FYLKESSTATISTIKK MØRE OG 2013 72 74 78 67 76 85 82 70 68 64 80 ...... Færre grunnskular ...... Sterk auke i kraftforbruket Sterk auke ...... Auka omsetning for TIMEkspressen Pleie og omsorg 2013 Val Energi og mijø Energi Folkehelse Kultur Tannhelse Personinntekt Lavinntekt Kommuneøkonomi Lovbrot Bustadbygging 51 57 47 52 42 54 48 44 46 50 40 Høg trivsel blant elevane i ungdomsskulen Høg trivsel blant elevane i 1 539 fleire innvandrarar i arbeid 1 539 fleire innvandrarar På leit etter kvardagsregionen? ...... Fleire med høgare utdanning i Møre og Romsdal Fleire med høgare utdanning i ...... Fiskeri / Havbruk Fiskeri / Offentlege Arbeidsplassar Offentlege Kreative næringar Kreative

Arbeidsplassdekning Landbruk Reiseliv Eksport FOU Pendling Samferdsel Utdanning

9 prosent av barn og unge har utanlandsk bakgrunn 4 18 14 16 19 23 38 22 36 39 26 Nedgangen i sjukefråværet Fleire nyttar røysteretten ...... Flerire årsverk i pleie og omsorg Flerire årsverk i pleie ...... Dempa prisvekst i bustadmarknaden ...... Tettstadene veks stadig raskare Tettstadene Vekst i biomarin næring Vekst Barn og unge Venta folketalsvekst Venta Demografi Industri Regionar Næringsliv Tettstad Arbeidsmarknad Nyetableringar

Detaljhandel Innvandrarbefolkninga Nedgang i FoU i næringslivet Folketalsauke i 27 kommunar Folketalsauke INNHALD For åttande gong prøver vi å synleggjere utviklingstrekk og utfordringar i fylket ved bruk av tal og statistikk. FYLKES- STATISTIKK for Møre og Romsdal har blitt referansedokument for mange av dei som har interesse for samfunnsutviklinga i fylket. Sjølv om vi har tilpassa oss den moderne tida og laga ei utgåve som er tilpassa nettbrett, held vi fast ved papirutgåva, og vi får tilbakemeldingar på at mange set pris på denne.

I nettbrettutgåva kan du enkelt eksportere datafiler med figurar og tabellar dersom du vil nytte dette i ei utgreiing, ein artikkel eller eit foredrag. Noko av målet med FYLKESSTATISTIKK er at andre skal nytte materialet som ligg i han, t.d. i kommunal planlegging, som utgangspunkt for politikkutforming, som grunnlag for medieoppslag osv. Vi set sjølvsagt stor pris på at du viser til kjelde i slike samanhengar.

Sjølv om mykje av det du er blitt van med å finne i FYLKESSTATISTIKK er med i år og, er det noko nytt både i tema og utforming. Statistikk om barn og unge, innvandrarar, tettstadar, senter og ulike regioninndelingar er meir synlege i denne utgåva. Nokre av tekstane er dessutan meir omfattande og analytiske enn tidlegare.

Det er sjølvsagt slik at det finst mykje meir statistisk materiale enn det vi presenterer i FYLKESSATISTIKK. Både langt fleire tema og meir materiale innanfor dei tema vi har valt, er tilgjengeleg. Vi kunne og ha presentert statistikken på andre måtar. Målet er å presentere tal og statistikk som har potensiale til å bli noko meir enn “kjekt å vite”. Vi ønsker å påverke samfunnsdebatten og medverke til eit best mogleg kunnskapsgrunnlag. Samstundes er vi opptatt av at materialet skal vere lett tilgjengeleg, og at det ikkje skal vere nødvendig med studiepoeng i statistikk for å ha nytte av FYLKESSTATISTIKK. Vi får dessutan mange innspel og “bestillingar” i det daglege arbeidet – noko “vi noterer oss bak øyret”. Tilsaman er dette noko av bakgrunnen for val av tema i årets Fylkesstatistikk, og kva og korleis vi vel å presentere desse i form av tal og statistikk.

Den amerikanske forfattaren Mark Twain skreiv: “Tall tiltrekker meg, spesielt når jeg har arrangert dem selv”. Gjennom arbeidet med utgåva i år ser vi ting vi ønsker å gjere neste år. Kanskje gjer du deg nokre tankar etter kvart som du tek årets FYLKESSTATISTIKK i bruk. Kom gjerne med innspel, ris og ros. Det vil vi sette stor pris på.

Ole Helge Haugen fylkesplansjef Kjelde: PANDA/SSB Folkeveksten held fram! Endringar i folketalet siste året (2012) Det var registrert 259 404 busette i Møre og Romsdal ved inngangen til 2013. Dette er 2 776 fleire enn året før. Relativt 1 auka folketalet med 1,1 prosent. Dette er den same relative

DEMOGRAFI auken som året før, og knappe 0,2 prosentpoeng svakare enn for landet elles i 2012. Vekst Smøla Nettoinnflyttinga til fylket forklarar nærare 80 prosent av Uendra folketalsauken siste år, medan fødselsoverskotet forklarar litt Nedgang over 20 prosent. Nettoinnvandringa til Møre og Romsdal var i 2012 på 3 096 personar. Dette er ein auke på fleire enn 250 Aure personar, og er den høgaste nettoinnvandringa som er regis- trert i Møre og Romsdal. Blant dei som innvandra til fylket i Rindal fjor, hadde nærare 70 prosent europeisk statsborgarskap, og Averøy fleirtalet av desse kom frå Polen eller dei baltiske statane. Fræna Fødselsoverskotet i Møre og Romsdal varierer mykje frå år til Sandøy

år. I 2012 var det på 562. Dette er 100 færre enn året før, men om lag på gjennomsnittet for perioden 2003-2012. Målt i absolutte tal var folketalsauken størst i Ålesund (617 Haram personar), Molde og Kristiansund. Relativt var han størst i Giske, med 3,1 prosent. Sterkast tilbakegang i folketalet var Ålesund Ørskog Rauma det i Halsa, målt i både absolutte tal og relativt. Sula Herøy Per 1. juli 2013 var det registrert 260 393 busette i Møre og Romsdal, ein auke på 0,4 prosent første halvår eller 989 Sande Ørsta personar. Medan nettoinnflyttinga utgjer 78,2 prosent av folke- talsauken i perioden, utgjer fødselsoverskotet 21,8 prosent.

Vanylven Møre og Romsdal 1,1 prosent Landet 1,3 prosent

4 Kjelde: PANDA / SSB Folketalsauke i 27 kommunar Folketalsutvikling i kommunane 1993 - 2013 Endring I 2012 vaks folketalet i 27 av fylket sine kommunar. I absolutte 1993- 2003- tal var veksten størst i Ålesund, Molde og Kristiansund. Sett Tal per 1. januar 1993 1998 2003 2008 2012 2013 2003 2013 2012-2013 bort frå desse, hadde Giske, Sula, Volda og Fræna kommunar Prosent Prosent Tal Prosent den største folketalsauken, alle over 130 personar. Molde 22 555 23 381 23 955 24 294 25 488 25 936 6,2 8,3 448 1,8 Ålesund 36 234 37 901 39 695 41 833 44 416 45 033 9,6 13,4 617 1,4 hadde den største folketalsnedgangen målt i absolutte tal. Kristiansund 22 163 22 018 22 368 22 661 23 813 24 131 0,9 7,9 318 1,3 Relativt sett var veksten sterkast i Giske, med 3,1 prosent. Vanylven 3 866 3 637 3 820 3 530 3 388 3 336 -1,2 -12,7 -52 -1,5 Sande 3 267 3 108 2 599 2 502 2 588 2 628 -20,4 1,1 40 1,5 Dette er 2 prosent meir enn fylkesgjennomsnittet og 1,8 prosent Herøy 8 223 8 315 8 355 8 353 8 727 8 847 1,6 5,9 120 1,4 meir enn landsgjennomsnittet. Størst relativ tilbakegang i Ulstein 5 980 6 385 6 721 6 946 7 828 7 927 12,4 17,9 99 1,3 folketalet var det i Halsa. Hareid 4 616 4 721 4 730 4 741 5 000 5 057 2,5 6,9 57 1,1 Volda 8 107 8 244 8 335 8 406 8 693 8 827 2,8 5,9 134 1,5 Blant kommunane med vekst i folketalet hadde 18 kommunar Ørsta 10 249 10 374 10 269 10 163 10 398 10 456 0,2 1,8 58 0,6 ein vekst som var lik eller sterkare enn fylket elles (1,1 pro- Ørskog 1 963 2 065 2 075 2 119 2 202 2 267 5,7 9,3 65 3,0 sent), og 16 hadde ein vekst som var lik eller over det nasjo- Norddal 2 019 1 989 1 899 1 761 1 738 1 739 -5,9 -8,4 1 0,1 nale gjennomsnittet (1,3 prosent). Stranda 4 542 4 640 4 705 4 543 4 602 4 610 3,6 -2,0 8 0,2 Stordal 1 029 1 092 994 979 1 026 1 052 -3,4 5,8 26 2,5 Sykkylven 7 011 7 160 7 424 7 491 7 664 7 673 5,9 3,4 9 0,1 Skodje 3 335 3 505 3 590 3 750 4 184 4 282 7,6 19,3 98 2,3 Sula 6 777 6 938 7 304 7 626 8 256 8 397 7,8 15,0 141 1,7 Sterkast folketalsvekst i kommunar Giske 6 169 6 271 6 495 6 777 7 312 7 541 5,3 16,1 229 3,1 kring Ålesund Haram 8 582 8 734 8 819 8 617 8 973 9 020 2,8 2,3 47 0,5 Vestnes 6 455 6 490 6 442 6 434 6 539 6 626 -0,2 2,9 87 1,3 Frå 2003 til 2013 auka folketalet i Møre og Romsdal med 6,2 Rauma 7 785 7 615 7 312 7 379 7 428 7 421 -6,1 1,5 -7 -0,1 prosent. Denne veksten er ulikt fordelt mellom kommunane Nesset 3 321 3 267 3 244 3 061 3 004 2 995 -2,3 -7,7 -9 -0,3 i fylket. I absolutte tal har veksten vore størst i Ålesund med Midsund 2 041 2 009 1 959 1 901 1 988 2 010 -4,0 2,6 22 1,1 nærare 5 338 personar. I relative tal var auken på 13,4 prosent, Sandøy 1 443 1 359 1 295 1 281 1 315 1 291 -10,3 -0,3 -24 -1,8 Aukra 2 975 2 983 3 038 3 174 3 289 3 339 2,1 9,9 50 1,5 noko som er godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet Fræna 8 999 9 105 8 937 9 189 9 484 9 614 -0,7 7,6 130 1,4 i perioden. Eide 3 043 3 096 3 235 3 362 3 442 3 476 6,3 7,4 34 1,0 Averøy 5 571 5 520 5 462 5 402 5 593 5 651 -2,0 3,5 58 1,0 Relativt har folketalsauken vore størst i Skodje, med 19,3 Gjemnes 2 782 2 732 2 657 2 636 2 579 2 557 -4,5 -3,8 -22 -0,9 prosent. Dette er 13,1 prosent meir enn fylkesgjenomsnittet Tingvoll 3 381 3 094 3 146 3 082 3 101 3 116 -7,0 -1,0 15 0,5 og 8,3 prosent meir enn landsgjennomsnittet. Men også i Sunndal 7 620 7 378 7 405 7 357 7 196 7 205 -2,8 -2,7 9 0,1 Ulstein, Giske og Sula har auken vore stor, i alle 15 prosent Surnadal 6 446 6 319 6 208 6 039 5 952 5 927 -3,7 -4,5 -25 -0,4 eller meir. Rindal 2 217 2 193 2 115 2 045 2 088 2 061 -4,6 -2,6 -27 -1,3 Halsa 2 046 1 903 1 756 1 671 1 641 1 606 -14,2 -8,5 -35 -2,1 Blant kommunane som har hatt størst relativ tilbakegang i Smøla 2 636 2 487 2 266 2 137 2 182 2 180 -14,0 -3,8 -2 -0,1 befolkninga dei siste 10-åra, er Vanylven, Norddal og Halsa. Aure 3 847 3 944 3 680 3 530 3 511 3 570 -4,3 -3,0 59 1,7 Møre og Romsdal 239 295 241 972 244 309 246 772 256 628 259 404 2,1 6,2 2776 1,1 Dette er i utgangspunktet små kommunar, der det som er små Landet 4 299 167 4 417 599 4 552 252 4 737 171 4 985 870 5 051 275 5,9 11,0 65405 1,3 endringar i absolutte tal, får store utslag relativt sett. Møre og Romsdal i 5,6 5,5 5,4 5,2 5,1 5,1 prosent av landet www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 5 Kjelde: PANDA/SSB Folketal fordelt på aldersgrupper 1. januar 2013 i kommunane i Møre og Romsdal, fylket og landet I prosent

Befolkning 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80 år + I alt 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80 år + Molde 1 759 2 091 984 1 492 3 411 3 136 3 603 3 498 3 059 1 609 1 294 25 936 6,8 8,1 3,8 5,8 13,2 12,1 13,9 13,5 11,8 6,2 5,0 Ålesund 3 352 3 864 1 665 2 300 6 456 6 103 6 375 5 655 4 714 2 507 2 042 45 033 7,4 8,6 3,7 5,1 14,3 13,6 14,2 12,6 10,5 5,6 4,5 Kristiansund 1 684 1 942 903 1 194 3 140 3 017 3 389 3 228 3 011 1 535 1 088 24 131 7,0 8,0 3,7 4,9 13,0 12,5 14,0 13,4 12,5 6,4 4,5 Vanylven 173 252 148 190 303 309 464 456 504 292 245 3 336 5,2 7,6 4,4 5,7 9,1 9,3 13,9 13,7 15,1 8,8 7,3 Sande 152 203 98 131 304 271 404 351 320 214 180 2 628 5,8 7,7 3,7 5,0 11,6 10,3 15,4 13,4 12,2 8,1 6,8 Herøy 645 786 369 499 1 047 1 053 1 234 1 140 1 021 583 470 8 847 7,3 8,9 4,2 5,6 11,8 11,9 13,9 12,9 11,5 6,6 5,3 Ulstein 587 809 355 427 950 1 101 1 289 922 767 431 289 7 927 7,4 10,2 4,5 5,4 12,0 13,9 16,3 11,6 9,7 5,4 3,6 Hareid 408 430 194 297 666 649 647 650 522 314 280 5 057 8,1 8,5 3,8 5,9 13,2 12,8 12,8 12,9 10,3 6,2 5,5 Volda 607 761 362 554 1 283 956 1 122 1 129 1 014 567 472 8 827 6,9 8,6 4,1 6,3 14,5 10,8 12,7 12,8 11,5 6,4 5,3 Ørsta 817 905 396 561 1 297 1 212 1 380 1 350 1 190 703 645 10 456 7,8 8,7 3,8 5,4 12,4 11,6 13,2 12,9 11,4 6,7 6,2 Ørskog 166 190 85 108 256 272 306 314 303 136 131 2 267 7,3 8,4 3,7 4,8 11,3 12,0 13,5 13,9 13,4 6,0 5,8 Norddal 108 162 74 102 178 162 221 236 222 138 136 1 739 6,2 9,3 4,3 5,9 10,2 9,3 12,7 13,6 12,8 7,9 7,8 Stranda 277 382 193 246 593 504 622 578 520 378 317 4 610 6,0 8,3 4,2 5,3 12,9 10,9 13,5 12,5 11,3 8,2 6,9 Stordal 74 119 38 56 107 110 152 151 105 85 55 1 052 7,0 11,3 3,6 5,3 10,2 10,5 14,4 14,4 10,0 8,1 5,2 Sykkylven 560 731 322 415 874 913 1 100 1 009 876 475 398 7 673 7,3 9,5 4,2 5,4 11,4 11,9 14,3 13,2 11,4 6,2 5,2 Skodje 413 382 184 241 546 563 587 532 470 188 176 4 282 9,6 8,9 4,3 5,6 12,8 13,1 13,7 12,4 11,0 4,4 4,1 Sula 758 809 353 434 1 011 1 146 1 099 1 044 863 448 432 8 397 9,0 9,6 4,2 5,2 12,0 13,6 13,1 12,4 10,3 5,3 5,1 Giske 666 780 345 391 957 978 968 969 724 438 325 7 541 8,8 10,3 4,6 5,2 12,7 13,0 12,8 12,8 9,6 5,8 4,3 Haram 629 790 377 501 1 003 1 100 1 228 1 194 1 049 606 543 9 020 7,0 8,8 4,2 5,6 11,1 12,2 13,6 13,2 11,6 6,7 6,0 Vestnes 420 525 271 397 788 717 952 938 835 439 344 6 626 6,3 7,9 4,1 6,0 11,9 10,8 14,4 14,2 12,6 6,6 5,2 Rauma 492 619 257 413 817 799 1 026 957 982 549 510 7 421 6,6 8,3 3,5 5,6 11,0 10,8 13,8 12,9 13,2 7,4 6,9 Nesset 169 234 116 171 364 279 426 428 372 243 193 2 995 5,6 7,8 3,9 5,7 12,2 9,3 14,2 14,3 12,4 8,1 6,4 Midsund 147 204 88 112 184 226 274 235 237 155 148 2 010 7,3 10,1 4,4 5,6 9,2 11,2 13,6 11,7 11,8 7,7 7,4 Sandøy 92 107 60 61 115 134 177 178 172 92 103 1 291 7,1 8,3 4,6 4,7 8,9 10,4 13,7 13,8 13,3 7,1 8,0 Aukra 251 318 146 167 398 407 434 392 408 235 183 3 339 7,5 9,5 4,4 5,0 11,9 12,2 13,0 11,7 12,2 7,0 5,5 Fræna 696 909 385 532 1 193 1 158 1 342 1 230 1 167 596 406 9 614 7,2 9,5 4,0 5,5 12,4 12,0 14,0 12,8 12,1 6,2 4,2 Eide 275 350 137 210 415 421 473 418 396 215 166 3 476 7,9 10,1 3,9 6,0 11,9 12,1 13,6 12,0 11,4 6,2 4,8 Averøy 401 511 212 295 620 628 786 804 722 391 281 5 651 7,1 9,0 3,8 5,2 11,0 11,1 13,9 14,2 12,8 6,9 5,0 Gjemnes 157 257 100 115 260 296 316 352 382 170 152 2 557 6,1 10,1 3,9 4,5 10,2 11,6 12,4 13,8 14,9 6,6 5,9 Tingvoll 188 242 119 153 345 318 421 442 420 255 213 3 116 6,0 7,8 3,8 4,9 11,1 10,2 13,5 14,2 13,5 8,2 6,8 Sunndal 386 592 284 426 821 700 1 049 1 123 835 531 458 7 205 5,4 8,2 3,9 5,9 11,4 9,7 14,6 15,6 11,6 7,4 6,4 Surnadal 324 496 251 367 622 574 857 824 800 480 332 5 927 5,5 8,4 4,2 6,2 10,5 9,7 14,5 13,9 13,5 8,1 5,6 Rindal 124 190 85 125 225 200 288 220 266 180 158 2 061 6,0 9,2 4,1 6,1 10,9 9,7 14,0 10,7 12,9 8,7 7,7 Halsa 83 136 53 64 163 151 181 263 236 160 116 1 606 5,2 8,5 3,3 4,0 10,1 9,4 11,3 16,4 14,7 10,0 7,2 Smøla 131 159 83 101 224 209 291 334 308 183 157 2 180 6,0 7,3 3,8 4,6 10,3 9,6 13,3 15,3 14,1 8,4 7,2 Aure 206 271 157 187 348 373 512 510 495 274 237 3 570 5,8 7,6 4,4 5,2 9,7 10,4 14,3 14,3 13,9 7,7 6,6 Møre og Romsdal 18 377 22 508 10 249 14 035 32 284 31 145 35 995 34 054 30 287 16 795 13 675 259 404 7,1 8,7 4,0 5,4 12,4 12,0 13,9 13,1 11,7 6,5 5,3 Landet 375 014 426 509 190 264 261 666 670 480 680 536 736 270 635 276 548 618 305 057 221 585 5 051 275 7,4 8,4 3,8 5,2 13,3 13,5 14,6 12,6 10,9 6,0 4,4

6 6 Kjelde: SSB Kjelde: PANDA/SSB Folketilveksten i Møre og Romsdal etter type siste 10 åra, 1.1 2003-2013 Folkemengde 1. 1. 2013 og endringar i året før

+5,0%> Sterk vekst Smøla

0,0 - +4,9% Svak / moderat vekst

0,0 - ÷4,9% Svak / moderat nedgang

÷5,0%> Sterk nedgang Aure1 Folkemengde Folketilvekst Fødselsoverskot Nettoinnflytting Innanlandsk Nettoinnvandring Nettoinnflytting samla Folketilvekst i % Halsa Kristiansund2 Molde 25 936 448 90 50 306 356 1,7 Rindal Averøy Tingvoll Ålesund 45 033 617 213 -244 650 406 1,4 Surnadal Kristiansund 24 131 318 44 -13 287 274 1,3 Fræna Eide Gjemnes Sandøy Aukra Vanylven 3 336 -52 -4 -59 12 -47 -1,6

Molde Sande 2 628 40 1 -4 44 40 1,5 Midsund Herøy 8 847 120 8 6 106 112 1,4 Nesset Sunndal Ulstein 7 927 99 31 -54 124 70 1,2 Haram Giske Vestnes Skodje Hareid 5 057 57 18 -20 59 39 1,1 Ålesund Ørskog Rauma Volda 8 827 134 5 -18 148 130 1,5 Ulstein Sula Herøy Stordal Hareid Ørsta 10 456 58 31 -38 60 22 0,6 Sykkylven Norddal Ørskog 2 267 65 9 14 44 58 2,9 Sande Ørsta Norddal 1 739 1 2 -12 11 -1 0,1 Stranda Stranda 4 610 8 -8 -82 98 16 0,2 Stordal 1 052 26 6 1 19 20 2,5 Vanylven Volda Sykkylven 7 673 9 7 -88 89 1 0,1 Skodje 4 282 98 35 22 40 62 2,3 Møre og Romsdal 2,1 prosent 1) 1. jan 2006 blei og Aure ei kommune - Aure kommune Sula 8 397 141 46 18 76 94 1,7 Landet 5,9 prosent 2) 1. jan 2008 blei Kristiansund og ei kommune - Kristiansund kommune Giske 7 541 229 50 120 61 181 3,0

Kjelde: SSB Haram 9 020 47 10 -67 104 37 0,5 Vestnes 6 626 87 1 -17 103 86 1,3 Folketilveksten i Møre og Romsdal etter type siste 10 åra Rauma 7 421 -7 -20 -20 32 12 -0,1 6000 Nesset 2 995 -9 -5 -22 18 -4 -0,3 Midsund* 2 010 22 12 -21 30 10 1,1 5000 Sandøy 1 291 -24 -1 -27 4 -23 -1,9 4000 Aukra 3 339 50 9 3 37 40 1,5 Fræna 9 614 130 51 -6 87 81 1,4 3000 Eide 3 476 34 16 -13 29 16 1,0 2000 Averøy 5 651 58 0 -4 62 58 1,0 Gjemnes 2 557 -22 -2 -37 17 -20 -0,9 1000 Tingvoll 3 116 15 -3 -24 42 18 0,5 0 Sunndal 7 205 9 -39 -131 177 46 0,1 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Surnadal 5 927 -25 -21 -30 25 -5 -0,4 -1000 Rindal* 2 061 -27 -12 -23 9 -15 -1,3 -2000 Halsa* 1 606 -35 -10 -31 5 -25 -2,2 Smøla 2 180 -2 -8 -10 16 6 -0,1 -3000 Aure 3 570 59 0 -5 64 59 1,7 -4000 Møre og Romsdal 259 404 2 776 562 -886 3 096 2 210 1,1 -5000 Landet 5 051 275 65 606 18 263 0 47 343 47 343 1,3 Fødde Døde Innflytting innanlands Utflytting til andre fylker Innvandring frå utlandet Utvandring Folketilvekst -6000 På fylkesnivå er flyttingar mellom kommunane innan fylket ikkje medrekna. Pga regisreringstidspunkt kan det vere små avvik i flyttetalla på kommunenivå. www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 7 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Møre og Romsdal – 9. plass mellom Alle flyttingar, innanlandske og Endring i folketalet siste år i prosent fylka frå og til utlandet etter fylke 20121 Innflyttingar Utflyttingar Netto innflytting Rogaland Med ein folketilvekst på 1,1 prosent plasserer Møre og Romsdal Akershus seg på ein delt 9. plass mellom fylka, saman med Troms og Aust-Agder. Folketalet vaks i alle fylka i 2012, men størst var

den relative auken i Rogaland, Oslo og Akershus. Sør-Trøndelag Alle flyttingar dette, Av innanlandske Alle flyttingar dette, Av innanlandske Alle flyttingar dette, Av innanlandske I eit 10-års perspektiv skil Oslo seg frå dei andre fylka ved å Østfold 10 217 7 173 6 754 5 519 3 463 1 654 Hordaland Akershus 31 651 23 133 23 924 20 116 7 727 3 017 ha den relativt klart største auken, med 20,6 prosent. Til saman- Buskerud Oslo 45 372 28 698 40 292 29 517 5 080 -819 likning var veksten i landet på 11 prosent og 6,2 prosent i Hedmark 6 655 4 789 5 433 4 827 1 222 -38 Landet Møre og Romsdal i same periode. Dette plasserer fylket på ein 6 049 4 164 5 608 5 074 441 -910 Østfold 11. plass mellom fylka i denne perioden. Buskerud 11 847 8 062 8 636 7 393 3 211 669

Vestfold 8 999 6 353 6 924 5 881 2 075 472 Vest-Agder At Møre og Romsdal har ein svakare relativ vekst i folketalet Telemark 5 129 3 294 4 142 3 603 987 -309 enn landet elles, fører til at stadig færre høyrer heime i Møre Aust-Agder 4 013 2 758 3 052 2 657 961 101 Aust-Agder

og Romsdal relativt sett. Medan fylket sine innbyggjarar ut- Vest-Agder 6 066 4 010 4 768 4 037 1 298 -27 Troms gjorde 5,6 prosent av samla folketal i Noreg i 1993, var det Rogaland 15 909 6 632 10 095 6 930 5 814 -298 Møre og Romsdal tilsvarande talet 5,1 ved inngangen til 2013. Hordaland 15 987 8 755 10 853 8 397 5 134 358 Sogn og Fjordane 3 474 1 808 3 136 2 723 338 -915 Finnmark Møre og Romsdal 8 074 4 153 5 864 5 039 2 210 -886 Sør-Trøndelag 12 498 8 016 9 020 7 362 3 478 654 Vestfold Nord-Trøndelag 4 281 2 838 3 414 3 081 867 -243 Auke i fylket sitt innanlandske Nord-Trøndelag Nordland 7 423 4 193 6 202 5 630 1 221 -1 437 flyttetap Troms 6 214 3 895 4 972 4 363 1 242 -468 Nordland Finnmark 3 446 2 010 2 872 2 585 574 -575 I 2012 hadde sju av fylka i Noreg innanlandsk flytteoverskot. Telemark 1. Unntatt flyttingar innanfor fylka Klart størst vinst hadde Akershus med 3 017 flyttingar. 12 fylke Hedmark hadde innanlandsk nettoutflytting. Nordland hadde størst flytte- Kjelde: SSB Sogn og Fjordane tap med 1 437 flyttingar. Deretter følgjer Sogn og Fjordane, Innanlandske nettoflyttingar 1 Oppland og Møre og Romsdal. I prosent av folketalet var det etter alder 2008-2012 Oppland 2008 2009 2010 2011 2012 innanlandske flyttetapet størst i Sogn og Fjordane og Finnmark. 0,00,2 0,400,6 ,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,822,0 ,2 0-5 år 112 101 154 110 136 Møre og Romsdal sitt innanlandske flyttetap var i 2012 på 6-15 år -64 -16 -54 18 -48 16-19 år -84 -111 -138 -106 -131 Kjelde: SSB -886. Ei auke frå året før på -121. 20-29 år -733 -657 -709 -866 -887 Innanlandsk nettoinnflytting 30-39 år 46 86 59 72 99 Ser vi på alle flyttingar under eitt, både innanlandske og frå i Møre og Romsdal 40-49 år -11 8 1 -10 -2 2008 2009 2010 2011 2012 og til utlandet, hadde alle fylka eit flytteoverskot i 2012. Flyt- 50-59 år -37 -8 -40 14 -21 I alt -792 -629 -702 -765 -886 tingane frå utlandet medverkar til eit flytteoverskot som har 60-66 år -25 -15 29 27 -17 Innvandrarar og norskfødde med -304 -269 -252 -422 -473 auka jamt dei siste åra. Møre og Romsdal har hatt eit samla 67 år eller eldre 4 -17 -4 -24 -15 innvandrerforeldre flytteoverskot dei siste sju åra. I 2012 var flytteoverskotet i Møre og Romsdal -792 -629 -702 -765 -886 Resten av befolkning -488 -360 -450 -343 -413 Relativ del nettoflytting innvandrarar 38,4 42,8 35,9 55,2 53,4 fylket på 2 210 flyttingar. 1. Flyttingar innanfor fylket er ikkje med

8 8 Kjelde: SSB / PANDA Kjelde: SSB Flytteoverskot i 28 av kommunane Nettoflytting (all flytting) 2012 Tal år med positiv innanlands nettoflytting i perioden 2008-2012 Av fylket sine 36 kommunar hadde 28 eit flytteoverskot i Ålesund Molde 2012. Størst flytteoverskot hadde Ålesund med 406 flyttingar, Kristiansund Giske følgd av Molde og Kristiansund. I 13 av desse kommunane 4 år eller meir Volda Smøla var tilflyttinga større enn 1 prosent av folketalet ved inngangen Herøy 3 år Sula 2 år 1 år til 2013. Vestnes Aure Fræna 0 år Halsa Kristiansund Ulstein Rindal Åtte kommunar hadde innanlandsk flytteoverskot. Klart Skodje Averøy Tingvoll Surnadal Aure Fræna Eide størst vinst hadde Giske med 120 flyttingar. Av byane i fylket, Gjemnes Averøy Sandøy Aukra var det berre Molde som hadde innanlandsk flytteoverskot Ørskog Molde Sunndal Midsund Nesset i 2012. Alle dei andre kommunane i fylket (altså 28 av 36 Aukra Sunndal Haram Giske Vestnes Sande Skodje kommunar) hadde innanlandsk nettoutflytting. Ålesund had- Hareid Ålesund Ørskog Rauma Ulstein Sula Haram Herøy Stordal de det største flyttetapet med 244 flyttingar. Deretter følgjer Hareid Sykkylven Ørsta Norddal Sunndal, Sykkylven og Stranda. I prosent av folketalet var Stordal Sande Ørsta Tingvoll Stranda det innanlandske flyttetapet størst i Sandøy og Halsa. Eide Vanylven Stranda Volda Innvandringa frå utlandet er ein sentral årsak til folketals- Rauma Midsund auken i Møre og Romsdal og fleirtalet av kommunane i fylket. Smøla Sykkylven Samtidig ser vi at innvandrarane er mindre stadbundne, og Norddal deira framtidige busettingsmønster vil ha avgjerande inn- Nesset Surnadal verknad på befolkningsutviklinga i åra som kjem. Av fylket Rindal Gjemnes sitt innanlandske flyttetap på -886, var 473 av desse flyt- Sandøy Halsa tingar blant innvandrarar og norskfødde med innvandrar- Vanylven bakgrunn. Dette utgjer over 53 prosent av det innanlandske -100 0 100 200300 400 flyttetapet i 2012, noko som er ein auka på 17 prosentpoeng Kjelde: SSB / PANDA frå 2010. Tal frå perioden 2008 til 2012 viser at flyttingar blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn Innanlandsk nettoflytting i Møre og Romsdal 2008-2012 utgjer ein aukande del av det innanlandske flyttetapet til fylket. 800 600 Blant dei ulike aldersgruppene i befolkninga, er det personar 400 i aldersgruppa 20-29 år som flyttar mest på seg. Så også i 200 Møre og Romsdal. Fylket sitt innanlandske flyttetap for denne 0 aldersgruppa var i 2012 på 887 personar, noko som er ein -200 liten auke frå året før. Dette er ein periode i livet da mange flyttar i samband med utdanning, arbeid og familieetablering. -400 Trenden synest å vere ein auke i fylket sitt innanlandske flytte- -600 tap for denne aldersgruppa, og i dei fem åra mellom 2008- -800 2012 var det samla flyttetapet på nærare 4 000 personar for -1000 -1200 denne gruppa. 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år eller eldre www.mrfylke.no/fylkesstatistikk -3852 9 Kjelde: SSB Stadig aukande mannsoverskot Busette etter kommunar og kjønn, 1. januar 2013 Tal I prosent Mannsoverskot Det var 131 730 menn og 127 674 kvinner registrert busett I alt Menn Kvinner Menn Kvinner Tal i Møre og Romsdal ved inngangen til 2013, noko som gir 4 Molde 25 936 12 995 12 941 50,1 49,9 54 056 fleire menn enn kvinner. Ved inngangen til 2012 var det Ålesund 45 033 22 914 22 119 50,9 49,1 795 3 332 fleire menn enn kvinner. Det betyr at mannoverskotet Kristiansund 24 131 12 167 11 964 50,4 49,6 203 auka med 724 personar i fjor. Til samanlikning auka manns- Vanylven 3 336 1 728 1 608 51,8 48,2 120 overskotet med 680 personar frå 2011 til 2012. Sande 2 628 1 396 1 232 53,1 46,9 164 Herøy 8 847 4 497 4 350 50,8 49,2 147 Ved årsskiftet var det 20 541 fleire menn enn kvinner i Noreg. Ulstein 7 927 4 164 3 763 52,5 47,5 401 Ved inngangen til 2012 var det tilsvarande talet 11 871. Første Hareid 5 057 2 567 2 490 50,8 49,2 77 gong det var registrert mannsoverskot i Noreg, var ved inn- Volda 8 827 4 410 4 417 50,0 50,0 -7 gangen til 2011. Då var mannsoverskotet på 1 400. Dette viser Ørsta 10 456 5 296 5 160 50,7 49,3 136 ei særs kraftig utvikling dei siste tre åra. Ørskog 2 267 1 172 1 095 51,7 48,3 77 Norddal 1 739 863 876 49,6 50,4 -13 Det er ulike demografiske tilhøve som ligg bak det veksande Stranda 4 610 2 344 2 266 50,8 49,2 78 mannsoverskotet. Den klart viktigaste årsaka er flyttingane til Stordal 1 052 516 536 49,0 51,0 -20 Noreg. At det blir fødd fleire gutar enn jenter, og at vi har ein Sykkylven 7 673 3 853 3 820 50,2 49,8 33 situasjon der det no er fleire kvinner enn menn i alderen der Skodje 4 282 2 165 2 117 50,6 49,4 48 Sula 8 397 4 284 4 113 51,0 49,0 171 det døyr flest, bidreg også til å auke mannsoverskotet. Giske 7 541 3 806 3 735 50,5 49,5 71 I 2013 er det mannsoverskot i 32 av 36 kommunar i fylket. Haram 9 020 4 658 4 362 51,6 48,4 296 Kommunane med kvinneoverskot i 2012 var Volda, Norddal, Vestnes 6 626 3 421 3 205 51,6 48,4 216 Rauma 7 421 3 743 3 678 50,4 49,6 65 Stordal og Rindal. Nesset 2 995 1 532 1 463 51,2 48,8 69 Ved årsskiftet var delen menn i befolkninga i fylket 50,8 prosent. Midsund 2 010 1 026 984 51,0 49,0 42 Til samanlikning var delen 53,1 i Sande og 52,5 i Ulstein. Sandøy 1 291 658 633 51,0 49,0 25 Aukra 3 339 1 682 1 657 50,4 49,6 25 Kommunen med høgast del kvinner var Stordal med 51 pro- Fræna 9 614 4 862 4 752 50,6 49,4 110 sent. Dette er om lag 2 prosent høgare del enn i Møre og Eide 3 476 1 783 1 693 51,3 48,7 90 Romsdal elles. Averøy 5 651 2 928 2 723 51,8 48,2 205 Gjemnes 2 557 1 308 1 249 51,2 48,8 59 På same tid var det klart fleire menn enn kvinner i alle alders- Tingvoll 3 116 1 579 1 537 50,7 49,3 42 gruppene frå 0-69 år, spesielt i aldersgruppene 20-29 år, Sunndal 7 205 3 617 3 588 50,2 49,8 29 30-39 år og 40-49 år. Her var mannsoverskotet mellom 1 600 Surnadal 5 927 3 020 2 907 51,0 49,0 113 og 1 800 i kvar gruppe. Samtidig var det klart flest kvinner i Rindal 2 061 1 030 1 031 50,0 50,0 -1 alderspruppa 70 og eldre. Blant dei som er 80 år og eldre, var Halsa 1 606 812 794 50,6 49,4 18 det ved årsskiftet 3 649 fleire kvinner enn menn. Smøla 2 180 1 093 1 087 50,1 49,9 6 Aure 3 570 1 841 1 729 51,6 48,4 112 Møre og Romsdal 259 404 131 730 127 674 50,8 49,2 4 056 Landet* 5 051 275 2 535 908 2 515 367 50,2 49,8 20 541

*) Fastlandsnorge

10 10 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Få kvinner i aldersgruppa 20-39 år Kvinner per 100 menn 20-39 år 1 januar 2013 Kvinner per 100 menn i aldergruppa 20-39 år

100 Ved inngangen til 2013 var det i Møre og Romsdal 89,9 Landet kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20-39 år. I Noreg var 98 Møre og Romsdal

det tilsvarande talet 95,1 per 100 menn. Dette er ein lågare Menn Kvinner Kvinner per 100 menn 96 del enn året før, både for fylket og landet. Alle fylka hadde Molde 3 472 3 075 88,6 94 Ålesund 6 620 5 939 89,7 underskot i denne aldersgruppa i 2012, med unntak av Oslo. 92 Kristiansund 3 269 2 888 88,3 Møre og Romsdal var på ein desidert sisteplass mellom fylka, 90 akkurat som i 2011. Vanylven 323 289 89,5 Sande 321 254 79,1 88 Ved årsskiftet var det ingen kommunar i fylket som hadde Herøy 1 082 1 018 94,1 86 fleire kvinner enn menn i denne aldersgruppa. Dette er nytt, Ulstein 1 137 914 80,4 84 då det tidligare har vore 2-3 kommunar som har skilt seg frå Hareid 687 628 91,4 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 dei andre kommunane på dette området. Til dømes var det i Volda 1 173 1 066 90,9 Ørsta 1 332 1 177 88,4 Norddal 114 kvinner per 100 menn i denne gruppa i 2012. Eitt Kjelde: SSB Ørskog 270 258 95,6 år seinare var det 99 kvinner per 100 menn. Kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20-39 år Norddal 171 169 98,8 fylkesvis og landet 2013 Stranda 595 502 84,4 Migrasjonsstrømmane er ei sentral årsaksforklaring til den Stordal 110 107 97,3 låge delen kvinner per 100 menn i fylket. Innanlandsk flyttetap, Oslo Sykkylven 913 874 95,7 Akershus saman med stor nettoinnvandring frå utlandet, der majori- Skodje 563 546 97,0 teten av tilflyttarane er menn i alderen 20-49 år, har stor Sula 1 114 1 043 93,6 Vestfold innverknad på kjønnsbalansen i aldersgruppa. Giske 985 950 96,4 Østfold Haram 1 122 981 87,4 Hedmark Trass i at delen kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20-39 Vestnes 797 708 88,8 Buskerud år har gått ned frå 90,3 i 2011 til 89,9 i 2012, har delen kvin- Rauma 857 759 88,6 Vest-Agder ner auka i fleire kommunar i fylket. Ei årsak er at det i 2012 Nesset 350 293 83,7 Nord-Trøndelag var 120 fleire kvinner blant nettoinnvandrarane enn året før. Midsund 209 201 96,2 Telemark Samtidig var det om lag like mange menn som nettoinnvandra Sandøy 127 122 96,1 Landet i 2011 og 2012. Til saman vil dette påverke kjønnsbalansen Aukra 408 397 97,3 Fræna 1 232 1 119 90,8 Aust-Agder i aldersgruppa ved at det blir fleire kvinner per 100 menn. Eide 440 396 90,0 Nordland Samtidig vil små tal i små kommunar gi store utslag. Utvik- Averøy 675 573 84,9 Troms linga i Sande og Ulstein kommunar, som hadde det største Gjemnes 291 265 91,1 Oppland kvinneunderskotet i aldersgruppa både i 2011 og 2012, er Tingvoll 353 310 87,8 Hordaland eit godt døme på dette. Her er forholdstalet mellom kvinner Sunndal 789 732 92,8 Sogn og Fjordane og menn i gruppa betra, og i begge kommunane auka delen Surnadal 613 583 95,1 Rogaland kvinner som nettoinnvandra frå 2011 til 2012. Rindal 219 206 94,1 Sør-Trøndelag Halsa 168 146 86,9 Smøla 226 207 91,6 Finnmark Aure 381 340 89,2 Møre og Romsdal Møre og Romsdal 33 394 30 035 89,9 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 100 Landet 692 541 658 475 95,1 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 11 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Nedgang i fødselstala Fødde og fødselsoverskot 2012 Samla fruktbarheitstal kvinner, etter fylke 2008 2009 2010 2011 2012 1 I 2012 vart det fødd 2 833 barn i Møre og Romsdal. Det er 4,7 Østfold 1,85 2,01 1,88 1,82 1,78 prosent av alle fødde barn i Noreg. Samla fruktbarheitstal for Akershus 1,97 1,99 2,00 1,91 1,93

kvinner i Møre og Romsdal var i 2012 på 1,93. Dette er det Fødde Fødsels - overskot Oslo 1,86 1,88 1,84 1,78 1,74 svakaste fruktbarheitstalet i fylket sidan 2006. Toppen var i Molde 269 90 Hedmark 1,85 1,92 1,80 1,76 1,84 Ålesund 564 213 2009 med 2,13. Oppland 1,90 1,87 1,89 1,79 1,79 Kristiansund 264 44 Buskerud 1,96 1,91 1,84 1,82 1,80 Fruktbarheitstalet for kvinner er høgare i Møre og Romsdal Vanylven 25 -4 Vestfold 1,88 1,84 1,81 1,82 1,72 Sande 23 1 enn i landet elles. Møre og Romsdal er blant fylka med høgast Telemark 1,85 1,79 1,87 1,82 1,81 Herøy 86 8 Aust-Agder 1,93 2,03 2,04 1,94 1,91 fruktbarheitstal i Noreg. Berre Rogaland, Vest-Agder, Sogn Ulstein 89 31 Vest-Agder 2,08 2,16 2,06 2,00 2,01 og Fjordane og Nord-Trøndelag hadde høgare tal i 2012. Sett Hareid 54 18 Rogaland 2,15 2,18 2,20 2,07 2,04 under eitt var samla fruktbarheitstal for kvinner 1,85 i 2012. Volda 81 5 Hordaland 2,01 2,03 1,98 1,92 1,89 For tredje år på rad gjekk fruktbarheita ned i Noreg, etter ein Ørsta 129 31 Sogn og Fjordane 2,13 2,10 2,12 2,09 2,01 topp i 2009 på 1,98. Ørskog 27 9 Møre og Romsdal 2,02 2,13 1,98 1,99 1,93 Norddal 22 2 Sør-Trøndelag 2,00 1,96 1,98 1,86 1,80 I Møre og Romsdal gjekk fødealderen litt ned blant gifte i Stranda 42 -8 Nord-Trøndelag 2,07 2,12 2,09 1,99 1,95 2012. Gjennomsnittsalderen til førstegongsfødande kvinner Stordal 12 6 Nordland 1,97 2,02 1,94 1,95 1,87 Sykkylven 86 7 Troms 2,00 1,98 2,00 1,81 1,80 var 31,5 år. Gjennomsnittsalderen for menn var 35,4 år når Skodje 50 35 Finnmark 2,05 2,14 1,97 1,89 1,80 det første barnet kom. Dette er ein liten nedgang på 0,1 år frå Sula 109 46 Landet 1,96 1,98 1,95 1,88 1,85 året før, for begge kjønn. Gjennomsnittsalderen blant sam- Giske 95 50 Samla fruktbarheitstal: gjennomsnitt tal levandefødde barn kvar kvinne kjem til å føde i heile kvinna sin buarar og einslege var lågare, for begge kjønn. Haram 101 10 fødedyktige periode (15-49 år)

Vestnes 66 1 Kjelde: SSB Utviklinga i tal fødde viser at det blir fødd stadig færre barn Rauma 76 -20 Utviklinga i tal kvinner 15-49 år i Møre og Romsdal i Møre og Romsdal. Trenden er årleg nedgang. Nedgangen Nesset 30 -5 heng først og fremst saman med at talet på kvinner i alders- Midsund 24 12 58000 gruppa 15-49 år går ned, for samla fertilitetstal har halde seg Sandøy 16 -1 57000 på same nivå dei siste åra. Samla fertilitetstal for kvinner i Aukra 40 9 Fræna 110 51 56000 Møre og Romsdal i perioden 2008-2012 var på 2,01. Til saman- Eide 40 16 55000 likning var landsgjennomsnittet på 1,9. Averøy 58 0 54000 Gjemnes 29 -2 Fødselsoverskotet i Møre og Romsdal var i 2012 på 562. Det Tingvoll 25 -3 53000 var fødselsoverskot i 24 kommunar i fjor. Som i 2010 og 2011 Sunndal 52 -39 52000 var fødselsoverskotet størst i Ålesund, med 213 i 2012. Alle Surnadal 52 -21 kommunane på Sunnmøre hadde fødselsoverskot i fjor, med Rindal 17 -12 51000 Halsa 10 -10 unntak av to. 50000 Smøla 22 -8 12 kommunar hadde fødselsunderskot. Størst underskot var Aure 38 0 49000

det i Sunndal og Surnadal. Blant kommunane med fødsels- Møre og Romsdal 2 833 562 48000 underskot, var over halvparten nordmørskommunar. Landet 60 255 18 263 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 1. Fødselsoverskot = fødde - døde

