STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Side 1 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Side 2 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Innhold 0. Ordførerens innstilling og formannskapets vedtak ...... 5 1. Kommunedirektørens innledning ...... 8 1.1 Handlingsramme og utfordringsbilde i økonomiplanperioden ...... 9 1.2 Kommunedirektørens hovedfokus i budsjett- og økonomiplanperioden; Realisme, ivaretakelse av tjenestetilbudet og omstilling ...... 10 1.3 Forsvarlig å balansere budsjettet med bruk av fondsmidler? ...... 11 1.4 Investeringsbudsjett for perioden 2021-2024 ...... 11 2. Organisasjon – medarbeidere og ledelse ...... 13 2.1 Kommunens organisering ...... 13 2.2 Arbeidsgiverpolitikk ...... 14 2.3 Kommunens ledelsesplattform ...... 15 3. Økonomi ...... 17 3.1 Historikk og hovedtrekk ...... 17 3.2 Finansielle måltall for kommunen ...... 18 3.3 Budsjettforutsetninger ...... 19 3.4 Driftsbudsjett ...... 21 3.5 Investeringsbudsjett ...... 24 3.6 Balanse ...... 32 3.7 Befolkningsendringer ...... 33 4. Oppvekst, kultur og undervisning ...... 36 4.1 Fellesomtale ...... 36 4.2 Hovedmål og strategier ...... 36 4.3 Utviklingstrekk og satsingsområder ...... 37 4.4 Helsestasjon, skolehelsetjeneste og barnevern ...... 37 4.5 Barnehage...... 39 4.6 Grunnskole ...... 41 4.7 Kultur og fritid ...... 43 4.8 Voksenopplæringen ...... 44 5. Velferd, helse og omsorg ...... 47 5.1 Fellesomtale ...... 47 5.2 Hovedmål og strategier ...... 47 5.3 Utviklingstrekk og satsingsområder ...... 47 5.4 Lege-, fysio- og ergoterapitjenesten ...... 48 5.5 NAV ...... 50 5.6 Omsorg ...... 54
Side 3 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
7. Miljø og infrastruktur ...... 61 6.1 Fellesomtale ...... 61 6.2 Hovedmål og strategier ...... 61 6.3 Utviklingstrekk og satsingsområder ...... 61 6.4 Brann og Redning ...... 62 6.5 Plan ...... 64 6.6 Teknisk ...... 66 6.7 Eiendom ...... 68 7. Overordnede funksjoner og støttefunksjoner ...... 70 7.1 Fellesomtale ...... 70 7.2 Hovedmål og strategier ...... 70 7.3 Utviklingstrekk og satsingsområder ...... 70 7.4 Overordnede funksjoner ...... 70 7.5 Stab og støtte ...... 71 8. Leseveiledning og forutsetninger ...... 72
Side 4 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
0. Ordførerens innstilling og formannskapets vedtak
Formannskaps behandling av sak 64/2020 i møte den 02.12.2020: Behandling
Ordfører Stian Olafsen redegjorde nærmere om ordførerens endringsforslag og at det avsettes kr. 400.000 til Industrimuseet / jubileumsmarkering i driftsbudsjettet for 2021. Dette må det finnes inndekning for sammen med sentrale tiltak - økes fra 2,0-2,4 mill kr på område 11. Kommunedirektør Bjørn Fauchald gikk gjennom forslag til investeringsbudsjett for 2021 og investeringsdel for perioden 2021 - 2024. Partiene ble henstilt om å sende inn sine budsjettforslag samlet innen fredag 11. desember.
Avstemning: Pkt. 1 i ordførerens forslag ble vedtatt med seks stemmer (AP,SV), - fem stemte mot (H,FRP,SP) Pkt. 2 i ordførerens forslag ble vedtatt med 10 stemmer (AP,SV), - en stemte mot (FRP) Pkt. 3 i ordførerens forslag ble vedtatt med seks stemmer (AP,SV), - fem stemte mot (H,FRP,SP) Pkt. 4 i ordførerens forslag ble vedtatt med seks stemmer (AP,SV), - fem stemte mot (H,FRP,SP) Pkt. 5 i ordførerens forslag ble vedtatt med seks stemmer (AP,SV), - fem stemte mot (H,FRP,SP)
Vedtak
1.Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for 2021 med de rammer som framgår av ordførerens budsjettutredning og detaljering i styringsdokumentet.
2.I medhold av eiendomsskatteloven § 2 skrives det ut skatt etter eiendomsskattelovens utskrivningsalternativ §3 a): faste eigedomar i heile kommunen. Generell skattesats settes til sju promille. På tidligere «verk og bruk» skal det skrives ut skatt på et særskiltskattegrunnlag fastsatt av sakkyndig takstnemnd for eiendomsskatt. Grunnlaget skal i 2021 være redusert med tre syvendedeler (jf. overgangsregel til esktl. §§ 3 og 4 første pkt.). Skattesatsen på det særskilte skattegrunnlaget skal være 5 promille. For boliger og fritidseiendommer settes satsen til 4 promille (esktl. § 12a) Skatteetatens formuesgrunnlag benyttes for de boliger hvor dette er beregnet (ekskl. § 8 C-1) Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig, fritas etter esktl. § 7 bokstav c i inntil to år. Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten fritas (esktl. § 7a). Bygninger som er fredet etter kulturminneloven fritas (esktl. § 7 bokstav b). Eiendomsskatten innbetales i fire alternativt 12 terminer (esktl. §25).
3.Kommunestyret vedtar forslag til investeringsbudsjett for 2021 slik det framgår av ordførerens innstilling og detaljering i styringsdokumentet og nytt låneopptak til formålet på inntil 193,856 mill. kr
4.Kommunestyret vedtar økonomiplanens driftsdel for perioden 2021 – 2024 slik den framkommer ordførerens innstilling og styringsdokumentet. Planen skal være retningsgivende for kommunens videre planlegging.
Side 5 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
5.Kommunestyret vedtar økonomiplanens investeringsdel for perioden 2021 - 2024 slik den framkommer i ordførerens innstilling. Planen skal være retningsgivende for kommunens videre planlegging.
Bakgrunn for saken
Vestre Toten er en fantastisk kommune med stor optimisme, liv i gater og grend og mange muligheter. Vi opplever stort engasjement i hele kommunen, med store og viktige prosjekter i by og bygd, som til sammen gjør kommunen vår attraktiv uansett hvor du kommer fra og trygg uansett hvor du bosetter deg.
Vi er i dag kommet langt i byggingen av en ny brannstasjon, ny stor fotballhall, ny idrettshall, vegutbedring og ikke minst ferdigstillelse av nytt flerbruks hus på Ihle.
Dette er store og tunge investeringer direkte i folks sikkerhet gjennom beredskap, i arbeidsfolk sin arbeidssituasjon med ny arbeidsplass og ikke minst i møteplasser og folkehelse gjennom nye idrettsanlegg på Raufoss og Reinsvoll. Slik skaper vi gode lokalsamfunn, for alle.
Så må det nevnes at vi har etablert en lærefabrikk på Raufoss som vil gjøre verdensmestre av Vestre Totninger innen industri som konsernsjefen i NAMMO sa under åpningen, og det kan vi like! Spesielt når alt som kan krype og gå av fintfolks blikk var rettet mot oss og våre kvaliteter.
Som alltid har også 2020 vært preget av et tett samarbeid med næringslivet vårt, både industri og handelsstand. Likevel må det nevnes at 2020 har satt hele Vestre Toten under et stort press. Industri og handelsstand har måtte stenge ned, permittere ansatte og utført sine arbeidsoppgaver på en helt ny måte. Og igjen har vår lokale evne til å tilpasse oss krisetider vært helt avgjørende for at arbeidsledigheten har krympet ned på nærmere normale tilstander igjen.
Jeg skal også være personlig når jeg sier at jeg er glad når jeg ser fler av de jeg kjenner gjennom industrien som sleit i vår og sommer endelig igjen kan gå på jobb, fylle opp hverdagen med gleder og ikke bekymringer. Det gjør godt.
Så vil jeg benytte anledningen til å rose alle kommunale ansatte, som har holdt hjula i gang. Uten dekk ville hverdagen til veldig mange sett veldig annerledes ut. Takk for at dere har tatt vare på våre syke og eldre, takk for at dere har holdt bygga våre reine og trygge, takk for at dere har tatt vare på de unge og sikret viktig skolegang i tøffe tider. Takk for at dere gjør det trygt, når andre er utrygge.
Så må vi se fremover, for det kommer nye tider. Nye tider fører med seg både muligheter og utfordringer, og disse skal den politiske ledelsen ta på alvor. Vi skal ta heltidskulturen på alvor og trappe opp satsingen, vi skal ta kommuneøkonomien på alvor, vi skal sikre gode velferdstjenester og satse videre på klima og miljø.
Ordfører i sitt forslag støtter retningen til kommunedirektør med i størst mulig grad videreføre tjenestetilbudet, og ta omstilling over tid. Dette gir hele organisasjonen og det politiske bedre tid til å ta de kloke beslutningene, og treffe med vedtakene som må fattes fremover. Ordfører mener det er en klok vurdering å bruke deler av disposisjonsfondet i krevende tider, da et slikt fond er til for nettopp å dempe på utfordringene vi står oppi.
Likevel, det er noen politiske grep som blir tatt i ordførers budsjettforslag:
Heltid: har posisjonen stor tro på vil på sikt skape enda bedre tjenester, større trygghet hos den enkelte ansatte og spare kommunen for utgifter. Det at man skal ha en lønn å leve av og større
Side 6 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024 forutsigbarhet i hverdagen mener vi er et must. Derfor setter det politiske flertallet av 1 million kroner til heltid. Vi vet at 1 million ikke løser de utfordringer vi har, men det å bygge stein på stein mener vi vil på sikt føre til at de utfordringer vi har vil kunne løse seg.
Helt konkret skal denne summen kunne romme følgende konkrete tiltak:
• Prosjektstilling • Økte stillingsprosenter • Heltidsstrategi • Økt grunnbemanning
Det avsettes også 800 000 til å holde barnetrygd utenfor sosialhjelp. Barn som vokser opp i fattigdom har større risiko enn andre for å falle utenfor. Mange barn har ikke mulighet til å delta på de samme tingene som sine klassekamerater. De har større sannsynlighet for å bo trangt, for å slite på skolen og for ikke ha råd til være med på fritidsaktiviteter. Dette er ikke bare et problem for den enkelte, men for hele samfunnet. Barnetrygden er noe alle som har unger får. Alle barn behandles likt. Det er et gode og det utjevner forskjellene i landet, fordi de rikeste betaler mer skatt enn de som har minst.
Klima og miljø er et politisk prioritert område for den posisjonen i Vestre Toten. Klima endringene krever gode politiske tiltak. To av disse tiltakene vil være et grønt flagg sertifisering som vil kunne øke bevisstheten rundt dette hos både de unge og voksne og skolehager. Dette avsettes det 200 000 kroner til. Klimaplan med klimaregnskap og budsjett er noe det allerede arbeides med, slik at klima utover perioden vil bli satt enda mer på dagsorden.
Samtidig ber vi i vedtaket om at det skal utredes innen første halvdel i 2021 gratis skolefrokost i Vestre Toten, det skal også i utredningen tas med i vurderingen om vårt storkjøkken kan brukes i denne sammenhengen.
Det avsettes også midler til å bistå Toten historielag med 160 000 kroner for å realisere bokprosjekt om middelalderen på Toten. Skal man forstå fremtiden må man kunne fortiden.
Det opprettholdes «Syngende kommune» (40.000 kr).
Etter dialog med tillitsvalgte avsettes det 100 000 kroner til arbeidsmiljøfremmende tiltak.
Vi er også opptatt av at fremdriften på Storkjøkken og vaskeri ikke stopper opp, slik at utbyggingen av Gimle kan igangsettes i 2023. Eldreomsorgen i Vestre Toten er et viktig område for posisjonen.
Disse politiske grepene skal finansieres ved at netto resultat på budsjett for gebyrområdene er bedre enn anslått, og derfor vil da 2,3 millioner bli brukt til tiltakene presentert ovenfor. Det må presiseres at det samlede gebyr og skattetrykket for folk flest og næringsliv går ned kommende år og at den skisserte finansieringen kun er knyttet til potensialet som framkommer av oppdaterte beregninger for kommunens selvkostregnskaper.
Stian Olafsen ordfører
Side 7 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
1. Kommunedirektørens innledning
«Trygghet, trivsel og utvikling»
Vestre Toten kommune som lokalsamfunn er preget av optimisme og positiv utvikling. Kommunen preges av et aktivt og stort næringsliv, store investeringer i boligbygging, befolkningsvekst og offensiv satsing i offentlig og privat sektor.
Samtidig utfordres kommunen økonomisk som følge av vekst i oppgaver og betydelig «strammere» statlige rammer. Håndtering av vekst og omstilling som parallelle prosesser preger vårt lokalsamfunn – det har vi greid å håndtere tidligere og det må vi håndtere også i framtida gjennom fokus på forbedringsarbeid, omstilling av aktivitet, digitalisering og innovative løsninger.
Utfordringsbildet har blitt ytterligere mer krevende vet at vi nå opplever en verdensomspennende pandemi som påvirker alle i vårt lokalsamfunn.
------
For kommunedirektøren er det viktig med god og helhetlig sammenheng i planlegging og styring av kommunen. Dette innebærer at kommuneplanens mål og strategier må være førende for planer og prioriteringer på de ulike tjenesteområdene og prioriteringene må være synlige i budsjett og økonomiplaner.
Vestre Toten kommune bruker betegnelsen «styringsdokument» på den fireårige planen som presenterer kommende budsjett og økonomiplan. Dokumentet er imidlertid helhetlig utformet og med en klar kobling til – og oppfølging av kommunens langsiktige kommuneplan og dermed å anse som «handlingsprogram» for neste fireårsperiode, jfr plan- og bygningslovens bestemmelser.
Denne utgaven av styringsdokumentet har en litt annen oppbygging enn tidligere år da det nå er inndelt i kapitler med mer helhetlig bruker- / tjenesteperspektiv framfor kun etter tjenesteområder. Dette er første året med slik innretning og alt er ikke perfekt, men vi vil jobbe for å gjøre dette bedre år for år.
---
Kommunedirektøren velger også i år å starte sine budsjettkommentarer med å gjengi nettopp kommuneplanens hovedmål med tilhørende strategier:
1. Vestre Toten kommune skal legge til rette for gode levekår for alle Strategier: a) Riktige tjenester til rett tid b) Tidlig innsats c) Samhandling med frivilligheten d) Utvikle kvalitativt gode tjenester gjennom kontinuerlig forbedring e) Understøtte og tilrettelegge tiltak som skaper meningsfull fritid f) Tilrettelegge for fysisk aktivitet
2. Vestre Toten kommune skal utmerke seg som en innovativ kommune Strategier:
Side 8 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
a) Innovativ samhandling mellom næringsliv og kommune b) Skape arenaer for mening, læring, nyskapning og samfunnsengasjement c) Langsiktig- og forutsigbar planlegging d) Utvikle og ta i bruk nye løsninger i kommuneorganisasjonen
3. Vestre Toten kommune skal ha en sikker og robust infrastruktur Strategier: a) Satsing på VA-sektoren b) Dimensjonere for fremtidig vekst, utvikling og klimaforandringer c) Sikre effektiv infrastruktur
4. Vestre Toten kommune skal legge til rette for en god oppvekst for alle Strategier: a) Tidlig innsats og inkludering med tanke på mestring av eget liv b) Utvikle gode overganger i tjenestekjeden c) Utjevne sosial ulikhet d) Skape helhetlig struktur og samhandling mellom kommune og hjem»
Kommunedirektøren mener at dette styringsdokumentet med prioriteringer i budsjett og økonomiplan i stor grad – og som tidligere år - følger opp kommuneplanens overordnede målsettinger og at prioriteringer og satsinger henger sammen med de strategier som er vedtatt i gjeldende kommuneplan. 1.1 Handlingsramme og utfordringsbilde i økonomiplanperioden
Økonomiplanen for perioden 2020-2023 har følgende netto driftsresultater:
Netto driftsresultat 2020 2021 2022 2023 -6 100 8 000 15 000 20 000
2020-budsjettet var krevende å «få i land» og det ble valgt et opplegg med å budsjettere med negativt netto driftsresultat. Samtidig gir økonomiplanens resultatmål en tydelig retning ved at det er klare ambisjoner om et driftsresultatnivå på minimum 2,0 % i løpet av økonomiplanperioden.
Det ble allerede i forkant av budsjettarbeidet for 2020 satt fokus på omstilling gjennom planen «Økonomisk omstilling 2020-2023». En rekke tiltak ble igangsatt og ambisjonene var å jobbe målrettet med omstillingsarbeidet gjennom året. Som alle kjenner til, ble 2020 alt annet enn slik vi så det for oss. En verdensomspennende pandemi har preget året, endret de økonomiske forutsetningene og ikke minst gjort det svært krevende – og i perioder umulig – å holde målrettet fokus på omstillingsarbeid.
Når vi nå lager budsjett for 2021, er forutsetningene fortsatt usikre, men vi forholder oss til de forslag som regjeringen løpende legger fram for Stortinget.
Omstillingsbehovet vi hadde inn i 2020 er i stor grad skapt av en langt sterkere underliggende vekst i utgifter enn i inntekter. Det er spesielt ressurskrevende tiltak innen omsorgstjenestene og barnevern (som igjen gir følgekostnader for andre tjenester), som er årsaken til «gapet». Dette
Side 9 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024 omstillingsbehovet ligger der fortsatt og er delvis forsterket inn mot 2021. Dette sammen med lav vekst i de frie inntektene, reduserte eiendomsskatteinntekter (som følge av redusert maksimal promillesats) og usikkerhet knyttet til pandemien, gjør det krevende å få på plass et driftsbudsjett for 2021 i balanse uten å gjennomføre for krevende tiltak.
1.2 Kommunedirektørens hovedfokus i budsjett- og økonomiplanperioden; Realisme, ivaretakelse av tjenestetilbudet og omstilling
Kommunedirektøren har presentert budsjettutfordringene i flere omganger i formannskapet og kommunestyret. Det er kommunedirektørens oppfatning at utfordringsbildet er akseptert og at det er forståelse for at det må til omstilling på mange områder for å oppnå akseptabelt nivå på netto driftsresultat og derigjennom større handlefrihet.
Nettopp det at omstillingen må gjennomføres strukturert, med bred involvering og at den er krevende, gjør at den må skje over litt tid. Framlagte budsjettforslag har derfor mye av den samme innretningen som 2020-budsjettet. Kommunedirektørens fokus og anbefalinger kan kort sammenfattes i følgende:
· Kommunedirektøren er opptatt av at det skal være mulig å styre og holde de tildelte budsjettrammene. Da er en av forutsetningen at de må være realistiske. Etter en omfattende runde med innspill og vurderinger, foreslås det å legge inn vesentlige økninger i tjenesteområdenes rammer, anslagsvis nærmere 20 millioner kroner. Slike økninger må kommunestyret ha et forhold til og vedta. De er derfor spesifisert i tabellen i kapittel 2.8. · Med de rammer vi opplever – både økonomisk og samfunnsmessig – i 2020, er det et vesentlig poeng å gjøre det som er mulig for å opprettholde tjenestenivået i størst mulig grad. Vesentlige omstillinger og justeringer i tjenestetilbudet må komme i en større omstillingssammenheng. Med dette som forutsetning, fremmer kommunedirektøren et opplegg hvor tjenesteområdene gis moderate oppdrag med å saldere (ta ned) budsjettene. Samlet er tjenesteområdene bedt om å gjennomføre tiltak innenfor en ramme på ni millioner kroner. Ideelt sett – om bare økonomiske vurderinger ble lagt til grunn – burde salderingsoppdraget vært langt høyere. Kommunedirektøren kjenner imidlertid til hvor krevende budsjettrammene er og slike «kutt» ville både utfordret realismen i budsjettet i betydelig grad og medført ganske omfattende konsekvenser for tjenestetilbudet.
«Prisen» for et slikt tilpasset (moderert) opplegg er at budsjettet foreslås saldert med 10 mill kroner i bruk av disposisjonsfond.
Kommunedirektøren vil påpeke at et slikt budsjettopplegg fordrer aktivt arbeid med langsiktig økonomisk omstilling i 2021 - og påfølgende år!
Side 10 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
1.3 Forsvarlig å balansere budsjettet med bruk av fondsmidler?
Det er etter grundige vurderinger kommunedirektøren foreslår å balansere driftsbudsjettet for 2021 med bruk av fondsmidler. Et avgjørende moment for å kunne anbefale dette, er at driftsresultatprognosen for 2020 er blitt gradvis bedre utover høsten.
Ved inngangen til 2020 hadde Vestre Toten kommune et disposisjonsfond på ca 72 millioner kroner. Fondsoppbyggingen de siste årene har vært større enn de langsiktige målsettingene i økonomiplanene. Dette er et gunstig utgangspunkt.
Gjennom de siste årene er det gjort kommunestyrevedtak som disponerer ca 8 milloner kroner av fondet. Videre er det budsjettert med 6,2 millioner kroner i bruk av fondsmidler i inneværende års driftsbudsjett. Dette innebærer at det ut fra budsjetterte forutsetninger skal gjenstå ca 58 millioner kroner på kommunens disposisjonsfond. (Dette tilsvarer ca 5,6 % av driftsinntektene).
Årets regnskap forventes å ende opp med et underskudd som også må dekkes av fondsmidler. Prognosen etter første halvår viste at det kunne bli et underskudd på over 20 millioner kroner. Oppdaterte prognoser viser en vesentlig forbedring og det er forhåpninger om at underskuddet blir i om lag 10 millioner kroner.
En prognose med forbehold, tilsier at kommunens disposisjonsfond ved utgangen av 2020 dermed vil være på rett i underkant av 50 millioner kroner.
Hensikten med å bygge opp fondsreserver er å sikre handlefrihet, god likviditet og ikke minst ha en «støtpute» i krevende tider. Kommunen har maktet å bygge opp en brukbar fondsreserve gjennom gode økonomiske resultater skapt av god økonomistyring og årlige merinntekter i frie inntekter. Nå er vi åpenbart inne i en krevende og usikker tid. Etter kommunedirektørens oppfatning er det da forsvarlig å bruke av fondsreservene til løpende drift i omstillings- og kriseårene 2020 og 2021.
Kommunedirektøren vil igjen påpeke at en slik budsjettstrategi må følges opp med omstilling og tilpasninger som gjør at kommunen er tilbake på budsjettmålene utover i økonomiplanperioden. Disposisjonsfondet må tilbakeføres midler og styrkes de kommende årene.
Kommunedirektørens vil påpeke at det må avsettes overskudd over mange år for å komme opp i fondsreserver som tilsvarer Kraftfondets inflasjonsjusterte verdi (som er på anslagsvis 150 millioner kroner).
Avslutningsvis vil kommunedirektøren også tydeliggjøre den andre suksessfaktoren som må oppfylles for å nå budsjettmålene; stram og god budsjettstyring i alle ledd i organisasjonen.
1.4 Investeringsbudsjett for perioden 2021-2024
Under følger kommunedirektørens innspill til investeringsplan for økonomiplanperioden 2021-2024. Denne bygger på eksisterende økonomiplan. I tillegg har rådmannen satt fokus på å moderere investeringsnivået i planperioden, jfr forutsetningen som ligger i planen for økonomisk omstilling. Diskusjon rundt dette bør fortsette i den videre behandlingen av investeringsbudsjettet.
