Heftet Ringerike 2007

Redaksjonelle adresser:

Else Marie Abelgård Kristoffer J. Kristiansen, redaksjonssekretær E-post: [email protected] E-post: [email protected] Tlf: 32 14 52 03 Tlf/Faks: 91 58 20 52 / 32 11 81 01

Bjørn Geirr Harsson Torbjørn Paule E-post: [email protected] E-post: [email protected] Tlf/Faks: 91 56 30 03 / 32 15 99 22 Tlf: 92 85 61 50

Sigurd Huseby, forretningsfører Frank Tverran E-post: [email protected] E-post: [email protected] Tlf/Faks: 97 70 80 20 / 32 13 52 46 Tlf/Faks: 97 59 55 20 / 32 13 18 02

Redaksjonens postadresse: Heftet Ringerike v/B. G. Harsson, Nedre Grøndokkvei 17, 3531 Krokkleiva.

Heftets hjemmeside: www.heftet-ringerike.com

Forsidebilde: Morten Leuch d.y. 1732 - 1768, Sørkedalsgodset – omtalt i stykket om Stubdalsforliket. Maleri av E. G. Thunmarck Fra heftet: ”Morten Leuch d. y.’s dagbok 1757 - 1762”. Heftet Ringerike 2007

(hefte nr. 79)

Utgitt av Ringerike Historielag Ringerike Ungdomslag Stiftelsen Ringerikes Museum

Redaktør: Bjørn Geirr Harsson

ISBN-13: 978-82-996833-6-4

Grafi sk utforming og produksjon: Idéverkstedet AS Opplag: 4 800 eksemplarer

Det faglige innholdet i innsendte artikler og bilder er forfatterens ansvar. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte artikler i samarbeid med forfatterne og til å forkaste innlegg. Kopiering eller publisering kan kun skje etter avtale med heftets redaksjon. Publi- seringsvilkårene innebærer at Heftet Ringerike har rett til å arkivere og utgi stoff i elektro- nisk form. Innsendere av stoff kan reservere seg mot at deres stoff distribueres elektronisk. Dette må i så fall være avtalt med redaksjonen i tilknytning til innsendelsen av stoffet. Årets hefte Årets hefte er nr. 79 i rekken. Også i år har redaksjonen prøvd å få en god spredning når det gjelder innhold og geografi sk dekning.

Om Stubdalsforliket i 1759 har Innhold det vært sagt og skrevet mye. Sverre Grimstad Stubdalsforliket 6.-9. juni 1759...... 3 I sin artikkel om emnet utfyller Sverre Grimstad historien om Sten Høyendahl Fra Skamarken på Tyristrand bakgrunnen og selve forliket, til Benteplassen på Krokskogen...... 11 dvs. hvordan grensene for det store Sørkedalsbruket ble fast- Raymond Sørstrøm De første lokale flyverne på Ringerike...... 15 lagt på 1700-tallet, og hvordan uklarheter fra den gang er blitt Frank Tverran Hønefoss kirke...... 17 hengende frem til vår tid. Vi opplever hvert år at det er Fred Harald Nilssen Kirkeskipet i Bønsnes kirke...... 20 markeringer av åremålsdager for lag, foreninger, bedrifter Christopher Bjørklund gjennom 100 år...... 22 og til og med kommuner, som Hals Gylseth leserne av Heftet Ringerike får ta del i. Som en liten overrask- Paal Kahrs Spikerproduksjon og jernverk på Ringerike...... 26 else i år, fi kk redaksjonen en artikkel om det korte livet til en Kolbjørn Gulliksen Sperillbanen hittil ukjent poet fra Hole, Olav Kort levetid for Jernbane i Ådalen...... 30 Hurum. Ellers får vi med stoff om kirker, butikker og ølbryg- Illustrered Nyhedsblad En norsk Jentes Indtagelse i Bjerg 1720...... 32 ging, foruten artikler i aviser/pa- 3die Oktober 1858 tentblad på 1800-tallet. Det er sikkert ukjent for de fl este at de Ragnar Nøklebye Minner fra Hønefoss på 1940- og 1950-tallet...... 37 første fl ygningene på Ringerike fant sted i 1919, og at vi har hatt Ragnvald Lien Eventyrløpet over Holleia...... 40 fi re spiker- og jernverk i distrik- tet. Selv om Kari Hiran har vært Margit Harsson Gamle landhandlerier i Hole...... 45 omtalt ved mange anledninger tidligere, så inneholder årets Bjørn Knoph Sydame i over 60 år...... 50 hefte ny informasjon om henne. Vi har fått med minneord om Kjell E. Hurum Olav Hurum – den ukjente poet fra Hole...... 52 Trygve Gjerald som var forret- ningsfører for Heftet Ringerike Preben L. Johannessen Noe er i gjære... gjennom 20 år. – Litt om øl og ølbrygging i eldre tid...... 55

Heftet har beholdt utseendet fra Per Kveseth Follum Brugs Arbeiderforening 100 år...... 58 i fjor, og redaksjonen er uendret fra forrige utgave. Vi benytter Olav Lindstad Norderhov kirkekor og orkester...... 64 anledningen til å takke alle bi- dragsyterne som gjør det mulig Per Eiliv Moi Da Hole kommune fikk selvstendigheten tilbake...... 66 å utgi Heftet Ringerike med nye interessante bidrag til lokalhis- Norsk Patentblad 1893 En oppfinnsom Hønefoss-borger...... 69 torien. Vi retter også en spesiell takk til de skoler og elever og Jo Filseth Annonsespaltene i en lokalavis under krigen 1940-45..70 andre frivillige som deltar i sal- get av Heftet Ringerike, og som Bjørn Knoph og Minneord om Trygve Gjerald...... 72 bidrar til at vi fortsatt kan holde Fred Harald Nilssen en lav utsalgspris.

Redaktøren HEFTET RINGERIKE 3

Sørkedalsgodset ble etablert i 1649 av Morten Lauritzen, sorenskriver i Aker og senere byråd i Foto: Løvenskiold Skog arkiv Christiania. Han var også en rik handelsmann som på denne tiden ga fl ere lån til Kongen, med pant i gårder og store skog- stykker som på den tiden var krongods. Da lånene ikke ble innfridd, overtok Lauritzen pantet som dermed ble grunnlaget for Husene på Stubdal i 1916, sett fra vest. På gårdsplassen fant godsdannelsen. Stubdalsforliket sted 6. juni 1759. Stubdalsforliket 6. – 9. juni 1759 Sverre Grimstad

orten Lauritzens arvinger og dette området. Mye hogst ble det, ikke gikk delet i en ny rett linje sydøstover etterkommere utvidet Sørke- bare til seterbruk, men også for frakt til til ”højeste Blixsiøe Aasen nordenfor M dalsgodset stadig nordover bygda. Tjuvjakt også, med langt større Blixsiøe Vandet” (dagens Lortholkolle). ved å kjøpe opp store skogstykker. I uttak enn det setrene trengte. Dette er den første grensemerking vi 1663 ble Heggeli Skog kjøpt og i 1701 vet om fra denne delen av Marka, og var godset også blitt eier av Stubdal Dette måtte gå galt. Sørkedalsgodsets delesteinene står fortsatt. og Storfl åtan Skoger. Da så Ågårds- eiere følte at deres rettigheter som lien Skog ble kjøpt i 1720 var hele grunneier var betydelig utvannet og Hammers situasjonskart 1758 Langlivassdraget og Heggelivassdra- svekket. Med sine store økonomiske Det ble imidlertid ingen bedring i get tilhørende Sørkedalsgodset. Dette ressurser satte de advokater til å for- den ulovlige hogsten og ikke minst var viktig, siden fl øting var enkleste svare interessene sine i dette området. barkefl åingen. Barken ble brukt til å utdriftsmulighet for tømmeret. Skog- Skogen hadde stor verdi og mye sto på dekke takene på seterhusene. Bjørke- teigenes grenser var imidlertid bare spill. I 1701 og 1705 fi kk de endelig never var best, deretter furubark men vagt beskrevet i salgspapirene, nærmest saker de kunne bringe for retten med disse tresortene fantes det lite av på bare ”rådeler” og det kunne være tvil håp om domfellelse. Det ble konstatert Krokskogen. Granbark var derfor mest om hvor de gikk. Derfor ble de ikke ulovlig hogst av ringerikingene ved utbredt. Det ble gjerne lagt både to og akseptert fullt ut av ringeriksbøndene, Vikseter og Åbortjernene nord for tre lag, siden barken hadde en tendens og i tillegg mente de at kongen ikke Storfl åtan, et stykke inne på Sørkedals- til å sprekke etter en stund. Bare den bare hadde solgt krongods, men også godsets område. Rettssakene endte nederste, kvistfrie delen av treet ble deler av almenningen deres. Bøndene imidler-tid i forlik, siden begge partene brukt og det gikk med bark fra rundt drev dessuten et utstrakt seterbruk i nå ble enige om at grensen i dette om- 200 trær bare til å dekke et hus, og områdene som var solgt, noe som ga rådet heretter skulle gå fra en delestein varigheten var ikke lenger enn to-tre år. dem fortsatt rett til bygningsmaterialer som ble satt opp nord for Vikseter i rett Barkefl åing resulterte i at trærne tørket til hus og gjerder, ved og beiterett, linje østover til en lignende delestein ut og ikke lenger var brukbare til tøm- dessuten jakt og fi ske til eget bruk. på en bergnabbe i sydhellingen på mer. Derfor var det ulovlig siden det Dette benyttet de seg av i stor grad, Øyangsåsen, en strekning på to kilo- var til stor skade for skogen. Likevel og tøyet grensene svært langt også på meter. De var også enige om at herfra var det svært utbredd på denne tiden og 4 HEFTET RINGERIKE Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre

Røysa ved Møkkalitjern, hvor speilvendt L ble funnet i september 2006 av holeværingen Rolf Hatlinghus, Den siste av 29 L’er ble hugget inn på Danielshøgda. Løvenskiolds skogsjef. tvistene fortsatte på 1700-tallet. I 1756 til rettslig møte på Stubdal gård 14. på denne tiden. Kartet dekket Heggeli, var det klart for nye prosesser etter juli 1758, deriblant den nylig utnevnte Stubdal og Storfl åtan Skogstykker nettopp barkefl åing både ved Vikseter fogd for Ringerige og Hallingdal mot Krokskogen Almenning og mot og Vakerseter. Sakene ble imidlertid William Lembach (kronens skatteinn- Spålsskogen, hvor det var tvist mellom stadig utsatt eller anket, og 24. og 27. krever), sogneprest i Lier Mads Grøn Nordmarksgodset og haugsbøndenes juli 1758 skulle de igjen for retten. Kreidahl, 17 gårdbrukere fra Ringe- del av almenningen. Halvorsens kart Sørkedalsgodsets eier Morten Leuch rike og ikke minst de anklagede for viste bare selve grenselinjen pluss (1732-68) var for lengst blitt utålmodig den ulovlig hogsten og barkefl åingen vannet Storfl åtan som var sentralt og samtidig kraftig irritert over alle ved Vikseter, Lars Madsen Sørum og beliggende i området hvor de fl este ulovlighetene og ville nå ha en slutt på Anders Sørensen Hurum, og tidligere ulovlighetene fant sted. Det andre kar- dem siden tømmerprisene var stigende. sorenskriver Christian Palludan (1696- tet viste grovt grensen mellom Nord- Derfor forlangte han en offentlig land- 1773) for det samme ved Vakerseter, marksgodset og Sørkedalsgodset fra målingsforretning for grenselinjen mot som var seter for sorenskrivergården Sandbekkrøysa til tre bergnabber øst almenningsskogene i vest og nord, slik Vaker. Ingen møtte utenom Christopher for Langlidammen (gamle). Scheitlies at han hadde et skikkelig grunnlag for å Danielsbraaten på vegne av Lomme- instruks var at disse kartene skulle føl- påvise at grensen var overskredet gjen- dalsalmenningen i syd, to lagrettemenn ges, tidligere merker gjenoppfriskes og tatte ganger. Samtidig ønsket han at fra Hole, dessuten Leuchs procurator nye settes, hele tiden i enighet mellom deler av grensen mot Ancher og Hiorts (advokat) Leonhard Scheitlie (1717- partene. I tillegg skulle Hammer tegne Nordmarksgods i øst også skulle be- 1800) sammen med to fullmektiger og inn terreng og vann som han så eller stemmes fra Lortholkollen og sydover. Leuchs kompanjong og fetter James ble underrettet om av vitnene (kjent- Her var det ingen tvist, men nærmest Collett (1728-97). De hadde ankommet mennene) underveis. Scheitlie selv snakk om en justering over hvor det Stubdal fra Bogstad dagen før, etter en var forhindret fra å delta, men satte i var mest fornuftig at grensen skulle gå ridetur på tre mil. Scheitlie hadde med stedet inn Leuchs to fullmektiger Ole i forhold til skogsdriften. Ringeriks- seg to tidligere produserte grensekart Øwergaard og Lars Wecherød. bøndene hadde ingen innvendinger, som ble overlevert Hammer. Det ene trygge som de var på at deres almen- var laget av Peder Halvorsen over Særlig Halvorsens kart var nyttig for ningsretter ville bli vektlagt og at grensen til Sørkedalsgodset fra Hammer da han startet grensegangen grensen ville bli trukket deretter. Danielshøyden til Sandbekkrøysa i fra nettopp Danielshøyden 15. juli 1730-årene, da Madame Karen Leuch med de to lagrettemennene og ti vitner Som leder ble valgt ”Cancellie Raad (1670-1756), Mortens bestemor hadde i tillegg til Øwergaard og Wecherød. og Hans Kongelig Majestæts General fl ere prosesser gående mot aggressive Tre dager brukte de på å arbeide seg Conducteur udi Akershuus Stift (bispe- ringeriksbønder. Peder Halvorsen var nordover til Stubdal etter Peder Halv- dømme) Christopher Hammer (1720- forvalter ved Hakedals Jernverk som orsens merkesteder på Vivangsmyren, 1804), en stilling han hadde hatt siden ble drevet av fi rmaet Collett & Leuch Kampeknatten (Mørkreiåsen), Kuste- 1753. Alle involverte parter ble innkalt og som Madame Leuch var engasjert i nen, røis ved Møgelitjernet, Nybuetjern HEFTET RINGERIKE 5

(Nibbitjern), Langebro, Skotkleven og videre. Her møtte imidlertid Ancher og han fra saken, ja rett og slett sagt han Stubdahlskampen. Underveis påviste Hiorts fullmektig Hans Borch opp for opp få dager i forveien. De var sikre de fl ere steder hvor det var hugget å være med som vitne det siste stykket. på at processen igjen ville bli avvist tømmer og foretatt barkefl åing på feil Likevel hadde mennene som målte eller utsatt av retten og at de derfor side av grensen. Fra Kustenen kunne opp strekningene med stenger, store kunne klare seg uten Helms hjelp og de også se at det samme var skjedd ved problemer med å ta seg frem i riktig omkostninger heretter. Det skulle vise Vakerseter. Neste dag, 18. juli, brukte linje. De måtte ”gå over stub og bratte seg å være en grov og avgjørende kommisjonen til å korrigere grensen Fjelde og Stenurer som fast (nesten) feilvurdering av bøndene. Scheitlie ga rundt Stubdal, Persløkken og Jam- var ufremkommelige”. Den oppmålte til og med Helm ros for den altfor gode merklos havnehager, og deretter anvise grensen ble derfor noe svingete og jobben han hittil hadde gjort for mot- grensen fra Åsabekken til en gammel omtrentlig, og det ble besluttet å gå parten med sine procuratorknep som demning ved Damtjern som ikke var den opp på nytt og merke den ved en resulterte i gjentatte utsettelser av retts- større enn at det meste av vannet var senere anledning i rette linjer fra de saken, noe som var til bøndenes fordel. myr. Ved østenden av myra rant Rød- ”tre bergnabbene” til Rolighaugen og Nå fi kk han nærmest fritt spillerom bekken ut, og da kommisjonen kom fra Hundtjern til Sandbekkrøysa. Det mot de etter hvert hjelpeløse bøndene. hit var det blitt kveld og de overnattet skjedde i september 1759. Hammers Han hadde innkalt 13 vitner, fem fra igjen på Stubdal. rapport og kart fra juli 1758, sammen Ringerike og åtte fra Sørkedalen, alle med kartkorreksjon fra september 1759 edfestet. Samtlige aksepterte uten mot- De to neste dagene brukte de på strek- ble tinglyst 12. november 1759. forestillinger delelinjen som var tegnet ningen fra Rødbekken forbi den gamle inn på Hammers kart, og forklaringene delesteinen nord for Vikseter til en stor Hammers grensegang ble avsluttet ut deres ble skrevet ned og undertegnet. røys på Øyangsåsen. Herfra gikk de i på dagen 24. juli 1758, samme dag som Deretter gikk Scheitlie til et hardt, rett linje forbi en korsmerket delestein de annonserte rettssakene skulle starte. verbalt angrep på ringeriksbøndene og til ”Spolsberget eller Blegsjøåsen” De var imidlertid igjen blitt utsatt, som han anklaget for å snakke usant (Lortholkollen). Mer rakk de ikke før denne gang til 17., 18. og 21. august mot bedre vitende, drive med bak- kvelden kom, men det fortelles ikke samme år, og dermed rakk Hammer å vaskelse og sladder, gi uriktige vitne- hvor de overnattet. Den nærmest til- tegne både kartet og tre kopier som han mål, ha vrange gemytter og forsøke å gjengelige plassen var Lortholseter. hadde forpliktet seg til før rettssaken presse Leuch for penger. De hadde selv fant sted. gått med på Hammers offentlige dele- Den 21. juli var det dårlig vær med gang, noe det fremlagte situasjonskart så mye regn ”at ei nogen med saadan Rettsmøter i august 1758 var et resultat av og nå fi kk de sannelig Forretning kan være ude i Marken, 17. og 18. august 1758 innkalte den se til å godkjenne det også! Det var et allerhelst i disse lange og vanskelige ferske sorenskriver for Ringerike og voldsomt og skarpt utfall han rettet mot Strækninger hvor man ei kan træffe Hallingdal, danske Niels Michelsen bøndene, og det ble stående uimotsagt nogen Sæter eller Huus paa denne Kant Leth (1721-77) til nytt rettsmøte på siden de ikke lenger hadde noen talsmann. af Strækningen førend man kommer Stubdal angående den ulovlige hogsten Sorenskriver Michelsen hadde imidler- til Aagaardsli, hvorfor man maatte ved Vikseter i Stubdal/Storfl åtan Skog, tid fått direktiver fra Rentekammeret befrygte at kunne komme til at blive tilhørende Sørkedalsgodset. Han (dagens fi nansdepartement) om at en Natten over i den vilde Skov uden at hadde med seg åtte edsvorne lagret- avgjørelse i prosessen måtte bero inntil komme til Hus, derfor begjærede temenn, fogd Lembach og en vikar en landmålingskommisjon, ledet av Hammer forretningen opsadt til i for Ringerikes lensmann Engebret kaptein og generallandmåler for hele morgen. Man behøver dessuden denne Hesselberg, som hadde sykdomsforfall. Norge, Christian Fredrik Knoph hadde dag til at kunde opskrive og optegne alt Muligheten var stor for at det nå skulle sett nøyere på Hammers kart og almen- hva man de øvrige Dage har andtegnet komme en avgjørelse i de stadig utsatte ningsgrensen. Dermed ble det likevel paa disse vidtløftige og besværlige prosessene mellom ringeriksbøndene en ny utsettelse, nå til 6. juni 1759. Strækninger, som gaar over store Ste- og Sørkedalsgodset, og bøndene Tre dager senere, 21. august 1758 nurer, dybe Dale, Myhrer, høie Bjerge møtte nærmest fulltallig opp. Leonhard ble igjen retten satt, denne gang på og Fjelde hvorover man med største Scheitlie ankom dagen før direkte fra Langebro hvor delet gikk mellom Stub- Besværlighed var kommen frem.” Bogstad, med Hammers nye situasjons- dal/Storfl åtan Skog og Heggeli Skog. kart i bagasjen. Det var på hele Nå gjaldt det den ulovlige hogsten og De tre neste dagene ble brukt til å gå 116,5 x 116,5 cm i størrelse og var barkefl åingen ved Vakerseter i Heg- opp grensen fra Lortholkollen til Sand- pakket godt inn i et beskyttende geli Skog, hvor Palludan fortsatt var bekkrøysa, Hundtjern, Hundtjernskam- papprør. Bøndenes tidligere leder under anklage selv om en dom var gitt pen, Rolighaugen og til ”tre bergnab- Christian Palludan, sorenskriver over til hans fordel i september året før. ber” på høyden øst for søndre ende av Ringerike og Hallingdal 1726-54, viste Den var imidlertid anket av Leuch. Langlivannet (Smedmyrkollen). De ikke lenger noen interesse for saken Igjen møtte Nicolay von Helm, men overnattet sannsynligvis på Aagaardsli og var ikke tilstede siden han selv var bare for å si fra at han også her var (Langlia). Ved Sandbekkrøysa slut- anklaget i en lignende sak. Det gjorde tatt av saken. Dermed møtte ingen på tet Peder Halvorsens kart, noe som derimot hans tidligere fullmektig, Palludans vegne, heller ikke han selv, gjorde at kommisjonen ble mer usikker procurator Nicolay von Helm, men mens Scheitlie igjen hadde med seg 13 på hvor grenselinjen nøyaktig gikk bare for å si at bøndene hadde trukket edfestede vitner, seks fra Ringerike, 6 HEFTET RINGERIKE Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre Foto: Oslo Bymuseum

Morten Leuch d.y. 1732 - 1768 L på Mørkreiåsen (høyeste punkt i Hole kommune) Maleri av E. G. Thunmarck nordøst for Kampeseter. Fra heftet: ”Morten Leuch d. y.’s dagbok 1757 - 1762”. syv fra Sørkedalen. De avga også, James, fetter James Collett og revisor laget for at tvistene og prosessene som alle som en erklæringer som støttet Hiort blant fl ere. Hva de snakket om i lang tid hadde pågått mellom Sørke- Hammers kart. Likevel utsatte soren- kan vi bare gjette oss til, men det ble dalsgodset og Krokskogens Almenning skriver Michelsen også denne saken nok ikke bare fortalt jakthistorier mens om hogstrettigheter og barkefl åing nå av samme grunner som noen dager de spaserte i den vakre parken ned mot skulle komme til en avgjørelse. 6. juni tidligere, nå til 8. juni 1759. Bogstadvannet. Enkelte direktiver 1759 ble endelig dette viktige retts- eller forslag til løsninger ble nok også møtet gjennomført på gårdsplassen på Scheitlie var irritert og skuffet, ja skik- gitt. Under middagen om kvelden Stubdal hvor bøndene igjen møtte uten kelig forbannet! Denne saken hadde ble det så skålt både for fogden og procuratorhjelp. Vitnenes edfestede pågått siden september 1756, og var sorenskriveren, og neste morgen, den erklæringer fra august året før ble lest i utgangspunktet for han en fi llesak. 23. august forlot de Bogstad igjen opp og protokollert som riktige. Begge Noen bønder hadde hugget noen sammen med Scheitlie. Vi vil tro at partene godkjente nå Hammers kart trær og fl ekket bark på feil side av en de to embetsmennene fra Ringerike som riktig delelinje, og at spon eller skogsgrense som var fastsatt over 50 år lot seg påvirke av den oppmerksom- kløvninger heretter skulle erstatte bark tidligere. Kunne de ikke bare innrøm- heten og oppvartningen de fi kk i de til takdekking. Dette gikk fort unna og me feilen sin, betale de få riksdalerne fornemme og staselige omgivelsene avtalen ble undertegnet allerede samme det kostet og deretter holde seg på som hersket på Bogstad gård allerede dag og striden bilagt en gang for alle. riktig side av grensen? Nå var tålmo- på denne tiden, hvor det også fantes digheten hans på bristepunktet, og han personer som med sine forbindelser Både fogd Lembach og sorenskriver var skikkelig lei disse lange reisene på kunne avgjøre deres videre jobbskar- Michelsen var selvsagt tilstede med de hesteryggen fra Bogstad til Stubdal for riere. Sorenskriveren sendte i hvert åtte edsvorne lagrettemennene. Michelsen stadig å krangle med stridige bønder fall et brev til Rentekammeret i ledet rettsmøtet og skrev også ned selve uten respekt for lovlige og tinglyste desember 1758 og ba om at Knophs forliksteksten, som ble undertegnet eiendomsoverdragelser og grenser. innblanding måtte avvises og at saken av 19 ringeriksbønder, og Scheitlie på Likevel fi kk de støtte av et unnfallende fremmes og dom avsies som planlagt i Leuchs vegne. Scheitlie var også den rettsapparat som ikke hadde evne og juni 1759. Han fi kk støtte av Buskeruds drivende kraft for gjennomføringen av vilje til å ta en endelig avgjørelse, og amtmann Just Must, og Rentekammeret møtet. Som ved tidligere rettsmøter dette ønsket han ikke lenger å fortsette aksepterte synspunktene siden Knophs ankom han Stubdal dagen før, godt med. Han hadde viktigere ting å foreta arbeid viste liten fremgang. Dermed forberedt og igjen medbringende seg i byen. Derfor tok han nå med seg var viktige forberedelser allerede gjort Hammers kart. Bøndene ble lokket fogd Lembach og sorenskriver Michelsen til endelig å få en avslutning på disse med at alle løpende prosesser mot de tre milene tilbake til Bogstad hvor langdryge sakene. dem ville bli avsluttet dersom de nå de ankom 21. august om kvelden. godkjente kartet som den rette og Hele neste dag var de der, og tilstede Stubdalsforliket 1759 endelige grense mellom almenningen var foruten Morten Leuch også broren Hammers situasjonskart dannet grunn- og Leuchmarken (Sørkedalsgodset). HEFTET RINGERIKE 7

Dessuten fi kk de løfte om hogst og drift på Leuchs side av grensen, med samme betaling som hans egne lei- lendinger. Seterrettene skulle de også få beholde(!), samt at alle omkostnin- ger ved møtet skulle frafalles. Disse ”løftene” falt i god jord og underlegne bønder var nærmest maktesløse mot den rettslige overmakten. Det er nesten pinlig å lese den ydmykende teksten i forliket, som ser ut til å være et rent diktat fra Scheitlie, nedskrevet og god- kjent av Ringerikes egen sorenskriver. I dag ville vi sagt at dette var rått parti, og bøndenes eneste innfl ytelse var at de skrev under. I ettertid angret de nok bit- tert på at de året før hadde sagt opp sin erfarne og dyktige fullmektig von Helm, og savnet av deres gamle kriger og leder Christian Palludan var også stor. Han var for lengst lei all kranglingen og rettsmøtene som han selv fortsatt var en del av. Prosessen mot han var ikke endelig avgjort, og han valgte derfor å holde en lav profi l. Hans sorenskrivertid var forbi og i 1756 hadde han dessuten solgt gården Vaker til sin etterfølger Niels Michelsen og fl yttet deretter til Christiania. Palludan var derfor totalt fraværende under de rettslige møtene på Stubdal 6. juni og Langebro 8. juni, som altså begge endte med et ”forlik”. Avta- len ble tinglyst på høsttingene i Hole og på Norderhov i oktober 1760 og dermed rettskraftig.

Grensen merkes med bokstaven L Scheitlie var imidlertid ikke fornøyd før grensen også var skikkelig merket en gang for alle. Siden viktige embets- menn som sorenskriver Michelsen, fogd Lembach, åtte lagrettemenn og 12 vitner som alle var edsvorne likevel var Peder Halvorsens kart produsert for Madame Leuch i 1731. Det viser for første samlet, fi kk han dem med på en rettslig gang grenser mellom Krokskogallmenningen og Sørkedalsgodset. grensegang som startet umiddelbart. Kartet var grunnlag for Hammers grensegang i 1758. Godt forberedt som han var, hadde Her blir kartet offentliggjort for første gang. Scheitlie også med seg to steinhoggere som skulle hogge inn Leuchs bumerke, bokstaven L på strategiske og viktige hogget inn allerede etter ”18 Skridt nord- 8. juni ble retten satt på ny, og dagen punkter langs grensen. Selv var han al- vestlig fra Røsen paa en Bergnabbe”. startet med en skikkelig krangel om lerede godt kjent med delelinjen siden Siden gikk det slag i slag, og grensen hvor grensen skulle gå mellom Stubdal han hadde studert både Halvorsens ble merket med 11 L på tilbaketuren til og Jammerklos havnehager. Også og Hammers kart grundig på forhånd. Stubdal samme dag. Ved 20-tiden kom Hammer hadde året før vært usikker på Dermed kunne han nærmest kontrolle- det et voldsomt regnvær slik at protokol- dette punktet, og tilslutt bare trukket re og kanskje også påvirke vitnene slik len ikke lenger kunne skrives. Derfor et rett linje gjennom terrenget, noe at de utviste grensen riktig. Det er vel avsluttet de denne lange og slitsomme som gjorde at begge havnehagene ble liten tvil om at også denne grensegan- dagen med å hogge inn en L både på berørt. Det passet dårlig rent praktisk, gen var forhåndsbestemt av Scheitlie. nord og sydsiden av en stor stein som og retten ville endre på delet. Scheitlie lå på en høyde 40 meter syd for ”Aase- var imidlertid steil og argumenterte for 7. juni 1759 dro 25 mann (!) til Lorthol- bækken”, litt øst for delelinjen. Dermed at Hammers kart, som alle hadde ak- kollen hvor de startet, og den første L ble visste de hvor de skulle starte neste dag. septert under forliket to dager tidligere, 8 HEFTET RINGERIKE

et mavert forliig, som jeg holdt bæde- re end 10 feede Processer”. Dagboken forteller videre at Morten Leuch var minst like opptatt av selskapslivet på Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre Bogstad og at gården fi kk ny låvebyg- ning på denne tiden. Likevel ble det nok et ganske lystig, men kort mid- dagsselskap på Bogstad den kvelden, hvert fall for Scheitlies del. Han gikk tidlig til sengs, etter mange lange, slitsomme men viktige dager i Marka. Scheitlie ble på Bogstad i to dager og ga nok Morten Leuch et langt og fyldig referat av hva som hadde hendt disse begivenhetsrike dagene. Tilfredsstillende må det også ha vært da ankesaken mot tidligere sorenskriver Lortholkollen med røys og bolt. Finnerudseter ved Spålen i bakgrunnen. Palludan ble gjennomført og tatt opp til doms 25-27. september 1759. Chris- tiania lagting tilsidesatte rettsavgjørel- fortsatt skulle gjelde også her. Etter Efterretning”. (Seteren var Kampeseter sen fra 20. september 1757 og dømte hvert forsto han imidlertid at ingen del- og avstanden bare en km). Palludan for den ulovlige hogsten og te synspunktene hans og ga delvis etter 9. juni ble igjen retten satt og de gikk barkefl åingen siden den hadde foregått ”for å vise Leuchs føyelighet og gode videre over Vivangen til Danielshøgda på ”Morten Leuchs sande eiendom”. vilje”. Scheitlie sørget imidlertid for at som på den tiden var endepunktet Hammers grensekart ble igjen brukt hans reservasjon ble ført inn i protokol- for Heggeliskogen. Med gårsdagens som grunnlag for domsslutningen. len! (Delet mellom de to havnehagene erfaring for hva ringerikingene kunne ble imidlertid endret for tredje gang av gjøre med de allerede eksisterende Grensene endelig fastsatt Peder Anker og Abraham Hesselberg, grenserøysene, ble avstanden mel- Etter 1760 ble det stille når det gjaldt som hadde overtatt både Hesselberg lom L´ene nå plassert tettere enn de grensene rundt den nordlige delen av gård og lensmannjobben etter faren to første dagene. Den siste ble hogget Sørkedalsgodset. Visstnok satt almen- Engebret som døde i 1766. Hesselberg inn i ”en lys Kampesten paa den østre ningsbøndene igjen med seterrettene eide husmannsplassen Jammerklo og Side” på sydsiden av Danielshøgda. sine, men de fl este ble etter hvert kjøpt etter et langt, sosialt og hyggelig møte Totalt var bokstaven L hogget inn 29 opp eller nedlagt. I dag er det bare på Bogstad gård i desember 1785 ble steder underveis leser vi i protokollen, fi re seterretter fra Ringerike igjen som de enige om en mer fornuftig og prak- som alle dagene ble ført av sorenskri- blir holdt i hevd inne i Sørkedalsgod- tisk delelinje på dette korte stykket). ver Michelsen. Scheitlie forlangte set/Nordmarksgodset hvor det fortsatt Så jobbet kommisjonen seg opp på nå at hele grensegangen ble tatt opp er hus. Det er på Stubdalsseter ved Lushaug, videre til Skotkleiva og der- til doms og godkjent som det riktige Damtjern, Finnerudseter ved Spålen, fra langs Vakerseterveien til Langebro, delet mellom Krokskogen Almenning Fagerliseter syd for Katnosa og Nedre og hele tiden ble grensen markert med og Leuchmarken (Sørkedalsgodset), Vakerseter ved Nordre Heggelivann. fl ere L. På Langebro endte Stubdal/ slik det sto i Stubdalsforliket. Det Storfl åtan Skog og Heggeli Skog be- aksepterte Michelsen. Han anså dele- Likevel ulmer det fortsatt i visse deler gynte. De gamle vitnene ble dimmitert strekningen som riktig og lik teksten av befolkningen på Ringerike. De føler og nye vitner møtte som også ble tatt i forliket. Ingen protester var kommet at tidligere generasjoner har blitt urett- i ed. Nytt rettsmøte over Vakerseter- og fogd Lembach hadde på kongens ferdig og dårlig behandlet, og at mange hogsten ble holdt, med samme hastige vegne heller ingen innsigelser. De feil avgjørelser ble tatt under Stubdals- agenda som to dager tidligere. Senere åtte lagrettemennene og fem edsvorne forliket for snart 250 år siden, ja også på dagen fortsatte de til Kustein, hvor vitnene ble sendt hjem, og Scheitlies under salget av Timannsstykket, en del det igjen var skifte av vitner før de jobb var over. Sliten, men tilfreds dro av Spålsskogen i 1785. Derfor driver ankom Kampeknatten (Mørkreiåsen) han på ettermiddagen 9. juni 1759 enkelte jakt og fi ske i det tidligere Sør- klokken 19:30 på kvelden. På denne tilbake til Bogstad gård, hvor kedalsgodset fremdeles, som om det strekningen så de gamle grenserøyser Morten Leuch ventet. Han var også fortsatt var almenningsgrunn. Men, det som var delvis ødelagt eller fjernet, godt fornøyd da han hørte resultatet, skjer i lønndom, helst uten at offentlig- noe som styrket Scheitlie i troen på og undertegnet selv forliksteksten som heten skal vite om det, i hvert fall ikke at innhogde merker i fjell eller jord- Scheitlie hadde med seg. I dagboken grunneier og rettsapparat. Under krigen faste steiner var en nødvendighet. ”De sin skrev Leuch at ”Scheitlie returner- 1940-45 sørget tjuvjakt for at Marka maatte søge Hus på en seter i Marken te fra Aastedet paa Ringeriget udi een nærmest var utryddet for storfugl, elg ungefær ¼ Mil herfra (2,8 km) og For- Sag imellom mig og eendeel Bønder og andre nyttedyr, og fortsatt smeller et retningen blev stillet i Bero til i morgen formedelst deres voldsomme Adfærd og annet skudd som ikke er fyrt av på tidlig, som tiener alle vedkommende til i mine Skove, hvor det endelig kom til lovlig vis. HEFTET RINGERIKE 9 Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre

Tavlen som Palludan ga til Norderhov kirke i 1735. Sannsynligheten er stor for at Palludans hustru er brukt som modell for kvinneskikkelsen og Palludan som mannen på hennes venstre side. Sorenskriver Palludan Sverre Grimstad

