Innst. 217 L (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 48 L (2012–2013)

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i 1.2 Komiteens merknader regnskapsloven og enkelte andre lover (rapporte- Komiteen, medlemmene fra Arbei- ring om samfunnsansvar mv.) derpartiet, , , Marianne Marthin- sen, Nina Mjøberg, , Til Stortinget og , fra Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Ken- 1. Proposisjonens hovedinnhold neth Svendsen og Christian Tybring- 1.1 Sammendrag Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, og , fra Finansdepartementet fremmer i proposisjonen Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil forslag til endringer i regnskapsloven og revisorlo- Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild ven. For det første foreslås en plikt for store foretak Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folke- til å rapportere hva foretaket gjør for å integrere hen- parti, , og fra Ven- synet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter s t r e , B o r g h i l d T e n d e n , tar omtalen til oriente- og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av ring og viser for øvrig til proposisjonen for nærmere korrupsjon. Denne delen av lovforslaget bygger på omtale av forslagene som delvis er gjengitt i sam- en rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Finans- mendragene nedenfor. departementet, som utredet krav til rapportering om samfunnsansvar for å følge opp Stortingets behand- ling av St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Rapporten ble 2. Plikt til å rapportere om overlevert til departementet 13. oktober 2010, og har samfunnsansvar vært på høring. For det annet fremmes det i proposi- 2.1 Sammendrag sjonen forslag om en endring i regnskapsloven som 2.1.1 Bakgrunn innebærer at plikten til å utarbeide konsernregnskap faller bort for morselskap som bare har datterselska- Etter gjeldende rett er det ikke noe generelt krav per av uvesentlig betydning. Det er adgang til å gi et i regnskapsloven om at det skal rapporteres om sam- slikt unntak etter nye EØS-regler som svarer til EU- funnsansvar. direktiv 2009/49/EF, som endrer EØS-reglene som Av regnskapsloven § 3-3 a niende til tolvte ledd svarer til EU-direktiv 78/660/EF. Denne delen av følger at foretak som ikke er små, skal gi opplysnin- lovforslaget bygger på et høringsnotat utarbeidet av ger i årsberetningen om arbeidsmiljøet, om tilstanden Finanstilsynet 3. oktober 2011, som Finansdeparte- i virksomheten når det gjelder likestilling, om tiltak mentet har hatt på høring. I proposisjonen fremmes for å fremme formål i diskrimineringslovgivningen, det også forslag om oppretting av enkelte henvis- samt om forhold ved virksomheten som kan medføre ningsfeil i verdipapirhandelloven og revisorloven. en ikke ubetydelig påvirkning på det ytre miljø. Det 2 Innst. 217 L – 2012–2013 gjelder tilsvarende krav for små foretak etter regn- dette, som anført av HSH, kan gi risiko for negativ skapsloven § 3-3 fjerde til syvende ledd. omtale. På den annen side vil det kunne være nyttig St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets sam- for bedrifter som oppfattes å være i utakt med aksep- funnsansvar i en global økonomi ble lagt fram terte standarder og normer for samfunnsansvarlig 23. januar 2009. Meldingen drøftet bl.a. bedrifters virksomhetsutøvelse å motta korrektiver fra omver- ansvar for å påvirke samfunnsutviklingen utover denen. Departementet mener at næringslivet, også lønnsom verdiskapning, og virkemidler for å skape forretningsmessig, vil være tjent med et slikt sam- økt bevissthet om samfunnsansvar både i privat og spill, og at dette kan bidra til å etablere og vedlike- offentlig virksomhet. Det ble gitt uttrykk for at det er holde bedriftenes omdømme og samfunnsmessige utfordrende å identifisere juridiske virkemidler som legitimitet også på lengre sikt. kan bidra direkte til økt bevissthet om samfunnsan- Noen høringsinstanser ønsker å gå lenger enn den svar i næringslivet. Det ble samtidig vist til at opp- rapporteringsplikten arbeidsgruppen har foreslått. merksomhet og press fra opinionen og forbrukere, Departementet har forståelse for et ønske om å sup- samt intern bevisstgjøring blant arbeidstakere og plere en rapporteringsplikt med krav om at foreta- ledelsen i det enkelte selskap, trolig vil kunne ha kene minst må forholde seg til grunnleggende sam- positiv effekt. Juridiske virkemidler kan derfor bru- funnsansvarsprinsipper. Departementet legger imid- kes for å tilrettelegge for offentlig søkelys på selska- lertid til grunn at samfunnsansvarlig virksomhetsutø- pets virksomhet. velse primært omfatter det bedriftene gjør på frivillig På denne bakgrunn ble det i meldingen varslet basis. Bedriftene skal selv prioritere og organisere høring av et utkast til lovregler med krav om at de sine innsatsområder og sin frivillige innsats. største regnskapspliktige foretakene skal opplyse om Det vil kunne komme nye regler om foretaks hvilke etiske retningslinjer eller standarder for sam- samfunnsansvar i EU. Det er usikkert om og når slike funnsansvar