Norsk Forbund for Utviklingshemmede | nr. 3 – 2013

s. 6 Klart for ”Vi sprenger grenser” s. 10 Kautokeino kommune på ville veier s. 16 På valgkurs med Hagebakken s. 24 De vanskelige sakene s. 33 Punktdemonstrasjon i Oslo 2

Fra generalsekretæren Endelig!

NFU har endelig fått ”Tilskudd til sær- Dette er imidlertid rettet opp i den skilte rettshjelpstiltak” fra Justisdeparte- nye straffeloven. Den ble vedtatt i 2005 mentet til vår juridiske rådgivning. Til- – men er ennå ikke iverksatt. Mennes- skuddet dekker selvsagt ikke de totale ker med utviklingshemning har – slik vi kostnadene, men er både en god hjelp forstår det – pr. i dag dermed ikke noe og ikke minst en anerkjennelse av det strafferettslig vern mot diskriminerende juridiske arbeidet i NFUs administra- eller hatefulle ytringer. sjon. Den gamle straffeloven som fortsatt Og siden jeg er inne på jussen: I dag gjelder bør derfor endres på dette punkt- gir ikke straffeloven strafferettslig vern et. mot diskriminerende eller hatefulle yt- Vi kan ikke vente til den nye loven ringer overfor mennesker med nedsatt trer i kraft – som det er antydet først vil Vibeke Seim-Haugen funksjonsevne. skje i 2017 (!) generalsekretær

FN-konvensjonen Vold og overgrep Endelig har Norge ratifisert FNs konvensjon om Justiskomiteen gir i sin Innst. 339 S (2012-13) uttrykk for be- rettigheter til mennesker med nedsatt funksjons- kymring over at mennesker med funksjonsnedsettelser er særlig evne. Konvensjonen innebærer blant annet en plikt sårbare og har en økt risiko for å utsettes for vold og overgrep, og for Norge til å bekjempe diskriminering og arbeide da særlig i institusjoner. Representantene mener at det er behov for et mer tilgjengelig samfunn. for å iverksette ytterligere tiltak overfor denne gruppen. Ratifiseringen ble behørig markert ved en høy- Komiteen understreker at dette aspektet må ivaretas i stor- tidelighet i Oslo 3. juni med innlegg fra politisk tingsmeldingen om livsvilkårene for personer med utviklings- ledelse i både Barne-, familie- og likestillingsde- hemning, som skal legges frem for Stortinget i løpet av kort tid. partementet og Utenriksdepartementet. Det var i Medlemmene viser også til en høring nylig der NFU var tillegg paneldebatt om rettigheter, forventninger, representert. I sin innstilling deler komiteen NFUs bekymring klageadgang, overvåking og rapportering der NFUs for at personer med utviklingshemning i liten grad har benyt- forbundsleder, Jens Petter Gitlesen, var en av delta- tet barnehusene, og at dette skjer til tross for at personer med kerne. Se lederen hans på side 4. utviklingshemning er en gruppe som er ekstra sårbare for å bli utsatt for overgrep. I likhet med NFU understreker komiteen behovet for at barnehusene i større grad tas i bruk også for denne gruppen, noe som i sin tur vil kreve et økt fokus på disse sakene Ny utgave fra politiets side. 2. utgave av informasjons- og utviklingsprogram- met for likestilling og ikke-diskriminering av men- Høringsuttalelser fra syv fylkes- nesker med utviklingshemming foreligger nå. Her er den kommende stortingsmeldingen om levekår menn og tre kommuner og tiltak for mennesker med utviklingshemming Over 50 instanser har avgitt høringsuttalelser om levekårene for omtalt i et nytt kapittel. Regjeringen tar sikte på å mennesker med utviklingshemning. legge fram stortingsmeldingen i løpet av 2013. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorfor det bare er Beskyttelse mot vold og overgrep er et nytt syv av i alt 19 fylkesmannsembeter og kun 3 – tre – av landets punkt i den oppdaterte aktivitetsplanen. Husban- 428 kommuner som har tatt pennen fatt og sagt sin mening om kens nye føringer er omtalt i punktet om bolig. så viktige spørsmål. Informasjons- og utviklingsprogrammet er laget De syv fylkene som mener noe er Buskerud, Finnmark, Hed- i samarbeid mellom BLD og en rekke andre de- mark, Oppland, Rogaland, Vest-Agder og Vestfold. De tre kom- partementer. munene er Andøy, Oppegård og Oslo. nr. 3 – 2013 Norsk Forbund for Utviklingshemmede | Innhold 3 samfunn for alle

Programmet ”Vi sprenger grenser” er på plass fra høsten, lover kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et intervju s. 6 Klart for ”Vi sprenger grenser” s. 10 Kautokeino kommune på ville veier s. 16 6 På valgkurs med Hagebakken s. 24 De vanskelige sakene s. 33 med Samfunn for alle. Punktdemonstrasjon i Oslo

Abortpresset som tre mødre med barn med Trisomi 18 Norsk Forbund for Utviklingshemmede | nr. 2 – 2011 opplevde i løpet av svangerskapet gjorde dypt inntrykk Medlemsblad for Norsk Forbund 9 for Utviklingshemmede på en fullsatt sal på Litteraturhuset nylig.

Seks utgivelser pr år. Årsabonnement: 400 kroner ISSN: 0803-5105 Kautokeino kommune har ikke tatt brukerne med på råd i planleggingen av et institusjonsliknende omsorgsbygg. Ansvarlig redaktør: 10 Jens Petter Gitlesen [email protected] Det kan se ut til at NFU Østfold regionlag har tapt kam- Journalist: Bitten Munthe-Kaas 21 pen mot omsorgsgettoen Østerhaug i Hvaler kommune. [email protected] Telefon: 928 36 809

Tilrettelegger lettlest stoff: Tage Lien og Hilde Husby fortalte om sin meklerrolle i Kari Bue fastlåste konflikter mellom pårørende og ansatte i kom- [email protected] 24 muner og spesialisthelsetjeneste på en SOR-konferanse i Adresse: Bergen nylig. Samfunn for Alle, NFU Postboks 8954 Youngstorget 0028 Oslo - NFU må både arbeide for et godt kommunalt tjeneste- Sentralbord: 22 39 60 50 tilbud og rettighetsfesting av BPA, sier mor og leder av Telefaks: 22 39 60 60 28 E-post: [email protected] NFU Finnmark fylkeslag, Sigrid Sandbu. www.nfunorge.org www.facebook.com/NFUnorge

Annonseakvisitør: AMN A/S - NFU godtar for mye, sa Jens Petter Gitlesen. – Bråk mer, Postboks 24, 3340 Åmot Telefon: 32 78 17 50 svarte stortingsrepresentant Line Henriette Hjelmeland 33 (KrF) da NFU demonstrerte foran Stortinget nylig. Forsidebilde: Fra valgkurset i Oppland (Foto: Bitten Munthe-Kaas)

Layout: www.tinajerstad.com 36 John Harald Malin er postbud i Sør-Varanger kommune. Trykk: Gunnarshaug trykkeri Utgivelse 4 – 2013 Kommer uke 36 Frist for saker er: 22. juli Annonsefrist er: 9. august

SAFO s.20 Internasjonalt arbeid s. 38 Vi§§te du at s. 40 33 6 36 4 Leder

FN-konvensjonen

Den 19. mars i år vedtok Stortinget Det skal bli interessant å se hvordan tilstanden og lovverket i Norge enn enstemmig å ratifisere FN-konven- statlige- og kommunale myndighe- de mer generelle uttalelsene knyttet sjonen om rettighetene til men- ter forstår artikkel 19 hvor det heter til nasjonal rapportering. Avgjørel- nesker med nedsatt funksjonsevne. at ..”mennesker med nedsatt funk- sene i klagesaker gir langt klarere Dette betyr at Norge har avgitt en sjonsevne har anledning til å velge føringer enn uttalelse med bakgrunn folkerettslig forpliktelse til å følge bosted, og hvor og med hvem de i den nasjonale rapporteringen. Hvis konvensjonen. Med noen års mel- skal bo, på lik linje med andre, og Norge mener at FN-konvensjonen lomrom, vil det bli utarbeidet rap- ikke må bo i en bestemt boform”. skal følges, vil det bli svært få klage- porter som belyser situasjonen i saker. Om vi ikke ratifiserer tilleggs- Like interessant er artikkel 24 Norge i forhold til konvensjonens protokollen, kan det vanskelig for- hvor det blant annet fastslås bestemmelser. Avdekkes avvik, står stås som noe annet enn manglende at..”mennesker med nedsatt funk- Norge til ansvar overfor FN og må vilje til å etterleve konvensjonen. sjonsevne får tilgang til inkluderen- rette opp forholdene. de, god og gratis grunnutdanning Utenriksdepartementet ønsket ikke og videregående opplæring i sitt lo- Jens Petter Gitlesen å ratifisere konvensjonen før det kalsamfunn, på lik linje med andre”. norske lovverket var i samsvar med Det bør i det minste bli mer kre- konvensjonens krav. En mente at vende å etablere spesielle klasser og vergemålsloven og muligheten for spesielle boliger for mennesker med å umyndiggjøre mennesker var i utviklingshemning etter reformen strid med FN-konvensjonen. Dette er ratifisert. I St.meld. 47 (1989-90) er grunnen til at vi endelig har fått ”Om gjennomføringen av reformen en ny og mye bedre vergemålslov. for mennesker med psykisk utvi- Den nye vergemålsloven har et mye klingshemning”, ble det lagt vekt på rikere sett av tiltak. Vergemålet er i at svært få hadde en normal bolig. utgangspunktet frivillig, og vergen Forholdet er ikke bedre i dag enn skal være en hjelper i viktige spørs- den gang, og situasjonen i kommu- mål og på viktige saksområder. Hvis ne-Norge, kan vanskelig sies å være en person står i fare for å handle i i samsvar med artikkel 19. vesentlig strid med sine egne inter- Uansett vil det at en bruker henvi- esser på det økonomiske eller pri- ser til konvensjonen være med på å vate feltet, kan en fratas den rettslige styrke konvensjonens fokus. handleevnen på de områdene utfor- dringene er. Ingen skal umyndiggjø- Norge har ikke ratifisert konvensjo- res. Vergemålsordningen blir også nens tilleggsprotokoll. Den bestem- profesjonalisert ved at den løftes fra mer at enkeltpersoner eller grupper kommunens overformynderi til fyl- som mener at de ikke får oppfylt de kesmannen. rettighetene som de etter konven- sjonen skal ha, kan få sin sak vurdert Den nye vergemålsloven er et ek- av FN. Forutsetningen er blant an- sempel på at vi allerede har hatt net at alle nasjonale klagemuligheter nytte av konvensjonen. Hvor nyttig først er brukt. Regjeringen har sagt konvensjonen blir for fremtiden, av- at ratifikasjon av tilleggsprotokollen henger av rapporteringen, hvordan vil bli vurdert etter at selve konven- de ulke landene, rapporteringsorga- sjonen er ratifisert. Enkeltsakene gir nene og den aktuelle FN-komiteen en langt mer konkret vurdering av fortolker konvensjonens innhold. Jens Petter Gitlesen NB! På høyre side VIKTIG! Lengst frem i bladet Annonse 5 6 Skolepolitikk

«Vi sprenger grenser» på plass fra høsten 2013

- Vi er nå i gang med å få på plass programmet ”Vi sprenger grenser” som skal bidra til å gjøre skolen bedre for elever med utviklingshemning og tilsvarende utfordringer.

tekst og foto: Bitten Munthe-Kaas

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vi- ser i en samtale med SFA til at det er Stat- lig spesialpedagogisk støttesystem (Stat- ped) som har den koordinerende rollen i dette arbeidet. Hun påpeker at bakgrun- nen for programmet er at mange foreldre til disse elevene opplever at deres barn og unge verken blir møtt av et læringstrykk eller forventninger i skolen. - Programmet skal iverksettes høsten 2013 både i form av kompetanse og vei- ledningsmateriell til foresatte, barnehager, skoler og PP-tjenesten. Det blir viktig å få ut modeller for samhandling og vei- ledning til ulike aktører i dette arbeidet. Dette er noe vi vet mange er opptatt av og som også vil bli tydeliggjort i forbindelse I regi av Kunnskapsdepartementet skal det foretas en undersøkelse om hvorvidt elever med utvi- med behandlingen i Stortinget av ”På rett klingshemning kommer i arbeid etter endt skolegang og hvordan skolen kan jobbe med det, sier Kristin vei”. Halvorsen. Statsråden understreker betydningen av at vi hele tiden må begrunne hvorfor Evalueringen imidlertid tilbakemeldinger vi har fått den inkluderende skolen er så viktig. - Vi - I St.prp. «Om Endringer i opplærings- fra en del instanser som mener at dagens vet at en del foreldre blir slitne av å måtte skriftlige halvårsrapporter både er for ru- slåss for tilbudene til barna sine hele tiden. lova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.) er en av de to årlige evalueringene av tinemessige og ikke holder den kvaliteten Nettopp derfor er det om å gjøre å under- som skal til. streke hvilke rettigheter disse elevene har. den individuelle opplæringsplanen (IOP) foreslått tatt bort. Elever flest blir svært ofte Halvorsen presiserer: - Den foreslåtte Det er ikke minst av den grunn viktig å lovendringen betyr ikke at elever som få ”Vi sprenger grenser” på plass for å øke testet, prøvd og evaluert. Elever med utvi- klingshemning derimot har vanligvis ikke får et spesialpedagogisk tilbud mister sin denne bevisstheten i mange ledd. rett til å bli vurdert slik den står nedfelt i Halvorsen opplyser at det i kjølvan- andre evalueringer av undervisningen som er knyttet til opplæringsmålene enn disse to opplæringsloven. Denne retten innebærer net av arbeidet med ”Vi sprenger grenser” både en oversikt over egne opplæringsmål, i den kommende stortingsmeldingen om rapporteringene. Hvorfor skal ikke de også bli evaluert i forhold til sine opplæringsmål? og en fortløpende og systematisk vurde- utviklingshemmedes levekår, vil gå fram ring underveis av egen utvikling – som - Jeg ser at den foreslåtte lovendringen at det i regi av Kunnskapsdepartementet kan formidles muntlig og skriftlig. Det er fra to til en halvårs-evaluering skaper uro, blant annet skal foretas en undersøkelse altså kun den mer formelle skriftliggjørin- fordi man kan tenke at elever som får spe- om hvorvidt elever med utviklingshem- gen av dette som skal reduseres fra to til sialundervisning dermed vil få dårligere ning kommer i arbeid etter endt skolegang en gang i året. og hvordan skolen kan jobbe med det. oppfølging. Bakgrunnen for forslaget er

Samfunn for alle nr. 3/2013 Skolepolitikk 7

- NFU er svært opptatt av å sikre en gen til den inkluderende skolen stod sterkere og tilgjengelighetsloven. Perspektivene i den inkluderende skole hvor også elever med på 1980-tallet enn i dag. Har det skjedd har lang tradisjon innen arbeidslivet og i utviklingshemning har sin naturlige plass. en ideologisk endring i skolen og i resten av det offentlige rom, men blir derimot sjelden Hvilke tanker gjør du deg om elever med samfunnet? Hvordan kan det ha seg at in- brukt på samme måte i forhold til norsk skole. utviklingshemning og deres plass i skolen og kluderingstanken sto sterkere tidligere – da Hvorfor er det ikke en tettere kobling mellom hvilke tiltak mener du må til for å sikre fel- vi hadde langt mindre penger enn i dag? skolen og de myndighetene som har ansvar lesskolen? - Inkluderingstanken må uansett ved- for likestilling, inkludering og antidiskrimi- - Målet både om en inkluderende likeholdes og begrunnes hele veien. Noen nering? skole gjelder alle – og dermed selvsagt tror at det å satse på en inkluderende skole - Det er svært viktig å understreke at også for elever med utviklingshemning. er noe man taper på, mens det i virkelig- diskriminerings- og tilgjengelighetslo- Den enkeltes rett til et opplæringstilbud heten er omvendt. Det er en berikelse for ven gjelder alle områder, og dermed også på nærskolen i eget nærmiljø, er en del av alle at både sterke og svake elever lærer omfatter norsk skole. Koblingen mellom selve kjernen i norsk utdanningspolitikk. i et fellesskap. Dette er selvsagt krevende skolen og ansvarlige myndigheter for Enkelte foreldre lar riktignok sine barn gå for skolen. I en situasjon med mangel på denne loven er etter min oppfatning tett. på segregerte opplæringstilbud, men det ressurser og for å holde nesen over vannet Både formålsparagrafen i opplærings- er viktig å presisere at det i så fall kun skal kan det fort utvikles praktiske begrunnel- loven og elevenes arbeidsmiljølov bidrar skje på bakgrunn av deres eget valg. ser for å gjøre ting annerledes. Nettopp også til dette. Begge bygger på og fastslår i slike tider er det ekstra viktig å holde den enkeltes rett til et likeverdig og godt Inkluderingstanken inkluderingsfanen høyt, presiserer Kristin pedagogisk og psykososialt miljø, svarer - NFU har medlemmer fra de fleste yrkes- Halvorsen. Kristin Halvorsen. grupper. Mange av de som har jobbet med å Diskriminering sikre en inkluderende skole, er stort sett pen- sjonister nå. Det kan virke som om holdnin- - NFU er svært glad for diskriminerings-

NFU-møte med kunnskapsministeren

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen inviterte nylig NFU til møte med politisk ledelse i sitt departement der statssekretær Ahmad Ghanizadeh fra Barne-, likestillings- og inklude- ringsdepartementet også var tilstede.

tekst og foto: Bitten Munthe-Kaas

Halvorsen var lydhør for NFUs syn på ding 20 (2012-13): "På rett vei". Det ny- Bildet: Fra NFUs møte med kunnskapsministeren: en rekke aktuelle skolepolitiske saker. lig fremlagte lovforslaget om endringer Fra venstre statssekretær Ahmad Ghanizadeh, I tillegg til at statsråden selv orienterte i opplæringsloven og privatskoleloven kunnskapsminister Kristin Halvorsen, statssekre- om det lenge varslede programmet ”Vi og oppfølgingen av stortingsmelding 18 tær Elisabeth Dale og juridisk rådgiver i NFU, sprenger grenser” utvekslet deltakerne (2010-2011): "Læring og fellesskap" ble Kristine Vierli. (Foto: Forbundsleder Jens Petter spesielt tanker om fremtidens skolepo- også diskutert. Gitlesen) litikk, slik den er uttrykt i stortingsmel-

Samfunn for alle nr. 3/2013 8 Skolepolitikk

Alle skal møtes med tydelige læringskrav

- Regjeringspartiene i Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen er opptatt av at skolen skal møte alle elever med forventninger og tydelige læringskrav, og bidra til å gi like mulig- heter til alle.

Stine Renate Håheim (Ap) var saksord- hvert barn er unikt og har ulike behov. - fører for behandlingen av stortingsmel- Vi er derfor opptatt av at det må bygges dingen ”På rett vei”, som forteller om flerfaglige lag rundt læreren, og at skolen norsk skoles tilstand og framtid. Innstil- må bruke den tverrfaglige kompetansen lingen ble offentliggjort 6. juni. Her er de har lokalt. Vi er glad for at regjerin- det flere merknader som er knyttet til den gen i St.meld. 20 varsler at det skal settes inkluderende skolen og forsøksskoler som i gang forsøk med flerfaglig kompetanse i er av spesiell interesse for NFU. skolen. Dette vil etter vår oppfatning bi- På spørsmål innledningsvis om hvilke dra til å bedre skole- og læringsmiljøet. føringer regjeringspartiene i Kirke-, un- I samme stortingsmelding varsles det at dervisnings- og forskningskomiteen leg- Generell del av læreplanen skal fornyes. ger på skoleutviklingen for å sikre den Etter innspill fra blant annet NFU har inkluderende fellesskolen, svarer Håheim regjeringspartiene skrevet i merknadene at hun er stolt over at den rødgrønne re- at vi også ønsker at likestilling, toleranse gjeringen i 2005 stanset høyresidens pri- og demokrati skal være temaer i fornyet vatiseringsplaner, slik at disse partiene Generell del av læreplanen. har kunnet fokusere på å styrke, fornye og forbedre den offentlige fellesskolen. - Vi Forsøksskole har høye ambisjoner for fellesskolen og Håheim kommer flere ganger inn på hvor dermed også for at alle elever skal få rea- Stine Renate Håheim. godt NFU blant annet har argumentert lisert sitt potensial. Jeg er derfor glad for (Foto: ©Stortingsarkivet.) overfor Kunnskapsdepartementet og at vi i større grad har oppnådd våre mål i medlemmer av den rødgrønne fraksjonen denne sammenheng de siste årene. i KUF-komiteen for opprettelsen av for- søksskoler med inkluderende opplæring. Alle inkludert - Vi setter derfor pris på at departementet Håheim tilføyer at regjeringspartienes Ekspertgruppe har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag ønske også er at alle elever skal være in- Vi er i tillegg opptatt av at alle elever skal å etablere en slik skole i samarbeid med kludert og få god tilpasset opplæring få den opplæringen de har krav på og be- Statped. Dette kan for det første bidra til innenfor det ordinære undervisningstil- hov for. Regjeringen la fram St.meld. 18 gode modeller for samhandling og vei- budet. - Spesialundervisning skal være et ”Læring og fellesskap” (2010-2011) for å ledning mellom ulike aktører i opplærin- målrettet tilbud til elever med særskilte løse utfordringene og gjøre norsk skole gen og gi oss viktig kunnskap om hvor- behov utover det. Det er samtidig viktig å bedre i stand til å ivareta sine oppgaver på dan vi bedre skal skape en inkluderende redusere behovet for spesialundervisning. en best mulig måte Som en del av oppføl- skole. En forsøksskole kan i tillegg være Stortinget behandler nå et forslag som gingen ble det i 2012 etablert en ekspert- et av tiltakene i programmet ”Vi sprenger skal lovfeste skolens plikt til å vurdere og gruppe som skal gå gjennom og foreslå grenser” som skal bidra til bedre opplæ- eventuelt prøve ut tiltak innenfor det or- endringer i utdanningene av spesialpe- ring av elever med utviklingshemning, dinære undervisningstilbudet før det blir dagoger. Det skal dessuten settes i gang presiserer Stine Renate Håheim. utarbeidet en sakkyndig vurdering. Dette en etter- og videreutdanningsstrategi for forslaget vil bidra til å styrke vektleggin- ansatte i PP-tjenesten. gen av et godt tilpasset opplæringstilbud Stine Renate Håheim understreker for alle. regjeringspartienes anerkjennelse av at

Samfunn for alle nr. 3/2013 Annerledesbarna 9

- Disse barna fortjener den beste behandlingen de kan få, sa Åsta Årøen

- Man forebygger ikke lidelse ved å avlive pasienten, sa Siri Fuglem Berg. Leder av Den norske jordmorforening, Anna Solberg og hennes Her under paneldebatten ved siden av lege og forsker i medisinsk etikk, Marit Heiberg. ektefelle vant kampen for Morten Magelssen. sønnens rett til livreddende behandling. Retten til et annerledesbarn

En liten jente som bare fikk leve i tre dager. En glad gutt på vel et år. Et barn som dør i mors liv.

Historiene som de tre mødrene Siri Fu- levde alle som kald, livløs og kynisk. De Beklaget glem Berg, Anna Solberg og Åsta Årøen stiller seg i tillegg kritiske til at leger flest Leder av Den norske jordmorforening, fortalte på seminaret ”Retten til et an- tegner et mer helsvart bilde av barnas Marit Heiberg, beklaget på vegne av sine nerledesbarn” gjorde dypt inntrykk på de fremtidsutsikter enn de har grunnlag for. medlemmer det presset Siri Fuglem Berg, fremmøtte i en fullsatt sal på Litteratur- Dette til tross for at flere barn med triso- Anna Solberg og Åsta Årøen hadde opp- huset i Oslo nylig. mi 18 lever lenge – og noen i flere tiår. levd om å abortere da det ble oppdaget at De tre opplevde alle et sterkt abort- Nå bruker de tre kvinnene mye av sin de var gravide med barn med en alvorlig press etter å ha fått påvist at deres fostre tid i kampen for bedre tilbudet til foreldre diagnose. - Kvinner som bærer syke fostre har den alvorlige diagnosen Trisomi 18. som velger å bære fram annerledesbarna. har et vanskelig valg. Vi må respektere de Foreldrenes ønske om å bære fram barna Åsta Årøen fikk applaus da hun sa at de som vil beholde fosteret, og gi veiledning ble en kamp mot systemet. Alle fikk man- fortjener den beste behandlingen de kan på en god måte. Det betyr blant annet at gelfull oppfølging både før, under og etter få, og kritiserte statlige myndigheter som vi ikke bare må ha fokuset på barnets av- fødselen. I journalen til Anna Solbergs ikke sørger for det. vik, svakheter og begrensninger, presiserte sønn Ola, som nå er halvannet år gammel, - Et menneske og et foster er så uen- Marit Heiberg. stod det for eksempel at han ikke skulle delig mye mer enn sin funksjonshemning, Vi kommer tilbake med mer stoff om gjenopplives om noe skulle inntreffe. Si- understreket Siri Fuglem Berg. Som sam- ”annerledesbarna” i neste nummer av den vant hun og ektemannen kampen for tidig minnet om at man ikke forebygger Samfunn for alle. å få ordren fjernet. Ola vil nå få den hjel- lidelse med å avlive pasienten. - Dagens pen han trenger ved en eventuell krise. praksis er etisk sett problematisk. Svarer bmk foreldre nei til å abortere sitt foster med Ordbruken alvorlig sykdom, fratas fosteret samtidig Den kliniske, medisinske ordbruken mø- retten til medisinske og livreddende til- drene også ble møtt med i tillegg, opp- tak, sa hun.