Investeringsnivået i økonomiplanperioden:
Side 11 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Investeringsnivået i 2021 er relativt høyt da noen store prosjekter som allerede er igangsatt ligger inne med relativt store beløp, eksempelvis (bruttobeløp):
- Ny brannstasjon: 30 millioner kroner
- Ny idrettshall: 30 millioner kroner
- Ombygging av eksisterende idrettshall: 20 millioner kroner
Kommunen er nå i sluttfasen av de store investeringene i skole og idrettsanlegg, samt ny brannstasjon. Når disse «investeringsløftene» er unnagjort, går vi inn i en periode som kommunedirektøren anser vil være preget av følgende prioriteringer på investeringsfronten:
- De nærmeste årene vil være preget av planlegging av utbygging på Gimle og andre omsorgstilbud, herunder storkjøkken og vaskeri og omsorgsboliger. Kjøkken og vaskeri kan realiseres i denne økonomiplanperioden. De store investeringene på området bør komme mot slutten av økonomiplanperioden og påfølgende år for å møte veksten i antall eldre og dermed pleietrengende. 2021 og 2022 blir viktige planleggingsår som innbefatter politiske retningsvalg og vedtak.
- Kommunen investerer årlig relativt mye på de kommunaltekniske områdene. Dette gir positive effekter på flere områder:
o Standarden på kommunale veger heves vesentlig
o Gatelysanlegg moderniseres
o Vann og avløp saneres og bygges ut for å sikre god forsyning og redusert forurensning. I forhold til veldig mange kommuner, har Vestre Toten kommune relativt lavt vedlikeholdsetterslep på disse områdene.
Kommunedirektørens budsjettforslag inneholder relativt store investeringer på det kommunaltekniske området i økonomiplanperioden. Etter kommunedirektørens syn bør disse områdene fortsatt prioriteres relativt høyt de nærmeste årene fram til det blir store investeringer innen omsorgssektoren.
Kommunedirektøren vil utfordre formannskapet og kommunestyret til å aktivt drøfte disse skisserte prioriteringene.
Samtidig har kommunen investert mye over år, lånegjelden er høy og det bør være en målsetting å holde investeringsnivået på et moderat nivå.
Kommunedirektøren vil også gjenta det som er påpekt ved en rekke anledninger at forutsetningene for å investere mye og øke lånegjelden, er at det er balanse i økonomien med tilstrekkelige årlige netto driftsresultater og fondsreserver.
Vestre Toten kommune planlegger å nedbetale ordinær gjeld med 55 – 60 millioner kroner årlig. Det er også slik at gjelden reelt sett reduseres i verdi den ikke påvirkes av prisvekst. I sum betyr dette at kommunen kan lånefinansiere om lag 80 millioner kroner årlig uten at det går ut over handlefriheten. Selvfinansierende investeringer kommer i tillegg. Oversikten under (se siste tabell) viser at investeringsnivået i kommunedirektørens forslag ligger litt over dette nivået.
De største av tiltakene i investeringsplanen er for øvrig kommentert senere i styringsdokumentet i økonomikapitlet.
Side 12 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
2. Organisasjon – medarbeidere og ledelse
2.1 Kommunens organisering
Vestre Toten kommunes organisasjons- og ledelsesstruktur er for tiden slik:
Vestre Toten kommune har en administrativ organisasjonsstruktur basert på en såkalt tjenesteområdemodell. Dette innebærer at kommunedirektøren har en relativt stor ledergruppe som også er kommunens strategiske ledergruppe. På nivå under tjenesteområdelederne ligger driftsenheter som skoler, barnehager, institusjoner mv. Det er ingen fasitsvar på hva som er den beste organiseringen av en kommune. Formell struktur er bare en av mange organisatoriske faktorer som bestemmer hvordan kommuneorganisasjonen fungerer. Andre faktorer som er minst like viktige er ledelse, medarbeiderinvolvering, samhandling, kommunikasjon, verdigrunnlag, tillit og en rekke andre faktorer som det må arbeides med kontinuerlig. Tjenesteområdemodellen fungerer etter kommunedirektøren godt i Vestre Toten kommune og har blant annet følgende styrker:
• Relativt flat struktur med åpne og effektive kommunikasjonsveier • En stor ledergruppe hvor selvstendige og myndiggjorte ledere også tar et helhetsansvar for kommunens virksomhet • En modell som inviterer til tverrsektoriell samhandling på ulike nivåer • En modell som har utviklet seg over tid i vår kommune og som oppleves som velfungerende
Modellen forutsetter selvstendige ledere og tjenester som tar stort ansvar for både daglig drift, arbeidsmiljø og utviklingsarbeid. Videre fordrer modellen at toppledelsen både har en god oversikt over den samlede virksomheten og støtter tjenesteområdene ved behov.
Side 13 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Struktur og organisering er viktig, men aller viktigst er det å legge gode rammer for forutsetninger for kommunens viktigste ressurs som er de ansatte. Samarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden oppleves som tillitsfullt og godt. Kommunedirektøren er veldig opptatt av dette og har derfor de siste årene satt fokus på følgende:
• Strukturert lederutviklingsarbeid. Kommunale ledere utfordres i betydelig grad i sine jobber og en av kommunedirektørens viktigste oppgaver er å sørge for å dyktiggjøre lederne. Alle ansatte “fortjener” også dyktige ledere. • Arbeidsgiverpolitikk med tilhørende arbeidsgiverstrategier synliggjør arbeidsgivers konkrete evne til å frigjøre den menneskelige energien i organisasjonen gjennom de handlinger verdier og holdninger som arbeidsgiver står for og praktiserer.
Under presenteres kommunens arbeidsgiverpolitikk og ledelsesplattform.
2.2 Arbeidsgiverpolitikk
Kommunestyret vedtok høsten 2019 “Arbeidsgiverpolitikk 2020-2030" for Vestre Toten kommune.
Hensikten med arbeidsgiverpolitikken er å synliggjøre retning gjennom å vedta målsettinger og strategier. Helt sentralt i arbeidsgiverpolitikken er partssamarbeidet. De ansatte gjennom hovedtillitsvalgte var derfor involvert i utarbeidelsen av arbeidsgiverpolitikken og er også sentrale i utarbeidelse av arbeidsgiverstrategiene som nå løpende er under revidering / utarbeidelse. Kommunedirektøren opplever dette som er nyttig og fruktbart samarbeid til beste for hele organisasjonen.
Kommunen har - på samme måte som KS – definert to hovedutfordringer for kommunen på arbeidsgiverområdet:
• Evnen til utvikling og nyskaping • Evnen til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere
Dette utfordringsbildet – sammen med øvrige arbeidsgiverutfordringer – dannet grunnlaget for følgende hovedmålsetting for Vestre Toten kommunes arbeidsgiverpolitikk:
Vestre Toten kommune skal være den mest attraktive og foretrukne arbeidsgiver for relevante arbeidssøkere i vår bo- og arbeidsmarkedsregion
Basert på utfordringsbildet og hovedmålene, vedtok kommunestyret at det skal arbeides videre med følgende utvalgte strategier i den hensikt å gjennomføre konkrete og virkningsfulle tiltak innenfor de ulike strategiområdene:
Side 14 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Kommuneledelsen arbeider nå i “partnerskap” med de tillitsvalgte strukturert med å utarbeide og konkretisere disse strategiene. Lønnspolitikk er nylig vedtatt og fokus er nå på heltidskultur som kommer til politisk behandling i løpet av første kvartal 2021.
2.3 Kommunens ledelsesplattform
Vestre Toten kommune er en stor organisasjon med mange ulike tjenester og fagområder. Noen områder er små, mens andre er store i antall ansatte og / eller kompleksitet. Dette utfordrer kommunens ledere på ulike måter. Kommunedirektøren mener at det uansett ulikheter er viktig å etablere en felles plattform for ledelse i kommunen. Dette er det arbeidet med gjennom mange år i kommunen og ledelsesfokus, ledelseskompetanse og ledelsesstrategier er endret i takt med de utfordringer og rammer som kommunens ledere møter. Det er også viktig å jobbe med ledelsesstrategier som gjør at kommunen – og dermed lederne – evner å møte framtidas utfordringer.
Ledelsesplattformen kommunens administrative ledelse arbeider etter for tiden har vi valgt å presentere slik gjennom “Raketten - Vestre Toten kommunes helhetlige, trinnvise modell for ledelse av arbeidet mot felles mål for hele virksomheten”:
Side 15 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Forklaring:
Kommunedirektørens viktigste oppgave er å “rigge” organisasjonen slik at den arbeider mot organisasjonens overordnede mål som er vedtatt av kommunestyret i gjeldende kommuneplan. Dette krever strategisk tilnærming hvor….:
• grunnleggende verdier forankres og rotfestes i organisasjonen • lederne sikres kompetanse til å utøve både strategisk lederskap og daglig ledelse av virksomheten • fokus er på vedtatte strategier som bringer organisasjonen i en retning som gjør at de overordnede målsettingene nås
Videre er det en målsetting at Vestre Toten kommune også skal framstå som en lærende organisasjon.
Det hjelper ikke “å tegne rakett” og være tilfreds med en god modell. Den må også følges opp. Kommunedirektørens ledergruppe gjør det blant annet slik:
• Strategiene i modellen er de samme som ledergruppa har som strategiske fokusområder i sitt arbeid • Innholdet i raketten – alle trinn – er utgangspunktet for temaer og fokus i kommunens strukturerte lederutviklingsprogram. Eksempelvis var temaet for todagers samling i september endringsledelse, mens det på dagssamling i desember er arbeidsgiverpolitikk.
På denne måten blir det sammenheng i kommunens strategiske ledelsesarbeid.
Side 16 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
3. Økonomi 3.1 Historikk og hovedtrekk Siden 2012 har kommunen hatt overskudd med unntak av 2015. Dette er et resultat av det omfattende omstillingsarbeidet kommunestyret vedtok i 2009 i hovedprosjektet omstilling og effektivisering. Selv om resultatet falt mye ble det positivt i 2017 og 2018. 2019 ble et mer krevende år som krevde ytterligere kutt, men på tross av dårlige prognoser gjennom driftsåret ble resultatet i samsvar med opprinnelig budsjett, men et negativt driftsresultat. Under følger nøkkeltall for Vestre Toten kommune for 2019:
• Netto driftsresultat ble -3,2 mill., som tilsvarer en resultatgrad/netto driftsresultat på minus - 0,3 %. Dette er noe lavere enn målet i tabellen på 0 %, men bedre enn det reelle målet i budsjettet på -1,6 %. Samtidig er det betydelig lavere enn de siste årene. Teknisk Beregningsutvalgs (TBU) anbefaling er 2 %. • Disposisjonsfondet var ved inngangen til 2020 på 72 mill. eller ca. 6,7 %. Anbefalt størrelse er 10-15 %. • Lånegjelden er økt fra 155 til 167 % (122 til 131 % eksklusive formidlingslån fra Husbanken) av brutto driftsinntekter. Dette er i første rekke et resultat av byggingen av ny ungdomsskole på Raufoss (finansieres driftsmessig av eiendomsskatt), nytt dag og aktivitetssenter for unge og økte investeringer i veier, vann- og avløp. Fylkesmannens anbefaling er lånegjeld på under 75 %. Vårt nivå fordrer derfor en svært effektiv drift framover for å håndtere så stor gjeld, og at de store investeringene på skoleområdet finansieres driftsmessig av eiendomsskatteinntekter slik kommunestyret har forutsatt.
Nøkkeltallene må sees i sammenheng med kommunens aktivitet. Hvis Vestre Toten kommunes langsiktige mål som er Teknisk beregningsutvalgs (TBU) anbefaling om netto driftsresultat på 2 % over tid nås, vil dette sørge for bevaring av formue og stabilisering av gjeld og frie midler/disposisjonsfond. Derfor er netto driftsresultat det viktigste nøkkeltallet da det har innvirkning på de andre nøkkeltallene i betydelig grad.
Utviklingen i 2020 med en fortsatt sterk vekst i driftsutgifter som i all hovedsak følger av økningen i ressurskrevende tjenester i Omsorg og Barnevern, viser at det vil kreve betydelig større omstilling i tiden som kommer. Med reduksjoner på over 20 mill. i 2020-budsjettet og behov for omstilling på over 40 mill. i 2021 bærer budsjettet som beskrevet i kap. 1 preg av kraftig omstilling.
Beregnet behov for tjenester for Vestre Toten kommune framover utgår fra sammensetningen av befolkningen (demografien) og endringene i tiden framover. Vi ser at behovene for tjenester i årene som kommer er desidert størst innenfor pleie og omsorg, men den store veksten kommer først rundt 2025. Samtidig er Vestre Toten kommune en vekstkommune med stor tilflytting siste år og økende boligbygging. Det fører også med krav om økt ressursinnsats på planleggingssiden og tekniske tjenester.
Samfunnet og kommuneøkonomien er sterkt påvirket av Covid 19 og usikkerhet som følge av pandemien. Kommunedirektøren forventer betydelige merutgifter som følge av dette. Regjeringen har sagt at kommunene skal kompenseres for dette og det er bevilget flere krisepakker. Dette gir stor usikkerhet i fireårsperioden og forutsetningene kan bli endret i løpet av perioden. Det er fortsatt stor differanse mellom det kommunen har hatt av utgifter og det regjeringen har sagt de vil dekke. Hvis dette nivået blir stående vil det bety at Vestre Toten kommune og kommunesektoren må justere driftsnivået tilsvarende.
Side 17 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Kommunedirektøren viser til saker som Kommuneproposisjonen og forslag til statsbudsjett samt saker omhandlende tilleggsbevilgninger fra staten innenfor investering og drift til vedlikehold knyttet til Covid 19 krisen.
Usikkerheten knyttet til effekten av pandemien og hvilken effekt og kostnader det vil ha i 2021 påvirker økonomien i kommunesektoren. Forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig innstramming gjennom at økte utgifter ikke er full ut kompensert og at eiendomsskatten er redusert betydelig, og sistnevnte faktor utgjør om lag 10 mill. kr for Vestre Toten kommune. Det er lagt opp til en gradvis omstilling gjennom bruk av driftsfond på 10 mill. kr i 2021, men det vil kreve større omstilling utover i perioden på over 20 mill. kr forutsatt en svak realvekst i kommunenes frie inntekter. Store investeringer i de siste årene og i starten av perioden påvirker dette og gir økte driftsutgifter gjennom økte renter og avdrag
Kommunedirektøren har som strategi at kommunen skal utvikle seg videre gjennom Lean - kontinuerlig forbedring og innovasjon: Resultatene av forbedringsarbeidet er fortsatt gode og rådmannen prioriterer arbeidet framover gjennom andre generasjon av Lean strategi og sterkt fokus på tverrfaglig samarbeid. Å se utfordringer og tjenester i et helhetlig fokus ut i fra innbyggerens behov er rådmannen overbevist om vil gi best resultater. Framtidens utfordringer krever at vi sammen med innbyggerne klarer å videreutvikle dette videre. Sammen med innovasjon som inngår i Lean, vil dette fortsatt sikre at innbyggernes behov er styrende for utvikling og levering av tjenester fra Vestre Toten kommune, 3.2 Finansielle måltall for kommunen Kommunens vedtatte nøkkeltall for økonomi er anbefalte måltall over tid. De sier noe om kommunens samlede økonomi utvikler seg i riktig retning og om handlefriheten i kommende år. Oppfyllelse av måltallene vil gi rom for nødvendige investeringer i kommende år.
Under er overordnet måltabell for økonomi. Den inneholder virksomhetens overordnede mål i planperioden 2021-2024. Selv om måltallene for netto driftsresultat er på 2 % foreslår kommunedirektøren foreslår måltall på netto driftsresultat på -1,0 % ved bruk av midler fra disposisjonsfondet på grunn av det ekstraordinært store omstillingskravet i 2021 og resten av perioden
Resultatene ligger omtrent som mål satt i styringsdokument for 2019. Etter at kommunen gjennom positive netto driftsresultat i de siste årene har klart å bygge opp frie fond så har behovet for tjenester økt mye mer enn inntektene i 2018-2020. Det har ført til at måltall på 2 % ikke kan nås før i slutten av perioden. Det er helt nødvendig å snu denne trenden for at organisasjonen fortsatt skal være i stand til fortsatt kunne prioritere langsiktig og strategisk. Det vil også føre til at kostnader til netto finans og finansiell risiko reduseres betydelig ved lavere netto lånegjeld og større disposisjonsfond.
Resultat Anslag Mål Mål Fokusområde 2019 2020 2021 2024 Økonomi
Netto driftsresultat i prosent av brutto -0,3 % -1,0 % -1,0 % 2,0 % driftsinntekter
disposisjonsfond i prosent av brutto 72 mill. kr 50 mill. kr 40 mill. kr 95 mill. kr driftsinntekter
Lånegjeld i prosent av brutto 131 % 133 % 135 % 130 % driftsinntekter
Side 18 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
3.3 Budsjettforutsetninger I statsbudsjettet legges det opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i 2021 med 2,0 mrd. kroner. Dette er i nedre del av intervallet for inntektsvekst som ble angitt i kommuneproposisjonen 2021. I tillegg til veksten i de frie inntektene gis det et særskilt tillegg i frie inntekter på vel 1,9 mrd. kroner som kompensasjon for den reelle skattesvikten gjennom 2020, det vil si skattesvikt utover det som automatisk kompenseres ved at kostnadsveksten (deflatoren) også er lavere. Det innebærer at den midlertidige skattesvikten i revidert nasjonalbudsjett 2020 ikke gir en varig virkning på inntektsnivået fremover. Veksten i inntektene for 2021 regnes fra anslått nivå på kommunesektorens inntekter i 2020 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2020. Ekstraordinære bevilgninger i forbindelse med koronapandemien holdes utenom beregningsgrunnlaget når veksten skal beregnes, slik ekstraordinære bevilgninger vanligvis behandles.
Veksten i frie inntekter i 2021 ut fra inntektsnivået i kommuneproposisjonen tilsvarer om lag 0,5 prosent. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2020 er oppjustert med 2,25 mrd. kroner etter revidert budsjett. Bakgrunnen for oppjusteringen av skatteanslaget er en raskere bedring i arbeidsmarkedet enn ventet i mai, samt at utbyttene i 2019 ble høyere enn anslått. Samlet sett ventes det nå at skatteinntektene blir 3,6 mrd. kroner lavere enn det som lå til grunn for vedtatt statsbudsjett i fjor høst. Merskatteveksten sammenliknet med anslaget i mai påvirker imidlertid ikke inntekstveksten for 2020 som bestemmes og måles ut fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett.
I juni la SSB fram nye befolkningsframskrivinger. Med utgangspunkt i disse framskrivingene kan merkostnadene til den demografiske utviklingen som må dekkes av de frie inntektene nå anslås til 1,1 mrd. kroner i 2021. Det er en nedjustering på 0,5 mrd. kroner sammenliknet med tidligere anslag, og det som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen i mai. I kommuneproposisjonen 2021 ble det anslått en vekst i kommunesektorens pensjonskostnader i 2021 på om lag 300 mill. kroner utover lønns- og prisvekst samtidig som det ble anslått en nedgang i pensjonskostnader i 2020 på rundt 1,9 mrd. kroner sammenlignet med slik det som lå til grunn i Statsbudsjettet 2020. Nå er den anslåtte veksten i pensjonskostnadene for 2021 oppjustert til om lag 600 mill. kroner, men nedgangen i pensjonskostnadene i 2020 er nå justert til rundt 1,7 mrd. kroner sammenlignet med Statsbudsjettet 2020. Utviklingen i pensjonskostnadene for 2020 og 2021 må ses i sammenheng.
Veksten i frie inntekter i 2021 er målt fra inntektsnivået i 2020 uten merskattevekst. Kommunene får en vekst i frie inntekter på 1,6 mrd. kroner, og fylkeskommunene 0,4 mrd. kroner.
Demografi 1,1
Handlingsrom før særskilte satsinger 0,9
Satsinger innenfor veksten 0,2
Herav: Barn og unges psykiske helse 0,1
Ferger og nullutslippsbåter 0,1
Regjeringens beregning av økt handlingsrom tar ikke hensyn til økningen av innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med kroner 46 000 utover lønnsveksten. Dette vil gi økte kostnader for kommunene med 300 mill. kroner, allerede fra inneværende år. Regjeringens beregning av økt handlingsrom tar heller ikke hensyn til økte tilskudd til private barnehager som følge av barnehagenormene med 400 mill. kroner, bortfall av innfordringsinntekter
Side 19 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024 ved overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til staten med 100 mill. kroner og 60 mill. kroner knyttet til økte kostnader som følge av norskopplæringsplikt ved vedtak om økonomisk sosialhjelp for mottakere som pga. manglende norskferdigheter ikke er selvhjulpne.
Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Det isolerte inntektsbortfallet som følge av satsreduksjonen anslås til 380 mill. kroner. Justert for andre endringer kommunene kan gjennomføre i reglene, anslår regjeringen det samlede bortfallet av eiendomsskatteinntekter for de berørte kommunene til 300 mill. kroner. De enkelte kommunene kompenseres ikke særskilt, men skatt på alminnelig inntekt økes tilsvarende inntektsbortfallet for eiendomsskatt.
Kommunesektorens samlede inntekter forventes å stige med 3,6 mrd. kroner fra 2020 til 2021. Veksten er regnet med utgangspunkt i hva inntektsnivået ville vært i 2020 uten merskatteveksten fra RNB til statsbudsjett 2020 og uten covid-19 bevilgningene.
Det ble i en egen proposisjon lagt fram 29. oktober etter statsbudsjettet som gjelder for første halvår gitt 5 mrd. kroner til kommunene. Midlene til kommunene fordeles slik:
- 4,4 mrd. kroner fordeles med likt beløp per innbygger og utgjør 11,0 mill. kr for Vestre Toten kommune - 1,5 mrd. kroner fordeles som skjønnsmidler til de kommunene som har størst utgifter - 321 mill. kroner i tilskudd til stillinger for kontroll av etterlevelse av regler for arrangementer mv
Lønns og prisforutsetninger:
Kommunedirektøren følger regjeringens anslag for lønns- og prisvekst med følgende anslag:
- Lønnsvekst: 2,2 % - Prisvekst: 3,7 % - Deflator – vektet 66 % lønn og 34 % pris blir dermed 2,7 %
Rent praktisk er dette fulgt opp med at rammene til tjenesteområdene er korrigert slik:
- Alle ordinære driftsutgiftsposter: 3,7 % - Ordinære driftsinntektsposter: 3,7 % - Lønnsposter og sykelønnsrefusjon: 0,3 % - Sentral lønnsreserve til senere fordeling utgjøre inklusive pensjon og arbeidsgiveravgift 12,2 millioner kroner
Samlet skal dette sikre kompensasjon som viderefører driftsnivået og det er skal være avsatt tilstrekkelig med reserver til å dekke kommende års lønnsoppgjør.
Finans- og renteforutsetninger
Det er et historisk lavt rentenivå for tiden. Dette er gunstig for en kommune med høy lånegjeld og relativt lite pengeplasseringer. Når vi i tillegg har lav andel lån med bindingstid, gir dette positive effekter i driftsbudsjettet.
Side 20 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Det er lagt til grunn en flytende rente på litt i underkant av 1,0 % i 2021 og svakt stigende. Dette er i samsvar med råd / prognoser. 3.4 Driftsbudsjett Under følger tabell med økonomiplanens driftsdel 2021-2024. Den framstiller hva vi har av frie disponible inntekter samt resultatet fra de finansielle områdene og tjenesteområdenes netto driftsbudsjetter for perioden.
