NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 3 I SEPTEMBER 2017 I 102. ÅRGANG

Ærespris til Haugesund

Vestre Slidre Livsgledeheim

Mottok N.K.S.` høyeste utmerkelse

Psykiater Anne Kristine Bergem: - Vi voksne må tenke før vi snakker Høststemning og norske verdier

I skrivende stund er det uklart hvem styrer landet. Når du leser mine refleksjoner er utfallet klart. Uansett om det er Erna eller Jonas: Hvilke «norske verdier» vil de vektlegge? Norges statsminister leder ett av verdens rikeste land, mest likestilte og hvor ulikhetene er mindre enn andre land. Høstens valgkamp har vært preget av en verdidebatt om hva som er norske verdier. Brunost og vafler er godt. Naturen vår og flagget vårt er vakkert. Jeg kan savne tiden med kun NRK. Alle hadde sett det samme på Tv, og livet var kanskje mer forutsigbart. Men er dette verdier som er viktigst for oss? Kjernen av norske verdier finner vi i frivilligheten hos Fredrikke M. Qvam og dagens Sanitetskvinner og andre frivillige. Å gjøre noe frivillig for andre er en ekte norsk verdi. Små ulikheter skaper gode samfunn. Frivilligheten utjevner forskjeller. Den inkluderer, gir muligheter og bidrar til mestring. Minoritetskvinner får språktrening og har lettere for å få jobb. Kvinner utsatt for vold UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening møter medmennesker som bidrar til at et liv uten voldsutøver blir litt enklere. Fastelavnsris-salget bidrar til kunnskap om kvinners helse Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet for å gi likeverdige helsetjenester. Kampen mot skjønnhetstyranniet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og bidrar til å styrke unge jenters psykiske helse. Dette, og mye mer gjør personer som slutter opp om organisasjonen. Sanitetskvinnene. For meg er dette den ekte norske verdien Norge er Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk bygget på - verdien av frivillighet. tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet Vår statsminister får lede et land som er kåret til verdens beste å 24. august 2017. bo i, men 1 av 10 kvinner utsettes for vold. Minoritetskvinner topper REDAKTØR arbeidsledighetstallene. Barn vokser opp i fattigdom. Unge jenter sliter Beate Framdal med psykiske utfordringer. Helsetjenester for kvinner og menn er ikke Telefon: 481 76 001 likeverdige. Ensomhet er blitt en folkehelseutfordring. epost: [email protected] UTGAVEANSVARLIG Fredrikkes ble kalt «korridorenes dronning». Hun så viktigheten av å Beate Framdal påvirke politikere og beslutningstagere. Hun tenkte sak – ikke farge. N.K.S. er partipolitisk nøytral, men ikke politisk passiv. Vi mener det må MATERIELLFRIST NR 4/2017 8. november 2017 prioriteres midler til forskning på kvinnehelse, til flere skolehelsesøstre, til å øke kunnskap om vold til helsepersonell. De frivilliges rolle i den lokale DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as beredskapen må styrkes. Tilskudd sikrer sterke kvinneorganisasjoner og møteplasser for minoritetskvinner. Disse sakene fremmer vi overfor alle TRYKK partier. Også heier vi på de som støtter oss, og refser når det er motsatt. Ålgård Offset AS Slik får vi gjennomslag og politisk tyngde. ANNONSER Ellinor Kittelsen Media Team AS Om det er Erna eller Jonas som nå sitter ved Kongens bord er ikke det epost: [email protected], tlf: 22 09 69 20 viktigste. Det viktigste er å ivareta den unike norske verdien av frivillighet ISSN 0808-3878 og lytte til våre saker – for å gjøre Norge enda bedre. FORSIDEFOTO Lykke til! Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk , som trykker Fredrikke, er godkjent som Grete Herlofson svanemerket bedrift. Det innebærer at Generalsekretær bladet oppfyller strenge krav til miljømerking­ av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.­

2 FREDRIKKE NR. 3 / 17 INNHOLD 6 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder Prinsesse Astrid, 5 Smånytt fru Ferner 6 Tildelt N.K.S.´ Æresmerke er tildelt Æresmerke 10 Fullt hus i Arendalsuka 13 Ressursvenn utvides nasjonalt 16 Forsker på metode mot kroppsmisnøye 23 Førstehjelpsdugnad for eldre 24 Fra Flukt til lukt i Sesamhagen 27 Satser på høner og livsglede 32 Dig In 39 N.K.S.-dagene 23

Helseminister Bent Høie på besøk i Larvik

27 Livsglede med høner og firbente

Psykiater Anne Kristine Bergem har mange god råd som vi gi oss alle et bedre liv. - Vi må slappe av litt mere, og det er ikke så farlig å gjøre feil 20

FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN ORGANISASJONSLEDER

En prinsesse blant Sanitetskvinnene

Sommerens store begivenhet for Lands­ og har gitt inspirasjon og motivasjon til det Arbeidet med å Snu Trenden fortsetter. styret var å få være tilstede da Prinsesse videre arbeidet. Landet rundt har foren­ Mange Sanitetskvinner er flinke til å verve Astrid fikk tildelt Norske Kvinners Sanitets­ inger hatt ulike aktiviteter i Sanitetens uke. nye medlemmer, men vi kan ikke stoppe nå. forening sitt æresmerke. Prinsessen har Skal vi klare målet om 50 000 i 2020 må det vært organisasjonens høye beskytter i Det har vært Stortingsvalg hvor mange verves flere enn det vi har gjort hittil. Det 63 år. N.K.S. første høye beskytter var engasjerte seg med blant annet å dele ut er lett å verve på våre basisaktiviteter. Dronning Maud. Vervet ble senere overtatt røde knapper for å sette fokus på vold mot av Kronprinsesse Märtha. Etter hennes død kvinner. Vi vet at 1 av 10 kvinner oppgir at de Ved å ta i bruk SMS og Facebook når vi ut ble prinsesse Astrid spurt. har blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet. til mange – helt gratis. Den beste måten Åtte prosent oppgir at de lever i partnerskap å verve medlemmer på er det jeg kaller Tildelingen fant sted i vakre omgivelser preget av grov vold. Husk å markere 25. «Munn til Munn metoden»: Vi må tørre på Leangkollen i juni. I følge Se og Hør november – FNs internasjonale dag for å spørre. Vi må fortelle om vår flotte satte prinsessen stor pris på møtet med avskaffelse av vold mot kvinner. organisasjon, og vi må ha aktiviteter som sanitetskvinnene. Hun føler seg hjemme fenger. Nesten alle vi snakker med har en blant kvinne som har vært med å bygge Sanitetskvinnene eier fem veilednings­ mor eller en bestemor eller tante som var velferdsstaten. For oss i Landsstyret ble sentre for pårørende, og er på plass i alle Sanitetskvinne. Nevn for dem at ved å bli dette en uforglemmelig opplevelse! landets helseregioner. Veiledningssentrene medlem i N.K.S. føres arven videre. er et gratis og faglig lavterskeltilbud for Høsten er kommet. Den er heller ikke pårørende til rusavhengige. Når foren­ begivenhetsløs, men startet med aktiviteter ingene bevilger penger er det viktig å huske Vennlig hilsen for sanitetskvinner over hele landet. Vi har på Veiledningssentrene. I enhver bygd eller nettopp gjennomført Regionale samlinger i by finnes det pårørende. Jeg mener at ved Narvik, Molde, Stavanger, Kristiansand og å donere til et veiledningssenter arbeider Lillestrøm. Samlingene har vært vellykket, vi også for lokalmiljøene. Turi Marie Bruun 2. nestleder

MEDLEMSBLADET FOR 50 ÅR SIDEN

Pris til Sanitetskvinnenes leder i Korea Torsdag den 15. juni i år ble det en stor dag for de koreanske sanitets­ kvinner. Deres leder og formann, fru Park, ble hedret med den årlige pris som utdeles av Korea Association of Voluntary Agency for sitt arbeid med å lede sanitetsarbeidet i Korea. I begrunnelsen het det: I anerkjennelse for hennes fremragende arbeid for og urokkelig tro på at Koreanske Kvinners Sanitetsforening siden dens opprettelse i desember 1961 som den stifter og formann. Hun har utnyttet all sin tid og krefter for å fremme helsen og folke­ moralen gjennom en rekke kurser og aksjoner i Cholla Nam Do- provinsen. Hun har stillet seg i spissen for en matutdelingsaksjon for å forebygge utsetting av spebarn og for å vise veien til et bedre hygienisk levesett for innbyggerne av Mokbo.

4 FREDRIKKE NR. 3 / 17 SMÅNYTT

Skal behandle kreft Bedre om du med grunnstoff godtar negative følelser Det finnes bare 44 milligram av verdens Hvis du har det litt kjipt eller er litt sur sjeldneste grunnstoff – astat – på Jorda. kan du like gjerne akseptere det, uten å Nå skal astat brukes til å behandle kreft bli sint på deg selv. med spredning. De som prøver å svelge negative Nitti prosent av alle dagens kreft­ følelser og presse frem et smil, eller blir pasienter dør av metastaser. Metastaser sint på seg selv for at de har det kjipt, kan er kreft med spredning. ende opp med å få det enda verre. – I fremtiden kan vi fjerne metasta­ Forskerne vet strengt tatt ikke hvorfor sene med «intelligente molekyler». Vi det er en sammenheng mellom hvordan håper vi kan lage en medisin som kan du har det og hvordan du tar det. Men de erstatte vanlig strålebehandling og øde­ som aksepterer de negative følelsene legge kreftsvulstenes evne til å dele seg sine, har bedre psykisk helse og er i det videre, forteller Gjermund Henriksen, hele tatt mer tilfredse med livet, ifølge en som både er forskningsdirektør på ny studie. Det er sant selv om de opplever Norsk Medisinsk Syklotronsenter like mye stress i livene sine som andre, og professor på Fysisk institutt ved for eksempel ved et samlivsbrudd eller Universitetet i Oslo. De skal også testes dødsfall i nær familie. Dette viser en ut en helt ny metode som kan gjøre det amerikansk studie der det er utført tre mulig å knuse kreftcellene innenifra – eksperiementer med 1300 deltakere. Sykkelen frigjorde uten å skade det friske vevet rundt. – Det viser seg at hvordan vi håndterer kvinner våre negative emosjonelle reaksjoner er KILDE: FORSKNING.NO viktig for hvordan vi har det ellers, sier Sykkelen har faktisk gjort mer for å forskerne. fri­­gjøre kvinner enn noe annet. Så begeistret var kvinnesakskvinnen Susan KILDE: FORSKNING.NO B. Anthony over sykkelboomen som Tarmbakterier trillet gjennom den vestlige verden på slutten av 1800-tallet. På to hjul tok på blå resept? kvinnene opp kampen mot datidens I fremtiden vil legen skrive ut tarm­ strenge moral og kleskode. bakterier til sine pasienter. Ny forskning Antidepressiva virker – Man skal ikke overvurdere i samspillet mellom tarm og hjerne sykkelens rolle i kvinnefrigjøringen. varsler et paradigmeskift i behandling av En teori om at antidepressiva egentlig Men man skal ikke ta den bort heller sykdom innen en tidsperiode på mellom ikke virker, fikk mye oppmerksomhet i sier historiker Magne Brekke Rabben 20-30 år, mener to av Danmarks ledende internasjonale medier. Ny svensk studie fra NTNU. eksperter på bakterier. mener å punktere påstanden. En som definitivt ikke tok den bort, Er du plaget av angst, type – Hypotesen er bisarr. Jeg er var den amerikanske kvinneretts­ 2-diabetes eller kanskje kreft? Hos forbauset over at den i det hele tatt har forkjemperen Susan B. Anthony. legen vil du få beskjed om en spesiell fått så mye oppmerksomhet, sier Elias – Jeg tror sykkelen har gjort mer for type diett, og kapsler med 50-100 for­ Eriksson, professor i farmakologi ved å frigjøre kvinner enn noe annet i verden. skjel­lige sunnhetsfremmende arter av Sahlgrenska Universitetssjukhuset. Jeg jubler hver gang jeg ser en kvinne tarmbakterier. Kort tid etter er din syk­ Kritikken mot antidepressiva er sykle forbi, sa hun i et intervju i 1896. dom eller symptomene borte eller lindret. blant annet framsatt av to amerikanske I Norge er Sanitetskvinnen Betzy Det er perspektivet i de sen­este psykologiforskere. Kjelsberg kjent som en av de fremste gjennombrudd innen tarmbakterie­ Kritikken mot bruk av det som kalles forkjemperne for kvinnesaken. Hun forskning. SSRI-antidepressiva baserer seg på at skal også ha vært den første kvinnelige Professor Oluf Borbye Pedersen pasienten ofte opplever bivirkninger syklisten i Drammen. betegner tarmenes produksjon av fra legemidlene. Disse bivirkningene bakterier som verdens største kjemi­ oppfatter den deprimerte pasienten som

KILDE: FORSKNING.NO fabrikk. En mennesketarm huser 50 at legemidlet har effekt – og at det virker billioner bakterier, som til sammen veier mot depresjonen. bortimot to kilo.

KILDE: FORSKNING.NO KILDE: DANSKE POLITIKEN

FREDRIKKE NR. 3 / 17 5 ORGANISASJONEN

PRINSESSE ASTRID, fru Ferner, eskorteres her av organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.

6 FREDRIKKE NR. 3 / 17 … også kom Prinsessen I 63 år har Prinsesse Astrid, fru Ferner vært Sanitets­kvinnenes beskytter. Nå er hun tildelt foreningens høyeste utmerkelse, Æresmerket.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: JOHN PETTER REINERTSEN

Prinsesse Astrid, fru Ferner har vært Norske Kvinners Sanitetsforenings beskytter siden 1954. Hun overtok vervet etter at hennes mor, Kronprinsesse Märtha, gikk bort. Organisasjonens første beskytter var Dronning Maud, som hadde beskytterskapet fra 1906. Sommeren viste seg fra sitt vakreste under tildelingen, som fant sted under Landsstyremøte på Leangkollen, den 14. juni.