Christian Palludan (1696-1773) fi kk en derhov kirke i 1716. Her utøvet han sin samme. Det fi kk ødeleggende konse- slags heltestatus blant ringeriksbøn- sorenskrivergjerning med tingmøter og kvenser, for det var nettopp von Helm dene fordi han lenge ble betraktet som skifter, noe som var innbringende nok som hadde ført prosessene så langt deres sterkeste støtte, talsmann og til at han bygslet Hverven gård fra 1730 fra Ringerikes side, ikke Palludan. Han forsvarer i prosessene som Leuchslekten og endelig kjøpte Vaker i 1739 for 850 var den eneste som var kvalitetsmessig på Bogstad anla mot dem. Han var født rdl, som dermed ble sorenskrivergård. og faglig jevnbyrdig med Scheitlie, og i Danmark i 1696 og var frem til 1726 Vaker hadde seter på Krokskogen, som i hans fravær sto bøndene hjelpeløse kammertjener hos øverste krigssekre- ble fl ittig brukt hver sommer. Husene tilbake. Ikke noe sted i 1750-årene er tær von Rørbitz og het da Christian trengte vedlikehold, og i juli 1750 skrev Palludan nevnt som en støtte og hjelp Michelsen. Palludan har han senere Palludan til Karen Leuch på Bogstad og til bøndene, og da rettssaken mot han kunstig tilføyet og han valgte samtidig ba om tillatelse til å ta ut tømmer til et kom opp i 1756, gikk det også en paral- å sløyfe Michelsen. Selv uten formell påbygg på et av seterhusene. I brevet lell sak mot bonden Jon Schiørvold. utdannelse søkte han og fi kk samme står det også at skogen, hvor Gagnum Helm var forsvarer for dem begge, men året jobben som sorenskriver over og Vakerseter ligger ”er Madame Leuch måtte inngå et forlik for Schiørvold, Ringerike og Hallingdal. Han ble kalt tilhørende”. Når han i 1756 ble ankla- som måtte betale 20 riksdaler til Karen ”en lakeisorenskriver”, som betydde at get for både ulovlig hogst og barkefl å- Leuch og fem riksdaler til fattigkassen han ble tildelt embetet fordi han hadde ing, og da påsto at det var almennings- for den ulovlige hogsten. Han klarte utført tjeneste hos en innfl ytelsesrik skog, slo dette brevet sterkt tilbake imidlertid å få Palludan frifunnet for person. Juridisk embetseksamen ble på han, og Scheitlie brukte det fl ittig i akkurat samme sak, men Madame innført i 1736, men han tok den aldri. de senere prosessene. Palludan hadde Leuch anket og Morten Leuch vant Det var tydeligvis nok på den tiden at allerede gått av, eller blitt tvunget ut tilslutt processen mot han i september en sorenskriver var edfestet og kunne av sitt sorenskriverembete i 1754, men 1759, da Hammers kart ble godkjent av lese og skrive, noe tittelen indikerer. fortsatte som gårdbruker til nettopp retten som rette grenselinje. Palludan 1756. Da solgte han Vaker til den neste selv var ikke delaktig i noen av sakene. Ingen støttespiller sorenskriveren, Niels Michelsen Leth Han stolte helt og fullt på sin dyktige Palludan følte nok fort at hans danske (1721-77) for 1300 rdl. Han var også fullmektig Nicolay von Helm. bakgrunn ikke alene var nok til å bli dansk og gikk motsatt vei av Palludan Dermed ser det ut til at den danske, godtatt av det øvre sosiale lag på Rin- når det gjaldt etternavnet sitt. Han ufaglærte sorenskriver Christian Pallu- gerike. Derfor giftet han seg nærmest sløyfet Leth og beholdt Michelsen! Året dans opphold på Ringerike ikke gagnet umiddelbart med Anne Magdalene etter fl yttet Palludan til Christiania, bøndenes sak i noen særlig grad og i Ramm som var av god familie, og som uten lenger å ha noen interesse for Rin- ettertid var uten faglig betydning, selv styrket hans posisjon i lokalsamfunnet. gerike og almenningens fortsatte kamp om han satt i embetet sitt i nærmere 30 I den første tiden leiet han gården Bjer- mot Leuchfamilien. Han sa også opp sin år. Det blir riktignok trodd at Palludan ke etter fogd Lars Michelsen, kjent fra procurator og fullmektig Nicolay von utformet teksten i et brev som bøn- Svenskeslaget i Nordkleiva og ved Nor- Helm og rådet bøndene til å gjøre det dene på Norderhov sendte til kongen 10 HEFTET RINGERIKE i februar 1757 hvor de ba om støtte til et blikk som sannsynligvis skal forestille virket altså samtidig med Palludan, og sin sak, men det kunne vel så gjerne ha rettferdighet og klokskap. Disiplene, som forholdet mellom de to embetsmennene vært Nicolay von Helm som skrev den. omgir dem ser opp til dem i nærmest var nok ikke det aller beste. Oppkomlin- grenseløs beundring. Tavlen sies å være gen Palludan måtte bruke mye tid på å Tavlen i Norderhov kirke en dårlig kopi av Domenichinos berømte etablere seg i de øvre sosiale kretser på Et merkelig minne fi nnes imidlertid i bilde av disiplene som drøfter den Ringerike, som Wiel allerede tilhørte. Norderhov kirke i form av en tavle som ubesmittede unnfangelse og blir kalt Palludan må ha opparbeidet seg en god forestiller Jesus mor og døperen Johan- ”Åndens utgydelse”. Teksten forteller slump penger ved hjelp av sitt embete, nes omgitt av disiplene. Tavlen ble gitt at den ble gitt ”Til Dette Guds Huuses for det sies at han etablerte seg som av Palludan i 1735 i forbindelse med at Prydelse anno 1735”. Tavlen, som er 150 eiendomsbesitter da han fl yttet til Chris- han døpte sin datter. Sannsynligheten er x 110 cm henger fortsatt i kirken, på en tiania. Barna hans fi kk også gode med- stor for at nettopp han og hustru Anne fremtredende plass. gifter, og datteren Anne Sofi e giftet seg Magdalene er brukt som modeller for i 1755 med kaptein Andreas Tandberg fremstillingen av de to sentrale perso- Beskrivelse fra 1744 på storgården Tandberg, medbringende nene på tavlen. Kanskje de ti disiplene Ved siden av tavlen etterlot Palludan seg en ikke ubetydelig formue. Derfor kan også er tegnet med andre, fornemme en ”Beskrivelse over Ringerige og Hal- vi konkludere med at Palludan i hvert ringerikinger som grunnlag? Det beste lingdal”, levert i 1744 som en tvungen fall hadde vært fl ink til en ting, nemlig å vi kan si om tavlen er at den er svært besvarelse på det danske kanselliets 43 mele sin egen kake. enkel og naiv, nærmest hjelpeløs i sin spørsmål om tilstanden i Norge, noe alle kunstnerform. ”Anne Magdalene” landets embetsmenn måtte gjøre. Heller Palludan og Wiel forlot embetene sine som Jesus mor fremstilles som en ung, ikke denne besvarelsen var fullgod og omtrent samtidig, noe som gjorde at bøn- lubben og from skikkelse med hen- ble innholdsmessig forbigått av den mer dene måtte forholde seg til både en fersk dene foldet, hvitkledd og med sjal over fyldige rapporten til den samtidige fog- sorenskriver og fogd mens de kjempet hodet. Hun er tavlens midtpunkt, med den Iver Wiel (1711-56). Han var sønn den avgjørende kampen sin mot Leuch- ”Palludan” som døperen Johannes på sin av en rik trelasthandler og skipsreder i familien i 1759. Det var en vesentlig svek- venstre side. Han er glattbarbert, med Bragernes (Drammen), og hadde hatt kelse for dem at de ikke fi kk noen særlig lange, lyse krøller, et underfundig smil og stillingen som fogd siden 1736. Han hjelp og støtte av sine egne embetsmenn.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Alm, J.M. 1975: Hadeland Almenning gjennom tidene. • Kåre Haugs ”oversettelse” av teksten på Hammers (1758) og Kroghs • Braag, H. 1795: Rapport fra Krokskogen Almennings deling 1818-23. (1760) situasjonskart. • Bull, Edv. 1918: Akers historie. • Leuch, M. 1763: Dagbok fra Bogstad 1757-63. • Bye, J. 1795: Rapport fra grensegangen for Krokskogen Almenning • Løvenskiold Skog arkiv. 1794-95. • Michelsen, N. 1759: Rapport fra Stubdalsforliket 6. juni 1759. • Collett, A. 1893: Gamle Christiania-Billeder. • Michelsen, N. 1759: Rapport etter grensegangen fra Lortholkollen til • Christophersen, H.O. 1977: Krokskogens Almenning, et stridens Danielshøgda juni 1759. eple. Artikkel i Ringerikes Blad mai 1977. • Moland, T. 2006: Historien om Nordmarka. • Finne-Grønn, S.H. 1932: Norges procuratorer, sakførere og advokater • Palludan, Chr. 1744: Beskrivelse over Ringerige og Hallingdal. 1660-1905, bind I. • Samtaler / turer med Gudmund Bakke og Ottar Riis Strøm. • Fleischer, C.A. 1972: Makt og Rett. • Schjander, F. 1956: Sorenskriver Christian Michelsen Palludan. • Frydenlund, B. 2001: Stubdalsforliket 1759. Artikkel i heftet Ringe- Artikkel i heftet Ringerike 1955/56. rike 2001. • Smith, R.C. 1976: Reise i Norge 1838. • Frydenlund, B. 2002: Hovedfagoppgave om Christiania-elitens makt- • Steinhamar, A. (red) 1914: Norderhov. Herredets utvikling til 1914. hegemoni 1750-1814. Hønefoss. • Grimstad, S. 2005: Krokskogen på kryss og tvers. • Strøm, O.R. 2006: Vakers gårdshistorie. • Halvorsen, P. 1731: Kart fra 1731 over Sørkedalsgodsets grense fra • Tank, G. 1921: Leuchmarkens rettsforhold i det 17.-18. og 19. aar- Danielshøgda til Sandbekkrøysa. hundrede, med bilag. • Hammer, C. 1759: Rapport og kart etter grensegangen for Sørkedals- • Utskrift av tingbok no. 75 for Ringerige og Hallingdals sorenskriveri godset i juli 1758 og september 1759. 1756-59. • Hauge, Y. 1960: Bogstad, bind I-II (1955-60). • Viljugrein, A. 1937: Christian Palludans innberetning til Kanceliet i • Kjørnes, A.D. 1979: Ringeriksbøndenes rettigheter i Nordmarksgodset. 1739. Artikkel i heftet Ringerike 1936-37. • Kommisjonens forhandlings og domsprotokoll etter fastsettelsen av • Widerberg, N.M. 1876: Rapport fra grensegangen mellom Nord- grenselinjen for Aker og Ringerike fogderier 13. desember 1823. marksgodset og Haug anneks / Norderhov kommune i august • Krogh, M. 1760: Rapport og kart etter grensegangen for Nordmarks- 1876. godset i juli 1760. • Wiel, I. 1743: Beskrivelse over Ringerige og Hallingdahlens Fogderie • Kvande, J. 1965: Opptegnelser fra Oslo kommuneskoger. (1891-1965). (Faksimileutgave 1970).

FORFATTEROMTALE Sverre Grimstad er født i Ullensaker (1942) og er bosatt i Oslo. Han er utdannet bedriftsøkonom, og er i dag pensjonist. Grimstad har tidligere bidratt med artikler til Heftet Ringerike om Nordmarka og Krokskogen. Han har gjennom en årrekke også skrevet om de samme emnene i Skiforeningens medlemsblad “Snø & ski”. HEFTET RINGERIKE 11 Utlånt av Bærum bibliotek, Bærumssamlingen

Benteplassen omkring 1930. Fra Skamarken på Tyristrand til Benteplassen på Krokskogen Av tingbøkene for Ringerike ser vi at en Bent og hans kone, Kari Rasmusdatter, i begynnelsen av 1700-tallet var husmannsfolk under Skamarken på Tyristrand. Høsten 1703 gikk alt galt for Bent Skamarken. Han ble slått helseløs av to soldater, og ble dessuten mistenkt av sine naboer for sauetyveri.

Sten Høyendahl

oen år senere fl yttet Bent grenser. Det har vært antatt at Bent Hole, da de hadde beskyldt husman- og Kari over Tyrifjorden til og Kari var av fi nneslekt, men var de nen Bent Skamarken for å ha stjålet NKrokskogen, der de spilte en egentlig det? en sau fra Tarald Solberg, Martes nøkkelrolle da den svenske hæren i ektemann. Nå var det ikke uvanlig at 1716 rykket vestover. Ingen forbinder ”Din forbandede sov rumpe” folk som var innstevnet for beskyld- noe som helst med Bent og Kari på Høsten 1703 ble det borte en del sauer ninger og skjellsord unnlot å møte på Skamarken, men navnene Bent Finne for bøndene på Tyristrand. I november tinget. Ole Taraldsen, som var soldat, og Kari Hiran kan nok få det til å ringe samme år ble Marte Solberg, hennes sa seg syk, og Anne Solberg lå i en klokke for noen og enhver. Deres sønn Ole Taraldsen og Anne Solberg barselseng. Tarald Solberg møtte navn er kjent langt utenfor Ringerikes innstevnet til å møte på Mo tingstue i imidlertid på konas vegne. 12 HEFTET RINGERIKE

Bent Skamarken hadde sendt kona gudløs hedning. Uttrykket ble ofte lig mund. De måtte derfor i retten Kari Rasmusdatter for å tale sin sak. forvekslet med sakrament, og vi ser be Bent og Kari om unnskyldning, at folk kunne bli trukket for retten for hvorimod de anførte schieldsord ej Kari Rasmusdatter lot føre som vitner å ha kalt sin neste for en sakramentsk bør komme Bent eller hans hustrue Ole Oppsal, Torsten Moen og Hans skjelm. Det franske ordet carogne til nogen æris forklejning i nogen Skamarken, hennes husbond. Ole betyr råtnende kadaver, og var av maade. Oppsal var en av dem som hadde mistet en eller annen grunn populært som sauer, og han fortalte at Ingeborg skjellsord på Tyristrand. Som gårdmannsfolk sto Marte og Ole Taraldsdatter på Solberg hadde bedt Solberg høyt sosialt over husmannsfol- ham følge seg til Skamarken: ieg Lov og rett ket på Skamarken. Derfor sved det nok troer wist du faar at Søverne dine. Bent Skamarken mente at Marte ekstra hardt å krype til korset og be Det var Hans Børgen som hadde Solberg og sønnen Ole hadde beskyldt om unnskyldning i hele bygdefolkets funnet en sauevom på Skamark-eiet ham for å være en tyv. Kong Christian påhør. ut mot veien. De fi kk med seg vitner den femtes Norske Lov av 1687 hadde og dro til Skamark-eiet, der de fant strenge straffer for tyveri, og den som ”Een saare ringe bagatelle” fl ere vommer og noe svart ull. Det ble tyvdømt tapte sin ære. En æreløs Bent Skamarken var tidligere på høsten ble likevel bomtur for Ole, for hans person ble utsatt for andres forakt og blitt rundjult av to soldater på Tyri- bortkomne sauer var hvite. mer eller mindre utstøtt av lokalsam- strand, og var kanskje ikke i stand til funnet. Han kunne ikke stå fadder i å møte i retten selv. Henrik Johansen Ole Oppsal dro da opp til Solberg og barnedåp, og heller ikke møte i retten Hovi og Per Persen Pjåkerud ble 3. ba Marte og hennes sønn bli med til for andre. februar 1704 dømt i krigsretten for Skamarken, der også Torsten Moen overfallet, og satt et halvt år i bolt og og Hans Skamarken var tilstede. Et Det var blitt brukt saftige skjellsord jern på Bragernes. De ble frigitt av ge- stykke fra Bents hus hadde det samlet mot Bent, men de var ikke van- neralfeltmarskalk Wedel i forbindelse seg en fl uesverm, og Hans Skamarkens ærende. Hadde Marte og Ole derimot med at kong Frederik 4. samme som- hund løp inn i krattet. Ole Taraldsen beskyldt Bent for å være skjelm eller mer gjorde sin norgesreise, og slapp løftet opp noe løvkjerr og fant et tyv, ville det gått på hans ære løs. dermed å løpe spissrot slik de egentlig illeluktende sauekadaver med hode Dersom de da ikke kunne bevise skulle. Spissrotgang innebar å måtte og ben stappet inn i skrotten: see her sine ord, ville de selv etter loven bli løpe mellom to rekker av soldater som fi nder vi Søven hendes Moder. De stemplet som løgnere og måtte bøte med ulike redskap banket løs så hardt sendte så bud etter Bent Skamarken, tre mark. de kunne. I de mest ekstreme tilfellene og Ole ba ham dra kadaveret fram kunne synderen bli ufør for resten av mens han skjelte ham ut: din forban- ”En utilbørlig Mund” livet. dede Søverumpe. Bent ble ganske Saken ble gjenopptatt i februar 1704, fortørnet over dette. Ikke hadde han og igjen var det Kari Rasmusdatter Bent hadde etter overfallet måttet koste lagt sauen der, sa han, og ikke skulle som førte ordet for ektemannen Bent. på seg behandling hos en bartskjær, han dra den ut. Den sindige Tarald Solberg stilte med tidens primitive utøver av legekunsten. prokurator, Henrik Valter, som lot De to soldatene var derfor blitt dømt til Fogden hadde sendt tre menn til meddele at Marte ikke hadde noe util- å gi Bent erstatning på hele 20 riksdaler, Skamarken for å undersøke saken. børlig å tillegge Bent og Kari. Tarald og det var mye i en tid da ei ku gikk for De hadde spurt Tarald Solberg om ønsket derfor at dom skulle avsies i tre daler. Erstatningen skulle betales i han ville reise sak for sauetyveri, men saken. korn og andre varer, men etter en tid Tarald svarte diplomatisk at han hadde kom det ikke mere fra de to. Bent stev- mistet sauen, hvem den tog veed ieg Anne Solberg, som var stevnet ved net dem da for retten, og det er derfor ei. Kona Marte var mindre nøye med første rettsmøte, nevnes ikke el- vi har kjennskap til overfallet og at sine uttalelser, og fyrte av en kraftig lers i rettsreferatene. Det ser ikke ut soldatene måtte i fengsel. Domsaktene salve mot Bent. Om hun hadde vært som om hun var datter på Solberg, fra krigsretten er for lengst gått tapt. sikker på at det var hennes sau, skulle og kanskje var hun tjenestejente på hun ikke lett etter den rundt husveg- gården. Også hun hadde trolig bidratt Henrik Hovi og Per Pjåkerud hadde gene, mens ieg schulle funden dig i med skjellsord, men de var vel av noe 4. desember 1706 sendt en supplikk huset med søven, din Sarramensche mildere kaliber, slik at ingen under (bønneskrift) til oberst Peter Carogne. rettsforhandlingene hadde brydd seg Bertelssøn Holst, sjef for Akershus- med å få fastslått hva hun egentlig iske nasjonale infanteriregiment. Her Det er ikke alltid så greit med frem- hadde sagt. beklaget de seg over den harde straf- medord, og med uttrykket Sarra- fen de hadde fått formedelst een saare mensch mente Marte egentlig sara- Retten fant at Marte Solberg og ringe bagatelle, og bedre ble det ikke sensk. Sarasener var en middelalder- sønnen Ole Taraldsen ikke hadde av at Bent fortsatt hadde erstatning til betegnelse for muslim, og tjente langt beskyldt Bent Skamarken for uærlig gode, hvilket vi som fattige folch icke ut på 1700-tallet som et skjellsord for sak, men alleneste brugt en utilbør- taaler at udgive. Tvert imot ønsket de HEFTET RINGERIKE 13

egen prokurator, monsieur Lars Hans- søn. De to soldatene møtte ikke i ret- ten, men Per Pjåkeruds kone var der og presenterte supplikken med oberst Holsts påtegning. Obersten var avgått ved døden noen måneder i forveien. Foto: Statens kartverks arkiv Det endte med dom for at Henrik og Per skulle slippe å betale ytterligere erstatning.

Var ikke Bent og Kari av fi nsk avstamning? Noen år senere fl yttet Bent og Kari til Krokskogen, der de slo seg ned på plassen Hiran, i dag mest kjent som Benteplassen. I 1716 var Bent speider for de norske styrkene, og bragte verdi- full informasjon om de svenske trop- penes forfl ytninger. Historien om Kari Hiran, ”Krokskogens første partisan”, som etter avtale med norske offi serer lot seg ta til fange av svenskene og narret dem til å trekke seg tilbake, er så kjent at den ikke skal gjenfortelles her. Ekteparet ble for innsatsen belønnet med et mindre pengebeløp og skattelet- telser.

Det har vært alminnelig antatt at Bent Finne og Kari Rasmusdatter var en del av den fi nske bosetningen på Ringerike, men deres farsnavn tyder ikke på det. Finnene brukte fortsatt sitt morsmål, og deres navn ble i kildene fordansket: Heikki til Henrik, Risto til Christoffer og så videre. Fra krigskorrespondansen vet vi at Bents farsnavn var Aslesen. Av en militærrulle fra 1699 framgår at Bent Kart fra 1826. Benteplassen heter her Bent Finne Seter. Aslesen hadde tjent som soldat, og han bodde da på Solli under Fjulsrud i Hole.

Asle og Rasmus var navn som at Bent skulle gi dem skadesoppreis- Bent to tønner korn til en verdi av fi re overhodet ikke forekom i den fi nske ning, og ba om oberstens attest til daler, mens Per Pjåkerud hadde pløyet befolkningsgruppen. Hvordan kunne hjelp i rettssaken: saadan naade Gud for ham med to hester i tre dager, kjørt da Bent Aslesen bli kalt Bent Finne? belønner. tømmer og gitt ham korn og fl esk, alt Navnet Bent for Pentti var riktignok til en verdi av nesten syv daler. Ober- hyppig i bruk blant fi nnene. Tilnavnet Obersten stilte villig opp for sine sten mente nå at nok var nok, og at Finne, ble ikke brukt om Bent i retts- soldater, og smurte tykt på i en resten av erstatningen måtte bortfalle. referatene fra tiden på Skamarken, påtegning av 8. desember. Han fant Soldatenes supplikk og oberstens og kanskje fi kk han dette fordi han det særlig ille at plageånden Bent påtegning gir et godt bilde av tidens slo seg ned på fi nneplassen Hiran. En Skamarken endnu paahænger og tankemåter, og kan i sin helhet leses i annen mulighet kan være at han var Molesterer bemelte Soldater med aktsprotokollen for Ringerike og Hal- født utenfor ekteskap av fi nsk mor og Udgifter og Bekostninger, til tross for lingdal sorenskriveri. norsk far. at han forlengst hadde mottatt både varer og arbeidsytelser til dekning av Saken ble ført i juli 1707 på Berg Bent og Kari var trolig født rundt bartskjærlønn. Henrik Hovi hadde gitt tingstue i Hole, og Bent stilte med 1660, ettersom eldstesønnen Ole ser 14 HEFTET RINGERIKE

ut til å være født midt i 1680-årene. I tingboken for 1662 har vi en sak der de ugifte Asle Eivindsen og Marte Bentsdatter ble bøtelagt for å ha begått leiermål (samleie), men Asle hadde rømt. Noen stedsangivelser fi nnes ikke. At ugifte ble dømt for leiermål var nesten alltid en følge av at kvinnen var blitt gravid, og etter gjengs oppkallingsskikk kunne en sønn i dette tilfellet lett få navnet Bent Aslesen. Kanskje har vi fanget opp Bent Finne her? Andre ledetrå- der har vi ikke, og Bents herkomst vil neppe noen gang bli fastslått med sikkerhet.

Strengt tatt er det ikke noe som tyder på at Kari Rasmusdatter var fi nsk. Mange har naturlig nok forestilt seg at hun førte de svenske offi serene bak lyset på stotrende fi nsk-norsk, men det er nok bare en myte. Kari narret utvilsomt svenskene trill rundt, men det skjedde nok på bredt og ufor- falsket bygdemål.

Et varig minne Bent Finne døde i 1730 og Kari Rasmusdatter i 1740. Eldstesønnen Ole Bentsen ble gift med Ingeborg Arnesdatter, halvsøster til Henrik Johansen Hovi som i sin tid hadde vært med på å overfalle Bent. Den andre sønnen, Rasmus Bentsen, giftet seg med Tone Trondsdatter og overtok Hiran, der han døde i 1745.

Den som i dag vandrer den gamle allfarveien over Krokskogen, kan ikke unngå å få kjennskap til historien om Kari Rasmusdatter. Hennes navn er for alltid meislet inn i minnestøtten Utsnitt fra orienter- som i 1956 ble reist på Benteplassen ingskart “Langebru av veteraner fra den annen verdens- - Bruløkkene”. krig. Men ektemannen Bent hadde Vestre Aker SK og sannelig også fortjent å få sitt navn på Lommedalen IL, 1975. steinen.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Hole prestegjeld: Kirkebøker. • Ringerike og Hallingdal sorenskriveri: Tingbøker, aktsprotokoller.

FORFATTEROMTALE Sten Høyendahl er født i Oslo (1947) og fra 2006 bosatt på Røyse. Han er seniorrådgiver i Riksrevisjonen med skatt som spesialområde. Sten Høyendahl har skrevet artikler om lokalhistorie og genealogi i diverse tidsskrifter og årbøker. HEFTET RINGERIKE 15

Utviklingen av fl yet begynte

i fantasien. Fra ideer i kjente Foto: Privat og ukjente kunstverk og til Rafael, Rubens og Leonardo da Vinci gikk det 400 år før brødrene Wright i 1902 fl øy de første 40 meter. Skritt for skritt følte de seg fram innen aerodynamikken. I 1913 leide den norske stat en åpen plass på Kjeller gård ved Lillestrøm. Her testet norske balansekunst- nere vingete konstruksjoner. Egil Klemmestad ved “Hai” ca 1919. De første lokale fl yverne på Ringerike Raymond Sørstrøm

ondesønnen Egil Klemmestad, Olav Evensen, i gang med å bygge et med lange fl etter må det ha vært. Det født 1903 på Ask, fattet tidlig fl y som var stort nok til å sitte i. Petter var ikke bare å sette utover. Flyet var Binteresse for det tekniske og ble Bentzen i Hønefoss forærte de to fl y- utstyrt med ror. Hjørdis måtte lære seg mer oppfi nner enn gårdbruker. Hans konstruktørene sprukne bambusstenger å betjene høyderoret med en liten spak far var Casper Johansen Klemmestad. og sykkeleiketråd. Flyet ble kledd med og siderorene med føttene. Rorene Moren, Gina Andersen var fra Helge- rullgardinstoff som de fi kk av Hans måtte brukes, for ellers snurret fl yet landsmoen. Militærtjenesten avtjente Blaafl at på Bjerke. Til å drive propellen rundt og rundt. Vingene ga for øvrig Egil i garden. Han var gift med Martha fi kk de problemer, men dette løste de fl yet et løft. Bak på fl yet hadde de Ringen fra Ask. Egil overtok gården i med å bruke utvekslingen på en separa- festet en line som de brukte for å få det 1943. tor. Det ble til at de satte på en sveiv og tilbake i startposisjonen. Gården Klemmestad er langs veien fra brukte denne når det skulle se fi nt ut. Ask i retning Norderhov. Gården har Flyet fi kk det enkle navnet ”Hai”. Prøvefl ygingen ble en suksess og alle 120 mål dyrket mark. Før Egil overtok var tilfreds, unntatt Egils far. Årsaken gården, arbeidet han som snekker. Han Fra hovedveien som passerte gården var at åkeren ble tråkket ned av alle var og en særs fl ink murer og satte opp og nedover et bratt jorde strakk de en de besøkende. Utover sommeren og mange fjøsbygninger. Egil fant opp 300 meter lang stålwire. Wiren var høsten kom det valfartende masse folk mange lure ting gjennom årene og sa: 12 meter over bakken på det høyeste. fra Helgelandsmoen og Hvalsmoen “En oppfi nner er en lat mann, som ikke Wiren hadde de fått fra Hensbruket. for å beskue vidunderet. Kanskje de godtar at ting kan gjøres på den gamle Det ferdige fl yet ble hengt opp i wiren kunne få seg en tur. Guttene tok 10 øre måten”. på en krok med trinser. De var kommet for hver prøvefl yvning. De unge fl y- til prøvefl ygingen. De to konstruktø- konstruktørene oppdaget at nordavind I 1919 var Egil Klemmestad nykonfi r- rene fi kk betenkeligheter med å gå opp var fordelaktig. Da fi kk fl yet slik fart at mert. Han besøkte en tante på Lil- i fl yet. Egil hadde høydeskrekk. Egils det gnistret av trinsene, og vingene ga lestrøm. Her fi kk han for første gang syv år yngre søster, Hjørdis (senere fl yet et bedre løft. Casper måtte sette se norske militære fl y på nært hold. gift med Torolf Bjerke), ble tatt ut som en stopper for fl ytrafi kken, før åkeren En slik opplevelse utløste behovet for testfl yger. Hun var ikke mer enn ti år ble tråkket ned. Det gikk stort sett å skape. Vel hjemme på Ask gikk han den gangen og hadde lange fl etter. uten uhell, men da Leif Bergsvensen sammen med et yngre søskenbarn, Verdens yngste og letteste testpilot skulle forsøke seg, ville han ikke fl y så 16 HEFTET RINGERIKE Tegning: Edgar Iversen Tegning:

Hjørdis fl yr! høyt. Wiren ble derfor slakket med det hjemme uten wire for å se om de fi kk grøftehjul med skåler og brenning av sørgelige resultat at fl yet traff en hesje fl yet i luften. Flyet kom i luften, men drensrør av den lokale leiren. Også full av høy. det steilet for dem, noe de ikke hadde i dag kommer det forespørsler etter forventet og fl yet krasjet i et bjerketre. lunnedraget Sjølgod. Det er fra bønder De holdt på med fl yet i et par år. En Dette ble fl yets siste tur. som kjører med hest og lunner tøm- dag Egil var borte, ga søsteren meret på gammelmåten. Hjørdis bort fl yet til to brødre fra Dal Egil Klemmestad tok ut fl ere paten- ved Monserud. Brødrene hadde stadig ter og de ble i hovedsak realisert og Egil var også en god amatørskuespiller vekk vært der, for å følge med og lære produsert på Tyristrand Verksted. og var med på skuespillene som Ung- fl ykunsten. Brødrene hadde prøvefl ydd Produktene var: Lunnedraget “Sjøl- domslaget Samhold fremførte på Ask. og hadde fått oppleve spenningen med god”, piggslådden “Tyr” også kalt Et av stykkene som de reiste rundt i å fl y. Hjemme ved Monserud var det “Klemmestadslådden”, lunnesaksa distriktet med var “Kjærlighet på Lykte- en lang skråning ned mot elva. Det ble “Sikker” og målehjulet “Akkurat”. land”. Egil døde sommeren 1981, og vinter og det var montert ski på fl yet. Enkelte produkter ble også eksportert datteren, Randi Marit som er landbruks- Nå ville de prøve om de fi kk fl yet til å til Sverige, Sveits og Østerrike. Ideene utdannet, kjøpte gården. Sønnen Erling lette. De smurte skiene med skipolin og var mange. Det var ikke alt han tok hadde arvet farens tekniske innsikt så parafi nvoks. De satte utfor skråningen ut patent på, blant dem var halmhjul, han ble fl y og helikoptermekaniker.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Knoph, Bjørn, 1980: “Dristige luftens akrobater “, Ringerikes Blad 22.11.1980. • Lindtveit og Thoresen, 1980: ”På vingene over Norge”. • Samtaler med Erling Klemmestad og Randi Marit Klemmestad.

FORFATTEROMTALE Raymond Sørstrøm (1945), er født i Kristiansund, bodde i Hønefoss fra 1972 og har bodd på Tyristrand fra 1983. Han er reparatør på A/S Skjær- dalen Brug og sekretær i fagforeningen og har skrevet bok om bedriften. Foruten administrativ innsats innen korpsbevegelsen, er han aktiv leder i Nakkerud og Tyristrand historielag. Han har redigert 3 lokalhistoriske hefter, kalendere og arkivert lokalhistorisk billedmateriale. HEFTET RINGERIKE 17

Først 10 år etter at Hønefoss fi kk bystatus, fi kk byen sin

egen kirke. Vel 50 år senere Foto: Frank Tverran ble Hønefoss eget preste- gjeld etter å ha vært delt mellom Haug og Norderhov. Hønefoss kirke er ikke noen gammel kirke i kirkehistorisk sammenheng. Men kirken, som har et helt unikt døpe- fat, har allikevel en inter- essant historie. Hønefoss kirke, september 2004. Hønefoss kirke Frank Tverran

a Hønefoss fi kk bystatus i 1852, Innvielsen tiden. Benker, søyler og prekestol var ble det også viktig å arbeide for Innvielsen fant sted onsdag2 10. holdt i den gamle, mørke eiketre- Dat byen skulle få sin egen kirke. desember 1862. Kvelden før ble det malingen og vinduene hadde mørkt, Vi vet at politikerne den gangen holdt på ringt en time med kirkens to klokker. gult glass med store blå gardiner. De som de ville gjort i dag med å diskutere Dette var innledning til den store dag. to dørene som førte ut til sakristiene var budsjett og plassering. Men etter 10 år sto Det var utstedt 600 billetter til kirken også dekket av de samme blå gardinene. kirken ferdig. og denne dagen var alle butikker stengt Løperen i midtgangen var også mørk Kirken er tegnet av arkitekt Christian og “hverdagslivets Travelhet af ethvert blå. Veggene var malt lys røde og taket Heinrich Grosch og vedtak om bygging slag var lagt til side.” Byen skulle feire var hvitt. Dette var typisk kirkeinnred- ble besluttet i Hønefoss bystyre lørdag innvielsen av sin nye kirke. ning fra slutten av 1800-tallet. den 12. mars 1859. Det hadde tidligere Klokken 09:30 ble kirken åpnet, og Høsten 1951 begynte man arbeidet vært en diskusjon om byen skulle få en prosesjon av presteskapet og byens med å restaurere kirken. Dette arbeidet steinkirke eller trekirke. Det siste ble til embeds- og ombudsmenn gikk fra fogd sto under ledelse av byingeniør Johan- slutt valgt bl.a. fordi en steinkirke ville Owrens hus. Ritualet ble utført av de nes Ryste etter anvisninger fra arkitekt kostet det dobbelte. Kirken ble bygget prestene som deltok. Det var biskop Arnstein Arneberg. Man ønsket å ha og gaten fram til kirken fi kk navnet Jens Laurits Arup, prost Brede kirken ferdig til byens 100-årsjubileum Kirkegaten. Det var dramatikk under Thurmann, res.kap. Peter Fredrik i 1952. Kirken ble gjenåpnet søndag byggingen da den danske byggmesteren Brock, samt tidligere sokneprest i 20. april 1952. falt ned og omkom. Kirketårnet måtte Norderhov, Johan Lyder Brun. Biskop De to små englefi gurene har vært i kirken derfor ferdigstilles av Hans Vaker. Arup sto for selve innvielsen og holdt hele tiden. Disse var en gave fra bruks- dagens preken. Som tekst hadde han eier Ole Røsholm. Disse skal minne om Innsamlinger valgt Jesaias 55. 10-11. “de to nødvendige trinn i den enkeltes liv Da som nå var det nødvendig å samle inn Det var en stemningsfull gudstjeneste med Gud”, slik det ble sagt i Hønefoss midler. I begynnelsen av 1862 ga Christen som også gjorde inntrykk på en stor menighets festskrift fra 1916: “Først Rode Krefting på Egge 300 spesidaler forsamling som ikke fi kk plass inne i leser man Guds ord og samler sig kraft i til den største kirkeklokken, og Olaus kirken. et kristent liv, og så gaar man med løftet Ferden ga 50 spesidaler til kirken. Til Etter gudstjenesten var det stor fest- pande og tak til Gud ut og anvender konstruksjonen i selve kirketårnet, benyt- middag på Glatved Hotell med ordfører kraften fra Gud i sit menneskeliv.” tet man mastefuruer. Disse ble hugget i Holmboe og fogd Owren som verter. Den store alterkalken av sølv er tegnet Vesternmarka og gitt av Madam Gunhild av arkitekt Thorolf Ridder og utført av Vesteren1. Det ble også holdt en stor basar Kirkerommet gullsmed Jørgensen av sølv som ble for å samle inn penger til inventar i kirken. Fargene ga kirken et særpreg den første innsamlet i 1949. 18 HEFTET RINGERIKE Foto: Ukjent Foto: Rødsten Knutsen Foto: Fra gammelt prospektkort

Otto Christophersen. Det første interiøret. Hønefoss kirke ca 1906.

Spesielt døpefat Orgelet nia (senere J. H. Jørgensen Orgelfab- I forbindelse med restaureringen ga Det første orgelet ble bygd av orgel- rik). Dette hadde 10 stemmer og 459 Hønefoss Sparebank en ny døpefont bygger Anders Gulbrandsen Gomnæs. piper. Orgelet forsvant da til å ha i koret. Men man beholdt det Dette kostet 300 spesidaler - et beløp Hønefoss kirke fi kk nytt orgel i 1940. gamle døpefatet som prost som ble bevilget av bystyret den Det har helt sikkert blitt kastet eller Christophersen hadde tegnet i 1905. 9. oktober 1861. Dette orgelet hadde blitt overtatt av Jørgensen. Kanskje Dette var delt i to av “hygieniske grun- 8 stemmer og 392 piper. Det var et noen av stemmene eller pipene er brukt ner”. Man tok altså rent vann fra den mekanisk sløyfeladeorgel med fl g. dis- om igjen i det nye orgelet. ene delen og helte det over barnehodet posisjon: Manual, Principal 8’, Gamba som var over den andre delen. Vi er ikke 8’, Gedakt 8’, Salicional 8’, Octav 4’, Det tredje orgelet kjent med at det fi nnes maken til dette Octav 2’, Quint 2 2/3’ Bordun 16’. Det neste orgelet var en gave fra Høne- døpefatet. Det benyttes den dag i dag. Orgelhuset var ca. 320 cm bredt, ca. foss Sparebank. Orgelet ble produsert av 310 cm høyt og ca. 190 cm dypt. Det J. H. Jørgensen Orgelfabrik i 1939-40. Kirkegården ble senere gjort en utvidelse på bak- Dette ble innviet den 8. september 1940. Kirkegårdsområdet ble innviet samtidig siden. Fasaden var klassisk preget med Nå var man kommet opp i 20 stemmer, med kirken den 10. desember 1862 av 4 felter med stumme pipeattrapper i tre, 14 transmisjoner og 1359 piper. biskop Jens Lauritz Arup. Vi hørte den to store på sidene med 5 piper i hver, gangen til Oslo bispedømme. Den første to mindre på midten med 7 piper i hver Restaurering av orgelet. begravelsen fant sted den 16. desember over notebrett og symmetrisk fordelte 58 år senere begynte orgelet å lage 1862. Det var proprietær (godseier) registertrekk. Orgelet hadde påfallende problemer. Noen toner virket ikke Christen Rode Krefting fra Egge i Haug mange trepiper, magasinbelg og sløyfe- mens andre toner gav lyd når de som ble begravd. Han hadde som nevnt lade. I vindladen og litt over notebrettet ikke skulle. Innkjøp av nytt orgel ble gitt den største av kirkeklokkene, og den var stemplet A. Gomnæs 1862. Fargen vurdert. Dette ble for dyrt. Orgelet ble første begravelsen den skulle ringe i, ble var mørkebrun med forsølvede trepi- derfor restaurert i 1998 av Norsk altså hans egen. per i fasaden. Orgelverksted i Snertingdal. Hans Olav Lien sto for en vesentlig del av Eget prestegjeld. Orgelet tilhørte “Albrechtsen-tradisjo- denne restaureringen. Hele hans idé Før Hønefoss ble egen kjøpstad, var nen” og er antagelig det siste orgelet med orgelet ble satt ut i livet, ikke samfunnet ved Hønefossen delt mel- som Gomnæs bygget (Rapport ved S. minst det at ingenting skulle endres lom to kirkesogn. Sydsiden tilhørte J. Kolnæs 1982). Dette orgelet gjorde av instrumentets karakter. Lien måtte Norderhov hovedsogn og Nordsiden tjeneste i Hønefoss kirke fram til 1888. imidlertid designe et nytt spillebord, var knyttet til Haug annekskirke. I 1911, etter 24 års lagring, ble det da det gamle masseproduserte ikke solgt til Metodistkirken for kr 100. Der passet inn i interiøret. Selve byggingen Det ble arbeidet hardt for at Hønefoss ble det stående fram til 1984. Organist ble utført av August Laukhuff i Wei- skulle bli eget prestegjeld. I tillegg til Signe Berg, som i 1984 var organist i kersheim i Tyskland, som også i sin tid at Hønefoss var blitt by var det også Hole, sørget for at det gamle orgelet ble hadde lagd det gamle. En ekstra lade en sterk økning i folketallet. Hønefoss tatt vare på og plassert i Hole grav- med 156 små piper ble også tilføyd hadde i 1862 750 innbyggere. Omkring kapell. Der er altså Hønefoss kirkes inne i orgelhuset, slik at tangentene 1910 var innbyggertallet øket til 2 700. første orgel fra 1862 fortsatt i bruk. skulle ha selvstendige piper helt opp Ved kongelig resolusjon av 1. juli 1913 i den øverste diskanten. Det var Stein ble Hønefoss eget prestegjeld og Otto Nytt orgel Johannes Kolnes (ofte brukt av Riks- Christian Christophersen ble utnevnt til Kirkens andre orgel ble i 1888 levert av antikvaren som konsulent i orgelsaker) sokneprest. August Nielsens Orgelfabrik i Kristia- som var den formelle konsulenten. HEFTET RINGERIKE 19 Foto: Frank Tverran Foto: Frank Tverran

Hønefoss kirkes første orgel. Døpefont med skille mellom rent og brukt vann.