Samfunn for alle nr. 3/2013 10 Kautokeino kommune på ville veier

Det planlagte bygget – fasade nord-øst

Strid om omsorgsbygg Kautokeino kommune trenger flere omsorgs- boliger for personer med i Kautokeino kommune utviklingshemning og vil bygge 12 nye. Det plan- lagte institusjonsliknen- I Kautokeino: Bitten Munthe-Kaas de bygget skal plasseres på en tomt som ligger noen titalls meter fra et boligfelt for eldre og et - Kommunalt råd for funksjonshemmede helsesenter der det i ho- har aldri vært uenig i at det er behov for flere omsorgsboliger. Problemet er at vi – vedsak bor sykehjemspa- i motsetning til Arbeidsmiljøutvalget og sienter. Mangelen på Eldrerådet – ikke på noe tidspunkt har Gunhild M. Eira. (Foto: Privat) brukermedvirkning fått anledning til å uttale oss om dette byggeprosjektet. Da vi påpekte det, fikk vi gjennom hele planleg- på toppen av det hele til svar fra rådman- gingsprosessen har vakt til å uttale seg om denne store saken. Det nen om at ”Rådet var ikke lovpålagt”. stor strid. Lederen av kommunalt råd for funk- ga oss verken tid til å samles eller lage sjonshemmede i Kautokeino, Gunhild en uttalelse før kommunestyret skulle M. Eira, legger ikke skjul på sin frustra- behandle saken tre dager senere. En ut- sjon over saksbehandlingen fra kommu- talelse fra medlemmene som hadde vært neadministrasjonens side. Hun fastslår til stede på informasjonsmøtet ble heller at kommunale råd er et lovpålagt organ, ikke tillagt vekt. beboerne får for eksempel ikke egen inn- og mener at påstanden om det motsatte, Eira etterlyser brukermedvirkning på gangsdør og må gå gjennom et felles areal avslører skremmende uvitenhet i forvalt- system- og individuelt nivå i Kautokeino for å komme inn til leilighetene sine. Bo- ningen. kommune. - Det gjelder både i forbindel- dene på i underkant av 2,5 kvadratmeter Eira viser samtidig til at rådet ved se med omsorgsboligprosjektet og i andre er små for de med store tekniske hjelpe- flere anledninger har påpekt kommunens saker. Vi har invitert både rådmannen og midler. Beboerne kan heller ikke lage full- praksis med at sakspapirer ikke blir sendt ordføreren til møtene våre ved flere an- verdige måltider på en kjøkkenkrok med med møteinnkallingene. - Dette skjedde ledninger for å få informasjon – men de kokeplate. Vi frykter nå at det i hovedsak igjen da kommunen innkalte rådet til har hittil meldt forfall hver eneste gang. legges opp til felles måltider og at maten i hovedsak vil bli laget på helsesenteret. informasjonsmøte om omsorgsboligpro- Utformingen sjektet – der det skulle vise seg at to av de i Lederen av det kommunale rådet er alt fem medlemmene måtte melde forfall. Rådets leder understreker at hvis ad- også bekymret over at kommunen nå vil Først på dette møtet fikk rådet presentert ministrasjonen i kommunen hadde tatt gjennomgå alle enkeltvedtakene til bru- formelle tegninger og tomtebeskrivelse, brukermedvirkning på alvor, ville ut- kere med behov for kommunens tjenes- og så umiddelbart at det var flere sider ved formingen av dette prosjektet blitt helt ter med tanke på innsparinger. - Det er prosjektet vi ikke kunne godta. annerledes. - Nå fremstår det planlagte for det første ulovlig. Jeg frykter også for Rådet fikk deretter frist over en helg bygget som en ren institusjon – i strid hvilke konsekvenser det kan få for den med statlige retningslinjer. De fremtidige enkelte, sier Gunhild M. Eira.

Samfunn for alle nr. 3/2013 Kautokeino kommune på ville veier 11

NFU ble ikke informert

- NFU Kautokeino lokal- ne for personer med utviklingshemning, lag har heller ikke på noe og mener at de ikke trenger et institu- tidspunkt vært imot at sjonsliknende botilbud. kommunen bygger nye Rettsikkerheten omsorgsleiligheter. I likhet Den tidligere lokallagslederen stiller seg også undrende til at rådmann Mikkel med det kommunale rådet Det planlagte bygget – fasade nord-øst Ailo Gaup i Altaposten har hevdet at for funksjonshemmede har han hadde et møte med NFU etter at hun selv gikk ut i avisen med sin kritikk også vi stilt oss kritiske til Inger Marie B. Eira både om kommunens manglende bru- både utformingen av det kermedvirkning og av selve prosjektet. nye omsorgsbygget, valg Inger Marie B. Eira var leder av NFU - Rådmannen har i denne saken aldri Kautokeino lokallag da kommunestyret av tomt og ikke minst til at stilt på noe møte verken med lokallaget fattet vedtaket om å bygge de 12 om- eller fylkeslaget. Verken han eller admi- brukere og pårørende ikke sorgsboligene. Hun viser til at lokallaget nistrasjonen har gitt tilbakemelding på på noe tidspunkt fikk delta i umiddelbart påpekte at dette kom til å lokallagets henvendelser i denne sam- bli et institusjonsliknende bygg – stikk planleggingen før vedtaket i menheng. Vi er med andre ord bekymret i strid med retningslinjene for ansvars- for rettsikkerheten både på individ- og kommunestyret. reformen. systemnivå i kommunen, sier Inger Ma- Eira har selv vært arbeidsleder i de rie B. Eira. nåværende kommunale omsorgsbolige-

Godt valg å si nei

- Alle vi fem som står på Flyttsamelista i kommunestyret stemte imot vedtaket om bygging av de 12 omsorgsbolige- ne. I etterkant er jeg glad for at vi gjorde det – med tanke på at kommunen ikke på noen måte har tatt den lovpålag- te brukermedvirkningen på alvor i denne saken.

Berit Marie Eira.

Kommunestyrerepresentant Berit Marie merke helt fra start i planleggingsproses- nen begrunner mangelen på informasjon Eira presiserer i en samtale med Sam- sen. Politikerne må kunne stole på admi- til det kommunale rådet med at det ikke funn for alle at bakgrunnen for at de fem nistrasjonen som behandler sakene som er lovpålagt. Det er pinlig at vi har en politikerne sa nei ikke var fordi kommu- skal legges fram for kommunestyret. Vi rådmann som ikke en gang vet hvilke ut- nen ikke har behov for flere omsorgsboli- har ikke kapasitet til å gå inn i alle lover valg som er lovpålagt og hvilke som ikke ger. - Fra vår side var dette først og fremst og regler for å sjekke at disse medarbei- er det. en protest mot den mangelfulle bruker- derne – med rådmannen i spissen – gjør Eira tror for øvrig at både ordføreren, medvirkningen. jobben sin på den måten de skal. rådmannen og administrasjonen må ha Eira minner om at politikere flest Pinlig visst at ikke alle formaliteter var i orden verken har kompetanse på eller kunn- i denne saken. - Jeg tror ikke at resten av skap om hvordan brukerne og pårørende Da vi fikk vite at det lovpålagte kommu- kommunestyret kan ha vært godt nok in- ønsker at et omsorgsboligbygg skal utfor- nale rådet for funksjonshemmede hadde formert til helt å forstå hva det er de har mes eller fungere. - Vi er helt avhengig fått høringsfrist på en helg til å uttale seg stemt for, sier hun. av at de som best kjenner behovene til de om et så stort prosjekt, ble vi sjokkert. som skal bo der, tas med på råd – vel og Det gjorde ikke saken bedre at rådman-

Samfunn for alle nr. 3/2013 12 Kautokeino kommune på ville veier

Kokeplate og Det blir en institusjon balkongdør

- Jeg synes ikke noe om det nye omsorgsbygget i det hele tatt. Ved henvendelse til arkitekt- Dette blir en institusjon, og jeg trodde den tiden var over med firmaet Verte i Alta som har ansvarsreformen. Det kommer uansett ikke på tale at vår dat- tegnet den planlagte omsorgs- boligen i Kautokeino, får SFA ter skal flytte inn der. opplyst at det kun skal innre- des kjøkkenkrok med koke- plate i de fremtidige beboernes leiligheter. Det fullverdige kjøkkenet i Jeg stiller derimot spørsmålstegn ved om bygget er lagt til et fellesrom. de kommer til å trives både med tanke på Beboerne får ikke egen inn- plasseringen av bygget, antallet som skal gangsdør utenfra. De må gå bo der og hvordan bygget skal utformes. gjennom et fellesareal inne i Jeg er ikke minst spent på om Husbanken bygget for å komme inn i lei- vil bidra med finansiering til et bygg som lighetene sine. er i strid med statlige retningslinjer – og stiller meg undrende til at kommunen al- lerede er ute og innhenter anbud på job- ben. Sparer millionbeløp Turi legger heller ikke skjul på sin be- ”Det nye omsorgssenteret til kymring ved tanken på hva som skal skje Isak Turi om lag 25 millioner skal bidra den dagen han og ektefellen ikke lenger til å spare millionbeløp på drift orker å bidra til at datteren får den om- innen helse- og omsorgssekto- Isak Turi er provosert over at Kautokeino sorgen hun trenger. - Hun bor i dag i egen ren i Kautokeino kommune. I et kommune ennå ikke har spurt de aktuelle husbankfinansiert leilighet i tilknytning nytt bygg kan vi redusere driften personene med utviklingshemning om til huset vårt. Jeg frykter at kommunen med 10-15 årsverk, noe som de vil flytte til den nye omsorgsboligen, vil legge press på at hun skal dit. Spørs- betyr millioner i besparelser”. Pål men bare sendt brev om at de skal dit. målet blir da: Kan de tvangsflytte henne? Norvoll, leder for teknisk etat. - Rådmannen har påstått i Altaposten at Dette spørsmålet henger nå over oss som (Kilde: Altaposten, 22.5.2013). de kommer til å bli så glade for å flytte dit. en tung bør, sier Isak Turi.

En provokasjon! Søknad ikke Når de ulike aktørene både er uenige Et bofellesskap med 12 personer, tett mottatt ennå om fakta knyttet til prosessen rundt knyttet opp til kommunens helsesenter Kautokeino kommunens behandling der det i hovedsak bor sykehjemspasi- av utbyggingsprosjektet og til utfor- enter, er en provokasjon. Kautokeino Ved henvendelse til Husbankens mingen av omsorgsboligene, betyr det er Norges desidert største kommune regionkontor i Hammerfest, at prosessen verken kan ha vært åpen, og har langt bedre forutsetninger enn får SFA opplyst at formell søk- informativ eller tillitsskapende. Kom- andre for å sikre at mennesker med ut- nad fra Kautokeino kommune munen har et åpenbart forbedringspo- viklingshemning bor i ordinære bomil- om finansieringstilskudd til tensial. jøer i boliger som ikke skiller seg ut fra omsorgsbolig-prosjektet i skriv- NFUs forbundsleder Jens Petter den ordinære bebyggelsen. ende stund (slutten av mai, red. Gitlesen understreker i en kommen- Det mest positive NFU kan si om anm) ennå ikke er mottatt. Det tar at i den grad en kommune vel- saken fra Kautokeino, er at den frem- har hittil kun vært holdt et opp- ger å bygge bofellesskap, skal de være står som et glitrende eksempel på be- startsmøte med kommunen der små. Større ansamlinger av boliger for hovet for sterkere styring med kommu- Husbanken presenterte hvilke mennesker med utviklingshemning og nenes handlefrihet i politikken overfor krav som stilles for å få et slikt andre diagnoser skal også unngås. An- mennesker med utviklingshemning, tilskudd. samlinger virker i seg selv stigmatise- sier Jens Petter Gitlesen. rende og er et hinder for inkludering.

Samfunn for alle nr. 3/2013 Kautokeino kommune på ville veier 13

Avviser kritikken

- Det har aldri vært uenighet om at kommunen trenger flere omsorgsboliger. Bygnings- massen i de gamle kommunale leilighetene våre er ikke lenger hensiktsmessige verken for de som bor eller arbeider der.

Rådmannen i Kautokeino kommune, Mikkel Ailo Gaup, avviser kritikken fra NFU Kautokeino lokallag og det kom- munale rådet for funksjonshemmede. - Alt kan selvsagt gjøres bedre – men jeg synes alt i alt at vi har gjort en god jobb. Det er vel ikke uten grunn at et enstem- mig kommunestyre gikk inn for prosjek- tet heller. Gaup har liten forståelse for de som mener at kommunen har neglisjert den lovpålagte brukermedvirkningen i denne prosjekt-prosessen. - Både brukere og på- rørende til de som skal bo i de nye leilig- hetene har fått den informasjonen de skal ha underveis, og har også hatt mulighet til å delta i planleggingen. Jeg kan forsikre at de som skal flytte inn i det nye bygget, vil få det veldig fint. Her vil våre ressurskre- Mikkel Ailo Gaup vende innbyggere med utviklingshemning få sansehage og store felles arealer som skal preges av samisk kultur både inne og ute. Det skal lages bålplass, settes opp tak i det nye omsorgsbygget? alle måltider. Det er ikke lagt opp til fel- lavvo og ellers legges til rette for andre ak- - Alle som skal bo der har utviklings- les måltider i det daglige for de som skal tiviteter som vil bidra til at de føler seg hemning. Det er noen som har psykia- bo der. Kjøkkenløsningen i fellesarealene hjemme. Tomten ligger dessuten fint til tridiagnose i tillegg – og de vil få tildelt er i utgangspunktet ment for de ansatte med både helsesenteret og et vanlig bolig- leiligheter i en skjermet del av omsorgs- som dermed får muligheten til å lage mat felt som nærmeste naboer. bygget. til seg selv. Med tilgang på kjøkken i fel- Gaup har ikke hørt om noen som vil lesarealene er det samtidig lagt til rette - Må de fremtidige beboerne gå gjennom takke nei til det nye botilbudet, men har for sammenkomster for beboerne – for et felles areal for å komme inn i sine egne lei- tvert i mot bare fått tilbakemeldinger om eksempel i tilknytning til høytider og spe- ligheter? at alle gleder seg til å bo i de nye, moderne sielle anledninger. Hele omsorgsbygget er leilighetene. Han presiserer samtidig at - Jeg er klar over at det er de som feil- for øvrig utformet av et profesjonelt kon- det uansett ikke blir snakk om tvangsflyt- aktig hevder dette. Det riktige er at alle sulentfirma etter prinsippet om universell ting av de som eventuelt ikke vil flytte dit. beboerne både får egen inngangsdør og utforming. Her vil alle sider ved den en- – Selv om vi skal gå gjennom alle enkelt- tilgang til egen leilighet fra et felles areal. keltes behov bli ivaretatt. vedtak, vil de som har sine tjenester i dag - På tegningene ser det ut til at det kun - Har dere fått tilsagn fra Husbanken om uansett få beholde dem. vil bli fullverdige kjøkken i tilknytning til finansiering av dette byggeprosjektet? Ikke institusjon fellesrom i det nye omsorgsbygget mens det - Vi er i søknadsprosess, har ikke fått skal være en kjøkkenkrok med kokeplate i Rådmannen er også uenig med de som tilsagn ennå - men regner med at det skal leilighetene til beboerne. Betyr dette at det i mener at det nye omsorgsbygget vil bli en gå greitt og at vi dermed kan starte byg- hovedsak skal legges opp til felles måltider for institusjon som ikke er i tråd med statlige gingen av de nye omsorgsboligene i løpet de som skal bo der? retningslinjer. av sommeren som planlagt, svarer Mikkel - Har dere planlagt det slik at det skal bo - Beboerne får fullverdige kjøkken med Ailo Gaup. personer med ulike diagnoser under samme både komfyr og kjøleskap der de kan lage

Samfunn for alle nr. 3/2013 14 Løp og kjøp!

Ny butikk i Oslo

54 prosent omsorg, 19 prosent galskap, 13 prosent inspirasjon, 8 prosent latter, 5 prosent adrenalin og 1 prosent orden

LETTLEST

Til sammen utgjør de ovennevnte ingre- til de mange inviterte gjestene som tydelig diensene 100 prosent Aurora-design. Som lot seg imponere både over kvaliteten på heldige innbyggere i hovedstaden nå har de mange produktene og utformingen av Midt på enkel tilgang på. Midt i hjertet av Major- den nye butikken. Langfeldt la ikke skjul Majorstuen ligger stuen ble deres splitter nye butikk ”Re- på at det ligger en tanke bak om at den det en butikk som spekt” nylig høytidelig åpnet av Bærums etter hvert kan bli et ordinært designhus heter Respekt. ordfører Lisbeth Hammer Krog og byråd og ikke minst inspirasjonsbedrift med ar- for utvikling i Oslo, Bård Folke Eriksen. beidsplasser for yrkeshemmede. Her skal Den ble nettopp åpnet av Sammen klippet de over den forseggjorte det også satses for fullt på internasjonale ordføreren i Bærum og by- åpningssnoren og erklærte den nye butik- prosjekter med produksjon av bedriftens rådet for utvikling i Oslo. ken med de lekreste produkter – skapt design av mennesker med yrkeshemning gjennom dugnadsarbeid tilsvarende 150 i andre land. Kundene kan kjøpe 000 kroner – for åpnet. På Majorstuen kan kundene kjøpe alt smykker, strikk, maleri og I kjølvannet av denne nyetableringen er fra smykker og strikk, til maleri & bilder, bilder, kort og kalendere, den ”gamle” butikken i Bærum lagt ned. kort og kalendere, porselen, tekstil, skotøy porselen, tekstil, skotøy og Aurora verksteders kontor og produk- og hjemmelagde såper – for å nevne noe. hjemmelagde såper og sjonslokaler holder derimot fortsatt hus i Og salget under åpningen gikk ikke uven- nabokommunen. - Nyetableringen er det tet – strykende! mye mer. største løftet i vår 25-årige historie, sa dag- Den gamle Aurora-butik- lig leder Sina Langfeldt i sin velkomsttale ken i Bærum er dermed lagt ned. Kontor og produksjons- lokaler holder fortsatt til i Bærum. Sina Langfeldt heter dag- lig leder i den nye butik- ken på Majorstuen. Hun mener at butikken etter hvert kan bli et designhus. Den kan også bli en inspirasjonsbedrift med arbeidsplasser for men- nesker med yrkeshem- ning.

Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog og byråd Bård Folke Eriksen klippet åpningssnoren sammen. (Foto: Bitten Munthe-Kaas)

Samfunn for alle nr. 3/2013 Emeli elsker musikk. Her har hun fiolintime med Jasmina Kozic. (Foto: Jan Eirik Olsen)

Løp og kjøp! 15

Ny butikk i Oslo «Dette er meg!»

Det er ikke noe nytt at mor, forfatter, lærer, spesialpedagog og foredragsholder Caroline Tidemand-Andersen bruker mye av sin tid til i ulike sammenhenger å formidle at den som vet mer om seg selv, også blir en tryggere og mer selvstendig person.

Hennes hittil siste bok ”Dette er meg” handler også om nettopp dette viktige temaet. Den er øremerket ungdom og LETTLEST voksne med utviklingshemning. Her belyser hun temaer som de aller fleste i denne målgruppen er opptatt av – som Boken for deg? identitet, følelser og valg, seksualitet og rus, om å bestemme selv, om kjærester, Boken ”Dette er sex, kropp og helse, alkohol og rusmid- meg” henvender seg ler og om hva den enkelte kan gjøre for til ungdom og voksne å ha et godt liv. For å nevne noen. med utviklingshemning. Forfatteren øser av sine mangeårige kontakt med, erfaringer og nærhet til Den som vet mer om seg ungdom med utviklingshemning. Med selv, blir også en tryg- sitt enkle, direkte, usentimentale og gere og mer selvstendig respektfulle språk gir hun sine lesere person, sier forfatteren en realistisk holdning både til egne Caroline Tidemand-An- sterke sider og de utfordringene som utviklingshemningen innebærer – hele dersen. tiden med fokus på det positive som i Hun skriver om iden- sin tur kan bidra til at leserne får større titet, følelser og valg, Caroline Tidemand-Andersen selvtillit og tro på egne muligheter. Ros til Skauge forlag som har gjort seksualitet og rus, om å «Dette er meg» en kjempejobb med utformingen. bestemme selv, om kjæ- Boken inneholder oppgaver som leser- rester, sex, kropp og helse, ne enten kan løse alene eller sammen alkohol og rusmidler. med noen. Den er gjennomillustrert En bok om identitet, følelser med gode fotos av Bjørn Wad, har virk- I boka kommer hun også og valg for folk med utviklings- ningsfull fargebruk og kreative virke- inn på hva den enkelte hemning. midler ellers som gjør at den fremstår kan gjøre selv for å få et Skauge forlag, Bergen 2013 som både innbydende, lekker og kul. godt liv. Caroline Tidemand-Andersen av- ISBN 978-82-92518-18-2 slutter forordet med et håp om at les- Forfatteren har i mange erne kan være stolte av seg selv og si år hatt kontakt med ”Dette er meg” når de er ferdig med ungdom med utviklings- boken. Vi føler oss trygge på at hun får hemning. ønsket sitt oppfylt.

- bmk

Samfunn for alle nr. 3/2013 16 Stortingsvalget 2013

På valgkurs med LETTLEST Tore Hagebakken Hva er forskjellen Gallup. Embetsmann. Demokrati. Diktatur. Manntall. på stortingsvalg Kontrollkomite. Forskjellen på et stortingsvalg og et og et kommune- kommune- og fylkestingsvalg. og fylkestingvalg? Det kunne stortingsrepre- på valgkurs: Bitten Munthe-Kaas sentant Tore Hagebakken fra Arbeiderpartiet forklare da han holdt kurs for 23 deltakere med utviklings- hemning. På kurset fikk de unge velgerne høre om regjering- ens og Stortingets rolle i samfunnet. I tillegg fikk de en oriente- ring om rettigheter og plik- ter når de skal stemme ved stortingsvalget til høsten. Kurset ble avsluttet med et prøvevalg der Arbeiderpar- tiet fikk flest stemmer. Tore Hagebakken (i brun genser) omgitt av kursdeltakerne.

Mange spørsmål og litt vanskelige be- politikerne hadde tidvis sin fulle hyre med greper ble enkelt besvart og forklart da å svare på alt de unge velgerne ville vite. tidligere ordfører i Gjøvik og nåværende Kursdeltakerne gikk rett på sak og spurte stortingsrepresentant, Tore Hagebakken for eksempel om hvorfor så mange men- (Ap), holdt kurs for 23 lydhøre og spør- nesker med utviklingshemning ikke får relystne deltakere med utviklingshemning støttekontakt, må bo i institusjonslik- på NFU Oppland fylkeslags årsmøte ny- nende omsorgsboliger, ikke får jobb på det lig. ordinære arbeidsmarkedet, har for få ferie- Facebook-gruppe Hagebakken har markert seg som en og fritidstilbud og diskrimineres i en skole sentral støttespiller for NFU på Stortin- som på langt nær fungerer for alle. NFU har etablert den lukkede grup- get, og må sies å være ”far” til den kom- Politikerne var på sin side skjønt enige pen «Stortingsvalget 2013 – Infor- mende stortingsmeldingen om utviklings- om at mye må gjøres – selv om det tyde- masjon, spørsmål og diskusjon» på hemmedes levekår. På valgkurset ga han lig skinte igjennom at de til dels manglet facebook. Du kan se gruppen og be de unge velgerne en innføring i regje- kunnskap både om hvordan og hva. Flere om å bli medlem eller du kan sende ringens og Stortingets rolle i samfunnet. av dem understreket i etterkant overfor en e-post til [email protected] og Deltakerne fikk dessuten en orientering Samfunn for alle at de hadde lært mye av be om å bli lagt til i gruppen. om deres egne rettigheter og plikter når møtet med de kunnskapsrike kursdelta- Hvis du ikke er på facebook, må de skal stemme ved det kommende stor- kerne som jo kjenner disse problemene på du først bli en facebook-bruker før tingsvalget. kroppen. du kan melde deg inn i gruppen. Representanter for de politiske parti- Alle på facebook kan se en luk- ene på Stortinget i Oppland var invitert Prøvevalg ket gruppe og hvem som er med- for å presentere seg og svare på spørsmål Kurset ble avsluttet med et prøvevalg der lemmer, men bare medlemmer kan fra kursdeltakerne. Med unntak av Høyre Arbeiderpartiet fikk flest stemmer. se innlegg og skrive innlegg. og Venstre stilte alle opp. De frammøtte bmk

Samfunn for alle nr. 3/2013 Stortingsvalget 2013 17

LETTLEST

Sametinget har nylig hatt besøk av en gruppe personer med utviklingshemning. Ved siden av omvisningen på Sametinget fikk de også en orientering om det kom- mende Sametingsvalget. Orienteringen ble holdt på Sametingspresident Egil Olli sammen med noen av deltakerne fra NFU Karasjok lokallag. samisk av sametingspresi- dent Egil Olli. Han oppfordret gruppa Fikk orientering om spesielt om å bruke stem- meretten sin. Sametingsvalget Sametinget er for alle samer, sa han. Han for- - Dette var en inspirerende forsamling som det var mye klarte også hva de selv må morsommere å holde foredrag for enn de fleste turister. gjøre for å være med i det samiske valgmanntallet. Deltakerne virket genuint interesserte i å høre om Sametings- valget og stilte flere spørsmål underveis. Den enkelte same må selv bestemme om de vil melde seg inn. Kommunikasjonsrådgiver Anders Hen- der alle i utgangspunktet er registrert, må Det kan ikke foreldre eller riksen ved Sametinget i Karasjok var den enkelte same selv bestemme om de vergen til den enkelte gjøre. svært fornøyd etter at sametingspresident vil melde seg inn. Verken foreldre eller Egil Olli nylig for første gang offisielt den enkeltes verge kan gjøre det for dem. Innmeldingen skjer ved at tok imot en delegasjon med potensielle Innmeldingen skjer ved at de fyller ut en de fyller ut en innmeldings- velgere med utviklingshemning på Sa- innmeldingsblankett. Nytt ved årets valg blankett. metinget. Hensikten var både å gi dem er at de også kan gjøre det elektronisk på omvisning på Sametinget og en oriente- Sametingets nettside www.sametinget. De kan også gjøre det ring om det kommende sametingsvalget. no. Vi har i tillegg en egen komité på Sa- elektronisk på nettsiden til Initiativet ble tatt av Frid Svineng i NFU metinget som sjekker at vedkommende Sametinget. Karasjok lokallag – noe både sametings- har lov til å stå der – som igjen betyr at de presidenten selv og Henriksen ga uttrykk må dokumentere sin samiske bakgrunn. Alle som melder seg inn for at de ble svært glade for. - Kutt, sa Egil Olli. må skrive under på at de Orienteringen ble gitt i plenumsalen oppfatter seg som same. Dokumentasjonen på samisk av både Olli og Henriksen. I Det kreves også at minst etterkant fortalte sistnevnte SFAs ut- På spørsmål fra SFA om hva slags doku- sendte (på norsk) at Olli spesielt hadde mentasjon det kreves, svarte Henriksen at en av foreldrene, bestefor- oppfordret de fremmøtte om å bruke sin det for det første vil si at den enkelte selv eldrene eller oldeforeldrene stemmerett. Han understreket samtidig – og igjen – ikke deres foreldre eller verge har, eller har hatt samisk at Sametinget representerer alle samer. – må skrive under på at de oppfatter seg som hjemmespråk. I tillegg til å fortelle om sametingets 39 som same. - Det krever i tillegg at minst representanter, partiene de represente- en av den enkeltes foreldre, besteforeldre rer og de syv valgkretsene de kommer eller oldeforeldre har eller har hatt samisk fra, ble deltakerne også forklart hva de som hjemmespråk, og at man er barn av selv må gjøre for å være med i det sa- en som allerede er registrert i valgmann- miske valgmanntallet. - I motsetning til tallet, svarte Anders Henriksen. det norske kirkevalget og stortingsvalget

Samfunn for alle nr. 3/2013 18 Stortingsvalget 2013

Alle velgere har krav på tilgjengelig valginformasjon

- Det finnes lite eller ingen tilrettelagt valg- informasjon for velgere med utviklingshem- ning – som i sin tur kan føre til at mange av- holder seg fra å stem- me. Dette skjer til tross for at de ifølge artikkel 29 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har krav på tilpasset informasjon.