de følger og hva selskapet har gjort i regler eventuelt blir foreslått og vedtatt, men de vil i regnskapsåret for å følge opp sitt samfunnsansvar. så fall være EØS-relevante. Departementet vil derfor Finansdepartementet oppnevnte 19. februar 2010 foreslå rapporteringsplikt som angitt nå, og eventuelt en arbeidsgruppe til å utrede krav til rapportering om fremme nytt forslag for Stortinget dersom nye EØS- samfunnsansvar. Arbeidsgruppen ble sammensatt regler skulle gjøre dette nødvendig. med medlemmer fra Finansdepartementet, Utenriks- Departementet foreslår på denne bakgrunn at et departementet, Miljøverndepartementet, Barne-, rapporteringskrav som foreslått av arbeidsgruppen likestillings- og inkluderingsdepartementet, innføres. Nærings- og handelsdepartementet og Arbeidsdepar- Selv om det ikke foreslås lovfesting av krav til tementet. foretakenes arbeid med samfunnsansvar, vil det i et Arbeidsgruppens rapport ble overlevert til rapporteringskrav som foreslått ligge en implisitt for- Finansdepartementet 13. oktober 2010 og sendt på ventning fra myndighetene om at norske bedrifter høring 26. oktober 2010 med frist 28. januar 2011. skal integrere samfunnsansvar i virksomheten. Et Internasjonal utvikling, arbeidsgruppens forslag rapporteringskrav skal bidra til at bedriftene bygger og høringsinstansenes syn er omtalt i proposisjonen. opp kunnskap om hvilket samspill det er mellom virksomheten som drives og de samfunn det opereres 2.1.2 Generelt om å innføre rapporteringskrav i, herunder hvem eller hva som direkte eller indirekte Myndighetene forventer at norske bedrifter utvi- berøres av bedriftens aktiviteter og beslutninger. For ser samfunnsansvar som en integrert del av virksom- å kunne rapportere på en god måte bør bedriftene eta- heten. Det vises bl.a. til St.meld. nr. 10 (2008–2009), blere systemer og rutiner for å identifisere forskjel- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi, lige interessentgrupper, og prioritere og organisere og Stortingets behandling av denne meldingen, jf. innsatsen på samfunnsansvarsområdet. Det vises i omtale i kap. 2.2.1 i proposisjonen. den forbindelse til erfaringene fra Danmark, som kan Sentralt i et slikt samfunnsansvar ligger relasjo- tyde på at det lignende rapporteringskravet der har nen mellom bedriftene og den bredere, samfunns- motivert flere bedrifter til å arbeide med samfunnsan- messige interessentgruppen som direkte eller indi- svar etter at kravet ble innført. rekte berøres av virksomheten som drives, og de Noen høringsinstanser har som nevnt tatt til orde beslutninger bedriftene ellers treffer som ledd i virk- for at plikten til å rapportere om samfunnsansvaret somhetsutøvelsen. bør legges på foretaket som sådant istedenfor på sty- Departementet slutter seg til at det ikke er til- ret. Opplysningskravet skal legge til rette for at det strekkelig bare å bygge på frivillighet for å stimulere etableres og kommuniseres prinsipper og styringssig- en ønsket utvikling på området. Et lovfestet rapporte- naler som fastsetter hvordan foretaket skal ledes og ringskrav vil bidra til økt åpenhet og økt offentlig organiseres slik at samfunnsansvaret blir fulgt opp i søkelys på virksomhetene. Departementet er enig i at virksomheten som helhet og av den enkelte ansatte. Innst. 217 L – 2012–2013 3

Departementet mener at styret vil være nærmest til å politikker for samfunnsansvar da lovkravet ble inn- redegjøre for dette, og at det å legge rapporterings- ført. Basert på intervjuer fant Rambøll at 184 av disse plikten på foretaket som sådant i større grad vil kunne virksomhetene frivillig hadde begynt å arbeide med bidra til at ansvaret for denne rapporteringen blir samfunnsansvar som følge av lovkravet. På det mindre klart. Rapporteringen vil etter departementets grunnlag estimerte Rambøll at engangskostnader på oppfatning også lett kunne bli mindre relevant for samfunnsnivå utgjorde DKK 150 til 1 051 mill., regnskapsbrukerne dersom det ikke er de som har den knyttet til foretakenes arbeid med frivillig å etablere endelige beslutningsmyndighet som står ansvarlig politikker for samfunnsansvar. for opplysningene som gis. Ansvarliggjøring av sty- Kostnadene som ble estimert i Danmark var stør- ret er også viktig for å motvirke praksisen der rede- re enn de som ble anslått da lovforslaget ble framlagt. gjørelsen for samfunnsansvar blir et dokument utar- Departementet antar at tallene som har framkommet beidet av selskapets informasjonsavdeling, og med i den danske undersøkelsen, justert for inflasjon og liten forankring i selskapets reelle virksomhet. norsk kostnadsnivå, kan antas å være et rimelig esti- Departementet går på den bakgrunn inn for at rappor- mat for de løpende kostnadene store norske foretak teringsplikten pålegges styret, og foreslår at dette vil få som følge av rapporteringskravet. Det foreslåt- presiseres i regnskapsloven § 3-5. te kravet vil i så fall innebære årlige løpende kostna- der på ca. NOK 7 000 til 35 000 på virksomhetsnivå. 