Nr. 10 – 2014 Side 1437-1625

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 10 Utgitt 12. september 2014

Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2014 Juli 2. Delvis ikrafttr. av lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven (Nr. 932)…………………………………. 1487

Forskrifter 2014 Juni 17. Forskrift for opptak ved Høyskolen Diakonova (Nr. 917) ...... 1437 Juni 17. Forskrift for studier ved Høyskolen Diakonova (Nr. 918) ...... 1440 Juni 17. Forskrift for eksamen ved Høyskolen Diakonova (Nr. 919) ...... 1455 Juni 26. Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (Nr. 920) ...... 1459 Juni 30. Forskrift om konfliktrådsbehandling (Nr. 923) ...... 1473 Juni 30. Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (Nr. 924) ...... 1474 Juni 30. Forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven (Nr. 925) ...... 1479 Juli 1. Forskrift om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret 2013–2014 (Nr. 928) ...... 1484 Juli 1. Forskrift om farlig last på norske skip (Nr. 944) ...... 1512 Juli 1. Forskrift om frakt av last på norske skip og lektere (Nr. 945)...... 1519 Juli 3. Forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd (Nr. 947) ...... 1520 Juli 3. Forskrift om overgangsregler for samordning av enkelte pensjoner fra tjenestepensjonsordning og personskadetrygd når ny uføretrygd i folketrygden trer i kraft 1. januar 2015 (Nr. 948) ...... 1523 Juli 3. Forskrift om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015 (Nr. 949) ...... 1524 April 25. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Misjonshøgskolen (Nr. 953) ...... 1530 Juni 30. Forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i 2014–2015 (Nr. 954) ...... 1539 Juli 1. Forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger (Nr. 955) ...... 1540 Juli 1. Forskrift om supplerende sikkerhetstiltak for bulkskip (Nr. 956) ...... 1546 Juli 1. Forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland og Island i 2014– 2015 (Nr. 957) ...... 1547 Juli 4. Forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i 2014–2015 (Nr. 960) ...... 1550 Juli 10. Forskrift om gebyr og tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25–3 for arbeidsgiver som gir uriktige opplysninger til arbeidstakerregisteret mv. (Nr. 968) ...... 1556 Juli 10. Forskrift til folketrygdloven § 25–10 om arbeidsgivers opplysningsplikt om arbeidsforhold og inntekt (Nr. 969) ...... 1557 Juli 11. Forskrift om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2015 (Nr. 979) . 1564 Juli 15. Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (Nr. 980) ...... 1565 Juli 15. Forskrift om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkingsevne for overvåkingen av Det felles europeiske luftrom (Nr. 981) ...... 1571 Juli 28. Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2014–2015 (Nr. 1002) ...... 1580 Juni 16. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Bjørknes Høyskole (Nr. 1015) ...... 1583

Endringsforskrifter 2014 Juni 30. Endr. i næringsmiddelhygieneforskriften og forskrift om kontroll av Salmonella mv. (Nr. 921) ...... 1460 Juni 30. Endr. i forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip (Nr. 922)...... 1464 Juli 1. Endr. i forskrift til åndsverkloven (lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.) (Nr. 926) ...... 1481 Juli 1. Endr. i kontrollforskriften og animaliehygieneforskriften (Nr. 927) ...... 1482 Juli 2. Endr. i forskrift om studentsamskipnader (Nr. 929) ...... 1486 Juli 2. Endr. i forskrift til rammeplan for radiografutdanning (Nr. 930) ...... 1487 Juli 2. Endr. i forskrift til rammeplan for videreutdanning i aldring og eldreomsorg (Nr. 931) .. 1487 Juli 2. Endr. i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (Nr. 933) ...... 1488 Juli 2. Endr. av listen over tredjeland med godkjent restkontrollprogram (Nr. 934) ...... 1488 Juli 3. Endr. i forskrift om luftfartsoperasjoner (Nr. 935) ...... 1490 Juli 3. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 936) ...... 1490 Juli 3. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 (Nr. 937) ...... 1491 Juni 10. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (Nr. 938) ...... 1491 Juni 18. Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder (Nr. 939) ...... 1492 Juni 30. Endr. i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger (Nr. 940) ... 1495 Juli 1. Endr. i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 941) ...... 1496 Juli 1. Endr. i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014–2015 (Nr. 942) ...... 1509 Juli 1. Endr. i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 943) ...... 1510 Juli 3. Endr. i forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) (Nr. 946) ...... 1520 Juli 4. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 950) ...... 1526 Juli 4. Endr. i forskrift om tilretteleggingstilskudd (Nr. 951) ...... 1528 Juli 4. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 (Nr. 952) ...... 1529 Juli 3. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 958) ... 1547 Juli 4. Endr. i SI-forskriften (Nr. 959) ...... 1548 Juli 7. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 (Nr. 961) ...... 1550 Juli 7. Endr. i avfallsforskriften (kriterier for avfallsfasens opphør for kobberskrap) (Nr. 962) .. 1550 Juli 8. Endr. i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (Nr. 963) ...... 1551 Juli 9. Endr. i forskrift om biocider (biocidforskriften) (Nr. 964) ...... 1551 Juli 9. Endr. i forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjekt «Friskere geiter» (Nr. 965) ...... 1554 Juli 9. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 966) ...... 1554 Juli 10. Endr. i forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Nr. 967) ...... 1555 Juli 10. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog (Nr. 970) ...... 1557 Juli 10. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 971) ...... 1558 Juli 1. Endr. i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova (Nr. 973) ...... 1559 Juli 11. Endr. i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk (Nr. 974) ...... 1559 Juli 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (Nr. 975) ...... 1561 Juli 14. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 976) ...... 1562 Juli 14. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 (Nr. 977) ...... 1563 Juli 1. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 987) ...... 1572 Juli 16. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 988) ...... 1573 Juli 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 (Nr. 990) ...... 1573 Juli 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2014 (Nr. 991) ...... 1574 Juli 24. Endr. i forskrift om fra hvilke tredjestater det kan importeres muslinger og fiskerivarer (Nr. 992) ...... 1574 Juli 25. Endr. i forskrift om dyre- og folkehelsemessige betingelser ved import, transitt og mellomlagring av melk og melkeprodukter fra tredjestater (Nr. 993) ...... 1575 Juli 11. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 994) ...... 1575 Juli 22. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 995) ...... 1576 Juli 24. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (Nr. 996) ...... 1577 Juli 28. Endr. i forskrift om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven (Nr. 997) ...... 1577 Juli 28. Endr. i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) (Nr. 998) ...... 1578 Juli 28. Endr. i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område (Nr. 999) ...... 1578 Juli 28. Endr. i forskrift om rapporteringsplikt ved fangst av kongekrabbe med ikke- merkeregisterte fartøy eller fra land (Nr. 1000) ...... 1579 Juli 28. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1001) ...... 1580 Juli 25. Endr. i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet (Nr. 1016) ...... 1588 Juli 28. Endr. i forskrift om restriktive tiltak mot Syria (Nr. 1017) ...... 1598 Juli 30. Endr. i forskrift om import av spirer og frø til spireproduksjon (Nr. 1018) ...... 1624

Diverse 2014 Juli 10. Opph. av instruks for bakteriologisk kjøttkontroll (Nr. 972) ...... 1558 Juni 19. Endr. av mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (Nr. 978) ...... 1564 Juli 18. Opph. av forskrift om opptak og krav til master i militære studier og stabsstudiet, studieprogram på henholdsvis 120 og 60 studiepoeng ved Forsvarets skolesenter (Nr. 989) ...... 1573

Rettelser Nr. 7/2014 s. 1093 (i forskrift 13. juni 2014 nr. 764 om endring i forskrift 11. desember 2013 nr. 1463 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014) ...... 1625

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside

17. juni Nr. 917 2014 1437 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 12. september 2014 Nr. 10

17. juni Nr. 917 2014

Forskrift for opptak ved Høyskolen Diakonova Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høyskolen Diakonova 17. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7 og § 5–1. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. Kap. 1. Opptak § 1–1. Virkeområde og opptaksramme Forskriften gjelder ved opptak til Høyskolen Diakonovas studieprogram. Opptak til Bachelor i sykepleie går gjennom Samordna opptak. Opptak til Master og videreutdanningene gjøres lokalt ved Høyskolen Diakonova. Opptaksramme Styret ved Diakonova fastsetter opptaksrammen for det enkelte studium. § 1–2. Høyskolen Diakonovas verdigrunnlag Når en student aksepterer tilbud om studieplass, betyr dette også at studenten bekrefter å være kjent med Høyskolen Diakonovas verdigrunnlag; se Diakonovas hjemmeside http://www.diakonova.no. § 1–3. Saksbehandling Studieadministrasjonen saksbehandler søknader om opptak ved Høyskolen Diakonova. § 1–4. Opptak til studier som krever generell studiekompetanse Opptak til studier som krever generell studiekompetanse skal skje i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift om opptak til høyere utdanning. Søkere som har generell studiekompetanse kan ikke søke om opptak på andre grunnlag (eks. realkompetanse). Søkere med generell studiekompetanse skal rangeres etter reglene i forskriften. Ved Høyskolen Diakonova gjelder dette opptak til: – Bachelorgradstudiet i sykepleie – Studium i kristen sjelesorg. § 1–4–1. Krav til norskkunnskaper for søkere som har generell studiekompetanse på grunnlag av utenlandsk utdanning Søkere som har utdanning fra land utenfor Norden må: – ha en utdanning som gir generell studiekompetanse i Norge – dokumentere kunnskaper i norsk. Norsk kan dekkes på én av følgende måter: – bestått eksamen i norsk på Vg3-nivå (393 timer) – bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene – fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter – test i norsk – høyere nivå, skriftlig med minimum 450 poeng eller karakteren Bestått. § 1–4–2. Søkere med generell studiekompetanse – som ikke kan poengberegnes Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes (såkalt HUP – helt uten poeng) må rangeres i forhold til poengberegnede søkere. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak på bakgrunn av poengberegning. 17. juni Nr. 917 2014 1438 Norsk Lovtidend

Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren har et opptaksgrunnlag og en fagsammensetning som er likeverdig med det som gir grunnlag for tilleggspoeng for realfag/fremmedspråk for søkere som kan poengberegnes. Ved vurderingen skal det legges vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper. § 1–4–3. Søkere med generell studiekompetanse som søker om opptak på grunnlag av særskilt vurdering Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming, eller andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at søkerens karakterpoengsum etter bestemmelsene i forskrift om opptak til høyere utdanning § 7–5 til § 7–7, ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Søkere som ønsker å bli vurdert etter denne bestemmelse, må be om dette i søknaden og legge ved egen begrunnelse og dokumentasjon av de forhold som anføres. Forhold som nevnt over gir ikke i seg selv rett til studieplass. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter bestemmelsene i forskrift om opptak til høyere utdanning § 7–1 til § 7–12 og § 7–14. § 1–5. Søkere som søker om opptak på grunnlag av realkompetanse Søkere som er 25 år eller eldre og som ikke har generell studiekompetanse kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er kompetanse som søkeren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte. Søkerens kvalifikasjoner skal vurderes i forhold til det faget som søkeren ønsker å studere. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet uten å ha generell studiekompetanse. For å kunne behandles som realkompetansesøker må følgende kriterier være oppfylt: – søker har ikke generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre i opptaksåret. – søkeren må ha yrkeserfaring i minimum fem (5) år innen helse og omsorg. Deltid regnes om til heltid. Inntil to (2) av disse årene kan erstattes av; – militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett (1) år – relevant utdanning fra videregående skole, folkehøyskole eller tilsvarende – relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker) – omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett (1) år. – utenlandske søkere må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk. Dersom søknaden gjelder opptak ved Bachelorgradsstudiet i sykepleie må søker dokumentere tilstrekkelig bakgrunn i matematikk: 5 uketimer i Reform 94 eller 224 årstimer i Kunnskapsløftet. Regler for rangering av kvalifiserte realkompetansesøkere Søker skal rangeres i forhold til andre søkere på bakgrunn av en samlet vurdering av alder, praksis, og andre kvalifikasjoner, som tidligere skolegang eller utdanning samt egenerklæring og motivasjon. For å være kvalifisert kreves likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som kan poengberegnes og som tilbys studieplass. Selv om en søker er kvalifisert i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning § 3–1, gir ikke dette automatisk rett til studieplass. Høyskolen Diakonovas vurdering av realkompetanse for opptak gjelder kun til Høyskolen Diakonova og kan ikke benyttes ved opptak til andre høyskoler/universiteter. § 1–6. Opptak til Master og videreutdanninger – generelle bestemmelser § 1–6–1. Generelle bestemmelser Søknadsfrist angis på høyskolens nettside. Frist for innsending av dokumenter/vedlegg er angitt på SøknadsWeb. Søknader som ikke er komplette ved ettersendelsesfristens utløp konkurrerer ikke i opptaket. § 1–6–2. Kvotering av søkere Når særlige forhold gjør det ønskelig, kan styret i forkant av opptak gi fortrinnsrett i form av kvoter for et bestemt antall studieplasser for kvalifiserte søkere. § 1–6–3. Rangering av søkere Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser på studiet, konkurrerer søkerne om studieplasser på grunnlag av samlet poengsum. Ved lik poengsum prioriteres: a) søker med høyest prioritet på søknaden b) eldste søker. § 1–6–4. Poengberegning Karakterpoengene beregnes ut fra karakterene på vitnemålet etter avsluttet grunnutdanning i sykepleie. Følgende skalaer benyttes: 17. juni Nr. 917 2014 1439 Norsk Lovtidend

Bokstavkarakterer (gammel ordning); S. tf. – 4 poeng M. tf. – 3 poeng T. f. – 2 poeng Ng. tf. – 1 poeng. Tallkarakterer; 1,0 til 1,4 – 4 poeng 1,5 til 2,4 – 3 poeng 2,5 til 3,4 – 2 poeng 3,5 til 4,0 – 1 poeng. Bokstavkarakterer (fra 2003); A – 4 poeng B – 3 poeng C – 2 poeng D – 1 poeng E – 0,5 poeng. § 1–6–5. Ekstrapoeng Poengberegning av utdanning fra høyskole, universitet og annet: – det gis 1 poeng pr. 60 studiepoeng (20 vekttall) utover minstekravet – det gis 0,5 poeng for studier av ½ års varighet – 30 studiepoeng (10 vekttall) – beståtte kurs som gir studiepoeng vil gi uttelling når de samlet utgjør minimum 30 studiepoeng (10 vekttall). Det gis maksimum 2 ekstrapoeng for høyere utdanning til videreutdanningene. Det gis maksimum 3 ekstrapoeng for høyere utdanning til master i sykepleie. Det gis 1 tilleggspoeng til søkere med fullført militær-/siviltjeneste, eller som har hatt omsorg for egne barn. Dokumentasjon må følge søknaden. § 1–7. Opptak til videreutdanninger i sykepleie § 1–7–1. Formelle krav Søker må ha norsk autorisasjon som sykepleier, og i tillegg ha praksis som tilsvarer fulltidsarbeid med direkte utøvelse av klinisk sykepleie som autorisert sykepleier. For søkere med utenlandsk sykepleierutdanning som ikke kan poengberegnes, legges følgende utregning til grunn: – gjennomsnittskarakterpoeng av alle kvalifiserte søkere til aktuelt studium, gis til søkerne som ikke kan poengberegnes. I tillegg gis poeng for praksis og annen utdanning, jf. § 1–7–2 og § 1–6–4. Søkere med utenlandsk utdanning som har annet morsmål enn norsk, må dokumentere at de behersker norsk – skriftlig og muntlig. Se § 1–4–1. § 1–7–2. Krav om praksis som autorisert sykepleier Praksiskravet for de ulike videreutdanningene er som følger: – Helsesøsterutdanningen – minimum ett (1) år. – Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom – minimum to (2) år. – Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom – minimum to (2) år. – Master i sykepleie – minimum ett (1) år. Praksiskravet må være oppfylt før søknadsfristen. Poenguttelling for yrkeserfaring: Poengberegning av yrkeserfaring Yrkeserfaring som autorisert Poeng sykepleier utover minstekravet 100 % stilling = 1650 timer = 1 år = 1 år 1 1 poeng 2 år 2 (50 % stilling = 825 timer = ½ år = 3 år 3 0,5 poeng) 4 år 4 Eksempel på utregning: 5 år 5 a) % stilling X mnd 100 X 12 b) Timer X mnd 1650 X 12 Det gis ikke uttelling for yrkeserfaring hvor ansettelsesforholdet har vært under 50 % stilling og < 6 måneder sammenhengende. 17. juni Nr. 918 2014 1440 Norsk Lovtidend

Poengberegning av yrkeserfaring Yrkeserfaring som autorisert Poeng sykepleier utover minstekravet Flere arbeidsforhold innenfor samme tidsrom gir ikke uttelling ut over 100 % stilling.

Annen lønnet arbeidserfaring utført etter at søker har fullført sin bachelorgradssutdanning, godskrives med 0,5 poeng pr. år. Det gis maksimum 5 ekstrapoeng for praksis til videreutdanningene. Det gis maksimum 3 ekstrapoeng for praksis til master i sykepleie. § 1–8. Opptakskrav til Studium i kristen sjelesorg Opptakskravet til Studium i kristen sjelesorg er generell studiekompetanse. Poengberegning og opptak skjer i henhold til forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Søkere med generell studiekompetanse som ikke kan poengberegnes skal rangeres i forhold til poengberegnede søkere, jf. § 1–4–2. Søkere med generell studiekompetanse kan søke om opptak på grunnlag av særskilt vurdering, jf. § 1–4–3. Søkere som er 25 år eller eldre og som ikke har generell studiekompetanse kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. § 1–5. § 1–9. Klage på vedtak om opptak Vedtak om tilbud eller avslag på søknad om opptak er å regne som enkeltvedtak. Klager på vedtak om opptak gjennom Samordna opptak skal behandles i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning § 8–1 til § 8–3 i Nasjonal klagenemnd. Klager på vedtak om opptak ved lokal saksbehandling skal sendes studieadministrasjonen (opptakskontoret) som saksbehandler klagen. Klageinstans er Klagenemnda ved Høyskolen Diakonova i henhold til universitets- og høyskoleloven § 5–1. Se også forskrift studier ved Høyskolen Diakonova § 16 Klagebehandling. § 1–10. Politiattest Viser til lov om helsepersonell § 20 a. Krav om politiattest for helsepersonell Bachelor i sykepleie er en utdanning der det kreves politiattest for å delta i praksisopplæring og klinisk undervisning. Krav til politiattest gjelder også alle videreutdanninger og masterutdanninger som inkluderer klinisk undervisning. Studenten må levere inn politiattest ved studiestart. Politiattesten må ikke være eldre enn tre (3) måneder. Politiattesten varer i tre (3) år. Det framgår av StudentWeb om studenten har gyldig politiattest. Søkere eller studenter som ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskrift, har ikke rett til å gå opp til praktisk prøve i kliniske ferdigheter eller delta i praksisstudier, og får utsatt studieprogresjon. Eventuelle merknader som skal fremgå av politiattesten: – siktelse, tiltale eller dom for overtredelse av straffeloven § 192 til § 197, § 199 til § 200 andre ledd, og § 201 første ledd bokstav c, § 203 eller § 204a. Politiattest utstedes i det politidistrikt der studenten er folkeregistrert. Kap. 2. Ikrafttredelse § 2–1. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. august 2014. Samtidig oppheves forskrift 18. juni 2013 nr. 1155 for opptak ved Høyskolen Diakonova.

17. juni Nr. 918 2014

Forskrift for studier ved Høyskolen Diakonova Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høyskolen Diakonova 17. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–8, § 3–11, § 4–2, § 4–3, § 4–4, § 4–5, § 4–6, § 4–8, § 4–9, § 4–10, § 4–11, § 5–1 og § 5– 2. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. Kapittel 1. Bestemmelser ved Høyskolen Diakonova § 1–1. Rettigheter og plikter for studenter og høyskole Som høyskole forplikter vi oss til å: 17. juni Nr. 918 2014 1441 Norsk Lovtidend

– ha gode informasjonssystemer der studentene kan finne den relevante informasjon – legge til rette for studentaktive og varierte læringsformer – legge til rette for at studentene får god veiledning, både i de teoretiske delene av studiet og i praksisstudier – stimulere ansatte til å holde seg faglig oppdatert og undervise/veilede i samsvar med gjeldende retningslinjer – sørge for at biblioteket og undervisningslokalene til enhver tid er oppdatert når det gjelder relevant litteratur og hensiktsmessig utstyr – gi studentene muligheter til regelmessige å evaluere undervisningsopplegg, studiemiljø og studiekvalitet – bidra til at avviksmeldinger fra studenter blir fulgt opp av høyskolens ledelse og behandlet på en konstruktiv måte samt gi tilbakemelding til studentene – gi informasjon ved studiestart til alle nye studenter om studiets organisering, arbeidsformer og studentsamskipnadens velferdstilbud – overholde tidsfrister. Som student forplikter du deg til å: – holde deg informert om organiseringen av studiet, studiekrav, tidsfrister for de respektive emnenes avsluttende vurderingskrav og liknende gjennom Høyskolen Diakonovas informasjonssystem – overholde tidsfrister – selv ta ansvar for å sette deg inn i informasjon om pensum, oppgaver, eksamen/vurderingskrav og praksis ved å lese studieplan, studentreglementet og annen skriftlig informasjon – delta aktivt i undervisning og læringsaktiviteter for øvrig – delta i evaluering av undervisning og pedagogiske opplegg og foreslå forbedringer i samarbeid med andre studenter, lærere og praksisfelt – opptre i samsvar med gjeldende lovverk og etiske regler for god praksis og de yrkesetiske retningslinjer som gjelder for det yrket du skal gå inn i (jf. yrkesorganisasjonenes etiske retningslinjer) – gjøre deg kjent med og følge lokale profesjons- og praksisspesifikke retningslinjer ved Høyskolen Diakonovas praksissteder – gjøre deg kjent med og etterleve IT-reglement for studenter og ansatte. Samarbeid, demokrati og medvirkning Som høyskole forplikter vi oss til å: – arbeide aktivt for at det skal være et godt studie- og læringsmiljø – arbeide aktivt for å synliggjøre Diakonovas innhold og diakonale profil – legge forholdene til rette for studentpolitisk virksomhet – gi studentene rett og mulighet til å være med på beslutninger om fag- og studieplaner, pensum, undervisning gjennom sine representanter i styrings- og rådsstruktur. Som student forplikter du deg til å: – behandle medstudenter og ansatte med omtanke og respekt – gi tilbakemelding til ansatte eller høyskolens ledelse, eller til dine valgte representanter, om hvordan det er å være student ved høyskolen – delta i samarbeid for å finne fram til felles løsninger – benytte kvalitetssystemet (KS) – sette deg inn i branninstruks. Rettssikkerhet og klagemuligheter Som høyskole forplikter vi oss til å gjøre studentene kjent med: – retningslinjer for eksamen – mulighet for å søke om særskilt tildeling av praksissted ved sykdomsårsaker eller aleneansvar for mindreårige barn – vurderinger som gis av veiledere/praksisveileder – å sørge for tilstrekkelig informasjon om klageadgang ved enkeltvedtak eller beslutninger om sanksjoner – klagemuligheter – hvordan studentene skal gå fram i de tilfeller de er misfornøyd med undervisningen eller andre sider ved Høyskolen Diakonovas virksomhet – å sørge for at sensurfrister overholdes. Som student forplikter du deg til å: – sette deg inn i bestemmelsene som gjelder eksamen/avsluttende vurderingskrav og klageadgang. § 1–2. Lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer virksomheten ved Høyskolen Diakonova Utdanningsvirksomheten ved Høyskolen Diakonova reguleres av følgende lover, forskrifter og retningslinjer: – Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) – Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) – Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) – Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) – Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) – Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) 17. juni Nr. 918 2014 1442 Norsk Lovtidend

– Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) – Lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) – Lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) – Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) – Forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning – Forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp – Forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning – Forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler – Forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad – Rundskriv F–2010–8 til forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning – Forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) – Høyskolen Diakonovas idégrunnlag – Diakonova – Retningslinjer for håndtering av seksuell trakassering – Høyskolens overordnede planverk: Se itslearning – Rammeplaner, studieplaner, modulprogram – Branninstruks – Lokale profesjons- og praksisspesifikke retningslinjer ved Høyskolen Diakonovas praksissteder. Kapittel 2. Studier ved Høyskolen Diakonova § 2–1. Definisjoner Studentreglement Studentreglementet er Høyskolen Diakonovas høyeste regelverk, og består av: – Forskrift 17. juni 2014 nr. 917 for opptak ved Høyskolen Diakonova – Forskrift 17. juni 2014 nr. 918 for studier ved Høyskolen Diakonova – Forskrift 17. juni 2014 nr. 919 for eksamen ved Høyskolen Diakonova. Dersom nasjonale rammeplaner inneholder bestemmelser som avviker fra denne forskriften, gjelder de nasjonale rammeplanenes bestemmelser fremfor forskrift ved Høyskolen Diakonova. Utdanningsplan – forpliktende avtale mellom student og Høyskolen Diakonova Studiets innhold og progresjon er bestemt i utdanningsplanen til den enkelte student. Utdanningsplanen er en forpliktende avtale mellom Høyskolen Diakonova og studenten. Studenten må godkjenne sin utdanningsplan på StudentWeb. Når studenten godkjenner sin utdanningsplan på StudentWeb innebærer dette også at studenten har gjort seg kjent med og aksepterer Studentreglementet. Studierett En student har studierett til det studium vedkommende er tatt opp til. Studieretten tildeles etter Høyskolen Diakonovas tilbud og studentens aksept av studieplass innen gitte tidsfrister. Student En person som har studierett til et studium eller fag ved Høyskolen Diakonova. Studieår Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng og 1600 studieinnsatstimer. En studieuke er beregnet til 40 timer og tilsvarer 1,5 studiepoeng. Ved Høyskolen Diakonova har undervisningsterminene følgende varighet: Høstsemesteret – 18 uker Vårsemesteret – 22 uker. Undervisning og ordinære eksamener avholdes innenfor disse tidsrom. Generelt har studenten fri alle offentlige fri- og høytidsdager med unntak av de studier der spesielle læresituasjoner kan legges til slike dager. Rammeplan En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiet.

17. juni Nr. 918 2014 1443 Norsk Lovtidend

Studieplan En konkretisering av det faglige innhold og progresjon i studieløpet som fører fram til et avsluttet studieløp eller grad. Emne Faglig enhet som det gis karakter i på vitnemålet. Modul Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som i studieplanen er definert å utgjøre en enhet som en del av et studieprogram. Modul- og studieenhetsbeskrivelse En modul-, eller annen studieenhetsbeskrivelse skal omfatte forventet læringsutbytte, faglige krav, omfang og innhold, undervisning, vurderingsform og særskilte forhold tilknyttet modulen eller emnet. Vurdering Etter gjennomført undervisning i et emne/en modul skal studenten vurderes i henhold til det forventede læringsutbyttet somer beskrevet i studieplanen. Dette gjøres enten med studiekrav, ved praksisstudier samt med skriftlig, muntlig eller praktisk eksamen. Studiekrav er obligatoriske arbeidskrav som er knyttet til gjennomføringen av et emne/en modul, eksempelvis skriftlige oppgaver og krav om tilstedeværelse. § 2–2. Studieplaner og studiepoengproduksjon Studieplanene ved Høyskolen Diakonova skal angi: – studieprogrammets mål, varighet, omfang og nivå – forventet læringsutbytte – studiets innhold, oppbygning og organisering – fordeling av studiepoeng – studiekrav, eksamen, prøve- og vurderingsformer – litteraturoversikt (som eget dokument). § 2–3. Regler for overgangsordninger for studenter i permisjon ved endringer i studieplaner Ved endring eller nedlegging av studieprogram og studieenheter skal Høyskolen Diakonova legge til rette for overgangsordninger for studenter som blir berørt av dette. Overgangsordninger er gjeldende i to (2) år. Det må påregnes at deler av studieprogrammet må tas på nytt. § 2–4. Tildeling av grader Viser til forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 62. Høyskolen Diakonova har rett til å tildele graden Bachelor i sykepleie – 180 studiepoeng og graden Master i sykepleie med et kommunehelseperspektiv120 studiepoeng. Høyskolen Diakonova har i tillegg akkrediterte studietilbud på 60 studiepoeng. § 2–5. Vitnemål og Diploma Supplement Vitnemål og karakterutskrift Vitnemål for oppnådd bachelorgrad angir gradens faglige innhold – Bachelor i sykepleie. Vitnemål for oppnådd master angir gradens faglige innhold – Master i sykepleie. Vitnemålet skrives ut på norsk. Vitnemål for fullført studieprogram eller videreutdanning/årsstudium som ikke gir grad skal opplyse om grunnlaget for utstedelse av vitnemålet. Mindre enheter eller ikke fullførte grader dokumenteres ved karakterutskrift. På vitnemål og karakterutskrifter skal det angis i hvilket semester karakteren er oppnådd. Hvis en student etter fullført videreutdanning/ årsstudium eller grad på nytt avlegger eksamen i emne eller fag som inngår i vedkommende fageksamen og grad, utstedes ny karakterutskrift. Høyskolen Diakonova utsteder vitnemål bare én gang for det enkelte studieprogram eller den enkelte utdanning. Høyskolen Diakonova kan likevel ved tap av vitnemål utstede duplikat. Vitnemål kan tidligst utstedes når alle klagefrister er ute. Diploma Supplement Ved bestått gradsstudium utstedes et eget vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement. Dette gir en nærmere beskrivelse av det norske utdanningssystem samt av kandidatens utdanning. § 2–6. Politiattest Viser til forskrift om opptak. 17. juni Nr. 918 2014 1444 Norsk Lovtidend

Studenten må levere inn politiattest senest 2 uker etter studiestart. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder. Politiattesten varer i 3 år. Studenter som bruker lenger tid på utdanningen, må skaffe seg ny politiattest. Krav til politiattest gjelder også alle videreutdanninger og masterutdanninger som inkluderer klinisk undervisning. Det framgår av StudentWeb om studenten har gyldig politiattest. § 2–7. Studierett Studenten kan selv frasi seg studieretten ved Høyskolen Diakonova. Dette må gjøres skriftlig til studieadministrasjonen. § 2–7–1. Studierettens varighet Studieretten kan normalt beholdes i inntil to (2) år utover normert studietid ved forsinkelse i studiene. I tidsberegningen på to (2) år inngår ikke utsatt studiestart, permisjoner i forbindelse med førstegangstjeneste, sykdom, fødsel og andre tungtveiende grunner eller midlertidig utestengelse fra høyskolen. § 2–7–2. Tap av studierett Studenten taper sin studierett dersom: – studenten ikke møter ved semesterstart i sitt første semester, uten forhåndsinnvilget fravær eller innvilget reservering av studieplass – studenten ikke gjenopptar sine studier etter innvilget permisjonsperiode – studenten ikke har bestått eksamen etter tre (3) forsøk. § 2–8. Fritak fra undervisning og vurdering på bakgrunn av tidligere tilsvarende studier § 2–8–1. Fritak fra eksamen Lov om universiteter og høyskoler gir universiteter og høyskoler adgang til å godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøve fra andre institusjoner som tilbyr akkrediterte studier med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. Fritak forutsetter at tidligere avlagt eksamen/prøve oppfyller faglige krav ved Høyskolen Diakonova. Søknad om fritak må være levert senest fire (4) uker før ordinær eksamen. Se eget skjema. Ved søknad om fritak fra eksamen skal vedlegges: – kopi av karakterutskrift/vitnemål fra det tidligere studium – fagplan og litteraturoversikt Søknader levert etter frist blir ikke behandlet. Dersom man har fått innvilget fritak, kan man ikke ta tilsvarende eksamen ved Diakonova. Se www.lanekassen.no for informasjon om innrapportering om studiepoeng. Kapittel 3. Informasjon og kommunikasjon § 3–1. Studieadministrasjonen Studieadministrasjonen er Diakonovas administrative kontakt med studentene. Her håndteres bl.a.: – søknader om opptak – oppmelding til eksamener/vurderingskrav – gjennomføring av eksamener/vurderingskrav – kunngjøring av sensur – søknader vedrørende praksis – permisjonssøknader – søknader om utsettelser og/eller hjelpemidler ved eksamen/skriftlige innleveringskrav m.m. – bekreftelser og vitnemålsutskrift – saksbehandling ved klager. Alle søknader skal leveres skriftlig til studieadministrasjonen. Søknader med dokumentasjon kan sendes på e-post, til: [email protected]. Studieadministrasjonen skal alltid ha studentenes adresse, e-postadresse og private telefonnummer. Studenten har selv ansvar for å registrere korrekt adresse i StudentWeb. Høyskolen Diakonova bruker itslearning og studentenes private e-postadresser i korrespondanse med studentene. Studiekortet/nøkkelkortet er studentens studiebevis. Semesteroblat kan fås i resepsjonen når innbetalingen er registrert mottatt på StudentWeb. Studiekortet/nøkkelkortet, med egen kode, gir adgang til Diakonovas lokaler. Henvendelser vedrørende tapt studie-/nøkkelkort gjøres til Resepsjonen. Nytt kort må erstattes med kr 150,–. § 3–2. Studielån Studenten er selv ansvarlig for sitt kundeforhold til Lånekassen. For informasjon om søknadsprosess, saksbehandling og utbetaling av studielån fra Lånekassen, se: www.lanekassen.no. Studentweb rapporterer eksamensresultater til Lånekassen jevnlig. 17. juni Nr. 918 2014 1445 Norsk Lovtidend

§ 3–3. Kollektiv ulykkesforsikring for studenter Det er tegnet en kollektiv ulykkesforsikring for studenter ved Høyskolen Diakonova. Forsikringen gjelder innenfor høyskolens område innenfor ordinær undervisningstid, ved utplassering i praksis, og ved utflukter og ekskursjoner i høyskolens regi. Dekningen gjelder: – behandlingsutgifter – ved 100 % medisinsk invaliditet – utbetaling ved død Det gjøres oppmerksom på at denne kollektive ulykkesforsikringen ikke erstatter reiseforsikring, for eksempel ved utenlandsstudier. http://www.kniftrygghet.no. § 3–4. StudentWeb Studenter ved Høyskolen Diakonova er knyttet til StudentWeb. Opplysninger som er registrert om den enkelte student i det studentadministrative systemet FS er tilgjengelig for studenten via StudentWeb. Studenten er selv ansvarlig for at personopplysninger er oppdaterte og korrekte. Inngangsportalen til StudentWeb ligger på Høyskolen Diakonovas hjemmeside: www.diakonova.no. Innlogging skjer ved hjelp av personnummer og PIN-kode. PIN-koden blir sendt til nye studenter via e-post senest ved studiestart. PIN-koden kan også fås ved studieadministrasjonen. § 3–5. Itslearning – e-læringsplattform Et kort innføringskurs i bruken av itslearning vil bli gitt ved studiestart. Informasjon om studiet, studieplaner, timeplaner, semesteroversikter, eksamensoversikter og annen relevant informasjon finnes på itslearning. Itslearning brukes også til å gjøre forelesningsnotater og annen relevant informasjon tilgjengelig for studentene. Studentene leverer studiekrav og hjemmeeksamen på itslearning. Evaluering av utdanning og undervisning gjøres også gjennom itslearning. Kapittel 4. Avgifter og semesterregistrering § 4–1. Fastsettelse og regulering av avgifter Viser til: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–10 og § 7–1. Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) § 10. Følgende avgifter fastsettes av Styret senest 1. mars eller 1. september for påfølgende semester: – studieavgifter – semesteravgifter Avgift til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) som inngår i semesteravgiften fastsettes av SiO. Studenter som ikke returnerer bøker, DVD'er m.m. fra biblioteket innen gitte frister, blir fakturert et erstatningskrav samt et administrasjonsgebyr. Alle fakturaer legges ut på StudentWeb. Fakturaene finnes under fanen «Betaling». Studenter som får dekket avgiftene av andre (eks. NAV, helseforetak etc.) og som trenger faktura utstedt direkte til betalende mottaker må gi skriftlig beskjed om dette til studieadministrasjonen hvert semester. Informasjon om betalers navn, adresse, studieprogram samt eventuelle merknader sendes [email protected]. – se eget skjema. Studenten er selv ansvarlig for at fakturaer blir betalt innen fristen. Forfallsdato Semesteravgift har forfall 10. februar og 10. september. Studieavgift har forfall 1. mars og 1. oktober. Purring Dersom fakturaen ikke betales innen forfall vil det sendes ut purring med ny betalingsfrist. Det sendes kun ut en (1) purring pr. faktura. Det påløper et purregebyr. § 4–2. Konsekvenser ved manglende innbetaling Dersom semesteravgift, studieavgift og erstatningskrav ikke betales innen angitt frist ved purring kan konsekvensen være tap av studierett. § 4–3. Semesterregistrering For å opprettholde sin studierett så må studenten registrere seg ved starten av hvert semester. Ved semesterregistreringen bekrefter studenten å ha satt seg inn i regelverket som gjelder for studiet (studieplan, studentreglement og lignende.) Samtidig bekrefter studenten sin utdanningsplan, dvs. inngår en gjensidig forpliktende avtale med Høyskolen om sin personlige progresjon dette semesteret. Semesteravgiften må være betalt før studenten kan semesterregistrere seg. 17. juni Nr. 918 2014 1446 Norsk Lovtidend

Kapittel 5. Undervisning og fravær § 5–1. Regler for fremmøte og fravær § 5–1–1. Obligatorisk undervisning Høyskolen Diakonova fastsetter regler for fremmøte til undervisning, registrering av fremmøte og konsekvenser ved manglende fremmøte. I studieplanen fastsettes regler for obligatorisk undervisning. Tilstedeværelse regnes i timer både i undervisning ved Høyskolen Diakonova og i praksisstudier. Fravær fra obligatorisk studiedeltakelse regnes som fravær uavhengig av årsak. På timeplaner skal det klart fremgå hva som er fremmøtepliktig undervisning. § 5–1–2. Registrering av fremmøte/fravær Studenten har selv ansvar for å dokumentere sin tilstedeværelse ved obligatorisk undervisning. § 5–1–3. Praksisstudier Det er 100 % fremmøteplikt i praksisstudier. Omfanget angis i antall timer i aktuell studieplan/modulprogram. Studenten har fri alle offentlige fri- og høytidsdager. Alle ukens dager og alle tider på døgnet kan benyttes som praksistid. Studenten bør være oppmerksom på at dagvakter kan begynne kl. 07.00. Studenter kan ikke påregne tilrettelagte praksisvakter for eksempel for levering og henting i barnehage. Reisetid regnes ikke med i praksistiden. Eventuelt sykefravær skal meldes praksisstedet snarest og senest innen den oppsatte vakt begynner. Dersom fraværet overstiger 20 % i løpet av en praksisperiode, må angjeldende praksisperiode tas opp igjen i sin helhet før studenten kan fortsette sitt studieløp. Ved ikke bestått praksis har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle perioden én (1) gang til. § 5–2. Aktiviteter som kan gi gyldig fravær Følgende aktiviteter kan gi gyldig fravær: – Møtedeltakelse i Høyskolen Diakonovas eller studentorganisasjoners regi. – Godkjente offentlige verv. Studiekrav og eksamener må likevel gjennomføres. Fravær på grunnlag av nevnte aktiviteter må på forhånd godkjennes ved søknad til studieadministrasjonen. Søknaden må leveres to (2) uker i forveien. Se eget skjema. Kapittel 6. Praksisstudier § 6–1. Tildeling av praksisplass Høyskolen Diakonova har inngått samarbeid om praksisplasser og veiledning med institusjoner i og utenfor Oslo, samt med Oslo kommune og andre kommuner i regionen. Høyskolen tildeler studenten praksisplass og fordeler studentene på de avtalte praksisplassene. Studentene må ta imot de praksisplasser som blir tilbudt. Høyskolen tilstreber at fordeling av praksisplassene kunngjøres senest fire (4) uker før praksisperioden begynner. § 6–1–1. Spesiell tildeling av praksisplass Spesiell tildeling av praksisplass ved Høyskolens praksissteder kan gis ut fra gitte kriterier. Søknaden med vedlagt dokumentasjon leveres studieadministrasjonen. Se eget skjema. Søknadsfrist: 1. mars for høstesemesteret 1. oktober for vårsemesteret. Søknader levert etter fristen vil ikke bli behandlet med mindre behovet oppstår akutt. Det må leveres ny søknad om spesiell tildeling av praksissted for hvert semester. § 6–2. Reiseutgifter ved praksisstudier (gjelder kun for studenter ved Bachelorgradsstudiet i sykepleie) For bachelorgradsstudenter som må krysse kommunegrenser til Akershus for å komme til tildelt praksissted dekker Høyskolen Diakonova reiseutgifter på billigste måte fra Oslos bygrense til praksisstedet. Dette gjelder ikke fordypningspraksis, hospiteringspraksis med fokus på diakoni, observasjonspraksis eller prosjektarbeid. Dersom studenten søker og får innvilget praksisplass på hjemstedet eller andre steder i inn- og utland dekker ikke Høyskolen Diakonova reise- eller boutgifter. Studenter ved master og videreutdanningene må selv dekke reiseutgifter i forbindelse med praksisstudier. Krav om refusjon av reiseutgifter leveres senest en uke etter avsluttet praksisstudier på eget skjema. Reiseutgiftene må dokumenteres. § 6–3. Arbeidsmiljøloven og studentrettigheter Studenter vil i sine praksisstudier være vernet av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstidbestemmelsene i loven skal følges. 17. juni Nr. 918 2014 1447 Norsk Lovtidend

Ved skade Hvis en student blir skadet i praksisstudier gjelder Folketrygdens bestemmelser om yrkesskade. Følgende skal gjøres: – Praksisstedets skademeldingsskjema skal fylles ut snarest med tidspunkt, hva som skjedde, eventuelle skader samt eventuelle vitner. – Skademeldingsskjema sendes praksisstedets personalavdeling. – Skademelding til NAV fylles ut og sendes det NAV-kontor som studenten hører til, med kopi til Høyskolen Diakonova. – Høyskolen Diakonovas skadeskjema fylles ut og leveres studieadministrasjonen for eventuell videre saksbehandling med høyskolens forsikringsselskap. Ved fare for inokulasjonssmitte (blodsmitte) skal prosedyrer som gjelder på praksisstedet følges. Forebyggende behandling skal gjøres på samme måte som for helsetjenestens ansatte. Bedriftshelsetjenesten på praksisstedet er ansvarlig for oppfølging, og det skal meldes som angitt over. § 6–4. Taushetsplikt Viser til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–6. En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvelsen. Studenten må bekrefte ved semesterregistreringen å ha gjort seg kjent med sin taushetsplikt. § 6–5. Smittevern Høyskolen Diakonovas regelverk vedrørende smittsomme sykdommer tar utgangspunkt i gjeldende smittevernlov og forskrifter: – Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer – Forskrift 5. juli 1996 nr. 700 om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier – Smittevern 16 MRSA-veileder, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet, utgitt juni 2009 – Forskrift 13. februar 2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll § 3–1. Høyskolen Diakonova skal forhindre at pasienter i våre praksisfelt smittes med farlige smittestoffer som kan være vanlige i andre land. Friske personer kan bli bærere av smittestoff. Høyskolens regelverk følger til enhver tid endringer i lov og regelverk vedtatt av nasjonale myndigheter og krav som stilles fra praksisfeltet. Studenten må bekrefte ved semesterregistreringen å ha gjort seg kjent med sitt ansvar i forhold til evt å være smittebærer av MRSA og tuberkulose. Studenter som har økt risiko for å være smittet av tuberkulose og/eller MRSA har lovpålagt plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse/testing for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Studenten kan ikke starte praksisstudier før resultatet av undersøkelsen/testen dokumenterer at er smittefri. Det er ditt ansvar å melde fra dersom du for eksempel i forbindelse med utvekslingsopphold eller ferie har vært i en situasjon hvor du kan ha blitt smittet. Studenter som har oppholdt seg utenfor Norden enten i forbindelse med reiser, delstudier eller praksisstudier i utlandet har ansvar for å informere høyskolen samt å levere påkrevet dokumentasjon til studieadministrasjonen før de gjenopptar sine studier i Norge. Krav til bakteriologisk undersøkelse av studenter etter utenlandsopphold og praksisstudier MRSA: Høyskolens krav om undersøkelse med tanke på Methicillinresistente Stafylococcus Aureus (gule stafylokokker – MRSA) gjelder studenter og ansatte som: – tidligere har fått påvist MRSA, og ikke har hatt tre negative prøver – i løpet av de siste 12 måneder har: – fått påvist MRSA selv om senere kontrollprøver har vært negative – bodd i samme husstand som MRSA-positive – hatt nærkontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr – hatt praksisstudier/arbeidet i helsevesenet utenfor Norden – hatt praksisstudier/arbeidet i krigssone, flyktningleir og lignende – vært innlagt i helseinstitusjon i land utenfor Norden – oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden. MRSA-undersøkelse kan gjøres hos fastlege. Tuberkulose Viser til forskrift 13. februar 2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll § 3–1. Studenter plikter å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-test og røntgenundersøkelse av lungene: – hvis de har oppholdt seg i utlandet i mer enn tre (3) måneder i løpet av de siste tre årene i land med høy forekomst av tuberkulose 17. juni Nr. 918 2014 1448 Norsk Lovtidend

– hvis de har hatt kontakt med tuberkuløs smitte eller på andre måter kan ha vært utsatt for smitte. Tuberkulosekontroll utføres ved den lokale helsestasjon. Vaksinering mot Hepatitt A og B – TWINRIX I forbindelse med praksisstudier vil studenter innenfor helsetjenesten møte mennesker som er bærere av smittestoffer som overføres via blod eller andre kroppsvæsker. Høyskolen Diakonova anbefaler at studenter sørger for vaksinering mot hepatitt A og B. For å sikre best mulig beskyttelse anbefales TWINRIX som er en kombivaksine som gis i tre (3) doser (dato – 1 md. – 6 md.). Utgifter til vaksinasjon dekkes av studenten. § 6–6. Veiledning og vurdering ved praksisstudier Praksisvurderingen skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren Bestått/Ikke bestått. Karakteren Ikke bestått i praksisstudier kan ikke påklages. Klage over formell feil kan påklages til Klagenemnda ved Høyskolen Diakonova. § 6–7. Regler for legemiddelhåndtering i praksisstudier for studenter ved Bachelorgradsstudiet Viser til: Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell (helsepersonelloven) § 5. Forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp § 4. Regler for medikamenthåndtering i praksis er absolutte. Studenter i 2. og 3. studieår skal kontrolleres av sykepleier ved all håndtering av medikamenter, inkludert injeksjoner. Dette gjelder også i hjemmesykepleie. Kapittel 7. Internasjonalisering/delstudier i utlandet Studenter ved Høyskolen Diakonova har anledning til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet. Høyskolen tar også imot studenter fra utlandet. § 7–1. Studenter fra utlandet Høyskolen Diakonova tar imot studenter fra de utenlandske universiteter og høyskoler som det foreligger samarbeidsavtaler med. Det stilles faglige krav til innreisende studenter, og i tillegg kreves følgende: – undertegnet taushetsløfte – negativ MRSA-prøve – gjennomgå tuberkuloseundersøkelse der dette er aktuelt. § 7–2. Bachelorgradsstudiet i sykepleie § 7–2–1. Ett semester ved et utenlandsk universitet Studenter kan søke om å få gjennomføre et semester ved et utenlandsk universitet: – Studenten kan søke om å gjennomføre sitt 4. semester ved et av de universiteter Høyskolen Diakonova har samarbeidsavtale med. – Studieinnholdet ved det utenlandske universitetet skal tilsvare studieinnholdet ved Diakonova både når det gjelder innhold, nivå og studiepoeng. – Høyskolen Diakonova skal godkjenne kurs og studiepoeng. – Det lages en avtale med godkjenning av studieinnhold og studiepoeng mellom Diakonova, det utenlandske universitetet og studenten. – Studenten er fortsatt å regne som Diakonovastudent, men tilegner seg den formelle delen av det gjeldende studium ved en utenlandsk institusjon. – Under utenlandsstudier må semesteravgift betales og semesterregistrering gjennomføres. Søknad leveres studieadministrasjonen innen fastsatte frister. Se søknadsskjema. Ved avslag på søknaden har søkeren mulighet til å klage i henhold til forvaltningsloven. Viser til § 13. Klagebehandling. Søknadsfrister for semesterstudier i utlandet: For neste vårsemester: 1. april foregående år Studenten har selv ansvar for søknad, visum, forsikringer, ev. vaksinasjoner og for alle utgifter under delstudier i utlandet Kriterier for delstudier i utlandet Studenten må: – ha gjennomført og bestått alle tidligere praksisstudier og eksamener – ha minst C som karakternivå ved Høyskolen Diakonova – ha vist selvstendighet og målrettet arbeid i praksisstudier 17. juni Nr. 918 2014 1449 Norsk Lovtidend

– beherske landets administrasjonsspråk eller engelsk – vise personlig egnethet. Studenten kan bli innkalt til intervju. Høyskolen Diakonova har mulighet til å tilbakekalle godkjenning av studieopphold i utlandet hvis studenten ikke har forventet studieprogresjon eller opprettholder karakternivået før avreise. § 7–2–2. Praksisstudier i utlandet Studenter ved Bachelorgradsstudiet kan søke om å få gjennomføre praksisstudier av 3 måneders varighet i utlandet: – 5. eller 6. semester – praksisstudier i psykisk helsevern og hjemmesykepleie. Praksisstudiene gjennomføres delvis i Norge og delvis i Narva, Estland. – 5. eller 6. semester – fokusbaserte studier – se modulprogram 10 – 6. semester – diakoni – se modulprogram 12 Søknad leveres studieadministrasjonen innen fastsatte frister. Se søknadsskjema. Ved avslag på søknaden har søkeren mulighet til å klage i henhold til forvaltningsloven. Søknadsfrist for praksisstudier i utlandet: For høstsemesteret: 1. april samme år. For vårsemesteret: 1. oktober foregående år. Kapittel 8. Studiekrav § 8–1. Studiekrav Studiekrav må være gjennomført innen gitte frister for å kunne gå opp til eksamen eller få godkjent modul/emne. Gruppeoppgave med fremlegg Dersom studiekravet er en gruppeoppgave med fremlegg forutsettes det at samtlige gruppemedlemmer er ansvarlige for oppgaven og deltar i fremlegget. Dersom et enkelt gruppemedlem har fravær fra fremlegg grunnet sykdom dokumentert med legeerklæring, kan studenten, etter søknad, allikevel få godkjent studiekravet. Ved fravær fra hele gruppearbeidet grunnet sykdom dokumentert med legeerklæring gis et individuelt studiekrav etter avtale med studieleder. Søknad sendes studieadministrasjonen. Bestemmelser vedrørende gjennomføring og godkjenning av det enkelte studiekrav er angitt i studieplanen. Kapittel 9. Regler for sykefravær § 9–1. Om sykefravær § 9–2. Ved eksamen Studenter som har gyldig fravær fra ordinær skoleeksamen, eller som har gyldig grunn til ikke å levere hjemmeeksamen, mister ikke ett (1) eksamensforsøk, men har rett til utsatt eksamen. Kandidaten blir automatisk oppmeldt til neste eksamen som arrangeres. Som gyldig grunn til fravær fra eksamen regnes sykdom med legeerklæring. Ikke gyldig forfall fra eksamen regnes som ett benyttet eksamensforsøk. Ny eksamen må avlegges og være bestått innen utgangen av semesteret etter at ordinær eksamen var satt opp. Hvis studenten ikke består eksamen innen utgangen av påfølgende semester etter at ordinær eksamen var satt opp, blir studenten permittert til eksamen er bestått – maksimum ett år. Studiet kan påbegynnes igjen ved neste gjennomføring av aktuell modul eller semester. Sykdom under skoleeksamen, hjemmeeksamen og gruppeeksamen Se forskrift for eksamen ved Høyskolen Diakonova. § 9–3. Dokumentasjon ved sykefravær Som gyldig dokumentasjon for sykefravær godkjennes legeerklæring. Dokumentasjonen skal leveres studieadministrasjonen senest tre (3) virkedager etter utstedt dato. Kapittel 10. Permisjonsbestemmelser inkludert gjenopptakelse av studiet etter permisjon § 10–1. Generelt om permisjon Permisjon innvilges kun etter skriftlig søknad. Permisjonssøknad sendes studieadministrasjonen senest fire (4) uker før permisjonen påbegynnes. I søknaden skal perioden det søkes om permisjon være presisert. Se eget skjema. Søknadsfristen gjelder alle permisjoner, unntatt der behovet for permisjon har oppstått plutselig og uventet eller ved akutte tilfeller. Høyskolen Diakonova innvilger maksimum ett (1) års permisjon, unntatt ved svangerskap og fødsel eller dokumentert sykdom. Hvis studenten ikke gjenopptar sine studier etter ett år vil studenten normalt miste sin studierett, med mindre permisjonen er forlenget. 17. juni Nr. 918 2014 1450 Norsk Lovtidend

Ved permisjon gjøres det en faglig vurdering på hvilket nivå studenten kan gjenoppta studiene. Høyskolen Diakonova kan kreve at studenten gjennomfører deler av studieprogrammet på nytt. Studenter som får karakteren F eller ikke bestått på eksamener, studiekrav, medikamentregningsprøve eller praksisstudier som gjør at de ikke kan følge ordinært studieløp, vil bli permittert inntil kravet er oppfylt, maksimalt ett år. Studiene kan tidligst gjenopptas ved neste gjennomføring av aktuell modul eller semester. Studenter som avbryter utdanningsforløpet av andre grunner, vil etter søknad kunne gjenoppta studiene dersom det er ledig studieplass. Rettighetspermisjoner Studenter får alltid innvilget permisjon ved dokumentert sykdom, adopsjon, svangerskap og fødsel. Permisjon kan gis utover ett år på bakgrunn av ny søknad hvor behovet for forlenget permisjon er dokumentert. Studenten har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og etter fødsel i henhold til Arbeidsmiljølovens § 12–1 til § 12–5 og § 12–7. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen under forutsetning av at søknad om gjenopptakelse av studiene er sendt i henhold til gitte frister. Studenten har ikke rett til ammefri i praksisstudier og undervisning, men kan søke om spesiell tildeling av praksissted og tilrettelegging av eksamen i henhold til gjeldende regelverk. § 10–2. Gjenopptakelse av studiet etter permisjon Søknad om gjenopptakelse av studiet etter permisjon sendes studieadministrasjonen på eget skjema innen følgende frister: 1. mars for å starte høstsemester. 1. oktober for å starte vårsemester. Søknad om å gjenoppta studieplass vurderes etter følgende kriterier: 1. studenter med rettighetspermisjoner 2. studenter som har avbrutt utdanningsforløpet pga. ikke bestått eksamen, studiekrav eller praksisstudier 3. studenter som har avbrutt utdanningsforløpet av andre grunner enn de som er nevnt over. Studenter som ikke overholder de gitte frister er ikke garantert studieplass påfølgende semester. Studenter som ikke søker om gjenopptakelse av studiene eller forlengelse av permisjonen før utløpt permisjonstid mister studieretten. Kapittel 11. Skikkethetsvurdering § 11. Skikkethetsvurdering Viser til: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–10 og § 4–11. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning § 2 og § 6. Rundskriv F–2006–14 fra Kunnskapsdepartementet. Høyskolen Diakonova følger bestemmelser for skikkethetsvurdering for bachelorutdanningene i helse- og sosialfag. Det er oppnevnt en skikkethetsnemnd som behandler saker som vedrører skikkethetsvurdering av studenter. En student som ikke er skikket for yrket skal utestenges fra studiet. Klagenemnda ved Høyskolen Diakonova fatter vedtak etter innstilling fra Skikkethetsnemnd. Skikkethetsnemnd Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering, se også forskriften § 4–12. Sammensetning og oppnevning: Skikkethetsnemnd skal oppnevnes av styret, og skal bestå av: – en faglig leder for avdelingen – en faglig studieleder eller tilsvarende funksjon – to representanter fra praksisfeltet – to faglærere – to studentrepresentanter – en ekstern representant med juridisk embetseksamen. Medlemmer oppnevnes for tre (3) år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett (1) år. Møteordning: Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen. Institusjonsansvarlig: Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. 17. juni Nr. 918 2014 1451 Norsk Lovtidend

Kapittel 12. Utestengning og bortvisning § 12. Utestenging og bortvisning Utestenging og bortvisning reguleres i de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler, jf. § 4–7, § 4–9, § 4–10, og § 4–11. Kapittel 13. Klagerett og klagebehandling § 13. Klagerett Studenter ved Høyskolen Diakonova har klagerett på vedtak som kan defineres som enkeltvedtak. Enkeltvedtak er vedtak som er av faktisk og direkte betydning for en persons rettigheter og plikter. Enkeltvedtak kan påklages. Klage over et enkeltvedtak kan som regel ikke endres til skade for klager. Sensur regnes også som et enkeltvedtak. Se forskrift for eksamen ved Høyskolen Diakonova om klagerett og klagebehandling ved eksamen. Den som har vært oppe til eksamen eller prøve har klagerett over formelle feil og bedømmelsen av egne prestasjoner ved den aktuelle eksamen/prøven. Bedømmelsen av praksisopplæring som på grunn av sin egenart ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Dersom det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan studenten klage over formelle feil innen tre (3) uker etter at han eller hun burde være kjent med de forhold som begrunner klagen. Den som klager må være part i saken eller ha rettslig klageinteresse, jf. fvl. § 28 første ledd. I saker om bortvisning og utestenging er studenten vedtaket retter seg mot alltid part i saken. Krav om rettslig klageinteresse betyr at vedtaket må ha klare virkninger for den som klager på vedtaket. Det vil si at en som ikke er part, likevel vil kunne ha rettslig klageinteresse fordi vedtaket har faktiske konsekvenser for personen. § 13–1. Klagebehandling Viser til lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og Rundskriv F–2006–5 Veiledning i behandling av klagesaker ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Hvor skal klagen sendes? Alle klager fra studenter ved Høyskolen Diakonova skal sendes til studieadministrasjonen. Informasjons- og opplysningsplikt Høyskolen Diakonova har plikt til å opplyse studenter om deres rettigheter i forbindelse med klagesaker. Alt som kan sies å være av betydning for studenters rettssikkerhet, skal det opplyses om i god tid. Dette gjelder både opplysninger om klagerett, klagefrist og formelle krav til klagen, og opplysninger om eventuelle særskilte rettigheter, for eksempel krav på gratis advokatbistand. Manglende opplysninger om denne type rettigheter kan føre til at et vedtak må kjennes ugyldig fordi det foreligger saksbehandlingsfeil, jf. fvl. § 41. Manglende opplysninger om klagerett og klagefrist kan føre til at klagen må behandles selv om klagefristen er oversittet, jf. fvl. § 31. Tidsfrist for å klage Klager skal fremsettes skriftlig innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til den det gjelder, eller det tidspunkt hvor den det gjelder kunne gjøre seg kjent med vedtaket, jf. fvl. § 29 første ledd. Klagens innehold Klagen skal inneholde informasjon om vedtaket det klages på og den endring som ønskes. Det anbefales at klagen begrunnes. Domstolsprøving Studentene kan bringe vedtak om bortvisning, utestenging og manglende skikkethet inn for domstolsprøving. Slikt søksmål må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger, jf. univl. § 4–11 første ledd. Høyskolen Diakonova skal dekke alle omkostninger ved søksmålet, jf. univl. § 4–8 femte ledd, § 4–9 sjuende ledd og § 4–10 femte ledd. § 13–2. Klageinstans Det følger av forvaltningsloven § 28 første ledd at det alminnelige utgangspunktet er at et forvaltningsvedtak kan påklages til det organ som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket. Klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket, jf. fvl. § 32 første ledd bokstav a. Ved Høyskolen Diakonova skal klager sendes til studieadministrasjonen som saksbehandler klagen. Dersom studieadministrasjonen på vegne av forvaltningsorganet opprettholder vedtaket, oversendes saken til Høyskolen Diakonovas klagenemnd for behandling, jf. fvl. § 2 tredje ledd. Dersom underinstansen ikke har gjort de nødvendige forundersøkelsene, kan Klagenemnda sende saken tilbake til underinstansen. 17. juni Nr. 918 2014 1452 Norsk Lovtidend

Selv om klagefristen er oversittet, kan både studieadministrasjonen og Klagenemnda velge å ta klagen til behandling dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen eller fordi det foreligger andre særlige grunner, jf. fvl. § 31. Institusjoner under universitets- og høyskoleloven er pålagt å opprette en egen klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene, jf. univl. § 5–1 første ledd. Det innebærer at institusjonens klagenemnd er klageinstans for samtlige enkeltvedtak som fattes ved institusjonen, herunder som utgangspunkt også enkeltvedtak som er fattet av institusjonens styre. I tillegg kan institusjonens klagenemnd i bestemte saker etter styrets bestemmelse fatte vedtak som første instans. Dette gjelder saker etter univl. § 4–7, § 4–8 og § 4–10. (Enkeltvedtak som berører annullering av eksamen eller prøve, samt utestenging og bortvisning.) I saker hvor Diakonovas styre eller klagenemnd fatter vedtak som første instans, er departementet klageinstans. Dette gjelder med mindre det er fastsatt særskilte klageordninger, jf. univl. § 5–1 sjuende ledd. Departementet har per i dag opprettet to nasjonale klagenemnder og en egen nemnd for behandling av politiattestsaker: – Nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna opptak (ikke ved lokalt opptak) – Felles klagenemnd for studenter – Nasjonal nemnd for politiattest saker. 17. juni Nr. 918 2014 1453 Norsk Lovtidend

§ 13–3. Saksbehandling ved klagesaker (for klage på karakter, se forskrift for eksamen)

§ 13–3–1. Underrettelse om enkeltvedtak Studieadministrasjonen ved Høyskolen Diakonova treffer enkeltvedtak på bakgrunn av gjeldende regelverk og eller retningslinjer. Når det gjelder saker av faglig karakter er studieadministrasjonen formidler av enkeltvedtak på vegne av rektor eller aktuell studieleder. Studieadministrasjonen skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig, jf. fvl. § 27 første ledd. Sammen med underretning om vedtaket skal det informeres om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, jf. fvl. § 27 tredje ledd. For klagesaker gjelder en absolutt frist på ett år. 17. juni Nr. 918 2014 1454 Norsk Lovtidend

§ 13–3–2. Klageinstans og vilkår for å behandle klagen Klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket, jf. fvl. § 32 første ledd bokstav a. Ved Høyskolen Diakonova skal klager over enkeltvedtak sendes studieadministrasjonen. Studieadministrasjonen skal forberede saken for klageinstansen, som er det organ som er nærmest overordnet det organ som har fattet vedtaket. Studieadministrasjonen skal i sin saksbehandling foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den instans som har fattet enkeltvedtaket skal med bakgrunn i klagen ta fornyet stilling til saken og kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet, jf. fvl. § 33 annet ledd. Klagebehandlingen skal også ta stilling til om vilkårene for å behandle klagen foreligger, og skal avvise saken dersom den finner at disse ikke foreligger. Selv om klagefristen er oversittet, kan både første instans og klageinstans velge å ta klagen til behandling dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen eller fordi det foreligger andre særlige grunner, jf. fvl. § 31. § 13–3–3. Utsatt iverksettelse av vedtaket (oppsettende virkning) Hovedregelen er at vedtaket trer i kraft straks. At vedtaket trer i kraft straks betyr ikke at eventuelle reaksjoner må gjøres gjeldende fra vedtakets dato. For eksempel kan det fastsettes i vedtaket at en utestengingsperiode ikke begynner å løpe før en viss dato. Utsatt iverksetting er en egen beslutning om at førsteinstansvedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Regler om dette fremgår av fvl. § 42. Ved søksmål kan det besluttes utsatt iverksetting frem til det foreligger endelig dom. Både førsteinstansen og klageinstansen kan beslutte utsatt iverksetting av vedtaket. § 13–3–4. Overordnede krav til saksbehandling All klagebehandling ved Høyskolen Diakonova skal følge visse grunnleggende forvaltningsmessige prinsipper. Disse gjelder først og fremst på ulovfestet grunnlag, men enkelte fremgår også direkte av bestemmelser i forvaltningsloven. Prinsippene som omtales nedenfor er primært knyttet opp mot klagebehandlingen, men er samtidig sentrale prinsipper for saksbehandlingen når det fattes enkeltvedtak i første instans. Krav til hjemmel (rettsgrunnlag) Det såkalte legalitetsprinsippet sier at alle inngripende vedtak må ha hjemmel, og som utgangspunkt skal denne følge av lov eller forskrift. Inngripende vedtak er vedtak som medfører endringer som er til ugunst for en persons frihet eller grunnleggende rettigheter. Manglende hjemmel kan føre til at vedtaket må kjennes ugyldig. Forholdsmessighet Det er et grunnleggende krav i forvaltningsretten at det må være et visst samsvar mellom handling og reaksjon. Vurderingen av om et vedtak er forholdsmessig bør bygge på en totalvurdering der både allmennpreventive og individualpreventive hensyn kan tillegges vekt. Likebehandling Det er et alminnelig utgangspunkt i forvaltningsretten at like tilfeller skal behandles likt. Dette gjelder på institusjonsnivå, men også i en nasjonal sammenheng. Institusjonene bør derfor merke seg de vedtak som fattes i den felles nasjonale klagenemnda, og anse disse som relevante rettskilder for institusjonens saksbehandling. Krav til forutberegnelighet Vedtak som fattes må være forutsigbare. Forvaltningsrettslige krav til hjemmel, forholdsmessighet og likebehandling er med på å ivareta forutberegneligheten. Forutberegneligheten kan ivaretas blant annet ved å påse at internt regelverk og avgjørelser av betydning for studentene kunngjøres på en tydelig og tilgjengelig måte, samt ved å praktisere offentlighet. Krav om habilitet Regler om habilitet følger av fvl. § 6. Bestemmelsens første ledd bokstav a til e angir positivt når en offentlig tjenestemann er inhabil. Annet ledd gir en generell regel om at det alltid skal vurderes om det finnes andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet. Det følger av tredje ledd i bestemmelsen at en tjenestemann som er direkte underlagt en annen tjenestemann, også er inhabil når overordnede tjenestemann er det. Reglene om inhabilitet kommer ikke til anvendelse når det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt, jf. fjerde ledd. For vedtak om bortvisning, utestenging og manglende skikkethet For vedtak om bortvisning, utestenging og manglende skikkethet, stiller universitets- og høyskoleloven strengere krav til saksbehandlingen enn det som følger av forvaltningsloven. For det første gjelder et krav om to tredels flertall for vedtak som fattes av styret selv eller i institusjonens klagenemnd om utestenging, bortvisning og manglende skikkethet, jf. univl. § 4–8 fjerde ledd og § 4–10 fjerde ledd. I tillegg gjelder det etter univl. § 4–8 første ledd et krav om skriftlig advarsel fra styret før det kan fattes vedtak om bortvisning eller utestenging etter denne bestemmelsen. Se også § 13 Domstolsprøving.

17. juni Nr. 919 2014 1455 Norsk Lovtidend

Saksbehandlingstid Klageinstansen skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11a. Dersom det tar mer enn en måned å behandle et enkeltvedtak, skal det sendes ut foreløpig svar. Det foreløpige svaret skal oppgi grunnen til at det tar lengre tid, og dersom det er mulig angi når svar kan forventes, jf. fvl. § 11a. § 13–4. Klagenemnd ved Høyskolen Diakonova Mandat: Klagenemnda er opprettet av styret og skal behandle følgende klager fra studentene: 1. Klager over enkeltvedtak (som 2. instans) 2. Klagenemnda avgjør også saker på vegne av styret, jamfør lov om universiteter og høyskoler: § 5–2. Klager over formelle feil ved eksamen § 4–7. Annullering av eksamen eller prøve § 4–8. Utestenging eller bortvisning § 4–9. Utestenging grunnet straffbare forhold § 4–10. Utestenging etter skikkethetsvurdering Klagenemndas vedtak i klagesaker kan ikke påklages (§ 5–1 punkt 5), med unntak av klagesaker som vedrører: § 4–7. Annullering av eksamen eller prøve § 4–8. Utestenging eller bortvisning § 4–9. Utestenging grunnet straffbare forhold § 4–10. Utestenging etter skikkethetsvurdering Klageinstans for saker som vedrører annullering av eksamen, skikkethet, bortvisning og utestenging er departementets felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4–7 til § 4– 10. Klagenemnda kan etter innstilling fra egen skikkethetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for yrket. En student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet. Sammensetning og funksjonstid Klagenemnda består av fem (5) medlemmer med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er tre (3) år. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. To (2) ansatte medlemmer fra undervisningspersonalet. To (2) studentmedlemmer. Møteordning: Klagenemnda er vedtaksfør når leder eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede. Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestenging og bortvisning fattes med minst to tredjedels flertall. Klagenemnda møter ved behov. § 14. Ikrafttredelse Denne forskriften trer ikraft 1. august 2014. Samtidig oppheves forskrift 18. juni 2013 nr. 1156 om studier ved Høyskolen Diakonova.