Tilbake til de gamle fargene. Etter en tid ble kirken malt hvit. Vi Christian Heinrich Grosch (1801 - 1865) vet ikke akkurat når, men et maleri fra 1888 og et fotografi fra 1915 viser de Christian Heinrich Grosch fi kk sin første tegneundervisning opprinnelige fargene. Sannsynligvis ble hos sin far, kunstmaleren Heinrich August Grosch (1763- den hvit fordi det var blitt en “mote- 1843), og gikk siden Den kongelige tegneskole1819-20, for sak” at kirker skulle være hvite. Senere deretter å undervises av arkitekt Christian Frederik Hansen dukket ideen opp om å male kirken i ved Kunstakademiet i København 1820-24. I hans tid ved de opprinnelige fargene. Diskusjonen Kunstakademiet var Grosch også i lære ved Christian Frede- gikk i mange år om kirken skulle få rik Hansens kontor og dessuten i tømmermannslære. de gamle fargene eller om den fort- satt skulle være hvit. Men i 1998 ble Den nyutdannede arkitekt Grosch kom til Kristiania i kirken malt i sine opprinnelige farger. 1824, der han begynte som tegner ved slottsbygget under Meningene om fargeskiftet er fortsatt slottsintendant H. D. F. Linstow. Han var ved siden av J. G. delte. Men de “nye” fargene framhever Løser den eneste i landet som på den tiden var fullt utdan- kirkens særegne arkitektur på en mye net som sivil arkitekt. I 1828 ble Grosch Kristianias første bedre måte enn hvitmalingen gjorde. stadskonduktør, et embete han bekledte like til sin død. Fra 1824 til 1840 underviste dessuten Grosch i en rekke fag 1 Kilde er Hønefossboka fra 1914, side 122. ved Den kongelige tegneskole. Hos Ropeid, bind 3, side 3 er det opplyst at ...”tårnmastene fi kk byggekomiteen av eierne Som kirkearkitekt sto Grosch bak så mange som omkring 80 av øvre Tandberg.” kirkebygninger spredt omkring i hele landet, både utført i tre og i tegl. Flere av kirkene ble bygget etter Grosch’ type- 2 Stubbraathen, side 11 opplyser at det var tegninger i samlingen “Udkast til kirkebygninger”. Grosch’ fredag 10. desember. Han oppgir bl.a. Ropeids tidlige kirker var holdt i empire, mens etter 1840 preges de Hønefossbøker som kilde. Hos Ropeid er først og fremst av nygotikken. det også i bind 3, side 3 opplyst at det var en fredag, men den 10. desember 1862 var en onsdag.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Christie, S. & H. 1986: Norges kirker, Buskerud, bind II, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. • Hønefoss menighetsblad, desember 2002: Hønefoss - Byens historie, 1915. • Ropeid, A. 1968: Hønefossboka bind III. • Samtaler med kantor Hans Olav Lien og sivilarkitekt Trygve Mysen. • Stubbraathen, Ulf H. 1962: Hønefoss Kirke 1862-1962. • www.artemisia.no

FORFATTEROMTALE Frank Tverran (1950) er født i Oslo og vokste opp på Hønenjordet utenfor Hønefoss. Han driver sitt eget fi rma, WebForm, i Hønefoss. Tidligere drev han eget inkassofi rma og tok initiativet til, og startet Norske Inkassobyråers Forening. Han har publisert en rekke lokalhistoriske artikler i “Ringeriksporten.no”. Frank Tverran har vært med i styret for Ringerikes Museum. 20 HEFTET RINGERIKE

I Bønsnes kirke henger Foto: NIKU v/ Anne Bjørke kirkeskipet Sankt Nikolay. Kirka fi kk det som en gave i 1729, og siden har skipet hengt der. Etter at Riksantikvaren registrerte at det for noen år siden var i dårlig stand, sørget han for at skipet fi kk en omfattende overhaling vinteren 2005-06. Bønsnes kirkeskip før demontering. Kirkeskipet i

Fred Harald Nilssen Bønsnes kirke

rtikler om og illustrasjoner av meget sannsynlig at det ble bygget hoveddekket. Skipet henger på en fast- og fra Bønsnes kirke er tryk- tidlig på 1700-tallet. Hvor lenge skipet montert krok i taket, i motsetning til de Aket en rekke ganger i Heftet har hengt feil vei vites ikke. Det har fl este andre kirkeskip som er montert Ringerike. Dette er første gang det blir heller ikke lyktes oss å fi nne ut om i et tau for lettere å kunne senkes ned trykket en egen artikkel om kirke- dette er blitt påtalt av presteskap eller fra kirketaket. Vanskelig tilgjengelighet skipet Sankt Nikolay. Og la oss med en andre som burde forstå det. Feilmon- kan være en av grunnene til at skipet gang oppklare at navnet ikke er knyttet tering kan sannsynligvis ha skjedd i ikke har vært utsatt for fl ere store inn- til noen helgen, men er oppkalt etter forbindelse med reparasjon eller annet grep, slik at en stor del kan anses for å givers sønn. Prokurator Anders Chris- vedlikehold av skipet. Skipets takopp- være originalt. tenssen Frøshaug ga skipet til Bønsnes heng er gjennomgående så det lar seg kirke, og fi kk det oppkalt etter sønnen neppe endre. Skipets størrelse Nils (Nikolay) Anderssøn (f. 1727). Skipet er 1,5 meter langt, 1,4 meter I mange kirker er skipene hengt opp høyt og 35 cm bredt. Det er tydelig Hang feil vei i et tauverk som kan senkes fra loftet at skipet er bygget av en som har hatt Før skipet ble tatt ned, ble det konsta- ved demontering eller rengjøring. I meget god detaljkunnskap om hvordan tert at det hadde hengt i feil retning i Bønsnes kirke er skipet montert opp et skip fungerer og hvordan de forskjel- kirka. Baugen pekte mot inngangsdø- under taket ved hjelp av en støpejerns- lige delene som taljer, rær, merser m.m. ren, og ikke mot alteret. Det er grunn krok som er vridd slik at skipet kun har vært utformet. Skipet har mange av til å tro skipet har hengt på sin nåvæ- kan monteres på en måte for å henge i de originale delene intakte, blant an- rende plass i kirka siden begynnelsen riktig retning. net skroget, de to nederste leddene av av 1700-tallet, og skipet er trolig fra mastene, en del av tauverk og stag samt 1729, da årstallet er malt på skroget Todekket tremaster deler av seil, fl agg og vimpler. Arbeidet sammen med initialene N A S. Men Skipet er en todekket tremaster, utstyrt er av høy håndverksmessig kvalitet. dette årstallet kan også være det året med 43 kanoner, forskjellige fi gurer, som skipet ble gitt til kirken. fem fl agg, to vimpler, tre papirseil, sju Utviding av akterspeil, forlengelse av Ut ifra kirkeskipets utforming er det tekstilseil og en del løse gjenstander på master, fl ere kanoner, tre papirseil og HEFTET RINGERIKE 21 nye tilføyninger på dekk er elementer ativet til den siste undersøkelsen og samt ei redegjøring for behandlinga av som er kommet til seinere. rensinga av skipet. Deretter ble NIKU de forskjellige materialtypene. Det er (Stiftelsen Norsk institutt for kultur- ikke foretatt material- eller bindemid- Ukjent skipsbygger minneforskning) kontaktet av Bønsnes delsanalyser. Det er ingen sikker kilde på hvem som kirke. Skipet ble demontert og sendt til var skipets byggherre, og det er heller NIKUs konserveringsavdeling i Oslo Tilstandsregistrering/dokumentasjon av ikke funnet noen skriftlig informasjon 19. oktober 2005 for undersøkelse og akterspeilet omtaler klær og frisyre på om tidligere reparasjoner eller vedlike- restaurering. Overfl aten på skipet ble kvinneportrettet. Bildet tyder på at det hold av skipet. Vi vet imidlertid at renset og skipet ble hengt opp igjen er fra ca. 1760 og må ha blitt laget etter kirkeverge og prokurator Anders i kirken. Skipet har stor verdi og har at skipet ble hengt opp i kirka. Christenssen Frøshaug ga kirke- samtidig stor kulturhistorisk interesse. skipet St. Nicolay 1729 N A S (Nils Fundament for akantusramma var (Nikolay) Anderssøn f. 1727) til Målet med å undersøke skipet var å heller ikke opprinnelig og kan ha blitt Bønsnes kirke. Ut fra kirkeskipets få bekreftet hvor gammelt det er, få laget samtidig med ramma og portret- utforming er det meget sannsynlig at fjernet støv og skitt fra skipets over- tet. Det er også usikkert om navneplata det er fra tidlig på 1700-tallet. fl ate, rense og konsolidere papirseilene, med omramming er original. rense seil, fl agg og vimpler. I tillegg Undersøkelsen ville man konsolidere løse malingslag, Veldig mye av riggingen er sekundær Det er trolig tidligere utført forskjellige og metalldeler for å få hevet skipets og av en langt dårligere kvalitet enn typer reparasjoner på skipet, men det estetiske uttrykk ved å rense overfl ater den originale. Av den grunn hadde ski- må være for lenge siden. Noen form for og retusjere skjemmende skader. pet mye løst tauverk i forbindelse med dokumentasjon om tidligere repara- vant- og stagriggingen. sjoner fi nnes ikke. Derfor er det vanske- Dette ble et svært omfattende og lig å tidfeste når de forskjellige repara- tidkrevende arbeid. På bakgrunn av Rapporten blir avsluttet med klar sjonene og endringene er gjort. Det er undersøkelsen av skipet, er det laget beskjed om hvor forsiktig kirkeskipet mulig at alle sekundære tilføyninger og en rapport som inneholder en historikk bør håndteres. Det gis en veiledning reparasjoner er gjort på samme tid. og beskrivelse av gjenstanden, en hvordan arbeid utover faste gjøremål i Det var Riksantikvaren som tok initi- tilstandsbeskrivelse før behandling, kirkerommet skal utføres. Foto: NIKU v/ Malou Genfors Foto: NIKU v/ Malou Genfors

Detalj som viser skader på fl agget. Kirkeskipet etter rensing.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Samtaler med Paul Ullern og Gudmund Bakke. • Smith, H. 2007: Konservering av kirkeskip Bønsnes kirke, Hole kommune i Buskerud, NIKU rapport 16/2007 (ISSN 1503-4895, ISBN 978-82-8101-045-1). Rapporten er ikke trykket, men kan bestilles fra NIKU eller lastes ned fra www.niku.no

FORFATTEROMTALE Fred Harald Nilssen (født 1948 i Hamar) bor i Hole. Han er utdannet adjunkt og har arbeidet som lærer i Kvænangen, Rana og Ringerike. Fra 1986 arbeidet han som skolejournalist i Norsk Skoleblad og Utdanning. Siden 2002 har han vært nettredaktør i Utdanning. Nilssen har vært en meget fl ittig bidragsyter til heftet siden 1987 og representerte Ringerike Ungdomslag i redaksjonen 1992-2003. I perioden 1996-2003 var han redaktør. 22 HEFTET RINGERIKE Foto: Privat Norsk barnevern ble for en stor del dre- vet av private kref- ter på 1900-tallet. Stiftelsen Bjørklund i Ringerike er et livskraftig eksempel på dette. Her har det bodd til sammen over 300 barn, gjen- nom hundre år. Bursdagsselskap på 1970-tallet.

Bjørklundgjennom 100 år

Christopher Hals Gylseth

«Foreldrelause barn, barn født ed Lisletta i Norderhov ligger almisser til anbud. Bjørklund gjennom utafor ekteskap og barn av foreldre en lav, grå bygning. Her holder 100 år». Boka tar for seg driften av som hverken hadde vilje eller evne Vden private barnevernsinstitu- et lokalt, privat barnehjem, sett i lys til å forsørge og oppdra sine små, sjonen Stiftelsen Bjørklund til, tidligere av utviklingen innen norsk barnevern har ofte lidd mye vondt gjennom kjent under navnet Bjørklund Barne- som helhet. Målet er å se det lokale i tidene. Disse, de mest forsvarslause hjem. Dette er en av Norges eldste forhold til det nasjonale når det gjelder i samfunnet, var det ofte ingen som barnevernsinstitusjoner, etter sammen- lovgivning, offentlige regler og pålegg, tok seg av. De gikk for «lut og kaldt hengende drift gjennom hundre år, fra eierskap og støtteordninger innen vann» som en sier. Fattigvesenet 1907 til i dag. Antagelig er det snakk barnevernet. Det er blitt en broket, skulle nok ta seg av dem og sette om den eldste aktive institusjonen i sitt sammensatt fortelling, med mange dem bort på omgangslegd, eller de slag i landet. Sikkert er det i alle fall at dramatiske menneskeskjebner gjennom ble auksjonert bort. Den som kunne Bjørklunds historie er spennende, og til dels vanskelige tider. ta barnet for minst betaling, fi kk den strekker seg over en periode som det til forsorg. I Norderhov ble barn favner hele den moderne utviklingen Det var ikke tradisjon i Norge for at det en ikke kunne få satt bort på annen innen norsk barnevern. offentlige tok seg skikkelig av van- måte, anbrakt på Ve fattighjem, …» skjøttede og foreldreløse barn. Slike I anledning av Bjørklunds 100-års- barn og unge ble først og fremst sett på (Om forholdene for barn på 1800- jubileum i 2007 ønsket stiftelsens styre som et problem og som en utgiftspost tallet, i: Brænden, O: Norderhov å få laget en bok om barnehjemmet. for fattigvesenet. Før midten av 1800- kommune. 1948) Jeg fi kk gleden av å skrive boka, som tallet ble de enten satt ut på legd, sendt kom ut i juni måned under tittelen «Fra på fattighus eller på gamlehjem. Det HEFTET RINGERIKE 23 var tilsynelatende viktig å skåne sam- Krigsårene 1940-1945 forløp overras- misme innen barneomsorgen. Mange funnet for dem, siden de ofte kunne kende bra på Norderhov-Hønefoss av de ansatte trodde at det ville komme havne i prostitusjon og kriminalitet i Barnehjem. Naturligvis var det harde en ny giv fra det offentlige, med bedre ung alder. Men noe måtte jo gjøres for tider, men tyskerne lot stort sett barne- oppfølging og større rammer. Dess- disse uheldige barna, og særlig fra slut- hjemmet være i fred. Lokalsamfun- verre ble ikke de gode intensjonene ten av 1800-tallet ble det private krefter net stilte opp med mat, klær og andre fulgt opp, og barnevernet – ikke minst – som regel med kristelig bakgrunn – gaver, slik at forholdene ved hjemmet de private barnevernsinstitusjonene som tok på seg ansvaret. nok var bedre enn i mange privathjem. – slet like mye som før med å greie Blant annet fi kk de små både bløt- seg. En rekke barnehjem fi kk til og Slik var det også i Ringerike, hvor det kake, brus og pakker hver jul. Alle med større belastninger, siden antal- på vårparten i 1906 vokste fram et stort gaver, store og små, ble sirlig ført inn let trengende barn var spesielt stort i engasjement i barnehjemssaken. Det i en egen protokoll på barnehjemmet. mange år etter krigen. ble skrevet innlegg i avisen, holdt mø- Denne protokollen byr på underhol- ter og diskutert hvordan saken kunne dende lesning i dag, og man kan se Likevel var forholdene på Norderhov- løses på best mulig måte – hvordan at gavene var mildest talt varierte: Hønefoss barnehjem, som i 1963 barn fra fattige, sykdomsrammede og «Billeder til børnene», «Tørfi sk, fl øde», skiftet navn til Bjørklund barnehjem, vanskeligstilte familier kunne bli tatt «En Gjetost», «En hel del fi lt», «En bedre enn mange andre steder i landet. vare på. Det var ikke første gang det del brukt tøi», «25 l. nysilt melk», «en Dette kom særlig av den nære kontakten hadde vært et privat barnehjem i dis- sau», «Skind til besetning til kåpe», barne-hjemmet hadde med lokalsamfun- triktet. I perioden 1889-1893 eksisterte «Elgekjøtt», «1 gulvteppe», «3 par net – naboer, lokalt næringsliv, foren- Hønefoss Børnehjem. Men driften gikk ski», og svært mye annet. Barna fi kk ingsliv, presse og skole. Uten denne dårlig og hjemmet ble lagt ned. altså både meierivarer, fi sk og kjøtt, og godviljen hadde hjemmet sannsynligvis var stort sett i god form. Dessverre ble måttet stenge. Slik oppfølging var Etter stiftelsen av det nye barnehjem- samtlige av dem, 25 stykker, rammet viktig på alle måter, noe også Barne- og met i 1906 gikk det raskt framover. av en difteriepidemi i distriktet vinte- familiedepartementet understreker i en Penger ble skaffet til veie, primært ved ren 1941-1942. Sykdommen var alvor- utredning om norske barnehjem (Bar- generøse donasjoner fra private givere i lig og varte i to-tre måneder, men alle nehjem og spesialskoler under lupen, distriktet, og 16. juni 1907 ble hjemmet greide seg. Egentlig var etterkrigstiden 2004): «Der hvor det også var lokal åpnet under navnet Norderhov-Høne- en vel så hard tid for barnehjemmet. interesse og lokalt engasjement for foss Barnehjem. Man leide først et hus Det var vanskelig å fi nne ansatte som barnehjemmene, var hjemmene gode på Gusgården på Norderhov, og senere kunne arbeide der over lengre tid, slik og under overoppsyn.» Bjørklund kan på Nedre Tanberg, før man i 1912 det var mest stabilt for barna, og igjen alt i alt regnes som et godt og velfun- – igjen etter å ha fått store private ga- slet man med pengenød. gerende barnehjem, etter hva kildene ver, først og fremst fra ekteparet Maren kan fortelle. Likevel var det enkelte Karine og Olaus Færden på Hverven 1950-årene var en omveltningstid for perioder da barna hadde mindre frihet gård – bygget sitt eget hus i Norder- norsk barnevern. I 1953 kom den nye enn ellers. hov. Dette staselige, hvite huset ligger Lov om barnevern, som avløste den der fremdeles, som nærmeste nabo til tidligere, såkalte «vergemålsloven» Noen år på 1950- og 1960-tallet var dagens Bjørklund-institusjon, men ble fra år 1900. Den nye loven var nyska- preget av en del strenghet. Det var solgt for å fi nansiere nybygg i 1991. pende, også i internasjonal målestokk. ikke alltid lett å være små barn under Nå skulle barna få et eget, lovbestemt slike rammer. Også i tidligere tider Det viste seg å være vanskelig å drive et vern. Deres egen velferd skulle vekt- hadde det vært strenge forhold, men privat barnehjem. Først og fremst var det legges sterkt. Det var grunn til opti- da var det ofte kombinert med en viss økonomien som skapte problemer. Driften var basert på betaling for det enkelte barn, og på gaver. Noen særlig offentlig støtte kunne man ikke regne med. Barna fi kk Foto: Privat alltid nok mat, men på fl ere andre områ- der var det hardt å få endene til å møtes. Vinterklær måtte av og til brukes på om- gang. Man drev sitt eget, lille jordbruk for å skaffe rimelige grønnsaker, frukt og egg, og man hogg ved i egen skog. Mellom- krigstiden var en vanskelig periode, innad i barnehjemmet som i resten av samfun- net. Det var lite penger til vedlikehold, og det hendte at foreldre eller andre som hadde plassert barn på hjemmet, ikke kun- ne betale. Så fi kk barna gjerne være der likevel, for redusert betaling. Det skulle mye til for at noen ble kastet ut. Tunet på barnehjemmet sett fra veien i 1920-årene. 24 HEFTET RINGERIKE Foto: privat

Med like klær, på 1930-tallet. Uniformeringen skilte barnehjemsbarna tydelig fra andre elever på Kirkeskolen. grunnleggende mildhet i formen, som fritidsaktiviteter, som idrett, musikk med en generøs, testamentarisk gave hos den høyt verdsatte Anna Nørve, og sang, håndarbeid, speider’n og mye som dukket opp samtidig, gjorde at som var bestyrerinne fra 1926 til 1948. annet. Barna på barnehjemmet har også økonomien endelig ble mer forutsig- Stemningen blant de ansatte og barna i alle år reist på ferieturer sammen i bar. En beboer som bodde på gamle var i det hele tatt svært avhengig av påsken og om sommeren, til hytter på Bjørklund noen år før fl yttingen i 1991, hvem som bestyrte hjemmet, og hvilke fjellet eller ved sjøen. Slike ferier ble husker stemningen i det sjarmerende, regler som lå til grunn for det daglige betalt av foreninger eller næringsliv i gammeldagse huset. Barnet gruet seg liv. De private barnehjemmene styrte lokalsamfunnet. på forhånd til å fl ytte dit, og hadde i stor grad seg selv, og det var få of- sett for seg triste sovesaler og strenge fentlige pålegg å rette seg etter. I 1969 I 1991 ble det nåværende Bjørklund- ansatte. Men slik var det overhodet overtok så ekteparet Solveig og Knut bygget oppført, i fl ukt med en allerede ikke. Mest av alt minnet stemningen Petterson som bestyrere. De var oppof- eksisterende bestyrerbolig. Selve den faktisk om Anne Cath Vestlys Mormor rende, religiøse mennesker, som bok- gamle barnehjemsboligen var nå blitt og de åtte ungene, syntes vedkommen- stavelig talt brukte natt og dag gjennom så nedslitt og upraktisk at det var de. Masse barn og voksne sammen, 16 år til barnas beste. Med dem kom en lite realistisk å få pusset den opp til med mye moro og godt, landlig miljø. særlig god tid til Bjørklund. nødvendig standard. Det var kommet Vedkommende sier dette om tiden på Pettersons fungerte nærmest som nye krav til barnevernsinstitusjoner, når Bjørklund: «Jeg har fått muligheten til foreldre for barna, selv om de også det gjaldt blant annet brannsikkerhet. å refl ektere mer over hva som er virke- hadde egne barn. De sto gjerne opp Store, upraktiske trehus i fl ere etasjer lig betydningsfullt i livet, på grunn av midt på natten for å trøste og hjelpe de var ikke lenger ønskelig. Det ærverdige hva jeg opplevde som barn, blant annet små. Barna ble i enda større grad enn bygget fra 1912 hadde utspilt sin rolle. på Bjørklund. Det er snakk om en før oppmuntret til å delta i alle slags Salget av dette gamle huset, sammen dypere og mer bevisst erfaring, om HEFTET RINGERIKE 25 Foto: privat Foto: privat

Mangeårige styreleder dr. Eli Nordbye (til h.) sammen med På båttur, antagelig i Oslofjorden, bestyrerparet Solveig og Knut Pettersen. omkring 1980. hvor viktig det er å ha noen å være glad Bjørklund tilbyr i dag det de kaller institusjoner. Slik har norsk, privat barne- i, for eksempel. Oppholdet på «åpne, fl eksible tiltak». Individuell til- vern gått den lange veien fra almisser til Bjørklund gjorde meg trygg.» pasning og oppfølging er viktig, og anbud. Det har vært en hard utvikling, Bjørklunds personale samarbeider nært og de fl este institusjoner har forsvunnet Siden fl yttingen har institusjonen fornyet med psykologer, pedagoger og andre etter hvert. Bjørklund, derimot, eksisterer seg totalt, både faglig og praktisk. fagfolk. fremdeles i beste velgående. Det er på sin Bjørklunds tidligere leder og senere nest- plass å gratulere! leder, Sveinung Berg, har stått sentralt i Mye har altså skjedd siden 1907. Når driften i en årrekke, og har sammen med det gjelder bokas tittel, «Fra almisser til Stiftelsen Bjørklund styret og de øvrige ansatte bidratt til en anbud», henspiller denne på det store ungdoms- og betydelig reorganisering. Bjørklund er i spennet som har funnet sted innen privat, familietiltak dag en moderne institusjon med ansvar norsk barnevern. Mens man for hundre for til sammen 15 ungdommer i alderen år siden var avhengig av milde gaver og www.stiftelsenbjorklund.no 12-18 år. Institusjonen har tre avdelinger, almisser, er situasjonen i dag blitt ganske En ideell, privat stiftelse. Her er det en på Lisletta, en på Knestang i Haug og annerledes. Barnevern på 2000-tallet ikke, og har aldri vært, noen eier en på Tyristrand. I tillegg har man ansva- foregår faktisk på anbud, og det er myn- som tar ut overskudd av driften. ret for fem såkalte familiehjem. Dette er dighetene som har villet det slik. Den Medlemmene av Bjørklunds en form for fosterfamilier som tar i mot enkelte barnevernsinstitusjon må levere styre har alltid arbeidet uten noen ungdommer, men som får sterkere og økonomiske tilbud om plasser for barn økonomisk kompensasjon. Slik er det fremdeles i 2007. tettere oppfølging fra Bjørklund enn hva og ungdommer, til Barne-, ungdoms- og som er tilfellet i vanlige fosterhjem. familieetaten, i konkurranse med andre

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Brænden, O. (red.), 1948: Norderhov kommune. Norderhov. • Gylseth, C.H., 2007: Fra almisser til anbud. Bjørklund gjennom 100 år. Norderhov. • Hagen, G., 2004: Barnevernets historie – om makt og avmakt i det 20. århundre. Oslo. • Hønefoss. Byens historie. 1915. Hønefoss. • Norderhov-Hønefoss Barnehjem (utg.), 1932: Norderhov-Hønefoss barnehjem gjennem 25 år. Hønefoss. • Stiftelsen Bjørklunds eget, omfattende arkiv.

FORFATTEROMTALE Christopher Hals Gylseth (f. 1965) bor i Norderhov. Han er cand. philol. med idéhistorie hovedfag og arbeider som frilandsforfatter og journalist. Han har utgitt 6 bøker, de fl este er biografi er. 26 HEFTET RINGERIKE

I mitt virke som trelasthandler og Foto: Bjørn Geirr Harsson byggevaregrossist solgte jeg mye spiker. Etter å ha blitt pensjonist undret jeg meg på om Spiker fra Røysehuset til Hole historielag det fantes en samlet oversikt over norske spikerpro- dusenter fra 1500-tallet og opp til vår tid. Det viste seg at det kun var jernverkene og noen av de større produsentene det var skrevet bøker om. Spikerproduksjon og jernverk på Ringerike Paal Kahrs

in nysgjerrighet var blitt amtmannsberetningene, var svaret. Det Spikerfabrikken på Hoff skal ha hatt vekket og det falt naturlig var et godt råd. Senere ble det hyppige en hjulstokk med 3 hammere. Til hver Må sette i gang å lete etter, bibliotek besøk med lesning av aviser, hammer var det behov for 3 faglærte for meg, ukjente spikerprodusenter. handelskalendere, bygdebøker, toll- arbeidere så det er grunn til å anta at Av erfaring på andre felt visste jeg at bøker og annen litteratur. Ennå levde den beskjeftiget minst 9 arbeidere. gamle aviser kunne være verdt et nær- noen av lederne fra tidligere spiker- Spikerfabrikken var ifølge Odd W. mere studium. Det startet med Bergens produsenter, disse ble kontaktet. Det Thorsen basert på svensk jern, hvis det Adresse-Contoirs Efterretninger fra førte til opplysninger som sannsynligvis er riktig må det ha vært store omkost- 1765 og frem til slutten av 1800-tallet. kunne ha gått tapt for fremtiden. Hittil ninger med å få spikerjernet opp til Der var det et vell av opplysninger. er over hundre produsenter registrert, Hoff. Flere av de norske produsentene Fortegnelser over skip som kom til blant dem de som er omtalt nedenfor. på den tid foretrakk svensk jern fordi Bergen med spiker. Tospaltet prisliste det hadde bedre kvalitet og lavere pris. fra Madam Tullins spikerfabrikk fra Hoff Spigerværk, Øvre Hovsfossen Det har vært hevdet at Christian 1771. Annonser med mange opplysnin- Ved Hovsfossen på Ringerike ble det Krefting, i Fredrik Christian Moss ger, blant annet at de første varm- på slutten av 1700-tallet bygget et spi- (1757-1813) eiertid, var medeier i Hoff galvaniserte norske spiker ble produ- kerverk. Vi vet ikke med sikkerhet når spigerverk. Krefting, som selv hadde en sert i Bergen i 1850. Fasmer-familien det ble gjort, men det ble trolig bygget stor spikerfabrikk på Viul, kjøpte sitt jern i Alvøen var den første i landet som av Søren Johansen Moss. Han kjøpte på Soknedalen Jernverk. Det kan derfor laget trådstift (1810). gården Hov inklusive rettighetene til tenkes at Moss også kjøpte jern der. fossen på en auksjon i 1757 for 3 000 Trekullet kom i alle fall fra distriktet. Dette var ikke nok, det måtte fi nnes riksdaler, og fi kk den tilhjemlet ved fl ere kilder. En dag satt jeg ved siden auksjonsskjøte 2. juni 1757. Samme Fredrik Christian Moss utdannet seg av professor Knut Mykland på bussen år ble sønnen Fredrik Christian Moss som jurist og tok sin eksamen i 1778. og fortalte om problemet. Les Jens født. Søren Moss drev både sagbruk og Han fi kk straks etter bevilling som Kraft, Amund Helland og ikke minst fl ere kverner ved fossen. prokurator i kjøpstedene og på landet i HEFTET RINGERIKE 27

Sjælland stift. Året etter fi kk han bevil- Verk 11. juni 1738 og døde på Viul 24. ling som prokurator for alle retter i det juni 1814. I 1768 kjøpte han Viul- sønnenfjeldske Norge, Overhofretten bruket av Hannibal Stockfl eth for unntatt. 20 000 riksdaler, og fi kk skjøte på

bruket 4. desember samme år. Foto. Else Marie Abelgård Moss titulerte seg som assessor og slo Krefting var en aktiv herre og bygget seg ned på Norderhov. Han var gift to opp diverse virksomheter ved Viul- ganger, men fi kk barn kun i det første fossen, blant annet: sagbruk, teglverk, ekteskapet med Anne Christine Paulsen, stampemølle, kalkbrenneri, tjære- det var døtrene Beate og Maren. Der miler, sortkrittfabrikk og ikke minst var også en sønn Andreas Christian, en spikerfabrikk. Han var opplært ved men han døde som barn. Bærums Verk og kjente vel til hvordan I 1793 kjøpte han gården Hov fra sin spikerproduksjonen foregikk. Spiker- far for 6 000 riksdaler. Senere nektet fabrikken skal være noe av det første imidlertid faren å utstede skjøte til søn- han bygget opp på Viul. Det har vært nen begrunnet med at det kun var selve nevnt at den stod klar i 1775. Det var gården med aker og eng han hadde etter den tids målestokk en relativt solgt, men ikke skogen og husmanns- stor spikerfabrikk han lot bygge. Den plassene. Det endte med at sønnen var forsynt med 3 hjulstokker med anla sak mot sin far og fi kk medhold. 3 spikerhammere på hver. Der skal Skjøte ble utstedt i desember 1797. også ha vært en rækhammer. I tillegg Ovn fra Sognedalens Jernverk. hadde han også bygget et skjæreverk Ovnen står på Berg gård, Sokna. Søren Moss var blitt enkemann i januar som skar opptil 2 skippund (320 kg) i 1795 og fi kk en forholdsvis ung hus- timen. Det var 24 arbeidere på spiker- holderske i huset (Berte Marie fabrikken og den kunne produsere Tandberg). Det gikk slik som det opp til 15 000 spiker pr dag. Foruten ofte går i slike tilfeller. Hun klarte å spiker ble det også laget bolter og mut- overtale den gamle rike mannen til å tere. Hvilket merke som var slått på Foto. Else Marie Abelgård gifte seg med henne. Når det vel var spikrene og om det var på hodet eller gjort, begynte gamlingen å selge unna under hodet er foreløpig ukjent. av eiendom-mene sine, blant annet til husholdersken og hennes far. Sønnen Jernet kjøpte Krefting fra Soknedalen anla igjen sak mot sin far for disse Jernverk, hvor han en lang tid var eiendomsoverdragelsene. En sak han medeier. Jernverket ble endelig nedlagt delvis vant delvis tapte. Søren døde i i 1805 og det førte til at Krefting 1801. Det ble et kortvarig ekteskap. måtte se etter andre muligheter for å skaffe seg spikerjern. Ifølge E. M. Fredrik Christian Moss økonomiske og Færden kjørte han om vinteren spiker sosiale stilling var god. Han kom til å til Christiania og som returlass jern til spille en stor rolle i samfunnet rundt spikerproduksjonen. Hvor lenge dette Hønefossen. Etter en tids sykdom døde varte vites ikke, men driften ved den Del av ovn fra Sognedalens Jernverk han i København tidlig på vinteren Wiolske Spiger-Fabriqve ble litt etter slik den sto på Ringerikes Museum. 1813. litt nedlagt.

Mandag 2. august 1813 ble på forlan- Når det gjelder omsetningen av spike- gende av enkefru Ingeborg Moss, født ren før 1805, er det foreløpig ikke så Irgens, holdt auksjon over eiendommene mye som er kjent, men det er naturlig å som tilhørte assessor Moss dødsbo, tro at ett av de viktigste markedene var deriblant spikerhammere og teglverk. i Christiania og Drammensdistriktet. Foto. Else Marie Abelgård (”Budstikken” 1813). Foreløpig fore- Den 12. oktober 1791 stod følgende ligger det ingen opplysninger om når annonse i Norske Intelligenz-Sedler: spikerproduksjonen startet/opphørte Da velædle Madame Sebella Salig eller hvilke kvanta og typer spiker som Alsing paa Strømsøe, har paataget Sig, ble ”slått”. Heller ikke noe om hvor at afhandle Spiger, af mit Spiger Oplag spikeren ble solgt. paa Strømsøe, og velædle Hr. Gabriel Hofgaard, ligeså på Bragernæss: Saa Viul Spigerverk kand paa samme Stæder erholdes alle - Christian Kræftings Spigerverk Sorter Spiger, af min Wiolske Spiger- 1775 - 1810 Fabriqve, for billigste Priiser. Skulde Forside av ovn fra Peder Flobergs tid Christian Krefting var født på Bærums begge Oplag, ei være forsynet, med de ved Sognedalens Jernverk. 28 HEFTET RINGERIKE

ordinerede Spiger, skal samme efter 3 bygget var det mulig å sette opp nok Råvarene til produksjonen kom fra a 4 Ugers Forløb, til billigste Priiser en spikerhammer, når økonomien tilsa lokale produsenter. Jernet var det vorde leveret, ligesom det bestilte det. Anlegget innebar noe helt nytt for Soknedalen Jernværk og Bærums Qvantum og Sorterne maatte være, hønefossingene, og kommisjonen som Værk som leverte. Trekullet kom fra og ønskedes helst Modeller, naar det skulle taksere fabrikken, sa at de ikke Hønefoss-distriktet. Det har hittil ikke maate være, uden for almindelige ”forhen hadde set saa kunstige og til lykkes å fi nne noen oppgaver over Sortementer. arbeidsfolks besparelse saa vel ind- hvor mye spiker det ble produsert eller Wiols - Bruug den 4de October 1791. rætede maskiner”. Kommisjonens hvem spikerne ble solgt til. Med en Christian Krefting. medlemmer hadde tydeligvis ikke spikerhammer i normal drift skulle peiling på hva slike moderne maskiner årskapasiteten være ca 100 000 stk. 4” Iver Johansens Spiger- og Sag- og mekaniske innretninger kunne spiker eller 150 000 stk. 3” spiker. Det bladfabrik, Hønefoss 1787 - 1800 koste, men taksten ble satt til 800 er grunn til å anta at mye av tiden ble Iver Johansen som var smed på Ringe- riksdaler. Fullt utbygget etter de planer nyttet til å produsere sagblad som det rike hadde mange oppdrag for sag- som forelå ville det komme på 1000 var stor etterspørsel etter. Kapasiteten brukene i Hønefossdistriktet og gikk riksdaler. Så vidt en vet lånte ikke Iver ved spikerhammeren ble neppe fullt lenge med planer om å bygge en spi- Johansen penger til oppbyggingen utnyttet. Til en spikerhammer var ker- og sagblad fabrikk. I 1786 kjøpte av fabrikken, men i 1791 lånte han det behov for 3 faglærte arbeidere, en han tomten til Sætrangsagen med øv- først 300 riksdaler hos Anne Krefting brakte jernet fra essen til hammeren rige innredninger og gikk straks i gang Ridder mot levering av sagblad, og hvor ”spikersmeden” slo spikeren og med å bygge fabrikken. Den gamle siden 1090 riksdaler mot pant i plas- ”hudderen” slo hodet på spikeren. sagbruksbygningen som var i meget sen Brua. Like etter kom den store Det er noe uklart hvordan det gikk dårlig stand ble revet og nye bygninger fl ommen og føyste vekk det hele, og med fabrikken, men i år 1800 solgte ble satt opp på samme tomten. Våren det skal ha vært på et hengende hår han tomten. Han skal etter sigende ha 1787 hadde han ferdig 3 hammere som at ikke Iver og sønnen også ble tatt av fortsatt både spiker- og sagblad- ble drevet av et vannhjul og i tillegg en fl ommen. På den tiden eksisterte det produksjonen i noe mindre målestokk. stor esse med 2 belger, en på hver side. ikke noe naturskadefond så det var et Belgene var også vanndrevet. Han betydelig tap for Johansen, men han Sognedalens Jernverk 1752 - 1780 hadde også satt opp et hjul som skulle må ha hatt et usedvanlig pågangsmot I 1751 satte Christianiaherrene drive et slipeverk for sliping og pole- for høsten 1793 var fabrikken reist på justitsråd Vogt og Lars Braag i gang ring av sagbladene. Slik fabrikken var ny. gruvedrift i Narverudsmarken og i Bliksrudskollen. Masovn ble oppført på Nedre Bergs grunn i 1752 og anleg- get fi kk navnet Sognedalens Jernverk. Lars Braag ble snart eneeier. Han ble ansett for å være en drivendes kar og førte også et gjestfritt hus, stort anlagt som han var. Til Lunder kirke, som ble oppført i 1750 årene, forærte han de nødvendige spikere og lignende, og i kirken bygget han et pulpitur oppe på veggen med egen trappeoppgang for verkseieren med familie. I 1756 ble verket betydelig utvidet, så pengene fi kk ben å gå på. Det gikk ikke så lett å få inn penger og det ble stadig tatt opp nye lån. Tross alt ble tiden da Lars Braag drev jernverket sett på som den beste i verkets historie.

