Her Har Vi Et Enestående Kultur- Og Naturlandskap Som Dyrkes Og Brukes, Men Der Inngrep Som Vesentlig Kan Endre Landskapets Egenart Er Forbudt

Medlemsblad for Naturvernforbundet i Bærum Nr 1 / 2011 – utgitt i mars

”Bærum kommune hadde andre planer med Fleskumåsen øst for Dælivann og jordene under Kolsås, og var imot at Kolsås-Dælivann skulle bli et landskapsvernområde” Les også om: Kommunal forvaltning Historien bak fredningen av Dyrelivet Universell utforming av Hvem bestemmer over av naturmangfoldet Kolsås/Dælivann-området i Bærum turveier og grøntområder naturen i Bærum?

side 3 side 5 side 8 side 10 side 14 Forvaltning av naturverdier I Bærum er vi stolte over vår vakre og mangfoldige natur. Hvordan skal vi forvalte den slik at neste generasjon også får nyte godt av den? Lykkelige, grønne valg Kolsås-Dælivann landskapsvernområde er en perle i Bærum. Her har vi et enestående kultur- og naturlandskap som dyrkes og brukes, men der inngrep som vesentlig kan endre landskapets egenart er forbudt. Dette er et høyt elsket område for opplevelse og friluftsliv, og faktisk også et vern av god matjord. Bærum kommune ville selv forvalte området gjennom plan- og bygningsloven, og likte ikke verneforslaget i 1965. Det var mange planer om bruk; golfbane, ridesenter og boliger, alt i det godes tjeneste. Da Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972, var Kolsås-Dælivannområdet en av de første vernesakene man tok fatt i. Da det var stor risiko for uønskede inngrep, ble området gitt et midlertidig vern inntil kommune, grunneiere, Fylkesmann og departement var blitt enige om fundamentet for et varig vern. Dette er vi lykkelige for i dag. Overordnede myndigheters oppgave Vi hører tidvis kommunale politikere og byråkrater hviske at de skulle ønske staten innskrenket kommunenes råderett når det gjelder arealdisponeringer og bruk av dispensasjoner. Kommunenes argumenter er at lokalt selvstyre vet best, men denne lokale forvaltningsformen har i stor grad bidratt til at for eksempel strandsonen er svært nedbygget og den ene naturperlen etter den andre har blitt ofret for privat og offent- lig byggevirksomhet. Det er statens oppgave å tenke langsiktig arealforvaltning på et overordnet plan uten lokale bindinger og, om nødvendig, å redde nasjonale naturverdier gjennom varig vern. Midlertidig vern NiB ønsker at det blir lettere å midlertidig verne verdifulle områder som trues av flatehogst, nedbygging eller annet. Slik kan beslutningsmyndighetene få tid til å utrede, snakke sammen og bli enige om tiltak. Ildsjeler To studenter foreslo vern av Kolsås-Dælivannområdet og lyktes. Dette viser betydningen av personlig engasjement og innsatsvilje. For at endring skal skje, må noen være pådrivere. Dette har vært- og er – NiBs rolle i arbeid for vern av Bærums natur. NiB skal fortsatt være pådriver i arbeidet med å verne biologisk viktige områder samt arbeide for å øke kunnskapsnivået hos myndigheter og befolkning om naturens betyd- ning for menneskets trivsel, helse og fortsatte eksistens som art. Bjørg Petra Brekke Leder

Har du forslag til stoff? Ta kontakt med: Bjørg Petra Brekke, tlf 95894358 VIKTIG - våre hjemmesider: E-post: [email protected] www.baerumsnatur.no Utgitt av: Husk at vi legger ut fortløpende Naturvernforbundet i Bærum (NiB), Postboks 252, 1319 Bekkestua informasjon om aktuelle saker Bankgiro:1627 11 34243 på våre nettsider. Her finner Ansvarlig redaktør: Bjørg Petra Brekke du også opplysninger om Redaksjonsmedarbeider: Elen M. Søreide Lie Utforming: David Keeping arrangementer i vår regi. Trykk: Haslum Grafisk A/S

SIDE 2 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 Ivrige naturvernere og biologer i Sandnes kommune har kartlagt alle skolenes bruk av natur- områder i undervisningen. Et flott hefte som presenterer de ulike naturområdene er laget i samarbeid med kommunen, som vil forsøke å bevare områdene. Kommunal forvaltning av naturmangfoldet – og viktigheten av våkne, lokale naturvernorganisasjoner

Av Sigmund Hågvar, professor i naturvern, forholde seg til fire ulike håndbøker: En for naturtyper, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås en for vilt, en for ferskvann og en for marine områder. Dessuten skal man kartlegge forekomsten av de mest Kommunens ansvar for å kartlegge truete artene i kommunen, noe som krever at man kjen- naturmangfoldet ner rødlista godt. Alle kommuner har i dag et selvstendig ansvar for å ta Krevende? Ja, her ble det tydelig hvor liten kom- vare på lokalt verdifulle naturområder. Dette ansvaret petanse på naturverdier de fleste kommunene hadde i kommer i tillegg til statens ansvar for å verne nasjonalt sin stab. Over 90 % av kommunene har nemlig valgt å viktige naturområder gjennom nasjonalparker, natur- fjerne miljøvernlederne. Det aller meste ble satt bort til reservater og landskapsvernområder. Det kommunale dyre konsulentfirmaer. Og siden staten bare ga 50 000 ansvaret er en konkret oppfølging av Rio-konvensjonen kr til hver kommune (og kommunene skulle bidra av 1992 om bevaring av biologisk mangfold. tilsvarende) ble kartleggingene ofte dårlige. Senere I Stortingsmelding 42 om biologisk mangfold (2000- er dette bøtt noe på, men kartleggingen er fremdeles 2001) ble alle norske kommuner bedt om å kartlegge 52 mangelfull i de fleste kommunene. utvalgte naturtyper. Direktoratet for naturforvaltning beskrev disse i en egen håndbok (nr. 13/99). Naturty- Klarer kommunene å ta vare på ikke-vernede pene var valgt ut fordi de enten er sjeldne i Norge, fordi naturområder? de er artsrike, eller fordi man visste at de er typiske leve- Disse lokalt viktige naturområdene blir ikke vernet steder for truete og sjeldne arter. Ingen kommuner har av staten. Men de blir lagt inn i en egen database ved alle disse 52 naturtypene, men alle har noen av dem. Fra Direktoratet for naturforvaltning: Naturbasen. Den er kulturlandskapet er det for eksempel pekt på dammer åpen for alle via internett: http://www.dirnat.no/kart/ med salamandere og blomsterrike slåtteenger. I skog er naturbase/ . Du kan selv gå inn og se hvilke viktige na- urskogslignende miljøer med gamle og døde trær viktig turområder som er registrert der du bor. Men aller vik- for artsmangfoldet, likeledes varmekjær edelløvskog tigst: Når en arealplanlegger i kommunen skal planlegge eller skog på kalkrik grunn. Næringsrike myrer med et nytt boligfelt, en ny industritomt eller en ny veitrasé, sjeldne orkideer, meandrerende bekkeløp og naturlige, plikter han å sjekke om planene kolliderer med viktige blomsterrike tørrenger er andre eksempler. Dessuten naturområder. Slik kan man tidlig i prosessen velge et skulle kjente levesteder til rødlistede (truete-sårbare- alternativ som ikke ødelegger naturverdier. Poenget med sjeldne) arter kartlegges. Og ikke nok med det: Viktige kartleggingen er jo at disse viktige naturområdene skal områder for viltet skal også med på kartene: Viktige være intakte også i fremtiden. Miljøverndepartementet leveområder, hekkeplasser, spillplasser, kalvingsområ- kaller dette ”en mer presis arealbruk” – men det blir det der osv. Vilt er her definert som alle pattedyr, fugler, bare hvis kommunene er våkne og bevarer sine naturver- krypdyr og amfibier. En egen håndbok ble laget til dette dier ved å styre utenom dem når natur forbrukes. Det formålet. Endelig fikk kommunene i fanget en håndbok kan kommunene gjøre ved hjelp av plan- og bygningslo- for viktige ferskvannslokaliteter (for eksempel viktige ven. Fremtiden vil vise om norske kommuner fortjener gytebekker eller bekker med elvemusling) og en hånd- den tillit de her er vist. Direktoratet ”overvåker” områ- bok for viktige naturtyper på grunt vann langs kysten dene i naturbasen og har allerede måttet notere lokale – for de kommunene som har kystlinje. Man skal altså tap av viktige naturområder i visse kommuner.