2.1.3 Nærmere om utforming av rapporterings- Engangskostnader knyttet til frivillig å etablere ret- plikten ningslinjer mv. («policy») for samfunnsansvar, jus- Hvem som skal ha plikt til å rapportere, hva det tert for inflasjon og kostnadsnivå, vil tilsvarende skal rapporteres om, nærmere om krav til innholdet i utgjøre fra ca. NOK 860 000 til 6,1 mill. på virksom- rapporteringen, særlig om rapportering om forhold i hetsnivå. I Norge er det ifølge tall fra regnskapsregis- leverandørkjeder, om avgivelse av rapportering om teret og Oslo Børs en samlet populasjon på i under- samfunnsansvar, revisjon og forholdet til eksiste- kant av 450 foretak som er store i regnskapslovens rende årsberetningskrav er omtalt i proposisjonens forstand. Dette innebærer at engangskostnadene på kapittel 2. samfunnsnivå i Norge vil utgjøre fra ca. NOK 64,6 til 460 mill. dersom en legger til grunn en lik andel (i 2.1.4 Økonomiske og administrative underkant av 17 pst.) foretak med omstillingskostna- konsekvenser der knyttet til (frivillig) å etablere retningslinjer mv. for samfunnsansvar i Norge og Danmark. Departementet viser til at lovforslaget er utfor- Etter departementets oppfatning vil det være met slik at foretakene selv skal kunne velge om og i naturlig å evaluere nytten og kostnadene knyttet til hvilken utstrekning det skal arbeides med samfunns- kravet til rapportering om samfunnsansvar etter at ansvar. Selv om det uttrykkes forventninger om at kravet har virket i noe tid. norske foretak utviser samfunnsansvar, vil foretaket Forslaget vil ikke innebære vesentlige økonomis- kunne velge ikke å ha retningslinjer mv. som angitt, ke eller administrative konsekvenser for det offent- for eksempel dersom foretaket anser at kostnadene lige. overstiger nytten. Arbeid med samfunnsansvar vil medføre faktiske økonomiske og administrative konsekvenser for de 2.2 Komiteens merknader foretakene som velger dette. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- En rapporteringsplikt vil kunne øke kostnadene. mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det Departementet antar at merkostnadene ved rapporte- er en etablert forventning fra norske myndigheter om ring vil være begrenset. I kost-/nyttevurderingen har at norske bedrifter utviser samfunnsansvar som en departementet også vektlagt at et lovpålagt rapporte- integrert del av sin virksomhet, og mener det er ute- ringskrav vil bidra til å synliggjøre det positive arbei- lukkende positivt at det nå etableres et lovfestet rap- det bedriftene faktisk utfører. porteringskrav om samfunnsansvar. Bedrifter som Ved evalueringen i Danmark i mai 2010 fant kon- opptrer på en sosial og miljømessig ansvarlig måte sulentfirmaet Rambøll at foretakene løpende brukte vil kunne styrke sin markedsposisjon og konkurran- fra DKK 6 500 til 32 700 årlig på selve rapporte- sekraft både ute og hjemme. F l e r t a l l e t mener at et ringsarbeidet etter at lovkravet ble innført. I tillegg krav til rapportering om samfunnsansvar vil bidra til kommer engangskostnader knyttet til frivillig å etab- å øke bedriftenes bevissthet og oppfølging på dette lere politikker for samfunnsansvar, i Danmark esti- området, samt være et insentiv til at bedriftene integ- mert til DKK 0,8 til 5,7 mill. på virksomhetsnivå. rerer samfunnsansvar i sin daglige drift. Rambøll estimerte i Danmark en populasjon på ca. F l e r t a l l e t mener rapportering av samfunnsan- 1 100 omfattede foretak. Av de ca. 1 100 omfattede svar også vil bidra til økt åpenhet og økt offentlig virksomhetene ble det funnet at ca. 260 ikke hadde søkelys på virksomhetene. F l e r t a l l e t slutter seg til 4 Innst. 217 L – 2012–2013 departementets vurdering om at det vil kunne være hensyn ved aktiv påvirkning gjennom verdikjeden. nyttig for bedrifter som oppfattes å være i utakt med F l e r t a l l e t viser til at det foreslåtte kravet til rap- aksepterte standarder og normer for samfunnsansvar- portering av samfunnsansvar innebærer at det skal lig virksomhetsutøvelse å motta korrektiver fra rapporteres om retningslinjer, prinsipper, standarder omverdenen. Næringslivet, også forretningsmessig, og prosedyrer foretaket benytter for å integrere hen- vil være tjent med et slikt samspill, og rapporterings- synet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter krav på samfunnsansvar kan bidra til å etablere og og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av øke og vedlikeholde bedriftenes omdømme og sam- korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige funnsmessige legitimitet også på lengre sikt. drift og i forholdet til sine interessenter. F l e r t a l l e t F l e r t a l l e t merker seg at noen høringsinstanser understreker og slutter seg til departementets konklu- ønsker å gå lenger enn den rapporteringsplikten sjon om at dette innebærer at det også må opplyses arbeidsgruppen har foreslått, og har forståelse for om slike retningslinjer, prinsipper, standarder og pro- ønsket om å supplere en rapporteringsplikt med krav sedyrer som omhandler forhold i leverandørkjeder. om at foretakene minst må forholde seg til grunnleg- gende samfunnsansvarsprinsipper. F l e r t a l l e t Komiteens medlemmer fra