Verket var forsynt med 1 masovn, 2 stangjerns hammere, 1 spikerhammer og 1 pukkhammer. Noen oppgave over produksjonens størrelse har det ikke vært mulig å fi nne. Vi vet at det ble levert mye spikerjern til det Wiolske Spigerværk (Christian Krefting). Kjent Tegning av masovnhytte fra slutten av 1700-tallet. Fra Trygve M. Davidsens bok er også de vakre ovnene som ble laget ”Min barndoms dal”, Eget forlag, 1969. i Lars Braags tid. Braag klarte ikke HEFTET RINGERIKE 29

å få verket til å lønne seg. Det sies at det kun var bøndene som drev med kullbrenning som tjente penger på sine leveranser til Sogndalen Jernverk. 16. juli 1774 måtte Braag erklære sitt bo insolvent.

Verket ble senere overtatt av sogneprest Bendeke som drev det en kort tid, men da han heller ikke fi kk det til å lønne seg, solgte han det i 1778 til et selskap med mange eiere, men produksjonen ble ikke gjenopptatt. Verket var senere innom fl ere eiere uten at det førte til ny drift og først i 1805 ble det erklært for endelig nedlagt. Det siste vi hører om spiker i forbindelse med dette verket er i Norske Intelligenz-Sedler i 1778: ”Onsdagen den 12te Augustii bliver efter Participantskabets For- langende udi det Sognedahlske Jern-Verk (som er udi fuld Blæsning) offentlig Auction foretagen og holden, paa og over samme Jern-Verk, med tilliggende Gaarde, Høe-Afl ing, Endeel Rue-Jern, Støbe-Gods, Spiger, samt fremdreven Malm og Kull med videre. Kongsberg den 17de Julii 1778. O. Falch.”

Det har sannsynligvis vært produsert spiker der i hele verkets levetid, men neppe de store kvanta.

Masovn av vallonsk type (etter Rinman: Bergverks-Lexicon) a: pipe, b: ildfast sandstein, c: bakmur, d: sandfylling, e: ringmur, f: fylling av gråstein og leire, g: to store belger (for å oppnå høy temperatur), h: belgbryst.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Bergens Privatbank 1989: Billedbok fra Viul Hovedgård, Hønefoss. • Finne-Grønn, S.H. 1932: Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater 1660-1905, Bind I. • Færden, E. M. 1914: Ringerikes Blad 1914, nr 9 – 10 – 11 og 12. • Lagesen, A. 1930: Ringerikske Slekter, bind II, Oslo. • Norske Intelligenz-Sedler 1778. • Ropeid, A. 1952: Hønefoss (første bind), Hønefoss. • Steinhamar, A.: Norderhov. Herredets utvikling til 1914. • Thorsen, O.W. 1962: Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen.

FORFATTEROMTALE Paal Kahrs (1925) er født og bor i Bergen. Han har bred utdannelse fra skogs- og sagbruksindustrien i Norge og Sverige og fungerte som trelasthandler frem til 1992. Kahrs er blant annet kjent som samler av trebearbeidende verktøy, og var høsten 1995 med i det første programmet om ”Antikviteter & Snurrepiperier”. Han har i mange år samlet stoff om spikerens historie i Norge. I ”ARVEN” nr 2 – 2006 (Moss Ættehistori- elag) publiserte han en artikkel om: Anton A. Hanssen Spigerfabrik (Refsnæs Fabrik), Moss. 30 HEFTET RINGERIKE

Forventningene var store hos framsynte Ådalsbønder. Jern- bane og båttrafi kk på Sperillen skulle gi vekst og velstand i Foto: Carl Normann, Hamar bygda. Men alt gikk ikke helt etter planen. Da jernbanestrekningen Hen - Finsand formelt ble åpnet i 1926, var bilen blitt en sterk konkurrent. Transporten gikk raskere med bil, både for gods og personer. Sperillbanen fi kk derfor kort levetid. I 1953 var det slutt.

Hen stasjon ca. 1922. Sperillbanen Kort levetid for Jernbane i Ådal

Kolbjørn Gulliksen

et var pengesterke og innfl y- 3,9 millioner kroner det på anlegget, de fl este fra Ådal, telsesrike bønder og skog- Sperillbanen kom ikke med i Statens hadde en daglønn på 9 til 10 kroner, Deiere i Ådal og Sør-Aurdal jernbaneplan. Den var for liten, men noe som var en bra lønn den gang. som kjempet for anlegget, mest for Stortinget bevilget 60 000 kroner til tømmertransport. Den tradisjonelle et forprosjekt for banen, mot mange Hele strekningen var på 24,9 kilometer fl øtingen hadde hvert år problemer stemmer. De mente pengene heller og med fi re enkelt utstyrte stasjoner; med isgang i Begna. Et annet mål var burde gå til veiutbygging. Lokale ild- Hallingby, Somma, Ringmoen og å få den forestående Valdresbanen sjeler ga ikke opp og etter en befaring Finsand som endestasjon. Grønvold gjennom Sør-Aurdal, men da Stor- i 1921 bevilget Stortinget 3,9 millio- fi kk ubetjent stoppested. På Finsand tinget i 1899 vedtok å bygge banen ner til banen, under forutsetning av at ble det bygget godslager, dampskips- fra Eina over Tonsåsen til Fagernes, Ådal kommune betalte grunnerverv og brygge, tømmeropptrekk og dreieskive forsvant den muligheten. Et nederlag gjerde. for å snu lokomotivet. for Ådalsbøndene. Anlegget ble påbegynt i 1922 og det Storstilet åpning Ådølingen Harald Holte laget i 1908 en gikk fi re år før lokomotivet kunne Den formelle åpningen skjedde 31. ny plan for Sperillbanen, med damp- tøffe fram. På det meste arbeidet det juli 1926, med arbeidsminister Darre båttrafi kk på innsjøen. Han fokuserte 175 mann på banen, som gikk på Jensen, jernbanedirektør Junge, topp- på de store skogarealene som kunne furumoer og fl ate jorder. Litt spreng- folk fra post- og veivesen, fylkesmann gi råvarer til trelastindustrien, vansker ning måtte til ved Bergsundtunnelen, Platou og aktuelle ordførere til stede. med tømmerfl øting og behov for kom- hvor Titus Olsen fra Gudbrandsdal Toget brukte en time og 12 minutter fra munikasjon med post, varetransport og mistet livet. Han kom for sent vekk Hen med mange stopp. På Finsand ble turisme. fra en sprengladning. De som arbei- selskapet møtt med hornmusikk som HEFTET RINGERIKE 31 Foto: Bjørn Nicolaisen.

Modell av Finsand stasjon med sidespor slik anlegget var ferdig utbygget i 1926.

spilte ”Ja vi elsker”, før arbeidsminis- Banen fi kk et lite oppsving under kri- teren foretok den formelle åpningen. gen fordi man gikk over til vedfyring Banen som Festmiddagen ble inntatt på Glatvedt i stedet for kull. Men etter 1945 gikk internasjonal modell Hotell. trafi kken stadig nedover og bilene overtok. Skinnegangen ble utsatt for Sperillbanen ble brukt som modell Det startet bra med daglige godstog telehiv og slitasje. Siste persontog for Märklin Miniclub da de laget og dieselvogna ”Loppa” som sørget gikk i 1953. En vemodig dag for verdens minste serieproduserte for persontransporten. Fra Finsand ble overkonduktør Erling Jensen, konduk- modellbane, i målestokk 1:220. folk og gods fraktet med dampbåten tør Sigurd Wiggen, lokomotivfører Det betyr for eksempel at en vok- ”Bægna” til Sørum. Martin Strømmen Martin Solberg og fyrbøter Arild sen person får en høyde på 8 mil- var stasjonsmester på Finsand i åtte år, Kristiansen. De hadde bare tre pas- limeter. Det anerkjente modellba- så lenge det var persontrafi kk. Stasjo- sasjerer. Stasjonsmester Trondsen på nefi rmaet har brukt denne banen nene Hallingby, Somma og Ringmoen Hen markerte siste tog med blomster på grunn av sin størrelse og enkle ble betjent av banevokternes koner. til de ansatte, som ble overført til andre sporveksler. Modellbanen er laget Men i 1933 med stort driftsunderskudd baner. Skinnene ble etter hver fjer- av Sverre J. Dahl ble det slutt. Persontrafi kken og post- net. Stasjonsbygningen ved Finsand gangen ble overført til bil, og gods- ble overtatt av Forsvaret, mens andre trafi kken redusert til to dager i uken. bygg ble omgjort til boliger for tidli- Mange ansatte ble oppsagt. gere jernbaneansatte.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Elevarbeid ved Hallingby skole. • Hegna (Hans og Trond), 1957: Ådal 1814-1957, Fremtiden trykkeri.

FORFATTEROMTALE Kolbjørn Gulliksen (1931) er født på Østre Toten. Etter artium gikk han på infanteriets befalsskole og var ansatt i Forsvaret i 15 år. Siden var han journalist i Ringerikes Blad og Drammens Tidende og redaktør i Hadeland. Han avsluttet yrkeslivet som journalist i Aftenposten. Han har hatt idrett som hobby i alle år. I egenskap av internasjonal hoppdommer hadde han mange utenlandsturer og dømte i to verdensmesterskap. Han er bosatt i Hønefoss. 32 HEFTET RINGERIKE Illustrasjon: Ridley Borchgrevink

Fra Norske huldreeventyr og folkesagn, 1934.

En norsk Jentes Indtagelse i Bjerg 1720 Illustreret Nyhedsblad var et ukeblad som ble utgitt i Oslo 1851—66, redaktør til 1864 var Paul Botten-Hansen. Blant medarbeiderne var ledende litterære personligheter som Ivar Aasen, Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett, Henrik Ibsen, Jonas Lie og A.O. Vinje. Ibsens Hærmændene på Helgeland og Kjærlighedens Komedie ble utgitt som tilleggshefter. I Illustreret Nyhedsblad Nr. 40. 3. oktober 1858 sto følgende artikkel. Den siterer fra en rett som var satt på Norderhov prestegård 7. og 8. august 1720.

Illustrered Nyhedsblad 3die Oktober 1858

roen på Folks Indtagelse til de Indtagelse, som satte baade Almue og som dog for Overtroens historie har saa Underjordiske er her i Landet Præst i yderlig Virksomhed og fandt al stor Interesse, at vi ikke tage i Betænk- Tligesaa gammel, som alminde- ønskelig Tiltro. Blant alle slige Indta- ning at optage den i sin Heelhed i vort lig udbredt. Denne som andre overtro- gelser er imidlertid den, der 1720 fandt Blad. Denne Forklaring lyder saaledes: iske Forestillinger ere vel i den sidste Sted i Aadalen omstændeligt oplyst, da Tid begyndt stærkt at rokkes af den der blant Universitetets Manuskripter ”Examination holdet den 7de og almindelige Oplysning; men i Fjeld- desangaaende fi ndes en omstænde- 8de August 1720 paa Nordrehougs bygderne holder den sig endnu lige fro- lig Forklaring for Retten, hvilken vel Præstegaard paa Ringeriget, udi Deres dig, og det er ikke ret mange Aar siden gjennem et dansk Tidsskrift kan være Velærværdigheder, Hr. Daniel Rami der nord i Gudbrandsdalen indtraf en en enkelt af vore Læsere bekjendt, men og Hr. Diderich Stilings Overværelse, HEFTET RINGERIKE 33

angaaende den udi Aadals-Annex i Nordrehougs Præstegjeld, omtrent først i Junie næstforhen efter Beretning i 5 Dage udi Bjerget indtagne Pige, Astri Olsdatter, 15 aar gammel, da udi Tjeneste paa Gaarden Scharud [i dag kalles gården Skalerud, den ligger ca 4 km NNV for Viker kirke] udi bemeldte Aadalen, og fød af Forældre Ole Elsrud og Guru Nielsdatter sammesteds, hvis Udsigende er saaledes: At som hun gik og gjette Fæ ½ Fjerding [en drøy km] fra Gaarden Scharud, noget ud paa Eftermiddagen, hørte hun udi Bjerget et Spil af Lyd som en Langeleg, hvorpaa da hun blev staaende og lydde, blev hun vaer en Mand af Positur, Udtale og Klæder som hendes Huusbonde hun tjente hos, Niels Scharud, kommende ligesom hjemme ifra, og spurgte hende, om hun ikke hørte det smukke Spil, hvortil hun svarte ham Ja; derpaa han begjæ- rede, hun vilde kaste sin Kniv, hun bar ved Siden udi sit Knivskede, udi næste Steenrøse, som hun og efterkom. Derefter gik han for hende og bad hun vilde følge efter, hvorudi han og blev adlydt, og som de et Stykke paa Veien vare avancerede, tog han hende under Armen og ledte hende, at hun skulde komme desto snarere derhen, og som de komme paa en stor, slet Vei, mødte dem fi re Mænd, som vare klædte udi røde Trøier, sorte Buxer, blaae Strøm- Utsnitt av turkart Vikerfjell i M 1:50 000, utgitt av Ugland IT Group. per, svarte Sko med Spænder udi, en sort, rund Lue, og havde guult Haar, og i samme Øieblik blev da hendes formeente medhavende Huusbonde udi bemeldte Habit og Skikkelse omdan- formanet sig derfra at entholde, og Pigen, at være kommen til hende en net, og strax derpaa udi Bjerget forfl yt- være ved frit Mod, hende foreholdende Kone (pegende paa Præsten, at det var tet (uvidende hvorledes); alene hun de herligheder, hun der saae og kunde hendes Mand) med en Lævse-Klining saae der blev igjenlukt efter hende en blive deelaktig udi. Samme Præst skal udi Haanden, og bad hende spise, med Dør, større end en Port, hvorpaa hun ei have havt en Sølvkande udi den ene disse Ord: at hun vidste hun var sulten, nogen Laas eller Hængsler fornam; var Haand, og et Sølvbæger udi den anden, og lagde hun saa Kliningen udi Pigens efter hendes Udsigende meget glim- hvilket han holdt hende tæt indtil Skjød, og bad hende atter faae Mad; rende, smukkere og rødere end som Munden, mens som hun intet derudaf skal og have løftet Pigens hoved op, Messing, og ligesom med Messing- har villet smage, tog han det igjen og tilholdet hende ikke at slaae sine Spiger over alt beslagen. Udi hvilket tilbage, og blev hun (som hun beretter) Øine ned, mens see paa hende og de Bjerg, da hun indkom, beretter iblandt alt imidlertid med haanden holdt paa Omstaaende, hvilken Præste-Kone, andre, midt paa Gulvet at have seet der Hoved af den besagde store Mand, med Pigen fortalte, en Tid lang ved Stolen en extraordinær stor Mand, staaende idelig Formaning, hun fra at græde og hos hende at være bleven staaende, med en Guld-Perugue og en sort Hat være sorrigfuld, skulde afl ade. Derefter og omsider bragt hende et Kruus at paa Hovedet, og for det Øvrige som de beretter hun at være bleven sat udi en drikke af. Mens som Pigen ingen af Forbenævnte habiteret; hvilke, da han Lænestol ligesom udaf Sølv og Guld, Delene vilde smage, tog hun det bort fi k hende og Følge at see, skal have og en sær Facon, (som hun ei vidste igjen, og satte det paa et stort Bord, sagt: ”de fi k hende alligevel”. Derpaa at beskrive); alene at derudi laae 2de omtrent til 100 Personer, opfyldt med beretter Pigen at være falden udi en blaae Silke-Puder, een udi Sædet og mangfoldige Mad, Kander, Kruse og heftig Graad, hvor hun da blev af en een ved Ryggen, meget bløde, at hun Glas, som til et stort Bryllup, hvil- Præst (udi hapit som andre Præster) faldt dybt derudi ned. Hernæst udsagde ket Bord Pigen beretter, med et blaat 34 HEFTET RINGERIKE

strax blev vaer, med en Lævse-Klining udi haanden, der vilde overtale hende at spise den, sigende: Haver du ikke vaaren hos mig saa mangen Gang og ædt, æd nu med; og da Pigen ikke

Foto: Foto B. G. Harsson endda vilde æde, sagde denne Moster: nu kommer hun Guru (som er Pigens Moder) med, som i det samme i alt lod sig see og tilsjune som hendes Moder, havende et Sølvkruus udi den ene Haand, hvoraf hun skjænkede udi et Bæger hun holdt udi den anden Haand og gav Pigen, sigende: Drik din Galning; heldte tillige med Bægeret ind til Pigens Mund, mens Pigen rykte Hovedet tilside og holdt Munden til. I det samme gik Moderen bort, og kom dog som tideste med Mosteren tilbage igjen til Pigen, og hørte Pigen af Moderen sige: O bedre mig for dig. Og som de endda ei kunde overtale Pigen, Norderhov gamle prestegård, der rettsmøtet fant sted i 1720. siger hun at Præste-Konen spurgte hende om hun vilde see Bruden, som og strax derpaa indkom med et stort Følge for sig af Mænd og Kvinder udi foranførte Dragt. Mens Bruden havde Bord-Klæde at være bedækket, og hende al deres Stads og Pragt, som de en rød Krone paa Hovedet, glimrende sagde Pigen at Præstekonen og mange lovede at overlade hende, om hun vilde som en Ildslue, og guult Haar, Guld- Andre strax herefter kom til hende med blive hos dem; tog og Ringene af deres kjeden, Øre-Ringerne og de Krandse, mange slags Mad, som de nødte hende Fingre og vilde sætte dem paa Pigens, som hun var fuld af om Halsen, og paa til at spise, og blev holdet hende tæt og som Pigen berettede, skal hun have Trøien omsyde, samt Kjeden om Livet indtil Munden, uden at hun smagte det hørt dem sige imellem hinanden: O gid glindsede som gloende Jern; havde og Ringeste derudaf; Hvoraf Pigen intet hun vilde blive hos os! et rødt skinnende Skjørt og røde Sko vidste at nævne uden Steg, Sukker, med Spænder, og fulgte Bruden en Smør og Ost. Derpaa, siger Pigen, Strax derefter, siger Pigen, Præste- Hob bagefter, ligesom for; og fortalte Præste-Konen at have sagt til hende Konen med de andre søgte at persva- Pigen fremdeles at Præste-Konens at ville vise hende sine Døtre, om hun dere (!¤) hende til at tale, med Løfte, Sønner mødte Brudefærden midt paa vilde være smuk, lystig og glad; hvor- de da skulde holde saa meget af hende, Gulvet, med Kruse og Bægere udi paa og strax en Mængde af Kvindfolk og lade see deres Godhed imod hende, Haanden, og skjænkede Brudens og Mandfolk skal være indkommen, og hvilket bemeldte Præste-Kone atter Medfølge, hvilke samtlige forføiede Præste-Konen da tillige sagt til Pigen: siden igjentog saaledes: at dersom hun sig til Pigen, og viiste hende deres seer Du nu hvor mange Døtre jeg have, vilde endda tale, skulde Pigen faae see Pragt, Bruden og visende paa hendes, hvilke, efter Pigens Udsigende, vare hendes 10 Sønner, som i det samme lovede Pigen om hun vilde tale, at klædte paa Hovederne med spraglede lode sig see, og strax spurgte, hvor overlade hende sin smukke Brudgom Luer, med megt Rødt iblandt, derunder Pigen var, hvorpaa Præste-Konen og al hendes Pragt og Dragt, at hun udi Nathætter med røde Kniplinger fore, gjorde dem henviisning; derhen de da alt skulde blive ligesaa deilig som hun, Ringe og Kjeder udi Ørene, som hang nærmede sig, og forsikrede Præste- hørte og at de repeteerte disse Ord endeel ned til Skuldrene, Guldkjeder Konen Pigen, om hun vilde blive der, imellem sig: O gid hun vilde blive her. om Halsen, og havde meget hvide at saae hvilken af disse Sønner hun Og at der i det samme indkom en Halse og Hud, blaae Serker, spraglede selv vilde have, og hørte Pigen, at disse extraordinær stor og tyk Mand med Trøier, med rødt og Blaat udi og stukne Præste-Konens Sønner enhver især halv sorte og halv blaae Støvler paa fuld af glimrense Stjerner, røde Skjør- tilspurgte hende, om hun vilde have Benene, og Sporer, udseende som en ter, meget vide under, røde Forklæder, dem, og at de trættede imellem rød Lue, der skranglede meget hvor røde Sko, Guld-Kjeder om Livet, som hinanden, at den ene sagde Pigen vilde han gik, hvilken de fornemste da at hængte langs ned ved Siden, og Ringe have ham, den anden sig, og at de Laget gik imøde, med adskillige Slags paa Fingrene, Alt (som Pigen fortæller) ønskede: O gid Pigen vilde blive her. Drikke-Kar af Kander, Kruse og paa Kjøbstedviis gjort. Herefter siger Pigen, hende af Præste- Bægere, der alle glimrede som Luer; Disse saa kaldede Præstekonens Døtre Konen saaledes blev tiltalt: dersom du og som han havde drukket, skal han nærmede sig til Pigen, strøg og klap- vilde tale, kommer Mama din og have spurgt efter Pigen, og derpaa pede hende paa Skuldrene, og viste Moster din, hvilken sidste hun derpaa gaaet til hende med et rødt Bæger udi HEFTET RINGERIKE 35

Haanden og sagt: ”I hvor er hun Instrumenter. Imidlertid saa hun indenfor, sigene: Løb nu, lad see hvor smuk”, og med det samme spurgt om Brudgommen sendte Bruden over fort du kan gaae, som Pigen og gjorde, hun vil have ham, saa og begjært hun Bordet en Sølv-Skaal paa en Sølv- og lukte Stuedøren selv op, der faldt alene vilde smage paa det han havde Spade, hvorudi Bruden gav Penge, og imod Sædvane noget haardt imod udi Bægeret, skulde hun strax glemme lagde Pigen og en Penge udi haanden hende, at hun maatte holde imod den, baade Fader og Moder; og som Pigen hun skulde lægge derudi, med Forsik- hvorover hendes Madmoder og sig dertil ei vilde bekvemme, satte han ring, hun da skulde faae alle de Penge, Tjenestepigen, som vare alene hjemme dog Bægeret tæt ind til hendes Mund, som blev ilagte. Mens, som hun alt her- og laae i en Kove næst ved, hvorimel- mens Pigen holdt Hovedet tilside og til ei var at overtale, tog Bruden lem Døren stod aaben, blev hende vaer, Læberne tæt til; herpaa forlod han Pengen tilbage og sagde til Pigen: Du og torde ikke komme til hende, hvorfor hende lidet, og kom igjen og bad hende far saa ilde afsted; og blev saa Skaalen Pigen bad dem komme ind, som og lægge af det stygge Gjeter-horn hun paa samme Spade af Bruden over skete, og de spurgte hende om hun havde om Halsen og Messing-Spænden Bordet Brudgommen tilbagesendt, vilde have Mad eller drikke mens hun har udi Brystet, samt trække sine hvorpaa Brudgommen skal have reist Pigen begjærede Drikke, hvorpaa Klæder af, hvor i Stæden han vilde sig op fra Bordet og spurgte om Pigen Madmoderen tog til en Skaal med forsee hende med bedre og smukkere, ikke vil lægge Pengene derudi? Som Melk, som Pigen syntes ikke at være hvilket ei før var talt, før Pigen siger: Bruden svarede Nei til; og strax stod en stor nok, og begjærte en større, saasom endeel store Kister ligesom af Guld og Anden op fra Bordet, gik til Pigen med hun sagde at være overmaade tørstig, Sølv bleve opladte, og deraf udtagen Skaalen og gav hende en Penge hun som og blev efterkommet, og da hun adskillige Klæder, den ene prægtigere endelig skulde lægge derudi, og som havde faaet en eneste Mundfuld deraf, end den anden og viste hende samt hun endda ikke vilde, gik han igjen sagde Pigen sig ganske mæt. – Deref- Kjæder, udseende som en Lue, dem de tilbage med Skaalen og Pengen, med ter, siger Pigen, Madmoderen tog bad hun vilde tage om Halsen istæden mere som passerede imidlertid de Fladbrød og havde Ild derudi og røgte for Messing-Spænden. Desligeste blev spiste. Endelig forklarer Pigen, at da hende med og kastede en Kurv over Pigen og lagt endeel Kjæder i Skjødet, Maaltidet var endt, blev Bruden ledt til hendes Hoved, af hvilken Damp Pigen som hun sagde vare meget tunge, Brudgommen, som begge kom til siger hun ligesom var daanefærdig, og hvilke hende alle bleve tilsagt at maatte hende og nødte hende at dandse med vilde nær besvime, hvorfor Madmode- beholde. Endelig bad Bruden, der Bruden, hvortil hun og af Stolen blev ren klædte hende af og lagde hende, skulde lukkes op en anden Kiste, at nedløftet; mens som hun dertil ei heller hvorefter hun holdt idelig ved Sengen Pigen kunde faae et smukkere Horn, var at persvadere, dandsede Brudgom- udi tre Dage, og ellers syg udi otte hvilken Kiste Pigen sagde deraf men selv med Bruden, og siden Dage, hvorimedens hun kuns lidt eller ligesom var proppet fuld, hvoraf hende vedblev stedse med de samtlige at intet kunde tage, men stedse befundet og blev lagt nogle udi Fanget og dandse, indtil Pigen hørte dem nogle sig kræftesløs, med Hovedpine Haanden, efterat forbemeldte Kjæder Gange lade ilde over den stygge besværet og til Søvn hengiven. vare nedfaldne, ligesom af sig selv af Bjeldes Lyd de hørte, og at de bandede Slutteligen fortalte Pigen, at som hun hendes Skjød, og udi en strax derved saa ilde, hvor de skal være gaaen hen var bleven frisk, og fi k Lov at reise staaende Kiste, og hørte Pigen, der over Ilden i Skorstenen og vredet deres hjem til sine Forældre, hvor hun var blev sagt: Hun vil ikke røre dem hænder samtlige; og derpaa blev der 14 Dage, til der ved Annexet blev engang, og med det samme hende sagt til Præste-Konen: de faaer at have gjort Messe, og vilde da første Gang endnu anmodet at tale, hvilket som hun hende ud igjen. I det samme sagde gaae til Herrens Bord, blev hun efter ei vilde, blev hornene hende igjen Pigen, at Præste-Konen tog hende Anmeldelse ei admitteret, men henviist fratagen og sagt: Vi have Intet for vi under Armene og krystede hende noget til Klokkeren, for endnu bedre i hen- gjør alt dette. Endnu fortalte Pigen, at haardt over Brystet, men Een, som stod des Christendom at blive underviist, Brud og Brudgom med Brudefærden, paa Gulvet, raabte til Præste-Konen: hvortil hun Dagen efter i Følge af fi re udi Tallet over 100 Personer derpaa Farer ikke ilde med hende, vi skal altid Bønder begav sig paa Veien, hvilke strax blev sat til Bords; Bruden var for faae hende igjen. Imidlertid blev hun af fi re Mænd forklarede, at have seet ved en Ende af Bordet og Brudgommen samme Dør udbaaret, som hun kom Pigen gaaende samme Tid een udi med Præsten for den anden Ende, og ind, og sat paa en rund grøn Flek, lige Gestalt og habit som hun, hvilken Pigen hos Bruden, dog noget ifra ligeoverfor Gaarden, som Pigen syntes Pigen efter Tilspørgelse siger ei at være Bordet, og paa en høiere Stol end de hun tjente, og bad Præste-Konen hende bleven vaer, eller vidst udaf, førend de Andres, at hun desto bedre kunde see sidde der, og løb saa bort. Pigen siger kastede hende en Kniv over Hoved, og sig om; hvorpaa de strax skal have og ei at vide hvorlænge hun sad der, fortalte hende det; hvorefter hun kom begyndt at spise og drikke uden nogen mens om Morgenen, som Solen til Klokkeren, og da hun havde været foregaaende Læsning. – Og berettede begyndte at komme op, kom En til der i nogle Dage, bleven til Guds Bord Pigen, der blev ideligen Nogle staa- hende udi en rød Trøie, og sagde til antagen, og samme Dag for Præsten, ende hos hende, som nødte hende at hende: om hun nu vilde tale, hun da hvis herom er beskreven udi alt Ord spise og drikke, og Andre igjen saa hun skulde slippe ind igjen, og i det samme til andet, ligeledes Passagen fortalt, og dandse paa Gulvet baade paa Kjøbsted, tog han Pigen og bar hende til Gjerdet sagde til denne Tid siden ikke at have Bygde- og Fjeldviis, under en ubeskri- at Gaarden, hvor hun tjente, og steg fornummet til de allerringeste Anfegt- velig smuk Musique af alle Slags derover med det ene Been, satte hende ninger. 36 HEFTET RINGERIKE Tegning av Chr. Skredsvig i 14 illustrasjoner til norsk folkevise. Skredsvig av Chr. Tegning

Budeie som lokker på kyra.

Allersidst forklarede Pigen Astri der syntes ikke at være saa længe, at alle Slags Alder; endnu observeret, at Olsdatter paa adskillige til hende hun kunde havt det fornøden. de spækkede Fugle-Stege med Flesk og gjorte Spørgsmaal: satte dem paa Spid for Ilden, som hun 5. At det Sted, hun var udi, var meget sagde tilforn aldrig at have seet. 1. At hun ikke vidste at have været stort, større, høiere og længere end Kir- borte 5 Jevndøgn uden efter hendes ken, Væggene med Taget ganske slet, 7. At hun ikke var tungsindet, eller gik Madmoders og de Andres Sigende, ligesom af Messing og fuldt over alt at i Søvne nogen Tid. helst siden det hende ikke forekom at tilsee, som med fortinnede Spiger tæt have været fuldt en halv Dag, sagde og beslagen; hvorudi var en Skorsteen, og 8. At hun aldrig havde hørt noget derhos ei imidlertid at have talet af Messing paa Fjeldviis gjort; Bordet Eventyr paa samme Maade tilforn, men et Ord. kunde hun ikke see, saasom det med et vel om Bjerg-Folket og andet, men ei blaat Silke-Bordklæde var bedækket. saaledes fortælle, saa og hørt af gamle 2. At hun ei samme Dag hun blev Folk, at paa samme Sted omtrent hun indtagen havde spiist nogen Slags Rod, 6. At hun ikke derinde havde seet blev indtagen, haver de seet en Flok Bær, Blade eller Græs, ei heller ligget verken Sol, Maane eller Dag, mens Gjed-Unger gaaende, men en Bjerg- i Marken, mens da hun stod og hørte havde det meste Lys af de mangfol- Hund hos dem, hvortil naar nogen Spillet, blev hun ligesom lidt søvnig. dige paa Bordet udi røde Lyse-Stager nærmede sig, skal de alletider være brændende Lys, og af Ilden, som idelig forsvundne. 3. At Bjerg-Folkenes Talemaade var brændte paa Skorstenen, og saae hun, Om hvilket alt, naar forlanges, hun vil ikke just paa Fjeldviis, men paa naar Dørene bleve oplukte, og Nogen afl ægge sin Saligheds Eed, saa og de Udbøigds Maade og var meget grovt derigjennem ud og ind gik, ligesom fi re Mænd, at have seet indmeldte paa og dumt, dog Kvindfolkenes Udtale grønne Enge udenfor. Desligeste siger Veien fra hendes Forældre til Klokke- fi nere end de Andres. hun at have seet, der blev reved smaa ren med hende gaaende Lignelse. Børn med ingen anden Forskjel, end at Saaledes rigtig efter tit indbemeldte 4. At hende ei nogen Hunger, Tørst, de lagde dem Arme og Hænder ved Si- Piges Udsigende udi Pennen forfattet. Søvn eller andet imidlertid hun var den, som de paa Landet lægge i Kryds, Datum et supra. derinde paakom, efterdi Tiden hun var saa og mange smaa Drenge og Piger af J. Must.” (Amtmand i Buskerud.”) HEFTET RINGERIKE 37 Foto: Knut Espe - Buskerud Fylkesfotoarkiv. Foto: Knut Espe - Buskerud Fylkesfotoarkiv.

Hønefoss skole, trolig fra tiden omkring 1910. Minner fra Hønefoss på 1940- og 1950-tallet Flyalarmen uler over byen, og selv en 3-åring forstår at det er tyske fl y i lufta. Vi, en kusine på besøk, søster og mor, skal gå ned i kjelleren i tilfelle det slippes bomber. Men fl yduren er tydelig, og jeg må bort til karnapp- vinduet for å se. Og der, over de store bjerkene i Sorenskriverhagen, kommer de til syne idet en fast hånd griper meg og ned i kjelleren bærer det. Der står vi på en medbragt fi llerye til faren er over.

Ragnar Nøklebye

i ungene lærte nok tidlig at tys- da vi skulle spise middag, ble det hele og de skjøt låsen i fi ller. Men det var kerne var slemme og farlige. forstyrret av engelske frigjørings- også hyggelige minner. Vi, ungene i VUnder et opphold ved Stubdal soldater. De løp rundt i Sorenskriver- gata, hadde samlet oss på hjørnet mot i Åsa passerte en tysk patrulje, og jeg hagen og lekte krig, men det var vel i Storgata, det kom nemlig en avdeling var visstnok ikke sen om å løpe ned til seneste laget. Om de var noe bedre enn støyende soldater marsjerende. Da de grinda og rope ” stygge tysker”. Det tyskerne vet ikke jeg, for jeg husker så oss, var det fl ere som stakk ut av ble heldigvis ingen ”represalier”. at de frigjøringssommeren stjal en fl okken og gav oss sjokolade på boks. Så kom freden, og en dag i mai 1945 båt nær hytta vår ved Steinsfjorden, Men vi fi kk ikke lov til å spise den. 38 HEFTET RINGERIKE

nærheten. Det vanket saft og kake og spennende historier fra fjerne land. Men vaktmester Bjørnsen og kona hans var supre. Men vi var litt redde også. Han holdt ”orden” på oss på sin måte. Det er mange å minnes fra skolen, og Ole Engen står tydelig for meg. Han Foto: Utlånt av Ragnar Nøklebye lærte oss å slippe ut igjen småfi sken og var en ivrig pilkefi sker med egenpro- duserte pilkestikker. Vi fi kk han i 7. klasse, og da lærte vi regning.

