Krepsdyr Og Bunndyr I Sure Vann I Østfold

Krepsdyr og bunndyr i sure vann i Østfold

Bjørn Walseng Heidi Hansen

N NA•NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Krepsdyr og bunndyr i sure vann i Østfold

Bjørn Walseng Heidi Hansen

NINA Norsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding335

Walseng, B. & Hansen, H. 1994. Krepsdyr og bunndyr i sure NINA•NIKUs publikasjoner vann i Østfold. NINA Oppdragsmelding335: 1-29

NINADNIKUutgir følgendefaste publikasjoner: Oslo, mars 1995 ISSN0802-4103 NINA Fagrapport ISBN 82-426-0552-1 NIKU Fagrapport Her publiseresresultater av NINAsog NIKUseget forskningsar- Klassifiseringav publikasjonen: beid, problemoversikter,kartlegging av kunnskapsnivåetinnen Norsk: Forurensningog miljøovervåking i limnisk miljø - Everte- et emne, og litteraturstudier.Rapporter utgis ogsåsom et alter- brater nativ eller et supplementtil internasjonalpublisering, der tidsa- Engelsk:Pollution and monitoring of fresh water ecosystems- spekt, materialetsart, målgruppem.m. gjør dette nødvendig. Invertebrates

Opplag:Normalt 300-500 Rettighetshaver: NINA Norsk institutt for naturforskning

NINA Oppdragsmelding Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivel NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapporteringsom NINAog NIKUgir til oppdragsgiveretter fullført forsknings-eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emnersom dekkesav fagrapportene,vil oppdrags- meldingeneogså omfatte befaringsrapporter,seminar- og kon- feranseforedrag,årsrapporter fra overvåkningsprogrammer,o.a.

Opplageter begrenset.(Normalt 50-100)

Temahefter Dissebehandler spesielle tema og utarbeidesetter behovbl.a. for å informereom viktige problemstillingeri samfunnet.Målgrup- pen er "almenheten" eller særskiltegrupper, f.eks. landbruket, Redaksjon: fylkesmennenesmiljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser LarsErikstad o.l. De gis derfor en mer populærfagligform og med mer bruk NINA,Oslo av illustrasjonerenn ovennevntepublikasjoner. Designog layout: Opplag:Varierer KlausBrinkmann NINA,Ås

Fakta-ark Sats/ originaler: NINA Hensiktenmed disseer å gjøre de viktigsteresultatene av NINA og NIKUsfaglige virksomhet,og som er publisertandre steder, Kopi: KopisentralenNS, Fredrikstad tilgjengeligfor et størrepublikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningenpå ulike nivåer,politikere og interesserteen- Opplag: 150 keltpersoner). Kopiert på miljøpapir! Opplag:1200-1800 Kontaktadresse: NINA I tillegg publisererNINA og NIKU-ansattesine forskningsresulta- Boks 1037 Blindern ter i internasjonalevitenskapelige journaler, gjennom populær- N-0315 Oslo faglige tidsskrifterog aviser. Tel. 22 85 46 84

Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Fylkesmanneni Østfold, miljøvernavdeling Prosjektnr.: 5599 Ansvarligsignatur:

Walseng, B. & Hansen, H. 1994. Krepsdyrog bunndyr i sure Walseng,B. & Hansen,H. 1994. Crustaceansand bottomdwel- vann i Østfold. - NINAOppdragsmelding 335: 1-29. ling animal in acid waters in Østfold county. - NINA Oppdrags- melding335: 1-29. Tilsammen22 vann i den sørøstligedelen av Østfold er under- søkt, hvorav Ravnsjøen,Isebakktjern, Holvatn og Breidtjern er Alltogether 22 lakes are included in this surveywhich includes med i NIVA'sovervåkingsprogram for sure vann i fylket. Klimaet the LakesRavnsjøen, Isebakktjern, Holvatn and Breidtjern that er kontinentalt og bergrunnenbestår av tungt forvitrelige berg- are among the lakes that Norwegian Institute for Water Rese- arter. I utgangpunktet har alle vannene hatt lav pH, mens sur arch (NIVA)monitors in their program for acidified lakes in Øst- nedbør har resultert i en ennå laverepH. Mange fiskebestander fold. Thisarea hasa continentalclimate, and belongsto the Pre- er gått tapt. I dag blir 10 av vannenekalket, og pH variereri dis- cambriam rock province of southeasternNorway. pH in these se mellom 6,2 og 7,1. I vannenesom ikke blir kalket, variererpH lakeshas alwaysbeen low, but acid rain have made the situati- mellom 4,5 og 5,6. Rødvatnog Krokvatn hadde henholdvispH on worse. In 1994 ten out of the locations are treated with 4,8 og pH 5,3 før kalking og respektivepH 6,8 og pH 6,2 etter lime, and pH in these lakesnow variesbetween 6.2 and 7.1. In kalking høsten 1994. Med noen få unntak ble det funnet større the waters that were not treated with lime stone the pH varies artsrikdom av krepsdyri de kalkedeenn i de ikke kalkedevan- between 4.5 and 5.6. Lake Rødvatnand Lake Krokvatn, which nene. Flestarter ble funnet i Nordre Boksjø(28 arter). 11974, both were limed in the autumn 1994, had pH 4.8 and pH 5.3 dvsfør kalking, ble det kun funnet fem arter her. I vannenesom before and pH 6.8 and pH 6.2 after the treatment. With few blir kalket, ble det funnet flere arter som kan karakteriseressom exeptionsthere are more speciesof crustaceansin treated than følsomme overfor lav pH. Daphnia longispina og D. galeata er in untreated lakes. The highest number of specieswere recor- eksemplerpå slike arter. Også med hensyntil bunndyr er det ded from Lake Nordre Boksjø (28 species).In 1974, prior to skjeddforandringer etter kalking. I Nordre Boksjøble det funnet liming when the lake still was acid, the number of specieswere snegl og muslinger som begge er pH-følsommegrupper. Grå- five. I the limed lakes, there are now speciesthat are sensitive sugge har økt i antall. DøgnfluearteneCloeon simile og Caenis towards low pH. Daphnia longispina and D. galeata are such luctuosable funnet i Søre Boksjø.Disse tilhører slekter som har examples.Also with respect to bottomdwelling animals there pH 6,0 som nedre grense.Kalking av vann i Østfold har allerede havebeen changesin the compositionof the fauna. In the Lake resulterti at fiskebestanderhar tatt seg opp. Denneundersøkel- Nordre Boksjøsnail and mussels,which both are acidsensitive, sen bekrefter at det samme også er tilfelle med andre fersk- were found. The number of water lice (Asellusaquaticus) has vannnsorganismer. increacedin numbers.The two mayfliesCloeon simile and Cae- nis luctuosawere found in LakeSøre Boksjø. Those two species Emneord:Sur nedbør - Kalking- Ferskvann- Krepsdyr- Bunndyr are normallyfound in waters where pH is above 6.0. The lime - Østfold. treatment of lakes in Østfold county has so far improved that fish populationswhich have been mostly restored.This investi- BjørnWalseng, NINA, Boks 1037 Blindern,N-0315 Oslo. gation has shown that the same is true for other freshwater Heidi Hansen,Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdeling,Dron- organismnslike crustaceansand bottomdwelling animals. ningensgate1, 1530 Moss. Key words: Acid rain - Liming - Freshwater- Crustacean - Bot- tomdwelling animals- Østfold.

BjørnWalseng, NINA, PO Box 1037 Blindern,N-0315 Oslo, Nor- way Heidi Hansen,Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdeling,Dron- ningensgate1, N-1530 Moss,Norway.

I forbindelse med planlagt kalking av forsurede vann i Østfold er side det utført forundersøkelser mht på vannkjemi og krepsdyr. Rap- porten vurderer også lokaliteter som er kalket samt et utvalg Referat 3 referanselokaliteter som ikke skal kalkes. Prosjektet er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold og Direktoratet for natur- Abstract 3 forvaltning. Forord 4 Vi vil få takke Lars Walseng, som assisterte under feltarbeidet i september samt John Brittain som har artsbestemt døgnfluer, 1 Innledning 5 steinfluer og vårfluer. 2 Områdebeskrivelse 6 Oslo, desember 1994 2.1 Beliggenhet 6 2.3 Klima 8 2.4 Berggrunn og løsmasser 9 Bjørn Walseng 2.5 Vegetasjon 9

3 Materiale og metoder 10

4 Resultater og diskusjon 10 4.1 Vannkjemi 10 4.1.1 pH 10 4.1.2 Kalsium 10 4.1.3 Fargetall 11 4.2 Krepsdyr 11 4.2.1 Registrerte arter 11 4.2.2 Artsantall 13 4.2.3 Planktoniske krepsdyr og deres toleranse mht pH 14 4.2.4 Litorale krepsdyr og deres toleranse mht pH 17 4.2.5 Faunamessig likhet 19 4.3 Bunndyr 19 4.3.1 Døgnfluer 20 4.3.2 Steinfluer 20

5 En vurdering av de enkelte lokaliteter 22

6 Konklusjon 26

7 Sammendrag 27

8 Litteratur 28

Vedlegg

1 Innledning legg har det vært foretatt undersøkelserav Femsjøenog Lille Ertevanni forbindelse med bruken av disse lokalitetene som Formålet med denne undersøkelsener å gi en statusoversikt drikkevannskilderfor Haldenvannverk (NIVA 1967). En rapport over krepsdyrfaunaeni forsurede områder i Østfold. Rapporten om de naturfaglige og naturvernmessigeforhold i Haldenvass- omfatter undersøkelserav både lokaliteter som skal kalkes og draget og de tilgrensendeområder på norsk side av Stora Le som alleredeer kalket. Nordre og Søre Boksjøer eksemplerpå omhandlerbl a også krepsdyr(Hardeng 1982). det siste. Her ble det også tatt bunndyrprøveri 1994. 1tillegg til vann som er eller vil bli kalket, inkluderer undersøkelsenogså lokaliteter som ikke skal kalkesog som derfor skal fungere som referanselokaliteter.

Ved kalking forbedres vannkvalitetenbetydelig og lokalitetene åpnes igjen for nye arter, mens andre får vanskeligerekonkur- ranseforhold.I Sverigeer det observertforskjeller i artsammen- setning mellom kalkede og ikke kalkede innsjøer(Appelberg & Ald&I 1992). I Rorevassdraget,som er blitt kalket siden ca 1990, er det dukket opp ca 15 nye krepsdyrarter.Også kalkingen av Store Hovvatn, Tovdalsvassdraget,i 1981 ga endringer i zooplanktonsamfunnet (Brettum & Hindar 1985). Mulige endringer av zooplanktonsamfunnetved en eventuellkalking av Hagavatneti Rogalander blitt vurdert (Langelandet al. 1993).

Det er viktig å være oppmerksompå hvilke endringer som er en direkte følge av kalkingen og hvilke som indirekte kan skyldes endringer i fiskefaunaen(Appelberg & Alcl&I 1992). Toleranse overfor lav pH hos forskjelligebunndyrgrupper er bl a beskrevet av Johnson et al. (1993) og Raddum & Fjellheim (1984a). Endringer i bunndyrfaunaensom følge av kalking er studert i flere norskevassdrag (f eks Hegna 1992).

Nordre og SøreBoksjø ble undersøktså tidlig som i 1918 (Huit- feldt-Kaas 1918) mht til fisk, og det ble den gang registrerten rik fauna i dissevannene. På begynnelsen av 50-tallet ble ca 150 fiskevann i Østfold undersøkt og beskrevet(Vasshaug 1990). Det ble registrerten rekke surevann og i enkeltevar det klart at fiskebestandenvar utdødd. Det er blitt kalket i lengre tid, både av privatpersonerog av lokale fiskeforeninger.Først på 80-tallet ble kalking startet i regi av Fylkesmannenog Direktoratet for naturforvaltning. Som en følge av dette, ble det i perioden 1988-90 drevet overvåkingmht vannkjemisamt fiskebiologiske undersøkelserfor å framskaffe et grunnlag for eventuellekorri- geringer av tiltakene (Kristiansen1991). Ørsjøen, Langevann, Østre og Vestre Rømungen,Lysevassdraget samt Rømsjøeninn- gikk i dette prosjektet.

Det foreligger imidlertid dårlig dokumentasjonav krepsdyrog bunndyr i sure lokaliteter i Østfold.11974 ble det gjort inventeringer i verneverdigeområder i fylket som bl a omfattet Boksjø- området som allerededen gang var rammet av forsuring (Borg- strøm et al. 1974). Evertebratfaunaeni SøreBoksjø ble fulgt de første årene etter kalking med tanke på mulige endringer(Rad- dum et al 1984). En undersøkelseav krepsdyrfaunaeni et utvalg ferskvannslokaliteterinnen Vansjø/Hobøl-og Haldenvassdraget ble foretatt i 1993 i forbindelse med verneplanarbeidet(Wal- seng 1994). Fra Vansjø foreligger det dessuten undersøkelser som delviser knyttet opp mot eutrofieringenav innsjøen(Bjørn- dalen & Warendorph 1982, N1VA1977, 1984). Også i Halden- vassdragethar det foregått overvåkingsundersøkelseri forbindelse med bl a forurensningssituasjonen(Walseng 1994). I til-

2 Områdebeskrivelse Store Ertehar et arealpå 4800 ha og rennertil Femsjøen.Kuletjern ligger sør for StoreErte og mangler avløp, mens Folkevanndrene- 2.1 Beliggenhet rer sørovermed utløp innersti Iddefjordenved Folkå.

Beliggenhetentil de undersøktelokalitetene er vist i figur 1 og er De resterendelokalitetene tilhører Enningdalselvasom rennertil Id- dekket av kartbladeneVansjø 1913 IV, Aspern2013 III og Kornsjø defjorden. Nordre Boksjøligger i øvre deler av dette vassdraget. 2012 IV (M 711-serien).Med unntak av Ravnsjøen(lok. 18) og Ise- Vannet har et arealpå 2,1 km2. Den sørligstedelen av vannet,som bakktjern(lok. 19) som ligger vestfor Vansjø,ligger de øvrige i den delviser avsnørtfra den nordlige delen, kallesSkogfjorden. En kort sørøstligedelen av fylket. Undersøkelsesområdetligger innenfor elvestrekningskiller Norde Boksjøfra SøreBoksjø som har et areal kommuneneRåde, Våler, Sarpsborg,Aremark og Halden. på 8,4 km2 der den sørøstligedelen tilhører Sverige.Haugåstjern og Kroktjerner to små myrvannpå vestsidenav de to Boksjøene. Ravnsjøen,Isebakktjern, Holvatn og Breidtjerner med i NIVA'sover- våkingsprogramav surevann i Østfold. Ravnsjøenrenner til Sæby- SøreBoksjø drenerer via Hallerødelvatil Kornsjøog derfra til Bulla- vatnetsom tilhører Vansjø/Hobølvassdraget, mens Isebakktjern ren- resjön.Fra nordenden av dette vannet renner Enningdalselvanord- ner til Glomma. Holvatn og Breidtjern ligger på sørsidaav hen- over gjennom Kirkevatnetog Rødsvatnettil utløp i sørendenav Id- holdsvisFemsjøen og Aspern. Beggetilhører Haldenvassdraget. defjorden.Fem av de undersøktelokalitetene ligger på vestsidenav Enningdalselva.Bortsett fra Årbutjern, som drenerertil Sverige,ren- Rødvatn(lok. 1), Krokvatn (lok. 2), Langtjern(lok. 3) og Lindtjern ner de øvrigetil Enningdalselva.Langevatn blir ikke kalket. (lok.4) tilhører et sidevassdragtil Haldenvassdragetmed utløp i den nordøstredelen av Femsjøen.I nord ligger Rødvatnmed en uregel- Et lite tjern i Steinbruddalen(lok. 7) rennertil Ørsjøen.Elva fra det- messigstrandlinje og med et areal på i underkantav 20 ha. Fraut- te vannet rennersørvestover og møter Enningdalselvaca 1 km før løpet i sørendenrenner Rødvassbekken sørover til samløpmed elva utløp i Iddefjorden. fra Krokvatn.Dette vannet har omtrent sammeareal som Rødvatn og har også en uregelmessigform, heravnavnet. Etter samløptar Ravnsjøenog Isebakktjernligger begge under 100 m o.h., mensde hovedelvanavnet Fismasom før utløp i Femsjøenskifter navn til øvrigefordeler seg opp til 230 m o.h. med Kroktjern(lok. 12)som den Rødelva.Langevatn tilhører en sidegrenpå sørøstsidaav hovedel- høyestbeliggende lokaliteten (tabell1). Elvelokalitetenelå henholds- va, mens Lindtjern,som mangler utløp, ligger sørøstfor Krokvatn. vis 172 m o.h. (Elvamellom N. og S. Boksjø)og 93 m o.h. (Fisma).