Bevilgningsoversikt driftsdel 2021-2024 2018 2019 2020 regnskap regnskap budsjett 2021 2022 2023 2024 Skatt på inntekt og formue -319 631 -330 293 -333 000 -348 300 -351 300 -354 300 -357 300 Eiendomsskatt sum -51 170 -53 337 -55 014 -45 600 -46 740 -47 909 -49 106 verker og bruk -9 585 -9 700 -8 730 -550 -564 -578 -592 boliger -37 667 -40 282 -42 884 -33 550 -34 389 -35 248 -36 130 næring og ellers -3 919 -3 355 -3 400 -11 500 -11 788 -12 082 -12 384 Rammetilskudd -376 606 -395 452 -420 000 -424 591 -428 837 -433 125 -437 457 Rente og investeringskomp fra staten -3 067 -3 107 -2 900 -2 200 -2 100 -2 000 -1 900 Integreringstilskudd flyktninger -27 851 -26 338 -21 811 -17 206 -14 206 -11 206 -8 206 Sum generelle inntekter -778 326 -808 527 -832 725 -837 896 -843 182 -848 539 -853 968
Område 11 Overordnede funksjoner -4 300 -4 737 2 914 6 673 10 573 10 573 10 573 Område 12 Sentraladministrasjonen 26 666 29 023 33 463 34 204 33 684 34 034 33 334 Område 13 Eiendom 43 921 45 216 44 105 41 568 44 168 44 168 44 168 Område 19 Kirken 7 584 7 546 7 706 7 816 7 816 7 816 7 816 Område 21 Barnehage 86 767 91 457 92 196 94 985 94 985 94 985 94 985 Område 31 Brannvern, ansvar 3110 8 666 8 512 8 700 9 341 9 341 9 341 9 341 Område 31, Gebyrområde (feiing) -156 -271 -12 -43 -43 -43 -43 Område 41 Grunnskole 163 207 168 180 169 251 170 316 170 366 169 866 169 866 Område 51 Helse 83 148 87 749 82 526 86 669 83 669 80 669 80 669 Område 61 Kultur 19 295 21 008 20 778 20 912 20 912 20 912 20 912 Område 65 NAV Kommune 40 331 40 099 38 061 37 033 35 683 34 333 34 333 Område 71 Omsorg 228 871 239 446 241 329 247 483 246 983 246 483 246 483 Område 75 Plan 7 852 9 789 9 847 9 672 9 672 9 672 9 672 Område 91 Teknisk drift, ansvar 91100 14 384 87 13 948 15 519 16 269 16 769 16 769 Område 91 Teknisk drift, gebyrområdene -18 592 32 -14 456 -15 718 -15 718 -15 718 -15 718 Område 97 Voksenopplæring 7 063 8 846 9 625 11 098 10 598 10 098 10 098 Sum nettobevilgning drift 714 708 751 981 759 981 777 527 778 957 773 957 773 257
Avskrivninger 47 986 53 253 55 000 58 000 59 160 60 343 61 550 Sum netto driftsutgifter 762 694 805 234 814 981 835 527 838 117 834 300 834 807 Brutto driftsresultat -11 049 918 -17 744 -2 369 -5 065 -14 239 -19 161
Renteinntekter -11 201 -11 527 -3 000 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 Utbytte 0 0 0 0 0 0 Gevinst og tap finansielle omløpsmidler 532 -4 016 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 Renteutgifter 30 371 35 225 33 416 20 290 20 548 24 489 24 489 Avdrag på lån 33 829 37 713 50 528 54 080 61 289 61 238 60 799 Netto finansutgifter/inntekter 53 531 57 395 78 945 70 370 77 837 81 727 81 288
Motpost avskrivninger -47 986 -53 253 -55 000 -58 000 -59 160 -60 343 -61 550 Netto driftsresultat -5 992 3 223 6 200 10 000 13 612 7 145 577
Disponering eller dekning av netto driftsresultat: Overføring til investering 0 0 0 0 0 0 0 Netto bruk eller avsetning til bundne driftsfond 3 090 1 943 0 0 0 0 0 Netto bruk eller avsetning til disposisjonsfond -27 053 -1 830 -6 200 -10 000 10 000 15 000 20 000 Dekning/bruk av tidligere års mer/mindreforbruk -23 557 -5 585 0 0 0 0 0 Sum disponering eller dekning av netto driftsresultat -5 586 -2 249 -6 200 -10 000 10 000 15 000 20 000
Fremført til inndekning i senere år -5 586 -2 249 0 0 23 612 22 145 20 577
Side 21 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
3.4.1 Driftsresultat Figuren på neste side viser utviklingen i driftsresultatene fra 2003-2019. Siste år basert på siste økonomirapport for tredje kvartal viser et forventet netto driftsresultat på -1,0 % som er et dramatisk skifte i resultatgrad etter de svært gode resultatene i 2016-17. Figuren viser at Vestre Toten kommune har dekket underskudd etter finanskrisen i 2008 og snudd utviklingen. Veksten i netto utgifter fra 2018 gir et fall i driftsresultat først i økonomiplanperioden og et negativt driftsresultat på 1,0, % i 2022. Gjennom omstilling og positive regnskapsresultat i slutten av perioden og oppbygging av fond vil kommunen kunne opparbeide seg et gradvis økt handlingsrom framover. Det forutsetter at omstillingen av driften gjennomføres som planlagt i kommunedirektørens forslag. Budsjettert driftsresultat i perioden vises i figuren under.
Brutto/netto driftresultat 2003-2024 i prosent %
8%
6%
4%
2%
0%
Prosent 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
-2%
-4%
-6%
-8% År brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsrasultater i % av brutto driftsinntekter
3.4.2 Pensjon og premieavvik Kommunen betaler inn pensjonspremie til våre pensjonsleverandører Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK). Samtidig beregnes netto pensjonskostnader ut i fra kriterier fastsatt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Differansen mellom netto pensjonskostnad og innbetalt premie betegnes som et premieavvik som skal kostnads- eller inntektsføres. Tanken da ordningen med pensjonskostnad og premieavvik ble innført var at kostnadene over tid skulle svare til premiene slik at positive premieavvik i noen år skulle motsvares av negative premieavvik i andre år. Problemet er imidlertid at den beregnede kostnaden hvert år siden 2002 har ligget lavere enn premiene. De langsiktige forutsetningene som pensjonskostnadsberegningene har bygget på, har systematisk vært for optimistiske. Dermed har årets premieavvik vært positivt hvert eneste år, med unntak av 2015. Derfor har det akkumulerte premieavviket økt også. Dette beløpet skal utgiftsføres i kommunenes regnskaper i årene som kommer. De kommer på toppen av det som skal utgiftsføres løpende av nye pensjonskostnader. Vestre Toten kommune har nå et premieavvik på 68 mill. kr. Departementet har gjennom regelendringer strammet inn på tiden tilbakeføringen som skal belastes kommuneregnskapene gjennom den såkalte amortifiseringen kan gjøres på fra 15 til 7 år. Dette har økt den regnskapsmessige kostnaden til pensjon fra 2015. Det ser ut til at pensjonsutgiftene blir noe lavere i starten av perioden enn hva som er lagt til grunn på grunn av høyt premieavvik. På lang sikt når premieavviket blir mindre enn amortifiseringen vil det være behov for å øke utgiften i budsjettet og tilføre mer kapital.
Side 22 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
3.4.3 Sentrale inntekter Frie inntekter
De frie inntektene er de klart største inntektene for Vestre Toten kommune. Revidert nasjonalbudsjett 2020 og kommuneproposisjonen for 2021 er en del av grunnlaget for beregningen av de frie inntektene.
Kommunesektorens inntektssystem fordeler inntekter fra skatt gjennom skatt og rammetilskudd til kommunene gjennom et sett av objektive kriterier, det vil si ikke basert på skjønn, og dette utgjør om lag 73 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Det består av 40 % skatt og 60 % rammetilskudd. Kommunene beholder bare en del av skatteinntektene selv. Det kommunale skatteøret økes med hele 1,05 % poeng til 12,15 % for 2021. Det er på grunn av den sterke skattesvikten i år.
Inntektssystemet består av en inntektsutjevning som delvis jevner ut forskjellene i skatteinntekter mellom kommuner. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å jevne ut kommunene og fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes kostnader gjennom utgiftsutjevning og forskjeller i skatteinntektene gjennom skatteutjevning. Omfordelingen skjer gjennom innbyggertilskuddet som er en del av rammetilskuddet.
Kommunenes skatteutjevning er bygget opp som en symmetrisk utjevning rundt landsgjennomsnittet for skatt per innbygger, med et trekk/tilskudd på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Denne delen av skatteutjevningen er selvfinansierende, ved at prosentvis trekk for kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet tilsvarer prosentvis tilskudd for kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. I tillegg kompenseres skattesvake kommuner ekstra, ved at kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet får en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom eget skattenivå og 90 pst. av landsgjennomsnittet per innbygger. Tilleggskompensasjonen finansieres ved et likt trekk per innbygger for alle landets kommuner. Kommunedirektøren vurderer skatteanslaget på bakgrunn av forventet skatteinngang i 2020, ny befolkningsprognose for landet og Vestre Toten og forventet lønnsvekst. I og med at Vestre Toten har en skatteinngang på om lag 77 % av landsnittet og allerede har fått utjevnet 66 % av dette avviket har skatteinngangen på landsbasis større utslag.
Det nye inntektssystemet som ble vedtatt og gjelder fra 2017 innebar en gjennomgang av kostnadsnøkler og førte til noen større endringer. Større kommuner deriblant Vestre Toten kommune kommer bedre ut på sikt. Det er lagt inn en forutsetning om realvekst i inntekter på ca. 0,9 %.
Eiendomsskatt er også definert som frie inntekter. Den er nedjustert utover til 4 fra 2021 i tråd med signaler fra regjeringen. Dette utgjør et inntektstap på 8-10 mill. kr for Vestre toten kommune.
Andre statstilskudd
Kommuner som bosetter flyktninger mottar flyktningetilskudd. På grunn av betydelig lavere bosetting av flyktninger en tidligere antatt fra 2018, fører dette både til lavere tilskudd og lavere kostnader til bosetting. Det har blitt satset på å øke kompetansen på å søke særskilte tilskudd for flyktninger i kommunen som har både gitt betydelige økte inntekter og bedre kartlegging og tjenester på dette området. Dette vil det kreve en betydelig omstilling. Det er allerede innarbeidet en kraftig nedgang i økonomiplanen.
Side 23 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Statstilskudd for skole- og omsorgsbygg er avhengig investeringsnivået i de respektive typene bygg og rentenivået.
Lønnsreserven
Lønnsreserven skal gå til å dekke veksten i faktiske lønnsutgifter i 2021. Den er beregnet med utgangspunkt i forventet lønnsvekst i 2021. For årene 2022 – 2024 må avsetningen vurderes opp mot lønns- og prisvekstforutsetningene for øvrig i budsjettet, herunder også hvilken kompensasjon staten legger til grunn ved beregning av vekst i frie inntekter. Forutsetningen i forslag til statsbudsjett er en lønnsvekst på 2,2 % som samsvarer med budsjettert lønnsreserve. Neste års lønnsoppgjør er et mellomoppgjør.
3.4.4 Finansutgifter og finansinntekter Netto finansutgifter vil øke i starten av perioden på grunn av store investeringer i skolebygg, og vann og avløp (VA). Investeringsbudsjettet finansieres med tilskudd og lån. På sikt bør investeringene finansieres av en andel egenkapital – overført fra driftsregnskapet.
Den foreslåtte investeringsplanen vil medføre en økning i lånegjeld. På sikt bør gjelden reduseres slik at den samsvarer bedre med driftsinntektene. På grunn av fortsatt svak finansiell stilling med lav likviditet korrigert for ubrukte lånemidler og relativt sett lite investeringskapital sammenliknet med andre kommuner, må ha en mer effektiv drift med stort overskudd gjennom brutto driftsresultat samt øke inntektene. 3.5 Investeringsbudsjett Kommunedirektøren har fortsatt høyt fokus på nødvendigheten av å gjennomføre store og viktige investeringer i et 10- til 20-årsperspektiv. Dette fordi investeringer har stor betydning for utvikling av kommunen og på ulike måter gir føringer for løpende driftsprioriteringer. Det er jobbet for å sikre et bedre system for kartlegging av behov, planlegging, gjennomføring og evaluering av investeringer.
I perioden 2021-2024 er samlede investeringer på netto over 500 mill. kr eksklusive videreutlån. Investeringene avtar utover i perioden fra et meget høyt nivå.
Utvikling i investeringsnivå er vist i figuren under. Den viser investeringsutgifter fordelt på rentable (selvfinansierende) og ikke rentable investeringer pr. år i mill. kr:
Side 24 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Det har vært en sterk vekst gjennom mange år. Med byggingen av nye skoler blir det en stor topp i 2018-2021 for så å falle igjen. Det er viktig å komme ned på et bærekraftig investeringsnivå over tid og at gjelden må reduseres relativt som andel av driftsinntektene.
Det skilles mellom rentable (selvfinansierende) investeringer som VAR, omsorgsboliger, ENØK og utviklingstiltak som kjøp og opparbeiding av tomter og arealer og de resterende ikke-rentable investeringene. Investeringene innenfor vann og avløp er det laget egen framskriving for ut i fra hovedplaner.
Av figuren framgår det at i normalår er mellom 20 og 40 % av investeringene selvfinansierende. I tabellen under er investeringer samlet i handlingsprogrammet framstilt.
Investeringsplan 2021- 2024 (alle tall i brutto 1000 kr unntatt hvor indikert) Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto Nr. Prosjekt navn investering investering investering investering investering Sentral stab og støtte 2021 2022 2023 2024 SUM B 20121 IKT-investeringer (*) 3 500 3 500 3 500 3 500 14 000 20127 IKT-investeringer felles økonomisystem 300 300 300 300 1 200 Sum Sentral stab og støtte 3 800 3 800 3 800 3 800 15 200 Eiendom 2021 2022 2023 2024 SUM B 08391 Seremonibygg - Bakkerud gravlund 1 000 0 0 0 1 000 14332 Brannstasjon 30 000 0 0 0 30 000 15223 Ny Veltmanåa barnehage 1 000 5 000 20 000 0 26 000 16123 µ ENØK tiltak øvrige bygg 100 100 100 100 400 17123 µ ENØK tiltak omsorgsbygg 100 100 100 100 400 17124 µ Enøk tiltak skolebygg 100 100 100 100 400 18126 Omlegging skifertak - kirkevergens kontor 1 200 0 0 0 1 200 18262 Rehab/opprusting Raufosstun 100 100 100 100 400 19131 Rehabilitering/opprusting av øvrige bygg 100 0 0 0 100 19380 Oppgradering Raufoss sportshytte 500 0 0 0 500 19381 ¤ Ny Raufosshall 30 140 0 0 0 30 140 20222 Korta skole hjertesone 4 200 0 0 0 4 200 20223 Reguleringsplan/planprogram Thune skole 200 20229 Rehabilitering/opprusting av skolebygg 200 200 200 200 800 20322 Totenbadet Ny vannrutsjebane 0 250 1 500 0 1 750 Nytt Totenbadet Nytt dusjanlegg dame/herre gard. 300 2 500 2 500 0 5 300 Nytt ¤ Oppussing gamle Raufosshallen 20 000 19 000 0 0 39 000 17265 Gimle - utredning av fremtidige behov 2 000 2 000 0 0 4 000 Nytt Raufosstun omsorgsboliger trinn 2 prosjektering 1 000 1 000 0 0 2 000 Nytt Thune skole hjertesone 0 0 1 610 0 1 610 Nytt Rehbilitering av tak Totenbadet ca. 400m2 800 0 0 0 800 Nytt Andel etablering damegarderobe Hunnselvvegen 12 0 575 0 0 575 Nytt Hjertesone Bøverbru skole 2 200 0 0 0 2 200 Nytt Totenbadet Resepsjon 0 0 300 0 300 Nytt Sandfiltere S4 0 500 0 0 500 Nytt Ombygging inngangsparti/resepsjon Raufosstun H.hus 2 400 0 0 0 2 400 Nytt Storkjøkken og vaskeri Bøverbru 65 118 0 0 0 65 118 Sum Eiendom 162 758 31 425 26 510 600 221 093 Kirken 2021 2022 2023 2024 SUM B 18390 µ ENØK Raufoss kirke 500 0 0 500 19391 Navnet minnelund Bakkerud 250 0 0 250 Nytt Sprinkling Eina kirke 0 0 500 500 Totalt Kirken 750 0 500 0 1 250 Brannvern 2021 2022 2023 2024 SUM B Nytt Tjenestebil beredskap 600 0 0 0 600 Nytt Tjenestebil Forebyggende 0 500 0 0 500 Nytt Brannbil - Mannskapsbil 0 0 0 6 250 6 250 Nytt Brannbil - Tankbil 0 5 000 0 0 5 000 Nytt Brannbil - Framskutt enhet 0 0 1 875 0 1 875 Sum Brannvern 600 5 500 1 875 6 250 14 225 Kultur 2021 2022 2023 2024 SUM B 17331 Sentrumsprosjekt, aktivitetsanlegg på nytorvet 0 300 300 0 600 19385 Ombygging ungdomshus, inkl opprusting uteområde 1 800 0 0 0 1 800 20230 Verksted ungdomshuset 200 0 0 0 200 20384 Rehabilitering lysløyper 100 100 100 100 400 Nytt Opprustning badeplasser med toalettanlegg 1 200 0 0 0 1 200 Nytt Tilrettelegging ny skiløype Raufoss vest til øst 0 100 0 0 100 Nytt Lager kulturavdeling 0 500 0 0 500 Nytt Bommer badeplasser 600 0 0 0 600
Side 25 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Investeringsplan 2021- 2024 (alle tall i brutto 1000 kr unntatt hvor indikert) Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto Nr. Prosjekt navn investering investering investering investering investering Nytt Egenandel bil omsorgsboliger (omsorg) 130 0 0 0 130 Sum Kultur 4 030 1 000 400 100 5 530 Omsorg 2021 2022 2023 2024 SUM B Alarmanlegg Omsorgsboliger Gimle - tilpasset ny teknologi 500 500 Nye maskiner for varming av mat (institusjon) 300 300 Digitale møterom 400 400 Sum Omsorg 1 200 0 0 0 1 200 Plan 2021 2022 2023 2024 SUM B Overordnet planarbeid: Nytt Kart GEOVEKST planavdelingen 0 600 0 0 600 Reguleringsplaner: 20312 Omregulering Brubakken 350 0 0 350 Nytt Nils Juls gate (trafikksikkerhetspl.) 0 350 0 0 350 Nytt Fem områder Raufoss, Reg.plikt K-plan 0 200 500 0 700 Nytt Massedeponi i VTK 100 500 0 0 600 Planleggingsmidler: 18321 Stedsutvikling Raufoss 200 0 0 0 200 19310 Sentrumsutvikling Eina, Bøverbru, Reinsvoll 200 0 0 0 200 Utbyggingsprosjekter: 18331 Elvelia oppgradering til kommunal vegstandard 0 600 0 0 600 20316 Aktivitetsområde Nytorvet Raufoss - detaljprosjektering 500 500 16 000 0 17 000 Nytt Vendehammer Kornvegen 0 800 0 0 800 Nytt Gangadkomst Industrivegen/Reinsvoll stasjon 0 0 0 500 500 Nytt Elton - asfalt/overvann 500 0 0 0 500 Anskaffelser: 0 Nytt Garasje 0 1 000 0 0 1 000 Nytt Ny bil oppmålingsavdelingen 0 500 0 0 500 Sum Plan - eks inntektene 1 850 5 050 16 500 500 23 900 Teknisk drift 91 ordinære 2021 2022 2023 2024 SUM B 17338 Oppgradering bru Elvesvingen 0 2 000 0 0 2 000 18325 Opprusting Bakkerudvegen 0 2 500 0 0 2 500 18326 Opprusting Svein Erik Strandlies veg 500 0 15 000 0 15 500 Nytt Svein Erik Strandlies veg - overvann 0 0 10 000 0 10 000 19339 Oppgradering Skolebrua 2 000 18 000 0 0 20 000 20334 Reinvesteringer vegnett 3 500 3 500 3 500 3 500 14 000 20335 Gatelys - Modernisering 2 000 2 000 1 500 1 500 7 000 20336 Trafikksikkerhetstiltak - kommunal andel 750 750 750 750 3 000 20340 GS-veg fra Hagenfeltet til Bøverbrugata 800 0 0 0 800 20345 Oppgradering Holthe - Østre Toten grense 3 500 2 000 0 0 5 500 Nytt Oppgradering Prøvenvegen 0 0 2 500 0 2 500 Nytt Oppgradering Elvevegen - Eina 0 500 0 0 500 Nytt Nyanlegg gatelys Rognlyvegen 0 0 0 200 200 Nytt Oppgradering veg Røyskattlia 0 0 0 3 500 3 500 Nytt Oppgradering veger til Nammo testsenter Bradalsmyra 0 1 500 0 0 1 500 Nytt Oppgradering veg Roksvoll- Sagvoll 0 3 500 1 500 0 5 000 Nytt Oppgradering Nils Juls gate 0 0 0 4 000 4 000 Nytt Oppgradering veg Heksumhøgda 0 6 000 2 000 0 8 000 Nytt Oppgradering veg Rudsveen-Paulsrud 0 0 2 000 0 2 000 Nytt Oppgradering veg Østvoll - Ringvoll 0 0 0 5 500 5 500 Nytt Stor lastebil avdeling veg/park 2 700 0 0 0 2 700 Nytt Liten lastebil m/kran avdeling veg/park 0 1 700 0 0 1 700 Nytt Hjullaster avdeling veg/park 0 0 0 2 000 2 000 Nytt Oppgradering Ekornvegen 0 500 0 0 500 Trafikksikkerhets- og parkeringsbehov Nammo stadion, 2 500 Nytt Storhallen og Skistadion 0 2 500 0 0 Nytt Veghøvel veg og park 0 0 5 000 0 5 000 Nytt Skogvegen - Raufoss -nyanlegg gatelys og asfalt 400 0 0 0 400 Nytt Gangveg kryssing Nordsetvegen ved Østvoll 300 0 0 0 300 Modernisering gatelys samordnet med annet gravearbeid i 10 500 Nytt vegareal (sanering) 3 000 2 500 2 500 2 500 Nytt Digitalisering FDV veg 0 650 0 0 650 Nytt Elektrisk bil til parkavdelingen 0 600 0 0 600 Reguleringsplan Nils Juels gate 0 0 0 400 400 17334 Fjordgata 12 000 0 0 0 12 000 Nytt Kirkevegen 0 1 000 17 000 0 18 000 Nytt Andel veg i VA-sanering 400 400 400 400 1 600 Nytt Hjertesone Bøverbru skole 3 000 0 0 0 3 000 Sum teknisk drift ordinære 34 850 52 100 63 650 24 250 174 850 Teknisk drift 91 selvfinansierende; netto 2021 2022 2023 2024 SUM B 16343 µ Nytt HB Eina 750 0 0 0 750 20341 µ Sanering - vannledninger 6 500 6 700 7 000 7 300 27 500 20352 µ Sanering - avløp 10 000 10 500 11 000 11 500 43 000 Nytt µ Ny servicebil BRRA og avløpsnett 800 0 750 0 1 550 Nytt µ Ny servicebil sanering 0 800 0 0 800
Side 26 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Investeringsplan 2021- 2024 (alle tall i brutto 1000 kr unntatt hvor indikert) Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto Nr. Prosjekt navn investering investering investering investering investering Nytt µ Ny servicebil vann 0 750 900 0 1 650 Nytt µ Ny lastebil sanering 0 0 2 000 2 000 4 000 Nytt µ Oppgradering driftskontrollsystem VA 500 1 500 0 0 2 000 Nytt µ Nye pumper og rør Kildal PST 400 0 0 0 400 Nytt µ Nye pumper og rør Kvernhaugvegen PST 0 400 0 0 400 Nytt µ Nye pumper og rør Pumpevegen PST 0 0 400 0 400 Nytt µ Permanent nødstrømsforsyning Drager TØ 500 0 0 0 500 Nytt µ Varmekabler plate under slamutlasting BRRA 300 0 0 0 300 Nytt µ Nye membranfilter Skjelbreia 0 250 6 000 0 6 250 Nytt µ Utstyr for nødvannsforsyning 1 000 0 0 0 1 000 Nytt µ Utbygging av BRRA biologisk rensetrinn 0 150 300 20 000 20 450 Nytt µ Nye innløpsrister BRRA 1 500 0 0 0 1 500 Nytt µ Vannledning Reinsvoll syd 8 000 0 0 0 8 000 Nytt µ Overtagelse hovedvannledning Raufoss næringspark? ? 0 0 0 0 Nytt µ VL brannstasjonen- jernbanesporet til Kirkevegen 300 6 000 0 0 6 300 Nytt µ VL Pumpevegen-Kirkevegen x Nysetvegen vann 0 350 7 000 0 7 350 Nytt µ Sp og OV Kirkevegen 0 400 8 200 0 8 600 Nytt µ VA Reinsvoll syd - Gjestrum industrifelt 500 15 000 0 0 15 500 Nytt µ Vannledning Gjestrum industrifelt - Bøverbru 0 500 15 000 0 15 500 Nytt µ Vannmålere grensesnitt hovednett RNP 200 0 0 0 200 Nytt µ Andel etablering damegarderobe Hunnselvvegen 12 920 0 0 0 920 Sum teknisk drift selvfinansierende; netto 31 250 43 300 58 550 40 800 173 900 Sum totalt 242 008 142 175 171 785 76 300 632 068 # Finansieres av salgsinntekter ¤ Delfinansieres av tilskudd; for eksempel spillemidler, husbankmidler eller fra private µ Selvfinansierende, enten gjennom reduserte driftskostnader eller gjennom brukerbetaling
Bevilgningsoversikt - investering R 2019 B 2020 2021 2022 2023 2024 Sum 2021-24 Investering i varige driftsmidler* 238 946 217 458 241 258 142 175 171 285 76 300 631 018 Tilskudd til andres investeringer 0 5 962 750 0 500 0 1 250 Investeringer i aksjer og andeler 2 551 2 700 2 700 2 700 2 800 2 800 11 000 Utlån av egne midler 58 396 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 10 469 0 0 0 0 0 0 Sum investeringsutgifter 310 362 226 120 244 708 144 875 174 585 79 100 643 268
Kompensasjon for merverdiavgift -39 009 -36 264 -42 152 -19 775 -22 647 -7 100 -91 674 Tilskudd fra andre -6 416 -20 726 -6 000 -5 537 -6 750 0 -18 287 Salg av varige driftsmidler -2 199 -2 700 -2 700 -2 700 -2 800 -2 800 -11 000 Salg av finansielle anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 0 Utdeling fra selskaper 0 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån av egne midler -24 314 0 0 0 0 0 0 Bruk av lån -280 073 -165 980 -193 856 -116 863 -142 388 -69 200 -522 307 Sum investeringsinntekter -352 012 -225 670 -244 708 -144 875 -174 585 -79 100 -643 268
Videreutlån 0 55 000 55 000 55 000 55 000 55 000 220 000 Bruk av lån til videreutlån 0 -55 000 -55 000 -55 000 -55 000 -55 000 -220 000 Avdrag på lån til videreutlån 0 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 40 000 Mottatte avdrag på videreutlån 0 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 -40 000 Netto utgifter videreutlån 0 0 0 0 0 0 0
Overføring fra drift 0 0 0 0 0 0 0 Netto endring bundne investeringsfond 13 856 0 0 0 0 0 0 Netto endring ubundne investeringsfond 0 -450 0 0 0 0 0 Dekning av tidligere års udekket beløp 27 793 0 0 0 0 0 0 Sum overføring fra drift og netto avsetninger 41 649 -450 0 0 0 0 0
Fremført til inndekning senere år 0 0 0 0 0 0 0 * Inkl. byggelånsrenter
Under kommenteres de enkelte investeringsprosjektene i oversikten/tabellen:
Eiendom
Seremonibygg-Bakkerud gravlund Bygging av livssyns-nøytralt seremonibygg ved Bakkerud gravlund
Ny brannstasjon Bygging av ny brannstasjon i Vestre Toten kommune
Side 27 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
ENØK Raufoss Sportshytte Bytting av noen vinduer/dører, samt utbedringer ventilasjon
Ny Veltmanåa barnehage Bygging av ny sentrumsnær barnehage Rådhuskvartalet
ENØK tiltak øvrige bygg Ombygging ventilasjon, bytte til LED-belysning etc.