Somrene tilbrakte familien min på hytta ved Steinsfjorden, og det var et paradis. Åtte uker i strekk, vi fl yttet ikke hjem før vi måtte. Etter en slik sommer kom mor, som ble svært brun, gående nedover Storgaten. Hun møter noen gutter fra Eikli skole, og idet hun passerer hører hun en av dem si: var det neger tro? Det var ikke så vanlig med negere i Hønefoss på den tiden. Gjennom vinteren brukte vi kveldene Berit Haumann og Ragnar Nøklebye som brud og brudgom i 7. juni-arrangement til å gå på skøyter på Livbanen. Klub- ca 1950. Bildet er tatt på Hønefoss stadion. ben Liv arrangerte stadig konkurranser, uten de helt store plasseringene. Men det hendte når de aller beste ikke var med, for eksempel Erik Amund Blakstvedt som senere var blant Norges Sorenskriveren, som holdt til rett forbi. Narrepakker var også gøy. I det beste juniorer, at det ble en bra plass- overfor vårt hus i Owrens gate, var et noen skulle plukke dem opp, nappet vi ering. Skruskøyter, blekkspann og til travelt sted. Dommerfullmektigene, som til og lo oss mest i hjel. Kan ikke huske slutt lengdeløpsskøyter med støvler var ofte satt på kontoret til langt på kveld at noen kom etter oss, men mange ble en naturlig utvikling. På loftet ligger med vanskelige saker, kom og gikk. En sinte. I tillegg hadde vi Schjongslun- noen pent innrammede svakt blåe dip- kontormann som gjorde inntrykk på den i nærområdet. Om vinteren gikk lomer fra skolemesterskapene med sig- oss, Ihme fra sørvestlandet, kom alltid vi på ski der, og DUMPA huskes med naturene Bj. Busengdal og Ole Engen. i mørk frakk og hatt og snakket til oss skrekk, den var ”bratt”. I Ruabakken På søndagene om vinteren var ski- på en dialekt vi ikke helt forstod. Han akte vi på kveldene med rattkjelker. turene på skauen obligatoriske. Bus- var alltid blid og smilte til oss. Ellers Noen hadde til og med lykter med sene med plass til ski bak, var alltid var det par som ble viet på kontoret, stearinlys. stapp fulle. Da vi var mindre, gikk vi de kysset hverandre når de kom ut Hoppbakker var det fl ere av, både på på søndagsskolen i St. Olavs gate og igjen, og menn som skulle til avhør hos Schjongsgården og på jordet ved Spei- fi kk stjerner i boka. sorenskriveren. De var ofte skumle. derpikehuset. Jeg tror bakkerekorden var mer enn 10 meter. Men aking på Å kaste på stikka var vårens store Det var liten biltrafi kk i gata vår. Na- Buskehaugen ved Dronningensgate da. aktivitet. Vi holdt for det meste til ved turlig nok, for det var bare sorenskrive- Vi skled på papplater, og i den tøffeste Karlsengården i Storgaten, og jeg kan ren, lensmann Grylling og bilforhand- sklia måtte vi mellom to trær, og gjerne ikke huske annet enn at det var Tom ler Østvold som hadde bil. I stedet var stående. Schanke som stort sett stakk av med gata en populær lekeplass med slåball, potten, store tunge 5-øringer. Viggo boksen går og fl yvern. Danke ball og Etter hvert ble det skolegang. På Høne- Natten var ikke borte han heller, han bytte hønseringer var også populært. Vi foss skole var det mange hundre elever bodde forresten i Karlsengården. hadde lange lenker med mange farger. og en meget trang skoleplass, en liten Glansbilder byttet vi også, jentene likte for småskolen og en litt større for stor- Et årlig trekk i bybildet var 7. juni- særlig engler og spjåkete unger. Om skolen. Jeg minnes ennå den myndige opptoget som sikkert huskes. Det var kveldene drev vi nok med litt skumle skolebestyreren, Bjarne Busengdal mødrene våre som jobbet med det, og ting. En av kameratene mine hadde og den snille frøkna vår, Astrid vi ungene måtte kle oss ut og gå i tog. en lykt som kunne skifte farge, og i et Brekkenæs. Hun var sørlending og Ei nabojente og jeg var kledd ut som lauvkratt tett inntil Sundgaten, lå vi på rullet på R’ene. Dessuten var hun brudepar og hadde fem brudepiker bak lur og lagde ”skumle” fjes med rødt ugift og reiste mye om sommeren. Om oss. Jeg var nok for ung til å være fl au. og grønt skjær når gamle damer gikk høsten besøkte vi henne, hun bodde i Vi gikk med langskaftede hover og folk HEFTET RINGERIKE 39 Foto: Utlånt av Ragnar Nøklebye

Fine skimuligheter på Mikkelrud, Hesselbergs skogshytte like nedenfor Stubdal. Bildet er fra tidlig på 1950-tallet.

langs ruta la mynter i dem. Pengene inn og ut, men for meg var køen inn og hvor spennende det var med krim mener jeg å huske gikk til tiltak for ikke noe problem. Fra rommet mitt i og det å sitte bakerst og holde ei jente barn som trengte det. 3.etasje kunne jeg følge med køen, og i hånda. var på plass langs siden av den i god Ellers var mange av oss med i Spei- tid før kontrollør og fi lmmaskinist Lov og orden rådet i byen. Storeknut deren, først som ulvunger (”morene” Knutsen begynte å slippe inn. Det var og polti Hval var store og myndige per- våres må få skylda) og så ordentlige mulig å avansere utallige plasser før vi soner som ingen turte å yppe seg mot. med patruljemøter, patruljefører for kom innenfor den første døra. Billet- Siden kom Bøer’n og Kristiansen, som Tiur var Sigurd Grov. Det ble turer til ter kjøpte du i luka hos Elida Hagen. sammen med Hvaler’n fi kk sin vise på speiderhytte på skauen, troppsleire og Hun kjente alle, men overlot vel til Russerevyen i 1960/61 på melodien fra kretsleir på Skinnesmoen i Krødsherad. Knutsen ved innerdøra å avgjøre om Egners Kardemomme By. Det hele kulminerte da jentespeiding du var gammel nok. Fine sto det ofte Men i Hønefoss hjelpefengsel satt det ble viktigere. på lerretet når fi lmen var slutt. Til å ”farlige” forbrytere, og vi som bodde begynne med trodde jeg det var kon- på Sørsida, la gjerne hjemturen fra sko- Hønefoss kino, også kalt lokalet klusjonen. len om Norderhovsgaten for å se når de Ringerike, var noe for seg selv med Filmavisen var et kapittel for seg, vår sto og tittet ut bak gitteret i 2. etasje. lange køer, harde seter og rotter mel- tids dagsrevy. I dag kan vi oppleve I dag er det fredelige sysler som fore- lom bena på folk. Var det lange fi lmer, glimt fra innledningen og innholdet på går bak disse vinduene. ble det lite med surstoff mot slutten. frokost TV i NRK1. Mener å huske at noen besvimte, men Kinohaven heter leilighetshuset som Dette var litt fra en bekymringsløs uansett var det en lettelse å komme ligger der kinon lå i gamle dager, men oppvekst i Hønefoss, kanskje andre ut i frisk luft. Trengsel var det både snart er det vel ingen som husker stedet kommer etter med sine minner?

FORFATTEROMTALE Ragnar Nøklebye er født i Hønefoss (1941) og utdannet lærer og avsluttet sin yrkeskarriere som rektor på Vang skole. Nøklebye er meget interes- sert i lokalhistorie. Han var med og gjenstiftet Ringerike historielag, og har i mange år vært med i styret for Ringerikes Museum, fi re år som leder, er med i styret for Fortidsminneforeningen og er styreleder i Ringerike Sparebanks kulturstiftelse Fengselet. 40 HEFTET RINGERIKE Foto: Tilhører Liv Lerfaldet.

Bildet viser låven på Berg gård 14. mars 1948, og starten på det første rennet. Til v.: Olaf Bekken, til h.: Peder Kristiansen.

Eventyrløpetover Holleia Eventyrløpet på ski mellom Ask og Sokna ble arrangert første gang i 1948. Løypene hadde en langt dårligere kvalitet enn dagens skiløpere er vant til. Noen år måtte løpet avlyses på grunn av snøforholdene. Det 14. og siste løpet gikk i 1965.

Ragnvald Lien

erioden etter andre verdenskrig har vært suverene i. I år har vi opplevd gått ut av de aktives rekker. Eller nye ga økt oppslutning om idretts- at en ny nasjon har tatt noe av leder- unge løpere som ikke tør slippe seg Pog skytterlagene. Det var så plassen fra oss. Men en gang kommer frampå blant de ”store gutta” med en som så med utstyr, garderober og andre det nok en ny Haug, Bergendal eller gang. Eller blant alle dem som aldri fasiliteter. Men en enorm optimisme Rønes. kan nå opp blant stjernene.… og rikelig pågangsmot var et godt Det jeg har tenkt å slå til lyd for her er Et slikt løp bør helst arrangeres av utgangspunkt. Folk var ”sultne” etter å turløpene. Disse turløp på ski har vist fl ere klubber, herved øker det interes- gjøre en innsats i organiserte og åpne seg å være de populæreste innen vår sen og skaper muligheter for en stor former. I denne sammenhengen plas- skiidrett. Vi kan bare se på den årlige deltagelse, samtidig som det letter ar- serer etableringen av Eventyrløpet seg. massedeltakelse i blant annet Vidar- rangementet. Jeg vil med dette foreslå Den første skriftlige oppfordringen om løpet og Birkebeinerløpet. Det først- et turløp over Holleia, det vil ha mulig- et mulig løp har E. H.-D. i Ringerikes nevnte hadde i fjor noe sånt som 2 200 heter for å bli populært og levedyktig. Blad i mars 1947: deltagere. Her på Ringerike har vi en Et slikt løp vil ligge godt til rette for mengde skiutøvere, og vi har skogriker alle på Ringerike, og ellers selvsagt for ”Turløp over Holleia. som ligger glimrende til rette for et alle andre. Dette løp bør arrangeres av Et forslag som bør overveies. slikt løp mellom bygder. Men løpet må Lunder Idrettslag på Sokna og ”Tyri- Skiidretten er uten sammenligning den legges stort til rette og må kunne hol- stubben” eller ”Stranden” eller helst idrett som ligger oss Ringerikinger des på en tidligere tid enn de vanligvis alle tre. Et slikt turløp lagt ut fra Sokna nærmest og griper oss mest. Det er pleier, seinest i skiftet februar-mars, (eller omvendt) over Grønknuten, den idrett vi først av all slags idrett og ikke slik at de kolliderer med andre Klomshue og ut til Ask eller Tyristrand, forsøker oss på. Det er den idrett vi turløp på Ringerike. Et turløp bør være vil bli omkring 30 km. Dette er en ide- nordmenn fra første konkurransetid basert på de ikke aktive, dem som har ell avstand, og terrenget er noe av det HEFTET RINGERIKE 41

mest vakre og avvekslende i østlandsk koia. Den siste ble i seinere renn fl yttet natur. – Ved Grønknuten brannstasjon til Sandakersetra. likeså ved Skaug og Grytingsvollen. Stranden IL hadde medlemsmøte med

Tyristubben og Stranden kunne veksle 20 deltakere 14. januar 1948. Kun tre av Harald Vibe Tegnet med matstasjonstjeneste, innkomst stemte imot arrangementet. Reidar eller start. Ringen, Olav Ødegård og Eivind Bjerke Jeg vil håpe en av de ovenfor nevnte ble valgt til Strandens representanter i foreninger vil ta initiativet, slik at vi til hovedkomiteen med førstnevnte som neste vinter vil få et stort Holleialøp. formann. «Løipekomiteen får i oppdrag Jeg tegner meg som deltager.” å planlegge løipa i detaljer med løipebe- skrivelse og framlegge løipeforslag for Det er nokså klart at underskriveren var hovedkomiteen. Det er derfor uomgjen- Einar Heimås Dokken (1903 – 1979), gelig nødvendig at løipekomiteen består en kjent naturforfatter og fl ittig bi- av så godt lokalkjente folk som mulig.» dragsyter til Heftet Ringerike, født på Til løypekomite ble valgt Axel Klavåsen på grensa mot Tyristrand. For Løvenskiold, Einar Heimås Dokken og ham var Holleia et ”eventyrrike” slik Paul Ask fra Stranden. Ole Johan Torge- Peter Christen Asbjørnsen har gjort rud oppgir at Løvenskiold engasjerte egne landskapet kjent med ”En tiurleik i Hol- skogsarbeidere til å kviste løype. Løypa leia”. Jeg har blant 710 startkort funnet ble etter hvert treningsløype om vinteren Diplom med motiv fra Askseter. Heimås Dokkens navn med en start. og mange hadde turer her hver helg. Ved I 1948 gikk han løpet på 3 timer, 33 ei stor furu ved Flåmyrene gikk grensa minutter og 48 sekunder, klarte maksi- mellom Stranden og Sokna sine roder. maltida på 4:30:00 i klasse F med god margin og fi kk diplom. Han ble valgt til Siden Tyristubben hadde trukket seg medlem i den første løypekomiteen. For fra arrangementet, var det enighet Premiering snøballen han hadde satt i gang, rullet om å prøve å få med Ringerikes Blad Overskuddet av det første arrange- videre. Saken var oppe på Stranden som medarrangør, men det ble ikke mentet ga hvert lag kr 300. Lagene Idrettslags medlemsmøte 9. august 1947 noen offi siell deltakelse fra Ringerikes besluttet å sette samlet kr 400 i et fond og følgende ble enstemmig vedtatt: Blads side. Einar O. Bekken og Kåre for neste års arrangement. Men det Ryen var Sokna IFs representanter i ble ikke noe løp i 1949. På grunn av ”Formannen undersøker med Lunder hovedkomiteen. Løypesjefer var Axel snømangelen måtte rennet avlyses. Idrettsforening om hvordan det blir Løvenskiold og Anders Haukedalen. Ja, vi skal se at det var milde vintre med et eventuelt turløp på ski over Starten gikk fra Berg gård i puljer. også fl ere ganger på 50-tallet. Pengene Holleia. Dersom styret fi nner saken Hele 212 deltakere er påmeldt i følge kom allikevel godt med. Det var blitt aktuell, kan det velge et arbeidsutvalg programmet. To av de eldste er oppgitt innkjøpt merker, registerkort, diplomer og dette forelegge saken for et nytt med alder: Kristoffer Tveter, Liv er og startnumre for et større beløp. Dette medlemsmøte.” 63 år og Elling Røsby, Sokna er 57 år. måtte lagene dekke av kassa. Utgifter Dette er ikke noen spesiell høy alder i ellers skulle dekkes ved aftentilstelning Arrangørklubbene Stranden Idrettslag og våre dager, heller ikke på turløpere. på «Furuvang» 23. mars 1949. Sokna Idrettsforening (Lunder Idretts- forening fram til 1948) la også fram fore- Peder Trondsen, Geithus fi kk bestetid, Diplom, med motiv fra Holleia tegnet spørsel til Idrettsforeningen Tyristubben 2 timer, 28 minutter og 23 sekunder på av Harald Vibe, ble utdelt ved hvert års om deltakelse i arrangementet. Avslaget de 32 kilometerne. Det må nevnes at deltakelse. Reidar Ringen, det første ble begrunnet med at Tyristrand ikke dette var litt av en sensasjon. Dette var rennets formann, tegnet merket «Troll- hadde egnede lokaler slik at verken start C-klassingens første langrenn! Repor- tiuren» som skulle tildeles etter et eller innkomst kunne være der. tasjen i Ringerikes Blad nevner at en visst antall gjennomføringer innenfor kvinne deltok. Synnøve Aslesen, Fos- maksimaltida. Bronsemerke ble utdelt Det første rennet 14. mars 1948 sekallen gikk på 3:42:23. Føret var trått ved andre gangs deltakelse, forsølvet Den 13. januar 1948 hadde Peder og mange løpere syntes derfor løypa merke ved femte gang og forgylt merke Kristiansen og Einar Bekken fra Sokna ble i lengste laget. Kjell Breili forteller ved sjuende gangs deltakelse. Maksi- møte sammen med Lars Larsen og at løypa det første året gikk over Svart- maltida ble bestemt ut fra tida til de Olav Ødegård fra Stranden. De møttes tjern og halvveis opp i Grønknuten. beste i hver klasse. Klasseinn- på ”Ciro” i Hønefoss for å behandle Matstasjonen var på Grytehytta første delingen var slik: Klasse A (20-35 år saker i forbindelse med det første løpet. året, men ble seinere fl yttet til Sand- og premiert i landsrenn eller større Det skulle velges en hovedkomité på akersetra. Det passet bedre med løypa renn), klasse B (20-35 år, premiert i fem personer med formannen vekselvis da den jevne stigningen fra Sokna distrikts-, krets- eller turrenn), klasse C fra hver av klubbene. Møtet gikk inn var gjennomført. Eieren av setra, Ola (20-35 år, upremiert), klasse D (35-42 for at det skulle være to matstasjoner Stigsrud, var alltid med. Se nærmere år, premiert i krets- eller større renn), – en ved Askseter og en ved Grønknut- beskrivelse hos Breili (2002). klasse E (35-42, upremiert) og klasse F 42 HEFTET RINGERIKE

(over 42 år). I det første løpet fi kk Lokalene var ikke helt topp for idretts- måtte få legehjelp etter forfrysning av vinnerne dessuten gavepremier. stevner på Ask heller. Ole Johan de våte beina i utforkjøringene. ”Smøre- Det var vandrepokal for det beste 5- Torgerud forteller at golvbordene på Sol- problemer var det stadig, kaldt i bygda, mannslaget i de aktive klassene A, B og lys ble ødelagt av råte etter hvert. Det var mildt på høgda – eller andre vanskelige D og vandrepokal for beste 5-mannslag ikke dusj her og løperne brukte vaske- kombinasjoner”, skriver Breili (2002). i turklassene. C, E og F ble kalt turklas- vannsfat med vann som de helte over seg. ser, men var altså aldersbestemte. Aksje Løpet kunne ikke i vandrepokalen gikk til Norderhov IF Etter statuttene skulle innkomsten være avholdes hvert år i 1948 med tiden 14:35:09. Pokalen til på Sokna i 1950. Peder Kristiansen ble Enkelte vintre var snøfattige også for de aktive gikk til Sokna IF og tiden ble formann i hovedkomiteen med Einar femti år siden. Derfor ble løpet ikke 13:31:01. Klasse C ble etter hvert kalt O. Bekken og Ole Lundesgaard som arrangert i 1949, 1952, 1953 og 1961. turklasse og i 1956 ble turklasse etablert medlemmer fra Sokna. Løypesjefer var Utdeling av gullmerket skjedde første med deltakere av forskjellig alder og av Anders Haukedalen fra Sokna og Per gang i 1957 og det til fi re løpere: Ove begge kjønn. Karlsrud, Stranden. Forberedelsene til S. Flaskerud, Ivar Alme, Petter Lia og løpet bød på problemer. Strandens med- Erling Langvandsbråten. Vanskelige forhold i 1950 lemmer. Reidar Ringen og Olav Øde- Den første starten gikk fra jordene på gaard gikk seg bort på Holleia etter at de Det ble avholdt totalt 14 renn og to Berg i puljer på 25 løpere. Starten fra hadde dratt ut fra Sokna for å gå løypa. soknedøler, Ove S. Flaskerud og Erling Sokna ble seinere fl yttet til Bjørke- I nærheten av Grønknuten var Ringen og Langvandsbråten, deltok alle gangene. jordene. Innkomsten skulle være på Ødegaard kommet ut i tåke. De hadde Følgende gjennomførte 12 ganger: Stranden og Sokna annethvert år. Inn- holdt for langt mot vest, og var kommet Arnt Haukedalen, Sokna, Per Karlsrud, komsten og start på Ask var ved Gim- ned mot Krødsherad. Da det lysnet om Stranden, og Einar K. Sandum, Sokna. lejordet på Hjelle. Rennkontoret ved morgenen så de Krøderen, og de orien- Elleve renn ble det på Ove Norheim, Stranden skole ble etter hvert fl yttet til terte seg mot Ask. På veien fra Asksetra Stranden, og ti på Karl Johansen, lokalet Sollys på Ask. Lokalet Furuvang ned til bygda traff de på en av patruljene Stranden, Petter Lia, Tolpinrud, og var innkomststed på Sokna. Garde- Norderhov HV hadde sendt ut. Oskar Strømsodd, Sokna. Ivar Alme, robe- og dusjforholdene var dårlige. Fossekallen, Birger Glesne, Moingen, Selv om det fantes badstue i ”fjøset” Det ble tungt føre også på løpsdagen, og Leif Pedersen, Fossekallen, står ved Kirkemoen skole, var den liten og med mildvær. Snøen var bløt og stavene oppført med ni starter. Følgende data kun oppvarmet med ved. Starten gikk en gikk igjennom. På vannene var det over- kan sammenstilles ut fra startkortene periode hvert år fra Sokna av den grunn. vann. Kristian Trondsen, Fossekallen, og referater i Ringerikes Blad:

Antall som Beste Beste løper uav- % som klarte Dato Vær- og føreforhold Merknader startet tid hengig av klasse maks.tid Peder Trondsen, 212 deltakere i 14.03.48 200 2:28:53 83 Trått Geithus programmet Magne Kristiansen, 19.03.50 200 2:36:30 70 Mildt, vått og bløtt Liv Arve Pedersen, 11.03.51 120 2:16:52 89 Ny rekord – Bra? Norderhov Johan Skinstad, Middels - dårlig føre 14.03.54 69 2:24:00 84 Bra løype Vikersund i høyden Johan Johansen, 13.03.55 44 2:29:28 95 Dårlig Slitsomt for de fl este Tyristubben Mildt i høyden 26.02.56 101 2:30:32 Leif Økeren, Bærum 97 Turklasse første gang – smøreproblemer Halvard K. Nygård, Alle (?) greide maksi- 03.03.57 93 2:21:06 99 Harestua maltid

23.02.58 60 2:22:26 Halvard Kauserud, Liv 82 - 32 oC (!) Kun en brøt

Torbjørn Fuglesang, 01.03.59 88 2:22:13 98 Alle fullførte Norderhov Strålende – ny 20.03.60 135 2:10:50 Nils Korgerud, Ådal 86 rekord Ny rekord – strå- 116 deltakere i 11.03.62 128 1:59:21 Odd Jensen, Bærum 88 lende rapport/regnskap

17.03.63 95 2:03:06 Erling Korgerud, Ådal 93 Gråvær

Bjørn Moløkken, 15 skibrekk deriblant 15.03.64 150 1:55:27 77 Ny rekord - skarpt Eidsvold Værk Odd Martinsen

14.03.65 103 2:05:04 Erling Korgerud, Ådal 87 Flott vær i høyden 1 skibrekk HEFTET RINGERIKE 43 Foto: Marie Lien Foto: Marie Lien

Ove S. Flaskerud ved Sandakersetra i 1960. I bakgrunnen kan vi Ragnar Lien bærer vann til skimte Erling Langvandsbråten. Disse to er de eneste som deltok i alle renn. matstasjonen på Sandakersetra i 1960.

Løpet innstilles oppdrag å ta opp dette spørsmål med vedtatt å ikke holde løpet slik som situa- Antall deltakere, etter den store representanter for Stranden.” sjonen nå var. Stranden ville ikke være interessen etterde to første løpene, med på å holde løpet i gang da Sokna falt betydelig på begynnelsen av Innkomsten fortsatte å være på Sokna ikke de siste år har maktet å skaffe folk til 1950-tallet. Dette kan skyldes dårlig også på 1960-tallet. 1960-årene ga løpsdagen. Beholdningen av penger blev organisering i lagene eller en generell tydeligvis en ny giv til rennet. Antall delt mellom Stranden og Sokna. ….” nedgang i interessen for turrenn på deltakere steg og bestetiden var om- grunn av snøfattige vintre. Begge lags trent 25 minutter bedre enn i årene Det vil sikkert være uenighet mellom årsmeldinger tyder på en viss nedgang før. Men arrangørene fi kk også større lagene om årsakene til at det ikke ble i engasjementet for rennet i Stranden krav lagt på seg. Dette kunne være arrangert fl ere renn etter løpet i 1965. Idrettslag i 1952–1954. Det var kun vanskelig da også Sokna Idrettsfore- Det kan skyldes fl ere forhold. Både på orienteringsgruppa som arbeidet godt. ning var redusert organisasjonsmes- Sokna og Stranden var garderobefor- Et forsøk på å få opp igjen deltakelsen, sig. Et møte i Hønefoss 17. november holdene ikke gode. Klubbene var små var innføring av turistklasse i 1956. 1965 mellom Ove S. Flaskerud og og avhengig av ildsjeler som lett kunne Både i 1958 og 1959 var innkomsten Ragnar Lien fra Sokna IF og Leiv bli utbrent. Det var spesielt vanske- på Sokna. Jeg sakser fra årsberetningen Vidar, Kjell Lundstad, Ove Norheim lig å få med nok mannskaper til å gå til Stranden IL på det tidspunktet: ”El- og Ole Johan Torgerud fra Stranden opp løypa og til å være på matstasjon, lers har arbeidet i laget ligget i dødvan- IL, ga følgende resultat, referert i forteller Kjell Breili. Mens en rett etter net, da laget mangler administratorer.” Strandens protokoll: krigen registrerte et stort engasjement Følgende vedtak ble gjort i Sokna IF: ”… Sokna IF la fram regnskapet for blant mange frivillige, begynt fl ere å ”Sokna IF tar innkomsten også i 1959, årets løp, som tross fl ere purringer ikke bli ”mette” på dugnadsarbeid og det men dette kan ikke fortsette hvert år. var gjort opp. Det blev diskutert om var vanskeligere å få folk til å stille Medlemmene av hovedkomiteen får i videre arrangement av dette løp og opp. Løpet gikk i terreng som krevde 44 HEFTET RINGERIKE Foto: Marie Lien Kartgrunnlag: N500 Raster, Statens kartverk Kartgrunnlag: N500 Raster,

Ragnar Lien og Ola Stigsrud ved Sandakersetra i 1960. Løypa slik den gikk de fl este årene med innkomst over Bjørke til Sokna. Alternativ trasé er vist over Haukedalen.

stor mannskapsstyrke ved preparering Sokna, kalt Holleialøpet, startet med ny lignende ordning som den vi har hatt uten tilgang på dagens løypemaskiner. giv i 1966 av idrettslagene i Krødshe- med Stranden IL. Skigruppa arbeider Spesielt på Soknasida er det krevende rad og Sokna. Jeg siterer fra årsberet- videre med saken.” bakker. Høydeforskjellen mellom om- ningen til Sokna IF for 1965: rådet ved Grønknuten og dalen under Holleialøpet er ti kilometer kortere enn er fem hundre meter. ”Da Stranden IL ikke lenger vil bli Eventyrløpet og har høyeste punkt to med på å arrangere ”Eventyrløpet” hundre høydemeter lavere. Dette er Holleialøpet – en fortsettelse har Ove Flaskerud kontaktet Krøds- mer passende for trimmere og de har Et kortere løp mellom Krøderen og herad IL for om mulig å få i stand en holdt løpet gående fram til i dag.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Breili, K. 2002: Eventyrløpet over Holleia – Dalen vår 31: 13 - 17 . • Jubileumsberetninger for Stranden IL (60 år i 1955), Sokna IF (50 år i 1957) og Soknedalen IL (100 år i 1995). • Ringerikes Blad for perioden 1948-1965. • Protokollavskrifter fra Sokna Idrettsforening. • Protokoller og brev fra Stranden Idrettslag. • Programmet for det første rennet. • Samtale med Ole Johan Torgerud, Stranden (1993) og Kjell Breili, Sokna (2007). • Startkort fra alle rennene.

FORFATTEROMTALE Ragnvald Lien er født på Sokna i 1951 og bor nå i Heradsbygda. Han er utdannet cand. real og har arbeidet ved Ringerike videregående skole siden 1977. I Soknedalen lokalhistoriske forenings blad ”Dalen vår” har han skrevet om gards- og bosettingshistorie. Heftet Ringerike har også tidligere hatt artikler av Lien, spesielt om Strømsoddbygdas lokalhistorie. Ragnvald Lien har brukt Holleia som skiområde i oppveksten og benyt- ter fortsatt skiene til mosjon og glede. Han var leder av Sokna IF i 1978-1980 og for LF Hønefoss ski 1995-2001. HEFTET RINGERIKE 45

I den gamle landhandel var rommet delt i to med en lang disk. Ei butikkdame eller en butikkmann sto innenfor disken, og kundene sto uten-

for disken. På disken sto ei Ringerikes Blad, 1991 Foto: Egil Torgersen, vekt med lodd, et stativ med papirruller og ei kaffekvern. Rundt omkring i butikken, på alle vegger, i taket, i skuffer og hyller, i butter og bøler, var det varer av alle slag.

40 år i egen butikk. Magnhild og Anders Western ved disken i Hundstad land- handel i anledning 40-årsjubileet i 1991. Selvbetjening ble innført på 1970-tallet, men Magnhild og Anders likte best handling over disk. Gamle landhandlerier

Margit Harsson i Hole

ange varer ble solgt i løs det lover som sier at all handel skulle butikken videre, som fra 1862 også vekt, som mjøl, sukker, kaffe, skje i byene. Dette var selvsagt uprak- fi kk poståpneri. Msalt, gryn, tobakk, svisker, tisk for folk på bygdene, for det kunne I 1865 var 19 år gamle Jens sirup osv. I noen skuffer var det spiker være lang vei til nærmeste by. Først i Abrahamsen handelsbetjent på Libakke. og skomakersaker, i andre skuffer var 1842 kom Handelslova som gjorde det Vi vet ikke når butikken ble nedlagt. det sysaker, bendler og pyntesaker. Og litt friere for bygdekremmerne, men Fra midten av 1800-tallet kom det etter så var det sjokolader til ett øre stykket fortsatt var myndighetene redde for at hvert fl ere faste landhandlere i Hole. og kandissukker i hyssing. I hyllene på bygdene skulle oversvømmes av «fl itter Men de hadde konkurranse i omreisende veggen var det tøystoffer, arbeidsklær, og tant». Men gradvis ble det lettere å handelskarer som med skrepper på ryg- gensere og strømper, og det var kopper drive handel på landet. Fra 1857 kunne gen vandret fra bygd til bygd. I desember og mugger, nipsgjenstander og garn- fogden utstede handelsbrev, og det ble 1852 står det å lese i Ringerikes Blad: bunter. På golvet innafor disken stod et lov å selge importerte varer som kaffe, Landhandlerne på Ringerike må enten sirupsspann og trebutter med smør, prim sukker og tobakk. Men det var først være godmodige, eller så må de ha og pultost, og så var det bøler med brød- med lova av 1908 at handel på landet og fullt opp av fortjeneste, så de ikke bryr varer. I taket hang det spann og kanner i byen i realiteten ble likestilt. seg om at andre ulovlig gjør inngrep i laget av blikk, og bjeller til både ku og Første landhandel vi kjenner til i Hole, deres rettigheter. Allerede at hallinger hest. Og på plassen utenfor butikken sto var på Libakke nær Hole kirke. På slut- og nummedøler uhindret har kunnet hestene forspent ei møkkakjerre eller en ten av 1700-tallet fi kk Lars Olsen gå gårdimellom og utkramme sine va- slea og gomlet på en høydott mens de Libakke (1730-1802) tillatelse til rer fra fullstappede skrepper forundrer. venta på at kjørekaren var ferdig med å drive «Landkræmer Handel», en handlinga. Omtrent slik beskriver Otto landhandel som ble overtatt av Mads Etter hvert fi kk hver bygd og grend sin Frydenlund inventaret og stemningen i Andersen Bye (1749-1836) i 1803. I landhandel, og slik ble det også i Hole. de gamle landhandleriene i sin artikkel i 1830 overtok så Ole Libakke (1781- Jeg har samlet en del informasjon om de heftet Ringerike for 1999. 1854), som for øvrig var Lars Olsens første butikkene i Hole, og i alt har det sønn, gården Libakke og butikken. blitt 16 butikker. Bygdebokforfatter Å drive handel «på landet» er et relativt Etter Oles død i 1854 drev hans kone Gudmund Bakke og mange andre har moderne fenomen. I middelalderen fi ns Karen (1811-1869) både gården og vært til god hjelp i arbeidet med å samle 46 HEFTET RINGERIKE

juni 2007 at hun som ungjente arbeidet 10 år i butikken i Sundvollen. De tre første månedene var det opplæring uten lønn, deretter fi kk hun 30 kro- ner i måneden, seinere 60 kroner om vinteren og 80 kroner om sommeren. Helga syklet 15 kilometer fra Hønefoss til Sundvollen for å spare busspenger. I 1930 fl yttet butikken inn i nytt for- retningsbygg. Etter 37 år som land- handler, overlot Martin Hansen i 1942 butikken til sin datter Ruth og hennes mann, Alf Helgestad. Fra 1946 overtok søsteren Harriet og hennes ektemann, Sverre Danielsen, butikken, som så

Foto: J.H. Küenholdt, Kristiania. Prospektkort trolig fra tidlig på 1930-tallet. trolig Foto: J.H. Küenholdt, Kristiania. Prospektkort solgte den videre i 1957 til Erik Per A. Næss landhandleri. Butikken holdt til i den vakre sveitservillaen med Lundberg (1917-1987) fra Gjesval i glassveranda bygget 1900. Reklameskiltene utenfor butikken forteller om bensin Hole. Butikken fi kk nå navnet: til Oslopris og Langaards Tobak. Til høyre for butikken står bensinpumpa der Erik Lundberg Kolonial. Etter 30 år bileiere kunne kjøpe Standard bensin pumpet opp med håndmakt. som landhandler leide Erik Lundberg i 1987 butikken bort til Per Vestby fra informasjon om de gamle butikkene. Nes landhandel Bærum. Under navnet Sund-vollen Skulle noen vite om Hole-butikker som Nes landhandel ble etablert i 1905 og Mathus AS drev han butikken til 1996 ikke er nevnt her, vil jeg være glad for drevet av Johan Olsen Berget (1871- da den ble solgt til Vik Eiendom AS. å få vite det. 1952). I 1910 ble Johan Berget brevhus- I 2002 overtok Kiwi Bygg AS forret- Omtalen av de enkelte butikker er ord- styrer, dvs. at butikken fi kk brevhus der ningen og åpnet Joker-forretning der. net geografi sk. Det begynner med Nes- folk kunne levere inn brev og pakker som Dette er den eneste av de gamle land- heim og Nes i Utstranda og Sundvollen. postmannen hentet og videresendte. handlerier i Hole som fortsatt er i drift. Så følger Kroksund, Fekjær og Gjesvik I 1928 averteres Nes Landhandleri i Årnesfjerdingen, Solbakken og Hårum (Johan Bergets Eftf.) til salgs, eventuelt Landhandel i Kroksund i Steinsfjerdingen, Snadden og Sløga til leie «grunnet inntrufne omstendig- I 1898 sto det vakre hotellet i sveitserstil på Helgelandsmoen, Nygård, Frøyshov, heter». Med butikken følger også Nes i ferdig i Kroksund. Gudbrand Karlsen Solbakken, Hundstad og Hole Meieri Hole telefoncentral. Annonsen under- (1864-1941) hadde i 1895 kjøpt går- på Røyse. Til slutt skal innkjøpslaget tegnes av Bjarne Lindrup som da må ha den Kroksund, og tillegg til hotelldrift på Sollihøgda omtales. I dag er det kun overtatt butikken noen år før. begynte han med landhandel, skysstasjon butikken i Sundvollen som fortsatt er i I en kort periode var Otto Bakka butikk- og poståpneri. Butikken skal ha vært i en bruk. Alle de andre er nedlagt. eier før Elise Sæther og sønnen Sverre bygning som lå nedenfor hotellet, mel- (f. 1898) fra Båstad i Østfold overtok lom riksveien og fjorden. Det er uklart Nesheim landhandel butikken i 1930. De solgte også Shell hvor lenge butikken var i drift, kanskje til Nesheim landhandel ble etablert i 1923 bensin, smøreoljer, generatorknott og 1. verdenskrig da Karlsen, som så mange av Per A. Næss (1900-1977), og «Per A. hadde agentur for bilforsikring. Etter andre, kom i økonomiske vanskelighe- Næss» var også navnet på butikken. Da krigen drev Frans Daniel Sundelin fra ter. Stedet ble solgt i 1917, videresolgt Per i 1931 giftet seg med Margit Lien Sør-Varanger i Finnmark noen år butik- i 1919 til skipsreder Thomas Fearnley (1908-1982) fra Hole, ble det en typisk ken. Han er omtalt som en meget original som skjenket hotellet som gave til Hole mann-og-kone-butikk. I tillegg hadde de herre. Sundelin døde i 1953, og butikken kommune. Fra 1920 holdt Hole gamle- småbruk med både kuer, griser, høner ble nedlagt få år etter. En senere eier skal hjem til i den vakre hotellbygningen som og hest. Datter Live forteller om lange ha prøvd seg med kro i butikklokalene, ble revet i 1959 for å gi plass til nye og arbeidsdager og omtrent aldri ferie. Som men uten særlig hell selv om navnet moderne lokaler for Hole sykehjem. liten syklet Live rundt med varer til som- ”Krølles Kro” var fantasifullt nok. merkunder som ferierte i Hole, ellers var Landhandel i Nerigarden Fekjær det vanligvis farens jobb hver fredag og Sundvollen landhandel Det fortelles om Gudbrand Karlsen lørdag. Han hadde sykkel med kjerre bak. Lørdag 27. mai 1905 åpnet Martin som var født i 1864, at han i sin ung- Live forteller også om svenske turister Hansen et velassortert landhandleri i dom hadde vært ekspeditør i land- som alltid skulle kjøpe billig norsk sukker. Sundvollen, og i en annonse i Ringeri- handelen i Nerigarden Fekjær. I 1895 Utenfor butikken sto ei høy og elegant kes Blad to dager før, lover han å selge kjøpte Gudbrand gården Kroksund og bensinpumpe med Standard bensin, og «første Sort Varer til rimelige Priser». begynte blant annet med landhandel på en reklameplakat kunne bilistene lese Dette var starten på en lang karriere og gjestgiveri der. I folketellingen fra om bensin til Oslo-priser. Butikken ble som landhandler, og fra 1916 også som 1900 er det ingen på Fekjær som er nedlagt i 1975. Da hadde Per stått 52 år poståpner i Sundvollen. landhandler av yrke, så butikken i Neri- bak disken, mens Margit hadde 44 år bak Som 95-årsjubilant forteller Helga garden Fekjær kan bare ha vært i drift samme disk. Fekjær (f. 1912) til Ringerikes Blad 12. noen få år på slutten av 1800-tallet. HEFTET RINGERIKE 47

Det meste ble kjøpt på krita, og det kan se ut som det var vanskelig å få inn utestående penger. Dette gjorde nok butikkdriften lite lønnsom etter hvert.