Tabell 1 Noen karakteristiske data for de undersøkte lokalitetene. Some characteristic data for the investigated lakes.

UTM h o.h. (m) areal dato m. a.s.I ha PL 480 665 206 18 29-06-94/08-09-94 PL 497 648 161 18 29-06-94/08-09-94 PL 500 632 150 7 28-09-94 PL 512 642 174 2 28-09-94 PL 437 494 162 20 28-09-94 PL 464 508 195 8 28-09-94 PL 499 498 222 3 28-09-94 PL 517 504 182 10 28-09-94 PL 517 499 185 0,3 28-09-94 PL 530 500 173 2100 28-09-94/27-10-94 PL 550 475 166 8400 28-09-94/27-10-94 PL 520 484 230 12 28-09-94 PL 419 391 170 1 29-09-94 PL 420 388 170 4 29-09-94 PL 423 365 130 3 29-09-94 PL 433 334 168 15 29-09-94 PL 422 314 132 4 29-09-94 PL 137 868 82 35 27-10-94 PL 120 805 60 30 27-10-94 PL 447 543 161 140 27-10-94 PL 525 560 190 30 27-10-94 PL 470 560 109 4800 30-06-93/11-05-94 PL 537 491 172 28-09-94 PL 468 626 93 28-09-94

Østfold

ossevass- raget Halden- vass- • •18 .. draget qy 19•

1-12 20-22

13-17 nning- dalselv

Figur Undersøkelsesområdet. Thestudy area.

Temperatur (Rygge)

20 Figur 2 a Oc Månedlige gjennom- 15 snittstemperaturer og månedlig nedbør 10 (1993-94) for Rygge (1715) samt 30-års 5 normalene for den samme stasjonen. Monthly mean tempe- 0 ratures and monthly normal 1993-94 precipitation values -5 (1993-94) from Rygge (1715) and the 30-year -10 - normals for the same nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt station.

Nedbør (Rygge)

160 MIT1 • 140 normal 1993-94 120 100 80 60 40 20 0 nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Figur 2 b

Undersøkelsen innbefatter mange små lokalieteter og nærmere med en forskjell på 22 °C mellom varmeste og kaldeste måned, halvparten har et areal på 10 ha eller mindre. Nordre Boksjø (2,1 som er henholdsvis juli og februar. Gjennomsnittstemperaturen for km2), Søre Boksjø (8,4 km2) og Store Erte (4,8 km2) er de tre stør-juli er 15,9 °C, mens normalen for februar er - 4,2 °C. Indre og ste vannene. høyereliggende trakter har noe lavere temperaturer og derfor et noe mer utpreget kontinentalt klima.

2.3 Klima Februar 1994 var ca 5 °C kaldere i forhold til gjennomsnittstemperaturen, mens resten av vinteren hadde temperaturer rundt det Nedbørdata og temperaturer fra Rygge i perioden november 1993normale. Mens forsommeren hadde noe lavere temperaturer enn til og med oktober 1994, samt normalen for de siste 30 år, er vist i det som er vanlig, ble det varmti juli og august. I juli var tempera- figur 2 a,b. Stasjonen ligger lengst søri Vansjø/Hobølvassdragets turene i gjennomsnitt ca 4 °C høyere enn normalt. Høsten har for- nedbør-felt dvs nordvest for de fieste lokalitetene i denne undersø-løpt normalt med hensyn til temperatur. kelsen. Variasjon i topografien og avstandene er likevel ikke større enn at klimastasjonen skulle være noenlunde representativ for un-Den gjennomsnittlige årlige nedbøren ved Rygge er 773 mm (Det dersøkelsesområdet. Temperaturene indikerer et kontinentalt klimanorske meteorologiske institutt 1985). Nedbøren er relativt jevnt

fordelt over året, men med mest nedbør om høsten. September erUnder isavsmeltningstiden var det markerte framstøt og det ble av- vanligvis den mest nedbørrike måneden med 94 mm i gjennom- satt et mektig endemorenekompleks (Raet) som demmer opp Van- snitt. Minst nedbør kommer det vanligvis i februar og mars med sjø samt flere vann østover til Haiden. Raet og tilsvarende, men gjennomsnitt på respektive 36 og 33 mm. mindre morenetrinn lenger nord (k/Ski-trinnet), ble avsatt i marint miljø og består hovedsakelig av steinblokker, grus og sand. Områ- Nedbøren kom meget ujevnt i perioden november 1993 til og meddet forøvrig domineres av marin leire under marin grense. oktober 1994.I vinterhalvåret kom det gjennomgående mer ned- bør enn normalt. I perioden mai-oktober kom det mest nedbør i august, mens mai og juni hadde minimalt med nedbør. 2.5 Vegetasjon Generelt er vegetasjonen innen undersøkelsesområdet fattig 2.4 Berggrunn og løsmasser med bjørk og furu som domirende treslag oppe på fjellryggene mens den er rik og variert på de marine avsetningene. Vedrø- Undersøkelsesområdet ligger i sin helhet innefor et område der rende informasjon om vegetasjon og flora henvises til andre berggrunnen hovedsakelig består av gneiser samt noe granitt. arbeider, bl a Halvorsen (1978).

Med unntak av Store Erte, hvor det foreligger prøver også fra 19934.1 (3. Vannkjemi juni), er alt materialet innsamlet i 1994. I Rødvatn og Krokvatn ble det tatt prøver henholdsvis 29. juni og 8. september 1994, dvs før påbe-Resultatene er gitttabell i 2. gynt kalking. I tillegg ble det tatt vannprøver etter kalking. Også fra Nordre og Søre Boksjø foreligger det materiale fra to besøk, henholdsvis 28. september og 27. oktober 1994. Foruten krepsdyrog vann-4.1.1 pH prøver, ble det i Kroktjern, Nordre og Søre Boksjø også tatt bunndyr- prøver. Det foreligger også bunndyrprøver fra elva som forbinder Nor-Lavest pH, 4,5, ble målt både i tjernet i Steinbruddalen (lok. 7), tjernet dre og Søre Boksjø, samt fra Fisma som renner til Femsjøen. ved Haugåstjern (lok. 9) og i Breidtjern (lok. 21). Høyest pH (7,1) hadde Berby-Langevatn. Vannprøver I samtlige lokaliteter er det tatt vannprøver. Disse er tatt nær overfla-Rødvatn og Krokvatn hadde henholdvis pH 4,8 og pH 5,3 før kalking. ten, eller i utløpet der dette var mulig. Alle vannprøvene er målt medMålinger gjort i november, dvs etter kalking, viste at pH hadde økt til hensyn på pH og kalsium (mg/1). pH er målt potensiometrisk på labo-respektive 6,8 og 6,2. Gunstigere pH i Krokvatn enn i Rødvatn før kal- ratoriet etter at prøvene hadde vært oppbevart på et mørkt kjølerom.king, skyldes bl a kalking av det ovenforliggende Holvatn. Fargetall (Pt/l) foreligger for de fleste lokaliteter, mens alkalitet og total nitrogen er målt i ca halvparten. I noen tilfeller er også ledningsevne,1 Nordre og Søre Boksjø ble det i 1973 målt henholdsvis pH 5,0 og pH total fosfor og aluminium blitt målt. 4,8.11994 hadde de to innsjøene respektive pH 6,6 og 6,5.IKroktjern var pH økt fra 4,3 i 1973 til 4,6 i 1994. Det skyldes å gjøre oppmerk- Krepsdyr som på at pH ble målt i begynnelsen av juni i 1973 og i slutten av sep- Det er kun tatt kvalitative prøver med planktonhåv med maskeviddetember 90 i 1994. grn, diameter 30 cm og dybde 57 cm. 1 noen lokaliteter er det tatt planktontrekk fra bunn opp til overflate. Litoralprøvene er tatt med1 håv- de fire referansevannene Ravnsjøen, Isebakktjern, Holvatn og Breidt- kast like over bunnen, med kast fra og langs land. Det er tatt prøverjern, i varierte pH fra 4,5 til 5,1 (Leif Lien, NIVA pers. medd.). forskjellige typer vegetasjon der dette fantes. 1 mangel av båt ble det, der det var mulig, tatt prøver ved å kaste håven rett ut fra land på Blantet de fem vannene øst for Enningdalselva nær grensen til Sverige, dypt, eksponert sted. På denne måten vil en også få informasjon omskilte ar- Langevatn seg ut med lavere pH enn de andre. Her var pH 5,1, tene i planktonsamfunnet. mens pH i de øvrige varierte mellom 6,5 (Årbutjern) og 7,1 (Berby- Langevatn). Langevatn er det eneste av disse vannene som ikke blir kal- Vannloppene (cladocerene) er bestemt ved hjelp av Smirnov (1971),ket. Flössner (1972) og Herbst (1976), mens hoppekrepsene (copepodene) er bestemt ved hjelp av Sars (1903,1918), Rylov (1948) og KieferIFisma ble pH målt til 6,2. Dette vassdraget som bl a drenerer de sure (1973,1978). Nauplier og copepoditter er ikke artsbestemt. lokalitetene Rødvatnet og Krokvatnet må derfor få tilførsel av vann med gunstigere pH i nedre del. For sammenligning av krepsdyrsamfunnene er samfunnsindeksen (CC) beregnet etter følgende formel (Jaccard 1932). CC = 100c / (a+b-c) 4.1.2 Kalsium hvor a og b er antall arter i hvert av samfunnene, mens c er antall arter felles for begge. CC gir et mål for likhet mellom lokalitetene medLavest kalsiuminnhold ble målt i Rødvatn før kalking med 0,8 mg/I hensyn til artssammensetningen. I lokaliteter med samme artssam-mens høyest kalsiuminnhold hadde Folkevatn med 10,3 mg/l. I Rød- mensetning vil CC være lik 100. Ved beregning av CC vi1alle artenevatnet steg kalsiuminnholdet til 5,6 mg/I i november dvs etter kalking. telle likt uansett om de er vanlige eller sjeldne, og sjeldne arter vil Tilsvarendeder- tall for Krokvatn var 1,5 mg/I før kalking og 3,3 mg/I etter for i stor grad bestemme forskjellen mellom samfunnene. kalking.

Bunndyr 1 Nordre og Søre Boksjø var kalsiuminnholdet henholdsvis 3,8 mg/log Sparkeprøvene er hentet fra dominerende substrat, men det ble lagt3,7 mg/I i 1994, mens tilvarende tall i 1973 var 1,3 mg/I og 1,0 mg/l. I vekt på at også andre substrattyper ble representert i prøvene.IKrok-Kroktjern har det skjedd enn svak økning fra 1,0 mg/I til 1,3 mgA i sam- tjern ble materialet innsamlet ved at hoven ble ført langs vegetasjon-me periode. skanten som omgir vannet samt ved å skrape hoven mot fjell. Sparke- tiden er notert og antall dyr pr minutt sparkeprøve er beregnet. I tillegg til Folkevatn var det også relativt høyt kalsiuminnhold i søndre Svartholstjern (7,2 mg/I), Berby-Langevatn (8,7 mg/l) og i Svarttjern (9,1 Det ble brukt en kvadratisk sparkehåv, 24,3 cm x 24,3 cm, og medmg/I). I Langevatn, som ikke blir kalket, var kalsiuminnholdet 1,4 mg/I, en maskevidde på 500 ved innsamling av bunndyrmaterialet, og som må anses å være representativt for området før det ble kalket. det ble sparket 2-3 minutter på hver lokalitetet avhengig av mengde materiale og individtetthet. Alle prøvene ble fiksert i felt og senereBlant NIVA's referansevann hadde Isebakktjern (2,2-2,4 mg/1) noe plukket på laboratoriet under lupe. Døgnfluer og steinfluer er høyere innhold av kalsium enn de øvrige der laveste kalsiuminnhold bestemt til art. ble målt i Breidtjern med 0,9 mg/I i 1993.

Tabell 2 Vannkjemiske data for de undersøkte lokalitetene. Chemical data for the investigated lakes.

4.1.3 Fargetall Kroktjern (120 mg/I Pt) som er omgitt av myr skiller seg klart fra Nordre (26 mg/I Pt) og Søre Boksjø (27 mg/I Pt) med et høyere Fargetallet varierte fra 9 mg/I Pt i Kuletjern til 200 mg/I Pt i Fol- fa rgeta II . kevatn. Kuletjern har et minimalt nedbørfelt og ligger på vann- Blant vannene på vestsiden av Enningdalselva skiller Søndre skillet mot Store Erte og Folkeelva. Svartholstjern og Svarttjern seg fra de øvrige ved høyere fargetall, respektive 149 Pmg/I Pt og 148 mg/I Pt. Begge er typiske Begge hovedtilførselselvene til Folkevatn drenerer myrrike områ- myrtjern. der, og særlig Gulundmosen, med sine ca 2 km2 med myrareal i nord, gir et viktig bidrag til at fargetallet her er høyt. 4.2 Krepsdyr Rødvatn og Krokvatn drenerer henholdsvis ca 3 km2 og 8 km2 med en relativt lite myr. Fargetallene før kalking var 21 mg/I Pt i 4.2.1 Registrerte arter Rødvatn og 26 mg/I Pt i Krokvatn, men økte til henholdsvis 52 mg/I Pt og 58 mg/I Pt etter kalking. Det er påvist tilsammen54 arter krepsdyr, henholdsvis 35 arter vannlopper og 19 arter hoppekreps (tabell 3). Alle er påvist i Lindtjern hadde et fargetall på 131 Pmg/I Pt. Vannet har et mini- Norge, og de aller flesteer meget vanlige og har vid utbredelse. malt nedbørsfelt og er omgitt av myr. Til sammenligning ble det i undersøkelsen fra Vansjø/Hobøl- og

Tabell 3a Vannlopper og hoppekreps funnet i de undersøkte lokaliteter. Cladocerans and copepods found in the investigated localities.

Tabell 3b Vannlopper og hoppekreps funnet i de undersøkte lokaliteter. Cladocerans and copepods found in the investigated localities.