17. juni Nr. 919 2014

Forskrift for eksamen ved Høyskolen Diakonova Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høyskolen Diakonova 17. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–5, § 3–9, § 3–10, § 4–7, § 5–1, § 5–2 og § 5–3. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. Kapittel 1. Definisjoner § 1–1. Definisjoner Eksamen En skriftlig, muntlig eller praktisk prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse med fastsetting av selvstendig karakter (A–F, Bestått/Ikke bestått) på vitnemålet. Eksamen med tilsyn – skoleeksamen Skriftlig prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse under tilsyn. Eksamen uten tilsyn – hjemmeeksamen Skriftlig prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse uten tilsyn. Ordinær eksamen Den første eksamen som arrangeres i et fag eller emne. Utsatt eksamen Arrangeres for studenter: 17. juni Nr. 919 2014 1456 Norsk Lovtidend

– som har fått karakteren F eller Ikke bestått ved ordinær eksamen – som har godkjent fravær ved ordinær eksamen – som ikke har møtt til ordinær eksamen Studenten gis mulighet til å forbedre hver enkelt eksamen én (1) gang. Eksamen skal avlegges ved neste arrangerte eksamen Kapittel 2. Eksamen § 2–1. Krav ved oppmelding og gjennomføring av eksamen Studenter blir automatisk oppmeldt til ordinær eksamen når pålagte avgifter er betalt. Studenter som ikke har bestått ordinær eksamen, hatt godkjent forfall ved ordinær eksamen eller som ikke møtte til ordinær eksamen, blir automatisk oppmeldt til neste eksamen. Studenter som skal avlegge eksamen må ha oppfylt studiekravene og modulens arbeidskrav/forprøver. For å kunne gjennomføre skoleeksamen må studenten fremvise gyldig studiekort med oblat eller annen legitimasjon. Studenter som ikke kan framvise dette kan ikke gjennomføre eksamen, og har tapt ett eksamensforsøk. Studenten har ansvar for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. § 2–2. Antall forsøk ved eksamen En student som får sin besvarelse vurdert til Ikke bestått ved tredje (3.) gangs forsøk mister retten til å fullføre utdanningen. Forfall til skoleeksamen uten gyldig grunn, regnes som ett benyttet eksamensforsøk. Dersom hjemmeeksamen ikke innleveres uten gyldig grunn, eller ikke innleveres til rett tid regnes dette som ett benyttet eksamensforsøk. Hvis studenten ikke består eksamen innen utgangen av påfølgende semester etter at ordinær eksamen ble avviklet, blir studenten permittert til eksamen er bestått. Studiet kan gjenopptas ved neste gjennomføring av aktuell modul, emne eller semester. Søknad om gjenopptagelse av studiet sendes studieadministrasjonen umiddelbart etter bestått eksamen. Se eget skjema. § 2–3. Forbedring av eksamenskarakter Studenten gis mulighet til å forbedre hver enkelt eksamen én (1) gang. Eksamen skal avlegges ved neste arrangerte eksamen. Beste karakter vil være gjeldende. Studenter som vil forbedre karakter må søke studieadministrasjonen om dette senest fire (4) uker før eksamen avholdes. Se søknad for forbedring av eksamenskarakter. Studenter som velger å trekke seg fra oppmeldt forbedringsforsøk må gjøre dette skriftlig på e-post til studieadministrasjonen senest én (1) uke før eksamen avholdes. § 2–4. Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk Skriftlige eksamensoppgaver foreligger på bokmål ved Høyskolen Diakonova. Kandidaten kan besvare oppgaven på bokmål, nynorsk, svensk, eller dansk. Norske faguttrykk skal benyttes. § 2–5. Forfall/gyldig fravær fra eksamen Studenter som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen har rett til ny eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom dokumentert med legeerklæring. Ved forfall under skoleeksamen må legeerklæringen være utstedt senest den aktuelle eksamensdagen. Legeerklæringen skal være studieadministrasjonen i hende senest tre (3) dager etter utstedt dato. Det kan søkes om forlenget tid til hjemmeeksamen ut fra legeerklæring. Det må stå i legeerklæringen hvor lang tid kandidaten har behov for. Søknad må være studieadministrasjonen i hende før innleveringsfristen. Dokumentasjon som ikke oppfyller de gitte krav vil ikke bli akseptert. Ikke gyldig forfall regnes som et benyttet eksamensforsøk. Sykdom ved gruppeeksamen Dersom et enkelt gruppemedlem har fravær grunnet sykdom, dokumentert med legeerklæring, kan studenten etter søknad få innvilget å levere individuell eksamensoppgave. § 2–6. Særordninger og hjelpemidler Studenter som har behov for særordninger i forbindelse med eksamen beskrevet nedenfor, må søke om dette senest fire (4) uker før eksamen avholdes. Se søknad om tilrettelegging/særordning/hjelpemidler ved eksamen. Søknad med vedlagt attest fra lege eller annen sakkyndig sendes studieadministrasjonen. Attesten må inneholde en nærmere begrunnelse for behov for særordning i eksamenssituasjonen. Søknader som leveres etter fristen vil ikke bli behandlet med mindre behovet for særordning ved eksamen har oppstått akutt. Søknad om forlenget tid Skoleeksamen kan ved søknad forlenges med maksimum en (1) time. (Medikamentregningsprøve – ½ time.) Hjemmeeksamen kan ved søknad forlenges med maksimum to (2) dager. Tredagerseksamen kan ved søknad forlenges med maksimum en (1) dag. Andre hjelpemidler Studenten kan søke om å benytte ordbok eller datamaskin til gjennomføring av skoleeksamen. Studenter som må benytte egne ordbøker må levere disse til gjennomsyn hos studieadministrasjonen senest tre (3) dager før eksamen. 17. juni Nr. 919 2014 1457 Norsk Lovtidend

Bruk av datamaskin ved eksamen Høyskolen stiller datamaskin til rådighet for studenter som har fått innvilget bruk av slikt hjelpemiddel ved skoleeksamen. Det er ikke anledning til å bruke eget utstyr. Eksamensbesvarelsen skal leveres utskrevet i sin helhet og påført kandidatnummer. Det gis ikke utsatt innleveringsfrist på grunn av problemer med datautstyr. Studenten må beherske data som abeidsverktøy. Det kan ikke påregnes brukerstøtte. Høyskolen Diakonova er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved maskinen. § 2–7. Karaktersystem Karaktersystem Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med karakterene A–F, med A som høyeste beståtte karakter og F for ikke bestått. Symbol Betegnelse Generell kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

§ 2–8. Sensur Kandidaten har ikke mulighet til å unndra seg sensur etter at eksamensbesvarelsen er levert. Offentliggjøring av sensur Sensur skal foreligge innen tre (3) uker. Høyskolen Diakonova kan gjøre unntak fra denne regelen ved mangel på kvalifiserte sensorer. Dersom sensur faller i forbindelse med høytider, eller ferier må lengre tid påregnes. Eksamensresultater anses som offentliggjort når det er gjort tilgjengelig på Studentweb. Begrunnelse for karakterfastsetting – se søknad om begrunnelse for karaktersetting Studenten kan søke om begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved skriftlige besvarelser må krav om begrunnelse framsettes til Studieadministrasjonen innen én (1) uke etter at sensuren er kunngjort. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praksisopplæring må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Skriftlige retningslinjer for bedømmelsen (sensorveiledning) der en slik foreligger, offentliggjøres på itslearning etter at sensuren er kunngjort. Begrunnelsen gis av intern sensor ved Diakonova. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to (2) uker etter at kandidaten har bedt om dette. Dersom sensur faller i forbindelse med høytider og ferier, må lengre saksbehandlingstid påregnes. § 2–9. Klageadgang Se forskrift for studier ved Høyskolen Diakonova, kapittel 16 Klagebehandling. Klage over karakterfastsetting – se skjema klage over karaktersetting En student kan klage skriftlig over karakteren for sine prestasjoner innen tre (3) uker etter at eksamensresultatet er kunngjort i henhold til universitets- og høyskoleloven 1. april 2005 § 5–3. Der hvor flere leverer felles besvarelse må klage underskrives av samtlige kandidater. Klagen skal begrunnes faglig. I henhold til § 3–9 (5) i universitets- og høyskoleloven skal det ved ny sensurering benyttes minst to (2) nye sensorer, hvorav minst én (1) ekstern. 17. juni Nr. 919 2014 1458 Norsk Lovtidend

Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Ny sensurering kan være både til gunst eller ugunst for klager. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter at studenten har fått begrunnelsen. Skriftlig klage på karakterfastsetting rettes til studieadministrasjonen. Bedømmelse av muntlig prestasjon eller vurdering av praksisopplæring som på grunn av sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Frist for klagebehandlingen ved ny sensur Høyskolen Diakonova tilstreber 30 dagers behandlingstid. Klage over formelle feil ved eksamen Den som har avlagt eksamen eller prøve kan klage over formelle feil innen tre (3) uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen i henhold til universitets- og høyskoleloven 1. april 2005 § 5– 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan påklages. Finner Høyskolen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. Som eksempel på formell feil ved eksamen kan nevnes: – spørsmål ved skoleeksamen omhandler tema som ligger utenfor oppgitt pensum – oppgaveteksten eller spørsmål er helt eller delvis kjent på forhånd av en eller flere studenter – andre momenter enn oppgitte kriterier for vurdering eller sensorveiledning der en slik finnes, er lagt til grunn for bedømmelse av eksamensbesvarelsene. § 2–10. Fusk § 2–10–1. Definisjon av fusk Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen, studentarbeider og lignende vurderingsformer kan være: – kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger – at besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser – at besvarelsen åpenbart er utført av andre enn studenten. Fusk eller forsøk på fusk ved skoleeksamen kan være: – bruk og besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt. Ved fusk, forsøk på fusk, eller mistanke om fusk ved skoleeksamener skal hovedvakten straks gjøre studenten oppmerksom på at hun/han vil bli rapportert til Høyskolen Diakonovas rektor. Studenten kan velge om hun/han vil fortsette eller avbryte eksamen. § 2–10–2. Retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk Høyskolen Diakonovas rektor avgjør om saken skal oversendes høyskolens klagenemnd for behandling. § 2–10–3. Konsekvenser ved fusk eller forsøk på fusk Konsekvenser av fusk, eller forsøk på fusk reguleres av universitets- og høyskoleloven 1. april 2005, jf. § 4–7 til § 4–8, og kan bestå i annullering av eksamen eller prøve, eller at studenten utestenges fra studiet og fratas retten til å avlegge eksamen ved høyere utdanningsinstitusjoner i inntil ett (1) år. Annullert eksamen eller prøve teller som ett forsøk til eksamen eller prøve. Eventuell sensur blir ikke offentliggjort før saken er ferdigbehandlet. Felles klagenemnd (etter at høyskolens klagenemd har behandlet saken) for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4–7 til § 4–10 Dette gjelder enkeltvedtak om annullering av eksamen eller prøve og vedtak om utestenging og bortvisning grunnet fusk, straffbare forhold eller manglende skikkethet. Behandling av denne type klagesaker i en felles klagenemnd skal ivareta studentenes rettssikkerhet gjennom likebehandling, ekspertise og redusert saksbehandlingstid. Departementet legger til grunn at vedtakene som fattes i den nasjonale klagenemnda vil være veiledende for lærerstedenes behandling av tilsvarende saker, og dermed bidra til likebehandling også på institusjonsnivå. § 2–11. Oppbevaring av studentarbeider Viser til lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltingsloven) § 31. Studentarbeider skal oppbevares på en betryggende måte i ett (1) år etter avsluttet studium. § 2–11–1. Oppgaver som publiseres i Brage BIBSYS Brage er et verktøy for å publisere og formidle studentoppgaver i åpne publiseringsarkiv. Høyskolen Diakonova har valgt å publisere avsluttende oppgaver (bacheloroppgaver, avsluttende oppgaver i form av artikkel og masteroppgaver) med karakteren A eller B i BIBSYS Brage. Dette betyr at oppgaven blir tilgjengelig over internett. Studenter som ikke ønsker publisering av sin oppgave i BIBSYS Brage kan reservere seg mot dette. 26. juni Nr. 920 2014 1459 Norsk Lovtidend

§ 2–12. Utfyllende retningslinjer for eksamen § 2–12–1. Generelle regler ved skriftlig skoleeksamen Fremmøte og øvrige vilkår under eksamen Studentene møter fram senest 15 minutter før eksamen skal begynne. For å kunne avlegge eksamen må studenten fremvise gyldig studiekort med oblat eller legitimasjon. Eksamen anses begynt når oppgaven er utdelt. Ved for sent fremmøte til eksamen kan studenter tillates å delta i eksamen dersom ingen av medstudentene har forlatt eksamenslokalet. Under eksamen skal det være ro i lokalet. Ingen kommunikasjon mellom studentene tillates. Vesker og lignende oppbevares i lokalet utenfor studentens rekkevidde. Mobiltelefon skal være avslått og oppbevares i studentens veske/legges hos eksamensvakten. Det er ikke tillatt å bruke telefon under eksamen. Brudd på disse bestemmelsene defineres som fusk. Til oppgavebesvarelsen skal det bare benyttes innføringsark utlevert av Høyskolen Diakonova. Kandidatnummeret skal påføres alle ark i besvarelsen. Innlevering Besvarelsen leveres når studenten anser seg ferdig. Når eksamenstiden er ute, må studenten slutte å skrive. Det gis inntil 15 minutter til stifting, innlevering og rydding. Når studenten leverer eksamensbesvarelse kontrollerer eksamensvakten at kandidatnummer er riktig og at oppgitt antall ark stemmer. Dersom en student forlater eksamenslokalet uten å levere besvarelsen, regnes dette som ikke bestått eksamen. § 2–12–2. Generelle regler ved hjemmeeksamen Tildeling av kandidatnummer For hver eksamen (hvert eksamensforsøk) tildeles nytt kandidatnummer. Kandidatnummer ved hjemmeeksamen hentes på Studentweb. Elektronisk innlevering via itslearning Studenten har selv ansvar for at besvarelsen er korrekt levert innen fastsatt frist, og kan ikke påregne at Høyskolen kontrollerer at besvarelsen er korrekt levert. Besvarelser skal leveres i pdf-format. For sen innlevering betyr at kandidaten registreres som ikke møtt, og har mistet et eksamensforsøk. Når besvarelsen er levert regnes den som levert. Det gis ikke anledning til å erstatte eller etterlevere hele eller deler av en innlevert besvarelse. Studenten har heller ikke anledning til å få en innlevert besvarelse utlevert, selv om innleveringsfristen for eksamen ikke er gått ut. Kapittel 3. Ikrafttredelse § 3–1. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. august 2014. Samtidig oppheves eksamensforskrift 18. juni 2013 nr. 1157 ved Høyskolen Diakonova.

26. juni Nr. 920 2014

Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) § 2–5 tredje ledd. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. § 1. Virkeområde og formål Forskriften gjelder fastsettelse av særskilte delingstall etter § 2–5 i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. De særskilte delingstallene gjelder for årskullene 1943 til og med 1962 og skal sikre at levealdersjusteringen mellom årskull er den samme som i folketrygden. § 2. Særskilte delingstall I fastsettelsen av de særskilte delingstallene benyttes samme forholdstall og delingstall som benyttes ved beregning av alderspensjon fra folketrygden. Det særskilte delingstallet er forholdet mellom tallet 1 og summen av a og b: a) Andelen av alderspensjonen i folketrygden som det aktuelle årskullet får beregnet som en ytelse (folketrygdloven kapittel 3 og 19) delt på produktet av forholdstallet ved uttakstidspunktet og tallet 13,42. b) Andelen av alderspensjonen i folketrygden som det aktuelle årskullet får beregnet som en pensjonsbeholdning (folketrygdloven kapittel 20) delt på delingstallet ved uttakstidspunktet. Det særskilte delingstallet avrundes til to desimaler.

30. juni Nr. 921 2014 1460 Norsk Lovtidend

§ 3. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.

30. juni Nr. 921 2014

Forskrift om endring i næringsmiddelhygieneforskriften og forskrift om kontroll av Salmonella mv. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5 og § 16 annet ledd jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 6.2 nr. 52 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzj (forordning (EU) nr. 1086/2011 og forordning (EU) nr. 209/2013) og vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 8b (forordning (EU) nr. 1086/2011). Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende i EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 6.2 nr. 52 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzj: (forordning (EU) nr. 1086/2011 og forordning (EU) nr. 209/2013). § 2 skal lyde: § 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2073/2005 EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 52 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzj (forordning (EF) nr. 2073/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1441/2007, forordning (EU) nr. 365/2010, forordning (EU) nr. 1086/2011, forordning (EU) nr. 209/2013 og forordning (EU) nr. 1019/2013) om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (mikrobiologiforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II I forskrift 23. desember 2005 nr. 1703 om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende i EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 8b: (forordning (EU) nr. 1086/2011). § 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1237/2007 og forordning (EU) nr. 1086/2011) om kontroll av Salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Bestemmelser som endrer forordning (EU) nr. 2160/2003 er gitt i § 2 annet ledd jf. forordning (EU) nr. 517/2011. III Denne forskriften trer i kraft straks. Forordninger I I forskrift om næringsmiddelhygiene avsnitt «Forordninger» gjøres følgende endringer: I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 52 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzj (forordning (EF) nr. 2073/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1441/2007, forordning (EU) nr. 365/2010, forordning (EU) nr. 1086/2011, forordning (EU) nr. 209/2013 og forordning (EU) nr. 1019/2013) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 2073/2005 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1019/2013. Konsolideringsoversikten skal lyde: ► B Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 som endret ved: ► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1441/2007 av 5. desember 2007 ► M2 Kommisjonsforordning (EU) nr. 365/2010 av 28. april 2010 ► M3 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1086/2011 av 27. oktober 2011 30. juni Nr. 921 2014 1461 Norsk Lovtidend

► M4 Kommisjonsforordning (EU) nr. 209/2013 av 11. mars 2013 ► M5 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1019/2013 av 23. oktober 2013 I artikkel 2 skal ny bokstav m) lyde: ► M4 m) definisjonen av «spirer» i artikkel 2 bokstav a) i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 208/2013 av 11. mars om krav til sporbarhet for spirer og frø beregnet på produksjon av spirer.* ◄ M4 * ► M4 EUT L 68 av 12.3.2013, s. 16. ◄ M4 I vedlegg I, Kapittel 1 gjøres følgende endringer:

1.18. Spirer Salmonella 5 0 Fravær i EN/ISO Produkter som (spiseferdige) ► 25 g 6579 omsettes innen M423 ◄M4 holdbarhetstiden utløper

►M3 1.28 Ferskt Salmonella 5 0 Fravær i EN/ISO Produkter som fjørfekjøtt20 typhimurium21 25 g 6579 omsettes innen Salmonella (for holdbarhetstiden enteritidis påvisni utløper ◄ M3 ng) White- Kaufma nn-Le Minor skjema (for serotyp ebestem melse) ► M4 1.29 Spirer23 Shigatoksinproduse 5 0 Fravær i CEN/IS Produkter som rende E. coli 25 g O TS omsettes innen (STEC) O157, 1313622 holdbarhetstiden O26, O111, O103, utløper ◄ M4 O145 og O104:H4

► M4 Fotnote 12 fjernes. ◄ M4 ► M3 20 Dette kriteriet gjelder for ferskt kjøtt fra avlsflokker av Gallus gallus, verpehøns, broilere og flokker av avls- og slaktekalkuner. 21 Når det gjelder monofasiske stammer av Salmonella typhimurium, tas bare 1,4,[5],12:i:– med. ◄ M3 ► M4 22 Idet det tas hensyn til Den europeiske unions referanselaboratoriums siste tilpasning for Escherichia coli, herunder Verotoxigenic E. coli (VTEC), for påvisning av STEC O104:H4. 23 Unntatt spirer som har mottatt behandling som effektivt fjerner Salmonella spp. og STEC.◄ M4 I Vedlegg I, Kapittel 2 skal rad 2.1.5 med tilhørende fotnote 10 lyde: ► M3 2.1.5 Salmonella 505 76 Ikke påvist EN/ISO Skrotter etter Forbedre Fjørfeskrotter spp.10 Fra i 25 g i en 6579 (for kjøling slaktehygienen av broilere og 1.1.20 samleprøve påvisning) og gjennomgå kalkuner 12: av prosesskontroll c = 5 halsskinn ene, dyrenes for opprinnelse og broile biosikkerhetstilt re akene i Fra opprinnelsesen 1.1.20 hetene ◄ M3 13: c = 5 for kalku ner

► M3 10 Dersom Salmonella spp. blir funnet, skal det utføres ytterligere serotypebestemmelse på isolatene for Salmonella typhimurium og Salmonella enteritidis for å kontrollere samsvar med det mikrobiologiske kriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1. ◄ M3 I Vedlegg I, Kapittel 3 skal avsnitt 3.2 lyde: ► M3 30. juni Nr. 921 2014 1462 Norsk Lovtidend

3.2. Bakteriologisk prøvetaking i slakterier og i lokaler for produksjon av kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt og ferskt kjøtt Regler for prøvetaking av skrotter av storfe, svin, sauer, geiter og hester De destruktive og de ikke-destruktive prøvetakingsmetodene, utvelgingen av prøvetakingssteder og reglene for lagring og transport av prøver som skal brukes, er beskrevet i ISO-standard 17604. Ved hver prøvetaking skal det tas prøver av fem tilfeldig utvalgte skrotter. Ved valg av prøvetakingssteder skal det tas hensyn til det enkelte anleggs slaktemetoder. Ved prøvetaking for å analysere forekomsten av enterobacteriaceae og aerobe kimtall skal det tas prøver fra fire steder på hver skrott. Fire vevsprøver som utgjør totalt 20 cm2 , tas med den destruktive metoden. Dersom den ikke- destruktive metoden benyttes til dette, skal prøvetakingsområdet dekke minst 100 cm2 (50 cm2 for skrotter av små drøvtyggere) per prøvetakingssted. Ved prøvetaking for å analysere salmonella skal det benyttes en svamp med ru overflate. Områder med høyest sannsynlighet for forurensning skal velges. Det samlede prøvetakingsområdet skal dekke minst 400 cm2 . Når det tas prøver fra forskjellige prøvetakingssteder på skrotten, skal prøvene samles før de analyseres. Prøvetakingsregler for fjørfeskrotter og ferskt fjørfekjøtt ► M4 Slakterier skal ta prøver av hele fjørfeskrotter med halsskinn for salmonellaanalyser. Nedskjæringsanlegg og bearbeidingsanlegg, unntatt de som er knyttet til et slakteri og som nedskjærer og bearbeider bare kjøtt som kommer fra dette slakteriet, skal også ta prøver for salmonellaanalyser. Ved prøvetakingen skal de prioritere hele fjørfeskrotter med halsskinn, om dette er tilgjengelig, men samtidig sørge for at porsjoner av fjørfe med skinn og/eller porsjoner av fjørfe uten skinn, eller med bare en liten mengde skinn, dekkes. Dette valget skal være risikobasert.◄ M4 Slakterier skal i sine prøvetakingsplaner ta med fjørfeskrotter fra flokker med ukjent salmonellastatus eller med en status som er kjent for å være positiv for Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium. Ved prøving på grunnlag av prosesshygienekriteriet fastsatt i rad 2.1.5 i kapittel 2 for salmonella i fjørfeskrotter i slakterier skal det tas tilfeldige prøver fra halsskinn fra minst 15 fjørfeskrotter etter avkjøling i hver prøvetakingsrunde. Det skal tas en prøve på ca. 10 g av halsskinnet på hver skrott. Før undersøkelsen skal det hver gang samles prøver av halsskinnet fra tre fjørfeskrotter fra samme flokk, slik at det til slutt blir 5 prøver à 25 g. Disse prøvene skal også brukes til å kontrollere overholdelse av kriteriet for næringsmiddeltrygghet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1. ► M4 For salmonellaanalyser av ferskt fjørfekjøtt, bortsett fra fjørfeskrotter, skal det samles inn fem prøver på minst 25 g fra samme parti. Prøven som er tatt fra porsjoner av fjørfe med skinn, skal inneholde skinn og en tynn skive overflatemuskel dersom mengden skinn ikke er nok til å utgjøre en prøveenhet. Prøven som er tatt fra porsjoner av fjørfe uten skinn, eller med bare en liten mengde skinn, skal i tillegg til eventuelt skinn inneholde en eller flere tynne skiver overflatemuskel for å utgjøre en tilfredsstillende prøveenhet. Kjøttskivene skal skjæres på en slik måte at så mye som mulig av overflaten av kjøttet er med. ◄ M4 Retningslinjer for prøvetaking Nærmere retningslinjer for prøvetaking av skrotter, særlig med hensyn til prøvetakingssteder, kan innlemmes i retningslinjene for god praksis nevnt i artikkel 7 i forordning (EF) nr. 852/2004. Prøvetakingsfrekvenser for skrotter, kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt og ferskt fjørfekjøtt Driftsansvarlige for slakterier eller virksomheter som produserer kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt eller ferskt fjørfekjøtt skal ta prøver til mikrobiologisk analyse minst én gang per uke. Prøvetakingsdag skal endres hver uke for å sikre at alle ukedager dekkes. Ved prøvetaking av kvernet kjøtt og bearbeidet kjøtt for å analysere forekomst av E. coli og aerobe kimtall, og ved prøvetaking av skrotter for å analysere forekomst av enterobacteriaceae og aerobe kimtall, kan frekvensen settes ned til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i seks sammenhengende uker. Ved prøvetaking av kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, skrotter og ferskt fjørfekjøtt for å analysere for forekomst av salmonella kan frekvensen reduseres til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i 30 sammenhengende uker. Prøvetakingsfrekvensen for salmonella kan reduseres også dersom det finnes et nasjonalt eller regionalt program for å bekjempe salmonella, og dersom dette programmet omfatter undersøkelser som erstatter prøvetakingen nevnt i dette avsnitt. Prøvetakingsfrekvensen kan settes ned ytterligere dersom det nasjonale eller regionale programmet for bekjempelse av salmonella viser at salmonellaprevalensen er lav hos dyr som er kjøpt av slakteriet. Mindre slakterier og virksomheter som produserer kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt og ferskt fjørfekjøtt i små mengder, kan imidlertid unntas fra disse prøvetakingsfrekvensene dersom det er berettiget på grunnlag av en risikoanalyse og godkjent av vedkommende myndighet. ◄ M3 Nytt avsnitt 3.3 skal lyde: ► M4 30. juni Nr. 921 2014 1463 Norsk Lovtidend

3.3. Prøvetakingsregler for spirer I dette avsnitt gjelder definisjonen for parti som er fastsatt i artikkel 2 bokstav b) i gjennomføringsforordning (EU) nr. 208/2013. A. Allmenne regler for prøvetaking og undersøkelse 1. Innledende undersøkelse av frøpartiet Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, skal gjennomføre innledende undersøkelse på et representativt utvalg av alle frøpartiene. Et representativt utvalg skal utgjøre minst 0,5 % av frøpartiets vekt i delprøver på 50 g eller velges ut på bakgrunn av en strukturert prøvetakingsstrategi, som er statistisk likeverdig med det første alternativet, og kontrollert av vedkommende myndighet. Ved gjennomføring av de innledende undersøkelsene skal den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak la frøene i den representative prøven spire under samme forhold som resten av frøpartiet som skal spires. 2. Prøvetaking og undersøkelse av spirer og brukt vanningsvann Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, skal ta prøver for mikrobiologisk undersøkelse på det tidspunkt der det er størst sannsynlighet for å finne shigatoksinproduserende E. coli (STEC) og Salmonella spp., men aldri før 48 timer etter at spiringsprosessen har startet. Prøver av spirer skal analyseres i samsvar med kravene i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak som produserer spirer har en prøvetakingsplan, som omfatter framgangsmåter for prøvetaking og prøvetakingssteder for brukt vanningsvann, kan prøvetakingskriteriene i prøvetakingsplanene som er fastsatt i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1, erstattes med analyse av 5 prøver på 200 ml av vannet som ble brukt til vanning av spirene. I dette tilfellet skal kravene i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 få anvendelse på analysen av vannet som ble brukt til vanning av spirene, med fraværsgrensen for 200 ml. Når et frøparti undersøkes for første gang, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak bringe spirer i omsetning bare dersom resultatene av den mikrobiologiske analysen er i samsvar med rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 eller med fraværsgrensen for 200 ml dersom det er brukt vanningsvann som analyseres. 3. Prøvetakingshyppighet Minst én gang i måneden skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, ta prøver for mikrobiologisk analyse på det tidspunkt der det er størst sannsynlighet for å finne shigatoksinproduserende E. coli (STEC) og Salmonella spp., men aldri før 48 timer etter at spiringsprosessen har startet. B. Unntak fra innledende undersøkelse av alle frøpartiene fastsatt i nr. A.1 i dette avsnitt Når det er berettiget på grunnlag av følgende vilkår og godkjent av vedkommende myndighet, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, unntas fra prøvetakingen fastsatt i nr. A.1 i dette avsnitt: a) vedkommende myndighet finner det godtgjort at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har innført et styringssystem for næringsmiddeltrygghet for anlegget, som kan omfatte trinn i produksjonsprosessen, som reduserer den mikrobiologiske risikoen, og, b) historiske data bekrefter at alle partier av forskjellige typer spirer som er produsert i anlegget oppfyller kriteriene for næringsmiddeltrygghet fastsatt i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 i minst seks sammenhengende måneder før tildeling av tillatelser. ◄ M4 II I forskrift om kontroll med Salmonella mv. avsnitt «Forordninger» gjøres følgende endringer: I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 2160/2003 gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1003/2005, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1237/2007, forordning (EF) nr. 213/2009 og forordning (EU) nr. 1086/2011) med endringer og tillegg som følger av EØS- tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 2160/2003 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1086/2011. Konsolideringsoversikten skal lyde: ► B Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 som endret ved: ► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2005 av 30. juni 2005 ► M2 Rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 av 20. november 2006 ► M3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1237/2007 av 23. oktober 2007 ► M4 Kommisjonsforordning (EF) nr. 213/2009 av 18. mars 2009 ► M6 Kommisjonsforordning (EU) nr. 517/2011 av 25. mai 2011 ► M7 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1086/2011 av 27. oktober 2011 I del C i vedlegg II til forordning (EF) nr. 2160/2003 skal nr. 6. lyde: 30. juni Nr. 922 2014 1464 Norsk Lovtidend

► M6 6. Alle henvisninger i dette avsnitt til «Salmonella typhimurium» skal også omfatte monofasisk Salmonella typhimurium med antigenformel 1,4,[5],12:i:–,. ◄ M6 Vedlegg II del E nr. 1 skal lyde: ► M7 1. Fra 1. desember 2011 skal ferskt fjørfekjøtt fra dyrebestander oppført i vedlegg I oppfylle det relevante mikrobiologiske kriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005.* ◄ M7 * ► M7 EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1. ◄ M7

30. juni Nr. 922 2014

Forskrift om endring i forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, § 21 og § 22, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip gjøres følgende endringer: Kapittel 15 skal lyde: Kapittel 15. Bestemmelser om vern mot støy § 15–1. Definisjoner 1. «A-veid ekvivalent kontinuerlig lydnivå LAekv (T)»: A-veid lydtrykknivå av en kontinuerlig, konstant lyd som i måletiden T har samme midlere lydtrykk i kvadrat som en lyd som skal vurderes, og som varierer med tiden. Det angis i desibel A (dB(A)) og er gitt ved følgende ligning:

der: T = måletid pa (t) = A-veid momentant lydtrykk p0 = 20 μPa (referansenivået). 2. «A-veid lydtrykknivå eller støynivå»: Verdi målt av en lydnivåmåler der frekvensresponsen er veid etter veiekurve A (se IEC 61672-1). 3. «Brovinger»: De deler av fartøyets kommandobro som strekker seg ut mot fartøyssidene. 4. «C-veid ekvivalent kontinuerlig lydnivå LCekv (T)»: C-veid lydtrykknivå av en kontinuerlig, konstant lyd som i måletiden T har samme midlere lydtrykk i kvadrat som en lyd som skal vurderes, og som varierer over tid. Det angis i desibel C (dB(C)) og er gitt ved følgende ligning:

der: T = måletid pc (t) = C-veid momentant lydtrykk p0 = 20 μPa (referansenivået). 5. «C-veid lydtrykknivå eller støynivå»: Verdi målt av en lydnivåmåler der frekvensresponsen er veid etter veiekurve C (se IEC 61672-1 (2002-05)). 6. «C-veid maksimalt lydnivå, LCmaks »: C-veid maksimalt momentant lydtrykknivå. Det uttrykkes i desibel C (dB(C)) og er gitt ved følgende ligning:

der: pmaks = C-veid maksimalt momentant lydtrykk p0 = 20 μPa (referansenivået). 30. juni Nr. 922 2014 1465 Norsk Lovtidend

7. «Daglig støyeksponeringsnivå (Leks,8t) (dB(A) re. 20 μPa)»: Tidsveid gjennomsnitt av støynivåene for en nominell åttetimers arbeidsdag etter definisjonen i internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.6. Dette omfatter all støy på arbeidsplassen, herunder impulsstøy. 8. «Daglig støyeksponeringsnivå (Leks,24t)» representerer det ekvivalente støyeksponeringsnivået for en periode på 24 timer.

Leks,24t = LAekv,T + 10log(T/T0) der: T er effektiv varighet om bord T0 er referansevarigheten 24 timer. Det totale ekvivalente kontinuerlige A-veide lydtrykknivået (LAekv T) skal beregnes ved å bruke de forskjellige støynivåene (LAekv, Ti) og tilknyttede tidsperioder med følgende ligning:

der: LAekv,Ti er det ekvivalente kontinuerlige A-veide lydtrykknivået, i desibel, midlet over tidsrommet Ti,

Leks,24t = LAekv,24t når de som har sitt arbeid om bord, befinner seg på fartøyet i en periode på 24 timer. 9. «Dynamisk støttet fartøy»: Fartøy som kan operere på eller over vannoverflaten og som har egenskaper som skiller seg fra konvensjonelle deplasementsfartøy. Innenfor nevnte type, et fartøy som oppfyller en av følgende egenskaper: 1. Vekten, eller en betydelig del av den, er balansert i én operasjonsmodus av andre krefter enn hydrostatiske krefter.

2. Fartøyet kan operere ved slike hastigheter at funksjonen er lik eller større enn 0,9, der «v» er maksimal hastighet, «L» er vannlinjelengden og «g» er akselerasjonen forårsaket av tyngdekraft, alt i konsistente enheter. 10. «Grenseverdier»: Verdier for eksponering som krever øyeblikkelige tiltak hvis de overskrides. 11. «Hurtiggående fartøy»: Fartøy som definert i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs regel X/1. 12. «Hørselstap»: Hørselstap evalueres i relasjon til en auditiv referanseverdi definert konvensjonelt i ISO-standard 389-1 (1998). Hørselstapet tilsvarer differansen mellom den auditive terskelverdien til personen som undersøkes, og den auditive referanseverdien. 13. «Hørselsvern»: Personlig verneutstyr som brukes for å redusere støynivået som når ørene. Passive støyreduserende hodetelefoner blokkerer støy fra å nå øret. Aktive støyreduserende hodetelefoner genererer et signal som nøytraliserer romstøyen inne i hodetelefonene. 14. «Impulsstøy»: Lyd med høy lydstyrke og svært kort varighet. 15. «Integrerende lydnivåmåler»: En lydnivåmåler utformet for eller tilpasset til å måle nivået til et tidsmidlet, midlere A-veid og C-veid lydtrykk i kvadrat. 16. «Kontinuerlig bemannede rom»: Rom der de som har sitt arbeid om bord, må oppholde seg kontinuerlig eller over lengre tid ved normal drift. 17. «Lyd»: Energi som forplanter seg via trykkbølger i luft eller andre materialer, og som objektivt forårsaker oppfattelsen av å høre, det vil si hørselssansen. 18. «Lydtrykknivå Lp »: Lydtrykknivå angitt i desibel (dB), av en lyd eller støy gitt ved følgende ligning:

der: p = lydtrykk, i pascal p0 = 20 μPa (referansenivået). 19. «Maksimalt lydtrykk (pmaks )»: Høyeste verdi av det C-frekvensveide momentane lydtrykket. 20. «Maskinrom»: Alle rom som inneholder damp- eller forbrenningsmotormaskineri, pumper, luftkompressorer, dampkjeler, brennoljeenheter, større elektrisk maskineri, oljefyllingsstasjoner, trustere, maskineri til kjøleanlegg, stabilisatorer, styremaskiner, ventilasjon, klimaanlegg, mv., samt sjakter til slike rom. 30. juni Nr. 922 2014 1466 Norsk Lovtidend

21. «Mudringsfartøy»: Fartøy som foretar operasjoner for utgraving av bunnsediment, der utgravingsutstyr er permanent installert på fartøyet. 22. «Pålerammingsfartøy»: Fartøy som foretar operasjoner for å installere påler i havbunnen. 23. «Rom i innredningen»: Lugarer, kontorer (for utføring av arbeid relatert til fartøyet), sykerom, messer, rekreasjonsrom (slik som salong, røykerom, kino, treningsrom, bibliotek og hobby- og spillrom) og åpne rekreasjonsområder som skal benyttes av de som har sitt arbeid om bord. 24. «Støy»: I kapittelet her betyr støy all lyd som kan resultere i hørselsnedsettelse, eller som kan være skadelig for helsen eller på annen måte farlig eller forstyrrende. 25. «Støynivå»: Se A-veid lydtrykknivå i nr. 2 i paragrafen her. 26. «Støyindusert hørselstap»: Hørselstap som stammer fra nerveceller i ørets sneglehus, og som skyldes lydpåvirkning. 27. «Tiltaksverdier»: Verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum. 28. «Tjenestestasjoner»: Rom der hovednavigeringsutstyret, fartøyets radio eller nødstrømkilden befinner seg, eller der brannregistrerings- eller brannkontrollutstyret er sentralisert, samt rom som brukes til bysser, hovedpentrier, lagerrom (unntatt isolerte pentrier og skap), rom til post og oppbevaring av verdisaker, andre verksteder enn de som utgjør en del av maskinrommene, og lignende rom. 29. «Ukentlig støyeksponeringsnivå (Leks,8t )»: Tidsveid gjennomsnitt av det daglige støyeksponeringsnivået for en nominell uke på fem arbeidsdager à åtte timer som definert i internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.6 (merknad 2). 30. «Veid lydreduksjonstall, Rw »: En enkelt tallverdi angitt i desibel (dB) som beskriver den samlede lydisoleringseffekten (i laboratorium) som vegger, dører eller gulv gir (se ISO 717-1:1997 som endret ved 1:2006). § 15–2. Systematisk forebygging av støy (1) Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at de som har sitt arbeid om bord, beskyttes mot støy. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt dette er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på en annen måte begrenses i varighet og intensitet. (2) Tekniske innretninger skal oppstilles, brukes og vedlikeholdes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår. (3) Risiko som skyldes støyeksponering skal reduseres på grunnlag av de generelle prinsippene for forebyggende arbeid i kapittel 2 i forskriften her, og det skal særlig tas hensyn til a) andre arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering, b) valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir fra seg minst mulig støy med tanke på det arbeidet som skal utføres, herunder muligheten til å gi de som har sitt arbeid om bord, tilgang til arbeidsutstyr som har redusert støyeksponering som mål eller virkning, c) utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidssteder, d) relevant informasjon og opplæring for å lære de som har sitt arbeid om bord å bruke arbeidsutstyret på riktig måte med sikte på å redusere deres støyeksponering til lavest mulig nivå, e) teknisk støyreduksjon gjennom i) reduksjon av luftstøy, for eksempel ved hjelp av skjermer, innbygging eller lydabsorberende materialer, og ii) reduksjon av strukturstøy, herunder gjennom demping eller isolering, f) hensiktsmessige vedlikeholdsplaner for arbeidsutstyr, arbeidsplassen og eventuelle arbeidsplassystemer, g) støyreduksjon gjennom tilrettelegging av arbeid ved hjelp av i) begrensning av støyeksponeringstid og -intensitet, og ii) arbeidsplaner med tilstrekkelige hvileperioder. § 15–3. Risikovurderinger (1) Det skal gjennomføres risikovurderinger av de støynivåene som de som har sitt arbeid om bord, blir utsatt for. Kravene i kapittelet her om støygrenser, støymålinger, målemetoder, måleutstyr, og personell som skal utføre målingene, er en del av denne risikovurderingen. Risikovurderingene skal oppdateres jevnlig, og nye risikovurderinger skal alltid utføres hvis det har skjedd vesentlige endringer som har innvirkning på støyeksponeringen, og når resultater fra helseovervåking viser at det er nødvendig. (2) Risikovurderingene skal særlig ta hensyn til a) støyeksponeringens nivå, type og varighet, herunder all eksponering for impulsstøy, b) de grenseverdiene og tiltaksverdiene for støyeksponering som er fastsatt i § 15–18, c) enhver virkning på helse og sikkerhet for særlig utsatte risikogrupper blant de som har sitt arbeid om bord, d) så langt det er teknisk mulig, enhver virkning på helsen og sikkerheten til de som har sitt arbeid om bord, som skyldes vekselvirkninger mellom støy og arbeidsrelaterte ototoksiske stoffer, og mellom støy og vibrasjoner, e) enhver indirekte virkning på helsen og sikkerheten til de som har sitt arbeid om bord, som skyldes vekselvirkninger mellom støy og varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risikoen for ulykker, f) opplysninger om støyutslipp fra produsentene av arbeidsutstyret som brukes om bord, 30. juni Nr. 922 2014 1467 Norsk Lovtidend

g) om det finnes alternativt arbeidsutstyr som er utformet med tanke på å redusere støyutslipp, h) støyeksponering etter normal arbeidstid, i) relevante opplysninger som er innhentet i forbindelse med helseovervåking, herunder offentliggjorte opplysninger, i den grad det er mulig, j) tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelige dempningsegenskaper. (3) Risikovurderingene skal oppbevares lett tilgjengelig for alle som har sitt arbeid om bord, slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt. (4) Ved utarbeidelse av individuelle risikovurderinger kommer lov 14. april 2000 nr. 31 om personopplysninger til anvendelse. § 15–4. Måleutstyr (1) Måling av lydtrykknivå skal utføres ved bruk av integrerende presisjonslydnivåmålere som er etter kravene i kapittelet her. Slike målere skal være produsert i samsvar med standarden IEC 61672-1 (2002-05) type/klasse 1, etter hva som er relevant. Annen standard enn IEC 61672-1 (2002-05) kan brukes hvis rederiet fremlegger dokumentasjon for Sjøfartsdirektoratet som viser at standarden er likeverdig. Lydnivåmålere av type/klasse 1 som er produsert i samsvar med IEC 651/IEC 804, kan brukes inntil 1. juli 2016. (2) Oktavfiltersett, som brukes enten alene eller sammen med en lydnivåmåler, skal være i samsvar med IEC 61260 (1995). Annen standard enn IEC 61260 (1995) kan brukes hvis rederiet fremlegger dokumentasjon for Sjøfartsdirektoratet som viser at standarden er likeverdig. Med «oktavfiltersett» menes oktavbånd- og fraksjonsoktavbåndfilter. (3) Lydkalibratorer skal være i samsvar med standard IEC 60942 (2003-01), og skal være godkjent av produsenten av lydnivåmåleren som brukes. (4) Kalibrator og lydnivåmåler skal verifiseres minst annethvert år av et norsk referanselaboratorium eller av et kompetent laboratorium akkreditert etter ISO/IEC 17025:2005/Cor 1:2006. (5) En mikrofonvindskjerm skal brukes når målinger foretas ute, herunder på brovinger eller på dekk, og under dekk hvis det forekommer betydelige luftbevegelser. § 15–5. Måling av støy (1) For fartøy som er omfattet av § 15–19, skal måling av støynivåer i alle rom spesifisert i § 15–19 annet ledd utføres ved fullføring av byggingen av fartøyet, eller så raskt som praktisk mulig deretter. Målingene skal utføres under driftsforholdene spesifisert i § 15–7, og skal registreres i en inspeksjonsrapport, jf. § 15–28. (2) Målinger av det A-veide ekvivalente kontinuerlige lydnivået, LAekv (T) skal utføres, og målinger av det C- veide ekvivalente kontinuerlige lydnivået, LCekv (T) og det C-veide maksimale lydnivået LCmaks skal utføres i rom der LAekv (T) overskrider 85 dB(A). § 15–6. Personell som skal gjennomføre støymålinger (1) Personer som utfører støymålinger, skal ha a) kunnskap innenfor fagfeltet støy, lydmålinger og håndtering av anvendt utstyr, og b) opplæring i prosedyrene spesifisert i kapittelet her. (2) Måleinstitusjonene eller -ekspertene skal dokumentere sin kompetanse med hensyn til støymålinger. (3) Testinstitusjoner som har et kvalitetsstyringssystem etter ISO 17020/25, oppfyller kravene i første og annet ledd. § 15–7. Driftsforhold ved sjøprøver (1) Fartøyets kurs skal være så rett som mulig. De aktuelle forholdene under målingene skal registreres i støyinspeksjonsrapporten, jf. § 15–28. (2) Støymålinger skal utføres ved normal marsjfart og, med mindre annet er fastsatt i paragrafen her, ikke mindre enn 80 % av høyeste kontinuerlige effekt (MCR). Eventuelle propeller med vridbar stigning og Voith-Schneider- propeller skal være i den normale sjøgående posisjonen. For spesielle fartøystyper og for fartøy med spesielle fremdrifts- og kraftkonfigurasjoner, slik som dieselelektriske systemer, kan det tas hensyn til aktuelle fartøysutformings- eller driftsparametere ved anvendelse av kravene her og i første ledd. (3) Alt maskineri og alle navigeringsinstrumenter, radio- og radarsett mv. som vanligvis brukes ved normal sjøgående tilstand og nivåer, inkludert stumkobling, skal være i drift gjennom hele måleperioden. Verken energiforsynte tåkesignaler eller helikopteroperasjoner skal imidlertid forekomme under utførelsen av disse målingene. (4) Målinger i rom som inneholder dieselmotordrevne nødgeneratorer, brannpumper eller annet nødutstyr som vanligvis kun vil være i drift i nødsituasjoner eller for testformål, skal foretas med utstyret i drift. (5) Utstyr til mekanisk ventilasjon, oppvarming og klimaanlegg skal være i normal drift, og det skal tas hensyn til at kapasiteten skal være etter konstruksjonsbetingelsene. (6) For trustere skal målinger foretas ved 40 % trustereffekt, og fartøyets hastighet skal være passende for trusterdrift. Målinger skal foretas ved posisjoner rundt slikt maskineri når det er i drift, og i tilstøtende tjenestestasjoner og rom i innredningen. Målinger skal foretas hvis slikt utstyr er ment for kontinuerlig drift, herunder stabilisatorer. Hvis slike systemer kun er ment for kortvarig, midlertidig bruk, for eksempel under havnemanøvre, er målinger kun relevant for å sikre samsvar med § 15–18 om støyeksponering. 30. juni Nr. 922 2014 1468 Norsk Lovtidend

(7) For fartøy med dynamisk posisjonering (DP) som er ment for bruk i normal arbeidstilstand, skal ytterligere støymålinger foretas i DP-modus på kontrollstasjoner, tjenestestasjoner og i rom i innredningen for å sikre at det maksimale støynivået i disse rommene ikke overskrides. Slike målinger skal foretas med minst 40 % belastning på DP-trustersystemet. § 15–8. Miljømessige forhold ved støymåling (1) Ved målingen skal det kun tas hensyn til støykilder relatert til fartøyet, herunder maskineri og fremdriftsanlegg. Støy fra vind, bølger, is, alarmer, personvarslingsanlegg (PA-anlegg) mv. omfattes ikke. (2) Følgende forhold skal noteres i støyinspeksjonsapporten, jf. § 15–28: a) vanndybde som er mindre enn fem ganger dypgangen, eller når det er store reflekterende overflater i nærheten av fartøyet, b) de meteorologiske forholdene slik som vind og regn, samt sjøgang, som påvirker målingene, og c) vindstyrke som er over 4 og bølgehøyde som er over 1 m. (3) Det skal tilstrebes å sørge for at støy fra ytre kilder, slik som personer, underholdning, bygge- og reparasjonsarbeid, ikke påvirker støynivåer om bord på fartøyet ved måleposisjonene. § 15–9. Måleprosedyrer (1) Under måling av støynivå skal kun personer som er nødvendig for driften av fartøyet, samt personer som foretar målingene, være til stede i det aktuelle rommet. (2) Avlesninger av lydtrykknivå skal foretas i desibel ved hjelp av et A-veiefilter (dB(A)) og C-veiefilter (dB(C)), og om nødvendig også i oktavbånd mellom 31,5 og 8000 Hz. (3) Støynivåmålingene skal foretas med den integrerende lydnivåmåleren ved hjelp av romlig gjennomsnittsutregning, jf. § 15–14 annet ledd, og over en tidsperiode frem til stabile avlesninger er funnet eller minst 15 s for å representere gjennomsnittsverdien fra variasjoner grunnet uregelmessig drift eller variasjoner i lydfeltet. Avlesninger skal kun foretas til nærmeste desibel. Hvis den første desimalen av dB-avlesningen er 5 eller høyere, skal avlesningen rundes opp til nærmeste heltall. (4) For et fartøy som ikke er satt i drift, kan samsvar med kravene i § 15–19 verifiseres basert på sjøprøvingsmålinger av støynivåer ved beregning av den forventede støyeksponeringen for hver kategori av stillingsgrupper etter metoden beskrevet i § 15–10. § 15–10. Fastleggelse av støyeksponering I tillegg til målingene av det kontinuerlige lydnivået skal støyeksponeringsnivået til de som har sitt arbeid om bord, fastlegges basert på ISO 9612:2009. § 15–11. Kalibrering og usikkerhet ved måling (1) Lydnivåmåleren skal kalibreres med kalibratoren referert til i § 15–4 tredje ledd før og etter målinger. (2) Usikkerheten ved målinger om bord i fartøy avhenger av flere faktorer, for eksempel måleteknikker og miljømessige forhold. Målinger foretatt i samsvar med kapittelet her resulterer med få unntak i standardavvik for reproduserbarhet av det ekvivalente kontinuerlige A-veide lydtrykknivået som er lik eller mindre enn 1,5 dB. (3) Det tillates et avvik på støynivågrensene for lugarer på 1–3 dB(A) for opptil 15 % av antall lugarer, inkludert sykerom, og for opptil 20 % av arealet for oppholdsrom og kontorlokaler om bord. § 15–12. Målepunkter (1) Målinger skal foretas med mikrofonen på en høyde på mellom 1,2 m (sittende person) og 1,6 m (stående person) fra dekket. Målinger skal ikke foretas nærmere enn 0,5 m fra grensene til et rom. Mikrofonposisjonene skal være som spesifisert i tredje ledd og § 15–13 til § 15–15. Målingene skal foretas ved posisjoner der personell arbeider, inkludert ved kommunikasjonsstasjoner. (2) Støynivået skal måles ved alle punkter der arbeid utføres. Ytterligere målinger skal foretas i rom som inneholder tjenestestasjoner når variasjoner i støynivå er antatt å forekomme i nærheten av tjenestestasjonene. (3) Ved måling av støynivåer skal mikrofonen, der dette er mulig, ikke plasseres innenfor en vinkel på 30° fra retningen av gasstrømmen, og på en avstand ikke mindre enn 1 m fra kanten av innløps- eller avtrekksåpningen til motorer, ventilasjon, klimaanlegg og kjølesystemer, og så langt borte som mulig fra reflekterende overflater. § 15–13. Målinger i maskinrom (1) Målinger skal foretas ved hovedarbeids- og -kontrollstasjonene til de som har sitt arbeid om bord, i maskinrom og i eventuelle tilstøtende kontrollrom, der det gis spesiell oppmerksomhet til telefonplasseringer og til posisjoner der stemmekommunikasjon og hørbare signaler er viktig. (2) Der det ikke er mulig å foreta målinger lenger unna enn 1 m fra maskineri i drift, eller fra dekk, skott eller andre store overflater, eller fra luftinntak, skal målinger foretas ved en posisjon som er midt mellom maskineriet og tilstøtende reflekterende overflate. (3) Målinger fra maskineri som utgjør en lydkilde, skal foretas 1 m fra maskineriet. § 15–14. Målinger i navigeringsrom og innredningen (1) Målinger skal foretas på begge brovingene. (2) En av målingene skal utføres i midten av rommet. Mikrofonen skal beveges langsomt horisontalt og/eller vertikalt over en avstand på 1 m ± 0,5 m, der det tas hensyn til målekravene i § 15–12 første ledd. 30. juni Nr. 922 2014 1469 Norsk Lovtidend

(3) Antallet lugarer som måles, skal ikke være mindre enn 40 prosent av det totale antallet lugarer. Lugarer som åpenbart er påvirket av støy, det vil si lugarer som tilstøter maskineri eller kapper, skal alltid vurderes. (4) For fartøy med et stort antall lugarer for de som har sitt arbeid om bord, slik som passasjer-/cruiseskip, er det akseptabelt å redusere antall måleposisjoner. Utvalget av lugarer som skal testes, skal være representativt for gruppen lugarer som testes, ved å velge lugarene som ligger nærmere støykilder. (5) På åpent dekk skal målinger foretas i alle områder som er ment for rekreasjon. § 15–15. Målinger i rom som vanligvis er ubesatt (1) I tillegg til rommene referert til i § 15–12 til § 15–14 skal målinger foretas a) på alle steder med uvanlig høye støynivåer der de som har sitt arbeid om bord, kan være utsatt, selv i relativt korte perioder, og b) ved periodisk brukte steder i maskinrom. (2) Det er ikke nødvendig å måle støynivåer for slike rom som vanligvis er ubesatt, lasterom, dekkområder, og andre rom som er fjernt fra støykilder. (3) I lasterom skal det brukes minst tre mikrofonposisjoner i de deler av lasterommene der det er sannsynlig at personell utfører arbeid. § 15–16. Begrensning av støyeksponering (1) De som har sitt arbeid om bord, skal ikke eksponeres for støy som overskrider grenseverdiene for støyeksponering i § 15–18. (2) Hvis det konstateres at grenseverdiene for støyeksponering overskrides, skal rederiet a) øyeblikkelig iverksette tiltak for å redusere eksponeringen slik at den ligger under grenseverdiene for støyeksponering, b) kartlegge årsakene til at grenseverdiene for støyeksponering ble overskredet, og c) endre vernetiltak og forebyggende tiltak for å hindre ny overskridelse. § 15–17. Tiltak ved overskridelse av tiltaksverdiene (1) Ved overskridelse av de øvre tiltaksverdiene for støyeksponering i § 15–18 skal nødvendige tekniske og/eller organisatoriske tiltak utarbeides og gjennomføres, slik at støyeksponeringen fjernes ved kilden eller reduseres til lavest mulig nivå. (2) Tiltakene skal utarbeides på grunnlag av risikovurderingene som er utført etter § 15–3, og det skal tas særlig hensyn til tiltakene som nevnt i § 15–2 tredje ledd. § 15–18. Grenseverdier og tiltaksverdier for støyeksponering (1) Grenseverdiene for daglig støyeksponeringsnivå og maksimalt lydtrykk er Leks,8t = 87 dB(A) og pmaks = 200 Pa (140 dB(C) i forhold til 20 μPa). (2) Ved anvendelsen av grenseverdiene for støyeksponering skal det ved fastleggingen av den faktiske eksponeringen tas hensyn til dempningsvirkningen av personlig hørselsvern som brukes av de som har sitt arbeid om bord. (3) Tiltaksverdiene for daglig støyeksponeringsnivå og maksimalt lydtrykk er a) øvre tiltaksverdi for eksponering: Leks,8t = 85 dB(A) og pmaks = 140 Pa (137 dB(C) i forhold til 20 μPa), b) nedre tiltaksverdi for eksponering: Leks,8t = 80 dB(A) og pmaks = 112 Pa (135 dB(C) i forhold til 20 μPa). (4) Det skal ikke tas hensyn til virkningen av eventuelt hørselsvern i forbindelse med tiltaksverdiene for støyeksponering. (5) Ved vurderingen av støynivåene som de som har sitt arbeid om bord, utsettes for, kan ukentlig støyeksponeringsnivå brukes ved anvendelsen av grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering i stedet for daglig støyeksponeringsnivå hva angår aktiviteter der den daglige støyeksponeringen varierer betydelig fra en dag til en annen, og forutsatt at a) hensiktsmessig overvåking viser at det ukentlige støyeksponeringsnivået ikke overskrider eksponeringsgrenseverdien 87 dB(A), og b) egnede tiltak iverksettes for å redusere risiko som er forbundet med disse aktivitetene til lavest mulig nivå. § 15–19. Grenser for støynivå (1) Paragrafen her gjelder for fartøy med bruttotonnasje 1600 eller mer, hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn, 1. juli 2014 eller senere. (2) Grensene for støynivå (dB(A)) i tabellen nedenfor skal ikke være høyere enn det som er spesifisert for de forskjellige rommene: Betegnelse på rom Størrelse på fartøy 1600 opp til 10000 BT ≥10000 BT 1 Arbeidsrom Maskinrom 110 110 Kontrollrom for maskineri 75 75 Andre verksteder enn de som utgjør en del av 85 85 maskinrom 30. juni Nr. 922 2014 1470 Norsk Lovtidend

Betegnelse på rom Størrelse på fartøy 1600 opp til 10000 BT ≥10000 BT Ikke-spesifiserte arbeidsrom, herunder arbeidssteder på 85 85 åpent dekk som ikke er maskinrom, og arbeidssteder på åpent dekk der kommunikasjon er relevant 2 Navigeringsrom Kommandobro og kartrom 65 65 Utkikksposter, herunder brovinger og vinduer 70 70 Radiorom med radioutstyr i drift, uten at det produserer 60 60 lydsignaler Radarrom 65 65 3 Rom i innredningen Lugarer og sykerom 60 55 Messer 65 60 Rekreasjonsrom 65 60 Åpne, utvendige rekreasjonsområder 75 75 Kontorer 65 60 4 Serveringsrom Bysser, uten at matbearbeidingsutstyr er i gang 75 75 Anretningsrom og pentrier 75 75 5 Rom som vanligvis er ubesatt Rom referert til i § 15–15 90 90

(3) Grensene for støynivå spesifisert i annet ledd skal anses som maksimale nivåer, og ikke som ønskelige nivåer. Når det er rimelig og praktisk mulig, er det ønskelig at støynivået er lavere enn de spesifiserte maksimale nivåene. (4) Før fartøyet settes i drift, skal grensene for støynivå anslås ved måling av det ekvivalente kontinuerlige lydnivået for rommene spesifisert i annet ledd. I store rom med mange måleposisjoner skal de individuelle posisjonene sammenlignes med grensene for støynivå. (5) Grensen for støynivå i maskinrom på 110 dB(A) etter annet ledd, forutsetter bruk av hørselsvern som gir beskyttelse som oppfyller kravene for hørselsvern i § 15–22. (6) For fartøy som ikke er satt i drift, anses grensene for støynivå etter annet ledd å være oppfylt hvis sjøprøvingsmålingene etter § 15–9 fjerde ledd viser at de som har sitt arbeid om bord, ikke utsettes for en Leks (24) som overskrider 80 dB(A). Det vil si at den ekvivalente kontinuerlige støyeksponeringen ikke overstiger 80 dB(A) i løpet av hver dag eller en 24-timers periode. (7) For fartøy som er utformet for og brukt på sjøreiser av kort varighet, eller i forbindelse med andre tjenester som innebærer korte driftsperioder for fartøyet, gjelder grensene for støynivå for rom i innredningen og serveringsrom etter annet ledd kun når fartøyet er i havnetilstand. Dette forutsatt at periodene i slik tilstand er tilstrekkelige for hvile og rekreasjon for de som har sitt arbeid om bord. Med «sjøreiser av kort varighet» menes her sjøreiser der fartøyet ikke er til sjøs så lenge at de som har sitt arbeid om bord, trenger søvn eller lange friperioder i løpet av sjøreisen. Med «havnetilstand» menes her tilstanden der alt maskineri som kun er nødvendig for fremdrift, er stanset. (8) Følgende fartøy er unntatt fra paragrafen her: a) hurtiggående fartøy, b) fiske- og fangstfartøy, c) dynamisk støttet fartøy, d) bemannet lekter, e) flyttbare innretninger, f) skip som tilhører Forsvaret, og skip som benyttes i Forsvarets tjeneste, g) pålerammingsfartøy, h) mudringsfartøy, i) skip som ikke drives mekanisk. § 15–20. Grenser for støynivå på hurtiggående fartøy (1) Støynivået i fellesrom og rom for de som har sitt arbeid om bord, skal holdes så lavt som mulig for at det skal være mulig å høre personvarslingsanlegget (PA-anlegget), og skal generelt ikke overstige 75 dB(A). (2) Høyeste støynivå i styrehuset skal generelt ikke overstige 65 dB(A). § 15–21. Bruk av hørselsvern (1) Hvis risiko som oppstår ved støyeksponering ikke kan forebygges med andre midler, skal hensiktsmessig og korrekt tilpasset personlig hørselsvern stilles til rådighet for de som har sitt arbeid om bord, på følgende vilkår: a) Når støyeksponeringen overstiger de nedre tiltaksverdiene for eksponering, skal rederiet sørge for å stille personlig hørselsvern til rådighet for de som har sitt arbeid om bord. b) Når støyeksponeringen er lik eller overstiger de øvre tiltaksverdiene for eksponering, skal personlig hørselsvern brukes. 30. juni Nr. 922 2014 1471 Norsk Lovtidend

(2) Personlig hørselsvern skal være i samsvar med § 15–22, og velges slik at risikoen for hørselsskader fjernes eller reduseres til lavest mulig nivå. (3) Rederiet skal påse at hørselsvern brukes, og har ansvar for å kontrollere effektiviteten av de tiltak som iverksettes etter første og annet ledd. § 15–22. Tekniske krav til hørselsvern (1) Hørselsvern skal være av en slik type at de kan redusere lydtrykknivåer til 85 dB(A) eller mindre. (2) Valg av egnet hørselsvern skal være i samsvar med HML-metoden beskrevet i ISO 4869-2:1994. (3) Støyreduserende teknologi kan brukes hvis hodetelefonene har tilsvarende ytelse som hørselsvern når de ikke er i gang. § 15–23. Varselskilt (1) Når støynivået i maskinrom eller andre rom er høyere enn 85 dB(A), skal innganger til slike rom ha varselskilt som omfatter symboler og utfyllende tekst på fartøyets arbeidsspråk, som tilsvarer eksempelet på varselskilt og symboler i paragrafen her. (2) Berørte områder skal også avgrenses, og atkomsten til dem begrenses, der dette er teknisk gjennomførbart og risikoen for eksponering gjør det berettiget. Skilt ved inngangen til støyende rom (eksempel på norsk) 80–85 dB(A) HØYT STØYNIVÅ – BRUK HØRSELSVERN 85–110 dB(A) FARLIG STØY – BRUK AV HØRSELSVERN PÅBUDT 110–115 dB(A) ADVARSEL: FARLIG STØY – BRUK AV HØRSELSVERN PÅBUDT – KUN OPPHOLD I KORTERE TID >115 dB(A) ADVARSEL: MEGET FARLIG STØY – BRUK AV HØRSELSVERN PÅBUDT – HØYST 10 MINUTTERS OPPHOLD

§ 15–24. Helseovervåking og hørselskontroll (1) Hvis noen som har sitt arbeid om bord, eksponeres for støy som overskrider de øvre tiltaksverdiene for støyeksponering i § 15–18 tredje ledd bokstav a, har vedkommende rett til å få hørselen kontrollert. Hørselskontrollen skal utføres av lege, eller av en annen person med tilstrekkelige kvalifikasjoner som står under en leges ansvar. (2) Hvis noen som har sitt arbeid om bord, eksponeres for støy som overskrider de nedre tiltaksverdiene for støyeksponering i § 15–18 tredje ledd bokstav b, skal vedkommende få tilbud om forebyggende hørselskontroll når risikovurderingene og målingene som skal utføres etter § 15–3, viser at det foreligger en helserisiko. § 15–25. Oppfølging av helseovervåking (1) Hvis det som resultat av helseovervåkingen viser seg noen av de som har sitt arbeid om bord, har en identifiserbar hørselsskade, skal en lege eller, når legen anser det som nødvendig, en spesialist vurdere om det er sannsynlig at skaden skyldes støyeksponering på arbeidsplassen. (2) Når hørselsskaden skyldes støyeksponering på arbeidsplassen, skal rederiet a) påse at lege eller en annen tilstrekkelig kvalifisert person underretter den som har fått hørselsskaden om det resultatet som angår ham eller henne personlig, b) gjennomgå risikovurderingen som er foretatt etter § 15–3, c) gjennomgå tiltakene som er iverksatt for å fjerne eller redusere risikoene i samsvar med § 15–2, § 15–21 og § 15–22. d) ta hensyn til råd fra en kvalifisert arbeidsmedisiner, en annen tilstrekkelig kvalifisert person eller vedkommende myndighet i forbindelse med gjennomføringen av de tiltak som anses som nødvendige for å fjerne eller redusere risikoene i samsvar med § 15–2, § 15–21 og § 15–22, herunder vurdere muligheten for å sette den som har fått hørselsskaden, til annet arbeid der det ikke foreligger risiko for videre støyeksponering, og e) organisere systematisk helseovervåking, og sørge for at helsetilstanden til andre som har sitt arbeid om bord, undersøkes på nytt hvis de har vært eksponert på samme måte.

30. juni Nr. 922 2014 1472 Norsk Lovtidend

§ 15–26. Informasjon og opplæring (1) Når støynivået om bord medfører at noen av de som har sitt arbeid om bord, blir utsatt for støy som er lik eller overskrider de nedre tiltaksverdiene for støyeksponering på arbeidsplassen, skal rederiet sørge for å gi informasjon og opplæring til de som har sitt arbeid om bord, og eventuelle verneombud, om risikoer som oppstår i forbindelse med støyeksponering. (2) Informasjonen og opplæringen etter første ledd skal særlig omfatte a) hva slags risiko støy kan medføre, b) de tiltak som er iverksatt etter dette kapittelet med sikte på å fjerne eller redusere risikoen på grunn av støy til lavest mulig nivå, deriblant hvilke omstendigheter tiltakene skal anvendes under, c) grenseverdiene og tiltaksverdiene for støyeksponering som er fastsatt i § 15–18, d) resultatene av de vurderinger og støymålinger som er utført etter § 15–3, samt en forklaring av deres betydning og om potensielle risikoer, e) riktig bruk av hørselsvern, f) hvorfor og hvordan tegn på hørselsskader skal oppdages og rapporteres, g) under hvilke omstendigheter de som har sitt arbeid om bord, har rett til helseovervåking, og formålet med helseovervåking, jf. § 15–24, og h) sikker arbeidspraksis som kan begrense støyeksponeringen mest mulig. § 15–27. Akustisk isolering mellom rom i innredningen (1) Det skal legges vekt på den akustiske isoleringen mellom rom i innredningen for å gjøre hvile og rekreasjon mulig selv om det pågår aktiviteter i tilstøtende rom, herunder musikk, samtaler, håndtering av last. (2) Luftlydisoleringsegenskapene til skott og dekk i innredningen skal minst oppfylle følgende lydreduksjonstall (Rw ) etter ISO-standard 717-1:1996 med endringer (1:2006), del 1:

Lugar til lugar Rw = 35 Messer, rekreasjonsrom, fellesrom og oppholdsrom Rw = 45 tilknyttet lugar og sykerom Korridor til lugar Rw = 30 Lugar til lugar med delt dør Rw = 30

(3) Luftlydisoleringsegenskapene skal fastlegges ved laboratorietester etter ISO 10140-2:2010. (4) Følgende fartøy er unntatt fra paragrafen her: a) fartøy hvis kjøl er strukket, eller som var på et tilsvarende byggetrinn, før 1. juli 2014, b) fartøy med bruttotonnasje under 1600, c) hurtiggående fartøy, d) fiske- og fangstfartøy, e) dynamisk støttet fartøy, f) bemannet lekter, g) flyttbare innretninger, h) skip som tilhører Forsvaret, og skip som benyttes i Forsvarets tjeneste, i) pålerammingsfartøy, j) mudringsfartøy, k) skip som ikke drives mekanisk. § 15–28. Inspeksjonsrapport (1) En støyinspeksjonsrapport skal alltid oppbevares om bord og være tilgjengelig for de som har sitt arbeid om bord. (2) Rapporten skal omfatte informasjon om støynivåene i de forskjellige rommene om bord, og vise avlesningen på alle spesifiserte målepunkter. Målepunktene skal markeres på generalarrangementsplanen, på innredningstegninger vedlagt rapporten, eller skal på annen måte være identifisert. § 15–29. Dispensasjoner (1) Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad gi dispensasjon fra ett eller flere av kravene i kapittelet her når det er verne- og helsemessig forsvarlig, og det er dokumentert at oppfyllelse av kravet eller kravene ikke vil være mulig på tross av relevante og rimelige tekniske støyreduksjonstiltak. Sjøfartsdirektoratet kan kreve at rederiet fremlegger sakkyndig uttalelse i forbindelse med søknaden, og kan fastsette særlige vilkår for dispensasjonen. Før slik dispensasjon gis, skal rederiet dokumentere at a) behovet for talekommunikasjon og for å høre lydalarmer er ivaretatt, b) støynivået ikke er til hinder for konsentrasjonen når avgjørelser skal tas på kontrollstasjoner, navigerings- og radiorom, samt bemannede maskinrom, c) de som har sitt arbeid om bord, er beskyttet fra støynivåer som kan medføre støyindusert hørselstap, d) det er en akseptabel grad av komfort i hvilerom, rekreasjonsrom og andre rom, 30. juni Nr. 923 2014 1473 Norsk Lovtidend

e) det er sørget for egnede forhold for restitusjon fra virkningen av eksponering for høye støynivåer, og f) grenseverdier for støyeksponering og øvre tiltaksverdi for støyeksponering i § 15–18 ikke overskrides. (2) I særlige tilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter søknad gi dispensasjon fra § 15–16 og § 15–21, hvis fullt og korrekt bruk av hørselsvern på grunn av arbeidets art vil kunne medføre en større risiko for sikkerhet og helse enn hvis hørselsvern ikke brukes. Slike dispensasjoner kan bare innvilges etter konsultasjon med partene i arbeidslivet, og eventuelt med norske helsemyndigheter. Dispensasjonen skal inneholde vilkår som sikrer at helserisikoen reduseres til lavest mulig nivå, og at de som er berørt av dispensasjonen får økt helseovervåking. Videre skal slik dispensasjon tas opp til fornyet vurdering hvert fjerde år, og tilbakekalles hvis årsakene til at dispensasjonen ble gitt, ikke lenger er til stede. II Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.