Foto: Bjørn Geirr Harsson. Snadden landhandel i Norderhov og Hole Landhandelen på Snadden går tilbake til 1800-tallet da Hans Madsen (f. 1836), sønnesønn av Hans Grenader på Mo, startet opp med butikk på Norderhovs side av kommunegrensa. I 1927, da Anton Christiansen var eier av landhandelen, begynte 17 år gamle August Solum (1910-1981) fra Nygård på Røyse som hjelpegutt i butikken. Joker-butikk i Sundvollen 2007. Her har det vært landhandel siden 1905. Bare et par år etter overtok August Solum butikken og drev den selv til Gjesvik landhandel og kerne alle varene i butikken. For å klare han i 1950 kjøpte 4 mål tomt på Holes Hole Samvirkelag på Vik seg økonomisk startet Ragnhild Rebne side av grensa. Der bygde han nytt hus I 1879 overtok Mattias Arnesen med kafé, og der solgte hun kaffe kokt på med butikk i 1. etasje og leilighet i (f. 1833) fra Ringsaker garveriet på erter og smørbrød med geitost som var 2. etasje. Butikken åpnet i 1954. Vik, et garveri som var etablert av smuglet fra Valdres. Kaféen ble en suk- Sommeren 1981 måtte Solum avvikle Jørgen Ellingsen fra Drammen ca. 30 sess. I 1947 ble butikken solgt til Martha butikken på grunn av sykdom. år tidligere. Mattias Arnesen begynte og Jakob H. Skotvold, og det var Martha Etter Solums død høsten 1981 prøvde etter hvert også med landhandel. I 1898 (1906-1999) som drev butikken videre til familien å leie bort butikken, men det kjøpte sønnen Carl Emil (f. 1867) en den ble nedlagt 1963 eller 1964. viste seg vanskelig å drive en liten eiendom som lå ved krysset Gamle- butikk etter at de store kjøpesentrene i veien – Røyseveien, og da Carl overtok Landhandel på Hønefoss kom. farens landhandel fl yttet han den over Østigarden Hårum Da August Solum overtok Snadden veien til sin eiendom og kalte butikken Landhandelen på Østigarden Hårum landhandel i 1929, ble det laget de- Gjesvik Landhandleri. var i drift i rundt 20 år, fra ca. 1890 til taljerte lister over varebeholdningen. ca. 1910. Det er usikkert om det var I tillegg til velkjente matvarer som I 1905 søkte landhandler Carl Arnesen Jørgen Olsen Hurum eller svigersønnen hvetemel, poteter, sild, salt, sirup, ost om rett til salg og utskjenking av alko- Sigvart Bihli som startet butikken. Men osv, solgte butikken også musefelle, holsvakt øl, for den retten var det ellers sikkert er det at søstrene Karen Marie fl uefanger, harmonik, klinkekuler, bare Hole aktie øl- og vinsamlag som og Hanna var butikkhjelp det meste av gummisko, heklegarn, raggsokker, hadde (Ringerikes Blad 4. mai 1905). tiden. Da Karen Marie (1874-1940) og julemasker, dukkehoder i to størrelser, I 1941 overtok sønnen Fridtjov (1905- Hanna (1879-1953) etter hvert giftet almanakk, skobørste, rivjern, piasava- 1982) butikken som etter krigen ble seg, med henholdsvis Sigvart Bihli og kost, hesteskrape, speil, underbenklær, nedlagt og solgt til Hole Samvirkelag. Jens Dæhli, ble det slutt på billig hjelp, skolisser, sikringer, fl askelakk, fi ske- Samvirkelaget drev her til de i 1958 og butikken ble etter få år nedlagt. krok, fi ngerbøl, hårnett, strømpestrikk, kunne åpne ny butikk i nytt forretnings- Det er bevart noen protokoller fra pennesplitt, blekkhus, gryteskrubb, bygg. Ringerike Samvirkelag ble eier driften, og vi tar med noen eksempler glanskort, lås, øks, skospar og mye, mye av butikken i 1967 og drev fram til på priser fra 1903. mer, alt sammen verdsatt til kr. 1725,95. april 1987. Da ble samvirkelagets Om August Solums foreldre, Olava butikk på Vik nedlagt. klokke kr. 30,00 Ringerud og Thorvald Solum, se Nygård. urkjede kr. 3,00 Landhandel vest og trøye kr. 10,00 Kafé og landhandel i Sløga i Steinsfjerdingen buserull kr. 1,65 Sommeren 1868 kom de første rekrut- I 1922 etablerte Anders Myrvang (1890- benkleder kr. 3,40 tene til Helgelandsmoen, noe som ga 1960) fra Vestre Slidre assortert land- lue kr. 6,00 muligheter til ekstra inntekter for folk handel ved Sonerud i Steinsfjerdingen. ¼ rull tobakk kr. 0,45 som bodde i området. I husmannsplas- Han leide lokaler til butikken i låven på 18 kg rugmel kr. 3,00 sen Sløga, som lå ved Storelva nær Solbakken, et småbruk utskilt fra Sone- 54 kg hvetemel kr. 7,00 militærleiren, hadde ungjenta Anne rud. Anders var gift med Ragnhild Rebne 3 kg salt kr. 1,00 Jørgine (f. 1858) med god hjelp av (1891-1976) fra Onsaker på Røyse. pluggstøvler kr. 2,80 foreldrene, åpnet kafé for de militære. I 1938 kjøpte de eiendommen Voll på an- sko kr. 1,25 Kaféen skal ha vært populær blant dre siden av veien, og der bygde de hus Kjøring av 1000 kg varer fra Sandvika: soldatene, og særlig skal de ha likt det med butikk i 1. etasje og familie-bolig i kr. 10,00. spesielle sukkertøyet som Anne Jørgine 2. etasje. Da krigen kom i 1940, tok tys- laget. Anne Jørgine ble senere gift med 48 HEFTET RINGERIKE Foto: Bildet er utlånt av Thora Ruud, Røyse. Foto: Bildet er utlånt av Reidun Fekjær, Hole. Foto: Bildet er utlånt av Reidun Fekjær,

Landhandel i Nygård. Den gamle stua i Nygård i Hole Landhandel i Steinsfjerdingen. Ragnhild og Anders ca. 1913, da Olava og Thorvald fra Ådalen drev butikk her. Myrvangs hus på Steinssletta, der det var butikk i ca. 25 år. Abraham Frøshaug, og sammen drev drift bare et par år, til 1914. Før Olava papirpenger ble lagt hver for seg. de butikk i storstua i Sløga med mili- og Thorvald kom til Nygård hadde de Mange varer kom i store kolli, f.eks. mjøl tære som kunder. Flere så en mulighet erfaring med butikkdrift fra Ringen i i 50-kilos sekker, brunost i 4- og 6-kilos til å tjene litt på soldatene på moen. Ådalen, og i perioden 1909-1912 drev fi rkanter og gulost kom i runde hjul. Det Gustava Dahlgren (f. 1855) fra Røyse de Renna landhandel. Det forklarer at meste var i løs vekt og ble veid og målt drev såkalt marketenteri på Helgelands- to av sønnene, August og Martin, også slik som f.eks. mjøl, gjær, sukker, gryn, moen, dvs. at hun solgte matvarer og ble landhandlere, se omtalen av land- salt sild, sirup, grønnsåpe og parafi n. Når lignende til soldatene. handel på Hundstad og på Snadden. kaffekverna ble brukt, lukta det godt i bu- Forpakterne av Hole Meieri i Svensrud tikken. Egg ble kjøpt fra gårdene omkring, satte i 1872 opp en bod på Helgelands- Frøyshov – landhandel men etter hvert kunne varene komme med moen for å selge melk og melkepro- i drengestubygning Bjørnstad-bussen fra Oslo, fra bryggeribi- dukter, og fra 1892 fortelles det at Den gamle drengestubygningen på len, mjølkebilen, brødbilen osv. Hole Meieri hadde fast varelevering til Frøshaug (Frøyshov) har hatt mange Helgelandsmoen. De måtte da ansette funksjoner. Her var lensmannsarrest Hundstad landhandel en fast kjører, for all transport foregikk i første halvdel av 1800-tallet, og Omtrent midt i den gamle Bønsnes- selvsagt med hest. senere ble bygningen både skolestue og fjerdingen, på gården Hundstad, var det Det ble etter hvert mange salgsboder landhandel. Dagny Hoff fra Konnerud landhandel i nesten 150 år, fra 1850- på moen, og i 1880 kunngjør Ringe- i Drammen, søster av Emma Gomnæs tallet til 1995. Butikken ble for det rikes Blad at det for fremtiden skulle (f. 1871) som hadde butikk på Gomnes meste drevet av de ulike familier på være tillatt med kun fem boder som (se nedenfor), drev i en årrekke butikk gården. Syverine og Ole Hundstad drev solgte mat og drikkevarer. i drengestubygningen før hun reiste til butikken fra 1919 til 1936 da Martin So- I juli 1903 er uhellet ute. Ringerikes Oslo og åpnet butikk der. Frøken Johan- lum (1914-1999) fra Nygård på Røyse Blad kan rapportere om totalt ned- sen var den siste som drev butikken som overtok. I 1951 overtok sønnen på går- brente utsalgsboder på Helgelands- ble nedlagt i 1927 da folkene på gården den, Anders Western, som drev butik- moen, boder som til og med hadde loft trengte bygningen som kårbolig. ken sammen med sin kone Magnhild (f. og som tilhørte landhandlerne Bråstad Lervold) fra Bøverbru på Vestre Toten. og Frøshaug. Hele Militærstyrken Solbakken Anders og Magnhild Western tok i 1959 kom for å redde bodene, men for sent, – landhandel på Gomnes i bruk nytt forretningsbygg med butikk avslutter journalisten i lokalavisen. Landhandelen på Gomnes var i drift fra i 1. etasje og privat bolig i 2. etasje. Fra 1924 til 1975, dvs. i over 50 år. Emma 1960 drev de også utleie av rundt 200 Nygård på Røyse Gomnæs (1871-1947) drev butikken frysebokser på 60 og 100 liter. Nygård er et lite småbruk som har vært fra 1924 til 1939 da Borghild Mikkel- Utkjøring av varer var et viktig tilbud del av en husmannsplass under gården sen (1902-1976) fra Oslo overtok. Hun til særlig eldre kunder. Bestillingene ble Mo på Røyse. I 1893 kjøpte Abraham var nesten 70 år da hun rundt 1970 ringt inn, og det var utkjøring hver tirs- Johannessen Frøshaug (1854-1928) overlot butikken til Anna Hove. Butik- dag og fredag. Folk var så takknemlige plassen Nygård og drev landhandel der ken ble nedlagt i 1975. både for varene og praten som Anders fram til ca. 1909, dvs. i rundt 15 år. Vanlig åpningstid var fra kl. 8:30 tok seg tid til. Da sønnen Rune fi kk Abraham hadde også skomakerverksted – 16:30, men for noen kunder passet sertifi kat og ville hjelpe faren, var det så der han sydde nye sko og reparerte det best å handle etter stengetid, så i vidt han fi kk overta noen kjøreturer, for gamle sko. Abraham var gift med Anne realiteten var butikken også kvelds- dette var en jobb Anders likte godt selv. Jørgine (1858-1923) fra plassen Sløga åpen. De vanligste varene var fylt opp Vanlig åpningstid var kl. 8:30 – 16:30, under Helgeland (se ovenfor). i skuffer på baksida av disken og i lørdager til 13:00. Men åpningstiden var Olava Ringerud og Thorvald Solum fra hyller på veggen bak disken. Borghild tøyelig. ”Bare ring på hvis du trenger Ådalen kjøpte Nygård i 1912, og star- Mikkelsen hadde ikke kassa-apparat. noe etter stengetid”, var hjelpsom be- tet opp igjen med landhandelen som Pengene hadde hun derfor i en skuff skjed til mange kunder fra både Magnhild var nedlagt i 1909. Men butikken var i der kobbermynter, sølvmynter og og Anders. En landhandel var også en HEFTET RINGERIKE 49 viktig sosial møteplass, og mange kun- bil, og som følge av det begynte Hole sko og støvler. Enkeltkjøp er f.eks. dame- der har gjennom årene fått tilbud om en Meieri fra høsten 1922 med eget støvler og et krumkakejern til kr. 2,12. kaffekopp i privaten i 2. etasje. melkeutsalg i Hønefoss. Første halvår i 1915 ble det solgt for Vanlig 4-ukers ferie var det aldri snakk om Konkurransen med Hønefoss Meieri kr. 3.574,05, første halvår i 1916 ble for den som drev butikk. Lengste ferien tilspisset seg fra 1924, noe som ble løst det solgt for kr. 4.167,09, og andre var i påsken, Skjærtorsdag og Langfredag, i 1927 da Hole og Hønefoss Meierier halvår i 1916 er tilsvarende sum men påskeaften var butikken åpen igjen. ble slått sammen. Av utstyret som kr. 3559,08. I 1917 avsluttes regn- Mot slutten av 1970-tallet kom butikk- omtales i 1927 ser vi at meieriet blant skapet 2. april, og det er de tre første kjeder med tilbudskampanjer, noe som annet har laget mysost og pultost. månedene solgt for kr. 993,14. førte til kroken på døra for mange trivelige Protokollen har mange blanke sider, og miljøskapende mann-og-kone-butik- Fra meieri til samvirkelag så kanskje innkjøpslaget bare eksi- ker. Og slik gikk det også med Hundstad I januar 1928 ble Hole Samvirkelag sterte i denne perioden, dvs. i knapt Landhandel som ble nedlagt i 1995. stiftet, og 1. mai 1928 åpnet Hole 2 ½ år, fra 1915 – april 1917. Samvirkelag butikk i meierilokalene Hole Meieri på Røyse i Svensrud. Samtidig har Ringerikes Navn på medlemmer ifølge protokol- Hole meieri i Svensrud på Røyse var i Blad følgende annonse: len (ordnet alfabetisk). Tallet i paren- drift i 57 år, fra 1871 til 1928. Det var Varerute kjøres rundt Røysetangen tes er summen den enkelte kjøpte for i Hole Sogneselskap som sto bak tiltaket hver tirsdag, Vik-Sundvollen-Steins- 1915, her oppgitt i hele kroner: og som sørget for at Svensrud som fjerdingen hver fredag. Bestill varene Olaf Albertsen (542 kr). Johan «Centrum av Bygden» ble et naturlig gjerne dagen før. Borgersen, bare 2. halvår (79 kr). B. sted for meieriet med også «Forbrugs- Året etter kan Ringerikes Blad referere Eidal, Toresplassen (437 kr). Gunerius handel». Nytt hus ble bygd sommeren fra avholdt årsmøte at medlemstallet Fjulsrud (568 kr). Bernart Haugen (351 1871, bestyrer og meierske ble ansatt, er 128 og at overskuddet er tilfredsstil- kr). Emil Lybæk (253 kr). Karl Løbben og 5. desember 1871 kunne meieriet lende. Samvirkelaget i Svensrud, senere (1.325 kr). Ole Løbben (1.350 kr). Odd ta imot de første potter med melk. Fra kalt Ringerike S-lag og COOP Ringe- Meidel (94 kr). Anton Skaret (599 kr). starten ble leverandørene pålagt is- og rike, ble nedlagt 18. mai 1988. Hans Skaret (508 kr). Jørgen Vepsrud vedkjøring til meieriet. Begge deler var (435 kr). Nils Vepsrud (564 kr). viktig, isen for å holde melkevarene Sollihøgda innkjøpslag Regnskapet er revidert 29.12.1915 av friske, veden til koking av ost. I 1903 Folk på Sollihøgda fi kk ikke sin egen Hans Skaret og Karl Løbben. averteres det i Ringerikes Blad etter landhandel så tidlig som andre steder i en mann som kan påta seg skjæring og Hole. Men de var kreative og etablerte i Endelig butikk stabling av «6 à 800 isblokker». stedet sitt eget innkjøpslag. På 1920-tallet kom det endelig butikk på I 1902 skulle ny meierske tilsettes, og da Sollihøgda innkjøpslag kjøpte større Sollihøgda, men da på Bærums side av krevdes det «Dygtighet i Smørlavning, varepartier fra Norges kooperative kommune grensa. Butikken lå på oversida Nøgleostysting og Pultostysting», og landsforening. Varene ble så solgt videre av veien, rett før bensin- kanskje forteller denne annonsen hvilke i smått til medlemmene i innkjøpslaget. stasjonen for den som kom fra Hole. oster meieriet da produserte. I 1901 mot- En protokoll for Sollihøgda innkjøpslag Butikken var i privat eie bortsett fra noen tok meieriet 343 263 liter melk, i 1921 er bevart for perioden januar 1915 til år etter krigen da butikken ble drevet av var det steget til 586 799 liter. mars 1917. Protokollen forteller om Vestre Bærum Samvirkelag. Rundt 1980 All transport foregikk med hester fram innkjøp av f.eks. columbus parafi ntønner var det slutt for denne butikken også, og til 1922. Da kjøpte meieriet sin første (155 kg), sukker, margarin, sinkbøtter, huset der butikken holdt til er borte i dag.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Frydenlund, Otto: Landhandleriene var kulturinstitusjoner. • Live Næss Bye (Nesheim) I: heftet Ringerike 1999. • Solveig Engenes og Arvid Næss (Nes) • Helgelandsmoen 125 år. 1868 – 1993. • Elsa Lundberg og Gudmund Bakke (Sundvollen) Av Reidar Aslaksrud og Erik Løken. • Ingeborg Hagelsteen Vik (Fekjær) • Hole bygdebok I - IV. Gudmund Bakke 2001 – 2006. • Reidun Myrvang Fekjær (Myrvang på Steinssletta) Utg. av Hole kommune. • Bodil Skotvold (Skotvold på Steinssletta) • Hole historielags kalender for 2005. Utg. av Hole historielag. • Helge Bihli (Østigarden Hårum) • Kjøpmannskalenderen. Norges kjøpmenn. Buskerud fylke. Oslo 1946. • Thora Solum Ruud (Snadden) • Liljedahl, Ingebjørg: En tradisjonsrik garveribedrift i Hole. • Marit Elise Frøshaug (Nygård, Sløga) I: heftet Ringerike 1997. • Vesla Fjeldstad og Anne Marie Frøshaug (Solbakken på Gomnes) • Slåtto, Torbjørn: Meieriet på Svendsrud i Hole. • Rune Western (Hundstad) I heftet Ringerike 1976. • Sigurd Berg og Aage Skaret (Sollihøgda)

FORFATTEROMTALE Margit Harsson (1943) er født i Ål og har vært bosatt i Hole fra 1976. Hun er ansatt som navneforsker ved seksjon for navnegransking, Universi- tetet i Oslo. Der arbeider hun blant annet med innsamling og bearbeidelse av norske stedsnavn. Hun har tidligere skrevet fl ere artikler for Heftet Ringerike, blant annet om gamle gårdsnavn i Hole, Storøya i middelalderen og om forfatteren Johannes Thrap-Meyer på Stein. Margit Harsson har i fl ere år vært leder av Hole historielag og har siden 1997 gitt ut Hole-kalenderen. 50 HEFTET RINGERIKE

Kvinner har til alle tider spunnet, vevet og laget

klær – ved siden av alle de andre arbeidsoppgaver Foto: Privat som falt på dem. Det var et veldig teknologisk framskritt da symaskinen ble oppfunnet. Sydame ble et eget yrke, og mange kvinner livnærte seg ved å sy rundt om på gårder og i hjem hvor de hadde råd til å leie inn hjelp. Kvinnene hadde kost og losji på stedet og fi kk noen kontanter ved siden av. Håndverksloven av 1839 ga kvinner over 40 år som ikke kunne ernære seg selv på annen måte, rett til håndverksmesterskap. Reformen sprang ut av den økonomiske utvikling og lovmakernes behov for å unngå at overtallige kvinner falt familien eller det offentlige til byrde. Det var ikke utslag av noe ønske om kvinnefrigjøring, skriver Sidsel Vogt Moum i ”Kvinnfolkarbeid”. (Universitetsforlaget l981). Karen Olsen ved symaskinen. Til høyre Margarethe Hallingby. Sydame i over 60 år

Bjørn Knoph

aren Olsen var en av disse et halvt år da hun bodde hos morbroren god. Allerede som 9-åringer kom barna sydamene. Hun huskes den i Viker, gikk hun på Skagnæs skole. til fremmede, dels for å passe småbarn Kdag i dag på grunn av sin Konfi rmasjonsundervisning fi kk hun og dels for å gjete krøtter om som- dyktighet og personlighet. Hun hjalp hos residerende kapellan Johan Chr. meren. Den sommeren hun gjette på til med å lage Ringeriksdrakten til Heuch Alsing i Hønefoss, og konfi rma- Heggen fi kk hun ull og lerret som lønn. varemessen i 1935. Ellen Hals var glad sjonen fant sted i Haug 11/10 1885. Kontant lønn ga de ikke til barn. for hjelpen, og særlig for arbeidet med den vanskelige vesten. Den skulle være Gikk barbeint Lys fra peisen ettersittende, og bysten skulle være stor Ungene gikk barbeint hele sommeren I den mørke årstiden brukte de tyri- og fi n. Det greide Karen. Hun var for i den tiden. Faren laget sko til henne stikker til å lyse seg fram med når de øvrig godt likt av både store og små, og og de skulle vare til konfi rmasjonen. skulle på skolen. Veien var så lang at hadde alltid nok å gjøre. Hun var nøy- Derfor gikk hun barbeint fra Heggelia de gikk hjemmefra i bekende mørke, som og la seg opp noen penger og fi kk til undergangen nederst i Riperbakken og mørkt ble det før de kom hjem seg etter hvert eget hus på Hallingby. ved Hønefoss. Der ble skoene tatt på igjen også. Hjemme hadde de ikke En kort omtale av Karen Olsen i Rin- – og tatt av igjen på hjemveien. komfyr, mor kokte i peisen. Litt lyste gerikes Blad i 1955 forteller at hun da Ellen Hals skrev om Karen Olsen i det fra peisen, men ellers hadde de var 83 år gammel og fortsatt på farten Heftet Ringerike (1950-51). Da var parafi nlampe som de ikke hadde råd med symaskinen. Da hadde hun arbei- Karen 79 år gammel og sprek som en til å bruke glass på andre dager enn det som sydame i 61 år. ungdom. Hun hadde en fabelaktig hu- julekvelden – ellers trakk den for mye Hun ble født 3/7 1871 i Andersbråten, kommelse, og fortalte eventyr og skrø- parafi n. Til fjøset lyste de seg fram langt til skogs i Heggelia mellom Sem- ner mens nålen gikk. For 70 år siden med stikker. Ungene holdt stikka mens men og Heggen. Grenda hørte Ådal hadde vi ikke slike fordringer som nå mor melket. Siden fi kk de lykt. kommune til, men det var kortere å gå til dags, fortalte hun. Barna kom tidlig Ferdigkjøpte leker forekom aldri, men til skole på Fonkalsrud på Veme. I to og ut i arbeid der økonomien ikke var så barna moret seg like godt som i dag. HEFTET RINGERIKE 51

å få seg arbeid innendørs. Da begynte seg en pause til sånt, og jentene på hun som sydame, og det yrket fortsatte nabogårdene strømmet til for å bli hun med til høy alder. Hun arbeidet spådd, – ”Men det er itte sagt at det er mest i Ådal, men også i andre distrik- setan”, avsluttet hun spådommene med. ter. Hun var meget dyktig, og meget Inger Hallingby Vikenes siterer sin mor Foto: Susan Klemmestad fl ittig. Hun drev ikke direkte med som sa at Karen var litt av en psykolog. skreddersøm, men bukser sydde hun. Hun så og hørte mye og mangt på sine Da som nå skiftet motene, og Karen og besøk rundt om og ble menneskekjen- de andre sydamene måtte følge med. ner, men for ikke med slarv. I dag ville Dronning Mauds vepsetalje var sikkert vi kanskje si at hun hadde sosial intel- en utfordring. I slutten av 1920-årene ligens. Det ble søkt om at hun måtte kom de korte skjørtene, og blusen hang få Kongens Fortjenstmedalje, men det utenpå nedpå skjørtet. Jo, Karen fi kk ble avslått med den begrunnelse at hun erfaring, og det kom som nevnt godt ikke hadde hatt fast verksted. I stedet med da Ringeriksdraktene skulle lages, sørget noen damer for at hun fi kk forteller Inger Hallingby Vinkenes. diplom. Hun holdt seg godt og rundet Hun bodde på de stedene hvor hun sin 90-årsdag i god vigør og markerte arbeidet – en 14 dager av gangen el- den med å holde åpent hus. Hun døde i ler så. Hun arbeidet fra morgenen av 1962 og er begravd på Hval kirkegård, og til langt på kveld. Etterpå satt hun Hallingby. gjerne og strikket. –”Når je står foran Vår Herre kan han itte si at je var noen Karen Olsen var langt fra den eneste dagtyv”, sa hun. Men hun hadde også sydamen i distriktet og langt fra den tid til å fortelle historier og eventyr til eneste håndverkeren som fl yttet rundt ungene som syntes at det var veldig på gårdene. Etter hvert ble det startet Ringeriksdrakten fra 1935 bæres av stas når Karen kom. Det ble munterhet systuer, og etter krigen ble det oppret- Rebecka Marie Klemmestad. og liv i huset med henne. Hun hadde tet en rekke konfeksjonsfabrikker i en egen versjon av noen av eventyrene Hønefossområdet. De forsvant en Om vinteren akte de på kjelke. Ski eide som var kjent fra Asbjørnsen og Moe etter en. I dag kommer mesteparten de ikke og dessuten ble det ikke så stor – og noen av eventyrene diktet hun av klærne som selges i byens tallrike tid til lek heller. De måtte gjøre noe kan hende selv. Enkelte eventyr, som forretninger fra utlandet., men ennå arbeid støtt. Smågutta drev med veden, det om Askeladden, endte med tre kan du få hjelp til å sy i Hønefoss om og jentene med karing og sying av dagers bryllup. – ”Vi var også der”, du bare ser deg omkring. ryefi ller. Da hun bodde hos morbroren sa Karen, ”men vi fi kk bare en klump i Viker som elleveåring, passet hun en smør og noen erter. Det la vi på om- liten unge og karet og spolte for moster men, og smøret rann og ertera sprang, når hun vevde. Hun syntes at hun og vi fi kk aldri det grann”, sa hun på hadde det riktig godt der. Ådalsdialekt. –”Itte anse saksa”, sa Senere kom Karen ut i tjeneste, og det hun til ungene. Symaskinen og saksen første året fi kk hun 6 daler i lønn og skulle de holde seg unna. Personlig var

dertil kjole, lerret til tre serker og ull hun nøysom, men en ting forlangte hun Foto: Bjørn Geirr Harsson eller garn til et par hoser og attpåbin- og det var glovarm kaffe, forteller Inger dinger. Mens hun tjente på dette stedet Hallingby Vinkenes, som hadde stor fi kk hun kjøpt seg sjal og langsjal og glede av å snakke med Karen når hun hatt. Kåper var ikke alminnelige. sydde hjemme hos dem. Karen var også fl ink til å spå i kaffegrut Gravstøtten etter Karen Olsen på Hval Arbeidsom og grei mot barna og fortalte om kjærester og gaver og kirkegård i Hallingby. På forsommeren Høsten var våt og kald da Karen var slikt. Siden hun var så maurfl ittig fra 2007 ble støtten fjernet pga foreldelse. 22 år gammel, og hun bestemte seg for tidlig morgen til sen kveld kunne hun ta

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Elsrud, Eigil: Personlig meddelelse. • Hals, Ellen 1951: Karen. Artikkel i Heftet Ringerike 1950/51. • Ringerikes Blad: 1955-01-28 • Solberg, Thorleif: Personlig meddelelse. • Vinkenes, Inger Hallingby: Personlig meddelelse.

FORFATTEROMTALE Bjørn Knoph er født på Nordstrand i Oslo (1928). Han startet sin journalistiske løpebane i Dagningen, Lillehammer. Han fl yttet til Hønefoss i 1957 og arbeidet på Fremtidens avdelingskontor. De siste 15 arbeidsårene var han ansatt i Ringerikes Blad. Knoph har vært bidragsyter til Heftet Ringerike i en årrekke, og han representerte Ringerike Historielag i heftets redaksjon fra 1993 til og med 2004, siste året som heftets redaktør. 52 HEFTET RINGERIKE Foto: Privat

Olav Hurum i 1908.

Olav– den Hurum ukjente poeten fra Hole Da dikteren Olav Hurum døde i Oslo i 1908, bare 23 år gammel, hadde han allerede gitt ut to diktsamlinger på forlaget Olaf Norli og mottatt gode omtaler. Olav Hurum ble født i Hole og het opprinnelig Olaf Andreasen. I ung alder fl yttet han til hoved- staden og lyktes der med å debutere som lyriker. Han var en østlandsgutt som ble dikter på nynorsk, men etter sin død ble han dessverre glemt av de fl este.

Kjell E. Hurum

istorien om Olav Hurum datter av Nils Endresen (f. 1823) og Hurum omhandler den krevende oppvek- begynte den 12. august Anne Karine Paulsdatter (f. 1825). sten, fi nner man allikevel svært mye livs- H1884 da han kom til verden Hurumshagen, som nå heter Hagen, glede, håp, ungdomslyst og kjærlighet i i Hole. På den tiden var det ikke lå på vestsiden av Hårumsåsen, og det det han skrev. Han skapte de fl este diktene helt uproblematisk når en kvinne var broren til Marte Karine, Andreas i tidlig tjueårsalder, og det er nok i stor fødte barn utenfor ekteskap, og det Nilsen (f. 1849) som tok over etter grad med på å forklare hans glede over var nettopp det Olaf Andreasen ble. faren som husmann på gården (Hole livet. Flere av diktene til Olav Hurum Moren het Marte Karine Nilsdatter bygdebok bind II, s. 366). Som enslig inneholder stemningsskildringer fra (f. 1860) og var 23 år gammel da hun mor til vesle Olaf jobbet Marte Karine naturen. I tillegg til selve opplevelsen ble alenemor til Olaf. Hun ble aldri hardt for å ta seg av sønnen på egen- av å være i naturen, skrev han om gift, og det kan ikke ha vært en enkel hånd, og mens Olaf ennå var svært skjønnheten, endringene, fargene og tilværelse for en ung kvinne på den ung, fl yttet de to fra Hole til Oslo. tilhørende sanseoppfatninger, som kan tiden å være alene med barn. Faren til oppleves der. I andre dikt reiste han Olaf Andreasen var Ole Andreas I enkelte av Olav Hurums dikt kan man spørsmål store som selve livsgåten, og Olsen (f. 1858). Han var bosatt i fi nne beskrivelser av en oppvekst preget om det å fi nne meningen med til- Ådalen og jobbet som reparatør på av harde kår og det å ikke ha en far som værelsen. Ellers lengtet han ofte i diktene et tresliperi. Marte Karine Nilsdatter var der for ham i barne- og ungdoms- sine ut til havet og inn i skogen, samt vokste opp på Hurumshagen og var årene. Selv om fl ere av diktene til Olav til de nære tingene i livet. Olav Hurum HEFTET RINGERIKE 53 begynte i ung alder å skrive vers. Han Eg ser nok at gullfagre skyer gutt, velkledd, med lys, bredbremmet fi kk fl ere dikt gjengitt i blader og aviser seg sveiper um høgste tind; hatt allerede, – . Han snakket meget på den tiden, og han skrev alle sine vers um kvelden eg stend og lyder fortrolig om sine dikt, en samling var på den tidens nynorsk. I diktet ”Ung- på kviskrande sunnan-vind. nesten ferdig og skulde sendes til Norli. dom” gir Olav Hurum et innblikk i det * Tittelen skulde være ”Skogtyngd”. Den yrende livet blant unge mennesker med Å! modet i barmen min sprengjer, tittelen likte jeg, versene som han leste, folkedans, lystige lag og felemusikk: no vil eg, no vil eg dit var også tiltalende. Han leste landsmål der inkje for synet stengjer, med østlandstone, – ” (Syn og segn, nr. Når soli um kvelden frå himlen sig ned og jordi ligg blomekvit! 57/69, s. 260). Anders Hovden skrev og ligg attum fjellet og drøymer um fred, også et dikt om Olav Hurum som kom då stiga me unge i halli inn No vil eg dit gullskyer blenkjer, med i diktsamlingen ”Fagnafolk” (Jol i med solargladroden kring runde kinn. dit svolorne kjem ifrå! – – Telemark, 1969, s. 24). I Oslo ble Olav Slik tidt, ja so tidt eg tenkjer; Hurum etter hvert med i Bondeung- Me spelar til dans når det lider mot kveld, men modet, kvar vert det då? domslaget, og han var også i tjeneste for når fullmåneglansen seg leikar kring fjell. Norsk Målkontor. Han reiste blant annet Når stjernorne bragar på himlen blå, – Eit hugsviv det var visst eg kjende fra gård til gård og tok opp bestillinger då vilja me unge til leiken gå. og tok det for kraft og mod. på bøker og Norsk Barneblad. I tillegg Og heimatt eg atter vende; var han aktiv i folkedansgrupper, og i Då svingar me gjenta i halling og rull no stend eg der fyrr eg stod. 1903 var han med Hulda Garborg og so sylgjorne singlar og glitrar av gull, danset på Skansen i Stockholm (Syn og med ungdomens eld og med stålsett seg Kva er det som bind mine tankar segn, nr. 57/69, s. 263). det sprakar av liv i kvart dansarsteg. og bastar min utferdshug, når lukka der ute vankar, Etter noen år fi kk Olav Hurum gitt ut Og gjenta ho trippar so raud og so fjåg, ein livsdag i dåd og dug! sin første diktsamling på forlaget Olaf det brenner som eld i kvar bivrande tåg, Norli. Boken ble gitt navnet ”Skog- med lokkar i leik kringum rygg og barm, Kann henda dei lokkande lundar tyngd” og kom ut i 1905. Den ble godt med blømande kinn og med runde arm. og susing frå skog og lid omtalt i ulike blader og aviser, og Olav hev bunde den hug som stundar, Hurum ble rost både for diktenes form Det ljomar i halli og bragar som eld, so aldri han riv seg fri? og innhold. Tidligere skriftstyrer i ”Syn her leikar ein fl okk utav ungdom i kveld, og segn” Olav Midttun skrev også og guten gjer kast etter kast og stend, Kann henda dei ovfagre grender, at det var noe fi nt, mykt, følsomt og snart svingar han gjenta i ring igjen. og fossen og bekken her, svært velformet over det Olav Hurum hev stole den hug, som brenner skrev, og at han hadde en stø nynorsk So leikar me alle og dansar i lag, so sårt etter vikingferd? ordbruk. På den tiden var Olav Hurum me dansar i ring til det ljosnar av dag. blitt 21 år gammel, og han hadde alle- Og sæle me skiljast når soli renn, – Og her skal eg tunna og trakka rede slitt med sviktende helse et par år. når dagen og ljoset for døri stend. og aldri få koma ut, og åri vil frå meg lakka; I nettopp den perioden av norsk histo- Basert på enkelte av Olav Hurums dikt er – å lengta det vert min lùt! rie var det særlig ett tema som opptok det nærliggende å tro at han tidlig drømte folk fl est, og det var unionsoppløsnin- om å komme seg ut og se verden. Sam- Men Olav Hurum reiste ut, og vel på gen. I boken ”Skogtyngd” tok Olav tidig kan man spore en viss engstelse for plass i hovedstaden ble han kjent med Hurum for seg dette i enkelte av sine det å faktisk ta steget og forlate hjemmet. dikteren Herman Wildenvey. De to dikt, og et helt kapittel i boken fi kk Flere dikt gir uttrykk for denne utreise- møttes noen ganger på Kaffi stova, og tittelen ”Fridoms-kvæde”. I mars det lengselen, og et godt eksempel fi nner Wildenvey likte det han leste i Olav samme året skrev Olav Hurum diktet man i diktet ”Ungdomshugen”: Hurums dikt. Han beskrev en gang ”Vår rett”, hvor han beskrev hvordan Olav Hurum som ”østlandsgutten som det norske folk drømte om, og ikke Eg gjeng her i tunet og trakkar ville bli dikter på nynorsk”. Wildenvey minst krevde, sin frihet. Drømmen om og kjem no visst aldri ut, omtalte sitt bekjentskap med Olav oppløsningen av unionen ble som kjent og åri dei frå meg lakkar; Hurum i en utgave av biografi en sin, til virkelighet, og det tok han for seg i – å lengta er all min lùt. som kom ut i 1949 under tittelen ”En diktet ”Den 7de juni”: lykkelig tid”. De to traff hverandre Langt ute der åsarne blånar første gang i 1903, og mange år senere Atter fridomssoli lyser der ligg det mitt draumeland; skrev Wildenvey følgende om sine før- i si gamle bjarte bragd. eg stundar vel her til eg grånar ste møter med Olav Hurum: ”Han var All den mannskraft folket hyser og veiknar i fot og hand. ikke som noen av de andre. To andre er i reisingsarbeid lagd. vordende diktere, Mathias Dompen og Eg høyrer nok fuglarne syngja, Lauritz Fjørtoft forsikret meg, at han Det er ljosning yver landet, eg kjenner den songen godt; kom det til å bli noe av, – han stod høit glans um tind og bergetråm. men tonen kann berre tyngja, både hos Christopher Bruun og Klaus Løyst me er or trælebandet, – eg hev ikkje målet nått. Sletten, og dessuten var han en vakker Norig glør av fridoms-dåm. 54 HEFTET RINGERIKE

Flagdet fritt i lufti fl øymer Kvi stend du vesle stjerna morgonfriskt frå mast og stong. og blenkjer bleik når dagen strøymer på,

Foto: Privat All den gleda sæl som strøymer kvi strir du mot din lagnad? løysast skal i fager song. Du veit so vel den veike vika må!

Havet smyg seg mjukt kring strender Du skal då ikkje sløkkjast, kysser kjælent nabb og nut, men bera ljos til tusund ætter enn; atter, atter inn det vender, kvi kann du ikkje vika sukkar sårt, når det lyt ut. når næste natt du fær ditt ljos igjen?

Junisoli signing spreider Kvi held eg so på livet, kvar ho strålen smøygjer inn. når dauden alt som gjest i bringa bur, Solljos sæla er som breider kvi strir eg mot min lagnad seg um land og yver sinn. og ottefull på veike livsvon trur?