Strålende kveld Det var en strålende opplagt Prinsesse som møtte Sanitetskvinnenes øverste tillitsvalgte. Hun tok seg godt tid til å hilse og ta noen ord med medlemmene av Landsstyret, før middagen. Mange av dem hadde hun også møtte tidligere under sine mange besøk rundt om i landet. Som høye beskytter gjennom 63 år er Prinsesse Astrid godt kjent med organisa­sjonen, og har selv vært til stedet på store og små markeringer og begivenheter. Ikke minst har hun vært til stede på julemesser. En kan si at hun er født inn i Saniteten, og var ikke

N.K.S. sin Æresmerkekomitè består av organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, Janne Fallan Lorentsen, generalsekretær Grete Herlofson

FREDRIKKE NR. 3 / 17 7 ORGANISASJONEN

gamle jenta da hun var med sin mor, Kronprinsesse Märtha, på det store lotteriet som ble holdt i lokalene til Håndverkeren.

Viktig arv – Sanitetskvinnene har en viktig arv å formidle videre til nye generasjoner. Vi ser det ingen andre ser eller vil se, og vi gjør noe med det. Prinsesse Astrid har vært vår beskytterinne i 63 år, en trygg og stolt ambassadør for organisasjonens arbeid. Jeg var så heldig at jeg satt som 1. nestleder da vi sanitetskvinner ble invitert til å komme ÆREMERKET ble overrakt av organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. på audiens på slottet. For en ære, og for en stor dag for meg og alle de andre som var til stede! Prinsessen viste stor som også er så glade for å få være Med tildelingen av Æresmerket til interesse for Sanitets­kvinnenes arbeid, tilstede sammen med deg her i dag, har Prinsesse Astrid, fru Ferner, er det og syntes vi hadde gjort det rette da vi besluttet at N.K.S beskytterinne skal 34 innehavere av Sanitetskvinnens hadde etablert søsterorganisasjonen tildeles Norske Kvinner Sanitetsforenings Æres­merke, derav mange forskere og vår i Etiopia. Jeg var så stolt, vi hadde høyeste utmerkelse: Æresmerket, sa sanitets­kvinner - tildelt etter frem­ akkurat vært i Etiopia. Det er en glede organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland i ragende innsats for kvinners helse og at Landsstyret og Æresmerkekomiteen, forbindelse med tildelingen. livsvilkår.

PRINSESSE ASTRID, fru Ferner, tok seg god til å hilse og veksle noen ord med Landsstyret. Her Mai Britt Løken, Østfold. Tv: Nana Finnes, Gudrun Hauknes (midt i bildet) og Ann Kristin Thorkelsen.

8 FREDRIKKE NR. 3 / 17 PRINSESSE ASTRID, fru Ferner, flankert av Sanitetskvinner. Fv: Ingunn Arntun, Wenche Kleveland, Troms, Kalaichelvi (Chelvi) Nirmalanathan, SST, Grete Herlofson, generalsekretær, Ellen-Sofie Egeland, organisasjonsleder, Janne Fallan Lorentsen, Æresmerkekomiteen, Ann Kristin Thorkelsen, SST, Toril N. Gulbrandsen, Oslo. Bv: Undis Westerhus, Nord-Trøndelag, Målfrid Todal, Sør-Trøndelag, Elinor Bolme, Møre og Romsdal, Ann Heggeskog Johansen, SST, Monica Homme Nilsen, Vest-Agder, Turi Marie Bruun, 2.nestleder, Anne E.S. Joakimsen, Nordland, Jorunn Granli, Oppland, Anne Marie Strømsøy, Sogn og Fjordane, Jorid Martinsen, Finnmark, Solveig Nilsen, Hordaland, Anne Marie Jahre Larsen, Vestfold, Anne-Brit Åsmundhavn, Telemark, Gudrun Hauknes, Akershus, Nana Finnes, SST, Mai Britt Løken, Østfold, Mona Nomme, 1.nestleder, Anita Hjelle, Hedmark, Gunhild Figenschau, Buskerud

PÅ SINE MANGE REISER har Prinsesse Astrid, fru Ferner, møtt flere av Sanitetskvinnene tidligere. Her ses (fv). Målfrid Todal, Jorunn Granli, Ann Heggeskog Johansen, Elinor Bolme, Anne Marie Jahre Larsen. Anne-Brit Åsmundhavn, Kalaichelvi (Chelvi) Nirmalanathan, Janne Fallan Lorentsen og Jorid Martinsen.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 9 SAMFUNNET Fullt hus i Arendalsuka

INTERESSEN var stor da Sanitets­kvinnene satt skjønnhets­tyranniet på dagsorden under Arendalsuka.­ Stine Nygård, Maria Lægreid Haldosen og Kristine Flatnes var engasjerte deltakere på seminaret om kroppspress. Her i samtale med generalsekretær Grete Herlofson etter debatten. for Sanitetskvinnene

For første gang i år var Sanitetskvinnene på plass under Arendalsuka for å drive politisk påvirknings­arbeid, og satte dagsorden med to frokostmøter: Debatt om Vold mot kvinner og Dødspen – hvem har ansvar. Og trakk fulle hus.

TEKST: BEATE FRAMDAL

10 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Fullt hus i Arendalsuka

BARNE- OG LIKESTILLINGSMINISTER Solveig Horne, byråd for eldre, helse og sosial i Oslo Inga Marte Thorkildsen, Kjell Ingold Ropstad, (Krf), likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstøm, deltok i panel-debatten.

En uke i året er politikere og alle de som med fulltegnede arrangementer viser største likestillingsutfordring, sa barne- vil påvirke politikerne, samlet i Arendal. hvor viktig det er at Norges største og likestillingsminister Solveig Horne, Arendalsuka er blitt et begrep, og er kvinne­organisasjon er til stede. noe de andre paneldeltakerne – Inga Norges største politiske møteplass. Alle – Da jeg var i New York på CSW59 Marte Thorkildsen (byråd for eldre, helse som ”teller” i arbeidslivet, politikken for tre år, fikk jeg en virkelig aha opp­ og sosiale tjenester i Oslo kommune), og organiassjoner er i Arendal denne lev­else. Her kom det frem at kvinners likestillings- og diskrimineringsombud uken i august. I løpet av uken holdes rettig­heter hadde gått tilbake i flere land, Hanne Bjurstrøm og nestleder i Krf, Kjell det 750 frokostmøter, seminarer og så er det utrolig viktig å vite at det er Ingolf Ropstad, sa seg enig i. arrangementer. vi som organisasjon har kraft i form av – Vi er ikke likestilte så lenge dette – Skal vi få gjennomslag for sakene medlems­­antallet vårt til å kunne på­virke foregår, kommenterer Thorkildsen. våre er det viktig å være der vi møter Storting og Regjering. Det tror jeg ikke Likestillings- og diskrimineringsombud, de og kan påvirke de som fatter beslut­ mange tenker over. Det må vi lære de Hanne Bjurstrøm la til at det i Norge er ningene. Å drive lobbyvirksomhet er unge opp til å forstå. Og den stemme­ tilfeldig om et krisesenter fungerer godt en arbeidsmetode som startet med retten formødrene våre kjempa frem, og hvorvidt politiet tar imot den volds­ Fredrikke Marie Qvam. Vi hadde jo ikke har vi kvinner i dag en plikt til å bruke. utsatte på en ordentlig måte. fått stemmerett uten hennes politiske Der­for så viktig å være tilstede der – Det er med andre ord for lite påvirkningsarbeid. I min forening, Time, beslut­n­inger diskuteres og vi kan påvirke, ressurser, og det er en likestillings­ har vi hatt kurs med Stortingspolitiker, understreker Egeland. utfordring, sa Hanne Bjurstrøm. Geir Pollestad (Sp). Noe som er grunnen til at vi har vunnet tre saker som Ukas andre dag, tirsdag 15. august I forkant av frokostmøtet gjennom­førte har vært opp i kommunen, opplyser inviterte Sanitetskvinnene til frokostmøte TNS Gallup en spørreundersøkelse på organisasjons­leder Ellen-Sofie Egeland. og debatt om vold mot kvinner. vegne av N.K.S. om partnervold. Der ble At Sanitetskvinnene markerer seg – Vold mot kvinner og barn er vår tids et landsrepresentativt utvalg av kvinner

FREDRIKKE NR. 3 / 17 11 SAMFUNNET

over 18 år spurt om de har opplevd vold i et parforhold – og i hvilken grad de som utsettes for dette henvender seg videre i hjelpeapparatet. SIGNE M. JENSEN fra Håbestad sanitetsforening og Gro Solheim fra Fevik sanitetsforening var to av flere som betjente standen gjennom uka, som her har besøk av organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.. Mørke tall Svarene fra undersøkelsen er oppsikts­ relasjoner starter ikke med drap. For trenden, og hva vi som samfunn kan gjøre vekkende: svært mange kvinner starter det med i fellesskap, sa Herlofson. sjalusi, kontroll og manipulering. Med Debattens motvekt var Cornelis • 9 % av kvinner over 18 år har opplevd at psykisk mishandling, sa generalsekretær Elander som mente det var for lite partner har kløpet, klort, lugget eller Grete Herlofson i sin innledning. «kroppsfokus», og at det er fedme som er slått dem med flat hånd. vår største utfordring. Gunnar Stavrum Dødspen bragte har ansvaret for 300.000 bloggere, • Videre har 6 % av kvinner over 18 år Etter frokostmøtet møttes Sanitets­ men bragte også inn et viktig perspektiv opplevd at partner har slått med knytt­ kvinner på Nr. 9 Kaffe & Platebar. Her ble som bekymret tenåringsfar selv. Etter neven eller hard gjenstand, sparket, det rigget og gjort klart til neste debatt debatten var det flere i publikum som tok tatt kvelertak, banket opp, eller truet «Dødspen – hvem har ansvaret?». Temaet ordet og nevnte hvor viktig temaet var. De dem med våpen. var skjønnhetstyranniet og det massive savnet flere slike arenaer å samles på og kroppspresset dagens ungdom opplever møter hvor ungdom selv kan fortelle hva • Om lag 60 % av de som har opplevd at og hvilken effekt dette har på den de opplever som sine største utfordringer. partner har kløpet, klort, lugget eller psykiske helsen, spesielt blant jenter. Her slått dem med flat hånd, har også ville det flere inn, enn hva det var plass til. Alltid på plass opplevd at partner har slått med knytt­ Tilhørerne var fra 10 til 90 år. Det er noen Sanitetskvinner som alltid neven eller hard gjenstand, sparket, Generalsekretær Grete Herlofsen er på plass i Arendalsuka for å vise frem tatt kvelertak, banket opp, eller truet inn­ledet med å fokusere på det massive foreningenes mange aktiviteter. N.K.S. dem med våpen. kropps­fokuset dagens unge blir utsatt for. Aust-Agder er en gammel traver på – Særlig blant unge jenter sliter Arendals-uka og markedsfører hvert år – Dette sier meg at skal vi bekjempe stadig flere med dårlig selvbilde og press det frivillige arbeidet Sanitetskvinnene den grove volden, må vi samtidig ta tak i på utseende. Det vi ønsket å diskutere er gjør. den mindre alvorlige volden. Vold i nære hvem som har ansvaret for å snu denne

DET VAR FULLT HUS og ståplasser da N.K.S. for første gang inviterte til debatter under Arendalsuka.

12 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Ressursvenner blir nasjonalt prosjekt

Suksessen med pilotprosjektet til Oslo Sanitetsforening gjør at «Ressursvenner» nå etableres nasjonalt med Alta Sanitets­ forening som primus motor.

Det er også årsaken til at Tanja Omvik fra fått midler til å videreføre og utvikle torsdag 10.august er tilknyttet Norske prosjektet, slik at det kan etableres Kvinners Sanitetsforening, og ikke Oslo utenfor Oslo, opplyser Ida Hansen, Sanitets­forening, som nasjonal rådgiver vold. koordinator. – Jeg gleder meg til å få jobbe med Kurses dette prosjektet også nasjonalt. Det blir Gjennom prosjektet «Ressurssvenner» veldig spennende. Under et besøk i Alta, knyttes kvinner ved et krisesenter sammen med voldsrådgiver Ida Hansen, sammen med en frivillig ressursvenn, var tilbake­meldingen positive for at dette som veileder og støtter den voldsutsatte var et tilbud Sanitetskvinnene ønsket når hun skal reetablere seg i samfunnet. å gi i sitt lokalmiljø. Også Hammerfest Ressursguidene er frivillige som har tid Sanitets­forening har signalisert at dette til overs til å være en støttespiller i en er noe de også kunne tenke seg på jobbe sårbar og vanskelig periode. med, sier Omvik. For å bli ressursvenn må man ha Før hun ble koordinator for pilot­ tid til å lytte, være et medmenneske og prosjektet i regi av Oslo Sanitets­forening, ønske å gjøre noe for andre. Det settes har Omvik blant annet bakgrunn fra ingen faglige krav til ressursvennen, kriminalomsorgen, og fra frivillig arbeid. det handler om å gi av sin fritid og være en støttespiller. Ressursvennen får Offentlige midler forberedelseskurs med temakvelder for Prosjektstillingen som nasjonal å være så godt forberedt som mulig til koordinator er finansiert med midler oppgaven. Man forplikter seg til være TANJA OMVIK gleder seg til å starte opp som fra Justisdepartementet. De positive ressursvenn i ca ett år. nasjonal prosjektkoordinator for Ressursvenner. erfaringene med pilotprosjektet i Oslo bidro sterkt til at staten går inn med Et liv uten vold kroner fra ExtraStiftelsen og 250 000 midler. Koordinator holder tett kontakt med den kroner fra Oslo kommune. – I utgangspunktet skulle man koble frivillige og deltakeren underveis. «Ressurssvenner» er et supplement ti frivillige med ti voldsutsatte kvinner Prosjektet startet som et sam­arbeid til det offentlige. i Oslo. Bare på det første året har det mellom Norske Kvinners Sanitets­forening – Målet er at ingen voldsutsatte vært over 30 koblingerDet viser behovet sentralt, Oslo krisesenter og Oslo kvinner skal flytte tilbake til volds­ for et slikt tiltak. Derfor har vi søkt og Sanitets­forening med støtte på 800 000 utøveren, sier rådgiver Ida Hansen.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 13 KVINNEHELSE

Internasjonal konferanse om vold mot gravide

En av ti jordmødre spør aldri gravide om vold, til tross for at dette er en del av retningslinjene for svangerskapsomsorgen.