Lokalitet nr 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 22

Vannlopper Diaphanosoma brachyurum (Li&.) X X Sida crystallina (0.F.M.) X X X X X X X Holopedium gibberum Zaddach X X X Ceriodaphnia quadrangula (0.F.M.) X X X X X X X X Daphnia galeata Sars X Daphnia longispina (0.F.M.) X X Simocephalus vetula (0.F.M.) X Bosmina longispina Leydig X X X X X X X X X X X Acantholeberis curviostris (0.F.M.) X X X Streblocerus serricaudatus (Fisch.) X Acroperus harpae (Baird) X X X X X X X X X X Alona affinis (Leydig) X X X X Alona guttata Sars X X X X X X Alona rustica Scott X X Alonella excisa (Fischer) X X Alonella nana (Baird) X X X X X X X X X Alonopsis elongata Sars X X X X X X X Chydorus ovalis Kurtz X Chydorus piger Sars X X X X Chydorus sphaericus (0.F.M.) X X X X X X X Eurycercus lamellatus (A.F.M.) X X X Graptoleberis testudinaria (Fischer) Monospilus dispar x Pleuroxus truncatus (0.F.M.) x x x Rhynchotalona falcata Sars x Polyphemus pediculus (Leuck.) x x x x x x x x x Leptodora kindti (Focke) x antall vannlopper 9 14 6 11 10 9 10 6 11 13 11

Hoppekreps calanoida Eudiaptomus gracilis Sars X X X X X X X X cyclopoida Macrocyclops albidus (Jur.) X X X X X X X Macrocyclops fuscus (Jur.) X X X X Eucyclops macrurus (Sars) X Eucyclops serrulatus (Fisch.) X X X X X X Eucyclops speratus (Lillj.) X Cyclops scutifer Sars X X X Diacyclops nanus (Sars) X X Mesocyclops leuckarti (Claus) Thermocyclops oithonoides (Sars)

antall hoppekreps 3 5 1 2 3 4 5 1 4 6 tatalt antall krepsdyr 12 19 7 13 13 13 15 7 15 19 11

Haldensvassdrageti 1993 (Walseng1994) funnet 52 arter vann- kalking ble det kun påvistfem arter i Nordre Boksjøog ni arter i lopper og 23 arter hoppekreps. Den undersøkelsenomfattet SøreBoksjø (Borgstrøm et al. 1974). Denne undersøkelsenkan imidlertid mange næringsrikelokaliteter og det ble funnet en imidlertid ikke sammenlignesmed vår da den bla a ble utført rekkesjeldne arter. på et annet tidspunkt. Gjennomsnitligartsrikdom i undersøkel- sen fra Vansjø/Hobøl-og Haldenvassdraget(Walseng 1994), 4.2.2 Artsantall som også omfattet noen næringsfattige humustjern, var 31,6 arter. Næringsrikelokaliteter som Sæbyvatnetog Vansjø med Det ble registrert fra syv til 28 arter med et gjennomsnitt på i henholdsvis45 og 47 arter, trekker opp gjennomsnittet i den overkant av 16 arter pr lokalitet (figur 3). Færrest arter hadde undersøkelsen. Holvatn(7 arter) og Svarttjern(7 arter), mens Nordre Boksjø(28 arter) hadde flest etterfulgt av SøreBoksjø (23 arter). 11974 før Forholdetmellom vannlopperog hoppekrepsvar ca 3:1 dvs om-

30 antall hoppekreps 25 1111antall vannlopper

0 Figur 3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Antall arteride forskjellige lokaliteter. lokalitet nr Number of species in the differentlocalities.

B. longispina P. pediculus C. quadrangula H. gibberum D. brachyurum D. longispina

Figur 4 L. kindti Forekomstenav de van- B. longimanus ligsteplankoniske vannloppene. D. galeata Occurrenceof the most common planktonic 0 5 10 15 20 dadocerans. antall lokaliteter

mumstall da det i de fleste lokalitetene kun er tatt prøver fra trentlig det sammesom i Vansjø/Hobøl-og Haldensvassdraget.Til- land, noe som utelukker arter som står dypt. Det er også kun svarendeforhold i Dokkadeltaet(Halvorsen upubl.) var 2:1 og i Gar- unntaksvisat det foreligger prøverfra mer enn en dato. dermoområdet2,5:1 (Halvorsenet al. 1994).Antall arter hoppe- krepser sannsynligvisnoe høyerei vår undersøkelseda arter som I hovedsaker det vannloppene Bosmina longispina og Cerio- kun var tilstedesom nauplier og små copepoditterikke ble regis- daphnia quadrangula (figur 4) samt calanoiden Eudiaptomus trert. Erfaringenefra Dokkadeltaet,som pågikkover fire år, viserat gracilis (figur 5) som dominerer samfunnene. Vannloppen undersøkelsergjennom hele året gir flere arter hoppekreps. Polyphemuspediculus er også vanlig i flere av lokalitetene.Det- te er imidlertid en planktonlitoral form som høyst sannsynliger overepresenterti prøvenesom er tatt fra land. CyclopoideneC 4.2.3 Planktoniskearter og deres toleransemht pH scutifer og T. oithonoides var også dominante.

Tilsammenble det påvist ni arter vannlopperog syvarter hoppe- Firearter Ceriopdaphnia var relativtvanlige i Vansjø/Hobøl-og Hal- krepssom er planktoniske (vedlegg 1 a, b og c). Dette er mini- denvassdraget(Walseng 1994). I denneundersøkelse ble imidlertid

E. gracilis cycl. naup. cycl. cop. (1-111) C. scutifer T. oithonoides M. leuckarti H. saliens H. appendiculata A. denticomis Figur 5 0 5 10 15 Forekomsten av de antall lokaliteter vanligste planktoniske hoppekrepsene. Occurrence of the most common planktonic copepods. kun Ciquadrangulafunnet. Den var vanligst vest for Enningdalsel- opptrer med høy frekvens ved alle pH verdier, men med størst an- va der den dominerte i tre av lokalitetene. del når pH ligger mellom 4,5 og 5,0 (92,6 %). Ved pH lavere enn 4,5 avtar frekvensen til ca 60 %. Ci quadrangulaer den vanligsteCeriodaphnia-arteni Norge. Den fins i 14 % av norske ferskvannslokaliteter og er utbredt over hele Med få unntak erE. gracilisdominerende hoppekreps i " plank- landet (Walseng upubl.). Den er vanligst i vann med areal mindre tontrekkene" . Den er dominerende calanoide på Sørlandet og i enn 10 ha. Den er funnet i nærmere halvparten av lokaliteter med Sørøst-Norge og fins nord til Elverumstraktene. På Nordvestlandet pH lavere enn 5,0 og var blant annet vanlig i Nordmarka/Kroksko- og nordover til og med Troms er den ikke funnet. Den dukker imid- gen i vann med pH under 4,0 (Jørgensen 1972). Den synes imidler-lertid opp igjen i de østlige deler av Finnmark både i Tana og Pasvik tid også å være tolerant overfor høy pH og er funnet i Transjøen på (Walseng & Halvorsen 1993). Gardemoen ved pH 8,0 (Halvorsen et al. 1994). E. gradliser et av de vanligste krepsdyrene i europeiske innsjøer Daphnia galeatable funnet i Berby-Langevatn (lok. 14), mensD. (Hutchinson 1967). Den har stor økologisk toleranse og fins i fersk- longispinable funnet både i Berby-Langevatn og Årbutjern (lok. vannslokaliteter med forskjellig vannkvalitet (Ponyi 1956). Den er 17). Ellers var ikke slekten representert med andre arter. Slekten vanligst i vann med pH fra 4,5 til 5,0 hvor den er funnet i overkant Daphniaer generelt følsomme for forsurning.D. longispinaer den av halvparten av lokalitetene. Frekvensen avtar med økende pH. vanligste arten i Norge og er registrert i 32 % av lokalitetene. Sjan- Høyest pH, 7,97, er registrert i Transjøen på Gardermoen (Halvor- sen for atD. longispinaer tilstede øker med lokalitetens størrelse. sen et al. 1994). Interessant er det imidlertid at 4,5 ser ut til å være Forekomsten er også klart korrelert med pH ved at sannsynlighetenen nedre grense forE. gracilis.Et unntak er Kroktjern der pH i juni for at arten er tilstede øker med økende pH. Den er riktignok fun- 1973 var 4,3 i overflaten og 4,45 på 5 og 7 meters dyp (Borgstrøm net ved pH 4,2i Nordmarka/Krokskogen (Jørgensen 1972). et al. 1974).

D. galeataer funnet i nesten 300 lokaliteter i Norge, og av disse har Heterocope saliensble funnet i en av prøvene fra Rødvatn. Dette er kun syv pH lavere enn 6,0. Lavest pH er registrert i Krokavatnet på en av våre vanligste calanoider og er utbredt nord til Åndervatnet Sotra (upublisert) med pH 4,9, mens det både i Storgrønningen i på Senja (Walseng & Halvorsen 1993) og fins fra havnivå (Jensen Høylandsvassdraget (Nøst 1982) og Barstadvatnet i Sokndalsvass- 1968) og helt opp til høyfjellet (Halvorsen 1982). Den er imidlertid draget ble målt pH 5,0 (Spikkeland 1983). ikke funnet i Østfold tidligere. SlektningenH. appendiculatasynes å overta i lavereliggende deler av Østlandet inklusive Østfold. Det- Bosmina longispinadominerer i planktonet, og total dominans var te har sannsyligvis sammenheng med at sistnevnte er noe mindre ofte tilfelle. Både i Haugåstjern og Kuletjern utgjorde den 98 % av og derfor kanskje mindre ettertraktet som føde for planktonspi- individene. Den er svært tolerant overfor ekstreme miljøer, og er i sende fisk.H. salienser også funnet i Flatnertjern, som er ett av til- Nord-Sverige funnet ved pH 3,3 (Vallin 1953). I Norge er den fun- sammen 28 undersøkte lokaliteter i Gardermoområdet (Halvorsen net ved pH 3,9 i Nordmarka/Krokskogen (Jørgensen 1972). Arten et al. 1994). Dette er fisketomt med pH 4,8.

B. longispina A. harpae P. pediculus A. elongata A. nana C. sphaericus A. guttata A. affinis A. curviostris S. crystallina P. truncatus A. excisa Figur6 C. quadrangula Forekomstenav S. mucronata de vanligstelito- S. serricaudatus rale vannloppene . 5 10 15 20 25 Occurrence of antall lokaliteter the most common littoral cladocerans

H. saliens har klart høyestfrekvens i sure lokaliteter.Den er funnet CyclopoideneMesocydops leuckarti og Thermocydopsoithonoides i ca 70 % av vannforekomstermed pH mellom4,5 og 5,0. Fre- ble funnet i et fåtall lokaliteterog kun sistnevteart ble funnet i stør- kvensenavtar med økende pH og ved pH høyereenn 7,0 er den re antall, i henholdsvisKrokvatn og Langtjern.I Vansjø/Hobøl-og funnet i mindreenn 20 % av lokalitetene. Haldenvassdragetvar M. leuckarti og T. oithonoides de to vanligste cyclopidecopepodene (Walseng 1994). Begge er ofte tilstedesam- Acantodiaptomusdenticornis ble funnet i Rødvatnog Krokvatnet. tidig og dominansforholdetmellom dem er vanskeligå vurdereda Liksom H. saliens er ogsådenne relativtsjelden for landsdelenog i de er problematiskå skillesom nauplierog småcopepoditter. Østfold er den kun funnet i et par små dammerpå Hvalerøyene (Walsengpubl.) A. denticornis har sin hovedutbredelsei Midt-Nor- I Norge er T. oithonoides sjeldnereenn M. leuckarti. Det forelig- ge, mens E.gracilis dominereri Sør-Norgeog E.graciloides i Nord- ger flest funn fra Østlandet,men den er også funnet på vestsi- Norge. A. denticornis er størreenn de to Eudiaptomus-artene og er den av Oslofjordenså langt sør som til Kvernvatnetved Risør sannsynligviset mer ettertraktetbyttedyr for fisk. I Gardermoområ- (J.P.Nilssen upubl.). Med unntak av to sure lokaliteter, ble T. det ble det konkludertmed at tilstedeværelsenav planktonspisen- oithonides funnet i alle de undersøktelokalitetene innen Van- de fisk avgjørhvorvidt den forekommer eller ikke. Interessant er det sjø/Hobøl-og Haldenvassdraget(Walseng 1994). Breidmosetjer- at kombinasjonen H. saliens og A. denticornis ble funnet i både net, som var en av lokaliteneder T. oithonoides ble funnet, had- Rødvatnetog i Flatnertjernpå Gardermoen.Begge vannene er sure de pH 5,6. Dennelokaliteten ligger nær Krokvatnet(lok. 2) i vår og fisketomme. undersøkelse. T. oithonoides er kjent fra oligotrofe (Sarvala 1979), mesotrofe (Faafeng& Nilssen 1981, Patalas 1954) og Cyclopoidecopepoder forekom sparsomt i prøvenesom ble tatt fra eutrofe lokaliteter (Gliwicz 1969, Karabin 1978, Patalas1954). land. Lindtjernog Kroktjernvar unntak der nauplierog småcope- Den er funnet ved pH 5,0 i Gjerstadvatn(Wærvågen 1985) og i poditter av en liten cyclopoidart dominerte.Det var imidlertidlave flere vann i Kynnavassdragetder pH var like i overkant av 5,0 tettheter begge steder. (Sandlund& Halvorsen1980).

Cyclops scutifer, som er vår vanligstecyclopoide hoppekreps, ble M. leuckarti har en noe videre utbredelseenn T. oithonoides, og funnet i sekslokaliteter, og det var kun i StoreErte at den forekom mens sistnevtesynes å være knyttet til lavlandeter M. leuckarti i særlig antall. C. scutifer er ogsåtilsynelatene tolerant overfor lav funnet over 900 m o.h. (Halvorsen1980). Den synesdessuten å pH. I Napetjernområdetnordvest for Fyresvatner denfunnet i seks væremer tolerant overfor lav pH og forekommermed høyerefre- vannmed pH 4,4 ellerlavere (Walseng & Halvorsen1989), men den kvensnår pH er lavereenn 6,0 (15 % av lokalitetene)enn ved høy- er aldri funnet ved pH lavereenn 4,0. I vann med pH fra 4,5 til 5,0 ere pH (9 % av lokalitetene).I Nordmarka/Krokskogener den fun- er den funnet i 35 % av lokalitetenemens den ved pH mellom5,0 net i flere vann med pH 4,2 (Jørgensen1972). HøyestpH (8,0) er og 7,0 er funnet i nesten60 %. registrerti Transjøenved Gardermoen(Halvorsen et al. 1994).