To år senere, mens Olav Hurum Dei vise veit å segja fremdeles slet med sviktende helse, at livet fyrst bak dauden fullgodt vert. fi kk han gitt ut en ny diktsamling. Men det er sårt å byta, Igjen var det forlaget Olaf Norli … eg hev mitt arme jordeliv so kjært! Olav Hurum omkring 1905. som sto bak utgivelsen, og navnet på boken ble ”Dvergmaal”. Året var Olav Hurum døde av tuberkulose 1907, og Olav Hurum hadde utviklet den 15. juli 1908 på Bekkelaget ved seg til en mer erfaren dikter i løpet Nordstrand. Da var han 23 år gammel, av de to årene som var gått siden og han ble gravlagt der like stille som ”Skogtyngd”. Det var mye glede, han hadde levd. Olav Midttun var én av livshåp og lengsel å fi nne i diktene fl ere som hadde vært overbevist om at fra ”Dvergmaal”, men han skrev også Olav Hurum ville nå langt som dikter, om tanker rundt et liv som var i ferd og han og andre med ham beklaget med å ebbe ut. at han døde så altfor tidlig. Flere år senere skrev Midttun om Olav Hurums Foto: Kjell E. Hurum Allerede vinteren 1903-04 var Olav ettermæle som dikter: ”Bøkene hans Hurum blitt så syk at han la seg inn har ikkje vore å få, ellers ville truleg på et helsehjem på Grorud i Oslo. Da somme funne glede i den fi ne, varme, han på nytt ble syk et par år senere, sjelfulle, tankemykne diktinga hans.” fl yttet han inn i huset Morgengry I 1952 skrev Herman Wildenvey til ved Nordstrand, hvor han fi kk hvile Midttun for omsider å oppsummere og arbeidsro. Til tross for at han var beretningen om sitt bekjentskap med syk, tok han i mot besøk og fortsatte Olav Hurum. Der skrev Wildenvey å skrive ned sine dikt (Syn og segn, blant annet: ”Undskyld at jeg bryr nr. 57/69, s. 264). Han bar videre på Dem med dette, men jeg vil gjerne sykdommen og ble aldri helt frisk gjøre noe vakkert, – selv om det jeg igjen. I diktet ”Den siste stjerna” fra bygger på bare er et slags dvergmål samlingen ”Dvergmaal” skrev Olav for disse hendønnende knald i knollen Hurum om sykdommen og hans ønske som møtene med ham detonerte – i all Omslaget til boken Skogtyngd fra 1905. om å leve: beskedenhet.”

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Bakke, Gudmund, ”Hole bygdebok bind II, Bygda og folket. Bosettingshistorie i Steinsfjerdingen.”, utgitt av Hole kommune, 2002. • Digitalarkivet.no (kirkebøker og folketellinger for Hole og Oslo). • Hurum, Olav, ”Skogtyngd”, diktsamling, Olaf Norli forlag, Oslo, 1905. • Hurum, Olav, ”Dvergmaal”, diktsamling, Olaf Norli forlag, Oslo, 1907. • Midttun, Olav, ”Herman Wildenvey og Olav Hurum”, artikkel publisert i “Syn og segn” nr. 57, 1969. • Sporve, Johannes, ”Olav Hurum. Eit barndomsminne og ein lyrikar.”, artikkel publisert i ”Jol i Telemark”, 1969. • Wildenvey, Herman, ”En lykkelig tid”, biografi , Gyldendal forlag, Oslo, 1949.

FORFATTEROMTALE Kjell E. Hurum (1970) ble født i Oslo, vokste opp på Skedsmokorset og bor nå i Oslo. Han er utdannet siviløkonom og har arbeidet innenfor fi nans i Norge og utlandet. Interessen for å vite mer og fortelle om dikteren Olav Hurum oppstod på bakgrunn av slektskapsbånd. HEFTET RINGERIKE 55

Øl og ølbrygging har i lang tid vært en meget sentral del av vår gamle bonde- kultur. På de aller fl este

gårder her i distriktet har Foto: Bjørn Johnsen - Buskerud Fylkesfotoarkiv det i tidligere tider vært både kunnskap om og ut- styr til ølbrygging. Imidler- tid ser det ut til at mye av dette gikk tapt i forbindelse med industrialiseringen i løpet av andre halvdel av 1800-tallet, og at folk fra den tid i stadig større grad kjøper sitt fabrikkpro- duserte øl på fl asker i butikken. Drikkekanne i tre, lagget, malt m/dekor. Tydelig restaurert i nyere tid. Det er også satt i en skrue av metall i underkant av lokket for å feste lokkgrepet. Kannen skal ha tilhørt lensmann Christiansen, Hønefoss. Noe er i gjære... – Litt om øl og ølbrygging i eldre tid

Preben L. Johannessen

et er svært få kilder i vår denne artikkelen er relativt kortfattet og rundt på visitas med sitt store følge, lokalhistoriske litteratur som generelt, og at det helt sikkert kan ha skulle de ha rikelig med alkoholholdige Dforteller i detalj om hvem forekommet andre ord, uttrykk og frem- drikkevarer, deriblant også vin. Slik som her i området produserte sitt øl, gangsmåter på de forskjellige gårdene var det høyst sannsynlig da biskop Jens hvordan fremgangsmåten var, hvilke ri- og til forskjellige tider her i distriktet. Nilssøn besøkte Hole og Ringerike i tualer og drikkeskikker som var utbredt september 1594. og hvilke drikkekar man brukte i den Vikingtiden sammenheng. Jeg vil i det følgende si I gammelnorsk tid kjente nordmennene Mjød har nok spilt en større rolle enn litt om fremgangsmåten for ølbrygging til både øl, mjød og vin. Kulturkontakt vin som festdrikk her i landet. Mjød er i det gamle bondesamfunnet i mer ge- med andre europeiske land i løpet av en drikk som er laget på basis av hon- nerelle vendinger – men sikkert er det vikingtiden resulterte bl.a. i at vin ble ning, og den er derfor karakterisert ved at det ble produsert og drukket øl her kjent her hjemme, og sagaene fortel- den søtlige honningsmaken. Tidligere i Hole og Ringerike på lik linje med i ler at det ble skjenket vin fl ere steder la man rester av bikaker i vann et par det øvrige østlandsområdet. her i landet fra 900-tallet. Og utover i dager og lot det gjære til en mild og Jeg understreker at det jeg skriver i middelalderen vet vi at da bispene dro berusende drikk. I dag kan man lage 56 HEFTET RINGERIKE mjød ved å oppløse omkring 3,5 kg honning i ca. 7 liter vann under omrø- ring. Litt salt og sitronskall, eventuelt andre urter, kan brukes i tillegg. En porsjon gjær tilsettes mens tempera- turen holdes på litt under 30 grader – og etter at gjæringen er ferdig, har du omtrent vikingenes mjød. Mjød er nevnt i både Eddadiktene og i sagaene,

og Snorre lar jo også kong Fjolne rett Foto: Bjørn Johnsen - Buskerud Fylkesfotoarkiv og slett drukne i et mjødkar.

Men for det brede lag av befolkningen har verken vin eller mjød neppe spilt noen stor rolle i fest- og høytidssam- menheng. Og enda mindre i hverdagen. Her i Norden var det nok ølet som ble hoveddrikken til fest- og høytidsstunder. Det er derimot tvilsomt om det spilte noen større rolle i bøndenes daglige kosthold. I Snorres kongesagaer kan vi lese om at hos Sigurd Syr – småkongen i Hole og stefar til Olav den Hellige Stor øltrøys. – ble det annenhver dag servert fi sk og melk og annenhver dag kjøtt og øl. Men dette var hos de mer velstående i sam- brygget på gamlemåten oppleves som Etter at det først hadde hengt til tørk i funnet. Den daglige drikk har nok vært ”fl att” og ”dødt” av moderne mennes- sekkene en dag eller to, ble kornet lagt melk, surmelk eller en slags blanding ker. Et annet forhold er at dagens norsk- til tørk i en maltkarm eller rett på gulvet av surmelk og vann som de fl este steder produserte øl stort sett er undergjæret, i et varmt rom – gjerne badstuen hvis de ble kalt for bleng eller blande. mens tidligere tiders øl var overgjæret. hadde det. Der skulle kornet ligge i et At ølet var overgjæret betydde bl.a. at ca. to tommer tykt lag. I løpet av et par Men til fest ble det – da som nå – druk- ølet gjæret hurtig, 3-6 dager ved om- uker gjæret kornet. Nå kaltes det spirete ket både mye og sterkt øl. Det kunne kring 20 grader, gjæringen var ikke all- og gjærete kornet for malt. Dette maltet virkelig gå for seg, og slåsskamp og tid så lett å kontrollere, og at gjæren til måtte deretter grovmales på en kvern. drap var man slett ikke ukjent med. slutt samler seg oppå ølet – i motsetning Da var det også på sin plass med litt til undergjæret øl, hvor gjæren synker Log lærdom om oppførsel og i Håvamål, til bunns. Overgjæret øl ferdigmodnes Neste ledd i prosessen var at det skulle boken som forteller om skikk og bruk på fat eller kar eller tønne, det tar altså kokes einerlog. Da måtte man ut i na- i tidlig middelalder, kan man lese om gjerne noe tid før det er ferdig til å turen og samle einerkvister, og gjerne at når ølet går inn går vettet ut. Men drikkes, og dette ølet har også normalt de med mye bær på. Disse kvistene ble trøsten er at hver som drakk får sitt større aroma på grunn av den varme kokt i vann, og den einerlogen man da vett igjen… Og et annet fyndord fra gjæringen og særlige gjærstammer som fi kk ble helt på karene som ølet senere i Håvamål lyder: ”Bedre bør har ingen blir brukt. prosessen skulle fylles på. enn mye mannvett. Verre niste på veien har ingen enn den som har drukket for I det gamle bondesamfunnet var det Rostekar og meisk mye”, hvilket neppe kan benektes… i det hele tatt et viktig og høytidelig De hadde også en eller to såer – hvilket arbeid å brygge øl. Mye var det som er et kar eller en kjele – som ble kalt Ølbrygging kunne gå galt i løpet av produksjonen, rost eller rostekar. Bryggingen begynte Øl er brygget av korn, og korn har og det var aldri tvil om at dårlig øl var med at maltet ble slått opp i et kar. Så vært relativt lett tilgjengelig her på de noe som ga lav status og et elendig helte man varmt vann over og rørte brede fl atbygdene omkring Tyrifjorden. rykte i bygda. i massen med en kjepp til det ble en Forskjellige sorter kan brukes, men det tykk røre. Deretter dekket man til karet beste og mest vanlige var bygg. Opp Malting og lot det stå et par timer. Til slutt ble gjennom middelalderen var det også Når det skulle brygges øl, var første ledd det slått over i bryggerpanna og kokt vanlig å bruke rug. Sammen med vann, i prosessen å lage malt. Kornet ble lagt i et kvarters tid. Denne væsken ble kalt gjær og humle omdannes kornet til øl. vann to til tre dager og begynte da å spi- meisk. re. Spiren var passe når den ble omtrent I bunnen av rostekaret ble det laget en En stor og vesentlig forskjell på dagens like lang som selve kornet. Det vanlige slags sil ved at det ble lagt noen pinner, øl og tidligere tiders øl er at dagens øl var at de hadde kornet i noen sekker helst hasselkjepper eller olderkjepper er tilsatt kullsyre, noe øl i det gamle som ble lagt i en tønne med vann eller eller einer, og oppå dette igjen ble det bondesamfunnet ikke var. Derfor kan øl i bekken. Deretter skulle kornet tørke. lagt et lag halm. Dette fordi tappe- HEFTET RINGERIKE 57 kranen i bunnen av rostekaret ikke skulle bli tettet igjen.

Så ble meisken helt over i rostekaret for å bli stående en stund og trekke. Etter en liten stund åpnet man tap- pekranen i bunnen av rostekaret og den væsken man da tappet ut ble kalt vørter. Ofte hadde de humle i karet som vørteret rant ned i. Foto: Bjørn Johnsen - Buskerud Fylkesfotoarkiv

Vørter Etter dette skulle vørteret kokes. Det ble kokt både vel og lenge, gjerne inn til en fjerdepart av det opprinnelige volum. Ble ikke vørteret godt kokt, kunne det få pinlige konsekvenser når man senere skulle drikke det ferdige øl. Da kunne folk få ”tuntrippa”, eller sagt på en annen måte; det slo seg på magen og store mengder tarmgass ble produsert og folk måtte løpe på do. Andre steder i landet er det skrevet en Ølbolle, innvendig merket A.D. 1861, på undersiden merket BKD. rekke nid-viser om dette fenomenet, og da gjerne om naboen eller nabo- bygda eller andre man ønsket å lat- hadde ølet vondt for å bli klart og det brygger så absolutt burde følge. Det terliggjøre, som altså ikke var dyktige kunne lett bli dovent. Men hvis Gud var ”regler” for alt mulig; når på døg- nok til å brygge øl. ville, og det ville han jo som oftest, net man burde sette i gang, hva man så hadde man sitt gode øl klart til å kunne si, eller ikke si, i de forskjellige Når vørteret var kokt, skulle det tilset- drikkes. arbeidsprosessene, hva man skulle tes gjær, som ofte ble kalt kveik eller kjenne etter i forbindelse med de jester. Denne delen av produksjonen Sluttord forskjellige prøvesmakingene under foregikk i et kar som ble kalt gil eller Når man først brygget øl, ble det gjerne ølbryggingsprosessen, vernesymboler gilsåen. Fra nå av ble væsken kalt brygget noen tønner, som i praksis som ble risset inn i de forskjellige øl. Det var også vanlig å tilsette noe kanskje kunne være et par hundre liter. drikkekarene, forskjellige logiske og sukker i vørteret, og da gjerne brunt Den mengde øl man til slutt fi kk var ulogiske hygienetiltak, hvordan man sukker i form av kandis. avhengig av hvilken mengde malt man skulle tørke og oppbevare gjær til i utgangspunktet brukte. Normalt fi kk neste ølbrygging og ikke minst hva Ølet ble tildekket med et klede. Etter man nærmere 200 liter øl av en tønne man måtte gjøre under ølbryggingen tre til fi re dager ble ølet fylt på kag- malt. Og øl ble brygget fl ere ganger for å hindre slåssing og drap på neste ger eller tønner hvor det skulle stå i året, bl.a. til jul, til større selskape- fest. og godgjøre seg en stund, gjerne et ligheter som konfi rmasjon og bryllup. par uker. Når ølet var ferdig i gilsåen Og ordet barsel kommer av ”barns øl”, Det vil i denne artikkelen føre for langt skulle det skakes opp, kalt oppskoka, altså øl i forbindelse med barnefødsler. å komme inn på all gammel folketro i Dette måtte gjøres i riktig tid, ikke for Det var i det hele tatt nesten en konti- forbindelse med ølbrygging, så det får sent for ølet skulle gå litt på kaggene nuerlig prosess å brygge øl. vente til en senere anledning. Men det også. Var ølet helt utgått, altså gjæret I forbindelse med ølbrygging var det er et spennende aspekt som er vel verd ferdig, før det ble øst opp i kaggene, en større mengde ritualer man som en liten undersøkelse.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Heftet Ringerike. 1985. • Håvamål. • Riddervold, Astrid 1997: Drikkeskikker. Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år. Oslo. • Sturlason, Snorre 1997: Norges kongesagaer. Oslo. • Visted, Kristofer og Stigum, Hilmar 1971: Vår gamle bondekultur. Bd. 2. Oslo. • Wikipedia.

FORFATTEROMTALE Preben L. Johannessen (f. 1957) er utdannet etnolog. Han arbeider som konservator på Ringerikes Museum og har skrevet fl ere artikler om en rekke kulturhistoriske emner. Tidligere har Johannessen arbeidet på Bogstad gård, Norsk Folkemuseum og hos Byantikvaren i Oslo. 58 HEFTET RINGERIKE

Høsten 2006 jubilerte arbeiderforeningen ved Follum Fabrikker for det arbeiderfellesskapet de har hatt fra 1906 til i dag. Et samhold for bedre lønns- og arbeidsvilkår, miljø, omsorg og sikring av en arbeidsplass som står helt sentralt i Ringerikssamfunnet.

Follumanlegget sett fra nord ca 1930. På venstre siden av elva, Hofs Brug og på høyre side Hofsfos og Follum. Arbeiderboligene var eid og leid ut av fabrikkene. Follum Brugs Arbeiderforening år Per Kveseth 100

Follum Træsliberi ngen spurte en sønn av en Fol- de i fabrikkens 3 arbeiderboliger som Actieselskabet Follum Træsliberi ble lumarbeider hva han skulle bli når hver rommet 12 leiligheter. En leilighet stiftet 18. mars 1873. Formålet med Ihan ble stor. Det var opplagt, han besto av et værelse på ca 20 kvm og et selskapet var ”…paa fordelagtig- skulle begynne ved Follum kjøkken ca 14 kvm. Senere ble 2 eller ste Maade at tilvirke Papirmasse og 3 av disse leilighetene slått sammen muligens Pap af Træ og, i Tilfelde af at Follumsamfunnet er et lite samfunn til én. I blant rommet en leilighet en det skulde vise seg lønnende, ogsaa af for seg selv med opprinnelse i gamle familie med mer enn ti barn. andre Vegetabilier”. paternalistiske forhold som utviklet seg I 1875 startet prøvedriften, og det omkring bedriften og er knyttet til den Foruten arbeiderboligene var det besty- første driftsåret var det 27 arbeidere med uløselige bånd. Sam hørigheten rerbolig, boliger for formenn og et par ansatt på Follum og produksjonen var mellom bedriften og dem som har sitt andre hus i tilknytning til fabrikken. på 500 tonn våtmasse. levebrød der, var kanskje sterkere i Alt i alt var det et par hundre men- Høsten 1915 besluttet ekstraordinær gamle dager, da arbeidere og funksjo- nesker som hadde arbeidstid og fritid generalforsamling å oppføre en papir- nærer bodde i nærheten av fabrikken knyttet til Follum Træsliperi rundt fabrikk. 1. verdenskrig forsinket byg- og ikke i et større område slik moderne 1900. gingen, men sommeren 1920 var Follums kommunikasjoner gir muligheter for. første papirmaskin på plass (PM1). Peder Mester Spesielt for Follum var det også at man Det største arbeidertall ved århundre- Sliperimester Peder Pedersen, 1860- samtidig med bygging av fabrikken skiftet var ca 100, og mange av ar- 1944, begynte som arbeider ved satte opp arbeiderboliger. Dermed ble beiderne var sønner av arbei dere ved Follum 16 år gammel. Han hadde ord forholdene til de ansatte lagt til rette Follum og bodde hjemme. Det var altså på seg for å være ”Follums levende fra første dag. ikke så mange familiene. De fl este bod- historie”, og når talen gikk om gamle HEFTET RINGERIKE 59

Sliperimester Peder Pedersen, ofte kalt Musikkorpset ved Follum før 1905. Se unionsfl agget. Peder Mester. Til høyre: disponent Johannes Grøndahl. dager på Follum, var det han som steg forteller: ”Herr Grøndahl anmodet om forvaltning og benyttelse. Dette ble fram sammen med sjefen selv, Olaves bemyndigelse til å oppføre et hus til gjort, men allerede da var man klar Grøndahl. Hver på sitt vis var de to forsamlingslokale for arbeiderne, hvis over at det etter loven av 1894 ”…på- grunnleggere og bærere av Follum-tra- kostende han anslo til å ville andra til hviler bedriften plikt til å utrede et ikke disjonen med gjensidig respekt og tillit. ca. kr. 3 500,00 med fornødent inventa- ubetydelig årlig bidrag til ulykkes- rium. Man ga sitt bifall til bygningens forsikring for sine arbeidere”. En lov Peder Mester hadde ingen teoretisk oppførelse, dog under det uttrykkelige som i tilfelle livsvarig arbeidsudyktig- utdannelse, men han hadde et tek nisk forbehold, at den ved fremtidig bruk het ville komme til å virke også som instinkt hvor alt føyde seg enkelt og kun må være tilgjengelig for arbei- pensjonslov. naturlig sammen. Han behøvde ikke derne ved Follum Træsliberi og deres tegninger eller arbeidsbeskrivelser, nærmeste husstand.” ”Den første hadde han én gang sett en innretning, Huset ble bygd og ble til stor glede pensjonist” ved Follum sto den prentet i hans hukommelse. og nytte for arbeiderne. Siden ble det Den første arbeider som kan sees Kom Chr. Langaard kjørende og hadde fl yttet til annen etasje i det nye forsam- å være pensjonert, er Iver Hansen. bruk for en mekaniker, spurte han: lings- og festlokalet som ble oppført Han ble, i 1899 etter 25 års ”dyktig, ”Hvor er Peder?” samtidig med de store forandringene pålitelig og trofast arbeid” i bedrif- og nybygningene rundt første verdens- tens tjeneste, bevilget en årlig pensjon Også som historieforteller var Peder krig. av 300,- kroner hvilket svarte til en Mester berømt. Historiene hans gjen- halv årslønn. Det ble normen for de tok seg nesten aldri, han hadde et rikt Pensjonsfond arbeidere som fremover ble bevilget oppkomme. Han hadde fantasi og for- Det paternalistiske synet på arbeiderne pensjon. tellerglede, og han følte seg knyttet til kom til uttrykk når de ble syke eller Follum. Det er fl ere som kunne nevnes gamle. I forbindelse med behandlin- Follum hadde, som det var vanlig ved i Follums historie. Navn som Andreas gen av regnskapet for 1893 ble det de større bedrifter, sin egen sykekasse Jensen Tviberg, Thorvald Bakka, satt av 5 000,- kroner ”til grunnleg- med bedriftslege. Arbeiderne betalte Ingvald Album, Torvald Grøtnæs, Olaf gelse av et pen sjonsfond for verdige 20 øre uken i premie og fi kk 1 krone Solli, Ole Sæther, Gilmar Hverven, trengende av sliperiets arbeidere, der dagen i sykepenger. Da tvungen syke- Olav Iversen, Reinholdt Hansen og på grunn av alder eller sykelighet er forsikring ble innført ved lov i 1909, mange fl ere. blitt udyktige til arbeid”. Det ble uttalt var det spart opp en større sum. Follum at det bare var en begynnelse, at det tilbød seg å skyte til en like stor del Forsamlingslokale fremover skulle av settes nye beløp, som fond for en pensjonsordning, I 1891 ble det bygd forsamlingslokale og at det straks skulle utarbeides lover men arbeiderne stemte for utdeling av ved Follum Brug. Styreprotokollen og bestem melser for pensjonsfondets beløpet. 60 HEFTET RINGERIKE

Arbeidsstokkken ved Follum. Mange av disse hadde tillitsverv i Follum Bruks Arbeiderforening. 1.rekke fra venstre: Anders Eriksen, Anders Lehne, Andreas Tviberg, Peder Pedersen, Andreas Haugen, Andreas Edvardsen, Martin Østby, Martin Pedersen, Kristen Enga. 2. rekke: Johannes Grøndahl, Torvald Grøtnes, Ole Madsen, Kristian Torvaldsen, Karl Frydenlund, Martin Nilsen, Edvard Gomnes, Lars Torvaldsen, Gudbrand Bårnås, Edvard Grøtnes, Anders Gulbrandsen. 3. rekke: Gustav Skogstrøm, Syver Andersen, Reinholt Hansen, Hans Simensen, Ole Sæther, Olaves Iversen, Tønjum, Trygve Jensen, Halvard Åsland, Ole Kihle. Johannes Grøndahl var disponent ved Follum fra 1905 til 1909.

Politikk, avhold og religion o.1. Vi fant det absolutt nødvendig å Blant arbeiderne gjorde en voksende stifte en fagforening ved hvert bruk.” interesse for foredrag og under- En av stifterne og den første forman- holdning seg gjeldende. Et ånde- nen i Follum Brugs Arbeiderforening, lig overskudd som senere skulle få Andreas Jensen Tviberg, forteller utløsning i fagbevegelsen, idretten og om de første grunnleggende årene i organisasjons arbeidet. Avholdssaken foreningen i et intervju med professor og arbeiderakademiene tok sikte på Edvard Bull på 1940-tallet. å høyne det moralske og åndelige nivået. ”Så kom vår bekjente Hans Berntsen og holdt foredrag i Hønefoss. Jeg fi kk Sammen om framtida til slutt en stue av en av kameratene, ”Jeg tror det var i 1903 at noen av så kom Berntsen der. Det møtte opp oss ville stifte en såkalt fagforening. arbeidere fra Follum Brug og Hofs- Vi fi kk mange medlemmer. De færreste fos Brug og hørte på foredraget. Jeg for sto seg på samhold. I foreningen hadde belavet meg på to lister, en til var alle slags folk, ikke bare fra bru- hvert brug, så der kunne bli stiftet to kene omkring Hønefoss, men også fra foreninger om det var mulig. Joda - det omlandet. Foreningen kom til å bestå gikk fi nt, det. Jeg fi kk mange kamerater av skreddere og skomakere, anleggsar- på begge listene. Nu var det bare å beidere og landarbei dere. Noe faglig beramme medlemsmøte og konstituere arbeid kunne vi ikke få til, men vi for- foreningene. Jeg ble nok selvskreven Andreas Jensen Tviberg f. 1865, en søkte med politikken så godt vi kunne. formann, jeg, fordi jeg hadde be gynt å aktiv organisasjonsmann og politiker. Vi fi kk noen mann inn i herredsstyret rote med dette her. HEFTET RINGERIKE 61

Fagforening ved Follum Brug? – nei aldri i verden! Kameratene var engstelige - de kunne jo få sparken straks ingeniøren fi kk vite om det. De som bodde i brugets boliger, måtte antagelig ut derfra. Jeg arbeidet et par år før jeg våget meg til å ta skrit- tet helt ut. Arbeiderne på bruget mente det var aldeles nytteløst å begynne, det Foto Foto: Hans Kristiansen, Nordstrand går så ikke allikevel. Andre steder kan det være mulig at det kan gå, men ikke ved Follum Brug – nei aldri i verden! Jeg noterte foreløpig 30 nattarbeidere og en del dagarbeidere. Foreningen var dermed arbeids dyktig og forhand- lingsprotokollen viser 21. oktober 1906 som stiftelsesdag og innmelding i Norsk Papirindustriforbund 1. april 1914.

Revolusjon og uhyggelige tider Nå ble det liv og røre over bruket. Det kom sikkert til å bli revolusjon - og uhyggelige tider. Sliperimeste ren især Forretningen til Bernhard Nilsen i Hønefoss i 1904. var fl ink til å puste til ilden. En kveld med mange av de gamle arbeiderne omkring seg sa han: ”Når Tviberg samler hele fl okken og går ned i bruket og slår i stykker alle maskinene og el- lers gjør all den ugagn de kan hitte på, da blir det nok moro her”. De gamle svarte:” Her har vært fred og ro inntil denne Tviberg kom; han burde san- nelig kjeppjages, jo før jo bedre.” Ja, Stort enklere kan ikke et regnskap være. Dette er regnskapet for de to siste derom var de enige. måneder av året 1906 for Follum Arbeiderforening. En av de organiserte kamerater hadde nok stått og hørt på denne samtalen og true et så rikt selskap som disse som får jeg slutte med stiftelsen av Follum berettet videre til meg, så sliperimeste- eier Follum bruk, da skal jeg si at bruks arbeiderforening.” ren skulle nok ikke dø i synden. dere tar feil.” Jeg svarte at vi truer ikke, vi forhandler. Enda en gammel Den første tariffen ved Follum Husmannsånd og arbeider mente på at vi ville stjele Det er ikke forbausende at Follum religiøs skremsel pengene ut av lommen på arbeids- Brugs Arbeiderforenings aller første De gamle arbeiderne ved bruket var giveren. ”Vi arbeider for pengene”, store sak var lønnsspørsmålet. Sammen sikkert etterkommere av den gamle mente jeg. med arbeiderforeningene ved Hofs husmannsstand, så redde og så ydmyke Forbundet skrev at vi måtte komme Brug og Hofsfos Brug utarbeidet de så det var nesten synd på dem. En av til forhandlinger. Arbeidsgiverne allerede i stiftelsesåret distriktets første de gamle sa til meg en dag at det som ville ha en overenskomst også med fellestariff og den 15. april 1907 stilte du driver med, det er «dyret» det. ”Er de andre brug der i vassdraget. Disse Follum Brugs Arbeiderforening sine det det?” spurte jeg. ”Jo, for det har brug fi kk samme tariff som Follum krav til Follums ledelse med forslag horn i pannen.” ”Ser du noe horn da?” Brug. Ikke bare det at lønnen ble om en lønnstariff. spurte jeg. Nei, han så det ikke, men pålagt, men vi fi kk gå på arbeidet kl. Det ble foranledningen til at Follum det var der allikevel. Mannen var reli- 10 søndags kveld istedenfor som før Fabrikker meldte seg inn i Norsk giøs og hadde antagelig fått sin viten kl. 6. Den samme lønn gjaldt også for Arbeidsgiverforening. fra Joh. åpenbaring. Et annet svar på de 4 timer fra kl. 6 til kl. 10 søndags De første tariffene i papirindustrien spørsmål om medlemskap var: ”Nei, kveld. Da nu tariffen var i orden og var sluttet direkte med bedrif tene og det er godt å ha rent mel i posen når vedtatt i foreningen, var alle kame- hadde forskjellig utløpstid. Noen større Han spør meg.” ratene vel fornøyd. Jeg forsto nu at arbeidskonfl ikt oppsto derfor ikke før de satte stor pris på hva jeg hadde i 1907. Den var ikke en landsomfat- Oppvigleren gjort til felles beste. Jeg fi kk beskjed tende konfl ikt, og Follum var ikke Jeg var betraktet overalt for å være om at jeg skulle gå ned til Hønefoss innblandet. Den første konfl iktstans en oppvigler. En av arbeiderne sa til og ta mål av meg til en dress. Dette ved Follum kom i 1911, da Norsk meg en dag: ”Dersom dere tenker å skulle være foreningens takk. Hermed Arbeids giverforening i en konfl ikt ved 62 HEFTET RINGERIKE bergverkene erklærte sympati lockout i sine samfunnskunnskaper og få kjenn- … noen kroner til jul papirindustrien. 61 bedrifter var trukket skap til arbeiderbevegelsens historie. Det kjøpes stadig inn ting til utlod- inn. Konfl ikten varte fra 8. juli til 23. Mye av dette arbeidet kan vi spore ning for å bedre økonomien. I 1921 er august. tilbake til Andreas Jensen Tviberg. I foreningskassa tom og det vedtas en 1910 fi kk han styret til å foreslå ”…at ekstrakontingent på kr. 5,00. Likevel 1. mai, fanesak, man paa hvert medlemsmøte inden kunne man litt senere på året etter bibliotek og utdanning medlemmerne efter tur holder et ikke forslag fra Andreas Eriksen vedta et Perioden fra 1907 til 1911 var en altfor langt foredrag over et emne, som lån av foreningens kasse til de av for- stille tid som ga muligheter til mye enten vedkommende selv vælger eller eningens medlemmer som ikke kunne indre foreningsarbeid. Deltakelse i faar meddelt av foreningen”. Dette ble klare streiken lenger. ”Like før jul 1921 1. mai-demonstrasjonen ble viet stor vedtatt og Tviberg holdt selv første behandlet styret spørsmålet om på hvil- oppmerksomhet. Meningene var delte, foredraget. Hele fem av medlemmene ken måte man kunne skaffe foreningens men debattene saklige om enn lange meldte seg som talere, blant annet arbeidsløse medlemmer noen kroner og hissige. Medlemmene var til å kunne Ole Olsen fortelle om ”Gatelivet til jul. Der blev besluttet at foreningen begynne med skeptiske til de radikale i Paris”. skal betale arbeidsledighedsmerkerne strømningene i tiden og den sam- Det ble også anbefalt medlemmene å for de arbeidsløse. Der blev bestemt funnsorden som sosialismen agiterte ta kurs ved Norsk Korrespondanse- at ingen skal saa længe der er arbei- for. Resultatet ble at foreningen deltok skole for ”… å erverve seg kunnskaper. desløse, arbeide overtid paa tomten”. og at den alltid siden har vært sentral Selvstudium hjemme”, og Norderhov På nyåret kunne man sette opp regn- i feiringen av 1. mai på Ringerike. I arbeiderparti, som foreningen da var skap over 417 kroner som ble fordelt denne forbindelsen var det også natur- blitt medlem i, oppfordret foreningen mellom 6 av foreningens arbeidsløse lig å drøfte og etter hvert kreve fri på sammen med Hofsfos ”… at faa et medlemmer. Selvfølgelig var penge- denne dagen. møte i stand og der drøfte spørsmaalet verdien en helt annen enn i dag, men om oprettelse av en politisk aftenskole foreningens regnskaper forteller likevel Anskaffelse av egen fane var tema ved Follum”. Om planene ble noe av mye. Kassebeholdningen i stiftelsesåret i møte etter møte fra starten, men er uvisst. 1906 ble gjort opp med kr. 17,10. økonomien var for dårlig. I 1910 ble beslutningen tatt og fanen Svak økonomi Arbeidsledighets- og sykekasse kunne innvies samme året. Det er ved Økonomien var den største begrens- Først i 1918 kommer det forslag fra denne anledningen verdt å minnes ningen for all foreningsaktivitet. forbundet om opprettelse av obligato- de vanskeligheter som foreningen Foreningen mottok en rekke fore- risk arbeidsledighetskasse og i 1922 hadde i 1906 og 1907 da man skulle spørsler om støtte til langvarig syke foreslår arbeiderutvalget opprettelse skaffe sin første fane. Øre på øre ble arbeidskamerater. Fra Steinkjer i nord av en sykekasse i stedet for listesys- møysommelig spart sammen, man til Haugesund i sør strømmet bønne- temet som da var i bruk: ”Kontingen- var på utkikk etter en brukt fane som brevene inn. Det er ikke få tragedier ten sættes til 2 kr, herav gaar det til kanskje kunne syes om litt og man en kan lese mellom linjene. Her får sykekassen 25 øre. Det blev bestemt at forespurte alle tenkelige instanser man kanskje det beste inntrykket av sykekassens penger skulde sættes ind i som kunne hjelpe til. Og da fanen et samfunn uten sosialt sikkerhetsnett Ringerikes sparebank.” Arbeiderbeve- endelig kunne overleveres, registrerte og en arbeidsgiverstand helt uten gelsens pubertet var over – paternalis- man til da det stolteste øyeblikk i nåde og omsyn for sine arbeidere. mens ”nestekjærlighet” og veldedighet foreningens korte liv. ”Andragende om hjælp til at betale sit var avløst av solidaritet. Det ble innkjøpt en del bøker, sær- kontingentrestanse. lig sosialistisk litteratur, og opprettet Andragende begrundes med at der Foreningsliv rundt år 2000 bibliotek. Foreningen var svært opptatt har været, og fremdeles er sygdom i Foreningsarbeidet rundt tusenårsskiftet av at medlemmene skulle perfeksjo- huset. Det andragne beløp kr. 3,00 blev var preget av en rekke prosjekter som nere seg i organisasjonsarbeid, utvide enstemmig bevilget.” alle tok sikte på en bedring og sikring av Follum som en del av Norske Skog. Arbeiderforeningen på Follum har all- tid vært opptatt av å bidra til en positiv utvikling for bedriften og menneskene som arbeidet der. Utviklingsprosjektet ”Follum mot år 2000” var ment å skulle representere en stor satsning på utvikling av ledelse, personal og organisasjon. 1. januar år 2000 var den dato da Follum skulle kunne si seg ferdig med denne gjen- nomgripende omstillingsprosessen som skulle sikre bedriftens eksistens og mange verdifulle arbeidsplasser inn i Allerede i 1907 begynte Follum Arbeiderforening å arbeide for fridag 1. mai. det nye årtusen. HEFTET RINGERIKE 63

Det ble i 2001 satt i gang fl ere viktige pro- sjekter for bedriftsutvikling i samarbeid mellom bedriften og de tillitsvalgte. Noe av det mest positive som skjedde i 2001, var beslutningen om at Follum skulle bli spesialpapirfabrikken i Norske Skog.

Årbogen og den neste papirmaskinen i Norge Arbeiderforeningens styre viste til spørs- målet om hvor i Norge selskapets første returpapirfabrikk skulle ligge. Foreningen mener at dette måtte legges til Follum og knyttes til Årbogen-prosjektet. Målsettingen var å utvikle et verdi- skapende samarbeid hvor de ansatte og ledelsen deltok i gjennomføringen av omstillingsprosessen. De ansatte er bedriftens viktigste ressurs, og det er de som arbeider på Follum som skulle få dette prosjektet i havn. Slagordet var: Det er bare Follum som kan forandre Follum. Men alt for mye tyder på at strategene i Norske Skog allerede tidlig planla å nedlegge både Follum og Union, selge kraftstasjonene og ta ut all kapitalen. Som vi vet, ble både alle Follums skogeien- dommer og kraftstasjoner solgt, og Union ble nedlagt. I disse planene inngikk også nedleggelse av Soknabruket. I dag kan vi slå fast at Follum er fredet – men bare midlertidig.

Samspill Det må nå skapes trygghet rundt trefor- edlingsindustrien slik at det kan satses Ny fane og nytt banner. Den 1. mai 1948 innviet foreningen sin nye fane framtidsrettet. Lærdommen av industri- som ble tatt i bruk ved demonstrasjonen samme dag, og i 1964 fi kk foren- dramaet rundt Union i Skien, og usikker- ingen nytt banner med det samme motivet som den gamle fanen, tegnet av heten om den videre skjebne til Norske Harald Hauge. Banneret ble innviet ved en høytidelighet 1964 i forbin- Skogs øvrige fabrikker i Norge, viser at delse med utdelingen av Forbundets gullnål til noen av medlemmene. det er nødvendig med et samspill mellom eiere, fagbevegelsen og politiske myndig- heter. Dette gjelder også for andre deler av vår industri. I en globalisert økonomi må de ulike aktører i Norge stå sammen for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Kveseth, P. 2006: ” Samholdstanken selv er grunnpilaren”. Follum Bruks Arbeiderforening 1906 - 2006. • Alle fotoer og faksimiler: Follum Bruks Arbeiderforenings foto- og klipparkiv, Norske Skog Follum foto- og klipparkiv.

FORFATTEROMTALE Per Kveseth er født i Fredrikstad (1937) og bosatt i Haug. Han har eksamen i norsk, historie og kunsthistorie fra UiO og har undervist i disse fagene i videregående skole på Ringerike i ca 30 år. Per Kveseth har arbeidet som journalist, redaktør i ukeavis og forfattet en rekke bøker i histo- riesjanger, bl.a. Hønefoss bys historie og Follum Brugs Arbeiderforenings 100-årshistorie. Videre har han studert ved Tegneskolen og Kunstaka- demiet i Oslo, vært privatelev hos Arne Eikeland og deltatt i både kollektivutstillinger og egne separatutstillinger. Kveseth har også hatt lederverv innen kunstorganisasjoner. 64 HEFTET RINGERIKE Foto: Bjørn Johnsen - Buskerud Fylkesfotoarkiv

Norderhov kirkekor og orkester Historien til kor- og orkestervirksomhet på Ringerike er relativt lite kjent, selv om vi har grunn til å tro at det har vært et rikt både kirkelig og verdslig musikkliv opp gjennom årene. Ofte har slike kulturelle aktiviteter vært organisert av frivillige lag og enkeltpersoner som sjelden har efterlatt seg skriftlig arkivmateriale. For å bøte litt på dette har Heftet Ringerike tatt inn denne artikkelen om en meget aktiv kor- og orkestervirksomhet knyttet til Norderhov kirke i årene 1927 til 1942.