ENØK-tiltak omsorgsbygg Ombygging ventilasjon, bytte til LED-belysning etc.
ENØK-tiltak skolebygg Ombygging ventilasjon, bytte til LED-belysning etc.
Omlegging skifertak kirkevergens kontor Dette prosjektet har stått på investeringsplanen i flere år, og det har blitt søkt midler fra Norsk Kulturminnefond uten hell. Ved kraftig regn/snøsmelting renner det vann inn i bygningen.
Rehabilitering/opprusting Raufosstun Dette er en generell post til bruk for uforutsette investeringer som erfaringsmessig kan komme i løpet av året. Det kan være større tekniske investeringer, eller tilpasninger/ombygginger.
Rehabilitering/opprusting øvrige bygg Dette er en generell post til bruk for uforutsette investeringer som erfaringsmessig kan komme i løpet av året. Det kan være større tekniske investeringer, eller tilpasninger/ombygginger.
Oppgradering Raufoss Sportshytte Rehabilitering/opprusting av utvendig trapp, rekkverk balkong, inngangsdører etc.
Ny Raufosshall Tilbygg av ny flerbrukshall ved Raufoss idrettshall.
Opprusting av gamle Raufoss idrettshall Rehabilitering av eksisterende flerbrukshall
Korta skole-hjertesone Bygging av ny Kiss & Ride og ansattparkering, samt etablere en bom for å gjøre skoleområdet bilfritt. Etablere en ballbinge på deler av eksisterende fotballbane
Thune skole utredning nytt gymbygg Utrede løsning for ny gymsal og garderober ved Thune skole
Rehabilitering/opprusting skolebygg Dette er en generell post til bruk for uforutsette investeringer som erfaringsmessig kan komme i løpet av året. Det kan være større tekniske investeringer, eller tilpasninger/ombygginger.
Totenbadet ny vannrutsjebane Vannsklie nr. 2
Totenbadet rekkverk Utskifting av eksisterende rekkverk i badehallen
Side 28 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Totenbadet nytt dusjanlegg dame/herre garderober Dagens dusjanlegg er fra 1992 uten nevneverdige oppgraderinger, det trengs flere og bedre dusjer og et oppgradert dusj-miljø
Gimle utredning Utreding av fremtidigutvikling av Gimleområdet
Raufosstun Omsorgsboliger trinn 2 Videre utbygging av omsorgsboliger ved Raufosstun i hht. «Omsorgsplan 2040»
Thune skole hjertesone Bedre parkeringssituasjonen med ansatt/gjeste-parkering, samt en Kiss & Ride
Rehabilitering av tak Totenbadet Taktekking er i hovedsak fra byggeår og tak over foaje’/inngangparti lekker. Utbedring av ca. 400m2
Garderober Hunnselvvegen 12 Etablering av damegarderober ved teknisk drift sitt anlegg på Prøven
Bøverbru skole hjertesone Skille mellom myke og harde trafikanter. Etablere busslommer og hentesoner for privatbiler og Taxi
Totenbadet hudpleie og massasje Integrere hudpleie og massasje, samt utbedring av personalrom
Totenbadet resepsjon Oppgradering resepsjon
Totenbadet Sandfiltere S4 (System 4)
Ombygging inngangsparti/resepsjon Raufosstun Helsehus Legge nytt tak og skifte inngangsdører, samt etablere en resepsjonsløsning.
Storkjøkken og vaskeri Bøverbru Etablering av nytt storkjøkken og vaskeri på Gjestrum industriområde på Bøverbru
Teknisk drift 91 ordinære
Opprusting Svein Erik Strandlies veg
Nytt fortau og GS-veg, forbedring bæreevne og ny asfalt
Ny Skolebru
Bygge ny bru med tilpasning til veg- og sideareal øst og vest.
Reinvesteringer vegnett
Mindre investeringsprosjekter som beskrives i årlige handlingsplaner.
Gatelys – Modernisering
Utskifting av armaturer til LED (energioptimalisering) og tennskap.
Side 29 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Trafikksikkerhetstiltak - kommunal andel
Kommunen søker årlig om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak fra Innlandet trafikksikkerhetsutvalg. Ett av kriteriene for tilskudd er at kommunen finansierer minst halvparten av tiltaket selv. Trafikksikkerhetsforum avgjør hvilket tiltak i trafikksikkerhetsplanen det søkes om.
GS-veg fra Hagenfeltet til Bøverbrugata
Oppgradering av bæreevne, ny asfalt, modernisering gatelysanlegg. Er søkbar som trafikksikkerhetstiltak.
Oppgradering Holthe - Østre Toten grense
Prosjektet ble påbegynt i 2020 med kommunal tiltakspakke. 2021; Forbedring bæreevne, overvann, nye skilt og nytt rekkverk Evenrud bru. 2022; Slitelag hele strekningen (3 km), vegmerking og banketter. Avsluttende arbeider.
Stor lastebil avdeling veg/park
Utskifting av avdelingens lastebil fra 2009. Nåværende bil har ikke nyeste euroklasse.
Skogvegen - Raufoss -nyanlegg gatelys og asfalt
Standardheving fra grusdekke til asfalt og modernisering av gatelysanlegg.
Gangveg kryssing Nordsetvegen ved Østvoll
Etablering av gatelys, opphøyd gangfelt, rehabilitere GS-veg. Muligens søkbar som trafikksikkerhetstiltak i januar.
Modernisering gatelys samordnet med annet gravearbeid i vegareal (sanering)
Utskifting til LED-armaturer, nye tennskap, etablere jordkabel nye fundamenter og stålmaster.
Fjordgata
Sluttfinansiering av prosjekt Fjordgata. Kommunedirektøren orienterte formannskapet 11.11.20, i PS 2620 meldinger og orienteringer, om utfordringer og merkostnader.
Andel veg i VA-sanering
Pott som brukes til å sluttføre vegarbeider i deler av vegen der det ikke går VA-ledninger for å skape helhet.
Hjertesone Bøverbru skole
Trafikksikkerhetstiltak, etablering av «kyss og kjør»-løsning ved Bøverbru skole.
Teknisk drift 91 selvfinansierende
Nytt HB Eina
Tilleggsinvestering grunnet høyere pris enn antatt ved prosjektering. Skyldes bla endring i valuta.
Sanering – vannledninger og avløp
Side 30 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Årlige investeringer i forbindelse med rehabilitering av eksisterende VA-nett. Det er gjort rekalkulasjon av kostnader i 2020 grunnet endringer i byggemetoder for nye VA-anlegg. Investeringsbehov indeksreguleres årlig.
Ny servicebil BRRA og avløpsnett
Breiskallen renseanlegg har fra før en servicebil som brukes til å reise mellom anleggene, på ledningsnettet og er vaktbil. Det er gjort endringer i driften slik at halve staben er ute på ledningsnettet og driver systematisk innlekkssøk og vedlikehold store deler av året, dette krever en servicebil til.
Oppgradering driftskontrollsystem VA
Det er behov for nytt driftskontrollsystem og servere for vann og avløp. Dagens driftskontrollsystem er utdatert.
Nye pumper og rør Kildal pumpestasjon
Ombygging av pumepstasjonen
Permanent nødstrømsforsyning Drager Trykkøker
Bygger inn permanent nødstrømsforsyning for å sikre god vannleveranse ved strømstans.
Varmekabler plate under slamutlasting Breiskallen renseanlegg
HMS tiltak.
Utstyr for nødvannsforsyning
Innkjøp av utstyr for å kunne forsyne innbyggerne med vann utenfor ordinært distribusjonsnett.
Nye innløpsrister Breiskallen renseanlegg
Dagens innløpsrister er fra 1996. Må byttes ut for å ha optimal drift.
Vannledning Reinsvoll syd
Manglende slokkevannskapasitet på Reinsvoll er begrensende for videreutvilkling av tettstedet. Pr. i dag forsynes Reinsvoll Syd av Sivesind Vannverk. Det planlegges ny vannledning fra kommunens overføringsledninger mellom Eina og Raufoss og inn til Reinsvoll syd (Gamle ungdomsskolen, skolen og idrettshallen). Prosjektering/konkurransegrunnlag/oppstart grunnarbeider i 2021
Overtagelse hovedvannledning Raufoss næringspark
I henhold til kommunens intensjonsavtale med Raufoss næringspark.
VL brannstasjonen- jernbanesporet til Kirkevegen
Vannledning mellom pumpevegen 6 og til grensesnitt ved Raufoss Næringspark (RNP) forsyner industriparken med vann. Eksisterende ledning ble lagt på sekstitallet og er i asbestsement. Ligger i dag under kirkegården. Ledning bør rehabiliteres grunnet alder og materiale, samt at den ønskes bort fra kirkegården. Deles i to etapper, med strekning mellom RA-løkka og Kirkevegen som etappe 1. Prosjekteres 2021 og utføres i 2022.
Vannmålere grensesnitt hovednett RNP
Side 31 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
I henhold til kommunens intensjonsavtale med Raufoss næringspark.
Andel etablering damegarderobe Hunnselvvegen 12
Ombygging av damegarderobe i Hunnselvvegen 12. Dagens garderobe er for liten, og må ombygges til dagens standard med rene og urene soner.
3.6 Balanse
3.6.1 Gjeld Neste figur viser netto lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter. Den viser at vi har holdt omtrent samme nivå de siste årene fram til i 2014 når effektene av skoleinvesteringene kommer inn. Lånegjelden som andel av brutto driftsinntekter vil flate ut og falle i slutten av perioden som følge av de store investeringene er unnagjort. Anslag for kommunens lånegjeld til investeringer i slutten av perioden (B2020-2024) er på 130 % og ikke økende etter 2022. Det er langt over anbefalt nivå på 75 %. Effektene av dette er lagt inn i økonomiplanen for perioden.
3.6.2 Fond Kommunen har plassert midler fra salg av Totenkraft i finansmarkedet. Dette er i finansreglementet definert som kommunens langsiktige finansielle aktiva. Dette har historisk gitt en god avkastning langt over risikofri bankrente. En gradvis oppbygging av frie fond som bufferkapital vil redusere finansiell risiko og også finansutgiftene. Det siste gjennom mindre bruk av kassakreditten som i praksis er et kortsiktig lån og økte renteinntekter. Det legges opp til en forsiktig budsjettering for de resterende midler som plasseres i finansmarkedet på 2. mill. i perioden. Kommunens driftsfond er fortsatt lave og det er vesentlig at det gjennom positive regnskapsresultat bygges opp et eget bufferfond. Det vil gi bedre likviditet og netto renteinntekter som vil styrke kommunens økonomi betydelig. Det vil også gi en handlefrihet i driften av kommunen. Regnskapsresultatet for 2016 og 2017 og målene i økonomiplanen vil bidra til en gradvis oppbygging av kommunens disposisjonsfond. Det forventes at disposisjonsfondet er på 95 mill. hvis målene i perioden nås. Da vil vi ha et disposisjonsfond på om lag 10 % av driftsinntektene. Det er viktig å bemerke at om dette i praksis er eiendeler fra salg av Totenkraft som ikke skal forbrukes over tid. Totenkraftfondet ville justert for inflasjon ha vært på om lag 150 mill. slik at det må bygges opp fond til 260 mill. kr for å nå målet om 10 %.
Figuren under viser forventet utvikling av kommunens disposisjonsfond som i realiteten er det samme som et bufferfond:
Side 32 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
3.7 Befolkningsendringer
Per 1. januar 2020 hadde Vestre Toten kommune 13 427 innbyggere Det er en vekst i folketallet på 43 personer gjennom 2019. Netto tilflytting utgjorde 56 personer (innvandring utgjorde 27), mens fødselsoverskuddet ble negativt med -14 personer, opp fra -5 i 2018. Netto innenlandsk flytting har fortsatt positive tall i 2019 med 29 personer mot 33 personer i 2018.
Befolkningsutvikling i Vestre Toten kommune 2017-2019 800
700
600
500
400
Antall Antall pers 300
200
100
0
-100 Netto Fødsels Netto Innflytting Utflytting Befolknings Fødte Døde Iinnvandring Utvandring innenlandsk Netto flytting overskudd innvandring (innenlandsk) (innenlandsk) vekst flytting 2017 124 131 -7 45 27 18 734 612 122 140 133 2018 106 111 -5 78 37 41 679 646 33 74 69 2019 108 122 -14 55 28 27 680 651 29 56 42
Data viser også at det er stor flytteaktivitet mellom kommunene i Gjøvikregionen.
Side 33 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Befolkningsendringer i % 1,5 %
1,0 %
0,5 %
0,0 % Årlig Årlig vekst -0,5 %
-1,0 %
-1,5 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 0502 Gjøvik 0,6 % 0,4 % 0,6 % 0,4 % 1,3 % 1,1 % 0,7 % 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,9 % 0,2 % 0,6 % 1,1 % 0,1 % -0,4 % 0528 Østre Toten 0,1 % -0,4 % -1,0 % -0,4 % 0,5 % 0,0 % 0,4 % 0,6 % 1,0 % 0,1 % 0,1 % 0,7 % -0,1 % 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0529 Vestre Toten -0,2 % -0,4 % 0,4 % 0,1 % 0,2 % 0,6 % 0,4 % 0,3 % 1,0 % 0,5 % 0,6 % 0,2 % 0,0 % 1,0 % 0,5 % 0,3 % 05 Oppland 0,1 % -0,3 % 0,0 % -0,1 % 0,3 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,1 % 0,3 % 0,1 % 0,3 % 0,2 % -0,2 % -0,1 % landet 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,9 % 1,2 % 1,3 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % 0,9 % 0,9 % 0,7 % 0,6 % 0,7 % I 2019 oppnådde kommunen en vekst på 0,3 % i befolkning mot 0,5 % i 2018. Dette er en sterk vekst dersom vi ser på gjennomsnittet for de siste 10 årene og gjenspeiler aktiviteten i kommunen på boligsiden med sterk vekst. Det er fortsatt nettoflytting som skaper befolkningsveksten i Vestre Toten kommune. De fleste av kommunene i Oppland har negativ befolkningsvekst og et stort fødselsunderskudd. Prognose for videre befolkningsutvikling
I figuren under er prognosen for befolkningsutvikling i Vestre Toten kommune framskrevet etter tre forskjellige vekstbaner fra SSBs framskrivning publisert i juni 2018. Den siste framskrivningen med oppdaterte prognoser har i hovedsak som ved siste oppdatering i 2016 justert opp lavvekst alternativet og justert ned veksten i middels og høyvekst alternativene sammenliknet med forrige prognose.
Side 34 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Det er betydelig usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser. Å vise flere ulike endringsalternativer belyser hvordan sannsynlig utvikling kan bli. Vi ser at det er svært stor forskjell mellom høy vekst (HHMH) og lav vekst (LLML). De to utfallene vil innebære veldig forskjellige utfordringer for kommunen. Hvis den siste periodes utvikling framskrives med samme vekst vil vi ha en befolkningsøkning i overkant av alternativet med middels nasjonal vekst (MMMH). Det vil innebære at Vestre Toten kommune kan ha rundt 15 000 innbyggere om 20-25 år mot dagens 13 427. En lavere innvandring vil mest sannsynligvis føre til lavere vekst. I tabellen under vises prognose for befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper etter alternativet MMMH.
Prognosen viser en liten økning i aldersgruppen 0-5 år og liten endring i aldersgruppene som innbefatter 6-19 år. Det er en sterk økning i antall innbyggere fra 67-90 år og innenfor gruppen 80-89 år og 90+ er det en dobling i perioden 2020-2040. Gruppen 20-66 er ikke vist i figuren og har en endring fra 7945 til 7900 i perioden. De siste årene viser et sterkt trendskifte ved at innenlandsk flytting og boligbygging har økt sterkt. Det vil føre til på sikt en større andel enn forutsatt i SSBs prognoser for aldersgruppen 0-66 år. De siste års utvikling og prognosene for endringer i befolkningen i kommunen vil medføre behov for endring. Den forventede eldrebølgen som er sterkest mellom 2025 og 2030 vil påvirke Vestre Toten kommune sterkt i og med at vi har en betydelig høyere vekst av eldre i forhold til unge. Dette er det også tatt høyde for og inngår i omsorgsplanen. Samtidig er Vestre Toten kommune en vekstkommune i innlandet med over flere år svært høy boligbygging og fortsatt vekst i servicetilbudet. De siste års utvikling og prognosene for endringer i befolkningen i kommunen vil medføre behov for endring. Den forventede eldrebølgen som er sterkest mellom 2025 og 2030 vil påvirke Vestre Toten kommune sterkt i og med at vi har en betydelig høyere vekst av eldre i forhold til unge. Dette er det også tatt høyde for og inngår i omsorgsplanen. Samtidig er Vestre Toten kommune en vekstkommune i innlandet med over flere år svært høy boligbygging og fortsatt vekst i servicetilbudet.. Dette stiller store krav til
Side 35 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
4. Oppvekst, kultur og undervisning 4.1 Fellesomtale Området oppvekst, kultur og undervisning omfatter tjenester innenfor skole, barnehage, helsestasjonstjenestene, barnevern, kultur og voksenopplæring.
Vestre Toten kommune besluttet i 2019 en satsing på tverrsektoriell samhandling for målgruppen barn, unge og deres foresatte i alderen 0-24 år. Dette forplikter flere tjenesteområder enn de som ligger under oppvekst, kultur og undervisning og inkluderer omsorg og NAV i tillegg.
Intensjonen med satsing på tverrsektoriell samhandling er tredelt og retter seg mot innbygger, ansatt og kommunen som organisasjon. Tverrsektoriell samhandling skal stimulere til utviklingsarbeid og fremme samhandling mellom tjenestene og mellom innbygger og tjenesteutøver slik at innbyggerne i aldersgruppen 0-24 år opplever bedre livsmestring og økt sosial inkludering.
1. Innbygger: i. Innbyggeren skal oppleve å bli møtt som den viktigste aktøren i eget liv. ii. Innbyggeren skal oppleve helhetlig og effektiv oppfølging for å bedre egen livsmestring og sosial inkludering. iii. Innbyggeren skal oppleve at kommunens tjenester er helhetlige, mest mulig sømløse og tilpasset den enkelte sin livssituasjon. 2. Ansatt: i. Kommunens ansatte skal ha et felles kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse for hva som fremmer og hva som hemmer livsmestring og sosial inkludering for målgruppa 0-24 år. ii. Som ansatt skal du arbeide ut ifra gjeldende forståelse og følge de til enhver tid aktuelle arbeidsprosesser som VTK har utarbeidet. Dette gjelder særlig for å komme tidlig i dialog der barn og ungdom står i fare for å utvikle problemer. 3. Organisasjon:
VTK skal jobbe for å etablere en hensiktsmessig organisering i linja, på tvers av tjenesteområder og i nettverk for å oppnå intensjonene i et innbyggerperspektiv og et ansattperspektiv. 4.2 Hovedmål og strategier Kommuneplanen skisserer noen felles planutfordringer der en er avhengig av et godt tverrsektorielt samarbeid for å lykkes. For området oppvekst, kultur og undervisning er disse særdeles relevante:
• Folkehelse • Bærekraftige og fremtidsrettede oppvekstsvilkår • Kommunens attraktivitet og vekstkraft – et helhetlig samfunnsutviklingsperspektiv
Disse planutfordringene danner grunnlaget for følgende overordnede mål og strategier i samfunnsdelen:
1. Vestre Toten skal legge til rette for gode levekår for alle 2. Vestre Toten kommune skal legge til rette for en god oppvekst for alle.
Felles tverrsektorielle hovedmål for målgruppa 0-24 år i perioden er:
Side 36 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
1. Vestre Toten kommune bidrar til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og å forebygge krenkelser og mobbing. 2. Vi samhandler aktivt mellom tjenester i kommunen for å bidra til sosial utjevning og tidlig innsats basert på felles forståelse av utfordringsbildet.
4.3 Utviklingstrekk og satsingsområder Vestre Toten kommune utarbeidet i 2019 et verdidokument med følgende verdier:
• Trygghet • Inkludering • Respekt • Mestring
Ansatte i VTK forplikter seg til å inkludere og jobbe etter disse verdiene i sitt møte med barn og unge og er derfor også et av flere viktige satsingsområder i et utviklings- og forbedringsarbeid.
