Nr. 4 - Juli 2019 Nr. Kunstgressbaner langs Leira

Hva er kunstgress og og organiske miljøgifter. Disse stoffene kan også lekke ned til grunnen under banen gummi­granulat? og potensielt påvirke grunnvannet. I høye ­konsentrasjoner vil disse stoffene være Kunstgress består av plastfibre som er ­giftige for livet i vann. festet til en teppebunn og polypropylen eller polyester. ”Gresstråene” er stort sett mellom 3 og 6 cm, og man bruker en blanding av sand og elastisk granulat for Kunstgressbaner langs å få kunstgressteppet til å ligge på plass. Leira Gummigranulat kom på 1990-tallet, og opp- Totalt er det 9 lokaliteter og 14 kunst- malte bildekk (SBR) har siden da vært fore- gressbaner som drenerer til Leira-­ trukket som fyllmateriale. En kunstgressbane vassdraget. Banene ligger i Sørum, er bygd opp av ulike lag der innfyllet ligger , , , og løst oppå flere tette lag, mellom gress­tråene. ­. Se figur 1.

Av disse 14 kunstgressbanene har alle SBR-granulat. Det største tapet av gummi- granulat kommer fra baner med vinterdrift, men også mindre baner taper granulat til omgivelsene.

Figur 1. Oppbygging av kunstgressbane.

Gummigranulat og vann­ miljø Bilde 1. Gummigranulat på avveie i Nannestad. Foto: Det finnes få studier av hvordan gummi- VO Leira- granulat påvirker vannmiljø, men det er Alternativer til gummigranulat ingen tvil om at det har en påvirkning. Det finnes flere alternativer til gummi­ Rundt Leira bruker de fleste kunstgress­ granulat, blant annet eCork, sukkerrør, banene SBR-granulat som er oppmalte non-fill baner og naturlige gressbaner. bildekk. Granulatet spres vekk fra banen til eCork er oppmalt bark fra korkeik. Sukker­ nærliggende bekker via blant annet over- rør inneholder bioplast og kan være vannsledninger. Granulat som hoper seg ­skadelig for naturen. Non-fill baner ­trenger opp i bekken/elva vil kunne avgi ulike ­stoffer ikke granulat eller annet innfyll. eller bli spist av fisk og andre dyr. SBR inneholder blant annet bly, kadmium, sink Generelt er det satt i gang få tiltak for å unngå Gummigranulat på avveie langs Leira­ at granulat kommer på avveie, men flere av­ vassdraget ­kommunene er i gang eller har planer om å sette i gang tiltak. Kunstgressbanene har blitt etterfylt med ca. 50 tonn gummigranulat per år. Trolig forsvinner mer da det ikke har kommet inn tall for alle Mulige tiltak banene. 40% antas å havne i naturen.

Det er mange tiltak som kan gjennomføres for • Gode rutiner: Det er viktig med gode rutiner å forhindre at gummigranulat sprer seg ut i som alle som benytter seg av banen følger. naturen og vassdragene.

• Filter i sluk/kummer: Filterduker/siler i avløps- kummer vil holde igjen granulat slik at det Hva kan vi gjøre? ikke går ned i slukene og ut i naturen. • Asfaltsone rundt banen: Det bør være Hva kan Du gjøre? en ­asfaltsone som er minst 4 meter bred utenfor sidelinjene og 5 meter bred bak • Pass på å børst av deg granulat og tømme ­må­lområdene. Asfaltsonen avsluttes med en sko før du ­forlater banen. kant slik at granulatet ikke kommer utover • Ta kontakt med idrettslagene og kommunen asfaltsonen. og krev opprydning og tiltak. • Rister over betonggraver ved banens inn­ ganger: Her kan granulat børstes av og Hva kan Kommunen gjøre? ­samles opp. • Vurdere om det er behov for gummigranulat ved nyetablering og rehabilitering. • Nyetableringer og ­rehabiliteringer av baner bør behandles som byggesak for å sikre at til- tak mot forurensning innarbeides i prosjektet. • Innføre tiltak på sine baner • Vurdere å innføre begrensninger eventuelt forbud mot gummigranulat

Hva kan Idrettslagene gjøre? Bilde 2. Eksempel fra Li idrettsplass i Nittedal på gjen- nomført tiltak. Foto: VO Leira-Nitelva • Ha gode rutiner som følges av alle. • Be kommunen ta ansvar der kommunen er • Brøyting med skjær: Med skjær har man mer baneeier. kontroll over snøen enn med fres. • Innføre tiltak for å begrense spredning • Snølager: Viktig at snøen lagres på ett sted • Vurdere annet innfyll enn gummigranulat om vinteren, helst på fast underlag. • Opplæring av driftspersonell: Driftspersonell For kilder og mer informasjon, se vannområdets må opplæres i bruk av utstyr for vedlikehold, rapport om kunstgressbaner. Den finner du på Edelkreps.snørydding Foto: ogLiv avfallsDervo ­ håndtering. elveliv.no.

Vannområde Leira-Nitelva Sekretariatet, c/o Skedsmo kommune - Postboks 313, 2001 Lillestrøm Tlf. direkte 66 93 83 06 / 47 61 69 61 post@elveliv - elveliv.no - facebook.com/vannomradeLeiraNitelva