4.2.4 Litorale arter og deres toleranse mht pH. Pseudochydorus globosus er tidligere funnet i 54 lokaliteter i Nor- ge, hvorav kun en gang ved pH lavere enn 5,0. Denne arten, som Vannlopper ble funnet i tre lokaliteter i den sørøstlige delen av Østfold, ble også Forekomsten av de 15 vanligste vannloppene erfigur vist 6, i mens funnet i flere lokaliteter i Vansjø/Hobøl- og Haldenvassdraget. grunnlagstallene framgår vedleggav 2a, bog c. Liksom i prøvene som ble tatt fra land, dominerer B. longispina også inne i strandso- Simocephalus vetula, som ble funnet i Nordre Boksjø og Ravnsjøen, nen. Dette er ikke uventet da dette er vår vanligste vannloppe somer en av våre aller største vannlopper. Forekomsten øker med øken- kan være like vanlig i pelagialsonen som i strandsonen. Polyphemus de pH og ved pH høyere enn 7,0 er den funnet i 16,7 % av lokali- pediculus, som også er karakterisert som en planktonlitoral form, tetene. Den er imidlertid også funnet ved pH ned til 4,4 i Nordmar- utgjør også en betydelig del av krepsdyrene i mange av vannene. ka/Krokskogen (Jørgensen 1972). Frekvensen er imidlertid lav (2-3 Foruten disse to artene er de øvrige først og fremst litorale former.%) ved pH lavere enn 5 %. De vanligste artene som ble funnet(figur 6)er tolerante overfor lav pH, og med unntak for Alona affinis, Peracantha truncatus og P. En annen av våre store vannlopper, Eurycercus lammelatus, er i pediculus er de i Norge også vanligst i vann med pH 5,0 eller lave-Norge funnet i 30-40 % av ferskvannslokalitetene med pH over re. Alona affinis er en euryøk art som har vid toleranse for pH, fra 4,5. Ved lavere pH synker frekvensen til ca 7 %, med laveste pH 3,9 i Nordmarka/Krokskogen (Jørgensen 1972) til 9,1 på Værøy registrert i Napertjernområdet i Telemark med pH 4,1 (Walseng & (Walseng et al. 1991). Selv om den forekommer noe oftere ved høyHalvorsen 1989). I Østfold, som omfatter lokaliteter med pH høy- enn ved lav pH, er den ved pH lavere enn 4,5 funnet i 36 % av lo- ere enn 4,5, var forekomsten avE. lamellatus som forventet. kalitetene. Chydoridene Monospilus dispar og Chydorus latus er sjeldne i Nor- Polyphemus pediculus forekommer med høyest frekvens når pH er ge og forekomsten deres i forhold til pH er derfor vanskelig å vur- mellom 6,0 og 6,9 (65,8 %). Den synes imidlertid også å trives godtdere. For begge arter øker imidlertid den prosentvise forekomsten i sure vann og er funnet i 60 % av lokalitetene ved pH lavere enn 4,5.med økende pH. Begge er imidlertid funnet ved pH lavere enn 5,0. M. dispar ble funnet i Folkevatn og Store Erte, begge med for- Forekomsten til P. truncatus synes å avta noe mer med synkende holdsvis gunstig pH. Det samme var tilfelle med latus C. som ble pH enn hva som er tilfelle med A. affinis og P. pediculus. Den er funnet i Nordre Boksjø. funnet i lokaliteter med pH varierende fra 4,3 i Nordmarka/Krok- skogen (Jørgensen 1972) til 8,0 i Transjøen ved Gardermoen (Halv-I Norge fins både Camtocercus rectirostris og Ophiyoxus gracilis i orsen et al. 1994). lokaliteter med svært forskjellig pH og forekomsten av disse artene er derfor vanskelig å tolke i forhold til denne parameteren. De ble Flere vannlopper ble funnet i en eller kun noen få lokaliteter(tabell ikke funnet i de sureste lokalitene i Østfold. 3a og b). Flere av disse er også typiske for sure vann, eksempelvis Alona rustica og chydorus ovalis. A. rustica tilhører slekten Alona Hoppekreps med ni arter i Norge. Den fins i hele landet, men er nesten uteluk- Den prosentvise forekomsten av de viktigste hoppekrepsartene i kende funnet i sure lokaliteter. I lokaliteter med pH mellom 4,5 og litoralsonen framgår avfigur 7 og vedlegg 2a, b og c. Calan- 4,9 forekommer den med en frekvens på 40 %. Den synes også åoiden Eudiaptomus gracilis, som ofte var dominerende i plank- være tolerant mot høy pH og er bl a funnet i Tellenesvann i Vest- tonet, dominerte også inne i litoralsonen. Dette er ikke uvanlig. Agder (Halvorsen & Pedersen 1988) der pH var 9,9. De tre funneneCyclopoiden Macrocydops albidus, var riktignok tilstede i flere fra Rødvatn, tjernet i Steinbruddalen og Store Erte er de første fralokaliteter men da i mindre antall enn E. gracilis. M. albidus er Østfold. Den ble heller ikke funnet i de relativt omfattende under- en av våre vanligste litorale copepoder og synes svært tolerant søkelsene fra Gardermoområdet (Halvorsen et al. 1994). over for lav pH selv om forekomsten er lavere ved lav enn ved høy pH. Ved pH over 7,0 fins den i nær halvparten av lokalitete- Chydorus ovalis er også en typisk art for humøse, sure vann (Dui- ne, mens den forekommer i kun 6 % av lokalitetene ved pH gan 1992). De fleste funnene i Norge stammer fra myrvann i Nord-lavere enn 4,5. marka/Krokskogenområdet (Jørgensen 1972). Hunnen er til for- veksling lik C sphaericus og kan derfor lett forveksles med denne. Macrocyclops fuscus ble funnet i mer enn halvparten av lokalite- Hannene, som hovedsakelig er tilstede om høsten, er imidlertid let-tene. På landsbasis er den funnet med størst frekvens ved lav pH te å artsbestemme. Funnet i Breidtjern er i overenstemmelse medog ved pH 4,5-4,9 fins den i nær halvparten av lokalitetene. at arten er vanlig i sure lokaliteter. Eucyclops serrulatus er vår vanligste litorale copepode. Ved pH over 5,0 forekommer den i overkant av 49 % av undersøkte Det ble også funnet noen arter som vanligvis er assosiert med lo- lokaliteter, mens den ved pH under 4,5 forekommer kun i 2 %. kaliteter med relativt gunstig pH. Chydorus piger, som ble funnet i Den var vanlig i denne undersøkelsen. Årbutjern og Isebakktjern, er eksempel på en slik art. Med unntak av Flakksvatn i Tovdalsvassdraget som hadde pH 4,8 (SpikkelandSlektningen E. speratus er sjeldnere enn E. serrulatus, men har 1979), er den funnet i lokaliteter med pH varierende fra 5,6 til 7,8.en tilsvarende forekomst i forhold til pH. Den er ikke funnet ved Den er mest vanlig i lokaliteter med pH mellom 6,0 og 6,9 der denpH lavere enn 4,7 (Halvorsen 1981). Det er imidlertid knyttet fins i underkant av 5 % av vannene. Funnet i Isebakktjern bekrefternoe usikkerhet til tidligere bestemmelser vedrørende E. serrula- imidlertid at arten kan forekomme ved relativ lav pH. Også Alona tus og E. speratus da de er svært like og lett kan forveksles. E. intermedia har en tilsvarende forekomst. speratus ble funnet i Kuletjern, Boksjøene og Berby-Langevatn.

M. albidus cycl. cop. indet. cycl. naup. E. gracilis E. serrulatus E. speratus Figur 7 T. oithonoides Forekomsten av de van- A. vernalis ligste litorale hoppekrepsene. 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Occurrence of the most common littoral cope- antall lokaliteter pods.

Østfold 1993 Østfold 1994 Sørlandet

53 50 Østfold 1993

Figur 8 64 Østfold 1994 Krepsdyrfaunen sammenlignet med andre områder ved hjelp av Sørlandet samfunnsindeksen(CC). A comparison of the crustacean fauna in different areas using the community index(CC)

De to sisteEucyslops-artene, E. denticulataogE. macrurus,er beg- (Reed 1986). 1 Dokkadeltaet (Halvorsen in prep.) ble det på samme ge arter som synes å trives best ved noe høyere pH. Dette er særligindividav A. robustusfunnet henholdsvis 3 og fire spiner på fjerde tilfelle forE. macrurussom ikke er funnet ved pH lavere enn 5,0 og beinpar. Habituelt er det imidlertid forskjeller mellom de to artene. som ved høyere pH er funnet i mer enn 1/4 av de undersøkte van-A. vernaliser noe større og slankere ennA. robustusog dessuten nene.E. denticulataer noe sjeldnere ennE. macrurusog er i et par ofte blålig i fargen.A. robustuser kraftigere bygget ennA. verna- tilfeller funnet ved pH i underkant av 5,0. Ved høyere pH forekom-lis, herav navnet, og har ofte en guloransje farge. 1ndividene, som mer den i ca 6-8 % av lokalitetene.E. denticulatusble kun funnet ble funnet i mange av de sure lokalitetene i Østfold og som ut fra i Kuletjern, mensE. macrurusi tillegg til dette vannet, også ble fun- habitus utvilsomt varA. vernalis,hadde fire spiner på fjerde bein- net i Nordre Boksjø og Isebakktjern. par, dvs slik Sars beskriverA. robustus.

De to Paracyclops-artene,P. affinisog P. fimbriatus,er ikke funnet Med forbehold om at de artene kan ha blitt forvekslet tidligere er ved pH lavere enn 4,5. Forekomstenaffinis avP. i Norge øker fra 2,7 det imidlertid også i Norge klare forskjeller i forekomst.A. vernalis % i vann med pH 4.5-4,9 til ca 6-7 % ved høyere pH. Den ble i den-fins i nærmere 1/4 av lokaliteter med pH under 5,0, mens den sjel- ne undersøkelsen funnet i to relativt sure vann, Lindtjern og Haugås-dent er funnet ved høy pH.A robustusforekommer hyppigst i pH- tjern.P. fimbriatuser mer sjelden og har en noe mer uregelmessig intervallet 4,5-6,0. Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn hvorvidt forekomst i forhold til pH. Denne ble funnet i Søre Boksjø. funn i sure lokaliteter skyldes feilbestemmelse fordi antall spiner på fjerde beinpar er brukt som eneste kriterie.A. robustusble funnet Acanthocydops-artene A. robustusogA. vernaliser interessante i i Folkevatn og Nordre Boksjø. forsuringssammenheng da de har forskjellig økologi. MensA. robustuser vanlig i mer næringsrike lokaliteter med gunstig pH, erA. Diacydops nanuser den av cyclopoidene som forekommer hyppigst vernalistypisk for sure humøse vannforekomster (Duigan 1992, i sure lokaliteter, og er funnet i mer enn halvparten av lokalitetene Fryer 1985). Et stort problem er imidlertid at de to artene lett blir med pH lavere enn 5,0. Når pH er under 4,5 er den funnet i 75 % forvekslet. Et av Sars (1918) krititerier for å skille de to artene er for-av lokalitetene. Forekomsten avtar med økende pH og ved pH over skjell i antall pigger festet til det ytterste leddet av det fjerde bein- 7,0 fins den i kun 7 % av lokalitetene. I denne undersøkelsen ble paret.A. robustushar tre, mensA. vernalishar fire spiner. Seinere arten med unntak av i Store Erte kun funnet i vann med pH lavere undersøkelser har imidlertid vist at dette kriteriet ikke er holdbart enn 5,0.

Tabell 4 Bunndyr i stillestående og rennende vann. Benthic fauna of standing and running waters.

Stasjon N. Boksjø N. Boksjø Boksjø-elv år 1994 1973 1994 Rundormer (Nematoda) 9 1 Fåbørster (Oligochaeta) 289 89 39 Snegl (Gastropoda) 3 Muslinger (Bivalvia) 5 4 Gråsugge (Asellus) 7 2 Øyenstikkere (Odonata) 5 4 12 Døgnfluer (Ephemeroptera) 432 13 22 Steinfluer (Plecoptera) 24 327 Buksvømmere (Corixidae) Ryggsvømmere (Notonectidae) Mudderfluer (Megaloptera) 10 Biller (Coleoptera) 3 Fjærmygg (Chironomidae) 302 447 23 Knott (Simulidae) Stankelbein (Tipulidae) 8 2 Sviknott (Ceratopogonidae) 5 60 36 Tovinger ind. (dipt. indet.) 2 4 4 Vårfluer (Trichoptera) 22 20 20 Midd (Hydracarina) 1 Antall dyr i prøven 1114 650 492 Sparketid (min) 3 2 2 Ant ind pr min sparkeprøve 290 325 246

4.2.5 Faunamessig likhet det der hensikten er å sammenligne situasjonen i dag med den som var i 1973. Det er tatt prøver i Krokvatn, Nordre og Søre Bok- Som et mål for eventuell faunamessig likhet med den forrige Øst- sjø samt i elva mellom de to siste lokalitetene(tabell 4).Det må tas foldundersøkelsen, som hovedsakelig inkluderer næringsrike loka-forbehold for forskjeller i faunasammensetning som kan skyldes at liteter (Walseng 1994), og med sure sørlandsvassdrag, er sam- prøvetakingene i 1973 og 1994 er gjort til forskjellig tid av året, funnsindeksen CC (jf kap. 3) beregnet(figur 8).Erfaringer fra tid- henholdsvis i begynnelsen av juni i 1973 og i slutten av september ligere undersøkelser (Halvorsen 1980, Halvorsen 1981) har vist ati 1993. Prøvene er dessuten tatt på forskjellige steder, riktignok i lokaliteter med samfunnsindeks CC > 60 kan betraktes som arts- samme område. I tillegg til prøvene fra Boksjøområdet er det tatt messig relativt like. sparkeprøve i Fisma med tanke på mulige endringer i forbindelse med forestående og pågående kalking av ovenforliggende vann. De sørøstlige delene av Østfold, som omfattes av denne undersø- kelsen, har større faunamessig likhet med Sørlandet enn de har I Nordre Boksjø er det skjedd interessante endringer da det ble fun- med faunaen innen Vansjø/Hobøl- og Haldenvassdraget. Dette girnet flere grupper i 1994 som ikke var tilstede i 1973. Interessant er en indikasjon på at faunaen i forsuringsrammede områder har funnet av snegl og muslinger som begge er pH-følsomme grupper. mange fellestrekk uavhengig av hvor i landet en befinner seg. HeleDe fleste snegleartene får problemer når pH kommer under 6,0 (Øk- 28 arter, som ble funnet i Vansjø/Hobøl- og Haldenvassdraget, land 1990). Muslingene (ertemuslinger) er noe mer tolerante, men manglet i vår undersøkelse av sure lokaliteter(vedlegg 3).Bildet også disse forsvinner ved lav pH. De kan riktignok forekomme ved hadde vært enda klarere dersom vann, som er blitt kalket, hadde pH under 5,0 (Halvorsen 1981), men dette er sjeldent. Det ble det vært utelatt fra undersøkelsen.Daphnia longispinaog D. galeata ikke funnet snegl i Søre Boksjø. er arter som da høyst sannsynlig ikke ville vært tilstede. Gråsugge(Asellus aquaticus)er en annen interessant art som var tall- rik i begge vannene i 1994, men ikke i 1950 og 1973 da den riktig- 4.3 Bunndyr nok ble påvist i mageprøver av fisk (Borgstrøm et al. 1974, Vasshaug 1990). Etter kalkingen av Søre Boksjø i 1980 økte arten i antall etter Det foreligger et begrenset antall bunndyrprøver fra Boksjøområ- kort tid (Raddum et al. 1984), noe som tydeligvis har holdt seg siden.

Tabell 5 Tabell 6 Artssammensetningentil døgnfluer i Boksjøene Artssammensetningentil steinfluer Boksjøområdet og Fisma. og Fisma. Species composition of mayflies in the Species composition of Plecoptera in the Boksjø area and in the river Fisma. Boksjø area and in the river Fisma.

Gråsuggehar sin hovedutbredeisepå Sørøstlandetmed et par ble kun funnet en art bådei 1973 (Borgstrømet al. 1974)og i be- punktviseforekomster ellers i landet bl a i Tromsog Finnmark(0k- gynnelsenpå 80-tallet (Raddumet al. 1984) i begge Boksjøene, land 1969).Den er bare unntaksvisfunnet ved pH lavereenn 5,5 mensdet i 1993ble funnet tre og fire arter i henholdsvisNordre og og forekommerhyppigst når pH er mellom 6,4 og 6,7, da den er SøreBoksjø. Mange døgnfluearterer sværtfølsomme overfor lav funnet i mer enn halvpartenav de undersøkteinnsjøene (Økland pH og at det kun ble funnet en art i 1973ved pH 4,8 i SøreBoksjø 1980).Gråsugge skal være funnet ved pH 4,8, dvsved noe lavere og 5,0 i Nordre Boksjø,er derfor ikke uventet. Leptophlepiaves- pH enn målt i NordreBoksjø i 1973(5,0). Det blefunnet størretett- pertina, somble funnet i beggeinnsjøene i 1973,er en avvåre mest het av gråsuggei SøreBoksjø enn i NordreBoksjø. tolerantedøgnfluer, og kan i følge Raddum& Fjellheim(1984a) fo- rekommeved pH helt ned til 4,5. Det sammeer tilfelle for L. mar- A. aquaticus ble ogsåfunnet i elva mellomNordre og SøreBoksjø. ginata som som dominertei 1994. Grunnentil at det ble funnet Prøveneble tatt i et relativtstilleflytende parti, og det kanvære noe forskjellige Leptophlebia-arter de to åreneskyldes forskjeller i klek- av forklaringentil at det ikke ble funnet knott. Dissetrives best i ketidspunkt. Leptophlebia-artene er de to vanligsteartene på Sør- sterkerestrøm. Det må tas forbehold om at prøveneble tatt på en landet (Brittain& Grann 1988, Brittain& Halvorsen1986, Halvor- tid av året da mangearter innen dennegruppen har klekket. sen 1981,Halvorsen 1983, Nielsen & Brittain1986, Raddum& Fjell- heim 1984b,Saltveit 1980, Spikkeland 1983, Walseng 1990). Et interessantforhold er at andelenfåbørstemark øker fra 1973til 1994.Det er kjent at fjærmygg ofte er dominerendegruppe i oli- Heptageniafuscogrisea, somvar den nestvanligste i beggevanne- gotrofe innsjøer,mens fåbørstemarkene overtar med økendetrofi ne i 1994, er sannsynligvisnoe mindre tolerant overfor lav pH. (Wetzel1975). Slektningen H. sulphurea forsvinnerved pH lavereenn 5,5. De to sisteartene C/oeon simile og Caenisluctuosa, som begge ble fun- Krokvatnet,som ikke blir kalket, har en annenfaunasammenset- net i SøreBoksjø, tilhører slekter med pH 6,0 som nedre grense. ning enn de to Boksjøene.Dette er naturlig da vannetforuten å Disseble ikke registrertlike etter kalkingenav SøreBoksjø i 1980 bære preg av å væreet humøst myrvann,hadde et bunnsubstrat (Raddumet al. 1984). somvar dårlig egnet til sparkeprøver(jfr metodekapittelet).Det er mangefellestrekk i sammensetningenav gruppermellom 1973 og I Kroktjernvar det ikke uventet L. marginata som ble funnet. Lik- 1994,med bl a døgnfluerog fjærmyggsom dominerendegrupper som i Søreog NordreBoksjø var det L. vespertina som dominertei og samtidiglite fåbørstemark.Buksvømmer (Corixidae), ryggsvøm- 1973. mere(Notonectidae), øyenstikkere (Odonata) og vannbiller(Cole- optera)ble ogsåfunnet. Dette er typiskegrupper i humøsefiske- I Fismable detforuten L. marginata, som ogsåer en vanligart i ren- tomme myrvann.Det ble dessutenfunnet svevemyggi krepsdyr- nendevann, funnet ett individav Caenisluctuosa. prøvene,noe som bekrefterdette bildet av lokaliteten.

