Prop. 1 S (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
FOR BUDSJETTÅRET 2021
Utgiftskapitler: 61, 400–491 Inntektskapitler: 3400–3490
Prop. 1 S (2020–2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
FOR BUDSJETTÅRET 2021
Utgiftskapitler: 61, 400–491 Inntektskapitler: 3400–3490
Innhald
Del I Innleiande del ...... 9 Del II Nærmare om budsjettforslaget 59
1Hovudinnleiing ...... 11 2 Nærmare om budsjettforslaget 61 1.1 Ansvarsområde og organisering .. 11 1.2 Mål for justis- og Programområde 06 Justissektoren ...... 61 beredskapssektoren ...... 12 1.3 Hovudsatsingar i 2021 ...... 12 Programkategori 06.10 Administrasjon ...... 61 1.4 Effektiv kamp mot kriminalitet ..... 15 Kap. 400 Justis- og beredskaps- 1.4.1 Tilstandsvurdering – kriminalitets- departementet ...... 62 biletet i dag ...... 15 Kap. 3400 Justis- og beredskaps- 1.4.2 Konsekvensane av virusutbrotet departementet ...... 64 for straffesakskjeda ...... 17 1.4.3 Politiet ...... 18 Programkategori 06.20 Rettsvesen ...... 65 1.4.4 Den høgare påtalemakta ...... 19 Kap. 61 Høyesterett ...... 68 1.4.5 Kriminalomsorga og konfliktråda 19 Kap. 410 Domstolene ...... 69 1.5 Rettstryggleik ...... 19 Kap. 3410 Domstolene ...... 81 1.5.1 Domstolar ...... 20 Kap. 414 Forliksråd og andre 1.5.2 Spesialeininga for politisaker ...... 20 domsutgifter ...... 82 1.5.3 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker ...... 21 Programkategori 06.30 Straffegjennomføring 1.5.4 Sivile rettspleie- og forvaltnings- og konfliktråd ...... 84 oppgåver i politiet ...... 21 Kap. 430 Kriminalomsorgen ...... 86 1.5.5 Offentleg rettshjelp ...... 21 Kap. 3430 Kriminalomsorgen ...... 93 1.5.6 Offeromsorg ...... 21 Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole 1.5.7 Verjemålsordninga ...... 21 og utdanningssenter (KRUS) ...... 93 1.5.8 Feil tolking av trygderegelverket . 21 Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole 1.6 Tryggleik i samfunnet ...... 22 og utdanningssenter ...... 94 1.6.1 Innleiing ...... 22 Kap. 433 Konfliktråd ...... 95 1.6.2 Virusutbrotet ...... 22 Kap. 3433 Konfliktråd ...... 96 1.6.3 Beredskapen ...... 23 1.6.4 Nasjonal tryggleik ...... 25 Programkategori 06.40 Politi og påtale ...... 98 1.6.5 Digital tryggleik ...... 26 Kap. 440 Politiet ...... 100 1.7 Kontrollert og berekraftig Kap. 3440 Politiet ...... 107 innvandring ...... 30 Kap. 442 Politihøgskolen ...... 109 1.7.1 Innleiing ...... 31 Kap. 3442 Politihøgskolen ...... 109 1.7.2 Asyl/vern ...... 32 Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 110 1.7.3 Andre saker om opphald ...... 33 Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 112 1.7.4 Retur – færre personar med Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet ...... 112 plikt til å forlate landet ...... 34 Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet ...... 113 1.7.5 ID-arbeid og arbeid med tilbake- Kap. 446 Den militære påtalemyndighet ..... 114 kallssaker ...... 35 Kap. 448 Grensekommissæren ...... 114 1.8 Godt forvalta polarområde ...... 36 1.9 Godt og moderne lovverk ...... 38 Programkategori 06.50 Redningstjenesten, 1.10 Oppfølging av oppmodingsvedtak 39 samfunnssikkerhet og beredskap ...... 115 1.10.1 Stortingssesjon 2019–2020 ...... 42 Kap. 451 Direktoratet for samfunns- 1.10.2 Stortingssesjon 2018–2019 ...... 44 sikkerhet og beredskap ...... 127 1.10.3 Stortingssesjon 2017–2018 ...... 45 Kap. 3451 Direktoratet for samfunns- 1.10.4 Stortingssesjon 2016–2017 ...... 49 sikkerhet og beredskap ...... 132 1.10.5 Stortingssesjon 2015–2016 ...... 52 Kap. 452 Sentral krisehåndtering ...... 133 1.10.6 Stortingssesjon 2014–2015 ...... 53 Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet ...... 134 1.10.7 Stortingssesjon 2012–2013 ...... 53 Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten ...... 135 Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten ...... 137 Kap. 455 Redningstjenesten ...... 137 3.3 Politiet ...... 193 Kap. 3455 Redningstjenesten ...... 140 3.3.1 Digitalisering i politiet ...... 193 Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ..... 141 3.4 Domstolane ...... 194 Kap. 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ..... 142 3.4.1 Digitalisering av domstolane ...... 194 3.5 Utlendingsforvaltninga ...... 194 Programkategori 06.60 Andre virksomheter ... 144 3.5.1 Modernisering av IT-løysingane Kap. 460 Spesialenheten for politisaker ...... 145 til utlendingsforvaltninga ...... 194 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 146 3.5.2 Meir effektiv innleiande Kap. 467 Norsk Lovtidend ...... 148 asylsakshandsaming ...... 194 Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse 3.5.3 Betre samhandling mellom av straffesaker ...... 148 utlendingsforvaltninga og det Kap. 469 Vergemålsordningen ...... 149 moderniserte folkeregisteret ...... 195 Kap. 3469 Vergemålsordningen ...... 151 4FNs berekraftsmål – Programkategori 06.70 Statens sivilretts- rapportering ...... 196 forvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger, 4.1 Rapport om nasjonal og m.m ...... 152 internasjonal innsats i 2019 ...... 196 Kap. 470 Fri rettshjelp ...... 153 Kap. 3470 Fri rettshjelp ...... 155 5 Likestilling ...... 199 Kap. 471 Statens erstatningsansvar og 5.1 Justis- og beredskaps- Stortingets rettferdsvederlags- departementet ...... 199 ordning ...... 155 5.2 Kommisjonen for gjenopptaking Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning ...... 156 av straffesaker ...... 201 Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning ...... 159 5.3 Spesialeininga for politisaker ...... 201 Kap. 475 Bobehandling ...... 159 5.4 Kontoret for valdsoffererstatning . 202 5.5 Den høyere påtalemyndighet ...... 202 Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet 5.6 Statens sivilrettsforvaltning ...... 203 m.m...... 161 5.7 Domstoladministrasjonen ...... 203 Kap. 480 Svalbardbudsjettet ...... 162 5.8 Kriminalomsorga ...... 204 Kap. 481 Samfunnet Jan Mayen ...... 165 5.9 Direktoratet for samfunnstryggleik Kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen ...... 166 og beredskap (DSB) ...... 205 5.10 Hovudredningssentralen (HRS) .. 206 Programkategori 06.90 Beskyttelse og 5.11 Sivil klareringsstyresmakt (SKM) 206 innvandring ...... 167 5.12 Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) 207 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet ...... 180 5.13 Sekretariatet for konfliktråda (Sfk) 207 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet ...... 188 5.14 Utlendingsnemnda (UNE) ...... 208 Kap. 491 Utlendingsnemnda ...... 189 5.15 Politiet ...... 209
Del III Særlege tema ...... 191 6 Opptrappingsplan mot vald og overgrep ...... 210 3 Fornye, forbetre og forenkle .... 193 3.1 Direktoratet for samfunns- 7 Tekniske endringar i tryggleik og beredskap ...... 193 kontostrukturen og bruk 3.1.1 Nødmeldingssentralar ...... 193 av stikkord kan overførast ...... 211 3.2 Kriminalomsorga ...... 193 3.2.1 Nytt fengsel i Agder ...... 193 Forslag ...... 213 Tabelloversikt Tabell 1.1 Tabellarisk oversikt over Tabell 2.6 Talet på uteksaminerte regjeringas hovudprioriteringar fengselsbetjentar, 2013–2019 .... 94 på Justis- og beredskaps- Tabell 2.7 Tilskot som lyses ut ...... 106 departementets område Tabell 2.8 Øyremerkte tilskot til særskild samanlikna med saldert mottakar ...... 107 budsjett 2020: ...... 14 Tabell 2.9 Grunnleggande nasjonale Tabell 1.2 Ansvarsfordeling mellom funksjonar ...... 122 departementer for tverr- Tabell 2.10 Sentral drifts- og sektorielle områder i samfunns- bruksinformasjon om Nødnett .. 129 tryggleiksarbeidet...... 27 Tabell 2.11 Folketal i Longyearbyen og Tabell 2.1 Tildelingar til Noregs Ny-Ålesund, 1. januar ...... 163 forskingsråd i 2019 ...... 63 Tabell 2.12 Returar og rekneskapstal per Tabell 2.2 Mål for gjennomsnittleg ordning, 2019 ...... 186 saksbehandlingstid ...... 71 Tabell 2.13 Namn på organisasjonar UDI Tabell 2.3 Kapasitetsutnytting i fengsel, har inngått rammeavtalar med 2013–20201 ...... 87 i 2019 ...... 186 Tabell 2.4 Del av fengselsdøgn med Tabell 5.1 Oversiktstabell for aktivitet, 2013–20201 ...... 89 departementet ...... 199 Tabell 2.5 Talet på registrerte situasjonar Tabell 5.2 Fordeling av stillingar 2018 med vald eller truslar mot tilsette og 2019 ...... 199 og mellom innsette, 2014–2019 . 90 Tabell 5.3 Lønn (i 1 000 kroner) ...... 200 Figuroversikt Figur 1.1 Melde lovbrot etter lovbrotstype, Figur 2.13 Mottekne og påtaleavgjorde indeksverdi 100 = talet på melde meldingar og gjennomsnittleg lovbrot i året 2003 ...... 16 saksbehandlingstid, Figur 1.2 Talet på politimelde lovbrot per Spesialeininga for politisaker 1 000 innbyggjarar og delen (2015–2019) ...... 145 oppklarte lovbrot av alle ferdig Figur 2.14 Innkomme og behandla etterforska lovbrot i 2018 ...... 17 erklæringar og restansar Figur 1.3 Utvikling i asyltilkomstar, (2015–2019) ...... 146 relokaliserte og overførings- Figur 2.15 Saksbehandling, Kommisjonen for flyktningar ...... 32 gjenopptaking av straffesaker ..... 149 Figur 1.4 Saksinngang fordelt på type ...... 33 Figur 2.16 Utgifter til fri rettshjelp Figur 1.5 Utvikling i tal returar, tvang og (2015–2019) ...... 154 assistert (frivillig) ...... 35 Figur 2.17 Nye søknader, saksbehandlingstid Figur 1.6 Saker om tilbakekall ...... 36 og behaldning av ubehandla Figur 2.1 Gjennomsnittleg saksbehandlings- saker (restanse) (2015–2019) ..... 157 tid i tingrettane (2015–2019) ...... 72 Figur 2.18 Erstatningsutbetaling, vedtak Figur 2.2 Restansar for meddomsrettssaker om regress og innbetalingar i tingrettane ...... 72 (2015–2019) ...... 158 Figur 2.3 Restansar for tvistesaker i Figur 2.19 Fiske- og fangstfartøy i tingrettane ...... 73 fiskevernsona ved Svalbard, Figur 2.4 Gjennomsnittleg saks- seglingar i året...... 164 behandlingstid i lagmannsrettane Figur 2.20 Innkomne og behandla asylsaker (2015–2019) ...... 73 UDI (ekskludert klagesaker) og Figur 2.5 Saksinngang meddomsrettssaker UNE (vanleg klagesak og 2019 vs. 2018 (prosentvis omgjeringsoppmodingar), 2014 endring) ...... 75 til 31. august 2020 ...... 170 Figur 2.6 Saksinngang tvistesaker 2019 Figur 2.21 Overføringsflyktningar vs. 2018 (prosentvis endring) ...... 76 2014–2020 (per 31. aug) ...... 171 Figur 2.7 Saksavvikling i forliksråda Figur 2.22 Utvikling i talet på innkomne 2015–2019 ...... 82 saker og behandla saker i UDI Figur 2.8 Utvikling i soningskøen for og UNE, 2014–juni 2020 ...... 173 vilkårslause dommar, Figur 2.23 Tal tilbakekallssaker og vedtak 2013–2020 ...... 87 2017–2020 (juni) og fordeling Figur 2.9 Talet på saker i konfliktråda av vedtak i 2019...... 175 2014–2019 ...... 95 Figur 2.24 Tal på utviste årleg 2014–2020 Figur 2.10 Ikkje påtaleavgjorte saker ...... 103 (juni) fordelt på årsak...... 176 Figur 2.11 Innsatsane til Sivilforsvaret Figur 2.25 Assisterte returar og personar i fordelte etter hendingar per mottak med utreiseplikt, august 2020 ...... 128 2014–30. juni 2020...... 177 Figur 2.12 Månadleg fordeling av og Figur 2.26 Bebuarar i mottak og delen utvikling i talet på registrerte einslege mindreårige bebuarar hendingar ved HRS i perioden per 31. desember i perioden 2012 til juli 2020 ...... 139 2014–30. juni 2020 (total avrunda til nærmaste 100) ...... 179 Figur 2.27 Tal på mottak og vertskommunar ved slutten av året 2014–2019, og per 30. juni 2020...... 179 Prop. 1 S (2020–2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
FOR BUDSJETTÅRET 2021
Utgiftskapitler: 61, 400–491 Inntektskapitler: 3400–3490
Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 21. september 2020, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)
Del I Innleiande del
2020–2021 Prop. 1 S 11 Justis- og beredskapsdepartementet
1 Hovudinnleiing
1.1 Ansvarsområde og organisering Konfliktråda tilbyr gjenopprettande prosess i sivile saker og i straffesaker der gjerningsperson, Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar fornærma og andre saka gjeld, kan møtast og for rettsvesenet, kriminalomsorga, politi- og påta- gjennom dialog komme fram til løysingar. Konflik- lemakta, redningstenesta og utlendingssty- tråda er ansvarlege for gjennomføringa av straffe- resmaktene, og har samordningsansvar for sam- reaksjonane ungdomsstraff, ungdomsoppfølging funnstryggleik og truslar mot rikstryggleiken på og oppfølging i konfliktråd. sivil side. Ansvaret for samordning av norsk poli- Fleire av verksemdene og ordningane i justis- tikk i polarområda og svalbardbudsjettet ligg òg til sektoren skal ta vare på rettstryggleiken og inter- departementet. Departementet har ansvar for om essene til enkeltpersonar, noko som står sentralt lag 150 lover, og har i tillegg som oppgåve å bidra for ein rettsstat som Noreg. Dette er viktig for den til å sikre kvalitet i lovarbeidet i andre departe- det gjeld, for samspelet mellom borgarane og for ment. Totalt har Justis- og beredskapsdeparte- samfunnet som heilskap. Rettane til offer og mentet 21 underliggande og tilknytte verksemder pårørande skal varetakast i politiet og påtalemakta som saman bidrar til å oppfylle sektorens sam- si handsaming av straffesakene. Politiet har også funnsoppdrag. ansvaret for den sivile rettspleia på grunnplanet Arbeidet med å førebygge, etterforske og opp- samt ei rekkje forvaltningsoppgåver. Kontoret for klare kriminalitet, føre saker for retten, gjennomføre valdsoffererstatning gir erstatning når skadeval- straff og sørge for at straffedømte tilbakeføres til daren er ukjend eller ute av stand til å gjere opp samfunnet etter soning, omtales som straf- for seg. Statens sivilrettsforvaltning har ansvar for fesakskjeda. Politiet utgjer det første leddet i denne verjemålsordninga, som tar vare på menneske kjeda. Påtalemakta i politiet har ansvar for å leie som ikkje kan sørge for sine eigne interesser. etterforskinga og førebu og føre saker for retten. Verksemda forvaltar også rettshjelpsordninga, Den høgare påtalemakta har eit særleg ansvar for å der det offentlege heilt eller delvis dekker advo- stille krav til og sørge for at kvaliteten på straffesaks- kathjelp i nærmare bestemte saker. behandlinga held eit høgt nivå. Spesialeininga for Dei alminnelege domstolane har ansvar for å politisaker etterforskar, avgjer påtale og fører for ret- vareta rettstryggleiken ved å avseie dommar og ten saker der tilsette i politiet er melde for å ha gjort treffe avgjerder i straffesaker innan rimeleg tid og ei straffbar handling i tenesta. med høg kvalitet. Domstolane er den tredje I straffesaker tek domstolane avgjerder knytte statsmakta og den viktigaste konfliktløysaren i til skuld og straff, og i tillegg blir det teke avgjer- samfunnet, anten saka gjeld arbeidsforhold, fami- der medan politietterforskinga går føre seg. Den lieforhold, økonomi, offentlege vedtak eller andre rettsmedisinske kommisjon kvalitetssikrar retts- rettslege tvistar. Konfliktar kan løysast både gjen- medisinske erklæringar og utsegner frå sakkun- nom mekling og ved dom. Forliksråda er eit rime- nige i straffesaker. Gjenopptakingskommisjonen leg og effektivt tvisteløysingsorgan der ein stor er eit uavhengig organ som skal ta stilling til om del av tvistesakene blir endeleg løyste. Avgjerder ein som er domfelt med rettskraftig dom, skal få frå forliksråd kan bringast inn for tingretten. ny behandling av saka si i retten. Samfunnstryggleik er evna samfunnet har til å Kriminalomsorga gjennomfører straff etter verne seg mot og handtere hendingar som truar dom og stiller varetektsplassar til disposisjon for grunnleggjande verdiar og funksjonar, og som set politiet. Straffa skal gjennomførast på ein måte liv og helse i fare. Kunnskapen som evna vår til å som tek omsyn til formålet med straffa, motverkar verne oss mot og handtere truslar byggjer på, er nye straffbare handlingar, er tryggande for sam- blant anna dei nasjonale trussel- og risikovurde- funnet og sikrar dei innsette tilfredsstillande for- ringane frå Politiets tryggingsteneste, Etterret- hold innanfor desse rammene. ningstenesta, Nasjonalt tryggingsorgan og ulike einingar i politiet, til dømes Økokrim og Kripos. 12 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeidet med samfunnstryggleik er kjenne- Andre departement med særleg ansvar innan teikna av mange aktørar som tek hand om ulike utlendingsforvaltning er Arbeids- og sosialdepar- delar av arbeidet, både offentlege aktørar på ulike tementet (arbeidsinnvandring og all innvandring forvaltningsnivå og private og frivillige organisa- frå EØS-land), Barne- og familiedepartementet sjonar. Godt samfunnstryggleiksarbeid stiller (omsorgssenter for einslege mindreårige asylsø- høge krav til samordning på tvers av sektorar og karar under 15 år), Kunnskapsdepartementet forvaltningsnivå, og til godt samarbeid med pri- (busetjing, statsborgarskap og samordning av vate og frivillige aktørar. integreringspolitikken) og Utanriksdepartemen- Justis- og beredskapsdepartementet har ansva- tet (utanriksstasjonar som førstelinje i saksbe- ret for lov om nasjonal sikkerhet (tryggingslova) handling) (sjå omtaler i budsjettproposisjonane til og det overordna ansvaret for det førebyggjande desse departementa). tryggleiksarbeidet i sivil sektor. Departementet har ei samordningsrolle og eit pådrivaransvar for sam- funnstryggleik i sivil sektor, jf. Instruks for departe- 1.2 Mål for justis- og mentenes arbeid med samfunnssikkerhet (sam- beredskapssektoren funnstryggleiksinstruksen). Dette inneber å sikre eit koordinert og einskapleg arbeid med samfunn- For budsjettperioden 2020–2021 gjeld desse over- stryggleik på tvers av sektorgrensene. ordna måla for justissektoren: Justis- og beredskapsdepartementet har òg – Effektiv kamp mot kriminalitet ansvar for dei verkemidla som kan brukast til å fore- – Rettstryggleik byggje, handtere og motverke hendingar og truslar – Tryggleik i samfunnet mot samfunnstryggleiken og nasjonal tryggleik – Kontrollert og berekraftig innvandring gjennom Direktoratet for samfunnstryggleik og – Godt forvalta polarområde beredskap, Nasjonalt tryggingsorgan, Politiets tryg- – Godt og moderne lovverk gingsteneste, politiet og Sivil klareringsmyndigheit. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for Årsaka til endringa av måla samanlikna med bud- hovudtyngda av dei sivile rednings- og beredskaps- sjettperioden 2019–2020 har blant anna vore eit ressursane i Noreg. Sivilforsvaret er statens forster- ønske om eit meir overordna og heilskapleg ram- kningsressurs og gir støtte til nød- og beredskapse- meverk for styringa av sektoren, i tråd med prin- tatane i heile krisespekteret. sipp for god styring. Prosessen frå ein person søkjer om opp- holdstillatelse eller beskyttelse i Noreg, via vedtak i utlendingssaken, til integrering i det norske sam- 1.3 Hovudsatsingar i 2021 funnet eller til avslag og retur til hjemlandet eller trygt tredjeland, omtales som migrasjonskjeda. Regjeringa vil ta Noreg trygt ut av koronakrisa, sam- Ulike deler av forvaltninga er involvert i ulike stundes som vi skal løyse dei langsiktige utfordrin- deler av denne kjeda, og det er derfor viktig med gane som landet står overfor. Regjeringa vil bevare eit godt og nært samarbeid mellom alle invol- tryggleiken og tilliten i det norske samfunnet, og verte. Justis- og beredskapsdepartementet har vidareutvikle et sterkt internasjonalt engasjement. hovudansvar for utlendingslovgivinga, utøving av Regjeringas budsjettforslag for 2021 inneber ei grensekontroll, identitetsavklaring og anna saks- brei og omfattande styrking av justis- og bered- behandling knytta til utlendingar, drift av asylmot- skapssektoren. For meir effektiv kamp mot krimi- tak, tiltak for assistert retur og tiltak for utvising nalitet og auka rettstryggleik foreslår regjeringa og tvangsretur av personar som ikkje har rett på tiltak som bemanningsauke, digitalisering og opphald. Dei operative oppgåvene blir utførte i dei bygg. Forslag som legg til rette for auka tryggleik underliggjande etatane Utlendingsdirektoratet i samfunnet er mellom anna auka samarbeid med (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Utlendingsfor- EU innan sivil beredskap og grensekontroll, fleire valtningas fageining for landinformasjon (Land- politistillingar, etablering av ny fagskule for brann- info), Politidirektoratet (POD) og Politiets tryg- og redningstenesta, auka kapasitet i Sivil klare- gingsteneste (PST). Under POD høyrer 12 politi- ringsmyndighet, ny redningsskøyte i Finnmark distrikt, fem særorgan (Økokrim, Politiets utlen- og tiltak mot hatkriminalitet. Det blir foreslått løy- dingsenhet, Utrykningspolitiet, og Politihøgsko- ving til skredsikring på Svalbard. På innvandrings- len) og fire andre underliggende enheter feltet blir det samla sett foreslått redusert løyving (Politiets fellestjenester, Politiets IKT-tjenester, som følgje av færre asyltilkomstar. Samstundes Nasjonalt ID-senter og Grensekommissariatet). foreslår regjeringa å vidareføre 3 000 kvoteplassar 2020–2021 Prop. 1 S 13 Justis- og beredskapsdepartementet til flyktningar og asylsøkarar. Regjeringas bud- gen tingrett har liten kapasitet, låg tryggleik og sjettforslag for justis- og beredskapssektoren i det er et stort behov for modernisering av bygget. 2021 skal motverke problema som smitteverntilt- Oslo fengsel har behov for vedlikehald. Fengs- aka har skapt for drifta av enkelte verksemder i let er viktig av omsyn til varetektskapasiteten for sektoren. politiet i Oslo og det sentrale austlandsområdet. Politiet skal i løpet av 2020 nå ei nasjonal politi- Det blir foreslått å auke løyvinga med 46,3 mill. dekning på to polititenestepersonar per 1 000 inn- kroner til vidare arbeid med forprosjektet for eit byggjarar. Regjeringa vil i 2021 leggje til rette for nytt fengsel. Regjeringa foreslår å auke løyvinga eit tilgjengeleg politi som i enda sterkare grad er med 11,8 mill. kroner for å motverke isolasjon i til stades i lokalsamfunna, og foreslår å auke løyv- fengsel. Av dette er 6,8 mill. kroner til etablering inga til politistillingar med 477,8 mill. kroner i av eit nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredt- 2021. Dette tilsvarar ei vidareføring av dei 400 poli- veit fengsel og forvaringsanstalt, som skal bidra til tistillingane som blei oppretta i samband med å førebyggje og hindre langvarig isolasjon for Prop. 67 S (2019–2020). Løyvinga til stillingane kvinnelege innsette med alvorlege psykiske lidin- blir foreslått som ei varig auking. Stillingane skal gar. Det blir òg foreslått 5 mill. kroner til aktivi- overførast til politidistrikta når det ekstraordinære seringsteam i kriminalomsorga. bemanningsbehovet som følger av virusutbrotet Spesialeininga for politisaker bidreg til tillit til har falt bort, og skal i hovudsak nyttast til å styrke at alle saker blir behandla på ein god måte. For at dei geografiske driftseiningane der. Regjeringa eininga skal etterforske desse sakene og samtidig foreslår å vidareføre ekstraløyvingane i 2020 knytt gjennomføre nødvendig utvikling av eininga, blir til konsekvensar av smitteverntiltaka. Det blir det foreslått å auke løyvinga med 6 mill. kroner i foreslått å løyve 39 mill. kroner til påtalearbeidet i 2021. politiet og 20 mill. kroner til Den høgare påtale- I november 2020 vil Politiets nasjonale bered- makta i 2021. Løyvingsaukinga til stillingar blir skapssenter bli opna. Dette inneber eit stort løft foreslått som ei varig auking. Aukinga skal bidra for den nasjonale beredskapen ved at dei nasjo- til å redusere restansane som følger av smitte- nale beredskapsressursane blir samla på ein stad verntiltaka, og til å redusere restansar i påtalear- med gode fasilitetar for øving og samordning. beidet ytterlegare når det ekstraordinære behovet Regjeringa legg fram forslag om å auke løyvinga som følgjer av virusutbrotet har falt bort. I revi- med 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500 innsats- dert nasjonalbudsjett 2020 blei det løyva midlar til personell i politidistrikta årleg får auka muligheit mellombelse stillingar hos namsmannen for å til å trene ved det nye beredskapssenteret, med redusere restansane i utleggsforretningar. Desse hensikt å forbetre beredskapen i alle politidistrikt. blir foreslått vidareført i 2021. Regjeringen vil styrke forbygging av hatkrimi- Regjeringa foreslår ein heilskapleg styrking av nalitet og foreslår å løyve 7 mill. kroner til eit domstolane med tiltak knytt til struktur, digitalise- nasjonalt kompetansemiljø som skal være til støtte ring, bemanningsauke og regelverk. Denne samla for alle politidistrikt. Regjeringen foreslår òg å satsinga vil auke effektiviteten, kvaliteten og for- løyve 3 mill. kroner til forsking på feltet. betre saksbehandlingstida i domstolane. Departe- Som følgje av ein ambisjon i EU om å styrke mentet vil leggje fram ei eiga sak om endringar i europeisk samfunnstryggleiks- og beredskapsar- domstolstrukturen. For å auke fleksibiliteten fore- beid, blir det foreslått å auka løyvinga til DSB med slås det å utvide rettskrinsane til domstolane, sam- 37,2 mill. kroner i 2021. Løyvinga skal dekke stundes som alle rettsstadene førast vidare i tråd Noregs auka kontingent til eventuell deltaking i med høyringsbrev av 2. mars 2020. Det blir fore- ny programperiode av EUs ordning for sivil bered- slått 71 mill. kroner til stillingar i domstolane i skap. Det tas atterhald om at endeleg avgjerd om 2021. Regjeringa foreslår at løyvingsaukinga til norsk deltaking i EU sine nye program i perioden stillingar er ei varig auke i budsjetta til domstolane 2021–2027 takast etter at EUs langtidsbudsjett er for å bidra til å byggje ned restansar og korte ned vedteke. Vidare blir det foreslått å auke løyvinga saksbehandlingstida. Regjeringa foreslår å auke til politiet med 183,5 mill. kroner til internasjonalt løyvinga med 42,6 mill. kroner til ein utviding av samarbeid om grensekontroll, som ei oppfølging det pågåande prosjektet for digitalisering av saks- av den nye forordninga om den europeiske behandlinga i domstolane til å omfatte alle dom- grense- og kystvakta. stolar, samt investeringar til lisensar og ressursar Regjeringa vil styrke brannutdanninga gjen- for betre informasjonstryggleik i domstolane. nom å etablere ein ny fagskule for brann- og red- Regjeringa foreslår å løyve 11 mill. kroner i 2021 ningspersonell ved Noregs brannskule i Tjelds- til forprosjektering av nytt tinghus i Bergen. Ber- und kommune. Det er behov for ny infrastruktur 14 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet ved Noregs brannskule før fagskulen kan starte ringsstyresmakt (SKM) med 14,6 mill. kroner, for opp. Det foreslås å auke løvinga med 139,1 mill. å gjere verksemda i stand til å handtere veksten i kroner i 2021 til å starte byggeprosjektet og eta- saksmengd som følgje av ny tryggingslov. blering av fagskulen. Klimaendringar har gitt større mengder ned- På grunn av manglefull dekning med red- bør og større fare for skred i Longyearbyen. NVE ningsskøyter langs kysten i Øst-Finnmark, fore- byggjer eit fysisk sikringsanlegg for skred i Long- slår regjeringa å auke tilskotet til Redningsselska- yearbyen. Det foreslås å løyve 61,1 mill. kroner på pet med 15 mill. kroner i 2021 til drift av ei ny red- svalbardbudsjettet i 2021 til skredsikringstiltaka i ningsskøyte i Finnmark. Longyearbyen. Sivil klareringsstyresmakt er den sentrale sty- Regjeringa vil i 2021 legge til rette for ei ein- resmakta for tryggingsklarering på sivil side. gongsløysing der utlendingar med lang opphalds- Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Sivil klare- tid i Noreg vil få innvilga vern.
Tabell 1.1 Oversikt over regjeringas hovudprioriteringar på Justis- og beredskapsdepartementets område samanlikna med saldert budsjett 2020:
Mill. kroner Politiet 778,5 400 politistillingar – vidareføring av aukinga i 2020, og løyvingsaukinga foreslås varig 477,8 Ny forordning for den europeiske grense- og kystvakta (EBCG) auka Frontex-kontingent avgjeving av mannskap 183,5 Mellombels auke i bemanninga hos Namsmannen i samanheng med virusutbrotet – vidareføring av aukinga frå 2020 42, 2 Vidareføre aukinga i 2020 til påtaleeiningar i politiet, og løyvingsaukinga foreslås varig 39,0 Politiets nasjonale beredskapssenter – trening for politidistrikta 26,0 Innsats mot hatkriminalitet – nasjonalt kompetansemiljø og FoU 10,0 Den høgare påtalemakta 20,0 Statsadvokatar – vidareføre aukinga frå 2020, og løyvingsaukinga foreslås varig 20,0 Domstolane 131,6 Fleire dommarstillingar – vidareføre aukinga frå 2020, og løyvingsaukinga foreslås varig 71,0 Digitale domstolar II 42,6 Forprosjekt for nytt tinghus i Bergen1 11,0 Lokale for handtering av saker gradert som «STRENGT HEMMELIG» i Oslo tingrett 7,0 Kriminalomsorga 58,1 Forprosjekt av ny løysning for Oslo fengsel2 46,3 Motvirke isolasjon i fengsel3 nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt aktiviseringsteam i kriminalomsorga 11,8 2020–2021 Prop. 1 S 15 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 1.1 Oversikt over regjeringas hovudprioriteringar på Justis- og beredskapsdepartementets område samanlikna med saldert budsjett 2020:
Mill. kroner Spesialeininga for politisaker 6,0 Auka løyving til Spesialeininga for politisaker 6,0 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) 176,3 Oppstart av bygging av ny fagskole for brann- og redningspersonell i Tjeldsund4 139,1 Ny programperiode for EUs ordning for sivil beredskap 37,2 Sivil klareringsmyndighet 14,6 Auka løyving i samanheng med auka saksmengde Sivil klareringsmyndighet 14,6 Redningstenesta 15,0 Redningsskøyte til Øst-Finnmark (Vardø) 15,0 Utlendingsforvaltninga 73,7 Eingongsløysing for utlendingar med lang opphaldstid i Noreg5 12,2 Behandle fleire søknader om statsborgarskap 61,5 SUM 1 273,8
1 Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Statsbygg) 2 Inkl. 43,8 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Statsbygg) 3 Inkl. 1,8 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett 4 Inkl. 124,6 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Statsbygg) 5 Inkl. 8,3 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett
1.4 Effektiv kamp mot kriminalitet befolkninga. Trenden har særleg si årsak i ned- gangen i vinningskriminalitet, men også i færre Å kjempe effektivt mot kriminalitet skal bidra til valdslovbrot. eit samfunn med få kriminelle handlingar og alvor- Kriminalitetsutviklinga i Noreg har lik- lege brotsverk. Ein viktig føresetnad for låg krimi- skapstrekk med den internasjonale trenden mot nalitet er at lovbrot ikkje blir gjentekne. mindre kriminalitet. I løpet av dei siste 15 åra har talet på meldingar til politiet totalt gått ned med rundt 25 prosent, og eksisterande befolkningsun- 1.4.1 Tilstandsvurdering – dersøkingar av reell førekomst peikar anten i den kriminalitetsbiletet i dag same retninga eller viser stabilitet. Tabellen under Sidan midten av 1990-tallet har det vore ein inter- viser korleis dei ulike lovbrotskategoriane har nasjonal trend i retning mindre kriminalitet, både utvikla seg i perioden 2003 til 2019. målt etter melde lovbrot og reell førekomst i 16 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
300
250
200 Alle lovbrotsgrupper Eigedomstjuveri 150 Anna vinningslovbrot Eigedomsskade 100 Vald og mishandling Seksuallovbrot 50 Rusmiddellovbrot
0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 1.1 Melde lovbrot etter lovbrotstype, indeksverdi 100 = talet på melde lovbrot i året 2003 Kjelde: SSB 2020, tabell 08484
Det har vore ein kraftig nedgang i talet på melde Drapsraten i Noreg er blant dei aller lågaste i eigedomstjuveri av ulike typar, og det er den vikti- Europa. Dette tyder på auka straffeforfølging av gaste grunnen til nedgangen i det totale talet på valdslovbrot, men ikkje på auka reell førekomst av meldingar. Befolkningsundersøkingar av reell valdslovbrot i befolkninga. førekomst av tjuveri og skadeverk peikar klart i Talet på meldingar om seksuallovbrot auka retning av mindre kriminalitet. Omtrent fire pro- kraftig på slutten av 2010-tallet, før det igjen fell i sent av befolkninga vart utsette for tjuveri i 2018. 2019. Det er vanskeleg å vurdere om talet på mel- Kunnskapsgrunnlaget om digitale vinningslovbrot dingar tyder på auka reell førekomst eller auka er svakare, men potensielle lovbrytarar har auka straffeforfølging. Auken i talet på meldingar kan insentiv til å vri vinningskriminaliteten over til komme av ein reell auke i overgrep, truleg pri- digitale plattformer i takt med digitaliseringa av mært på internett. Men det er òg sannsynleg at økonomien og samfunnslivet. politiet dekker fleire offer og saker ved hjelp av Talet på meldingar av vald og mishandling har elektroniske spor, og at offer for seksuallovbrot i auka med om lag 20 prosent, medan den reelle større grad enn tidlegare melder forholdet til poli- førekomsten i befolkninga av vald og truslar om tiet. Det er sannsynleg at mørketala for seksual- vald har lege ganske stabilt. Prosentdelen av den lovbrot er høge. vaksne befolkninga som opplyser om å ha vore For lovbrot med definerte offer og høg mel- utsette for vald eller truslar om vald, har lege sta- dingsfrekvens er talet på melde lovbrot likare den bilt mellom to og tre prosent sidan starten av reelle førekomsten av lovbrot i befolkninga. Talet 1980-åra. Drapsraten har også lege stabilt rundt på oppklarte lovbrot vil vere ein indikasjon på pri- 0,5 drap per 100 000 innbyggjarar over lang tid, og oriteringar og produktivitet i straffesakskjeda. dei aller fleste drapa blir oppdaga og oppklarte. 2020–2021 Prop. 1 S 17 Justis- og beredskapsdepartementet
Talet på politimelde lovbrot per 1000 innbyggjarar
20,0 100 18,0 90 16,0 80 14,0 70 12,0 60 10,0 50 8,0 40 6,0 30 4,0 20 Del oppklarte 2,0 10 0,0 0 Tal per 1000 innbyggjarar Anna Vald og Trafikkbrot Ordens- og mishandling Anna lovbrot Seksuallovbrot Eigedomsskade vinningslovbrot Eigedomstjuveri Rusmiddellovbrot integritetskrenking
Figur 1.2 Talet på politimelde lovbrot per 1 000 innbyggjarar og delen oppklarte lovbrot av alle ferdig etterforska lovbrot i 2018 Kjelde: SSB 2020, tabell 08484 og 09406
For lovbrot utan definerte offer vil melde lovbrot vere ein indikasjon på korleis politiet og påtale- 1.4.2 Konsekvensane av virusutbrotet for makta klarar eller prioriterer å straffeforfølgje kri- straffesakskjeda minalitetsområdet, spesielt dersom befolk- Som følgje av virusutbrotet vart det sett i verk ei ningsundersøkingar tyder på stabil førekomst av rekkje smitteverntiltak i politiet, påtalesty- lovbrot i befolkninga. Den svært høge prosentde- resmakta, konfliktråda, domstolane og kriminal- len oppklarte meldingar av rusmiddellovbrot og omsorga, noko som har påverka saksavviklinga trafikkbrot heng saman med at det i hovudsak er hos aktørane i straffesakskjeda. politiet sjølv som melder sakene, noko som også Det overordna bildet for straffesakskjeda i er med på å auke gjennomsnittet for oppklarte lov- perioden mars til juni 2020 var at påtalesty- brot totalt. resmakta hadde redusert restansane sine, medan Det er lite som tyder på at stabiliten i oppkla- restansane i domstolane og soningskøen i krimi- ringa av melde lovbrot kjem av større omfang av nalomsorga hadde auka. I starten av perioden grove lovbrot innanfor hovudgruppene av lovbrot. avgjorde påtalestyresmakta fleire saker saman- Sidan midten av 2000-talet har tendensen snarare likna med den tilsvarande perioden i fjor. Dette vore ein kraftig nedgang i talet på grove lovbrot jamna seg imidlertid ut og per medio juni hadde med høg meldingsfrekvens, slik som grovt tjuveri, påtalestyresmakta avgjort like mange saker som i grovt ran, grove valdslovbrot og brukstjuveri av fjor. Politiet fekk inn færre meldingar i perioden bil og anna motorkjøretøy. Unntaket frå denne samanlikna med tilsvarande periode i fjor. Konflik- trenden er grovt bedrageri, der det har vore ein tråda har fått inn færre straffesaker til mekling og auke i den same perioden. Samstundes har det færre saker med ungdomsstraff og ungdomsopp- vore ein auke i meldingar om vald og mishandling følging samanlikna med den tilsvarande perioden totalt og seksuallovbrot, medan oppklaringspro- i fjor. senten har vore svært stabil. Begge lovbrotsty- Det vart sett i verk ei rekkje ulike tiltak for å pane er ressurskrevjande å straffeforfølgje, spesi- avhjelpe konsekvensane av virusutbrotet for elt når det gjeld å skaffe fram bevis. Dette inneber saksavviklinga i straffesakskjeda. Riksadvokatens at straffesakskjeda i sum oppklarer fleire lovbrot mellombelse direktiv for straffesaksbehandlinga enn tidlegare innanfor desse kriminalitetsområda. har ført til at det er reagert med førelegg i ca. 750 saker som elles ville ha blitt behandla i domsto- lane. For saksavviklinga i domstolane har utviklinga av ein nasjonal smittevern-rettleiar, mel- lombelse regelverksendringar og utvikling av tek- 18 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet niske løysingar, vore avgjerande for saksavvi- gåva, men den kan politiet ikkje handtera aleine. klinga. Domstolane fekk i 2020 løyva midlar til Fleire aktørar må samarbeide for å redusere kri- teknisk utstyr for at fleire rettsmøter kan gjen- minalitet gjennom effektiv førebygging. nomførast ved hjelp av fjernmøteteknologi. Godt samarbeid mellom politiet og kommu- Kriminalomsorga har blant anna nytta utvida nane er viktig for å gi betre førebygging av krimi- bruk av straff utanfor fengsel med elektronisk nalitet i lokalsamfunnet. Førebygging på nett krev kontroll for å tilpasse kapasiteten betre. Frå juni også andre samarbeidspartar. Styresmaktene, vart fengsla igjen drifta som i ein normalsituasjon, næringslivet og allmennheten elles blir ramma av med dei nødvendige forholdsreglane om smitte- den kriminaliteten som blir begått i eller gjennom vern. Tiltak som vart sett i verk, som å opne til internett. Førebygging av digital kriminalitet krev innkalling til soning på lågare tryggingsnivå og å et tett samarbeid med andre tenester og med pri- ta i bruk fleirsengsrom, har bidratt til at vate aktørar. Befolkninga har òg et ansvar for å ta soningskøen er på veg ned igjen. Konfliktråda vart vare på eiga digital sikkerheit. mellombels styrka for å auke deira kapasitet til å Å avdekkje straffbare forhold og ansvarleg- følgje opp ungdom under straffegjennomføring. gjere gjerningspersonar er òg viktig for å sikre låg Konfliktråda tok óg i bruk telefon- og videoløysin- kriminalitet. Det er ein viktig oppgåve å få til sam- gar for å kunne gjennomføre meklingsmøta, og spelet mellom polititenester som bli ytte frå felles- sette i verk tiltak internt for å kunne vareta ung- einingar og eit politi som er til stades i lokalmil- dom som er under straffegjennomføring. jøet. Gode tenester frå fagleg sterke og spesiali- Det blir foreslått å vidareføre ekstraløyvingane serte felleseiningar er avgjerande for å førebyggje i 2020 til påtalearbeidet i politiet, Den høgare påta- og bekjempe alvorlig og kompleks kriminalitet, til lemakta og domstolane knytt til konsekvensar av dømes nettovergrep eller organisert kriminalitet. smittevernstiltaka i 2021. Løyvingsaukinga til stil- Politiet skal i løpet av 2020 nå ei nasjonal politi- lingar foreslås som ei varig auking. Med ein for- dekning på to polititenestepersonar per 1 000 inn- lenging av dei nåverande smittevernråda og smit- byggjarar. Målet er et synleg politi som er til stede tesituasjonen, og forslag om fortsatt auka løyving der det er behov. Det er viktig med sterke fagmiljø til ekstra bemanning i straffesakskjeda knytt til og funksjonelle driftseiningar i politidistrikta. dette, er prognosane at politiet, påtalemakta og Endringane i kriminaliteten krev det. Dette har domstolane i løpet av 2021 skal kunne arbeide ned medført at styrkinga av dei funksjonelle driftsei- store deler av restansane opparbeida i perioden ningane har vært sterkare enn oppbygginga av dei mars til juni 2020. Målet i 2021 er å redusere geografiske driftseiningane med ansvar for vakt restansane i domstolen utan å auke restansar i dei og beredskap. Regjeringa følgjer opp og foreslår å andre einingane i straffesakskjeda. auke budsjettet til politiet med om lag 477,8 mill. Det er for tidleg å seie sikkert kva som vil bli kroner. Løyvinga tilsvarar ei vidareføring av dei dei langsiktige konsekvensane av virusutbrotet. mellombelse 400 politistillingane som blei opp- Forsking som tek for seg langsiktige konse- retta i samband med Prop. 67 S (2019–2020) som kvensar, trekker i retning av at det vil bli meir kri- følgje av virusutbrotet. Løyvingsaukinga til stillin- minalitet dersom pandemien og smitteverntiltaka gane blir foreslått som ei varig auking. Stillingane varer over tid. Frå forsking er det godt dokumen- skal overførast til politidistrikta når det ekstraordi- tert at arbeidsløyse og inntektsnivå har effektar på nære bemanningsbehovet som følger av virusut- kriminalitetsutviklinga. Det gjeld særleg for unge brotet har falt bort, og skal i hovudsak nyttast til å menn med låg utdanning, men òg for nyutdanna, styrke dei geografiske driftseiningane der. Gjen- som er i ein sårbar økonomisk situasjon. Forsking nom å gjere dei 400 mellombelse politistillingar tyder òg på at det i kriser blir meir partnarvald og permanente, førar regjeringa vidare ei politidek- vald i familiar. Det er mogleg at kriminalitet i det ning på to per 1 000 og den styrka grunnberedska- digitale rom vil auke. Etterspørselen etter smitte- pen i heile landet. vernsutstyr kan også auke risikoen for kriminali- Det blir òg foreslått å auke løyvinga til påtale- tet. myndigheten i politiet med 39 mill. kroner for å redusere restansane i domstolane som har bygd seg opp i forbindelse med virusutbrotet, og samti- 1.4.3 Politiet dig hindre at det byggjer seg opp nye restansar i Når kriminaliteten endrar seg og i auka grad skjer politiet knytt til straffesaksbehandling. med digitale løysingar og på nett, må politiet Målretta innsats på etterforskingsfeltet og inn- endre korleis dei jobbar for å bidra til å redusere føring av elektronisk samhandling mellom aktør- kriminaliteten. Førebygging er den sentrale opp- ane i straffesakskjeda (ESAS) gir betre kvalitet og 2020–2021 Prop. 1 S 19 Justis- og beredskapsdepartementet høgare effektivitet i behandlinga av straffesaker. mai 2020 opna kriminalomsorga igjen for å kalle Dette bidrar til auka rettstryggleik og til redusert inn til soning på lågare tryggingsnivå. Frå juni kriminalitet. 2020 vart det igjen opna for å ta i bruk dobbelt- og Likevel er det utfordringar knytte til resultata i fleirsengsrom, i tråd med gjeldande smitteverntil- straffesaksbehandlinga, også på nokre av dei tak. Tiltaka som er sette i verk, har bidratt til at høgast prioriterte områda. Blant anna er oppkla- soningskøen igjen er på veg ned. ringsprosenten for vald- og seksuallovbrot fram- Fleire av fengsla har eit omfattande vedlike- leis for låg, og har hatt ein negativ utvikling. Den haldsetterslep. Ei viktig prioritering for regjeringa gjennomsnittlige behandlingstida for alle saker er i åra framover blir å byggje ned vedlikehaldsetter- for lang. slepet i kriminalomsorga for å halde oppe viktig Sjå nærmare omtale under programkategori kapasitet på høgt tryggingsnivå. Regjeringa har 06.40. òg prioritert å forbetre innhaldet i soninga gjen- nom nye moderne fengselsbygg. Oslo fengsel er eit av fengsla i austlandsområ- 1.4.4 Den høgare påtalemakta det med størst behov for vedlikehald. Fengslet er Den høgare påtalemakta har eit særleg ansvar for viktig av omsyn til varetektskapasiteten for politiet å stille krav til og sørge for at kvaliteten på straf- i Oslo og det sentrale austlandsområdet. Arbeidet fesaksbehandlinga held eit høgt nivå. Dei fører òg med forprosjekt til ny løysing for Oslo fengsel dei alvorligaste straffesakene i retten. Den høgare fortset i 2021, og det blir foreslått å auke løyvinga påtalemakta har dei siste åra gjennom styrkt fag- med 46,3 mill. kroner til forprosjektet i 2021, for- leg styring av påtalemakta i politiet medverka til delt på budsjettet til Statsbygg og Kriminal- auka kvalitet og effektivitet i politiet si straffesaks- omsorga. behandling. Dette arbeidet er vesentleg for å få til Dei siste åra er det blitt peika på store utfor- høgare måloppnåing i politidistrikta. Arbeidet dringar med utestenging frå fellesskap og isola- med å utvikle ei aktiv fagleiing skal vidareførast i sjon av innsette. Regjeringa foreslår å auke løy- 2021. vinga med 11,8 mill. kroner for å motverke isola- Det blir foreslått å auke løyvinga til Den sjon i fengsel. Av dette er 6,8 mill. kroner til eta- høgare påtalemakta med 20 mill. kroner i 2021, for blering av eit nasjonalt ressursteam for kvinner å hindre at det byggjast opp restansar der sam- ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, fordelt stundes som restansar i domstolane skal byggjast på budsjettet til Kriminalomsorga og Helse- og ned. Løyvingsaukinga blir foreslått som ei varig omsorgsdepartementet. Teamet skal bidra til å auking. førebyggje og hindre langvarig isolasjon for kvin- Sjå nærmare omtale under programkategori nelege innsette med alvorlege psykiske lidingar. 06.40. Det blir òg foreslått 5 mill. kroner til aktivi- seringsteam i kriminalomsorga. Konfliktråda fekk inn færre saker i 2019 enn i 1.4.5 Kriminalomsorga og konfliktråda 2018. Første halvår 2020 vart påverka av konse- Det er eit overordna mål i straffegjennomføringa å kvensar av virusutbrotet, og den samla saksutvik- redusere tilbakefall til ny kriminalitet og å sikre at linga samanlikna med første halvår 2019 viste ein fleire domfelte går tilbake til utdanning og arbeid nedgang på totalt ni prosent. etter gjennomført straff. På bakgrunn av følgjeevalueringa av straffere- Som ein konsekvens av virusutbrotet sette kri- aksjonane ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, minalomsorga i mars 2020 i verk tiltak for smitte- i tillegg til innspel frå andre aktørar i straf- vern. Strategien for å redusere smittefaren i fesakskjeda, vurderer departementet endringar i fengsla og forseinke smittespreiinga var å redu- konfliktrådslova, straffelova, straffeprosesslova sere talet på innsette og sikre at ingen innsette mv. måtte dele rom. Eit av tiltaka for å få til dette var å Sjå nærmare omtale under programkategori stanse innkallinga til soning i fengsel på lågare 06.30. tryggingsnivå. Tiltaka medførte at soningskøen auka raskt. Tiltaka førte òg til at det kom lite smitte inn i norske fengsel. 1.5 Rettstryggleik For å stabilisere soningskøen har kriminalom- sorga arbeidd for å auke bruken av elektronisk Rettstryggleik tyder at befolkninga i Noreg er kontroll sidan dei aller fleste i soningskøen ventar trygge på at alle rettsforhold mellom offentlege på å sone ved fengsel med lågare tryggingsnivå. I styresmakter og den enkelte er føreseielege og 20 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet forholdsmessige. Avgjerder og inngrep overfor inn færre sivile saker, medan det kom inn fleire den enkelte er baserte på lover og reglar, og det straffesaker. er openheit rundt avgjerder slik at dei kan kon- Regjeringa foreslår ein heilskapleg styrking av trollerast. Myndigheitene opptrer upartisk, og domstolane med tiltak knytt til struktur, digitalise- reglar for sakshandsaming blir følgde. Alle har ring, løyvingsauke og regelverk. Denne samla sat- reelt høve til å forsvare interessene sine overfor singa vil auke effektiviteten, kvaliteten og forbetre styresmaktene og kvarandre. saksbehandlingstida i domstolane. Satsinga vil kunne sette domstolane i stand til å møte utfor- dringane i 2021 og framover. 1.5.1 Domstolar Departementet vil hausten 2020 leggje fram ei Domstolane er den tredje statsmakta, og dei har ei eiga sak om endringar i domstolstrukturen. sentral rolle i ein rettsstat med å sikre rettar og Det foreslås å auke løvinga med 71 mill. kro- vere konfliktløysar. Tilgjengelege og effektive ner til bemanning i domstolane, som ei vidarefø- domstolar som tek avgjerder med høg kvalitet er ring av dei mellombelse stillingane som blei løyva avgjerande for rettstryggleiken til den enkelte. i 2020 i samband med virusutbrotet. Løyvings- Domstolane har ein sentral samfunnsfunksjon. Eit aukinga til stillingar blir forslått som ei varig rettsapparat som fungerer godt, er grunnleg- auking i budsjetta til domstolane for å bidra til å gjande i eit demokratisk samfunn. Dette gjeld byggje ned restansar og korte ned saksbehand- ikkje minst i krisetider og i ekstraordinære situa- lingstida. sjonar, slik som virusutbrotet våren 2020. Smitte- Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 42,6 verntiltak i samband med virusutbrotet har ført til mill. kroner til prosjektet Digitale domstolar II. reduksjon i saksavviklinga i domstolane, og ei rek- Tiltaket inneber ein utviding av det pågåande pro- kje tiltak vart sette i verk for å sikre at domstolane sjektet for digitalisering av saksbehandlinga i kunne oppretthalde saksavviklinga. domstolane til å omfatte alle domstolar, samt Stortinget har fastsett enkelte lovbestemte fri- investeringar til lisensar og ressursar for betre star for saksbehandlingstid, og mål for gjennom- informasjonstryggleik i domstolane. snittleg saksbehandlingstid for straffesaker og Regjeringa foreslår å løyve 11 mill. kroner i 2021 tvistesaker. Ein del av domstolane er utanfor et til forprosjektering av nytt tinghus i Bergen, over eller fleire av måla for gjennomsnittleg saksbe- Statsbygg sitt budsjett. Bygget har liten kapasitet, handlingstid som er fastsett av Stortinget. Saksbe- låg tryggleik og det er behov for modernisering av handligstida og talet domstolar som er utanfor eit bygget. Bergen tingrett må tidvis leige andre lokale eller fleire av måla, har vore relativt stabil over for å avvikle store og kompliserte saker. fleire år. Våren 2020 har domstolane hatt langt Det blir òg foreslått å løyve 7 mill. kroner i lågare saksavvikling enn normalt, og restansane 2021 til å byggje lokalar i Oslo tingrett for å hand- har auka. Det vil påverke saksbehandlingstida tere gradert informasjon på sikkerhetsnivå framover, og den er venta å auke. Regjeringa har «STRENGT HEMMELIG», i samband med ny lov derfor sett i verk ein rekke tiltak for å motverke om Etterretningstenesta. konsekvensane av virusutbrotet, med tilleggsløy- Sjå nærmare omtale under programkategori ving i 2020 til teknisk utstyr (35 mill. kroner) for at 06.20. fleire rettsmøter skal kunne gjennomførast ved hjelp av fjernmøteteknologi. Domstolane fekk også tilleggsløyving til midlertidige dommarstil- 1.5.2 Spesialeininga for politisaker lingar og leige av lokale for å redusere restansar Spesialeininga for politisaker etterforskar, avgjer og auke takten i saksavviklinga (39 mill. kroner). påtale i og fører for retten saker der tilsette i poli- Midlertidige tilpassingar i prosessregelverket har tiet eller påtalemakta er melde for å ha gjort ei òg vore viktig for å oppretthalde forsvarleg og rett- straffbar handling i tenesta. Spesialeininga for strygg verksemd i domstolane. politisaker bidrar til tillit til at slike saker blir Når det gjeld talet på saker som er komne inn behandla på ein god måte. For at eininga skal til tingrettane, steig det i perioden frå 2010 til etterforske desse sakene og samtidig gjennom- 2016, men i dei to neste åra gjekk talet på inn- føre nødvendig utvikling av eininga, blir det fore- komne saker ned. Det gjeld både straffesaker og slått å løyve 6 mill. kroner i 2021. sivile saker. I 2019 heldt det fram med å komme Sjå omtale under programkategori 06.60. 2020–2021 Prop. 1 S 21 Justis- og beredskapsdepartementet
eit offentleg utval som skal gå gjennom ordninga 1.5.3 Kommisjonen for gjenopptaking av for fri rettshjelp. Utvalet la fram utgreiinga si 30. straffesaker april 2020. Utgreiinga er send på høyring med Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker er høyringsfrist til 23. november 2020. eit uavhengig forvaltningsorgan som behandlar Statens sivilrettsforvaltning forvaltar tilskots- krav om gjenopptaking av straffesaker som er ordninga for spesielle rettshjelpstiltak. Organisa- rettskraftig avgjorde i domstolane. Kommisjonen sjonar innanfor målgruppa for ordninga kan søkje skal rettleie, greie ut og avgjere spørsmålet om om tilskot og få støtte viss tiltaket oppfyller tilskot- gjenopptaking. Kommisjonen er òg sentral i skriteria for ordninga. behandlinga av Nav-sakene, der enkelte har blitt Sjå nærmare omtale under programkategori melde og dømt for trygdesvindel, utan at forhol- 06.70. det mellom folketrygdlova og EØS-retten har blitt vurdert av påtalestyresmakta og domstolane. Sjå omtale under programkategori 06.60. 1.5.6 Offeromsorg Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) behand- lar søknader om valdsoffererstatning frå personar 1.5.4 Sivile rettspleie- og som er påførte personskade som følgje av ei straff- forvaltningsoppgåver i politiet bar valdshandling. KFV behandlar òg saker om Politiet har gjennom namsmannsfunksjonen regress mot skadevaldaren. ansvaret for dei fleste oppgåvene knytte til den I staden for å følgje opp NOU 2016: 9 Rettferdig sivile rettspleia på nivået under tingrettane. Disse og forutsigbar – voldsskadeerstatning har departe- sakene er viktige for rettstryggleiken til den mentet send på høyring forslag til ei heilt ny lov enkelte. Politiet har òg ansvar for ei rekkje forvalt- om erstatning frå staten til valdsutsette. Departe- ningsoppgåver. mentet tek sikte på å leggje fram forslag til ny lov i I 2019 og 2020 har det vore ei negativ utvikling første halvår av 2021. i tida namsmannen bruker på saksbehandling for Sjå omtale under programkategori 06.70. utlegg og gjeldsordning. Spesielt vil lang saksbe- handlingstid i gjeldsordningssaker gå utover rett- stryggleiken for dei involverte, som ofte er i ein 1.5.7 Verjemålsordninga vanskeleg livssituasjon. I 2020 vart det innført Verjemålsforvaltninga skal leggje til rette for at digitale løysingar for oppgåveløysinga til verjer kan hjelpe mindreårige og vaksne som namsmannen, med mål om å effektivisere arbei- ikkje er i stand til å vareta sine eigne interesser, og det og gi ny sjølvbetjeningsløysing for innbyggja- sikre at dei blir i stand til å ta eigne avgjerder så rar og verksemder som er i kontakt med langt det lar seg gjere. namsmannen om forliks- og utleggssakar. I sam- Verjemålsforvaltninga har mål om å levere band med virusutbrotet blei det i revidert nasjo- betre og meir effektive tenester til brukarane nalbudsjett 2020 løyva midlar til mellombelse stil- gjennom auka digitalisering. Det er sett i verk lingar hos namsmannen for å redusere restansane fleire tiltak for å automatisere og digitalisere verje- i utleggsforretningar. Regjeringa foreslår å føre målsforvaltninga. vidare den mellombelse aukinga i løyving i 2021 Sjå omtale under programkategori 06.60. for å byggje ned desse restansane. Nye pass og nasjonale ID-kort for norske bor- garar skal innførast hausten 2020. Dette vil bidra 1.5.8 Feil tolking av trygderegelverket til å førebyggje kriminalitet og betre tryggleiken i Hausten 2019 vart det kjend at EUs trygdeforord- samfunnet. Ny våpenlov med forskrifter skal etter ning om tilgang til å motteke sjukepengar, planen tre i kraft i 2021 og vil gjere regelverket på arbeidsavklaringspengar og pleiepengar ved opp- dette området meir føreseieleg og enklare tilgjen- hald i eit anna EØS-land hadde vore praktisert feil. geleg. Regjeringa oppnemnde 8. november 2019 eit utval Sjå nærmare omtale under programkategori for ekstern gjennomgang av saka. Utvalet leverte 06.40. 4. august 2020 utgreiinga NOU 2020: 9 Blindso- nen – Granskning av feilpraktiseringen av folke- trygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området. 1.5.5 Offentleg rettshjelp Utgreiinga peikar på at det har vore ein sys- Den samla offentlege finansieringa av rettshjelp er temsvikt, noko som har ført til at enkelte personar omfattande. Regjeringa sette i november 2018 ned på ikkje rettmessig vis har fått stansa ytingar, eller 22 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet fått krav om å betale tilbake trygd. Enkelte har og å forstå det samla trusselbiletet og kva for også blitt melde og dømt for trygdesvindel, utan aktørar som står bak. Skilet mellom samfunn- at forholdet mellom folketrygdloven og EØS-ret- stryggleiken og statstryggleiken blir meir utyde- ten har blitt vurdert av påtalestyresmakta og dom- leg, og det kan bli meir utfordrande å sjå kven stolane. Utvalet har i utgreiinga blant anna anbe- som eigentleg blir treft av ein bestemt hending. falt at dialogen mellom Nav og påtalemakta blir Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt sam- styrkt, og at påtalemakta må ta eit sjølvsstendig funn, jf. Innst. 326 S (2016–2017) er regjeringa sin ansvar for å avklare og vurdere den forvaltnings- strategi for samfunnstryggleik i eit fireårsperspek- messige behandlinga som ligg til grunn for mel- tiv. Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei ny stor- dingar. Vidare anbefalte utvalet at den EØS-retts- tingsmelding om samfunnstryggleik hausten lige kompetansen i dei alminnelege domstolane 2020, blant anna med ein førebels omtale av hand- blir styrkt, og at det blir utvikla ein kultur i dom- teringa av virusutbrotet. stolane som gjer at dommarar identifiserer EØS- Noreg vert medlem i FN sitt tryggingsråd for rettslege spørsmål òg i straffesaker, noko som kan perioden 2021–2022. Justis- og beredskapsdepar- bidra til å hindre at det blir avsagt straffedommar tementet vil spesielt måtte handtere spørsmål som for handlingar som etter EØS-retten er tillatne. gjeld handsaming av dei mest alvorlige truslane Anbefalingane i utgreiinga er til oppfølging i mot internasjonal tryggleik. Det gjeld mellom departementa. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2020– anna truslane frå radikalisering og valdeleg 2021) frå Arbeids- og sosialdepartementet. ekstremisme, medrekna terror. FN sine fredsope- Når det gjeld vidare handtering av dei straffe- rasjonar står òg høgt på Tryggingsrådet sin dommane som mogleg er feil, avgjer Kommisjo- agenda. Norsk politi deltar i fleire av fredsopera- nen for gjenopptaking av straffesaker om ein dom- sjonane. Se omtale av tryggingsrådsmedlemska- felt med rettskraftig dom skal få saka si behandla pet i Prop 1. S frå Utanriksdepartementet. på ny av retten. Etter eventuell frifinning i retten, vil Statens sivilrettsforvaltning behandle søknad om erstatning etter straffeforfølging. 1.6.2 Virusutbrotet Virusutbrotet er den mest alvorlege krisa Noreg har opplevd sidan andre verdskrigen og har store 1.6 Tryggleik i samfunnet konsekvensar for alle delar av samfunnet. Den 11. mars 2020 erklærte Verdshelseorganisasjonen Tryggleik i samfunnet inneber at Noregs nasjo- utbrotet som ein pandemi og den 12. mars nale tryggingsinteresser er sikra. Samfunnet er beslutta hesestyresmaktene, med støtte fra helse- verna mot hendingar som set liv og helse i fare, og og omsorgsministeren og statsministeren å sette i som truar grunnleggjande verdiar og viktige sam- verk inngripande tiltak for å bekjempe smitte- funnsfunksjonar. Det er trygt å bu og ferdast i spreiinga. Dei inngripande tiltaka gjorde at krisa Noreg. gjekk frå å vere ei helsekrise til å bli ei krise med konsekvensar for alle delar av samfunnet. Den mellombelse koronalova, som vart ein- 1.6.1 Innleiing stemmig vedtatt 21. mars hadde til formål å legge Samfunnstryggleik handlar om evna samfunnet til rette for forsvarlege, effektive og forholdsmes- har til å verne seg mot og handtere hendingar sige tiltak som var nødvendige for å avgrense for- som truar grunnleggjande verdiar og funksjonar styrringa av normale samfunnsfunksjonar som og set liv og helse i fare. Slike hendingar kan vere følge av virusutbrotet, og for å avhjelpa negative utløyste av naturen, vere eit utslag av tekniske konsekvensar for befolkninga, næringsliv, offent- eller menneskelege feil eller bevisste handlingar. leg sektor eller samfunnet for øvrig. Koronalova Formålet med arbeidet med statstryggleiken er å hadde éi månads varigheit og det vart fastsett 21 sikre at staten held fram med å eksistere, og at forskrifter med heimel i lova. Lova vart, med han har suverenitet, territorial integritet og poli- nokre mindre endringar, vedtatt forlengt den 21. tisk handlefridom. Norsk tryggings- og for- april 2020 og løp ut 27. mai 2020. svarspolitikk skal sikre statstryggleiken. Sam- Virusutbrotet har utfordra samfunnstrygglei- funnstryggleiken og statstryggleiken er gjensidig ken breitt og har hatt vidtrekkande konsekvensar avhengige av kvarandre. Samansette truslar, der for nær sagt alle delar av samfunnet. Konse- ulike verkemiddel blir brukte for å støtte oppun- kvensane kjem både frå dei direkte verknadene av der og forsterke kvarandre, kan gjere det vanske- virusutbrotet knytte til helsetap og dei negative legare å identifisere tryggleikstruande verksemd 2020–2021 Prop. 1 S 23 Justis- og beredskapsdepartementet samfunnsmessige konsekvensane av smittevern- Det første smittetilfellet i Noreg blei registrert tiltaka. i slutten av februar og fram til 10. mars hadde alle Under virusutbrotet har vi sett korleis globale rapporterte smittetilfelle blitt spora til utlandet. smitteutbrot òg kan få følgjer for norsk tryggings- Etter dette spreidde viruset seg ukontrollert. Den situasjon. Fleire av dei sikkerheitspolitiske 12. mars satte regjeringa i verk dei mest inngri- utviklingstrekka vi har sett over dei siste åra er pande tiltaka sidan andre verdskrig for å redusera forsterka under utbrotet. Både smittesituasjonen spreiinga. Frå 15. mars vart det fastsett mellom- og konsekvensane av smitteverntiltaka kan for- belse reglar om innreiserestriksjonar for utlendin- styrre tilgangen til kritiske varer og innsatsfakto- gar av omsyn til folkehelsa. For å håndheve reise- rar som er viktige for å sikre drifta av kritiske sam- restriksjonene ble det gjeninnført mellombels per- funnsfunksjonar. sonkontroll på indre grense. Sjå nærmare omtale i Handteringa av smittesituasjonen nasjonalt programkategori 06.40. heng òg nøye saman med kva som skjer utanfor Noreg fekk redusert smittespreiinga i april grensene våre. Fleire av dei nasjonale utfordrin- 2020. Dette gjorde det mogleg med ein kontrollert gane som følgde av krisa på justis- og samfunn- og gradvis avvikling av fleire av dei mest inngri- stryggleiksområdet vart løyst gjennom europeisk pande smitteverntiltaka. Sjølv med ei kontrollert samarbeid. Krisa har gitt Noreg høve til å delta opning av samfunnet har det heile tida vore klart aktivt på ei rekkje møteplassar vi har vore invi- at det kunne kome ein ny auke av smitte. Regje- terte til på helse- og samfunnstryggleiksområdet, ringa har heile tida hatt som føresetnad å tilpassa òg på område der Noregs rett til deltaking ikkje tiltaka til den kvar tid gjeldande situasjonen. følger av avtaleverket. At Noreg held fram med å Regjeringa har nedsett ein uavhengig kommi- delta aktivt på internasjonale arenaer er derfor sjon for å få ein grundig og heilskapleg gjennom- særs viktig med tanke på vår eiga førebuing og gang og evaluering av styresmaktene sin handte- tryggleik, òg for å halde ved like dei gode relasjo- ring av virusutbrotet. Koronakommisjonen skal nane Noreg har til sine viktigaste samarbeidsland. kartlegge alle relevante sider ved handteringa. Alle departement og sektorar har vore tungt Regjeringa vil komme tilbake med ei eiga oppføl- involvert i arbeidet med å handtere virusutbrotet. ging av Koronakommisjonens rapport. Handteringa er basert på den etablerte ansvars- fordelinga mellom departement og underliggande verksemd og følgjer dei alminnelege beredskaps- 1.6.3 Beredskapen prinsippa. Private verksemder og frivillige organi- Totalforsvarskonseptet omfattar gjensidig støtte sasjonar har òg vore sentrale i handteringa. Krise- og samarbeid mellom sivil og militær side for å rådet har vore eit viktig samordningsorgan i hand- førebyggje, planleggje for og handtere kriser, teringa. væpna konflikt og krig. Regjeringa etablerte i I handteringa av virusutbrotet har både Helse- 2016 totalforsvarsprogrammet, eit program for å og omsorgsdepartementet og Justis- og bered- vidareutvikle totalforsvaret og auke motstand- skapsdepartementet vore leiardepartement. Kri- sevna i kritiske samfunnsfunksjonar. Totalt sett er sestøtteeininga har støtta begge departementa i Noreg på god veg til å nå måla for programmet, jf. handteringa. Virusutbrotet har fått konsekvenser omtale under programkategori 06.50. Særleg for heile samfunnet. Kriserådet fastsette 13. mars øvinga Trident Juncture i 2018 var ein viktig mile- 2020, etter forslag frå Helse- og omsorgsdeparte- stein, og utfordringa framover er å følgje opp mentet, at Justis- og beredskapsdepartementet læringsfunna frå øvinga. skulle vere leiardepartement med ansvar for å Politiet er ein sentral beredskapsaktør på sivil koordinere handteringa av virusutbrotet. side i Noreg, og har ansvar for å sikre tryggleiken Sentrale oppgåver for Justis- og beredskapsde- både til den enkelte innbyggaren og til samfunnet partementet som leiardepartement har vore å i heilskap. Politiet er tilgjengeleg heile døgnet koordinere avgjerdsgrunnlag frå departementa, gjennom heile året for å oppretthalde ro og orden innhente situasjonsrapportar, og syte for koordi- og trygge mot kriminalitet og andre farer. For å nert informasjon til media og befolkning. lykkjast med eit godt samfunnstryggleiksarbeid I tillegg til å vere leiardepartement har Justis- må politiet leggja til rette for god samordning på og beredskapsdepartementet ei generell samord- tvers av sektorar og forvaltningsnivå, og ha eit ningsrolle på samfunnstryggleiksområdet og ei godt samarbeid med private og frivillige aktørar. rolle som sektordepartement og hovudansvarleg Samlokalisering av nødmeldings- og opera- departement. sjonssentralane til politiet og brannvesenet er ein del av politireforma og er viktig for effektiv sam- 24 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet handling og rask hjelp. Erfaringane frå dei samlo- til DSB med 37,2 mill. kroner i 2021, for å dekkje kaliserte sentralane er positive. Noregs auka kontingent til eventuell deltaking i I politiets innbyggjerundersøking for 2019, ny programperiode 2021–2027. Det tas atterhald svarte 94 prosent at dei kjenner seg trygge der dei om at endeleg avgjerd om norsk deltaking i EU bor og ferdast. Dette var noko høgare enn i 2018. sine program i perioden 2021–2027 tas etter at Innbyggjerundersøkinga viser og at tilliten til poli- EUs langtidsbudsjett er vedteke. Det visast òg til tiet har auka med to prosentpoeng frå 77 prosent i omtale av deltaking i EUs program 2021–2027 i 2018 til 79 prosent i 2019. Utanriksdepartementets fagproposisjon. Den same undersøkjinga viser òg at innbyggja- Vidare blir det foreslått å auke løyvinga til poli- rar som ikkje oppfattar at politiet er regelmessig tiet med 183,5 mill. kroner til internasjonalt sam- synlege i deira lokalområde, eller at politiet arbeid om grensekontroll som ei oppfølging av regelmessig er i kontakt med lokalområdet, kjen- den nye forordninga om den europeiske grense- ner seg mindre trygge enn fleirtalet. Dette er ei og kystvakta. Dette gjeld både innbetaling av kon- utfordring som politimeldinga (Meld. St. 29 tingent til Frontex og at Noreg bidrar med fleire (2019–2020)) tek opp, og som må møtast med ei tenestepersonar til felles operasjonar. anna fordeling av ressursar. Som omtalt under Regjeringa vil styrke brannutdanninga gjen- målet om Effektiv kamp mot kriminalitet vil der- nom å etablere ein ny fagskule for brann- og red- for regjeringa leggje til rette for å styrke ressur- ningspersonell ved Noregs brannskule i Tjelds- sane ved dei geografiske driftseiningane i politi- und kommune. Det er behov for ny infrastruktur distrikta og foreslår å auke løyvinga med om lag ved Noregs brannskule før fagskulen kan starte 477,8 mill. kroner. opp. Det foreslås å auke løyvinga med 139,1 mill. I november 2020 vil Politiets nasjonale bered- kroner i 2021 til å starte byggeprosjektet og eta- skapssenter bli opna. Dette inneber eit stort løft blering av fagskulen, fordelt på budsjettet til Stats- for den nasjonale beredskapen ved at dei nasjo- bygg og DSB. nale beredskapsressursane blir samla på ein stad Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs med gode fasilitetar for øving og samordning. og gir støtte til nød- og beredskapsetatane i heile Regjeringa legg fram forslag om å auke løyvinga krisespekteret. Norsk redningsteneste er organi- med 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500 innsats- sert som eit samvirke mellom ei rekkje offentlege, personell i politidistrikta årleg får auka muligheit frivillige og private aktørar. Hovudredningssentra- til å trene ved det nye beredskapssenteret. lane i Nord-Noreg og i Sør-Noreg er slått saman til Regjeringa signerte i desember 2013 ein kon- éin hovudredningssentral (Hovudredningssentra- trakt med AgustaWestland (no Leonardo SPA) om len – HRS) frå 1. februar 2020. Redningstenesta er levering av 16 nye redningshelikopter med opsjon ein nasjonal dugnad, og HRS leier og koordinerer på ytterlegare seks helikopter av typen AW101. alle typar redningsaksjonar. Talet på hendingar Dei nye helikoptera vil ha langt betre rekkjevidd, som er registrerte ved HRS, har meir enn dobla større fart og betre evne til å operere i dårleg vêr seg dei siste ti åra. enn dagens Sea King-helikopter. Dei første heli- Den frivillige innsatsen er svært viktig for koptera vart sette i drift 1. september 2020. For å målet til regjeringa om å sørge for trygg bered- styrke redningsberedskapen i Nord-Noreg tek ein skap for samfunnet. Å vidareføre samarbeidet sikte på å opprette ein ny redningshelikopterbase med dei frivillige organisasjonane er viktig for i Tromsø basert på sivil innleige. Justis- og bered- regjeringa. skapsdepartementet har henta inn anbod, og saka På grunn av mangelfull dekning med red- er til vurdering. Det blir teke sikte på at den nye ningsskøyter langs kysten i Øst-Finnmark, fore- redningshelikopterbasen blir sett i drift i løpet av slår regjeringa å auke tilskotet til Redningsselska- 2022. pet med 15 mill. kroner i 2021 til drift av ei ny red- Noreg deltek i EUs ordning for sivil bered- ningsskøyte i Vardø. Med ei ekstra rednings- skap, eit EU-program som inneber at deltakar- skøyte vil både slepebåtberedskapen og sjøred- landa stiller ressursar til disposisjon for krise- ningstenesta rundt Varangerhalvøya styrkast med ramma land, både i og utanfor Europa. I tilfelle det lokalkunnskap, nærleik og raskare responstid, og skjer ei hending i Noreg som ikkje kan handterast det vil samla gje auka tryggleik for fiskarar og tilstrekkeleg nasjonalt, kan norske styresmakter befolkninga i Finnmark. gjennom deltaking i ordninga be om bistand frå Nødnett er det landsdekkande nettet for nød- EU. Som følgje av ein ambisjon i EU om styrking og beredskapskommunikasjon i Noreg. Nettet gir av europeisk samfunnstryggleiks- og beredskaps- nød- og beredskapsaktørar høve til å kommuni- arbeid, blir det førebels foreslått å auka løyvinga sere avlyttingssikra og effektivt i grupper. Nød- 2020–2021 Prop. 1 S 25 Justis- og beredskapsdepartementet nett har ein berekna dekningsgrad på 86 prosent Målet med arbeidet med nasjonal tryggleik er av landarealet og nær 100 prosent av befolkninga. for det første å førebyggje, avdekke, etterforske Dette er i tråd med forventninga frå Stortinget, jf. og eventuelt føre for retten og handtere dei mest Innst. 371 S (2010–2011). Direktoratet for sam- alvorlege truslane mot tryggleiken i riket og funnstryggleik og beredskap (DSB) gjennomfø- grunnleggjande nasjonale interesser. For det rer tiltak knytte til digitale sårbarheiter og IKT- andre er målet å styrke motstandskrafta og uthal- tryggleik i samband med Nødnett. Regjeringa det i nasjonen og å redusere sårbarheita for trus- vidarefører arbeidet med forsterka tryggingstiltak lar frå både statlege og ikkje-statlege aktørar, både og logisk sikring i nødnettsystemet og styrkt evne i det fysiske og i det digitale rommet. til å førebyggje, oppdage og handtere tryggleiks- Disse måla kan ikkje oppnåast utan gjennom hendingar, og med å forsterke sikringa av skjer- eit bredt samarbeid, i alle faser av arbeidet. Til mingsverdige objekt i Nødnett i 2021. dømes er kunnskap om trusselaktørar, metodane Staten har kontrakt om drift av dagens Nød- deira og kunnskap om eigne verdiar og sårbarhei- nett til og med 2026, med ein garanti for at nettet ter sentralt for at dei utsette verksemdene sjølv kan driftast vidare i ytterlegare fem år. Det er skal kunne setje i verk førebyggjande tiltak. Sty- utført ei konseptvalutgreiing om korleis ei framti- resmaktenes deling av kunnskapen er difor særs dig løysing i kommersielle mobilnett kan og bør viktig for samarbeidet, i tillegg til råd og rettleiing. setjast ut i livet, og om overgangen frå dagens Løyvingane til aktørane i justissektoren som har Nødnett. Utgreiinga er til ekstern kvalitetssikring. eit særskild ansvar for nasjonal tryggleik må difor Det er også i 2020 gjort betydelege investerin- sjåast i samanheng med dei ressursane som andre gar og arbeid for å sikre skjermingsverdige objekt sektorar bruker for å auke robustheta og redu- i justissektoren i samsvar med det ønskte sik- sere eigne sårbarheiter. ringsnivået. Ytterlegare objekt får ønskt sik- Den breie verkemiddelbruken vi ser frå fra- ringsnivå når politiets nye beredskapssenter er mande etterretningstenester, er ei nyare og sær- ferdig, og det er investert betydelege midlar for å skild utfordring. Metodane omfattar både opera- betre sikkerheten i Nødnett. Arbeidet med å sikre sjonar i det digitale rommet og meir konvensjo- øvrige skjermingsverdige objekt i politiet og ope- nelle tiltak. Økonomiske tiltak, oppkjøp, falske rasjonssentralane har blitt noko forseinka som føl- nyheiter og ulike former for påverknadsoperasjo- gje av smitteverntiltaka, men er framleis i rute til å nar er metodar som er særleg krevjande å møte. nå målsettinga om at dei skjermingsverdige Under virusutbrotet har slike tiltak blitt brukte i objekta i politiet er sikra i samsvar med forskrift fleire land. Kombinasjonen av høg grad av digitali- innan utgangen av 2020. sering i Noreg, medrekna auka bruk av digitale Samstundes pågår det framleis arbeid i justis- verktøy under virusutbrotet, og at fleire trusselak- sektoren for å sikre øvrige objekt, infrastruktur og tørar enkelt får tilgang til avanserte digitale verk- informasjonssystem som ikkje er sikra i samsvar tøy, gjer at operasjonar i det digitale rommet blir med det ønskte sikringsnivået, og dette arbeidet ei stadig større utfordring. Samansett verkemid- vil måtte ta fleire år. Det blir vist til punkt 3.8 i pro- delbruk utfordrar òg evna styresmaktene har til å gramkategori 06.50 for nærare omtale av arbeidet fange opp trusselaktørar. Det er viktig at dei nasjo- med implementering av tryggingslova og at dette nale tryggingsstyresmaktene har tilstrekkeleg kan ha tyding for kva objekt som blir klassifisert heimelsgrunnlag, kompetanse og ressursar til å etter tryggingslova. avdekke, motverke og handtere den breie verke- NATO set i dag tryggleiken og funksjonsevna middelbruken som framande statar rettar mot til sivilsamfunnet høgt på dagsordenen. Sivil Noreg. Disse utfordringane er óg døme på at beredskap, krisehandtering og robuste kritiske arbeidet med nasjonal tryggleik krever eit bredt samfunnsfunksjonar er ein føresetnad for samla samarbeid på tvers av sektorane i Noreg. beredskap og forsvar i kvart enkelt land og der- Samordna trygging og beredskap vil setje oss med for alliansen som heilskap. betre i stand til å handtere kompleksiteten. Alle sektorar i samfunnet har ansvar for førebyggjande tryggingstiltak i eigen sektor, for at dei skal bli 1.6.4 Nasjonal tryggleik mindre sårbare. PST, Etterretningstenesta og Noreg står overfor eit komplekst trussel- og risi- Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) bidrar til auka kobilete. Det nasjonale risikobiletet vårt blir endra kunnskap i samfunnet om kva truslar og kva når truslane blir endra, men òg når verdiane risiko vi står overfor. Samarbeidet mellom tenes- endrar seg, til dømes som følgje av teknologisk tene byggjer blant anna på koordineringa som utvikling. skjer innanfor ramma av Felles cyberkoordine- 26 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet ringssenter (FCKS) og Felles kontraterrorsenter stadig større aktivitet går føre seg i det digitale (FKTS). Tryggingslova er eit av dei viktigaste og rommet. Dette biletet støttes også av vurderin- mest sentrale strategiske verkemidla for å ta vare gane frå Økokrim og Kripos, herunder kriminali- på den nasjonale tryggleiken vår. Lova skal bidra tetsbiletet i det digitale rom. Virusutbrotet gjer til at vi identifiserer og klarer å halde oppe tenes- oss meir avhengige av det digitale rommet, noko ter, produksjon og anna verksemd som er avgje- som aukar sårbarheita for digitale truslar. Digital rande for evna vår til å ta vare på suvereniteten i tryggleik er heilt avgjerande for å vareta velferds- landet og den territoriale integriteten vår, den samfunnet, viktige samfunnsfunksjonar, nasjo- demokratiske styreforma vår og andre tryggings- nale tryggingsinteresser og interessene til den politiske interesser. enkelte innbyggar og sivilsamfunnet i det heile. Sivil klareringsstyresmakt (SKM) vart opp- Styresmaktene held fram med å fremme nasjo- retta i 2018, og er den sentrale styresmakta for nalt og internasjonalt samarbeid om digital tryggingsklarering på sivil side. SKM bidrar til å tryggleik og forsvar mot (og handtering av) digi- gjere dei nasjonale tryggingsinteressene våre tale truslar, semje om statleg åtferd i det digitale mindre sårbare gjennom førebyggjande personell- rommet og samarbeid mot IKT-kriminalitet. tryggingsstiltak. Utvalet for organisering og regulering av Regjeringa foreslår å auke løyvinga til SKM nasjonal IKT-tryggleik (IKT-tryggleiksutvalet) la med 14,6 mill. kroner. Auken skal setje SKM i fram utgreiinga si 3. desember 2018. Regjeringa stand til å handtere veksten i saksmengd som føl- vil følgje opp hovudtilrådingane frå utvalet, jf. gje av ny tryggingslov. omtale under programkategori 06.50. Regjeringen vil styrke forbygging av hatkrimi- Nasjonal tryggingsorgan (NSM) er nasjonalt nalitet og foreslår å løyve 7 mill. kroner til eit fagmiljø for digital sikkerhet, og skal som del av nasjonalt kompetansemiljø som skal være til støtte rolla blant anna støtte opp om, og bidra til for alle politidistrikt. Regjeringen foreslår òg å utøvinga av Justis- og beredskapsdepartementets løyve 3 mill. kroner til forsking på feltet. og Forsvarsdepartementets ansvar på det digitale tryggleikområdet. Nasjonalt cybertryggingssen- ter (NCSC) vart etablert som del av NSM hausten 1.6.5 Digital tryggleik 2019. NCSC samarbeider med det nasjonale Omfattande digitalisering pregar samfunnsutvik- cyberkrimsenteret (NC3) ved Kripos. NC3 blei linga og er ein viktig premiss for verdiskaping, oppretta i februar 2019 og står sentralt i arbeidet økonomisk vekst og effektivisering av samfunnet. som politiet gjer mot digital kriminalitet og for å Etterretningstenesta og PST beskriv i sine opne sikre tryggleik i det digitale rommet. trusselvurderingar eit trusselbilete i endring, der 2020–2021 Prop. 1 S 27 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 1.2 Ansvarsfordeling mellom departementa for tverrsektorielle område i samfunnstryggleiksarbeidet.
Samfunnskritiske Hovudansvarleg Andre departement funksjonar og område departement. Utøvande verksemder/forvaltningsnivå. med ansvar. Elektronisk kommu- Kommunal- og Nasjonal kommunikasjonsmyndig- Justis- og bered- nikasjonsnett og moderniserings- heit (Nkom), Nasjonalt tryggings- skapsdepartemen- -tenester (Ekom) departementet organ (NSM), Direktoratet for sam- tet, Forsvarsdepar- funnstryggleik og beredskap (DSB), tementet Forsvaret, ekomtilbydare. Digital tryggleik Justis- og beredskaps- NSM, Datatilsynet, DSB, Nkom, Kommunal- og i sivil sektor departementet Digitaliseringsdirektoratet, Politiets moderniseringsde- tryggingsteneste (PST), politiet ved partementet, KRIPOS, sektorvise responsmiljøer, dei andre departe- eiere av kritisk viktige IKT-systemer, menta digitale registre og arkiv. Satellittbasert navi- Kommunal- og Norsk Romsenter, Kongsberg Satel- Justis- og bered- gasjon og kommuni- moderniserings- lite Services, Space Norway AS, Kyst- skapsdepartemen- kasjon departementet verket, Nkom, Statens kartverk, Avi- tet, Nærings- og fis- Samferdselsdeparte- nor AS, NSM. keridepartementet mentet1 Kraftforsyning Olje- og energidepar- Noregs vassdrags- og energidirekto- Justis- og bered- tementet rat (NVE), Kraftforsyningens bered- skapsdepartemen- skapsorganisasjon, Statnett SF, Stat- tet, Klima- og miljø- kraft, fjernvarmeselskap, kraft- og departementet nettselskap, DSB, Meteorologisk institutt (MET). Vatn og avløp Helse- og omsorgs- Mattilsynet, Helsedirektoratet (Hdir), Klima- og miljø- departementet Statens helsetilsyn, Folkehelseinsti- departementet tuttet, Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomtryggleik (DSA), vassverkseigare (offentlege og private vassverk), leverandørar til vatn og avløp, fylkesmennene, kom- munane. Forsyningstryggleik Nærings- og fiskeri- Landbruksdirektoratet, Fiskeridirek- Landbruks- og mat- departementet toratet, DSB, Petroleumstilsynet, departementet, Tolletaten, matvarenæringane, driv- Samferdselsdepar- stoffnæringane, bygg- og anleggs- tementet, bransjen, sjøfartsnæringane, trans- Helse- og omsorgs- portbransjen, fylkesmennene, kom- departementet, munane, Forsvaret. Arbeids- og sosial- departementet, Justis- og bered- skapsdepartemen- tet, Forsvarsdeparte- mentet, Olje- og energide- partementet, Finansdepartemen- tet. 28 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 1.2 Ansvarsfordeling mellom departementa for tverrsektorielle område i samfunnstryggleiksarbeidet.
Samfunnskritiske Hovudansvarleg Andre departement funksjonar og område departement. Utøvande verksemder/forvaltningsnivå. med ansvar. Transport Samferdselsdeparte- Statens vegvesen, Nye veier AS, Veg- Nærings- og fiskeri- mentet tilsynet, Avinor AS, Bane NOR SF, departementet, Luftfartstilsynet, Kystverket, Statens Klima- og miljøde- jernbanetilsyn, Entur AS, Jernbane- partementet, direktoratet, Sjøfartsdirektoratet, Justis- og bered- hamnevesen, Norges Rederiforbund, skapsdepartemen- NORTRASHIP, MET, DSB, fylkes- tet. kommunar, kommunar, transport- aktørar. Finansielle tenester Finansdepartementet Noregs Bank, Finanstilsynet, finans- føretak. Helse og omsorg Helse- og omsorgs- Hdir, Folkehelseinstituttet, Direktora- Arbeids- og sosial- departementet tet for e-helse, Statens helsetilsyn, departementet, DSA, Statens legemiddelverk, Norsk Landbruks- og mat- Helsenett SF, dei regionale helseføre- departementet, taka, Arbeids- og velferdsdirektoratet Nærings- og fiskeri- (NAV), Barne-, ungdoms og velferds- departementet, direktoratet, Mattilsynet, Vitenskaps- Justis- og bered- komiteen for mattryggleik, Havforsk- skapsdepartemen- ningsinstituttet, Veterinærinstituttet, tet DSB, Sivilforsvaret, Forsvaret, fylkes- menna, kommunane, barnevern, kri- Forsvarsdeparte- sesenter, legemiddelprodusentar, apo- mentet tek. Barne- og familiede- partementet Lov og orden Justis- og bered- Politidirektoratet (POD), politiet, PST, Finansdepartemen- skapsdepartementet DSB, Statens sivilrettsforvaltning, tet, Riksadvokaten, Kriminalomsorgsdi- Forsvarsdeparte- rektoratet, helseføretaka, Domstol- mentet, sadministrasjonen, Sekretariatet for Kommunal- og konfliktråda, Datatilsynet, Utlendings- moderniseringsde- forvaltningen, Tolletaten, Forsvaret, partementet, NSM. Helse- og omsorgs- departementet 2020–2021 Prop. 1 S 29 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 1.2 Ansvarsfordeling mellom departementa for tverrsektorielle område i samfunnstryggleiksarbeidet.
Samfunnskritiske Hovudansvarleg Andre departement funksjonar og område departement. Utøvande verksemder/forvaltningsnivå. med ansvar. Redningstjeneste Justis- og bered- Hovudredningssentralen, lokale red- Forsvarsdeparte- skapsdepartementet ningssentralar, friviljuge rednings- og mentet, beredskapsorganisasjonar. Frivillige Helse- og omsorgs- organisasjoners redningsfaglige departementet, forum, Hdir, POD, DSB, Sivilforsva- Nærings- og fiskeri- ret, politidistrikta, brann- og rednings- departementet, vesen, helseføretaka (regionale og Samferdselsdepar- lokale), Forsvaret, Luftfartstilsynet, tementet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Kommunal- og Næringslivets sikkerhetsorganisa- moderniseringsde- sjon, industrivern, Redningshelikop- partementet tertenesta, Luftambulansetjenesten HF, Nkom, Avinor AS, Telenor Mari- tim radio, Redningsselskapet, fylkes- menna, kommunane. Styring og krise- Justis- og bered- POD, politiet, PST, DSB, NSM, Hdir, Statsministerens ledelse skapsdepartementet DSA, Forsvaret, Sivil klareringsmyn- kontor, dighet, Norsk rikskringkasting, Utenriksdeparte- Departementenes service- og sikker- mentet, hetsorganisasjon, Statsbygg, Statens Forsvarsdeparte- kartverk, Fylkesmennas fellesadmi- mentet, nistrasjon, andre etatar, fylkesmenna, Helse- og omsorgs- kommunane. departementet, Kulturdepartemen- tet, Kommunal- og moderniseringsde- partementet, dei andre departe- menta Forsvar Forsvarsdepartemen- Forsvaret, NSM, FFI, Forsvarsbygg, Justis- og bered- tet Forsvarsmateriell. skapsdepartemen- tet, Samferdselsdepar- tementet, Olje- og energide- partementet, Nærings- og fiskeri- departementet, Helse- og omsorgs- departementet, Utenriksdeparte- mentet 30 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 1.2 Ansvarsfordeling mellom departementa for tverrsektorielle område i samfunnstryggleiksarbeidet.
Samfunnskritiske Hovudansvarleg Andre departement funksjonar og område departement. Utøvande verksemder/forvaltningsnivå. med ansvar. Natur og miljø Klima- og miljødepar- Fiskeridirektoratet, Kystverket, Miljø- Samferdselsdepar- tementet direktoratet, MET, NVE, Norges geo- tementet, logiske undersøking, Petroleumstilsy- Olje- og energide- net, Norsk Polarinstitutt, DSA, Land- partementet, bruksdirektoratet, Norsk institutt for Nærings- og fiskeri- bioøkonomi, Havforskingsinstituttet, departementet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Arbeids- og sosial- DSB, Forsvaret, fylkesmenna, kom- departementet, munane, interkommunale utvalg for Landbruks- og mat- akutt forurensing (IUA). departementet, Justis- og bered- skapsdepartemen- tet Helse- og omsorgs- departementet, Forsvarsdeparte- mentet
1 Hovedansvarlig for posisjon, navigasjon og tid, jf. SDs koordineringsansvar for sivil radionavigasjonspolitikk, herunder koordi- nering av regjeringens strategi for PNT (posisjon, navigasjon, tid).
Oversikta over viser kva ansvar departementa har leggjast fram for Justis- og beredskapsdeparte- for 14 sentrale område innanfor samfunn- mentet. stryggleik. Områda er tverrsektorielle samfunns- – planleggje og gjennomføre felles øvingar og funksjonar som er viktige for samfunnstrygglei- evaluere og følgje opp læringspunkt. ken, som fleire departement har ansvar for, og – samarbeide med og leggje fram forslag til som er avhengige av kvarandre. Det er peika ut eit beredskapstiltak, beredskapsplanar, regelverk hovudansvarleg departement for kvart av områda, og andre viktige saker for aktuelle departe- jf. instruks for departementenes arbeid med sam- ment. funnssikkerhet (samfunnstryggleiksinstruksen), – sørge for erfaringsutveksling og kompetanse- fastsett av Justis- og beredskapsdepartementet 1. heving for aktuelle aktørar. september 2017. – bistå Justis- og beredskapsdepartementet med Innanfor hovudansvarsområda sine skal informasjonsinnhenting og rapportering. departementa – sørge for at det blir utarbeidd risiko- og sårbar- Innføringa av hovudansvarlege departement inne- heitsanalysar for dei kritiske samfunnsfunksjo- ber ikkje at sektoransvaret eller Justis- og bered- nane som departementet har hovudansvar for, skapsdepartementets samordningsrolle blir og at desse blir vedlikehaldne. endra, men det er ei tydeleggjering av ansvaret. – ha oversikt over tilstanden når det gjeld sårbar- Hovudvekta i samordningsansvaret til Justis- og heiter, for dei områda som departementet har beredskapsdepartementet ligg på samordning hovudansvar for, og utarbeide status- og til- mellom to eller fleire område. standsvurderingar for desse, som blir lagde fram for Stortinget i dei årlege budsjettpropo- sisjonane. Status- og tilstandsvurderingane blir 1.7 Kontrollert og berekraftig utarbeidde etter ein tidsplan Justis- og bered- innvandring skapsdepartementet fastset. – avklare ansvar mellom relevante aktørar, Regjeringa vil føre ein restriktiv, ansvarleg og medrekna å identifisere eventuelle gråsoner rettssikker innvandringspolitikk innanfor ram- eller overlappande ansvarsområde. I saker der mene av internasjonale forpliktingar. Ein rettssik- det er usemje mellom departementa, skal saka ker behandling er avgjørande for å sørge for at dei som har krav på vern, faktisk får det, mens dei 2020–2021 Prop. 1 S 31 Justis- og beredskapsdepartementet utan krav skal returneras raskt. Regjeringa vil råder under det overordna målet om kontrollert arbeide for å få på plass returavtaler med fleire og berekraftig innvandring. land for å unngå at personar oppheld seg i Noreg Behovet for løyvingar på innvandringsfeltet er utan lovleg opphald. Det blir lagt til rette for lov- særskilt avhengig av kor mange personar som lege rørsler over landegrensene, medrekna ønskt søkjer asyl. I tillegg til at utlendingsforvaltninga arbeidsinnvandring. Noreg tek vare på rettstrygg- har store oppgåver med saksbehandling har leiken til utlendingar og den enkeltes behov for Noreg ifølgje utlendingslova plikt til å tilby inn- vern, samstundes som landets tryggleik blir kvartering til asylsøkarar. Arbeid med retur av bevart. asylsøkarar er òg ressurskrevjande for både poli- tiet og UDI. Virusutbrotet har hatt store konsekvensar for 1.7.1 Innleiing innvandringa til Noreg i 2020, og det er usikkert Justis- og beredskapsdepartementet har det over- korleis situasjonen vil vere i 2021. Dei mellom- ordna ansvaret for å utforme og samordne innvan- belse reglane om bortvising av utlendingar utan dringspolitikken. Utlendingslova, den europeiske opphaldsløyve som regjeringa vedtok 15. mars menneskerettskonvensjonen (EMK), flyktning- 2020 (med fleire seinare endringar) og reise- konvensjonen og ei rekkje internasjonale forplik- restriksjoner og grensekontroll på fleire grenser i tingar i samband med EØS/Schengen og FN er Europa, har gjort det vanskelegare for utlendingar det sentrale juridiske rammeverket som regulerer å reise til Noreg, og det har komme færre asylsø- innvandringa til Noreg. karar og nye søknader om opphald enn det har Ein innvandringsprosess går frå ein person vore planlagt for. søkjer om opphaldsløyve eller vern i Noreg, til Dei fleste saker om opphald har no i mellom- vedkommande har opphaldsløyve, er busett og belse retningslinjer fått unntatt krav om personleg tek del i arbeids- og samfunnsliv for ein kortare oppmøte hos politiet, slik at saksavvikling forgår eller lengre periode, eller til vedkommande har tilnærma som normalt. Søknader om statsborgar- fått avslag og blir returnert til heimlandet eller til skap har hatt lengre saksbehandlingstid enn van- eit trygt tredjeland1. Innvandringa til Noreg blir leg, då saksinngangen har auka betydeleg etter bestemt av talet på asylsøkarar og talet på perso- det blei tilet med fleire statsborgarskap. I tillegg nar som får opphaldsløyve i Noreg for å arbeide, er det framleis krav om at søkarane møter opp hos studere, bu med familien m.m. etter det gjeldande politiet i denne sakstypen. Regjeringa vil i 2021 regelverket. nytte auke gebyrinntekter frå statsborgarskapssa- Dei siste åra har regjeringa hatt disse tre måla kene til å styrke saksbehandlinga av statsbor- knytt til innvandringsfeltet: garskapssakene i UDI og politiet. – eit fåtal asylsøkarar utan behov for vern. Returarbeidet har halde fram tilnærma som – rask retur av personar utan lovleg opphald normalt, men det har vore færre returar enn for- – eit fåtal personar skal ha opphald med feil iden- venta på grunn av restriksjonar for ulike land og titet eller på feil grunnlag. lågare asylinnkomstar. Trass i at det har komme langt færre asylsøkarar enn det har vore planlagt Særleg det første målet, og delvis dei to andre, er for, har talet på bebuarar i mottak vore stabilt, retta mot asyldelen av porteføljen til utlendings- sidan retur og busetjing har blitt mellombels for- forvaltninga. Asylsøkarar har dei siste åra stått for seinka. Enkelte av konsekvensane blir nærmare ein mindre del av innvandringa til Noreg (sjå nær- omtalte i del II. mare omtale under), og dei største innvandrings- Regjeringa vil i 2021 legge til rette for ei ein- gruppene til Noreg er EØS-borgarar, familieinn- gongsløysing der utlendingar med lang opphalds- vandrarar og arbeidsinnvandrarar. Som følgje av tid kan få innvilga opphaldsløyve i Noreg. Det blei at dette, samt ønske om eit mer overordna og 24. februar 2020 sendt på høyring eit forslag til heilskapleg rammeverk har regjeringa endra endring i utlendingsforskrifta om at utlendingar målformulering. Dei tre målsettingane frå tidle- som har fått avslag på søknad om vern, men som gare vil bli vidareført i form av viktige innsatsom- innan 1. oktober 2021 vil ha opphalde seg i Noreg i meir enn 16 år etter at søknaden blei fremma, og 1 Søknader om løyve til kortare besøk som ferie og forret- som vil ha ei samla alder og opphaldstid på minst ningsreiser (besøksvisum) fell òg under ansvarsområdet til 65 år, på nærare vilkår skal få opphaldsløyve. utlendingsforvaltninga. Målet for politikkutviklinga kon- sentrerer seg likevel om personar som søkjer lengre opp- Bestemminga er mellombels og vil bli oppheva hald i Noreg, slik at teksten og budsjettforslaget i hovudsak når dei aktuelle sakene er ferdigbehandla. Høy- dreier seg om dette. 32 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet ringsfristen gjekk ut 6. april i år og departementet på personar som søker vern i Noreg, har dei siste vurderer no høyringssvara som er kome inn. åra vore lågt. I 2019 søkte 2 305 personar asyl i Noreg, noko som var det lågaste talet sidan 1997. Noreg tek òg imot overføringsflyktningar som har 1.7.2 Asyl/vern fått utreda behov for vern av FN eller andre Alle som kjem til Noregs grense og viser til at dei instansar som definert i utlendingsforskrifta. er forfølgde etter flyktningkonvensjonen, eller Vidare kan Noreg bidra til andre typar byrdede- som ikkje kan vende tilbake til heimlandet fordi ling og internasjonalt samarbeid. dei der vil risikere tortur eller umenneskeleg eller Figuren under viser utviklinga i asylsøknader fornedrande behandling eller straff, har rett til å få og i innkomstar av overføringsflyktningar og mot- behandla asylsøknaden sin. Dei som oppfyller vil- tak av relokaliserte asylsøkarar sidan 2014. I 2019 kåra for vern vil få rett til opphald. Talet på asylsø- var det fleire overføringsflyktningar enn ordinære karar og irregulære migrantar til Europa har totalt asylsøkarar. sett vore nokså stabilt sidan hausten 2016. Talet
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000 Tal
15 000
10 000
5 000
0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30. jun)
Ordinære asylsøkarar Innkomstar overføringsflyktninger Relokaliserte asylsøkarar
Figur 1.3 Utvikling i asyltilkomstar, relokaliserte og overføringsflyktningar I 2018 fekk i tillegg 399 asylsøkarar som kom i åra før som einslege mindreårige, behandla søknaden sin på nytt etter utlendingsfor- skrifta § 8-8 a, dei såkalla oktoberbarna. Desse er ikkje tekne med i figuren for 2018. Kjelde: UDI
Noregs del av asylsøkarane som kjem til EU/ vergangar til Noreg truleg bidratt til at det no er få EFTA-land, har blitt gradvis redusert dei siste åra. personar som søker asyl. Det er og grunn til å tru Dessutan ligg talet på asylsøkarar per million inn- at signaleffektane av endringar i den norske inn- byggjarar i Noreg markert under gjennomsnittet vandringspolitikken kan ha medverka til dette. for EU-landa i 2016–2019, medan det tidlegare låg Regjeringa har hatt som mål at Noreg skal ha over. få asylsøkarer utan behov for vern, og sidan 2018 Det lågare talet på asylsøkarar og irregulære har over 70 prosent av søkarar årleg fått innvilga migrantar til Noreg dei siste åra, samanlikna med vern. I 2019 fekk 75 prosent innvilga vern i Noreg, perioden fram til 2015, heng blant anna saman medan det tilsvarande talet for EU samla var rundt med tiltak som er sette i verk på EUs yttergrense, 40 prosent. I nabolanda våre Sverige og Danmark samarbeid mellom EU og naboland og samarbeid var tala høvesvis 29 og 51 prosent. Tala kan ikkje med tredjeland. Blant anna har samarbeid mellom samanliknast direkte sidan praksis og profil på EU og Tyrkia og land på Vest-Balkan om migra- søkarane vil variere noko frå land til land. Tala kan sjonskontroll ført til at færre asylsøkarar har likevel tyde på at praksis i Noreg, med blant anna komme til Europa.Vidare har bruk av personkon- rask og grundig saksbehandling og rask retur, troll på grensa mellom Tyskland og Danmark og bidrar til at vi får få asylsøknader frå søkarar som mellom Danmark og Sverige samt nokre grenseo- ikkje har behov for vern. 2020–2021 Prop. 1 S 33 Justis- og beredskapsdepartementet
Det ser ut til at talet på asylsøkarar vil halde foreslår regjeringa å vidareføre ein kvote i 2021 på seg på eit lågt nivå òg i 2020. Per 31. august var same nivå som i 2020. Virusutbrotet vil ha konse- det registrert 976 asylsøkarar i Noreg for 2020. kvensar for arbeidet med uttak i heile 2020 og i Det var tidlegare forventa 3 000 asylsøkarar til 2021. Noreg i 2020, men som følgje av smitteverntiltaka Hellas opplevde ein sterk auke i talet på asylsø- og streng grensekontroll er det forventa talet no karar hausten 2019 og bad då andre europeiske justert til 1 200. Det er usikkert i kva grad dei land om å relokalisere asylsøkarar frå Hellas. ekstraordinære tiltaka for grensekontroll vil vere Regjeringa har beslutta å hjelpe Hellas i den gjeldande òg i 2021. I planlegginga leggas til pressa situasjonen og bidra til relokalisering. Det grunn at dei i stor grad vil vere oppheva, med ein er ikkje mogleg å fylle kvoten for overføringsflykt- planleggingsprognose på 3 000 asylsøkarar til ningar i 2020, og plassane overførast til 2021. Asyl- Noreg i 2021. søkarar som blir relokaliserte til Noreg vil med- Det er gjort fleire grep for å kontrollere irregu- føre ein reduksjon i tal på overføringsflyktningar i lær migrasjon, men migrasjonen kan framleis 2021. endre seg raskt, og migrasjonspresset mot Europa er vedvarande høgt. Faktorar som kan spele inn, er konfliktar og mangel på stabilitet i ei 1.7.3 Andre saker om opphald rekkje land, fattigdom og demografisk utvikling, i Alle enkeltsaker i utlendingsforvaltninga utanom tillegg til endringar i internasjonale avtalar og asyl blir omtalte som opphaldssaker. Dette inklu- overeinskomstar, som til dømes EU–Tyrkia- derer alt frå søknader om besøksvisum til nye erklæringa. Det er framleis mange flyktningar og løyve og fornying av løyve knytt til arbeid, stu- irregulære migrantar i nærområda til Europa, og dium og familieinnvandring. Vidare omfattar opp- migrasjonspotensialet er dermed stort. haldssaker søknader om permanent opphald og Regjeringa meiner at talet på kvoteplassar skal statsborgarskap, saker om utvising, nokre andre ses i samanheng med talet på asylsøkarar og mindre saksporteføljar og tilbakekallssaker. Det andre innvandrings- og integreringsutfordringar i blir oppretta tilbakekallssak dersom det er gitt Noreg. Plassane kan nyttast til å ta imot overfø- opphaldsløyve på grunnlag av urette opplysnin- ringsflyktningar eller annan type byrdedeling mel- gar, eller dersom det ikkje lenger er behov for lom EU/Schengen-land som relokalisering av vern. asylsøkarar. På grunn av det låge talet på asylsø- Figuren under viser utvikling i alle sakstyper karar og ein venta nedgang i familieinnvandringa bortsett frå utvisning og tilbakekall.
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000 Tal saker 20 000
10 000
0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30. juni) EØS-saker Førstegongssøknader (alle land utanom EØS)
Fornyingar (alle land utanom EØS) Permanent opphald
Statsborgarskap
Figur 1.4 Saksinngang fordelt på type Søylen for statsborgarskap i 2020 viser registrerte søknader på nett, medan alle øvrige søyler viser saksinngang fra når sak blir opp- retta hos politiet. For 2020 er talet på oppretta statsborgarskapssaker betydelig lågare enn søknader på nett på grunn av kapasiteten i publikumsmottaka til politiet. Saksinngangen for 2020 blir derfor betre illustrert ved å sjå på tal søknader på nett. Kjelde: UDI 34 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Talet på nye søknader om opphald (ekskludert Talet på personar som søkjer om å fornye visum) har dei siste åra lege på mellom 25 000 og løyva sine, har lege på omlag 20 000 årleg dei siste 30 000, med noko variasjon frå år til år. EØS-bor- åra. Talet på personar som søkjer om eit varig garar må ikkje formelt søkje om opphaldsløyve løyve, har lege på rundt 40 000, med ein topp i men dei må registrere seg, og talet på registrerin- 2019 på nær 45 000 søknader, truleg knytt til dei gar har dei siste åra hatt ein nedadgående trend, større flyktningstraumane som kom rundt 2015. frå nær 60 000 registreringar i 2014 til cirka 35 000 Det har blitt fleire søknader om norsk stats- i 2019. Sjå figur under. borgerskap etter at prinsippet om eitt statsborgar- Dei fleste EØS-registrerte kjem til Noreg for å skap blei avvikla frå 1. januar 2020, jf. Prop. 111 L arbeide, og nedgangen har truleg samanheng (2017–2018). Det har vore ein større auke i søkna- med redusert aktivitet innanfor det olje- og gass- der enn forventa. Vidare er det krav om å møte baserte næringslivet og svak norsk valutakurs. opp hos politiet ved søknad om norsk statsborger- Den største gruppa som får førstegongsløyve har skap. Publikumsmottaka har i 2020 hatt lågare lenge vore knytt til familieinnvandring, der inda- kapasitet enn tidlegare på grunn av virusutbrotet. rar, syrarar og eritrearar var største nasjonalitetar Samla har derfor talet på ubehandla saker auka i i 2019. Arbeidsinnvandringa har auka dei siste åra 2020. Regjeringa legg opp til å auke løyvinga til medan familieinnvandring har gått noko ned, slik UDI og politiet for å behandle fleire søknader frå at dei to gruppene no er omtrent like store. 2021. Indiske borgarar var òg den største gruppa arbeidsinnvandrarar som fikk førstegongsløyve i 2019, desse er typisk faglærte som oppheld seg i 1.7.4 Retur – færre personar med plikt til å Noreg over lengre tid. Dei nest største gruppene forlate landet er personar frå Vietnam og Ukraina, som typisk Dei som får endeleg avslag på ein søknad om opp- kjem for kortare periodar for å gjere sesongar- hald, får ein frist til å forlate landet, normalt tre beid. Sjå Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og veker. Talet returar var samla på i underkant av 4 sosialdepartementet for nærmare omtale. 400 i 2019, ein reduksjon på kring 1 000 returar Talet på søknader om nye opphaldsløyve og sidan 2018. Talet på returar og utreisepliktige i EØS-registreringar har gått ned i 2020 som følgje mottak har blitt gradvis redusert sidan 2016, noko av virusutbrotet, og virusutbrotet kan òg få konse- som heng saman med nedgangen i asylsøkarar til kvensar for tala i 2021. Fleire som har fått innvilga Noreg og satsinga regjeringa har hatt på retur. løyve fekk i starten av året utsett innreisa si. Forvaltninga har fleire verkemiddel for å sikre at Løyve som gjeld arbeid, studium og familieinn- utreiseplikta blir overhalden. Det viktigaste er eit vandring, kan normalt fornyast. Personar som heilskapleg returarbeid mellom involverte allereie har eit mellombels opphaldsløyve i Noreg, instansar i forvaltninga, effektiv gjennomføring av kan etter lengre butid, og ved å oppfylle visse kri- retur og samarbeid med transitt- og opphavsland. terium, søkje om permanent opphald og statsbor- Vedtakssamtalar, informasjons- og motivasjonstil- garskap2. Dette gjeld både for dei som har komme tak i og utanfor mottak, tilskot til retur og reinte- til Noreg som asylsøkarar, og dei som har komme grering, og tvangsretur er andre verkemiddel for på andre opphaldsgrunnlag. å motivere til sjølvorganisert eller assistert retur. Virusutbrotet har gjort at ein stor del returar 2 Statsborgarskapslova ligg formelt under Kunnskapsdepar- er utsette, noko som kan gjere at ein får eit etter- tementet, men søknadene blir behandla som dei andre slep inn i 2021. Figuren under viser utvikling i tal sakstypane hos politiet, UDI og UNE (søknader om statsb- orgarskap blir i nokre tilfelle tekne imot av utanriksstasjo- returar, tvang og assistert. nar, som sender dei vidare for behandling) 2020–2021 Prop. 1 S 35 Justis- og beredskapsdepartementet
12 000
10 000
8 000
6 000 Tal returar 4 000
2 000
- 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30.jun)
Tvang - andre Tvang - Dublin/ trygt tredje land Tvang - asyl Assisterte returar
Figur 1.5 Utvikling i tal returar, tvang og assistert (frivillig) Kjelde: UDI
Talet på assisterte returar har gått særleg ned. I haldsløyve i Noreg eller skal forlate landet. At løpet av 2019 reiste 213 personar med assistert utlendingsstyresmaktene i størst mogleg grad retur, noko som er ein nedgang på over 80 prosent registrerer rett identitet på personar, gir større samanlikna med 2014. tryggleik, òg for anna offentleg forvaltning. Talet på tvangsreturar har og blitt færre, med Politiet og UDI har innført ny saksflyt for asyl- ein nedgong på cirka 40 prosent sidan 2014. I 2019 saker, og frå hausten 2020 er dei samlokaliserte på transporterte politiet ut 4 157 personar utan lovleg Nasjonalt ankomstsenter i Råde i Viken. Den nye opphald. Returar til ei rekkje land har blitt mellom- saksflyten inneber at det skal leggjast ned ein bels stansa i 2020 på grunn av virusutbrotet, og det større innsats for å avklare identitet i ein tidleg fase er uvisst kor lenge dette vil halde fram. Sjølv før i asylsaksbehandlinga. Dette gir eit betre grunnlag virusutbrotet forventa ein at talet på uttranspor- for å gjere korrekte vedtak, samstundes som det terte i 2020 og 2021 ville bli lågare enn i 2019. lettar returarbeidet i saker der det blir aktuelt. Måltalet for tvangsreturnerte er sett ned. Iføl- Dersom opphald er gitt på grunn av urette gje prognosen for 2021 vil politiet uttransportere opplysningar (til dømes feil identitet eller nasjona- 4 070 personar utan lovleg opphald. Det er blitt litet) eller når det ikkje lenger er behov for vern satsa bevisst på retur som kriminalitetsførebyg- opprettar UDI tilbakekallsak og vurderar om opp- gjande tiltak og på å gjere utlendingsfeltet til ein haldsløyvet, og eventuelt flyktningstatus, kan kal- integrert del av arbeidet i politidistrikta. Gjennom- last tilbake. Arbeidet med tilbakekallssaker har i føring av returar har dei seinare åra blitt vesentleg lengre tid vore eit arbeidsområde i utlendingsfor- meir krevjande, både fordi målgruppa for retur dei valtninga, og har sidan 2017 blitt systematisert og siste åra har blitt vanskeligare å jobba med og fordi rekna som ei eiga saksportefølje, som krev relativt returføresetnadene framleis er krevjande. Ein store ressursar. Det er viktig at løyve som ikkje større del av sakene gjeld no lengeverande perso- skulle vore gitt, til dømes fordi utlendingen har nar og personar med særskilde behov, som krev gitt urette opplysningar, blir kalla tilbake. Eit store kostnader for samfunnet. UDI og PU har dei bredt fleirtal på Stortinget har og bestemt at flykt- seinare år styrkt innsatsen for å få til dei krevjande ningar, som ikkje har fått permanent opp- returane, og dette arbeidet vil halde fram i 2021. haldsløyve, kan få kalla tilbake løyvet og flykt- ningstatus dersom dei ikkje lenger har behov for vern. Figuren under viser tal på oppretta og 1.7.5 ID-arbeid og arbeid med behandla saker dei siste åra. Kring halvparten av tilbakekallssaker dei behandla sakene kvart år ender med eit ved- Å kjenne identiteten til personar som oppheld seg tak om tilbakekall, men mange får nytt løyve i Noreg, er viktig, anten desse personane har fått basert på anna grunnlag. opphaldsløyve før dei kom til landet, skal få opp- 36 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
6 000
5 000
4 000
3 000 Tal saker 2 000
1 000
0 2017 2018 2019 2020 (30.juni)
Oppretta saker Behandla saker
Figur 1.6 Saker om tilbakekall Kjelde: UDI
Det har vore relativt lang saksbehandlingstid på ken. Både regelverk og rammer må tilpassast nokre av tilbakekallssakene, men UDI prioriterer utfordringar i framtida. no dei eldste sakene og har redusert restansar ila. Regjeringa har foreslått fleire tiltak for å bidra 2019 og 2020. Sjå nærmare omtale under pro- til at seriøse verksemder har gode rammetilhøve gramkategori 06.90. Betre ID-arbeid er òg venta å for å kunne klare seg gjennom perioden med min- bidra til lågare behov for tilbakekallssaker knytt til dre økonomisk aktivitet som følgje av virusutbro- urette opplysningar. tet i verda. Sysselsetjing og aktivitet bidrar til at Regjeringa vil vidareføre arbeidet med å kalle det er mogleg å halde oppe norske samfunn på tilbake flyktningstatus og opphaldsløyve dersom øygruppa. For å byggje opp under målet om å opphaldet kan vere gitt på urett grunnlag, og når halde oppe norske samfunn er det avgjerande at det ikkje lenger er behov for vern, slik flyktning- reiseliv og anna næringsliv på Svalbard kan halde konvensjonen og utlendingslova opnar for. fram gjennom perioden med redusert aktivitet. Regjeringa har sidan 2020 gitt auka løyvingar Regjeringa har mellom anna foreslått å etablere ei til å bygge ned restansar og for å styrke retts- tilskotsordning for reiselivsnæringa på Svalbard, vernet i saker om tilbakekall av statsborgarskap, for å bidra til omstilling og eit grunnlag for fortsatt noko som blir vidareført i 2021. lønnsam aktivitet. Nedbemanninga i gruveverksemda til Store Norske Spitsbergen Kulkompani medfører ei stor 1.8 Godt forvalta polarområde omstilling for Longyearbyen. Nedbemanninga har likevel ikkje hatt særleg verknad på den totale sys- Polarområda skal forvaltast slik at samordning og selsetjinga og på innbyggjartalet i Longyearbyen. styring byggjer opp under dei overordna måla for Andre næringar har vore i vekst, nokre av dei med Svalbard og andre polare strøk. Desse omhandlar større del utlendingar enn i tidlegare år. Folke- mellom anna å bevare ro og stabilitet, å bevare mengda på Svalbard auka med åtte prosent i 2019, natur og å oppretthalde eksisterande norske sam- den største folkeveksten dei siste ti åra. Det er funn i desse områda. samstundes venta at virusutbrotet og dei påføl- Justis- og beredskapsdepartementet fremmar gjande smitteverntiltaka i 2020 vil ha ein effekt på kvart år svalbardbudsjettet som ein eigen bud- både sysselsetjinga og på innbyggjartalet i Long- sjettproposisjon samstundes med statsbudsjettet, yearbyen, både på kort og lengre sikt. Prop. 1 S (2010–2021) Svalbardbudsjettet. Klimaendringar har gitt større mengder ned- Regjeringa har som mål at Longyearbyen skal bør og større fare for skred i Longyearbyen. vere eit samfunn som medverkar til å oppfylle og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har understøtte dei overordna måla i svalbardpolitik- sidan 2016 varsla snøskred for befolkninga i Long- 2020–2021 Prop. 1 S 37 Justis- og beredskapsdepartementet yearbyen. NVE byggjer eit fysisk sikringsanlegg kunne skape ein utfordrande situasjon. Ressursar for skred i Longyearbyen. I 2020 vart det løyvt og lokal beredskap og kapasitet er ikkje dimensjo- 61,2 mill. kroner til NVE til formålet. Regjeringa nerte for å hanskast med følgjer av smitteutbrot foreslo i Prop. 127 S (2019–2020) å auke svalbard- som varer over lengre tid, og som fører til at budsjettet med 10 mill. kroner for å framskunde mange personar med grunnleggande funksjoner arbeidet med skredsikring av området under fjel- er sjuke samstundes. Det er viktig å redusere sår- let Sukkertoppen i Longyearbyen. Regjeringa barheit for eit utbrot så mykje som mogleg. Som foreslo vidare ein bestillingsfullmakt på inntil 60 følgje av dette vart det blant anna innført kvantita- mill. kroner i 2021 på kap. 0007 post 30 Skred og tive avgrensingar for reiselivet og etablert rutinar bustadtiltak på svalbardbudsjettet med same for- for evakuering av smitta personar til fastlandet. mål. Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 360 Fleire av smitteverntiltaka på fastlandet vart òg S (2019–2020). Olje- og energidepartementet nyt- brukte på Svalbard. tar midlane. Som eitt ledd i beredskapen vart det den 13. Det foreslås å løyve 61,1 mill. kroner på sval- mars 2020 innført heimekarantene på 14 dagar for bardbudsjettet i 2021 til skredsikringstiltaka i alle som kom til Svalbard via flyplass, hamn eller Longyearbyen. NVE har rekna den samla kostna- på annan måte. Karanteneplikten varte til 1. juni den for skredsikring av området under fjellet Suk- 2020. kertoppen til 140 mill. kroner. Det ligg an til at Reiselivet har vore hardt råka. Som følgje av arbeidet vil bli ferdig i 2022. Fram til skredsik- smitteverntiltak vart det lite aktivitet i store deler ringa er på plass, er dei viktigaste tiltaka varsling av vintersesongen 2020. Sommarsesongen vart og evakuering av befolkninga. sterkt redusert som følgje av ei kraftig nedgang i Kolkraftverket i Longyearbyen forsyner inn- talet på turistar som kom til Svalbard. Reiselivsnæ- byggjerane med kraft og fjernvarme. Longyear- ringa er den største næringa på Svalbard, og er byen er ikkje knytt saman med eit større ener- ein stor bestillar av varer og tenester frå dei andre gisystem, og tilgang på energi er avgjerande for næringane. Ringverknadene frå nedgangen i talet annan grunnleggjande infrastruktur. Forsynings- på turistar som kjem til Svalbard har vore store for tryggleik er derfor spesielt viktig for Longyear- heile økonomien. byen. Eit nytt reservekraftverk vil medverke til at Regjeringa oppheva restriksjonane for inn- det blir nok reservekraft i Longyearbyen. Det er reise for turistar frå fastlandet 1. juni 2020. Reise- venta at reservekraftverket vil stå ferdig ved års- livsnæringa på Svalbard utarbeida sjølv ein eigen skiftet 2020/2021. bransjestandard for korleis reiselivet kan drive på Olje- og energidepartementet har kartlagt ein måte som tek omsyn til smittevern. Regjeringa ulike alternativ for framtidig energiforsyning. åpna frå 15. juni for at ein kunne gjennomføre Dette arbeidet vil bli følgt opp med grundigare kyst- og ekspedisjonscruise på Svalbard med mak- vurderingar av samfunnsøkonomiske nytte- og simum 250 passasjerar om bord. I lys av erfarin- kostnadsverknader for nokre få alternativ. Regje- gar ein gjorde gjennom sommaren 2020, vurderte ringa legg til grunn at den framtidige energiforsy- Helsedirektoratet regelverk og vegvisarar for ninga må vere sikker, berekraftig og kostnadsef- kystcruise. Frå 2. september 2020 blei det innført fektiv. Sjå elles omtalen i svalbardbudsjettet. forbod mot reiselivsaktivitetar i form av cruise på Tenestefartøyet til Sysselmannen, M/S «Polar- Svalbard, med unntak for dagscruise og cruise syssel», er ein sentral ressurs i rednings- og som startar og blir avslutta på Svalbard med far- beredskapssamanheng ved blant anna fare for tøy som har inntil 30 personar (mannskap og pas- skipsforlis, grunnstøyting, oljeutslepp, m.m. Frå sasjerar) om bord. Beredskapen, særleg helsebe- 2020 disponerer Sysselmannen «Polarsyssel» redskapen og den lange evakueringstida til fast- heile året, jf. Innst. 17 S (2019–2020). Dette inne- landet set grenser for kor raskt og i kva omfang ber ei styrking av beredskapen hos Sysselman- reiselivet kan ta opp att aktiviteten. I samband nen. M/S «Polarsyssel» er òg viktig for at Syssel- med dei økonomiske konsekvensane av virusut- mannen skal ha evne og høve til å drive oppsyn og brotet gjorde Stortinget følgjande oppmodings- utøve myndigheit. vedtak (vedtak 415 av fredag 18. mars 2020): Virusutbrotet i verda og smitteverntiltaka har hatt store konsekvensar for samfunnet og verk- «Stortinget ber regjeringen utarbeide en tids- semdene på Svalbard. Longyearbyen er eit lite avgrenset krisepakke for Svalbard på grunn av samfunn, og viktige oppgåver er fordelte på rela- konsekvensene koronaviruset har hatt og vil få tivt få personar. Eit større utbrot på Svalbard vil for bosetningen på Svalbard.» 38 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har gjennom Bouvetøya og Peter I Øy er norske vulkanøyar. fleire proposisjonar til Stortinget i 2020 foreslått Bouvetøya ligg i Sørishavet. Peter I Øy ligg i Bel- anten å auke dei eksisterande løyvingane eller å linghausenhavet vest for det antarktiske kontinen- løyve midlar til nye tiltak på Svalbard. Blant desse tet. Sjå elles Meld. St. 32 (2014–2015) Norske kan ein nemne tilskotsordninga for utanlandske interesser og politikk i Antarktis og Meld. St. 33 arbeidstakarar, auka tilskot til Longyearbyen (2014–2015) Norske interesser og politikk for lokalstyre og auka løyving til Sysselmannen for å Bouvetøya. handtere gjenopning av reiselivet på Svalbard. Sjå elles omtale i Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbud- sjettet. 1.9 Godt og moderne lovverk Justis- og beredskapsdepartementet har i til- legg til Svalbard ansvaret for koordineringa av Eit godt og moderne lovverk er eit lovverk som norsk politikk for Jan Mayen og dei norske både tek vare på viktige prinsipp i ein rettsstat – bilanda Dronning Maud Land, Bouvetøya og som rettstryggleik og respekt for grunnleggjande Peter I Øy. rettar – og som bidrar til å fremje måla bak dei Antarktistraktaten tok til å gjelde i 1961, og set enkelte delane av lovverket. dei rettslege rammene for verksemd og miljøvern Eit godt og moderne lovverk skal vere føresei- i Antarktis. Antarktistraktaten sørgjer for at heile eleg og gje uttrykk for rettar og plikter på ein klar traktatområdet sør for 60 ˚S skal være vigd fred og måte. Det skal bidra til vekst og verdiskaping for vitskap. befolkninga og næringslivet og til at det offentlege 37 land har underteikna Protokoll om miljøvern skal utøve myndigheit og yte tenester på ein god til Antarktistraktaten. Protokollen stiller strenge og framtidsretta måte og med effektiv res- miljøkrav til all menneskeleg aktivitet i traktatom- sursbruk. rådet. Noreg medverkar aktivt i arbeidet under Vi lever i eit moderne demokrati med ein vel- miljøprotokollen. Fiskeriaktiviteten i Sørishavet er utvikla rettsstat. Det er i seg sjølv eit sentralt mål regulert gjennom konvensjonen for bevaring av at samfunnet er regulert av eit godt og moderne marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR), lovverk som er til nytte både for enkeltindivid, for som er underteikna av 36 land. næringslivet og for samfunnet meir generelt. Norsk Polarinstitutt driv forsking i Antarktis. Rettsreglane skal vareta viktige prinsipp i ein Instituttet har heilårsdrift på forskingsstasjonen rettsstat, som rettstryggleik og respekt for grunn- Troll i Dronning Maud Land, og driv tokt i Søris- leggjande rettar. Dette er spesielt viktig når det havet. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- gjeld reglar som er inngripande overfor den og miljødepartementet. enkelte, som straffelovgivinga, men slike grunn- Frå 1. januar 2021 vert forvaltningsansvaret leggjande prinsipp må varetakast òg i anna regel- for Jan Mayen overført frå Samferdselsdeparte- verk, som ved reguleringa av rettslege institusjo- mentet til Justis- og beredskapsdepartementet. nar, som domstolar og andre tvisteløysingsorgan. Jan Mayen er ei øy i Norskehavet som vart ein del Det same gjeld ved utarbeiding av saksbehand- av Kongeriket Noreg frå 27. februar 1930 gjennom lingsreglar og reglar om rettar og plikter for ei eiga lov, lov om Jan Mayen. Justis- og bered- offentlege organ og private. skapsdepartementet har ansvaret for lova. Øya er Lovverket er òg eit viktig verkemiddel for å administrert av Fylkesmannen i Nordland. Meteo- sikre eit stabilt og velfungerande samfunn. Skal rologisk institutt har personell for vêrobservasjon lovverket vareta dette formålet, må det halde høg på øya. Forsvaret har driftsansvaret for samfun- kvalitet. Gode og fornuftige lover og reglar påver- net, medrekna flystripa. kar åtferd, og dei medverkar til å hindre og løyse Bakgrunnen for overføring av forvaltningsan- konfliktar. Eit godt lovverk kan til dømes vere vik- svaret er at Samferdselsdepartementet ikkje len- tig for å skape eit stabilt grunnlag for familie- og ger har ansvar for noko av den faglege aktiviteten privatlivet, for å medverke til utvikling av velferd på Jan Mayen, etter at det bakkebaserte naviga- og menneskeleg utvikling og for å fremme nyska- sjonssystemet Loran-C vart lagt ned i 2016. Justis- ping, produktivitet og økonomisk vekst for og beredskapsdepartementet har frå før ansvar næringslivet. Vidare skal lovverket vere eit effek- for samordning av norsk politikk i polarområda, tivt styringsinstrument for styresmaktene, slik at inkludert Jan Mayen. måla til lovgivaren blir nådde. Det skal sikre at det Sjå nærmare omtale under programkategori offentlege kan utøve myndigheit og yte tenester 06.80 Svalbardbudsjettet m.m. og Prop. 1 S (2020– på ein god og framtidsretta måte og med effektiv 2021) Samferdselsdepartementet. ressursbruk. 2020–2021 Prop. 1 S 39 Justis- og beredskapsdepartementet
Eit godt og moderne lovverk må vere klart og sikre kvalitet på den sentrale lovgivinga som lett å forstå for brukarane, slik at dei kan føresjå departementet har ansvaret for. Gjennom dette rettsstillinga si og innrette seg slik at dei opptrer i kan departementet òg fylle oppgåva med å yte samsvar med regelverket. Slik vil ein lettare hjelp til å sikre kvalitet i lovarbeidet i andre depar- kunne nå dei ønskte måla, styringa kan bli meir tement. effektiv, og kostnadene ved å etterleve regelverket Målet om eit godt og moderne lovverk omfat- kan reduserast. Eit godt lovverk har i tillegg ein tar ei god gjennomføring av internasjonale plikter. indre samanheng der ulike regelverk harmonerer. Dette gjeld særleg for EØS- og Schengen-rettsak- Eit samanhengande og konsistent regelverk legg ter. Gjennomføring av slike internasjonale plikter til rette for at like tilfelle blir behandla likt. skaper særlege utfordringar for lovgivingsarbei- Justis- og beredskapsdepartementet har som det, blant anna som følgje av at dette regelverket ei viktig oppgåve å medverke til god lovførebuing ofte kan ha ei utforming som skil seg frå norsk og god regelteknikk. Dette inneber blant anna at lovgivingstradisjon. Ei god gjennomføring av lover og forskrifter skal vere bygde opp på ein internasjonale plikter inneber at lovverket bør logisk måte, vere godt tilpassa anna regelverk og vere så tydeleg og tilgjengeleg som råd, samstun- ha eit enkelt og klart språk. des som ein oppfyller dei folkerettslege pliktene. Det er vidare viktig at regelverket blir oppfatta Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for å som rettferdig og rimeleg av dei det gjeld, blant medverke til dette både gjennom lovgiving på anna for at det skal bli etterlevd. Eit lovverk som eigne ansvarsområde og gjennom hjelp til lovar- blir oppfatta som rettferdig og rimeleg, vil sam- beid i andre departement. I tillegg er departemen- stundes medverke til å halde oppe tilliten i folket tet med i internasjonale forum der sentralt regel- til dei offentlege institusjonane og tilliten mellom verk blir utforma, og søkjer såleis å medverke til institusjonane. Ei side ved dette er at sentral lovgi- utforminga av internasjonalt regelverk. ving bør vere oppdatert i den forstand at ho reflek- Rådgiving om og vurdering av tilhøvet til terer dei gjeldande omsyna og verdiane. Eit Grunnlova og menneskerettane, særleg den euro- eksempel på ei slik god og oppdatert lov er lov om peiske menneskerettskonvensjonen, er ei viktig arv og dødsboskifte (arvelova) frå 2019, medan auk- oppgåve for Justis- og beredskapsdepartementet, sjonslova frå 1918 er eit eksempel på ei lov som både på områda som departementet har ansvaret tida har gått frå. for, og overfor andre departement. At ei lov bør byggje på dei omsyna som er Eit godt lovverk er framtidsretta. Departemen- aktuelle i dag, inneber ikkje at alle lover må vere tet vil medverke til at regelverket blir teknolo- nye. Eldre lover kan i ein slik forstand òg vere ginøytralt og legg til rette for digitalisering og gode og moderne. bruk av kunstig intelligens på område der dette er Virusutbrotet har vist kor viktig det er med ei aktuelt, samstundes som ein varetar personvern god beredskapslovgiving, blant anna for å vareta og andre grunnleggjande rettar. Det har vore sentrale samfunnsfunksjonar under kriser. Ei vel- gjennomført fleire lovarbeid for å tilpasse lovver- fungerande beredskapslovgiving må vere fram- ket til ein ny digital kvardag. Virusutbrotet skapte synt og fleksibel, tilpassa eit stadig endra risikobi- behov for å leggje til rette for ytterlegare digitali- lete. Samstundes må det gjelde klare grenser for sering gjennom mellombels lovgiving, blant anna i bruken av dei verkemidla beredskapslovgivinga domstolane og innanfor samanslutningsretten, og opnar for, med nødvendig demokratisk kontroll det kan vere ønskjeleg å byggje på erfaringane frå og domstolskontroll. Situasjonen med virusutbro- dette i det vidare arbeidet med digitalisering. tet har òg vist at det er viktig å leggje til rette for at ordinære samfunnsfunksjonar kan halde fram så normalt som mogleg i ein krisesituasjon, slik at 1.10 Oppfølging av oppmodingsvedtak kvardagen kan fungere. Justis- og beredskapsdepartementet har Nedanfor gir departementet ei oversikt over opp- ansvaret for sentrale delar av lovgivinga både inn- følging av oppmodings- og utgreiingsvedtak anfor den offentlege retten, som statsforfatnings- under Justis- og beredskapsdepartementet. Over- retten, forvaltningsretten, strafferetten og pro- sikta inkluderer 13 nye vedtak frå stortingssesjo- sessretten, og innanfor privatretten, som kon- nen 2019–2020, vedtak frå tidlegare stortingsse- traktsretten og gjeldsforfølgingsretten. Medarbei- sjonar der rapporteringa ikkje vart avslutta i sam- darane i departementet får såleis omfattande erfa- band med behandlinga av Prop. 1 S (2019–2020), ring med lovgivingsarbeid, både nasjonalt og samt andre vedtak som kontroll- og konstitusjons- internasjonalt. Denne erfaringa medverkar til å komiteen i Innst. 373 S (2019–2020) meinte ikkje 40 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet var kvitterte ut. I enkelte tilfelle kan oppfølginga kunne vere slik at oppfølginga av alle sider av ved- av vedtaka vere meir omfattande forklart under taket ikkje er endeleg avslutta. Dette kan til det aktuelle programområdet i proposisjonen. I dømes gjelde vedtak med oppmoding til regje- desse tilfella vil det vere ein referanse til kor ringa om å ivareta særlege omsyn i politikkutfor- denne teksten finst. minga på eit område, der oppfølginga vil kunne gå I kolonne fire i tabellen nedanfor går det fram over mange år. Stortinget vil i desse tilfella bli ori- om departementet planlegg at rapporteringa knytt entert om den vidare oppfølginga på ordinær til oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om måte, gjennom omtale av det relevante politikk- departementet vil rapportere konkret på vedtaket området i budsjettproposisjonar og andre doku- òg i budsjettproposisjonen til neste år. Rapporte- ment. ringa på vedtak som inneber at departementet I enkelte tilfelle er det nødvendig å fremje for- skal leggje fram ei konkret sak for Stortinget, slag om at oppmodingsvedtaket blir oppheva før f.eks. ein proposisjon, ei stortingsmelding, ei rapporteringa kan avsluttast. Departementet har utgreiing e.l., vil normalt bli avslutta først når saka fremma eit slikt forslag. Det blir vist til forslagsde- er lagd fram for Stortinget. len i denne proposisjonen. Sjølv om det i tabellen blir opplyst om at rap- porteringa blir avslutta, vil det i ein del tilfelle
Rapporteringa blir Sesjon Vedtak nr. Stikkord avslutta (ja/nei) 2019–2020 124 Valdsoffererstatning Nei 2019–2020 415 Tidsavgrensa krisepakke Svalbard Ja 2019–2020 436 Elektroniske fraktbrev Nei 2019–2020 481 Konkursrettslege tiltak Ja 2019–2020 515 Reklamasjonsfrist bustader Nei 2019–2020 591 Soningsavbrot Ja 2019–2020 592 Behandling og prøvelauslating Ja 2019–2020 593 Soningskø – vurdere gjenopning av nedlagde fengsel Ja 2019–2020 594 Vilkår om fotlenke ved prøvelauslating Ja 2019–2020 635 Slå samen domstolar Ja 2019–2020 669 Deling av registerinformasjon Nei 2019–2020 678 Oppfølging av etterretningslova Ja 2019–2020 789 Felles politistasjon på Magnormoen Nei 2018–2019 94 Organisering av domstolar Ja 2018–2019 98 Rettshjelpsordninga Nei 2017–2018 529 Våpeneigarar Ja 2017–2018 532 Offentleggjering av krenkande bilete av andre Nei 2017–2018 539 Alternativ til fengsling av barn Nei 2017–2018 540 Einslege mindreårige asylsøkarar Nei 2017–2018 541 Tvangsreturnering av barnefamiliar Nei 2017–2018 542 Utvising og innreiseforbod – barn Nei 2017–2018 579 Styrking av lensmannskontor Ja 2020–2021 Prop. 1 S 41 Justis- og beredskapsdepartementet
Rapporteringa blir Sesjon Vedtak nr. Stikkord avslutta (ja/nei) 2017–2018 588 Personvernkommisjon Ja 2017–2018 589 Valdsoffererstatning Nei 2017–2018 590 Valdsoffererstatning Nei 2017–2018 698 Diskriminering – kjønnsuttrykk Ja 2017–2018 699 Kjøp av seksuelle tenester Ja 2017–2018 788 Utanlandsopphald Nei 2017–2018 795 Eige lovverk for Statens barnehus Nei 2017–2018 798 Regelverk for teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett – vald og overgrep Nei 2017–2018 856 Mishandlingsføresegna Ja 2017–2018 899 Menneskerettane til utviklingshemma – verjemål Nei 2017–2018 916 Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter Ja 2017–2018 918 IKT-løysingar knytte til rettsgenetiske tenester Ja 2017–2018 919 Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter Ja 2016–2017 96 Krenkingar av representantar frå andre statar Ja 2016–2017 103 Tilbod til tunge narkotikamisbrukarar Ja 2016–2017 276 Evaluering av salærsatsen Ja 2016–2017 523 Korrupsjonsføresegnene i straffelova Nei 2016–2017 630 Omvend valdsalarm ved brot på besøksforbod Nei 2016–2017 631 Besøksforbod Nei 2016–2017 743 Au pair Ja 2016–2017 744 Au pair Ja 2016–2017 879 EOS-kontrollova Nei 2016–2017 938 Lovfesting av ansvaret for einslege mindreårige asylsøkarar Nei 2016–2017 944 Lagring av IP-data Nei 2016–2017 1043 Omvend valdsalarm Nei 2015–2016 130 Lokale til sosial dumping Ja 2015–2016 444 Religiøse leiarar Ja 2015–2016 921 Tilsyn med drift av asylmottak Nei 2014–2015 462 Foreldingsreglar Ja 2014–2015 645 Kompensasjonsordning 110-sentralar Nei 2012–2013 515 Sivilombodsmannen Nei 42 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
1.10.1 Stortingssesjon 2019–2020 Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Valdsoffererstatning Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019– 2020). Vedtak nr. 124, 5. desember 2019 Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. L 75 (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lov om voldsoffererstatning og legge denne frem for Stortinget i løpet av 2020.» Reklamasjonsfrist bustader Vedtak nr. 515, 21. april 2020 Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane «Stortinget ber regjeringen utrede om reklama- Lene Vågslid, Maria Aasen-Svendssrud og Jan sjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes fra Bøhler, jf. Dok 8: 5 (2019–2020) og Innst. 66 S fem til ti år, samt konsekvensene av en eventuell (2019–2020) frå justiskomiteen. utvidelse.» Vedtaket er under behandling. Sjå samla svar under vedtak nr. 590, 10. april 2018. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2018–2019), Innst. 171 S (2019– Tidsavgrensa krisepakke til Svalbard 2020). Vedtaket er under behandling. Vedtak nr. 415, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tidsav- Soningsavbrot grenset krisepakke for Svalbard på grunn av kon- Vedtak nr. 591, 19. mai 2020 sekvensene koronaviruset har hatt og vil få for bosetningen på Svalbard». «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det så langt som mulig ikke skal iverksettes Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har gjennom soningsavbrudd mot den innsattes ønske. Andre fleire proposisjonar til Stortinget i 2020 foreslått å tiltak skal alltid vurderes før soningsavbrudd anten auke eksisterande løyvingar, eller å løyve iverksettes.» midlar til nye tiltak på Svalbard. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbudsjettet for nærmare Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er omtale av dei ulike tiltaka. Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019– 2020) og lovvedtak 95 (2019–2020). Elektroniske fraktbrev Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 c i straffegjennomføringslova at kriminalom- Vedtak nr. 436, 31. mars 2020 sorga kan bestemme at straffa skal avbrytast inn- til én månad dersom omsynet til kapasiteten i kri- «Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektro- minalomsorga krev det, og verken sikkerhet eller niske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, særskilte omsyn til den domfeltes rehabilitering gjøres obligatoriske.» talar imot. Dersom kapasiteten i kriminalomsorga krevjer det, kan beslutninga fornyast med inntil Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er éin månad. Det skal ikkje besluttast straffavbrot Prop. 11 LS (2019–2020) og Innst. 214 S (2019– etter bestemmelsen her dersom den domfelte 2020). ikkje har eigen bustad. Dersom forholda tillet det, Vedtaket er under behandling. skal kriminalomsorga varsle fornærma i saka eller dei etterlate om beslutninga om straffavbrot etter Konkursrettslege tiltak bestemmelsen her. Føresegna gjeld til 1. novem- ber 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- Vedtak nr. 481, 31. mars 2020 og beredskapsdepartementet bedt om at Krimi- nalomsorgsdirektoratet gjer det som er nødven- «Stortinget ber regjeringen vurdere om konkurs- dig for å sikre at reglen blir praktisert innafor dei rettslige tiltak kan redusere risikoen for unødige rammene som Stortingets vedtak angir. konkurser i levedyktige virksomheter med akutte likviditetsproblemer som følge av utbruddet av korona-viruset.» 2020–2021 Prop. 1 S 43 Justis- og beredskapsdepartementet
dande smitteverntiltak. Kapasitetsutnyttinga i Behandling og prøvelauslating fengsel har auka. Tiltaka som er sette i verk, har Vedtak nr. 592, 19 mai 2020 bidratt til at soningskøen igjen er på veg ned. Medio september 2020 var soningskøen på i over- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kant av 1 000 dommar. Kriminalomsorga ventar innsatte som er i et etablert behandlingsforløp ein fortsatt nedgang i soningskøen i tida framover, med oppstart av behandlingen innen to måne- med dei tiltaka som allereie er sette i verk. På der, ikke skal vurderes for prøveløslatelse.» noverande tidspunkt er det derfor ikkje for- målstenleg å opne nedlagde fengsel med lågare Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er tryggingsnivå. Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019– Sjå og omtale under programkategori 06.30. 2020) og lovvedtak 95 (2019–2020). Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalom- Vilkår om fotlenke ved prøvelauslating sorga, dersom det framstår som eit nødvendig Vedtak nr. 594, 19 mai 2020 tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating, kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vere «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at underlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegna vilkår om fotlenke kun skal være aktuelt dersom gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai prøveløslatelse ellers ville ha blitt nektet.» 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomorgsdirektoratet gjer det som er Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019– innafor dei rammene som Stortingets vedtak 2020) og lovvedtak 95 (2019–2020). angir. Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalom- sorga, dersom det framstår som eit nødvendig Soningskø – vurdere gjenopning av nedlagde tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating, fengsler kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vere Vedtak nr. 593, 19 mai 2020 underlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai «Stortinget ber regjeringen gjennomgå samtlige 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt av de nedlagte fengslene og vurdere gjenåpning om at Kriminalomsorgsdirektoratet gjer det som av disse for å kunne avvikle den stadig økende er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert soningskøen.» innafor rammene av Stortingets vedtak.
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019– Slå samen domstolar 2020) og lovvedtak 95 (2019–2020). Vedtak nr. 635, 28. mai 2020 Vedtaket er følgt opp. Som ein konsekvens av virusutbrotet sette kriminalomsorga i mars 2020 i «Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget verk tiltak for smittevern i fengsla, mellom anna å med en egen sak før sammenslåing av tingretter redusere talet på innsette og sikre at ingen inn- i Østfold og på Romerike eventuelt gjennomføres, sette måtte dele rom. Innkalling til soning på og at sammenslåing av disse tingrettene stilles i lågare tryggingsnivå vart og for ein periode bero frem til saken er behandlet.» stansa. Desse tiltaka medførte ei auke i soningskøen. I juli var soningskøen på om lag Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er 1400 dommar. Dokument 8:54 S (2019–2020) og Innst. 301 S For å redusere soningskøen vart ulike tiltak, (2019–2020). medrekna opning av nedlagde fengsel, vurderte. Vedtaket er under behandling. Regjeringa vil i Utviklinga av virusutbrotet og tiltak for smittevern haust leggje fram ei eiga sak for Stortinget. Pro- gjorde det mogleg for kriminalomsorga å igjen sessane i Østfold og på Romerike er sette på vent kalle inn til soning på lågare tryggingsnivå og inntil Stortinget har behandla saka. opne for å ta i bruk fleirsengsrom, i tråd med gjel- 44 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
moen. Utgifter for både svensk og norsk politi må Lovforslag for å sikre deling av registerinformasjon fremkomme. Stortinget ber regjeringen samar- Vedtak nr. 669, 10. juni 2020 beide med svenske myndigheter om planen for bygget, innretning på politisamarbeidet og forde- «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige ling av kostnader.» lovforslag for å sikre at relevant registerinforma- sjon deles mellom offentlige forvaltningsorgan Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er for å avdekke og forhindre kriminalitet.» Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019– 2020). Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Vedtaket er under behandling. Politidirektora- Dok. 8: 88 S (2019–2020) og Innst. 342 S (2019– tet skal utarbeide ein plan, medrekna økonomiske 2020). og administrative konsekvensar, for å opprette ein Vedtaket er under behandling. I september felles politistasjon med svensk politi på Magnor- 2020 vart eit framlegg til endringar i forvaltnings- moen. Frist for planen er sommeren 2021. lova m.m. sendt på høyring. Framlegget er ei dels oppfølging av utgreiinga til Forvaltningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut på å innføre nye og 1.10.2 Stortingssesjon 2018–2019 utvida grunnlag for deling mellom forvaltningsor- Organisering av domstolar gan av opplysningar som er omfatta av teieplikt. Førebygging og avdekking av kriminalitet er heilt Vedtak nr. 94, 4. desember 2018 sentrale omsyn som ligg til grunn for framlegget. Framlegget skal i utgangspunktet gjelde for alle «Stortinget ber regjeringen sørge for at domsto- som er omfatta av forvaltningslova, og det vil lene er organisert og finansiert på en måte som såleis leggje til rette for større grad av samarbeid ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og mellom ulike tenester og etatar. Høyringsfristen EMK har på å få avgjort sine saker for domsto- er 1. desember 2020. lene innen rimelig tid.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er års- Oppfølging av etterretningslova meldinga frå Noregs institusjon for menneskeret- Vedtak nr. 678, 11. juni 2020 tar, jf. Dok. 6 (2018–2019) og Innst. 78 S (2018– 2019). «Stortinget ber regjeringa sikre at Oslo tingrett Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom for- har tilstrekkeleg med ressursar, tilgjengelegheit slag til ei heilskaplig styrking av domstolane med og kompetanse til å fylle oppgåva dei får gjennom tiltak knytt til digitalisering (Digitale domstolar den nye etterretningslova.» II), endringar i domstolstrukturen, bemannings- auking og regelverk. Den auka løyvinga til beman- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er ning er knytt til ei felles satsing på aktørane i straf- Prop. 80 L (2019–2020) og Innst. 357 L (2019– fesakskjeda, kor midlane til ekstra dømmande stil- 2020). lingar inngår. Desse tiltaka vil samla sett bidra til Regjeringa har følgt opp vedtaket og foreslått å at domstolane er godt skodd til å avgjere saker løyve midlar til bygging av lokale i Oslo tingrett innan rimeleg tid. for å behandle informasjon på graderingsnivå Sjå nærmare omtale under programkategori «STRENGT HEMMELIG» etter tryggingslova. 06.20. Sjå omtale under programkategori 06.20. Rettshjelpsordninga Oppretting av felles politistasjon med svensk politi Vedtak nr. 98, 4. desember 2018 på Magnormoen Vedtak nr. 789, 19 juni 2020 «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den pågående utredningen av rettshjelpsordningen «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på komme tilbake til Stortinget med tiltak i oppføl- egnet måte med en plan, herunder økonomiske gingen av denne for å gjøre ordningen betre, mer og administrative konsekvenser, for å opprette en effektiv og treffsikker.» felles politistasjon med svensk politi på Magnor- 2020–2021 Prop. 1 S 45 Justis- og beredskapsdepartementet
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8: 152 S (2017–2018) og Innst. 71 S Offentleggjering av krenkande bilete av andre (2018–2019). Vedtak nr. 532, 8. mars 2018 Vedtaket er under behandling. Regjeringa sette i oktober 2018 ned eit offentleg utval som «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovfor- skulle gjennomgå rettshjelpsordninga. Utvalet slag som tydeliggjør at det er ulovlig uten sam- foreslår ei ny lov om støtte til rettshjelp i staden tykke å dele eller på annen måte offentliggjøre for dagens ordning med fri rettshjelp. Dette inne- bilder av andre som har avslørende, nedverdi- ber at fleire personar vil bli omfatta av ordninga, gende eller krenkende karakter, og som eksplisitt men med betydeleg bruk av eigeandelar tilpassa forbyr hevnporno, samt vurdere behovet for end- betalingsevna til mottakaren. Utvalet leverte ei ring i strafferammen for denne typen lovbrudd.» utgreiing 30. april 2020. Utgreiinga vart sendt på høyring med høyringsfrist 23. november 2020, og Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er etter det vil ho bli følgd opp i departementet. Dokument 8:79 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Lene Vågs- lid og Maria Aasen-Svensrud om ny straffebestem- 1.10.3 Stortingssesjon 2017–2018 melse som tydeliggjør at det er ulovlig å dele eller Våpeneigarar offentliggjøre bilder som er avslørende, nedverdi- gende eller krenkende for den eller de som avbildes Vedtak nr. 529, 8. mars 2018 og som øker strafferammen for å spre denne typen bilder uten samtykke og Innst. 139 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Vedtaket er under behandling. Justis- og våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte beredskapsdepartementet sende 26. juni 2018 på typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres.» høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket. Departementet tek sikte på å vurdere Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 165 L behovet for lovendring før utløpet av den (2016–2017), Innst. 146 L (2017–2018) og Lov- noverande stortingsperioden. vedtak 34 (2017–2018). Regjeringen har vurdert korleis våpeneigarar som blir råka av forbodet mot enkelte typar halv- Alternativ til fengsling av barn automatiske rifler kan kompenserast. De våpena Vedtak nr. 539, 15. mars 2018 som blir ramma, har høgst ulik verdi grunna varia- sjon i alder og våpenmodell. Ein individuell vurde- «Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram ring av kompensasjon vil derfor vere økonomisk forslag til flere alternativer til å fengsle barn i for- administrativt krevjande å administrere. Dersom bindelse med uttransportering etter utlendingslo- ein kompensasjon skulle bli gitt bør det i så fall ven.» vere etter ein standardsats og i form av ein mode- rat destruksjonspant. Politiet har ikkje sikre tal på Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L kor mange som kan bli råka, men dei anslår at (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018). talet kan vere ca. 2 000. Uansett utgjer det eit lite Vedtaket er under behandling. Departementet mindretal av dei halvautomatiske riflene som er i sende ei utgreiing og forslag til endringar i utlen- omløp. Regjeringa vil påpeike at forbodet ikkje dingslova på høyring i desember 2019. Her vart utgjer ein type inngrep som utløyser erstatnings- det blant anna foreslått endra reglar knytt til mel- plikt for staten, og ein kompensasjonsordning vil deplikt og internering av barn. Departementet tek kunne gi presedens for å etablere liknande ord- sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2021. ningaer ved andre forbodsendringar. Det ligg der- for føre vektige grunnar som talar mot ein slik ordning. Det har elles vore kjent sidan mars 2018 Einslege mindreårige asylsøkarar at forbodet vil bli innført. Våpeneigarar har såleis Vedtak nr. 540, 15. mars 2018 hatt god tid til å realisere verdien av dei våpena som blir omfatta i utanlandske marknader eller til «Stortinget ber regjeringen sørge for at det sna- å søkje om løyve på dei strenge vilkåra som gjeld rest etableres reelle alternativer til frihetsberø- for å ha denne typen våpen. Regjeringa foreslår velse av enslige mindreårige asylsøkere, som iva- derfor at vedtak 529 blir oppheva, jf. forslag til retar hensynet til barnets beste.» vedtak. 46 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L Bransdal om andre reaksjonsformer enn utvisning (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018). og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven og Vedtaket er under behandling. Departementet Innst. 140 S (2017–2018). sende eit forslag på høyring i desember 2019. Her Vedtaket er under behandling. Departementet vart det blant anna foreslått endra reglar knytte til sende eit forslag om endring i utlendingslova meldeplikt og internering av barn. Departementet knytt til utvising og tilleggstid for permanent opp- tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 haldsløyve på høyring i mars 2020. Høyringsfris- eller 2021. ten var 5. juni 2020. Departementet tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 eller 2021.
Tvangsreturnering av barnefamiliar Vedtak nr. 541, 15. mars 2018 Styrking av lensmannskontor Vedtak nr. 579, 5. april 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede bruk av elek- tronisk kontroll (elektronisk fotlenke) som et «Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styr- alternativ til frihetsberøvelse som internering av king av de lensmannskontorene som står igjen barnefamilier som skal tvangsreturneres, slik at etter gjennomføringen av politireformen.» frihetsberøvelse av barnefamilier bare benyttes som en siste utvei når andre alternativer er Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument utprøvd eller vurdert. Der myndighetene kom- 8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale poli- mer til at frihetsberøvelse er nødvendig, etter å tiet og Innst. 143 S (2017–2018). ha prøvd eller vurdert andre alternativer, skal Vedtaket er følgt opp. Etter at regjeringa til- frihetsberøvelsen skje på et eget barne- og familie- tredde i 2013 har budsjettet til politiet auka reelt internat som er familie- og barnevennlig, og som med 4,4 mrd. kroner, av dei har 3,3 mrd. vore på ivaretar barnets behov. Det fremmes en sak for driftsbudsjettet til politiet. Dette har blant anna Stortinget snarest mulig.» lagt grunnlaget for ei kraftig oppbemanning i poli- tiet og for gjennomføringa av politireforma. For Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L 2021 legg regjeringa til rette for å styrke nærvæ- (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018). ret ved dei geografiske einingane gjennom å fore- Vedtaket er under behandling. Politidirektora- slå å auke løyvinga til politiet med 477,8 mill. kro- tet gjennomførte i 2018 ei utgreiing for departe- ner. Løyvinga tilsvarar ei vidareføring av dei mel- mentet. Departementet sende eit forslag på høy- lombelse 400 politistillingane som blei oppretta i ring i desember 2019. Her vart det blant anna fore- samband med Prop. 67 S (2019–2020). Løyvings- slått endra reglar knytte til meldeplikt og interne- aukinga til stillingane foreslås som ei varig ring av barn. Det vart også gjort greie for bruk av auking. Stillingane skal overførast til politidis- elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) utan at trikta når det ekstraordinære bemanningsbehovet det vart foreslått gjennomført. Departementet tek som følgjer av virusutbrotet har falt bort, og skal i sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 eller hovudsak nyttas til å styrke dei geografiske drifts- 2021. einingane.
Utvising og innreiseforbod – barn Personvernkommisjon Vedtak nr. 542, 15. mars 2018 Vedtak nr. 588, 10. april 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme «Stortinget ber regjeringa sjå til at mandatet til eventuelle forslag om endring av utlendingsloven den varsla personvernkommisjonen inkluderer som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å eit særleg oppdrag om å vurdere stoda for person- supplere bruk av utvisning og innreiseforbud vernet til barn, og å kome med tiltak for å styrke med et bredere sett av reaksjonsformer når sær- dette.» lige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste.» Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:68 S (2017–2018) Representantforslag Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, 8:42 S (2017–2018) Representantforslag fra stor- Abid Q. Raja, Carl-Erik Grimstad, André N. Skjel- tingsrepresentantene Karin Andersen og Torhild stad, Terje Breivik, Grunde Almeland, Jon Gunnes 2020–2021 Prop. 1 S 47 Justis- og beredskapsdepartementet og Ketil Kjenseth om tiltak for å ivareta barns per- behandla saker der det ligg føre dom om erstat- sonvern og Innst. 174 S (2017–2018). ning. Regjeringa tek sikte på å leggje fram propo- Vedtaket er følgt opp. Regjeringa sette ned per- sisjon med forslag til ny lov for Stortinget i 2021. sonvernkommisjonen juni 2020, og det er fastsett i Sjå nærmare omtale under programkategori mandatet at kommisjonen skal kartleggje korleis 06.70. personvernet til born og unge blir vareteke i Noreg. Diskriminering – kjønnsuttrykk Vedtak nr. 698, 7. mai 2018 Valdsoffererstatning Vedtak nr. 589, 10. april 2018 «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med opp- ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik følgingen av NOU 2016: 9 komme tilbake til at de også omfatter hatefulle ytringer som frem- Stortinget med en vurdering av behovet for å settes, eller diskriminering som utøves, på grunn endre regelverket slik at voldsoffererstatningsord- av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidenti- ningen omfatter voldsofre fra eldre saker.» tet.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Dokument 8:109 S (2017–2018) Representantfor- Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen- slag fra stortingsrepresentantene Anette Tretteberg- Svensrud, jf. Dokument 8:88 S (2017–2018), og stuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Lene Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen. Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svens- Vedtaket er under behandling. Sjå samla svar rud om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk under vedtak nr. 590, 10. april 2018 under. i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hat- kriminalitet og Innst. 238 S (2017–2018). Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L Valdsoffererstatning (2019–2020). Vedtak nr. 590, 10. april 2018
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med opp- Kjøp av seksuelle tenester følgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsofferer- Vedtak nr. 699, 7. mai 2018 statningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som sikrer at forsøk på Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.» representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Svensrud, jf. Dokument 8:88 S (2017–2018), og Dokument 8:123 S (2017–2018) Representantfor- Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen. slag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Vedtaket er under behandling. NOU 2016: 9 Lossius, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevold Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning og Trude Brosvik om å sikre at forsøk på kjøp av har lege til oppfølging i departementet. Departe- seksuelle tjenester er straffbart og Innst. 236 S mentet vurderte forslaget frå utvalet til ikkje å (2017–2018). innehalde dei nødvendige forenklingane og har Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L derfor greidd ut andre og meir omfattande forslag (2019–2020). til lovendringar. Forslag til ei ny lov om erstatning frå staten til dei som er blitt utsette for vald, vart send på høyring 4. september. Høyringsfristen er Utanlandsopphald 4. desember 2020. I høyringsnotatet er det fore- Vedtak nr. 788, 29. mai 2018 slått at den nye lova skal få verknad for alle saker der det blir søkt om erstatning frå staten etter at «Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring ny lov trer i kraft. I tillegg er det foreslått at den av hjemler i straffeloven som holder foreldre øvre grensa for kor mykje som kan bli utbetalt i ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopp- erstatning frå staten, skal få verknad for tidlegare hold mot sin vilje.» 48 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samt Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S reglene om samtykke, slik at flere saker som gjel- (2017–2018) frå justiskomiteen om tiltak mot der vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følges sosial kontroll og æresvald. opp på en god måte.» Vedtaket er under behandling. Regjeringa sette i februar 2019 ned ei ekspertgruppe for å gi Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er råd om korleis ein kan førebyggje at barn og unge Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S blir etterlatne i utlandet utan at dei ønskjer det. (2017–2018). Ekspertgruppa overleverte rapporten i mars 2020. Vedtaket er under behandling. Departementet Ekspertgruppa tilrår at det setjast ned eit eksternt har i september 2020 sendt på høyring et framlegg juridisk utval som skal gå gjennom det samla til endringar i forvaltningslova m.m. Dette fram- regelverket på feltet. Rapporten peikar blant anna legget er ei dels oppfølging av utgreiinga til For- på ulike strafferettslege problemstillingar som valtningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut på kan inngå i ei slik ekstern juridisk utgreiing. Jus- å innføre nye og større grunnlag for deling mel- tis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med lom forvaltningsorgan av opplysningar som er andre berørte departement vurdere korleis tilrå- omfatta av teieplikt. Framlegget skal i utgangs- dingane i rapporten skal følgjast opp. punktet gjelde for alle som er omfatta av forvalt- ningslova, og det vil såleis leggje til rette for større grad av samarbeid mellom ulike tenester Eige lovverk for Statens barnehus og etatar. Eit slikt utvida lovgrunnlag for deling av Vedtak nr. 795, 29. mai 2018 opplysningar som er omfatta av teieplikt, medfø- rer at ein i mindre grad blir avhengig av sam- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et tykke. eget lovverk for Statens barnehus som sikrer iva- Vidare er det òg gjennomført ei utgreiing som retakelse av hele mandatet til Statens barnehus.» i eit heilskapleg perspektiv tek føre seg tema teie- plikt, opplysningsplikt og opplysningsrett innanfor Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er det offentlege. Denne utgreiinga vil bli send på Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S høyring i 2020, og dette skal resultere i eit utkast (2017–2018). til ein praktisk oppbygd og autoritativ rettleiar til Vedtaket er under behandling. Arbeidet med å bruk på tvers av ulike sektorar. Det skal her slåast gjere Statens barnehus så godt som mogleg føl- tydeleg fast korleis regelverket om teieplikt, opp- gjer opptrappingsplanen mot vald og overgrep lysningsplikt og opplysningsrett skal forståast og mot barn og dei tiltaka som er knytte til denne. praktiserast. Ein heilt sentral faktor som låg til Dette gjeld både arbeidet med å vurdere behovet grunn for dette arbeidet, var arbeidet mot vald og for eit eige lovverk for å vareta mandatet, og anna andre overgrep som rammar barn og unge. regelverksarbeid. Politidirektoratet har engasjert NOVA/OsloMet til å gjere ei evaluering av ord- ninga med barnehusa. Evalueringa vart sett i Mishandlingsføresegna gang hausten 2019, og vil vere klar i løpet av våren Vedtak nr. 856, 6. juni 2018 2021. Før denne evalueringa er ferdig vil departe- mentet ikkje sette i gang med å vurdere eit eige «Stortinget ber regjeringen sikre at praksis i for- lovverk knytt til barnehusa. valtningen i saker angående utlendingsloven § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) er i tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbake Regelverk for teieplikt, opplysningsplikt og opplys- til Stortinget så raskt som mulig de vurderinger ningsrett – vald og overgrep og eventuelle endringer som er gjort.» Vedtak nr. 798, 29. mai 2018 Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er «Stortinget ber regjeringen utrede, for så å Prop. 68 L (2017–2018) og Innst. 357 L (2017– fremme et lovforslag, for å revidere og samordne 2018). regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysnings- Oppmodingsvedtaket følgt opp i Prop. 40 L plikt og opplysningsrett, herunder reglene om (2019–2020). 2020–2021 Prop. 1 S 49 Justis- og beredskapsdepartementet
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Menneskerettane til utviklingshemma – verjemål Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantfor- Vedtak nr. 899, 12. juni 2018 slag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene tingsmelding om sikring av utviklingshemmedes Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk menneskerettigheter der erfaringene med verge- senter og Innst. 390 S (2017–2018). målsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lov- Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og bered- endringer som sikrer den enkelte vergetrengendes skapsdepartementet i samarbeid med Helse- og medbestemmelse og rettssikkerhet.» omsorgsdepartementet og Kunnskapsdeparte- mentet har gitt Politidirektoratet (POD) i oppdrag Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket er på sitt ansvarsområde å leggje til rette for at Retts- Innst. 377 S (2017–2018). genetisk senter (RGS) skal kunne utføre DNA- Vedtaket er under behandling. Verjemål blir analysar for strafferettspleien. Målet er at RGS behandla i meldinga i samsvar med ordlyden i kan starta opp med å levere analysar våren 2021. oppmodingsvedtaket. Som følgje av virusutbrotet Status skal omtalast i årsrapporten for 2020. tek regjeringa sikte på å leggje frem meldinga våren 2021. Sjå elles omtalen av oppmodingsved- tak nr. 894 i Prop. 1 S for Kulturdepartementet. Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter Vedtak nr. 919, 12. juni 2018
Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Vedtak nr. 916, 12. juni 2018 Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.» «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantfor- DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.» slag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantfor- Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk slag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, senter og Innst. 390 S (2017–2018). Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Vedtaket er følgt opp. Justis- og beredskapsde- Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene partementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk Kunnskapsdepartementet held fram med arbeidet senter og Innst. 390 S (2017–2018). med å leggje til rette for at RGS kan levere frå 10 Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og bered- til 25 prosent av analysane det er behov for. skapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartemen- tet har gitt Politidirektoratet og Universitetet i 1.10.4 Stortingssesjon 2016–2017 Tromsø i oppdrag på sine ansvarsområder å leg- Krenkingar av representantar frå andre statar gje til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) kan utføre DNA-analysar for strafferettspleien. Målet Vedtak nr. 96, 2. desember 2016 er at RGS kan byrje å levere analysar våren 2021. Status skal omtalast i årsrapportane for 2020. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»
IKT-løysingar knytte til rettsgenetiske tenester Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Vedtak nr. 918, 12. juni 2018 Dokument 8:88 L (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løs- Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffelo- ninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere ven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av repre- med flere leverandører av rettsgenetiske tjenes- sentanter fra andre stater og Innst. 85 L (2016– ter.» 2017). 50 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020). Korrupsjonsføresegnene i straffelova Vedtak nr. 523, 23. mars 2017
Tilbod tunge narkotikamisbrukarar «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Vedtak nr. 103, 2. desember 2016 endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestem- «Stortinget ber regjeringen om å komme til Stor- melser kan foretaket også straffes når handlin- tinget på egnet måte med en vurdering av det gen er utført av noen som gjennom sine forbindel- samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet ser med selskapet må assosieres med det. Det må for tunge narkotikamisbrukere, og om innretnin- vurderes straffefrihet for selskap som har gjort gen av disse bør endres» det de kan for å forebygge korrupsjon.»
Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Dokument 8: 109 S Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om (2015–2016). utvida ansvar for ansvaret selskap har for korrup- Vedtaket er følgt opp. Ein rapport frå utgreia- sjonshandlingar. rane Oslo Economics og Tyrili FoU viser at sam- Vedtaket er under behandling. Justis- og handlingsstrukturane og informasjonsdelinga beredskapsdepartementet har gitt ein fagperson i mellom kriminalomsorga og forvaltningsaktør- oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og ane må betrast på fleire område. Justis- og bered- komme med forslag til lovendringar. Rapporten vil skapsdepartementet vil følgje opp rapporten på truleg bli send på høyring i 2020. eigna måte.
Omvend valdsalarm ved brot på besøksforbod Evaluering av salærsatsen Vedtak nr. 630, 25. april 2017 Vedtak nr. 276, 16. desember 2016 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til «Stortinget ber regjeringen evaluere endringen Stortinget med et forslag om å utvide muligheten av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til tilfeller ved brudd på besøksforbud.» Stortinget på egnet måte.» Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017– frå justiskomiteen. 2021). Vedtaket er fulgt opp. Forskriftsendringa knytt Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av til godtgjersle ved reisefråvære tredde i kraft 1. dei menneskerettsleige spørsmåla vedtaket reiser, januar 2017. Eksterne konsulentar har på oppdrag har departementet venta på ei ekstern nordisk frå Justis- og beredskapsdepartementet evaluert utgreiing om menneskerettslege rammer for kon- endringa. Evalueringa vart levert våren 2020. Eva- takts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publi- lueringa har ikkje avdekka at endringa om godt- sert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vur- gjersle ved reisefråvær har hatt konkrete konse- dere behovet for lovendringar i løpet av den inne- kvensar for rettsstryggleiken, men konkluderer verande stortingsperioden. Bruk av ordninga med med at endringa har hatt negative effektar. Det omvend valdsalarm er ressurskrevjande og for- peikast særskilt på at domstolanes tilgang til sak- drar eit tett samarbeid mellom politiet og teneste- kunnige har blitt noko meir utfordrande. Barne- apparatet elles. Mange av dei potensielle «bruka- og familiedepartementet vil vurdere tilgangen til rane» av omvend valdsalarm har tilleggsproble- barnefaglige sakkunnige, mellom anna i arbeidet matikk utover at dei utgjer ein trussel for den som med å vidareutvikle utdanningsprogram og regis- er utsett for vald. teret for barnefaglige sakkunnige. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere andre tiltak for å betre domstolanes tilgang til sakkunnige. 2020–2021 Prop. 1 S 51 Justis- og beredskapsdepartementet
Besøksforbod EOS-kontrollova Vedtak nr. 631, 25. april 2017 Vedtak nr. 879, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med «Stortinget ber regjeringen så snart som mulig forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøks- komme med forslag til en endring i offentleglova forbud utover ett år, og utrede muligheten for å § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS- ilegge besøksforbud med begrensninger til å kontrolloven.» bevege seg i et større geografisk område.» Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 431 L (2016–2017) frå kontroll- og konstitu- Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om sjonskomiteen om endringar i EOS-kontrollova. Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017– Vedtaket er under behandling. Justis- og 2021). beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på Vedtaket er under behandling. Ein viser til høyring eit utkast til endringar i offentleglova. Eitt omtale under vedtak nr. 630, 25. april 2017. av forslaga der er ei slik endring i offentleglova § 5 som Stortinget har bede om. Det er førebels ikkje fremma noko lovforslag for Stortinget etter denne Au pair høyringa. Departementet tek sikte på å fremje ein Vedtak nr. 743, 2. juni 2017 lovproposisjon som følgjer opp vedtaket i løpet av 2020, uavhengig av dei andre forslaga i høyrings- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en saka omtala over. lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre Lovfesting av ansvaret for einslege, mindreårige til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.» asylsøkarar Vedtak nr. 938, 14. juni 2017 Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslag «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige Andersen om avvikling av aupair-ordningen og asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter på og hvilke krav som stilles til mottak med ens- au pairer og Innst. 305 S (2016–2017). lige mindreårige asylsøkere.» Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020). Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:100 S (2016–2017) Representantfor- Au pair slag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Vedtak nr. 744, 2. juni 2017 Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om styrket innsats mot at «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en barn utnyttes i menneskehandel og Innst. 397 S lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt (2016–2017). eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som Vedtaket er under behandling. Forslag til lov- skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha og forskriftsendringar som følger opp oppmo- au pair for alltid.» dingsvedtaket, vart sende på høyring i desember 2019, og departementet tek sikte på å fremme ein Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. L. i løpet av første halvdel av 2021. Dokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupairordningen og Lagring av IP-data strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter Vedtak nr. 944, 15. juni 2017 au pairer og Innst. 305 S (2016–2017). Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen utrede om det retts- lige handlingsrommet for generell lagring av IP- adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot krimi- 52 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
nalitet, herunder overgrep mot barn. Utrednin- 1.10.5 Stortingssesjon 2015–2016 gen må inkludere hvordan hensynet til person- Lokale til sosial dumping vern og internasjonale forpliktelser kan ivare- tas.» Vedtak nr. 130, 7. desember 2015
Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å 8:126 S (2016–2017) Representantforslag fra stor- endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler tingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kjell og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan om utvidet eller utviser grov uaktsomhet i denne sammen- lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot heng, skal kunne straffes.» overgrep og Innst. 407 S (2016–2017). Vedtaket er under behandling. Departementet Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er arbeider med å greie ut generell lagringsplikt for Dokument 8:117 S (2014–2015) Representantfor- IP-adresser. I samband med dette må ein bl.a. vur- slag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og dere om tiltaket kan gjennomførast innanfor Per Olaf Lundteigen om endring av straffelova slik ramma av Grunnlova og Noregs internasjonale at utleigar kan haldast ansvarleg ved ulovleg verk- forpliktingar. Vidare må ein vurdere korleis ei slik semd i lokale som blir leigd ut og Innst. 63 S (2015– lagringsplikt kan bli effektiv på tvers av ulike tek- 2016). Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i niske løysingar som internettilbydarar nyttar, sær- Innst. 275 S (2017–2018) merka seg at oppføl- leg ulike teknikkar som gjer at mange abonnentar ginga har teke usedvanleg lang tid. kan nytte den same IP-adressa samstundes. Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).
Omvend valdsalarm Religiøse leiarar Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017 Vedtak nr. 444, 12. januar 2016 «Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffepro- «Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet sessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få inn- komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vilget oppholdstillatelse.» eventuelle forslag om dette.» Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslag Dokument 8:108 S (2016–2017) Representantfor- fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, slag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning et felles løft for god integrering. Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingen Vedtaket blir følgt opp gjennom at utlendings- i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i forvaltninga vil bli instruert om korleis dei skal nære relasjoner og Innst. 475 S (2016–2017). praktisere gjeldande reglar om bortvising av Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av omsyn til indre tryggleik og offentleg orden. I til- dei menneskerettslege spørsmåla vedtaket reiser, felle der det er grunnlag for bortvising, er det har departementet venta på ei ekstern nordisk også grunnlag for å avslå ein søknad om opp- utgreiing om menneskerettslege rammer for kon- haldsløyve som elles ville blitt innvilga, også for takts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publi- religiøse leiarar. sert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vur- Det bør også nemnast at personar som er ilagt dere behovet for lovendringar i løpet av den inne- innreiseforbod til Schengen-området som følgje verande stortingsperioden. Sjå også omtale av av oppføring på Danmarks sanksjonsliste for reli- vedtak nr. 630 og 631, 25. april 2017. giøse forkynnarar («Den nationale sanktions- liste»), ikkje vil få løyve til innreise eller opphald i Noreg. 2020–2021 Prop. 1 S 53 Justis- og beredskapsdepartementet
Tilsyn med drift av asylmottak Kompensasjonsordning 110-sentralar Vedtak nr. 921, 16. juni 2016 Vedtak nr. 645, 10. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhen- «Stortinget ber regjeringen utforme en kompen- gig tilsynsordning for asylmottaksdrift.» sasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er med forslag til en slik ordning på egnet måte.» Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015– 2016). Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Vedtaket er under behandling. Ei eventuell eta- Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014– blering av uavhengig tilsyn for asylmottak kan ha 2015). store økonomiske og administrative konse- Vedtaket er under behandling. Justis- og kvensar, og UDI fører i dag også kontroll med beredskapsdepartementet vurderer om det skal asylmottak gjennom kontraktsoppfølging. Det er utformast ei kompensasjonsordning for 110-sen- derfor viktig at vedtaket er grundig greidd ut. tralar som blir lagde ned som følgje av at opera- sjonssentralane til politiet og 110-sentralane til brannvesenet blir samlokaliserte. Prinsipielt sett 1.10.6 Stortingssesjon 2014–2015 er det eit kommunalt ansvar å etablere og drifte Foreldingsreglar slike sentralar. Det er allereie løyva betydelege midlar til samlokalisering for å skape ei betre nød- Vedtak nr. 462, 17. mars 2015 meldingsteneste til befolkninga, og denne samlo- kaliseringa er gjennomført og under planlegging. «Stortinget ber regjeringen fremme sak om forel- delsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.» 1.10.7 Stortingssesjon 2012–2013 Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Sivilombodsmannen Dokument 8:4 L (2014–2015) Representantforslag Vedtak nr. 515, 6. juni 2013 frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av foreldingsfristen for «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige brot på straffelova § 148 første ledd første punk- lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle tum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen) overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilom- og Innst. 172 L (2014–2015). budsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L søksmål.» (2019–2020). Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er dokument 8:122 S (2012–2013) og Innst. 379 S (2012–2013). Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høyring eit forslag for å følgje opp vedtaket. 54 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Utgifter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Administrasjon 400 Justis- og beredskapsdepartementet 581 733 595 424 601 525 1,0 Sum kategori 06.10 581 733 595 424 601 525 1,0 Rettsvesen 61 Høyesterett 115 834 116 138 121 027 4,2 410 Domstolene 2 689 062 2 705 005 2 850 090 5,4 414 Forliksråd og andre domsutgifter 272 879 268 484 286 636 6,8 Sum kategori 06.20 3 077 775 3 089 627 3 257 753 5,4 Straffegjennomføring og konfliktråd 430 Kriminalomsorgen 4 892 091 5 186 962 5 126 660 -1,2 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdan- ningssenter 254 653 191 272 179 195 -6,3 433 Konfliktråd 174 316 Sum kategori 06.30 5 146 744 5 378 234 5 480 171 1,9 Politi og påtalemyndighet 440 Politiet 20 311 244 20 262 802 20 361 304 0,5 442 Politihøgskolen 658 843 633 984 631 994 -0,3 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 905 926 982 580 967 936 -1,5 445 Den høyere påtalemyndighet 270 427 277 795 300 999 8,4 446 Den militære påtalemyndighet 8 928 9 058 9 079 0,2 448 Grensekommissæren 5 887 5 745 5 762 0,3 Sum kategori 06.40 22 161 255 22 171 964 22 277 074 0,5 Redningstjenesten, samfunnssikker- het og beredskap 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 814 455 1 573 440 1 570 000 -0,2 452 Sentral krisehåndtering 25 454 26 849 26 927 0,3 453 Sivil klareringsmyndighet 33 349 32 527 47 123 44,9 454 Redningshelikoptertjenesten 2 335 788 3 015 384 2 659 395 -11,8 455 Redningstjenesten 431 057 431 875 453 996 5,1 456 Nød- og beredskapskommunikasjon 749 840 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 396 684 370 306 363 768 -1,8 Sum kategori 06.50 4 786 627 5 450 381 5 121 209 -6,0 2020–2021 Prop. 1 S 55 Justis- og beredskapsdepartementet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Andre virksomheter 460 Spesialenheten for politisaker 49 169 48 316 54 297 12,4 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 169 991 1 068 646 1 224 855 14,6 467 Norsk Lovtidend 4 979 4 404 4 492 2,0 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 17 867 20 230 17 500 -13,5 469 Vergemålsordningen 372 401 398 393 374 966 -5,9 Sum kategori 06.60 1 614 407 1 539 989 1 676 110 8,8 Statens sivilrettsforvaltning, retts- hjelp, erstatningsordninger m.m. 470 Fri rettshjelp 630 524 677 293 668 312 -1,3 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning 170 189 203 076 205 894 1,4 473 Statens sivilrettsforvaltning 345 328 436 621 403 512 -7,6 474 Konfliktråd 171 987 174 618 -100,0 475 Bobehandling 117 798 155 824 157 888 1,3 Sum kategori 06.70 1 435 826 1 647 432 1 435 606 -12,9 Svalbardbudsjettet m.m. 480 Svalbardbudsjettet 305 834 385 808 377 978 -2,0 481 Samfunnet Jan Mayen 56 108 Sum kategori 06.80 305 834 385 808 434 086 12,5 Beskyttelse og innvandring 490 Utlendingsdirektoratet 2 173 077 2 166 493 2 085 365 -3,7 491 Utlendingsnemnda 282 947 297 941 293 603 -1,5 Sum kategori 06.90 2 456 024 2 464 434 2 378 968 -3,5 Sum utgifter 41 566 225 42 723 293 42 662 502 -0,1 56 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Inntekter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Kap./ Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Administrasjon 3400 Justis- og beredskapsdepartementet 5 699 6 631 6 809 2,7 Sum kategori 06.10 5 699 6 631 6 809 2,7 Rettsvesen 3410 Domstolene 356 498 289 348 359 697 24,3 Sum kategori 06.20 356 498 289 348 359 697 24,3 Straffegjennomføring og konfliktråd 3430 Kriminalomsorgen 141 711 120 772 120 501 -0,2 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 3 091 1 087 1 117 2,8 3433 Konfliktråd 746 Sum kategori 06.30 144 802 121 859 122 364 0,4 Politi og påtalemyndighet 3440 Politiet 1 904 257 2 250 733 2 419 399 7,5 3442 Politihøgskolen 51 985 36 093 37 062 2,7 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 14 756 17 640 18 204 3,2 3445 Den høyere påtalemyndighet 3 000 3 096 2 142 -30,8 Sum kategori 06.40 1 973 998 2 307 562 2 476 807 7,3 Redningstjenesten, samfunnssik- kerhet og beredskap 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 212 268 751 001 742 094 -1,2 3454 Redningshelikoptertjenesten 26 627 27 479 28 358 3,2 3455 Redningstjenesten 6 841 3456 Nød- og beredskapskommunikasjon 559 865 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 99 791 33 815 29 723 -12,1 Sum kategori 06.50 905 392 812 295 800 175 -1,5 Andre virksomheter 3469 Vergemålsordningen 4 183 4 295 4 411 2,7 Sum kategori 06.60 4 183 4 295 4 411 2,7 Statens sivilrettsforvaltning, retts- hjelp, erstatningsordninger m.m. 3470 Fri rettshjelp 7 535 9 447 9 722 2,9 2020–2021 Prop. 1 S 57 Justis- og beredskapsdepartementet
(i 1 000 kr) Kap./ Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 3473 Statens sivilrettsforvaltning 593 5 5 0,0 3474 Konfliktråd 2 566 723 -100,0 Sum kategori 06.70 10 694 10 175 9 727 -4,4 Svalbardbudsjettet m.m. 3481 Samfunnet Jan Mayen 6 502 01 Refusjoner og andre inntekter 6 502 Sum kategori 06.80 6 502 Beskyttelse og innvandring 3490 Utlendingsdirektoratet 404 445 539 066 383 253 -28,9 Sum kategori 06.90 404 445 539 066 383 253 -28,9 Sum programområde 06 3 805 711 4 091 231 4 169 745 1,9 Sum inntekter 3 805 711 4 091 231 4 169 745 1,9
Del II Nærmare om budsjettforslaget
2020–2021 Prop. 1 S 61 Justis- og beredskapsdepartementet
2 Nærmare om budsjettforslaget
Programområde 06 Justissektoren Programkategori 06.10 Administrasjon
Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 01–25 Driftsutgifter 512 884 512 027 518 040 1,2 50–59 Overføringer til andre statsregnskaper 42 551 56 193 55 469 -1,3 70–89 Overføringer til private 26 298 27 204 28 016 3,0 Sum kategori 06.10 581 733 595 424 601 525 1,0
Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 400 Justis- og beredskapsdepartementet 581 733 595 424 601 525 1,0
svalbardbudsjettet. Justis- og beredskapsdeparte- Innleiing mentet har eit særleg ansvar for å medverke til eit Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar oversiktleg lovverk med samanheng og god lovs- for rettsvesenet, kriminalomsorga, politi- og påta- truktur. Alle lovforslag utanom dei som gjeld skat- lemakta, redningstenesta, samfunnstryggleik og telover, skal leggjast fram for Justis- og bered- beredskap, utlendingsforvaltninga m.m. Justis- og skapsdepartementet for lovteknisk gjennomgang. beredskapsdepartementet er samordningsdepar- Justis- og beredskapsdepartementet gir òg råd til tement for norsk politikk i polarområda og for andre departement om lovarbeid. 62 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 479 933 477 434 479 519 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres 32 951 34 593 38 521 50 Norges forskningsråd 42 551 56 193 55 469 70 Overføringer til private 11 506 12 315 12 651 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 14 792 14 889 15 365 Sum kap. 0400 581 733 595 424 601 525
Løyvinga på post 23 skal bli brukt til forsking, Post 01 Driftsutgifter til oppfølging av stortingsmeldingar eller offent- Løyvinga dekker lønn og godtgjersle til tilsette i lege utgreiingar og til evalueringar og anna inn- departementet og lønns- og driftsutgifter til råd og henting av kunnskap på justis-, innvandrings- og utval. Løyvinga skal òg dekke driftsutgifter i til- beredskapsfeltet. Justis- og beredskapsdeparte- legg til investeringar og utviklingstiltak. Unntaks- mentet prioriterer forsking som styrkjer arbeidet vis kan løyvinga på posten brukast til enkelte med å nå langsiktige og overordna mål for sekto- driftsutgifter i domstolane og ytre etat. ren. Talet på årsverk som er lønte på kap. 400, post I 2020 vart det gitt ei løyving på om lag 34,6 01, per 31. desember 2019, var 301,1 (ekskl. til- mill. kroner på posten. Ei stor del handlar om digi- sette i permisjon utan lønn). tal tryggleik, inkludert ei årleg tildeling til Center I tillegg til årsverka som er lønte på kap. 400, for Cyber and Information Security ved NTNU og er om lag 26 årsverk i departementet lønte på ei årleg tildeling til Simula@UiB. I tillegg vart det andre budsjettkapittel under Justis- og bered- mellom anna gitt tildeling til prosjekt innan brann- skapsdepartementet. I 2020 er om lag seks perso- forsking, vald i nære relasjonar, førebygging av nar beordra til arbeid i departementet, eller dei vald og overgrep mot barn, områdegjennomgang hospiterer i departementet. av styring av politi- og lensmannsetaten, samd Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- utgreiing av ny straffeprosesslov. partementet får fullmakt til å overskride løyvinga Det blir foreslått å auke løyvinga med 3 mill. på kap. 400, post 01, mot meirinntekter på kap. kroner til forsking og utvikling innan tiltak mot 3400, post 01, jf. forslag til vedtak. hatkriminalitet. Jf. og omtale av tiltak mot hatkri- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på minalitet under kap. 440, post 01. 479,5 mill. kroner. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 38,5 mill. kroner. Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan Post 50 Norges forskningsråd overføres Noregs forskingsråd (Forskingsrådet) er ein sen- Sektorprinsippet i norsk forskingspolitikk inneber tral aktør i det norske forskings- og innovasjons- at departementet har eit overordna ansvar for for- systemet og eit viktig verkemiddel for å nå dei for- sking i sin sektor og på sine ansvarsområde. skingspolitiske måla til regjeringa. Regjeringa har Departementet har både eit ansvar for langsiktig fastsett fem mål for Noregs forskingsråd. Desse forsking for sektoren – det breie sektoransvaret – er og eit ansvar for forsking som skal dekke behovet – auka vitskapeleg kvalitet departementet sjølv har for kunnskap som kan – auka verdiskaping i næringslivet danne grunnlag for politikkutvikling og forvalt- – møte store samfunnsutfordringar ning. – eit velfungerande forskingssystem 2020–2021 Prop. 1 S 63 Justis- og beredskapsdepartementet
– god rådgiving 2019 er omtalt i budsjettproposisjonen til Kunn- skapsdepartementet for 2021. Måla er felles for alle departementa. Kunnskaps- Løyvingane frå Justis- og beredskapsdeparte- departementet har i samarbeid med departe- mentet til Forskingsrådet skal i all hovudsak ta menta og Forskingsrådet utarbeidd eit styrings- vare på det breie sektoransvaret for forsking og system for departementa si styring av Forskings- bidra til langsiktig kompetanse- og kunnskapsopp- rådet. Justis- og beredskapsdepartementet styrer bygging innanfor sektorområda til departementet, midlane til Forskingsrådet i tråd med dette. Det der Forskingsrådet er programstyrar. samla resultatet av verksemda til Forskingsrådet i
Tabell 2.1 Tildelingar til Noregs forskingsråd i 2019
Prosjekt Beløp (mill. kr) 2019-tal SAMRISK II 21 VAM 2 (velferd, arbeid og migrasjon) 7 IKTPLUSS 13 EUROPA 1,551 Sum 42,5
Forskinga i programma som er nemnde i tabellen Vidare skal løyvinga dekke tilskot til Human over, har gitt ny og viktig kunnskap om spørsmål Rights Service (HRS) på 1,8 mill. kroner. Tilskotet knytte til digital tryggleik, samfunnstryggleik og skal medverke til å gi betre kunnskap om innvand- beredskap, migrasjon og norsk europapolitikk. ring og integrering i befolkninga, inkludert kunn- Innanfor området samfunnstryggleik er det no skap om moglegheiter og utfordringar i denne blitt bygt større kapasitet og samanheng i for- samanhengen. Tilskotet vidareførast som følgje av skinga ved at større og langsiktige forskingspro- ei avtale i Stortinget om tilskot til ideelle organisa- sjekt har fått finansiering. Programma i For- sjonar. skingsrådet bidrar vidare til god arbeidsdeling Regjeringa foreslår ei løyving på posten på mellom nasjonale, nordiske og europeiske kon- 12,7 mill. kroner. kurransearenaer gjennom at innsatsområde og utlysingar blir koordinerte. Dette gir gode sam- spelseffektar og bidrar til at norske miljø hevdar Post 71 Tilskudd til internasjonale seg godt i konkurransen om internasjonale for- organisasjoner skingsmidlar. Løyvinga skal dekke Noregs tilskot/kontingentar I 2020 vart det gitt ei samla tildeling på om lag til internasjonale organisasjonar og samarbeid på 56 mill. kroner til prosjekta som er oppførte i saksområda til Justis- og beredskapsdepartemen- tabellen over. tet, i hovudsak desse: I samband med at Noreg skal delta i ny peri- – Den internasjonale domstolen i Haag ode for EU-programmet Horisont Europa, blir det – Haagkonferansen for internasjonal privatrett foreslått å redusere løyvinga med 2,2 mill. kroner – World Intellectual Property Organization mot ei tilsvarande auke på Kunnskapsdeparte- (WIPO) mentets budsjett. – Det internasjonale instituttet i Roma for eins- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på arta privatrett (UNIDROIT) 55,5 mill. kroner. – The Group of States Against Corruption (GRECO) – tilskot til Rådssekretariatet og Fellesorganet i Post 70 Overføringer til private samband med Schengen-samarbeidet Løyvinga skal dekke tilskot til Norsk senter for – Interoperability Solutions for European Public informasjonstryggleik (NorSiS), som del av arbei- Administration (ISA) det som departementet gjer for å førebu IKT-tryg- – Austersjøområdet ging i sivil sektor. – Sikrare internett pluss 64 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
– Nordisk samarbeidsråd for kriminologi Regjeringa foreslår ei løyving posten på – finansielt bidrag til kommisjonen for deltaking 15,4 mill. kroner. i Schengen-komiteane – The European Network and Information Security Agent (ENISA)
Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Diverse inntekter 4 699 5 631 5 782 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 000 1 000 1 027 Sum kap. 3400 5 699 6 631 6 809
Regjeringa foreslår ei løyving på posten på Post 01 Diverse inntekter 5,8 mill. kroner. Post 01 blir brukt til å føre inntekter frå kantina som departementet driv i Nydalen, refusjonar knytte til rolla departementet har som program- Post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter partnar i EØS-midlane, og ymse inntekter. Desse Visse utgifter knytte til reintegrering av personar inntektene varierer årleg. Refusjonar frå Utanriks- som blir returnerte til opphavslandet eller til tred- departementet for den ODA-godkjende delen på 3 jeland, og tiltak som bidrar til samarbeid om retur, prosent av bidraget til World Intellectual Property returavtalar, oppbygging av migrasjonsforvalt- utgjer om lag 100 000 kroner av inntektene. ninga i sentrale opphavs- og transittland og vel- Regjeringa foreslår at meirinntektene på kap. ordna migrasjon, kan godkjennast som offisiell 3400, post 01, kan brukast til å overskride løy- internasjonal bistand ifølgje statistikkdirektiva til vinga på kap. 400, post 01, tilsvarande, jf. forslag til OECD/DAC. vedtak. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 400, post 23. 2020–2021 Prop. 1 S 65 Justis- og beredskapsdepartementet
Programkategori 06.20 Rettsvesen
Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 01–25 Driftsutgifter 3 077 775 3 089 627 3 257 753 5,4 Sum kategori 06.20 3 077 775 3 089 627 3 257 753 5,4
Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 61 Høyesterett 115 834 116 138 121 027 4,2 410 Domstolene 2 689 062 2 705 005 2 850 090 5,4 414 Forliksråd og andre domsutgifter 272 879 268 484 286 636 6,8 Sum kategori 06.20 3 077 775 3 089 627 3 257 753 5,4
fysisk oppmøte for alle aktørar. Regjeringa har satt 1 Innleiing i verk ein rekke tiltak for å avhjelpe konse- Programkategori 06.20 omfattar Høgsterett, lag- kvensane av virusutbrotet. Domstolane vart i 2020 mannsrettane, tingrettane, Oslo byfutembete, styrkt i samband med revidert nasjonalbudsjett og jordskifterettane, forliksråda, Finnmarkskommi- økonomiske tiltak i møte med virusutbrotet. Dom- sjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark og Dom- stolane fekk midlar til teknisk utstyr (35 mill. kro- stoladministrasjonen. ner) for at fleire rettsmøte skal kunne gjennomfør- Målet for programkategori 06.20 Rettsvesen er ast ved hjelp av fjernmøteteknologi. Domstolane rettstryggleik. fekk også tilleggsløyving til midlertidige dommar- Domstolane er den tredje statsmakta, og dei stillingar og leige av lokale for å redusere har ei sentral rolle i ein rettsstat med å sikre rettar restansar og auke takten i saksavviklinga (39 mill. og vere konfliktløysar. Tilgjengelege og effektive kroner). Midlertidige tilpassingar i prosessregel- domstolar som tek avgjerder med høg kvalitet verket har òg vore viktig for å oppretthalde for- innan rimelig tid, er avgjerande for rettstrygglei- svarleg og rettstrygg verksemd i domstolane. I ken til den enkelte. Domstolane skal vere uavhen- 2021 blir ei sentral oppgåve for domstolane å opp- gige og upartiske, og arbeidet skal vere prega av retthalde normal saksavvikling og byggje ned openheit og integritet. restansane som blei opparbeida våren 2020. Regje- Forliksråda er det lågaste leddet i domstol- ringa foreslår ei heilskapleg satsing på domsto- strukturen, og dei er eit rimeleg alternativ for å lane i form av ny domstolstruktur, auka digitalise- sikre rettstryggleiken til den enkelte. ring og ressursar til bemanning. Satsinga vil Saksavviklinga i domstolane er i 2020 prega av kunne sette domstolane i stand til å møte utfor- smittevern tiltaka som følgje av virusutbrotet. dringane i 2021 og framover. Verksemda til domstolane er normalt prega av 66 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
– Gevinstar frå prosjektet Digitale domstolar er 1.1 Straffesakskjeda talfesta til om lag 39 mill. kroner i 2021. Det blir Domstolane får saker frå påtalemakta. Dei almin- foreslått at domstolane beheld desse gevin- nelege domstolane har ansvar for å vareta rett- stane. Gevinstane skal brukast til å styrke kapa- stryggleiken ved å avseie dommar og treffe siteten i domstolane ytterlegare og til å dekke avgjerder i straffesaker innan rimeleg tid og med høgare driftsutgifter (lagring, vedlikehald høg kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og m.m.) i samband med realiseringa av prosjek- god saksflyt i domstolane. Domstolane har ein tet. sentral rolle for å få til ei meir effektiv straf- – 7 mill. kroner til å byggje lokalar i Oslo tingrett fesakskjede. for å handtere informasjon på graderingsnivå «STRENGT HEMMELIG» i samband med ny lov om Etterretningstenesta. 1.2 Sivile saker – 4 mill. kroner til å behandle saker om tilbake- Dei alminnelege domstolane behandlar òg sivile kall av statsborgarskap, jf. omtale under pro- saker, slik som tvistesaker, gjeldsordningssaker, gramkategori 06.90. konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker, mellom- – redusere løyvinga med 5 mill. kroner som føl- bels sikring m.m. Forliksråda er eit rimeleg og gje av utviding av tingrettanes rettskrinsar. effektivt tvisteløysingsorgan som meklar mellom partar i sivile saker og kan avseie dom i enkelte saker. Ein stor del av sakene blir endeleg avgjorde 3 Domstolkommisjonen i forliksrådet. Avgjerder frå forliksråd kan leggjast Regjeringa sette i 2017 ned eit utval (Domstol- fram for tingretten. Jordskiftedomstolane er sær- kommisjonen) for å greie ut korleis domstolane domstolar som behandlar ei rekkje spørsmål bør organiserast for å vere best mogleg rusta til å knytte til fast eigedom etter jordskiftelova. Jord- vareta forventningar om effektivitet og kvalitet skifteretten er første instans, og lagmannsretten saman med sjølvstende gjennom endra samfunn- er ankeinstans. Finnmarkskommisjonen skal stilhøve. Kommisjonen skal identifisere kva for greie ut bruks- og eigarrettar til den grunnen som sentrale utfordringar domstolane står overfor i åra Finnmarkseigedommen overtok då finnmarkslova som kjem. tok til å gjelde 1. juli 2006. Utmarksdomstolen for Utgreiinga skal ta sikte på ei organisering og Finnmark er ein særdomstol som behandlar oppgåveløysing som er fleksibel og sikrar open- tvistar som kan oppstå etter at Finnmarkskommi- heit og tilgjengelegheit, og som set domstolane i sjonen har greidd ut rettsforholda i eit område. stand til å møte framtidig endring i samfunnet. Domstolane må òg rekruttere godt, og dei må ha fagleg og organisatorisk utvikling. Kommisjonen 2 Prioriteringar i budsjettet skal undersøke korleis desse omsyna er vare- Regjeringa foreslår desse prioriteringane i 2021- tekne i dag. budsjettet: Kommisjonen leverte ei delutgreiing om dom- – 71 mill. kroner til heilårseffekt av midlertidige stolstruktur i oktober 2019, NOU 2019: 17 Dom- dommarstillingar, jf. økonomiske tiltak i møte stolstruktur. Hovudtilrådinga til kommisjonen er å med virusutbrotet våren 2020. Løyvingsauka til styrke rettstryggleiken, sikre framleis høg tillit til stillingar er ei varig auke i budsjetta til domsto- domstolane og betre ressursutnyttinga ved å lane for å bidra til å byggje ned restansar og utvide rettskrinsane til tingrettane og jordskifte- korte ned saksbehandlingstida. rettane. For å sikre at domstolane er tilgjengelege, – 42,6 mill. kroner til prosjektet Digitale domsto- tilrår kommisjonen at domstolar i område med lar II som er ei utviding av det pågåande pro- spreidd befolkning og store avstandar har rettssta- sjektet Digitale domstolar til å omfatte alle der fleire stader i rettskrinsen. Fleirtalet i kommi- domstolar, samt ei satsing på å betre informa- sjonen foreslår ein struktur med 22 rettskrinsar sjonstryggleiken. og 30 rettsstader for tingrettane og 13 rettskrinsar – 34 mill. kroner til vidareføring av prosjektet og 20 rettsstader for jordskifterettane. Ein samla Digitale domstolar, der alt av saksbehandlinga kommisjon foreslår å oppretthalde den overordna i utvalde tingrettar, alle lagmannsrettane og strukturen for lagmannsrettene, men med enkelte Høgsterett skal digitaliserast. Totalt vil det vere justeringar i rettskrinsen til Borgarting lagmanns- løyvt 175 mill. kroner i investeringsmidlar til rett. Utgreiinga har vore på høyring saman med prosjektet sidan 2017. eit alternativt forslag frå departementet om berre 2020–2021 Prop. 1 S 67 Justis- og beredskapsdepartementet
å endre rettskrinsane for tingrettane og halde ved eit bestemt timetal. Høyringsfristen er 13. novem- lag alle rettsstadene av i dag. ber 2020. Kommisjonen la fram den andre og siste Regjeringa sende 31. august 2020 på høyring utgreiinga i september 2020. Ho omhandlar funk- forslag til endringar i straffeprosesslova om å sjonen og rolla til domstolane, forvaltningen av kunne avgrense etterforsking og påtale i store uavhengige domstolar og forbetra arbeidspro- straffesaker. Forslaget skal leggje til rette for god sessar i domstolane. Utgreiinga er til oppfølging i bruk av ressursane til politiet og påtalemakta. departementet. Høyringsnotatet inneheld òg forslag om ein ny paragraf i straffelova om serieovergrep. Høyrings- fristen er 1. desember 2020. 4 Regelutvikling Regjeringa sende 21. juni 2018 på høyring for- Regjeringa ønskjer gode reglar som bidrar til at slag om å stramme inn fristen for framstilling av saker blir avvikla effektivt og med høg kvalitet. varetektsfengsla personar. Høyringsfristen var Departementet har arbeidd med endringar i dei to 1. oktober 2018, og saka er til behandling i depar- sentrale prosessregelverka tvistelova og straffe- tementet. Fleirtalet av høyringsinstansane var prosesslova for blant anna i større grad å leggje til positive til endringsforslaget. rette for meir effektiv domstolsbehandling.
4.2 Endringar i tvistelova 4.1 Endringar i straffeprosesslova Regjeringa sende i 2018 på høyring forslag til Ein god straffeprosess skal bidra til kvalitet, effek- endringar i tvistelova. Bakgrunnen for forslaga tivitet og rettstryggleik i rettsstellet, og skal opne var å fremme formålet med tvistelova: forsvarleg for rasjonell bruk av moderne informasjonstekno- og effektiv saksbehandling. Dette inneber òg logi. Prosessordninga må vere tilpassa mangfaldet betre proporsjonalitet ved at saksbehandlinga og av saker som den teknologiske utviklinga, den sakskostnadene skal stå i eit rimeleg forhold til sosiale mobiliteten og samfunnsutviklinga elles kor viktig saka er, og verdien av tvistegjenstan- gir opphav til. den. Regjeringa sette i 2014 ned straffeprosessutva- Delar av arbeidet er blitt forserte. Lov om let, som fekk i oppdrag å utarbeide ei ny straffe- endringer i tvisteloven (verdigrensene) tredde i prosesslov. Utgreiinga NOU 2016: 24 Ny straffe- kraft 1. juli 2020. Med dette vart verdigrensa i tvis- prosesslov vart levert i november 2016. Utgreiinga telova for behandling etter småkravsprosess og har vore på høyring og er til oppfølging i departe- etter ankeretten i saker med formuesverdiar heva mentet. Regjeringa følgjer opp fleire av endrings- frå 125 000 kroner til 250 000 kroner, medan verdi- forslaga frå NOU 2016: 24 og andre viktige refor- grensa for obligatorisk forliksrådsbehandling vart mer innanfor straffeprosessen med endringar i heva frå 125 000 til 200 000 koner. Fleire saker vil den gjeldande straffeprosesslova. Måla for dermed bli behandla enklare og meir effektivt i endringane er å leggje til rette for ein rettssikker domstolane, og sakskostnadene vil stå i eit rimelig og effektiv behandling av straffesaker. Departe- forhold til storleiken på kravet som tvisten står mentet vurderer spesielt nye reglar om førebuing om. Det vil bidra til å sikre reell tilgang til domsto- av straffesaker og om at dommaren aktivt skal lane. Heving av ankesummen bidrar til at ankebe- styre sakene ved behandlinga. handlinga ikkje ender med sakskostnader som Regjeringa har starta delar av oppfølginga. Frå overstig verdien av sjølve tvisten. Det vil òg bidra 1. januar 2020 vart ankar i dei mest alvorlege straf- til meir fornuftig fordeling av domstolanes ressur- fesakene tekne med i dagens silingsordning og sar og redusere saksbehandlingstida i lagmanns- dei blir no behandla på same måten som straffesa- rettane. ker med lågare strafferamme, sjå Prop. 53 L Regjeringa har sendt ut eit nytt høyringsnotat (2018–2019). Regjeringa sendte 27. august 2020 som blant anna omhandlar lovforslag om at lag- på høyring forslag til endringar i straffepro- mannsrettane skal få noko større rett til å nekte sesslova og straffelova. Forslaga gjeld reglane om anker fremma i sivile saker, og forslag til overprøving av saksstyrande avgjersler ved anke endringar i reglane om rettsmekling for å bidra til og krav til tilståing frå den sikta i visse saker etter at fleire nyttar seg av slik mekling. Regjeringa tek straffeprosesslova § 248. Høyringsforslaget inne- sikte på å fremme ein proposisjon om endringar i held og eit forslag om at retten skal kunne fastse- tvistelova sommaren 2021. tje oppdraget til forsvarar og bistandsadvokatar til 68 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
4.3 Midlertidig lov om tilpasningar i prosessregel- 4.4 Ny arvelov verket Lov om arv og dødsboskifte (arvelova) tek til å Med heimel i den midlertidige koronalova fast- gjelde 1. januar 2021. Dette er ei ny lov på nær- sette regjeringa 27. mars 2020 ein midlertidig for- mare 200 føresegner som gir ei samla og moderni- skrift for å avhjelpe konsekvensar av virusutbrotet sert regulering av arv og dødsbuskifte, jf. Prop. i justissektoren. Forskrifta opphøyra å gjelde då 107 L (2017–2018). Lova styrker blant anna stil- koronalova vart oppheva 27. mai 2020, men linga til livsarvingane, gir meir fleksible reglar for reglane i forskrifta har blitt vidareført i midlertidig den som vil testamentere større eigedelar, og har lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessre- nye reglar for dødsbuskifte m.m. Lova er utar- gelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. beidd som ein del av Klarspråk-prosjektet og utvi- Ved endringslov 19. juni 2020 var det vedtatt ytter- kla med tanke på korleis borgarane skal bruke ligare tilpassingar for å avhjelpe konsekvensane lova. av virusutbrotet, blant anna regler om nye former for forkynning. Formålet til loven er å leggje til rette for ein forsvarleg og rettssikker verksemd i 4.5 Ny lov om Etterretningstjenesten domstolane, politiet og påtalemakta mv. ved å Stortinget har vedteke ny lov om Etterretningstje- avhjelpe konsekvensar av virusutbrotet. Lova utvi- nesten, jf. Prop. 80 L (2019–2020). Lova tek til å der blant anna adgangen til å bruke fjernmøteløy- gjelde frå 1. januar 2021. Lova legg opp til dom- singar, opnar for å behandle visse saker skriftleg stolskontroll av tilrettelagd innhenting av grenseo- og opnar for å ta i bruk midlertidige løysningar for verskridande elektronisk kommunikasjon. Det er signering og avseie avgjørsler i domstolane. Lova dermed behov for å byggje lokale i Oslo tingrett gjelder til 31. oktober 2020. Regjeringa har hatt på som kan handtere gradert informasjon på grade- høyring eit forslag om å forlenge lengda til lova ringsnivå «STRENGT HEMMELIG» etter tryg- frem til 1. juni 2021. gingslova. Regjeringa foreslår å løyve 7 mill. kro- ner til bygging av dette lokalet, jf. oppmodingsved- tak nr. 678 (2019–2020).
Kap. 61 Høyesterett
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01 115 834 116 138 121 027 Sum kap. 0061 115 834 116 138 121 027
Hovudoppgåva til Høgsterett er å arbeide for retts- avklaring og rettsutvikling. Høgsterett behandlar Post 01 Driftsutgifter ankar over avgjerder som er tekne av lågare dom- Løyvinga dekker faste og variable lønnskostnader stolar, både i sivile saker og i straffesaker, men tek og andre driftsutgifter som følgjer av verksemda ikkje stilling til skuldspørsmålet i straffesaker. I til Høgsterett. Bemanninga i Høgsterett utgjorde 2019 kom det inn 856 ankar over dom til Høgste- 21 høgsterettsdommarårsverk, 25 utgreiarar og rett, fordelte på like mange sivile saker som straf- 33 andre årsverk per 31. desember 2019. fesaker. Høgsterett skal som hovudregel berre gi Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- samtykke til ankebehandling når anken gjeld partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- spørsmål som er viktige utanfor den saka som ligg vinga på kap. 61, post 01, mot tilsvarande meirinn- føre. I 2019 vart i overkant av 12 prosent av tekter på kap. 3061, post 03, jf. forslag til vedtak. ankane over dom fremma til behandling i Høgste- Vidare blir det foreslått at kap. 61, post 01 får rett. stikkordet kan nyttast under kap. 410, post 01 og at kap. 410, post 01 får stikkordet kan nyttast under kap. 61, post 01, jf. forslag til vedtak. 2020–2021 Prop. 1 S 69 Justis- og beredskapsdepartementet
Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,4 mill. Det blir foreslått å auke løyvinga med 2,75 kroner til lønnsauke for dommarar i Høgsterett mill. kroner til diverse utbetringar med verknad frå 1. oktober 2019, jf. omtale i Innst. Det blir foreslått ei løyving på posten på 121 140 S (2019–2020) mill. kroner. Det blir foreslått å auke løyvinga med 0,5 mill. kroner til heilårseffekt av auka utgreiarkapasitet i Høgsterett
Kap. 410 Domstolene
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter, kan nyttes under Kap. 61, post 01 2 600 503 2 618 217 2 760 973 21 Spesielle driftsutgifter 86 421 84 135 86 393 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres 2 138 2 653 2 724 Sum kap. 0410 2 689 062 2 705 005 2 850 090
Domstolane er uavhengige. Verken Stortinget, – leggje til rette for systematisk kvalitetsutvik- regjeringa eller andre styresmakter kan instruere ling eller påverke domstolane i den dømmande verk- – leggje til rette for at domstolane kan oppfylle semda. Domstoladministrasjonen har ansvaret for Stortingets mål for gjennomsnittleg saksbe- å vareta og støtte opp under domstolane og sjølv- handlingstid stendet til domstolane og dommarane. Domsto- – sørge for sikre og stabile IKT-løysingar i ein lane skal avgjere dei sakene dei får til behandling, digital rettsprosess, der personopplysningar og forsvarleg og til rett tid. annan informasjon blir behandla på ein trygg Domstoladministrasjonen er den sentrale måte administrasjonen av domstolane og jordskifterett- – sikre systematisk og målretta rekruttering og ane i Noreg. Domstoladministrasjonen har det kompetanseutvikling for leiarar og medarbei- overordna administrative ansvaret for domstolane darar i domstolane og Domstoladministra- og skal arbeide for at domstolane til kvar tid møter sjonen krava og forventningane samfunnet stiller til dei. – sikre at oppgåveløysinga i domstolane skjer i Domstoladministrasjonen fordeler ressursane til forsvarleg trygge ramme domstolane. – sikre eit godt avgjerdsgrunnlag for regjeringa og Stortinget
Retningslinjer for Domstoladministrasjonen Mål for saksbehandlingstid Stortinget fastset rammer og mål for budsjett og lover for verksemda i domstolane. Dei alminnelege domstolane Nedanfor følgjer Justis- og beredskapsdeparte- Måla for gjennomsnittleg saksbehandlingstid i dei mentets forslag til generelle retningslinjer for alminnelege domstolane, dvs. i tingrettane og lag- verksemda til Domstoladministrasjonen for 2021. mannsrettane, gjeld både for straffesaker og sivile Domstoladministrasjonen skal saker (tvistesaker) og blir vedtekne årleg gjen- – leggje til rette for brukarorientering og utvik- nom Stortingets behandling av Prop. 1 S. Måla ling i domstolane som gir reell tilgang til dom- gjeld samla for domstolane og for kvar enkelt stolane og riktige avgjerder til rett tid domstol. Domstolane må dessutan oppfylle – sørge for effektiv ressursutnytting gjennom fel- enkelte lovbestemte fristar. les praksis og større satsing på aktiv sakssty- Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for ring og utnytte moglegheitene til effektiv domstolane under eitt, og talet på domstolar som saksavvikling som allereie ligg i lovverket er utanfor eitt eller fleire av måla til Stortinget, har 70 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet på eit overordna nivå vore relativt stabilt over fleire straffesaker. I første halvår i 2020 har det fleire år. Når det gjeld talet på saker som er kome inn fleire straffesaker til tingrettane saman- komne inn til tingrettane, steig det i perioden frå likna med den same periode i fjor, men det har 2010 til 2016, men i dei to neste åra gjekk talet på komne inn færre sivile tvistesaker. innkomne saker ned. Det gjeld både straffesaker Her følgjer ei oversikt over dei sakstypane der og sivile saker. I 2019 heldt det fram med å Stortinget har sett mål for saksbehandlingstid, i komme inn færre sivile saker, medan det kom inn høvesvis tingrettane og lagmannsrettane:
Boks 2.1 Stortinget har sett mål for domstolane i desse sakstypane
blir sett med to fagdommarar og fem med- Tingrettane dommarar. Sivile saker: – Meddomsrettssaker – avgrensa anke: straf- – Tvistesaker: rettsleg (sivil) tvist som normalt fesaker ved anke over straffutmålinga i saker blir behandla etter reglane i tvistelova. med strafferamme på over seks år. Retten blir sett med to fagdommarar og fem meddomma- Straffesaker: rar. – Meddomsrettssaker: ordinære straffesaker – Fagdommarsaker: straffesaker ved anke over der både skuld og straff skal avgjerast. Retten straffeutmålinga i saker med strafferamme på blir sett med éin fagdommar og to meddom- inntil seks år pluss straffesaker ved anke over marar. lovbruk eller saksbehandling (uansett straffe- – Einedommarsaker: avgjerder i straffesaker ramme). Retten blir sett med tre fagdomma- (inkludert avgjerder som er tekne under rar. etterforskinga) som blir avgjorde av éin dom- 1 mar. Tidlegare vart desse sakene med strafferamme på over seks år avgjorde av ein jury (lagrettesaker med tre fag- dommarar og ti lagrettsmedlemmer), og sakene med strafferamme på inntil seks år avgjorde med ein med- Lagmannsrettane domsrett med tre fagdommarer og fire meddommarar. Ju- ryordninga vart avvikla 1. januar 2018. Med lovendringa Sivile saker: blir alle straffesaker i lagmannsretten, med unntak av fag- – Anke over dom i tvistesak: ein sivil dom som dommarsakene, avgjorde av ein meddomsrett med to fag- blir anka. dommarar og fem meddommarar. Saker som vart anka til lagmannsretten før 1. januar 2018, følgde den gamle ord- ninga. Saker som blir anka seinare, blir behandla i tråd Straffesaker: med dei nye reglane. Etter 31. desember 2018 har alle an- – Meddomsrettssaker – bevisanke1: straffesa- kesaker blitt behandla i tråd med dei nye reglane. ker ved anke over skuldspørsmålet. Retten
saker var på 17,2 månader og på 15,4 månader for Jordskifterettane rettsfastsetjande saker. Det vurderast å foreslå å fastsetje mål for saksbe- Dei rettsfastsetjande sakene er grensegang og handlingstid i jordskifterettane. At ei avgjerd vert rettsutgreiing. Det er sakstypar der jordskifteret- avgjort i rimeleg tid etter saka er anlagt, er viktig tene ein viss grad har parallell kompetanse med både ut ifrå omsynet til partane og rettsvesenets dei alminnelege domstolane der Stortinget sitt renommé. Nyare brukarundersøkingar gjennom- saksbehandlingskrav er seks månader. ført i regi av Domstoladministrasjonen viser at Rettsendrande saker gjeld omforming av eige- lang saksbehandlingstid i jordskifteretten er opp- doms- og bruksrettsforhold. I dei rettsendrande levd som negativt for brukarane. sakene er det ofte mange partar i kvar sak, og Analyser av saksbehandlingstida i saker avgjerd av saka vil ofte krevje fleire rettsmøter. avslutta i tidsrommet 2014 til 2019 viser at gjen- Departementet meiner at på sikt vil måltal for nomsnittleg saksbehandlingstid for rettsendrande saksbehandlingstid gjere jordskifterettene meire 2020–2021 Prop. 1 S 71 Justis- og beredskapsdepartementet effektive enn dei er i dag. Måltalet må difor setjast vendig å sjå nærare på dei særlege saksbehand- slik at dei har noko å strekkje seg etter. lingsreglane i jordskifteloven og andre tiltak av Departementet vurderar eit mål på gjennom- teknisk og praktisk karakter som kan gi betre snittleg saksbehandlingstid på ni månader i dei saksflyt og kortare saksbehandlingstid. I lys av rettsfastsetjande sakene, og 15 månader i dei situasjonen med virusutbrotet vil departementet rettsendrande sakene. Begge forslaga til måltall er vente med å foreslå at Stortinget fastsetjar mål for godt under dagens gjennomsnitt. For at jordskifte- jordskifterettane. rettane skal kunne oppnå desse måla, er det nød-
Tabell 2.2 Mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid
Mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid Mål i månader Tingrettane Lagmannsrettane sivile saker (tvistesaker) 6 6 straffesaker (meddomsrettssaker) 3 3 straffesaker (einedommarsaker) 1 –
Riksrevisjonen har undersøkt saksbehandlingstid og tre månader. Ved utgangen av juni 2020 hadde effektivitet i tingrettane og lagmannsrettane, jf. dette talet auka til 1 170. Saksbehandlingstida er Dokument 3:3 (2019–2020). I undersøkinga peikar tilnærma lik som tidligare, men det er venta at Riksrevisjonen på fleire kritikkverdige forhold. Riks- etter kvart som dei eldre sakene blir avvikla, vil revisjonen meiner blant anna at det er svært alvorleg den gjennomsnittlege saksbehandlingstida auke. at ikkje fleire domstolar når måla Stortingets har sett Alle tingrettane, så nær som éin, nådde Stor- for saksbehandlingstid i straffesaker. Riksrevisjonen tingets mål i einedommarsaker. Den gjennom- fann at det samla sett i 2018 var eit potensial i ting- snittlege saksbehandlingstida i einedommarsaker rettane for å behandle åtte prosent fleire saker, gitt har vore stabil på om lag 0,4 månader over tid. ressursane som kvar enkelt tingrett har tilgjengeleg. Ingen av lagmannsrettane nådde Stortingets Departementet arbeider i samråd med Domstolad- mål for ankar over dom i straffesak. Det har vore ministrasjonen for å auke effektiviteten og betre krevjande å nå målet på tre månader. Det er sett i måloppnåinga, med tiltak knytta til struktur, digitali- verk fleire tiltak som ser ut til å ha ein positiv effekt sering og regelverk. Sjå òg omtale av oppmodings- på saksbehandlingstida, blant anna utvida høve for vedtak nr. 94 i del I. domstolane til å nekte å ta ei sak til behandling (ankesiling) og utgreiarar i Borgarting lagmanns- rett. Departementet vil sjå på effekten av tiltaka før Straffesaker i tingrettane og lagmannsrettane det blir vurdert å endre målet. Den gjennomsnitt- Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida i med- lege saksbehandlingstida i straffesaker i lagmanns- domsrettssaker i tingrettane gjekk ned frå 3,2 rettane gjekk noko ned i 2019 (sjå figur 2.4). Våren månader i 2018 til 3 månader i 2019 (sjå figur 2.1). 2020 har lagmannsrettane hatt lågare takt i saksav- Av tingrettane var 20 domstolar utanfor målet om viklinga enn normalt. Lagmannsrettane har hatt saksbehandlingstid på 3 månader. Det er éin vesentlig lågare saksinngang av straffesaker våren færre enn i 2018. Tingrettane avvikla fleire saker 2020 samanlikna med tilsvarande periodar i tidle- enn dei fekk inn, og dette bidrog til at behaldninga gare år, og saksbehandlingstida er som ho var før av meddomsrettssaker hadde gått ned 12 prosent smitteverntiltaka i samband med virusutbrotet ved årsskiftet 2018/2019 samanlikna med året før. tredde i kraft. Talet på gamle saker har auka mar- Smittevern tiltaka som følgje av virusutbrotet har kant. Det kan tyde på at ein våren 2020 i hovudsak ført til ein auke i restansar, spesielt for meddom- har kunna avvikle dei minst komplekse sakene, marsaker i tingrettane. Ein ser at talet på gamle med få møtande aktørar og partar, medan dei restansesaker aukar. Ved årsskiftet 2019/2020 låg sakane som skal avviklast framover, gjennomgå- det 825 saker til behandling med ein alder på over ande har ein auka kompleksitet. 72 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
7
6
5
Tvistesaker 4 (mål: 6 md.) Meddomsrettssaker (mål: 3 md.) Månader 3 Einedommarsaker (mål: 1 md.) 2
1
0 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.1 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid i tingrettane 2015–2019
Restansar for meddomsrettssaker i tingrettane
Per 1. sept. 2020
Per 30. juni 2020
Per. 13. mars 2020
Per 31. des. 2019
Per 31. des. 2018
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000
Restansar 0-3 md. Restansar 3-6 md. Restansar 6-12 md. Restansar 12-24 md.
Figur 2.2 Restansar for meddomsrettssaker i tingrettane 2020–2021 Prop. 1 S 73 Justis- og beredskapsdepartementet
Restansar for tvistesaker i tingrettane
Per 1. sept. 2020
Per 30. juni 2020
Per 13. mars 2020
Per 31. des. 2019
Per 31. des. 2018
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000
Restansar 0–3 md. Restansar 3–6 md. Restansar 6–12 md. Restansar 12–24 md. Restanser 24 md. eller eldre
Figur 2.3 Restansar for tvistesaker i tingrettane
Figurane 2.2 og 2.3 viser tal på saker som låg til mars 2020. Samansetninga av dei ulike aldersde- behandling (i restanse) i tingrettane på fem tids- lane av søylene viser vidare at sakene som ligg til punkt: Årsskiftet 18/19, årsskiftet 19/20, 13. mars behandling gradvis vert eldre. Det er høgare tal 2020, etter første halvår 2020 (30. juni) og per på «gamle» saker på dei siste to målepunkta 1. september 2020. Dei delane av søylene som er samanlikna med tilstanden 13. mars 2020. Dette farga viser kor mange saker som var innanfor eit vil i neste omgang verke på gjennomsnittleg saks- visst aldersspenn på dei respektive tidspunkta. behandlingstid framover, når ein etter kvart kom- Hovudbiletet er at det var gjennomgåande reduk- mer dit at sakene kan avviklas. Regjeringa har der- sjon i restansar i dei siste månedane før virusut- for satt i verk ein rekke tiltak for å handtere situa- brotet kom, medan restansane har auka etter 13. sjonen.
8,0
7,0
6,0 Anke over dom i tvistesaker 5,0 (mål: 6 md.)
4,0 Bevisanke i
Månader straffesaker 3,0 (mål: 3 md.)
2,0 Avgrensa anke i straffesaker 1,0 (mål: 3 md.)
- 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.4 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid i lagmannsrettane 2015–2019
I tillegg til at Stortinget har fastsett mål for gjen- fesaker. I saker der den sikta var under 18 år på nomsnittleg saksbehandlingstid, har straffepro- handlingstidspunktet, eller er varetektsfengsla sesslova § 275 fristar for saksbehandlinga i straf- når saka blir fastsett i tid og stad, gjeld særskild 74 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet frist for når hovudforhandlinga skal starte opp. I Tvistelova gir fristar for saksførebuinga i all- 2019 sette tingrettane i gang hovudforhandlinga mennprosessen, både for start av hovud- og anke- for seint i 51 prosent av sakene der den sikta var i forhandling og for når avgjerder skal bli tekne. varetekt, mot i 46 prosent i 2018. I saker der den sikta var under 18 år, vart hovudforhandlinga sett i gang for seint i 62 prosent av sakene i 2019, mot i Saksavvikling jordskiftedomstolane 58 prosent i 2018. I lagmannsrettane vart tids- Jordskifterettane fekk inn 1 253 saker i 2019. Det punktet for hovudforhandlinga fastsett for seint i er ein auke på 7 prosent samanlikna med året før, 56 prosent av straffeankane, mot i 50 prosent i men talet er lågare enn talet på saker i perioden 2018. I saker der den sikta sit i varetekt, vart anke- 2015–2017. Det vart avgjorde 1 325 saker, forhandlinga sett i gang for seint i 76 prosent av omtrent like mange som året før. Relativt liten sak- sakene i 2019, mot i 83 prosent av sakene i 2018. sinngang og fleire avgjorde saker gjorde at saks- restansane vart reduserte med 5 prosent. Saksavviklingstal frå 2019 viser at den gjen- Tvistesaker i tingrettane og lagmannsrettane nomsnittlige saksbehandlingstida for rettsen- Tingrettane held seg samla sett innanfor målet drande saker låg på i overkant av 17 månader, Stortinget har sett for gjennomsnittleg saksbe- medan ho for rettsfastsetjande saker låg på 16 handlingstid i tvistesaker (sjå figur 2.1). Den månader. samla gjennomsnittlege saksbehandlingstida i Det er store skilnader i den gjennomsnittlege tvistesaker var på 5,5 månader i 2019, tilnærma saksbehandlingstida mellom dei enkelte jordskif- uendra frå 2018. Av tingrettane var 19 domstolar terettane. utanfor Stortingets mål for saksbehandlingstid i tvistesaker, det same talet som i fjor. I 2019 var det ein reduksjon i talet på innkomne tvistesaker på 8 Domstolstruktur og organisering prosent, og det er det tredje året med nedgang Regjeringa ønskjer eit likare domstoltilbod i heile etter mange år med auke. Tingrettane behandla landet. Regjeringa vil gi domstolane betre vilkår fleire saker enn det kom inn i 2019, og behald- for å vidareutvikle eigen kompetanse og kvalitet, ninga av saker vart redusert med 9 prosent. og ho vil betre ressursutnyttinga i domstolane og Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for gjere domstolane betre eigna til å tilpasse seg vari- anke over dom i sivile saker i lagmannsrettane asjonar i saksmengd og type. Domstolstrukturane auka frå 2018 til 2019, frå 6,3 månader til 7,0 måna- av i dag hindrar domstolane i å utnytte ressursane der (sjå figur 2.4). Det kom inn noko færre ankar effektivt. Mange av tingrettane i landet har lita over dom i sivile saker i 2019 samanlikna med året saksmengd og få tilsette. Det er avgrensa høve til før. Lagmannsrettane har behandla fleire sivile å fordele om ressursar til domstolar med lang saker enn det kom inn, og behaldninga av saker saksbehandlingstid eller til nye viktige tiltak. Det vart noko redusert. Ein stor del av sakene som er stor variasjon i saksinngangen, ikkje berre mel- blir behandla i lagmannsrettane, inneheld retts- lom domstolane, men også i éin og same domstol møte med mange møtande aktørar. Smitteverntilt- frå eitt år til eit anna. Det er krevjande å tilpasse aka som var innført i midten av mars 2020, kapasiteten til store endringar i saksmengda når påverka moglegheitene til å avvikle saker. Når det domstolstrukturen er sårbar og lite fleksibel. gjeld dei sivile sakane fekk lagmannsrettene inn Domstolkommisjonen skildrar ei rekkje utfor- 12 prosent færre ankar over dom i sivile saker i dringar ved dagens tingrettsstruktur og trekkjer første halvår 2020 samanlikna med den same peri- blant anna fram at sakene har blitt meir tid- oden i 2019. Avviklinga av saker vart redusert krevjande og komplekse enn tidlegare, og at det med 16 prosent. Den positive utviklinga i restanse- er sårbare fagmiljø, utstrekt bruk av dommarfull- sida hausten 2019, er igjen snudd til restanseauke mektigar, skilnadsbehandling, ulik arbeidsbelast- våren 2020. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid ning og ulik saksbehandlingstid. Kommisjonen for dei sakene som er avvikla første halvår 2020, meiner dei same momenta langt på veg gjer seg er tilnærma lik som for den same perioden i 2019, gjeldande for jordskifterettane, som er organi- men auka restansar vil føre til at den gjennom- serte i endå mindre einingar enn tingrettane. snittlege saksbehandlingstida vil auke framover. Kommisjonen peikar òg på at både Domstoladmi- Regjeringa har derfor satt i verk ein rekke tiltak nistrasjonen og innstillingsrådet for dommarar for å handtere situasjonen, i form av løyvingsauke over tid har vore urolege for rekrutteringa til dom- og regelverksendringar. marstillingar. Innstillingsrådet for dommarar var- sla i 2018 om at rekrutteringa til norske domstolar 2020–2021 Prop. 1 S 75 Justis- og beredskapsdepartementet er ei utfordring fordi det ved fleire utlysingar er rendringane vil kunne ha budsjettmessige konse- for få kvalifiserte søkarar. Dette gjeld særleg jord- kvensar både på kort og lang sikt. Struktu- skifterettane, alminnelege dommarembete i min- rendringane er av Domstoladministrasjonen dre sentrale strøk og embete som domstolleiar. I anslått å gi ei årleg effektivisering på 44 domma- fleire tilfelle har det ikkje vore mogleg å oppfylle rårsverk (tilsvarande 66 mill. kroner), som først krava i domstollova om å innstille tre kvalifiserte og fremst vil bli nytta til å auke saksavviklinga slik søkarar til eit embete. at domstolane vil kunne overhalde fristane til Stor- Regjeringa vil i haust leggje frem ei eiga sak tinget om saksbehandling og lovbestemte fristar. om endringar i domstolstrukturen som følgjer opp Fordi effektiviseringa bør bli nytta til å redusere utgreiinga frå kommisjonen. Departementet vil saksbehandlingstida, og fordi dommarane er uav- foreslå å utvide rettskrinsane til tingrettane og setjelege, og det berre vil vere ein avgrensa del av jordskifterettane, men oppretthalde alle rettssta- strukturendringane som vil kunne bli sett i verk i dene. Strukturendringane utgjer saman med sat- 2021, vil løyvingane til domstolane berre i liten singane på digitalisering og regelverksendringar grad bli redusert. Det blir foreslått ein reduksjon ein einsarta og langsiktig løysing på utfordringane over kap. 410 på 5 mill. kroner i 2021. domstolane står overfor, som er omtalte i både For å auke effektiviteten i domstolane er det Domstolkommisjonens utgreiing og Riksrevisjo- naudsynt med endringar i strukturen. Ein auke i nens rapport. Større rettskrinsar vil gi større fag- løyvinga, utan strukturendringane, gir ingen auke miljø og høve for moderat spesialisering, noko i kvalitet eller betre tenestetilbod. Auke i løyvinga som igjen kan betre rekrutteringsgrunnlaget. For- vil heller ikkje følgje opp dei andre funna i Riksre- slaget følgjer opp ønsket til regjeringa om å samle visjonens rapport. I tillegg vil det føre til at effekti- barnesakene i nokre tingrettar for å styrke fag- viteten i tingrettane vil gå ytterlegare ned. Riksre- kompetansen, i tråd med anbefalinga til særdom- visjonen peikte på at domstolane i dag kunne ha stolsutvalget. Med forslaget til departementet vil behandla 8 prosent fleire saker med dei ressur- alle tingrettane i utgangspunktet bli av ein slik sane som per no er tilgjengelege, og meinte det storleik at dei kan spesialisere ein viss del av dom- var kritikkverdig at dette potensialet for effektivi- marane som kan behandle denne sakstypen. Sjå sering ikkje var utnytta betre. Ein ytterlegare til- Prop. 1 S frå Barne- og familiedepartementet. førsel av ressursar innanfor den noverande struk- Større rettskrinsar vil òg auke fleksibiliteten, i turen vil såleis forsterke den strukturelle ineffekti- tråd med tilrådingane frå Riksrevisjonen. viteten Riksrevisjonen peikte på. Struktu- Den viktigaste bakgrunnen for struktu- rendringar er saman med løyvingsauka og sat- rendringane er auka kvalitet, betre og likare singa på digitalisering ein heilskapleg satsing på tenestetilbod, og betre ressursutnytting. Struktu- domstolane.
80%
60%
40%
20%
0%
-20%
-40% Vesterålen Glåmdal Namdal Alstahaug Nedre Romerike Kristiansand Øst-Finnmark Lister Drammen Haugaland Sogn og Fjordane Vestfold Nord-Troms Fosen Fredrikstad Kongsberg og Eiker Sunnhordland Halden Senja Moss Sør-Østerdal Sarpsborg Sunnmøre Lofoten Oslo Hardanger Sør-Trøndelag Hallingdal Heggen og Frøland Alta
Figur 2.5 Saksinngang meddomsrettssaker 2019 vs. 2018 (prosentvis endring) 76 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
60%
40%
20%
0%
-20% -40%
-60%
-80% Sør-Østerdal Alstahaug Øst-Finnmark Søre Sunnmøre Aust-Telemark Sogn og Fjordane Jæren Kongsberg og Eiker Oslo byfogdembete Sunnhordland Sør-Gudbrandsdal Lofoten Hammerfest Nedre Telemark Stavanger Follo Kristiansand Romsdal Drammen Namdal Inntrøndelag Asker og Bærum Aust-Agder Senja Vest-Telemark Sunnmøre Fosen Ringerike Øvre Romerike Nord-Gudbrandsdal
Figur 2.6 Saksinngang tvistesaker 2019 vs. 2018 (prosentvis endring)
Forslaget frå departementet om å oppretthalde set. Prosessane i Østfold og på Romerike er sette alle dagens rettsstader bør likevel ikkje vere til på vent til Stortinget har behandla endringar i hinder for frivillige samlokaliseringar, når for- domstolstrukturen i tråd med Stortingets oppmo- holda ligg til rette for det. Ut frå erfaringar frå tid- dingsvedtak nr. 635 (2019–2020), sjå del. I. legere prosessar med lokale initiativ til frivillige Det har blitt etablert fleire faste ordningar samanslåingar, finn departementet grunn til å med felles leiing frå 2017. Felles leiing inneber at stille opp nokre kriterium for å presisere kva som ein leiar av domstolen leier meir enn éin domstol. oppfyller kravet til lokal semje om samlokalise- Erfaring viser at felles leiing blant anna gir redu- ring. Eit utgangspunkt bør i samband med dette sert sårbarheit, potensial for betre ressursutnyt- vere at det ikkje er tilstrekkeleg at leiaren av dom- ting og meir effektiv saksavvikling, samstundes stolen ønskjer samlokalisering. Slik departemen- som kontorstadene kan haldast ved lag. Ved tet ser det, bør ei samlokalisering òg ha brei støtte utgangen av 2019 var det etablert fast felles leiing blant dei tilsette i domstolen. Andre aktørar som for til saman 17 tingrettar med åtte sorenskrivarar blir påverka, blant anna kommunane og advoka- og det var fem faste felles jordskifterettsleiarar for tane i rettskrinsen, må òg bli høyrde i prosessane. til saman ti jordskifterettar. I tillegg kjem to ting- I alminnelegheit må det vere brei lokal støtte til rettar med ein felles konstituert sorenskrivar og samlokalisering òg frå dei kommunane og aktør- to jordskifterettar med ein felles konstituert jord- ane som blir påverka av dette. Kravet om brei skifterettsleiar. Når domstolleiarstillingar i tingret- lokal tilslutning skal likevel ikkje bli forstått slik at tar og jordskifterettar blir ledige, vurderer Dom- alle må vere samde, men gode motførestillingar stoladministrasjonen i kvart enkelt tilfelle om vil- frå sentrale aktørar som blir påverka, må bli lagd kåra for felles leiing er til stades. vekt på. Prosessane må vere breie og opne, slik at Domstoladministrasjonen har i 2019 arbeidd det er mogleg å dokumentere at kravet om lokal med å samle rekneskaps- og lønnsfunksjonane for semje var oppfylt. Dei same kriteria bør òg gjelde domstolane i ei felles eining i Trondheim. Overfø- for eventuelle framtidige samanslåingar. ringa av oppgåvene frå domstolane til denne Lokalt initiativ førte til samanslåing av fire eininga starta våren 2020 og blir gjennomført i tingrettar til éin tingrett frå 1. januar 2019: Vest- løpet av 2021. Formålet med å samle oppgåvene i fold tingrett. Andre lokale initiativ våren 2019 ei fageining er å etablere ein meir effektiv teneste- førte til at Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, produksjon, standardisere arbeidsprosessane og Sarpsborg tingrett og Moss tingrett inngjekk generelt heve kvaliteten og kontrollen innanfor avtale om å slå seg saman til éin tingrett. Det same fagområdet. Samlinga legg òg til rette for betre, gjorde Nedre Romerike tingrett og Øvre Rome- meir einsarta salærbehandling og -kontroll. Sam- rike tingrett. Det er vedteke at tingrettane skal bli stundes skal ho leggje til rette for at datagrunnla- slått saman frå det tidspunktet departementet fast- get kan forbetrast (strukturerte data), og for at 2020–2021 Prop. 1 S 77 Justis- og beredskapsdepartementet det kan utviklast verktøy for å samanlikne krav i tig for at befolkninga skal ha tillit til dei. Samfun- liknande saker. Sjå omtale under programkategori net forventar digitale arbeidsmåtar og tenester i 06.60. møte med offentlege verksemder, og at tenestene Domstoladministrasjonen arbeider med eit for- tek hand om krav til tryggleik og til personvernet slag til ei ny myndigheits- og kompetanseforde- til den enkelte på ein god måte. God digital ling mellom eininga som er omtalt ovanfor og tryggleik (informasjonstryggleik) er ein særleg dommaren/domstolen, i samband med salærbe- viktig føresetnad for å kunne halde oppe tilliten til handling. Formålet er å vurdere om det er innan- domstolane. Satsinga regjeringa gjer på digitalise- for ei slik organisering er mogleg å overføre ring av domstolane er sentral, i oppfølginga av avgjerdskompetanse til fageininga og å setje ned Riksrevisjonens kritikk av saksbehandlingstida i ei ordning for å overprøve avgjerdene til eininga. domstolane, og handteringa av situasjonen med virusutbrotet. Sentralt i arbeidet med digitalisering er pro- Hurtigbehandling av straffesaker i Oslo tingrett sjekta Digitale domstolar, Digitale domstolar II og I september 2016 starta eit toårig prosjekt med Opptak i retten (lyd- og biletopptak i retten). hurtigbehandling av straffesaker i Oslo, som er Prosjektet Digitale domstolar vart sett i gang i vidareført i 2019 og 2020. Ein rapport frå juni 2020 2017. Prosjektet strekkjer seg over totalt seks år viser at hurtigbehandling av straffesaker i Oslo (frå 2017 til 2022). Prosjektet omfatta i første har vore vellukka. Det er per. i dag behandla omgang dei tolv største tingrettane, lagmannsrett- nesten 700 saker i prosjektet. Den gjennomsnitt- ane og Høgsterett. I tillegg er domstolar der det er lege saksbehandlingstida ligg på om lag 20 dagar. avgjort samanslåing eller å innføre permanent fel- Statistikk viser at 83 prosent av dei som sit i vare- les leiing, fasa inn i satsinga. Dette gjer at fleire tekt, får avgjort saka si i første fengslingsperio- domstolar enn det som opphaveleg var planen, den. Frå 2021 er hurtigbehandlinga av straffesa- deltek i prosjektet. Ved utgangen av 2020 er det 27 ker i Oslo ein permanent ordning. tingrettar som tek del i prosjektet, i tillegg til lag- Hurtigbehandlinga gjeld straffesaker med et mannsrettane og Høgsterett. Digitale domstolar klart og oversiktelig bevisbilete der det er fare for handlar om utstyr i rettssalar og produktutvikling unndraging, men også andre sakstypar kan bli for å sikre at domstolane er formålstenleg inn- behandla ved ledig kapasitet. Dette gjer at fleire retta. Prosjektet Digitale domstolar vil gi samfunn- straffesaker kan bli gjennomført utan utsetjing, og søkonomiske gevinstar, både for domstolane og fleire straffbare handlingar kan bli straffefor- for andre aktørar. følgde. Dommane blir avsagde i Oslo tingrett kort Prosjektet Digitale domstolar II er ei utviding tid etter pågriping, og det blir raskt avgjort om ein av det pågåande prosjektet Digitale domstolar til å eventuell anke skal behandlast i Borgarting lag- omfatte alle domstolar, samt ei satsing på å betre mannsrett. Straffa blir sona rett etter rettskraftig informasjonstryggleiken. Prosjektet inneber ei dom, med frådrag for tida i varetekt. Er det aktuelt betydeleg opptrapping, og vil ha som resultat at med utvisingsvedtak med innreiseforbod, blir det domstolane blir vesentleg meir digitalt modne. raskt gjort vedtak om dette, og den dømde blir Prosjektperioden for utvidinga er planlagd til fire ført ut av landet. Dermed kjem utanlandske lov- år (2021–2024). Prosjektet inneber at det investe- brytarar raskare ut av landet, og ein hindrar nye rast i teknisk utstyr og produktuvikling. Satsinga brotsverk i Noreg. på å betre informasjonstryggleiken handlar om å betre den digitale grunnsikringa i samhøve med den nasjonal strategien for digital tryggleik, med Digitalisering av domstolane mål om å styrke eige vern mot uønskte digitale Regjeringa moderniserer domstolane. Modernise- hendingar og å sørge for at personopplysningar ringa skjer gjennom utvikling av nye arbeidsmåtar og annan informasjon som treng særleg vern, blir i domstolane og digital kommunikasjon med behandla på ein trygg måte. publikum og andre aktørar i straffesakskjeda. Dei to siste åra er arbeidet med å utvikle nye Domstolane går gjennom eit digitalt skifte, blant digitale arbeidsformer som støttar ein heildigital anna synleggjort gjennom prosjekta Digitale dom- rettsprosess, intensivert. På grunn av virusutbro- stolar og Digitale domstolar II. Dette vil føre til ei tet er det arbeidd særleg med regelverk, løysin- vesentleg effektivisering av domstolane og bidra gar, rutinar og rettleiarar som støttar ei digital til å redusere saksbehandlingstida. Arbeidet er arbeidsform, til dømes elektronisk signatur og for- viktig for å halde oppe den høge kvaliteten i saks- kynning og gjennomføring av rettsmøte ved behandlinga til domstolane, noko som igjen er vik- omfattande bruk av fjernmøteteknologi. Det er òg 78 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet investert mykje i utstyr for å støtte saksbehand- løpet av 2018 ein effektiv, sikker og robust digital linga i domstolane og i rettssalane for å auke kapa- felleskomponent for utveksling av data (Justis- siteten til å gjennomføre digitale rettsmøte. I 2020- hub) innan straffesakskjeda. Det var i 2020 løyva budsjettet vart det gitt ei tilleggsløyving på 20 mill. 30 mill. kroner til særleg å kople fleire sentrale kroner til digitalisering for å kunne styrke evna til verksemder i straffesakskjeda på Justishub og å gjennomføre papirlause rettsmøte. I samband utvikle nye løysingar som gjer det mogleg å med revidert nasjonalbudsjett 2020 vart det gitt ei utveksle strukturert informasjon mellom fagsys- tilleggsløyving på 35 mill. kroner til teknisk utstyr, tem for utvalde arbeidsprosessar. slik at fleire rettsmøter kan gjennomførast ved Domstoladministrasjonen har sett ned ei hjelp av fjernmøteteknologi. På grunn av virusut- arbeidsgruppe for å kartlegge kva for tekniske og brotet og behovet for å kunne gjennomføre langt regulatoriske justeringar, samt økonomiske ram- fleire rettsmøte som fjernmøte i ulike former, er mer, som er nødvendig for å gjøre rettsavgjerder innføringa av utstyr tilpassa dei særskilde behova meir tilgjengelege. Jf. Innst. 6 S (2019–2020). og utfordringane som har oppstått. Arbeidsgruppa skal levere ein rapport innan 1. Arbeidet med å utvikle og ta i bruk løysingar desember 2020. Eit sentralt spørsmål i arbeidet er som sikrar god elektronisk samhandling mellom ivaretaking av omsynet til personvern gjennom domstolane og andre sentrale aktørar, har vore eit krav om avidentifisering. Uavhengig av tilrådingar prioritert satsingsområde. I 2020 har òg jordskif- og val knytt til dette og andre spørsmål, er det terettane teke i bruk Aktørportalen i dialogen nødvendig med tekniske tilpassingar i domstola- med advokatar i pågåande saker. I tillegg er Aktør- nes fagsystem for å samle og strukturere informa- portalen vidareutvikla og tilpassa til å skulle bru- sjonen for å gjere den tilgjengelig. Det vart løyva kast av meddommarar. I 2020 har enkelte tingret- 1,5 mill. kroner til formålet i 2020. I 2021 blir mid- tar byrja å prøve ut dette. Utprøvinga er noko for- lane ført vidare for å arbeide vidare med å gjøre seinka på grunn av virusutbrotet. I 2019 vart det rettsavgjerder meir tilgjengelege. gjennomført eit arbeid for å kunne gjere det mog- leg å integrere løysingar i domstolane og advokat- systema. Ferdigstillinga av dette arbeidet og Skuldevne, samfunnsvern og rettspsykiatrisk utprøving av løysinga saman med leverandørane sakkunne av advokatsystem er førebels utsett, ettersom det Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven ikkje har vore kapasitet i Domstoladministra- og straffeprosessloven mv. (skyldevne, sam- sjonen og domstolane. Dette må bli sett i saman- funnsvern og sakkyndighet) følgjer opp utgreiinga heng med den situasjonen domstolane er i som frå tilreknelegutvalet og utgreiinga deira NOU følgje av virusutbrotet. 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. Lyd- og biletopptak under hovudforhandlinga Lovendringane skal gjere identifiseringa av lov- vil styrke høvet til å etterprøve rettsforhandlin- brytarar som ikkje bør straffast – dei utilrekne- gane, og dermed styrke rettstryggleiken. Domsto- lege som ikkje kan klandrast for handlingane ladministrasjonen har sidan 2016 hatt eit prøve- sine –, meir treffsikker. Vidare skal lovendringane prosjekt med lyd- og biletopptak. Formålet er å styrke samfunnsvernet og auke kvaliteten i finne fram til gode og rimelege tekniske løysingar rettspsykiatrisk sakkunnigarbeid. Lovforslaget og gode arbeidsprosessar, slik at ein kan vurdere vart vedteke av Stortinget i juni 2019 og trådde i å innføre lyd- og biletopptak ved alle domstolane i kraft 1. oktober 2020. Ei ny forskrift om rettspsyki- landet. atriske undersøkingar og sakkunnige trådde i Prøveprosjektet har omfatta Nord-Troms ting- kraft samstundes med lovendringane. Forskrifta rett og Hålogaland lagmannsrett. I 2019 vart pro- vil gjere regelverket lettare tilgjengeleg for bruka- sjektet utvida til å omfatte Gulating lagmannsrett rane, og sikre at det sakkunnige arbeidet i og Jæren tingrett. Utvidinga vil sikre betre erfa- rettspsykiatrien i Noreg blir meir konsistent. ringsgrunnlag når det gjeld gjenbruk av forklarin- gar ved at opptak av forklaringar som vart gitte under hovudforhandlinga, kan bli spelte av, i sta- Rettsmekling den for at ein har direkte forklaringar i ankefor- Rettsmekling bidrar til raskare, billigare og meir handlinga. Virusutbrotet har forseinka utprøvinga skånsam tvisteløysing. Partane får sjølv ansvar for med om lag 4–5 månader. Særleg gjeld dette gjen- å løyse konflikten gjennom mekling og forlik. bruk av opptak i behandlinga i lagmannsretten. Regjeringa har sendt ut eit høyringsnotat som Prosjektet Elektronisk samhandling mellom blant anna omhandlar endringar i reglane om aktørane i straffesakskjeda (ESAS) etablerte i 2020–2021 Prop. 1 S 79 Justis- og beredskapsdepartementet rettsmekling for å bidra til at fleire nyttar seg av sette og dei besøkjande, slik at Bergen tinghus slik mekling, sjå punkt 4.2. kan fungere som rettslokale for ein moderne ting- Både talet på rettsmeklingsmøte og talet på rett også i framtida. saker som er forlikte som resultat av rettsmek- I 2020 vart det gjort ei utgreiing for å sjå nær- ling, har auka noko dei siste fem åra. I 2019 enda mare på korleis tryggleiken i tinghuset kan forbe- 67 prosent av sakene som gjekk til rettsmekling trast på kort sikt. Regjeringa foreslår å løyve 11 med forlik. Det er stor variasjon mellom domsto- mill. kroner i 2021 til forprosjektering av nytt ting- lane når det gjeld talet på rettsmeklingsmøte og hus i Bergen. Sjå omtale i Prop. 1 S (2020–2021) forliksprosent. Blant anna har gode fagmiljø og til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. engasjement for mekling i ein del større domsto- lar gitt gode resultat. Når det gjeld tvistesakene som vart avgjorde i Nytt tinghus i Drammen 2019, vart det halde rettsmeklingsmøte i 24 pro- Sidan 2019 har det pågått eit arbeid med forpro- sent av dei (1 936 saker) i første instans og i 12 sjekt for nytt tinghus i Drammen, som er venta prosent av dei (221 saker) i andre instans. Forliks- ferdigstilt primo 2021. Prosjektet skal etter planen prosenten i tingrettane var 67, medan han var på bli gjennomført som eit brukarfinansiert statleg 71 prosent i lagmannsrettane. byggjeprosjekt. I løpet av 2019 og 2020 har alle jordskifterett- ane gjennomført tiltak for å heve kompetansen innanfor rettsmekling. Målet er at ein større del Tryggingstiltak i domstolane av sakene skal kunne gå til rettsmekling. Satsinga Grunnsikring i domstolane har dei siste åra vore på rettsmekling held fram i 2021. eit prioritert område. Grunnsikring omfattar blant anna å etablere ei indre sone der berre dommarar og andre tilsette i domstolen kan ferdast fritt, Domstollokale overfallsalarmar og innsyn i rettssalar. Dette vil Domstoladministrasjonen forvaltar litt meir enn møte nokre av utfordringane i samband med at 100 leigeobjekt med om lag 450 rettssalar. Fleire det blir fleire rettssaker med alvorlege brotsverk domstolar har lokale som ikkje er formålstenlege. og høgt konfliktnivå. Overfallsalarm og innsyn i Dette påverkar både brukarar og tilsette og med rettssalane er langt på veg etablert i alle domsto- det saksavviklinga i domstolane. I 2018 vart leige- lar, men soneskilje manglar enno i nokre få lokale. forholda gjennomgått med sikte på å identifisere Domstoladministrasjonen følgjer opp arbeidet domstollokale med behov for oppgradering. Gjen- med å etablere grunnsikring i domstolane. nomgangen viste at ved om lag 40 domstollokale I dag er det permanent tryggleiks- og tilgangs- var det behov for større eller mindre oppgraderin- kontroll i Høgsterett og i Oslo tinghus, og besø- gar ved det eksisterande leigeforholdet, eventuelt kande blir skanna via ein elektronisk bøyel. I ved at det vart inngått eit nytt leigeforhold. Trondheim tinghus, Bergen tinghus, Stavanger tinghus og i Gulating lagmannsrett er det eige tryggleikspersonell. Tryggleiks- og tilgangskon- Rehabilitering av Bergen tinghus troll vil sikre tilsette og brukarar mot at gjenstan- Etter konseptvalutgreiing og ekstern kvalitetssik- dar som kan skade andre, til dømes våpen eller ring (KS1) avgjorde regjeringa i juni 2017 at reha- eksplosiv, blir førte inn i rettslokala. Tiltaket ska- bilitering av Bergen tinghus skal bli lagd til grunn per tryggleik for gjennomføringa av både straf- som konseptval for det vidare arbeidet med nytt fesaker og sivile saker. Domstoladministrasjonen tinghus i Bergen. I første halvdel av 2018 vart kon- vurderer å etablere permanent tryggleiks- og til- septet vidareutvikla, og det vart gjennomført ny gangskontroll i fleire store tinghus. Spørsmål ekstern kvalitetssikring (KS1 trinn 2). Rapporten knytte til tryggingstiltak i tinghusa i Bergen og frå den eksterne kvalitetssikraren vart overlevert Drammen blir vurderte gjennom utgreiingane til Justis- og beredskapsdepartementet i mars som er omtalte ovanfor. 2019. Det har vore to hovudalternativ for nytt ting- hus i Bergen – rehabilitering av eksisterande ver- neverdige bygg eller nybygg. Regjeringa har vur- Informasjonstryggleik dert at dagens bygg er eit viktig signalbygg som Domstoladministrasjonen har det overordna framleis burde vere ein domstolsbygning. Det ansvaret for informasjonstryggleik, under dette skal difor planleggast for ei omfattande rehabilite- IKT-tryggleik i domstolane. I 2018 vart det utført ring som vil gjere tinghuset betre, både for dei til- ein internrevisjon av styringssystemet for infor- 80 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet masjonstryggleik i domstolane og Domstoladmi- skrinsane til tingrettane. Løyvingsendringa byg- nistrasjonen. Revisjonen avdekte behov for å setje gjer på ei utviding av rettskrinsane til tingrettane. i verk fleire tiltak for å betre styringssystemet. Det blir foreslått å auke løyvinga med 27,7 Med utgangspunkt i strategien for domstolane og mill. kroner som følgje av lønnsauken for domma- som ledd i oppfølging av revisjonen vil arbeidet rar i tingrettane og lagmannsrettane med verknad med informasjonstryggleik få større vekt, og frå 1. oktober 2019. arbeidet vil vere basert på relevante nasjonale Det blir foreslått å auke løyvinga med 2 mill. føringar, internasjonale standardar og kjende ram- kroner til å behandle saker om tilbakekall av stats- meverk. Ein ny internrevisjon vil bli sett i gang i borgarskap, jf. omtale under kategori 06.90. løpet av 2021. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2,75 mill. kroner til utbeiringar i Høgsterett, jf. omtale under kap. 61, post 01. Post 01 Driftsutgifter Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- Løyvinga dekker alle ordinære driftsutgifter i partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- Domstoladministrasjonen, medrekna faste og vinga over kap. 410, post 01, mot tilsvarande mei- variable lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalla rinntekter over kap. 3410, post 02 og 03, jf. forslag og ekstraordinære dommarar i tingrettane, jord- til vedtak. Vidare blir det foreslått at kap. 410, post skifterettane og lagmannsrettane. Løyvinga skal 01 får stikkordet kan nyttas under kap. 61, post 01 vidare dekke alle ordinære driftsutgifter og inves- og at kap. 61, post 01 får stikkordet kan nyttas teringar knytte til dei enkelte domstolane. Løy- under kap. 410, post 01, jf. forslag til vedtak. vinga dekker òg utgifter til Finnmarkskommisjo- Det blir foreslått ei løyving på posten på 2 761 nen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsut- mill. kroner. valet for dommarar og Innstillingsrådet for dom- marar. Bemanninga i Domstoladministrasjonen Post 21 Spesielle driftsutgifter utgjorde 104,7 årsverk per 31. desember 2019. Løyvinga på posten dekker utgifter som etter Bemanninga ved tingrettane utgjorde 367 domma- rettsgebyrlova er inkluderte i rettsgebyret, jf. rårsverk, 175 dommarfullmektigårsverk og 706 kap. 3410, til dømes kunngjeringsutgifter, nødven- andre årsverk per 31. desember 2019. Beman- dige utgifter ved tvangsforretningar, registrering ninga ved lagmannsrettane utgjorde 180 domma- m.m. under offentleg bubehandling og forkynning rårsverk og 116 andre årsverk per 31. desember som er nødvendig etter lova. I enkelte saker blir 2019. Bemanninga ved jordskifterettane utgjorde utgifter til meddommarar, vitne og rettsvitne m.m. 76 dommarårsverk og 142 andre årsverk per 31. dekte. Løyvinga dekker òg arbeidsgivaravgift av desember 2019. godtgjersle til meddommarar og tolkar i sivile Det blir foreslått å auke løyvinga med 71 mill. saker der partane sjølve dekker godtgjersla. kroner til heilårseffekt av dei midlertidige dom- Det blir foreslått ei løyving på posten på 86,4 marstillingane som blei løyva i samband med øko- mill. kroner. nomiske tiltak i møte med virusutbrotet. Regjerin- gen foreslår at løyvingsauka til stillinger er ei varig auke i budsjetta til domstolane for å bidra til Post 22 Vernesaker/sideutgifter, å byggje ned restansar og korte ned saksbehand- jordskiftedomstoler, kan overføres lingstida. Jordskiftedomstolane har heimel til å krevje inn Det blir foreslått å auke løyvinga med 42,6 sideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekke mill. kroner til Digitale domstolar II. det tekniske arbeidet i desse sakene. Utgiftene Det blir foreslått å auke løyvinga med 7 mill. skal førast i eigne saksrekneskapar. kroner til å byggje lokalar i Oslo tingrett for å Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- handtere informasjon på graderingsnivå partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- «STRENGT HEMMELIG» i samband med ny lov vinga over kap. 410, post 22, mot tilsvarande mei- om Etterretningstjenesten. rinntekter over kap. 3410, post 04, jf. forslag til Det blir foreslått å redusere løyvinga med 5 vedtak. mill. kroner som følgje av utviding av rett- Det blir foreslått ei løyving på posten på 2,7 mill. kroner. 2020–2021 Prop. 1 S 81 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 3410 Domstolene
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Rettsgebyr 323 303 260 596 330 251 02 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene 23 004 24 390 25 045 03 Diverse refusjoner 8 019 1 910 1 961 04 Vernesaker jordskiftedomstolene 2 172 2 452 2 440 Sum kap. 3410 356 498 289 348 359 697
rinntekter over kap. 3410, post 02, jf. forslag til Post 01 Rettsgebyr vedtak. Rettsgebyr (R) er eit grunngebyr som dannar Det blir foreslått ei løyving på posten på 25 utgangspunkt for utrekning av betaling for tenes- mill. kroner. ter i offentleg verksemd. Gebyret som blir betalt, er sett saman av grunngebyret R og ein multipli- kator. Post 03 Diverse refusjoner Det blir foreslått å auke rettsgebyret frå 1 172 Posten dekker refusjonar som blir brutto inntekts- kroner til 1 199 kroner med verknad frå 1. januar førte ved domstolane i første instans og lagmanns- 2021. Dette er i tråd med berekna prisvekst for rettane, blant anna refusjonar etter avrekning av 2021. energiutgifter m.m. Løyvinga på posten dekker inntekter frå gebyr- Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- pliktige oppgåver i domstolane i samband med partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs, tvangsforret- vinga over kap. 410, post 01, tilsvarande meirinn- ningar m.m. tekter over kap. 3410, post 03, jf. forslag til vedtak. Det blir foreslått å auke løyvinga med 65 mill. Det blir foreslått ei løyving på posten på 2 mill. kroner med utgangspunkt i rekneskapstal og for- kroner. venta utvikling i inntekter frå gebyrpliktige oppgå- ver i domstolane Det blir foreslått ei løyving på posten på 330,3 Post 04 Vernesaker jordskiftedomstolene mill. kroner. Løyvinga på posten samsvarer med tilsvarande utgifter over kap. 410, post 22. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- Post 02 Saks- og gebyrinntekter partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- jordskiftedomstolene vinga over kap. 410, post 22, mot tilsvarande mei- Løyvinga på posten omfattar inntekter ved at par- rinntekter over kap. 3410, post 04, jf. forslag til tane i saka betaler gebyr. vedtak. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- Det blir foreslått ei løyving på posten på 2.4 partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- mill. kroner. vinga over kap. 410, post 01, mot tilsvarande mei- 82 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 237 941 231 486 248 045 21 Spesielle driftsutgifter 34 938 36 998 38 591 Sum kap. 0414 272 879 268 484 286 636
Forliksråda er det lågaste leddet i rettssystemet den same perioden i 2020. Til samanlikning var for sivile saker og er ein meklingsinstitusjon med auken frå første halvår 2019 til første halvår 2018 avgrensa myndigheit til å fastsetje dom. Hovud- på 22,7 prosent. Gjennomsnittleg saksbehand- oppgåva til forliksrådet er å leggje til rette for at lingstid for behandlinga av forliksklagar var 79 partane ved mekling eller dom får løyst saka dagar i 2019. enkelt, hurtig og rimeleg. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for Saksbehandlinga i forliksråda skal bli meir behandlinga av forliksklagar var 93 dagar i første digital, blant anna ved at det skal bli mogleg for halvår 2020. Saksbehandlingstida har auka etter- publikum å fremme forliksklage og generelle føre- som forliksråda har hatt redusert møteverksemd spurnader digitalt. Det er òg eit arbeid på gang grunna virusutbrotet. Etter rettsferien har det i all med å etablere ein eigen portal for forliksråda for hovudsak vore ordinær møteverksemd med smit- at medlemmene skal kunne lese saka, skrive tevernstiltak. Etter at det vart mogleg å krevje avgjerda og signere rettsbøkene digitalt. oppfrisking av fråværsdommar frå 1. januar 2019, Forliksråda tok imot 92 345 saker i 2019 og er det registrert inn i alt 1 200 krav om oppfris- behandla 89 394. Talet på forliksklagar auka med king. I løpet av første halvår 2020 har forliksråda 14 prosent frå 81 125 saker i 2018 til 92 345 nye registrert inn 746 krav om oppfrisking. Figur 2.7 saker i 2019. Til samanlikning var auken frå 2017 viser utviklinga i saksbehandlinga frå 2015 til til 2018 på 5 prosent. Forliksråda tok imot 39 914 2019. saker i første halvår 2020 og behandla 34 459. Sjå òg omtale om sivil rettspleie på grunnpla- Talet på forliksklagar sank med 16,8 prosent frå 47 net under programkategori 06.40. 960 saker i første halvår 2019 til 39 914 nye saker i
120 000 90
80 100 000 70
80 000 60 Innkomne saker
50 60 000 Behandla saker 40 Tal saker Tal dagar
40 000 30 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid (høgre 20 akse) 20 000 10
0 0 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.7 Saksavvikling i forliksråda 2015–2019 2020–2021 Prop. 1 S 83 Justis- og beredskapsdepartementet
Stortinget har vedteke Prop. 133 L (2018–2019), sjonen for gjenopptaking av straffesaker, og utgif- der verdigrensa for obligatorisk forliksrådsbe- ter til nødvendige blodprøver og DNA-testar i handling er endra frå 125 000 kroner til 200 000 arbeidet til kommisjonen. kroner med verknad frå 1. juli 2020, jf. punkt. 4.2 Det blir foreslått å auke løyvinga med 13,6 om endringar i tvistelova. Dette vil føre til om lag mill. kroner med utgangspunkt i rekneskapstall 500 fleire saker for forliksråda. og forventa utvikling i sivile saker. Det blir foreslått ei løyving på posten på 248 mill. kroner. Post 01 Driftsutgifter Løyvinga på posten dekker godtgjersle og tapt arbeidsforteneste til meddommarar, enkelte sak- Post 21 Spesielle driftsutgifter kunnige, vitne, rettsvitne m.m. og reiseutgiftene Posten dekker utgifter til godtgjersle og køyre- deira. Vidare dekker løyvinga utgifter til tolkar i godtgjersle til medlemmer av forliksråda og utgif- sivile saker der partane har krav på tolk. Løyvinga ter til nødvendige kompetansehevande tiltak. på posten dekker òg utgifter til vitne som møter Det blir foreslått ei løyving på posten på 38,6 hos eller på annan måte gir forklaring til Kommi- mill. kroner. 84 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd
Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 01–25 Driftsutgifter 4 971 933 5 071 359 5 285 996 4,2 30–49 Nybygg, anlegg m.v. 73 792 195 036 37 808 -80,6 60–69 Overføringer til kommuner 71 587 83 608 99 811 19,4 70–89 Overføringer til private 29 432 28 231 56 556 100,3 Sum kategori 06.30 5 146 744 5 378 234 5 480 171 1,9
Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 430 Kriminalomsorgen 4 892 091 5 186 962 5 126 660 -1,2 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 254 653 191 272 179 195 -6,3 433 Konfliktråd 174 316 Sum kategori 06.30 5 146 744 5 378 234 5 480 171 1,9
minalomsorga, er avhengig av aktivitetane og pri- 1 Innleiing oriteringane til politiet og påtalemakta (program- Programkategori 06.30 omfattar løyvinga til Krimi- kategori 06.40) og domstolane (programkategori nalomsorgsdirektoratet (kap. 430), Høgskulen og 06.20). Fleire oppklarte saker hos politiet og ras- utdanningssenteret for kriminalomsorga (KRUS) kare behandling hos påtalemakta og domstolane (kap. 432) og Sekretariatet for konfliktråda (kap. vil gi større behov for kapasitet hos kriminalom- 433). Hovudtyngda av midlane under programka- sorga. Godt rehabiliterings- og tilbakeføringsar- tegorien blir løyvde under kap. 430 Kriminalom- beid, effektiv førebyggjande innsats og meir bruk sorga. av administrative sanksjonar vil derimot bidra til å Justissektoren har seks hovudmål, som nemnt redusere behovet for kapasitet i kriminalomsorga. i del I. For verksemdene under programkategori Straff skal gjennomførast på ein måte som tek 06.30 er særleg måla om effektiv kamp mot krimi- omsyn til formålet med straffa, motverkar nye nalitet, rettstryggleik og tryggleik i samfunnet straffbare handlingar og er tryggjande for samfun- sentrale. net, og som innanfor desse rammene sikrar dei Kriminalomsorga skal sjå til at dei som dom- innsette og domfelte tilfredsstillande forhold. Ved stolane dømmer til straff, gjennomfører straffa, og varetektsfengsling skal kriminalomsorga leggje dei skal stille varetektsplassar til disposisjon for forholda til rette for å motverke dei negative føl- politiet. Mengda med oppgåver som kjem til kri- gjene av isolasjon. Vilkårslaus fengselsstraff blir i 2020–2021 Prop. 1 S 85 Justis- og beredskapsdepartementet utgangspunktet gjennomført i fengsel. I bestemte domsinnsette sit lenger i fengsel enn tidlegare. tilfelle kan kriminalomsorga likevel avgjere at vil- Dette kjem både av at det totalt er færre som får kårslaus fengselsstraff skal gjennomførast utanfor kortare straffer, og av at dei som er dømde til fengsel. kortare dommar, oftare får gjennomføre straffa si Konfliktråda bidrar til å førebyggje kriminali- med elektronisk kontroll. tet gjennom bruk av gjenopprettande prosessar, Bruken av elektronisk kontroll har auka. Ord- både i sivile saker og i straffesaker. Gjennom dia- ninga gjer det mogleg for domfelte å behalde log kjem partane fram til løysingar som kan bidra bustad og arbeid under straffegjennomføringa, og til at dei kjem seg vidare i livet. Slike prosessar ho er òg eit viktig verkemiddel i utslusinga av kan brukast i straffesakskjeda som ein eigen straf- domfelte til samfunnet. ferettsleg reaksjon på påtalestadiet og domssta- Straffereaksjonane samfunnsstraff, bøtete- diet, som deldom eller som ledd i ei straffegjen- neste, vilkårsbunden dom med narkotikaprogram nomføring. Konfliktråda er ansvarlege for gjen- med domstolskontroll (ND) og vilkårsbunden nomføringa av straffereaksjonane ungdomsstraff dom med program mot ruspåverka køyring blir og ungdomsoppfølging, som rettar seg mot ung- gjennomførte av friomsorgskontora. Talet på sam- dom mellom 15 og 18 år som har eit oppfølgings- funnsstraffer som er sette i verk årleg, har gått behov. ned i regjeringsperioden. I den same perioden har talet på oppdrag med narkotikaprogram med domstolskontroll som er sette i verk, auka. Talet 2 Budsjettprioriteringar på oppdrag med bøteteneste som er sette i verk, Ei god kriminalomsorg krev både rett samansett har òg auka, noko som er ein konsekvens av at kapasitet og eit godt og rehabiliterande innhalds- tenesta no er landsdekkande. arbeid. Regjeringa vil i 2021 prioritere å redusere Straffegjennomføring i institusjon (straffegjen- bruken av isolasjon og utestenging i fengsla. Ei nomføringsloven § 12) frigjer bruk av kapasitet i anna viktig prioritering er å byggje ned vedlike- fengsla. Dei siste åra har det vore ein nedgang i haldsetterslepet i kriminalomsorga for å halde bruken av straffegjennomføring i institusjon. Vik- oppe viktig kapasitet på høgt tryggingsnivå. tige årsaker er reduksjonen i talet på mottekne Regjeringa foreslår desse prioriteringane i dommar og ein auke i talet på vilkårsbundne dom- 2021-budsjettet: mar med narkotikaprogram med domstolskon- – 11,8 mill. kroner til reduksjon av isolasjon i troll. Eit anna forhold som har hatt innverknad på fengsel, inkl. løyve under Helse- og omsorgsde- resultatet, er den dreiinga som har gått føre seg i partementets budsjett rusbehandlinga, frå døgnbehandling til meir bruk – 46,3 mill. kroner ytterlegare til arbeid med av poliklinisk behandling. forprosjekt av nytt Oslo fengsel, inkl. løyve Konfliktråda har ansvaret for straffereaksjo- under Statsbyggs budsjett nane ungdomsoppfølging, ungdomsstraff og opp- følging i konfliktråd. Konfliktråda har sidan reaksjonane ungdoms- 3 Straffegjennomføring sett i verk straff og ungdomsoppfølging vart sette i verk i Straffegjennomføring i Noreg skal skje på ein 2014, kvart år teke imot fleire saker. I 2019 auka måte som er tryggjande for samfunnet. Det er eit talet på saker med ungdomsstraff, medan talet på mål at gjennomføringa skal motverke nye straff- saker med ungdomsoppfølging har gått ned. bare handlingar. Kriminalomsorga gjennomfører Delen ungdom som fullfører straffereaksjonane, straff både i fengsel og i samfunnet. har auka frå 56 prosent i 2015 til 71 prosent i 2019. Det er færre innsette i fengsla i dag enn i star- Oppfølging i konfliktråd er meint nytta der det ten av regjeringsperioden. Ein reduksjon i talet på kan være behov for oppfølging utover ordinære innsetjingar i varetekt og i talet på dommar til kri- meklingsmøte, dvs. mekling i konfliktråd som minalomsorga har bidratt til færre innsette. Sam- alternativ straffesak. Konfliktråda tek jamt over stundes blir det gjennomført lengre straffer, og imot eit lågt tal saker til oppfølging i konfliktråd. 86 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 430 Kriminalomsorgen
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 4 620 636 4 788 033 4 872 334 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 01 96 644 92 054 96 384 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 73 792 195 036 37 808 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres 71 587 83 608 86 200 70 Tilskudd 29 432 28 231 33 934 Sum kap. 0430 4 892 091 5 186 962 5 126 660
Kriminalomsorga er organisert med eit sentralt Omorganiseringa vil styrke det lokale nivået i kri- direktorat, Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), minalomsorga og gjere det lettare å sjå heile straf- som står for den faglege og administrative leiinga fegjennomføringa i samanheng. Den nye organi- av kriminalomsorga. seringa skal bidra til ei betre straffegjennomføring Sjå omtale av Høgskulen og utdanningssente- og gjere det lettare å nå målet om tilbakeføring til ret for kriminalomsorga (KRUS) under kap. 432. eit liv utan kriminalitet. Ho vil òg styrke Kriminal- omsorgsdirektoratets føresetnader for å utvikle kriminalomsorga på ein heilskapleg måte. Regje- 4 Rett samansett kapasitet ringa har som følgje av dette lagt fram Prop. 143 L Ein rett samansett kapasitet og ei god utnytting av (2019–2020). denne kapasiteten sikrar ei effektiv kriminalom- sorg. Det er eit mål at domfelte startar straffegjen- nomføringa så raskt som mogleg etter domsav- 4.1 Konsekvensar i kriminalomsorga av virusutbrotet gjerda, at sikta som er varetektsfengsla blir over- Innsette i fengsel har ofte dårlegare helse enn i førte frå politiarrest til fengsel innan fastsett frist resten av befolkninga. Som ein konsekvens av og at soningskøen er på eit stabilt lågt nivå. virusutbrotet sette kriminalomsorga i mars 2020 i Justis- og beredskapsdepartementet har sett i verk tiltak for smittevern. Strategien ein følgde for gang eit arbeid med ei stortingsmelding om krimi- å redusere smittefaren i fengsla og forseinke og nalomsorga. Meldinga vil blant anna beskrive dei motverke smittespreiinga til innsette og tilsette, sentrale utviklingstrekka dei siste åra og peike på var blant anna å redusere talet på innsette og sikre utfordringar i tida framover. Regjeringa vil komme at ingen innsette måtte dele rom. All innkalling til tilbake til saka på ein eigna måte. soning i fengsel på lågare tryggingsnivå vart i ein Regjeringa ønskjer å endre måten kriminalom- periode stansa, og det same vart bruken av fleir- sorga er organisert på i dag, frå tre til to forvalt- sengsrom. ningsnivå. Etter planen skal det etablerast tolv Tiltaka som vart sette i verk, førte til at det straffegjennomføringseiningar med ansvar for kom lite smitte inn i norske fengsel. straffegjennomføring både i fengsel og i samfun- Samstundes førte tiltaka til at soningskøen net og to einingar for å vareta fellestenester. auka raskt. I juli var soningskøen på om lag 1 400 Hovuddelen av ressursane blir flytt frå dagens dommar. Medio september 2020 var soningskøen regionaladministrasjonar til dei lokale einingane. på i overkant av 1 000 dommar, jf. figuren under. 2020–2021 Prop. 1 S 87 Justis- og beredskapsdepartementet
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0 30.06.2013 31.12.2013 30.06.2014 31.12.2014 30.06.2015 31.12.2015 30.06.2016 31.12.2016 30.06.2017 31.12.2017 30.06.2018 31.12.2018 30.06.2019 31.12.2019 30.06.2020 16.09.2020
Figur 2.8 Utvikling i soningskøen for vilkårslause dommar, 2013–2020
For å stabilisere soningskøen har kriminalom- sorga arbeidd for å auke bruken av elektronisk 4.2 Tilpassa kapasitet i kriminalomsorga kontroll, sidan dei aller fleste i soningskøen ventar Kapasiteten i kriminalomsorga må tilpassast på å sone ved fengsel med lågare tryggingsnivå. I endringar i kriminalitetsbiletet, jf. omtale under mai 2020 opna kriminalomsorga for igjen å kalle del I. Kriminalomsorga tilrår ei kapasitetsutnyt- inn til soning på lågare tryggingsnivå, og frå juni ting på 90 prosent, blant anna av omsyn til at ein 2020 vart det igjen opna for å ta i bruk fleirsengs- skal kunne stille varetektsplassar til disposisjon rom, i tråd med dei gjeldande smitteverntiltaka. for politiet når det trengst. Kapasitetsutnyttinga i Tiltaka som er sette i verk, har bidratt til at fengsla var høg i perioden 2013–2016. Dette var soningskøen igjen er på veg ned. Kriminalom- nødvendig for å redusere den dåverande sorga forventar ein vidare nedgang i soningskøen soningskøen. i tida framover. Sjå òg omtale i del I, oppmodings- I samband med koronapandemien gjekk kapa- vedtak nr. 593 (19. mai 2020). sitetsutnyttinga i fengsla ned som ei følgje av at ingen innsette skulle dele rom.
Tabell 2.3 Kapasitetsutnytting i fengsel, 2013–20201
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kapasitetsutnytting i fengsel (totalt) 97 % 98 % 96 % 95 % 92 % 88 % 89 % 90 % Høgt tryggingsnivå 97 % 99 % 98 % 96 % 92 % 89 % 88 % 90 % Lågare tryggingsnivå 95 % 96 % 95 % 94 % 90 % 86 % 91 % 87 %
1 Tala for 2018–2019 omfattar dubleringskapasitet. Tala for 2020 gjeld per 16. september.
Kriminalomsorga har fortløpande vurdert korleis med elektronisk kontroll mv.) av 20. desember 2019 kapasiteten kan utnyttast, sett i samanheng med vart gjennomføringstida for elektronisk kontroll smittevernsituasjonen. I juni vart igjen fengsla auka frå fire til seks månader. Lovendringa tredde drifta som i ein normalsituasjon, med dei nødven- i kraft 1. juli 2020. Endringslova gir òg lovheimel dige forholdsreglane om smittevern, og kapasi- for bruk av sporingsteknologi. Dette skal brukast tetsutnyttinga har igjen auka. for å kontrollere at dei som gjennomfører straffa, I lov om endringer i straffegjennomføringsloven ikkje bryt vilkåra om blant anna opphaldsstad. mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring Denne endringa tredde i kraft 1. september 2020. 88 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Endringane vil gjere målgruppa større og dess- Om lag 250 av plassane vart lagde ned på grunn utan sikre ein meir effektiv og mindre tid- og res- av overskot i kapasiteten på lågare tryggingsnivå, surskrevjande kontroll av at vilkåra for elektro- medan dei resterande plassane er lagde ned i sam- nisk kontroll blir følgde. band med etableringa av det nye fengselet i Regjeringa arbeider for å sikre trygge og like- Agder, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S verdige forhold for kvinner som sonar straff, og (2016–2017). kriminalomsorga har som mål at kvinner ikkje I 2020 opna nye Agder fengsel, Mandal avde- skal sone saman med menn. Kriminalomsorga har ling og Froland avdeling. Fengselet har høvesvis to fengsel som berre har plassar for kvinnelege 100 og 200 plassar på høgare tryggingsnivå. innsette, og eigne, separate kvinneavdelingar ved Plassar med høgt tryggingsnivå ved Arendal feng- ytterlegare tre fengsel. I 2020 er i tillegg ei avde- sel, Parkveien, og Kristiansand fengsel vart lagde ling ved Bergen fengsel blitt gjord om til ei avde- ned i samband med opninga av Agder, sommaren ling med lågare tryggingsnivå for kvinner. I 2019 2020. Det nye fengselet er bygt med nye digitale utgjorde kvinnelege innsette om lag ti prosent av løysingar. Tryggleiksskannarar og tilrettelegging alle innsetjingar. Om lag seks prosent av dei som for innføring av eit pust- og rørslesystem vil gi ein ventar på soning i fengsel, er kvinner. meir effektiv kontroll av innsette og besøkande. Regjeringa arbeider for at barn ikkje skal sitje i Dei innsette vil få tilgang på digitale tenester som fengsel saman med vaksne. Kriminalomsorga har dei, i motsetnad til resten av befolkninga, ikkje derfor to landsdekkande ungdomseiningar med har tilgang på i dag. til saman åtte plassar for innsette mellom 15 og 18 Fleire fengsel treng vedlikehald. Statsbygg for- år som har gjort seg skuldige i alvorleg kriminali- valtar dei fleste fengselsbygga og har ansvaret for tet. Det gjennomsnittlege talet på innsette under vedlikehaldet. Løyvinga til vedlikehald og bygging 18 år i 2018 og 2019 var høvesvis 5,9 og 7,2. I sei- av nye fengsel skjer over budsjettet til Kommunal- nare tid har det vore ein auke i talet på innsette og moderniseringsdepartementet. Sjå programka- under 18 år, og det har tidvis vore fleire mindreå- tegori 13.30, kap. 2445 Statsbygg, i Prop. 1 S rige innsette enn det er plass til i ungdomseinin- (2020–2021) for Kommunal- og moderniserings- gane. For å sikre eit tilrettelagt opplegg for inn- departementet. I perioden 2013–2019 vart fengsla sette under 18 år i ordinære fengsel vart Indre haldne ved like for totalt om lag 1,34 mrd. kroner. Østfold fengsel, Eidsberg avdeling, tildelt ekstra Løyvinga til Statsbygg vart i 2020 mellombels midlar i 2020. Det er foreslått å vidareføre løy- styrkt med 65 mill. kroner for å framskynde vedli- vinga i 2021. kehald av fengsel, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Regjeringa har prioritert arbeidet med å over- Innst. 360 S (2019–2020). føre utanlandske domfelte til heimlandet så dei Det er likevel behov for ekstraordinært vedli- kan halde fram soninga der. 44 personar vart over- kehald. I 2021 vil regjeringa vidareføre vedlike- førte til soning i heimlandet i 2019. Dette er ein halds- og rehabiliteringsprosjekt som er sette i nedgang frå tidlegare år. Årsaka til nedgangen er gang. Regjeringa vil særskilt prioritere å halde at det er komme inn færre sakar. Dommane som oppe viktig kapasitet for forvaring og varetekt. vart overførte til soning i heimlandet i 2019, Det er kritisk vedlikehaldsetterslep ved Ila hadde eit omfang som svarer til drift av om lag 71 fengsel og forvaringsanstalt, som har størstedelen fengselsplassar med fullt belegg i eitt år. Regje- av forvaringsplassane i Noreg. I 2020 løyvde der- ringa arbeider med avtalar med fleire land. Regje- for regjeringa midlar til å byrje arbeidet med å ringa meiner det på sikt bør vere eit mål å knyte rehabilitere fengselet. Arbeidet held fram i 2021. seg til EUs rammeavgjerd om soningsoverføring Oslo fengsel er eit av fengsla i austlandsområ- for å gjere arbeidet med soningsoverføringar endå det med størst behov for vedlikehald. Fengselet er meir effektivt, og for å minske behovet for bilate- viktig av omsyn til varetektskapasiteten for politiet rale avtalar på dette feltet. i Oslo og det sentrale austlandsområdet. Eit forprosjekt av nytt fengsel i Oslo er planlagt sett i gang hausten 2020. Arbeidet med forprosjekt til 4.3 Vidare utvikling av kapasitet ny løysing for Oslo fengsel held fram i 2021. For at ein skal kunne utnytte ressursane på ein Konseptvalutgreiinga for straffegjennomfø- mest mogleg effektiv måte, har det vore nødven- rings- og varetektskapasiteten på Vestlandet vart dig å leggje ned fengselsplassar det ikkje er bruk ferdigstilt i april 2019 og ferdig kvalitetssikra for. I 2019 og 2020 vart det derfor lagt ned om lag (KS1) i februar 2020. Utgreiinga gir eit betre 290 fengselsplassar på lågare tryggingsnivå, jf. grunnlag for å avgjere kva tiltak som eventuelt bør Innst. 6 S (2018–2019) og Innst. 6 S (2019–2020). 2020–2021 Prop. 1 S 89 Justis- og beredskapsdepartementet prioriterast i denne delen av landet. Regjeringa vil ningsstyresmaktene som har ansvaret for å gi alle komme tilbake til saka på ein eigna måte. innsette som har rett til det, utdanning og opplæ- ring. Innsette har rett til nødvendige og gratis hel- setenester i kommunen der fengselet ligg. Ansva- 5 Innhaldsarbeid i kriminalomsorga ret for dette ligg hos helsestyresmaktene. Det er eit overordna mål for kriminalomsorga å Samla har det vore ein stabil del av dei innsette redusere omfanget av tilbakefall til ny kriminalitet som er aktiviserte i form av arbeid, skule, pro- og å få fleire domfelte i utdanning og arbeid etter gramverksemd og fritidsaktivitetar, jf. tabellen at dei har sona straffa si. For å hindre tilbakefall under. Som ein konsekvens av smitteverntiltaka i vil regjeringa arbeide for ei meir rehabiliterande fengsla har denne delen gått ned i 2020. Blant straffegjennomføring med større vekt på innhal- anna vart alle gruppeaktivitetar innstilte. Tenester det i straffegjennomføringa. frå andre aktørar, til dømes undervisning, vart òg Kriminalomsorga skal leggje til rette for aktivi- stansa i ein periode. Kriminalomsorga forventar at tetar tilpassa behova til dei innsette, for å unngå aktiviteten vil gå opp igjen etter kvart som tiltak isolasjon og uheldige verknader. Det er utdan- mot smittevern blir oppheva.
Tabell 2.4 Del av fengselsdøgn med aktivitet, 2013–20201
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fengselsdøgn med aktivitet 77 % 78 % 80 % 80 % 81 % 82 % 82 % 76 %
1 Talet for 2020 gjeld første halvår.
I 2020 vart det løyvd midlar til eit aktivi- 5.1 Isolasjon og utestenging frå fellesskap seringsteam i Bergen fengsel. Teamet skal bidra Dei siste åra har det blitt peika på utfordringar til å redusere bruken av utestenging og isolasjon i med utestenging frå fellesskap og isolasjon av inn- fengslet, og set i gang tiltak innanfor livsmeist- sette. I 2019 la Sivilombodsmannen fram ei sær- ring, butrening og fritidsaktivitetar. Det er fore- skilt melding til Stortinget om isolasjon i norske slått å vidareføre løyvinga i 2021. Samstundes fengsel. foreslår regjeringa ytterlegare midlar til aktivi- Kriminalomsorga arbeider kontinuerleg med å seringsteam i kriminalomsorga. redusere bruken av utestenging og isolasjon i Utfordringane med isolasjon gjeld fengsel med fengsel, både i regelverk og i praksis. Det er, blant høgt tryggingsnivå. Fleire av desse fengsla er anna, sett i verk tiltak for å auke kompetansen om gamle, og manglar areal for aktivitet og fellesskap korleis skadeverknader av isolasjon kan hindrast, mellom innsette. Regjeringa held fram med å prio- og det er innført nasjonale planverk for aktivise- ritere å byggje ut og vedlikehalde kapasiteten i ring og oppfølging av isolerte. kriminalomsorga, jf. omtale under punkt 4.3. Ny Virusutbrotet har hatt konsekvensar for arbei- kapasitet med meir moderne fengselsbygg vil gi det mot isolasjon i fengsla. For at ein skulle unngå fleire innsette tilbod om fellesskap. smitte til fengsla, måtte nye innsette i ein periode i karantene. Tilbodet om aktivitetar måtte reduse- rast, og i ein periode var det nødvendig å stanse 5.2 Endringar i gruppa av innsette besøk til dei innsette. Regjeringa løyvde i revidert I dei seinare åra har det vore endringar i gruppa nasjonalbudsjett 2020 midlar til innkjøp av nett- av innsette i norske fengsel. Fleire innsette har brett, som eit tiltak slik at dei innsette skulle samansette utfordringar og treng psykiatrisk kunne nytte videosamtalar. Sjølv om dei fleste hjelp. Dette er faktorar som verkar inn på miljøet i restriksjonane no er oppheva, finst det framleis fengsla, og som tidvis òg gjer det nødvendig å aktivitetar som ikkje kan nyttast av omsyn til smit- bruke utestenging og tvangsmiddel for å hindre tevern. alvorlege hendingar i fengsla. Regjeringa vil Justis- og beredskapsdepartementet gjennom- styrke behandlingstilbodet innanfor psykisk går for tida regelverket for utestenging og tvangs- helsevern i kriminalomsorga og redusere bruken middel i kriminalomsorga. Regjeringa vil komme av isolasjon og utestenging i fengsla. tilbake til Stortinget med forslag om lovendringar I 2020 vart ei eiga nasjonal fellesskapsavdeling som kan bidra til å redusere bruken av isolasjon. for denne gruppa etablert ved Ila fengsel og forva- ringsanstalt. Avdelinga skal bidra til å førebyggje 90 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet og hindre langvarig isolasjon for mannlege inn- fem kommunar i Vestfold: Horten, Holmestrand, sette med alvorlege psykiske lidingar. Eit tilsva- Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Våren 2019 vart rande tilbod er så langt ikkje tilgjengeleg for kvin- desse kommunane inviterte til å søke om tilsegn nelege innsette. Regjeringa foreslår derfor å sette om tilskotsmidlar for å dekke delar av sluttoppgje- av midlar til etablering av eit nasjonalt ressur- ret til kommunen dersom dei lokale prosjekta når steam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forva- måla som er sette. ringsanstalt. Kommunane Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Helseregionane skal i 2021 etablere ein områ- Færder har i 2020 etablert eit interkommunalt defunksjon for spesialisthelsetenesta innanfor psy- prosjekt med sikte på oppstart hausten 2020. kisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbe- Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2020 løyvd handling for innsette. Funksjonen sikrar faste midlar til dette prosjektet, sjå Prop. 1 S (2020– stadlege tenester i alle fengsel. Sjå kap. 732 i Prop. 2021) for Arbeids- og sosialdepartementet. 1 S (2020–2021) for Helse og omsorgsdeparte- Oxford Research er gitt i oppdrag å gjennom- mentet. føre ei evaluering av pilotprosjektet. Hausten 2020 Mange innsette har òg eit rusproblem, og skal dei etter planen levere ein første delrapport, behovet for tilbod om avrusing ved innsetjing i som skal gi ein kunnskapsstatus for arbeidet. Sjå fengsel er stort. Regjeringa sette derfor i gang eit òg omtale under forslag til romartalsvedtak. pilotprosjekt med avrusingseining ved Bjørgvin fengsel i 2019 for å prøve ut ein ny modell for avrusing der helsepersonell gjennomfører avru- 6 Tryggleik i kriminalomsorga sing inne i fengselet. Målet er å få til ei forsvarleg Kriminalomsorga skal sikre ei gjennomføring av avrusing og stabilisering før den innsette kan flyt- straff som varetek tryggleiken for både innsette tast over i ei ordinær avdeling. og tilsette. Det er eit mål for kriminalomsorga å Det er gjennomført ei utgreiing for å vurdere hindre at innsette radikaliserer andre innsette. Eit det samla straffereaksjons- og behandlingstilbo- forsvarleg tryggingsnivå bidrar til å hindre at det under straffegjennomføring for personar med fangar rømmer frå fengsel, og at innsette kan plan- rusproblem eller avhengnad, og for å sjå på om leggje ny kriminalitet medan dei gjennomfører innretninga av dette bør endrast. Sjå omtale i del I, straff. Det blir stilt strenge krav til kommunika- oppmodingsvedtak nr. 103 (2. desember 2016). sjonskontroll, besøkskontroll og vurdering av kven som kan sone saman. I 2019 og 2020 fekk fleire fengsel med høgare 5.3 Velferdsobligasjonar tryggingsnivå gjennomlysingsmaskiner. Desse Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalom- reduserer risikoen for at det blir smugla blant sorgsdirektoratet har på oppdrag frå Arbeids- og anna rusmiddel, kommunikasjonsutstyr og far- sosialdepartementet og Justis- og beredskapsde- lege gjenstandar inn i fengsel. I den same perio- partementet sett i gang eit pilotprosjekt med vel- den fekk fleire av dei sikraste fengsla i landet ferdsobligasjonar, ein modell for utvikling og finan- tryggleiksskannarar til undersøking av personar. siering av nye tiltak for å førebyggje tilbakefall til Skannarane styrker åtgangskontrollen i fengsla, kriminalitet. Velferdsobligasjonar er resultatba- og dei vil òg bidra til å redusere talet på kroppsvi- serte avtalar mellom fleire partar, som oftast offent- sitasjonar. lege styresmakter, investorar/stiftingar og private Kriminalomsorga prioriterer høgt å styrke eller ideelle tenesteleverandørar, og har som for- førebygginga av vald og truslar mot tilsette og mål å løyse sosiale problem på ein ny måte. mellom innsette. I 2019 auka talet på registrerte Eit utval kommunar vart våren 2018 inviterte hendingar med vald eller truslar mot tilsette og til å søke om midlar til utvikling av lokale prosjekt. mellom innsette, etter at det hadde vore ein ned- Det vart innvilga tilskot til to lokale prosjekt – eitt i gang i åra før. Kristiansand kommune og eit felles initiativ frå
Tabell 2.5 Talet på registrerte situasjonar med vald eller truslar mot tilsette og mellom innsette, 2014–2019
2014 2015 2016 2017 2018 2019 Situasjonar med vald eller truslar mot tilsette 508 801 1 366 1 306 953 1 014 Situasjonar med vald eller truslar mellom innsette 386 298 418 376 292 477 2020–2021 Prop. 1 S 91 Justis- og beredskapsdepartementet
Auken kan knytast til ei utvikling med fleire utage- Det blir foreslått å flytte: rande og psykisk sjuke innsette. Ein annan faktor – 2,3 mill. kroner frå Politidirektoratets budsjett som har bidratt til eit tøffare miljø i fengsla, er at (kap. 440, post 01) til kap. 430, post 01, i sam- innsettepopulasjonen over tid har endra seg. Det band med arbeidet i kriminalomsorga med er i dag fleire innsette enn tidlegare som er sikta omvend valdsalarm eller domfelte for alvorleg kriminalitet som til – 0,5 mill. kroner frå kap. 430, post 01, til Helse- dømes vald. Domfelte som har gjort seg skuldige i departementets budsjett (kap. 732, post 72) i mindre alvorleg kriminalitet, sonar stadig oftare tilknyting til kostnader for forvaltningssamar- straffa si med elektronisk kontroll. beid for innsette under 18 år ved Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling – 1,5 mill. kroner frå kap. 430, post 01, i tilknyting Post 01 Driftsutgifter til drift av Arendal fengsel, Evje avdeling til: Løyvinga skal dekke ordinære driftsutgifter (lønn, – Helsedepartementet (kap. 762, post 61) varer og tenester) i kriminalomsorga. Beman- – Kunnskapsdepartementet (kap. 225, post ninga i kriminalomsorga per 1. mars 2020 68) utgjorde 4 433,6 fast tilsette årsverk. Posten dek- – Kulturdepartementet (kap. 326, post 80) ker vidare utgifter til maskiner og utstyr, kontorut- gifter, personalavhengige utgifter, husleige, pro- Det blir foreslått å redusere løyvinga med: gramverksemd, aktiviseringstiltak og godtgjersler – 50,3 mill. kroner i tilknyting til nedlegginga av og kosthald for dei innsette. fengselsplassar i samband med opning av nytt Det blir foreslått å auke løyvinga med: fengsel i Agder – 10 mill. kroner til førebygging av isolasjon i – 41,2 mill. kroner i tilknyting til sluttfasekostna- fengsel, under dette der og gjennomføringskostnader ved nytt feng- – 5 mill. kroner til oppretting av eit nasjonalt sel i Agder ressursteam for kvinner ved Bredtveit feng- – 31,3 mill. kroner i tilknyting til avvikling av 100 sel midlertidige dubleringsplassar – 5 mill. kroner til aktiviseringsteam i krimi- – Dei samla reduserte utgiftene under for- nalomsorga valtningssamarbeidspartnarar i tilknyting – 183 mill. kroner til drift og husleige, Agder til nedlegging av dubleringsplassane er fengsel berekna til 6,4 mill. kroner. Vi viser til omta- – Dei samla utgiftene under forvaltningssam- len under budsjettforslaga til Helse- og arbeidspartnarar i samband med nytt feng- omsorgsdepartementet og Kunnskapsde- sel i Agder og ei nedlegging av overkapasi- partementet. tet av fengselsplassar på lågare tryg- gingsnivå er berekna til 27,1 mill. kroner. Vi Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdeparte- viser til omtalen under budsjettforslaga til mentet i 2021 får fullmakt til å overskride løyvinga Helse- og omsorgsdepartementet, Kunn- på kap. 430, post 01, mot tilsvarande meirinntekter skapsdepartementet og Kulturdepartemen- under kap. 3430, post 03 og 04, jf. forslag til ved- tet. tak. – 5 mill. kroner i tilknyting til prosjektgjennomfø- Det blir foreslått ei løyving på posten på ring av rehabilitering av Ila fengsel og forva- 4 872,3 mill. kroner. ringsanstalt – Kostnads- og styringsramma for prosjektet, utan påkomne kostnader for skisse- og Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes forprosjekt, er høvesvis 353 og 302 mill. under kap. 430, post 01 kroner, ekskludert inventar og brukarut- Posten omfattar utgifter knytte til arbeidsdrifta, av styr. Styringsramma for brukarutstyrspro- dei utgifter til materialar, rutinemessig utskifting sjektet er på 33 mill. kroner. Kostnads- av mindre maskiner og utstyr, kurs for tilsette ramma for brukarutstyr er på 40 mill. kro- som rettar seg spesifikt mot hjelpemiddel som blir ner. Sjå òg omtale under forslag til romar- brukte i arbeidsdrifta, og vedlikehald og drift av talsvedtak. maskinparken. I posten inngår òg arbeidspengar – 2,5 mill. kroner til arbeid med forprosjekt nytt til dei innsette. Oslo fengsel Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- vinga på kap. 430, post 21, mot tilsvarande mei- 92 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet rinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til ving at institusjonen eller kommunen har samtykt vedtak. i opphaldet, og at tiltaka er statleg finansierte. Det blir foreslått ei løyving på posten på Domstolane tek avgjerd om prøvelauslating. 96,4 mill. kroner. I 2019 vart det utbetalt refusjon etter ordninga på 71,6 mill. kroner. Avgjerder om prøvelauslating frå forvaring med vilkår om at den domfelte tek Post 45 Større utstyrsanskaffelser og opphald i institusjon eller kommunal bueining vedlikehold, kan overføres utover eittårsfristen, ligg til domstolane. Det gjer Løyvinga på posten omfattar større utstyrskjøp og løyvingsbehovet på posten usikkert. Det er van- vedlikehald. Posten omfattar òg midlar til IKT-løy- skeleg å føreseie utviklinga i talet på saker, dvs. singar, maskiner og teknisk utstyr til arbeids- både kva for saker som vil falle bort, tilførsel av drifta, anna utstyr til fengsla og innkjøp av køyre- nye saker og kva for krav som vil følgje av avgjer- tøy. dene til domstolane. Dermed er det òg vanskeleg Det blir foreslått å auke løyvinga med: å føreseie kor kostbare tiltaka knytte til kommu- – 11 mill. kroner til prosjektgjennomføring av nal refusjon vil vere. rehabilitering av Ila fengsel og forvaringsan- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på stalt 86,2 mill. kroner.
Det blir foreslått å redusere løyvinga med: – 149,9 mill. kroner i tilknyting til eingongsutgif- Post 70 Tilskudd ter til utstyr og inventar og digitalisering i til- Post 70 er ei tilskotsordning for frivillig verksemd knyting til nytt fengsel i Agder under verkeområda til kriminalomsorga, dvs. – 19,9 mill. kroner i tilknyting til ei eingongsløy- domfelte under straffegjennomføring. Posten dek- ving til sikringsutstyr og vedlikehaldsprosjekt ker tilskot til frivillige organisasjonar som får mv. i kriminalomsorga hovuddelen av aktivitetane sine finansiert med andre kjelder. Det er ein føresetnad at verksemda Det blir foreslått ei løyving på posten på til mottakaren støttar opp om dei generelle måla 37,8 mill. kroner. til kriminalomsorga, og då med særleg vekt på at dei domfelte skal førast tilbake til samfunnet etter at dei har sona straffa si. Post 60 Refusjoner til kommunene, Kriminalomsorga skal støtte opp om verk- forvaringsdømte mv., kan overføres semda til frivillige organisasjonar ved å gi økono- Løyvinga på posten dekker refusjonar til kommu- miske tilskot og ved å invitere dei til samarbeid. nale omsorgstiltak for prøvelauslating frå forva- Organisasjonane gir informasjon og tilbod om ring og varetektssurrogat. Ved prøvelauslating av samtalar, besøk, opplæring og aktivitetar, inklu- forvaringsdømde kan retten setje vilkår om at den dert arbeidsretta aktivitetar. Dei skaper viktige domfelte tek opphald i institusjon eller kommunal møteplassar og nye sosiale nettverk for domfelte bustad lenger enn eittårsfristen i straffelova § 37 som ønskjer seg bort frå kriminelle miljø. bokstav h. Denne retten er grunngitt i straffelova I 2019 vart det fordelt om lag 29,2 mill. kroner § 45 første ledd bokstav c. I samband med etable- til 33 frivillige organisasjonar. Av beløpet vart ringa av refusjonsordninga var det eit mål at dei 24 044 000 kroner øyremerkte, jf. Innst. 6 S forvaringsdømde som har spesielle behov, skal (2018–2019). Dei resterande midlane vart fordelte kunne få opphald i institusjon eller i omsorgsbu- av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) etter søk- stad ved prøvelauslating. Denne retten er grunn- nad frå organisasjonane. Ei oversikt over forde- gitt i straffelova § 45 første ledd bokstav c. linga av midlane er lagd ut på regjeringen.no. Det krevst særlege grunnar for å setje vilkår Det blir foreslått å auke løyvinga med: om prøvelauslating til kommunal omsorgsbustad – 4,8 mill. kroner frå Politidirektoratets budsjett eller institusjon. Særlege grunnar gjeld når den (kap. 440, post 70), i samband med tidlegare domfelte elles ikkje vil kunne bli lauslaten på øyremerkte tilskot til tilbodet Steg for steg og prøve, og ei prøvelauslating på slike vilkår er vur- til samarbeidsprosjekt mellom Bredtveit feng- dert å vere betre for den domfelte enn framleis sel og Oslo krisesenter opphald i anstalt under kriminalomsorga. Dette er særleg aktuelt når den forvaringsdømde er psy- Heile posten blir i 2021 fordelt av Kriminalom- kisk utviklingshemma eller har psykiske problem sorgsdirektoratet etter søknad frå organisasjo- og/eller rusproblem. Det er eit vilkår for slik frigi- nane. Det blir føresett at midlane blir fordelte ut 2020–2021 Prop. 1 S 93 Justis- og beredskapsdepartementet frå tydelege kriterium, medrekna at dei legg vekt Det blir foreslått ei løyving på posten på på omsynet til kontinuitet for organisasjonane 33,9 mill. kroner. over tid.
Kap. 3430 Kriminalomsorgen
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Arbeidsdriftens inntekter 100 481 92 653 96 268 03 Andre inntekter 28 045 25 665 21 713 04 Tilskudd 13 185 2 454 2 520 Sum kap. 3430 141 711 120 772 120 501
vinga under kap. 430, post 01, mot tilsvarande mei- Post 02 Inntekter fra arbeidsdriften rinntekter under kap. 3430, post 03, jf. forslag til Posten omfattar inntekter frå sal av produksjonen vedtak. frå arbeidsdrifta, i tillegg til inntekter frå drifts- og Det blir foreslått ei løyving på posten på vedlikehaldsoppgåver som blir utførte på bestil- 21,7 mill. kroner. ling frå Statsbygg. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- Post 04 Tilskudd vinga under kap. 430, post 21, mot tilsvarande mei- Posten omfattar tilskot til deltaking i internasjo- rinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til nalt fengselssamarbeid under EØS-finansierings- vedtak. mekanismane. Posten omfattar òg inntekter frå Det blir foreslått ei løyving på posten på prosjekt der kriminalomsorga får tilskot til å gjen- 96,3 mill. kroner. nomføre prosjekt i samarbeid med internasjonale organisasjonar eller andre land. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- Post 03 Andre inntekter partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- Posten omfattar blant anna leigeinntekter for vinga under kap. 430, post 01, mot tilsvarande mei- teneste- og leigebustader, refundert kost og hus- rinntekter under kap. 3430, post 04, jf. forslag til leige, klientavhengige driftstilskot til overgangs- vedtak. bustadene og tilskot frå andre offentlege verksem- Det blir foreslått ei løyving på posten på 2,5 der til gjennomføring av prosjekt. mill. kroner. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-
Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 254 653 191 272 179 195 Sum kap. 0432 254 653 191 272 179 195 94 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Å ha fengselsbetjentar med høg og riktig kompe- for ferdigeksaminerte aspirantar krev. Bakgrun- tanse er ein føresetnad for god kvalitet i straffe- nen for dette er at det som regel sluttar nokre stu- gjennomføringa. dentar undervegs i utdanningsløpet. Tabellen I 2020 byrja 180 aspirantar utdanninga ved under viser talet på uteksaminerte fengselsbetjen- KRUS. Departementet føreset at KRUS ved kvart tar i perioden 2013–2019. opptak tek opp fleire aspirantar enn kva måltalet
Tabell 2.6 Talet på uteksaminerte fengselsbetjentar, 2013–2019
År 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Uteksaminerte fengselsbetjentar 146 164 167 169 168 162 260
Endringar i behovet for fengselsplassar gir aspirantar), fagmateriell, inventar og utstyr, endringar i behovet for etatsutdanna fengselsbet- lisensar, uniformseffektar m.m. Bemanninga ved jentar. I samband med etableringa av 300 plassar i KRUS var 67,9 fast tilsette årsverk per 1. mars nytt fengsel i Agder vart klasseopptaket ved 2020. Posten omfattar òg løyving til forsking og KRUS utvida i 2017. Utdanningsløpet ved KRUS utvikling, etter- og vidareutdanning, verksbetjent- varer i to år. Talet på uteksaminerte auka derfor i utdanning og støttefunksjonar. 2019. På grunn av avgjerda om å leggje ned feng- Det blir foreslått å auke løyvinga med: selsplassar vart talet på klassar mellombels redu- – 11,5 mill. kroner som følgje av at det er slutt på sert med éin i budsjettet for 2019. Frå 2021 vil talet den mellombelse reduksjonen av klasseopptak på klassar ved KRUS gå tilbake til ordinær kapasi- ved KRUS på grunn av nedlegging av fengsels- tet. plassar For å betre søkargrunnlaget til utdanninga og for at opptaket ved KRUS skal følgje opptaket ved Det blir foreslått å redusere løyvinga med: andre høgskular, skal klasseopptaket framover i – 23,4 mill. kroner som følgje av forskyvd klasse- hovudsak skje i august. Prosessen med å endre opptak ved KRUS det årlege klasseopptaket frå januar til august starta i 2020 og vil gå føre seg over to år. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdeparte- mentet i 2021 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 432, post 01, mot tilsvarande meirinntekter Post 01 Driftsutgifter under kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak. Posten omfattar lønns- og personalutgifter til til- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på sette og aspirantar ved KRUS, drift- og leigeutgif- 179,2 mill. kroner. ter til lokale, reiser (medrekna kursdeltakarar og
Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 03 Andre inntekter 3 091 1 087 1 117 Sum kap. 3432 3 091 1 087 1 117
vinga på kap. 432, post 01, mot tilsvarande mei- Post 03 Andre inntekter rinntekter under kap. 3432, post 03, jf. forslag til Posten omfattar blant anna inntekter frå eigende- vedtak. len som aspirantane betaler for skulebøker. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på om Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- lag 1,1 mill. kroner. partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- 2020–2021 Prop. 1 S 95 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 433 Konfliktråd
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 138 083 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres 13 611 70 Tilskudd 22 622 Sum kap. 0433 174 316
Sekretariatet for konfliktråda (Sfk) står for den ført i 2021. Saksbehandlinga og samhandlinga faglege og administrative leiinga av konfliktråda. internt og med samarbeidspartnarar vil bli digitali- Saksbehandlinga i konfliktråda er ein arbeids- sert, og dette vil gjere konfliktråda betre rusta til å intensiv prosess som blir utført lokalt i form av møte fleire og meir komplekse saker. manuelle prosessar og registreringar. For at ein i framtida skal kunne løyse utfordringane, nå bru- karane på ein betre måte og utvikle organisasjo- 7 Meir alvorlege saker nen og tenestene, er det sett i verk eit digitalise- Konfliktråda tok imot 7 385 saker i 2019. Dette er ringsprosjekt i konfliktråda. Prosjektet vil bli full- ein nedgang på 6 prosent frå 2018.
9 000
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
- 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Straffesaker Sivile saker Sivile bortlagde saker Ungdomsstraff/ungdomsoppfølging Oppfølging i konfliktråd
Figur 2.9 Talet på saker i konfliktråda 2014–2019
Av sakene til konfliktråda i 2019 var 3 202 straf- Det er store variasjonar i kor mange saker som fesaker og 2 207 sivile saker. I tillegg fekk konflik- blir viste til dei ulike konfliktråda. Kunnskapen tråda 1 423 bortlagde straffesaker. Sjå punkt 3 for om tenestene som konfliktråda tilbyr, er varie- meir informasjon om straffereaksjonane ung- rande blant samarbeidspartnarane til konfliktråda. domsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i Samstundes er sakene som kjem til konfliktråda, konfliktråd. stadig meir alvorlege og arbeidskrevjande. Første halvår 2020 vart påverka av koronasitu- I 2019 vart konfliktråda styrkt som ein del av ei asjonen, og samanlikna med første halvår 2019 særskild satsing mot ungdomskriminalitet og kri- viste den samla saksutviklinga ein nedgang på minelle miljø. Midlane har bidratt til å styrke totalt ni prosent. bemanninga ved fleire konfliktråd til arbeidet med oppfølging av ungdom. Midlane har òg bidratt til 96 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet ei raskare igangsetjing av straffereaksjonane. I tilstrekkeleg hjelp. Dette førte òg til at det vart 2018 gjekk det 65 dagar frå konfliktrådet fekk ei restansar i saker med ungdomsstraff og ung- sak, til straffegjennomføringa starta. I 2019 hadde domsoppfølging i konfliktråda. For å redusere dei saksbehandlingstida gått ned til 59 dagar. uheldige konsekvensane av at tenestetilbodet til ungdommane vart sterkt redusert, og for å styrke kapasiteten til konfliktråda, vart løyvinga mellom- 8 Vidareutvikling av konfliktråda bels styrkt i 2020. Ved innføringa av ungdomsstraff og ungdomsopp- følging tok Justis- og beredskapsdepartementet initiativ til ei følgjeevaluering. Nordlandsforskning Post 01 Driftsutgifter gjennomførte evalueringa, som vart ferdigstilt i Løyvinga skal gå til drift av 12 konfliktråd fordelte 2019. Evalueringa viser at mange unge får hjelp til på 22 kontor og til drift av Sekretariatet for kon- eit liv utan kriminalitet, men at straffereaksjonane fliktråda (Sfk). Samla utgjorde bemanninga i kon- òg har eit forbetringspotensial. Blant anna tek det fliktråda 141,7 årsverk per 31. desember 2019. for lang tid frå ungdommen gjer eit lovbrot, til Det blir foreslått å redusere løyvinga med: straffegjennomføringa startar. I tillegg er det – 1,5 mill. kroner i samband med redusert behov utfordringar med samtykke, og det manglar tiltak for løyving til digitaliseringsprosjektet i 2021 for å hjelpe ungdommane. På bakgrunn av følgjeevalueringa og innspel Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdeparte- frå andre aktørar i straffesakskjeda vurderer mentet i 2021 får fullmakt til å overskride løyvinga departementet endringar i konfliktrådslova, straf- på kap. 433, post 01, mot tilsvarande meirinntekter felova, straffeprosesslova mv. I tillegg til forbetrin- på kap. 3433, post 02, jf. forslag til vedtak. gar av reaksjonane ungdomsstraff og ung- Det blir foreslått ei løyving på posten på 138,1 domsoppfølging, vurderer departementet òg mill. kroner. utvida tilgang til bruk av enkelte tvangsmidlar overfor ungdom. Regjeringa vil komme tilbake til saka på ein eigna måte. Post 60 Tilskudd til kommuner, Målet med endringane er å innføre effektive kan overføres verkemiddel for å førebyggje ny kriminalitet, Løyvinga skal gå til tilskotsordninga for førebyg- redusere tida mellom lovbrot og reaksjon, samt ging av radikalisering og valdeleg ekstremisme, sikre god rehabilitering av den enkelte. Det er òg som Sfk forvaltar. eit mål å leggje til rette for at ein betre skal kunne Det blir foreslått ei løyving på 13,6 mill. kroner. ta vare på fornærma i saker der lovbrytaren gjen- nomfører ungdomsstraff eller ungdomsoppføl- ging. Post 70 Tilskudd Konfliktrådet har ikkje eigne tiltak. Ei god Løyvinga skal gå til tilskot til arbeid mot vald i straffegjennomføring krev eit godt tverrfagleg nære relasjonar og til tilskotsordninga for krimi- samarbeid og tilgang på kommunale og statlege nalitetsførebyggjande tiltak tiltak. Då tiltaka mot koronaviruset vart sette i Det blir foreslått ei løyving på 22,6 mill. kroner. verk, vart det meir krevjande å gi ungdommane
Kap. 3433 Konfliktråd
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Refusjoner 746 Sum kap. 3433 746 2020–2021 Prop. 1 S 97 Justis- og beredskapsdepartementet
overskride løyvinga på kap. 433, post 01, mot til- Post 02 Refusjoner svarande meirinntekter på kap. 3433, post 02, jf. Inntektene på posten er refusjonar som skal forslag til vedtak. dekke utgiftene konfliktråda har i samband med Det blir foreslått ei løyving på posten på 0,7 kurs og konferansar. Det blir foreslått at Justis- og mill. kroner. beredskapsdepartementet i 2021 får fullmakt til å 98 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Programkategori 06.40 Politi og påtale
Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 01–25 Driftsutgifter 20 663 843 20 821 056 21 624 531 3,9 30–49 Nybygg, anlegg m.v. 1 345 615 1 042 130 263 443 -74,7 70–89 Overføringer til private 151 797 308 778 389 100 26,0 Sum kategori 06.40 22 161 255 22 171 964 22 277 074 0,5
Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 440 Politiet 20 311 244 20 262 802 20 361 304 0,5 442 Politihøgskolen 658 843 633 984 631 994 -0,3 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 905 926 982 580 967 936 -1,5 445 Den høyere påtalemyndighet 270 427 277 795 300 999 8,4 446 Den militære påtalemyndighet 8 928 9 058 9 079 0,2 448 Grensekommissæren 5 887 5 745 5 762 0,3 Sum kategori 06.40 22 161 255 22 171 964 22 277 074 0,5
tillit til at desse oppgåvene blir tatt hand om på ein Innleiing god måte. Oppgåveløysinga skjer i eit samvirke Programkategori 06.40 omfattar løyvinga til poli- med andre statlege og private aktørar, kommu- tiet, Politiets tryggingsteneste (PST), Politihøg- nale etatar og det sivile samfunnet, og med inter- skolen, Den høgare påtalemakta, Den militære nasjonale samarbeidsstyresmakter. påtalemakta og Grensekommissæren. Den største delen av programkategorien blir løyvd under kap. 440 Politiet. Prioriteringar for 2021 Innanfor justissektoren er det særleg måla om Regjeringa vil i 2021 leggje til rette for eit tilgjen- effektiv kamp mot kriminalitet, rettstryggleik og geleg politi som i enda sterkare grad er til stades tryggleik i samfunnet som er sentrale for verk- der folk treng dei. Når kriminaliteten tek nye for- semdene i programkategorien. Politiet har også mar er det naudsynt at politiet, i tillegg til å være oppgåver tilknytta målet om kontrollert og bere- tilgjengeleg gjennom fysiske møte, og må vere på kraftig innvandring. Verksemdene i programkate- nett og i sosiale medier. Dei må kunne nytte digi- gorien er ansvarlege for grunnleggjande funksjo- tale løysingar når dei skal løyse arbeidsoppgå- nar i samfunnet. Befolkninga skal kunne ha høg 2020–2021 Prop. 1 S 99 Justis- og beredskapsdepartementet vene. Innbyggjarane forventar at dei kan kommu- dingar, drap, mishandling i nære relasjonar, sek- nisere med politiet på andre måtar enn før. suelle overgrep og alvorleg organisert kriminali- Samstundes må politiet òg kunne handle raskt tet. når folk treng hjelp til dømes ved vinningskrimi- Forbetringsarbeidet på straffesaksområdet nalitet i heimen, ulykker og naturhendingar. Det skal halde fram. I samband med Prop. 127 S har vore naudsynt å bygge opp sterke faglege (2019–2020) vart det løyva midlar for å handtere einingar, mellom anna funksjonelle driftseiningar i store restansar i domstolane, påtalemakta i politiet politidistrikta, for å kunne handtere den alvorlege og Den høgare påtalemakta. Regjeringa vil auke og ofte nettbaserte kriminaliteten. Dette har med- løyvinga med 39 mill. kroner til påtalejurister i ført at styrkinga av dei funksjonelle driftseinin- politiet og 20 mill. kroner til Den høgare påtale- gane har vært sterkare enn oppbygginga av dei makta som heilårseffekt av auka løyving i 2020, geografiske driftseiningane med ansvar for vakt for å byggje ned restansar i straffesaksbehand- og beredskap, slik regjeringa også har beskreve linga. Løyvinga er foreslått som ei varig auke, det i Meld. St. 29 (2019–2020) Politimeldingen – et både hos politiet og Den høgare påtalemakta. I politi for fremtiden. 2021 er målet å bygge ned restansane i domsto- Regjeringa følger opp og foreslår å auke bud- lane samstundes som påtalemakta ikkje bygger sjettet til politiet med 477,8 mill. kroner. Løyvinga opp nye restansar. skal i hovudsak gå til å styrke dei geografiske Politiet er ei stor verksemd med mange oppgå- driftseiningane, og tilsvarar ei vidareføring av dei ver. Etter at regjeringa tiltredde i 2013, har drifts- mellombelse 400 politistillingane som blei opp- budsjettet til politiet auka med 3,3 mrd. kroner. retta i samband med Prop. 67 S (2019–2020). Dette har blant anna lagt grunnlaget for ei kraftig Gjennom å omgjere 400 midlertidige politistil- oppbemanning i politiet og for gjennomføringa av lingar til permanente politistillingar, førar regje- politireforma. I tillegg er det gitt løyving til større ringa vidare ei politidekning på to per tusen og investeringar i perioden, som beredskapssenteret, den styrka grunnberedskapen i heile landet. politihelikopter og objektsikring. For 2021 fore- Grunnberedskapen er viktig for folks tryggleik. slår regjeringa ei ytterlegare betydeleg auke i Politiets nasjonale beredskapssenter som opnar i driftsbudsjettet til politiet, slik at den totale øknin- år er vesentleg for å ytlegare styrke dei nasjonale gen på driftsbudsjettet i regjeringsperioden vil beredskapsressursane i politiet Opninga av bered- være 4 mrd. kroner. skapssenter innebar at regjeringa er i mål med Regjeringa legg vekt på effektivisering, og alle oppfølgingspunkta frå Gjørv-kommisjonen. reforma for avbyråkratisering og effektivisering i Regjeringa vil leggje enda betre til rette for at alle staten videreførast. Departementet vil i tida som politidistrikta kan forbetre den lokale beredska- kjem også stille krav om at det trekkast ut gevin- pen. Regjeringa legg difor fram forslag om å auke ster frå politireformen, og at politiet utviklar og løyvinga med 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500 sett i verk tiltak som kan gje meir og betre politite- innsatspersonell i politidistrikta årleg får auka nester for kvar løyva krone. muligheit til å trene ved politiets nasjonale bered- Regjeringa vil styrke forbygging av hatkrimi- skapssenter. nalitet, og foreslår å løyve 7 mill. kroner til å opp- Det er eit viktig mål å sikre ei effektiv behand- rette eit nasjonalt kompetansemiljø som skal være ling av straffesaker med høg kvalitet. De seinare til støtte for alle politidistrikt. Regjeringa foreslår åra har talet på dei mest arbeidskrevjande sakene også å løyve 3 mill. kroner til forsking på feltet. auka monnaleg. Desse er samstundes ofte dei Det blir foreslått å auke løyvinga med 183 mill. høgast prioriterte sakene. Kapasitetsundersø- kroner til internasjonalt samarbeid om grensekon- kinga som politiet har gjennomført på etterfor- troll som ei oppfølging av den nye forordninga om skingsområdet viser at ein bruker om lag ein tre- Den europeiske grense- og kystvakta, inkludert del av straffesaksressursane på under tre prosent Frontex. Dette gjeld både innbetaling av kontin- av den samla saksmengda. Dette er prioriterte gent og at Noreg bidrar med fleire tenesteperso- saker som særleg er knytte til alvorlege valdshen- nar til felles operasjonar. 100 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 440 Politiet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 18 588 750 18 642 616 19 535 578 21 Spesielle driftsutgifter 107 365 137 495 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres 10 151 9 436 9 689 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål 32 253 26 819 33 239 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning 75 313 95 528 130 255 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 345 615 950 030 214 549 48 Tildeling fra EUs indre sikkerhetsfond (ISF), kan overføres 92 100 48 894 70 Tilskudd 62 938 65 946 66 156 71 Tilskudd Norsk rettsmuseum 5 256 6 197 7 215 73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond 83 603 236 635 315 729 Sum kap. 0440 20 311 244 20 262 802 20 361 304
Den totale bemanninga i politiet er om lag 17 Omtale av verksemda 500 årsverk, og av desse er rundt 13 950 i politidis- Politiet skal gjennom førebyggjande, handhev- trikta. Frå desember 2013 til mars 2020 har politiet ande og hjelpande verksemd vere eit ledd i den fått rundt 2 800 fleire årsverk, og meir enn 1 650 samla innsatsen i samfunnet for å fremme og sikre av desse er politiårsverk. 90 prosent av auken i tryggleiken, rettstryggleiken og den alminnelege politiårsverk har komme i politidistrikta, noe som velferda elles for borgarane, jf. politilova § 1. tilsvarer 1508 årsverk. Det inneber at det har vore Politidirektoratet leier politiet, og har ansvaret en auke på 19 prosent i politiårsverk i distrikta i for fagleg leiing, styring, oppfølging og utvikling i denne perioden heile etaten, med dei avgrensingane som følgjer av at Riksadvokaten har det faglege overordna ansvaret for all straffesaksbehandling (nærmare Virusutbrotet omtale under kap. 445 Den høgare påtalemakta). Virusutbrotet har allereie sett politiet og samfun- Direktoratet har til saman 21 underliggjande net elles i ein ny situasjon som påverkar behovet einingar: for polititenester og kapasiteten i politiet til drift – tolv politidistrikt og utvikling på kort sikt. Samstundes er den – fem særorgan med nasjonale oppgåver vidare utviklinga av virusutbrotet usikker, og med (Kripos, Økokrim, Politiets utlendingseining, det dei langsiktige konsekvensane. Det er venta at Utrykkingspolitiet og Politihøgskolen). virusutbrotet vil verke inn på kriminalitetsutvik- – fire andre underliggjande einingar (Politiets linga på fleire område, og at saksomfanget i sivil fellestenester, Politiets IKT-tenester, Nasjonalt rettspleie vil kunne auke. ID-senter og Grensekommissariatet) Politiet er ein viktig bidragsyter i arbeidet med å hindre smittespreiing. Sjå omtale av Politihøgskolen under kap. 442. I samband med tiltak mot virusutbrotet har Sjå omtale av Politiets tryggingsteneste under politiet gjennomført ein mellombels personkon- kap. 444. troll på den indre Schengen-grensa, blant anna for å håndheva heimlar for bortvising og gje informa- 2020–2021 Prop. 1 S 101 Justis- og beredskapsdepartementet sjon om smitteverntiltak, under dette karantene ringar og spesialisert samarbeid. Måltallet om to der det er plikt til det. Politiet må òg vere budd på per 1000 har vore eit viktig mål for norsk politi. at indre grensekontroll kan bli vidareført over len- Den stramme styringa av kva slags kompetanse gre tid, sjølv om tiltaka blir tilpassa etter kvart ein kunne rekruttere har bunde opp ressursane til som styresmaktene justerer smitteverntiltaka. politiet og redusert handlingsrommet for lokale Verknadene av pandemien vil vere merkbare i politileiarar. Det har blitt mindre rom til å rekruttere fleire år framover. spesialistar med til dømes økonomi- eller ikt-kompe- Sjå omtale i del I. tanse som det er bruk for i samband med etter- Brot på smittevernloven er alvorleg, og dei er forsking av komplekse saker. ei prioritert oppgåve for politiet. Riksadvokaten Når om lag åtti prosent av budsjettet i distrikta har i den siste tida utarbeidd nasjonale retnings- er lønn, og det meste av dette er lønn til politiut- linjer for strafferettsleg handtering av brota. Dei danna tenestepersonar, blir det heller ikkje mykje følgjer blant anna opp og førebygger potensielt att til investeringar i utstyr eller ny teknologi. misbruk av dei ulike statlege støtteordningane På sikt er målet at politiet skal få auka hand- under virusutbrotet. lingsrommet sitt, slik at verksemda kan utviklast Politiet pålegg ingen karantene, men dei føl- for å møte kriminalitetsutviklinga med rett kompe- gjer opp brot på karanteneplikta. Dei kontrollerer tanse og kapasitet. heller ikkje at folk held fysisk avstand. Politiet Evalueringa av politireforma som vart utført av legg vekt på førebygging og har fleire heimlar i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring blant anna politilova til å oppretthalde ro og orden. (DFØ) peikar på at «politiet [er] en av de store Politiet nytter desse heimlane når dei blant anna publikumsrettede etatene som kanskje er kommet løyser opp i fester nattestid med mange folk tett kortest i digitaliseringen». Trass i auka innsats når samla. det gjeld digitalt politiarbeid, er politiet framleis ein etat der digitaliseringa ikkje har komme langt. Befolkninga kommuniserer i aukande grad Eit politi for framtida digitalt, og forventar at offentlege etatar legg til Politiet skal førebyggje og handtere kriminalitet, rette for digital kommunikasjon. Denne utviklinga tryggje befolkninga i naturkatastrofar, handtere har blitt tydelegare i samband med virusutbrotet, ulukker og pandemiar. Folk skal ha høge forvent- som har gitt vekst i bruken av digital samhandling ninger til politiet. Dei skal ha høg tillit til politiet, i det norske samfunnet, særleg som følgje av smit- og dei skal kjenne seg trygge. Slik er det i dag. tereduserande tiltak som til dømes reiserestriksjo- Skal dette fortsette, må politiet kunne endre nar. Etterspurnaden etter digitale kommunika- seg i takt med utviklinga i kriminaliteten og i sam- sjonsløysingar med politiet auka raskt frå medio funnet. Regjeringa vil ha kontinuerlig utvikling i mars 2020. politiet, og legg vekt på dette framfor nye store Det er fremdeles et betydelig potensial for for- reformar. I åra som kjem skal gevinstane av politi- nying, forbedring og for forenkling, men politiet reformen hentast ut, og mykje har allereide blitt har de siste årene fått noen nye datasystemer og betre. Mellom anna har kvaliteten i straffesaksbe- flere digitale verktøy og tjenester. I løpet av nokre handlinga vorte betra, og politiet har lykkast med veker våren 2020 vart det mogleg å melde langt betre etterforsking i startfasen. fleire typar lovbrot på nettet, og digital signatur Politiet skal i løpet av 2020 nå målet om ei har lagt til rette for eit betre samarbeid mellom nasjonal politidekning på to polititenestepersonar politiet og domstolane. Digitalt forenkla førelegg per 1000 innbyggjarar. Dette bidreg til ein styrkt er innført for hendingar på vegen. Det har òg grunnberedskap i heile landet. Løyvinga på 400 vorte innført ei digital løysing for oversendelse av varige politistillinger frå 2021 skal overførast til dokument til involverte i straffesaker. Om kort tid politidistrikta når det ekstraordinære beman- kan politiet ta avhøyr av involverte og ta bilde og ningsbehovet som følgjer av virusutbrotet har falt video frå åstad som automatisk blir overført til bort, og stillingane skal i hovudsak nyttast til å straffesaksløysingane for vidare behandling hos styrke dei geografiske driftseiningane der. Løyv- etterforskarar og påtalemakta. ingsaukinga til stillingane blir foreslått som ei Det er eit mål at digitalisering av fleire publi- varig auking, og bidreg til å oppretthalde den his- kumstenester skal gjere politiet lettare tilgjenge- torisk høge politidekninga. Målet er eit politi som leg for befolkninga, samstundes som det blir fri- er tilgjengelege og til stades når det trengst. gjort kapasitet til anna politiarbeid. Kriminalitetsutviklinga driv opp behovet for Politiet har gode resultat når det gjeld svartid meir spesialisert kompetanse, teknologi-investe- på nødnummer 112. Resultatene i 2019 er dessu- 102 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet ten noko betre enn i 2018, på tross av ei auke i ningstenester i andre land som viser at dei har antall henvendelser. For førespurnader som ikkje evne og vilje til å bruke ulike verkemiddel mot dreier seg om fare for liv og helse, er publikum andre statar for å fremme sine eigne interesser. ifølgje Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) si Det er grunn til å vente ein kraftig auke i digitale innbyggjarundersøking frå 2019 mindre nøgde truslar og digital sårbarheit. med tilgjengelegheit og nærvære i 2019 enn i Beredskapsressursane til politiet skal vidareut- 2017. Politidirektoratet vil vurdere korleis tilgjen- viklast og tilpassast utviklinga i terrortrusselen. gelegheita for «vanlege» førespurnader blant anna Dette er ein viktig del av arbeidet regjeringa gjer for svartenesta 02800 kan gjerast betre og meir med å førebyggje og kjempe mot terrorisme. effektiv. Arbeidet vil bli sett i samanheng med utviklinga av Politiet samarbeider òg med skatteetaten om ein ny, tverrsektoriell, nasjonal kontraterrorstra- digitalisering av namsmannen (DINA). Denne tegi, og med oppfølginga av evalueringsrapporten digitale løysinga vil bidra til effektivisering og etter Bærumangrepet i august 2019. Regjeringa betre tilgang for publikum. Sjølvbeteningsløysin- auker løyvinga med 10 mill. kroner knytt til inn- gar for publikum og overgang til digital postkasse sats mot hatkriminalitet. Løyvinga går til å utvikle for forlik og utlegg skal vere ferdige innan utgan- eit nasjonalt kompetansemiljø og forskning på fel- gen av 2020. tet. Regjeringa etablerer òg ei tilskotsordning for Budsjettet til politiet vil venteleg ikkje auke så tryggingstiltak ved tros- og livssynssamfunn på raskt frametter som det har gjort dei siste sju åra. 5 mill. kroner. Både samfunnsutviklinga, utviklinga i kriminalite- I november 2020 vil Politiets nasjonale bered- ten og behovet for å effektivisere politiets eiga skapssenter bli opna. Dette inneber eit stort løft verksemd gjer at departementet vil leggje stor for den nasjonale beredskapen ved at dei nasjo- vekt på at politiet arbeider meir digitalt. nale beredskapsressursane blir samla på ein stad med gode fasilitetar for øving og samordning. Samlokalisering av beredskapsressursane vil Trygge innbyggjarar i eit trygt samfunn styrke politiets evne til å handtere ekstraordinære I politiets innbyggjarundersøking for 2019, svarte hendingar og kriser. Dei nasjonale beredskapsres- 94 prosent at dei kjenner seg trygge der dei bur sursane vil gjennomføre trening på beredskaps- og ferdast. Dette var noko høgare enn i 2018. Inn- senteret og bruke senteret som ein samla base. byggjarundersøkinga viser òg at tilliten til politiet Dette vil gi auka tilgjengelegheit og betre respons- har auka med to prosentpoeng frå 77 prosent i tid. Regjeringa legg også fram forslag om å auke 2018 til 79 prosent i 2019. løyvinga med 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500 Den same undersøkjinga viser òg at innbyggja- innsatspersonell i politidistrikta årleg får auka rar som ikkje oppfattar at politiet er regelmessig muligheit til å trene ved politiets nasjonale bered- synlege i deira lokalområde, eller at politiet skapssenter. regelmessig er i kontakt med lokalområdet, kjen- For å sikre at beredskapen for politiet er vare- ner seg mindre trygge enn fleirtalet. Dette er ei teken i Nord-Noreg, har politiet inngått ein avtale utfordring som politimeldinga (Meld. St. 29 med eit privat selskap som sikrar politiet tilgang (2019–2020)) tek opp, og som skal møtast med ei på helikopter som står på ein times beredskap anna fordeling av ressursar. Løyvinga på 477,8 gjennom heile året. Avtalen tredde i kraft 1. mai mill. kroner skal i hovudsak gå til å styrke dei geo- 2020. grafiske driftseiningane, og vil gi ein betre grunn- Politipersonell på Oslo lufthamn Gardermoen beredskap i heile landet. har vore fast væpna sidan 20. september 2018. Frå Samla sett innfridde ikkje politiet krava til 12. juni 2020 har politipersonell på Bergen luft- responstid i 2019, men avvika var små og det var hamn Flesland også vore væpna. marginalt betre samanlikna med 2018. Resulta- Det er etablert eit program for å følgje opp tene var noko dårligare i 1. tertial 2020. Regjerin- Riksrevisjonens merknader knytte til IKT- gen opprettholder kravene til responstid for alvor- tryggleiken i politiet. Programmet har eit over- lige hendelser, differensiert etter befolkningstett- ordna mål om å sikre akseptabel sårbarheit og heit. risiko. Politiet har komme langt, men vil måtte Både terrortrusselen og trusselen frå fra- arbeide vidare med dette også i 2021 og framover. mande statar vil påverke nasjonal tryggleik i tida Riksrevisjonens merknader knytt til objektsikring som kjem. Dei tryggingspolitiske omgivnadene blir òg følgde opp. Arbeidet med å sikre skjer- blir meir uføreseielege og komplekse. Dei mest mingsverdige objekt i politiet og operasjonssen- utfordrande utviklingstrekka gjeld etterret- tralane har blitt noko forseinka på grunn av virus- 2020–2021 Prop. 1 S 103 Justis- og beredskapsdepartementet utbrotet, men er framleis i rute til å nå målsettinga undersøkinga av politiets etterforsking og påtale- om at dei skjermingsverdige objekta i politiet er handtering av prioriterte valdtektsaker. Over 600 sikra i samsvar med forskrift innan utgangen av straffesaker vart vurdert opp mot over 100 kvali- 2020. tetsindikatorar. Resultata frå undersøkinga viser Norsk politi og kriminalomsorg har i over 30 at kvaliteten i politiets behandling av valdtektsa- år delteke i operasjonar og misjonar internasjonalt ker har blitt betre sidan 2016. for å bidra til auka tryggleik ute, som òg gir auka Likevel er det utfordringar knytte til resultata, tryggleik hjemme. Bidraga vert finansiert over også på nokre av dei høgast prioriterte områda. Utanriksdepartementet sitt budsjett, men politibi- Blant anna er oppklaringsprosenten for vald- og draga følgjes opp fagleg av både Justis- og bered- seksuallovbrot framleis for låg, sjølv om han har skapsdepartementet og Politidirektoratet. Per blitt noko betre. Behandlingstida er òg for lang, september 2020 bidrar Noreg med slike stillingar i sjølv om den også har blitt betre. Sør-Sudan, Mali, Colombia og Jemen. Forbetringsarbeidet på straffesaksområdet skal halde fram. Det blir foreslått å auke løyvinga med 39 mill. kroner til påtalejurister i politiet og 20 Effektiv behandling av straffesaker mill. kroner til Den høgare påtalemakta som heil- Dei allmenne måla for behandling av straffesaker årseffekt av auka løyving i 2020, for å bygge ned er høg kvalitet, høg oppklaringsprosent, kort restansane i domstolane samstundes som påtale- behandlingstid og adekvat reaksjon. Målretta inn- makta ikkje byggjer opp nye restansar. Løyvinga sats på etterforskingsfeltet og innføring av elek- er foreslått som ei varig auke, både hos politiet og tronisk samhandling mellom aktørane i straf- Den høgare påtalemakta. Straffesaksutviklinga i fesakskjeda (ESAS) gir betre kvalitet og høgare politiet viser at det var noko reduksjon i ikkje påta- effektivitet i behandlinga av straffesaker. Dette leavgjorte saker eldre enn tre månader før virus- bidrar til auka rettstryggleik og til redusert krimi- utbrotet. Virusutbrotet hadde negativ effekt på nalitet gjennom individual- og allmennpreventive avviklinga av saker i domstolane. Saman med verknader. Høgare måloppnåing i politidistrikta færre meldingar bidrog dette til at politiet heldt føreset at leiarar i politidistrikta kontinuerleg føl- fram med å byggja ned restansar i starten av gjer opp straffesaksbehandlinga. virusutbrotet. Riksadvokatembetet og statsadvokatembeta gjennomførte i 2020 den andre nasjonale kvalitets-
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0 des.19 jan.20 feb.20 mar.20 apr.20 mai.20 jun.20 jul.20 aug.20
Alle saker eldre enn 3 md. (IPA3) 3-12 md. Over 12 md.
Figur 2.10 Ikkje påtaleavgjorte saker
Kjelde: Politidirektoratet 104 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Påtalejuristane har viktige funksjonar i straf- slår derfor å redusere gebyret for utlegg til 1 498 fesaksarbeidet. Blant anna leier dei etterfor- kroner (1,25 rettsgebyr) i 2021. Dette vil gi eit skinga, treff påtalevedtak og aktorerer saker for samla provenytap på om lag 279 mill. kroner retten. I NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for frem- påkomne og 234 mill. kroner bokført i 2021, for- tiden – Påtaleanalysen er det blant anna foreslått delt med 242 mill. kroner påkomne og 197 mill. styrkt kompetansebygging for påtalejuristar. På kroner bokført under Justis- og beredskapsdepar- oppdrag frå Politidirektoratet har Politihøgskolen tementet, og 37 mill. kroner bokført og påkomne satt ned ei arbeidsgruppe som har utarbeidd for- under Skatteetaten. Sjå òg omtale av saken i Prop. slag til ein ny, obligatorisk grunnutdanningsmo- 1 S (2020–2021) for Finansdepartementet. dell for nytilsette påtalejuristar i politiet. Departe- Nye pass og nasjonale ID-kort for norske bor- mentet meiner det er viktig med eit godt kompe- garar skal innførast hausten 2020. Dette vil bidra tansetilbod på tvers av politidistrikta som kan til å førebyggje kriminalitet og betre tryggleiken i danne grunnlaget for høg kvalitet i arbeidet som samfunnet. Dei fleste manglane som Riksrevisjo- påtalejurist, og vil sjå til at arbeidet blir følgt opp. nen har peika på dette området, vil vere handterte Under virusutbrotet har smitteverntiltak ført når nye pass og nasjonale ID-kort blir lanserte. til at mange politijuristar har arbeidd frå heime- Politidirektoratet arbeider også med ei mobil kontor. Dette hadde ikkje vore mogleg utan ei løysing for å betre tilgangen i område med lang betydeleg utviding av løysinga med digital signa- reiseveg til nærmaste pass- og ID-kontor. Dette vil tur i straffesaker. I heile sektoren blir det no utvi- gjere det mogleg å bestille time når enheten er i kla løysingar for å støtte oppunder ein meir effek- nærheten. tiv og sikker arbeidsprosess frå eit lovbrot blir Ny våpenlov med forskrifter skal etter planen meldt til politiet, gjennom behandling i domsto- tre i kraft i 2021 og vil gjere regelverket meir lane og fram til straffa skal sonas. føreseieleg og enklare tilgjengeleg. Regjeringa vil halde fram arbeidet med å sikre ei heilskapleg og samordna tilnærming til migra- Forvaltningsoppgåver og sivil rettspleie sjon og retur. Politiets utlendingsenhet sitt arbeid Forvaltningsoppgåvene til politiet skal sikre publi- med asylsaksregistrering blir flytta innan utgan- kum effektive tenester med god kvalitet. Forvalt- gen av 2020 frå Tøyen til Nasjonalt ankomstsenter, ningsoppgåvene bidrar òg til å førebyggje krimi- Råde. Formålet med relokaliseringen er meir nalitet og uønskte hendingar. Førebygging gjen- effektiv asylsaksbehandling i tettare samspill med nom forvaltning gjer at politiet kan hindre at løyve Utlendingsdirektoratet, jf. omtale under program- blir gitt, og at dei kan kalle tilbake løyve frå perso- kategori 06.90. nar som ikkje lenger fyller vilkåra for å ha slike Vidare er det eit mål å sikre effektiv retur av løyve (våpen, førarkort, vaktverksemd, pass, personar utan lovleg opphald i Noreg, jf. omtale brukthandel osv.). Førebygging gjennom forvalt- under programkategori 06.90. Tvangsretur og ning handlar om å bruke informasjon politiet alle- assistert retur må sjåast i samanheng, og arbeidet reie har, i samhandling med andre fagområde i til politiet med å returnere personar som ikkje har politiet. lovleg opphald i Noreg er viktig for ein effektiv I 2019 og 2020 har det vore ei negativ utvikling returpolitikk. Gjennomføring av returar har dei i tida namsmannen bruker på saksbehandlinga for seinare åra blitt vesentleg meir krevjande, både utlegg og gjeldsordning. Spesielt vil lang saksbe- fordi målgruppa for retur de siste årene har blitt handlingstid i gjeldsordningssaker gå utover rett- vanskelegare å jobbe med, og fordi returføreset- stryggleiken for dei involverte, som ofte er i ein nadaneheld fram med å vere krevjande. Ein kon- vanskeleg livssituasjon. Digitale løysingar for opp- sekvens av dette er at mange i målgruppa har vore gåveløysinga til namsmannen vart innførte i 2020 lenge i Noreg ulovleg, noko som gjer returarbei- for å effektivisere arbeidet og gi betre tilgjenge- det meir komplisert. I praksis har det sidan virus- legheit for publikum. I samband med revidert utbrotet i mars 2020 berre vore mogleg å trans- nasjonalbudsjett 2020 løyvde Stortinget 17,5 mill. portere ut nokre få personar. kroner til midlertidige stillingar hos namsmannen for å handtere store restansar i utleggsforretnin- gar og auka saksinngang som følgje av virusutbro- Grensekontroll tet. Tiltaket blir ført vidare i 2021. God grense- og territorialkontroll vil bidra til at Gebyret for utlegg er prisa for høgt. Ein dei som kjem til og oppheld seg i landet, har rett vesentleg del av disse sakene gjeld i tillegg perso- til å opphalde seg i landet og avklart identitet. I nar med dårleg evne til å betale. Regjeringa fore- samband med tiltak mot spreiing av koronaviruset 2020–2021 Prop. 1 S 105 Justis- og beredskapsdepartementet vart den allereie gjeninnførte mellombelse gren- og kystvakta. Det er og foreslått å auke løyvinga sekontrollen på den indre Schengen-grensa utvida med 26 mill. kroner slik at innsatspersonell i politi- og styrkt, for å kunne handheva bortvisningsre- distrikta får auka muligheit til å trene ved politiets gelverket og gje informasjon om smitterverntil- nasjonale beredskapssenter. tak. Dette inneber ei risikobasert innreisekontroll Det blir foreslått å vidareføre tiltak frå revidert på landegrensa mot Sverige og Finland, og på luft- nasjonalbudsjett for 2020 og økonomiske tiltak i og sjøfartøy som kjem inn frå andre Schengen- møte med virusutbrotet. Av desse er 39 mill. kro- land. Samstundes vart det etablert nye heimlar for ner til auka kapasitet i påtalemakta i politiet (stil- bortvising på grensa med bakgrunn i smittevern- lingane er foreslått som ei varig auke) og 42,2 lova. mill. kroner til midlertidige stillingar hos Sjølv om grensekontrollen på den indre Schen- namsmannen til å handtere auka saksinngang i gen grensa er risikobasert og dermed ikkje blir utleggsforretningar. Utleggsforretningar er gjennomført på alle grenseovergangar inn til gebyrlagde. Sjå omtale under kap. 3440, post 07. Noreg, vil eit politi som er til stades på dei store Det blir foreslått å auke løyvinga med 36 mill. og mellomstore grenseovergangane gjere det van- kroner for å styrke førstelinja i politiet for å kunne skelegare å reise inn til landet utan avklara identi- håndtere fleire statsborgarskapssaker, sjå og tet og lovleg opphald. Samstundes har virusutbro- omtale under kap. 490, post 01. tet resultert i ein drastisk nedgang i talet på folk Det er òg krav om at det blir teke ut gevinstar som reiser over grensa. av politireforma i 2021. Schengen-landa skal dei kommande åra Det er foreslått å auke innsatsen til forbygging utvikle og ta i bruk nye IT-system for å styrke av hatkriminalitet med 7 mill. kroner. handsaminga av den felles yttergrensa og Det er òg endringar som følgje av tidlegare tryggleiken på Schengen-området. Systema er budsjettvedtak og tekniske endringar på posten komplekse, og utviklinga er krevande. Ansvaret som ikkje omtalast nærmare. for at systema vert utvikla og tatt i bruk ligg i jus- Samla blir det foreslått ei løyving på 19 535,6 tissektoren, men gjennomføringa har påverknad mill. kroner i 2021. òg på andre sektorar. Justis- og beredskapsdepar- Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- tementet ynskjer difor å styrke samhandlinga mel- partementet får ei bestillingsfullmakt under kap. lom dei relevante aktørane i og utanfor justissek- 440, post 01, på 150 mill. kroner i 2021, jf. forslag toren. til vedtak. Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- partementet får fullmakt til å overskride løyvinga Post 01 Driftsutgifter under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinn- Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i Politi- tekter under kap. 3440, postane 02, 03 og 04, jf. direktoratet, politidistrikta, dei lokale einingane til forslag til vedtak. Politiets tryggingsteneste (PST) i politidistrikta og politiet sine særorgan, med unntak av Politi- høgskolen, jf. kap. 442, og PST, jf. kap. 444. Lønn Post 21 Spesielle driftsutgifter til tilsette, våpen, køyretøy, verneutstyr, unifor- Løyvinga på posten dekker sideutgifter for politi- mer, IKT m.m. Dette er driftsrelaterte innsatsfak- og lensmannsetaten i samband med asylsaker, torar som er budsjetterte under posten. Justis- og som utgifter til uttransportering i asylsaker og beredskapsdepartementet held tilbake ein mindre andre utlendingssaker. Utgifter til uttransporterin- del av løyvinga sentralt. Det blir foreslått å auke gar er budsjettert både på post 01, 21 og 25. Det løyvinga med 892,5 mill. kroner. blir foreslått å samle utgiftene på post 01 og 25 og Til grunn for auken ligg blant anna 477,8 mill. å avvikle post 21 frå 2021. kroner, som i hovedsak skal gå til å styrke dei geo- grafiske einingane i politidistrikta etter at den ekstraordinære situasjonen som følgje av virusut- Post 22 Søk etter omkomne på havet, brotet er ferdig. Løyvinga svarar til ei vidareføring i innsjøer og i vassdrag, kan overføres av dei mellombelse 400 politistillingane som vart Løyvinga på posten skal dekke utgifter til søk oppretta i samband med revidert nasjonalbudsjett etter omkomne på havet, i innsjøar og i vassdrag. 2020 som følgje av virusutbrotet. I tillegg er det Posten dekker òg nokre personellutgifter og even- foreslått å auke løyvinga på posten med 40 mill. tuelle utgifter til å betre søkemetodane. kroner for å gje frå seg personell som delteke i Det blir foreslått ei løyving på posten på 9,7 den nye forordninga om den europeiske grense- mill. kroner. 106 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile Post 45 Større utstyrsanskaffelser og gjøremål vedlikehold, kan overføres Løyvinga på posten skal dekke sideutgifter i sam- Posten omfattar utgifter til større utstyrsanskaffin- band med sivile gjeremål. Dette gjeld i hovudsak gar og vedlikehald. sideutgifter i samband med tvangsforretningar og Det blir foreslått å redusere løyvinga med utgifter i samband med gjeldsordningssaker. 735,5 mill. kroner. Det kjem i hovudsak av at tidle- Det blir foreslått ei løyving på posten på 33,2 gare satsingar går over i driftsfase (beredskaps- mill. kroner. senter for politiet og datasenter i justissektoren). Det blir foreslått ei løyving på posten på 214,5 mill. kroner. Post 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning Post 48 Tildeling fra EUs indre På posten fører ein dei variable utgiftene til retur sikkerhetsfond, kan overføres av personar med avslag på søknad om asyl, bort- Noreg tek del i EUs grense- og visumordning og utviste personar, og personar som skal forlate under det indre tryggleiksfondet (ISF) som eit Noreg i tråd med Dublin-regelverket. Dette regel- Schengen-tilknytt land. På bakgrunn av dette tek verket slår fast kva land som har ansvaret for å Noreg imot støtte frå EU for å gjennomføre pro- handsame søknad om asyl. Når anna land har sjekt innanfor grense- og visumsamarbeidet som ansvar for å handsame søknad frå person som er i er retta mot måla til ordninga. EUs tildelingar Noreg, kan personen returnerast til dette landet. baserer seg på dokumentert forbruk frå støtte- Slike returar er underlagde særskilte fristar. Om mottakarar. Midlane blir derfor forskoterte over fristane ikkje blir etterlevde, må saka takast til statsbudsjettet. Dei samla refusjonane under kap. behandling i Noreg. På bakgrunn av regnskapstal 3440, post 08, skal om lag svare til dei samla tilde- og endra prognoser for talet på uttransporteringar lingane over heile fondsperioden. foreslås det å redusere løyvinga med 44,5 mill. Det blir foreslått ei løyving på posten på 48,9 kroner. Den foreslåtte avviklinga av post 21 Spesi- mill. kroner. elle driftsutgifter vil føre til ei auke i løyvinga på post 25 med 77,3 mill. kroner grunna overføring av midlar. Post 70 Tilskudd Løyvinga på posten blir ikkje styrt av regel- Posten inneheld ulike tilskot innanfor generell verk. Departementet foreslår derfor å fjerne stikk- førebygging av kriminalitet, tryggingstiltak ved ordet «overslagsbevilgning» frå posten. tros- og livssynssamfunn, tiltak som kan hjelpe Det blir foreslått ei løyving på posten på 130,3 menneske ut av prostitusjon, tiltak for å støtte mill. kroner. offer for menneskehandel og midlar til øyre- merkte tilskot.
Tabell 2.7 Tilskot som lyses ut
(Beløp i 1 000 kroner) Tilskot Forslag 2021 Tiltak for å hjelpe menneske ut av prostitusjon og for å støtte offer for menneskehandel 35 446 Sikkerhetstiltak ved tros- og livssynssamfunn 5 000 Sum 40 446 2020–2021 Prop. 1 S 107 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 2.8 Øyremerkte tilskot til særskild mottakar
(Beløp i 1 000 kroner) Tilskot Forslag 2021 Politidirektoratet (Politiidrett, Politihistorisk selskap og Politiets pensjonist- forbund mv.) 4600 Krisesentersekretariatet (Rosa-prosjektet) 3 300 Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) – drift 3 400 NKVTS forsking 5000
Årleg konferanse om politi og barnevernsvakter 300 Overgrep mot barn (internett) 4 500 Ecpat 3000 Hjelpetelefon til offer for menneskehandel 1 600 Sum 25 700
Det blir foreslått ei løyving på posten på 66,2 mill. utbetalingar til EUs grense- og visumordning, Det kroner. europeiske byrået for operativ forvaltning av store IT-system på området for fridom, tryggleik og rettferd (eu-LISA) og Det europeiske grense- og Post 71 Tilskudd til Justismuseet kystvaktbyrået (Frontex). Noreg er gjennom vårt Løyvinga på posten dekker driftstilskot til Jus- Schengen-medlemskap forplikta til å vere med på tismuseet – nasjonalt museum for politi, rettsve- å finansiere aktivitet i dei relevante EU-byråa. sen og kriminalomsorg. Justismuseet er ei stifting Det blir blant anna foreslått å auke løyvinga som er lokalisert i Trondheim. med 143,5 mill. kroner til internasjonalt samar- Det blir foreslått ei løyving på 7,2 mill. kroner. beid om grensekontroll som ei oppfølging av den nye forordninga om den europeiske grense- og kystvakta. Dette gjeld innbetaling av Noregs kon- Post 73 Internasjonale forpliktelser, tingent, medan 40 mill. kroner til å gje frå seg per- kontingenter mv. sonell er budsjettert på 01 Driftsutgifter. Løyvinga under posten dekker utgifter knytte til Det blir foreslått ei løyving på posten på internasjonale forpliktingar, medrekna blant anna 315,7 mill. kroner.
Kap. 3440 Politiet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Gebyr – pass og våpen 315 860 450 693 630 950 02 Refusjoner mv. 210 145 269 583 278 210 03 Salgsinntekter 51 224 77 756 79 301 04 Gebyr – vaktselskap 1 801 4 376 4 354 06 Gebyr – utlendingssaker 254 307 296 273 285 178 108 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 07 Gebyr – sivile gjøremål 1 042 898 1 121 054 1 076 406 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond 28 022 30 998 65 000 Sum kap. 3440 1 904 257 2 250 733 2 419 399
Kapittelet består i hovudsak av inntekter frå gebyr tekter under kap. 3440, post 03, jf. forslag til ved- for tvangssaker, forliksrådssaker, passutferding tak. og våpenløyve. Det blir foreslått ei løyving på posten på 79,3 mill. kroner. Post 01 Gebyr – pass og våpen Løyvinga på posten dekker inntekter frå behand- Post 04 Gebyr – vaktselskap lingsgebyr for pass og våpenløyve. Løyvinga på posten omfattar eingongsgebyr til å Det blir foreslått å auke løyvinga med 182,5 dekke utgifter ved behandling av søknader og mill. kroner i samband med at gebyr for pass blir gebyr ved feilalarmar der politi- og lensmannseta- auka og nasjonale ID-kort blir lanserte. ten rykker ut. Det blir foreslått ei løyving på posten på Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- 631,0 mill. kroner. partementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinn- tekter under kap. 3440, post 04, jf. forslag til ved- Post 02 Refusjoner mv. tak. Politi- og lensmannsetaten får refundert utgifter Det blir foreslått ei løyving på posten på for politioppdrag som er utførte for organisasjo- 4,4 mill. kroner. nar, lag, entreprenørar og offentlege etatar i sam- svar med særskild heimel. Omfanget av slike opp- drag varierer frå år til år, og inntektsestimatet er Post 06 Gebyr – utlendingssaker derfor svært usikkert. Utgifter til politiet har for si Løyvinga på posten dekker gebyr i samband med deltaking i internasjonale operasjonar blir løyvde søknad om statsborgarskap, familieinnvandring på Utanriksdepartementets budsjettkapittel 151 og arbeids-, permanent opphalds- og utdannings- Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, og politiet får løyve. Løyvingsforslaget tek utgangspunkt i talet refundert desse utgiftene frå Utanriksdeparte- på utlendingssaker til politiet. mentet. Det blir foreslått å auke løyvinga med 17,1 Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- mill. kroner knytt til auke i antal søknadar i sam- partementet får fullmakt til å overskride løyvinga band med opninga for dobbelt statsborgarskap. under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinn- Det blir foreslått ei løyving på posten på tekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag til ved- 285,2 mill. kroner. tak. Det blir foreslått ei løyving på posten på 278,2 mill. kroner. Post 07 Gebyr – sivile gjøremål Løyvinga på posten skal dekke gebyrinntekter i samband med den sivile rettspleia på grunnplanet, Post 03 Salgsinntekter det vil seie gebyr for tvangsforretningar og forliks- Inntekter frå innbyte og sal av utskifta køyretøy rådsbehandling. Som følgje av fleire mellombelse m.m. blir rekneskapsførte på posten. I tillegg blir stillingar hos namsmannen for å handtere større inntekter frå sal av spesialutstyr til politidistrikta, saksinngang i utleggsforretningar er det foreslått kriminalomsorga, tolletaten m.m. førte på posten. å auke løyvinga med 132,0 mill. kroner. Samstun- Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- des er det foreslått at gebyret for utlegg skal vere partementet får fullmakt til å overskride løyvinga meir til sjølvkost, og det foreslås derfor å redu- under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinn- sere løyvinga på posten med 197,4 mill. kroner. 2020–2021 Prop. 1 S 109 Justis- og beredskapsdepartementet
Det blir foreslått ei løyving på posten på år til år, og baserer seg på dokumentert forbruk 1076,4mill.kroner. frå støttemottakarar. Midlane blir derfor forsko- terte over statsbudsjettet, jf. omtale under kap. 440, post 48. Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og Det blir foreslått ei løyving på posten på visumordning 65,0 mill. kroner. Posten dekker refusjonar frå EUs grense- og visu- mordning. Refusjonsutbetalingane vil variere frå
Kap. 442 Politihøgskolen
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 658 843 633 984 631 994 Sum kap. 0442 658 843 633 984 631 994
Omtale av verksemda Post 01 Driftsutgifter Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitu- Løyvinga på posten dekker lønnsutgifter og andre sjonen for politi- og lensmannsetaten i Noreg og driftsutgifter ved Politihøgskolen. har som hovudoppgåve å drive utdanning, for- Det blir foreslått å redusere løyvinga som føl- sking og formidling. Skulen skal vere ein profes- gje av heilårsverknaden av at opptaket til bachelor- jonsretta utdanningsinstitusjon som held eit høgt programmet ved Politihøgskolen vart redusert i nivå, og som utviklar og formidlar dei kunns- 2018 og 2020. kapane, ferdigheitene og haldningane som politiet Det blir foreslått ei løyving på posten på må ha for å bidra til å sikre tryggleik, lovlydnad og 632,0 mill. kroner. orden. Bemanninga per 31. mars 2020 utgjorde 418 årsverk.
Kap. 3442 Politihøgskolen
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Diverse inntekter 31 881 17 090 17 549 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter 20 104 19 003 19 513 Sum kap. 3442 51 985 36 093 37 062
under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinn- Post 02 Diverse inntekter tekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag til ved- Inntektene til Politihøgskolen kjem frå kursverk- tak. semd, utleige, kantinesal og boksal, i tillegg til Det blir foreslått ei løyving på posten på moglege inntekter frå oppdragsverksemd. 17,5 mill. kroner. Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- partementet får fullmakt til å overskride løyvinga 110 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinn- Post 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og tekter under kap. 3442, post 03, jf. forslag til ved- øvingssenter tak. Inntekter frå drifta av Justissektorens kurs- og Det blir foreslått ei løyving på posten på 19,5 øvingssenter i Stavern blir førte på posten. mill. kroner. Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- partementet får fullmakt til å overskride løyvinga
Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 905 926 982 580 967 936 Sum kap. 0444 905 926 982 580 967 936
nestene er eit eksempel på tiltak som styrker evna Omtale av verksemda vår til å møte utfordringane. Samarbeidet byggjer Det primære ansvaret til Politiets tryggingste- blant anna på Felles cyberkoordineringssenter neste (PST) er å førebyggje, avdekke, etterforske, (FCKS) og Felles kontraterrorsenter (FKTS). føre for retten og handtere dei mest alvorlege For å møte trusselaktørane som opererer i og truslane mot tryggleiken i riket og grunnleg- gjennom det digitale rommet, er det behov for gjande nasjonale interesser. PST er både ei etter- relevante verktøy og relevant kompetanse, men retningsteneste, ei tryggingsteneste og ei politite- og for eit godt heimelsgrunnlag og ei god regule- neste. ring av personopplysningar. Med tanke på Sentralt i arbeidet til PST står innsamling av utviklinga i trusselbiletet, og sett opp mot den informasjon om personar og grupper som kan raske utviklinga innafor teknologi, er det å sikre utgjere ein trussel, og utarbeiding av ulike analy- eit regelverk som støttar oppunder oppgåveløys- sar og trusselvurderingar til stønad for avgjerdene inga samstundes som det varetek rettstryggleik til styresmakter og andre aktørar. I tillegg har PST og personvernomsyn, eit kontinuerleg arbeid som ei viktig rolle som rådgivar. PST samarbeider i regjeringa vil følgje opp framover. PST vidareutvi- stor grad både nasjonalt og internasjonalt under klar det gode samarbeidet med Etterretningstene- gjennomføringa av samfunnsoppdraget. sta. Det blir arbeidd med tilrettelegging av regel- Sjefen for PST leier den sentrale eininga verket for dette samarbeidet for å sikre at krava i (DSE) lokalisert i Oslo, og har det faglege ansva- den nye etterretningsteneste-lova blir oppfylt. ret for de lokale PST enhetene i politidistrikta. I årsmeldinga til Stortinget frå Stortingets Bemanninga per 31. mars 2020 utgjorde 565 overvåkningsorgan for etterretnings- overva- årsverk. kings- og tryggingstenestene (EOS-utvalet) kriti- Justis- og beredskapsdepartementet har vida- serte utvalet PST i samband med einskilde saker. reutvikla samarbeidet med særleg Forsvarsdepar- Stortinget uttrykte støtte til utvalet. Departemen- tementet for å tydeleggjere korleis trussel- og tet vil ta omsyn til kritikken frå Stortinget i det risikovurderingane frå Etterretningstenesta, PST videre arbeidet med å utvikle PSTs oppgåveløys- og NSM utfyller kvarandre. Ein planlagd felles for- ing og heimelsgrunnlag. midling mellom dei tre tenestene om trussel- og risikovurderingar for året vart i 2020 kansellert på grunn av virusutbrotet, men planen er no at ho Ulovleg etterretningsverksemd skal gjennomførast i 2021. Statar viser evne og vilje til å oppnå eigne mål på For å møte trusselen frå framande etterret- eit vis som i aukande grad utfordrar nasjonal ningstenester og terroristar er det behov for tett tryggleik. Framande etterretningstenester bruker samarbeid med ei rekkje aktørar som er påverka metodar som omfattar både operasjonar i det digi- av denne trusselen, i og utanfor Noreg. Samarbei- tale rommet og meir konvensjonelle tiltak. Økono- det mellom politi- etterretnings- og tryggingste- miske tiltak, oppkjøp, falske nyheiter og ulike for- 2020–2021 Prop. 1 S 111 Justis- og beredskapsdepartementet mer for påverknadsoperasjonar er metodar som er PST vil i 2021 ha særleg merksemd retta mot særleg krevjande å møte. Under virusutbrotet har truslar mot styresmaktspersonar inn mot Stor- slike tiltak blitt brukte i fleire land. Samansett ver- tingsvalet. kemiddelbruk utfordrar òg evna styresmaktene har til å fange opp trusselaktørar. Det er viktig at dei nasjonale tryggingsstyresmaktene har til- Eksportkontrollarbeid og arbeidet mot ulovlig strekkeleg heimelsgrunnlag, kompetanse og res- spreiing av masseøydeleggingsvåpen sursar til å avdekke, motverke og handtere den Det er ei viktig oppgåve for PST å drive rådgiving, breie verkemiddelbruken som framande statar førebyggjande tiltak og etterforsking av saker rettar mot Noreg. med brot på reglane for eksportkontroll med for- svarsmateriell og fleirbruksvarer, og for å hindre ulovleg spreiing av masseøydeleggingsvåpen Terror og annan politisk motivert vald (MØV). Dette arbeidet går føre seg i samarbeid Samfunnsoppdraget til PST omfattar terroråtak og med Utanriksdepartementet, Tolletaten, Etterret- truslar knytta til radikalisering og valdeleg ekstre- ningstenesta og politiet elles. misme. PST vurderer det no som like sannsynleg Etterretningsverksemd retta mot forskings- og at ei terrorhandling vil bli utført av høgreekstre- utdanningssektoren eller aktørar innanfor tekno- mistar, som at ho blir utført av ekstreme islamis- logitung næring er særleg urovekkande. Statar tar. Ein kan aldri garantere at terroråtak ikkje vil som driv etterretningsoperasjonar mot norsk for- hende. Vi må derfor kontinuerleg arbeide med sking og utvikling, har dei seinare åra vist evne og førebygging og med tryggingstiltak hos utsette vilje til å bruke både militærmakt og masseøyde- aktørar. leggingsvåpen mot andre statar og innbyggjarane For å bidra til å auke kunnskapen om truslar deira. Nokre statar som i dag har eller blir mis- og moglege tiltak for å møte dei hos dei trusselut- tenkt for å ha MØV-program, har òg nære bindin- sette vil det også framover vere sentralt for PST å gar til ulike terrororganisasjonar som slik kan få bidra til formidling av trusselvurderingar og kunn- tilgang til kunnskap, teknologi og utstyr som ein skap. Kunnskap om trusselaktørar og metodane treng for å utvikle slike program. deira er sentralt for at dei ulike utsatte aktørane Arbeidet med å førebyggje og motverke trus- sjølv skal kunne identifisere truslar og setje i verk lar knytte til eksportkontroll av forsvarsmateriell førebyggjande tiltak. Det er utfordrande å nå ut til og fleirbruksvarer og ulovleg spreiing av masseø- alle som treng det med god nok informasjon, men ydeleggingssvåpen blir stadig meir komplekst. PST har vidareutvikla og målretta informasjonsar- Derfor blir samarbeidet mellom dei norske aktør- beidet sitt dei seinare åra, ikkje minst etter terror- ane med ansvar innafor feltet no styrkt. åtaket mot en moske i Bærum i august 2019. Post 01 Driftsutgifter Truslar mot styresmaktspersonar Løyvinga på posten dekker driftsutgifter for den PST bidrar til tryggleik for styresmaktspersonar, sentrale eininga (DSE) i PST i tillegg til enkelte inkludert livvakttenesta for sentrale sty- utgifter knytte til drift av dei lokale PST-einingane resmaktspersonar, utarbeiding av trusselvurderin- i politidistrikta. gar, rådgiving og førebyggjande tiltak. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 14,6 Inn mot stortingsvalet i 2021 vil truleg ei rek- mill. kroner. Det kjem i hovudsak av at tidlegare kje norske styresmaktspersonar bli utsette for satsingar går over i driftsfase. Det gjeld til dømes hatefulle, sjikanerande og truande handlingar. Det informasjonsinnhenting i det digitale rom. Regje- er ei svært sentral oppgåve for PST å sikre at alle ringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartmen- som tek på seg tillitsverv i politikken, kan vere tet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. trygge på at dei ikkje blir utsette for sjikane eller 444, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under valdelege åtak på seg sjølv eller på familien sin. kap. 3444, post 02, jf. forslag til vedtak. Dette er ei viktig del av PSTs samfunnsoppdrag Det blir foreslått ei løyving på posten på 968,0 med å sikre demokratiet. mill. kroner. 112 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Refusjoner 14 756 17 640 18 204 Sum kap. 3444 14 756 17 640 18 204
under kap. 444, post 01, mot tilsvarande meirinn- Post 02 Refusjoner tekter under kap. 3444, post 02, jf. forslag til ved- På posten blir det rekneskapsført inntekter som tak. PST får refundert for enkeltoppdrag og særskild Det blir foreslått ei løyving på posten på bistand til Utanriksdepartementet. 18,2 mill. kroner. Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- partementet får fullmakt til å overskride løyvinga
Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 270 427 277 795 300 999 Sum kap. 0445 270 427 277 795 300 999
Prinsippet om at ingen kan instruere påtale- Omtale av verksemda makta i enkeltsaker, vart ved lovvedtak 1. novem- Riksadvokaten leier Den høgare påtalemakta både ber 2019 lovfesta i straffeprosesslova § 55. fagleg og administrativt, og har den overordna Bemanninga per 31. mars 2020 utgjorde 175 faglege leiinga av heile straffesaksbehandlinga i årsverk. eigen etat og i politiet. Den høgare påtalemakta er ei fellesnemning for dei ti regionale statsadvokatembeta i Noreg, Fagleiing Det nasjonale statsadvokatembetet, Økokrim og Den høgare påtalemakta har eit særleg ansvar for Riksadvokatembetet. Økokrim er både eit statsad- å stille krav til og sørge for at kvaliteten på straf- vokatembete og ei sentral politieining. Riksadvo- fesaksbehandlinga held eit høgt nivå. Den høgare katen har det faglege ansvaret for behandlinga av påtalemakta har dei siste åra gjennom styrkt fag- straffesaker ved Økokrim. Politidirektoratet har leg styring av påtalemakta i politiet medverka til det overordna ansvaret for anna verksemd ved auka kvalitet og effektivitet i straffesaksbehand- Økokrim og for administrative saker. Statsadvoka- linga til politiet. Dette arbeidet er vesentleg for å tembeta i regionane har den overordna faglege få til høgare måloppnåing i politidistrikta. Arbeidet leiinga av straffesaksbehandlinga i politidistrikta i med å utvikle ei aktiv fagleiing skal vidareførast i sine regionar. Det nasjonale statsadvokatembetet 2021. har påtaleansvaret på statsadvokatnivå for saker Fagleiinga og arbeidsmetodikken som blir som Kripos tek sjølv, og har òg den overordna fag- nytta, er blitt meir profesjonalisert, og utføringa er lege leiinga av straffesaksbehandlinga ved Kripos. blitt likare på tvers av statsadvokatembeta. Utvik- Det nasjonale statsadvokatembetet har òg påtale- ling av nasjonale kvalitetsindikatorar er viktige ansvaret på statsadvokatnivå for straffesaksbe- bidrag i arbeidet med kvalitetsforbetring av straf- handlinga ved Politiets tryggingsteneste. fesaksbehandlinga. Indikatorane står sentralt i dei 2020–2021 Prop. 1 S 113 Justis- og beredskapsdepartementet landsomfattande kvalitetsundersøkingane statsad- Per 20. august var 55 av disse sakene vurderte til å vokatane gjennomfører. fylle vilkåra for gjenopning. 18 av disse dommane er så langt gjenopna, og av dei er ei til ny behand- ling i Høgsterett. I denne saka har Høgsterett, Avgrensing av etterforskings- og påtaleplikta i som ledd i saksførebuinga si bedt om rådgivande enkelte saker fråsegn frå EFTA-domstolen om forståinga av Det har dei siste åra blitt fleire store komplekse EØS regelverket både før og etter 1. juni 2012. saker som er krevjande å etterforske på ein effek- Setjeriksadvokaten har derfor gitt direktiv om at tiv og kvalitativ god måte. Dette gjeld til dømes alle relevante saker må leggjast til side inntil det saker med seksuelle overgrep, medrekna ligg føre ei avklarande avgjerd i Høgsterett, med nettovergrepssaker med mange fornærma. I slike unntak av saker der vilkåra for gjenopning uansett saker er det stort behov for aktiv rettleiing frå Den ikkje er å sjå som oppfylte. høgare påtalemakta til påtalemakta i politiet, slik Det er ikkje rettsleg avklart om det òg er feil i at det blir sett i verk adekvate etterforskingsskritt rettsbruken i saker som gjeld mottak av andre for å sikre oppklaring, men likevel slik at store trygdeytingar, til dømes dagpengar. Disse sakene sakskompleks blir avgrensa på ein fagleg forsvar- er foreløpig lagde til side hos politiet og påtale- leg måte. makta i påvente av ei nærmare rettsleg avklaring. Utover rettleiing frå Den høgare påtalemakta Ei sak om dagpengar er no til behandling ved Bor- kan det vere behov for lovendringar for å presi- garting lagmannsrett, og det vil òg i denne saka sere grensene for etterforskings- og påtaleplikta bli bede om rådgivande fråsegn frå EFTA-domsto- til politiet og påtalemakta. Riksadvokaten har initi- len om dei EØS-rettslege spørsmåla som saka rei- ert lovendringar i straffelova og straffepro- ser. sesslova. Departementet har sendt på høyring for- slag til enkelte endringar i straffelova og straffe- prosesslova for å leggje betre til rette for ei hen- Post 01 Driftsutgifter siktsmessig utnytting av ressursane til politiet og Løyvinga på posten dekker i hovudsak driftsutgif- påtalemakta. ter for Den høgare påtalemakta. Det blir foreslått å auke løyvinga med 4,5 mill. kroner til arbeidet med Nav-sakene. Den høgare påtalemakta sitt arbeid med Nav- Det blir foreslått å auke løyvinga med 20 mill. sakene kroner, som er heilårsverknad av midlar Stortin- Påtalemakta sitt arbeid med Nav-sakene har sidan get løyvde i samband med Prop. 127 S (2019– hausten 2019 vore leia av ein oppnemnd setjeriks- 2020). Det blir foreslått at løyvinga er ein varig advokat. Påtalemakta har vore styrkt med to stats- auke. Sjå òg omtale under programkategori 06.20. advokatar for å sikre ein sentralisert og ein- Det blir foreslått ei løyving på posten på skapleg behandling av sakene. 301,0 mill. kroner. Setjeriksadvokaten har så langt vurdert å gjen- opne i overkant 80 saker med rettskraftig dom.
Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Refusjoner 3 000 3 096 2 142 Sum kap. 3445 3 000 3 096 2 142
lokale. Det blir foreslått ei løyving på posten på Post 02 Refusjoner 2,1 mill. kroner. Løyvinga på posten dekker refusjonar frå den tid- legare utleigaren i samband med flytting til nye 114 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 446 Den militære påtalemyndighet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 8 928 9 058 9 079 Sum kap. 0446 8 928 9 058 9 079
saker. I tillegg til dei løpande oppgåvene har gene- Omtale av verksemda raladvokaten ansvaret for å førebu verksemda til Generaladvokaten leier den militære påtalemakta den militære påtalemakta i krigstid. Embetet har og er overordna krigsadvokatane. Generaladvoka- og oppgåver av folkerettsleg art innanfor fagom- ten er underlagd Riksadvokaten i påtalemessige råde sitt. spørsmål, men er administrativt underlagd Justis- og beredskapsdepartementet. Generaladvokaten og krigsadvokatane høyrer til påtalemakta, og har Post 01 Driftsutgifter ansvar for militære straffesaker. Dei har i tillegg Løyvinga på posten dekker alle driftsutgifter for som oppgåve å støtte militære sjefar i kontroll generaladvokatembetet, under dette krigsadvoka- med disiplinærutøvinga ved lovlegheitskontroll av tane for Sør- og Nord-Noreg. Bemanninga per alle refsingar og å uttale seg i ei rekkje disiplinær- 31. mars 2020 utgjorde 7,8 årsverk. Det blir fore- saker før refs blir gitt, og å uttale seg i alle klage- slått ei løyving på posten på 9,1 mill. kroner.
Kap. 448 Grensekommissæren
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 5 887 5 745 5 762 Sum kap. 0448 5 887 5 745 5 762
ten skal dessutan dekke utgifter til grensemer- Post 01 Driftsutgifter king mellom Noreg og Russland og utgifter i sam- Bemanninga ved Grensekommissariatet per 31. band med møte med finske og russiske grensesty- mars 2020 utgjorde 5 årsverk. Løyvinga på posten resmakter. Det blir foreslått ei løyving på posten dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter. Pos- på 5,8 mill. kroner. 2020–2021 Prop. 1 S 115 Justis- og beredskapsdepartementet
Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap
Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 01–25 Driftsutgifter 2 737 115 2 663 342 2 691 504 1,1 30–49 Nybygg, anlegg m.v. 1 771 467 2 494 629 2 118 266 -15,1 70–89 Overføringer til private 278 045 292 410 311 439 6,5 Sum kategori 06.50 4 786 627 5 450 381 5 121 209 -6,0
Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 814 455 1 573 440 1 570 000 -0,2 452 Sentral krisehåndtering 25 454 26 849 26 927 0,3 453 Sivil klareringsmyndighet 33 349 32 527 47 123 44,9 454 Redningshelikoptertjenesten 2 335 788 3 015 384 2 659 395 -11,8 455 Redningstjenesten 431 057 431 875 453 996 5,1 456 Nød- og beredskapskommunikasjon 749 840 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 396 684 370 306 363 768 -1,8 Sum kategori 06.50 4 786 627 5 450 381 5 121 209 -6,0
som har ansvaret for eit fagområde i ein normalsi- 1 Innleiing tuasjon, også har ansvaret for nødvendige bered- Programkategori 06.50 Redningstenesta, samfunn- skapsførebuingar og for å handtere ekstraordi- stryggleik og beredskap omfattar Direktoratet for nære hendingar på området. Ansvaret for arbeidet samfunnstryggleik og beredskap (DSB), Sivil kla- er i tråd med dette fordelt mellom ei rekkje depar- reringsmyndigheit (SKM), Nasjonalt tryggingsor- tement og verksemder. Aktørane har eit samla gan (NSM), redningshelikoptertenesta, red- ansvar for å ha tilstrekkeleg kunnskap om og ningstenesta og sentral krisehandtering. oversikt over risiko og sårbarheit, drive effektiv Arbeidet med stats- og samfunnstryggleik er og målretta førebygging, ha tilstrekkeleg bered- kjenneteikna av mange aktørar som varetek ulike skap og krisehandtering, kunne tilbakeføre funk- delar av arbeidet. Ansvarsprinsippet ligg til grunn sjonar ved øydeleggingar og lære av erfaringar frå for arbeidet, som inneber at den organisasjonen øvingar og hendingar. 116 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Verksemdene i programkategori 06.50 er sen- for brei deltaking på departements- og direkto- trale i arbeidet med stats- og samfunnstryggleik. ratsnivå. Verksemdene skal saman med departementet hjelpe til med å sikre tryggleiken til innbyggja- 3 Tverrsektorielt arbeid på samfunnstryggleiks- rane ved at samfunnet best mogleg blir i stand til å området førebygge, motverke og unngå uønskte hendin- gar. Politiet og Politiets tryggingsteneste (PST) 3.1 Nasjonal tryggleik hjelper med kapasitet og kompetanse for å redu- Lov om nasjonal sikkerhet (tryggingslova) tok til å sere sårbarheit i samfunnet, jf. òg omtalen under gjelde 1. januar 2019 og skal blant anna bidra til å programkategori 06.40. tryggje Noregs suverenitet, territoriale integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale tryggingsinteresser. Justis- og beredskapsdepar- 2 Mål og budsjettprioriteringar tementet har ansvaret for lova og det overordna Programkategori 06.50 har dette målet: ansvaret for det førebyggjande tryggleiksarbeidet – Tryggleik i samfunnet i sivil sektor. Forsvarsdepartementet har det over- ordna ansvaret for det førebyggjande tryggleiks- Tryggleik i samfunnet inneber at Noregs nasjo- arbeidet i forsvarssektoren. Nasjonalt tryggings- nale tryggingsinteresser er sikra. Samfunnet er organ (NSM) varetek det utøvande ansvaret for verna mot hendingar som set liv og helse i fare, og førebyggjande tryggleik på vegner av Justis- og som truar grunnleggjande verdiar og viktige sam- beredskapsdepartementet og Forsvarsdeparte- funnsfunksjonar. Det er trygt å bu og ferdast i mentet. Noreg.
Regjeringa foreslår desse prioriteringane i 2021- 3.2 Samordningsrolla til Justis- og beredskapsdepar- budsjettet: tementet – 14,6 mill. kroner til SKM for å gje betre saksbe- Samordningsrolla til Justis- og beredskapsdepar- handlingskapasitet tementet er fastsett i Instruks for departementenes – 37,2 mill. kroner til DSB i samband med ev. del- arbeid med samfunnssikkerhet (samfunn- taking i EUs ordning for sivil beredskap stryggleiksinstruksen). Instruksen tydeleggjer og (UCPM) i 2021–2027 konkretiserer oppgåvene til departementa og fast- – 2,7 mill. kroner i auka løyving til DSB i sam- set nærmare krav til dei hovudansvarlege departe- band med vidareføring av pilotperioden for menta. Justis- og beredskapsdepartementet har i Emergency Medical Team (NOR EMT) tillegg eit overordna ansvar for det førebyggjande – 25 mill. kroner til DSB som ei vidareføring av tryggleiksarbeidet på sivil side, jf. kgl.res. av 20. løyvinga til tryggleik i Nødnett desember 2018. Forsvarsdepartementet har tilsva- – 20 mill. kroner til NSM som ei vidareføring av rande ansvar i forsvarssektoren. Pådrivar- og sam- løyvinga frå 2020 til digitalisering av saksbe- ordningsrolla til Justis- og beredskapsdeparte- handling innanfor persontryggleik mentet inneber blant anna å initiere og koordinere – 139,1 mill. kroner, som blir fordelt mellom DSB prosessar på tvers av departement, å rettleie og Statsbygg, til å arbeide vidare med etable- departementa i arbeidet deira på området, å sørge ringa av ein offentleg toårig fagskule for utdan- for at problemstillingar på tvers av sektorar blir ning av brann- og redningspersonell handterte, og å leggje fram usemjesaker for regje- – 15 mill. kroner i auka tilskot til Redningsselska- ringa eller ved behov, for Kongen i statsråd. pet til drift av redningskøyte i Vardø Ansvaret for samfunnstryggleiken er fordelt – 2,6 mrd. kroner for å sikre anskaffinga av 16 på alle sektorar, og så vel statlege som kommu- nye redningshelikopter til erstatning for Sea nale og private verksemder speler viktige roller. King og midlar til drift av dagens redningsheli- Samordningsrolla til Justis- og beredskapsdepar- kopter tementet er under kontinuerleg utvikling, og – fortsette å vidareutvikle totalforsvaret gjennom målet er ei målretta og systematisk styrking av bl.a. auka involvering av det lokale og det regi- samfunnstryggleiken på tvers av sektorgrensene. onale leddet, og ei styrking av privat-offentleg I handteringa av virusutbrotet har både Helse- samarbeide og omsorgsdepartementet og Justis- og bered- – planleggje, gjennomføre og evaluere tverrsek- skapsdepartementet vore leiardepartement. Kri- torielle øvingar på nasjonalt nivå som gir høve sestøtteeininga har støtta begge departement i handteringa deira med ressursar, infrastruktur, 2020–2021 Prop. 1 S 117 Justis- og beredskapsdepartementet rapportering og rådgiving. Virusutbrotet har fått meir utfordrande å sjå kven som eigentleg blir konsekvensar for heile samfunnet utover helse- råka av ein bestemt trussel. og omsorgssektoren. Kriserådet fastsette 13. Omgrepet nasjonal tryggleik er knytt til tryg- mars 2020, etter forslag frå Helse- og omsorgsde- gingslova og handlar om å tryggje nasjonale tryg- partementet, at Justis- og beredskapsdepartemen- gingssinteresser som i lova blir definert som suve- tet skulle være leiardepartement med ansvar for å reniteten og den territoriale integriteten til landet, koordinere handteringa av virusutbrotet. Sentrale den demokratiske styreforma i landet og andre oppgåver for Justis- og beredskapsdepartementet nasjonale tryggingsinteresser knytte til: som leiardepartement har vore å koordinere a) verksemda, tryggleiken og handlefridommen avgjerdsgrunnlag frå departementa, innhente til dei øvste statsorgana situasjonsrapportar, og syte for koordinert infor- b) forsvar, tryggleik og beredskap masjon til media og befolkning. Kriserådet har c) forholdet til andre statar og internasjonale vore eit viktig samordningsorgan i handteringa. organisasjonar Den vidare handteringa av virusutbrotet vil d) økonomisk stabilitet og handlefridom være ei sentral oppgåve for Justis- og beredskaps- e) den grunnleggjande funksjonaliteten i samfun- departementet også i 2021. net og den grunnleggjande tryggleiken til befolkninga.
3.3 Tryggleiksomgrepa Verkeområdet til tryggingslova er statstryggleiks- Regjeringa har det øvste ansvaret for å vareta sam- området og den delen av samfunnstryggleiksom- funnstryggleik, statstryggleik og nasjonal rådet som er viktig for evna staten har til å vareta tryggleik. nasjonale tryggleiksinteresser. Samfunnstryggleik handlar om evna samfun- net har til å verne seg mot og handtere hendingar som truar grunnleggjande verdiar og funksjonar 3.4 Felles planleggingsgrunnlag og set liv og helse i fare, gjennom heile krisespek- Samordning kan vere utfordrande, og ein viktig teret. Slike hendingar kan vere utløyste av natu- føresetnad for å lukkast er at aktørane har ei felles ren, dei kan vere eit utslag av tekniske eller situasjons- og risikoforståing og eit felles bilete av menneskelege feil, eller dei kan vere bevisste kva som er særleg viktig å prioritere. På grunnlag handlingar. av kunnskap om truslar og risikoar må det vurde- Formålet med statstryggleiken er å vareta rast kva for tiltak som er mest kostnadseffektive, eksistensen, suvereniteten, den territoriale inte- og kva for ein effekt dei vil kunne ha for å redu- griteteten og den politiske handlefridommen til sere risiko og sårbarheiter i samfunnet. Når eit til- staten. Norsk tryggings- og forsvarspolitikk skal tak er gjennomført, må det vurderast om risikoen sikre statstryggleiken. er redusert til eit akseptabelt nivå, eller om ytter- Samfunnstryggleiken og statstryggleiken er legare tiltak må til. avhengige av kvarandre. Enkelte sivile varer og Oversyn over kva for funksjonar som er kri- tenester som forsyning av drivstoff og tilgang til tiske i eit samfunnsperspektiv, og avhengnadene transportinfrastruktur kan vere heilt nødvendige mellom desse, er ein føresetnad for godt samfunn- for varetakinga av samfunnstryggleiken, men òg stryggleiksarbeid. Oppdaterte og gode planleg- avgjerande for Forsvaret i varetakinga av gingsgrunnlag er viktig for dette arbeidet. statstryggleiken. Samstundes kan sivile aktørar Trussel- og sårbarheitsvurderingane som blir vere avhengige av hjelp frå Forsvaret i kritiske utarbeidde av blant anna PST og NSM, og DSBs situasjonar, til dømes i samband med at dei treng krisescenario, gir eit viktig felles grunnlag for transport ved handteringa av ei hending. arbeidet med nasjonal- og samfunnstryggleik. Framveksten av nye tryggleiksutfordringar, Departementet legg til grunn at trussel- og medrekna åtak frå ikkje-statlege aktørar, kan risikovurderingane og scenarioa skal vere ein del utfordre både samfunnstryggleiken og av grunnlaget for arbeidet med å styrke trygglei- statstryggleiken. Samansette truslar, der ulike ken og beredskapen i alle departement og etatar. verkemiddel blir brukte for å støtte oppunder og Sikring av kritiske samfunnsfunksjonar er ein forsterke kvarandre, kan gjere det vanskelegare å sentral del av samfunnstryggleiksarbeidet. Justis- identifisere tryggleikstruande verksemd og å for- og beredskapsdepartementet har som del av det stå det samla trusselbiletet og kva for aktørar som overordna samordningsansvaret for samfunn- står bak. Skiljet mellom samfunnstryggleiken og stryggleik, ei oppgåve i å utvikle og vedlikehalde statstryggleiken blir meir utydeleg, og det kan bli oversikt over kva for funksjonar som i eit tverrsek- 118 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet torielt perspektiv er kritiske for samfunnstrygglei- sinstruksen er krisescenarioa ein del av det over- ken. Rapporten Samfunnets kritiske funksjoner. ordna nasjonale planleggingsgrunnlaget innanfor Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde samfunnstryggleiksfeltet. I 2019 vart desse samla til enhver tid?, utarbeidd av DSB i 2016, gir ei i ein ny, oppdatert samlerapport: Analysar av kri- utdjupande beskriving av kva for funksjonar som i sescenario 2019. Totalt 25 scenario er omtalte i eit tverrsektorielt perspektiv er kritiske for funk- rapporten. I tillegg er det utarbeidd eit gradert sjonsevna og samfunnstryggleiken. scenario om hybrid åtak på Noreg. Regjeringa har fremma to stortingsmeldingar I 2019 utarbeidde DSB ei evaluering av krises- om samfunnstryggleik. Meld. St. 10 (2016–2017) cenarioa. Formålet med evalueringa var å få opp- Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016– datert kunnskap om korleis viktige målgrupper 2017) er regjeringa sin strategi for samfunn- bruker scenarioa, og om korleis ulike faktorar stryggleik i eit fireårsperspektiv. I Meld. St. 38 påverkar nytteverdien. Evalueringa dannar grunn- (2016–2017) IKT-sikkerhet. Et felles ansvar, jf. laget for ei eventuell vidareutvikling av metode og Innst. 187 S (2017–2018), gir regjeringa eit over- prosess. Det blir arbeidd med oppfølginga av eva- syn over statusen for oppfølginga av tilrådingane i lueringa i Justis- og beredskapsdepartementet. rapporten frå det digitale sårbarheitsutvalet, NOU Justis- og beredskapsdepartementet publi- 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn, og serte i 2019 ein ny rettleiar til samfunnstryggleik- prioriteringane til regjeringa på IKT-tryggleiks- sinstruksen. Rettleiaren er eit hjelpemiddel for området. departementa og gir råd og tilrådingar om korleis Regjeringa har vidare etablert eit system der departementa kan følgje opp krava i instruksen. departement er peika ut som hovudansvarlege for Regjeringa har styrkt arbeidet med saman- 14 kritiske samfunnsfunksjonar. Departementa sette truslar. Justis- og beredskapsdepartementet har blant anna ansvaret for å utarbeide status- og koordinerer arbeidet i nært samarbeid med Utan- tilstandsvurderingar for dei 14 funksjonane, jf. riksdepartementet og Forsvarsdepartementet. samfunnstryggleiksinstruksen og tabell 1.2 i del I. Regjeringa tok sikte på å leggje fram ei stor- Det skal rapporterast for alle funksjonane i løpet tingsmelding om samfunnstryggleik våren 2020. I av fire år. Kommunal- og moderniseringsdeparte- medhald av samfunnstryggleiksinstruksen utgjer mentet er hovudansvarleg departement for sam- meldingane ein del av det overordna planleggings- funnsfunksjonen satellittbasert navigasjon og grunnlaget på samfunnstryggleiksfeltet. Arbeidet kommunikasjon, og presenterer status- og til- med meldinga vart stoppa på grunn av virusutbro- standsvurderinga si i årets budsjettproposisjon. tet. Meldinga vil bli lagd fram hausten 2020. Med dette er status- og tilstandsvurderingane for alle funksjonane utførte. I samband med virusutbrotet er det viktig å 3.5 Tilsyn med departementa sikre forsvarleg drift av kritiske samfunnsfunksjo- Tilsyn med korleis departementa arbeider med nar. Med utgangspunkt i dei 14 kritiske samfunns- samfunnstryggleik, er eit sentralt verkemiddel for funksjonane tok Justis- og beredskapsdeparte- samordningsrolla til Justis- og beredskapsdepar- mentet initiativ til å utarbeide ei liste som skal tementet, og har bidratt til å styrke samfunn- bidra til å klargjere kva for typar verksemder og stryggleiksarbeidet over tid. Tilsyn med samfunn- personellgrupper som er sentrale for å halde oppe stryggleiksarbeidet til departementa er nærmare drifta av kritiske samfunnsfunksjonar og som regulert i samfunnstryggleiksinstruksen fastsett kunne få tilbod om i barnehage- og barneskule- av Justis- og beredskapsdepartementet 1. septem- plass. Lista vart utarbeidd i nært samarbeid med ber 2017. Tilsyna tener to formål: å fremme god departementa. Lista inkluderer òg kritiske verk- kvalitet i samfunnstryggleiksarbeidet i det enkelte semdsfunksjonar innanfor andre samfunnsfunk- departementet og å bidra til eit samordna og heil- sjonar som blir vurderte som viktige i samband skapleg arbeid med samfunnstryggleik på tvers av med handteringa av virusutbrotet. departements- og sektoransvar. DSB har sidan 2011 utarbeidd risikoanalysar Tilsyna skal i større grad enn tidlegare vere av alvorlege hendingar som kan råke det norske baserte på vesentlegheit og risiko. Det kan føre til samfunnet. Analysane omfattar naturhendingar, at tilsyn blir retta mot særskilde tema og krav i store ulukker og tilsikta handlingar. Risikoanaly- instruksen. Det skal leggjast meir vekt på tverrs- sane går på tvers av sektorar og forvaltningsnivå ektorielle utfordringar. for å få fram kunnskap og skape medvit om det Tilsyna blir gjennomførte av DSB på vegne av breie spekteret av moglege følgjehendingar og Justis- og beredskapsdepartementet. Tilsyn med konsekvensar. I medhald av samfunnstryggleik- Olje- og energidepartementet starta opp i 2019. 2020–2021 Prop. 1 S 119 Justis- og beredskapsdepartementet
Tilsyn med Klima- og miljødepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet tek del i Nærings- og fiskeridepartementet startar opp finansieringa av program i Forskingsrådet knytte hausten 2020. Helse- og omsorgsdepartementet til samfunnstryggleik (SAMRISK) og digital har ansvaret for å føre tilsyn med Justis- og bered- tryggleik (IKT Pluss). Forskinga har gitt ny kunn- skapsdepartementet og delegerer dette normalt skap til samfunnet og til forvaltninga. Til dømes er til Statens helsetilsyn. DSB kan støtte Helse- og det prosjekt om kommunikasjon og felles situa- omsorgsdepartementet ved dette tilsynet, men vil sjonsforståing blant krisehandteringsaktørar, om då vere underlagt dei. koordinering ved komplekse redningsaksjonar i Regjeringa er orientert om resultat frå og opp- nordområda og om korleis falske nyheiter kan følging av kvart enkelt tilsyn. Alle tilsynsrapportar oppstå og spreie seg gjennom internett. Gjennom er som hovudregel offentlege ved innsyn, og til- ei hasteutlysing våren 2020 lyste Forskingsrådet syna blir avslutta når alle brot på krav og vesent- ut midlar til forsking på spørsmål som er relevante lege forbetringspunkt er retta opp. for å handtere virusutbrotet. Forskinga skal bidra Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) fører i til- til å evaluere behandling og gi systematisk kunn- legg tilsyn med departementa innanfor verkeom- skap om spreiinga og effektane av viruset. Tre av rådet til tryggingslova. NSM og DSB koordinerer prosjekta som vart godkjende ved denne utlysinga tilsynsaktiviteten sin mot departementa. vil bli finansierte ved at dei får allokert inntil 15 mill. kroner frå SAMRISK. Justis- og beredskapsdepartementet har òg 3.6 Forsking og kunnskapsutvikling samarbeid med forskingsinstitusjonar innanfor I tråd med Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et sivilt-militært samarbeid og totalforsvar (Forsva- trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017) skal rets forskingsinstitutt (FFI)), innanfor digital samfunnstryggleiksområdet vareta læring og opp- tryggleik og fysisk sikring/bygningssikring følging etter hendingar. Det er stort behov for (Simula og NTNU). Prosjekt innanfor totalforsvar meir kunnskap på feltet, og samfunnstryggleiksin- og vern av samfunnets kritiske funksjonar i serien struksen stiller no større krav til korleis departe- Beskyttelse av samfunnet (BAS) har blitt utførte menta arbeider med kunnskapsbasert samfunn- ved FFI sidan 1994. BAS9 starta i 2019 med stryggleiksarbeid. Departementa skal blant anna hovudtema om utfordringar og moglegheiter for evaluere øvingar og hendingar og sørge for at samfunnstryggleik i framtida, relevansen av og funn og læringspunkt blir følgde opp i organisasjo- utviklinga av totalforsvaret, samordning av arbei- nen og i leiinga. det med kritiske samfunnsfunksjonar/grunnleg- Forsking er eit viktig verkemiddel for Justis- gjande nasjonale funksjonar og betre læring etter og beredskapsdepartementet i arbeidet med sam- øvingar. Departementet inngjekk ein samarbeids- funnstryggleik og beredskap. Departementet avtale med FFI i 2018 om forsking på samfunn- arbeider for betre bruk av forsking og evaluering stryggleiksområdet. Under denne arbeider FFI og som grunnlag for læring, kunnskapsbaserte løys- Justis- og beredskapsdepartementet saman om ingar og generell politikkutforming i departemen- blant anna eit prosjekt om krigsetterleiver, heil- tet og sektoren. Dei sentrale kunnskapsbehova skapleg vurdering av øvingar og kjemikaliebered- innanfor samfunnstryggleik er betre forståing av skap. faktorar som styrker motstandskrafta i samfunnet, Justis- og beredskapsdepartementet deltek kva som gjer komplekse og kritiske samfunns- aktivt i EUs rammeprogram for forsking på funksjonar sårbare, effektiv styring og leiing av tryggleiksfeltet (katastrofeberedskap, sikring av arbeidet med samfunnstryggleik, betre erkjen- infrastruktur, førebygging av terrorisme, grense- ning av risiko, operativ samhandling og førebyg- kontroll og digital tryggleik). Over halvvegs i pro- ging av terrorisme. grammet er det delt ut meir enn 300 mill. norske Vidare er det eit stort behov for meir kunn- kroner til prosjekt innanfor samfunnstryggleik skap om effekten av offentlege verkemiddel på med norsk deltaking. I samband med utviklinga området, slik som reguleringar, tilsyn, øvingar, av eit nytt rammeprogram for Horizon Europe frå rettleiing m.m. Som følgje av måten ansvar og rol- 2021 bidrar Justis- og beredskapsdepartementet ler er fordelte på innanfor samfunnstryggleiken, til dette på samfunnstryggleiksfeltet, i samarbeid er kunnskapsgrunnlaget òg delt opp på mange. med Kunnskapsdepartementet og andre relevante Ein nærmare omtale av forskingsinnsatsen innan- aktørar. for samfunnsstryggleik er å finne i programkate- gori 06.10. 120 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
som politisk inngang til ei rekkje møtearenaer, til 3.7 Samarbeid innanfor NATO, EU og Norden dømes uformelle møter på ministernivå, men og Endra tryggingspolitiske og klimatiske omgiv- på ambassadørnivå og teknisk nivå. I samband nader krev tiltak for å styrke og forbetre mot- med virusutbrotet går det og føre seg vaksinesam- standskrafta vår mot eit breitt spekter av truslar arbeid og anskaffing av lagerhold av legemiddel. og risikoar. Noreg bidrar derfor aktivt til NATOs Gjennom samarbeidet kan Noreg og bidra med arbeid og har ein nær dialog og eit nært samar- hjelp til andre land, og Noreg stiller blant anna det beid med dei nordiske landa. I tillegg følgjer vi norske Emergency Medical Team (NOR EMT) til arbeidet i EU og tek del i EUs ordning for sivil disposisjon. NOR EMT har vore med på nasjonal beredskap. innsats i to rundar, under meslingutbrotet i Samoa Det endra tryggingspolitiske biletet har ført til i desember 2019, og deretter i Bergamo i Italia i at NATO i større grad enn tidlegare har sett sivilt april 2020, som vart hardt råka av virusutbrotet. I beredskapsarbeid og sivilt-militært samarbeid på september reiste teamet til Moria-leiren på Lesvos dagsordenen. Årsaka er at sivil beredskap, krise- for å bistå etter brannen. For nærmare beskriving handtering og robuste kritiske samfunnsfunksjo- av NOR EMT, visast det til tekst i Prop.1 S (2020 – nar er ein føresetnad for samla beredskap og for- 2021) for Helse- og omsorgsdepartementet. Det svar i kvart enkelt land, og dermed for alliansen tas atterhald om at endeleg avgjerd om norsk del- som heilskap. NATO vedtok i denne samanhen- taking i EU sine program i perioden 2021–2027 gen i 2016 sju grunnleggjande forventningar til tas etter at EUs langtidsbudsjett er vedteke. Det kva evne medlemslanda skal ha til motstand i vises og til omtale av deltaking i EUs programmer funksjonar som er kritiske for samfunnet. Desse 2021–2027 i Utanriksdepartementets fagproposi- sju grunnleggjande forventningane har gjennom- sjon. gått ein førebels revisjon, der tiltak med bakgrunn Det nordiske samarbeidet innanfor samfunn- i dei førebelse lærdommane frå virusutbrotet inn- stryggleik er prega av tett dialog om spørsmål går som element i aktuelle kritiske samfunnsfunk- knytte til nordisk tryggleik, Nordens nærområde sjonar. Som ein del av forsvarsplanlegginga si og europeiske og globale problemstillingar. gjennomfører NATO kvart anna år ei kartlegging Omfanget av og kompleksiteten i utfordringane i (NATO Defence Planning Capability Survey vår tid har gjort verdi- og interessefellesskapa (NDPCS) i alle medlemslanda. Dei sju grunnleg- mellom dei nordiske landa synlege. Landa deler gjande forventningane inngår i NATOs kartleg- ofte vurderingar av desse utfordringane og korleis ging av nasjonale planar og policyar, nasjonale dei bør handterast. Noreg hadde formannskapen i styrkebidrag og kapasitetar og relevante sivile res- 2019 i det såkalla Haga-samarbeidet. I møtet i sursar og ordningar som kan inngå i allierte ope- oktober 2019 i Oslo mellom dei fem nordiske rasjonar. Den siste kartlegginga vart gjennomført ministrane med ansvar for samfunnstryggleik og i 2019. Departementa som er involverte i arbeidet beredskap vart ministrane samde om Oslo-kon- med totalforsvarsprogrammet, bidrar i denne klusjonane 2019, med framleis utvikling innanfor undersøkinga. I undersøkinga i 2017 var hovud- nordisk skogbrann-/naturbrannsamarbeid, nor- konklusjonen frå NATO-staben at Noreg har ei disk samarbeid om kjemiske, biologiske, radioak- robust tilnærming til sivil beredskap. På grunn av tive og kjernefysiske stoff og ladningar (CBRN) implikasjonar av virusutbrotet vil ikkje rapporten og nordisk samarbeid om nødkommunikasjon. etter undersøkinga «State of Civil Preparedness» Vidare ønskte ministrane å fokusere på sivilt-mili- bli presentert innan hausten 2020. tært samarbeid og hybride aktivitetar og på bety- Noreg deltek i EUs ordning for sivil bered- dinga av nordområda generelt i Haga-samarbei- skap. Formålet med ordninga er å leggje til rette det. Dei nordiske landa har eit felles ønske om å for eit breitt samarbeid i Europa innanfor sam- bidra til NATO, EU, FN og nærområda våre. Gjen- funnstryggleik og beredskap. For Noreg repre- nom det såkalla Haga-samarbeidet legg ein til senterer ordninga eit viktig tryggleiksnett. I til- rette for at dei nordiske landa i størst mogleg grad felle det skjer ei hending i Noreg som ikkje kan har koordinerte posisjonar for å påverke desse handterast tilstrekkeleg nasjonalt, kan norske sty- organisasjonane. Danmark overtok formannska- resmakter be om hjelp frå EU. Noreg vurderte pen for Haga-samarbeidet for 2020. Eit stadig tet- blant anna å be om hjelp i samband med skog- tare og meir omfattande arbeid innanfor EUs ord- brannane sommaren 2018, og har nytt godt av ord- ning for sivil beredskap legg til rette for å styrke ninga samband med handteringa av virusutbrotet. det nordiske samarbeidet ved å trekkje vekslar på Ordninga har særleg vore verdifull i samband EUs støtte- og finansieringsordningar. med heimhenting av norske borgarar, men og 2020–2021 Prop. 1 S 121 Justis- og beredskapsdepartementet
endringar når det gjeld identifiserte funksjonar og 3.8 Førebyggjande nasjonal tryggleik skjermingsverdige verdiar, kva for verksemder Målet med arbeidet med nasjonal tryggleik er å som er av vesentleg og avgjerande betyding, og i styrke motstandskrafta og uthaldet i nasjonen, og kva grad ei verksemd er avhengig av eksterne res- å gjere oss mindre sårbare mot truslar. Formålet sursar (andre verksemder). Kva som vil krevjast med det førebyggjande tryggleiksarbeidet er å for å oppnå eit forsvarleg tryggleiksnivå, kan òg verne nasjonale tryggingsinteresser mot tilsikta bli endra. I 2019 og 2020 er det gjort eit vesentleg handlingar som direkte eller indirekte kan skade arbeid i alle sektorar for å identifisere GNF-ar. desse. Arbeidet føreset evne til å forstå korleis Arbeidet har vist seg noko meir tidkrevjande enn trusselaktørane kan utnytte sårbarheitar. Regje- pårekna. Sjølv om mykje er på plass, står det fram- ringa arbeider breitt for å styrke evna til å verne leis noko arbeid att. Identifiseringa av GNF-ar dan- verdiar på sivil side. nar grunnlaget for å peike ut og klassifisere skjer- Vi står overfor eit komplekst trusselbilete, mingsverdige informasjonssystem og objekt og blant anna på grunn av aukande geopolitisk spen- skjermingsverdig infrastruktur, og for å etablere ning. Det nasjonale risikobiletet vårt blir endra eit forsvarleg tryggingsnivå for desse og dessutan når truslane blir endra, men òg når verdiane få oversikt over dei gjensidige avhengnadene mel- endrar seg, til dømes som følgje av teknologisk lom dei. Arbeidet med implementering av ny tryg- utvikling. Samordna tryggleik og beredskap vil gingslov kan medføra endringar i kva som blir setje oss betre i stand til å handtere kompleksite- klassifisert som skjermingsverdige objekt og ten. infrastruktur. Det er fleire utviklingstrekk som tilseier at det Justis- og beredskapsdepartementet har iden- er viktig å arbeide saman for å handtere sårbarhei- tifisert følgjande grunnleggjande nasjonale funk- ter. Større avhengnader på tvers av samfunnssek- sjonar i eigen sektor torar gjer eit tett samarbeid mellom sivile og mili- – JD GNF 1: «Justis- og beredskapsdepartemen- tære styresmakter stadig viktigare. Det er viktig tets verksemd, handlefridom og beslutnings- at det blir arbeidd kontinuerleg med å styrke evna dyktigheit» som omfattar departementet si til å etablere ei nasjonal situasjonsforståing, slik at rolle som fagleg sekretariat for politisk leiing, vi blir betre til sjå hendingar i ulike sektorar i utøving av myndigheit og styring og oppfølging samanheng. Likeins er det viktig å ha evne til å av underliggjande verksemder. analysere og forstå situasjonsbiletet. På sivil side – JD GNF 2: «Nasjonale sikkerheitstenester» er det viktig at Justis- og beredskapsdepartemen- som omfattar funksjonane hos dei nasjonale tet held fram med å vere ein pådrivar for å eta- sikkerhetstenestene, under JD, som er nødven- blera, halde ved like og analysere eit tverrsektori- dige for å kunne førebyggje, avdekke og mot- elt situasjonsbilete på strategisk nivå. verke tryggleikstrugande verksemd retta mot Lov om nasjonal sikkerhet (tryggingslova) er dei nasjonale tryggleiksinteressene våre. eit sentralt verkemiddel i arbeidet med nasjonal – JD GNF 3: «Lov og orden» som omfattar dei tryggleik. Tryggingslova tok til å gjelde 1. januar funksjonane i justis- og beredskapssektoren 2019, og alle sektorar arbeider med å implemen- som er nødvendige for å kunne vareta lov og tere lova. Ei tverrsektoriell tryggingslov og ei orden som er av betydning for nasjonale tryg- nasjonal tryggleiksstyresmakt med eit tverrsekto- gingsinteresser. rielt ansvar gjer at vi som stat har eit fortrinn samanlikna med andre statar. Dette gjer oss betre Verksemdene som så langt er identifiserte å ha rusta til å vareta den nasjonale tryggleiken vår. avgjerande eller vesentleg tyding for GNF-ane i Føremålet med lova er å tryggje dei nasjonale eigen sektor er statlege etatar og organ, og dei er tryggleiksinteressene våre og å førebyggje, såleis allereie omfatta av tryggingslova. Ein ser avdekke og motverke tryggleikstrugande verk- ikkje bort frå at arbeidet med å identifisera skjer- semd. Dei nasjonale tryggleiksinteressene blir mingsverdige verdiar i sektoren kan identifisera støtta ved at departementa identifiserer grunnleg- private verksemder som har ei slik tyding for GNF gjande nasjonale funksjonar (GNF) innanfor sine at dei må omfattas av lova. ansvarsområde, at verksemder av avgjerande Det er også i 2020 gjort betydelege investerin- betyding for GNF vert underlagde tryggleikslova, gar og arbeid for å sikra skjermingsverdige objekt og nødvendige sikringstiltak for skjermingsver- i justissektoren i samsvar med det ønskte sik- dige verdiar blir gjennomførte. For å vareta formå- ringsnivået. Det aktuelle objektet med dispensa- let med lova, vil GNF-prosessen vere ein kontinu- sjon frå sikringskrav etter tidlegare forskrift om erleg prosess. Denne prosessen kan føre til objektsikkerheit § 4-1 andre ledd, som Stortinget 122 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet vart orientert om i Prop. 1 S (2019–2020) for Jus- Justis- og beredskapsdepartementet og For- tis- og beredskapsdepartementet, har vorte relo- svarsdepartementet, med støtte frå Nasjonalt kalisert til nye høgt sikra lokale i 2020 etter bety- tryggingsorgan (NSM), har eit pågåande arbeid delege investeringar. Ytterlegare objekt får ønskt med å koordinera og nivellera dei innmelde GNF- sikringsnivå når det nye beredskapssenteret til ane på tvers av departementsområda. Som ein del politiet er ferdigstilt, og det er investert betydelige av denne prosessen vil venteleg formuleringa av midlar for å betre sikkerheten i Nødnett. Samtidig departementas identifiserte GNF kunne bli noko må det seiast at det fortsatt går føre eit arbeid i justerte, etter nærare dialog med det departemen- justissektoren for å sikre skjermingsverdige tet som det gjeld. Dei GNF-ane som er identifi- objekt som ikkje er sikra i samsvar med det serte og innmelde til Nasjonalt tryggingsorgan så ønskte sikringsnivået, og at dette arbeidet vil langt kjem fram av tabellen nedanfor: måtte ta fleire år.
Tabell 2.9 Grunnleggande nasjonale funksjonar
Andre departe- Hovudansvarleg departement Grunnleggjande nasjonale funksjonar (GNF) ment med ansvar Arbeids- og sosialdepartementet ASD GNF 1: Arbeids- og sosialdepartementets (ASD) verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit ASD ASD GNF 2: Kritiske offentlege ytingar til befolk- ninga Barne- og familiedepartementet BFD GNF 1: Barne- og familiedepartementets (BFD) verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit Finansdepartementet (FIN) FIN GNF 1: Evne til å finansiere offentleg verk- semd FIN FIN GNF 2: Sikre samfunnets evne til å formidle finansielle tenester FIN FIN GNF 3: Finansdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit Forsvarsdepartementet (FD) FD GNF 1: Situasjonsforståing FD FD GNF 2: Innsats FD FD GNF 3: Kommando og kontroll FD FD GNF 4: Vern FD FD GNF 5: Forsvarsdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit Helse- og omsorgs- HOD GNF 1: Helseberedskap departementet (HOD) HOD HOD GNF 2: Trygg vannforsyning HOD HOD GNF 3: Helse- og omsorgsdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit Justis- og beredskaps- JD GNF 1: Justis- og beredskapsdepartementets departementet (JD) verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit JD JD GNF 2: Nasjonale tryggingstenester JD JD GNF 3: Lov og orden Klima- og miljødepartementet KLD GNF 1: Klima- og miljødepartementets verk- (KLD) semd, handlefridom og beslutningsdyktigheit 2020–2021 Prop. 1 S 123 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 2.9 Grunnleggande nasjonale funksjonar
Andre departe- Hovudansvarleg departement Grunnleggjande nasjonale funksjonar (GNF) ment med ansvar Kommunal- og moderniserings- KMD GNF 1: Kommunal- og moderniserings- departementet (KMD) departementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit KMD KMD GNF 2: Gjennomføring av frie, direkte og hemmelege val til Stortinget, kommunestyrer, fylkesting og Sametinget KMD KMD GNF 3: Evne til å vareta talekommunika- sjonstenester basert på norsk nummerplan KMD KMD GNF 4: Evne til å vareta tekstbaserte meldingstenester basert på norsk nummerplan KMD KMD GNF 5: Evne til å vareta grunnleggjande internettilgang Kunnskapsdepartementet (KD) KD GNF 1: Kunnskapsdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit Kulturdepartementet (KUD) KUD GNF 1: Kulturdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit KUD KUD GNF 2: Krisekommunikasjon til befolkninga Landbruks- og matdepartementet LMD GNF 1: Landbruks- og matdepartementets (LMD) verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit Nærings- og fiskeri- NFD GNF 1: Nærings- og fiskeridepartementets departementet (NFD) verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit NFD NFD GNF 2: Sikre at forsvaret og på førehand utpeikte kritiske brukarar får tilgang til tilstrekke- leg drivstoff NFD NFD GNF 3: Matvareforsyning LMD, HOD Olje- og energidepartementet OED GNF 1: Nasjonal kraftforsyning (OED) OED OED GNF 2: Olje- og energidepartementets verk- semd, handlefridom og beslutningsdyktigheit OED OED GNF 3: Evne til vern av petroleums- ASD, FD, JD verksemd mot tryggleikstrugande verksemd Samferdselsdpartementet (SD) SD GNF 1: Transport SD SD GNF 2: Samferdselsdepartementets verk- semd, handlefridom og beslutningsdyktigheit Statsministerens kontor (SMK) SMK GNF 1: Statsministerens kontors verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit Utanriksdepartementet (UD) UD GNF 1: Norsk utanriksteneste UD UD GNF 2: Utanriksdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit 124 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Det blir lagt opp til at Nasjonalt tryggingsorgan og skal blant anna, som det kjem fram av Prop. 62 etter kvart skal publisera ei samla oversikt over S (2019–2020) – Vilje til beredskap – evne til for- innmelde GNF-ar på nettsidene sine og halde svar Langtidsplan for forsvarssektoren, etablera eit oversikta løpande oppdatert. forbetra situasjonsbilete i det digitale rommet. Erfaringane frå GNF-arbeidet så langt, viser at NSM må saman med andre relevante aktørar, det har vore meir komplisert enn opphavleg blant anna vurdere på kva måte dei etablerte sam- anteke. Justis- og beredskapsdepartementet har handlingsarenaene i Nasjonalt cybertryggleiks- derfor rådd departementa til at hovudfokus ut senter og Felles cyberkoordineringssenter kan 2020 bør vera å komma igjennom den første run- bidra til dette. Dette inkluderer samarbeidet mel- den med identifisering av GNF i eigen sektor, lom styresmaktene og privat næringsliv. identifisera verksemder med avgjerande og NSM, Sivil klareringsmyndigheit (SKM) og vesentleg tyding for desse GNF-ane og legge dei Politiets tryggingsteneste (PST) er dei sentrale med avgjerande tyding for GNF under tryggings- verksemdene departementet har i arbeidet med lova. nasjonal tryggleik, gjennom at dei varetek NSM har utarbeidd rettleiingsmateriale for utøvande funksjonar innanfor fagområdet. Sjå alle fasane i GNF-prosessen, også for risikovurde- kapittel 444, 453 og 457 for nærmare omtale av ring og sikring av objekt og infrastruktur. Til verksemdene. støtte for arbeidet departementa gjer med avheng- nader er NSM i gang med utvikling av verktøy for arbeidet for verksemdene med avhengnader. 3.8.1 Digital tryggleik Dette arbeidet er eit døme på erfaringsbaserte Omfattande digitalisering pregar samfunnsutvik- behov, som er komne fram under GNF-arbeidet. linga og er ein viktig premiss for verdiskaping, NSM vil revidera det gjeldande rettleiingsmateri- økonomisk vekst og effektivisering av samfunnet. ale og utvikla nytt ved behov. Det blir føresett at Digitale system er sentrale for alle samfunnsfunk- departementa legg utarbeidd rettleiingsmateriale sjonar. Feil i digitale system vil kunne få store kon- til grunn for arbeidet sitt med implementering av sekvensar på alle nivå i samfunnet. Etterret- tryggingslova, og at dei ved behov ber NSM om ningstenesta og PST beskriv i sine opne trus- støtte. selvurderingar eit trusselbilete i endring, der sta- Ei heilskapeleg implementering av tryggings- dig meir aktivitet går føre seg i det digitale rom- lova vil bli omtalt i den kommande tryggleiksmel- met. Dette biletet støttes og av vurderingane frå dinga. I meldinga vil regjeringa og omtale priori- Økokrim og Kripos, herunder kriminalitetsbiletet terte område av betydning for førebyggjande i det digitale rom. Virusutbrotet gjer oss meir nasjonal tryggleik. Eit sentralt område er arbeidet avhengige av det digitale rommet, noko som mot uønskte investeringar i norske verksemder. aukar sårbarheita for digitale truslar. Digital Ei anna problemstilling er innsidetrusselen, etter- tryggleik er derfor heilt avgjerande for å vareta som ein viktig ressurs for etterretningstenestene velferdssamfunnet, viktige samfunnsfunksjonar, til framande statar er personar med tilgang til dei nasjonale tryggingsinteresser og interessene til skjermingsverdige verdiane våre. Meldinga vil og den enkelte innbyggar og sivilsamfunnet i det ta opp implementering av ny teknologi som moge- heile. legheit og utfordring. Ein del av arbeidet med å Styresmaktene held fram med å fremme inter- tryggje digitale verdiar er kompetanse på 5G-tek- nasjonalt samarbeid om digital tryggleik, forsvar nologi. Regjeringa har sørgt for at Nkom og NSM mot (og handtering av) digitale truslar, semje om stadig utviklar tryggingskompetanse på 5G. Dette statleg åtferd i det digitale rommet og samarbeid arbeidet skal framleis bli prioritert i 2021. om kamp mot IKT-kriminalitet, på internasjonale Meldinga beskriv også det førebyggjande arenaer som blant anna FN, NATO, EU, OECD og arbeidet mot bruk av samansette verkemiddel. OSSE. I tillegg skal det vidareutviklast dialog med Auka bruk av dette, saman med blant anna rask andre statar bilateralt og regionalt, inkludert nor- teknologiutvikling og kortare varslingstid, gjer at disk samarbeid. førebyggjande tryggleiksarbeid blir viktigare. Utvalet om organisering og regulering av Regjeringa vil vidareutvikle den nasjonale evna til nasjonal IKT-tryggleik (IKT-tryggleiksutvalet) la å avdekke og motverke hendingar slik at vi som fram utgreiinga si 3. desember 2018. Mandatet nasjon blir mindre sårbare overfor slik verkemid- deira var å greie ut behovet for rettslege og orga- delbruk. Ein stor del av slik verkemiddelbruk går nisatoriske endringar på IKT-tryggleiksområdet. føre seg i det digitale rommet. NSM er nasjonal Utvalet kom med fem hovudanbefalingar: responsfunksjon og fagmiljø for digital tryggleik 2020–2021 Prop. 1 S 125 Justis- og beredskapsdepartementet
1. tydelegare styring og betre koordinering av standskrafta i kritiske samfunnsfunksjonar (Total- nasjonal IKT-tryggleik forsvarsprogrammet). 2. ny lov om IKT-tryggleik for samfunnsviktige Mål for programmet er: verksemder og offentleg forvaltning – å vidareutvikle totalforsvaret slik at det er til- 3. krav om IKT-tryggleik ved anskaffingar passa nye utfordringar, rammevilkår og føre- 4. nasjonalt IKT-tryggingssenter setnader 5. tydeleg regulering og ansvar for tilkopla pro- – å styrke motstandskraft innanfor dei kritiske dukt og tenester. samfunnsfunksjonane
Utgreiinga frå utvalet var på høyring våren 2019. Programmet har inkludert alle departementa som Regjeringa vil følgje opp hovudtilrådingane frå har ei rolle i totalforsvaret, og det har vore eta- utvalet i den kommande tryggleiksmeldinga. blert prosjekt innanfor dei to programmåla. Pro- Som nasjonalt fagmiljø for digital tryggleik grammet vil vare ut 2020. skal NSM vedlikehalde eit særskilt risikobilete for Sjølv om arbeidet med totalforsvaret på sivil digital tryggleik som omfattar statstryggleik, sam- side er kome langt, inneber både samfunnsutvik- funnstryggleik og tryggleik for individet. NSM linga og eit trusselbilete i stadig endring at innret- skal òg foreslå tiltak, gi anbefalingar og fremme ninga av totalforsvarsarbeidet kontinuerleg må forslag til krav innan digital tryggleik i samfunnet, utviklast. NATO-øvinga Trident Juncture i 2018 og dessutan følgje opp med råd og rettleiing. var ein god målestokk for å teste kor langt ein har Nasjonalt cybertryggingssenter (NCSC) vart kome i arbeidet med sivil støtte til Forsvaret. etablert som del av NSM hausten 2019. Med eta- Gevinstane frå satsinga har auka bevisstheita i bleringa av NCSC blei eit nytt steg sett i gang i det departementa og sektorane om kva for ansvars- offentleg-private samarbeidet som bidrar til betre oppgåver som ligg til kven. Gjennom prosjekta er situasjonsforståing, betre avgjerdsgrunnlag og det og identifisert punkt som krev særskilt oppføl- betre utnytting av ressursar. NCSC samarbeider ging utover programperioden. Desse oppfølgings- med det nasjonale cyberkrimsenteret (NC3) ved behova vil bli beskrivne nærmare i den komande Kripos. NC3 står sentralt i arbeidet som politiet stortingsmeldinga om samfunnstryggleik. gjer mot digital kriminalitet og for å sikre tryggleik i det digitale rommet. 3.10 Nye redningshelikopter
3.9 Totalforsvarsprogrammet Justis- og beredskapsdepartementet har fag- og budsjettansvar for den offentlege redningsheli- Totalforsvarskonseptet omfattar gjensidig støtte koptertenesta. Det er inngått kontrakt for kjøp av og samarbeid mellom sivil og militær side for å 16 nye redningshelikopter til erstatning for førebyggje, planleggje for og handtere kriser, dagens Sea King-redningshelikopter under leiing væpna konflikt og krig. Sidan den kalde krigen av Justis- og beredskapsdepartementet og i sam- tok slutt, har merksemda vore retta mot Forsva- arbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og rets moglegheit til å hjelpe det sivile samfunnet omsorgsdepartementet, jf. omtale under kap. 454. ved kriser. På grunn av tryggingspolitiske endringar og fordi det i lang tid ikkje var høgt pri- oritert, innsåg ein for nokre år sidan at det var 3.11 Leiingsmerksemd og samordning på alle nivå i behov for å fornye og styrke støtta til Forsvaret frå forvaltninga sivile styresmakter og det sivile samfunnet. Endringar i trussel- og sårbarheitsbiletet dei siste 3.11.1 Øvingar, planverk og samhandlingsforum åra har utfordra den sivile og militære beredska- Regjeringa er bevisst på kor viktig det er å vere pen og krisehandteringsevna og tydeleggjort at systematisk i samfunnstryggleiksarbeidet, og pri- det er behov for å jobbe meir med sivil støtte til oriterer dette høgt. Regjeringa har jamlege bered- Forsvaret. Totalforsvarskonseptet har mykje å skapskonferansar. Utfordringar i samfunn- seie for Forsvarets evne, som i aukande grad har stryggleiksarbeidet blir sikra nødvendig merk- blitt avhengig av sivil vare- og tenesteproduksjon. semd på alle nivå i forvaltninga gjennom aktiv På bakgrunn av dette, har det dei siste åra bruk av ulike samhandlingsarenaer. vore lagt ned mykje arbeid i å styrke arbeidet med Instruks for departementenes arbeid med sam- totalforsvaret på sivil side. Eit viktig tiltak frå funnssikkerhet (samfunnstryggleiksinstruksen), regjeringa var etableringa i 2016 av eit program som vart fastsett av Justis- og beredskapsdeparte- for å vidareutvikle totalforsvaret og styrke mot- mentet 1. september 2017, har eit høgt ambisjons- 126 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet nivå. Det blir arbeidd kontinuerleg for å sikre god sektorielle læringspunkt etter øvingar og hendin- leiing på alle nivå i forvaltninga. For departementa gar, og at dei skal koordinere øvingsaktivitet. blir det arrangert tilpassa kurs og kompetansehe- Beredskapssystem og planverk må vere opp- vingstiltak. Øvingar er òg eit verkemiddel som blir daterte og godt kjende i organisasjonane som skal brukt aktivt. bruke dei. Sivilt beredskapssystem (SBS) og Det administrative apparatet for sentral krise- Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) handtering er basert på tre hovudelement: Krise- utgjer til saman Nasjonalt beredskapssystem rådet, leiardepartementet og Krisestøtteeininga (NBS). NBS er bygd opp etter den same struktu- (KSE). Kriserådet har seks faste medlemmer: ren som NATOs krisehandteringssystem, av Statsministerens kontor, Utanriksdepartementet, omsyn til samordna oppdatering og bruk. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og NBS blir revidert i takt med endringar i omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet NATOs system, og ved behov. Behov kan vere og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. endringar i ansvarstilhøve, kva for ordningar som Rådet kan om nødvendig utvidast med alle dei finst for å handtere ulike utfordringar og kva for andre departementa. I 2020 har alle departement utfordringar det er aktuelt å førebu for. Tiltak for å delteke på møter i Kriserådet som har omhandla heve kompetansen blir gjennomførte for å sikre handteringa av virusutbrotet. effektiv bruk under hendingar. Hovudfunksjonen til Kriserådet er å bidra til Det er ein føresetnad i beredskapssystemet at sentral krisehandtering gjennom blant anna å etatar og verksemder skal utarbeide underlig- sikre koordinering av tiltak som blir sette i gang gjande planar som skildrar kva den enkelte etaten av ulike sektorar, og sjå til at spørsmål som krev og verksemda skal gjere, baserte på intensjonen i politisk avklaring, raskt blir lagde fram for den tiltaka til beredskapssystemet. politiske leiinga i departementa eller for regje- Det enkelte departementet har ansvar for at ringa. underliggjande planverk blir utarbeidde i deira Kriserådet er eit viktig samordningsorgan som eigen sektor. Den siste revisjonen av beredskaps- skal bidra til god og koordinert saksframstilling systemet vart ferdigstilt hausten 2019.Samordna for regjeringa og sikre at aktuelle beredskapssa- revisjon av SBS og BFF har toårige syklusar av ker får nødvendig merksemd og blir handterte. I omsyn til at det skal følgast opp i underliggjande handteringa av virusutbrotet har Kriserådet møtst planverk, og den neste skal vere ferdig seinhaus- hyppig gjennom 2020. ten 2021. Revisjonen av det underliggjande plan- Justis- og beredskapsdepartementet er fast lei- verket basert på utgåva frå 2019 er sett i gang. ardepartement ved sivile nasjonale kriser med mindre noko anna blir bestemt. Leiardepartemen- tet har ansvaret for å koordinere handteringa av 3.11.2 Samfunnstryggleik på kommunalt og regionalt kriser på departementsnivå og leier møta i Krise- nivå rådet. Utpeiking av eit leiardepartement medfører Fylkesmannen skal samordne samfunnstrygg- ikkje endringar i konstitusjonelle ansvarsforhold. leiksarbeidet i fylket, vareta rolla som pådrivar og I tillegg til å vere leiardepartement under rettleiar i arbeidet med samfunnstryggleik og virusutbrotet, jf. omtale under pkt. 3.2, har Justis- dessutan skjøtte ansvaret sitt for krisehandtering og beredskapsdepartementet og ei generell sam- ved hendingar. Fylkesmannen fører òg tilsyn med ordningsrolle på samfunnstryggleiksområdet og at kommunane etterlever den kommunale bered- ei rolle som sektordepartement og hovudansvar- skapsplikta. leg departement. Kommuneundersøkinga til DSB for 2020 viser Justis- og beredskapsdepartementet leier og at den positive utviklinga i samfunnstryggleiksar- deltek i fleire forum der øvingar og styrkt samvirke beidet til kommunane held fram. Undersøkinga er hovudtema. Øvingsforum for justissektoren og viser at mange av kommunane tilfredsstiller krav i Øvingsforum for departementa blir leidde av Justis- lov og forskrift, og det er ei positiv utvikling i det og beredskapsdepartementet. Nasjonalt øvings- og systematiske arbeidet med kommunal bered- evalueringsforum (NØEF) blir leidd av Direktora- skapsplikt. Det er samstundes for mange kommu- tet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), og nar som ikkje har oppdaterte risikoanalysar og departementa blir inviterte etter behov. NØEF har planar for krisehandtering og beredskap. DSB og nyleg revidert sitt eige mandat og tydeleggjort dei fylkesmannen skal halde fram med arbeidet med å tre hovudoppgåvene sine til at dei skal vere eit fag- følgje opp arbeidet med samfunnsstryggleik i forum, at dei skal ha ansvaret for å følgje opp tverr- kommunane. 2020–2021 Prop. 1 S 127 Justis- og beredskapsdepartementet
Det er viktig at det regionale og det lokale dette arbeidet. Arbeidet må halde fram også i 2021 nivået blir involverte i arbeidet med å vidareutvi- blant anna gjennom oppfølging av erfaringane kle totalforsvaret og styrke motstandskrafta i sam- etter NATO-øvinga Trident Juncture. funnet. Forventningane til handtering i regionar For ein meir detaljert omtale av styringssignal og kommunar ved ei hending som medfører til fylkesmannen, sjå programkategori 13.25 i behov for totalforsvaret, vil vere komplekse og Prop. 1 S for Kommunal- og moderniseringsde- krevjande. Derfor har fylkesmannen og kommu- partementet. nane sentrale roller som samordningsetatar i
Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 787 568 908 219 924 603 21 Spesielle driftsutgifter 20 407 7 606 23 810 22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres 477 543 500 137 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 173 194 114 552 70 Overføringer til private 6 480 6 878 6 898 Sum kap. 0451 814 455 1 573 440 1 570 000
Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Direktoratet bidrog òg i utsendinga av NOR-EMT (DSB) støttar Justis- og beredskapsdepartementet til Nord-Italia. i samordningsrolla og er på vegne av departemen- tet fag- og tilsynsorgan når det gjeld sivil samfunn- stryggleik, jf. kgl.res. 24. juni 2005. Sivilforsvaret, Sivilforsvaret Nasjonalt utdanningssenter for samfunn- Sivilforsvaret er ein del av totalforsvaret og har stryggleik og beredskap (NUSB) og Noregs som primæroppgåve å verne sivilbefolkninga i brannskule er underlagde DSB. DSB er i tillegg krig. Sivilforsvaret er verna etter Genèvekonven- ansvarleg for nød- og beredskapskommunikasjon sjonane. Sivilforsvaret er òg statens forsterknings- og staten sin eigarskap til Nødnett og er nasjonal ressurs og gir støtte til nød- og beredskapsetatane brann- og el tryggleiksstyresmakt. i heile krisespekteret. Sivilforsvaret driv landsom- DSB støtter også Justis- og beredskaps- fattande varslingsteneste, inngår i atomulukkebe- departementet i samordninga av krisehandteringa redskapen og hjelper til ved katastrofar internasjo- knytt til virusutbrotet. DSB sin innsats har vore nalt. Sivilforsvaret er organisert med tjue distrikt knytt til rapportering, gjennomføring og tilrette- og eitt kompetansesenter. Samvirke er eit av legging av samvirkekonferansar for fagstyresmak- grunnprinsippa i norsk samfunnstryggleiksar- tene på direktoratsnivå, beredskapskonferansar beid. Sivilforsvaret har blitt bygd opp til ein styrke med fylkesmannsembeta og andre samordningsa- på 8 000 tenestepliktige menn og kvinner. renaer. DSB har òg mottatt og koordinert Stortinget fastset kor lang tenestetida for bistandsbehov og oppmodingar om støtte frå For- tenestepliktige i Sivilforsvaret skal vere. Teneste- svaret, og var kontaktpunkt for spørsmål knytt til tida skal kvart år stadfestast i Prop. 1 S. Justis- og dei kritiske samfunnsfunksjonane. Vidare har beredskapsdepartementet vidarefører dagens DSB ytt bistand til arbeidet med samordning og nivå i 2021. Dette inneber årleg utdanning på inn- koordinering av kriseinformasjon til befolkninga. til fem veker, med maksimalt tre veker samanhen- DSB er nasjonalt kontaktpunkt for EU si ordning gande tenestetid. Den årlege øvingstida er på for sivil beredskap, og har støtta Utanriksdeparte- maksimalt fem dagar. Den samla tenestetida for mentet med heimtransport av norske borgarar. ein tenestepliktig kan utgjere totalt 19 månader. 128 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
I samband med virusutbrotet har innsatsane til svaret har òg hjelpt til med informasjon til innbyg- Sivilforsvaret i hovudsak vore bistand til sjukehus garane, vakthald og sikring, og materiellbistand. og legevakter i samband med prøvetaking, Sivile vernetiltak vil bli nærmare omtalt i den bistand til renseplassar for blant anna ambulanse- kommande meldinga om samfunnstryggleik. tenesta, politiet og redningshelikoptera. Sivilfor-
Antall innsatsar – gruppert 300
250
200
150
100
50
0 Brann Leiteaksjoner Naturutløyste Oljevern Andre innsatsar Sum hendingar 2016 39 85 14 1 24 163 2017 42 99 22 2 37 202 2018 142 79 21 0 38 280 2019 42 21 7 0 18 88 2020 22 36 9 1 64 132
Figur 2.11 Innsatsane til Sivilforsvaret fordelte etter hendingar per august 2020 Kjelde: DSB
til brann- og redningsvesenet er gjennomført i Branntryggleik og samlokalisering politidistrikta Innlandet, Møre og Romsdal, Aust Regjeringa vil styrke brannutdanninga gjennom å og Sør-Aust. Samlokalisering av operasjonssentra- etablere ein ny fagskule for brann- og rednings- len til politiet, 110-sentralen til brann- og rednings- personell ved Noregs brannskule i Tjeldsund vesenet og AMK-sentralen er gjennomført i Nord- kommune. Det er behov for ny infrastruktur ved land politidistrikt. Erfaringane frå dei samlokali- Noregs brannskule før fagskulen kan starte opp. serte sentralane er positive. Nødetatane drar nytte Statsbygg fullførte ein prosjektavklaringsfase i av å vere nær kvarandre og av å kunne dele kunn- 2019 og eit forprosjektet i 2020. Regjeringa fore- skap og informasjon ved både små og store hen- slår å løyve 124,6 mill. kroner til å setje i gang byg- dingar. gjeprosjektet i 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) for Det blir arbeid med å gjennomføre samlokali- Kommunal- og moderniseringsdepartementet. sering i Finnmark politidistrikt og med å leggje til Regjeringa foreslår å løyve 14,5 mill. kroner på rette for samlokalisering i Troms. I mange av dei kap. 451, post 01 til vidare etablering av fagskulen. resterande distrikta er det planlagt nye politihus Samlokalisering av nødmeldings- og opera- som gjer at det ikkje er hensiktsmessig å samloka- sjonssentralane til politiet og brann- og rednings- lisere dei eksisterande sentralane no. vesenet er ein del av politireforma og er viktig for Oppdragshandteringsverktøy i dei kommu- effektiv samhandling og rask hjelp. Sentralane nale 110-sentralane må skiftast ut. DSB hjelper skal samlokaliserast vegg-i-vegg, og den akuttme- kommunane ved innkjøp av oppdragshandterings- disinske tenesta i helsevesenet kan samlokalise- verktøy for å ivareta effektivt samvirke og god nok rast på eit seinare tidspunkt. Samlokalisering av tryggleik. operasjonssentralane til politiet og 110-sentralane 2020–2021 Prop. 1 S 129 Justis- og beredskapsdepartementet
det, og i tillegg kan dei leige inn helikopter frå Skogbrannhelikopterberedskap andre selskap. DSB har i tillegg inngått ein avtale Handtering av skogbrann er eit kommunalt om leiarstøtte for handtering av skogbrannar. Lei- ansvar. Viktige statlege ressursar for å forsterke arstøtten følgjer skogbrannhelikopteret. Personell dette arbeidet er Sivilforsvaret og skogbrannheli- frå fleire brann- og redningsvesen inngår i vak- kopter. Statens skogbrannhelikopter er i fast tordninga og er støtte og rådgivarar for den lokale beredskap frå 15. april til 15. august kvart år. DSB brannsjefen, piloten i skogbrannhelikopteret og har det administrative ansvaret for ordninga, DSB. Det blir foreslått å auke løyvinga til skog- medan Hovudredningssentralen koordinerer brannhelikopterberedskapen med 16 mill. kroner sjølve bruken av skogbrannhelikoptera. DSB har da erfaringane frå dei siste åra viser at løyvinga ansvaret for å sikre at det er beredskap med skog- burde aukast for å være realistisk budsjettert. brannhelikopter, at beredskapen er mest mogleg tilpassa den eksisterande faresituasjonen, og at ein har løpande oversikt over bruken av denne Nødnett ressursen. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Skogbrannhelikopteret er normalt plassert på (DSB) er ansvarleg for nød- og beredskaps-kom- Torp i beredskapsperioden. Dersom skogbrannfa- munikasjon og for statens eigarskap til Nødnett. ren er høg i andre delar av landet, kan helikopte- Nødnett er det landsdekkande nettet for nød- ret vere stasjonert på andre basar. I periodar med og beredskapskommunikasjon i Noreg. Nettet gir stor fare for skogbrann og i periodar med stor nød- og beredskapsetatar tilgang til avlyttings- skogbrannaktivitet set DSB fleire helikopter i sikra og effektiv kommunikasjon i grupper og er beredskap om det er behov for dette, og så framt ein av berebjelkane i Noregs beredskap. Dei som det er tilgjengelege helikopter. Kva basar som er bruker Nødnett, reddar liv, vernar verdiar og gjer aktuelle, blir då bestemt på grunnlag av lokale og samfunnet tryggare. Dei er avhengige av at Nød- regionale behov. nett verkar i det daglege og ved kriser. Det er DSB har avtale med selskapet Helitrans AS om DSBs oppgåve å levere nødnettenesta til bruka- beredskap med helikopter til skogbrannsløkking. rane og sørge for at dei har eit godt system til Kontrakten gjer det mogleg å setje inn fleire heli- kommunikasjon. Dette inneber at DSB må følgje kopter i beredskap og innsats når skogbrannfaren opp at leverandøren driftar og vedlikeheld infra- er stor. Selskapet stiller gjennom kontrakten alle strukturen i tråd med kontrakten. Statens kon- ressursane sine til rådvelde om det er behov for trakt med leverandøren varer til 2026.
Tabell 2.10 Sentral drifts- og bruksinformasjon om Nødnett
Nøkkeltal Juni 2015 Juni 2016 Juni 2017 Juni 2018 Juni 2019 Juni 2020 Talet på basestasjonar i drift1 1933 2192 2205 2214 2214 2215 Talet på radioar som er aktiverte for bruk 45 574 51 263 53 660 56 396 62 199 64 518 Nødnett tilgjengeleg (i pst.) 99,99 99,86 99,92 99,90 99,94 99,84 Talet på samtalar i Nødnett 1 316 785 1 498 000 1 491 621 1 382 843 1 601 520 1 660 028 Talet på brukar-organisasjonar 548 829 939 965 994 1 0142
1 Det kan være fleire basestasjonar på kvar installasjon. DSB. 2 Talet vil truleg bli redusera ila. 2020 som følgje av kommunesamanslåingar. DSB. Kjelde: DSB
Nødnett har ein berekna dekningsgrad på 86 pro- struktur gjennom ei abonnementsordning og for sent av landarealet og nær 100 prosent av befolk- utgifter knytt til brukarutstyr. Nødnett fungerte ninga. Dette er i tråd med forventninga frå Stortin- som normalt under handteringa av virusutbrotet get, jf. Innst. 371 S (2010–2011). Det følgjer av våren 2020 sjølv om helsesektoren opplevde auka Prop. 100 S (2010–2011), jf. Innst. 371 S (2010– press på sine tenester som følge av virusutbrotet. 2011), at brukarane skal betale for drift av infra- DSB bidrar bl.a. med klargjering av fleire radioter- 130 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet minalar, meir linjekapasitet, tilrettelegging for Det er behov for fleire midlar til tryggingstil- enkelte nye operatørplassar og kan ved behov tak og logisk sikring i nødnettsystemet og til utplassere transportable basestasjoner. styrkt evne til å førebyggje, oppdage og handtere Staten ved DSB eig og forvaltar infrastruktu- tryggleikshendingar. Regjeringa vidarefører difor ren i Nødnett. Nødetatane og frivillige organisa- dette arbeidet i 2021. Regjeringa vidarefører også sjonar har fått dekt førstegongsinvestering i bru- arbeidet med forsterka sikring av skjermingsver- karutstyr (kommunikasjonssentralløysingar og dige objekt i Nødnett i 2021. radioterminalar) gjennom nødnettprosjektet. TETRA-teknologien Nødnett byggjer på, vil i Finansiering av og reinvestering i brukarutstyret åra framover vere det primære verktøyet for kri- er det brukarane som har ansvaret for. I samband tisk talekommunikasjon, både i Noreg og i mange med utbygginga av Nødnett vart det òg løyvd stat- andre land i Europa. Datakapasiteten i Nødnett er lege midlar til, og kjøpt inn, eit nytt felles verktøy avgrensa. Derfor er det viktig med samspel mel- for oppdragshandtering til den kommunale brann- lom Nødnett og kommersielle nett for å dekke og redningstenesta over heile landet (110-sentra- behovet aktørane har for meir datakapasitet. lane) sjølv om kommunane prinsipielt sett er I framtida vil nødnettenesta vere basert på ansvarlege for å ruste ut nødmeldingssentralane breibandsteknologi og infrastrukturen i dei kom- og sine eigne fagsystem. DSB er fagansvarleg for mersielle mobilnetta. Dei særlege behova nød- og brannområdet og leverandør av nødnettenesta og beredskapsetatane har for løysingar med høg må involverast når etatane og kommunane treng grad av tryggleik og motstandskraft, vil krevje nye fagsystem som skal verke saman med Nød- involvering, ressursar, investeringar og kompe- nett og støtte opp under samvirket mellom nødeta- tanse frå statleg side. Staten har kontrakt om drift tane. av dagens Nødnett til og med 2026, med ein Det er om lag 64 000 radioterminalar aktiverte garanti for at nettet kan driftast vidare i ytterle- for bruk i Nødnett i heile landet. Brei bruk av gare fem år. Nasjonal kommunikasjonsmyndig- Nødnett gir høgare samfunnstryggleik og bered- heit og DSB har gjennomført ei konseptvalutgrei- skap i heile landet gjennom styrkt samvirke. ing for å vurdere korleis ei framtidig løysing i Noreg, Sverige og Finland er dei første landa i kommersielle mobilnett kan og bør realiserast, og verda som har laga bru mellom dei nasjonale nød- for å sjå på overgangen frå dagens Nødnett. netta. Samankoplingane gjer det mogleg for nøde- Utgreiinga er sendt til ekstern kvalitetssikring. tatane i dei ulike landa å kommunisere når dei hjelper kvarandre i handteringa av ulukker og hendingar. Post 01 Driftsutgifter Gjennom samarbeid med fleire el-selskap har Løyvinga på posten skal dekke alle ordinære utvalde Nødnett-basestasjonar fått meir nød- driftsutgifter og investeringar for DSB med under- straum. Samarbeidet kjem alle brukarane til gode liggjande driftseiningar, medrekna, Nødnett, Sivil- ved at Nødnett blir meir robust. forsvaret, skular og regionkontor. Bemanninga DSB vil vidareutvikle gevinstane som er opp- utgjorde 568 årsverk per 31. desember 2019. Talet nådde gjennom innføringa av Nødnett. Rett bruk på årsverk omfattar ikkje dei tenestepliktige styr- vil sørge for at kapasiteten i Nødnett blir utnytta kane til Sivilforsvaret. best mogleg, og at samhandlinga mellom bruka- Det blir foreslått å auke løyvinga med 37,2 rane blir effektiv. DSB samarbeider derfor tett mill. kroner i samband med kontingent for delta- med brukarane om opplæring, øvingar og bruk av king i EUs ordning for sivilberedskap (UCPM) for Nødnett. perioden 2021–2027. Dekninga i Nødnett er god. Erfaringar viser Det blir foreslått å auke løyvinga med 14,5 likevel at dekninga blir opplevd som mangelfull i mill. kroner til etableringa av ny fagskule for enkelte område. Behovet for dekning vil òg endre brann- og redningspersonell ved Noregs brann- seg i takt med endra føresetnader for brukarane skule i Tjeldsund kommune. og i samfunnet generelt. I samband med videreføring av pilotperioden DSB eig, driftar og forvaltar brukarutstyret til for Emergency Medical Team (NOR EMT) blir det kommunale brann- og redningsvesenet som er det foreslått å auke løyvinga til DSB med 2,7 mill. knytt til Nødnett. Oppgåva blir finansiert av dei kroner. kommunale brukarane. Det er nødvendig med ei Det blir foreslått å redusere løyvinga med 3,9 oppgradering av kontrollromsutstyr i brann- og mill. kroner til dekning av utgifter for spesialut- redningsvesenet for å sikre både god nok sending for samfunnssikkerhetssaker ved ambas- tryggleik og eit tidsriktig system. saden i Washington D.C., USA, mot en tilsvarande 2020–2021 Prop. 1 S 131 Justis- og beredskapsdepartementet auke under Utenriksdepartementets kap. 100 mentsavgifta blir fakturert kundane i Nødnett, og post 01. inntektene blir førte på kap. 3451, post 05 Abonne- I samband med avslutta aktiviteter i SAMLOK mentsinntekter. og utredning av mobilbasert befolkningsvarsling Det blir foreslått å auke løyvinga med 7,8 mill. blir det foreslått å redusere løyvinga med 22,3 kroner til arbeidet med tryggleik i nødnettet. Det mill. kroner. blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartemen- Det blir foreslått å redusere løyvinga med 13,3 tet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på mill. kroner til utstyrsanskaffelser i Sivilforsvaret kap. 451, post 22, mot tilsvarande meirinntekter mot ein tilsvarande auke under post 45. under kap. 3451, post 05, jf. forslag til vedtak. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på partementet får fullmakt til å overskride løyvinga 500,1 mill. kroner. under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinn- tekter under kap. 3451, post 02, post 03 og post 06, jf. forslag til vedtak. Det blir vidare foreslått at pos- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ten kan overskridast med inntil 75 pst. av inntek- vedlikehold, kan overføres tene under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak. Løyvinga dekker utgiftene knytt til større investe- Det blir foreslått ei samla løyving på posten på ringar i Nødnett, og til tilleggskjøp av utstyr og 924,6 mill. kroner. funksjonalitet på vegne av brukarane. Utgifter på vegne av brukarane blir dekte inn av refusjonar på kap. 3451 post 04. Post 21 Spesielle driftsutgifter Vidare dekker løyvinga utgifter til større DSB administrerer skogbrannhelikopterbered- utstyrsanskaffelser til Sivilforsvaret. skapen i Noreg. Løyvinga på posten dekker utgif- Det blir foreslått å auke løyvinga med 13,3 tene til flytimar og ekstra beredskap. Faste utgif- mill. kroner til utstyrsanskaffelser i Sivilforsvaret ter i denne beredskapen inngår som ein del av løy- mot ein tilsvarande reduksjon under post 01. vinga under kap. 451, post 01. Vidare dekker pos- Det blir foreslått å redusere løyvinga med 13,7 ten forskingsaktivitetar som er avtalte mellom mill. kroner ned til 22,7 mill. kr til arbeidet med DSB og RISE Fire Research AS. tryggleik i nødnettet. Det blir foreslått å auke løyvinga til skogbrann- Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- helikopterberedskapen med 16 mill. kroner. partementet får fullmakt til å kunne overskride Stortinget samtykker i at Justis- og bered- løyvinga på kap. 451, post 45, mot tilsvarande mei- skapsdepartementet kan overskride løyvinga rinntekter under kap. 3451, post 04, jf. forslag til under kap. 451 Direktoratet for samfunn- vedtak. stryggleik og beredskap, post 21 Spesielle drifts- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på utgifter med inntil 34 mill. kroner dersom det opp- 114,6 mill. kroner. står ein situasjon med ekstraordinær stor skog- brannfare og/eller mange skogbrannar som gjer det nødvendig med innsats for sløkking og bered- Post 70 Overføringer til private skap utover det ein må rekne med i eit normalår. Løyvinga på posten skal dekke overføringar til Fullmakta gjeld utan opphald og før Kongen kan Norsk Elektroteknisk Komite som behandlar gi slikt samtykke, jf. forslag til vedtak. standardiseringsarbeidet på el-området i Noreg. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på Vidare dekker posten overføring til Norsk brann- 23,8 mill. kroner. vernforenings førebyggjande arbeid retta mot bustadbrannar. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 0,2 Post 22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett, mill. kroner som følgje av at Noregs sivilforsvars- kan overføres forbund er avvikla. Løyvinga på posten dekker utgifter til drift og ved- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på likehald, og mindre utgifter til utvikling og inves- 6,9 mill. kroner. tering i Nødnett og tilhørande tenester. Abonne- 132 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Gebyr 149 933 154 511 127 658 02 Refusjoner driftsutgifter Nødnett 33 183 34 074 03 Diverse inntekter 31 954 27 468 28 206 04 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett 73 155 75 118 05 Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett 455 876 470 012 06 Refusjoner 25 808 6 808 7 026 40 Salg av eiendom 4 573 Sum kap. 3451 212 268 751 001 742 094
Regjeringa foreslår ei løyving på posten på Post 01 Gebyr 34,1 mill. kroner. DSB krev inn avgift til å dekke utgifter knytta til forvaltningsoppgaver etter brann- og eksplosjons- vernloven og el-tilsynsloven. Avgiftene skal blant Post 03 Diverse inntekter anna dekke utgifter knytta til regelverks-, informa- Løyvinga på posten består av inntekter i samband sjons- og rettleiingsarbeid, og tilsyn med at krava med kursverksemd ved Noregs brannskule, som er gitt i eller i medhald av lovane, er følgde. NUSB og Sivilforsvarets utdannings- og kompe- Det blir kravd inn avgift for førsteleddsomset- tansesenter. Vidare består posten av utleige av ning av petroleumsprodukter, for ilandføring av Sivilforsvarets anlegg, og sal av læremateriell olje og gass i rørleidning frå sjøområde, samt for m.m. ved skulane. førsteleddsomsetning av sprengstoff. Avgiftsinn- Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- tektene er avhengig av omsetnings- og/eller pro- partementet får fullmakt til å overskride løyvinga duksjonsnivået frå føregåande år, slik at DSB ikkje under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinn- har nokon innverknad på kor store inntektene er. tekter under kap. 3451, post 03, jf. forslag til ved- DSB krev vidare inn avgift for å dekke utgifter tak. knytta til forvaltninga av el-tilsynslova. Avgifta blir Regjeringa foreslår ei løyving på posten på kravd inn og utfakturert etter gjennomførte tilsyn 28,2 mill. kroner. med landbaserte elektriske anlegg, maritime elek- triske anlegg, bruk av elektromedisinsk utstyr i somatiske sjukehus o.l. Post 04 Refusjoner større Regjeringa foreslår ei løyving på posten på utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett 127,7 mill. kroner. Løyvinga omfattar refusjonar frå brukarar av Nød- nett for tilleggskjøp av utstyr og funksjonalitet som er bestilt av DSB gjennom avtalene deira. Post 02 Refusjoner driftsutgifter Nødnett Utgiftene blir førte på kap. 451, post 45, og DSB Løyvinga dekker refusjonar til DSB for enkelte fakturerer kundane for dette. driftskostnader til direktoratet, som skal finansie- Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- rast av ei brukarbetalingsordning. partementet får fullmakt til å kunne overskride Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- løyvinga på kap. 451, post 45, mot tilsvarande mei- partementet får fullmakt til å kunne overskride rinntekter under kap. 3451, post 04, jf. forslag til løyvinga på kap. 451, post 01, mot tilsvarande mei- vedtak. rinntekter under kap. 3451, post 02, jf. forslag til Regjeringa foreslår ei løyving på posten på vedtak. 75,1 mill. kroner. 2020–2021 Prop. 1 S 133 Justis- og beredskapsdepartementet
Post 05 Abonnementsinntekter og Post 40 Salg av eiendom refusjoner Nødnett DSB har gjennomført eit omfattande arbeid med å Løyvinga omfattar DSBs inntekter frå abonne- avhende sivilforsvarsanlegg. Erfaringane viser at mentsordninga i Nødnett. Vidare dekker løyvinga det i det vesentlege omfattar tilbakeføring av eige- refusjonar for tenester og produkt som kundar av dommar til kommunar og grunneigarar, og at det Nødnett har skaffa seg utover abonnementsord- er eit fåtal anlegg som blir selde til takst i den ninga i Nødnett. opne marknaden. Tilbakeføringa krev semje mel- Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- lom grunneigar og staten om salssummen, noko partementet får fullmakt til å kunne overskride det kan væra utfordrande å einast om. Det blir løyvinga på kap. 451, post 22, mot tilsvarande mei- derfor foreslått at Justis- og beredskapsdeparte- rinntekter under kap. 3451, post 05, jf. forslag til mentet får fullmakt til å overdra sivilforsvarsan- vedtak. legg til ein verdi av inntil 500 000 kroner Regjeringa foreslår ei løyving på posten på vederlagsfritt, eller til underpris når det er sær- 470 mill. kroner. lege grunnar til det, jf. forslag til vedtak. I samband med avhending og stenging av sivil- forsvarsanlegg blir det vidare foreslått at Justis- og Post 06 Refusjoner beredskapsdepartementet får fullmakt til å over- Løyvinga på posten består av variable inntekter og skride løyvinga under kap. 451, post 01 med inntil refusjonar frå andre verksemder, under dette refu- 75 pst. av inntektene under denne posten, jf. for- sjonar for administrative tenester frå Valgdirekto- slag til vedtak. Ved ev. sal i 2021 ønskjer departe- ratet. Vidare består posten av variable overførin- mentet å nettobudsjettere salsutgiftene på post 40 gar og tilskot fra EU og EØS. ved sal av faste eigedommar. Det kan vere tilfelle Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- der utgifter til rydding og sikring er større enn partementet får fullmakt til å overskride løyvinga salsinntektene og det slik vil vere ein nettoutgift å under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinn- avhende anlegget. tekter under kap. 3451, post 06, jf. forslag til ved- Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- tak. partementet får fullmakt til nettoføring ved å trek- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på kje salsutgifter ved sal av faste eigedommar frå 7 mill. kroner. salsinntektene, under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.
Kap. 452 Sentral krisehåndtering
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 25 454 26 849 26 927 Sum kap. 0452 25 454 26 849 26 927
Den høgast prioriterte oppgåva for Krisestøtteei- skapleg sentral krisehandtering. Dette omfattar ninga (KSE) er å støtte ved handtering av hendin- stønad til analysar, utarbeiding og formidling av gar og kriser. KSE skal støtte leiardepartementet overordna situasjonsrapportar og etablering av og Kriserådet i koordineringsfunksjonane deira felles situasjonsforståing som grunnlag for strate- og er permanent sekretariat for Kriserådet. KSE giske avgjerder. I det daglege arbeidet skal KSE er forankra organisatorisk i Justis- og beredskaps- vidareutvikle og halde ved like dei ressursane departementet og støttar òg oppunder Justis- og som under kriser kan stillast til disposisjon for lei- beredskapsdepartementets samordningsrolle på ardepartementet, og støtte departementa i arbei- samfunnstryggleiksområdet. det med å forbetre krisehandteringsevna deira. KSE skal stå til teneste med kompetanse i KSE er fast kontaktpunkt for informasjon til og form av rådgiving og fagleg stønad til arbeidet lei- frå Justis- og beredskapsdepartementet ved ardepartementet gjer med samordning og heil- ekstraordinære hendingar og kriser. KSE har 134 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet ansvaret for det sivile situasjonssenteret til depar- informasjonsdeling med internasjonale samar- tementet, som er døgnbemanna som del av sat- beidspartnarar og gjennomføring av ei rekkje singa på samfunnstryggleik som regjeringa gjen- møter i Kriserådet. nomfører. Situasjonssenteret bidrar til at tidskri- Justis- og beredskapsdepartementet og Krise- tisk varsling og rapportering blir utført til kvar tid. tøtteeininga har sett i verk arbeid med å legge til Handteringa av virusutbrotet hendinga har rette for ei førebels evaluering av handteringa av utfordra KSE sine ressursar og infrastruktur til hendinga. det ytste i 2020. Tidleg i handteringa av hendinga blei Helse- og omsorgsdepartementet valde av Kriserådet til leiardepartement til å koordinere Post 01 Driftsutgifter handteringa av virusutbrotet. KSE stilte ressursar Løyvinga på posten skal dekke lønns- og driftsut- og infrastruktur til disposisjon og støtta dei med gifter ved KSE, medrekna husleige, vidareutvik- rådgiving i handteringa av hendinga. Blant anna ling av og vedlikehaldskostnader for teknisk infra- blei beredskapsgruppa til KSE sett til disposisjon struktur på både ugraderte og graderte plattfor- for Helse- og omsorgsdepartementet. Bered- mer. Løyvinga på posten skal i tillegg dekke utgif- skapsgruppa består av tilsette frå andre departe- tene eininga har i samband med sentral krise- ment med kompetanse innan hovudsakleg bered- handtering, medrekna døgnkontinuerleg skap, tryggleik og kommunikasjon. situasjons- og medieovervaking. Løyvinga skal òg Når Justis- og beredskapsdepartementet over- dekke utgiftene KSE har som sekretariat for Kri- tok som leiardepartement blei dei samla ressur- serådet. Løyvinga skal dekke drifta av det sivile sane i eininga konsentrerte om å støtte Justis- og situasjonssenteret og drifta av avgjerds- og loggfø- beredskapsdepartementet i den vidare koordine- ringsverktøyet KSE-CIM på ugradert og gradert ringa av hendinga. KSE har til dømes støtta leiar- plattform. departementet gjennom å utarbeide situasjonsrap- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på portar kvar veke, situasjonsoppdateringar, rappor- 26,9 mill. kroner. tering på samfunnskritiske funksjonar, gjensidig
Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 33 349 32 527 47 123 Sum kap. 0453 33 349 32 527 47 123
Sivil klareringsmyndigheit (SKM) er den sentrale tryggingstiltak. Tenesta fungerer på tvers av alle styresmakta for tryggingsklarering på sivil side, sektorar på sivil side. og har som primæroppgåve å vurdere saker om SKM skal levere riktige klareringsavgjerder tryggingsklarering. Bemanninga utgjorde 27,1 basert på høg fagleg kompetanse og med effektiv årsverk ved utgangen av 2019. saksbehandlingstid. Klareringsavgjerdene skal SKM er ferdig med handteringa av saker som bidra til å beskytte informasjon som er viktig for dei overtok frå klareringsstyresmakter som er nasjonale tryggingsinteresser, gjennom å redu- blitt avvikla. SKM har i 2019 og 2020 hatt ei gjen- sere risikoen for at verksemder som er omfatta av nomsnittleg god saksbehandlingstid i samsvar tryggingslova, har innsidarar. Ein innsidar er ein med oppdraget og føringane frå Justis- og bered- person som har legitim tilgang til verksemda og til skapsdepartementet. SKM har fått ein auke i opp- system, informasjon og prosessar, og som utnyttar dragsmengda som følgje av den nye tryggings- denne tilgangen til tryggleikstruande verksemd. lova, og regjeringa har derfor foreslått ei auke i Innsidarar vil kunne ha eit breitt spekter av åtaks- løyvinga på 14,6 mill. kroner. Auken skal betre mål. Til dømes kan målet vere å komme i særleg behandlingskapasiteten i SKM. SKM bidrar til å posisjon til å påverke avgjerder, innhente sensitiv gjere dei nasjonale tryggingsinteressene våre informasjon, gi feilaktig informasjon eller valde mindre sårbare gjennom førebyggjande personell- skade og øydelegging som kan tene måla til den 2020–2021 Prop. 1 S 135 Justis- og beredskapsdepartementet opphavlege oppdragsgivaren. Etterretnings- og Virusutbrotet i 2020 utløyste eit behov hos tryggingstenestene har i fleire år peika på innside- fleire verksemder som er kritiske for samfunnet trusselen som ei utfordring. Innsidetrusselen er for å klarera ekstra personell og for innleiingsvis å høgst reell, også i Noreg. Eksternt retta og ofte nødautorisere personell. Dette viste at fleire verk- kostbare tryggingstiltak har liten effekt på ein inn- semder raskt hamna under press i krisehandte- sidar. Ein innsidar kan dermed valde store skadar. ringa og tydeleggjorde viktigheita av at Særleg store konsekvensar vil kunne oppstå om tryggleiks- og beredskapselementa i spesielt kri- ein trusselaktør lukkast med å plassere infiltra- tiske samfunnsfunksjonar er tilstrekkeleg dimen- tørar eller verve personell som alt er på plass i sjonert med klarert personell, sidan dimensjone- verksemda. ringen blir sette under ekstra press i samband God personelltryggleik er i mange tilfelle ein med krisehandtering. SKM har i denne situasjo- føresetnad for at andre sikringstiltak skal fungere nen hjelpt verksemder med blant anna å klarere etter intensjonen. ekstra personell og ved å prioritere hastesaker. Erfaringane med SKM seier at struktu- For å dekke behovet for SKM sine tenester i virus- rendringane var nødvendige og bidrar til betre utbrotet vart løyvinga auka med 7 mill. kroner i likebehandling og betre evne til å vurdere kom- 2020. plekse saker. SKM opplever at kjennskapen til personelltryggleiksfaget er låg blant verksem- dene, og at det derfor er behov for meir rettleiing Post 01 Driftsutgifter av og kommunikasjon med verksemdene, blant Løyvinga på posten dekker kostnader til drift av anna betre opplæring av autorisasjonsansvarlege i den nye sivile klareringsstyresmakta, medrekna spørjande verksemder. blant anna lønnskostnader og andre personalkost- SKM har eit aktivt samarbeid med andre klare- nader i tillegg til kostnader til leige av lokale i ringsstyresmakter og NSM som fagstyringsmakt Moss og til drift av IKT-løysingar. på området. Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten Klareringsprosessen er prega av manuelle og med 14,6 mill. kroner for å betre behandlingska- papirbaserte løysningar. I 2020 er det sett i gang pasiteten i SKM. eit digitaliseringsarbeid for å betre kvaliteten og Regjeringa foreslår ei løyving på posten på effektiviteten i klareringsprosessen. Se kap. 457 47,1 mill. kroner. for nærmare omtale.
Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 720 238 700 023 681 925 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 615 550 2 315 361 1 977 470 Sum kap. 0454 2 335 788 3 015 384 2 659 395
Regjeringa signerte i desember 2013 kontrakt leg for at helikopter er tilgjengelege på basane. med AgustaWestland (no Leonardo SPA) om leve- Forsvaret skal i tillegg til å vere operatør utføre ring av 16 nye redningshelikopter med opsjon på lett vedlikehald på helikoptera. ytterlegare seks helikopter av typen AW101. Avta- I samband med Stortinget sin behandling av len omfattar tilhøyrande reservedelar og utstyr og Prop. 101 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet dessutan opplæring og hjelpemiddel til trening. 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet Forsvarsdepartementet ved forsvarssektoren (redusert kostnadsramme for anskaffelse av nye utdannar, trener og bemannar redningshelikop- redningshelikoptre mv.), jf. Innst. 267 S (2014– tera og sørger for vedlikehald på Sea King-maski- 2015), blei kostnadsramma for kjøp av nye red- nene og er i dag totalleverandør av tenesta. Med ningshelikopter mv. satt til 14,045 mrd. kroner dei nye helikoptera vil leverandøren vere ansvar- inkl. mva. Forebelse berekningar tilseier at denne 136 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet ramma kan bli overskriden, noko som er knytt til Indiske styresmakter følgjer framleis opp saka i blant anna samla framdrift og auka valutautgifter, India, og det er ikkje klart når ho vil bli avslutta, jf. Prop. 24 S (2019–2020) Endringar i statsbudsjet- eller kva utfallet vil bli. Departementet følgjer opp tet 2019 under Justis- og beredskapsdepartementet. I arbeidet til leverandøren knytt til intern kontroll Prop. 101 S (2014–2015) står det at det, på lik linje og tek dette opp i møte som blir haldne med leve- med det som er vanleg i denne typen kjøp, i kost- randøren. nadsramma ikkje er teke høgde for uvisse kring Justis- og beredskapsdepartementet har kjøpt valutakursar og at vesentlige endringar i valuta- inn mellombels sivil redningshelikopterkapasitet kursane kan medføre høgare eller lågare utbeta- på Florø-basen, som starta opp i 2017. Dette vart lingar til leverandøren enn det som ligger til gjort for at Forsvaret skal kunne frigjere ressursar grunn for kostnadsramma. Justis- og beredskaps- til å handtere programmet for innføring av nye departementet planlegger å fremme forslag om ny helikopter. kostnadsramme og vil komme tilbake til saka på Sea King utgjer framleis ein god redningsheli- eigna måte. kopterberedskap, og det blir lagt opp til at denne Dei nye helikoptera vil ha langt betre rekkje- skal utgjere hovudkapasiteten fram til dei nye red- vidd, større fart og betre evne til å operere i dår- ningshelikoptera er på plass. leg vêr enn dagens Sea King-helikopter. Dei nye Forsvaret har svært god kompetanse på å ope- redningshelikoptera vil gi meir tryggleik for folk rere Sea King-helikopter. Denne erfaringa har dei på sjøen, langs kysten og i avsides område over bygd opp gjennom meir enn 45 år. Da den første heile landet. Fleire av helikoptera har komme til basen starta opp med dei nye redningshelikoptera Noreg. Det har vore utfordringar i arbeidet med å blei operasjonsevna betre enn med Sea King- utvikle og sertifisere dei nye redningshelikoptera helikopter, blant anna på grunn av langt betre rek- frå leverandøren si side. Dette har hatt konse- kjevidd, større fart og betre evne til å operere i kvensar for programmet for innføring i Forsvaret dårleg vêr. Samstundes blir det forventa at opera- og har gjort at arbeidet har blitt forseinka. I tillegg sjonsevna vil auke etter kvart som Forsvaret får er handteringa av situasjonen med virusutbrotet meir erfaring med maskina. krevjande, blant anna som følgje av at leverandø- For å sikre at beredskapen for politiet er vare- ren er lokalisert i Nord-Italia og Storbritannia. teken i Nord-Noreg, har politiet inngått ein avtale Programmet for innføring i Forsvaret er òg med eit privat selskap som sikrar politiet ein til- påverka av at mannskapa har vore mindre utnytta gang på helikopter som står på ein times bered- som følgje av smitteverntiltak. Dei første helikop- skap gjennom heile året. Avtalen tredde i kraft 1. tera blei sette i drift 1. september 2020. Alle dei mai 2020. nye redningshelikoptera skal etter planen vere i For å styrke redningsberedskapen i Nord- drift i løpet av 2022. Det vidare løpet for innfasing Noreg tek ein sikte på å opprette ein ny rednings- er blant anna avhengig av kor lenge tiltak som er helikopterbase i Tromsø basert på sivil innleige. sette i verk mot virusutbrotet, kjem til å vare. Justis- og beredskapsdepartementet har henta inn Nye redningshelikopter gjer det nødvendig å anbod. Saken er til vurdering. Det blir foreslått at tilpasse bygningane på redningshelikopterbasane denne basen òg blir lagd til rette for å dekke det og å utbetre landingsplassane ved sjukehusa som spesielle behovet til politiet, og at dette inkluderer dagens redningshelikopter bruker. Dei nye heli- dagens beredskap på éin time. Det blir teke sikte koptera skal kunne lande ved dei aktuelle sjuke- på at den nye redningshelikopterbasen blir sett i husa, eventuelt andre stader etter avtale med hel- drift i løpet av 2022. seføretaka, i tråd med planen for innfasinga av helikoptera. Dei nye og moderne basane på flysta- sjonane på Ørland, Banak, Rygge og Sola er alle- Post 01 Driftsutgifter reie oppførte og tekne i bruk. Arbeidet på basen i Løyvinga på posten dekker kostnader til drift av Florø vil bli satt i gang i andre halvår 2020. Tilpas- den offentlege redningshelikoptertenesta og pro- singar for Bodø-basen er framleis til vurdering. sjektet for kjøp av nye redningshelikopter, i tillegg Leverandøren av dei nye redningshelikoptera til ressursar til oppfølging av prosjektet. Det blir var i 2010 sett i samband med ei mogleg korrup- teke sikte på å setje i drift ein redningshelikopter- sjonssak knytt til leveranse av helikopter til base i Tromsø i løpet av 2022. Løyvinga på posten indiske styresmakter. Saka har vore behandla i dekker kostnader i samband med dette arbeidet. fleire instansar i det italienske rettssystemet, og Det blir foreslått å redusere løyvinga med 60,1 dei to tidlegare leiarane er i den siste og endelege mill. kroner i tråd med planlagt vedlikehald av domstolsbehandlinga frikjende for korrupsjon. dagens Sea King-helikopterflåte. Det blir samtidig 2020–2021 Prop. 1 S 137 Justis- og beredskapsdepartementet foreslått å auke løyvinga med 12,9 mill. kroner i tekter under kap. 3454, post 01, jf. forslag til ved- samband med at talet på faste besetningar for red- tak. ningshelikoptertenesta skal aukast med to til 25 i Det blir foreslått ei løyving på posten på 681,9 samband med innføringa av dei nye redningsheli- mill. kroner. koptera. To besetningar har tidlegare blitt finansi- ert som ein del av den midlertidige tiltaksplanen for Sea King-redningshelikopterflåte, jf. forslaget Post 45 Større utstyrsanskaffelser og om å redusere løyvinga med 60,1 mill. kroner. vedlikehold, kan overføres Den reelle reduksjonen er såleis 47,2 mill. kroner. Løyvinga på posten dekker investeringar i sam- Det blir foreslått å auke løyvinga med 21,7 band med kjøp av nye redningshelikopter. mill. kroner i samband med at det vil bli meir akti- I forslaget frå regjeringa til budsjett for 2021 er vitet i prosjektet for kjøp av nye redningshelikop- det sett av 1 977,5 mill. kroner til utbetalingar ter. knytte til investeringar ved kjøp av nye rednings- Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- helikopter og nødvendige tiltak for tilrettelegging partementet får fullmakt til å overskride løyvinga av infrastruktur. under kap. 454, post 01, mot tilsvarande meirinn- Det blir foreslått ei løyving på posten på 1 977,5 mill. kroner.
Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Refusjoner 26 627 27 479 28 358 Sum kap. 3454 26 627 27 479 28 358
kap. 3454, post 01 Refusjonar. Det blir foreslått å Post 01 Refusjoner gi fullmakt i 2021 til å overskride løyvinga under Løyvinga på posten dekker refusjonar frå Helse- kap. 454, post 01, mot tilsvarande meirinntekter og omsorgsdepartementet, som kjøper ambulan- under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak. setimar i redningshelikoptertenesta frå Justis- og Det blir foreslått ei løyving på posten på beredskapsdepartementet. Refusjonen blir ført på 28,4 mill. kroner.
Kap. 455 Redningstjenesten
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 119 984 111 310 113 475 21 Spesielle driftsutgifter 34 898 28 959 29 736 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 610 6 074 6 244 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i rednings- tjenesten 55 285 56 819 58 637 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester 112 668 122 320 121 106 73 Tilskudd til Redningsselskapet 103 612 106 393 124 798 Sum kap. 0455 431 057 431 875 453 996 138 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet har koordine- av Hovudredningssentralen og ansvaret for verk- ringsansvar for redningstenesta, som omfattar semda ligg til ein direktør. Stillinga er plassert i land-, sjø- og luftredningsteneste. Hovudrednings- Bodø. Politimesteren i Sør-Vest politidistrikt og sentralen (HRS) leier og koordinerer alle typar Nordland politidistrikt er operativt ansvarleg for redningsaksjonar, anten direkte frå avdelinga i HRS, avdeling Sør-Norge og HRS, avdeling Nord- Nord-Noreg eller avdelinga i Sør-Noreg eller ved Norge, og skal lede redningsledelsen. Luft- og sjø- oppdrag til underliggjande lokale redningssen- redningsaksjonar er det i hovudsak HRS som tralar. Leiing og samordning av landredningsak- organiserer, leier og koordinerer. HRS delegerer sjonar blir som regel delegert frå HRS til den som oftast leiinga og koordineringa av landred- lokale redningssentralen (LRS). LRS-ar er lokali- ningsaksjonar til dei lokale redningssentralane serte ved alle politidistrikt og hos Sysselmannen (LRS). på Svalbard. Dei frivillige organisasjonane er ein viktig del Norsk redningsteneste er ein nasjonal dugnad. av redningstenesta i Noreg. Medverknaden frå Den offentleg koordinerte redningstenesta er desse i denne samfunnsviktige tenesta er viktig. omfatta av alle ressursar i landet vårt som er eigna Dei frivillige er ein ressurs som redningstenesta til akutt innsats for å redde liv. Redningstenesta er nyttar seg av stadig oftare, og dei legg ned ein stor derfor organisert som eit samvirke mellom ei rek- innsats. kje offentlege, frivillige og private aktørar, og det På grunn av mangelfull dekning med red- er dette samvirket som er grunnlaget for og bere- ningsskøyter langs kysten i Øst-Finnmark, fore- bjelken i redningstenesta vår. Alle offentlege verk- slår regjeringa å auke tilskotet til Redningsselska- semder som har kapasitet, informasjon eller kom- pet med 15 mill. kroner i 2021 til drift av ei ny red- petanse som er eigna for redningsformål, pliktar å ningsskøyte i Vardø. Ei ekstra redningsskøyte vil bidra i redningstenesta med tilgjengeleg mann- styrke både slepebåtberedskapen og sjøred- skap og utstyr, kompetanse og fullmakter. ningstenesta rundt Varangerhalvøya, og gje auka Samvirkeprinsippet inneber at alle aktørar har tryggleik for fiskarar og befolkninga i heile Finn- eit sjølvstendig ansvar for å sikre best mogleg mark. samvirke både i det førebyggjande arbeidet og Den frivillige innsatsen er viktig for å nå målet ved redningsaksjonar. Regjeringa har fastsett regjeringa har sett seg om å sørge for ein trygg og organisering, roller og ansvar for redningstenesta påliteleg beredskap for kvar og ein i samfunnet. i Noreg i Organisasjonsplan for redningstjenesten Staten legg til rette for innsatsen til dei frivillige av 6. desember 2019. Justis- og beredskapsdepar- organisasjonane gjennom årlege økonomiske til- tementet gir nærmare instruksar, mandat og ret- skot og gjennom å dekke faktiske utgifter ved ningslinjer for utøvinga av redningstenesta. Den søke- eller redningsaksjonar. HRS og LRS-ane gir justerte organisasjonsplanen regulerer mellom uttrykk for at samarbeidet med dei frivillige er anna organiseringa av dei to redningssentralane, godt, og at oppdrag blir løyste på ein profesjonell som frå 1. februar 2020 er slått saman til éin Hovu- og tilfredsstillande måte. Dei frivillige bidrar til å dredningssentral. Det er no éi administrativ leiing skape den tryggleiken samfunnet vårt byggjer på. 2020–2021 Prop. 1 S 139 Justis- og beredskapsdepartementet
Totalt antall redningsoppdrag i perioden 2012 til juli 2020 1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober NovemberDesember
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Figur 2.12 Månadleg fordeling av og utvikling i talet på registrerte hendingar ved HRS i perioden 2012 til juli 2020 Kjelde: HRS
Det er krevjande å utføre effektiv nødkommunika- Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,9 mill. sjon i nordområda i dag. Det er aukande aktivitet i kroner i samband med opprettinga av stillinga havområda i nord, og klimaendringar gjer desse som direktør mot ein tilsvarande reduksjon under områda meir tilgjengelege. Noreg har ansvar for kap. 400, post 01. redningsberedskap i nordlege havområde opp til Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepar- Nordpolen. Dette viser at vi treng velfungerande tementet får fullmakt til å overskride løyvinga kommunikasjonsløysingar i desse områda. under kap. 455, post 01, mot tilsvarande meirinn- Initiativet frå regjeringa og vedtaket frå Stor- tekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak. tinget om å etablere høgfrekvensdekning (HF- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på dekning) i dei nordlegaste havområda blir følgt 113,5 mill. kroner. opp, og det er forventa at slik dekning vil vere eta- blert mot slutten av 2020. Tiltaket vil redusere risi- koen for alvorlege konsekvensar av hendingar. Post 21 Spesielle driftsutgifter Hendingar vil kunne handterast og koordinerast Løyvinga på posten omfattar utgifter til å enga- betre og meir effektivt med utvida HF-dekning. sjere private selskap, til dømes helikopterselskap, Effektiv kommunikasjon, både når det gjeld dia- og frivillige redningsorganisasjonar i konkrete log med personar i nød, og når det gjeld deling av redningstilfelle, refusjon til frivillige hjelparar for avgjerande informasjon mellom redningsressur- innsats i redningstenesta, forbruk og erstatning sane, er viktig for rask og riktig hjelp. av tapt materiell m.m. Forbruket på posten er van- skeleg å berekne, sidan utgiftene varierer med talet på og omfanget av redningsaksjonar. Post 01 Driftsutgifter Regjeringa foreslår ei løyving på posten på Løyvinga på posten dekker kostnader ved sentrale 29,7 mill. kroner. element ved redningstenesta, medrekna Hovu- dredningssentralen (HRS). Bemanninga ved HRS utgjorde 52 årsverk per 31. desember 2019. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Løyvinga på posten omfattar utgifter i sam- vedlikehold, kan overføres band med det internasjonale satellittbaserte nød- Løyvinga på posten dekker diverse investeringar peilesystemet COSPAS-SARSAT og utgifter til Jus- til kjøp og vedlikehald av utstyr til Hovudred- tis- og beredskapsdepartementets nasjonale og ningssentralen. internasjonale forplikting og engasjement innan- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på for redningstenesta. 6,2 mill. kroner. 140 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
på Svalbard og ein basestasjon på fastlandet i Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i Nord-Noreg. Arbeidet med etableringa er i gang, redningstjenesten og det er forventa at det vil vere ferdig i løpet av Løyvinga på posten dekker tilskot til Frivillige 2020. organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) Investeringskostnaden vart i 2020 dekka av og til frivillige organisasjonar i redningstenesta Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdsels- som er representerte av paraplyorganisasjonen departementet, Forsvarsdepartementet og FORF. Løyvinga kan òg dekke tilskot til andre Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringa særs relevante frivillige organisasjonar innanfor foreslår derfor at løyvinga på posten blir redusert redningstenesta. Midlane blir gitt til hovudorgani- med 5 mill. kroner ved at 4 mill. kroner blir over- sasjonar som er viktige for redningstenesta, og førde til dei øvrige departementa og 1 mill. kroner desse vil ha ansvaret for å fordele midlane til til kap. 400, post 01 til utvalsarbeidet med cruise- lokale lag og foreiningar i eigen organisasjon. Pos- trafikk. ten omfattar òg premie til forsikringsordning for Regjeringa foreslår ei løyving på posten på frivillige i redningstenesta og midlar til varetaking 121,1 mill. kroner. av sekretariatsfunksjonen til Nasjonalt rednings- fagleg råd. Sekretariatsfunksjonen blir vareteke av FORF. Post 73 Tilskudd til Redningsselskapet Løyvinga omfattar òg tilskot til dei frivillige Tilskotet skal bidra til å halde oppe Redningssel- organisasjonane i redningstenesta tilsvarande skapets innsats i redningstenesta og i arbeidet abonnementsordninga for alle brukarar av Nød- med å førebygge ulykker. Det dekker ein del av nett. driftsutgiftene selskapet har til søk- og rednings- Vidare dekker løyvinga på posten utgifter til beredskap. dykkaropplæring av frivillige som deltek i red- Redningsselskapet er ein landsdekkande og ningsdykkarberedskap og må ha redningsdykkar- frivillig humanitær organisasjon. Det primære for- sertifisering. målet er å redde liv og berge verdiar på sjøen. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på Organisasjonen er ein viktig beredskapsressurs 58,6 mill. kroner. og utfører søke-, rednings- og hjelpeteneste langs kysten av Noreg og i tilstøytande havområde. Red- ningsselskapet driv i tillegg arbeid med førebyg- Post 72 Tilskudd til nød- og ging av ulykker og vern av kystmiljøet. Organisa- sikkerhetstjenester sjonen har i dag ein flåte på omlag 50 rednings- Løyvinga på posten skal blant anna dekke tilskot skøyter. 29 er fast bemanna og har 24 timars til Telenor for den samfunnspålagde tenesta dei beredskap heile året. Dei andre redningsskøytene utfører i samband med nød- og tryggingstenesta er bemanna med om lag 1 300 frivillige. I tillegg til kystradioen, for bidraget til å halde ved lag 24- har Redningsselskapet fire ambulansebåtar som timars tårnteneste ved Svalbard lufthamn, og til dei opererer på vegner av helseføretak i Nord- andre tilskot innanfor rednings- og beredskapsfel- land. tet. Det blir foreslått å auke tilskotet til Rednings- For å vareta Noregs ansvar for redningsbered- selskapet med 15 mill. kroner til drift av red- skap i dei nordlege havområda på ein betre måte, ningskøyte i Vardø. vart det løyvd 6 mill. kroner til å etablere ein for- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på betra HF-dekning ved å opprette ein basestasjon 124,8 mill. kroner.
Kap. 3455 Redningstjenesten
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Refusjoner 6 841 Sum kap. 3455 6 841 2020–2021 Prop. 1 S 141 Justis- og beredskapsdepartementet
Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- Post 01 Refusjoner partementet får fullmakt til å overskride løyvinga Løyvinga dekker refusjonar gjennom ulike aktivi- under kap. 455, post 01, mot tilsvarande meirinn- tetar i redningstenesta. Det blir ikkje budsjettert tekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til ved- med noko beløp. tak.
Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 396 684 370 306 343 768 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 20 000 Sum kap. 0457 396 684 370 306 363 768
NSM er eit direktorat som er administrativt Nasjonalt cybertryggingssenter (NCSC) vart underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. oppretta som del av NSM hausten 2019. Formålet Forsvarsdepartementet har instruksjonsmyndig- er å styrke kapasiteten samfunnet har til motstand heit overfor NSM i saker på ansvarsområdet deira og beredskap i det digitale rommet. Senteret har og direktoratet er såleis også underlagt Forsvars- ein rekkje partnerar frå offentlege og private verk- departementet og ein del av forsvarssektoren. semder som deltar aktivt i senteret. NSM er nøgd NSM har det sektorovergripande ansvaret for med verksemda og ser at det er behov for tenes- at førebyggjande tryggleiksarbeid blir utført i tene og funksjonane som senteret leverer. Det er samsvar med Lov om nasjonal sikkerhet (tryg- etablert eit nært samarbeid med politiets nasjo- gingslova). Dette inneber blant anna at NSM skal nale cyberkrimsenter (NC3). Slik vil ressursane utvikle rettleiingar og opplæringstiltak. NSM har samfunnet rår over på området, bli utnytta best eit overordna ansvar for at tryggingstilstanden i mogleg. alle sektorar blir kontrollert, og skal sjå til at verk- Stortinget auka løyvinga til NSM i 2020 med semdene oppfyller pliktene dei har etter lova. 20 mill. kroner, og i hovudsak gjekk dette til å NSM er vidare nasjonalt tryggingsorgan i kontak- starte eit arbeid for å digitalisere saksbehandlinga ten med andre land og internasjonale organisasjo- av tryggingsklarering av personar. Arbeidet vil nar. NSM er peika ut som ansvarleg styresmakt vere omfattande og involvere mange verksemder. etter tryggingslova til å drive ein nasjonal respons- Det er likevel venta effektar av arbeidet i løpet av funksjon for alvorlege digitale åtak og eit nasjonalt perioden 2020–2021. Dei to største klareringssty- varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). resmaktene, Forsvarets tryggingsavdeling og NSM er i tillegg nasjonalt fagmiljø for digital Sivil klareringsstyresmakt, er involvert i arbeidet. tryggleik. Som nasjonalt fagmiljø skal NSM støtte Innføringa av den nye tryggingslova vil fram- Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvars- leis vere ei prioritert oppgåve i 2021. departementet innanfor områda departementa NSM følgjer virusutbrotet i Noreg og utlandet har ansvar for. NSM skal identifisere og foreslå tett for å ha eit oppdatert bilete av tryggingstil- nasjonale tiltak og krav og i tillegg gi råd og rett- standen. NSM har kvar veke under virusutbrotet leiing. gitt risikovurderingar og fremma konkrete og NSM skal blant anna leggje til rette for at verk- detaljerte anbefalingar og råd innanfor blant anna semder som lova gjeld for, får tilgang til informa- digital tryggleik, personaltryggleik, tryggleiks- sjon om trussel- og risikovurderingar og andre graderte innkjøp og kryptohandtering. Disse er opplysningar som er viktige for det førebyggjande formidla gjennom brev, varsel, publikasjonar på tryggleiksarbeidet i verksemdene. NSM skal nettsider og i media, gjennom podkastar og gjen- bidra til å vidareutvikle samarbeidet med dei nom rådgiving retta mot enkelte verksemder. andre nasjonale etterretnings- og tryggingstenes- Nasjonalt cybersikkerhetssenter har kontinuerleg tene. følgt situasjonen knytta til digitale hendingar og teke vare på samarbeidet med mange aktørar. 142 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Som følgje av virusutbrotet vart det våren 2020 ringsprosessen og etablering av samhandlingste- behov for å utvide varslingssystemet for digital nester for behandling av ansvaret som departe- infrastruktur (VDI) ved å kjøpe inn fleire VDI- ment og organ har etter tryggingslova. Det blir sensorar til samfunnsviktige sektorar og verksem- foreslått at denne løyvinga blir overført til den der, jf. Innst. 216 S (2019–2020) og Prop. 67 S nyoppretta post 45 under kap. 457, sjå omtale (2019–2020). Det vart løyvd 5 mill. kroner til tilta- under post 45. ket, og sensorane vart skaffa i løpet av mai månad Regjeringa foreslår å redusere utgiftene på og deretter utplassert. posten med 5 mill. kroner mot ein tilsvarande Ny langtidsplan for Forsvaret og Stortingets reduksjon på kap. 3457, post 01, sjå omtale under behandling av denne vil også ha betyding for den kap. 3457, post 01. vidare utviklinga av NSM og kva område som skal Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- prioriterast framover. partementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 457, post 01, mot tilsvarande meirinn- tekter under kap. 3457, post 01, jf. forslag til ved- Post 01 Driftsutgifter tak. Løyvinga på posten skal dekke alle ordinære Regjeringa foreslår ei løyving på posten på driftsutgifter og investeringar for NSM. Beman- 343,8 mill. kroner. ninga ved NSM utgjorde 276 årsverk ved utgan- gen av 2019. NSM har inngått avtale med Forsvarsdeparte- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og mentet sin internrevisjon om leveranse av intern- vedlikehold, kan overføres revisjonsfunksjon til NSM. Godtgjersle for funk- Løyvinga på posten skal dekke utgiftene i prosjek- sjonen utgjer 1,2 mill. kroner i 2021. Som følgje av tet for digitalisering av klareringprosessen og avtalen blir det foreslått å rammeoverføre 1,2 mill. andre oppgåver som følgjer av tryggingslova. Pro- kroner frå NSMs budsjettkapittel 457, post 01, til sjektet er planlagt å gå over fleire år med årlege Forsvarsdepartementets budsjettkapittel 1700, løyvingar. For å bidra til fleksibilitet i bruken av post 01. midlane vart det for 2020 etablert ein ny post 45 NSM har inngått avtale om å kjøpe tenester frå med den tilknytte teksten «kan overførast» under Direktoratet for forvaltning og økonomistyring kap. 457, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Det blir fore- (DFØ). Ifølgje avtalen skal godtgjersle for tenes- slått at posten blir vidareført frå og med 2021. tene bli rammeoverført. Løyvinga på NSMs kap. Det blir foreslått at løyvinga på 20 mill. kroner 457, post 01, blir redusert med 1,14 mill. kroner blir overført frå kap. 457, post 01, sjå omtale under mot ein tilsvarande auke i Finansdepartementets post 01. kap. 1605, post 01. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på Ei løyving som blir vidareført i 2021, er løy- 20 mill. kroner. vinga på 20 mill. kroner til digitalisering av klare-
Kap. 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Inntekter 99 791 33 815 29 723 Sum kap. 3457 99 791 33 815 29 723
brukarbetaling ved tryggleiksgodkjenning av Post 01 Inntekter informasjonssystem. Inntektene til Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) Det er forventa reduserte inntekter i 2021 som består i hovudsak av medlemsavgifter frå følgje av virusutbrotet. Dette heng saman med næringslivet til varslingssystemet for digital infra- usikkerheit knytta til restriksjonar på reiser og struktur (VDI), kurs- og konferanseavgifter og ansamlingar av folk. Regjeringa foreslår å redu- sere utgiftene på posten med 5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 457, post 01. 2020–2021 Prop. 1 S 143 Justis- og beredskapsdepartementet
Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- tekter under kap. 3457, post 01, jf. forslag til ved- partementet får fullmakt til å overskride løyvinga tak. under kap. 457, post 01, mot tilsvarande meirinn- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 29,7 mill. kroner. 144 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Programkategori 06.60 Andre virksomheter
Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 01–25 Driftsutgifter 1 614 407 1 539 989 1 676 110 8,8 Sum kategori 06.60 1 614 407 1 539 989 1 676 110 8,8
Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 460 Spesialenheten for politisaker 49 169 48 316 54 297 12,4 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 169 991 1 068 646 1 224 855 14,6 467 Norsk Lovtidend 4 979 4 404 4 492 2,0 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 17 867 20 230 17 500 -13,5 469 Vergemålsordningen 372 401 398 393 374 966 -5,9 Sum kategori 06.60 1 614 407 1 539 989 1 676 110 8,8
sette i politiet eller påtalemakta har gjort straff- Innleiing bare handlingar i tenesta. Eininga skal sikre rett- Programkategori 06.60 omfattar Spesialeininga stryggleik for den som melder, og for tilsette som for politisaker, særskilde straffesaksutgifter m.m. blir melde. Kommisjonen for gjenopptaking av (medrekna blant anna utgifter til advokat, tolk og straffesaker skal ta stilling til om ein domfelt med sakkunnig i straffesaker), den rettsmedisinske rettskraftig straffedom skal få ny behandling av kommisjonen, Norsk Lovtidend, Kommisjonen for saka si i retten. Verjemålsordninga skal sikre at gjenopptaking av straffesaker og verjemålsord- den enkelte som har behov for verje til å vareta ninga. interessene sine, får rettstryggleik og like rettar. Målet for programkategori 06.60 Andre verk- semder er rettstryggleik. Justis- og beredskapsdepartementet forvaltar Prioriteringar i budsjettet fleire ordningar til individ og grupper. Spesialei- Regjeringa foreslår å styrke Spesialeininga for ninga for politisaker skal sikre lik og rettferdig politisaker med 6 mill. kroner. behandling av saker som gjeld spørsmålet om til- 2020–2021 Prop. 1 S 145 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 460 Spesialenheten for politisaker
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 49 169 48 316 54 297 Sum kap. 0460 49 169 48 316 54 297
Spesialeininga for politisaker etterforskar, avgjer av tenestutøvinga til politiet eller påtalemakta, påtale i og fører for retten saker der tilsette i poli- sjølv om det ikkje er mistanke om ei straffbar tiet eller påtalemakta er melde for å ha gjort ei handling. Ved å behandle alle tiltalar mot politiet straffbar handling i tenesta. Spesialeininga for med det same alvoret og like grundig som andre politisaker set òg i verk etterforsking dersom tiltalar bidrar Spesialeininga for politisaker til nokon døyr eller blir alvorleg skadde som følgje rettstryggleik.
1 600 210
1 400 205
200 1 200 195 1 000 Mottekne meldingar 190 800 Påtaleavgjorde meldingar 185 600 Gjennomsnittleg 180 saksbehandlingstid (høgre akse) 400 175
200 170
- 165 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.13 Mottekne og påtaleavgjorde meldingar og gjennomsnittleg saksbehandlingstid, Spesialeininga for politisaker (2015–2019)
Frå utgangen av 2016 til utgangen av 2019 var det gonger, og denne saka har vore svært ressur- ein auke på 23,5 prosent i talet på saker under skrevjande. behandling hos Spesialeninga for politisaker. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 vart det Saksbehandlingstida har vore høg i fleire år. I gitt ei ekstra løyving på 6 mill. kroner for at Spesi- 2019 var den gjennomsnittlege saksbehandlings- aleininga for politisaker skal kunne halde oppe tida for avgjorde saker 187 dagar, mot 190 dagar i høg kvalitet og effektivitet i saksbehandlinga, og 2018. Spesialeininga avgjorde påtale i 1 218 saker. for at dei tilsette skal få nødvendig kompetanseut- I 57 (ca. 5 prosent) av dei 1 218 behandla meldin- vikling. Eininga har i fleire år hatt ein krevjande gane vart det reagert med førelegg, påtaleunnla- ressurssituasjon som følgje av at eininga til kvar ting eller tiltale. Dette gjaldt 42 personar og eitt tid har alvorlege straffesaker til behandling. For at føretak. I dei 15 åra Spesialeininga har vore verk- eininga skal etterforske desse sakene og samstun- sam, er dette det høgaste talet personar som har des kunne gjennomføre nødvendig utvikling av fått førelegg eller påtaleunnlating, eller som har eininga, blir det foreslått å løyve 6 mill. kroner i blitt tiltalte. Dei seinare åra har eininga hatt fleire 2021. Departementet vil vurdere behovet fram- saker under etterforsking som har kravd mykje over. Løyvinga skal leggje til rette for at Spesialei- ressursar. Éi sak har eininga ført for retten tre ninga for politisaker kan halde oppe høg effektivi- 146 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet tet og kvalitet, og samstundes vidareutvikle sler til advokatar på verv, husleige og andre admi- eininga. nistrative utgifter. Spesialeininga for politisaker Spesialeininga fekk ny leiar i august 2020. hadde 34 årsverk per 31. desember 2019. Det blir foreslått å auke løyvinga med 6 mill. kroner for å styrke Spesialeininga for politisaker Post 01 Driftsutgifter Det blir foreslått ei løyving på posten på 54,3 Løyvinga på posten skal dekke driftsutgifter til mill. kroner. Spesialeininga for politisaker som lønn, godtgjer-
Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 1 169 991 1 068 646 1 224 855 Sum kap. 0466 1 169 991 1 068 646 1 224 855
Juridisk hjelp i straffesaker bidrar til god rett- stryggleik for den enkelte ved å sikre at alle Den rettsmedisinske kommisjonen partar får den hjelpa dei treng, anten dei er sikta, Hovudoppgåva til den rettsmedisinske kommisjo- tiltalte, fornærma eller pårørande. På denne nen (DRK) er å kvalitetssikre rettsmedisinske måten kan ei rettssak gå rettferdig for seg. erklæringar og utsegner som sakkunnige gir i Salær til offentleg oppnemnde forsvararar, straffesaker, noko som er viktig for å sikre rett- bistandsadvokatar, sakkunnige og tolkar er regu- stryggleiken til den enkelte. lert gjennom forskrift om salær fra det offentlige til DRK får stadig tilsendt fleire erklæringar for advokater mv. (salærforskrifta) og forskrift om kvalitetssikring. I 2019 tok kommisjonen for første salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste gong imot meir enn 10 000 erklæringar. satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straf- Restansane heldt seg på tilnærma same nivå som i fesaker (stykkprisforskrifta). Det er ein langvarig 2018. 50 prosent av dei innkomne erklæringane er trend at utgiftene staten har til advokathjelp er innanfor fagområdet rettspatologi og klinisk retts- veksande. Det er foreslått å auke salærsatsen frå medisin. Dei andre fagområda er toksikologi, 1 060 til 1 085 kroner i timen i 2021. genetikk og psykiatri. Desse står for høvesvis 25, 17 og 9 prosent av saksinngangen, jf. figur under.
12 000 1 800
10 000 1 600 Innkomme psykiatrisk
8 000 Innkomme toksikologisk 1 400 Innkomme genetisk 6 000 Innkomme resttspatologi og 1 200 klinisk rettsmedin 4 000 Behandla erklæringar
1 000 Restanse (høgre akse) 2 000
- 800 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.14 Innkomme og behandla erklæringar og restansar (2015–2019) 2020–2021 Prop. 1 S 147 Justis- og beredskapsdepartementet
Det høge talet på erklæringar legg press på den auka kompetanse, standardisering, likebehand- tradisjonelle arbeidsforma til kommisjonen. I sam- ling og meir effektiv behandling av salær. Det er band med oppnemninga av den nye kommisjonen venta at dette vil føre til auka kontroll av salær i i 2019 vart talet på medlemmer utvida frå 42 til 52. domstolane. Departementet reknar med at den Ifølgje årsrapporten til DRK er det uro knytt til auka kontrollen vil medføre innsparingar for sta- rekrutteringa til rettspatologi. Kommisjonen har i ten. Sjå nærmare omtale under programkategori samband med dette delteke med to representan- 06.20. tar i ei arbeidsgruppe nedsett av Helsedirektora- tet som skal greie ut om utfordringane. Post 01 Driftsutgifter Løyvinga på posten dekker i hovudsak utgifter til Salær- og stykkprisforskrift juridisk hjelp i straffesaker til personar som har Eit eksternt firma har på oppdrag frå Justis- og rett til advokathjelp i medhald av straffepro- beredskapsdepartementet evaluert endringane i sesslova kap. 9 og 9 a. Dette er personar som har reglane om godtgjersle ved reisefråvær for advo- status som sikta eller tiltalte, som fornærma eller katar, sakkunnige og tolkar. Rapporten er ei opp- som pårørande til eller etterlatne etter fornærma i følging av oppmodingsvedtak nr. 276, 16. desem- ei straffesak. Løyvinga dekker utgifter til salær og ber 2016 om å evaluere endringane i reglane om reise- og kostgodtgjersle til forsvararar, bistands- godtgjersle ved reisefråvær i løpet av tre år. advokatar, tolkar og sakkunnige som er oppnem- Departementet fekk evalueringa våren 2020. Eva- nde av retten eller av Kommisjonen for gjenoppta- lueringa har ikkje avdekt at endringa om godtgjer- king av straffesaker. sle ved reisefråvær har hatt andre konkrete kon- Løyvinga dekker vidare tapt arbeidsforteneste sekvensar for rettsstryggleiken, men konkluderer til tolkar utan salærrett og sakkunnige i straffesa- med at endringa har hatt negative effektar. Ho pei- ker, enkelte utgifter til den rettsmedisinske kom- kar særskilt på at tilgangen til domstolane har til misjonen, som honorar og/eller godtgjersle og sakkunnige, har blitt noko meir utfordrande. reise- og kursutgifter, og dessutan salær og reise- Barne- og familiedepartementet vil vurdere tilgan- og opphaldsutgifter til aktor i militære straffesa- gen til barnefaglige sakkunnige, blant anna i ker. Løyvinga dekker òg utgiftene til Justis- og arbeidet med å vidareutvikle utdanningsprogram beredskapsdepartementet i samband med omse- og registeret for barnefaglige sakkunnige. Evalue- tjing av rettsoppmodingar, utleveringssaker, bar- ringa er til vurdering i Justis- og beredskapsdepar- nebortføringssaker etter Haag-konvensjonen av tementet. 1980 og Europakonvensjonen av 1980. Godtgjersla til det arbeidet advokatar gjer med Dei totale utgiftene på posten er i hovudsak ankeskriving, vart auka frå 1. januar 2020 i sam- avhengige av mengda straffesaker og omfanget av band med at òg ankar i dei mest alvorlege straf- dei, talet på oppnemnde forsvararar eller bistands- fesakene vart tekne med i dagens silingsordning, advokatar, bruken av tolkar og sakkunnige og jf. Prop. 53 L (2018–2019). Når det blir innført nivået på den offentlege salærsatsen. ankesiling i seksårssaker, må fleire saker bli Det blir foreslått å auke løyvinga med 165,4 grunngitte, slik at ankeskrivinga krev meir arbeid mill. kroner med utgangspunkt i rekneskapstal og frå forsvararane enn tidlegare. Dette gir auka forventa utvikling i straffesaksutgifter. kostnader på posten. Samstundes gir lovendringa Det blir foreslått å redusere løyvinga med 32,3 knytte til ankesiling innsparingar, slik at dei totale mill. kroner som følgje av auka kontroll av salær i kostnadene på posten er uendra. domstolane, sjå nærmare omtale under program- Domstoladministrasjonen samlar rekneskaps- kategori 06.20. og lønnsfunksjonane i domstolane. Første kontroll Det blir foreslått ei løyving på posten på av salæroppgåver blir overført frå domstolane og 1 224,9 mill. kroner til denne eininga. Den nye organiseringa inneber 148 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 467 Norsk Lovtidend
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 4 979 4 404 4 492 Sum kap. 0467 4 979 4 404 4 492
Norsk Lovtidend sørger for at lover og reglar er tilgjengelege for allmenta, og at regelverk- Post 01 Driftsutgifter sendringar kan bli kunngjorde raskt, noko som er Løyvinga på posten dekker utgifter til tilarbeiding eit viktig prinsipp for rettstryggleiken. Norsk Lov- av manuskript og arbeidet med den elektroniske tidend blir publisert av stiftinga Lovdata på vegner utgåva av Norsk Lovtidend. av Justis- og beredskapsdepartementet. Det blir foreslått ei løyving på posten på 4,5 mill. kroner.
Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 17 867 20 230 17 500 Sum kap. 0468 17 867 20 230 17 500
Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker er under. I revidert nasjonalbudsjett 2020 fekk kom- eit uavhengig forvaltningsorgan som skal misjonen 1,8 mill. kroner til behandlinga av Nav- behandle krav om gjenopptaking av straffesaker sakene. Kommisjonen for gjenopptaking av straf- som er rettskraftig avgjorde i domstolane. Kom- fesaker har per 20. august 2020 motteke 24 Nav- misjonen skal rettleie, greie ut og avgjere sakene. saker frå Riksadvokaten og sju kravsmål direkte Gjennom å opne for at domfelte kan få saka si frå domfelte/advokat. Hittil er 18 saker gjenopna prøvd på nytt i rettssystemet, bidrar Kommisjonen og ferdigbehandla i kommisjonen. I ei av sakene for gjenopptaking av straffesaker til at rett- som er opna att, har Høgsterett vedteke at rettstil- stryggleiken til individet er i fokus. standen både før og etter 1. juni 2012 skal leggjast Kommisjonen for gjenopptaking av straffesa- fram for EFTA-domstolen for rådgivande fråsegn. ker tok imot og avslutta færre saker i 2019 enn i Kommisjonen ventar med vidare arbeid med Nav- 2018. Av dei realitetsvurderte sakene vart 9 pro- sakene inntil rettstilstanden er nærmare avklart. sent opna att, mot 21 prosent året før. I elleve av I lys av NOU 2020: 9 Blindsonen — Gransking dei sakene som vart opna att i 2019, vart fem opna av feilpraktiseringen av folketrygdlovens opp- som følgje av strafferettsleg mangel på skuldevne holdskrav ved reiser i EØS-området kan talet på (45 prosent). Ein stor del av sakene som vart opna Nav-saker til behandling hos Kommisjonen for att, handlar om manglande skuldevne i gjernings- gjenopptaking av straffesaker auke. Departemen- augneblinken, noko som er illustrerande for dei tet vil då komme tilbake til Stortinget om saken. gjenopna sakene gjennom fleire år, jf. figuren Sjå omtale i del I. 2020–2021 Prop. 1 S 149 Justis- og beredskapsdepartementet
180 45
160 40 Gjenopna anna (høgre akse) 140 35 Gjenopna, manglande 120 30 skuldevne (høgre akse)* Mottekne saker 100 25 Avslutta (behandla) saker 80 20 Forkasta saker 60 15 Ikkje tekne til følge 40 10 Ikkje realitetsvurderte 20 5
0 0 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.15 Saksbehandling, Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker
Det blir foreslått å redusere løyvinga med Post 01 Driftsutgifter – 2,8 mill. kroner som følgje av ferdigstilling av Løyvinga på posten dekker driftsutgifter til med- digitaliseringsprosjektet til kommisjonen lemmene av kommisjonen, lønn til tilsette i sekre- tariatet og andre driftsutgifter knytte til kommisjo- Det blir foreslått ei løyving på posten på 17,5 mill. nen og sekretariatet. Sekretariatet hadde 10,3 kroner. årsverk per 31. desember 2019.
Kap. 469 Vergemålsordningen
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 265 629 259 847 259 861 21 Spesielle driftsutgifter 106 772 138 546 115 105 Sum kap. 0469 372 401 398 393 374 966
Verjemålsforvaltninga sørger for rettstryggleiken Ordinære verjemål er eit frivillig velferdsgode, til personar som treng hjelp til å vareta sine eigne som byggjer på sjølvråderett. Dersom ein person interesser. Fyrstelinja i verjemålsforvaltninga er motset seg det, kan Fylkesmannen ikkje opprette fylkesmannen. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) verjemål, uavhengig av om personen har samtyk- er klage- og tilsynsorgan. Det var registert om lag kekompetanse eller ikkje. I 2018 vart det avdekt at 64 000 verjesaker per 20. august 2020, medan 260 enkelte personar hadde ordinært verjemål mot si personar var fråtekne rettsleg handleevne. Verje- vilje. Som følgje av dette vart det i 2019 sett i verk måla var fordelte på om lag 43 600 verjer, og av ein omfattande gjennomgang som resulterte i at desse var om lag 37 700 verje for berre éin person, 255 verjemål vart oppheva. Til skilnåd frå frivillige i hovudsak nærståande. Nærståande får som verjemål kan fråtaking av rettsleg handleevne skje hovudregel ikkje godtgjering. Ved avslutninga av mot personens vilje. Ei slik avgjerd krev domstols- 2019 forvalta fylkesmannen om lag 21,2 mrd. kro- behandling og strenge vilkår må vere oppfylte. ner på vegner av personar med verje. Det er viktig at kvart enkelt verjemål er til- passa ønska og viljen til personen, og at verjemå- 150 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet let ikkje er meir omfattande enn nødvendig. Arbei- fylkesmannen og det vil bli lagt ut eksempel på det med sjølvråderett og individtilpassa verjemål fullmakter på nettsidene vergemal.no. Andre tiltak har derfor òg stått sentralt i 2019 og 2020. Delen blir òg vurderte. verjemålssaker der saksbehandlaren har gjen- Verjemålsforvaltninga har mål om å levere nomført samtale med personen det er aktuelt å betre og meir effektive tenester til brukarane opprette verjemål for, auka frå 41 prosent i 2018 til gjennom auka bruk av digitalisering. Arbeidet 48 prosent i 2019. Det er viktig å halde fram med å sikre automatisert kontroll av forvaltninga utviklingsarbeidet for å heve kvaliteten på verje- som verja utøver, er i gang. Det er òg sett i verk eit målsordninga ytterlegare. eige prosjekt med fullmaktsregister der oppdatert Når verjemålet skal tilpassast behova til den informasjon om kven som er verje, og kva oppdra- enkelte, stiller det krav til prosessen ved oppstart get omfattar, vil gjerast tilgjengeleg. Digitale verje- av verjemålet. Det er sett i verk fleire tiltak for å fullmaktar inneber at verja kan utføre oppgåver for styrke dette arbeidet. Det er òg foreslått ein person med verje ved bruk av elektronisk ID. endringar i verjemålsforskrifta for å leggje til rette Elektroniske fullmakter kan effektivt bli avgrensa, for meir effektive arbeidsprosessar, administrative utvida og oppheva, noko som vil gi auka rett- forenklingar og digitalisering. Departementet stryggleik for personar med verje. foreslår òg å gjere endringar i ordbruken i verje- I 2019 lanserte SRF ein ny verjemålsportal for målsforskrifta for å gjere det tydeleg at ordinært verjene. Portalen vil effektivisere arbeidet til ver- verjemål er frivillig. jene ved at dei kan levere søknader og rekneskap Det er stadig aukande medvit knytt til mennes- digitalt. kerettane, og då særleg FN-konvensjonen om rett- ane til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) betyr for utforminga og praktiseringa av Post 01 Driftsutgifter verjemålsordninga. Våren 2019 vart Noreg høyrd i Løyvinga på posten dekker driftsutgifter til fylkes- FN-komiteen for CRPD i Genève i samband med mannsembeta og SRF, som lønn og andre admi- at Noreg la fram sin første rapport for komiteen. nistrative utgifter. I tillegg skal løyvinga dekke Hausten 2019 fekk Noreg i tillegg FNs spesialrap- investeringar, nødvendig konsulenthjelp, utstyr og portør for CRPD på tilsynsbesøk. CRPD-komiteen prosjektkostnader. og spesialrapportøren kritiserer Noreg på fleire Det blir foreslått ei løyving på posten på 259,9 punkt, og fleire av tiltaka som er nemnde ovanfor mill. kroner. er ledd i arbeidet med å svare på kritikken. Det har over fleire år blitt arbeidd for å auke bruken av framtidsfullmakter. Framtidsfullmak- Post 21 Spesielle driftsutgifter ter er eit privatrettsleg alternativ til verjemål, der Løyvinga på posten dekker godtgjersle og utgifts- ein peikar ut kven som skal vareta økonomien og dekking til verjer, jf. verjemålslova § 30. Posten personlege interesser, dersom ein sjølv blir ute av dekker òg godtgjersle og utgiftsdekking til repre- stand til det. Det er ønskjeleg at bruken av fram- sentantar for einslege mindreårige asylsøkarar i tidsfullmakter aukar, både for å sikre at fleire tek tillegg til nødvendige utgifter til tolk, jf. utlen- kontroll over si eiga framtid, og for å redusere dingslova § 98 f. belastninga på verjemålsforvaltninga. I rapporten Det blir foreslått å redusere løyvinga med Kartlegging og utredning av ordningen med frem- 26,3 mill. kroner, blant anna som følgje av at fyl- tidsfullmakter er det fleire forslag til tiltak for å kesmennene dei siste åra har fasa ut bruken av auke bruken, som å lage rettleiarar og eksempel timebetaling etter offentleg salærsats som ikkje på fullmakter, synleggjere fleire område som kan krev juridisk kompetanse regulerast i fullmakta og leggje til rette for digitali- Det blir foreslått ei løyving på posten på 115,1 sering. SRF har allereie utarbeidd ein rettleiar for mill. kroner. 2020–2021 Prop. 1 S 151 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 3469 Vergemålsordningen
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter 4 183 4 295 4 411 Sum kap. 3469 4 183 4 295 4 411
ningar er i mottakarlandet. Tiltaka må følgje inter- Post 01 Vergemåls-/representantordningen, nasjonale retningslinjer for offisiell utviklingsbi- ODA-godkjente utgifter stand (ODA) om dei skal kunne reknast som Visse innanlandske utgifter knytte til mottak av bistand. asylsøkarar og flyktningar kan etter OECD DACs Det blir foreslått ei løyving på posten på 4,4 statistikkdirektiv godkjennast som offisiell mill. kroner. utviklingshjelp det første året asylsøkarar og flykt- 152 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Programkategori 06.70 Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger, m.m
Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 01–25 Driftsutgifter 906 708 991 678 845 340 -14,8 60–69 Overføringer til kommuner 19 808 13 202 -100,0 70–89 Overføringer til private 509 310 642 552 590 266 -8,1 Sum kategori 06.70 1 435 826 1 647 432 1 435 606 -12,9
Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 470 Fri rettshjelp 630 524 677 293 668 312 -1,3 471 Statens erstatningsansvar og Stortin- gets rettferdsvederlagsordning 170 189 203 076 205 894 1,4 473 Statens sivilrettsforvaltning 345 328 436 621 403 512 -7,6 474 Konfliktråd 171 987 174 618 -100,0 475 Bobehandling 117 798 155 824 157 888 1,3 Sum kategori 06.70 1 435 826 1 647 432 1 435 606 -12,9
Felles for dei ulike ordningane i denne pro- Innleiing gramkategorien er at dei tek vare på rettstrygglei- Programkategori 06.70 omfattar utgifter knytte til ken til den enkelte. Det blir blant anna gitt fri fri rettshjelp, tilskotsordninga for spesielle retts- rettshjelp til dei med særskilte behov gjennom hjelpstiltak, statens erstatningsansvar, erstatning i ordninga med fri rettshjelp. Tilskotsordninga til samband med strafforfølging, Stortingets rett- spesielle rettshjelpstiltak skal styrke rettstrygglei- ferdsvederlagsordning, Statens sivilrettsforvalt- ken til menneske med ulike behov. Dei som er ning, valdsoffererstatningsordninga og garanti- utsette for valds- og seksuallovbrot, skal få erstat- ordninga for bubehandling. ning gjennom valdsoffererstatningsordninga. Målet for programkategori 06.70 Statens sivil- rettsforvaltning, fri rettshjelp, erstatningsordningar m.m er rettstryggleik. 2020–2021 Prop. 1 S 153 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 470 Fri rettshjelp
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 575 315 619 338 608 502 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak 55 209 57 955 59 810 Sum kap. 0470 630 524 677 293 668 312
Rettshjelpslova med forskrifter gir reglar om Formuesgrensa er 100 000 kroner. Dersom ein offentleg stønad til rettshjelp for dei som har søkar oppfyller vilkåra knytte til inntekt og for- behov for rettshjelp. Etter lova kan stønaden bli mue, og saka objektivt sett gjeld vedkommande i gitt i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak særleg sterk grad, kan det i nokre tilfelle bli gitt fri for rettsgebyr. Fritt rettsråd og fri sakførsel inne- rettshjelp òg om saka ikkje høyrer inn under ber at den som har behov for rettshjelp, får hjelp sakene som er nemnde over. Unntaksvis kan det frå ein advokat eller frå andre rettshjelparar. Tene- bli gitt fri rettshjelp til ei sak som ikkje er oppført i sta blir heilt eller delvis betalt av det offentlege på lova, utan at søkaren oppfyller vilkåra knytte til grunnlag av den offentlege salærsatsen. Statens inntekt og formue. sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans for ved- Justis- og beredskapsdepartementet har med tak gjorde av fylkesmennene, av fylkesnemndene heimel i rettshjelpslova § 7 tredje ledd etablert eit for barnevern og sosiale saker og av kontrollkom- særleg rettshjelpstiltak utan økonomisk behovs- misjonane for psykisk helsevern. SRF etatsstyrer prøving for personar som er omfatta av den feilak- fylkesmennene på rettshjelpsområdet, og skal tige praktiseringa av trygderegelverket til Nav. bidra til styrkt kompetanse blant fylkesmannsem- SRF vil dermed få auka sakstilfang på rettshjelps- beta og sikre einsarta praksis. området i 2021. Ordninga omfattar personar som For nokre sakstypar har søkaren krav på retts- feilaktig har fått vedtak om stans i, avslag på og/ hjelp utan omsyn til inntekt eller formue. Det eller tilbakebetaling av sjukepengar, arbeidsavkla- offentlege dekker alle kostnadene i desse sakene. ringspengar og pleiepengar fordi dei etter juni For andre typar saker er det berre søkarar med 2012 har opphalde seg mellombels i eit anna EØS- inntekt og formue opp til eit visst nivå som kan få land. Ordninga gjeld saker der det nye vedtaket stønad til rettshjelp. I tilfelle med økonomisk ikkje endar med full omgjering til gunst for den behovsprøving skal det normalt betalast eigendel det gjeld. for rettshjelpa. Inntektsgrensene er 246 000 kro- Utgiftene over kap. 470, post 01 var i 2019 ner for einslege og 369 000 kroner for ektefellar reduserte med 5 prosent frå året før. og andre som lever saman og har felles økonomi. 154 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
800
700
600
500
400
MILL. KRONER 300
200
100
0 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.16 Utgifter til fri rettshjelp (2015–2019)
Regjeringa sette i oktober 2018 ned eit offentleg utval som skulle gjennomgå rettshjelpsordninga, Post 01 Driftsutgifter jf. oppmodingsvedtak nr. 98, 4. desember 2018. Løyvinga på posten skal dekke utgifter til advokat, Utvalet la fram utgreiinga si 30. april 2020. Utva- sakkunnige og meddommarar m.m. i saker der det let foreslår ei ny lov om støtte til rettshjelp i staden er gitt fri sakførsel etter reglane i rettshjelpslova. for dagens ordning med fri rettshjelp. Dette inne- Fri sakførsel blir gitt i saker for domstolane og for ber at fleire personar vil bli omfatta av ordninga, særskilde forvaltningsorgan som fylkesnemndene men med betydeleg bruk av eigendelar tilpassa for barnevern og sosiale saker, kontrollkommisjo- betalingsevna til mottakaren. Dei økonomiske vil- nen (for psykisk helsevern), smittevernnemnda kåra for å få støtte til rettshjelp skal bli knytte opp m.m. I tillegg dekker løyvinga utgifter til advokat mot grunnbeløpet i folketrygda (G). Utvalet fore- og rettshjelp i saker der det heilt eller delvis er slår reglar som skal bidra til at saker blir løyste på løyvd fritt rettsråd etter reglane i rettshjelpslova. eit tidleg stadium ved å auke rammene for den Fritt rettsråd er juridisk rådgiving i saker som ikkje rettshjelpa ein kan ta imot utanfor domstolane, og er til behandling i domstolane eller eit anna organ stramme inn tidsbruken i domstolane. Utvalet fore- der det kan bli gitt fri sakførsel. slår vidare at reglane om rettsleg bistand i saker Det blir foreslått å redusere løyvinga med der alle har krav på det, utan behovsprøving, blir – 8,2 mill. kroner i samband med auka kontroll tekne ut av rettshjelpslova og blir overført til den av salær i domstolane, jf. omtale under pro- respektive særlovgivinga. I tillegg foreslår utvalet gramkategori 06.20 reglar som skal gjere behandlinga av barnevernsa- – 14,3 mill. kroner på bakgrunn av rekneskapstal ker i fylkesnemndene og domstolane meir effektiv. for dei siste åra og forventa utvikling i utgifter Utvalet foreslår òg å opprette ei samla rettshjelps- til fri rettshjelp forvaltning som varetek dei fleste oppgåvene som er knytte til rettshjelpsordninga. Det blir foreslått ei løyving på posten på 608,5 mill. Utgreiinga vart sendt på høyring med høy- kroner. ringsfrist 23. november 2020. Utgreiinga er til opp- følging i departementet. Justis- og beredskapsdepartementet gir til- Post 72 Tilskudd til spesielle skot til spesielle rettshjelpstiltak. Ordninga blir rettshjelpstiltak forvalta av SRF og er ein viktig del av det totale til- Løyvinga på posten dekker primært tilskot for å bodet innanfor rettshjelp. Tilskotsmottakarane sikre rettstryggleiksarbeid, rettshjelpsverksemd skal rapportere om oppnådde mål, erfaringar med og rettspolitisk arbeid. Formålet med tilskotsord- tiltaka og bruken av ressursane. ninga er å gi kostnadseffektive rettshjelpstilbod til 2020–2021 Prop. 1 S 155 Justis- og beredskapsdepartementet utsette grupper og menneske som er i ein spesielt rettsforvaltning etter søknad frå dei ulike tilskotts- vanskeleg situasjon, og som kan oppfatte det som mottakkarane. at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk hjelp Det blir foreslått ei løyving på posten på 59,8 er høg. Heile posten blir fordelt av Statens sivil- mill. kroner.
Kap. 3470 Fri rettshjelp
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Tilkjente saksomkostninger m.m. 2 417 4 192 4 326 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter 5 118 5 255 5 396 Sum kap. 3470 7 535 9 447 9 722
Post 01 Tilkjente sakskostnader m.m. Post 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente Sakskostnader som blir tilkjende staten i saker utgifter der éin eller begge partar får fri sakførsel (benefi- Utgifter til fri rettshjelp til asylsøkarar som har fått serte saker), blir førte over denne posten. avslag på søknad om vern, kan godkjennast som Det blir foreslått ei løyving på posten på 4,3 utviklingshjelp (ODA). Dette er i tråd med mill. kroner. OECD/DACs presiseringar til ODA-regelverket. Sjå utdjupande omtale under kap. 3490 og i Utan- riksdepartementets Prop. 1 S (2020–2021). Det blir foreslått ei løyving på posten på 5,4 mill. kroner.
Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning 101 351 113 141 116 762 72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning 47 113 63 399 65 428 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning 21 725 26 536 23 704 Sum kap. 0471 170 189 203 076 205 894
seinkingsrenter som er tilkomne fram til Post 71 Erstatningsansvar m.m., éin månad etter at ein dom vart rettskraftig. Utbe- overslagsbevilgning taling av erstatning i kontraktsforhold kan ikkje Kap. 471, post 71 blir belasta når staten blir dømd bli belasta posten. Finst det andre budsjettpostar til, eller har inngått forlik om, å betale erstatning som dekker dei aktuelle utgiftene, skal ikkje fordi staten er ansvarleg etter ulovfesta eller lov- erstatningsutbetalingane bli belasta kap. 471, post festa erstatningsrettslege reglar. Posten blir òg 71. Sjå elles rundskriv G-01/2017. Løyvinga på belasta når staten betaler ut erstatning utan at det posten er regelstyrt og er ei overslagsløyving. har oppstått usemje om erstatningsansvaret i Det blir foreslått ei løyving på posten på 116,8 desse sakene. Posten blir vidare brukt til å dekke mill. kroner. sakskostnadene til ein motpart og til å dekke for- 156 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Når staten blir dømd til å betale sakskostnadene Post 72 Erstatning i samband med til motparten etter straffeprosesslova § 438, blir strafforfølging, overslagsbevilgning utbetalinga belasta post 72. Det er politidistriktet Ein person som har vore sikta, tiltalt eller dømd eller påtalemakta som utøver partsstillinga på veg- for ei straffbar handling, kan ha rett til erstatning ner av staten, som betaler ut, ikkje domstolen. for økonomisk tap og oppreising dersom vedkom- Forseinkingsrenter av sakskostnadene som er til- mande blir frifunnen, forfølginga mot vedkom- komne fram til éin månad etter at ein dom vart mande blir innstilt eller vedkommande har vore rettskraftig, kan bli belasta kap. 471, post 72. For- arrestert eller fengsla i strid med sentrale men- seinkingsrenter som er komne til etter dette tids- neskerettskonvensjonar. Erstatninga følgjer faste punktet, skal bli belasta driftsbudsjettet til verk- satsar for krenking eller annan skade av ikkje-øko- semda. Løyvinga på posten er regelstyrt og er ei nomisk art. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) overslagsløyving. behandlar og avgjer krav om erstatning etter straf- Det blir foreslått ei løyving på posten på 65,4 forfølging. mill. kroner. Dei fem siste åra har saksinngangen halde seg nokså stabil på mellom 850 og 1 000 saker i året. I 2019 var saksinngangen på 947 saker. I perioden Post 73 Stortingets har saksbehandlingstida auka hos politiet frå fire rettferdsvederlagsordning til fem månader og hos SRF frå to til tre månader. Posten dekker utbetalingar av rettferdsvederlag. Utgiftene knytte til erstatning i samband med Rettferdsvederlagsordninga er Stortingets eiga strafforfølging varierer frå år til år. Utbetalingane ordning der enkeltpersonar som har komme sær- er først og fremst avhengige av kva type saker leg uheldig ut i møte med det offentlege jamført som er til behandling. Mengda saker som blir med andre på same tid, kan søke om kompensa- behandla, har mindre å seie for det totale utbeta- sjon etter skjønn. SRF er sekretariat for Stortin- lingsnivået. gets utval for rettferdsvederlag. Løyvinga på kap. 471, post 72 blir belasta ved Det blir foreslått å redusere løyvinga med dekking av erstatning i samband med strafforføl- – 3,6 mill. kroner på bakgrunn av rekneskapstal ging etter straffeprosesslova kapittel 31 og ved for dei siste åra og forventa utvikling i utbeta- dekking av sakskostnadene til motparten etter ling av rettferdsvederlag straffeprosesslova § 438. SRF avgjer krav om erstatning i samband med strafforfølging og beta- Det blir foreslått ei løyving på posten på 23,7 mill. ler ut erstatning, jf. straffeprosesslova kapittel 32. kroner.
Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 75 558 77 021 78 950 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning 269 770 359 600 324 562 Sum kap. 0473 345 328 436 621 403 512
Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har kompe- sjon, barnevernets tvisteløysingsnemnd, kon- tanse til å fatte vedtak innanfor blant anna verje- kursrådet og kontrollutvalet for kommunikasjons- målsområdet, fri rettshjelp, erstatning i samband kontroll. med strafforfølging og saker etter valdsofferer- statningslova. SRF etatsstyrer fylkesmennene på områda verjemål og rettshjelp. SRF har i tillegg Valdsoffererstatning – Kontoret for valdsoffer- som oppgåve å etatsstyre Kontoret for valdsoffe- erstatning rerstatning. SRF utøver også sekretariatsfunksjon Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) behand- for erstatningsnemnda for valdsoffer, den rettsme- lar søknader om valdsoffererstatning frå personar disinske kommisjonen, barnesakkunnig kommi- som er påførte personskade som følgje av ei straff- 2020–2021 Prop. 1 S 157 Justis- og beredskapsdepartementet bar valdshandling. KFV behandlar òg saker om handla saker. I 2019 behandla KFV om lag 28 pro- regress mot skadevaldaren. Erstatningsnemnda sent fleire søknader om valdsoffererstatning for valdsoffer (ENV) behandlar klagar på vedtak samanlikna med året før. Framleis har KFV høg om valdsoffererstatning som er gjorde i første inngang av nye søknader, slik at behaldninga av instans. SRF er sekretariat for ENV, og har dele- ubehandla saker er betydeleg. Saksbehandlings- gert fullmakt til å gjere vedtak i nokre klagesaker. tida ved kontoret auka i 2019 (jf. figuren under), Talet på nye søknader har halde seg tilnærma og kontoret arbeider for å redusere saksbehald- likt frå 2018 til 2019. Kontoret vart styrkt i 2019 for ningstida. å kunne handtere den auka behaldninga av ube-
6 000 400
350 5 000 Restanse (venstre 300 akse) 4 000 250 Nye søknader (venstre akse) 3 000 200 Saksbehandlingstid Talet på saker 150 Talet på dager frå søknadstidspunktet 2 000 (høgre akse)
100 Saksbehandlingstid 1 000 frå saka var klar, til 50 vedtak (høgre akse)
- - 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.17 Nye søknader, saksbehandlingstid og behaldning av ubehandla saker (restanse) (2015–2019)
Det vart utbetalt om lag 270 mill. kroner i valdsof- KFV har i 2019 prioritert å følgje opp statens fererstatning i 2019, jf. figur 2.18. Det er ein reduk- regresskrav. Kontoret behandla i 2019 meir enn sjon på 3 prosent frå året før, noko som kjem av at 3 000 vedtak om regress frå skadevaldar, mot om andelen innvilga saker var lågare i 2019. Det igjen lag 1 500 vedtak om regress i 2018. I 2019 vart det kjem av at KFV i 2019 behandla saker frå heile betalt inn om lag 102 mill. kroner (regress) frå behaldninga av ubehandla saker, under dette skadevaldar. Det er ein auke på 48 prosent saman- fleire saker påtaleeininga hadde lagt bort, medan likna med 2018. KFV har prioritert å byggje ned dei i 2018 prioriterte saker der det var dom om restansar, samstundes som talet på behandla erstatning mot skadevaldar. erstatningssaker har auka. 158 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
450 3 500
400 3 000 350 2 500 300 Totalt utbetalt valdsoffererstatning 250 2 000 Inntekt (regress) frå skadevaldar 200 1 500
Antall vedtak Vedtak regress (høgre akse)
Mill. kroner 150 1 000 100 500 50
- - 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.18 Erstatningsutbetaling, vedtak om regress og innbetalingar (2015–2019)
I 2019 kom det inn 1 187 klagesaker til KFV. Det leggje fram proposisjon med forslag til ny lov for er ein auke på 51 prosent frå året før, noko som Stortinget i 2021, jf. omtale av oppmodingsvedtak må sest i samanheng med at det vart produsert 10. april 2018 nr. 589 og 590, og vedtak 5. desem- fleire vedtak hos KFV i 2019. SRF tok imot 809 kla- ber 2019 nr. 124. gesaker, ein auke på 17 prosent frå 2018. I 2019 behandla SRF og ENV 770 av dei mottekne klage- sakene. SRF gjorde vedtak i 75 prosent av klagesa- Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll kene. Saksbehandlingstida på klagesaker i både Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll (KK- SRF og ENV auka, frå høvesvis tre til fire månader utvalet) er eit uavhengig organ som skal kontrol- og fem til seks månader i 2019. Talet på saker som lere at bruken av kommunikasjonskontroll i poli- fekk medhald i andre instans, vart ytterlegare tiet, romavlytting og dataavlesing skjer innanfor redusert samanlikna med 2018, frå ti prosent til ni ramma av lover og instruksar. Utvalet skal òg kon- prosent. Dette tyder på at vurderingane som vart trollere sletting og bruk av overskotsinformasjon, gjorde i førsteinstans, i større grad samsvarte og vurdere meldingar og rapportar som politi- med dei vurderingane som vart gjorde i andre meistrane sender til Riksadvokaten. SRF er sekre- instans. tariat for utvalet. NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – volds- skadeerstatning har lege til oppfølging i departe- mentet. Departementet vurderte forslaget frå Post 01 Driftsutgifter utvalet til ikkje å innehalde dei nødvendige foren- Løyvinga på posten dekker ordinære driftsutgifter klingane og har derfor greidd ut andre og meir til SRF. Dette omfattar godtgjersle og reise- og omfattande forslag til lovendringar. Forslag til ei kursutgifter til medlemmer av Stortingets utval ny lov om erstatning frå staten til dei som har blitt for rettferdsvederlag, ENV og KK-utvalet. Løy- utsette for vald vart sendt på høyring 4. septem- vinga dekker i tillegg dei ordinære driftsutgiftene ber. Høyringsfristen er 4. desember 2020. Forsla- til KFV, driftsutgiftene til den rettsmedisinske get til ny lov inneber ei meir effektiv ordning, der kommisjonen (DRK), medrekna sekretariatet til dei som er tilkjende erstatning frå skadevaldar for kommisjonen, driftsutgiftene til sekretariatet til valds- eller seksuallovbrot, skal få tilbod om å få KK-utvalet og driftsutgiftene til sekretariatet for erstatninga utbetalt frå staten direkte og utan konkursrådet og andre utgifter knytte til kon- eigen søknad. Lova er òg forenkla slik at valdsut- kursrådet, medrekna godtgjersle og reiseutgifter sette lettare kan vite kva for rettar dei har dersom til medlemmene av rådet. Bemanninga i SRF dei blir utsette for vald eller seksuelle overgrep. utgjorde 62 årsverk og KFV hadde 31 årsverk per Skadevaldar skal holdast ansvarleg ved at staten 31. desember 2019. raskt krev regress. Departementet tek sikte på å 2020–2021 Prop. 1 S 159 Justis- og beredskapsdepartementet
Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- Det blir foreslått ei løyving på posten på 79 mill. partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- kroner. vinga over kap. 473, post 01, mot tilsvarande mei- rinntekter på kap. 3473, post 01, jf. forslag til ved- tak. Post 70 Erstatning til voldsofre, Vidare blir det foreslått at Justis- og bered- overslagsbevilgning skapsdepartementet i 2021 kan nettoføre som Løyvinga på posten dekker erstatning i saker etter utgiftsreduksjon på kap. 473, post 01, inntektene valdsoffererstatningslova. Løyvinga på posten er frå å halde kurs og konferansar i regi av kon- regelstyrt og er ei overslagsløyving. kursrådet og dessutan inntekter frå anna verk- Det blir foreslått å redusere løyvinga med semd som rådet driv, jf. forslag til vedtak. – 44,8 mill. kroner basert på forventa utvikling i Det blir foreslått å auke løyvinga med utgifter til valdsoffererstatning – 1,9 mill. kroner til saksbehandling som følgje av feil tolking av trygderegelverket Det blir foreslått ei løyving på posten på 324,6 mill. kroner.
Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Diverse inntekter 593 5 5 Sum kap. 3473 593 5 5
sjonen har i samband med kurs, og eventuelle Post 01 Diverse inntekter andre inntekter. Inntektene på posten er refusjonar som skal Det blir foreslått ei løyving på posten på 5 000 dekke utgifter som den rettsmedisinske kommi- kroner.
Kap. 475 Bobehandling
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 113 730 147 999 149 853 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 4 068 7 825 8 035 Sum kap. 0475 117 798 155 824 157 888
Post 01 Driftsutgifter Post 21 Spesielle driftsutgifter, Løyvinga på posten dekker statens ansvar for kan overførast utgifter til konkursbehandling i tilfelle der buet Løyvinga på posten skal dekke utgifter til Justis- eller den som ber om konkurs (rekvirenten), ikkje og beredskapsdepartementets særskilde garanti- dekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgifter ordning. etter konkurslova § 73. Det blir foreslått ei løyving Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- på posten på 149,9 mill. kroner. Dette er ei over- partementet under garantiordninga får fullmakt til slagsløyving. å pådra staten forpliktingar med inntil 10 mill. kro- ner utover løyvinga som er gitt over kap. 475, post 21, slik at den totale ramma for nye tilsegner og 160 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet gamalt ansvar ikkje overstig 33 mill. kroner, jf. for- bake, jf. forslag til vedtak. Slik tilbakebetaling slag til vedtak. skjer når buet får inn pengar etter at tingretten har Vidare blir det foreslått at Justis- og bered- betalt ut garantibeløp til bustyraren. skapsdepartementet i 2021 får fullmakt til å net- Det blir foreslått ei løyving på posten på 8 mill. toføre som utgiftsreduksjon over kap. 475, post 21, kroner. inntekter under garantiordninga som er betalte til- 2020–2021 Prop. 1 S 161 Justis- og beredskapsdepartementet
Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m.
Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 01–25 Driftsutgifter 56 108 50–59 Overføringer til andre stats- regnskaper 305 834 385 808 377 978 -2,0 Sum kategori 06.80 305 834 385 808 434 086 12,5
Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 480 Svalbardbudsjettet 305 834 385 808 377 978 -2,0 481 Samfunnet Jan Mayen 56 108 Sum kategori 06.80 305 834 385 808 434 086 12,5
anna som følgje av at anslaget for forventa skatte- Innleiing inntekter er auka. Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m. I hovudsak er det den statlege administra- omfattar tilskotet til Svalbardbudsjettet (kap. 480) sjonen av Svalbard som er finansiert over sval- og løyvinga til Samfunnet Jan Mayen (kap. 481). bardbudsjettet. Dette inneber blant anna verk- Justis- og beredskapsdepartementet har semd på Svalbard som er underlagd Justis- og ansvaret for koordineringa av norsk politikk i beredskapsdepartementet og verksemder under- polarområda, inkludert Svalbard og Jan Mayen. lagd andre fagdepartement. Longyearbyen lokal- Justis- og beredskapsdepartementet fremmar styre får òg løyvinga over svalbardbudsjettet. svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposi- Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbudsjettet gir sjon samstundes med statsbudsjettet, Prop. 1 S òg ei samla oversikt over statlege løyvingar til (2020–2021) Svalbardbudsjettet. svalbardformål som ikkje er finansierte over kap. Kvart år blir det gitt eit tilskot frå statsbudsjet- 480, post 50. Desse utgiftene blir dekte på stats- tet til dekking av underskotet på svalbardbudsjet- budsjettet på kapitla til dei enkelte fagdeparte- tet. For 2021 er det foreslått 570,2 mill. kroner i menta. Forslag til løyvingar for 2021 er omtalte utgifter og 192,2 mill. kroner i inntekter på sval- nærmare i Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbud- bardbudsjettet. Differansen på 378,0 mill. kroner sjettet. dannar grunnlaget for tilskotet på Justis- og bered- Frå 1. januar 2021 blir forvaltningssansvaret skapsdepartementet sitt kap. 480 post 50. Løy- for Jan Mayen overført frå Samferdselsdeparte- vinga er foreslått redusert med 7,8 mill. kroner mentet til Justis- og beredskapsdepartementet. I samanlikna med saldert budsjett for 2020, mellom samband med overføringa blir løyvingane og kapitla 1361 Samfunnet Jan Mayen og 4361 Sam- 162 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet funnet Jan Mayen overførte til Justis- og bered- net Jan Mayen. Sjå òg Prop. 1 S (2020–2021) for skapsdepartementet. Kapitla blir plassert på kap. Samferdselsdepartementet for nærmare omtale. 481 Samfunnet Jan Mayen og kap. 3481 Samfun-
Kap. 480 Svalbardbudsjettet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 50 Tilskudd 305 834 385 808 377 978 Sum kap. 0480 305 834 385 808 377 978
polarområde. Med godt forvalta polarområde mei- Måla for svalbardpolitikken ner ein at polarområda skal forvaltast slik at sam- Heilskaplege meldingar til Stortinget om Svalbard ordning og styring byggjer opp under dei over- blir lagde fram med nokre års mellomrom. Regje- ordna måla for Svalbard og andre polare strøk. ringa la 11. mai 2016 fram Meld. St. 32 (2015– Desse omhandlar mellom anna å bevare ro og sta- 2016) Svalbard. Regjeringa stadfesta i denne mel- bilitet, å bevare natur og å oppretthalde eksiste- dinga at dei overordna måla for svalbardpolitikken rande norske samfunn i desse områda. ligg fast: – ei konsekvent og fast handheving av suvereni- teten Befolkning i Longyearbyen – overhalde Svalbardtraktaten på korrekt måte Regjeringa har foreslått fleire tiltak for å bidra til og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd at seriøse verksemder har gode rammetilhøve for – bevaring av ro og stabilitet i området å kunne klare seg gjennom perioden med mindre – bevaring av den særeigne villmarksnaturen i økonomisk aktivitet. For å byggje opp under målet området om å halde oppe norske samfunn er det avgje- – halde oppe norske samfunn på øygruppa rande at reiseliv og anna næringsliv på Svalbard kan halde fram gjennom perioden med redusert Behandlinga i Stortinget, jf. Innst. 88 S (2016– aktivitet. 2017), viste igjen ei brei politisk semje om hovud- Nedbemanninga i gruveverksemda til Store linjene i svalbardpolitikken. Regjeringa legg vekt Norske Spitsbergen Kulkompani medfører ei stor på at forvaltninga av øygruppa er føreseieleg og omstilling for Longyearbyen. Samstundes har ber preg av kontinuitet. Å halde fram med ei lang- ikkje nedbemanninga hatt særleg innverknad på siktig forvaltning av Svalbard, i tråd med måla, vil talet på sysselsette og talet på innbyggjarar i Long- både medverke til tryggleik for folk i Longyear- yearbyen, då andre næringar har vore i vekst. byen og medverke til stabilitet og ei føreseieleg Samansetninga av befolkninga er derimot i end- utvikling i regionen. ring på fleire måtar, mellom anna med ein større Måla for svalbardpolitikken, saman med den del utlendingar enn tidlegare år. Tal frå SSB syner auka aktiviteten på og rundt øygruppa og det at at befolkningsauken i Longyearbyen og Ny-Åle- fleire aktørar er til stades, gjer det nødvendig med sund til saman var 170 personar i 2019. 116 var sterk koordinering og samordning av svalbardpo- nordmenn, mens 54 var utlendingar.3 Det er sam- litikken. Mange departement har roller på Sval- stundes venta at virusutbrotet og dei påfølgjande bard og er involverte i arbeidet med å nå måla. smitteverntiltaka i 2020 vil ha ein effekt på både Polarområda er viktige politisk, noko som gjer det sysselsetjinga og på innbyggjartalet i Longyear- nødvendig å sjå verksemda til dei enkelte fageta- byen, både på kort og lengre sikt. tane i samanheng og i eit breiare perspektiv. Jus- Longyearbyen er og skal vere eit levedyktig tis- og beredskapsdepartementet er tildelt eit eige norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter. Det ansvar for å koordinere norsk svalbardpolitikk. er viktig med ein god balanse mellom talet på nor- Utover måla som er fastsette i stortingsmel- ske og talet på utanlandske statsborgarar i dette dinga, har Justis- og beredskapsdepartementet eit eige mål for Arktis og Antarktis: godt forvalta 3 SSB Befolkningen på Svalbard 2020–2021 Prop. 1 S 163 Justis- og beredskapsdepartementet samfunnet. Det er derfor grunn til å følgje med på auka med 8 pst. i 2019, den største folkeveksten utviklinga i Longyearbyen. Tal frå Statistisk sen- dei siste ti åra. tralbyrå (SSB) viser at folkemengda på Svalbard
Tabell 2.11 Folketal i Longyearbyen og Ny-Ålesund, 1. januar
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2 115 2 158 2 100 2 185 2 152 2 145 2 214 2 258 2 428
Kjelde: SSB
Tal frå SSB viser at folketalet i Longyearbyen og fall og tilhørande pumpestopp. Gruve 7 var på Ny-Ålesund i første halvår 2020 var 2 428 perso- dette tidspunktet i planlagt produksjonstans som nar. 861 personar var utanlandske statsborgarar, var venta å opphøyra medio august 2020. Som føl- noko som utgjer 35,5 pst. av befolkninga. gje av vassinnstrøyminga i gruva blei produk- Regjeringa vil halde fram arbeidet for å sikre at sjonsstansen utvida og ein planlegg å starte opp Longyearbyen skal vere attraktiv for norske fami- produksjon i løpet av oktober 2020. liar. Det er nødvendig å leggje til rette for at folk er Med dagens kolprisar og eit rimeleg anslag på og kjenner seg trygge, og at bustadene held ein framtidige kolprisar ventar ein årlige underskot frå tilfredsstillande standard. Rammene for god sam- drift av Gruve 7 framover. Nærings- og fiskeride- funnsutvikling i Longyearbyen vart i si tid utvikla partementet fremmar forslag om å løyve 40 mill. for å passe til eit gruvesamfunn. Både regelverk kroner i tilskot på kap. 950 post 71 for å møte likvi- og rammer må tilpassast utfordringar i framtida. ditetsbehovet i Gruve 7. Storleiken på dei årlige underskota vil i stor grad avhenge av utviklinga i kolpris, samt kor lengje gruva skal halde fram. Energiforsyning Forsyningstryggleik for energi er grunnleggjande for alle samfunnsfunksjonar. Kolkraftverket i Tiltak Longyearbyen forsyner innbyggarane med kraft I samband med behandlinga av Meld. St. 32 og fjernvarme. Longyearbyen er ikkje knytt (2015–2016) Svalbard bad Stortinget regjeringa saman med eit større energisystem, og tilgang på om å setje i gang ei brei utgreiing av mogleghei- energi er òg avgjerande for annan grunnleggjande tene for framtidig energiforsyning på Svalbard infrastruktur i samfunnet. Forsyningstryggleik for basert på berekraftige og fornybare løysingar, jf. elektrisitet er derfor spesielt viktig. Innst. 88 S (2016–2017). Utgreiinga vart lagd fram Forsyningstryggleiken for elektrisitet i Long- i juli 2018. Gjennom 2019 og 2020 har Olje- og yearbyen er ikkje god nok, og det er nødvendig energidepartementet og NVE arbeidde med å kva- med større kapasitet for reservekraft. Regjeringa litetssikre utgreiinga og innspela som har kome. har foreslått å løyve halvparten av kostnadene for Olje- og energidepartementet gjer no grundi- å finansiere bygginga av eit nytt reservekraftverk i gare vurderingar av samfunnsøkonomiske nytte- Longyearbyen, jf. Prop 1 S (2018–2019) og Prop. 1 og kostnadsverknader for nokre få alternative S (2019–2020). Stortinget slutta seg til forslaga, jf. energiløysingar, og kombinasjonar av løysingar. Innst. 17 S (2018–2019) og Innst. 17 S (2019– Det er viktig at ein finn ei god felles løysing for 2020). Reservekraftverket er venta å vere ferdig energiforsyninga slik at energikostnadene ikkje ved årsskiftet 2020–2021. Ein risiko- og sårbar- blir høgare en nødvendig. Kunnskap om dei heitsanalyse av kolkraftverket frå Longyearbyen lokale forholda på Svalbard er viktig. Longyear- lokalstyre som har vært fagleg vurdert av NVE byen lokalstyre er involvert i arbeidet. viser at forsyningstryggleiken for kraft i Long- I 2019 og 2020 vart det løyvt til saman 27,8 mill. yearbyen vil vere tilfredsstillande når det nye kroner over svalbardbudsjettet som statleg tilskot reservekraftverket er i drift. til Longyearbyen lokalstyre for å dekke om lag Gruve 7 sørgjer for kolforsyninga til kraftver- halvparten av utgiftene til eit nytt reservekraftverk i ket som generer elektrisk kraft og fjernvarme til Longyearbyen. Det nye reservekraftverket vil med- Longyearbyen, jf. Prop. 1 S (2019–2020). verke til at det blir nok reservekraft i Longyear- I juli 2020 vart det oppdaga ei større vassinn- byen. Det er venta at reservekraftverket vil vere strøyming i indre del av Gruve 7 som ga strømut- ferdigstilt ved årsskiftet 2020/2021. 164 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
likna med åra før. Tendensen er samstundes at Beredskap og skredsikring den maritime aktiviteten i farvatna rundt Svalbard Det har vore ein nedgang i talet på seglingar med aukar. fiskefartøy i farvatna ved Svalbard i 2019 saman-
2500
2000
1500
1000
500
0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Figur 2.19 Fiske- og fangstfartøy i fiskevernsona ved Svalbard, seglingar i året. Kjelde: Kystverket/Fiskeridirektoratet
Tenestefartøyet til Sysselmannen, M/S «Polarsys- sel», er ein sentral ressurs i rednings- og bered- Skredsikring i Lia skapssamanheng blant anna ved fare for skipsfor- Sikringstiltak i området Lia under fjellet Sukker- lis, grunnstøyting, oljeutslepp, m.m. M/S «Polar- toppen består av støtteforbygningar i fjellsida og syssel» har helikopterdekk som er tilpassa Syssel- ein fangvoll nedanfor fjellsida. NVE ferdigstilte mannens helikopter. Det er særs viktig at helikop- første del av sikringstiltak under Sukkertoppen i ter og fartøy kan samverke på ein god måte. 2018 til ein kostnad på 32,5 mill. kroner. Nye I 2019 vart sesongen M/S «Polarsyssel» skredvurderingar frå 2018 viser at skredfaren er seglar, utvida frå ni til ti månader i samband med vesentleg, og at fleire bustader under Sukkertop- Prop. 114 S (2018–2019) om tilleggsløyvingar og pen ikkje lar seg sikre med fysiske tiltak som vol- omprioriteringar i statsbudsjettet for 2019. Frå lar, skjermar eller liknande. 2020 disponerer Sysselmannen «Polarsyssel» Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2019–2020) heile året, jf. Innst. 17 S (2019–2020). Utvida seg- Svalbardbudsjettet å løyve 61,2 mill. kroner til lingssesong inneber ei styrking av beredskapen ytterlegare skredsikring av området under fjellet hos Sysselmannen. M/S «Polarsyssel» er òg vik- Sukkertoppen i Longyearbyen. Stortinget slutta tig for evna og moglegheita Sysselmannen har til å seg til forslaget. Arbeidet med skredsikring inne- drive oppsyn og utøve myndigheit. ber mellom anna prosjektering og grunnundersø- Arbeidet med skredsikring i Longyearbyen kingar. har komme langt, men nokre tiltak står att. Dei nye klimaframskrivingane fører med seg Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utfordringar innanfor geoteknikk, fundamente- frå 2016 gjennomført regional snøskredvarsling ring og bygging av fysiske tiltak i område med for regionen Nordenskiöld Land. I tillegg vart det permafrost. Regjeringa foreslo i Prop. 127 S etablert lokal varsling for Longyearbyen. Universi- (2019–2020) å auke svalbardbudsjettet med tetssenteret på Svalbard (UNIS) er samarbeids- 10 mill. kroner for å framskunde arbeidet med partnar for observasjonar. skredsikring av området under fjellet Sukkertop- pen i Longyearbyen. Regjeringa foreslo vidare ein bestillingsfullmakt på inntil 60 mill. kroner i 2021 på kap. 0007 post 30 Skred og bustadtiltak på sval- bardbudsjettet med same formål. Stortinget slutta 2020–2021 Prop. 1 S 165 Justis- og beredskapsdepartementet seg til forslaget, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Olje- ering. Den lokale varslinga blir vidareført vinteren og energidepartementet nyttar midlane. NVE har 2020/2021. Longyearbyen lokalstyre skal etter rekna samla kostnad for skredsikring av området planen overta denne varslinga når sikringstiltaka under fjellet Sukkertoppen til 140 mill. kroner. er ferdige. Det ligg an til at arbeidet vil bli ferdig i 2022. Post 50 Tilskot Tiltak Løyvinga skal nyttast til å dekke underskotet på Regjeringa foreslår å løyve 61,1 mill. kroner til svalbardbudsjettet, for å sikre at inntektene på skredtiltak i Longyearbyen i 2021 på kap. 0007 svalbardbudsjettet er like store som utgiftene. post 30. Olje- og energidepartementet vil kunne Bortsett frå tilskotet er skattar og avgiftar på Sval- bruke løyvinga gjennom ei fullmakt til å belaste. bard den største inntektsposten. Løyvinga skal nyttast til skredsikringstiltak under Regjeringa foreslår ei løyving på posten på fjellet Sukkertoppen. 378,0 mill. kroner. Fram til skredsikringstiltak og nye bustader er på plass, er dei viktigaste tiltaka varsling og evaku-
Kap. 481 Samfunnet Jan Mayen
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 56 108 Sum kap. 0481 56 108
Justis- og beredskapsdepartmentet koordinerer frå 1. januar 2021 drifta av, og har budsjettansvaret Post 01 Driftsutgifter for Samfunnet Jan Mayen. Budsjettposten Sam- Samfunnet Jan Mayen omfattar all felles infra- funnet Jan Mayen låg tidlegare hos Samferdsels- struktur på øya og personellet som driv denne. departementet. Den daglege drifta vert utført av Samfunnet yter i dag tenester til Meteorologisk Forsvaret. institutt, bakkestasjonane for EGNOS og Galileo, Norsk nærvær på Jan Mayen blir halde oppe. Telenor Maritim Radio og seismiske stasjonar. Plasseringa gjer øya godt egna for referansestasjo- Samferdselsdepartementet har hatt avtaler med nar for satellittbaserte navigasjonssystem. Byg- dei institusjonane som har ansvaret for desse ningsmassen på øya er av eldre dato, og arbeidet tenestene. Avtalene omfattar mellom anna med prosjektering av nytt hovudbygg blei avslutta arbeidsoppgåver som skal utføres av personellet i 2019. Forsvarsdepartementet er ansvarleg for på øya og inndekning av fellesutgifter. Løyvinga prosjektet med nytt hovudbygg. skal dekke utgiftene til drifta av fellesfunksjonane I 2021 vil aktiviteten på Jan Mayen vere knytt på Jan Mayen. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021) til normal drift. Samferdselsdepartementet for utfyllande informa- sjon. Regjeringa foreslår ei løyving på 56,1 mill. kro- ner på posten. 166 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Refusjoner og andre inntekter 6 502 Sum kap. 3481 6502
tekter frå kioskdrifta på Jan Mayen føres på denne Post 01 Refusjonar og andre inntekter posten. Inntektsposten omfattar refusjonar for deler av fel- Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- lesutgiftane knytte til Samfunnet Jan Mayen. partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy- Desse betales av Meteorologisk Institutt, Kongs- vinga på kap. 481 post 01 mot tilsvarende meirinn- berg Satellite Services AS, Telenor Maritim Radio tekter på kap. 3481 post 07 jf. forslag til vedtak. og andre som kjøper tenester på Jan Mayen. Inn- Regjeringa foreslår at det blir budsjettert med 6,5 mill. kroner i inntekter 2020–2021 Prop. 1 S 167 Justis- og beredskapsdepartementet
Programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring
Utgifter under programkategori 06.90 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 01–25 Driftsutgifter 1 964 718 1 980 706 1 954 060 -1,3 30–49 Nybygg, anlegg m.v. 130 676 66 972 56 199 -16,1 60–69 Overføringer til kommuner 162 840 163 510 149 329 -8,7 70–89 Overføringer til private 197 790 253 246 219 380 -13,4 Sum kategori 06.90 2 456 024 2 464 434 2 378 968 -3,5
Utgifter under programkategori 06.90 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 490 Utlendingsdirektoratet 2 173 077 2 166 493 2 085 365 -3,7 491 Utlendingsnemnda 282 947 297 941 293 603 -1,5 Sum kategori 06.90 2 456 024 2 464 434 2 378 968 -3,5
Kontrollert og berekraftig innvandring er det Innleiing overordna målet for innvandringspolitikken, jf. Programkategorien omfattar utforming og iverk- omtale i del I. setjing av innvandringspolitikken som Justis- og Asylsøkarar har dei siste åra stått for ein min- beredskapsdepartementet har ansvar for, med dre del av innvandringa til Noreg enn tidlegare. unntak av oppgåver som høyrer til ansvarsområ- Dei største innvandringsgruppene utanom EØS- det til politiet. Kategorien omfattar blant anna borgarar er no familieinnvandrarar og arbeidsinn- utvikling og forvaltning av utlendingslovgivinga, vandrarar. Blant dei som fekk opphaldsløyve i drift av Utlendingsdirektoratet (UDI) og klageor- familieinnvandring i 2019 (både førstegongs- og ganet Utlendingsnemnda (UNE), drift av asylmot- fornying) er dei største gruppene søkarar frå tak og tiltak for retur. Oppgåvene som politiet har Syria, India, Filippinane og Thailand. Regjeringa med utlendingskontroll og gjennomføring av legg vekt på å regulere familieinnvandringa for å returar m.m., er nærmare omtalte under program- sørge for berekraftig innvandring. Det er særleg kategori 06.40. Sjå elles del I for omtale av dei viktig for regjeringa at familiar er i stand til å for- delane av migrasjonskjeda som andre departe- sørge seg sjølv, og at regelverket ikkje blir mis- ment har ansvar for. Justis- og beredskapsdeparte- brukt. Regjeringa legg òg vekt på å leggje til rette mentet har ifølgje kgl.res. av 18. desember 2009 for ønskt arbeidsinnvandring, sjå Prop. 1 S (2020– det overordna ansvaret for å utforme og samordne 2021) for Arbeids- og sosialdepartementet for innvandringspolitikken. nærmare omtale. Dei største gruppene av perso- nar som fekk arbeidsløyve i 2019 (både første- 168 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet gongs- og fornying) var søkarar frå India, Ukraina, – leggje til rette for at alle barn i asylmottak frå Vietnam og Serbia. eittårsalderen får tilbod om gratis heildags- Som omtalt i del I har virusutbrotet ført til at plass i barnehage innvandringa til Noreg har gått noko ned samla – leggje til rette for innføring av ein eingongsløy- sett i 2020, og vi vil truleg sjå ein effekt av dette òg sing for utlendingar med lang opphaldstid i i 2021. Løyvinga under programkategorien er nær Noreg. Det blir i samband med dette foreslått å knytt opp til talet på søknader om opphaldsløyve, løyve 4 mill. kroner til nødvendig saksbehand- og særskilt av kor mange personar som søker ling i UNE, samt å redusere løyvinga til mottak asyl. I tillegg til at utlendingsforvaltninga har med 0,1 mill. kroner knytt til reduserte støna- store oppgåver med saksbehandling, har Utlen- der. Sjå òg løyvingsforslag knytt til ordninga dingsdirektoratet ansvar for å tilby innkvartering under Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsde- til asylsøkarar. I forslaget frå regjeringa blir det partementet foreslått å løyve om lag 790 mill. kroner i tilkny- ting til asylmottak (kap. 490, post 21, 60, 70 og 71) i 2021. Til samanlikning vart det brukt om lag 6,4 Asyl/vern mrd. kroner på desse postane i 2016, som følgje av Asylsøkarar blir registrerte av politiet og får søk- det store talet på bebuarar i mottak i 2015 og 2016. naden sin behandla av UDI. Klagar på vedtaka blir Under følgjer omtale av hovudprioriteringar i retta til UNE. I tillegg tek Noreg imot overførings- budsjettet for 2021, omtale av utviklinga i dei ulike flyktningar, som har fått utgreidd av FNs høgkom- delane av verksemdene og omtale av budsjettfor- missær for flyktningar (UNHCR) at dei treng asyl. slaga til UDI og UNE for 2021. Utviklinga i talet på asylsøkarar og overførings- flyktningar, og endringar i regelverk og/eller praksis på feltet, påverkar løyvingsforslaget på dei Budsjettprioriteringar fleste av postane under programkategori 06.90 For 2021 foreslår regjeringa å redusere budsjettet (UDI og UNE). For UNE vil talet på innkomne under programkategorien med 168,6 mill. kroner. saker variere både med talet på asylsøkarar og Dette inkluderer ein prisvekst på 37,7 mill. kroner. med utfalla i vedtaka hos UDI. Under blir Reduksjonen heng hovudsakleg saman med at det utviklinga i sentrale rammer og i talet på asylsaker er færre asylsøkarar og færre bebuarar i mottak. skildra. Vidare er løyvinga til returarbeid redusert. Regjeringa foreslår blant anna desse priorite- ringane i budsjettet for 2021 for programkategori 3.1 Rammer – nasjonalt og internasjonalt 06.90: Rammene for Noregs handtering av flukt og – redusere løyvinga knytt til asylmottak med til migrasjon (asylrelaterte saker) blir i stor grad saman 111 mill. kroner som følgje av forventa utvikla i samarbeid med FN og EU. Nokre av færre innkomstar og færre bebuarar i mottak utfordringane kan bli løyste ved nasjonal regule- enn i 2020 ring i utlendingslova og -forskrifta, men fordi – redusere løyvinga til returarbeid og forebyg- migrasjonen er internasjonal, må Noreg i stor ging av irregulær migrasjon med 14 mill. kro- grad finne løysingar saman med andre. Noreg del- ner, blant anna sidan målgruppa for retur over tar ikkje i EUs asylpolitikk, men vi har slutta oss tid har blitt mindre til Dublin- og Schengen-avtalane og er dermed – løyve ytterlegare 18,6 mill. kroner til UDI og bundne av dette regelverket. UNE for å vidareføre arbeidet med å byggje Dei aller fleste asylsøkarane kjem til Noreg ned restansar og styrke rettstryggleiken i etter å ha reist gjennom andre europeiske land. saker om tilbakekall av statsborgarskap (ved- For å hindre sekundærrørsler av asylsøkarar i kjem òg budsjetta til politiet og domstolane) Europa, er Noreg tent med eit harmonisert regel- – auke løyvinga til UDI med 25 mill. kroner for å verk. Dublin-samarbeidet er her sentralt, og det behandle fleire saker om statsborgarskap (ved- same er deltaking i EUs støttekontor for asyl kjem òg budsjettet til politiet) EASO (European Asylum Support Office) og EUs – vidareføre det vedtatte nivået på 3000 kvote- grense og kystvakt Frontex. EU-landa diskuterer plassar. Plassane kan nyttast til å ta imot over- endringar i både Dublin-samarbeidet og andre føringsflyktningar eller annan type byrde- typar asylsamarbeid, basert på Europakommisjo- deling mellom EU/Schengen-land som reloka- nens forslag til ny pakt om migrasjon og asyl som lisering av asylsøkarar blei lagt fram 23. september 2020. I pakta er det mellom anna foreslått nytt rammeverk for jamnare 2020–2021 Prop. 1 S 169 Justis- og beredskapsdepartementet fordeling av asylsøkarar som kjem til Europa. I). I 2019 kom det 2 305 asylsøkarar til Noreg. I til- Dette framlegget vil det nå bli forhandlingar om i legg til at det kjem få asylsøkarar, er det ein ten- EU. Revisjonen av dei andre delane av asylregel- dens til at fleire av dei som kjem får vern. Talet på verket kan påverke Noreg indirekte gjennom klagesaker til UNE har dei siste åra gått ned som domstolsavgjerder eller gjennom anna praksis- og følgje av dette. Prosentdelen realitetsbehandla4 regelverksutvikling. asylsøknader der UDI har gitt løyve, har vore på Europakommisjonen har òg lagt fram eit for- eit relativt høgt nivå dei siste åra, og var første nya forslag om å utvikle det nåverande støttekon- halvår 2020 på 74 prosent. Dette tilseier at ein toret for asyl – EASO – til eit asylbyrå, European større del av asylsøkarane som kjem til Noreg, Agency for Asylum (EUAA). Formålet er å få faktisk har behov for vern. Det er sannsynleg at byrået til å bidra meir til at asylsystemet i Europa innstrammingar i det norske regelverket i 2015 og fungerer godt, og å setje byrået betre i stand til å 2016, og signaleffektar av desse endringane, kan hjelpe i situasjonar med høgt migrasjonspress i ha bidratt til at det framleis er få personar som landa. Det er usikkert når det reviderte regelver- søker asyl. ket vil bli vedteke. Når forslaget blir vedteke vil Det har per 31. august bare komme 976 asyl- endringane ha konsekvensar for Noregs deltaking søkarar til Noreg i 2020. Dette kjem truleg av i samarbeidet. Dette omfattar òg økonomiske kon- restriksjonane som er sette i verk globalt som føl- sekvensar. gje av virusutbrotet, blant anna grensekontrollar Regjeringa støttar det pågående arbeidet med internt i Schengen. Årsprognosen er på bakgrunn ei reform av ulike rettsakter som har som formål å av dette justert frå 3 000 til 1 200 personar, sjå førebyggje ukontrollerte sekundærrørsler og omtale i del I. Norske tiltak for å hindre smitte av sikre jamnare fordeling av asylsøkarar i Europa. covid-19 i 2020, blant anna bortvising av bestemte Regjeringa vurderer det slik at det i utgangspunk- grupper utlendingar som kjem til norsk grense, tet er i norsk interesse at dei europeiske landa har ikkje omfatta asylsøkarar. einast om ein permanent og bindande fordelings- I 2021 og framover er det sannsynleg at det mekanisme der alle europeiske land deltek. Norske kjem rundt 3 000 asylsøkarar årleg, men det er styresmakter vil vidare halde fram med å hjelpe framleis uvisst kor mange som likevel kan komme europeiske land som har særleg migrasjonspress. innanfor eit kort tidsrom. Det er usikkert i kva Gjennom EØS-midlane har Noreg bidratt til å grad grensekontrollane og reiserestriksjonane frå styrke asyl- og migrasjonsfeltet i land som Hellas, 2020 vil vere gjeldande i 2021, men ei planleg- Romania og Bulgaria. Vi viser til omtalen av EØS- gingsprognose på 3 000 asylsøkarar er likevel lagt midlane i Prop. 1 S (2020–2021) for Utanriksde- til grunn for berekningane for 2021 i fall tiltaka i partementet. I tillegg støttar Noreg europeiske stor grad blir oppheva. land, blant anna ved å sende ut ekspertar gjennom EASO og Frontex.
3.2 Asylsaker – utvikling 4 Ein del asylsøknader blir ikkje realitetsbehandla i Noreg, Sidan 2016 har talet på innkomne asylsøknader men blir avslått etter Dublin-regelverket. vore historisk lågt (sjå figur under og omtale i del 170 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
35 000 35 000
30 000 30 000
25 000 25 000
20 000 20 000 Tal Tal 15 000 15 000
10 000 10 000
5 000 5 000
0 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (31.aug.) (31.aug.)
UDI - Innkomne asylsaker UDI - Behandla asylsaker UNE - Innkomne saker asyl UNE - Behandla saker asyl
Figur 2.20 Innkomne og behandla asylsaker UDI (ekskludert klagesaker) og UNE (vanleg klagesak og omgjeringsoppmodingar), 2014 til 31. august 2020 Kjelde: UDI
UDI og UNE har dei siste åra behandla fleire asyl- gode system for å kartleggje identitet, gjennom- saker enn det som har komme inn til verksem- føre nødvendige helsetestar og kunne handtere dene. Slik har dei redusert talet på eldre søknader svingingar i asylinnkomstar. som ventar på svar. Vidare har UDI og UNE som Politiet og UDI-tilsette vil vere samlokaliserte følgje av færre søknader om asyl, nedbemanna ved senteret. Samarbeidet mellom etatane vil gi den delen av verksemdene som arbeider med betre saksbehandling, særleg i samband med asylsaker. UDI nedbemanna frå rundt 1 200 avklaring av identitet, og dermed fleire riktige årsverk5 i 2016 til rundt 900 i 2018, og har sidan vedtak. Dette vil på sikt kunne føre til at færre per- vidareført organisasjonen omtrent på det nivået. sonar som søker om vern får opphald på feil UNE reduserte storleiken frå om lag 300 årsverk i grunnlag. Potensielt fleire riktige asylvedtak vil på 2016 til 214 ved utgangen av 2019. Nedbeman- sikt òg redusere behovet for å opprette tilbake- ninga i UNE har halde fram gjennom 2020. kallssaker i samband med fornya eller permanent Omstilling og nedbemanning reduserte pro- opphaldsløyve. Det vil dermed òg kunne gi færre duksjon og produktivitet i UDI ein periode, men i tilfelle der det blir gitt løyve til familieinnvandring 2019 har UDI komme nærmare ambisjonen om at til ein referanseperson som ikkje burde ha fått ein større del av førstegongsvedtaka i asylsaker opphald i første omgang. skal behandlast innan 21 dagar. Dette er knytt til arbeidet i UDI og politiet med å innføre ny saksflyt i den innleiande asylfasen for å forbetre asylsaks- 3.3 Overføringsflyktningar og annan byrdedeling – behandlinga. utvikling Nasjonalt ankomstsenter (tidlegare Ankomst- Løyving til administrasjon og uttak av overførings- senter Østfold) vil bli ferdigstilt ultimo 2020. Her flyktningar og eventuelt relokalisering av asylsø- vil alle asylsøkarar bli innkvarterte i den første karar for å fordele byrden mellom EU/Schengen- fasen samstundes som dei får behandla asylsøkna- land blir i hovudsak budsjettert over kap. 490 den sin. Det er nødvendig med god kapasitet til å Utlendingsdirektoratet. Som hovudregel deltar òg saksbehandle i den innleiande asylfasen, då det er Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) og særleg viktig å ha kontroll på søkarane og å ha politiet i uttak, og løyving til dette blir ført over kap. 290 og kap. 440. Når overføringsflyktningane 5 Årsverk er her definert som gjennomsnitt for året, og inklu- kjem til Noreg, skal dei som hovudregel bli derer alle grupper av tilsette (faste, midlertidige og ekstra- busette direkte i ein kommune, sjå omtale i Prop. hjelp/sommervikarer). Berekninga utelèt dei som er i korte eller lange permisjonar, men inkluderer dei som er i 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet. korte eller lange sykefråvær. Relokaliserte blir plasserte i asylmottak, og i 2020–2021 Prop. 1 S 171 Justis- og beredskapsdepartementet nokre tilfelle blir og overføringsflyktningar plas- slag frå UDI og IMDi, som igjen byggjer på for- serte i mottak før dei blir busette. Noreg har dei slag frå UNHCR og innspel frå norske frivillige siste åra hatt ein kvote på 3 000 plassar. Dette er organisasjonar. UDI gjer vedtak for uttaka av dei fleire per capita enn alle andre europeiske land. I enkelte flyktningane i samsvar med fordelinga 2018 og 2019 kom det fleire overføringsflyktnin- som er vedteken, og i tråd med gjeldande rund- gar enn ordinære asylsøkarar til Noreg. skriv. Figuren under viser talet på vedtak om over- Justis- og beredskapsdepartementet fastsett føring og det faktiske talet på innkomne overfø- kvotesamansetninga i samråd med Utanriksdepar- ringsflyktningar til Noreg i åra 2014–2020 (per tementet og Kunnskapsdepartementet etter for- august).
3 500
3 000
2 500
2 000
Tal 1 500
1 000
500
0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (31.aug)
Vedtak om overføring Innkomstar til Norge
Figur 2.21 Overføringsflyktningar 2014–2020 (per 31. aug) Kjelde: UDI
I 2019 hadde Noreg ein kvote på 3 000 plassar. pene vil dei andre hovudgruppene være flyktnin- Plassane vart hovudsakeleg fordelt på syriske gar som oppheld seg i Kenya og Rwanda. Kvoten flyktningar i Libanon og Jordan, flyktningar av omfattar òg plassar som er opne for alle nasjonali- ulike nasjonalitetar i Uganda og Etiopia, og flykt- tetar, og 60 medisinske plassar som blir rekna mot ningar som vart evakuerte frå Libya via Romania. dei ulike delkvotane. Flyktningane frå Libya blir Det vart overført 115 plassar frå 2018 på grunn av no evakuerte ikkje berre via Romania, men òg via vanskar med Libya-situasjonen. Rwanda, der det er etablert ein ny evakueringsme- UDI gjorde vedtak for 3 100 flyktningar i 2019, kanisme. Noreg gav 50 mill. kroner til dette i 2019. inkludert flyktningane som fylte dei overførte Kvoten vil måtte bli justert i løpet av året som føl- plassane. Det kom 2 803 overføringsflyktningar til gje av virusutbrotet. Det vil bli vanskeleg å nå Noreg i 2019, og syrarar var den største gruppa målet om å fylle 3 000 plassar i 2020. Ubrukte med 1 306 personar. Hovudårsaka til at det ikkje plassar kan overførast til 2021. er samsvar mellom talet på vedtak og kor mange Regjeringa meiner at talet på kvoteplassar skal flyktningar som kjem til landet eit bestemt år, er at ses i samanheng med talet på asylsøkarar og det går tid frå vedtaket er gjort, til det blir funne andre innvandrings- og integreringsutfordringar i ein busetjingskommune. Noreg. Plassane kan nyttast til å ta imot overfø- I 2020 er det per 31. august gjort vedtak om ringsflyktningar eller annan type byrdedeling mel- overføring for totalt 967 flyktningar. Dei låge tala lom EU/Schengen-land som relokalisering av for både vedtak og innreise er direkte konse- asylsøkarar. På grunn av det låge talet på asylsø- kvensar av virusutbrotet. karar og ein venta nedgang i familieinnvandringa I 2020 er det 3 015 plassar for overføringsflykt- foreslår regjeringa å vidareføre ein kvote i 2021 på ningar på kvoten, inkludert 15 plassar som vart same nivå som i 2020. Virusutbrotet vil ha konse- overførte frå 2019. I tillegg til dei nemnde grup- 172 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet kvensar for arbeidet med uttak i heile 2020 og i svar med lov, og blant anna er påkravd av omsyn 2021. til nasjonal eller offentleg tryggleik eller den øko- Hellas opplevde ein sterk auke i talet på asylsø- nomiske velferda i landet. karar hausten 2019 og bad då andre europeiske Ved familieinnvandring til Noreg meiner regje- land om å relokalisere asylsøkarar frå Hellas. ringa at innvandraren anten må kunne forsørge Regjeringa meiner det er nødvendig med ei varig seg sjølv, eller bli forsørgd av den personen ved- og langsiktig løysing for byrdedeling, og ikkje kommande blir gjenforeint med. Regjeringa vil adhoc initiativ knytte til enkeltland. Det er viktig kjempe mot tvangsekteskap og fleirkoneri og hin- at ei løysing for byrdedeling ikkje oppmuntrar dre at reglane om familieinnvandring blir under- fleire til å migrere. På grunn av den særskilt gravne gjennom misbruk. Regjeringa vil stramme pressa situasjonen Hellas er i beslutta Regjeringa i inn regelverk og praksis, og fremme tiltak for å haust å bidra til relokalisering frå landet. Regje- forhindre omgåelsesekteskap, fleirkoneri og gjen- ringa vil relokalisere 50 asylsøkarar frå Hellas. Vi takande familieinnvandring. Departementet vur- vil prioritere sårbare familiar med barn frå Syria derer no endringar på desse områda. Regjeringa som med stor sannsynlighet vil få opphaldsløyve i vil òg vurdere endringar i regelverket for familie- Noreg, og kor det ikkje er grunn til å anta at det etablering for å kjempe mot fleirkoneri. Departe- finnast eksklusjonsgrunner eller andre forhold mentet vurderer no kva tiltak som kan vere hen- som kan få følgjer for grunnleggjande nasjonale siktsmessige. interesser. Det er ikkje mogleg å fylle kvoten for I mars i år sende regjeringa på høyring eit for- overføringsflyktningar i 2020. Asylsøkarar som slag til endringar i utlendingsforskrifta. Dette for- blir relokaliserte til Noreg vil medføre ein reduk- slaget vil stramme inn unntaket frå kravet til å sjon i tal på overføringsflyktningar i 2021. kunne forsørge seg sjølv for å få permanent opp- haldsløyve for vaksne som får opplæring i grunn- skule eller vidaregåande skule. Andre saker om opphald Bruk av falske dokument for å få opphald i Søknader om opphaldsløyve blir leverte til politiet Noreg er ikkje uvanleg. For mange søkarar er det eller ein utanriksstasjon. UDI fattar vedtak om vanskeleg å skaffe papir som i tilstrekkeleg grad løyve i dei fleste sakstypane, men i nokre få saker kan dokumentere identitet og familierelasjon. er det politiet eller utanriksstasjonane som gjer DNA-testing skal sikre at personen som bur i dette. Klagar på vedtaka blir retta til UNE. Noreg, og den som søker om gjenforeining med Utviklinga i talet på opphaldssaker og endringar i vedkommande, verkeleg er i slekt. Tidlegare har regelverk og/eller praksis har stor påverknad på det berre vore høve til å be om DNA-test i saker drifta av UDI og UNE. Prognosar for innkomne der slektskapet er avgjerande for opphaldsløyvet. saker, og planlagde endringar i regelverk eller I mai 2020 vedtok Stortinget endringar i utlen- praksis, er derfor sentrale føresetnader for løy- dingslova som tillèt å påleggje DNA-testing i saker vingsforslaget på fleire av postane under program- der det ikkje er tilstrekkeleg med dokumentasjon kategori 06.90 (UDI og UNE). For UNE vil talet på på slektskapen i sakspapira. innkomne saker variere både med talet på søkna- UDI har sidan 2003 lagra og søkt med biometri der om ulike løyve og med utfalla i vedtaka hos (fingeravtrykk) frå asylsøkarar. Eit forslag om ei UDI. Under blir utviklinga i sentrale rammer og i rekkje regelendringar knytta til opptak og lagring talet på opphaldssaker skildra. av biometri var på høyring hausten 2019, og blir følgt opp. Dei foreslåtte regelendringane inneber blant anna at det skal takast fingeravtrykk av alle 4.1 Rammer – nasjonalt og internasjonalt som søker om opphaldsløyve, inkludert dei som På opphaldsområdet er Noreg bunden av EØS- søker ved ein utanriksstasjon. Fingeravtrykka regelverk når det gjeld innvandring frå EU/EØS- som blir lagra i utlendingsregisteret, vil etter for- landa. Det er Arbeids- og sosialdepartementet slaget òg kunne bli lagra i lengre tid enn etter som har ansvar for EØS-regelverket, sjå omtale dagens regelverk. Dette vil styrke arbeidet med å under Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosi- avklare identitet. aldepartementet. Tiltaka regjeringa har sett i verk for å Når det gjeld familieinnvandring, er Noreg avgrense smitta av covid-19 har verka inn på mog- bunden av Den europeiske menneskerettskonven- legheita utlendingar har til å reise inn i Noreg. Det sjon (EMK), som pålegg statar ei plikt til å respek- har vore fastsett mellombelse reglar om innreise- tere retten til familieliv og privatliv. Inngrep i restriksjonar for utlendingar av omsyn til folke- denne retten kan berre skje dersom det er i sam- helsa. Då reglane vart fastsette 15. mars 2020 var 2020–2021 Prop. 1 S 173 Justis- og beredskapsdepartementet retten utlendingar har til innreise i Noreg, strengt avgrensa. Det vart fastsett unntak for ulike grup- 4.2 Søknader om opphald – utvikling per utlendingar som vart rekna for å ha ei særleg Talet på opphaldssaker som blir behandla hos tilknyting til Noreg eller eit viktig formål med UDI, har dei siste åra vore på rundt 90 000 i året, besøket sitt her. Reglane er endra fleire gonger, i med noko høgare tal i 2016 og 2017 fordi det var hovudsak i form av oppmykingar, der det har vore mange saker om familiegjenforeining som gjaldt forsvarleg ut frå smittevernfaglege vurderingar. asylsøkarar som kom i den store asyltilstrøyminga Til dømes er det opna for innreise for EØS-borga- i 2015. Saksinngangen hos UNE er på veg ned, rar, for dei fleste nære familiemedlem til norske med kring 5 000 innkomne saker dei siste åra. borgarar eller til utlendingar som bur i Noreg, og Figurane under viser utviklinga i innkomne opp- for dei fleste utlendingane som har fått opp- haldssaker og talet på behandla saker i UDI og haldsløyve for å arbeide eller studere. Sjølv om UNE. Merk at aksane er ulike. det er opna for innreise gjeld som hovudregel føresegner om innreisekarantene.
120 000 9 000 8 000 100 000 7 000 80 000 6 000 5 000 60 000 4 000 Tal saker Tal saker 40 000 3 000 2 000 20 000 1 000 0 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30.juni) (30.juni)
UDI - Innkomne opphaldssaker (inkl. klager) UNE - Innkomne saker opphald (inkl. klager)
UDI - Behandla opphaldssaker UNE - Behandla opphaldssaker
Figur 2.22 Utvikling i talet på innkomne saker og behandla saker i UDI og UNE, 2014–juni 2020 Kjelde: UDI og UNE
Som vist i del I er størsteparten av opphaldssa- Utanriksstasjonane og politiet sine publikumste- kene relaterte til familieinnvandring og arbeid når nester har delvis vore stengde og delvis hatt redu- det gjeld nye søknader. Det kjem òg inn mange sert opningstid. Dette gjer at det blir registrert søknader om permanent opphald og statsborgar- færre saker i førstelinja, og at færre saker blir skap. sende til UDI for vedtak. I 2018 og 2019 behandla UDI færre opphalds- For 2021 er det lagt til grunn at covid-19-tiltak saker enn det som kom inn, noko som hang som reiserestriksjonar og stengde publikumsmot- saman med at UDI hadde problem med produkti- tak i politiet og ved utanriksstasjonane vil bli avvi- viteten som følgje av nedbemanning og omstilling kla. UDI forventar likevel ein nedgang i reiser og (sjå omtale under asyl). Det same var tilfellet for med det færre søknader om visum. Det er òg lagt UNE i 2019. Før virusutbrotet hadde produktivite- til grunn færre søknader om arbeidsløyve og stu- ten i 2020 byrja å ta seg opp i UDI. Totalt behandla dieløyve som resultat av virusutbrotet. Det er UDI 91 600 opphaldssaker i 2019, mot om lag vidare forventa ein nedgang i søknader om fami- 79 000 i 2018. Det er forventa at UDI vil behandle lieinnvandring fordi det no er færre som får vern enda fleire saker i 2020. etter søknad om asyl. Det blir òg færre søknader UDI forventar å ta imot færre søknader om om permanent opphald som følgje av at det var ein opphald i 2020 enn i 2019. Dette er i stor grad på nedgong i talet på personar som fekk vern tre år grunn av tiltak for å hindre spreiing av covid-19. tidlegare. Samanlikna med 2019 vil derfor den 174 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet samla mengda saker bli mindre i 2021, men noko ner som til dømes at dei ikkje lengre fyller vilkåra større enn det som forventast i 2020. for løyvet. I prognosen for 2020 og 2021 er det ein stor Dei kring 20 prosent av sakene som er knytt til auke i talet på søknader om statsborgarskap. feil eller urette opplysningar er typisk saker der Dette heng saman med at prinsippet om eitt stats- personen har oppgitt uriktig identitet. Fleire får borgarskap vart avvikla frå 1. januar 2020, jf. Prop. nye opphaldsløyve basert på andre grunnlag, til 111 L (2017–2018) Endringer i statsborgerloven. dømes sakar kor personen fyller vilkåra for Samla er det forventa 60 000 fleire søknader om beskyttelse i Noreg med den nye identiteten (sjå norsk statsborgarskap i perioden 2020–2022 som til dømes instruks GI-08/2015-8 Utlendinger som følgje av endringa. Den reduserte saksinngangen har rett til internasjonal beskyttelse, men som tidli- til UDI i 2020 gjer at UDI vil ha færre ubehandla gere har hatt oppholdstillatelse under falsk identi- saker totalt sett ved inngangen til 2021 og vil der- tet), eller kor barna har ei særleg tilknyting til for auke innsatsen på søknader om statsborgar- Noreg og får løyve etter utlendingslova § 38. skap. For å hindre at saksbehandlingstida blir alt- Vedtak om tilbakekall knytt til betra forhold i for lang foreslår regjeringa å auke løyvinga til poli- heimlandet er altså få. Samla sett har det kun blitt tiet og UDI med til saman 61,5 mill. kroner i 2021 fatta 42 vedtak om tilbakekall etter denne heime- for å auke kapasiteten til å handtere sakene, sjå òg len sidan instruks GI-03/2019 (tidligare GI-14/ omtale under kap. 440, post 01, og kap. 490, 2016) først blei gitt i 2016 (tall per 30. juni 2020). post 01. Auken i søknader medfører òg auke i Dei fleste av dei oppretta sakene er blitt henlagd. gebyrinntekter over kap. 3440, post 06. Årsaka til dette er at det har vore grunn til å gi nytt opphaldsløyve av andre årsaker – til dømes at dei fyller vilkåra for permanent løyve, at barn har 4.3 Tilbakekall av opphaldsløyve – utvikling budd lenge i Noreg eller at saksbehandlingstida Betre ID-arbeid har ført til at utlendings- har vore for lang. I nokre saker er det også slik at styresmaktene har avdekt at fleire personar har personen framleis har eit individuelt behov for opphaldsløyve basert på feil identitet eller på vern sjølv om dei generelle forholda i eit land er andre urette opplysningar, noko som gir grunnlag betra. for å kalle tilbake opphaldsløyvet etter utlendings- Ein stor del av tilbakekallsakene er knytt til lova § 63 eller statsborgarskap etter statsborgar- opphaldsløyve til arbeidstakarar og studentar. lova § 26. Samstundes kan ein med heimel i utlen- Desse løyva vert hovudsakleg kalla tilbake når dingslova § 37 kalle tilbake flyktningstatus og opp- utlendingen ikkje lenger fyller vilkåra for løyvet, haldsløyve når det ikkje lenger er behov for vern, men årsaka kan òg vere at utlendingen har gitt og også andre opphaldsløyve kan ein kalle tilbake urette opplysningar til dømes om utdanninga frå når opphaldsgrunnlaget ikkje lengre er til stades, heimlandet eller andre vilkår for løyvet. Ein stor sjå utlendingslova § 63. del av vedtaka om tilbakekall av løyve til au pairar Figurane under viser utvikling i oppretta og er grunna i at au pairen har søkt om og får opp- behandla saker (for alle paragrafar) sidan 2017, haldsløyve hos ein ny vertsfamilie. Då vert den samt utfall av vedtaka i 2019. I 2019 vart det opp- gjenståande perioden av det føregåande løyvet retta rundt 2 400 tilbakekallssaker, og UDI som gjeld for den førre vertsfamilien kalla tilbake. behandla cirka 2 700. Kring 1 500 av desse fekk eit I sum er det altså slik at fleire av dei som får eit vedtak om tilbakekall. Om lag 20 prosent av løyve kalla tilbake, både på grunn av urette opp- sakene som får vedtak om tilbakekall er knytt til lysningar og opphør av behovet for vern, arbeid feil eller urette opplysningar, nokre få er knytt til eller anna opphald, får eit nytt løyve på anna betra forhold i heimlandet, mens dei resterande i grunnlag. hovudsak er knytt til forvaltningsmessige grun- 2020–2021 Prop. 1 S 175 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak 2019 fordelt 6 000
7 % 5 000
4 000
3 000
Tal saker 37 % 56 % 2 000
1 000
0 2017 2018 2019 2020 (30.juni) Oppretta saker Behandla saker Tilbakekall Henlagt Ikkje tilbakekall
Figur 2.23 Tal tilbakekallssaker og vedtak 2017–2020 (juni) og fordeling av vedtak i 2019. Kjelde: UDI
Det har vore lang saksbehandlingstid på mange av tilbakekallssakene, særskilt knytt til feil eller 4.4 Utvising – utvikling urette opplysningar og betra forhold i heimlandet. Den som bryt norsk lov, kan bli utvist. Det er ikkje Tilbakekallssakene krev mykje ressursar, og det berre kriminelle handlingar som kan danne er utfordrande å byggje ned restansar. grunnlag for eit vedtak om utvising, men òg brot Den lange saksbehandlingstida har hatt kon- på utlendingslova, slik som til dømes å opphalde sekvens òg for søknader om permanent opphald seg i Noreg utan løyve eller å gi feil informasjon knytt til dei same personane og saker knytt til om identiteten sin. Den som blir utvist, må forlate familiemedlemmar. UDI har fått kritikk av Sivil- Noreg, og som oftast òg Schengen-området, og vil ombudsmannen for den lange saksbehandlings- ikkje kunne reise inn igjen før innreiseforbodet er tida for slike tilknytte søknader (sjå SOM-2020- utgått. I dei grovaste tilfella kan innreiseforbodet 326). vere varig. Sjølv om vilkåra for utvising er opp- Per 30. juni 2020 er det om lag 3 500 tilbake- fylte, skal det alltid vurderast om ein så alvorleg kallssaker totalt som ikkje er ferdig behandla, kor reaksjon samsvarer med tilknytinga personen har kring 90 er knytt til mogleg betra forhold i heim- til Noreg, slik som familie og lang butid i landet. I landet (sjå instruks GI-03/2019). UDI prioriterer saker som råkar barn, skal omsynet til kva som er tilbakekallsaker og har redusert restansar i løpet best for barnet, vurderast særskilt. UDI har dei av 2019 og 2020, og dei vil halde fram med dette i siste åra fått inn og behandla rundt 5 000 saker om 2021. utvisning årleg, og saksinngangen er forventa Regjeringa har sidan 2020 gitt auka løyve til å omtrent på same nivå i 2021. Figuren under viser bygge ned restansar og for å styrke rettsvernet i talet på utviste dei siste åra fordelt på årsak. saker om tilbakekall av statsborgarskap, noko som blir vidareført i 2021. 176 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000 Tal utviste 2 000
1 000
0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30.juni)
Brudd på utlendingslova Utvist etter EØS-regelverket Straffa
Figur 2.24 Tal på utviste årleg 2014–2020 (juni) fordelt på årsak. Kjelde: UDI
òg at Noreg kan samarbeide med EU om oppføl- Retur ging av avtalane når dei er likelydande, noko som Den som får endeleg avslag på ein søknad om er ein stor fordel. Etter at EUs grensebyrå Fron- vern eller anna opphald, får ein frist til å forlate tex i 2019 fikk styrkt sitt mandat på returfeltet, landet, normalt tre veker. Vedkommande kan kan Frontex nå gje utvida støtte til medlemslandas rette seg etter dette ved å returnere til heimlandet returarbeid, både kva gjeld frivillig og tvungen innan denne fristen, anten på eiga hand (sjølvorga- retur. Noreg tek òg del i prosessen med å revidere nisert retur) eller med hjelp frå norske styresmak- EUs returdirektiv. Regjeringa støttar EUs kopling ter (assistert retur). Alternativet til dette er tvun- av returarbeid til visumpolitikk, som inneber at gen retur med politiet. Sjølvorganisert retur frå manglande samarbeid om retur frå opphavslanda Noreg blir ikkje registrert (løyving knytt til assis- kan resultere i innstrammingar i visumprosedy- tert retur er ført over kap. 490, postane 01, 21, 72 rane hos alle EU/Schengen-land. og 75). Retur har òg ein indirekte påverknad på Regjeringa ønskjer velordna og trygg interna- andre postar under programkategori 06.90, til sjonal migrasjon. For å få til betre ordningar for dømes ved at raskare retur kan bidra til lågare retur gir departementet tilskot til tiltak i land som utgifter til asylmottak og lågare saksinngang til Noreg treng å returnere personar til. Utanriksde- UNE. partementet og Justis- og beredskapsdepartemen- tet samarbeider elles for å styrke samarbeidet om retur og migrasjon bilateralt med sentrale transitt- 5.1 Rammer – nasjonalt og internasjonalt og opphavsland. Gjennom dialog med, og tiltak Noreg er knytt til EUs retursamarbeid blant anna overfor slike land, prøver Noreg å fremme ei sam- gjennom Schengen-samarbeidet. EU har utvida ordna tilnærming til migrasjonsutfordringane. Eit samarbeidet om retur med både transitt- og opp- viktig verkemiddel for å lukkast med dette er å havsland og har styrkt det operative retursamar- bruke Noregs posisjon blant anna som bistands- beidet. Regjeringa støttar opp om ei slik tilnær- givar. Utanriksdepartementet og Justis- og bered- ming. Det bidrar til å halde oppe asylinstituttet og skapsdepartementet vurderer felles tiltak og har avgrense talet på personar i Europa utan lovleg blant anna utvikla felles landstrategiar for retur til opphald. Regjeringa vil òg at Noreg skal kople seg enkelte opphavsland. Desse strategiane inneber at tett til EUs returavtalar og -ordningar, der dette er retur og tilbaketaking av eigne borgarar er inte- naturleg. Å inngå avtalar tek ofte lang tid og krev grert i det bilaterale samarbeidet. Dei felles land- mykje ressursar, og Noreg er derfor tent med å strategiane gjeld ut 2020, og vidareføring til 2021 inngå tilsvarande avtalar som EU gjer. Dette gjer er under planlegging. Per juli 2020 har Noreg 14 2020–2021 Prop. 1 S 177 Justis- og beredskapsdepartementet spesialutsendingar for utlendingssaker i viktige personar i mottak. Nedgangen er dels eit resultat transitt- og opphavsland. Formålet med desse still- av at regjeringa har satsa på fleire returar dei siste ingane er å hjelpe utlendingsforvaltninga med åra og at det dermed er færre att i målgruppa, spørsmål som gjeld fastsetjing av identitet og gjen- men hovudårsaka er at det har komme færre asyl- nomføring og tilrettelegging av returar. søkarar til Noreg. Samstundes med at målgruppa Ved assistert retur gis det tilskot til reise og for retur har blitt mindre, har personane blitt meir reintegrering. I 2020 forskriftsfesta Justis- og krevjande å motivere til retur. Ein større del av beredskapsdepartementet ordninga med tilskot til sakene gjeld no personar som har vore lenge i assistert retur, som UDI forvaltar. Hensikta var å Noreg, og personar med særskilde behov. Fleire ha eit tydelegare regelverk som er enklare å forstå har uavklart identitet og statsborgarskap, og både for dei som søker, og for dei som behandlar desse er vanskelege å handtere utan å samarbeide søknaden om assistert retur. med styresmaktene i heimlandet. Dei fleste i mål- Regjeringa vil halde fram arbeidet med å sikre gruppa for assistert retur oppheld seg truleg utan- ei heilskapleg og samordna tilnærming til migra- for mottak, og det er vanskeleg å nå desse med sjon og retur. Målet er å styrke samarbeidet med effektive returtiltak. I løpet av 2019 reiste 213 per- dei landa som har ansvar for personar i Noreg sonar med assistert retur. Det er om lag utan lovleg opphald, for å sikre effektiv retur av 11 prosent færre enn i 2018. Figuren under viser desse. Her må vi ta i bruk ulike verkemiddel. utviklinga i talet på assisterte returar og utviklinga i talet på personar som er i asylmottak og har utreiseplikt. 5.2 Assisterte returar – utvikling Dei siste åra har talet på assisterte returar gått ein god del ned. Det same har talet på utreisepliktige
3 500
3 000
2 500
2 000 Tal 1 500
1 000
500
- 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30.jun)
Personar i asylmottak med utreiseplikt Assisterte returar
Figur 2.25 Assisterte returar og personar i mottak med utreiseplikt, 2014–30. juni 2020. Kjelde: UDI
Det er ikkje berre talet på returar som er viktig, mot seks i 2018. Sjølv nokre få slike returar kan gi men òg kven som reiser. UDI og Politiets utlen- store innsparingar. Returen av dei tolv personane dingseining (PU) heldt i 2019 fram med den har gitt ei innsparing på minimum 18,8 mill. kro- styrkte innsatsen for å få til returar av utreiseplik- ner i året berre til losji. Arbeidet med denne tige personar som fører til store kostnader for gruppa vil halde fram i 2021. samfunnet. Dette gjeld personar som bur i sær- Både ved assistert retur og ved tvangsretur er skilde butilbod, tilrettelagde avdelingar i mottak, det eit stort problem at personen som skal retur- og i fengsel. I 2019 returnerte tolv personar, assis- nerast, har ukjend identitet. Få asylsøkarar legg tert eller med tvang, frå slike spesielle butilbod, fram identitetsdokument når dei kjem til Noreg. 178 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
For meir omtale av utfordringar og tiltak som Dei viktigaste krava til mottak er nedfelte i GI- gjeld avklaring av identitet, sjå omtalane under 13/2017- Instruks til Utlendingsdirektoratet om inn- programkategori 06.40. kvartering av asylsøkere. UDI arbeider blant anna I 2019 tildelte Justis- og beredskapsdeparte- med å styrke oppfølginga av kontraktar og å sikre mentet nærmare 29 mill. kroner i tilskot til tiltak i god økonomisk kontroll med mottaksdrifta. land som Noreg treng å returnere personar til og Regjeringa ønskjer å bruke mottakssystemet til førebygging av irregulær migrasjon, sjå nær- til å fremme integrering for personar som har fått mare omtale under kap. 490, post 72. Det blir fore- opphaldsløyve, og til å stimulere til retur for per- slått å kutte tilskotsmidlane i 2021 med 8 mill. kro- sonar med utreiseplikt. Regjeringa har derfor eta- ner. Bakgrunnen er at målgruppa for retur har blert integreringsmottak med formål om å leggje blitt mindre over tid utan at tilskotsmidlane har til rette for at nykomne innvandrarar som har vore vore justert deretter. Talet på returar, både assis- på flukt, kan komme seg raskare ut i arbeid og terte returar og tvangsreturar (i kategoriene Dub- delta i samfunnet. Prøveordninga med integre- lin og asyl), har gått ned med om lag 60 prosent ringsmottak er evaluert, og regjeringa vil vidare- første halvår 2020 samanlikna med same periode i føre den. Sjå nærmare omtale av integreringsmot- 2019. Nedgangen heng i stor grad saman med dei tak i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdeparte- globale reiserestriksjonane som vart sette i verk mentet. frå mars 2020. For at mottaka skal følgje krav og råd om smit- tevern under virusutbrotet, har dei i 2020 blitt pålagde ei rekkje ekstraordinære tiltak knytte til Asylmottak isolasjons- og karantenefasilitetar og meir spreidd Alle asylsøkarar har rett til innkvartering i asylmot- busetjing. Ein del av desse tiltaka vil truleg halde tak etter utlendingslova § 95. Mottakstilbodet er fram i 2021. Nasjonalt ankomstsenter vil vere i differensiert etter behova til utlendingsforvaltninga drift med full kapasitet frå seint på hausten 2020. og mottaksbebuarane, blant anna med Nasjonalt Det vil kunne gjere at alle asylsøkarar får eit tilbod ankomstsenter (tidlegare kalla Ankomstsenter Øst- om innkvartering allereie frå før dei er registrerte fold), transittmottak, ordinære mottak, integre- av politiet, noko som gir ein monaleg betre bered- ringsmottak og mottak for bebuarar med særskilde skap dersom talet på asylsøkarar skulle auke behov, og dessutan eigne mottak for einslege min- sterkt på kort tid. dreårige mellom 15 og 18 år. Aktiviteter i mottaka vil vere retta både mot retur og mot integrering. Behovet for innkvarteringskapasitet er avhengig av 6.2 Utvikling talet på asylsøkarar og kor lenge asylsøkarane blir Talet på bebuarar i asylmottak har variert frå å buande i mottaka. Utgifter til UDIs arbeid med asyl- vere rekordhøgt ved utgangen av 2015 til svært få mottak, drift av asylmottak, vertskommunar og så langt i 2020, jf. figur under. At det er så få bebu- bebuarar i mottak er førte over kap. 490, post 01, arar i dag, kjem i hovudsak av at det er færre asyl- 21, 60, 70 og dels 71. Storleiken på utgiftene til mot- søkarar enn i tidlegare år. Mange har òg flytta ut tak heng likevel tett saman med saksbehandlinga av mottak i den same perioden, blant anna som og andre aktivitetar under heile programkategori følgje av at busetjingstakta har auka dei siste åra, 06.90. sett bort frå noko forsinkingar i busetjingsarbetet etter virusutbrotet. At regjeringa over tid har satsa på retur, har også medverka til at det er færre 6.1 Rammer – nasjonalt og internasjonalt bebuarar i mottaka, sjå også omtalen under pkt. 4. Det er ingen internasjonale konvensjonar Noreg Dette har resultert i at det er markant færre per- er bunden av som uttrykkeleg pålegg Noreg å sonar som ventar på busetjing eller retur, enn i tid- tilby innkvartering til asylsøkarar, men utlen- legare år. Figuren under viser utviklinga i talet på dingslova § 95 gir asylsøkarar som kjem til Noreg, bebuarar i mottak sidan 2014. rett til innkvartering. Retten til innkvartering gjeld Det gjennomsnittlege talet for 2019 på bebua- ikkje for personar som har fått endeleg avslag på rar i mottak for ordinære asylsøkarar var om lag asylsøknaden sin. I Noreg har ein likevel sett seg 3 100. Mottak for einslege mindreårige hadde i tent med å tilby innkvartering òg til denne 2019 i gjennomsnitt 60 bebuarar. Ved utgangen av gruppa. Ordninga er grunngitt ut frå kontrollom- juni 2020 var det omtrent 2 250 bebuarar i mottak, syn og bidrar samstundes til at kommunane ikkje og det er forventa at dette vil gå ned til om lag får ein uhøveleg stor auke i utgiftene sine for per- 1 800 ved slutten av året. sonar med endeleg avslag. 2020–2021 Prop. 1 S 179 Justis- og beredskapsdepartementet
Sjølv om det har komme færre asylsøkarar i saman med at retur og utflytting av mottak i stor 2020 på grunn av virusutbrotet, har talet på bebua- grad har blitt forsinka. rar i mottak halde seg som planlagt. Det heng
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
Bebuarar i mottak 10 000
5 000
0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (per 30. jun)
Vaksne og medfølgende barn Enslige mindreårige
Figur 2.26 Bebuarar i mottak og delen einslege mindreårige bebuarar per 31. desember i perioden 2014–30. juni 2020 (total avrunda til nærmaste 100) Kjelde: UDI
Figur 2.27 viser ein kraftig nedgang i talet på mot- tak dei siste åra. Talet på mottak var redusert til 30 ved utgangen av juni 2020.
300
250
200
150 Tal
100
50
0 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Mottak Vertskommunar
Figur 2.27 Tal på mottak og vertskommunar ved slutten av året 2014–2019, og per 30. juni 2020. Kjelde: UDI
UDI har dei siste åra redusert talet på mottaks- plassar redusert kapasitet til å handtere rask og plassar i raskt tempo for å tilpasse kapasiteten til uventa auke i talet på asylsøkarar. Det er også eit stadig mindre behov. Dette gir reduserte utfordrande å halde oppe kostnadseffektiv drift av offentlege utgifter. Samstundes gir færre mottaks- mottak tilpassa eit lågare innkomstnivå og sam- 180 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet stundes halde oppe kapasitet i marknaden. UDI plassar for å vere kostnadseffektiv, men det er vurderer fortløpande ulike løysingar for å sikre likevel viktig at UDI har eit minimum av kapasitet beredskap for innkvartering, og har blant anna sjølv ved svært låge innkomstnivå, då situasjonen inngått fleire rammeavtalar for akuttinnkvartering raskt kan endre seg. Det er behov for beredskap og andre former for innkvartering. Det nye nasjo- til å handtere raske aukar i asylinnkomstane, sær- nale innkomstsenteret vil òg bidra til betre bered- leg i den innleiande innkomstfasen. skap, sjå omtale over. Vidare jobbar UDI kontinu- I 2021 er det forventa 3 000 asylsøkarar og om erleg med beredskapsplanar for ein ekstraordi- lag 1 800 bebuarar i mottak i gjennomsnitt. Av dei nær auke i talet på asylsøkarar. Krav og råd frå 1 800 bebuarane er om lag 60 personar i mottak helsestyresmaktene i samband med virusutbrotet, for einslege mindreårige mellom 15 og 18 år. Det blant anna om at færre bebuarar deler rom, bad forventa talet på bebuarar i mottak er noko lågare og kjøkken, gjer i 2020 og 2021 at behovet for mot- enn det som ligg til grunn for det salderte budsjet- takskapasitet er større enn kva prognosar og kost- tet for 2020. Årsaka til det er at det har komme nadseffektiv drift i ein normalsituasjon skulle færre asylsøkarar i 2019 og 2020 enn prognosane tilseie. tilsa. Regjeringa foreslår å vidareføre ein basiska- Uvisse kring talet på asylsøkarar skaper utfor- pasitet i mottak på rundt 2 850 plassar for å halde dringar for tilpassinga og planlegginga i forvalt- oppe kvalitet og konkurranse i marknaden, ninga, spesielt i tilknyting til kostnadseffektiv drift medrekna moglegheita til å skalere opp ved og nedskalering av plassar i asylmottak. Mottaks- behov. kapasiteten må tilpassast behovet for mottaks-
Kap. 490 Utlendingsdirektoratet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 1 036 192 1 012 202 1 060 401 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak 633 734 643 848 581 433 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse 7 689 22 083 13 867 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres 4 156 4 632 4 756 30 Ombygginger, ankomstsenter for asylregistrering og mottak, kan overføres 21 588 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 109 088 66 972 56 199 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 162 840 163 510 149 329 70 Stønader til beboere i asylmottak 86 131 85 374 50 800 71 Tilskudd til aktivitetstilbud til barn i asylmottak, og veiledning for au pairer 18 832 8 217 8 480 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres 53 992 73 078 51 205 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støtte- tiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60 21 066 21 920 18 448 2020–2021 Prop. 1 S 181 Justis- og beredskapsdepartementet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres 36 424 55 400 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 17 769 28 233 35 047 Sum kap. 0490 2 173 077 2 166 493 2 085 365
blir det foreslått å tilføre ytterlegare 5,6 mill. kro- Innleiing ner til dette arbeidet i UDI, mot reduksjon på poli- Utlendingsdirektoratet (UDI) skal setje i verk tiets budsjett. flyktning- og innvandringspolitikken på ansvars- Nasjonalt ankomstsenter i Råde er i full drift området til Justis- og beredskapsdepartementet. frå ultimo 2020, og huser både kontorlokale til Hovudoppgåvene til UDI er å behandle søknader saksbehandlinga til UDI og politiet og fasilitetar til etter utlendingslova og statsborgarlova, blant innkvartering av asylsøkarane. Løyving til drift av anna søknader om visum, opphaldsløyve, statsbor- senteret har vore ført over kap. 490, post 21, men garskap og asyl, å etablere, drifte og leggje ned det blir foreslått å flytte delen som utgjer leigeut- innkvarteringstilbod til asylsøkarar og å leggje til gifter til kontorlokala, over til driftspostane til UDI rette for assistert retur av personar som har søkt og Politidirektoratet (POD). Det blir derfor fore- asyl. UDI skal vidare gi fagleg baserte bidrag til slått å auke post 01 med 2,3 mill. kroner mot tilsva- utviklinga av regelverk og politikk på dette områ- rande reduksjon over kap. 490, post 21. det. Som direktorat skal UDI støtte førstelinja UDI har lenge hatt ein avtale med Internatio- gjennom fellesløysingar for IKT og gjennom nal Organisation for Migration (IOM) om ei rek- andre tiltak som gjer utlendingsforvaltninga effek- kje tenester knytte til uttak av overføringsflykt- tiv samla sett. UDI skal òg bidra til å realisere inte- ningar. Utgiftene til desse tenestene har blitt førte greringsmål som ligg under ansvarsområdet til over post 73. Avtalen har blitt reforhandla for før- Kunnskapsdepartementet. ste gong sidan 2005 og har blitt noko dyrare. Justis- og beredskapsdepartementet har fast- Dessutan har ein del utgifter blitt rekna som admi- sett målet «kontrollert og berekraftig innvand- nistrative utgifter. Det blir derfor foreslått å flytte ring», som UDI skal bidra til å nå. Det er også ei 4,2 mill. kroner frå post 73 til post 01, og å auke overordna føring at UDI skal sikre effektiv og for- løyvinga på posten med ytterlegare 6,3 mill. kro- svarleg saksbehandling, vere open, tilgjengeleg ner for å dekke alle dei administrative utgiftene. og brukarorientert i verksemda si, og samhandle UDI tek imot refusjonar for deltaking i samar- godt med andre aktørar på feltet. Sjå omtale under beid under EØS-finansieringsmekanismane over programkategori 06.90 over for omtale av dei vikti- kap. 3490, post 05. Refusjonane skal brukast til å gaste innsatsområda til utlendingsforvaltninga, dekke driftskostnader UDI har i samband med der både UDI og Utlendingsnemnda (UNE) deltakinga. I tidlegare år har ikkje UDIs drifts- bidrar. kostnader blitt justerte i samsvar med refusjons- inntektene. Det blir derfor foreslått å auke løy- Postomtale vinga med 2,1 mill. kroner for at utgiftene samsva- rer med refusjonane over kap. 3490, post 05. Post 01 Driftsutgifter I prognosen for 2020 og 2021 er det ein stor Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av auke i talet på søknader om statsborgarskap. UDI. Første halvår 2020 var bemanninga i UDI på Dette heng saman med at prinsippet om eitt stats- 905 årsverk. borgarskap vart avvikla frå 1. januar 2020, jf. Prop. I 2020 har regjeringa fremma ein lovproposi- 111 L (2017–2018). Regjeringa foreslår å auke løy- sjon om styrkt saksbehandling knytt til tilbakekall vinga til UDI med 25 mill. kroner i 2021 for å auke av statsborgarskap på grunn av urette opplysnin- kapasiteten til å handtere sakene, sjå òg omtale gar m.m. UDI fekk i 2020 løyvd 12 mill. kroner på under kap. 440, post 01. kap. 490, post 01, for å byggje ned restansar og Delar av utgiftene på kap. 490, post 01, blir rap- gjennomføre tilpassa saksbehandling. For 2021 porterte som bistandsutgifter iht. OECDs ret- 182 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet ningslinjer om Official Development Aid (ODA), førte i delar av 2021. Det blir foreslått å auke løy- og blir førte som inntekter på kap. 3490, post 01 vinga med 2,4 mill. kr i tilknyting til desse tiltaka. og post 03, jf. nærmare omtale under posten. Det er venta at behovet for å kjøpe inn spesiali- Løyvinga på kap. 490, post 01, kan bli overskri- serte mottaksplassar i tilbodet «særskild bu- og den mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3490, omsorgsløysing» og institusjonsplassar i helseve- post 05. senet berre vil bli marginalt lågare enn det som Regjeringa foreslår ei løyving på posten på ligg til grunn for saldert budsjett 2020, sjølv om 1060,4 mill.kroner. talet på bebuarar totalt sett er venta å vere betyde- lig lågare i 2021 enn i 2020. Årsaka er at fleire mot- tak melder om at det har blitt meir utagering og Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak krevjande åtferd i mottaka, og dermed større Løyvinga på posten skal dekke utgifter staten har behov for særskilde tiltak. Dette er dyre plassar, til drift av mottak for asylsøkarar, inkludert inte- med ein årspris på rundt rekna 2–3 mill. kroner6 greringsmottak. per plass. Det er sannsynleg at ein større del av Forutan losji skal tilbodet om innkvartering bebuarane har særskilde behov dels som ein kon- omfatte visse nødvendige sosial- og omsorgste- sekvens av covid-19 og meir utfordrande forhold i nester, blant anna mat, klede og omsorgstenester mottaka, og at det til dels er ein tilfeldig variasjon. for bebuarar med særskilde behov. Løyvinga dek- I sum blir det foreslått å redusere løyvinga til dei ker òg opplærings- og informasjonstiltak, ulike spesialiserte plassane med 3,8 mill. kroner. organiserte sosiale aktivitetar som dagtilbod for Nasjonalt ankomstsenter i Råde er i full drift barn, nødvendig helsehjelp til nykomne asylsøka- frå ultimo 2020, og huser både kontorlokale til rar og returfremmande tiltak for bebuarane i mot- saksbehandlinga til UDI og politiet og fasilitetar til tak. Vidare dekker posten utgifter til blant anna innkvartering av asylsøkarane. Drifta av senteret særskilde tiltak som vakthald, tilrettelegging av har vore fullt finansiert over post 21, men det blir buforhold og plassering utanfor mottak for perso- foreslått å flytte delen som utgjer leigeutgifter til nar med særskilde behov, aldersundersøkingar av kontorlokala, til driftspostane til UDI og POD. Det asylsøkarar som oppgir å vere einslege mindreå- blir derfor foreslått å redusere løyvinga på post 21 rige, reise og kost for asylsøkarar i samband med med 8,1 mill. kroner. 5,8 mill. kroner blir over- asylintervju, og transport for asylsøkarar til og frå førte til kap. 440, post 01, og 2,3 mill. kroner til norskopplæring. kap. 490, post 01. Posten omfattar òg midlar til lokala og mot- Samla går utgiftene ned med 62,4 mill. kroner taksdrifta på Nasjonalt ankomstsenter (tidlegare samanlikna med saldert budsjett 2020. Ankomstsenter Østfold). Dei ekstra utgiftene Det er svært usikkert kor mange asylsøkarar kommunen har til lovpålagde kommunale tenes- som faktisk vil komme gjennom året, og den fak- ter fordi han er vertskommune for eit innkomst- tiske kapasiteten gjennom året kan derfor avvike senter, kan dekkast over posten. frå det som blir lagt til grunn ved inngangen til Behovet for løyving på posten er som hovudre- året. Sjå òg forslag til romartalsvedtak om full- gel avhengig av kor mange bebuarar det er i mot- makt om mellombels drift av asylmottak. tak, og dette blir bestemt av talet på asylsøkarar Delar av utgiftene på kap. 490, post 21, blir og kor lenge dei blir buande i mottaka. Som vist i førte som ODA-godkjende utgifter og blir førte omtalen av asylmottak er det venta at det i gjen- som inntekter under kap. 3490, post 04, jf. nær- nomsnitt vil vere rundt 1 800 bebuarar i mottak i mare omtale under kap. 3490, post 04. løpet av 2021. Blant desse vil det vere om lag 60 Regjeringa foreslår ei løyving på posten på personar i mottak for einslege mindreårige. I løy- 581,4 mill. kroner. vinga er det lagt til grunn at mottaka skal halde oppe ein basiskapasitet på 2 850 plasser for å inn- kvartere asylsøkarane, og for å ha ein beredskap Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og for å handtere svingingar i innkomstar. Dette er oversettelse om lag 750 færre plasser i gjennomsnitt saman- Posten skal dekke tolking og omsetjing i kommu- likna med 2020, og det blir foreslått å redusere nikasjonen mellom søkarar og UDI i første løyvinga med 102,9 mill. kroner i samband med instans. Løyvinga skal òg dekke kvalitetssikrings- dette. arbeid i samband med intervju og omsetjingar. Nokre smittevernstiltak som vart innførte i 2020 i samband med virusutbrotet, vil bli vidare- 6 Basert på dagens avtala. Avtalane for begge plasstypane vil bli reforhandla i løpet av 2020, så prisane kan bli endra. 2020–2021 Prop. 1 S 183 Justis- og beredskapsdepartementet
Vidare dekker løyvinga utgifter til nødvendig omsetjing av originaldokument. Løyvinga kan òg Post 30 Ombygginger, ankomstsenter for dekke tolking og omsetjing for overføringsflykt- asylregistrering og mottak, kan overføres ningar som takast ut frå transittleirar der det er Det har i perioden 2018-2019 samla vore løyva vanskeleg å finne tilstrekkeleg med tolkar. 162,7 mill. kroner på posten til investeringar i og Det er forventa at UDI i 2021 vil behandle vidareutvikling av Nasjonalt ankomstsenter (tidle- færre intervju i samband med behandling av søk- gare Ankomstsenter Østfold). Ankomstsenteret nader om vern enn i 2020. Dette var allereie tilfel- skal stå klar til full drift med ny og meir effektiv let før virusutbrotet, men grensekontrollen og innleiande asylsakhandsaming ultimo 2020. Regje- færre asylinnkomstar har gjort at det vil bli endå ringa foreslår at det ikkje bevilges midler på pos- færre intervju, og dermed også mindre behov for ten i 2021. løyving. Regjeringa foreslår derfor å redusere løy- vinga på posten med 8,2 mill. kroner. Delar av utgiftene på kap. 490, post 22 kan Post 45 Større utstyrsansanskaffelser og utgiftsførast som ODA-godkjende utgifter og inn- vedlikehold, kan overføres tektsførast på kap. 3490, post 07, jf. nærmare Posten dekker utgifter til blant anna systemutvik- omtale under kap. 3490, post 07. ling, iverksetjing og installering i tillegg til utstyr- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på skjøp og bruk av interne ressurspersonar i invol- 13,9 mill. kroner. verte etatar i samband med større investeringar i systemløysingane til utlendingsforvaltninga. Moderniseringa av IKT-systema til UDI starta Post 23 Spesielle driftsutgifter, i 2017. Tiltaka som er sluttførte eller starta i 2019 kunnskapsutvikling, kan overføres og 2020, skal bidra til høgare effektivitet og betre Løyvinga skal brukast til å støtte oppgåveløysinga kontroll og styring i heile migrasjonskjeda, inklu- i UDI ved å utvikle kunnskap om innvandring. I dert på mottaksområdet. 2019 publiserte UDI fem studiar ved hjelp av mid- I 2021 vil UDI gjennomføre tiltak for å betre lar frå post 23. Alle rapportane er tilgjengelege på det underliggjande grunnsystemet, Utlendingsda- heimesida til UDI: tabasen (UDB). Ved å byrje å modernisere – Asylsøkeres digitale hverdag datastrukturen i UDB vil UDI på sikt redusere – Søk i åpne kilder – hva er lov? manuelle feil i saksbehandlingssystemet, gjere – Bruk av søk i åpne kilder i UDI og UNE framtidig automatisering mogleg og leggje til – Losing the right to stay rette for at det blir enklare å tilpasse datasystema – Hvem arbeider i asylmottakene? Bemanning til regelverksendringar. Det er planlagt at 26,3 og kompetanse ved asylmottakene 2003–2017 mill. kroner av det samla løyvingsforslaget på pos- ten skal brukast til modernisering av IKT-løysin- I tillegg har posten blitt benytta til evalueringar. gane i 2021. I 2021 planlegg UDI FoU-aktivitetar på same I forslaget til løyving på posten inngår 29,9 nivå som i 2020, og legg blant anna opp til å vidare- mill. kroner i utgifter til nasjonal utvikling og føre FoU-studiar som starta opp i 2020. Desse iverksetjing av IKT-system for grense- og migra- undersøker: sjonskontroll, som Noreg har forplikta seg til gjen- – faglært arbeidsinnvandring nom medlemskap i Schengen og andre internasjo- – heving av kompetanse om barn i UDI, PU og nale samarbeid. Systema der UDI vil ha større UNE investeringsutgifter i 2021, er visumsystema – representantordninga «VIS» og «Visa Code Recast», systemet for inn- – kompetanse hos ansatte i asylmottak om vald i reise- og utreiseregistrering «Entry/Exit System nære relasjonar (EES)» og systemet for registrering av visumfrie – kvaliteten på asylintervjua i UDI tilreisande til Noreg «European Travel Authorisa- tion System (ETIAS)». I tillegg planlegg UDI heilt nye prosjekt som skal Sidan det er usikkerheit kring den sentrale starte opp i 2021. Desse vil bli utvikla på grunnlag planlegginga, er posten gitt stikkordet «kan over- av kunnskapsbehov som blir identifiserte i siste førast». del av 2020. Regjeringa foreslår ei samla løyving på posten Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 4,8 på 56,2 mill. kroner. mill. kroner. 184 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
barn i mottak frå eitt år og oppover. Det blir fore- Post 60 Tilskudd til vertskommuner for slått å auke løyvinga på posten med 8,3 mill. kro- asylmottak ner mot tilsvarende reduksjon over kap. 231, post Vertskommunetilskotet skal dekke utgifter til 21 under Kunnskapsdepartementet i tilknyting til helse, barnevern, tolk og administrasjon i sam- dette. band med drift av mottak og omsorgssenter i Satsane for 2021 er som følgjer: kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommu- – 1- og 2-åringar heildagsplass: 295 970 kroner netilskotet omfattar ordninga eit særtilskot ved per år omsorgsplassering og tilskot til kommunar som – 3–5-åringar heildagsplass: 164 428 kroner per tek imot og følgjer opp personar med alternativ år mottaksplassering (AMOT). UDI forvaltar tilskot- – SFO: 30 076 kroner per år sordninga og betaler ut tilskot kvartalsvis når det ligg føre kontrakt med ein driftsoperatør i den Behovet for løyving på posten er avhengig av talet respektive kommunen. Kommunane treng ikkje å på mottak og omsorgssenter, talet på vertskom- søke om tilskot. munar og talet på plassar. Behovet vil derfor For 2021 vil desse satsane gjelde: kunne endre seg i løpet av budsjettåret. – grunnsats per kommune: 700 962 kroner per I 2019 var det totalt 33 kommunar som fekk til- år skot for delar av eller heile året. I løpet av året – sats per ordinære mottaksplass: 10 758 kroner gjekk talet frå 33 kommunar i første kvartal til 29 i per år fjerde kvartal. Kommunane får betalt ut vertskom- – sats per plass for einslege mindreårige asylsø- munetilskot òg for plassar som ikkje er i bruk. karar: 16 568 kroner per år Løyvingsforslaget er basert på at basiskapasi- – sats per tilrettelagd plass: 152 318 kroner per teten på kring 2 850 mottaksplassar skal haldast år oppe i 2021. Det er noko lågare behov for mottaks- – sats per plass i omsorgssenter: 40 864 kroner plassar enn det som vart lagt til grunn for 2020, jf. per år omtale av kap. 490, post 21, og dette gir forventa mindreutgifter på 14,2 mill. kroner samanlikna Vertskommunar for omsorgssenter tek ikkje imot med saldert budsjett for 2020. grunntilskot. AMOT inneber at UDI gir tilskot til Delar av utgiftene på kap. 490, post 60, kan ein kommune mot at kommunen gir ein person utgiftsførast som ODA-godkjende utgifter og inn- utan opphaldsløyve eller ein flyktning eit butilbod tektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare i kommunen i staden for opphald i asylmottak. I omtale under kap. 3490, post 04. tilskotsbrevet blir det stilt krav til korleis kommu- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på nen skal bruke tilskotsmidlane. Kommunen skal 149,3 mill. kroner. vurdere individuelt kva for oppfølging personen i AMOT har bruk for. I 2021 vil satsen for AMOT vere 15 697 kroner per plass per månad. Post 70 Stønader til beboere i asylmottak Eigne satsar gjeld for å bidra til å dekke særleg Løyvinga på posten skal dekke utgifter til stønads- høge barnevernsutgifter i samband med at kom- ordninga som omfattar økonomiske ytingar til munen får eit auka ansvar for ein mindreårig asyl- livsopphald for bebuarar i asylmottak som ikkje søkar etter barnevernlova kap. 4. For 2021 vil kan dekke dette sjølv, og andre nødvendige ytin- desse satsane gjelde: gar. Driftsoperatøren for asylmottaket betaler ut – særtilskot for barn som har komme til Noreg i ytingar for bebuarar i asylmottak og får dei refun- følgje med føresette: 29 874 kroner per månad derte av UDI. – særtilskot for einslege mindreårige: 14 936 Behovet for løyving på posten er avhengig av kroner per månad talet på bebuarar i mottak og samansetninga av bebuargruppa. Løyvingsforslaget for 2021 er I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2020 basert på ein prognose på i overkant av 1 800 vart det vedteke å innføre gratis heildagsplass i bebuarar i mottak. Dette er kring 1 100 færre enn barnehage for eittåringar i asylmottak, med det som vart lagt til grunn for 2020. Dette er i verknad frå august 2020. Regjeringa foreslår å hovudsak knytt til lågare innkomstar føregåande vidareføre dette tilbodet for eittåringane i 2021. år. Vidare vil regjeringas tilrettelegging for å gjen- Gratis heildagsplass for 2- og 3-åringar blir òg nomføre ei eingongsløysing for utlendingar med vidareført. Dermed vil det i 2021 bli gitt tilskot lang opphaldstid i Noreg redusere talet på bebua- heile året for heildagsplass i barnehage for alle rar i mottak noko. Det blir foreslått å redusere løy- 2020–2021 Prop. 1 S 185 Justis- og beredskapsdepartementet vinga med 34,6 mill. kroner samanlikna med sal- dert budsjett 2020. Dette inkluderer 0,1 mill. kro- Post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og ner knytt til fleire utflyttinger frå mottak knytt til assistert retur og reintegrering i eingongsløysinga. hjemlandet, kan overføres Delar av utgiftene på kap. 490, post 70, kan Formålet med posten er å bidra til: utgiftsførast som ODA-godkjende utgifter og inn- – at personar med endeleg avslag på søknad om tektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare vern og andre personar utan lovleg opphald i omtale under kap. 3490, post 04. Noreg, returnerer til heimlandet Regjeringa foreslår ei løyving på posten på – at flyktningar kan vende tilbake til heimlandet 50,8 mill. kroner. når det er trygt – at migrasjon går føre seg på ein velordna, trygg og regulert måte, og at det blir mindre irregu- Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i lær migrasjon frå enkelte land og regionar asylmottak, og til veiledning for au pairer Løyvinga på posten skal dekke utgifter til ei til- Desse tilskotsordningane til enkeltpersonar blir skotsordning til aktivitetstilbod for barn i mottak, finansierte over denne posten: og utgifter til tilskot til informasjons- og rettlei- – reisetilskot ved assistert retur ingstiltak for au pairar. – reintegreringstilskot ved assistert retur Formålet med tilskot til aktivitetstilbodet er å – reintegreringstilskot til utlendingar som er bidra til at barna får ein meiningsfull kvardag og særleg kostnadskrevjande for samfunnet ein så normalisert barndom som mogleg innanfor – reintegreringstilskot for personar som blir rammene av eit asylmottak. UDI lyser ut og forval- tvangsreturnerte til land UDI har eit returpro- tar tilskotsordninga i tråd med regelverk som Jus- gram for tis- og beredskapsdepartementet fastset. Tiltaka – tilbakevendingstilskot for personar med opp- har bidratt til at barn i mottak har fått fleire mog- haldsløyve legheiter til å vere med på sportslege og kultu- relle aktivitetar. Sjå nettsidene til UDI for utdju- Justis- og beredskapsdepartementet forskrifts- pande opplysningar om tilskotsmottakarane. festa i 2020 ordninga med tilskot til assistert retur. Talet på bebuarar i mottak, inkludert barn, er Forskrifta har reglar om reisetilskot og reinte- redusert, og opphaldstida er korta ned for dei greringstilskot for personar som vel assistert fleste mottaksbebuarane. Regjeringa foreslår å retur, og reintegreringstilskot ved tvangsretur av vidareføre løyvinga til tilskotsordninga på 5,2 mill. utlendingar som enten er særleg kost- kroner. nadskrevjande for samfunnet eller blir returnerte Regjeringa foreslår vidare å løyve 3,3 mill. kro- til land UDI har eit særskilt returprogram for. I ner til tilskot til informasjons- og rettleiingstiltak 2019 vart det gjennomført 213 assisterte returar, til au pairar i 2020. og 10 personar fekk tilbakevendingstilskot. Delar av utgiftene som er knytte til tilskot til Tabellen under viser talet på returar innanfor aktivitetstilbod på kap. 490, post 71, kan utgiftsfør- kvar ordning og summen som vart brukt til desse ast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast ordningane i 2019. Éin retur kan ha fått tilskot frå på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under fleire ordningar. kap. 3490, post 04. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 8,5 mill. kroner. 186 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 2.12 Returar og rekneskapstal per ordning, 2019
Talet på returar Rekneskap og tilbakeven- 2019 (i 1 000 kr) dingar Voluntary Assisted Return Programme («VARP») – avtale med International Organization for Migration (IOM) 14 966 162 Assistert retur, reintegreringstilskot 308 – Assistert retur, reintegreringstilskot til sårbare personar 586 – Assistert retur med politiet, reintegreringstilskot 464 51 Landprogram, assistert retur, Somalia 3 069 3 Landprogram (pilot), retur, Marokko 342 15 Landprogram (mellombels), retur, Afghanistan 1 171 431 Verifiseringsavtale, Afghanistan – – Tilbakevending, reintegreringstilskot 150 10 Totalt 21 056
1 Omfattar både assisterte returar og tvang
UDI kjøper òg tenester frå organisasjonar for at kroner til slike prosjekttilskot i 2019. Det vart i dei skal bidra med informasjons- og motiverings- 2019 gitt tilskot blant anna til eit migrasjonssenter arbeid som kan få personar som er busette utanfor i Sudan, til styrking av migrasjonsforvaltninga i mottak, til å returnere til heimlandet. Tilskotsord- Somalia og til styrking av retur- og grensekontroll ningane blir forvalta av UDI. Søknadsskjema og i land i Midtausten. informasjon om dei finst på nettsidene til UDI. Innanfor ramma til budsjettposten kan depar- tementet endre desse tre typane tilskotsordnin- Tabell 2.13 Namn på organisasjonar UDI har inngått gar: tilskot til personar som returnerer, tilskot til rammeavtalar med i 2019 informasjonstiltak i Noreg og tilskot til prosjekt i andre land. Namn Beløp Delar av utgiftene på kap. 490, post 72, kan bli førte som ODA-godkjende utgifter og bli førte NOAS (Norsk organisasjon for som inntekter på kap. 3490, post 01 og post 08, jf. asylsøkere) 1 500 000 nærmare omtale under kap. 3490, post 01 og Caritas 1 400 000 post 08. I budsjettforslaget er det tatt utgangspunkt i at NOMKUS (Norges multi- det vil bli 250 assisterte returar i 2021. kulturelle senter) 1 100 000 Det blir foreslått å kutte tilskotsmidlane i 2021 Pireus 1 290 000 med 14 mill. kroner, sidan målgruppa for returar har blitt mindre over tid utan at løyvingane har Totalt 5 290 000 vore justert deretter. Av dette er 0,9 mill. kroner knytt til å redusere tilskotssatsane knytt til perso- I tillegg blir posten brukt til prosjekt som støttar nar som returnerer slik at dei blir meir på nivå opp om dialog og forhandlingar med viktige opp- med satsar i andre europeiske land, 5,2 mill. kro- havs- og transittland og om velordna, trygg migra- ner er knytt til kutt i UDIs returfremjande arbeid sjon, blant anna returavtalar, retursamarbeid og og 8 mill. kroner blir foreslått kutta i departemen- styrking av migrasjonsforvaltninga i opphavs- og tet sine internasjonale prosjekter. transittland. Det kan bli gitt slike prosjekttilskot til Frå 2019 til 2020 vart budsjettføresetninga for tiltak i land Noreg har, eller ønskjer å ha retursam- assisterte returar justert frå 300 til 250 assisterte arbeid eller migrasjonspartnarskap med. Justis- returar, og ved ein inkurie vart ikkje løyvinga jus- og beredskapsdepartementet tildelte 28,5 mill. tert ned tilsvarande. Det blir foreslått å redusere 2020–2021 Prop. 1 S 187 Justis- og beredskapsdepartementet løyvinga på posten i samband med dette med 9,8 andre innbetalingar til det internasjonale samar- mill. kroner (midlane vil òg bli foreslått trekte ut beidsorganet European Asylum Support Office av 2020-budsjettet). (EASO), IKT-systemet VIS, som er eit system for Regjeringa foreslår ei løyving på posten på grensekontroll som Noreg er forplikta til å ta i 51,2 mill. kroner. bruk som følgje av at vi deltek i Schengen-samar- beidet, og Eurodac, som er eit biometrisystem for asylsøkarar. Post 73 Beskyttelse av flyktningar utanfor Noregs delinnbetaling blir rekna som ein del Noreg m.m., støttetiltak, kan nyttes under av budsjetta til dei ulike organa. Det er venta at kap. 291, post 60 Noregs innbetalingar vil auke som følgje av aukin- Formålet med posten er å finansiere støtte til gar i budsjetta til EASO og systema VIS og Euro- arbeidet som FNs høgkommissær for flyktningar dac. (UNHCR) og eventuelt andre organisasjonar, som Innbetalinga knytt til EASO er forventa å auke International Organization for Migration (IOM), frå 24,6 mill. kroner i 2020 til 41,8 mill. kroner i gjer med overføring av flyktningar. Dersom mid- 2021. Auken har si årsak i at EASO får fleire aktivi- lar på posten ikkje blir brukte til slik støtte, vil dei tetar, i tillegg til at kronekursen er svekt, og at bli brukte til å overføre flyktningar til Noreg. Mid- finansieringa frå Storbritannia ventes å falle bort lane vil bli brukte i nært samarbeid med UNHCR etter Brexit. Vidare er det venta at kontingentar til og eventuelt andre organisasjonar. Løyvinga IKT-systema for grensekontroll vil auke med 0,4 bidrar til å auke kapasiteten UNHCR har til å mill. kroner i 2021, knytt til endringar i valutakurs. arbeide med overføringssaker med tanke på både Samla blir det derfor foreslått å auke løyvinga på kvantitet og kvalitet. Tilskot blir gitt direkte frå posten med 19 mill. kroner. departementet utan utlysing. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på I 2019 vart det rekneskapsført 21,1 mill. kro- 55,4 mill. kroner. ner på posten. Heile løyvinga vart overført til UNHCR. Av dette vart 12,8 mill. kroner løyvde til UNHCRs operative arbeid, blant anna knytt til Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra gjennomføring av norske uttakskommisjonar. utlandet, kan overføres Uttakskommisjonar inneber at UDI, IMDi, PU og i Løyvinga dekker reiseutgifter for overføringsflykt- nokre høve PST, reiser til vertsland og intervjuar ningar og eventuelt mottak av asylsøkarar for å flyktningane som er aktuelle for overføring til fordele byrde mellom EU/Schengen-land, og rei- Noreg. Det gjekk 8,3 mill. kroner til bruk av per- seutgifter for flyktningar som vender tilbake til sonell frå samarbeidsorganisasjonar som inngår i heimlandet sitt. Løyvinga dekker òg utgifter i sam- ei ordning med utplassering av personell til aktu- band med mottak av overføringsflyktningar. elle land (International Catholic Migration Løyvinga på posten varierer med storleiken på Commission, RefugePoint, Dansk Flygtninge- den norske kvoten for overføringsflyktningar. hjælp og International Refugee Assistance Pro- Det er lagt til grunn at det vil komme 3 500 ject). overføringsflyktningar til Noreg i 2021. Årsaka til I tråd med den nye strukturen i avtalen med auken samanlikna med 2020 er at det er venta at IOM om uttak av overføringsflyktningar (jf. ein del av flyktningane frå kvoten i 2020 vil ha for- omtale under post 01) blir det for 2021 foreslått å seinka innkomst på grunn av covid-19, slik at dei flytte 4,2 mill. kroner frå post 73 til post 01. kjem i 2021 i staden for i 2020. Utgiftene på kap. 490, post 73, kan bli førte Eit anna forhold som medfører auka utgifter, som ODA-godkjende utgifter og bli førte som inn- er Noregs reforhandling av avtalen med Internati- tekter på kap. 3490, post 06, jf. nærmare omtale onal Organization for Migration (IOM) knytt til under kap. 3490, post 06. administrasjon av reisa til overføringsflyktningar, Regjeringa foreslår ei løyving på posten på jf. omtale under post 01. 18,4 mill. kroner. Delar av utgiftene på kap. 490, post 75, kan utgiftsførast som ODA-godkjende utgifter og inn- tektsførast på kap. 3490, post 03, jf. nærmare Post 74 Internasjonale forpliktelser, omtale under kap. 3490, post 03. kontingenter m.m., kan overføres Regjeringa foreslår ei løyving på posten på Løyvinga gjeld internasjonale forpliktingar på 35 mill. kroner. migrasjonsområdet og dekker kontingentar og 188 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter 786 769 1 170 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter 21 852 31 094 49 927 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter 308 351 343 876 264 914 05 Refusjonsinntekter 5 716 7 018 4 623 06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter 21 066 21 982 22 624 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter 8 840 20 635 13 212 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter 37 834 113 692 26 783 Sum kap. 3490 404 445 539 066 383 253
Innleiing Postomtale Visse utgifter under Utlendingsdirektoratets Post 01 Assistert retur fra Norge for (UDI) kap. 490 kan godkjennast som offisiell asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utviklingshjelp (Official Development Assistance, utgifter «ODA») og inntektsførast under kap. 3490. Desse Utgifter til tilrettelegging for at flyktningar skal utgiftene blir altså rekna som ein del av Noregs kunne vende tilbake til heimlandet, og utgifter til bistandsbudsjett. Under følgjer ei oversikt over at personar med avslag på asylsøknad skal kunne dei ulike postane og delane av verksemda til UDI returnere, kan i tråd med statistikkdirektiva til som kan reknast som utviklingshjelp, i tillegg til OECD/DAC godkjennast som offisiell internasjo- omtale av post 05, som består av refusjonsinntek- nal bistand. Regjeringa foreslår at deler av utgif- ter UDI mottek. tene på kap. 490, post 01 og 72, blir rapporterte Etter OECD/DACs (Development Assistance inn som bistand. I samband med dette foreslår Committee) retningslinjer kan visse flyktningut- regjeringa å inntektsføre 1,2 mill. kroner på kap. gifter knytte til opphald i Noreg og tilbakevending 3490, post 01, i 2021. til heimlandet klassifiserast som offisiell interna- sjonal bistand (ODA). Kva for utgifter som skal reknast som bistand, er regulert i retningslinjene Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra til OECD. På bakgrunn av nye presiseringar frå utlandet, ODA-godkjente utgifter OECD gjer Noreg frå og med 2019 fleire Reiseutgifter til og frå utlandet for flyktningar kan endringar i rapporteringa, jf. Prop. 1 S (2018– i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC god- 2019) for Justis- og beredskapsdepartementet og kjennast som offisiell bistand. Regjeringa foreslår for Utanriksdepartementet. Den nye praksisen er at 14,9 mill. kroner av utgiftene på kap. 490, post lagd til grunn for berekninga av løyvingsforslaga 01 og utgiftene på post 75, knytte til administrative for 2021. tenester i samband med at flyktningar reiser, blir rapporterte som bistand. I samband med dette foreslår regjeringa å inntektsføre 49,9 mill. kroner på kap. 3490, post 03, i 2021. 2020–2021 Prop. 1 S 189 Justis- og beredskapsdepartementet
regjeringa å inntektsføre 22,6 mill. kroner på kap. Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter 3490, post 06, i 2021. Visse innanlandske utgifter knytte til mottak av asylsøkarar og flyktningar kan i tråd med statis- tikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som Post 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente offisiell bistand. Regjeringa foreslår at deler av utgifter utgiftene på kap. 490, post 01, post 21, post 60, Utgifter til tolk, omsetjing og informasjon i sam- post 70 og post 71, blir rapporterte som bistand. I band med asylsøkarprosessen kan ifølgje statis- samband med dette foreslår regjeringa å inntekts- tikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som føre 264,9 mill. kroner på kap. 3490, post 04, i offisiell bistand. Det blir foreslått at utgiftene på 2021. kap. 490, post 22, blir rapporterte som bistand. I samband med dette blir det foreslått å inntekts- føre 13,2 mill. kroner på kap. 3490, post 07, i 2021. Post 05 Refusjonsinntekter Posten består av refusjon for at andre verksemder har brukt IKT-systemet DUF, refusjon for delta- Post 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og king i europeiske samarbeidsprosjekter og andre reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente mindre refusjonar. På bakgrunn av erfaringstal utgifter blir det foreslått å løyve 4,6 mill. kroner i 2021. Utgifter knytte til reintegrering av personar som Det blir foreslått at løyvinga på kap. 490, post 01, blir returnerte til opphavslandet eller til eit tredje- kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter land, og tiltak som bidrar til samarbeid om retur, under kap. 3490, post 05, jf. forslag til vedtak. returavtalar, oppbygging av migrasjonsforvalt- ninga i sentrale opphavs- og/eller transittland, og velordna migrasjon, kan godkjennast som offisiell Post 06 Beskyttelse av flyktninger utenfor internasjonal bistand ifølgje statistikkdirektiva til Norge m.m., ODA-godkjente utgifter OECD/DAC. Regjeringa foreslår at relevante Utgifter knytte til overføring av flyktningar kan i utgifter under kap. 490, post 72, og kap. 400, post tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC god- 23, blir rapporterte inn som bistand. I samband kjennast som offisiell bistand. Regjeringa foreslår med dette foreslår regjeringa å inntektsføre at utgiftene på kap. 490, post 73, blir rapporterte 26,8 mill. kroner på kap. 3490, post 08, i 2021. inn som bistand. I samband med dette foreslår
Kap. 491 Utlendingsnemnda
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 275 245 285 316 277 709 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 7 702 12 625 15 894 Sum kap. 0491 282 947 297 941 293 603
skap. UNE saksbehandlar òg krav om omgjering Innleiing av eigne vedtak. UNE har ei eiga prosedyreeining Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans for som prosederer ein del av UNE sine saker i retts- vedtak UDI har gjort, og skal bidra til ei sam- systemet i samarbeid med Regjeringsadvokaten. stemd, effektiv, rettssikker, føreseieleg og brukar- Justis- og beredskapsdepartementet har fast- vennleg utlendingsforvaltning som brukarane har sett målet «Kontrollert og berekraftig innvand- tillit til. UNE fungerer som eit uavhengig forvalt- ring», som UNE skal bidra til å nå. Sjå omtale ningsorgan når dei gjer vedtak i klagesaker. UNE under programkategori 06.90 over for ein omtale vurderer både asylsaker og opphaldssaker etter av dei viktigaste innsatsområda der både UDI og utlendingslova, i tillegg til saker om statsborgar- UNE bidrar. 190 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Postomtale nemndleiaren som, ut frå regelverket, avgjer om det skal setjast nemnd i den enkelte saka. Nemnd- Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under utgiftene omfattar blant anna godtgjersle for reise kap. 491, post 21 og opphald for nemndmedlemmer og tolkar i til- Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av legg til reise- og opphaldsutgifter for advokatar og UNE. Per 30. juni 2020 var bemanninga i UNE på klagarar. UNE utsette nemndmøte frå mars til mai 210 årsverk. Dette er om lag 17 færre årsverk enn 2020 som følgje av utbrotet av covid-19 og restrik- i 2020, noko som bidrar til redusert løyvingsbehov sjonar knytte til dette. I mai 2020 vart det vedteke på posten. Som følgje av nedbemanning og effekti- mellombelse endringar i utlendingslova for å viseringstiltak har UNE og redusert driftsutgif- avhjelpe konsekvensar av covid-19-utbrotet. Desse tene sine. Regjeringa foreslår derfor å redusere gjorde blant anna at det vart mogleg for UNE å posten med 25 mill. kroner i 2021. halde fjernmøte. Lova blir oppheva 1. november Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 2020, men regjeringa har eit forslag på høring om 491, post 01, med 10,6 mill. kroner for å gjennom- forlenging frem til 1. juni 2021. føre lovendringane knytte til tilbakekall av statsb- Posten skal òg dekke sakskostnadene til klag- orgarskap og for å byggje ned talet på ubehandla aren ut frå forvaltningslova § 36 og i tillegg reise- saker, jf. omtale ovanfor. og opphaldsutgifter for sakføraren i samband med Regjeringa foreslår å løyve 3,7 mill. kroner til å tvunge verneting for utlendingssaker. handtere saker knytt til eingongsløysinga for Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. utlendingar med lang opphaldstid i Noreg. 491, post 21, med 2,5 mill. kroner for å gjennom- Samla foreslår regjeringa ei løyving på posten føre lovendringane knytte til tilbakekall av statsb- på 277,7 mill. kroner. Når ein tek omsyn til dei orgarskap og for å byggje ned talet på ubehandla gjeldande prognosane og samansetninga av saker, saker, jf. omtale ovanfor. legg løyvingsforslaget til rette for å halde ved lag Regjeringa foreslår å løyve 0,4 mill. kroner til å situasjonen med relativt korte saksbehandlingsti- handtere saker knytt til eingongsløysinga for der. utlendingar med lang opphaldstid i Noreg. Samla foreslår regjeringa ei løyving på posten på 15,9 mill. kroner. Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under kap. 491, post 01 Løyvinga på posten skal dekke utgifter i samband med avvikling av nemndmøte. Det er den enkelte Del III Særlege tema
2020–2021 Prop. 1 S 193 Justis- og beredskapsdepartementet
3 Fornye, forbetre og forenkle
modell for fengselsbygg, kalla Modell 2015. 3.1 Direktoratet for samfunnstryggleik Denne modellen for fengselsbygg vart først og beredskap benytta ved utbygginga av Ullersmo og Eidsberg fengsel. Det er også denne modellen som ligg til 3.1.1 Nødmeldingssentralar grunn for utbygginga i Agder. Nasjonalt nødmeldingsprosjekt dokumenterte i Standardiseringa av fengselsbygg har bidratt 2014 at det er lønnsamt å redusere talet på sen- til meir tids- og kostnadseffektive planleggings- og tralar i kvar etat og i størst mogleg grad lokalisere byggeprosessar og ein meir kostnadseffektiv drift. dei saman. Felles geografiske verkeområde har praktiske og beredskapsmessige fordelar og vil kunne leggje til rette for meir effektiv handtering 3.3 Politiet av hendingar og færre feil og mistydingar i sam- virket mellom etatane. Fleire av operasjonssentra- 3.3.1 Digitalisering i politiet lane i politiet og 110-sentralane i brannvesenet er Digitalisering er ein nøkkelfaktor for at politiet derfor i ferd med å bli lokaliserte vegg i vegg i dei skal klara å effektivisera tenestene og styrke kon- nye politidistrikta, som har samanfallande geo- takten med befolkninga. Digitalisering i politiet er grafiske grenser med 110-regionane. Det blir òg å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbetre lagt til rette for at AMK-sentralane til helsetenes- tenester, både interne arbeidsprosessar og meto- tene kan bli plasserte på same stad på eit seinare dar og publikumstenester. Politiet skal tilby nye tidspunkt, dersom dei sjølv ønskjer det. Det er og betre tenester som er enkle å bruka, effektive gjennomført samlokaliseringar mellom politi og og pålitelege, og å legga til rette for auka verdiska- brannvesen i politidistrikta Innlandet, Møre og ping og innovasjon slik at produktiviteten aukar. Romsdal, Øst, Sør Øst og Nordland. Det er òg i For mange er den føretrekte plattforma for kon- gang etablering av ny samlokalisert sentral i Kir- takt med politiet i dag digital. Politidirektoratet kenes, og prosesser for å leggje til rette for samlo- arbeider med ein strategi som skal legga til rette kalisering i Tromsø. Direktoratet for samfunns- for korleis politiet skal møta innbyggarane digitalt, tryggleik og beredskap (DSB) skal i samarbeid der tenestene til politiet, kanalar og grensesnitt med Politidirektoratet utarbeide ein plan for sam- mot innbyggarane blir vurderte. Strategien skal i lokalisering i dei attståande regionane/politidis- tillegg bidra til å forbetra, forenkla og fornya pro- trikta. sessar som i dag er kostnadsdrivende og mindre effektive. Utviklinga av ein slik strategi følgjer opp digitaliseringsstrategien til regjeringa, digitalise- 3.2 Kriminalomsorga ringsrundskrivet og den kommande strategien til regjeringa for innovasjon i offentleg sektor. Arbei- 3.2.1 Nytt fengsel i Agder det med å etablera ein strategien skal ferdigstillast Nye Agder fengsel er landets største fengsel med i slutten av 2020. høgt tryggingsnivå for menn. Fengselet har totalt Digitalisering av arbeidsprosessar vil vera 300 nye plassar, fordelt med 100 plassar i Mandal kostnadseffektivt og vil på noko sikt kunna fri- og 200 plassar i Froland. Fengselet opna medio gjera ressursar. Det dreier seg både om å automa- 2020 og markerar eit viktig løft for norsk kriminal- tisera og effektivisera interne arbeidsprosessar. omsorg. Moderne fengselsbygg gir betre forhald Digitaliseringsarbeidet vil bidra til å gi den for både dei innsette og tilsette, og legg til rette enkelte polititenestepersonen gode digitale hjelpe- for eit godt innhald i soninga. middel. Løysingane må vera kostnadseffektive og Utbygging av kapasitet i kriminalomsorga gje- gi betre moglegheit til å levera gode polititenester rast gjennom gjenbruk av einsarta løysingar. Kri- til befolkninga. Nye digitale arbeidsprosessar vil minalomsorga og Statsbygg utvikla i 2015 ein 194 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet bidra til å avdekka meir kriminalitet, styrka bered- skapen og effektivisera etterforskinga. 3.5 Utlendingsforvaltninga Politiet har dei siste åra fått nokon nye datasys- tem og fleire digitale verktøy og tenester, men det 3.5.1 Modernisering av IT-løysingane til er betydeleg potensiale for fornying, betring og utlendingsforvaltninga for forenkling – særleg innanfor arbeidsproses- IT-moderniseringa til utlendingsforvaltninga skal sane til politiet knytt til dei mest sentrale kjerne- leggje grunnlag for stegvis utfasing av eldre løys- oppgåvene. Det er langt igjen til vi reelt sett har eit ingar, og samstundes gi betre oversikt over og digitalt politi, sjølv om mykje har skjedd. Mange kontroll med asylsøkarar og andre tredjelandsbor- opplever politiet som ein digital umoden organisa- garar. Vidare skal IT-moderniseringa leggje eit sjon. Det er nødvendig å vurdera korleis politiet grunnlag for effektivisering i forvaltninga og kan utnytta eksisterande rammer på ein meir for- kortare ventetider for søkjarane gjennom betre målstenleg måte enn i dag, slik at effektiviserings- funksjonell støtte og automatisering av utlen- gevinster blir henta ut ved digitalisering. Politiet dingsforvaltninga si sakshandsaming. UDI vil i må i større grad setja likskapsteikn mellom digita- 2020 automatisere handsaminga av søknadar om lisering og verksemdsutvikling. For å få til dette statsborgarskap, og vil i åra som kjem automati- er det heilt nødvendig å sjå digitalisering som ein sere nye saksområde. integrert del av alt anna utviklingsarbeid i etaten. UNE vil primært tilpasse seg og ta del i det fel- Departementet legg opp til tydelegare priorite- les utviklingsløpet i utlendingsforvaltninga, og ringar når det gjeld utviklingsprosjekt i politiet, utover dette vil dei utvikle og forbetre sine eigne mellom anna ved å legga til grunn at IKT-system system på enkeltområde der dei kan hauste dei blir utvikla stegvis og med hyppige leveransar. største gevinstane. Politiet bør òg vurdera om utviklinga av digitale løysingar, på tvers av etatar der politiet er ein aktør, i større grad kan leiast av andre enn politiet. 3.5.2 Meir effektiv innleiande asylsakshandsaming UDI og POD/PU arbeider med å innføre ny saks- 3.4 Domstolane flyt for å effektivisere asylsaksbehandlinga i den innleiande tilkomstfasen, òg medrekna innkvarte- 3.4.1 Digitalisering av domstolane ringslogistikken. UDI og PU skal vere samlokali- Domstolane går gjennom eit digitalt skifte. Pro- serte på Nasjonalt ankomstsenter, tidlegere sjektet Digitale domstolar som strekkjer seg over omtalt som Ankomstsenter Østfold, i den innlei- totalt seks år (frå 2017 til 2022) er kjernen i denne ande tilkomstfasen og det er venta at arbeidet blir moderniseringa. Frå 2021 blir alle domstolar bli fullført mot slutten av 2020. omfatta av satsinga, Digitale domstolar II. Pro- Etatane ventar at det skal være mogleg å fatte sjekta handlar om at saksbehandlinga i domsto- vedtak i 70 prosent av alle nye asylsøknader innan lane skal digitaliserast, og det inneber at det inves- tre veker etter asylsøkarane kjem til Noreg, med terast i teknisk utstyr og produktutvikling. I til- unntak av sakene der etatane må innhenta eller legg er det ei satsing på å betre informasjons- gjennomføra nødvendige undersøkingar. Arbeidet tryggleiken. Digitale domstolar II er planlagd til begynner i november 2020, men ein forventar at fire år (2021 til 2024). det tar noko tid frå oppstart før den nye asylpro- Digitalisering av domstolane vil føre til ei sessen er stabil. vesentleg effektivisering av domstolane og bidra Kortare ventetid for asylsøkaren før første- til å redusere saksbehandlingstida. Arbeidet er gongsvedtak er forventa å føra til raskare og meir viktig for å halde oppe den høge kvaliteten i saks- effektiv retur, eller tidlegare integrering – avhen- behandlinga til domstolane, noko som igjen er vik- gig av utfallet i saka. I tillegg til redusert ventetid tig for at befolkninga skal ha tillit til dei. Samfun- for asylsøkarane, og derav òg utgifter til kost og net forventar digitale arbeidsmåtar og tenester i losji for den same gruppa, gir den nye asylproses- møte med offentlege verksemder, og at tenestene sen auka evne til å handtera svingingar og høge tek hand om krav til tryggleik og til personvernet asyltal. (Med svingingar menes normale sesong- til den enkelte på ein god måte. Ein sentral del av variasjonane som kan oppstå innanfor eit år, dvs. arbeidet er å utvikle og ta i bruk løysingar som kortvarige aukar, medan tilkomstene fordelt over sikrar god elektronisk samhandling mellom dom- året framleis er innanfor «normalen»/prognosen. stolane og andre sentrale aktørar som mellom Massetilkomster viser til ein situasjon der tilkom- anna påtalemyndigheten, advokatar og andre. stene i løpet av eit halvår eller år langt overstig det 2020–2021 Prop. 1 S 195 Justis- og beredskapsdepartementet som blir rekna som «normalt», dvs. prognosen for av d-nummer og fødselsnummer i folkeregisteret perioden.) ved registrering og innvilging av opphald i saker etter utlendingslova. Folkeregisteret har no førebudd at utlendings- 3.5.3 Betre samhandling mellom myndigheitene skal kunne leggje inn ei ytterle- utlendingsforvaltninga og det gare opplysning om ID er kontrollert, ved at bio- moderniserte folkeregisteret metri er samanlikna mellom ulike kjelder. Utfyl- UDI og Skattedirektoratet har dei siste åra samar- lande regelverk og rutinar for dette er no til beidd om felles løysingar for automatisk tildeling utgreiing. 196 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
4 FNs berekraftsmål – rapportering
FNs berekraftsmål nr. 16: Fred, rettferd og velfun- støtte offera. Hausten 2019 arrangerte Koordine- gerande institusjonar: Fremje fredelege og inklu- ringseininga for offer for menneskehandel ein derande samfunn for å sikre berekraftig utvikling, konferanse om bla. utnytting av arbeidstakarar, sørgje for tilgang til rettsvern for alle og byggje rettar for dei som vert utnytta i gråsona samt velfungerande, ansvarlege og inkluderande insti- bistand til offera. Her la representantar frå politi- tusjonar på alle nivå. distrikta sine nyleg etablerte spesialgrupper mot menneskehandel fram sine erfaringar. Internasjonalt: Noreg støttar arbeidet mot vald 4.1 Rapport om nasjonal og og overgrep mot barn gjennom Unicef og FNs internasjonal innsats i 2019 spesialrepresentant for nedkjemping av vald mot barn. I 2020 vart arbeidet med å førebyggje og 16.1: Nasjonalt: Drapsrata i Noreg ligg stabilt på oppklara straffesaker om seksualrelatert krimina- rundt 0,5 drap pr. 100.000 innbyggarar. I 2019 vart litet mot barn og unge styrkt med ein politiutsen- det gjort 26 drap i Noreg. Fem av ofra var part- ding ved ambassaden i Manila. Vern mot seksuali- nar/eks-partnar, kjæraste eller tidlegare kjæraste sert og kjønnsbasert vald, spesielt mot kvinner og til gjernings-personen. Partnardrap har siste åra jenter, er høgt prioritert i Noregs humanitære representert ein fjerdedel av alle drap i Noreg. strategi. Dei fleste drepne i denne gruppa er kvinner. 16.3: Nasjonalt: Domstolkommisjonen ga ei Regjeringa har satt ned eit utval som skal avdekka delutgreiing om domstolstruktur i 2019. I utgrei- om, i kva grad og på kva måte det har vore svikt i inga skildrar utvalet utfordringar ved eksisterande relevante styresmakter si handtering før desse domstolstruktur, og under dette ulik sakshandsa- drapa. I Noreg har vi sett ein generell nedgang i mingstid. Utgreiinga om domstolstruktur, vart i kriminaliteten over fleire år. Innbyggarane opple- mars 2020 sendt på ny høyring saman med eit ver også at det er trygt å bu i Noreg. Det har vore alternativt forslag. Utvalet skal gje si siste delut- ein auke i talet på vald og seksuallovbrott. Regje- greiing til Justisdepartementet hausten 2020, her ringa sitt arbeid mot vald og overgrep er organi- vil bla. kor uavhengige domstolane og domma- sert ved fleire tverrdepartementale planar som rane er være tema. dekker alle former for vald i nære relasjonar, Rettshjelpsutvalet sitt mandat var å «utrede inklusive vald og overgrep i parforhold, vald og hvordan rettshjelpsordningen bør organiseres for overgrep mot born samt tvangsekteskap og å være best mulig rustet til å oppnå rettssikkerhet kjønns-lemlesting. Ein ny handlingsplan mot vald i for den enkelte, og ivareta forventninger om nære relasjonar vil verte lansert hausten 2020 effektivitet og kvalitet». Rettshjelputvalet leverte Internasjonalt: Noreg arbeider med FN, Verds- 30. april si utgreiing. Utgreiinga blir følgt opp i banken og sivilsamfunnsorganisasjonar for å fasili- departementet. tere og støtte dialoginitiativ og fredsprosessar i Internasjonalt: Ein viktig del av samarbeidet konfliktar rundt omkring i verda for å fremme fre- med dei ti partnarlanda for langsiktig utviklings- delege og inkluderande samfunn. Overgangsrett- samarbeid er innsats for å støtte godt styresett, ferd og inkludering av kvinner er hovudstolpar i rettsstat og respekt for menneskerettar. Noreg dette arbeidet. støttar stabiliseringsinnsats i Afghanistan, Irak, 16.2: Nasjonalt: Regjeringa sin strategi mot Sør-Sudan, Somalia og Sahel. Formålet med stabi- arbeidslivskriminalitet skal førebygge menneske- liseringsinnsatsen er å leggje til rette for at internt handel innan arbeidslivet. Justis- og beredskaps- fordrivne kan returnere og å støtte lokale sty- departementet forvaltar ei tilskottsordning på pro- resmakter i å kunne gi grunnleggjande tenester til stitusjons- og menneskehandelsfeltet. Strategien befolkningsgrupper råka av væpna konflikt. prioriterer støtte til offer som har vore utnytta i Noreg vidarefører òg stabiliseringsinnsatsen i ulike arbeidsforhold, samt til prosjekt som skal Libanon og Jordan for å dekke behova til den 2020–2021 Prop. 1 S 197 Justis- og beredskapsdepartementet syriske flyktningbefolkninga og støtte opp under til rette for eit sterkt og representativt lokaldemo- dei sårbare lokalsamfunna som har teke imot krati med aktiv deltaking frå innbyggjarane. Lova flyktningane. Den langsiktige støtta til Palestina er slår fast kommunalt og fylkeskommunalt sjølvrå- forankra i berekraftsmål 16. derett og krev heimel i lov for å avgrense det. For Noreg samarbeider med aktørar i sivilt sam- å bidra til medverknad i lokaldemokratiet, krev ny funn, som International Commission of Jurists, kommunelov at alle kommunar og fylkeskommu- som fremjar rettstryggleik for menneskerettsfor- nar skal ha råd for eldre, råd for personer med svararar. funksjonsnedsetting og ungdomsråd; dette er 16.4 og 16.5: Nasjonalt: Dei siste åra har det grupper som ofte har vore underrepresentert i vore auka fokus på å hindre og kjempe mot ulov- lokaldemokratiet. Råda har rett til å ta opp eller lege pengestraumar. Ny teknologi og nye beta- uttale seg om saker som gjeld gruppa si. For å lingstenester gjer det vanskelegare å avdekke slik sikre inkludering og involvering av nasjonale kriminalitet. Ny hvitvaskingslov trådde i kraft i minoritetar og urfolk har ein etablert kontakt- 2018, og i 2019 kom nye bandleggingsreglar om forum for nasjonale minoritetar, og i spørsmål frys av midlar som vert mistenkt å skulle nyttast som kan virke inn på samiske interesser er det til terrorfinansiering. En ny nasjonal strategi om eigne konsultasjonsprosedyrar. kamp mot kvitvasking, terrorfinansiering og Internasjonalt: Noreg bidrar til å utvikle vik- finansiering av spreiing av masseøydeleggingsvå- tige rammevilkår for berekraftige, fredelege og pen vart vedtatt av Regjeringa i juni 2020. inkluderande samfunn gjennom samarbeid med Sjølv om korrupsjon førekjem i Noreg har den globale og regionale aktørar, enkeltstatar og sivilt ikkje tatt form av eit stort samfunnsproblem. Insti- samfunn, som arbeider for å styrke demokratiske tusjonar sin integritet er verna ved offentleglova, institusjonar og strukturar baserte på premissa forvaltningslova og spesiallovar for dei einskilde for rettsstaten og respekt for menneskerettane. institusjonane. Medvitsgjering, transparens, null- Blant anna støtta rein International IDEAs innsats toleranse og straffetrugsmål kombinert med for å inspirere og rettleie avgjerdstakarar til å aktive tilsynsstyresmakter og effektiv rettshand- gjennomføre inkluderande og konfliktsensitive heving er viktige føresetnadar for førebygging og demokratiske prosessar, og rettshavarar til å kamp mot korrupsjon i Noreg. halde avgjerdstakarar ansvarlege. Internasjonalt: Noreg arbeider i UNODC (FNs 16.7: Internasjonalt: I alle fredsprosessar der kontor mot narkotika og kriminalitet), FNs gene- Noreg har ei formell rolle, støttar Noreg delta- ralforsamling, FNs økonomiske og sosiale råd kinga til kvinner og sivilt samfunn, i tråd med (ECOSOC), utviklingsbankane, OECD og andre handlingsplanen for kvinner, fred og tryggleik og i forum for å førebyggje og nedkjempe skattesny- samarbeid med sivilt samfunn, styresmakter, FN ting, korrupsjon og ulovleg kapitalflyt. Finansier- og regionale organisasjonar. Alle Noregs humani- ing for utvikling er hovudtema for Noregs presi- tære partnarar involverer kvinner som har behov dentskap i ECOSOC 2019–2020. Saman med pre- for humanitær hjelp i arbeidet sitt. Òg i Noregs sidenten for FNs generalforsamling (Nigeria) eta- innsats for førebygging og nedkjemping av valde- blerte ECOSOC-presidenten (Noreg) i mars 2020 leg ekstremisme er inkludering ein gjennomgå- FNs høgnivåpanel for finansielt ansvar, openheit ande prioritet. I 2019 kunne halvparten av landinn- og integritet (FACTI-panelet), som er forventa å satsane rapportere at kvinner faktisk deltok og levere en førebels rapport i september 2020 og hadde påverknad, og at kvinnerettar vart inte- endeleg rapport i første kvartal 2021. Med norsk grerte i arbeidet. Noreg er aktivt engasjert for å støtte arrangerte UNODC eitt ekspertmøte om bidra til at fredsoperasjonar i regi av FN og regio- storskalakorrupsjon i Lima i 2018 og eitt i Oslo i nale aktørar inkluderer fleire kvinner og varetek 2019. Noreg deltok på det åttande storpartsmøtet rettane til menn og kvinner. for FNs antikorrupsjonskonvensjon (UNCAC) i 16.8: Internasjonalt: Noreg støttar inklude- 2019 og lukkast med å synleggjere Oslo-erklæ- ringa av utviklingsland i det internasjonale penge- ringa om storskalakorrupsjon i fleire av resolusjo- fondet IMF og dei multilaterale utviklingsban- nane som vart vedtekne. Noreg deltek i førebuin- kane. Noreg støttar stemmereform i Verdsbanken gane til FNs spesialsesjon om korrupsjon 2021 med sikte på ein rettferdig stemmedel gjennom (UNGASS21). Støtta til fagleg samarbeid for å ein open prosess som inkluderer tiltak for å nedkjempe korrupsjon og fremme godt styresett beskytte dei minst utvikla landa. har auka. 16.9: Nasjonalt: Alle born som vert fødd i 16.6: Nasjonalt: Eit av føremåla i ny kommu- Noreg vert registrert og ført inn i Folkeregisteret. nelov, som trådde i kraft hausten 2019, er å leggja Nyleg er det innført elektronisk fødselsregistre- 198 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet ring. Fødselsmelding vert sendt elektronisk frå sert og kjønnsbasert vald, særleg mot kvinner og sjukehuset til Folkeregisteret, som etterpå regis- jenter, er høgt prioritert i Noreg sin humanitære trerar barnet og automatisk gir fødselsnummer. strategi. 1 milliard kroner vil gå til våre humani- Internasjonalt: Noreg støttar innsatsen til Uni- tære partnerar i dette arbeidet i 2019–2021. versitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Statistisk I 2014 vart det etablert eit formelt nordisk sentralbyrå for å utvikle helseinformasjonssys- nettverk med føremål om å tryggje effektiv infor- tem, register og plattformer for kunnskapsdeling i masjonsutveksling og erfaringsbasert læring mel- samarbeid med internasjonale organisasjonar og lom dei nordiske land om førebygging av voldelig nettverk. Noreg støttar kapasitetsbygging med ekstremisme. Dette inkluderer utveksling av omsyn til sivil registrering og vital statistikk kunnskap om trendar, førebyggingsmetodar og (CRVS), blant anna gjennom Global Financing målretta tiltak. Noreg vil halde fram med å bidra Facility (GFF). SSB har vore med og utvikla inter- aktivt inn i nettverket. Handlingsplan mot radikali- nasjonale tilrådingar for CRVS-system i regi av sering og valdeleg ekstremisme er i 2020 revidert FNs statistikkdivisjon og i samarbeid med FNs med nye og justerte tiltak. Handlingsplanen inne- økonomiske kommisjon for Asia gitt opplæring i held blant anna tiltak for styrking av nasjonale korleis enkeltland i Sentral- og Søraust-Asia kan institusjonar, som til dømes etablering av radikali- lage betre statistikk over fødslar, dødsfall og døds- seringskontaktar i politidistrikta og i kriminalom- årsaker. sorga, samt ein ny nasjonal rettleiarfunksjon ved 16.10: Gjennom partnarskap med blant anna dei regionale ressurssentera om vald, traumatisk UNESCO bidrar Noreg til at fleire statar utviklar stress og sjølvmordsførebygging. I den internasjo- og gjennomfører lover som betrar tilgangen nale innsatsen for førebygging og kamp mot val- befolkninga har til informasjon. Noreg deltar i deleg ekstremisme er inkludering ein gjennomgå- Freedom Online Coalitions arbeid for å sikre blant ande prioritet. I 2019 kunne halvparten av landinn- anna eit fritt, uavhengig og menneskerettsbasert satsane rapportere om at kvinner faktisk deltok internett som gir allmenta tilgang til informasjon. og hadde innverknad, og at kvinner sine rettar Gjennom støtte til internasjonale og norske sivil- vart integrert i arbeidet. Noreg er engasjert for å samfunnsorganisasjonar (blant anna Internatio- bidra til at FN og regionale aktørar sine fredsope- nal Media Support, Article 19, Institutt for Journa- rasjonar inkluderer fleire kvinner og sikrar menn- listikk og OsloMet) bidrar Noreg til at befolk- og kvinner sine rettar. ninga i ei rekkje land får auka tilgang på kjeldekri- Ved støtte til partnarskapsavtalen mellom tisk journalistikk. GANHRI (Global Alliance for National Human 16a: Norsk politi og anna personell frå justis- Rights Institutions), UNDP og OHCHR bidrog sektoren deltar i internasjonale fredsoperasjonar i Noreg i 2019 til å styrkje nasjonale menneskerett- land som har behov for støtte til på ny å opprette sinstitusjonar (NHRIs) i Afrika. Som ledd i ei brei- ein normal samfunnsstruktur etter krig og kon- are satsing på vern og nedkjemping av vald mot flikt. Norsk politi deltar for tida i FN-operasjonane menneskerettsforsvararar, inkludert blant anna i Sør-Sudan, Mali og Colombia. Der bidrar dei til å journalistar og forsvararar av rettane til minorite- byggje opp kapasitet i lokalt og nasjonalt politi tar, leiar Noreg arbeidet med å styrkje det norma- samt til å verne sivile. I Mali har Noreg ansvar for tive vernet av menneskerettsforsvararar gjennom eit spesialisert polititeam som assisterer malisk periodiske resolusjonar i FNs menneskerettsråd politi med etterforsking av kriminalitet. Dette vil og Generalforsamlinga. bidra til å styrke styresmaktene sin kamp mot 16b: Nasjonalt: Likestillings- og diskrimine- organisert kriminalitet og terrorisme. I alle freds- ringslova trådde i kraft i 2018. I 2020 vart vernet prosessar der Noreg har ei formell rolle, støttar mot seksuell trakassering gjort meir effektivt, ved Noreg kvinner og sivil samfunnet si deltaking i at Diskrimineringsnemnda fekk kompetanse til å samfunnet. I samsvar med gjeldande handlings- handheve slike saker. Samstundes vart sty- plan for kvinner, fred og tryggleik vert det arbeidd resmaktene og arbeidsgjevar si plikt til å utøve stadig meir systematisk med inkludering gjennom aktivt likestillingsarbeid og til å rapportere om heile fredsengasjementet, i samarbeid med sivil- dette arbeidet styrka. samfunn, styresmakter, FN og regionale organisa- Internasjonalt: Noreg støttar det internasjo- sjonar. Alle humanitære partnarar Noreg samar- nale arbeidet for rettane til blant anna LGTBI-per- beider med involverer kvinner som har behov for sonar, urfolk og personar med funksjonsnedset- humanitær hjelp i sitt arbeid. Vern mot seksuali- ting. 2020–2021 Prop. 1 S 199 Justis- og beredskapsdepartementet
5 Likestilling
Under følgjer omtale av og oversikt over arbeidet mentet og dei underliggjande og tilknytte etatane. med likestilling i Justis- og beredskapsdeparte- Vi viser òg til årsrapportane for etatane.
5.1 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 5.1 Oversiktstabell for departementet
Lønna til kvinner i pst. Legemeldt fråvær År N Kjønnsbalanse (pst.) av lønna til menn Deltid (pst.) (pst.) M K MKMK 20191 377 37 63 96,8 1,4 3,8 1,2 4,4 2018 440 39 61 96,0 1,7 3,0 1,8 3,8 2016 436 37 63 99,6 0,0 5,0 2,0 4,0
1 Tala for 2019 er frå Direktoratet for forvaltning og økonomistyring per 1.2.19.
Tabell 5.2 Fordeling av stillingar 2018 og 2019
Februar 2018 Februar 2019 Kvinner Menn Kvinner Menn Dep.-råd og eksp.-sjef 3 8 3 8 Avdelingsdirektør 23 23 19 18 Direktør 3 3 Fagdirektør 19162113 Underdirektør 2423 Spesialrådgivar 2 2 2 2 Lovrådgivar 14 4 15 3 Prosjektleiar 2 2 1 2 Seniorrådgivar 137 68 122 61 Rådgivar 39 25 31 25 Seniorkonsulent 12 1 11 1 Førstekonsulent 12 16 12 10 Konsulent 3 Sum 268 172 236 141
Talet omfattar både tilsette som er lønte på kap. 400, og dei som er lønte over andre kapittel under Justis- og beredskapsdeparte- mentet. Kjelde: DFØ per 1. feb. 2018 og 2019 200 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Frå 2018 til 2019 hadde departementet ein ned- gar samanlikna med samansetninga av kjønn gang på 63 tilsette. Hovudårsaka er at integre- totalt. I fagdirektørstillingar auka delen kvinner til ringsavdelinga vart overført til Kunnskapsdepar- 62 prosent i 2019, mot 54 prosent i 2018. tementet 1. mai 2018. Samstundes gjorde ein inns- Departementet hadde fleire kvinner i saksbe- paringar på grunn av lågare budsjett, særleg inn- handlarstillingar som seniorrådgivar, rådgivar og anfor administrasjon. førstekonsulent. Blant seniorrådgivarar var delen Oversikta viser at delen kvinner i departemen- kvinner uendra på 67 prosent i 2019. Delen kvin- tet var 63 prosent i 2019, mot 61 prosent i 2018. ner blant rådgivarar vart redusert frå 61 prosent i Delen kvinner på høgaste leiarnivå var i 2019 uen- 2018 til 55 prosent i 2019. I førstekonsulentstillin- dra frå 2018. Delen kvinner på mellomleiarnivå gar var det i 2019 55 prosent kvinner, mot 43 pro- var i 2019 51 prosent, mot 47 prosent i 2018. Kvin- sent i 2018. ner var framleis underrepresenterte i leiarstillin-
Tabell 5.3 Lønn (i 1 000 kroner)
Februar 2018 Februar 2019 Kvinner Menn Kvinner Menn Dep.-råd og eksp.-sjef1 1 248 1 342 1 521 1 332 Avdelingsdirektør 927 921 973 953 Direktør 858 1 093 Fagdirektør 794 792 798 809 Underdirektør 734 730 755 762 Spesialrådgivar 1 118 1 033 1 130 1 048 Lovrådgivar 808 791 831 883 Prosjektleiar 994 1 107 924 1 121 Seniorrådgivar 636 653 662 670 Rådgivar 530 527 538 533 Seniorkonsulent 521 479 547 497 Førstekonsulent 470 467 496 491 Konsulent 419
1 Tala for 2019 inkluderer ikkje lønnsauken for 2019. Kjelde: DFØ per 1. feb. 2018 og 2019
Skilnadene i lønn på toppleiarnivå er i nokon grad minka på grunn av bevisst prioritering i lønsfor- knytte til kor tung stillinga er med omsyn til handlingar. ansvar, omfang og kompleksitet, jf. leiarlønnssys- Det er nokre fleire kvinner enn menn som temet. Endringa i lønna til kvinner på toppleiar- arbeider deltid. Bruk av deltid er i stor grad knytt nivå heng saman med at det var tilsett ny kvinne- til omsorgspermisjonar. leg departementsråd i 2019. Ved tilsetjingar i ledige stillingar skal minst éin Justis- og beredskapsdepartementet er opp- kvalifisert søkar med minoritetsbakgrunn eller teke av å ha mest mogleg lik kjønnsfordeling i alle nedsett funksjonsevne kallast inn til intervju. stillingar og lik lønn for samanliknbare stillingar. Dette skal omtalast i innstillinga. Det er relativt små lønnsskilnader mellom kjønna Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje på saksbehandlar- og mellomleiarnivå. Lønnsskil- av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu- naden mellom kjønna på seniorrådgivarnivå har asjonen i departementet. 2020–2021 Prop. 1 S 201 Justis- og beredskapsdepartementet
5.2 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner i pst. av Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMKM K 2016 13 23 77 87,5 0 23 0 7,7 0 1,0 2017 12 25 75 93,3 0 8 8 16,6 0 0,5 2018 12 25 75 100 0 8 8 16,6 0 2,8 2019 13 23 77 98 7,7 23 0 7,7 0 2,9
Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker lom kvinner og menn vart reduserte i perioden hadde per 31. desember 2019 13 tilsette. Dette 2016 til utgangen av 2019. utgjorde 10,3 årsverk. Kvinner utgjorde Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje 77 prosent av staben. Det var kvinner i alle leiarpo- av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu- sisjonar, og statens mål om 40 prosent kvinner i asjonen i Kommisjonen for gjenopptaking av straf- leiarposisjonar var oppfylt. Lønnsskilnadene mel- fesaker.
5.3 Spesialeininga for politisaker
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner i pst. av Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2016 36 36,1 63,9 86 0 0 0 2,8 2,5 7,8 2017 36 38,9 61,1 79 0 0 0 5,6 1,2 4,8 2018 36 41,7 58,3 86 0 0 0 2,8 1,4 6,6 2019 39 41 59 96 0 0 5,1 5,1 2,1 3,7
Spesialeininga for politisaker har 35 fast tilsette Spesialeininga for politisaker har som mål å ha medarbeidarar, og det er fleire kvinnelege enn eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane mannlege tilsette i eininga. I tillegg til fast tilsette speglar mangfaldet i befolkninga og har ein vari- medarbeidarar har Spesialeininga for politisaker ert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, funk- utnemnt ti advokatar på verv. Av desse er sju sjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette målet kjem menn og to kvinner. Leiinga var i 2019 sett saman tydeleg fram i stillingsannonsane til spesialei- av to menn (33,3 prosent) og fire kvinner ninga. Dersom det er kvalifiserte søkarar med (66,6 prosent), og éin av mennene og éi av kvin- minoritetsbakgrunn til nye stillingar, skal minst nene er advokatar på verv. Berekningar med éin av dei bli kalla inn til intervju. utgangspunkt i fast tilsette leiarar viser at kvinne- Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje delen i leiinga er 75 prosent. Personell blir lønte av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu- likt i dei enkelte stillingskategoriane uavhengig av asjonen i Spesialeininga for politisaker. kjønn. 202 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
5.4 Kontoret for valdsoffererstatning
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner i pst. av Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMKM K 2015 55 36 64 104,3 50 20 0 8,6 0,2 3,2 2016 51 35 66 105,6 16,7 15,2 16,7 12,1 0,2 2,8 2017 31 32 68 95,4 0 0 0 0 1 3,5 2018 28 29 71 90 0 0 0 0 0,4 1,7 2019 31 32 68 78 0 0 0 0 0,7 1,3
Per 31. desember besto ledergruppen i Kontoret Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje for voldsoffererstatning av en kvinne og tre menn. av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu- asjonen i Kontoret for voldsoffererstatning.
5.5 Den høyere påtalemyndighet
Antall Kjønnsbalanse Lønna til kvinner i pst. Midlertidige Legemeldt fravær År ansatte (pst.) av lønna til menn Deltid (pst.) stillinger (pst.) (pst.) MK MKMKMK 2016 189 39,7 60,3 69,1 0 4,7 2,6 6,8 1,5 5,3 2017 181 39,2 60,8 68 0,55 4,97 0,5 2,7 4,2 5,0 2018 186 37,1 62,9 67,6 1,07 5,91 2,1 3,22 2,1 3,4 2019 191 38,7 61,3 69,6 0,45 5,42 1,8 2,74 2,2 3,0
Stillingskategoriane i Den høyere påtalemyndig- kvinner er på 96,6 prosent av lønn til mannleg til- het er embetsmenn og administrativt tilsette. sett embetsmenn. Lønna til embetsmenn er høgare enn til adminis- Det er 67 kvinner og sju menn ansatt i adminis- trativt tilsette. Vidare er dei fleste av administra- trative stillinger ved Den høyere påtalemyndighe- tivt tilsette kvinner. ten. Dette er ei utfordring i eit likestillingsper- Stillingskategorien embetsmenn omfattar riks- spektiv. Det blir likevel i stor grad praktisert like- advokaten, assisterande riksadvokat, fyrstestats- lønn blant dei ulike administrative stillingskatego- advokatar og statsadvokatar. Det blir praktisert riane. likelønn i denne stillingskategorien. Kvinnedelen Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje av embetsmenn utgjer 40 prosent og årslønna til av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu- asjonen i Den høyere påtalemyndighet. 2020–2021 Prop. 1 S 203 Justis- og beredskapsdepartementet
5.6 Statens sivilrettsforvaltning
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner i pst. av Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2015 74 35 65 89 0 4,3 5,3 3,6 0,9 1,3 2016 72 35 65 92 0 7 1,4 5,6 0,1 3,3 2017 61 39,3 60,7 96,3 0 13,5 12,5 8,1 0,2 2,2 2018 74 39,2 60,8 97,6 0 13 12,9 13 0,2 3,4 2019 75 36,5 63,5 104,7 0 10,6 14,8 12,8 0,7 1,6
Statens sivilrettsforvaltning hadde per desember funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Desse for- 2019 75 tilsette. Dette svarer til om lag 62 årsverk. holda blir vektlagde i rekrutteringsprosessane i Delen kvinner og menn var høvesvis 63,5 og 36,5 verksemda. Statens sivilrettsforvaltning jobbar prosent. På leiarnivå, direktør og avdelingsdirek- kontinuerleg med å auke delen menn i samband tør var kvinnedelen 100 prosent. med rekruttering. Statens sivilrettsforvaltning har som mål å ha Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu- speglar mangfaldet i befolkninga og har ein vari- asjonen i Statens sivilrettsforvaltning. ert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, alder,
5.7 Domstoladministrasjonen
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner i pst. av Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2015 2116 37 63 67,3 0,9 10,5 2,5 5,2 0,5 2,3 2016 2075 36 64 69,6 3,9 13 6,2 7,5 1,6 4 2017 2073 36,5 63,5 71,3 2,8 12,2 7,7 7,0 2,1 4,8 2018 2048 36,2 63,8 72,4 2,9 10,9 8,3 8,6 2,1 4,6 2019 2002 36,3 63,7 74,0 1,7 9,1 5,8 11,1 2,8 5,8
Per 31. desember 2019 var det 2 022 tilsette i dom- Det blir sett i verk tiltak for å betre situasjonen stolane. Dette svarte til 1 974 årsverk. Det er ei for medarbeidarar som av helse årsaker overvekt av kvinnelege tilsette i Domstoladminis- har behov for tilpassingar. Domstolane fokuserer trasjonen og i domstolane. Dette kjem i hovudsak på god seniorpolitikk. Det er få medarbeidarar av at kvinner er overrepresenterte i saksbehand- med innvandrarbakgrunn i domstolane. larstillingar, som utgjer om lag halvparten av talet Lønnsskilnadene mellom kvinner og menn må på medarbeidarar i domstolane. Utskiftinga i sest i samanheng med at kvinner er overrepresen- administrative stillingar i domstolane er låg. End- terte i saksbehandlarstillingar, og at menn er over- ring i kjønnsfordelinga vil derfor ta tid, uavhengig representerte i dommarstillingar, som er vesent- av tiltak som blir sette i verk. Domstolane priorite- leg høgare lønt. Virusutbrotet eller verksette til- rer balansert kjønnsfordeling i arbeidet med tak som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka rekrutterings- og personalpolitikken. likestillingssituasjonen i Domstoladministra- sjonen eller domstolane. 204 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
5.8 Kriminalomsorga
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Kortvarige stillingar År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) (pst.) MK MK M K 2019 4 935 55 45 98 4 11 1 1 2018 5 047 55 45 97 6 19 6 6
Når det gjeld talet på tilsette, omfattar dette også blant aspirantar ved Høgskolen og utdanningssen- aspirantar ved KRUS. Når det gjeld lønn, deltid og teret for kriminalomsorga (KRUS) var 54 prosent kortvarige stillingar, er aspirantar haldne utanfor. menn og 46 prosent kvinner i 2019. Kjønnsfordelinga blant tilsette i kriminalom- Kriminalomsorga har som mål å auke mangfal- sorga var 45 prosent kvinner og 55 prosent menn i det blant dei tilsette i etaten. I 2019 hadde åtte pro- 2019. Det er det same nivået som året før. Det er sent av aspirantane ved KRUS ein annan kultur- fleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Dei og språkkompetanse enn norsk og engelsk. Kri- deltidstilsette utgjer ca. 8 prosent av dei tilsette. minalomsorgsdirektoratet har eit mål om at minst Delen tilsette i kortvarige stillingar auka i åra fram 10 prosent av aspirantane skal ha ein slik kompe- til 2015, men har gått ned dei siste åra. Den gjen- tanse. Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk nomsnittlege månadslønna til kvinner utgjer om som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like- lag 98 prosent av lønna til menn. Kjønnsfordelinga stillingssituasjonen i kriminalomsorga.
Politiet
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2018 17 626 54 46 96,3 0,9 6,0 2,3 3,2 2,6 5,7 2017 17 242 54 46 96,1 0,9 7,6 3,5 4,3 2,6 5,8 2016 16 595 55 45 95,1 1 8,7 2,3 3,6 2,3 5,5 2015 16 286 55 45 94,4 1 9,6 2,0 2,2 2,6 5,4
Tabellen omfattar Politidirektoratet og alle underliggjande einingar og er basert på data frå personal- og lønnssystemet i etaten. Tala omfattar ikkje timelønte medarbeidarar, medarbeidarar på pensjonistvilkår, eksterne, medarbeidarar i permisjon utan lønn eller tilsette i Politiets tryggingstjeneste (PST). Kjønnsbalanse: Prosent av tilsette som får lønn, inkludert medarbeidarar i foreldrepermisjonar (ikkje årsverk) Lønn: Berekna av gjennomsnittleg grunnlønn per md. for alle tilsette (ekskl. faste tillegg). Lønn for deltidstilsette er omrekna tilsva- rande 100-pst.-stilling. Deltid: Omfattar ikkje medarbeidarar i delvis omsorgspermisjon. Mellombelse: Tala for tidlegare år er endra som følgje av at vikarar tidlegare var tekne med i berekningane. Ein del fast tilsette er mellombelse i ei anna stilling og kan vere koda som mellombelse.
Gjennomsnittleg brutto grunnlønn per månad for balanse mellom jobb og fritid i periodar av karrie- alle stillingskategoriar i politi- og lensmannsetaten ren. var 43 616 kroner i 2018, med 42 735 kroner for God kjønnsbalanse i politiet er eit politisk og kvinner og 44 367 kroner for menn. Lønnsskilna- strategisk mål og eit viktig bidrag til at politiet kan der kan blant anna forklarast ut frå variablar som levere på samfunnsoppdraget sitt. Per 31.12.2018 ansiennitet og at det er fleire menn i leiarstillingar. var det 46 prosent kvinner i politiet. Talet har vore Fleire kvinner enn menn jobbar deltid. Noko av stabilt høgt dei siste åra, noko som er ein effekt av forklaringa kan liggje i at kvinner i større grad målretta arbeid med rekruttering til Politihøgsko- enn menn vel deltidsarbeid for å oppnå betre len. Opptaket i 2018 viste den høgaste delen av kvinnelege søkarar nokosinne, med 48 prosent, 2020–2021 Prop. 1 S 205 Justis- og beredskapsdepartementet og blant dei som vart tekne opp, var delen kvinner siste året, slik at delen per 31. desember 2018 var 46 prosent. Det er venta at god kjønnsbalanse på 34 prosent. I politistillingar har det vore ein jamn Politihøgskolen vil bidra til fleire kvinnelege leia- auke i delen kvinnelege leiarar. Denne har gått rar i etaten på sikt. I leiargruppene til politimeis- opp frå 16 prosent i 2015 til 21 prosent i 2018, med trane har delen kvinner auka og ligg no på 36 pro- ein auke på ett prosentpoeng det siste året. sent. Mentoringprogrammet er eitt tiltak for blant Politiet skal verne alle grupper i samfunnet. anna å motivere fleire kvinner til å velje ein leiar- For at politiet skal ha legitimitet i befolkninga og karriere. Til saman har om lag 144 tilsette delteke løyse oppgåvene sine på best mogleg måte, er det i programmet. Det er sett krav om at minimum viktig at dei speglar befolkningssamansetninga. halvparten av deltakarane skal vere kvinner. Politiet har styrkt arbeidet sitt for å fremme like- I overordna plan for kjønnsbalanse i leiarstil- stilling og hindre diskriminering gjennom opplæ- lingar er det sett mål om 30 prosent kvinnelege ring og gjennom profesjonalisering av rekrutte- leiarar i politistillingar og 40 prosent kvinnelege ringsprosessane. Alle politidistrikt og særorgan leiarar totalt innan 2022. For å nå målet har alle har òg i 2018 følgt opp arbeidet med å førebyggje distrikt og særorgan utarbeidd eigne tiltak som seksuell trakassering gjennom dilemmatrening og blir følgde opp lokalt. opplæring i varslingsrutinar. Dette er eit viktig Sjukefråværet held seg relativt stabilt på rundt bidrag for å fremme ønskt kultur og ønskte hald- fem prosent for kvinner og to prosent for menn. ningar i politiet. Eit resultat av dette arbeidet er ein auke på to prosentpoeng kvinner i leiarstillingar totalt det
5.9 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2019 661 55,8 44,2 95,6 1,5 6,2 3,2 2,2 2,4 4,3 2018 667 56,4 43,6 94,1 2,2 8,7 1,9 1,3 2,9 5,5 2017 684 56,4 43,6 94,0 2,9 9,6 2,4 1,9 2,1 2,4 2016 639 56,6 43,4 91,5 1,9 6,7 2,5 2,4 2,1 2,6
Kjelde: DSB
Blant leiarar i Direktoratet for samfunnstryggleik sessar, og direktoratet legg særleg vekt på at og beredskap (DSB) var kvinnedelen 36 prosent i kunngjeringstekstane skal utformast slik at verk- 2019, mot 39 prosent i 2018. semda kan tiltrekkje seg begge kjønn og samstun- Det var stor skilnad mellom dei ulike leiarni- des stimulere til betre mangfald i verksemda. DSB våa, med 73 prosent kvinnedel på direktørnivå, arbeider for likelønn mellom kjønna og for å redu- mot 28 prosent kvinnedel i mellomleiarsjiktet. sere uønskte skilnader i lønn mellom nytilsette og I mellomleiarsjiktet finn vi dei tradisjonelt tilsette som har arbeidd i DSB i fleire år. Likelønn- mannsdominerte delane av verksemda, med sivil- sprinsippet er nedfelt i DSBs lønnspolitiske doku- forsvarsdistrikt og regionskontor innanfor ment. eltryggleik. Her er berre tre av 20 leiarar kvinner, Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk og rekrutteringsgrunnlaget består i hovudsak av som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like- menn. stillingssituasjonen i DSB. DSB jobbar for likestilling og ei balansert kjønnssamansetning gjennom rekrutteringspro- 206 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
5.10 Hovudredningssentralen (HRS)
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2019 54 79,7 20,3 73,1 0 0 0 1,9 1 4,2 2018 53 80,9 19,1 75,7 00002,72,5 2017 48 83,3 16,7 66,7 0000 12,8 2016 48 83,3 16,7 66,7 0000 12,8 2015 48 77,6 22,4 63,9 00001,12,6
Kjelde: HRS
Av seks leiarar ved dei to redningssentralane sektorar, som Forsvaret, politiet eller sivil luft- og (HRS) var fem menn ved utgangen av 2019. Ved sjøfart. HRS har ei forventning om at prosentde- nyrekruttering blir kvalifiserte kandidatar med len kvalifiserte kvinnelege søkarar vil auke i takt ulik utdanning og ulik arbeids- og livserfaring all- med at kvinneprosenten aukar i dei nemnde sek- tid oppmoda om å søke stillinga. Hovudrednings- torane. sentralen praktiserer likevel ikkje noka form for Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk kvotering. Til stillingane som redningsleiar er det som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like- eit krav om såkalla operativ erfaring. Dette inne- stillingssituasjonen i HRS. ber at kandidatane ofte kjem frå mannsdominerte
5.11 Sivil klareringsstyresmakt (SKM)
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMKM K 2019 33 30,3 69,7 88,7 0 0 6,1 0 0,41 1,27 2018 27 33,3 66,7 86,4 0 0 11 4 0,10 0,75
Kjelde: SKM
Mot slutten av 2019 var det kjønnsbalanse i leiar- at kvinner og menn skal ha lik lønnsutvikling. gruppa i Sivil klareringsstyresmakt (SKM), som Lønns- og personalpolitikken skal bidra til at alle bestod av to kvinner og to menn. Totalt auka talet arbeidstakarar har moglegheit for karrieremessig på kvinner i verksemda frå 2018 til 2019. Per 31. utvikling, uavhengig av kjønn. Samstundes skal desember 2019 var 70 prosent av dei tilsette kvin- lønn og stillingskode spegle innhald, ansvar, kom- ner. pleksitet og krav til kompetanse og resultat i stil- I kunngjeringstekstane har verksemda alltid linga. med ei mangfaldserklæring, men SKM har ikkje Likestilling vil være eit sentralt tema i aktivt oppmoda kandidatar av eit bestemt kjønn utviklinga av livsfasepolitikken til SKM. om å søke. Kjønnsbalanse har likevel vore eitt av Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk fleire element som har vore vurdert i rekrutte- som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like- ringsprosessar. stillingssituasjonen i SKM. I lønnspolitikken til verksemda er det eit mål at tilsette skal få lik lønn for arbeid av lik verdi, og 2020–2021 Prop. 1 S 207 Justis- og beredskapsdepartementet
5.12 Nasjonalt tryggingsorgan (NSM)
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2019 295 68,1 31,9 92,3 4,7 1,3 2,1 2,5 3,55* 8,33 2018 289 68,5 31,5 94,3 2,4 2,4 2,8 3,5 3,0 7,5
* Totalt sjukefråvær, legemeldt og eigenmeldt. Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) gjekk frå 1. januar 2019 over til nye system for lønn, rekneskap og tidsregistrering. Dette påverkar korleis sjukefråværet blir registrert. Kjelde: NSM
Ved utgangen av 2019 var 31,9 prosent av dei til- gar, og meir spesifikt for stillingar innanfor IKT- sette i Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) kvinner. I tryggleik. I andre fagmiljø er kjønnssamanset- leiargruppa var 37,5 prosent kvinner. I mellomlei- ninga jamn, og i enkelte miljø er kvinnedelen høg. arsjiktet (einings- og seksjonsleiarstillingar) var I profilering eksternt, blant anna i media, ser 16,7 prosent av dei tilsette kvinner. NSM at det er viktig at begge kjønn er represen- NSM skal vere ein attraktiv arbeidsplass for terte. Dette blir følgt opp kontinuerleg. NSM job- begge kjønn. Dette kan først og fremst bli påverka bar for likelønn mellom kjønna. Ein av grunnane gjennom rekrutteringsprosessane. NSM er opp- til at menn tener meir enn kvinner i verksemda, teke av å ha personalgode som er kjønnsnøytrale, kan vere at menn dominerer i enkelte tekniske og som kan appellere til alle tilsette, uavhengig av miljø. Desse miljøa er sterkt konkurranseutsette, kjønn. NSM legg til grunn kvalifikasjonsprinsip- noko som ofte medfører at lønningane er høgare pet, som betyr at den best kvalifiserte kandidaten enn i andre delar av verksemda. Dette får utslag blir tilsett i alle rekrutteringsprosessar. I stillingar på lønnsstatistikken. der det har vist seg å vere vanskeleg å rekruttere Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk kvinner, oppmodar NSM kvinner om å søke. Kvali- som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like- fiserte kvinnelege søkarar blir alltid inviterte til stillingssituasjonen i NSM. intervju. Dette gjeld spesielt for tekniske stillin-
5.13 Sekretariatet for konfliktråda (Sfk)
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2019 142 41 59 101,2 0 3,5 5,6 9,8 3,1 3,6 2018 128 29 71 102,6 0 11 27,0 15,0 8,2 2,9 2017 134 27 73 103,3 0 8,9 16,2 18 4,1 6,8 2016 131 31 69 96,3 0,8 7,6 4,7 4,4 1 3,8
31. desember 2019 utgjorde bemanninga i Sekre- beidarane speglar mangfaldet i befolkninga med tariatet for konfliktråda (Sfk) 141,9 årsverk. Kvin- tanke på kjønn, funksjonsevne og etnisk bak- ner er overrepresenterte blant dei tilsette. Sekre- grunn. Dette blir spegla i stillingsannonsane til tariatet blir leidd av ein kvinneleg direktør. Ti av verksemda. Ved konfliktråda er det oppretta tolv konfliktrådsleiarar er kvinner. Menn har blitt avtalar med tre lærlingar. Virusutbrotet eller tiltak oppmoda om å søke ved nokre rekrutteringar for som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har å fremme likestilling blant kjønna. Sfk har som ikkje påverka likestillingssituasjonen i konflik- mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medar- tråda. 208 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMKM K 2019 1004 29,3 70,7 90,0 12 22 0,20 0,10 3,8 5 2018 941 30,7 69,3 91,0 13 22 0,32 0,43 3,0 5,8 2017 1 092 30,4 69,6 84,9 3,4 8,6 24,4 21,2 2,2 4,8 2016 1 517 32,8 67,2 95,8 1,7 7,4 38 34,7 2,5 4,4
Kjelde: UDI
Det var 63 fleire tilsette ved utgangen enn ved inn- Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk gangen av 2019. Aukinga i tilsette frå 2018 kjem som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like- avat UDI skulle bygge ned asylrestansen med 450 stillingssituasjonen i verksemda. ekstra saker, som følgje av overgangen til ny asyl- prosess. Tala er tekne ut per 31. desember 2019.
5.14 Utlendingsnemnda (UNE)
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2019 250 30 70 95,0 1,6 9,2 0 0,8 4,3 4,3 2018 290 28 72 97,0 1,2 7,2 1,2 0 4,1 4,1 2017 353 28 72 95,1 3 10 0 0,5 3,1 4,8 2016 337 29 71 95,8 2 12 0,3 0,5 4,2 3,5 2015 338 30 70 93,6 5 14 0 0,3 4,4 2,6
Kjelde: UNE
Det var færre tilsette ved utgangen enn ved inn- sent menn. Ved inngangen av 2019 var talet på lei- gangen av 2019 pga. fortsatt nedbemanning av arar 15, mot 25 førre år. verksemda. Kjønnsfordelinga i UNE er 70 prosent Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk kvinner og 30 pst menn, og har vore om lag dette som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like- dei siste åra. Blant leiarar var fordelinga 13. stillingssituasjonen i UNE. desember 2019 46,7 prosent kvinner og 53,3 pro- 2020–2021 Prop. 1 S 209 Justis- og beredskapsdepartementet
5.15 Politiet
Kjønnsbalanse Lønna til kvinner Mellombelse Legemeldt fråvær År N (pst.) i pst. av lønna til menn Deltid (pst.) stillingar (pst.) (pst.) MK MKMK M K 2019 17 758 54 46 96,7 1,0 5,5 1,8 2,4 2,6 5,8 2018 17 626 54 46 96,3 0,9 6,0 2,3 3,2 2,6 5,7 2017 17 242 54 46 96,1 0,9 7,6 3,5 4,3 2,6 5,8 2016 16 595 55 45 95,1 1 8,7 2,3 3,6 2,3 5,5 2015 16 286 55 45 94,4 1 9,6 2,0 2,2 2,6 5,4
Tabellen omfattar Politidirektoratet og alle underliggjande einingar og er basert på data frå personal- og lønnssystemet i etaten. Tala omfattar ikkje timelønte medarbeidarar, medarbeidarar på pensjonistvilkår, eksterne, medarbeidarar i permisjon utan lønn el- ler tilsette i Politiets tryggingstjeneste (PST). Kjønnsbalanse: Prosent av tilsette som får lønn, inkludert medarbeidarar i foreldrepermisjonar (ikkje årsverk) Lønn: Berekna av gjennomsnittleg grunnlønn per md. for alle tilsette (ekskl. faste tillegg). Lønn for deltidstilsette er omrekna tilsva- rande 100-pst.-stilling. Deltid: Omfattar ikkje medarbeidarar i delvis omsorgspermisjon. Mellombelse: Tala for tidlegare år er endra som følgje av at vikarar tidlegare var tekne med i berekningane. Ein del fast tilsette er mellombelse i ei anna stilling og kan vere koda som mellombelse.
Gjennomsnittleg brutto grunnlønn per md. for er eitt tiltak for blant annet å motivere fleire kvin- alle stillingskategoriar i politi- og lensmannsetaten ner til å velje ein leiarkarriere. Til saman har om var 45 150 kroner i 2019, med 44 344 kroner for lag 150 personar delteke i programmet når det kvinner og 45 847 kroner for menn. Lønnsskilna- avsluttast i 2020. 71 prosent av adeptene er kvin- der kan bl.a. forklarast ut frå variablar som ansien- ner. Totalt for både adepter og kvinner ligg kvin- nitet og kjønnsfordeling over tid. Det er òg fleire neandelen på 53 prosent. menn i leiarstillingar. Fleire kvinner enn menn I overordna plan for kjønnsbalanse i leiarstil- jobbar deltid. Noko av forklaringa kan liggje i at lingar er det sett mål om 30 prosent kvinnelege kvinner i større grad enn menn vel deltidsarbeid leiarar i politistillingar og 40 prosent kvinnelege for å oppnå betre balanse mellom jobb og fritid i leiarar totalt innan 2022. Alle distrikt og særorgan periodar av karrieren. har utarbeidd eigne tiltak som blir følgde opp God kjønnsbalanse i politiet er eit politisk og lokalt, for å nå målsettinga. Eit resultat av dette strategisk mål og eit viktig bidrag til at politiet kan arbeidet er ein auke på 2 prosentpoeng kvinner i levere på samfunnsoppdraget sitt. Per 31.12.2019 leiarstillingar totalt det siste året, slik at delen per var det totalt 46 pst. kvinner i politiet. Talet har 31.12.2019 var 35 prosent. I politistillingar har det vore stabilt høgt dei siste åra, noko som er ein vore ein jamn auke i delen kvinnelege leiarar. effekt av målretta arbeid med rekruttering til Poli- Denne har gått opp frå 16 prosent i 2015 til 23 pro- tihøgskolen. Opptaket i 2019 viste den høgaste sent i 2019, med ein auke på 2 prosentpoeng det delen av kvinnelege søkarar nokon sinne, med siste året. 52,6 pst, opp frå 47,9 prosent i 2018. Blant dei som Sjukefråværet held seg relativt stabilt på rundt vart tekne opp, var delen kvinner 49,5 pst. 5 pst. for kvinner og 2 pst. for menn. Det er Det er venta at god kjønnsbalanse på Politi- høgare for kvinner enn menn. Det totale sjukefrå- høgskolen vil bidra til fleire kvinnelege leiarar i været for 2019 var på 5,3 prosent, medan det i etaten på sikt. For å få fleire kvinner til å satsa på 2018 var på 5,2 prosent. leiing er det viktig med gode rollemodellar. Ande- Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk len kvinnelege toppleiarar i distrikta ligg per som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like- 31.12.2019 på 50 prosent. Mentoringprogrammet stillingssituasjonen i politiet. 210 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
6 Opptrappingsplan mot vald og overgrep
Regjeringa la i oktober 2016 fram Prop. 12 S I 2016 vart det utarbeidd felles retningslinjer (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og over- for drifta av Statens barnehus. Retningslinjene grep (2017–2021). Planen skal redusere førekom- skal reviderast. Det er sett av midlar til evaluering sten av vald i nære relasjonar og styrke vareta- av Statens barnehus i 2020. kinga av barn som er utsette for overgrep. Tiltaka I 2014 vart det starta opp eit forskingsprogram i planen blir gjennomførte i perioden 2017 til 2021. om vald i nære relasjonar, som blir gjennomført av Justis- og beredskapsdepartementet følgjer òg NOVA/OsloMet og Nasjonalt kunnskapssenter opp fleire oppmodingsvedtak om tema som ligg om vald og traumatisk stress (NKVTS). Program- nær opptrappingsplanen. Status for oppmodings- met blir vidareført for perioden 2019–2024. vedtaka blir omtalt i del I av budsjettproposisjo- Undersøkinga EU Kids Online 2018 gir kunn- nen. Nedanfor følgjer ei oversikt over status for til- skap om korleis norske barn bruker internett, taka i opptrappingsplanen: blant anna når det gjeld risiko og tryggleik for Omsynet til dei som blir utsette for vald og barn på nettet. I perioden 2019–2021 er det gitt overgrep, er viktig i heile straffesakskjeda. Regje- ytterlegare midlar til å leggje til rette for tverrfag- ringa etablerte i 2017 støttesenter for kriminali- leg forsking om behov på praksisfeltet, til kompa- tetsutsette i alle dei 12 politidistrikta. Sentera skal rative analysar internasjonalt, og til å vidareutvikle styrke stillinga til dei fornærma gjennom straf- nasjonalt FoU-nettverk. I tilknyting til valdspro- fesakskjeda og bidra til at valdsoffer og deira grammet har NOVA fått midlar til forsking på pårørande blir tekne hand om. Støttesentera for internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn. kriminalitetsutsette skal evaluerast i 2021. Regjeringa oppmodar kommunane om å utar- Det er gjennomført ei evaluering av besøksfor- beide kommunale handlingsplanar mot vald i bodet og kontaktforbod med elektronisk kontroll nære relasjonar. NKVTS har kartlagt korleis kom- (omvend valdsalarm). Det vil òg bli gjennomført munane bruker handlingsplanane, korleis dei ei utgreiing av spørsmålet om å utvide ordninga implementerer planane i den daglege verksemda, med omvend valdsalarm til òg å gjelde straffepro- og kva dei treng for å utvikle gode planar. Resul- sessuelt besøksforbod. tata frå arbeidet til NKVTS blir følgde opp i samar- Politidirektoratet har etablert retningslinjer beid mellom dei aktuelle departementa. for politiets bruk av kode 6 (strengt fortruleg Prosjekt November i Oslo politidistrikt bidrar adresse) og samarbeid med andre tenester i slike til meir tilgjengelege tenester og betre oppfølging tilfelle. Bruken av vernetiltaket kode 6 skal evalu- av og tryggleik for dei som er utsette for vald i erast. nære relasjonar. Arbeidet er vidareført og utvida i Det er nemnt opp eit offentleg utval som skal 2020. Bakgrunnen for utvidinga er samanhengen greie ut spørsmål knytte til partnardrap. Utvalet mellom ungdomskriminalitet og dårlege opp- skal sjå på forhold som kan ha innverknad på føre- vekstvilkår med vald og overgrep i familien. Ei bygging av slike drap. evaluering frå prosjektet vart ferdigstilt våren 2019. 2020–2021 Prop. 1 S 211 Justis- og beredskapsdepartementet
7 Tekniske endringar i kontostrukturen og bruk av stikkord kan overførast
Det blir foreslått å endre namn på kap. 440 Politi- fliktråd. Tilsvarande blir namnet på programkate- direktoratet- politi- og lensmannsetaten til kap. 440 gori 06.70 foreslått endra frå Fri rettshjelp, erstat- Politiet. Tilsvarande endring blir foreslått på kap. ninger, konfliktråd til Statens sivilrettsforvaltning, 3440, frå kap. 3440 Politidirektoratet- politi- og lens- rettshjelp, erstatningsordninger m.m. mannsetaten til kap. 3440 Politiet. Justis- og beredskapsdepartementet overtar i Det blir foreslått å endre namn på kap. 440, 2021 forvaltninga av Jan Mayen. Det blir i tråd post 25 Retur av asylsøkere med avslag og andre med dette foreslått å opprette kap. 481 Jan Mayen, utlendinger utan lovlig opphold til kap. 440, post 25 post 01 Driftsutgifter og kap. 3481 Jan Mayen, post Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i 01 Inntekter i statsbudsjettet for 2021. politiets utlendingsforvaltning. Vidare blir det fore- Det blir foreslått å endre stikkord frå overslags- slått å fjerne stikkordet overslagsbevilgning. bevilgning til kan overførast under kap. 490, post Kap. 474 Konfliktråd blir foreslått flyttet frå 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert programkategori 06.70 til programkategori 06.30 retur og reintegrering i hjemlandet. Løyvinga på nytt kap. 433 Konfliktråd slik at straffegjennomfø- posten dekker utgifter til retur til heimlandet for ring omtales i same programkategori 06.30. Namn personar med endeleg avslag på søknad om vern på programkategori 06.30 blir foreslått endra frå og andre personar med ulovleg opphald i Noreg. Kriminalomsorg til Straffegjennomføring og kon- Forslaga er i tråd med tabellen under:
Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49
(i 1 000 kr) Overført til Forslag Kap. Post Betegnelse 2020 2021 400 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting 8 935 38 521 410 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler 1 706 2 724 430 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv. 12 013 86 200 433 60 Tilskudd til kommuner 13 611 440 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag 1 849 9 689 451 22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett 7 966 500 137 475 21 Spesielle driftsutgifter 15 062 8 035 490 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling 1 755 4 756 490 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet 51 205 490 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv. 55 400 490 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet 35 047 212 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2020–2021) om statsbudsjettet for år 2021 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et framlagt forslag. 2020–2021 Prop. 1 S 213 Justis- og beredskapsdepartementet
Forslag Under Justis- og beredskapsdepartementet føres det i Prop. 1 S (2020–2021) statsbudsjettet for budsjettåret 2021 opp følgende forslag til vedtak:
Kapitlene 61, 400–491, 3400–3490
I Utgifter:
Kap. Post Kroner Kroner Administrasjon 400 Justis- og beredskapsdepartementet 01 Driftsutgifter 479 519 000 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhen- ting, kan overføres 38 521 000 50 Norges forskningsråd 55 469 000 70 Overføringer til private 12 651 000 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 15 365 000 601 525 000 Sum Administrasjon 601 525 000 Rettsvesen 61 Høyesterett 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01 121 027 000 121 027 000 410 Domstolene 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 01 2 760 973 000 21 Spesielle driftsutgifter 86 393 000 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres 2 724 000 2 850 090 000 414 Forliksråd og andre domsutgifter 01 Driftsutgifter 248 045 000 21 Spesielle driftsutgifter 38 591 000 286 636 000 Sum Rettsvesen 3 257 753 000 Straffegjennomføring og konfliktråd 430 Kriminalomsorgen 01 Driftsutgifter 4 872 334 000 214 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. Post Kroner Kroner 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 01 96 384 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 37 808 000 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres 86 200 000 70 Tilskudd 33 934 000 5 126 660 000 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 01 Driftsutgifter 179 195 000 179 195 000 433 Konfliktråd 01 Driftsutgifter 138 083 000 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres 13 611 000 70 Tilskudd 22 622 000 174 316 000 Sum Straffegjennomføring og konfliktråd 5 480 171 000 Politi og påtalemyndighet 440 Politiet 01 Driftsutgifter 19 535 578 000 22 Søk etter omkomne på havet, i inn- sjøer og vassdrag, kan overføres 9689000 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål 33 239 000 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning 130 255 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 214 549 000 48 Tildeling fra EUs indre sikkerhets- fond (ISF), kan overføres 48 894 000 70 Tilskudd 66 156 000 71 Tilskudd Norsk rettsmuseum 7 215 000 73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond 315 729 000 20 361 304 000 442 Politihøgskolen 01 Driftsutgifter 631 994 000 631 994 000 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 01 Driftsutgifter 967 936 000 967 936 000 445 Den høyere påtalemyndighet 2020–2021 Prop. 1 S 215 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. Post Kroner Kroner 01 Driftsutgifter 300 999 000 300 999 000 446 Den militære påtalemyndighet 01 Driftsutgifter 9 079 000 9 079 000 448 Grensekommissæren 01 Driftsutgifter 5 762 000 5 762 000 Sum Politi og påtalemyndighet 22 277 074 000 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 01 Driftsutgifter 924 603 000 21 Spesielle driftsutgifter 23 810 000 22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres 500 137 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 114 552 000 70 Overføringer til private 6 898 000 1 570 000 000 452 Sentral krisehåndtering 01 Driftsutgifter 26 927 000 26 927 000 453 Sivil klareringsmyndighet 01 Driftsutgifter 47 123 000 47 123 000 454 Redningshelikoptertjenesten 01 Driftsutgifter 681 925 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 977 470 000 2 659 395 000 455 Redningstjenesten 01 Driftsutgifter 113 475 000 21 Spesielle driftsutgifter 29 736 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 6244000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 58 637 000 72 Tilskudd til nød- og sikkerhets- tjenester 121 106 000 73 Tilskudd til Redningsselskapet 124 798 000 453 996 000 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 01 Driftsutgifter 343 768 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 20 000 000 363 768 000 216 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. Post Kroner Kroner Sum Redningstjenesten, samfunns- sikkerhet og beredskap 5 121 209 000 Andre virksomheter 460 Spesialenheten for politisaker 01 Driftsutgifter 54 297 000 54 297 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 01 Driftsutgifter 1 224 855 000 1 224 855 000 467 Norsk Lovtidend 01 Driftsutgifter 4 492 000 4 492 000 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 01 Driftsutgifter 17 500 000 17 500 000 469 Vergemålsordningen 01 Driftsutgifter 259 861 000 21 Spesielle driftsutgifter 115 105 000 374 966 000 Sum Andre virksomheter 1 676 110 000 Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger m.m. 470 Fri rettshjelp 01 Driftsutgifter 608 502 000 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak 59 810 000 668 312 000 471 Statens erstatningsansvar og Stor- tingets rettferdsvederlagsordning 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning 116 762 000 72 Erstatning i anledning av straffe- forfølging, overslagsbevilgning 65 428 000 73 Stortingets rettferdsvederlags- ordning 23 704 000 205 894 000 473 Statens sivilrettsforvaltning 01 Driftsutgifter 78 950 000 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning 324 562 000 403 512 000 475 Bobehandling 01 Driftsutgifter 149 853 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 8 035 000 157 888 000 Sum Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger m.m. 1 435 606 000 2020–2021 Prop. 1 S 217 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. Post Kroner Kroner Svalbardbudsjettet m.m. 480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd 377 978 000 377 978 000 481 Samfunnet Jan Mayen 01 Driftsutgifter 56 108 000 56 108 000 Sum Svalbardbudsjettet m.m. 434 086 000 Beskyttelse og innvandring 490 Utlendingsdirektoratet 01 Driftsutgifter 1 060 401 000 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak 581 433 000 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og over- settelse 13 867 000 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskaps- utvikling , kan overføres 4756000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 56 199 000 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 149 329 000 70 Stønader til beboere i asylmottak 50 800 000 71 Tilskudd til aktivitetstilbud til barn i asylmottak, og veiledning for au pairer 8 480 000 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres 51 205 000 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60 18 448 000 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres 55 400 000 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 35 047 000 2 085 365 000 491 Utlendingsnemnda 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 277 709 000 21 Spesielle driftsutgifter, nemnd- behandling, kan nyttes under post 1 15 894 000 293 603 000 Sum Beskyttelse og innvandring 2 378 968 000 Sum departementets utgifter 42 662 502 000 218 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Inntekter:
Kap. Post Kroner Kroner Departementets inntekter 3400 Justis- og beredskapsdepartementet 01 Diverse inntekter 5 782 000 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 027 000 6 809 000 3410 Domstolene 01 Rettsgebyr 330 251 000 02 Saks- og gebyrinntekter jord- skiftedomstolene 25 045 000 03 Diverse refusjoner 1 961 000 04 Vernesaker jordskiftedomstolene 2 440 000 359 697 000 3430 Kriminalomsorgen 02 Arbeidsdriftens inntekter 96 268 000 03 Andre inntekter 21 713 000 04 Tilskudd 2 520 000 120 501 000 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 03 Andre inntekter 1 117 000 1 117 000 3433 Konfliktråd 02 Refusjoner 746 000 746 000 3440 Politiet 01 Gebyr – pass og våpen 630 950 000 02 Refusjoner mv. 278 210 000 03 Salgsinntekter 79 301 000 04 Gebyr – vaktselskap 4 354 000 06 Gebyr – utlendingssaker 285 178 000 07 Gebyr – sivile gjøremål 1 076 406 000 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond 65 000 000 2 419 399 000 3442 Politihøgskolen 02 Diverse inntekter 17 549 000 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter 19 513 000 37 062 000 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 02 Refusjoner 18 204 000 18 204 000 3445 Den høyere påtalemyndighet 02 Refusjoner 2 142 000 2 142 000 2020–2021 Prop. 1 S 219 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. Post Kroner Kroner 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 01 Gebyr 127 658 000 02 Refusjoner driftsutgifter Nødnett 34 074 000 03 Diverse inntekter 28 206 000 04 Refusjoner større utstyrsanskaffel- ser og vedlikehold Nødnett 75 118 000 05 Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett 470 012 000 06 Refusjoner 7 026 000 742 094 000 3454 Redningshelikoptertjenesten 01 Refusjoner 28 358 000 28 358 000 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 01 Inntekter 29 723 000 29 723 000 3469 Vergemålsordningen 01 Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter 4 411 000 4 411 000 3470 Fri rettshjelp 01 Tilkjente saksomkostninger m.m. 4 326 000 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter 5 396 000 9 722 000 3473 Statens sivilrettsforvaltning 01 Diverse inntekter 5 000 5 000 3481 Samfunnet Jan Mayen 01 Refusjoner og andre inntekter 6 502 000 6 502 000 3490 Utlendingsdirektoratet 01 Assistert retur fra Norge for asyl- søkere med avslag, ODA-godkjente utgifter 1 170 000 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter 49 927 000 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter 264 914 000 05 Refusjonsinntekter 4 623 000 220 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. Post Kroner Kroner 06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter 22 624 000 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter 13 212 000 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter 26 783 000 383 253 000 Sum Departementets inntekter 4 169 745 000 Sum departementets inntekter 4 169 745 000
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan: 1.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 61 post 01 kap. 3061 post 03 kap. 400 post 01 kap. 3400 post 01 kap. 410 post 01 kap. 3410 postene 02 og 03 kap. 410 post 22 kap. 3410 post 04 kap. 430 post 01 kap. 3430 postene 03 og 04 kap. 430 post 21 kap. 3430 post 02 kap. 432 post 01 kap. 3432 post 03 kap. 433 post 01 kap. 3433 post 02 kap. 440 post 01 kap. 3440 postene 02, 03 og 04 kap. 442 post 01 kap. 3442 post 02 og 03 kap. 444 post 01 kap. 3444 post 02 kap. 451 post 01 kap. 3451 post 02, 03 og 06 kap. 451 post 22 kap. 3451 post 05 kap. 451 post 45 kap. 3451 post 04 kap. 454 post 01 kap. 3454 post 01 kap. 455 post 01 kap. 3455 post 01 2020–2021 Prop. 1 S 221 Justis- og beredskapsdepartementet
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 457 post 01 kap. 3457 post 01 kap. 473 post 01 kap. 3473 post 01 kap. 481 post 01 kap. 3481 post 01 kap. 490 post 01 kap. 3490 post 05 kap. 491 post 01 kap. 3491 post 01
Merinntekt som gir grunnlag for overskri- III delse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. Fullmakt til overskridelse 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorga- Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde- nene som inngår i nettoordningen for merver- partementet i 2021 kan overskride bevilgningen diavgift. under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikker- Merinntekter og eventuelle mindreinntek- het og beredskap, post 21 Spesielle driftsutgifter ter tas med i beregningen av overføring av med inntil 34 mill. kroner dersom det oppstår en ubrukt bevilgning til neste år. situasjon med ekstraordinær stor skogbrannfare 2. Overskride bevilgningen under kap. 451 og/eller mange skogbranner, og det i den forbin- Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered- delse er nødvendig med innsats for slokking og skap, post 01 Driftsutgifter med inntil 75 pst. beredskap utover det som må påregnes i et nor- av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg og malår. Fullmakten gjelder uten opphold og før fast eiendom. Inntekter inntektsføres under Kongen kan gi slikt samtykke. kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom.
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger
IV Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 440 Politiet 01 Driftsutgifter 150,0 mill. kroner
føres, men slik at samlet ramme for nye tilsagn V og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. Tilsagnsfullmakter kroner. 2. gi tilsagn som pådrar staten forpliktelser Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde- utover budsjettåret for å gjennomføre forsøk partementet i 2021 kan: med velferdsobligasjoner innenfor en samlet 1. gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger ramme på inntil 10 mill. kroner inkludert tidli- på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 72 gere gitte tilsagn under kap. 430 Kriminalom- Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert sorgen, post 70 Tilskudd. retur og reintegrering i hjemlandet, kan over- 222 Prop. 1 S 2020–2021 Justis- og beredskapsdepartementet
hold, kan overføres, kan pådra staten forpliktelser VI utover budsjettåret for å anskaffe brukerutstyr til Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i rehabiliteringsprosjektet ved Ila fengsel og forva- investeringsprosjekter ringsanstalt. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammen for bruker- Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde- utstyr på 40 mill. kroner. partementet i 2021 under kap. 430 Kriminalomsor- gen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-
Andre fullmakter
sen med inntil 250 000 kroner for hver enkelt søk- VII nad, men slik at grensen er 500 000 kroner for Videreføring av bobehandling HIV-ofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem, offentlige fosterhjem og spesialskoler. Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde- Søknader der utvalget anbefaler å innvilge erstat- partementet i 2021 kan bestemme at det under ning som er høyere enn nevnte beløp, fremmes ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling for Stortinget til avgjørelse. Det samme gjelder pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under søknader som etter utvalgets vurdering reiser kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsut- spørsmål av særlig prinsipiell art. gifter, kan overføres, med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gam- melt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner. X Avhending av sivilforsvarsanlegg VIII Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde- Nettobudsjetteringsfullmakter partementet i 2021 kan overdra sivilforsvarsan- legg til en verdi av inntil 500 000 kroner vederlags- Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde- fritt eller til underpris når særlige grunner fore- partementet i 2021 kan: ligger. 1. trekke politiets direkte utgifter til oppbeva- ring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntek- ten, før det overskytende inntektsføres under XI kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse. Innkvartering av utlendinger som søker 2. trekke salgsomkostninger ved salg av faste beskyttelse eiendommer fra salgsinntekter før det over- skytende inntektsføres under kap. 3451 Direk- Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde- toratet for samfunnssikkerhet og beredskap, partementet i 2021 kan inngå avtaler med varighet post 40 Salg av eiendom. utover 2021 om midlertidig drift av innkvartering 3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 473 for utlendinger som søker beskyttelse i Norge. Statens sivilrettsforvaltning, post 01 Driftsut- Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere gifter, inntektene ved avholdelse av kurs og og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbud- konferanser i regi av Konkursrådet, samt inn- sjettet for 2021 eller det oppstår behov for å gjen- tekter fra rådets øvrige virksomhet. nomføre tiltak for forsvarlig innkvartering utover 4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 det som der er lagt til grunn, samtykker Stortin- Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, get i at Justis- og beredskapsdepartementet kan kan overføres, tilbakebetalte inntekter under øke innkvarteringskapasiteten eller iverksette ordningen med utgifter til bobehandling. nødvendige tiltak, selv om dette medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlen- dingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, IX asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner Stortingets rettferdsvederlagsordning for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene Stortingets utvalg for rettsferdsvederlag får i 2021 kan ikke overstige 900 mill. kroner i 2021, og for- fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskas- 2020–2021 Prop. 1 S 223 Justis- og beredskapsdepartementet pliktelsene utover 2021 skal ikke overstige en XII samlet ramme på 1 mrd. kroner. Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Domstolsadministra- sjonen i 2021 kan postere sideutgifter som forskut- teres i henhold til rettsgebyrloven, mot mellom- værendet med statskassen.
Andre vedtak
XIII Oppheving av anmodningsvedtak Vedtak nr. 529, 8. mars 2018 oppheves.
Bestilling av publikasjoner
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00
Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no
Trykk: 07 Media AS – 10/2020
KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M
0 7 9 7 M 3 ED 0 IA – 2041