30. juni Nr. 923 2014

Forskrift om konfliktrådsbehandling Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven) § 1 og § 19. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. Kapittel 1. Konfliktrådenes organisasjon m.m. § 1. Organisering og oppgaver Konfliktrådsordningen er organisert i tre nivåer: konfliktrådene på lokalt nivå, Sekretariatet for konfliktrådene på sentralt nivå og Justis- og beredskapsdepartementet som overordnet ansvarlig organ. Sekretariatet for konfliktrådene har ansvaret for den faglige og administrative driften av konfliktrådene, ansetter konfliktrådsledere og fører tilsyn med at konfliktrådenes virksomhet utøves i samsvar med fastsatte lover og regler. Sekretariatet har ansvaret for faglig veiledning og opplæring. Konfliktrådene behandler saker etter konfliktrådsloven § 1 og kan ikke instrueres om avgjørelsen i en sak. § 2. Utvalg av meklere Konfliktrådslederen fastsetter antallet meklere etter behov. Meklerne oppnevnes av et oppnevningsutvalg, jf. konfliktrådsloven § 4. Ved uenighet avgjøres oppnevningen ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er konfliktrådslederens stemme utslagsgivende. De ledige vervene skal normalt kunngjøres, og interesserte skal sende skriftlig søknad til konfliktrådslederen. Konfliktrådslederen skal forberede saken og kan gi forslag til hvilke søkere som bør vurderes nærmere. Meklerne gis godtgjøring og refusjon av utgifter etter satser som fastsettes av departementet. Kapittel 2. Generelt om behandling av saker i konfliktrådet § 3. Adgang til delvis behandling av sivile saker Konfliktrådet kan behandle deler av et saksforhold når det finnes hensiktsmessig. En sak med flere skadevoldere kan behandles delvis eller til ulik tid. § 4. Forberedelse til konfliktrådsbehandling I saker som bringes inn av påtalemyndigheten eller av en offentlig etat, skal samtykke normalt foreligge før saken sendes til konfliktrådet. Konfliktrådslederen eller en mekler kan bistå med å innhente partenes og vergens samtykke. Ansvarlig mekler skal så snart som mulig ta kontakt med partene og eventuelt verge for å avtale møtetidspunkt og om nødvendig innhente samtykke, jf. konfliktrådsloven § 11. Partene skal orienteres om hva konfliktrådsbehandlingen innebærer. Er en verge som er varslet og som ønsker å være til stede forhindret fra å møte, skal meklingsmøtet normalt utsettes, og det skal gjøres avtale om nytt tidspunkt så snart som mulig. § 5. Meklingen Mekling kan foregå på ethvert sted som finnes hensiktsmessig, men normalt ikke på noen av partenes bopel eller eiendom. Partene skal selv søke å komme frem til en løsning. Mekleren kan bidra ved å foreslå mulige løsninger og gi forslag til avtale basert på det partene bringer inn i møtet. Partene kan gjøre avtale om erstatning i penger eller naturalytelser. En sak kan også gjøres opp uten at det avtales noen ytelser. Kapittel 3. Særregler for straffesaker overført fra påtalemyndigheten § 6. Tilfeller der konfliktrådsmøte eller avtale ikke kommer i stand Dersom konfliktrådsmøte eller avtale ikke kommer i stand, skal saken straks og normalt senest innen 3 måneder fra oversendelsen sendes tilbake til påtalemyndigheten, med opplysning om hvorfor møte eller avtale ikke har kommet i stand. Partene skal samtidig gis melding. 30. juni Nr. 924 2014 1474 Norsk Lovtidend

§ 7. Reforhandling av avtalen Dersom avtalen viser seg vanskelig å oppfylle, særlige forhold gjør avtalen urimelig eller avtalen er brutt, kan det gis anledning til at partene reforhandler avtalen i et nytt møte. Påtalemyndigheten skal varsles om innholdet i en reforhandlet avtale. § 8. Varsel om brudd på avtale Dersom en inngått avtale blir brutt og partene ikke blir enige om en ny avtale, skal det gis varsel om bruddet til påtalemyndigheten. Det skal opplyses om hvorfor avtalen er brutt og om andre relevante opplysninger. Partene skal gis anledning til å gi en uttalelse som vedlegges varselet. Konfliktrådet kan også gi uttrykk for sitt syn på hvilke konsekvenser bruddet bør føre til. § 9. Melding fra partene om oppfylt eller brutt avtale Partene skal gi melding til konfliktrådet når avtalen er oppfylt. Dersom slik melding ikke gis i rimelig tid etter den avtalte oppfyllelsesfristens utløp, skal konfliktrådslederen innhente melding fra partene. Parten(e) skal gi melding til konfliktrådet om brudd på en inngått avtale. Den andre parten skal gis anledning til å uttale seg. Kapittel 4. Øvrige bestemmelser § 10. Klage Konfliktrådets avgjørelser kan ikke påklages. § 11. Arkivering av saker Samtlige dokumenter som ikke sendes tilbake til påtalemyndigheten og kopi av inngåtte avtaler, skal arkiveres forsvarlig og oppbevares i henhold til gjeldende regelverk. Kapittel 5. Ikrafttredelsesbestemmelser § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2014.

30. juni Nr. 924 2014

Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 30. juni 2014 med hjemmel i forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 11 fjerde ledd. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. Kapittel 1 – Generelle bestemmelser § 1. Formål Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av erstatning etter forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen. § 2. Om beregningen Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden. Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr legges normavlinger, jf. § 19. Til grunn for beregningen legges avlingsmengde i kg. Dersom den aktuelle vekstens avlingsmengde i regnskaper og lignende dokumenteres på annen måte enn i kg, eller hvis det er fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse kan regnes som avlingssvikt, kan erstatning beregnes med utgangspunkt i dokumentasjon av foretakets totalsalg i kroner i stedet for avlingsmengde i kg. Foretakets priser og kostnader legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen. § 3. Søknad Søknadsfristene etter bestemmelsene her er: – 31. oktober for erstatning etter avlingssvikt og ved svikt i honningproduksjonen – 15. juli for tilskudd til utbedring av vinterskader på eng og erstatning for tap av innvintrede bikuber i produksjon. Søknad om erstatning sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt. Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles. Ved avlingssvikt, jf. kap. 2 kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt erstatning. 30. juni Nr. 924 2014 1475 Norsk Lovtidend

Kapittel 2 – Avlingssvikt § 4. Generelle regler Areal Alt jordbruksareal benyttet til å dyrke vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes. Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr. Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis. Vekstgrupper Vekstgruppene under ordningen er: – grovfôr – korn og annet frø til modning – frukt – bær – poteter – grønnsaker. Melding og kontroll Foretaket må inngi melding til kommunen uten ugrunnet opphold slik at kommunen kan kontrollere arealene. Kommunen skal dokumentere meldedato. Kommunen skal utføre stedlig kontroll på minst 10 % av foretakene det er mottatt melding fra. Økologisk drift Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret. Erstatningsmessig kvalitetsforringelse Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost. § 5. Erstatningsberegning – avlingssvikt i salgsproduksjoner Erstatningen per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og dernest skadeårets avling i kg. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr/kg. Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter første ledd for hver av disse og resultatet summeres. Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter de foregående ledd. § 6. Gjennomsnittsavling – avlingssvikt i salgsproduksjoner Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst. Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles. Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk. Fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området – for foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase – ved dokumentert omlegging til ny drift – der det er vesentlige avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. § 7. Avling i skadeåret – avlingssvikt i salgsproduksjoner I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten avlingssvikt i erstatningsberegningen. Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller. § 8. Erstatningsberegning – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm). Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her. Erstatningen beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 19. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 16.

30. juni Nr. 924 2014 1476 Norsk Lovtidend

§ 9. Skadeårets avling – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i § 20. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres. Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet. Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon og tap av bikuber i produksjon § 10. Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen Erstatningen er produksjonssvikt pr. bikube i kg multiplisert med fastsatt sats for honning i kr/kg og deretter antall bikuber i produksjon i skadeåret. Produksjonssvikten beregnes som gjennomsnittsproduksjonen i kg pr. bikube fratrukket 30 % egenrisiko og deretter skadeårets produksjon i kg pr. bikube. Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert produksjon pr. bikube i kg de siste tre årene. Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon. For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området. § 11. Tap av innvintrede bikuber i produksjon Erstatningen beregnes som antall tapte bikuber i produksjon fratrukket 30 % egenrisiko av totalt antall innvintrede bikuber i produksjon og deretter multiplisert med fastsatt sats. § 12. Melding og kontroll Ved svikt i honningproduksjon eller der det er grunn til å anta at slik svikt vil kunne oppstå, skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold. Melding må gis før slynging og senest 15. september slik at kommunen kan gjennomføre kontroll. Ved tap av innvintrede bikuber i produksjon skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold og senest innen 15. mai for at kommunen skal kunne kontrollere vinterskadene før opprydding. Kommunen dokumenterer meldedato. Kapittel 4 – Beregning tilskudd vinterskadet eng § 13. Tilskuddsberegning Innvintret areal er engareal fra søknad om produksjonstilskudd pr. 31. juli året før skadeåret og gjenlegg etablert året før skadeåret, fratrukket høstpløyd engareal. Innmarksbeite og areal til produksjon av engfrø inngår ikke. Bruker og en representant for kommunen måler opp skadet areal. Ved flekkvise skader kan en skjønnsmessig skadeprosent legges til grunn. Tilskuddet beregnes som utbedret areal i dekar fratrukket 20 % egenrisiko og deretter multiplisert med fastsatt sats pr. dekar. § 14. Melding og dokumentasjon Foretaket skal gi melding til kommunen om vinterskader på engarealet uten ugrunnet opphold for at kommunen skal kunne kontrollere vinterskadene før utbedring. Kommunen dokumenterer meldedato. Innkjøp av såfrø til utbedring av arealet skal være dokumentert. Utbedringsfrist er 15. juni. Når særskilte grunner tilsier det kan fylkesmannen fastsette senere utbedringsfrist for definerte geografiske områder. Kapittel 5 – Kontroll § 15. Kommunens ansvar for kontroll Ved avlingssvikt og ved tap av innvintrede produksjonskuber skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra. Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra. Ved innmeldte vinterskader på eng skal kommunen før utbedring foreta stedlig kontroll av alle foretak det er mottatt melding fra. Etter utbedring skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene. Kapittel 6 – Standardiserte satser og normer § 16. Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning Vekst Sats, kr pr. kg Hvete 2,65 Rug/rughvete 2,50 Bygg 2,15 30. juni Nr. 924 2014 1477 Norsk Lovtidend

Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning Vekst Sats, kr pr. kg Havre 1,95 Oljefrø 5,25 Erter til modning og konserveserter 3,05 Bønner til konserves (høstet før modning) 3,85 Engfrø 29,50

Vekstgruppe: Grovfôr Grovfôr salgsproduksjon* Sats: kr 2,15 pr. kg Grovfôr i foretak med husdyr Sats: kr 3,40 pr. FEm

* Fulldyrket og overflatedyrket grovfôr, omregnet til høy. Vekstgruppe: Potet Vekst Sats, kr pr. kg Potet til industri 2,05 Potet til konsum 2,70 Spesialpotet 4,70

Vekstgruppe: Grønnsaker Vekst Sats, kr pr. kg Kålrot til konsum 4,50 Hodekål til konsum 3,80 Hodekål til industri 1,80 Blomkål til konsum 9,30 Blomkål til industri 6,05 Brokkoli 14,90 Rosenkål 11,50 Kinakål 7,00 Rødbeter 1,90 Knollselleri 6,15 Purre 10,85 Løk 3,60 Sylteagurk 5,00 Gulrot til konsum 2,90 Gulrot til industri 1,55 Salat på friland til konsum 29,75 Salat på friland til industri 15,45 Isbergsalat til konsum 12,20 Isbergsalat til industri 7,80

Vekstgruppe: Frukt Vekst Sats, kr pr. kg Epler 9,65 Pærer 10,20 Plommer 24,35 Moreller 43,25 Kirsebær 26,65

Vekstgruppe: Bær Vekst Sats, kr pr. kg Jordbær 27,10 Bringebær til konsum 39,00 Bringebær til industri 26,35 Solbær 9,80

Honningproduksjon Sats, kr pr. kg Honning 40,00 30. juni Nr. 924 2014 1478 Norsk Lovtidend

§ 17. Standardsats for erstatning ved tap av innvintrede bikuber i produksjon For tap av innvintrede bikuber i produksjon er standardsatsen 1500 kroner pr. produksjonskube. § 18. Standardsats for tilskudd til vinterskadet eng For vinterskadet eng er standardsatsen 330 kroner pr. dekar utbedret areal. § 19. Normavlinger for grovfôr i FEm/daa Normavling Normavling Normavling Normavling Normavling gruppe 1 gruppe 2 gruppe 3 gruppe 4 gruppe 5 Fulldyrket eng, til slått og 310 390 540 580 700 beite, jf. produksjonstilskudd 210 Overflatedyrket eng, til slått 250 310 430 460 560 og beite, jf. produksjonstilskudd 211 Andre grovfôrvekster, jf. 340 430 430 430 430 produksjonstilskudd 213

Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe Kommuner Normavlingsgruppe Østfold Alle kommuner 4 Akershus Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, 4 Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nes og Eidsvoll Nittedal, Gjerdrum, Nannestad og Hurdal 3 Oslo 4 Hedmark Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, 3 Grue, Åsnes, Våler og Elverum Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og 2 Os Oppland Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre 3 Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør-Aurdal Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, 2 Øystre Slidre og Vang Buskerud Drammen, Lier, Røyken og Hurum 4 Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre 3 Eiker og Flesberg Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal 2 Vestfold Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Re, Andebu, Stokke, 4 Nøtterøy og Tjøme Sande, Hof og Lardal 3 Telemark Porsgrunn, Bamble og Kragerø 4 Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad og Kviteseid 3 Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje 2 Aust-Agder Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Lillesand 4 Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes og 3 Bygland Valle og Bykle 2 Vest-Agder Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Søgne, Lindesnes og Lyngdal 4 Vennesla, Songdalen, Marnardal, Åseral, Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal og 3 Sirdal Rogaland 30. juni Nr. 925 2014 1479 Norsk Lovtidend

Kommuner Normavlingsgruppe Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Finnøy og Rennesøy 5 Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord 4 Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Forsand, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda 3 Hordaland Alle kommuner 3 Sogn og Fjordane Alle kommuner 3 Møre og Romsdal Alle kommuner med unntak av Rindal 3 Rindal 2 Sør-Trøndelag Trondheim, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, 3 Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik og Selbu Åfjord, Roan, Osen, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal 2 Nord-Trøndelag Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Verran, 3 Namdalseid, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka og Inderøy Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan 2 Nordland Bindal, Sømna og Brønnøy 3 Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna og Brønnøy 2 Troms Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, 2 Dyrøy, Tranøy og Lenvik Tromsø, Lavangen, Bardu, Torsken, Berg, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, 1 Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark Alle kommuner 1

§ 20. Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm) Høy 1,6 Grassurfôr og «Andre grovfôrvekster» 5,2 Rundballer 4,7

Normer for fôropptak på grovfôrareal i vekstsesongen Melkekyr og Øvrige storfe Søyer med Øvrige småfe Hester ammekyr lam Grovfôr, 7,5 3,5 3 1 4 FEm/dag

§ 21. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 20. januar 2012 nr. 83 om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.

30. juni Nr. 925 2014

Forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 34 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. § 1. Formål Formålet med forskriften er å fremme god velferd og respekt for dyr gjennom en forutsigbar, effektiv og ensartet bruk av overtredelsesgebyr. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder vilkår for at Mattilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av dyrevelferdsloven.

30. juni Nr. 925 2014 1480 Norsk Lovtidend

§ 3. Definisjoner I denne forskrift menes med a) overtredelsesgebyr: en administrativ sanksjon i form av et nærmere fastsatt pengebeløp den ansvarlige for en overtredelse pålegges å betale til statskassen b) forsett: forsett foreligger når noen foretar en overtredelse 1) med hensikt, eller 2) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller 3) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og likevel velger å handle selv om dette skulle være tilfelle. Forsett foreligger selv om lovovertrederen ikke er kjent med at handlingen eller unnlatelsen rammes av gjerningsbeskrivelsen i en bestemmelse eller et vedtak som omfattes av § 4. c) uaktsom: En handling er uaktsom når noen handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides for handlingen. d) omsetning: virksomhetens, samt ev. morselskapet sin salgsinntekt det siste regnskapsåret, jf. § 5 andre ledd. For virksomheter som er etablert i samme år som det år overtredelsen skjedde, beregnes omsetningen for regnskapsåret med utgangspunkt i hvor lenge virksomheten har vært i drift på overtredelsestidspunket. e) rettsgebyr (R): betalingsenhet for tjenester i offentlig virksomhet. Rettsgebyrets størrelse er fastsatt i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. f) folketrygdens grunnbeløp (G): Grunnbeløpet benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnbeløpet justeres hvert år. g) virksomhet: fysiske og juridiske personer som i kommersielt øyemed er forpliktet etter dyrevelferdsloven, herunder enkeltmannsforetak og morselskap i et konsern. § 4. Overtredelser som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr Mattilsynet kan ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av følgende bestemmelser i dyrevelferdsloven, herunder forskrifter og enkeltvedtak hjemlet i disse, ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr: a) § 4 første ledd om hjelpeplikt b) § 6 første ledd om kompetanse c) § 7 om registrering og tillatelse d) § 9 om medisinsk og kirurgisk behandling e) § 11 om transport f) § 12 om avliving g) § 14 om særskilte forbud h) § 22 om generelle vilkår for hold av dyr i) § 23 om dyrs levemiljø j) § 24 første ledd bokstav a og b om tilsyn og stell k) § 26 om trening, fremvisning og underholdning l) § 28 om utsetting av dyr i naturen. § 5. Nærmere vilkår for å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr Virksomheter kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige og uaktsomme overtredelser omfattet av denne forskrifts § 4 når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av virksomheten. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes sanksjon mot noen enkeltperson. I avgjørelsen av om en virksomhet skal ilegges overtredelsesgebyr skal det særlig legges vekt på a) overtredelsens grovhet, herunder konsekvenser og varighet av overtredelsen, b) om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, c) om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser, d) om virksomheten har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, e) hvilke tiltak virksomheten selv har iverksatt for å avbøte virkningene av overtredelsen, og f) om det foreligger gjentakelse. § 6. Individuell utmåling Som hovedregel skal Mattilsynet foreta individuell utmåling av overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyrets størrelse skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det skal tas hensyn til fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, og Mattilsynets kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken. Overtredelsesgebyret skal utmåles innenfor følgende grenser: a) for fysiske personer inntil 20 R, men minst 4 R. b) for virksomheter inntil 15 G, men minst 7 R. § 7. Utmåling etter faste satser for bestemte overtredelser Ved overtredelse av følgende bestemmelser kan Mattilsynet utmåle overtredelsesgebyr etter fast sats for virksomheter på 7 R og for private personer på 4 R: 1. juli Nr. 926 2014 1481 Norsk Lovtidend

a) forskrift 8. februar 2012 nr. 139 om næringsmessig transport av dyr § 5 om godkjenning og kompetansekrav for transportør og sjåfør, jf. § 4 b) forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 7 om kompetansenivå og kompetansebevis som gjennomført i forskrift 13. januar 2013 nr. 60 om avlivning av dyr c) forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun § 8 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av høns og kalkun, og § 14 siste ledd om kontroll med elektrisk anlegg d) forskrift 18. februar 2003 nr. 175 om hold av svin § 16 siste ledd om kontroll med elektrisk anlegg, og § 28 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av gris e) forskrift 22. april 2004 nr. 665 om hold av storfe § 16 siste ledd om kontroll med elektrisk anlegg, og § 26 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av storfe f) forskrift 18. februar 2005 nr. 160 om velferd for småfe § 12 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av småfe, og § 16 annet ledd om kontroll med elektrisk anlegg g) forskrift 2. juni 2005 nr. 505 om velferd for hest § 12 femte ledd om kontroll med elektrisk anlegg, og § 26 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av hest h) forskrift 2. oktober 1998 nr. 951 om hold av strutsefugl § 18 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling i) forskrift 17. mars 2011 nr. 296 om hold av pelsdyr § 4 om melding om hold av pelsdyr j) forskrift 30. juli 2008 nr. 866 om bruk av krumkniv § 7 om kompetanse k) forskrift 14. mars 2008 nr. 256 om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund § 3 om forbud. § 8. Betaling Fristen for å betale overtredelsesgebyr er 30 dager fra vedtakets dato, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, påløper forsinkelsesrenter i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Dersom den ansvarlige for overtredelsesgebyret er en virksomhet som inngår i et konsern, hefter både virksomhetenes morselskap og morselskapet i det konsern virksomheten er en del av, subsidiært for beløpet dersom den ansvarlige virksomhet ikke har betalt innen tre måneder fra påkrav er mottatt. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. § 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

1. juli Nr. 926 2014

Forskrift om endring i forskrift til åndsverkloven (lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.) Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) § 51. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 21. desember 2001 nr. 1563 til åndsverkloven (lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.) gjøres følgende endringer: Overskrift til kapittel III skal lyde: Kapittel III – Bestemmelser om godkjenning av organisasjoner etter åndsverkloven § 13b, § 38a, § 38c, § 42b og § 45b § 3–8 første ledd med overskrift skal lyde: Saksbehandlingsfrist for søknad om godkjenning etter § 13b, § 38a, § 38c, § 42b og § 45b For søknad om godkjenning etter § 13b andre ledd, § 38a første ledd, § 38c sjette ledd, § 42b tredje ledd og § 45b andre ledd skal saksbehandlingsfrist, som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være 6 måneder. II Forskriften trer i kraft straks. 1. juli Nr. 927 2014 1482 Norsk Lovtidend

1. juli Nr. 927 2014

Forskrift om endring i kontrollforskriften og animaliehygieneforskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884 og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 19, § 30 og § 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013). Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013 og forordning (EU) nr. 691/2013), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014 og forordning (EU) nr. 718/2014). Ny § 1b skal lyde: § 1b. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 702/2013 EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013) om overgangstiltak for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til akkreditering av offisielle laboratorier som utfører offentlig trikinundersøkelse, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1162/2009, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 16/2012 og forordning (EU) nr. 786/2013), nr. 17a (forordning (EU) nr. 427/2012), nr. 19 (forordning (EU) nr. 1079/2013), vedlegg I kap. I del 6.2 nr. 51 (forordning (EF) nr. 1688/2005 endret ved forordning (EU) nr. 1223/2011), nr. 54 (forordning (EF) nr. 2074/2005), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 134 og del 6.2 nr. 53, vedlegg I kap. II nr. 31k, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011 og forordning (EU) nr. 1012/2012), vedlegg I kap. I, del 1.2 nr. 146 (forordning (EF) nr. 1162/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 702/2013) og vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 28/2012 endret ved forordning (EU) nr. 468/2012). § 4 annet ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 146 (forordning (EF) nr. 1162/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 28/2012 og forordning (EU) nr. 702/2013) om fastsettelse av overgangsbestemmelser om gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. III Endringene trer i kraft straks.

1. juli Nr. 927 2014 1483 Norsk Lovtidend

Forordninger I Mellom avsnittet «Forordning (EU) nr. 415/2013» og «Konsolidert forordning (EF) nr. 152/2009» i forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) settes følgende inn: Forordning (EU) nr. 702/2013 Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 150 (forordning (EF) nr. 702/2013) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I til EØS-avtalen. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 702/2013 av 22. juli 2013 om overgangstiltak for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til akkreditering av offisielle laboratorier som utfører offentlig trikinundersøkelse, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1162/2009 EUROPAKOMMISJONEN HAR – under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes,1 særlig artikkel 63 nr. 1 annet ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) Reglene og framgangsmåtene for offentlig kontroll er endret ved forordning (EF) nr. 882/2004. Den har vært anvendt fra 1. januar 2006. Anvendelsen av en rekke av disse reglene og framgangsmåtene med umiddelbar virkning fra nevnte dato ville imidlertid ha medført praktiske problemer i visse tilfeller. 2) I henhold til forordning (EF) nr. 882/2004 skal laboratorier som analyserer prøver som er tatt ved offentlig kontroll, være akkreditert i samsvar med visse europeiske standarder som er nevnt i forordningen. Det er imidlertid ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1162/2009 av 30. november 2009 om fastsettelse av overgangsbestemmelser om gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/20042 fastsatt visse overgangstiltak, herunder unntak fra dette kravet til laboratoriene for å muliggjøre en myk overgang til fullstendig gjennomføring av de nye reglene og framgangsmåtene. Forordning (EF) nr. 1162/2009 får anvendelse til 31. desember 2013. 3) Rapporten av 28. juli 2009 fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet om erfaringen med anvendelsen av Europaparlamentets og Rådets hygieneforordninger (EF) nr. 852/2004, (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 av 29. april 20043 «har til formål å gi en saklig framstilling av alle berørte parters erfaring, herunder vanskeligheter, i 2006, 2007 og 2008 med gjennomføringen av hygienepakken» («rapporten»). 4) Rapporten tar for seg erfaringer med overgangstiltak, herunder dem i forordning (EF) nr. 882/2004. Ifølge rapporten er det fortsatt vanskeligheter med hensyn til akkreditering av slakterienes interne laboratorier. 5) Disse vanskelighetene må løses ved en gjennomgang av forordning (EF) nr. 882/2004. Det ble derfor iverksatt en konsekvensanalyse umiddelbart etter at rapporten ble offentliggjort. 6) Kommisjonen vedtok 6. mai 2013 et forslag til europaparlaments- og rådsforordning om offentlig kontroll og andre offisielle aktiviteter med henblikk på å sikre anvendelse av næringsmiddel- og fôrvarelover samt regler for dyrehelse og dyrevelferd, plantehelse, planteformeringsmateriale og plantevernmidler.4 Forslaget innebærer oppheving av forordning (EF) nr. 882/2004 og gir mulighet for unntak når det gjelder akkreditering av offisielle laboratorier hvis eneste aktivitet er påvisning av Trichinella i kjøtt. 7) I tillegg har erfaring vist at laboratorier som utfører offentlige trikinundersøkelser og befinner seg på slakterier eller viltbehandlingsanlegg, trenger ekstra tid for å oppnå full akkreditering, siden dette er en kompleks og møysommelig prosess. Denne forordning bør derfor fastsette ytterligere overgangstiltak i påvente av at den nye forordningen vedtas av Europaparlamentet og Rådet. 8) Det bør derfor fastsettes en ytterligere overgangsperiode der overgangsbestemmelsene fastsatt i forordning (EF) nr. 1162/2009 fortsett gjelder. Av klarhetshensyn bør forordning (EF) nr. 1162/2009 endres. 9) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen – 1 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. 2 EUT L 314 av 1.12.2009, s. 10. 3 KOM(2009) 403 endelig utgave. 4 KOM(2013) 265 endelig utgave. VEDTATT DENNE FORORDNING: 1. juli Nr. 928 2014 1484 Norsk Lovtidend

Artikkel 1 I denne forordning fastsettes overgangstiltak for anvendelsen av forordning (EF) nr. 882/2004 for en overgangsperiode fra 1. januar 2014 til 31. desember 2016. Artikkel 2 Som unntak fra artikkel 12 nr. 2 i forordning (EF) nr. 882/2004 kan vedkommende myndighet utpeke et laboratorium som befinner seg på et slakteri eller et viltbehandlingsanlegg og utfører offentlige trikinundersøkelser, selv om det ikke er akkreditert i samsvar med de europeiske standardene nevnt i bokstav a) i nevnte nummer, forutsatt at laboratoriet a) dokumenterer at det har påbegynt og følger de nødvendige framgangsmåter for å oppnå akkreditering i samsvar med artikkel 12 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 882/2004, b) gir vedkommende myndighet tilfredsstillende garantier for at det er iverksatt kvalitetskontrollordninger for de prøveanalysene som laboratoriet gjennomfører ved offentlig kontroll. Medlemsstater som anvender denne overgangsbestemmelsen, skal innen 31. desember hvert år framlegge for Kommisjonen en rapport om de framskritt som er gjort i akkrediteringen av slike utpekte laboratorier. Artikkel 3 Kapittel IV i forordning (EF) nr. 1162/2009 oppheves. Artikkel 4 Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2014 til 31. desember 2016. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 22. juli 2013. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

II I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1162/2009: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 146 (forordning (EF) nr. 1162/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 28/2012 og forordning (EU) nr. 702/2013) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i vedlegg I til EØS-avtalen. Forordningen (EF) nr. 1162/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 702/2013. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: ► M2 Kommisjonsforordning (EU) nr. 702/2013 av 22. juli 2013 Kapittel IV skal lyde: ► M2 Kapittel IV – opphevet ◄M2 ► M2 Artikkel 6 Opphevet ◄ M2

1. juli Nr. 928 2014

Forskrift om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret 2013–2014 Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 1. juli 2014 med hjemmel i forskrift 4. mai 2001 nr. 468 om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt § 10. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. § 1. Distriktsvise grunnsatser Når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt benyttes følgende grunnsatser: 1. juli Nr. 928 2014 1485 Norsk Lovtidend

Distriktskode Reinbeitedistrikt/tamreinlag Kalv Okse Simle Kjørerein ZA 1/2/3 – ØSTRE SØR- 1418 2515 2172 7000 VARANGER ZB 5A/5C – PASVIK 1368 2170 2038 7000 ZC 4/5B – VESTRE SØR- 1172 2077 1718 7000 VARANGER ZD 5D/6 – VÁRJJATNJÁRGA 1070 2137 1598 7000 ZE 7 – RÁKKONJÁRGA 1378 2440 2040 7000 ZF 9 – ČORGAŠ 1053 2133 1766 7000 ZG 13 – LÁGESDUOTTAR 1032 2035 1758 7000 ZH 14 – SPIERTTANJÁRGA 1195 2157 1981 7000 ZJ 14A – SPIERTTAGÁISÁ 1060 2100 1846 7000 ZS 16 – KÁRÁSJOGA 990 1954 1584 7000 OARJABEALLI YA 19 – SÁLLAN 1129 2348 1713 7000 YB 20 – FÁLÁ 853 1821 1514 7000 YC 21 – GEARRETNJÁRGA 869 1620 1416 7000 YD 22 – FIETTAR 942 1822 1477 7000 YE 23 – 990 1709 1411 7000 SEAINNUS/NÁVGGASTAT YF 24A – OARJE-SIEVJU 1061 2263 1808 7000 YG 24B – NUORTA-SIEVJU 1036 2482 1740 7000 YH 25 – STIERDNÁ 1100 2479 1715 7000 YI 41 – BEASKÁDAS 1002 1924 1451 7000 YJ 26 – LÁKKONJÁRGA 855 1646 1307 7000 YK 27 – JOAHKONJÁRGA 851 1518 1325 7000 YL 28 – CUOKCAVUOTNA 1051 1874 1594 7000 YM 29 – SEAKKESNJÁRGA JA 1029 2016 1589 7000 SILDÀ YN 32 – SILVVETNJÁRGA 1020 1850 1616 7000 YP 33 – SPALCA 829 1556 1368 7000 YR 34 – ÁBBORAŠŠA 803 1732 1302 7000 YS 35A – FÁVRROSORDA 862 1947 1430 7000 YT 36 – COHKOLAT 873 1537 1480 7000 YU 37 – SKÁRFVÁGGI 897 2017 1492 7000 YW 39 – ÁRDNI/GÁVVIR 1128 1909 1675 7000 YX 40 – ORDA 845 1518 1336 7000 YY 35B – BEAHCEGEALLI 1059 1791 1641 7000 XM 11T – RÁIDNÁ 1224 2804 2213 7000 XR 33T – ITTUNJÁRGA 1117 2403 1741 7000 XT 19/32T – IVGULAHKU 1066 2028 1751 7000 XA KANSTADFJORD/VESTRE 1708 3815 2861 7000 HINNØY XD TJELDØY 1650 3556 2809 7000 XE KONGSVIKDALEN 1599 3553 3017 7000 XG GROVFJORD 1636 3471 2670 7000 XH SØR-SENJA 1657 3450 2809 7000 XJ NORD-SENJA 1744 3471 2809 7000 XK KVALØY 1744 3471 2809 7000 XL RINGVASSØY 1732 3323 2454 7000 XN REBBENESØY 1744 3471 2809 7000 XP VANNØY 1439 3990 2809 7000 XU MAUKEN/TROMSDALEN 1662 3604 2716 7000 XW BASSEVUOVDI 1875 2182 2333 7000 XZ HJERTTIND 1705 3540 2861 7000 XØ GIELAS 1667 2751 2949 7000 WA VOENGEL-NJAARKE 1359 2385 2170 7000 WB JILLEN-NJAARKE 1421 2671 2304 7000 WD BYRKIJE 1308 2116 2133 7000 WF RØSSÅGA/TOVEN/SYV 1492 2786 2344 7000 SØSTRE 2. juli Nr. 929 2014 1486 Norsk Lovtidend

Distriktskode Reinbeitedistrikt/tamreinlag Kalv Okse Simle Kjørerein WK HESTMANNEN/STRANDTI 1419 3193 2409 7000 NDENE WL ILDGRUBEN 1392 2964 2212 7000 WN DUNDERLAND/HARODAL/ 1384 2668 2259 7000 GLOMMEN WP BALVATN 1449 2189 2438 7000 WR DUOKTA 1467 2805 2330 7000 WS STAJGGO-HÁBMER 1375 2626 2243 7000 WX FROSTISEN 1650 2311 2412 7000 WZ SKJOMEN 1383 2596 2233 7000 VA FÆREN/GASKEN-LAANTE 1292 2191 2130 7000 VF SKJÆKERFJELL/SKÆHKER 1127 2156 1900 7000 E VG LÅARTE 1220 2014 1889 7000 VJ ØSTRE-NAMDAL 1234 2159 2074 7000 VM ÅARJEL-NJAARKE 1316 2436 2059 7000 VR FOSEN/FOVSEN-NJAARKE 1173 2129 2044 7000 UW ELGÅ 1436 2612 2157 7000 UX RIAST/HYLLING 1458 2660 2266 7000 UZ ESSAND 1332 2976 2024 7000 ØG TROLLHEIMEN 1604 2771 2395 7000 ØA LOM TAMREINLAG 1793 3747 2774 7000 ØB VÅGÅ TAMREINLAG 1711 2979 2653 7000 ØC FRAM REINSLAG 1571 2464 2533 7000 ØE FILEFJELL REINLAG 1651 2901 2505 7000

§ 2. Nærmere om beregning av grunnsatsene Gjennomsnittlig slaktevekter fra de tre foregående år (distriktsvis) og en indeksregulert pris pr. kg kjøtt ved leveranse til slakteri (gjennomsnitt fra de tre siste år; områdevis) ligger til grunn for beregning av grunnsatsen. Grunnsatsen er produktet av disse to verdiene. § 3. Klage Satsene fastsatt i denne forskrift kan ikke påklages. § 4. Ikrafttredelse og oppheving Forskriften gjelder fra 1. juli 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 8. juli 2013 nr. 874 om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret 2012–2013.

2. juli Nr. 929 2014

Forskrift om endring i forskrift om studentsamskipnader Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2. juli 2014 med hjemmel i lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) § 3, § 5, § 6, § 10 og § 12. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader gjøres følgende endringer: § 8 Studentvelferdstjenester Første ledd skal lyde: Studentvelferdstjenester er velferdstjenester til studenter hvor formålet er å støtte opp om de særskilte behov studentene har i kraft av sin livssituasjon som studenter. Studentvelferdstjenester er tjenester til studenter innen kantine, bolig, trening, helse- og omsorgstjenester, rådgivning, studentsosiale, -demokratiske, -faglige og -kulturelle tiltak, barnehageplasser til barn av studenter og salg av studielitteratur til studenter. Merknader til § 8: Første ledd andre avsnitt skal lyde: Inkludert i helse- og omsorgsfaglig og rådgivning er en hel rekke ulike tiltak, slik som alle former for helsetjenester, også psykososiale helsetjenester og sosionomtjeneste, og ulik rådgivning og støtte knyttet til studiesituasjon, overgang til arbeidslivet osv. 2. juli Nr. 932 2014 1487 Norsk Lovtidend

2. juli Nr. 930 2014

Forskrift om endring i forskrift til rammeplan for radiografutdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2. juli 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 1. desember 2005 nr. 1376 til rammeplan for radiografutdanning gjøres følgende endring: § 1 Innhold Første ledd nr. 3 Radiografisk bildeframstilling og behandling skal lyde: 3 Radiografisk bildeframstilling og behandling 90 studiepoeng A Pasientomsorg og sykepleie 18 studiepoeng B Fysikk for bildediagnostisering og -behandling 9 studiepoeng C Apparatlære 15 studiepoeng D Informasjonsteknologi i helse- og omsorgstjenesten 6 studiepoeng E Radiografisk bildeframstilling, bildebehandling og bildeanalyse 12 studiepoeng F Metodiske prinsipper og teknikker 21 studiepoeng G Kvalitetsutvikling 9 studiepoeng

Sum 180 studiepoeng

2. juli Nr. 931 2014

Forskrift om endring i forskrift til rammeplan for videreutdanning i aldring og eldreomsorg Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2. juli 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 1. desember 2005 nr. 1383 til rammeplan for videreutdanning i aldring og eldreomsorg gjøres følgende endringer: § 1 Faglig innhold Første ledd Hovedemne 3 skal lyde: Organisering og utøvelse av helse- og omsorgstjenester til eldre 30 studiepoeng mennesker Delemner: 3A: Organisering av helse- og omsorgstjenester 6 studiepoeng 3B: Yrkesutøvelse og arbeidsmåter 9 studiepoeng + fordypningstema 9 studiepoeng 3C: Kvalitetsutvikling 6 studiepoeng

§ 7 Opptakskrav Bestemmelsen skal lyde: Krav til opptak er 3-årig helse- og omsorgsfaglig utdanning fra høgskole eller universitet og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med 2-årig helse- og omsorgsfaglig utdanning etter tidligere rammeplan kan også tas opp. Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp. Høgskolens styre kan selv fastsette utfyllende bestemmelser.

2. juli Nr. 932 2014

Delvis ikrafttredelse av lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 2. juli 2014 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven del IV og delegeringsvedtak 20. juni 2014 nr. 794. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. 2. juli Nr. 934 2014 1488 Norsk Lovtidend

Lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven del III § 2–3 annet ledd nytt annet punktum og § 11–2 nytt femte ledd trer i kraft 1. september 2014.

2. juli Nr. 933 2014

Forskrift om endring i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 2. juli 2014 med hjemmel i lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 25. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften) gjøres følgende endring: § 72 skal lyde: § 72. Midlertidig innførsel av skytevåpen og ammunisjon til sikringsoppdrag Utenlandske borgere som ønsker å medbringe skytevåpen med tilhørende ammunisjon for utførelse av personsikringsoppdrag av inntil tre måneders varighet i Norge, skal forut for innreisen ha innhentet samtykke fra sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste. Slikt samtykke trer istedenfor våpenkort. Fast sikkerhetspersonell ved utenlandske ambassader i Norge kan også med samtykke fra sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste få innført våpen til personsikringsoppdrag. Utenlandske borgere som ønsker å medbringe skytevåpen med tilhørende ammunisjon for utførelse av andre sikringsoppdrag i samsvar med overenskomst med fremmed stat for inntil tre måneders varighet i Norge, skal forut for innreisen ha innhentet samtykke fra Politidirektoratet. Slikt samtykke trer i stedet for våpenkort. II Forskriften trer ikraft straks.

2. juli Nr. 934 2014

Forskrift om endring av listen over tredjeland med godkjent restkontrollprogram Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 2. juli 2014 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16 og § 23 tredje ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning 2014/355/EU). Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 27. januar 2000 nr. 65 om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler skal det gjøres følgende endringer: EØS-henvisningene skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I nr. 7.1.1 (direktiv 96/22/EF endret ved direktiv 2003/74/EF og direktiv 2008/97/EF), nr. 7.1.2 (direktiv 96/23/EF) og kap. VII nr. 19 (vedtak 2002/657/EF endret ved vedtak 2003/181/EF og vedtak 2004/25/EF) og innledende del nr. 7 (beslutning 2010/327/EF, beslutning 2011/163/EU, beslutning 2011/690/EU, beslutning 2012/302/EU, beslutning 2013/161/EU, beslutning 2013/422/EU og beslutning 2014/355/EU). Vedlegget skal lyde:

ISO- Land Storfe Småfe Svin Hest Fjørfe Akva- Melk Egg Kanin Vilt- Oppdr Honni kode kultur levend etts- ng e dyr vilt AD Andorra X X X AE Forente arabiske X1 emirater AL Albania X X X AM Armenia X AR Argentina X X X X X X X X X X X AU Australia X X X X X X X X BA Bosnia- X X X X X Hercegovina BD Bangladesh X BN Brunei X BR Brasil X X X X X BW Botswana X X X BY Hviterussland X2 X X X BE Belize X CA Canada X X X X X X X X X X X X CH Sveits X X X X X X X X X X X X 2. juli Nr. 934 2014 1489 Norsk Lovtidend

ISO- Land Storfe Småfe Svin Hest Fjørfe Akva- Melk Egg Kanin Vilt- Oppdr Honni kode kultur levend etts- ng e dyr vilt CL Chile X X X X X X X X CM Kamerun X CN Kina X X X X X CO Colombia X CR Costa Rica X CU Cuba X X EC Ekvador X ET Etiopia X FK Falklandsøyene X X FO Færøyene X GH Ghana X GM Gambia X GL Grønland X X X GT Guatemala X X HN Honduras X ID Indonesia X IL Israel X X X X X X IN India X X X IR Iran X JM Jamaica X JP Japan X X KE Kenya X1 KG Kirgisistan X KR Sør-Korea X LB Libanon X LK Sri Lanka X MA Marokko X MD Moldova X X X X ME Montenegro X X X X X X X MG Madagaskar X X MK Den tidligere X X X X X X X X X jugoslaviske republikken Makedonia4 MU Mauritius X MX Mexico X X X X MY Malaysia X3 X MZ Mosambik X NA Namibia X X X NC Ny-Caledonia X3 X X X X NI Nicaragua X X NZ New Zealand X X X X X X X X PA Panama X PE Peru X X PF Fransk Polynesia X PH Filippinene X PN Pitcairnøyene X PY Paraguay X RS Serbia5 X X X X2 X X X X X X RU Russland X X X X X X X6 X RW Rwanda X SA Saudi-Arabia X SG Singapore X3 X3 X3 X3 X X3 SM San Marino X X3 X SR Surinam X SV El Salvador X SZ Swaziland X TH Thailand X X X TN Tunisia X X X TR Tyrkia X X X X X TW Taiwan X X TZ Tanzania X X UA Ukraina X X X X X X X UG Uganda X X US USA X X X X X X X X X X X UY Uruguay X X X X X X X VE Venezuela X VN Vietnam X X YT7 Mayotte X ZA Sør-Afrika X X ZM Zambia X ZW Zimbabwe X X

1 Kun kamelmelk. 3. juli Nr. 936 2014 1490 Norsk Lovtidend

2 Utførsel av levende dyr av hestefamilien til slakt (kun dyr til næringsmiddelproduksjon). 3 Tredjeland som kun bruker råmaterialer enten fra medlemsland eller fra andre tredjeland som er godkjent for import av slike råmaterialer til EU. 4 Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia; korrekt nomenklatur for dette landet skal avgjøres etter forhandlinger på FN-nivå. 5 Inkluderer ikke Kososvo, som for tiden er under internasjonal administrasjon i overensstemmelse med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244 av 10. juni 1999. 6 Kun reinsdyr fra Murmansk- og Yamalo-Nenets-regionene. 7 Oppføringen slettes 1. januar 2014. II Forskriften trer i kraft straks.

3. juli Nr. 935 2014

Forskrift om endring i forskrift om luftfartsoperasjoner Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 annet ledd, § 9–1, § 15–3, § 15–4 og § 16–1 første ledd jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nf (forordning (EU) nr. 965/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 800/2013 og forordning (EU) nr. 83/2014). Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1. Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nf (forordning (EU) nr. 965/2012) om fastsettelse av tekniske krav og administrative framgangsmåter for luftfartsvirksomhet i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008, som endret ved: a) forordning (EU) nr. 800/2013 av 14. august 2013, b) forordning (EU) nr. 83/2014) av 29. januar 2014, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 5 skal lyde: § 5. Arbeids- og hviletidsbestemmelser Bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 3922/91 artikkel 8(4) og vedlegg (Annex) III, kapittel (Subpart) Q, som gjennomført i forskrift 21. februar 2008 nr. 189, gjelder for operatører som utfører ervervsmessig lufttransport (CAT) med fly fram til 18. februar 2016. Etter 18. februar 2016 skal bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 3922/91 artikkel 8(4) og vedlegg (Annex) III, kapittel (Subpart) Q, som gjennomført i forskrift 21. februar 2008 nr. 189, gjelde for operatører som utfører taxi-flyging med fly, ambulanseflyging med fly og en-pilot CAT-operasjoner med fly. II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Under avsnittet «Forordninger» tilføyes følgende:

Se her for å lese forordning (EU) nr. 83/2014:

3. juli Nr. 936 2014

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: § 34 tredje ledd (endret) skal lyde: Det er forbudt å fiske uer med konvensjonelle redskaper nord for 62° N utover det som følger av § 39 annet ledd. Forbudet gjelder ikke for fartøy som fisker med juksa. 10. juni Nr. 938 2014 1491 Norsk Lovtidend

§ 39 annet ledd (nytt) skal lyde: Ved fiske med konvensjonelle redskap i tidsrommet fra og med 4. august til og med 31. august og fra og med 29. september til og med 21. desember er det tillatt å fiske og lande uer uten hinder av forbudet i § 34 tredje ledd. Andelen uer regnet i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl. 00.00 til søndag klokken 24.00, skal likevel ikke overstige 50 % av all fangst i perioden. Gjeldende § 39 andre og tredje ledd blir nye § 39 tredje og fjerde ledd. II Denne forskrift trer i kraft straks.

3. juli Nr. 937 2014

Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 17 juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 8–2 fjerde ledd annet punktum. Kunngjort 4. juli 2014 kl. 16.00. I I forskrift 7. september 2006 nr. 1062 til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 gjøres følgende endring: § 8–2–1 første ledd skal lyde: Dokumenter som etter regnskapsloven § 8–2 første ledd skal sendes til Regnskapsregisteret, skal sendes inn elektronisk via Altinn (http://www.altinn.no). Dokumenter som nevnt i første punktum skal sendes inn samlet og være tydelig lesbare. Plikten etter første punktum gjelder ikke for regnskapspliktige som er indre selskaper, eller regnskapspliktige som er setter opp sine årsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3–9, hvor resultatregnskap og balanse avviker fra oppstillingsplanene etter regnskapsloven kapittel 6. Regnskapspliktige som nevnt i tredje punktum skal sende inn dokumenter som nevnt i første punktum i et ikke direkte redigerbart pdf-format per e-post til Regnskapsregisteret. II Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2015.

10. juni Nr. 938 2014

Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Hjemmel: Fastsatt av styret for Høyskolen for Ledelse og Teologi 10. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–1, § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–7, § 4–8, § 5–1, § 5–2, § 5–3 og § 7–1. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 9. september 2013 nr. 1259 om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi gjøres følgende endringer: Følgende nummereringer skal endres: Fra 2.4 til ny 2.3.5 Generelle konkurranseregler Fra 2.5 til ny 2.3.6 Søknadsfrist Fra 2.6 til ny 2.3.7 Søknadsskjema Fra 2.7 til ny 2.3.8 Svar på søknad Fra 2.8 til ny 2.3.9 Stadfesting av studieplass Fra 2.9 til ny 2.3.10 Organisering av opptak Fra 2.10 til ny 2.3.11 Innpassing Fra 2.11 til ny 2.3.12 Klage Fra 2.12 til 2.4 Individuelt studieprogram Fra 2.13 til 2.5 Fullføringsfrist for studieprogram/kurs Fra 2.14 til 2.6 Utmelding, studieavbrudd og permisjon Fra 2.14.1 til ny 2.6.1 Utmelding eller avbrudd av studiet Fra 2.14.2 til ny 2.6.2 Permisjon fra studiet. 2.3.9 Stadfesting av studieplass skal lyde: De som er tatt opp må innen dato nevnt i HLTs svarbrev, skriftlig stadfeste at de tar imot studieplassen. 18. juni Nr. 939 2014 1492 Norsk Lovtidend

På engelsk BA må de som er tatt opp møte på første undervisningsdag/introduksjonskurs for å stadfeste at de tar imot studieplassen. I tillegg må de innen datoen som er nevnt i HLTs svarbrev, gi en skriftlig stadfestelse. 2.6.1 nytt andre ledd skal lyde: HLT forbeholder seg retten til å kansellere studieplassen for studenter som ett år etter opptak eller senere i studiet over en periode på minst ett år har bestått mindre enn 50% av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd. 3.9 På- og avmelding til eksamen første ledd skal lyde: På norsk BA meldes studentene automatisk opp til ordinær eksamen og om nødvendig til første kontinuasjonseksamen i henhold til studieprogrammet. Studenten er ikke automatisk oppmeldt dersom studenten selv har meldt seg av eksamen (uavhengig av om det er ordinær eller 1. kontinuasjon). Studenten må da selv melde seg opp innen oppmeldingsfristen. Er det nødvendig med 2. kontinuasjonseksamen eller om man vil forbedre karakterer, er det studentens eget ansvar å melde seg opp. På engelsk BA meldes alle studentene automatisk opp til ordinær eksamen, samt 1. og 2. kontinuasjon. De har ikke mulighet til å melde seg av. II Endringene trer i kraft 10. juni 2014.

18. juni Nr. 939 2014

Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitetet i Agder 18. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 22. juni 2005 nr. 833 om studier og eksamen ved Universitetet i Agder gjøres følgende endringer: § 1. Definisjoner § 1 s) skal lyde: s) Fordypningsenhet: Kombinasjon av emner på 80–90 studiepoeng som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Minst 20 studiepoeng må være på nivå 2, dvs. bygge på emner på lavere nivå. § 2. Virkeområde Ny siste setning skal lyde: For eksamener som arrangeres i regi av Universitetsstudiene på Svalbard gjelder eget eksamensreglement. § 5. Tilleggsbenevnelser for grader på lavere grads nivå Paragrafens overskrift skal lyde: Tilleggsbenevnelser for grader Nytt 4. punkt skal lyde: 4. Grad oppnådd på grunnlag av fullført masterprogram, gis normalt benevnelsen «Master i [studiets navn]». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret. Tidligere 4. punkt blir nytt 5. punkt. § 9. Etablering og nedlegging av studier Ny siste setning skal lyde: Ved nedlegging av studieprogram skal vedtaksorganet fastsette overgangstid for utstedelse av vitnemål. § 12b. Obligatorisk undervisning og praksis Paragrafen skal lyde: Eventuelt krav om obligatorisk frammøte til undervisning, gruppesamlinger og praksis skal framgå av studieplan, fag-/programplan og/eller emnebeskrivelse. Med mindre annet framgår, kreves det 80 % frammøte. Ny § 12c skal lyde: § 12c. Pensum 18. juni Nr. 939 2014 1493 Norsk Lovtidend

Alle emner skal ha et angitt pensum. Dersom den organiserte delen av obligatorisk undervisning, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid, feltarbeid, seminarer og lignende, skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis kun med utgangspunkt i dette, skal det framgå av pensumlisten. Felles pensum skal kunngjøres senest ved semesterstart. Eventuelt selvvalgt pensum skal godkjennes av emneansvarlig innen fastsatt frist. § 13. Emnestørrelse Ny siste setning skal lyde: Bestemmelser om emnestørrelse gjelder ikke for oppdragsstudier. § 14. Vurderingsordning 2., 3., 4. og 6. punkt skal lyde: 2) Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet til etterprøvbarhet og studentenes klagerett. Det skal også legges vekt på variasjon i vurderingsformer innen studiet/studieprogrammet. Med unntak for vurdering av eksamenskandidater i praksis, kan arbeidsprosesser og lignende bare gjøres til gjenstand for vurdering dersom de er beskrevet i skriftlige rapporter eller muntlige eksamener eller framlegg. 3) En eksamen kan omfatte en eller flere deler og kan bestå av en eller flere ulike vurderingsformer. Eksamen eller prøve kan arrangeres individuelt eller i grupper. Det bør normalt ikke være mer enn 5 deltakere i en gruppe. Skriftlige eksamener og prøver gjennomføres normalt digitalt. Universitetet godkjenner hvilke typer bærbar datamaskin og operativsystem som kan benyttes ved eksamen under tilsyn. 4) Emner med omfang på mindre enn 10 studiepoeng kan ha inntil 2 deleksamener. Emner med omfang på 10 studiepoeng eller mer kan ha inntil 3 deleksamener. Mappevurdering eller annen form for løpende vurdering der det gis én samlet karakter, regnes som én deleksamen. 6) Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, kan inngå i en mappe. Skriftlig eksamen under tilsyn kan ikke inngå i mappe. § 15. Hjelpemidler 2. punkt og nytt 3. punkt skal lyde: 2) Det tillates ikke brukt kalkulator eller annet elektronisk utstyr som kan opprette samband eller på annet vis kommunisere internt i eksamenslokalet eller med omverdenen. 3) Ved digital skriftlig eksamen under tilsyn kan det tillates helt eller delvis åpent nett. § 16. Karakterskala. Utregning av endelig karakter Nytt andre avsnitt i 1. punkt skal lyde: Fakultetsstyret selv kan vedta at anbefalte karakterbeskrivelser fra nasjonale fagråd skal benyttes i tillegg. Nåværende andre og tredje avsnitt blir nye tredje og fjerde avsnitt. 6. punkt skal lyde: 6) Muntlig eksamen skal telle en angitt del av endelig karakter eller være justerende. Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp eller ned med maksimalt én karakter. § 17. Studierett Nytt 5. punkt skal lyde: 5) Tredje ledd gjelder ikke studenter ved forkurs. Studenter ved forkurs har studierett i ett studieår inkludert ny/utsatt eksamen. Tidligere 5. punkt blir nytt 6. punkt. § 18. Tap av studierett Ny bokstav d) i 1. punkt skal lyde: d) Dersom en student etter forespørsel ikke framviser dokumenter som er grunnlag for opptak i originalversjon for kontroll. § 22. Antall eksamensforsøk Ny andre setning i 1. punkt skal lyde: Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak. Nåværende andre til femte avsnitt blir nye tredje til sjette avsnitt. § 23. Trekk fra eksamen 18. juni Nr. 939 2014 1494 Norsk Lovtidend

Nytt 2. punkt skal lyde 2) Trekk fra praksis må skje før praksisperioden starter. Tidligere 2. punkt blir nytt 3. punkt. § 26. Ny, utsatt og ekstraordinær eksamen 1. punkt bokstav d) skal lyde: d) Ny og utsatt eksamen arrangeres innen midten av påfølgende semester. Ny siste setning i 1. punkt bokstav f) skal lyde: Universitetet kan også i andre særlige tilfelle gi studenter som ikke møtte til siste ordinære eksamen, adgang til ny/utsatt eksamen. Ny bokstav c) i 3. punkt skal lyde: c) Reglene om ekstraordinær eksamen gjelder vilkår for å gå opp til eksamen så langt det er praktisk mulig. § 26a. Gjentak av masteroppgave og andre oppgaver Nytt 5. punkt skal lyde: 5) En eksamenskandidat som har fått bacheloroppgave, masteroppgave eller en annen større oppgave annullert på grunn av fusk, kan ikke levere forbedret versjon av oppgaven med samme problemstilling. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret tillate at kandidaten bruker innsamlet datamateriale som grunnlag for ny oppgave med ny problemstilling. § 27. Gjennomføring av skriftlig skoleeksamen Paragrafens overskrift skal lyde: Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn Paragrafen skal lyde: 1) Eksamenskandidatene skal møte i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen tar til. Ved gjennomføring av digital eksamen kan universitetet fastsette krav om tidligere frammøte. Eksamenskandidater som kommer for sent, kan få adgang til eksamen de første 60 minutter etter at eksamen har begynt. 2) Ved digital eksamen som er basert på bruk av egen bærbar datamaskin må eksamenskandidatene ha meldt behov for å låne PC innen frist fastsatt av universitetet. Eksamenskandidater som benytter egen bærbar datamaskin er selv ansvarlig for å ha lastet ned nødvendig programvare før de møter i eksamenslokalet. 3) Ingen kandidater skal forlate eksamenslokalet de første 60 minutter etter at eksamen har begynt. 4) Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde. 5) I eksamenslokalet skal kandidatene rette seg etter anvisning fra inspektørene. 6) Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgaven er delt ut. Det er ikke tillatt å bruke annet papir enn det som er delt ut. 7) Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller med andre personer under eksamen. Dersom kandidatene har spørsmål, skjer henvendelse til en av eksamensinspektørene. 8) Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute har kandidatene ikke adgang til å skrive på besvarelsene. Det gis inntil 15 minutter ekstra til å klargjøre for levering. 9) Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen. 10) Etter at besvarelsene og ubrukt eksamenspapir er levert, skal kandidatene forlate eksamenslokalet. Innlevert besvarelse blir ikke under noen omstendighet levert tilbake til kandidaten. 11) Emneansvarlig eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen. § 29. Gjennomføring av gruppeeksamen Ny siste setning skal lyde: Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for vilkår for å gå opp til eksamen. § 30. Utfyllende regler. Instrukser Paragrafen skal lyde: Styret fastsetter instruks for inspektører, emneansvarlige og sensorer, og kan innenfor rammen av denne forskriften fastsette utfyllende regler som gjelder alle eksamener og prøver ved Universitetet i Agder. § 33. Særordninger 5. punkt bokstav a) og f) skal lyde: a) Inntil 10 minutter pr. time, maksimalt en time, ved skriftlig eksamen under tilsyn. I særlige tilfelle kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden. 30. juni Nr. 940 2014 1495 Norsk Lovtidend

f) Ved skriftlig eksamen under tilsyn som ikke gjennomføres digitalt, kan studenter med lese- og skrivevansker og andre med dokumenterte behov, gis anledning til å benytte PC. Ny bokstav g) i 5. punkt skal lyde: g) Når eksamen under tilsyn eller hjemmeeksamen gjennomføres digitalt, kan studenter etter begrunnet søknad gis tillatelse til å avlegge eksamen ved bruk av penn og papir. Tidligere bokstav g), h) og i) blir nye h), i) og j). § 37. Sensur Ny siste setning i 2. punkt skal lyde: Dersom veileder deltar som intern sensor, skal det benyttes en tredje intern eller ekstern sensor. Siste setning i 6. punkt skal lyde: Det skal foreligge skriftlige, fag- eller profesjonsspesifikke retningslinjer for bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver. § 41. Fritak Første og andre setning i 1. punkt skal lyde: 1) Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter lov om universiteter og høyskoler § 3–5 (1) behandles av det fakultet som har ansvar for emnet. Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter samme lovs § 3–5 (2) behandles av det fakultet som har ansvar for vedkommende studium. Hele forskriften: «Fagplan» skal erstattes med «Fag-/programplan». «Fag- eller studieplanen» skal erstattes med «Fag-/programplanen eller studieplanen». «Fag- og studieplaner» skal erstattes med «Fag-/programplaner og studieplaner». «Fag- eller studieplan» skal erstattes med «Fag-/programplan eller studieplan». «Fag-/studieplanen» skal erstattes med «Fag-/programplanen eller studieplanen». II Endringene trer i kraft fra studieåret 2014–2015.

30. juni Nr. 940 2014

Forskrift om endring i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, § 31, § 32, § 33, § 37, § 38 og § 43, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56m (forordning (EU) nr. 530/2012) og vedlegg XX nr. 21ad (direktiv 1999/32/EF endret ved direktiv 2005/33/EF og direktiv 2012/33/EU). Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endringer: § 5 skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56m (forordning (EU) nr. 530/2012) om framskyndet innføring av krav til dobbeltskrogdesign eller tilsvarende for oljetankskip gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 13 første ledd skal lyde: Svovelinnholdet skal ikke overstige 0,10 vektprosent i drivstoff som brukes av skip eller flyttbare innretninger som er sikkert fortøyd ved kai eller sikkert for anker i et havneområde. Ny § 14a skal lyde: § 14a. Forsøk med nye utslippsreduserende metoder Sjøfartsdirektoratet kan gi tillatelse til forsøk med utslippsreduserende metoder om bord på norske skip og flyttbare innretninger eller utenlandske skip og flyttbare innretninger i norske farvann, for en periode på maksimalt 18 måneder. Under forsøkene gis det fritak fra kravene i § 13 og § 14 under forutsetning av at alle de følgende vilkår er oppfylt: 1. juli Nr. 941 2014 1496 Norsk Lovtidend

a) det installeres, og under hele testperioden benyttes, utstyr som er sikret mot inngrep, for kontinuerlig overvåking av røykgassutslipp b) det oppnås utslippsreduksjoner som minst tilsvarer de reduksjonene man ville oppnådd ved anvendelse av grenseverdiene for svovel i drivstoff fastsatt i forskriften her c) det finnes tilfredsstillende systemer for avfallshåndtering for alt avfall som oppstår på grunn av de utslippsreduserende metodene under hele forsøksperioden d) det foretas en vurdering av virkningene på havmiljøet, særlig på økosystemet i beskyttede havner, ved anløpssteder og elvemunninger, under hele forsøksperioden e) fullstendige rapporter gjøres offentlig innen seks måneder etter at forsøkene er avsluttet. II Forskriften trer i kraft straks.

1. juli Nr. 941 2014

Forskrift om endring i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) § 8, jf. delegeringsvedtak 29. desember 2005 nr. 1770. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EU) nr. 658/2013). Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013 og forordning (EU) nr. 658/2013), nr. 2 (direktiv 80/1335/EØF som endret ved direktiv 87/143/EØF), nr. 3 (direktiv 82/434/EØF som endret ved direktiv 90/207/EØF), nr. 4 (direktiv 83/514/EØF), nr. 5 (direktiv 85/490/EØF), nr. 6 (direktiv 93/73/EØF), nr. 7 (direktiv 95/32/EF) og nr. 8 (direktiv 96/45/EF). § 1 skal lyde: § 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1223/2009 EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013 og forordning (EU) nr. 658/2013) om kosmetiske produkter gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»: I forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1223/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordningene (EU) nr. 344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013 og forordning (EU) nr. 658/2013. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XVI nr. 1a er innarbeidet nedenfor. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: ► M4 Forordning (EU) nr. 658/2013 I vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som ► M4 og ◄ M4, henholdsvis før og etter den enkelte endringen). I vedlegg II skal ny post nr. 1373 lyde: 1. juli Nr. 941 2014 1497 Norsk Lovtidend

Identifikasjon av stoff Refer- Kjemisk betegnelse/INN CAS- EF-nummer anse- nummer nummer a b c G ► M4 N-(2-nitro-4-aminofenyl)-allylamin (HC Red nr. 16) og dets salter 160219-76-1 ◄ M4 1373

I vedlegg III gjøres følgende endringer: Følgende poster med referansenummer 198–200 tilføyes: a b c d e f g h i ► M4 2,2′-[(4-amino- N,N- 54381- 259-134- Fargestoff Etter blanding Skal angis på 198 fenyl)imino]bis- bis(2- 16-7 5 i oksider- under etiketten: (etanol)sulfat hydroksy- ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. etyl)-p- fargings- skal den høyeste fenylen- midler konsentrasjonen « diamin- som brukes på hår, Hårfargestoffer kan sulfat ikke overstige gi alvorlige 2,5 % (beregnet allergiske som sulfat) reaksjoner. – Skal ikke brukes Les og følg sammen med bruksanvisningen. nitroserende stoffer Dette produktet er – Høyeste innhold ikke beregnet på av nitrosamin: 50 personer under 16 μg/kg år. – Oppbevares i Midlertidige nitrittfrie beholdere tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 199 1,3-benzendiol, 4-klor- 95-88-5 202-462- Fargestoff Etter blanding Skal angis på 4-klor- resorcinol 0 i oksider- under etiketten: ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. fargings- skal den høyeste midler konsentrasjonen « som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 2,5 %. allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, 1. juli Nr. 941 2014 1498 Norsk Lovtidend

– du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 200 2,4,5,6- Tetra- 5392-28- 226-393- a) a) Etter blanding a) Skal angis på tetraamino- amino- 9 0 Fargestoff under etiketten: pyrimidinsulfat pyri- i oksider- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. midin- ende hår- skal den høyeste sulfat fargings- konsentrasjonen « midler som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 3,4 % (beregnet allergiske som sulfat) reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» b) b) 3,4 % ◄ M4 Fargestoff (beregnet i ikke- som oksider- sulfat) ende hår- fargings- midler

Følgende poster med referansenummer 206–214 tilføyes: a b c d e f g h i ► M4 3-(2- Hyd- 93841- 298-995- Fargestoff Etter blanding Skal angis på 206 hydroksyetyl)-p- roksyetyl- 25-9 1 i oksider- under etiketten: fenylendi- p- ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. ammoniumsulfat fenylen- fargings- skal den høyeste diamin- midler konsentrasjonen « sulfat som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 2,0 % (beregnet allergiske som sulfat) reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn,

1. juli Nr. 941 2014 1499 Norsk Lovtidend

– du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 207 1H-indol-5,6-diol Di- 3131-52- 412-130- a) a) Etter blanding a) Skal angis på hydroksy- 0 9 Fargestoff under etiketten: indol i oksider- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. ende hår- skal den høyeste For a) og b): fargings- konsentrasjonen midler som brukes på hår, « ikke overstige Hårfargestoffer kan 0,5 %. gi alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» b) b) 0,5 % Fargestoff i ikke- oksider- ende hår- fargings- midler 208 5-amino-4-klor- 5-amino- 110102- Fargestoff Etter blanding Skal angis på 2- 4-klor-o- 85-7 i oksider- under etiketten: metylfenolhydro- kresol ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. klorid HCl fargings- skal den høyeste midler konsentrasjonen « som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 1,5 % (beregnet allergiske som hydroklorid) reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn,

1. juli Nr. 941 2014 1500 Norsk Lovtidend

– du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 209 1H-indol-6-ol 6- 2380-86- 417-020- Fargestoff Etter blanding Skal angis på hydroksy- 1 4 i oksider- under etiketten: indol ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. fargings- skal den høyeste midler konsentrasjonen « som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 0,5 %. allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 210 1H-indol-2,3- Isatin 91-56-5 202-077- Fargestoff 1,6 % dion 8 i ikke- oksider- « ende hår- Hårfargestoffer kan fargings- gi alvorlige midler allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 1. juli Nr. 941 2014 1501 Norsk Lovtidend

211 2-aminopyridin- 2-amino- 16867- 240-886- Fargestoff Etter blanding Skal angis på 3-ol 3- 03-1 8 i oksider- under etiketten: hydroksy- ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. pyridin fargings- skal den høyeste midler konsentrasjonen « som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 1,0 %. allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 212 2-metyl-1- 1- 5697–02– 454-690- Fargestoff Etter blanding Skal angis på naftylacetat acetoksy- 9 7 i oksider- under etiketten: 2-metyl- ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. naftalen fargings- skal den høyeste midler konsentrasjonen « som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 2,0 % (når både 2- allergiske metyl-1-naftol og reaksjoner. 1-acetoksy-2- Les og følg metylnaftalen er til bruksanvisningen. stede i et Dette produktet er hårfargingsmiddel, ikke beregnet på skal den maksimale personer under 16 konsentrasjonen av år. 2-metyl-1-naftol på Midlertidige hodet ikke tatoveringer med overstige 2,0 %). svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 213 1-hydroksy-2- 2-metyl- 7469-77- 231-265- Fargestoff Etter blanding Skal angis på metylnaftalen 1-naftol 4 2 i oksider- under etiketten: ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. fargings- skal den høyeste midler konsentrasjonen « som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 2,0 % (når både 2- allergiske metyl-1-naftol og reaksjoner. 1-acetoksy-2- Les og følg 1. juli Nr. 941 2014 1502 Norsk Lovtidend

metylnaftalen er til bruksanvisningen. stede i et Dette produktet er hårfargingsmiddel, ikke beregnet på skal den maksimale personer under 16 konsentrasjonen av år. 2-metyl-1-naftol på Midlertidige hodet ikke tatoveringer med overstige 2,0 %). svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 214 Dinatrium 5,7- Acid 846-70-8 212-690- a) a) Etter blanding a) Skal angis på dinitro-8-oksid-2- Yellow 1 2 Fargestoff under etiketten: naftalensulfonat i oksider- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. CI 10316 ende hår- skal den høyeste For a) og b): fargings- konsentrasjonen midler som brukes på hår, « ikke overstige Hårfargestoffer kan 1,0 %. gi alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» b) b) 0,2 % ◄ M4 Fargestoff i ikke- oksider- ende hår- fargings- midler

1. juli Nr. 941 2014 1503 Norsk Lovtidend

Posten med referansenummer 240 skal lyde: a b c d e f g h i ► M4 4-nitro-1,2- 4-nitro-o- 99-56-9 202-766- Fargestoff Etter blanding Skal angis på 240 fenylendiamin fenylen- 3 i oksider- under etiketten: diamin ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. fargings- skal den høyeste midler konsentrasjonen « som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 0,5 %. allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» ◄ M4

Posten med referansenummer 251 skal lyde: a b c d e f g h i ► M4 2-(4-amino-3- HC Red 24905- 246-521- Fargestoff 1,0 % – Skal ikke brukes 251 nitroanilino)- nr. 7 87-1 9 i ikke- sammen med etanol oksider- nitroserende stoffer « ende hår- – Høyeste innhold Hårfargestoffer kan fargings- av nitrosamin: 50 gi alvorlige midler μg/kg allergiske – Oppbevares i reaksjoner. nitrittfrie beholdere Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» ◄ M4

1. juli Nr. 941 2014 1504 Norsk Lovtidend

Posten med referansenummer 253 skal lyde: a b c d e f g h i ► M4 2-[bis(2- HC 59820- 428-840- Fargestoff 1,5 % – Skal ikke brukes ◄ M4 253 hydroksyetyl)- Yellow 43-8 7 i ikke- sammen med amino]-5- nr. 4 oksider- nitroserende stoffer nitrofenol ende hår- – Høyeste innhold fargings- av nitrosamin: 50 midler μg/kg – Oppbevares i nitrittfrie beholdere

Postene med referansenummer 255 og 256 skal lyde: a b c d e f g h i ► M4 2-[(2-nitrofenyl)- HC 4926-55- 225-555- a) a) Etter blanding a) Skal angis på 255 amino]etanol Yellow 0 8 Fargestoff under etiketten: nr. 2 i oksider- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. ende hår- skal den høyeste fargings- konsentrasjonen « midler som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 0,75 %. allergiske For a) og b): reaksjoner. – Skal ikke brukes Les og følg sammen med bruksanvisningen. nitroserende stoffer Dette produktet er – Høyeste innhold ikke beregnet på av nitrosamin: 50 personer under 16 μg/kg år. – Oppbevares i Midlertidige nitrittfrie beholdere tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» b) b) 1,0 % Fargestoff i ikke- oksider- ende hår- fargings- midler 256 4-[(2-nitrofenyl)- HC 54381- 259-132- Fargestoff 1,0 % ◄ M4 amino]etanol Orange 08-7 4 i ikke- nr. 1 oksider- ende hår- fargings- midler

1. juli Nr. 941 2014 1505 Norsk Lovtidend

Følgende poster med referansenummer 258–264 tilføyes: a b c d e f g h i ► M4 2-nitro-N1-fenyl- HC Red 2784-89- 220-494- Fargestoff 1,0 % 258 benzen-1,4- nr. 1 6 3 i ikke- diamin oksider- « ende hår- Hårfargestoffer kan fargings- gi alvorlige midler allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 259 1-metoksy-3-(β- HC 86419- 415-480- Fargestoff 0,5 % – Skal ikke brukes aminoetyl)amino- Yellow 69-4 1 i ikke- (beregnet sammen med 4-nitrobenzen, nr. 9 oksider- som nitroserende stoffer hydroklorid ende hår- hydro- – Høyeste innhold fargings- klorid) av nitrosamin: 50 midler μg/kg – Oppbevares i nitrittfrie beholdere 260 1-(4'- HC 104226- 146-420- Fargestoff 0,25 % aminofenylazo)- Yellow 21-3 6 i ikke- 2-metyl-4-(bis-2- nr. 7 oksider- hydroksyetyl)- ende hår- aminobenzen fargings- midler 261 N-((2- HC 10442- 443-760- a) a) Etter blanding a) Skal angis på hydroksyetyl)-2- Yellow 83-8 2 Fargestoff under etiketten: nitro-4- nr. 13 i oksider- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. trifluormetyl- ende hår- skal den høyeste anilin fargings- konsentrasjonen « midler som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 2,5 %. allergiske For a) og b): reaksjoner. – Skal ikke brukes Les og følg sammen med bruksanvisningen. nitroserende stoffer Dette produktet er – Høyeste innhold ikke beregnet på av nitrosamin: 50 personer under 16 μg/kg år. – Oppbevares i Midlertidige nitrittfrie beholdere tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har 1. juli Nr. 941 2014 1506 Norsk Lovtidend

hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» b) b) 2,5 % Fargestoff i ikke- oksider- ende hår- fargings- midler 262 Benzenaminium, Basic 68391- 269-943- Fargestoff 2,0 % 3-[(4,5-dihydro- Yellow 31-1 5 i ikke- 3-metyl-5-okso- 57 oksider- 1-fenyl-1H- ende hår- pyrazol-4- fargings- yl)azo]-N,N,N- midler trimetyl-, klorid 263 Etanol, 2,2′-[[4- Disperse 20721- 243-987- Fargestoff 0,3 % (av [(4-aminofenyl)- Black 9 50-0 5 i ikke- blandinge azo]fenyl]- oksider- n i imino]bis- ende hår- forholdet fargings- 1:1 av midler 2,2'-[4-(4- amino- fenylazo)- fenyl- imino]- dietanol og ligno- sulfat) 264 9,10- HC Blue 99788- 421-470- Fargestoff 0,3 % – Skal ikke brukes ◄ M4 antracendion, 1,4- nr. 14 75-7 7 i ikke- sammen med bis[(2,3- oksider- nitroserende stoffer dihydroksypropyl ende hår- – Høyeste innhold )amino]- fargings- av nitrosamin: 50 midler μg/kg – Oppbevares i nitrittfrie beholdere

Postene med referansenummer 16, 22, 221 og 250 skal lyde: a b c d e f g h i ► M4 1-naftalenol 1-Naftol 90-15-3 201-969- Fargestoff Etter blanding Skal angis på 16 4 i oksider- under etiketten: ende hår- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. fargings- skal den høyeste midler konsentrasjonen « som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 2,0 %. allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» ◄ M4 1. juli Nr. 941 2014 1507 Norsk Lovtidend

a b c d e f g h i ► M4 1,3-benzendiol Resorci- 108-46-3 203-585- a) a) 1. alminnelig a) 1. Skal angis på 22 nol 2 Fargestoff bruk etiketten: i oksider- 2. yrkesmessig bruk Blandingsforholdet. ende hår- For 1 og 2: fargings- Etter blanding « midler under Hårfargestoffer kan oksidasjonsforhold gi alvorlige skal den høyeste allergiske konsentrasjonen reaksjoner. som brukes på hår, Les og følg ikke overstige bruksanvisningen. 1,25 %. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna. Inneholder resorcinol. Skyll håret godt etter bruk. Dersom produktet kommer i kontakt med øynene, må øynene skylles straks. Må ikke brukes til farging av øyevipper eller øyebryn. 2. Skal angis på etiketten: Blandingsforholdet. «Bare til yrkesmessig bruk. Inneholder resorcinol. Dersom produktet kommer i kontakt med øynene, må øynene skylles straks.