Funnetav snegli Fismakan tyde på at bl a kalkingenav Holevatnet 4.3.2 Steinfluer ogsågir en bedretvannkvalitet i Fisma. Steinfluerer en karaktergruppefor rennendevann og dominerer ofte evertebratfaunaenher. I følge Lillehammer(1988) er det hittil 4.3.1 Døgnfluer påvist35 arter i Norge hvoravkun tre med sikkerhet ble funnet i denne undersøkelsen(tabell 6). Disseer vanlige og utbredt over Det er tilsammenregistrert 44 døgnfluearteri Norge(Nøst et al. hele landet. Materialethar vært vanskeligå artsbestemmeda det 1986)hvorav fire ble påvisti denne undersøkelsen(tabell 5). Det hovedsakelighar beståttav ørsmånymfer.

Som forventet var det færre steinfluer i vanneneenn det var på te overfor lav pH, og det samme er tilfelle for de fleste artene de to elvestasjonene,og ikke uventet var det Nemoura sp. som innen slektenLeuctra (Raddum& Fjellheim 1984a). Det er hel- dominertebegge steder.Dette er en art som ogsåer vanlig i stil- ler ikke tidligere observert noen forsuringsfølsommesteinflue- leståendevann. I Fismable det i tillegg til Nemoura avicularis arter i de to Boksjøene(Borgstrøm et al. 1974, Raddumet al. ogsåfunnet Leuctrasp. BeggeNemoura-arteneer svært toleran- 1984).

5 En vurdering av de Også krepsdyrfaunaeni Krokvatnbestår nesten utelukkendeav arter som vanligvisforekommer med høy frekvens i lokaliteter enkelte lokaliteter med pH lavere enn 5,0. Innslagetav copepoder var imidlertid noe større enn i Rødvatnog funnet av Thermocyclopsoithonoi- Rødvatn (lok. 1) des og Eucyclopsdenticulata indikerer en noe gunstigerepH. T. Dennelokaliteten har et lite nedbørfelt (ca 3 km2)og ligger i et oithonoides er aldri funnet ved pH lavereenn 5,0. område med mye grunnfjell i dagen og med et relativt beskjedent innslagav myr. Vannet ble undersøktav Vasshaug(1990) i Vannprøvenfra novemberindikerer en noe svakereøkning i pH 1952. Den gang ble det på to garnsettfanget en ørret, men det (6,2) enn i Rødvatn(6,6). Dette bekreftesav at alkalitetensteg fra skulle etter sigende også være røye i vannet. I dag skal vannet 0,04 mmol/Itil 0,11 mmoVI,mens innholdet av kalsiumsteg fra 1,5 værefisketomt (Nick Odegardpers medd.). mg/I til 3,3 mg/l.

I 1994 ble det med tanke på at vannet skulle kalkesseinhøstes, Langevatn(lok. 3) tatt prøver ved to besøk, i henholdsvisjuni og september.Det Denneavlange lokaliteten med et areal på ca 7 ha ligger sør for foreligger dessutenvannkjemidata etter kalking i oktober. Krokvatn.Det har et nedbørfeltpå snaut 2 km2 med et beskjedent innslagav myr. Et fargetallpå 96 mg/l Pt indikererimidlertid et re- pH og fargetallindikerer et vann som er rammetav forsuring.Selv lativt rikt innslagav "myrvann". Bunnender prøveneble tatt var om det liggerflere mindre myrerinnen nedbørfeltethadde lokali- dekket av et fint svart materialesom lett lot seg virvleopp. pH var teten et fargetallpå 21 Pt/I,som må karakteriseressom relativtlavt. 5,3. Vasshaug(1990) karakteriserte i 1951 vannetved at det haddeet lite brunskjærog en pH på 5,3. I 1994var pH 4,8 før kalking.Kreps- Det ble registrert 14 vannlopperog fem hoppekreps,hvorav de dyrfaunaenbekrefter inntrykket av en sur lokalitet, med uteluk- fleste er typiskefor sure lokaliteter. Unntak er cyclopoiden Ther- kendeinnslag av arter somvanligvis forekommer med høyfrekvens mocylopsoithonoides som ikke er funnet ved pH lavereenn 5,0. i lokaliteter med pH lavere enn 5,0. Arter som Alona rustica og Acantholeberiscurvirostris kan karateriseressom typiske for surelo- Lokalitetener ikke kalket. kaliteter,hvorav førstnevnte ikke er påvisti dennedelen av landet tidligere.Tilsvarende er ogsåcyclopoidene Acanthocyclopsvernalis Lindtjern(lok. 4) og Diacylopsnanus karakteristiskefor sure vann. Interessantvar Dennelokaliteten er omgitt av myr og manglerdessuten avløp. Det ogsåfunnet av calanoideneHeterocope saliens og Acanthodiapto- ble undersøktav (Vasshaug1990) i 1951som målte pH 5,3 (metyl- mus denticornis som ogsåble funnet i et fisketomt myrvanni Gar- rødt).Etter en beskrivelseav vannetkonkluderes det med at "Lind- dermoområdet.Det ble riktignok funnet få individerav disseto ar- tjern passerikke somfiskevatn, dessverre". tene som regnessom attraktivefor fisk. Det var nestentotal domi- nansav vannlopperpå bekostningav hoppekreps,noe som ofte er Situasjonener sannsynligvisden sammei dag da pH ble målt til 4,6, tilfelle i surelokaliteter. mensfargetallet var 131 mg/I Pt. Det ble riktignok funnet relativt mangearter, respektive14 vannlopperog 4 hoppekreps,men alle pH 6,8 i november indikerer en rask bedring av pH etter kal- er typiskefor surelokaliteter. kingen i oktober 1994. Alkaniteten steg fra 0,02 mmo1/1til 0,23 mmo1/1,mens innholdet av kalsiumsteg fra 0,8 mg/I til 5,6 mg/l. Lokalitetener ikke kalket.

Krokvatn (lok. 2) Folkevatn(lok. 5) Dennelokaliteten har et nedbørfelt på ca 8 km2 og ligger i sam- Dennelokaliteten har et nedbørfeltpå i underkantav 10 km2hvor- me område som Rødvatndvs med mye grunnfjell i dagen og av betydeligearealer består av myr. Rundtvannet er det imidlertid med et relativt beskjedentinnslag av myr. Ogsådette vannet ble myedyrka mark. Vannet ble undersøktav Vasshaug(1990) i 1951, undersøktav Vasshaug(1990) i 1951. Det ble målt pH 5,9, dvs og haddeden gang en utpregetbrun farge og pH 6,0. Tilførselav høyereenn i Krokvatnog i mange andre omkringliggendevann. næringssalterfra dyrket markgir et viktig bidrag til en relativtgun- Det var gjedde, abbor samt noe ørret i vannet. I dag er det kun stig pH og angåendeørreten i vannetskrev Vasshaug " Bekkenut abbor (pers.medd. William Hausesætre). passerbra somgytebekk og ørretbestandeni tjernet holderseg bra tross en ikke liten belastning". Forutenørret ble det ogsåfunnet Liksom i Rødvatnble det også i Krokvatn innsamlet materiale abbor,ørekyt og ål i vannet. både i juni og i september 1994. Også denne lokalitetenskulle kalkesseinhøstes. Situasjoneni dag er ikke ulik den Vasshaug(1990) beskrev for mer enn 40 år siden.Et fargetall på 200 mg/1Pt og en dyp brun farge Fargetallenefor Krokvatn var nesten identiske med tilsvarende forteller om fortsatt sterk påvirkningfra myr. Jeger og fiskerfor- tall for Rødvatn. pH 5,3 var imidlertid høyere enn i Rødvatn, eningeni distriktetovertok en hytte ved vannet i 1954 og har sei- men også i Krokvatnhar det skjedd en forsurning sammenlignet nere drevetregelmessig kalking av både innsjøenog tilførselsbek- med 1952. Det må selvfølgeligtas hensyntil usikkerhetvedrø- kene, noe som forklarer det relativt høye kalsiuminnholdet(10,3 rende enkeltmålingertatt til forskjelligetider på året. pH i Krok- mg/1).pH var 6,5. vatn før kalking ville vært ennå lavereenn 5,3 dersomikke det ovenforliggendeHolvatn hadde blitt kalket tidligere. Av totalt 21 arter krepsdyr(17 vannlopperog 4 hoppekreps)kan

funnet av vannloppeneMonospilusdispar og Pseudochydorusglo- med lite nedbørfelt. Vannfargen var brun med et fargetall på bosusindikereen forholdsvisgunstig pH. Deto vannloppeneer for- 133 mg/I Pt. Krepsdyrfaunaenvar artsfattig og med kun arter holdsvissjeldne og er hittil i Norgeikke funnet i de surestelokalite- som er toleranteover for lav pH. tene. De var relativt vanlige i næringsrikelokaliteter innen Vari- sjø/Hobøl-og Haldenvassdraget. Lokalitetener ikke kalket.

Kuletjern (lok. 6) Nordre Boksjø(lok. 10) Dette vannet ligger på vannskilletmellom Store Erte og Folkeelva. Fradenne lokalitetenforeligger det opplysningertilbake til 1918 Nedbørfelteter lite og det har minimalgjennomstrømning. I følge (Huitfeldt-Kaas1918). Vannet har et nedbørfelt på i overkantav Vasshaug(1990) må vannetfå tilførselfra bunnenfordi vannstan- 15 km2som bestårav myr og mye bart grunnfjell. Dette tilsier at den holderseg påfallendekonstant selv i tørre sommere.Han be- vannetfra naturensside har lav pH og at det dessutener sårbart skrevvannet som blankt og klart med pH 6,5, men med ikke så lite for sur nedbør. Vasshaug(1990) beskrev at vannet hadde et gjørme i vikene. Dennebeskrivelsen passer fortsatt godt. Vannet brunlig skjær og pH 4,8. Han syntesden gang at dette var en haddedet lavestefargetallet av samtligeundersøkte vann i vår un- bemerkelsesverdiglav pH og tok derfor en ny vannprøvefor så dersøkelse(9 mg/I Pt),og bunnen der prøveneble tatt var dekket å måle pH til 4,7. 11973 ble vannfargenbeskrevet som gullig- av et fint mørkt slam. pH var 5,6, dvs lavereenn i 1973, noe som brun, menspH ble målt til 5,0 (Borgstrømet al. 1974). Kalking- sannsynligvisskyldes sur nedbør.Av de vannenesom ikke kalkes, en av Nordre Boksjøstartet i 1985 da pH var så lav som 4,5. haddeKuletjern gunstigst pH. Etter kalkingøkte pH til 6,5. 11994 var pH 6,6, mensfargetallet var så lavt som 26 mg/1Pt. Kalsiuminnholdethadde økt fra ca Tilstedeværelsenav tre Eucyclops-artermed bl aE.macrurus indike- 1,3 mg/I i 1973 til 3,8 mg/I. rer at vannethar en forholdsvisgunstig pH. E.macrurus er aldrifun- net ved pH lavereenn 5,0 og fins ogsåsjeldent ved pH lavereenn Det ble tatt planktoniskeog litorale krepsdyrprøverbåde i 1973 6,0. Vannet manglergytebekker, og i følge Vasshaugfantes det i og 1994 og det ble funnet henholdsvisfem og 28 arter. Blant 1951kun abborog ørekyt.Det skalogså vært satt ut ørret i vannet. nye arter i 1993 kan nevnesflere som er sjeldne eller som ute- blir ved lav pH. Eksemplerpå slike er bl a vannloppeneAlona Lokalitetener ikke kalket. intermerdia og Pseudochydorusglobosus samt hoppekrepsene Eucyclopsmacrurus og Acanthocyclopsrobustus. Arter, som er Tjern Steinbruddalen(lok. 7) vanligei sure humøselokaliteter i området, ble ogsåfunnet. Dennelokaliteten er ikke undersøkttidligere. Det har et nedbørfelt på mindreenn 1 km2, med innslagav myr som bl a omgir delerav I NordreBoksjø ble det funnet flere grupper i 1994 som ikke var vannet.Et fargetall på 115 mg/I Pt og pH 4,5 bekrefterinntrykket tilstede i 1973. Interessanter funnet av snegl, muslingerog grå- av en humøsog sur lokalitet. sugge (Asellus aquaticus)som alle er pH-følsommearter. De fleste snegleartenefår problemer når pH kommer særlig under Krepsdyrfaunaenbestår også her av artersom er typiskefor surelo- 6,0, mens muslingene(ertemuslinger) er noe mer tolerante.A. kaliteter,bl a vannloppeneAvantholeberiscurvirostris ogAlona rus- aquaticuser bare unntaksvisfunnet ved pH lavereenn 5,5, men tica samt hoppekrepseneMacrocyclopsfuscus og Diacyclopsna- skal også være funnet ved pH 4,8 (Økland 1980). I følge Vass- nus. haug (1990) ble den riktignok påvist i mageprøverallerede i 1951 noe som også var tilfelle i 1973 (Borgstrømet al. 1974). Rundt 1990 ble det fanget et fåtall relativt store abbor i vannet Den er utvilsomtlangt mer vanlig i dag enn den var før kalking- (JensNybøle pers medd). Det skal imidlertidikke væreørret der. en startet. Sammenlignetmed fiærmygg øker andelenav fåbør- stemarkfra 1973 til 1994, noe som ofte er tilfelle ved økende Lokalitetener ikke kalket. trofi.