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 SIDE 3 Lokale naturvernorganisasjoner er viktige Alle skoler og barnehager skal ha muligheter for Lokale organisasjoner som for eksempel Naturvern- opplevelser, aktiviteter og læring i naturområder i sitt forbundet i Bærum kan lett gjøre seg kjent med hvilke nærmiljø. Svært viktige undervisningsområder skal naturområder som er registrert via naturbasen, eller bevares, og viktige undervisningsområder bør bevares. ved å be om kartutskrift fra kommunen. De registrerte Tenk om alle norske kommuner kunne lage en slik områdene er registrert som ”svært viktig” eller ”viktig”. oversikt, i et samarbeid mellom naturvernere, biologer, I utbyggingssaker kan man da tidlig få innsyn i mulige skolene, barnehagene og kommuneadministrasjonen. konflikter med naturverdier. Ved å trekke inn lokale Det ville inspirere skoler og barnehager til å bruke ressurspersoner som har kunnskap om skog, fugl, vilt, naturen, og det ville gi en ytterligere motivasjon for botanikk osv. kan man også bidra til å registrere nye, kommunen til å bevare slike oaser for fremtiden. verdifulle naturområder. Et lokalt folkelig engasjement for naturverdier og miljø er jo nettopp det som Økt lokalt ansvar var hensikten med ”Lokal Agenda 21” for noen år Norske kommuner er nå blitt kraftig utfordret ved å siden. Her kan jeg nevne Skui vel, som på eget initiativ ha fått selvstendig ansvar for lokalt verdifull natur. har sørget for å registrere viktige naturtyper innen sin Det er til og med statens politikk at kommunene skal del av kommunen. få økt ansvar i å forvalte statlige verneområder. Da må kommunen klare å si nei til inngrep som forringer verneverdiene. Det er ikke alltid lett i lokalsamfunn der ”alle kjenner alle”. Både i statlige verneområder og i lokalt viktige na- turområder inngår mange steder gammelt kulturlandskap. Her kan det være behov for å fortsette slått eller beite, eller å rydde kratt slik at ikke åpne områder gror igjen. Slik gjengroing er for eksempel godt i gang flere steder i det gamle kulturlandskapet i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, og snart er det for sent der. På Gjettumbråtan arrangerer imidlertid Naturvernforbun- det i Bærum årlige slåttedugnader. Hittil er det bevilget Foto: MortenFoto: Heldal Haugerud såkalte SMIL-midler til arbeidet, men selv om støtten La skoler og barnehager ha glede og nytte skulle falle bort vil den årlige slåtten av enga fortsette. av de kartlagte naturområdene Også andre steder i landet foregår det lokale slåtte- Mange av de kartlagte, ikke-vernede naturområdene eller ryddedugnader. Et eksempel er Østensjøvannets tåler en viss ferdsel og ligger som verdifulle oaser for venner i Oslo, som på dugnad holder gamle enger ved naturopplevelse og økt kunnskap. Skoler og barne- vannet åpne. Andre steder foregår slåttedugnader hager som har lett tilgang til dammer, bekker, enger, med graut og det hele, for eksempel ved Bøensætra i hundremeterskoger eller annen natur er heldige. Aremark, som er den best bevarte husmannsplassen Mange skoler har lagt inn faste utedager for visse klas- i Østfold. Engene blir slått med ljå på gammelt vis av setrinn. Det er noe helt annet å lære om naturen ved å ”Bøenseter venneforening”. Igjen: Lokale naturvern- være i den, enn ved å bla i en bok. Men slike verdifulle organisasjoner og ildsjeler trengs som vakthunder og nærområder kan lett forsvinne dersom kommunen pådrivere. Et nært og positivt samarbeid mellom kom- ikke hjelper til med å passe på dem. Her er Sandnes munen og naturbevisste innbyggere og organisasjoner kommune et eksempel til etterfølgelse. er selvsagt det ideelle. Sandnes kommune viser vei Ivrige naturvernere og biologer i Sandnes kommune har kartlagt skolenes og en del barnehagers bruk av naturområder, og et flott hefte som presenterer disse naturområdene er laget i samarbeid med kommunen: ”Grønne undervisningsområder i Sandnes kommune” (fås ved henvendelse). Her har man hatt stor nytte i å innlemme de naturområdene som kommunen selv har registrert. Rapporten er både en ”brukskatalog” for skolene og en fagrapport til Miljøplan for Sandnes kommune. For hvert område oppgis også status i kom- muneplanen. I kommunens miljøplan heter det nå: Foto: ZsuzsaFoto: Fey