Frem- mener imidlertid i likhet med departementet at det s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at samfunns- ikke er urimelig at bedriftene selv skal prioritere og ansvar slik det diskuteres både i stortingsmeldingen organisere sine innsatsområder og sin frivillige inn- og i proposisjonen er hensyn som foretakene tar og sats. F l e r t a l l e t understreker imidlertid at selv om standarder de fastsetter og etterlever utover det som det ikke foreslås lovfesting av krav til foretakenes lover og forskrifter fastsetter. Disse medlemmer arbeid med samfunnsansvar, vil det i et rapporte- merker seg at regjeringen i proposisjonen beregner at ringskrav ligge en implisitt forventning fra myndig- mange norske foretak allerede er svært godt i gang hetene om at norske bedrifter skal integrere sam- med arbeidet. Fra og med 2010 er allerede børsnoter- funnsansvar i virksomheten. F l e r t a l l e t viser i den te selskaper pålagt å redegjøre for eventuelle «ret- forbindelse til erfaringene fra Danmark, som kan ningslinjer for etikk og samfunnsansvar». Departe- tyde på at det lignende rapporteringskravet der har mentet antyder i proposisjonen at erfaringen fra motivert flere bedrifter til å arbeide med samfunnsan- Danmark tilsier at opp mot 75 pst. av de 450 foreta- svar etter at kravet ble innført. kene som vil omfattes av dette lovforslaget, allerede F l e r t a l l e t mener det er viktig at ansvaret for arbeider med samfunnsansvar. Dette tilsier stor var- rapportering av samfunnsansvar legges til styret i somhet med bruk av lov. Disse medlemmer bedriftene, slik at det er den endelige beslutnings- mener det vil være bedre å jobbe med generelle moti- myndighet som står ansvarlig for opplysningene som vasjonstiltak og informasjon opp mot de bedrifter gis. Ansvarliggjøring av styret er også viktig for å som ennå ikke har kommet i gang. motvirke en mulig praksis der redegjørelsen for sam- D i s s e m e d l e m m e r merker seg at bransjeor- funnsansvar blir et dokument utarbeidet av selska- ganisasjonene allerede er godt i gang med å infor- pets informasjonsavdeling, med liten forankring i mere og bevisstgjøre bedriftene. I St.meld. nr. 10 selskapets reelle virksomhet. (2008–2009) har regjeringen listet opp en rekke tiltak F l e r t a l l e t mener at alle bedrifter skal utvise som allerede er i gang. Det er et godt alternativ til samfunnsansvar, men slutter seg til de avgrensninger lovfesting å følge opp og stimulere disse ytterligere. i rapporteringsplikten som forslaget angir. F l e r t a l - D i s s e m e d l e m m e r mener at utfordringen l e t er samtidig av den oppfatning at avgrensnings- ikke er å få norske selskaper til å ta samfunnsansvar spørsmålet bør inngå som en naturlig del av den vars- på alvor, men hvordan man best stimulerer til at dette lede evalueringen av ordningen, og at man i spørsmå- blir målrettet, utviklende og føles nyttig for foreta- let om utvidelse av rapporteringsplikten må se hen til kene. Lovkrav om rapportering kan da fungere mer den internasjonale regelutviklingen på området, som mot sin hensikt enn å stimulere til ytterligere fokus. fortsatt er på et tidlig stadium. En lov skaper en minimumsstandard og presser F l e r t a l l e t legger til grunn at norske bedrifter bedriftene inn i en bestemt systematikk, men den sti- bør ha et bevisst forhold til problemstillinger som mulerer ikke til å gå lenger eller å bevisstgjøre seg berører eller er en følge av deres virksomhet, og som ytterligere. Regjeringens egne anslag for kostnader ligger innenfor deres innflytelsessfære. F l e r t a l l e t illustrerer dette dilemmaet. Etableringskostnadene mener følgelig at det er viktig at selskapene ikke bare anslås av regjeringen å kunne komme til å ligge mel- avgrenser sitt samfunnsansvar til egen virksomhet, lom NOK 860 000 og NOK 6,1 mill. for det enkelte men at de også tar et visst ansvar for virksomheten foretak, mens de løpende, årlige kostnadene for hos leverandører og andre virksomheter de samarbei- bedriftene blir anslått til ca. NOK 7 000 til 35 000. der med. Dette kan for eksempel omfatte å bidra til D i s s e m e d l e m m e r ser disse anslagene som et anstendige arbeidsforhold og ivaretakelse av miljø- uttrykk for en svært statisk betraktning av utfordrin- Innst. 217 L – 2012–2013 5 gen fra regjeringens side. Skal samfunnsansvar vir- uklart hvor grensene går mellom det å være ansvarlig kelig bli en integrert del av et foretaks virksomhet, og det å være uansvarlig. Det betyr selvsagt ikke at ser disse medlemmer det som en forutsetning at disse medlemmer mener bedriftene skal unngå styret etablerer selskapets verdigrunnlag og utformer å følge lover og regler og opptre ansvarlig i markedet. retningslinjer for etikk og samfunnsansvar i samsvar Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning med dette. Oppfølgingsrutiner må samtidig etableres at CSR ofte bygger på en feilaktig forestilling om at slik at selskapet sikrer seg at dette etterleves. Da vil bedriftene ikke viser samfunnsansvar dersom de bare de løpende kostnadene være høyere enn departemen- søker