Haugåstjern(lok. 8) 1 1973 fant (Borgstrømet al. 1974) kun Leptophlebia vespertina Lokalitetenhar et arealpå ca 10 ha og drenereret nedørfeltpå ca som er meget tolerant overfor lav pH. Blant tre nye arter i 1994 1,5 km2. Ogsådette er en sur lokalitet med pH 4,6. Påvirkningen er Caenissp. den mest følsommefor lav pH. Denne blir i følge fra myr er muligensnoe mindreenn hvasom var tilfelle for tjernet (Raddum& Fjellheim1984a) borte ved pH lavereenn 6,0. i Steinbruddalen.Vannet virker grunnt, med et fin svartslam som dekkerbunnen. I følge Huitfeldt-Kaas(1918) skulle det være både ørret, røye, abbor og mort i Boksjøene.Vasshaug (1990) hevder i 1951 at Liksomtjernet i Steinbruddalenvar krepsdyrfaunaeni Haugåstjern det ha vært ørret i vannet i lange tider til tross for dårlig med relativt artsfattig og med arter som er tolerante overfor lav pH. gytebekker.I tillegg konstatertehan at det var abbor og ørekyt, Ogsåher ble det fisket opp et fåtall relativtstore abbor i 1990(Jens og det skulle visstnokogså være røye vannet. Ørekyt, mort og Nybølepers. medd). Det skal ikke værefanget ørret i vannet. røyefins ikke lengeri NordreBoksjø. Etter prøvefisketi 1973 ble det konkludert med at abbor fortsatt hadde en levedyktig Lokalitetener ikke kalket. bestand. Det ble dessutentatt en ørret med flytegarn hvilket indikerte at arten fortsatt var tilstede, og i følge Jens Nybøle Tjern ved Haugåstjern (lok. 9) (pers.medd.) har den aldri vært helt utdødd. Etter at kalkingen Dette er et surt myrtjern (pH 4,5) med et areal på 0,3 ha og startet i 1985 har ørretbestandentatt seg opp igjen.

Søre Boksjø (lok. 11) fåbørstemark. Buksvømmer (Corixidae), ryggsvømmere (Notonecti- Også fra Søre Boksjø foreligger det opplysninger tilbake til 1918 dae), øyenstikkere (Odonata) og vannbiller (Coleoptera), som ble (Huitfeldt-Kaas 1918). Vannet har et større nedbørfelt enn nordre funnet i Kroktjern, er typiske grupper i humøse fisketomme myr- Boksjø hvorav betydelige arealer ligger i Sverige. Omgivelsene be-vann. Det ble dessuten funnet svevemygg i krepsdyrprøvene, noe står hovedsakelig av myr og mye bart grunnfiell som i utgangs- som bekrefter bildet av en slik lokalitet. punktet tilsier at også dette vannet alltid har hatt lav pH, og at det dessuten er sårbart mot forsurning. Vasshaug stilte seg spørsmålet1 følge Vasshaug (1990) fantes ørret og abbor i 1951. Ørret skulle om hvorvidt vannet allerede i 1951 var rammet av forsuring da hanvært satt ut to ganger, i henholdsvis 1946 og 1948. I følge Jens etter først å ha målt pH 5,0, etter en kraftig regnskyll foretok nye Nybøle (pers. medd.) har det tidligere også vært abbor i vannet, målinger som ga pH 4,8-4,9. Han beskrev vannet som klart. 1 for-men han er usikker på hvorvidt det fortsatt er abbor der. Han kjen- bindelselse med inventeringsundersøkelsene i 1973 ble pH også ner ikke til at det skal være utsatt ørret i seinere tid. Det ble ikke målt til 4,8. Kalkingen av innsjøen, som er foretatt på svensk side,prøvefisket i 1973. startet i 1980. I følge Raddum et al (1984) var pH 4,5-4,8 før kalking. 11983 var pH mellom 6,7 og 7,0. I september 1994 var far- Søndre Svartholstjern (lok. 13) gen 27 mg/I Pt, mens pH var 6,5. Innholdet av kalsium hadde økt Dette er et rundt, humøst myrtjern med et areal på ca 1 ha. Berg- fra ca 1,1 mg/1 i 1973 til 3.7 mg/I i 1994. grunnen består av Iddefjordsgranitt. Nedbørfeltet er lite og bidraget fra omkringliggende myrer gir et fargetall på 149 mg/I Pt. Kal- Antall krepsdyrarter økte fra ni i 1973 til 23 i 1994. Liksom situa- king siden 1991 har resultert i pH 6,6 og et kalsiuminnhold på 7,2 sjonen i Nordre Boksjø fins det arter som er vanlige i sure humøsemg/I i 1994. vann, men også arter som høyst sannsynlig er kommet inn etter at vannkvaliteteten er blitt forbedret gjennom kalking. Vannloppen Krepsdyrfaunaen er artsfattig med kun arter som er tolerante over Pseudochydorus globosus og hoppekrepsen Eucyclops speratus er for lav pH. eksempler på det siste. Berby-Langvatn (bok. 14) Muslinger og gråsugge (Asellus aquaticus) er begge pH-følsomme Berby-Langevatn er et avlangt vann med et areal på ca 6 ha og med og ble funnet i sparkeprøvene i 1994. Liksom i Nordre Boksjø A. ble et lite nedbørfelt. Vannet er hovedsakelig omgitt av fjellknauser aquaticus funnet i mageprøver allerede i 1951 (Vasshaug 1990). med furutrær. Berggrunnen består av Iddefjordsgranitt. Et fargetall Den ble imidlertid ikke funnet i 1973, mens tettheten må betegnespå 76 mg/I Rt tilsier at bidraget fra myr er mindre her enn i Søndre som høy i 1994. Svartholstjern. Etter at vannet ble kalket i 1991 er pH i dag 7,1 og kalsiuminnholdet 8,7 mg/I. Også i Søre Boksjø øker andel fåbørstemark i forhold til fjærmygg fra 1973 til 1994. Krepsdyrfaunaen er rikere på arter enn i Søndre Svartholstjern i nord, med flere arter som er lite tolerante overfor lav pH, bl a vann- Det ble registrert tre nye døgnfluerarter i 1994. To av disse,Caenis loppene Daphnia galeata og D. longispina. sp. og C/oeon sp., er følsomme overfor lav pH. Svartjern (lok. 15) Huitfeldt-Kaas (1918) hevdet at det skulle være ørret, røye, abborSvarttjern har et areal på ca 3 ha og med en større gjennomstrøm- og mort i Boksjøene. I følge Vasshaug (1990) ble det 30 år seinerening enn i de to foregående lokalitetene. Dette er et typisk humu- påvist ørret, abbor, ørekyte, ål og røye i Søre Boksjø. I følge Almerstjern som er omgitt av myr og skog. Berggrunnen består av Idde- (1972) forsvant morten allerede på 30-tallet, mens røya ble borte ifjordsgranitt. Vannet er brunt og hadde et fargetall på 148 mg/l Pt. løpet av 1960-årene. Ørreten holdt stand til ca 1965. Under prøve-Det ble første gang kalket seinhøstes 1988 og pH steg da fra 4,4 fisket i 1973 ble det kun tatt abbor i vannet. (21. september 1987) til 5,2 (24. oktober 1988). Idag er pH 7,0 og kalsiuminnholdet på 9,1 mg/I. Kroktjern (lok. 12) I følge Vasshaug (1990) har tjernet et fjellpreg over seg der fjell- Det ble kun funnet syv arter krepsdyr, seks vannlopper og en hop- grunnen, som mange steder stikker nakent ut i vannet, er bevokstpekreps, hvorav alle er vanlige i sure lokaliteter. med furu. Vannet er dessuten omgitt av betydelige myrarealer. Vannfargen ble den gang beskrevet som "ølbrunt", seinere i 1973 Langevatn (lok. 16) som mørk brun noe som også var tilfelle i 1994 da fargetallet var Langevatnet er med et areal på ca 15 ha et av de større vannene i 120 mg/I Pt . Lokaliteten har dessuten vært stabilt sur med pH 4,5dette området der berggrunnen består av Iddefjordsgranitt. Farge- i 1951 og pH 4,6 i 1994.11973 var pH ennå lavere, 4,3 i overflatentallet (55 mg/I Pt) er lavere enn i de øvrige lokalitene i dette områ- og 4,45 på 5- og 7-meters dyp. det. pH var 5,1 og kalsiuminnholdet 1,4 mg/I. Vannet er ikke kalket, og kan derfor fungere som et eventuelt referansevann. Krepsdyrfaunaen inneholder ingen arter som skulle tilsi at det har skjedd noen bedring i vannkvaliteten. Alle de påviste artene fore- Krepsdyrfaunaen, tilsammen 13 arter, består kun av arter som er kommer med relativt høy frekvens i sure lokaliteter i Norge. vanlige i sure lokaliteter.

Bunndyrfaunaen i 1994 har mange fellestrekk med 1973 med bl aÅrbutjern (lok. 17) døgnfluer og fjærmygg som dominerende grupper og samtidig liteÅrbutjern er et lite vann (ca 4 ha) som renner til Sverige. Det

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 335 drenerer også en berggrunn bestående av Iddefjordsgranitt. Store Erte (lok. 22) Vannet skal i følge Vasshaug (1990) være relativt dypt og hadde Vannet har et areal på ca 4800 ha og ligger sør for Femsjøen og i 1951 en farge med gullig anstrøk og pH 5,4. Før kalkingen i Aspern. Det har relativt lavt fargetall (15-24 mg/I Pt). pH var 5,6 1984 var pH 5,0, fargetallet 45 mg/I Pt og kalsiuminnholdet 2,4 i mai 1994 og 6,2 i september 1994. Vannet blir kalket. mg/I (28. mars 1984). Det første kalkingsforsøket var mislykket og 25. januar 1985 var pH igjen sunket til 4,8. 11994 var pH Tilsammen ble det påvist 21 arter hvorav flere er karakterarter for 6,5, fargetallet 59 mg/I Pt og kalsiuminnholdet 4,3 mg/l. sure lokaliteter, f eks Alona rustica, Acantholeberis cumirostris, Ma- crocyclops fuscus og Diacyclops nanus. Samtidig ble det funnet ar- Liksom i Berby-Langevatn ble D. longispina også funnet i Årbu- ter som er assosiert med bedre vannkvalitet. Mesocyclops oitho- tjern. Daphnier er generelt følsomme for lav pH og fins kun noides er f eks aldri funnet i vann med pH lavere enn 5,0. unntaksvis ved pH lavere enn 5,0. Chydorus piger er en annen art fra Årbutjern som kun i et tilfelle i Norge er funnet ved pH lavere enn 5,0.

Ravnsjøen (lok. 18) Ravnsjøen tilhører Vansjø/Hobølvassdraget og er blant NIVA's referansevann mht overvåking av sure lokaliteter i Østfold. Det har et areal på ca 35 ha, et nedbørfelt på i underkant av 5 km2 og renner til Sæbyvatnet øst for Vansjø. pH er 5,1, mens kalsiuminnholdet var henholdsvis 1,6 mg/I i 1992 og 1,4 mg/I i 1993.

Det ble funnet få krepsdyrarter, som alle forekommer med høy frekvens i sure vann.

Isebakktjern (lok. 19) Isebakktjern er også referansevann og har et areal på ca 30 ha og nedbørfelt på ca 7 km2. Det ligger sør for Ravnsjøen og har større gjennomstrømning. pH avtok fra 5,1 i 1992 til 4,8 i 1993, mens kalsiuminnholdet avtok fra 2,4 mg/I til 2,2 mg/I i samme periode.

Det ble funnet 15 krepsdyrarter, henholdsvis 10 arter vannlopper og 5 arter hoppekreps. Funnet av vannloppen Chydorus piger og særlig hoppekrepsen Eucyclops macrurus kan indikere at det høye humusinnholdet kan bufre noe mot effekten av sur nedbør. Det vil være av interesse å skaffe mer informasjon ved- rørende dette vannet.

Holvatn (lok. 20) Liksom Ravnsjøen og Isebakktjern er også Holvatn referansevann mht sur nedbør. Det er ligger sør for Femsjøen og har et areal på ca 140 ha. Nedbør-feltet er lite, ca det tredobbelte av innsjøens areal. pH var 4,7 både i 1992 og 1993, mens kalsiuminnholdet var 1,3 mg/I.

Det ble kun funnet syv krepsdyrarter, som alle forekommer med høy frekvens i sure vann.

Breidtjern (lok. 21) Dette er det fjerde og siste av referansevannene til NIVA. Det ligger sør for Aspern og har et areal på ca 30 ha. Også dette vannet har lite nedbørfelt, ca 1,5 km2, og samtidig det som hadde lavest pH, henholdsvis 4,5 i 1992 og 4,6 1993. Kalsium- innholdet var respektive 1,0 mg/I og 0,9 mg/I.

Det ble funnet 15 krepsdyrarter, 11 arter vannlopper og fire arter hoppekreps. Artsamensetningen indikerer at Breidtjern er en typisk sur lokalitet med bla vannloppen Chydorus ovalis og hoppekrepsen Diacyclops nanus.

6 Konklusjon Kalkingi flere av vannenehar imidlertidbidratt til at ferskvannsor- ganismersom er følsommefor lav pH, har kommet tilbake. I Nor- Denne undersøkelsenomfatter 22 ferskvannslokaliteteri Øst- dre og SøreBoksjø, der pH som følge av kalking har økt fra ca 4,5 fold, og ligger innenfor det sørøstligegrunnfjellsområdet med til ca 6,0, fins det i dag snegl,muslinger og høyetettheter av grå- tungt forvitrelige bergarter. Fra naturens side har disse lokali- sugge.pH-følsomme døgnfluearter og krepsdyrarterer ogsåfun- tetene alltid vært sure, og flere av de mest humøse tjernene net. I Berby-Langvatnog Årbutjernble det funnet to arter av Daph- har sannsynligvisogså alltid vært fiskertomme og har dessuten nier, som generelter følsommefor lav pH. hatt en artsfattig ferskvannsfauna.Sur nedbør har imidlertid forverret situasjonen ytterligere, og i dag blir 10 av vannene Kalkingenav vann i Østfoldhar allerederesultert i at fiskebestander kalket. har tatt seg opp. Denne undersøkelsenbekrefter at det samme ogsåer tilfelle med andreferskvannnsorganismer. Det ville derfor Krepsdyrfaunaenvar gjennomgåendefattig på arter og har væreav stor interesseå fortsetteå følge utviklingeni de to Boksjø- mangefellestrekk med faunaen i sure lokaliteter på Sørlandet.I ene ved en fortsatt god vannkvalitet.I tilegg vil det ogsåvært nyt- en undersøkelsefra næringsrikelokaliteter i Østfold var artsrik- tig å følge situasjoneni Rødvatnog Krokvatnetter kalking.Her fo- dommen langt større. religgerdet materialefra tiden før kalkingenstartet opp.