SIDE 4 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 Det vakre Dælivannet, med den historiske gården Dalbo i forgrunnen, ligger sentralt i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde. Bildet er tatt fra Kolsåsen. Like hitenfor husene finnes ca. 3000 år gamle helleristninger fra bronsealderen. Hever vi blikket over bildekanten, ser vi sammenhengende bebyggelse fra Oslo og inn til kanten av verneområdet. Den skogkledde Fleskumåsen bak Dælivannet danner en viktig skjerm mot Dælivann-senkningen. Foto: Magne Midttun. Historien bak fredningen av Kolsås- Dælivann- området Av Sigmund Hågvar, professor et viktig frilufts- og rekreasjons- vernrådet. Hjalmar Munthe-Kaas i naturvern, Universitetet for område for Bærums befolkning. Lund var den gang den mest kjente miljø- og biovitenskap, Ås, Tilgang på slike naturkvaliteter person i Bærum når det gjaldt å ta og Geir Hågvar, tidligere kunne vi kalle grønn velferd. Her vare på natur og dyreliv, og vi kjen- amanuensis i rettslære ved NLH kan man hente naturbetinget livs- te ham fordi han hadde lært oss å (UMB), Ås. kvalitet. ringmerke fugl. Han overleverte Men hvordan kom denne brevet til naturverninspektøren ærum kommune er så heldig fredningen i stand? Vi må gå 45 år 11. januar, og 24. mai 1966 ble det å ha et 5,3 kvadratkilometer tilbake i tid. foretatt en befaring i Dælivann- Bstort landskapsvernområde, området av naturverninspektøren, som for all fremtid skal være skjer- 1965: Første fredningsforslag Hjalmar Munthe-Kaas Lund og en met mot store tekniske inngrep. Den 18. desember 1965 sto følgen- representant for Administrasjonen Det omfatter Kolsås-massivet samt de artikkel på trykk i Aftenposten: for friluftsliv og naturvern i Kom- kulturlandskapet omkring Dæli- Hvor ”Gutten med Siljefløiten” ble munaldepartementet. vannet og videre sørvestover. Natu- malt. Her ble natur- og kulturland- Den 20. april 1967 gikk et viktig ren er både variert og vakker. Her skapet omkring Dælivannet, samt brev fra Kommunaldepartementet finnes et rikt dyre- og planteliv, og en del av Kolsås-massivet foreslått til Bærum kommune med gjenpart i tillegg fornminner som hellerist- fredet sammen med fuglelivet i til oss. Departementet var positivt ninger, bygdeborger og gravhauger. området (se faksimile). Forslags- til vernetanken og spurte om Bæ- Her kan du utforske Kolsåsens stillerne var to studenter og brødre: rum kommune i sin generalplanleg- hemmelige kløfter, vandre på stille Undertegnede Geir og Sigmund ging har fastlagt noe om arealdispo- skogsstier, undre deg i det gamle Hågvar. neringen i dette området. kulturlandskapet, eller kanskje nyte sommernatten ved Dælivan- 1966–68: Kommunal- 1968–69: Øystein Dalland net. Men du er ikke den første som departementet følger opp registrerer verneverdiene oppdager Dælivannets skjønn- fredningsforslaget systematisk het. I Nasjonalgalleriet finner du Den 4. januar 1966 sendte vi Den unge og allsidige geografen både ”Gutten med siljefløiten” av fredningsforslaget til Hjalmar Øystein Dalland fikk i 1968 Christian Skredsvig og ”Sommer- Munthe-Kaas Lund, den gang følgende oppdrag fra Kommu- natt” av Eilif Peterssen, begge malt forsøksleder i Statens viltundersø- nal- og arbeidsdepartementet og ved Dælivannet sommeren 1886. kelser, og ba ham presentere det for de tre kommunene Bærum, Asker Kolsås/Dælivann-området er i dag naturverninspektøren eller Natur- og Lier: Verneverdige områder

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 SIDE 5 grundig. Den kom også i siste liten, for de løpende reguleringsforslag i kommunene sto i ferd med å låse fast en rekke meget verdifulle naturom- råder til utbyggingsformål – blant annet deler av Dælivann-området. Kommunene befant seg nemlig i en ”ekspansiv utbyggingssituasjon”. For Kolsås/Dælivann-området fremmet Dalland et fremtidsrettet ”korrektiv til planutkastene” som besto i å redde et stort og sammenhengende område mot utbygging – mens det ennå fantes intakt. Dallands forslag dekket dagens verneområde, men var enda større – i alt 7,5 kvadratkilometer. Senere skjøtet Bærum kommune på med en utredning fra Norges Landbrukshøgskole. Tanken om et større verneområde engasjerte mange. I Budstikka fra 22. november 1972 kan vi for eksempel lese at Bærums naturvernkonsulent Jørn Haugen hadde orientert Høyre- kvinners klubb om vernetanken på Høvik bibliotek. Referatet sluttet slik: ”Antallet spørsmål og den iver med hvilken det ble stillet, viste tydelig den interesse møtedeltagerne hadde av aftenens møtetema”.

1973: Miljøverndeparte- mentet verner området midlertidig Da Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972, var Kolsås/ Dælivann-saken en av de første vernesakene man tok fatt i. I den nye naturvernloven av 1970 hadde man fått en ny verneform: landskapsvernområde. Den var spesiell ved at den tok hensyn til Faksimile fra Aftenposten 18. desember 1965, hvor det foreslås å frede fuglelivet og natur- landskapsbildet. Kriteriene var et og kulturlandskapet i Dælivann-området, med en del av Kolsås-massivet. ”egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap”. Kolsås/Dælivann- skal kartlegges i hver kommune. huske på at Miljøverndepartemen- området var alt dette på en gang: Man mente at de tre kommunene tet ikke ble opprettet før i 1972, Både vakkert og egenartet, og både representerte biologisk viktige og at naturvernarbeidet altså lå i kultur- og naturlandskap. Vernefor- områder i Norge, og at vernever- Kommunaldepartementet, med det men var relativt mild, men det var dig natur burde registreres før frittstående Naturvernrådet som forbudt med inngrep som vesentlig arealdisponeringen var kommet en viktig faglig pådriver. kunne endre landskapets art eller for langt. Egentlig var det Statens Dallands rapport ble levert i karakter. Fortsatt landbruksdrift i Naturvernråd som lå bak og som i november 1969 med tittelen: ”Natur- kulturlandskapet var ønskelig, men oktober 1968 innkalte kommunene vern-inventering i Asker, Bærum og uten at det innebar vesentlige nye til et møte i departementet. Vi må Lier 1968-69”. Rapporten var svært naturinngrep. Vi var i 1972 begge