økonomisk profitt, og at de derfor også må vise tets anslag. Når så mange selskaper allerede er i gang sosialt ansvar og bidra positivt til miljøet. I St.meld. med dette arbeidet og sannsynligvis har påtatt seg nr. 10 (2008–2009) slår blant annet regjeringen fast at langt større kostnader enn regjeringen forutsetter ut den forventer at norske bedrifter internasjonalt bidrar fra egne forretningsmessige interesser, bør ikke lov- til bærekraftig utvikling. Disse medlemmer vil festing være det verktøy man griper til. D i s s e understreke at konseptet bærekraftig utvikling er blitt m e d l e m m e r savner en grundig nytte-/kostnadsa- kritisert fra flere hold for med hensikt å være vagt nalyse av lovforslaget. samt vanskelig å definere. Konseptet bærekraftig Disse medlemmer mener at samfunnsansvar utvikling brukes ofte for å forsvare statlige interven- og hvilke utfordringer som må fokuseres, vil påvir- sjoner i markedet, herunder mer byråkrati, regulerin- kes av den løpende samfunnsutvikling og vil være ger, kartellisering og proteksjonisme. Disse med- avhengig av hvilke markeder, land og produkter l e m m e r mener bærekraftig utvikling ikke må bli et hvert enkelt foretak håndterer. Dette er komplisert, hinder for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon og det illustreres ved at regjeringens forslag er detal- ved å frata u-landene mulighetene til utvikling. jert og ifølge NHOs brev til komiteen medføre at sel- D i s s e m e d l e m m e r mener videre at CSR kan skapene kan komme til å få hele 36 punkter å rappor- bidra til kostbare og konkurransevridende regulerin- tere på. I et slikt lys framstår regjeringens beregning ger for næringslivet samt hemme global fattigdoms- av selskapenes løpende kostnader som en grov reduksjon ved at bedriftene blir pålagt å betale arbei- undervurdering dersom rapporteringen skal bli mer derne høyere lønninger og dermed kan ansette færre enn en proforma-sak for selskap og styre. D i s s e mennesker. m e d l e m m e r ser også en stor fare i at selskapene D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det blir mer opptatt av å rapportere opp mot regjeringens både er og må være en grunnleggende forskjell mel- foreslåtte rapporteringspunkter enn kontinuerlig å lom næringslivets og myndighetenes samfunnsan- følge med på og tilpasse samfunnsansvaret til nye svar. Myndighetene og politikerne er ansvarlige utfordringer som samfunnsutviklingen gir dem. overfor velgerne, mens bedriftene, så lenge de opere- Disse medlemmer ser det dermed som rer innenfor lovlige juridiske rammer, i utgangspunk- unødvendig å lovfeste en rapportering om samfunns- tet er ansvarlige overfor aksjonærer, kunder og for- ansvar og går imot forslagene til regnskapsloven § 3- retningsforbindelser. Næringslivets samfunnsansvar 3 b nytt fjerde ledd, nye § 3-3 c og endringen i § 3-5 innebærer først og fremst å gjøre det næringslivet kan tredje ledd og revisorloven § 5-1 første ledd nytt best; å bidra til verdiskaping og økonomisk vekst tredje punktum og § 5-6 fjerde ledd nr. 4 nytt annet gjennom å selge sine produkter på det frie, åpne mar- punktum. kedet. Derigjennom skaper næringslivet arbeidsplas- ser og velstand. Disse medlemmer vil derfor ta Komiteens medlemmer fra Frem- avstand fra en forståelse av bedriftenes samfunnsan- s k r i t t s p a r t i e t mener årsregnskap og årsberetning svar hvor det legges til grunn at kapitalismen og glo- først og fremst skal vise bedriftens økonomiske baliseringen ikke tjener samfunnet. utvikling og finansielle stilling, og formålet er å gi D i s s e m e d l e m m e r viser til departementets korrekt finansiell informasjon om selskapet. D i s s e svar på spørsmål 3 fra Fremskrittspartiets fraksjon i m e d l e m m e r vil advare mot rapporteringskrav som finanskomiteen om uttrykket «integrere hensyn» i vanner ut dette formålet. Disse medlemmer forslaget til ny § 3-3 c første punktum i regnskapslo- viser til Fremskrittspartiets merknader i St.meld. nr. ven. Departementet forsøker å begrunne innføringen 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en av en slik regel med en komitémerknad fra Innst. S. global økonomi, behandlet i Stortingets utenriksko- nr. 200 (2008–2009). D i s s e m e d l e m m e r vil pre- mité, og som er bakgrunnen for Prop. 48 L (2012– sisere at utenrikskomiteens medlemmer fra Frem- 2013). skrittspartiet stod inne på siterte merknad, men at Disse medlemmer mener mye av det tanke- merknaden ikke sier noe om regulering, hvilket gods som ligger til grunn for ideen om bedriftenes Fremskrittspartiets medlemmer heller ikke ønsket. samfunnsansvar, eller «Corporate Social Responsibi- D i s s e m e d l e m m e r viser videre også til at lity» (CSR), er vanskelig å definere, og det er ofte administrative byrder for næringslivet i forbindelse 6 Innst. 