7 Sammendrag Ikkeuventet ble de høyestekalsiumverdiene målt i vannenesom er kalket. Folkevatnhadde høyest innhold med 10,3 mgA.I Rødvatnetsteg Tilsammen22 vanni Østfolder undersøkt.Med unntakav Ravnsjøen kalsiuminnholdetfra 0,3 mg/Ifør kalkingtil 5,6 mg/I etter kalking.I og Isebakktjern,som liggervest for Vansjø,ligger de øvrigei densør- Krokvatnvar det tilsvarende1,5 mgAfør kalkingog 3,3 mg/Ietter kal- østligedelen av fylket. Rødvatn,Krokvatn, Langtjern og Lindtjerntil- king.I Nordreog SøreBoksjø var kalsiuminnholdet henholdsvis 3,8 mg/I høreret sidevassdragav Haldenvassdragetmed utløp i dennordøstre og 3,7 mg/Ii 1994,mens det 11973var 1,3 mg/I og 1,0 mgA.Blant delenav Femsjøen.Store Erte renner til Femsjøen,mens Kuletjern lig- NIVA'sreferansevann hadde Isebakktjern (2,2-2,4 mg/I) noe høyere inn- ger sørfor StoreErte og mangleravløp. Holvatn og Breidtjernligger holdav kalsiumenn de øvrige,og lavestkalsiuminnhold hadde Breid- henholdsvisvest og østfor StoreErte. Folkevann drenerer sørover med tjernmed 0,9 mg/Ii 1993. utløpinnerst Iddefjordenved Folkå. Årbutjern renner til Sverige,mens de resterendelokalitetene tilhører Enningdalselva som renner til Idde- Fargetalletvarierte fra 9 mg/IPt i Kuletjerntil 200 mg/IPt i Folkevatn. fjorden. Kuletjernhar et minimaltnedbørfelt og liggerpå vannskilletmellom nedbørfeltettil StoreErte og Folkeelva.Folkevatn drenerer betydelige Ravnsjøen,Isebakktjern, Holvatn og Breidtjerner medi NIVA'sovervå- myrarealer. kingsprogramav surevann i Østfold.Av de øvrigeblir Nordreog Søre Boksjø,samt Folkevatn, søndre Svartholstjern, Berby-Langvatn, Svart- Deter påvisttilsammen 54 arterkrepsdyr, henholdsvis 35 artervann- tjern, StoreErte og Årbutjernkalket. Seinhøstesi 1994 startet også lopperog 19 arterhoppekreps. I en tilsvarendeundersøkelse fra Van- kalkingenav Rødvatnog Krokvatn. sjø/Hobøl-og Haldenvassdraget,som hovedsakeligomfattet nærings- rikelokaliteter, ble det i 1993funnet 52 artervannlopper og 23 arter Områdethar kontinentaltklima med en forskjellpå ca 20 °C mellom hoppekreps.Med noen få unntakble det funnetgjennomgående høy- varmesteog kaldestemåned, som er henholdsvisjuli og februar.Gjen- ereantall arter i de kalkedeenn i de ikke kalkedevannene. Flest arter nomsnittstemperaturenfor juli er 15,9°C, mensnormalen for februar haddeNordre Boksjø (28 arter). 11974,dvs før kalking,ble det kun re- er - 4,2 °C. gistrertfem arteri her.Det må tilføyes at denneundersøkelsen ble ut- ført tidlig på året(juni). Erfaringsmessig er det flestarter tilstede på et- Dengjennomsnittlige årlige nedbøren er i størrelsesorden800 mm re- tersommerenog om høsten. lativtjevnt fordelt over året. Mestnedbør faller det imidlertidom høs- ten. Desørøstlige delene av Østfold, har større faunamessig likhet med Sør- landetenn med Vansjø/Hobøl- og Haldenvassdraget.Dette gir en indi- Undersøkelsesområdetligger i sin helhetinnenfor et områdesom ho- kasjonpå at faunaeni forsurningsrammedeområder har mangefelles- vedsakeligbestår av gneisersamt noe granitt. trekkuavhengig av hvori landetde befinnerseg. De kalkedevannene haddeflere arter som kan karakteriseres som følsomme overfor lav pH Generelter vegetasjoneninnen undersøkelsesområdetfattig med og somikke forekom i de ikkekalkede vannene. Daphnialongispina og bjørkog furu somdomirende treslag. D. galeataer er to eksemplerpå slikearter.

Med unntakav StoreErte, hvor det foreliggerprøver også fra 1993,er Medhensyn til bunndyrer det i Nordre-og SøreBoksjø skjedd interes- alt materialetinnsamlet i 1994.I Rødvatnog Krokvatnble prøvene tatt santeendringer fra 1973til 1994.Flere grupper som forekom 11994 henholdsvis29. juni og 8. september1994, dvs før påbegyntkalking. mangleti 1973.Interessant er forekomstenav sneglog muslingersom I tilleggble det tatt vannprøveretter kalking.Også fra Nordreog Søre beggeer pH-følsommegrupper. Gråsugge (Asellusaquaticus) harogså Boksjøforeligger det materialefra to besøk11994. Foruten vann- og økti antall,noe som ble bekreftet allerede de førsteårene etter at kal- krepsdyrprøver,ble det i Kroktjern,Nordre og SøreBoksjø også tatt kingenstartet opp. 11994ble døgnfluearteneC/oeon simileogCaenis bunndyrprøver.Det foreliggerogså bunndyrprøver fra elvasom for- luctuosabeggefunnet i SøreBoksjø. Disse tilhører slekter som har pH binderNordre og SøreBoksjø, samt fra Fismasom renner ut i Femsjø- 6,0som nedre grense. Disse ble ikke registrert de førsteårene etter kal- en. kingenav SøreBoksjø i 1980.

LavestpH, 4,5, ble haddetjernet i Steinbruddalen(lok. 7), tjernetved Krokvatnet,som ikke blir kalket,har en annenfaunasammensetning Haugåstjern(lok. 9) og Breidtjern(lok. 21). Høyest pH, 7,1, hadde Ber- enn de to Boksjøene.Buksvømmer, ryggsvømmere, øyenstikkere og by-Langevatn. vannbiller,som ble funneti Krokvatn,er typiskegrupper i humøsefis- ketommemyrvann. Det ble dessuten funnet svevemygg i krepsdyrprø- Rødvatnog Krokvatnhadde henholdvis pH 4,8 og pH 5,3 før kalking. vene,noe som bekrefter dette bildet av lokaliteten. I november,dvs etter kalking,hadde pH økt til respektive6,8 og 6,2. GunstigerepH i Krokvatnenn i Rødvatnfør kalking,skyldes bl a kal- Funnetav sneg1 i Fisma kan tyde på at kalkingenav Holevatnetogså for- king av det ovenforliggendeHolvatn. bedrervannkvaliteten i Fisma.

Nordreog SøreBoksjø hadde 11973 henholdsvis pH 5,0og pH4,8, og Kalkingav vanni Østfoldhar allerederesultert i at fiskebestanderhar i 1994pH 6,6 og 6,5. I de fire referansevanneneRavnsjøen, Isebakk- tatt segopp. Denneundersøkelsen bekrefter at det sammeogså er til- tjern, Holvatnog Breidtjern,varierte pH fra 4,5 til 5,1. fellemed andre ferskvannnsorganismer. Detvil derforvære av stor in- teresseå følgeden videre utviklingen i de to Boksjøene.I tilleggvil det I defire vanneneøst for Enningdalselva,som er kalket,varierte pH mel- ogsåvært nyttig å følgesituasjonen i Rødvatn og Krokvatnetter kalking. lom 6,5 (Årbutjern)og 7,1 (Berby-Langevatn). Herforeligger det materialefra tidenfør kalkingenstartet.

8 Litteratur Hardeng, G. 1982. Naturfaglige og naturvernmessige forhold I Haidensvassdraget og tilgrensende områder med norsk del Almer, B. 1972. Försurningens inverkan på fiskebestånd i våstkust- av Stora Le. - Stensil, 148 s. sjöar. - Inf. från Sötvattenslab. Drottningsholm 12, 47 s. Hegna, K., red. 1992. Kalking i vann og vassdrag. - Direktoratet Appelberg, M. & Al&n, V. 1992. Integrerad oppføljning av kal- for naturforvaltning, rapport, 4 s. kingens efekter på sjøar og vattendrag - en treårsrapport. - Inf. Herbst, H.V. 1976. Blattfusskrebse (Phyllopoden: Echte Blattfüs- från Sötvattenslab. Drottningholm 4, 108 s. ser und Wasser- flöhe). - Kosmos-Verlag Franckh, Stuttgart, Bjørndalen, K. & Warendorph, H. 1982. Hydrografi og plankton i 130 s. en innsjø med kompleks bassengform. Bind 2. - Hovedfags- Huitfeldt-Kaas, H.H. 1918. Ferskvandsfiskenes indvandring og oppgave i spesiell zoologi (upubl.), Univ. Oslo, 129-269. utbredelse i Norge, med et tillæg om Krebsen. - Centraltryk- Borgstrøm, R., Eie, J.A., Hardeng, G., Nordbakke, R., Raastad, J.E. keriet, Kristiania. & Solem, J.0. 1974. Inventeringer av verneverdige områder i Hutchinson, G.E. 1967. A treatise on limnology. Il. Introduction Østfold. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 17: 1-71. to lake biology and the limnoplankton. - New York, John Brettum, P. & Hindar, A. 1985. I Liming project final report. Liming Wiley & Sons, Inc. of acid water, Kjell Baalsrud (Editor). Jaccard, P. 1932. Die Statistische-floristische Metode als Grund- Brittain, J.E. & Grann, 0.J. 1988. Fiskeribiologiske undersøkelser i lage der Planzen-soziologie. - Handb. Biol. Arbeitsmeth. 5: forbindelse med overføringer til Napetjern kraftverk, Telemark 162-202. fylke. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 104: 1-49. Jensen, J.W. 1968. Planktoniske ferskvanns-crustacea på Hitra i Brittain, J.E. & Halvorsen, G. 1986. Bygging av Skarg kraftverk og Sør-Trøndelag med en hydrografisk oversikt og notater om ytterlige overføringer til Brokke kraftverk, Aust-Agder. Hydro- littorale crustacea. - Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi grafi og bunndyr i sidevassdragene til Otra. Rapp. Lab. Fersk- (upubl.), Univ. i Oslo, 109 s. vannsøkol. Innlandsfiske, Oslo, 83: 1-39. Johnson, R.K., Wiederholm, T. & Rosenberg, D.M. 1993. Fresh- Det norske meteorologiske institutt 1985. Nedbørnormaler 1931- water biomonitoring using individual organisms, populati- 60, oktober 1985. - Stensil, 13 s. ons, and species assemblages of benthic macroinvertebrates: Duigan, C.A. 1992. The ecology and distribution of the littoral Chy- 40-158. - I Rosenberg, D.M. & Resh, V.H., red. Freshwater doridae (Branchiopoda, Anomopoda) of Ireland, with taxono- biomonitoring and benthic macroinvertebrates, Chapman & mic comments on some species. - Hydrobiologia 241: 1-70. Hall, New York. Flössner, D. 1972. Krebstiere, Crustacea, Kiemen- und Blattfils- Jørgensen, I. 1972. Forandringer i strukturen til planktoniske og ser, Branchiopoda, Fischläuse, Branchiura. - Tierwelt litorale Crustacea-samfunn under gjengroing av humusvann Deutschl. 60: 1-501. i området Nordmarka og Krokskogen ved Oslo, korrelert Fryer, G. 1985. An ecological validation of a taxonomic distinci- med hydrografiske data. - Hovedfagsoppgave i spesiell zoo- on: the ecology of Acanthocyclops vernalis and A. robustus logi (upubl.), Univ. i Oslo, 83 s. (Crustacea: Copepoda). - Zool. Journ. Linn. Soc. 84: 165- Karabin, A. 1978. The pressure of pelagic predators of the 180. genus Mesocyclops (Copepoda, Crustacea). - Ekol. Polska. Faafeng, B. & Nilssen, J.P. 1981. A twenty-year study of eutrop- 26: 241-257. hication in a deep, soft water lake. - Int. Ver. Theor. Angew. Kiefer, F. 1973. Ruderfusskrebse (Copepoden). - Kosmos-Verlag, Limnol. Verh. 21: 380-382. Franckh, Stuttgart, 99 s. Gliwicz, Z.M. 1969. Studies on the feeding of pelagic zooplank- Kiefer, F. 1978. Freilebende Copepoda. - Elster, H. J. & Ohle, ton in lakes with varying trophy. - Ekol. Pol. A 17: 663-708. W., red. Das Zooplankton der Binnengewässer 26: 1-343. Halvorsen, G. 1980. Planktoniske og litorale krepsdyr innenfor Kristiansen, Ø.J. 1991. Kalking av sure vann i Østfold. Overvå- vassdragene Etna og Dokka. - Kontaktutv. vassdragsreg., king 1988-90. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdeling- Univ. Oslo, Rapp. 11: 1-95. en, rapport 2/1991: 1-53. Halvorsen, G. 1981. Hydrografi og evertebrater i Lyngdalsvass- Langeland, A., Hesthagen, T., Schartau, A.K. & Saksgård, R. draget i 1978 og 1980. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. 1993. Problemnotat om kalking av Hagavatnet i Rogaland. - Oslo, Rapp. 26: 1-89. NINA Oppdragsmelding 248: 1-10. Halvorsen, G. 1982. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Jorav- Lillehammer, A. 1988. Stoneflies (Plecoptera) of Fennnoscandia assdraget. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 38, and Denmark. - Fauna Entomologica Scandinavia 21: 1-165. I.: 1-59. Nielsen, P.S. & Brittain, J.E. 1986. Utbyggingsplaner for Kilåvas- Halvorsen, G. 1983. Hydrografi og evertebrater i Kosånavassdra- draget, Telemark. En vurdering av de fiskeribiologiske for- get 1981. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 62: hold og virkninger på bunndyr og fisk. - Rapp. Lab. Ferskv. 1-62. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 82: 1-93. Halvorsen, G. & Pedersen, 0. 1988. Botaniske og ferskvannsbio- NIVA 1967. Vannforsyning og avløpsforhold i Østlandsfylkene. logiske undersøkelser i Lundetjørn-området, Sokndal kom- Utredning for Østlandskomiteen 1967. Rapp 1. Beskrivelse mune, Rogaland. - Økoforsk Utredning 1988,19: 1-31. og undersøkelse av vannforekomster. Del 2. Gudbrandsdals- Halvorsen, G., Sloreid, S.E., Sporsheim, P. & Walseng, B. 1994. lågen. - Rapp. 0-110/65: 1-94. Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i Gar- NIVA 1977. Vansjø. Undersøkelse 1976-77. - Rapport 0-87T75: dermo-området. - NINA Forskningsrapport 57: 1-42. 1-80 . Halvorsen, R. 1978. Østfold. - Gyldendahl Norsk Forlag NS, NIVA 1984. Rutineovervåking i Vansjø, 1983. - Rapport 166/84: Oslo. 1-18.