SIDE 6 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 nyansatte konsulenter i Naturvern- avsatt som reservater. For landbru- Epilog avdelingen i Miljøverndeparte- ket innebar vernet i praksis vern Saken er ikke enestående, da kom- mentet, og Sigmund fikk saken til av matjord, og sikkerhet for at det muner ofte har protestert mot behandling. gamle kulturlandskapet ikke ble statlig vern. Men med tiden innser Det var på den tiden stor risiko nedbygget. gjerne kommunen, og ikke minst for uønskede inngrep i området. Bærum kommune likte ikke innbyggerne, verdien av å ta vare på Blant annet fryktet man flatehog- verneforslaget. Kommunen kunne sammenhengende natur. Bærum ster som ville endre landskapets gå med på vern av selve Kolsås- kommune er i dag med rette stolt karakter. Departementet ville massivet, men ville selv forvalte re- av området. Det er hyggelig. Kan- derfor benytte en spesiell hjemmel sten av området gjennom bygnings- skje har de fleste nå glemt hvordan i den nye loven, nemlig midlertidig loven. Det viste seg at kommunen det gikk til. Men det var staten som vern. Den 2. februar 1973 opp- ønsket å ha muligheten til å legge reddet området som en helhet for lyste Budstikka og Aftenposten at boligfelter nær Dælivannet, blant fremtiden. Det er statens oppgave Bærum bygningsråd hadde sluttet annet på Fleskumåsen øst for Dæli- å tenke langsiktig arealforvaltning, seg til forslaget om midlertidig vannet og i det kulturlandskapet og om nødvendig å redde nasjonale vern, og at saken var oversendt som befant seg øst for Dæliveiens naturverdier gjennom vern. formannskapet og kommunestyret. begynnelse ved Valler. Dette fant Flyfotoet fra 1951 viser hvordan Miljøverndepartementets vedtak departementet å være klart i strid store deler av Bærum i nærheten om midlertidig vern ble truffet 2. med verneformålet. Også Dallands av Kolsåsen fremdeles var et kul- mars 1973. Vernet innebar blant utredning la vekt på at Fleskumåsen turlandskap med begrenset bebyg- annet forbud mot flatehogst, fordi må beholdes som en intakt åsrygg gelse. På fotoet fra 2000 ser vi at man ikke hadde full oversikt over mot bebyggelsen, og som en buffer bebyggelsen har presset seg langt hvilke skogspartier som var særlig mot Dælivannet. Det verserte også innover. Den røde streken viser verneverdige. Vedtaket vekket en planer om golfbane, ridesenter og grensen for landskapsvernområdet. god del protester, noen på grunn av nye veier i kulturlandskapet, som Bebyggelsen ligger klistret inntil misforståelser. Men nå hadde man stred mot verneformålet. vernegrensen, men her er det stopp! fått et kontrollert pusterom. Og Fylkesmannen skalket av noen Bare statlig vern gir full sikkerhet alle parter ble bedt om å uttale seg hjørner av området til boligbebyg- mot nedbygging av natur. med tanke på varig vern. gelse fordi områdene lå nær Bæ- I 1982 utgav Bærum Natur- og rumsbanen, men satte ellers ikke Miljøvern sammen med Pedago- 1978: Varig vern vedtas mot hindringer i veien for et vern. gisk senter i Bærum kommune kommunens ønske Mot kommunens ønske ble hele et informasjonshefte på 56 sider: Mens området var midlertidig Dælivannsenkningen beholdt i Kolsås-Dælivannområdet (Re- vernet, kom man til bedre enighet verneplanen – inkludert Fleskumå- daksjonskomité: Ingrid Lysgaard, med grunneiere og landbruksmyn- sen, slik det var anbefalt av Dalland Karine Lenth og Hjalmar Munthe- digheter. Departementet åpnet og planlagt av departementet. Den Kaas Lund). for begrenset flatehogst mot at de 30. juni 1978 ble varig vern vedtatt mest verneverdige skogspartiene ble i statsråd ved kongelig resolusjon.

Tekst: Flyfoto av Kolsås-Dælivann-området med 50 års mellomrom: 1951 og 2000. I løpet av denne tiden er det varierte kulturlandskapet i lavere strøk blitt bygget kraftig ned, og bebyggelsen har krabbet oppover Kolsåslia i venstre del av bildet. Den prikkede linjen på flyfotoet fra 2000 viser grensen for landskapsvernområdet som ble etablert i 1978. Linjen viser med all tydelighet hvordan vern effektivt stopper forbruk av natur. Også partier fra det gamle kulturlandskapet er bevart ved Dælivannet til høyre i bildet. Foto: Terratec.

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 SIDE 7 Dyrelivet i Bærum

Av Hans Kristian Frogner, gårdbruker og skogeier på Vestre Frogner Foto: Morten Heldal Haugerud gård, elg- og småvilt jeger og styremedlem i Bærum Grunneierlag

Gode forutsetninger for et Variert dyre- og fugleliv fram til 1960 tallet. Den finnes rikt dyreliv Bærum har et variert landskap som framdeles, men har på grunn av Bærum har fra naturens side et rikt strekker seg fra kystlandskapet stor utbygning spredt seg til mindre dyreliv fordi her er områder med ved fjorden, via kulturlandskapet biotoper, spesielt i kulturlandskapet spesiell geologi, landskap og vegeta- til skogsområdene i vest og nord. i Vestre Bærum. sjon. Da dyrelivet er sterkt avhengig Dette preger også mangfoldet av Kulturlandskapet av vegetasjonen, vil områder med dyr og fuglearter. Det er spesielt i kulturlandskapet spesielle plantevekster også ofte ha Kystlandskapet i de indre delene av bygda at man et interessant dyreliv. Særlig attrak- Langs fjorden er det et rikt fugle- finner det rikeste dyrelivet. Dette tive lokaliteter er områder som har liv med typiske sjøfugler og andre landskapet er fremdeles preget av et variert landskap. Gode eksem- fugler, slike som ulike spurvearter. spredt bebyggelse og landbruksarea- pler på dette er Kolsåsområdet, Men her finnes det også hjortevilt ler med randsoner av lauvskog. Her deler av Lommedalen og Kjaglia. med spesielt bra bestander av rådyr. finner man rådyr, rev og grevling og Bærum ligger i overgangsonen Fasan er en art som ble satt ut her fuglearter som ringduer, forskjellige mellom kystklima og innenlands- allerede i 1870 årene og videre helt haukearter, musvåk og fasan. klima, noe som gir lave vintertem- peraturer og høye og stabile som- mertemperaturer. Det er også større nedbørsmengde her i bygda enn på Østlandet generelt. Det er utført få zoologiske registreringer i Bærum slik at det er små muligheter til å sammenligne dyrelivet før og nå. Men da utbyggingen og befolkningsveksten i store deler av Bærum har vært stor, er det helt klart noen arter er blitt borte. Foto: Mike Hilditch

SIDE 8 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 Skogene tar nok reven mye kalver. I skogområdene, som utgjør ca 70 Hare er det også en del av i % av Bærums totale areal, er det Bærum, men her kan det i perioder også et rikt dyreliv. Her er mye elg komme harepest eller bestanden og rådyr, og det har også vært ob- blir redusert av rovdyr. Det er servert hjort i de nordligste skogs- spesielt mår, rev og hauk som er ha- områdene. Det finnes noe fugl i rens fiender (predatorer). En del av skogsområdene, men storfuglbe- dyrene i vår kommune har preda- standen er og har gjennom flere år torer og disse er nok i økning. For vært på en nedadgående utvikling. eksempel er gaupe et kjent problem Det finnes orrfugl og det er flere ikke bare for sauene, men også for leikplasser som er i bruk, mens Foto: Mike Hilditch rådyrbestanden. Gaupa er observert tiuren er blitt svært sjelden. Det er Det finnes fremdeles godt med på streif langt nede i bebyggelsen. kun gjort enkeltobservasjoner av elg, noe som merkes i år med mye Mår og revebestanden er også for tiur i de største sammenhengende snø. Da trekker elgen ned i bygda oppadgående. Det er observert lite skogene lengst nord i kommunen. og tar for seg det den finner av eller ingen reveskabb de siste årene. spiselig, spesielt i hager med frukt- Endringer i bestandene trær. Den kan også bli en fare i Viktig for dyrelivet Haukebestanden har tatt seg opp i trafikken, men i de senere år har For å opprettholde fugle- og dyre- flere vernede hekkeområder. Dette man anlagt foringsplasser, så denne livet i store deler av Bærum også i gjelder både for spurve- og hønse- faren er derfor noe redusert. framtiden, er det viktig å bevare de hauk. Fuglearter som jerpe, rugde Rådyrbestanden er noe varier- gjenværende våtmarksområdene, og gråhegre kan observeres, men ende i skogsområdene og etter min skogområdene i bebyggelsen og i ikke så ofte som før. Hakkespetter, mening kommer dette av varierende randsonene mot Marka og ikke korp (kråkefugl), nøtteskrike og vinterforhold samt besøk av rovdyr, minst de gjenværende kulturland- flere uglearter er det bra med. spesielt av gaupe. I kulturlandskapet skapene. Slått og skilt på Gjettumbråtan Tekst og foto Zsuzsa Fey Gjettumbråtan er en restaurert slåt- teeng i Kolsås/Dælivannområdet der NiB har utført skjøtsel på dug- nadsbasis siden 1998. Enga blir slått med ljå og lett slåmaskin en gang i året, høyet rakes sammen og fraktes bort og kantvegetasjonen ryddes. Jobben gjøres som oftest av NiBs styremedlemmer sammen med tidligere styremedlemmer og andre interesserte. Dugnadene avsluttes med kaffe og hjemmebakt kake. Høsten 2009 hadde vi besøk av I tillegg til skjøtselen har to av NiBs Slåtten er som oftest gjennomført botaniker Anders Often, som lærte styremedlemmer, Elen M. Søreide med slåmaskin, men de senere oss en del om hva vi skal tenke Lie og Zsuzsa Fey, arbeidet med årene har vi hatt problem med slå- på når vi rydder kantene: Å skape å lage et informasjonsskilt om maskinen vi har lånt. Dermed tenker variasjon og rom i landskapet, la de Gjettumbråtan. Skiltet ligger klart vi å slå med ljå i år. Kan du slå, eller største trærne stå, få frem skrenter, og planen er å sette opp et har du en ljå og har lyst til å låne den stein og maurtuer fra mørket. I 2010 eksemplar i nordenden og et annet til dugnadsgjengen, ta kontakt med ble all kantrydding utført etter disse ved sørøstre kant av enga så fort Zsuzsa Fey, på [email protected]. rådene. snøen går.