« Hårfargestoffer kan gi alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. 1. juli Nr. 941 2014 1508 Norsk Lovtidend

Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» – b) Inneholder resorcinol. b) b) 0,5 % ◄ M4 Hårlotion og sjampo

a b c d e f g h i ► M4 2-(4-metyl-2- Hydroksy 100418- 408-090- a) a) Etter blanding a) Skal angis på 221 nitroanilino)- etyl-2- 33-5 7 Fargestoff under etiketten: etanol nitro-p- i oksider- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. toluidin ende hår- skal den høyeste fargings- konsentrasjonen « midler som brukes på hår, Hårfargestoffer kan ikke overstige gi alvorlige 1,0 %. allergiske For a) og b): reaksjoner. – Skal ikke brukes Les og følg sammen med bruksanvisningen. nitroserende stoffer Dette produktet er – Høyeste innhold ikke beregnet på av nitrosamin: 50 personer under 16 μg/kg år. – Oppbevares i Midlertidige nitrittfrie beholdere tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» b) b) 1,0 % ◄ M4 Fargestoff i ikke- oksider- ende hår- fargings- midler

a b c d e f g h i ► M4 1-amino-2-nitro- HC Red 95576- a) a) Etter blanding a) Skal angis på 250 4-(2',3'- nr. 10 og 89-9 + Fargestoff under etiketten: dihydroksy- HC Red 95576- i oksider- oksidasjonsforhold Blandingsforholdet. propyl)amino-5- nr. 11 92-4 ende hår- skal den høyeste klorbenzen og fargings- konsentrasjonen « 1,4-bis-(2',3'- midler som brukes på hår, Hårfargestoffer kan dihydroksy- ikke overstige gi alvorlige propyl)amino-2- 1,0 %. allergiske nitro-5- For a) og b): reaksjoner. klorbenzen – Skal ikke brukes Les og følg sammen med bruksanvisningen. 1. juli Nr. 942 2014 1509 Norsk Lovtidend

nitroserende stoffer Dette produktet er – Høyeste innhold ikke beregnet på av nitrosamin: 50 personer under 16 μg/kg år. – Oppbevares i Midlertidige nitrittfrie beholdere tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom: – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert eller skadet hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» b) b) 2,0 % ◄ M4 Fargestoff i ikke- oksider- ende hår- fargings- midler

1. juli Nr. 942 2014

Forskrift om endring i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014–2015 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel III. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 15. februar 2014 nr. 209 om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014–2015 gjøres følgende endring: § 2–2 skal lyde: § 2–2. Utenlandsk statsborger Utenlandsk statsborger som har lovlig opphold i Norge og som tar utdanning i Norge, får utdanningsstøtte på samme vilkår som norsk statsborger dersom vedkommende a) har beskyttelse (asyl) eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse b) er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge c) har oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger etter utlendingsloven § 113 eller § 114, jf. § 110. EØS- borgeren må ha annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, se utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d d) har oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring. Referansepersonen må være norsk eller utenlandsk statsborger som har annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse e) har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i perioden f) har tatt utdanning i Norge i minst tre år like før undervisningsåret og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års sammenhengende fulltidsutdanning/180 studiepoeng. Det kan gjøres unntak fra kravet om at utdanningen skal være gjennomført sammenhengende og like før undervisningsåret for søkere som har hatt et opphold i utdanningen i inntil ett år på grunn av dokumentert sykdom eller fødsel. Det er en forutsetning at vedkommende i denne perioden ikke har mottatt støtte til utdanningen gjennom Lånekassen, offentlige utdanningsstøtteordninger i andre land, Norad, Erasmus Mundus, Erasmus+: Erasmus Mundus, The Norwegian Program for Development, Research and Education (NUFU) eller tilsvarende ordninger. Ungdom som søker asyl eller annen oppholdstillatelse i Norge, og som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1 siste ledd, kan få utstyrsstipend etter forskriftens § 16–2. Det gis ikke annen støtte. 1. juli Nr. 943 2014 1510 Norsk Lovtidend

II Endringen trer i kraft straks.

1. juli Nr. 943 2014

Forskrift om endring i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) § 7 annet og tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 29. desember 2005 nr. 1770. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1b (forordning (EU) nr. 655/2013). Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013 og forordning (EU) nr. 658/2013), nr. 1b (forordning (EU) nr. 655/2013), nr. 2 (direktiv 80/1335/EØF som endret ved direktiv 87/143/EØF), nr. 3 (direktiv 82/434/EØF som endret ved direktiv 90/207/EØF), nr. 4 (direktiv 83/514/EØF), nr. 5 (direktiv 85/490/EØF), nr. 6 (direktiv 93/73/EØF), nr. 7 (direktiv 95/32/EF) og nr. 8 (direktiv 96/45/EF). Ny § 1a skal lyde: § 1a. Krav til bruk av påstander i forbindelse med kosmetiske produkter etter artikkel 20(2) i forordning (EF) nr. 1223/2009 EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1b (forordning (EU) nr. 655/2013) om fastsettelse av felles kriterier for begrunnelse av påstander brukt om kosmetiske produkter, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft straks. Forordning Til sist etter forordning (EF) nr. 1223/2009 tilføyes: Forordning (EU) nr. 655/2013 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 655/2013 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakter i samsvar med vedlegg II kapittel XVI nr. 1b. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 655/2013 av 10. juli 2013 om fastsettelse av felles kriterier for begrunnelse av påstander brukt om kosmetiske produkter EUROPAKOMMISJONEN HAR – under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1223/2009 av 30. november 2009 om kosmetiske produkter,1 særlig artikkel 20 nr. 2 annet ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) Sluttbrukere, som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 1223/2009, møter en rekke påstander om et kosmetisk produkts funksjon, innhold og virkninger. Ettersom kosmetiske produkter spiller en så stor rolle i sluttbrukeres liv, er det viktig å sikre at påstandene inneholder nyttige, forståelige og pålitelige opplysninger, og at de hjelper dem med å ta begrunnede avgjørelser og velge produkter som best dekker deres behov og oppfyller deres forventninger. 2) Produktpåstander om kosmetiske produkter skal hovedsakelig informere sluttbrukere om produktenes egenskaper og kjennetegn. Disse påstandene er viktige for å kunne skille mellom produktene. De bidrar også til å stimulere til nyskaping og fremme konkurranse. 3) Det bør fastsettes felles kriterier på unionsplan for hvordan man begrunner en påstand brukt om kosmetiske produkter. Hovedformålet med å fastsette felles kriterier er å gi sluttbrukere en høy grad av beskyttelse, særlig mot villedende påstander om kosmetiske produkter. En felles tilnærming på unionsplan bør også sikre mer samstemte handlinger hos medlemsstatenes vedkommende myndigheter og forhindre vridning i det indre marked. En slik tilnærming bør også styrke samarbeidet mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 av 27. oktober 2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (forordningen om forbrukervernsamarbeid).2 1. juli Nr. 943 2014 1511 Norsk Lovtidend

4) Artikkel 20 i forordning (EF) nr. 1223/2009 får anvendelse på produkter som omfattes av definisjonen av et kosmetisk produkt i artikkel 2 i samme forordning. De felles kriteriene får bare anvendelse når det er blitt fastsatt at det aktuelle produktet faktisk er et kosmetisk produkt. Det er opp til vedkommende nasjonale myndigheter og nasjonale domstoler å beslutte, fra sak til sak, hvilke rammeregler som får anvendelse. 5) De felles kriteriene bør få anvendelse uten at det berører europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere i det indre marked og om endring av rådsdirektiv 84/450/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 97/7/EF, 98/27/EF og 2002/65/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 («direktivet om urimelig handelspraksis»),3 europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/114/EF av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame4 og annet gjeldende unionsregelverk. 6) Man bør ha en fleksibel tilnærming til formidlingen av meddelelsene til sluttbrukerne, for å ta hensyn til sosiale, språklige og kulturelle forskjeller i Unionen, og for å bevare nyskapingen og opprettholde konkurranseevnen i den europeiske industrien. En slik tilnærming er i samsvar med prinsippene formulert av Domstolen, som ved flere anledninger har påpekt at det er nødvendig, når det skal avgjøres om en påstand kan villede forbrukeren, å ta i betraktning sistnevntes forventninger, idet det tas hensyn til den bestemte sammenhengen og omstendighetene som påstanden framsettes i, herunder sosiale, kulturelle og språklige forhold.5 7) Samtidig som man skal sikre at de samme prinsippene følges i hele Unionen, bør ikke de felles kriteriene ha som mål å definere og spesifisere hvilken ordlyd som kan benyttes i påstander om kosmetiske produkter. 8) For å sikre at de felles kriteriene for påstander om kosmetiske produkter får anvendelse fra samme dato som forordning (EF) nr. 1223/2009, bør denne forordning få anvendelse fra 11. juli 2013. 9) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for kosmetiske produkter – 1 EUT L 342 av 22.12.2009, s. 59. 2 EUT L 364 av 9.12.2004, s. 1. 3 EUT L 149 av 11.6.2005, s. 22. 4 EUT L 376 av 27.12.2006, s. 21. 5 Sak C–220/98, Estée Lauder Cosmetics mot Lancaster [2000] ECR I–00117, § 29. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Denne forordning får anvendelse på påstander i form av tekster, betegnelser, varemerker, bilder og figurer eller andre tegn som eksplisitt eller implisitt formidler produktegenskaper eller -funksjoner i merking av, ved tilgjengeliggjøring på markedet av og i reklame for kosmetiske produkter. Den får anvendelse på alle påstander, uansett hvilket medium eller hvilken type markedsføringsverktøy som benyttes, hvilke produktfunksjoner påstanden gjelder for, og hva som er målgruppen. Artikkel 2 Den ansvarlige personen som er nevnt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 1223/2009, skal sikre at ordlyden i påstanden om kosmetiske produkter er i samsvar med de felles kriteriene fastsatt i vedlegget og stemmer overens med dokumentasjonen som beviser den påståtte virkningen for det kosmetiske produktet i produktinformasjonsdokumentet det henvises til i artikkel 11 i forordning (EF) nr. 1223/2009. Artikkel 3 Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 11. juli 2013. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 10. juli 2013. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

VEDLEGG FELLES KRITERIER 1. Overholdelse av lovbestemte krav 1) Påstander som antyder at produktet er blitt tillatt eller godkjent av en vedkommende myndighet i Unionen, er ikke tillatt. 2) Vurderingen av om en påstand er akseptabel, skal bygge på hvordan en gjennomsnittlig, alminnelig opplyst, normalt oppmerksom og velunderrettet sluttbruker av et kosmetisk produkt oppfatter påstanden, idet det tas hensyn til sosiale, kulturelle og språklige forhold i det aktuelle markedet. 3) Påstander som gir inntrykk av at et produkt har en særlig fordel, der denne fordelen bare skyldes overholdelse av lovens minstekrav, er ikke tillatt.

1. juli Nr. 944 2014 1512 Norsk Lovtidend

2. Sannferdighet 1) Dersom det påstås på produktet at det inneholder en bestemt bestanddel, skal bestanddelen bevisst inngå i produktet. 2) Påstander om bestanddeler som viser til en bestemt bestanddels egenskaper, skal ikke gi inntrykk av at sluttproduktet har de samme egenskapene dersom dette ikke er tilfellet. 3) Markedsføringsbudskap skal ikke gi inntrykk av at meningsuttrykk er bekreftede påstander, med mindre meningsuttrykket er basert på kontrollerbare bevis. 3. Bevismateriale 1) Påstander om kosmetiske produkter, både eksplisitte og implisitte, skal understøttes av relevante og kontrollerbare bevis, uansett hvilken type bevismateriale som brukes for å underbygge dem, herunder ekspertvurderinger når det er hensiktsmessig. 2) Bevis som brukes til å underbygge påstander, skal ta hensyn til beste nåværende praksis. 3) Dersom studier brukes som bevis, skal de være relevante for produktet og den påståtte fordelen, benytte godt planlagte og korrekt gjennomførte metoder (gyldige, pålitelige og reproduserbare) og ta etiske hensyn. 4) Nivået på bevisene eller underbyggelsen skal være i samsvar med typen påstand som fremsettes, særlig for påstander der manglende virkning kan utgjøre et sikkerhetsproblem. 5) Åpenbare overdrivelser, som ikke blir tatt bokstavelig av en gjennomsnittlig sluttbruker, eller abstrakte uttalelser skal ikke kreve underbyggelse. 6) En påstand som (eksplisitt eller implisitt) overfører bestanddelers egenskaper til det endelige produktet, skal understøttes av relevante og kontrollerbare bevis, for eksempel ved å påvise forekomsten av en virkningsfull konsentrasjon av bestanddelen. 7) Vurderingen av om en påstand er akseptabel, skal bygge på de samlede bevisene fra alle tilgjengelige studier, data og opplysninger, avhengig av typen påstand og sluttbrukernes allmenne kunnskaper. 4. Ærlighet 1) Beskrivelser av et produkts egenskaper må ikke gå utover tilgjengelige bevis. 2) Påstander må ikke tillegge det berørte produktet bestemte (dvs. unike) egenskaper dersom liknende produkter har samme egenskaper. 3) Dersom et produkts virkning er knyttet til særlige bruksvilkår, for eksempel at det må benyttes sammen med andre produkter, skal dette klart angis. 5. Rettferdighet 1) Påstander om kosmetiske produkter skal være objektive og må ikke være nedsettende mot konkurrenter eller bestanddeler som brukes på lovlig vis. 2) Påstander om kosmetiske produkter må ikke skape forveksling med en konkurrents produkt. 6. Veloverveid beslutningstaking 1) Påstander må være klare og forståelige for den gjennomsnittlige sluttbruker. 2) Påstander er en integrert del av produktene og må inneholde opplysninger som gjør at en gjennomsnittlig sluttbruker kan foreta et veloverveid valg. 3) Markedsføringsbudskap skal ta hensyn til målgruppens (befolkningen i relevante medlemsstater eller segmenter av befolkningen, for eksempel sluttbrukere i ulike aldersgrupper eller av ulike kjønn) evne til å forstå budskapet. Markedsføringsbudskap skal være klare, presise, relevante og forståelige for målgruppen.

1. juli Nr. 944 2014

Forskrift om farlig last på norske skip Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, § 12, § 13, § 19 og § 20, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 55a (direktiv 2009/17/EF og direktiv 2011/15/EU). Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. Kapittel 1 Virkeområde og fellesregler § 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip, herunder lektere. § 2. Forbud Det er forbudt å frakte farlig last på norske skip, med mindre det er tillatt etter denne eller andre forskrifter fastsatt med hjemmel i skipssikkerhetsloven. § 3. Dokumentasjon om den farlige lasten Skipsføreren eller rederiet skal motta dokumentasjon om den farlige lasten før lasten tas om bord på skipet. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om a) korrekt teknisk betegnelse på den farlige lasten med 1. UN-numre når det finnes 1. juli Nr. 944 2014 1513 Norsk Lovtidend

2. IMO-fareklassen i samsvar med internasjonale regler for frakt av pakket farlig last til sjøs (IMDG-koden), internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som frakter farlige kjemikalier i bulk (IBC-koden), eller internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk (IGC-koden). b) hvilken skipsklasse som kreves for å frakte den farlige lasten i samsvar med de internasjonale sikkerhetsreglene for transport av pakket bestrålt kjernebrensel, plutonium og høyradioaktivt avfall på skip (INF-koden) c) mengden farlig last d) transportenhetens identifikasjonsnummer når den farlige lasten transporteres i andre transportenheter enn tanker e) nødnumrene til avskiperen eller en annen person eller instans som har kunnskap om den farlige lastens fysisk- kjemiske egenskaper og om nødvendige tiltak i tilfelle en nødssituasjon. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig om bord på skipet. § 4. Førstehjelp ved kjemisk forgiftning og prosedyrer for brann og utslipp Skip som frakter farlig last skal ha om bord håndboken «Medical First Aid for Use in Accidents involving Dangerous Goods (MFAG)» (MSC/Circ.857). Skip som frakter pakket farlig last skal i tillegg ha prosedyrer for håndtering av brann og utslipp som følger Emergency Response Procedures for Ships Carrying Dangerous Goods (EmS) (MSC/Circ.1025). Prosedyrene skal følges ved tilfeller av brann og utslipp. Kapittel 2. Frakt av farlig last på skip i utenriksfart § 5. Frakt av farlig last på skip i utenriksfart For lasteskip og passasjerskip i utenriksfart gjelder som forskrift a) Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2009 kapittel VII, som endret ved MSC.269(85) b) International Maritime Dangerous Goods Code (IMDG-koden), jf. MSC.122(75) som endret ved MSC.157(78), MSC.205(81) og MSC.262(84) c) International Bulk Code (IBC-koden), jf. MSC.4(48), som endret ved MSC.10(54), MSC.14(57), MSC.16(58), MSC.28(61), MSC.50(66), MSC.58(67) og MSC.219(82) d) International Gas Carrier Code (IGC-koden), jf. MSC.5(48), som endret ved MSC.17(58), MSC.30(61), MSC.59(67), MSC.103(73) og MSC.220(82) e) International Code for the Safe Carriage of Packaged Irridated Nuclear Fuel, Plutonium and High-Level Radioactive Wastes on Board Ships (INF-koden), jf. MSC.88(71), som endret ved MSC.118(74), MSC.135(76) og MSC.241(83). § 6. Frakt av farlige flytende stoffer i offshorevirksomhet Skip som brukes i en støttefunksjon i offshorevirksomhet og fører begrensede mengder av farlig flytende stoff i bulk, og som følger FNs sjøfartsorganisasjons (IMO) retningslinjer for transport og håndtering av begrensede mengder farlige flytende stoffer i bulk på offshore støttefartøy, jf. A.673(16), som endret ved MSC.236(82), kan unnlate å følge kravene i § 5. Med skip som brukes i en støttefunksjon menes a) skip som primært brukes til transport av forråd, materialer og utstyr til og fra en fast eller flyttbar boreinnretning eller installasjon, og andre liknende offshoreinstallasjoner b) skip, herunder et brønnstimuleringsfartøy, som primært brukes til å støtte driften av en offshoreinstallasjon. Flyttbare boreinnretninger, kranlektere, rørleggingslektere eller flytende boligenheter er ikke skip som brukes i en støttefunksjon. § 7. Kjemikalieskip og gasstankskip bygget før 1. juli 1986 Kjemikalieskip som var kjølstrukket eller på et tilsvarende byggetrinn før 1. juli 1986 og som følger Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Dangerous Chemicals in Bulk (BCH-koden) (A.212(VII)), kan unnlate å følge IBC-koden. Gasstankskip som var kjølstrukket eller på et tilsvarende byggetrinn før 1. juli 1986 og som følger Code for Existing Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk (Gasskoden) (A.329(IX)), kan unnlate å følge IGC-koden. Gasstankskip som var kjølstrukket eller på et tilsvarende byggetrinn før 1. juli 1986 og der kontrakten om bygging ble inngått etter 31. oktober 1976, kjølen var strukket eller tilsvarende byggetrinn ble nådd etter 31. desember 1976 eller leveringen av skipet fant sted etter 30. juni 1980, og som følger Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk (GC-koden) (A.328(IX)), kan unnlate å følge IGC-koden. Kapittel 3. Frakt av farlig last på skip i innenriksfart og norsk kontinentalsokkel § 8. Frakt av farlig last på skip i innenriksfart § 5 gjelder tilsvarende for passasjerskip i innenriksfart. § 5 og § 7 gjelder tilsvarende for lasteskip i innenriksfart.

1. juli Nr. 944 2014 1514 Norsk Lovtidend

§ 9. Frakt av pakket farlig last på skip i offshorevirksomhet på norsk kontinentalsokkel Skip som brukes i støttefunksjon i offshorevirksomhet og som fører farlig last i lukket lastbærer til, fra og mellom norsk havn og installasjoner på norsk kontinentalsokkel, kan unnlate å følge kravene i § 8 annet ledd, når de oppfyller følgende krav: a) Krav til merking: i. Lasten skal føres i lukket lastbærer, og hvert kolli skal merkes med fareseddel. ii. Lastbærere som inneholder produkter som er klassifisert i henhold til IMDG-koden, skal forsynes med fareseddel med minstestørrelse 10x10 cm. Fareseddelen skal være godt synlig for skipets besetning. Merking i samsvar med ADR/RID tillates. b) Krav til dokumentasjon: i. Lasteliste skal angi type og mengde farlig last som føres og hvor lasten er plassert. c) Krav til stuing: i. Lastbærere med farlig last skal stues på åpent dekk. ii. Last som etter IMDG-koden skal stues «away from» kan stues i samme lastbærer når lasten ikke kan gi uønskede reaksjoner og er av samme fareklasse. iii. Last som etter IMDG-koden skal stues «separated from» kan stues i samme lastbærer på samme vilkår som under punkt ii, hvis de ulike lastene er plassert med minst 3 meters avstand. iv. Last som etter IMDG-koden skal stues «separated by a complete compartment or hold from» skal plasseres på åpent dekk i forskjellige lastbærere med minst 3 meters avstand. Lasten skal være emballert i henhold til IMDG-koden, Annex 1 (Packing Recommendations). § 10. Frakt av pakket farlig last på roro-skip i innenriksfart Roro-skip med fastmontert skumslukkeanlegg som seiler en strekning som er en del av veinettet i Norge, kan unnlate å følge kravene i § 8 når skipet a) har maksimalt i. fire motorvogner med eller uten tilkoplet henger (ADR-transportenheter) samtidig på et åpent dekk eller to ADR-transportenheter på et lukket dekk, eller ii. to ADR-transportenheter med brannfarlig væske i emballasjegruppe I og II eller brannfarlig gass samtidig. b) plasserer og adskiller ADR-transportenhetene på en betryggende måte slik at faren for uhell reduseres og slik at beredskapstiltak kan iverksettes c) har brann- og sikkerhetsutstyr tilpasset de ulike typene farlig last som skipet frakter d) stuer ADR-transportenhetene etter stuingsplanen i vedlegg 1. Lasten i ADR-transportenhetene skal være klassifisert, pakket, merket, dokumentert og lastet i samsvar med forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods. Skipet skal ha prosedyrer som beskriver hvilke sikkerhetstiltak som skal gjennomføres ved en slik transport. ADR-transportenheten skal plasseres slik at mannskapet kommer til transportenheten. Avstanden til oppganger, nedganger, ventilasjonsinntak og redningsutstyr skal være minst tre meter. ADR-transportenhet med flytende dypkjølt gass skal plasseres slik at sikkerhetsventilen på tanken til enhver tid befinner seg der gassen er i gassform. ADR-transportenheten skal holdes under oppsyn under hele overfarten. Transport av stoffer nevnt i SP 900 i IMDG-koden er ikke tillatt. Hvis forskjellige farlige stoffer er lastet i samme ADR-transportenhet og et av stoffene ikke er tillatt etter stuingsplanen i vedlegg 1 B, gjelder forbudet hele ADR-transportenheten. § 11. Tilleggskrav for roro-skip uten fastmontert skumslukkeanlegg Roro-skip uten fastmontert skumslukkeanlegg som seiler en strekning som er en del av veinettet i Norge, kan unnlate å følge § 8 når skipet a) har en overfartstid fra havn til havn på under en time b) har maksimalt én ADR-transportenhet om bord c) plasserer ADR-transportenheten på åpent roro-dekk d) plasserer ADR-transportenheten på en betryggende måte slik at faren for uhell reduseres og slik at beredskapstiltak kan iverksettes e) har minst 100 liter egnet skum på kanner og minst fem sekker à 25 kg ikke-brennbart absorpsjonsmateriale som er klart til bruk når farlig last transporteres f) stuer ADR-transportenheten etter stuingsplanen i vedlegg 2 g) følger kravene i § 10 andre til syvende ledd. Hvis forskjellige farlige stoffer er lastet i samme ADR-transportenhet og et av stoffene ikke er tillatt etter stuingsplanen i vedlegg 2 B, gjelder forbudet hele ADR-transportenheten. § 12. Frakt av begrensede mengder av pakket farlig last på roro-skip Kravene i § 10 bokstav a og d og § 11 bokstav b, e og f gjelder likevel ikke når skipet frakter pakket farlig last etter ADR kapittel 3.4 og 3.5 eller når skipsføreren eller rederiet ved levering av transportdokumentet får opplyst at transporten tilfredsstiller kravene i ADR 1.1.3.6. 1. juli Nr. 944 2014 1515 Norsk Lovtidend

Kapittel 4. Lektere i utenriks- og innenriksfart § 13. Frakt av farlig last på lektere § 5 og § 7 gjelder tilsvarende for lektere i utenriks- og innenriksfart. Kapittel 5. Dispensasjon og ikrafttredelse § 14. Dispensasjon Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip i innenriksfart fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak, og et av følgende krav er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. september 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 8. desember 2009 nr. 1481 om transport av farlig last om bord på norske skip. Vedlegg 1 A Stuingsplaner for ADR-transportenheter med pakket farlig last i klasse 1 etter IMDG og ADR/RID (eksplosive stoffer og gjenstander) for roro-skip med fastmonterte skumslukkeanlegg Krav til stuing som følger av § 11 Klasseinndeling etter a) b) c) d) IMDG/ADR/RID Passasjerskip Passasjerskip Passasjerskip Passasjerskip med åpent roro- med lukket roro- med åpent roro- med lukket roro- dekk dekk dekk som fører dekk som fører inntil 12 inntil 12 passasjerer passasjerer 1.1A, Ikke tillatt Ikke tillatt Tillatt Tillatt når 1.1B, 1.2B, 1.4B, stueområdet ut 1.1F, 1.2F, 1.4F mot skipssiden ikke brukes 1.1C, 1.2C, 1.3C, Ikke tillatt Ikke tillatt Tillatt Tillatt 1.4C, 1.1D, 1.2D, 1.4D, 1.5D, 1.1E, 1.2E, 1.4E, 1.1G, 1.2G, 1.3G, 1.4G, 1.6N 1.2H, 1.3H, Ikke tillatt Ikke tillatt Tillatt når Tillatt når 1.1J, 1.2J, 1.3J nettomengden av nettomengden av eksplosiver om eksplosiver om bord på skipet bord på skipet ikke overstiger ikke overstiger 2,5 tonn 2,5 tonn 1.1L, 1.2L, 1.3L Ikke tillatt Ikke tillatt Tillatt Ikke tillatt 1.4S Tillatt Tillatt Tillatt Tillatt

Vedlegg 1 B Stuingsplaner for ADR-transportenheter med pakket farlig last i klassene 2 til 9 etter IMDG og ADR/RID (ikke eksplosive stoffer og gjenstander) for roro-skip med fastmonterte skumslukkeanlegg Krav til stuing som følger av § 11 1. juli Nr. 944 2014 1516 Norsk Lovtidend

a) b) c) d) Klasse og Passasjerskip med Passasjerskip med Passasjerskip med Passasjerskip med klasseinndeling etter åpent roro-dekk lukket roro-dekk åpent roro-dekk som lukket roro-dekk IMDG/ADR/RID fører inntil 25 som fører inntil 25 passasjerer, eller passasjerer, eller maksimalt 1 maksimalt 1 passasjer per 3 passasjer per 3 meter av fartøyets meter av fartøyets lengde lengde 2. Gass Tillatt Ikke tillatt Tillatt Ikke tillatt 2.1 Brannfarlige gasser 2. Gass Tillatt Tillatt Tillatt Tillatt 2.2 Ikke brannfarlige, ikke-giftige gasser 2. Gass Tillatt, unntatt for Ikke tillatt Tillatt Tillatt, unntatt for 2.3 Giftige gasser gasser i henhold til gasser i henhold til stuasjekategori «D» stuasjekategori «D» i IMDG-koden i IMDG-koden 3. Brannfarlig væske Tillatt Ikke tillatt Tillatt Tillatt Emballasjegruppe I eller II 3. Brannfarlig væske Tillatt Tillatt Tillatt Tillatt Emballasjegruppe III 4. Brannfarlig fast Tillatt når Tillatt når Tillatt når Tillatt når stoff stuingskravene i stuingskravene i stuingskravene i stuingskravene i 4.1 Brannfarlige IMDG-kodens IMDG-kodens IMDG-kodens IMDG-kodens stoff: UN-nummer kapittel 7.5 er kapittel 7.5 er kapittel 7.5 er kapittel 7.5 er 1944, 1945, 2254, oppfylt, i tillegg til oppfylt, i tillegg til oppfylt, i tillegg til oppfylt, i tillegg til 2623 kravene i ADR kravene i ADR kravene i ADR kravene i ADR 4. Brannfarlig fast Tillatt når Ikke tillatt Tillatt når Ikke tillatt stoff stuingskravene i stuingskravene i 4.1 Brannfarlig stoff: IMDG-kodens IMDG-kodens Andre UN-numre kapittel 7.5 er kapittel 7.5 er oppfylt, i tillegg til oppfylt, i tillegg til kravene i ADR kravene i ADR 4. Brannfarlig fast Tillatt Tillatt Tillatt Tillatt stoff 4.2 Selvantennelige stoffer 4. Brannfarlig fast Tillatt. Når transport Ikke tillatt Tillatt. Når transport Ikke tillatt stoff av ferrosilisium, UN av ferrosilisium, UN 4.3 Stoffer som 1408, skjer i bulk 1408, skjer i bulk utvikler brannfarlige eller i lastbærere i eller i lastbærere i gasser i forbindelse kjøretøy på vei, i kjøretøy på vei, i med vann tankcontainere eller tankcontainere eller i avtakbare tanker, i avtakbare tanker, tillates dette kun når tillates dette kun når transporten og transporten og lasten følges av et lasten følges av et sertifikat som sertifikat som bekrefter at lasten bekrefter at lasten ble oppbevart under ble oppbevart under tak, ute i det fri, og tak, ute i det fri, og at at partikkelstørrelsen partikkelstørrelsen er representativ for er representativ for lasten lasten 5. Oksiderende stoff Tillatt Ikke tillatt Tillatt Tillatt og organiske peroksider 5.1 Oksiderende stoff 1. juli Nr. 944 2014 1517 Norsk Lovtidend

a) b) c) d) Klasse og Passasjerskip med Passasjerskip med Passasjerskip med Passasjerskip med klasseinndeling etter åpent roro-dekk lukket roro-dekk åpent roro-dekk som lukket roro-dekk IMDG/ADR/RID fører inntil 25 som fører inntil 25 passasjerer, eller passasjerer, eller maksimalt 1 maksimalt 1 passasjer per 3 passasjer per 3 meter av fartøyets meter av fartøyets lengde lengde 5. Oksiderende stoff Tillatt når Ikke tillatt Tillatt når Ikke tillatt og organiske stuingskravene i stuingskravene i peroksider IMDG-kodens IMDG-kodens 5.2 Organiske kapittel 7.5 er kapittel 7.5 er peroksider oppfylt, i tillegg til oppfylt, i tillegg til kravene i ADR kravene i ADR 6. Giftig stoff Tillatt Ikke tillatt Tillatt Ikke tillatt 6.1 Emballasjegruppe I eller II 6. Giftig stoff Tillatt Tillatt Tillatt Tillatt 6.1 Emballasjegruppe III 6. Giftig stoff Ikke tillatt Ikke tillatt Tillatt Tillatt 6.2 Infeksjonsfremmende stoff 7. Radioaktivt stoff Tillatt Tillatt Tillatt Tillatt 8. Etsende stoff Tillatt Ikke tillatt Tillatt Ikke tillatt Emballasjegruppe I eller II 8. Etsende stoff Tillatt Ikke tillatt Tillatt Tillatt Flytende stoff i emballasjegruppe III 8. Etsende stoff Tillatt Tillatt Tillatt Tillatt Fast stoff i emballasjegruppe III 9. Forskjellige farlige Tillatt Tillatt Tillatt Tillatt stoff og gjenstander

Vedlegg 2 A Stuingsplaner for ADR-transportenheter med pakket farlig last i klasse 1 etter IMDG og ADR/RID (eksplosive stoffer og gjenstander) for roro-skip uten fastmonterte skumslukkeanlegg Krav til stuing som følger av § 12 Klasseinndeling etter a) b) IMDG/ADR/RID Passasjerskip med åpent roro-dekk Passasjerskip med åpent roro-dekk som fører inntil 12 når ADR- transportenheten plasseres på oppmerket felt for farlig last forut eller akter på fartøyet og det rundt ADR-transportenheten er en sikkerhetssone på minst 3 meter til øvrige kjøretøy 1.1A, Ikke tillatt Tillatt 1.1B, 1.2B, 1.4B 1.1C, 1.2C, 1.3C,1.4C, 1.1D, 1.2D, 1.4D, 1.5D, 1.1E, 1.2E, 1.4E, 1.1F, 1.2F, 1.4F, 1. juli Nr. 944 2014 1518 Norsk Lovtidend

Klasseinndeling etter a) b) IMDG/ADR/RID Passasjerskip med åpent roro-dekk Passasjerskip med åpent roro-dekk som fører inntil 12 når ADR- transportenheten plasseres på oppmerket felt for farlig last forut eller akter på fartøyet og det rundt ADR-transportenheten er en sikkerhetssone på minst 3 meter til øvrige kjøretøy 1.1G, 1.2G, 1.3G, 1.4G, 1.6N 1.2H, 1.3H Ikke tillatt Tillatt når nettomengden av 1.1J, 1.2J, 1.3J eksplosiver om bord på skipet ikke overstiger 2,5 tonn 1.1L, 1.2L, 1.3L Ikke tillatt Ikke tillatt 1.4S Tillatt Tillatt

Vedlegg 2 B Stuingsplaner for ADR-transportenheter med pakket farlig last i klassene 2 til 9 etter IMDG og ADR/RID (ikke eksplosive stoffer og gjenstander) for roro-skip uten fastmonterte skumslukkeanlegg Krav til stuing som følger av § 12 a) b) Klasse og klasseinndeling etter Passasjerskip med åpent roro-dekk Passasjerskip med åpent roro-dekk IMDG/ADR/RID som fører inntil 25 passasjerer når ADR-transportenheten plasseres på oppmerket felt for farlig last forut eller akter på fartøyet og det rundt ADR-transportenheten er en sikkerhetssone på minst 3 meter til øvrige kjøretøy 2. Gass Ikke tillatt Tillatt 3. Brannfarlig væske Ikke tillatt Tillatt Emballasjegruppe I eller II 3. Brannfarlig væske Tillatt når ADR-transportenheten Tillatt UN-nummer 1203 plasseres på oppmerket felt for farlig last forut eller akter på fartøyet. Rundt ADR-transportenheten skal det være en sikkerhetssone på minst 3 meter til øvrige kjøretøy 3. Brannfarlig væske Tillatt Tillatt Emballasjegruppe III 4. Brannfarlig fast stoff Ikke tillatt Ikke tillatt 4.1 UN-nummer 3221, 3222, 3231 og 3232 4. Brannfarlig fast stoff Tillatt når stuingskravene i IMDG- Tillatt når stuingskravene i IMDG- 4.1 Andre UN-numre kodens kapittel 7.5 er oppfylt, i kodens kapittel 7.5 er oppfylt, i tillegg til kravene i ADR tillegg til kravene i ADR 4. Brannfarlig fast stoff Ikke tillatt Tillatt 4.2 Selvantennelige stoffer: Pakkegruppe I og II 4. Brannfarlig fast stoff Tillatt Tillatt 4.2 Selvantennelige stoffer: Pakkegruppe III 4. Brannfarlig fast stoff Ikke tillatt Tillatt. Når transport av ferrosilisium, 4.3 Stoffer som utvikler UN 1408, skjer i bulk eller i brannfarlige gasser i forbindelse lastbærere i kjøretøy på vei, i med vann tankcontainere eller i avtakbare 1. juli Nr. 945 2014 1519 Norsk Lovtidend

a) b) Klasse og klasseinndeling etter Passasjerskip med åpent roro-dekk Passasjerskip med åpent roro-dekk IMDG/ADR/RID som fører inntil 25 passasjerer når ADR-transportenheten plasseres på oppmerket felt for farlig last forut eller akter på fartøyet og det rundt ADR-transportenheten er en sikkerhetssone på minst 3 meter til øvrige kjøretøy tanker, tillates dette kun når transporten og lasten følges av et sertifikat som bekrefter at lasten ble oppbevart under tak, ute i det fri, og at partikkelstørrelsen er representativ for lasten 4. Brannfarlig fast stoff Tillatt når ADR-transportenheten Tillatt 4.3 UN nummer 3170 plasseres på oppmerket felt for farlig last forut eller akter på fartøyet. Rundt ADR-transportenheten skal det være en sikkerhetssone på minst 3 meter til øvrige kjøretøy 5. Oksiderende stoff og organiske Ikke tillatt Tillatt peroksider 5.1 Oksiderende stoff 5. Oksiderende stoff og organiske Ikke tillatt Ikke tillatt peroksider 5.2 Organiske peroksider: UN- nummer 3101, 3102, 3111 og 3112 5. Oksiderende stoff og organiske Ikke tillatt Tillatt når stuingskravene i IMDG- peroksider kodens kapittel 7.5 er oppfylt, i 5.2 Organiske peroksider: tillegg til kravene i ADR Andre UN-numre 6. Giftig stoff Ikke tillatt Tillatt 6.1 Giftig stoff 6. Giftig stoff Ikke tillatt Tillatt 6.2 Infeksjonsfremmende stoff 7. Radioaktivt stoff Tillatt Tillatt 8. Etsende stoff Ikke tillatt Tillatt Pakkegruppe I 8. Etsende stoff Tillatt Tillatt Pakkegruppe II og III 9. Forskjellige farlige stoffer og Tillatt Tillatt gjenstander

1. juli Nr. 945 2014

Forskrift om frakt av last på norske skip og lektere Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, § 9, § 11, § 12, § 13, § 19, § 21 § 22 og § 29, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip og lektere som frakter last, unntatt flytende stoffer eller gass i bulk. § 2. Krav ved føring av last For skip i utenriksfart gjelder som forskrift a) Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2009 kapittel VI, som endret ved MSC.269(85), MSC.282(86) og MSC. 325(90). b) International Maritime Solid Bulk Cargoes Code (IMSBC-koden), jf. MSC.268(85), som endret ved MSC.318(89) c) The International Code for the Safe Carriage of Grain in Bulk (Korn-koden), jf. MSC.23(59). 3. juli Nr. 947 2014 1520 Norsk Lovtidend

Første ledd gjelder tilsvarende for lasteskip og lektere i innenriksfart. Kornkoden gjelder som forskrift også for et skip som fører tørr bulklast som har en naturlig rasvinkel mindre enn 35°. § 3. Supplerende bestemmelser om lastsikringsmanual, faktahefte for stabilitet og styrke og laste- og losseplan for lasteskip og lektere Lasteskip og lektere skal ha om bord lastsikringsmanual etter SOLAS regel VI/5.6. Skip i innenriksfart og lektere kan unnlate å følge kravene etter SOLAS regel VI/7 om faktahefte for stabilitet og styrke, og laste- og losseplan. § 4. Dispensasjon Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Sjøfartsdirektoratet kan unnta skip i innenriksfart, lektere i innenriks- og utenriksfart og skip som unntaksvis må foreta en enkelt internasjonal sjøreise, fra ett eller flere av kravene i forskriften, når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. september 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. juni 2006 nr. 785 om frakt av last på lasteskip og lektere.

3. juli Nr. 946 2014

Forskrift om endring i forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1–4 og § 2–10, jf. delegeringsvedtak 4. juli 2003 nr. 83 og delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr. 619. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cp (forordning (EU) nr. 526/2013). Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 16. februar 2004 nr. 401 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) gjøres følgende endring: § 8–7 skal lyde: § 8–7. Gjennomføring av forordning om ENISA EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cp (forordning (EU) nr. 526/2013 av 21. mai 2013 om Den europeiske unions byrå for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA)), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Forskrift om endring i ekomforskriften § 8–7 trer i kraft 3. juli 2014.

3. juli Nr. 947 2014

Forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) del II fjerde ledd bokstav a. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. § 1. Virkeområde Forskriften inneholder særlig bestemmelser om uføretrygd til personer som har rett til uførepensjon fra folketrygden med virkning før 1. januar 2015. § 2. Overgang til uføretrygd Uførepensjon skal omregnes til uføretrygd med virkning fra 1. januar 2015. Uføretrygden ytes med 66 prosent av grunnlaget fastsatt etter § 3 til § 6. Bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 12 gjelder for en omregnet uføretrygd, med unntak av § 12–11. Trygdetiden og uføregraden som er fastsatt for beregning av uførepensjonen per 31. desember 2014 legges til grunn.

3. juli Nr. 947 2014 1521 Norsk Lovtidend

§ 3. Grunnlaget for beregning av uføretrygd Ved fastsetting av grunnlaget for beregning av uføretrygd tas det utgangspunkt i personens grunn- og tilleggspensjon per 31. desember 2014 uten reduksjon for uføregrad. Med grunn- og tilleggspensjon menes den delen av personens uførepensjon som ikke er basert på særtillegg eller avdød ektefelles rettigheter som er anvendt ved beregning av uførepensjon til gjenlevende ektefelle. For medlemmer som er gift eller samboer og som per 31. desember 2014 mottar grunnpensjon tilsvarende 100 prosent av grunnbeløpet, skal særtillegget anses som tilleggspensjon. Grunn- og tilleggspensjon som definert i første ledd skal omregnes til en årlig størrelse basert på folketrygdens gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014. Det skal fastsettes et beløp for hver uførepensjonist. Dersom vedkommende har rett til minste årlige ytelse i uføretrygden etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 12–13 andre ledd, skal beløpet fastsettes på følgende måte: a) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er lavere enn 39 601 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,53322. b) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 39 601 kroner til 54 096 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,04430 og deretter reduseres med 20 239 kroner. c) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 54 097 kroner til 78 594 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,67018. d) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 78 595 kroner til 162 709 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,00658 og deretter reduseres med 26 439 kroner. e) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 162 710 kroner til 165 479 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,36609 og deretter reduseres med 84 934 kroner. f) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 165 480 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 72 269 kroner. g) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 260 742 kroner til 280 943 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,06474 og deretter økes med 163 883 kroner. h) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er høyere enn 280 943 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,60657 og deretter økes med 11 659 kroner. Dersom medlemmet har rett til minste årlige ytelse i uføretrygden etter høy sats, jf. folketrygdloven § 12–13 andre ledd, skal beløpet fastsettes på følgende måte: a) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er lavere enn 39 601 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,53322. b) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 39 601 kroner til 54 096 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,04430 og deretter reduseres med 20 239 kroner. c) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 54 097 kroner til 78 594 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,67018. d) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 78 595 kroner til 162 709 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,00658 og deretter reduseres med 26 439 kroner. e) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 162 710 kroner til 180 000 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,36609 og deretter reduseres med 84 934 kroner. f) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 180 001 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 86 063 kroner. g) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 260 742 kroner til 306 402 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,06474 og deretter økes med 177 678 kroner. h) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er høyere enn 306 402 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,60657 og deretter økes med 11 659 kroner. Grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsettes ved at beløpet etter tredje ledd eller fjerde ledd divideres med egen trygdetid og multipliseres med 40. Grunnlaget for beregning av uføretrygd skal reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet jf. folketrygdloven § 1–4. Grunnlaget skal ikke fastsettes på nytt som følge av endringer i personens sivilstand eller i ektefellens inntekt etter 31. desember 2014. § 4. Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottakeren ikke er medlem av trygden, får uførepensjon beregnet etter EØS-forordning 883/2004 eller 1408/71 eller får uførepensjon beregnet etter en trygdeavtale som gir rett til sammenlegging av trygdeperioder Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottakeren ikke er medlem av trygden, mottar uførepensjon beregnet etter forordning (EF) nr. 883/2004 eller forordning (EØF) nr. 1408/71 eller mottar uførepensjon beregnet etter en trygdeavtale som gir rett til sammenlegging av trygdeperioder, fastsettes etter § 3. Bestemmelsen i § 3 femte ledd erstattes imidlertid med følgende særregler: For personer som ikke er medlem av trygden 31. desember 2014, og som har mindre enn 20 års trygdetid etter folketrygdloven § 12–12 andre ledd (botid), jf. 12–3 første ledd, skal beløpet fastsatt etter § 3 tredje eller fjerde ledd divideres med en trygdetid som svarer til antallet poengår tilleggspensjonen er beregnet etter og multipliseres med 40. 3. juli Nr. 947 2014 1522 Norsk Lovtidend

For personer som har rett til uførepensjon beregnet etter forordning (EF) nr. 883/2004 eller forordning (EØF) nr. 1408/71 31. desember 2014, skal beløpet fastsatt etter § 3 tredje eller fjerde ledd divideres med personens trygdetid for teoretisk beløp og multipliseres med 40 og deretter divideres med personens faktiske norske trygdetid multiplisert med personens samlede faktiske trygdetid i EØS-land. Bestemmelsen i første punktum skal anvendes så langt det passer ved fastsetting av grunnlaget for personer som mottar uførepensjon beregnet etter øvrige trygdeavtaler Norge har med andre land som gir rett til pensjon ved sammenlegging av trygdeperioder. § 5. Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottaker har uførepensjon med yrkesskadefordeler Grunnlaget for beregning av uføretrygd der uførepensjonen per 31. desember 2014 er beregnet med yrkesskadefordeler fastsettes etter § 3, men med følgende særregler: Dersom hele uførheten skyldes yrkesskade, skal egen trygdetid i § 3 femte ledd settes til 40 år. Dersom bare en del av uførheten skyldes yrkesskade, skal den samlede uførepensjonen legges til grunn for valget mellom bokstavene a til h i § 3 tredje eller fjerde ledd. Det skal fastsettes et grunnlag for beregning av uføretrygd for den delen av uførpensjonen som er beregnet med yrkesskadefordeler og et grunnlag for beregning av uføretrygd for den delen av uførepensjonen som skyldes andre forhold enn yrkesskaden. Ved fastsettelsen av grunnlaget for beregning av uføretrygd for den delen av uførheten som skyldes yrkesskade, skal egen trygdetid i § 3 femte ledd settes til 40 år. § 6. Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottaker har en uførepensjon som er redusert fordi mottakeren oppholder seg på en institusjon per 31. desember 2014 I de tilfeller der en uførepensjon per 31. desember 2014 er redusert fordi personen har rett til fri forpleining i helseinstitusjon o.l. under statlig eller fylkeskommunalt ansvar eller sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, skal grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsettes som i § 3 til § 5 med utgangspunkt i den ureduserte pensjonen. § 7. Tillegg til uføretrygd for person som mottar uførepensjon til gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg) Det skal gis et tillegg til personer som per 31. desember 2014 mottar uførepensjon til gjenlevende ektefelle beregnet med avdødes rettigheter. Det skal fastsettes et grunnlag etter reglene i § 3, men der beløpet i første ledd skal tillegges differansen mellom uførepensjon (inkludert særtillegg) medregnet avdødes rettigheter (slik § 12–15 andre ledd bokstav b lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft) og uførepensjon beregnet på grunnlag av egne rettigheter (slik § 12–15 andre ledd bokstav a lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft), etter reduksjon for arbeidsinntekt. Grunnlaget fastsettes med utgangspunkt i rettighetene per 31. desember 2014. Grunnlaget for tillegget skal utgjøre differansen mellom grunnlaget som er fastsatt etter andre ledd og grunnlaget fastsatt etter § 3, jf. § 4 til § 6, dividert med uføregraden. Tillegget skal utgjøre 66 prosent av dette grunnlaget justert for uføregrad. Gjenlevendetillegget skal ikke anses som en del av uføretrygden ved vurderingen av om medlemmet har krav på å motta en minsteytelse etter folketrygdloven § 12–13. Dersom mottakeren har inntekt som vil gi reduksjon av uføretrygd etter folketrygdloven § 12–14, skal gjenlevendetillegget multipliseres med forholdet mellom personens reduserte uføretrygd og personens uføretrygd uten inntektsreduksjon. Tillegget skal reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet jf. folketrygdloven § 1–4. Tillegget faller bort dersom mottakeren gifter seg igjen, se også folketrygdloven § 1–5. Blir uføretrygden redusert etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12–3, skal tillegget reduseres tilsvarende den prosentmessige reduksjonen i uføretrygden. § 8. Ektefelletillegg Til en uførepensjonist som før 1. januar 2015 har rett til å få utbetalt ektefelletillegg til uførepensjonen som løper utover denne datoen, skal det utbetales et tillegg til uføretrygden. Dersom vedkommende hadde rett på en årlig uførepensjon (herunder særtillegget) oppjustert til 100 prosent uføregrad på opp til 165 000 kroner, skal tillegget utgjøre 131 prosent av det ektefelletillegget vedkommende mottok før skatt per 31. desember 2014. Dersom slik årlig uførepensjon er fra 165 000 kroner til 268 000 kroner, skal tillegget ytterligere oppjusteres med 62 prosent av den delen av uførepensjonen som overstiger 165 000 kroner. Dersom uførepensjonen overstiger 268 000 kroner, skal tillegget deretter nedjusteres med 5 prosent av den delen av uførepensjonen som overstiger 268 000 kroner. Tillegget gis ut vedtaksperioden for ektefelletillegget til uførepensjonen, men opphører senest 31. desember 2024. Tillegget beholdes nominelt uendret. Tillegget faller bort dersom ekteparet skilles, den forsørgede ektefellen dør eller uføretrygden opphører. § 9. Uføretrygd for minstepensjonister som forsørger en ektefelle som har fylt 60 år Uførepensjonister med minstepensjon som per 31. desember 2014 har rett til å få utbetalt ektefelletillegg for ektefelle som har fylt 60 år, skal ut vedtaksperioden for ektefelletillegget være sikret en uføretrygd minst tilsvarende 3,76 ganger grunnbeløpet justert for uføregrad. Ektefelletillegg etter § 8 skal ikke anses som en del av uføretrygden etter første punktum. 3. juli Nr. 948 2014 1523 Norsk Lovtidend

§ 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.

3. juli Nr. 948 2014

Forskrift om overgangsregler for samordning av enkelte pensjoner fra tjenestepensjonsordning og personskadetrygd når ny uføretrygd i folketrygden trer i kraft 1. januar 2015 Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 30 og lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 3. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. § 1. Virkeområde Forskriften gir overgangsregler om fastsetting av samordningsfradrag når det er innvilget ytelser som omfattes av forskriften her med virkningstidspunkt før 1. januar 2015. § 2. Definisjoner I forskriften her forstås a) «samordningsloven» som lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, b) «samordningsfradrag» som fradrag i pensjon med hjemmel i samordningsloven, c) «forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd» som forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd, d) «forskrift om overgangsregler for uførepensjon fra tjenestepensjonsordning» som forskrift 3. juli 2014 nr. 949 om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015, e) «brutto tjenestepensjon» som alderspensjon fra tjenestepensjonsordning som omfattes av samordningsloven og enke- og enkemannspensjon som omfattes av samordningsloven § 3 første ledd første og tredje punktum når pensjonene gis før fylte 67 år, f) «netto tjenestepensjon» som uførepensjon fra tjenestepensjonsordning som omfattes av samordningsloven § 3 andre ledd første og tredje punktum, g) «personskadetrygd» som uførepensjon, enkepensjon, enkemannspensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav b og § 4 andre ledd når pensjonene gis før fylte 67 år og h) «ytelser fra folketrygden» som uførepensjon (før 1. januar 2015) og uføretrygd (fra og med 1. januar 2015) etter folketrygdloven. § 3. Fastsetting av samordningsfradrag Folketrygden omregnes etter forskrift om omregning av uførepensjon til folketrygd. Når det ytes a) brutto tjenestepensjon og folketrygd eller b) personskadetrygd og folketrygd, skal samordningsfradraget for folketrygden fastsettes til det samme beløpet som det utgjorde umiddelbart før 1. januar 2015. Samordningsfradraget for folketrygden endres forholdsmessig ut fra endringer i uføregrad. § 4. Tjenestepensjon, personskadetrygd og folketrygd Paragrafen her gjelder når det ytes både tjenestepensjon, personskadetrygd og folketrygd. Folketrygden omregnes etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd. Tjenestepensjonen skal ikke omregnes etter forskrift om overgangsregler for uførepensjon fra tjenestepensjonsordning. Netto tjenestepensjon fastsettes til det samme beløpet som den utgjorde umiddelbart før 1. januar 2015. Samordningsfradraget for folketrygden i personskadetrygden fastsettes til det samme beløpet som det utgjorde umiddelbart før 1. januar 2015. § 5. Enke- og enkemannspensjon og uførepensjon fra tjenestepensjonsordning Paragrafen gjelder når det ytes enke- og enkemannspensjon og uførepensjon som reguleres etter lov om Statens pensjonskasse § 35 og tilsvarende regler for andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Redusert enke- og enkemannspensjon etter første ledd og samordningsfradraget for folketrygden fastsettes til det samme beløpet som de utgjorde umiddelbart før 1. januar 2015. Dersom uføregraden i tjenestepensjonsordningen og/eller inntekten endres, fastsettes det en ny redusert enke- og enkemannspensjon. Samordningsfradraget for folketrygden endres forholdsmessig ut fra endringer i uføregrad. § 6. Regulering av samordningsfradraget Samordningsfradrag reguleres i samsvar med endringer i folketrygdens grunnbeløp. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. 3. juli Nr. 949 2014 1524 Norsk Lovtidend

3. juli Nr. 949 2014

Forskrift om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015 Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) del V nr. 2. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. Virkeområde Forskriften gjelder beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon når det er innvilget uførepensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 2015 fra Statens pensjonskasse, pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., pensjonsordning for sykepleiere og pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det samme gjelder når det er innvilget attføringspensjon fra pensjonsordningen for sykepleiere. § 2. Definisjoner I forskriften her forstås a) «tjenestepensjonslovene» som lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere og lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, b) «ny uførepensjon» som midlertidig uførepensjon og uførpensjonen etter tjenestepensjonslovene slik de lyder fra 1. januar 2015, c) «gammel uførepensjon» som uførepensjon og attføringspensjon etter tjenestepensjonslovene før 1. januar 2015, d) «ytelser fra folketrygden» som uførepensjon (før 1. januar 2015), uføretrygd (fra og med 1. januar 2015) og arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven og e) «fiktivt pensjonsgrunnlag» som et pensjonsgrunnlag som benyttes ved overgangen til ny uførepensjon. § 3. Videreføring av retten til uførepensjon Uførepensjon som omfattes av forskriften her videreføres som ny uførepensjon. Dette gjelder også når a) det er innvilget gammel uførepensjon etter lavere uføregrad enn 20 prosent og b) det er innvilget gammel uførepensjon etter uføregrad på 50 prosent eller høyere uten at det er innvilget ytelser fra folketrygden. § 4. Forholdet til tjenestepensjonslovene Etter at ny uførepensjon er beregnet etter forskriften her, gjelder bestemmelsene i tjenestepensjonslovene med de unntak som følger av andre og tredje ledd. For barnetillegg gjelder særlige overgangsregler, se kapittel 5. Bestemmelsene i tjenestepensjonslovene om at pensjonen ikke utbetales når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet kommer ikke til anvendelse når uføregraden er under 50 prosent. Dersom det er innvilget gradert gammel uførepensjon og personens inntekts- eller arbeidsevne reduseres ytterligere, skal uførepensjonen beregnes på grunnlag av det fiktive pensjonsgrunnlaget, tjenestetiden og den nye uføregraden. Dersom det er innvilget hel eller gradert gammel uførepensjon uten at det er innvilget ytelse fra folketrygden, og det senere blir innvilget uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, skal uførepensjonen fullt ut beregnes etter tjenestepensjonslovene. Når det er innvilget hel eller gradert gammel uførepensjon i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger i folketrygden, skal uførepensjonen fullt ut beregnes etter tjenestepensjonslovene når det innvilges uføretrygd i folketrygden. Når uførepensjonen beregnes etter bestemmelsene i fjerde ledd, skal det faktiske pensjonsgrunnlaget legges til grunn. Overgangsreglene gitt i forskriften her kommer da ikke til anvendelse. Kapittel 2. Overgang til ny uførepensjon når pensjonisten har uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden § 5. Beregning av uførepensjon Pensjonen skal utmåles etter reglene i tjenestepensjonslovene slik de lyder fra 1. januar 2015. Det legges til grunn et fiktivt pensjonsgrunnlag, se § 6. Det fiktive pensjonsgrunnlaget reguleres i samsvar med senere endringer i folketrygdens grunnbeløp. § 6. Fastsetting av fiktivt pensjonsgrunnlag Det fiktive pensjonsgrunnlaget fastsettes slik at ny uførepensjon per 1. januar 2015 utgjør det samme beløpet som gammel uførepensjon etter samordning med ytelser fra folketrygden umiddelbart før denne datoen. Det fiktive pensjonsgrunnlaget fastsettes ved at det tas utgangspunkt i det årsbeløpet gammel uførepensjon utgjør etter samordning med ytelser fra folketrygden. Eventuelle barnetillegg regnes ikke med. Beløpet justeres når uførepensjonen er beregnet for mindre enn full tjenestetid og lavere uføregrad enn 100 prosent. Justeringen skjer ved at a) beløpet divideres med tjenestetiden og multipliseres med full tjenestetid for vedkommende, og b) beløpet divideres med uføregraden og multipliseres med 100. 3. juli Nr. 949 2014 1525 Norsk Lovtidend

Beløpet som går fram av andre ledd, omregnes til et fiktivt pensjonsgrunnlag på følgende måte: a) Beløp mindre enn 33 139 kroner divideres med 0,09. b) Beløp på 33 139 kroner eller mer, men ikke større enn 37 998 kroner, fratrekkes 22 093 kroner. Differansen divideres med 0,03. c) Beløp på 37 999 eller mer tillegges 327 853 kroner. Summen divideres på 0,69. Kapittel 3. Overgang til ny uførepensjon når pensjonisten har gammel uførepensjon etter tjenestepensjonslovene med en uføregrad lavere enn 2/3 uten rett til å motta en folketrygdytelse § 7. Beregning av uførepensjon Pensjonen skal utmåles etter reglene i tjenestepensjonslovene slik de lyder fra 1. januar 2015 med en tilleggssats på 66 prosent for inntekter opp til 6 G. Det legges til grunn et fiktivt pensjonsgrunnlag, se § 8. Det fiktive pensjonsgrunnlaget reguleres i samsvar med senere endringer i folketrygdens grunnbeløp. § 8. Fastsetting av fiktivt pensjonsgrunnlag Det fiktive pensjonsgrunnlaget fastsettes slik at ny uførepensjon per 1. januar 2015 utgjør det samme beløpet som gammel uførepensjon umiddelbart før denne datoen. Det fiktive pensjonsgrunnlaget fastsettes ved at det tas utgangspunkt i det faktiske pensjonsgrunnlaget, som omregnes til et fiktivt pensjonsgrunnlag på følgende måte: a) Beløp mindre enn 418 419 kroner multipliseres med 0,88. b) Beløp større enn 418 418 kroner multipliseres med 0,95652 og deretter fratrekkes 32 018 kroner. Kapittel 4. Overgang til ny uførepensjon når pensjonisten har gammel uførepensjon etter tjenestepensjonslovene med en uføregrad på 2/3 eller mer uten rett til å motta en folketrygdytelse § 9. Beregning av uførepensjon Pensjonen skal utmåles etter reglene i tjenestepensjonslovene slik de lyder fra 1. januar 2015 med en tilleggssats på 66 prosent for inntekter opp til 6 G. Det legges til grunn et fiktivt pensjonsgrunnlag, se § 10. Det fiktive pensjonsgrunnlaget reguleres i samsvar med senere endringer i folketrygdens grunnbeløp. § 10. Fastsetting av fiktivt pensjonsgrunnlag Det fiktive pensjonsgrunnlaget fastsettes slik at ny uførepensjon per 1. januar 2015 gir en inntekt etter skatt tilsvarende den gamle uførepensjonen umiddelbart før denne datoen ved 100 prosent uføregrad, full tjenestetid, ingen andre inntekter og ingen fradrag utover standard fradrag. Det fiktive pensjonsgrunnlaget fastsettes ved at det tas utgangspunkt i det faktiske pensjonsgrunnlaget, korrigert for forholdet mellom grunnbeløpet per 1. mai 2014 og gjennomsnittlig grunnbeløp 2014. Beløpet omregnes til et fiktivt pensjonsgrunnlag på følgende måte: a) Beløp mindre enn 60 000 kroner multipliseres med 0,89050. b) Beløp på 60 000 kroner eller høyere, men mindre enn 99 038 kroner, multipliseres med 1,18733 og deretter fratrekkes 17 810 kroner. c) Beløp på 99 038 kroner eller høyere, men mindre enn 119 081 kroner, multipliseres med 0,97004. d) Beløp på 119 081 kroner eller høyere, men mindre enn 246 528 kroner, multipliseres med 1,16542 og deretter fratrekkes 23 266 kroner. e) Beløp på 246 528 kroner eller høyere, men mindre enn 272 727 kroner, multipliseres med 1,37422 og deretter fratrekkes 74 742 kroner. f) Beløp på 272 727 kroner eller høyere, men mindre enn 355 600 kroner, multipliseres med 0,82247 og deretter tillegges 75 735 kroner. g) Beløp på 355 600 kroner eller høyere, men mindre enn 395 062 kroner, multipliseres med 0,89399 og deretter tillegges 50 303 kroner. h) Beløp på 395 062 kroner eller høyere, men mindre enn 464 245 kroner, multipliseres med 0,67217 og deretter tillegges 137 935 kroner. i) Beløp på 464 245 kroner eller høyere, men mindre enn 751 613 kroner, multipliseres med 1,01424 og deretter fratrekkes 20 866 kroner. j) Beløp på 751 613 kroner eller høyere, men mindre enn 799 091 kroner, multipliseres med 1,17782 og deretter fratrekkes 143 820 kroner. k) Beløp på 799 091 kroner eller høyere, multipliseres med 1,02171 og deretter fratrekkes 19 067 kroner. Kapittel 5. Overgangsregler for barnetillegg § 11. Hva kapittelet gjelder for Kapittelet her gir overgangsregler for barnetillegg til pensjon som omfattes av overgangsreglene i kapitlene 2–4. Reglene i tjenestepensjonslovene legges til grunn ved beregning av barnetillegg der retten oppstår etter 31. desember 2014. Når det foreligger rett til barnetillegg som videreføres fra 1. januar 2015, gir § 12 – § 14 regler for beregning av barnetillegg. Når det fiktive pensjonsgrunnlaget er fastsatt til 0 kr, gir § 15 regler om reduksjon av barnetillegg.

4. juli Nr. 950 2014 1526 Norsk Lovtidend

§ 12. Fastsetting av referansebeløp Det fastsettes et referansebeløp som utgjør summen av barnetillegg per 31. desember 2014. Dersom uførepensjonen er beregnet for mindre enn full tjenestetid og lavere uføregrad enn 100 prosent, fastsettes referansebeløpet som om det forelå full tjenestetid og hel uførhet. Referansebeløpet reguleres i samsvar med senere endringer i folketrygdens grunnbeløp. Når retten til barnetillegg for ett eller flere barn faller bort, fastsettes det et nytt referansebeløp etter reglene i første ledd. § 13. Fastsetting av barnetillegg som er innvilget før 1. januar 2015 Barnetillegg fastsettes til referansebeløpet. Dersom uførepensjonen er beregnet for mindre enn full tjenestetid og lavere uføregrad enn 100 prosent, reduseres barnetilleggene forholdsmessig. § 14. Begrensningsregel når det er innvilget barnetillegg etter 31. desember 2014 Bestemmelsen i paragrafen her gjelder begrensning av barnetillegg som er innvilget etter 31. desember 2014 når det også foreligger rett til barnetillegg som er innvilget før 1. januar 2015. Det tas utgangspunkt i følgende beløp a) barnetillegg for samtlige barn beregnet etter tjenestepensjonslovene på grunnlag av full tjenestetid og hel uførhet og b) referansebeløpet etter § 12. Barnetillegg innvilget etter 31. desember 2014 utbetales med differansen mellom beløpene i bokstav a og bokstav b. Dersom uførepensjonen er beregnet for mindre enn full tjenestetid og lavere uføregrad enn 100 prosent, reduseres beløpet forholdsmessig. Det utbetales ikke barnetillegg dersom beløpet i bokstav a er størst. § 15. Reduksjon av barnetillegg ved inntekt utover inntektsgrensen i tilfeller der fiktivt pensjonsgrunnlag er fastsatt til 0 kroner Paragrafen her gjelder når det foreligger rett til barnetillegg og fiktivt pensjonsgrunnlag er fastsatt til 0 kroner. Bestemmelsene i tjenestepensjonslovene om at barnetillegg skal reduseres dersom pensjonisten har inntekt utover fastsatt inntektsgrense, skal gjennomføres ved at reduksjonen av barnetillegget skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med vedkommendes samlede barnetillegg ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget. Kapittel 6. Ikrafttredelse § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.