Gjennomgående funn i kartleggingen som ble gjennomført i 2019 og som fortsatt er aktuelt er:
• Behov for klarere rutiner for samarbeid mellom tjenester der det er behov for flere tjenester i en sak, inkludert utfordringer knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt, samtykke og personvern. (arbeidsprosesser, arbeidsformer og rutiner).
Ved å ikke jobbe godt sammen på et tidlig tidspunkt, vil vi potensielt få enda flere komplekse og sammensatte saker som vil øve stort trykk på de som yter tjenester til disse. Her er det også vesentlig å ta med seg det forebyggende perspektivet og betydningen av å komme tidlig inn i saker.
Det er derfor et viktig satsingsområde å få økt felles kunnskap hos de ansatte på flere felt og etablert samhandlingsrutiner mellom tjenestene. Arbeidet er påbegynt gjennom vedtak om innføring av BTI- modellen (Bedre tverrfaglig innsats) og et kompetansehevingsløp på taushetsplikt, opplysningsplikt, samtykke og personvern i samarbeid med FMInn.
Innføringen av BTI-modellen er et omfattende arbeid som vil strekke seg over flere år og involvere alle ansatte som jobber direkte med målgruppa.
4.4 Helsestasjon, skolehelsetjeneste og barnevern 4.4.1 Innledning
Helsestasjonen, skolehelsetjenesten og barnevernet har et særskilt ansvar for å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår og skal gi riktig hjelp til riktig tid til barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling.
Helsestasjons- og skolehelsetjeneste skal gi tilbud til foreldre, barn og ungdom 0-20 år og svangerskaps- og barselomsorg ved helsestasjon. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud. Tjenesten er hjemlet i Helse- og omsorgstjenestelova med forskrifter.
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge 0-25 år som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I tillegg skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Ansvaret og arbeidsoppgavene til barnevernet er
Side 37 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024 regulert i barnevernlova med forskrifter. Barnevernet skal oppfylle konkrete oppgaver med lovbestemte tidsfrister.
Alle kommuner skal ha en barnevernstjeneste som utfører det arbeidet som til enhver tid skal utføres etter bestemmelser i lov og forskrift.
Kommunen har ansvaret for alt som barnevernlova ikke har lagt til et statlig organ.
Tjenestene skal bidra til:
• fremme god psykisk og fysisk helse • fremme gode sosiale og miljømessige forhold • forebygge sykdom og skader • utjevne sosiale helseforskjeller og • forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. • tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid er et overordnet mål
4.4.2 Nøkkeltall og mål
Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra- Landet Snitt siste 3 år I 2020- Utgangs- gruppe uten Oslo forhold til 2016 2021 år Avtalte årsverk i helsestasjons- og ↗ 50,3 52,6 58,7 50,0 48,3 44,1 ↗ 53,8 skolehelsestjenesten per 10 000 innbyggere 0-20 år Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to ↗ 106,4 91,9 103,8 97,2 93,8 93,4 ↘ 97,6 uker etter hjemkomst (prosent) Netto driftsutgifter til barnevernstenesta ↘ 11695 11680 15754 16679 9401 8393 ↗ 14704 per innbyggar 0-22 år (kr) Barn med melding ift. innbyggarar 0-17 år ↘ 8,4 7,0 7,0 6,3 5,2 4,6 ↘ 6,8 (prosent) Prosentdelen barn med undersøking ift. ↘ 7,3 6,7 5,9 4,6 5,1 4,8 ↘ 5,7 innbyggarar 0-17 år (prosent) Barn med barnevernstiltak ift. innbyggarar ↘ 5,5 6,6 5,9 4,5 4,3 3,8 ↗ 5,7 0-22 år (prosent) Brutto driftsutgifter (funksjon 244) per ↘ 45872 54215 68077 89968 51894 54769 ↗ 70753 barn med undersøking eller tiltak (kr) Brutto driftsutgifter per barn som ikkje er ↘ 28485 31290 56325 98793 40823 41690 ↗ 87615 plassert av barnevernet (funksjon 251) (kr) Brutto driftsutgifter per barn som er ↘ 456732 446333 445562 533333 412006 444076 ↗ 475076 plassert av barnevernet (funksjon 252) (kr) Barn med undersøking eller tiltak per ↗ 16 15,4 13,7 13,8 19,5 18,6 ↘ 14,3 årsverk (funksjon 244) (antall) Undersøkingar med handsamingstid innan ↗ 65 96 85 78 93 88 ↗ 86,3 3 månader (prosent)
4.4.3 Satsingsområder • Tidlig innsats • Tverrfaglig innsats • Tverrsektorielt samarbeid 4.4.4 Endringer drift og økonomisk oversikt • Pandemi / smittevern / TISK / massevaksinering vil prege kommunehelsetjenestene i 2021 med nye tjenester og oppgaver og tilhørende kostnader.
Side 38 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
• Barnevern, helsestasjon- og skolehelsetjenesten vil også i 2021 være statlige satsingsområde som etter søknad og rapportering tilføres øremerkede midler. Midlene skal benyttes til faglig utvikling og til å opprettholde stillinger som allerede er opprettet. • Parallelt med statlig satsing vil tjenestene ha fokus på å gjennomføre tiltak i henhold til “Plan for Økonomisk omstilling 2019-2022". • I 2021 må barneverntjenesten innrette seg i henhold til de krav og forventninger som stilles til kommunen i forbindelse med Barnevernsreformen som gjøres gjeldende fra og med 1. januar 2022. • Barneverntjenestens bidrag til budsjettsanering i 2021: o Permanent nedtrekk på stillinger tilsvarende 150% stilling for hele året; tilsvarende kr. 950.000. o Vakanse på nestleder i 2 mnd. o Tjenesten har satt seg måltall på institusjonsplasseringer gjennom året tilsvarende antall plasseringer per 01.11.2020. Dette vil medføre lavere utgifter til institusjoner dersom en klarer å overholde dette. Det er usikkerhet knyttet til denne typen budsjettsanering, men tjenesten mener det er realistisk å strekke seg mot. • Helsestasjon- og skolehelsetjenestens bidrag til budsjettsanering i 2021: o Holde 50% stilling i familieteamet vakant i hele eller deler av året. Potensiell helårsvirkning kr. 350.000.
Tabellen viser rammen for hele helseavdelingen.
Helse 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall hele 1000) 82 526 82 526 82 526 82 526 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 1 090 1 090 1 090 1 090 Merutgifter innleie fastleger 2 000 2 000 2 000 2 000 Kommunepsykolog - økt kompetanse - spesialist 265 265 265 265 Endring nettoutgifter til barnevern i økonomiplan 1 500 -1 500 -4 500 -4 500 Kutt saldering -712 -712 -712 -712 Sum endringer 4 143 1 143 -1 857 -1 857 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 86 669 83 669 80 669 80 669
4.5 Barnehage 4.5.1 Innledning Barnehagetjenesten har ansvar for myndighetsoppgaver som godkjenning av nye barnehager, tilsyn, samordnet opptak og forvaltning av offentlig tilskudd til private barnehager. Kommunene er ansvarlig for at alle barn med rett til barnehageplass får et tilbud. I tillegg er kommunen eier og ansvarlig for drift av kommunale barnehager.
Side 39 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
4.5.2 Nøkkeltall og mål
Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra- Landet Snitt siste 3 år I 2020- Utgangsår gruppe uten Oslo forhold til 2016 2021 Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 ↘ 130799 134074 146603 157938 165033 163207 ↗ 146205 år Andel barn 1-5 år med ↗ 92,6 91,5 89,8 91,6 92,9 92,4 ↘ 90,7 barnehageplass Brutto driftsutgifter per oppholdstime i kommunale ↘ 56,5 56,5 58,4 62,6 63,2 62,7 ↗ 59,2 barnehager Andel barnehagelærere i forhold til ↗ 36,7 38,6 42,0 43,3 44,0 41,5 ↗ 40,1 grunnbemanning Vestre Toten har lavere netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år enn både Kostragruppe 8 og Landet. Dette er nok på grunn av at kommunen er liten i areal og at de kommunale barnehagene alle har en størrelse på 3 avdelinger eller mer. Andel barn 1-5 år med barnehageplass varierer, men alle som søker får et tilbud. Brutto driftsutgifter per oppholdstime er vel ganske lik med alle normtall på ansatte, men stordrift er mer effektivt. Vestre Toten har tidligere ligget lavere enn andre på andel ansatte med barnehagelærerutdanning, men har kommet på nivå med andre etter at pedagognormen ble vedtatt.
4.5.3 Satsingsområder • Øke kompetansen til å drive gode prosesser tilknyttet utviklingsarbeid i egen barnehage som samsvarer med kravet om barnehagen som en lærende organisasjon.
Alle styrerne og pedagogene skal gis analysekompetanse for å kunne bli tryggere i å velge riktige satsingsområder i egen barnehage.
• Språk og kommunikasjon
Flere barnehager jobber med språk og tar videreutdanning sammen med barnehage- og skoleansatte i Gjøvik og Østre Toten kommune.
• Barnehagens verdigrunnlag
Sammen med grunnskolen skal barnehagene jobbe med trygghet, respekt, inkludering og mestring som er verdier innbyggerne i Vestre Toten har valgt som de viktigste verdiene for å oppleve en god og trygg oppvekst. Disse verdiene ligger også i barnehagelovens formål.
• Trygt og godt barnehagemiljø.
Endringer i barnehageloven fra 01.01.21 krever at barnehagene skal arbeide systematisk for et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle barn. Grunnskolen har allerede lignende krav i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø. Det er derfor naturlig at det blir et visst samarbeid mellom grunnskolen og barnehagen om dette temaet. 4.5.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Statlige krav til bemanningsnorm og pedagognorm, sammen med regler for lovbestemt rett til barnehageplass, gir barnehagetjenesten få muligheter til endring i drift. I Vestre Toten er det dobbelt så mange private barnehager som kommunale, og private barnehager har rett til finansiering av alle plassene de har fylt opp per 15.12 hvert år. Effektivisering har blitt gjennomført tidligere med å bygge ut de kommunale barnehagene til større enheter. Ut fra etterspørselen er det ikke muligheter for ny utbygging.
Side 40 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Barnehage 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 92 196 92 196 92 196 92 196 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 2 122 2 122 2 122 2 122 Redusert komp pensjon i private barnehager -600 -600 -600 -600 Justering økt foreldrebetaling -100 -100 -100 -100 Redusert foreldrebetaling og søskenmodereasjon 1 000 1 000 1 000 1 000 Styrket tilbud barnehage 500 500 500 500 Kutt saldering -133 -133 -133 -133 Sum endringer 2 789 2 789 2 789 2 789 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 94 985 94 985 94 985 94 985
4.6 Grunnskole 4.6.1 Innledning Grunnskolen har ansvar for grunnskoleopplæring, skolefritidsordning, PP-tjenesten og tilsyn ved hjemmeopplæring. Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med Opplæringsloven og tilhørende forskrifter. 4.6.2 Nøkkeltall og mål
Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra- Landet Snitt siste 3 år I 2020- Utgangsår gruppe uten forhold til 2016 2021 Oslo Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning ↗ 91,5 98,2 108,2 117 132,8 139,9 ↗ 107,8 (antall) Elever i kommunale og private grunnskoler som får ↘ 7,3 7,8 8,8 8,5 7,1 7,8 ↗ 8,4 spesialundervisning (prosent) Gruppestørrelse (antall) ↗ 14,6 14,1 14,5 14,6 17,2 15,8 ↘ 14,4 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng ↗ 39,8 38,9 42,1 42,2 41,6 41,7 ↗ 41,1 (antall) Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av ↘ 25,6 25,3 24,7 24,5 25,7 23 ↘ 24,8 samlede netto driftsutgifter (prosent) Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger ↘ 118548 123920 128656 137720 107380 117307 ↗ 130099 6-15 år (kr) Vestre Toten kommune har tatt strukturelle grep med store investeringer i to nye skolebygg, Raufoss skole og Vestre Toten ungdomsskole. Samtidig er Ihle skole, gamle Raufoss skole, Reinsvoll ungdomsskole og Raufoss ungdomsskole avviklet som skolebygg. Dette har vært nødvendige endringer for å få på plass en mer bærekraftig struktur, økonomi og elevtall tatt i betraktning. Dette underbygges av at grunnskolens andel av kommunens netto driftsutgifter er redusert og at gruppestørrelsen har økt. Andelen elever som får spesialundervisning er høy. Det er en klar målsetting at en enda større andel av elevene får et tilfredsstillende læringsutbytte i den ordinære undervisningen.
Side 41 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
4.6.3 Satsingsområder Tjenesteområdet står midt oppe i omfattende endringer i nasjonale og lokale føringer. Fagfornyelsen 2020 med innføring av nye overordnet del og nye fagplaner i alle fag for 1.-9. trinn fra skolestart i august 2020, medfører et betydelig utviklingsarbeid i organisasjonen. Nasjonal rammeplan for SFO og ny opplæringslov kommer i løpet av 2021. Mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten kommune er under revisjon og tar sikte på å føre videre eksisterende satsinger og samtidig ta opp i seg lokale og sentrale styringssignaler på en god måte.
• Grunnskolens verdigrunnlag
Grunnskolen har dette skoleåret synliggjort verdiene trivsel, respekt, inkludering og mestring som grunnleggende fundament for grunnskolens virksomhet. Gjennom et utviklingsarbeid der alle ansatte involveres, ønsker vi å sørge for at fagfornyelsen blir et verdiløft.
• Trygt og godt skolemiljø
Grunnskolen fortsetter et målrettet systematisk arbeid for å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle elever i tråd med skoleeiers system og verdigrunnlaget.
• Elevenes læringsresultater
Det har vært positive trekk i elevenes læringsresultater, men det er en naturlig variasjon på noen målepunkter. Gjennom systematisk oppfølging over tid, fokus på tidlig innsats og digital kompetanse må det holdes trykk på det kontinuerlige læringsarbeidet.
Endringer drift og økonomisk oversikt
Grunnskolen fortsetter satsingen på IKT i tråd med kommunens digitaliseringsstrategi. Det er foretatt viktige oppgraderinger slik at grunnskolen samlet står bedre rustet til å gjennomføre digital undervisning på skolen og gjennom fjernundervisning. Rammene er for øvrig justert i tråd med den reelle utviklingen for tjenesteområdet. Salderingen tas hovedsakelig ved en videreføring av nedtrekket i bemanning som ble foretatt fra skolestart i august 2020. I tillegg vil det foretas en gjennomgang av vedtekter, bemanning, organisering av og foreldrebetalingen i SFO frem mot skolestart i august 2021. Målet med denne er å tilpasse driftsnivået slik at kommunens egenfinansiering reduseres, uten at det reduserer andelen av elever i ordningen.
Grunnskole 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 169 251 169 251 169 251 169 251 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 477 477 477 477 Netrapping tilskudd IMDI 500 500 500 500 IKT - oppgradering skole 800 1 800 1 800 1 800 SFO - Inntektsgradert foreldrebetaling 1. og 2. trinn 210 210 210 210 Gratis SFO 5. - 7. trinn, elever med særskilte behov 75 75 75 75 Gjesteelever - endring 1 000 0 -500 -500 Inntektsgradert foreldrebetaling SFO 3.-4. trinn fra skoleåret 21-22 50 100 100 100 Kutt saldering -2 047 -2 047 -2 047 -2 047 Sum endringer 1 065 1 115 615 615 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 170 316 170 366 169 866 169 866
Side 42 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
4.7 Kultur og fritid 4.7.1 Innledning Fyrverkeriet – kultur i Vestre Toten yter tjenester innen kulturfeltet, ungdomsarbeid, idrett/friluftsliv og frivillighet. Avdelingen består av følgende driftsenheter: folkebibliotek/kulturhus, kulturskole/ ungdomsavdeling, allmenkultur inkludert idrett og fysisk aktivitet. Antall ansatte i tjenesteområde kultur er drøyt 18 årsverk fordelt på 27 personer. I tillegg omfatter tjenesten kommunens ca. 100 støttekontakter og fritidsassistenter. Frivilligsentralen med 1.14 årsverk er i tillegg budsjettert inn under kultur.
4.7.2 Nøkkeltall og mål
Nøkkeltall 10 år Mål 2020- 2016 2017 2018 2019 Kostra- Landet uten Snitt siste 3 år I 2021 Utgangs- gruppe Oslo forhold til 2016 år Netto driftsutg. Kultur % ↗ 2,5 3,0 2,4 2,7 3,7 4,1 ↗ 2,7 Netto driftsutg. Idrett % ↗ 0,8 1,0 0,5 0,5 1,2 1,4 ↘ 0,7 Budsjett medier /lønn ↗ 242 238 246 259 276 265 ↗ 248 bibliotek pr innb. Netto driftsutg. barn/unge ↗ 0,7 0,8 0,7 0,8 0,9 0,8 ↗ 0,8 %
4.7.3 Satsingsområder Barn og unges deltagelse i lokalsamfunnet på fritida er hovedsatsing i alle driftsenheter. I tråd med målsettinger i det tverrsektorielle samarbeidet for oppvekst ser vi at dette er avgjørende for bedre livsmestring, økt sosial inkludering og mestring i skole/arbeid. Økt deltagelse skal oppnås ved å tilrettelegge barne- og ungdomstilbud på en måte som gjør at flere kan inkluderes og oppleve tilbudet som interessant. Omfattende samarbeid mellom tjenester, mellom tjenester og frivillighet og ikke minst mellom tjenester og innbyggere er en forutsetning for at dette skal lykkes. Det skal igangsettes et arbeid med kulturstrategi for kommunen som også vil belyse dette.
Eksempler på hvordan disse målsettingene løses i praksis:
• Ungdomshus, bibliotek og ungdomsskole har verksteder av ulik karakter og vil samarbeide om dette. Frivillige vil delta som ledere sammen med profesjonelle ungdomsarbeidere. • Prosjektet Flere farger medfører rekruttering fra flerkulturelle inn i etablerte tilbud, frivillige bidrar, det samarbeides på tvers av tjenester og tjenesteområder. • Ungdomshus og kulturskole utveksler kompetanse og samarbeider tett om utvikling av aktiviteter, blant annet gjennom samskaping med ungdom. • Finne løsning der tilrettelegging for deltagelse i fritidsaktivitet er påkrevet – informasjon, kjøring og kostnader er eksempler på utfordringer • Biblioteket samarbeider med grunnskolen for å bidra til å heve lesekompetansen for barn og unge ved å stimulere til leselyst.
Side 43 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
4.7.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Tettere tverrsektorielt samarbeid vil prege tjenestenes utvikling fremover. Et mål i det tverrsektorielle samarbeidet er at kultur- og fritidstjenester skal innarbeides bedre i tjenestekjeden for barn og unge. Dette beskrives i kapittelet over.
Stillingen som fagansvarlig for idrett og fysisk aktivitet utvides fra 50 til 100 % stilling. Dette vil gi bedre kapasitet på dette vesentlige feltet. Stillingen endres samtidig fra driftsenhetsleder til fagansvarlig, med forbehold om avklaring.
Statlig støtte til frivilligsentraler vil komme som øremerket tilskudd og tilføres budsjettet. Budsjettnivå opprettholdes.
Støttekontakttjenesten er svært omfattende, og Agenda Kaupangs rapport for helse- og omsorgstjenester peker på behov for ytterligere økning. For å sikre forsvarlig rekruttering og oppfølging styrkes tjenesten med en 20% stilling til 60%. Samtidig økes lønn til støttekontaktene noe slik at vi kommer på nivå med våre nabokommuner og forblir en attraktiv arbeidsgiver på dette feltet der rekruttering er krevende.
Økt støtte til Raufoss storhall er resultat av politisk vedtak om storhallen og Nammo stadion.
Kultur 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 20 778 20 778 20 778 20 778 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 226 226 226 226 Støttekontakttjenesten økte behov 250 250 250 250 Lønn stilling 100% idrett/fysisk aktivitet 250 250 250 250 Tilskudd frivillighetssentraler øremerket fra 2021 -600 -600 -600 -600 Økt tilskudd ny hall Raufoss fotball 300 300 300 300 Kutt saldering -292 -292 -292 -292 Sum endringer 134 134 134 134 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 20 912 20 912 20 912 20 912
4.8 Voksenopplæringen Voksenopplæring er opplæringstilbud spesielt tilpasset voksne. Voksne deltar i slike opplæringstilbud for å få yrkeskompetanse, for å skaffe seg et grunnlag for mer utdanning eller for å få en rikere fritid.
Lovene som regulerer voksenopplæringen er opplæringsloven og introduksjonsloven. Introduksjonsloven erstattes av ny lov om integrering fra og med 1. januar 2021. 4.8.1 Innledning Voksenopplæringens arbeidsoppgaver består av:
• Grunnskoleopplæring tilpasset ungdom og voksne. Modulstrukturert opplæring Obligatoriske grunnskolefag med mulighet for å ta eksamen. Fra og med skoleåret 2019/2020 til og med skoleåret 2022/2023, deltar kommunens voksenopplæring i et nasjonalt forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på nivået under videregående opplæring (også omtalt som forberedende voksenopplæring eller FVO). Nærmere informasjon om forsøket følger under overskriften Satsingsområder.
• Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område
Side 44 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Undervisning av voksne med fysiske eller psykiske funksjonshemninger, afatikere, voksne med lese- og skrivevansker, tilpasset bruk av PC, mennesker med ervervede skader. Opplæringsloven 4A-2.
• Opplæring for minoritetsspråklige Norskopplæring med samfunnskunnskap for voksne innvandrere / flyktninger som ikke faller inn under tilbudet om modulstrukturert opplæring.
• Realkompetansevurdering Realkompetanse er all kompetanse man har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det bygger på en anerkjennelse og forståelse av at læring skjer i mange sammenhenger og på ulike arenaer. Vi har ansvar for å realkompetansevurdere aktuelle kandidater på grunnskolenivå og vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier eller fritak for deler av et studium.
• Prøvested Godkjent for gjennomføring av eksamen grunnskole for voksne / eksamen etter forsøkslæreplaner (FVO), digitale norskprøver, prøve i samfunnskunnskap og Statsborgerprøven
• Salg av tjenester Vi har i perioder kapasitet til å selge kurs til lokale bedrifter, for eksempel innenfor norskopplæring eller grunnleggende ferdigheter. Blant annet på grunn av covid-19, er dette tilbudet ikke prioritert siste år, men kan bli viktigere fremover. • Opplæringskontor Kommunens opplæringskontor for lærlinger driftes i voksenopplæringen. Kontoret skal sørge for at kommunen har en bærekraftig handlingsplan for lærlinger i henhold til Samfunnskontrakten. Ansvar for rekruttering og oppfølging av lærlinger i henhold til opplæringsloven, forskrifter og læreplan i fagene, samt bidra til godt samarbeid med de enhetene hvor lærlingen gjennomfører sin opplæring slik at lærlingen gjennom verdiskaping (selvstendig arbeid), blir en ressurs for bedriften.
Jamfør handlingsplan for 2021, har vi som mål å ha 26 lærlingplasser fordelt på disse fagene; helsefag, barne- og ungdomsarbeiderfaget, byggdrifterfaget, institusjonskokk, kontor- og administrasjon, ikt, maskinfører.