217 L – 2012–2013 med rapporteringskrav i dag beløper seg til om lag 54 enkelte andre unntak fra konsernregnskapsplikten, mrd. kroner. Disse medlemmer minner om at bl.a. i regnskapsloven § 3-2 og § 3-7. næringsminister har satt seg fore å redu- sere disse kostnadene med 10 mrd. kroner innen EØS-rett utgangen av 2015, og i denne forbindelse har lansert Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/49/EF nettsiden enklereregler.no. Disse medlemmer art. 1 endrer direktiv 78/660/EØF (regnskapsdirekti- mener de foreslåtte nye rapporteringskrav tyder på at vet) art. 45 nr. 2 annet ledd første punktum. Endrin- de ulike departementer ikke spiller på lag. gen innebærer at medlemslandene kan tillate at mel- Relatert til rapporteringsbyrder viser d i s s e lomstore selskap, jf. direktiv 78/660/EØF art. 27, m e d l e m m e r til departementets svar på spørsmål 3 unntas fra: fra Fremskrittspartiets fraksjon i finanskomiteen, der det spørres om et foretak vil ha oppfylt rapporterings- 1. kravet om å gi opplysninger i noter for stiftelses- plikten ved å oppgi følgende: kostnader som føres som en eiendel i balansen, jf. direktiv 78/660/EØF art. 34 nr. 2, samt «Foretaket har ikke retningslinjer, prinsipper, prosedyrer og standarder som nevnt i regnskapsloven 2. kravet om å gi opplysninger i noter om nettoom- §3-3 c.» setning fordelt på virksomhetsområder og geo- grafisk marked, jf. regnskapsdirektiv 78/660/ Departementet opplyser at dette vil være tilstrek- EØF art. 43 nr. 1 punkt 8. kelig, og disse medlemmer vil minne om dette dersom forslaget blir vedtatt i Stortinget. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/49/EF art. 2 endrer også direktiv 83/349/EF (konsernregn- Komiteens medlemmer fra Høyre ser skapsdirektivet) art. 13 nr. 2 a. Endringen innebærer på oppfølging av samfunnsansvar som en viktig del at foretak unntas fra plikten til å utarbeide konsern- av større foretaks virksomhet og viser til Høyres regnskap (og konsolidert årsberetning) dersom fore- merknader i St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringsli- taket bare har datterforetak av uvesentlig betydning. vets samfunnsansvar i en global økonomi. Høring I brev fra Finansdepartementet datert 9. septem- 3. Bortfall av plikten til å utarbeide ber 2011 ble Finanstilsynet bedt om å utarbeide et konsernregnskap for visse selskaper – høringsnotat med forslag til lov- og/eller forskrifts- gjennomføring av direktiv endringer for gjennomføring av EØS-regler som sva- 2009/49/EF rer til direktiv 2009/49/EF (av 18. juni 2009 om visse opplysningskrav for mellomstore selskap og plikta til 3.1 Sammendrag å setje opp konsernrekneskap). Ved stiftelse av et aksjeselskap vil aksjekapitalen Finanstilsynet viser i høringsnotat 3. oktober etter åpningsbalansen i utgangspunktet svare til påly- 2011 til at det i Prop. 100 S (2009–2010) er angitt at dende med tillegg av ev. overkurs, men slik at aksje- det etter norske selskapsregler ikke er adgang til å kapitalen skal være minst 30 000 kroner. Etter aksje- aktivere stiftelseskostnader i balansen. Finanstilsynet loven § 2-5 er det imidlertid åpnet for at aksjeinn- anser derfor unntaket i direktiv 78/660/EØF fra opp- skudd kan benyttes til å dekke stiftelsesutgifter som lysningskravet om aktivering av slike kostnader som ikke overstiger aksjeinnskuddet. Selv om denne ikke relevant for norske forhold. adgangen benyttes, vil transaksjonsprinsippet, jf. Finanstilsynet viser videre til at medlemslandene regnskapsloven § 4-1 nr. 1, i utgangspunktet være til også før direktiv 2009/49/EF har hatt adgang til å hinder for at stiftelsesutgiftene aktiveres som eiendel fastsette unntak for «mellomstore» foretak fra kravet i åpningsbalansen, og det er derfor ikke gitt regler om om å gi opplysninger i noter om nettoomsetning for- at det skal opplyses om slike eiendeler i noter til regn- delt på virksomhetsområder og geografisk marked. skapet. Finanstilsynet viser til at medlemslandsopsjonen i For øvrig er det i regnskapsloven ikke definert en direktiv 78/660/EF art. 27 til å definere en kategori kategori «mellomstore» foretak. «mellomstore» foretak ikke er anvendt i Norge. På Regnskapsloven inneholder ikke noe generelt denne bakgrunn antar Finanstilsynet at det ikke er unntak fra konsernregnskapsplikten for morselskaper behov for en ny vurdering som følge av direktiv som bare har datterselskaper av uvesentlig betyd- 2009/49/EF. ning. Regnskapsloven § 3-8 annet ledd innebærer Finanstilsynet viser videre til at direktiv 2009/49/ imidlertid at datterselskaper som ikke har betydning EF endrer direktiv 83/349/EF, slik at selskaper unntas for å bedømme konsernets stilling eller resultat, kan fra plikten til å utarbeide konsernregnskap dersom utelates fra konsolideringen. Dessuten er det gitt det bare har datterselskap av uvesentlig betydning. Innst. 217 L – 2012–2013 7

Finanstilsynet foreslår at bestemmelsen gjennomfø- slike foretak. Forslaget vil ikke innebære vesentlige res i nytt femte ledd i regnskapsloven § 3-2, samt en økonomiske eller administrative konsekvenser for justering av bestemmelsens fjerde ledd. det offentlige. Finansdepartementet sendte ved brev 23. januar 2012 Finanstilsynets høringsnotat på høring, med 3.2 Komiteens merknader høringsfrist 16. mars 2012. Høringsinstansenes syn K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. er omtalt i proposisjonen.