4. juli Nr. 950 2014

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 4. juli 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum og delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 15 skal lyde: Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 14. juli 2014, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum. Norge blir representert av: Danmark i: Syria Damaskus Zambia Lusaka Benin Cotonou Bolivia La Paz Burkina Faso Ouagadougou Taiwan Taipei Singapore Singapore Canada Ottawa Mali Bamako Malaysia Kuala Lumpur 4. juli Nr. 950 2014 1527 Norsk Lovtidend

Mexico Mexico by Nepal Katmandu Irland Dublin Sverige i: Etiopia Addis Abeba Colombia Bogotá1 Bangladesh Dhaka Cuba Havana Chile Santiago Sør-Korea Seoul USA Washington (D.C.) Sveits Bern Nord-Korea Pyongyang Zambia Lusaka Finland i: Kina Hongkong Namibia Windhoek Peru Lima Tunisia Tunis Tyskland i: Bahrain Manama Kirgisistan Bisjkek Kuwait Kuwait Kypros Nicosia Libya Tripoli Myanmar Yangon Qatar Doha Tadsjikistan Dusjanbe Turkmenistan Asjkabad Italia i: Usbekistan Tasjkent Nederland i: Aruba Oranjestad Curacao Willemstad Den dominikanske republikk Santo Domingo Kasakhstan Almaty New Zealand Wellington Oman Muscat Surinam Paramaribo Trinidad og Tobago Port of Spain Uruguay Montevideo Frankrike i: Armenia Jerevan2 Brunei Bandar Seri Begawan2 Fiji Suva2 Georgia Tbilisi2 Haiti Port-au-Prince2 Hviterussland/Belarus Minsk2 Jamaica Kingston2 Kambodsja Phnom Penh2 Mauritius Port Louis2 Papua Ny-Guinea Port Moresby2 Seychellene Victoria2 Portugal i: Øst-Timor Dili Belgia i: Kamerun Yaounde Kongo DR Kinshasa2 Ungarn i: Tyrkia Istanbul Litauen i: Russland Kaliningrad

1 Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia. 2 Også avslagsmyndighet. II Endringene trer i kraft 14. juli 2014. 4. juli Nr. 951 2014 1528 Norsk Lovtidend

4. juli Nr. 951 2014

Forskrift om endring i forskrift om tilretteleggingstilskudd Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 4. juli 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) § 8–7a. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 19. desember 2003 nr. 1671 om tilretteleggingstilskudd gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for ansatte i virksomheter som har inngått samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv og honorar til bedriftshelsetjenesten (forskrift om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT-honorar) § 1 skal lyde: § 1. Formål Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd skal bidra til å stimulere og støtte opp under forebyggende- og tilretteleggende tiltak i virksomheter som har undertegnet samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Bruken av tilskuddet skal understøtte målene i IA-avtalen. Tilskuddet skal bidra til å stimulere til gjennomføring av forebyggende og tilretteleggende tiltak gjennom å redusere sykefraværet og hindre frafall fra arbeidslivet. Tilskuddet skal gi en tidsbegrenset kompensasjon for virksomhetens merutgifter og merinnsats i tilknytning til tiltak. Formålet med tiltaket kan enten være å forebygge eller tilrettelegge, eller være rettet mot begge formålene samtidig. Tilskudd til bedriftshelsetjenesten (BHT-honorar) skal stimulere til at arbeidsgivere legger til rette for at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan opprettholde arbeidsforholdet, og inkludere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. § 2 skal lyde: § 2. Hvem tilskuddet kan ytes til Det kan ytes tilskudd til arbeidsgiver som iverksetter tiltak med det formål å forebygge sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet. Tilskudd kan ytes til tiltak for én arbeidstaker og til grupper av arbeidstakere som har det samme behovet for forebyggende og tilretteleggende tiltak, og som står i fare for å bli sykmeldt, er sykmeldt og mottar sykepenger, eller mottar arbeidsavklaringspenger. Det kan også ytes fortsatt tilskudd dersom arbeidstakeren blir friskmeldt uten at tiltaket er fullført der dette anses nødvendig. § 3 skal lyde: § 3. Hva tilskuddet kan ytes til Tilskudd kan ytes til individtiltak og gruppetiltak som kompensasjon for virksomhetens merutgifter og merinnsats. Tiltaket må vurderes som nødvendig og hensiktsmessig. Det kan ytes tilskudd til følgende tiltak: a) Opplæring i nye arbeidsoppgaver eller annen form for tilrettelegging, som tilskudd til kurs og kortere opplæringstiltak og arbeidsutprøving. b) Transport til og fra arbeidsplassen der tilrettelagt arbeid bare er mulig på en annen arbeidsplass innenfor virksomheten enn der arbeidstaker til daglig arbeider. c) Bruk av ekstrapersonell når arbeidstaker må avlastes eller endre oppgaver, uten å være sykmeldt eller ved siden av en gradert sykmelding. d) Kjøp eller leie av gjenstander og arbeidshjelpemidler. e) Annet fysisk utstyr og tiltak som kan virke tilretteleggende og forebyggende, utover det som kan forventes at arbeidsgiver stiller til rådighet. f) Bistand fra godkjent bedriftshelsetjeneste i tilknytning til tidlig avklaring, oppfølging av eller tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å bli eller allerede er sykmeldte. Bistand fra godkjent bedriftshelsetjeneste i tilknytning til kartlegging av risikofaktorer og utredning av behov for forebygging og tilrettelegging av arbeidsplassen for at personer kan beholde eller komme tilbake til arbeid. g) Opplæringstiltak som kurs i risikovurdering, konflikthåndtering, kommunikasjonstrening, jobbmestring eller arbeidsstillinger. Opplæring av ansatte, representanter for ansatte som tillitsvalgte, og leder for å heve kompetansen i å forebygge sykefravær. Lovpålagte HMS-kurs omfattes ikke. Både utgifter i forbindelse med opplæringstiltaket og utgifter knyttet til bruk av ekstraressurser for å sikre en normal drift under opplæringen støttes. h) Andre tiltak som kan forebygge sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet. 4. juli Nr. 952 2014 1529 Norsk Lovtidend

Tilskuddet kan ikke ytes til: a) Behandling. b) Hjelpemidler som kan dekkes etter folketrygdloven § 10–5, jf. § 10–7. c) Tiltak som følger av arbeidsmiljøloven. d) Generelle velferdstiltak som frukt og grønt, sunn mat og sosiale arrangementer. § 4 skal lyde: § 4. Tilskuddet kan ytes etter søknad fra arbeidsgiver Arbeidsgiver må i søknaden dokumentere at tiltaket eller tiltakene vil medføre merutgifter eller merinnsats som minst tilsvarer tilskuddssatsene, se § 5. Søknad om individtiltak skal være utarbeidet i et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den individuelle oppfølgingsplanen, jf. arbeidsmiljøloven § 4–6 tredje ledd, skal legges ved søknaden. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av det eller de tiltakene som planlegges gjennomført, og hvordan tiltaket eller tiltakene er planlagt evaluert Søknad om gruppetiltak skal utarbeides i et samarbeid med tillitsvalgt eller ansattrepresentant, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av det eller de tiltakene som planlegges gjennomført, og hvordan tiltaket eller tiltakene er planlagt evaluert. § 5 skal lyde: § 5. Tilskuddets satser og varighet Departementet fastsetter satsene og varigheten av forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet og honorar til bedriftshelsetjenesten slik: a) Tilskudd til tiltak for enkeltpersoner kan ytes med lav eller høy dagsats i en tidsbegrenset periode på inntil 12 uker. En ny periode på inntil 12 uker kan innvilges, dersom evaluering og ny søknad viser at fortsatt tiltak er nødvendig og hensiktsmessig. Perioden kan utvides ytterligere med 12 uker dersom det foreligger særlige grunner til det. Tilskudd til enkeltpersoner er begrenset til et maksimalbeløp som tilsvarer høy dagsats i 36 uker (180 dager). b) Tilskudd til tiltak som omfatter grupper av arbeidstakere med samme behov, kan ytes med lav eller høy dagsats ganger antall tiltaksdeltakere i en tidsbegrenset periode på inntil 12 uker. En ny periode på inntil 12 uker kan innvilges, dersom evaluering og ny søknad viser at fortsatt tiltak er nødvendig og hensiktsmessig. Tilskudd til gruppetiltak er begrenset til et maksimalbeløp som tilsvarer høy dagsats i 24 uker (120 dager). c) Tilskudd til gjenstander og arbeidshjelpemidler, jf. § 3 andre ledd bokstav d, og annet fysisk utstyr, jf. § 3 andre ledd bokstav e, er begrenset til et maksimalbeløp som tilsvarer høy dagsats for en person i 12 uker (60 dager). d) Tilskudd til bedriftshelsetjeneste (BHT-honorar) er begrenset til seks timer per oppdrag, inklusive deltakelse på dialogmøte for inntil to timer per oppdrag. Satsene reguleres årlig av departementet. § 6 skal lyde: § 6. Vedtaksmyndighet og klageadgang Arbeids- og velferdsdirektoratet kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer i Arbeids- og velferdsetaten, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 5. Organet behandler søknaden. Vedtaket kan påklages til NAV Klageinstans. § 7 skal lyde: § 7. Kontroll og sanksjon Arbeids- og velferdsetaten skal kontrollere at tiltaket er gjennomført og tilskuddet benyttet som beskrevet i søknaden. Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake den økonomiske kompensasjonen til arbeidsgiver, dersom tiltaket ikke er gjennomført som forutsatt ved innvilgelsen av den. § 8 oppheves. Nåværende § 9 blir ny § 8. II Forskriften trer i kraft 1. september 2014.

4. juli Nr. 952 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 4. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 12. Kunngjort 8. juli 2014 kl. 15.20. I I forskrift 18. desember 2013 nr. 1582 om regulering av fisket etter makrell i 2014 gjøres følgende endringer: 25. april Nr. 953 2014 1530 Norsk Lovtidend

Et nytt kapittel 5a skal lyde: Kapittel 5a. Fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge Ny § 22a skal lyde: § 22a. Gruppekvoter Innenfor avsetningen i § 2 første ledd av 5000 tonn makrell til fiske i Nord-Norge tildeles 3553 tonn til fartøy som er tildelt kvote etter § 7 første ledd, 322 tonn til fartøy som er tildelt kvote etter § 7 fjerde ledd, 200 tonn til fartøy som er tildelt kvote etter § 9 og 925 tonn til en særskilt åpen gruppe av kystfartøy, jf. § 22c. Ny §22b skal lyde: § 22b. Bonuskvoter for havfiskefartøy Det etableres en bonuskvoteordning for fartøy som er tildelt kvote etter § 7 første ledd, § 7 fjerde ledd og § 9. Bonusen settes til 15 % med en øvre grense på inntil 200 tonn for fartøy tildelt kvote etter § 7 første ledd og inntil 75 tonn for fartøy tildelt kvote etter § 7 fjerde ledd og § 9. Bonuskvantumet tildeles fra gruppeavsetningene etablert i § 22a for all fangst i det etablerte virkeområdet i § 22d. Ny §22c skal lyde: § 22c. Maksimalkvoter for en særskilt åpen gruppe Det etableres en særskilt åpen gruppe for fartøy som oppfyller følgende krav: a. Fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum. b. Eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. Fartøy som skal fiske med not må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med not. Fartøy som skal fiske med garn eller snøre må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med garn eller snøre. Fartøy som oppfyller kravene fastsatt i første ledd kan fiske og lande en maksimalkvote på inntil 20 tonn makrell tatt i virkeområdet fastsatt i § 22d. Ny § 22d skal lyde: § 22d. Virkeområde Med fiske i Nord-Norge menes all fangst tatt nord for 65° N i Norges territorialfarvann, økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. Ny § 22e skal lyde: § 22e. Refordelingsdatoer Fiskeridirektoratet kan endre fordelingen innad i fartøygruppene som er etablert i § 22a, samt størrelsen på bonuskvotene i § 22b og maksimalkvoten i § 22c, 1. august og 1. oktober 2014. II Forskriften trer i kraft straks.

25. april Nr. 953 2014

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Misjonshøgskolen Hjemmel: Fastsatt av Misjonshøgskolens styre 25. april 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. Del 1. Innledende bestemmelser § 1. Forskriftens virkeområde Denne forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Misjonshøgskolen. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle. For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til ph.d.-graden, vises det til lov om universiteter og høyskoler (2005), Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (2011), forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent (2006) og spesialistkandidat (2010), forskrift om grader og beskyttede titler (2005), NOKUTs forskrifter om standarder og kriterier for akkreditering og kvalitetsutvikling i UH-sektoren og European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005). 25. april Nr. 953 2014 1531 Norsk Lovtidend

§ 2. Målsetting, omfang og innhold for ph.d.-utdanningen Misjonshøgskolen har som målsetting å være et globalt knutepunkt for utdanning og forskning knyttet til kirkens misjonsoppdrag og til religions- og kulturmøter. I denne sammenheng spiller ph.d.-utdanningen en sentral rolle. Den skal holde en høy internasjonal standard og bidra til å bevege forskningsfronten i forhold til høgskolens profil og fagområder. Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: a) Godkjent vitenskapelig avhandling b) Godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse c) Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne d) Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). § 3. Ansvaret for ph.d.-utdanningen Misjonshøgskolens styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen og gir regler for gjennomføring og organisering. Styret oppretter og nedlegger program for ph.d.-utdanningen innenfor institusjonens fagområder. Misjonshøgskolens forskningsutvalg utvikler, fastsetter og endrer den detaljerte utdanningsplan for programmet så fremt ikke endringene medfører betydelige endringer i studiets målsetting, innhold eller ressursrammer. Slike endringer gjøres gjeldende fra det påfølgende semester. § 4. Kvalitetssikring Ph.d.-utdanningen omfattes av Misjonshøgskolens kvalitetssystem, jf. § 9. Del 2. Opptak § 5. Opptak § 5–1. Vilkår for opptak For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Misjonshøgskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Forskningsutvalget kan stille krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før opptak. Søknaden bør inneholde: a) Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. b) Prosjektbeskrivelse som omfatter: i. faglig redegjørelse for prosjektet ii. fremdrift iii. finansiering iv. dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser v. eventuelle planer for opphold ved annen institusjon vi. faglig formidling vii. opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter c) Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. d) Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. e) Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. Det kan gjøres unntak fra pkt. b), men det skal da utarbeides en fullstendig prosjektbeskrivelse innen seks måneder etter opptak. Misjonshøgskolen fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon. Kandidat og hovedveileder bør raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen bør gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Misjonshøgskolen kan fastsette krav om residensplikt. 25. april Nr. 953 2014 1532 Norsk Lovtidend

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises, jf. § 5–3. § 5–2. Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av Misjonshøgskolen. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom institusjon og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå. § 5–3. Opptaksvedtak Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Ved utlyste rekrutteringsstillinger kan Forskningsutvalget fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere. I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Opptak skal nektes om: a) Avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen. b) De immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at Misjonshøgskolen ikke bør medvirke i prosjektet. c) Søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 5–1. § 5–4. Avtaleperiode Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Misjonshøgskolen kan treffe bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Misjonshøgskolen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan Misjonshøgskolen sette ytterligere betingelser. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.- kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til Misjonshøgskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. § 5–5. Avslutning før avtalt tid Frivillig avslutning: Kandidaten og Forskningsutvalget ved Misjonshøgskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Tvungen avslutning: Misjonshøgskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: a) Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over. b) Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 9. c) Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. d) Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 4–7. e) Opptreden fra en kandidat bryter med den tillit som må foreligge mellom Misjonshøgskolen og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Forskningsutvalget fremmer forslag om tvungen avslutning, på bakgrunn av innstilling fra gjeldende fagseksjon. Rektor fatter vedtak. Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn § 9 og § 10, eller avskjediges i henhold til § 15. 25. april Nr. 953 2014 1533 Norsk Lovtidend

§ 6. Ph.d.-avtalen Opptak til Misjonshøgskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale inngås mellom ph.d.-kandidat, veileder(e) og Forskningsutvalget. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Forskningsutvalget fastsetter avtaleskjema. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom kandidaten, Misjonshøgskolen og den eksterne part som regulerer arbeidsvilkårene, herunder tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidler og behov for vitenskapelig utstyr. I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, skal det utarbeides avtale om rettigheter, plikter og forventninger de to partene i mellom. Del 3. Gjennomføring § 7. Veiledning Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Misjonshøgskolen og veileder(ne) skal sammen legge til rette for at ph.d.-kandidaten kan delta i et aktivt forskningsmiljø. § 7–1. Oppnevning av veiledere Ph.d.-kandidaten skal ha én hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. I prosjekter som er klart tverrfaglige, bør det oppnevnes en medveileder, slik at veilederne samlet sett dekker prosjektets tematiske og metodiske felt. Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom Misjonshøgskolen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Misjonshøgskolen. Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6 – § 10) gjelder for veilederne. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. Ph.d.-kandidat og veileder kan be Forskningsutvalget om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved Misjonshøgskolen. § 7–2. Veiledningens innhold Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Hovedveileder har et ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 9. Hovedveileder plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 5–1. Hovedveileder plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. § 8. Opplæringsdel § 8–1. Formål, innhold og omfang Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Avtaleperioden kan forlenges grunnet permisjoner som følger av kandidatens rettighet som arbeidstaker, jf. § 8–2. Misjonshøgskolen har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Misjonshøgskolen vil tilby ph.d.-kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom forskningsarbeidet. Dersom Misjonshøgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. 25. april Nr. 953 2014 1534 Norsk Lovtidend

Forskningsutvalget fastsetter innholdet i opplæringsdelen. Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen innleveres. Søknad om endringer i godkjent plan for opplæringsdelen skal utarbeides i samråd med hovedveileder og avgjøres av Forskningsutvalget. Forskningsutvalget kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring. Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 33–4 første ledd. § 8–2. Kandidatens rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, § 14–10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14–10, fjerde ledd av 18. desember 2006, sist endret 30. juni 2009. § 9. Rapportering og midtveisevaluering § 9–1. Rapportering Misjonshøgskolens system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen omfatter tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen, samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet omfatter halvårlig og separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5–5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Misjonshøgskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering. § 9–2. Midtveisevaluering En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester, eller noe senere for deltidsprosjekter. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av Forskningsutvalget. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og Forskningsutvalget. Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. § 10. Ph.d.-avhandlingen § 10–1. Krav til avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling. Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre, arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem. Forskningsutvalget bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres. Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidaten innsats i hvert enkelt arbeid. Forskningsutvalget bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling. § 10–2. Arbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Misjonshøgskolen kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det. Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 13–1. 25. april Nr. 953 2014 1535 Norsk Lovtidend

§ 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale. Arbeidsgiverinstitusjonens til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.- kandidater med tilsetting ved institusjonen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet. For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom institusjonen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Misjonshøgskolen og ph.d.-kandidaten. De deler av doktorgradsavhandlingen som ph.d.-kandidaten alene har opphavsrett til, samt andre faglitterære verk som er resultat av arbeidet med avhandlingen og som ph.d.-kandidaten alene har opphavsrett til, kan vederlagsfritt benyttes ved fremstilling av kopier til bruk i Misjonshøgskolens forsknings- og undervisningsvirksomhet. For ph.d.- kandidater som ikke ansettes ved Misjonshøgskolen, inngås egen avtale om tilsvarende bruk. Ved slik bruk skal ph.d.- kandidaten navngis slik lovgivning og god skikk tilsier. Del 4. Fullføring § 12. Bedømmelse § 12–1. Grunnlag for bedømmelse Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: a) Godkjent vitenskapelig avhandling b) Godkjent gjennomføring av kursdelen, ev. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse c) Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne d) Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). § 12–2. Tidsbruk fra innlevering til disputas Misjonshøgskolen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas. Det er hovedveileders ansvar å gjøre Forskningsutvalget oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte. § 13. Innlevering § 13–1. Innlevering av avhandlingen Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Søknaden rettes til Forskningsutvalget. Som vedlegg til søknaden skal følge: a) Avhandlingen i godkjent format, i den form (papirbasert, elektronisk) Forskningsutvalget har bestemt og i tilstrekkelig antall eksemplarer, normalt fire (4). b) Dokumentasjon av fullført opplæringsdel. c) Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5–1. d) Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10–1. e) Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. f) Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Forskningsutvalget kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18–1. § 13–2. Behandling av søknaden Forskningsutvalget behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13–1 skal avvises. § 14. Oppnevning av bedømmelseskomité Når Forskningsutvalget har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner Rektor i samråd med Forskningsutvalget en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at: a) Begge kjønn er representert b) Minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Misjonshøgskolen c) Minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner d) Alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse 25. april Nr. 953 2014 1536 Norsk Lovtidend

e) Flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer. Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Forskningsutvalget fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Forskningsutvalget utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Forskningsutvalget kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeid § 15–1. Innhenting av supplerende opplysninger Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen. § 15–2. Omarbeiding av innlevert avhandling Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 14–1, anbefale at Forskningsutvalget gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form. Tillater Forskningsutvalget en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Forskningsutvalgets vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen. § 15–3. Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes Forskningsutvalget, som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal Forskningsutvalget snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes Forskningsutvalget. Forskningsutvalget fatter vedtak i saken i samsvar med § 16. § 15–4. Retting av formelle feil i avhandlingen Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.- graden. Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.

§ 16. Forskningsutvalgets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling Forskningsutvalget fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares. Enstemmig innstilling Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og Forskningsutvalget finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter Forskningsutvalget selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. Dersom Forskningsutvalget finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal Forskningsutvalget selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Forskningsutvalget fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. 25. april Nr. 953 2014 1537 Norsk Lovtidend

Delt innstilling Dersom komiteen avgir delt innstilling og Forskningsutvalget finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter Forskningsutvalget vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og Forskningsutvalget vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan Forskningsutvalget søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige. § 17. Ny innlevering En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at institusjonen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. § 18. Offentliggjøring av avhandlingen § 18–1. Krav til den trykte avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til Forskningsutvalget i godkjent format og i det antall eksemplarer Forskningsutvalget bestemmer. Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen i elektronisk form på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig. § 18–2. Offentliggjøring Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15–2. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.- avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5–3. Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. § 19. Doktorgradsprøve § 19–1. Prøveforelesning Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, jf. § 15, skal ph.d.-kandidaten forelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Dersom Forskningsutvalget velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene bedømmes separat, oppnevner Forskningsutvalget en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre Forskningsutvalget godkjenner et annet språk. Forelesningskomiteen avgir innstilling til Forskningsutvalget, som avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Innstillingen skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. § 19–2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre Forskningsutvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. 25. april Nr. 953 2014 1538 Norsk Lovtidend

Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av Forskningsutvalget. I særlige tilfeller kan det utpekes opponenter som ikke har vært medlemmer av komitéen. Disputasen ledes av rektor eller den denne bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen. Andreopponenten avslutter opposisjonen. Forskningsutvalget kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at førsteopponenten har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. Andreopponenten avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen. Bedømmelseskomitéen avgir innstilling til Forskningsutvalget der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent. § 20. Godkjenning av doktorgradsprøve Forskningsutvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom Forskningsutvalget ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke Forskningsutvalget har bestemt noe annet. Dersom Forskningsutvalget ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige. § 21. Kreering og vitnemål På grunnlag av Forskningsutvalgets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor av Misjonshøgskolens styre. Vitnemål utstedes av Misjonshøgskolen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Forskningsutvalget fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. § 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) Misjonshøgskolen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement. Del 5. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser § 23. Klage § 23–1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes til Misjonshøgskolen ved rektor. Blir avslaget opprettholdt sendes klagen uten ugrunnet opphold til Misjonshøgskolens klagenemd. § 23–2. Klage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, § 5–3 «Klage over karakterfastsetting» og § 5–2 «Klage over formelle feil ved eksamen». Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk behandles etter lov om universiteter og høyskoler, § 4–7 «Annullering av eksamen eller prøve». § 23–3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Dersom Misjonshøgskolens styre finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. 30. juni Nr. 954 2014 1539 Norsk Lovtidend

§ 24. Fellesgrader og cotutelle-avtaler § 24–1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler Misjonshøgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige. § 24–2. Fellesgrader Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Misjonshøgskolens styre vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd. § 24–3. Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid. § 24–4. Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. § 25. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. mai 2014, og opphever tidligere forskrift 25. februar 2010 nr. 1410 for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Misjonshøgskolen.

30. juni Nr. 954 2014

Forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i 2014–2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. § 1. Virkeområde Det er forbudt for norske fartøy å fiske lodde i det nordøstlige Atlanterhav. Uten hensyn til forbudet i første ledd, kan norske fartøy med ringnottillatelse totalt fiske inntil 70 669 tonn lodde i fiskerisonen ved Jan Mayen, Grønlands fiskerisone nord for 64° 30′ N, og i Islands økonomiske sone nord for 64° 30′ N. Av totalkvoten kan det fiskes inntil 70 669 tonn i fiskerisonen ved Jan Mayen, inntil 36 000 tonn lodde i Grønlands fiskerisone, og inntil 47 269 tonn lodde i Islands økonomiske sone. Av totalkvoten avsettes 2 000 tonn lodde til et forsøksfiske i fiskerisonen ved Jan Mayen. § 2. Åpningsdato Fisket i fiskerisonen ved Jan Mayen og i Grønlands fiskerisone nord for 64° 30′ N åpnes den 1. juli 2014. Fisket i Islands økonomiske sone nord for 64° 30′ N åpnes den 1. oktober 2014. § 3. Påmelding Fartøy som ønsker å delta i forsøksfiske må melde seg på til Fiskeridirektoratet innen 20. juli. Påmeldingen sendes til [email protected]. Fiskeridirektoratet kan avgjøre deltakelsen i forsøksfisket ved loddtrekning. § 4. Utseiling Ingen fartøy kan foreta utseiling uten på forhånd å ha meldt fra til Norges Sildesalgslag. Ved utseiling må fartøy være faktisk utlosset, ha loddenot om bord og ha forlatt land/kai. Norges Sildesalgslag kan fastsette utseilingsstopp. Fiskeridirektoratet kan fastsette siste frist for utseiling. § 5. Rapportering og innseilingsstopp Fartøy som har tatt utseiling skal melde fra til Norges Sildesalgslag ved inngang til Islands økonomiske sone. Fiskeridirektoratet og Norges Sildesalgslag kan fastsette innseilingsstopp til Islands økonomiske sone. 1. juli Nr. 955 2014 1540 Norsk Lovtidend

§ 6. Maksimalkvoter Fartøyene tildeles maksimalkvoter basert på universalnøkkelen. Kvoten til det enkelte fartøy fremgår ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved å dividere kvotene nevnt i § 1 med summen av basiskvotene. Faktoren fastsettes av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan endre faktorer fastsatt etter denne bestemmelsen. Basiskvoten blir omregnet slik at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo). § 7. Lastekapasitet Det kan i fisket nyttes faktisk lastekapasitet tillatt for løsført fangst. § 8. Stopp i fisket Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvotene nevnt i § 1 er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket selv om det enkelte fartøy ikke har fisket sin maksimalkvote. § 9. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. § 10. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål dersom fartøyene er egnet, bemannet og utstyrt for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. § 11. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. § 12. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. § 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2014 og gjelder til og med 15. februar 2015.

1. juli Nr. 955 2014

Forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, § 9, § 11, § 15, § 19 og § 20, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske a) lasteskip, herunder fritidsfartøy med største lengde 24 meter eller mer b) skip med passasjersertifikat c) skip med sikkerhetssertifikat for passasjerskip i utenriksfart d) flyttbare innretninger. § 2. Krav om radiokommunikasjonsutstyr for lasteskip og passasjerskip Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2009 kapittel IV, som endret ved resolusjon MSC.201(81) og MSC.256(84), gjelder som forskrift. Første ledd gjelder tilsvarende for lasteskip med bruttotonnasje under 300 i utenriksfart og skip i innenriksfart.

1. juli Nr. 955 2014 1541 Norsk Lovtidend

§ 3. Unntak for lasteskip med fartsområde 2 og mindre Lasteskip med fartsområde 2 og mindre kan unnlate å følge radioutstyrskravene i § 2 jf. SOLAS regel IV/7 og IV/8, når skipet a) er utstyrt med VHF radioinstallasjon b) kan sende og motta DSC (Digital Selective Calling) på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70) c) kan sette i gang sending av nødalarm på kanal 70 fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra d) kan sende og motta radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 (kanal 16) e) er utstyrt med fri-flyt nødpeilesender. Lasteskip med fartsområde 1 og 2 kan ha håndholdt VHF som reservesystem for nødkommunikasjon, jf. SOLAS regel IV/4.1.1, jf. § 2 annet ledd. § 4. Tilleggskrav for lasteskip med fartsområde 3 og større Lasteskip med fartsområde 3 og større skal, i tillegg til kravene etter § 2, ha manuell nødpeilesender som opererer i 406 MHz-båndet i COSPAR-SARSAT-systemet. Nødpeilesenderen skal være montert i styrehuset slik at den lett kan aktiveres og tas med til en redningsfarkost. Første ledd gjelder ikke hvis skipet har fri-flyt nødpeilesender som kan a) fjernaktiveres fra styrehuset, b) aktiveres manuelt, og c) tas med av én person til en redningsfarkost, uten at personen utsettes for fare. § 5. Unntak for passasjerskip i innenriksfart Passasjerskip med fart på elver og innsjøer unntas fra kravene i § 2 annet ledd. Passasjerskip med fartsområde 1, 2 og 3 kan unnlate å følge radioutstyrskravene i SOLAS regel IV/8, jf. § 2 annet ledd, når skipet a) er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon b) kan sende og motta DSC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70) c) kan sette i gang sending av nødalarm på kanal 70 fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra d) kan sende og motta radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 (kanal 16). Passasjerskip med fartsområde 4 kan unnlate å følge kravene i § 2 hvis skipet oppfyller kravene i annet ledd, og er utstyrt med fri-flyt nødpeilesender. Passasjerskip med fartsområde liten kystfart kan unnlate å følge kravene i § 2 hvis skipet oppfyller kravene i annet og tredje ledd, og har fastmontert eller bærbart maritimt VHF-utstyr i tillegg. § 6. Tilleggskrav til passasjerskip med arrangement for helikopteroperasjoner Passasjerskip med arrangement for helikopteroperasjoner skal, i tillegg til kravene etter § 2, a) kunne kommunisere med helikoptre fra skipets styrehus, bro eller skipets radiostasjon. Kommunikasjonen skal foregå på maritim VHF eller aeronautisk VHF hvis det er gitt tillatelse til bruk av aeronautiske frekvenser; b) kunne operere i treveis kommunikasjon mellom helikopteret, helikopterdekkvakten og radiooperatøren, og c) ha håndholdt VHF-apparat med hodesett tilgjengelig for helikopterdekkvakten. § 7. Krav om radiokommunikasjonsutstyr på flyttbare innretninger Flyttbare innretninger skal følge kravene for lasteskip i § 2. § 8. Unntak for flyttbare innretninger uten egen fremdrift Flyttbare innretninger uten egen fremdrift kan unnlate å følge radioutstyrskravene i § 7, jf. SOLAS regel IV/8, /9, /10 og /11, når innretningen oppfyller kravene i MODU-koden (Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units, 2009) pkt. 11.4 og 11.5. § 9. Tilleggskrav for flyttbare innretninger med helikopterdekk Flyttbar innretning med helikopterdekk skal, i tillegg til kravene etter § 7, jf. § 2, være utstyrt med a) to fastmonterte VHF/AM radiotelefonstasjoner og et bærbart VHF/AM radiotelefonapparat til hvert medlem av helikopterdekkbemanningen til å kommunisere med helikoptre i frekvensområdet 118–137 MHz. Den ene fastmonterte stasjonen skal være koblet til batterier som har kapasitet til å drifte stasjonen i minst 6 timer, eller batterier for utstyr tilknyttet Det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet (GMDSS), når batteriene har kapasitet til å drifte begge typer utstyr samtidig; b) aeromobilt radiofyr for sending av peilesignaler. Radiofyret skal tilfredsstille Den internationale organisasjon for sivil luftfart, ICAOs bestemmelser for operasjon og drift av «Non-Directional Radio Beacon (NDB)», samt Luftfartstilsynets bestemmelser og retningslinjer for bruk av NDB. Av/på-bryter for radiofyret skal være plassert i rom som tilfredsstiller kravene i SOLAS regel IV/6.2. § 10. Krav til dobbelt sett utstyr og vedlikehold av radioutstyr Radioutstyret på skip og flyttbare innretninger skal ha landbasert vedlikehold i samsvar med produsentens instruksjoner. 1. juli Nr. 955 2014 1542 Norsk Lovtidend

Vedlikeholdet av nødpeilesender på skip og flyttbare innretninger skal utføres av utstyrsfabrikanten eller en servicestasjon godkjent av utstyrsfabrikanten. Batteriet skal kobles fra før nødpeilesenderen sendes til service eller periodisk vedlikehold. Nødpeilesender skal være merket med datoen for sist utførte periodiske vedlikehold. Skip og flyttbare innretninger i radiodekningsområdene A3 eller A4 skal ha dobbelt sett radioutstyr. På flyttbar boreinnretning skal radioutstyret som kreves med hjemmel i første punktum plasseres med størst mulig avstand fra det primære radioutstyret som kreves etter § 7. Batteriene som brukes som reservekraftkilde, jf. SOLAS regel IV/13, jf. § 2, skal skiftes ut straks de viser tegn til redusert kapasitet. Blyakkumulatorer skal uansett skiftes ut senest hvert femte år. § 11. Dokumentasjon Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav til utstyr og plassering av dette er oppfylt. Rederiet skal fremlegge de opplysningene som er nødvendig for å ta stilling til om kravene i forskriften er oppfylt, når Sjøfartsdirektoratet ber om det. § 12. Radioopptegnelser Det skal føres radioopptegnelser i en egen radiodagbok eller i fartøyets dekksdagbok. Skip og flyttbare innretninger skal følge reglene om føring av radioopptegnelser i forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip vedlegg A nr. 87–89. § 13. Dispensasjon Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip i innenriksfart, et lasteskip med bruttotonnasje under 300 i utenriksfart eller en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften hvis rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. september 2014. § 15. Overgangsbestemmelser Passasjerskip i innenriksfart skal oppfylle kravene i forskriften § 5 annet ledd bokstav b innen 1. juli 2015. Flyttbare innretninger kan som alternativ til kravene i § 7 til § 10 følge vedlegg I frem til neste sertifikatutstedelse, hvis ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Innretningen er sertifisert før 15. september 2014. b) Kontrakt om bygging av innretning er inngått før 15. september 2014. § 16. Oppheving av og endringer i andre forskrifter Ved forskriftens ikrafttredelse oppheves a) forskrift 11. november 1991 nr. 731 om radiokommunikasjon for passasjerskip b) forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger § 14 og § 19 c) forskrift 16. desember 1993 nr. 1200 om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger d) forskrift 27. januar 1999 nr. 149 om radioanlegg og radiotjeneste på passasjer- og lasteskip som omfattes av den internasjonale sjøsikkerhetskonvensjonen, SOLAS 1974 e) forskrift 12. november 2002 nr. 1314 om vilkår for periodisk vedlikehold av fri-flyt nødradiopeilesendere f) forskrift 17. desember 2004 nr. 1856 om radiokommunikasjon for lasteskip g) forskrift 15. januar 2008 nr. 72 om helikopterdekk på flyttbare innretninger § 33 og § 34. Vedlegg I Forskrift 16. desember 1993 nr. 1200 om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger Kapittel I. Innledende bestemmelser § 1. Virkeområde 1. Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. § 2. Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 1. juli Nr. 955 2014 1543 Norsk Lovtidend

2. MODU-koden som revidert i 1991: IMO's «Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units 1989» med vedtatte endringer iht. MSC/Circ.561 av 3. juli 1991. 3. Radiodekningsområde A1: Havområder som er innenfor radiotelefonidekning av minst en VHF kyststasjon som holder kontinuerlig lyttevakt på DSC (Digital Selective Calling), og som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område. 4. Radiodekningsområde A2: Havområder unntatt radiodelmingsområde A1, som er innenfor radiotelefonidekning av minst en MF kyststasjon som holder kontinuerlig lyttevakt på DSC (Digital Selective Calling), og som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område. 5. Radiodekningsområde A3: Havområder unntatt radiodekningsområde Al og A2, som er innenfor dekningsområdet av det geostasjonære satellittsystem INMARSAT. 6. Radiodekningsområde A4: Havområder som hverken er A1, A2 eller A3 områder. 7. GOC sertfikat: «General Operator's Certificate» som definert i Artikkel 55 i Radioreglementet, fastsatt av den Internasjonale Teleunion (ITU). 8. ROC-sertifikat: «Restricted Operator's Certificate» som definert i Artikkel 55 i Radioreglementet, fastsatt av den Internasjonale Teleunion (ITU). 9. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. 10. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. 11. SOLAS 74/88: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS-74) med endringene vedtatt i 1988 («GMDSS-endringene»). Kapittel II. Generelle bestemmelser § 3. Plikter Rederiet, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift. § 4. Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. § 4A. Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Kapittel III. Dokumentasjon, besiktelse og sertifisering § 5. Dokumentasjon Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bestemmer. 1 Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. § 6. (Opphevet ved forskrift 11. april 2003 nr. 500 i kraft 1. juli 2003.) § 7. Besiktelser og sertifisering 1. Besiktelse og sertifisering1 av radioinstallasjoner skal gjennomføres i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om anmeldelse av nybygg, besiktelse og sertifisering mv. av flyttbare innretninger. 2. Enhver radiobesiktigelse1 skal omfatte både det utstyr som er krevd i denne forskrift, og det radioutstyr som er krevd i følgende forskrifter: a) Forskrift 11. april 2003 nr. 492 om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger (§ 10). 1. juli Nr. 955 2014 1544 Norsk Lovtidend

b) Forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger (§ 14 nr. 2). c) Forskrift 13. januar 1986 nr. 31 om kraner som brukes til lasting og lossing på skip i åpent farvann (§ 5 nr. 11). 1 I henhold til gjeldende bistandsavtale mellom Telenor A/S og Sjøfartsdirektoratet kan Telenor A/S foreta besiktelse og utstede sikkerhetssertifikat for radioinstallasjon på flyttbare innretninger. Kapittel IV. Utrustning og vakthold § 8. Internasjonale bestemmelser 1. Bestemmelsene i MODU-koden1 er bindende, og gjelder med de tillegg, fortollinger og endringer som fremgår av § 9 og § 10. 2. Flyttbare innretninger til annen bruk enn boring, trenger ikke oppfylle bestemmelsene i regel 11.5.2 i MODU- koden. 1 Se vedlegg til denne forskrift. § 9. Krav til utstyr1 1. Innretninger som skal seile eller operere i radiodekningsområde A3 eller A4 skal oppfylle bestemmelsene i IMO Assembly Res. A.702(17) «Radio Maintenance Guidelines for the Global Maritime Distress and Safety System related to Sea Areas A3 and A4». 1.1 De innretninger som benytter alternativet «utstyrsduplisering» som en av de to vedlikeholdsmetoder som kreves, skal således oppfylle bestemmelsene i § 2 i Res. A.702(17). 1.2 For borefartøy anses kravet i nr. 1.1 til duplisering som oppfylt, dersom radioinstallasjonen tilfredsstiller regel 11.5.2 i MODU-koden. 2. Radiokommunikasjon skal kunne utføres fra et rom som er tilstrekkelig skjermet mot støy til at kommunikasjon ikke forstyrres; jfr. «Rekommandasjoner om støynivå m.m.», fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.2 3. Innretninger som er utstyrt med helikopterdekk, skal være utstyrt med følgende radioutstyr: 3.1 To fastmonterte og en bærbar aeromobil VHF/AM radiotelefonstasjon for kommunikasjon med helikopter, innenfor frekvensområdet 118–137 MHz. Den ene fastmonterte stasjonen skal være koblet til batterier som har kapasitet til drift i minst 6 timer. Alternativt kan denne VHF/AM stasjonen tilknyttes kraftforsyning for GMDSS- utstyr, forutsatt at batteriene har tilstrekkelig kapasitet. Innretninger som oppfyller disse bestemmelser, anses å oppfylle regel 11.6 i MODU-koden. 3.2 Et aeromobilt radiofyr for sending av peilesignaler til hjelp for navigering under helikoptertransport. Radiofyret skal tilfredsstille ICAOs bestemmelser for operasjon og drift av «Non-Directional Radio Beacon (NDB)», samt Luftfartstilsynets bestemmelser og retningslinjer for bruk av NDB. Av/på-bryter for radiofyret skal være plassert i det rom som kreves i nr. 2. 1 Det henvises også til «Forskrift om konsesjon til å opprette og drive radioanlegg ombord i norske skip» fastsatt av Samferdselsdepartementet. 2 Denne rekommandasjon er gjengitt i regler for passasjer og lasteskip mv. § 10. Krav til personell1 og vakthold 1. Innretninger som skal seile eller operere i radiodekningsområde A2, A3 eller A4 skal til enhver tid ha ombord minst to personer med «Generelt Radiooperator Sertifikat (GOC)». Innretninger som skal seile eller operere kun i radiodekningsområde A1, skal til enhver tid ha ombord minst to personer med «GOC-sertifkat» eller «Begrenset Radiooperatør Sertifikat (ROC)», avhengig av type radioutstyr ombord. 2. En av personene med sertifikat, som krevd i nr. 1, skal være oppnevnt som hovedansvarlig for radiokommunikasjon i eventuelle nødsituasjoner. I nødsituasjoner skal denne person ikke ha andre oppgaver eller forpliktelser. 3. En av personene med sertifikat, som krevd i nr. 1, skal til enhver tid være hovedansvarlig for radiosikkerhetskommunikasjonen til og fra innretningen, og vakthold på alle relevante nød- og sikkerhetsfrekvenser i henhold til bestemmelsene i MODU-koden (jf. bestemmelsene i SOLAS 74/88 Kapittel IV, Regel 12). All operasjon av det radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal utføres av person med radiooperatørsertifikat, som angitt i nr. 1. 1 I tilknytning til kravene til radiooperatører, henvises også til § 16 i «Forskrift om risikoanalyse for flyttbare innretninger». § 11. (Opphevet ved forskrift 11. april 2003 nr. 500 i kraft 1. juli 2003.) § 12. Vedlikehold av utstyr 1. Alt radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal til enhver tid holdes i god driftsmessig stand. 2. Alle ettersyn, utprøvinger, reparasjoner og utskiftinger av radioutstyr skal registreres i et vedlikeholdssystem. 3. Fri flyt satellitt nødpeilesendere skal, utover de kontroller som beskrives i sertifiseringsforskriften,1 kontrolleres av et landbasert foretak minst hvert femte år. Med landbasert foretak menes produsenten eller dennes representant. 1 Jf. forskrift 4. september 1987 nr. 855 om anmeldelse av nybygg, besiktelse og sertifisering m.v. av flyttbare innretninger. 1. juli Nr. 955 2014 1545 Norsk Lovtidend

Kapittel V. Avsluttende bestemmelser § 13. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1994. Fra samme dato oppheves for nye innretninger «Forskrift 13. januar 1986 nr. 30 om installasjon og bruk av maritimt og aeromobilt radioutstyr ombord i borefartøy og andre flyttbare innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister». Sistnevnte forskrift oppheves i sin helhet 1. februar 1999. Vedlegg: Utdrag fra msc/circ. 561: «Kapittel 11 i MODU-koden, som revidert i 1991» Kapittel 11 – Radioanlegg 11.1 Anvendelse 11.1.1 Formålet med dette kapittel er å angi minstekrav for nød- og sikkerhetskommunikasjon over radio mellom flyttbare boreinnretninger, og kyststasjoner, skip og assisterende luftfartøy i den maritime mobile radiotjenesten. 11.1.2 Kravene gjelder for følgende driftstilstander på flyttbare boreinnretninger: 1. når selvdrevet innretning er underveis; 2. når innretningen er under slep, eller seiler under egen fremdrift med ledsagelse av eskorteskip; og 3. når innretningen er stasjonær på boreplassen eller når boreoperasjoner er i gang. 11.2 Generelt Kyststater med felles interesseområder bør, når dette lar seg gjøre, etablere likelydende krav til radiokommunikasjon for å unngå forvirring hvis en nødssituasjon forårsaker at hjelpefartøy må omdirigeres til en annen kyststat. 11.3 Selvdrevne innretninger som er underveis Enhver innretning, når den er underveis til sjøs, bør være i overensstemmelse med de aktuelle bestemmelser angående radiokommunikasjon for skip som er foreskrevet i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS.1 1 Alle krav i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS som nevner «fra det stedet skipet vanligvis navigeres fra» bør anvendes i betydning «fra det stedet boreinnretningen vanligvis navigeres fra». 11.4 Innretninger under slep eller som seiler under egen fremdrift med ledsagelse av eskorteskip 11.4.1 Kravene til bemannede innretninger uten eget fremdriftsmaskineri som er under slep er avhengig av de radioanlegg som er installert i slepefartøyet, som angitt i punkt 11.4.2 og 11.4.3. 11.4.2 I tilfeller der slepefartøyet fullt ut er i overensstemmelse med alle de aktuelle krav til radiokommunikasjon for skip som er foreskrevet i kapittel IV i 1988 endringene til SOLAS, bør den bemannede ikke-selvdrevne innretning som er under slep: 1. være utstyrt med VHF radioutstyr som forlangt i regel IV/7.1.12 og 7.1.2 i 1988-endringene til SOLAS og med MF radioutstyr, som forlangt i regel IV/9.1 1 og 9.1.2. 2. være utstyrt med satellitt EPIRB, eventuelt EPIRB som forlangt i regel IV/7.1.6, for det området der slepet foregår; og 3. være utstyrt for automatisk mottak av navigerings- og værvarsler i samsvar med de krav som er aktuelle i regel IV/7.1.4 og IV/7.1.5, i 1988-endringene til SOLAS. 11.4.3 I tilfeller der slepefartøyet ikke fullt ut er i overensstemmelse med de aktuelle krav til radiokommunikasjon for skip som er foreskrevet i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS, bør den bemannede boreinnretning som er under slep, være i overensstemmelse med alle de aktuelle bestemmelser vedrørende radiokommunikasjon som er foreskrevet i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS.2 11.4.4 Enhver selvdrevet innretning som ledsages av et eller flere eskortefartøy bør være i overensstemmelse med bestemmelsene i 11.3. 2 Alle krav i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS som nevner «fra det stedet skipet vanligvis navigeres fra» bør anvendes i betydning «fra et sted som er kontinuerlig bemannet og som boreinnretningen styres fra under slep». 11.5 Når innretningen er stasjonær på boreplassen eller når boreoperasjoner er i gang. 11.5.1 Enhver innretning som er stasjonær på boreplasssen, også når boreoperasjoner er i gang, bør oppfylle alle de krav som er gitt i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS som gjelder for skip som seiler gjennom samme område.1 11.5.2 Tatt i betraktning de forskjellige typer ulykker som kan forekomme på innretningen, bør tilleggsutstyr for radiokommunikasjon installeres i et rom eller i en posisjon, for eksempel broen eller et reservekontrollrom, som ligger så langt som praktisk mulig fra radiotustyret som er montert i samsvar med § 11.5.1, slik at ingen enkeltulykke på en hvilken som helst del av innretningen vil kunne frata innretningen alle muligheter for kommunikasjon over radio. Tilleggsutstyr for radiokommunikasjon bør være i samsvar med følgende regler i 1988-endringene til SOLAS for innretninger som anvendes til boreoperasjoner i: 1. radiodekningsområde A1, utstyret som er foreskrevet i regel 1 IV/ 7.1.1; 2. radiodekningsområde A2, utstyret som er foreskrevet i regel IV/7.1.1og IV/9.1.1; 1. juli Nr. 956 2014 1546 Norsk Lovtidend

3. radiodekningsområde A3, utstyret som er foreskrevet i regel IV/7.1.1 og IV/10.1.1 samt 10.1.2; eller alternativt, som forlangt i regel IV/7.1.1og 10.2.1; 4. radiodekningsområde A4, utstyret som er foreskrevet i regel IV/7.1.1 og I/ 10.2.1. 11.5.3 Dersom det akustiske støynivå i et rom der kontrollenheten for radioutstyr er installert, er så høyt eller kan under visse operasjonsforhold bli så høyt at dette vil kunne forstyrre eller forhindre korrekt bruk av radioutstyr, bør det arrangeres tilstrekkelig skjerming mot støy, enten mekanisk eller på annen måte, i tilknytning til kontrollenheten for radioutstyret. 1 Alle krav i kapittel IV i 1988-endringene til SOAS som nevner «fra det stedet som skipet vanligvis navigeres fra» bør anvendes i betydning «fra et sted (eller fra steder) som er kontinuerlig bemannet og som boreinnretningen styres fra når den er stasjonær ved boreplassen, også når boreoperasjoner er i gang (dvs. vanligvis kontrollrommet)» 11.6 Kommunikasjon med helikopter For å sikre kommunikasjon med helikoptere, bør innretninger som betjenes av helikoptere være utstyrt med en aeromobil VHF radiotelefonstasjon som er i samsvar med de aktuelle krav fra ICAO. 11.7 Internkommunikasjon Alle typer boreinnretninger bør utstyres med effektive kommunikasjonsmidler mellom kontrollrom, broen (hvis slik finnes) og alle steder om bord som er utstyrt for betjening av radioutstyr. 11.8 Kvalitetsstandard 11.8.1 Alt radioutstyr bør være av en type som er godkjent av den administrasjon som gir konsesjonen. Med de unntak som fremgår av § 11.8.2, bør slikt utstyr være i samsvar med aktuelle kvalitetsstandarder som ikke er dårligere enn de standarder som er vedtatt av organisasjonen.1 11.8.2 Utstyr som installeres før 1. februar 1992 kan, etter administrasjonens skjønn, fritas fra fullstendig overensstemmelse med de aktuelle kvalitetsstandarder, forutsatt at utstyret er kompatibelt med utstyr som er i overensstemmelse med kvalitetstandardene, under hensyntagen til de kriteria som kan bli vedtatt av organisasjonen i forbindelse med nevnte standarder. 1 Det vises til følgende kvalitetsstandarder som er vedtatt av organisasjonen ved de resolusjoner som er oppgitt eller som skal utvikles av organisasjonen: 1. Smalbåndsutstyr for direkte utskrift («NBDP») til mottak av navigerings- og værvarsler og hastemeldinger til skip (Assembly resolution A.525(13)) 2. Generelle krav til skipsradioutstyr som inngår som en del av det globale maritime nøds- og sikkerhetssystem (GMDSS) og til elektroniske navigasjonshjelpemidler (Assembly resolution A.694(17)) 3. Skipsjordstasjoner som gir mulighet for to-veis kommunikasjon (Assembly resolution A.69E(17)) 4. VHF radioinstallasjoner som gir mulighet for talekommunikasjon og «digital selective calling» (Assembly resolution A.609(15)) 5. MF radioinstallasjoner om bord som gir mulighet for talekommunikasjon og «digital selective calling» (Assembly resolution A.610(15)) 6. MF/HF radioinstallasjoner om bord som gir mulighet for talekommunikasjon, smalbånd med direkte utskrift («NBDP») og «digital selective calling» (Assembly resolution.A.613(15)) 7. Fri-flyt satellitt nødpeilesendere som opererer på 406 MHz (Assembly resolution A.695(17)) 8. Radar transpondere for redningsfarkost til bruk ved ettersøkning og redning til sjøs (Assembly resolution A.697(17)) 9. Fri-flyt VHF nødpeilesendere (Assembly resolution A.612(15)) 10. INMARSAT Standard-C skipsjordstasjoner som gir mulighet for å sende og motta kommunikasjon ved direkte utskrift (Assembly resolution A.663(16)) 11. Utstyr for «Enhanced Group Calling» (Assembly resolution A.664(16)) 12. Fri-flyt satellitt nødpeilesendere som opererer gjennom det geostasjonære INMARSAT satellittsystem på 1.6 GHz (Assembly resolution A.661(16)) 13. Arrangementer for fri-flyt frigjøring og aktivering av nødradioutstyr (Assembly resolution A.662(16)). 11.9 Fare for gasseksplosjon Alt radioutstyr som installeres i en sone som definert i § 6.1 bør være i overensstemmelse med regel IV/14 i 1988-endringene til SOLAS. 11.10 Inspeksjon av radiostasjon 11.10.1 Radiostasjonen på en innretning bør være gjenstand for inspeksjon som angitt nedenfor: 1. en inspeksjon før radiostasjonen settes i tjeneste, som foretas av den administrasjon som gir konsesjon eller dens bemyndigede representant; 2. når innretningen flyttes og kommer inn under en annen kyststats administrative kontroll, kan en inspeksjon utføres av nevnte stat eller dens bemyndigede representant; 3. en inspeksjon hver 12. måned som utføres av en tjenestemann fra administrasjonen og/eller kyststaten eller en bemyndiget representant for en av disse instanser. 11.10.2 Administrasjonen kan anerkjenne kyststaten som dens bemyndigede representant. 11.10.3 Hver gang en bemyndiget representant for kyststaten utfører en inspeksjon, bør det utferdiges en rapport til oppbevaring sammen med radiodokumentene og en kopi bør, på anmodning, oversendes administrasjonen.

1. juli Nr. 956 2014

Forskrift om supplerende sikkerhetstiltak for bulkskip Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, § 9, § 11, § 12 og § 43, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. 3. juli Nr. 958 2014 1547 Norsk Lovtidend

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer i utenriksfart som hovedsakelig frakter tørr last i bulk. § 2. Krav om supplerende sikkerhetskrav for bulkskip Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS), konsolidert utgave 2009 kapittel XII, gjelder som forskrift. § 3. Dispensasjon Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Sjøfartsdirektoratet kan unnta skip som unntaksvis må foreta en enkelt internasjonal sjøreise fra ett eller flere av kravene i forskriften, når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. september 2014.

1. juli Nr. 957 2014

Forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland og Island i 2014–2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. juli 2014 med hjemmel i forskrift 30. juni 2014 nr. 954 om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i 2014–2015 § 6. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. § 1. Maksimalkvoter Det enkelte fartøys fiske i Grønlands fiskerisone er begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 1,2. Fisket på denne kvotekomponenten er avgrenset til en ramme på 23 400 tonn. Det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone er begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 0,3. Fisket på denne kvotekomponenten er avgrenset til en ramme på 12 600 tonn og kan fiskes i Grønlands fiskerisone. Faktoren for fiske i Islands økonomiske sone økes til en ramme på 47 269 tonn fra 1. oktober. Fangst i Grønlands fiskerisone avregnes først kvoten som tildeles i henhold til bestemmelsen i første ledd og avregnes deretter kvoten som tildeles i henhold til bestemmelsen i andre ledd. § 2. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 15. februar 2015.

3. juli Nr. 958 2014

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 29, § 31, § 33, § 49, § 52a, § 63 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XX nr. 21ab, nr. 32e og nr. 32fa (direktiv 2008/112/EØF). Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endringer: § 1–24 skal lyde: § 1–24. Merking og utfasing av komponenter Bestemmelser om merking og utfasing av komponenter er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensninger i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier (produktforskriften) § 2a–9. § 4–3 bokstav c skal lyde: c) Med farlige stoffer menes kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfare, jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier § 3 a–o eller forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) § 1, jf. CLP- forordningen vedlegg I, alt etter hvilket regelverk som gjelder. § 4–7 annet ledd skal lyde: Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 til dette kapitlet tilfredsstilles, herunder skal komponenter og materialer som er merket eller på andre måter gjort identifiserbare etter forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2–19 tredje ledd fjernes senest fra og med 1. juli 2003. 4. juli Nr. 959 2014 1548 Norsk Lovtidend

§ 4–15 skal lyde: § 4–15. Utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt Bestemmelser om utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2–19. Overskrift til punkt 6 i vedlegg 1 til kapittel 4 skal lyde: 6. Materialer og komponenter som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 2–19 tredje ledd, og som skal fjernes fra det kasserte kjøretøyet før videre behandling, jf. § 4–7 Merknad til punkt 6 andre tankestrek i vedlegg 1 til kapittel 4 skal lyde: – Gjenbruk av deler til kjøretøy som allerede er på markedet ved utløpsdatoen for tungmetallunntaket er tillatt uten begrensninger fordi denne bruk ikke dekkes av forbudet i produktforskriftens § 2–19. II Forskriften trer i kraft straks.

4. juli Nr. 959 2014

Forskrift om endring i SI-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 4. juli 2014 med hjemmel i lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) § 1. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 1. juni 2013 nr. 565 til SI-loven (SI-forskriften) gjøres følgende endringer: § 1 første ledd bokstav f skal lyde: f) tvangsmulkt ilagt med hjemmel i: – el-tilsynsloven, – finanstilsynsloven § 10, – produktkontrolloven, – forurensningsloven, – finansieringsvirksomhetsloven § 5–2, – statistikkloven, – pengespilloven, – kringkastingsloven, – legemiddelloven, – lotteriloven, – medieeierskapsloven, – personopplysningsloven, – apotekloven, – svalbardmiljøloven, – forsikringsvirksomhetsloven § 16–1 annet ledd, – arbeidsmiljøloven, – lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon § 8, – skipssikkerhetsloven, – verdipapirhandelloven § 17–1 fjerde ledd, – havressurslova, – markedsføringsloven, – mineralloven, § 1 første ledd bokstav g skal lyde: g) følgende overtredelsesgebyr med hjemmel i: – lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer, – el-tilsynsloven, – lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv., – lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring, – energiloven, – kringkastingsloven, – personopplysningsloven, – vannressursloven, – svalbardmiljøloven, 4. juli Nr. 959 2014 1549 Norsk Lovtidend

– yrkestransportlova § 40a, – valgloven, – arbeidsmiljøloven, – skipssikkerhetsloven, – verdipapirhandelloven, – havressurslova, – markedsføringsloven, – mineralloven, – havenergilova, – lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater § 26, § 1 første ledd bokstav h skal lyde: h) følgende gebyrer og avgifter mv. med hjemmel i: – avgift med hjemmel i el-tilsynsloven, – gebyr med hjemmel i tinglysingsloven § 12b, – finanstilsynsavgift ilagt av Finanstilsynet med hjemmel i finanstilsynsloven, – årsavgift og tilleggsavgift med hjemmel i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 1, – gebyr og tilleggsavgift etter vegtrafikkloven, – avgift med hjemmel i lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 43, – dokumentavgift og tilleggsavgift med hjemmel i dokumentavgiftsloven, – forsinkelsesgebyr med hjemmel i tidligere aksjelov 4. juni 1976 nr. 59 § 11–14 andre ledd, – rettsgebyr med hjemmel i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, – gebyr med hjemmel i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram, – gebyr med hjemmel i lov om norsk internasjonalt skipsregister, – inkassobevillingsgebyr med hjemmel i inkassoloven, – skjenkebevillingsgebyr med hjemmel i alkoholloven, – kringkastingsavgift og tilleggsavgift med hjemmel i kringkastingsloven, – gebyr med hjemmel i sjøloven § 11 og § 198, – gebyr med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 26a, – forsinkelsesgebyr med hjemmel i regnskapsloven, – gebyr etter stiftelsesloven § 7, – avgift og gebyr med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven § 28, – gebyr for innregistrering, anmerkning, etterregistrering og utskrift av borettsandeler med hjemmel i burettslagslova, – byggesaksgebyr med hjemmel i arbeidsmiljøloven, – gebyr med hjemmel i skipssikkerhetsloven, – prospektgebyr med hjemmel i verdipapirhandelloven § 7–11 første ledd, § 1 første ledd bokstav i skal lyde: i) følgende krav: – krav om egenandel ved fri rettshjelp med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, – refselsesbot med hjemmel i lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet, – miljøerstatning med hjemmel i svalbardmiljøloven, – refselsesbot med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven, – refusjonskrav med hjemmel i personopplysningsloven § 44, – regresskrav med hjemmel i voldsoffererstatningsloven, – gjeldskrav med hjemmel i utdanningsstøtteloven og som er besluttet overført til Statens innkrevingssentral – krav om vinningsavståelse med hjemmel i verdipapirhandelloven § 17–2, – tilbakebetalingskrav for utbetalt bostøtte med hjemmel i bustøttelova, § 3 skal lyde: § 3. Renter ved forsinket betaling Det skal ikke løpe rente etter lov om Statens innkrevingssentral § 7 første og annet ledd for følgende krav dersom ikke annet er bestemt i avtale med oppdragsgiver: – bot ilagt i en offentlig straffesak, – inndragning ilagt i en offentlig straffesak, – tvangsmulkt med hjemmel i svalbardmiljøloven, – tvangsmulkt med hjemmel i skipssikkerhetsloven, – tvangsmulkt ilagt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i produktkontrolloven, – tvangsmulkt med hjemmel i arbeidsmiljøloven, 7. juli Nr. 962 2014 1550 Norsk Lovtidend

– byggesaksgebyr med hjemmel i arbeidsmiljøloven, – overtredelsesgebyr med hjemmel i arbeidsmiljøloven, – forsinkelsesgebyr med hjemmel i regnskapsloven, – tilbakebetalingskrav for utbetalt bostøtte med hjemmel i bustøttelova. II Endringene trer i kraft straks.

4. juli Nr. 960 2014

Forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i 2014– 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. juli 2014 med hjemmel i forskrift 1. juli 2014 nr. 954 om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i 2014–2015 § 6. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. § 1. Maksimalkvoter Det enkelte fartøys fiske i Grønlands fiskerisone og fiskerisonen ved Jan Mayen er begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 1,2. Fisket på denne kvotekomponenten er avgrenset til en ramme på 23 400 tonn. Det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone er begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 1,0. Denne kvotekomponenten kan også fiskes i fiskerisonen ved Jan Mayen. Av denne kan en faktor på 0,3 fiskes i Grønlands fiskerisone. Fangst i Grønlands fiskerisone og fiskerisonen ved Jan Mayen avregnes først kvoten som tildeles i henhold til bestemmelsen i første ledd. Deretter avregnes fangsten kvoten som tildeles i henhold til bestemmelsen i andre ledd. § 2. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 15. februar 2015. Samtidig oppheves Fiskeridirektoratets forskrift 1. juli 2014 nr. 957 om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland og Island i 2014–2015.

7. juli Nr. 961 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. juli 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres følgende endringer: § 11 tredje ledd (nytt) skal lyde: Fisket etter sei med not stoppes med virkning fra tirsdag 8. juli 2014 klokken 23.59. Fra dette tidspunktet kan fisket fortsette innenfor de garanterte kvoter. § 11 tredje ledd blir ny § 11 fjerde ledd. II Denne forskriften trer i kraft straks.

7. juli Nr. 962 2014

Forskrift om endring i avfallsforskriften (kriterier for avfallsfasens opphør for kobberskrap) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 7. juli 2014 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 33, jf. delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffc (forordning (EU) nr. 715/2013). Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endringer: § 18a–3 skal lyde: § 18a–3. Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når kobberskrap opphører å være avfall 9. juli Nr. 964 2014 1551 Norsk Lovtidend

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffc (forordning (EU) nr. 715/2013) om fastsettelse av kriterier for når kobberskrap opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Forskriften trer i kraft straks. Forordning (EU) nr. 715/2013 I kapittel 18A under «Forordninger» tilføyes følgende:

Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EU) nr. 715/2013: Uoffisiell norsk oversettelse.

8. juli Nr. 963 2014

Forskrift om endring i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 8. juli 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 9–2. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endring: Vedlegg 6b skal lyde: Vedlegg 6b. Bærkvoter Vareslag Varenummer Produkt Kvote Jordbær 08.11.1001 Jordbær, fryst, tilsatt sukker eller søtningsstoff 08.11.1009 Jordbær, fryst, ikke tilsatt sukker eller søtningsstoff 3 900 tonn Bringebær ex 08.11.2019 Bringebær, fryst, tilsatt sukker eller annet søtningsstoff 08.11.2091 Bringebær, fryst, ikke tilsatt sukker eller annet 1 700 tonn søtningsstoff Kirsebær og solbær 08.11.9003 Kirsebær, moreller, fryst 20.09.8993 Kirsebærsaft/-konsentrat ex 08.11.2019 Solbær, fryste, tilsatt sukker eller annet søtningsstoff 08.11.2093 Solbær, fryste, ikke tilsatt sukker eller annet søtningsstoff 20.09.8911 Solbærsaft, tilsatt sukker eller annet søtningsstoff 20.09.8919 Solbærsaft, ikke tilsatt sukker eller annet 340 tonn søtningsstoff

II Endringen trer i kraft straks.

9. juli Nr. 964 2014

Forskrift om endring i forskrift om biocider (biocidforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet 9. juli 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester, delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 4–5 syvende ledd og § 5–4 tredje ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12n (direktiv 2006/140/EF, direktiv 2007/20/EF, direktiv 2007/69/EF, direktiv 2007/70/EF, direktiv 2008/15/EF, direktiv 2008/16/EF, direktiv 2008/75/EF, direktiv 2008/77/EF, direktiv 2008/78/EF, direktiv 2008/79/EF, direktiv 2008/80/EF, direktiv 2008/81/EF, direktiv 2008/85/EF, direktiv 2008/86/EF, direktiv 2009/84/EF, direktiv 2009/85/EF, direktiv 2009/86/EF, direktiv 2009/87/EF, direktiv 2009/88/EF, direktiv 2009/89/EF, direktiv 2009/91/EF, direktiv 2009/92/EF, direktiv 2009/93/EF, direktiv 2009/94/EF, direktiv 2009/95/EF, direktiv 2009/96/EF, direktiv 2009/98/EF, direktiv 2009/99/EF, direktiv 2009/150/EF, direktiv 2009/151/EF, direktiv 2010/5/EU, direktiv 2010/7/EU, direktiv 2010/8/EU, direktiv 2010/9/EU, direktiv 2010/10/EU, direktiv 2010/11/EU, direktiv 2010/50/EU, direktiv 2010/51/EU, direktiv 2010/71/EU, direktiv 2010/72/EU, direktiv 2010/74/EU, direktiv 2011/10/EU, direktiv 2011/11/EU, direktiv 2011/12/EU, direktiv 2011/13/EU, direktiv 2011/66/EU, direktiv 2011/67/EU, direktiv 2011/69/EU, direktiv 2011/78/EU, direktiv 9. juli Nr. 964 2014 1552 Norsk Lovtidend

2011/79/EU, direktiv 2011/80/EU, direktiv 2011/81/EU, direktiv 2011/71/EU, direktiv 2012/2/EU, direktiv 2012/3/EU, direktiv 2012/14/EU, direktiv 2012/15/EU, direktiv 2012/16/EU, direktiv 2012/20/EU, direktiv 2012/22/EU, direktiv 2012/38/EU, direktiv 2012/40/EU, direktiv 2012/41/EU, direktiv 2012/42/EU, direktiv 2012/43/EU, direktiv 2013/3/EU, direktiv 2013/4/EU, direktiv 2013/5/EU, direktiv 2013/6/EU, direktiv 2013/7/EU og direktiv 2013/27/EU), nr. 12n (forordning (EU) nr. 528/2012), nr. 12na (forordning (EU) nr. 945/2013), nr. 12nb (forordning (EU) nr. 955/2013), nr. 12nc (forordning (EU) nr. 1032/2013), nr. 12nd (forordning (EU) nr. 1033/2013), nr. 12ne (forordning (EU) nr. 1034/2013), nr. 12nf (forordning (EU) nr. 1035/2013), nr. 12ng (forordning (EU) nr. 1036/2013), nr. 12nh (forordning (EU) nr. 1037/2013), nr. 12ni (forordning (EU) nr. 1038/2013), nr. 12nj (forordning (EU) nr. 1039/2013), nr. 12nk (forordning (EU) nr. 354/2013), nr. 12z (vedtak 2007/597/EF), nr. 12zb (vedtak 2007/565/EF), nr. 12ze (forordning (EF) nr. 1451/2007 og forordning (EU) nr. 298/2010), nr. 12zi (vedtak 2008/809/EF), nr. 12zk (vedtak 2008/681/EF), nr. 12zq (vedtak 2009/322/EF), nr. 12zr (vedtak 2009/324/EF), nr. 12zu (beslutning 2010/71/EU), nr. 12zv (beslutning 2010/72/EU), nr. 12zy (beslutning 2010/675/EU), nr. 12zzc (beslutning 2011/391/EU), nr. 12zzg (beslutning 2012/77/EU), nr. 12zzh (beslutning 2012/78/EU), nr. 12zzj (beslutning 2012/254/EU), nr. 12zzk (beslutning 2012/257/EU), nr. 12zzl (beslutning 2012/483/EU), nr. 12zzm (beslutning 2012/728/EU), nr. 12zzm (beslutning 2013/85/EU), nr. 12zzo (beslutning 2013/204/EU) og nr. 12zzp (forordning (EU) nr. 414/2013). Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 10. april 2014 nr. 548 om biocider (biocidforskriften) gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: § 2. EØS-rettsakter tilknyttet biocidforordningen Nytt 1. ledd skal lyde: Forordning om endringer av godkjenninger: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12nk (forordning (EU) nr. 354/2013) om endringer av biocidprodukter som er godkjent i henhold til forordning (EU) nr. 528/2012, gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Nåværende 1. ledd blir nytt 2. ledd. Nytt 3. ledd skal lyde: Forordning om samme produkt: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zzp (forordning (EU) nr. 414/2013) om spesifisering av prosedyre for godkjenning av samme biocidprodukt i samsvar med forordning (EU) nr. 528/2012, gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. I vedlegg 2. Aktive stoffer som er godkjent for bruk i angitt(e) produkttype(r) gjøres følgende endring: Følgende stoffer skal tilføyes i tabellen i vedlegg 2: Aktivt stoff CAS-nr. Produkttype Frist for søknad om Godkjennings- produkt- vedtak2 godkjenning1 Metylnonylketon 112–12–9 19 1.05.2014 2012/14/EU Margosa-ekstrakt 84696–25–3 18 1.05.2014 2012/15/EU Hydrogenklorid 2 1.05.2014 2012/16/EU Flufenoxuron 101463–69–8 8 1.02.2014 2012/20/EU DDA-karbon 894406–76–9 8 3 2012/22/EU Cis-Tricos-9-ene 27519–02–4 19 1.10.2014 2012/38/EU Dinatriumtetraborat4 1330–43–4, 12179– 8 1.9.2011 2012/40/EU 04–3, 1303–96–4 Nonansyre 112–05–0 2 1.10.2014 2012/41/EU Hydrogencyanid, 74–90–8 8, 14, 18 1.10.2014 2012/42/ EU blåsyre Tiametoksam 153719–23–4 18 1.02.2015 2013/03/EU Didecyldimetylammo 7173–51–5 8 1.02.2015 2013/04/EU niumklorid Pyriproxyfen 95737–68–1 18 1.02.2015 2013/05/EU Diflubenzuron 35367–38–5 18 1.02.2015 2013/06/EU Alkyl (C12-16 68424–85–1 8 1.02.2015 2013/07/EU )dimetylbensyl ammoniumklorid Klorfenapyr 122453–73–0 8 1.05.2015 2013/27/EU 1R-transphenothrin 26046–85–5, 18 31.08.2015 2013/41/EU 26002–80–2 Maiskolbemel 14 01.02.2015 2013/44/EU Cypermethrin 52315–07–8 8 01.06.2015 (EU) nr. 945/2013 Propiconazol 60207–90–1 9 01.06.2015 (EU) nr. 955/2013 Bromeddiksyre 79–08–3 4 01.07.2015 (EU) nr. 1032/2013 9. juli Nr. 964 2014 1553 Norsk Lovtidend

Aktivt stoff CAS-nr. Produkttype Frist for søknad om Godkjennings- produkt- vedtak2 godkjenning1 Koppersulfatpentahyd 7758–99–8 2 01.07.2015 (EU) nr. 1033/2013 rat Aluminiumfosfid 20859–73–8 20 01.07.2015 (EU) nr. 1034/2013 Bensosyre 65–85–0 3,4 01.07.2015 (EU) nr. 1035/2013 Etofenprox 80844–07–1 18 01.07.2015 (EU) nr. 1036/2013 3-jod-2-propynyl- 55406–53–6 6 01.07.2015 (EU) nr. 1037/2013 butylkarbamat (IPBC) Tebukonazol 107534–96–3 7, 10 01.07.2015 (EU) nr. 1038/2013 Nonansyre 112–05–0 2 01.07.2015 (EU) nr. 1039/2013

1 I tilfeller hvor et produkt inneholder flere aktive stoffer er fristen for søknad om produktgodkjenning lik søknadsfristen for det aktive stoffet i produktet som senest er oppført på EUs liste over godkjente stoffer, jf. biocidforordningen artikkel 9.2, jf. biocidforskriften § 1. 2 Det enkelte produkt må være i samsvar med de vilkårene som fremgår av de aktuelle vedtakene om godkjenning om godkjenning, jf. forordningen artikkel 9.1 a), jf. biocidforskriften § 1. 3 Nytt aktivt stoff og derfor ingen frist for søknad om produktgodkjenning, men produktene må være godkjent før de kan markedsføres. 4 Erstatter 2009/91/EF. 2 nye CAS-nr. legges til slik at det blir totalt 3 CAS-nr. under stoffnavn dinatrium tetraborat. Søknadsfristen er 30. september 2013 for innsending av stoffsøknader for aktivt stoff triklosan i produktgruppe 2, 7 og 9 og for aktivt stoff 2-fenoksyetanol i produktgruppe 3. I vedlegg 3. Aktive stoffer som ikke er godkjent for bruk i angitt(e) produkttype(r) gjøres følgende endring: Følgende stoffer skal tilføyes i tabellen i vedlegg 3: Aktivt stoff CAS-nr. Produkttype(r) Forbudt å omsette og Kommisjons- bruke etter vedtak Diklorvos 62–73–7 18 01/11/2012 2012/254/EU Naled 300–76–5 18 01/11/2012 2012/257/EU Bifenthrin 82657–04–3 18 01/05/2013 2012/728/EU Glutaral 111–30–8 5 01/02/2014 2013/85/EU 4-(2-nitrobutyl)morpholin 2224–44–4 6 01/02/2014 2013/85/EU 4–(2–nitrobutyl)morpholin 2224–44–4 13 01/02/2014 2013/85/EU N,N-(decan-1,10-diydi-1(4H)- 70775–75–6 1 01/02/2014 2013/85/EU pyridyl-4-yliden)bis (octylammonium)diklorid Salicylsyre 69–72–7 1 01/02/2014 2013/85/EU Formaldehyd 50–00–0 20 01/07/2015 2013/204/EU

II Endringen trer i kraft straks. Forordninger Under «Forordninger» skal innledningen lyde: Forordninger Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12n (forordning (EU) nr. 528/2012 om tilgjengeliggjøring på markedet og bruk av biocidprodukter), nr. 12nk (forordning (EU) nr. 354/2013 om endringer av biocidprodukter som er godkjent i samsvar med forordning (EU) nr. 528/2012) og nr. 12zzp (forordning (EU) nr. 414/2013 om spesifisering av prosedyre for godkjenning av samme biocidprodukt i samsvar med forordning (EU) nr. 528/2012) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS- tilpasningen av rettsaktene i samsvar med vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 528/2012:

For å lese forordning (EU) nr. 354/2013 se her: Uoffisiell norsk oversettelse. Følgende skal tilføyes etter forordning (EU) nr. 298/2010: 9. juli Nr. 966 2014 1554 Norsk Lovtidend

For å lese forordning (EU) nr. 414/2013 se her: Uoffisiell norsk oversettelse.

9. juli Nr. 965 2014

Forskrift om endring i forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjekt «Friskere geiter» Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 9. juli 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 1. juli 2013 nr. 818 om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjekt «Friskere geiter» gjøres følgende endring: § 5 tredje ledd skal lyde: Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Landbruksdirektoratet. II Endringen trer i kraft 1. juli 2014.

9. juli Nr. 966 2014

Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 9. juli 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 5–4 og § 5–6, jf. forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) kapittel 4, 5, 6 og 7. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 5–6–10 bokstav a skal lyde: a) Fri transport ved reise til og fra arbeidet og ved besøksreise til hjemmet for pendler hvis arbeidsgiver besørger transporten ved å eie eller disponere plass på kommunikasjonsmiddel. Kjøper arbeidsgiver billett hos reiseselskapet, gjelder trekkfritaket bare for kostnader som ikke overstiger 92 500 kroner i året. Begrensingen på 92 500 kroner gjelder ikke for flyreiser innenfor EØS-området. Trekkfritaket for arbeidsgivers dekning av pendlerreiser gjelder ikke for pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5–11–1 annet ledd. § 5–6–11 første ledd skal lyde: (1) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i utbetalinger (refusjon) som kun dekker utgifter som arbeidstakeren har pådratt seg i forbindelse med utførelse av arbeidet, når utgiftene dokumenteres med kvittering eller annet bilag som tilfredsstiller kravene i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring kapittel 5, og dokumentasjonen vedlegges arbeidsgiverens regnskaper. Tilsvarende gjelder ved refusjon av pendlers reiseutgifter ved besøk i hjemmet begrenset til 92 500 kroner i året og utgifter til kost og losji under reisene. Begrensningen på 92 500 kroner gjelder ikke for flyreiser innenfor EØS-området. Opplysninger om formålet med utgiftsdekningen og navnet på arbeidstakeren skal fremgå av bilaget eller av vedlegg til dette. Ved refusjon av reise- og oppholdsutgifter skal det også fremgå hvem utgiftene omfatter, og hvilke arrangementer den reisende har deltatt på. Ved refusjon av bevertningsutgifter skal formålet med bevertningen fremgå, navnet på de personer som bevertningen omfatter samt navnet på den virksomhet som personen representerer. Elektronisk dokumentasjon tilfredsstiller kravet til bilag når dokumentasjonen er utstedt i et filformat som ikke enkelt lar seg redigere i allment kjent sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at endringen fremgår direkte av dokumentasjonen. § 5–6–13 femte ledd skal lyde: (5) Bilgodtgjørelse til dekning av pendlers besøksreiser til hjemmet er trekkfri når utbetalt beløp ikke overstiger 92 500 kroner i året med tillegg av kostnader til ferge og bom etter forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (FSFIN) § 6–44–4. Trekkfritaket er betinget av at godtgjørelsen ikke overstiger den kilometersatsen som Skattedirektoratet har fastsatt for fradrag for slike reiser. I tillegg må pendleren underskrive en oppgave med opplysninger om arbeidstakerens navn og adresse, at det er besøksreise, dato, start- og endepunkt for reisen og kjørelengde, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 6–44–5. 10. juli Nr. 967 2014 1555 Norsk Lovtidend

II Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

10. juli Nr. 967 2014

Forskrift om endring i forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 10. juli 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 25–1 og lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 4. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret gjøres følgende endringer: § 3 nr. 2 annet ledd oppheves. § 4 nr. 3 skal lyde: 3. Hvor melding skal sendes m.m. Melding om registrering etter nr. 1 skal sendes enten direkte til Enhetsregisteret eller til NAV Aa-registeret, som uten opphold skal sende den til Enhetsregisteret. Melding skal sendes slik Enhetsregisteret bestemmer. Melding kan sendes elektronisk når forholdene ligger til rette for dette, og skal sendes elektronisk dersom dette er bestemt med hjemmel i enhetsregisterloven § 12 tredje ledd. § 5 nr. 1 skal lyde: 1. Meldeplikt Arbeidsgiver plikter å sende melding om arbeidstaker som nevnt i § 3 nr. 2 til arbeidstakerregisteret. § 5 nr. 2 skal lyde: 2. Unntak fra meldeplikten Arbeidsgiver har ikke meldeplikt for en arbeidstaker når a) lønnsutbetalingene til arbeidstakeren er fritatt for arbeidsgiveravgift etter bestemmelsene i folketrygdloven § 23–2 sjette til åttende ledd, b) lønnsutbetalingene til arbeidstakeren i løpet av inntektsåret antas ikke å ville overstige det beløp som er fritatt fra lønnsinnberetningsplikt etter § 5–2–1 i samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparts opplysningsplikt, c) arbeidstakeren er utenlandsk statsborger i arbeid for en internasjonal organisasjon med sete i Norge, d) arbeidstakeren skal rapporteres til skattekontoret i henhold til ligningsloven § 5–6. Unntaket i første ledd bokstav b gjelder inntil den måneden beløpsgrensen overskrides. § 6 skal lyde: § 6. Meldepliktens omfang 1. Melding om inntak Det skal sendes én melding for hvert arbeidsforhold. Meldingen skal, i tillegg til å angi enhetens eller virksomhetens organisasjonsnummer, gi opplysninger om: a) arbeidstakerens fødselsnummer eller D-nummer, b) type arbeidsforhold, c) yrkeskode, d) startdato og eventuelt sluttdato for arbeidsforholdet, e) antall timer per uke som en full stilling tilsvarer, f) arbeidstakerens avtalte arbeidstid angitt i form av stillingsprosent. Dersom det ikke er avtalt fast arbeidstid eller arbeidstiden avviker fra avtalt arbeidstid, skal arbeidet timer oppgis, g) arbeidstidsordning, h) avlønningstype, i) dato for siste lønnsendring og dato for siste endring av stillingsprosent, j) landkode for inntekt opptjent i annet land enn Norge, k) startdato og sluttdato for permisjon eller permittering med eller uten lønn utover 14 dager samt permisjonens eller permitteringens prosentvise størrelse av stilling. Dette gjelder ikke permisjon eller permittering der arbeidstakeren har tillitsverv med lønn fra arbeidsgiver i permisjons- eller permitteringstiden. For arbeidstakere til sjøs på fartøy eller flyttbar innretning skal meldingen i tillegg inneholde opplysninger om hvilket skipsregister fartøyet eller innretningen er registrert i (NOR, NIS eller utenlandsk register). Det skal også opplyses om type fartøy eller type innretning (turistskip, boreplattform eller annet), samt hvilken fart fartøyet går i (innenriks- eller utenriksfart). Arbeidsforholdet anses å ta til den første dag arbeidstakeren har rett eller plikt til å utføre arbeid. 10. juli Nr. 968 2014 1556 Norsk Lovtidend

2. Melding om opphør Melding om opphør av arbeidsforhold, med opplysninger som nevnt i nr. 1 andre og tredje ledd og sluttdato, skal sendes når a) arbeidsforholdet opphører, b) arbeidstakeren overføres til arbeid som ikke omfattes av forskriften her. Arbeidsforholdet anses å opphøre fra det tidspunkt retten eller plikten til å utføre arbeid har falt bort. 3. Meldingsfrist Fristen i folketrygdloven § 25–1 andre ledd første punktum, jf. a-opplysningsloven § 4 tredje ledd gjelder ikke. Melding om inntak av arbeidstaker og opphør av arbeidsforhold for foregående måned skal leveres etter reglene i a-opplysningsloven med tilhørende forskrift. Ved alvorlige eller gjentatte brudd på opplysningsplikten kan det bestemmes at fristen som nevnt i første ledd likevel skal gjelde for opplysninger som nevnt i § 6 nr. 1 andre ledd bokstav a til d. Ved opphør skal det i tillegg gis opplysninger om sluttdato. Dersom opplysningsplikten igjen oppfylles i en periode, kan det bestemmes at arbeidsgiver igjen kan følge den alminnelige frist for rapportering. Melding om inntak av arbeidstaker etter § 5 nr. 2 andre ledd, skal leveres i måneden etter at beløpsgrensen ble overskredet. § 7 skal lyde: § 7. Kontroll av opplysningene i registeret For å sikre kvaliteten på opplysningene i registeret, kan det gjennomføres kontroll av arbeidsgiveres oppfyllelse av innrapporteringsplikten. Deloverskrift IV skal lyde: IV. Tiltak overfor arbeidsgiver som gir uriktige opplysninger om arbeidsforhold § 14 skal lyde: § 14. Gebyr og tvangsmulkt Arbeids- og velferdsetaten kan ilegge en arbeidsgiver gebyr, tvangsmulkt eller begge deler når arbeidsgiveren har gitt uriktige opplysninger i strid med folketrygdloven § 25–1 annet ledd med tilhørende forskrifter og § 25–10 med tilhørende forskrifter, se folketrygdloven § 25–3 med forskrifter. § 16 skal lyde: § 16. Behandling av opplysninger fra registeret Det kan settes vilkår for behandlingen av opplysninger som utleveres i medhold av forskriften her. Opplysninger som kan identifisere arbeidstakere eller arbeidsgivere skal makuleres eller slettes når de ikke lenger er aktuelle for det formål de er innhentet for. Statistikker eller publikasjoner med registeropplysninger som kilde, må ikke offentliggjøres slik at enkeltpersoner kan identifiseres II Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.

10. juli Nr. 968 2014

Forskrift om gebyr og tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25–3 for arbeidsgiver som gir uriktige opplysninger til arbeidstakerregisteret mv. Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 10. juli 2014 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 25–3 sjuende ledd. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. § 1. Forskriftens innhold Forskriften her gir regler om gebyr og tvangsmulkt for arbeidsgiver som i strid med folketrygdloven § 25–1 og § 25–10 med forskrifter gir uriktige opplysninger om arbeidsforhold eller inntekt. § 2. En eller flere forsømmelser En eller flere uriktige opplysninger om samme arbeidstaker eller oppdragstaker regnes som én forsømmelse. Hvis samme forhold gjelder flere arbeidstakere eller oppdragstakere, regnes det som like mange forsømmelser som antall arbeidstakere eller oppdragstakere feilen berører. § 3. Melding til Arbeids- og velferdsdirektoratet om ileggelse av tvangsmulkt Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ha melding om tvangsmulkt som løper i lengre tid enn tre uker.

10. juli Nr. 970 2014 1557 Norsk Lovtidend

§ 4. Forholdet mellom gebyr og tvangsmulkt Gebyr skal utelukkende anvendes når arbeidsgiver ikke gir korrekte opplysninger innenfor de frister som er fastsatt, slik at det må purres. Dersom det gis en ny frist til å rette på forholdet, er det tvangsmulkt som skal anvendes for å framtvinge oppfyllelse av pliktene. § 5. Økt gebyr og tvangsmulkt ved gjentakelse Ved gjentatt brudd på opplysningsplikten innen tolv måneder fra ileggelse av gebyr eller tvangsmulkt, kan det bestemmes at gebyret skal utgjøre to rettsgebyr og at tvangsmulkten skal utgjøre ett rettsgebyr. § 6. Klage over vedtak. Ettergivelse av gebyr og tvangsmulkt Vedtak om gebyr eller tvangsmulkt kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI Om klage og omgjøring. NAV Aa-registeret kan ettergi ilagt gebyr eller tvangsmulkt etter reglene i folketrygdloven § 25–3 sjette ledd. Grunngitt klage eller søknad om ettergivelse må være framsatt for NAV Aa-registeret innen seks uker etter at skriftlig melding om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Vedtak i sak om ettergivelse kan påklages etter reglene i første ledd. Klage over ilagt gebyr eller tvangsmulkt eller søknad om ettergivelse har oppsettende virkning. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Fra samme tid oppheves forskrift 29. juni 2000 nr. 699 om gebyr og tvangsmulkt etter folketrygdloven § 25–3 for arbeidsgiver som ikke oppfyller plikten til å gi meldinger til arbeidstakerregisteret mv.

10. juli Nr. 969 2014

Forskrift til folketrygdloven § 25–10 om arbeidsgivers opplysningsplikt om arbeidsforhold og inntekt Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 10. juli 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 25–10. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. § 1. Opplysninger om arbeidsforhold og oppdragsforhold Arbeidsgiver som plikter å sende melding om arbeidstaker til arbeidstakerregisteret, skal uoppfordret etter reglene i a-opplysningsloven gi opplysninger om arbeidsforhold som nevnt i forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 6 nr. 1. Opplysningsplikten etter første punktum gjelder så langt det passer også for den som utbetaler lønn eller yter annen godtgjørelse til en oppdragstaker utenfor tjenesteforhold. § 2. Opplysninger om inntekt Arbeidsgiver og den som utbetaler lønn eller yter annen godtgjørelse utenfor tjenesteforhold, plikter etter reglene i a-opplysningsloven uoppfordret å gi opplysninger om arbeidstakerens og oppdragstakerens inntektsforhold. Inntekt som rapporteres etter første punktum skal fordeles på hver virksomhet som er registrert i Enhetsregisteret. § 3. Særskilt om opptjeningsperiode for inntekt Arbeidsgiver og den som utbetaler lønn eller yter annen godtgjørelse utenfor tjenesteforhold, kan uoppfordret gi opplysninger om at inntekt som nevnt i § 2 er opptjent i en annen periode enn rapporteringsmåneden eller i en del av rapporteringsmåneden. § 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.

10. juli Nr. 970 2014

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 10. juli 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–7 femte ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 24. juni 2014 nr. 859 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog gjøres følgende endringer: Under kapittel II. Takster gjøres følgende endringer: I teksten til takst 12 fjernes «40» fra listen ugyldig takstkombinasjon. Teksten til takst 12 skal således lyde: Spesielle funksjonsundersøkelser Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33. I teksten til takst 13 fjernes «40» fra listen ugyldig takstkombinasjon. Teksten til takst 13 skal således lyde: 10. juli Nr. 972 2014 1558 Norsk Lovtidend

Miljøvurdering Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33. Teksten til takst 27 skal lyde: Tillegg for de 6 første konsultasjonene for nyhenviste pasienter. Taksten krever samtidig bruk av en av takstene 10a–d eller f, 21a–i, 22a–f, 23a–f, eller 25a–f. Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 10 a–f, 11–19, 21 a–i, 22 a–f, 23 a–f og 25 a–f. Teksten til takst 40 skal lyde: Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med tolk. Taksten kan utløses en gang per dag per pasient eller per gruppe. Taksten krever samtidig bruk av en av takstene 10a–d eller f, 11, 18, 19, 21a–i, 22a–f, 23a–f, 25a–f eller 32. Ugyldig takstkombinasjon: 31 og 33. Overskriften «A. Utredende samtale hos psykolog» flyttes rett over tabellen. Overskriften «B. Undersøkelse hos psykolog» flyttes rett over tabellen. Overskriften «C. Behandling hos psykolog» flyttes rett over tabellen. Overskriften «D. Øvrige takster» flyttes rett over tabellen. Overskriften «E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem – reisetillegg» flyttes rett over tabellen. II Forskriften trer i kraft straks.

10. juli Nr. 971 2014

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 10. juli 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–4 fjerde ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. I I forskrift 25. juni 2014 nr. 872 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege gjøres følgende endring: I forskriftens kapittel II. Takster for allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist, under overskrift B. Konsultasjoner og sykebesøk gjøres følgende endring: Teksten til takst 2ck skal endres ved at «615» strykes fra listen over ugyldig takstkombinasjon. Teksten til takst 2ck skal således lyde: Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20 min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2cd, 3, 4, 11 med unntak av 11e og 11f, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 621, 622, 623, 624. II Endringen trer i kraft straks.

10. juli Nr. 972 2014

Forskrift om opphevelse av instruks for bakteriologisk kjøttkontroll Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 10. juli 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 11. juli 2014 kl. 15.25. § 1. Opphevelse Instruks 15. januar 1976 nr. 9630 for bakteriologisk kjøttkontroll oppheves. § 2. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 11. juli Nr. 974 2014 1559 Norsk Lovtidend

1. juli Nr. 973 2014

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 13–5 og lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) § 7–1c. Kunngjort 15. juli 2014 kl. 14.45. I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgende endring: § 18–2 oppheves. II I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova blir det gjort følgende endring: Kapittel 7B herunder § 7B–1 oppheves. III Endringene trer i kraft 1. august 2014.

11. juli Nr. 974 2014

Forskrift om endring i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 11. juli 2013 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 16, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 15. juli 2014 kl. 14.45. I I forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: I denne forskrift menes med: a) «bruttotonnasje»: der bruttotonnasje er parameter skal bruttotonnasje etter den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer (1969-konvensjonen) legges til grunn ved anvendelsen av denne forskriften, b) «fart nær kystlandet»: fartsområdet Nord- og Østersjøfart, c) «fiskefartøy»: fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen, d) «framdriftskraft»: den totale maksimale kontinuerlige merkeytelsen i kilowatt av skipets samlede hovedframdriftsmaskineri som er angitt på skipets registreringsbevis eller annet offisielt dokument, og hvor 1 kW utgjør 1,36 HK, e) «gasstankskip»: skip som er bygget eller ombygget for og benyttet til å føre i bulk hvilke som helst av de kondenserte gasser eller andre produkter oppført i den internasjonale kode for transport av kondenserte gasser i bulk kapittel 19, f) «GMDSS»: Global Maritime Distress and Safety System, g) «hurtiggående fartøy»: fartøy som definert i SOLAS kapittel X regel 1, uansett byggedato i utenriksfart. Slike fartøy i innenriksfart uansett byggedato med bruttotonnasje 50 eller mer, eller som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 12 passasjerer, anses som hurtiggående dersom fartøyet kan oppnå 20 knop eller mer, h) «ikke-sjøgående skip»: skip med fartsområde 1 eller 2, samt elver og innsjøer, i) «kjemikalietankskip»: skip som er bygget eller ombygget og benyttet til å føre hvilke som helst av de flytende produktene oppført i den internasjonale kode for transport av kjemikalier i bulk kapittel 17, j) «oljetankskip»: skip som benyttes til å føre petroleum og petroleumsprodukter i bulk, k) «passasjerskip»: skip som er sertifisert til å føre passasjerer, l) «radiodekningsområde A1, A2, A3 og A4»: radiodekningsområde som definert i SOLAS kapittel IV regel 2. § 18 første ledd skal lyde: (1) Søknad om kompetansesertifikater, ferdighetssertifikater og kvalifikasjonsbevis sendes Sjøfartsdirektoratet på fastsatt søknadsskjema. Søknad om kompetansesertifikater for radiooperatører som opererer i GMDSS-systemet sendes Telenor Maritim Radio, som utsteder disse. Søknad om utstedelse av kompetansesertifikat og ferdighetssertifikat må sendes innen fem år etter utstedt vitnemål. § 46 skal lyde: § 46. Krav til radiooperatør som opererer i GMDSS-systemet 11. juli Nr. 974 2014 1560 Norsk Lovtidend

(1) Innehaver av kompetansesertifikat ROC (Restricted Operator's Certificate) kan tjenestegjøre som radiooperatør i radiodekningsområde A1. Kompetansesertifikat GOC (General Operator's Certificate) gir i tillegg rett til å tjenestegjøre i radiodekningsområdene A2, A3 og A4. (2) Kompetansesertifikat ROC og kompetansesertifikat GOC kan utstedes til person som har fylt 18 år, og som har fullført utdanning og bestått eksamen som dekker områdene i vedlegg XI tabell A–IV/2. § 84 tredje ledd skal lyde: (3) Sertifikater anerkjennes i henhold til vedlegg I ved påtegning av Sjøfartsdirektoratet i form av et eget dokument. Kompetansesertifikat for radiooperatør i GMDSS-systemet påtegnes av Telenor Maritim Radio. § 85 tredje ledd skal lyde: (3) Søknad om påtegning for radiotelegrafister og radiotelefonister sendes Telenor Maritim Radio, Radioinspeksjonen. Navigatør som også skal fungere som radiooperatør må i tillegg sende søknad om påtegning som radiooperatør til Telenor Maritim Radio, Radioinspeksjonen. Nytt vedlegg XI skal lyde: Vedlegg XI Del A–IV/2 1) Minstekravene til kunnskap, forståelse og ferdigheter som stilles for sertifisering som GMDSS-radiooperatør, skal være tilstrekkelige til at radiooperatørene kan utføre sine plikter relatert til radiotjeneste. Kunnskapene som kreves for å få utstedt hver type sertifikat som er definert i Radioreglementet, skal være i samsvar med dette reglementet. I tillegg må alle som søker om sertifikat, kunne demonstrere evne til å utføre oppgavene og pliktene og ivareta ansvarsområdene som er oppført i kolonne 1 i tabell A–IV/2. (2) Kravene til kunnskap, forståelse og ferdigheter som stilles for påtegning i henhold til konvensjonen av sertifikater som er utstedt i henhold til bestemmelsene i Radioreglementet, er oppført i kolonne 2 i tabell A–IV/2. (3) Kunnskapsnivået for de emnene som er oppført i kolonne 2 i tabell A–IV/2, skal være tilstrekkelig til at radiooperatøren kan utføre sine plikter. (4) Alle søkere skal dokumentere at de påkrevde kompetansenormene er oppnådd ved: .1 demonstrasjon av kompetanse til å utføre oppgavene og pliktene og ivareta ansvarsområdene som er oppført i kolonne 1 i tabell A–IV/2, i samsvar med metodene for å demonstrere kompetanse og kriteriene for evaluering av kompetanse som er oppført i kolonne 3 og 4 i denne tabellen, og .2 prøving eller kontinuerlig evaluering som del av et godkjent opplæringskurs basert på emnene angitt i kolonne 2 i tabell A–IV/2. Tabell A–IV/2 Spesifikasjon av minstenormer for kompetanse for GDMSS-radiooperatører Funksjon: Radiokommunikasjon på det operative nivået Kolonne 1 Kolonne 2 Kolonne 3 Kolonne 4 Kompetanse Kunnskap, forståelse og Metoder for å demonstrere Kriterier for evaluering av ferdighet kompetanse kompetanse Sende og motta I tillegg til kravene i Prøving og vurdering av Sending og mottak av informasjon ved hjelp Radioreglementet, prestasjoner fra praktisk meldinger er i samsvar med av GMDSS- kjennskap til: demonstrasjon av internasjonale regler og delsystemer og -utstyr .1 radiokommunikasjon ved driftsprosedyrer der det prosedyrer og utføres og oppfylle søk og redning, herunder brukes effektivt og med ønsket funksjonskravene for prosedyrer i håndboken .1 godkjent utstyr virkning. GMDSS International Aeronautical .2 simulator for GMDSS- Meldinger på engelsk som and Maritime Search and kommunikasjon, når dette er relevante for sikkerheten Rescue (IAMSAR) er relevant til skipet og personer om .2 midler til å hindre .3 laboratorieutstyr for bord og vern av havmiljøet, sending av falske radiokommunikasjon håndteres riktig. nødalarmer og prosedyrene for å begrense virkningene av slike alarmer .3 systemer for rapportering fra skip .4 medisinske rådgivningstjenester over radio .5 bruk av den internasjonale signalboka 11. juli Nr. 975 2014 1561 Norsk Lovtidend

Kolonne 1 Kolonne 2 Kolonne 3 Kolonne 4 Kompetanse Kunnskap, forståelse og Metoder for å demonstrere Kriterier for evaluering av ferdighet kompetanse kompetanse og IMOs maritime standarduttrykk (IMO Standard Marine Communication Phrases) .6 engelsk språk, både skriftlig og muntlig, for meddelelse av informasjon som er relevant for sikkerheten for menneskeliv til sjøs Merknad: Dette kravet kan reduseres hva angår ROC- sertifikat Utføre radiotjenester i Utføring av radiotjenester i Prøving og vurdering av Respons utføres effektivt og nødssituasjoner nødssituasjoner, f.eks.: prestasjoner fra praktisk med ønsket virkning .1 når skipet forlates demonstrasjon av .2 ved brann om bord driftsprosedyrer der det .3 ved fullstendig eller brukes delvis svikt i .1 godkjent utstyr radioinstallasjoner .2 simulator for GMDSS- Forebyggende tiltak for å kommunikasjon, når dette ivareta sikkerheten for skip er relevant og personell i forbindelse .3 laboratorieutstyr for med farer knyttet til radiokommunikasjon radioutstyr, herunder elektriske farer og farer knyttet til ikke-ioniserende stråling

II Forskriften trer i kraft 15. juli 2014. Fra same tid oppheves forskrift 14. desember 1992 nr. 1258 om sertifikat for radiooperatører i GMDSS-systemet.

11. juli Nr. 975 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 10. desember 2013 nr. 1424 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 § 11 tredje ledd. Kunngjort 15. juli 2014 kl. 14.45. I I forskrift 10. desember 2013 nr. 1424 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende endringer: § 5 første og andre ledd (endret) skal lyde: Fartøy med torsketråltillatelse og som er registrert som fabrikktrålere kan maksimalt fiske og lande inntil 1365 tonn. Fartøy med torsketråltillatelse som er registrert som ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere kan maksimalt fiske og lande inntil 975 tonn. § 6 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1, 00 kan maksimalt fiske og lande inntil 975 tonn. II Denne forskriften trer i kraft straks. 14. juli Nr. 976 2014 1562 Norsk Lovtidend

14. juli Nr. 976 2014

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 14. juli 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum, delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 15. juli 2014 kl. 14.45. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 15 skal lyde: Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 14. juli 2014, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum. Norge blir representert av: Danmark i: Syria Damaskus Bolivia La Paz Burkina Faso Ouagadougou Taiwan Taipei Singapore Singapore Canada Ottawa Mali Bamako Malaysia Kuala Lumpur Mexico Mexico by Nepal Katmandu Irland Dublin Sverige i: Etiopia Addis Abeba Colombia Bogotá1 Bangladesh Dhaka Cuba Havana Chile Santiago Makedonia Skopje Sør-Korea Seoul USA Washington (D.C.) Nord-Korea Pyongyang Zambia Lusaka Finland i: Kina Hongkong Namibia Windhoek Peru Lima Tunisia Tunis Tyskland i: Bahrain Manama Kirgisistan Bisjkek Kuwait Kuwait Kypros Nicosia Libya Tripoli Myanmar Yangon Qatar Doha Tadsjikistan Dusjanbe Turkmenistan Asjkabad Italia i: Usbekistan Tasjkent Nederland i: Aruba Oranjestad Curacao Willemstad Den dominikanske republikk Santo Domingo New Zealand Wellington Oman Muscat Surinam Paramaribo Trinidad og Tobago Port of Spain Uruguay Montevideo Frankrike i: Armenia Jerevan2 14. juli Nr. 977 2014 1563 Norsk Lovtidend

Brunei Bandar Seri Begawan2 Fiji Suva2 Georgia Tbilisi2 Haiti Port-au-Prince2 Hviterussland/Belarus Minsk2 Jamaica Kingston2 Kambodsja Phnom Penh2 Mauritius Port Louis2 Papua Ny-Guinea Port Moresby2 Seychellene Victoria2 Portugal i: Øst-Timor Dili Belgia i: Kamerun Yaounde2 Kongo DR Kinshasa2 Ungarn i: Moldova Chicinau Tyrkia Istanbul Litauen i: Russland Kaliningrad Sveits i: Madagascar Antananarivo

1 Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia. 2 Også avslagsmyndighet. II Endringene trer i kraft straks.

14. juli Nr. 977 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 14. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 12. Kunngjort 15. juli 2014 kl. 14.45. I I forskrift 18. desember 2013 nr. 1582 om regulering av fisket etter makrell 2014 gjøres følgende endringer: § 22a (endret) skal lyde: Innenfor avsetningen i § 2 første ledd av 5000 tonn makrell til fiske i Nord-Norge tildeles 3553 tonn til fartøy som er tildelt kvote etter § 7 første ledd, 322 tonn til fartøy som er tildelt kvote etter § 7 fjerde ledd, 200 tonn til fartøy som er tildelt kvote etter § 9 og 925 tonn til tilleggskvote for fartøy med lasteromsvolum mindre enn 500 m3, jf. § 22c. § 22b andre ledd (endret) skal lyde: Bonuskvoten etter første ledd belastes fortløpende med 15 % av fartøyets fangst av makrell fisket i virkeområdet. Det settes en øvre grense på totalt 200 tonn for fartøy tildelt kvote etter § 7 første ledd og totalt 75 tonn for fartøy tildelt kvote etter § 7 fjerde ledd og § 9. Beregning skjer på basis av landet fangst. § 22b fjerde ledd (nytt) skal lyde: Fartøyets fangst av makrell tatt i virkeområdet avregnes først bonuskvoter i henhold til første og annet ledd, deretter tildelt kvote etter § 7 og § 9 . § 22b femte ledd (nytt) skal lyde: Det er ikke anledning til å benytte seg av kvotefleksibilitet i henhold til § 8 og § 10 eller av slumpfiskeordningen, jf. forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 15 for fangst fisket på bonuskvoteordningen etter første og annet ledd. § 22c (endret) skal lyde: § 22c. Tilleggskvote for fartøy med lasteromsvolum mindre enn 500 m3 Fartøy med mindre enn 500 m3 lasteromsvolum kan fiske og lande en maksimalkvote på inntil 20 tonn makrell tatt i virkeområdet dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Fartøyet må være registrert i merkeregisteret. b) Eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c) Fartøy som skal fiske med not må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med not. Fartøy som skal fiske med garn eller snøre må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med garn eller snøre. Tilleggskvoten tildeles fra gruppeavsetningen etablert i § 22a for all fangst i det etablerte virkeområdet i § 22d. Fartøyets fangst av makrell tatt i virkeområdet avregnes først maksimalkvoter i henhold til første og annet ledd, deretter tildelt kvote etter § 12, § 14 og § 16. 11. juli Nr. 979 2014 1564 Norsk Lovtidend

Det er ikke anledning til å benytte seg av kvotefleksibilitet i henhold til § 13, § 15 og § 17 for fangst fisket på maksimalkvoten etter første og tredje ledd. II Forskriften trer i kraft straks.

19. juni Nr. 978 2014

Endring av mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. juni 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 tredje ledd og § 7. Kunngjort 22. juli 2014 kl. 14.30. I I mandat 21. desember 2010 nr. 1790 om forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge gjøres følgende endringer: § 3–3 første ledd bokstav c nytt annet punktum skal lyde: Aksjer Folketrygdfondet ikke kan plassere i, jf. § 3–5 første ledd bokstav b, inngår ikke i indeksgrunnlaget som nevnt i bokstav b. § 3–3 første ledd bokstav c nåværende annet og tredje punktum blir tredje og fjerde punktum. § 3–5 første ledd skal lyde: (1) Folketrygdfondet kan plassere porteføljen i finansielle instrumenter og kontantinnskudd som er godkjent i henhold til § 4–10, men begrenset til: a) aksjer og verdipapirer som kan sidestilles med noterte aksjer, samt depotbevis for slike aksjer som er notert på regulert markedsplass i Norge. b) aksjer og verdipapirer som kan sidestilles med noterte aksjer, samt depotbevis for slike aksjer som er notert på regulert markedsplass i Danmark, Finland eller Sverige og hvor utsteder i henhold til direktiv 2004/109/EC (Transparency Directive) har sin hjemstat i enten Norge, Sverige, Danmark eller Finland. c) verdipapirer som nevnt i bokstav a og b i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke om notering på regulert markedsplass i Norge, Danmark, Finland eller Sverige. d) omsettelige obligasjoner og andre omsettelige gjeldsinstrumenter, samt depotbevis for slike obligasjoner, utstedt av norske, finske, svenske eller danske utstedere eller av utstedere med notert egenkapital som faller inn under bestemmelsene i bokstav a) eller b). e) pengemarkedsinstrumenter. f) finansielle derivater, fondsandeler og valutainstrumenter som henger naturlig sammen med aksjer, obligasjoner og valuta. § 3–5 annet ledd skal lyde: (2) Dersom Folketrygdfondet blir eier av finansielle instrumenter som ikke er omfattet av første ledd, skal Folketrygdfondet selge slike finansielle instrumenter omgående. § 3–5 tredje ledd oppheves. II Vedtaket trer i kraft 15. juli 2014.

11. juli Nr. 979 2014

Forskrift om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartmentet 11. juli 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 22. juli 2014 kl. 14.30. § 1. Formål Formålet med nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed er å rekruttere unge fiskere til fiskeryrket. § 2. Tildeling av nye deltakeradganger for 2015 Det kan i rekrutteringsøyemed deles ut inntil 10 nye deltakeradganger for 2015. Det kan bare tildeles én deltakeradgang pr. søker. Hver enkelt deltakeradgang skal tildeles for ett bestemt fartøy som søker direkte eller indirekte må eie mer enn 50 prosent av, og for ett bestemt fiskeri som er lukket i medhold av forskrift 9. desember 2013 nr. 1419 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften). § 3. Vilkår for tildeling av deltakeradganger Følgende vilkår må være oppfylt for tildeling av deltakeradgang: a) Søker må være født i 1984 eller senere. 15. juli Nr. 980 2014 1565 Norsk Lovtidend

b) Søker må være oppført på blad B i fiskermanntallet. c) Søker må ha drevet aktivt fiske med et fartøy som vedkommende direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av, i enten 2012, 2013 eller 2014. Fangstverdi i minst ett av årene må overstige 200 000 kroner. For 2014 ses det bare hen til fangst før søknadsfristen, jf. bokstav f. d) Søker kan ikke tidligere ha eid majoritetsandel i fartøy med deltakeradgang eller konsesjon. e) Søker må fremlegge dokumentasjon på å ha gjennomført gyldig sikkerhetskurs, herunder SOFF eller grunnleggende sikkerhetskurs/IMO 60 samt eventuelle repetisjonskurs. f) Søknad må være sendt Fiskeridirektoratet Region Finnmark innenfor de frister og krav til søknad som Fiskeridirektoratet har fastsatt. § 4. Rangeringskriterier Hvis antall søkere som oppfyller vilkårene i § 3 overstiger antall deltakeradganger som kan tildeles etter § 2 i denne forskrift, skal søkerne rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge: 1. Fagbrev i fiske og fangst, forutsatt at vedkommende har minimum 3 års fartstid i fiske fra eget eller andres fartøy før denne forskrifts vedtaksdato 2. Annen fullført relevant utdannelse, herunder fagbrev i akvakultur, matrosfaget, motormann eller skipsfører, forutsatt at vedkommende har minimum 3 års fartstid i fiske fra eget eller andres fartøy før denne forskrifts vedtaksdato 3. Dokumentert fartstid i fiske fra eget eller andres fartøy før denne forskrifts vedtaksdato, der de med lengst ansiennitet skal prioriteres 4. Andre fagbrev eller fullført utdannelse, der vedkommende ikke fyller vilkårene i nr. 1 eller nr. 2 5. Deltakelse i ungdomsfiskeordningen. Hvis det er behov for ytterligere rangering etter det som følger av første ledd nr. 1 til 5, skal det underrepresenterte kjønn prioriteres. Deretter skal det gjøres en prioritering ut fra den geografiske fordelingen der søkere fra underrepresenterte områder prioriteres. § 5. Nærmere om deltakeradgangens innhold Deltakeradganger tildelt i medhold av § 3 gir ikke rett til fiske ut over det som følger av forskrifter gitt i medhold av deltakerloven § 21 og annet relevant regelverk. Deltakeradganger tildelt i medhold av § 3 skal ikke senere kunne tildeles ny fartøyeier ved salg av fartøyet. Deltakeradgangenes hjemmelslengde for kvotetildeling skal fastsettes ut fra fartøyets faktiske lengde pr. 1. juni 2014, men ikke større enn 14,99 meter. § 6. Saksbehandling Fiskeridirektoratet Region Finnmark er vedtaksmyndighet etter denne forskriften. Fiskeridirektoratet sentralt er klageinstans. § 7. Ikrafttredelse mv. Forskriften trer i kraft straks. Forskriften gjelder fram til og med 31. desember 2015.

15. juli Nr. 980 2014

Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 15. juli 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–22, § 13a–5 og § 15– 4, delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1265 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. juli 2014 kl. 14.30. Kapittel I. Forskriftens virkeområde og definisjoner § 1. Formål Forskriften fastsetter minimumskrav til rapportering og merking av luftfartshinder for å redusere faren for luftfartshendelser og -ulykker for ethvert luftfartøy samt mennesker og gods om bord. § 2. Luftfartshinder (1) Et luftfartshinder er enhver bygning, konstruksjon eller anlegg, midlertidig eller permanent, med en høyde på 15 meter eller mer over bakken eller vannet, for eksempel vindturbin, tårn, skorstein, mast, antenne, bro, og luftspenn. Tilhørende skråstag, barduner, forankringsanordninger eller lignende anses som del av luftfartshinderet. I områder for industri og næringsvirksomhet og i bymessige og tettbygde strøk regnes likevel bygning, konstruksjon eller anlegg som luftfartshinder kun når de har en høyde på 30 meter eller mer. (2) Den som eier et luftfartshinder er ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt. (3) Forskriftens kapittel III og IV gjelder likevel ikke for luftfartshinder som er merkepliktig i medhold av forskrift 6. juli 2006 nr. 968 om utforming av store flyplasser, forskrift 3. desember 2002 nr. 1382 om utforming av små flyplasser (BSL E 3–3), forskrift 3. desember 2002 nr. 1383 om utforming av sjøflyplasser (BSL E 3–4), forskrift 29. april 2005 nr. 418 om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3–5), eller forskrift 16. april 2004 nr. 629 om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3–6).

15. juli Nr. 980 2014 1566 Norsk Lovtidend

§ 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) bymessige og tettbygde strøk: Et sammenhengende bebygd område der husene ligger tettere enn 50 meter, med unntak for åpne områder med areal større enn 4000 kvadratmeter og bredde over 50 meter. b) dagslys: Det tidsrom solen står mindre enn 6° under horisonten c) endemaster: Master som holder kablene på hver side av et luftspenn. d) høyde på luftspenn: Største vertikale avstand mellom luftspennet og terreng eller vann. e) høyde på punktobjekt: Den vertikale avstanden mellom luftfartshinderets høyeste punkt til terreng eller vann. f) høyde på vindturbin: Den vertikale avstanden fra terrenget (middelvannstand for vindturbiner lokalisert til havs) og til toppen av rotorbladet når det står i høyeste posisjon. g) lengde på luftspenn: Den horisontale avstanden mellom endemastene. h) luftspenn: Alle typer kabler, ledninger, strenger, herunder elektriske overføringslinjer, løypestrenger og taubaner. i) midlertidig luftfartshinder: Et luftfartshinder som innenfor et område med en radius på 50 meter ikke skal stå lengre enn fire uker. j) Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL): Database over innmeldte rapporteringspliktige luftfatshindre. k) punktobjekt: Master, tårn, skorsteiner, antenner, brotårn, bygninger, vindturbiner og lignende. l) RAL: System for kodifisering av farger: «Reichsausschuß für Lieferbedingungen und Gütesicherung», hvor RAL-fargekodene angir hvilken farge som skal benyttes ved fargemerking av luftfartshinder. m) synlighet: merkingen kan observeres i dagslys uten hjelpemidler som kikkert, kamera eller lignende, ikke medregnet hjelpemiddel som vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer for nedsatt syn. n) varsel: Fellesbetegnelse på innretning, system eller annet som er egnet til, aktivt eller passivt, å gjøre flybesetningen oppmerksom på et luftfartshinder før hinderet utgjør en fare for operasjonen. o) vindpark: Samling av fem eller flere vindturbiner som står så tett, og med en slik formasjon, at det kan være tilstrekkelig å merke et utvalg av vindturbinene som inngår i vindparken. p) vindturbin: Konstruksjon som med tårn, nacelle og rotorblader produserer vindenergi. Kapittel II – Rapportering og registrering av luftfartshinder § 4. Rapporteringsplikt (1) Senest 30 kalenderdager før igangsetting av oppføring av et luftfartshinder, eller før igangsetting av endring, flytting eller riving av et luftfartshinder, skal opplysninger om luftfartshinderet rapporteres til Statens kartverk. (2) Midlertidige luftfartshindre med en høyde under 60 meter er ikke rapporteringspliktige. (3) Borerigger under forflytning er ikke rapporteringspliktige. § 5. Krav til rapporteringsnøyaktighet Luftfartshinder skal innrapporteres med en minste nøyaktighet på 20 meter i horisontalplanet og 1 meter i vertikalplanet. For luftspenn skal høyden måles eller beregnes med en nøyaktighet på 2 meter. Målt eller beregnet høyde avrundes oppover til nærmeste hele meter ved innrapporteringen. § 6. Nasjonalt register over luftfartshindre (1) Statens kartverk fører Nasjonalt register over luftfartshindre. Mottatt rapport om luftfartshinder skal uten ugrunnet opphold innføres i NRL. Statens kartverk skal sende kvittering som bekrefter mottak av rapport. (2) Når Statens kartverk mottar rapport om luftfartshinder med høyde på 40 meter eller mer, skal kopi av rapporten og kart som viser luftfartshinderets plassering sendes til Luftfartstilsynet som foretar en vurdering av eventuell merkeplikt, jf. § 7. Kapittel III – Merking av luftfartshinder § 7. Merkeplikt (1) Luftfartshinder skal merkes visuelt i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet. (2) Alle luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer, skal merkes. Midlertidige luftfartshinder med en høyde på 15 meter eller mer, skal merkes. Merking er likevel ikke nødvendig for a) luftfartshinder som er dekket av eller skjult bak andre permanente luftfartshinder eller terreng, eller b) luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde er over merkepliktig høyde. (3) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering fastsette merkeplikt også for luftfartshinder som ikke er omfattet av den generelle merkeplikten, eller som er særskilt unntatt fra denne. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om luftfartshinderet kan utgjøre en fare for luftfarten, hinderets nærhet til landingsplass eller ofte brukte flytraseer, samt terrengmessige forhold. På samme måte kan Luftfartstilsynet fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter. (4) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering godkjenne annen merking enn det som ellers fremgår av forskriften for ett eller flere konkrete luftfartshinder. Annen merking må: a) bygge på forskriftens prinsipp om visuell merking b) i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler 15. juli Nr. 980 2014 1567 Norsk Lovtidend

c) ved bruk av lys, benytte minst samme lysintensitet som den i forskriften ellers beskrevne for det aktuelle luftfartshinderet d) ikke redusere den minstesikkerhet som forskriften ellers fastsetter for noen del av luftfarten e) ikke ha negativ innvirkning på flysikkerheten for øvrig, herunder ikke forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons- eller overvåkingsutstyr f) for systemer som aktiveres av luftfartøy, ha innebygget system for kontinuerlig visuell merking dersom systemet opphører å virke som det skal. § 8. Merking av punktobjekter og midlertidige luftfartshinder Punktobjekter, med unntak av vindturbiner, og midlertidige luftfartshinder skal merkes med hinderlys. Dersom hinderet er kvadratisk eller rektangulært skal lysene plasseres på hinderets hjørner eller sider. Flammetårn og lignende kan merkes ved at toppen belyses med lyskastere som konvergerer sine lysstråler på toppen av tårnet når flammen eller pilotflammen er slukket. § 9. Merking av luftspenn (1) Merkepliktige luftspenn med høyde inntil 150 meter skal merkes med markører på luftspennet samt farge på endemastene. (2) Merkepliktige luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med markører på luftspennet, samt med farge og lys på endemastene. Hinderlyset skal minimum være mellomintensitets hinderlys type B. (3) Endemastene og kablene mellom disse danner samlet et luftfartshinder. (4) Parallelle luftspenn anses som ett luftfartshinder dersom største horisontale avstand mellom spennenes ytterste faseliner er 90 meter eller mindre. Dersom avstanden mellom ytterfasene er over 90 meter skal begge ytterfaseliner, eller de naturlig tilhørende toppliner, merkes. (5) For luftspenn med to eller flere endemaster skal de ytterste endemastene merkes, men likevel slik at det ikke er mer enn 90 meter mellom hver merkede endemast. (6) For luftspenn som skal være strømførende skal høyden måles eller beregnes når luftspennet ikke er strømførende. Dersom nederste punkt er saltvann benyttes middelvannstand som utgangspunkt for målingen eller beregningen. Dersom luftspennet krysser regulert vann skal laveste tillatte reguleringsvannstand benyttes som utgangspunkt for målingen eller beregningen. § 10. Merking av vindturbiner og vindparker (1) Vindturbiner skal merkes med farge og hinderlys. Hver merkepliktig vindturbin skal ha to hinderlys, plassert på toppen av nacellen. (2) For vindturbiner som utgjør en vindpark, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindparkens perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindparken skal merkes. Dersom det benyttes blinkende hinderlys i en vindpark skal disse blinke samtidig. § 11. Merking av broer Brotårn skal merkes som punktobjekt. Brobanen skal merkes med hinderlys dersom den har en høyde på 60 meter eller mer over vannet og ikke har veibelysning. Stag og kabler skal merkes som angitt i § 12. § 12. Merking av stag, kabler, forankringsanordninger mv. Stag, kabler og andre forankringsanordninger for luftfartshinder skal merkes med markører eller lavintensitets hinderlys type B dersom de har en horisontal utstrekning på mer enn 90 meter fra luftfartshinderet. Markører eller hinderlys skal plasseres på de ytre festeanordninger og eventuelt på de mellomliggende festeanordninger, slik at det ikke er mer enn 90 meter horisontalt og 75 meter vertikalt mellom markørene eller lysene. § 13. Merking av forankret ballong (1) Mellom soloppgang og solnedgang skal forankret ballong ha en farge som gjør den synlig på 1500 meters avstand. Hvis høyden over bakken eller vannet er mer enn 150 meter, skal den i tillegg ha mellomintensitets hinderlys type A. Forankringskabelen skal være merket med vimpler. Den vertikale avstanden mellom vimplene må ikke overstige 45 meter, regnet fra ballongens underkant. Vimpler skal være minst 3 meter lange og ha reflekterende farger som beskrevet i § 15. (2) Mellom solnedgang og soloppgang skal forankret ballong være utstyrt med hinderlys på toppen. Hinderlyset skal minimum være mellomintensitets hinderlys type A. På forankringskabelen skal det for hver 45 meter, regnet fra ballongens underkant, være montert grupper av hinderlys som viser ett hvitt og ett rødt lys. Avstanden mellom det hvite og det røde lyset i gruppen skal være 3 meter, med det hvite lyset øverst. Samtlige lys skal minst være lavintensitets hinderlys type A, og skal være synlig i alle retninger. § 14. Markører mv. (1) Markører skal i dagslys være synlige på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Markører skal ha en diameter på minst 0,8 meter. Avstanden mellom markører skal ikke overstige 90 meter målt langs kabelen. Markører med minste diameter 0,6 meter kan benyttes dersom avstanden mellom markørene ikke overstiger 70 meter. Markører skal ha reflekterende farger som angitt i § 15. (2) Ved nivåforskjeller på linene skal markørene festes på den høyeste linen. 15. juli Nr. 980 2014 1568 Norsk Lovtidend

(3) Markører på luftledninger kan fordeles på flere parallelle faser, men slik at maksimumsavstanden, jf. første ledd, ikke overskrides. Markører kan også festes ved siden av eller over strømførende ledning. § 15. Fargemerking (1) Fargemerking skal i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Fargemerking skal utføres med fargene rød eller gul, eller kombinasjonene rød og hvit, eller gul og hvit. Fargemerking kan utføres med maling, plastfolie, plater eller annet hensiktsmessig materiale. All fargemerking, med unntak av fargemerking av vindturbiner, skal være reflekterende. Krav til farger for merking fremgår av vedlegg 1. (2) Vindturbiner skal merkes med lys farge, for eksempel grå, gråhvit eller andre nyanser av hvit. Snøhvit farge skal ikke benyttes. Merkekravet gjelder ikke den nederste tredjedel av tårnet. (3) Luftfartshinder med overflate som er minst 4,5 meter horisontalt, skal merkes i rutemønster. Rutene skal være rektangulære med sider på minimum 1,5 meter og maksimum 3 meter. Hjørnene skal være røde eller gule. (4) Luftfartshinder som er mindre enn 4,5 meter horisontalt, samt objekter med brutt overflate, skal merkes med horisontale bånd. Båndene skal plasseres på tvers av hinderets høydeakse, og bredden på båndene skal hvor hinderet er a) inntil 40 meter, være 3 meter b) mellom 40 og 50 meter, være 4 meter c) mellom 50 og 60 meter, være 5 meter d) mellom 60 og 200 meter, være 6 meter e) over 200 meter, være 10 meter. (5) Når endemaster skal fargemerkes, skal mastens høyde over terreng legges til grunn for beregning av båndbredde etter fjerde ledd. Båndbredden kan likevel tilpasses mastenes naturlige oppbygging dersom en slik tilpassing ikke reduserer synligheten. (6) Fagverkkonstruksjoner må ha fargefelt på hele ytterflaten av rammebenene og traversene. (7) Vegetasjon rundt fargemerket luftfartshinder skal fjernes eller ryddes slik at merkingen er godt synlig fra alle aktuelle innflygingsretninger. § 16. Hinderlys (1) Hinderlys skal være lavintensitets-, mellomintensitets- eller høyintensitetslys. (2) Hinderlys skal plasseres på toppen av luftfartshinderet, slik at lyset viser hinderets høyeste punkt, ikke medregnet lynavleder eller fleksibel antenne med høyde inntil 5 meter. Hinderlys på mast til luftspenn kan likevel plasseres inntil 10 meter vertikalt og 10 meter horisontalt fra toppunktet, men likevel slik at det er synlig fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Hinderlys på skorstein som kan medføre korrosjon eller belegg på armaturglassene, kan plasseres inntil 3 meter under toppen. (3) Punktobjekter, unntatt vindturbiner, som er 100 meter eller høyere skal, i tillegg til merking på toppen, ha hinderlys på mellomliggende nivåer. Den vertikale avstanden mellom lysene skal ikke overstige 75 meter. (4) Hinderlys på punktobjekt skal på toppen og hvert mellomliggende nivå ha minst a) 1 lysenhet når denne er plassert på toppen av luftfartshinderet, og hinderlyset er synlig fra alle retninger, b) 3 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 0,5 og 6 meter, c) 4 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 6 og 30 meter, eller dersom hinderet er kvadratisk eller rektangulært, d) 6 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 30 og 60 meter, og e) 8 lysenheter når hinderets diameter er større enn 60 meter. (5) Lysenhetene skal være jevnt fordelt rundt luftfartshinderet på en slik måte at de til sammen er synlig rundt horisonten. (6) Filter som benyttes for å gi rødt lys, skal være gjennomfarget. (7) Høyintensitets hinderlys og mellomintensitets hinderlys type A skal a) være tent hele døgnet, eller b) tennes senest når luftfartøy har en avstand på 1500 meter fra hinderet. (8) Ved nattsenking til 2000 candela for mellomintensitets hinderlys type A, skal lyset være rødt eller hvitt. (9) Mellomintensitets hinderlys type B og C, og lavintensitets hinderlys, skal a) være tent hele døgnet, eller b) være utstyrt med styringsautomatikk som tenner lyset når bakgrunnslysstyrken er mindre enn 500 candela per kvadratmeter, eller c) tennes senest når luftfartøyet har en avstand på 1500 meter fra hinderet. (10) Hinderlys som benytter Light Emitting Diodes (LED) skal utstråle lys med en bølgelengde som gjør hinderlysene synlige for piloter som benytter Night Vision Imaging System. (11) Hinderlys skal være operative minimum 95 % av tiden, regnet som et gjennomsnitt på årsbasis. § 17. Krav til lystype (1) Punktobjekt og midlertidige luftfartshinder med høyde inntil 100 meter skal merkes med lavintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet. 15. juli Nr. 980 2014 1569 Norsk Lovtidend

(2) Punktobjekt og midlertidige luftfartshinder med høyde fra og med 100 meter og inntil 150 meter, skal merkes med mellomintensitets hinderlys type C på toppen av hinderet. Punktobjekt skal i tillegg merkes med lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivå. (3) Punktobjekt med høyde på 150 meter eller høyere, skal merkes med høyintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet og lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivåer. (4) Vindturbiner med høyde inntil 150 meter skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B eller C. Det er ikke krav til lysmerking på mellomliggende nivåer. (5) Vindturbiner med høyde på 150 meter eller høyere, skal merkes med høyintensitets hinderlys type B. Det er ikke krav til lysmerking på mellomliggende nivåer. (6) Luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B. § 18. Kontroll og vedlikehold av hindermerking (1) Hindermerking skal kontrolleres rutinemessig. Det skal utarbeides rutiner og planer for kontroll og vedlikehold av hindermerkingen. Rutiner og vedlikeholdsplaner skal forelegges Luftfartstilsynet på forlangende. (2) Hindermerking skal vedlikeholdes slik at merkingen til enhver tid oppfyller bestemmelsene i denne forskrift. (3) Kontroll av hinderlys skal utføres a) gjennom system for automatisk overvåking, eller b) minst hver 14. dag ved lysenheter med to uavhengige lyskilder med automatisk veksling, eller c) minst hver 14. dag ved lysenheter som består av Light Emitting Diodes (LED), eller d) daglig for hinderlys som ikke har noen form for overvåking. (4) Feil på hinderlys skal rettes uten ugrunnet opphold. Dersom feil på hinderlys ikke kan rettes innen 24 timer fra feilen er oppdaget, skal det umiddelbart sendes melding til lufttrafikktjenesteenheten på nærmeste flyplass for kunngjøring på NOTAM. Melding skal sendes a) ved feil på hinderlys plassert på toppen av hinderet, b) ved feil på hinderlys plassert rundt toppen av hinderet dersom mer enn halvparten av lysene er slukket, c) ved feil på hinderlys på underliggende nivå dersom mer enn halvparten av lysene er slukket, og d) når feilen som var skyld i meldingen er utbedret. (5) Videre skal det sendes melding til lufttrafikktjenesten ved nærmeste flyplass for kunngjøring av NOTAM ved a) planlagt utkobling av hinderlys, b) vedlikeholdsarbeid eller ombygging av rapporteringspliktige luftspenn, c) bygging og strekking av nye rapporteringspliktige luftspenn. § 19. Saksbehandling ved søknad om annen merking av luftfartshinder (1) Annen merking i medhold av § 7 fjerde ledd kan godkjennes av Luftfartstilsynet etter søknad fra hindereier. (2) Det er den samlede konkrete merking av et luftfartshinder som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, enten hele merkingen utføres som annen merking eller om det kun er elementer av den forskriftsbestemte merkingen som erstattes av annen merking. Det kan verken generelt eller konkret gis godkjenning for enkeltkomponenter eller elementer av en hindermerking. (3) Godkjenning kan gis etter at merkingen er utført, og det er dokumentert at merkingen oppfyller kravene i § 7 fjerde ledd. § 20. Krav til dokumentasjon ved søknad om annen merking av luftfartshinder (1) Det må dokumenteres at annen merking av luftfartshinder er i samsvar med kravene i § 7 fjerde ledd. Luftfartstilsynet kan kreve teknisk beskrivelse og dokumentasjon, funksjonsbeskrivelse, risikoanalyse etter anerkjent standard eller annen dokumentasjon nødvendig for å sikre at merkingen fungerer hensiktsmessig. (2) Det skal alltid utarbeides risikoanalyse etter anerkjent standard dersom annen merking kan forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons eller overvåkingsutstyr. (3) Luftfartstilsynet kan kreve at det utføres kontrollflyging for å verifisere at merkingen fungerer i henhold til dokumentasjonen. Kostnader knyttet til kontrollflyging må dekkes av søker.

Kapittel IV – Fellesbestemmelser § 21. Dispensasjon (1) Dispensasjon krever grunngitt søknad. (2) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i denne forskrift. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. (3) Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. (4) Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på trafikktettheten i området, flygemønster og om annen nærliggende merking kan anses for å gi tilfredsstillende samlet merking. § 22. Overtredelsesgebyr 15. juli Nr. 980 2014 1570 Norsk Lovtidend

Den som ikke oppfyller sine plikter til å rapportere luftfartshinder i medhold av § 4, eller som ikke oppfyller sine plikter til å merke luftfartshinder i medhold av § 7, eller som ikke oppfyller sine plikter til kontroll og vedlikehold i medhold av § 18, eller som ikke oppfyller sine plikter i medhold av vedtak gjort med hjemmel i § 21 eller § 7 tredje eller fjerde ledd kan ilegges overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a–5. § 23. Ikrafttredelse (1) Forskriften trer i kraft 1. september 2014. (2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. desember 2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2– 2) og forskrift 14. april 2003 nr. 514 om rapportering og registrering av luftfartshindre (BSL E 2–1). § 24. Overgangsbestemmelser (1) Eksisterende luftfartshinder som ikke tidligere er innrapportert til NRL skal rapporteres i samsvar med kapittel II innen 4 måneder fra ikrafttredelse av forskriften. (2) Merkepliktige luftfartshinder som ikke er merket i henhold til forskrift 3. desember 2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder, skal være merket innen 15. oktober 2015. (3) Luftfartshinder som er merket og vedlikeholdt i henhold til forskrift 3. desember 2002 nr 1384 om merking av luftfartshinder, skal være merket i samsvar med denne forskrift senest 15. oktober 2019. (4) Fristen for lysmerking av spenn med høyde på 150 meter eller mer er likevel 15. oktober 2021 dersom det ikke er tilgang på lavspent strøm i området. Vedlegg 1 til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder RAL-kode Betegnelse Type luftfartshinder RAL 1016 Sulfur yellow Alle typer unntatt vindturbiner RAL 2010 Signal orange Alle typer unntatt vindturbiner RAL 3001 Signal red Alle typer unntatt vindturbiner RAL 3020 Traffic red Alle typer unntatt vindturbiner RAL 3024 Luminous red Alle typer unntatt vindturbiner RAL 7035 Light grey Vindturbiner RAL 7038 Agate grey Vindturbiner RAL 9003 Signal white Alle typer hinder RAL 9010 Pure white Alle typer unntatt vindturbiner RAL 9016 Traffic white Alle typer unntatt vindturbiner Reflecting Sheeting Diamond Grade 4090* (Signal Alle typer unntatt vindturbiner white) Reflecting Sheeting Diamond Grade 4092* (Signal red) Alle typer unntatt vindturbiner Reflecting Sheeting Fluorscent Yellow Green 4083* Alle typer unntatt vindturbiner Reflecting Sheeting Fluorscent Orange 4084* Alle typer unntatt vindturbiner

* Eller tilsvarende fra annen leverandør. Vedlegg 2 til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Oversikt over hinderlys til bruk ved merking av luftfartshinder Lystype Farge Signal- Blink A B C Verti- –10 –1 ± 0 + 6 + 10 type per kal grade grad grad grade Grade minutt spred- r (f) r (g) r (g) ning Lavintens Rødt Fast N/A N/A 10 cd 10 cd 10 – – – 10 10mn itet, type mnm mnm grader mnm m A Lavintens Rødt Fast N/A N/A 32 cd 32 cd 10 – – – 32 32 itet, type mnm mnm grader mnm mnm B Mellomin Hvitt Blinke 20 – 60 20 00 20 00 2 000 3 3 % 50 % 100 % – – tensitet, nde 0 cd 0 cd cd ± grader max mnm mnm type A ± ± 25 % mnm 75 % 25 % 25 % max Mellomin Rødt Blinke 20–60 N/A N/A 2 000 3 – 50 % 100 % – – tensitet, nde cd ± grader mnm mnm type B 25 % mnm 75 % max Mellomin Rødt Fast N/A N/A N/A 2 000 3 – 50 % 100 % – – tensitet, cd ± grader mnm mnm type C 25 % mnm 75 % max 15. juli Nr. 981 2014 1571 Norsk Lovtidend

Lystype Farge Signal- Blink A B C Verti- –10 –1 ± 0 + 6 + 10 type per kal grade grad grad grade Grade minutt spred- r (f) r (g) r (g) ning Høyintens Hvitt Blinke 40–60 200 0 20 00 2 000 3–7 3 % 50 % 100 % – – itet, type nde 00 0 cand grader max mnm mnm A cand cand ela ± 75 % ela ± ela ± 25 % max 25 % 25 % Høyintens Hvitt Blinke 40–60 100 0 20 00 2 000 3–7 3 % 50 % 100 % – – itet, type nde 00 0 cand grader max mnm mnm B cand cand ela ± 75 % ela ± ela ± 25 % max 25 % 25 %

Kolonne A: Maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning over 500 candela pr kvadratmeter Kolonne B: Maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning mellom 500 og 50 candela pr kvadratmeter Kolonne C: maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning under 500 candela per kvadratmeter mnm = minimum max = maksimum N/A = Not applicable = ikke relevant (f) = intensiteten som en prosent av laveste toleranse av maksimal lysintensitet oppgitt i kolonnene A til C (g) = i tillegg til spesifiserte verdier skal lyset gi varsel ved elevasjoner mellom 0 og 50 grader.

15. juli Nr. 981 2014

Forskrift om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkingsevne for overvåkingen av Det felles europeiske luftrom Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 15. juli 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1265 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. juli 2014 kl. 14.30. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard. § 2. Nasjonal gjennomføring Forordning (EU) nr. 1207/2011 av 22. november 2011 om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkingsevne for overvåkingen av Det felles europeiske luftrom, gjelder som norsk rett. § 3. Overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a–5 kan ilegges den som ikke oppfyller sine plikter i henhold til forordning (EU) nr. 1207/2011 a) artikkel 4 b) artikkel 5 nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 8 c) artikkel 7 nr. 1, 2 og 4 d) artikkel 8 nr. 5 og 7 e) artikkel 11 nr. 1 og 2 f) artikkel 12 nr. 1, 2 og 3. § 4. Dispensasjon Luftfartstilsynet kan når sterke samfunnshensyn tilsier det, eller når det anses særlig samfunnsnyttig, dispensere fra bestemmelsene i forordning (EU) nr. 1207/2011 artikkel 5, nr. 4 og 5. § 5. Ikrafttredelse og opphevelse Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer: a) I forskrift 11. november 2003 nr. 1345 om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste gjøres følgende endring: Vedlegg 7 nr. 2 tiende ledd oppheves. b) I forskrift 15. mai 2009 nr. 523 om luftromsorganisering gjøres følgende endring: 1. juli Nr. 987 2014 1572 Norsk Lovtidend

§ 4 bokstav w skal lyde: w) Vektoreringsområde: Område av bestemte dimensjoner hvor det gis navigasjonsveiledning til luftfartøyer ved å angi kurser, basert på bruk av overvåkningsutstyr. c) I forskrift 27. juni 2011 nr. 654 om kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjeneste gjøres følgende endringer: § 5 oppheves. Vedlegg til forskrift om kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjeneste skal lyde: Kontrollflyintervaller Utstyr/prosedyrer Type kontroll Intervall Intervalltoleranse Kommentar NDB K, S DME K, S Frittstående anlegg DME K, P, S Som for det system DME-en er knyttet til LLZ + DME/MRK K, P, S 180 dager 21 dager VOR K, P, S 365 dager 21 dager ILS CAT I K, P, S 180 dager 21 dager ILS CAT II/III K, P, S 90 dager 21 dager Nedgraderes automatisk til CAT I VDF K, P, S 365 dager 21 dager Radar K, S PSR/MSSR K, S sensorer ADS-B K,S MLAT K,S PANS OPS / RNAV K, S Inn- og utflygingsprosedyre r SCAT-I K, P,S 365 dager 21 dager 180 dagers intervall første driftsår SBAS K, S GBAS K, S

S = Spesialkontroll etter modifikasjon. K = Kommisjonering. P = Periodisk kontroll. d) I driftsforskrift 25. april 1974 nr. 4166 for ervervsmessig luftfartøy med fly gjøres følgende endring: Punkt 7.3 skal lyde: 7.3 Transponderutstyr Fly skal være utstyrt med automatisk svarsender for sekundærradartransponder når flygingen skal utføres i et område eller ved en flyplass hvor slikt utstyr er obligatorisk.

1. juli Nr. 987 2014

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3–1 og § 4A–3. Kunngjort 25. juli 2014 kl. 14.30. I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgende endring: § 6–3 oppheves. II Endringen trer i kraft 1. august 2014. 18. juli Nr. 990 2014 1573 Norsk Lovtidend

16. juli Nr. 988 2014

Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 16. juli 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zx, nr. 45zu, nr. 45zzk og nr. 45zzl. Kunngjort 25. juli 2014 kl. 14.30. I I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endringer: § 3 skal lyde: Direktiv 2007/46/EF med vedlegg (rammedirektivet), med unntak av artiklene 34, 36, 46–51 og kapittel XV, som endret ved forordningene forordning (EF) nr. 1060/2008, forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009, forordning (EF) nr. 385/2009, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EF) nr. 661/2009, direktiv 2010/19/EU som endret ved beslutning 2011/415/EU, forordningene forordning (EU) nr. 371/2010, forordning (EU) nr. 183/2011, forordning (EU) nr. 582/2011, forordning (EU) nr. 678/2011, forordning (EU) nr. 65/2012, forordning (EU) nr. 1229/2012, forordning (EU) nr. 143/2013, forordning (EU) nr. 171/2013 og forordning (EU) nr. 195/2013, forordning (EU) nr. 133/2014 og forordning (EU) nr. 136/2014 gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av bestemmelsene i denne forskrift. I vedlegg 1 til forskriften, rader med angitt nummerering, gjøres følgende endringer: Kravområde Basisrettsakt Seneste Ikrafttredelse i Gjelder kjøretøygruppe endringsrettsakt Norge eller gjennomførings- rettsakt (direktiv/forordning /regulativ) M M M N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 1 2 3 2: Utslipp (Euro 5 og EF 715/2007 EU 136/2014 X1 X1 X1 X1 6) 41A: Utslipp (Euro IV EF 595/2009 EU 136/2014 X9 X9 X X9 X9 X og V) fra tunge kjøretøy

Vedleggets rad nr. 40 slettes. II Forskriften trer i kraft straks.

18. juli Nr. 989 2014

Forskrift om oppheving av forskrift om opptak og krav til master i militære studier og stabsstudiet, studieprogram på henholdsvis 120 og 60 studiepoeng ved Forsvarets skolesenter Hjemmel: Fastsatt av Forsvarsdepartementet 18. juli 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–6 femte ledd, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 2 første ledd. Kunngjort 25. juli 2014 kl. 14.30. I Forskrift 11. september 2006 nr. 1056 om opptak og krav til master i militære studier og stabsstudiet, studieprogram på henholdsvis 120 og 60 studiepoeng ved Forsvarets skolesenter oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.

18. juli Nr. 990 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 18. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 12. Kunngjort 25. juli 2014 kl. 14.30. 24. juli Nr. 992 2014 1574 Norsk Lovtidend

I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres følgende endringer: § 6 andre ledd (nytt) skal lyde: I tillegg får alle fartøy med torsketråltillatelse en tilleggskvote på 20 tonn hyse per fartøy. § 6 annet ledd blir etter dette tredje ledd. § 8 andre ledd (nytt) skal lyde: I tillegg får alle fartøy med seitråltillatelse en tilleggskvote på 20 tonn hyse per fartøy. § 8 annet og tredje ledd blir etter dette tredje og fjerde ledd. § 13 tredje ledd (nytt) skal lyde: I tillegg får alle konvensjonelle havfiskefartøy en tilleggskvote på 20 tonn hyse per fartøy. § 13 tredje ledd blir etter dette fjerde ledd. II Denne forskriftsendring trer i kraft straks.

18. juli Nr. 991 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 11, § 12, § 16 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 25. juli 2014 kl. 14.30. I I forskrift 19. mars 2014 nr. 338 om regulering av fisket etter bunnfisk ved Grønland i 2014 gjøres følgende endringer: § 4 nr. 1 skal lyde: Trålfartøy kan fiske inntil 1 422 tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 425 tonn blåkveite ved Øst-Grønland. Det avsettes 150 tonn blåkveite ved Øst-Grønland til trålfartøy som deltar i fisket etter blåkveite ved Vest-Grønland. § 4 nr. 2 skal lyde: Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 53 tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 425 tonn blåkveite ved Øst-Grønland. II Denne forskriften trer i kraft straks.

24. juli Nr. 992 2014

Forskrift om endring i forskrift om fra hvilke tredjestater det kan importeres muslinger og fiskerivarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 24. juli 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12 bokstav c og § 16. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (vedtak 2006/766/EF endret ved beslutning 2009/951/EF, beslutning 2010/602/EU, beslutning 2010/725/EU, beslutning 2011/131/EU, beslutning 2012/203/EU, beslutning 2012/650/EU, beslutning 2012/692/EU, beslutning 2013/415/EU og beslutning 2014/472/EU). Kunngjort 25. juli 2014 kl. 14.30. I I forskrift 16. april 2010 nr. 520 om fra hvilke tredjestater det kan importeres muslinger og fiskerivarer gjøres følgende endring: I Vedlegg II gjøres følgene endring: Følgende oppføring settes inn mellom oppføringen for Marokko og oppføringen for Montenegro: MD Republikken Moldova Kun kaviar

11. juli Nr. 994 2014 1575 Norsk Lovtidend

II Endringen trer i kraft straks.

25. juli Nr. 993 2014

Forskrift om endring i forskrift om dyre- og folkehelsemessige betingelser ved import, transitt og mellomlagring av melk og melkeprodukter fra tredjestater Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 25. juli 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15, § 16 og § 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 605/2010). Kunngjort 25. juli 2014 kl. 14.30. I I forskrift 11. mars 2013 nr. 269 om dyre- og folkehelsemessige betingelser ved import, transitt og mellomlagring av melk og melkeprodukter fra tredjestater gjøres følgende endringer: Til sist i EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordningene (EU) nr. 519/2013, (EU) nr. 556/2013 og (EU) nr. 209/2014. I § 2 tilføyes forordningene (EU) nr. 519/2013, (EU) nr. 556/2013 og (EU) nr. 209/2014 kronologisk til listen over forordningene. II Endringene trer i kraft straks. Forordninger I forskriftens informasjonsdel under overskriften «Forordning (EU) nr. 605/2010» gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor inntas til informasjon PDF av dansk konsolidert versjon av grunnrettsakten, forordning (EU) nr. 605/2010. At versjonen er konsolidert innebærer at endringene av grunnrettsakten er innarbeidet. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 914/2011, forordning (EU) nr. 957/2012, forordning (EU) nr. 300/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 556/2013 og forordning (EU) nr. 209/2014. Forordninger i PDF Nedenfor gjengis konsolidert forordning (EU) nr. 605/2010: Konsolidert forordning (EU) nr. 605/2010

For å lese konsolidert forordning (EU) nr. 605/2010 på dansk se her: Etter innledningsteksten (med tilhørende PDF) slettes all tekst, herunder konsolideringsmarkører og kapitlene «Forordninger i PDF» og «Konsolidert forordning (EU) nr. 605/2010».

11. juli Nr. 994 2014

Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. juli 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II forordning (EU) nr. 1365/2013, forordning (EU) nr. 1404/2013, forordning (EU) nr. 84/2014, forordning (EU) nr. 101/2014, forordning (EU) nr. 107/2014, forordning (EU) nr. 121/2014 og forordning (EU) nr. 131/2014. Kunngjort 29. juli 2014 kl. 15.00. I I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes: forordning (EU) nr. 1365/2013, forordning (EU) nr. 1404/2013, forordning (EU) nr. 84/2014, forordning (EU) nr. 101/2014 og forordning (EU) nr. 121/2014. I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes også følgende: under punktet om forordning (EF) nr. 1334/2003: (endret ved forordning (EU) nr. 107/2014), 22. juli Nr. 995 2014 1576 Norsk Lovtidend

under punktet om forordning (EU) nr. 601/2013: (endret ved forordning (EU) nr. 131/2014) I § 3 første ledd tilføyes følgende: under punktet om forordning (EF) nr. 1334/2003: og forordning (EU) nr. 107/2014 under punktet om forordning (EU) nr. 601/2013: (endret ved forordning (EU) nr. 131/2014) Til slutt i opplistingen i § 3 første ledd skal følgende tilføyes: – forordning (EU) nr. 1365/2013, – forordning (EU) nr. 1404/2014, – forordning (EU) nr. 84/2014, – forordning (EU) nr. 101/2014 og – forordning (EU) nr. 121/2014 II Denne forskrift trer i kraft straks. Tabeller Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller»: Tabell nr. 1 over fôrtilsetningsstoffer godkjent etter direktiv 70/524/EØF og videreført i forordning (EF) nr. 1831/2003

om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer erstattes med konsolidert tabell: Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med konsolidert

tabell:

22. juli Nr. 995 2014

Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 22. juli 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12w (forordning (EU) nr. 519/2012). Kunngjort 29. juli 2014 kl. 15.00. I I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endringer: § 2–3 tredje ledd nye bokstaver e–h skal lyde: e) stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk som referansestandarder ved analyse av kvikksølv, f) stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk i analyse i henhold til internasjonale standardmetoder innen legemiddelindustrien, g) stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk i analyse av kjemisk oksygenforbruk (KOF) og avfall fra slike analyser, h) stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk innen medisinsk diagnostikk. § 2–3 siste ledd skal lyde: Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke de bruksområder for kvikksølvforbindelser og kvikksølv som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII poster 18, 18a og 62, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften). Forbudet i annet ledd gjelder likevel for febertermometre og andre måleinstrumenter som reguleres av REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a som er tatt i bruk før 3. april 2009.1 1 Jf. REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a nr. 1 og nr. 2, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften). 28. juli Nr. 997 2014 1577 Norsk Lovtidend

§ 2–4 skal oppheves. § 4–1 skal lyde: § 4–1. Gjennomføring av forordningen om persistente organiske forurensninger (POPs) EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12w (forordning (EF) nr. 850/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1195/2006, forordning (EF) nr. 172/2007, forordning (EF) nr. 323/2007, forordning (EF) nr. 304/2009, forordning (EU) nr. 756/2010, forordning (EU) nr. 757/2010 og forordning (EU) nr. 519/2012) om persistente organiske forurensninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. I vedlegg I til kapittel 4 i denne forskrift gjengis oversatt versjon av vedlegg II kapittel XV nr. 12 w (forordning (EF) nr. 850/2004, forordning (EF) nr. 1195/2006, forordning (EF) nr. 172/2007, forordning (EF) nr. 323/2007, forordning (EF) nr. 304/2009, forordning (EU) nr. 756/2010, forordning (EU) nr. 757/2010 og forordning (EU) nr. 519/2012) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne del av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 4–2 første ledd ny bokstav f) skal lyde: f) Kortkjedede klorparafiner. I vedlegg I til kapittel 4 tilføyes følgende etter forordning (EU) nr. 757/2010:

Forordning (EU) nr. 519/2012 Oversettelsen er uoffisiell. II § 2–3 siste ledd trer i kraft 10. oktober 2017. Øvrige endringer trer i kraft straks.

24. juli Nr. 996 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 24. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 10. desember 2013 nr. 1424 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 § 11 tredje ledd. Kunngjort 29. juli 2014 kl. 15.00. I I forskrift 10. desember 2013 nr. 1424 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende endringer: § 4 andre setning (ny) skal lyde: Maksimalkvoten oppheves fra og med 24. juli 2014. § 5 tredje ledd (nytt) skal lyde: Maksimalkvotene i første og andre ledd oppheves fra og med 24. juli 2014. § 6 andre setning (ny) skal lyde: Maksimalkvoten oppheves fra og med 24. juli 2014. § 7 fjerde ledd (nytt) skal lyde: Maksimalkvotene i første og andre ledd oppheves fra og med 24. juli 2014. II Denne forskriften trer i kraft straks.

28. juli Nr. 997 2014

Forskrift om endring i forskrift om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 28. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 58 og § 59. Kunngjort 29. juli 2014 kl. 15.00. I I forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven gjøres følgende endring: 28. juli Nr. 999 2014 1578 Norsk Lovtidend

§ 4 første ledd (endret) skal lyde: Fiskeridirektoratets regionkontor kan ilegge overtredelsesgebyr til foretak og den som med forsett eller uaktsomhet bryter bestemmelsene gitt i eller i medhold av a) forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy kapittel I–III b) forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen c) forskrift 26. juli 1993 nr. 772 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy § 2 – § 5 d) forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn e) forskrift 16. desember 1999 nr. 1342 om satelittbasert overvåkning av utenlandske fiskefartøys aktivitet i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen f) forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) kapittel VII, VIII og XVI g) bestemmelser om rapportering i utøvelsesforskriften og i diverse reguleringsforskrifter h) bestemmelser om bifangst i diverse reguleringsforskrifter i) forskrift 22. januar 2003 nr. 57 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk § 4, § 5, § 6 og § 8 j) lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 16 bokstav a, c og g, samt § 22 og § 23 k) forskrift 17. mars 2010 nr. 396 om rapporteringsplikt ved fangst av kongekrabbe med ikke-merkeregistrerte fartøy eller fra land. II Denne forskrift trer i kraft 1. august 2014.

28. juli Nr. 998 2014

Forskrift om endring i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 28. juli 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 29. juli 2014 kl. 15.00. I I forskrift 9. desember 2013 nr. 1419 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) gjøres følgende endring: § 41 første ledd bokstav b (endret) skal lyde: b. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fangst av kongekrabbe og være på eller over 6 meter største lengde og under 15 meter største lengde II Denne forskriften trer i kraft 1. august 2014.

28. juli Nr. 999 2014

Forskrift om endring i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 28. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 15, § 16, § 34, § 35 og § 36. Kunngjort 29. juli 2014 kl. 15.00. I I forskrift 6. august 2004 nr. 1147 om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område gjøres følgende endringer: § 1 (endret) skal lyde: Forskriften gjelder Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone utenfor kvoteregulert område. Forskriften gjelder også på land og innenfor kvoteregulert område der det følger av sammenhengen i forskriften. § 2 Definisjon (ny) skal lyde: Det er adgang til å fange kongekrabbe utenfor kvoteregulert område. Med kvoteregulert område menes i denne forskrift følgende område: a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene: N 70° 55,96' Ø 25° 32,81' N 70° 55,82' Ø 25° 30,46' 28. juli Nr. 1000 2014 1579 Norsk Lovtidend

b) Sør og øst for rette linjer trukket fra posisjon N 71° 08,05' Ø 26° til N 71° 30' Ø 26°, inkludert hele Porsangerfjorden og Kamøyfjorden, og videre østover langs N 71° 30' til grensen mot Russland. Deretter følger linjen yttergrensen for Norges økonomiske sone sørover til fastlandet. § 2 – § 9 blir etter dette § 3 – § 10. § 3 første ledd (endret) skal lyde: Det er adgang til å fange kongekrabbe i området nevnt i § 2. § 4 (endret) skal lyde: Dersom kongekrabbe som er fangstet i området som nevnt i § 2 skal landes i kvoteregulert område, må landing skje direkte fra fartøyet til anlegg som er godkjent av Mattilsynet og registrert i Fiskeridirektoratets register over godkjente kjøpere. § 5 første og annet ledd (endret) skal lyde: Det er forbudt å gjenutsette levende eller levedyktig kongekrabbe i området som nevnt i § 2. Det er forbudt å benytte teiner med fluktåpning ved fangst av kongekrabbe i området som nevnt i § 2. § 6 (endret) skal lyde: Det er forbudt å mellomlagre kongekrabbe fanget i område som nevnt i § 2 i samleteiner som plasseres innenfor det kvoteregulerte områdets grense. § 7 (endret) skal lyde: Fiskeridirektoratet kan pålegge eier og bruker av fartøy å registrere fangstdata på skjema fastsatt av Fiskeridirektoratet. Rapporteringsskjema skal oppbevares om bord og forevises ved kontroll. Utfylt skjema sendes Fiskeridirektoratet region Finnmark innen 14 dager etter endt måned med fangst. Fartøy og fiskemottak som bruker samleteiner for mellomlagring av fangst før levering, skal rapportere til Kystvaktsentralen på Sortland per telefon (tlf. 07611) når slike teiner tas i bruk. Det skal samtidig gis opplysninger om hvor mange samleteiner som er benyttet og posisjon for disse. § 8 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som deltar i fangst i henhold til § 3, og som ikke er underlagt sporing etter forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy, skal være utstyrt med typegodkjent automatisk identifikasjonssystem (AIS, klasse A eller B). For fartøy under 10 meter må slikt utstyr være på plass senest 1. november 2014. Systemet skal holdes i gang til enhver tid gjennom hele reguleringsåret, med mindre internasjonale avtaler, regler eller standarder åpner for beskyttelse av navigasjonsopplysninger. Dette ledd gjelder ikke fartøy som fisker til egen husholdning. § 9 annet ledd (endret) skal lyde: Nærings- og fiskeridepartementet kan dispensere fra forbudet i første ledd ved fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område. § 10 annet ledd (endret) skal lyde: Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om rapporteringsplikt ved fangst av kongekrabbe i område som nevnt i § 2. § 11 Overtredelsesgebyr (ny) skal lyde: Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. § 10 – § 11 blir etter dette § 12 – § 13. II Denne forskriften trer i kraft straks.

28. juli Nr. 1000 2014

Forskrift om endring i forskrift om rapporteringsplikt ved fangst av kongekrabbe med ikke- merkeregistrerte fartøy eller fra land Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 28. juli 2014 med hjemmel i forskrift 26. februar 2010 nr. 252 om begrensninger i fisket etter torsk, rognkjeks, makrell og kongekrabbe med fartøy som ikke er innført i register over merkepliktige norske fiskefartøy (merkeregisteret) eller fra land § 6. Kunngjort 29. juli 2014 kl. 15.00. 28. juli Nr. 1002 2014 1580 Norsk Lovtidend

I I forskrift 17. mars 2010 nr. 396 om rapporteringsplikt ved fangst av kongekrabbe med ikke-merkeregistrerte fartøy eller fra land gjøres følgende endring: § 2 (endret) skal lyde: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. II Denne forskrift trer i kraft 1. august 2014.

28. juli Nr. 1001 2014

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 28. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 29. juli 2014 kl. 15.00. I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring: § 33 annet ledd (endret) skal lyde: Kongekrabbe i kvoteregulert område kan bare fiskes med teiner. Hvert fartøy kan ha inntil 30 teiner. I tillegg kan to forskningsteiner benyttes. Ved fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område er det forbudt å benytte teiner med fluktåpning. II Denne forskriften trer i kraft 1. august 2014.

28. juli Nr. 1002 2014

Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2014– 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 28. juli 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 16, § 22, § 34, § 35 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 29. juli 2014 kl. 15.00. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder i kvoteregulert område. Forskriften gjelder også på land og utenfor kvoteregulert område der det følger av sammenhengen i forskriften. § 2. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fange, oppbevare om bord og lande kongekrabbe innenfor kvoteregulert område. Med kvoteregulert område menes i denne forskrift følgende område: a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene: N 70° 55,96′ Ø 25° 32,81′ N 70° 55,82′ Ø 25° 30,46′ b) Sør og øst for rette linjer trukket fra posisjon N 71° 08,05′ Ø 26° til N 71° 30′ Ø 26°, inkludert hele Porsangerfjorden og Kamøyfjorden, og videre østover langs N 71° 30′ til grensen mot Russland. Deretter følger linjen yttergrensen for Norges økonomiske sone sørover til fastlandet. § 3. Totalkvote og kvotefleksibilitet Uten hinder av forbudet i § 2 kan norske fartøy med adgang til å delta, fange og lande 1000 tonn hannkrabber, 50 tonn hunnkrabber og 100 tonn skadede hannkrabber i kvoteregulert område fra og med 1. august 2014 til og med 23. august 2015. Av kvantumet i første ledd avsettes 3 tonn hannkrabber til fritidsfiske og 2 tonn hannkrabber til turistfisket. Ved underfiske på inntil 10 % i perioden fra og med 1. august 2013 til og med 31. juli 2014 kan Fiskeridirektoratet godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum for reguleringsperioden fra og med 1. august 2014 til og med 23. august 2015. Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i perioden fra og med 1. august 2014 til og med 23. august 2015 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum for neste reguleringsperiode i 2015–2016.

28. juli Nr. 1002 2014 1581 Norsk Lovtidend

§ 4. Fartøykvoter Fartøy med adgang til å delta hvor eier av fartøyet per 1. januar 2014 står registrert på blad B i fiskermanntallet kan fange og lande inntil 2,4 tonn lytefri hannkrabbe. For å tildeles kvote etter første ledd må eier av fartøyet faktisk være registrert på blad B i fiskermanntallet per 1. januar 2014. Tilbakedatert registrering gir ikke adgang til fartøykvote etter første ledd. Øvrige fartøy med adgang til å delta kan fange og lande inntil 1,2 tonn lytefri hannkrabbe. § 5. Tilleggskvoter Fartøy med adgang til å delta kan fange og lande inntil 9 % skadede hannkrabber og 5 % hunnkrabber beregnet av fartøyets fangst av lytefri hannkrabbe per uke. § 6. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fangste og lande én kvote kongekrabbe innenfor reguleringsåret. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fangstet og landet innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fangstet og landet hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i den aktuelle fangsten, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. § 7. Overføring av fangst Det kvantum som kan fanges av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande kongekrabbe som er fanget av annet fartøy. Forbud i denne paragraf gjelder også kongekrabbe fanget utenfor det kvoteregulerte området. § 8. Landing av fangst Kongekrabbe fanget i det kvoteregulerte området må landes innenfor det kvoteregulerte området. Uten hinder av første ledd kan kongekrabbe fanget i det kvoteregulerte området landes i Skarsvåg i Nordkapp kommune. § 9. Fangst i og utenfor kvoteregulert område Fartøy med adgang til å delta må, etter oppstart av fangst i kvoteregulert område, ha avsluttet og landet fangsten for reguleringsåret 2014–2015 før de deltar i fangst utenfor kvoteregulert område. Ved refordeling av kvote kan refordelt kvantum likevel fangstes innenfor det kvoteregulerte området. § 10. Rapporteringsplikt per SMS Den som deltar i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område skal sende melding til Fiskeridirektoratet region Finnmark per SMS (telefon 1933) når fartøy starter og avslutter fangst i det kvoteregulerte området. Dette gjelder også ved oppstart av fangst etter en eventuell refordeling. Fangsten anses startet når redskapen settes i sjøen. Det skal videre sendes en melding om landing en time før fartøy lander fangst i kvoteregulert område. a) Melding om start av fangst skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom: «kkk» «akt» 2 døgn før fangsten starter i kvoteregulert område Registreringsmerke Navn på fartøyet Dato og klokkeslett b) Melding om avslutning av fangst skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom: «kkk» «pas» når fartøyet avslutter fangsten i kvoteregulert område, Registreringsmerke Navn på fartøyet Dato og klokkeslett c) Melding om landing skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom: «kkk» Registreringsmerke Navn på fartøyet Dato og klokkeslett Kvantum kongekrabbe angitt i kilo Antall teinedøgn (antall teiner x antall døgn teinene har vært vatnet) Landingssted. § 11. Sporing Fartøy som deltar i fangst i henhold til § 3, og som ikke er underlagt sporing etter forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy, skal senest 1. november 2014 være utstyrt med typegodkjent automatisk identifikasjonssystem (AIS, klasse A eller B). Systemet skal holdes i gang til enhver tid gjennom hele reguleringsåret, med mindre internasjonale avtaler, regler eller standarder åpner for beskyttelse av navigasjonsopplysninger. 28. juli Nr. 1002 2014 1582 Norsk Lovtidend

Fartøy underlagt forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy skal ved fangst av kongekrabbe sende melding om fartøyets posisjon automatisk til Fiskeridirektoratet hvert 15. minutt. § 12. Forbud mot ombordproduksjon Ombordproduksjon av kongekrabbe er ikke tillatt. § 13. Bifangst Ved fiske med bunngarn eller bunnline med fartøy registrert i merkeregisteret, og hvor eier av fartøyet og høvedsmannen er ført i fiskermanntallet, er det uten hinder av § 2 adgang til å ha inntil 1 % bifangst av kongekrabbe i de enkelte fangster og ved landing. Bifangst regnes av fangstens samlede vekt, inkludert vekten av kongekrabbe. Ved fiske etter rognkjeks med bunngarn er det likevel tillatt å ha inntil 5 % bifangst av kongekrabbe i de enkelte fangster og ved landing, regnet av fangstens samlede vekt av rognkjeks og kongekrabbe. For fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område skal bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd trekkes fra fartøykvoten. Fartøy som ikke har adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område, og som har adgang til å ha bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd, kan ikke ha teiner ombord samtidig som det drives fiske med bunngarn eller bunnline. Det samme gjelder fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område som har fanget sin fartøykvote angitt i § 4. § 14. Rapportering av fangst Fiskeridirektoratet kan pålegge eier og bruker av fartøy å registrere fangstdata på skjema fastsatt av Fiskeridirektoratet. Rapporteringsskjema skal oppbevares om bord og forevises ved kontroll. Utfylt skjema sendes Fiskeridirektoratet region Finnmark innen 14 dager etter endt måned med fangst. Fartøy og fiskemottak som bruker samleteiner for mellomlagring av fangst før levering, skal rapportere til Kystvaktsentralen på Sortland per telefon (tlf. 07611) når slike teiner tas i bruk. Det skal samtidig gis opplysninger om hvor mange samleteiner som er benyttet og posisjon for disse. § 15. Bruk av samleteiner Fartøy og fiskemottak som bruker samleteiner for mellomlagring av fangst før levering, skal bruke samleteiner med utspiling. Det er ikke tillatt å bruke samleteiner for mellomlagring av fangst i havn og grunnere enn 20 meter. § 16. Turistfiske Fiskeridirektoratet region Finnmark kan etter søknad gi tillatelse til fangst av kongekrabbe i turistfisket. Det er forbudt å omsette fangsten. Fiskeridirektoratet region Finnmark fastsetter nærmere retningslinjer for turistfisket. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 17. Stenging av områder Det er forbudt å fangste kongekrabbe i følgende områder: a) Varangerfjorden sør for en linje trukket langs 70° N avgrenset i øst mot grensen til Russland i perioden fra og med 2. september kl. 20.00 til og med 4. september kl. 08.00. b) Varangerfjorden mellom 70° N og 70° 20′ N avgrenset i øst mot grensen til Russland i perioden fra og med 4. september kl. 08.00 til og med 6. september kl. 08.00. c) Tanafjorden sør for en linje trukket mellom punktene 70° 59,31′ N 28° 31,48′ Ø (Omgang) og 70° 52,61′ N 28° 49,83′ Ø (Tanahorn) i perioden fra og med 6. september kl. 08.00 til og med 8. september kl. 08.00. d) Hele Laksefjorden inkludert området sør for 71° N og øst/vest avgrensning mellom 26° 41′ Ø og Ø 27° 09′, i perioden fra og med 8. september kl. 12.00 til og med 10. september kl. 08.00. e) Porsangerfjorden sør for en linje trukket mellom punktene 70° 57,2′ N 26° 42,2′ Ø (Sværholtklubben) og 70° 58,2′ N 25° 59,3′ Ø (Juledagsneset), øst for en linje trukket mellom punktene 70° 54,6′ N og 25° 41,1′ Ø (Kåfjordnova) og 70° 56,5′ N 25° 41,3′ Ø (Tagganeset), nord for en linje trukket mellom punktene 70° 19,7′ N 25° 10,8′ Ø (Sandvik) og 70° 19,3′ N 25° 16,4′ Ø (Auskarholmen) og 70° 19,7′ N 25° 23,0′ Ø (Børselvneset), i perioden fra 10. september kl. 08.00 til 11. september kl. 16.00. f) Neidenfjorden sør for en rett linje mellom punktene 69° 44,8′ N 29° 38,8′ Ø og 69° 44,5′ N 29° 41,5′ Ø i perioden fra 3. september kl. 12.00 til og med 18.00. Uten hinder av forbudet i første ledd er det likevel tillatt å fangste kongekrabbe i følgende områder: a) I Varangerfjorden: Indre Varangerfjorden – vest for en linje mellom følgende koordinater: 1. N 70° 7′ 29,87″ Ø 29° 5′ 13,63″ (Klubbvik) 2. N 70° 3′ 40,18″ Ø 29° 5′ 4,92″ (Byluft). Bugøyfjord – innenfor/sør for en linje mellom følgende koordinater: 1. N 69° 57′ 53,67″ Ø 29° 40′ 21,98″ (Bugøya) 2. N 69° 55′ 28,35″ Ø 29° 37′ 43,22″ (Kasterholman). 16. juni Nr. 1015 2014 1583 Norsk Lovtidend

Kjøfjorden – innenfor/sør for en linje mellom følgende koordinater: 1. N 69° 55′ 28,35″ Ø 29° 37′ 43,22″ (Kasterholman) 2. N 69° 54′ 57,58″ Ø 29° 46′ 1,82″ (Kjeøya). Neidenfjorden – vest for ei linje mellom følgende koordinater: 1. N 69° 45′ 20,96″ Ø 29° 41′ 56,25″ (Skogerøyneset) 2. N 69° 44′ 37,10″ Ø 29° 42′ 35,18″ (Buholmen). b) I Tanafjorden: Hopsfjorden – innenfor/vest for en linje mellom følgende koordinater: 1. N 70° 47′ 14,77″ Ø 28° 12′ 43,80″ (Segelneset) 2. N 70° 44′ 16,14″ Ø 28° 8′ 34,02″ (Langfjordnes). Langfjorden – innenfor en linje mellom følgende koordinater: 1. N 70° 44′ 16,14″ Ø 28° 8′ 34,02″ (Langfjordnes) 2. N 70° 43′ 4,83″ Ø 28° 16′ 28,71″ (Digermulen). Vestertana – sør for en linje mellom følgende koordinater: 1. N 70° 29′ 1,93″ Ø 27° 51′ 16,78″ (Alteberget) 2. N 70° 28′ 57,14″ Ø 27° 53′ 49,92″. c) I Laksefjorden: Laksefjorden indre vest – innenfor for en linje mellom følgende koordinater: 1. N 70° 26′ 3,68″ Ø 26° 37′ 37,21″ (Straumholmen) 2. N 70° 26′ 39,80″ Ø 26° 37′ 42,27″ (Russeneset) 3. N 70° 27′ 42,08″ Ø 26° 33′ 58,27″ (Steinøyra). Lille Porsanger – vest for en linje mellom følgende koordinater: 1. N 70° 39′ 12,52″ Ø 26° 37′ 00,00″ (Veidnesklubben) 2. N 70° 44′ 3,10″ Ø 26° 39′ 15,86″ (Veidgamneset). Eidsfjorden – øst for Ø 27°30′00″. Fiskeridirektoratet kan stenge områder for fangst av kongekrabbe for å tilrettelegge for forskning. § 18. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fangsten av kongekrabbe når kvoten på lytefri hannkrabbe er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift, og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fangsten. § 19. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. § 20. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 21. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. august 2014 og gjelder til og med 4. september 2015.

16. juni Nr. 1015 2014

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Bjørknes Høyskole Hjemmel: Fastsatt av Høyskolestyret ved Bjørknes Høyskole 16. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Kunngjort 1. august 2014 kl. 15.00. Kapittel 1. Virkeområde § 1–1. Virkeområde Forskriften gjelder fra og med 16. juni 2014 for grader, studier og eksamener ved Bjørknes Høyskole og erstatter forskrift 23. mai 2013 nr. 546 om opptak, studier og eksamen ved Bjørknes Høyskole fastsatt av Høyskolestyret ved Bjørknes Høyskole av 23. juni 2013. Forskriften gjelder for opptak til studier ved Bjørknes Høyskole, og for studenter ved Bjørknes Høyskole som har opptak til og er deltagere i flerårige, ettårige og mer kortvarige studier eller i enkeltemner. For studieprogrammer uten NOKUT-godkjenning vil annet reglement gjelde. Kapittel 2. Opptak § 2–1. Opptaksbegrensing/rangering av søkere For opptak og rangering av søkere gjelder de regler som departementet har fastsatt i lov og forskriftsform. Høyskolens NOKUT-godkjente studieprogrammer er i utgangspunktet åpne og uten plassbegrensninger. 16. juni Nr. 1015 2014 1584 Norsk Lovtidend

Rektor fastsetter søknadsfrister. Dersom det melder seg flere søkere enn det er plasser ved søknadsfrist, baseres opptaket på reglene for poenguttrekk fastsatt i til enhver tid gjeldende forskrift. § 2–2. Opptak Administrativ leder er ansvarlig for gjennomføring av opptaket. I tvilstilfeller legges saken frem for rektor til avgjørelse. Realkompetanse avgjøres av rektor etter innstilling fra faglig ansvarlig/studieleder og er en konkret faglig vurdering. § 2–3. Søknaden Søknad om opptak fylles ut på høyskolens internettside. Høyskolen opererer med rullerende opptak gjennom opptaksperioden. Søknaden skal ha vedlagt attestert kopi av vitnemål fra videregående skole, tilsvarende utdannelse, eller eventuell annen dokumentasjon som er relevant for vurderingen av søknaden. Skannet kopi av dokumentasjon godtas. § 2–4. Opptakskriterier Høyskolen følger til enhver tid Kunnskapsdepartementets forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Herav følger at alle med generell studiekompetanse kan bli tatt opp til studier ved Bjørknes Høyskole under forutsetning av at evt. tilleggskrav tilfredsstilles. Det kreves nødvendig språkmestring. For studenter som ikke har norsk videregående skole kan norsk og engelsk dekkes ved at de gjennomfører prøver som til enhver tid er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Realkompetanse: Det kan søkes om opptak på grunnlag av realkompetanse etter § 3–1 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Høyskolen har dermed fastsatt følgende minstekrav til realkompetansesøkere: 1. Arbeids- og/eller utdanningspraksis i minimum 5 år. 2. Alder minst 25 år. 3. Har ikke generell studiekompetanse. 4. Norskkunnskaper tilstrekkelig til å kunne gjennomføre studiene, veiledende på VKII nivå. 5. For enkeltstudier/studieprogrammer kan det fastsettes krav ut over de generelle kravene i gjeldende studieplan. Hvis minstekravene til realkompetanse er oppfylt, foretas det en individuell faglig vurdering av hver søker i denne kategorien slik at søkerens kompetanse er satt opp mot de faglige kravene til studiet det er søkt opptak til. § 2–5. Mottak av studieplass Tilbudet om studieplass gjelder for det studieåret tilbudet er gitt. Tilbudet faller automatisk bort om søkeren ikke aksepterer tilbudet innen angitt frist etter tildeling av studieplass. Søkeren aksepterer studieplassen ved å innbetale et depositum til høyskolen, samt ved å returnere undertegnet kontrakt til høyskolen. § 2–6. Klage på avgjørelsen om opptak Klage på avgjørelsen om opptak skal rettes til høyskolen innen to uker etter at avslag på søknaden burde være kjent for søker. Klagen behandles av administrativ leder og en begrunnelse sendes søker. Dersom søker ønsker å klage på begrunnelsen, skal høyskolens klagenemnd behandle saken. § 2–7. Dispensasjon fra opptaksreglene Styret kan gi regler om adgang til undervisning eller eksamen uten at personen er opptatt til studiet. § 2–8. Bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter ved opptak Bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter er forbudt. Tilsvarende gjelder for dokumenter utstedt fra falske institusjoner med hjemmel i § 3–7 i universitets- og høyskoleloven av 1. april 2005 nr. 15. Dersom falskt vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske institusjoner mottas, skal høyskolen informere NOKUT og Samordna opptak etter at forholdet er anmeldt til politiet. Den som har søkt opptak eller godkjenning ved bruk av falskt vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske institusjoner, vil få nevnte papirer inndratt og vil ikke gis opptak eller få godkjent utdanning i inntil ett år. Vedtak om inndragning og vedtak om karantenetid etter denne bestemmelsen treffes av høyskolestyret med to tredels flertall. Kapittel 3. Studier § 3–1. Krav til studiedeltakelse Høyskolestyret kan fastsette krav til studiedeltakelse. Bjørknes Høyskole sørger for at det som fastsettes etter denne paragraf, blir kunngjort på passende måte, og er allment tilgjengelig ved skolen. § 3–2. Utestenging og bortvisning Med hjemmel i § 4–8 (1), (2), (3), (4) og (5) i universitets- og høyskoleloven av 1. april 2005 nr. 15 er det fastsatt regler for utestenging og bortvisning fra Bjørknes Høyskole i en tidsbegrenset periode i henhold til følgende forhold: 1. Fusk, eller forsøk på fusk ved eksamen, prøve, innlevering eller annen vurderingsform, jf. § 4–13 i denne forskrift. 16. juni Nr. 1015 2014 1585 Norsk Lovtidend

2. Adferd som er uforenlig med et yrke og/eller som i betydelig grad kan skade høyskolen eller dens studenters omdømme. 3. Repeterende adferd som virker negativt inn på læringsmiljøet og det sosiale miljøet på skolen og som ikke opphører etter skriftlig advarsel fra høyskolestyret. Bortvisning betyr i denne sammenheng at en student kan vises bort fra bestemte områder på høyskolen og gjelder ved saker innen forhold nr. 3 nevnt over. Ved utestenging mister studenten rett til å gå opp til eksamen for en tidsbegrenset periode og kan være et resultat av alle ovennevnte forhold. I de saker der det i universitets- og høyskoleloven er opp til institusjonens eget styre eller klagenemnd å fatte vedtak om utestenging og bortvisning skal saken ordinært avgjøres av styret ved Bjørknes Høyskole. Rektor kan selv eller etter innstilling fra studieleder, programansvarlig eller eksamensansvarlig fremme sak for høyskolestyret, evt. klagenemnden. Vedtak om utestenging og bortvisning kan påklages til Felles klagenemnd for studentsaker, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet jf. § 5–1 (7) i universitets- og høyskoleloven. Der sak om utestenging og bortvisning som følge av ovennevnte forhold er reist har studenten rett til bistand fra advokat eller tilsvarende talsperson. Bjørknes Høyskole dekker utgifter studenten har til dette. § 3–4. Skolepenger Studentene er forpliktet til å betale skolepenger for normert studietid for det aktuelle studiet, men kan si opp studieplassen underveis. De økonomiske forpliktelsene som følger av oppsigelse av studieplass er beskrevet i detalj i studiekontrakten. Studentene må betale skolepenger for normert studietid selv om studiet gjennomføres på kortere tid. Vitnemål utstedes først når studentens økonomiske forpliktelser ovenfor høyskolen er oppfylt. Manglende betaling av skolepenger kan medføre tap av studieplass og ordinær rettslig inndrivelse. Semesteravgiften til pliktig medlemskap i SiO er ikke inkludert i skolepengene. § 3–5. Utmelding og permisjon Dersom en student sier opp sin studieplass, framgår de økonomiske forpliktelsene av studiekontrakten. Oppsigelsen skal helst skje skriftlig og skal bekreftes mottatt av høyskolen. Ved egen alvorlig sykdom eller andre særskilte forhold, kan studenten skriftlig søke om å få si opp studieplassen uten å måtte betale skolepenger i oppsigelsesperioden. Alvorlig sykdom må bekreftes ved legeerklæring, og på bakgrunn av denne avgjør høyskolen om fritak kan gis. Det gis anledning til å søke om inntil ett års permisjon i løpet av studietiden. Søknad om permisjon skal sendes skriftlig. Det belastes ikke studieavgift i permisjonstiden, men vanlige oppsigelsesregler gjelder dersom studenten ikke fortsetter studiet etter endt permisjonsperiode. Studenter har rett til fødselspermisjon med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Bjørknes Høyskole kan ikke garantere at alle studieprogrammer vil starte opp hvert år. § 3–6. Studentenes taushetsplikt Etter § 4–6 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler har en student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. En taushetserklæring skal skrives under på av studenter dette er aktuelt for. Kapittel 4. Eksamen § 4–1. Eksamen skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. § 4–2. Eksamensform Eksamen på en studieenhet kan være sammensatt av en eller flere evalueringsformer. Eksempler på disse er: – Skriftlig skoleeksamen – Skriftlig hjemmeoppgave eller hjemmeeksamen – Gruppeoppgaver – Praktisk eksamen – Muntlig eksamen – Ved noen eksamener kan studentene trekkes ut til muntlig i stedet for skriftlig eksamen. Studentene skal i så fall ha minimum 48 timers forhåndsvarsel. Eksamensform framgår av studieplan og emnebeskrivelsene for det enkelte studium. § 4–3. Eksamensråd Eksamensråd oppnevnes av rektor etter delegasjon fra Høyskolestyret. Rådet består av en faglærer for aktuelle fag, ekstern sensor eller tilsynssensor som tilfredsstiller kravene i § 4–5, og en av høyskolens øvrige lærere. Høyskolens representanter i eksamensrådet må ha kvalifikasjoner som høyskolelektorer eller tilsvarende. Eksamensrådet utarbeider endelig eksamen på grunnlag av forslag fra lærere i faget. Ekstern sensor/fagperson må godkjenne eksamensoppgavene. Eksamensrådet evaluerer sensorrapporten etter eksamen.

16. juni Nr. 1015 2014 1586 Norsk Lovtidend

§ 4–4. Sensorat Sensor kan være faglærer i det aktuelle faget, og/eller en ekstern sensor som ikke hører med blant høyskolens lærere. Rektoren oppnevner årlig eksterne sensorer og/eller tilsynssensorer. Sensor(ene) retter oppgaven, og avholder deretter eventuelt samsensur. Ved misforhold mellom faglærers og ekstern sensors vurdering, har ekstern sensor overordnet avgjørelsesmyndighet. Dersom det kun benyttes intern(e) sensor(er), skal ekstern tilsynssensor inngå i eksamensrådet. § 4–5. Ekstern sensor eller tilsynssensor Ekstern sensor og/eller tilsynssensor skal tilfredsstille minst ett av følgende krav: 1. Være ansatt på høyskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere ved universitet/statlig høyskole eller annen forskningsinstitusjon 2. På annen måte ha dokumentert relevant vitenskapelig kompetanse på samme nivå som nevnt under pkt. 1 3. Erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet/statlig høyskole. Ekstern sensor og tilsynssensor kan ikke ha tilknytning til høyskolen ut over oppgavene knyttet til sensorrollen. § 4–6. Oppmelding til eksamen Alle som er opptatt som ordinære studenter, er/har vært innrullert i emnet og har deltatt på obligatoriske kurs, kan melde seg opp til eksamen. En kandidat anses å ha gått opp til eksamen hvis kandidaten ikke skriftlig har annullert sin eksamensoppmelding senest en uke før eksamensdagen. Studenter kan ikke gå opp til samme eksamen mer enn tre ganger. Dersom særskilt grunn foreligger, kan rektor etter søknad tillate at studenten går opp en fjerde gang. Klage på avslag på slik søknad behandles av klagenemnden. Ønsker en student å forbedre en eksamen, kan dette gjøres ved ordinære eksamener; beste karakter oppnådd i faget blir stående som endelig karakter. § 4–7. Godskriving av annen utdanning eller realkompetanse Rektor avgjør om søknader om godkjenning av utdanning fra andre institusjoner under lov om universiteter og høgskoler skal godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved Bjørknes Høyskole etter innstilling fra studieleder. Rektor avgjør om utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk utdanningsinstitusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved Bjørknes Høyskole etter innstilling fra studieleder. Fritak for eksamen eller deler av eksamenspensum, kan gis når det godtgjøres at tilsvarende eller annen velegnet eksamen er avlagt ved annen institusjon. Realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Rektor avgjør fritaksgrunnlaget etter innstilling fra studieleder. § 4–8. Gjennomføring av eksamen Høyskolestyret godkjenner Bjørknes Høyskoles Avtale om eksamen. Hver student plikter å gjøre seg kjent med innholdet i avtalen. § 4–9. Særskilt bestemmelse ved netteksamen Ved eksamen avlagt på nett har Bjørknes Høyskole anledning til å kalle inn en student til muntlig høring innen tre uker etter avlagt eksamen. Studenten gis en frist på en uke fra innkallingen til å forberede seg til den muntlige høringen. Ved muntlig høring skal eksaminator og sensor vurdere om studentens kunnskapsnivå er forenlig med den besvarelsen som ble innlevert ved netteksamen. Dersom så ikke er tilfelle, skal studenten strykes og saken oversendes til rektor for vurdering før den eventuelt sendes høyskolestyret til videre oppfølging. Ut over dette kan ikke karakteren justeres. Høyskolestyret kan bestemme at en student mister retten til å ta netteksamen og, vil da kun ha mulighet til å ta stedlig eksamen. § 4–10. Spesielt om eksamen i helsefag I helsefagene kan det stilles krav om at visse spørsmål i et eksamenssett må besvares til bestått for at en bestått karakter kan gis på eksamen. Dette gjelder spørsmål som avdekker kunnskapssvikt som kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser for pasienter eller klienter. § 4–11. Søknad om særskilt tilrettelegging Dersom særlige grunner tilsier det kan studenten søke om særskilt tilrettelegging ved eksamen. Ved en slik søknad skal det vedlegges relevant dokumentasjon slik som legeerklæring eller bevis på norsk som andrespråk, som bekrefter kandidatens behov. En slik søknad skal normalt leveres høyskolen minimum tre uker før første eksamen i faget. Særordninger høyskolen legger til rette for, er eksempelvis: 1) Utvidet tid 2) Bruk av ordbøker 3) Bruk av PC på eksamen under tilsyn 4) Å skrive eksamensbesvarelse på et annet språk enn norsk. Det kan gis tillatelse til at alternative vurderingsformer benyttes for studenter som på grunn av varige lidelser eller funksjonshemminger, eller av andre særskilte grunner ikke kan gå opp til eksamen med ordinær evalueringsform. Rektoren kan innvilge at en student får avvikende eksamensform. Søknaden må normalt være begrunnet med dokumentasjon fra sakkyndig instans. 16. juni Nr. 1015 2014 1587 Norsk Lovtidend

§ 4–12. Sensur og stryk Sensur faller senest tre uker etter eksamen dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke lengre tid. Høyskolestyret kan ved enkelte tilfeller gjøre unntak og fastsette lengre frist for sensur, jf. § 3–9 (4) i universitets- og høyskoleloven. Sensur meddeles alle studenter skriftlig. Ved utsettelse av sensuren, skal studentene meddeles dette så raskt som mulig. For alle eksamener gjelder at de bedømmes enten med bestått/ikke-bestått eller med bokstavkarakterer etter en skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Dårligste karakter for bestått er E. Karakterfordelingen skal over tid være tilnærmet lik på stedlig og nettbasert eksamen. Studenten har strøket til eksamen med karakteren F. Dersom en student har avbrutt eksamen uten godkjent forfallsgrunn, får vedkommende i tillegg anførselen «ikke levert» i eksamensprotokollen. Når studenten ikke har møtt fram til eksamen uten å annullere sin eksamensmelding innen trekkfristens utløp, får vedkommende i tillegg anførselen «ikke møtt» i eksamensprotokollen. Dette regnes som ett forsøk. § 4–13. Forfall Godkjent forfall gir rett til utsatt eksamen. Godkjent forfall er sykdom på eksamensdagen eller sykdom som oppstår i eksamenslokalet på eksamensdagen. Legeattest må være innlevert til høyskolens eksamenskontor innen tre (3) virkedager. § 4–14. Annullering av eksamen, prøve eller innlevering Med hjemmel i § 4–7 i universitets- og høyskoleloven er det fastsatt at styret ved Bjørknes Høyskole eller høyskolens klagenemnd kan annullere eksamen, prøve eller innlevering ved fusk, forsøk på fusk, eller annen uredelig opptreden. Høyskolestyret eller klagenemnden gjør vedtak etter at saken er fremmet av rektor. Oppdages fusk, forsøk på fusk, eller det foreligger mistanke om fusk under eksamen skal eksamensvakten notere seg studenten(e)s kandidatnummer og hva som er gjort. Høyskolens eksamensansvarlig skal informeres straks. Studenten(e) får lov til å fortsette eksamen. Eksamensansvarlig sender saken over til rektor som utformer en innstilling til Høyskolestyret. Med fusk menes: 1. Bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt ved eksamen 2. Plagiat 3. Hjelp til en medstudent i eksamensløsningen 4. Mottak av hjelp fra annen person 5. Brudd på avtale om eksamen. Hvis fusk kan dokumenteres og studenten ikke kan avklare forholdet, kan høyskolestyret eller klagenemnden annullere eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4–7 (1). Videre forfølging av saken kan være utvisning fra høyskolen for en tidsperiode, jf. § 4–8 i universitets- og høyskoleloven, samt § 3–2 i denne forskrift. Høyskolestyret kan også annullere eksamen eller prøve hvis studenten har meldt seg opp til den aktuelle eksamen på grunnlag av falskt vitnemål. Adgang til annullering foreldes ikke. Vedtak om annullering kan påklages til Felles klagenemnd for studentsaker, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, jf. § 5–1 (7) i universitets- og høyskoleloven. Etter annullering av eksamen, plikter studenten å levere tilbake eventuelle vitnemål og karakterutskrifter. Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal institusjonen gi melding om annullering til gjeldende myndighet. § 4–15. Utsatt eksamen Med utsatt eksamen menes ny eksamen dersom man hadde gyldig fravær på ordinær eksamen. Utsatt eksamen arrangeres i rimelig tid etter ordinær avholdt eksamen dersom ikke særskilte forhold tilsier annet. § 4–16. Kontinuasjonseksamen Ved behov gjennomføres kontinuasjonseksamen for studenter som har strøket til eksamen. Kontinuasjonseksamen avholdes samtidig med ordinær eksamen, eller tidligere dersom det er stor avstand mellom de ordinære eksamenene. Avgift for kontinuasjonseksamen fastsettes for hvert studieår av høyskolestyret. § 4–17. Klage på formelle feil ved eksamen og eksamensavvikling Klage på formelle feil ved eksamen eller eksamensavvikling skal framsettes innen 3 uker etter at studenten er eller burde ha vært kjent med forholdet som begrunner klagen, jf. § 5–2 i universitets- og høyskoleloven. Klagen sendes høyskolens eksamenskontor. Klagen behandles av Høyskolestyret. Dersom det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for studentenes prestasjon eller bedømmelse av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Dersom feilen kan rettes opp ved ny sensur av innlevert arbeid, foretas ny sensurering. I motsatt fall avholdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. § 4–18. Klage på sensur Etter hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler har kandidater rett til begrunnelse for karakterfastsetting av egne prestasjoner og rett til å klage.

25. juli Nr. 1016 2014 1588 Norsk Lovtidend

Rett til begrunnelse: Kandidaten har rett til å få begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annet bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelsen gis skriftlig. Rett til å klage: Kandidaten kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved ny sensurering etter klage, benyttes to nye sensorer hvorav minst en er ekstern. Klagesensoren får ingen opplysninger om kandidatens opprinnelige eksamenskarakterer. Karakterfastsetting ved ny sensur kan ikke påklages. Bedømmelse av muntlig og praktisk eksamen eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5–2 (5). Kapittel 5. Vitnemål § 5–1. Vitnemål Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanningsprogram. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. For å kunne tildeles bachelorgrad med vitnemål fra Bjørknes Høyskole må studenten ha avlagt minst 60 studiepoeng ved høyskolen. Den som ikke har avsluttet utdanningen skal på anmodning gis karakterutskrift og/eller vitnemål for de eksamener eller prøver som han eller hun har bestått under forutsetning av at forpliktelsene ovenfor høyskolen er overholdt. Enkeltemner, kortere kurs eller ikke fullførte studier dokumenteres ved karakterutskrift.

25. juli Nr. 1016 2014

Forskrift om endring i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 25. juli 2014 med hjemmel i forskrift 21. mars 2014 nr. 301 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet § 5. Kunngjort 1. august 2014 kl. 15.00. I I forskrift 21. mars 2014 nr. 301 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet gjøres følgende endringer: § 2 (1) oppheves. Ny § 2 (1) skal lyde: (1) EUs vedlagte forordning (EU) nr. 269/2014 om restriktive tiltak mot handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet (som endret av forordning (EU) nr. 284/2014, forordning (EU) nr. 433/2014, forordning (EU) nr. 476/2014, forordning (EU) nr. 477/2014, forordning (EU) nr. 577/2014 og forordning (EU) nr. 753/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av denne bestemmelsen. Gjeldende vedlegg I erstattes av vedlagte vedlegg I. Vedlegg I skal lyde: Vedlegg I. Liste over personer og enheter Informasjon vedrørende samtlige listeførte personer er rubrisert slik: – Navn – Identifiserende informasjon og fødselsdato der tilgjengelig – Grunnlag – Dato for EUs listeføring 1. Sergey Valeryevich Aksyonov d.o.b. 26.11.1972 25. juli Nr. 1016 2014 1589 Norsk Lovtidend

Aksyonov was elected «Prime Minister of Crimea» in the Crimean Verkhovna Rada on 27 February 2014 in the presence of pro-Russian gunmen. His «election» was decreed unconstitutional by Oleksandr Turchynov on 1 March. He actively lobbied for the «referendum» of 16 March 2014. 17.3.2014 2. Vladimir Andreevich Konstantinov (Bладимир Aндрeeвич Кoнcтантинoв) d.o.b. 19.11.1956 Vladimirovca, Slobozia District, Republic of Moldova As speaker of the Verkhovna Rada of Crimea, Konstantinov played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada of Crimea concerning the 'referendum' against the territorial integrity of Ukraine and called on voters to cast votes in favour of Crimean Independence. 17.3.2014 3. Rustam Ilmirovich Temirgaliev d.o.b. 15.08.1976 As Deputy Chairman of the Council of Ministers of Crimea, Temirgaliev played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the «referendum» against territorial integrity of Ukraine. He lobbied actively for integration of Crimea into the Russian Federation. 17.3.2014 4. Deniz Valentinovich Berezovskiy d.o.b. 15.07.1974 Berezovskiy was appointed commander of the Ukrainian Navy on 1 March 2014 and swore an oath to the Crimean armed force, thereby breaking his oath. The Prosecutor-General's Office of Ukraine launched an investigation against him for high treason. 17.3.2014 5. Aleksei Mikhailovich Chaliy d.o.b. 13.06.1961 Chaliy became «Mayor of Sevastopol» by popular acclamation on 23 February 2014 and accepted this «vote». He actively campaigned for Sevastopol to become a separate entity of the Russian Federation following a referendum on 16 March 2014. 17.3.2014 6. Pyotr Anatolyevich Zima (Пëтр Aнатoльeвич Зима) d.o.b. 29.3.1965 Zima was appointed as the new head of the Crimean Security Service (SBU) on 3 March 2014 by «Prime Minister» Aksyonov and accepted this appointment. He has given relevant information including a database to the Russian Intelligence Service (SBU). This included information on Euro-Maidan activists and human rights defenders of Crimea. He played a relevant role in preventing Ukraine's authorities from controlling the territory of Crimea. On 11 March 2014 the formation of an independent Security Service of Crimea was proclaimed by former SBU officers of Crimea. 17.3.2014 7. Yuriy Gennadyevich Zherebtsov (Юрий Гeннадьeвич Жeрeбцoв) d.o.b. 19.11.1965 Counsellor of the Speaker of the Verkhovna Rada of Crimea, one of the leading organizers of the 16 March 2014 «referendum» against Ukraine's territorial integrity. 17.3.2014

25. juli Nr. 1016 2014 1590 Norsk Lovtidend

8. Sergey Pavlovych Tsekov d.o.b. 28.03.1953 Vice Speaker of the Verkhovna Rada; Tsekov initiated together with Sergey Aksyonov the unlawful dismissal of the government of the Autonomous Republic of Crimea (ARC). He drew into this endeavour Vladimir Konstantinov, threatening him with his dismissal. He publicly recognized that the MPs from Crimea were the initiators of inviting Russian soldiers to take over Verkhovna Rada of Crimea. He was one of the first Crimean Leaders to ask in public for annexation of Crimea to Russia. 17.3.2014 9. Ozerov, Viktor Alekseevich d.o.b. 5.1.1958 in Abakan, Khakassia Chairman of the Security and Defense Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ozerov, on behalf of the Security and Defense Committee of the Federation Council, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 10. Dzhabarov, Vladimir Michailovich d.o.b. 29.9.1952 First Deputy-Chairman of the International Affairs Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Dzhabarov, on behalf of the International Affairs Committee of the Federation Council, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 11. Klishas, Andrei Aleksandrovich d.o.b. 9.11.1972 in Sverdlovsk Chairman of the Committee on Constitutional Law of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Klishas publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. In public statements Klishas sought to justify a Russian military intervention in Ukraine by claiming that «the Ukrainian President supports the appeal of the Crimean authorities to the President of the Russian Federation on landing an all- encompassing assistance in defense of the citizens of Crimea». 17.3.2014 12. Ryzhkov, Nikolai Ivanovich d.o.b. 28.9.1929 in Duleevka, Donetsk region, Ukrainian SSR Member of the Committee for federal issues, regional politics and the North of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ryzhkov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 13. Bushmin, Evgeni Viktorovich d.o.b. 4.10.1958 in Lopatino, Sergachiisky region, RSFSR Deputy Speaker of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Bushmin publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 14. Totoonov, Aleksandr Borisovich d.o.b. 3.3.1957 in Ordzhonikidze, North Ossetia Member of the Committee on culture, science, and information of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Totoonov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 25. juli Nr. 1016 2014 1591 Norsk Lovtidend

15. Panteleev, Oleg Evgenevich d.o.b. 21.7.1952 in Zhitnikovskoe, Kurgan region First Deputy Chairman of the Committee on Parliamentary Issues. On 1 March 2014 Panteleev publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 16. Mironov, Sergei Mikhailovich d.o.b. 14.2.1953 in Pushkin, Leningrad region Member of the Council of the State Duma; Leader of Fair Russia faction in the Duma of the Russian Federation. Initiator of the bill allowing Russian Federation to admit in its composition, under the pretext of protection of Russian citizens, territories of a foreign country without a consent of that country or of an international treaty. 17.3.2014 17. Zheleznyak, Sergei Vladimirovich d.o.b. 30.7.1970 in St Petersburg (former Leningrad) Deputy Speaker of the State Duma of the Russian Federation. Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. He led personally the demonstration in support of the use of Russian Armed Forces in Ukraine. 17.3.2014 18. Slutski, Leonid Eduardovich d.o.b. 4.01.1968 in Moscow Chairman of the Commonwealth of Independent States (CIS) Committee of the State Duma of the Russian Federation (member of the LDPR). Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. 17.3.2014 19. Vitko, Aleksandr Viktorovich d.o.b. 13.9.1961 in Vitebsk (Belarusian SSR) Commander of the Black Sea Fleet, Vice-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 17.3.2014 20. Anatoliy Alekseevich Sidorov (Aнатoлий Aлeкceeвич Cидoрoв) d.o.b. 2.7.1958 17.3.2014 Commander of Russia's Western Military District, units of which are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a 'referendum' and incorporation into Russia. 21. Aleksandr Viktorovich Galkin (Aлeкcандр Bиктoрoвич >Галкин) d.o.b. 22.3.1958 Commander of Russia's Southern Military District 'SMD'. SMD forces are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a 'referendum' and incorporation into Russia. The Black Sea Fleet comes under Galkin's command; much of the force movement into Crimea has come through the Southern Military District. 17.3.2014

25. juli Nr. 1016 2014 1592 Norsk Lovtidend

22. Rogozin, Dmitry Olegovich d.o.b. 21.12.1963; in Moscow Deputy Prime Minister of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea. 21.3.2014 23. Glazyev, Sergey d.o.b. 1.1.1961, Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Adviser to the President of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea. 21.3.2014 24. Matviyenko, Valentina Ivanova d.o.b. 7.4.1949, Shepetovka, Khmelnitskyi oblast (Ukrainian SSR) Speaker of the Federation Council. On 1 March 2014, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 21.3.2014 25. Naryshkin, Sergei Evgenevich d.o.b. 27.10.1954, St Petersburg (former Leningrad) Speaker of the State Duma. Publicly supported the deployment of Russian forces in Ukraine. Publicly supported the Russia-Crimea reunification treaty and the related federal constitutional law. 21.3.2014 26. Kiselyov, Dmitry Konstantinovich d.o.b. 26.4.1954 Appointed by Presidential Decree on 9 December 2013 Head of the Russian Federal State news agency «Rossiya Segodnya». Central figure of the government propaganda supporting the deployment of Russian forces in Ukraine. 21.3.2014 27. Nosatov, Alexander Mihailovich d.o.b. 27.3.1963 Sevastopol, (Ukrainian SSR) Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 21.3.2014 28. Kulikov, Valery Vladimirovich d.o.b. 1.9.1956, Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 21.3.2014 29. Surkov, Vladislav Yurievich d.o.b. 21.9.1964, Solntsevo, Lipetsk Aide to the President of the Russian Federation. He was an organiser of the process in Crimea by which local Crimean communities were mobilised to stage actions undermining the Ukrainian authorities in Crimea. 21.3.2014 25. juli Nr. 1016 2014 1593 Norsk Lovtidend

30. Mikhail Grigoryevich Malyshev (Mиxаил Григoрьeвич Mалышeв) d.o.b. 10.10.1955 Chair of the Crimea Electoral Commission. Chair of the Crimean Electoral Commission. Responsible for administering the Crimean 'referendum'. Responsible under the Russian system for signing 'referendum' results. 21.3.2014 31. Valery Kirillovich Medvedev (Bалeрий Кириллoвич Meдвeдeв) d.o.b. 21.8.1946 Russia Responsible for administering the Crimean 'referendum'. Responsible under the Russian system for signing 'referendum' results. 21.3.2014 32. Lt. Gen. Igor Nikolaevich Turchenyuk (Игoрь Hикoлаeвич Tyрчeнюк) d.o.b. 5.12.1959 Kirghizia/Osh Commander of the Russian forces in Crimea The de-facto Commander of Russian troops deployed on the ground in Crimea (whom Russia continues to refer to officially as 'local self-defence militias'). 21.3.2014 33. Elena Borisovna Mizulina (Eлeна Бoриcoвна Mизyлина) d.o.b. 9.12.1954 Buly, Kostroma Oblast Deputy in the State Duma Originator and co-sponsor of recent legislative proposals in Russia that would have allowed regions of other countries to join Russia without their central authorities prior agreement. 21.3.2014 34. Dmitry Nikolayevich Kozak Born 7.11.1958 in Kirovohrad, Ukrainian SSR Deputy Prime Minister. Responsible for overseeing the integration of the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 35. Oleg Yevgenyvich Belaventsev Born 15.9.1949 in Moscow Plenipotentiary Representative of the President of the Russian Federation into the so called 'Crimean Federal District', Non-permanent member of the Russian Security Council. Responsible for the implementation of the constitutional prerogatives of the Russian Head of State on the territory of the annexed Autonomous Republic of Crimea. 29.4.2014 3. 36. Oleg Genrikhovich Savelyev Born 27.10.1965 in Leningrad Minister for Crimean Affairs. Responsible for the integration of the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 25. juli Nr. 1016 2014 1594 Norsk Lovtidend

37. Sergei Ivanovich Menyailo Born 22.8.1960 in Alagir, North-Ossetian Autonomous SSR, RSFSR Acting governor of the Ukrainian annexed city of Sevastopol. 29.4.2014 38. Olga Fedorovna Kovatidi Born 7.5.1962 in Simferopol, Ukrainian SSR Member of the Russian Federation Council from the annexed Autonomous Republic of Crimea. 29.4.2014 39. Ludmila Ivanovna Shvetsova Born 24.9.1949 in Alma-Ata, USSR Deputy Chairman of State Duma, United Russia – Responsible for initiating legislation to integrate the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 40. Sergei Ivanovich Neverov Born 21.12.1961 in Tashtagol, USSR Deputy Chairman of State Duma, United Russia. Responsible for initiating legislation to integrate the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 41. Igor Dmitrievich Sergun Born 28.3.1957 Director of GRU (Main Intelligence Directorate), Deputy Chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation, Lieutenant-General. Responsible for the activity of GRU officers in Eastern Ukraine. 29.4.2014 42. Valery Vasilevich Gerasimov Born 8.9.1955 in Kazan Chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation, First Deputy Minister of Defence of the Russian Federation, General of the Army. Responsible for the massive deployment of Russian troops along the border with Ukraine and lack of de-escalation of the situation. 29.4.2014 43. German Prokopiv Active leader of the 'Lugansk Guard'. Took part in the seizure of the building of the Lugansk regional office of the Security Service, recorded a video address to President Putin and Russia from the occupied building. Close links with the 'Army of the South-East'. 29.4.2014 44. Valeriy Dmitrievich Bolotov (Bалeрий Дмитриeвич Бoлoтoв) d.o.b. 13.2.1970 Stachanov, Lugansk Oblast, Ukrainian SSR One of the leaders of the separatist group 'Army of the South-East' which occupied the building of the Security Service in the Lugansk region. Before seizing the building he and other accomplices possessed arms apparently supplied illegally from Russia and from local criminal groups. 29.4.2014

25. juli Nr. 1016 2014 1595 Norsk Lovtidend

45. Andriy Yevgenevich Purgin (Aндрeй >Eвгeньeвич Пyргин) d.o.b. 26.1.1972 Head of the 'Donetsk Republic', active participant and organiser of separatist actions, co-ordinator of actions of the 'Russian tourists' in Donetsk. Co-founder of a 'Civic Initiative of Donbasfor the Eurasian Union'. 29.4.2014 46. Denys Pushylin Born in Makiivka One of the leaders of the Donetsk People's Republic. Participated in the seizure and occupation of the regional administration. Active spokesperson for the separatists. 29.4.2014 47. Sergey Gennadevich Tsyplakov (Ceргeй Гeннадьeвич Цыплакoв) d.o.b. 1.5.1983 Donetsk, Ukrainian SSR One of the leaders of ideologically radical organization People's Militia of Donbas. He took active part in the seizure of a number of state buildings in Donetsk region. 29.4.2014 48. Igor Vsevolodovich Girkin a.k.a. Igor Strelkov (Игoрь Bceвoлoдoвич Гиркин) d.o.b. 17.12.1970 passport no. 4506460961 Identified as staff of Main Intelligence Directorate of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation (GRU). He was involved in incidents in Sloviansk. He is the assistant on security issues to Sergey Aksionov, self- proclaimed prime-minister of Crimea. 29.4.2014 49. Vyacheslav Viktorovich Volodin Born 4 February 1964 in Alekseevka, Saratov region First Deputy Chief of Staff of the Presidential Administration of Russia. Responsible for overseeing the political integration of the annexed Ukrainian region of Crimea into the Russian Federation. 12.5.2014 50. Vladimir Shamanov Born 15.02.1954 in Barnaul Commander of the Russian Airborne Troops, Colonel-General. In his senior position holds responsibility for the deployment of Russian airborne forces in Crimea. 12.5.2014 51. Vladimir Nikolaevich Pligin Born 19.05.1960 in Ignatovo, Vologodsk Oblast, USSR Chair of the Duma Constitutional Law Committee. Responsible for facilitating the adoption of legislation on the annexation of Crimea and Sevastopol into the Russian Federation. 12.5.2014 52. Petr Grigorievich Jarosh Acting Head of the Federal Migration Service office for Crimea. Responsible for the systematic and expedited issuance of Russian passports for the residents of Crimea. 12.5.2014

25. juli Nr. 1016 2014 1596 Norsk Lovtidend

53. Oleg Grigorievich Kozyura Born 19.12.1962 in Zaporozhye Acting Head of the Federal Migration Service office for Sevastopol. Responsible for the systematic and expedited issuance of Russian passports for the residents of Crimea. 12.5.2014 54. Viacheslav Ponomariov Vyacheslav Vladimirovich Ponomariov (Bячecлав Bладимирoвич Пoнoмарëв) d.o.b. 2.5.1965 Slovinsk Self-declared mayor of Slaviansk. Ponomarev called on Vladimir Putin to send in Russian troops to protect the city and later asked him to supply weapons. Ponomarev's men are involved in kidnappings (they captured Ukrainian reporter Irma Krat and Simon Ostrovsky, a reporter for Vice News, both were later released. They detained military observers under OSCE Vienna Document). 12.5.2014 55. Igor Mykolaiovych Bezler Igor Nikolaevich Bezler, (Игoрь Hикoлаeвич Бeзлeр) d.o.b. 30.12.1965 Simferopol One of the leaders of self-proclaimed militia of Horlivka. He took control of the Security Service of Ukraine's Office in Donetsk region building and afterwards seized the Ministry of Internal Affairs' district station in the town of Horlivka. He has links to Ihor Strielkov under which command he was involved in the murder of Peoples' Deputy of the Horlivka's Municipal Council Volodymyr Rybak according to the SBU. 12.5.2014 56. Igor Kakidzyanov One of the leaders of armed forces of the self-proclaimed 'Donetsk People's Republic'. The aim of the forces is to 'protect the people of Donetsk People's Republic and territorial integrity of the republic' according to Pushylin, one of the leaders of the 'Donetsk People's Republic'. 12.5.2014 57. Oleg Tsariov Oleg Anatolevich Tsariov (Oлeг Aнатoлiйoвич Царьoв) (Oлeг Aнатoльeвич Царëв) d.o.b. 2.6.1970 Dnipropetrovsk Member of the Rada. Publicly called for the creation of the Federal Republic of Novorossia, composed of South Eastern Ukrainian regions. 12.5.2014 58. Roman Lyagin (Poман Лягин) d.o.b. 30.5.1980 Donetsk Head of the 'Donetsk People's Republic' Central Electoral Commission. Actively organised the referendum on 11 May on the self-determination of the 'Donetsk People's Republic'. 12.5.2014 59. Aleksandr Malykhin Head of the 'Lugansk People's Republic' Central Electoral Commission. Actively organised the referendum on 11 May on the self-determination of the 'Lugansk People's Republic'. 12.5.2014 60. Natalia Vladimirovna Poklonskaya Born 18.03.1980 in Eupatoria Prosecutor of Crimea. Actively implementing Russia's annexation of Crimea. 25. juli Nr. 1016 2014 1597 Norsk Lovtidend

12.5.2014 61. Igor Sergeievich Shevchenko Acting Prosecutor of Sevastopol. Actively implementing Russia's annexation of Sevastopol. 12.5.2014 62. Aleksandr Yurevich Borodai (Aлeкcандр Юрьeвич Бoрoдай) d.o.b: 25.7.1972 in Moscow So called 'Prime Minister of People's Republic of Donetsk'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the Donetsk People' s Republic' (e.g. on 8 July stated 'our military is conducting a special operation against the Ukrainian «fascists»'), Signatory of the Memorandum of Understanding on 'Novorossiya union'. 12.7.2014 63. Alexander Khodakovsky (Aлeкcандр Ceргeeвич Xoдакoвcкий) So called 'Minister of Security of People's Republic of Donetsk'. Responsible for the separatist security activities of the so called 'government of the Donetsk People' s Republic'. 12.7.2014 64. Alexandr Aleksandrovich Kalyussky (Aлeкcандр Aлeкcандрoвич Калюccкий) So called 'de facto Deputy Prime Minister for Social Affairs of DPR'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the Donetsk People' s Republic'. 12.7.2014 65. Alexander Khryakov So called 'Information and Mass Communications Minister of DPR'. Responsible for the pro-separatist propaganda activities of the so called 'government of the Donetsk People' s Republic'. 12.7.2014 66. Marat Bashirov So called 'Prime Minister of the Council of Ministers of the People' s Republic of Luhansk, confirmed on 8 Jul'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the People' s Republic of Luhansk'. 12.7.2014 67. Vasyl Nikitin So called 'Vice Prime Minister of the Council of Ministers of the People' s Republic of Luhansk', (used to be the so called 'Prime Minister of the People' s Republic of Luhansk', and former spokesman of the 'Army of the Southeast'). Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the People' s Republic of Luhansk'. Responsible for the statement of the Army of the Southeast that the Ukrainian presidential elections in the 'People's Republic of Luhansk' cannot take place due to the 'new' status of the region. 12.7.2014 68. Aleksey Karyakin (Aлeкceй >Карякин) 1979 So called 'Supreme Council Chair of the People' s Republic of Luhansk'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the 'Supreme Council', responsible for asking the Russian Federation to recognize the independence of 'People' s Republic of Luhansk'. 28. juli Nr. 1017 2014 1598 Norsk Lovtidend

Signatory of the Memorandum of Understanding on the 'Novorossiya union'. 12.7.2014 69. Yurij Ivakin (Юрий Ивакин) So called 'Minister of Internal Affairs of the People' s Republic of Luhansk'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the People' s Republic of Luhansk'. 12.7.2014 70. Igor Plotnitsky So called 'Defence Minister of the People' s Republic of Luhansk'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the People' s Republic of Luhansk'. 12.7.2014 71. Nikolay Kozitsyn June 20, 1956 in Donetsk region Commander of Cossack forces. Responsible for commanding separatists in Eastern Ukraine fighting against the Ukrainian government forces. 12.7.2014 72. Oleksiy Mozgovy (Oлeкciй Moзгoвий) One of the leaders of armed groups in Eastern Ukraine. Responsible for training separatists to fight against the Ukrainian government forces. 12.7.2014 Entities: 1. PJSC Chernomorneftegaz a.k.a Chornomornaftogaz Prospekt Kirova/ per. Sovarkomovskji 52/1 Simferopol, Crimea On 17.03.2014 the 'Parliament of Crimea' adopted a resolution declaring the appropriation of assets belonging to Chernomorneftegaz enterprise on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 12.5.2014 2. Feodosia a.k.a Feodossyskoje Predprijatije po obespetscheniju nefteproduktami 98107, Crimea, Feodosiya, Geologicheskaya str.2 Company providing transhipment services for crude oil and oil products. On 17.03.2014 the 'Parliament of Crimea' adopted a resolution declaring the appropriation of assets belonging to Feodosia enterprise on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 12.5.2014 II Endringene trer i kraft straks.

28. juli Nr. 1017 2014

Forskrift om endring i forskrift om restriktive tiltak mot Syria Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 28. juli 2014 med hjemmel i forskrift 2. september 2011 nr. 902 om restriktive tiltak mot Syria § 5. Kunngjort 1. august 2014 kl. 15.00. 28. juli Nr. 1017 2014 1599 Norsk Lovtidend

I I forskrift 2. september 2011 nr. 902 om restriktive tiltak mot Syria gjøres følgende endringer: § 2 (1) oppheves. Ny § 2 (1) skal lyde: § 2. Innarbeiding av forordning (EU) nr. 36/2012 (1) EUs vedlagte forordning (EU) nr. 36/2012 om visse spesifikke restriktive tiltak mot visse personer og enheter i lys av situasjonen i Syria (som endret av forordning (EU) nr. 55/2012, forordning (EU) nr. 168/2012, forordning (EU) nr. 266/2012, forordning (EU) nr. 509/2012, forordning (EU) nr. 544/2012, forordning (EU) nr. 545/2012, forordning (EU) nr. 673/2012, forordning (EU) nr. 867/2012, forordning (EU) nr. 944/2012, forordning (EU) nr. 1117/2012, forordning (EU) nr. 325/2013, forordning (EU) nr. 363/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 697/2013, forordning (EU) nr. 1332/2013, forordning (EU) nr. 124/2014, forordning (EU) nr. 578/2014 og forordning (EU) nr. 693/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av denne bestemmelsen. Gjeldende vedlegg II erstattes av vedlagte vedlegg II. Vedlegg II. Annex II: List of natural and legal persons, entities or bodies referred to in article 14 and 15 (1)(a)

For å lese vedlegg II med gjengivelse av personnavnene med arabiske tegn se her: [Lovdatas anm.] A. Persons Name Identifying Reasons Date of listing information 1. Bashar Al-Assad Date of birth: 11 President of the Republic; person 23.05.2011 September 1965; authorising and supervising the crackdown Place of birth: on demonstrators. Damascus; diplomatic passport No D1903 2. Maher (a.k.a. Date of birth: 8 Commander of the Army's 4th Armoured 09.05.2011 Mahir) Al-Assad December 1967; Division, member of Ba'ath Party Central diplomatic passport Command, strongman of the Republican No 4138 Guard; brother of President Bashar Al- Assad; principal overseer of violence against demonstrators. 3. Ali Mamluk (a.k.a. Date of birth: 19 Head of Syrian General Intelligence 09.05.2011 Mamlouk) February 1946; Directorate (GID); involved in violence Place of birth: against demonstrators. Damascus; diplomatic passport No 983 4. Atej (a.k.a. Atef, Former Head of the Political Security 09.05.2011 Atif) Najib (a.k.a. Directorate in Dara'a; cousin of President Najeeb) Bashar Al-Assad; involved in violence against demonstrators. 5. Hafiz Makhluf Date of birth: 2 Colonel and Head of Unit in General 09.05.2011 (a.k.a. Hafez April 1971; Intelligence Directorate, Damascus Branch; Makhlouf) Place of birth: cousin of President Bashar Al-Assad; close Damascus; to Maher Al-Assad; involved in violence diplomatic passport against demonstrators. No 2246 6. Muhammad Dib Date of birth: 20 Head of Political Security Directorate; 09.05.2011 Zaytun (a.k.a. May 1951; involved in violence against demonstrators. Mohammed Dib Place of birth: Zeitoun) Damascus; diplomatic passport No D000001300 7. Amjad Al-Abbas Head of Political Security in Banyas, 09.05.2011 involved in violence against demonstrators in Baida. 28. juli Nr. 1017 2014 1600 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 8. Rami Makhlouf Date of birth: 10 Syrian businessman; cousin of President 09.05.2011 July 1969; Bashar Al-Assad, controls the investment Place of birth: funds Al Mahreq, Bena Properties, Cham Damascus; Holding Syriatel, Souruh Company thereby passport No 454224 furnishing financing and support to the regime. 9. Abd Al-Fatah Born: 1953; Head of Syrian Military Intelligence (SMI); 09.05.2011 Qudsiyah Place of birth: involved in violence against the civilian Hama; population. diplomatic passport No D0005788 10. Jamil (a.k.a. Jameel) Head of Syrian Air Force Intelligence; 09.05.2011 Hassan involved in violence against the civilian population. 11. Rustum Ghazali Date of birth: 3 May Head of Syrian Military Intelligence, 09.05.2011 1953; Damascus Countryside Branch; involved in Place of birth: violence against the civilian population. Dara'a; diplomatic passport No D000000887 12. Fawwaz Al-Assad Date of birth: Involved in violence against the civilian 09.05.2011 18 June 1962; population as part of the Shabiha militia. Place of birth: Kerdala; passport No 88238 13. Munzir Al-Assad Date of birth: Involved in violence against the civilian 09.05.2011 1 March 1961; population as part of the Shabiha militia. Place of birth: Latakia; passports No 86449 and No 842781 14. 15. Hisham Ikhtiyar Born: 20 July 1941; Head of Syrian National Security Bureau; 23.05.2011 (a.k.a. Al Ikhtiyar, place of birth involved in violence against the civilian Bikhtiyar, Bikhtyar, Damascus population. Bekhtyar, Bikhtiar, He is reported to have died because of the Bekhtyar) bombing of 18 July, 2012 16. Faruq (a.k.a. Date of birth: 10 Vice-President of Syria; involved in 23.05.2011 Farouq, Farouk) Al December 1938 violence against the civilian population. Shar' (a.k.a. Al Char', Al Shara', Al Shara) 17. Muhammad Nasif Date of birth: 10 Deputy Vice-President of Syria for 23.05.2011 (a.k.a. Naseef, April 1937 (or 20 National Security Affairs; involved in Nassif, Nasseef) May 1937); violence against the civilian population. Khayrbik Place of birth: Hama; diplomatic passport No 0002250 18. Mohamed Hamcho Date of birth: 20 Syrian businessman and local agent for 23.5.2011 May 1966; several foreign companies; associate of passport No Maher al-Assad, managing a part of his 002954347 financial and economic interests and as such provides funding to the regime. 19. Iyad (a.k.a. Eyad) Date of birth: 21 Brother of Rami Makhlouf and GID 23.05.2011 Makhlouf January 1973; Officer involved in violence against the Place of birth: civilian population. Damascus; passport No N001820740 28. juli Nr. 1017 2014 1601 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 20. Bassam Al Hassan Presidential Advisor for Strategic Affairs; 23.05.2011 (a.k.a. Al Hasan) involved in violence against the civilian population. 21. Dawud Rajiha Chief of Staff of the Armed Forces 23.05.2011 responsible for the military involvement in violence against peaceful protesters. Died in the 18 July 2012 bombing 22. Ihab (a.k.a. Ehab, Date of birth: 21 President of Syriatel, which transfers 50 % 23.05.2011 Iehab) Makhlouf January 1973; of its profits to the Syrian government by Place of birth: way of its licencing contract. Damascus; passport No N002848852 23. Zoulhima (a.k.a. Zu Born: 1951 or 1946 Head of presidential security; involved in 23.06.2011 al-Himma) Chaliche or 1956; violence against demonstrators; first cousin (a.k.a., Shalish, Place of birth: of President Bashar Al-Assad. Shaleesh) (a.k.a. Kerdaha Dhu al-Himma Shalish) 24. Riyad Chaliche Director of Military Housing 23.06.2011 (a.k.a. Shalish, Establishment; provides funding to the Shaleesh) (a.k.a. regime; first cousin of President Bashar Al- Riyad Shalish) Assad. 25. Brigadier Date of birth: 1 General Commander of Iranian 23.06.2011 Commander September 1957; Revolutionary Guard Corps, involved in Mohammad (a.k.a. Place of birth: Yazd, providing equipment and support to help Mohamed, Iran the Syrian regime suppress protests in Muhammad, Syria. Mohammed) Ali Jafari (a.k.a. Jaafari, Ja'fari, Aziz; a.k.a. Jafari, Ali; a.k.a. Jafari, Mohammad Ali; a.k.a. Ja'fari, Mohammad Ali; a.k.a. Jafari-Naja- fabadi, Mohammad Ali) 26. Major General Commander of Iranian Revolutionary 23.06.2011 Qasem Soleimani Guard Corps, IRGC – Qods, involved in (a.k.a. Qasim providing equipment and support to help Soleimany) the Syrian regime suppress protests in Syria. 27. Hossein Taeb (a.k.a. Born: 1963; Place Deputy Commander for Intelligence of 23.06.2011 Taeb, Hassan; a.k.a. of birth: Tehran, Iranian Revolutionary Guard Corps, Taeb, Hosein; a.k.a. Iran involved in providing equipment and Taeb, Hossein; support to help the Syrian regime suppress a.k.a. Taeb, protests in Syria. Hussayn; a.k.a. Hojjatoleslam Hossein Ta'eb) 28. Khalid (a.k.a. Business associate of Maher Al-Assad; 23.06.2011 Khaled) Qaddur provides funding to the regime. (a.k.a. Qadour, Qaddour) 29. Ra'if Al-Quwatly Business associate of Maher Al-Assad and 23.06.2011 (a.k.a. Ri'af Al- responsible for managing some of his Quwatli a.k.a. Raeef business interests; provides funding to the Al-Kouatly) regime. 28. juli Nr. 1017 2014 1602 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 30. Mohammad (a.k.a. Head of Syrian Military Intelligence in the 01.08.2011 Muhammad, town of Hama, involved in the crackdown Mohamed, on demonstrators. Mohammed) Mufleh (a.k.a. Muflih) 31. Major General Head of the Department for Internal 01.08.2011 Tawfiq (a.k.a. Security of the General Intelligence Tawfik) Younes Directorate; involved in violence against (a.k.a. Yunes) the civilian population. 32. Mr Mohammed Date of birth: Close associate and maternal uncle of 01.08.2011 Makhlouf (a.k.a. 19.10.1932; Bashar and Mahir al-Assad. Business Abu Rami) Place of birth: associate and father of Rami, Ihab and Iyad Latakia, Syria Makhlouf. 33. Ayman Jabir (a.k.a. Place of birth: Associate of Mahir al-Assad for the 01.08.2011 Jaber) Latakia Shabiha militia. Directly involved in repression and violence against the civilian population and coordination of Shabiha militia groups 34. Hayel Al-Assad Assistant to Maher Al-Assad, Head of the 23.08.2011 military police unit of the army's 4th Division, involved in repression. 35. Ali Al-Salim (a.k.a. Director of the supplies office of the Syrian 23.08.2011 Al-Saleem) Ministry of Defence, entry point for all arms acquisitions by the Syrian army. 36. Nizar Al-Assad Previously head of Very close to key government officials. 23.08.2011 (a.k.a. Al-Assaad, the 'Nizar Oilfield Financing Shabiha in the region of Latakia. Al-Assad, Al- Supplies' company Asaad) 37. Brigadier-General Head of Syrian Military Intelligence (SMI) 23.08.2011 Rafiq (a.k.a. Branch 293 (Internal Affairs) in Damascus. Rafeeq) Shahadah Directly involved in repression and (a.k.a. Shahada, violence against the civilian population in Shahade, Shahadeh, Damascus. Advisor to President Bashar Al- Chahada, Chahade, Assad for strategic questions and military Chahadeh, intelligence. Chahada) 38. Brigadier-General Branch Chief for Syrian Military 23.08.2011 Jamea Jamea (a.k.a. Intelligence (SMI) in Dayr az-Zor. Directly Jami Jami, Jame', involved in repression and violence against Jami' ) the civilian population in Dayr az-Zor and Alboukamal. 39. Hassan Bin-Ali Al- Born: 1935; Deputy Vice Minister, former Minister for 23.08.2011 Turkmani Place of birth: Defence, Special Envoy of President Aleppo Bashar Al-Assad. He is reported to have died in the bombing of 18 July, 2012. 40. Muhammad (a.k.a. Assistant Regional Secretary of Ba'ath 23.08.2011 Mohammad, Arab Socialist Party since 2005, 2000– Muhammad, 2005 Director for the national security of Mohammed) Said the regional Ba'ath party. Former Governor (a.k.a. Sa'id, Sa'eed, of Hama (1998–2000). Close associate of Saeed) Bukhaytan President Bashar Al-Assad and Maher Al- Assad. Senior decision-maker in the regime on repression of civilian population. 41. Ali Douba Responsible for killings in Hama in 1980, 23.08.2011 has been called back to Damascus as special advisor to President Bashar Al- Assad. 28. juli Nr. 1017 2014 1603 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 42. Brigadier-General Idlib Syrian Military Intelligence (SMI) 23.08.2011 Nawful (a.k.a. Branch Chief. Directly involved in Nawfal, Nofal) Al- repression and violence against the civilian Husayn (a.k.a. Al- population in Idlib province. Hussain, Al- Hussein) 43. Brigadier Husam Presidential Adviser on Security Affairs. 23.08.2011 Sukkar Presidential Adviser for security agencies' repression and violence against the civilian population. 44. Brigadier-General Branch Chief for Syrian Military 23.08.2011 Muhammed Intelligence (SMI) in Homs. Directly Zamrini involved in repression and violence against the civilian population in Homs. 45. Lieutenant-General Born 1951 Deputy Chief of General Staff, Operations 23.08.2011 Munir (a.k.a. and Training for Syrian Army. Directly Mounir, Mouneer, involved in repression and violence against Monir, Moneer, the civilian population in Syria. Muneer) Adanov (a.k.a. Adnuf, Adanof) 46. Brigadier-General Head of General Intelligence Directorate's 23.08.2011 Ghassan Khalil (GID) Information Branch. Directly (a.k.a. Khaleel) involved in repression and violence against the civilian population in Syria. 47. Mohammed (a.k.a. Place of birth: Shabiha militia. Associate of Maher Al- 23.08.2011 Mohammad, Latakia Assad for the Shabiha militia. Directly Muhammad, involved in repression and violence against Mohamed) Jabir the civilian population and coordination of (a.k.a. Jaber) Shabiha militia groups. 48. Samir Hassan Close business associate of Maher Al- 23.08.2011 Assad. Known for supporting the Syrian regime financially. 49. Fares Chehabi Son of Ahmad President of Aleppo Chamber of Industry. 02.09.2011 (a.k.a. Fares Chehabi; Vice-chairman of Cham Holding. Provides Shihabi; Fares Date of birth: 7 May economic support to the Syrian regime. Chihabi) 1972 50. Tarif Akhras (a.k.a. Date of birth: 2 June Prominent businessman benefiting from 02.09.2011 Al Akhras) 1951; and supporting the regime. Founder of the Place of birth: Akhras Group (commodities, trading, Homs, Syria; processing and logistics) and former Syrian passport nr. Chairman of the Homs Chamber of 0000092405 Commerce. Close business relations with President Al-Assad's family. Member of the Board of the Federation of Syrian Chambers of Commerce. Provided industrial and residential premises for improvised detention camps, as well as logistical support for the regime (buses and tank loaders). 51. Issam Anbouba President of Providing financial support for the 02.09.2011 Anbouba for repressive apparatus and the paramilitary Agricultural groups exerting violence against the civil Industries Co.; population in Syria. Providing property Born: 1952; (premises, warehouses) for improvised Place of birth: detention centers. Financial relations with Homs, Syria high Syrian officials. 28. juli Nr. 1017 2014 1604 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 52. Mazen al-Tabba Date of birth: Business partner of Ihab Makhlour and 23.3.2012 01.01.1958; Nizar al-Assad (became subject to Place of birth: sanctions on 23.08.2011); co-owner, with Damascus; Rami Makhlour, of the al-diyar lil-Saraafa Passport nr. (a.k.a. Diar Electronic Services) currency 004415063 expires exchange company, which supports the 06.05.2015 (Syrian) policy of the Central Bank of Syria. 53. Adib Mayaleh Born: 1955; Adib Mayaleh is responsible for providing 15.05.2012 Place of birth: economic and financial support to the Daraa Syrian regime through his functions as the Governor of the Central Bank of Syria. 54. Major General Commander Special Forces. Responsible 14.11.2011 Jumah Al-Ahmad for the use of violence against protestors (a.k.a. Al-Ahmed) across Syria. 55. Colonel Lu'ai (a.k.a. Head of Syrian Military Intelligence, 14.11.2011 Louay) al-Ali Dara'a Branch. Responsible for the violence against protesters in Dara'a. 56. Lt. General Ali Deputy Chief of General Staff (Personnel 14.11.2011 Abdullah (a.k.a. and Manpower). Responsible for the use of Abdallah) Ayyub violence against protestors across Syria. 57. Lt. General Jasim Chief of General staff. Responsible for the 14.11.2011 (a.k.a. Jasem, use of violence against protestors across Jassim, Jassem) al- Syria. Furayj (a.k.a. Al- Freij) 58. General Aous (Aws) Born: 1958 Head of Battalion in the Republican Guard. 14.11.2011 Aslan Close to Maher al-Assad and President al- Assad. Involved in the crackdown on the civilian population across Syria. 59. General Ghassan General in command of the 4th Division 14.11.2011 Belal reserve bureau. Adviser to Maher al-Assad and coordinator of security operations. Responsible for the crackdown on the civilian population across Syria. 60. Abdullah (a.k.a. Head of Berri family militia. In charge of 14.11.2011 Abdallah) Berri pro-government militia involved in the crackdown on the civilian population in Aleppo. 61. George Chaoui Member of Syrian electronic army. 14.11.2011 Involved in the violent crackdown and call for violence against the civilian population across Syria. 62. Major General Deputy Head of General Intelligence 14.11.2011 Zuhair (a.k.a. Directorate. Responsible for the use of Zouheir, Zuheir, violence across Syria and for intimidation Zouhair) Hamad and torture of protestors. 63. Amar (a.k.a. Born on or around 3 Civilian – Head of Syrian electronic army 14.11.2011 Ammar) Ismael April 1973; place of (territorial army intelligence service). (a.k.a. Ismail) birth Damascus Involved in the violent crackdown and call for violence against the civilian population across Syria. 64. Mujahed Ismail Member of Syrian electronic army. 14.11.2011 (a.k.a. Ismael) Involved in the violent crackdown and call for violence against the civilian population across Syria. 65. Major General Deputy Director of General Intelligence 14.11.2011 Nazih Directorate. Responsible for the use of violence across Syria and intimidation and torture of protestors. 28. juli Nr. 1017 2014 1605 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 66. Kifah Moulhem Batallion Commander in the 4th Division. 14.11.2011 (a.k.a. Moulhim, Responsible for the crackdown on the Mulhem, Mulhim) civilian population in Deir el-Zor. 67. Major General Commander 18th Armoured Division. 14.11.2011 Wajih (a.k.a. Responsible for the violence against Wajeeh) Mahmud protestors in Homs. 68. Bassam Sabbagh Date of birth: 24 Legal and financial adviser and manages 14.11.2011 (a.k.a. Al Sabbagh) August 1959; Place affairs of Rami Makhlouf and Khaldoun of birth: Damascus. Makhlouf. Involved with Bashar al-Assad Address: Kasaa, in funding a real estate project in Latakia. Anwar al Attar Provides financial support for the regime. Street, al Midani building, Damascus; Syrian passport no 004326765 issued 2 November 2008, valid until November 2014 69. Lt. General Talal Deputy Chief of General Staff (Logistics 14.11.2011 Mustafa Tlass and supplies). Responsible for the use of violence against protestors across Syria. 70. Major General Deputy head Syrian Air Force Intelligence. 14.11.2011 Fu'ad Tawil Responsible for the use of violence across Syria and intimidation and torture of protestors. 71. Bushra Al-Assad Date of birth: Sister of Bashar Al-Assad and widow of 23.03.2012 (a.k.a. Bushra 24.10.1960 Asif Shawkat, Deputy Chief of Staff for Shawkat) Security and Reconnaissance. Given the close personal relationship and intrinsic financial relationship to the Syrian President Bashar Al-Assad, she benefits from and is associated with the Syrian regime. 72. Asma Al-Assad Date of birth: Wife of Bashar Al-Assad. Given the close 23.03.2012 (a.k.a. Asma Fawaz 11.08.1975; personal relationship and intrinsic financial Al Akhras) Place of birth: relationship to the Syrian President, Bashar London, UK; Al-Assad, she benefits from and is Passport nr. associated with the Syrian regime. 707512830, expires 22.09.2020; Maiden name: Al Akhras 73. Manal Al-Assad Date of birth: Spouse of Maher Al-Assad, and as such 23.03.2012 (a.k.a. Manal Al 02.02.1970; benefiting from and closely associated with Ahmad) Place of Birth: the regime. Damascus; Passport number (Syrian): 0000000914; Maiden name: Al Jadaan 74. Anisa (a.k.a. Anissa, Born: 1934; Mother of President Al-Assad. Given the 23.03.2012 Aneesa, Aneessa) Maiden name: close personal relationship and intrinsic Al-Assad (a.k.a. Makhlouf financial relationship to the Syrian Anisah Al-Assad) President, Bashar Al-Assad, she benefits from and is associated with the Syrian regime. 75. Lt. General Fahid Chief of Staff. Military official involved in 01.12.2011 (a.k.a. Fahd) Al- the violence in Homs. Jassim 28. juli Nr. 1017 2014 1606 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 76. Major General Deputy Chief of Staff. Military official 01.12.2011 Ibrahim Al-Hassan involved in the violence in Homs. (a.k.a. Al-Hasan) 77. Brigadier Khalil 14th Division. Military official involved in 01.12.2011 (a.k.a. Khaleel) the violence in Homs. Zghraybih (a.k.a. Zghraybeh, Zghraybe, Zghrayba, Zghraybah, Zaghraybeh, Zaghraybe, Zaghrayba, Zaghraybah, Zeghraybeh, Zeghraybe, Zeghrayba, Zeghraybah, Zughraybeh, Zughraybe, Zughrayba, Zughraybah, Zighraybeh, Zighraybe, Zighrayba, Zighraybah) 78. Brigadier Ali 103rd Brigade of the Republican Guard 01.12.2011 Barakat Division. Military official involved in the violence in Homs. 79. Brigadier Talal 103rd Brigade of the Republican Guard 01.12.2011 Makhluf (a.k.a. Division. Military official involved in the Makhlouf) violence in Homs. 80. Brigadier Nazih Syrian Air Force Intelligence. Military 01.12.2011 (a.k.a. Nazeeh) official involved in the violence in Homs. Hassun (a.k.a. Hassoun) 81. Captain Maan Presidential Guard. Military official 01.12.2011 (a.k.a. Ma'an ) Jdiid involved in the violence in Homs. (a.k.a. Jdid, Jedid, Jedeed, Jadeed, Jdeed) 82. Mohammad (a.k.a. Political Security Division. Military official 01.12.2011 Mohamed, involved in the violence in Homs. Muhammad, Mohammed) Al- Shaar (a.k.a. Al- Chaar, Al-Sha'ar, Al-Cha'ar) 83. Khald (a.k.a. Political Security Division. Military official 01.12.2011 Khaled) Al-Taweel involved in the violence in Homs. (a.k.a. Al-Tawil) 84. Ghiath Fayad (a.k.a. Political Security Division. Military official 01.12.2011 Fayyad) involved in the violence in Homs. 85. Brigadier General Commander of Ordered troops to shoot at protestors in and 23.01.2012 Jawdat Ibrahim Safi 154th Regiment around Damascus, including Mo'adamiyeh, Douma, Abasiyeh, Duma. 28. juli Nr. 1017 2014 1607 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 86. Major General Commander in 4th Ordered troops to shoot at protestors in and 23.01.2012 Muhammad (a.k.a. Division around Damascus, including Mo'adamiyeh, Mohammad, Douma, Abasiyeh, Duma. Muhammad, Mohammed) Ali Durgham 87. Major General Commander of 35th Ordered troops to shoot protestors in 23.01.2012 Ramadan Mahmoud Special Forces Baniyas and Deraa. Ramadan Regiment 88. Brigadier General Commander of Ordered troops to shoot at protestors in 23.01.2012 Ahmed (a.k.a. 132nd Brigade Deraa, including the use of machine guns Ahmad) Yousef and anti-aircraft guns. (a.k.a. Youssef) Jarad (a.k.a. Jarrad) 89. Major General Commander of the Gave orders to troops to shoot protestors in 23.01.2012 Naim (a.k.a. 3rd Division Douma. Naaeem, Naeem, Na'eem, Naaim, Na'im) Jasem Suleiman 90. Brigadier General Commander of 65th Gave orders to troops to shoot protestors in 23.01.2012 Jihad Mohamed Brigade Douma. (a.k.a Mohammad, Muhammad, Mohammed) Sultan 91. Major General Commander of the Gave orders to troops to shoot protestors in 23.01.2012 Fo'ad (a.k.a. Fouad, military operations Idlib at the beginning of September 2011. Fu'ad) Hamoudeh in Idlib (a.k.a. Hammoudeh, Hammoude, Hammouda, Hammoudah) 92. Major General Special Forces Gave the soldiers orders to pick up the 23.01.2012 Bader Aqel Commander bodies and hand them over to the mukhabarat and responsible for the violence in Bukamal. 93. Brigadier General Commander from Commander of military operations in 23.01.2012 Ghassan Afif (a.k.a. the 45th Regiment Homs, Baniyas and Idlib. Afeef) 94. Brigadier General Commander from Commander of military operations in 23.01.2012 Mohamed (a.k.a. the 45th Regiment Homs. Gave orders to shoot protestors in Mohammad, Homs. Muhammad, Mohammed) Maaruf (a.k.a. Maarouf, Ma'ruf) 95. Brigadier General Commander of the Gave orders to troops to shoot at houses 23.01.2012 Yousef Ismail 134th Brigade and people on roofs during a funeral in (a.k.a. Ismael) Talbiseh for protesters killed the previous day. 96. Brigadier General Commander of the Gave orders to troops to shoot at protestors 23.01.2012 Jamal Yunes (a.k.a. 555th Regiment in Mo'adamiyeh. Younes) 97. Brigadier General Gave orders to troops to shoot at protestors 23.01.2012 Mohsin Makhlouf in Al-Herak. 98. Brigadier General Gave orders to troops to shoot protestors in 23.01.2012 Ali Dawwa Al-Herak. 28. juli Nr. 1017 2014 1608 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 99. Brigadier General Commander of the Gave orders to troops to beat the protesters 23.01.2012 Mohamed (a.k.a. 106th Brigade, with sticks and then arrest them. Mohammad, Presidential Guard Responsible for repression of peaceful Muhammad, protestors in Douma. Mohammed) Khaddor (a.k.a. Khaddour, Khaddur, Khadour, Khudour) 100. Major General Commander of 5th Gave orders to troops to shoot at the 23.01.2012 Suheil (a.k.a. Division protesters in Deraa Governorate. Suhail) Salman Hassan 101. Wafiq (a.k.a. Head of Suwayda As Head of the Suwayda branch of the 23.01.2012 Wafeeq) Nasser Regional Branch Department for Military Intelligence, (Department of responsible for arbitrary detention and Military torture of detainees in Suwayda. Intelligence) 102. Ahmed (a.k.a. Head of Deraa As Head of the Deraa Regional Branch of 23.01.2012 Ahmad) Dibe (a.k.a. Regional Branch the General Security Directorate, Dib, Deeb) (General Security responsible for arbitrary detention and Directorate) torture of detainees in Deraa. 103. Makhmoud (a.k.a. Head of As Head of the Investigative Branch of the 23.01.2012 Mahmoud) al- Investigative Political Security Directorate, responsible Khattib (a.k.a. Al- Branch (Political for detention and torture of detainees. Khatib, Al-Khateeb) Security Directorate) 104. Mohamed (a.k.a. Head of Operations As Head of the Operations Branch of the 23.01.2012 Mohammad, Branch (Political Political Security Directorate, responsible Muhammad, Security for detention and torture of detainees. Mohammed) Directorate) Heikmat (a.k.a. Hikmat, Hekmat) Ibrahim 105. Nasser (a.k.a. Head of Deraa As Head of the Deraa Regional Branch of 23.01.2012 Naser) Al-Ali (a.k.a. Regional Branch the Political Security Directorate, Brigadier General (Political Security responsible for detention and torture of Nasr al-Ali) Directorate) detainees. Since April 2012 Head of the Deraa site of the Political Security Directorate (ex-head of the Homs branch). 106. Dr. Wael Nader Al- Born: 1964; Prime Minister and former Minister of 27.02.2012 Halqi (a.k.a. Al- Place of birth: Health. As Prime Minister, shares Halki) Daraa Province responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 107. Mohammad Born: 1956; Minister of the Interior. As Government 01.12.2011 (Mohamed, Place of birth: Minister, shares responsibility for the Muhammad, Aleppo regime's violent repression against the Mohammed) civilian population. Ibrahim Al-Sha'ar (a.k.a. Al-Chaar, Al- Shaar) (a.k.a. Mohammad Ibrahim Al-Chaar) 108. Dr. Mohammad Born: 1945; Former Minister of Finance. As a former 01.12.2011 (a.k.a. Mohamed, Place of birth: Government Minister shares responsibility Muhammad, Damascus for the regime's violent repression against Mohammed) Al- the civilian population. Jleilati 28. juli Nr. 1017 2014 1609 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 109. Imad Mohammad Date of birth: 1 Minister of Electricity. As Government 23.03.2012 (a.k.a. Mohamed, August 1961; Minister, shares responsibility for the Muhammad, Place of Birth: near regime's violent repression against the Mohammed) Deeb Damascus civilian population. Khamis (a.k.a.: Imad Mohammad Dib Khamees) 110. Omar Ibrahim Born: 1954; Vice Prime Minister for Services Affairs, 23.03.2012 Ghalawanji Place of Birth: Minister of Local Administration. As Tartous Government Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 111. Joseph (a.k.a. Josef) Born: 1958; Minister of State. As Government Minister, 23.03.2012 Suwaid (a.k.a. Place of Birth: shares responsibility for the regime's Swaid) (a.k.a. Damascus violent repression against the civilian Joseph Jergi Sweid, population. Joseph Jirgi Sweid) 112. Eng Hussein (a.k.a. Born: 1957; Minister of State. As Government Minister, 23.03.2012 Hussain) Mahmoud Place of Birth: shares responsibility for the regime's Farzat (a.k.a.: Hama violent repression against the civilian Hussein Mahmud population. Farzat) 113. Mansour Fadlallah Born: 1960; Minister for Presidency Affairs. As 27.02.2012 Azzam (a.k.a.: Place of birth: Government Minister, shares responsibility Mansur Fadl Allah Sweida Province for the regime's violent repression against Azzam) the civilian population. 114. Dr. Emad Abdul- Born: 1964; Minister of Telecommunications and 27.02.2012 Ghani Sabouni Place of birth: Technology. As Government Minister, (a.k.a.: Imad Abdul Damascus shares responsibility for the regime's Ghani Al Sabuni) violent repression against the civilian population. 115. General Ali Habib Born: 1939; Former Minister of Defence. Associated 01.08.2011 (a.k.a. Habeeb) Place of birth: with the Syrian regime and the Syrian Mahmoud Tartous military, and its violent repression against the civilian population. 116. Tayseer Qala Born: 1943; Former Minister of Justice. Associated with 23.09.2011 Awwad Place of birth: the Syrian regime and its violent repression Damascus against the civilian population. 117. Dr. Adnan Hassan Born: 1966; Former Minister of Information. 23.09.2011 Mahmoud Place of birth: Associated with the Syrian regime and its Tartous violent repression against the civilian population. 118. Dr. Mohammad Born: 1956; Former Minister of Economy and Trade. 01.12.2011 (a.k.a. Mohamed, Place of birth: Associated with the Syrian regime and its Muhammad, Aleppo violent repression against the civilian Mohammed) Nidal population. Al-Shaar (a.k.a. Al- Chaar, Al-Sha'ar, Al-Cha'ar) 119. Sufian Allaw Born: 1944; Former Minister of Oil and Mineral 27.02.2012 Place of birth: al- Resources. Associated with the regime and Bukamal, Deir its violent repression against the civilian Ezzor population. 120. Dr. Adnan Slakho Born: 1955; Former Minister of Industry. Associated 27.02.2012 Place of birth: with the regime and its violent repression Damascus against the civilian population. 121. Dr. Saleh Al- Born: 1964; Former Minister of Education. Associated 27.02.2012 Rashed Place of birth: with the regime and its violent repression Aleppo Province against the civilian population. 28. juli Nr. 1017 2014 1610 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 122. Dr. Fayssal (a.k.a. Born: 1955; Former Minister of Transport. Associated 27.02.2012 Faysal) Abbas Place of birth: with the regime and its violent repression Hama Province against the civilian population. 123. Ghiath Jeraatli Born: 1950; Former Minister of State. Associated with 23.03.2012 (Jer'atli, Jir'atli, Place of Birth: the regime and its violent repression Jiraatli) Salamiya against the civilian population. 124. Yousef Suleiman Born: 1956; Former Minister of State. Associated with 23.03.2012 Al-Ahmad (a.k.a. Place of Birth: the regime and its violent repression Al-Ahmed) Hasaka against the civilian population. 125. Hassan al-Sari Born: 1953; Former Minister of State. Associated with 23.03.2012 Place of Birth: the regime and its violent repression Hama against the civilian population. 126. Bouthaina Shaaban Born: 1953; Political and Media Advisor to the 26.06.2012 (a.k.a. Buthaina Place of birth: President since July 2008 and as such Shaaban) Homs, Syria associated with the violent crackdown on the population. 127. Brigadier General Head of Branch 215 (Damascus) of the 24.07.2012 Sha'afiq (a.k.a. army's intelligence service. Responsible for Shafiq, Shafik) the torture of detained opponents. Involved Masa (a.k.a. Massa) in repressive actions against civilians. 128. Brigadier General Head of Branch 291 (Damascus) of the 24.07.2012 Burhan Qadour army's intelligence service. Responsible for (a.k.a. Qaddour, the torture of opponents in custody. Qaddur) 129. Brigadier General Deputy Head of Branch 291 of the army's 24.07.2012 Salah Hamad intelligence service. Responsible for the torture of opponents in custody. 130. Brigadier General Head of Branch 235, a.k.a. «Palestine» 24.07.2012 Muhammad (or: (Damascus) of the army's intelligence Mohammed) service, which is at the centre of the army's Khallouf (a.k.a. apparatus of repression. Directly involved Abou Ezzat) in repression of opponents. Responsible for the torture of opponents in custody. 131. Major General Riad Deputy Head of Latakia Branch of the 24.07.2012 (a.k.a. Riyad) al- army's intelligence service. Responsible for Ahmed (a.k.a. Al- the torture and murder of opponents in Ahmad) custody. 132. Brigadier General Head of the Bab Tuma (Damascus) Branch 24.07.2012 Abdul-Salam Fajr of the air force's intelligence service. Mahmoud Responsible for the torture of opponents in custody. 133. Brigadier General Head of the Homs Branch of the air force's 24.07.2012 Jawdat al-Ahmed intelligence service. Responsible for the (a.k.a. Al-Ahmad) torture of opponents in custody. 134. Colonel Qusay Head of the Deraa branch of the air force's 24.07.2012 Mihoub intelligence service (sent from Damascus to Deraa at the start of demonstrations there). Responsible for the torture of opponents in custody. 135. Colonel Suhail Head of the Latakia Branch of the air 24.07.2012 (a.k.a. Suheil) Al- force's intelligence service. Responsible for Abdullah (a.k.a. Al- the torture of opponents in custody. Abdallah) 136 Brigadier General Head of the Latakia branch of the General 24.07.2012 Khudr Khudr Intelligence Directorate. Responsible for the torture of opponents in custody. 137. Brigadier General Head of branch 285 (Damascus) of the 24.07.2012 Ibrahim Ma'ala General Intelligence Directorate (replaced (a.k.a. Maala, Brig. Gen. Hussam Fendi at end 2011). Maale) 28. juli Nr. 1017 2014 1611 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information Responsible for the torture of opponents in custody. 138. Brigadier General Head of branch 318 (Homs) of the General 24.07.2012 Firas Al-Hamed Intelligence Directorate. Responsible for (a.k.a. Al-Hamid) the torture of opponents in custody. 139. Brigadier General Since April 2012, head of the Homs branch 24.07.2012 Hussam (a.k.a. of the Political Security Directorate Husam, Housam, (succeeded Brig. Gen. Nasr al-Ali). Houssam) Luqa Responsible for the torture of opponents in (a.k.a. Louqa, custody. Louca, Louka, Luka) 140. Brigadier General Site manager of the Latakia branch of the 24.07.2012 Taha Taha Political Security Directorate. Responsible for the torture of opponents in custody. 141. Bassel (a.k.a. Basel) Police officer at Idlib central prison; has 24.07.2012 Bilal taken part directly in acts of torture of opponents held in Idlib central prison. 142. Ahmad (a.k.a. Police officer at Idlib central prison; has 24.07.2012 Ahmed) Kafan taken part directly in acts of torture of opponents held in Idlib central prison. 143. Bassam al-Misri Police officer at Idlib central prison; has 24.07.2012 taken part directly in acts of torture of opponents held in Idlib central prison. 144. Ahmed (a.k.a. Born: 1957 Head of the foreign branch of General 24.07.2012 Ahmad) al- Intelligence (branch 279). As such, Jarroucheh (a.k.a. responsible for General Intelligence Al-Jarousha, Al- arrangements in Syrian embassies. He Jarousheh, Al- participates directly in the repression Jaroucha, Al- implemented by the Syrian authorities Jarouchah, Al- against opponents and in particular has Jaroucheh) responsibility for repression of the Syrian opposition abroad. 145. Michel Kassouha Date of birth: 1 Member of the Syrian security services 24.07.2012 (a.k.a. Kasouha) February 1948 since the early 1970s, he is involved in (a.k.a. Ahmed combating opposition in France and Salem; a.k.a. Germany. Since March 2006, has been Ahmed Salem responsible for public relations of branch Hassan) 273 of the Syrian General Intelligence Directorate. A longstanding member of the managerial staff, he is close to General Intelligence Directorate head Ali Mamlouk, one of the top security officials of the regime who has been subject to EU restrictive measures since 9 May 2011. He directly supports the regime's repression of opponents and is responsible inter alia for repression of the Syrian opposition abroad. 146. General Ghassan Born: 1960; Place Responsible for the missions branch of the 24.07.2012 Jaoudat Ismail of origin: Drekish, air force intelligence service, which, in (a.k.a. Ismael) Tartous region cooperation with the special operations branch, manages the elite troops of the air force intelligence service, who play an important role in the repression conducted by the regime. As such, Ghassan Jaoudat Ismail is one of the military leaders directly implementing the repression of opponents conducted by the regime. 28. juli Nr. 1017 2014 1612 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 147. General Amer al- Graduate of the military school of Aleppo, 24.07.2012 Achi (a.k.a. Amis al head of the intelligence branch of the air Ashi; a.k.a. Ammar force intelligence service (since 2012), Aachi; a.k.a. Amer close to Daoud Rajah, Syrian Minister for Ashi) Defence. Through his role in the air force intelligence service, Amer al-Achi is implicated in the repression of the Syrian opposition. 148. General Mohammed Born: around 1960 Close to Maher Al-Assad, younger brother 24.07.2012 (a.k.a. Muhammad, of the President. Most of his career has Mohamed, been spent in the Republican Guard. In Mohammad) Ali 2010 he joined the internal branch (or Nasr (or: branch 251) of the General Intelligence Mohammed Ali Directorate which is responsible for Naser) combating the political opposition. As one of its senior officers, General Mohammed Ali is directly involved in the repression of opponents. 149. General Issam Air Force Chief of Staff since 2010. 24.07.2012 Hallaq Commands air operations against opponents. 150. Ezzedine Ismael Born: middle of the Retired general, longstanding member of 24.07.2012 (a.k.a. Ismail) 1940s (probably the managerial staff of the air force 1947); intelligence service, of which he became Place of birth: the head in the early 2000s. Was appointed Bastir. Jableh region political and security adviser to the President in 2006. As political and security adviser to the Syrian president, Ezzedine Ismael is implicated in the political repression conducted by the regime against the opposition. 151. Samir (a.k.a. Born: around 1962 For almost 20 years he has been head of the 24.07.2012 Sameer) Joumaa office of Mohammad Nassif Kheir Bek, (a.k.a. Jumaa, one of the main security advisers of Bashar Jum'a, Joum'a) al-Assad (and officially deputy to the Vice- (a.k.a. Abou Sami) President, Farouk al-Sharaa). Samir Joumaa's closeness to Bashar al-Assad and Mohammed Nassif Kheir Bek means that he is implicated in the policy of repression conducted by the regime against its opponents. 152. Dr. Qadri (a.k.a. Former Vice Prime Minister for Economic 16.10.2012 Kadri) Jamil (a.k.a. Affairs, former Minister of Domestic Trade Jameel) and Consumer protection. As a former Government Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 153. Waleed (a.k.a. Vice Prime Minister, Minister of Foreign 16.10.2012 Walid) Al Mo'allem Affairs and Expatriates. As Government (a.k.a. Al Moallem, Minister shares responsibility for the Muallem) regime's violent repression against the civilian population. 154. Major general Fahd Minister of Defence and military 16.10.2012 Jassem Al Freij commander. As Government Minister (a.k.a. Al-Furayj) shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 28. juli Nr. 1017 2014 1613 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 155. Dr. Mohammad Minister of Religious Endowments. As 16.10.2012 (a.k.a. Mohamed, Government Minister, shares responsibility Muhammad, for the regime's violent repression against Mohammed) Abdul- the civilian population. Sattar (a.k.a. Abd al-Sattar) Al Sayed (a.k.a. Al Sayyed) 156. Eng. Hala Former Minister of Tourism. As a former 16.10.2012 Mohammad (a.k.a. Government Minister shares responsibility Mohamed, for the regime's violent repression against Muhammad, the civilian population. Mohammed) Al Nasser 157. Eng. Bassam Hanna Minister of Water Resources. As 16.10.2012 Government Minister shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 158. Eng. Subhi Ahmad Former Minister of Agriculture and 16.10.2012 Al Abdallah (a.k.a. Agrarian Reform. As a former Government Al-Abdullah) Minister shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 159. Dr. Mohammad Former Minister of Higher Education. As a 16.10.2012 (a.k.a. Muhammad, former Government Minister shares Mohamed, responsibility for the regime's violent Mohammed) repression against the civilian population. Yahiya (a.k.a. Yehya, Yahya, Yihya, Yihia, Yahia) Moalla (a.k.a. Mu'la, Ma'la, Muala, Maala, Mala) 160. Dr. Hazwan Al Wez Minister of Education. As Government 16.10.2012 (a.k.a. Al Wazz) Minister shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 161. Dr. Mohamad Former Minister of Economy and Foreign 16.10.2012 (a.k.a. Muhammad, Trade. As a former Government Minister Mohamed, shares responsibility for the regime's Mohammed, violent repression against the civilian Mohammad) Zafer population. (a.k.a. Dhafer) Mohabak (a.k.a. Mohabbak, Muhabak, Muhabbak) 162. Dr. Mahmoud Minister of Transport. As Government 16.10.2012 Ibraheem (a.k.a. Minister shares responsibility for the Ibrahim) Sa'iid regime's violent repression against the (a.k.a. Said, Sa'eed, civilian population. Saeed) 163. Dr. Safwan Al Former Minister of Housing and Urban 16.10.2012 Assaf Development. As a former Government Minister shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 28. juli Nr. 1017 2014 1614 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 164. Eng. Yasser (a.k.a. Former Minister of Public Works. As a 16.10.2012 Yaser) Al Siba'ii former Government Minister shares (a.k.a. Al-Sibai, Al- responsibility for the regime's violent Siba'i, Al Sibaei) repression against the civilian population. 165. Eng Sa'iid (a.k.a. Former Minister of Oil and Mineral 16.10.2012 Sa'id, Sa'eed, Saeed) Resources. As a former Government Ma'thi (a.k.a. Mu'zi, Minister shares responsibility for the Mu'dhi, Ma'dhi, regime's violent repression against the Ma'zi, Maazi) civilian population. Hneidi 166. Dr. Lubana (a.k.a. Born 1955; place of Minister of Culture. As Government 16.10.2012 Lubanah) birth Damascus Minister shares responsibility for the Mushaweh (a.k.a. regime's violent repression against the Mshaweh, civilian population. Mshawweh, Mushawweh) 167. Dr. Jassem (a.k.a. Born 1968 Former Minister of Labour and Social 16.10.2012 Jasem) Mohammad Affairs. As a former Government Minister (a.k.a. Mohamed, shares responsibility for the regime's Muhammad, violent repression against the civilian Mohammed) population. Zakaria 168. Omran Ahed Al Born 27 September Minister of Information. As Government 16.10.2012 Zu'bi (a.k.a. Al 1959; place of birth Minister shares responsibility for the Zoubi, Al Zo'bi, Al Damascus regime's violent repression against the Zou'bi) civilian population. 169. Dr. Adnan Abdo Former Minister of Industry. As a former 16.10.2012 (a.k.a. Abdou) Al Government Minister shares responsibility Sikhny (a.k.a. Al- for the regime's violent repression against Sikhni, Al-Sekhny, the civilian population. Al-Sekhni) 170. Najm (a.k.a. Nejm) Minister of Justice. As Government 16.10.2012 Hamad Al Ahmad Minister shares responsibility for the (a.k.a. Al-Ahmed) regime's violent repression against the civilian population. 171. Dr. Abdul-Salam Al Minister of Health. As Government 16.10.2012 Nayef Minister shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 172. Dr. Ali (a.k.a. State Minister for National Reconciliation 16.10.2012 Haidar, Heydar, Affairs. As Government Minister shares Haydar) responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 173. Dr. Nazeera (a.k.a. State Minister for Environmental Affairs. 16.10.2012 Nazira, Nadheera, As Government Minister shares Nadhira) Farah responsibility for the regime's violent Sarkees (a.k.a. repression against the civilian population. Sarkis) 174. Mohammed Turki Former Minister of Industry. As a former 16.10.2012 Al Sayed Government Minister shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 175. Najm-eddin (a.k.a. Former State Minister. As a former 16.10.2012 Nejm-eddin, Nejm- Government Minister shares responsibility eddeen, Najm- for the regime's violent repression against eddeen, Nejm- the civilian population. addin, Nejm- addeen, Najm- addeen, Najm- 28. juli Nr. 1017 2014 1615 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information addin) Khreit (a.k.a. Khrait) 176. Abdullah (a.k.a. State Minister. As Government Minister 16.10.2012 Abdallah) Khaleel shares responsibility for the regime's (a.k.a. Khalil) violent repression against the civilian Hussein (a.k.a. population. Hussain) 177. Jamal Sha'ban State Minister. As Government Minister 16.10.2012 (a.k.a. Shaaban) shares responsibility for the regime's Shaheen violent repression against the civilian population. 178.

179. Razan Othman Wife of Rami She has close personal and financial 16.10.2012 Makhlouf, daughter relations with Rami Makhlouf, cousin of of Waleed (alias president Bashar Al-Assad and principal Walid) Othman.; financer of the regime, who has been Date of birth: 31 designated. As such, associated with the January 1977; Syrian regime, and benefiting from it. Place of birth: governorate of Latakia; ID nr.: 06090034007 180. Ahmad al-Qadri Date of birth: 1956 Agriculture and Agrarian Reform Minister. 24.6.2014 As a Government Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 181. Suleiman Al Abbas Oil and Mineral Resources Minister. As a 24.6.2014 Government Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 182. Kamal Eddin Tu'ma Date of birth: 1959 Industry Minister. As a Government 24.6.2014 Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 183. Kinda al-Shammat Date of birth: 1973 Social Affairs Minister. As a Government 24.6.2014 (a.k.a. Shmat) Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 184. Hassan Hijazi Date of birth: 1964 Labour Minister. As a Government 24.6.2014 Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 185. Ismael Ismael Date of birth: 1955 Finance Minister. As a Government 24.6.2014 (a.k.a. Ismail Ismail, Minister, shares responsibility for the or Isma'Il Isma'il) regime's violent repression against the civilian population. 186. Dr. Khodr Orfali Date of birth: 1956 Economy and Foreign Trade Minister. As a 24.6.2014 (a.k.a. Khud/Khudr Government Minister, shares responsibility Urfali/Orphaly) for the regime's violent repression against the civilian population. 187. Samir Izzat Qadi Date of birth: 1966 Internal Trade and Consumer Protection 24.6.2014 Amin Minister. As a Government Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 28. juli Nr. 1017 2014 1616 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 188. Bishr Riyad Yazigi Date of birth: 1972 Tourism Minister. As a Government 24.6.2014 Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 189. Dr. Malek Ali Date of birth: 1956 Higher Education Minister. As a 24.6.2014 (a.k.a. Malik) Government Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 190. Hussein Arnous Date of birth: 1953 Public Works Minister. As a Government 24.6.2014 (a.k.a. Arnus) Minister, shares responsibility for the regime's violent repression against the civilian population. 191. Dr. Hassib Elias Date of birth: 1957 State Minister. As a Government Minister, 24.6.2014 Shammas (a.k.a. shares responsibility for the regime's Hasib) violent repression against the civilian population.

B. Entities Name Identifying Reasons Date of listing information 1. Bena Properties Controlled by Rami Makhlouf; provides 23.06.2011 funding to the regime. 2. Al Mashreq P.O. Box 108, Controlled by Rami Makhlouf; provides 23.06.2011 Investment Fund Damascus; funding to the regime. (AMIF) (alias Tel.: Sunduq Al Mashrek 963 112110059/963 Al Istithmari) 112110043 Fax: 963 933333149 3. Hamcho Baghdad Street, Controlled by Mohammad Hamcho or 23.06.2011 International P.O. Box 8254, Hamsho; provides funding to the regime. (Hamsho Damascus; International Group) Tel.: 963 112316675 Fax: 963 112318875; Website: http://www.hamshoi ntl.com E-mail: [email protected] m and hamshogroup@yah oo.com 4. Military Housing Public works company controlled by Riyad 23.06.2011 Establishment (alias Shalish and Ministry of Defence; provides MILIHOUSE) funding to the regime. 5. Political Security Syrian government agency directly 23.08.2011 Directorate involved in repression. 6. General Intelligence Syrian government agency directly 23.08.2011 Directorate involved in repression. 7. Military Intelligence Syrian government agency directly 23.08.2011 Directorate involved in repression. 8. Air Force Syrian government agency directly 23.08.2011 Intelligence Agency involved in repression. 28. juli Nr. 1017 2014 1617 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 9. IRGC Qods Force Teheran, Iran The Qods (or Quds) Force is a specialist 23.08.2011 (Quds Force) arm of the Iranian Islamic Revolutionary Guard Corps (IRGC). The Qods Force is involved in providing equipment and support to help the Syria regime suppress protests in Syria. IRGC Qods Force has provided technical assistance, equipment and support to the Syrian security services to repress civilian protest movements. 10. Mada Transport Subsidiary of Cham Economic entity financing the regime. 02.09.2011 Holding (Sehanya Dara'a Highway, PO Box 9525, Tel: 00 963 11 99 62) 11. Cham Investment Subsidiary of Cham Economic entity financing the regime. 02.09.2011 Group Holding (Sehanya Dara'a Highway, PO Box 9525, Tel: 00 963 11 99 62)

12. Real Estate Bank Insurance Bldg- State-owned bank providing financial 02.09.2011 Yousef Al-Azmeh support for the regime. Square, Damascus P.O. Box: 2337 Damascus Syrian Arab Republic; Tel: (+963) 11 2456777 and 2218602; Fax: (+963) 11 2237938 and 2211186; Bank's e-mail: Publicrelations@reb .sy Website: http://www.reb.sy 13. Addounia TV (a.k.a. Tel: +963–11– Addounia TV has incited violence against 23.09.2011 Dounia TV) 5667274; +963–11– the civilian population in Syria. 5667271; Fax: +963–11– 5667272; Website: http://www.addouni a.tv 14. Cham Holding Cham Holding Controlled by Rami Makhlouf; largest 23.09.2011 Building Daraa holding company in Syria, benefiting from Highway – and supporting the regime. Ashrafiyat Sahnaya Rif Dimashq – Syria P.O. Box 9525; Tel +963 (11) 9962; +963 (11) 668 14000; +963 (11) 673 1044; Fax +963 (11) 673 1274; E-mail: 28. juli Nr. 1017 2014 1618 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information info@chamholding. sy Website: http://www.chamhol ding.sy 15. El-Tel. Co. (El-Tel. Address: Dair Ali Manufacturing and supplying 23.09.2011 Middle East Jordan Highway, communication and transmission towers Company) P.O. Box 13052, and other equipment for the Syrian army. Damascus, Syria; Tel. +963–11– 2212345; Fax +963–11– 44694450 E-mail: [email protected] Website: http://www.eltelme. com 16. Ramak Address: Dara'a Construction of military barracks, border 23.09.2011 Constructions Co. Highway, post barracks and other buildings for Army Damascus, Syria; needs. Tel: +963–11– 6858111; Mobile: +963–933– 240231 17. Souruh Company Address: Adra Free Investment in local military industrial 23.09.2011 (a.k.a. SOROH Al Zone Area projects, manufacturing weapons parts and Cham Company) Damascus – Syria; related items. 100 % of the company is Tel: +963–11– owned by Rami Makhlouf. 5327266; Mobile: +963–933– 526812; +963–932– 878282; Fax:+963–11– 5316396 E-mail: [email protected] m Website: http://sites.google.c om/site/sorohco 18. Syriatel Thawra Street, Ste Controlled by Rami Makhlouf; provides 23.09.2011 Building 6th Floor, financial support to the regime: through its BP 2900; licensing contract it pays 50 % of its profits Tel: +963 11 61 26 to the Government. 270; Fax: +963 11 23 73 97 19; E-mail: [email protected] y; Website: http://syriatel.sy/ 19. Cham Press TV Al Qudsi building, Television channel which participates in 01.12.2011 2nd Floor – campaigns to spread disinformation and Baramkeh – Damas; incite violence against demonstrators. Tel: +963–11– 2260805; Fax: +963–11– 2260806 28. juli Nr. 1017 2014 1619 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information E-mail: [email protected] m Website: http://www.champre ss.net 20. Al Watan Al Watan Daily newspaper which participates in 01.12.2011 Newspaper – campaigns to spread disinformation and Damascus – Duty incite violence against demonstrators. Free Zone; Tel: 00963 11 2137400; Fax: 00963 11 2139928 21. Centre d'études et Barzeh Street, PO Provides support to the Syrian army for the 01.12.2011 de recherches syrien Box 4470, Damas acquisition of equipment used directly for (CERS) (a.k.a.; the surveillance and repression of Centre d'Etude et de demonstrators. Recherche Scientifique (CERS); Scientific Studies and Research Center (SSRC); Centre de Recherche de Kaboun) 22. Business Lab Maysat Square, Al Front company for the acquisition of 01.12.2011 Rasafi Street Bldg. sensitive equipment by the CERS. 9, PO Box 7155, Damascus; Tel: 963112725499; Fax: 963112725399 23. Industrial Solutions Baghdad Street 5, Front company for the acquisition of 01.12.2011 PO Box 6394, sensitive equipment by the CERS. Damascus; Tel/fax: 63114471080 24. Mechanical P.O. Box 35202, Front company for the acquisition of 01.12.2011 Construction Industrial Zone, Al- sensitive equipment by the CERS. Factory (MCF) Qadam Road, Damas 25. Syronics – Syrian Kaboon Street, Front company for the acquisition of 01.12.2011 Arab Co. for P.O.Box 5966, sensitive equipment by the CERS. Electronic Damascus; Industries Tel.: +963–11–5111352; Fax: +963–11– 5110117 26. Handasieh – P.O. Box 5966, Front company for the acquisition of 01.12.2011 Organization for Abou Bakr Al- sensitive equipment by the CERS. Engineering Seddeq St., Industries Damascus and PO BOX 2849 Al- Moutanabi Street, Damascus and PO BOX 21120 Baramkeh, Damascus; Tel: 963112121816; 963112121834; 28. juli Nr. 1017 2014 1620 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 963112214650; 963112212743; 963115110117 27. Syria Trading Oil Prime Minister State-owned company responsible for all 01.12.2011 Company (Sytrol) Building, 17 Street oil exports from Syria. Provides financial Nissan, Damascus, support to the regime. Syria 28. General Petroleum New Sham – State-owned oil company. Provides 01.12.2011 Corporation (GPC) Building of Syrian financial support to the regime. Oil Company, PO Box 60694, Damascus, Syria BOX: 60694; Tel: 963113141635; Fax: 963113141634; E-mail: info@gpc- sy.com 29. Al Furat Petroleum Dummar – New Joint venture 50 % owned by GPC. 01.12.2011 Company Sham –Western Provides financial support to the regime. Dummer 1st. Island –Property 2299– AFPC Building P.O. Box 7660 Damascus, Syria; Tel: 00963–11– (6183333); 00963– 11– (31913333); Fax: 00963–11– (6184444); 00963– 11– (31914444); [email protected] 30. Industrial Bank Dar Al Muhanisen State-owned bank. Provides financial 23.01.2012 Building, 7th Floor, support to the regime. Maysaloun Street, P.O. Box 7572 Damascus, Syria; Tel: +963 11–222– 8200; +963 11–222–7910; Fax: +963 11–222– 8412 31. Popular Credit Bank Dar Al Muhanisen State-owned bank. Provides financial 23.01.2012 Building, 6th Floor, support to the regime. Maysaloun Street, Damascus, Syria; Tel: +963 11–222– 7604; +963 11– 221–8376; Fax: +963 11–221– 0124 32. Saving Bank Syria-Damascus – State-owned bank. Provides financial 23.01.2012 Merjah – Al-Furat support to the regime. St. P.O. Box: 5467; Fax: 224 4909; 245 3471; Tel: 222 8403; e-mail: [email protected], [email protected] 28. juli Nr. 1017 2014 1621 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 33. Agricultural Agricultural State-owned bank. Provides financial 23.01.2012 Cooperative Bank Cooperative Bank support to the regime. Building, Damascus Tajhez, P.O. Box 4325, Damascus, Syria; Tel: +963 11–221– 3462; +963 11– 222–1393; Fax: +963 11–224– 1261; Website: http://www.agroban k.org 34. Syrian Lebanese Syrian Lebanese Subsidiary of the Commercial Bank of 23.01.2012 Commercial Bank Commercial Bank Syria already listed. Provides financial Building, 6th Floor, support to the regime. Makdessi Street, Hamra, P.O. Box 11–8701, Beirut, Lebanon; Tel: +961 1–741666; Fax: +961 1–738228; +961 1–753215; +961 1–736629; Website: http://www.slcb.co m.lb 35. Deir ez-Zur Dar Al Saadi Joint venture of GPC. Provides financial 23.01.2012 Petroleum Company Building 1st, 5th, support to the regime. and 6th Floor Zillat Street Mazza Area P.O. Box 9120 Damascus, Syria; Tel: +963 11–662– 1175; +963 11– 662–1400; Fax: +963 11–662–1848 36. Ebla Petroleum Head Office Joint venture of GPC. Provides financial 23.01.2012 Company Mazzeh Villat support to the regime. Ghabia Dar Es Saada 16, P.O. Box 9120, Damascus, Syria; Tel: +963 116691100 37. Dijla Petroleum Building No. 653 – Joint venture of GPC. Provides financial 23.01.2012 Company 1st Floor, Daraa support to the regime. Highway, P.O. Box 81, Damascus, Syria 38. Central Bank of Syria, Damascus, Providing financial support to the regime. 27.02.2012 Syria Sabah Bahrat Square Postal address: Altjreda al Maghrebeh square, Damascus, Syrian Arab Republic, P.O. Box: 2254 39. Syrian Petroleum Address: Dummar State-owned oil company. Provides 23.03.2012 company Province, Expansion financial support to the Syrian regime. 28. juli Nr. 1017 2014 1622 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information Square, Island 19– Building 32 P.O. BOX: 2849 or 3378; Phone: 00963–11– 3137935 or 3137913; Fax: 00963–11– 3137979 or 3137977; E-mail: spccom2@scs- net.org or spccom1@scs- net.org; Websites: www.spc.com.sy www.spc-sy.com 40. Mahrukat Company Headquarters: State-owned oil company. Provides 23.03.2012 (The Syrian Damascus – Al financial support to the Syrian regime. Company for the Adawi st., Storage and Petroleum building; Distribution of Fax: 00963– Petroleum Products) 11/4445796; Phone: 00963– 11/44451348 – 4451349; E-mail: [email protected]; Website: http://www.mahruk at.gov.sy/indexeng. php 41. General Salhieh Street 616, Provides financial support to the Syrian 15.05.2012 Organisation of Damascus, Syria regime. The General Organisation of Tobacco Tobacco is wholly owned by the Syrian state. The profits that the organisation makes, including through the sale of licenses to market foreign brands of tobacco and taxes levied on imports of foreign brands of tobacco are transferred to the Syrian state. 42. Ministry of Defence Address: Umayyad Syrian government branch directly 26.06.2012 Square, Damascus; involved in repression. Telephone: +963– 11–7770700 43. Ministry of Interior Address: Merjeh Syrian government branch directly 26.06.2012 Square, Damascus; involved in repression. Telephone: +963– 11–2219400; +963– 11–2219401; +963– 11–2220220; +963– 11–2210404 44. Syrian National Syrian government branch and element of 26.06.2012 Security Bureau the Syrian Ba'ath Party. Directly involved in repression. It directed Syrian security forces to use extreme force against demonstrators. 45. 28. juli Nr. 1017 2014 1623 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 46. General Address: Al State-run agency subordinate to Syria's 26.06.2012 Organisation of Oumaween Square, Ministry of Information and as such Radio and TV P.O. Box 250, supports and promotes its information (a.k.a. Syrian Damascus, Syria; policy. It is responsible for operating Directorate General Telephone (963 11) Syria's state-owned television channels, of Radio & 223 4930 two terrestrial and one satellite, as well as Television Est; government radio stations. The GORT has a.k.a. General Radio incited violence against the civilian and Television population in Syria, serving as a Corporation; a.k.a. propaganda instrument for the Assad Radio and regime and spreading disinformation. Television Corporation; a.k.a. GORT) 47. Syrian Company for Banias Industrial Syrian state owned oil company. Provides 26.06.2012 Oil Transport (a.k.a. Area, Latakia financial support to the regime. Syrian Crude Oil Entrance Way, P.O. Transportation Box 13, Banias, Company; a.k.a. Syria; 'SCOT'; a.k.a. Website 'SCOTRACO') http://www.scot– syria.com; E-mail: [email protected] 48. Drex Technologies Incorporation date: Drex Technologies is wholly owned by 24.07.2012 S.A. 4 July 2000; Rami Makhlouf, who is listed under EU Incorporation sanctions for providing financial support to number: 394678; the Syrian regime. Rami Makhlouf uses Director: Rami Drex Technologies to facilitate and manage Makhlouf; his international financial holdings, Registered agent: including a majority share in SyriaTel, Mossack Fonseca & which the EU has previously listed on the Co (BVI) Ltd grounds that it also provides financial support to the Syrian regime. 49. Cotton Marketing Address: Bab Al- State-owned company. Provides financial 24.07.2012 Organisation Faraj P.O. Box 729, support to the Syrian regime. Aleppo; Tel.: +96321 2239495/6/7/8; Cmo- [email protected], www.cmo.gov.sy 50. Syrian Arab Al-Mohafazeh Public company controlled by the regime. 24.07.2012 Airlines (a.k.a. Square, P.O. Box Provides financial support for the regime. SAA, a.k.a. Syrian 417, Damascus, Air) Syria; Tel: +963112240774 51. Drex Technologies Registered in The beneficial owner of Drex Technologies 17.08.2012 Holding S.A. Luxembourg under Holding S.A. is Rami Makhlouf, who is number B77616, listed under EU sanctions for providing formerly established financial support to the Syrian regime. at the following address: 17, rue Beaumont L-1219 Luxembourg 30. juli Nr. 1018 2014 1624 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information 52. Megatrade Address: Aleppo Acts as a proxy for the Scientific Studies 16.10.2012 Street, P.O. Box and Research Centre (SSRC), which is 5966, Damascus, listed. Involved in trade in dual use goods Syria; prohibited by EU sanctions for the Syrian Fax: 963114471081 government. 53. Expert Partners Address: Rukn Acts as a proxy for the Scientific Studies 16.10.2012 Addin, Saladin and Research Centre (SSRC), which is Street, Building 5, listed. Involved in trade in dual use goods PO Box: 7006, prohibited by EU sanctions for the Syrian Damascus, Syria government.

II Denne forskrift skal tre i kraft straks.

30. juli Nr. 1018 2014

Forskrift om endring i forskrift om import av spirer og frø til spireproduksjon Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30. juli 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23, jf. § 15 og § 16 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 211/2013 som endret ved forordning (EU) nr. 704/2014). Kunngjort 1. august 2014 kl. 15.00. I I forskrift 13. juni 2013 nr. 610 om import av spirer og frø til spireproduksjon gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54 zzzc (forordning (EU) nr. 211/2013 endret ved forordning (EU nr. 704/2014). § 2 skal lyde: § 2. Import av spirer EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 211/2013 som endret ved forordning (EU) nr. 704/2014) om sertifikatkrav for import av spirer og frø beregnet til produksjon av spirer gjelder som forskrift med de tilpassingar som følger av vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr.41 og vedlegg II kap. XII nr. 54 zzzc, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»: I forskrift om import av spirer og frø til spireproduksjon avsnitt «Forordninger» gjøres følgende endringer: I den konsoliderte versjonen av forordning (EU) nr. 211/2013 om sertifikatkrav ved import til unionen av spirer og frø til spireproduksjon gjøres følgende endringer: Overskriften skal lyde: Konsolidert forordning (EU) nr. 211/2013 om sertifikatkrav ved import til unionen av spirer og frø til spireproduksjon Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (dansk oversettelse av forordning (EU) nr. 211/2013 endret ved forordning (EU) nr. 704/2014) om sertifikatkrav for import av spirer og frø beregnet til produksjon av spirer gjelder som forskrift med de tilpassinger som følger av vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54 zzzc, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EU) nr. 211/2013 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 704/2014. 30. juli Nr. 1018 2014 1625 Norsk Lovtidend

Konsolideringsoversikten skal lyde: ► B Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 211/2013 av 11. mars 2013 som endret ved: ► M1 Kommisjonsforordning (EU) nr. 704/2014 av 25. juni 2014 Artikkel 3 skal lyde: ► M1 1. Sendinger af spirer eller frø beregnet til produktion af spirer importeret til Unionen og med oprindelse i eller afsendt fra tredjelande skal ledsages af et certifikat, jf. standardcertifikatet i bilaget, hvori det attesteres, at spirerne eller frøene er produceret under forhold, der opfylder de almindelige hygiejnebestemmelser for primærproduktion og dermed forbundne aktiviteter i del A i bilag I til forordning (EF) nr. 852/2004, og at spirerne er produceret under forhold, som opfylder sporbarhedskravene i gennemførelsesforordning (EU) nr. 208/2013,* er produceret i virksomheder, der er godkendt i henhold til kravene i artikel 2 i Kommissionens forordning (EU) nr. 210/2013,** og overholder de mikrobiologiske kriterier i bilag I til forordning (EF) nr. 2073/2005. Certifikatet og, hvis det er relevant, resultaterne af mikrobiologisk testning for enterobakterier, jf. stk. 4, skal være affattet på det eller de officielle sprog i afsendelsestredjelandet og på det eller de officielle sprog i den medlemsstat, hvor importen til EU finder sted, eller være ledsaget af en autoriseret oversættelse til det eller de pågældende sprog. Hvis bestemmelsesmedlemsstaten kræver det, skal certifikaterne også være ledsaget af en autoriseret oversættelse til denne medlemsstats officielle sprog. En medlemsstat kan dog indvillige i at bruge et andet officielt EU-sprog end sit eget. 2. Originalen af certifikatet skal ledsage sendingen, til den når sit bestemmelsessted som angivet i certifikatet. 3. I tilfælde af opdeling af sendingen skal en kopi af certifikatet ledsage hver del af sendingen. 4. Som undtagelse fra kravet i stk. 1 om officiel attestering af, at frøene er produceret i overensstemmelse med forordning (EU) nr. 852/2004, kan sendinger af frø til spiring, der skal eksporteres til Unionen, indtil den 1. juli 2015 dog underkastes mikrobiologisk testning for enterobakterier til kontrol af produktionshygiejnen forud for eksporten. Resultaterne af en sådan mikrobiologisk test må ikke overstige 1 000 CFU/g. 5. Certifikatet og resultaterne af sådanne test, hvis det er relevant, skal efter anmodning fra de kompetente myndigheder stilles til rådighed af de fødevarevirksomhedsledere, der producerer spirer med importerede frø. * Kommissionens gennemførelsesforordning (EU) nr. 208/2013 af 11. marts 2013 om sporbarhedskrav for spirer og frø beregnet til produktion af spirer (EUT L 68 af 12.3.2013, s. 16). ** Kommissionens forordning (EU) nr. 210/2013 af 11. marts 2013 om autorisation af virksomheder, der producerer spirer, i henhold til Europa- Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 852/2004 (EUT L 68 af 12.3.2013, s. 24). ◄ M1 Artikkel 4 fjernes. Informasjonsteksten vedrørende vedlegg 1 til forordning (EU) nr. 211/2013 erstattes av følgende tekst: Sertifikatmodell i vedlegg til forordning (EU) nr. 704/2014 Se PDF-fil nedenfor. Forordninger i PDF Forordninger i pdf skal lyde: Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 704/2014 I vedlegget finnes sertifikatdokumentet tilgjengelig for utskrift. Resterende innehold i PDF-filen er den samme som i den konsoliderte teksten. Forordning (EU) nr. 704/2014

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 7/2014 s. 1093 (i forskrift 13. juni 2014 nr. 764 om endring i forskrift 11. desember 2013 nr. 1463 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014) Hjemmelsfeltets siste komma skal lyde: jf. forskrift 11. desember 2013 nr. 1463 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 § 29 andre ledd.

______Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2014-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2012 3 464 Forskrift nr. 77 4 2012 13 2263 Forskrift nr. 1157 5 2013 15 2555 Forskrift nr. 1291 5 2013 18 3031 Forskrift nr. 1503 1 2014 1 106 Forskrift nr. 29 2 2014 1 124 Forskrift nr. 39 4 2014 7 1093 Forskrift nr. 764 10

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2014 koster Avd. I kr 1590 kr 2375 kr 3285 Avd. I og II kr 1980 kr 3430 kr 4855

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Faks 23 11 83 01 E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 09.2014. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 2014110