Daglig leder Lars Ole Bolneset i Ridderne og hans medarbeider Steinar Wangen jobber nå med lettlest valginformasjon for velgere med utviklingshemning. (Foto: Bitten Munthe-Kaas)

av: Bitten Munthe-Kaas

Det fastslår daglig leder i Ridderne AS, for hvilken valgmedarbeider den enkelte Lars Ole Bolneset, i en samtale med velger skulle henvende seg til for innskri- Ridderne Samfunn for alle. ving i manntallet ved et valg, var merket Ridderne AS ble etablert våren Han viser til at Rådgivningsgruppen i med for eksempel F – H. Da medlem- 2006. Her tilbys i hovedsak opplæ- Bærum (RGB) har tatt konsekvensen av mene i RGB testet tilgjengeligheten i ring og andre tjenester til kommu- dette. Mens medlemmene i gruppen tar valglokalet, klarte ikke et av medlemmene ner og bydeler innenfor arbeidet ansvar for å lage lettlest valginformasjon med et etternavn som begynte på G å for- med personer med utviklingshem- om lokalpolitiske spørsmål i forbindelse stå hvem han skulle henvende seg til. Ved ning, men medarbeiderne tar også med kommune- og fylkestingsvalg, er det neste valg var alle bokstavene i alfabetet oppdrag på beslektede områder. Bolneset og hans medarbeidere Steinar synlige . Les mer på www.ridderne.no Wangen og Fridtjof Eilertsen som gjør I 2012 søkte Ridderne Barne-, likestil- det med tanke på det kommende stor- lings- og inkluderingsdepartementet om tingsvalget. Samarbeidet med RGB skjer å få midler til å lage lettlest valginforma- imidlertid fortløpende. sjon for velgere med utviklingshemning i gelig valginformasjon. Nå er kontakten forbindelse med årets stortingsvalg. Søk- Det nytter formelt etablert. naden ble ikke innvilget. Ridderne gir Bolneset viser til at Ridderne og blant Bolneset påpeker at RGB helt siden val- seg likevel ikke – selv om det er tyngre å annet medlemmene av RGB nå har laget get i 1994 har gitt tilbakemeldinger til jobbe uten penger. Partiet Høyre i Bærum felles lettleste spørsmål til de åtte parti- valgstyret i Bærum om ting som ikke har har imidlertid lenge oppfordret RGB og ene på Stortinget som mennesker med fungert, og at dette arbeidet har økt til- gruppens tilretteleggere om å ta kontakt utviklingshemning er opptatt av. - Spørs- gjengeligheten for alle velgere. Som et ek- hvis de trenger hjelp til å formidle tilgjen- sempel på dette nevner han at skiltingen målene er delt inn i områdene bolig, ar-

Samfunn for alle nr. 3/2013 Stortingsvalget 2013 19

med på opplegget, men uten å betale for gjøre for at også vi skal få mulighet for fe- RGB det, sier Lars Ole Bolneset. rieturer som de fleste andre i samfunnet?” Rådgivningsgruppen (RGB) i Bæ- Han viser til at Steinar Wangen skal – for å nevne noen. rum er for og med mennesker med følge opp de andre seks politiske partiene Det å vekke den politiske bevisstheten utviklingshemning. Gruppen ble i forbindelse med dette opplegget. I løpet og legge til rette for at mennesker med startet i 1993. Medlemmene gir råd av juni regner Ridderne med å ha fått av- utviklingshemning får de samme mulig- til politikere og administrasjonen klart hvilke partier som ønsker å formidle hetene som andre til et aktivt politisk liv, i kommunen og arbeider ellers for sine fanesaker og svare på viktige spørsmål er en stor utfordring, understreker Bolne- at mennesker med utviklingshem- på en måte som alle kan forstå. set. - Vi er med dette med på å bidra til et ning skal bli hørt i saker som gjelder Sosiale medier arbeid som har pågått en stund og som vil måtte gjentas og utvikles i mange år frem- dem. Les mer på www.radgivnings- Ridderne bruker også sosiale medier ak- gruppen.no over. Vårt bidrag ved årets valg er et skritt tivt både i sitt informasjonsarbeid om på veien mot et mindre diskriminerende stortingsvalget og for å finne mer ut hva samfunn og forhåpentligvis flere politisk velgere med utviklingshemning er opptatt bevisste velgere med utviklingshemning. av. Wangen er i denne sammenheng ak- Nå håper vi at alle partiene vil være tiv på NFUs facebook-side som nylig ble beid, fritid og helse. Partiene som vil være med på opplegget og dermed gjøre det opprettet spesielt i forbindelse med valget. med på dette opplegget, får deretter hjelp lettere for flere velgere å finne sitt parti, Ridderne har også tatt kontakt med ut- av oss til å utforme svarene sine i lettlest sier Lars Bolneset. viklingshemmedes egne organisasjoner i form. De må i tillegg presentere sine fane- Sverige og Danmark for å få vite hva slags saker som også skal gjøres tilgjengelig for spørsmål de vil stille til sine rikspolitikere alle – før de selv må kopiere opp og dis- i forbindelse med et valg. tribuere dette valgmateriellet i det antallet de mener nødvendig. - Hva slags spørsmål er det velgere med Partiorganisasjonen i Høyre har allere- utviklingshemning vil ha svar på? Kurshefte om de sendt over sine saker og vil både betale - Det vil alltid være spørsmål som alle utgiftene og samtidig dekke en solidarisk er opptatt av – som for eksempel: ”Hvor- stortingsvalg del av eventuelle utgifter for de mindre dan vil ditt parti tilrettelegge for at også vi NFU forsøker å bidra til og øke partiene. Arbeiderpartiet vil gjerne være skal få vanlige jobber?”, ”Hva vil ditt parti bevisstheten blant personer med utviklingshemning om stemmeret- ten og dermed også om det å delta i valg gjennom kurs- og opplys- ningsarbeid. Forbundet har blant annet utarbeidet et kurshefte om Stortingsvalg som kan lastes ned på www.nfunorge.org

Erik Songstad i Rådgivningsgruppen delte ut lettleste valgbrosjyrer til elever ved Sandvika videregående skole i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2011.

Samfunn for alle nr. 3/2013 20 informerer

Brukermedvirkning i Statped

Statlig spesialpedagogisk støttesystem – forkor- Statped skal også være en pådriver til å utvikle tet til Statped – er omorganisert, og skal framover fagområdene hørsel, syn språk/tale og ervervet hjer- vektlegge brukermedvirkning. Safo har meldt inn neskade, sammensatte lærevansker og døvblindhet. representanter til å fylle 15 verv i tillegg til vara- Jeg anbefaler Statpeds hjemmesider www.stat- representanter. Dette er brukerrepresentanter i re- ped.no/ og Statpeds Facebookside der det er lagt ut gionale brukerråd, sentralt brukerråd og sentrale mye aktuelt og nyttig informasjon på det spesialpe- faglige samarbeidsråd. NFU har god representasjon dagogiske feltet. både regionalt og sentralt. Safos hovedstyre hadde møte med Direktøren i Brukermedvirkning Statped, Tone Mørk, i april. Hun bekrefter at bru- Statpeds fire regioner er geografisk de samme som kermedvirkningen blir viktig framover. helseregionene. Safo har nå brukermedvirkere i alle de regionale brukerrådene i tillegg til tre represen- Omorganiseringen tanter i det nasjonale brukerrådet. Stortinget vedtok våren 2011 å omorganisere Stat- Safo stiller også brukermedvirkere i de faglige ped til en virksomhet, da det tidligere besto av 11 samarbeidsrådene for språk/tale, for sammensatte kompetansesentre. Omorganiseringen skjedde 1. lærevansker og for døvblindhet. januar 2013. Det skal arrangeres en brukerkonferanse en gang Statped er nå en nasjonal etat inndelt i fire re- i året, der representantene fra de ulike brukerråd gioner, ledet av et hovedkontor i Oslo og underlagt kan møtes. Utdanningsdirektoratet. Hensikten med omorgani- - Brukermedvirkningen skal være med å sikre at seringen var å sikre brukerne likeverdig tilgang til Statped utvikles til en etat som er tilpasset bruker- Statpeds tjenester – uavhengig av hvor i landet de nes behov, understreket direktør Tone Mørk i møtet bor. med Safos hovedstyre nylig. Hun er opptatt av å få tilbakemelding på hva som fungerer og hva som Oppgavene ikke fungerer. - Statped er avhengig av dialogen Statped skal bidra til at det blir mulig for barn, unge med brukergruppene, presiserte Tone Mørk. og voksne med særskilte opplæringsbehov å ta aktiv del i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for opplæring og mulighet for god utvik- ling. Statped er som nevnt innledningsvis en spe- sialpedagogisk støttetjeneste og skal gi støtte i ar- beidet med den enkelte og med systemrettet tiltak. Ved behov utvikler Statped tiltak for kompetanse- heving lokalt.

Vigdis Endal Daglig leder i SAFO

Samfunn for alle nr. 3/2013 Ny omsorgsgetto i Hvaler kommune 21

Forgjeves NFU-kamp mot omsorgsgetto på Hvaler?

NFU Østfold regionlag ble ikke holdt løpende orientert fra start om Hvaler kommunes planer om en ny omsorgsgetto. Nå har Husbanken gitt grønt lys for bygging av 10 perma- nente leiligheter og en avlastningsbolig med seks rom og en treningsleilighet på samme område. Det er i tillegg mulig å utvide antallet leiligheter med ytterligere 10 på den 11 mål store tomten på Østerhaug like utenfor kommunesenteret Skjærhalden.

Noe av bakgrunnen for dette prosjektet er Arbeidstilsynet nå truer med å stenge bofellesskapet Oladammen på Asmaløy på grunn av kommunens manglende ved- likehold. Her er det fire leiligheter i tillegg til en avlastningsleilighet. Kommunen har allerede stor mangel på boliger til sine innbyggere med utviklingshemning, og vil få behov for flere i årene framover. I strid med reformen NFU Østfold regionlag har både munt- lig og skriftlig i klartekst minnet både Husbanken og kommunen om at pro- sjektet er i strid med intensjonene i an- svarsreformen og med Husbankens egne retningslinjer for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regionlagets mange innsigelser førte blant annet til at de opprinnelige arkitekt- Ved Oladammen bofellesskap er forholdene så dårlige at Hvaler kommune har fått Arbeidstilsynet på tegningene er blitt revidert. Avlastnings- nakken. (Foto: Erik Hagen, Fredrikstad Blad) leilighetene og de permanente leilighe- tene skal bygges som to enheter med litt avstand i mellom i stedet for å samles i en – slik det i utgangspunktet var tenkt. I enheten for de permanente leilighetene skal det bygges to fløyer til fem personer Jørn Nilsen, om de uheldige sidene ved forsøk på å omgå lovintensjoner uten reell i hver – med et felles rom i mellom og det å bo i institusjonsliknende bofelles- konsekvens for de som skal bo på senteret. større avsatt plass til felles oppholdsrom. skap. Han anbefalte de fremmøtte å takke En realisering av denne planen vil med- Regionlaget har markert bastant mot- nei til et botilbud på vegne av sine fami- føre et stort tilbakeskritt i forhold til gode stand også mot denne løsningen – som liemedlemmer på Østerhaug. livsvilkår for innbyggere med utviklings- blant annet ble formidlet i klare ordelag I et brev til Husbanken og Hvaler hemning, heter det i brevet fra NFU Øst- på et møte på Hvaler nylig der mange for- kommune påpeker regionlaget at de nye fold regionlag. eldre og pårørende deltok. Her orienterte fasadetegningene uansett viser at dette tidligere leder av NFU Østfold regionlag, blir en stor institusjon. - Dette er kun et

Samfunn for alle nr. 3/2013 22 Ny omsorgsgetto i Hvaler kommune

Ingen skal tvangflyttes

- Jeg kan garantere at byggingen av de nye leilighetene på Østerhaug ikke vil innebære tvangsflytting av de som måtte velge alternative løsninger. Alle skal få tjenestene de trenger der de ønsker å bo.

På Sor-konferanse: Bitten Munthe-Kaas

SFAs utsendte møtte kommunalsjef for helse-omsorg, Lars Larsen, og virk- somhetsleder for Tiltak for funksjons- hemmede, Veronica Kopreitan, i Hvaler kommune. Førstnevnte understreker inn- ledningsvis at prosessen rundt planleg- gingen og finansieringen av prosjektet på Østerhaug har vært viktig læring. - Selv om motstanden mot prosjektet kom uventet, tar vi uansett selvkritikk på at vi for eksempel ikke i tilstrekkelig grad tok brukerne med på råd i planleggingspro- sessen fra start. Det ville utvilsomt ha på- virket prosessen. Larsen & Kopreitan ønsker nå å skape en dialog på det de omtaler som ”et helt annet nivå” med brukerne enn hittil. Som et resultat av dette skal det nå innføres et fast samarbeidsmøte mellom kommunen og representanter for brukere og pårø- rende. Virksomhetsleder Veronica Kopreitan og kommunalsjef Lars Larsen er stolte av beliggenheten til den Byggestart nye avlastningsboligen og de ti nye leilighetene på Østerhaug. Kommunalsjefen understreker at kom- munen nå (medio mai, red.anm.) har fått skriftlig bekreftelse på at prosjektet er godkjent av Husbanken. - Dermed vil meldinger fra pårørende om at det plan- klingshemning. I vår søken etter aktuelle kommunen få investeringstilskuddet på lagte anlegget vil få institusjonspreg. Sett tomter, fikk vi få tilbud der det er mulig å 14 millioner kroner som er en forutset- i lys av de statlige føringene skjønner jeg bygge tilrettelagte boliger for mennesker ning for finansieringen av prosjektet som likevel at dette er et i overkant stort pro- med funksjonsnedsettelser. Vi er imidler- totalt vil koste rundt 48 millioner kroner. sjekt. Vårt valg om å bygge nettopp slik tid stolte av å kunne tilby omsorgsboliger Dette betyr byggestart i løpet av somme- handler imidlertid om følgende: Hvaler er på Østerhaug. Denne tomten ligger sen- ren – med ferdigstillelse mot slutten av en liten kommune med en spesiell demo- tralt i Skjærhalden som er vårt kommu- 2014. Deretter får vi se hvor mange som grafi. Kommunen består av i alt 830 øyer nesentrum. Herfra er det gangavstand til takker ja til å bo på Østerhaug, sier Lars som til dels ligger isolert. Vi har ca. 4 200 ”alt” fra kafeer og bibliotek til for eksem- Larsen. innbyggere fordelt på 8 øyer som er fast pel butikker, post, bank og legetjenester - Hvilken kommentar har du til NFU bosatte i kommunen – i tillegg til 4 700 for de som ikke har eget fremkomstmid- Østfold regionlag som med loven i hånd hytter. del. gjennom hele denne prosessen har påpekt at Med en anstrengt kommuneøkonomi Alle skal ikke flyttes det planlagte prosjektet på Østerhaug er i og i noen grad økte krav om kommunale strid med de statlige retningslinjene for an- tjenester fra ikke-fastboende innbyggere Veronica Kopreitan legger vekt på at per- svarsreformen? der de oppholder seg, står kommunen soner med utviklingshemning ofte har vansker med å skaffe seg venner. - Det Det er innledningsvis grunn til å min- overfor store utfordringer innen helse- er derfor viktig å legge til rette for at de ne om at vi ikke har fått så mange tilbake- og omsorgssektoren i årene fremover. Vi trenger boliger til 27 personer med utvi- kan skape seg et nettverk utenom fami-

Samfunn for alle nr. 3/2013 Ny omsorgsgetto i Hvaler kommune 23

Stavanger gir blaffen Stavanger kommune gir blaf- fen i statlige føringer. Enda flere personer med utviklngs- hemning skal samles – denne gangen i en stor boligblokk med 16 leiligheter som vil skille seg klart ut fra bebyggel- sen omkring. (Bildet)

NFU Stavanger lokallag har gjentatte ganger protestert mot størrelsen på bofel- lesskapene i oljebyen. Husabøryggen og Vatnekrossen er tidligere omtalt i SFA som eksempler på dette. Allerede i sep- tember i fjor sendte lokallaget brev både til Funksjonshemmedes råd og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen- tet med oppfordring om å medvirke til at kommunen retter seg etter de nasjonale føringer som Stortinget har bestemt for bygging av bofellesskap. Lokallaget har Fasade sør-vest ennå ikke fått svar fra noen av dem.

lie og pårørende – slik det vil bli lagt til enn hvis de velger alternative boløsninger? Utvidelse utsatt rette med felles arealer både ute og inne Etter at NFU Østfold regionlag had- På spørsmål om det fortsatt kan bli aktu- på Østerhaug. De ansatte gleder seg nå de formidlet sin kritikk ble det arrangert elt å utvide antallet permanente leilighe- til å få kontorer under samme tak i til- flere møter der både fylkesmannen og ter med 10 nye, slik det er gitt rom for i knytning til dette senteret. I dag holder de Husbanken var spesielt opptatt av nett- prosjektet, svarer kommunalsjefen: - Med fleste av oss til i lokaler ved bofellesska- opp dette spørsmålet. Disse møtene resul- den kritikken som er allerede kommet pet Oladammen der det fysiske arbeids- terte da også i at flere av de opprinnelige mot antallet på Østerhaug, blir nok ikke miljøet etter hvert er blitt uholdbart både forslagene til løsninger ble endret. Med denne utvidelsesmuligheten like sentral for de som bor og arbeider der. Et større de endringene som er lagt inn i prosjektet for oss som tidligere. Dette spørsmålet vil og samlet fagmiljø i en liten kommune nå, mener vi absolutt at dette botilbudet bli vurdert når kommunens pleie- og om- med Hvalers spredte bebyggelsen vil i til- vil gi den enkelte gode levekår. På Øst- sorgsplan fra 2014 – 2027 skal revideres. legg gjøre det enklere å rekruttere dyktige erhaug kan den enkelte både være for seg Hvem vet – etter hvert vil det kanskje vise medarbeidere hit. Vi kjenner samtidig selv i egen leilighet eller ha sosialt samvær seg at våre innbyggere med utviklings- til forskningsrapporter som konkluderer med andre i de store fellesarealene – hvis hemning ønsker å bo mer spredt. Det vil med det motsatte. de ønsker det. i så fall være noe vi må ta hensyn til og Kopreitan og Larsen argumenterer Tilgangen på store felles arealer betyr konsekvensene av. også for at det vil gi flere fordeler å ha likevel ikke at det for eksempel skal legges - Hvordan har dere opplevd kritikken ansatte samlet på et område der det både opp til hyppige og store felles-måltider. mot Østerhaug-prosjektet? ligger en avlastningsbolig og permanente Fellesarealene innbyr derimot til felles - Det er bra at noen stiller kritiske omsorgsboliger. - Vi har valgt å gi avlast- TV-titting, sosialt samvær, hobbykvelder, spørsmål til det vi gjør. Dette er samti- ning i kommunal regi, men har ikke nok feiring av høytider osv. for de som måtte dig en sak som har involvert ulike parter brukere til å kunne tilby gode stillinger for ønske det. Hver beboer vil få sitt eget full- med til dels forskjellig syn. - Kritikken fra ansatte som vil arbeide med det. På Øst- verdige kjøkken. Vi vil legge spesiell vekt NFU har uansett ført til et bedre prosjekt. erhaug vil det bli mulig å bruke de ansatte på at personer som trives i hverandres Vi er klar over at det fortsatt er sider ved mer fleksibelt. Det betyr i sin tur at alle selskap skal få bo under samme tak. Det det som regionlaget ikke synes er bra nok, våre brukere vil kjenne sine tjenesteytere vil dessuten bli lagt til rette for et variert men vil gjøre det vi kan for å ta hensyn til enten de har eget hjem i en av omsorgs- og godt miljø utendørs for ulike alders- det i samarbeidet med brukerne fremover, boligene, skal flytte fra foreldrehjemmet grupper. Den sentrale beliggenheten disse presiserer Lars Larsen. eller får et avlastningstilbud der. boligene får, er etter vår oppfatning også - Mener dere at de som skal bo i omsorgs- med på å sikre at de som skal bo på Øster- boligene på Østerhaug vil få bedre livsvilkår haug vil få et godt liv, svarer Lars Larsen.

Samfunn for alle nr. 3/2013 24 De vanskelige sakene

Fra konflikt til samhandling

- Mekling som metode innen helse- og omsorgssektoren blir lite brukt når det oppstår konflikter, og burde vært benyttet atskillig mer i arbeidet for å finne fram til gode løsninger og et bedre samhandlingsklima på sikt. I vårt møte med fortvilte og frustrerte ansatte og pårørende er vår jobb som meklere å ivareta alle involverte parters behov for mestring, kontroll og verdighet.

Et av de mest ”matnyttige” foredragene på lige omsorgen og en negativ utvikling SOR-konferansen ”De vanskelige sakene” hos hovedpersonen som er i ferd med å Mer konferansestoff i i Bergen nylig, ble levert av rådgiver Tage gi vedkommende redusert livskvalitet, sa SOR-rapport Lien og fagkonsulent Hilde Husby. Tage Lien. Vi anbefaler våre lesere å lese neste Lien har lang erfaring som mekler i Han påpekte at pårørende som trek- utgave av Samordningsrådets fagtids- møter mellom pårørende og ansatte som ker med seg tidligere, dårlige erfaringer skrift Sor-Rapport som har en fyldig har havnet i fastlåste konflikter. Husby etter å ha har vært utsatt for langvarige dekning av todagers konferansen for har, sammen med en kollega, fått opp- belastninger med å ivareta den enkeltes i underkant av 700 deltakere om ”De læring av Lien og gjennom praksis i flere omsorgsbehov, kan være både slitne, sinte vanskelige sakene” i Bergen nylig. Det saker gjort gode erfaringer med mekling og frustrerte uten at de som skal hjelpe vet står mer om hvordan man kan få tak som metode. eller forstår hvorfor. - Mangelfull kom- i det på www.samordningsradet.no Lien arbeider ved Regionalt fagmiljø petanse blant ansatte, dårlig organisering Interesserte kan også henvende seg til for autisme, ADHD, Tourettes syndrom av tjenestetilbud, knapphet på ressurser, [email protected] og Narkolepsi i Helse Sør-Øst. Dette manglende gjensidig tillit og lite bruker- fagmiljøet består av en sentral enhet ved virkning er også med på å nøre opp under Ullevål Universitetssykehus i tillegg til et konflikter, Dette kan i sin tur føre til at Traumatiserte nettverk av fagmiljøer i regionen. Her har den som trenger sammensatte tjenester og man utviklet en metode og modell for å langvarig bistand, blir sterkt skadelidende. Meklere i slike saker møter ofte både ut- løse samhandlings- og konfliktmeklings- mattede og traumatiserte pårørende og Hverdagslige bekymringer prosesser. Hit kan foreldre eller andre på- ansatte som alle er preget av langvarig rørende, ansatte i kommuner eller spesia- - Når man som mekler snakker med par- kamp. De tiltak partene iverksetter for å listhelsetjenesten innen autismespekteret tene separat, ser vi samtidig at konfliktene bedre situasjonen, kan bidra til å opprett- både i egen og andre regioner henvende med få unntak dreier seg om engasjerte holde eller forverre konfliktene. Ønske seg for å få råd og veiledning. Husby ar- mennesker som er veldig avhengig av om å skjerme seg mot kritikk og innblan- beider i seksjon for voksenhabilitering i hverandre, men som et eller annet sted ding kan føre til nye formelle prosedyrer Helse Møre og Romsdal som er en del av på veien har fått problemer med å lytte til som krav til skriftlighet, begrenset infor- spesialisthelsetjenestens habiliteringstil- hverandre. Problemene de ikke greier å bli masjonsstrøm, involvering av ledernivå, bud til personer over 18 år med medfødte enige om dreier seg ofte om hverdagslige og restriksjoner på besøk og samvær. Til- eller tidlig ervervede funksjonshemninger. bekymringer – som for eksempel valg av takene er ment å skulle dempe konflikten, Som veiledningsinstans opplever begge at klær, om at maten i kjøleskapet er mug- men har ofte motsatt effekt og kan opple- det kan være vanskelig å få til et samar- gen eller at den personlige hygienen ikke ves som en utestengelse fra de pårørendes beid når det oppstår konflikter og at det holder mål. side. også er lett å selv bli en del av konflikten. Lien understreket på generelt grunnlag En konflikt rammer imidlertid først at pårørende skal klage når de er misfor- og fremst den saken gjelder – som i til- Konfliktene nøyd og et tilbud kan være i strid med legg fanger inn den dårlige stemningen. Mange av konfliktene som Lien, Husby loven. - Partene må i så fall uansett sette Begrensninger hjelper dessuten lite når og deres kolleger blir tilkalt for å løse opp seg ned sammen for å gjenskape en dia- konflikten har nådd et visst nivå. Foreldre i, handler om hvem som kan bestemme log som ivaretar alle involvertes behov for opplever dette som en fortløpende kamp- hva angående den enkelte og at det er kontroll, mestring og verdighet. Dialogen situasjon som de hele tiden må følge med delte meninger om hva som er ønskelig skapes ikke ved at den ene parten kontak- på. Når det skjærer seg helt, kan det gå så og godt nok. - Et dårlig samarbeidsklima ter media eller advokat. I så fall får man en langt at både foreldre og ansatte blir syke- vil ofte ha oppstått i kjølvannet av pårø- vinner og en taper – som i seg selv er lite meldte, sa Tage Lien. rendes bekymringer knyttet til den dag- konstruktivt.