Olav Lindstad

1926 kom det en ny lærer til I følge referatet fra 10-års jubileet var der først og fremst i Norderhov kirke Kirkeskolen i Norderhov. Det var det daværende prost Hans Smith som ved høgmesser, vanlige gudstjenester Iden 30 år gamle Leiv Knotterud våren 1927 startet Norderhov kirkekor. og begravelser. Koret og orkesteret fra Jaren på Hadeland. Han inngikk i Det var trolig også prost Smith som medvirket ellers ofte ved gudstjenes- den faste staben ved skolen sammen formelt fi kk i gang Norderhov stryke- ter og tilstelninger i Hønefoss, i Haug med skolebestyrer Thorvald Krogsrud, orkester høsten samme år. Men det er og på Ask. De lengre turene gikk til som også var kirkesanger, og Karoline blitt sagt at Knotterud var drivkraften Brandbu, Eggedal og Kongsberg hvor Haug som hadde ansvaret for de yngste bak både kor og orkester. I Knotteruds de over alt høstet stor anerkjennelse. elevene. Knotterud skulle ved siden av notater står det at ”orkesteret ble stiftet Flere av konsertene ble sendt i NRK. lærerstillingen tjenestegjøre som orga- med den foranledning å assistere Under mange av arrangementene var nist i Norderhov kirke. Leiv Knotterud koret”. det utlodning til veldedige formål. ble en avholdt lærer, en god organist og Av Knotteruds notater, som dekker Knotterud var trolig dirigent både for en dyktig leder og dirigent for kor- og årene opp til 1936, går det frem at kor og orkester ved alle øvelser og orkestervirksomheten i de 16 årene han kirkekoret og orkesteret gjennomførte fremføringer i de årene han virket i var knyttet til Kirkeskolen. svært mange arrangementer. Det gjel- Norderhov. HEFTET RINGERIKE 65

Jubileumsfotografi et ble tatt i mars 1937. Alle daværende med- lemmer av kor og orkester var til stede. Tallene i parentes viser alder i 1937. Hele ti sangere var under 20 år. Ser man på yrkess- predningen er det grunn til å tro at mange politiske oppfatninger var representert. Her sto konservative og radikale side om side. De la tydeligvis bort partipolitikken og lot samspill og sangglede prege samværet. Dette er jo interessant sett på bakgrunn av de store politiske splittelser som preget samfunnet i 1930-årene. Følgende informasjon er funnet om det enkelte medlem: 1. Arne Odden (27), bodde i Hønefoss, mekaniker. 20. Ingvald Skjerven (34), fjøsrøkter på Gagnum, Norder- 2. Kjellaug Østgaard (38), husmor på Hverven i Norderhov hov, bodde senere på Nærstad. Ingvald var ofte solist i 3. Johan Smith (33), Norderhov, pastor (sønn av prost koret. ”En av Ringerikes beste tenorer.” Hadde ingen Smith), senere prest på Nesodden. formell musikkopplæring. 4. Fritjof Wergeland (39), gårdbruker i Norderhov, g.m. 21. Karoline Haug (40), Norderhov, lærerine ved Kirkes- Anna Wergeland. kolen. 5. Olaf Henriksen (19), bodde i Dalsbråten, jernbane- 22. Sigrid Frog (16), hjemmeværende, senere g. m. Leif mann. Hurum, Norderhov. 6. Anders Jensen (56), smed i Norderhov. 23. Bjørg Tandbergmoen (17), hjemmeværende, Norderhov, 7. Knut Dørum (ca 50), bosatt i Hønefoss, frisør, meget senere g. m. Aksel Bakken. god solist, fl yttet trolig til Oslo. 24. Ruth Lyseng (16), hushjelp hos lærer Krogsrud, senere 8. Borger Eriksson (17), Norderhov, lærling, senere g. m. Johannes Elvigen. kabelmester, spilte også klarinett i Norderhovs ungdom- 25. Anders Strande (58), gårdbruker, Norderhov. skorps, sønn av Anna og Albert Eriksson. 26. Jenny Frog (33), Frok, Norderhov, g. m. Anders Frog. 9. Martin Grønvold (32), bodde ved Helgelandsmoen i 27. Gudrun Skjerven (26), Norderhov, husmor, g. m. Ingvald Hole, skogvokter, bonde og kirketjener i Hole kirke. Skjerven. 10. Harald Hauge (29), bodde i Dalsbråten, Norderhov, 28. Anna Hafnor (16), bodde i Snadden, Norderhov, senere kunstmaler. g. m. Åge Stensrud. 11. Ole Frog (19), Norderhov, skoleelev, senere lensmann, 29. Laura Buttingsrud (54), hjemmeværende på Gagnum, bror til Sigrid Frog. Overtok organiststillingen etter Norderhov. Knotterud. Senere dirigent for bl a Norderhov kirkekor. 30. Ågot Pedersen (42), Norderhov, kokke på Trøgstad 12. Otto Strøm (57), gårdbruker i Norderhov, g.m. Lilli tuberkulosehjem. Strøm. Han var første formann i korets styre. 31. Anna Eriksson (42), Snadden, Norderhov, husmor g. m. 13. Einar Tviberg (27), bodde på Tolpinrud, Norderhov, Albert Eriksson. betjent i Ringerikes Blad. 32. Ragnhild Frog (19), Snadden,Norderhov, g. m. Petter 14. Cecilie Evenstuen (19), Norderhov, hjemmeværende, Nilsen. senere husmor på Hadeland. 33. Helga Marie Frog (41), kokke på Sundvolden Hotel. 15. Anna Johnsrud (17), fra Tandbergmoen, hushjelp hos 34. Erik Næs (57), Norderhov, revisor. Erik Næs, Norderhov, søster til Gudrun Skjerven og 35. Hans Wilhelm Dopp Smith (69), Norderhov, prost. Thorleif Johnsrud, senere g. m. Tor Moholt. 36. Leiv Knotterud (41), Norderhov, lærer ved Kirkeskolen, 16. Olaug Knotterud (32), husmor, bodde på Kirkeskolen, organist og dirigent. g. m. Keiv Knotterud. 37. Kristoffer Bech (54), Tolpinrud, malermester. 17. Anna Wergeland (37), Norderhov, husmor, kunstmaler 38. Oddmund Røsholth (25), Norderhov, ekspeditør i Tingel- og pianolærerinne. stad landhandel. 18. Lilli Strøm (45), Norderhov, husmor. 39. Albert Eriksson (51), Snadden, Norderhov, håndverker, 19. Thorleif Johnsrud (21), Norderhov, gårdsarbeider. allsidig og begavet amatørmusiker.

Det fi nnes få opplysninger om strykeor- samme instrument. Anders Strande var 10 års jubileum med hyggelig fest på kesteret, men ut fra jubileumsfotografi et en god førstefi olinist, og det var trolig Norderhov prestegård. Prestegårdens synes det som om orkesteret har vanlig også Oddmund Røsholdt. De to unge rummelige stuer var fylt av sang- og oppsetning for et strykeorkester for åtte fi olinistene, nr 1 Arne Odden og nr 13 musikkinteresserte mennesker fra Nor- medlemmer, dvs to førstefi oliner, to Einar Tviberg, fi kk ikke sitteplass ved derhov og Hønefoss. Orkesteret spilte annenfi oliner, to bratsjer og to celloer. fotograferingen, noe som kan tolkes dit en del numre og høstet veldig bifall.” På fotografi et er strykerne systematisk hen at de foreløpig spilte annenfi olin. Både koret og strykeorkesteret gikk plassert. Det går tydelig frem at prost nærmest i dvale da Knotterud forlot Smith og Kristoffer Bech trakterte cel- I Ringerikes Blads referat fra jubi- bygda i 1942. Ole Frog overtok da som loene, at Albert Eriksson spilte bratsj, leumsfesten 14. mars 1937 står det: organist i Norderhov kirke, og han og det ser ut til at Erik Næs spilte ”Norderhov kirkekor og orkester feiret gjenopplivet koret noe senere.

FORFATTEROMTALE Olav Lindstad er født i Grue (1932), oppvokst på Hverven gård i Norderhov og bor nå i Bærum. Han er landbruksutdannet. Lindstad har arbeidet med u-hjelp og var ansatt i NORAD. Han har skrevet en del lokalhistoriske artikler, bl.a. om Hvervens historie i Heftet Ringerike. 66 HEFTET RINGERIKE Foto: Hole kommune

Den 1. januar i 2007 var det gått 30 år siden Hole fi kk tilbake statusen sin som egen selv- stendig kommune. Helt fra Formannskapsloven trådte i kraft i 1837 og frem til storkommunen Ringerike ble til i 1964, hadde Hole kommune vært en egen og selvstendig kommunal en- het. Da Stortinget besluttet å opprette stor- kommunen Ringerike, mistet Hole den kom- munale selvstendigheten sin. Beslutningen som Stortinget fattet møtte sterk motstand fra fl ertallet i Hole kommunestyre - og fra de fl este av innbyggerne i bygda.

Ordfører i Hole Thorleif Borgersen, 1977 - 1983. Da Hole kommune fi kk selvstendigheten tilbake Per Eiliv Moi

ra første stund etter at sentrale Da familien min og jeg kom som Vinteren 1975/1976 begynte det å gå myndigheter hadde bestemt at innfl yttere til Hole sommeren 1968, rykter om at Stortinget muligens ville Fstorkommunen Ringerike skulle var storkommunen for lengst etablert. ta opp noen av de mest kontroversielle opprettes, ble det arbeidet for å få Stor- Alle henvendelser om kommunale sakene om kommunesammenslutninger tinget til å gjøre om beslutningen sin saker måtte rettes til storkommunens til ny behandling i vårsemesteret 1976. med hensyn til Hole kommune. administrasjon i Hønefoss. Vi mer- Det var i løpet av denne vinteren at jeg Thorleif Borgersen har fortalt meg at i ket fra første stund at folk i Hole var fi kk en direkte tilkobling til arbeidet det siste kommunestyremøtet i gamle misfornøyd med en slik ordning, men med å få gjenopprettet Hole som egen Hole kommune, fi kk formannskapet et de aller fl este tenkte vel at det var kommune fordi jeg 9. desember 1975 pålegg av kommunestyret om å danne lite en kunne gjøre for å få endret på var blitt valgt til formann i Hole Høyre. en aksjonskomite for Holes utskillelse forholdet. For aksjonskomiteen var På den tiden hadde jeg ingen erfaring fra storkommunen. Aksjonskomiteen imidlertid en slik holdning uakseptabel. med kommunal politikk, men jeg var av ble dannet, og den ble tilsluttet en Gjennom nettverket som var etablert en eller annen grunn blitt forespurt om samling av lignende komiteer fra andre med komiteer i andre kommuner som å påta meg vervet som leder av foren- kommuner som var blitt sammen- var blitt sammensluttet ved tvang, drev ingen som i 1975 var en lokalforening sluttet ved tvang. Etter som årene gikk aksjonskomiteen i Hole en vedvarende innen den større kommuneforeningen ble noen av medlemmene i aksjons- påvirkning av sentrale politikere i de Ringerike Høyre. Vervet som formann i komiteen i Hole borte fra dette fl este av de 13 årene bygda vår var en Høyres lokalforening førte til at jeg kom arbeidet. De ble imidlertid erstattet av del av storkommunen Ringerike. Det i god kontakt med Thorleif Borgersen. andre som viste stor interesse for å få mest markante lokale tiltaket var nok Han hadde drevet arbeidet sitt i aksjons- til en frigjøring av bygda vår. Thorleif den folkeavstemningen som ble gjen- komiteen uten nevneverdig partipolitisk Borgersen ble den ivrigste og mest nomført i Hole 8. mai 1967, og som tilknytting, men nå var det blitt naturlig sentrale personen i komiteen, og han ga som resultat at ca. 93 % av bygdas for ham å søke nærmere kontakt med ble den naturlige lederen. befolkning sa nei til storkommunen. sitt gamle parti. HEFTET RINGERIKE 67

Forsiden og innholdet i opprop fra aksjonskomiteen, 1976.

For å gi politikerne på Stortinget mest Det ble regnet med at retningslinjer for Krepsen, var nesten fylt til siste plass. mulig oppdatert informasjon om folks prosessen med overgang til egen kom- Folk viste en ekte interesse og entusi- mening i Hole, iverksatte aksjonsko- mune ville komme fra sentrale myndig- asme, og medlemstallet vårt økte i et miteen en underskriftskampanje i april heter, men aksjonskomiteen var opptatt omfang som var utrolig. 1976. Det ble skrevet et opprop med av at holeværingene skulle være best følgende innledning: Ved folkeavstem- mulig forberedt fra første stund. Derfor Ved kongelig resolusjon ble det den 23. ningen i 1967 ga Holeværingene ak- ble det allerede 10. juni 1976 sendt en juli 1976 bestemt at fraskillingen av sjonskomitéen fullmakt til å føre Holes invitasjon fra komiteen til alle lokale Hole som egen herredskommune skulle frigjøringssak. Da saken nu står foran foreninger av politiske partier. Partiene gjennomføres fra 1. januar 1977, og at sin endelige avgjørelse – ber vi om din ble invitert til å møte med sine repre- navnet på kommunen skulle være Hole. underskrift som en appell til Stortin- sentanter i Hole Herredshus til et felles Det ble også bestemt at kommunestyret get om Holes utskillelse av storkom- møte torsdag den 17. juni kl.19:30. skulle ha 21 medlemmer, og at valgting munen. Oppropet, som ble delt ut til Emnene som ble foreslått drøftet var skulle holdes 11. oktober 1976. I til- husstandene i bygda, hadde følgende bl.a. partienes syn på samarbeid, hvor- legg til dette inneholdt resolusjonen sluttanmodning: Når du nå får besøk dan en skulle sikre Holes interesser i en rekke bestemmelser om hvordan av listebærere, så skriv ditt navn og gi forhandlingene med Ringerike, og hva prosessen skulle gjennomføres, og derved din støtte til et ”fritt Hole.” partiene kunne gjøre for å forberede hvilken instans som skulle ha ansva- Frivillige listebærere ble mobilisert, og oppbygging av en ny kommuneadmi- ret for de ulike tiltak. Med grunnlag i de fl este husstander i bygda ble besøkt. nistrasjon. Resultatet av dette møtet var resolusjonen kunne nå prosessen med Oppslutningen om aksjonen var impo- at det ble oppnevnt et tverrpolitisk kon- å gjennomføre fradelingen begynne, og nerende, men jeg har dessverre ingen taktutvalg som kunne være et binde- allerede 16. august 1976 fattet Ringe- oversikt over hvor mange underskrifter ledd med administrasjonen i Ringerike rike formannskap et omfattende vedtak som til slutt ble oversendt Stortinget. kommune. Thorleif Borgersen ble valgt om å opprette en midlertidig adminis- til leder av utvalget. trasjon for den nye Hole kommune. Tidspunktet for når saken om løs- Det ble daværende kontorsjef rivelse fra storkommunen skulle opp til De politiske partienes lokalforeninger O. K. Wedum som ble sjef for den behandling i Stortinget ble etter hvert fi kk en travel sommer. Vi visste at det midlertidige administrasjonen. Han kjent. Hva utfallet av behandlingen ville bli kort tid til forberedelser til det fi kk ansvaret for administrative ville bli var usikkert, og det var stor ekstraordinære kommunestyrevalget gjøremål i Hole både i forbindelse spenning i bygda vår. Derfor var det som måtte komme i løpet av høsten. med kommunestyrevalget, og i den mange holeværinger å se på Stortingets Programmer måtte skrives og vedtas av første tiden av det nye kommunestyrets publikumsgalleri om ettermiddagen de ulike foreningene - som også måtte funksjonstid. den 31. mai 1976. Debatten om saken få frem villige og gode kandidater til å var svært kortfattet, og det ble raskt stå på de respektive partienes valglister. Det ekstraordinære kommunestyre- foretatt en avstemning som ga som re- I tillegg var det nødvendig å få opp valget som ble gjennomført 10. og 11. sultat at et knapt fl ertall av stortingsre- foreningenes medlemstall til et nivå oktober 1976 ble veldig spennende. presentantene ga Hole tilbake sin status som ga tilstrekkelig grunnlag til å fylle Alle de vanlige partiene stilte liste, og som selvstendig kommune. I løpet av plassene partiene ville få i kommunale opptellingen av stemmene ga følgende ettermiddagen ble nyheten om Stortin- styrer, råd og utvalg. I mitt eget parti sammensetning av kommunestyret: gets beslutning alminnelig kjent, og det Høyre, startet denne prosessen for Arbeiderpartiet 9 representanter, Høyre var mange fl agg som gikk til topps i alvor med et åpent møte på Sundøya 7, Senterpartiet 3, Kristelig Folkeparti Hole denne fi ne vårkvelden. 22. juni. Møtelokalet vårt, restaurant 1, Sosialistisk Venstreparti 1. Venstre 68 HEFTET RINGERIKE

fra Ringerike storkommune var for- skjellig blant de folkevalgte. Trygve Ellingsen var eksempelvis ordfører i storkommunen da Stortinget fattet sin beslutning om kommunedeling, og det er rimelig å anta at dette påvirket stemningen. En annen grunn til et litt anstrengt forhold kan være at noen Skjema for støtteaksjonen “Løsrivelse av Hole fra Ringerike”, april 1976. av aktørene var svært erfarne politi- kere, mens andre av oss var nykom- mere uten politisk erfaring. I tillegg stilte også liste, men fi kk ikke nok stem- Ved valget på ordfører fi kk Thorleif til dette kom de naturlige og vanlige mer. Det var en stor overraskelse for Borgersen 11 stemmer og Trygve problemene med å samarbeide på de fl este at Høyre oppnådde et så godt Ellingsen 9 stemmer. En av stemme- tvers av partigrenser. resultat som å få 30,5 % av alle avgitte sedlene var blank. Derved var stemmer. Dette innebar at Høyre, Sen- Thorleif Borgersen valgt til ordfører. Ellers i bygda var det god stemning terpartiet og Kristelig Folkeparti samlet Ved valget på varaordfører fi kk kan- og optimisme helt fra Stortinget fattet ville få et fl ertall med 11 representanter, didaten til Felleslisten 11 stemmer, beslutningen sin 31. mai 1976. Mens mens Arbeiderpartiet og Sosialistisk mens de 10 andre stemmene som ble Hole var en del av storkommunen Venstreparti til sammen måtte nøye seg avgitt var blanke. Odd Bratli var følte mange at bygda ble betraktet med 10 plasser i kommunestyret. derved valgt til varaordfører. Etter som en utkant av de kommunale dette fratrådte fylkesmannen og myndighetene, og fra nå av skulle det Konstituerende møte i det nye Hole den nyvalgte ordføreren Thorleif bli annerledes. Uheldige regulerings- kommunestyre fant sted mandag 25. Borgersen overtok møteledelsen. saker, som en det nylig hadde vært i oktober 1976 klokken 1600 i Hole her- Møtet ble avsluttet ved at Borgersen Sundvollen-området, skulle unngås, redshus. Det var Fylkesmannen i Bus- takket for tilliten – og Trygve Ellingsen og man skulle være fritatt for spydige kerud som hadde sendt ut innkallingen, ønsket lykke til med valget. bemerkninger om at bygda ikke var og fylkesmann Olaf Watnebryn ledet sterk nok økonomisk. Ingen skulle møtet. Følgende saker skulle behandles: En travel tid fulgte for det politiske heretter kunne dra i tvil at folk fra 1. Valg av formannskap bestående av 5 miljøet i Hole frem til årsskiftet Hole hadde både evne og vilje til å medlemmer. 1976/1977. I alt ble det gjennomført styre sin egen kommune. Forventnin- 2. Valg av ordfører. ikke mindre enn 7 formannskapsmøter gene var store hos holeværingene, og 3. Valg av varaordfører. og 2 ordinære kommunestyremøter. De mange i bygda vår opplevde årsskiftet Ved valget av formannskap leverte mest fremtredende sakene som ble be- og inngangen til 1977 som en høytide- Høyre, Senterpartiet og Kristelig handlet var reglement for formannskap lig og viktig begivenhet. Folkeparti en fellesliste der Thorleif og kommunestyre, valg av valgkomité Borgersen, Odd Bratli, Per E. Moi og og skolestyre, ordførerens arbeids- Johan Haugland var ført opp på de 4 ordning og godtgjørelse, grunnlag De innvalgte til Hole kommunestyre første plassene. Listen som Det norske for budsjettet for 1977, samt viktige fra 1977 for perioden frem til 1979 var: Arbeiderparti leverte hadde Trygve ansettelsessaker med hensyn til etable- Thorleif Borgersen (H), Grete Hagen Ellingsen, Sverre Andresen, Kjell ring av ny administrasjon. Allerede i (H), Jan Fredrik Hornemann (H), Karlsen og Erik Breili oppført på plas- kommunestyremøtet 17. desember ble Sverre Koksrud (H), Bjørn Leivestad sene fra 1 til 4. Begge listeforslag ble det bl.a. foretatt ansettelse av Torgeir (H), Per E. Moi (H), Olav Svartdal (H), godkjent, og det ble stemt. Haave Bentsen som kommunens nye Sverre Andresen (A), Erik Breili (A), Valgoppgjøret viste at Felleslisten kontorsjef. Mai-Lis Bråthen (A), Trygve Ellingsen hadde fått 11 stemmer og Arbeider- (A), Rolf Engebretsen(A), Hans Fos- partiets liste 10 stemmer. Som følge av Det hendte nok at stemningen var sum (A), Sverre Martin Hansen (A), dette fi kk Felleslisten 3 og Arbeider- anstrengt både i møtene i kommune- Terje Johannessen (A), Kjell Karlsen partiets liste 2 av de 5 representantene styret, i formannskapet, i skolestyret, (A), Odd Bratli (Sp), Erik Bye (Sp), Ole i formannskapet der følgende personer og i andre råd og utvalg. Selvsagt Anton Hafnor (Sp), Johan Haugland ble innvalgt: Thorleif Borgersen, Odd lå ulike politiske syn til grunn for (Krf.), og Frank Mortensen (SV). Bratli, Per E. Moi, Trygve Ellingsen, uenigheten, men det virket også inn Sverre Andresen. på forholdet at synet på løsrivelsen

FORFATTEROMTALE Per Eiliv Moi (1932) vokste opp i bygda Kvinesdal i Vest Agder. Han kom til Ringerike i 1951 da han begynte på Befalsskolen for Ingeniørvåpnet på Hvalsmoen. Senere tok han også ingeniørutdannelse samme sted, og fortsatte som ansatt i Forsvaret til ut 1965. I de neste 30 årene hadde han forskjellige stillinger i Pay & Brinck AS, AS Veidekke, og Norwegian Contractors AS. Moi bosatte seg i Steinsåsen i 1968, og han deltok aktivt i lokalpolitikken da Hole igjen skulle bli egen kommune fra 1. januar 1977. Per Eiliv Moi var med i Hole kommunestyre i 19 år, og han var bygdas ordfører i årene 1984 – 1985, og i perioden 1995 til 1999. HEFTET RINGERIKE 69 En oppfi nnsom Hønefoss-borger

Det å få skiene til å sitte godt på foten er et gammelt problem. I 1893 fi kk Petter Christoffersen fra Hønefoss godkjent sin patent. Om det ble noen produksjon av bindingen vites ikke, men patenten er sirlig beskrevet.

Patentkrav: sin begrunnelse heter det: “Gjen- samme tildannede føringer glide langs 1. Ved skipåbindinger, anordningen af standen for denne opfi ndelse er en lister d d, når anordningen skal fl yt- en til skien fastgjort ydre skinne, til Iny anordning ved skipåbindinger, tes og indstilles efter de forskjellige hvilken en indre skinne, fastgjort til ved hvilken søges oppnået en bedre fødder. Skinnerne a a ere forsynede foden, er anbragt bevægelig op og støtte for foden, der især for længde- med slidser a¹ a¹, i hvilke ved tappe e ned i hensigt under fodens bevæ- løbets vedkommende vil vise sig prak- en indre skinne f f er bevægelig op og gelse at bibringe denne en konstant tisk. Indretningen består hovedsagelig ned. støtte. af en på begge sider af foden anordnet, 2. Ved skipåbindinger som under krav under gangen bevægelig styreskinne, Den indre skinne på begge sider af 1 nævnt, den bevægelige forbindelse der med remme på en hensigtsmæs- foden er nu f. ex. over risten og under mellom den ydre (a) og indre (f) sig måde er fastspændt til foden og vil fodbladet gående remme f¹ og f² skinne tilveiebragt ved en i først- følge denne under dens bevægelse op fastspændt til foden, der forresten som nævnte (a) anbragte slidse (a¹), og ned. sædvanlig også har støtte i tåremmen hvori tappe (e), fast anbragt til Styreskinnerne består af et indre på g. Det vil forstås, at skinnen f under sistnævnte (f), glider, væsentlig som begge sider af foden, et stykke bag fodens hængslende bevægelse op og vist og for øiemed som beskrevet. ankelen anordnet buestykke a a, der ned vil følge denne (se de punkterede 3. Ved skipåbindinger som under krav 1 ved tværstykket b med skruer c er fast linier fi g. 1), og derved under gangen nævnt, de ydre skinner (a a) forsynet anbragt på selve skien. Dette således bibringe foden en konstant støtte til med føringslister (a), væsentlig som U-dannede stykke kan også ved i skien. vist og for øiemed som beskrevet.” 70 HEFTET RINGERIKE

Blar man i en avis fra krigsårene slår det en hvor stor spalteplass bytteannonsene tok. Dette var en naturlig følge av at det var lite å få kjøpt i forretningene og folk hadde et behov for å skaffe Illustrasjonene er utført av Tarald Rustad Aas. Illustrasjonene er utført av Tarald seg det som vi i dag fritt kan skaffe oss ved å oppsøke kjøpe- sentra eller spesialforretninger. Kanskje var det noen i leserkret- sen som kunne være med på en byttehandel til fordel for begge. Annonsespaltene i en lokalavis under krigen 1940-45 Jo Filseth

n tilfeldig valgt dag, 26. utformes med bakgrunn i rasjonering kom til uttrykk i annonsespaltene. Her september 1944, har Ringeri- som var innført på mange varer. Derfor var det om å gjøre for myndighetene å Ekes Blad seks annonser under står det i en av de nevnte annonser holde kontroll. ”Byttes”. ”beksømstøvler nr. 40, gammel vare”. Det var rasjonering på sko og støvler, Følgende ble sendt til avisenes forret- Har hjemmeavlet, fabrikkbehandlet derfor var det ikke tillatt å bruke nye ningsavdelinger 5/12 1944: tobakk, ø. god damesykkel med god sko eller nye støvler som byttemiddel i Da det i den seinere tid har forekom- gummi. Tlf. Røyse 70. annonsene. met annonser om heimeavlet tobakk i avisene, som må ansees som et forsøk To sykkeldekk ønskes. Har hvit man- Det het i en meddelelse fra Pressedi- på omgåelser av vårt direktiv av 26/11 sjettskjorte og norskavlede sigaretter. rektoratet: 1944, er det i samråd med Næringsde- Bill. mrk. ”5464”. Det er forbudt for privatpersoner ved partementet vedtatt nye bestemmelser annonsering av sykler, sykkelgummi, herom. Bestemmelsen lyder så: Litt brukt vedkomfyr v. 100 kr, byttes i skotøy og tekstilvarer av den art som Annonser om salg, kjøp og bytte av fôrpoteter. Eksp. anviser. omfattes av rasjoneringsbestemmel- tobakkplanter, tobakkblader, stenger og sene, å bruke betegnelsen ”NY” eller stilk er tillatt. Alle andre annonser om Norgesglass ønskes mot søm i huset. ”UBRUKT” i annonsens tekst. kjøp, salg og bytte av norskavlet tobakk Bill. mrk ”Konferanse”. er forbudt. I en melding til avisenes forretningsav- Ca. 30 kg. trådstift 21/2” og 3” byttes i deling i desember 1944 fra Presse- Noen dager senere kom følgende fra kålrot, fôrbeter eller fôrpoteter, maksi- direktoratet heter det: Pressedirektoratet: malpris. Bill. mrk ”Grisefôr”. Da en del aviser i den senere tid har Det er ikke tillatt å omgå våre direkti- inntatt annonser om Frukt kjøpes, ver av 5/12 –44 om avertering av norsk Skinnsko nr. 40 og beksømstøvler nr. 40 Grønnsaker kjøpes og lignende, med- tobakk ved å innta annonser om bytte gammel vare, byttes med støvler og sko deles at slike annonser ikke er tillatt eller salg av varer mot røyk, julerøyk el. nr. 43-44. Bill. mrk. ”Støvler 44”. da frukt og grønnsaker er undergitt lignende. rasjonering. Unntatt fra forbudet om Dette er noe av det som det lesende pu- avertering av disse varer er pressfrukt Fra Pressedirektoratet kom i 1942 blikum kunne fi nne i avisene. I løpet av av epler og pærer for levering i sekker bestemmelser angående salg og byt- krigsårene fi kk avisenes redaksjoner og til konserveringsfabrikker. tehandel: forretningsavdelinger klare retningslin- Det var et stort sug etter tobakk i be- Aviser og tidsskrifter må ikke ta inn an- jer om hvordan bytteannonsene skulle folkningen under krigen, noe som også nonser om salg av brukte ting uten at HEFTET RINGERIKE 71 den pris som forlanges er oppgitt i an- gjerne køer foran utsalgsstedene. Ikke Fra juni 1942: nonsen. Dessuten må gjenstandens eier alle hadde muligheter til å stille seg I noen aviser er det offentliggjort en og hans adresse oppgis til avisen. Det i kø, selv om husmødrene vanligvis annonse med overskriften ”Prisene som her er bestemt gjelder også for ikke hadde arbeid utenfor hjemmet. stiger”. Slike overskrifter står i strid bytte av brukte ting i andre gjenstander Fra Pressedirektoratet kom følgende med de retningslinjer som er gitt om eller mot annet vederlag enn penger, f. melding: prisstabilisering. Annonser må derfor eks. arbeid. Annonser fra folk om tilbud om å stå ikke bære slike overskrifter. Bestemmelsene omfatter alle slags i kø, eller som skaffer folk dertil, samt brukte løsøregjenstander, herunder annonser som søker slike, må ikke Fra september 1942: også fartøyer. Unntatt er kunstgjen- inntas. Man ber om å underrette annonseavde- stander, antikviteter og andre ting som lingen om at alle annonser fra danse- i første rekke har samlerinteresse.. Så måtte man heller få barn til å stå i institutter er forbudt med øyeblikkelig Bestemmelsen gjelder ikke for annon- smørkø eller andre slags køer som le- virkning. ser om auksjonssalg. det frem til en disk der livsnødvendig- Ansvaret for at bestemmelsen overhol- heter ofte i begrenset mengde kunne Det var et behov for husvære av ulike des påhviler vedkommende avis eller kjøpes mot klipp i rasjoneringskort. slag under krigen. Her hadde også tidsskrift. pressemyndighetene oppfatninger om Den eldre del av befolkningen vil hva som kunne tillates i annonsene. Det presiseres at det nevnte påbud huske den store interesse for bærpluk- skal gjelde tilsvarende salg og bytte av king under krigen. Mange kunne nok Fra Presseabteilung til sjefen for an- levende dyr av ethvert slag. Det kan tenke seg å få noe igjen for bærpluk- nonseavdelingene: dog gjøres unntak for rariteter, så som king utover det egen husholdning Gjentatte ganger er det offentliggjort akvariefi sker, apekatter, kanarifugler trengte. annonser med overskrifter som og lign. Her måtte Pressedirektoratet gripe inn i ”Familie med barn uten tak over august 1944: hodet” og ”Hjemløs-siden” eller Fra februar 1942: Det er tidligere sendt ut forbud mot lignende. De som søker etter hus får Uttrykk som ”På grunn av omstendig- å innta annonser om bær i bytte med ikke tillatelse til å gi slike opplysninger. hetene, inntrufne omstendigheter” og andre varer. Dette forbud er tildels søkt lignende må heretter ikke forekomme i omgått ved at f. eks. en annonsør har Også fra Presseabteilung: annonsespaltene. innrykket to annonser, en om at bær En norsk avis har bragt et avertissement kan skaffes og en annonse om at kjole- der en ung norsk frontkjemper klager Fra august 1942: stoff, sko og lignende ønskes kjøpt. Det over at han ikke kan få noe værelse, og Av bytteannonser tillates i fremtiden gjøres oppmerksom på at slike omgåel- at han er nødt til å søke etter værelse på kun slike hvor både den tilbudte og den ser ikke er tillatt. denne måte. Avisene anmodes om ikke å ønskede vare er klart nevnt. Uttrykk ta inn slike annonser. som ”kom med bytteforslag” er altså Avisene fi kk klar beskjed, ikke bare om ikke tillatt. det redaksjonelle innholdet, men også Og til slutt enda en meddelelse fra Bytteannonser hvori inngår nærings- om innholdet i annonsene. Presseabteilung i januar 1942: midler av forskjellig art skal avvises. Det er påfallende at det i den senere tid Fra august 1941: er offentliggjort en stor mengde annon- Fra juli 1943: Det forbud som er utstedt mot å omtale ser hvor det fremheves, at norske ektepar På grunn av inntrufne tilfelle innskjer- svingmusikk skal ikke omtales verken i eller nordmenn vil leie værelse eller pes at det er forbudt å innta annonser tekst eller annonser. kjøpe noe. Det er allerede en gang bedt hvor husdyr ønskes byttet med varer. om at man skal unnlate den slags uttrykk. Annonser som: ”Kaninunger ønskes Fra februar 1942: Derimot kan det uten betenkelighet settes kjøpt. Samme sted ubetydelig brukt Uttrykk som ”Nå da vi ikke har radio at en tysk funksjonær ønsker værelse, herresykkel kr. 240. Bill. mrk. NN” er lenger, må vi trøste oss med grammo- men det er forbudt i avertissementer om heller ikke tillatt. fon” og lignende i avisenes tekstspalter værelse eller kjøp å fremheve at leieren Når butikkene fi kk inn varer, ble det og i annonser er ikke tillatt. eller kjøperen er norsk.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Hjeltnes; Guri. Bind 5 ”Norge i krig”. • Ringerikes Blad. Annonsesider 1940-45. • Ringerikes Blads arkiv. Meddelelser og direktiver fra tyske og norske pressemyndigheter 1940-1945.

FORFATTEROMTALE Jo Filseth er født på Ringerike (1937) med oppvekst og skolegang i Hønefoss. Han har befalskole og teknisk høyskole. Filseth arbeidet i tre- foredlingsindustrien (Union, Norske Skog, Follum Fabrikker) 1963 - 1997, senest som fabrikkdirektør Norske Skog Follum. Jo Filseth er leder av Venneforeningen til Ringerikes Museum. 72 HEFTET RINGERIKE Foto: Privat

Trygve Gjerald i 2002 da han ble tildelt Heimevernets fortjenestemedalje. Minneord om Trygve Gjerald n hedersmann, som har gjort en medarbeidere i heftet og ville moder- mann der i fl ere perioder. To ganger stor innsats for lokalhistorien nisere det, skjønte raskt at vi måtte ble han valgt som formann i Ringerike Eog Ringerikskulturen, gikk bort være forsiktige med å foreslå å endre Ungdomslag. Mesteparten av arbeids- da Trygve Gjerald døde 8. november forsidas særpreg. Vi fi kk klar beskjed krafta si la han ned for Kooperasjonen 2005, 86 år gammel. Med sitt store om hvor viktig det var å ta vare på på Veme, på kontoret til Ringerike engasjement for Ringerikes ungdoms- heftets særpreg. Folk skulle kjenne Samvirkelag i Hønefoss og som sjef lag påtok han seg i 1982 jobben som igjen heftet. I ettertid gir vi ham rett i for avdelingen på Nakkerud. heftets forretningsfører, en jobb han standhaftigheten hans. gjorde samvittighetsfullt og gratis i 20 Han ble med i Milorg fra 1942. Den år. Han passet fi nanser og regnskap på Trygve hadde struktur på arbeidet sitt siste krigsvinteren tilbrakte han på en utmerket måte, og med ham som med heftet: Han tilrettela utsendingene skauen. Ungarn-krisen i 1956 fi kk ham “fi nansminister” ble det lagt et godt av heftene til skolene og abonnentene til å melde seg frivillig til Heimevernet, grunnlag for heftets økonomi. Re- på en god måte. Når bokhandlerne og i en periode var han sjef for Tyri- daksjonen kunne etter hvert la være å etterbestilte fl ere hefter, rykket han strand HV-område. De siste årene var bekymre seg for økonomien og i stedet umiddelbart ut med nye forsyninger, han materialforvalter. Han ble tildelt bruke kreftene på å konsentrere seg om og han passet på at pengene kom inn Heimevernets fortjenestemedalje og innholdet i heftet. på bankkontoen vår slik at det var nok diplom. penger til neste utgave. Trygve hadde en stor “kampsak” som Vi takker Trygve Gjerald for den lang- medlem av redaksjonen, og det var Trygve representerte Ringerike Ung- varige, gode og trofaste innsatsen han å holde på heftets ramme på forsida. domslag i heftets redaksjon. Han var gjorde for Heftet Ringerike og lyser Han fi kk slått tilbake alle forsøk på opprinnelig fra Veme hvor han tidlig fred over hans minne. gi heftet ei ny forside. Vi som tidlig ble medlem av ungdomslaget. I 1948 på 1990-tallet kom inn som “unge” fl yttet han til Nakkerud og var lagsfor- Bjørn Knoph og Fred Harald Nilssen

Formålet med Heftet Ringerike er å fremme interesse for, samle og formidle folkeminne og lokalhistorie med tilknytning til Ringerike.

Pris kr. 50,- ISBN 978-82-996833-6-4