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 SIDE 9 Universell Utforming eller vern av naturen: Ja takk, begge deler. De senere år har det vært stort fokus på bygging av turveier i Bærum, noe som er viktig for å gi mulig- het for naturopplevelse og fysisk aktivitet for hele befolkningen. Noen steder kan det oppstå interessemotsetninger mellom hensynet til vern av naturen og hensynet til universell utforming. Et eksempel er kyststien i Holtekilen, som er lagt gjennom sårbare arealer med stort naturmangfold. NiB mener imidlertid at det er mulig å få både universelt utformete turveier og uteområder, og å verne sårbare områder hvis naturvernorganisasjonene og planleggerne samarbeider. Buskerud fylkeskommune satser offensivt på universell utforming, og NiB har bedt Eva Lill Kvisle, rådgiver for universell utforming i Buskerud fylkeskommune, om å dele noen tanker med Nøttekråkas lesere.

Av Eva Lill Kvisle, Buskerud fylkeskommune

Universell Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr dis- kriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette medfører store samfunnskrav til universell utforming. utforming av Med universell utforming menes utforming av pro- dukter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten turveier og behov for tilpasning eller en spesiell utforming (Miljø- verndepartementet 2007). Buskerud fylkeskommune er, etter en bred høring grøntområder og med-virkningsprosess, snart i mål med ”Regional delplan for universell utforming – Buskerud mot

Universelt utformet turvei i Bragernesåsen, Drammen. Foto: Eva Lill Kvisle

SIDE 10 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 2025”. Visjonen i planen er: Buskerud - et samfunn for alle, og ett av innsatsfeltene er uteområder / frilufts- livsområder. Godt tilrettelagte grøntarealer for opphold og fysisk aktivitet nær der folk bor, er viktig for alle, og det er et premiss for å innfri visjonen i Buskeruds folkehelsestra- tegi; Gode og aktive dager for alle i Buskerud. Jo nærmere parken, fiskeplassen, badeplassen eller turveien ligger der man bor, jo lavere er terskelen for å bruke området eller turveien. I forslag til ”Regional delplan for universell utforming – Buskerud mot 2025”, anbefales blant annet at det i hver kommune er minst én universelt utformet badeplass og minst én universelt utformet fis- keplass. I tillegg anbefales minst én universelt utformet turveirunde i hvert tettsted / hver by. I forhold til å velge ut hvilke områder / turveitraseer som skal innfri alle kravene til universell utforming, anbefaler planen at det tas utgangspunkt i de terrengmessige forholdene på stedet. Traseer og områder med små høydeforskjeller bør prioriteres. Selv om loven stiller strenge krav til universell utforming, er det langt fra slik at alle grøntarealer skal utformes universelt. I rundskriv Q-29/2010 om universell utforming i diskriminerings- og tilgjenglighetsloven, fremgår at det går et skille mellom menneskeskapte og naturgitte forhold når det gjelder kravet til universell utforming av naturen. Det fremgår av rundskrivet at kravet til universell utforming ikke gjelder naturgitte forhold, dvs. omgivelsene som ikke er gjenstand for utforming fra menneskenes side. Det vil alltid være rom for tolkninger av kravene, og det kan oppstå interessemotsetninger mellom hensynet til universell utforming og hensynet til naturen. For en del områder og turveitraseer vil det være vanskelig å innfri alle kravene til universell utforming uten at det vil medføre uforholdsmessig store terrengmessige kon- sekvenser. Skilt og infotavler bør likevel alltid innfri kravene til universell utforming. De fleste opplever jo før eller siden nedsatt syn selv om de er spreke til bens! I noen tilfeller er det også slik at små terrenginngrep, for eksempel fjerning av en stor stein, kan gjøre et om- råde eller en turvei tilgjengelig for mange flere brukere. Generelt bør det planlegges løsninger som er så natur- vennlige som mulig samtidig som de kan brukes av flest mulig.

Smal sti i Rognlia. Foto: Bjørg Petra Brekke

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 SIDE 11 Håp om at Isi gårds- sag blir vernet

Isi gårdssag. Foto: Siri Møller

Av Finn Otto Kvillum Isi gårdssag er så vidt vites den eneste gjenværende gårdssagen i Bærum. Den er godt bevart og helt åpenbart bør dette sjeldne kulturminnet vernes. Imidlertid må det da først foretas en regule- ringsendring fordi det meste av sagen ligger innenfor Isi Miljøpark (avfallsanlegget). Forslag om vern er sendt til Bærum kommune og Akershus fylkeskommune.

Kort historikk Da dampmaskinen skulle tas i bruk, ble saghuset Isi gårdssag var opprinnelig en oppgangssag hvilket flyttet til nedsiden av Isiveien der det ligger i dag. Fra tilsier at den har historisk verdi. Den lå ved Brubråt- rundt 1920 ble sagen drevet med elektrisitet, og det bekken ovenfor Isiveien og ble drevet av vannkraft. skulle gå femti nye år før den siste planken ble skåret Den beskjedne vannføringen i bekken tillot bare drift i på 1970-tallet. flomperioder. Sagen ble etter hvert ”modernisert” ved at oppgangs- Sagens beliggenhet og omgivelser sagen ble byttet ut med en sirkelsag, og vannkraften ble Det aller meste av sagen ligger som nevnt innenfor erstattet med en stor, mobil dampmaskin som ble frak- grensen til Isi Miljøpark. Mellom anlegget til Franze- tet fra sted til sted med hest. Isisagen ble da en dampdre- foss Gjenvinning og sagen ligger et jorde, dvs. et ven lokomobilsag. kulturlandskap, som sammen med den gamle Isiveien

SIDE 12 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 på oversiden og en inntakt sagdam for vanninntak i Verneforslaget bekken ovenfor, gjør at sagen fremdeles befinner seg Bærum Natur- og Friluftsråd og deres medlems- i et miljø som er svært likt det opprinnelige. Hele organisasjoner Asker og Bærum Historielag og jordet ble benyttet til lagring av trevirke og er derfor å Naturvernforbundet i Bærum har sendt et forslag anse som en del av sagens historie. til Bærum kommune og Akershus fylkeskommune om vern av selve sagen og jordet nedenfor samt et Tidligere innspill om vern område vest for sagen. Et av Skui Vels innspill til nåværende kommuneplans Akershus fylkeskommune, som altså er fagmyn- arealdel (2010-2020) var justering av grensene til Isi dighet for kulturvern, har svart at de støtter verne- avfallsanlegg slik at sagen kan få et vern. Til dette forslaget. Og Natur og idrett i Bærum kommune skrev rådmannen i sin anbefaling til politikerne: har gjort en formell henvendelse til kommunens ”På sikt anbefales reguleringsplanen justert slik at planavdeling hvor de ber om at det igangsettes en sagbruksområdet blir liggende innenfor fellesområdet i reguleringssak med sikte på regulering av sagen og prinsippet slik Skui Vel anbefaler. Arbeidet kan gjøres det foreslåtte området omkring til spesialområde av kommunen når kapasitet tillater det.” bevaring. I sin anførsel til Naturvernforbundet i Bærums Hvorvidt Isi gårdssag skal bli vernet, er i siste høringsuttalelse til reguleringsplanen for Isi Miljø- omgang opp til politikerne. Vi ber tynt! park, sier Bærum kommune bl.a. dette: ”.. Det kan ikke være mange gårdssager igjen i Bærum og vi er også overrasket over at sagen ikke er regulert til bevaring, og vil undersøke saken nærmere innad i kommunen. Slik det er nå, er det Akershus fylkeskommune som er kulturminnemyndighet i alle reguleringssaker, og vi vil også ta saken opp med dem.”

Utsikt fra Engebråtan på Isi. Foto: Bjørg Petra Brekke

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 SIDE 13 Bærum Natur- og Friluftsråd (BNF) er en paraplyorganisasjon for de frivillige foreningene som enten har det enkle friluftsliv, naturvern eller kulturvern i sin formålsparagraf. BNF har nå 15 medlemsorganisasjoner, NiB er en av dem BNF jobber mye aktivt sammen med. HVEM BESTEMMER OVER NATUREN I BÆRUM? Tekst og foto: Rigmor Arnkværn, Utsyn fra Brunkollen en sommerdag Leder av Bærum Natur- og Friluftsråd arkaloven kom endelig på Så kom brevet fra Bærum en smalsporet turvei ut gjennom plass. Kunne vi natur- og kommune, først ut på høring, så byggefeltet? Mfriluftsorganisasjonene til Fylkesmannen og så til Miljø- Det er slik at beltet mellom puste ut? Nei, det var nå det begyn- verndepartementet. Det var mye byggesonen og Marka er det aller te. Ikke minst har Bærum– Natur som ikke hørte til i Marka, skrev fineste vi har! Her ligger kultur- og Friluftsråd brukt mye av sin tid de. Ikke landbruksarealene, ikke landskapet, her ligger skogholt, og sine krefter på saker knyttet Kolsås/Dælivann, ikke Skytterkol- beitemarker, kulturminner, gamle til markene i Bærum. De grønne len, ikke Fossum, ikke Ringi- og veifar, sjeldne blomster og sky lungene, turveiene, stiene, grønt- Svartoråsene med Hornimarka og fugler. Og ikke minst – dette er dragene, løkkene, skogholtene, Ursdalen, Vestmarksetra osv. Man- nærturområdene til veldig mange strendene – alt er under press og alt ge har protestert mot innsnevringer mennesker i Bærum både sommer trenger utholdende og engasjerte og saken er hos MD til avgjørelse og vinter. Arealplanen har ”fredet” voktere. Alle medlemmene i BNF sammen med andres forslag til end- en del av disse områdene, men varig kjenner områdene og følger med – ringer. NOA, OOF, BNF m.fl. har vern er det ikke. hva er det noen vil bygge ut nå? foreslått utvidelser; Tanumplatået Idretten har også kastet sine Det er en legitim interesse- med Tanumskogen hører hjemme i øyne på disse områdene, hit er konflikt mellom ulike ønsker om Marka og hele Fossumområdet ved det jo kortest reise når nye anlegg bruk av arealer. BNF har oppfattet Bogstadvannet. Den som lever, får skal bygges. Men behøver vi å det slik at kommunens politikere og se. Det som blir besluttet nå, vil ha akseptere baner til sommer- og administrasjon ønsker demokratisk stor innvirkning på det friluftslivet vinterbruk, skyteanlegg, svære medvirkning og engasjement. En og den naturen våre barn og barne- dobbeltspor til skiløp i våre gamle grunnleggende forutsetning for dette barn skal kunne oppleve. løyper og stier? Vi mener ikke at er tidlig og lett tilgjengelig informa- tilrettelegging skal forbys, men at sjon om prosesser som settes i verk – Mellom Markagrensen og steder for store anlegg må velges med andre ord åpenhet og dialog. Vi byggesonen med omhu og at annen tilret- forventer at dette vil prege samarbei- Men en grense har også noe på telegging må skje slik at naturen det med de frivillige organisasjonene den andre siden. Noen utbyg- framtrer så naturlig den kan der i tiden som kommer. gere har fått det for seg at så langt vi må gjøre det enkelt og slite- som mulig, bør det bygges inntil sterkt for folk å starte sine turer. Markagrensen markagrensen. Det er jo mangel Et stort system med enkle stier Marka skulle være skjermet av en på boligarealer. Hvordan blir det ligger der helt gratis. ”Ødelegger markagrense, en ukrenkelig strek. hvis randsonene rundt Marka blir man naturen som er en forutset- Innenfor der skulle naturen og boligfelt? Med veier, skoler, syke- ning for friluftslivets naturopple- naturbasert friluftsliv råde. hjem, butikker? Og kanskje bare velse – dreper man det”

SIDE 14 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 I Marka kreves, egne løyper vil ikke Men det er verre enn dette! lage problemer for turfolket Markaloven fikk i siste sekund og hit går det kollektiv trans- med at idrett som naturlig port. Med ny E-16 går det enda hørte hjemme i marka, skulle få fortere å komme dit. Fortere lov til å ha anlegg der. Riktig- enn å snegle seg opp til Vest- nok krever loven at Plan- og marksetra. bygningsloven skal følges og Derfor vil BNF at skiskyting det betyr reguleringsplaner for i Bærum skal legges hit og ikke alt som ikke er mindre inngrep. midt oppe i de mest sentrale og Dermed har den store striden Utsyn mot Eineåsen Stovivannet og Tanum Synliggjør de trange utfartsområdene vi har om hva som er mindre inngrep viktige randsonene mellom Marka og bebyggelsen134 både sommer og vinter. Dessu- og hva som er naturlig idrett i ten vil anlegget på Sollihøgda Marka begynt. keringsplassene er fulle på vanlige få stor kapasitet og kan brukes av Striden om Tryvannsåsen ble utfartsdager – hvor skal nye biler mange i hele regionen. – Et sam- delvis tapt, men det lå an til å bli stå når det er trening og konkur- arbeidsprosjekt som står høyt i verre. Selv hard motstand fra man- ranser? Og hit går det definitivt politisk kurs for tiden. ge hold, slo ikke gjennom. Der vil ikke kollektiv transport. naturopplevelsen bli en annen enn Så det vi kan tenke oss er: Først Så hva må vi gjøre nå? Alle vi den vi har kjent gjennom mange, og fremst at den universelle tur- som leser Nøttekråka og som mange år. veien fram til Nedre Gupu blir bryr oss? Også i Bærum er stridigheter utarbeidet i en reguleringsplan BNF har etablert en Markagruppe begynt. Hvor stor skal Løven- og sendt videre til behandling. som ser på alt som skjer i markene skioldbanen få bli, ”Nasjonalt Dernest at det gjøres enkle forbe- i Bærum, - fra skogsdrift, anlegg av skytteranlegg”? Ombygginger og dringer i lysløypa, samt begrenset løyper og stier og ikke minst trusler forbedringer høres fint ut, men skileikområde nær P-plass og at om utbygging. Her har vi med hvilken plan vil vi bli presentert dette også kommer med i regule- oss Oslo og Omland Friluftsråd, for? ringsplanen. Egentlig burde det NOA/NiB og Turistforeningen Og hotellet – det er vel ingen komme en hyggelig turvei gjennom O&O. BNF har flere ganger tatt naturlig installasjon i marka? skogen opp til Vestmarksetra, men opp eksempler på ødeleggelse av Jordbru ble ikke bygget ut, det koster mye penger og ligger stier og kulturminner ved utbe- heldigvis. Men nå er planene flyt- kanskje fram i tid. dring av løyper og ved skogsdrift. tet til Vestmarksetra. Et lite lokalt Det er mange som har fått og skiskytteranlegg, oppdemming Sollihøgda er stedet! flere som må få øynene opp for det av en bekk for å kunne produsere Her er det planer om et regionalt som skjer, mange som kan gjøre kunstsnø, større og bedre og flere treningsanlegg for ski og skisky- noe med det – ved å snakke med brede løyper og lysløype – ”det er ting. Grunneieren vil avgi arealene, andre som også bryr seg, skrive i alt”. Selv om det altså står i Marka- Hole kommune vil regulere, sam- avisene, kontakte politikerne. For loven at skyteanlegg ikke skal ligge arbeid med Bærum kommune om dette er jo aktiviteter som trenger i marka. Snøproduksjonsanlegg dette pågår og flere kommuner er politiske beslutninger. Og penger! er ikke en liten sak, det skal også interessert. Her er det parkerings- Det koster å planlegge og å bygge NVE mene noe om. Svære, nye plasser og plass til flere, snøsikkert, og drifte anlegg selv om det sikkert løypeanlegg er ikke ubetydelige skileikanlegg, alle fasiliteter som blir søkt om tippemidler til byg- inngrep selv om de knytter ging. Vi må fortelle politikerne seg til de store løypene som at vi ikke vil bruke penger på et allerede er der. Tvert i mot skiskytteranlegg i Vestmarka. – dette blir stort! Varmestue Investering i skiskyting på og toalettforhold og andre Sollihøgda sammen med andre nødvendige fasiliteter er ikke kommuner vil gi et mye bedre nevnt i noen planer så langt. resultat, det blir rimeligere og Heller ikke at veien opp er smal Vestmarka får være den perlen og svingete og allerede i dag den er i dag for natur, kultur og farlig for gående og syklende. friluftsinteresserte mennesker Vinterstid er det enda verre for i Bærum – og kommunene da er det glatt og bratt. Par- Utsikt fra Tjæregrashøgda en vinterdag omkring.

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 SIDE 15 Ny giv for Lilløyplassen Naturhus Tekst og foto: Tom Ekeli I november 2010 ble biolog Audun Brekke Skrindo (41), ansatt i ½ stilling som naturveileder på Lil- løyplassen naturhus. Arbeidsgiver er SABIMA og midlene kommer fra Direktoratet for Naturforvalt- ning (DN) i forbindelse med deres storsatsning på våtmark. Lilløyplassen på Fornebu har med dette blitt ett av sju våtmarksentre som skal bygges opp over hele landet. De andre er: Ørlandet våtmarks- senter (Sør-Trøndelag), Kvassheim fyr (Rogaland), Kjerringøy – ”RamSalten” (Nordland), Dokkadeltaet våtmarkssenter (Oppland), Holmen natursenter (Vestfold)og Nordre Øyeren Naturinformasjonssen- ter (Akershus). DN utarbeider nå egne forskrifter og minimumskrav for sentrene.

Lilløyplassen i januar informasjonssenter for nærmiljøet, men også for andre I stua med god utsikt til Storøykilen møter jeg Audun naturinteresserte. Indre Oslofjord er unikt i landssam- Skrindo og styreleder Torbjørn Endal. De er sikre på at menheng med en spesiell geologi og et lunt klima som avtalen med SABIMA betyr et betydelig oppsving for gir helt spesielle betingelser for planter og dyr. Fornebu naturhuset. Med en lønnet naturveileder på plass kan er i tillegg spesielt kjent i fagmiljøene for sine unike fore- vi nå sikre et godt naturfaglig tilbud for både barn og komster av fugl, insekter og blomster. voksne i store deler av året, sier de. Torbjørn ser store muligheter. Han har stått på for Samarbeid med skoler og bedrifter naturhuset siden før den offisielle åpningen våren 2003. Audun forteller videre at Fornebu-området er organisert I og med avtalen med DN er driften sikret for en tid i fem grendesentre (barnehager, skoler, helse). Kommu- fremover. Det ble dannet en aktiv styringsgruppe for nen har ansatt to prosjektkoordinatorer for henholdsvis Lilløyplassen naturhus i desember 2010. Styringsgruppa bedrifter (Espen Andersen) og skoler (Bjørg Nakling). består av: Torbjørn - Naturvernforbundet i Bærum, Lilløyplassen har innledet et samarbeid med disse. Det Christian Steel - SABIMA, Morten Bergan - NOF OA. betyr etter hvert faste avtaler med skoler og barnehager Audun Skrindo fungerer som sekretær. som vil legge deler av sin undervisning til naturhuset, men også organiserte bedriftsbesøk. Auduns oppgave i Et naturhus for hele befolkningen denne forbindelse blir å koordinere og legge til rette for Naturveileder Audun Skrindo er født i Drammen og bor naturfagundervisning. En stor oppgave blir å utvikle og nå på Godlia. Han er bl.a. styremedlem i Østensjøvannets få på plass permanente utstillinger. Det blir også viktig at Venner og ansvarlig for fugletellingene ved Østensjøvan- utstillingene kan skifte med årstider og tema. For eksem- net. Dette er på vegne av Norsk Ornitologisk Forening pel kan naturhuset brukes til å markere ulike merkedager Oslo/Akershus (NOF OA). Tellingene kom i gang tidlig som ”Villblomstens dag” eller ”Flaggermusnetter”, men på 1990-tallet. Audun har allerede rukket å planlegge også enkelte år som eksempel FNs naturmangfoldsår. litt av hva som skal foregå på Lilløyplassen og ser nå Naturveileder Audun Skrindo ser frem til mange frem til våren hvor en del skal realiseres. Han forteller at spennende arbeidsoppgaver. Han oppfordrer alle fri- målet for naturhuset er at det skal være et senter for hele villige natur- og friluftslivsorganisasjoner i Bærum til å befolkningen fra de minste til de eldste. Vi skal fortelle bruke stedet aktivt. Han håper bl.a. at Naturvernforbundet om natur og miljø på mange forskjellige måter. Her skal i Bærum fortsetter å fjerne søppel i naturreservatet, passer du kunne komme og høre om natur generelt, men også på forekomstene av dragehode, fjerner kanadagullris og med spesiell fokus på våtmark. På Fornebu skal tusenvis hjelper til med tilsynet av beitedyrene i Storøykilen natur- av mennesker flytte inn og bo med sine barn. I tillegg reservat. Han vil kontakte alle foreningene for å sikre god skal det bli enda flere arbeidsplasser her ute. Det betyr at forankring og aktivitet fremover. naturhuset som bygges opp her skal bli et aktivt natur- Audun treffes på e-post:[email protected]

SIDE 16 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 Fylkesmannens miljøvernavdeling bidrar med nye informasjonsskilt for turgåere i Bærum Tekst og foto Zsuzsa Fey Har dere lagt merke til noen fine skilt her og der, som for eksempel i Kolsås-Dælivann landskapsvern- område? Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjort en stor innsats for å opplyse publikum om området man besøker og de biologiske, kulturhistoriske og geografiske verdiene Tom Ekeli åpner Stubberud infoskilt. som er der. Det ble satt opp skilt ved fem inngangsporter til Fylkesmannen har satt opp skilt også andre steder Kolsås-Dælivann: ved Kolsås skisenter, ved Øvre i kommunen, som for eksempel ved sørøst-hjørnet av Toppenhaug, ved Søndre Skotta, ved parkerings- Stubberud skogspark, rett ved inngangen til Saue- plassen ved Gjettum og ved parkeringsplassen ved jordet. Skiltet ble avduket i slutten av juni 2010. Toppåsveien. De fem skiltene har delvis forskjellig Avdukingen ble utført med tilstedeværelse av blant innhold og er tilpasset nærområdet der skiltet står, annet Christian Hillmann fra Fylkesmannen i Oslo og som for eksempel beskrivelse av Dælivann og Dalbo. Akershus, Tom Ekeli som har hatt verv i NiB i mange Dessuten har skiltene en del som er felles for alle år, Rigmor Arnkværn, leder i Bærum Natur og Frilufts- skiltene slik som kartskisse, generell informasjon om råd og Zsuzsa Fey, nestleder i NiB. Avdukingen ble landskapsvernområdet, verneforskrifter og en kort avsluttet med historisk vandring gjennom skogsparken, engelsk oppsummering. under ledelse av Trygve Christensen.

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 SIDE 17 Norsk Ornitologisk Forening Onsdagsturer i www.nofoa.no/~lag-ab E-post: [email protected] Asker og Bærum Lokallag mai ved Dælivann Postboks 111, 1321 Stabekk I år vil vi arrangere ’maiturer’ hver onsdag i Dælivannområdet. Ideen er å foreta tema- turer i ulike naturtyper for å lære å kjenne noen fuglearter som er gode representanter for disse. Turene er gratis og åpne for alle. Det er fint om turdeltagerene leser litt om artene og hører litt på sangen til disse før turene. Dette vil gi et mye større utbytte av turene. F. eks kan Helge Kvam’s fuglesang-CD ’Sangfugler’ benyttes. Denne kan kjøpes fra naturogfritid.

Oppmøte: Alle onsdager i mai ved P-plassen ved Steinsskogen gravlund kl 18.00 04/5: Barskog: Svartmeis, granmeis, fuglekonge, nøttekråke, trepiplerke 11/5: Blandingsskog: Bokfink, løvsanger (’forvekslignsart’), gransanger, bøksanger, grønnspett 18/5: Vannmiljøer: Stokkand, toppdykker, gråhegre, sivspurv, rørsanger 25/5: Kulturmark: Sanglerke, gulspurv, taksvale, buskskvett, tornsanger

Vel møtt (ta på godt skotøy) !

Leder: Terje Bøhler. Tlf: 47 90 50 43 E-post: [email protected]

Gaven til Medlemskap i den som Naturvern- forbundet i har alt! Bærum Skal du gi gave til noen som ikke ønsker seg noe og som allerede har mer enn de trenger? Da kan du gi dem et medlemskap i NiB! Det koster kr. 350. Er din venn pensjonist eller student, koster det kr.175. Medlemmer i NiB er automatisk medlem i Norges Naturvernforbund. Som medlem får man tilsendt vårt medlemsblad ”Nøttekråka”, to ganger i året. Fra Norges Natur- vernforbund får du medlemsbladet ”Natur & Miljø” seks ganger i året. Du blir også tilknyttet fylkeslaget Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) som informerer deg i sitt medlemsblad ”Grevlingen”. Interessert? Send en e-post til: [email protected], så ordner vi det!

SIDE 18 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 Stier og smett i ditt nabolag?

Bærum kommune skal trykke opp nytt digitalt turveikart sommeren/høsten 2011. Vet du om stier og smett som er viktige for å ta seg Frist for å gi tilbakemelding er 14. mars 2011. fram i et område? Det kan være f. eks. svarveier for sko- Send melding til: lebarn, stien ut til et grøntområde, smett fra boligfeltet Bjørn Christian Edvardsen på bjorn.edvardsen@ til bussholdeplassen eller stier som binder turveier baerum.kommune.no sammen med boligveier? Disse står sjelden avmerket på Beskriv hvor det er og hva det er, legg gjerne inn på kart, men de er viktige å gjøre synlige på et turveikart kart dere finner på kommunens hjemmeside www. som skal vise hvor det er gangveier, turveier og sykkel- baerum.kommune.no/, klikk på KART. stier i Bærum. Lykke til med utforskingen av nabolaget ditt. Dessuten ønsker kommunen å få melding om sever- digheter eller annen stedfestet informasjon som de kan synliggjøre på det nye kartet. Etterlysning Naturvernforbundet i Bærum (NiB) trenger engasjerte og kunnskapsrike medlemmer som kan bidra i lagets arbeid for bevaring av naturen og vårt felles livsmiljø. DINE KUNNSKAPER OG DITT ENGASJEMENT – GULL VERDT! NiB trenger medlemmer som kan bidra i styret, og/eller delta på dugnader. NiB søker også kontakt med medlemmer som ved behov, kan fungere som rådgivere for styret i saker med tyngre problemstillinger av juridisk, planfaglig eller naturfaglig art. Arbeidsglade og aktive pensjonister er spesielt velkomne! Kanskje noe for deg? Nøl ikke med å ta kontakt! For styrearbeid kontakt: Torbjørn Endal, leder av valgkomiteen på tlf: 918 61 300 For dugnader eller rådgiving kontakt: Bjørg Petra Brekke, leder i NiB på tlf: 958 94 358

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 1 SIDE 19 Returadresse: B Naturvernforbundet i Bærum Pb. 252 1319 Bekkestua