Samfunn for alle nr. 3/2013 De vanskelige sakene 25

Tage Lien og Hilde Husby har lang erfaring som meklere i konflikter mellom pårørende, brukere og hjelpeapparatet.

Samarbeidsskisse om det som har vært vanskelig og så tenke seg selv, hverandre og forstår mer av det Når vi blir tilkalt for å mekle, bidrar vi til fremover. Det er dessuten om å gjøre at andre gjør. Dette gir et godt grunnlag for at det lages en samarbeidsskisse som utar- den enkelte retter søkelyset på det de selv et fremtidig samarbeid – der man er blitt beides på bakgrunn av partenes egne opp- skal gjøre og ikke på hva de forventer at enige om bærekraftige løsninger og felles levelser og ønsker, fortsatte Hilde Husby. andre skal bidra med. Blikket må med mål om mer samhandling, brukermed- Hun understreket at målet uansett må andre ord løftes fra såre enkeltepisoder til virkning og verdig behandling. være å sikre hovedpersonen en best mulig felles løsninger. Vi må for egen del være livssituasjon. - I tillegg til å bli enige om obs på å unngå å blande roller. I denne målene, må partene ha fokus på hvordan rollen er vi først og fremst meklere, ikke de skal komme dit. Samtalene dreier seg faglige rådgivere, ettersom løsningene må samtidig hele tiden om hvordan man kan komme fra partene selv. Som fagpersoner sikre at hovedpersonens behov blir best har vi samtidig kunnskap om den spesielle Informasjonshefte om mulig ivaretatt. situasjonen de står i og behovene den ska- Husby understreket at de som meklere per, noe som kan brukes til å rette fokus konflikthåndtering i slike prosesser er opptatt av at partene mot deres felles mål. Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, ikke skal bruke enda mer tid på å fordele Tilbakemeldinger Tourettes syndrom og narkolepsi i skyld og diskutere det som har vært. - Vår Helse Sør-Øst har utgitt informasjons- jobb er å sørge for at de kommer seg vi- De to meklerne får flest positive tilbake- heftet ”Samhandling og konflikthånd- dere. Dette krever strukturerte drøftinger meldinger på det de gjør, selv om noen tering i hjelpeapparatet”. Hensikten der alle både får snakke uten å bli avbrutt gir uttrykk for at de har mindre utbytte med heftet er å gi ansatte i hjelpeap- og komme med innspill underveis – hele av det. Hilde Husby la ikke skjul på at en- paratet økt kunnskap som – uavhengig tiden med brukerens behov i fokus. Det kelte blir frustrerte når de føler at de ikke av diagnose – kan bidra til at konflikter viser seg gang på gang at de som er invol- får snakket nok om det som har vært slit- ikke kommer i veien for gode tjenes- vert i bunn og grunn er enige om målene. somt, vanskelig og ressurskrevende. - De tetilbud. Kopi av heftet kan fås ved henvendelse til [email protected]. Vi hjelper dem deretter til å finne veien aller fleste opplever likevel at de får mye Heftet kan også lastes ned på www. videre slik at de til tross for store tillits- informasjon gjennom denne prosessen – oslo-universitetssykehus.no/ brudd kan bli trygge på hverandre igjen. som ikke minst er med på å skape mye De må finne balansen mellom å snakke refleksjon. De lærer i tillegg både mye om

Samfunn for alle nr. 3/2013 26 Himmeljegerne

LETTLEST

Leste du om Himmeljegerne i forrige nummer av Samfunn for alle? De har klart å gå 435 kilometer på ski gjennom Nordvestpassasjen. Brødrene Simen og Lars- Martin og deres følges- Himmeljegerne minus Halvor Marius Hagen før avreise til skituren i isødet. venner Sigurd, Morten og (Foto: Samfunn for alle) Halvor har stått for denne prestasjonen. Fantastisk prestasjon! Simen er den første skiløp- I forrige utgave av Samfunn for alle skrev vi om Himmel- eren med utviklingshem- ning som har gjort dette. jegerne som skulle gå 435 kilometer på ski gjennom Nordvest- passasjen. Like før Samfunn for alle gikk i teknisk produksjon Han er svaksynt med mi- kom gla’meldingen om at de har klart det! nus 15 på begge øynene. Han lider også av gluten- Dette er intet mindre enn en fantastisk epilepsi og svaksynthet med minus 15 på intoleranse, cerebral prestasjon av de to brødrene Simen og begge øyne, er Simen den første skilø- parese og epilepsi. Lars-Martin Tannæs-Fjeld og deres peren med utviklingshemning som har følgesvenner Sigurd Solheim Aakhus, gjort det! Morten Johansen og Halvor Marius Vi gratulerer og kommer tilbake med Hagen. I tillegg til utfordringer som cø- stoff om turen i neste nummer! liaki (glutenintoleranse), cerebral parese,

Nye lokallagsledere Her er en oversikt så langt over lokallag i NFU som etter årsmøtene har fått nye ledere:

Ullensaker P 99 57 90 45 Bergevegen 21 Verdal/Levanger Eldbjørg Slemdal M 99 57 90 45 2420 TRYSIL Inger Skjerve Bjartnes Hvitveiskroken 1 E [email protected] Mob 99 15 84 93 Stiklestad allé 221 2050 JESSHEIM [email protected] 7656 VERDAL Vik – Balestrand P 63 97 06 92 M 95 9779 35 Per Tollefsen Tysvær M 99 22 91 97 [email protected] Granlivegen 14 Synnøve Bårdsen Lindanger Eldbjorg.slemdal@sebprodukter. 6899 BALESTRAND Straumsveien 80 Austrheim no M 91 56 47 06 5567 Sjoldastraumen Elsa Skare Askøy [email protected] M 93 87 89 46 Vardemyrvegen 4 Magne Hetlevik Synnove-bardsen.lindanger@ 5953 FONNES Luster Søre Marikoven 4 b tysver.kommune.no P 56 16 71 82 Olav Moe 5302 STRUSSHAMN M 97 7475 96 Lundshaug Vestre Sunnmøre P 56 14 83 95 [email protected] 6873 MARIFJØRA Eli Skaatun M 93 43 49 26 P 57 68 13 42 Ragnahaugen 7 Førde [email protected] M 99 53 97 45 6065 ULSTEINVIK Eldbjørg Lie Lindås og Masfjorden [email protected] P 70 010212 Brendeholten 31 Jan Arild Lindaas [email protected] 5614 FØRDE Trysil og omegn lokallag Fonnebostvegen 17 M 47 31 23 93 Anne Eline Larsen 5955 LINDÅS [email protected]

Samfunn for alle nr. 3/2013 Eidsberg 27

16 Omsorgsgetto Blankt Husbank-nei til gettoprosjekt i Eidsberg

Husbanken har heldigvis sagt blankt nei Ny omsorgsfabrikk i Eidsberg kommune? til Eidsberg kommuneadministrasjons get- toprosjekt med samorganisering av hele Like før SFA gikk i trykken kom meldingen om at Eidsberg kommune i Østfold planlegger et skrekkens eksempel av en omsorgsfabrikk for hele 60 beboere med ulike utfordringer, 60 omsorgsboliger for mennesker med stikk i strid med alle statlige føringer. ulike utfordringer – som vi skrev om i for-

Ifølge lokalavisen Smaalenene skal om- til avisen – og minner samtidig om at det med utviklingshemning. - Her kan verken rige utgave av Samfunn for alle. sorgsboligene fordeles på fem fløyer i to er en del voksne med utviklingshemning i ansatte i forvaltningen eller politikerne ha etasjer. I en egen fløy i midten skal det Eidsberg som i dag bor i uegnede boliger. reflektert over hva det vil si å samle de- legges til rette for kafé og frivillighets- Det er ennå ikke tatt stilling til om mente, mennesker med fysisk funksjons- sentral. På området ellers skal det bo el- kommunen skal bygge anlegget selv, el- nedsettelse og mennesker med utviklings- dre, personer med demens, personer med ler leie av en privat utbygger. Dette er noe hemning på samme sted. Kommunen utviklingshemning, personer med fysiske politikerne skal avgjøre i juni, når planen viser med dette i tillegg en manglende funksjonsnedsettelse og personer med skal opp til politisk behandling, skriver evne til å forvalte handlingsfriheten som psykiske lidelser. avisen – som samtidig viser til at forslaget det kommunale selvstyret innebærer. Nå Det er administrasjonen som har lan- først skal ut på høring. må vi få langt sterkere statlig styring med sert ideen om denne omsorgsgettoen i feltet. Staten står fortsatt overfor store ut- sitt forslag til ny boligsosial handlings- Skarp kritikk fordringer i sitt arbeid med å informere plan. Dette er svaret på hvordan Eids- NFUs forbundsleder Jens Petter Gitlesen kommuner som åpenbart mangler kunn- berg kommune skal møte utfordringene kommer med skarp kritikk av dette getto- skap om målsettingene i politikken over- på boligfronten de neste årene. - Vi vil prosjektet. - Administrasjonen i Eidsberg for mennesker med utviklingshemning, blant annet få et stort behov for boliger til kommune dokumenterer med dette man- presiserer Jens Petter Gitlesen. personer med demens i årene som kom- Vi kommer tilbake til denne saken i NB! På høyre side! Må stå på tekstside. gel på kunnskap om de nasjonale målset- mer, sier virksomhetsleder Jan-Erik Eide ningene i politikken overfor mennesker neste nummer av SFA.

Samfunn for alle nr. 2/2013 7 Venner

HVORDAN HAR DU DET SAMMEN MED ANDRE?

Å føle seg glad

Har du det bra når d u ler og tuller sammen med andre? Har du det bra når du snakk er rolig med andre? JA Har du det bra når du er sammen m NEI vennene dine? JA Slik så kommuneadministrasjonen for seg at de 60 personene med ulike NEI ed de nærmeste

JA NEI utfordringer skulle bo i de fem fløyene – fordelt på to etasjer (Illustra- Å føle seg usikker

Blir du usikker når noen visker i ør

Blir du usikker når det er mange dene på hverandre? sjon: Eidsberg kommune). 10 gode råd når du har et problem JA Blir du usikker når du ikke u ikke kjenner? NEI JA vet hva som skal skje? NEI Hva betyr det å være selvstendig? selv. JA T NEI • Å være selvstendig er å stole på seg ger. 1 enk positive tanker Om du har noe duÅ gruer snakke deg medtil eller and re om følelser • Å være selvstendig er å ha egne meninEI når vi mener det. ikke har prøvd før, kan du lære deg • Å være selvstendig er å kunne si N å tenke positive tanker.Kan duHer snakke er noen: om følelser 2 til noen du kjenner godt? • Jeg er flink. Kan du snakke om følelser til noenJag bort de

Foto: Foto: ToneHanestad • Vennene mine er glad i meg. dumme tankene JA Kan du snakke om følelser til noen sduom vet vet er hv snille? NEI ER DU SELVSTENDIG? Ofte kan det lure seg inn negative Dette skrekkeksemplet av en omsorgsfabrikk skulle inne- • Dette klarer jeg. duHvis er ikke lei deg?jeg klarer JA tanker, som gjør deg redd. Hvordan NEI det, er CAROLINEdet bare å TIDEMAND-ANDERSEN prøve på nytt. orfor rsmålene hvis du vil: kan du få bort de dumme tankene? JA NEI Du kan svare JA eller NEI på disse spø • Si ”Stopp” eller ”Kutt ut” lavt til JA du skal ha på deg? NEI NEI deg selv. JA Å snakke selv holde fem fløyer i to etasjer. Her skulle det stikk i strid Liker du å bestemme selv hvilke klær 3 lær? NEI • Klyp deg i armen samtidig som Hva er en venn? JA Lag dine egne Har du din egen stil når det gjelder k iker å se på tv? Dette er trøste-tanker megGreier du å si noe når andre s du sier ”Stopp”. Da kan det virke • En venn er en du liker å være sammen med. NEI JA En bok om nakkerenda mye? bedre. Har du dine egne •meninger En venn om er enhva du du er l trygg på. Lag noen korteGreier setninger du å som si noe når det e NEI du kan bruke når du blir trist med alle statlige føringer bo eldre, personer med demens, JA identitet, følelserr mye bråk rundt deg? JA • NEI Tør du å si meningeneEn dinevenn tiler andre?en du kan? snakke til om nesten alt. og redd. For eksempler:Greier du å si noe når du er sinna e • En venn er en du kan stole på. JA Tør du å si fra når du er uenig med noen • Jeg er ikke og redd. valg ller trist? NEI • En venn er en du kan fortelle hemmeligheter til. • Dette klarer jeg. Lag en huske-lapp JA • En venn gjør deg ofte glad. for folk med NEI utviklingshemning, fysisk funksjonsnedsettelse og psy- • Du kan skrive en kort beskjed på Jeg er sterk. en lapp. En god idé kan være å 4 HVA KAN DU SVARE? • Jeg kan være utviklingshemming rolig. henge lappen inni et klesskap. 50 (På forrige side kan du lese Da du blir minnet på beskjeden hver kiske lidelser. Kommuneadministrasjonen håpet å spare 2 n at du skal være hjemme fredag om Anne sine trøste-tanker). gang du åpner skapet. Du kan skrive: pør noen venner om du vil være Tenk deg at du har avtalt med familien di • Jeg kan snakke til noen hvis jeg til å være hjemme. Hva gjør du? kveld og se på tv og spise taco. Men så s har et problem. med på kino. Du har egentlig mest lyst 5 • Jeg er flink til å finne løsninger. Hvilket svar velger du? Sett kryss! millioner kroner på den institusjonsliknende samorgani- me i kveld. Vi skal ha taco. Gjør24 noe! Her er noen forslag til svar. Finn på en bestemt ting du kan Høres fint ut, men jeg har planlagt anå være ikke. hjem Skal ta det med ro i kveld. gjøre for å minner deg på at du klarer deg, også i vanskelige Søren og, pizza er godt. Men jeg k seringen som skulle koste den nette sum av 190 millioner situasjoner. For eksempel: Lag en dagbok 6 Passer ikke, jeg er opptatt i kveld. • Synge en sang inni deg Å skrive ned litt hver dag om hva som skjer (eller lavt for deg selv). hva du tenker, er veldig bra. Du kan skrive og Har du et eget forslag? Skriv her: • Klapp deg selv på låret. eller dagbok. Da løfter du ut det som er innidikt hodet ut til boken. En dagbok kan bli som kroner. • Klyp deg i fingeren. venn, som du prater med om alt mulig. en • Gjør en bestemt bevegelse. kan skrive: Du • Hva som har skjedd i dag. Både NFU sentralt og NFU Østfold regionlag har • Hvem du har vært sammen med. • Hva dere gjorde sammen. • Hva som var gøy eller vanskelig. ropt varsku mot å blande ulike brukergrupper. Nå er gle- 35 88 den stor over Husbankens vedtak om å nekte finansier- ing til institusjonsliknende prosjekter der man vil blande ulike brukergrupper.

Vil du bli tryggere og mer selvstendig? I Dette er meg, den nye boka til Caroline Tidemand-Andersen, får du hjelp. Det er en arbeidsbok med mange spennende Peer for alle oppgaver og tekster for unge/voksne med utviklings- hemming. Om hvem du er, vennskap og kjærlighet, Vi minner om teater- og sommerfestivalen "Peer for jobb og fritid, om å lære bedre og forstå mer av deg alle" som skal arrangeres for tredje gang i Norge fra 23. selv. Format A4, 120 sider. Pris 298,- (eks. porto) til 28. juni i regi av Nordisk Allkunstverk. Festivalen er for mennesker med og uten utviklingshemning og har Les mer: www.skaugeforlag.no deltakere fra 7 ulike land. Les mer på www.nordisk. Bestill: [email protected] allkunstverk.com

Samfunn for alle nr. 3/2013 28 Gode tjenester i Sør-Varanger kommune

Ja takk både til BPA og kommunale tjenester!

- Det er viktig å minne om at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke er den eneste løs- ningen som kan gi mennesker med nedsatt funksjonsevne et verdig liv. I dag velger mange BPA fordi tjenestetilbudet fra kommunen er for dårlig. Det betyr i realiteten at de mangler reell valgfrihet. NFU må derfor arbeide for både et godt kommunalt tjenestetilbud og ret- tighetsfesting av BPA.

I Kirkenes: Bitten Munthe-Kaas

Leder av NFU Finnmark fylkeslag, Sigrid Fleksibiliteten Sandbu, er opptatt av at det må være et Sigrid viser til at de fast ansatte hos Au- mål at alle får muligheten til å velge den dun går i en tredelt turnus, men at de formen for tjenester som passer best for samtidig har stor frihet til å bytte vakter den enkelte. Mennesker med utviklings- og/eller jobbe dobbelt for at han skal få et hemning – som verken kan administrere best mulig tilbud. - Denne fleksibiliteten en BPA-ordning selv eller har nære pårø- bidrar både til at han får delta på sine faste rende som kan gjøre det – er prisgitt det fritidstilbud, være sammen med slekt og offentliges tjenestetilbud. De har like fullt venner, og dra på overnattingsturer. Det samme rett til et godt liv, presiserer hun. gir ham også muligheten til å takke ja til å Sigrid har selv gode erfaringer med være med på aktiviteter som ikke nødven- Sør-Varanger kommunes tjenestetilbud. digvis er planlagt i forkant. I motsetning Hennes snart 24 år gamle sønn, Audun, til i kommuner med dårlige tjenestetilbud, har Downs syndrom, store hjelpebehov og slipper han dessuten å måtte dra hjem på er avhengig av å ha noen hos seg døgnet - Audun fikk en svært smidig overgang til eget bestemte klokkeslett fordi det skal være rundt i selveierleiligheten han kjøpte like hjem, sier Sigrid Sandbu. vaktskifte. utenfor Kirkenes sentrum i fjor. Nå gleder moren seg over hans meningsfylte hverdag Innkjøp med jobb og varierte fritids- og ferieak- Sigrid har et godt samarbeid med Auduns tiviteter sammen med familie, venner og På spørsmål om hun har vurdert BPA tjenesteytere. Hun har latt dem overta an- ikke minst sine tre faste kommunale tje- som et bedre tilbud fremfor kommunale svaret for å kjøpe inn det meste av det han nesteytere, som alle arbeider i hel stilling. tjenester, svarer Sigrid benektende. - Det trenger. - De er unge, synes det er mor- har aldri vært aktuelt – selv om Audun somt og kan og vet mye mer enn meg for Smidig overgang sikkert hadde fått et like godt tilbud. Etter eksempel om hva slags klær han trenger, - Jeg brukte avlastning bevisst som et å ha hatt omsorgsansvaret alene i nesten hva som er moderne og dermed hvordan ledd i forberedelsene til Auduns og min 12 år, er jeg glad for å slippe arbeidsleder- de skal se ut. egen løsrivelsesprosess helt fra han var rollen. Det kjennes nok å ha jobben som Jeg er opptatt av at de skal trives i Au- liten, fortsetter Sigrid. - Han flyttet først hans verge i dag. Faste tilkallingsvikarer duns leilighet – som de bruker mye mer hjemmefra til en kommunal utleieleilighet blir satt inn ved ferieavvikling og sykdom, tid i enn meg. Derfor har jeg også gitt dem i Kirkenes for tre år siden. Sør-Varanger og jeg trenger ikke å bli avbrutt i min egen tilbud om å kjøpe inn utstyr, lamper, gardi- kommunes Tjeneste for funksjonshem- jobb som lærer. På fritiden kan jeg takke ja ner, blomster og andre pynteting sammen mede (TFF) la forholdene svært godt til til invitasjoner på sparket – uten å måtte med Audun. Leiligheten ville aldri blitt rette, og han fikk en smidig overgang til tenke på om det er noen hjemme hos ham. så trendy eller fått et så ungdommelig og eget hjem. Det skjedde ved at ansatte i Vissheten om at han til enhver tid blir iva- maskulint preg hvis jeg skulle ha gjort det. avlastningsboligen, som han kjente godt, retatt på beste måte betyr alt. Jeg føler meg flyttet med ham over i leiligheten før de også hundre prosent trygg på at han vil få TFF gradvis ble byttet ut med faste kommunale like god oppfølging hvis det skulle skje I tillegg til det gode samarbeidet med de tjenesteytere. meg noe. ansatte setter Sigrid også stor pris på de mer faste, formelle kontaktmøtene med

Samfunn for alle nr. 3/2013 Gode tjenester i Sør-Varanger kommune 29

Hun utfordrer oss positivt!

- Det er selvsagt veldig hyggelig å høre at Sigrid Sandbu er fornøyd med tjenesteyt- erne i Auduns hjem. Hun er imidlertid en pårørende som det er lett å samarbeide med. I tillegg til at hun er oppdatert innen fagfeltet og det meste ellers, utfor- drer hun oss positivt. Det betyr i sin tur at vi lærer mye av henne – som jo kjenner Audun aller best. Jorunn Sandhell har vært virksomhetsle- der for Tjenesten for funksjonshemmede (TFF) i Sør-Varanger kommune de siste åtte årene. Tidligere hadde hun fartstid innen omsorgen for utviklingshemmede Helsefagarbeider Lill Karikoski stortrives i jobben hjemme hos Audun. siden institusjonstiden. Etter å ha fulgt utviklingen så vidt lenge, er hun blitt opptatt av at omsorgen for funksjonshemmede generelt og utvi- Har senket skuldrene de ansvarlige for tjenestene i Sør-Varan- klingshemmede spesielt, ikke må bli borte ger kommune. - Det er utvilsomt en stor Sigrid synes med andre ord det er godt i eldreomsorgen. Hun mener at sistnevnte fordel at TFF er organisert som en egen å slippe det daglige ansvaret og endelig nå tar i overkant stor plass i mange kom- virksomhet der det ikke skjeles verken til få lov til ”bare” å være Auduns mamma. muner. - Dagens helsefagarbeiderutdan- helse eller eldre-problematikk. Her råder - Skuldrene har kort og godt senket seg – i ning har kun ett kapittel om det å ha en de samme verdier og synspunkter som i vissheten om at han har det så bra. Det er funksjonshemning. Den er i tillegg i ferd NFU på hvordan mennesker med funk- samtidig en fordel at vi bor noen mil fra med å vannes stadig mer ut – spesielt i sjonsnedsettelser skal ha det. Holdningen hverandre nå. Ingen ville vært tjent med at forhold til utviklingshemmedes behov. Vi til at det skal være få leiligheter i bofelles- jeg hadde gått inn og ut av hjemmet hans bruker derfor mye tid på intern skolering skap kommer også klart til uttrykk. Le- i tide og utide! og bevisstgjøring om gode holdninger delsen har dessuten et klart fokus på at innen dette fagfeltet blant de nyutdan- tjenestene skal gis individuelt. nede helsefagarbeiderne som skal jobbe hos oss. Samordningsrådets E-læringskurs ”Mang- fold og muligheter” har for eksempel vist seg å være et viktig verktøy i denne sam- menheng, sier Jorunn Sandhell.

Audun bruker nettbrett både til spill og til å se på bilder. Jorunn Sandhell. (Foto: Privat)

Samfunn for alle nr. 3/2013 30 Ares hverdag med BPA

Etter å ha hørt Ares historie fikk Jonas Gahr Støre og hans følge både omvisning og en orientering om driften på Nytorp av Ares stefar, Jørn Nilsen. (Foto. Steinar Omar Øtli, Halden Arbeiderblad) Statsråd på Nytorp

Helseminister Jonas Gahr Støre fikk nok litt av hvert å tenke på både under og etter sitt besøk hos småbruker Are Heggland (41) på bruket Nytorp i Tistedal utenfor Halden nylig.

Støre dro dit etter å ha fått høre om Heggland av stortingsrepresentant Wenche Olsen (Ap). Hun er selv fra Halden og har i årevis vært en utrettelig forkjemper på Løvebakken for rettighetsfesting av Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Olsen liker å fortelle historien om Are som allerede i fire- fem årsalderen hadde utviklet epilepsi, autistiske trekk, hyperaktivitet og utviklingshemning i alvor- lig grad. Etter at han flyttet hjemmefra til et bofel- lesskap for utviklingshemmede, skulle det gå hele 15 år da hans vanskelige væremåte både førte til at han skadet seg selv og andre og ødelagte inventar rundt seg. Situasjonen var fullstendig uholdbar før han fikk BPA med medleverturnus i 2006. Det skjedde i godt samarbeid mellom hans nærpersoner, helse- og sosialadministrasjonen i Halden kommune og habiliteringstjenesten i Østfold. BPA-ordningen skulle vise seg å gi både Are og familiens hans et helt nytt liv. Etter at han fikk en hverdag med fokus på livsinnhold i et levende gårdsmiljø på Nytorp, har så å si alle væremåteproblemene hans forsvun- net. Med BPA ordningen, hvor pårørende bistår Are i arbeidslederrollen, gikk man over til medle- verturnus, etablerte nytt dagtilbud og fylte dagene med gode og meningsfulle aktiviteter. Personlige Hovedpersonen holdt seg i bakgrunnen. (Foto. Steinar Omar Østli, Halden Arbeiderblad)

Samfunn for alle nr. 3/2013 Ares hverdag med BPA 31

assistenter ble rekruttert ut fra egnethet og Ares behov. På Nytorp fikk helseministeren både se og høre mer om hvordan fellesnevneren i alt Are gjør, handler om kommuni- LETTLEST kasjon og hvordan det skapes naturlige samhandlinger som gjør at han må kommunisere og samtidig bidrar til at han blir mest mulig inkludert. Are Heggland og familien Billigere med BPA hans fra Halden fikk et helt nytt liv da de begynte med Det ble nok også litt av en tankevekker for statsråden da Ares Brukerstyrt Personlig Assistanse – BPA. stefar, tidligere leder av NFU regionlag, Jørn Nilsen og hans mor, Else Marie Heggland, samtidig kunne dokumentere at Are utviklet allerede i fire-fem årsalde- væremåten er blitt enormt forbedret og at tilbudet sønnen får ren epilepsi, autistiske trekk, hyperak- nå, koster mindre enn det kommunen måtte ut med før BPA- tivitet og utviklingshemning. ordningen. Støre viste stor interesse, stilte mange spørsmål og redegjorde i tillegg litt om sine tanker rundt BPA. Han sa Han skadet både seg selv og andre også at møtet med Are og det å se hvordan han har det nå, og ødela inventar rundt seg. gjorde dypt inntrykk. Før tilbaketuren til Oslo fikk statsråden og hans følge om- BPA-ordningen gjorde at han fikk det visning på gården der hovedpersonen er aktivt med i fjøs- og mye bedre i et levende gårdsmiljø på dyrestell, arbeid i skogen, drivhuset og kjøkkenhagen, i tillegg Nytorp. til at han driver egen gårdsbutikk. Der var ikke Støre sen om å få fram lommeboka for å sikre seg en pakke nylagte, fortsatt De pårørende hjalp Are i arbeidsle- varme egg fra småbrukerens velstelte, frittgående (på ordent- derrollen. lig) og lykkelige høner. Etter hvert gikk de over til medlever- Reportasje i SFA turnus og laget nye dagtilbud. Mange har mye å lære av historien om Are. Den er tidligere Dagene ble fylt med gode og me- formidlet i en omfattende reportasje i Samfunn for alle nr. 3/2008. ningsfylte aktiviteter. Hans vanskelige måte å være på har bmk så å si forsvunnet. Stortingsrepresentant Wenche Olsen (AP) fra Halden har i mange år kjem- pet for rettighetsfesting av BPA. Hun fortalte helseminister Jonas Gahr Støre om Are. Dermed dro helseministeren for å besøke småbrukeren. Statsråden og følget hans fikk en omvisning på gården der Are er aktivt med i fjøs- og dyrestell. Han arbeider også i skogen, drivhuset og i kjøkkenhagen. I tillegg driver han egen gårdsbutikk. Statsråden sikret seg en pakke nylag- te egg fra de frittgående og lykkelige hønene på småbruket.