28. august 2017 var sanitetskvinnene manglet kompetanse til å ta opp et så med­arrangører av en stor internasjonal sensitivt tema. De trenger altså mer fagkonferanse om vold mot gravide i kunn­skap for å avdekke vold. Det holder Oslo. N.K.S. satt i programkomiteen ikke med retnings­linjer hvis man ikke får sammen med Krisesentersekretariatet, opplæring på hvordan det skal gjennom­ Jordmorforbundet NSF og Den norske føres og følges opp.I tillegg var det jordmorforening. Formålet med mange av jordmødrene som sa at de ikke konferansen var å tette kunnskapshull og hadde tid til å spørre gravide om volds­ fremme samarbeid på tvers av lande­ utsatthet. Norge er et langstrakt og tynt grenser. Anerkjente internasjonale befolket land. Jordmødre som jobber i forsk­ere deltok på konferansen og over distriktene har gjerne deltidsstillinger. 100 jordmødre, fastleger og andre med De har for mye å gjøre og har rett og slett interesse for feltet var til stede. ikke tid til å spørre sine pasienter om de har vært utsatt for vold, sa Herlofson. FORSKER OG JORDMOR Lena Henriksen presenterte Mangler tid og kompetanse funn fra sin doktorgrad om seksualisert vold og Forskning antar antar at fire prosent Oppleves vanskelig graviditet. av gravide er utsatt for fysisk vold Professor Angela Taft fra La Trobe- i svanger­skapet og enda flere har universitetet i Melbourne, Australia, Spør! tidligere voldserfaringer. Ifølge retnings­ har forsket på hvordan jordmødre og Forsker og jordmor Lena Henriksen linjer fra 2014 skal alle som jobber i annet helse­personell best kan til­nærme presenterte funn fra sin doktorgrad svangerskapsomsorgen spørre gravide seg volds­utsatte gravide. Hun var klar om seksualisert vold og graviditet. Hun om voldsutsatthet. Men en spørre­ på at for å kunne spørre gravide om fant at kvinner som har vært utsatt for under­søkelse som N.K.S. fikk gjennom­ volds­utsatthet, er det helt avgjørende seksuelle overgrep rapporterer om flere ført blant jord­mødre i svanger­skaps­ å ha faste prosedyrer på plass. Helse­ svangerskapsplager og innleggelser omsorgen høsten 2016, viser at mange personell må opparbeide seg tillit for å få under graviditeten enn kvinner som ikke jord­mødre ikke tar opp problematikken et ærlig svar og ikke minst ha kunnskap har vært utsatt for overgrep. De har også i møtet med den gravide. Mer enn hver om hvor man kan henvise en voldsutsatt en noe høyere risiko for å få fødselen satt tiende jordmor spør ingen gravide om kvinne videre i systemet. i gang og barna forløses oftere ved hjelp vold, viste undersøkelsen. Uten et rammeverk på plass kan det av keisersnitt. – Hvorfor spør ikke jordmødre om forårsake mer skade enn nytte å spørre Nå nylig har Henriksen intervjuet vold når de er pålagt å gjøre det? spurte om voldsutsatthet, sa Taft. blant andre kvinner på krisesentre, og generalsekretær Grete Herlofson da hun En rekke av foredragsholderne pekte hun var soleklar i sin oppfordring til alle åpnet konferansen. Hun fulgte opp med å på at jordmødre og annet helsepersonell jordmødre i svangerskapsomsorgen: svare på sitt eget spørsmål: opplever spørsmål om vold som vanske­ – Spør de gravide om vold! Mange av – En god del av jordmødrene som lig å ta opp med pasienter. de voldsutsatte kvinnene har ingen andre del­tok i vår undersøkelse oppga at de å snakke med. De ønsker å bli spurt!

14 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Barn og unge gjør som foreldrene

- Foreldre og foresatte er de viktigste rolle­ modellene for våre barn og unge. Derfor har vi hatt fokus på de voksnes rolle i kampen mot skjønnhetstyranniet i Sanitetens uke.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Det sier rådgiver Folkehelse, Anne-Bente Åpne møter medier. Stigen Berg. Målgruppen i Sanitetens uke var foreldre Inn­holdet – Ved å styrke foreldrene som rolle­ og foresatte med barn i alderen 11-19 år, tok utgangs­ modeller vil de bedre kunne ruste sine med fokus på mødre med barn i alderen punktet i ett barn i møte med skjønnhetstyranniet, 14-18 år. av rådene til sier hun. – I Sanitetens uke ble kampen mot psykiater Anne Både i 2015 og i 2016 var skjønnhets­ skjønnhetstyranniet virkelig satt på dags­ Kristine Bergem, tyranniet tema for Sanitetens uke. I orden. Flere foreninger arrangerte både nemlig å gjøre 2015 samlet vi inn 26 000 underskrifter spennende temakvelder og åpne møter. det til en vane å for merking av retusjert reklame med Jeg er imponert over hvor organiserte de si hyggelige ting kampanjen «Lei av å bli lurt». I 2016 ga vi har jobbet, og Sanitets­kvinnene er flinke til hverandre som gode råd til foreldre om hvordan de kan til å få tak i dyktige foredragsholdere. handler om person­ være gode rollemodeller for sine barn i I arrangementet har det vært gode lige egen­skaper og møte med skjønnhetstyranniet. temaer og vinklinger på kampen mot relasjoner i stedet for utseende. skjønnhetstyranniet, sier Stigen Berg. Her ble kjendiser, sanitets­kvinner og Voksenrollen andre utfordret til å si noe pent om venn – Vi valgte å videreføre denne modellen Nasjonal kampanje under #jeglikerdeg. (# er en emneknagg med å ha fokus på voksne som rolle­ Nytt av året var at det ble lagt opp til en som brukes i sosiale medier). modeller. Det ble også laget en kampanje kampanje for å skape aktivitet i sosiale Noen ble filmet, andre la ut vanlig foto. «Gode råd til foreldre». I denne ga Til sammen skapte det god synlig­het. Sanitets­kvinneneråd til foreldre om I forkant av Sanitetens uke var hvordan de kan styrke barnas selvbilde det regionale samlinger i Narvik, ved fokusere på andre kvaliteter enn Kristiansand, Molde, Stavanger og kropp. I tillegg er det viktig at barn og Lillestrøm. unge lærer og ha et kritisk forhold til Her lagde Sanitetskvinner og ansatte reklame og livsstilsråd. Et annet godt i sekretariatet liv i gatene, iført røde for­ råd er å være selektiv med hvem du klær og kort med #jeglikerdeg, stand, velger å følge på Instagram og andre verve­kuponger og en laaang snor der sosiale medier. Følg heller noen som er alle komplimentene ble hengt opp på morsomme og har interessante hobbies, rekke og rad. enn de som bare legger ut kropp og treninger, lyder rådet fra fagrådgiver FAGRÅDGIVER folkehelse Anne-Bente Stigen Berg. Stigen Berg.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 15 FORSKNING

Vil lære unge å bli glad i kroppen sin

KROPPSPRESSET er bare at tastetrykk unna i den elektroniske verdenen. Christine Sundgot-Borgen og Kethe Elgesem Engen ønsker å bidra til å gi de unge kunnskap i kampen mot skjønnhetstyranniet.

-Målet vårt er å utvikle et undervisningsopplegg som kan brukes i skolen slik at elevene får et godt forhold til kroppen sin, og bidra til kunnskap som gjør at de kan håndtere kroppspresset.

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL

Det opplyser doktorgradsstipendiat opplevelse, som også er tittelen på «Generasjon perfekt» og tilhørende Christine Sundgot-Borgen og doktorgradsarbeidet deres. kroppsmissnøye truer ungdoms fysiske doktorgrads­stipendiat Kethe Elgesem Bakgrunnen for studiet er det og mentale helse. Engen, som er finansiert av henholdsvis faktum at 40%-70% av ungdommer i Norske Kvinners Sanitetsforening, og videregående skole opplever alvorlig Sunn kroppsopplevelse av ExtraStiftelsen via N.K.S. Begge er kroppsmisnøye. I tillegg er det funnet – Kroppsbildet og det opplevde presset tilknyttet Norges Idrettshøgskole. en forekomst av forstyrret spiseatferd om å ha et spesifikt kroppslig utseende Det handler om sunn kropps­ på 45%-65% blant norske 15-17 åringer. vies stor oppmerksomhet i media.

16 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Vil lære unge å bli

Unge rapporterer at de opplever et temaene. økt press om å være perfekt på flere – Gruppeoppgavene tar opp kropps­ arenaer i livet, som for mange fører bilde, sammenligning med andre, selv­ til økt stress. Det rapporteres om at følelse, sosiale medier og fysisk aktivitet dette fører til problemer for de unge HELE 14 skoler er besøkt i studiet. FOTO PRIVAT og smart kosthold, opplyser Sundgot- i hverdagen. I stortingsrapporten Borgen. ”Livsmestring i skolen – for flere små vår, og vi har besøkt 14 skoler som til­ Elgesem Engen legger til at det og store seire i hverdagen”, på vegne av feldig ble trukket ut som så­kalte inter­ eksisterer mange myter om kosthold og Barne- og likestillingsdepartementet vensjons­skoler, der vi har gjennom­ført trening og hvordan en skal oppnå den og Kunnskapsdepartementet, blir det programmet på elevene, sier Engen og perfekte kroppen. etterspurt tiltak i skolen for at elevene Sundgot-Borgen. – De såkalte rådene kommer ofte fra skal lære seg å håndtere dette presset. At temaet er viktig viser responsen folk som egentlig ikke har noe kunnskap For å få til dette må de få kunnskap og fra lærer og rektorer. om verken kosthold eller ernæring, forutsetninger til å takle det samfunnet – Dette har krevd mye av skolen, da advarer hun, men som først og fremst de vokser opp i enda bedre, for de av vi trenger tre x 90 minutter til hver av ønsker å promotere seg selv eller andre ungdommene som ikke allerede gjør det, klas­sene. Likevel har så mange skoler produkter. Markedet tjener på å skape sier Christine Sundgot-Borgen. takket ja til å bli med i studiet. Noe vi er dårlig selvfølelse og opplevd behov for Dette er et tema som mange har svært takk­nemlige for, sier doktorgrads­ endring av utseendet. meninger om men hvor forskningsbasert stipendiatene. Det forteller oss at både Et viktig læringspunkt for elevene, kunnskap er mangelfull. ledelsen, lærerne og elevene selv mener eller alle unge, er å være kritisk. Og – Når det gjelder spørsmålet om hva det er på tide at vi gjør noe aktivt for å spesielt til alle bildene som «serveres» som kan ha en gunstig effekt på ungdom­ redusere uheldig kroppsopplevelse og på sosiale medier, som Facebook og mens forhold til egen kropp og opplevd forstyrret spiseatferd blant de unge. Instagram. kropps­presser er det lite forskning og Ungdommene sier at de vet at bilder i man vet ikke sikkert hvilke metoder Gruppeoppgaver reklamen er retusjerte, men at de likevel som er mest effektive eller hvilke som Undervisningsopplegget gjennomføres blir påvirket. De må reflektere seg frem faktisk vil være gjennomførbare i en som workshops, hvor vi benytter inter­ til at de kritiske brillene kan være gunstig skole­setting. Og vet vi egentlig hvordan aktiv undervisning med presentasjon, å tre på seg oftere. De vil kunne sitte det står til, spør Kethe Elgesem Engen diskusjon, gruppe- og individuelt arbeid. igjen med en mer positiv opplevelse av retorisk. – Det er viktig for oss å få elevenes det de eksponerer seg for. refleksjonsevne rundt tematikken 30 skoler aktivert. Det mest effektive er å la elev­ Måles i likes Sammen med sin prosjektgruppe har de ene høre hva de andre elevene har å si, Dessverre måles vellykkethet blant unge laget et undervisningsopplegg til bruk reflektere rundt medelevers erfaringer, i antall likes. Et ekstremt behov for ytre i videregående skole. Hensikten med holdninger, og følelser, for deretter gå annerkjennelse. Jakten på likes der alle prosjektet «Sunn kroppsopplevelse» er over i en konstruktiv diskusjon. Videre­ fremstiller seg selv, slik de ønsker at å finne ut om man gjennom et undervis­ gående elever har større behov for å høre andre skal se dem, demper ikke kropps­ nings­opplegg i skolen kan fremme et en medelev fortelle at kroppens utseende presset. Tvert om. positivt kroppsbilde, forebygge forstyr­ret ikke er det som gir en person verdi enn – I sosiale mediers barndom var spiseatferd og fremme helse og livs­ å høre på oss som forskere eller andre det ikke mulig å like eller kommentere kvalitet hos jenter og gutter i den videre­ lærere. Ved enkelte temaer hører de mer det andre hadde lagt ut. Det er nok en gående skolen. Siden dette er et såkalt på jevnaldrende enn «oss», sier Sundgot- årsak til at de som står bak sosiale intervensjonsprogram, så betyr det at Borgen. Det er de som vet best hvordan medier la til denne muligheten. Når unge lærings­opplegget er testet i praksis på det er å være ungdom. Det er selvsagt mennesker måler responsen på bildet elevene. behov for å styre diskusjonen til en viss sitt i sosiale medier så er det om å gjøre – 30 videregående skoler i Oslo og grad i enkelte situasjoner. å få flest mulig likes. For noen er ikke Akershus har sagt ja til å delta i studien Først presenteres de forskjellige 300 nok. Antall likes = bekreftelse. Og de