4.8.2 Nøkkeltall og mål Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra- Landet Snitt siste 3 år 2020- Utgangsår gruppe uten I forhold til 2021 8 Oslo 2016 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, ↘ 440 483 475 650 354 369 ↗ 536 per innbygger Netto driftsutgifter til voksenopplæring i prosent av ↘ 0,8 0,9 0,8 1,1 0,6 0,6 ↗ 0,9 samlede netto driftsutgifter)
4.8.3 Satsingsområder Det nasjonale forsøket med modulstrukturerte læreplaner på grunnskolenivå er vårt mest omfattende satsingsområde frem til forsøkets avslutning i 2023. Forsøket innbefatter også et samarbeid med karrieresenteret om et kombinasjonsløp, der deltakere kan motta undervisning fra både kommune og fylke samtidig – samt være ute i praksis (kombinasjonsforsøket). Lovkrav om
Side 45 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024 fulltidsprogram for deltakere etter introduksjonsloven I henhold til Introduksjonsloven skal bosatte flyktninger gjennomgå et fulltidsprogram over to år (helårlig og på fulltid). Programmet planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom voksenopplæringen og flyktningetjenesten i Nav. Kontinuerlig forbedring Vi har gode erfaringer med å jobbe etter disse prinsippene og har et godt samarbeid med utviklingsenheten i kommunen. Nasjonal strategi for hjernehelse Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024) skal angi retning for forebyggende tiltak, helse- og omsorgstjenester og forskning. Med bakgrunn i blant annet denne strategien, jobbes det for å utvikle et tettere samarbeid mellom flere av kommunens tjenesteområder. I tillegg til forsøket innenfor modulstrukturerte læreplaner kommer vi samtidig til fortsatt å prioritere våre praksisnære satsinger, både samarbeidet med ISIFLO og kursprogrammet Med en fot innafor.
4.8.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Ny lov om integrering erstatter fra og med 1. januar 2021 dagens introduksjonslov. Dette innebærer blant annet at fra og med 01.01.21 tar fylkeskommunen over ansvaret for elevene i alderen 16 – 24 år, men det vil bli en overgangsordning. Inneværende skoleår er antallet elever i aktuell aldersgruppe begrenset, men på sikt vil dette få store konsekvenser for driften av voksenopplæringen. Videre er nytt lovverk tydeligere i krav om gjennomføring av ulike emner for minoritetsspråklige, det vil bli en utfordring å gjennomføre uten økning i budsjettrammer.
Bosetting av flyktninger. Nedgangen i antall bosettinger av flyktninger får konsekvenser for oss. Dette er et område som har høy prioritet fremover og det kan bli nødvendig med justering av antall ansatte. Det er også påbegynt et arbeid med å se på muligheter for et samarbeid med nabokommuner for driften av voksenopplæringen.
Vi holder deler av lærerstilling og deler av merkantil stilling ledig.
Voksenopplæringen 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 9 625 9 625 9 625 9 625 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering -177 -177 -177 -177 Ulempelønn for lærlinger (ca. 15k per lærling/år) 100 100 100 100 Pensjon lærlinger 440 440 440 440 Reduserte tilskudd 1 000 500 Kurs/kontormateriell/annonser. Tjenste 1807 25 50 50 50 Økt antall lærlinger 200 200 200 200 Kutt saldering -115 -115 -115 -115 Sum endringer 1 473 998 498 498 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 11 098 10 623 10 123 10 123
Side 46 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
5. Velferd, helse og omsorg 5.1 Fellesomtale .
Tjenestene som gis innenfor velferd, helse og omsorg, skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengige av det offentlige hjelpeapparatet lengst mulig. Samtidig skal kommunen sikre at de som har helse- og omsorgsbehov, og rett på tjenester, mottar nødvendige tjenester med rett kvalitet.
Tjenestene er rettet mot folkehelse og forebygging, samt mot innbyggere i alle aldre som har helse-, omsorgs – og sosiale tjenestebehov. Tjenestene har et ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og være inkludert i et lokalsamfunn (inkludering, mangfold og forhindring av utenforskap).
Videre er våre tjenester en del av den tverrsektorielle samhandlingen for barn og unge, 0 -24. Viser til satsingene i kapittel 5 (Oppvekst, kultur og opplæring). 5.2 Hovedmål og strategier Kommuneplanen skisserer noen felles planutfordringer der en er avhengig av et godt tverrsektorielt samarbeid for å lykkes. For området Velferd, helse og Omsorg er disse særdeles relevante:
• Folkehelse • Kommunens attraktivitet og vekstkraft – et helhetlig samfunnsutviklingsperspektiv
Disse planutfordringene danner grunnlaget for følgende overordnede mål og strategier i samfunnsdelen:
1. Vestre Toten skal legge til rette for gode levekår for alle 2. Vestre Toten kommune skal legge til rette for en god oppvekst for alle 3. Vestre Toten skal utmerke seg som en innovativ kommune
5.3 Utviklingstrekk og satsingsområder Utvikling av fremtidens tjenester i Vestre Toten kommune skal baseres på brukermedvirkning, dokumentert kunnskap, effektiv drift og ny teknologi. Tjenestene skal gi innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Kommunen skal sikre tydelige, samordnede og effektive tjenester når innbyggerne har behov for bistand. Digitalisering og ny teknologi er viktige innsatsfaktorer i fremtidens velferd, og robuste enheter og sambruk er sentrale strukturelle grep.
Velferd, helse og omsorg står overfor en rekke fremtidige utfordringer. Flere brukere med endrede behov for tjenester kombinert med knappere ressurser gjør det nødvendig med en omstilling av virksomheten. Det vil blant annet være nødvendig å utvikle nye og mer effektive måter å gi tjenester på, ta i bruk flere frihets- og velferdsteknologiske løsninger og samarbeide godt med andre aktører. Utvikling og satsning på tjenester som forebygger og øker mestring av helseplager, vil være svært viktig for å redusere presset på tjenestene. I tillegg vil fremtidens utfordringer kreve at kommunen også tilrettelegger for at innbyggere, sivilsamfunn og næringsliv kan bidra til utvikling av gode tjenester.
Side 47 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
5.4 Lege-, fysio- og ergoterapitjenesten
5.4.1 Innledning Med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven med forskrifter skal kommunen sørge for allmennlegetjenester, herunder legevakt og fysio- og ergoterapitjenester til kommunens innbyggere. Det kreves ikke enkeltvedtak for å yte denne type helsetjenester.
Legetjenesten er delt inn i områdene:
• Kurativ legetjeneste- fastlegevirksomhet (alle legepraksiser i Vestre Toten er selvstendig næringsdrevet), inklusive interkommunal legevakt • Offentlige kurativ legetjeneste (som fastlegene kan tilpliktes) o helsestasjon og skoler o institusjoner (kort- og langtidsavdelinger på Sykehjem) o fagfeltene rehabilitering (sykehjem), psykiatri (rådgivningstjeneste) og aldersdemens (sykehjem) • Offentlig samfunnsmedisinsk legetjeneste (tillagt kommuneoverlege i VTK) o miljørettet helsevern o Smittevern o Migrasjonshelse (mottak av ankomne flyktninger) o Helseopplysning / Helseoversikt / annet folkehelsearbeid o Helse- og sosial beredskap herunder Psykososial Kriseteam o Fagansvar for Folkehelsearbeide og folkehelseoversikter.
Fysio- og ergoterapitjenesten er delt inn i områdene:
• Næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen • Kommunalt ansatte fysioterapeuter og ergoterapeuter (habilitering, rehabilitering, helsestasjon-skolehelsetjeneste) • Formidling av hjelpemidler / kommunalt hjelpemiddellager • Frisklivssentral • Den kommunale fysio- og ergoterapitjenesten består av forebyggende virksomhet og av behandling, habilitering og rehabilitering i og utenfor institusjon. • Deler av fysio- og ergoterapitjenesten utøves på helsestasjon, i skole, i barnehage, på sykehjem, i ulike omsorgsboliger, samt til pasienter som har behov for opptrening i forbindelse med overføring fra sykehus til eget hjem. • Kommunen kan organisere fysioterapitjenesten ved enten å ansette fysioterapeuter i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler om driftstilskudd (driftsavtale) med fysioterapeuter som driver privat virksomhet. • Fysio- og ergoterapitjenesten i kommunene har et nært samarbeid med andre faggrupper i kommunen og spesialisthelsetjenesten. • Driftsenhetene er organisert slik at ressursene følger bruker der bruker er uavhengig av bosted og oppholdssted og med inndeling i barneteam og voksenteam for å gi bedre tjenesteflyt. • Viktig mål for tjenesten er å komme tidlig inn med forebyggende og helsefremmende tiltak slik at behovet for kompenserende tjenester både blir utsatt og redusert.
Side 48 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
5.4.2 Nøkkeltall og mål
Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra Landet uten Snitt siste 3 2020- Utgangsår gruppe Oslo år I forhold 2021 til 2016 Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av kommunens samlede netto ↗ 4,5 3,8 4,8 4,5 4,9 5,0 ↘ 4,3 driftsutgifter (prosent). Inkl helsestasjon og skolehelsetjenesten Avtalte legeårsverk per 10 000 ↗ 11,5 11,4 12,0 12,0 11,3 11,5 ↗ 11,8 innbyggere (årsverk) Avtalte fysioterapeutårsverk per 10 000 ↗ 11,1 10,9 10,8 10,2 10,4 9,7 ↘ 10,6 innbyggere (årsverk)
5.4.3 Satsingsområder • Tidlig innsats • Tverrfaglig innsats • Tverrsektorielt samarbeid • Rekruttere til ledige fastlegehjemler • Bidra til å styrke enkeltmenneskets evne til å mestre eget liv og redusere behovet for kompenserende tjenester. • Etablere tettere samarbeid mellom næringsdrivende fysioterapeuter og den kommunale fysio- og ergoterapitjenesten.
5.4.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Pandemi / smittevern / TISK / massevaksinering vil prege kommunehelsetjenestene i 2021 med nye tjenester og oppgaver og tilhørende kostnader.
Legetjenestene
De store rekrutteringsutfordringer til fastlegepraksis rammer Vestre Toten spesielt hardt. Mange ledige fastlegehjemler og få eller ingen søkere har medført både økonomiske og driftsmessige utfordringer. Det må forventes at utfordringene også fortsetter i 2021. Dagens hovedmodell for fastlegetjenesten med privat næringsdrift og høye kostnader for å kjøpe seg inn i praksis er ikke attraktiv for unge leger. Alle rekrutterende virkemiddel inn under hovedmodellen er forsøkt uten at det har medført rekruttering. En annen grunnmodell med kommunal drift av selve legesentrene hvor fastlegen fortsatt er privat næringsdrivende er ikke prøvd ut. Innføring av en slik modell kan kun gjennomføres dersom eksisterende leger er enig og kommunen må etter forhandlinger (som også forutsetter enighet) kjøpe ut eksisterende fastleger fra deres eierandel i legekontoret. Kjøp av næringsdrivende fastlegehjemler som ikke har latt seg omsette for omgjøring til fastlønnsstillinger for fastleger møter sterk motstand hos Legeforeningen som mener dette ikke kan gjennomføres innenfor rammen av dagens avtale mellom Legeforeningen og Kommunenes Sentralforbund KS
Fysio- og ergoterapitjenesten
Det er ikke vesentlige endringer i driftsrammene for tjenesten i 2020.
Lege-, fysio- og ergoterapitjenestens bidrag til budsjettsanering i 2021:
Side 49 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
• Holde 50% fysioterapetstilling vakant i hele eller deler av året. Potensiell helårsvirkning kr.175.000,- (fastlønnstilskudd kr.105.000,- for 50% stilling er trukket fra).
Helse 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 82 526 82 526 82 526 82 526 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 1 090 1 090 1 090 1 090 Merutgifter innlele fastleger 2 000 2 000 2 000 2 000 Kommunepsykolog - økt kompetanse - spesialist 265 265 265 265 Endring nettoutgifter til barnevern i økpnomiplan 1 500 -1 500 -4 500 -4 500 Kutt saldering -712 -712 -712 -712 Sum endringer 4 143 1 143 -1 857 -1 857 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 86 669 83 669 80 669 80 669
5.5 NAV 5.5.1 Innledning Den kommunale delen av NAV Vestre Toten utgjør per 01.10.2020 29,65 årsverk (inkl. 4 årsverk ved ISIFLO jobb- og rekrutteringssenter). Antall årsverk på statlige vilkår er 11,00.
NAV Vestre Toten yter kommunale tjenester knyttet til økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning, kvalifiseringsprogram (KVP), koordinering av flyktningarbeid, boligsosialt arbeid, boligtjenester (Husbank, bostøtte, kommunale boliger) og Isiflo jobb -og rekrutteringssenter (markedstjenester og kommunale tiltak).
Alle ansatte utfører både kommunale og statlige arbeidsoppgaver uavhengig av ansettelsesforhold. Den enkelte veileder er kontaktperson for et visst antall brukere, og følger opp brukeren ut fra de behov brukeren har, uavhengig av om dette dreier seg om kommunale eller statlige ytelser og tjenester.
Situasjonen vedrørende Covid 19 har ført til at det må påregnes en relativt høy arbeidsledighet i løpet av planperioden. Det er stor usikkerhet om hvilket press det vil gi kontorets tjenester og hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg fremover. Det forventes derfor at situasjonen vil påvirke hele kontorets tjenester i mer eller mindre grad. Kontoret må være forberedt på å betjene en betydelig større andel brukere som står utenfor arbeidsmarkedet. Høy arbeidsledighet fører til flere begrensninger i kontorets muligheter til å skaffe arbeid til de som faller utenfor. Derfor er det svært viktig at det nære samarbeidet med bedrifter og arbeidsgivere i kommunen opprettholdes og de statlige tiltakene/virkemidlene benyttes målrettet for å redusere ledigheten for å unngå en negativ utvikling av velferdstjenestene.
Arbeids og velferdsetaten viser i sine styringssignaler til at etaten forventes å bidra til overgang til arbeid og korte ledighetsperioder for å motvirke fallet i sysselsettingen og bidra til omstilling og ny vekst. Den arbeidsrettede oppfølgingen og arbeidet med å håndtere økt ledighet må derfor prioriteres.
Prioriterte nasjonale føringer er:
• Ordinære arbeidsledige er nå en økende brukergruppe som må sikres et godt tjenestetilbud
Side 50 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
• For å forebygge langvarig ledighet må innsatsen overfor de prioriterte målgruppene øke. – Herunder ungdom og personer med minoritetsbakgrunn. • Formidling av ledig arbeidskraft har høy prioritet, og yrkesmessig mobilitet må vektlegges. • Inkluderingsdugnaden står i en særstilling. • Personer med nedsatt arbeidsevne skal sikres tidlig og tett oppfølging. • I sykefraværsoppfølgingen skal sykmeldte uten arbeidsgiver prioriteres. • De digitale løsningene skal gi effektive og kvalitativt gode tjenester til personbrukere og arbeidsgivere, samt frigjøre tid til oppfølging der behovet er størst 5.5.2 Nøkkeltall og mål Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra Landet Snitt siste 3 2020- Utgangsår gruppe uten Oslo år I forhold 2021 til 2016 Flyktninger i arbeid eller utdanning Ikke Ikke 2 år etter endt intro-program ↗↘65 14 75 67 60 ↗ 67 kostratall kostratall (prosent) Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller ↘110 80 112 110 113 * * ↗ 112 mer(antall) Antall sosialhjelpsmottakere 18-24 ↘95 66 82 73 99 * * ↗ 85 år(antall) Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med ↗ 3 3,1 2,8 2,9 2,8 3,6 1,4 ↘ 2,8 startlån, per 1000 innbygger (antall) Kommunalt disponerte boliger pr. ↗↘32 32 37 32 32 21 21 ↗ 34 1000 innbyggere (antall) * Indikator er absolutte tall og sammenligningen gir ingen mening Bosetting av flyktninger er et område som stiller store krav til kommunen i sin helhet, - både knyttet til de kommunale tjenestene og med hensyn til lokalsamfunnets evne til integrering på alle områder, også i arbeidslivet. Det blir viktig å videreføre arbeidet knyttet til flyktninger med kjente funksjonshemminger og atferdsproblemer, både ved å sørge for at kommunen får de tilskuddene som følger med, og for at tilskuddene fordeles til tjenestene. Overgang fra introprogram til arbeid/utdanning har siden 2016 beveget seg fra et lavt nivå til å stabilisere seg rundt landsgjennomsnittet. Det er et realistisk mål å bestrebe seg på å ligge på dette nivået fremover. Kommunen er av IMDI anmodet om å bosette 15 flyktninger i 2021.
Kommunen ligger under landsgjennomsnittet i bruk av økonomisk sosialhjelp. (kilde: kommunebarometret) Dette gjenspeiles i at kommunen normalt har lav arbeidsledighet. Imidlertid ser det ut til at vi ligger høyere enn gjennomsnittet for unge personer, men her kan det vises til at de unge under 30 år har aktivitetsplikt, og de må i hovedsak jobbe ved Isiflo jobb og-rekrutteringssenter og mottar i den forbindelse kommunale tiltakspenger som inngår i statistikken for økonomisk sosialhjelp. Dette synligjøres i statistikken for mottakere av sosialhjelp over en lengre tidsperiode, hvor kommunen ligger godt under landsgjennomsnittet. I planperioden er det forventet økte utgifter til økonomisk sosialhjelp, hovedsakelig grunnet økte utgifter til bolig og livsopphold samt en gradvis økende stønadslengde. Det er også forventet et økt behov for økonomisk råd og veiledning samt gjeldsrådgivning for mennesker som har kommet i en krevende økonomisk situasjon som en konsekvens av covid -19.
Erfaring viser at barn som vokser opp i familier med lav inntekt, deltar mindre i organiserte aktiviteter enn andre barn. Forskning viser at dette kan føre til ensomhet og utenforskap, helseutfordringer og ikke fullført utdanning. Barn skal bo bra i Vestre Toten. I samarbeid med Husbanken rettes innsatsen mot aktiv bruk av boligsosiale virkemidler. Flere barnefamilier skal få
Side 51 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024 mulighet til å eie egen bolig og sikre gode oppvekstsvilkår for sine barn. Spesielt gode virkemidler til dette formålet er videretildeling av startlån og bostøtte gjennom Husbanken. Kommunen ligger godt over landsgjennomsnittet i bruken startlån og tilgangen på kommunale boliger. Videretildelingen av startlån har hatt en kraftig vekst i 2020, og det er en målsetning at dette nivået opprettholdes.
NAV VTK skal jobbe på tvers av velferdstjenestene og ha fokus på tiltak som reduserer behovet og gjør brukerne selvhjulpne. Hovedmålet er økt livsmestring og overgang til arbeid. 5.5.3 Satsingsområder Vi skal fortsette satsingen på digitale løsninger og skal ta ut gevinster mot bedre service og kvalitet i brukeroppfølgingen. Vi skal jobbe med utvikling av bedre brukeroppfølging og pålitelig forvaltning samt økt inkludering av utsatte på arbeidsmarkedet og bedre oppfølging av mottakere av AAP.
Flere i arbeid
Det er en overordnet prioritering at arbeid skal være førstevalget, både utfra at arbeid gir økonomisk selvstendighet og handlingsrom for den enkelte samtidig som det også er den viktigste arenaen for sosial inkludering. Dette sammenfaller i høy grad med alle kommunale mål, - og det er også kommunens innbyggere som er «målet» for våre tjenester. Det er forventet at midlene for tiltaksbruk vil øke betraktelig i planperioden og det planlegges med at vi benytter disse virkemidlene aktivt som et vesentlig bidrag til å få flere i arbeid og aktivitet. Arbeidsrettet brukeroppfølging skal være rettet mot de som trenger det mest, med et tydelig fokus ovenfor de med nedsatt arbeidsevne. NAV VT vil jobbe aktivt og målrettet på dette området.
Digitale løsninger
Tilrettelegging for større bruk av elektroniske selvbetjeningsløsninger for de ulike NAV-tjenestene har vært og vil fortsatt være et stort satsingsområde. Det forventes at innbyggerne som har behov for NAV-tjenester i større og større grad selv kan utføre disse hjemmefra via nettet. Dette betyr at færre personer har behov for å oppsøke NAV-kontoret for å få en tjeneste. Det er et mål at flere og flere samtaler mellom veileder og bruker skal være planlagte/forberedte, og at antall såkalte ad-hoc samtaler reduseres. Målet er å frigjøre tid for veiledere til å bistå de som trenger det mest når det gjelder arbeid og aktivitet. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at økt antall digitale tjenester kan ha som konsekvens mindre fysisk tilgjengelighet for de «ikke-digitale» brukerne. Situasjonen rundt covid -19 har ført til en brukeroppfølging uten fysiske oppmøter ved kontoret. Det har gitt oss en bekreftelse på at våre digitale systemer fungerer og at de aller fleste brukere i dag er digitale. Dette er erfaringer vi skal bygge videre på i den helhetlige oppfølgingen av brukerne.
Inkluderingsdugnaden
Inkluderingsdugnaden står i en særstilling. Målet med dugnaden er å inkludere flere i arbeidslivet blant de som står et stykke utenfor arbeidsmarkedet. Dugnaden involverer blant annet NAV, partene i arbeidslivet, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstanser, og ikke minst de som selv står på utsiden av arbeidslivet. Arbeidsgivere blir særlig oppfordret til å bidra for at vi sammen skal lykkes med at flere kommer i jobb.
Ungdom, flyktninger og personer med nedsatt arbeidsevne er en prioritert gruppe som både har blitt truffet hardt av arbeidsledigheten og hvor man i hovedsak finner de som sliter med utenforskap. Dette er personer med lav formell kompetanse og lite arbeidserfaring. Ungdom følges opp av et eget ungdomsteam og flyktninger av flyktningetjenesten.
Side 52 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Markedsarbeidet vil bli svært viktig for å underbygge NAV-kontorets strategi for flere i arbeid. Kontorets markedskontakt inngår i et regionalt markedsnettverk. I perioden med covid -19 har kontorets kontakt fått en inngående kjennskap til kommunens arbeidsgivere og har etablert et relativt stort nettverk. Markedskontakten skal jobbe videre med dette nettverket, både med veiledning av Navs virkemidler og i forhold til formidling av brukere. 5.5.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Organisatoriske endringer
Den høye arbeidsledigheten og nedjusterte rammer gir direkte konsekvenser i kontorets evne i tjenesteleveransen. Det gjøres noen organisatoriske endringer, slik at kontoret kan tilpasses den nye situasjonen.
Tjenester som hovedsak jobber med det samme organiseres i samme avdeling/fag. Dette vil redusere dobbeltarbeidet, gi noen hovedområder i hver avdeling, redusere ulike overganger, gi økt robusthet og fleksibilitet i forhold til å se kontorets tjenester på tvers av avdelinger.
Samordning av økonomiske tjenester
Økonomisk sosialhjelp og gjeldsrådgivning samlokaliseres i samme fag/avdeling. Dette vil styrke det helhetlige arbeidet med økonomiske tjenester fra NAV, og skape et mer robust og fleksibelt fagmiljø. Denne organiseringen vil få synergieffekter på flere områder. Vi får et team med et bredere kompetanseområde, og i tillegg enklere/tettere samarbeid på områder som vil komme kommunens innbyggere til gode både på kort og lang sikt.
Samordning av markedskontakten og Isiflo jobb – og rekrutteringssenter
Vestre Toten kommune er en utpreget industrikommune der lokal industri sysselsetter om lag 3000 medarbeidere. Store deler av NAV-kontorets markedsarbeid er følgelig rettet mot denne bransjen, ikke minst i forbindelse med massepermitteringene som følge av covid-19-utbruddet. Gjennom tett samarbeid med industrien har NAV-kontoret de senere år formidlet mange arbeidssøkere til jobb i bransjen. Vi ønsker å utvikle samarbeidet med industribedriftene ytterligere, ikke minst med tanke på kompetansehevende tiltak som kan gi deltakerne en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Det er derfor naturlig med en enda tettere integrering mellom NAV-kontorets markedsarbeid og arbeidet som gjøres på Isiflo jobb- og rekrutteringssenter. Stillingen til markedskontakten ble utvidet til 100 % i 2020, og det videreføres inn i 2021.
Planperiodens nedtrekk tas ut ved at kontoret reduseres med en og en halv stilling.