Departementets vurdering 4. Oppretting av inkurier i verdipapir- Departementet viser til at nye EØS-regler som handelloven og revisorloven svarer til direktiv 2009/49/EF innebærer at det er adgang til å endre regnskapsloven. Det er opp til 4.1 Sammendrag medlemslandene selv å avgjøre om de vil fastsette Ved lovendring 22. juni 2012 nr. 35, jf. Prop 107 nasjonale regler for gjennomføring av endringene i L (2011–2012), ble det blant annet foreslått endringer direktiv 78/660/EF som det åpnes for etter direktiv i verdipapirhandelloven kapittel 4 om «Meldeplikt». 2009/49/EF. Ved en inkurie ble enkelte henvisninger i verdipapir- Departementet viser til at stiftelsesutgifter i handelloven ikke konsekvensjustert som følge av utgangspunktet ikke kan aktiveres som eiendeler, og lovendringene. Dette gjelder henvisninger i verdipa- at det derfor ikke er fastsatt noe opplysningskrav for pirhandelloven §§ 4-2 og 4-3, samt henvisninger i slike eiendeler i regnskapsloven. Departementet slut- sanksjonsbestemmelsene i verdipapirhandelloven ter seg på den bakgrunn til Finanstilsynets vurdering §§ 17-2, 17-3 og 17-4. Departementet foreslår opp- om at unntaket fra regnskapsdirektivets art. 34 nr. 2 retting av de ulike henvisningsfeilene i verdipapir- ikke vil være aktuelt for Norge. Det vises for øvrig til handelloven. at det ikke er definert en kategori «mellomstore» Ved lovendring 19. juni 2009 nr. 60 ble revisorlo- foretak i regnskapsloven. ven § 3-5 første ledd nr. 5 flyttet til nytt første ledd nr. Departementet slutter seg videre til Finanstilsy- 3. Ved en inkurie ble henvisningen i bestemmelsens nets vurdering om at det på det nåværende tidspunkt annet ledd tredje punktum ikke oppdatert i tråd med ikke er aktuelt å foreta en fornyet vurdering av art. 45 lovendringen. Departementet foreslår oppretting av nr. 2 annet ledd i forhold til art. 43 nr. 1 punkt 8, som henvisningsfeilen. følge av direktiv 2009/49/EF. Det vises også her sær- lig til at det ikke er definert en kategori «mellom- 4.2 Komiteens merknader store» foretak i regnskapsloven. Hvorvidt det even- tuelt kan være aktuelt å vurdere innføring av en kate- K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. gori «mellomstore» foretak, bør etter departementets oppfatning ikke tas opp i forbindelse med gjennom- føring av EØS-regler som svarer til dette direktivet. Spørsmålet kan eventuelt vurderes som ledd i en stør- 5. Komiteens tilråding re og mer sammensatt gjennomgang av norsk regn- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser skapslovgivning. til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt Departementet slutter seg i hovedsak til Finans- tilsynets forslag om et unntak fra konsernregnskaps- vedtak til lov plikten for morselskaper som bare har datterselskap av uvesentlig betydning. Etter departementets opp- om endringer i regnskapsloven og enkelte fatning er det i regnskapsloven § 3-2 nytt femte ledd andre lover imidlertid hensiktsmessig å innta en henvisning til regnskapsloven § 3-2 a, slik det er foreslått av ØKO- KRIM. Det vises til at en slik henvisning vil bidra til I å klargjøre hva som ligger i begrepet «uvesentlighet» I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap gjøres føl- i relasjon til konsolideringsplikten. gende endringer:

Økonomiske og administrative konsekvenser § 3-2 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Forslaget om gjennomføring av direktiv 2009/49/ Dette gjelder ikke dersom et av selskapene i konser- EF (som endrer direktiv 83/349/EF), slik at selskaper net har aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obliga- unntas fra plikten til å utarbeide konsernregnskap sjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller dersom de bare har datterselskap av uvesentlig betyd- tilsvarende regulert marked i utlandet, med mindre ning, vil medføre en viss administrativ lettelse for femte ledd kommer til anvendelse. 8 Innst. 217 L – 2012–2013

§ 3-2 nytt femte ledd skal lyde: Redegjørelsen etter første ledd skal gis i årsbe- Et morselskap kan unnlate å utarbeide konsern- retningen eller i annet offentlig tilgjengelig doku- regnskap hvis samtlige av selskapets datterselskaper ment. Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig til- gjengelig dokument, skal det opplyses i årsberetnin- både hver for seg og samlet er av uvesentlig betyd- gen hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig. ning, jf. § 3-2 a. Opplysninger om forhold som nevnt i § 3-3 a § 3-3 b nytt fjerde ledd skal lyde: niende til tolvte ledd kan inntas i en redegjørelse et- ter første ledd som er gitt som eget dokument, iste- Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem- denfor i årsberetningen. Dersom denne adgangen melser om avleggelse og oppdatering av opplysnin- benyttes, skal det opplyses særskilt om dette i årsbe- ger i redegjørelsen om foretaksstyring, når redegjø- retningen. Første punktum gjelder ikke for redegjø- relsen er gitt som dokument det er henvist til i årsbe- relse som er gitt annet sted enn i årsberetningen i retningen etter første ledd, samt om revisors plikter i samsvar med reglene i tredje og fjerde ledd. forbindelse med opplysningene i dokumentet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hvilke opplysninger som skal gis i redegjørelsen Ny § 3-3 c skal lyde: etter første ledd, nærmere bestemmelser om avleg- § 3-3 c Redegjørelse om samfunnsansvar gelse og oppdatering av opplysninger i redegjørelsen gitt i eget dokument, samt nærmere bestemmelser om Store foretak skal redegjøre for hva foretaket revisors plikter i forbindelse med opplysningene i gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, slikt eget dokument. arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine forret- § 3-5 tredje ledd skal lyde: ningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til Underskrift på årsberetningen etter bestemmel- sine interessenter. Redegjørelsen skal minst innehol- sens første ledd og påtegnet forbehold etter bestem- de opplysninger om retningslinjer, prinsipper, prose- melsens annet ledd skal anses å omfatte redegjørel- dyrer og standarder foretaket benytter for å integrere sen for foretaksstyring og opplysninger i redegjørel- de nevnte hensynene i sine forretningsstrategier, i sin sen for