FREDRIKKE NR. 3 / 17 17 FORSKNING

særegenhet og personlighetstrekk som gjør deg til den du er. La oss anerkjenne at vi er ulike, for det vil aldri endre seg. Prosjektet er omfattende og grundig. Her skal effekten av undervisnings­ opplegget måles rett etter, etter tre måneder, og så skal det ses på hvilken effekt det har hatt på elevene etter 12 TILBAKEMELDINGEN fra både skoler og elever har vært kjempepositive. FOTO PRIVAT måneder. Selve opplevelsen og erfaringen med unge søker bekreftelse på hvem de er. kroppsbilde. Det krever bevisstgjøring undervisningsopplegget/metoden skal Ungdommen er en sårbar fase i livet, sier og øving, men for mange kan det være også evalueres. Elgesem Engen. løsningen. – Spørsmål vi ønsker svar på er – De unge trenger også å bli minnet blant annet: Var det nyttig og er det på det faktum at de selv har makten til Trener selvfølelsen gjennomførbart, sier Kethe Elgesem å bestemme hvem og hva de skal følge Selvfølelsen bør ”trenes” nesten hver Engen og Christine Sundgot-Borgen. i sosiale medier. Hva de velger å ekspo­ dag. Vi er altså igjen ute etter en bevisst­ nere seg for. Følg heller profiler som gjøring hos elevene og at de selv skal får deg i godt humør, lyder rådet fra kunne evne å ta tak som igjen kan bidra stipendiatene. til å øke selvfølelsen. I denne oppgaven skal elevene først si tre ting, helst Fokus-smitte personlige egenskaper, de er fornøyd Ungdommene er også selv med på å med ved seg selv, og så skal de si noe opprettholde kroppspresset. pent om sidemannen. – Vi vet at det er unge som, for – Vi ser at et kompliment, som ikke eksempel, tar bilder av seg selv med litt går på utseendet, skaper glede. Dette er i vann i håret og joggedress og poserer i tråd med funn i forsknings­rapporter. Det løpestilling og poster det i sosiale medier, å fremsnakke hver­andre gjør godt. Her men uten å faktisk ha vært ute å beveget har vi kvinner mye å lære, for vi er alt for kroppen. ”Personen får til alt”. Nok et flinke til å baksnakke oss selv rett ned. polert uttrykk og en noe falsk hverdag Tenk også på signaleffekten i det du som presenteres. For de som strekker sier. Hvis du stadig vekk ytrer misnøye seg etter andres liv og utseende som med utseendet ditt og den du er– presenteres på sosiale medier vil det bli hvordan tror du det virker på andre, vanskelig å etterstrebe slike standarder sier Sundgot-Borgen. som ikke engang er ekte, og vil kunne bli en utfordring for samvittighet og selv­ Hun og Elgesem Engen legger følelse. På sosiale medier «bløffer» folk til at det er helt greit at det er og fremstiller seg bedre og mer vellykket ting ved en selv en ikke er helt enn det de er. Her har vi alle et ansvar, fornøyd med, og at det er sier Elgesem Engen. helt normalt. En kan likevel – Jeg har selv bekjente som scroller jobbe med å sette pris på nedover bildene på Instagram og synker mer og mer sammen for hvert bilde de ser, sier Sundgot-Borgen. Sundgot- - SLUTT å følge de som gir deg Borgen sin respons er da; slutt å følge de dårlig humør og selvfølelse, lyder som gir deg dårlig humør, selvfølelse og rådet fra doktorgradstipendiatene.

18 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Ærespris til Haugesund - Dette var helt fantastisk, og kom helt overraskende, sier leder Berit Roness, da Fredrikke gratulerer Haugesund Sanitetsforening med Folkets Gaves ærespris.

FV: Synnøve Gudmundsen, Anna Karine Eide Pedersen, Elisabeth Lund, Berit Roness, Reidun Reiersen Vikebø(bak), Turid Laastad Strømme, Torunn Eide, Ann Else Nesheim og helseminister Bent Høie.

Prisen ble delt ut av helseminister Bent fått nyss om tildelingen på forhånd, men finansiering av konkrete prosjekter som Høie under Rehabiliteringskonferansen ikke avslørt noe. f. eks forskningsmidler til ansatte. 2017, som gikk av stabelen i Haugesund - Vi visste ingenting. Dette var over­ den 30. september. raskende og moro. Den formiddagen Mer enn sykehuset Foreningen fikk prisen for sitt arbeid ble plutselig veldig hektisk. Det var Nådland berømmer foreningen for med Revmatismesykehuset. I 1957 sto intervjuer med TVHaugaland og aviser, arbeidet med sykehuset, og legger til: Haugesund revmatismesykehus ferdig. sier Roness. – Sykehuset hadde nok ikke blitt Sanitetskvinnene hadde budsjettert med til uten alle øvrige folkehelsetiltakene 6, 2 millioner kroner. Da sykehuset kunne Velfortjent Sanitetsforeningen har driftet opp igjen­ åpne dørene, hadde det ikke gått med ei – Prisen er en flott gest til en forening nom årene. De startet helse­stasjoner, krone mer en budsjettert. I november i som i 111 år har gitt enorme bidrag til drev barnehjem for tuberk­uløse barn, fjor kunne man åpne dørene til et nytt regionens helsevesen, sier admini­strer­ feriekolonier, mm. De gikk foran og renovert sykehus til 550 millioner kroner. ende direktør i foreningens Revmatisme­ startet opp med nødvendige helsetilbud. – Å få en slik pris er en fin sykehus, Kari Nådland. Likeså har de vært med og drevet påskjønnelse for det arbeidet foreningen Hun forteller om en aktiv eier som har frem vår regionale Hudpoliklinikk som har gjort og gjør. Vi har medlemmer bidratt med store økonomisk tilskudd nå behandler 20.000 pasienter i året, som har vært med siden sykehuset sto for å kunne realisere utbyggingen og startet vårt nye rehabiliteringssenter ferdig i 1957 og for dem var dette en renoveringen av sykehuset. Hun sier Rehabilitering Vest og de står i bresjen kjærkommen påskjønnelse, sier Roness. videre at foreningen løpende følger opp for kontinuerlig fornyelse av revmatologi­ Daglig leder i Haugesund Sanitets­ sykehuset, og bidrar gjennom kultur- og behandlingen vår. Dette er en fortjent forening, Reidun Reiersen Vikebø, hadde aktivitetstilbud på sykehuset, så vel som pris, avslutter Kari Nådland.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 19 INTERVJUET #Jeg liker deg

ANNE KRISTINE BERGEM FØDT: 48 ÅR SIVILSTATUS: GIFT MED TO BARN AKTUELL: SKJØNNHETSTYRANNIET – SANITETENS UKE

20 FREDRIKKE NR. 3 / 17 #Jeg liker deg - Psykolog KariAnne Vrabel ved Modum bad har et godt råd. Skal du sammenligne deg med noen, gjør det med hver fjerde person du møter på gaten, sier psykiater Anne Kristine Bergem.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Hun er inspiratoren for årets kampanje i Skjønnhets­tyranniet er en trussel mot Sanitetens uke, som skal skape bevisst­ livsglede og i verste fall helsa. Mest utsatt het rundt personlige egenskaper, og ikke er de som er lettest å påvirke, nem­lig barn ha fokus på utseendet når vi skal gi andre og unge. I en verden med fullt fokus på det komplimenter. perfekte utse­ende, er det ingen vinnere. FOR MANGE kan en god dag fort bli ødelagt – Utseende har en kortvarig levetid, Heller ikke den «peneste» jenta i gjengen, når de scroller nedover og ser alle de konstaterer hun tørt. det er en supermodell i New York, som er perfekte livene på sosiale medier, sier Anne Kristine Bergem er utdannet «penere». Bergem. lege og psykiater. Barnefødt i Steinkjer med far som var militær prest. Før de Voldsomt press havnet i Asker, da Anne Kristine var – Vi var ikke så mange i klassen når jeg elleve år, hadde de også vært innom vokste opp. Det å sammenligne utseende Frøya. Og ikke minst så er hun Sanitets­ og kropp var gjort før kl.09.00, og vi kvinne. sammenlignet oss med hverandre. I dag sammenligner barn og unge seg hele Kjemper kampen tiden, og med «hele» verden, gjennom Det er N.K.S. sin kamp mot skjønnhets­ sosiale medier, reklame og andre tyranniet, som var Bergems første møte mediekanaler, sier hun. med Sanitetskvinnene. I forbindelse Og det er dette umenneskelige med Sanitetens uke bidro hun som presset hun ønsker å fjerne fra barns og fagperson med gode råd til foreldre, unge menneskers skuldre. som også ble diskutert workshops der – De beste rollemodellene barn og lokale foreninger arrangerte åpne møter unge har er oss voksne. Det betyr at vi må om temaet. Videre har Bergem bidratt være veldig bevisste på hva vi gjør og hva til opplysningsfilmen som ble laget til vi sier. Ikke bare om oss selv, men også Sanitetens Uke i fjor. I tillegg har hun om andre, understreker Bergem. blant annet holdt foredrag på N.K.S.- dagene på Gardermoen i 2016. Dikemark Stikkordet for Bergems engasjement Engasjementet for barn ble vekket da er å bidra til det beste for barn og unge. hun jobbet som avdelingsoverlege Da hun ble kjent med Sanitetskvinnene ved Regional Sikkerhetsavdeling på måtte hun bare melde seg inn. Dikemark.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 21 INTERVJUET

« Utseende har en betrodde meg at sånn kunne ikke hun kortvarig gjøre, fordi hun ikke ønsket at barna skulle oppleve å bli hentet i barnehagen levetid» av en gråhåret dame, sier Bergem, og ANNE KRISTINE BERGEM etterlyser voksnes bevissthet om egen adferd.

Tenk før du snakker -Vi står foran speilet og klager over vekta og at kjolen gjør at vi ser tykk ut. Vi kritiserer oss selv, folk vi møter og folk vi ser på tv. Barna våre får det med seg. Vi har et stort ansvar for hva vi sier. Vi sender fra oss signaler hele tiden, sier påpeker hun. Et godt råd til den foresatte som er med den unge håpefulle inn i et prøverom er å være litt smarte når de skal kommentere klesplagget som prøves. – Ikke si at i den buksa så får du stor rompe. Er ikke buksa fin på, fokuser - VI VOKSNE må tenke før vi snakker om oss selv, heller på om buksa føles behagelig, lyder eller andre, lyder rådet fra Bergem. rådet. Bergem legger til at selv om skal bekjempe press på kropp og utseende, Ikke bare roser betyr ikke det at man ikke kan pynte seg En ting som er sikkert er at livet vil ikke - KROPP OG HELSE handler om funksjon, ikke og føle seg fin. alltid være like greit og enkelt. Da skal du utseende, understreker Bergem. – Av respekt for seg selv og andre er ta denne lille tankeøvelsen! det ikke noe galt i å sminke seg for å frem­ – Jeg har en kamerat av meg som sier heve det beste av deg selv, mener hun. at hvis du har et problem så skal du tenke – Her skulle jeg forklare et lite barn om det finnes mennesker i verden som at pappa hadde drept et annet menneske Robuste barn kan tenke seg å bytte bort sitt problem i psykose, og oppdaget at det fantes ikke Det er de voksnes oppgave å sørge for med ditt, sier Bergem. faglitteratur å støtte seg til, sier Bergem. at barn og unge har en trygg oppvekst, Som psykiater, mor og menneske Hva gjør man da: Jo, en setter seg ned og ruste dem til å møte livet. På godt og mener hun at livet blir litt bedre for alle og skriver de selv. Etter hvert er det blitt vondt. hvis vi gjør litt feil av og til. flere fagbøker. – Vi har lett for å finne frem – Vi må også lære oss å slappe av litt Lysten til å formidle gode budskap sjokoladebiten for å trøste når noe vondt mer, mener hun. som kan gi folk et bedre liv, har ført til har skjedd barnet vårt. Ikke gjør det. Ikke Beviset på at hun faktisk er avslappet podkast (program som er tilgjengelig på lær barnet å takle vonde følelser ved å og praktiserer det hun prediker kommer nett) Pia og Psyken og bloggen «Sånn er putte i seg god mat eller sjokolade. Vi når fotografen spør om hun vil se bildene det bare». må lære barna våre at det er greit å som er tatt av henne. Hun har hatt tunge verv i råd og være lei seg. Å være lei seg er vondt, Tilbudet om å få se bildene før de utvalg, og har gått i diskusjon med men det er helt ufarlig. Og det viktigste kommer på trykk i Fredrikke blir hyggelig helseministeren på TV. Det er ikke derfor vi kan lære dem er at det går over. Når avvist. at andre kvinner oppfatter henne som en sønn eller datter opplever den første – Bruk de bildene dere vil av meg. modig. kjærlighetssorgen ligger ikke løsningen Er det et bilde der ansiktet mitt er helt – Jeg får høre at jeg er modig - modig i en plate sjokolade. Å regulere følelser vridd så var det akkurat slik jeg så ut i et fordi jeg ikke farger håret. En kollega må læres, fremholder Bergem. øyeblikk av livet mitt, smiler hun.

22 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Sanitetskvinnene bidrar i gedigen førstehjelpsdugnad

I valgkampens hete dukket helse- og omsorgsminister Bent Høie opp på Gloppe eldre­senter for å høre om Sanitets­kvinnes bidrag til første­hjelps­dugnaden «Sammen redder vi liv».

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL

– Vi er her i dag for å høre hva N.K.S. vil gjøre for å øke kunnskapen om første­hjelp blant eldre. Her på Gloppe eldre­senter skal Østre Halsen Sanitets­ forening holde åpne kurs i førstehjelp, og opplæringen starter allerede i september. Vi i Larvik Sanitetsforening skal holde våre kurs i Sanitetens Uke, sa foreningens leder, Ellen Midtvik, som også fylkes­beredskaps­kontakt. Med 120 omsorgsberedskapsgrupper i 19 fylker, som teller 3000 frivillige, er N.K.S. en verdifull samarbeidspartner i historiens største førstehjelpsdugnad. Med på laget er også LHL, Røde Kors, Norsk folkehjelp og Luftambulansen.