NAV kommune 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 38 061 38 061 38 061 38 061 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 435 435 435 435 Oppgaveoverføring etablering og tilpasning av bolig 0 650 1 300 1 300 Økt arbeidsmengde på NAV-kontoret 500 500 500 500 Nedtrapping - ressurser til bosetting -2 000 -4 000 -6 000 -6 000 Økt aktivitet Kvalifiseringsprogrammet 500 500 500 500 Kutt saldering -463 -463 -463 -463 Sum endringer -1 028 -2 378 -3 728 -3 728 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 37 033 35 683 34 333 34 333
Side 53 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
5.6 Omsorg 5.6.1 Innledning Tjenesteområdet Omsorg sin hovedoppgave er å gi et forsvarlig og kvalitativt godt tjenestetilbud til de som har behov for pleie og omsorgstjenester i Vestre Toten kommune. Den kommunale omsorgstjenesten dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike behov, diagnoser og funksjonshemminger. Det er forventet en stor vekst i antall eldre, men det har, samtidig, de siste årene vært en større vekst i gruppen yngre under 67år.
Tjenesteområde består av institusjonstjenester og hjemmebaserte tjenester. Institusjonstjenester omfatter korttids- og langtidsplasser i sykehjem og Helsehus samt avlastningsplasser. Hjemmebaserte tjenester er alle ambulerende tjenester, inkludert heldøgns bemannede omsorgsboliger. Tjenesten har videre fire dagsentret for ulike brukergrupper, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), omsorgsstønad og hjemmeavlastning, samt storkjøkken og vaskeri som produserer henholdsvis mat og vasker tøy for institusjon og hjemmeboende.
5.6.2 Nøkkeltall og mål Framskrivning av behov for hjemmetjenester og heldøgnsplasser i Vestre Toten er skissert i figuren nedenfor. Tallene er basert på dagens dekningsgrad og måter å gi tjenester på.
En storstilt utbygging av heldøgns omsorgsplasser vil ikke være bærekraftig verken når det gjelder tilgang på personell eller økonomiske ressurser. I Omsorgsplan 2040 er det lagt til grunn en dekningsgrad på 20% og med behov for utbygging av 100 nye heldøgnsplasser frem mot 2040. Dekningsgraden er i 2020 på 20,3%. Tall fra Agenda Kaupang viser at dekningsgraden for landsgjennomsnittet er 15%. Andre botilbud må da i tillegg støtte opp om dette. Variasjonen er stor mellom kommuner.
Sykehuset Innlandet har i sine planer lagt opp til at 20% av oppgaver skal overføres til kommunene. Dette vil få betydning for kapasitet og kompetanse i hjemmetjenester og korttidsopphold, og nødvendig omstilling i hele tjenesten.
Omsorgstjenesten skal bidra til at innbyggerne mestrer og er aktive i eget liv. Det er avgjørende at omsorgstjenesten utvikles i en retning hvor tjenesteyter og tjenestemottaker sammen finner fram til
Side 54 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024 tiltak som kan forebygger funksjonssvikt og ivaretar mestring. Dette er både av hensyn til brukeren selv og av hensyn til tjenestenes fremtidige rammebetingelser.
Den langsiktige utviklingen må følges og for å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder, presentes utvalgte nøkkeltall.
Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra Landet uten Snitt siste 3 2020- Utgangsår gruppe Oslo år I forhold 2021 til 2016
Andel innbyggere 80+ som er beboere i bolig med heldøgns bemanning eller ↘ 16,3 15,9 14,3 16,4 15,4 15,5 ↘ 15,5 institusjon Andel innbyggere 80+ som ikke mottar tjenester i hjemmet eller har ↗ 58,2 58,3 57,8 59,9 ↗ 58,6 heldøgnsplass Tidsbegrenset opphold, gjennomsnittlig ↘ 15,9 9,8 11,2 14,3 17,5 19,5 ↘ 11,7 antall døgn pr opphold Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjenesten med helsefaglig ↗ 78,7 77,3 77,3 76,8 77,7 77,7 ↘ 77,1 utdanning (%) Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjenesten med helsefaglig ↗ 35,0 33,8 33,7 34,4 ↘ 33,9 utdanning høgskole
5.6.3 Satsingsområder Med den demografiske utviklingen og med mål og konsekvenser knyttet til samhandlingsreformen, vil det være nødvendig med store omstillinger av tjenestene både på kort og lang sikt. Dette krever kontinuerlig kompetanse - og kvalitetsutvikling, samt betydelige endringer i kulturen for hva kommunale helse - og omsorgstjenester er og hva som skal leveres av tjenester fremover. Det skal sikres budsjettbalanse med den forpliktelse kommunen har til å levere effektive tjenester med rett kvalitet, godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær. Innbyggernes behov må møtes på en faglig forsvarlig måte.
Mestring
Tjenesten skal bidra til å øke innbyggernes mulighet til å mestre og ta ansvar for eget liv. Det handler om verdighet og livskvalitet, «det er godt å klare seg selv». Ressursinnsatsen må dreies fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats.
Oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten vil fortsette samtidig som andel eldre øker og flere ressurskrevende tjenester. Det vil være viktig med en bred tilnærming til mestring av sykdom og funksjonssvikt. Verktøy og kunnskap som innbyggerne kan tilegne seg for å håndtere hverdagen på en god måte, må utvikles og sikres. Kompenserende tjenester skal i større grad erstattes med hjelp i form av rehabilitering og tilrettelegging. Tjenester som settes inn må være målrettet og i den hensikt at den enkelte skal klarer seg selv helt eller delvis. Dette gjelder alle målgrupper.
Helhet og samhandling - pasientforløp
Tjenesten skal arbeide for å sikre samarbeid og koordinering, både internt, mellom tjenesteområder og med spesialisthelsetjenesten. Overganger må sikres med gode rutiner og kompetanseoverføring. Dette er særskilt viktig for at brukerne skal få et treffsikkert og helhetlig tilbud, og å sikre effektive tjenester av god kvalitet og riktig ressursbruk. Fastlegen har en nøkkelrolle i pasientforløpene og skal sammen med tjenesten og innbygger bidra til god kvalitet og pasientsikkerhet.
Side 55 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Vurdering og tildeling av tjenester
Kommunale helse og omsorgstjenester er et knapphetsgode som skal forvaltes i henhold til lover, forskrift og kommunal standard. Riktige tjenester til rett tid og i tilstrekkelig omfang. Vedtak om tjenester skal bygge på gode faglige vurderinger og brukermedvirkning må sikres. Egenmestring og selvhjulpenhet skal vektlegges og tiltak skal bygge på kunnskapsbasert praksis. Dette krever god samhandling og høy kompetanse på flere ulike områder. Kommunens tildelingspraksis er et sentralt utviklingsområde.
Innovasjon og velferdsteknologi
Tjenesten skal jobbe med innovasjon og kontinuerlig forbedring av tjenester, prosesser og organisasjonen. Vestre Toten er medlem i Helseinn, og en aktiv deltaker i verksted for integrerte helsetjenester i Bright House. Dette er en arena for å jobbe med problemstillinger, innovasjon, utvikle tjenester og prøve ut ideer i samarbeid med akademia, spesialisthelsetjenesten, kommuner og andre aktuelle aktører. Alle enheter i omsorgstjenesten skal jobbe etter prinsippene i lean kontinuerlig forbedring.
Velferdsteknologi og digitale løsninger endrer måter å yte tjenester på og hvordan tjenesten organiseres. I tråd med at innbyggerne skal bo i eget hjem lengst mulige, er det vesentlig å styrke satsningen på velferdsteknologiske løsninger. Medisindispensere og digitale tilsyn er blant annet vurdert for henholdsvis oppskalering og utprøving innenfor flere brukergrupper. Det er store kostnader med innføring av velferdsteknologi og gevinster må sikres. Samtidig kan kostnadene overgå gevinstene i en innføringsfase.
Planlegge for en økende andel eldre
Kvalitetsreformen Leve hele livet har som formål å skape et mer aldersvennlig samfunn og stortingsmeldingen beskriver innsatsområder og forslag til løsninger. Omsorgstjenesten har flere pågående utviklingsarbeider som samsvarer med reformens intensjoner og innsatsområder. Det er fortsatt potensiale for å videreutvikle tjenesten og iverksette nye løsninger og tiltak. Handlingsplan for Leve hele livet skulle ferdigstilles medio 2020, men er forsinket på grunn av koronapandemien. Planen behandles i utvalget for opplæring og velferd på nyåret 2021.
Barn og unge
Barn og unge med behov for tjenester har økt og det er blant annet opprettet nye institusjonstilbud. Tidlig innsats for å unngå omfattende tjenestebehov i årene fremover er avgjørende. Omsorg er en del av det tverrsektorielle samarbeidet for å finne gode og nye løsninger i møte med økende utfordringer knyttet til barn og unge.
Ambulerende tjenester og dag - og aktivitetstilbud
Gode ambulerende tjenester til både eldre og yngre gjør at flere kan få trygge tjenester i eget hjem.
Ambulerende team som sikrer overgangen i pasientforløpene mellom hjemmetjenesten, spesialisthelsetjenesten og helsehus skal utvikles. Det er også søkt forskningsmidler til et prosjekt i samarbeid mellom sykehuset innlandet, NTNU, Helseinn og Vestre Toten kommune.
Dreining mot ambulante tjenester for mennesker med utviklingshemminger skal utvikles i samarbeid med psykisk helse og rustjenestene. Målet er større fleksibilitet og selvstendighet hos brukergruppen og bedre ressursutnyttelse.
Side 56 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
FACT team for Toten og Land er etablert på tilskuddsmidler og er en viktig satsning for et tverrfaglig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene inn mot brukergruppen.
Dag - og avlastningstilbudet innenfor alle målgrupper må kontinuerlig utvikles, og tilrettelegge for ulike arbeidsaktiviteter for den enkelte slik at selvstendighet og egenressurser styrkes.
For mennesker med demens og kognitiv svikt skal det videreutvikles et dag - og avlastningstilbud som gjør at flere kan få dekket sitt behov gjennom individuelt tilpassede tjenester fremfor korttidsopphold i institusjon.
Arbeidskraft og heltidskultur
For å være en fremtidsrettet kompetanseorganisasjon må Omsorgstjenestene fortsette med, og satse enda tydeligere på, faglig utvikling og målrettet kompetansebygging blant medarbeiderne. Rett kompetanse bidrar til økt kvalitet, bedre ressursutnyttelse og lavere kostnader på sikt. Det søkes årlig om kompetansemidler fra fylkesmannen.
Tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse er en utfordring. Det må utvikles en heltidskultur med minimum 75% gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Beholde og å rekruttere medarbeidere blir avgjørende fremover og andelen heltidsstillinger er et sentralt tiltak. Politisk vilje til å prioritere ressurser, organisering av tjenesten og et målrettet partssamarbeid mellom arbeidstakerorganisasjon og arbeidsgiver er helt nødvendig.
Det er potensiale for et høyere jobbnærvær i tjenesten, noe som vil bedre tilgangen på arbeidskraft og kompetanse, og gi økt tjenestekvalitet. Omsorgstjenesten gjennomførte IA skolen i regi arbeidslivssentret høsten 2019. Dette er et utviklingsarbeid som må pågå over tid og med mål om et høyere nærvær på arbeidsplassen.
Ledelse
Omsorgstjenesten står overfor betydelige omstillinger og utfordringer fremover. Det krever god ledelse og med tilstrekkelig kapasitet, slik at utviklingsarbeid og større endringer gjennomføres på kort og lang sikt. Samtidig skal den daglige driften og oppfølging av medarbeidere sikres. Over tid er lederressursene blitt redusert for å tilpasse budsjettrammer og endringer i organisering. Dette må nå bygges opp igjen for å ha kapasitet fremover.
Utredning av Helse og Omsorgstjenestene.
Som en del av kommunens økonomiske omstillingsplan, er Agenda Kaupang leid inn for å gjøre en utredning av helse og omsorgstjenestene. Arbeidet startet i juni og rapporten er klar i november. Anbefalinger fra utredningen vil bli fulgt opp med en handlingsplan for 2021 og de neste fire årene.
Utbyggingsplaner
Boliger til mennesker med utviklingshemming er under planlegging. Det ble vedtatt i formannskapet 11. mars 2020 at det kan startes planlegging for utbygging av inntil 8 boliger på tomt i Rådhuskvartalet.
Utbygging av nytt Storkjøkken og vaskeri på Bøverbru ble vedtatt i kommunestyret 28.november 2019. Planleggingsarbeidet er igangsatt og med mål om ferdigstillelse i 2022.
Gimleområdet er planlagt for utbygging av heldøgns botilbud for eldre og i hovedsak mennesker med demenssykdom. Gimlebygget er gammelt og nedslitt og ikke i henhold til dagens standard. Plan
Side 57 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024 for fremdrift skal politisk behandles ved utgangen av 2020. Fremdrift avhenger av utbyggingen av storkjøkken og vaskeri. Nytt heldøgns botilbud på Gimle må være ferdigstilt i 2024/2025. 5.6.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Ressurskrevende tjenester
Det har blitt flere brukere og økte behov innenfor ressurskrevende tjenester i 2020, både til barn, unge og voksne. Tjenester ytes i form av heldøgns botilbud. Det er tatt grep for å samlokalisere heldøgnstilbud til barn for å få best mulig utnyttelse av kompetanse og ressurser.
I tillegg er det behov for kjøp av institusjonsplass. Til sammen har utgiftene økt med flere millioner. En del av utgiftene dekkes med statlige refusjoner for ressurskrevende tjenester. Når refusjoner er beregnet utgjør dette samlet økte utgifter med kr. 5 mill.
Avlastning barn og unge
Det har vært en økning i behov for avlastingstjenester for barn og unge i Lundersveg i 2020. Økningen skyldes nye har flyttet til kommunen og eksisterende bruker med økt behov. Dette utgjør en økning på 2,6 årsverk tilsvarende 2 mill.
Oppfølging og koordinering
Enkelte av tjenestene til mennesker med utviklingshemminger innbefatter tvang etter kap. 9 i helse og omsorgstjenesteloven. I 2020 er det blitt flere tvangsvedtak og på områder vi ikke tidligere hadde kap. 9 vedtak. Det medfører ekstra administrativt og faglig arbeid for å følge opp tvangsvedtak. Dette løses i dag med ekstra innleie, da all arbeidstid er direkte brukerrettet.
Koordinatorfunksjon for barn med funksjonshemminger er oppgaver som tilfaller miljøarbeidertjenesten. Dette krever deltakelse i ansvarsgruppemøter, forberedelser og oppfølging av foreldre. Per i dag fører dette til ekstra innleie.
Det er bedt om midler til disse to områdene for 2021. Utgiftene er beregnet til sammen på kr. 1 mill. Det er tilført 700 000,- i nye midler, og de resterende 300 000,- må omstilles innenfor tjenesten. Det vil skje gjennom endring i oppgavefordeling og bruk av digitale løsninger.
Miljøarbeidertjenesten
Budsjettreduksjonen i miljøarbeidertjenesten for 2020 var på 2,1 mill. Det mangler 500 000,- for å innfri dette og det jobbes med å få gjennomført de siste tiltakene i 2021.
Psykisk helse og rus
Kommunalt rusarbeid er etablert med tilskuddsmidler fra fylkesmannen. Dette trappes gradvis ned og må kompenseres i Omsorg sin ramme. Det er tilført 750 000,- for 2021.
Digitale møteløsninger tas i bruk og tjeneste kan spare inn 0,4 årsverk i effektivisering av møtevirksomhet.
Dag - og avlastningstilbud
Vestre Toten dagsenter på Gimle skal videreutvikles og endres for å kunne tilby et bredere tilbud knyttet til både dag -og avlastningsopphold. Avlastning og rullerende opphold tilbys i dag som institusjonsopphold, men det må etableres alternative løsninger. Oppfølgingen og tilbudet til denne gruppen må i større grad være individuelt vurdert og tilpasset med ulike løsninger. En helhetlig ressursutnyttelse på Gimleområdet gjør at ressurser kan omdisponeres. I tillegg vil det kreve noe
Side 58 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
økte ressurser, og det legges inn 300 000,- i budsjettet for å styrke denne omstillingen. Sammen med dette styrkes også helgebemanningen på Gimle med 0,5 årsverk.
Storkjøkken og vaskeri
Det arbeides med å finne ressurseffektive arbeidsformer for storkjøkkenet. Oppvarmingsovner er anskaffet slik at helgebemanningen tas ned på kjøkken, men det medfører at noen av oppgavene må utføres av pleiepersonalet. Felles kostadministrativt system er innført i Gjøvikregionen i 2020 og bidrar til samordning av mattilbudet.
Det er usikkerhet knyttet til behovet for mat til hjemmeboende fremover. Aktører på markedet tilbyr gode alternativer. Med de store økonomiske utfordringene som kommunen står overfor, må det nevnes at et samarbeid med Gjøvik om mat til hjemmeboende ville redusert våre utgifter, og også gitt en mindre sårbarhet for produksjonsvolum og endringer i markedet. Østre Toten har gitt signaler om at de ikke ønsker å videreføre avtalen med Vestre Toten, som utgår nov. 2021.
Ledelse
For å møte kravet til endring og utvikling fremover er det nødvendig å sikre tilstrekkelig ledelseskapasitet. Det krever også ressurser. Ledelsen på Gimleområdet bør styrkes og det planlegges endring i lederstrukturen. Noe dekkes med omdisponering av midler, og i tillegg tilføres 0,5 årsverk i nye midler.
Inntektsøkninger
Det er nødvendig å justere noen av prisene i tråd med prisstigningen ellers.
Pris Pris Økning kr Økning kr pr. ØKNING INNTEKTER 2020 2021 pr. mnd år TRYGGHETSALARM Egenandel pr. mnd 300 325 7300 87 600 DAGSENTEROPPHOLD Egenandel pr. dag 220 240 4340 52 080 MATOMBRINGING (pris pr. porsjon) Pris pr porsjon mat 85 95 16 660 199 920 Pris pr porsjon dessert 15 20 2 180 26 160 SERVICE KNYTTET TIL O-BOLIG. Lintøy - pris pr. mnd 150 200 2 850 34 200 Sum økning egenandeler 399 960 Flytende overgang - husleie ved bytting av leietaker Gjennomsnitt bytting i 4 leiligheter pr. år. 8 300 Sum gradvis økning husleie 8 300 99 600
Koronapandemi
Det vil i 2021 være vedvarende fare for lokale utbrudd eller nye bølger av koronapandemien. Omsorgstjenestene må ha beredskap, planlegge for kapasitetsøkning og å kunne oppretthold kapasiteten over tid.
Side 59 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Omsorg 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 241 329 241 329 241 329 241 329 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 109 109 109 109 Helse Inn - medlemsskap 75 75 75 75 Rustilskudd inn i rammen i statsbudsjettet 750 750 750 750 Økt vedtak Dag og avlastningssenter Lunders veg 2 000 2 000 2 000 2 000 Økning ressurskrevende brukere 7 000 7 000 7 000 7 000 Økt tilskudd ressurskrevende brukere -2 100 -2 100 -2 100 -2 100 Økt lederressurs Gimle 370 370 370 370 Økt bemanning Gimletun-Gimlevegen 390 390 390 390 Godgjørelse veiledere 80 80 80 80 Øvrige innspill-- prioriteres 1 000 1 000 1 000 1 000 Omstilling/Leaneffekter/omprioritering internt -500 -1 000 -1 500 -1 500 Kutt saldering -3 020 -3 020 -3 020 -3 020 Sum endringer 6 154 5 654 5 154 5 154 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 247 483 246 983 246 483 246 483
Side 60 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
7. Miljø og infrastruktur 6.1 Fellesomtale Tjenestene innenfor miljø og infrastruktur omfatter tjenesteområdene Plan, Teknisk drift, Brann og Redning og Eiendom, som alle er grunnleggende premissgivere og tilretteleggere for Trygghet, Trivsel og Utvikling i Vestre Toten. Tjenestene har flere samfunnskritiske funksjoner - KIKS (kritisk infrastruktur og kritisk samfunnsfunksjon).
6.2 Hovedmål og strategier Som grunnleggende premissgivende og tilretteleggende tjenesteområder er det å videreforedle og sette alle kommuneplanens hovedmål og strategier (areal- og samfunnsdel) ut i livet, enten direkte eller via kommunedel-, tema- og/eller sektorplaner.
6.3 Utviklingstrekk og satsingsområder
Utviklingstrekk:
Vestre Toten kommune preges av stor aktivitet hos private utbyggere og av kommunale prosjekter. Kommunen har hatt en stabil/svak positiv befolkningsutvikling i mange år. I likhet med landet ellers, vil vi imidlertid få en aldrende befolkning. Samtidig skjer det en endring i kommunens demografi ved at en stadig økende andel av befolkningen er bosatt i kommunens tettsteder (pr. i dag ca. 70 %).
Klimaet er i endring – varmere, våtere og villere. Dette utfordrer tjenestene våre både i planlegging, utbygging og drift.
Satsingsområder:
• By og tettstedsutvikling (Eks: Areal- og transportplan Raufoss - ATP-prosjektet, Rådhuskvartalet, Brubakkenkvartalet, Storkjøkken og vaskeri Gjestrum, Gimleutbygging Bøverbru, Reguleringsplan for Reinsvoll mm.). • Samfunnssikkerhet (Eks: Sikre slokkevannskapasitet i tettstedene Reinsvoll og Bøverbru, gjensidig drikkevannsforsyning fra annet vannverk, klimatilpasning). • Digitalisering (Ta i bruk digitale løsninger som gir gevinster for økonomi, tjenesteleveranse eller tilgjengelighet). • Grønt fokus (Energioptimalisering, Klima- og energiplan, sanering VA, sykkel og gange).
Side 61 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
6.4 Brann og Redning 6.4.1 Innledning Fra 1. januar 2020 tok kommunen over beredskapstjenestene fra Raufoss Beredskap AS gjennom en virksomhetsoverdragelse. Brannvesenet er nå «heleid» av kommunen og har fått navnet Vestre Toten Brann og Redning (VTBR).
Vestre Toten Brann og Redning ledes av brannsjefen og består av en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling som ledes av hver sin avdelingsleder/driftsenhetsleder. Til sammen 28 ansatte med 7,87 årsverk. Vaktordninger kommer i tillegg.
Vestre Toten og Gjøvik kommune samarbeider om felles overordnet vakt.
Tjenestene er i stor grad lovpålagt og omfatter oppgaver innenfor:
• Brannforebygging • Feiing og tilsyn • Beredskap mot brann og ulykke • Beredskap industrivern * • Beredskap mot akutt forurensing
* Beredskap – industrivern inngår i nevnte overtagelse og dekker Raufoss Industripark, som en del av det totale industrivernet for parken. Innholdet i tjenesten er den samme som for beredskap mot brann og ulykke for kommunen som helhet og leveres med de samme ressursene som før. Det er inngått avtale med de industrivernpliktige virksomhetene i parken, som til sammen betaler kr. 2 300 000 for tjenesten. Resterende del av industrivernet leveres av Raufoss Beredskap AS, som før.
Brannvesenet administrerer ca. 50 avtaler med kommunens alarmabonnenter til 110-sentralen på Hamar. Oppgaven er ikke lovpålagt, men den gir en inntekt på ca. kr 250 000 i 2021.
Ny brannstasjon er under bygging på RA-løkka og vil stå ferdig sommeren 2021. 6.4.2 Nøkkeltall og mål Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra Landet Snitt 2020- Utgangsår gruppe uten Oslo siste 3 år 2021 I forhold til 2016 Netto drift pr. Innbygger (kr.) ↗ 596 575 646 645 978 918 ↗ 622 Årsgebyr for feiing og tilsyn (kr. eks. - 460 460 460 470 * * ↗ 463 mva.)1) Brannvesenets utrykninger og oppdrag ↘ 217 252 320 319 * * ↗ 297 (antall)2) 1) Gjelder rapporteringsåret + 1 (for 2019 er tallet i KOSTRA feil, kr. 460. Det skal være kr. 470, som altså gjelder for 2020).
2) Hentet fra egne statistikker. Disse avviker litt fra KOSTRA-tallene. pga. noe avvikende registrering av bl.a. avbrutte utrykninger (disse er med i egne statistikker). Rapportering på avbrutte utrykninger er inkludert med fom. 2018. Sammenligning mot andre gir ingen mening.