samfunnsansvar, jf. § 3-3 b og § 3-3 c første daglige drift og i forholdet til sine interessenter. ledd, når det er henvist til slike redegjørelser i årsbe- Foretak som har retningslinjer, prinsipper, prosedy- retningen. rer og standarder som nevnt skal i tillegg opplyse om hvordan foretaket arbeider for å omsette disse til II handling, gi en vurdering av resultatene som er opp- nådd som følge av arbeidet med å integrere hensyne- I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer ne som er nevnt i første punktum i sine forretnings- gjøres følgende endringer: strategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine in- teressenter, og opplyse om forventninger til dette ar- § 3-5 annet ledd tredje punktum skal lyde: beidet framover. Finanstilsynet kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra Hvis foretaket ikke har retningslinjer, prinsipper, kravet i første ledd nr. 3 om fast kontorsted i Norge prosedyrer og standarder som nevnt, skal det opply- forutsatt at revisors dokumenter, som gjelder klienter ses om dette. i Norge, oppbevares på et fast sted her i riket på en Departementet kan i forskrift fastsette at en of- ordnet og forsvarlig måte. fentlig framskrittsrapport i henhold til FNs initiativ for samarbeid med næringslivet om en bærekraftig § 5-1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: utvikling eller en offentlig rapport foretaket har av- Plikten etter annet punktum gjelder tilsvarende for de lagt innenfor rammeverket til Det globale rapporte- opplysninger som minst skal gis i redegjørelser for ringsinitiativet, kan erstatte redegjørelsen etter før- samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c første ste ledd. Departementet kan i forskrift også fastsette ledd, samt for opplysninger som er inntatt i redegjø- nærmere krav til slik rapportering, herunder krav om relser for samfunnsansvar gitt i annet dokument enn at det skal gis tilleggsopplysninger i foretakets årsbe- årsberetningen, jf. regnskapsloven § 3-3 c sjette ledd. retning. Kravet om redegjørelse i første ledd gjelder ikke § 5-6 fjerde ledd nr. 4 nytt annet punktum skal lyde: for datterselskap, dersom morselskapet har gitt en Plikten etter første punktum gjelder tilsvarende for redegjørelse som angitt i årsberetning for konsernet de opplysninger som minst skal gis i redegjørelser som også omfatter datterselskapet. Datterselskapet for samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c før- skal i så fall opplyse om dette i sin årsberetning og ste ledd, samt for opplysninger som er inntatt i rede- angi hvor redegjørelsen finnes offentlig tilgjengelig. gjørelser for samfunnsansvar gitt i annet dokument Innst. 217 L – 2012–2013 9 enn årsberetningen, jf. regnskapsloven § 3-3 c sjette 1. annen omstendighet som nevnt i første ledd, ledd. 2. at denne paragraf skal gjelde for stemmerettighe- ter til aksjer som ikke omfattes av annet ledd nr. III 1 til 3, og I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres 3. konsolidering av eierandeler. følgende endringer: § 17-2 første ledd første punktum skal lyde: § 4-2 nytt fjerde ledd skal lyde: (1) Dersom det er oppnådd vinning ved en uakt- (4) Denne paragraf gjelder tilsvarende for egen- som eller forsettlig overtredelse av §§ 3-3 første ledd, kapitalbevis. 3-4, 3-6 første og annet ledd, 3-7, 3-8, 3-9, 3-10, 3-14, 8-2 til 8-6, 9-5, 10-2, 10-3, 10-8 første ledd, 10-11 el- § 4-2 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. ler 17-5, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestem- melsene, kan den som vinningen er tilfalt, pålegges § 4-3 første ledd skal lyde: helt eller delvis å avstå denne. (1) Hvis en aksjeeiers eller annen persons andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer når opp til, § 17-3 annet ledd nr. 2 skal lyde: overstiger eller faller under 5 prosent, 10 prosent, 15 2. overtrer § 3-6 første og annet ledd dersom det prosent, 20 prosent, 25 prosent, 1/3, 50 prosent, 2/3 foreligger innsideinformasjon i foretaket, og 90 prosent av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene som følge av erverv, avhendelse § 17-3 annet ledd nr. 6 skal lyde: eller annen omstendighet, skal vedkommende gi mel- ding til utstederen og til Finanstilsynet eller den Fi- 6. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 3-6 tredje, nanstilsynet utpeker. fjerde eller sjette ledd, § 3-9, § 3-10, § 4-2, § 5-2, § 5-3 eller § 10-11, jf. forskrifter gitt i medhold § 4-3 femte ledd skal lyde: av disse bestemmelsene. (5) Like med vedkommendes egne aksjer, rettig- heter til aksjer eller stemmerettigheter som nevnt i § 17-3 tredje ledd skal lyde: annet ledd, regnes (3) Med bøter straffes den som grovt eller gjen- 1. aksjer eller rettigheter til aksjer som eies eller er- tatte ganger forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4-3 verves eller avhendes av nærstående som nevnt i eller § 4-4 første eller annet ledd, jf. forskrifter gitt i § 2-5, og medhold av disse, eller den som forsettlig eller uakt- 2. stemmerettigheter til aksjer som nevnt i annet somt overtrer § 4-4 tredje eller fjerde ledd, jf. for- ledd som innehas av eller overføres til nærståen- skrifter gitt i medhold av disse. de som nevnt i § 2-5 eller ved opphør av slike ret- tigheter. § 17-4 første ledd første punktum skal lyde: § 4-3 sjette ledd skal lyde: (1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 3-6 tredje, fjerde og sjette ledd, § 4-2, § 4-3 eller (6) Melding etter denne paragraf skal gis straks § 4-4 første eller annet ledd, eller forskrift gitt i med- etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller vedkommende blir kjent med eller burde ha blitt hold av disse bestemmelsene, kan Finanstilsynet kjent med annen omstendighet som fører til at ved- ilegge overtredelsesgebyr. kommende når, passerer eller faller under en terskel i første ledd. IV Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. § 4-3 åttende ledd skal lyde: Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til (8) Departementet kan i forskrift fastsette nær- forskjellig tid. mere regler om flagging, herunder bestemmelser om Kongen kan fastsette overgangsregler.

Oslo, i finanskomiteen, den 5. mars 2013

Ketil Solvik-Olsen Gerd Janne Kristoffersen fung. leder ordfører

www.stortinget.no 07 Media – 07.no