Viktige symptomer HELSEMINISTER Bent Høie oppfordret alle til å bli med på førstehjelpsdugnaden til Sanitetskvinnene. Sammen redder vi liv» er en nasjonal Her sammen med Laila Fjeld, Østre Halsen Sanitetsforening (fv), generalsekretær Grete Herlofson og satsing som skal øke befolkningens Ellen Midtvik, fylkesberedskapskontakt i Vestfold. første­hjelpskunnskaper for å bedre over­levelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt igjen symptomene på hjerneslag og hva vi bestil­ler ambulanse. Men på 113 sitter og andre akuttmedisinske tilstander. I skal gjøre hvis noen faller om. Hvis noen det folk som kan fortelle deg hva du skal Danmark har det vært jobbet systematisk snøvler, smiler skjevt eller ikke klarer å gjøre, og hva du skal gjøre frem til ambu­ med å bedre overlevelsen etter hjerte­ hilse, sier helseministeren. lansen kommer. Jeg har selv ringt 113 stans i mer enn ti år. I 2014 ble det reddet Han oppfordret at alle blir med på da jeg i sommer kom over en narkoman rundt 400 flere liv i Seattle og 200 flere dugnaden til Sanitetskvinnene. som satt i et parkeringshus i Oslo liv i Danmark enn i Norge, justert for – Bli med på dugnaden som handler sentrum, og så ut til å være bevisstløs, sa befolkningsstørrelsen. om å redde minst 200 liv hvert år. Det er generalsekretær Grete Herlofson. – Vi må slå danskene, sa Høie. flott at Sanitetskvinnene tar ansvar for de Eldre mennesker har ikke de samme Han minnet om at når folk hører ordet eldre, sa Høie. møteplassen som yngre eller yrkes­ førstehjelp så er det mange som tenker – Trening og opplæring er helt avgjør­ aktive, og trenger å få opplæring der de bilulykker. ende for at man skal føle seg trygg på treffes til andre aktiviteter. – Men det vanlige er sykdom, og det dette. Du får ikke gjort noe feil. Mange Sanitetskvinnene­ er i startgropa skjer hjemme når vi er sammen med nøler med å ringe 113 fordi de tror dette med dette arbeidet, og vil nå ut til både våre nærmeste. Det betyr at vi må kjenne er et nummer du bruker når du kun Sanitetskvinner og resten av befolkningen.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 23 INTEGRERING

En grønn hage i alle farger

SENTIA (9) OG SELINA (4) gleder seg over å kunne plukke og spise egne grønnsaker, sammen med pappa Elias.

24 FREDRIKKE NR. 3 / 17 HER ER GJENGEN som du treffer på hvis du tar deg en tur i Sesamhagen i Nannestad.

var finansieringen sikret. Vi har brukt opp Fourouzan. Til daglig jobber hun alle pengene. 10 000 gikk til grønnsaks­ som helsefagarbeider. Duften av koriander hagen, og skiltet kostet 2 500 kroner, fremholder Jakobsen. Skulle nok luket mer legger seg eksotisk Hun legger til at dette har vært et – Dette har vært veldig hyggelig og morsomt og givende prosjekt, som sosialt. Ungene synes det har vært moro, over synet av sukker­ Sesam-gruppa ønsker å gjenta neste år. men vi skulle nok ha vært her og lukt litt – Vi har tatt med oss en del lærings­ oftere i sommer, sier Elias fra Syria. erter, georginer punkter, som bedre tynning av gulrøttene, Han har hatt med seg døtrene , Sentia smiler hun. (9) og Selina (4) som sine gode hjelpere. gulrøtter og rød­ – Kona er på jobb, forklarer han. 13 parseller 23. mai startet Sesamgruppe opp med beter. I en Sesam­hage Grønnsakshagen er delt inn i 13 parseller. å så og plante. Det ble laget elleve parsel­ Foruten at familiene har egne parseller, ler. Åtte av disse er i bruk. Tre familier og blomstrer mang­ dyrkes det også poteter, sukkererter, fem enslige damer har ansvar for parsel­ georginer, urter og noe blomster på et len sin. Det er folk fra India, Pakistan, foldet. Til alles glede. området som er felles for alle. Syria, Afghanistan, Filipinene og Norge. Siden i våres har Fourouzan Gashi – Alle er svært fornøyde med hagen sammen med sin mann Abdol og sønnen og de har kost seg her i sommer. Det

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Jacob (6) vært på plass i grønnsakshagen er livgivende å se at det gror og vokser for å luke og følge med på avlingen. rundt oss, pluss at det skaper samhold, Et stor flott skilt forteller oss at vi nå er Familien er fra Afghanistan og har ikke sier Jorunn Jakobsen. i ferd med å svinge inn til Sesamhagen dyrket sin egne grønnsaker, da stedet de Hun vil gjerne trekke frem foren­ til Sesam-gruppa til Nannestad kommer fra ikke er grønt og frodig. ingens leder, Vigdis Haug og Unni Nuvin sanitetsforening. – Vi har salat, løk og gulrøtter. Å Blaker for deres innsats for Sesamhagen. – Mette Habberstad har stilt ett og et være med i Sesamgruppa er sosialt, sier halvt mål av tomten sin til disposisjon. Og grønnsakshagen er et samarbeid med Lions. Gutta i Lions har stått for fresing og gjødsling av jorda, slik at det gikk an å så og plante, opplyser Jorunn Jakobsen i Sesam-gruppa til Nannestad sanitetsforening. Gruppa fikk inspirasjon til å starte prosjektet, som de har kalt fra Flukt til Lukt, etter å ha vært på kurs i regi av fagrådgiverne i N.K.S. sitt sekretariat. – Jeg vil gjerne takker for kursing med Ellen Bugge og gartner Svein Elias. Sammen med Margrethe og jeg mange tips som vi har tatt med oss videre. Med 12 500 kroner i støtte fra ExtraStiftelsen,

FOUROUZAN GASHI og ektemannen Abdol og sønnen Jacob (6) sjekker årets sukkererter-avling.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 25 ORGANISASJONEN Extra-penger til ti foreninger

Med midler fra ExtraExpress skal ti Brønnøysund Sanitetsforening Gapahuk Klubben lokale sanitetsforeninger sette i gang Karin Gotaas 30 000 prosjekter som gir mye god frivillighet Bygdøy Sanitetsforening og helsefremmende aktiviteter for barn, Å dele bordets gleder 30 000 voksne og eldre. Eiksmarka sanitetsforening Sanserom Gullhaug bo- og – Prosjektene dekker hele livsløpet fra Norske Kvinners Sanitetsforening søkte behandlingshjem barn til eldre og har en sterk folke­helse­ midler til 23 prosjekter og fikk tildelt ti. 24 000 profil, sier seniorrådgiver Elisabeth T. Det gir gode aktiviteter i sanitets­foren­ Swärd. inger fra Troms i nord til Vestfold i sør. Framnes Sanitetsforening Kløvertur i Vestfold Sunn frokost og sykkelkurs ExtraExspress 20 000 Fem av prosjektene er rettet mot inn­ ExtraExpress er en ordning for Extra­ vandrere og flyktninger. Grov sanitets­­ Stiftelsens 32 medlemsorganisasjoner, Grov Sanitetsforening forening i Troms vil lære enslige og gir støtte til mindre prosjekter i frokost i rutiner mindre­­årige asylsøkere på mottak å størrelsesorden 5.000-30.000 kroner. 25 000 ta sunne valg for frokost og matpakke, – ExtraExpress er en unik mulighet Sanitetskvinnene vil være sammen med til å søke midler for lokalforeningene. Klinga Sanitetsforening SESAM guttene under frokosten for å hjelpe de å Her kan dere søke midler til konkrete Nettverksbygging for minoritetskvinner få gode rutiner og hjelpe til med innkjøp. tiltak og aktiviteter som gjennomføres 30 000 Narvik Unge Sanitet vil bidra med ulltøy med frivillig innsats, oppfordrer senior­ til flyktningbarn rådgiver Elisabeth T. Swärd. Narvik unge Tirsdag 16. mai ble vårens tildeling Vi gratulerer alle de ti foreningene gULLbarn - Ulltøy til flyktningebarn fra ExtraStiftelsens ExtraExpress klar. som fikk midler i denne omgangen. 30 000

Stjørdal Nye Sanitetsforening Sykkelkurs for kvinner 10 000

Kløvertur i Oppland Redalen sanitetsforening 20 000

Nesbyen Sanitetsforening Verdensmat på norsk! Heidi Hovind 15 000

Neste frist for å søke Extrapenger er 15. mars 2018.

26 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Et hjem for

- I JUNI var disse kyllingene bare noen dager gamle, og derfor bodde de hjemme hos meg den første tiden. De er så tamme at de hopper oppe i fanget ditt for å få kos, sier liv og daglig leder, Bente Haugen. glede

-Eller Vestre Slidre Livsgledeheim som Dyr og barn skal bli det nye navnet vårt, sier daglig Ett viktig kriteriet for glede er kontakt Syv høner og to haner leder Bente Haugen. med dyr og barn. Sammen med et personell på 40 ansatte – Vi har inngått et samarbeid med med «slengbukser» driver hun sykehjemmet til Vestre Slidre barnehagen. De kommer hit på besøk og sanitetsforening. lager pynt, som vi henger opp i spise­ kluk­ker og spanku­ Sanitetskvinnes sykehjem er det salen. Pynten kan følge årstiden, eller eneste i Vestre Slidre, og ligger plas­sert høytiden. lerer fornøyd rundt i med utsikt over hele den vakre Valdres­ Vi har også et samarbeid med elevene kommunen. på helsefag på den videregående skolen. hønsegården­ sammen – Kommunen kjøper plasser av oss, Neste gang elevene kommer skal di gi opplyser Haugen. fotspa, for dem er også dette en del av med kaninene Vipps skoleplanen. - Hva betyr det å være et livsglede sykehjem? og Tipps, til glede for – Det betyr å ha fokus på hver enkelt Kultur beboer, og tilrettelegge hverdagen med Når det gjelder hobbyaktiviteter har det beboerne på Vestre aktiviteter som ivaretar beboernes sine begrensinger i forhold til motorikk interesser. Derfor har intervjuer vi dem og rørlighet. Slidre Sjukeheim. slik at vi skaffer oss mest mulig informa­ Når vi har besøk av noen som for sjon om livet deres, når det er mulig. Er eksempel spiller trekkspill, er det veldig det personer med demens, snakker vi stas. Et par av guttene fra helsefaglinja

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL med de pårørende slik at vi får vite mest har ønske om at de skal få arrangert en mulig om beboeren, sier Haugen. liten fisketur ned til vannet. Og om ikke

FREDRIKKE NR. 3 / 17 27 INSTITUSJON

– Vi presenterte det for Sanitets­ foreningen i fjor, og fikk ja. Det tar ca ett år fra oppstart til sertifisering. Under hele prosessen er vi blitt fulgt opp av fagfolk fra stiftelsen Livsglede for eldre, som holder hus i Trondheim, opplyser Haugen.

Trives godt Harald Trøyflat, har nå bodd på syke­ hjemmet i to år på grunn av en alvorlig luftveissykdom. – Her har jeg det bra, ellers hadde jeg ikke vært er så lenge. Når være er fint og jeg orker tar jeg meg en tur ut for - DET ER KOSELIG MED DYR. Når det er finvær å se på hønene. Selv har jeg drevet med tar jeg meg en tur ut for å se på dem, sier Harald melkeproduksjon og hadde kun dyr på Trøyflat. - VI ER I GANG med på lage et mimrerom. Dette er gården knyttet opp til den. De vil si kyr og ikke en del av selve livsgledesertifiseringen, men er kalver, ikke høner, sier han. to sykehjem­­ mene­ ble sertifiserte i 2011, i tillegg til, sier Bente Haugen. Her med et spole som og siden utviklet prosjektet seg til å bli ble brukt ved garnspinning før i tiden. Livsglede for eldre den nasjonale sertifiserings­ordningen Ideen om å lage en sertifiserings­ Livsglede­sykehjem (jf. Stortings­melding fisken biter, s å tror jeg at akkurat det ordning for sykehjem oppsto i Trondheim 29 (2012 – 2013): Morgen­dagens omsorg ikke er så viktig, sier Haugen. i 2007, da sykepleiestudentene i lokal­ punkt 2.3.2). Fordi flere og flere norske foreningen mente det måtte være mulig kommuner stadig velger bort tradisjonelle Egen kalender å drive et sykehjem med livs­glede som syke­hjem til fordel for boliger med hel­ På veggen i gangen henger det en grunnleggende verdi. Pilot­prosjektet døgns omsorg, endret sertifiserings­­ aktivitets­kalender, som viser hva som Livsgledesykehjem ble startet i 2008 ordningen navn til Livsglede­hjem i mars skal skje. gjennom et samarbeid med Fylkesmannen­ 2017. Sertifiserings­ordningen Livsglede­ – Mellom kl.10.30 og 12.30 er det i Sør-Trøndelag og Trondheim kom­mune, hjem er en standard som eies og drives av aktiviteter, og er det vær til det tar vi og prøvd ut ved helse- og velferds­sentrene Livsglede for Eldre, og er et supplement til gjerne en tur ut, sier Haugen. Havsteinekra og Buran i Trondheim. Disse den offentlige eldreomsorgen. Ute er det anlagt en egen sansehage og det er gården med høner og kaniner. For dem som ikke vil gå ut, så er hønse­ gården plasser slik at beboerne kan se dem fra spisesalen. – Om litt når hønene begynner å legge egg, kan det være noen av beboerne som kan glede seg over å plukke nylagte egg, sier Bente Haugen. Hun synes hele konseptet med livs­ gledesykehjem er spennene å jobbe med. Det tok ikke lang tid fra idé til at konseptet ble satt ut i livet.

LIVSGLEDEGRUPPA har laget et eget aktivitetshjul som ivaretar det et år skal inneholde. Tv: Spesialsykepleier og «Livsgledesykepleier» Wenche Bendiksen og daglig leder Bente Haugen.

28 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Last ned vår App Få nye fordeler hver måned

De ni livsgledekriteriene

Alle ansatte på sykehjemmet skal vite om hva sertifiseringsordningen er, Få en god og hva den innebærer

Virksomheten skal legger til rette for samarbeid med skoler, barnehager strømavtale og andre organisasjoner Virksomheten skal legge til rette for at med prisgaranti på kjøpet beboeren får komme ut i frisk luft en gang per uke Fjordkraft gir deg som er medlem av Virksomheten skal legge til rette for N.K.S. - Norske Kvinners Sanitetsforening, kontakt med dyr strøm med prisgaranti Virksomheten skal legge til rette for at - uansett hva som skjer med strømprisene! beboeren får mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning. Virksomheten skal legge til rett for sang, musikk og kultur i hverdagen Les mer om avtalen Topp 5 Garanti på Virksomheten skal legge til rette for å fjordkraft.no/sanitetskvinnene skape en hyggelig ramme rundt måltiden eller ring oss på 06100. Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende

Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag

FREDRIKKE NR. 3 / 17 29 FRIVILLIGHET KLØVERDAMEN Alle kan bli med i Saniteten!