Faksimile av reportasje om Are i SFA 3/2008.

Samfunn for alle nr. 3/2013 32 NFU-siden

Avisdebatt Valgkurs i Harstad Bedre sent enn aldri med en god sak – som ved en for- NFU Harstad lokallag skal arrangere valgkurs med fire sam- glemmelse ikke er blitt formidlet i SFA for lenge siden. linger for sine medlemmer med utviklingshemning. Den handler om Nina Braadland, leder i NFU Sør-Trøn- Den første skal blant annet handle om hvem som har stem- delag fylkeslag som 4. februar i år fikk sitt leserinnlegg merett, Stortingets oppgaver og ansvar, litt om partigrupper ”Den inkluderende skolen igjen” på trykk i Adresseavisen. og komiteer, pluss om regjering, departement og statsråder. Innlegget var både myntet på kunnskapsminister Kristin På den andre samlingen er det de politiske partiene, deres Halvorsen og barne-, likestillings- og inkluderingsminis- prinsipp, og handlingsprogram som står på dagsorden. Ved ter Inga Marte Thorkildsen. den tredje i august satser styret i lokallaget på å få samlet Og Braadland fikk svar – fra begge statsrådene! Innleg- representanter fra hvert av de politiske partiene i Harstad til get hennes ble også registrert på de interne sidene til Stat- debatt om et politisk tema. lig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) – der forfat- Den siste samlingen like før valget i september møtes del- teren har fått flere positive reaksjoner. Hun var imidlertid takerne på rådhuset i Harstad der styret i lokallaget håper å ikke fornøyd med svarene fra de to ministrene, grep pen- få med ordføreren. Her blir det orientering om fremgangs- nen fatt og fulgte opp. måte og utstyr som blir brukt ved valget – i tillegg til at det Siden har det vært stille. Men den aktive fylkeslederen skal holdes en prøveavstemning har ikke tenkt til å gi seg med det. Nå vil hun purre – for å få svar. Følg med, følg med – så får vi se om de to statsrådene får ny skrivekløe. Og i mellomtiden kan interesserte lese de BPA hittil i alt tre innleggene i debatten som Braadland ha tatt initiativet til. Alt er lagt ut på NFUs facebook-side. NFU Akershus fylkeslag arrangerte nylig et dagsseminar om Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) for foreldre til barn, unge og voksne med utviklingshemning. Vidar Haa- gensen kan gi mer informasjon om kurset på telefon 934 20 838 eller e-post: [email protected] Kulturfestival NFU Sogn og Fjordane fylkeslag har allerede vedtatt at den årlige kulturfestivalen skal arrangeres i dagene 4. – 6. april i 2014.

NFUs kurshefter Vi minner om NFUs kurshefter som det er vel verdt å bruke tid på. De handler om alt fra personlig økonomi til seksua- litet og stortingsvalg. Bestilling i NFU-butikken på side 53 eller ved henvendelse til NFUs sekretariat på telefon 22 39 60 50.

(Foto: Harald Andresen)

Ungdomstreff Vi ønsker alle våre Leder av NFU Tromsø lokallag, Anita Engen, sendte oss dette fine bildet av ungdommer med Downs syndrom fra lesere en riktig hele Troms som hadde sitt årlige treff nylig. Deltakerne la- get egenkomponert konsert og teaterforestilling - og lot seg god sommer! i tillegg villig forevige.

Samfunn for alle nr. 3/2013 33

Pia Ribsskog og Vibeke Seim-Haugen fra NFUs sekretariat

Samling før demonstrasjonen der i alt ca. 150 personer deltok. Ragnhild Johnsen Meldalen fra Kongsvinger og Ole Eilsø Sratzke fra Halden - Bråk mer, sa Hjelmeland - NFU godtar for mye. Vi mangler en stemme og lager for lite bråk når mennesker med utviklingshemning ikke får innfridd sine rettigheter, sa forbundsleder Jens Petter Gitlesen.

- Bråk mer, svarte stortingsrepresentant Østfold regionlag nylig. Med både pla- NFU Østfold regionlag skal ha ros Line Henriette Hjelmeland (Krf ). kater og brosjyrer over temaet ”Et sam- for et viktig initiativ og et vellykket og Sistnevnte deltok sammen med kollega funn for alle” og i appeller også fra flere svært godt gjennomført arrangement Wenche Olsen (Ap) på Løvebakken og av de fremmøtte ble utviklingshemme- som skapte stor oppmerksomhet blant ca. 150 fremmøtte i en punktdemon- des forverrede levekår på en rekke livs- hovedstadspublikummet i det strålende strasjon foran Stortinget i regi av NFU områder markert. vårværet.

Stortingsrepresentantene Line Henriette Hjelmeland og Wenche Olsen lyttet til Jens Petter Malin Groth Pettersen fra Halden. Gitlesens appell.

Samfunn for alle nr. 3/2013 34 Kultur

Kulturfestival feiret ett kvart hundre år-jubileum

Kulturfestivalen er vårens store høgdepunkt i Sogn og Fjordane, og den viktigaste festivalen fylket har. Første festivalen gjekk av stabelen i Jølster hausten 1988, så i år feira vi 25 årsju- bileum.

Tekst: Bente Underthun Foto: ATLE NESS

Kulturfestivalen er eit stort arrangement, Den er ei gåve til alle i NFU Sogn og med kurs for ungdom og vaksne med Fjordane og våre gode samarbeidspartnarar utviklingshemming. Som tidlegare år i Sogn og Fjordane fylkeskommune, som i fel- hadde vi tilbod om kurs innan musikk, lesskap med oss, har drive fram denne festi- dans, eventyr og drama, måling og foto valen i 25 år. og komposisjon. NFU Sogn og Fjordane Den er ei gåve til alle instruktørar, følgje- og Kulturavdelinga ved Sogn og Fjor- personar og andre støttespelarar som har vore dane Fylkeskommune samarbeidar om med oss, nokon for første gong i år, andre i tilskipinga av festivalen. nærmare 25 år. Vi hadde tre fantastiske dagar i Førde denne jubileumshelga 12 til 14 april. Frå Den er ei gåve til dåke som er deltakarar heile fylket møtte ivrige og glade deltaka- Kursdeltakerne sang sammen med Olav Stedje. ved festivalen, det er de som gjev festiva- rar opp til festival, tilsaman var det 94 som len innhald. Det er de som fyller festivalen deltok, dei fleste med følgepersonar. Med med glede, latter, meistring og eit mangfald profesjonelle instruktørar på alle kursa av kunstneriske uttrykk. Det er de som gjev vart det mange timar med kunstneriske synte fram bilder frå heile festivalen på festivalen meining og energien som driv den opplevingar, øving og meistring frå fredag storskjerm. framover og framover, i nye 25 år.» til søndag. Våre dyktige instruktørar legg Vi hadde spesielt inviterte gjester frå NFU og Fylkekommunen til Jubi- Mellom musikkinnslaga vart det tale til rette for at alle opplever glede og mest- ved Nils Gjerland, leiar i Hovudutval for ring utfrå sine føresetnadar. leumsfeiringa søndag. Frå NFU møtte initiativtakarane til festivalen i 1988 Kari kultur i Sogn og Fjordane fylkeskommu- Vi var å heldige å ha netsleiar i NFU ne og Bjug Ringstad. Landsstyret, Bjug Ringstad, med under Støfringsdal og Åsta Nordeide, samt Sol- Nestelederens tale heile arrangementet. Han stod for den of- bjørg Kirkeide, Gun Skinlo, Laila Nistad fisielle opninga av kulturfestivalen 2013, og Gun Karoline Fluge som alle har vore Her er utdrag frå Bjug sin tale til oss: med og drive festivalen framover i mange medan Asvo-bandet frå Årdal stod for det «Mennesker med utviklingshemning har år. Årets festivalkomité valte å ære alle musikalske innslaget ved opninga. rett til å delta i alminnelige kultur- og fri- som desse 25 åra har gjort festivalen til Sidan kulturfestivalen fyller 25 år vart tidsaktiviteter. Samfunnets vanlige fritids- det den er med jubileumskonserten. det markert med ein stor jubilumskonsert og kulturtilbud skal legges til rette for men- Festivalleiar opna jubileumskonserten i Førdehuset, der konsertsalen har plass nesker med utviklingshemning». til 600 tilskodarar. Jubileumskonserten med desse orda: «Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør var ei fantastisk flott framføring med alle «I staden for å dele ut gåver og blomar samfunnet rikere og mer mangfoldig, og er kursdeltakararne som sang og spelte i sa- vil vi i dag dele ut ei musikalsk oppleving avgjørende for folks livskvalitet og utvik- man med Olav Stedje. Alle kursa øvde i til alle. ling. Kunst og kultur har en stor egenverdi. løpe av helga inn ein av hans sangar. Denne jubileumskonserten er ei gåve og Kunsten utfordrer og utvikler oss som enkelt- Målarkurset stilte ut ei meng fargerike takk,-til dåke som tok initiativ til, og starta mennesker og som samfunn». bileter i konsertsalen, medan fotokurset opp kulturfestivalen i 1988.

Samfunn for alle nr. 3/2013 Kultur 35

Mange aktører var i sving under kulturfestivalen.

Disse to sitatene er ikke hentet fra skal ha lønn pluss overtid, må vite. Er det gørene med Bente, Gry, Jorunn og Laila samme kilde. Den første er fra punkt 9 i rart at det er noen vi savner denne helga? i spissen. Dyktige ledere skaffer dyktige NFUs prinsipprogram. Den andre er fra Det gjenstår mye for å oppfylle mål- medarbeidere. Instruktører og tilsynela- Regjeringens kulturløft. settingene i Regjeringens kulturløft. Det tende fullbefarende studenter har levert Det koster penger å delta for eksem- gjenstår enda mer for å tette gapet mel- på høyeste nivå. Humør, omsorg kombi- pel på slike festivaler som dette. De fleste lom Regjeringens kulturløft og punkt 9 i nert med engasjement og profesjonalitet. klarer det greit hvis de bare skal betale NFUs prinsipprogram. Skal det lykkes, så Det hele toppet med en inkluderende for seg sjøl. Men så enkel og rettferdig er må det villes. Det er ikke nok å si halleluja, Olav Stedje! Jeg tror jeg har alle deltaker- ikke verden. Trenger du bistand, så må du du må gjøre det også! ne med meg når jeg sier tusen, tusen takk. dekke utgifter til ledsager i tillegg. Det Denne helgen har vist hvor viktig det Takk for at jeg har fått lov til å være blir fort dobbel, tredobbel og til og med er å legge til rette for kulturell aktivitet med på dette! Det er drivstoff i massevis firedobbel pris for de som må ha med seg tilpasset den enkeltes forutsetninger. Det for fortsatt interessepolitisk arbeid for et flere. Ikke bare snakk om kurs- og opp- har dere lykkes med til alt overmål. Jeg er inkluderende samfunn for alle, sa Bjug holdsavgift, men profesjonelle ledsagere full av beundring og takksigelser til arran- Ringstad.

Samfunn for alle nr. 3/2013 36 Arbeid

Nye oppgaver for postbudet

John Harald Malin med postvesken til og fra rådhuset har vært et kjent syn i Kirkenes sen- trum de siste 25 årene. Han fikk først jobben som postbud gjennom ASVO før han ble fast ansatt i Sør-Varanger kommune i 1995.

En av John Harald Malins faste oppgaver er å sortere og deret- Enhetsleder Ivar Kaski setter pris på å få posten levert på kontoret ter bringe posten ut på de ulike kommunale avdelingene både internt og utenfor rådhuset.

I Kirkenes: Bitten Munthe-Kaas

Nå er 46-åringen en av mange ansatte kjelleren på rådhuset. Her har han i alle år Steinmo. Som i tillegg til det faglige også som har fått føle utviklingen på kroppen utført sine oppgaver i samme rekkefølge er opptatt av sin kollegas miljøskapende med at postkontor er ut og post i butikk i til kollegenes store tilfredshet. Han har rolle på jobben - Han sprer glede rundt stedet er blitt den nye løsningen over hele hentet, sortert og fordelt all posten på de seg med sitt gode humør og hyggelige landet. ulike avdelingene både internt på huset og kommentarer til alle. Det skjedde da Kirkenes postkontor til kulturetaten, helsesenteret og andre in- Streikevakt nylig ble nedlagt etter 143 års drift, post- stanser som har sine kontorer utenfor. boksene skrudd ned og flyttet til Rema Steinmo opplyser ellers at John Harald får Nye oppgaver 1000 som ligger et stykke fra Kirkenes utbetalt en halv G – eller ca. 4 400 kroner sentrum. Nå er det blitt for store gangav- Konstituert leder av post- og kopisentra- pr. måned i lønn av kommunen i tillegg til stander til at Malin selv kan hente og ta len på kommunens servicekontor, Janne sin pensjon fra NAV. – Han arbeider fra posten med til rådhuset. Brannvesenet har Steinmo, er Malins overordnede. Hun er kvart på ni til halv tre fem dager pr. uke og overtatt den delen av jobben hans. klar over at han ikke liker tanken på nye har svært lite fravær. Som medlem av Fag- Samfunn for alle møtte Malin en tid- rutiner, men er samtidig overbevist om at forbundet har han vært tatt ut i streik to lig morgen få dager etter at Kirkenes overgangen til nye oppgaver kommer til å ganger. Han nektet først å delta, men da postkontor ble nedlagt. Da var hans nye gå bra – bare John Harald Malin får litt han ble forklart hvorfor det var viktig og daglige rutiner og oppgaver ennå ikke mer tid på seg. nødvendig, tok det ikke lang tid før han klart definer. Malin ventet utålmodig på Etter at SFA var i Kirkenes, har fikk på seg den gule vesten og bidro med at brannvesenet skulle komme med post- 46-åringenn fått flere nye ruter utenfor sitt som streikevakt. sekken slik at dagens første gjøremål med Rådhuset der posten skal fordeles. Han På spørsmål om det er ansatt flere ar- sortering kunne begynne. Det skal fortsatt kom fort inn i både rutiner og den nye beidstakere med utviklingshemning i Kir- skal være en av hans daglige oppgaver. Et- måten å legge opp arbeidsdagen på. Den kenes kommune, svarer Janne Steinmo ter sorteringen var unnagjort, fotfulgte starter nå med halvannen times makule- bekreftende. - Vi har en ansatt på kafeen vi 46-åringen mens han rutinert fordelte ring i samarbeid med arbeidsleder Torger i ungdomsklubben, en annen som driver posten på de ulike avdelingene på rådhu- Størvold før brannvesenet kommer med med renhold i tillegg til at det jobber flere set. postsekken på rådhuset om morgenen. både på Brenselutsalget og Grensepro- John Harald Malin la ikke skjul på at - John Harald gjør en svært god jobb dukter der det lages håndverksprodukter han trives best med å ha det travelt på for oss – og vi merker det godt når han av høy kvalitet. kontoret sitt ved post- og kopisentralen i er syk eller har ferie, understreker Janne

Samfunn for alle nr. 3/2013 37

Minneord

Mangeårig tillitsvalgt i NFU, Leif Fiskvik, døde nylig etter kort tids sykeleie. Han var aktiv i vår organisasjon siden tidlig på 1980-tallet. Gjennom mesteparten av hans voksne liv, fikk både NFU Kristiansund lokallag og NFU Møre & Romsdal fylkeslag nyte godt av Leifs innsats, innsikt og kompetanse. Han var kjent som en svært pålitelig, arbeidssom og omgjengelig mann - med lun humor gjemt i små setninger. I arbeidet med å sikre medlemmenes rettigheter, er det likevel mer enn en offentlig forvalter som har fått erfare at Leif også visste hvor skapet skulle stå. Leif ble alvorlig syk på vårparten 2012, men var optimist og fast bestemt på at dette skulle gå greit. Sykdommen lot ikke til å legge demper verken på humøret eller enga- sjementet. Først da legen frarådet ham å reise, meldte han forfall til et møte mellom NFU og Utdanningsdirektoratet. Men han kom tilbake - like engasjert. Mange vil huske Leif som en engasjert kursleder. På nasjonalt nivå huskes han nok likevel best for sin innsats i skolepolitikken. Han hadde et klart syn på fellesskolen og det som kreves av en leder for å sikre inkludering. Som mangeårig rektor markerte han i mange sammenhenger både betydningen av at man i denne rollen både må være en pedagogisk tilrettelegger som skal sikre at elevene får god opplæring på en tilgjengelig nærskole, og legge til rette for at lærerne skal kunne yte sitt beste. Selv om Leif de siste årene ikke lenger hadde verv i NFU på nasjonalt nivå, var hans innsikt og erfaringer i skolepolitikk, tilrettelegging for elever med funksjonsnedset- telser og rektorrollen fortsatt så banebrytende at han ble benyttet i ulike nasjonale sammenhenger, siste gang høsten 2012. Våre tanker går nå til Leifs nærmeste familie. Vi lyser fred over hans minne.

Sølvi Knudsen Jens Petter Gitlesen

Leif Fiskvik. Foto: Samfunn for alle

Samfunn for alle nr. 3/2013 38 NFU Internasjonalt

UNICEF-rapport om Stortingsmelding om barn med funksjonshemning rettferdig fordeling Utviklingsminister Heikki Holmås la nylig fram stortingsmeldingen ”Dele for å skape: Demokrati, rettferdig for- I årets tilstandsrapport deling og vekst i utviklingspolitikken”. fra UNICEF rapport rettes Meldingen legger føringer for norsk utviklingspolitikk. søkelyset på verdens barn Det er tydelig at den kritiske evalu- med funksjonshemninger. eringen av norsk bistand til funk- sjonshemmede, Norges forpliktelser i FN-konvensjonen og påtrykk fra Atlas-alliansen har hatt betydning for innholdet i meldingen. Her nevnes funksjonshemmede eksplisitt i fat- tigdoms- og maktanalysen som en av flere grupper som faller utenfor. NFU og Atlas-alliansen mener dette er svært bra, men ser det samtidig Forsiden på tilstandsrapporten som uheldig at det ikke blir fulgt opp fra UNICEF om barn med i seksjonen om praktisk handling. funksjonshemninger Nettopp dette var hovedfokuset i inn- spillet fra Atlas-alliansen på høringen om meldingen i Stortinget nylig. Av: Jenny Schaanning

I årets tilstandsrapport fra UNICEF Statssekretær Gry Larsen (Ap) i Utviklingshemmede rapport rettes søkelyset på verdens Utenriksdepartementet var skuffende Det er verdt å merke seg at Den inter- barn med funksjonshemninger. lite konkret på vårt lands vegne i for- nasjonale føderasjonen for mennesker Rapporten ble lansert på Litteratur- hold til hvordan Norge skal følge opp med utviklingshemning og deres fami- huset i Oslo nylig der representanter sine forpliktelser i artikkel 32 i FN- lier, Inclusion International, har jobbet for bistandsorganisasjoner, funksjons- konvensjonen som nylig ble ratifisert. aktivt i kulissene og har lykkes i sitt ar- hemmede organisasjoner og norske Denne artikkelen forplikter Norge til beid med å få våre prioriteringer med myndigheter var til stede. å inkludere funksjonshemmede i sin i UNICEF-rapporten Presidenten, Generalsekretæren i UNICEF utenrikspolitikk. Det var til gjengjeld Klaus Lachwitz ga uttrykk for sin store Norge, Bernt Apeland, la i sin lanse- gledelig at Larsen la vekt på at alle tilfredshet med den på følgende måte: ringstale vekt på to ting. For det før- aktører som mottar midler fra Uten- ”Endelig har UNICEF forstått betyd- ste at barn med funksjonshemninger riksdepartementet, nå må synliggjøre ningen av både å inkludere barn med er usynliggjort fordi de ofte blir gjemt hvordan de arbeider med funksjons- funksjonsnedsettelser i alle samfunns- bort og glemt. Det mangler både sta- hemmede. Dette vil forhåpentligvis lag og å gi familiene deres den hjelpen tistikk på hvor mange barn som har bidra til et økt fokus på funksjonshem- de trenger for å kunne støtte dem”. funksjonshemning i verden og kunn- mede i norsk utviklings- og utenriks- Lachwitz presiserte samtidig at In- skap om på hvordan de har det. UNI- politikk. clusion International er klar for å jobbe Tekst: helene strøm-rasmussen CEF har satt i gang tiltak for å få fram Styreleder i Atlas-alliansen, Lars sammen med UNICEF og deres part- tallmateriale som kan gjøre disse barna Ødegård, deltok i paneldebatten, og nere over hele verden for å bidra til at synlige. Apeland la dessuten vekt på avsluttet den med de to følgende to anbefalingene i rapporten resulterer i betydningen av fokusere på barnas strålende slagordene ”No survey wit- handling.” ressurser, evner og muligheter og ikke hout services” og ”Nothing about us bare på den enkeltes funksjonsnedset- without us” som vi håper både UNI- telse. Han understreket også viktighe- CEF og norske myndigheter tar med ten av å bygge ned samfunnsmessige seg videre. barrierer.

Samfunn for alle nr. 3/2013 39 NFU Internasjonalt

Verden svikter funksjonshemmede

Verden svikter funksjonshem- mede hver eneste dag. Det er behov for en global dugnad for å inkludere personer med funk- sjonshemninger i internasjonalt arbeid. Mennesker med funk- sjonshemninger må dessuten gjøres til målgruppe for uten- riks- og utviklingspolitikken. Det sa stortingsrepresentant Laila Gustavsen (Ap) i en inter- pellasjon til statsråd Heikki Eids- Fokus på NFU-støttet prosjekt - Det må satses på en global voll Holmås nylig. Gustavsen på Zanzibar dugnad for å inkludere funk- etterlyste en større satsing på sjonshemmede i det interna- mennesker med funksjonshem- sjonale arbeidet, presiserte Miriam Skjørten frå Universitetet i Oslo reiste nylig til ninger og deres rettigheter i den Laila Gustavsen (Ap). (Foto: Zanzibar for å følgje opp eit NFU-støtta prosjekt om in- norske bistandspolitikken. ©Stortingsarkivet.) kluderande utdanning. Forbundet arbeider tett med søs- Det er lagt ut meir informasjon terorganisasjonen Zanzibar Association for People with på http://www.nfunorge.no/no/ Developmental Disabilities (ZAPDD) og utdanningsde- Nyheter/Bistand-til-mennesker- partementet på Zanzibar. Målet med prosjektet er å legge med-funksjonsnedsettelser/ til rette for at alle skal ha tilgang til utdanning, inkludert barn med funksjons- og utviklingshemming. Miriam har tidlegare vore sterkt involvert i å utvikle eit forslag til inkluderande utdanningspolitikk på Zanzi- bar som er under behandling. Ho kjenner både temaet og prosjektet godt. Elise Bjåstad vikar i NFU I løpet av reisa til Zanzibar møtte Miriam partnara- ne til NFU i tillegg til representantar for universitet og Elise Bjåstad starta nylig som vika- høgskular som tilbyr lærarutdanning. Miriam organiserte rierande bistandsrådgjevar i NFU. også eit seminar med alle dei involverte aktørane for å Ho blir verande ut perioden Helene identifisere styrkar og svakheiter i arbeidet så langt. Her Strøm-Rasmussen er i permisjon. ble det også diskutert hvilke prioriteringar det skal foku- Elise har dei siste tre åra vore enga- serast på i den vidare prosessen med å innføre inklude- sjert i arbeid for FNs utviklingspro- rande utdanning. gram i Thailand, der ho jobba med å styrke demokratiske prosessar, spesielt i lokalsamfunnet. Ho har Generalforsamling av elles rik erfaring frå det sørlege Inclusion Africa Afrika gjennom arbeid for NIBR på forskingsprosjekt i Durban, ved Elise Bjåstad ser framtil ei den Norske ambassade i Pretoria, spennande tid som bistands- Inclusion Africa arrangerte nylig generalforsamling i Ghana. for Wits Education Policy Unit i rådgjevar i NFU. Vertskapet var Inclusion Ghana, en interesseorganisasjon for Johannesburg, og frå tida som utviklingshemning og deres familier. Her ble det valgt et nytt mastergradsstudent ved University styre som nå består av fem kvinner og to menn. of KwaZulu-Natal i Durban. Representanter for Inclusion International, NFU og vår søsterorganisasjon, LEV Danmark var også til stede på gene- Elise er kome godt i gong med ralforsamlingen. De førstnevnte orienterte om en pågående arbeidet som bistandsrådgjevar, og gjennomgang av verdensorganisasjonens medlemsskaps- ser fram til ei spennande tid i NFU. struktur og om funnene fra en organisasjonsundersøkelse som ble foretatt i 2012 blant medlemmene i Inclusion Africa. Sistnevnte har også gjennomført en strategisk planleggings- prosess

Samfunn for alle nr. 3/2013

40 «Vi§§te du at...»

Viktige avgjørelser om støttekontakter og avlastere

Endelig har vi fått et juridisk argument som kan gjøre det enklere å få oppfylt alle de uoppfylte vedtak om avlastning og støttekontakt.

Av advokat kristin Kramås [email protected] Advokatfirmaet Hestenes og Dramer www.hestenesdramer.no

som bør avlønnes anstendig, og ikke Kommunen foretok forskuddstrekk før Kommunenes Sentralforbund anbe- minst være dekket gjennom en yrkes- lønnsutbetaling, og støttekontakten falte i 1997 bruk av Oppdragstakerfor- skadeforsikring. måtte levere skattekort. hold i stedet for Arbeidstakerforhold Sivilombudsmannen vurderte at føl- for flere grupper omsorgsytere. Med Sivilombudsmannens uttalelse - gende momenter talte for at det forelå et pennestrøk ble timelønnen fastsatt støttekontakt et arbeidstakerforhold: på et minimumsnivå og feriepenge- Sivilombudsmannen har i uttalelse 24. Støttekontakten måtte stille egen rettigheter fjernet. Både Sivilombuds- august 2012 (Sak 2011/3397) konklu- arbeidskraft til disposisjon og hadde mannen og Høyesterett har nå vurdert dert med at en støttekontakt måtte ikke adgang til å la andre overta arbei- denne praksisen grundig og kommet til regnes som arbeidstaker. Kommunen det. Lønnen var knyttet opp mot det den motsatte konklusjon. Støttekon- ble bedt om å rette dette opp, og støtte- løpende arbeidet og ikke til et bestemt takter og avlastere vil normalt reelt sett kontakten ble deretter sikret rettigheter arbeidsresultat. Hun fikk blant annet være arbeidstakere. og plikter som arbeidstaker etter ho- betalt etter nærmere regler dersom bru- Kommunene har fått litt å gruble på vedtariffavtalen, ferieloven og arbeids- keren var syk. Her var støttekontakten etter disse avgjørelsene. Nå ser de for miljøloven. tidligere blitt innvilget feriepenger, og seg erstatningskrav for ikke utbetalt Saken gjaldt en såkalt «fritidsstøt- det var skapt en forventning om at ar- feriepenger tilbake i tid, krav om fast tekontakt» for tre brukere. Hun hadde beidet hørte inn under et arbeidstaker- ansettelse og fortrinnsrett i andre stil- vært fast støttekontakt for de samme forhold, men dette momentet var ikke linger i kommunen. Som arbeidstakere tre personene i tre år med et omfang avgjørende for konklusjonen. Selv om vil de også ha krav på en lønnsplasse- på 28 timer i måneden. I saken beskri- støttekontakter i stor grad bestemmer ring etter de tariffavtaler som gjelder, ves en helt vanlig organisering av støt- når og hvordan timene skal utføres, slik at ansiennitet og utdanning som tekontaktordningen, med oppdrag for og dermed har en selvstendig stilling er relevant for stillingen vil ha betyd- bestemte tidsrom overfor bruker, og av- overfor kommunen, har Sivilombuds- ning for lønnsfastsettelsen. Noen hev- taler mellom kommunen og støttekon- mannen lagt avgjørende vekt på at der at dette blir så vanskelig å vurdere takt som ble fornyet i forhold til hver støttekontaktarbeidet i seg selv er av juridisk, fordi brukerrettighetene kom- bruker etter behov. Avtalene anga bare en slik art at det vil være unaturlig om mer i konflikt med arbeidstakerrettig- hvor mange timer som skulle nyttes pr kommunen skal styre det i særlig grad. hetene, men det har jo hele tiden vært måned, hvilken lønnssats som gjaldt Etter uttalelsen varslet kommunen i brukerens interesse å få tak i dyktige og en oppad begrenset utgiftsdekning. at det skulle foretas en intern gjen- omsorgsytere. De gjør en viktig jobb nomgang av avtaler og rutiner knyttet

Samfunn for alle nr. 3/2013 41

til andre oppdragstakere i kommunen. underordningsforhold likt det man Oppsummering Vi mener denne avgjørelsen må få stor finner i arbeidsavtaler. Arbeidsledel- For de som ikke allerede har sikret betydning for alle støttekontakter, og sen var i hjemmet og kommunen had- arbeidstakerrettighetene gjennom har notert oss at fylkesmenn er opp- de valgt å være arbeidsgiver, og måtte omgjøring av støttekontakt- og av- merksom på den og viser til den ved ta dette ansvaret fullt ut. lastningsvedtak til assistenter i BPA- tilsyn i kommuner, hvor det er mange Avlastningsarbeidet foregikk i vedtak, har man med dette fått et uoppfylte vedtak. hjemmet til brukeren med hjelpemid- juridisk verktøy til å kreve at kommu- Høyesteretts avgjørelse om en ler og annet utstyr stilt til rådighet av nene tilbyr arbeidsavtaler med ryd- avlaster familien. Risikoen for arbeidsresulta- dige lønns- og arbeidsvilkår. Dersom tet forelå også hos kommunen, som det er mer praktisk å velge oppdrags- Høyesterettsdommen 20 mars 2013 har ansvar for at løpende omsorgsy- takerforhold, bør dette gjenspeiles i (Rt 2013 s 354) går i samme retning. telser blir levert. Det talte også for ar- timelønnen, slik at det kompenseres Avlaster for en familie med særlig beidstakerforhold at lønn ble utbetalt for tap av rett til feriepenger, pen- tyngende omsorgsarbeid var å anse hver måned i tråd med innleverte ti- sjonsinnskudd, personalforsikringer, som arbeidstaker, ikke som oppdrags- melister. ansiennitetstillegg osv. taker, og hadde følgelig krav på ferie- I denne saken var det flere tidsbe- penger. Det ble i dommen konstatert grensede avtaler og ikke helt stabil ar- at det ikke er adgang til å avtale seg beidstilknytning over lengre tid, men bort fra rett til feriepenger, dersom det Høyesterett vurderte ut fra dette at gjennom en konkret vurdering fastslås avlaster var i en arbeidsrettslig utsatt at stillingen er å forstå som et arbeids- posisjon og at det følgelig burde være takerforhold. Gjennom en samlet et arbeidstakerforhold. vurdering av kriteriene for grensen Avlastningstimene var ikke hoved- mellom arbeidstaker- og oppdragsta- beskjeftigelsen til avlaster, men Høy- kerforhold, var det tunge argumenter esterett fant ikke at dette kunne veie for å vurdere avlaster å være arbeids- noe særlig tungt i motsatt retning. taker. Kommunens argumenter om Dermed kom de til at alle momentene behov for brukerstyring og konse- sett i en totalvurdering talte for at av- kvenser for organiseringen av avlast- lastningen var et arbeidstakerforhold. ningsordningen kunne ikke føre til et Kommunen hevdet at brukersty- annet resultat. ring og arbeidstakerrettigheter var Her ble også plikten til å stille sin vanskelig å forene, og at det ut fra personlige arbeidskraft til disposisjon kvalifikasjonskrav ville være vanske- for brukeren tillagt stor vekt. lig å ansette for eksempel «bestemor» Kommunen hevdet at den ikke som avlaster. Høyesterett la i stedet kunne styre avlasters utføring av ar- vekt på Fagforbundets innspill om at beidet, men Høyesterett så hen til at det finnes unntaksregler vedrørende tjenestetilbudet utformes i samarbeid arbeidstid i arbeidsmiljøloven som med brukeren, hvor det legges stor kan brukes, og at verneregler i seg selv vekt på hva brukeren mener. Det er ikke kan nyttes som argument mot å brukeren som i kommunens sted på- gi arbeidsrettslig vern. Videre kan god virker hvordan oppdraget skal utføres. kjennskap til brukeren tillegges bety- Det blir dermed et avhengighets- og delig vekt i en kvalifikasjonsvurdering. Advokat Kristin Kramås

Samfunn for alle nr. 3/2013 42 Småstoff

Tilsyn i Bergen Tilsyn i Lesja Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte nylig tilsyn med Fylkesmannen i Oppland foretok nylig en systemrevisjon hvorvidt Bergen kommune sikrer at forholdene blir tilret- i Lesja som blant annet viste at kommunen ikke sikrer telagt for tjenesteyting med minst mulig bruk av makt og at det blir gitt forsvarlige tjenester etter helse- og om- tvang overfor personer med utviklingshemning. Fokus ble sorgstjenestelovens paragraf 3-2, pkt. 6 bokstavene a og spesielt rettet mot hvorvidt det gis nødvendig veiledning b. Systemrevisjonen viste også at kommunen ikke sikrer og opplæring for ansatte om reglene som gjelder i denne at disse tjenestene blir utført uten bruk av tvang og makt. sammenheng. Det ble gitt et avvik der fylkesmannen blant annet påpe- ker at kommunen ikke sikrer at tjenestetilbudet ytes til per- soner med utviklingshemning i tråd med reglene i kapittel Tilsyn i Østre Toten 9 i helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har fått frist til 20. juni for å gi tilbakemelding om hvordan avviket Fylkesmannen i Oppland har tidligere hatt tilsyn i Østre skal rettes opp. Les mer på www.fylkesmannen/hordaland kommune for å se nærmere på oppfølgingen av vedtak om bruk av makt og tvang blant personer med utviklings- hemning. Det første tilsynet resulterte i flere avvik. Fyl- kesmannen valgte senere å foreta nok et tilsyn for å sjekke om alle vedtak blir gjennomført i henhold til Fylkesman- Tilsyn i Løten nens overprøving. Fylkesmannen i Hedmark foretok nylig systemrevisjon Det neste tilsynet ble foretatt i midten av mai. Det i bofellesskapet Sykehusveien 12 for personer med utvi- viste at kommunen fortsatt ikke følger opp godt nok på klingshemning i Løten kommune. Tilsynet gjaldt følgende følgende områder: tre områder: Forsvarlig tildeling, iverksetting, evaluering Forutsetningene som fylkesmannen la til grunn for og fornyelse av tjenester, kunnskaper og ferdigheter blant overprøvingen av ett av vedtakene på gjennomføring av ansatte og bruk av tvang og makt. planlagt skadeavvergende tiltak er vesentlig endret uten Fylkesmannen satte stempelet avvik på samtlige! at fylkesmannen er blitt informert. Dette forholdet er heller ikke fanget opp av overordnet faglig ansvarlig leder. Tiltak gjennomføres i tillegg av enkelte ansatte som ikke omfattet av dispensasjon fra utdanningskravet. Veiled- ningen av personalgruppa knyttet til en av brukerne med vedtak er ikke i henhold til forutsetningen i vedtaket. Det Tilsyn i Brønnøy gjennomføres tiltak i form av begrensning i tilgang på mat for en bruker med vedtak. De aktuelle forholdene er Fylkesmannen i Nordland har foretatt tilsyn i Brønnøy dessuten ikke fanget opp av kommunens avviksrapporte- for blant annet å se om kommunen sikrer enkeltvedtak ringssystem. på tjenester og utførelse av tjenester etter helse- og om- Les mer om overprøvingstilsynet på sorgstjenesteloven uten bruk av makt og tvang der dette www.fylkesmannen.no/oppland ikke er regulert i tvangsvedtak etter paragraf 9. Tilsynet handlet også om hvorvidt kommunen utreder alternative tiltak og eventuelt får formalisert bruk av tvang og makt SUMO i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven etter samme paragraf der det er nødvendig. SUMO står for Sikring av Utviklingshemmede Mot Over- Det ble under tilsynet avdekket et avvik om at det ikke grep, og er foreløpig et prosjekt på ”tegnebrettet”. Gjennom er fattet enkeltvedtak i henhold til krav i lovgivningen. Et hele 2012 – og starten av 2013 – har fire ansatte i voksen- annet handlet om at opplæring i helse- og omsorgstje- habiliteringstjenestene i Oslo, Hedmark, Helse Førde og nestelovens kapittel 9 er mangelfullt ivaretatt. Tilsynet Helse Finnmark jobbet med kunnskapsinnsamling og ut- resulterte også i en merknad om at tildeling av støttekon- arbeidelse av planer for å systematisere og samordne tiltak takttjeneste ikke iverksettes i enkelte tilfeller. Les mer på for å forebygge, avdekke og følge opp i saker med vold og www.fylkesmannen.no/nordland overgrep mot mennesker med utviklingshemning. Dette arbeidet er nå oppsummert i en rapport, der drøyt halvparten av innholdet består av kartleg- gingsverktøy, sjekklister, eksempler på handlingspla- ner og anbefalinger av tiltak på individ-, tjeneste-/sys- tem- og samfunnsnivå. Rapporten kan lastes ned fra NAKU sin Kunnskapsbank: http://naku.no/node/1121 (Kilde: NAKUs magasin Utvikling) 43 Småstoff

Minoritetsspråklige Tillitskrise Vi minner om at Oslo Universitetssykehus, Ullevål i dag En undersøkelse foretatt av Det Centrale Handicapråd har brukere fra 120-130 ulike språkgrupper og at ca. hver i Danmark viser at nesten halvparten av mennesker med 5. pasient har innvandrerbakgrunn. Når det gjelder Kvin- nedsatt funksjonsevne opplever at de mangler innflytelse ne- og Barneklinikken, viser det seg at mer enn halvpar- over eget liv. Kommunen involverer dem ikke i deres egen ten av pasientene har minoritetsspråklig bakgrunn. sak. Mange er også skeptiske til hvorvidt deres sak blir Lærings- og mestringssenteret (LMS) her arrangerer behandlet på en betryggende måte. - Undersøkelsen il- læringstilbud/temadager som er spesielt tilrettelagt for lustrerer en kjempe-tillitskrise mellom borgere og myn- minoritetsspråklige foreldre, ikke bare på Ullevål sykehus, digheter, sier lederen av NFUs søsterorganisasjon LEV, men også ute i bydeler i Oslo der innvandrerkonsentra- Sytter Kristensen i en kommentar på www.lev.dk sjonen er høy. Det bestilles tolk ved behov. LMS Barn samarbeider også med Barnehabiliteringen. Det å ha et barn med funksjonshemning viser seg å være svært tabubelagt for mange – og det betyr i praksis at de sjelden eller aldri har snakket ordentlig med andre for- Benskjørhet eldre som er i samme situasjon som dem selv. Mye tyder Aldring & helse har nylig utgitt et temahefte om bein- på at dette er en uventet og positiv opplevelse for de som helse hos voksne og eldre personer med utviklingshem- kommer. På treffene har dessuten de minoritetsspråklige ning. Mange undersøkelser viser at personer med utvi- foreldrene god anledning til å ha uformelle samtaler med klingshemning har en høy risiko for å ha nedsatt mengde helsepersonell. Her tas det opp ulike temaer som forel- kalk i skjelettet, og at de ofte har et lavt nivå av D-vitamin drene ønsker seg. Det kan være om alt fra informasjon i blodet. Hver for seg, og til sammen kan dette utgjøre en om astma og allergi, psykisk lidelse blant barn og unge, risiko for å utvikle benskjørhet eller osteoporose. kosthold, trygder og rettigheter, avlastning, genetisk vei- Norge er på verdenstoppen når det gjelder brudd som ledning, hjelpemidler osv skyldes osteoporose. Unødige og smertefulle brudd ska- De som vil vite mer kan ta kontakt med Lærings- og per nedsatt livskvalitet. Osteoporose kan forebygges og mestringssenteret på telefon 23 01 57 57 eller e-post lms- det finnes behandling som kan bremse nedbryting og [email protected] bygge opp nytt beinvev. Temaheftet inneholder informa- sjon om forekomst, symptomer, diagnostisering, risiko- faktorer og hvordan forebygge og behandle osteoporose og D-vitaminmangel. Leseglede Målgruppen for temaheftet er pårørende, tjenesteyt- ere og nærpersoner til personer med utviklingshemning. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er et tilbud til Temaheftet kan lastes ned fra www.aldringoghelse.no alle som strever med å lese. Likevel er det altfor få som Heftet kan også kjøpes fra aldring og helse sin bokhan- kjenner til det. NLB arrangerte derfor nylig kampanjen del. ”Rett til å lese”. Målet er å gjøre bøker og leseglede til- gjengelig for flere. Her kan de som har problemer som lese vanlige bøker få låne lydbøker og punktskriftbøker. Bibliotekets samling består av rundt 17 000 lydbøker og over 7 000 punkt- skriftbøker for både barn, ungdom og voksne. Det er mu- Nytt Extra-spill! lig å låne både skjønnlitteratur, faglitteratur og studielit- 5. juni ble Extra-spillet relansert. Spillets gode formål teratur. NLB produserer også et variert utvalg tidsskrifter kommer nå enda tydeligere fram. Det er i tillegg blitt mye og en daglig utgave av Aftenposten og Bergens Tidende lettere å vinne – ved at hver 6. spiller gjør det. Dette setter på lyd. Extra-spillet i en helt egen klasse i forhold til andre spill NB! Alle NLBs tjenester er gratis. Biblioteket er til- med pengepremier. gjengelig for lånere fra hele landet. Klikk deg inn på www. Hver kupong blir dessuten billigere – selv om man nå nlb.no – så får du vite hvordan. må kjøpe to brett – ved at det som før ble kalt ”DobbelEx- tra”, etter relanseringen er blitt helt vanlig Extra. Nå kos- ter det en femtilapp for et dobbelt brett, mens det tidligere NAKU kostet 60 kroner. Følg med på TV i juni og se reklamekampanjen som Nå kan du følge Nasjonalt Kompetansesenter om Utvi- tydeligere enn noen gang viser at spillets overskudd går klingshemning (NAKU) på Facebook. Her finnes mye in- til helse! formasjon om nye ressurser fra kompetansesenteret og ikke minst smakebiter fra Kunnskapsbanken. Adressen er www. facebook.com/utviklingshemning - Logg deg inn på Logg ftp://comweb2.runit.no/ og passord. inn brukernavn Tast fotonrkors Brukernavn: Bei395ywb Passord: og logoer Profilprogrammer folderen finner du i Profilprogram_RK_logo Her finner du logoer og profilprogram Det skal enkelt å bruke Røde være DerforKors-logoen riktig. har vi lan - av laget en logopakke hver for dets 420 lokalforeninger. logoer inneholder ferdige Pakken til klare filformatene, i de vanligste trykkbruk både for og i skjerm- du ned Slik laster baserte medier. - dine logoer og en komplett profil håndbok til din PC: 1) 2) 3) og logo Last ned profilhåndboken til din egen PC og ene du trenger arkiver der du enkelt dem på et sted finner tilbake til dem.

44 NB! På høyre side! Må stå på tekstside. Småstoff Veiviser til riktig logobruk Veiviser Menneskeliv avhenger og respekterte symboler. mest kjente verdens korset er blant Det røde det er slik, at å bruke logoen riktig kanslik.av og ved det fortsetter til at å være du bidra å bekjempe sent og det kan for være opp i fredstid, bygges Emblemets beskyttende verdi retningslinjer av logoen; for bruk en konflikt har brutt ut. Derfor at regler misbruk etter har vi med en klar vi gjenkjennes og står frem profil som gjør at og entydig Også i ditt lokalmiljø. og i alle sammenhenger. – overalt de viktigste av deg ikke gir et utdrag bare Denne lille veiviseren Røde Kors-logoen; den viser deg bruk av for retningslinjene og lokalforeningens til hele profilprogrammet også veien egen logopakke. Samhandlingsreformen Bergen I Det er mye fokus på samhandlingsreformen, både i media Antallet støttekontakter er blitt kraftig redusert i og i arbeidet til norske kommuner og helsemyndigheter. Bergen. I 2007 betalte kommunen for 1202 støtte- Hvordan er det så med samhandlingsreformens fokus på kontakter. Fem år senere var tallet redusert til 1072. tjenestene til personer med utviklingshemning? - Alle skal ha lik rett til et godt liv utenom bofelles- Sammen med SOR og Aldring og helse har Nasjonalt skapet. Men uten støttekontakt har de ikke mulighet Kompetansesenter om Utviklingshemning (NAKU) la- til å pleie sitt privatliv, påpeker Elster Moen, lederen get en nettside som omhandler samhandlingsreformen. for NFU Bergen lokallag i et intervju med NAKUs Se www.naku.no/node/424. Det har vist seg vanskelig å magasin ”Utvikling”. finne gode eksempler på samhandlingsprosjekter som har særskilt fokus på tjenestene til personer med utviklings- hemning. De som vet om eksempler og prosjekter som bør omtales i denne forbindelse kan ta kontakt via e-post Bergen II til [email protected] Støtende innholdstomt og i strid med loven. Slik be- skriver jussprofessor Jan Fridtjof Bernt Bergen kom- munes vedtak i avlastningssaker i intervju med Bergens Tidende. Intervjuet er lagt ut på www.nfunorge.org Likestilling “I år skal jeg Likestillings- og diskrimineringsombudet har i en kam- til topps i panje satt fokus på likeverdige tjenester for alle. De har IT funk utviklet en håndbok og nettsider som omhandler hva li- Forskningsrådets program "IT for funksjonshemme- klatretårnet!” keverdige tjenester er, hvorfor det er viktig og ikke minst de" (IT Funk) ble startet i 1998 og avsluttet med en Johan (16), Oslo hvordan likeverdige tjenester kan utvikles. større konferanse nylig. Tema var hva som er oppnådd Nettsidene finner du på www.ldo.no/no/LOFT/utfor- og veien videre. Programmet blir nå overtatt av Delta- dringer-muligheter/ senteret og skal fra nå av hete unIKT. der du også kan laste ned håndboken. Programmet har handlet om forskning og innova- (Kilde: NAKUs magasin Utvikling) sjon innen IT for funksjonshemmede og gitt støtte til prosjekter blant annet innen språkteknologi, univer- sell design og tekniske hjelpemidler. Ragna Langlo fra NFU og SAFO var en av bidragsyterne på konferan- sen. Hun orienterte om erfaringer fra brukerforum og prosjektdeltakelse i IT Funk. Arbeidslivet Vi garanterer for latter, Det er lagt ut mer stoff om konferansen på www. Nesten 11000 elever i videregående skole har funksjons- nfunorge.org smil, glede, vennskap og nedsettelser, hvorav 2800 har utviklingshemning. Man- helt spesielle opplevelser! glende samarbeid mellom skolene og NAV gjør det van- skeligere for disse elevene å gå over i arbeidslivet Nå booker du I dag blir skolene stående veldig alene om denne over- sommerferien 2013 gangen, sier forskerne Terje Olsen og Hege Gjertsen ved på www.merket.no Nordlandsforskning. De har foretatt en studie som blant annet bygger på en spørreundersøkelse som er sendt ut til alle videregående skoler i landet. På bakgrunn av sine funn anbefaler Gjertsen og Olsen tidligere og mer Ask samarbeid mellom kommunene, NAV og skolen, og be- skriver en ”missing link” som hindrer samarbeid rundt I heftet ”Samspill, lek og kommunikasjon” som er omtalt overgangen til arbeidslivet. De to kollegene minner i den på nettsidene til Statlig spesialpedagogisk støttesystem, sammenheng om at NAV har god kjennskap til aktuelle www.statped.no gis det ei generell metodisk framstilling praksisplasser i kommunen og at skolen kunne gi NAV av hvordan pedagoger eller foreldre kan leggje til rette kunnskap om elevenes kompetanse. for å bruke alternativ og supplerende kommunikasjon Les mer på www.forskning.no (ASK) i form av taleteknologi saman med små barn frå dei er ni månader gamle.

www.merket.no - Logg deg inn på Logg ftp://comweb2.runit.no/ og passord. inn brukernavn Tast fotonrkors Brukernavn: Bei395ywb Passord: og logoer Profilprogrammer folderen finner du i Profilprogram_RK_logo Her finner du logoer og profilprogram Det skal enkelt å bruke Røde være DerforKors-logoen riktig. har vi lan - av laget en logopakke hver for dets 420 lokalforeninger. logoer inneholder ferdige Pakken til klare filformatene, i de vanligste trykkbruk både for og i skjerm- du ned Slik laster baserte medier. - dine logoer og en komplett profil håndbok til din PC: 1) 2) 3) og logo Last ned profilhåndboken til din egen PC og ene du trenger arkiver der du enkelt dem på et sted finner tilbake til dem.

NB! På høyre side! Må stå på tekstside. 45 Lesebrev

Veiviser til riktig logobruk Veiviser Menneskeliv avhenger og respekterte symboler. mest kjente verdens korset er blant Det røde det er slik, at å bruke logoen riktig kanslik.av og ved det fortsetter til at å være du bidra å bekjempe sent og det kan for være opp i fredstid, bygges Emblemets beskyttende verdi retningslinjer av logoen; for bruk en konflikt har brutt ut. Derfor at regler misbruk etter har vi med en klar vi gjenkjennes og står frem profil som gjør at og entydig Også i ditt lokalmiljø. og i alle sammenhenger. – overalt de viktigste av deg ikke gir et utdrag bare Denne lille veiviseren Røde Kors-logoen; den viser deg bruk av for retningslinjene og lokalforeningens til hele profilprogrammet også veien egen logopakke. Kjære helseminister

Når funksjonshemmede med hjelpebe- den eventuelt er på plass? hov fyller 18 år og blir myndige, mister Kjære helseminister – hva skal vi gjøre foreldrene nødvendige omsorgsret- i mellomtiden? Skal vi bare godta trekk tigheter i arbeidslivet. Hvem skal da i lønn? Eller skal vi sende regningen til betale? Vi foreldre? Skal vi slutte å kommunen? Det er de neste årene i jobbe? livet vårt det handler om. Løsningen Kari Fjugstad Giske fra Fitjar i Roga- trenger ikke være vanskeligere enn land stilte dette spørsmålet til helse- å forlenge rettighetene som foreldre minister Jonas Gahr Støre i et innlegg i har frem til barnet fyller 18 år noen Stavanger Aftenblad nylig. Hun er mor år videre – til ungdommen flytter ut. til en ung mann med utviklingshem- Denne rettigheten trenger ikke stå i ning som nylig fylte 18 år. Nå blir hun kontrast til kommunens ansvar. og mannen trukket i lønn når sønnen Mange foreldre har i utgangspunktet er syk, innlagt på sykehus og kanskje redusert stillingene sine på grunn av også når de er på møter som har med ungdommens store hjelpebehov, og omsorgen av ham å gjøre. ønsker ikke å miste ytterligere inntekt. - Vi kommer likevel fortsatt til å være Kan vi få et konkret svar fra helseminis- “I år skal jeg hjemme med han når ham er syk. teren? spør Kari Fjugstad Giske. Vi kommer også til å følge ham ved (Ovennevnte er deler av et leserbrev - til topps i sykehusinnleggelser, enten han er litt gjengitt med tillatelse av forfatteren. syk eller svært alvorlig syk. Han er, på Hele innlegget stod i Stavanger Aften- samme måte som helseministeren og klatretårnet!” blad 7. mai. Giske hadde ennå ikke fått jeg, et menneske som trenger trygge svar fra helseministeren da SFA gikk i Johan (16), Oslo forutsigbare rammer rundt livet sitt. teknisk produksjon to uker senere). Vi har forsøkt å nå frem med syns- punktene våre. Vi har kontaktet ulike partier og politikere for å gjøre dem oppmerksom på urimeligheten med at rettighetene forsvinner når barnet blir 18 år. Vi har også kontaktet departe- mentet. En representant for Venstre tok saken opp i Stortingets spørre- time, der daværende helseminister Vi garanterer for latter, Anne-Grete Strøm-Erichsen svarte at smil, glede, vennskap og Kaasa-utvalget ville ta dette opp i sin rapport om «Når sant skal sies om på- helt spesielle opplevelser! rørendeomsorg». Det eneste vi finner i den rapporten er en setning om at det Nå booker du formelle foreldreansvaret opphører når sommerferien 2013 barnet fyller 18 år. på www.merket.no Ganske nylig kom stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg». Vi leste heller ikke der noe om rettigheter for foreldre med hjemmeboende, funk- sjonshemmede eller utviklingshem- Kari Fjugstad Giske etterlyser konkrete mede over 18 år. Kanskje vi kan ha et svar fra helseminister Jonas Gahr Støre. håp om at det kan komme med i del 2 (Foto: Privat) av planen. Men det går vel noen år før

Bildetekst: (Hovedbildet). Bildetekst: Sangglede. (bilde 78) Bildetekst: Kveldens blideste trommis. www.merket.no

Samfunn for alle nr. 3/2013 46 Annonse LIER RØRSENTER AS Sør- Akershus Vebjørnsv. 1C, 3400 Lier Hedmark Tlf: 32 24 45 50 www.lierrorsenter.no Bademiljø Svedbergs Trøndelag Nannestad Lyseng Billakkering Br. Stenskjær AS v/Trond Lyseng Granerud Industriområde Man-Fred 8-23 Rørleggerbedrift 2120 SAGSTUA Lør 9-22, Søn 11-23 Dal www.lyseng.no Tlf 62 97 17 91 Tlf: 73 97 53 31 Tlf. 917 63 339 • Taksering • Oppretting • Lakkering E-post: [email protected] www.bunnpris.no Ravnsborg MELHUS Aust-Agder Gartneri og Hagesenter Møre og KoMMUnE www.ravnsborg-hagesenter.no Rådhuset, 7224 Melhus 3484 Holmsbu Tlf: 32 79 60 07 Romsdal Tlf. 72 85 80 00 Fax. 72 85 80 58 Hokksund Båt Island Offshore Gromstad Auto AS Sogn og Tlf: 37 40 10 00 og Camping Management AS www.gromstad-auto.no Laksefiske, bespisning m.m Besøk oss, Velkommen! Ulsteinvik Tlf: 70 00 86 00 Fjordane Slettvoll Termo PartnerAS 6780 Stryn Bedriftsv.9, 4857 Arendal Møbler AS 6200 Stranda Tlf. 57 87 64 75 www.durapart.no Hønefoss –Tlf. 32 17 18 40 www.slettvoll.no Sunnfjord Betong AS Quality Hotel & Resort Førde 2636 Øyer Norefjell Hytteservice Tlf: 57 82 25 00 v/Anne-Mari Tlf: 901 47 300 Boarding: 612 77 777 / [email protected] www.sunnfjordbetong.no Gravefirma Gunnar Senneseth Buskerud Sandaker, 3519 Hønefoss Rogaland Vestfold Tlf. 32 11 08 60 • Mob. 90 15 55 75

Nedmarken 3370 Vikersund Tlf. 32 78 32 78 www.midtnett.no • Norges eldste bryggeri • 3256 LARVIK Tlf. 33 13 38 88 GJESDAL KOMMUNE Dagali, 3580 Geilo Tlf. 51 61 11 00 KJØP KJAPT, KJØP TRYGT, KJØP BILLIG Tlf. 32 08 98 65 Fax .32 08 98 66 www.gjesdal.kommune.no Mjøndalen * Støtter NFU Lokalt Vi strekker oss lenger Tronrud Engineering www.tronrud.no 32 16 18 20 Autorisert entreprenør Brønnboring * Støtter NFU lokalt * Pb. 1106, Flattum, 3501 Hønefoss Tlf. 32 11 44 80 Fax 32 11 44 81 Alt innen bilpleie Fiskum Plate & Sveis AS Modum Regnskap 3222 Darbu • Tlf. 32 75 06 77 og Data AS Verdal - Levanger Stålkonstruksjoner, Gjøvik 74075010 - 74056028 Montering, Mobilkraner 3370 Vikersund www.fiskum-sveis.no Tlf. 32 78 86 03 Bilpleie Gråmyra-Steinkjer Stryken Grustak og Røyken Sommerov. 1 74019160 - 74160050 Maskinentreprenørforretning Kommune Tlf: 61 17 94 41 3440 Røyken - Telefon 31 29 60 00 www.stryken.no Alt i byggevarer, trelast, ma- Vi støtter NFU lokalt Tlf. 32 23 17 50 Mob. 90 55 74 08 906 37 388 ling, kjøkken og interiør Småstoff 47

Budsjettsprekk Boligfinansiering En budsjettsprekk på 7,6 millioner kroner som skal bru- Krav om momskompensasjon er en gjenganger. Det kes på de eldres hjemmetjeneste i Trysil, kan gå ut over er forståelig at folk vil ha mest mulig tilskudd til pri- mennesker med funksjonshemning i Trysil Kommune. vate boligprosjekter, men det er gode grunner for å Rådmannen ønsker å finansiere summen blant annet ved legge til rette for andre finansieringsordninger. å nedbemanne i boligtjenesten for mennesker med funk- NFUs forbundsleder Jens Petter Gitlesen viser i sjonshemning. en omfattende artikkel som er lagt ut i sin helhet på Kommunalsjef Trygve Øverby sier til avisen til Øst- www.nfunorge.org til at det gjentatte ganger er frem- lendingen at det er blitt forandringer i behovet for be- met forslag om kompensasjon av merverdiavgift til manning i boligtjenesten, og det foreslås derfor at flere av private. NFU er imidlertid svært skeptisk til en slik dagens stillinger overflyttes til hjemmetjenesten. ordning. Saken skal videre til formannskapet og kommunesty- Han minner samtidig om at normalisering og in- ret. tegrering er de overordnede målsetningene. St.meld. 47 (1989-90) Om gjennomføring av reformen for mennesker med utviklingshemning. - Her blir det blant annet presisert at det er staten gjennom Hus- Makt og tvang banken som har ansvaret for å legge til rette for fi- nansiering av både nye og brukte boliger, og at det er Lite tyder på at kommunene alene er i stand til å Husbankens vanlige ordninger som skal benyttes for forvalte lovverket om bruk av tvang og makt overfor finansiering av boligene. Ut fra reformens målsetnin- mennesker med utviklingshemning. ger og de statlige føringene, er det vanskelig å se at I en artikkel på www.nfunorge.org skriver NFUs det skal etableres spesielle lovhjemler for momskom- forbundsleder Jens Petter Gitlesen at det kan virke pensasjon for mennesker med utviklingshemning el- som om lovbrudd knyttet til bruken av tvang og makt ler deres pårørende, skriver NFUs forbundsleder. overfor mennesker med utviklingshemning er langt mer utbredt enn lovlig bruk av tvang og makt. Han mener også at forholdene ikke ser ut til å bli bedre – og dokumenterer sine påstander i artikkelen på vanlig grundig vis. Slutt på anbud i Oslo Mennesker med funksjonshemninger og deres på- rørende i Oslo slipper i hvert fall en bekymring i 2014. Da skal de få større innflytelse på egen hver- Tiltaksplasser dag: De slipper å bli satt ut på anbud når de trenger Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å øke dagsenter- eller bo- og omsorgstilbud. I stedet skal antallet tiltaksplasser for personer med nedsatt funk- leverandørere prekvalifiseres og brukerne og deres sjonsevne med 600. pårørende kan selv velge mellom dem. Tiltaksplasser som fremmer integrering i ordinært Dette er et av resultatene av forhandlinger by- arbeidsliv skal prioriteres. Dette vil gi et tiltaksnivå på styrerepresentant Ivar Johansen (SV) har ført med 55 000 plasser på årsbasis i 2013. Regjeringen vil også byrådspartiene i den senere tid. Resultatet er at SV, fremme en melding om arbeidslinja for Stortinget. Her Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis bystyre- vil blant annet spørsmål knyttet til arbeidsmarkedstil- grupper har inngått følgende avtale: tak for personer med nedsatt arbeidsevne bli behandlet "Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å inn- nærmere. føre fritt brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgs- Les mer om denne saken på NFUs nettsider. tilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetren- gende som etter vedtak skal ha dette tilbudet. Dette gjøres ved å prekvalifisere og inngå rammeavtaler med leverandører som brukerne og deres pårørende kan velge mellom. Det tas sikte på gjennomføring av dette fra høsten 2014." Les mer på www.ivarjohansen.no 48 Annonse

Bamse Produkter AS ENTREPRENØR Strandveien 39-41, P.b 133, 3051 Mjøndalen Spesialprodukter utviklet for posisjonering, behandling og trening av spedbarn og barn i alle aldre. Tlf: 32 27 44 80 Velegnet for barn med motoriske www.bermingrud.no problemer, cerebral parese og syndrombarn.

Ny varekatalog kommer i Mai, full av bilder, instruksjoner og tips. Ta kontakt med oss for å få tilsendt den nye varekatalogen i posten.

Bamse Produkter AS Titangaten 13 Ingeniør- og entreprenør 1630 Gml. Fredrikstad Betong og betongvarer Tlf: 69300105 [email protected] Les alt om oss på: www.bamseprodukter.no www.partner-gruppen.no

Alt innen tømrerarbeide utføres

ETTERISOLERING • Innblåsing av Glava • Vegg • Gulv • Loft • Be om pris Tømrer Multivogn for bruk ved strand og i terreng. Utbyttbare Bank. Johnny Sandbråten akslinger med hurtigkopling. Kan leveres med ledsager trommelbrems. Bred aksling med drag eller med Forsikring. Telefon 911 60 550 ”fjellgeitløsning” med ett hjul, for ferdsel på stier eller Hengslvn. 89 - 3515 Hønefoss i terreng Seter fra sbr 24 cm til 45 cm med 70 cm høy rygg FARSUND Og deg.MANDAL SIRDAL Aust-Agder fylkeskommune ASKO AGDER Advokat Wigdis Hansen Dagligvare - Engros 4557 Vanse Brennevinsmyra Miljøpark, Mandal Avd. Skien Transporttjenesten for Pb. 183, 4792 Lillesand • Tlf. 04792 • Fax. 37 26 12 99 Tlf. 38 39 05 85 Tlf. 38 27 26 00 • www.maren.no Leirvollen 21 A, 3736 Skien funksjonshemmede KRISTIANSAND VENNESLA Tlf: 35 50 53 20 Fax: 35 50 53 21 Fylkeskommunen har opprettet en Nor Element AS transporttjeneste for personer som har en Vi takker alle våre annonsører 4515 Mandal Avd. Kragerø permanent funksjonshemmingTlf: Geirr 98239850. som gjør at de ikke e mail: [email protected] Tlf. 38 27 26 20 Løkkebakken 24, 3790 Kragerø for den fl otte støtten! Buråsen 35, 4636 Kristiansand Tlf: 93 24 09 50 kan bruke vanlig rutegående transportmidler uten tlf 38 15 22 00 Fax: 35 99 09 52 meget store vanskeligheter. Tlf. 37 13 22 44 Støtter NHF Vennesla Støtter NFU FARSUND www.bdo.no Personer som ønsker å bli godkjent som bruker av tjenesten 2. halvår 2013 må sende søknad til den Lister El-Installasjon AS Pb. 789, 4666 Kristiansand Store Elvegt. 18, 4514 Mandal 4550 Farsund, Tlf. 99 20 61 01 kommunen søkeren har bosted. Personer som er Tlf. 38 26 22 74 godkjent som brukere 1. halvår 2013, Tlf. 38 12 20 00 • Fax. 38 12 20 01 KRISTIANSAND behøver ikke å søke for 2. halvår 2013. www.berg-hansen.no SIRDAL Thorkildsens Gartneri LINDESNES 4632 Kristiansand, Tlf. 38 09 41 45 Korsvikfjorden Industriområde Joker Sinnes MANDAL Henvendelser om ordningen kan rettes til 4639 Kristiansand Svartevatn, 4443 Tjørholm hjemmekommunen. Sør-Trans AS Revisorsenteret Mandal AS Tlf. 38 37 12 41 4502 Mandal, Tlf. 38 27 16 00 Kommunen har også søknadsskjema for ordningen. Tlf. 38 19 20 00 • Fax. 38 19 23 11 Vigmostad, 4520 Sør-Audnedal ______Støtter NHF Tlf. 38 25 93 21 Ica Supermarked Mandal Samferdselsseksjonen Kastellgata 14, 4514 Mandal, Tlf. 38 26 16 94 ______Nor Element AS 4515 Mandal, Tlf. 38 27 26 20

Vi takker alle våre annonsører for den fl otte støtten!

Skal du selge bolig?

Kristiansand - tlf: 38 10 62 00 Hjelpemidler for kortvarig utlån Mandal - tlf: 38 26 77 10 • Lyngdal - tlf: 38 34 74 10 38 12 97 1919 www.eiendomsmegler1.no 99,- 299,- Tekniske hjelpemidler for kortvarig utlån kan hentes/leveres på: Rehabiliteringssenteret Kløvertun MANDAL Hverdager mellom kl 08.00 – 15.00 KOMMUNE Eikås Hytter og Hus AS Tlf. 38 34 95 00 Enklere reparasjoner, kan også gjøres t
.BOEBM
IBS
EFU
TPN
TLBM
UJM
t
.BOEBM
IBS
EFU
TPN
TLBM
UJM
t
.BOEBM
FS
EFU
TFMWG“MHFMJHF
t
.BOEBM
FS
EFU
TFMWG“MHFMJHF
her hverdager kl 12.30


WBMH



WBMH
Leverer eksklusive t
.BOEBM
FS
TUFEFU
NFE
øFTU
t
.BOEBM
FS
TUFEFU
NFE
øFTU
www.hansen-bygg.no


TPMEBHFS
J
ÌSFU

EFU
FS



TPMEBHFS
J
ÌSFU

EFU
FS
hytter og hus til Vigevn. 22A, 4633 Kristiansand


TPMF LMBSU


TPMF LMBSU kvalitetsbeviste kunder Tlf. 38 14 44 60 Serviceboks 905, 4509 Mandal tlf. 38 27 30 00 4596 Eiken www.eikas.no Fax. 38 34 95 01 Fax. 38 14 44 99 www.mandal.kommune.no Annonse 49

Bamse Produkter AS ENTREPRENØR Strandveien 39-41, P.b 133, 3051 Mjøndalen Spesialprodukter utviklet for posisjonering, behandling og trening av spedbarn og barn i alle aldre. Tlf: 32 27 44 80 Velegnet for barn med motoriske www.bermingrud.no problemer, cerebral parese og syndrombarn.

Ny varekatalog kommer i Mai, full av bilder, instruksjoner og tips. Ta kontakt med oss for å få tilsendt den nye varekatalogen i posten.

Bamse Produkter AS Titangaten 13 Ingeniør- og entreprenør 1630 Gml. Fredrikstad Betong og betongvarer Tlf: 69300105 [email protected] Les alt om oss på: www.bamseprodukter.no www.partner-gruppen.no

Alt innen tømrerarbeide utføres ETTERISOLERING • Innblåsing av Glava • Vegg • Gulv • Loft • Be om pris Tømrer Bank. Johnny Sandbråten

Forsikring. Telefon 911 60 550 Hengslvn. 89 - 3515 Hønefoss

FARSUND Og deg.MANDAL SIRDAL Aust-Agder fylkeskommune ASKO AGDER Advokat Wigdis Hansen Dagligvare - Engros 4557 Vanse Brennevinsmyra Miljøpark, Mandal Avd. Skien Transporttjenesten for Pb. 183, 4792 Lillesand • Tlf. 04792 • Fax. 37 26 12 99 Tlf. 38 39 05 85 Tlf. 38 27 26 00 • www.maren.no Leirvollen 21 A, 3736 Skien funksjonshemmede KRISTIANSAND VENNESLA Tlf: 35 50 53 20 Fax: 35 50 53 21 Fylkeskommunen har opprettet en Nor Element AS transporttjeneste for personer som har en Vi takker alle våre annonsører 4515 Mandal Avd. Kragerø permanent funksjonshemming som gjør at de ikke Tlf. 38 27 26 20 Løkkebakken 24, 3790 Kragerø for den fl otte støtten! Buråsen 35, 4636 Kristiansand Tlf: 93 24 09 50 kan bruke vanlig rutegående transportmidler uten tlf 38 15 22 00 Fax: 35 99 09 52 meget store vanskeligheter. Tlf. 37 13 22 44 Støtter NHF Vennesla Støtter NFU FARSUND www.bdo.no Personer som ønsker å bli godkjent som bruker av tjenesten 2. halvår 2013 må sende søknad til den Lister El-Installasjon AS Pb. 789, 4666 Kristiansand Store Elvegt. 18, 4514 Mandal 4550 Farsund, Tlf. 99 20 61 01 kommunen søkeren har bosted. Personer som er Tlf. 38 26 22 74 godkjent som brukere 1. halvår 2013, Tlf. 38 12 20 00 • Fax. 38 12 20 01 KRISTIANSAND behøver ikke å søke for 2. halvår 2013. www.berg-hansen.no SIRDAL Thorkildsens Gartneri LINDESNES 4632 Kristiansand, Tlf. 38 09 41 45 Korsvikfjorden Industriområde Joker Sinnes MANDAL Henvendelser om ordningen kan rettes til 4639 Kristiansand Svartevatn, 4443 Tjørholm hjemmekommunen. Sør-Trans AS Revisorsenteret Mandal AS Tlf. 38 37 12 41 4502 Mandal, Tlf. 38 27 16 00 Kommunen har også søknadsskjema for ordningen. Tlf. 38 19 20 00 • Fax. 38 19 23 11 Vigmostad, 4520 Sør-Audnedal ______Støtter NHF Tlf. 38 25 93 21 Ica Supermarked Mandal Samferdselsseksjonen Kastellgata 14, 4514 Mandal, Tlf. 38 26 16 94 ______Nor Element AS 4515 Mandal, Tlf. 38 27 26 20

Vi takker alle våre annonsører for den fl otte støtten!

Skal du selge bolig?

Kristiansand - tlf: 38 10 62 00 Hjelpemidler for kortvarig utlån Mandal - tlf: 38 26 77 10 • Lyngdal - tlf: 38 34 74 10 38 12 97 1919 www.eiendomsmegler1.no 99,- 299,- Tekniske hjelpemidler for kortvarig utlån kan hentes/leveres på: Rehabiliteringssenteret Kløvertun MANDAL Hverdager mellom kl 08.00 – 15.00 KOMMUNE Eikås Hytter og Hus AS Tlf. 38 34 95 00 Enklere reparasjoner, kan også gjøres t
.BOEBM
IBS
EFU
TPN
TLBM
UJM
t
.BOEBM
IBS
EFU
TPN
TLBM
UJM
t
.BOEBM
FS
EFU
TFMWG“MHFMJHF
t
.BOEBM
FS
EFU
TFMWG“MHFMJHF
her hverdager kl 12.30


WBMH



WBMH
Leverer eksklusive t
.BOEBM
FS
TUFEFU
NFE
øFTU
t
.BOEBM
FS
TUFEFU
NFE
øFTU
www.hansen-bygg.no


TPMEBHFS
J
ÌSFU

EFU
FS



TPMEBHFS
J
ÌSFU

EFU
FS
hytter og hus til Vigevn. 22A, 4633 Kristiansand


TPMF LMBSU


TPMF LMBSU kvalitetsbeviste kunder Tlf. 38 14 44 60 Serviceboks 905, 4509 Mandal tlf. 38 27 30 00 4596 Eiken www.eikas.no Fax. 38 34 95 01 Fax. 38 14 44 99 www.mandal.kommune.no 50 Annonse

Ønsker du

Trenger du litt hjelp? MALVIK- Fast vaskehjelp degTRONDHEIM jobb? TRONDHEIM - Vindusvask! Få rene vinduer nå! - Hjemmehjelp- Personlig assistent - Godkjent BPA leverandør av kommunen Falkanger Sko AS - Visningsvask Betania Malvik – GIR DEG TID Kunne du tenke deg Fjordgt. 42, 7010 Trondheim, Tlf. 73 54 01 80 Tlf.4000 6330 -citymaid.no ______Somatisk [email protected] Velkommen til oss! å jobbe som støtte- Overaae AS Ski Bygg7563 Malvik kontakt for en eller fl ere personer i Østre Rosen 6, 7075 Tiller, Tlf. 72 89 46 00 Tlf. 73 98 08 00 ______Gjøvik kommune? Tlf: 64 85 46 00 KMS Trafi kkskole Vil DU bety noe helt Bratsbergv. 13, 7037 Trondheim, Tlf. 73 95 73 80 TRONDHEIM ÅFJORD ______spesielt for en ungdom Økonor Fosen/Økonoreller voksen? Ørland-Bjugn Hemne Treningssenter AS Du må være fylt 18 år, Industriveien 5, 7200 Kyrksæterøra, Tlf. 73 10 11 20 tlf: 72 53 53 50/ tlf: 72 52 06 00 [email protected] det /er [email protected] en fordel at du Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tlf 72 89 43 00 har førerkort og bil til Orkdal Energi AS disposisjon. Megardsvn. 1, 7320 Fannrem, Tlf. 72 46 63 60 [email protected] www.prima-as.no ______Lønn og utgiftsdekning er ikke så dårlig som du tror, Apotek1 Heimdal duMELHUS vil bli overrasket. Søbstadv. 14, 7088 Heimdal, Tlf. 72 59 20 60 Catering - koldtbord, ______Ze-SamJobben Traktor gir deg mye,og Maskin og kan AS Løkkan varm mat og snitter Melhusv.ikke bare 397, 7224 måles Melhus, i kroner Tlf. 72 85 og 28 50 City Syd AS CAFÈ & CATERING Østre Rosen 28-30, 7075 Tiller, Tlf. 72 89 42 00 Mobil 952 63 734 øreRØROS − du får mye mer igjen: ______

G Bygghelsetjenesten Midt-Norge Røros Rengjøringsbyrå Per Almåsst Sluppenvn. 12 B, 7037 Trondheim, Tlf. 73 96 67 55 www.bilia.no Du hjelperOsloveien din 14, venn 7374 tilRøros, positiv Tlf. 72 fritid. 41 26 26 ______C.J. Hansensvei 18, 2007 Kjeller Du kan få nyttige erfaringer og fi ne Per Knudsen Arkitektkontor AS TRONDHEIMsosiale utfordringer. Brattørgt. 5, 7310 Trondheim, Tlf. 73 52 91 30 Tlf: 66 93 65 00 Men fremforFremstad alt − du & treff Rokseth er mange AS ______hyggeligePb. 72, mennesker. 7472 Trondheim, Tlf. 74 84 67 75 • Salg av nyeNortura og brukte SA biler Vinjes Transport AS Østre Rosten 98B, 7075 Tiller, Tlf. 73 94 08 00 •Tungavn. Bilverksted 26, 7484 Trondheim • Tlf. 03070 Høres dette interessant ut? ______Ta kontakt for en uforpliktende prat! • Reservedelsbutikk Trønderbladet AS Kontakt kulturkontoret 7290 Støren, Tlf. 72 87 83 70 SalgSavdelingen: ______Man,Tirs,Ons og Fred: 08.00-17.00 i Gjøvik kommune, Solvor Sandmark, tlf. 61 18 96 39 eller 46 91 15 98. E-mail: Torsdag: 08.00-19.00 [email protected] Rema Eiendom Nord AS Kjøpmannsgt. 37, 7011 Trondheim, Tlf. 40 00 50 00 Lørdag: 10.00-15.00 ______Vi takker alle våre annonsører Grande Turbuss Gjøvik kommune 7130 Brekstad, Tlf. 91 16 59 22 ______Kultur og fritid for den fl otte støtten! Revisjonskompaniet Midt-Norge AS Sluppenvn. 15 A, 7037 Trondheim, Tlf. 73 84 45 00 ALLTID GODE DEKKTILBUD

Advokatfirma Bjerkan Stav ANS Fjordgt. 43, 7010 Trondheim • Bydelens eneste bu� kk i helse- og sykepleiear� kler. • Vi kan komme på hjemmebesøk. • Gra� s levering av reseptbelagte varer i Trondheim Tlf. 73 80 22 80 og omegn. www.bjerkan-stav.no Migosenteret, Selsbakkveien 37, 7027 Trondheim Tlf. 72 55 56 40 • www.byaasenhelse.no Grenseløst Medlemsblad for norges Handikapforbund Oslofjord Vest

Veibeskrivelse Damvann: Ta Fylkesvei 40 (LÅGENDALSVEIEN) fra Larvik Veibeskrivelse Damvann: mot Kvelde (og Kongsberg). Ta Fylkesvei 40 (LÅGENDALSVEIEN) fra Larvik motVeibeskrivelse KveldeEtter (og ca. Kongsberg). 17 km, Damvann: ta til høyre inn på Ta FylkesveiVeibeskrivelseHOLMFOSSVEIEN 40 (LÅGENDALSVEIEN) Damvann: (ved Esso Kvelde). Fortsett fra Larvik EttermotTa ca.Kvelde Fylkesvei 17på km,HOLMSFOSSVEIEN, (og ta 40 til Kongsberg).(LÅGENDALSVEIEN) høyre inn kjør på over Lågen vedfra Larvik HOLMFOSSVEIENmot KveldeHolmsfoss (og (ved bru. Kongsberg). Esso Kvelde). Fortsett på HOLMSFOSSVEIEN, Etter ca 400 meter kjør deler over veien Lågen seg. Taved til Annonse 51 HolmsfossEtterEtter ca. ca.venstrebru. 17 17 km, innkm, på ta taHEDRUMVEIEN. til høyrehøyre inn inn på på HOLMFOSSVEIENHOLMFOSSVEIEN (ved(ved EssoEsso Kvelde). Kvelde). Fortsett Fortsett RØDE KORS avisa BUSKERUD 19 Etterpå ca HOLMSFOSSVEIEN,400Etter meter ca. 3 km,deler ta tilveien høyre kjør seg. inn over påTa skogsbilvei, tilLågen ved skiltet med Damvann. NB! Dette er en på HOLMSFOSSVEIEN,privat vei med bompenger, kjør pass over på å haLågen med noen ved mynter for betaling i kasse (30,-) venstreHolmsfossHolmsfoss inn på bru. HEDRUMVEIEN. bru. Annonsene skal settes hver for seg på tekstside etterEtter Etter ca.ca. 3 ca km, 400 ta metertil høyre deler inn påveien skogsbilvei,skogsbilvei, seg. Ta til skiltet skil- med Damvann.www.och.no NB! Dette er en tetprivatEtter medvenstre vei ca Damvann. med 400 inn bompenger, meterpå nB!HEDRUMVEIEN. Dettedeler pass er veienpå en å privat ha seg. med vei Tanoen med til mynter for betaling i kasse (30,-) bompenger, venstre inn pass på påHEDRUMVEIEN. å ha med noen mynter for Bestill abonnement betaling Etter i kasseca. 3 km,(30,-) ta til høyre inn på skogsbilvei, skiltet med Damvann. NB! Dette er en på Samfunn for alle Etterprivat ca. vei3 km,med tabompenger, til høyre pass inn påpå å skogsbilvei, ha med noen skiltetmynter medfor betaling Damvann. i kasse NB! (30,-) Dette er en Mur- og tømrermesterforening Nybygg • Vedlikehold • Rehabilitering Hønengt. 6, 3513 Hønefoss privat vei med bompenger, pass på å ha med noen mynter for betaling i kasse (30,-) Bragerhagen 23, 3012 DRAMMEN Tlf. 32 11 69 20 • Fax. 32 11 69 21 Telefon: 32254880 Fax: 32254881 Navn:Epost: [email protected] Veibeskrivelse Damvann: Ta Fylkesvei 40 (LÅGENDALSVEIEN) fra Larvik Adresse: mot Kvelde (og Kongsberg). Postnr./sted:

Etter ca. 17 km, ta til høyre inn på Falkeveien 19, 3475 Sætre HOLMFOSSVEIEN (ved Esso Kvelde). Fortsett Hvervenmov. 47 på HOLMSFOSSVEIEN, kjør over Lågen ved E-post [email protected] 3511 Hønefoss Å være et Faks 32 79 87 13 Tlf. 32 10 30 50 Holmsfoss bru. Mobil 970Bladet 98 482 kommer ut med 6 numre i 2013. Fax. 32 10 30 01 MaskinentreprenørPris kr. 400. Klipp ut og send inn. Kan også Hønefoss Taxi BA, Postboks 196, 3502 Hønefoss. T: 32 12 19 00. Org. 979 666 543 mva Etter ca 400 meter deler veien seg. Ta til helt menneske, bestilles på mail: [email protected] eller www.honefosstaxi.no - [email protected] venstre inn på HEDRUMVEIEN. Trygvetelefon: Knutslid 22 39 60 50. er å føle seg BrukereSKADEBEGRENSNING av •ortopediske SKADEOPPBYGGING Gjøviks entreprenør Etter ca. 3 km, ta til høyre inn på skogsbilvei, skiltet med Damvann. NB! Dette er en RESTAURERINGLiebakkvn.11 • NYBYGG OG TILBYGG ŚũĞůƉĞŵŝĚůĞƌŝsĞƐƞŽůĚŽŐdĞůĞŵĂƌŬ3825 Lunde Små og store oppdrag: privat vei med bompenger, pass på å ha med noen mynter for betaling i kasse (30,-) som et DØGNVAKT: 2634 Fåvang Det Norske Veritas • Nybygg • Rehabilitering Tlf: 35Kontakt 94 76 oss 41 dersom du har behovTlf. 61for 28 43 00 Sjøgt.45, 6065 UlsteinvikSpar • Jernia • ServiceavdelingEsso • Utvikling av prosjekter NorskTlf. Forbund32 87 60 96 Røde Kors Avisa Mobil:Mob: 92 40991ͻ 93 uforpliktende51 00 •858 Telefax: 32 konsultasjon87 65 86 Fax. 611 82 301 Tlf: 70 01 52 00 tlf. 32 71 46 03 Valdresveien 3, 2815 GJØVIK forStøtter Utviklingshemmede3050 NFUhos Mjøndalen ortopediingeniør www.hortenhus.no www.dnv.com Tlf. 61 14 50 80 - Fax. 61 14 50 81 Svarsending 1225 ͻ ŶLJƩŚũĞůƉĞŵŝĚĚĞůĨŽƌďĞĚret funksjon 0090Turer ͻOslo justeringi lokalmiljø av et hjelpemiddel Lengre turerͻ ƵŶĚĞƌƐƆŬĞůƐĞĂǀƐƉĞƐŝĂůŝƐƚĞƩĞƌ i inn- og utland Hønefoss, 07.11.11 Bevegelseshemming skal Erfarne oghenvisning dyktige sjåfører fra fastlege Sundrejordet 4, bidrar til en vellykket tur 3570 Ål ikke stå i veien for livskvalitet. www.langedrag.no Kontaktbeste oss funksjonfor pristilbud og livskvalitet for den enkelte Tlf. 32 08 65 80 OCH ortopedi har siden 1846 vært en ledende aktør i Nettbuss avd. RingerikeRØDE KORS avisa BUSKERUD 19 Tlf. 32 13 44 05 Annonsewww.asplanviak.no 3 x 3 cm: utvikling av ortopediske hjelpe midler. Vi er stolte over Hovedkontor: LingelemvĞŝĞŶϲϱ͕^ĂŶĚĞłŽrd å være ISO-sertifisert. For deg som pasient innebærer Avdelingskontor : Storgata 118, PorsgrunnStakittgjerde, porter Forsikring og Bank dette at vi kan tilby spesialtilpassede hjelpemidler av og støyskjerm Kontakt kundesenteret ;ŬƵŶƟŵĞĂǀƚĂůĞͿSpesialist på hageprodukter i topp høyeste kvalitet og standard. vårt på telefon 03202 kvalitet. Be om uforpliktende til tjeneste for (mån-fredag 08.30-20.00) befaring og vi gir konkurransedyktig eller kom innom banken tilbud inkludert montering. Kontor i Hemsedal, Gol, Telefon: 33 45 45 33 Se våre produkter på www.treko.no deg Oslo og Akershus 23 28 82 00 Møre og Romsdal 70 14 50 40 Besøksadresse: Verkstedveien 14, Hensmoen, 3516 HØNEFOSS Geilo, Ål og Fagernes e-post: [email protected] hele døgnet 365 Thor Røer Mur-Østfold og t 69ømrermes 30 17 70 tOpplanderforening 61 24 73 30 Telemark 35 56 15 50 Sentralbord: 46 84 60 00 www.tronrudbygg.noHjemmeside: [email protected] www.teknomed.no Nybygg • Vedlikehold • Rehabilitering Hønengt. 6, 3513 Hønefoss Hvalsmoen, Hønefoss dager i året Bragerhagen 23, 3012 DRAMMEN tlf. 32 12 98 48 - [email protected] www.sb1.no Telefon: 32254880 Fax: 32254881 Tlf. 32 11 69 20 • Fax. 32 11 69 21 Epost: [email protected] 30 Vi takker alle Linnesstranda 2, Gilhus våre annonsører Nøstret Bo- og Omsorgsenter 3426 GULLAUG Faktura til En nyttig for den samarbeidspartner Tlf 905 78 708 Hønefoss Taxi BA Næringstunet Nesbyen støtter Røde Kors 906 42 222 flotte støtten! Sjåheimvegen 26, 3540 Nebyen www.anleggsgruppen.no Falkeveien 19, 3475 Sætre Tlf. 32 07 27 10 [email protected] Postboks 196 Hvervenmov. 47 Fax. 32 07 27 12 3511 Hønefoss E-post [email protected] 3502 Hønefoss E-post: [email protected] Faks 32 79 87 13 Tlf. 32 10 30 50 Mobil 970 98 482 Fax. 32 10 30 01 Maskinentreprenør Hønefoss Taxi BA, Postboks 196, 3502 Hønefoss. T: 32 12 19 00. Org. 979 666 543 mva Trygve Knutslid www.honefosstaxi.no - [email protected] hilsen SKADEBEGRENSNING • SKADEOPPBYGGING Gjøviks entreprenør RESTAURERINGLiebakkvn.11 • NYBYGG OG TILBYGG Hønefoss Taxi BA 3825 Lunde Små og store oppdrag: DØGNVAKT: 2634 Fåvang Det Norske Veritas • Nybygg • Rehabilitering Tlf: 35 94 76 41 Tlf. 61 28 43 00 Sjøgt.45, 6065 Ulsteinvik • Serviceavdeling • Utvikling av prosjekter Tlf. 32 87 60 96 Røde Kors Avisa Spar • Jernia • Esso Mobil:Mob: 92 40991 93 51 00 •858 Telefax: 32 87 65 86 Fax. 611 82 301 Tlf: 70 01 52 00 tlf. 32 71 46 03 Valdresveien 3, 2815 GJØVIK Støtter3050 NFU Mjøndalen www.hortenhus.no www.dnv.com Tlf. 61 14 50 80 - Fax. 61 14 50 81 Anders Lykken (styreleder) Turer i lokalmiljø Må stå på Baksiden!!! Lengre turer i inn- og utland Hønefoss, 07.11.11 Erfarne og dyktige sjåfører SundrejordetADVOKATFIRMAET 4, bidrar til en vellykket tur 3570 Ål HESTENESwww.langedrag.no OG DRAMER Son AS www.hestenesdramer.no Kontakt oss for pristilbud Tlf. 32 08 65 80 Nettbuss avd. Ringerike Tlf. 32 13 44 05 Annonsewww.asplanviak.noVi har 3 xbred 3 cm: erfaring i saker som gjelder utviklingshemmede: • sosialtjenester (praktisk bistand, BPA, støttekontakt, omsorgslønn, avlastning, ”tvangsflytte-saker”) Stakittgjerde, porter • trygdeytelserForsikring (grunnstønad, og Bank hjelpestønad, stønad til bil mv), og støyskjerm • undervisningKontakt kundesenteret(spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole mv) Spesialist på hageprodukter i topp vårt på telefon 03202 kvalitet. Be om uforpliktende • arv og testament, verge / hjelpeverge, erstatning, arbeidsrett mv. til tjeneste for (mån-fredag 08.30-20.00) befaring og vi gir konkurransedyktig eller kom innom banken tilbud inkludert montering. Kontor i Hemsedal, Gol, Se våre produkter på www.treko.no Tadeg gjerne kontakt! Ingen kostnader før vi har avtalt oppdrag. Besøksadresse: Verkstedveien 14, Hensmoen, 3516 HØNEFOSS Geilo, Ål og Fagernes hele Storgtdøgnet 54 365 – 1555 Son Tlf: 64 95Thor Røer 04 14 Fax: 64 95 04 13 Sentralbord: 46 84 60 00 www.tronrudbygg.no [email protected] Hvalsmoen, Hønefoss dager i året tlf. 32 12 98 48 - [email protected] Advokat Kristinwww.sb1.no Kramås Advokat Petter Kramås [email protected] [email protected] tlf: 918 85 984 tlf: 901 37 450 Vi takker alle Linnesstranda 2, Gilhus våre annonsører Nøstret Bo- og Omsorgsenter 3426 GULLAUG Faktura til En nyttig for den samarbeidspartner Tlf 905 78 708 Hønefoss Taxi BA Næringstunet Nesbyen støtter Røde Kors 906 42 222 flotte støtten! Sjåheimvegen 26, 3540 Nebyen www.anleggsgruppen.no Tlf. 32 07 27 10 [email protected] Postboks 196 Fax. 32 07 27 12 3502 Hønefoss E-post: [email protected]

Med hilsen Hønefoss Taxi BA

Anders Lykken (styreleder) Må stå på Baksiden!!!

ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER Son AS www.hestenesdramer.no Vi har bred erfaring i saker som gjelder utviklingshemmede: • sosialtjenester (praktisk bistand, BPA, støttekontakt, omsorgslønn, avlastning, ”tvangsflytte-saker”) • trygdeytelser (grunnstønad, hjelpestønad, stønad til bil mv), • undervisning (spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole mv) • arv og testament, verge / hjelpeverge, erstatning, arbeidsrett mv.

Ta gjerne kontakt! Ingen kostnader før vi har avtalt oppdrag. Storgt 54 – 1555 Son Tlf: 64 95 04 14 Fax: 64 95 04 13 Advokat Kristin Kramås Advokat Petter Kramås [email protected] [email protected] tlf: 918 85 984 tlf: 901 37 450 52 Butikk

Buttons i to varianter: Tallerken (porselen) kr 100,- kr 150,- Handlevognsmynt og Liten kr 3,- Stor kr 5,- kr 130,- Bøker om veien frem nøkkelring kr 25,- til egen bolig

Hodeplagg Bordvimpel uten fot kr 150,- Kursmappe kr 25,- Handlenett kr 30,- (Maxi-lue – kan brukes på NFU formidler salg av fot, mange måter) kr 30,- ca. kr 150,- i tillegg Pins kr 25,-

Klistremerker Krus (porselen) kr 150,- Refleksbånd kr 25,- Pris per stk. kr 10,- 6 merker per ark kr 6,- 6 stk. kr 50,-

«Fokus på overganger mellom ulike skoleslag» I heftet beskrives 12 overganger i skolesystemet, fra barnehage til arbeidsliv. Felles for alle eksemplene er at elevene, foreldrene og de involverte tjenesteyterne betrakter overgangen som vellykket. Alle elevene er inkludert i ordinær klasse, og de fleste har utviklings- hemning av varierende grad. Noen av elevene har store fysiske funksjonsnedsettelser i tillegg. Antall sider: 104

Pris kr. 150,- 53 Butikk

Alle kurshefter 35,- kr per hefte (bortsett fra “Pengene mine”). Porto kommer i tillegg.

Pengene mine Fra foreldrehjem Kommunevalg Stortingsval NFU kr. 75,- til eget hjem (nynorsk) – en organisasjon

Veilederhefte til studieheftet “Aktiv i egen organisasjon”

Et veilederhefte utgitt av Norsk Forbund for Utviklingshemmede Telefon: 22 39 60 50 Fax: 22 39 60 60 Epost: [email protected] www.nfunorge.org

Veilederhefte til Aktiv i egen NFUs Vi og samfunnet Tillitsvalgt i organi- studieheftet ‘‘Aktiv i organisasjon prinsipp-program (nynorsk) sasjonen NFU egen organisasjon’’

Kursbevis kr. 10,- Ledsagerhefte Veileder til Seksualitet Kroppen min kurslærer og samliv og følelsene mine

Bestill i dag

Bestilling

Navn Norsk Forbund for Utviklingshemmede Adresse Svarsending 1225 0090 Oslo Poststed Du kan også bestille via telefon 22 39 60 50, e-postadresse [email protected] eller bruk nettbutikken til NFU på www.nfunorge.org Trenger du en kreativ elektriker?

54 Annonse

Akershus Møre og Romsdal

Kompetanse og Arbeidssenter Stranda Anleggsservice AS Nannestad 6200 Stranda Bahusvegen, 2030 Nannestad Mob. 90 86 60 00 - Fax. 70 26 22 88 Tlf: 66 10 52 35 et selskap i Heidelberg Gruppen Hagen Hageservice A.S Stette DAtA 1481 Hagen Mob: 95 28 21 52 Aut.regnskapsførerselskap Snørydding, vaktmestertjenester www.hagenhageservice.no www.stettedata.no • 6260 Skodje Aust-Agder Nord-Trøndelag

Sende Busstrafikk Postadresse: Pb 1232,Trudvang, 3105 Tønsberg. Hove Leirsenter Tlf. 74 04 06 00 Fax. 74 04 25 30 Tlf: 37 08 52 21 Sørgatakvartalet Besøksadresse: Halfd.Wilhelmsens Allé 41, Kilen,Tønsberg www.hoveleirsenter.no Konsul Moesgt. 1, 7650 Verdal Tlf. 33 30 14 50 - Fax 33 30 14 55 - E-post: [email protected] FideS AS Veråsdal Transport AUTORISER ELEKTROINSTALLATØR • AUTORISERT TELEINSTALLATØR • OFF GODKJENT EL. TAKST. 4820 Froland • Tlf: 37 03 71 40 Tlf. 74 84 06 00 • Støtter NFU arbeidet lokalt • www.fides.no Vatne autosenter as Vi representerer Thyssen Monolift Buskerud Oslo Rullestol- og seteheiser for alle typer trapper. For tilbud eller ser- vice: Ulvestad 93094397, e-post: [email protected] Haglebu Camping LJABRUSKOLEN Vi representerer KWS Rehab * Norefjells solside * Ljabrubakken 50, 1165 OSLO Inne- og uteløsninger for vertikalheiser. For tilbud eller service: Nedrevoll Haglebu, Eggedal Tlf 22 62 98 90 www.ljabruskolen.no 95291006, e-post: [email protected] Hokksund Ferdigbetong AS Vi representerer Molift AS Takheiser og gulvgående løftere. For tilbud eller service: 3300 Hokksund Oppland Ulvestad 93094397, e-post: [email protected] www.hokksundbetong.no Vårt autoriserte bilverksted har Rep Tek i Drammen som samarbeidspartner på tilpassing og Uvdal Krokrud Entreprenør AS ombygging av biler. Kontaktperson: Orheim 70213101, e-post: [email protected] Snekkerverksted A/S 2667 Lesja Verk Tlf. 32 74 30 51 www.uvdal-trelast.no Tlf: 906 99 449 Golberg AS Oppland Revisjon&Rådgivning Aut. mask. entreprenør Fåberggt.128, 2615 Lillehammer 3550 Gol Mob. 481 52 210 Tlf: 61 22 20 40 www.orr.no Ole Varlo A/S Snertingdal Auto Transport 2826 Snertingdal 3355 Solumsmoen, tlf. 918 23 203 Tlf. 61 18 43 35 GAULAR KOMMUNE Åssiden Rør AS Hovrud Maskin Aronsvei 39, 3029 Drammen Marievegen 222, 2920 Leira i Valdres Tenester for funksjonshemma Tlf/mob. 900 72 489 Tlf. 48 13 30 00 • Følgekortordning Va-Ra Regnskapsservice Shell 7-eleven • Parkeringskort www.va-ra.no • 32 78 46 99 Gjøvik Nord Strandgata 7, 3340 Åmot Jernbanesvingen 2, 2821 Gjøvik • Transport - Kortordning Hedmark Sør-Trøndelag For informasjon/søknadsskjema, Kontakt: Gaular kommune Romedal Blomster og Kvidal Regnskap AS v/ tjenestetorget helse Gaver Hagen Regnskapstjenester for alle bransjer 2334 Romedal Tlf: 62 58 31 22 Tlf. 577 18 200 • støtter NFU lokalt • Tlf: 72 86 45 92 7357 Skaun Advokat Jonny Holen Fredensvoldvegen 2, 2408 Elverum Telemark Tlf: 62 41 91 10 Nord Trøndelag Bilvarehuset Anker Statsminister Otto Blehrs veg 1A, 2312 Ottestad Meny Tuven Tlf. 62 58 53 50 Notodden • Tlf. 35 02 90 70 Fylkeskommune 7735 Steinkjer, Fylkets hus En stor takk til alle våre annonsører! Tlf. 74 11 10 00 - www.ntfk.no Støtter NFU i Nord-Trøndelag 55 Kontakt oss Fylkeslagene Forbundsleder Jens Petter Gitlesen NFU Oslo Fylkeslag NFU Rogaland Fylkeslag 41 10 13 42 c/o NFU Støperigt. 34 [email protected] Postboks 8954 Youngstorget 4014 STAVANGER 0028 OSLO 51 89 15 50 Nestleder 22 39 60 51 [email protected] [email protected] Bjug Ringstad NFU Hordaland Fylkeslag 61 17 28 00 / 91 81 87 00 NFU Akershus Fylkeslag v/Geir Tore Søreide [email protected] v/Tove-Britt Henriksen Havnahagen 19 Ignavn. 131 5419 FITJAR Frid Oline Tellefsen Svineng 1912 ENEBAKK 91 84 55 74 64 92 62 53/90 83 93 80 [email protected] 90 93 61 56 [email protected] [email protected] NFU Sogn og Fjordane NFU Østfold regionlag v/Bente Underthun Eirik Dahl v/Kirsten Viskum Furelia 21 95 08 03 27 Planteskoleveien 16 6823 SANDANE 1850 MYSEN 57 02 02 42/97 71 69 12 [email protected] 69 89 21 09/41 46 19 14 [email protected] [email protected] Oscar Eide NFU Møre og Romsdal Fylkeslag 56 14 31 58 / 90 04 91 10 NFU Hedmark fylkeslag Postboks 7850 Spjelkavik [email protected] v/Inger Margrethe Pettersen 6022 ÅLESUND Stolvstadvegen 39 70 15 10 30 / 46 91 08 40 2360 RUDSHØGDA [email protected] Anne Jorun Økland 62 35 53 60/905 12 356 53 41 64 84 / 41 50 02 53 [email protected] NFU Sør-Trøndelag Fylkeslag [email protected] v/Nina Braadland NFU Oppland Fylkeslag Høilivegen 3 v/Staale Stampeløkken 7052 TRONDHEIM Lillian Sundsdal Hagehaugveien 2 A 73 53 42 22/47 05 54 07 37 16 41 37 / 48 05 00 55 2613 LILLEHAMMER [email protected] [email protected] 61 25 73 17/95 69 44 52 Kontakt oss [email protected] NFU Nord-Trøndelag Fylkeslag v/Snorre Ness NFU Buskerud Fylkeslag Postboks 183 v/Inger Tronrud 7801 NAMSOS Øvre Nordbergsv. 2 74 21 23 08 / 90 51 69 66 3514 HØNEFOSS [email protected] 32 12 52 54/92 22 72 75 [email protected] NFU Nordland Fylkeslag Postboks 843 NFU Vestfold Fylkeslag 8001 BODØ Pb 14 75 52 40 48 / 91 72 47 08 Nasjonalt 3276 SVARSTAD [email protected] 92 02 89 38 Norsk Forbund for [email protected] NFU Troms fylkeslag v/Solveig Nylund Utviklingshemmede NFU Telemark Fylkeslag Fosslundveien 131 Pb 8954 Youngstorget v/Anny Andersen 9304 VANGSVIK 0028 Oslo Håkonsgt. 9 A 90 10 12 25 3660 RJUKAN [email protected] Besøksadresse: 35 09 19 07/90 74 06 05 [email protected] NFU Finnmark fylkeslag Youngstorget 2a, 7. etasje v/Sigrid Sandbu Telefon: 22 39 60 50 NFU Aust-Agder Fylkeslag Mostadfeltet Telefaks: 22 39 60 60 v/Anne-Lise Løite 9925 SVANVIK [email protected] Kobbervg. 1 41 52 65 09 4820 Froland [email protected] 37 03 71 32/92 02 57 70 www.nfunorge.org [email protected] Bankgiro: 8200.01.93417 NFU Vest-Agder Fylkeslag v/Jan G. Johannessen Hannevik Terrasse 41 4613 KRISTIANSAND 38 03 00 14 / 91 79 41 76 [email protected] Returadresse: Samfunn for alle, Postboks 8953 Youngstorget, 0028 Oslo

Komediebakken 9, 5010 Bergen Ski Bygg Tlf: 64 85 46 00 Tlf. 55 90 45 30, Fax 55 90 45 31

Støtter NFU sitt arbeide!

Likeverdspris til Workinnmarka skole

NFUTRENGER Tromsø BILEN DINlokallag REPRASJON, har vedtattELLER ER KANSKJE å innføre TIDEN en INNE FOR EU KONTROLL? Tlf: 32 78 32 78 Strøm og varmepumpe årlig likeverdspris.ELLER VURDERER Den DU førsteRETT OG ble SLETT nylig Å BYTTE utdelt UT DIN og GAMLE BIL.... gikk til WorkinnmarkaKjøp og salg av bruktbiler, skole fordi spesialist man på her store har flerbruksbiler. Bygger også om flerbruksbiler som er tilpasset handicap brukere. vist at det er mulig for alle elever å ha en meningsfylt skolehverdag. Her kan vi utføre repprasjoner, (også på veteran og amerikanske kjøretøyer.) EU kontroller (inntil 3500kg) og servicer på alle Regnskap, lønn, I lokallagets begrunnelse ellers heter det at skolen har vist vilje til typer biler. fakturering, årsoppgjør å lære og har tatt ansvar for å tilrettelegge for inkludering i både klasse og SFO. Kontakt- Tilbud ioss skoletimer på: og SFO-tid har vært sett i sam- Bø: 35 06 00 90 menheng. Skole og SFO har lagt til rette for sosialt fellesskap og Valhovd`s Bilomsetning, Vinjarmoen, 2870 Dokka. www.mtregnskap.no utvikling av vennskapTlf: 61 ved11 24å bruke 40, Mob: små grupper.932 23 Opplæringsprogram831 / 477 58 101 epost: [email protected] og fag har høy prioritet.E-post [email protected] Både skole og HjemmesideSFO har dessuten http://valhovd.no/ inkludert Fra venstre: Fagleder Elisa Jensen, lærer Gunn Erlandsen og leder av foresatte og andre nærpersoner gjennom praktisk brukermedvirk- NFU Tromsø lokallag, Anita Engen ved overrekkelsen. ning, heter det i NFU Tromsø lokallags begrunnelse. (Foto: Tor Farstad, avisa Tromsø)

Vi gratulerer! Må stå på Baksiden!!!

ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER Son AS www.hestenesdramer.no Vi har bred erfaring i saker som gjelder utviklingshemmede: • sosialtjenester (praktisk bistand, BPA, støttekontakt, omsorgslønn, avlastning, ”tvangsflytte-saker”) • trygdeytelser (grunnstønad, hjelpestønad, stønad til bil mv), • undervisning (spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole mv) • arv og testament, verge / hjelpeverge, erstatning, arbeidsrett mv.

Ta gjerne kontakt! Ingen kostnader før vi har avtalt oppdrag. Storgt 54 – 1555 Son Tlf: 64 95 04 14 Fax: 64 95 04 13 Advokat Kristin Kramås Advokat Petter Kramås [email protected] [email protected] tlf: 918 85 984 tlf: 901 37 450