Netto drift per innbygger vil øke av flere grunner, og er følgelig et mål, særlig fordi:
• Vi har et økende oppgavespekter, dvs. flere oppdrag på flere områder både helserelaterte og politirelaterte, i tillegg til et økende antall oppdrag som en følge av samfunnsutviklingen (økende folketall og økende aktivitet). • Bredere (sam)arbeids- og kontaktflate i arbeidet med brannforebygging for samfunnet generelt og utsatte grupper spesielt • Økte krav til kompetanse og etter hvert ny utdanningsmodell sikrer enda bedre kvalitet på tjenestene
Side 62 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
• Krav om dagkasernering, dvs. heltidsansettelse av beredskapspersonell, for ytterligere å styrke beredskapen med rask respons og effektive innsatser fører til økte personalkostnader
Korrigert for inflasjon er det et mål at årsgebyret for feiing og tilsyn holdes tilnærmet uendret over tid. Når ny brannstasjon tas i bruk forventer vi imidlertid å få en gebyrøkning som skal dekke feiervesenets andel av drift og avskrivninger på bygget fra og med 2022.
Å få ned antall uønskede hendelser og unødige alarmer er et selvsagt mål i seg selv for hele samfunnet, og vi jobber for dette hele tiden, både forebyggende og på beredskap. 6.4.3 Satsingsområder Forebyggende avdeling har utarbeidet Plan for brannforebygging 2020-2023, med følgende visjon:
Alle skal kunne føle seg trygge på at brann ikke oppstår og fører til alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle verdier
Følgende satsingsområder er satt opp:
• Brannsikkerhet for befolkningen generelt • Brannsikkerhet i hjemmet for utsatte grupper • Barn og unges kunnskap om brannsikkerhet • Brannsikkerhet i landbruket
Sentrale tiltak er blant annet informasjon- og motivasjonstiltak gjennom sentrale og lokale aksjoner i bredt samarbeid med andre aktører og gjennom bruk av forskjellige medier og informasjonskanaler.
I tillegg gjennomføres blant annet risikobaserte tilsyn i ca. 80 særskilte brannobjekter og behovsprøvd feiing og tilsyn med fyringsanlegg i ca. 5 750 boliger og ca. 250 fritidsboliger.
Beredskapsavdelingen skal være en ressurs, som til enhver tid er forberedt på å yte en rask, effektiv og trygg innsats og bistand til befolkningen og samfunnet, når uønskede og akutte hendelser inntreffer.
Beredskap vil si å være forberedt. For at beredskapen skal være nettopp det stilles det en rekke krav som må være oppfylt. Blant de viktigste satsingsområdene (kravene) som vi jobber med til enhver tid, er:
• Å sørge for at vi har en beredskap som er organisert, bemannet og utrustet i samsvar med gjeldende bestemmelser og i samsvar med risikobilder for kommunen og industriparken • Å ha kompetent og skikket personell som er godt forberedt på å løse brannvesenets oppdrag • Å ivareta HMS for alle ansatte i hele brannvesenet, basert på den risiko vi til enhver tid står overfor
6.4.4 Endringer drift og økonomisk oversikt
Den viktigste endringen i 2021 blir å flytte og samlokalisere hele brannvesenet i ny brannstasjon og med det få en base og arena som legger til rette for brannvesenets framtid på aller beste måte. To viktige temaer vi må jobbe med i forbindelse med samlokaliseringen er å etablere en felles kultur for hele brannvesenet (etter virksomhetsoverdragelsen) og iverksette LEAN kontinuerlig forbedring.
Av andre endringer vi må jobbe med framover, nevnes:
Side 63 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
• Å styrke bemanningen på beredskap med en brannmester/stasjonsmester • Å vurdere og utrede dagkasernering (et krav senest ved 8 000 innbyggere på Raufoss) • Å starte opp med å bygge en vikarpool for beredskapsavdelingen
De to første punktene ses i sammenheng.
Brann og redning utenom gebyrområdet 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 8 700 8 700 8 700 8 700 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 43 43 43 43 110-sentralen - drift 100 100 100 100 110-sentralen - nytt brukerutstyr 50 50 50 50 Industrivern - underfinansiering 100 100 100 100 Industrivern - framskrivning 72 72 72 72 Feriepenger knyttet til vaktgodtgjørelser 350 350 350 350 Driftsmidler beredskap utstyr - økte kostnader 0 0 0 0 Kutt saldering -74 -74 -74 -74 Sum endringer 641 641 641 641 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 9 341 9 341 9 341 9 341
Kutt saldering tas fra budsjettreserve på beredskap.
Brann og redning, gebyrområdet (feiing) 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) -12 -12 -12 -12 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 28 28 28 28 Reduserte driftskostnader (avsluttet leasing på kjøretøy) -57 -57 -57 -57 Sum endringer -29 -29 -29 -29 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 -41 -41 -41 -41
Gebyr for feiing og tilsyn holdes uendret fra 2020 til 2021 med kr. 470,- per enhet (pipe) pluss mva.
6.5 Plan 6.5.1 Innledning Planavdelingen har 17,5 årsverk. Avdelingen dekker et bredt spekter av fag, og er delt i 6 fagområder: Plan, Kart og oppmåling, Byggesak, Landbruk, Miljø og Eiendomsskatt. Arbeidsoppgavene innenfor fagfeltene strekker seg fra forvaltningsoppgaver med klare overordnede føringer og rammer, til bolig-, nærings- og samferdselsutvikling som skal sikre fortsatt vekst og utvikling i kommunen. Ofte vil oppgavene ligge i skjæringspunktet mellom lovpålagte oppgaver og samfunnsutvikling. Lovpålagte oppgaver prioriteres og arbeidsoppgavene bygger på et vidt spekter av særlover med tilhørende forskrifter, retningslinjer. Avdelingen besitter derfor god kompetanse innenfor mange fagfelt, og ligger langt framme når det gjelder samhandling og samarbeid, både internt på avdelingen, mot andre tjenesteområder, mot andre kommuner og mot overordna myndigheter. Kompetanseoppbygging, intern organisering, tjenesteproduksjon og kontrollfunksjoner er en kontinuerlig utfordring. Den enkelte medarbeider har stort ansvar innenfor eget fagfelt. Flere
Side 64 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024 fagområder har liten mulighet for duplisering av fagkompetansen, noe som gjør avdelingen sårbar for fravær. 6.5.2 Nøkkeltall og mål Planavdelingens mål for perioden: • Arbeidskultur: Planavdelinga skal ha en tillitsbasert og forutsigbar arbeidskultur. • Kompetanse: Planavdelinga skal ha kompetanse til å møte kommunens etterspørsel innen sitt fagfelt. • Samhandling: Planavdelinga skal sikre samhandling i alle prosesser.
Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra Landet uten Snitt siste 3 2020- Utgangsår gruppe Oslo år I forhold 2021 til 2016 Omdisponering av dyrka jord til andre ↘ 8,7 0 0 0 * * ↘ 0 formål Godkjent nydyrka areal1) ↗ 258 89 121 92 * * ↘ 101 Byggesøknader i alt behandlet ↗ 211 208 172 196 * * ↗ 192 G.snitt saksbehandlingstid byggesaker 3 ↘ 14 15 10 10 20 18 ↘ 12 ukers frist * Tallene er antall og sammenligning med andre gir ingen mening. 1) Målet er at det skal nydyrkes mer hvert år, ikke nødvendigvis at det skal dyrkes mer enn forrige år.
Kommuneplanen og avdelingen har stort fokus på overordnede mål og strategier. Dette gir langsiktighet og forutsigbarhet. Resultatet er at hovedvekten av vår utbygging skjer i tråd med kommuneplanen, noe som i sin tur gir effektiv saksbehandling og få konflikter med overordna interesser – f.eks. jordvern. 6.5.3 Satsingsområder Mål om at all utvikling i VTK skal bygge på FNs bærekraftmål.
1. Det er stor vekst i byen Raufoss og vi ønsker en god byutvikling med robust og forsvarlig infrastruktur. Veksten skaper store behov for planlegging og tilrettelegging for å få til en forutsigbar og ønsket vekst. 2. God utvikling og vekst for tettstedene Bøverbru, Eina og Reinsvoll. Tettstedene har varierende befolkningsutvikling og alderssammensetning. Det er viktig å sikre tettstedenes rolle som lokalsenter med tilgang på offentlig og privat tjenestetilbud, boliger og arbeidsplasser. 3. Bærekraftig landbruk og levende bygder i hele Vestre Toten. 6.5.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Plan 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 9 847 9 847 9 847 9 847 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering -107 -107 -107 -107 Geodatasamarbeidet Gjøvikreg. 100 100 100 100 Skyløsning komtek 75 75 75 75 Kutt saldering -243 -243 -243 -243 Sum endringer -175 -175 -175 -175 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 9 672 9 672 9 672 9 672
Side 65 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
I tråd med det løp som er lagt i forhold til innføring og drift av eiendomsskatt, er ressursbehovet innen fagområdet redusert. Avdelingens bidrag til saldering av budsjettet for 2021 blir en reduksjon i ressurs på dette området tilsvarende 50 % stilling. Reduksjonen og omlegging av tjenesten skjer i forbindelse med naturlig avgang/pensjon.
6.6 Teknisk 6.6.1 Innledning Teknisk driftsavdeling har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunale veger, kommunens vann- og avløpsnett med tilhørende installasjoner og park/grøntanlegg.
6.6.2 Nøkkeltall og mål For vann og avløp er målene beskrevet i politisk vedtatte planverk. Vann og avløpstekniske mål er beskrevet i Kommunedelplan vannforsyning og avløp 2015-2023. Handlingsplan sanering vann- og avløpsledninger 2019- 2025 beskriver mål for sanering, og skal revideres før årsskiftet. Planverkene skal brukes som styringsverktøy.
Mål for trafikksikkerhet er beskrevet i Trafikksikkerhetsplan 2018-2021, med revidert handlingsplan 2020-2021. Planen skal rulleres i 2021. Planen er sektorovergripende i hele kommunen.
Kommunedelplan for veg er ikke utarbeidet. Det overordnede målet for tjenesten veg er: Et vegnett som fungerer under alle værforhold og som skaper minst mulig ulempe for de som ferdes på vegen og de som bor langs den.
Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra Landet Snitt siste 3 2020- Utgangsår gruppe uten Oslo år I forhold 2021 til 2016 Årsgebyr for vannforsyning eks mva ↘ 3025 3025 2925 2925 3109 3739 ↘ 2958 (gjelder rapporteringsåret +1) (kr) Andel fornyet kommunalt ledningsnett, gjennomsnitt for siste 3 ↗ 0,55 0,89 1,05 1,30 - - ↗ 1,30 år (%) E.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med → 100 100 100 100 - - → 100 tilfredsstillende prøveresultater (%) Årsgebyr for avløpstjenesten - eks ↘ ↘ 5210 5210 5210 4695 3988 4144 5038 mva (kr) Andel fornyet kommunalt ↗ ↘ spillvannsnett, gjennomsnitt for siste 0,84 1,51 1,05 0,68 - - 0,68
tre år (%) Andel innbyggere tilknyttet anlegg ↗ ↘ 6,6 6,7 6,7 0,8 - - 4,7 der rensekrav er oppfylt (%) Netto driftsutgifter til kommunal ↗ 79263 91328 127234 141993 129502 147655 ↗ 120185 veier og gater per km (kr) Utgifter til vedlikehold av kommunal veier og gater av totale netto ↗ ↗ 10,2 14,1 14,3 17,2 31,5 28,2 15,2 driftsutgifter til kommunale veier og gater (%) Brutto investeringsutgifter til ↗ kommunale veier og gater per 755 1486 1297 2160 1380 1339 ↗ 1648
innbygger (kr) Antall km tilrettelagt for syklende ↗ 15 15 15 15 * * → 15 som er kommunalt ansvar i km Brutto driftsutgifter til gatebelysning langs kommunale veger og gater per ↗ 10556 13333 16667 18478 21435 21575 ↗ 16159 kilometer belyst vei (kr) - Mangler tall i kostra * Indikator er i antall km og sammenligning gir ingen mening
Side 66 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
6.6.3 Satsingsområder Arbeid med kommunedelplan veg gjenopptas.
Gatelysnormal skal utarbeides.
Arbeid med plan for sykkelnett Raufoss skal gjenopptas.
Arbeid med digitale løsninger videreføres.
Energioptimalisering gatelysnett videreføres.
6.6.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Avdelingen har en vakant stilling som prosjektleder VA. Det er nødvendig å ta ned saneringstakten i 2020 inntil stillingen er besatt, for å ivareta ny utbygging.
Endring i arbeidsomfang: parkbudsjettet er tilført 250’ for å kunne gjøre noen tiltak på kommunale friområder.
Avdelingen er pålagt en omstilling på 202.000,- på ikke gebyrfinansiert område i 2020. Gevinsten av å investere i moderne gatebelysning for å spare strømutgifter tas ut her. Det er kommunestyrevedtak på utvidet brenntid på en halv time på hele gatelysnettet fra årsskiftet, som vil medføre økte kostnader. Gevinsten vil komme i perioden for gatebelysning og vil først ha full effekt ved årsskiftet 2021/2022.
Teknisk drift - ordinære midler 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 13 948 13 948 13 948 13 948 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 523 523 523 523 Økt veivedlikehold eksisterende veier 500 1 000 1 500 1 500 EL-tjenester, gatelys og konsulenter 500 500 500 500 Utvidet parkdrift med virkning fra 1. mai 250 500 500 500 Kutt saldering -202 -202 -202 -202 Sum endringer 1 571 2 321 2 821 2 821 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 15 519 16 269 16 769 16 769
Teknisk drift - gebyrområdet 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) -14 456 -14 456 -14 456 -14 456 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering -1 262 -1 262 -1 262 -1 262 Sum endringer -1 262 -1 262 -1 262 -1 262 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 -15 718 -15 718 -15 718 -15 718
Side 67 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
6.7 Eiendom 6.7.1 Innledning Eiendomsavdelingen har ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av alle kommunens formålsbygg. Avdelingen har også ansvaret for renhold i kommunens egne og leide bygg. Videre har vi ansvaret for prosjekt- og byggeledelse ved større og mindre byggeprosjekter.
Som forvalter og utvikler av eiendomsmassen er Eiendomsavdelingen en viktig premissleverandør for et godt fysisk arbeidsmiljø for alle brukere av kommunens eiendommer. 6.7.2 Nøkkeltall og mål Mål prosjekt: Målet vårt er at vi fremskaffer et grundig og godt underlagsmateriale for politikerne slik at de kan treffe beslutninger på et best mulig grunnlag. Deretter er målet å gjennomføre vedtatte prosjekter innenfor vedtatte rammer.
Mål drift: Utarbeide vedlikeholdsplaner for de kommunale byggene
Mål renhold: Renholdsavdelingen har som mål at renholdsplanleggingen skal være digitalisert i 2021. Dette innebærer at alle renholdere får hvert sitt nettbrett og alle renholdsplaner for bygget blir tilgjengelige for renholder via nettbrettet. All dokumentasjon på utførte renholdsoppgaver blir gjort via denne løsningen.
Vi planlegger å evaluere dette på slutten av året.
Nøkkeltall 10 år Mål 2016 2017 2018 2019 Kostra Landet uten Snitt siste 3 2020- Utgangsår gruppe Oslo år I forhold 2021 til 2016 Energikostnader per kvadratameter (kr) ↘ 100 105 140 131 144 134 ↗ 125 Flere indikatorer kommer neste år
6.7.3 Satsingsområder • ENØK anleggsoptimalisering • Vedlikeholdsplaner kommunale bygg • Digitalisering renhold
ENØK anleggsoptimalisering: Vi har i flere år satset på å optimalisere driften av de tekniske anleggene på våre bygg, dette for å redusere energibruken og øke levetiden på anleggene. Dette arbeidet vil fortsette også i årene fremover.
Vedlikeholdsplaner kommunale bygg: Ved hjelp av internkontrollsystemet IK Bygg har vi kartlagt tilstanden til byggene, og vi skal ha på plass vedlikeholdsplaner for byggene 2. halvår 2021
Digitalisering renhold: Dette gjør det enklere å dokumentere utført renhold, både det daglige og det periodiske renholdet, samt at renholder kan utføre egenkontroller i hht. INSTA 800. Systemet forenkler også beregningen av renholds ressurser. 6.7.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Det er ikke planlagt store endringer i Eiendomsavdelingen i 2021. Vi skal ferdigstille og ta i bruk en ny brannstasjon og en ny idrettshall på Raufoss. Det blir viktig å etablere gode renholds- og driftsrutiner på disse byggene.
Side 68 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Eiendomsavdelingen 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 44 105 44 105 44 105 44 105 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 880 880 880 880 Økt vaktmesterressurs nye bygg 300 600 600 600 Husleiekostnader og drift Sagvollveien Barnevern 65 65 65 65 Kjøp av Sagatunet økt besparelse -1 600 -1 600 -1 600 -1 600 Drift av brannstasjon 300 600 600 600 Endring strømpriser -2 000 0 0 0 Kutt saldering -482 -482 -482 -482 Sum endringer -2 537 63 63 63 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 41 568 44 168 44 168 44 168
Side 69 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
7. Overordnede funksjoner og støttefunksjoner
7.1 Fellesomtale Dette området innbefatter område 11 overordnede funksjoner og tjenesteområde 12 stab og støtte. Sammen dekker dette fellesfunksjoner for kommunen som omtales nærmere under. I tillegg er tilskudd til Kirkelig fellesråd sortert under tjenesteområde 19 Kirken. 7.2 Hovedmål og strategier Hovedmålet er å legge til rette for at tjenesteapparatet kan yte best mulig tjenester til innbyggerne med de ressursene som kommunen disponerer over. Dette er beskrevet i kapittel 2 til 4. 7.3 Utviklingstrekk og satsingsområder Satsingene er nærmere beskrevet i kapittel 2 til 4.
7.4 Overordnede funksjoner 7.4.1 Innledning Overordnede funksjoner innbefatter ansvar 11 000 Kommunedirektør og assisterende kommunedirektør. Funksjoner som inngår i tett samarbeid med kommunedirektøren inngår her, som assisterende kommunedirektør som også er økonomiansvarlig, Utviklingsenheten, enkeltstillinger og ressurser på næringsutvikling og skatt- og innfordringsenheten (fra nov. 2020 bare innfordringsenheten etter at Kemnerfunksjonen ble overført til Skatteetaten). Innfordringsenheten er etablert som interkommunalt samarbeid etter reglene i kommunelovens § 20-2 administrativt vertskommunesamarbeid. Gjøvik og Søndre Land kommune deltar mens Østre Toten har ikke fattet avgjørelse i saken. 7.4.2 Nøkkeltall og mål. Sentrale utgifter som gjelder disse områdene og andre fellesutgifter som avvik pensjon, lønnsreserve og budsjettreserve inngår under ansvar 11 000. 7.4.3 Satsingsområder Utvikle organisasjonen og kommunen i tråd med vedtatte planer og strategier. 7.4.4 Endringer drift og økonomisk oversikt Overordnede funksjoner 2 021 2 022 2 023 2 024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 2 914 2 914 2 914 2 914 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 459 459 459 459 Tilskudd Raufoss industrihistoriske samlinger AS 2019-2022 - fondsfinansiert 300 300 Tilskudd Raufoss industrihistoriske samlinger AS 2019-2022 - fondsfinansiert -300 -300 Sentrale tiltak - 2 mill i 2021 1 800 1 800 1 800 1 800 Reduksjonskrav på tjenesteområdene med frist 1.3.2020 3 000 3 000 3 000 3 000 Statliggjøring av skatteoppkrevingen - overføring til Skatteetaten -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 Post til omforderling øk. Omstilling på tjomr. 2 000 2 000 2 000 2 000 Tverrsektorielt samarbeid aktivitet 1 500 1 500
Side 70 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Tverrsektorielt samarbeid aktivitet - ekstern finansiering -1 500 -1 500 Koronamidler reserve 2 000 2 000 2 000 2 000 Korona - økt kontrollvirksomhet 1 000 1 000 1 000 1 000 Korona - økt kontrollvirksomhet -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 Renteinntkter - Startlån -1 500 -1 500 -1 500 -1 500 Endringer pensjon - reduksjon -5 000 4 000 4 000 4 000 Lønnsreserve - endring 2 800 -2 300 -2 300 -2 300 Kutt saldering -800 -800 -800 -800 Sum endringer 3 759 7 659 7 659 7 659 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 6 673 10 573 10 573 10 573
7.5 Stab og støtte 7.5.1 Innledning Området omfatter kommunens sentraliserte stab- og støttefunksjoner i tillegg til politisk virksomhet og tillitsvalgtordningen. Området har i tillegg til kostnader for diverse fellestjenester som leveres på tvers i organisasjonen også kostnader i det regionale samarbeidet innen IKT og anskaffelser. Vår del er 20 % andel av de regionale kostnadene.
Sentral stab og støtte (16,2 årsverk) utfører en kombinasjon av interne oppgaver og i noen grad publikumsrettede oppgaver, blant annet skjenke- og serveringsbevillinger samt tilrettelegging for digitale samhandlingstjenester via kommunal nettportal og sosiale media. De interne oppgavene er i hovedsak å levere fellestjenester slik som blant annet post/arkiv, IKT, lønn- og regnskapstjenester.
7.5.2 Nøkkeltall og mål
Nøkkeltall 10 år Mål 2020- 2016 2017 2018 2019 Snitt siste 3 år I 2021 Utgangsår forhold til 2016 % av antall registrerte ordrer fra 60 % Ikke rammeavtaleleverandører via e-Handel med faktura- Ikke tilgj. 48 % 52 % ↗ 50 % ↗ tilgj. match Inngående fakturaer i fakturabehandling (EHF) 90-95 % 72 % 74 % 78 % 86 % ↗ 79 % mottatt elektronisk ↗ Antall følgere på sosiale media 4 000 Ikke tilgj. 2300 2696 2 900 ↗ 2632 ↗ Antall besøk på kommunens nettside 900 000 Ikke tilgj. 749306 755096 774096 ↗ 759499 ↗
7.5.3 Satsingsområder Implementering av ny arbeidsgiverstrategi, arbeidsgiverpolitikk og digitaliseringsstrategi.
Økt fokus på kvalitet og brukertilpasning av tjenestene, bl.a. med mål om å gjennomføre brukerundersøkelse i 2021 med fokus på måling av servicenivået i de ulike fagenhetene. 7.5.4 Endringer drift og økonomisk oversikt De sentrale stab- og støttefunksjoner består ved utgangen av 2020 av 17,8 årsverk. Dette er en økning på 1,6 årsverk fra inngangen av året knyttet til tilbakekomst fra permisjon og nyrekruttering for langtidspermittert samt ansettelse av IA-konsulent i hel stilling.
Side 71 av 72
STYRINGSDOKUMENT 2021 – BUDSJETT 2020 – ØKONOMI- OG HANDLINGPLAN 2021-2024
Sentral stab og støtte 2021 2022 2023 2024 Vedtatt ramme 2020 (Alle tall i hele 1000) 33 463 33 463 33 463 33 463 Justeringer og endringer fra 2020 til 2021 Lønns- og prisjustering 563 563 563 563 Kostnader ved kommunevalget (hvert fjerde år) 0 0 350 -350 Endringer av folkevalgtes arbeidsvillkår/ny politisk organisering -300 -300 -300 -300 VIP24 - kartleggingsverktøy IA 200 200 200 200 Satsing red. sykefravær IA - motpost i tjomr. Rammer plan øk. Omstilling 350 350 350 350 Tilskudd trossamnfunn overført til staten -tat ut av rammtilskuddet -480 -480 -480 -480 Økt frikjøp tillitsvalgt 40 % 235 235 235 235 Frikjøp hovedvernombud 10% 70 70 70 70 Stortingsvalg 520 0 0 0 Kutt saldering -417 -417 -417 -417 Sum endringer 741 221 571 -129 Nettoramme økonomiplan 2021-2024 34 204 33 684 34 034 33 334
8. Leseveiledning og forutsetninger Dette kapitlet blir ferdig til endelig behandling.
Side 72 av 72