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne? lokalt har vi nokre aktivitetar i året, Leiaren vår gjennom mange år, Åshild der vi prøvar å samle bygda. Vi har ein Sissel Egset Håskjold Ytredal Liaskar sende fleire meldingar der potetballdag, og ein strikke kafé eller to. ho gjerne ville ha oss med i foreininga. Vi har ei årleg loddbok med litt heimelaga blei med i Saniteten Og møtte eg ho på gata so var ho ikkje gevinstar og litt sponsa. Og så som vi sein om å spør – bli med då vel? lagar eit arrangement i forbindelse med for å blåse nytt liv i So då vart eg og tre til med og prøvar trekking av boka, og vi lagar og seller å blåse nytt liv i Mork Sanitetslag. fastelavnsris og seller maiblomsten. den lokale foreininga. Når vi «yngre» begynte, starta vi opp Hvilke saker er du mest engasjert i, igjen med «skule lunsj» på barneskulen Og det har ho og hvorfor? i bygda ein gang i året, å i år blir det i Saniteten har mange viktige saker. Men sanitetsveka. ikkje angra på. Eit høgdepunkt var regional samling.

KLØVERTUR er for alle i alle aldre, uansett form.

30 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Hvilke av N.K.S. sine arbeidsom- råder synes du er viktigst? KLØVERDAMEN Mange viktige arbeidsområde, spesielt arbeid for barn og unge, skjønnhets­ NAVN: SISSEL EGSET HÅSKJOLD tyranniet, kvinnehels og stopp vold mot ALDER: 45 ÅR kvinner. FORENING: MORK SANITETSFORENING Hva er det største du har opplevd MEDLEM SIDEN: 2015 som Sanitetskvinne? Det å delta på Regional samling i 2016 « som fersk Sanitetsdame og få høyre litt om historia og alt det flotte arbeidet var veldig inspirerande, og det å møte so Alle kan bli mange flotte engasjerte og i møtekomande damer i alle aldrar var og veldig ei Sanitetsdame

KLØVERTUR er også sosialt. Kaffe og matbit inspirerande. SISSEL EGSET HÅSKJOLD hører med. Har du hatt/har verv i organisasjonen? Då serverar vi brødmat med Styremedlem. ymse pålegg og varme haiburgerar Hva er ditt beste vervetips (fiskekarbonader). Til stor glede for elevar Hvilke utviklingsmuligheter og hvorfor mener du at alle og lærarar, som igjen gleda oss. synes du organisasjonen har? kvinner bør bli Sanitets­kvinner? Også Kløvertur da, når eg begynte i Utviklingsmoglegheitene er store, men vi Berre spør «Vil du bli med i Saniteten»? Mork Sanitetslag hadde eg lenge høyrt må jobbe for å bli fleire aktive. at det skulle ha vore ei gå gruppe, so vi Hvis det fantes et hedersfastelavnsris starta «torsdagsturgruppa». Hva tror de er årsaken til Sanitets­ – hvilken Sanitetskvinne ville du Det var mange som ville gå tur men kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø? gitt det til? ikkje åleine. Vi har fast start plass frå Dei arrangementa vi har hatt i bygda har Det vil eg gi til alle flotte Sanitetsdamene Mork Ungdomshus eller frå Langemyra blitt godt mottatt, vi støttar bygda og før oss. idrettsplass. Alt etter ruteval, så går vi bygda støttar oss. ei runde på 1 til 1.5t, og pratar og ler i alt slags vær. Og av og til har vi med kaffi og Hvilke egenskaper noko å bite i. Veldig kjekt. Dette annonsera bør en Sanitets­kvinne ha? vi på FB sida til Mork Sanitetslag og ALLE kan bli ei Sanitetsdame. plakatar rundt i bygda. Etter at eg deltok på Regional samling i Stjørdal vart Torsdagsturen til Kløvertur.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 31 ORGANISASJONSNYTT Vekkerklokke og gode vaner

Sanitetskvinnene i Lundenes sanitets­forening har nå gitt 9. og 10. klassinger praktisk kurs i hybeltilværelsen.

Lundenes sanitetsforening er en av flere foreninger som allerede er i gang med basisaktiviteten Dig In – Sunn mat for ungdom - som lanseres i disse dager. Sunn mat for ungdom er lokale initiativ for å hjelpe ungdom som bor alene til å få gode matvaner, spise og lage nærings­ rike, rimelige middager sammen med andre.

Alene på hybel PÅ KURSET har ungdommene fått inspirasjon til å – Det kan være spennende å flytte på lage god og næringsrik, og ikke minst å sette opp et hybel, men det er mange nye ting en budsjett. (FOTO: Lundenes sanitetsforening) 16-åring må forholde seg til når en skal ordne daglig­livet på egen hånd, sier leder Sunne vaner og økonomi Annbrit Vist Heide, i Lundenes sanitets­ Temaene for kurset var: forening. • «Alene ansvarlig for kostholdet mitt» Derfor bestemte foreningen seg for v/ ernæringsfysiolog Catrine Klæboe å holde kurs for 9. og 10.klassingene ved • «Vekkeklokka ringer, skole, mat, Lundenes- og Bjarkøy skole. lekser, nye venner, hvordan ta vare på – Hybelkurs ble planlagt av Lundenes seg selv» sanitetsforening i samarbeid med v/ helsesøstrene Lise Voktor og Lundenes skole. Midler til kurset har vi Lisbeth Buunk DET ER KOSELIGERE å sette seg fått ved å søke midler gjennom Extra­ • «Hybeløkonomi» til bords når maten er delikat anrettet. Stiftelsen, og så dekket nærbutikken v/ Stig Borlaug, rådgiver, SpareBank1 frukten, fremholder Vist Heide. Harstad og Sola Furset, rådgiver v/

32 FREDRIKKE NR. 3 / 17 EN DEL AV DET Å LAGE MAT er å håndtere råvarene med respekt, her er det deling av kylling.

Harstad politistasjon Rå videregående skole der ungdommene økonomi, lage seg et eget budsjett og • «Hybelmat» selv fikk lære å lage mange gode retter, ikke la regninger hope seg opp. De er v/ Mads Håkon Karlsen, kokk, Rå under kyndig veiledning av kokk Mads og bedre forberedt på at hybeltilværelsen videregående skole hans kokke-elever. Det ble et rikholdig til tider kan være ganske ensom, men at • «Fysisk aktivitet, godt for kropp, sjel og matbord til slutt. Gjett om det smakte, det finnes hjelp om det blir for tungt å hjerne», dans sier Vist Heide. takle hverdagen, avslutter leder Annbrit v/ Annbrit Vist Heide Vist Heide i Lundenes sanitetsforening, Vellykket som også gir en stor ros til alle de flinke Det meste av kurset har foregått på Kurset var vellykket, og om to år kan det kursholderne. Lundenes skole der medlemmer fra bli et nytt kurs. Dig In er basisaktivitet nummer fire, Lundenes sanitetsforening har servert – Ungdommene mener selv at de har og den siste, som etter planen er lansert lunsj til ungdommene og kursholderne. hatt utbytte av kurset. De kan mer om i år. Først ut var Kløvertur, etterfulgt av – Det var spennende det å få dra til hvor viktig det er å holde orden på egen Lesevenn og Språkvenn.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 33 ORGANISASJONSNYTT

-I KVELD BLIR DET MINST 50 KRONER FOR ÅRENE, sa Finn og gav bort alle dekorasjonen som premier i kveldens utlodning. Og delte sin blomstertips med Sanitetskvinnene. Vervepremie ga fullt hus

- Det er bare deilig å kunne være første­ Vertskap var Opaker Sanitetsforening som i april var den foreningen som premien i en konkurranse, sa Finn Schjøll, hadde vervet mest i løpet av måneden. Førstepremien var en kveld med nettopp som mandag var i godt selskap – sammen «alles» Finn Schjøll. Ved å tørre å spørre har de doblet med 100 Sanitetskvinner i Nes kommune antall medlemmer i foreningen. – Også hørte vi rykter at Nes sanitets­ i Akershus. forening var blitt flinke til å verve, og det vekket konkurranseinstinktet, sier Eli Larsen, leder i Opaker sanitetsforening.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: FABIAN F. FJELDVIK Ny rekord Foreningen ønsket ikke å holde premien for seg selv, men inviterte hele bygda til

34 FREDRIKKE NR. 3 / 17 som ble tryllet om til de vakreste oppsatser og dekorasjoner. Og som ble med i trekningen i kveldes åresalg. Han delte også og ut gode råd til de som spurte, og fikk opprettet egen Instagram-konto for foreningen. – Dere lever i 2017. Sånn er det bare, formanet han.

Vellykket kveld Siden den ubeskjedne mannen fra Horten elsker Sanitetskvinner, nøyde han seg ikke bare med blomsterbinding. Han ELI LARSEN, leder i Opaker Sanitetsforening, lot ikke «premien» reise tomhendt hjem gjorde kvelden til en fest, og delte sin og overrakte en bok om Nes kommune. livshistorie – godt krydret med humor og skjeve glimt. åpent møte, og hadde alliert seg med det nye høyder og det kom inn totalt 16 050 Han berømmet også Sanitetskvinnene lokale fotballaget for å få låne et hus som kroner. I kontanter og på Vipps. for at de hadde pyntet og dekket så pene var stort nok til alle som ville komme. Så hører det med til historien av Finn bord. – Vi dekket på til om lag 100 men­ Schjøll mente at loddene den kvelden – Dette var en veldig vellykket kveld, nesker, og så stort er ikke Sanitetshuset måtte kosten 50 kroner. og folk har kost seg og ledd, konkluderte vårt, ler Larsen. Han hadde med seg de vakreste roser, et samlet styre i Opaker sanitetsforening, Det ble satt flere rekorder på møtet. georginer, blomster fra egen hage og litt da kvelden var over og førstepremien I tillegg til fullt hus, nådde åresalget strå, gule blader og bringebærkvister, hadde reist for denne gang.

FINN SCHJØLL kom ikke tomhendt. Med seg hadde han de vakreste blomster, og litt som var plukket i veikanten som ble til de lekreste dekorasjoner.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 35 ORGANISASJONSNYTT Tar med mindreårige asylsøkere inn i Norge s-historien

Meråker mottakssenter for mindreårige asylsøkere huser 15 gutter fra Afghanistan og Sudan. Det er stor stas å komme ut på tur og glemme virkeligheten et øyeblikk.

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL

– At Sanitetskvinnene bryr seg om disse og hjemmet sitt for de 15 guttene som bor GUTTA SYNES det er stor stas å tulle med Daniel. gutta gir et viktig signal inn i lokalmiljøet, på mottaket – langt borte fra familie og De trenger voksenkontakt og latter. sier daglig leder Eli Storsand ved venner. Meråker mottakssenter for mindreårige De er overlevere som har fått satt asylsøkere. livet sitt på vent, etter at de risikerte livet Dagmar Slungård, leder i Meråker for å komme til et trygt Europa. Med et Sanitetsforening og Daniel håp om en fremtid. Guttene, som kommer Slungård, ektemann og medlem i fra Afghanistan og Sudan, ved at når de foreningen, har er 18 år risikerer de å bli sendt hjem. nemlig åpnet Mahdi (16) fra Afghanistan innrømmer at både hjerte han er livredd for Taliban og gruer seg til 18-årsdagen sin.

36 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Tar med mindreårige asylsøkere inn i Norge s-historien

Akkurat denne dagen, en tirsdag i Sykler og julefest miljøet etter en pengeinnsamling. juni, skal 16-åringen få slippe å tenke Sanitetskvinnene i Meråker har også – I år har vi blant annet fått 120 på fremtiden. På timeplanen står en bidratt med en rekke andre gode tiltak. 00 kroner fra UDI, opplyser Dagmar reise til fortiden i regi av Meråker Det er mye energi i 15 gutter, så ble det Slungård. Sanitetsforening. kjøpt inn 15 sykler. Engasjementet for guttene på – Turene som sanitetsforeningen tar – Det var en gave vi kunne gi takket mottaket har også ført til fine reportasjer med guttene på betyr mye for dem. For være midler fra UDI, sier Dagmar om Sanitetskvinnene i avisene. det første plukker de opp kunnskap, og Slungård. – Da vi sto på stand på Kunst- og så får de senket skuldrene og lekt, sier Guttene har også fått prøvde seg på håndverksdagene i fjor vervet vi ti nye Storsand. hesteryggen. Før jul åpnet ekteparet medlemmer. Vi har fått mange positive Slungård dørene på fjellgården sin, tilbakemeldinger for det vi gjør på Dannelse Litjevollen, for guttene. mottak­senteret. Her skal vi stå stand i år Det var mannen Daniel som i fjor fikk – Da hadde jeg tatt frem alt av nisser også da vervet vi 16, sier Dagmar. ideen om å ta med guttene med på og pyntet julehus. Det ble kjøpt inn gaver Etter nedleggelsen av mottaket på historiske stier, Stiklestadspelet og og vi spiste god mat, forteller Dagmar. Hegra overflyttes på borg og festning. Under et besøk i Oktober arrangerer vi eldres dag da Nidarosdomen i fjor fikk guttene gratis Nye medlemmer skal vi høre om fra mottaket kan hjelpe omvisning. I år betalte foreningen for De første pengene Meråker Sanitets­ til. Denne dagen har vi hatt siden tidlig på omvisning og guiding. forening fikk inn for å gjøre en forskjell 60-tallet, sier Dagmar. Siden Trøndelag er full av historiske for mindre asylsøkere, kom fra lokal­ steder og spel, ikke minst på grunn av dets rolle opp gjennom historien. På veien til å bli et kristent land og etter hvert et demokrati har det vært mange blodige slag. – Kall det gjerne en dannelsesreise. Jeg tror at mer kunnskap vi har om hverandres kultur, jo større er sjansen for at vi kan akseptere og respektere hverandre, sier Daniel Slungård. Denne tirsdagen i juni, går turen til Skatval, nærmere bestemt Steinvikholmen. Denne lille holmen, men en borg bygget etter tegninger av Leonardo da Vinci, var Norges maktsenter på sluttet av 1500-tallet. Her «regjerte» nemlig Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson. Guttene fikk vite at da han flyktet i 1537 var det starten på det vi kaller dansketiden. I REGI AV MERÅKER SANITETSFORENING får gutta på mottakssenteret en flukt fra hverdagen og inn i Norges historie. Her er hele gjengen sammen med Daniel og Dagmar Slungård og ansatte ved mottaket.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 37 ORGANISASJONSNYTT

LILA er rundt 90 år og stilte sporty på startreken i Jentebølgen.