Nøst, T. 1982. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersø- Walseng, B., Eie, J.A. & Halvorsen, G. 1991. Utbredelsen til kelser i Høylandsvassdraget. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. ferskvannskrepsdyr (cladocerer og copepoder) i Lofoten og Rapport, Zool. Ser. 1982-2: 1-59. Vesterålen. - NINA Forskningsrapport 12: 1-75. Nøst, T., Aagaard, K., Arnekleiv, J.V., Jensen, J.W., Koksvik, J.I. & Walseng, B. & Halvorsen, G. 1989. Krepsdyrundersøkeiser i for- Solem, J.O. 1986. Vassdragsreguleringer og ferskvannsinver- bindelse med byggingen av Napetjern kraftverk. - Økoforsk tebrater. En oversikt over kunnskapsnivået. - Økoforsk Utred- Utredning 1988, 15: 1-41. ning 1986,1: 1-80. Walseng, B. & Halvorsen, G. 1993. Verneplanstatus i Troms og Patalas, K. 1954. Pelagie crustacean comlexes of 28 Pommerian Finnmark med fokusering på vannkjemiske forhold og kreps- Lakes. - Komitet Ekolog. 2: 61-92. dyr. - NINA Utredning 54: 1-97. Ponyi, J.E. 1956. Die Diaptomus-Arten der Natrongewässer auf Wetzel, R.G. 1975. Limnology. - W.B. Saunders, Toronto. der grossen Ungarischen Tiefebene. - Zool. Anz. 156: 257- Wærvågen, S.B. 1985. En limnologisk studie av Gjerstadvatni 403. Aust-Agder med spesiell vekt på zooplanktonsamfunnets Raddum, G. & Fjellheim, A. 1984a. Acidification and early war- livshistorier og populasjonsdynamikk. - Hovedfagsoppgavei ning organisms in freshwater in Western Norway. - Verh. spesiell zoologi, Univ. Oslo, 177 s. Internat Verein. Limnol. 22: 1973-1980. Økland, J. 1990. Lakes and Snails: Environment and Gastropoda Raddurn, G.G. & Fjellheim, A. 1984b. Etnevassdraget, konse- in 1500 Nomegian lakes, ponds and rivers. - Universal Book sjonsavgjørende ferskvannsbiologiske undersøkelser. - Rapp. Services/Dr. W. Backhuys, Oegstgeest. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Univ. i Bergen, 48 s. Økland, K.A. 1969. Localities with Asellus aquaticus (L.) and Raddum, G.G., Hagenlund, G. & Halvorsen, G.A. 1984. Effects Gammarus lacustris (G.O. Sars) in Norway, and a revised sys- of lime treatment on the benthos of Lake Søndre Boksjø. - tem of faunistic regions. - SNSF-project, TN 49/79, Oslo-Ås, Rep. Inst Freshwat. Res., Drottningholm, Rapport 61: 167- Norway. 176 . Økland, K.A. 1980. Ecology and distribution of Asellus aquati- Reed, E.B. 1986. Esteval phenology of an Acanthocyclops (Crus- cus(L.)in Norway, induding relation to acidification in lakes. tacea, Copepoda) in a Colorado tarn with remarks on verna- - SNFS-project, IR 52/80, Oslo-Ås, Norway. lis-robustus complex. - Hydrobiologia 139:127-133. Rylov, W.M. 1948. Freshwater Cyclopoida. Fauna USSR, Crusta- cea 3 (3). - Israel Program for Scientific Translations, Jerusa- lem 1963, 314 s. Saltveit, S.J. 1980. Bunndyr i elver og bekker i Tovdal, Aust- Agder. - Rapp. Lab. Ferskv.økol. Innlandsfiske, Oslo, 42: 1- 50. Sandlund, T. & Halvorsen, G. 1980. Hydrografi og evertebrater i elver og vann i Kynnavassdraget, Hedmark, 1978. - Kontak- tutv. vassdragsreg., Univ. Oslo. Rapp. 14: 1-80. Sars, G.O. 1903. An account of the Crustacea of Norway. IV Copepoda, Calanoida. - Bergen, 171 s. Sars, G.O. 1918. An account of the Crustacea of Norway. VI Copepoda, Cyclopoida. - Bergen, 225 s. Sarvala, J. 1979. Benthic resting stages of pelagic cyclopoids in an oligotrophic lake. - Hol. Ecol. 2: 88-100. Smirnov, N.N. 1971. Chydoridae. Fauna USSR, Crustacea 1(2). - Israel Program for Scientic Translations, Jerusalem 1974, 644 s. Spikkeland, I. 1979. Hydrografi og evertebrater i innsjøer i Tov- dalsvassdraget. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 8: 1-93. Spikkeland, I. 1983. Hydrografi og evertebratfauna i Sokndals- vassdraget. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 65: 1-79. Vallin, S. 1953. Zwei acidotrophe Seen im Küstengebiet von Nordschweden. - Rep. Inst Freshwat. Res., Drottningholm 34: 167-189. Vasshaug, 1. 1990. Undersøkelser av fiskevann i Østfold i årene 1950-52. Redigert av Asbjørn Vøllestad. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen, rapport 14/1990: 1-84. Walseng, B. 1990. Ferskvannsbefaringer i 6 vassdrag i Vest- Agder og Aust-Agder. - NINA Utredning 9: 1-46. Walseng, B. 1994. Verneplan I og II, Østfold - Krepsdyrundersø- kelser. - NINA oppdragsmelding 304: 1-26.

Vedlegg la Planktonsamfunnenesprosentvise sammensetning. Composition of the plankton communities (%).

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Vedlegg l c Planktonsamfunnenes prosentvise sammensetning. Composition of the plankton communities (%). prøve 13 14 15 16 17 18 22 Lokal itet s. Svarth. Berby Svartjern Langevatn Årbåtjern Ravnsjøen St.Erte

Vannlopper Diaphanosoma brachyurum (Li v.) + Holopedium gibberum Zaddach 0,8 3,3 1,0 Ceriodaphnia quadrangula (0.F.M.) 13,3 73,3 59,5 2,6 72,5 1,5 Daphnia galeata Sars + Daphnia longispina (0.F.M.) 13,1 + Bosmina longispina Leydig 73,7 12,2 + 2,0 21,6 56,7 8,3 Polyphemus pediculus (Leuck.) 0,3 3,1 2,0 1,0 Leptodora kindti (Focke) 0,8

Hoppekreps Eudiaptomus gracilis Sars 12,0 1,4 36,6 89,5 4,9 25,6 cal naup 0,6 0,5 Cyclops scutifer Sars 3,0 30,6 Mesocyclops leuckarti (Claus) + Thermocyclops oithonoides (Sars) 6,6 cycl naup 0,7 19,9 28,1 cycl cop (1-111) 17,4

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Vedlegg 2a Litoralamfunnenes prosentvise sammensetning. Composition of the littoral communities (%). lokalitet nr 1 1 2 2 3 4 5 6 navn Rødvatn Rødvatn Krokvatn Krokvatn Langtjem Lindtjern Folkevatn Kuletjern måned juni sept. juni sept. sept. sept. sept. sept.

Vannloppe Diaphanosoma brachyurum (Li&.) 0,4 Sida crystallina (0.F.M.) 0,5 + 0,6 0,7 10,6 11,7 4,3 Holopedium gibberum Zaddach 1,1 0,3 0,1 Ceriodaphnia quadrangula (0.F.M.) 14,6 16,1 Scapholeberis mucronata (0.F.M.) 0,5 0,2 + 0,7 + Bosmina longispina Leydig 6,9 100,0 27,0 47,1 3,0 0,7 67,5 87,9 Acantholeberis curviostris (0.F.M.) 4,2 + + 0,2 0,3 0,1 Ophryoxus gracilis Sars + + Streblocerus serricaudatus (Fisch.) 6,6 Acroperus harpae (Baird) + 0,4 0,7 0,2 0,6 Alona affinis (Leydig) 0,8 + + Alona guttata Sars 1,1 60,9 0,2 Alonella excisa (Fischer) 8,7 5,1 0,3 + Alonella nana (Baird) 30,4 + 0,2 0,3 4,4 + 0,4 Alonopsis elongata Sars 13,0 + 1,0 2,9 8,3 0,3 1,3 Chydorus sphaericus (0.F.M.) 19,3 0,2 0,7 0,1 0,2 1,3 Eurycercus lamellatus (A.F.M.) + + 0,3 Pleuroxus truncatus (0.F.M.) 1,0 0,7 2,4 Polyphemus pediculus (Leuck.) 5,3 + 69,6 4,6 1,3 5,9 andre vannlopper 1,9 + 0,1 + +

Hoppekreps Eudiaptomus gracilis Sars 1,3 0,4 Acanthodiaptomus denticornis (Wierz.) 5,3 cal naup/cop 1,1 Macrocyclops albidus (Jur.) 0,5 0,3 + 0,3 1,0 Eucyclops serrulatus (Fisch.) + 0,3 1,4 1,7 Eucyclops speratus (Lillj.) 0,2 Acanthocyclops vernalis (Fish.) 7,3 Thermocyclops oithonoides (Sars) 0,8 41,4 57,2 cycl naup/cop + 0,5 2,2 andre hoppekreps 1,6 + 0,2 + 0,8 0,5 2,7

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Vedlegg 2b Litoralamfunnenesprosentvise sammensetning. Composition of the littoral communities (%). lokalitet nr 7 8 9 10 11 12 13 14 navn tjern Haugåstj. Tjern N. Boksjø S. Boksjø Kroktjern s. Svarth. Berby måned sept. sept. sept. sept. sept. sept. sept. sept. Vannlopper Diaphanosoma brachyurum (1.j&f.) 1,4 1,7 Sida crystallina (0.F.M.) 7,0 8,7 0,3 2,2 + 2,5 Holopedium gibberum Zaddach 0,3 Ceriodaphnia quadrangula (0.F.M.) 17,4 74,3 Scapholeberis mucronata (0.F.M.) 15,4 + Bosmina longispina Leydig 15,4 36,4 51,2 0,1 57,4 4,1 Acantholeberis curviostris (0.F.M.) 8,4 1,2 1,1 Ophryoxus gracilis Sars 0,6 5,2 Streblocerus serricaudatus (Fisch.) 0,2 3,5 Acroperus harpae (Baird) 11,8 7,7 0,4 0,4 2,6 0,9 + Alona affinis (Leydig) 0,1 7,7 1,4 0,3 + + + Alona guttata Sars 0,2 58,9 0,2 0,1 0,9 + Alonella excisa (Fischer) 0,8 0,7 0,6 0,1 0,8 + Alonella nana (Baird) 0,7 24,1 0,1 0,1 1,9 + Alonopsis elongata Sars 37,0 21,9 + 30,5 0,9 Chydorus sphaericus (0.F.M.) 4,1 1,4 0,2 20,9 0,0 3,3 Eurycercus lamellatus (A.F.M.) 0,7 3,1 0,0 0,9 Pleuroxus truncatus (0.F.M.) 0,4 15,4 5,0 4,2 4,9 + Polyphemus pediculus (Leuck.) 7,7 8,8 1,8 1,7 7,4 andre vannlopper 0,6 1,2 2,1 + +

Hoppekreps Eudiaptomus gracilis Sars 13,7 0,7 7,4 14,0 13,9 0,8 Acanthodiaptomus denticornis (Wierz.) cal naup/cop 6,0 + Macrocyclops albidus (Jur.) 2,7 30,8 0,7 0,1 0,7 0,1 0,9 Eucyclops serrulatus (Fisch.) 0,1 0,0 0,0 Eucyclops speratus (Lillj.) 0,1 8,5 0,0 Acanthocyclops vernalis (Fish.) 0,7 1,2 Thermocyclops oithonoides (Sars) cycl naup/cop 9,8 2,8 4,8 3,1 33,6 5,2 7,4 andre hoppekreps 1,8 0,8 2,0

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Vedlegg 2c Litoralamfunnenes prosentvise sammensetning. Composition of the littoral communities (%). lokalitet nr 15 16 17 18 19 20 21 22 navn Svartjem Langevatn Årbutjern Ravnsjøen sebakketj. Holvatn Breidtj. St.Erte måned sept. sept. sept. okt. okt. okt. okt. okt.

Vannlopper Diaphanosoma brachyurum (Li v.) 0,9 + Sida crystallina (0.F.M.) 1,0 + Holopedium gibberum Zaddach 1,5 + 1,3 Ceriodaphnia quadrangula (0.F.M.) 51,5 2,7 76,1 1,3 91,0 0,1 Scapholeberis mucronata (0.F.M.) Bosmina longispina Leydig 5,5 1,6 14,2 0,1 85,3 0,5 77,2 Acantholeberis curviostris (0.F.M.) + + 0,2 Ophryoxus gracilis Sars Streblocerus serricaudatus (Fisch.) Acroperus harpae (Baird) + 0,8 0,1 0,3 0,9 18,5 0,4 Alona affinis (Leydig) 0,1 + Alona guttata Sars 0,6 0,1 + 0,4 Alonella excisa (Fischer) 0,9 Alonella nana (Baird) 0,9 + 0,1 1,0 0,9 + 1,2 Alonopsis elongata Sars 1,8 0,1 0,9 16,0 11,9 Chydorus sphaericus (0.F.M.) 0,4 0,9 3,6 + Eurycercus lamellatus (A.F.M.) + 0,3 Pleuroxus truncatus (0.F.M.) 0,4 0,1 Polyphemus pediculus (Leuck.) 2,3 20,9 9,8 1,0 0,9 6,1 andre vannlopper 0,5 0,1 + + +

Hoppekreps Eudiaptomus gracilis Sars 44,7 67,2 4,5 8,6 51,9 + Acanthodiaptomus denticornis (Wierz.) cal naup/cop 1,3 Macrocyclops albidus (Jur.) + 1,6 0,2 0,1 Eucyclops serrulatus (Fisch.) 1,2 10,4 0,2 + Eucyclops speratus (Lillj.) Acanthocyclops vernalis (Fish.) Thermocyclops oithonoides (Sars) cycl naup/cop 2,9 69,9 3,7 1,7 8,3 2,2 andre hoppekreps 0,6 0,6 + 0,2

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Vedlegg 3 Artsforekomst i østfoldundersøkelsene fra 1993 og 1994 sammenlignet med 131 Sørlandslokaliteter med pH lavere enn 5,0. Species found in two investigations from østfold compared with species found in 131 localities at Sørlandet southernmost Norway with pH lower than 5.0. Østfold Østfold Sø r- Østfold Østfold Sø r- 1993 1994 landet 1993 1994 landet CLADOCERA Diaphanosoma brachyurum Graptoleberis testudinaria (Fischer) Latona setifera (0.F.M.) Monospilus dispar Limnosida frontosa Sars Pleuroxus laevis Sida crystallina (0.F.M.) Pleuroxus truncatus (0.F.M.) Holopedium gibberum Zaddach Pseudochydorus globosus (Baird) Ceriodaphnia megops Sars Rhynchotalona falcata Sars Ceriodaphnia pulchella Sars Polyphemus pediculus (Leuck.) Ceriodaphnia quadrangula (0.F.M.) Bythotrephes longimanus Leydig Ceriodaphnia reticulata (Jur.) Leptodora kindti (Focke) Daphnia cristata Sars antall vannlopper 35 33 Daphnia cucullata Sars Daphnia galeata Sars COPEPODA Daphnia hyalina Leydig Limnocalanus macrurus Sars Daphnia longispina (0.F.M.) Acathodiaptomus denticornis (Wierz.) Scapholeberis mucronata (0.F.M.) Acalhodiaptomus tibetanus (Daday) Simocephalus serrulatus (Koch) Eudiaptomus gracilis Sars Simocephalus vetula (0.F.M.) Eudiaptomus graciloides (Lillj.) Bosmina coregoni (Baird) Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) Bosmina longirostris (0.F.M.) Eurytemora velox (Lillj.) Bosmina longispina Leydig Heterocope appendiculata Sars Acantholeberis curviostris (0.F.M.) Heterocope saliens (Lillj.) Drepanothrix dentata (Eur&1) Macrocyclops albidus (Jur.) Ilyocryptus acutifrons Sars Macrocyclops fuscus (Jur.) Ilyocryptus agilis Kurz Eucyclops denticulatus (A. Graet.) Lathonura rectirostris (0.F.M.) Eucyclops macruroides (Lillj.) Ophryoxus gracilis Sars Eucyclops macrurus (Sars) Streblocerus serricaudatus (Fisch.) Eucyclops serrulatus (Fisch.) Acroperus harpae (Baird) Eucyclos speratus (Lillj.) Alona affinis (Leydig) Paracyclops affinis Sars Alona costata Sars Paracyclops fimbriatus (Fisch.) Alona guttata Sars Cyclops abyssorum s.l. Alona intermedia Sars Cyclops insignis (Claus) Alona rectangula Sars Cyclops scutifer Sars Alona rustica Scott Megacyclops gigas (Claus) Alonella excisa (Fischer) Megacyclops viridis (Jur.) Alonella exigua (Fischer) Acanthocyclops capillatus (Sars) Alonella nana (Baird) Acanthocyclops robustus Sars Alonopsis elongata Sars Acanthocyclops vernalis (Fisch.) Anchistropus emarginatus Sars Diacyclops abyssicola (Lillj.) Camptocercus lilljeborgi Schoedler Diacyclops crassicaudis (Sars) Camptocercus rectirostris Schoedler Diacyclops languidoides s.l. Chydorus gibbus Lilljeborg Diacyclops nanus (Sars) Chydorus latus Sars Mesocyclops leuckarti (Claus) Chydorus ovalis Kurz Thermocyclops dybowskii (Lande) Chydorus piger Sars Thermocyclops oithonoides (Sars) Chydorus sphaericus (0.F.M.) Cryptocyclops bicolor (Sars) Disparalona rostrata (Koch) antall hoppekreps 18 22 Eurycercus lamellatus (A.F.M.) totalt antall krepsdyr 53 55

NINA OPPDRAGS- MELDING

NINA Hovedkontor NINA Tungasletta 2 Boks 1037, Blindern NINA 7005 TRONDHEIM N-0315 Oslo Telefon: 73 58 05 00 Telefon: 22 85 46 84 Norsk institutt Telefax: 73 91 54 33 Telefax: 22 85 60 16 fornaturforskning