12 12 Kjelde: Folkehelseinstituttet / SSB Kjelde: Folkehelseinstituttet Skilnaden i levealder blir stadig Forventa levealder ved fødsel. Møre og Romsdal Forventa levealder, ulike alderskull 86 1986-2000 1997-2011 mindre Menn Kvinner menn kvinner menn kvinner 84 Vi blir stadig eldre. Jenter fødde i 2012 kan forvente å bli 82,8 Molde 76 82 79 84 82 år, medan gutar kan forvente å bli 78,3 år. Det gir ein skilnad Ålesund 75 81 78 83 mellom kjønna på 4,5 år. Menn har lenge hatt ei gunstigare ut- 80 Kristiansund 74 80 77 81 Vanylven 76 82 78 84 vikling i levealderen1 enn kvinner. Denne trenden heldt fram i 78 Sande 75 84 77 85 2012. I 1986 kunne nyfødde jenter forvente å leve 6 år lengre 76 Herøy 76 82 79 84 enn gutar. Denne skilnaden er no redusert til 4,5 år. Alder 74 Ulstein 78 83 78 85 Jenter fødde i Møre og Romsdal i 2012 kan forvente å bli 83,9 72 Hareid 76 83 78 84 Volda 76 82 79 85 år, medan gutar kan forvente å bli 79 år. Dette er om lag same 70 Ørsta 77 83 78 85 skilnad mellom kjønna som vi har på landsbasis. Samtidig 68 Ørskog 77 80 81 82 syner tala at jenter fødde i Møre og Romsdal kan forvente å 66 Norddal 78 81 78 84 leve lengre enn jenter elles i landet, medan gutar har ein noko 2 Stranda 77 83 80 86 kortare forventa levealder. 201 Stordal 74 84 79 85 1971-1975 1981-1985 1991-1995 2001-2005 2006-2010 Sykkylven 77 83 80 85 I Noreg kan kvinner fødde i perioden 1997-2011 forvente å Skodje 77 82 78 83 bli 82 år, og menn fødde i same periode 77 år. I Møre og Sula 77 82 79 85 Romsdal er forventa levealder for den same gruppa 83 år for Giske 76 83 79 85 kvinner og 78 år for menn. Haram 78 83 79 83 Høgast forventa levealder blant kvinner i dette alderskullet Som i landet elles, blir skilnaden i levealder mellom kjønna Vestnes 75 82 78 82 Rauma 75 82 78 83 er i Stranda. Her kan kvinner fødde i perioden 1997-2011 stadig mindre i Møre og Romsdal. Trendane viser at forventa Nesset 76 82 77 83 forvente å bli 86 år. Dette er tre år lengre enn fylkesgjen- levealder for begge kjønn aukar, men som i landet elles har Midsund 76 83 77 85 nomsnittet. I heile 29 kommunar er levealderen blant kvinner menn hatt ei gunstigare utvikling i levealderen enn kvinner. Sandøy 73 82 77 83 forventa å vere like høg eller høgare enn fylkesgjenomsnittet. Tala viser at menn fødde i åra 1986-2000, kan forvente å bli Aukra 77 82 81 84 Berre to kommunar har lågare forventa levealder for kvinner 75 år, medan menn fødde i perioden 1997-2011 kan forvente Fræna 74 82 77 84 enn landet elles, og det er Kristiansund (81 år) og Halsa (80 år). å bli 78 år. Dette er ein auke på tre år. Til samanlikning har Eide 74 80 77 83 levealderen til kvinnene auka med eitt år, når vi samanliknar Averøy 75 81 79 82 Høgaste forventa levealder blant menn i alderskullet 1997- dei to kulla 1986-2000 og 1997-2011. Samanliknar vi utvik- Gjemnes 75 80 78 84 2011 er i Ørskog og Aukra, begge 81 år. Dette er tre år lengre linga i Møre og Romsdal med landet elles, viser ho at forventa Tingvoll 75 80 78 83 enn fylkesgjennomsnittet, og fem år lengre enn på Smøla, der levealder for menn nasjonalt har auka med tre år og for kvin- Sunndal 75 81 77 83 forventa levelader for menn er 76 år. I 25 kommunar er leve- ner med to år. Levealderen for kvinner i Møre og Romsdal har Surnadal 76 81 78 82 alderen blant menn forventa å vere like høg eller høgare enn med andre ord hatt ei noko svakare utvikling enn elles i landet. Rindal 77 81 80 83 fylkesgjennomsnittet. I 10 kommunar er forventa levealder Halsa 74 79 77 80 1. Forventa levealder er eit demografisk, nyansert mål på dødelegheit i ei befolkning. Smøla 73 80 76 83 for menn som i landet elles (77 år). Berekningane tek høgde for variasjonar i kjønn- og alderssamansetting. Aure 74 81 77 82

Møre og Romsdal 75 82 78 83

Landet 74 80 77 82 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 13 Kjelde: SSB Kjelde: SSB 9 prosent av befolkninga er Innvandrarar og norskfødde Innvandrarbefolkninga etter kjønn 2013 med innvandrarforeldre Relativ del innvandrarar Menn Kvinner menn (%) 2011 2012 2013 Molde 1 253 1 021 55,1 Talet på innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre Innbyggarar i alt 253 904 256 628 259 404 Ålesund 2 461 1 978 55,4 2 auka med nærare 3 000 i 2012. Ved årsskiftet var det om lag Innvandrarbefolkninga 19 509 22 143 25 047 Relativ del av befolkninga 7,7 8,6 9,7 Kristiansund 1 230 1 020 54,7 INNVANDRARBEFOLKNINGA 22 850 innvandrarar og 2 200 norskfødde med innvandrar- Vanylven 78 85 47,9 foreldre i Noreg. Kjelde: SSB Sande 250 132 65,4 Innvandrarar og norskfødde med Herøy 388 426 47,7 Innvandrarane stod for 8,8 prosent av befolkninga i Møre og innvandrerforeldre, etter landbakgrunn Ulstein 703 371 65,5 Romsdal ved inngangen til 2013, medan norskfødde med inn- 2011 2012 2013 Hareid 375 300 55,6 vandrarforeldre utgjorde 0,9 prosent. Innvandrarane hadde Europa unntatt Tyrkia 12 493 14 587 16 658 bakgrunn frå 160 ulike land. Afrika 1 520 1 721 2 140 Volda 342 328 51,0 Asia med Tyrkia 4 647 4 935 5 270 Ørsta 329 301 52,2 Nord-Amerika 259 252 268 Ørskog 152 125 54,9 Sør- og Mellom-Amerika 524 577 637 Norddal 77 75 50,7 Oseania 66 71 74 Innvandrarane frå Polen dominerer Stranda 316 259 55,0 Innvandrarbefolkninga i alt 19 509 22 143 25 047 Stordal 85 70 54,8 Blant innvandrarane og norskfødde med innvandrarforeldre, Kjelde: SSB Sykkylven 379 363 51,1 hadde nærare 67 prosent europeisk bakgrunn. Dette er ein Innvandrarbefolkninga Skodje 151 142 51,5 liten auke frå året før, då delen var 66 prosent. Det er innvan- i Møre og Romsdal etter alder Sula 388 289 57,3 drarane frå Polen som dominerer. Som i Noreg, er polakkane 2011 2012 2013 Giske 331 293 53,0 den desidert største innvandrargruppa i Møre og Romsdal, 0 år 293 339 374 Haram 590 523 53,0 med 4 823 busette ved inngangen til 2013. Dette er om lag 300 1-5 år 1 186 1 375 1 607 Vestnes 339 269 55,8 færre enn innbyggjartalet i Hareid kommune (5 100) og betyr 6-12 år 1 373 1 549 1 773 Rauma 234 230 50,4 at kvar 5. innvandrar i Møre og Romsdal har polsk bakgrunn. 13-15 år 663 683 733 16-19 år 817 918 1 046 Nesset 68 73 48,2 Den nest største gruppa er innvandrarar frå Litauen, med 20-44 år 10 689 12 274 13 923 Midsund 99 112 46,9 2 350 personer. Dette er om lag like mange som er busett i 45-66 år 3 931 4 436 4 981 Sandøy 84 74 53,2 67-79 år 430 432 469 Aukra 165 139 54,3 Gjemnes kommune. Til samanlikning hadde 7 kommunar i 80 år eller eldre 127 137 141 Fræna 346 345 50,1 fylket har færre enn 2 350 innbyggjarar i 2012. I alt 19 509 22 143 25 047 Eide 117 99 54,2 Kjelde: SSB Averøy 224 186 54,6 Busette innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i fylket 1. 1. 2013. Dei største landgruppene Gjemnes 77 72 51,7 5000 Tingvoll 125 118 51,4 Sunndal 272 251 52,0 4000 Surnadal 98 115 46,0 3000 Rindal 13 17 43,3 2000 Halsa 28 27 50,9

1000 Smøla 82 81 50,3 Aure 153 144 51,5 0 Polen Litauen Tyskland Filippinene Thailand Latvia Romania Sri Lanka Sverige Somalia Russland Irak Eritrea Bosnia- Hercegovina Møre og Romsdal 12 402 10 453 54,3

14 Kjelde: SSB Flest innvandrar i Ålesund Innvandrara og norskfødde med innvandrarforeldre i prosent av folketalet 1.1. 2013 Det bur innvandrar i alle kommunane i fylket, men det er klart flest innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i Ålesund, med 4 889 personar. I relative tal er det flest busette innvandrarar i Stordal. Av eit samla innbyggjartal på 1 052 er 16,3 prosent innvandrarar og norskfødde med innvandrar- foreldre. Deretter følgjer Hareid (5 100) med 15,4 prosent og Ulstein (7 900) med 14,8 prosent. > Landssnittet (14,1 prosent) Kommunen med lågast del innvandrarar og norskfødde med Smøla > Fylkessnittsnittet (9,7 prosent) innvandrarforeldre var Rindal. Her var 1,5 prosent av inn- byggjarane innvandrarar eller norskfødde med innvandrar- 5-9 prosent bakgrunn. < 5 prosent Aure

Halsa Kristiansund Rindal Fleire menn enn kvinner blant Averøy Tingvoll innvandrarane Surnadal Fræna Eide Gjemnes Det er fleire menn enn kvinner blant innvandrarar og norsk- Sandøy Aukra fødde med innvandrarbakgrunn i Møre og Romsdal. Årsaka Molde til dette er arbeidsinvandringa til fylket. Av registrert busette Midsund ved inngangen til 2013 var 13 500 menn, noko som svarar Nesset til nærare 55 prosent av innvandrarbefolkninga på 25 000. Sunndal Haram Giske Vestnes Skodje I dei fleste kommunane, med unntak av Vanylven Herøy, Nesset, Ålesund Ørskog Rauma Midsund, Fræna, Surnadal, Rindal og Smøla, var det fleire Ulstein Sula Herøy Stordal menn enn kvinner i innvandrarbefolkninga ved inngangen Hareid Sykkylven til 2013. Høgast relativ del menn blant innvandrarane var det Norddal Sande i Sande og Ulstein kommunar, med høvesvis 67 prosent og Ørsta 64 prosent menn. Stranda

Vanylven Volda

www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 15 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Flest barn og unge i tettbygde strøk Innanlandsk flytting etter kommune Aldergruppa 0-17 år 0-17 år i 2012 i Møre og Romsdal 2013 Per 1. januar 2013 var det 58 209 barn og unge i alderen 0–17 år i Møre og Romsdal. 29 809 gutar og 28 400 jenter. Av 12000 Gutar 3 desse bur nærare 70 prosent i tettbygde strøk, og den største Jenter

BARN OG UNGE delen finn vi i byane Ålesund, Molde og Kristiansund. 10000 Innflytting Utflytting Netto innflytting Innan 2020 er det berekna at delen barn og unge i alderen Molde 212 160 52 8000 0–17 år veks til i underkant av 61 000 i Møre og Romsdal. Ålesund 263 352 -89 Det er deretter forventa ein jamn vekst fram til 2030 for både Kristiansund 161 145 16 Vanylven 13 9 4 gutar og jenter i denne aldersgruppa, sjølv om talet på gutar 6000 framleis er høgare enn talet på jenter. Denne tendensen kan Sande 29 17 12 vi også sjå på nasjonalt nivå. Samla for bykommunane Kristian- Herøy 54 38 16 Ulstein 65 82 -17 sund, Molde og Ålesund er det venta ein vekst i aldersgruppa 4000 Hareid 44 36 8 0–17 år fram mot 2030 på om lag 20 prosent. Størst i Kristian- Volda 75 73 2 sund med 23 prosent. Ørsta 85 66 19 2000 Ørskog 20 13 7 Norddal 5 18 -13 Stranda 13 29 -16 0 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-17 år Størst innanlandsk flyttegevinst av Stordal 14 8 6 Sykkylven 18 30 -12 Kjelde: SSB barn og unge til Molde Skodje 51 36 15 Framskriving av aldersgruppa 0-17 år Møre og Romsdal hadde både innanlandsk og utanlandsk Sula 83 52 31 i Møre og Romsdal flyttegevinst av barn og unge i alderen 0–17 år i 2012. Blant Giske 105 64 41 Haram 65 62 3 kommunane i fylket var det Molde som hadde den største 68000 Vestnes 52 41 11 innanlandske flyttegevinsten, og Ålesund hadde det største Rauma 42 41 1 66000 innanlandske flyttetapet. I Ålesund var det mange som flytta Nesset 22 19 3 i aldersgruppa 0–5 år, noko som kan indikere at det er små- Midsund 12 14 -2 64000 barnsfamiliar som flyttar frå kommunen. Sandøy 2 10 -8 Aukra 27 21 6 62000 Fræna 68 79 -11 I alt hadde 12 av 17 kommunar på Sunnmøre positiv innan- 60000 landsk nettoinnflytting i aldersgruppa 0-17 år i 2012. Av Eide 39 28 11 Romsdalskommunane hadde 5 av 8 positiv nettoinnflytting, Averøy 39 38 1 58000 Gjemnes 5 7 -2 mens berre 4 av 11 kommunar på Nordmøre opplevde det Tingvoll 24 28 -4 56000 same på same tid. Sunndal 34 56 -22 54000 Surnadal 30 37 -7 Når det gjeld nettoinnvandringa av barn og unge i alders- Rindal 8 13 -5 52000 gruppa 0–17 år frå utlandet, var det Ålesund som har flest Halsa 10 12 -2 med 126 i 2012 deretter Molde, Sunndal og Kristiansund. I alt Smøla 10 14 -4 50000 Aure 33 21 12 for heile fylket 677 i denne aldersgruppa. 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 Møre og Romsdal 1 832 1 769 63

16 Kjelde: SSB. Kjelde: SSB. 9 prosent av barn og unge har Flytting til og frå utlandet 0 -17 år, 2012 Barn 0-17 år etter innvandringskategori Inn- Ut- Netto- 1. januar 2013 utanlandsk bakgrunn vandring vandring innvandring Av barn og unge i Møre og Romsdal hadde 9 prosent utan- Molde 82 19 63 Ålesund 151 25 126 1 landsk bakgrunn ved inngangen til 2013. Dette talet er lågare Kristiansund 76 19 57 enn for landet elles, som var på 14 prosent. Blant barn og unge Vanylven 7 - 7 med utanlandsk bakgrunn skil vi mellom ulike kategoriar1. Av Sande 11 3 8 Herøy 36 4 32 desse er den største gruppa norskfødde med ein utanlandsfødd Ulstein 38 7 31 forelder. Den nest største gruppa barn og unge med utanlandsk Hareid 18 4 14 I alt med to Fødd i Noreg norskfødde foreldre Innvandrarar Norskfødde med innvandrarforeldre Utenlandsfødde med ein norskfødd forelder Norskfødde med ein utenlandsfødt forelder Utenlandsfødde med to norskfødde foreldre bakgrunn i Møre og Romsdal, er innvandrarar. Volda 26 1 25 Landet 1 122 897 840 099 62 439 90 544 10 422 108 873 10 520 Ørsta 16 5 11 Barn og unge frå 0-17 år med to utanlandsfødde foreldre kan Ørskog 9 - 9 M&R 58 209 47 877 3 046 1 981 443 4 317 545 Norddal 4 1 3 1. Kategorien inneheld også utanlandsadopterte. vi til ein viss grad identifisere opphavslandet til. Av desse har Stranda 22 4 18 2 dei fleste bakgrunn frå land utanfor Europa . Deretter finn Stordal 4 - 4 Kjelde: SSB. vi flest frå Aust-Europa. Færrast har vi frå Nord-Amerika og Sykkylven 27 3 24 Oseania. Av bykommunane utmerkar Ålesund seg med ein Skodje 8 6 2 Barn 0-17 år etter de 10 hyppigst forekommende Sula 22 6 16 nasjonalitetsgruppene. 1. januar 2013 stor del barn og unge med bakgrunn frå Aust- Europa, medan Giske 22 7 15 I alt Gutar Jenter Kristiansund har størst del barn og unge med bakgrunn frå Haram 42 4 38 Polen 939 508 431 Vest-Europa. Vestnes 19 5 14 Rauma 8 3 5 Litauen 438 220 218 Nesset 1 - 1 Tyskland 395 207 188 Høgare del barnevernstiltak enn i Midsund 6 - 6 Somalia 252 140 112 Sandøy 2 2 - Sri Lanka 252 135 117 landet elles Aukra 11 4 7 Irak 183 98 85 Fræna 41 3 38 Ved utgangen av 2012 var det 31,1 barn med barnevernstiltak Eide 5 4 1 Eritrea 182 93 89 per 1000 barn i fylket (0-22 år). Dette er høgare enn i landet Averøy 10 4 6 Thailand 165 85 80 elles, der talet ligg på 26,6 per 1000 barn. Flest barn med tiltak Gjemnes 1 - 1 Latvia 157 76 81 Tingvoll 7 3 4 Afghanistan 123 76 47 finn vi i Halsa, Tingvoll og Hareid kommunar. Nesset, Aukra og Sunndal 60 - 60 Møre og Romsdal1 5 027 2 650 2 377 Sandøy har færrast barn med tiltak. Surnadal 6 - 6 Rindal 2 - 2 1. Omfattar innvandrarar (fødd i utlandet av to utenlandsfødde foreldre) og norskfødde med Av barnevernstiltaka i fylket og i landet elles er det ei overvekt Halsa - - - innvandrerforeldre. av hjelpetiltak, som til dømes bruk av støttekontakt, barnehage- Smøla 2 2 - Aure 24 1 23 plass, avlastningstiltak i heimen eller andre foreldrestøttande Møre og Romsdal 826 149 677 metodar. Talet på omsorgstiltak, som til dømes opphald i foster- Landet 15 108 5 362 9 746 heim eller barn- og ungdomsinstitusjonar, er tilsvarande lågt. Kjelde: SSB. Trass i ein høgare del barnevernstiltak per 1000 barn har Møre Barn 0-17 etter landbakgrunn1 og kjønn. 1. januar 2013 og Romsdal færre årsverk i barnevernstenesta enn landet elles. Asia, Afrika, Vest-Europa Mellom- og Sør- Nord-Amerika, Flest tilsette per 1000 barn i alderen 0–17 år finn vi i Halsa og I alt Norge Norden2 Øst-Europa2 (unntatt Tyrkia)2 Amerika, Tyrkia2 Oseania2 Gjemnes, medan Midsund, Skodje, Giske, Stordal og Sula har Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter færrast årsverk i barnevernet per 1000 barn i alderen 0–17 år. Landet 575 654 547 243 497 230 472 684 3 366 3 269 21 384 19 845 5 062 4 796 48 004 46 083 608 566 M&R 29 809 28 400 27 159 26 023 119 96 1 123 979 304 289 1 092 1 001 12 12 1. Innvandrarar, norskfødde med innvandrarforeldre, utanlandsfødd med ein norsk- fødd forelder, norskfødde med ein utanlandsfødd forelder, utanlandsfødd med to 1. Eget, mors eller fars fødeland. norskfødde foreldre. 2. Barn med to utenlandsfødde foreldre. 2. Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika, samt Tyrkia www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 17 Kjelde: SSB Kjelde: SSB 300 000 innbyggjarar om 20 år Venta folketalsvekst neste 10 åra Venta folketalsvekst fordelt på aldersgrupper neste 10 åra i prosent mot 2022 Folketalsauken er venta å halde fram i åra som kjem, og dei

neste 10 åra er folketalet i fylket venta å auke med 27 000 0-9 år Ulstein 4 innbyggjarar. Fram mot 2032 førespeglar framskrivingane1 Skodje 10-19 år Giske

VENTA FOLKETALSVEKST ein auke på nærare 50 000 innbyggjarar. 20-29 år Sula Fram mot 2022 er det venta folketalsauke i 32 kommunar Kristiansund 30-39 år i fylket. I 6 av desse er veksten venta å vere større enn i Ålesund landet elles (12,6 prosent), og i 13 er veksten venta å vere 40-49 år Landet større enn fylkesgjennomsnittet (10,6 prosent). Størst vekst Molde 50-59 år er venta i Ulstein og Skodje kommunar, i begge med om lag Ørskog Hareid 25 prosent. Framskrivingane mot 2022 førespeglar dessutan 60-69 år Fræna ein tilbakegang i folketalet i fire kommunar, størst i Vanylven 70-79 år Volda (-8 prosent). Aukra 80-89 år Midsund Framskrivingane for kommunane Ålesund, Molde og Kristian- 90 år eller eldre Møre og Romsdal sund er positive, og for Kristiansund og Ålesund er veksten Stordal - 2 000 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 venta å vere større enn den nasjonale fram mot 2022. Rindal Kjelde: SSB Averøy Folketilveksten er venta å vere særleg høg i dei første fram- Venta folketalsvekst i prosent fram mot 2032 Haram skrivingsåra, og så vil han minke utover i perioden. Ein sen- Herøy tral årsak er flyttemønsteret til innvandrarane. Det er høgare Ørsta sannsyn for at desse utvandrar enn resten av befolkninga. Vestnes Vekst over 20% Smøla Over tid vil det føre til ein auke i utvandringa, og dermed ein Vekst 10-20% Eide reduksjon i nettoinnvandringa. Vekst < 10% Sandøy Nedgang Aure2 Stranda Halsa Dersom folketalsauken følgjer prognosane til SSB, vil Møre Kristiansund3 Smøla Rindal Tingvoll og Romsdal ha 304 000 innbyggjarar i 2032. I perioden 2022- Averøy Sykkylven Surnadal 2032 er det venta vekst i 31 av kommunane i fylket. Størst Fræna Eide Gjemnes Surnadal Sandøy Aukra Rauma auke er venta i Skodje, med 17 prosent. Framskrivingane Molde Midsund Sande indikerer ein relativ nedgang i folketalet i fem kommunar, Nesset Sunndal Aure Haram størst i Vanylven. Giske Vestnes Skodje Halsa Ålesund Ørskog Rauma 1. Føresetnadane for denne utviklinga er at den følgjer SSB sitt mellomalternativ Ulstein Sula Sunndal Herøy Stordal (MMMM), som er definert som middels nasjonal vekst med middels fødselstal, Hareid Sykkylven Tingvoll middels levelader, middels innanlandsk mobilitet og middels nettoinnvandring. Norddal 1 Samtidig er det viktig å understreke at det er usikkert om framskrivingane gir eit Sande Ørsta Nesset godt bilde av utviklinga framover. Den usikre faktoren er i sørleg grad innvand- Stranda Gjemnes ringa, då den er avhengig av den økonomiske situasjonen framover. Vanylven Norddal Volda Vanylven -10 -5 0 5 10 15 20 25 30

18 Kjelde:SSB Kjelde: SSB Tettstadene veks stadig raskare Tal personar i Møre og Romsdal etter tett- Busette i tett- / spreiddbygd strøk og spreidd busetting. 1992 - 2012 etter kjønn 1992 og 2012 Folk vel i stadig aukande grad å bu i tettstader. Frå 1992 til 180000 100000 2012 auka delen av befolkninga i fylket som budde i tettstader 1992 2012 med 10 prosentpoeng til 69 prosent. På landsplan budde 79 160000 80000 5 140000 Tettbygd strøk prosent av befolkninga i tettstader i 2012, men her dreg Oslo 60000 TETTSTAD og andre større byar gjennomsnittet oppover. 120000 Spreiddbygd strøk 40000 100000 I 2012 budde det 9 prosent fleire personar i tettstader enn 80000 20000 i 2002. Pressområde som Oslo, Akershus og Rogaland har 60000 0 hatt ein tettstadsvekst i folketal på over 18 prosent, medan Menn Kvinner Menn Kvinner 0 Tettbygd strøk Spredtbygd strøk Møre og Romsdal ligg på nivå med Hedmark, Oppland og 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2012 Nord-Trøndelag. Lågast vekst har det vore i Finnmark med 2,4 prosent i same periode. Kjelde: SSB Kjelde: SSB Busette og areal i tettstadar, i Relativ endring i tal busette i tettstadar, Det er to forhold som påverkar tettstadsveksten. Det viktig- Møre og Romsdal etter størrelsesgruppe 2012 siste 10 året, fylkesvis aste bidraget er at eksisterande tettstader veks, både i folketal Oslo og utstrekning. Det andre er at talet på tettstader veks ettersom 2 Rogaland

stadig fleire busetnader oppfyller krava i tettstadsdefinisjonen. 2 Akershus Frå 2011 til 2012 hadde fylket ein folketalsvekst på 1,1 prosent. Størrelsegruppe tettstadar Tal Busette i km Areal Innbyggarar per km del Prosentvis etter størrelse gruppe Sør-Trøndelag Folketalet i tettstadene auka med 1,2 prosent, medan folke- 200 – 499 42 14 199 20 693 8,0 Buskerud talet i spreiddbygde strøk auka med 0,8 prosent. Folketals- 500 – 1 999 27 23 170 27 859 13,1 Vest-Agder veksten fordelte seg med om lag 75 prosent i tettstadene og 2 000 – 4 999 12 35 625 35 1 032 20,1 25 prosent i spreiddbygde strøk. Ettersom delen som bur i 5 000 – 14 999 3 18 429 14 1 321 10,4 Hordaland > 15 000 3 86 048 49 1 742 48,5 tettstader berre er 69 prosent, vil denne utviklinga føre til at Aust-Agder Møre og Romsdal 87 177 471 145 1221 100,0 tettstadene veks stadig raskare. Landet 942 3 958 038 2 423 1 634 Østfold Vestfold I 2002 var det eit lite kvinneoverskot i tettstadene og eit om Kjelde: SSB lag like stort kvinneunderskot i spreiddbygde område. I 2012 Innbyggarar per km2 etter størrelsen på Nord-Trøndelag er det tilnærma kjønnsbalanse i tettstadene, medan kvinne- tettstaden. Møre og Romsdal Møre og Romsdal underskotet har blitt større i spreiddbygde område. Det store 2 000 Hedmark kvinneunderskotet i fylket i aldersgruppa 20-39 år vil for- Oppland 1 500 sterke desse tendensane i åra framover. Troms

Sogn og Fjordane 1 000 Telemark

500 Nordland

Finnmark

0 048121620 200 – 499 500 – 1999 2000 – 4999 5000 – 14999 > 15000 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 19 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Tettare i dei store tettstadane Fordelinga mellom busette i spredd- og tettbygd Areal og befolkning i tettstadar kommunevis, strøk, per kommune, fylket og landet 2012 fylket og landet 2012 Ved inngangen til 2012 budde 177 471 av innbyggarane 2 i fylket i tettstader. Fordelt over eit samla tettstadsareal på Aure 145,3 km2, gir dette ein gjennomsnittstettleik på 1 221 per- Smøla sonar pr. km2. Små tettstader har vanlegvis lågare tettleik Halsa enn større, men det er store lokale variasjonar. Dei minste Rindal Folkemengde strøk Tettbygd Prosentvis del busette i tettstadar av Areal tettstad i km Busette pr. km2 i tettstad Molde 25 488 22 676 89,0 14,4 1574

Spreddbygd strøk Surnadal tettstadene (200-500 innbyggarar) hadde i gjennomsnitt 693 Ålesund 44 416 42 234 95,1 23,7 1784 2 Sunndal innbyggarar pr. km , medan dei største (>15 000 innbyggarar) Kristiansund 23 813 20 933 87,9 10,8 1936 Tingvoll hadde 1 742. Lågast tettleik hadde Glærem i Surnadal med Vanylven 3 388 771 22,8 1,5 532 Gjemnes Sande 2 588 568 21,9 0,7 874 343 innbyggarar pr. km2, medan Kristiansund tettstad var Averøy Herøy 8 727 5 533 63,4 6,5 857 den mest kompakte med 2 232 innbyggarar pr. km2. Eide Ulstein 7 828 6 009 76,8 4,5 1324 Tettbygd strøk Fræna Hareid 5 000 4 264 85,3 4,2 1006 I 2012 budde det 4 prosent fleire i tettstader enn i 2009. Tett- Aukra Volda 8 693 5 991 68,9 4,0 1490 stadsarealet auka i same tidsrom med 3,2 prosent. Fortettinga Sandøy Ørsta 10 398 7 136 68,6 6,5 1101 i dei store tettstadene er betydeleg større enn i dei små. Frå Midsund Ørskog 2 202 1 302 59,1 1,5 862 2009 til 2012 hadde tettstader med 5 000-15 000 busette ein Nesset Norddal 1 738 411 23,6 0,7 579 folketalsauke på 5,1 prosent, men ein arealauke på berre 1,5 Rauma Stranda 4 602 3 101 67,4 3,5 896 prosent. Tettstader med 200-500 busette hadde i same periode Vestnes Stordal 1 026 640 62,4 0,8 771 ein folketalsnedgang på 0,5 prosent, men likevel ein areal- Haram Sykkylven 7 664 5 607 73,2 5,5 1014 Giske Skodje 4 184 2 642 63,1 2,5 1053 auke på 4,2 prosent. Størst vekst har det vore i tettstader med Sula Sula 8 256 7 505 90,9 7,9 948 500-2000 busette, der folketalet i perioden vaks med 7,9 prosent Skodje Giske 7 312 5 409 74,0 4,8 1120 og tettstadsarealet med 6,6 prosent. Sykkylven Haram 8 973 5 223 58,2 5,4 960 Stordal Vestnes 6 539 3 818 58,4 4,7 807 Tettstadene Ålesund og Sula har vakse seg saman og blitt den Stranda Rauma 7 428 4 529 61,0 5,7 789 klart største tettstaden i fylket, både i folketal og utstrekning. Norddal Nesset 3 004 1 170 38,9 1,9 629 I 2012 hadde desse to tettstadene til saman 48 460 innbyg- Ørskog Midsund 1 988 508 25,6 0,6 819 Sandøy 1 315 485 36,9 0,7 703 garar. På dei neste plassane kom tettstadene Molde (20 132 Ørsta Aukra 3 289 1 215 36,9 1,4 887 innbyggarar) og Kristiansund (17 456 innbyggarar). Samla Volda Fræna 9 484 4 895 51,6 4,9 1001 Hareid folketal i desse tettstadene utgjer nær halvparten av tettstads- Eide 3 442 1 309 38,0 1,8 748 Ulstein befolkninga i fylket. Tre andre tettstader har meir enn 5 000 Averøy 5 593 1 047 18,7 1,7 635 Herøy innbyggarar: Ørsta, Volda og , som utgjer tyngde- Gjemnes 2 579 549 21,3 0,9 584 Sande punkta i Eiksundregionen. Tingvoll 3 101 1 036 33,4 1,6 640 Vanylven Sunndal 7 196 5 002 69,5 4,7 1076 Kristiansund Av dei 87 tettstadene i fylket har 18 meir enn 2 000 innbyg- Surnadal 5 952 2 593 43,6 3,6 726 Ålesund garar. Desse femner om nærare 80 prosent av tettstadsbe- Rindal 2 088 698 33,4 1,0 678 Molde folkninga. 42 tettstader har mindre enn 500 innbyggarar og Halsa 1 641 Møre og Romsdal Smøla 2 182 knappe 8 prosent av tettstadsbefolkninga. Landet Aure 3 511 662 18,9 0,7 895 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Møre og Romsdal 256 628 177 471 69,2 145,3 1221 Ålesund har høgast tettstadsdel med 95 prosent av befolk- Landet 4 985 870 3 958 038 79,6 2422,9 1634

20 20 Kjelde: SSB ninga. Deretter følgjer Sula, Molde og Kristiansund. Halsa og Tettstader med meir enn 500 innb. Kommunesenter og andre regionale senter 2012 Smøla har ingen tettstader, og dermed 0 prosent.

Tettstadsdelen er ein indikator på kor spreidd eller samla folk i kommunen bur. Statistikken viser at i kommunar der den Tettstadar etter størrelse største tettstaden (kommunesenteret) har over 2 000 innbyg- > 10 000 garar, bur som regel minst 50 prosent av befolkninga i tett- stad. Det er grunn til å tru at dess høgare del av befolkninga 1000 - 9999 Regionale senter som bur i tettstad, dess betre er grunnlaget for å utvikle eit 500 - 999 Kommunesenter berekraftig kommunesenter. < 499 (kommunesenter)

Aure

Dei største tettstadsentera ligg i ein Kristiansund

Liabø ytre akse langs kysten Bruhagen Solsletta Reinsvik Rindal Dei fleste større sentera i fylket ligg i ein ytre akse langs Storbakken Skei- kysten, med eit tyngdepunkt på Sunnmøre. Alle senter med Surnadalsøra Eide Batnorden over 1 000 innbyggarar er kommunesenter, med unntak for Tornes Tingvollvågen dei tidlegare kommunesentera , Isfjorden og Reinsvik, Aukra Elnesvågen Steinshamn og industristaden Tomra. Hjelset Eidsvåg Midsund Molde I gruppa 500-1 000 innbyggarar finn vi kommunesentera Larsnes, Stordal, Midsund, Aukra, Eidsvåg, Rindal og Aure og Vestnes Sunndalsøra Roald Brattvåg Vatne Tomra Isorden dei to tidlegare kommunesentera Roald og Bud. I denne gruppa Søvik Nordstrand Skodje finn vi også viktige industristader som Ikornes og Søvik, sjuke- Giske Årset Åndalsnes Leitebakk Sjøholt husbygda Hjelset og nokre meir bustadprega tettstader. Ålesund Fosnavåg/ Langevåg Leinstrand Hareid Stordal 7 kommunesenter har mindre enn 500 innbyggarar: Fiskå, IkornesSykkylven Sylte, Steinshamn, Batnfjorden, Bruhagen, Liabø og Hopen. Kvalsund Ulsteinvik Straumgjerde Sylte Dei to sistnemnde har under 200 innbyggarar, og er såleis ikkje Larsnes Stranda tettstader i formell forstand. Ørsta Fiskå Volda

Merknad til kartet: Kartet viser alle større tettstader i fylket etter folketal og funksjon. Tettstadene inneheld som regel viktige sentrumsfunksjonar, og folketalet i tettstaden er brukt som eit mål på senteret sin storleik. Funksjonane er innpassa i eit tredelt hierarki med regionsenter, kommunesenter og andre større lokalsenter. www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 21 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Omsetnaden i detaljhandelen nærmar Omsetning i detaljvarehandelen 2012 i kr Omsetning per innbyggar i detaljhandelen (kr) Endringar 2011 - 2012 etter kommune, fylke og landet. seg 20 milliardar! Omsetning Omsetning I alt Pr. innb i alt per innb Landet I 2012 omsette detaljhandelbedriftene1 i Møre og Romsdal for 6 Tusen kr. Kroner Tusen kr. Kroner Møre og Romsdal om lag 18,6 milliardar kroner. Det er ein auke på om lag 670 Molde 2 671 993 104 643 32 361 -568

DETALJHANDEL millionar kronar frå 2011, eller om lag 3,8 prosent. Ålesund 4 999 153 112 893 141 032 1 647 Ålesund Kristiansund 2 039 084 86 096 92 596 3 513 Molde Omsetnaden per innbyggar var i 2012 72 718 kroner i Møre Vanylven 189 174 55 897 -2 574 -218 Ulstein og Romsdal, opp frå 70 744 kroner året før. I kroner var auken Sande 60 576 23 226 -93 114 Kristiansund på 1 974, noko som er ein prosentvis vekst på 2,8 prosent. Herøy 513 615 58 798 36 633 2 899 Volda Ulstein 748 287 94 515 19 500 490 Surnadal Den samla omsetnaden i Møre og Romsdal utgjer om lag 5 Hareid 173 275 34 697 5 024 583 Sunndal prosent av samla omsetnad i landet. Omsetnaden per inn- Volda 716 705 82 627 60 906 6 856 Ørsta byggar er noko lågare her i fylket enn for landet sett under Ørsta 768 581 73 031 40 670 2 857 Norddal Ørskog 90 953 41 159 11 419 3 643 Smøla eitt. På landsbasis er omsetnad per innbyggar 74 866 kroner, Norddal 120 977 69 687 9 871 6 595 Rauma noko som er 2 148 kroner eller 3 prosent høgare enn i Møre Stranda 252 498 55 035 12 922 2 669 Vestnes og Romsdal. Stordal 34 071 33 420 995 1 056 Herøy Sykkylven 396 876 51 802 23 449 3 065 Vanylven Frå 2011 til 2012 hadde Vanylven, Sande og Eide ein nedgang Skodje 107 335 25 790 2 810 165 Stranda i omsetninga i detaljhandelen, og Molde, Vanylven og Eide Sula 306 973 37 261 21 173 1 960 Aure hadde ein nedgang i omsetnaden i detaljhandelen per inn- Giske 281 571 38 598 24 531 2 644 Sykkylven byggar. Ålesund, Kristiansund og Volda hadde høgast auke i Haram 363 618 40 381 9 508 400 Fræna Vestnes 388 596 59 663 16 665 2 478 detaljhandelen. Bykommunane har høgast omsetnad i detalj- Tingvoll Rauma 446 035 60 172 10 477 1 312 Averøy handelen. Høgast er han i Ålesund med ein omsetnad på om Nesset 125 979 42 390 8 305 3 008 Rindal lag 5 milliardar, medan omsetnaden i Molde og Kristiansund Midsund 76 547 38 597 3 817 1 641 Halsa ligg på omtrentleg 2,7 og 2 milliardar. Samla utgjer omset- Sandøy 35 678 34 605 932 8 519 Nesset naden i byane om lag 52 prosent av den samla omsetnaden Aukra 97 860 31 152 4 775 2 502 Ørskog i fylket. Fræna 473 710 49 253 17 692 345 Haram Eide 132 525 38 648 -12 449 -3 521 Eide Høgast omsetnad per innbyggar i detaljhandelen var i Ålesund, Averøy 272 418 49 031 13 916 2 201 Giske med 112 893 kroner, med Molde og Ulstein på plassane bak, Gjemnes 84 200 32 000 2 686 430 Midsund Tingvoll 150 275 49 116 2 923 1 040 med høvesvis 104 643 og 94 515 kroner. I alt hadde sju kom- Sula Sunndal 556 435 77 487 11 262 2 467 Hareid munar i fylket ein høgare omsetnad per innbyggar enn landet Surnadal 473 352 78 906 13 011 1 524 Sandøy Rindal 97 851 46 604 22 013 9 807 sett under eitt. I tillegg til Ålesund, Molde og Ulstein ligg Stordal Halsa 76 218 45 738 6 486 3 756 også Kristiansund, Volda, Surnadal og Sunndal over lands- Gjemnes Smøla 128 268 60 317 5 678 2 952 gjennomsnittet. Aukra Aure 184 607 53 004 2 862 1 416 2012 Skodje 2011 Møre og Romsdal 18 635 869 72 718 673 784 1974 Sande Landet 372 473 781 74 866 12 165 562 1 637 0 20 40 60 80 100120 1. Ifølgje SSB omfattar detaljhandel vidaresal (sal utan omdanning) av nye og brukte varer til det offentlege, personleg bruk eller hushaldsbruk, via forretningar, stor- Tallene er eksklusiv omsetning av motorkjøretøyer og bensin, og eks. m.v.a. Tal i 1000 magasin, torghandel, postordreforretningar, dørsal, gatesal mv.

22 Kjelde: SSB / Møre og Romsdal fylkeskommune På leit etter kvardagsregionen – kor Kvardagsregionar er han? Dei fleste som bur i Møre og Romsdal er avhengige av arbeids- plassar, sørvistilbod og tenester i eit større område enn heim- 7 Arbeidsplassdekning i Møre og Romsdal kommunen. Grensene for dette området vil variere etter kva REGIONAR ein etterspør, og kan endre seg over tid avhengig av kommu- Over 100% 90 - 100% 80 - 90% Under 80% Smøla nikasjonar og tilbod.

Tal pendlarar på strekninga Nokre regiondanningar er likevel tydelegare og viktigare enn Aure andre. Alt etter tilnærming kan Møre og Romsdal delast inn i 1900 - 1300 ulike økonomiske regionar , bu- og arbeidsmarknadsregionar Halsa (BA-regionar) eller funksjonelle arbeids-, bu- og servicere- 1300 - 600 Kristansund gionar (ABS-regionar) som også omfattar handel, tenester og 600 - 200 Averøy Rindal kultur (sjå def. neste side). Tingvoll 200 - 0 Fræna Eide Surnadal Gjemnes Utvekslinga av arbeidskraft mellom kommunane seier noko Aukra om kva rolle kommunane har i høve til omlandet sitt. Det Sandøy er mange ulike pendlingsstraumar i fylket, men samtidig ser Molde Midsund vi at Ulstein, Ålesund, Molde, Kristiansund og Sunndal skil Nesset seg ut med å ha eit noko større pendlingsomland enn andre Haram Sunndal kommunar i fylket. Utveksling av arbeidskraft mellom Ørsta Giske Vestnes Skodje og Volda er også stor, men samtidig er innpendling frå andre Rauma Ålesund Ørskog kringliggande kommunar avgrensa. Det er også stor utveks- Sula Ulstein ling av arbeidskraft mellom Sunndal og Molde. Herøy Stordal Hareid Arbeidsplassdekninga seier noko om forholdet mellom tal Sykkylven arbeidsplassar og arbeidstakarar, og i Møre og Romsdal sett Sande under eitt, var arbeidsplassdekninga 96,2 prosent i 2012. Ørsta Norddal Kommunane med arbeidsplassoverskot i 2012 var Ulstein,

Molde, Ålesund, Sunndal, Stordal og Volda. Kristiansund Vanylven Stranda hadde marginalt færre arbeidsplassar enn arbeidstakarar. Volda

Tek vi utgangspunkt i dei store pendlingsstraumane, kan vi dele fylket inn i fire regionar. Desse er Eiksundregionen, Ålesund- regionen, Molderegionen og Kristiansundregionen. I desse re- gionane er arbeidsplassdekninga forholdsvis lik. Unntaket er Eiksundregionen Ålesundregionen MolderegionenKristiansundregionen Kristiansundsregionen. Her er arbeidsplassdekninga nokre pro- sentpoeng lågare enn i dei tre andre regionane. Ei årsak til dette er næringsstrukturen, særleg i indre delar av regionen. www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 23 Kjelde: SSB Internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt ser vi konse- Folketalsutvikling regionsvis 1993 - 2013 kvensane av den stadig pågåande sentraliseringa. Sentrali- Tal per 1 januar Endring seringa av arbeidsplassane er sterkare enn sentraliseringa av 1993 1998 2003 2008 2012 2013 1993-2003 2003-2013 2012-2013 busettinga. Samtidig ser vi at ein stadig større del av befolk- prosent prosent Tal Prosent ninga bur i tettbygde strok, og det er difor ei utfordring å Eiksundregionen 44 308 44 784 44 829 44 641 46 622 47 078 1,2 5,0 456 1,0 oppretthalde dagens busettingsmønster. Delen som bur i tett- Ålesundsregionen 79 104 81 654 84 295 86 777 91 688 92 905 6,6 10,2 1 217 1,3 Molderegionen 59 956 60 678 60 779 61 430 63 241 63 974 1,4 5,3 733 1,2 bygde strok, er lågare i Møre og Romsdal enn i landet, men Kristiansundsregionen 55 927 54 856 54 406 53 924 55 077 55 447 -2,7 1,9 370 0,7 vi kjem etter. Møre og Romsdal 239 295 241 972 244 309 246 772 256 628 259 404 2,1 6,2 2 776 1,1

Det er til dels store regionale skilnadar i tettstadsbusetting Kjelde: SSB Kjelde: SSB i fylket. I Ålesundregionen bur 81 prosent av befolkninga Prosentvis del busette i tettbygd strok 2012 Omsetning i detaljhandelen per innbyggar i i tettstad, medan berre 56 prosent gjer det i Kristiansund- 100 dei største bykommunane i fylket 2012 120000 regionen. Eiksundregionen (65 prosent) og Molderegionen 80 (66 prosent) har om lag same tettstadsdel, men har likevel 100000 Snitt Møre og Romsdal 60 svært ulik senterstruktur. Ålesundsregionen synest dermed å 80000 ha eit større urbant potensial enn dei andre regionane. 40 60000 20 40000 Ulike næringar fungerer ulikt i høve til dimensjonen sentrali- 20000 0 sering / desentralisering. Jordbruk, fiskeri og industri verkar i Kristiansund- Molde- Ålesund- Eiksund- 0 region regionen regionen regionen Molde Ålesund Kristiansund liten grad regiondannande i ein funksjonell forstand, sjølv om fiskeri verkar sentraliserande og industri dannar pendlingsre- Kjelde: Senterboka 2013 gionar. Tenesteytande næringar skaper i sterkare grad regionale Kjøpesenterhandelen i Møre og Romsdal band enn andre næringar, då desse dannar både pendlingsom- Endring i omsetning i % land og tenesteomland, og der tenesteomlandet er større enn pendlingsomlandet. Medan eit pendlingsomland strengt tatt skil seg frå andre pendlingsomland berre ved pendlingsom- fang, skil tenesteomland seg frå kvarandre både i omfang og Innbyggarar 2011 kjøpesentre Tal pr 31.12.11 1000 Salsareal kvm butikkar Tal Butikken si omsetning i mill kr Butikkhandel Senterhandel Omsetnings del i % kjøpesentre Omsetning per kvm kr salsareal, per Salsareal innb, kvm 1 breidde i tenesteytinga (Jukvam 2002) . Det vil seie at ulike Region Ulsteinvik/Ørsta-Volda 46 454 6 47 95 904 2,1 -1,9 31,3 19 350 1,01 senter har ulike funksjonar med ulikt nedslagsfelt. I NIBR si Region Ålesund 91 006 4 93 210 2 422 2,3 0,5 35,9 28 156 1,02 hierarkiske inndeling av sentera i Noreg, er Ålesund og Molde Region Molde 60 311 6 86 140 1 588 1,0 1,7 36,3 18 430 1,40 klassifisert som mellomstore byar, Kristiansund, Volda og Ørsta Region Sunndalsøra 10 315 1 14 27 276 2,3 2,6 39,3 19 297 1,39 Region Kristiansund 37 505 5 35 100 768 2,9 3,4 30,0 21 986 0,90 som småbyar, og Ulstein, Rauma, Sunndal og Surnadal som Region Surnadal 7 602 1 11 21 188 2,4 0,2 35,3 17 166 1,27 bygdesenter. Sum Møre og Romsdal 253 193 23 286 593 6 146 21 490 1,13 Sum Noreg 4 953 493 403 4 295 10 744 121 289 2,5 2,2 34,8 28 238 0,84 Vi har ikkje konkrete tal på korleis vi tenestependlar i Møre Møre og Romsdal sin del av landet i prosent 5,1 5,7 6,7 5,5 5,1 og Romsdal. Statistikken kan likevel gje oss nokre innblikk. Statistisk sentralbyrå (1999) deler Møre og Romsdal inn i sju økonomiske regionar. Økonomisk region er ei regional inndeling på nivået mellom fylke og kommune. Inndelinga bygger på kriterium som handel og arbeidsmarknad og skal representere eit tenleg publiseringsnivå for statistikk, samtidig som han skal svare til det regionale nivået som EU har definert som si NUTS4-inndeling. Ein konsekvens av dette er at dei økonomiske regionane ikkje kan krysse fylkesgrensene.

NIBR (2013) deler fylket inn i 12 bu- og arbeidsmarknadsregionar. Inndelinga tek utgangspunkt i senterstrukturen, men det er ikkje slik at kvart senter dannar sin eigen region. 1. I følgje Jukvam (2002) verkar fiskeria sentraliserande, men hovudsakleg dannar Nokre regionar har difor fleire senter. Inndelingsarbeidet er i hovudsak basert på ulike kombinasjonar av tre kjenneteikn ved kommunen: Plassering i senterstrukturen, pendling fiskeria homogene kystregionar snarare enn funksjonelle regionar. mellom kommunar og reisetid mellom kommunesentera.

24 24 Kjelde: SSB Kjelde: SSB I 2012 var sysselsettinga i sørvisnæringane i fylket på til saman Sysselsette personar etter arbeidsstad Arbeidsplassdekning 2012 34 prosent. Klart høgast var ho i Ålesund (45 prosent), Kristian- i ulike sørvisnæringar, 2012 per region og kommune sund (41 prosent) og Herøy (41 prosent). I Rauma og Molde Kr.sundregionen

1 Sunndal kommunar var sysselsettinga i desse næringane 36 prosent. Kristiansund Surnadal Om vi ser Ulstein, Herøy, Volda og Ørsta under eitt, var syssel- Smøla Rindal settinga i sørvisnæringane i gjennomsnitt 33 prosent. Både Sørvis- næringar Alle næringar Del sørvis - næringar av alle næringar i prosent Aure Sunndal og Ulstein, som er industrikommunar, hadde ei Molde 6 206 17 170 36,1 Halsa Averøy sysselsetting i sørvisnæringane som var lågare enn fylket elles. Ålesund 12 351 27 616 44,7 Tingvoll Kristiansund 4 922 12 065 40,8 Molderegionen Det er naturleg å forvente at kommunar med høg sysselset- Molde Vanylven 388 1 345 28,8 Rauma ting innan sørvisnæringar, har ein tydelegare funksjon som Vestnes Sande 231 1 299 17,8 Midsund tenesteytar for omlandet sitt enn kommunar med lågare del Herøy 1 614 3 973 40,6 Aukra Fræna sysselsette i desse næringane. Ulstein 1 655 5 373 30,8 Eide Gjemnes Hareid 567 2 046 27,7 Nesset Senterboken 2013 deler Møre og Romsdal inn i seks regionar. Volda 1 368 4 526 30,2 Ålesundregionen Ålesund Talet på kjøpesenter, geografisk lokalisering og innbyggar- Ørsta 1 551 4 738 32,7 Stordal Stranda Ørskog 283 871 32,5 tal vil påverke gjennomsnittleg omsetnad, men samtidig vil Sandøy Norddal 209 881 23,7 Haram gjennomsnittleg omsetnad per kvm salsareal kunne seie noko Sykkylven Stranda 557 2 472 22,5 Norddal om tenesteomlandet. I 2011 hadde kjøpesentera i Sunndal Stordal 94 552 17,0 Ørskog Skodje og Surnadal under 10 prosent av den samla omsetnaden i Sykkylven 915 3 913 23,4 Giske Sula kjøpesentera i fylket. Lågast omsetnad per kvm salsareal var Skodje 481 1 399 34,4 Eiksundregionen Sula 805 2 694 29,9 Ulstein i Surnadal med kr 17 166. I Noreg var den gjennomsnittlege Volda Giske 704 2 434 28,9 Sande omsetnaden på kr 28 239, og i Ålesund, som var den største Herøy Haram 801 4 353 18,4 Ørsta kjøpesenterregionen i fylket, var omsetnaden på kr 28 156. Vestnes 635 2 880 22,0 Vanylven Hareid Det tyder på at sentera i Surnadal og Sunndal tener eit av- Rauma 1 289 3 562 36,2 0306090120 150 grensa omland. Nesset 171 945 18,1 Midsund 164 791 20,7 Kjelde: SSB Utdanning er ei anna næring som går inn under tenesteom- Sandøy 129 653 19,8 Sysselsette etter arbeidsstad grepet. Klart flest arbeidsplassar innan denne næringa var det Aukra 266 1 309 20,3 Fræna 938 3 545 26,5 og næring 2012, regionsvis i Ålesund, Molde og Kristiansund. Men også i Volda og Ørsta Eide 294 1 225 24,0 35000 Primær er sysselsettinga innanfor næringa høg. At Ålesund, Molde Averøy 628 2 297 27,3 30000 Sekundær og Volda er studiestader for høgare utdanning, verkar inn her. Gjemnes 153 821 18,6 Tertiær Tingvoll 265 1 075 24,7 25000 Samla gir dette eit bilete av at byane Ålesund og Molde har Sunndal 965 3 813 25,3 20000 eit stort tenesteomland. Eiksund-regionen framstår som meir Surnadal 839 2 882 29,1 polysentrisk i sin senterstruktur. Kristiansund synest å vere Rindal 183 923 19,8 15000 Halsa 134 662 20,2 eit tydeleg senter i sin region, men i noko mindre grad enn 10000 Smøla 307 1 003 30,6 Ålesund og Molde i sine regionar. Kristiansund skil seg frå Aure 390 1 542 25,3 5000 desse to byane ved at omlandet synest å ha ei svakare tilknyting Møre og Romsdal 43 452 129 648 33,5 0 til regionsenteret. Kristiansund- Molde- Ålesund- Eiksund- 1. Sørvisnæringar; Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstenester, for- regionen regionen regionen regionen retningsmessige tenester og eigedomsforvalting www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 25 Kjelde: SSB God auke i talet på sysselsette i 2012 Sysselsette 15-74 år, etter arbeidsstadsfylke. Absolutte tal og prosent Tal Prosent I Møre og Romsdal auka talet på sysselsette med 1 176 per- 2012 2011 - 2012 2011 - 2012 2008 - 2012 sonar eller 0,9 prosent i 2012. Dette er ein noko svakare vekst Østfold 118 151 -59 -0,1 -0,9 8 enn året før, og plasserer Møre og Romsdal på ein 10. plass Akershus 256 869 3 807 1,5 4,9 Oslo1 440 511 4 559 1,0 2,9

NÆRINGSLIV mellom fylka. Hedmark 86 336 792 0,9 -0,5 Oppland 87 396 -232 -0,3 -0,8 Sysselsettingsveksten i fylket var noko svakare enn i landet Buskerud 124 230 1 255 1,0 1,4 elles, der veksten var på 1,1 prosent. Møre og Romsdal var Vestfold 104 756 694 0,7 -0,5 blant dei 14 fylka i landet som hadde vekst i sysselsettinga Telemark 76 608 -85 -0,1 -2,3 Aust-Agder 48 591 444 0,9 1,1 i 2012. Rogaland og Sør-Trøndelag hadde den største veksten Vest-Agder 87 115 94 0,1 1,1 førre året – begge 2 prosent. Fire fylke opplevde ein liten Rogaland 242 698 4 753 2,0 7,0 nedgang i sysselsettinga, og størst var nedgangen i Nordland Hordaland 254 440 3 731 1,5 3,7 med 0,4 prosent. Sogn og Fjordane 54 293 5 0,0 0,9 Møre og Romsdal 129 648 1 176 0,9 2,4 Sør-Trøndelag 159 700 3 113 2,0 3,6 Dei siste fem åra auka talet sysselsette i Møre og Romsdal Nord-Trøndelag 62 865 949 1,5 3,1 med 2,4 prosent. Dette er noko mindre enn for landet sett under Nordland 115 778 -476 -0,4 0,7 eitt (2,5 prosent), størst auke dei siste åra var det i Rogaland med Troms 81 187 565 0,7 1,8 7 prosent og Akershus med 4,9 prosent. Finnmark 37 732 267 0,7 3,9 Landet 2 589 000 27 000 1,1 2,5 I 2012 vart det 734 fleire sysselsette innan sørvisnæringane i 1. Tala for Oslo i 4. kvartal 2012 ligger noko forlågt, trulig 2 500-3 500. Møre og Romsdal. Det gir ein relativ auke på 1,7 prosent frå Kjelde: SSB Kjelde: SSB 2011 til 2012. Sysselsettinga i sekundærnæringane vaks med Sysselsette 18 - 70 år i prosent av befolkninga Arbeidsplassveksten i fastlandsnoreg 2012 1,4 prosent, noko som gir 469 fleire sysselsette i same periode. Møre og Romsdal 2012 (bustad) 100 Innanfor primærnæringane vart det 377 færre sysselsette førre Rogaland Menn Sør-Trøndelag året, noko som gir ein reduksjon på 6,3 prosent. Relativt var sys- 90 Kvinner Nord-Trøndelag selsettingsveksten sterkast innan offentleg administrasjon, for- Akershus 80 svar og sosialforsikring (2,6 prosent eller 148 fleire sysselsette). Hordaland Oslo 70 Dei siste fem åra har det blitt 887 færre sysselsette i primær- Buskerud Hedmark 60 næringane, noko som svarar til ein tilbakegang på 13,7 Aust-Agder prosent. Sterkast vekst i perioden var det innan offentleg Møre og Romsdal 50 administrasjon, forsvar og sosialforsikring, med 11,4 prosent. Finnmark Troms 40 I absolutte tal har sysselsettingsveksten vore sterkast inn- Vestfold an helse- og sosialtenester, med 1 913 fleire sysselsette frå Vest-Agder 30 Sogn og Fjordane 2008-2012. Østfold 20 Telemark 10 Oppland Nordland 0 18 20 22 26 28 30 32 36 38 40 42 46 48 50 52 56 58 60 62 66 68 70 -0,50 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 24 34 44 54 64 prosent Alder

26 Kjelde: SSB 1 av 5 sysselsett i helse- og Sysselsette personar i Møre og Romsdal 4 kvartal 2008 - 2012 Endring 2008-2012 sosialtenester 2008 2009 2010 2011 2012 Tal Prosent Sørvisnæringar sysselset klart flest i Møre og Romsdal – nærare Jordbruk, skogbruk og fiske 6 472 6 323 6 202 5 962 5 585 -887 -13,7 34 prosent. Dette er noko færre enn i landet elles, der 40 pro- Bergverksdrift og utvinning 587 554 1 163 1 396 1 559 972 165,6 Industri 22 889 21 993 21 285 21 366 21 328 -1 561 -6,8 sent var sysselsett innanfor desse næringane i 2012. På same Elektrisitet, vatn og renovasjon 1 593 1 615 1 657 1 648 1 650 57 3,6 tidspunkt var 27 prosent sysselsett i sekundærnæringar i Møre Bygge- og anleggsvirksomheit 9 261 9 122 9 268 9 662 10 004 743 8,0 og Romsdal. Dette er klart fleire enn i landet som heilskap. Varehandel, motorvognreparasjonar 17 472 17 087 17 051 17 043 16 917 -555 -3,2 Transport og lagring 9 678 9 487 9 459 8 977 9 317 -361 -3,7 I Møre og Romsdal arbeidde 1 av 5 i helse- og sosialtenester i Overnattings- og serveringsvirksomheit 3 300 3 272 3 342 3 280 3 122 -178 -5,4 2012. Industrien var den nest største næringa (16,5 prosent), Informasjon og kommunikasjon 1 609 1 584 1 623 1 679 1 862 253 15,7 og varehandel var den tredje største næringa (13 prosent). Finansiering og forsikring 1 838 1 858 1 906 1 753 1 737 -101 -5,5 Til saman var om lag 50 prosent av dei sysselsette i fylket Teknisk tenesteyting, eigedomsdrift 5 046 5 117 5 004 5 352 5 635 589 11,7 Forretningsmessig tenesteyting 4 263 4 076 4 138 4 634 4 862 599 14,1 sysselsett i ein av desse tre næringane. Desse næringane var Off.adm., forsvar, sosialforsikring 5 167 5 419 5 458 5 606 5 754 587 11,4 også dei største næringane i landet. Undervisning 9 191 9 419 9 560 9 749 9 820 629 6,8 Helse- og sosialtjenester 24 595 25 252 25 763 26 400 26 508 1 913 7,8 Helse- og sosialtenester, industri og varehandel var dei største Personleg tenesteyting 3 118 3 190 3 286 3 392 3 384 266 8,5 næringane i fylket også i 2011. I absolutte tal har sysselsettinga Uoppgitt 539 470 600 573 604 65 12,1 auka innan helse- og sosialtenester og gått tilbake innan in- Møre og Romsdal 126 618 125 838 126 765 128 472 129 648 3 030 2,4 dustri og varehandel frå 2011 til 2012. Kjelde: SSB Helse- og sosialtenester var den næringa som sysselsette flest Næringsstruktur, Møre og Romsdal og landet 2012 i 25 kommunar i 2012. Klart størst sysselsetting var det i Volda, 45,0 med 31,1 prosent. I absolutte tal var sysselsettinga størst i 40,0 Ålesund, med 6 025 sysselsette. I 10 kommunar dominerte in- Møre og Romsdal dustrien. Den største industrikommunen var Haram. I Herøy Landet 35,0 kommune var transport og lagring den største næringa.

30,0 Ålesund, Molde og Kristiansund hadde ei noko høgare sys- selsetting innan sørvisnæringar enn dei andre kommunane 25,0 i fylket. Samanlikna med dei to andre byane, hadde Molde ei høgare sysselsetting innan industri og offentleg adminis- 20,0 trasjon, og i Kristiansund var nærare 10 prosent sysselsette 15,0 innan transport og lagring. I absolutte tal var sysselsettinga i industri og transport og lagring større i Ålesund enn i høvesvis 10,0 Molde og Kristiansund. 5,0

0,0 Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar, Undervisning Helse- og Personlig og fiske sosialforsikring sosialtjenester tjenesteyting www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 27 Sysselsette etter arbeidsstad og næring per 4. kvartal 2012, absolutte tal Sum alle næringar skog - Jordbruk, bruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggs- verksemd Varehandel, motorvogn- reparasjoner og Transport lagring Overnattings- og serverings- verksemd Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personlig tenesteyting Uoppgitt Molde 17 170 120 503 1 942 186 1 150 2 433 840 496 319 204 1 005 909 1 436 1 255 3 683 626 63 Ålesund 27 616 390 0 2 126 349 2 021 4 928 1 886 956 776 737 1 696 1 372 1 320 2 016 6 025 904 114 Kristiansund 12 065 160 658 885 226 879 1 765 1 157 427 155 147 652 619 508 878 2 564 335 50 Vanylven 1 345 166 129 58 10 82 152 152 6 11 9 29 29 61 114 307 21 9 Sande 1 299 70 8 506 0 48 71 97 8 0 8 24 23 35 86 272 31 12 Herøy 3 973 385 0 544 81 247 475 621 46 30 27 216 199 110 291 591 87 23 Ulstein 5 373 51 18 2 179 34 251 632 246 117 76 53 379 152 136 355 554 122 18 Hareid 2 046 47 0 660 24 153 250 163 13 9 14 79 39 87 140 316 42 10 Volda 4 526 191 0 227 6 357 485 414 68 81 56 87 177 140 692 1 408 113 24 Ørsta 4 738 265 11 713 169 485 697 340 133 83 68 165 65 228 386 787 126 17 Ørskog 871 45 0 43 33 79 138 37 27 16 18 33 14 42 73 248 20 5 Norddal 881 146 6 15 33 82 112 26 15 4 15 18 19 39 56 263 29 3 Stranda 2 472 105 3 873 33 237 177 114 123 9 9 78 47 63 182 333 76 10 Stordal 552 24 0 160 0 129 38 19 15 0 3 13 6 23 29 83 7 3 Sykkylven 3 913 66 1 1 701 40 274 433 191 31 49 35 131 45 88 233 524 60 11 Skodje 1 399 34 0 213 0 164 130 258 10 0 13 32 38 43 115 316 26 7 Sula 2 694 88 0 596 0 275 460 166 17 15 13 65 69 68 174 628 45 15 Giske 2 434 310 1 369 0 154 161 321 65 9 15 48 85 83 190 539 64 20 Haram 4 353 178 0 2 088 7 217 319 181 65 41 21 72 102 91 279 613 65 14 Vestnes 2 880 136 0 672 40 215 283 135 46 12 24 50 85 81 235 795 48 23 Rauma 3 562 217 7 550 58 368 570 386 63 49 21 85 115 124 237 635 57 20 Nesset 945 91 7 87 25 120 74 25 15 0 21 21 15 46 87 275 26 10 Midsund 791 111 0 124 0 115 44 64 8 1 7 27 13 21 60 181 12 3 Sandøy 653 52 0 225 13 26 26 61 18 0 6 2 16 28 36 128 15 1 Aukra 1 309 82 136 233 0 90 90 95 19 5 5 28 24 62 120 291 21 8 Fræna 3 545 332 13 633 11 316 379 359 41 4 45 52 58 177 317 716 69 23 Eide 1 225 66 46 184 14 163 147 64 4 5 17 27 30 49 102 270 30 7 Averøy 2 297 228 1 469 29 273 178 173 47 19 6 67 138 60 144 408 41 16 Gjemnes 821 120 1 86 3 81 64 27 18 0 7 20 17 56 100 202 13 6 Tingvoll 1 075 130 1 75 0 135 97 41 21 2 10 55 39 55 114 258 36 6 Sunndal 3 813 220 0 1 065 137 263 401 174 66 56 32 131 105 91 257 708 96 11 Surnadal 2 882 354 7 347 52 225 364 142 54 14 36 134 95 106 217 670 47 18 Rindal 923 101 1 199 0 120 79 29 12 4 18 23 18 34 57 207 17 4 Halsa 662 120 0 121 1 43 52 35 8 0 9 17 13 33 33 159 11 7 Smøla 1 003 190 1 94 24 51 98 116 18 7 5 46 17 48 63 202 16 7 Aure 1 542 194 0 266 12 116 115 162 26 1 3 28 55 82 97 349 30 6 Møre og Romsdal 129 648 5 585 1 559 21 328 1 650 10 004 16 917 9 317 3 122 1 862 1 737 5 635 4 862 5 754 9 820 26 508 3 384 604 Landet 2 589 000 65 452 61 991 229 192 28 880 201 904 363 854 142 406 83 337 89 849 48 790 159 069 133 515 158 032 203 142 510 773 95 009 13 805

28 28 Kjelde: SSB Sysselsette etter arbeidsstad og næring per 4. kvartal 2012, i prosent - Jordbruk, skog - Jordbruk, bruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og snleggs- verksemd Varehandel, motorvognrepar asjoner og Transport lagring Overnattings- og serverings- verksemd Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tenesteyting, eigedomsdrift - Forretningsmes sig tenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og so - sialtenester Personlig tenesteyting Uoppgitt Molde 0,7 2,9 11,3 1,1 6,7 14,2 4,9 2,9 1,9 1,2 5,9 5,3 8,4 7,3 21,5 3,6 0,4 Ålesund 1,4 0,0 7,7 1,3 7,3 17,8 6,8 3,5 2,8 2,7 6,1 5,0 4,8 7,3 21,8 3,3 0,4 Kristiansund 1,3 5,5 7,3 1,9 7,3 14,6 9,6 3,5 1,3 1,2 5,4 5,1 4,2 7,3 21,3 2,8 0,4 Vanylven 12,3 9,6 4,3 0,7 6,1 11,3 11,3 0,4 0,8 0,7 2,2 2,2 4,5 8,5 22,8 1,6 0,7 Sande 5,4 0,6 39,0 0,0 3,7 5,5 7,5 0,6 0,0 0,6 1,8 1,8 2,7 6,6 20,9 2,4 0,9 Herøy 9,7 0,0 13,7 2,0 6,2 12,0 15,6 1,2 0,8 0,7 5,4 5,0 2,8 7,3 14,9 2,2 0,6 Ulstein 0,9 0,3 40,6 0,6 4,7 11,8 4,6 2,2 1,4 1,0 7,1 2,8 2,5 6,6 10,3 2,3 0,3 Hareid 2,3 0,0 32,3 1,2 7,5 12,2 8,0 0,6 0,4 0,7 3,9 1,9 4,3 6,8 15,4 2,1 0,5 Volda 4,2 0,0 5,0 0,1 7,9 10,7 9,1 1,5 1,8 1,2 1,9 3,9 3,1 15,3 31,1 2,5 0,5 Ørsta 5,6 0,2 15,0 3,6 10,2 14,7 7,2 2,8 1,8 1,4 3,5 1,4 4,8 8,1 16,6 2,7 0,4 Ørskog 5,2 0,0 4,9 3,8 9,1 15,8 4,2 3,1 1,8 2,1 3,8 1,6 4,8 8,4 28,5 2,3 0,6 Norddal 16,6 0,7 1,7 3,7 9,3 12,7 3,0 1,7 0,5 1,7 2,0 2,2 4,4 6,4 29,9 3,3 0,3 Stranda 4,2 0,1 35,3 1,3 9,6 7,2 4,6 5,0 0,4 0,4 3,2 1,9 2,5 7,4 13,5 3,1 0,4 Stordal 4,3 0,0 29,0 0,0 23,4 6,9 3,4 2,7 0,0 0,5 2,4 1,1 4,2 5,3 15,0 1,3 0,5 Sykkylven 1,7 0,0 43,5 1,0 7,0 11,1 4,9 0,8 1,3 0,9 3,3 1,2 2,2 6,0 13,4 1,5 0,3 Skodje 2,4 0,0 15,2 0,0 11,7 9,3 18,4 0,7 0,0 0,9 2,3 2,7 3,1 8,2 22,6 1,9 0,5 Sula 3,3 0,0 22,1 0,0 10,2 17,1 6,2 0,6 0,6 0,5 2,4 2,6 2,5 6,5 23,3 1,7 0,6 Giske 12,7 0,0 15,2 0,0 6,3 6,6 13,2 2,7 0,4 0,6 2,0 3,5 3,4 7,8 22,1 2,6 0,8 Haram 4,1 0,0 48,0 0,2 5,0 7,3 4,2 1,5 0,9 0,5 1,7 2,3 2,1 6,4 14,1 1,5 0,3 Vestnes 4,7 0,0 23,3 1,4 7,5 9,8 4,7 1,6 0,4 0,8 1,7 3,0 2,8 8,2 27,6 1,7 0,8 Rauma 6,1 0,2 15,4 1,6 10,3 16,0 10,8 1,8 1,4 0,6 2,4 3,2 3,5 6,7 17,8 1,6 0,6 Nesset 9,6 0,7 9,2 2,6 12,7 7,8 2,6 1,6 0,0 2,2 2,2 1,6 4,9 9,2 29,1 2,8 1,1 Midsund 14,0 0,0 15,7 0,0 14,5 5,6 8,1 1,0 0,1 0,9 3,4 1,6 2,7 7,6 22,9 1,5 0,4 Sandøy 8,0 0,0 34,5 2,0 4,0 4,0 9,3 2,8 0,0 0,9 0,3 2,5 4,3 5,5 19,6 2,3 0,2 Aukra 6,3 10,4 17,8 0,0 6,9 6,9 7,3 1,5 0,4 0,4 2,1 1,8 4,7 9,2 22,2 1,6 0,6 Fræna 9,4 0,4 17,9 0,3 8,9 10,7 10,1 1,2 0,1 1,3 1,5 1,6 5,0 8,9 20,2 1,9 0,6 Eide 5,4 3,8 15,0 1,1 13,3 12,0 5,2 0,3 0,4 1,4 2,2 2,4 4,0 8,3 22,0 2,4 0,6 Averøy 9,9 0,0 20,4 1,3 11,9 7,7 7,5 2,0 0,8 0,3 2,9 6,0 2,6 6,3 17,8 1,8 0,7 Gjemnes 14,6 0,1 10,5 0,4 9,9 7,8 3,3 2,2 0,0 0,9 2,4 2,1 6,8 12,2 24,6 1,6 0,7 Tingvoll 12,1 0,1 7,0 0,0 12,6 9,0 3,8 2,0 0,2 0,9 5,1 3,6 5,1 10,6 24,0 3,3 0,6 Sunndal 5,8 0,0 27,9 3,6 6,9 10,5 4,6 1,7 1,5 0,8 3,4 2,8 2,4 6,7 18,6 2,5 0,3 Surnadal 12,3 0,2 12,0 1,8 7,8 12,6 4,9 1,9 0,5 1,2 4,6 3,3 3,7 7,5 23,2 1,6 0,6 Rindal 10,9 0,1 21,6 0,0 13,0 8,6 3,1 1,3 0,4 2,0 2,5 2,0 3,7 6,2 22,4 1,8 0,4 Halsa 18,1 0,0 18,3 0,2 6,5 7,9 5,3 1,2 0,0 1,4 2,6 2,0 5,0 5,0 24,0 1,7 1,1 Smøla 18,9 0,1 9,4 2,4 5,1 9,8 11,6 1,8 0,7 0,5 4,6 1,7 4,8 6,3 20,1 1,6 0,7 Aure 12,6 0,0 17,3 0,8 7,5 7,5 10,5 1,7 0,1 0,2 1,8 3,6 5,3 6,3 22,6 1,9 0,4 Møre og Romsdal 4,3 1,2 16,5 1,3 7,7 13,0 7,2 2,4 1,4 1,3 4,3 3,8 4,4 7,6 20,4 2,6 0,5 Landet 2,5 2,4 8,9 1,1 7,8 14,1 5,5 3,2 3,5 1,9 6,1 5,2 6,1 7,8 19,7 3,7 0,5 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 29 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Fleire menn og færre kvinner blant Sysselsette etter arbeidsstad og Sysselsette kvinner etter avtalt arbeidstid 2012 dei sysselsette avtalt arbeidstid 2012 Møre og Romsdal Landet Landet 70 058 menn og 59 590 kvinner var sysselsett og hadde sin Menn Kvinner Menn Kvinner Møre og Romsdal arbeidsstad i Møre og Romsdal i 2012. Dette er 1 348 fleire 1-19 timer 8 005 14 333 165 313 282 705 Molde menn og 172 færre kvinner enn året før. Utviklinga for landet 20-29 timer 2 874 10 217 64 692 174 335 Ålesund 30 timer + 59 179 35 040 1 145 185 756 770 Kristiansund viser eit anna bilete. Her auka talet på sysselsette både blant I alt 70 058 59 590 1 375 190 1 213 810 Vanylven menn og kvinner førre året. Sande Kjelde: SSB Herøy Den relative fordelinga mellom kjønna sett i høve til syssel- Sysselsette etter avtalt tid 4 kv 2012 Ulstein setting i Møre og Romsdal, er forholdsvis lik landet elles. For- Møre og Romsdal Hareid 70000 delinga viser samstundes at det er noko fleire menn og færre Volda kvinner sysselsett i Møre og Romsdal samanlikna med landet. Menn Ørsta 60000 Medan 46 prosent av alle sysselsette i Møre og Romsdal er Kvinner Ørskog kvinner, er den tilsvarande delen for landet 46,9 prosent. 50000 Norddal Stranda Gjennomsnittsalderen blant dei sysselsette i Møre og Romsdal 40000 Stordal var i 2012 på 42,4 år. For menn var gjennomsnittsalderen Sykkylven 30000 Skodje 42,7 år og for kvinner 42 år. Dette er høgare enn for lan- Tal personar Sula 20000 det elles, der gjennomsnittsalderen var 41,7 år. Samanlikna Giske med 2011 har samstundes gjennomsnittsalderen for menn og Haram 10000 kvinner i Møre og Romsdal gått litt opp for menn og litt ned Vestnes for kvinner. 0 Rauma 1-19 timer 20-29 timer 30 timer eller meir Nesset 72,7 prosent av alle sysselsette i fylket arbeidde heiltid, medan Midsund Kjelde: SSB 27,3 prosent arbeidde kort eller lang deltid i 2012. For lan- Sandøy Gjennomsnittsalderen for sysselsette Aukra det elles var denne delen 26,5 prosent. Meir enn dobbelt så etter kjønn 2002 og 2012 Fræna mange kvinner som menn arbeidde deltid i fylket – 24 500 45 Eide Møre og Romsdal kvinner og 10 900 menn. For begge kjønn var dette færre enn 44 Averøy Landet året før. Medan 41,2 prosent kvinner arbeidde deltid i 2012, 43 Gjemnes var den tilsvarande delen for menn 15,5 prosent. I Noreg var Tingvoll 42 det på same tid 37,7 prosent kvinner og 16,7 prosent menn Sunndal 41 som arbeidde deltid. Surnadal

Alder 40 Rindal Kommunen med høgast del sysselsette på heiltid blant kvin- 39 Halsa Smøla ner var Molde, med 65,5 prosent. Flest kvinner i deltid var 38 Aure det i Midsund. Det var flest menn i heiltid i Sandøy, med 37 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 90,4 prosent, medan det var flest menn som arbeidde deltid i 36 i prosent

Surnadal i 2012. 35 1-19 timer 20-29 timer 30 timer eller mer Menn Kvinner Menn Kvinner 2002 2012

30 30 Kjelde: SSB Enkeltmannsføretak eller bedrifter Bedrifter med og utan tilsette ved inngangen til 2013. Etter kommune, fylke og landet Tilsette med 1-4 tilsette mest vanleg Alle størrelses- grupper Ingen 1-4 5-9 10-19 20-49 50-99 100 - 249 250 + Ved inngangen til 2013 var det registrert 25 988 bedrifter i Molde 2 469 1 320 524 268 170 120 47 15 5 Møre og Romsdal. Av desse var 15 127 (58,2 prosent) enkelt- Ålesund 4 278 2 060 1 097 462 345 224 63 24 3 mannsføretak og 10 861 var bedrifter med 1 eller fleire til- Kristiansund 2 023 1 047 490 197 151 107 23 7 1 sette. Det var flest bedrifter med 1-4 tilsette (5 550). Rundt Vanylven 475 326 98 28 11 10 1 1 0 360 bedrifter hadde 50 eller fleire tilsette, og blant desse var Sande 258 140 63 31 13 6 3 2 0 det 22 som hadde 250 eller fleire tilsette. 79,6 prosent av alle Herøy 896 534 173 84 50 35 11 5 4 bedriftene i fylket var anten enkeltmannsføretak eller bedrifter Ulstein 746 396 165 88 51 27 10 5 4 med 1-4 tilsette, og 8 770 (33,7 prosent) av alle bedriftene var Hareid 381 222 80 33 21 20 4 1 0 lokalisert i anten Ålesund, Molde eller Kristiansund kommunar. Volda 830 490 175 81 48 19 12 4 1 Ørsta 1 052 657 193 84 71 36 8 3 0 Av bedriftene med fleire enn 250 tilsette, var fem lokalisert Ørskog 273 158 62 27 18 6 1 1 0 i Molde kommune. Herøy og Ulstein kommunar hadde fire Norddal 311 203 62 26 10 8 1 1 0 bedrifter kvar av denne storleiken. Også Ålesund (3), Haram Stranda 550 312 143 45 24 17 7 2 0 (2), Kristiansund (1), Volda (1), Sykkylven (1) og Sunndal (1) Stordal 166 105 37 12 5 6 0 1 0 hadde bedrifter med 250 eller fleire tilsette. Sykkylven 706 408 141 77 38 31 7 3 1 Skodje 352 218 67 24 27 15 1 0 0 I alt var det 97 bedrifter med 100-249 tilsette i fylket ved Sula 593 332 148 52 32 23 3 3 0 inngangen til 2013. Av desse var 46 lokalisert anten i Ålesund, Giske 559 331 120 40 40 25 2 1 0 Molde eller Kristiansund. Kommunane Herøy og Ulstein Haram 730 432 143 66 43 35 6 3 2 hadde fem kvar av desse. Fleire av dei mindre kommunane Vestnes 720 443 139 62 42 26 7 1 0 i fylket hadde 1-2 slike bedrifter, t.d. Sande, Sandøy, Nordal Rauma 960 617 177 77 46 35 8 0 0 Nesset 366 260 56 29 12 7 2 0 0 og Rindal. Midsund 207 126 46 13 14 6 2 0 0 Dette viser at det rundt om kring i Møre og Romsdal er mange Sandøy 150 84 41 11 5 7 0 2 0 store og små lokalsamfunn som er prega av nokre få, men Aukra 266 146 70 18 14 14 2 2 0 store, private bedrifter. Desse har stor innverknad lokalt fordi Fræna 925 633 141 70 44 30 5 2 0 Eide 397 257 73 27 28 12 0 0 0 dei utgjer ein høvesvis stor del av arbeidsplassane i desse Averøy 589 373 122 47 25 16 4 2 0 kommunane. På den eine sida er det ein styrke å ha solide Gjemnes 376 272 61 24 10 7 2 0 0 bedrifter som kan gi grunnlag for vidare utvikling og vekst Tingvoll 393 247 92 29 12 13 0 0 0 i lokalsamfunna. På den andre sida kan dette også bety høg Sunndal 739 456 133 75 42 24 6 2 1 risiko, for nedskalering av aktivitet, flytting eller nedlegging Surnadal 802 561 119 63 31 20 6 2 0 vil ha innverknad på arbeidsmarknaden, lokalt næringsliv og Rindal 323 220 63 19 11 8 1 1 0 andre tilhøve. Halsa 254 175 45 20 8 5 1 0 0 Smøla 360 219 88 25 20 7 1 0 0 Aure 513 347 103 33 17 10 2 1 0 Møre og Romsdal 25 988 15 127 5 550 2 367 1 549 1 017 259 97 22 Landet 513 646 312 497 108 878 39 587 26 849 17 669 5 145 2 357 664 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 31 Kjelde: SSB 4 av 5 nye bedrifter er Bedrifter med og utan tilsette, i ulike næringsgrupper ved inngangen til året. Møre og Romsdal Med tilsette Tal Prosent i næringsgruppene Endring 2009 - 2013 enkeltmannsføretak 2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013 Tal % Talet på bedrifter i Møre og Romsdal auka i 2012 med 1 037 Jordbruk, skogbruk og fiske 460 460 457 462 469 4,4 4,4 4,4 4,4 4,5 9 2,0 eller 4,2 prosent. Av desse var 225 bedrifter med fleire tilsette, Sekundærnæringar 2 192 2 212 2 211 2 252 2 301 21,0 21,0 20,9 21,2 21,2 109 5,0 Sørvicenæringar * 5 031 5 072 5 107 5 107 5 238 48,1 48,1 48,2 48,0 48,2 207 4,1 dei andre var enkeltmannsføretak. Det vil seie at om lag 4 av Offentlig administrasjon og forsvar ** 375 380 379 375 370 3,6 3,6 3,6 3,5 3,4 -5 -1,3 5 nye bedrifter var enkeltmannsføretak i 2012. Til saman- Undervisning 442 424 422 425 431 4,2 4,0 4,0 4,0 4,0 -11 -2,5 likning arbeidde om lag 9 av 10 i bedrift med 1 eller fleire Helse og sosialtenester 1 390 1 418 1 430 1 423 1 455 13,3 13,5 13,5 13,4 13,4 65 4,7 tilsette på same tidspunkt. Personleg tenesteyting 558 574 577 571 579 5,3 5,4 5,5 5,4 5,3 21 3,8 Uoppgitt 6 0 2 21 18 0,1 0,0 0,0 0,2 0,2 12 Det var ved inngangen til 2013 i alt 10 861 bedrifter med Total, bedrifter med tilsette 10 454 10 540 10 585 10 636 10 861 100 100 100 100 100 407 3,9 tilsette i Møre og Romsdal. Fordelt etter næringsgrupper var Utan tilsette Tal Prosent i næringsgruppene Endring 2009 - 2013 48,2 prosent av alle desse innan ulike sørvisnæringar, 21,2 2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013 Tal Prosent prosent innan sekundærnæringar og 13,4 prosent innan helse- Jordbruk, skogbruk og fiske 4 018 3 935 3 865 3 779 3 744 29,1 27,6 26,9 26,4 24,8 -274 -6,8 og sosialtenester. Utviklinga i perioden 2009-2013 viser ein Sekundærnæringar 2 316 2 550 2 556 2 553 2 703 16,8 17,9 17,8 17,8 17,9 387 16,7 jamn auke innan desse tre næringsgruppene på mellom 4 og Sørvicenæringar * 5 736 6 032 6 125 6 083 6 470 41,6 42,3 42,6 42,5 42,8 734 12,8 5 prosent. Offentlig administrasjon og forsvar ** 36 52 28 23 29 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 -7 -19,4 Undervisning 190 195 209 208 252 1,4 1,4 1,5 1,5 1,7 62 32,6 Også blant enkeltmannsføretaka er det flest innan ulike Helse og sosialtenester 725 716 783 818 920 5,3 5,0 5,4 5,7 6,1 195 26,9 sørvisnæringar. Av i alt 15 127 enkeltmannsføretak var 42,8 Personleg tenesteyting 749 759 804 806 931 5,4 5,3 5,6 5,6 6,2 182 24,3 Uoppgitt 18 9 9 45 78 0,1 0,1 0,1 0,3 0,5 60 prosent innan sørvisnæringar, 24,8 prosent innan jordbruk, Total, bedrifter utan tilsette 13 788 14 248 14 379 14 315 15 127 100 100 100 100 100 1339 9,7 skogbruk og fiske og 17,9 prosent innan sekundærnæringar. Totalt, alle bedrifter 24 242 24 788 24 964 24 951 25 988 100 100 100 100 100 1746 7,2 Utviklinga i perioden 2009-2013 viser ein stadig nedgang *) Varehandel, hotell og resturant, samferdsel, finanstenester, forretn.messig tenesteyting, eiendom på enkeltmannsføretak innan jordbruk, skogbruk og fiske og **) inkl. trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

ein jamn auke innan sørvisnæringar og sekundærnæringar. Kjelde: SSB Også innan helse- og sosialtenester og personleg tenesteyting Del bedrifter etter næring av alle bedrifter i sin gruppe 2013 har det vore ein god vekst i perioden, med 377 fleire enkelt- 50 mannsføretak, det svarar til 28,2 prosent av auken i talet på Med tilsette bedrifter i perioden. Uten tilsette 40 I perioden 2009-2013 auka talet på bedrifter i Møre og Romsdal med 1 746. Av desse var nærare 4 av 5 enkeltmannsføretak. 30 Talet på bedrifter var størst innan næringsgruppa sørvisnæ- ringar – heile 941 fleire bedrifter. 4 av 5 av desse var enkelt- Prosent 20 mannsføretak. Innan jordbruk, skogbruk og fiske gjekk talet på registrerte bedrifter tilbake med 265. Medan det vart 274 10 færre enkeltmannsføretak, vart det 9 fleire bedrifter med til- sette i perioden. 0 Jordbruk, Sekundær- Sørvice- Offentleg Undervisning Helse og Personleg skogbruk næringar næringar administrasjon sosialtenester tenesteyting og fiske og forsvar

32 32 Kjelde: SSB Auke i talet på sysselsette på Sysselsette i Møre og Romsdal etter busettingsstatus per 4 kvartal 2008-2012 korttidsopphald 2008 2009 2010 2011 2012 Alle sysselsette 131 199 129 471 129 270 131 660 133 382 Talet på sysselsette på korttidsopphald1 i Møre og Romsdal Sysselsette registrert busett 126 618 125 838 126 765 128 472 129 648 gjekk opp med 546 personar frå 4. kvartal 2011 til 4. kvartal Lønnstakarar ikkje registrert busett 4 581 3 633 2 505 3 188 3 734 2012, ein auke på 17,1 prosent. Kjelde: SSB Kjelde: SSB Lønnstakarar ikkje registrert busette etter Sysselsette på korttidsopphald 2012, fylkesvis Det var 3 734 sysselsette på korttidsopphald i Møre og Romsdal landbakgrunn per 4 kvartal, Møre og Romsdal 16000 i 2012. Fleirtalet av desse var frå EU-land i Aust-Europa og 2011 2012 Norden (Noreg ikkje inkludert), høvesvis 2 762 frå EU-land i Lønnstakere ikkje registrert busett Aust-Europa og 615 frå Norden. Alle land 3 188 3 734 Norge 57 59 14000 Talet på sysselsette med korttidsopphald frå EU-land i Aust- Norden ellers 583 615 Europa auka med 629 personar eller 29,5 prosent frå 2011. Frå Vest-Europa ellers 131 169 land i Norden auka talet med 32 personar eller 5,5 prosent. EU-land i Øst-Europa 2 133 2 762 Øst-Europa ellers 46 20 12000 Polakkane og litauarane var dei største nasjonalitetane blant Nord-Amerika, Oseania 12 6 alle sysselsette på korttidsopphald i 2012, i alt 62 prosent. Asia 50 33 Afrika 18 14 Polakkane var den klart største gruppa med 1 441 lønnsmot- Sør- og Mellom-Amerika 5 4 10000 takarar. I absolutte tal auka desse to gruppene med 587 per- Statsløse og uoppgitt 153 52 sonar frå 2011. I relative tal var det sterkast auke i sysselsette Kjelde: SSB frå Storbritannia (50 prosent). Lønnstakarar ikkje registrert busette etter 8000 Det er store årvisse variasjonar i talet på sysselsette på kort- landbakgrunn per 4 kvartal, Møre og Romsdal tidsopphald i Møre og Romsdal. Sjølv om talet har auka jamt 2011 2012 Lønnstakere ikkje registrert busett sidan 2010, var det 847 (eller 18,5 prosent) færre sysselsette 6000 Alle land 3188 3734 på korttidsopphald i 2012 enn på same tidspunkt i 2008. Danmark 170 179 Sverige 341 362 Totalt var det 82 765 sysselsette på korttidsopphald i Noreg i Polen 1174 1441 4000 2012. Av desse hadde 4,5 prosent arbeidsstaden sin i Møre og Litauen 559 879 Romsdal. Blant fylka var det klart flest sysselsette på korttids- Storbritannia 70 105 opphald i Oslo, følgt av Rogaland og Akershus. Med sine 3 Tyskland 40 34 734 sysselsette på korttidsopphald plasserte Møre og Romsdal Andre land 834 734 2000 seg på ein 6. plass mellom fylka, etter Hordaland og Østfold.

0 1. Sysselsette på korttidsopphald er i statistikken omtalt som lønnstakarar ikkje registrert busett. Oslo Troms Østfold Vestfold Oppland Hedmark Nordland Akershus Buskerud Rogaland Telemark Finnmark Hordaland Vest-Agder Aust-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 33 Kjelde: SSB Fleire innan helse- og sosialtenester, Bransjevis utvikling (sysselsetting) i Møre og Romsdal 2008 - 2012 færre arbeider deltid Helse- og sosialtenester 1913 Frå 2008 til 2012 auka talet på sysselsette i Møre og Romsdal med 3 030 personar. Auken var størst innan helse- og sosial- Bergverksdrift og utvinning 972

tenester, med 1 931 fleire sysselsette i perioden. Det svarar Bygge- og anleggsvirksomheit 743 til ein relativ auke på 7,8 prosent. Deretter følgjer bransjane Undervisning 629 bergverksdrift og utvinning og bygge- og anleggsverksemd, med høvesvis 972 og 743 fleire tilsett i perioden Forretningsmessig tenesteyting 599

Teknisk tenesteyting, eigedomsdrift 589 Om lag 70 prosent av dei 1 931 nye tilsette innan helse- og sosialtenester i perioden 2008-2012 arbeidde 30 timar eller Off.adm., forsvar, sosialforskning 587

meir. Frå 2008 til 2012 er det blitt relativt færre som arbeider Personleg tenesteyting 266 deltid innan helse- og sosialtenester. I perioden har delen som Informasjon og kommunikasjon 253 arbeider 1-19 timar gått med frå 24,3 prosent til 23,2 prosent. I absolutte tal er det blitt 187 fleire sysselsette som arbeider Elektrisitet, vatn og renovasjon 57

1-19 timar i veka. Delen som arbeider 20-29 timar i veka er Finansiering og forsikring -101 relativt uendra i perioden, medan delen som arbeider 30 timar Overnattings- og serveringsvirksomheit -178 eller meir per veke auka med om lag 1 prosentpoeng til 54,7 prosent i 2012. I absolutte tal er det 1 336 fleire sysselsette Transport og lagring -361

som arbeider 30 timar eller meir. Varehandel, motorvognreparasjonar -555

I statistikken omfattar helse- og sosialtenester tre nærings- Jordbruk, skogbruk og fiske -887

grupper. Av dei nye tilsette i perioden, er om lag halvparten Industri -1561

sysselsett i “pleie og omsorg i institusjon”, nærare 40 prosent -2000-1500 -1000-500 0 500 1000 1500 2000 2500 i “omsorg utan bu-tilbod, barnehagar, etc.” og litt over 10 prosent i “helsetenester”. Kjelde: SSB Sysselsette i helse- og sosialtenester i Møre og Romsdal etter arbeidstid Avtalt arbeidstid Endring 2008-2012 2008 2009 2010 2011 2012 Tal Prosent 1-19 timer 5 969 5 992 6 434 6 500 6 156 187 3,1 20-29 timer 5 450 5 614 5 687 5 690 5 840 390 7,2 30 timer eller mer 13 176 13 646 13 642 14 210 14 512 1 336 10,1

Sysselsette i helse- og sosialtenester i Møre og Romsdal etter næringsgruppe Endring 2008-2012 2008 2009 2010 2011 2012 Tal Prosent Helsetenester 8 512 8 673 8 774 8 945 8 731 219 2,6 Pleie og omsorg i institusjon 7 206 7 214 7 407 7 569 8 158 952 13,2 Omsorg uten botilbud, barnehager mv. 8 877 9 365 9 582 9 886 9 619 742 8,4 Samla helse og sosialtenester 24 595 25 252 25 763 26 400 26 508 1 913 7,8

34 34 Kjelde: SSB 1 539 fleire innvandrarar i arbeid Sysselsette etter bustadsfylke og landgruppe. Absolutte tal og i prosent av personar i kvar gruppe. 4. kvartal 2012 I 2012 var det 13 862 sysselsette innvandrarar i Møre og

Romsdal, ein auke på 1 539 personar eller 12,5 prosent frå Endring i 2011. Same året auka talet på sysselsette med 1 176 personar. Heile Sysselsatte innvandrere absolutte befolkninga tal, alle Det betyr at innvandrarane stod for meir enn heile sysselset- (15-74 år) innvandrarar tingsveksten i Møre og Romsdal i 2012. Alle Endring i innvandrarar Gruppe I1 Gruppe II2 2011 - 2012 Prosent prosent Det var størst auke i tal sysselsette blant innvandrarane frå Østfold 133 841 15 656 8 224 7 432 1 239 63,6 55,4 67,7 46,1 0,0 Akershus 292 928 44 396 24 517 19 879 3 576 70,2 65,8 73,0 58,6 0,3 EU-landa i Aust-Europa. Sett under eitt var auken i tal sys- Oslo 334 670 82 351 36 168 46 183 3 844 69,3 60,9 73,7 53,6 0,3 selsette innvandrarar frå alle EU/EFTA-landa, Nord-Amerika, Hedmark 93 568 6 699 3 988 2 711 494 64,9 56,5 66,7 46,1 -0,9 Australia og New Zealand på til saman 1 179 personar, eller Oppland 94 336 7 037 4 247 2 790 485 67,6 59,7 70,9 48,1 -1,1 Buskerud 137 727 19 403 10 681 8 722 1 630 68,5 62,8 72,5 53,9 -0,7 76 prosent av alle sysselsette innvandrarar i 2012. Vestfold 116 614 12 695 7 489 5 206 1 051 65,4 61,0 69,6 51,8 0,4 Telemark 82 726 7 231 3 688 3 543 394 64,7 54,2 65,6 46,0 -1,4 Sjølv om talet på sysselsette innvandrarar auka, gjekk sys- Aust-Agder 54 830 5 177 3 118 2 059 447 65,5 58,4 67,3 48,6 0,1 selsettingsprosenten1 for innvandrargruppene tilbake frå 69,4 Vest-Agder 87 479 9 517 4 663 4 854 598 67,4 59,3 69,1 52,2 -0,3 prosent i 2011 til 68,9 prosent i 2012. Endringa kjem av at Rogaland 242 675 35 731 21 560 14 171 3 731 72,8 69,6 76,8 60,9 -0,1 Hordaland 260 175 29 552 17 752 11 800 3 082 70,5 65,7 74,1 56,2 0,4 talet på busette innvandrarar auka noko meir enn talet på Sogn og Fjordane 56 890 5 139 3 701 1 438 400 72,2 66,9 75,5 51,6 -2,9 sysselsette innvandrarar. For heile befolkninga låg delen sys- Møre og Romsdal 134 720 13 862 9 481 4 381 1 539 70,7 68,9 75,4 58,0 -0,5 selsette på 70,7 prosent. Det var med andre ord ein skilnad Sør-Trøndelag 158 372 15 173 8 565 6 608 1 522 69,5 61,9 70,6 53,4 -0,1 Nord-Trøndelag 67 350 4 170 2 571 1 599 683 68,3 61,6 74,4 48,2 2,1 i sysselsettingsprosenten på 1,8 prosentpoeng mellom inn- Nordland 119 121 8 457 4 735 3 722 899 66,9 61,7 73,9 51,0 -1,4 vandrarane og heile befolkninga i Møre og Romsdal i 2012. I Troms 82 749 7 051 4 109 2 942 662 68,5 64,0 72,8 54,7 -1,3 Noreg var denne skilnaden på 5,9 prosent. Finnmark 38 229 4 682 2 658 2 024 521 67,9 68,7 75,0 61,9 -0,3 Landet 2 589 000 333 979 181 915 152 064 26 797 68,7 62,8 72,8 54,0

Samanlikna med heile landet, var delen sysselsette innvan- 1. Gr. I: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand drarar høgare i Møre og Romsdal – 62,8 prosent i Noreg og 2. Gr. II: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand 68,9 prosent i Møre og Romsdal. Dette gir ein skilnad i delen Kjelde: SSB sysselsette innvandrarar på 6,1 prosent. Sysselsette innvandrarar i Møre og Romsdal etter kjønn 10000 I 2012 var 73,8 prosent av mennene og 63 prosent av alle Menn Kvinner kvinnene i innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal sys- 8000 selsett. Dette er ein skilnad på 10,8 prosentpoeng. I heile be- folkninga i fylket var den tilsvarande skilnaden på 7 prosent- 6000 poeng. Ser vi på innvandrargruppene frå EU/EFTA-landa2, er sysselsettinga blant både menn og kvinner høgare enn i heile 4000 befolkninga sett under eitt.

1. Delen sysselsette innvandrarar av busette innvandrarar i alderen 15-74 år. 2. I tillegg til EU/EFTA-landa, inneheld gruppa sysselsette frå Nord-Amerika, Australia 2000 og New Zealand.

0 2008 2009 2010 2011 2012 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 35 Kjelde: NAV Kjelde: NAV Låg arbeidsløyse i fylket Registrert arbeidsledige i prosent av Registrert arbeidsledige etter kjønn, arbeidsstyrken september 2013 fylke og landet i perioden 2008-2012 Ved utgangen av september 2013 var arbeidsløysa i Møre og 4,0 Romsdal på 2,0 prosent av arbeidsstyrken. I Noreg var ho 2,6 Stordal prosent. Blant fylka var arbeidsløysa minst i Rogaland (2,0 Ørskog 9 3,5 prosent) og høgast i Østfold (3,5 prosent). Møre og Romsdal Hareid ARBEIDSMARKNAD er på tredje plass blant fylka. Kristiansund 3,0 Landet Det er ein viss variasjon i arbeidsløysetala mellom kommu- Herøy 2,5 nane i fylket. Størst er dei i Stordal, med 4,4 prosent. Deretter Nesset følgjer Ørskog, Hareid og Kristiansund. I desse kommunane er Ålesund 2,0 arbeidsløysa større enn i landet elles. Arbeidsløysa var lågast Fræna 1,5 i Rindal (0,7 prosent). Også i Norddal, Aure og Vanylven var Giske I prosent av arbeidsstyrken Ulstein Landet Menn Møre og Romsdal Menn arbeidsløysa låg. 1,0 Sande Landet Kvinner Møre og Romsdal Kvinner 0,0 Møre og Romsdal Utviklinga i perioden 2008-2012 viser årlege variasjonar. I 2008 2009 2010 2011 2012 2008 var arbeidsløysa i fylket rekordlåg med eit årssnitt på Eide 1,3 prosent. I 2010 steig ho til 2,4 prosent, og ved utgangen Vestnes Kjelde: SSB av 2012 var ho 1,9 prosent. I perioden har arbeidsløysa i fylket Sykkylven Arbeidsløyse blant innvandrarar i prosent av aldri vore høgare enn i landet elles. Dei fleste åra har ho vore Molde arbeidsstyrken per 2. kvartal 2012 og 2013 Rauma om lag 0,5 prosentpoeng lågare enn landsgjennomsnittet. Østfold Ørsta Telemark Som i landet elles, var arbeidsløysa høgast blant menn i 2012. Sunndal Aust-Agder Medan 2,0 prosent av mennene og 1,8 prosent av kvinnene i Skodje Hedmark arbeidsstyrken var arbeidslause, var ho for menn og kvinner Sandøy Volda Vestfold i Noreg høvesvis 2,7 og 2,3 prosent. Surnadal Oppland Gjemnes Vest-Agder Aukra Nordland Liten auke i arbeidsløysa blant Haram Oslo Sula Buskerud innvandrarane Halsa Nord-Trøndelag Midsund 2013 Arbeidsløysa blant innvandrarane i Møre og Romsdal gjekk Finnmark Stranda 2012 opp frå 5,0 prosent 2. kvartal i 2012 til 5,4 prosent i same Sogn og Fjordane Smøla kvartal i 2013. I denne perioden gjekk arbeidsløysa blant inn- Sør-Trøndelag Tingvoll Møre og Romsdal vandrarar i Noreg opp med 0,4 prosentpoeng til 6,4 prosent. Averøy Akershus Vanylven Det er berre Hordaland, Troms og Rogaland som har lågare Hordaland Aure arbeidsløyse i innvandrarbefolkninga enn Møre og Romsdal. Troms Norddal Størst arbeidsløyse i innvandrarbefolkninga 2. kvartal 2013 Rogaland Rindal Landet har Østfold fylke med 9,5 prosent, men både Østfold og Sogn 012345 og Fjordane fylke hadde ein liten nedgang frå året før. 02143568719 0

36 Kjelde: NAV Kjelde: NAV Nedgangen i sjukefråværet held fram Legemeldt sjukefråvær Møre og Romsdal Legemeldt sjukefråvær Møre og Romsdal etter kjønn 2009-2013 (2. kvartal) etter næring 2009 - 2013 (2. kvartal) Frå 2. kvartal i 2012 til 2. kvartal i 2013 hadde Møre og Romsdal ein nedgang i det legemeldte sjukefråværet på 0,2 10 7 Kvinner prosentpoeng. Sjukefråværet i fylket er no likt det nasjonale Menn 6 nivået på 5,1 prosent. 8 5

Det legemeldte sjukefråværet er høgare for kvinner enn for 6 4 menn. Medan sjukefråværet for kvinnene har gått ned frå 7,3 prosent prosent til 7 prosent i perioden, har sjukefråværet for menn prosent 3 4 gått ned frå 3,9 til 3,7 prosent på same tid. 2

I perioden har sjukefråværet gått ned eller halde seg stabilt i 2 Primær- og sekundærnæringar 1 28 av kommunane i fylket. Stordal og Ørsta hadde høgast del Tenestenæringar sjukefråvær i 2013, medan det var lågast i Sandøy og Sande 0 0 2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013 kommunar. 14 kommunar hadde eit sjukefråvær som fylkes- og landsgjennomsnittet (5,1 prosent). Kjelde: NAV Kjelde: NAV Mottakarar av uførepensjon etter kommune, Del mottakarar av uførepensjon Det var innan tenestenæringane at sjukefråværet i fylket var 30.06. 2013 i befolkninga 2013 i prosent høgast 2. kvartal 2013, med 5,5 prosent sjukefråvær. Dette er eitt prosentpoeng høgare enn for primær- og sekundær- Østfold næringane i fylket. Det ligg på 4,4 prosent. Telemark Aust-Agder Vest-Agder

Tal mottakarar Tal i % av befolk- Tal ningen 18-67 år mottakarar Tal i % av befolk- Tal ningen 18-67 år Nordland Regionale skilnader i talet på Molde 1 273 7,6 Haram 444 8,0 Finnmark mottakarar av uførepensjon Ålesund 2 073 7,1 Vestnes 459 10,9 Troms Kristiansund 1 927 12,3 Rauma 441 9,8 Hedmark Vanylven 218 11,0 Nesset 173 9,3 Ved utgangen av 2. kvartal 2013 var det 14 251 personar som Nord-Trøndelag Sande 127 7,9 Midsund 96 8,3 heva uførepensjon. Dette var ein nedgang frå same tid frå Oppland Herøy 546 9,9 Sandøy 48 6,3 2012, da talet låg på 14 507 personar. Vestfold Ulstein 311 6,1 Aukra 144 7,2 Sør-Trøndelag Hareid 251 7,9 Fræna 544 9,0 Det synest å vere ein skilnad mellom regionane når det gjeld Volda 410 7,5 Eide 214 10,1 Landet talet på mottakarar av uførepensjon. På Nordmøre har 8 av 11 Ørsta 636 9,9 Averøy 346 9,8 Møre og Romsdal kommunar over 10 prosent uføre i befolkninga. Blant kom- Ørskog 119 8,4 Gjemnes 123 7,8 Hordaland munane på Sunnmøre er det 1 kommune som har over 10 Norddal 73 7,4 Tingvoll 221 11,9 Buskerud prosent uføre i befolkninga. Det same gjeld kommunane i Stranda 178 6,4 Sunndal 408 9,1 Rogaland Romsdal. Størst del uføre finn vi på Smøla, i Halsa og Kristian- Stordal 37 5,9 Surnadal 403 11,1 Sogn og Fjordane Sykkylven 421 8,8 Rindal 137 11,5 sund. Lågast del finn vi i Stordal, Ulstein og Stranda. Oslo Skodje 231 8,4 Halsa 121 12,7 Akershus Sula 355 6,8 Smøla 173 13,2 02468101214 Giske 308 6,6 Aure 262 12,1 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 37 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Industrifylket! Sysselsette i industrien i Relativ del industriarbeidsplassar Møre og Romsdal etter alder av alle arbeidsplassar 2012 I 2012 var det 229 192 sysselsette i industrien i Noreg, noko Alder 2008 2012 som svarar til 8,9 prosent av alle arbeidsplassane i landet. 15-74 år 22 889 21 328 Haram 10 Til samanlikning var sysselsettinga i industrien i Møre og 15-19 år 1 121 776 Sykkylven 20-24 år 1 764 1 335

INDUSTRI Romsdal på 16,5 prosent. Det gjer Møre og Romsdal til lan- Ulstein dets største industrifylke, målt i del av alle arbeidsplassar i 25-39 år 7 275 6 585 Sande fylket i 2012. Berre Rogaland og Hordaland hadde fleire in- 40-54 år 8 208 8 073 Stranda 55-66 år 4 152 4 097 dustriarbeidsplassar enn Møre og Romsdal målt i absolutte tal. Sandøy 67-74 år 369 462 Hareid Menn 17 118 16 224 Det er store variasjonar i industrisysselsettinga i kommunane. Stordal Kvinner 5 771 5 104 Som i 2010 og 2011 toppar Haram statistikken med ei syssel- Sunndal setting i industrien på 48 prosent. Dette er dessutan ein auke Kjelde: SSB Vestnes på 1 prosentpoeng frå året før. Også i Sykkylven og Ulstein Relativ del industriarbeidsplassar av Sula Rindal var industrisysselsettinga høg, i begge over 40 prosent. Lågast alle arbeidsplassar 2011 og 2012 Averøy sysselsetting i industrien var det i Norddal kommune. Målt i Møre og Romsdal Halsa absolutte tal var sysselsettinga i industrien høgast i Ulstein Vest-Agder Fræna med 2 179 personar. Deretter følgjer Ålesund og Haram. Buskerud Aukra Aure Sogn og Fjordane 17 kommunar hadde ei sysselsetting i industrien som var Møre og Romsdal høgare enn fylkesgjennomsnittet. I 29 kommunar utgjorde Østfold Midsund industrien ein større del av sysselsettinga enn landsgjennom- Rauma Vestfold snittet. I 13 kommunar var meir enn kvar 5. arbeidsplass Skodje Aust-Agder i industrien, noko som viser at mange av lokalsamfunna i Giske fylket er svært avhengige av industriell verksemd. Telemark Ørsta Eide Rogaland Det er klart flest menn sysselsett i industrien. Av 21 328 Herøy Hordaland industriarbeidarar i Møre og Romsdal i 2012 var 76,4 pro- Surnadal sent menn. Det er fleire enn i 2008, då 74,8 prosent av alle Nord-Trøndelag Molde Gjemnes industriarbeidarane var menn. Blant dei sysselsette i indu- Oppland Smøla strien i 2012 var nærare 4 av 10 i aldersgruppa 40-54 år, og Hedmark Nesset 57,1 prosent var mellom 40 og 66 år. Utviklinga viser at den Nordland 2012 Landet relative delen av dei sysselsette i alderen 40-66 år auka frå 2011 Ålesund Sør-Trøndelag 2008 til 2012. Kristiansund Finnmark Tingvoll

Akershus Volda Ørskog Troms Vanylven Oslo Norddal

024681012141618 0102030405060

38 Kjelde: SSB Kjelde: SSB 1 949 nye føretak Tal føretak, nyetableringar, Nyetablerte føretak i Møre og Romsdal etableringsgrad og nyetableringar i 2012 etter størrelsesgruppe I 2012 vart det registrert 1 949 nye føretak i Møre og Roms- per 1000 innbyggarar. 2012 Føretak Tilsette dal. Dette er ein auke på 205 nyetableringar frå året før, eller Ingen tilsette (sjølvstendig næringsdrivande) 1 713 0 11,8 prosent. Dette er ein noko sterkare auke enn i landet 1-4 ansatte 188 338 11 5-9 ansatte 36 230

elles, der talet på nyetableringar gjekk opp med 9,1 prosent NYETABLERINGAR frå 2011 til 2012. Flest føretak vart etablert innan omsetning 10-19 ansatte 7 90 og drift av fast eigedom, bygg- og anlegg, helsetenester og 20-49 ansatte 5 150

Føretak Nyetableringar Etableringsgrad Nyetableringar per 1000 innbyggarar 50-99 ansatte 0 0 detaljhandel. Molde 1 813 217 12,0 8,4 100 - 249 ansatte 0 0 Ålesund 3 379 421 12,5 9,3 250 ansatte og over 0 0 830 eller 42,6 prosent av dei nye føretaka vart etablerte i Kristiansund 1 603 192 12,0 8,0 Alle størrelsesgrupper 1 949 808 Vanylven 258 17 6,6 5,1 Ålesund, Molde og Kristiansund. Over halvparten (421) vart Kjelde: SSB etablerte i Ålesund. Sande 154 14 9,1 5,3 Herøy 649 62 9,6 7,0 Relativ del av nyetablerte føretak i drift 4 og 5 år I 9 av 10 nyetablerte føretak var det ingen tilsette, medan 236 Ulstein 590 58 9,8 7,3 etter oppstart (reg. i 2005) Hareid 280 25 8,9 4,9 føretak hadde til saman 808 tilsette. Det er nærare 40 føretak Landet Volda 541 74 13,7 8,4 Sogn og Fjordane og 200 fleire tilsette i 2012 enn i 2011. Ørsta 664 80 12,0 7,7 Aust-Agder Oppland Ørskog 171 35 20,5 15,4 Møre og Romsdal Etableringsgrad er eit mål som vert nytta for å samanlikne Norddal 150 9 6,0 5,2 Finnmark Nordland Stranda 332 31 9,3 6,7 etableringsaktiviteten i ulike område. Etableringsgraden er Vest-Agder talet på nyregistrerte føretak i forhold til eksisterande føre- Stordal 96 15 15,6 14,3 Rogaland Sykkylven 526 67 12,7 8,7 Hedmark tak. I 2012 var etableringsgraden i Møre og Romsdal 11,2. Det Buskerud Skodje 266 25 9,4 5,8 Vestfold er noko sterkare enn 2011, då etableringsgraden var 10,1. I Sula 457 63 13,8 7,5 Østfold 4 år Noreg var etableringsgraden 13,7 i 2012. Giske 353 56 15,9 7,4 Telemark 5 år Nord-Trøndelag Haram 460 53 11,5 5,9 Hordaland Blant kommunane i Møre og Romsdal var etableringsgraden Vestnes 497 45 9,1 6,8 Troms Rauma 614 54 8,8 7,3 Akershus høgast i Ørskog og lågast i Eide. 14 kommunar hadde ein Sør-Trøndelag Nesset 199 12 6,0 4,0 etableringsgrad lik eller større enn den gjennomsnittlege Oslo Midsund 126 13 10,3 6,5 010203040 50 etableringsgraden i fylket, medan fem kommunar hadde ein Sandøy 74 5 6,8 3,9 etableringsgrad lik eller høgare enn den nasjonale på 13,7 Aukra 162 15 9,3 4,5 Kjelde: SSB prosent. Fræna 517 48 9,3 5,0 Nyetableringar Møre og Romsdal 2002-2012 Eide 255 14 5,5 4,0 2500 Nye føretak har høg overlevingsgrad i Møre og Romsdal. Av Averøy 357 34 9,5 6,0 Gjemnes 167 17 10,2 6,6 om lag 1 700 etablerte føretak i 2005 var nærare 570, eller Tingvoll 202 25 12,4 8,0 2000 33 prosent, framleis i drift etter fem år. For landet var delen Sunndal 413 48 11,6 6,7 føretak som framleis var i drift etter 5 år, klart lågare (29,7 Surnadal 468 40 8,5 6,7 Rindal 151 13 8,6 6,3 prosent). Berre fylka Sogn og Fjordane, Aust Agder og Oppland 1500 Halsa 111 7 6,3 4,4 har høgare overlevingsgrad enn Møre og Romsdal. Smøla 168 16 9,5 7,3 Aure 237 29 12,2 8,1 1000 Møre og Romsdal 17 460 1 949 11,2 7,5 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Landet 374 083 51 148 13,7 10,1 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 39 Kjelde: Sjømatrådet / SSB Eksporterte sjømat for 14,4 milliardar Eksport av fisk totalt 2010-2012 kroner 2010 2011 2012 Kvantum (tonn) Verdi (1000 kroner) Kvantum (tonn) Verdi (1000 kroner) Kvantum (tonn) Verdi (1000 kroner) Noreg er den nest største eksportøren av sjømat i verda, og glo- Møre og Romsdal 645 855 15 281 317 620 055 16 336 522 586 389 14 356 966 Noreg 2 490 189 52 490 000 2 439 256 53 384 049 2 528 594 52 064 814 12 balt vert det servert 33 millionar måltid norsk sjømat kvar dag

FISKERI / HAVBRUK i 130 ulike land. I 2012 eksporterte Noreg sjømat for nesten 52 Kjelde: Fiskeridirektoratet milliardar kroner, ein nedgang på ca. 2,5 prosent samanlikna Akvakultur. Sal av oppdretta fisk og skaldyr, etter fylke, fisk eller skaldyr med 2011. Samtidig auka volumet med ca. 3,7 prosent, til 2,5 2010 2011 2012 kvantum (tonn) Verdi (1000 kroner) kvantum (tonn) Verdi (1000 kroner) kvantum (tonn) Verdi (1000 kroner) millionar tonn. I 2012 eksporterte Møre og Romsdal sjømat for Finnmark 57 984 1 842 056 57 355 1 429 480 90 341 2 059 226 14,4 milliardar kroner, i alt om lag 586 000 tonn. Troms 110 521 3 460 038 110 300 2 876 889 144 126 3 251 404 Nordland 205 712 6 016 809 227 927 6 041 590 240 101 5 697 139 Noreg er verdsleiande på oppdrett av atlantisk laks. Hovud- Nord-Trøndelag 82 373 2 232 621 83 417 1 962 601 121 978 2 923 499 marknaden for atlantisk laks er EU og Russland. Desse er også Sør-Trøndelag 108 540 3 323 199 147 043 3 707 607 142 142 3 138 128 Møre og Romsdal 124 140 3 792 454 141 493 3 652 232 131 915 2 983 321 dei største mottakarane av eksport av sjømat frå den tradisjo- Sogn og Fjordane 88 585 2 755 871 108 075 2 378 805 114 260 2 494 373 nelle fiskerinæringa. Hordaland 164 177 5 017 375 188 204 4 890 993 246 390 5 898 524 Rogaland 65 669 1 992 664 70 239 1 803 802 80 955 1 894 692 Øvrige fylker 12 011 336 328 13 588 312 239 14 556 331 712 Fylket var i 2012 det 5. største oppdrettsfylket når det kjem Totalt 1 019 712 30 769 415 1 147 641 29 056 238 1 326 764 30 672 018 til mengde og verdi, med 132 000 tonn og ca. 3 milliardar kroner. Dette er ein nedgang frå 2011. Lågare prisar, utbrot av Kjelde: Fiskeridirektoratet Kjelde: Fiskeridirektoratet sjukdommen PD og nedlegging av slakteri er sentrale årsaker Akvakulturløyve laks, Sal av slakta matfisk i Møre og Romsdal til dette. Fylket er tredje størst i landet i løyve på matfisk, set- regnbogeaure og annan aure 2011 - 2012. Tal i 1000 kr Akvakulturløyver 2011 2012 tefisk, stamfisk og FoU. 2009 2010 2011 2012 Laks 3 283 303 2 664 505 Settefisk 34 35 36 35 Regnbogeaure 263 280 262 049 Talet på løyve for lakseoppdrett har vore stabil i Møre og Matfisk 108 110 110 110 Torsk 42 806 23 763 Romsdal siste tre år. For andre marine artar og skaldyr har Stamfisk 6 6 6 6 Kveite 60 662 30 918 talet på løyve gått ned. Strukturering innan lakseoppdretts- Forsking og undervisning 5 4 4 4 Skalldyr 2181 2 086 Andre marine artar 82 76 60 41 I alt 3 652 232 2 983 321 næringa, spesielt innan matfiskleddet, har ført til at det per i Skalldyr 26 22 22 15 dag er ni selskap som produserer matfisk i Møre og Romsdal. Havbeite 0 1 1 1

95 prosent av matfiskløyva er eigd av tre store selskap. Med Kjelde: SSB unntak av Hordaland og Nordland er dette ei utvikling som Akvakultur sal av slakta matfisk i 1 000 kr. Møre og Romsdal 2002 - 2012 også skjer i andre oppdrettsfylke langs kysten. 4 000 000

Siste fire år har det vore vekst i sysselsettinga i havbruks- 3 500 000 næringa. Den største veksten har skjedd innanfor matfisk- 3 000 000 segmentet, medan det har vore ein liten reduksjon i marin 2 500 000 settefisk og matfisk. 2 000 000

1 500 000

1 000 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

40 Kjelde: Fiskeridirektoratet Kjelde: Ålesund Kunnskapspark Færre fiskarar, store verdiar Fiskefartøy etter Fiskarar, etter Estimert inntekt frå den biomarine kommune og år kommune, yrke og år næringa i Møre og Romsdal Fiskeflåten i Noreg har vore gjennom store strukturendringar 2011 2012 2011 2012 År SUM sidan tidleg på 80-talet. Dette har ført til kraftig nedgang i ta- 2009 1 438 411 let på fiskefartøy og registrerte fiskarar i landet. Teknologiske 2010 1 509 464 hjelpemiddel og forbetra og effektive fangstreiskap og fartøy 2011 1 580 470 gjer at fiskarane i dag er meir effektive enn for nokon tiår sidan. Hovudyrke Biyrke Hovudyrke Biyrke 2012 1 764 558 Molde 14 12 52 9 54 7 Kjelde: Fiskeridirektoratet I 2012 var det registrert 668 fiskefartøy frå Møre og Roms- Ålesund 42 43 353 21 335 18 dal, ein reduksjon på 20 fartøy frå 2011. Fartøy frå Møre og Kristiansund 25 21 57 14 59 12 Fiskarar i Møre og Romsdal etter yrke og år Vanylven 19 14 62 8 51 5 Romsdal har fleire konsesjonar enn noko anna fylke, noko 2500 som heng saman med at fylket har ein stor havfiskeflåte. I Sande 17 15 63 18 61 10 hovudyrke Herøy 100 98 355 39 335 26 biyrke 2012 var det 2 170 personar som hadde fiske som hovudyrke 2000 i Møre og Romsdal. Dette var 116 færre enn året før. Berre Ulstein 15 15 46 6 45 5 Hareid 9 4 46 6 37 6 Nordland har fleire personar som har fiske som hovudyrke Volda 2 3 37 1 29 1 1500 enn Møre og Romsdal. I tillegg hadde 265 personar fiske som Ørsta 6 6 81 0 75 0 sekundæryrke i fylket, ein nedgang på 80 personar saman- Ørskog 2 1 6 1 5 0 1000 likna med 2011. Norddal 2 2 6 0 6 0 Stranda 1 1 7 0 8 0 500 I 2012 eksporterte fiskerinæringa fisk til ein verdi på om lag Stordal 0 0 3 0 4 0 22,5 milliardar kroner, med eit volum på nærmare 1,4 mil- Sykkylven 3 3 19 2 23 2 0 lionar tonn. Fangstverdien for Møre og Romsdal var på 1,8 Skodje 4 4 21 3 20 2 milliardar for eit volum på 212 000 tonn. Sula 22 24 97 17 83 11 2011 2012 Giske 72 70 258 35 246 28 Haram 41 39 139 39 127 21 Kjelde: Fiskeridirektoratet Vestnes 6 6 44 4 43 5 Fiskefartøy i Møre og Romsdal, Vekst i biomarin næring Rauma 6 7 20 3 20 3 etter lengdegruppe og år Nesset 0 0 3 0 4 0 Møre og Romsdal, og spesielt området i og rundt Ålesund, 400 Midsund 24 24 57 11 56 7 har ein stor konsentrasjon av marine ingrediensbedrifter som Under 10 meter Over 10 meter Sandøy 12 13 36 1 36 2 350 har hovudaktivitet innan reinsing, raffinering og oppkonsen- Aukra 14 14 40 6 41 4 trering av marine oljar. Ein stor del av bedriftene baserer seg Fræna 45 46 100 18 99 14 300 på importert råstoff frå utlandet, men Møre og Romsdal er Eide 7 7 19 4 21 3 250 det fylket i landet som i størst grad utnyttar restråstoff frå Averøy 45 46 119 17 113 17 laksenæringa til produksjon av fiskemjøl og oljar. Gjemnes 9 8 10 3 9 3 200 Tingvoll 3 3 4 2 6 2 150 Marin ingrediensindustri har hatt stor vekst frå starten av Sunndal 1 0 2 1 1 1 2000-talet. I 2011 vart det omsett for 8,1 milliardar kroner, Surnadal 0 0 6 0 7 0 100 inklusive fiskemjøl- og fiskeoljeindustri og taremjøl-/algi- Halsa 6 6 8 1 7 1 50 natprosessering. I Møre og Romsdal er innteninga estimert Aure 49 48 78 24 71 22 til 1,7 milliardar for 2012. Industrien er svært forskings- og Smøla 65 64 32 31 29 27 0 2011 2012 kompetanseorientert. Møre og Romsdal 688 668 2286 345 2170 265 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 41 Kjelde: FMMR / Landbruk Kjelde: FMMR / Landbruk Under 4 prosent av landarealet er Utvikling i disponert areal, 2003 - 2012 Endring disponert areal, 2003-2012 i Møre og Romsdal jordbruksareal Vestnes 700 000 Litt under 4 prosent av landarealet i Møre og Romsdal er Kristiansund 13 jordbruksareal. Bøndene i fylket disponerte knappe 560 000 680 000 Midsund Sandøy LANDBRUK dekar ved årsskiftet 2011-2012. Det er ein nedgang i jord- 660 000 bruksareal på om lag 50 000 dekar på ti år. Ålesund 640 000 Tingvoll

Nesten alle kommunane i Møre og Romsdal har nedgang i 620 000 Stordal dyrka areal. Det er store skilnader mellom kommunane når Sula 600 000 det gjeld nedgang i areal: Den største prosentvise nedgangen Smøla finn vi på Sunnmøre, medan dei store landbrukskommunane 580 000 Nesset i midtre og nordre del av fylket har hatt ein mindre nedgang. Ulstein 560 000 Giske Den største avgangen i jordbruksareal skjer ved at areal i drift 540 000 Aukra vert teke ut av bruk og ikkje vert vedlikehalde. Årsakene til Rindal 520 000 dette kan vere mange, t.d. dårleg arrondert areal, arealet ligg Norddal avsides til, gir dårleg avling grunna dårleg jordsmonn eller at 500 000 Ørskog 2003 2005 2007 2009 2011 jorda er vassjuk. Eit anna døme er beiteareal som går ut av Hareid bruk når bøndene sluttar med husdyr eller reduserer dyretalet. Eide Det kan tyde på at fleire samdrifter gir mindre beiting med Kjelde: FMMR / Landbruk Herøy mjølkekyr. Kor raskt overgangen frå jordbruksareal til anna Omdisponering av dyrka- og dyrkbar jord i Sunndal areal går, er avhengig av naturgitte forhold som jordtype og dekar for Møre og Romsdal 2006-2012 Rauma Vanylven klima. I område med godt jordsmonn og klima vil attgroing 1800 Omdisponering til andre Molde med kratt og skog starte raskt. I praksis er desse områda tapte føremål enn jordbruk som produksjonsareal. 1600 Surnadal Av dette: Skodje Dyrka jord 1400 Dyrkbar jord Halsa

1200 Gjemnes Nedgang i jordbruksarealet Stranda 1000 Haram I perioden 2006 til 2012 har det vore noko nedgang i jord- Sande bruksarealet i alle fylke, med unntak av Oslo. Møre og Romsdal, 800 Averøy saman med Sogn og Fjordane, Troms og Nordland har hatt 600 Aure størst prosentvis reduksjon i perioden. Sykkylven 400 I vårt fylke er det omdisponert mykje meir dyrkbar jord enn Volda dyrka jord. Jordlova skil ikkje på verdien av dyrka mark 200 Fræna og dyrkbar mark, fordi begge kategoriane er ein ressurs for Ørsta

0 0 framtidig matproduksjon. Statistikken viser likevel at dyrk- 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 500 -500 bare areal har eit dårlegare vern her i fylket. -5500 -4500 -3500 -2500 -1500

42 Kjelde: Statens Landbruksforvaltning Kjelde: Statens Landbruksforvaltning Attgroing og nedbygging er den generelle årsaka til at dyrka Disponibel kumjølkkvote i liter Nettokjøp kumjølkkvote 2003 - 2012 og dyrkbar jord går ut som jordbruksareal. Nedgangen i jord- fordelt etter fylke 2013 (tal i mill.) (tal i 1000 liter) bruksareal vil naturlegvis få følgjer for landet si evne til eigen matproduksjon. Rogaland Fræna Nord-Trøndelag Surnadal Oppland Vestnes Sør-Trøndelag Rindal Møre og Romsdal Sterke jordbrukskommunar kjøper Norland Nesset Sogn og Fjordane Haram opp mjølkekvote Hedmark Stranda Mjølkeproduksjonen er fundamentet for landbruket i nord- Hordaland Stordal Troms vest, og det er derfor særleg interessant å sjå på utviklings- Skodje Østfold Hareid trekka for denne produksjonsgreina. Det er mange som seljer Vest-Agder Ørskog mjølkekvota og går ut av næringa, men ledig kvote er etter- Buskerud spurt av dei som satsar. Oppkjøp av mjølkekvote er ofte knytt Akershus Sandøy Ålesund til større investeringar og produksjonsauke. Utviklinga er Finnmark Vestfold Sula ikkje lik over heile fylket. Tal viser at bønder i sterke jord- Telemark Tingvoll brukskommunar som Fræna, Surnadal og Rindal kjøper opp Aust-Agder Kristiansund* Oslo mjølkekvote, medan dei fleste kystkommunane går tilbake. Ulstein 050 100 150 200 250 300 350 Dette skuldast naturgitte forhold, men vi ser også ein klar Giske smitteeffekt av å vere i sterke miljø. Nedgangen i mjølkekvote Eide Kjelde: FMMR / Landbruk er størst i kommunane Aure, Averøy og Smøla. Utviklinga går Vanylven 3 fort i retning av større og færre bruk. Hogst av industrivirke (m ) Rauma Møre og Romsdal 2003-2012 Norddal 180000 Sande Gran Furu Herøy 160000 Auke i uttak av skog Molde Midsund I Møre og Romsdal er ein no kome over i ein gryande haust- 140000 Sykkylven ingsfase etter den aktive skogreisinga som starta på 50-talet. 120000 Volda Dei siste åra har det vore ein markert auke i avverkinga. Høg Ørsta 100000 avverking i 2012 skuldast dels orkanen Dagmar, men det har Sunndal vore ei markert auke sidan 2009. Bruttoverdien av tømmeret 80000 Halsa hogd for sal i 2012 var over 55 millionar kroner. Enkle prog- Gjemnes nosar ut frå talet på planta gran viser at hogsten kan doblast 60000 Aukra i næraste framtid. Møre og Romsdal har ein krevjande topo- Smøla 40000 grafi når det gjeld å drive skogbruk, men ressurstilgangen vil Averøy føre til større aktivitet i åra framover. 20000 Aure*

-2000-1500 -1000-5000 500 1000 1500 2000 2500 3000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 *) medrekna kommunesamanslåingar Tal i 1000 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 43 Kjelde: MENON Vekst i kreative næringar Nøkkeltal for kulturnæringa i Møre og Romsdal og landet, 2010 Tal selskap Tal sysselsette Verdiskaping i MNOK 1 Kreative næringar i Møre og Romsdal er etter kvart blitt å Kulturnæringa i Kulturnæringa i Kulturnæringa i rekne med, både når det gjeld sysselsetting og verdiskaping. Møre og Romsdal Norsk kulturnæring Møre og Romsdal Norsk kulturnæring Møre og Romsdal Norsk kulturnæring 14 Mange av arbeidsplassane er av ein slik karakter at dei gjev Trykte media 157 3 826 811 26 715 465 14 713 større breidde i arbeidsmarknaden, og dermed aukar attrak- Arkitektur 65 1 885 187 5 767 122 3 673 KREATIVE NÆRINGAR Design 125 3 456 204 5 679 104 2 655 tiviteten til stader i fylket. Kunstarisk veksomheit 169 6 047 222 10 640 84 4 316 Det næraste vi kjem kreative næringar i statistisk samanheng Opplevelsar 61 N/A 159 N/A 83 N/A er kulturnæringar, eit omgrep som femnar bransjane musikk, Kulturarv 42 524 166 3 638 66 1 436 film, foto og spill, tv og radio, arkitektur, design, trykte me- Annonse og reklame 65 2 152 178 5 594 64 3 254 dia, annonse og reklame, kulturarv og kunstnarleg verksemd. Film, foto og spel 129 4 509 191 8 744 58 3 485 Musikk 108 3 967 125 5 289 56 2 569 Kreative næringar i fylket er middels store i nasjonal saman- Tv og radio 13 174 90 5 823 47 4 292 heng og sysselsette i 2010 nesten 2 500 personar, fordelt på Småskala matproduksjon 60 N/A 112 N/A 33 N/A nærare 1 000 bedrifter. Dette utgjer om lag tre prosent av den Sum 994 26 540 2445 77 889 1182 40 479 samla sysselsettinga i fylket, noko som er omlag like mange N/A: Manglar tal som i landbruket. Ein tredel av dei sysselsette i næringa har Kjelde: Menon / Soliditet arbeid innanfor trykte media, som også er den klårt største undergruppa målt i verdiskaping. Den sterkaste veksten i syssel- Utvikling i verdiskaping fordelt på bransje i Møre og Romsdal, 2004 og 2010 i mill kr settinga dei siste åra har derimot vore innanfor kulturarv og 500 200 % musikk. Sysselsettingsveksten har vore klart størst innanfor 2004 2010 Vekst 2004 - 2010 (høgre akse) 450 den delen av næringa som ikkje får offentleg støtte. Frå 2004 har sysselsettinga auka med 28 prosent. 400 150 %

På seks år har talet på sysselsette auka med 28 prosent, og 350 verdiskapinga med 50 prosent. Næringa skaper produkt, tenes- ter og arbeidsplassar som ofte er attraktive for unge og bidrar 300 100 %

positivt til eit større mangfald og ein meir attraktiv region. 250 MNOK

Verdiskapinga totalt for kreative næringar i fylket var på 1,2 200 50 % milliardar kroner i 2010, litt over tre prosent av den samla verdiskapinga i næringa nasjonalt. Dette gir fylket ein sjette- 150 plass blant fylka i landet når det gjeld verdiskaping. Lønns- 100 0 % emda til næringa, målt i driftsmargin, ligg likt eller litt over tilsvarande mål for næringa nasjonalt. Næringa i Møre og 50 Romsdal får med andre ord meir igjen per omsett krone enn næringa nasjonalt. Verdiskapinga har auka langt sterkare enn 0 -50 %

sysselsettinga, heile 50 prosent sidan 2004. Design Musikk Annonse Kulturarv Småskala Arkitektur Opplevelser Kunstnerisk TV og radio 1. Kreative næringar omfattar bransjane musikk, film, foto og spill, tv og radio, arkitek- virksomhet Trykte medier og reklame tur, design, trykte medium, annonse og reklame, kulturarv og kunstnarleg verksemd. matproduksjon Film, foto og spill

44 Kjelde: Menon / Soliditet Verdiskapingsveksten i næringa skjer i størst grad i den delen Sysselsetting i kreative næringar i fylket, fordelt på bransjer, samt vekst fra 2004 - 2010 av næringa som ikkje mottek støtte frå det offentlege. Dersom 900 250 % ein ser geografisk på det, er størsteparten av verdiskapinga 2004 2010 Vekst 2004 - 2010 (høgre akse) og sysselsettinga å finne på Sunnmøre. Den prosentvise for- 800 delinga målt i verdiskaping mellom høvesvis dei bedriftene 200 % 700 som mottek offentleg støtte og dei som ikkje gjer det, er 38 og 62 prosent. 600 150 %

Lønnsemda til næringa målt i driftsmargin, er varierande 500 100 % men til dels god, og ligg likt eller litt over næringa nasjo- 400 nalt. Låg lønnsemd er blitt peikt på som ein av dei største utfordringane for næringa, men her er det viktig å peike på 300 50 % ein forskjell mellom kreative næringar og anna næringsliv. 200 Kreative næringar spenner over eit vidt felt: Heilkommersielle 0 % bedrifter, bedrifter med ein meir blanda økonomi drivne med 100 offentlege tilskot/prosjektmiddel og aktørar basert på non-pro- 0 -50 % fitt-verksemd som først og fremst har ei samfunnsrolle å fylle. Musikk Design Annonse Kulturarv Arkitektur Småskala Kunstnerisk Opplevelser TV og radio I Møre og Romsdal er to tredjedelar av dei sysselsette i den virksomhet og reklame Trykte medier delen av næringa som ikkje mottek støtte til drift. Og det er Film, foto og spill matproduksjon her sysselsettingsveksten har vore sterkast dei seinaste seks Kjelde: Menon / Soliditet åra. På indikatorar som er viktige for sysselsettinga, talet på Utvikling i verdiskaping i kulturnæringar i fylket i MNOK kunstnarar og kulturarbeidarar, kjem vi på høvesvis nest siste 700 80% 1400 og på siste plass i oversikter utarbeidd av Telemarksforsking EBITDA Lønn Enkeltmannsforetak og Riksrevisjonen*. Dette utgjer i seg sjølv ikkje så mange arbeids- (Driftsresultat) 2004 70% 70% 600 plassar, men er arbeidsplassar som skapar ringverknader og 1200 2010 Vekst 2004 - 2010 i % medverkar til danning av klynger. (høgre akse) 60% 500 1000

50%

800 400 40% 38%

MNOK 35% 600 300 Kjelder: 30% *Riksrevisjonen dokument 3:12-2013 *MENON-PUBLIKASJON NR. 32/2012 - Kulturnæringen i Møre og Romsdal – status 400 200 og utvikling 2004-2010 Riksrevisjonen dokument 3:12-2013 - Tilskudd fra Kulturfon- 20% det (2006 — 2012) Telemarksforskning, TF-notat nr: 29/2012 Norsk kulturindeks 2012

200 100 10%

0 0 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2005 2010 Nordmøre Romsdal Sunnmøre www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 45 Kjelde: Statistikknett.no Kjelde: Statistikknett.no Færre overnattingar frå utanlandske Utviklinga i reiselivsnæringa januar - juli, Overnattingar, etter gjestane sin nasjonalitet gjester basert på registrerte overnattingsdøgn januar-juli 2013 Endring i 2013 2012 Endring prosent 1 200 000 I perioden januar-juli 2013 har det vore i underkant av 18,5 Utlandet i alt 15 Landet 18 455 823 18 459 702 -3 879 0,0 Noreg millionar overnattingar ved norske hotell, campingar, hytte- -Norge 4 488 019 4 549 033 -61 014 -1,3 1 000 000

REISELIV grender og vandreheimar. Det har vore om lag 200 000 færre Rogaland 1 164 783 1 178 773 -13 990 -1,2 utanlandske overnattingar så langt i år. Men på grunn av ein Hordaland 1 652 867 1 567 909 84 958 5,4 800 000 auke i dei innanlandske overnattingane, er totale overnattingar Sogn og Fjordane 813 620 869 229 -55 609 -6,4 Møre og Romsdal 856 749 933 122 -76 373 -8,2 600 000 i Noreg tilnærma på same nivå som i 2012.

Destinasjonsselskap* 400 000 Det er verdt å merke seg at SSB har gjort store endringar i Molde-region 222 206 247944 -25 738 -10,4 overnattingsstatistikken, og samanlikningar mellom 2012 og Ålesund region 311 707 318250 -6 543 -2,1 200 000 2013 bør gjerast med forsiktigheit. Geirangerfj/Trollstig 132 323 155488 -23 165 -14,9 Kr.sund/Nordmøre 178 782 197381 -18 599 -9,4 0 Samanlikna med 2012 har overnattingar i Møre og Romsdal Vandrehjem MR 11 731 14 059 -2 328 -16,6 Rogaland Hordaland Sogn og Møre og Fjordane Romsdal så langt gått ned med om lag 76 000, ein nedgang på over *) Overnattingar på vandreheimar finst ikkje på destinasjonsselskapsnivå 8 prosent frå 2013. Mesteparten av nedgangen, 60 000, kjem frå utanlandske overnattingar. Vi finn nedgang for både hotell Kjelde: Statistikknett.no og campingplassar og hyttegrender. Flest utanlandske over- Utviklinga i reiselivsnæringa i fylket, januar - juli, basert på registrerte overnattingsdøgn nattingar i fylket har vi frå Tyskland, Sverige, Polen, Neder- Endringar frå 2012-2013, jan-juli Del av Overnattingar jan-juli Tal Prosent Markedsandel (%) land og Storbritannia. marknaden 2013 2012 2013 2012 2013 2012 Prosent Fjord-Noreg, som omfattar fylka Rogaland, Hordaland, Sogn Noreg 595 065 610 678 -15613 -2,6 4,4 4,6 69,5 og Fjordane og Møre og Romsdal, er ei viktig merkevare for reiselivet i Noreg. Om lag 30 prosent av alle utanlandske Tyskland 64 232 87 218 -22986 -26,4 7,4 8,6 24,5 overnattingar i Noreg skjer i Fjord-Noreg sitt område. Sverige 26 749 28 436 -1687 -5,9 4,1 4,4 10,2 Polen 21 872 25 506 -3634 -14,2 13,8 15,9 8,4 Samanlikna med reiselivsnæringa i Noreg totalt sett, har Fjord- Nederland 20 848 30 903 -10055 -32,5 5,9 6,6 8,0 Noreg ein større del av utanlandske turistar. Ein nedgang frå Storbritannia 15 222 35 483 -20261 -57,1 4,3 10,0 5,8 utlandet vil slå meir ut i denne regionen. Og det er det vi kan Frankrike 11 931 11 592 339 2,9 6,2 5,7 4,6 Danmark 10 451 11 796 -1345 -11,4 1,6 1,8 4,0 sjå i tala frå 2013; 44 000 fleire overnattingar frå norske gjes- Litauen 7 219 6 388 831 13,0 14,2 12,6 2,8 tar, ein auke på 1,5 prosent, og 105 000 færre overnattingar frå USA 7 194 7 362 -168 -2,3 4,0 3,9 2,7 utanlandske gjestar, ein nedgang på 6,7 prosent. Russland 7 160 7 345 -185 -2,5 5,2 5,9 2,7 Finland 5 083 4 149 934 22,5 4,7 4,4 1,9 Spania 4 644 6 183 -1539 -24,9 5,0 5,4 1,8 Sveits 4 438 5 133 -695 -13,5 4,7 5,0 1,7 Usikkerheit i tala: Det er gjort endringar i overnattingsstatistikken frå 1.1 2013. Tala for hyttegrender og campingplassar er frå og med januar 2013 ikkje lenger saman- Italia 4 178 3 959 219 5,5 5,3 4,8 1,6 liknbare med tidlegare år. Tala for hotell er i mindre grad påverka av omlegginga i Tsjekkia 4 148 4 860 -712 -14,7 9,0 8,8 1,6 statistikken. Kina 4 144 2 818 1326 47,1 4,4 5,3 1,6 Utlandet i alt 261 684 322 444 -60760 -18,8 5,3 6,2 30,5 I alt 856 749 933 122 -76373 -8,2 4,6 5,1 100

46 Kjelde: SSB Kjelde: StatRes Fleire arbeidsplassar i offentleg sektor Sysselsette personar etter Årsverk i statsforvaltinga per fylke arbeidsstad og sektor, 2012 per 1000 innbyggarar 2012 Frå 2008 til 2012 auka talet på sysselsette i offentleg sektor i Møre og Romsdal med 2 849 personar. Dette utgjer 94 prosent Oslo Troms av den totale sysselsettingsveksten i fylket i same tidsrom. Det Sør-Trøndelag 16 Finnmark

er særleg i kommunane det har vorte fleire tilsette. På fire år har OFFENTLEGE ARBEIDSPLASSAR

Alle sektorar Offentleg sektor Privat sektor og offentlege foretak Endringar off sektor frå 2008 Del off arb. plassar av alle arb.pl. 2012 Nordland veksten vore 1 961 sysselsette. Desse stillingane kom i hovudsak Hordaland Molde 17 170 6 000 11 170 614 34,9 i helse- og omsorgssektoren (1212) og undervisning (332). Hedmark Ålesund 27 616 8 283 19 333 1 038 30,0 Landet Kristiansund 12 065 3 722 8 343 334 30,8 Oppland I 2012 utgjorde dei offentlege arbeidsplassane 29,9 prosent Vanylven 1 345 463 882 34 34,4 Sogn og Fjordane Vest-Agder av arbeidsmarknaden i Møre og Romsdal. Dette er om lag Sande 1 299 383 916 21 29,5 som landsgjennomsnittet (30,1 prosent). Det er store forskjel- Nord-Trøndelag Herøy 3 973 854 3 119 -56 21,5 Vestfold lar mellom kommunane her. Offentleg sektor utgjorde 45,6 Ulstein 5 373 877 4 496 102 16,3 Telemark prosent av sysselsettinga i Tingvoll og 45,4 prosent i Volda. Hareid 2 046 466 1 580 25 22,8 Akershus Aust-Agder Volda 4 526 2 053 2 473 83 45,4 I andre enden ligg Ulstein, der dei offentlege arbeidsplassane Østfold Ørsta 4 738 1 254 3 484 62 26,5 berre er 16,3 prosent av sysselsettinga. Buskerud Ørskog 871 368 503 -5 42,3 Møre og Romsdal Norddal 881 288 593 29 32,7 Rogaland I perioden 2008 til 2012 fekk vi 22 793 fleire statlege arbeids- Stranda 2 472 554 1 918 -16 22,4 020406080100 plassar i Noreg. Av desse kom 674 i Møre og Romsdal. Ser vi Stordal 552 140 412 13 25,4 Kjelde: SSB på årsverka innan statleg sektor, finn vi at Møre og Romsdal Sykkylven 3 913 742 3 171 4 19,0 framleis har ein relativt låg del av desse kompetansearbeids- Skodje 1 399 465 934 89 33,2 Sysselsette i statleg forvalting etter arbeidsstad plassane. Oslo toppar lista med 94 statlege årsverk per 1000 Sula 2 694 742 1 952 62 27,5 Endringar 2008 - 2012 innbyggjar, medan Møre og Romsdal ligg nest lågast av fylka Giske 2 434 682 1 752 50 28,0 2008 2012 Tal Prosent Haram 4 353 866 3 487 -58 19,9 Østfold 9 627 10 553 926 9,6 med 31 statlege årsverk per 1000 innbyggjar. I våre nabofylke Vestnes 2 880 1 040 1 840 -15 36,1 Akershus 19 574 21 290 1 716 8,8 Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane er tala 63 og 37. Rauma 3 562 968 2 594 51 27,2 Oslo 60 978 66 603 5 625 9,2 Nesset 945 417 528 44 44,1 Hedmark 9 210 10 463 1 253 13,6 Av dei 674 nye stillingane i statleg sektor i åra 2008 til 2012, Midsund 791 260 531 -22 32,9 Oppland 7 305 8 289 984 13,5 kom 339 i Ålesund, 112 i Molde og 67 i Kristiansund. Volda Sandøy 653 199 454 1 30,5 Buskerud 9 141 9 974 833 9,1 ser ut til å ha hatt ein nedgang i statlege arbeidsplassar i same Aukra 1 309 452 857 34 34,5 Vestfold 8 939 9 732 793 8,9 periode. Det er likevel Volda og Molde som har flest statlege Fræna 3 545 1 126 2 419 82 31,8 Telemark 6 566 6 767 201 3,1 stillingar i forhold til folketalet, begge med 89 årsverk per Eide 1 225 393 832 -19 32,1 Aust-Agder 3 895 4 316 421 10,8 Averøy 2 297 514 1 783 -5 22,4 Vest-Agder 7 149 7 716 567 7,9 1000 innbyggjar. Deretter følgjer Ålesund med 68 og Kristian- Gjemnes 821 308 513 0 37,5 Rogaland 15 032 16 522 1 490 9,9 sund med 39. I 26 av kommunane i Møre og Romsdal utgjer Tingvoll 1 075 490 585 23 45,6 Hordaland 26 055 27 688 1 633 6,3 statlege arbeidsplassar under 10 årsverk per 1000 innbyggjar. Sunndal 3 813 1 109 2 704 81 29,1 Sogn og Fjordane 4 513 4 738 225 5,0 Surnadal 2 882 887 1 995 7 30,8 Møre og Romsdal 9 132 9 806 674 7,4 Rindal 923 322 601 49 34,9 Sør-Trøndelag 20 673 22 861 2 188 10,6 Halsa 662 236 426 10 35,6 Nord-Trøndelag 5 320 5 756 436 8,2 Smøla 1 003 329 674 42 32,8 Nordland 12 968 14 245 1 277 9,8 Aure 1 542 552 990 61 35,8 Troms 13 267 14 486 1 219 9,2 Møre og Romsdal 129 648 38 804 90 844 2 849 29,9 Finnmark 4 427 4 754 327 7,4 Landet 2 589 000 778 489 1 810 511 57 899 30,1 Svalbard 106 111 5 4,7 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 47 Kjelde: SSB / NIFU, FoU-statistikk Nedgang i FoU i næringslivet Totale FoU-utgifter i 2011 etter fylke og sektor Universitets- og høg- I 2011 vart det totalt brukt 748 millionar kroner på forsking Totalt Næringslivet Institutt sektoren skolesektoren Helseforetaka Per innbyggar og utviklingsarbeid (FoU) i Møre og Romsdal. Dette er ein 17 nedgang på 145 millionar kroner frå året før. Det er nærings- Mill kr Del av landet (%) Mill kr Del av landet (%) Mill kr Del av landet (%) Mill kr Del av landet (%) Mill kr Del av landet (%) Kr

FOU livet som står for den største delen av dei totale FoU-utgiftene i Møre og Romsdal (67 prosent i 2011), og det har her vore ein Østfold 805 1,8 430 2,1 280 2,6 62 0,5 33 1,2 2 928 nedgang i FoU-utgiftene frå 2010 til 2011 på 21 prosent. Noreg Akershus 6 167 13,5 3 666 18,3 1 827 17,2 560 4,6 114 4,1 11 302 hadde på same tid ein vekst i dei totale FoU-utgiftene på 2,6 Oslo 14 584 32,0 6 065 30,2 3 141 29,6 3 974 32,9 1 405 50,6 24 338 Hedmark 196 0,4 66 0,3 19 0,2 79 0,7 32 1,1 1 021 prosent og ein vekst i næringslivet sin FoU-innsats på 0,3 Oppland 599 1,3 386 1,9 110 1,0 96 0,8 7 0,3 3 220 prosent. Universitets- og høgskulesektoren og instituttsektoren Buskerud 1 629 3,6 1 507 7,5 10 0,1 60 0,5 52 1,9 6 237 i Møre og Romsdal hadde begge ein auke i FoU-utgiftene frå Vestfold 1 289 2,8 1 040 5,2 114 1,1 78 0,6 56 2,0 5 515 2010 til 2011. Telemark 757 1,7 575 2,9 86 0,8 71 0,6 26 0,9 2 711 Agderfylkene 981 2,2 533 2,7 115 1,1 278 2,3 55 2,0 5 688 Det er store regionale forskjellar i FoU-aktivteten. Oslo er det Rogaland 2 117 4,6 1 291 6,4 265 2,5 422 3,5 139 5,0 4 855 klart mest dominerande fylket med totale FoU-utgifter på Hordaland 5 207 11,4 1 301 6,5 1 541 14,5 1 997 16,5 368 13,2 10 754 14,5 milliardar kroner i 2011, noko som utgjer 32 prosent av Sogn og Fjordane 329 0,7 233 1,2 39 0,4 50 0,4 7 0,2 3 050 Møre og Romsdal 748 1,6 498 2,5 130 1,2 112 0,9 8 0,3 2 948 dei samla FoU-utgiftene i landet i 2011. Det nest største fylket Sør-Trøndelag 6 989 15,3 1 973 9,8 2 243 21,1 2 569 21,3 204 7,4 23 767 målt i FoU-utgifter er Sør-Trøndelag, tett følgd av Akershus. Nord-Trøndelag 237 0,5 97 0,5 45 0,4 54 0,4 42 1,5 1 796 Møre og Romsdal kjem på ein 12.-plass blant fylka med 1,6 Nordland 542 1,2 214 1,1 86 0,8 216 1,8 27 1,0 2 284 prosent av dei samla FoU-utgiftene i landet. Troms 2 162 4,7 187 0,9 527 5,0 1 247 10,3 201 7,2 13 725 Finnmark 101 0,2 3 0,0 33 0,3 63 0,5 2 0,1 1 381 Det vart i 2011 brukt litt over 2 900 kroner per innbyggar Totalt 45 533 100 20 066 100 10 610 100 12 083 100 2 776 100 9 254 på FoU i Møre og Romsdal. Dette er ein klar nedgang frå Kjelde: SSB / NIFU, FoU-statistikk 2010, då det vart brukt om lag 3 500 kroner per innbyggar. FoU-utgifter i Møre og Romsdal fordelt på utførande sektor og år. Mill kr i løpande priser Berre seks fylke har ein lågare FoU-kostnad per innbyggar enn Møre og Romsdal. Oslo er det fylket som bruker mest per 700

innbyggar, tett følgd av Sør-Trøndelag. Næringslivet 600 I 2011 vart det utført om lag 726 FoU-årsverk i Møre og Romsdal Instituttsektoren av forskarar og fagleg personale. Dette er ein nedgang på 74 500 Universitets- og høgskolesektoren årsverk frå 2009. Næringslivet står for den største delen av 400 årsverka, og nedgangen i denne sektoren er høgare enn den Mill kr samla nedgangen. Universitets- og høgskulesektoren opplevde 300 ei auke på 22,5 prosent i perioden, medan instituttsektoren hadde ein svak nedgang på 2,4 prosent i same periode. 200

100

0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

48 Kjelde: SkatteFUNN Årsrapport 2012 Kjelde: Forskningsrådet i tall Dersom vi ser på finansieringa av FoU frå Noregs Forsknings- Aktive prosjekt i 2012 fylkesvis og Forskningsrådet sine tildelingar i 2012 råd, ser vi at Møre og Romsdal er det fylket utan universitet budsjettert skattefrådrag fordelt på fylke, i mill kroner som mottar mest midlar. Møre og Romsdal fekk totalt 69 mil- 450 900 lionar kroner i prosjektmidlar frå Forskningsrådet i 2012, det Budsjettert skattefrådrag Oslo 2 014 Aktive prosjekt 2012 vil seie om lag 1 prosent av dei totale Forskningsråds- midlane. 400 800 Sør-Trøndelag 1 468 Det er stor konsentrasjon i tildelingane frå Forskningsrådet, Akershus 896 og dei fire store FoU-fylka Oslo, Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland 845 350 700 Hordaland fekk til saman 88 prosent av alle tildelte midlar, Troms 378 det vil seie 5,6 milliardar kroner. Rogaland 237 300 600 SkatteFUNN1 er ei viktig finansieringskjelde for FoU i nærings- Møre og Romsdal 69 livet. For 2012 er det registrert 276 aktive prosjekt i Møre og Nordland 64 250 500 Romsdal, ein auke på 21 prosent frå året før. Det budsjetterte Oppland 58 skattefrådraget for prosjekta var på totalt 109 millionar kroner. Buskerud 52 200 400 Som tidlegare år ligg Møre og Romsdal med dette på ein Østfold 50

6.-plass blant fylka. Mill kroner Telemark 48

150 300 Tal aktive prosjekt Ein stor del av SkatteFUNN-prosjekta i Møre og Romsdal finn Nord-Trøndelag 41 ein innanfor sektorane marin/sjømat og maritim. Innanfor Vest-Agder 39 100 200 marin/sjømat var det 90 aktive prosjekt i fylket i 2012, medan Vestfold 32 det var 79 innanfor maritim sektor. Med dette var Møre og Hedmark 27 50 100 Romsdal det fylket i landet med flest prosjekt i desse sektorane Sogn og Fjordane 19 i 2012. Svalbard 16 0 0 Møre og Romsdal er ein del av Regionalt forskingsfond Midt- Aust-Agder 16 Oslo Norge saman med Sør- og Nord-Trøndelag. Fondet lyser ut Troms Finnmark 8 Vestfold Østfold AkershusRogalandBuskerudNordlandTelemark OpplandHedmark Finnmark forskingsmidlar innanfor spesifiserte satsingsområde som Hordaland Vest-Agder Aust-Agder Sør-Trøndelag 0 500 1 000 1 500 2 000 Nord-Trøndelag aktørar innanfor næringsliv og offentleg sektor kan søke Møre og Romsdal Sogn og Fjordane på. Totalt godkjente fondet i 2012 26 prosjektsøknader som Kjelde: Årsrapport 2012 Regionalt Forskingsfond Midt-Norge fekk til saman 26,3 millionar kroner i støtte. Satsingsområdet Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Godkjente prosjektsøknader i 2012 «Innovasjon i offentleg sektor» hadde flest godkjente prosjekt. Bedrifts- og Godkjente prosjekt-søknader Kvalifiserings-støtteprosjekt* institusjons-prosjekt1 Satsingsområde Tal prosjekt Tildeling kr Tal prosjekt Tal prosjekt Fornybar energi og 1 2 368 000 0 1 1. SkatteFUNN vart oppretta i 2002, og er ein rett som gjeld for alle bedrifter som er miljøteknologi skattepliktige i Noreg. Dei forskingsprosjekta som tilfredsstiller krava, får dekt opp til 20 prosent av kostnadene i form av skattefrådrag Verdikjede mat 5 6 843 000 3 2 Marin sektor 6 6 407 000 3 3 Maritim sektor 3 2 490 000 1 2 Innovasjon i offentleg sektor 11 8 159 000 7 4 Totalt 26 26 267 000 14 12

1. Kvalifiseringsstøtte gis for å utvikle FoU-prosjekt som kan kvalifisere til vidare støtte frå relevante ordningar. Bedrifts- og institusjonsprosjekt skal styrke FoU-aktiviteten i bedrifter og forskingsmiljø i regionen. For satsingsområdet Innovasjon i offentleg sektor heiter prosjekttypen «Regionalt offentleg prosjekt» www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 49

Ordinære SkatteFUNN prosjekt inngår ikkje i denne statistikken. Fordelinga baserer seg på adressa til prosjektansvarleg institusjon. Kjelde: SSB Kjelde: SSB Møre og Romsdal byr verda på fisk! Fastlandseksport1 i mill. kroner Fastlandseksport av varer per fylke i perioden 2008 2009 2010 2011 2012 januar-august 2012 og 2013 i mill kroner Fastlands-Noreg eksporterte i 2012 tradisjonelle varer til ein Østfold 16 762 15 856 15 186 15 913 15 162 samla verdi av 360 milliardar kroner. Dei tre største eksport- Akershus 8 508 8 580 8 644 6 165 5 549 Hordaland 18 fylka i landet er Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal. Oslo 7 731 6 812 6 870 6 271 6 598 Rogaland Hedmark 3 830 3 193 3 660 4 819 4 809 Møre og Romsdal

EKSPORT Saman eksporterte desse fylka tradisjonelle varer til ein verdi Oppland 5 046 4 403 4 840 5 412 5 159 på 140 milliardar kroner, om lag 40 prosent av den samla Nordland Buskerud 13 819 14 592 15 042 13 517 13 159 Vestfold eksporten frå Noreg. Eksporten frå Møre og Romsdal hadde Vestfold 26 061 17 620 22 233 23 979 21 909 ein verdi på 34 milliardar, og utgjorde i 2012 9,6 prosent av Telemark 22 411 17 508 21 912 21 376 17 926 Vest-Agder den nasjonale eksporten. Aust-Agder 3 832 3 717 3 285 3 377 5 134 Telemark Vest-Agder 27 435 24 020 29 559 29 251 26 159 Østfold Rogaland 38 140 27 581 34 700 38 311 41 032 I perioden frå 2008 til 2010 auka eksporten frå Møre og Sør-Trøndelag Hordaland 56 076 47 971 45 570 59 852 65 284 Romsdal med om lag 4,5 milliardar kroner eller 14,6 prosent. Sogn og Fjordane 12 129 11 596 13 801 14 918 12 979 Buskerud Dei siste åra har verdien på eksporten frå fylket hatt ein liten Møre og Romsdal 30 716 28 235 35 205 34 964 34 457 Sogn og Fjordane nedgang på 2,1 prosent eller om lag 750 millionar kroner. Sør-Trøndelag 8 534 8 045 8 447 8 933 9 441 Oslo Nord-Trøndelag 5 550 3 626 4 439 4 331 4 138 Finnmark Noreg er ein stor eksportør av fisk og fiskeprodukt, og -ek Nordland 20 318 16 138 16 838 18 688 19 084 Akershus sporterte samla for nærare 51 milliardar kroner i 2012. Møre Troms 4 106 3 711 4 269 4 890 4 649 Finnmark 2 206 2 542 4 203 4 561 4 996 Nord-Trøndelag og Romsdal er det suverent største eksportfylket av fisk, og Svalbard 3 118 1 657 1 108 1 158 772 Aust-Agder står aleine for i overkant av 14 milliardar kroner, noko som Norske varer med opp- Troms utgjer nærare 30 prosent av Noregs fiskeeksport. Frå 2011 til rinnelse frå fleire fylker 12 393 9 756 9 036 9 968 10 833 Produsert i utlandet/ Oppland januar -august 2013 2012 gjekk eksporten av fisk ned med nærare 2 milliardar i direkte transitt januar - august 2012 26 292 25 032 21 917 27 219 29 446 Hedmark Møre og Romsdal, medan den for landet sett under eitt berre Uoppgitt fylke 3 274 2 798 2 721 2 245 1 455 0 1000 20003000400050006000 gjekk ned med 1,3 milliardar. Følgjeleg hadde fiskeeksporten Landet 358 288 304 987 333 486 360 119 360 130

i fylket ei dårlegare utvikling enn for landet sett under eitt. Kjelde: SSB Eksport av fisk etter fylke 2012 og 2011 i mill. kroner Når vi samanliknar eksporten for perioden januar – august 2013 med same periode i 2012, syner tala at det har vore

ein nedgang i eksportverdien på 1,3 prosent. Nedgangen 15000 er høgare i Møre og Romsdal enn for landet sett under eitt, 2012 2011 med ein nedgang på 4,5 prosent. Likevel er Møre og Romsdal framleis det tredje største eksportfylket i perioden. Høgast 10000 nedgang målt i kroner hadde Østfold med ein nedgang på 553 millionar, medan Nordland opplevde den høgaste auken med 567 millionar. 5000

Fotnote tabell: 1. Endringar frå og med 17.juni 2013. Det er gjort endringar i fordelinga av verdiane mellom dei ulike produksjonsfylka - totaltala er uendra. (Endringa gjeld tilbake til og med 2008) 0 Møre og Sogn og Sør- Nord- Nordland Hordaland Troms Finnmark Rogaland Romsdal Fjordane Trøndelag Trøndelag

50 Kjelde: SSB Kjelde: SSB 5 100 færre arbeidsplassar enn Arbeidsplassdekning 2012 Arbeidsplassdekning kommunevis 2012 arbeidstakarar Ulstein Arbeidsplassdekninga i Møre og Romsdal var i 2012 på 96 Molde prosent. Dette er om lag som året før og betyr at fylket hadde Ålesund 19

Sysselsette personar som er busett i kommunen Sysselsette personar som arbeider i kommunen Arbeidsplass- dekning Arbeidsplassar eller over- underskot Sunndal omlag 5 100 færre arbeidsplassar enn arbeidstakarar. ARBEIDSPLASSDEKNING Molde 13 817 17 170 124 3 353 Stordal Oslo er det fylket i landet som har klart flest arbeidsplassar. Ålesund 24 213 27 616 114 3 403 Volda Her var overskotet i 2012 på nærare 105 850 arbeidsplassar, Kristiansund 12 104 12 065 100 -39 Kristiansund Vanylven 1 641 1 345 82 -296 noko som gir ei arbeidsplassdekning på 131,6 prosent. Deretter Stranda Sande 1 340 1 299 97 -41 følgjer Sør-Trøndelag, Rogaland og Vest-Agder med om lag Sandøy Herøy 4 424 3 973 90 -451 Sande like mange arbeidsplassar som arbeidstakarar. I botnen blant Ulstein 4 257 5 373 126 1 116 Møre og Romsdal fylka låg Akershus med eit underskot på 36 000 arbeidsplassar, Hareid 2 549 2 046 80 -503 Haram noko som svarar til ei arbeidsplassdekning på 87,7 prosent. Volda 4 446 4 526 102 80 Sykkylven Møre og Romsdal plasserer seg dermed på ein 8. plass mel- Ørsta 5 326 4 738 89 -588 Norddal lom fylka. Ørskog 1 181 871 74 -310 Norddal 934 881 94 -53 Surnadal Ulstein og Molde kommunar hadde det største overskotet av Stranda 2 514 2 472 98 -42 Rauma arbeidsplassar førre året, høvesvis 126,2 prosent og 124,3 Stordal 537 552 103 15 Smøla prosent. Også i Ålesund, Sunndal, Stordal og Volda kommunar Sykkylven 4 141 3 913 94 -228 Herøy Ørsta var det fleire arbeidsplassar enn arbeidstakarar i 2012. Kris- Skodje 2 232 1 399 63 -833 Sula 4 392 2 694 61 -1 698 Rindal tiansund kommune hadde på same tid om lag like mange Giske 3 895 2 434 62 -1 461 Aure arbeidsplassar som arbeidstakarar. Haram 4 602 4 353 95 -249 Vestnes Vestnes 3 377 2 880 85 -497 Blant kommunane var det 10 som hadde betre arbeidsplass- Halsa Rauma 3 851 3 562 92 -289 dekning enn fylkesgjennomsnittet, medan Nesset, Gjemnes, Vanylven Nesset 1 562 945 60 -617 Midsund Sula og Giske hadde lågast arbeidsplassdekning blant kom- Midsund 970 791 82 -179 Hareid munane, alle rundt 60-62 prosent. Lågast var ho i Nesset med Sandøy 665 653 98 -12 Averøy 60 prosent. Aukra 1 712 1 309 76 -403 Aukra Fræna 5 059 3 545 70 -1 514 Ørskog Eide 1 804 1 225 68 -579 Tingvoll Averøy 2 965 2 297 77 -668 Fræna Gjemnes 1 353 821 61 -532 Tingvoll 1 509 1 075 71 -434 Eide Sunndal 3 526 3 813 108 287 Skodje Surnadal 3 059 2 882 94 -177 Giske Rindal 1 075 923 86 -152 Sula Halsa 799 662 83 -137 Gjemnes Smøla 1 093 1 003 92 -90 Nesset Aure 1 796 1 542 86 -254 0 20 40 60 80 100 120 140 Møre og Romsdal 134 720 129 648 96 -5 072 prosent www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 51 Kjelde: SSB/PANDA Kjelde: SSB/PANDA Høg utveksling av arbeidskraft Tal pendlarar ut / inn til kommunen 2012 Pendling per kommune 4. kvartal 2012 mellom kommunane Ålesund Pendling blir skapt der det er underskot på arbeidsplassar i Molde 20 forhold til arbeidsstyrken. I 2012 pendla 4 662 personar inn Ulstein Personar som pendlar inn til kommunen Personar som pendlar ut av kommunen Innpendling av i prosent sysselsette Utpendling av i prosent busette

PENDLING Kristiansund til fylket, og 9 734 pendla ut. Det gav ei underdekning på om Molde 5 396 2 043 31,4 14,8 Volda lag 5 100 arbeidsplassar. Målt i forhold til arbeidsplassar var Ålesund 7 929 4 526 28,7 18,7 innpendlinga til fylket på 3,6 prosent, medan 7,2 prosent av Ørsta Kristiansund 1 857 1 896 15,4 15,7 dei yrkesaktive pendla ut. Haram Vanylven 130 426 9,7 26,0 Sula Sande 384 425 29,6 31,7 Det er høg utveksling av arbeidskraft mellom kommunane. Fræna Herøy 747 1 198 18,8 27,1 Ein av fire sysselsette kryssar minst ei kommunegrense på Herøy Ulstein 2 429 1 313 45,2 30,8 veg til og frå arbeid. Målt i relative tal var innpendlinga til Sunndal Hareid 704 1 207 34,4 47,4 Ulstein på 45,2 prosent. Det betyr at nesten kvar andre arbeids- Hareid Volda 1 615 1 535 35,7 34,5 takar i Ulstein var busett utanfor kommunen. I absolutte tal Skodje Ørsta 1 193 1 781 25,2 33,4 var innpendlinga høgast til Ålesund med 7 929 personar eller Sykkylven Ørskog 276 586 31,7 49,6 Surnadal Norddal 187 240 21,2 25,7 28,7 prosent av alle sysselsette i kommunen. Innpendlinga Rauma Stranda 401 443 16,2 17,6 var minst til Smøla og Sandøy kommunar, både relativt og i Stranda Stordal 194 179 35,1 33,3 absolutte tal. Sande Sykkylven 499 727 12,8 17,6 Skodje 585 1 418 41,8 63,5 Utpendlinga var størst i Skodje med 63,5 prosent. Det betyr at Averøy Giske Sula 796 2 494 29,5 56,8 meir enn 6 av 10 yrkesaktive var sysselsette utanfor kommunen. Vestnes Giske 380 1 841 15,6 47,3 Målt i absolutte tal var utpendlinga størst frå Ålesund, Fræna Aukra Haram 1 027 1 276 23,6 27,7 og Sula. Lågast utpendling var det frå Sandøy, både absolutt Vestnes 369 866 12,8 25,6 Eide Rauma 429 718 12,0 18,6 og relativt. Ørskog Nesset 113 730 12,0 46,7 Rindal Pendlingsaktivitet er eit teikn på grad av integrert bu- og Midsund 101 280 12,8 28,9 Aure arbeidsmarknadsregion. I 2012 var det seks kommunar i fyl- Sandøy 60 72 9,2 10,8 Stordal ket som hadde fleire arbeidsplassar enn arbeidstakarar. Blant Aukra 308 711 23,5 41,5 Norddal Fræna 782 2 296 22,1 45,4 desse er det særleg Ulstein og Molde kommunar som skil seg Gjemnes Eide 292 871 23,8 48,3 ut med ei arbeidsplassdekning på om lag 125 prosent. Vanylven Averøy 381 1 049 16,6 35,4 Halsa Gjemnes 143 675 17,4 49,9 Tingvoll Tingvoll 114 548 10,6 36,3 Nesset Sunndal 731 444 19,2 12,6 Midsund Utpendling Surnadal 451 628 15,6 20,5 Smøla Rindal 200 352 21,7 32,7 Innpendling Sandøy Halsa 115 252 17,4 31,5

0 Smøla 67 157 6,7 14,4 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

-5000 -4000 -3000 -2000 -1000 Aure 196 450 12,7 25,1 Møre og Romsdal 4 662 9 734 3,6 7,2

52 Kjelde: SSB/PANDA Pendlingsstraumar mellom kommunane i Møre og Romsdal 2012 Arbeidsstad

Bustad Molde Ålesund Kr.sund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Molde 140 102 0 0 2 19 2 8 2 2 8 2 1 0 0 5 2 17 55 68 25 46 5 116 336 41 21 34 4 31 5 0 2 1 0 Ålesund 145 33 15 9 55 298 76 125 57 69 19 69 23 205 276 564 263 385 29 19 0 7 9 1 9 5 3 2 0 7 1 0 0 0 0 Kr.sund 236 68 0 0 2 3 1 6 2 0 1 0 0 0 0 1 0 4 4 8 7 6 1 13 18 11 195 24 29 35 9 0 6 20 26 Vanylven 5 42 2 46 15 60 9 48 15 0 0 1 0 0 3 1 5 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sande 2 21 2 6 116 108 45 16 4 1 1 1 0 1 2 1 3 4 24 0 0 2 1 0 0 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Herøy 7 99 3 6 98 554 98 42 32 0 0 2 0 1 8 2 0 1 7 0 0 0 3 0 1 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Ulstein 9 145 3 4 178 238 333 61 51 2 0 2 0 2 0 11 1 14 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Hareid 6 149 3 0 21 81 709 26 21 3 1 2 0 1 3 7 1 8 3 2 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 Volda 11 119 5 32 12 47 123 12 754 2 0 3 0 3 0 9 2 2 1 4 0 1 0 0 0 0 1 0 1 1 0 0 0 0 0 Ørsta 14 187 2 3 4 39 168 19 924 1 0 3 1 11 3 25 2 7 1 2 0 1 0 0 4 0 2 0 0 0 0 0 0 0 1 Ørskog 17 263 1 0 1 0 6 2 6 3 9 4 44 6 58 8 3 49 18 3 0 0 0 0 1 0 1 1 0 0 1 0 0 0 0 Norddal 23 47 0 0 0 2 0 1 10 3 5 55 27 8 4 0 1 1 2 0 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Stranda 9 67 1 0 1 1 2 3 6 17 3 60 29 91 5 2 0 7 2 1 0 0 2 0 2 1 0 0 0 2 0 0 0 0 0 Stordal 4 52 0 0 0 0 0 1 2 1 25 27 15 4 11 2 0 6 6 1 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sykkylven 18 317 1 0 0 0 4 2 5 10 6 2 96 5 9 13 5 15 1 2 0 0 0 0 1 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Skodje 18 868 3 0 1 0 14 7 9 8 76 11 7 16 18 30 7 192 11 8 0 0 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Sula 13 1 878 7 1 1 5 59 36 16 13 12 2 10 5 27 31 24 54 27 1 0 0 0 0 0 1 0 0 1 1 0 0 0 0 0 Giske 11 1 357 7 1 0 8 42 14 16 1 1 7 7 13 7 16 23 47 1 1 0 1 0 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Haram 27 649 8 6 0 7 41 5 20 5 28 14 4 8 12 120 17 13 25 2 0 5 16 1 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vestnes 301 133 6 0 0 7 6 6 10 2 21 3 1 5 3 8 8 1 81 58 1 3 1 3 8 0 1 0 0 11 0 1 0 0 0 Rauma 263 46 2 0 0 1 1 0 1 0 1 2 4 5 2 1 10 0 2 66 3 2 0 2 10 0 0 1 1 21 2 0 0 2 0 Nesset 310 8 10 0 0 0 0 0 1 0 1 3 1 0 0 2 1 0 2 5 35 1 0 2 12 3 5 20 4 185 3 1 0 0 0 Midsund 170 12 2 0 0 4 0 0 8 0 1 0 0 0 0 0 0 3 12 2 1 0 0 1 7 0 5 1 0 0 0 0 0 1 0 Sandøy 8 14 0 0 0 3 1 0 2 0 1 0 0 0 0 0 0 0 9 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Aukra 443 15 18 0 0 0 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 11 1 2 2 5 2 42 1 2 0 0 2 0 0 0 0 0 Fræna 1 495 58 45 0 0 2 3 0 1 2 0 1 1 1 0 1 2 2 6 8 10 0 5 1 93 122 46 9 1 8 0 0 1 2 4 Eide 374 16 40 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 0 0 0 0 0 1 5 7 0 2 0 14 186 38 9 1 18 2 0 1 0 0 Averøy 59 40 531 0 0 5 0 0 1 1 1 0 1 0 1 0 0 0 1 0 4 1 1 0 11 57 60 0 2 4 0 0 0 3 6 Gjemnes 346 12 90 0 0 0 2 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1 3 4 39 0 1 5 27 8 3 11 16 0 0 1 1 0 Tingvoll 38 5 201 0 0 3 0 0 2 0 0 1 1 0 1 0 1 1 0 4 5 0 0 0 2 6 2 6 9 108 13 0 13 0 1 Sunndal 64 11 22 0 0 0 0 0 2 1 0 0 1 0 0 1 0 0 0 2 5 24 2 1 2 3 0 2 2 18 25 0 0 0 0 Surnadal 32 6 40 0 0 0 2 0 0 3 0 1 0 0 1 0 0 0 1 2 0 0 1 0 0 2 1 2 3 6 114 113 45 0 2 Rindal 1 1 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 13 190 3 0 1 Halsa 7 4 34 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 1 2 5 9 83 1 1 6 Smøla 5 1 50 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 2 1 0 0 2 3 0 1 4 Aure 19 5 132 0 0 0 0 0 3 1 0 0 0 0 0 0 1 0 1 3 3 0 0 0 1 3 0 3 1 0 3 5 0 11 6 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 53 Kjelde: Staten vegvesen sin trafikkindeks for 2008 – 2012. Jamn trafikkauke i Møre og Romsdal Auke i trafikkmengd 2008-2012, Møre og Romsdal og landet Det var 2,7 prosent meir trafikk i Møre og Romsdal i 2012 enn 3,5 Møre og Romsdal i 2011. Tilsvarande tal for landet var ein auke på 1,7 prosent. 3,0 For landet totalt aukar trafikken i heile perioden frå 2008 til Landet 21 2,5 2012. Det same gjorde trafikken i Møre og Romsdal. SAMFERDSEL 2,0 Møre og Romsdal har ein vesentleg større prosentvis auke i 1,5 trafikken enn landet i heile 5-årsperioden. Auken gir utfor- prosent dringar i form av slitasje på vegnettet, auka klimagassutslepp, 1,0

pressa kapasitet på vegane og ferjene, og auka utfordringar i 0,5 trafikktryggingsarbeidet. I tillegg veks altså desse utfordrin- 0,0 gane prosentvis meir i Møre og Romsdal enn for heile landet. 2008 2009 2010 2011 2012

Kor stor trafikken er i utgangspunktet, har sjølvsagt stor inn- Indeksen baserar seg på om lag 20 teljepunkt i heile fylket. verknad på denne situasjonen. Trafikkendringane gjennom Total ferjetrafikk målt i sum køyretøy og tal passasjerar 2012 etter fylke året er store, og januar var månaden med størst endring i 2012 i forhold til 2011, med ein auke på 6,7 prosent i Møre og Østfold Romsdal. Det er likevel ikkje noko mønster i forhold til når på 1 året endringane i trafikken er størst samanlikna med året før, Buskerud 1 Passasjerar verken for fylket eller for landet. Spesifikke årsaker til end- Køyretøy ringane utover generell samfunnsutvikling og auka aktivitet Vest-Agder 2 Tala visar tal ferjestrekningar i fylka er derfor vanskeleg å finne. Rogaland 9

Hordaland Landets største ferjefylke 19 Sogn og Fjordane Det er ferjesamband i 12 av landets fylke, og sett under eitt 11 var totaltrafikken på ferjene om lag 19,2 millionar køyretøy Møre og Romsdal 24 (her inkludert førar) og 20 millionar passasjerar. Samanliknar

vi fylka sin totaltrafikk, kan vi sjå at Møre og Romsdal er det Sør-Trøndelag 4 største ferjefylket, både i tal køyretøy og passasjerar. Med om

lag 6,3 millionar frakta køyretøy og nærare 6 millionar passa- Nord-Trøndelag 6 sjerar utgjorde trafikken her 33 prosent av alle køyretøy frakta med ferje og 30 prosent av alle passasjerane. Samanlikna med Nordland 28 2011 var det i 2012 ein svak auke både i talet på frakta køyre- Troms tøy og passasjerar, med høvesvis 2,9 og 1,9 prosent. 11

Finnmark 5

0 1 000 000 2 000 000 3 000 000 4 000 000 5 000 000 6 000 000 7 000 000

54 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune Det var òg ein svak auke i talet på attståande bilar på om lag Tal passasjerar og omsetning TIMEkspressen i Møre og Romsdal, 2008-2012 1 prosent, frå 432 287 bilar i 2011 til 436 400 bilar i 2012. 30 000 000 600 000 Ein gjennomsnittleg ferjetur i Møre og Romsdal fraktar 14,4 532 879 Passasjerer Omsetning køyretøy og 13,7 passasjerar. 550 747 499 436 496 456 25 000 000 500 000 Auka omsetning for TIMEkspressen 466 083 Talet på reisande med TIMEkspressen gjekk ned med 6,1 20 000 000 400 000 prosent eller 30 000 passasjerar frå 2011 til 2012. Samstun- des auka omsetninga med 7,7 prosent. Nedgangen er den største sidan ruta starta opp i 2005, men det ser ikkje ut til 15 000 000 300 000 å vere opplagde forklaringar på nedgangen i passasjertalet. 22 748 388 23 852 699 23 912 837 24 484 478 26 371 710 Til dømes er ikkje tilbodet endra vesentleg frå 2011 til 2012, 10 000 000 200 000 og takstane er heller ikkje endra vesentleg. Totalt hadde TIMEkspressen 466 083 passasjerar og køyrde inn 26,4 mill. kr i 2012. Trass nedgangen synest TIMEkspressen framleis å vere 5 000 000 100 000 eit attraktivt tilbod for mange. Det høgaste tal passasjerar hadde TIMEkspressen i 2007, med 555 162 reisande. 0 0 2008 2009 2010 2011 2012

Kjelde: Avinor Kvivsvegen med stor effekt for Hovden Lufttransport. Tal passasjerar og godsmengde på Gardermoen og Passasjertala ved lufthamnene i Møre og Romsdal er inne i dei største flyplassane i fylket, 2012. ein god vekstperiode. Frå 2011 til 2012 auka talet på passasje- Rute- Endring frå Chater- Passasjerar Endring frå Gods flygning 2011 i % flygning Transit2 Transfer2 i alt 2011 i % og post rar i alt med 6,5 prosent. Til samanlikning auka passasjertala Oslo, Gardermoen 15 876 359 1,3 1 413 138 28 161 4 762 838 22 080 496 4,6 105 204 for Gardermoen med 4,6 prosent. Molde lufthamn Årø hadde Møre og Romsdal 1 703 161 4,1 104 338 35 558 24 656 1 867 713 6,5 3 929 den lågaste auken av lufthamnene i fylket med 2,1 prosent. Ålesund, 890 095 4,3 68 363 28 137 14 792 1 001 387 7,9 736 Opninga av Kvivsvegen har gitt store positive effektar for Molde, Årø 410 645 1,1 29 772 2 653 4 774 447 844 2,1 2 933 Ørsta/Volda lufthamn Hovden, som hadde den høgaste auken Kristiansund, Kvernberget 288 544 4,2 6 203 2 492 5 054 302 293 5,8 226 av lufthamnene i fylket med 14,5 prosent. Ålesund lufthamn Kvernberget - offshore 83 845 8,3

Vigra opplevde ein auke på 7,9 prosent, medan Kristiansund Samla trafikk Ørsta-Volda, Hovden 113 877 14,5 0 2 276 36 116 189 14,6 34 lufthamn Kvernberget hadde ein auke på 5,8 prosent. Oslo, Gardermoen 7 447 531 0,6 30 259 - - 7 477 790 0,7 30 763 Møre og Romsdal 1 616 954 3,0 3 531 - - 1 620 485 3,1 3 906 Kristiansund lufthamn Kvernberget er fylket si offshore-luft- Ålesund, Vigra 803 888 2,0 2 199 - - 806 087 2,2 727 hamn, og hadde i 2012 83 845 passasjerar. Det er ein auke på Molde, Årø 410 645 1,1 776 - - 411 421 1,2 2 932 Kristiansund, 288 544 4,2 556 - - 289 100 4,2 214 8,3 prosent eller 6 415 passasjerar frå 2011. Offshoretrafikken Kvernberget1

frå Kvernberget utgjorde i 2012 13 prosent av den samla off- Innlandsk Ørsta-Volda, Hovden 113 877 14,5 0 - - 113 877 14,5 34 shoretrafikken i landet. 1. Offshore ikkje medrekna 2. Sumtala inkluderar transfer- og transitpassasjerar, mao. Passasjerar som mellomlandar og anten skiftar fly eller flyg direkte vidare. Tala kjem berre fram i den samla oversikta. Desse passasjerane utgjer i alt 60 214 passasjerar i Møre og Romsdal, og i hovudsak er det knytt til transitt og transfer i Ålesund (42 929). På Gardermoen er det om lag 4,7 millionar transferpassasjerar og 28 161 transitpassasjerar. www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 55 Kjelde: SSB/KOSTRA Nedgang i talet på skulereiser Tal skulereiser og elevar i grunnskulen1. Møre og Romsdal. 2007-2012 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Møre og Romsdal fylkeskommune er ansvarleg for skuleskyss- Skulereiser i grunnskulen, bilruter 3 449 960 4 300 000 3 643 700 3 594 600 3 809 420 3 238 565 tenesta. Skyssretten gjeld til og frå skule ved ordinær start- Elevar med rett til skyss, grunnskule 8 800 9 000 10 454 9 661 10 050 9 000 og sluttid. Lukka skuletransport, grunnskule 1 000 900 911 937 917 2 098 Elevar i grunnskulen 33 520 33 277 33 209 33 210 33 119 32 793 Dei fleste av skulereisene går med bilrute, sjølv om nokre i tillegg 1. Som hovudregel har elevar i grunnskulen rett på gratis skuleskyss når dei har meir enn 4 km skuleveg, for førsteklassingar meir enn 2 km skuleveg. må nytte ferje og hurtigbåt for å kome seg til skulen. Gjennom Kjelde: SSB/KOSTRA femårsperioden 2007-2011 har tal elevar med rett til skuleskyss i Tal skulereiser og elevar i vidaregåandeskule2. Møre og Romsdal. 2007-2012 grunnskulen vore i snitt 9 600, og i vidaregåande skule 4 700. Tal 2007 2008 2009 2010 2011 2012 skulereiser varierer mellom 5 og 6 millionar per år. Skulereiser i videregåande skule, bilruter 1 766 500 1 800 000 1 894 060 1 890 720 1 846 650 1 498 220 Elevar med rett til skyss, vidaregåande skule 4 200 4 000 5 435 4 857 4 850 4 120 I 2012 gjekk talet på skulereiser med bilruter ned med over Lukka skuletransport, vidaregåande skule 600 500 484 493 503 840 900 000 reiser. Dette er ei stor endring. Forklaringane kan Elevar i vidaregåande skule 10 381 10 267 10 268 10 271 10 260 10 694 vere ei regelendring som kom i 2012, der enkelte kommunar 2. Elevar i vidaregåande skule har ei skyssgrense på 6 km. ikkje lenger automatisk melder inn alle elevar i småskulen Kjelde: SSB Kjelde: SSB med rett til skuleskyss. Ein annan faktor som truleg spelar Personar drept eller skadd i vegtrafikkulykker Personar drept eller skadd i vegtrafikkulykker i inn, er at kullet med 6-åringar i fylket som har kome inn i etter fylke og ulykkestype i 2012 Møre og Romsdal, etter ulykkestype i 2012 skuleskyssordninga, er mindre i 2012 enn i dei føregåande åra.

Færre drepne i vegtrafikken Ulykker Dødsulykker Drepte Skadde i alt skadde Hardt skadde Lettare Ikkje oppgjeven skadegrad Ulykker Dødsulykker Drepte Skadde i alt skadde Hardt skadde Lettare Ikkje oppgjeven skadegrad

Frå 2001 til 2010 omkom det årleg om lag 15 personar i tra- Østfold 400 6 6 544 51 451 42 A. Påkøyring bakfrå 50 0 0 81 1 66 14 fikken i Møre og Romsdal, men variasjonane var store frå Akershus 577 11 12 766 72 578 116 B. Andre ulykker med 6 0 0 9 0 8 1 år til år. Frå 2010 endra biletet seg, ved at tal trafikkdrepne Oslo 769 8 8 861 54 699 108 samme køyreretning C. Møting ved forbikøyring 1 0 0 1 0 1 0 gjekk markant ned saman med talet på skadde i alt. Denne Hedmark 300 12 12 420 47 336 37 Oppland 238 8 8 312 51 244 17 D. Andre møteulykker 43 4 5 78 7 49 22 trenden heldt fram i 2012, med 6 drepne i vegtrafikken i Møre Buskerud 281 9 9 382 53 298 31 E. Same og motsatt køyreretning med 14 0 0 22 2 18 2 og Romsdal. Vestfold 348 5 5 497 29 429 39 avsvinging Telemark 295 7 7 396 23 369 4 F. Kryssande køyreretning 34 0 0 43 6 25 12 Føraren eller trafikanten sine val og handlingar er den største Aust-Agder 170 6 6 244 13 203 28 G. Fotgjengar kryssa 13 0 0 13 3 8 2 medverkande årsaka til at ulykker skjer i vegtrafikken, og Vest-Agder 217 6 7 301 20 264 17 køyrebana kva utfall dei får. Av dei 326 ulykkene i Møre og Romsdal Rogaland 434 13 13 590 43 514 33 H. Fotgjengar gjekk i 2012, var 135 av dei “einsleg køyretøy utfor vegen”, altså Hordaland 570 15 15 754 69 657 28 langs eller oppheld seg i 7 0 0 9 1 4 4 køyrebana Sogn og Fjordane 147 4 4 195 23 155 17 utforkøyringar med berre eit køyretøy innblanda. Den nest I. Akande o.l. 0 0 0 0 0 0 0 Møre og Romsdal 326 5 6 450 36 319 95 største ulykkestypen var av påkøyrsel bakfrå. Møteulykker J. Ensleg køyretøy utfor Sør-Trøndelag 435 6 6 580 49 502 29 135 1 1 167 13 119 35 vegen utanom forbikøyring (andre møteulykker) var den 3. største Nord-Trøndelag 145 2 2 203 21 143 39 ulykkestypen. 5 av dei 6 dødsulykkene var andre møteulykker, K. Ensleg køyretøy velta i Nordland 261 9 9 375 23 287 65 køyrebana. Påkøyring av dyr, 16 0 0 20 2 15 3 medan det var flest hardt skadde i samband med utforkøy- Troms 155 7 10 201 17 158 26 parkerte bilar mv. ringsulykkene. Finnmark 86 0 0 124 5 107 12 L. Andre ulykker 7 0 0 7 1 6 0 Landet 6154 139 145 8195 699 6713 783 Møre og Romsdal 326 5 6 450 36 319 95

56 56 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Fleire med høgare utdanning i Møre Personar 16 år og over, etter utdanningsnivå Personar 16 år og over, etter utdanningsnivå og Romsdal i Møre og Romsdal 2012 for Møre og Romsdal, 2007 og 2012 (prosent) I prosent I 2012 var det 23,7 prosent av befolkninga i Møre og Romsdal som hadde høgare utdanning. Dette er om lag som året før. 22 UTDANNING Samanlikna med landet elles har Møre og Romsdal færre inn- Grunn- skulenivå Vidare- gåande skulenivå Universitets- og høgskule- nivå byggarar med høgare utdanning, ein forskjell på 5,1 prosent. Frå Alle nivå Grunn- skulenivå Vidare- gåande skulenivå Universitet og høgskule- nivå kort Universitet og høgskule- nivå lang Samla høgare utdanning Sum alle aldre (16 år og over) 32,5 46,4 20,8 2002 auka gruppa med høgare utdanna i fylket med 6 prosent. Molde 21 107 24,7 41,4 25,7 8,1 32,9 16-19 år 88,4 11,6 0,0 Ålesund 36 209 25,8 43,4 24,8 6,0 29,7 20-24 år 28,5 54,8 16,4 Heile 33,6 prosent av befolkninga i Volda hadde høgare ut- Kristiansund 19 623 30,3 45,8 19,6 4,3 23,3 25-29 år 23,3 41,2 34,3 Vanylven 2 779 33,2 51,1 13,8 1,9 15,5 30-39 år 17,3 48,6 33,2 danning på anten høgskule- eller universitetsnivå. Deretter 2007 Sande 2 168 35,7 47,1 15,3 1,9 16,4 40-49 år 26,9 46,1 26,5 følgjer Molde, Ålesund, Ørskog og Ulstein. Delen med høg- Herøy 7 048 33,7 48,0 16,0 2,3 17,6 50-59 år 20,5 56,3 23,0 are utdanning er klart lågare i Kristiansund enn i Molde og Ulstein 6 189 23,7 48,3 23,3 4,7 26,6 60-66 år 26,2 54,7 19,0 Ålesund. Medan 23,3 prosent av befolkninga i Kristiansund Hareid 4 030 31,6 48,4 17,0 3,0 19,2 67 år eller eldre 48,3 43,0 8,7 hadde ei slik utdanning i 2012, var den tilsvarande delen for Volda 7 107 23,7 41,9 27,3 7,1 33,6 Sum alle aldre (16 år og over) 29,5 46,1 25,2 Ørsta 8 372 30,3 46,2 20,3 3,2 23,0 Molde og Ålesund 32,9 og 29,7 prosent. Samtidig har delen 16-19 år 88,5 11,5 0,0 Ørskog 1 810 25,2 47,1 23,1 4,6 26,7 20-24 år 28,2 53,7 19,3 av befolkninga med høgare utdanning auka i Kristiansund Norddal 1 401 30,5 49,1 17,2 3,2 20,1 25-29 år 22,2 39,7 40,9 med 5 prosent sidan 2002. Til samanlikning var auken i Molde Stranda 3 750 30,6 50,4 15,9 3,1 18,4 30-39 år 17,3 43,6 36,6 2012 på 6,4 prosent og i Ålesund på 7,1 prosent. Stordal 824 30,8 49,1 16,6 3,5 19,4 40-49 år 18,9 48,5 34,0 Sykkylven 6 068 33,2 45,4 18,7 2,7 20,8 50-59 år 24,4 50,1 25,4 I 2002 var skilnaden mellom del kvinner og menn med høg- Skodje 3 291 30,3 46,1 20,7 2,9 23,0 60-66 år 21,0 57,1 25,4 are utdanning liten i Møre og Romsdal. I 2012 hadde derimot Sula 6 454 30,6 46,0 20,5 2,9 22,7 67 år eller eldre 40,0 47,5 13,4 skilnaden auka, og 20,1 prosent av mennene og 27,4 prosent Giske 5 711 29,4 47,0 20,3 3,4 23,0 Haram 7 249 31,1 49,3 16,4 3,2 19,0 Kjelde: SSB av kvinnene hadde ei slik utdanning. For landet elles var også Vestnes 5 416 34,7 47,4 15,1 2,9 17,1 Relativ del av befolkninga med høgare skilnaden i utdanningsnivå mellom kjønna større i 2012 enn Rauma 6 092 32,5 48,3 16,6 2,5 18,8 utdanning 2012 i 2002. Nesset 2 495 33,8 51,3 13,2 1,7 14,7 Oslo Midsund 1 569 36,0 47,0 14,4 2,6 16,4 Akershus Aldersgruppa i befolkninga med høgast utdanningsnivå i fyl- Sandøy 1 039 32,0 50,3 15,1 2,6 17,0 Sør-Trøndelag ket er 25-29 år. I 2007 hadde 34,3 prosent i denne gruppa Aukra 2 637 32,7 44,7 19,5 3,0 22,0 Hordaland Landet Fræna 7 650 36,8 45,7 15,2 2,3 17,0 utdanning på universitets- og høgskulenivå, og i 2012 hadde Rogaland Eide 2 722 35,5 45,9 15,4 3,2 18,1 Troms delen auka til 40,9 prosent. Størst del med vidaregåande ut- Averøy 4 537 33,1 47,3 16,8 2,8 19,4 Vestfold danning finn vi i aldersgruppene 60-66 og 50-59 år, medan Vest-Agder Gjemnes 2 056 29,1 50,0 18,2 2,7 20,5 Buskerud aldersgruppa 67 år eller eldre hadde størst del grunnskule- Tingvoll 2 570 28,1 49,4 17,9 4,6 22,0 Aust-Agder utdanna (40 prosent) i 2012. Sunndal 5 967 28,6 50,8 16,6 4,0 20,2 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Surnadal 4 872 32,5 48,9 15,5 3,1 18,4 Finnmark Næringsstrukturen i Møre og Romsdal er ein viktig faktor for Rindal 1 673 29,8 53,4 14,6 2,3 16,7 Nord-Trøndelag Halsa 1 348 29,0 51,8 17,0 2,2 18,9 Telemark å forklare utdanningsnivået i befolkninga. Næringane i fylket Nordland er dominert av arbeidsplassar som ofte ikkje krev høg formell Smøla 1 815 36,7 47,8 13,9 1,7 15,3 Østfold Aure 2 935 31,9 49,7 16,0 2,4 18,0 Oppland kompetanse. Møre og Romsdal 208583 29,5 46,1 20,1 4,3 23,7 Hedmark 045 10 15 20 25 30 35 40 5 50 Landet 4061984 28,2 42,0 22,1 7,7 28,8 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 57 Kjelde: SSB Stadig fleire barn i barnehage Tal barnehagar og tal barn med plass, og tal tilsette i barnehagar etter kommune, fylke og landet 2012 Tal barnehager Barn, etter avtalt oppholdstid per veke Tilsette I 2012 auka talet på barn som går i barnehage, samtidig som talet på barnehagar gikk ned. Dette er den same utviklinga som i 2011. I Møre og Romsdal var det 313 fleire barn som gikk i barnehage i 2012 enn i 2011. På landsbasis er tenden- sen den same. I alt Offentlege Private I alt 0-32 timer 33 timer eller meir Barn med plass i åpen barnehage Dekningsgrad 1-5 år I alt Med førskule - lærerutd. Molde 29 12 17 1419 47 1372 69 94,9 391 119 Barna har meir tid i barnehagane. Talet på barn som har av- Ålesund 50 14 36 2759 82 2677 0 96,7 802 229 Kristiansund 22 10 12 1293 37 1256 0 91 421 128 talt opphaldstid per veke på 33 timar aukar, medan talet på Vanylven 5 4 1 137 33 104 0 90,5 56 13 barn med avtalt opphaldstid på 32 timar eller mindre går ned. Sande 5 4 1 104 18 86 0 81,2 41 11 Over ein tiårs periode har delen barn med avtalt opphaldstid Herøy 10 4 6 524 69 455 0 93,3 180 41 på 33 timar per veke auka med 36,5 prosentpoeng, frå 56,1 Ulstein 9 1 8 507 25 482 50 100,8 166 51 prosent i 2002 til 92,6 prosent i 2012. Delen barn med av- Hareid 5 4 1 296 24 272 0 83,3 94 33 talt opphaldstid på 32 timar eller mindre har samstundes hatt Volda 15 7 8 528 26 502 0 98,1 189 62 Ørsta 11 7 4 648 33 615 0 93,6 196 82 ein nedgang på 36,5 prosentpoeng over same tidsperiode, frå Ørskog 2 2 0 119 14 105 0 86,2 43 11 43,9 prosent i 2002 til 7,4 prosent i 2012. Norddal 3 3 0 81 23 58 0 90,9 28 8 Stranda 7 5 2 217 15 202 0 91 78 18 Møre og Romsdal har høgare grad av barnehagedekning for Stordal 1 1 0 57 5 52 0 90,3 20 4 barn mellom 1 og 5 år enn landet elles, høvesvis 92,5 og Sykkylven 9 5 4 448 35 413 0 92,9 135 40 90,1. Dette er ei svak auke samanlikna med 2011, da Møre og Skodje 4 3 1 310 18 292 0 84,6 87 19 Romsdal hadde ein dekningsgrad på 92,2 prosent. Den lågaste Sula 10 4 6 582 38 544 15 90,2 166 52 graden av barnehagedekning finn vi i Halsa kommune med Giske 8 2 6 543 47 496 0 95,7 172 40 Haram 11 5 6 461 40 421 0 86,5 144 48 80,6 prosent, medan den høgste dekningsgraden finst i Gjemnes Vestnes 8 5 3 331 64 267 0 94 118 23 kommune, med 102,4 prosent. Rauma 9 7 2 373 60 313 0 89,8 117 34 Nesset 4 3 1 124 14 110 0 87,1 65 17 Talet på tilsette i barnehagane fortset å auke, trass i at det er Midsund 3 2 1 113 8 105 0 92,6 47 10 blitt færre barnehagar. I Møre og Romsdal har talet på tilsette Sandøy 1 1 0 70 10 60 0 90,9 24 7 auka med 111 personar frå 2011 til 2012. Medan talet på til- Aukra 6 5 1 186 10 176 0 88,2 67 13 sette med førskulelærarutdanning gjekk ned i 2011, auka det Fræna 9 3 6 499 39 460 0 84,7 166 37 i 2012 frå 1289 til 1355 tilsette. Denne tendensen kan vi også Eide 4 4 0 197 12 185 0 83,3 60 16 Averøy 8 3 5 308 33 275 0 89,2 107 34 sjå på nasjonalt nivå. Gjemnes 6 4 2 133 14 119 0 102,4 45 11 Tingvoll 4 4 0 150 20 130 0 91,4 50 17 Sunndal 7 7 0 319 18 301 0 95,2 101 46 Surnadal 9 8 1 266 64 202 0 96 107 42 Rindal 3 3 0 91 17 74 0 86,7 31 8 Halsa 3 3 0 59 8 51 0 80,6 28 9 Smøla 4 4 0 97 28 69 0 88,2 39 7 Aure 6 4 2 159 27 132 0 95,2 51 15 Møre og Romsdal 310 167 143 14 508 1 075 13 433 134 92,5 4 632 1 355 Landet 6 394 2 966 3 411 286 008 15 471 270 537 5316 90,1 91 197 30 371

58 58 Kjelde: SSB Færre grunnskular Tal grunnskular i Møre og Romsdal og landet etter eigarforhold og år 2011 2012 Talet på grunnskular i Møre og Romsdal har gått ned frå 217 Møre og Romsdal Landet Møre og Romsdal Landet per 1. oktober 2011 til 212 per 1. oktober 2012. Nedgangen Kommunal 203 2 796 195 2 744 gjeld offentlege grunnskular, som har gått ned frå 203 til 195. Interkommunale 1 11 1 10 Talet på private grunnskular har samstundes auka med tre i Fylkeskommunale 0 16 0 13 same periode. På nasjonalt nivå har det vore ei tilsvarande Statlege 0 5 0 5 Privat 13 165 16 175 utvikling. Her har talet på offentlege grunnskular gått ned Private utan tilskot 0 7 0 10 med 56, medan talet på private grunnskular har auka frå 172 I alt 217 3 000 212 2 957 i 2011 til 185 i 2012. Kjelde: SSB Kjelde: SSB 1 I 2012 hadde Møre og Romsdal 32 793 elevar i grunnskulen. Elevar i grunnskulen etter målform , 2012 Overgong frå grunnskule til vidaregåande Møre og Romsdal Landet 1 Det er ein liten nedgang frå 2011, da talet elevar i grunnskulen opplæring (prosent) Bokmål 15 880 533 579 2008 2009 2010 2011 2012 var 33 119. 16 891 77 411 Møre og Romsdal 97,6 97,9 97,9 97,8 98,1 Samisk 0 873 Landet 95,9 96,8 96,6 97,7 97,8 Talet på elevar som får spesialundervisning, har hatt ei lita Uoppgitt 22 2 928 auking på 0,3 prosentpoeng frå 2011, og låg i 2012 på 9,3 1. Det er bruot i tidsserien fra 2010 til 2011. Fra 2011 tel bærre elevar som var 16 år I alt 32793 614791 i statistikkåret. prosent. Delen elevar som får spesialundervisning, er høgare 1. Elevar på 11. årstrinn og elevar ved dei utenlandske skolane i Noreg rapporterar i ungdomsskulen enn i barneskulen. Denne tendensen kan vi ikkje målform. også sjå hos alle andre fylke i landet, og han samsvarar med Kjelde: SSB tala frå 2011. Elevar i grunnskulen og del elevar som får spesialundervisning, etter fylke og årssteg, 1. oktober 2012 Elevar i grunnskulen Del elevar som får spesialundervisning (i prosent) Av elevane i grunnskulen i Møre og Romsdal har 51,5 prosent I alt 1.-7. årssteg 8.-10. årssteg I alt 1.-7. årssteg 8.-10. årssteg nynorsk som målform, medan 48,4 prosent har bokmål som Østfold 34 504 23 643 10 861 7,5 6,5 9,7 opplæringsform. På nasjonalt nivå har heile 86,8 prosent av Akershus 77 020 53 771 23 249 7,2 6,2 9,6 Oslo 59 487 43 073 16 414 7,7 6,6 10,8 elevane i grunnskulen bokmål som målform, og berre 12,6 pro- Hedmark 22 441 15 215 7 226 8,2 7,0 10,8 sent har nynorsk. Av elevane i grunnskulen med nynorsk som Oppland 22 084 14 947 7 137 8,0 6,9 10,4 målform høyrer 88,8 prosent heime i dei fire Vestlandsfylka. Buskerud 32 845 22 690 10 155 9,3 8,0 12,0 Vestfold 29 117 19 889 9 228 9,4 8,2 12,2 Telemark 20 186 13 775 6 411 10,7 9,5 13,2 Aust-Agder 14 516 9 855 4 661 10,5 8,8 14,1 Vest-Agder 22 962 15 777 7 185 8,5 7,0 12,0 Fleire elevar går direkte frå grunnskule Rogaland 59 808 41 312 18 496 7,7 7,1 8,9 til vidaregåande opplæring Hordaland 61 831 43 034 18 797 8,2 7,0 11,1 Sogn og Fjordane 14 179 9 746 4 433 9,5 9,1 10,5 Frå 2011 til 2012 har det vore ein liten auke i talet på elevar Møre og Romsdal 32 793 22 508 10 285 9,3 8,2 11,7 som går direkte frå grunnskule til vidaregåande opplæring, Sør-Trøndelag 35 924 24 872 11 052 8,3 7,0 11,5 frå 97,8 prosent i 2011 til 98,1 prosent i 2012. Denne ten- Nord-Trøndelag 17 307 11 808 5 499 10,8 9,0 14,8 Nordland 29 046 19 410 9 636 10,8 9,5 13,6 densen har vore stabil sidan 2006. Tendensen for Møre og Troms Romsa 19 355 13 228 6 127 9,0 7,7 11,7 Romsdal er at relativt fleire av elevane i grunnskulen starta Finnmark 9 281 6 303 2 978 10,1 9,2 12,2 på vidaregåande opplæring etter fullført grunnskule enn i Svalbard 228 157 71 : : : landet elles. I alt 614 914 425 013 189 901 8,5 7,4 11,1 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 59 Kjelde: SSB / KOSTRA Kjelde: SSB / KOSTRA 57 prosent fullførte vidaregåande Del elevar og lærlingar (%) som har Del elevar og lærlingar (%) som har opplæring på normert tid bestått vgo på normert tid fullført vgo i løpet av fem år 80 80 Delen elevar og lærlingar som tok vidaregåande opplæring på normert tid i 2012 i Møre og Romsdal låg på 57 prosent. 70 70

Ser vi på gjennomføringsgraden, altså talet på elevar og lær- 60 60 lingar som har bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem

50 Møre og Romsdal 50 Møre og Romsdal år, finn vi at over 7 av 10 fullførte vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal i 2012. Dette er som i 2011 og plasserer 40 40 fylket blant dei med høgast gjennomføringsgrad i landet. 30 30

Sjølv om delen elevar og lærlingar som fullførar vidare- 20 20

gåande opplæring innan fem år er forholdsvis høg, er det Nasjonalt Nasjonalt framleis ei utfordring knytt til yrkesfagleg opplæring. Det 10 10

gjeld særleg overgangen mellom skule og lærlingeplass. Delen 0 0 2010 2011 2012 2010 2011 2012 elevar som fullførte yrkesfagleg utdanningsprogram i 2012,

og som er utplassert på lærlingeplass i 2013, er på 42 pro- Kjelde: SSB / KOSTRA Kjelde: SSB / KOSTRA sent. Dette talet er høgare enn for landet elles, men viser at Del elevar (%) vg2 yrkesfaglig 2012, Del elevar (%) vg2 yrkesfaglig 2012, godt over halvparten av dei aktuelle yrkesfagelevane i Møre i lære i 2013 ikkje i utdanning 20132

og Romsdal ikkje har inngått lærekontraktar per september 50 30 20131. Samstundes er over 18 prosent av elevane som gjekk

vg2 yrkesfag i 2012, ikkje under utdanning i 2013. 25 40 Møre og Romsdal har to offentlege fagskular, i Ålesund og 20 Møre og Romsdal Kristiansund. Av desse to er Fagskulen i Ålesund den største, 30 Møre og Romsdal

med ein samla studentmasse på 255 per våren 2013. For begge 15 fagskulane er det menn som utgjer den største delen av student- 20 massen. Delen menn er høgst ved Fagskulen i Ålesund, der 10 han ligg på 96,9 prosent. Ved fagskulen i Kristiansund utgjer Nasjonalt 10 Nasjonalt menn 74,1 prosent. Dette heng nok i hop med studietilbodet 5 ved skulane Det er i stor grad tradisjonelle mannsdominerte fagretningar, som til dømes maskinteknikk, bygg og anlegg, 0 0 2010 2011 2012 2010 2011 2012 elektro og maritime fag. Denne tendensen kan vi også sjå på nasjonalt nivå. Kjelde: NSD Fagskulestatistikk

1. Lærlingekontraktar kan inngås til og med 1. oktober 2013 Aktive studentar ved fagskulane i Møre og Romsdal 2. Elevar i vg2 yrkesfag i 2012, ikkje i utdanning i 2013 - kan bety at desse ikkje har Haust 2012 Vår 2013 fått lærekontrakt, har slutta eller har gått over i eit anna utdanningsløp. Kvinner Menn Tal studentar Kvinner Menn Tal studentar Fagskulen i Ålesund 14 302 316 8 247 255 Kristiansund vgs, Fagskulen i Kristiansund 49 139 188 42 120 162 I alt 63 441 504 50 367 417

60 60 Kjelde: SSB Fleire elevar i vidaregåande opplæring Elevar i vidaregåande opplæring etter studieretning/utdanningsprogram, Møre og Romsdal 2011 2012 Frå 2011 til 2012 har talet på elevar i vidaregåande skule i Elever Lærlinger Lærekandidater Elever Lærlinger Lærekandidater Møre og Romsdal auka med 4,2 prosent, medan talet på lær- Allmenne fag 5 504 0 0 5 743 0 0 lingar har auka med 2,8 prosent sidan 2011. I Møre og Roms- Yrkesfaglege studieretning/utdanningsprogram 4 756 2 145 94 4 951 2 204 92 dal utgjer aldersgruppa 16–18 år 86,2 prosent av elevane. I alt 10 260 2 145 94 10 694 2 204 92 Kjelde: SSB Frå 2011 til 2012 auka talet på elevar og lærlingar med inn- Elevar og lærlingar med innvandrarbakgrunn, Møre og Romsdal vandrarbakgrunn i Møre og Romsdal. I 2011 hadde 6,1 pro- 2007 2008 2009 2010 2011 2012 sent av elevane under vidaregåande opplæring innvandrar- Elevar i vidaregåande opplæring 437 508 518 539 626 789 Lærlingar i vidaregåande opplæring 49 58 74 89 105 125 bakgrunn, medan 4,9 av lærlingane hadde det same. I 2012 I alt 486 566 592 628 731 914 var delen elevar med innvandrarbakgrunn på 7,4 prosent, medan delen lærlingar med innvandrarbakgrunn var på 5,7. Kjelde: SSB / KOSTRA Kjelde: SSB / KOSTRA Del elevar (%) som har fått oppfylt førsteønske Kjønnsfordeling blant lærarar i vidaregåande Ein stor del av elevane i den vidaregåande skulen får oppfylt til utdanningsprogram skule, Møre og Romsdal 2008-2012 sitt førsteønske til utdanningsprogram. I 2010 fekk 88,7 pro- 90 900 sent av elevane oppfylt førsteønsket sitt i Møre og Romsdal, 89 800 medan 88,2 prosent av elevar som søkte vidaregåande opp- 88 700 87 læring i 2012, fekk det same. Denne delen har vore relativt 600 86 stabil over lengre tid, og samsvarer med nasjonalt nivå. Møre og Romsdal 500 85

400 Kvinner I landet sett under eitt var det i 2008 og 2010 fleire mann- 84 300 lege enn kvinnelege lærarar i den vidaregåande skulen. I 2011 83 snudde denne trenden, og i 2012 var 51,6 prosent av lærarane 82 200 Nasjonalt i vidaregåande opplæring kvinner. I denne tidsperioden var 81 100 Menn det flest mannlege lærarar i den vidaregåande skulen i Møre 80 0 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 og Romsdal, og i 2012 var delen på 52,2 prosent. Samstundes auka delen kvinnelege lærarar jamt i perioden. Kjelde: SSB / KOSTRA Del lærarar (%) som er 60 år og eldre vgo - vidaregåande opplæring I den vidaregåande skulen i fylket var 21 prosent av lærarane 25 vg1 - fyrste året i vidaregåande skule 60 år eller eldre i 2010. Fram til 2012 har delen lærarar over vg2 yrkesfag - andre året i vidaregåande utdanning i yrkesfaglege studieretningar. 60 år auka til 22 prosent. Dette talet er høgare enn for landet 20 Etter vg2 går desse elevane over i ei 2-årig lærekontrakt - anten som lærekandidat elles, der delen lærarar som var 60 år eller eldre, var på 18,4 eller som lærling. prosent i 2012. 15 Lærekandidat - ein som inngår opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande

Møre og Romsdal prøve enn fag-/sveineprøve. Ein lærekandidat får opplæring i delar av den fagspesi- fikke læreplanen. Som lærekandidat treng ein ikkje å ha gjennomført all teori eller ha 10 karakterar i alle fag. Ein lærekandidat får ikkje fagbrev, men kompetansebevis. Lærling - ein som skal ha eit fagbrev og full kompetanse i det faget han teiknar lære- kontrakt i. Ein lærling skal nå alle måla i den fagspesifikke læreplanen. 5 Nasjonalt

0 2010 2011 2012 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 61 Kjelde: VIGO Flest søkjarar har studiespesialisering Søkjarar vg1 etter førsteønske i Møre og Romsdal etter studieretning og år som førsteønske 1500 Samla sett var det fleire som søkte seg til yrkesfaglege enn studie- spesialiserande studieretningar i Møre og Romsdal i 2013. Ser 1200 2011 ein derimot nærmare på søkjartala til dei ulike utdannings- 2012 programma i den vidaregåande skulen, er det studiespesiali- 2013 900 sering som har vore førsteønske til flest søkjarar over dei siste tre årane. Slik var det også i 2013. Teknikk og industriproduk-

sjon var det nest mest populære utdanningsprogrammet, mens 600 naturbruk var minst populært. Samanlikna med 2012 gjekk søkjartala til fleire studieretningar ned i 2013, til dømes media- og kommunikasjon. Studieretningane idretsfag og naturbruk 300 har derimot hatt relativt stabile søkjartal.

0

e- ofag - og dsel ettsfag rvice og knikk og Helse Idr Bygg- og Studiesp Te Elektr Medier og Design og Se Naturbruk oduksjon sosialfag håndverk og drama Restaurant- Store kjønnsforskjellar i val av sialisering Musikk, dans samfer og matfag utdanningsprogram ind. pr kommunikasjon anleggsteknikk Innafor vidaregåande opplæring finn vi til dels store kjønns- Kjelde: VIGO forskjellar i val av utdanningsprogram. Jenter søkjer seg ofte Søkjarar 2013 fordelt på studieprogram etter kjønn (%) i Møre og Romsdal til studieprogram som til dømes design og handverk, helse- og 100 oppvekstfag, musikk, dans og drama, og studiespesialisering. Gutar dominerer tradisjonelt innanfor utdanningsprogram som 80 bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, og teknikk og industri- produksjon. 60 I 2012 var det flest jenter som søkte til studieretninga restau- rant og matfag med i underkant av 60 prosent. I 2013 hadde studieretninga ei relativt lik kjønnsfordelt søkjarmasse med 45,1 40 Jente r prosent gutar og 54,9 prosent jenter. Etter restaurant og matfag, var idrettsfag og studiespesialisering dei utdanningsprogramma 20 som var andre og tredje mest “kjønnsnøytrale”. Gutar var i fleir- tal med ei 60/40-fordeling på idrettsfag, mens jenter var i fleirtal

0 Gutar med ei 60/40-fordeling på studiespesialisering. l

Bygg- og I 2012 var studieretninga media- og kommunikasjon domi- Design og Elektrofag Helse- og Idrettsfag Naturbruk Service og Medier og håndverk Restaurant- Teknikk og og drama og matfag samferdse Musikk, dans nert av kvinnelege søkjarar, medan det i 2013 var motsett. oppvekstfag anleggsteknikk ind. produksjon kommunikasjon Studiespesialisering

62 62 Kjelde: Samordna opptak Høgskular i eige fylke framleis mest Søkjarar til høgare utdanning frå Møre og Romsdal etter mottakar fylke og år populære 3500 2012 2013 I 2012 var det totalt 6 952 registrerte studentar, ein auke på 3000

10 prosent frå 2011. Alle tre høgskulane i fylket har hatt ein 2500 vekst i talet på registrerte studentar i 2012, men sterkast var auken for Høgskolen i Molde med 17,6 prosent frå 2011. 2000 1500 I 2013 fekk høgskulane i fylket 3 218 søknadar. Dette er ein nedgang på 5,5 prosent frå året før. Søkjartala frå 2013 viser 1000 ein nedgang for Høgskulen i Volda på 18 prosent. Høgskolen 500 i Ålesund ligg omtrent på same søkjartal som i 2012, medan 0 Høgskolen i Molde har hatt ein vekst på 8,3 prosent. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hordaland Oslo Akershus Nord-Trøndelag Hedmark Resten av landet

Som i 2012 kan vi sjå ein nedgang i talet på søkjarar frå Møre Kjelde: NSD / Samordna opptak og Romsdal til fylke med universitet, som Sør-Trøndelag, Registrerte studentar, tilsette, publikasjonspoeng og søkjartal ved høgskulane i Møre og Romsdal Hordaland og Oslo. Samstundes aukar talet på søkjarar frå Endring 2011 - 2012 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Møre og Romsdal til utdanningsinstitusjonar i mindre byar. Registrerte studentar 1 I tal I prosent Akershus har til dømes oppnådd ein vekst i søkjartal på 20,4 Høgskolen i Molde 1 402 1 494 1 492 1 634 1 696 1 995 299 17,6 Høgskolen i Ålesund 1 555 1 623 1 790 1 788 1 764 1 943 179 10,2 prosent frå 2012 til 2013. Nord-Trøndelag ligg tett etter med Høgskulen i Volda 2 329 2 398 2 468 2 655 2 855 3 014 159 5,6 ein oppgang på 19,8 prosent. Hedmark fylke har også ut- Totalt i Møre og Romsdal 5 286 5 515 5 750 6 076 6 315 6 952 637 10,1 merka seg med ein vekst på 14,1 prosent. Endring 2011 - 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Tilsette ved høgskulane I tal I prosent Høgskolen i Molde 160 170 176 178 174 -4 2,5 Publikasjonspoenga ved høgskulane Høgskolen i Ålesund 165 174 177 187 202 15 8,1 Høgskulen i Volda 281 296 299 298 287 -11 -3,8 aukar Totalt i Møre og Romsdal 605 640 652 662 662 0 0

Talet på publikasjonspoeng indikerer graden av vitskapeleg Endring 2011 - 2012 2008 2009 2010 2011 2012 produksjon på høgskular og universitet. Sett under eitt var Publikasjonspoeng I tal I prosent publikasjonspoenga ved høgskulane i fylket i 2012, 1,7 pro- Høgskolen i Molde 38 38 58 63 75 12 18,4 sent færre enn i 2011. Utviklinga frå 2011 til 2012 viser ein Høgskolen i Ålesund 13 18 16 23 31 8 33,3 Høgskulen i Volda 88 85 79 113 90 -23 -20,2 auke i produksjonspoenga ved høgskulane i Ålesund og Mol- Totalt i Møre og Romsdal 139 141 153 199 196 -3 -1,7 de, og ein nedgang ved Høgskulen i Volda. Samstundes er det Høgskulen i Volda som produserer mest, med 90 publika- Endring 2012 - 2013 2008 2009 2010 2011 2012 2013 sjonspoeng for 2012. Høgskolen i Molde oppnådde 75 publika- Søkartal ved høgskulane 2 I tal I prosent sjonspoeng i 2012, medan Høgskolen i Ålesund hadde ein Høgskolen i Molde 592 688 717 822 865 937 72 8,3 Høgskolen i Ålesund 842 938 829 946 1 109 1 108 -1 -0,1 vitskapeleg produksjon på 31 poeng. Høgskulen i Volda 1 270 1 253 1 188 1 332 1 430 1 173 -257 -18,0 Totalt i Møre og Romsdal 2 704 2 879 2 734 3 100 3 404 3 218 -186 -5,5

1) Studenttal oppgitt i heiltidsekvivalentar for haustsemesteret 2) Talet på søknadar på førstevalet, 2013-opptaket www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 63 Kjelde: SSB/KOSTRA Kjelde: SSB/KOSTRA Helsestasjon og skulehelseteneste Netto driftsutgifter til førebygging; Netto driftsutgifter til førebygging, helsestasjons- og skulehelsetenesta per innb. helsestasjons- og skulehelsetenesta per Helsestasjons- og skulehelsetenesta er eit lågterskeltilbod 0-20 år. 2011 og 2012 i kroner innbyggar 0-20 år. 2012 i kroner til alle unge frå 0-20 år, deira foreldre og gravide (lovfesta 2011 2012 23 teneste). Ho omfattar helsestasjon for barn og ungdom, skule- Molde 1 995 2 028 Møre og Romsdal Kristiansund

FOLKEHELSE helseteneste på grunn- og vidaregåande skole, foreldrerettlei- Ålesund 1 877 1 965 ingsgrupper, anna grupperetta helsestasjonsteneste, jordmor- Kristiansund 3 002 3 283 Sandøy Surnadal teneste, svangerskapskontroll og barselomsorg. Vanylven 1 600 948 Ørskog Sande 1 410 1 424 Nesset Gode tenester førebyggjer helseproblem og helseforskjellar når Herøy 1 471 1 963 Sunndal dei fangar opp barn og unge som slit med psykisk helse, fysisk Ulstein 1 662 1 810 Norddal helse og sosiale tilhøve. Auka satsing på førebygging og tidleg Hareid 1 397 1 386 Halsa intervensjon er ein av ambisjonane i Samhandlingsreforma. Volda 2 036 1 904 Sykkylven Ørsta 1 157 1 423 Gjemnes KOSTRA-tal om kommunehelse viser netto driftsutgifter til Ørskog 2 296 2 583 Molde førebygging med helsestasjons- og skulehelseteneste per inn- Norddal 1 777 2 107 Aukra byggar i aldersgruppa 0-20 år. Når ein ser på storleiken på Stranda 1 735 1 585 Tingvoll beløpet kommunane brukar til førebygging, helsestasjons- og Stordal 1 789 1 553 Ålesund Sykkylven 1 841 2 093 skulehelseteneste, så er det store skilnader mellom kommu- Herøy Skodje 1 174 1 314 nane i fylket. I 2012 varierer beløpet frå 948 kroner per inn- Rauma byggar i aldersgruppa 0-20 år i Vanylven kommune, til 3 283 Sula 1 314 1 640 Smøla kroner per innbyggar i Kristiansund kommune. Giske 1 503 1 700 Volda Haram 1 539 1 689 Ulstein Av dei 36 kommunane i fylket har sju kommunar redusert Vestnes 1 772 1 288 Aure netto driftsutgifter til førebygging med helsestasjons- og skule- Rauma 1 418 1 921 Giske helseteneste frå 2011 til 2012. Størst er reduksjonen i Vanylven Nesset 2 373 2 557 Haram og Vestnes kommunar. Den største prosentvise styrkinga av Midsund 1 290 1 483 Sula tilbodet er gjort i Surnadal kommune, med 42 prosent, Sunn- Sandøy 2 543 2 961 Stranda dal kommune med 37 prosent og i Rauma kommune med 36 Aukra 1 810 1 982 Rindal prosent. Deretter følgjer Herøy kommune med ei styrking av Fræna 1 483 1 371 Stordal Midsund netto driftsutgifter på 33 prosent. Eide 932 1 153 Averøy 1 304 1 310 Sande Gjemnes 1 674 2 090 Ørsta Tingvoll 1 762 1 981 Hareid Sunndal 1 563 2 144 Fræna Surnadal 1 857 2 638 Skodje Averøy Rindal 1 478 1 569 Vestnes Halsa 1 886 2 094 Eide Smøla 1 722 1 914 Vanylven Aure 1 677 1 703

Møre og Romsdal 1 794 1 944 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

64 Kjelde: Folkehelseinstituttet Kjelde: Folkehelseinstituttet 13,9 personskadar etter ulykker Personskader etter ulykker Personskadar etter ulykker 2009-2011 per 1 000 innbyggarar per 1000 innbyggarar1 per 1000 innbyggarar 2009-2011 Ulykker som fører til personskade er ei stor utfordring for Personskadar etter Landet ulykker Hoftebrot folkehelsa, og skadar og ulykker er eit område med stort føre- Møre og Romsdal Molde 14,8 2,1 Kristiansund byggingspotensiale. Ein av fire skadar skjer i heimen, dei Ålesund 12,6 2,0 Tingvoll Kristiansund 19,7 2,7 resterande på ulike arenaer utandørs, på arbeidsplassen med Gjemnes Vanylven 11,4 1,5 vidare. Averøy Sande 14,0 2,9 Nesset Særleg born, unge og eldre er utsette for ulykkesskadar. Vi Herøy 14,7 1,9 Ulstein 14,0 2,2 Skodje har mange trafikkulykker i Møre og Romsdal. Ein stor del av Hareid 10,8 1,6 Aure dei som er ramma, er ungdommar og unge vaksne. Blant dei Volda 13,8 2,1 Molde eldre er hoftebrot spesielt alvorleg, og kan føre til redusert Ørsta 12,6 2,0 Herøy funksjonsevne og livskvalitet. Ørskog 12,4 1,7 Rauma Norddal 9,9 1,0 Stordal Stranda 10,1 1,3 Møre og Romsdal ligg litt over landsgjennomsnittet når det Eide Stordal 14,3 : Smøla gjeld personskadar etter ulykker, med 13,9 personar per 1000 Sykkylven 12,0 1,8 Ulstein innbyggarar mot 13,2 for landet når ein ser på perioden Skodje 15,3 3,1 2009-2011. Av kommunane i fylket ligg Kristiansund høgast Sula 13,3 2,1 Sande Haram med 19,7 personar per 1000 innbyggarar, medan Rindal ligg Giske 10,8 1,5 Haram 13,9 2,5 Volda lågast med 9,1 person per 1000 innbyggarar. Vestnes 12,9 2,0 Sunndal Rauma 14,6 2,1 Midsund Som fylke ligg vi tett under nivået for landet med 2,1 per- Nesset 15,7 2,6 Sula sonar med hoftebrot per 1000 innbyggarar mot 2,2 personar Midsund 13,3 1,6 Fræna Sandøy 11,7 2,3 for landet. I høve til innbyggartala er det flest som pådrar Vestnes Aukra 12,1 1,6 seg hoftebrot i Skodje, Surnadal og Sande kommunar. Hofte- Halsa Fræna 12,9 1,6 brot er folkehelse i eit nøtteskal. Fleire sektorar kan sette i Eide 14,2 2,6 Ørsta verk tiltak for å unngå hoftebrot, og for kvart hoftebrot ein Averøy 16,4 2,2 Ålesund unngår, vert det reduserte utgifter til sjukehus, sjukeheim og Gjemnes 16,7 2,8 Ørskog Tingvoll 17,6 2,4 kommunal rehabilitering. Surnadal Sunndal 13,6 1,9 Aukra Surnadal 12,2 2,9 Sykkylven Rindal 9,1 1,5 Sandøy Halsa 12,7 1,9 Vanylven Smøla 14,1 2,0 Giske Aure 14,8 2,2 Møre og Romsdal 13,9 2,1 Hareid Landet 13,2 2,2 Stranda Norddal 1. Talet på pasientar innlagde (dag- og døgnopphald) i somatiske sjukehus per 1000 innbyggarar per år. Dersom ein person vert lagt inn fleire gonger i kalenderåret Rindal med same sjukdom/liding, tel vedkomande bere ein gong. 0 5 10 15 20 :) anonymisert www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 65 Kjelde: Folkehelseinstituttet Kjelde: Folkehelseinstituttet Høg trivsel blant elevane i Trivsel i 7. og 10. klassetrinn i prosent Trivsel i skulen i 7. og 10. klasse i prosent. 2007/08-2011/12 Skuleåra 2007/08-2011/12 ungdomsskulen 7. klasse 10.klasse Landet Gjennom den årlege Elevundersøkinga vert elevane spurde Molde 88,6 82,2 Møre og Romsdal Ålesund 88,4 86,2 om dei trivst godt på skulen. Halsa Kristiansund 87,6 83,8 Sula Auka trivsel er eit sentralt mål i folkehelsearbeidet. For born Vanylven 79,1 81,0 Rindal Sande 88,5 88,7 og unge er skulen ein viktig sosial arena, og trivsel på skulen Aure Herøy 87,7 82,1 er eit gode i seg sjølv. I tillegg er trivsel på skulen sentralt i Sande Ulstein 90,1 87,3 høve til elevane sin motivasjon til å lære og til å meistre sku- Surnadal Hareid 87,5 83,5 lekvardagen. At dei gjer det, har stor betyding for den psy- Giske Volda 88,6 84,5 kiske og fysiske helsa. På lengre sikt kan trivsel ha betyding Ulstein Ørsta 83,4 81,7 Norddal for fråfallet i den vidaregåande skulen. Ørskog 88,9 79,4 Gjemnes Norddal 87,8 86,9 Delen av 10. klassingar i fylket som trivst godt på skulen, Averøy Stranda 84,0 85,4 er på 83,9 prosent i gjennomsnitt for dei siste fem skuleåra Ålesund Stordal* : : Stranda (2007/08 – 2011/12). Det er på nivå med landet, som ligg Sykkylven 83,9 80,7 Volda på 83,5 prosent i same periode. Utviklinga er positiv både Skodje 76,4 83,1 Rauma for Møre og Romsdal og landet. Tala er kjønnsstandardiserte, Sula 87,1 90,0 Kristiansund Det betyr at det er tatt omsyn til fordelinga mellom gutar og Giske 87,0 88,2 Vestnes jenter i kommunen. Haram 83,0 80,9 Smøla Vestnes 83,7 83,8 Hareid Av kommunane i fylket kjem Sandøy kommune dårleg ut, Rauma 80,6 84,2 Skodje der 62,8 prosent av elevane i 10. klasse trivst godt på skulen. Nesset 84,5 77,7 Tingvoll Aller best trivst elevane i Halsa kommune, der heile 94,6 pro- Midsund 78,8 77,5 Molde sent av elevane svarar at dei trivst godt. Trivselen er også høg Sandøy 89,8 62,8 Aukra blant elevane i Sula kommune med 90,0 prosent, tett følgd Aukra 85,1 82,2 Herøy Fræna 73,0 81,1 Ørsta av kommunane Rindal, Aure, Surnadal, Sande og Giske. Ser Eide 79,8 72,5 Fræna ein på dei tre største byane, så kjem Ålesund best ut med 86,2 Averøy 89,5 86,5 Vanylven prosent, deretter Kristiansund med 83,8 prosent og Molde Gjemnes 84,3 86,6 Haram 7. klasse med 82,2 prosent. Tingvoll 80,1 82,4 Sykkylven Sunndal 91,6 78,2 Ørskog I 20 av kommunane i fylket er det ein nedgang i delen som Surnadal 88,8 88,7 Sunndal trivst godt i 10. klasse i høve til 7. klasse. Størst er nedgangen Rindal 80,6 89,2 Nesset 10. klasse i Sandøy og Sunndal kommunar. Halsa 88,6 94,6 Midsund Smøla 78,7 83,6 Eide Sandøy Aure 80,8 89,0 Stordal Merknad til tabell: I tabellen finn ein ikkje tal for Stordal kommune, da tala er Møre og Romsdal 86,1 83,9 anonymisert. Landet 87,1 83,5 0 20 40 60 80 100

:) tala anonymisert Prosent

66 66 Kjelde: SSB/KOSTRA God tannhelse i Møre og Romsdal Dekningsgrad - tal pasientar under tilsyn i Møre og Romsdal etter år Totalt i gruppa Under tilsyn Prosent pasientar Totalt i gruppa Under tilsyn Måloppnåing i % Delen barn og unge med karieserfaring i Møre og Romsdal er 2012 i 2012 under tilsyn 2011 i 2011 i 2011 om lag som i landet elles. Stadig fleire 5-åringar og 12-åringar Barn og ungdom 3-18 år 53 070 50 591 95 56 090 50 261 90 er utan karieserfaring. Utviklinga har vore jamt positiv i heile Psykisk utviklingshemma 958 901 94 946 879 93 24 perioden mellom 2001 og 2012. Eldre og uføre i institusjon 2824 2 313 82 2 809 2 215 79 Eldre og uføre i heimesjukepleie 4178 2 878 69 4 244 2 573 60 TANNHELSE Samstundes er det noko større skilnad mellom 18-åringar i Ungdom 19-20 år 6967 4 675 67 6 751 4 610 68 Møre og Romsdal og i landet elles. Nasjonalt har delen utan Totalt 67 997 58 975 70 840 60 538 karieserfaring halde seg på 16-18 prosent i perioden 2001- 2012, medan 12-17 prosent av 18-åringane i Møre og Romsdal Kjelde: SSB/KOSTRA Kjelde: SSB/KOSTRA har vore utan karieserfaring. Det er årlege variasjonar både Del 5-åringar utan karieserfaring, Del 12-åringar utan karieserfaring, nasjonalt og for fylket, men nasjonalt har delen utan karies- Møre og Romsdal og landet Møre og Romsdal og landet erfaring lege meir stabilt rundt 16 prosent i perioden. 60 100 Møre og Romsdal Landet Sett under eitt er det ikkje så store skilnader mellom Møre og Møre og Romsdal Landet 50 Romsdal og landsgjennomsnittet. Det som er synleg i Møre 80 og Romsdal, er at barn med innvandrarbakgrunn synest å 40 vere ei risikogruppe med meir karies enn andre barn, fordi 60 mange ofte har stor kariesaktivitet når dei kjem til landet. 30 Prosent 40 Prosent God dekningsgrad 20 20 I 2012 var 95 prosent eller 50 591 barn og unge i alders- 10 gruppa 3-18 år under tilsyn. Barn under 3 år får tilsyn av 0 0 helsestasjonstenesta og blir vist til tannhelsetenesta ved 2001 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2001 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 behov. 94 prosent av dei psykisk utviklingshemma var under tilsyn, og for eldre og uføre i institusjon og for brukarar i Kjelde: SSB/KOSTRA Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune heimesjukepleia, var høvesvis 82 prosent og 69 prosent under Del 18-åringar utan karieserfaring, Tilsette og årsverk i tannhelsetenesta 2012 tilsyn. Dekningsgraden for 19- og 20-åringane var 67 prosent Møre og Romsdal og landet (4 675), ein tilbakegang på 1 prosentpoeng frå året før. 90 20 Møre og Romsdal Landet 80 Rekrutteringsutfordringar 70

Tannhelsetenesta har 37 tannklinikkar i 34 av dei 36 kom- 15 60 munane i fylket. Tannhelsetenesta er organisert i 5 tannhelse- 50 distrikt, med ein overtannlege i kvart distrikt som er fagleg 40 og administrativ leiar. Ved utgangen av 2012 hadde tannhelse- 10 30 tenesta 192 tilsette (161 årsverk). Å rekruttere tannhelse- Prosent 20 10 personell til stabilitet er framleis ei hovudutfordring. For å 5 0 gi befolkninga eit godt og kvalitetssikra tannhelsetilbod, er Tannhelse Assistentar Tannpleiarar Tannlegar Overtannlegar det viktig å kunne rekruttere og behalde eit godt kvalifisert sekretærar 0 Tilsette 5 85 27 60 5 personell. Dette gir store utfordringar i dagens klinikkstruktur 2001 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 med mange små einingar som er svært sårbare ved vakansar. Årsverk 4,5 65 20,8 55,3 5 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 67 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Vekst i forsørgingsbyrde Forsørgarbyrde for eldre. Utvikling i talet på eldre i Møre og Romsdal Talet på personar 67 år Forsørgingsbyrda1 for eldre i Møre og Romsdal er i 2013 på 45 000 og eldre per 100 personar 24,7. Det vil seie at det i fylket er nær 25 personar i alders- 20-66 år 40 000 25 gruppa 67 år og eldre per 100 personar i aldersgruppa 20-66 2013 2023 35 000 år (yrkesaktiv alder). Framskrivingar2 viser ein sterk auke i

PLEIE OG OMSORG Molde 23,3 29,9 forsørgingsbyrda framover. Om 10 år vil 100 personar i yrkes- Ålesund 20,7 25,3 30 000 aktiv alder kome til å forsørge om lag 30 eldre. Forsørgings- Kristiansund 22,5 30,4 25 000 byrda i fylket er høgare enn snittet for landet som ligg på 21,5 Vanylven 35,1 53,0 67-79 år for 2013. Denne er venta å auke til 25,9 i 2023. Sande 30,2 34,7 20 000 Herøy 25,1 31,7 15 000 80 år og eldre Kommunane Rindal og Halsa har den høgaste forsørgings- Ulstein 19,4 20,7 Hareid 23,4 27,9 byrda, med om lag 36 eldre per 100 personar i yrkesak- 10 000 tiv alder. Lågast forsørgingsbyrde i fylket har kommunane Volda 24,9 30,3 Skodje, Ulstein og Ålesund. Dei er dei einaste i fylket som har Ørsta 27,1 31,7 5 000 Ørskog 25,9 33,0 ei forsørgingsbyrde lågare enn snittet for landet. 0 Norddal 33,4 42,0 1992 2012 1996 1998 2016 2018 2022 1994 1990 2014 2026 2028 2010 2024 2002 2020 2030 2006 2008 2004 Alle kommunane i fylket med unntak av Rindal er venta å få Stranda 31,4 32,9 2000 Stordal 29,0 29,9 ein auka forsørgingsbyrde i dei neste ti åra. Om ti år er det Kjelde: SSB venta at kommunane Vanylven og Halsa vil få den største Sykkylven 23,9 31,5 Skodje 17,7 23,2 Brukarar av omsorgstenester i Møre og Romsdal forsørgingsbyrda; i 2023 vil 100 vaksne forsørge høvesvis Sula 22,6 25,4 etter type teneste og alder 53 og 47,5 eldre. Hovudårsaka til den venta utviklinga er Giske 22,1 24,8 ein sterk auke i talet på eldre mellom 67 og 79 år. Det er i Haram 26,8 31,9 I alt dag om lag 25 000 personar i denne aldersgruppa, og dette Vestnes 25,1 34,5 vil auke til nær 40 000 i år 2023. Talet på personar 80 år og Rauma 30,6 38,7 Berre praktisk hjelp eldre vil i same periode auke frå om lag 13 500 personar til Nesset 29,7 37,4 nær 20 000 personar. Midsund 32,8 33,5 Berre heimesjukepleie Sandøy 31,8 37,9 Både praktisk hjelp Aukra 27,2 31,7 og heimesjukepleie Fræna 22,7 30,7 Tidsavgrensa opphald i institusjon Eide 23,7 31,3 Langtidsopphald Averøy 25,4 34,6 i institusjon Gjemnes 27,4 42,5 Andre tenester til Tingvoll 33,2 38,9 heimebuande 2012 Sunndal 28,3 34,9 2011 0-49 år 1. Forsørgarbyrda for eldre er definert som del eldre 67 år og over per 100 personar i Surnadal 30,3 38,4 alderen 20-66 år. Forsørgarbyrda blir høgare jo fleire eldre det er, samanlikna med Rindal 36,1 35,5 personar i yrkesaktiv alder. 50-66 år 2. Føresetnadane for denne utviklinga i fylket er at den følgjer SSB sitt mellomalter- Halsa 35,7 47,5 nativ (MMMM), som er definert som middels nasjonal vekst med middels fødselstal, 67-79 år Smøla 34,6 41,8 middels levealder, middels innanlandsk mobilitet og middels nettoinnvandring. Samtidig er det viktig å understreke at det er usikkert om framskrivingane gir eit Aure 31,8 39,5 80 år eller eldre godt bilde av utviklinga framover. Den usikre faktoren er i særleg grad innvand- Møre og Romsdal 24,7 30,4 ringa, då den er avhengig av den økonomiske situasjonen framover. 0 2000 4000 6000 8000110000 2000 14000 16000 Landet 21,5 25,9

68 Kjelde: SSB/KOSTRA Vekst i bruk av omsorgstenester Nøkkeltal pleie- og omsorgssektoren 2012 Mottakarar av heimetenester Bebuarar i institusjon Kommunale plassar i institusjon Årsverk Den største gruppa av brukarar av omsorgstenester i Møre og Del av innbyggarar Del av innbyggarar Romsdal finn vi i aldersgruppa 80 år og eldre. Talet på brukarar 80 år + som mottek 80 år + som bur i Plassar i prosent av Årsverk i prosent av Tal heimetenester Tal institusjon Tal innbyggarar 80 år + Tal innbyggarar 80 år+ i denne aldersgruppa har vore stabilt frå 2011 til 2012. Samla Molde 896 30,6 266 15,9 246 19,1 791 62,8 auka talet på brukarar av omsorgstenester i fylket med 2 prosent Ålesund 1 627 28,9 378 14,0 420 20,6 1 255 61,8 frå 2011 til 2012. Auken var størst for aldersgruppa 0-49 år. Her Kristiansund 966 31,8 204 14,0 200 18,4 714 66,0 vaks talet på brukarar med 7 prosent. Ser ein på type teneste var Vanylven 186 30,2 58 20,0 60 24,5 110 46,5 det størst vekst i mottakarar av berre heimesjukepleie. Sande 146 39,4 47 21,1 32 17,8 134 79,8 Herøy 360 35,7 111 17,9 103 21,9 187 40,7 Ulstein 326 37,4 43 13,1 42 14,5 167 58,4 Hareid 214 34,3 51 15,0 49 17,5 108 40,2 Flerire årsverk i pleie og omsorg Volda 394 34,5 83 13,3 77 16,3 292 61,5 Ørsta 451 33,5 149 20,3 139 21,6 272 42,2 I Møre og Romsdal har talet på kommunale plassar i institu- Ørskog 154 55,7 27 17,6 36 27,5 73 58,2 sjon i prosent av innbyggarar på 80 år og over hatt ein svak Norddal 89 41,9 25 14,7 34 25,0 92 64,0 auke frå 2011, frå 19,2 til 19,8 prosent. Dette er høgare enn for Stranda 206 40,4 52 11,0 43 13,6 148 47,3 landet elles, kor talet låg på 18,8 prosent i 2012. Giske, Sula Stordal 47 30,9 17 25,5 19 34,5 37 68,2 og Sykkylven skil seg frå kommunane elles i fylket med å ha Sykkylven 294 43,7 31 5,5 36 9,0 185 45,3 under 10 prosent plassar per 100 innbyggar 80 år og eldre. Skodje 141 39,2 29 13,1 28 15,9 118 75,4 Stordal, Rindal og Vestnes har derimot høgast del kommunale Sula 376 39,4 33 4,2 20 4,6 217 52,4 plassar per 100 innbyggarar i aldersgruppa 80 år og eldre. Giske 272 50,8 8 1,5 8 2,5 200 62,0 Haram 428 32,6 88 12,0 92 16,9 232 42,1 Det er til dels store skilnader mellom kommunane i fylket når Vestnes 304 32,0 93 18,9 100 29,1 382 113,4 det gjeld mottakarar av heimetenester for personar i alderen Rauma 511 34,5 130 20,8 132 25,9 265 49,5 80 år og eldre. I Ørskog og Giske kommunar er delen som tek Nesset 123 24,9 54 22,3 56 29,0 139 70,7 i mot slike tenester over 50 prosent. Lågast del finn vi i Nesset Midsund 77 25,7 28 14,9 30 20,3 88 67,3 Sandøy 69 35,9 23 19,4 22 21,4 55 50,9 og Midsund, kor rundt 25 prosent av aldersgruppa tek imot Aukra 131 35,5 49 21,9 48 26,2 114 61,8 heimetenester. Halsa og Stordal har høgast del bebuarar på Fræna 413 39,9 81 13,8 96 23,6 303 76,7 institusjon i aldersgruppa 80 år og eldre, medan Giske, Sula Eide 155 36,7 42 20,5 39 23,5 100 61,0 og Sykkylven har under 10 prosent av denne aldersgruppa Averøy 281 37,7 78 17,8 62 22,1 147 50,0 på institusjon. Gjemnes 128 46,7 34 17,8 34 22,4 92 57,6 Tingvoll 211 41,3 39 15,0 37 17,4 96 45,7 I Møre og Romsdal var det 8 080 årsverk i pleie- og omsorgs- Sunndal 373 32,3 118 19,4 118 25,8 295 64,6 sektoren i 2012. Dette er ein auke frå 2011, da talet låg på Surnadal 246 38,9 97 20,2 92 28,6 258 76,4 7 950. Samanlikna med landet elles hadde Møre og Romsdal Rindal 116 40,5 44 21,5 43 29,1 109 65,5 ein relativ lik del årsverk per 100 innbyggar i aldersgruppa 80 Halsa 74 32,8 45 25,0 28 26,7 76 65,0 år og eldre. Vestnes hadde flest årsverk per innbyggar i denne Smøla 152 47,8 35 17,8 34 21,7 97 64,4 aldersgruppa, med 113,4 prosent. Lågast del årsverk hadde Aure 233 39,7 35 11,4 39 16,5 134 56,7 Hareid, med 40,2 prosent. Møre og Romsdal 11 170 34,9 2 725 15,2 2 694 19,8 8 080 59,5 Landet 190 828 33,8 43 911 14,1 41 732 18,8 131 180 59,2 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 69 Kjelde: SSB Framleis høg lønnsskilnad mellom Hovudpostar frå likninga for busette personar 17 år og eldre i 2011. Gjennomsnittleg bruttoinntekt Gj. Inntekt kvinner i % Bruttoinntekt median kvinner og menn Begge kjønn Menn Kvinner av gj.inntekt menn I 2011 var gjennomsnittleg bruttoinntekt for kvinner 62,7 Molde 377 800 446 700 309 600 69,3 345 700 26 prosent av gjennomsnittleg bruttoinntekt for menn. Dette er Ålesund 388 800 475 200 301 300 63,4 335 900 Kristiansund 367 800 456 100 279 900 61,4 315 900 PERSONINNTEKT klart lågare enn for landet elles, kor delen var på 66,2 pro- sent. Møre og Romsdal har ein maskulin arbeidsmarknad med Vanylven 346 900 430 300 256 700 59,7 296 800 mange arbeidsplassar innan tradisjonelle mannsdominerte Sande 379 300 496 800 251 900 50,7 294 000 Herøy 403 300 546 000 256 600 47,0 308 800 yrke, som til dømes industri og fiske. Samtidig er det få kom- Ulstein 390 500 483 700 285 400 59,0 322 900 petansearbeidsplassar, noko som særleg rammar kvinnene i Hareid 364 700 458 100 267 500 58,4 307 500 arbeidsmarknaden. Dette gjer at det berre er to andre fylke, Volda 356 700 440 200 275 000 62,5 308 600 Vest-Agder og Rogaland, der gjennomsnittleg bruttoinntekt Ørsta 345 900 420 800 269 800 64,1 312 200 for kvinner utgjorde mindre i prosent av gjennomsnittleg Ørskog 343 700 412 400 274 700 66,6 314 300 bruttoinntekt for menn. Norddal 332 600 390 800 276 500 70,8 306 100 Stranda 340 500 397 000 282 800 71,2 316 300 I Rindal, Stranda, Norddal og Stordal utgjer gjennomsnittleg Stordal 324 700 380 700 267 200 70,2 291 300 bruttoinntekt for kvinner over 70 prosent av nivået for menn. Sykkylven 355 700 419 600 290 700 69,3 332 500 Molde er den einaste av bykommunane som ligg over lands- Skodje 368 500 459 300 275 800 60,0 335 000 gjennomsnittet i fylket. På botn ligg Herøy og Sandøy, kor Sula 354 600 436 100 271 700 62,3 317 600 gjennomsnittleg bruttoinntekt for kvinner er under 50 pro- Giske 376 900 483 400 267 100 55,3 322 800 sent av gjennomsnittleg bruttoinntekt for menn. Det er òg på Haram 361 100 452 000 262 100 58,0 315 200 1 botnen på landsbasis . Vestnes 332 900 398 600 262 600 65,9 291 800 Rauma 343 300 417 900 268 700 64,3 308 900 Den høgaste gjennomsnittlege bruttoinntekta for begge kjønn Nesset 334 000 403 100 261 800 64,9 300 100 i fylket hadde dei i Herøy, med Sandøy og Ulstein kommunar Midsund 365 300 467 200 258 300 55,3 312 500 på plassane bak. I Herøy var gjennomsnittleg bruttoinntekt Sandøy 392 600 532 900 252 800 47,4 319 000 for begge kjønn 403 300. Kommunen var dessutan den Aukra 368 600 457 800 278 000 60,7 321 800 einaste i fylket i 2011 kor gjennomsnittleg bruttoinntekt for Fræna 355 300 434 300 273 500 63,0 320 700 begge kjønn var over 400 000. Lågast gjennomsnittleg brutto- Eide 347 000 416 700 275 500 66,1 317 700 inntekt for begge kjønn i fylket hadde Rindal, Surnadal og Averøy 377 000 481 100 269 800 56,1 309 100 Tingvoll. Talet for fylket var 364 200. Dette plasserer Møre og Gjemnes 345 500 419 200 270 100 64,4 319 900 Romsdal på ein 6. plass mellom fylka, der Akershus og Oslo Tingvoll 311 700 369 800 253 600 68,6 282 300 hadde høgast gjennomsnittleg bruttoinntekt for begge kjønn Sunndal 345 300 416 600 274 000 65,8 314 800 (med høvesvis 426 600 og 422 000). Hedemark hadde den Surnadal 313 600 367 400 257 400 70,1 294 200 minste gjennomsnittlege bruttoinntekta (326 300). Rindal 314 500 366 000 263 300 71,9 296 900 Halsa 322 000 386 300 257 400 66,6 289 300 Dei same kommunane som toppar gjennomsnittleg brutto- Smøla 341 400 427 700 252 600 59,1 282 600 inntekt for begge kjønn i fylket, ligg også i toppen når det Aure 334 500 397 200 268 200 67,5 299 600 gjeld gjennomsnittleg bruttoinntekt for menn. Her har Sande Møre og Romsdal 364 200 446 700 279 900 62,7 319 400 gått forbi Ulstein og tatt tredjeplassen, medan Herøy og Landet 376 300 453 300 299 900 66,2 327 300

70 Kjelde: SSB Sandøy ligg i toppen, med høvesvis 546 000 og 532 900. I Hovudpostar frå likninga for busette personar 17 år og eldre. 2011 botnen av tabellen finn vi Rindal, der gjennomsnittleg brutto- Gjennomsnittleg bruttoinntekt Gj.inntekt kvinner i % inntekt for menn var 366 000. Dette utgjer 67 prosent av Begge kjønn Menn Kvinner av gj. inntekt menn Medianinntekt gjennomsnittleg bruttoinntekt for menn i Herøy. Blant fylka Østfold 338 700 403 100 276 000 68,5 303 400 ligg Hedmark i botnen også for menn, medan Oslo og Akers- Akershus 426 600 518 400 336 500 64,9 360 400 hus kjem bak Rogaland. Oslo 422 000 500 900 345 100 68,9 354 900 Hedmark 326 300 378 800 275 600 72,8 298 900 Berre to kommunar i Møre og Romsdal har høgare gjennom- Oppland 330 100 384 400 276 700 72,0 303 900 Buskerud 370 500 449 000 293 500 65,4 325 500 snittleg bruttoinntekt for kvinner enn landsgjennomsnittet. Mol- Vestfold 357 500 436 300 281 900 64,6 313 100 de har høgast, med ei gjennomsnittleg bruttoinntekt for kvinner Telemark 343 100 413 500 274 600 66,4 306 400 på 309 600. Ålesund kjem på plassen bak med 301 300. Lands- Aust-Agder 350 200 430 200 270 700 62,9 305 200 gjennomsnittet var på 299 900. Lågast gjennomsnittleg brutto- Vest-Agder 357 300 442 700 272 900 61,6 312 500 inntekt for kvinner var i Sande med 251 900. Oslo, Akershus og Rogaland 420 200 530 600 307 100 57,9 348 100 Rogaland kjem i toppen også for kvinner, med Oslo på første- Hordaland 383 600 468 400 298 200 63,7 332 400 Sogn og Fjordane 347 600 412 400 281 400 68,2 319 100 plass med 345 100. Nord-Trøndelag, Vest-Agder og Aust-Agder Møre og Romsdal 364 200 446 700 279 900 62,7 319 400 kjem på botnen, lågast Aust-Agder med 270 700. Sør-Trøndelag 360 000 427 400 292 200 68,4 325 100 Nord-Trøndelag 331 100 389 400 273 100 70,1 305 300 Det har vore lita utvikling i rangeringa over høgast median- Nordland 342 600 399 400 285 900 71,6 315 500 2 inntekt . Som i fjor er ho høgast i Molde (345 700), med Åle- Troms 355 000 409 200 300 100 73,3 325 400 sund, Skodje og Sykkylven på plassane bak. Som i 2010 er Finnmark 342 900 382 400 301 300 78,8 318 500 det berre desse kommunane i fylket som har ei medianinntekt Landet 376 300 453 300 299 900 66,2 327 300 som var høgare enn medianinntekta i landet. Lågast median- inntekt i fylket var det i Tingvoll med 282 300, med Halsa Kjelde: SSB og Smøla på plassane over. Akershus toppar av fylka med Gjennomsnittleg inntekt kvinner i prosent av gjennomsnittleg inntekt menn, 1993 - 2011 360 400, med Oslo og Rogaland bak. Hedmark ligg i botnen 70,0 også når det gjeld medianinntekt, medan Østfold og Oppland Herøy Møre og Romsdal kjem rett over. Sandøy Landet 60,0

1. Kvænangen kommune hadde større skilnad, men det kjem truleg som eit resultat av at nokre få menn i kommunen hadde utruleg høge inntekter det året. Gjen- nomsnittleg bruttoinntekt for menn i kommunen det året var over 1.2 mnok mot 50,0 345’ året før. 2. Medianinntekt visar her til det beløpet som deler ei gruppe i to like store delar når inntekt blir sortert aukande eller fallande, det vil sei, at det vil vere like mange over og under. 40,0

30,0

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 71 Kjelde: SSB 8,2 prosent av hushalda i Møre og Personer i privathushaldningar med årleg inntekt etter skatt Romsdal er i risiko for å oppleve per forbrukseining under ulike avstandar til medianinntekt. 2008 2009 2010 2011 levekårsfattigdom Personer EU-skala 60 % Personer EU-skala 60 % Personer EU-skala 60 % Personer EU-skala 60 % 27 Molde 23 661 7,4 23 834 6,6 24 172 6,8 24 547 6,9 Når ein omtalar fattigdom, tenkjer ein først og fremst på leve- Ålesund 40 994 8,9 41 646 8,3 42 297 8,2 42 901 8,7 LAVINNTEKT kårsfattigdom, og ikkje nødvendigvis på kva inntekt ein person Kristiansund 22 141 10,0 22 463 9,3 22 787 8,8 22 984 9,5 har. Likevel er det ein sterk samanheng mellom inntekt og Vanylven 3 288 10,2 3 288 9,8 3 252 9,5 3 219 8,4 levekårsfattigdom. Sande 2 432 7,8 2 405 7,7 2 512 8,6 2 457 8,9 Herøy 8 160 7,8 8 156 7,1 8 364 7,6 8 565 7,0 Personar i privathushald som er i risiko for å oppleve levekårs- Ulstein 6 825 6,9 7 229 6,9 7 497 7,7 7 563 8,0 fattigdom, har per definisjon ei årleg inntekt etter skatt per Hareid 4 598 8,1 4 651 7,3 4 727 8,9 4 802 10,1 forbrukseining som er under 60 prosent av medianinntekta1. I Volda 8 171 11,5 8 231 10,5 8 301 10,0 8 256 10,3 Ørsta 9 754 7,8 9 845 8,1 9 900 7,7 9 935 7,7 Møre og Romsdal utgjer dette 8,2 prosent av hushalda i 2011, Ørskog 2 035 8,6 2 024 6,8 2 021 7,4 2 107 7,4 medan delen på landsbasis er 9,6 prosent. Berre tre fylke had- Norddal 1 663 8,8 1 703 10 1 658 9,8 1 652 9,1 de lågare del hushald som har låginntekt. Det er Rogaland, Stranda 4 335 8,1 4 328 7,2 4 365 7,3 4 377 7,6 Akershus og Finnmark. I andre enden av skalaen finn vi Oslo, Stordal 964 9,6 991 11,6 971 10,3 973 10,4 der heile 14,8 prosent av hushalda har låginntekt. Sykkylven 7 255 7,5 7 350 8,0 7 412 8,2 7 417 7,3 Skodje 3 745 6,8 3 800 5,8 3 948 5,3 4 047 6,0 I Møre og Romsdal er det 17 kommunar som har ein høgare Sula 7 517 7,8 7 669 6,3 7 865 6,9 8 041 6,2 del hushald med låginntekt enn fylket sett under eitt, medan Giske 6 526 6,2 6 699 5,8 6 831 7,4 7 031 7,1 Haram 8 345 7,7 8 428 7,6 8 553 8,1 8 640 8,3 sju kommunar har ein høgare del enn landet sett under eitt. Vestnes 6 171 8,5 6 201 7,8 6 195 9,1 6 230 9,2 Rauma 7 084 8,9 7 083 9,0 7 094 8,2 7 099 7,4 Nesset 2 916 10,5 2 908 8,3 2 837 7,0 2 839 7,0 1. For å kunne samanlikne inntektene til forskjellige typar hushald er det vanlig å Midsund 1 862 9,1 1 894 7,3 1 908 7,9 1 919 5,4 justere hushaldsinntekta ved hjelp av såkalla ekvivalensskalaer eller forbruksvek- Sandøy 1 246 10,2 1 267 11,6 1 293 10,3 1 278 9,3 ter. Ein bereknar da inntekt etter skatt per forbrukseining. Forbruksvektene skal ta omsyn til at store hushald treng høgare inntekt enn mindre hushald for å ha same Aukra 3 006 7,6 3 031 8,3 3 083 7,2 3 122 7,1 levestandard, men også at store hushald vil ha stordriftsfordelar når det gjeld fleire Fræna 8 907 7,8 8 997 7,7 9 000 8,0 9 156 8,0 goder (for eksempel TV, vaskemaskin, avis, breibandstilknyting, elektrisitetsutgifter Eide 3 169 7,0 3 252 7,0 3 301 7,7 3 294 7,7 og så vidare). Det eksisterer fleire typar ekvivalensskalaer, og det er ingen einig- skap om kva skala som er den beste. I denne statistikken er nytta den såkalla EU- Averøy 5 178 9,0 5 219 8,3 5 243 7,9 5 335 7,2 skalaen, som er den skalaen som er mest nytta i Europa. Etter EU-skalaen utgjer Gjemnes 2 465 9,6 2 464 9,1 2 447 7,2 2 462 7,8 første vaksne 1, medan den andre vaksne i hushaldet utgjer 0,5 og barn 0,3. Tingvoll 2 912 12,2 2 916 9,3 2 922 9,5 2 961 10,6 Sunndal 7 016 7,9 6 963 7,2 6 956 8,1 6 869 8,9 Surnadal 5 718 9,4 5 662 9,0 5 679 8,8 5 669 8,4 Rindal 1 944 9,6 1 959 10,3 1 980 8,9 1 991 7,3 Halsa 1 562 12,3 1 563 12,7 1 564 11,6 1 554 11,5 Smøla 2 033 12,7 2 061 11,8 2 035 10,7 2 086 12,1 Aure 3 316 11,7 3 320 11,1 3 360 11,1 3 330 10,9 Møre og 238 914 8,6 241 500 8,1 244 330 8,1 246 708 8,2 Romsdal Landet 4 652 105 10,2 4 704 961 9,5 4 756 689 9,4 4 812 393 9,6

Studenthushaldningar er ikkje inkludert

72 Kjelde: SSB Ser vi på personar som i ein treårsperiode hadde ei inntekt Vedvarande lavinntekt. Treårsperiode. Barn (prosent), etter mottakargruppe som var under 60 prosent av medianinntekta per forbruksei- EU-skala 60 prosent 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 ning, så utgjer desse ein mindre del av befolkninga enn når vi Barn under 18 år 7,6 7,7 7,7 7,6 ser på årsseriar. Dette er personar som hadde ei stabil, men låg Barn 0-5 år 8,0 8,0 8,1 8,1 Barn 6-10 år 8,0 8,0 8,0 7,7 inntekt. I Møre og Romsdal var delen stabil på fem prosent i Barn 11-17 år 7,1 7,2 7,3 7,3 dei fire treårsperiodane. Berre Rogaland og Sogn og Fjordane Østfold 10,3 10,7 10,9 10,9 hadde lågare delar av befolkninga med låginntekt enn Møre Akershus 5,4 5,5 5,5 5,5 og Romsdal, medan Oslo og Østfold hadde dei klart høgaste Oslo 16,6 16,4 16,0 15,6 delane av befolkninga med låginntekt i alle treårsperiodane. Hedmark 8,5 8,5 8,5 8,7 Oppland 7,2 7,4 7,8 7,7 Buskerud 8,2 8,5 8,3 8,5 Talet på barn som veks opp i hushald med vedvarande fattig- Vestfold 7,9 8,1 8,6 8,7 dom ligg i alle tidsperiodane mellom 7,6 og 7,7 prosent. Talet Telemark 9,3 9,0 9,2 8,9 er høgast for barn i aldersgruppa 0-5 år, med 8,1 prosent i Aust-Agder 7,9 8,1 8,3 8,6 Vest-Agder 7,0 7,4 8,0 7,9 siste treårsperioden 2009-2011. For aldersgruppa 6-10 år var Rogaland 5,1 5,1 5,1 4,9 tilsvarande tal 7,7 prosent og for aldersgruppa 11-17 år 7,3 Hordaland 6,0 6,0 6,0 6,0 prosent i same periode. Oppvekst i hushald med vedvarande Sogn og Fjordane 4,8 4,6 4,5 4,6 Møre og Romsdal 5,0 5,0 5,0 5,0 låginntekt er i aukande grad eit innvandrarfenomen. Kombi- Sør-Trøndelag 6,3 6,5 6,4 5,8 nasjonen av blant anna svak yrkestilknyting blant dei vaksne Nord-Trøndelag 7,0 7,2 7,0 7,1 Nordland 6,1 6,1 6,1 5,8 og høg forsørgarbyrde på grunn av store familiar har ført til Troms 5,3 5,5 5,1 5,1 at mange innvandrarfamiliar har hatt ei dårlegare inntektsut- Finnmark 5,1 5,4 5,1 5,2 vikling enn befolkninga elles. Kjelde: SSB Vedvarande lavinntekt. Barn (EU-skala 60 prosent) Treårsperioden 2009-2011 etter fylke.

20

Statistisk sentralbyrå om vedvarende lavinntekt «Inntektsbegrepet som benyttes, omfatter alle registrerte kontante inntekter som 15 husholdningene mottar. Dette betyr at inntekten ikke omfatter for eksempel verdien av ulike offentlige tjenester, ubetalte omsorgstjenester i hjemmet og verdien av boligtjenester. I inntektsbegrepet gjøres det heller ikke fratrekk for husholdningenes

renteutgifter. Prosent 10

Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av mediangjennomsnittet for en treårsperiode, der beløpene er hentet fra inntektsstatistikken for husholdninger. For å ha vedvarende lavinntekt må en person i denne statistikken ha en gjennomsnittlig 5 husholdningsinntekt etter skatt (per forbruksenhet) som i en treårsperiode var lavere enn lavinntektsgrensen. I andre sammenhenger defineres vedvarende lavinntekt over en lengre periode enn tre år.

Ved bruk av EUs definisjon får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for 0 treårsperioden 2009-2011 var på 302 000 kroner i gjennomsnitt per år, omregnet til

2011-kroner. Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) Oslo Troms for en enslig person vil være 181 000 kroner, omregnet til 2011-kroner». Østfold Vestfold Oppland Hedmark Nordland Akershus Buskerud Rogaland Telemark Finnmark Hordaland Vest-Agder Aust-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 73 Kjelde: SSB/KOSTRA Rikast og fattigast i Noreg? Økonomiske indikatorar for kommunane i Møre og Romsdal, 2012. konsern Alle kommunar skal rapportere informasjon om verksemda si til Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom Kommune-Stat- 28 Rapporteringa (KOSTRA). Hjå SSB vert tala registrert og sa-

KOMMUNEØKONOMI manstilt. Informasjonen skal tene som grunnlag for analyse, Brutto driftsinntekt Frie inntekter pr innbyggar Brutto driftsres. i % av brutto driftsinntekt Brutto driftsres. i kr pr innbyggar Netto finans og avdrag, i % av brutto driftsinnt. Netto finans og avdrag i kr pr innbyggar Netto driftsres. i % av brutto driftsinnt. Netto driftsres. i kr pr innbyggar Disposisjonsfond i % av brutto driftsinnt. Disposisjonsfond i kr pr innbyggar Netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt. Netto lånegjeld i kr pr innbyggar planlegging og styring for avgjerdstakarane og andre, både Molde 1 867 927 42 977 3,1 2 254 -7,3 -5 223 0,8 569 0,7 518 117 84 431 nasjonalt, regionalt og lokalt. I tabellane her er det den finan- Ålesund 2 899 232 42 680 2,0 1 278 -4,9 -3 172 1,4 874 1,6 1 021 89 57 279 sielle situasjonen og driftskostnadane i kommunane som er Kristiansund 1 623 307 43 943 -0,3 -175 -4,5 -3 032 -1,0 -691 1,7 1 145 71 48 057 vektlagt. I KOSTRA er det grundig informasjon om kommunal Vanylven 273 577 55 374 2,9 2 359 -4,1 -3 362 2,8 2 324 0,0 22 61 49 974 verksemd innanfor alle sektorar. Sande 211 749 56 932 1,8 1 441 -2,3 -1 849 3,4 2 720 0,5 377 76 61 322 Herøy 600 591 47 616 2,5 1 683 -3,9 -2 650 2,9 1 960 2,5 1 721 82 55 425 I tabellane er det nytta konserntal, slik at kommunen, kom- Ulstein 527 178 46 402 6,4 4 250 -6,3 -4 202 2,4 1 591 2,0 1 353 148 98 495 Hareid 317 480 43 408 2,7 1 720 -6,8 -4 242 1,3 834 0,0 4 96 60 172 munale føretak, kommunale samarbeid og interkommunale Volda 625 329 46 311 -1,2 -880 -4,8 -3 389 -1,7 -1 185 2,5 1 806 100 71 195 selskap er med. Tabellen over dei økonomiske indikatorane Ørsta 708 812 45 855 2,0 1 380 -4,4 -2 989 1,2 783 0,6 425 85 57 927 syner dei viktigaste nøkkeltala når det gjeld kommunane sin Ørskog 179 406 49 581 1,1 872 -3,3 -2 648 2,5 1 940 8,5 6 746 65 51 748 økonomiske situasjon. Netto driftsresultat vert sett på som Norddal 199 772 62 461 2,7 3 127 -5,8 -6 671 2,2 2 489 13,3 15 269 112 129 154 den viktigaste enkeltståande indikatoren for korleis den øko- Stranda1 347 386 49 889 6,2 4 638 -10,6 -7 953 1,4 1 034 0,0 18 266 200 444 nomiske situasjonen i ein kommune er. Netto driftsresultat er Stordal 104 490 62 944 8,4 8 300 -2,3 -2 252 7,8 7 769 0,2 212 78 77 158 Sykkylven 456 313 45 891 1,1 671 -4,5 -2 688 0,3 161 0,3 154 92 54 656 det kommunane har igjen etter at drifts- og finansutgiftene Skodje 285 381 45 926 1,0 665 -4,1 -2 700 1,3 890 12,1 8 094 91 60 946 er betalt. Det er tilrådd at netto driftsresultat er på minst tre Sula 519 873 45 683 4,7 2 884 -3,2 -1 974 5,5 3 413 8,9 5 528 94 58 321 prosent av driftsinntektene over tid for at kommunane sin Giske 477 985 45 264 4,9 3 128 -6,0 -3 789 3,1 1 951 1,7 1 071 121 76 879 formue skal verte ivareteken. Haram 570 668 46 974 2,4 1 514 -3,9 -2 462 3,3 2 101 0,0 29 112 70 857 Vestnes 549 646 44 752 0,5 379 2,3 1 913 6,2 5 128 0,1 47 68 56 332 Somme av dei økonomiske indikatorane tydar på at kom- Rauma 521 437 48 937 0,1 66 -2,4 -1 692 0,5 357 1,6 1 156 54 37 715 muneøkonomien i Møre og Romsdal har styrka seg dei siste Nesset 254 471 53 846 -1,2 -1 039 -4,6 -3 868 -3,2 -2 678 2,8 2 375 81 69 058 åra. Netto driftsresultat er på eit høgare nivå, og det er færre Midsund 166 386 57 711 4,2 3 487 -4,3 -3 526 2,6 2 127 0,5 433 77 63 430 Sandøy 118 629 65 293 -3,8 -3 526 -1,4 -1 273 -0,8 -696 29,2 26 829 69 63 667 kommunar som har hatt underskot. Likevel er det ein del Aukra 415 010 47 705 21,6 26 881 -2,0 -2 526 23,8 29 534 29,0 36 007 67 82 662 indikatorar som talar for at den underliggande økonomiske Fræna 653 969 45 935 0,9 639 -4,1 -2 796 0,1 69 0,4 248 87 59 401 balansen i kommunane i Møre og Romsdal er svakare enn Eide 256 976 50 230 2,2 1 623 -4,2 -3 077 1,7 1 282 9,8 7 276 105 77 789 landsgjennomsnittet. Av tabellen går det fram at kommunane Averøy 360 272 45 435 3,5 2 228 -6,4 -4 087 1,1 687 1,8 1 138 124 79 313 har høgare lånegjeld enn landsgjennomsnittet utanom Oslo. Gjemnes 209 890 57 392 3,4 2 824 -5,3 -4 379 1,8 1 516 0,3 210 74 60 393 Medan gjeldsveksten til landet har stagnert, held gjelda fram Tingvoll 252 677 54 731 2,5 1 992 -7,5 -6 080 0,1 57 4,6 3 758 104 84 141 Sunndal 690 127 47 325 2,6 2 450 -2,1 -2 042 4,1 3 893 9,6 9 189 57 54 436 med å vekse for kommunane i Møre og Romsdal. Det vil seie Surnadal 472 641 50 132 3,5 2 804 -3,8 -3 004 3,6 2 838 12,6 10 021 66 52 791 at kommunane har mindre handlingsrom i åra som kjem enn Rindal 185 308 57 166 2,1 1 883 -4,0 -3 557 3,2 2 881 11,9 10 664 55 49 886 kommunane elles i landet. På kort sikt fører det til at kommu- Halsa 149 526 60 573 7,6 7 111 -4,6 -4 301 6,2 5 750 1,0 958 82 76 275 nane i Møre og Romsdal har høge finanskostnadar, og at det Smøla 203 279 55 121 0,5 444 -4,7 -4 336 1,4 1 275 5,0 4 659 73 67 841 er mindre pengar igjen til tenesteproduksjon. Tabellen syner Aure 325 934 57 635 8,8 8 062 -4,3 -3 950 4,4 4 025 11,2 10 246 60 54 543 at netto driftsresultat i 2012 vart på 2,1 prosent av driftsinn- Møre og Romsdal 18 582 634 46 618 2,7 1 941 -4,6 -3 288 2,1 1 519 3,8 2 701 89 63 408 Noreg utan Oslo 305 906 086 45 685 2,5 1 719 -3,8 -2 600 2,9 1 979 6,1 4 186 74 50 905 tektene for alle kommunane i Møre og Romsdal samla. 1. Stranda kommune har ikkje rapportert tal for alle indikatorane. Nokre av tala er henta frå rekneskapen til kommunen. 74 Kjelde: SSB/KOSTRA På kommunenivå viser tabellen at det er store skilnadar mel- Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter, sektorvis, 2012, konsern lom kommunane. Aukra kommune har langt på veg det høgaste netto driftsresultatet i fylket. Aukra kommune er i ei særstil- ling i landssamanheng og har ein av dei aller sterkaste øko- nomiane. Stranda kommune har den høgaste gjelda i landet og må nytta store delar av inntekta si til å betale renter og Administrasjon og styring Barnehager Grunnskule- opplæring Helse og omsorg Sosialtenester Fysisk planlegging, kulturminne, na - tur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Næring Brann og ulykkesvern avdrag i mange år framover. Molde 8,2 14,5 23,6 44,2 6,5 0,9 4,5 1,0 1,4 -1,4 -0,2 2,0 Ålesund 7,2 17,6 24,2 38,9 4,5 1,2 3,2 1,5 0,8 -0,6 0,0 1,8 Disposisjonsfondet er kommunane sin sparekonto. Kom- Kristiansund 6,9 14,0 24,3 40,9 4,7 1,0 3,7 1,0 1,4 -0,6 -0,4 2,0 munane må ha frie middel i netto driftsresultat for å kunne Vanylven 9,2 10,6 28,9 39,5 1,7 1,7 2,6 1,9 2,8 0,1 0,5 1,0 byggje opp disposisjonsfondet. Midla frå disposisjonsfondet Sande 10,7 9,6 25,5 46,7 2,7 0,9 1,8 1,7 2,9 -0,7 0,4 1,2 kan nyttast etter kommunane sitt eige ønske, til dømes som Herøy 8,1 14,4 26,9 37,9 3,7 1,6 4,3 1,4 2,2 0,1 0,5 2,0 Ulstein 9,5 17,2 30,3 31,2 4,0 0,6 2,6 1,4 2,3 -1,2 0,5 1,4 eigenfinansiering i investeringar eller til å dekke inntekts- Hareid 11,6 15,7 27,8 36,2 3,1 1,1 3,1 1,4 1,7 -1,6 -0,2 1,4 svikt eller uventa utgifter. Volda 7,8 14,7 28,0 37,9 3,1 1,0 2,1 1,2 2,2 -1,3 -0,1 1,4 Ørsta 7,6 15,0 26,0 39,8 3,5 1,2 2,5 1,1 3,3 -0,4 -0,1 1,8 Tabellen over netto driftsutgifter i prosent av totale netto Ørskog 10,3 12,4 23,2 41,9 1,7 1,4 3,7 1,3 2,7 -0,2 0,5 1,7 driftsutgifter syner kva kommunane har nytta at eigne mid- Norddal 10,9 7,6 25,3 43,5 0,7 1,8 5,2 1,3 6,2 1,8 -6,0 2,6 del i dei ymse sektorane, ut frå behov og prioriteringar i Stranda 12,1 9,9 29,0 40,1 1,1 0,9 2,2 1,6 4,5 -0,4 -0,7 2,1 kommunen. Gjennomsnittstala for kommunane i Møre og Stordal 7,3 12,0 24,5 35,7 1,2 1,5 3,5 1,6 3,5 -0,4 1,5 2,0 Romsdal og for Noreg utanom Oslo syner at det er lite varia- Sykkylven 8,1 14,8 25,2 36,2 3,3 0,9 3,1 1,1 2,4 -0,3 0,6 1,3 Skodje 8,1 16,9 24,3 37,8 2,0 0,6 3,1 0,8 1,5 -0,3 0,2 1,1 sjonar i kor mykje kommunane nyttar på dei ymse sektorane. Sula 9,0 19,3 26,8 36,4 1,4 1,4 2,3 1,1 1,8 -0,3 -0,2 1,1 Studerer ein tala på kommunenivå, ser ein at tala varierer meir. Giske 7,8 17,5 30,4 36,7 2,7 0,6 2,2 1,4 1,6 -0,5 0,0 1,0 Haram 8,3 13,4 26,4 40,1 3,0 0,8 3,2 1,3 1,8 -1,2 0,9 1,0 Den sektoren som kommunane i Møre og Romsdal nyttar mest Vestnes 7,5 9,9 18,6 58,1 2,1 0,7 2,3 0,9 0,9 -0,3 0,6 1,3 av midla sine på, er pleie og omsorg. Det er også den største Rauma 7,6 11,9 25,6 41,1 2,4 1,2 3,7 1,3 2,4 0,2 0,3 1,8 sektoren for Noreg utanom Oslo. Den nest største sektoren er Nesset 10,8 10,6 27,3 48,3 2,0 2,0 3,3 1,9 1,8 -0,2 -7,2 2,3 grunnskule, fylgt av barnehagesektoren, både i Møre og Roms- Midsund 9,6 13,8 25,3 46,7 2,0 0,5 2,0 1,2 1,3 -0,9 -0,1 1,9 dal og i Noreg utanom Oslo. Sandøy 13,3 11,2 24,3 43,6 0,6 1,5 2,6 1,9 1,9 -0,5 -0,7 1,5 Aukra 9,8 12,5 24,9 33,7 1,8 1,9 3,8 1,5 2,0 0,7 1,1 1,8 Fræna 8,2 13,1 28,2 39,5 3,1 0,9 1,8 0,8 1,8 -0,2 0,1 1,1 Eide 8,6 15,1 29,6 36,9 1,2 0,4 2,2 1,0 1,7 -1,2 0,6 1,2 Averøy 8,6 12,8 28,4 39,5 2,1 0,7 2,4 1,2 1,5 -0,2 0,5 1,4 Gjemnes 10,8 11,7 24,8 42,1 1,3 0,9 3,5 1,3 1,0 -0,1 0,5 1,7 Tingvoll 14,2 10,1 23,6 37,5 3,5 0,3 4,1 2,0 2,2 -0,8 1,6 1,3 Sunndal 9,0 9,6 23,4 43,8 6,1 1,6 5,2 1,1 2,1 -0,1 0,4 1,0 Surnadal 9,6 11,1 25,8 44,9 1,9 1,7 5,9 1,6 3,1 -0,1 -4,5 0,9 Rindal 13,7 8,0 23,0 46,9 0,6 1,2 3,9 1,5 2,3 -1,2 0,1 1,4 Halsa 14,8 9,0 20,4 43,1 1,3 1,5 3,3 1,2 2,1 0,7 1,3 1,3 Smøla 12,3 8,5 24,2 40,1 1,3 1,6 7,0 1,5 1,6 0,6 4,9 1,0 Aure 11,8 8,9 26,1 45,3 1,1 0,7 2,5 1,6 3,8 -1,9 1,4 1,1 Møre og Romsdal 8,6 14,0 25,4 40,6 3,4 1,1 3,3 1,3 1,9 -0,6 0,0 1,6 Noreg utan Oslo 8,4 14,6 25,2 38,0 4,8 1,1 3,8 1,2 1,7 -0,2 -0,3 1,4 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 75 Kjelde: SSB Lågare tempo i bustadbygginga i Bustadbygging og igangsette bustader. Kommunevis, samla for fylket og landet. Igangsette bustader Igangsette bustader etter type Møre og Romsdal Møre og Romsdal 2010-2012 Møre og Romsdal 2012 2010 2011 2012 Einebustader Rekkehus m.v Blokker m.v Andre bustader Bustadbygginga i Møre og Romsdal skaut fart frå 2010 til Molde 161 157 113 27 33 53 0 29 2011. I stor grad skuldast det bygginga av studentbustader Ålesund 330 398 299 84 120 95 0 BUSTADBYGGING i Ålesund, men det var og ein generell auke i bygginga av Kristiansund 59 73 143 31 76 34 2 einebustader. Frå 2011 til 2012 gjekk tala på igangsette busta- Vanylven 9 3 9 8 1 0 0 der i fylket ned med om lag seks prosent. Det var ein nedgang Sande 9 14 10 4 6 0 0 på 92 prosent av andre bustader og ein nedgang på om lag Herøy 39 71 21 17 4 0 0 15 prosent i bygginga av einebustader. Bygginga av rekkehus Ulstein 46 70 158 20 86 52 0 m.v. gjekk ned med 4,5 prosent, medan bygginga av blokker Hareid 11 35 58 11 14 33 0 m.v. gjekk opp med heile 109 prosent. Auken skuldast byg- Volda 20 107 33 13 20 0 0 ginga av sentrumsnære bustader i Vestnes, Hareid og Ulstein, Ørsta 35 73 31 17 14 0 0 samstundes som omlandskommunane til Ålesund opplevde Ørskog 34 19 6 1 5 0 0 Norddal 5 2 5 5 0 0 0 ein generell god auke i bustadbygginga. Stranda 5 7 16 3 13 0 0 For bykommunane samla gjekk bustadbygginga ned med om Stordal 0 0 4 4 0 0 0 lag 12 prosent. I Molde og Ålesund var nedgangen på høvesvis Sykkylven 9 8 9 1 8 0 0 Skodje 42 61 55 18 27 10 0 28 og 25 prosent, medan delen gjekk opp med heile 95 pro- Sula 42 69 82 14 44 24 0 sent i Kristiansund. Auken i Kristiansund kom innanfor byg- Giske 47 111 103 38 65 0 0 ging av rekkehus og blokker m.v, medan bygginga av einebu- Haram 19 31 41 12 18 11 0 stader og rekkehus gjekk ned i Molde. I tillegg til nedgangen Vestnes 29 17 62 17 2 43 0 i bygginga av andre bustader gjekk bygginga av rekkehus Rauma 22 13 18 8 10 0 0 ned i Ålesund, medan det blei igangsett bygging av fleire Nesset 4 7 10 4 2 4 0 blokker m.v. Midsund 22 14 18 8 2 0 8 Sandøy 3 5 4 3 0 0 1 Bustadene vi byggjer i Møre og Romsdal er fordelt slik i 2012: Aukra 7 35 36 12 24 0 0 34 prosent einebustader, 41 prosent rekkehus m.v, 24 prosent Fræna 30 98 61 49 10 0 2 blokker m.v og 1 prosent andre bustader. Eide 5 2 29 15 6 8 0 Averøy 26 56 51 27 24 0 0 Igangsetting av bygging av bustader var høgast i Ålesund Gjemnes 5 11 14 6 0 8 0 med 299 bustader, med Ulstein og Kristiansund på plassane Tingvoll 19 12 3 3 0 0 0 bak med høvesvis 158 og 143 bustader. Byane Molde, Åle- Sunndal 18 7 13 13 0 0 0 sund og Kristiansund hadde om lag 36 prosent av alle igang- Surnadal 15 46 14 12 1 0 1 sette bustader i 2012. Det er to prosentpoeng lågare enn året Rindal 19 4 5 5 0 0 0 før, og 11 prosentpoeng lågare enn i 2010. Halsa 4 6 5 5 0 0 0 Smøla 4 2 3 3 0 0 0 Aure 21 2 7 7 0 0 0 Møre og Romsdal 1 175 1 646 1 549 525 635 375 14 Landet 21 145 27 735 30 189 8 316 7 041 12 532 2 300

76 Kjelde: SSB Dempa prisvekst i bustadmarknaden Tal bustadsal, samla kjøpesum og gjennomsnittleg kjøpesum per omsetning. Kommunevis, samla for fylket og landet. Dei seinare åra har det vore stadig nye rekordar i bustadmark- Omsetninger (tal) Endring Endring Gj.snittleg kjøpesum Samla kjøpesum naden. Prisutviklinga i bustadmarknaden heng saman med 2010 2011 2012 2011 - 2012 i prosent per omsetning 2012. både rentenivå, inflasjon og utviklinga i personinntektene. I Molde 442 443 421 -22 -5,0 1 299 826 000 3 087 473 2012 blei det igjen sett ny rekord innan omsetning, samla Ålesund 990 1015 1048 33 3,3 2 801 805 000 2 673 478 kjøpesum og gjennomsnittleg kjøpesum i Møre og Romsdal. Kristiansund 441 491 505 14 2,9 1 190 428 000 2 357 283 Bustadeigedom omfattar einebustader, tomannsbustader, Vanylven 22 22 22 0 0,0 23 947 000 1 088 500 rekke- og kjedehus og blokker. Omsetnadene i statistikken er Sande 22 26 31 5 19,2 42 398 000 1 367 677 omsetnader med heimelsoverføring av grunn (tomt). Herøy 126 134 150 16 11,9 275 662 000 1 837 747 Ulstein 115 119 153 34 28,6 386 110 000 2 523 595 Talet på omsetnader i fylket auka med 3,7 prosent eller 157 Hareid 68 95 112 17 17,9 204 187 000 1 823 098 omsetnader i 2012. Det er ein del lågare enn talet for landet, Volda 131 174 143 -31 -17,8 288 157 000 2 015 084 som auka med 6,6 prosent eller 5 463 omsetnader. Byane står Ørsta 156 166 156 -10 -6,0 304 478 000 1 951 782 Ørskog 46 42 41 -1 -2,4 70 745 000 1 725 488 for om lag 45 prosent av alle omsetnadene, og omtrentleg Norddal 6 12 13 1 8,3 17 532 000 1 348 615 16 prosent av auka. Det vil seie at omsetnadsauken først og Stranda 30 42 42 0 0,0 53 492 000 1 273 619 fremst kjem i dei andre kommunane. Stordal 9 10 8 -2 -20,0 8 405 000 1 050 625 Sykkylven 79 57 93 36 63,2 177 695 000 1 910 699 I Molde gjekk talet på omsetnader ned for første gong sidan Skodje 90 81 85 4 4,9 177 189 000 2 084 576 2007, med ein nedgang på fem prosent. I Ålesund og Kristian- Sula 157 160 156 -4 -2,5 320 988 000 2 057 615 sund gjekk talet på omsetnader opp med høvesvis 3,3 og 2,9 Giske 111 159 179 20 12,6 377 235 000 2 107 458 prosent. I absolutte tal var auken størst i Fræna, Sykkylven Haram 185 156 169 13 8,3 295 703 000 1 749 722 og Ulstein, med 41, 36 og 34 fleire omsetnader. Vestnes 75 70 78 8 11,4 119 615 000 1 533 526 Rauma 88 97 74 -23 -23,7 120 473 000 1 628 014 Samla kjøpesum for alle omsetnadene i fylket nærmar seg 10 Nesset 17 31 36 5 16,1 48 790 000 1 355 278 milliardar. I 2012 var den på 9,75 milliardar kroner, opp 14 Midsund 21 42 27 -15 -35,7 45 015 000 1 667 222 prosent frå 2011. Gjennomsnittleg kjøpesum, altså den gjen- Sandøy 6 17 11 -6 -35,3 10 420 000 947 273 nomsnittlege prisen på ein omsetnad med heimelsoverføring, Aukra 57 60 61 1 1,7 123 053 000 2 017 262 auka med 10,3 prosent i Møre og Romsdal, frå 2 000 100 i Fræna 115 152 193 41 27,0 390 347 000 2 022 523 2011 til 2 208 927 i 2012. På landsbasis var auken litt lågare Eide 35 40 57 17 42,5 92 755 000 1 627 281 med 8,3 prosent, frå 2 630 000 til 2 848 845. Gjennomsnittleg Averøy 70 95 79 -16 -16,8 132 672 000 1 679 392 kjøpesum er 23 prosent lågare i Møre og Romsdal enn lands- Gjemnes 21 20 25 5 25,0 35 710 000 1 428 400 gjennomsnittet. Molde er den einaste kommunen i fylket der Tingvoll 34 33 31 -2 -6,1 43 435 000 1 401 129 Sunndal 74 60 63 3 5,0 92 283 000 1 464 810 gjennomsnittleg kjøpesum er høgare enn landsgjennomsnittet, Surnadal 64 57 88 31 54,4 126 257 000 1 434 739 og passerte 3 millionar i 2012 med ein gjennomsnittleg kjø- Rindal 20 16 15 -1 -6,3 11 236 000 749 067 pesum på 3 087 473. Halsa 12 5 14 9 180,0 17 420 000 1 244 286 Smøla 16 33 21 -12 -36,4 21 385 000 1 018 333 Aure 29 41 30 -11 -26,8 38 698 000 1 289 933 Møre og Romsdal 3 980 4 273 4 430 157 3,7 9 785 546 000 2 208 927 Landet 76 241 83 189 88 652 5463 6,6 252 555 838 000 2 848 845 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 77 Kjelde: Kommunal- og regionaldepartementet, www.valgresultat.no 14.09.2013 Høyre størst framgang ved Valresultat, Stortingsvalet 2013 Stortingsvalet

Av dei 13 partia som stilte liste i Møre og Romsdal ved Stor- A SV RØDT SP KRF V H FRP MDG DEMN KRISTNE KYST PIR Andre 30 tingsvalet i 2013, er det Høyre som har den klart største fram- Aukra 23,0 2,9 0,2 7,2 10,6 5,8 28,9 19,0 0,7 0,0 1,2 0,1 0,4 0,0 Aure 31,0 1,4 0,5 17,6 5,9 6,6 19,3 14,7 2,1 0,2 0,4 0,1 0,3 0,0 VAL 2013 gangen. Med ei auka oppslutning på over 10 prosentpoeng Averøy 29,9 2,0 0,4 8,8 7,2 8,2 19,9 21,8 0,7 0,0 0,5 0,2 0,3 0,0 er Høyre fylkets største parti. Arbeiderpartiet, som var størst Eide 25,6 1,5 0,4 10,7 5,7 4,4 27,3 22,0 0,6 0,1 1,1 0,2 0,3 0,0 i 2009, går tilbake 5,5 prosentpoeng. Størst tilbakegang er Fræna 19,5 1,5 0,4 11,4 9,5 3,6 28,3 23,2 1,1 0,1 1,0 0,1 0,3 0,0 det likevel for Framstegspartiet, som har 7,3 prosent lågare Giske 16,6 0,8 0,1 4,5 19,3 6,6 29,0 19,5 1,1 0,0 2,0 0,1 0,4 0,0 oppslutning no enn for fire år sidan. Gjemnes 27,5 2,4 0,2 21,2 9,9 4,6 15,9 15,7 1,7 0,1 0,7 0,0 0,2 0,0 Halsa 31,6 1,9 1,0 25,7 4,0 3,1 18,8 11,3 2,1 0,1 0,2 0,0 0,2 0,0 Resultatet for Høyre i Møre og Romsdal er omtrent som resul- Haram 20,9 1,5 0,3 9,0 10,5 6,1 29,1 19,6 0,9 0,1 1,5 0,2 0,3 0,0 tatet for Høyre på landsbasis. Det som er spesielt for fylket, er Hareid 18,8 3,0 0,5 5,3 10,0 5,0 26,1 27,6 1,2 0,2 1,4 0,3 0,5 0,0 relativt fleire stemmer på Framstegspartiet og Kristeleg Folke- Herøy 17,1 1,3 0,2 3,2 14,4 3,2 34,5 22,9 0,6 0,0 2,2 0,2 0,2 0,0 parti og relativt færre stemmer Arbeiderpartiet. Kr.sund 40,7 2,4 0,9 2,6 2,4 9,1 18,2 21,3 1,5 0,1 0,4 0,2 0,3 0,0 Misund 15,0 1,0 0,3 9,7 7,6 6,0 38,4 19,8 0,8 0,0 1,1 0,1 0,1 0,0 Eit anna særtrekk er skilnaden mellom kommunane. I Sunndal Molde 20,7 4,4 0,7 5,6 8,8 7,0 32,4 17,2 2,0 0,1 0,7 0,1 0,3 0,0 fekk Arbeiderpartiet 52,2 prosent av stemmene, i Midsund fekk Nesset 31,0 1,6 0,4 15,2 6,3 3,4 22,2 18,2 0,8 0,2 0,7 0,0 0,2 0,0 partiet 15 prosent. Sosialistisk Venstreparti fekk 6,6 prosent Norddal 19,7 3,1 1,1 30,9 7,4 3,5 16,9 13,3 2,0 0,1 1,6 0,1 0,2 0,0 i Volda, men berre 0,8 prosent i Giske og Rindal. Senter- Rauma 25,4 3,5 0,6 13,3 8,3 4,3 22,4 19,6 1,6 0,0 0,6 0,1 0,3 0,0 partiet er det største partiet i Rindal (37,5 prosent), men fekk Rindal 35,0 0,8 0,6 37,5 4,9 1,7 11,7 6,4 1,1 0,0 0,1 0,0 0,2 0,0 knappe 2,2 prosent i Ålesund. Kristeleg Folkeparti fekk sitt Sande 17,8 1,7 0,3 10,9 9,9 4,1 28,9 23,9 0,4 0,0 1,6 0,1 0,3 0,0 beste resultat i Giske, der 19,3 prosent stemte på dei. Lå- Sandøy 24,7 1,7 0,0 4,6 9,7 7,9 35,9 12,7 1,0 0,0 1,1 0,4 0,3 0,0 gast oppslutning har partiet i Kristiansund, med 2,4 prosent. Skodje 19,5 1,5 0,4 5,8 12,0 5,3 27,8 24,4 1,6 0,0 1,3 0,0 0,3 0,0 Kristiansund er kommunen der Venstre har størst oppslutning Smøla 35,5 1,9 0,1 11,9 4,0 9,0 20,0 14,5 0,6 0,0 2,2 0,2 0,2 0,0 (9,1 prosent), medan partiet berre fekk 0,7 prosent i Rindal Stordal 22,0 0,6 0,4 16,6 7,9 2,4 31,1 16,2 0,8 0,2 1,4 0,0 0,4 0,0 Stranda 20,9 1,7 0,3 16,0 9,6 4,7 25,1 19,0 1,1 0,1 1,1 0,1 0,2 0,0 og Surnadal. Høyre har størst oppslutning i Midsund med Sula 21,0 1,5 0,2 2,8 12,9 4,1 27,5 26,1 1,1 0,1 2,5 0,1 0,3 0,0 38,4 prosent, og lågast oppslutning i Rindal (11,7 prosent). Sunndal 52,2 3,2 0,5 8,3 3,6 3,9 14,4 12,6 0,7 0,0 0,2 0,0 0,4 0,0 Framstegspartiet fekk 27,6 prosent av stemmene i Hareid, og Surnadal 37,9 1,6 0,4 28,2 3,8 1,7 13,7 10,6 1,3 0,0 0,4 0,2 0,3 0,0 6,4 prosent i Rindal. Sykkylven 20,1 1,9 0,3 7,9 10,4 4,8 29,0 22,4 1,1 0,0 1,5 0,2 0,3 0,0 Tingvoll 32,4 2,8 0,5 18,8 6,8 6,1 14,6 14,6 2,1 0,0 0,9 0,1 0,4 0,0 Miljøpartiet De Grønne fekk stemmer i alle kommunane, og Ulstein 18,5 1,6 0,2 4,2 13,8 5,4 33,9 19,2 1,2 0,0 1,5 0,1 0,2 0,0 størst var oppslutninga i Aure, Halsa og Tingvoll, der partiet Vanylven 20,7 1,4 0,1 13,9 12,4 4,4 19,6 24,1 1,4 0,0 1,9 0,2 0,1 0,0 fekk 2,1 prosent av stemmene. De Kristne fekk også stemmer Vestnes 18,6 2,1 0,2 14,5 7,6 5,3 26,4 21,9 1,3 0,2 1,5 0,3 0,2 0,0 i alle kommunane, og partiet er størst i Sula (2,5 prosent). Volda 20,5 6,6 0,7 9,9 14,8 6,7 19,1 17,2 2,8 0,0 1,3 0,1 0,3 0,0 Demokratene fekk null prosent av stemmene i 20 av fylkets Ørskog 24,4 1,8 0,5 12,3 8,3 4,6 25,9 19,7 1,4 0,0 0,6 0,0 0,3 0,0 36 kommunar. Ørskog 23,8 3,4 0,2 12,3 9,4 4,8 22,8 20,4 1,3 0,0 1,1 0,0 0,4 0,0 Ålesund 23,1 2,2 0,4 2,2 8,8 5,2 32,3 22,7 1,5 0,1 1,1 0,1 0,5 0,0 Møre og Romsdal 25,2 2,5 0,4 8,2 8,9 5,6 26,2 20,1 1,4 0,1 1,1 0,1 0,3 0,0 Landet 30,8 4,1 1,1 5,5 5,6 5,2 26,8 16,3 2,8 0,1 0,6 0,1 0,3 0,7

78 Kjelde: Kommunal- og regionaldepartementet Kjelde: Kommunal- og regionaldepartementet Fleire nyttar røysteretten Valdeltaking stortingsval Stortingsvalresultat i Møre og Romsdal etter år Frammøte i % Endring i % 2005 2009 2013 På landsbasis auka deltakinga ved Stortingsvalet frå 76,4 A 26,1 30,7 25,2 prosent i 2009 til 78,2 prosent i 2013. Også i Møre og Roms- SV 5,9 3,8 2,5 dal auka valdeltakinga, frå 75,3 prosent til 76,7 prosent. Val- RØDT 0,5 0,4 SP 8,4 8,6 8,2 Personar med stemmerett 2013 2013 2009 2005 2009-2013 deltakinga auka i 33 av 36 kommunar i fylket. Samanlikna KRF 11 8,4 8,9 Molde 19 017 78,0 76,3 78,3 1,7 med landsgjennomsnittet kjem likevel dei fleste kommunane V 7,6 3,8 5,6 Ålesund 32 318 76,7 75,3 76,7 1,4 H 12,8 16,1 26,2 i Møre og Romsdal dårleg ut. Berre 8 av kommunane i fylket Kristiansund 17 754 74,7 73,8 75,0 0,9 FRP 26,3 27,4 20,1 hadde like høg eller høgare deltaking enn landsgjennomsnittet. Vanylven 2 574 77,0 75,8 76,0 1,2 MDG 0,1 0,1 1,4 DEMN 0,1 0,1 0,1 Sande 1 819 79,3 77,0 77,6 2,3 Ulstein skil seg ut ved å vere den einaste kommunen som KRISTNE 1,1 Herøy 6 309 77,1 75,8 77,0 1,3 KYST 0,9 0,2 0,1 hadde ei valdeltaking på 80,4 prosent. God valdeltaking var Ulstein 5 280 80,4 79,8 79,1 0,6 PIR 0,3 det også i Volda, Sande, Ørskog og Giske, der frammøteprosen- Hareid 3 520 78,7 75,2 76,6 3,5 Andre 0,7 0,4 0 ten var 79-80 prosent. Den lågast valdeltakinga i 2013 finn vi Volda 6 435 79,9 79,3 80,1 0,6 Stortingsval i fylket og landet i 2013 i prosent i Stordal kommune, der berre 72,3 prosent nytta røysteretten. Ørsta 7 745 76,8 75,1 76,9 1,7 Landet (%) Møre og Romsdal (%) Ørskog 1 617 79,2 77,6 79,1 1,6 Deretter følgjer Nesset (72,7 prosent) og Surnadal (72,8 prosent). A 30,8 25,2 Norddal 1 228 76,5 73,3 73,1 3,2 SV 4,1 2,5 Dei tre kommunane som hadde nedgang i valdeltaking frå Stranda 3 214 76,5 74,7 76,5 1,8 RØDT 1,1 0,4 2009 til 2013, er Gjemnes (-1,2 prosent), Nesset (-0,7 prosent) Stordal 687 72,3 71,6 73,3 0,7 SP 5,5 8,2 Sykkylven 5 441 76,1 74,2 77,2 1,9 KRF 5,6 8,9 og Tingvoll (-0,5 prosent). Størst auke i valdeltaking frå 2009 V 5,2 5,6 Skodje 3 049 78,2 76,8 79,4 1,4 H 26,8 26,2 til 2013 finn vi i Misund (+4,5 prosent), Hareid (+3,5 prosent), Sula 5 878 77,5 76,1 79,4 1,4 FRP 16,3 20,1 Norddal (+3,2 prosent) og Halsa (+3,1 prosent). Giske 5 213 79,1 78,8 79,4 0,3 MDG 2,8 1,4 Haram 6 248 76,9 76,6 78,4 0,3 DEMN 0,1 0,1 Resultata i Møre og Romsdal tyder ikkje på at kommune- Vestnes 4 817 75,5 73,8 75,0 1,7 KRISTNE 0,6 1,1 KYST 0,1 0,1 storleik har nokon betydning for deltaking i Stortingsval. Det Rauma 5 552 73,6 72,5 76,3 1,1 PIR 0,3 0,3 Nesset 2 327 72,7 73,4 73,4 -0,7 er t.d. nokså klar forskjell i valdeltaking mellom byane i fyl- Andre 0,7 0 ket. Molde har størst deltaking med 78,0 prosent, i Ålesund Midsund 1 380 77,1 72,6 70,7 4,5 var frammøtet 76,7 prosent og i Kristiansund deltok 74,7 pro- Sandøy 904 77,9 77,4 77,5 0,5 Stortingsvalet i Møre og Romsdal 2013 Aukra 2 357 75,9 73,9 76,3 2,0 Opptalte Relativ Tal sent i valet. Det som kan sjå ut til å påverke valdeltakinga stemmer fordeling representantar Fræna 7 044 74,2 72,5 74,0 1,7 er om det bur nokon av dei aktuelle stortingskandidatane i A 36048 25,2 2 Eide 2 473 76,8 75,9 78,2 0,9 kommunen, men denne effekten er likevel ikkje eintydig. SV 3532 2,5 0 Averøy 4 107 75,7 73,9 76,0 1,8 RØDT 642 0,4 0 Gjemnes 1 898 76,7 77,9 79,1 -1,2 SP 11749 8,2 1 Tingvoll 2 306 76,8 77,3 77,1 -0,5 KRF 12786 8,9 1 V 7965 5,6 1 Sunndal 5 453 78,0 77,4 77,8 0,6 H 37594 26,2 2 Surnadal 4 589 72,8 71,7 73,3 1,1 FRP 28746 20,1 2 Rindal 1 598 76,7 74,2 73,2 2,5 MDG 1963 1,4 0 Halsa 1 252 75,6 72,5 74,0 3,1 DEMN 94 0,1 0 Smøla 1 645 75,9 75,1 75,7 0,8 KRISTNE 1534 1,1 0 KYST 159 0,1 0 Aure 2 625 75,6 72,9 74,8 2,7 PIR 479 0,3 0 Møre og Romsdal 187 673 76,7 75,3 76,8 1,4 Andre 0 0 0 Landet 3 641 753 78,2 76,4 77,4 1,8 Total 143882 100,1 9 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 79 Kjelde: ISTAD Sterk auke i kraftforbruket Elektrisitetsforbruk og produksjon (Scenario høgt)

Målt kraftforbruk i Møre og Romsdal var i 2012 på 10 800 16 GWh. Størstedelen av elektrisiteten blir brukt i den kraft- Ironman TBO 31 intensive industrien (6600 GWh). Forbruket i denne delen av 14 BioWood Averøy

ENERGI OG MIJØ industrien har auka med bortimot 90 prosent sidan 2002. For- bruket til alminneleg forsyning (korrigert for temperatur) har Nyhamna

ligge jamt rundt 4000 GWh i same tidsperiode. Det var svak oduksjon (TWh/år) 12 Statoil TBO vekst i alminneleg forbruk dei første åra, men dette har flata Ny gasskraft ut etter 2010. Hydro Sunndal 10 Ny vindkraft (Sjø) Hustadmarmor Med tanke på globale klimagassutslepp bør produksjonen av Forbruk og pr Ny vindkraft (land) kraftkrevjande produkt i størst mogleg grad skje der det er Alminnelig fors. 8 Ny vannkraft tilgang på fornybar kraft og moderne teknologi. Det er difor Total ALM + KII, basis planar for framleis vekst innan kraftintensiv industri i Møre Eksisterende og Romsdal. Om ein føreset drift ved SU3 (Hydro aluminium Total ALM + KII, høyt 6

Sunndalsøra), auka ilandføring av gass på Nyhamna og eta- Total ALM + KII, lavt blering av jarnverk på Tjeldbergodden, vil årsforbruket auke Produksjonskap. u/ny 4 med nesten 2 000 GWh fram til 2015 og over 3 000 GWh fram til 2025. Samstundes fører store energieffektiviserings- Faktisk produksjon 2 prosjekt hos desse bedriftene til at produksjonen aukar raskare Produksjonskap. våtår enn energiforbruket. Produksjonskap. tørrår Det vert arbeidd for å auke produksjonen av fornybar kraft, 0 4 od. kap. 201 2 1996 1998 201 4 201 6 201 8 2022 202 2026 2028 201 0 2002 2020 2030 2004 2006 slik at vi blir mindre avhengige av import. Total kraftproduk- 2008 2000 Pr sjon i 2012 var på over 7 000 GWh, der knapt 500 GWh kjem frå vindkraft. I 2012 vart det gjeve konsesjonar for utbygging Kjelde: SSB av 3 GWh vasskraft, medan det hittil i 2013 er gjeve konse- Totalsal av fyringsolje og -parafin i Møre og Romsdal (GWh) sjon til å bygge ut 56 GWh. NVE har gjeve innstilling om 100 konsesjon for ytterlegare 52 GWh, og 867 GWh er varsla, om- 90 søkt eller til høyring. Store delar av dette utbyggingspoten- 80 sialet er avhengig av betre linjekapasitet, til dømes gjennom 70 utbygging av 420 volts linje frå Ørskog til Fardal. 60 50 Salet av fyringsolje går ned 40 30 Salet av fyringsolje i Noreg har gått nedover i fleire år. Dette 20 skuldast høge oljeprisar, men noko av årsaka ligg og i politiske 10 mål om reduserte klimagassutslepp. 0 2002 2004 2006 2008 2010 2012

80 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune Kjelde: SSB/KOSTRA Mange førebur seg på forbodet mot fyring med fossil olje i Fordeling av gyldige miljøfyrtårnsertifikater og Grad av reinsing avlaup per kommune 2012 i % 2020. Stadig fleire kommunar i fylket legg om til fornybare svanemerker i Møre og Romsdal Små kommunale Kommunale Kommunale anlegg, private kjelder som varmepumper, flisfyrte anlegg, naturgass, og fjern- 1 anlegg (=>50 p) anlegg (=> 50p) anlegg eller varme frå industri og avfallsforbrenning. Også i private hus- med reinsing utan reinsing direkteutslepp 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 hald er det mange som fasar ut oljefyren. I ei ny undersøking Molde 89 1 11 Averøy 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 3 Ålesund 86 7 7 seier 63 prosent av befolkninga at dei ser på hus med oljefyrar Fræna 0 0 0 0 0 0 0 1 1 5 6 Kristiansund 65 2 33 Vanylven 35 0 65 som mindre attraktive når dei skal kjøpe seg ein ny heim. Giske 1 1 1 0 1 1 1 0 0 0 0 Sande 0 60 40 Halsa 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 Herøy 28 17 54 Haram 5 7 8 11 13 13 16 15 13 8 7 Ulstein 80 3 17 143 Miljøfyrtårnsertifiserte verksemder Hareid 0 74 26 Herøy 0 0 0 0 0 0 2 2 2 3 3 Volda 77 9 14 Stadig fleire verksemder vel å sertifisere seg for å vise at dei Kristiansund 0 0 0 1 1 1 3 5 9 11 12 Ørsta 75 0 24 Molde 1 1 1 3 3 3 10 18 23 25 26 Ørskog 85 0 15 tek miljøet på alvor. I dag er det 143 verksemder i fylket Norddal 0 39 61 Rauma 2 2 2 3 3 2 2 4 6 6 6 Stranda 61 28 10 som er Miljøfyrtårnsertifiserte, og 16 som er Svanemerka Rindal 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 Stordal 0 61 39 Sykkylven 23 30 47 (bedrifter som produserer Svanemerka produkt kjem i tillegg). Stranda 0 0 0 0 0 0 0 1 2 3 3 Skodje 45 0 55 Fylkeskommunen har som mål å sertifisere heile verksemda. Sula 0 0 0 0 0 0 1 0 2 2 2 Sula 73 0 27 Sunndal 0 0 0 1 1 5 7 8 7 7 7 Giske 12 60 29 I dag har sentraladministrasjonen og fleirtalet av skulane og Haram 73 0 27 Surnadal 0 0 0 1 2 3 2 1 1 6 6 tannhelseklinikkane fått sertifikatet, og dei andre arbeider for Vestnes 54 7 40 Sykkylven 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Rauma 75 3 22 å få det på plass. Tingvoll 2 3 5 6 6 6 6 5 5 6 6 Nesset 52 0 48 Midsund 36 23 41 Ulstein 0 0 0 0 0 0 1 2 2 3 4 Sandøy 73 0 27 Mykje av avløpet blir i liten grad reinsa Vanylven 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 Aukra 90 2 8 Vestnes 2 2 2 2 2 3 4 3 3 3 3 Fræna 57 14 29 Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for å følge opp Eide 45 8 47 Volda 0 0 0 0 0 0 1 1 1 3 5 Averøy 41 17 42 den norske vassforskrifta. Gjennom dette arbeidet skal alt Ørsta 0 0 0 0 0 0 3 3 3 5 5 Gjemnes 30 11 59 Ålesund 2 4 4 10 18 23 28 24 25 31 35 Tingvoll 37 0 63 vatn i Noreg oppnå god eller svært god miljøtilstand. Gjennom Sunndal 81 0 19 Miljøfyrtårn- dokumentet ”Vesentlege vassforvaltningsspørsmål” er avløp 17 22 25 40 52 62 90 97 110 133 143 Surnadal 54 0 46 sertifikat Rindal 46 0 54 identifisert som ei av utfordringane for å nå målet. Svanemerke2 1 1 2 5 8 10 13 13 14 15 16 Halsa 41 9 49 Smøla 4 0 96 1. Tal for 2013 er pr. 13.09.13, tall for tidligere år er ved årsslutt. Aure 35 0 65 Graden og typen av reinsing av avløp varierer frå kommune 2. Bedrifter som produserer Svanemerka produkt kjem i tillegg. Møre og Romsdal 63 10 28 til kommune. Statistikken er noko usikker, då det er ulikt kor- Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune leis kommunane forvaltar og rapporterer data. Det er likevel Verksemder i Møre og Romsdal med miljøsertifikater og svanemerke tydeleg at mykje av avløpet i liten grad blir reinsa. Bykom- 160 munane arbeider med å etablere forskriftmessig handtering av Miljøsertifikat 140 avløpsvatn. I mange kommunar er det liten grad av reinsing av Svanemerka 120 avløpet. Det er om lag 7 700 ureinsa direkteutslepp av kloakk i Møre og Romsdal. Store resipientar, som til dømes havet og 100 fjordane, kan tåle denne typen utslepp. Men om avløpet blir 80 sendt ureinsa ut i nærleiken av sårbare område, kan det gi 60 negative konsekvensar for folkehelse og naturmangfald. 40

20

0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 20132 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 81 Kjelde: Kulturdepartementet Få statlege kulturkroner til fylket Fylkesfordelte driftsutgifter på kulturområdet 2005–2013. Kroner per innbygger.1 Fylke 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i prosent 2005-2013 Det blir brukt klart flest statlege kulturkroner i Oslo. Dei stat- Rogaland 238 254 274 295 334 364 379 397 411 72,9 lege løyvingane til kultur (per innbyggar) er lågast i Akershus, Hordaland 519 560 596 640 690 746 771 789 784 51,1 32 medan Hordaland, Sør-Trøndelag og Vest-Agder er dei fylka Sogn og Fjordane 248 265 296 319 410 442 472 492 529 113,5 Møre og Romsdal 211 226 245 263 290 309 335 364 386 82,9

KULTUR utanom Oslo med største løyver per innbyggar. For landet sett under eitt har alle fylka hatt ein vekst i dei statlege løyving- Landsgjennomsnitt 407 445 483 533 589 675 675 703 692 70,0 Gjennomsnitt utenom Oslo 227 252 275 300 343 368 398 422 411 81,1 ane til kulturformål på 70 prosent frå 2005 til 20013. Held ein Oslo utanfor, har veksten vore på 81 prosent i perioden. 1. Tabellen inkluderer kap. 320-329 i Kulturdepartementets budjsett. Tallene for 2013 er mellombels og inkluderar ikkje tiltak på kap. 320/74, kap. 326/80 og 56-postane. Film og samfunn/frivillighet er ikkje tatt med.

I 2013 vart det løyvd 692 statlege kroner per innbyggar til Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune kulturformål. Dette er ein nedgang på 11 kroner frå året før, Fylkeskommunale tilskot til dei største kulturinstitusjonane men samtidig 70 prosent meir enn i 2005. I Møre og Romsdal 2008 2009 2010 2011 2012 2013 var dei statlege løyvingane i 2013 på 386 kr per innbyggar. Teatret vårt1 3 200 000 3 521 000 3 928 000 4 436 000 4 946 000 7 524 000 Operaen i Kristiansund 2 477 000 2 712 000 2 947 000 3 038 000 3 132 000 3 330 000 Det betyr at det vart løyvd 44,2 prosent mindre per innbyggar Molde internasjonale jazzfestival1 1 523 000 1 689 000 1 743 000 1 905 000 2 016 000 2 982 000 i Møre og Romsdal enn per innbyggar i landet sett under eitt. Sunnmøre museum 4 317 000 4 299 000 4 932 000 5 031 000 5 195 000 4 991 000 I 2005 var det relative forholdet 48,2 prosent, noko som betyr Nordmøre museum 2 411 000 3 220 000 3 320 000 3 886 000 4 012 000 4 112 000 ei utvikling i disfavør for Møre og Romsdal. Romsdalsmuseet 1 971 000 2 760 000 2 846 000 2 903 000 2 997 000 3 722 000 Ålesund akvarium/Atlanterhavsparken 1 092 000 2 642 000 2 724 000 2 778 000 2 868 000 2 940 000 Møre og Romsdal kjem også dårlegare ut enn dei andre vest- Kunstnarsenteret Møre og Romsdal (KMR) 1 604 000 landsfylka. I 2013 vart det løyvd 784 kr per innbyggar i Horda- Stiftelsen Kulturkvartalet/KUBE 1 534 000 1 603 000 1 733 000 1 054 000 1 088 000 1 115 000 land, 529 kr per innbyggar i Sogn og Fjordane og 411 kroner Totalt tilskot per år 18 525 000 22 446 000 24 173 000 25 031 000 26 254 000 32 320 000 per innbyggar i Rogaland. Møre og Romsdal si plassering i 1. inkl husleigetilskot Plassen

høve til dei tre andre vestlandsfylka har vore likeins kvart Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune år i perioden 2005-2011. Målt relativt har auken i statlege Spelemidlar til kulturbygg i Møre og Romsdal løyvingar vore sterkare for Møre og Romsdal enn for Horda- 2009 2010 2011 2012 land og Rogaland i same periode. Med ein relativ auke på 83 Tal godkjende søknader siste 4 år 11 8 6 5 prosent, har veksten dessutan vore sterkare enn landsgjen- Godkjende søknader i mill. kroner 7 721 9 405 10 313 8 688 nomsnittet i perioden. Tilrådd tal søknader 7 4 4 5 Tilrådd sum i mill. kroner 2 802 2 627 2 614 5 242

82 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 32,3 millionar kroner til Prosentvis tilsegn til dei særskilte anleggs­kategoriane. Møre og Romsdal 2013 kulturinsituasjonar Godkjent søknads sum i 1000 kroner Tilrådd sum tilskot i 1000 kroner Dekning i prosent Fotballanlegg 61 841 7 081 11,0 I 2013 løyvde fylkeskommunen 32,3 millionar kroner til dei Fleirbrukshallar 75 332 19 780 26,0 største kulturinstitusjonane i fylket. Av desse gjekk 12,8 mil- Idrettshus 9 306 2 149 23,0 Skianlegg 5 032 1 048 20,0 lionar kroner til dei tre regionale musea, ein liten auke frå Friidrettsanlegg 3 053 1 450 47,0 året før. Teatret Vårt fekk eit tilskot på 7,5 millionar kroner. Skyttaranlegg 6 165 700 11,0 Det er ein auke på 2,6 millionar kroner frå 2012 (auken inklu- Friluftsanlegg 11 308 10 287 91,0 derer også husleigetilskot for Plassen). Svømmeanlegg 19700 0 0

Førre året gav fylkeskommunen fem tilsegn om spelemidlar til Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune kulturbygg til ein samla verdi av 5,2 millionar kroner. Dette Spelemiddeltildeling Møre og Romsdal 2013 Godkjende er 2,6 millionar meir enn året før. Det vart I 2013 gitt tilsegn Tal Tal godkjende søknadssum Tilrådd tal Tilrådd sum tilskot Dekning om spelemidlar til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg på til søknader søknader i 1000 kroner søknader i 1000 kroner i prosent saman 47,2 millionar kroner. I alt var det 200 godkjende søk- Nærmiljøanlegg 67 57 10 086 27 4 425 44 Ordinære anlegg 166 143 204 119 49 42 804 21 nader til nærmiljø- og ordinære anlegg, og i desse vart det Sum 233 200 214 205 76 47 229 22 søkt om spelemidlar på til saman 214 millionar kroner. Kjelde: Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. Av dei 42,8 millionar kronene som vart tildelt ulike ordinære Freda kulturminne1. Enkeltminne/lokalitet2, etter kategori, tidsepoke og fylke. 2011 anlegg i 2013, gjekk 19,7 millionar til fleirbrukshallar, 7 millio- Teknisk/ Arkeologisk Enkeltminne industrielt Anna nar kroner til fotballanlegg og 2,1 millionar kroner til idretts- I alt enkeltminne Bygning Historisk hage Kyrkje under vatn enkeltminne kulturminne hus. Det vart også løyvd 10 millionar til ulike friluftsanlegg. Landet 202 607 194 452 5 904 92 232 1 182 515 229 Møre og Romsdal 6 921 6 654 180 3 11 65 8 0

1. Tabellane omfattar alle kulturminne som er registrerte som freda etter Kulturminneloven. 2. Lokalitet/enkeltminne: Ein lokalitet er eit samanhengande kulturminneområde eller -anlegg som består av eitt eller fleire enkeltminne. Døme: eit gravfelt (lokalitet) med fleire 96 prosent av freda kulturminner er gravhaugar (enk.minne) eller ein fyrstasjon (lokalitet) med fleire bygningar (enk.minne). Alle enkeltminne må vere knytt opp mot ein lokalitet. arkeologiske enkeltminne Kjelde: SSB/KOSTRA Dispensasjonsbehandling i fylkeskommunen, etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven. 2012 Ved inngangen til 2011 var det i alt 202 607 freda kultur- Talet på mottekne søknader Talet på behandla søknader om dispensasjon etter om dispensasjon etter minne i Noreg. 3,4 prosent av desse eller 6 921 enkeltminne/ kulturminneloven Innvilga søknader plan-og bygningslova lokalitetar var i Møre og Romsdal. Av desse var 96 prosent Landet 446 409 7 576 arkeologiske enkeltminne, 3 prosent var bygningar og om lag Møre og Romsdal 6 4 631 1 prosent var kulturminne under vatn. Dette er om lag som for landet sett under eitt.

I 2012 var det sendt 6 søknader om dispensasjon etter kultur- minneloven til fylkeskommunen i Møre og Romsdal. Av desse vart 4 godkjent. På landsbasis var det tilsvarande talet 446 søknader, der 409 vart godkjent.

www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 83 Kjelde: Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal Folkebiblioteka er ein suksess med Utlån frå folkebiblioteka i 2012 Utlån bøker til Utlån bøker til Totalt utlån av Totalt utlån av Utlån Totalt utlån Besøk utfordringar! barn 2012 voksne bøker andre media pr.innbyggar Folkebiblioteka i Møre og Romsdal registrerte 1 023 000 utlån i 2012. Dette er ein nedgang på 68 000 eller 6 prosent i høve til i 2011. Det vart også registrert 804 000 besøk, mot 828 000

i 2011, ein nedgang på 3 prosent. Utlån til barn var 459 000 Kommune Totalt %-vis endring i høve 2011 Total %-vis endring i høve 2011 2012 %-vis endring i høve 2011 2012 %-vis endring i høve 2011 2012 %-vis endring i høve 2011 2012 %-vis endring i høve 2011 voksne barn mot 514 000 i 2011. Molde 33 033 -13,4 29 697 -18,0 62 730 -15,6 35 074 -5,1 97 804 -12,1 97 600 16,2 3,8 9,2 Ålesund 50 334 -15,7 69 534 -9,3 119 868 -12,1 55 345 -7,7 175 213 -10,7 124 732 -21,7 3,9 7,9 Stordal folkebibliotek forsvarer utlånstoppen med 7,5 utlån pr. Kristiansund 30 600 -1,8 32 515 -15,0 63 115 -9,1 32 969 16,8 96 084 -1,6 85 412 -0,8 4,0 9,5 innbyggjar i 2012. Deretter kjem Sandøy med 6,8. Begge desse Vanylven 2 488 -39,9 5 927 -3,6 8 415 -18,2 2 007 -33,3 10 422 -21,6 4 190 12,2 3,1 5,6 Sande 1 911 11,8 3 757 10,7 5 668 11,1 2 017 55,8 7 685 20,1 2 800 86,7 3,0 6,0 er kombinasjonsbibliotek med skule, og vil av den grunn ha Herøy 10 112 1,0 11 900 9,3 22 012 5,3 8 626 -0,5 30 638 3,6 28 700 48,9 3,5 7,7 eit høgare utlånstal. Norddal med 6,4 og Haram med 6,1 ut- Ulstein 11 265 -2,8 10 267 5,2 21 532 0,8 9 366 -3,4 30 898 -0,5 15 200 -1,9 3,9 8,7 lån er høgast av dei som er «reine» folkebibliotek. Biblioteka Hareid 10 845 17,0 11 113 1,9 21 958 8,8 6 440 34,5 28 398 13,8 17 125 6,7 5,7 12,8 i Sande og i Surnadal kan syne til stor utlånsauke på over 20 Volda 13 383 1,3 12 888 -1,5 26 271 -0,1 10 229 2,8 36 500 0,7 41 500 9,2 4,2 10,6 prosent. Også biblioteka i Skodje, Gjemnes og Volda kan vise Ørsta 23 050 -5,6 18 432 1,5 41 482 -2,6 11 312 0,6 52 794 -1,9 40 000 0,0 5,1 13,2 til stor auke i utlån. Ørskog 1 453 16,7 1 889 -14,4 3 342 -3,2 1 914 -19,7 5 256 -10,0 3 000 -14,3 2,4 5,1 Norddal 1 998 -21,2 7 285 -3,2 9 283 -7,7 1 834 -11,7 11 117 -8,4 3 000 0,0 6,4 7,0 Det er ein tendens over heile landet at utlånet går svakt ned. Stranda 2 781 -34,4 5 872 -18,3 8 653 -24,2 1 889 -18,8 10 542 -23,3 11 774 -8,7 2,3 3,7 Stordal 4 252 -4,9 2 091 -12,3 6 343 -7,5 1 367 15,2 7 710 -4,1 4 548 20,7 7,5 20,1 I Møre og Romsdal har utlånet derimot vore stabilt på over Sykkylven 9 063 4,0 10 165 -4,6 19 228 -0,7 9 324 8,7 28 552 2,2 20 393 0,3 3,7 7,6 1 060 000 på heile 2000-talet. Det er også ein tendens at talet Skodje 11 623 6,7 2 844 8,3 14 467 7,0 2 379 53,2 16 846 11,7 12 200 4,3 4,0 13,7 på registrerte besøk går ned. Ein slik tendens har vi i vårt Sula 8 383 -62,6 9 605 -29,2 17 988 -50,0 8 201 -29,6 26 189 -45,0 30 928 -7,8 3,2 6,7 fylke òg. Giske 7 572 -13,2 4 207 -15,2 11 779 -13,9 4 523 30,6 16 302 -4,9 9 648 -17,5 2,2 5,6 Haram 16 068 10,2 27 909 3,7 43 977 6,0 10 525 -13,6 54 502 1,5 33 826 -3,8 6,1 11,5 Utlånet av bøker pr. innbyggar for både vaksne og barn går ned, Vestnes 9 170 14,4 8 909 1,5 18 079 7,7 11 057 -5,5 29 136 2,2 21 906 -4,7 4,5 10,2 og det er utlån av fagbøker som er mindre. Utlånet av skjønnlit- Rauma 19 924 -30,3 12 018 -7,4 31 942 -23,1 6 147 -16,5 38 089 -22,1 34 000 -24,4 5,1 15,7 teratur er meir stabilt og aukar også i fleire kommunar. Nesset 3 712 12,4 4 316 6,2 8 028 9,0 2 716 65,3 10 744 19,3 4 600 13,6 3,6 8,1 Midsund 2 330 61,5 711 -40,7 3 041 15,1 816 33,1 3 857 18,5 2 902 -17,1 1,9 6,6 I fordelinga mellom bøker og andre media er det også store Sandøy 4 955 -13,0 1 860 -38,7 6 815 -21,9 2 183 29,3 8 998 -13,6 5 250 2,5 6,8 19,3 endringar. I 2001 var 19 prosent av utlånet i Møre og Romsdal Aukra 4 543 14,2 4 601 0,5 9 144 6,9 3 594 -4,0 12 738 3,6 8 890 6,3 3,9 9,1 Fræna 16 936 -5,9 12 888 -1,8 29 824 -4,2 8 073 21,9 37 897 0,4 25 524 -9,5 4,0 9,4 lyd og film. I 2012 er dette talet 23 prosent. Det er utlån av Eide 981 -53,7 2 128 -13,9 3 109 -32,3 865 -40,5 3 974 -34,3 2 340 -25,0 1,2 1,7 lydbøker og film som aukar, medan utlån av musikk går ned. Averøy 4 782 -37,3 6 724 -17,8 11 506 -27,2 3 435 -8,1 14 941 -23,6 8 056 -17,8 2,7 5,7 I 2012 vart det berre lånt ut 12000 musikkinnspelingar frå Gjemnes 4 195 16,1 3 564 12,7 7 759 14,5 1 056 3,5 8 815 13,1 5 290 3,3 3,4 8,9 folkebiblioteka i fylket. Grunnen til dette er endra mønster i Tingvoll 5 385 -2,8 3 119 -7,2 8 504 -4,4 2 868 54,9 11 372 5,8 17 404 39,4 3,7 10,8 korleis folk no skaffar seg musikk å lytte til. Sunndal 8 773 -1,8 13 541 -8,2 22 314 -5,8 16 686 35,4 39 000 8,3 40 500 6,6 5,4 8,3 Surnadal 5 881 -4,0 11 371 47,7 17 252 24,8 6 997 10,6 24 249 20,3 21 901 0,1 4,1 6,1 Rindal 3 933 -14,3 2 459 67,8 6 392 5,6 1 489 -0,7 7 881 4,4 2 800 -11,1 3,8 11,0 Halsa 2 128 -12,6 3 455 -6,8 5 583 -9,1 1 920 -7,2 7 503 -8,6 2 599 1,0 4,6 9,1 Smøla 2 239 -11,4 4 392 -7,6 6 631 -9,0 1 396 37,0 8 027 -3,3 5 093 -21,1 3,7 7,3 Aure 4 598 -2,5 5 989 6,6 10 587 2,5 2 472 -6,8 13 059 0,6 8 859 -4,8 3,7 9,4 Møre og Romsdal 354 679 -11,0 379 942 -6,2 734 621 -8,6 289 111 0,9 1 023 732 -6,1 804 490 -2,9 4,0 8,9

84 84 Kjelde: SSB Kjelde: SSB Få lovbrot i Møre og Romsdal Meldte lovbrot per 1 000 innbyggarar i Meldte lovbrot etter type kriminalitet, Møre og Romsdal. To års gjennomsnitt Møre og Romsdal Meldte lovbrot er definert som alle lovbrot registrert av poli- 2010-2011 2011-2012 I prosent tiet som meldte i statistikkåret. Det betyr ikkje at lovbrotet er 2010-2011 2011-2012 2011-2012 begått same år. Statistikken over meldte lovbrot er her delt i Anna vinningskriminalitet 3 669 3 613 31,6 33 Voldskriminalitet 963 983 8,6

to ulike kategoriar: Brotsverk [forbrytelse] og regelbrot [forse- LOVBROT I alt Brotsverk Regelbrot I alt Brotsverk Regelbrot Narkotikakriminalitet 1 346 1 332 11,7 else]. Denne todelinga av alle straffbare handlingar er angitt Molde 67,8 45,9 21,9 62,3 39,6 22,7 Trafikkriminalitet 2 415 2 573 22,5 i Noregs straffelovgiving. Eit lovbrot er normalt ei straffbar Ålesund 67,6 42,5 25,1 69,3 43,8 25,5 Anna kriminalitet1 2 967 2 928 25,6 handling av grovare slag enn eit regelbrot. Normalt er alle Kristiansund 63,4 44,3 19,2 60,4 42,3 18,1 Alle lovbrotssgrupper 11 359 11 428 100,0 straffbare handlingar eit brotsverk dersom dei har ei straffe- Vanylven 23,7 12,3 11,4 24,5 11,8 12,7 Sande 14,1 8,4 5,7 22,8 15,1 7,7 1. Anna kriminalitet (inkl. Økonomisk, Seksual, Skadeverk, Miljø, Arbeidsmiljø) ramme på meir enn tre månaders fengsel. Øvrige straffbare Herøy 24,8 13,0 12,0 24,6 14,2 10,4 Kjelde: SSB handlingar er regelbrot. Ulstein 40,8 22,1 18,8 38,6 20,2 18,4 Hareid 38,5 22,5 16,0 40,4 24,2 16,2 Meldte lovbrot per 1000 innbyggarar Møre og Romsdal har ein svært låg kriminalitetsrate. Av fylka Volda 36,9 22,6 14,3 39,9 26,5 13,5 2011-2012 (to års gjennomsnitt) er det berre Sogn og Fjordane som har ein lågare del meldte Ørsta 29,5 15,0 14,5 37,5 20,9 16,6 Landet lovbrot per 1000 innbyggjarar. I snitt vart det meldt 44,6 lov- Ørskog 54,2 25,0 29,2 57,2 23,6 34,1 brot per 1000 innbyggjarar i Møre og Romsdal i perioden Norddal 18,2 11,9 6,2 20,1 15,0 5,8 Oslo Stranda 29,1 19,9 9,2 31,3 16,9 14,3 2011/2012. Det er under ein tredjedel av rata for Oslo. Oslo Østfold Stordal 29,4 21,5 8,8 22,4 12,7 9,7 toppar tabellen over meldte lovbrot per innbyggjar med 146,4 Telemark Sykkylven 28,6 16,2 12,5 31,3 15,9 15,4 meldte lovbrot per 1000 innbyggjarar. Ser ein landet under Skodje 32,9 17,7 15,4 34,4 17,9 16,7 Vest-Agder eitt, er det gjennomsnittleg 75,2 meldte lovbrot per 1000 inn- Sula 26,4 16,7 9,9 24,8 15,5 9,3 Aust-Agder byggjarar. Giske 34,0 22,5 11,5 28,9 19,1 9,7 Finnmark Haram 22,9 17,3 5,8 27,3 20,3 7,0 I Møre og Romsdal er “anna vinningskriminalitet” saman Vestnes 32,7 18,1 14,6 37,3 19,3 18,0 Vestfold med trafikk-kriminalitet dei oftast meldte lovbrota. Dei utgjer Rauma 43,5 18,4 25,1 45,6 18,4 27,2 Rogaland til saman over 50 prosent av alle meldte lovbrot. Valdskrim- Nesset 38,5 16,1 22,4 29,6 12,0 17,6 Hedmark inalitet og narkotikakriminalitet utgjer høvesvis 11,7 og 8,6 Midsund 11,7 6,1 5,6 10,6 6,5 4,0 prosent, medan andre lovbrot (økonomiske, seksuelle, skade- Sandøy 14,3 7,5 6,8 12,9 6,8 6,8 Sør-Trøndelag Aukra 22,2 12,3 9,8 21,0 14,3 6,7 verk, miljø- og arbeidsmiljø-brot) til saman utgjer 26 prosent. Hordaland Fræna 35,9 23,1 12,9 32,5 19,6 12,9 Eide 34,3 23,0 11,6 32,8 22,1 10,7 Akershus Samla blei det meldt 11 428 lovbrot i Møre og Romsdal i Averøy 34,4 19,0 15,4 28,6 16,8 11,8 Buskerud perioden 2011/2012. Talet på meldte lovbrot har vore svært Gjemnes 39,1 11,6 27,5 41,5 13,6 27,9 Nordland stabilt sidan 2007/2008. Av kommunane er det høgast del Tingvoll 29,0 15,3 13,7 28,1 14,8 13,2 meldte lovbrot per 1000 innbyggjarar i byane, men i snitt for Sunndal 45,4 29,2 16,2 47,7 30,7 17,0 Troms Regelbrot 2011/2012 låg alle dei tre bykommunane under landsgjen- Surnadal 39,5 25,6 14,0 34,8 20,8 14,1 Oppland Rindal 21,3 9,7 11,6 17,7 9,1 8,6 nomsnittet. Nord-Trøndelag Halsa 42,1 22,3 19,9 43,9 18,3 26,2 Smøla 26,2 11,7 14,5 20,6 11,0 9,6 Møre og Romsdal Brotsverk Aure 24,1 12,5 11,6 24,8 13,4 11,4 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 44,7 27,6 17,1 44,6 27,2 17,4 02550751100125 50 Landet 76,5 52,3 24,2 75,2 51,6 23,6 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 85 Møre og Romsdal fylkeskommune Plan- og analyseavdelinga Fylkeshusa, 6404 Molde

Telefon: 71 25 80 00 www.mrfylke.no | www.mrfylke.no/statistikk [email protected]