- i tråd med de nye trendene innen frivillighet. Språkvenn, ble lansert i april, og deles inn i følgende fire områder: Samtale og kultur, fysisk aktivitet, mat­ laging og håndarbeid. Hovedmålet med Språkvenn er å få en bedre integrering av minoritetskvinner. Utover språket handler det om: Sosialt samvær, nettverk, styrking av fysisk og psykisk helse, og foreldrerollen. Med på laget har N.K.S. samarbeids­ Språkvenn partnere som IMDi, Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet for dem som har er god kvinnehelse fått opphold i Norge. Når det gjelder aktiviteter av beboere på asylmottak er det Utlendingsdirektoratet (UDI). - Språkvenn er en Hun påpeker at Sanitetskvinner som Minst 66 lokale sanitetsforeninger over jobber frivillig med integrering som i hele landet arrangerer jevnlig Språk­­venn. viktig aktivitet for Språkvenn eller SESAM-gruppe ser hvilke I tillegg har mange foreninger enkelt­ar­ utfordringer minoritetskvinner møter. range­ment for minoritetskvinner og -barn. alle minoritets­ – Vi ser hva kvinnenettverk har av N.K.S. har siden 2010 hatt en inten­ betydning for innvandrer kvinners helse, sjons­avtale med Inkluderings- og mang­ kvinner, uansett fremholder Gade. folds­direktoratet (IMDi). Med dette får Trondheim Sanitetsforening har hatt vårt arbeid støtte av det offentlige og oppholdsstatus,­ aktivitetstilbud til minoritetskvinner blir sett på som et viktig supplement for siden 2008/2009. Dagens gruppe består minor­itetskvinner. Sanitetskvinnene har sier Hilde Gade, teller rundt 25 kvinner fordelt på sirka ti siden 2007 hatt integrering og inklu­der­ nasjonaliteter. Alderen er fra midten av ing som fokusområde. I begyn­nelsen var leder av Trondhjem tyve-årene til 90 år. SESAM-metoden (Styrt, Engasjer­ende – Vi ser stor forskjell på første gangen SAMtale) i fokus. I dag har vi endret navn Sanitetsforening.­ kvinnene kom og frem til nå i dag. I starten fra SESAM til Språkvenn. Noen lokal­ var de usikre på oss, og hva som skulle foren­inger har godt etablerte og vel­kjente skje. Men da de hørte at vi ikke fikk betalt SESAM-møteplasser, og derfor brukes

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL for å være sammen med dem, ble de opp­ dette navnet noen steder. spilte og glade. En kvinne fortalte at vi var de første kvinnene hun hadde møtt, som Løp og søk ikke fikk betalt for det, sier Gade. Søk oppstartsmidler til Språkvenn I forbindelse med feiringen av 120-års Vi har fått nye midler av IMDi. Lokal­ jubileet inviterte Trondhjem Sanitets­ foreninger som ønsker å starte med forening 120 gjester. Blant disse var alle Språk­venn som basisaktivitet kan søke minoritets­kvinnene, ansatte og ung­dom­ om oppstartsmidler. Ønsker dere å mer fra NKS Kvamsgrindkollektivet, til arrangere aktiviteter for minoritets­ konsert og festmiddag. kvinner i deres lokalmiljø? Søk om midler - Da var det flere av kvinnene som for å arrangere strikkekafe, samtale­ takket for invitasjonen gjennom flott dans grupper, turarrangementer eller andre fra hjemlandet deres, sier Gade. gode lavterskel tiltak. Språkvenn er en av flere nye basis­ DETTE ER TRONDHJEMS mest sporty gjeng. En del aktivitetene som skal gjøre N.K.S. til en Kortfattet søknad om midler til av sommeravslutningen var å delta i Jentebølgen, organisasjon som er attraktiv både å Språkvenn med budsjett sendes til: som er et fem kilometer langs mosjonsløp. være medlem av, og være aktiv frivillig [email protected]

38 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Landsmøte 2013 Radisson Blu Lillehammer Hotel

Landsmøte 2013 Alt klart for årets Radisson Blu Lillehammer Hotel N.K.S.-dager

Marta Breen Landsmøte 2013 N.K.S.-dagene er helgen som samler Sanitetskvinner fra hele landet, til viktig Radisson Blu Lillehammer Hotel LandsmøteLandsmøte 2013 2013 påfyll av fagkunnskap. Nå er alt klart til Radisson Blu LillehammerLandsmøte Hotel 2013 Radisson Blu Lillehammer Hotel Kristin Mothes vi møtes på Gardermoen. Radisson Blu LillehammerBjørn Jamtli Hotel Har du lyst til å tilbringe helgen 3. og 4. dør faktisk av hjertesykdom. november i godt lag med sanitetskvinner Det knytter seg stor spenning til hvem fra hele landet, hold av datoen med som skal få den i år for sin innsats innen en gang. Og husk at påmelding skjer forskning på kvinners helse. Landsmøte gjennom foreningen din. 2013 Helsesista kommer Spennende og lærerikt Hele Norges og alle unges skolehelse­ Nina Øverbye Ingvard Wilhelmsen Radisson BluProgrammet Lillehammer er en fin blanding avHotel godt søster, Tale Maria Krohn Engvik, alias Landsmøte 2013 faglig påfyll med gode foredragsholdere, Helsesista i sosiale medier kommer. Hun både innen temaer og frivillige aktiviteter skal snakke om unge jenter og psykisk som foreningene har, til professor helse. Radisson Blu Lillehammer Hotel Johanne Sundbys foredrag: Hvorfor Hennes foredrag er knyttet opp til en setter vi kjønn på helse? av de basisaktivitetene som skal lanseres Professor emeritus og overlege ved i 2018, og som er Sisterhood. Hypokonderklinikken i Bergen, Ingvard Det blir også foredrag om frivillige i Landsmøte 2013Wilhelmsen, skal snakke om det å være beredskap – Sammen redder vi liv. Hanne Bjurstrøm sjef i eget liv. Og vil gi gode tips og råd om RadissonJohanne Blu Sundby Lillehammer Hotelhvordan vi best kan takle egen sykdom, Ressursvenn usikkerhet og omstillinger. Dette er et Å kunne være der for den ene – Ressurs­ foredrag du ikke vil gå glipp av. venner som basis­aktiviteten Ressurs­ Likestillings- og diskriminerings­ venner. Her får du høre voldsutsatte Merete ombud, Hanne Bjurstrøm, tar for seg i samtale med sin ressursvenn, Kristine Landsmøte 2013 kvinneliv og vil snakke om dagens utford­ Mothes. Å være ressursvenn er rett og slett ringer og hvordan sivilsamfunnet kan bistå. å gjøre overgangen til et liv uten vold litt

Tale Maria Krohn Engvik lettere for en som trenger det. Radisson Blu Lillehammer Hotel Forskningspris Søndagen blir like spennende, med Mari Gudim Torp Og for andre gang i historiens skal parallelle sesjoner. Stikkordene for disse det deles ut en egen Kvinnehelse­ er inspirasjon, motivasjon, utvikling og forskningspris. nettverk på tvers. Den ble for første gang delt ut i fjor, For fadderforeninger i Etiopia og på forskningskonferansen som ble holdt Spleise­laget er det laget egne opplegg. i anledning av at N.K.S. fylt 100 år som Men når så mange damer møtes blir det forskningsaktør. Mottaker av prisen var også dekket til festbord. Og så kommer professor Eva Gerdts for hennes innsats Marta Breen, og det er bare å vente spent Grete Herlofson for å ville løse mysteriene rundt kvinners på hva hennes Quis egentlig handler Ellen-Sofie Egeland hjertesykdom. De fleste norske kvinner om …

FREDRIKKE NR. 3 / 17 39 ORGANISASJONSNYTT Frisk med

Takket være sanitetsforeningen fisk har femte og sjette- God helse gjennom sunn mat, spesielt kontakt da de fikk disse prosjektmidlene. fisk var tittelen folkehelseprosjektet Nærings- og fiskeridepartementet har klassingene ved som Leksdal Sanitetsforening i Verdal, gått ut spesielt og motivert, oppfordret gjennomførte i samarbeid med skolen i til prosjekter som skal gi barn og unge Leksdal skole blitt våres. Prosjektet var støttet økonomisk positive opplevelser med mat høstet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det fra vår egen kyst. Dette ble en god kjent med at fisk er var skolens om sto bak søknaden, men sanitetssak for oss, nemlig å bidra til rektor trengte noen til å gjennomføre god helse for den oppvoksende slekt, spennende mat. det i praksis. Valget var da lett: opplyser Ragnhild Saxebø Norset, leder i Sanitetskvinnene. Leksdal Sanitetsforening. Og sunt. – Vi har et veldig godt samarbeid med skolen generelt. Hver mandag gjennom Måtte fiske selv hele skoleåret levere vi skrellede gulrøtt­ Prosjektet innebar at elevene skulle være er. Dette er et tiltak vi har gjort i ti år, med å lage i stand ett måltid, og så rydde og er veldig populært. Videre serverer opp etterpå. vi også skolefrokost. Våre aktiviteter – Blant annet måtte elevene dra garn på skolen er årsaken til at rektor tok i Leksdalvannet. Her kom det opp mye ørret som måtte tilberedes og serveres. På menyen sto også fiskegryte med salat, fiskeburger, nachos med torsk og fiskewraps. Og til alle rettene ble det også servert salat. Det er viktig at et måltid er noe en ser frem til, da det skal være en sosial og hyggelig samling hvor barn og voksne sitter sammen og spiser. Gode matvaner, struktur og bordskikk, var også temaer, fremholder hun.

Nye medlemmer Sanitetskvinnenes aktiviteter blir lagt merke til og høster stor anerkjennelse i lokalmiljøet. – Våre arbeid for barn og unge gjør at ELEVENE MÅTTE SELV sørge for å skaffe råvarer, og da er det kjekt å være i nærheten av et godt fiskevann. mange småbarnsforeldre har meldt seg

40 FREDRIKKE NR. 3 / 17 HER ER ET KNIPPE av de elevene som har lært å lage god mat med fisk, takket være Leksdal Sanitetsforening. inn i foreningen. Selv om de ikke har tid Hele 70 elever deltok i prosjektet laget noen av fiskemåltidene heime til å være aktive nå, så vil de gjerne støtte som ble gjennomført i regi av åtte etterpå på oppfordring fra elevene. Da foreningens arbeid, og har lovet å komme Sanitetskvinner. har vi oppnådd det vi ønsket, sier lederen sterkere tilbake senere, sier hun. – Vi er blitt fortalt at foreldre har av Leksdal Sanitetsforening.

Boot camp for eldre – Årets nyttårsfest varte til halv to på natten, og det er takket være treningen i aktivitetsparken, sier styreleder Ingrid Bergesen i Stavanger Sanitetsforening Bo- og aktivitetssenter. ANNE-MARIE RAVNDAL (79) slenger seg like godt i Hun forteller at før senteret fikk Orangutang-tauet. - Å holde seg i form er viktig, også aktivitets­parken så var det mange som for humøret, smiler hun. Eldstemann nærmere 100 ikke en gang visste navnet på hverandre, Det er aldri for sent å trene. På Verdens og gjorde ikke noe sammen. med på et toårig pilotprosjekt som skal aktivitetsdag handler det nettopp om – Nå er de blitt kjent og går på besøk sikre eldre et aktivt liv, både fysisk hverdags­treningen. Å leve hele livet til hverandre. Drøsen går. De gjør mere og mentalt. Det er gått til innkjøp av handler om å ha en helse som gjør at samme, og det er også helsebringende, trenings­­apparater som er spesial­ du kan klare deg selv, tillegg til å føle at sier Bergesen. designet til formålet, og som ikke gir du har god livskvalitet – uansett alder. Sammen med Kristiansand Sanitets­ assosiasjoner til trenings­senter. Eldstemann som deltar på treningen er forening ble Stavanger Sanitetsforening nærmere 100, og det er mange i åttiårene.

FREDRIKKE NR. 3 / 17 41 ORGANISASJONSNYTT

Ba om klart svar fra politikerne

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å forebygge voldtekt, få flere til å anmelde og få overgripere dømt?

Disse tre spørsmålene stilte sanitets­ for hvordan en kunne gå frem. kvinner rundt om i landet kunne stille Med i verktøykassen foran årets valg politikere i forbindelse med Stortings­ var det foruten spørrekortene, også laget valget tidligere i høst. utkast til leser­innlegg som foreningene Norske Kvinners Sanitetsforening kunne bruke. i samarbeid med Kvinneguiden.no Siden temaet var vold mot kvinner var utarbeidet tre spørsmål om voldtekt. det lagt opp til at foreningene kunne få Samtlige partiledere ble utfordret av bestille gratis inntil 150 røde knapper. Kvinneguiden.no, til å svare på spørs­ Ved å dele ut røde knapper holdes målene. fokuset på dette alvorlige samfunns- og Mange foreninger brukte valgkampen likestilingsproblemet. til å påvirke politikerne ved å ta opp Som Norges største kvinne­organisa­ organisasjonens viktige saker. sjon er det viktig å fronte våre saker, som Siden ikke alle er like fortrolig med å vold mot kvinner, integrering av minoritets­ drive politisk påvirknings­arbeid ble det kvinner og unges psykiske helse. det ut­arbeidet en veileder – en oppskrift

FOR Å SETTE vold på dags­ orden foran årets Stortingsvalg SPØR POLITIKERNE: ble det laget kort med tre spørsmål­ til politikerne, som • Hva er det viktigste du som politiker kan gjøre for kunne lastes ned gratis fra å forebygge voldtekt? nettet. • Hva mener du skal til for at flere som blir voldtatt, velger å anmelde? KORTENE var et samarbeid med Kvinneguiden, som er landets største nettsted for kvinner, og de stilte • Hva er det aller viktigste politiske tiltaket for spørsmålene til parti til statsråder og partiledere. å få flere voldtekstforbrytere dømt?

sanitetskvinnene.no • kvinneguiden.no

42 FREDRIKKE NR. 3 / 17 Ut på tur Slik gjør Artisti det! Artisti sender ut varer tre ganger pr uke, mandag, onsdag, fredag. Dersom du bestiller fredag-søndag blir varene aldri sur sendt mandag, mandag-tirsdag så blir varene sendt onsdag. Dersom du bestiller onsdag-torsdag blir varene Ifølge håndverkere er halve jobben godt sendt fredag. I stedet for å sende mange verktøy, og det gjelder også for tur og mindre bestillinger er det på grunn av portoen, billigere å samle opp å ta turutstyr. «alt» i en bestilling. Varene sendes med servicepakke I forbindelse med Kløvertur har N.K.S. øker kondisjonen da du bruker større eller bedriftspakke avhengig av hva fått spesiallaget turutstyr som er kjekt muskelgrupper og er gode å ha hvis det kunden har bestilt. Bedriftspakker å ha til en hyggelig pris. Om sommeren er litt glatt underlag. Mange føler seg kan KUN sendes til firmaadresser. trenger en ikke mer enn sekk, drikke­ tryggere med staver, ikke alle har like Forsendelsestiden er normalt 1-5 flaske og kanskje ett sitteunderlag. god balanse. Når kveldene blir mørkere dager avhengig av destinasjon og Nå som det går mot høst er det lurt å er ei god hode­lykt en nødvendig­het. forsendelsesmåte. ha med seg litt ekstra i sekken. Staver Førstehjelps­utstyr bør alltide være en Hasteordre som ringes inn hånd­ del av tursekken. teres uten om den faste «strømmen». Kunden faktureres for eventuell ekstra porto/frakt.

140,- Dersom du ikke mottar den bestilte varen i henhold til ovenstående, ta kontakt med Artisti : 275,- tlf. 21 07 25 78

Psst! Ikke glem å 265,- bestille julemerket!

God jul!

Norge 2017

200,-

FREDRIKKE NR. 3 / 17 43 SANITETSNORGE RUNDT Vellykket moteshow Den 10. mai i år arrangert Ulsteinvik sanitets­ 50 år i Kløverens tjeneste forening motevisning på Sjøborg kulturhus. Dette er en årelang tradisjon vi har, og er en viktig inntekts­ Skedsmo Sanitetsforening hedret fire av våre spreke kilde for foreningen vår. Sesongens mote vises, og sanitetsdamer som æresmedlemmer på sommermøtet butikkene gir to gavekort hver. En lokal blomster- 2017. Alle har vært medlemmer i saniteten i over 50 år, aktør gir blomster til utlodding og pynter bordene. og fikk også diplom og blomster som takk for lang og tro Lokale artister stiller opp. Hotellet gir oss god pris tjeneste. på leie av lokale, samt kaker og kaffi. Lokalavisen skriver reportasje og fotograferer. Dette er et godt lokalt samarbeid som vi virkelig setter stor pris på! Før arrangementet startet ble filmen om Fredrikke vist. Denne ble svært godt mottatt! Det ble også informert om N.K.S. sine arbeidsområder, og vårt arbeid lokalt.

På bildet ser vi Inger Berit Bugge, Synnøve Andersen og Reidun Ulimoen. Det fjerde æresmedlemmet, Kari Løken var ikke tilstede da bildet ble tatt.

INNSENDT AV GUNN ASTRID LILJA, SKEDSMO SANITETSFORENING

INNSENDT AV SIW ULSTEIN, LEDER ULSTEINVIK SANITETSFORENING

Maiblomstsalg til Sykehusklovnene Aglapsvik 70 år Søndre Skjeberg sanitetsforening selger maiblomster hvert år med hjelp ­ene for god fra elevene på Hornes barneskole i Skjeberg. Salget i 2017 var over all forventning og foreningen sender en stor takk til skolen og elev Søndag 23.april markerte Aglapsvik sanitetsforening sees hjelp. Som takk for hjelpen får elevrådet på skolen 10% avgode overskuddet.­ at de fylte 70 år i år. Foreningen ble stiftet 16.januar N.K.S. har vedtatt at overskudd fra maiblomstsalg skal til­ 1947. Ca 60 stk deltok på markeringen som miljøet. Vi bestemte derfor at årets maiblomst­ barn og unge i lokal­ huset Østfold, inneholdt historisk tilbakeblikk, orientering om avdelingen ved Syke­ klovnene. salg skal gå til Barne og ungdoms­ ningen på sykehus­ omsorgsberedskap, sang og selvfølgelig god mat . Kalnes, med spesielt ønske om å styrke sats­ Vi var så heldige å ha besøk av fylkesleder Wenche Ina Hansen og Ellen M. Sørensen takket for sjekken og lovet at pengene Kleveland og seniorrådgiver for omsorgsberedskap skulle komme godt med May Britt Buhaug. Vi vil takke alle som kom og var sammen med oss og bidro på ulike måter. Takk for alle gaver!

INNSENDT AV ANNE MARIE LARSEN, SEKRETÆR SØNDRE SKJEBERG SANITETSFORENING

INNSENDT AV RIGMOR HELENE JAKOBSEN, LEDER I AGLAPSVIK SANITETSFORENING

44 FREDRIKKE NR. 3 / 17 SANITETSNORGE RUNDT

Vestre Toten tok prisen

I løpet av de siste 110 årene har Sanitetskvinnene i Vestre Toten alltid vært til stedet for lokalmiljøet sitt, og har skaffet kommunen både skoletannlege, helsesøstertjeneste og nå i nyere tid: Frivillighetssentral. De holder fortsatt koken på Kløvertun på Bøverbu. Foreningen har mange populære aktiviteter og tilbud i lokalmiljøet – faktisk så mange at de er en pris verdt. Æresmedlem i Bergen Guri Westfal-Larsen har vært medlem av styret i NKS St. Olaviken alderspsykiatriske sykehus siden 1987. Hun har vært med på utviklingen av virksomheten til det den er i dag. Vi finner navnet hennes først som varamann, siden som aktivt medlem i styret og i sykehusets arbeidsmiljøutvalg før dette. Hun har også i mer enn 30 år vært redaktør for vårt medlemsblad «Trekløveret». Hun har vært dens om har husket å dele bilder og nyheter om at som har skjedd på Erdal, Askøy. Styret har i år tildelt hennes æresmedlemskap i Bergen sanitetsforening. På bildet: Kari Lynne Søæther, Randi Ringen Andersen og Anne-Lise Enger viser stolt frem beviset på at foreningen har fått kommunens frivilligpris for 2017.(FOTO: Thea Romsås/Totens Blad

INNSENDT AV GINA MARIE SVEEN

Koselig våravslutning

Innhavet sanitetsforening hadde sin våravslutning i juni og inviterte sanitetsforeningene fra Drag, Hamarøy og Steigen til hyggelig samvær på Hamarøy hotell. Vi hadde en trivelig kveld med god mat og mye sanitetsprat. Gjestene lot seg imponere av hva vi har fått til, ikke minst over at vi har greid å rekruttere mange nye, unge medlemmer denne våren. INNSENDT AV KAR H. EEG, LEDER BERGEN SANITETSFORENING

INNSENDT AV LILLE STRANDSKOG, INNHAVET SANITETSFORENING

FREDRIKKE NR. 3 / 17 45 SANITETSNORGE RUNDT

Flotte fotballjenter gjør en forskjell

Bossekop UL Kvinner Fotball spiller for første gang i 1. VI GRATULERER divisjon og gjett hvem som skal få bli med å ”sitte på ryggen” gjennom sesongen? Vi er beæret og veldig glad for å få være med på laget og 100 år ser frem til et herlig og spennende samarbeid! Vi, sammen 20.10 Grov sanitetsforening, N.K.S. Troms med våre små og store pårørende, gleder oss til sammen 23.10 Fiskum sanitetsforening, N.K.S. Buskerud med BUL damene å skape fine øyeblikk - gode følelser og 08.11 Bakke sanitetsforening, N.K.S. Buskerud flotte minner!

90 år 16.10 Ryum Sanitetsforening, N.K.S. Sør-Trøndelag 04.11 Glomfjord sanitetsforening, N.K.S. Nordland 22.11 Nordre Fåberg sanitetsforening, N.K.S. Oppland

INNSENDT AV GRETE RUGLAND, DAGLIG LEDER VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE NORD-NORGE Eget vervetog

Under Sanddagene hadde Nord-Odal Sanitets­ forening for første gang hatteparade i gata vår. Sanditetsdamer/menn,­ unge og barn var med. Alder er ingen hindring Dette var for å synligjøre foreningen og verve nye medlemmer. Alle hadde hatter fra forskjellige årganger og noen med tilhørende påkledning. Irene Sween, mangeårig ildsjel for foreningen, har dette året vervet 43 nye medlemmer til nå.

I 16 år har Karin Sinkaberg og Bjørg Widén, begge 86 år, arrangert vaffelkos for beboere i Sanitetshuset i Porsgrunn. En torsdag i måneden kl.12.00 troppet duoen opp og serverte kaffe og vafler. I tillegg hadde de med ting til utlodning. I dag er Sanitetshusets beboere yngre og mer mobile, og derfor er ikke behovet det samme. Den 16.mars 2017 arrangerte de en festavslutning med snitter og bløtkake. Stor takk til de aktive damer foreningen og INNSENDT AV INGRID BJØRNESTAD beboerne i huset, som fikk overrakt blomster fra leder i Porsgrunn NORD ODAL SANITETSFORENING Sanitetsforening, Bente Lorentzen.

INNSENDT AV LIV HØIDALEN SEKRETÆR PORGRUNN SANITETSFORENING

46 FREDRIKKE NR. 3 / 17 NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING

SVAR PÅ VANLIGE SPØRSMÅL:

Hva forventes det av medlemmer? ARBEIDET TIL N.K.S. Medlemskapet har i seg selv betydning for N.K.S. sin virksomhet, Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største både fordi medlemstallet gir tyngde, og fordi kontingentinntektene Kvinneorganisasjon med om lag 41 000 medlemmer. er viktige både lokalt og sentralt. Du velger selv hvor aktiv du vil Arbeidet vårt er synlig i lokal­samfunn over hele være. Vi har stor forståelse for at våre medlemmer kan være inne landet, gjennom arbeidet til 650 sanitetsforeninger. i livsfaser der det ikke er rom for innsats i en frivillig organisasjon. Organisasjonen mottar ikke statsstøtte, og er Selv om du ikke er aktiv, kan du gjerne delta på møter i livs­syns­­nøytral og partipolitisk uavhengig. N.K.S. lokalforeningen og på åpne temamøter. ble stiftet i 1896. Hvem kan bli medlemmer i N.K.S.? Vi ønsker oss medlemmer i alle aldre, men er du under 18 år STØTT N.K.S. må du ha underskrift fra foresatte. Og selv om vi kaller oss Du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjen­nom en kvinneorganisasjon, er menn som støtter vårt arbeid, medlemsskap, men også gjennom gaver og dona­sjoner. hjertelig velkomne som medlemmer. Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar du til at N.K.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt, Hvordan melder jeg inn nye medlemmer? nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til et Du kan melde inn nye medlemmer ved å bruke verveskjema trygt og inkluderende samfunn. på nettsidene www.sanitetskvinnene.no eller ringe N.K.S. på telefonnummer 24 11 56 20, eller sende en e-post til [email protected] Hva er kontonummeret til N.K.S.? Vårt kontonummer er: 6005.05.69244 TA VARE PÅ MEDLEMSKORTET! Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen. Alle har fått og får medlemskort i plast. Hva gjør vi? Dette skal vare i mange år. Send en e-post eller et brev til N.K.S. og oppgi navn og adresse, så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket.

ØNSKER DU Å TA KONTAKT MED OSS? BRUK MEDLEMSNETTET! Telefon: 24 11 56 20 På www.sanitetskvinnene.no/medlemsnett har vi et eget medlemsnett for våre medlemmer. Her finner du viktig E-post: [email protected] informasjon om organisasjonen – om våre arbeidsom- Postadresse: Munthesgt. 33, 0260 Oslo råder og våre medlemsfordeler. Du finner også viktig informasjon som for eksempel påmeldingsfrister og Fredrikke/informasjonsavdelingen: informasjon om interne arrangementer, og sidene Telefon: 24 11 56 20 inneholder en egen verktøykasse for tillitsvalgte og E-post: [email protected] E-post: [email protected] andre som ønsker informasjon om materiell og viktige dokumenter. Medlemsservice: Telefon: 02795 E-post: [email protected] Du logger deg inn på medlemsnettet til N.K.S. fra “Medlemsnett”-boksen litt ned på forsiden på www.sanitetskvinnene.no www.sanitetskvinnene.no Brukernavn: nks Passord: nks

FREDRIKKE NR. 3 / 17 47 Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Munthesgate 33 0260 Oslo

TREDJE HELGEN I NOVEMBER er det masse inspirasjon og påfyll å hente når det er duket for integreringsseminar på Gardermoen. Her fra seminaret høsten 2015. Spennende seminar om integrering

Dyktige foredragsholdere, faglig påfyll av kunnskap Bydelsemødre og utveksling av felles erfaringer sanitetsforeninger Lørdagens program inneholder blant annet informasjon i mellom, gjør at tredje helgen i november blir en fra UDI om asylprosess og samarbeid. Imdi vil fortelle om spennende helg. bosetting og integrering. Fra Bydelsmødrene kommer Nasreen Begum og snakker om helseutfordringer blant Lørdag 18. og søndag 19.november arrangeres det innvandrerkvinner. Refugee Greenspace Initiativ er opptatt integreringsseminar på Radisson Blu Airport Hotell på av grønnsakshager på asylmottak. Gardermoen. Ingvild Rønning Radwan fra Levanger kommune tar for - Seminaret er for alle som jobber med integrering og seg temaet: Hvordan samarbeide med frivillighetssentralen foreninger som har lyst til å sette i gang med Språkvenn og kommunen. eller aktiviteter på asylmottak, sier Cathrine Holst Søndag er det tid for workshops, og så kommer Leul Salvesen, rådgiver integrering og mangfold. Mekonen fra Regionsenter for barn og unges psykiske Fristen for å melde seg på er 1.oktober. Ta kontakt dersom helse, som er en fantastisk formidler innen interkulturell fristen er utløpt og du er interessert. kommunikasjon og kultursensitivitet. - Av erfaring vet vi at dette er et populært seminar, og vi får gode tilbakemeldinger om at det er en fin fordeling Høres dette spennende ut? Ta kontakt på mail til: mellom faglig påfyll og at foreningene bidrar med sine [email protected] eller erfaringer. Dessuten er det veldig sosialt, sier Holst [email protected] og du får tilsendt påmeldingskjema. Salvesen.

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar? Ta kontakt med oss på [email protected] eller på telefon 24 11 56 32. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet.