NYHET: Dokumenterer Elektronisk forretningsdriften binders Prøv gratis: 815 48 333 – www.vegasmb.no correlate.com Bedre å være kunde – enklere å være deg 330 66 66 0 ☎ A-AVIS

24. NOVEMBER 2006 NR. 42 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

FOTO: THEA ELISABETH HAAVET MED SOLHEIM Egil Lillestøl: I SUDAN SIDE 16 THORIUM-EVANGELISTEN SIDE 44

FOTO: ANITA MYKLEMYR

FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO: Kvinnelige ledere:

Styr på dyr I støtte- og fusjoner SIDE 20 funksjoner, HELEN BJØRNØY: Flau ikke med start –

laber FALCH/SCANPIX KNUT FOTO: fortsettelse SIDE 2 forretnings- Hvilken farge har din ledertype? SIDE 26 ansvar MER ENN JOBBEN: Kun syv av de 100 største selskapene i landet har en kvinnelig toppsjef. To tredjedeler av de kvinnelige lederne i disse selskapene er ledere for «Det fi nnes land stabsfunksjoner. Det er menn som bekler de tunge lederstillingene, i linjen i verden som fremdeles der resultatene skapes. måler sin suksess i lykke LEDERVERKTØY: Forsker Marit Hoel sier dette betyr at det kan ta veldig lang tid før vi får og ikke i penger.» fl ere kvinnelige toppsjefer. Side 12–15 FARGERIKSIDE 24 SIDE 32 LEDELSE

PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og og er kostnadseffektiv for bedriften. til rett tid, hver gang.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no Huldt & Lillevik er trygghet. 2 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS forfatter lyttet godt til en uforskammet blei og en mot- rådene fra Se og bydelig fi sk. Av det kan vi utlede Det kun en liten – Hun er modig, bare hårsveisen Hør-grunnleggeren Knut Haavik, at han enten er en slags blanding hennes sier jo at hun er modig, som har bedt henne fl eske til fra Foss og Skjervengen – eller så er elite som får så mye sier professor i sammenlignende levra. Det har hun da også gjort. det slik at fru Hagen gjennom 25 oppmerksomhet rundt politikk, Frank Aarebrot, til Dagbla- Erna Solberg er en grå og ufi ks år med Carl har møtt så mange det. Han sammenligner Eli med mus, Kåre Willoch er kjedelig, Kjell usympatiske mennesker at hun debutboken som det Cowboy-Laila, og legger ikke skjult Magne Bondevik er maktsyk, Per- rett og slett slapp opp for originale er blitt Eli Hagen, på at det er ment som et rotekte Kristian Foss er en oppblåst blei, skjellsord da hun i sitt forfatter- Frp-gründerens komplement. Pål Atle Skjervengen en motbyde- skap kom så langt som til teselska- For at Eli Hagen har fl yttet grenser lig fi sk og dronning Elizabeth en pet med den britiske tronarvingen. elskerinne sekretær for politisk memoarlitteratur er bisk dame som bare kjeder seg. og hustru, til del. det full enighet om. Hun må ha Prins Charles fremstilles som både DHH Eli Hagen

FOTO: CORNELIUS POPPE / SCANPIX Flau start – laber fortsettelse

iljøvernminister Helen FALCH / SCANPIX KNUT FOTO: Bjørnøy hadde knapt fått Navn i uken Mjustert kontorstolen før det ble leven. Det har ikke vært lett Helen å la seg imponere over innsatsen siden. Bjørnøy (53) «Det er ingenting i din CV som ■ Mener hun nå er i ferd knytter deg til miljøvern. Det er med å utforme en ny klima- vel poster i Regjeringen du er politikk – men det er delte adskillig bedre kvalifi sert for enn meninger om miljøpolitikken Miljøverndepartementet?». fi kk noen ny giv da SV tok Spørsmålet ble stilt Helen miljøministerposten. Bjørnøy av Aftenposten rett etter at hun ble miljøvernminister. «Jo, det er det nok. Men med at regjeringen hadde bestemt at kompetente personer rundt meg, det skal bevilges mer penger til å og hjelp fra ansatte i departemen- kjøpe attraktive friarealer. tet, skal dette gå veldig bra,» svarte Bjørnøy. Populær på gata Under en måned etter at hun Helen Bjørnøy kom fra jobben hadde blitt statsråd, ble hennes som generalsekretær i Kirkens ord gjort til skamme. Fem dager Bymisjon i Oslo til miljøvernmi- før forgjenger Knut Arild Hareide nisterposten i Stoltenberg-regje- Miljøvernminister Helen Bjørnøy passerer foran aksjonister fra Natur og gikk av, vedtok han utbygging av ringen. Valget var overraskende Ungdom med nestleder Ingeborg Gjærum i spissen (t.h.), under seminaret Hattebergvassdraget ved baroniet for mange. for medlemmene i SVs partiledelse og stortingsgruppe på Sundvollen. Rosendal. Dette vassdraget ble Gjennom arbeidet i Kirkens vernet i 1993. Bymisjon var Bjørnøy kjent som Det var Norges Naturvern- de dårlig stiltes venn. Som ung deric Hauge til Dagsavisen i høst. akkurat det vi ikke trengte, nem- tatt de første skrittene gjennom forbund som gjorde Bjørnøy prest støttet hun selvbestemt Bakgrunnen var at Bjørnøy uttalte lig enda en minister som sier at budsjettet for 2007, blant annet og medarbeiderne hennes opp- abort, og da den homofi le pre- at hver og en av oss må ta ansvar «dette er kjempeproblem, men gjennom en sterkere miljøprofi l merksomme på Hareides stunt. sten Siri Sunde inngikk partner- for å kutte klimautslippene, blant jeg vil ikke forplikte meg», uttalte på avgiftssiden. Hun har også Da hadde hun ennå en uke igjen skap, holdt hun gudstjeneste for annet ved å kjøre halvparten så Rasmus Hansson i WWF-Norge planlagt en oppfølging av Lav- til å gjøre om vedtaket. Dette igno- henne. mye bil, ta tog, ikke fl y og kvitte om talen hennes til NTB. utslippsutvalgets utredning før rerte ministeren fra SV, miljøpar- Bjørnøy har tidligere vært høy- oss med oljefyren. Ifølge Hansson bør Norge sommeren. tiet som tidligere hadde vært opp- skolelektor ved Høgskolen for dia- Nylig deltok Helen Bjørnøy på snarere være et foregangsland og Handling er det eneste som tatt av å verne området. I ettertid koni og sykepleie i Oslo. Hennes FNs klimakonferanse i Nairobi love konkrete utslippsreduksjoner kan overbevise om at Bjørnøy skyldte Bjørnøy på for dårlig tid. politiske erfaring skriver seg fra å sammen med verdens miljøminis- innen en gitt tidsfrist. ikke bare er de dårlige stiltes, men Kritikken kom fra mange hold; være fylkesleder i Buskerud SV og tere. Det mest grensesprengende også miljøets venn. For å bruke miljøbevegelsen, politiske mot- nestleder i Nei til EU før folkeav- som kom ut av sammenkomsten, Ny klimapolitikk Bellona-lederens ord: Hun må standere og egne partifeller. Det stemningen i 1994. var enighet om å fortsette disku- Det er delte meninger om mil- slutte å skyve klimaansvaret over hjalp lite at miljøvernministeren sjonene når dagens internasjonale jøpolitikken fi kk noen ny giv på resten av verden. Som nettopp også godkjente leteboring i Goliat- – Tafatt klimaavtale utløper i 2012. da SV tok miljøministerposten. er den oppgaven hun er satt til å feltet, som ligger rett rundt den kri- «Vi har dessverre en miljøvern- Under sitt innlegg på konfe- Spørsmålet var særlig fremme da gjøre. tiske femmilsgrensen fra kysten. minister som er så tafatt at hun ransen sa Bjørnøy at det er nød- regjeringen gikk inn for Mong- For dette ble hun kalt miljøpingle skyver klimaansvaret over på van- vendig med kraftige utslippskutt stad-utbyggingen og åpnet for økte av Bellona og Natur og ungdom. lige folk i stedet for å gjøre jobben av klimagasser globalt. Norge ble CO2-utslipp. Mer populær ble hun neppe da sin. Hvor lenge skal vi leve med også nevnt. Bjørnøy sier nå hun er i ferd AV GURO AARDAL HAGEN et friområde på Hardangervidda en snill og velmenende miljøvern- – Hun sa at Norge skal ta «sin med å utforme en ny klimapo- [email protected] ble solgt til private – til tross for minister», raste Bellona-leder Fre- del» av dette. Hennes innlegg ble litikk og mener regjeringen har

FOTO: LISE ÅSERUD / SCANPIX FOTO: KNUT FALCH / SCANPIX Forsvarer superlønn Nest-best på likestilling Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas mener han ville gjort en dår- Norge er nest best på likestilling i verden, men likestillingsminister ligere jobb som sjef uten bonusordningene og den lukrative Karita Bekkemellem (Ap) er ikke fornøyd før vi slår de suverent lønnen, og sier han ikke vil gi en krone fra seg. beste – svenskene. Baksaas har fått mye kjeft i media i det siste etter at han – Jeg satser på at vi slår svenskene til neste år, sier Karita Bek- løste inn og solgte aksjeopsjoner i Statoil for over tolv milli- kemellem til Dagens Næringsliv. Ifølge The Gender Gap Indeks oner kroner. 2006, utført av World Economic Forum, er naboene våre nemlig – Jeg hadde gjort en dårligere jobb dersom jeg ikke hadde suverent best i verden på likestilling. Norge kommer på andre- hatt denne lønnspakken. Når man har vært med lenge betyr plass. muligheten for vekst og verdiskapning mye. Det er summen – Dette er jo fantastisk hyggelig, mener likestillingsministeren, av avtalene man har som betyr noe, sier Baksaas ifølge E24. som også tror verdens beste permisjonsordninger og barnehage- Ifølge VG reagerer Baksaas også på at kilder i sentralstyret satsingen er en viktig forklaring. i Arbeiderpartiet vil at han skal gi tilbake deler av opsjonsge- Indeksen måler graden av likestilling mellom kvinner og menn vinsten han har tatt ut. innen arbeidslivet, økonomien, utdanning, helse og politikk. “JEG HADDE EN KONTAKTPERSON SOM IKKE TOK KONTAKT. DERFOR FLYTTET JEG SPAREPENGENE MINE.”

Tidligere banksparer

I Acta treffer du en energisk og kompetent investeringsrådgiver. Etter en grundig situasjonsbeskrivelse foreslår vi en portefølje i tråd med din risiko- vilje og tidshorisont. Den neste store forskjellen er forutsigbar oppfølging. Høres det annerledes ut? Ring banken din, si opp sparingen og la Acta ta seg av forvaltningen av pengene. Det samme har 69 000 kunder allerede gjort med sine totalt 66 milliarder kroner. Ringer du 02100, havner du i godt selskap.

JOBBER HARDT FOR PENGENE DINE. WWW.ACTA.NO 4 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Statsmakt over kirken LEDERPLASS om ventet vedtok Kirkemøtet sist helg at stats- Kirkeminister Trond Giske er ikke overbevist. kirken bør avvikles. Det som står om Den norske I 30-40 år har vi diskutert en avvikling av statskir- Skirke i grunnloven skal ut. Istedenfor skal det ken. Når noen blir bedt om å utrede spørsmålet, blir vedtas en egen særlov for Den norske kirke. Kirkens det hver gang konkludert med at tiden er overmoden egne valgte organer skal avgjøre alle viktige spørsmål for en nyordning. Dette bør vi ikke ha noen folkeav- og utnevne biskoper. stemning om. I det fl erkulturelle samfunn vi lever i, Ved redaktør Magne Lerø SV vil ha avviklet statskirkeordningen jo før jo hel- hører det ingensteds hjemme at staten holder seg ler. I Ap har de ikke bestemt seg. Sp vil beholde kirken med en egen kirke. Statskirken er og blir en anakro- [email protected] som den er, men går inn for en folkeavstemning. nisme. Av hensyn til de andre religions- og trossam-

FOTO: KNUT FALCH / SCANPIX

Eli Hagen tør der selv Carl Ivar tier. Eli Hagens truthiness li Hagen er en studie verd. Hun har halvveis populist, har det sammenheng elsker mediene. Det gir oppslag. Det er Eli Hagen byr på «truthiness», skrevet en bok som er Se og Hør- med at hun i langt sterkere grad enn Carl dette Eli Hagen opplever i disse dager. sannhetsføleri, for folk som ikke bryr Eutgaven av politisk journalistikk. I. Hagen virker styrt av følelser og stand- Nå er hun i sentrum. Det hun opplever, seg med å gå i dybden. Det var det Så har da også Knut Haavik vært hennes punkter hun en gang har inntatt. Hun er tenker og føler om de mennesker hun amerikanske satirikeren og TV-stjernen, rådgiver, og boken kommer ut på Se og et «rett fra levra»-menneske. De mister har møtt, er mediene fulle av. Det nytter Stephen Colbert, som 17. oktober 2005 Hørs eget forlag. som regel manøvreringsmuligheter i en selvsagt ikke for Kåre Willoch å si at han lanserte dette begrepet for å fange inn et Det mest betydningsfulle ved boken prosess. Carl I. Hagen er beregnende, en er «normal» eller for Erna Solberg å si at utviklingstrekk i samfunnet. American er at den gir et bidrag til å forstå hvorfor lur rev som kjenner alle utganger, en stra- hun «slett ikke er noen grå mus». Willoch dialect society utropte «truthiness» til Frp har blitt en politisk suksess. Det har tegisk virtuos, en ulv som lusker rundt kan ikke si noe mer enn at hun ikke har årets ord i 2005. Begrepet referere til Eli Hagen faktisk bidratt til. Boken er og ikke setter inn det injurierende kraft, og mennesker som danner sine meninger samtidig et levende vitnesbyrd om hvor avgjørende angrepet før Inge Lønning kan bare – ikke ut fra kunnskap og informasjon, intens motstanden mot høyrefolk er i Frp. han vet han har overta- «Hun er en studie i riste oppgitt på hodet. men ut fra hva man instinktivt og intui- Det nærmer seg hat hos enkelte. I denne ket. Carl I. Hagen har Eli har tømt bøtta. Hun tivt føler er rett. Man bryr seg ikke særlig sammenheng vil vi imidlertid konsen- kontrollen. Han kan sin ekthet, populisme, har skapt en debatt med om bevis, fakta eller logiske argumenter. trere oss om å forstå Eli Hagen i forhold Machiavelli. Kona Eli intimitetstyranni politiske analyser som Det gjelder å kjøre fram egen subjek- til tre begreper som hver for seg beskriver orker ikke slikt. Hun enhver drosjesjåfør tive oppfatning for alt det er verdt. I sitt tendenser i tiden. gyver løs med en gang. og det amerika- kunne misunne henne, satireprogram «The Colbert Report» Eli Hagen er en halvveis populist. Carl Det hadde blitt mange nerne kaller ‘trut- som Kjetil Wiedsvang harselerer Colbert over den tendensen I. Hagen er populist helt og fullt. Populis- politiske utforkjøringer skriver i Dagens han ser blant annet hos politikere, og tene er værhaner. De er i stand til å forme i grøfter og trapper om hiness’ – sannhes- Næringsliv. Og hvorfor ikke mint hos president George W. Bush, politikken ut fra det som rører seg blant Eli hadde rykket fram føleri.» ikke? Hvorfor ikke Eli? til å bevege seg i en «truthinessverden» velgerne. Politikken trenger ikke nødven- fra politikkens bakrom. Hun er da en av folket? der det gjelder å appellere til emosjoner digvis henge sammen. Man kan mene Eli Hagen er en Hun byr på seg selv og bruke retorikk fremfor fakta. det ene den ene dagen og nesten det mot- intimitetstyrann. i en bok som minner Eli Hagen kjøre fram seg selv som satte den andre eller tredje. I boken som De bruker sine egne opplevelser som om et langvarig politisk realityshow. sannhetsvitne for hvordan høyrefolk Elisabeth Skarsbø Moen har skrevet om argumenter i en diskusjon der andre Dette er en «hjemme hos»-reportasje hos er, hvordan «alle» har herset med Carl Carl I. Hagen, viser hun hvilken evne han forsøker å holde seg til saken. Hvis disse Eli. Dette er en anskueliggjøring av den I. Hagen, hvor håpløse alle er som ikke har til å være på høyde med strømminger opplevelsene også er ledsaget av sterke politiske journalistikken som Se og Hør står for det samme som kjernen i Frp i velgermassen til enhver tid. Eli Hagen, følelser, gjør man noe med debatten, hele forsøkte seg på for et par år siden. Eli er mener. Mediene elsker sannhetsføleri. via sin mor på Dombås, har vært en viktig settingen. I første omgang kan man score mastertapen. Slik ville de ha det. Eli viser Derfor setter Eli den politiske dagsorde- «folkekanal» inn til Carl. I Hagen. Eli har poeng, tilrive seg initiativet i en debatt hvordan politikken kan bli mer under- nen, enda hun «bare er sekretæren og i 25 år kontinuerlig bombardert ham med ved å hive innpå seg selv på denne måten. holdning, mer person, mer å skrive om, kona til en snart avdanka politiker», som tilbakemeldinger fra folk om hvordan det Det fanger oppmerksomheten, gjør fordi hun bryter grensene og kaster dritt hun sier. Humor har hun også. Enda han sier og gjør virker. Når Eli bare er en inntrykk, skaper nærhet og er ekte. Dette med god samvittighet. bedre. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 5 funnene bør staten oppgi sin favorisering av et kirkesam- i pose og sekk» holdning. Det er lite som tyder på at norske av sin tid. Samfunnet tåler godt at kirken i en del spørsmål funn. politikere vil la seg styre av den samme prinsipielle klarhet holder igjen når det gjelder å akseptere det som etter hvert Staten bør også respektere Kirkemøtet. Det er tross alt som de svenske og gi kirken ansvaret for egen økonomi når blir god latin for politikere. Den norske kirkes øverste organ. Å avvise kravet fra Den nor- man først får full frihet til å styre seg selv som man vil. Kirker rundt om i verden representerer både opprøret og ske kirke, vil være et overgrep. En kirke som ønsker full frihet Det er mye frykt knyttet til avvikling av statskirken. Det konservatismen. Det slår ut litt forskjellig. Her til lands kan vi til å avgjøre indre anliggende, må få det. Er det noe staten kommer ikke til å bli slik at kirken innfører stykkprisfi nan- oppleve at prester begår sivil ulydighet når det gasskraftverk i et demokratisk samfunn i 2006 ikke skal beskjeftige seg siering på alle tjenester eller bompenger ved kirkedøren. og skjeller næringslivsledere huden full fordi de tjener for med, så er det kirkestyring. Dette bør Åslaug Haga forstå. Mørkemenn fra Vestlandet som er mot homofi l og for mye. Andre igjen vil hevde at homofi le ikke bør få adoptere I Sverige har kirken også fått økonomisk frihet. Det er helvete, kommer heller ikke til å ta makten på Kirkemø- barn fordi barn har best av å vokse opp med en far og en innført en egen kirkeskatt som staten sørger for å innkreve. tet. Neste år kommer Kirkemøtet til å vedta at homofi le mor. Vi tåler å leve med avviklende meninger. Vi trenger Hvis en egen kirkeskatt hadde blitt innført, ville kirkens selv- samboende også kan være prester. Det er ikke så mange ingen Trond Giske som tar mål av seg til å styre kirken og stendighet blitt tydeligere markert. Å ville ha full frihet, men stridsspørsmål igjen som vil handle om mot homofi le, mot passe på at alle syn etter hans mening blir jevnt og godt samtidig la staten betale, er egentlig et uttrykk for en «både kvinnelige prester, mot skilte og så videre. Kirken er et barn representert. Vi er for lengst forbi den tid. Skandale i statlig eiendom iksrevisjonen mener at det statlige Carl I. Hagen, som er medlem av Stor- har gått inn saken, kan det være innled- kritisk risikofaktor for selskapet, mener eiendomsselskapet Entra Eiendom tingets kontrollkomité, er på krigsstien og ningen til en heksejakt på Løfsnes. Først Riksrevisjonen. Rhar blåst opp regnskapet på inntekts- sier følgende om Riksrevisjonens rapport Eivind Reiten, så Jon Fredrik Baksaas, så Dette er det all mulig grunn til å se siden og operert i strid med Stortingets til NRK: Helge Lund og nå Erik Løfsnes. Det gale nærmere på. forutsetninger. De gode resultatene har – Den bekrefter at mye er galt og at en de har gjort er å ha mottatt den lønnen I en pressemelding tar Løfsnes og gitt administrerende direktør Erik Løfsnes skandale er avdekket. som styret har gitt dem. styreleder Grace Reksten Skaugen Riksre- solide bonuser. Lønnen er økt fra 1,4 milli- Han sier det er for tidlig å si hva som vil Nå får styreleder Grace Reksten Hau- visjonens kritikk til etterretning, men de oner kroner i 2001 til 3,2 millioner kroner skje med Løfsnes, men antyder at han kan gen rykke ut og si klart fra at det er styret vil ikke komme med ytterligere kom- i fjor. ligge «tynt an». som har ansvaret. mentarer fordi rapporten skal behandles i Riksrevisjonen påpeker at Entra Eien- Men hvorfor skulle Løfsnes ligge tynt Erik Løfsnes ble tildelt «Eiendomspri- Stortinget. dom ifølge Stortinget skal dekke statens an? Dette er da ikke noe han har fun- sen 2006» for at han har ledet et selskap Skivebom. De bør snakke nå. Det er behov for lokaler i konkurranse med net på. De har da et styre i Entra. Vi vil fra forvaltning til forrentning på et utmer- ikke slik i verden at saker skal stå stille private aktører, mens Entra blant annet bli svært overrasket hvis styret ikke har ket måte. Selskapet sterke verdistigning inntil Stortinget skal behandle dem. har brukt 1,3 milliarder kroner til kjøp og formulert en forretningsidé og lagt en har sammenheng med at inngangsverdi- Å gi seg i kast med å drive en virk- utvikling av nye eiendommer som i hoved- strategi. Løfsnes bevilger ikke seg selv ene på eiendommene var betydelig lavere somhet i strid med forutsetninger gitt sak er leid ut til private leietakere. lønn. Han fastsetter heller ikke sin egen enn det de viste seg å være da de ble solgt. av Stortinget og retningslinjer gitt av Dagbladet skriver også at retnings- pensjonsalder, eller hvor mye etterlønn Dette bør ikke overraske noen. departementet, må få konsekvenser. Styret linjene for lønn til toppledere i statens han skal ha. Alt dette er vedtatt av styret. Riksrevisjonen er kritisk til fl ere sider bør ligge syltynt av. Er det noen som skal selskap som ble fastsatt i 2004, ikke er En lønnsøkning på cirka hundre prosent av selskapets virksomhetsstyring, doku- sparkes må det være styret, bestående fulgt. I Entra kan toppledere gå av med på fi re år, hører ingen sted hjemme. Det er mentasjonspraksis og innretningen av at en fl okk kompetente folk som Grace pensjon når de er 62 år, mens staten har styrets ansvar. selskapets belønningssystem. Sammen Reksten Haugen, Trond Reinertsen og satt grensen ved 65 år. Etterlønnen skal Stortinget forholder seg ikke til Løfsnes, med den etablerte fullmaktsstrukturen Anne Kathrine Slungård. De må ha sovet ikke overstige tolv måneder, men i Entra men til styret. Når Hagen uttaler at Løfs- – blant annet til selskapets administre- i timen. er det to års etterlønn. nes ligger «tynt an», og det før Stortinget rende direktør – kan disse utgjøre en PRAKTISK HJELP FOR PERSONALHÅNDTERING Bedriftens personalhåndbok er et nødvendig hjelpemiddel for alle som har behov for å orientere seg om regler og lover som gjelder i arbeidsforhold.

Denne utgaven er àjourført med hensyn til lovendringer og rettspraksis fram til september 2006.

Boken gir praktisk og fyldig informasjon om: • Ansattes representasjon • Ansettelser • Arbeidstid • Ferie • Kollektiv arbeidsrett • Kontroll og overvåking av ansatte • Opphør av arbeidsforhold • Overføring av virksomhet • Permisjon • Permittering • Personopplysninger • Sykepenger • Utbetaling av lønn 28 000 SOLGTE Erik C. Aagaard og Nina Melsom er begge advokater i NHO. siden første utgave i 1987 Erik C. Aagaard og Nina Melsom G BEDRIFTENS PERSONALHÅNDBOK R L A F O Rett og plikt i arbeidsforhold O K G B F A E • Kr 499,–1 S T Ø R S T E S R G O N www.gyldendal.no/akademisk 6 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIC CORNELIUS FOTO: Helge Lund er åpenbart ikke er helt uhildet i en sak hvor hans egne lønnsbetingelser står så sentralt som de gjør. Han kan, med maksimal uttelling, tjene 33 milli- Politisk oner kroner de neste tre årene dersom selskapets videre utvikling gir ham full pott fra en bonusordning som han også har vært med på å utforme. Han tillater seg likevel å ha en del prinsipielle meninger når avisen tar styring gir fatt i ham under et energiseminar Statoil arrangerte denne uken. – Når myndighetene har tatt en beslutning om å pri- vatisere et selskap, er det ett utgangspunkt man skal fl ere konfl ikter ha: Å maksimere langsiktige aksjonærverdier for alle aksjonærer. Noe annet utgangspunkt enn det er ikke Saken: Er det samfunnsmessig ønske- akseptabelt, slår han fast. lig å begrense de totale godtgjørelsene til Nå spår Helge Lund fl ere konfl ikter i skjæringspunk- tet mellom kravene fra det globale markedet og kravene topplederne i norske virksomheter? fra politikere og andre nasjonale samfunnsaktører. Det Aktørene: Blant andre Helge Lund og Jon er konfl ikter som kommer til å gå på fl ere forhold enn belønningssystemer, mener han. Fredrik Baksaas, som begge leder selskaper – Skal du styrke din konkurranseposisjon må du ikke hvor staten er en stor eier, samt nærings- bare hele tiden forbedre deg, du må gjøre det i forhold minister Dag Terje Andersen, som «eier» til konkurrentene. Og da tror jeg ikke vi kan ha veldig mange nasjonale begrensninger. Jeg tror ikke politi- disse verdiene på vegne av alle oss andre. kerne kan få både i pose og sekk. Vil de ha sterke, globale Perspektivene: Hensynet til bedriftenes konkur- selskaper må de spille på de betingelsene som markedet ransedyktighet på den ene siden, og til det norske setter ute i verden, sier han. Samtidig gir Statoils sjef uttrykk for at begrepet samfunnets anstendighetsfølelse på den andre. «samfunnsansvar» også bør omfatte bedriftens evne til å skape verdier. Han fremstår som kritisk til de som orske politikere må velge mellom å legge til rette begrenser begrepet til ikke å gjelde forhold knyttet til for selskaper som kan hevde seg internasjonalt det rent bedriftsøkonomiske. Npå den ene siden, eller særnorske begrensninger Helge Lund, konsernsjef i Statoil, kan tjene 33 millioner – Hva er det å ta samfunnsansvar? Jeg mener en viktig på den andre siden. Det sier Helge Lund til Dagens kroner de neste tre årene etter ny bonusordning. del av det må være å utvikle konkurransedyktige bedrif- Næringsliv. Statoils toppsjef tror ikke at Norge kan inn- ter med sunne arbeidsplasser. Når man ser på mange av føre så veldig mange særnorske begrensninger på de hvor staten har eierandeler. Jon Fredrik Baksaas opsjoner de store norske bedriftene og på de omstillinger de har store selskapenes handlefrihet før det går ut over deres og Helge Lunds bonus har vært mye fremme i offent- gjort, mener jeg at ledelsen i disse selskapene nettopp evne til å konkurrere. ligheten de siste ukene, men de to er ikke alene om å har tatt samfunnsansvar, understreker Helge Lund. Bakteppet er næringsminister Dag Terje Andersens kunne motta romslige ekstragodtgjørelser. Ledelsen i planer om å lovfeste at det skal være generalforsamlin- de delvis statseide selskapene Telenor, Yara, Hydro og gen, og ikke styret, som fastsetter eventuelle opsjons- Cermaq har realiserte og urealiserte opsjonsgevinster AV DAG HÅKON HELLEVIK ordninger til ledelsen. Det vil gi staten anledning til å på til sammen 650 millioner kroner i kikkerten, ifølge [email protected] stemme imot godtgjørelser man ikke ønsker i selskaper et regnestykke DN har satt opp. Orkla gigantfusjonerer Fornøyd med lønnshopp Dyrt å ansette feil person u INDUSTRIGIGANTEN PATMORE/SCANPIX R. DANIEL FOTO: u GJENNOMSNITTSLØNNEN for jusprofessorer stiger u FEILANSETTELSER koster norske bedrifter milliar- Orkla har signert en inten- med 154 500 kroner. der, hevder Proffi ce. sjonsavtale med alumini- Det tilsvarer et lønnshopp på rundt 25 prosent, skriver Ni av ti norske bedrifter har feilansatt medarbeidere, umsselskapet Alcoa om dn.no. Jusprofessor Henning Jakhelln synes det er rett kommer det frem i en undersøkelse Proffi ce la frem i går. at de to selskapene skal og rimelig. – Resultatene er urovekkende: Rent økonomisk estime- slå sammen sine alumini- – Da jeg begynte som jusprofessor hadde vi lønn rer fi re av ti bedrifter en feilansettelse til å koste mellom umsvirksomheter til et nytt på nivå med høyesterettsdommere. Etter å ha sakket 250.000 og 500.000 kroner, mens to av ti mener det selskap. Den nye alumini- akterut i alle år, kommer vi nå opp på nivå med lønnen koster over en halv million, sier administrerende direktør umsgiganten vil ha en årlig til lagdommerne. Når vi har tapt så mye over så mange Per Bergerud i Proffi ce. omsetning på 26 milliarder år, måtte det nødvendigvis et stort lønnshopp til for å ta Utgiftene ved en feilansettelse er mange. Rekruttering, kroner. Orkla vil være majo- igjen det tapte, sier han, og peker på at man ved juridisk lønn, pensjon, etterlønn, forvirring hos kunder, tapte ritetseier i det nye selska- fakultet både mister ansatte til andre stillinger, samt inntekter og manglende fokus i bedriften er bare noen pet, som trolig blir etabler sliter med rekrutteringen. av elementene som gjør at arbeidsgiveren får smekk på ved utløpet av første kvartal neste år. – Det verste er ikke at Universitetet mister dyktige pungen når man ansetter en medarbeider man fort vil Alcoa er verdensledende innenfor aluminiumsmelting, folk. Det verste er at vi sliter med å få unge, lovende kvitte seg med. og verdens nest største produsent av aluminium. Alcoa talenter til i det hele tatt å begynne hos oss. er verdens ledende aluminaprodusent, skriver DN. Til Ifølge Jakhelln er det bra for Norge at forskere som sammen vil selskapet ha 12 400 ansatte. skal drive landet videre går opp i lønn, og han hevder at Best av de norske hele utdanningssektoren er preget av at man ikke satser u RØKKES LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: på forskning som Norge skal leve av i fremtiden. Aker-konsern NØKKELTALL ligger på ellevte dXo

Tenk sammen

Våre fremste forskere og beste konsulenter har utviklet en praktisk og målrett et metode for toppledere som vil bli bedre sammen.

En Ledergruppeprofil viser hvordan gruppen deres samarbeider, fornyer og utvikler seg. Dere blir målt mot andre ledergrupper og ser hvor utviklingspotensialet deres ligger.

Ledergruppeprofilen tar tid, men er lønnsom å gjennomføre. Derfor har flere av landets viktigste ledergrupper allerede tatt den.

AFF LEDERGRUPPEPROFIL Skaper resultater WWW.AFF.NO TLF 815 55 345

Les mer om våre lederutviklingsprogram og lederverktøy på www.aff .no At The Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) 8 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn

Kan ikke kodene u IKKE-VESTLIGE nordmenn får ikke jobb fordi de ikke kan de norske jobbintervjuko- dene. Den høye arbeidsledigheten blant ikke- Valla i EU-skvis vestlige nordmenn kan skyldes at de ikke markedsfører seg riktig på jobbintervjuene, Saken: Det er uenighet i regje- EU, gnir seg i hendene. Det ligger litt god, skriver Vårt Land. Ulik forståelse av hva som gammel EU-kamp i luften. er viktig å si under intervjuene er årsaken. ringen om Norge bør reservere At tjenestedirektivet hører med til det Professor Gro Mjeldheim Sandal ved seg mot å underskrive EUs nye mest uspiselige som kommer fra Brussel, universitet i Bergen foreslår at innvandrer har Sp ment til alle tider. De kommer til å bør kurses i de norske kodene for å lykkes tjenestedirektiv. Sp og SV hevder ta dissens i regjeringen på dette. SVs nest- å arbeidsmarkedet, skriver universitetets det vil føre til sosial dumping. leder, Audun Lysbakken, sier at Norge ikke nettavis. Aktørene: Gerd-Liv Valla sitter med bør undertegne tjenestedirektivet. Klasse- En internasjonal forskergruppe ved navn kampen mener å vite at SVs landsstyre i «Working Life Diversity Research Group» en nøkkelrolle. Åslaug Haga kjører helgen vil slutte seg til Lysbakkens syn. har funnet store kulturelle forskjeller på hva saken for alt den er verd. I helgen Hvis LO aksepterer tjenestedirektivet, vil folk fra ulike deler av verden tror er viktig å si vil ventelig SVs landsstyre klargjøre Jens Stoltenberg overkjøre Sp og SV. Hvis på et intervju for å få en jobb. LO krever at regjeringen avviser EU-direk- En tendens er for eksempel at 70 prosent sin motstand mot direktivet. tivet, blir det ikke like enkelt. Det kan godt av asiater prøver å fremstille seg som «feil- Perspektivene: Det luk- tenkes at Jens Stoltenberg uansett vil kjøre frie» og «perfekte» mens bare 20 prosent ter EU-kamp lang vei. igjennom EU-direktivet. av nordmenn, tyskere og iranere gjør det Stoltenberg er en mester til å snekre samme. et var like før Gerd-Liv Valla i går sammen kompromisser. Det er nesten Foreløpig må LO-sjef Gerd-Liv Valla Nordmenn vektlegger heller åpenhet, havnet i grøfta slik Jens Stolten- umulig i denne saken. Her er det ja eller ligge lavt i forhold til saken om EUs nye læringsvilje og erkjenner mangler, noe som berg gjorde da regjeringen vedtok at nei. Norge har null innfl ytelse. EU-direk- tjenestedirektiv, men snart må hun ut og D forsvare det. viser selvinnsikt og skaper tillit, melder Vårt arbeidsgiverne skulle betale 2,5 milliarder tivet er vedtatt. Land. kroner i sykelønn. Dette var ikke forankret Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla er i LO, og LO-sjefen Gerd-Liv Valla gikk løs enige. Valla har fl agget syn. Hun vil neppe mild utgave at de det forslaget EU-kommi- En femtedel av alle sykemeldinger på regjeringen med storslegga. Gerd-Liv krype i hi og vente til prosessen går mot sjonene lanserte i 2004. Frykten for sosial skyldes psykiske problemer. Valla hadde planlagt å banke igjennom slutten. Hun må ligge litt lavt nå, men om dumping meldte seg med stor styrke fra at LO ikke vil motsette seg at regjeringen ikke lenge må hun ut og forsvare EU-direk- første stund av. Fagbevegelsen mobiliserte aksepterer EUs nye tjenestedirektiv. Sist tivet. på tvers av landegrensene. Fagbevegelsen helg ble det aksjonert. Gerd-Liv Valla fi kk EU er grunnlagt på ideen om fri fl yt av ble lyttet til. Bestemmelsen om at arbeidsta- så mange SMSer at mobilen i praksis ble varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. De kere kunne jobbe i andre land på grunnlag satt ut av funksjon. I tillegg haglet det nok fi re friheter er basis for EUs indre marked av vilkårene i opprinnelseslandet ble tatt ut inn mailer til LO-ledelsen og sterke, klare hvor Norge er med via EØS-avtalen. Så og medlemslandene kan skjerme marke- meninger ble formidlet via telefonen og på langt er det blitt så som så med fl yten av der av hensyn til offentlig sikkerhet, sosiale diverse kammers i fagbevegelsen. LO måtte tjenester. Dette er i denne sektoren veksten hensyn, forbrukervern, miljø og helse. 1 av 5 sykemeldinger utsette saken og kjøre prosess. Kleiv Fisk- skjer. Nærmere 90 prosent av nye arbeids- Fri fl yt av tjenester var nedfelt i Romat- vik, leder for LO Oslo og Per Østvold, leder plasser som skapes i EU skjer innen en eller raktaten på 50-tallet. Først nå tar EU et stort er psykiske for transportarbeiderne, ledet opprøret mot annen form for tjenesteyting. Ideologene i skritt fremover på dette området. Dette u 20 PROSENT av sykemeldingene i Vallas tidsplan. De aksjonerer nå for at LO EU har i årevis ivret for å «slippe tjenestene viser EUs styrke og svakhet. Man skal gå i Norge er en følge av psykiske problemer. skal kreve at Norge ikke skal godta tjeneste- løs» i det frie markedet. takt, og det blir ikke tatt større skritt enn Depresjoner og utbrenthet er blitt en av direktivet. Heming Olaussen, leder i Nei til Det direktivet som nå er vedtatt, er en det alle er enige om. Det viktigste er at man arbeidslivets største utfordringer. Thor Helgesen var en fremadstormende selger, helt til han en dag møtte veggen. De siste 13 årene har han vært syk, men har også kjempet hardt for å få jobb. tikere har verv som betyr at man lett kan men norsk venstreside og tunge LO-forbund men SV er også skeptiske for direktivet fra – Det har vært en nesten like hard kamp havne i en interessekonfl ikt, og derfor tvin- er mot direktivet. kontinentet. å slåss mot Aetat som det er å kjempe mot ges til å trekke seg. Det er ikke alltid like lett – Tjenestedirektivet oppleves i europeisk – Mitt råd til landsstyret neste helg er at sykdommen. De hadde ikke kunnskap om når 0gråsonen er stor, fortsetter Woxholt. fag- og arbeiderbevegelse som en av de vetoretten bør brukes i denne saken, sier psykisk lidelse, mener Thor Helgesen. største politiske seirene man har oppnådd SVs nestleder Audun Lysbakken til Aften- Han fi kk en kommunal jobb etter syke- når det gjelder et sentralt økonomisk-politisk posten. oppholdet, men mistet den på grunn av Feministisk aksjekjøp direktiv i EU, sier Fafos forskningssjef Jon pengemangel etter tre år. Nå er han leder u DEN tidligere Erik Dølvik til Aftenposten. Men nordmenn for Brukerlærerne Norge, som reiser land og lederen av SV’s er mer skeptiske. Spørsmålet om norsk ja Statsansatte på strand rundt og forteller ledere og ansatte søsterparti i Sverige, eller nei til direktivet splitter både LO og om det å leve med en psykisk lidelse. Gudrun Schyman i Regjeringen. Nei-siden mener direktivet BI-skolebenken Til sammen 800 000 nordmenn har en Vänsterpartiet, har åpner for sosial dumping og at det vil presse u OFFENTLIG ansatte skal bli fl inkere på eller annen form for psykisk/nervøs lidelse. sammen med en FOTO: ROLF ØHMAN/SCANPIX Norge til å privatisere deler av offentlig ressursstyring, og det fører dem tilbake på frilansjournalist kjøpt virksomhet. skolebenken. Handelshøyskolen BI er koblet aksjer i de ti største Dølvik mener det er et paradoks at nor- inn i et nytt studieprogram for å heve kom- Ordførere og børsnoterte selska- ske fagforbund er mot direktivet når en nær petansen i staten. pene for å arbeide Gudrun Schyman samlet europeisk fagbevegelse er for. Han Det er Senter for statlig økonomisk sty- styregrossister for større likestilling i mener dette er en særnorsk debatt: ring (SSØ) som inngår samarbeidet med BI. u 17 ORDFØRERE har skaffet seg til bedriftsstyrene. Det melder nettavisen di.se. – Ja. Det er ingen tilsvarende debatt i – Det er første gang vi går inn på et slikt sammen 94 styreverv på Haugalandet. Jus- Schyman som ble tvunget til å trekke seg arbeider- og fagbevegelsen i de øvrige nor- samarbeid. Stadige omstillinger og økt krav professor Geir Woxholt mener utviklingen er som leder i partiet sitt, har nå dannet partiet diske landene om å reservere seg mot noe til effektivitet i statlig sektor stiller sterkere uheldig. Feministisk initiativ. slikt, sier Dørvik. krav til økt kompetanse og faglig oppdate- – Så mange styreverv kan både gå ut Hun mener at fl ere kvinner i styrene vil ring, sier direktør Marianne Andreassen i over jobben de gjør som ordførere og sty- øke selskapenes lønnsomhet og opplyser til SSØ til Aftenposten. Studiene starter våren remedlemmer, fordi de ofte må trekke seg Dagens Nyheter at 83 prosent av styrerepre- Vetofare mot 2007. fra saker. Det er uheldig, sier Woxholt til sentantene i de svenske børsnoterte selska- Dagens Næringsliv. pene i dag er menn. Det vil hun nå forsøke å EU-direktiv Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland gjøre noe med gjennom kjøp av aksjer. u SPS landsstyre opprettholder sin trussel Pensjon skaper (H) har 21 styreverv i tillegg til jobben som om veto mot EUs tjenestedirektiv, og neste ordfører, og har de siste tre årene mottatt helg kan SV komme til å gjøre det sammen. regnskapsbomber over en million kroner i styrehonorar. Habili- Strid om EUs SV-nestleder Audun Lysbakken mener veto u NYE retningslinjer for beregning av tetsloven sier at ordførerne må trekke seg fra kan være nødvendig. pensjonsforpliktelser gjør stort utslag på alle saker som konkret berører selskapene tjenestedirektiv I helgen vedtok Senterpartiets landsstyre regnskapene i store bedrifter med mange de er styremedlemmer i. u EUS tjenestedirektiv får full støtte fra en å opprettholde vedtaket om skepsis til EUs ansatte. – Det kan være uheldig at ledende poli- samlet europeisk fag- og arbeiderbevegelse, tjenestedirektiv. I dag behandler LO saken, Med de nye reglene øker Hydros pens- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 9

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Den særnorske direktiv-debatten

åde tilhengerne og motstanderne av nei-strategene også ønsker seg et nei av EUs tjenestedirektiv har skjulte til tjenestedirektivet fordi det formodes å motiver. Det blir slik når man ikke være enda mer skadelig for EØS-avtalen

FOTO: FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX B kan ha åpen debatt om de store EU-spørs- enn et eventuelt nei til kjemikaliedirek- målene. tivet vil være. Ingen vet i dag hva slags Nei til EUs årsmøte forrige helg konsekvenser det vil få, dersom Norge demonstrerte at det fortsatt pågår en EU- nekter å gjøre et relevant EU-direktiv om kamp her i landet – selv om den er langt til norsk lov. I bestemmelsene om vår mindre eksponert enn før. Organisasjonen reservasjonsrett står det bare at EU da er ikke så slagkraftig som den har vært, kan svare med å sette tilsvarende deler av men det spiller ikke så stor rolle så lenge EØS-avtalen ut av kraft. Formodningen er de sentrale politiske aktørene oppfatter likevel at tjenestedirektivet er mer sentralt dens potensielle styrke som enorm. Derfor enn for eksempel kjemikaliedirektivet besøkte utenriksministeren landsmøtet, fordi det fastsetter generelle prinsipper for derfor kom Kr.F.-lederen, og derfor kom den frie fl yt av tjenester. Da kan man også nestlederne både i SV og Sp. anta at EUs motreaksjon vil være ganske Det var også på Nei til EUs landsmøte omfattende. alarmen gikk om LO-representantska- Det var dette Jonas Gahr Støre merket pets mulige hurtigbehandling av EUs seg da han var på Nei til EUs landsmøte tjenestedirektiv. I løpet av helgen ble det forrige fredag. Mange talere sa det ville mobilisert så mye motstand i Landsorga- være fi nt om man gjorde mest mulig nisasjonen at Gerd-Liv Valla bestemte seg skade på EØS-avtalen, fordi den da kunne for å droppe forslaget om å si ja allerede falle sammen. Som kjent tvinger denne nå. Nei-folkets organisasjon har bestemt avtalen oss til en EU-tilpasning uten at kampen mot tjenestedirektivet skal stå sidestykke. beveger seg fremover i riktig retning. at samarbeidet med EU vil tåle et nei til øverst på dagsorden dette året, og da blir Det Gahr Støre ikke la vekt på, var at EU-direktivet vil selvsagt bety omstil- direktivet. Hvordan EU vil reagere, er det slik. det er sterkt ulike oppfatninger om EØS- ling innen tjenestesektoren slik det i dag sannsynligvis mer et politisk enn et juri- SV kommer trolig denne helgen til avtalen blant EU-motstanderne. Noen av skjer innen vareproduksjonen. Billige pro- disk spørsmål. å opprettholde sitt syn om at man skal dem er livredde for å undergrave EØS- dukter har vi levd med lenge. Nå banker De vil være et press i EU for å utvide vurdere å bruke den såkalte vetoretten i fordi de da tror at EU-medlemskapet vil billigere tjenester på døren. tjenestedirektivets virkeområde. Det skal denne saken, og det er høyst sannsynlig trenge seg på. Andre mener at vi i stedet Vi vil få eksempler på at en bedrift dras opp grenser for hvor sterkt man kan at Åslaug Hagas fi nvurdering av tjeneste- kan få et sett med frihandelsavtaler etter innen tjenesteytende sektor må kaste inn beskytte seg mot fri konkurranse og hvilke direktivet også vil ende med et ønske om sveitsisk modell, og de ønsker følgelig å si håndkle fordi man ikke klarer konkurran- tjenester som skal unndras. Denne disku- veto. opp hele EØS-avtalen. sen. Det skjer jo hele tiden. Det er tusener sjonen vil først og fremst foregå innad i Sett utenfra er dette underlig. Det Strengt tatt er det vel på nei-siden akku- som mister jobben hvert eneste år – og de EU. Her er ikke vi med. Så innfl ytelsen blir meste av den europeiske venstresiden rat som på ja-siden: Motivene er ulike. fl este av de samme tusener får seg en ny ikke stor. Forpliktelsen til å være med på har nå godtatt tjenestedirektivet etter Noen vurderer tjenestedirektivet uten å jobb. det EU-bestemmer er imidlertid like stor. mange års beinhard dragkamp. De aller skjele til noe annet, andre vurderer kam- Brukes vetoretten mot det nye EU-direk- Slik er det å være et utenforland. fl este europeiske fagorganisasjonene pen om dette direktivet tivet, spår Inge Lønning (H) at dette kan har bestemt seg for at de mange kom- som en fordekt EU- bety slutten på EØS-avtalen. Jusprofessor AV MAGNE LERØ promissene i direktivet nå har redusert kamp. Det fi nnes helt Hans Petter Graver sier til Klassekampen [email protected] sannsynligheten for sosial dumping til et sikkert EU-tilhengere minimum. De norske motstanderne av som vil godta ethvert tjenestedirektivet har uvanlig lite drahjelp EU-direktiv – ikke bare fra utlandet. fordi de oppfatter det Det var vel også dette Gerd-Liv Valla og som en forutsetning jonsgjeld med elleve milliarder kroner, mens forvalterne i Statens pensjonskasse utland hennes folk i juridisk avdeling så da de i for EØS-avta- SAS før en økning som tilsvarer 70 prosent også må tjene mer enn Stoltenberg, skriver utgangspunktet bestemte seg for å skjære len, men også av egenkapitalen i selskapet, skriver Dagens Nettavisen. igjennom. Uansett om det fortsatt er usik- fordi de vet Næringsliv. – Disse ville vi ha mistet om de ikke kerhet knyttet til direktivets virkninger, at ethvert – Dette er det rene skjære tøv, sier direk- hadde tjent mer. De er alle godt utdannete så får man ikke stor forståelse for dem så offi sielt tør Espen Rye Ellingsen i Aon Grieg til DN. jurister og økonomer, sier statssekretær i lenge nesten alle forbundsfeller der ute i forbehold Han er uenig i beregningene, hvor renten Finansdepartementet, Roger Sandum (SV), Europa har bestemt seg for ikke å fokusere mot EUs er satt til 4,2 prosent og lønnsveksten til til Dagbladet. på usikkerheten. lovgivning i 4,75 prosent, og mener disse tallene ikke LO-lederen er like pragmatisk som Jens dag, vil fremstå henger på greip når tidsperspektivet er på Stoltenberg og Jonas Gahr Støre: Om man som et stort 20 til 30 år. Bruk eiermakt for å virkelig skal gjøre noe så drastisk som å problem neste De nye retningslinjene for beregning av reservere seg mot et EU-direktiv, må man gang vi skal søke pensjonsforpliktelser ble offentliggjort på temme profi ttjaget i hvert fall velge en sak EU-lederne skjøn- om EU-medlem- mandag, og får effekt på 2006-regnskapene, u LOS NESTLEDER ner. Det fi nnes andre potensielle vetosaker skap. Reserverer skriver DN. Roar Flåthen mener der vi i det minste kan hevde at vi er på vi oss mot tje- staten må bruke sin linje med store motstandsgruppe i mange nestedirektivet eiermakt aktivt for europeiske land. EUs kjemikaliedirektiv er nå, vil vi måtte Kristins folk tjener å styre utviklingen i et eksempel. gi avkall på statseide aksjeselska- Årsaken til at nei-folket tenker annerle- den reservasjo- mer enn Jens per. BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: des, er at de fokuserer mest på de innen- nen den dagen u ETTER at Kristin Halvorsen sist uke gikk – Vi må ha en klar rikspolitiske virkninger av selve debat- vi ber om å få ut og mente at ingen sjefer burde tjene mer oppfatning om statlig ten. Tjenestedirektivet illustrerer et mer bli medlem. enn statsministeren, har det kommet fram eierskap slik at vi får mangesidig problem ved EU-samarbeidet at fl ere av hennes egne ansatte har høyere en industriell utvik- enn for eksempel kjemikaliedirektivet. lønninger enn Stoltenberg. ling i Norge. Det må Roar Flåthen Det å appellere til fagbevegelsen og van- Finansdepartementet har kommet fram være en sammenheng lige arbeidsfolk er enda viktigere enn å fri til at fi re stillinger i departementet skal få mellom det som skjer hjemme og ute. Det til miljøbevegelsen. Ved hjelp av tjeneste- tjene mer enn Jens Stoltenbergs årlige lønn kan ikke være slik at bedriftene skal høste direktivet får man satt søkelyset på sosial på 1,07 millioner kroner. Disse stillingene hjemme og så ute. Det må komme klare dumping som av mange oppfattes som en er sentralbanksjefen Svein Gjedrem (1,3 føringer om hva staten vil, sier Flåthen. trussel mot hele vårt samfunnssystem. millioner i årslønn), direktør i Norges Bank – Vi har nå en kultur for at investeringer Så er det et åpent spørsmål om mange Investment Management Knut N. Kjær hjemme ikke så interessante, at det bare (2,3 millioner i årslønn) og direktør Olaug er det som skjer «ute» som gjelder. Det vil Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Svarva i Folketrygdfondet (1,2 millioner i være en katastrofe på sikt, legger Flåthen til Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. årslønn). I tillegg forsvarer departementet at overfor Aftenposten. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE –Smørehysteri

FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX

Næringslivet dropper nå sponsoravtaler i fl eng i FOTO: KATHRINE NORDLI/SCANPIX panikk for smøreanklager. – Det har blitt et smø- rehysteri som gjør mer skade enn nytte, advarer professor. ■Vi skyter fl uer ■Å ikke sponse med kanoner er mer uetisk ■Fører til tap av ■Sunt skjønn riktige avtaler forhindrer gråsoner

WANDA KRISTIANSEN lag blir det en etisk misforståelse, [email protected] og ikke bare det: ironien er at det blir tvert imot uetisk, sier Fløistad. Etiske vurderinger hos kultur- Hvis de gjør dette for omdømmets sponsorer har gjort at Den Nor- skyld vil de tape, mener han. ske Operaen har tapt to av sine sju – Hvis Color Line trekker hovedsponsorer på kort tid. Lørdag sponsoravtalen med Den Norske ble det kjent at Color Line dropper Opera, er det en katastrofe for hele en treårige sponsorkontrakt til 1,2 kulturlivet, sier Bjørn Simensen, millioner med Den Norske Opera sjef for Den Norske Opera, til i frykt for smørekritikk. Cruisesel- Dagens Næringsliv. Slik går legi- skapet trekker seg etter å ha fått time interesser med i dragsuget. kritikk for å ha tatt med Oslo-poli- – Dette betyr at vi får en enda tikere på tur, og vil ikke ta med større jobb med å forklare både kunder ut i situasjoner som kan kultur- og næringslivet at spon- oppfattes som smøring. sing ikke er entydig med smø- Også Simens har besluttet ring, sier Daglig leder i Forum for å bryte avtaler til 5,7 millioner Kultur og Næringsliv Elizabeth C. kroner av samme grunn. Selska- Bjørn-Hansen til DN. pet har trukket seg etter seks år – Hvis næringslivet trekker seg som en av hovedsponsorene for helt ut av kultur, idrett og humani- Operaen. Bakgrunnen er korrup- tært arbeid vil feltene lide, sier Siri sjonsbråk rundt datterselskapet Raste, sponsoransvarlig i Gjensi- Smørehysteriet går også utover legitime avtaler og trekker disse med seg i dragsuget, sier ekspert på næringslivs- etikk Guttorm Fløistad (Innfelt). Color Lines brutte avtale med Den Norske Operaen er et eksempel, mener han. Siemens Business Services og dige, til avisen. ansatte i Forsvaret. – Vi stram- mer inn overalt for å hindre at Enkle leveregler å motta en sydentur i forkant av kan i mange tilfeller virke mot sin glende egen tenkning og smutt- våre ansatte eller våre kunder – Den ene klare retningslinjen for konktraktforhandlinger, sier han. hensikt. Det skapes en holdning hullsetikk. Som resultat får vi kan havne i etiske dilemmaer, sier å unngå korrupsjon og smøring, Har man disse retningslinjene om at lovgiverne har tenkt for oss, fl ere heller enn færre overtramp, Gry Rohde Nordhus, kommunika- er å stille seg spørsmålet: «tje- integrert i en anstendig bedrifts- at det er de som utgjør den moral- samtykker Fløystad. sjonsdirektør i Siemens til Dagens ner dette fellesskapet, eller bare kultur burde ikke skjønnet kolli- ske autoriteten, og at det dermed Næringsliv. meg selv», sier dere med gråsonene. er fritt fram for å gjøre alt det som Kundepleie viktig Fløistad. Det har – Det er ikke folks forståelse ikke er nevnt i lovteksten, skriver Internasjonalt er Siemens repre- – Overdrevet «At de nå bryter vært mye fokus som er problemet – det er når de. sentert i 190 land, og det er valgt hysteri på den «etiske folks grådighet og selvopptatthet ut tre felter som ekstra sponsever- Nå frykter NHO samfunnstjenlige gråsonen» mel- tar overhånd som er problemet, Regler førte til Enron dig: seiling, golf og opera. Likevel et ras av oppsi- avtaler på lom sponsing presiserer professoren. De viser til at regelutvidelsene tør ikke Simens Norge å være med gelser av tilsva- og smøring den Å utarbeide mer detaljerte for revisorer i USA ikke bidro til på dette lengre. rende sponsorav- etisk grunnlag siste tiden, med regler blir umulig – man er nødt å forebygge, men tvert imot var – Siemens Norge kan ikke taler. – Å henge blir en etisk etterlysning til å ta utgangspunkt i skjønn, en pådriver for Enron-skandalen følge opp de internasjonale anbe- seg opp i mid- om klarere ret- mener han. og lignende hendelser. Tidligere falingene. Det er et mye strengere dager og fotball- misforståelse, og ningslinjer for har revisoren forholdt seg til noen fokus i media og i samfunnet på kamper er som ikke bare det: næringslivet. Smutthullsetikk få, grunnleggende prinsipper hvor grensen går i Norge, sier Gry å skyte mygg Men etikkek- I en kronikk i DN 14. november om uavhengighet og integritet. Rohde Nordhus, kommunika- med kanon. Det ironien er at det sperten mener at etterlyser korrpusjonsekspert En tommelfi ngerregel har vært å sjonsdirektør i Siemens til Dagens har blitt et smø- grensen mellom Tina Søreide og advokat Birthe spørre seg selv: Hva er god revisor- Næringsliv. rehysteri som blir tvert imot dem allerede er Taraldset mer detaljerte lovbe- skikk i denne saken? Nå er denne Siemens har bestemt at all kun- gjør mer skade uetisk.» klar, og ganske stemmelser for når kundepleie erstattet med et snart hundre sider depleie skal ha et faglig innhold. enn nytte, og det enkel: Tjener glir over i korrupsjon. De tar stort regeldokument. Derfor skal det ikke lenger invitere går også utover det fellesskapet, utgangspunkt i at 90 prosent Denne tilnærmingen oppmun- folk med på opera, golf og fotball, legitime avtaler som trekkes er sponsingen etisk. av NHOs medlemsbedrifter har trer til det vi kan kalle en smutt- og kutter støtten. med i dragsuget, sier professor i – Når det gjelder sponsing som svart at de ikke vet hvor grensen hullsetikk, det vil si til å tenke – Men kundepleie er en natur- næringslivsetikk Guttorm Fløis- tjener offentligheten og kulturlivet går mellom korrupsjon og kunde- at alt som regelgiverne ikke har lig del av næringslivet. Det er tad til Ukeavisen Ledelse. slik som operaen, kan man peise pleie. Men etikkprofessor Fløystad tenkt på, er tillatt – noe som også viktig å ha kontakt med samar- Han mener Simens spon- inn så mye penger man orker. Her advarer mot økende regelverk for er en tolkning av tilfellet Enron, beidspartnere, beslutningstakere sorbrudd med operaen er over- er det vide grenser, og det bør det sponsoretikk i næringslivet, og skriver de. og kunder, sier Fløystad. Man må drevet og et tegn på misforstått være. Det er når næringslivet er enig med Ragna Matea Jen- – Vi er nødt til å basere oss på huske at de har med mennesker etikk. sponser det private at man må sen og Øyvind Kvalnes, fi losofer skjønn, ikke regler. Når et arbeids- og tillit å gjøre. Man kan ikke – Color Line er en velbeslått være på vakt, sier Fløistad. Men ved Humanistisk Akademi, som område underlegges et omfat- bare sende en faktura. Ønsker vi bedrift og får dessuten millioner også her er regelen ganske grei; skriver en kommentar i at detal- tende regelverk, skapes det en politikere som har god kontakt i statlig støtte for å markedsføre man spør seg om hensikt, tids- jert regulering av omgang mellom oppfatning at man bare i liten grad med både næringsliv og organi- landet utad. Det offentlige burde punkt og skala av sponsingen, aktører i arbeidslivet lett kan føre trenger anvende skjønn, siden den sasjoner, blir det fort en del lun- nærmest kreve at de støtter felles- og om den er proporsjonal. – Det til og oppmuntre til smutthulls- grunnleggende tenkningen er iva- sjer, middager og arrangementer skapet med sponsing. Når de nå er forskjell på få en fl aske vin i etikk. retatt av regelskaperne. Dette fører avslutter Fløystad. bryter slike avtaler på etisk grunn- etterkant for godt samarbeid og – Forsøk på å lovfeste moral til fraskrivelse av ansvar, man- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 11

Mellom håp LIV & og elendighet LEDELSE i Sudan Side 16 FOTO: THEA ELISABETH HAAVET

KVINNER I LEDELSE: –Kvinner må lære seg menns finansielle tankegang og språk Kvinner søker seg ofte mykere lederstillinger innen personal og kommunikasjon. – Kvinner bør lære seg fi nansiell tankegang og ta tungt linjeansvar slik som mennene, sier Berit Svendsen i Telenor. Bla om! FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: 12 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Norske styrer mest mangfoldige Tørste karrierekvinner STYRENE i norske selskaper er de Agder til Finansavisen. KARRIEREKVINNER drikker mer ansatte og hjemmeværende kvinner, mest mangfoldige i Skandinavia. Forskerne har kommet fram til alkohol enn andre kvinner her i lan- skriver Dagbladet. Dette viser en ny undersøkelse at norske styrer både har fl est kvin- det, mens helt unge kvinner drikker To av ti karrierebevisst kvinner sier som er kommet fram i et samar- ner, størst aldersspredning og fl est langt mer enn tidligere og snart er de drikker fl ere ganger i uken. beid mellom Høgskolen i Agder, utlendinger i styrene. Sverige ligger likestilt med menn på dette området. – Yrkesaktive kvinner eksponeres Lunds Universitet og Handelshøy- på andre plass, mens Danmark er Det er en undersøkelse MMI har for alkohol på en annen måte enn skolen i København. dårligst. utført for Dagbladet som viser dette. hjemmeværende kvinner. Alkohol – Vi ser veldig klart at lovgivnin- Undersøkelsen viser også at Mange karrierekvinner drikker alko- er en del av spillet på arbeidsmarke- gen i Norge tvinger fram en annen større mangfold i styrene ikke øker hol fl ere ganger i måneden, og færre det, sier Kari Lossius, klinikksjef og De Norske selskapene styresammensetning, sier profes- inntjening, men heller ikke ser ut til er mest mangfoldige i karrierekvinner oppgir at de aldri psykolog ved Bergensklinikkene til sor Trond Randøy ved Høgskolen i å gjøre noen skade. Skandinavia. drikker sammenlignet med andre Dagbladet.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Få kvinnelige ledere med forretningsansvar

– Det er ikke mulig å få rekruttert kvinner til lederposisjoner med forretningsansvar hvis virksomheten ikke har en kultur som er åpen for mangfold, og hvis ikke administrerende direktør representerer dette synet, sier Marit Hoel, forsker og leder for Center for Corporate Diversity.

To tredjedeler av Går man bak tallene, fi nner man i henholdsvis styrer og ledergrup- forretningsansvar, sier Hoel, som Kultur og ledelse avgjør imidlertid en annen virkelighet. I per. Da sa vi at hvis styreandelen mener dette viser at ledelsen av og Marit Hoel har jobbet med pro- kvinnene i ledergrup- sine nyeste funn har Hoel avdekket skal opp til 40 prosent, så bør det kulturen i bedriften er avgjørende grammer for mangfold i en rekke at bare en tredjedel av kvinnene i også skje noe med rekrutteringen for om kvinner får leder- og forret- store bedrifter, og mener at en av pene i Norges 100 toppledergruppene har forretnings- av kvinner til ledergruppene. Det ningsansvar eller ikke. nøklene til å få rekruttert fl ere største virksomheter ansvar. Det innebærer at Norge ikke er kvinner med ledererfaring som Hoel har rangert de selskapene kvinner til lederposisjoner med har et så stort forsprang på dette er ønsket til styrene, sier Hoel. som lykkes best med kombinasjo- forretningsansvar, ligger i kultu- har ikke forretnings- området som vi har trodd. – Dagens tall viser imidlertid nen fl ere kvinner i ledelsen totalt ren. ansvar. De leder ulike – Veien til topplederstillingene at bedriftene ser ut til å ha vært sett og en eller fl ere kvinner med – Det er ikke mulig å få rekrut- går via linjeledelse og forretnings- mest opptatt av å rekruttere kvin- forretningsansvar i ledergruppen tert kvinner til slike posisjoner stabsfunksjoner som ansvar. Det er her beslutningene ner til styrer. Det vil si at de henter (se tabell). Resultatet viser at sel- hvis man ikke har en kultur som over investeringene ligger. Det er kvinner fra andre bedrifter. Hvis skaper med offentlig preg, samt er åpen for mangfold, og hvis ikke personal og kommuni- her man kan måle lederens bidrag alle tenker slik, og selskaper med administrerende direktør repre- kasjon, viser nye funn til verdiskapingen. Det er slike fak- gjør lite med sin tilknytning til senterer dette synet. Det ser vi torer som er viktige når selskaper egen lederrekrut- «Veien til internasjonale gang på gang. Det er ikke slik at det gjort av forsker Marit rekrutterer ledere, sier Marit Hoel. tering, kommer toppleder- selskaper, er best er nok at administrerende direktør Faktum er imidlertid at to tredje- utviklingen til å representert. har en åpen holdning, men det er Hoel. deler av kvinnene i ledergruppene gå svært sakte, stillingene går En stor andel tilnærmet umulig hvis han eller i Norges hundre største selskaper fastslår forskeren, via linjeledelse av de allmenn- hun ikke har det. AV ANITA MYKLEMYR i dag ikke har forretningsansvar, som mener at sam- aksjeselskapene Et annet kjennetegn ved bedrif- [email protected] men ansvar for stabsfunksjoner mensetningen av og forretnings- som i løpet av ter som får opp kvinner i ledelsen, som personal, kommunikasjon, ledergruppen er ansvar.» 2007 må ha 40 er at de jobber bevisst med rekrutte- ette innebærer at det kan organisasjon og kultur. Roller som en bedre indika- prosent kvinner ring. De leter på et tidlig tidspunkt ta veldig lang tid før Norge enkelte kvinnelige sjefer har omtalt tor på hvorvidt et i styrene, har på etter kompetente ansatte som på -Dfår løftet andelen kvinne- som rådgiverstillinger. selskap virkelig er sin side oppfylt sikt kan utvikles til ledere. Et tredje lige toppsjefer i de største selskapene, opptatt av mangfold enn det styre- eller nesten oppfylt styrekravet, kjennetegn er, ifølge Hoel, at en del sier Marit Hoel, forsker og leder for Økning i norske styrer sammensetningen er. men har ingen kvinner i egen topp- av selskapene utmerker seg med å Center for Corporate Diversity. I Norge har kvinneandelen i sty- ledelse. Det gjelder blant annet være opptatt av fl ere dimensjoner En studie hun har gjort av kvinner rene i topp-hundre selskapene Flest med offentlig preg EDB Business Partner, Ementor, av mangfold. i styrer og ledelse i Norges 100 stør- økt til 30 prosent. Kvinneandelen – Et argument vi ofte hører, er at det Schibsted, Veidekke, Ferd Hol- – Vi ser blant annet at en del ste selskaper for 2006 viser at kun i ledergruppene står imidlertid er vanskelig å rekruttere kvinnelige ding, Telenor, Aker Kværner, Norge internasjonale selskaper med syv av hundre selskaper per i dag har på stedet hvil, men en økning på ledere fordi selskapene driver i en Skog, Cermaq og Umoe. hovedkontor i utlandet arbeider kvinnelig toppsjef. I ledergruppene beskjedne 0,7 prosentpoeng fra i mannsdominert bransje. Dette har – Selskapene har ikke funnet med mangfold med større selv- er det imidlertid 14 prosent kvinner, fjor. imidlertid ikke hindret selskaper plass til kvinner i toppledelsen, følge enn norske selskaper. Dette noe som skulle bære bud om at det – Det er tre-fi re år siden vi første som Mesta, Shell og Statkraft, som ikke engang i stabsfunksjoner, fordi mangfold er en del av selve ville komme betydelig fl ere kvinner gang gjorde oppmerksom på for- alle driver i mannstunge bransjer, i konstaterer forskeren. forretningsgrunnlaget i globale i toppsjefposisjoner om få år. skjellene i økning av kvinneandel å rekruttere kvinnelige ledere med selskaper. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 LIV & LEDELSE 13 Knuser Tårnfrid-myten KVINNELIGE sjefer med barn er langt lykkeli- Funnene viser at 57 prosent av kvinnelige gere og mer selvsikre enn andre kvinner, viser ledere med barn oppgir at de er fornøyde MMI-undersøkelse. med livet, mot 35 prosent av menn i samme Otto Jespersens Tårnfrid er en karikatur situasjon. Fire av ti karrierekvinner oppgir av den moderne karrierekvinnen. En kvinne videre at de har god selvtillit, mot tre av ti som på brutalt vis stresser rundt med dårlig blant kvinner uten karriere fokus og to av ti samvittighet og setter karrieren foran barnet. hjemmeværende. I en undersøkelse om kvinner og arbeidsliv Seniorforsker i Sintef, Hans Torvatn, sier til MMI har gjort for Dagbladet, kommer det Dagbladet at dette er et viktig funn. Forskeren Karrierekvinner drikker mer enn andre kvinner. imidlertid frem et annet, mer komplekst og mener dette viser at det går an å kombinere mangfoldig bilde av karrierekvinnen. karriere med morsrollen, og være lykkelig. Otto Jespersen som karrierekvinnen Tårnfrid.

FOTO: NEJAD, ARASH A

Kvinnerekruttering på stedet hvil – En annen verden, med et annet språk FOTO: HAUGE, JON/SCANPIX Andelen kvinner i ledergruppene i Norges hundre – Forretningsansvar er et mannsdomi- største virksomheter har de siste årene økt med nert område. Kvinner må lære seg deres beskjedne 0,7 prosentpoeng per år. I andre land er fi nansielle tankegang og språk, sier Berit økningen enda lavere, viser den første internasjonale Svendsen, direktør og forretningsansvar- sammenligningen som er gjort mellom selskaper av lig for Telenors fastnettområde i Norge. samme størrelse. Hun er ikke overrasket over at to tred- Årlig jedeler av kvinnene i ledergruppene i økning, Norges største virksomheter ikke har Antall Tids- prosent- forretningsansvar. Land bedrifter periode poeng – Mitt inntrykk er at kvinner ofte søker mykere lederstillinger, som 100 2003–2006 0,7 Norge personal og kommunikasjon. Forret- 500 2002–2005 0,5 ningsansvar preges fremdeles av en USA mannskultur, fi nansiell tankegang og et eget språk styrt av fi nansverdenen, Storbritannia 100 2000–2006 0,3 som det kan ta tid for kvinner å trenge igjennom. Vi trenger langt fl ere kvin- Canada 500 2002–2004 0,2 ner med forretningsansvar. Kvinnene Sverige børs- 2002–2005 0,2 må lære seg tankegangen og språket. noterte Dette er en større utfordring enn perso- nal og kommunikasjon, og det er utrolig Australia 500 2002–2006 0,15 spennende, sier direktøren, som i fi re år var konserndirektør for teknologi i Sør-Afrika 200 2003–2005 -1 Telenor og en del av toppledergruppen til Jon Fredrik Baksaas. I sin nåværende Kilde: Marit Hoel, Center for Corporate Diversity jobb som sjef for Telenor Nordic Fixed leder hun all virksomhet på fastnettet i Norge, fra den gamle fasttelefonen til bredbånd. Forretningsområdet omsetter for rundt 16 milliarder kroner i år, har 4100 ansatte og investerer for rundt 1,5 milliard kroner.

Veien til styrer og toppledelse Gir kvinner – Hva skal til for å fl ere kvinner med for- retningsansvar inn i ledergruppene? forretningsansvar – Det må motiveres og tilretteleg- En studie gjort av Marit Hoel ved Center for Corpo- ges for at kvinner skal slippe til. Regje- rate Diversity viser at blant de hundre største virk- ringens krav om 40 prosent kvinner i somhetene i Norge, kommer følgende syv best ut styrene er vel og bra, men så lenge vi hva angår kombinasjonen høy kvinneandel i ledelsen ikke har mange nok kvinner med forret- og en eller fl ere kvinner med forretningsansvar i ningsansvar i bedriftene, oppstår det et Berit Svendsen, direktør for forretningsområdet Telenor Nordic Fixed, oppfordrer kvin- gap mellom styrekravet og antallet kvin- ner til å ta forretningsansvar. – Det er fryktelig spennende. Du får andre spaker å dra i, og ledergruppen. du får umiddelbare resultater som synes, sier direktøren. ner som har god nok ballast til å gjøre Antall Andel en god jobb i et styre. Underskogen er Antall i kvinner kvinner ikke stor nok. tater, og var ganske utålmodig etter å bli en god leder. Jeg måtte ha med meg Firma ledelsen i ledelsen i styret Svendsen mener forretningsansvar ha hatt en strategisk stabsstilling hvor forretningssiden. Det viktige er ikke å også er en nøkkel til å få fl ere kvinnelige jeg jobbet mye gjennom andre. I stab være helt i toppen, men den innfl ytelsen Vesta 9428,6 %toppsjefer. er det vanskelig å skape synlige resul- man har. – Du går ikke fra personal- og kom- tater. Resultatansvar gir anerkjennelse – Vil bedriftene klare å få opp fl ere kvin- munikasjonsdirektørstillinger over i og respekt på en annen måte enn det ner med forretningsansvar? Norske stats 11 4 60 % husbank topplederstillinger. Det er ingen natur- stabsfunksjonen gjør. – Ja, det tror jeg, men det går for lig rekrutteringsvei. Får du til Det er viktig sakte. Jeg vil råde kvinner til å ta for- dét, skal du være supergod. at toppsjefen retningsmessig ansvar. Det er fryktelig Posten 10 4 50 % Norge Selskapene rekrutterer kan- «I stab er det legger forhol- spennende. Du får andre spaker å dra i, didater som har hatt ansvar vanskelig å dene til rette. og blir en naturlig del av et viktig område Vin- 7355,6 %for store forretningsområder. Like viktig er som bedriftens toppledelse er opptatt av. monopolet Vil kvinner helt til topps, må skape synlige det at kvin- Drar du i en spak, får du umiddelbare de gå den veien. ner sier tydelig resultater, som synes. Kvartalsrapporten Tine 11 321,4 % resultater.» fra om hva de er en indikator på om du har gjort en Raske, synlige ønsker, mener god eller dårlig jobb. Det er tilfredsstil- A/S Norske 11 3 50 % resultater direktøren, som lende. Shell Etter fi re år i konsernledelsen ga Berit ble overrasket over samfunnets reaksjo- Svendsen konsernsjef Jon Fredrik ner på at hun skiftet jobb. Helse Øst 9346,2 %Baksaas beskjed om at hun ønsket for- – Jeg gikk over i det jeg på sett og Saken fortsetter: retningsansvar. Etter ett år kom mulig- vis mener er en større, mer ansvarsfull heten. jobb, men fi kk reaksjoner på at dette var Unntaket – Jeg ville se om jeg kunne lede et et steg ned på karrierestigen. Selv følte forretningsområde og levere gode resul- jeg at det var et riktig trinn å ta for å Mesta 14 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Tiltrukket av forretningsansvar

Gunn Wærsted, administrerende direktør – At overvekten er så klar som to sterkt til kvinner som ønsker å bli topple- i Sparebank1 Gruppen, oppfordrer kvinner tredjedeler, er overraskende, sier Gunn dere, at forretningsansvar er noe de bør som vil ha topplederstillinger til å søke for- Wærsted. ha på sitt cv. Dette gjelder forøvrig uav- – Selv har jeg alltid vært tiltrukket av hengig av kjønn. Vil man ha topplederan- retningsansvar. forretningsansvar. Jeg har likt utfordrin- svar, må man også tenke bunnlinjeansvar. gene og å teste ut om ting jeg har tro på Dette betyr ikke at stabsfunksjonene er HUN er ikke overrasket over at en viss faktisk gir resultater i praksis. Det å ha et mindre viktige i en ledergruppe, men at andel av kvinnene i ledergruppene i de bunnlinjeansvar er krevende og inspire- vi må få fl ere kvinner med resultatansvar største selskapene i landet ikke har resul- rende. Du blir synlig, noe som kan være hvis vi skal få opp andelen kvinner som Administrerende direktør i tatansvar, men reagerer på omfanget. både positivt og negativt, men jeg vil si har topplederansvar. Sparebank1 Gruppen Gunn Wærsted.

FOTO: SPAREBANK1 GRUPPEN

Fortsettelse fra forrige side: Få kvinnelige ledere med forretningsansvar

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Til tross for at de driver i en mannsdominert bransje har Kyrre Olaf Johansen, administrerende direktør i Mesta, fått inn to kvinner med resultatansvar i ledergruppen sin. Vibeke Strømme (til venstre) er direktør for området Elektro. Ingrid Unntaket Mesta Tjøsvold er direktør for Drift i region vest I Mestas toppledelse sitter det to ledere må våge litt mer. sin side ofte tror de er fl inkere enn gjennom andre, sier Strømme, møter fordi han skulle hente barn kvinner. Begge har forretnings- – For min egen del er jeg ute de er. som nå er tilbake igjen i resul- i barnehagen, og forteller at han ansvar. etter rett person til rett jobb når jeg tatposisjon i Elektro, som nylig er opptatt av at folk skal være hele rekrutterer, men samtidig er jeg Mangfold er blitt skilt ut som eget virksom- mennesker. Ingrid Tjøsvold, direktør for Drift ute etter mangfold, sier Johansen. Forsker Marit Hoel mener kul- hetsområde. – Jeg som sitter i toppstolen har i region vest med 850 millioner Da han skulle sette sammen leder- turen i virksomhetene og topp- Mesta har ikke spesielle kvin- et ganske stort ansvar for gi den kroner i omsetning, og Vibeke gruppen i Mesta, ønsket han ikke sjefens holdning til mangfold er neprogrammer, men Johansen typen signaler, sier han. Strømme, direktør for Elektro med bare folk fra bygg og anlegg. Han viktig for rekruttering av kvinner. forteller at de snekrer på et mang- – I et intervju spurte jeg en 160 millioner i omsetning, er ikke hentet inn folk fra andre områder, Lederne i Mesta er enige. foldsprogram. I tillegg til fl ere mannlig kandidat om han var overrasket over tallene som viser at som offshore og media, og ønsket – Hvis topplederen velger sine kvinner, ønsker han folk fra fl ere fl ink til å følge opp ungene sine. to tredjedeler av kvinnene i leder- også kvinner inn i ledelsen. ledere blant dem som er mest lik kulturer inn i selskapet. Jeg fi kk det svaret han trodde jeg gruppene i Norges hundre største – Hvorfor dette ønsket om mang- seg selv, er kandidaten gjerne hvit – Vi nordmenn går glipp av ville ha; at jobben betydde alt. Han selskaper ikke har forretningsan- fold? og mann. Oddsen for å få inn fl ere noe når vi ikke får med innspill fi kk ikke jobben. Sånt tror jeg ikke svar. – For å få nye ideer. Vi trenger kvinner øker hvis lederen tar fra ulike kulturer. Jeg jobbet for på. – Du sitter ikke plutselig med folk som utfordrer vårt eksiste- mangfoldbrillene på, sier Tjøs- ABB i Sveits en periode, og hadde – Vi må våge å være hele men- resultatansvar for store virksom- rende tankesett. vold. Vibeke Strømme og Ingrid kolleger fra 14 forskjellige nasjo- nesker. Vi må ikke strebe etter å hetsområder. Du må begynne med – Gjør dere noe spesielt for å Tjøsvold er imidlertid opptatt av ner, heriblant indere, kinesere, bli som disse ultraeffektive maski- å tørre å ta en liten utfordring, og rekruttere inn kvinner? at kvinnene selv må våge mer. De canadiere og engelskmenn. Det nene av noen kvinner som ble dyr- etter hvert får du erfaring nok til – Vi har vært igjennom en fase må ønske å ta ansvar, og de må var utrolig lærerikt. ket frem for en del år siden. Det å ta på deg større oppgaver, sier preget av omstilling, og er sikkert orke å ta de lange dagene når det betyr ikke at lederjobben gjøres Ingrid Tjøsvold. ikke langt nok fremme her, men kreves. Livet og jobben på 40-timers uke, men det betyr vi ønsker fl ere kvinner inn, sier – Jeg hadde forretningsansvar, De tre lederne understreker vik- at du ikke jobber mer enn at du Jakter nye ideer Johansen. Hans erfaring er for men trappet ned til prosjektleder tigheten av at virksomhetene leg- også kan ta ansvar hjemme, sier Kyrre Olaf Johansen, adminis- øvrig at jentene er litt mer tilbake- en periode. Det var greit nok, men ger forholdene til rette for at både Strømme. trerende direktør i Mesta, mener trukne enn gutta. kjedelig i forhold til å sitte med kvinner og menn kan leve et liv – Løsningen er ikke en hjem- den lave andelen kvinner med for- – Jentene er fl inkere enn det de totalansvaret. Da må du levere med familie i tillegg til jobben. meværende mann. Da er vi like retningsansvar viser at de som er selv gir uttrykk for, mens gutta på totalresultater sammen med og Johansen har selv gått fra leder- langt, sier Tjøsvold. Foto: Ole Musken

Føles det godt eller vondt å få nye ansvarsområder? På BI kan du velge blant mer enn Eller både og? 200 kurs og studier som gir deg ny kompetanse.

Du kan skaffe deg spisskompetanse innen en bransje eller et fagområde, eller ta et helt studium ved siden av full jobb. Uansett hva du velger, vil du få oppdatert og relevant kompe- tanse som gjør at du stiller sterkere i arbeidslivet.

Les mer på www.bi.no/deltid

Financial Times har nylig kåret BI til en av Europas fremste handelshøyskoler, med særlig vekt på den brede forskningsvirksomheten vår, og på utviklingen av bedriftsinterne programmer. Nettopp denne kombinasjonen av forskning og tett samarbeid med nærings- livet gjør at BIs studietilbud alltid er tilpasset reelle behov i arbeids markedet. Som privat stiftelse kan Handelshøyskolen BI dessuten drive kontinuerlig innovasjon, ved at alt overskudd investeres i mer forskning og i bedre studier.

GJØR NOE MED AMBISJONENE DINE 16 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

I Otash-leiren i Darfur får Solheim møte noen av de 15 000 internt fordrevne som har fl yktet til leiren etter nye uroligheter de siste tre ukene.

Med Solheim mellom håp og elendighet i Sudan

I fem hektiske dager skal snakker videre om hvordan Afrikas nen, i litt for små lånte treningsklær. med folk som har ansvar for mye – Er det for mye trafi kk eller er største land er inne i en avgjørende Så begynner en lang dag med åtte ondskap og ødeleggelser, men hvis det været? spør Solheim. utviklingsminister Erik epoke der utviklingen enten kan viktige møter på rad. Først forteller man ikke kan gjøre det må man – Ærede minister, Sudans før- Solheim lede den norske gå mot det vesentlig bedre eller bli Flyktninghjelpen at de blir nødt til fi nne på noe annet. Det er den stedame skal også fl y til Kassala i delegasjonen som følger ytterlig forverret. Blant annet er han å avvikle all nødhjelp i Darfur etter eneste måten å komme videre på. dag, derfor har fl yplassen stoppet bekymret for den humanitære kri- at myndighetene har kastet dem ut Og etter dagens møter er han oss, forklarer den afrikanske pilo- opp fredsprosessen i Sudan. sen i Darfur, den vestlige delen av for femte gang. Så blir det møter positivt overrasket. Myndighetene ten Ken – som tidligere har fl ydd Ukeavisen fulgte ham på reisen. Sudan, og at implementeringen av blant annet med utenriksministe- var langt mer fl eksible og åpne enn presidenten av Zambia rundt i hele fredsavtalen går så tregt at den har ren Lam Akol, oljeministeren, fl ere han hadde ventet: verden – og er vant til vip-turer. AV THEA ELISABETH HAAVET stoppet opp på viktige området. statssekretærer og den nasjonale – Det var en prinsipiell vilje til å Framme i Kassala må delega- [email protected] Allerede da ministeren ankom- sikkerhets- og etterretningstjenes- fi nne kompromiss når det gjelder sjonen vente igjen – denne gangen mer Hilton, et hotell som ser ut som ten. Solheim appellerer til myndig- en FN-styrke i Darfur. Det er nytt på guvernør Ibrahim Mohamoud Dag 1: Reisen en øst europeisk høyblokk feilaktig hetene om å slippe til en FN-styrke i siden sist, da det ikke var noen beve- Hamid. Han er nemlig opptatt med – Kharthoum er jo ikke Afrika. Det plassert ved Nilens bredder, dukker Darfur og la hjelpeorganisasjonene gelse, sier han lettet. å møte presidentfruen. er mer Midtøsten, sier Erik Solheim det første miniproblemet opp: All få fritt spillerom der. Så er det igjen blitt kveld i Khar- Når Hamid endelig er på plass, rett før Lufthansa-fl yet lander i bagasjen er fortsatt i Frankfurt … – Hvordan kan du legge press på toum, og neste post er middag med hilser Solheim på arabisk før han Sudans nordlige hovedstad. Det er – Å, det er så irri- myndighetene? norske NGO’er på takterrassen til gratulerer med fredsavtalen, og for- tredje gang Solheim besøker Sudan terende, for jeg har – Isolert sett har vi Kirkens Nødhjelp. Utviklingsmi- sikrer om at Norge vil støtte gjen- etter at han ble utviklingsminister, masse jeg trenger i «Sudan er ikke andre pressmidler nisteren ser sliten ut, men dagen nomføringen av den. og på programmet står møter med kofferten, beklager enn dialog. Vi kan opp- er ikke over: En rekke representanter fra det frivillige organisasjoner, politikere Solheim. et land der fordre dem til at hvis de – Jeg har en rekke telefoner jeg politiske og sivile liv i regionen har og representanter for myndighetene Morgendagen er problemene handler positivt, så vil må ta, blant annet må jeg ringe Sri funnet sin plass ved langbordet. i øst, vest, nord og sør. full av møter med vik- det forbedre det inter- Lanka, forteller han. En etter en takker de Norge, før Solheim følger i fotsporene til tige personer i Sudans står i kø.» nasjonale samfunnets de presenterer de store utfordrin- tidligere utviklingsminister Hilde regjering. Da passer inntrykk av dem. Dag 3: Kassala gene regionen står ovenfor – og ber Frafjord Johnson. Hun fi kk mye det seg ikke å møte i Mange av mennes- Halv syv om morgenen kjører de Norge om mer hjelp. skryt for at hun bidro til fredsav- olabuksa og den uformelle dress- kene Solheim møter i Sudan har fem delegasjonsbilene til vip-loun- – Til en viss grad kan vi gi noe talen som avsluttet den langvarige jakken han har på seg. Ambassaden vært medansvarlige for borgerkri- gen på fl yplassen. Et 14-seters fl y støtte og vi er klare til å gjøre det, borgerkrigen mellom det mus- opplyser om at det fi nnes en klesbu- gens blodbad, enten som geriljale- innleid fra Verdens matvarepro- men på lang sikt kan bare innsatsen limsk-arabiske nord og det kristen- tikk i en avkrok av hotellet, og snart dere eller som representanter for gram (WFP), verdens største hjel- til folket som bor her skape utvik- afrikanske sør i januar 2005. Etter er Solheim på vei dit – med to nor- den tidligere regjeringen i nord. peorganisasjon, skal frakte Solheim ling i landsdelen, understreker Sol- dette økte Norges bistand til landet ske sikkerhetsvakter på slep. Han ber Solheim har fått vite at han skal til Kassala i Øst-Sudan – der det i heim høfl ig. dramatisk, og Sudan er nå det lan- kvinnene i følget om klesråd: få møte lederen for Sudans sikker- oktober ble inngått en fredsavtale Guvernøren forteller at de snart det vi gir mest til. – Er denne buksa ok? Kan jeg gå hetstjeneste Salah Gosh, som skal mellom regjeringen og opprørs- skal de ha et seminar om jenter og – Står Sudan også ditt hjerte med den når jeg kommer til Norge være nummer to på FNs liste over gruppen Eastern Front. Norge støt- utdanning, hvor presidentfruen nært? også? ettersøkte krigsforbrytere i Sudan, tet forhandlingene både økonomisk skal delta – og Solheim forteller at – Det gjorde ikke det da jeg Det blir både ny bukse og ny men i stedet møter nestlederen og med ressurspersoner, og nå vil dette er helt etter Norges hjerte. begynte som utviklingsminister, skjorte. Dressjakke kan han få låne Salah Abdullah opp. Solheim vite hvordan det går med – Men la meg advare dere. Dere men det har blitt sånn etter hvert, av en sikkerhetsvakt. – Du snakker med mange mennes- oppfølgingen. må ikke bli for suksessfylte for da forklarer ministeren. ker med blod på hendene på denne Den afrikanske piloten på FN- ender dere opp med at kvinnene tar – Sudan er et land der problemene Dag 2: Khartoum turen? fl yet beklager at delegasjonen må over alt, sier Solheim og viser til de står i kø, begynner Solheim. Han Det ble tid til en joggetur om morge- – Det er et tankekors at jeg prater vente. fem kvinnene i den norske delega- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 LIV & LEDELSE 17

FOTO: Bagasjen er blitt stående igjen i Frankfurt, og Solheim må kjøpe nye klær som passer til å møte ministre og statsledere.

Mens han venter på fl yet til Darfur, får utviklingsministeren tid til å snakke med FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland, som reiser dit samme dag.

Solheim har kjempet mot søvnen hele dagen i Kassala, og slokner med en gang han setter seg på fl yet tilbake til Khartoum.

Med Solheim mellom håp og elendighet i Sudan

sjonen – de eneste av hunkjønn i møte med opprørsbevegelsen Eas- diskuteres og ulike synspunkter med på å gjøre situasjonen bedre. nen, forklarer Solheim: rommet: tern Front før fl yet tar av. Han er utveksles, før Idriss konkluderer: Det hjelper ingen at vi lar oss over- I Juba blir det også tid til et møte – Jeg er bare deres «puppet», frustrert over dårlig planlegging og – Jeg lover deg at vi vil fi nne tid velde av ondskapen og brutaliteten, fl ere Sør-Sudanske ministre og spøker han – uten at noen av de nesten tre bortkasta timer i bilen. til å arrangere et møte om dette i sier utviklingsministeren. Salva Kiir, presidenten i Sør-Sudan lokale mennene ler. Tilbake på fl yet slokner Solheim neste uke. og visepresidenten i hele Sudan – Jeg er stolt av å komme med så som et barn mens solen går ned Men når Solheim forlater kon- Dag 5: Juba og hjem – før delegasjonen må reise tilbake mange damer og synes det er kjem- over ørkenslettene utenfor. Og da torene hans, er han fortsatt ikke De fi re tungt bevæpnede norske til hovedstaden. Klokka to natt til pemorsomt. Det har de bare godt av han kommer tilbake på hotellet får overbevist: sikkerhetsvaktene følger ekstra godt lørdag går jo fl yet tilbake til Norge. å se, sier Solheim i ettertid. han i hvert fall en liten oppmun- – Hvis han gjør hva han sa, vil med når Solheim ankommer Juba, – Hvordan blir det å komme tilbake Den ene etter den andre lokale trende nyhet: Bagasjen har endelig det gå bra. Men her i Sudan har vi hovedstaden i Sør-Sudan. Norske til den norske hverdagen og krangel lederen tar ordet, og alle sier ankommet. har lang erfaring med at folk sier ja nødhjelpsorganisasjoner rapporte- om barnehagekronene etter dette? omtrent det samme. Tiden drar ut. nå vi er til stede, men glemmer det rer at manglende sikkerhet igjen er – Jeg synes Norge skal løse våre Solheim kjemper mot søvnen. Prø- Dag 4: Darfur når fl yet vårt tar av. i ferd med å bli et problem. Det har reelle problemer, men vi må slutte ver å gjemme et gjesp. På fl yplassen møter Solheim Jan – Synes du en slik konfrontasjon i det siste vært fl ere alvorlige episo- å sutre og klage og fremstille det – Så lenge det skjer noe, kan jeg Egeland. Han skal også til Darfur er ubehagelig? der mellom regjeringssoldater og som vi har det veldig dårlig, sier holde det gående 24 timer i døgnet, samme dag, og de to nordmennene – Jeg synes ikke det er personlig militsgrupper. Derfor vrimler det Solheim. men hvis det blir kje- får tid til å utveksle ubehagelig, det blir et større pro- også av beskyttende soldater når Sol- Han synes hver eneste Sudan- delig tomsnakk sov- informasjon. blem når vi får høre hyggelige ord heim skal møte visepresident Riek reise blir en påminnelse om hvor ner jeg med en gang, «Jeg blir fl y – Dette er fjerde på møter som ikke følges opp. Machar. Han er gjennom bestselge- godt vi har det i Norge: innrømmer han. forbanna gang jeg besøker Neste post på programmet er ren «Emmas krig» blitt kjent som – Det hender at min sønn Axel Heldigvis blir det Darfur og hvert år besøk i Otash, en leir for internt for- geriljalederen som giftet seg med på snart fem år klager over at han snart action. Etter på politiske blir det verre. Sikker- drevne med over 50 000 mennes- en ung engelsk bistandsarbeider, ikke liker maten sin. Da har jeg lyst lunsj er det klart for og militære hetssituasjonen har ker. Nå bor de i midlertidige skjul som senere ble drept i en bilulykke. til å fortelle ham litt om hvordan det et feltbesøk til en aldri vært så dårlig, laget av grass, bambusstokker og Nå leder han fredsforhandlingene er i Darfur. Men kan jo ikke gjøre fl yktningleir. Også ledere som lar advarer Egeland. plastpresenninger. Her får Solheim mellom geriljagruppen LRA og ham ansvarlig for det. i denne regionen i Når delegasjonen høre historiene til en rekke nyan- den ugandiske regjeringshæren, en Utviklingsministeren regner Sudan fi nnes det et sånt skje uten ankommer Nyala, komne sudanere som fl yktet fra konfl ikt som også berører Sudan. med å dra tilbake til Sudan om stort antall internt å bry seg.» hovedstaden i Sør- hjemmene sine da de ble angrepet Også disse fredsforhandlingene har ikke for lenge for å fortsette å følge fordrevne, i tillegg til Darfur, kjøres vi av voldelige militsgrupper. Han får Norge støttet økonomisk. opp fredsprosessen. Men først går en rekke fl yktninger igjen rett til guver- blant annet møte en gruppe barn – Jeg vil begynne med å gra- turen til et annet fattig afrikansk fra Eritrea. FN-bilene humper seg nøren, Al-Haj Atta Al-Mandan som kom bort fra foreldrene sine tulere deg. Ingen har kommet så land med en skjør fred der Norge fram på de tørre og støvete ørken- Idriss. Solheim vektlegger at det er under fl ukten. langt i forhandlingene før, skryter også deltar i fredsbyggingen. Alle- veiene, og ministeren får høre at det en stor internasjonal bekymring – Jeg blir fl y forbanna på poli- Solheim – før han får høre detaljene rede på tirsdag reiser Solheim til vil ta en halv time å kjøre til leiren. om den humanitære situasjonen, tiske og militære ledere som lar i fredsprosessen og hvordan Norge Burundi. Etter nesten en times kjøring, set- og at nye angrep den siste måneden sånt skje uten å bry seg og gjøre kan fortsette å hjelpe. Han avslutter – Hvordan synes du det er å dra ter den første jeepen seg fast i san- som har skapt enda fl ere fordrevne. noe med det. det timelange møtet med å gi Riek på slike reiser? den. Det tar lang tid å grave den ut. Han konfronterer guvernøren med – Synes du det er tungt følelsesmes- Machar en varm klem. – Jeg synes det er selv om jeg ser Etter en halvtime til, er den neste den vanskelige situasjonen til inter- sig å gå inn i en slik situasjon eller – Selv om man blir skeptisk til mye jævelskap. Det inspirerer meg jeepen stuck. Nå er tiden brukt opp, nasjonale hjelpeorganisasjoner, og blir du motivert av muligheten til å Riek når man leser boka om Emma, hver gang Norge kan gjøre en for- og delegasjonen må snu uten noen spesielt Flyktninghjelpen, og opp- gjøre noe? er han en av de viktigste lederne i skjell, selv om det bare er en milli- gang å komme til leiren de skulle fordrer til dialog. Det er en spent – Jeg har alltid fokus på det moti- Sudan nå. Han har stort politisk meter i retning av fred og utvikling, til. Solheim må nemlig rekke et stemning i rommet mens saken verende og hvordan vi kan være mot og stor oversikt over situasjo- sier ministeren. 18 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE KURS OG KONFE

Ingvar Kamprad gir seg ikke i Ikea før han blir kastet ut.

Et profesjonelt konferanse hotell ;jWdd[hb[Z[iakhi Kamprad (80) med idyllisk beliggen het 2 km Å/))c[j[hel[h^Wl[j utenfor Oslos bygrense. Blij#bfe]\iXej\\cc\iÔidX$ Her får du alt til et perfekt kurs- jXdc`e^6M`bXek`cYpcfbXc\i]iX fortsetter opphold, seminar eller julebord. )k`c))'g\ijfe\i%BfdY`e\ik d\[\klkXccXbk`m`k\k\if^\e ]XekXjk`jbeXkli#^aµi\kfgg_fc[ Ikea-gründer Ingvar Kamprad ● Overnatting til 200 personer g‚NX[X_cef\d\[[\i\%  (80) vil fortsette i Ikea «till ● 2 konferansesaler, >iµeegi`j`d`[klb\`_\c\)''-% de kastar ut mig». De tre 8 møterom og 30 grupperom Gi`j\e\ig\ig\ijfe`\eb\ckifd Bli med på Lederskolen! sønnene har overtatt Ikeas ● Eget EDB-rom for d\[]lccg\ejafe#dµk\ifd# dataopplæring 8&M$lkjkpi#bX]]\gXlj\if^ datterselskap Habitat. ki‚[cµjke\kkm\ib%BfekXbkfjj Ukeavisen Ledelse tilbyr denne høsten ● Bibliotek med 5 pc-er ]fi\kl]figc`bk\e[\k`cYl[g‚ Til tross for at han begynner å bli til gratis disposisjon k\c\]fe-()0.,''\cc\ic\jd\i en konkret og praktisk lederskole over mer enn godt voksen, er Ingvar g‚nnn%nX[X_c%ef% Kamprad aktiv på en rekke områ- ● Grupper får egen stue internett for sine lesere. der i selskapet han har bygget til disposisjon LEDERSKOLEN er en serie på ni foredrag á 45 minutter som vil opp til å bli en internasjonal suk- D`[klb\gi`jbi./,#$ ● Trimrom/badstu/solarium f[hZ´]diecX[iah[l[jel[h$ gi opplæring i en leders basiskompetanse. Foredragene vil bli sess. Nylig deltok han med under ● Flott turterreng og eget tjern overført live over internett til oppkoblede deltagere. åpningen av et nytt Ikea-varehus i Haparanda, og uttalte i den FRODE DALE er ledelseskonsulent og foredragsholder. Han forbindelse til Dagens Industri at har tidligere gitt ut boken «På randen av ledelse – en veiviser det fremdeles er utrolig morsomt i førstegangsledelse». å jobbe, og at han kommer til å LEDERSKOLEN er basert på en Lederskolen sponses av fortsette så lenge vår herre tillater håndbokserie som Gyldendal det. og Frode Dale er i ferd med å – For meg er det nærmest en utarbeide. Serien på ni bøker skal fi ks ide og nesten religiøs over- dekke ni kompetanseområder. bevisning om at det vi gjør er bra for veldig mange mennesker, sier NI KOMPETANSEOMRÅDER utgjør Kamprad til avisen. en leders basiskompetanse. NX[X_c#G\\i>pekM\^\e# Ingvar Kamprad har bevisst EF$)-+->wCw#Efi^\ TIDSPUNKTENE for foredragene er 10:30–11:15 holdt Ikea borte fra børsen, og og 13:00–13:45 på følgende fredager: mener Ikea aldri hadde blitt så stort og fremgangsrikt hvis 2006 15 12 6 selskapet hadde vært børsnotert. / – foredrag : En leders forståelse for arbeidsgiverrollen Ifølge Kamprad kan de være 2007 langsiktige på en helt annen måte 19 1 7 Kursopphold med overnatting: / – foredrag : En leders forståelse for utvelgelse og utenfor børsen enn hva som integrasjon av nyansatte fra kr. 790,- per person Vil du hadde vært mulig på børs. 9/2 – foredrag 8: En leders forståelse for lederskifter og Det har lenge vært snakket inkl. alle måltider, møterom, leders første 100 dager i ny jobb om at hans tre sønner skal overta teknisk utstyr og internett. 9/3 – foredrag 9: En leders stressmestringsforståelse selskapet. Det har man imidlertid annonsere sett lite til så langt. Når Dagens Ta kontakt og vi skreddersyr PRIS PER FOREDRAG: Industri konfronterer Ingvar etter dine ønsker. Abonnent på Ukeavisen Ledelse: KR 75 Kamprad med dette, sier han her? Ikke abonnent på Ukeavisen Ledelse: KR 150 at en konsernsjef holder i mak- Booking: Telefon: 64 85 82 00 Ring Per på telefon simalt ti, tolv år, og at han ikke – E-post: [email protected] FOR SPØRSMÅL OG PÅMELDING: ønsker at noen av sønnene skal 22 31 02 21 www.sormarka.no Geir Johansen – [email protected] ta den rollen. Han håper imidler- Arnt-Ove Drageset – [email protected] tid at de vil være ambisiøse, og ta Enebakkveien 625, 1404 Siggerud andre oppdrag. – Jeg har planlagt for min død i fl ere og synes det er veldig viktig at familien skal beholde mak- ten. Først og fremst for å kunne vokte om Ikeas forretningside og fremgangsrike kultur der ledere går foran med et godt eksempel, sier Kamprad. Lett å lære I et intervju med Forbes har Ikea-gründeren tidligere uttalt at han beundrer sine tre sønner, og at de er veldig begavede, men at han ikke tror at noen av dem i god atmosfære. er kapable til å drive foretaket. I hvert fall ikke ennå. Ingvar Kamprad sønner, Peter, Jonas og tlf: 23 08 02 00 Matthias er henholdsvis 36, 33 og Det skulle bare mangle. www.thonhotels.no 31 år gamle, og de har nylig over- tatt Ikeas datterselskap Habitat, en engelsk møbelvarehuskjede. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 19 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS

26–28 Lederutdanning NOVEMBER Ledelse og Kommunikasjon 27–28 God Virksomhetsstyring Del 1 – Oslo – www.mindtoo.no Tredelt kurs 29–1 Jølster – www.kskonsulent.no Modul 4 TASC Oslo – www.erickson.no 27–28 Etikk som identitetsskapende ressurs 30–31 for organisasjonen Årskonferansen 2007 RANSER Gardermoen – www.klm-lahnstein.com Oslo – BI Kompetanseforum www.kompetanseforum.com 27–29 Veritas-godkjent kurs i arbeidspsykologiske tester Oslo – www.cut-e.no FEBRUAR K u r s 29 Innovation 06 Konferanse – Oslo 2–4 Lederutdanning (fullt) BI Kompetanseforum Ledelse og Kommunikasjon www.kompetanseforum.com Del 5 – Oslo – www.mindtoo.no 30 Bli begeistringsleder 3–8 Norsk kommunesektor og EU/EØS Lønn innberetning kveldskurs 16.00 – 20.00 – Oslo Brussel – www.kskonsulent.no Kursinfo og påmelding: 5–6 eSAM og oppdatering www.begeistring.no Radisson SAS Scandinavia Hotel Arr: Humor & Lønnsomhet Oslo – www.kskonsulent.no Kurset som forbereder deg til lønnsinnberetningen. 6 Bli begeistringsleder ytt og eksisterende regelverk Du blir oppdatert både på n DESEMBER Kursinfo og påmelding: - i år legges spesiell vekt på mobilskatt og skatt på andre www.begeistring.no elektroniske kommunikasjonstjenester. 1–3 NLP Master Practitioner & NLP Coach Arr: Humor & Lønnsomhet Modul IV – Oslo – www.nlpca.no 9 Lederskolen 2 Foredrag i 9 deler av Frode Dale Lønn innberetning og oppdatering, 1dag ITIL i praksis dnv.no/konsulenttjenester/kurs del 8 – www.ukeavisen.no BY Hotell Dato Kurskode 27–2 Hønefoss Quality Hotel Ringerike 29.11. A18 4 Selvledelse for teknologiledere Modul 3 TASC Trondheim Britannia Hotel 29.11. A19 Oslo – www.technocoach.no Oslo – www.erickson.no Drammen First Hotel Ambassadeur 30.11. A21 Molde Quality Hotel Alexandra 30.11. A22 4–5 Glød, inspirasjon og arbeidsglede Harstad Grand Nordic Hotel 04.12. A23 Gardermoen – www.klm-lahnstein.com MARS Sarpsborg Quality Hotel & Resort Sarpsborg 04.12. A24 5 Selvledelse for teknologiledere Oslo Radisson SAS Scandinavia Hotel 04.12. A25 1–4 Lederutdanning (fullt) Arendal Clarion Collection Hotel Tyholmen 04.12. A26 Oslo – www.technocoach.no Ledelse og Kommunikasjon Kristiansund Quality Hotel Grand 05.12. A27 5–6 Forbyggende samarbeid mot rus og Del 6 – Oslo – www.mindtoo.no Bodø Radisson SAS Hotel Bodø 05.12. A28 ungdomskriminalitet Porsgrunn Hotell Vic 05.12. A29 Felles ansvar, felles innsats 8–11 Lederutdanning Hamar First Hotel Victoria 06.12. A30 Effektive tiltak - Jenter, rus og vold. Ledelse og Kommunikasjon Tønsberg Quality Hotel Tønsberg 06.12. A31 Helhetlig styrking av oppvekstmiljø. Del 2 – Oslo – www.mindtoo.no Mo i Rana Meyergården Hotell 06.12. A32 Oslo – www.confex.no Lørenskog Thon Hotel Triaden 07.12. A33 9 Lederskolen Trondheim Radisson SAS Royal Garden Hotel 07.12. A34 5–7 Norsk kommunesektor og EU/EØS Foredrag i 9 deler av Frode Dale Ålesund Radisson SAS Hotel Ålesund 11.12. A35 Tromsø – www.kskonsulent.no del 9 – www.ukeavisen.no Oslo Radisson SAS Scandinavia Hotel 12.12. A36 Bergen Radisson SAS Royal Hotel 13.12. A37 7 Tilpasset opplæring for minoritetsspråk- 26–29 Modul 1 TASC Stavanger Radisson SAS Royal Hotel 14.12. A38 lige elever Oslo – www.erickson.no Kunnskapsløftet i den fl erkulturelle 29–1 Lederutdanning (fullt) skolen. Mer informasjon og påmelding: Ledelse og Kommunikasjon Pedagogiske metoder – språkkartleg- Del 7 - Oslo - www.mindtoo.no www.infotjenester.no eller telefon 07505 ging – mangfold som ressurs! Oslo – www.confex.no 7–10 Lederutviklingsprogrammet APRIL Ledelse og Kommunikasjon Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- Del 4 – Oslo – www.mindtoo.no leverandører innen personal, lønn og regnskap 17–19 Norsk kommunesektor og EU/EØS 7–10 NLP Practitoner Oslo – www.kskonsulent.no Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no Modul V – Oslo – www.nlpca.no 17–20 Modul 4 TASC 11 Selvledelse for teknologiledere Oslo – www.erickson.no Oslo – www.technocoach.no 26–29 Lederutdanning 15 Lederskolen Ledelse og Kommunikasjon Foredrag i 9 deler av Frode Dale Del 3 – Oslo – www.mindtoo.no KURS I VINTER del 6 – www.ukeavisen.no MAI JANUAR 31–3 Lederutdanning (fullt) 4 Lederutdanning Ledelse og Kommunikasjon Ledelse og Kommunikasjon Del 8 – Oslo – www.mindtoo.no Del 1–4 – Oslo – www.mindtoo.no 9–10 Rådmannslandsmøtet 8–10 God Virksomhetsstyring Ordførerkonferan- Ta kontakt med oss og be om et godt Tredelt kurs s e n o g K o m m u n e d a g e n tilbud på kurs og konferanse i vinter! Jølster – www.kskonsulent.no Oslo – www.kskonsulent.no 25 km fra Gardermoen - en time fra Oslo. 9–12 Modul 2 TASC Kristiansand – www.erickson.no Flotte omgivelser, mange aktivitetstilbud! JUNI 16–19 Modul 2 TASC NB! Spesielt gunstige priser i februar! Oslo – www.erickson.no 7–10 Lederutdanning 19 Lederskolen Ledelse og Kommunikasjon Fri transport for grupper på 20+ Foredrag i 9 deler av Frode Dale Del 4 – Oslo – www.mindtoo.no Se informasjon på www.hurdalsj.no del 7 – www.ukeavisen.no HURDALSJØEN 18–21 NLP Master Practitioner & NLP Coach HOTELL OG KONFERANSESENTER Modul V – Oslo – www.nlpca.no 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no

Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 20 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Superoppkjøp på gang Senterpartist blir u JOHN FREDRIKSENS selskap SeaDrill Næringsliv. går for en emisjon som vil utstede 400 mil- I innkallingen til generalforsamlingen i super-sekretær lioner nye aksjer, tilsvarende 40 milliarder SeaDrill ber styret om fullmakt til en emi- u EU-MOTSTANDER får EU-ansvar i Utenriksdepar- kroner. Et gigantoppkjøp er på vei, tror Jan sjon som tilsvarer 40 milliarder kroner. tementet. Bildetekst Petter Sissener. Ifølge DN går det rykter om at Fredriksen Ifølge Aftenposten skal det ha utløst aktivitet i fl ere – Hvis denne emisjonen blir gjennom- planlegger å kjøpe opp amerikanske riggsel- ambassader i Oslo da Utenriksdepartementet meldte ført, så er det norgeshistoriens største skaper som Enesco eller Pride International. at statssekretær Kjetil Skogrand (Ap) fratrådte sin emisjon noensinne, sier aksjesjef Sveinung – At de ser på noe er åpenbart, ellers stilling og hans arbeidsoppgaver ble fordelt på stats- John Fredriksen Hartvedt i DnB NOR Markets til Dagens ville de ikke bedt om en slik fullmakt, sier sekretærene Lov Monica Stubholt (Sp) og den langt administrerende direktør Jan Petter Sisse- mer profi lerte Raymond Johansen (Ap). LEDERE I FARTEN ner i Kaupthing Norge, til DN. Det skal ha vakt en del undring i det diplomatiske FOTO: JON HAUGE/SCANPIX FOTO: Styr på dyr og fusjoner november ble han styreleder for Nortura Kjenner korridorene 15. BA, det fusjonerte produktet av Gilde og Harald Mork (52) Mork har gått gradene i Gildesystemet, som tillits- Prior, med 7000 ansatte, 15 milliarder i omsetning valgt, styremedlem og frem til han ble styreleder for og 30000 bønder som eiere. Etter et vanskelig år Stilling: Styreleder for Nortura BA konsernet i 2002. Han mener det er en forutsetning med bakterieoppslag og tommelen ned for fusjon fra Familie: Gift med Liv Jorun, for en styreleder å kjenne eierskapet. Konkurransetilsynet, er Mork i dag en glad mann. – Og det bruker jeg en del tid på – både å ha 21. november ledet han det nye selskapets første tre barn, to barnebarn. kontakt med, å være tilgjengelig for, og ikke minst styremøte. Bosted: Averøy, Nordmøre. å forstå de kontaktene jeg skal forholde meg til. Det – Jeg tror dette kom- Utdannelse: Agronom. hviler et tungt ansvar på meg i forhold til å få opp en mer til å gå veldig bra. godt fungerende styrefunksjon. Og ikke minst å få Det ble veldig klart sig- Karriereglimt: Tømrer og trappesnekker, ristet dette sammen til en godt fungerende kultur. LEDERSPEILET nalisert fra alle hold at diverse styre- og lederverv siden 1973, I tillegg er han bonde med melk- og svinekjøtt- fusjonen har vært et rik- tillitsvalgt i Gilde siden 1990, styreleder produksjon i Averøy på Nordmøre, en virksomhet tig grep. han har drevet med siden han var 23, sammen med – Slik legger du’n i bakken, – Hva blir de viktigste siden 2002. Har til sammen ti ulike kona Liv. De ni første årene ble gården drevet i sam- oppgavene fremover? tillitsverv i tillegg til egen gårdsdrift. drift med foreldrene. sier han og planter to fi ngre – Så raskt som mulig – Forutsetningene for å skape verdier i et system skal vi jobb med å opp- Fritid: Jakter helst på storvilt. som vårt er jo blant annet at vi optimaliserer sam- i kuas nesebor. Den andre rette den nye organisa- handlingen mellom eierne og foretaket. Den verti- sjonen inklusive styre- kale integrasjonen som vi kan få til i den samhand- armen er limt til nakken funksjonen. Dessuten deler av landbruket i et land med store variasjoner lingen er nettopp vårt forretningsmessige pre. med neven festet i hornet. må vi intensivere arbei- skal oppleve å bli ivaretatt. Styrelederen mener like- De organisasjonsteoretiske begrepene raser ut av det med å ta ut syner- vel de har vært godt forberedt. ham som erter fra en pakke, mens pennen hopper Til tross for at bonden giene som særlig ligger – Gilde har jo vært en eneste lang integrasjons- mellom toppen og bunnen av timeglasset. i å samordne ressursene prosess. Vi lærte en lekse i perioden fra 1997 da vi – Blir du aldri frustrert med så mange interesser i og Nortura-styrelederen innenfor foredling i til- gjorde vedtak om å starte organisasjonsprosessen organisasjonen? legg til salg, markedsfø- og frem til 2000 da vi etablerte Gilde Norsk Kjøtt – Det er jo av og til jeg har syntes at ting har gått kan legge et øk i bakken ring og administrasjon, som nasjonalt samvirkekonsern. Utgangspunktet veldig tregt. Jeg synes jeg har sett lyset i god tid før sier Mork og klapper var åtte selvstendige organisasjoner med hver sin det var mulig å foreta seg noe i den retningen. Men med makt, hevder han at kua på nakken. historie og kultur, riktignok med mange felles- jeg har etter hvert lært å få betydelig respekt for den relasjonsbygging er hans Den offi sielle marke- trekk. Slik sett blir gjennomføringen av Gilde og kollektive fornuft i en organisasjon som vår. Når ringen med festivitas og Priorfusjonen, som jo har opphav i to forskjellige årsmøtet har satt foten ned og sagt det vil ha en ny sterke side. hornmusikk ved Kam- bransjer, vår første egentlige fusjon. Det må en ha runde på en sak, så har jeg sett at nettopp dette har pen Janitsjar på plassen ydmykhet for. bidratt til at resultatet til slutt har blitt det beste. En Maren Anne foran hovedkontoret i kjapp beslutning har jo liten betydning hvis du ikke Terjesen Lørenveien i Oslo, mar- Klare linjer evner å sette den ut i livet. [email protected] kerte ikke bare ny, felles Morks kontor er nøkternt og ryddig, ganske i tråd giv, men også avslutnin- med styreprinsippene hans. Han streker opp et Resonnerer og konkluderer gen på en lang prosess. timeglass på en ruteblokk. Ved siden av ledervervet i Norturas styre, og egen – Det er litt over et år siden vi startet samtaler – Vi som har det strategiske eieransvaret må virksomhet i Averøy, har Mork tillitsverv i ni organi- med fusjon som et mulig scenario. Å snakke frem sørge for at det er mulig å styre dette systemet. I sasjoner. De fl este som leder. På spørsmål om hans en plattform som beslutningsgrunnlag i styret og midten har du skjæringspunktet mellom den stra- sterke side, svarer han ikke overraskende: senere i årsmøtet, var en interessant og viktig øvelse tegiske og den operative ledelsen, ikke sant? Og det – Jeg tror jeg er ganske god i relasjonsbygging. i seg selv. Men vi fi kk hele organisasjonen med oss må være ryddig. Blir det uryddig kan du lett få en Likevel må han bite i tommelen og gruble litt. gjennom de prosessene vi hadde forut for beslut- krise som er dyp og alvorlig, og det blir helt håpløst Personlighetstester har nemlig vist at han tenker ningen. for den operative ledelsen å håndtere situasjonen. mange tanker samtidig og gjerne forsøker å uttrykke – Hvordan gjør du skjæringspunktet ryddig? dem i stereo. Det skaper lett forvirring. Fargegildt fellesskap – Gjennom å opptre ryddig. Konsernsjefen skal – Coachen hevet en pekefi nger og sa jeg måtte Han slipper taket i det fargerike dyret som ble fraktet aldri være i tvil om hvor han har meg. Jeg må også bestemme meg for hva som var viktig. Det har jeg fra sommerens Dyrskue i Seljord til hovedkontorets vite hvor jeg har ham. Men det forutsetter jo også at jobbet med i fl ere år, så nå åpner jeg ikke så mange resepsjon. Kunstverket står i hårreisende kontrast man har utviklet et forum for uformell meningsut- dokumenter samtidig. Jeg kan ha to, kanskje tre, til sittegruppens rosemalte bondemøbler. Likevel er veksling. Kommunikasjonen må likevel aldri skje men aldri mer enn tre åpne. Jeg er resonnerende den et friskt pust, den nye tiden. Mork er overbevist på bekostning av ryddigheten. Man kan godt be om i tilnærming, utfordringen er å være tydelig i kon- om at tidspunktet for fusjon er riktig. råd, men ikke på en slik måte at man blir fanget klusjon. – En må jo hele tiden vurdere når det psyko- og dermed stiller styrefunksjonen sjakk matt. Det – Med ti verv, egen virksomhet og pendlerliv til og logiske tidspunktet er inne. Jeg er overbevist om kan fort skje. fra Averøy, hvor lange arbeidsdager har du? at det vi gjorde var veldig riktig, både i forhold til Eksemplene er mange på pratesalige styreledere – Nei, arbeidsdager i dette … arbeidsdagen kan jo konkurransesituasjonen og det at vi nå hadde med og -medlemmer som har ytret seg gjennom vanske- være uendelig, slik sett … jeg har i hvert fall innsett to oppegående og restrukturerte organisasjoner lige perioder for norske konsern. Gilde høstet kritikk for lenge siden at det ikke er mulig å ha god samvit- å gjøre. for håndteringen av årets bakteriekrise, styrelederen tighet i en slik jobb og tenke at nå har jeg gjort nok, Samtidig er det nettopp integrasjonsprosessen har likevel vært klar på ansvarsfordelingen. eller at jeg har gjort det jeg bør, for den situasjonen mellom kulturene i disse selvstendige organisasjo- – Vi ga tydelig signal til konsernsjefen om at kommer aldri. Men jeg må jo ta vare på en almin- nene som er den store utfordringen for det nye sty- dette er et klart operativt ansvar. Han hadde vår nelig hverdag, og få søvn og hvile, avveksling og ret. Nærmere 30 000 andelshavere innenfor ulike fulle tillit. mosjon. Det krever jo at omgivelsene fristiller deg. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 LIV & LEDELSE 21

Marit miljøet at den relativt ukjente Stubholt, som er klar EU-mot- Arnstad Arnstad skal rydde opp stander, nå har ansvaret for nordområdepolitikken, EU, EØS, u FLERE i regjeringen vil ha Marit Arnstad som styreleder i Statoil, for å rydde WTO, miljøpolitikk og Norges forhold til USA og Russland. opp i opsjonsordningene og bonusene til Statoil-toppene. – Senterpartiet har et veldig stort internasjonalt engasje- Det har den siste uken vært mediestorm rundt bonusordningene til Statoil- ment. Det er en glede å være med på å videreføre det, sier ledelsen, og da styret vedtok bonusene var Marit Arnstad og de ansattes repre- Stubholt til Aftenposten. sentanter de eneste som stemte imot vedtaket. Dette skal være en av hovedfak- Stubholt, som kom til jobben i UD fra en partnerstilling i torene for at hun suser fram som styrefavoritt, skriver Dagsavisen. advokatfi rmaet BA-HR, leder nå arbeidet med en nordområ- Det skal også være satt i gang en omfattende prosess med store utskiftninger destrategi som skal kunngjøres i Tromsø 1. desember. Hun i styret, skriver E24. har vært praktikant i Europakommisjonen i Brüssel, men er – Det er fl ere navn som kan være aktuelle som styreleder i Statoil, og jeg vil fortsatt en klar Nei-kvinne: ikke rangere dem. Men jeg synes Marit Arnstad er meget dyktig og ryddig, både – Jeg har ikke vært i nærheten av å skifte syn, sier hun. som politiker og styrerepresentant, sier SVs parlamentariske leder Inge Ryan.

FOTO KNUT FJELDSTAD /SCANPIX FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX KNUT FOTO:

Nortura BA, resultatet av fusjonen mellom Gilde og Prior, hadde sitt første styremøte 21. november. — Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra, mener den ferske styrelederen Harald Mork.

Så det er klart at det er en belastning for familien – Folk ble så glade når de endelig slapp å slite med – Er du fl ink til det? at en driver slik. Og i helgene er det gjerne ett og å frakte saker og ting opp og ned en hønsestige. Et – Jeg må innrømme at jeg har en utfordring der. annet som bare må gjøres hjemme på gården, særlig stort problem ble løst ved at trappa ble montert, og Det med aktive tilbakemeldinger må jeg ha som i sommerhalvåret. det gjorde situasjonen veldig takknemlig. Samti- et særlig observasjonsområde. Min kultur, bonde- Armene havner i kryss over brystkassa. dig er det å jobbe som snekker veldig visuelt og ei kulturen, er nok ganske gjerrig på verbale tilbake- – Så, jo … jeg må nok bare innrømme at jeg har trapp er også et estetisk produkt i tillegg til funk- meldinger og ros. Men det er jo mange måter å gi sett veggen. Men uten å ha møtt den, konkluderer sjonen den har. Den kan bli skikkelig fi n, sier han tilbakemeldinger på. han. fornøyd. – Hvor lenge mener du en leder bør bli sittende? Så avslører han et triks han gjerne tyr til noen – Det er vel ingen fasit på det. Men jeg tror verken Trives i tet «Jeg tror dager ut i ferien, hvis han sliter med å komme i gang det hjelper med faglige forutsetninger eller erfaring For noen dager siden sto Mork aller fremst i kvel- verken med det som skal gjøres. hvis du ikke har motivasjon. Mister du den er du fer- dens siste ankomstkø i tuben på Gardermoen og – Da lager jeg en bruttoliste med aktuelle opp- dig. Vi blir gjenvalgt hvert år i vårt system, og like ofte stanget mot døren til ankomsthallen. Den ville ikke det hjelper drag. Jo mindre motivert jeg er, desto mer detaljert kjenner jeg etter om jeg har motivasjon. I tillegg må åpne seg. Mens medpassasjerene ventet på at noe beskriver jeg oppdragene. en vite at en har nok å bidra med, at en ikke har lagt skulle skje, brøytet Mork seg tilbake gjennom bølin- med faglige Lista ligger i baklomma til alle oppgavene er seg ut med grupperinger i eierskapet slik at det er til gen og halset nedover en oppadgående rulletrapp for forutset- krysset ut. Ifølge ham selv et effektivt verktøy når hinder for god dialog. Det er mange ting å ta hensyn å få tak i fl yplasspersonalet. Det var helt naturlig å strukturen i helt åpenbare oppgaver forsvinner. til. For meg er det også nødvendig å vite at det går godt ordne opp. ninger eller – Jeg bruker nok mer eller mindre samme tek- med mitt eget foretak, gården hjemme på Averøya. – Den kan være litt slitsom, den trangen der. Men erfaring hvis nikk i tilnærmingen til jobben ellers, ved å lage – Du kan sikkert legge et villstyrig øk i bakken, hvor- det hadde ikke vært naturlig for meg å bli stående. en struktur, prioritere og ha oppgaver lenger nede dan blir det å holde styr på eiergrupperingene i Nortura – Du er gjennomgående en ledertype? du ikke har på lista under forberedelse mens jeg jobber på de hvis de blir uenige? – Når noe skal skje i nabolag eller vennefl okk motivasjon. øverste. – Gilde har hatt ansvaret for avsetning av tre så ønsker jeg gjerne å ha ledelsen. Etter hvert har dyreslag, storfe, gris og sau. Nå får vi også tobeinte det jo blitt kjent, så jeg slipper å kjempe for å få Mister du Øver seg på feedback produkter i den samlede porteføljen med fjørfe og den. Samtidig har jeg brukt et liv i Heimevernet den er du – Hva med forbilder? egg, så spørsmålet er naturlig. Men vi har tro på at uten å ha en lederposisjon. Det er ikke der jeg har – Oi da … forbilder. vi kommer langt med å holde fokus på de målene vi interessene mine. Men det har jo ikke alltid vært ferdig.» Han biter i tommelen igjen. har felles, og sørge for at skapte verdiene blir fordelt helt enkelt, da. – Jeg vil nevne mora mi! Hun hadde en fenome- på rettferdig vis. Noe av det vi har lært fra tidligere nal evne til å reorganisere og reise seg etter motgang fusjonsprosesser er jo nettopp å være oppmerksom på Triks i baklomma og nederlag. I tillegg den første sjefen min. Han kulturforskjeller og å sørge for at vi har tilstrekkelig En leder leder også seg selv. Mork blir motivert av var tydelig og raus, og lot meg gjøre erfaringer og respekt for de ulike grupperingene i dette. Samtidig gleden ved å mestre. Tidlig i yrkeslivet var han trap- tabber. Dessuten var han en god diskusjonspartner må beslutningsstrukturen og selve organiseringen pesnekker, og opplevde at han ble belønnet hver og kamerat. Dessverre var han ikke så fl ink til å gi sørge for at dette er styrbart sier Harald Mork, og set- gang han hadde fullført og montert ei trapp. tilbakemeldinger. ter tjukke streker rundt timeglasset på blokka. 22 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Thor-Arne Wullum i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. ADVOKATGUIDEN Tjenesten er gratis. Kari Thor-Arne Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Andersen Wullum Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kari.andersen thor-arne.wullum E-post: [email protected] @schjodt.no @schjodt.no OM ARBEIDSRETT

ARBEIDSRETT

Oslo: Eva I. E. Jarbekk og forlengelse av prøvetid. Henning M. Heitmann Dersom det er slik at din kontrakt Telefon 23 23 90 90 sier at lønnen skal vurderes ved utlø- HJELPER DEG FREMOVER Sandvika: Espen Rønningen pet av prøvetiden, så skal den vurde- www.bd.no Telefon 67 80 90 60 res. Dette innebærer imidlertid ikke noen rett til høyere lønn. Din arbeidsgiver har ikke noen fri rett til å velge ved utløpet av prøve- tiden om du skal få lov til å fortsette eller om du må slutte. Også en Spør oss om lov Forlengelse arbeidstaker i prøvetid har oppsigel- sesvern, selv om vilkårene for sak- av prøvetid lig oppsigelse anses for å være noe SPØRSMÅL: Jeg har skrevet under på enklere enn for fast ansatte, jamfør § advokatfirmaet en arbeidsavtale, med tre måneders 15-6: «Oppsigelser i prøvetiden må prøvetid. Avtalen er en fast ansettelse være begrunnet i arbeidstakers tilpas- i 100 prosent stilling. ning til arbeidet, faglige dyktighet eller Bygdøy allé 2, 0257 Oslo. Pb 359 Sentrum, 0101 Oslo. Tel (+47) 22 43 30 00 Faks (+47) 22 43 30 01 Etter tre måneder vil arbeidsgive- pålitelighet, med mindre det foreligger www.haavind.no ren min forlenge prøvetiden, med saklig grunn for alminnelig oppsigelse begrunnelsen at han har hatt ferie og etter lovens hovedregler i § 15-7». ikke har greid å følge meg opp slik han Dersom du ikke snarest får en skulle. I tillegg hadde jeg på forhånd avklaring på din situasjon, vil vi anbe- avtalt med arbeidsgiver 14 dagers fale at du kontakter advokat for nær- ferie i prøvetiden. Kan arbeidsgiver da mere rådgivning. Schjødt - din partner når forlenge prøvetiden tilsvarende? Jeg har ikke vært syk i prøvetiden, og det det gjelder arbeidsrett står ingenting i avtalen min om at prø- Fortrinnsrett for vetiden kan forlenges. Jeg vet ikke om jeg får være eller deltidsansatte må gå. Jeg har bedt om et ende- SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i en lig svar, men arbeidsgiver ber meg bedrift i over seks år nå. Begynte som OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM om å vente. Nå vet jeg ikke hva jeg ekstrahjelp, og fi kk deltidsstilling etter Advokatfirmaet Schjødt AS, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00 venter på, og hva som vil skje i neste et par år. Deltidsstillingen min var på www.schjodt.no omgang. Jeg har gitt ham avskrift av tolv prosent i noen år, til den nå nylig miljøvernloven, jamfør oppsigelses- ble oppgradert til 37 prosent. Jeg har

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med vern i prøvetid, men han ønsker ikke å i hele denne perioden arbeidet i 90 ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. ta det til følge. – «110» prosent stilling. Jeg lurer på Da vi inngikk avtalen ved arbeids- hvilke rettigheter jeg har til full anset- Arbeidsrett forholdets start, ble jeg også lovet telse? høyere lønn. Det står at dette vurderes • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, etter prøvetidens utløp. Arbeidsgiver SVAR: En arbeidsgiver kan ikke nedbemanning, pensjonsforhold m.v. sier han ikke kan huske dette i dag. frasi seg forpliktelser ved å skriftlig • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og Er det mulig? Før jeg begynte i jobb avtale en lavere stillingsprosent enn avskjed har jeg vært på attføring. Sier de meg hva du faktisk jobber, med mindre • Prosessoppdrag opp nå, har jeg ikke rett på arbeidsle- det du jobber ekstra ikke er mer enn dighetstrygd før i 2007. hva som naturlig kan anses som

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 Arbeidsgiveren min sier at det ikke merarbeid eller overtid. De tall du Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger ligger noe dramatikk i dette, men for beskriver er imidlertid langt over meg handler dette om stor dramatikk! hva som etter vår vurdering vil være naturlig. Hvis vi kan forstå deg slik at SVAR: Din arbeidsgiver har ikke du i seks år har jobbet 90-110 prosent rett til å forlenge prøvetiden din. stilling på tross av at du har kontrakt Riktignok sier Arbeidsmiljøloven § på 37 prosent stilling, er du etter vår 15-6 klart at dersom arbeidstaker har vurdering fast ansatt i langt høyere vært fraværende fra arbeidet i prøve- stillingsprosent enn hva kontrakten “Et av landets fremste og største fagmiljøer tiden, kan arbeidsgiver forlenge den din sier. Nøyaktig stillingsprosent er for arbeidsrett og pensjon.” avtalte prøvetiden med en periode vanskelig å si, men vi ville anbefale at som tilsvarer lengden av fraværet. du gjør en gjennomsnittsberegning Forlengelse kan imidlertid bare skje av hva du faktisk har utført av arbeid når arbeidstaker ved ansettelsen er og gjør krav på dette skriftlig. skriftlig orientert om adgangen til For ordens skyld vil vi også nevne ¸ Kontorer i Oslo og Trondheim ¸ 95 advokater og rådgivere ¸ www.selmer.no ¸ dette og arbeidsgiver skriftlig har ori- at deltidsansatte har fortrinnsrett til entert arbeidstaker om forlengelsen utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver innen utløpet av prøvetiden. Det er foretar ny ansettelse i virksomheten. /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI ikke adgang til forlengelse ved fravær Fortrinnsretten er i tilfelle betinget av som er forårsaket av arbeidsgiver. I at arbeidstaker er kvalifi sert for stillin- ditt tilfelle er deler av fraværet så vidt gen, og at utøvelse av fortrinnsretten 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT vi forstår forårsaket av arbeidsgiver ikke vil innebære vesentlige ulemper ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå og ville uansett ikke ha gitt grunnlag for virksomheten. Fortrinnsrett for ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER for forlengelse av prøvetiden. Det arbeidstakere som har mottatt oppsi- avgjørende er likevel at du forteller gelse på grunn av nedbemanning eller +ONTAKT at det ikke er inngått noen skriftlig konkurs går imidlertid foran fortrinns- *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM bekreftelse eller avtale om adgang til retten for deltidsansatte. JLB WRNO TLE WRNO TLFåååå TLFåååå Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett Snakk med meg om betalingsløsninger, og du har hele bankens oppmerksomhet

Som bedriftskunde hos oss får du tilgang til bankens over landegrensene stiller nye krav til betalingene. Dette samlede ressurser via én kontaktperson. En kunde- krever effektiv administrasjon og skreddersydde løsninger ansvarlig fungerer som din bedrifts fi nansielle rådgiver til det beste for både kunder og leverandører. og håndplukker de spesialister som trengs for å løse ulike Ønsker du en gjennomgang av deres betalingsløsninger? behov, for eksempel innen betalingsløsninger. Økende Ring 06002, kom innom nærmeste bankkontor eller besøk e-handel, nye forretningsmodeller og stadig mer handel oss på www.nordea.no Gjør det mulig 24 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Karriere gir både bedre helse og overvekt KARRIEREMENN er mest overvektige, men Synovate MMI til Dagbladet. også mest fornøyd med kroppen sin. Selv om kun hver tiende mann i Norge synes Karrierekvinner er derimot både sunnest og helsa er svært god, har menn med karriere et slankest. godt selvbilde. De er nemlig de som er mest for- Synovate MMI har, på oppdrag av Dagbladet, nøyde med kroppen sin, mens kvinner som ikke gjort en karriereundersøkelse som kommer fram er interessert i å gjøre karriere er minst tilfredse. til disse funnene. Blant dem svarer en av fem at de er misfornøyde – En av fem kvinner som er karriererettet gir med egen kropp. Menn med karriere er også de seg selv en sekser når de vurderer egen helsetil- som er mest overvektige. Målt etter kroppsmas- Fredrikstad-trener Knut Torbjørn Karrieremenn er feitere enn kar- Eggen mener trenere må gå gjennom rierekvinnene, men er desto mer stand. Det er både høyere enn gjennomsnittet seindekse, BMI, er 53 prosent av karriereorien- rollene sine på nytt. fornøyd med kroppen sin. og alle andre yrkesgrupper, sier Håkon Kavli i terte menn overvektige, skriver Dagbladet. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / SCANPIX Fargerik ledelse: Slik får du din kollega Irritabel eller klartenkt kol- De virker inn på vår oppfatning av lys og farger, forteller Steinbo. selv om gult er «eksamensfargen» temperatur, lys og romfølelse. Skift farger og belysning og rom- og fargen for læring, kan det bli slit- lega? Sjekk fargen på kontoret I et forsøk ble to helt like rom met er forandret. Her følger tips for somt med gule klasserom og gule hennes. Fargevalg påvirker malt i ulike fager, det ene i rød- fargevalg på kontoret – ut ifra hvilke rom der man skal studere. vår konsentrasjon, kreativitet, orange og det andre i blå-turkis. egenskaper du vil vekke hos dine En gruppe mennesker ble plassert medarbeidere. GRØNT: Ro og konfl iktløsning humør, prestasjoner og vel- i hvert av rommene og skulle utføre I grønne rom er det godt å hvile og være – til og med vår helse og stillesittende kontorarbeid. Lang- RØDT: Lidenskaplig sove, den gir ro når man er stresset vårt søvnmønster. Her følger somt ble temperaturen satt ned men stressende og i ubalanse. Dermed motvirker uten at de var klar over det. Grup- Rødt gir følelsen av varme, og den også aktivitet. I motsetning til tips til fargevalg på kontoret pen i det blå rommet klaget over at stimulerer til fysisk aktivitet og et rødt rom, der det ville være svært – det er viktigere enn man tror. det var kaldt ved +15 grader celsius. lidenskap. Rødt øker pulsfrekven- krevende å komme til enighet i van- Gruppen i det rød sen, og det kan være ubehagelig skelige saker da temperaturene blir WANDA KRISTIANSEN rommet klaget ikke å være i et rødt rom på hete som- hissige, er et grønt rom ideelt for [email protected] før temperaturen merdager eller etter fysisk aktivitet. konfl iktløsning. var helt nede i +11 På vinteren er det bedre, men det Grønt er godt for hjertepasienter – Når selv blinde blir påvirket av grader. trenger ikke gå lang tid før man og personer med dårlig blodsirkula- fargene i et rom, sier det seg selv at – Lyssetting er føler fargen trykkende. Rødt for- sjon, og passer godt til behandlings- fargevalg på kontoret har en avgjø- et viktig moment minsker rom, og kan gi en klaus- rom og avslappingsrom. Ettersom rende effekt på seende, sier fargeek- sammen med far- trofobisk følelse. grønt er godt for øynene, er det en spert Tove Steinbo. Hun har skre- gevalg, og kan for- Tove Steinbo – Kan virke stressende, irrite- god farge for operasjonsstuer, og i vet boken «Fargene Forteller», som andre fargene helt, rende og trettende. Egner seg ikke The Green Room handler om fargenes betydning for sier Steinbo. i rom der man trenger konsentra- trekker skuespil- menneskers intellektuelle, emosjo- sjon, som på kontor, arbeidsrom, lere seg tilbake for Fakta nelle og mentale evner. Belysningen påvirker helsen klasserom, verksted, fabrikk eller å hvile øynene. – Lysets forskjellige bølgelengder – På samme måte som fargevalg, andre stressområder. Det er ikke har ulik energi. har lyssetting Rødt bør unngås hvis man har tilfeldig at grønt Feng Shui Med andre ord, stor påvirkning dårlig hjerte, høyt blodtrykk eller dominerer i natu- FENG SHUI er en fl ere tusen år gammel fargene har ulike «Tross denne på vår helse og ADHD, advarer fargeeksperten. ren, og at vi henter innredningskunst og fi losofi . I dag benytter egenskaper og velvære, og fors- oss inn med en tur mange bedrifter seg av feng shui-eksperter når ulik påvirkning viktigheten av kning viser at feil ORANSJE: Glede og samvær i skogen. For folk de skal innrede eller pusse opp. I feng shui er alt på oss, sier hun, farger og belysning, bruk kan gjøre Nytelse, glede og bevegelse er stikk- som bor i byen viktig; hvordan rommene er plassert i forhold og mener farger oss syke. Tross ord for oransje. Den er også varm, kan grønt interiør til hverandre, hvor soveromsdøren er og hvor er det viktigste er vi dårlige til å denne viktighe- men skaper en mildere og venn- være en god erstat- sengen er plassert i rommet, og ikke minst - verktøyet når vi ta konsekvensen ten av farger og ligere atmosfære enn den drama- ter, sammen med hvor du har speilet. Sofaens plassering i forhold vil gjøre forand- belysning, er vi tiske røde. Oransje er oppløftende grønne planter. til vinduer og dører, hvor lamper er plassert ringer med et av dette både i dårlige til å ta og ansporer til praktisk kreativitet, og ikke minst hvilke farger som benyttes. rom. konsekvensen av som håndverk. Den er energisk BLÅTT: ■ – Rom lever. De er energifelter. Dine følel- Farger påvir- skoler, privat og på dette både i sko- uten å gi rastløsfølelse, og avslap- Konservativ ser for rom og bygninger er dyptgående, sier ker stemningen arbeidsplassen.» ler, privat og på pende uten å bli søvnig. Den virker og innadvendt Steinbo. Se på rommet: opplever du det som på kontoret, arbeidsplassen. som en antidepressiva, og slipper til Blått roer ned og innbydende, eller gjør det deg urolig? Reaksjo- og ulike farger Her i kalde nord munterhet og skøyerstreker. Den gir oss fred i sin- nen vil variere fra person til person, bestemt av stimulerer til er et gult, varmt fremmer hyggelig samvær i sosiale net. I motsetning krefter i den enkeltes personlighet. ulike energier. Farger påvirker vår lys viktig for å gi et lunt interiør, rom, og kan benyttes i alle typer til rødt, gir blått personlighet, og har ulik effekt på mens i sør foretrekkes et hvitt lys aktivitetsrom som lekerom, danse- forstørret romfø- ulike mennesker. Man kan også som virker avkjølende. lokaler og underholdningslokaler. lelse. Omgivelsene virker store og denser til innadvendthet, melankoli endre sitt forhold til farger etter Så viktig er belysning at det fi n- luftige, men kan også gi en følelse og stillhet. alder og livsfase. nes en egen, nøytral samarbeids- GULT: Energisk men slitsomt av kulde. På nordlige breddegrader Når farger ikke stemmer på kon- organisasjon for lys og belysning. Gule rom virker også oppløftende, kan et blått rom virke ugjestmildt INDIGO: Tanker og drømmer toret, kan det føre til ubehag og i Organisasjonen Lyskultur har som men på mange kan den ha en uro- når gradestokken kryper i minus. En uutgrunnelig, ugjennomtren- ytterste konsekvens til sykdom for oppgave å informere om riktig og lig og irriterende effekt, særlig hvis Blått oppfattes som formelt og gelig farge, som kan virke tung sensitive personer. rasjonell bruk av lys til forbrukere den er sterk og gjennomtrengende. konservativt. Ettersom blått er den og depressiv. Indigo tiltrekker et og faglige miljø. Det fi nnes til og Steinbo advarer mot å bruke den i globale favorittfargen, er det fl ere modent sinn og stimulerer til dyp Å trylle med farger med en egen høyskoleutdanning i omgivelser der psykiatriske pasien- variasjoner av blått i interiør enn av tankevirksomhet, men man kan lett «Feeling blue»? Sorte tanker, en grå lysdesign ved Høyskolen i Buske- ter oppholder seg. Gult stimulerer noen andre farger. forsvinne i sitt eget hode. dag, å se rødt. Fargesymbolikken er rud. På sikt vil lysdesignere spe- intellektet og de mentale ferdig- Selv om blått styrker evnen til Den er en god sovefarge og frem- grunnlagt i realiteter. sialisere seg innenfor helse og lys, hetene våre, men også vår logikk, kommunikasjon, fremmer den ikke mer også drømmer. Passer til en – Farger kan trylle, sier Steinbo. trafi kksikkerhet, effektbelysning og objektivitet og klartenkthet. Men hyggelige samtaler og medfører ten- fi losofs eller forfatters kontor. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 LIV & LEDELSE 25 Fotballtrenere er bruk og kast-ledere Medarbeidere krever respekt SEKS TRENERE som var med i begynnelsen av årets Tippeliga er fortsatt i job- OFTE ER det ikke jobben, men Barsade, som har ledet under- ben en uke etter sesongslutt. selve virksomheten, som gjør at søkelsen, har uttalt at noe av det Overlevelsesprosenten er med andre ord på 43 prosent for trenerne i Tippeli- en ansatt blir utbrent. Virksom- arbeidstagere er mest misfor- gaen. hetene forstår ikke å anerkjenne nøyde med, er å ikke bli anerkjent – Vi trenere må gå gjennom våre roller på nytt. Den bruk og kast-mentaliteten sine medarbeidere. for det arbeidet de gjør. Respekt som nå råd vil gå ut over produktet på sikt, sier Fredrikstad-trener Knut Torbjørn Det viser en ny undersøkelse er et uttrykk for anerkjennelse, Eggen til Dagbladet. fra Wharton School, University of og når medarbeiderne ikke føler – En må se på hva vi trenerne blir vurdert ut fra, det må jo skje ut fra egenska- Pennsylvania. Og det er ikke ros at virksomheten respekterer og pene våre. Utdanning, støttekompetanser, språk, psykologi, pedagogikk, erfaring det er snakk om. Det må aner- verdsetter dem, er det en ten- og ansiennitet. Og ansiennitet må jo gå på resultatene man har hatt før. Nå er kjennelse til for at folk skal ha det dens at de i større grad føler seg Anerkjennelse av medarbei- det altfor kortsiktige og populistiske årsaker som legges til grunn, sier Eggen. bra på jobben. Professor Sigal utbrente, melder business.dk. dere motvirker utbrenthet, viser ny undersøkelse.

LEDERVERKTØY Tenk over følgende: ■ Hvilke aktiviteter skal rommet brukes til? ■ Hvilke mennesketyper skal oppholde seg der? ■ Fargene forandrer seg med belysningen ■ Om rommet er stort eller lite – høyt eller lavt under ■ Vender rommet mot nord eller sør ■ Er temperaturen lav, høy eller normal? ■ Om fargene passer sammen a til å se rødt ■ Om fargene gir den effekt du er ute etter Fargers betydning HELT SIDEN kineserne nedtegnet sine fargediagnoser for 2000 år siden har farger blitt satt i et fargevitenskapelig system basert på loven om samspillet mellom menneskets syvfoldige natur og den syvfoldige inndelingen av solspekteret og regnbuens farger. ■ I naturen sender farger signaler for å tiltrekke partnere, varsler fare eller kamufl erer. Menneskene er en del av naturens sterkeste signalsystem. ■ Forskning viser at kunstig lys og fargemanipulering kan forandre adferd og utvikling både hos dyr, fi sk og planter, og forskyve planters blomstringstider. ■ Alle mennesker påvirkes av farger enten de er klar over det eller det skjer ubevisst, og vi reagerer ulikt på dem.

TURKIS: Klarner tankene farge. Den store maleren Cézanne Turkis har en ungdommelig, kjølig malte sitt atelier i en absolutt stille- og forfriskende effekt. Den gir god stående, tett, grå farge. Han hadde romfølelse som blått, men er den eksperimentert seg fram til den aller kaldeste av fargeenergiene. mest nøytrale bakgrunnen der Turkis roer nerver og gjenoppretter han skulle male sine fantastiske vår vitalitet og optimisme, i tillegg bilder. Ingenting skulle påvirke til at fargen styrker kommunika- hans arbeider. sjon og klarner tankene. Turkis sies å styrke immunsystemet. SORT: Ikke bra for helsen Sort og hvitt er ikke-farger og de BRUNT OG BEIGE: Stille hardeste kontrastene. Et interiør i vennlighet sort og hvitt er iøynefallende men Den mest jordnære fargen, som ugjestmildt, kaldt og ekstremt. Sort signaliserer en følelse av trygghet, absorberer lyset, men sender ingen stabilitet og sikkerhet. Men det kan ting tilbake. Det oppfordrer ikke også vippe over til kjedelig, fantasi- til konversasjon eller glede og er i løst og praktisk. Beige toner utstrå- lengden ikke bra for helsen, mener ler en stille vennlighet og en varm, Steinbo. velgjørende atmosfære. Sort bør unngås der man spiser Temaet fargevalg på kontoret kan kanskje virke banalt ved første tanke, men er mye viktigere for dine medarbeideres da den har en uheldig effekt på appe- prestasjoner enn man skulle tro, mener fargeekspert Tove Steinbo. Med bevisst fargevalg på kontoret kan du lokke frem GRÅTT: Lever med titten og fordøyelsen. Mat bør for- eller tone ned egenskaper hos dine medarbeidere. andre farger døyes i vennlige, kalde omgivelser. Grått forbindes ofte med negative FIOLETT: Åndelighet mørk fi olett er overtroens farge. og voksne. Små barn får energi av beskrivelser som at «alt er grått og Hvitt: Sterilt alene og mystikk Alle som har mentale problemer fargen, mens voksne føler ro i rosa trist» eller «en grå person». Far- Hvitt sender alt lys tilbake og under- Signaliserer ærbødighet og verdig- bør unngå både fi olett og indigo, omgivelser. gen kan bli karakterløs, men kan streker klarhet, uskyldighet og ren- het, og er både en kald og varm mener fargeeksperten. gi god bakgrunn for andre farger het. Men det bør unngås på store farge. Et fi olett interiør vil gi en MAGENTA/PURPUR: Frisk ved å fremheve og bringe kontrast fl ater hvor det får et rom til å virke følelse av luksus, mystikk og sterke ROSA: Feminint og vibrerende til dem. Grått er stumt, men vekkes sterilt, kaldt og anonymt, og kan gi følelser på den ene siden, mens og utfordrende I Goethes fargesirkel danner pur- til liv i samspill med andre farger. en følelse av isolasjon. den på den andre vil stimulere til Energiene i grønt og rosa kan pur toppen av fargesirkelen, og blir Mye bruk av grått bør unngås, Velg i stedet offwhite eller egge- ro, meditasjon og åndelige sysler. sammenlignes. I begge ligger den åttende fargen i fargespek- for den har en negativ, fl at og livløs skallnyanser. Hvitt er effektfullt for Kunstnere av ulike kategorier føler mye følelser og en øm, omsorgs- teret, den som har den høyeste effekt. Den er ikke bra for folk med å fremheve andre farger i interiøret. seg tiltrukket av fi olett, fordi den full kjærlighet. Men sterk rosa vibrasjonen. I fargepsykologien dårlig selvtillit, og hvis en person – Den minimalistiske trenden med stimulerer til fantasi. Dens sam- kan bli litt utfordrende og sjokke- besitter purpur den høyeste form stadig velger grått, kan det indikere grått, hvitt og sort, stål og glass i mensatte fargeenergi gir veldig rende. Vi blir vakre i rosa belys- for visdom, forståelse og åndelige at personen er deprimert eller nær interiører er heldigvis på retur, sier ulike utslag på ulike personligheter. ning og ser yngre ut. Den oppfat- realisering. Magenta har en frisk sammenbrudd, mener fargeeksper- Steinbo. Er man en livsglad, utad- Den vil tilføre åndelighet som gir tes som ultrafeminin, romantisk effekt, som kan løfte interiøret og ten. vendt person som elsker dans og en god motvekt til for mye boklig og snill, nesten naiv. Fargen har gir en ny start dersom man har I rom der man ikke ønsker å bli farger, vil man ikke trives i sterile kunnskap og detaljfokusering. Men en spennende ulik effekt på barn kjørt seg fast. distrahert, kan grått være en god omgivelser. 26 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Hvilken farge har FOTO: CORBIS SYGMA/SCANPIX din ledertype? Søker du som leder makt, rik- selvrettferdige empatiske, optimistiske, selvmoti- mentale utfordringer og detaljer. Er utadvendte, sjenerøse, omsorgs- verende, har en smittende entusi- Søker hele tiden kunnskap og elsker dom, sannhet eller kjærlighet? fulle og impulsive. Elsker argumen- asme, også impulsive og utadvendte å gå på kurs. Styres du av følelser, drøm- ter og kraftig ordbruk, og elsker livsnytere. De vet at kunnskap er makt, og vil mer eller iskald beregning? konkurranse. Vil oppnå raske og Helst vil de oransje danse seg gjerne ha både makt og kontroll. De synlige resultater. gjennom livet, reise og bytte job- er skarpsindige og analytiske, vel- Fargepsykologien avslører deg. FARER: Selvrettferdige og ber ettersom de lyster. Forandring dig ulik rød og oransje. Rasjonelle og ærlige, men ikke særlig lydhøre fryder. Det er vanskelig å velge en skeptiske, ikke emosjonelle. God til å WANDA KRISTIANSEN ovenfor andres meninger. Hind- utdannelse og en jobb de skal ha styre økonomi på en nøktern måte, [email protected] ringer i veien ryddes bort. hele livet. Penger er ikke den store og handler fort med stor presisjon. Har et rødglødende tempera- motivasjonsfaktoren, det som teller De er hyggelige og imøtekommende. Ekspert på fargenes psykologiske ment, og er ikke selv klar over hvor er å ha det moro og trivelig sammen Liker seg fort når bruksanvisninger betydning, Tove Steinbo, beskriver kremmende og ubehagelig en kon- med kollegaer. og regler skal utformes. lederes psykologi og personlighet ut frontasjon med dem kan oppfattes Når de har en jobb de liker, leg- FARER: Kan bli svært fraværende ifra farger i sin bok «Fargene fortel- av andre. De bruser ut og er så like ges hele sjelen i det, ofte mer enn og distré når de fordyper seg, viktig ler». blide. nødvendig. I å ha kontroll. Farger skapes av ulike lysener- Røde ledere er motsetning til Kan bli listige, kyniske og mani- gier, og ifølge Steinbo er personlig- usedvanlig vilje- «Den blå lederen de røde som ser pulerende, uærlige og egoistiske. het sammensatt av ulike energier og sterke og alt skal kan det være problemer som Skepsisen kan stå i veien for nye karaktertrekk på samme måte som skje raskt. De liker utfordringer, innspill. Har sterkt kontrollbehov Bill Clinton og Osama bin Laden er med sine ste kunstnere. De vipper på kanten mellom fargeenergiene, og kan illustreres ikke lang planleg- grusomt å rygger de oransje og vil ikke vise sine svake sider, noe ved bruk av disse. Hun gir noen ging og vil se resul- arbeide under, og unna. som kan blokkere utløp for følelser uhøytidelige eksempler på profi lerte tater straks. FARER: Kan og føre til psykosomatiske lidelser. Blå ledere: De ledere innenfor gruppene. TYPISKE som lærer vil de være følsomme BRANSJER: I byråkrati, under- rikeste i verden Fargeeksperten påpeker imid- BRANSJER: Hånd- og nærtagende og visning, fi nans, jus, ingeniør og Karrieremennesker, konservative lertid at på samme måte som farger verkere, jobber i det svakeste elevene selvmedlidende, arkitektur. og litt kjølige. Stor mental kapasi- ofte er en sammensetning av andre militære, innen lide.» har problemer EKSEMPLER: Pave Benedikt tet og viljekraft som den gule. Har farger, er også personligheter ofte bygg og konstruk- med å roe ned. XVI. usedvanlig sterke lederegenskaper. blandede. Her følger en skisse sjon eller idrett. De Distanserer seg Besitter klokskap, forståelse og inte- over hovedgruppene. er gjerne risikovillige gründere. En fra vanskeligheter, utsetter proble- Grønne ledere: gritet. Kan være store talere og kom- fare er at de kan handle før de ten- mer slik at de bygger seg opp. Oppofrende og sårbare munikatorer. Røde ledere: ker, ettersom spontanitet er et viktig Veldig viktig å bli godt likt av alle Mest omsorgsfulle, nestekjærlige og De har god dømmekraft og elsker Risikovillige karaktertrekk. og avhengig av ros, og vil at alle skal empatiske. De er litt tilbaketrukne og å ta avgjørelser. Er ambisiøse og har og EKSEMPLER: Ariel Sharon, være glade. forsiktige, vektlegger stabilitet og vel- evne til langsiktig planlegging. Israels statsminister. I likhet med de røde er de utål- ordnede forhold, og de har et sterkt FARER: Kan bli sarkastiske, Gro Harlem Brundtland – tidli- modige og kan være dominerende. idealistisk samfunnsengasjement. kaldt beregnende og tomme for gere statsminister og generaldirek- Er ikke så gode på økonomisk sty- Da hjem og familie er det viktigste, empati. tør i WTO – sterk og handlekraftig ring. Lar seg lede av følelser heller er de ikke ofte i lederposisjoner. Som leder kan han være grusom med et heftig temperament. enn logikk. FARER: Kan bli for oppofrende å arbeide under, og som lærer vil de BRANSJER: Er i sitt ess som og beskjedne, sårbare og lettrørte. svakeste elevene lide. Oranje ledere: reiseledere og aktivitetsledere, og Styres av følelser, hater konfl ikter og Kan nekte å endre mening, som Styres av drømmejobben er innen opplevel- krangler og har vanskelig for å ta den kan føre til at de røde menneskety- følelser sesbransjen og events. De elsker å ene partens side, for de vil at alle skal pene ender opp i raseri, de oransje Humoris- omgås mennesker og må ha jobber det godt. Kan oppfattes masete og vil føle seg dypt såret og de grønne tiske, med menneskelig kontakt. overbeskyttende. livredde, den indigo vil trekke seg EKSEMPEL: Petter Stordalen. BRANSJER: Sjelden interessert tilbake mens den fi olette ikke vil gi Han virker impulsiv og utradisjonell, i ledende stillinger. Finnes først og seg. fi nner på mye uventet og kaster seg fremst omsorgsyrker, ellers i hjel- Kan ha for mye fokus på penger også ut i eventyr som miljøfor- peorganiasasjoner eller skoleverket, og prestisje på bekostning av for lite kjemper. hvor de kan hjelpe mennesker, ofte visjoner og kreativ tenkning. Jobb med lav lønn. går foran alt – på bekostning av Gule ledere: Små bedrifter som har en «grønn familie og venner. Liker ikke støy Det Søker makt mor» i sin midte, som passer kan- og kan ende opp ensomme. Elsker tinen, steller blomstene og viser Blå og fi olette mennesker er omsorg, får en spesielt god atmos- gjerne de rikeste i verden. fære. Heldige er de som har en BRANSJER: Næringslivsleder, grønn kollega, sier Steinbo. styreformann, økonom, eiendoms- EKSEMPLER: Kofi Annan, megler, advokat, journalist, regis- generalsekretær i FN. Kron- sør, politiker, stillinger innenfor prins Haakon, Nelson undervisning, forskning og kom- Mandela, tidligere munikasjon. president for Sør- EKSEMPLER: Bill Gates, Micro- Afrika. soft-gründer.

klere å s Indigo ledere: Lever i sitt eget hode Er intuitive, sensitive, fi losofi ske og visjonære. Lever mest i sitt eget hode, og stiller spørsmål ved konvensjonell kunnskap og vedtatte sannheter og ser illusjonene i samfunnet. Er ånde- på ett sted lige, UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 27

FOTO: STR/SCANPIX FOTO: ETHAN MILLER/SCANPIX Forklarer krasj på jobben med farger Det kan være vanskelig å etter en annen jobb. Den blå og trøtt. Men hvilke mennesketyper oransje snakker helt ulike språk. står som regel for undervisnings- forstå og akseptere hveran- Den blå og den gule forstår hver- opplegg? Nettopp de mentalt dres handlemåter, reaksjons- andre godt. Den grønne kan lett gule og blå som elsker teori og mønstre og væremåter på bli såret av en blå, litt kald sjef. lett leser seg til kunnskaper. De En blå leder og en blå assistent ansvarlige for undervisnings- arbeidsplassen. Samspillet kan være ideelt, men to blå kon- opplegg i skolene tenker ut fra mellom fargenes person- kurrenter kan skape et manipu- sitt eget ståsted, og følgene er lighetstyper skal forklare lerende spill. katastrofale, mener hun. Den blå og indigo lever i to Som barn var de gule og blå hva som egentlig skjer. ulike verdener – den ytre og den selv skolefl inke, gjorde sine lek- indre - og snakker forbi hveran- ser og konstruerer et skolesystem I situasjoner der noen først dre. Og når en blå og en fi olett i sitt eget bilde, der andre typer benytter sitt intellekt og vilje, vil møtes, er det to viljesterke lede- barn kommer inn i et skolesys- andre domineres av følelser, og typer som står ovenfor hveran- tem som egentlig ikke er lagt opp der mentale mennesketyper vil dre, hvor ulikheten mellom dem for dem. fundere, vil de «fysiske» handle. kommer frem i verdiene og livs- Tall fra Statistisk sentralbyrå Fargeekspert Tove Steinbo lar synet. For den blå handler det om viser at hver femte elev ikke full- fargenes personlighet forklare prestisje og om å lykkes, hvilke fører videregående skole, og på dynamikken, fl yten eller konfl ik- produkter bedriften tilbyr er yrkesfag dropper hele en av tre tene i samspillet med andre. mindre viktig ut. De som slut- – For mentale mennesketyper så lenge det ter kjennetegnes er det naturlig å først tenke gjen- er lønnsomt. «Er det merkelig ved at de sliter nom og utarbeide strategier og Den fi olette med å tilpasse løsninger før noe gjøres. Fysiske kan bare jobbe at det oppstår seg, og heller mennesker ser løsningene etter indre problemer i vår ikke de supers- instinktivt og vil handle straks, overbevis- marte får sine deres tålmodighet setts på prøve ninger og vil kommunikasjon behov adressert usedvanlige talegaver begge fi olette ledertyper, i likhet med mange av verdens stør- når ting utsettes, sier Steinbo og miste respek- i skolen: gal og genial, mener fargeekspert. Bill Gates er en blå ledertype. med andre, det legger til: ten og takke – Kanskje – Er det da merkelig at det for seg. være seg privat, har målsettin- synske og vise og forut for sin tid. spenningspunktet mellom rød og oppstår problemer i vår kommu- i skolene eller på gen med likhet De kjemper for en ny bevissthet, blå er de fi olette lederne fulle av nikasjon med andre, det være seg Fargekrasj i skolen vært en for rettferdighet, fred og sannhet, kontraster, og er både grublende og privat, i skolene eller på arbeids- i skolen arbeidsplassen?» gal målsetting? og kan ikke gå på akkord med sine handlekraftige, intuitive og logiske, plassen? I skolen skjer Elevene er ulike overbevisninger. kalde og varme, feminine og mas- – Vi bruker ofte begrepet «å tilsvarende og må møtes Føler seg ikke hjemme i den kuline. være på bølgelengde,» dette er krasj og misforståelser med med ulike tilnærminger, mener fysiske og materielle verden, og har De har stor autoritet og leder- betegnende når vi vet farger er fargetyper, som kan gi alvorlige fargeeksperten. mot og overbevisning til å følge sine egenskaper, og er gjerne perfek- bølgelengder, sier Steinbo. konsekvenser. Røde og oransje egne veier. sjonister, idealister og uavhengige elever på yrkesfaglig utdannelse, Oppleves verken som maskuline tenkere. Må ha frie tøyler og liker Fargekrasj i arbeidslivet og blir raskt frustrert over at eller feminine, men androgyne. ikke begrensningen i å jobbe under Med utgangspunkt i den vanlige undervisningen er for teoretisk FARER: Kan lett isolerer seg andre. blå ledertypen som eksempel, lagt opp. Elever som tar yrkesfag og forsvinne inn i tankeverdenen, FARER: Kan bli hensynsløse beskriver hun dynamikken som ønsker umiddelbart å gå i gang BATES UNITED disponert for depresjoner. Kan bli og arrogante, kontrollerende og oppstår mellom fargepersonlig- med praktiske øvelser, mener for alvorlige og glemme at smil og lide av stormannsgalskap. Kan ha hetene. Her kommer et raskt Steinbo. humør er viktig. problemer på det menneskelige overblikk over hvordan den blå – Interessen visner under- BRANSJER: It-utvikler, forfat- og følelsesmessige planet, med lederen kommer overens og veis med all teorien og ter og humanitært arbeid. På den humørsvingninger grunnet de røde kommuniserer med de andre en i utgangspunktet ene siden burde den indigo starte og blå energiene. Kan bli fanatiske fargetypene. motivert elev for seg selv, arbeide ut ifra sitt eget, og tippe over i galskap. Den blå sjefen og de røde ender opp unike ståsted, med dyp innsikt. På Holder fast ved sine mål og kan ansatte er utfyllende hvis de er skole- den andre siden egner de seg ikke ha urealistiske forventninger, kan- i god balanse, men kan provo- til å lede egen bedrift, grunnet skje fordi deres ideer og visjoner er sere hverandre i ubalanse. Den begrensningene som følger med forut for sin tid. blå med sin litt nedlatende hold- alt ansvaret. Er egentlig ikke skapt BRANSJER: De største stats- ning kan antenne den rødes for forretningslivet. menn, leder og kunstnere er fi o- temperament, som ikke EKSEMPLER: Rudolf Steiner, lette. Lederjobber av ulike slag, som lar seg pille mange grunnlegger av Steinerskolen, J.K. innen media, reklame, fi losofi eller ganger på nes- Rowling, forfatter av Harry Potter- som foreleser. ten før den serien. EKSEMPEL: Bill Clinton, karis- ser seg matisk tidligere president i USA; om er en Fiolette ledere: På kanten Mikhail Gorbatsjov, visjonær, tid- mellom geni og gal ligere president i Sovjetunionen; Spirituelle, opptatt av verdier og Martin Luther King, forkjemper for deler den åndelige tilknytningen svartes borgerrettigheter med store med den indigo. talegaver og gjennomslagskraft; I motsetning til den tilbake- og Osama bin Laden, fana- trukne indigo, elsker den fi olette tisk muslimsk leder. rampelyset. Store skuespillere og visjonære ledere og foredragshol- dere som gjøre et sterkt inntrykk, er gjerne fi olette. amle alt Har en sterk karisma og troll- bindende utstråling. Er umåtelig kreative og mange er udødelige kunstnere, i tillegg til store vitenskapsmenn og oppfi n- nere. Når bedriften samler all sin telefonbruk og bredbåndstilknytning hos Telenor, De kan ikke får den ett henvendelsesnummer og prioritert service og support. Bedriften handle mot sin kan også motta felles faktura for alle tjenester og oppfølging etter at produktet overbevis- er tatt i bruk. Ta kontakt med kundeservice på 05000 for å samle alt på ett ning. I sted, eller se telenor.no/bedriftspakken 28 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Per-Egill Frostmann skriver her om hvordan ulike mennesker håndterer livets uforut- sigbarhet. Han skiller mellom oppstartere og avsluttere, mulighetsorienterte og prosedy- redrevne og mellom de som vil kontrollere livet og de som bare lar ting bli som de blir.

Hvordan fungerer egentlig folk? Del 4 Hvordan takle livets overraskelser? Denne artikkelen handler om hvordan livet til stadighet kommer med nye overraskelser til oss, gode og dårlige. Du står eller stryker til en eksa- men, du får en forfremmelse eller du blir gjort overfl ødig, du vinner i Lotto eller du får kreft. Hver og en av disse utfordringene kan forårsake mindre nyanser i din personlighet, og ikke bare midlertidig eller emosjonelt. En undersøkelse fra 1998 viser at en betydelig livshendelse faktisk kan forandre de synaptiske forbindelsene i hjernen. Du forandrer deg nevrobiologisk når livet presser deg hardt. ■ Hvis du ble skilt fra dine foreldre som liten, kan du være litt usikker på hva livet vil bringe. ■ Hvis du ble mobbet som liten eller voksen, kan du være vanskelig å overbevise om noe eller du kan hele tiden være på vei vekk-fra. ■ Et stort tap (du mister jobben eller din store kjærlighet i livet) kan fl ytte ditt tidsperspektiv fra fremtidige håp til fortidens tristhet. ■ En kjempesuksess kan gi deg bedret selvfølelse, du blir tryggere på deg selv og kan bli bedre til å håndtere uventede forandringer. Poenget er at når du eller en du kjenner gjen- nomgår en stor krise eller livsendring, så forvent at personen forandrer seg.

Oppstarter eller avslutter? Kjenner du at det kribler når du begynner med noe, eller foretrekker du tilfredsstillelsen av å komme i mål med rapporten? Dette mønsteret handler ikke bare om å starte opp eller å avslutte. Å være oppstarter kan dreie seg om å komme med ideer, tenke annerledes, innlede et nytt forhold eller sparke i gang et prosjekt. Avslutning kan handle om den store beslutningen, skape resulta- tet eller å feire avslutningen av et stort prosjekt. Hvis du er en oppstarter, elsker du følelsen av å starte noe, få de første ideene, få på plass grunn- muren eller prinsippene. Dette første energikicket får deg i gang. Er du en som elsker å begynne med å pusse opp på hytta, kjøpe materialer, mye nytt dei- lig verktøy; da er du som folk fl est. Det tjener varehandelen godt på. Imidlertid, får du gjort alt sammen ferdig, eller står det uferdige tilbygget der år etter år og tærer på forholdet til din ekte- felle? For en oppstarter går kicket over så snart det hele er påbegynt. Å gjøre noe ferdig er dønn kjedelig og uinteressant. Eller så er de redde for at de ikke klarer å få det til. Som en avslutter elsker du følelsen av å gjøre Folk fl est kombinerer oppstart og avslutter, de klare, samtidig som vi gjerne brainstormer en noe ferdig. Rydde opp i alle de løse trådene som kan begynne, fortsette og avslutte. Men vi har alle lang og ny liste. I et hvilket som helst prosjekt vil en annen la igjen. Legge på den siste avsluttende et foretrukket mønster, en komfortsone hvor vi vi velge fornyelse, utvikling, den helt nyeste og fi nishen. Vi har det godt når den siste biten i føler oss bra. mest kreative løsning. Men be meg om å følge puslespillet er kommet på plass. Endelig er kurset håndboken eller systemet og jeg får anfall, fordi jeg har slitt sånn med ferdig. Alle adressene er Muligheter eller regler? jeg vet at det fi nnes en bedre løsning. For oss er på plass i databasen. Imidlertid så er avsluttere Hvordan håndterer du oppgaver? Ønsker du det så uendelig med veier til Roma og målet at vi ikke bare viktige helt på tampen av prosjektet, mange alternativer slik at du hele tiden kan fi nne kan rote oss bort underveis. Ved et av veikryssene du kan få dem på plass når oppstartsfasen er nye måter å gjøre ting på, eller vil du helst ha et oppdaget vi jo enda en mulighet som må prøves. over og avslutterne sørger for gjennomføring og system som du vet fungerer, som er testet ut? Med Som prosedyredrevne vet vi at det fi nnes bare avslutning. Det som kjennetegner dem er at de er andre ord, foretrekker du muligheter eller vil du en god måte og at alt som kreves er å fi nne denne urolige eller usikre i begynnelsen, og foretrekker følge et sett med regler? og kjøre i gang. Vi vil ha en metode, noe som er at grunnmuren er på plass før de engasjerer seg Liker vi mulighetsorienterte strategier hender spesifi sert, tydelig og sikkert. For oss er hjulet og sørger for grundig planlegging med fokus på det nok at vi fi nner opp hjulet noen ganger. Spør allerede funnet opp, ingen vits i å prøve på nytt. Vi avslutningen. oss om forslag til løsning, og vi har mange titalls er fantastiske til å holde regler, vedlikeholde sys- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 LIV & LEDELSE 29

«Vi reaktive henger gjerne igjen. Venter på tur. Vi er ikke redde for hardt arbeid, men noen må starte opp. Vi er heller ikke udyktige, selvsagt kan vi saker og ting.»

riktige måten å gjøre noe på, de vil ta ansvar for tar grep med en gang, beslutter, organiserer, får å vedlikeholde og dokumentere rutinen. Ikke la til å skje, avslutter. Vi stritter imot om noen ber dem prøve å fi nne et utall av nye måter å gjøre noe oss om å slappe av. på, for dem er det bortkastet tid. Ikke lag en åpen Hvis vi liker å fl yte med så trives vi med at vi er timeplan, de trenger tidfestede milepæler og et i livets strøm. Vi ser hva som skjer, legger merke sluttpunkt. Fortell dem at den «beste måten er...» til det, aksepterer det og slipper taket. Det er ikke og «det som kommer nå er...» viktig for oss at livet stemmer overens med våre forventninger. Det som skjer det skjer. Vi ven- Hoppe selv eller bli dyttet? ter med å beslutte og synes det er greit at andre Noe må skje, jobben må gjøres. Hvordan tar vi beslutter for oss, reagerer ganske så spontant og det? Spretter vi opp med glede, eller må vi dyttes, holder alle muligheter åpne. Vi glemmer evalu- kanskje lenge og hardt? Kjører du på eller venter eringer, lister, planer, retningslinjer. Vi glemmer du på at andre skal dra i gang? De fl este av oss å bekymre oss om at vi ikke bekymrer oss. «Don´t gjør noe av hvert med en orientering mot det ene worry, be happy» er vårt motto. eller det andre. Når du er proaktiv så skaper du ny handling, Hva er forskjellene? du ser etter hva som må gjøres, fi nner det og En ekstrem avgjører tar karrieren sin i et fast grep bestemmer deg for å gjøre det. Så gjør du det. og sørger for at saker og ting skjer, forfremmelse Førstemann opp stigen. Du ringer bookingen etter forfremmelse. En oppfatter har en interes- med en gang, du utsetter ikke selv om fl ygnin- sant CV, fordi hun tar det som byr seg, fra jobb til gen er utsatt. Den proaktive tar utfordringen og jobb. En ekstrem avgjører bekymrer seg dag etter ansvar og risikoen. Den som nøler har tapt. Just dag om ekteskapet virkelig stemmer, mens en do it! Nike´s annonseslogan er vårt. Dette betyr tilsvarende oppfatter slapper av inn i trivelig kos ikke at den proaktive også har høy selvtillit. Det og aksepterer det når det begynner å svinne hen. det betyr er at «gjøre»-motivasjonen slår til tidlig Men, ta deg i akt. Det er som med de andre i livet og helt uten behov for tillatelse fra andre. mønstrene. Det er kontekstuelt. En person som er Mange proaktive er usikre på livets utfordringer, en avgjører på hjemmebane og stryker serviettene men de reiser allikevel på fottur i Nepal, fl ytter dit hver lørdag, kan være en oppfatter på jobben med den mest interessante jobben er og tar initiativet åpen dør og fullstendig avslappet holdning til selv om de er usikre på resultatet. De ekstreme salgstallene. Og en avgjører som på jobben kan ha proaktive kan bli oppfattet som sjefete plageånder total kontroll med alt, kan være helt avslappet med og taktløse. barna i helgen. Vi reaktive henger gjerne igjen. Venter på tur. En avgjører og en oppfatter som lever sammen, Vi er ikke redde for hardt arbeid, men noen må vil ha det vanskelig. Dette er et helt grunnleg- starte opp. Vi er heller ikke udyktige, selvsagt kan gende personlighetsmønster, en totalt fundamen- vi saker og ting. Men vi reaktive kommer ikke tal innstilling til livet. Er du en avgjører og hun en på toppen først. Reaktive får mye dårlig omtale, oppfatter, så er dere som hund og katt. En hund verden hyller jo selvstarterne. Det betyr ikke at vi og katt som krangler mye om det meste. En avgjø- ikke har selvtillit eller energi. Vi vil være sikre på rers behov for orden får en oppfatter til å føle seg at, ja det er jeg som skal gjøre dette, at vi ikke for- bundet fast og sliten, mens en oppfatters la-det- styrrer andre, at vi er invitert inn. Det betyr også fl yte innstilling kan få en avgjører til å kunne bli at vi tester ut om jobben er relevant, hensiktsmes- svært usikker. Så mens en avgjører vil planlegge sig og gjørbar før vi spretter i gang. Det betyr også hver dag og gjøre saker hver dag (også lørdag og at vi sjekker ut risiko før vi hopper. Når vi hopper søndag; første juledag og første nyttårsdag og har vi sikret nettet, trent på spranget og derfor, første påskedag og verst av alt – første feriedag), så feiler vi sjeldnere. vil en oppfatter ikke planlegge hver dag, men vil I sum er det nok mer komfortabelt å være mer la det hele fl yte, ta det som det kommer, en dag og proaktiv enn reaktiv. Rett og slett fordi du som en ting av gangen. proaktiv har og tar mer kontroll over det som skjer Dette påvirker hele livet ditt. En oppfatter med deg og ditt liv. Du kan vente forgjeves på at samler på alt mulig rart, mens en avgjører rydder prinsen på hvit hest kommer galopperende til deg; i skuffene og kaster saker hver tredje måned. En på at sjefen aldri kommer med den forfremmel- avgjører planlegger ferien åtte måneder i forveien, Livet kommer til stadighet med nye overraskelser sen du ønsker mest av alt. Så gjør noe med det. mens en oppfatter synes det er greit å ta en tur på til oss, gode og dårlige. Hver utfordringene kan Tror du at alt må være gjennomtenkt og planlagt sparket. Hva kan du gjøre? Du bør akseptere at forårsake mindre nyanser i din personlighet. før du gjør noe? Det pleier å være helt greit å din partner rett og slett er annerledes og du kan starte opp. Ta det første lille skrittet. Da kan du gå prøve å skape likevekt. Hun må gjøre det samme. tilbake om det gikk litt feil. Du trenger å akseptere at deres måte å leve livet på temer, arkivere alt etter dato eller alfabetisk, og vi er en fundamental innstilling til livet og like rett- rydder sokker og undertøy etter farge og størrelse. «En Bevege jorden eller fl yte med strømmen? messig som din måte å leve på. Hjelp hverandre. Når du plasserer en prosedyre- og mulighets- Tilpasser vi oss livet eller vil vi at livet skal tilpasse En oppfatter hjelper sin partner med å slappe av person sammen så får vi ofte misforståelser, oppfatters seg oss? Lar vi saker og ting skje med oss eller tar og ta det med ro. En avgjører hjelper sin partner irritasjon, frustrasjoner, slåsskamper. Kan vi gjøre la-det-fl yte vi selv initiativ? Dette personlighetsmønsteret sier med å organisere seg, og bli mer effektiv. Isteden- noe med det? Når noen er mer mulighetsdrevet at noen mennesker trenger å organisere verden for slåsskamper kan vi få en elegant samlivsdans. så få dem til å revitalisere og ta grep for å riste i innstilling kan til sine behov, ønsker, drømmer, mål og begjær. Neste gang handler det om hvordan du er sakene, når noe er kommet godt i gang kan det få en avgjører Andre lar livet fl yte, de trives i livets malstrøm, og sammen med andre og deres plass i ditt person- være for sent for dem, de trenger å gjennomtenke synes det er greit å ikke være i kontroll. lige puslespill. alt fra begynnelsen. De elsker brainstorming, til å kunne Hvis du er en person som «beveger jorden», nye ideer og nye muligheter i livet og på jobben. bli svært liker du å sette ditt preg på saker og ting. Vi obser- Ikke plag dem med å skulle måtte gjøre noe på en usikker» verer hva som skjer med falkeblikk, for å se om spesiell måte eller trinn for trinn, de gjør opprør det passer i vår plan. Hvis det gjør det – så fi nt, Per-Egill Frostmann driver egen praksis som råd- eller kjeder vettet av seg. hvis ikke så handler vi for å rydde opp, få ting på giver i ledelse og executive coach (www.frostmann. com). Han har over tyve års erfaring som samtale- En som er rutinedrevet elsker å defi nere den plass, få det som vi vil ha det. Vi venter sjelden, vi partnerforledereogsombedriftsrådgiver. 30 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Kampen om arbeidskraften: Moderne arbeidsorganisering

INNLEGG

■ Av Torstein Nesheim, og identitetsbygging seniorforsker ved Samfunns- og næringslivsforskning AS agens arbeidsmarked er (SNF), en forskningsstiftelse preget av knapphet på med faglig tilknytning til Darbeidskraft. På enkelte Norges Handelshøyskole områder er det forventet økende (NHH). Hans spesialområ- etterspørsel etter kompetanse der er blant annet beman- fremover, samtidig som det ning, konkurranseutsetting i vil være hard konkurranse om offentlig sektor og fl eksible arbeidstakere mellom virksom- organisasjonsformer. heter og mellomsektorer. Disse utfordringene er særlig aktuelle for offentlig sektor, hvor det «For å kunne generelt er lite rom for å bruke tiltrekke og holde lønn som virkemiddel i kampen om arbeidskraften. For å kunne på medarbeiderne tiltrekke og beholde kompetent kan man i tillegg arbeidskraft må man fremstå som attraktive arbeidsgivere for appellere til potensielle rekrutter og i prak- andre, ‘høyere sis vise seg om gode arbeidsgi- vere for medarbeiderne. Dette ordens’ verdier og gir noe av bakgrunnen for KS’ meningssystemer nye arbeidsgiverstrategi. Siden 2002 har tre elementer vært i tillegg til de vektlagt i arbeidsgiverplattfor- som handler om men; omgivelsesorientering, myndiggjøring av medarbeidere myndiggjøring og tilretteleggende ledelse. I løpet av høsten vil kommune- og fl eksibilitet sektoren revidere sin arbeidsgi- i arbeidet.» verstrategi.

Moderne og fl eksibel jobbe med merkevarebygging av Hva vil være en god arbeids- offentlige organisasjoner kreves giverpolitikk og hvilke organi- det at man tar utgangspunkt sasjons- og ledelsesprinsipper i ulike, heterogene og delvis vil være tiltrekkende og styrke motstridende verdier, hevdes det. kommunene i kampen om Multifunksjonalitet og komplek- arbeidskraften? Her må man sitet er viktige rammevilkår i trekke inn arbeidstakernes offentlig sektor, men vi anser det preferanser og holdninger. Tom lite fruktbart å bygge identitet og Colbjørnsen sammenfatter Fokus på verdier fl este organisasjoner av en viss betydning for arbeidstakerne omdømme med utgangspunkt i sin bok «Forutsigbarhet og I dagens situasjon med knapp- størrelse. De danner dermed i enn normer knyttet til orga- i disse verdiene. Man må ikke fl eksibilitet» noen utviklings- het på arbeidskraft og kamp om liten grad grunnlag for differen- nisasjon og ledelse («vi har overse at elementene i organisa- trekk ved arbeidstakerne; økt «hodene» vil fokus på organisa- siering av virksomheten, og vil klare mål», «medarbeiderne er sjonens identitet skal grunnlaget internasjonalisering, økende sjons- og ledelsesspørsmål være være mindre fruktbare kilder for viktigst»). Forutsetningen er at for medarbeidernes identifi ka- kompetansenivå, individualise- viktig, men ikke tilstrekkelig for identitet og tilhørighet. Fokus på det som blir kommunisert er sjon. Å ta utgangspunkt i inkon- ring og generasjonsforskjeller. å fremme rekruttering og hindre overordnede formål og verdier dekkende for virksomheten og sistente verdier og mangfoldige Disse endringene trekker alle for sterk turnover. Moderne vil derimot både ha større til- blir formulert på en troverdig målsettinger anses som en i samme retning. Det er viktig arbeidsorganisering er en viktig trekningskraft og kommunisere måte. For det andre vil det være mindre fruktbar tilnærming for virksomhetene å bidra til «hygiene»-faktor, men gir ikke det særegne og unike ved den lettere å uttrykke det særegne enn å knytte arbeidet til overord- at man får større innfl ytelse grunnlag for varige konkur- aktuelle sektor eller virksomhet. og unike ved virksomheten ved nede formål og samfunnsmessig i arbeidssituasjonen, større ransefortrinn i kampen om Internt kan arbeidstakerne knyt- å vektlegge verdier og formål misjon. Kjernen i identitetsbyg- selvstendighet, mer variasjon i arbeidskraften. Ut fra tilnær- tes sterkere til virksom heten, på dette nivået. Satt på spissen: ging er at arbeidstakerne knytter arbeidet, mer fl eksible arbeids- minger som vektlegger identitet, mens det utad kan skapes et Alle snakker om myndiggjøring sin sosiale identitet til organi- ordninger og større vekt på omdømme og merkevarebygging klarere omdømme som virker og delegering, mens det er et sasjonen, altså at det etableres prosjekt- og teamarbeid. For må perspektivet utvides noe. positivt for å skape oppmerk- mindre utsnitt av organisasjoner en tett forbindelse med «hva jeg å tiltrekke seg de selvbevisste For å kunne tiltrekke og holde somhet og gjøre virksomheten som tar seg av eldre og pleietren- er» eller «hva jeg står for» og og kompetente arbeidstakerne på medarbeiderne kan man i til- mer attraktiv for potensielle gende, bygger veier eller ivaretar «hva organisasjonen er» eller kreves det altså moderne og legg appellere til andre, «høyere medarbeidere. informasjonssikkerhet. «hva organisasjonen står for». fl eksibel organisering. Denne ordens» verdier og menings- Identitetsarbeid bør bygge på fl eksibiliteten må imidlertid systemer i tillegg til de som Bygger identitet Bedriftens misjon en forståelse både av organisa- balanseres med hensynet til handler om myndiggjøring og Det er dermed to grunner til Det kan rettes noen innvendin- sjoners omdømme og ønskede forutsigbarhet. Bakgrunnen fl eksibilitet i arbeidet. Å avdekke å fremme overordnede verdier ger mot å fokusere på identitet identitet og arbeidstakernes er at formelle strukturer kan og kommunisere virksomhetens og samfunnsmessige formål i og omdømme i offentlig sektor: sosiale identifi kasjoner, samt sikre ryddighet, bidra til å formål, særegne misjon eller «kampen om arbeidskraften». De aktuelle virkemidlene utgjør forholdet mellom disse. Ut fra defi nere plikter og rettigheter samfunnsmessige funksjon, kan For det første vil det være et et typisk eksempel på «import» disse vilkårene for identitets- og gi stabile rammer for med- legge grunnlaget for en sterkere større identitetsbyggende poten- av modeller og virkelighetsfor- og omdømmearbeide, vil det arbeidernes utfoldelse. Flere identifi sering med virksom- sial i slike overordnede formål. ståelser fra privat sektor. Disse for kommunesektoren være undersøkelser fra kommu- heten. Hvis medarbeidernes Det rimelig å anta at verdier konseptene er enten lite frukt- fruktbart å etterstrebe tydelige nene vektlegger også fl eksibel knytter sin sosiale identitet til knyttet til virksomhetens formål bare for offentlig sektor, eller og enhetlige elementer som har organisering og tilrettelegging virksomheten, skaper det tilhø- og samfunnsmessige oppgaver må – i beste fall – tilpasses til et identitets- og omdømmebyg- for myndiggjøring av medar- righet, samhold og motivasjon. («vi gir omsorg», «vi skaper særtrekk ved kommunal sektor. gende potensial. Å ta utgangs- beiderne, og støtter dermed De nevnte verdier og normer om trygghet», «vi bygger fremtidens Offentlig sektor er kjenne- punkt i samfunnsmessig funk- opp om dagens arbeidsgiver- «moderne» og fl eksibel organi- infrastruktur» og tilsvarende) tegnet av multifunksjonalitet sjon og oppgave er en aktuell plattform. sering vil være aktuelle for de vil gi større mening og ha større og kompleksitet. For å kunne tilnærming til dette. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 LIV & LEDELSE 31 Kjøreregler for kontorlandskap Skal kontorlandskap fungere, hva som er behagelig. (Mindre, tektløsninger kan bidra til at personlige varmeovner kan være rommene etableres slik at man må man sette opp regler for en løsning). har støy- og stillesoner - og at å få kontroll på tingene. ■ Tekniske forhold: Tekniske det eksempelvis ikke er for mye forhold må legges tilrette, blant unødvendig trafi kk nær der folk Det mener førsteamenuensis ved annet er det viktig å ha telefon- sitter og jobber. Høyskolen i Lillehammer, Knut systemer som gjør at det ikke Inge Fostervold, som har forsket på bare ringer og ringer dersom Kontorer eller kontorlandskap? Det åpne kontorlandskap. Det må blant personen ikke er tilstede. er ofte spørsmålet. Ifølge Foster- annet tas hensyn til følgende for- ■ Private rom: Det bør være vold fi nnes det imidlertid mange hold, sier eksperten til dinside.no. steder man kan gå for seg selv mellomløsninger som sannsyn- ■ Renslighet: Inneklima blir ofte om det skulle være nødvendig. ligvis bedre enn de rendyrkede et problem, fordi det er vanskelig Blant er det viktig å avdekke hvor alternativene. å holde et stort lokale rent. det er stillesoner, og hvor det er – Ofte designer man kontor- ■ Ryddighet: Krav om ryddighet støysoner. I tillegg er det viktig at lokaler, og så spør man etterpå kan forebygge inneklimaproble- folk - til tross for at de sitter nær hvilke arbeidsoppgaver som skal mer, papir og annet rot samler hverandre - føler at kontorpulten gjøres. Det man bør gjøre, er først støv. deres er et privat rom. Undersø- å fi nne ut hvilke arbeidsoppgaver ■ Varme/kulde: Det er vanskelig kelser viser blant annet at det å man har, og deretter bygge loka- å få spredt varmen (kulden) i et sitte i stjerneform ikke er ideelt, lene. Kort fortalt startes det alt for stort lokale, og i tillegg har folk da det gir for lite privat rom. ofte i halen, fremfor i hodet, sier Får å trives i et kontorlandskap må man ha regler som alle må følge. veldig forskjellig oppfattelse av ■ Arkitekthjelp: Smarte arki- Fostervold til dinside.

Ledere kritiske for engasjementet Økonomisk Rapport er et 14-daglig påvirke – har svært mye å si for pet, sier Mel Stark til www.mana- økonomimagasin i vekst. Magasinet retter Mange har brukt mye energi medarbeidernes engasjement på gement-issues.com. seg primært mot beslutningstakere i jobben. Andre belønningsformer Forfatterne forteller at de i arbei- samfunnet. Magasinet leses av 53.000 på å lage belønningsprogram- som koster lite er fl eksibel arbeids- det med boken ble overrasket over toppledere, 81.000 ledere og har totalt 161.000 lesere. mer som skal gi engasjerte tid og anerkjennelse. hvor ofte ansatte fortalte dem at og produktive ansatte. Men Ifølge boken, som er omtalt på andre belønningsformer enn lønn Journalist - vikar www.management-issues.com, er var det viktigste. Dette er områder én kritisk faktor blir ofte det ledere som klarer å bruke fl ere hvor ledere kan gjøre en forskjell, oversett – linjelederen. forskjellige belønningsverktøy som og konsulentens råd er som følger: Økonomisk Rapport søker en arbeidsom, idérik og er de mest vellykkede. Verktøyene Gi ansatte anerkjennelse for noen selvstendig journalist for vikariat i to måneder, fra 1. Dette er budskapet i den nye boken kan spenne fra å lenke prestasjoner av de hverdagstingene som så ofte «The Manager´s Guide to Rewards» opp mot mål til å gi gode defi nisjo- blir oversett. Gi tilbakemeldinger, januar. Mulighet for ytterligere engasjement. Du bør av Doug Jensen, Tom McMullen og ner av jobbene. tilby veiledning slik at folk kan ha kjennskap til økonomi og næringsliv, og en god Mel Stard fra konsulentselskapet En undersøkelse gjort av Hay gjøre ting bedre og se på mulighe- penn. Hay Group. Group viser at opp til 30 prosent av ter for utvikling av staben. Konsulentene mener at ledere variasjonen i resultater i nærings- I Norge har Hay Group denne Søknad med arbeidsprøver sendes til: kan være avgjørende for om beløn- livet kan forklares med forskjeller høsten fått medienes kritiske [email protected], eller Økonomisk Rapport AS, ningsprogrammer blir vellykkede i arbeidsklimaet som er initiert av søkelys på seg i forbindelse med Postboks 290 Skøyen, 0213 Oslo. Att.: Terje Aurdal eller ikke. En av grunnene til dette, ledere. spørsmålet om hvorvidt de anbe- er at medarbeidere i stor grad moti- – Ledere som skaper et gjen- faler altfor høye lønnsnivåer når de For spørsmål, kontakt sjefredaktør Knut B. Steen (22404110, veres av andre belønningsformer nomgående engasjerende arbeids- bruker modellene sine til å beregne 93044930), redaktør Terje Aurdal (22 40 41 02/ 922 95 449), enn penger. Jobbutforming, kar- klima, kan skape noe som har «riktig» lønnsnivå for ledere i nor- eller NJ-klubbformann Per Christian Dæhlin (22 40 41 15/ riereutvikling og arbeidsklima uvurderlig effekt på produktivitet ske selskaper. 98 88 17 88). Søknadsfrist: 11. desember. – som alle er faktorer lederen kan og ansattes tilknytning til selska- SOLSTRANDPROGRAMMET 2007

Deltakernes ledelsesmessige utfordringer er utgangspunkt for programmet. Du får utforske og drøfte det som er viktig for deg i din lederjobb sammen med erfarne ledere og AFF-konsulenter. Du får nyttige impulser til endring for deg som leder og for din organisasjon.

For mer informasjon og søknadsskjema, se www.aff.no Oppstart 16. april. Søknadsfrist: 15.februar

AFF ved Norges Handelshøyskole, ble etablert av og for norsk næringsliv i 1952. Hensikten var å støtte gjenopp- byggingen av Norge og bidra til utviklingen av ledelses- og organisasjonskunnskapen i norske virksomheter.

I dag har AFF Skandinavia som sitt hjemmemarked, men den grunnleggende ideen er den samme: Utvikling av et bedre samfunn gjennom bedre lederskap. Vår erfaring tilsier at lederutvikling også er kulturutvikling. Dette blir enda viktigere når bedrifter er multinasjonale og ledergrupper er internasjonalt sammensatt. Vil du vite mer om AFF besøk www.aff.no 32 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Rettferdighet – fru Blom

ettferdighet – er noe som aldri har eksis- tert i vårt kjære demokrati, sjøl om vi alltid Rhar jobbet for høyere former for opplevd rettferdighet. Et visst nivå av rettferdighet er en fredsbevarende faktor i et samfunn og vil roe gemyttene. Einar Gerhardsen, Kåre Willoch og Kjell Magne Bondevik hadde alle sine bidrag uten at de helt fant nøkkelen til full tilfredsstillelse av denne merkelige følelsen. For det er unektelig en emosjonell tilstand vi taler om. Følelsen av å være i MER ENN likevekt og likeverdighet sam- menlignet med noe og noen. Og det er vår intellektuelle evne til sammenligning som gjør oss JOBBEN i stand til å skape følelsen av rettferdighet og urettferdighet. Derfor dras mennesker ofte ut i en ulykkelig tilstand av konstant Av JAN misnøye med følelsen av urett- SPURKELAND ferdighet. Jan Spurkeland er rådgiver og driver Vi får god hjelp fra alle mas- fi rmaet Relasjonsledelse AS. E-post: [email protected] semedia til næring av følelsen. I det siste har grådighetsledere i store selskaper sendt sterke direkte signaler til alle nord- menns følelsessenter. Penger trigger denne emosjonen fordi de er så konkrete og målbare. At et menneske skal tjene mer på ett år enn et annet gjør i hele sitt arbeidsliv, virker da ikke helt enkelt å akseptere.

Rettferdighet er demokratiets overordnede mål. Med et element av etikk kan rettferdighet nå svært langt, Hvem fortjener mest? skriver Jan Spurkeland. Skal lønn være et uttrykk for ansvar er det vel rimelig at Jens Stoltenberg får mest? Han Et tilfl uktssted for rettferdighet mer og mer fra slike høyere idealer og verdini- Ellen Kjos-Kendall har udiskutabelt det største ansvaret i verdens Mennesker som kommer til Norge har oftest våer. Hvordan skal vi måle nordmenns lykkenivå ledende demokrati. Skal ubehag være et målein- urettferdighet i eget land som begrunnelse for og andre høyverdige livstilstander? Etikkens strument for lønnsfastsettelse, må vel nærings- å søke til Norge. Norge er et tilfl uktssted for en regnskap kunne vel være vel så interessant som livsledere få mest? De ofrer familie og livsgleder høyere grad av opplevelse av rettferdighet. Vi andre årsoppgjør? Det nærmer seg jul og årets på arbeidets alter. regulerer nokså strengt men- oppgjørstanker. Vi skal summere godt og galt Skal lykke være et utgangs- neskets svakhet til å berike seg i hver vår verden. Klarte jeg å skape en rettfer- punkt for opplevelsen av rett- «Et visst nivå på andres bekostning. Likevel dig fordeling av min tid til de menneskene jeg ferdighet, må vi legge til fl ere greier ikke Kristin Halvorsen å verdsetter mest? Gjorde jeg fremskritt for et lyk- Berit av rettfer- Cappelen faktorer enn penger. Alt som kverke følelsen av urettferdighet. keligere liv? Viser det spor av forsøk på å bedre utgjør et meningsfylt liv med dighet er en Hun gjør så godt hun kan, slik vennskap og vedlikeholde gode mellommennes- et innhold som tilfredsstiller fredsbevarende Gjest Bårdsen også gjorde da kelige forhold? individet og dets omgivelser. han tok fra de rike og ga til de De som fremdeles skriver julekort til venner faktor i et sam- fattige. sitter med tanker og kortformuleringer omkring Andre funn og vil roe siste års liv. Det oppsummeres til ord som «alt rettferdighetskriterier Refl eksjoner vel» eller «tross alt vel». Det forteller mest at livet Er det et sykdomstegn i vårt gemyttene.» Det er viktig at alle mennesker blir mer og mer repetisjoner av tidligere erfarin- Morten samfunn at rettferdighet måles i vårt demokrati refl ekterer over ger og opplevelser. Kan det være at fantasiløs- Müller-Nilssen mest i økonomiske fakta? Har vi spørsmålet om rettferdighet. heten er naboen til griskhet? At bare vi får nok ingen andre faktorer som også hjelper oss til et Men da må en også evne å ta inn tanker om grå- penger kan vi gjøre mer av det vi alt har gjort balansepunkt? dighetens pris, om Onkel Skrues bekymringer tusen ganger før? Er det en reell fare for at vi går Når mennesker kan gjøre frie verdivalg har og søvnløshetens pengemadrass. Om hvordan i ring oppi Onkel Skrues pengebinge og ikke samfunnet funnet et rettferdighetssystem som Baksaas bakser med livet på toppens tinder. Om makter å se over kanten? Der vi dyrker misun- balanserer opplevelsen av rettferdighet. Når lover hvordan fotballkakser og popartister må beskytte nelsen og stimulerer hverandres misnøye. og reguleringer tilfredsstiller fl ertallets oppfat- seg mot kjendislivets ulykkelige bakside. Rettferdighet er demokratiets overordnede ninger av et rettferdig samfunn kan vi si at vi er Det fi nnes land i verden som fremdeles måler mål. Med et element av etikk kan rettferdighet Lisa på et høyere nivå av rettferdighet. Når barn og sin suksess i lykke og ikke i penger. Beboernes nå svært langt. Med tilførsel av en serie tilleggs- Wade voksne har høy valgfrihet til å utforme egne liv. tilstand av lykke vurderes som viktigere enn den dimensjoner kan rettferdighet bli noe vi gjør til økonomiske velstanden. Vi fjerner oss tydeligvis et regnskap for lykke.

LES DINE FAVORITT-TIDSSKRIFTER DIGITALT Besøk www.zinio.no i dag! Alle priser er inkl. MVA. Vi tar forbehold om feil og prisendringer. ektor Varenr: 110692 Varenr: Varenr: 111504 Varenr: Varenr: 111517 Varenr: Varenr: 111131 Varenr: Sony Alpha 100 • 10,2 megapiksler • 2,5” LCD-skjerm • Antistøvsystem Canon Ixus 850iS • 7,1 megapiksler 28mm • Vidvinkel • “Face detection” DIGIC III Varenr: 109325 Varenr: Nikon D80 Nikon • 10,2 megapiksler • 3 bilder/sek • Stor lys søker Olympus mju 725 • 7,1 megapiksler • Støtsikker og vanntett ned til 5m • Robust digitalkamera Apple Fotovideo har blitt Apple forhandler. åpner snart egen Vi multimediaavdeling i nye lokaler. Hensel E-Flash kit • 2 stk. eFlash 250 • 1 stk. Paraply refl • 1 stk. Praply 82 cm hvit 3.485,- 3.095,- 8.695,- 7.490,- 9.863,- samme pris nett og butikk hus hus

www.fotovideo.no www.fotovideo.no hus Vi og videoutstyr. i alt av foto- utvalg har stort Bergen, Oslo, Nygaten 9 i i Møllergata 9 i butikker Besøk våre eller på internett - www.fotovideo.no 35 i Trondheim Munkegata Alt i digitalt foto- og videoutstyr foto- i digitalt Alt Nyhet Varenr: 111761 Varenr: Varenr: 110005 Varenr: Varenr: 111308 Varenr: Canon MV890 Canon MV890 • 22x optisk zoom • 2,7”LCD bredskjerm • 16:9-og 4:3-format Canon EOS 30D • 8,2 megapiksler • 5 bilder/sek • 2,5” LCD Canon Pixma PRO9000 i utskrifter • Profesjonelle opptil A3+ størrelse • Flat papirbane for tykke utskriftsmedier 1.999,- 4.995,- 9.985,- - DigitalFoto -14/2006

6.495,- - Elektrobransjen -Nov. 2006 -Nov. - Elektrobransjen hus - VG - 04.11.2006 ekskamera” - Forbruker.no - Nov. 2006 - Nov. - Forbruker.no fra12.390,- “Årets fotoprodukt” “Årets speilrefl 6” “Terningkast “Best i test” Varenr: 111291 Varenr: Varenr: 111291 Varenr: Varenr: 108780 Varenr: FotoVideo Trondheim FotoVideo Tlf: 21 65 98 40 Trondheim. Munkegata 35, Åpningstider: Man 10.00-18.00 - Lør: • 10,1 megapiksler Årets Julegave Årets Julegave Canon EOS 400DCanon EOS 400D • 3 bilder/sek brikke • Selvrensende til fotoentusiasten Amitech MediaCenter Amitech Internett, PC, foto og musikk på et TV, • Integrerer hittil uhørt brukervennlig nivå • Må oppleves! Ved kjøp av dette Ved Spør oss i butikken. produkt vil du kunne produkt

kroner direkte fra Canon. direkte kroner

søke om å få tilbake 1200 CashBack Nyhet Mer kunnskap. Bedre bilder. Bedre Mer kunnskap. Varenr: 111501 Varenr: Varenr: 111160 Varenr: FotoVideo Bergen FotoVideo Tlf: 55 31 62 15 9, Bergen. Nygaten 09.00-17.00 ManÅpningstider: - Fre: 09.00-15.00 09.00-19.00, Lør: Tors: Varenr: 106543 Varenr: Varenr: 108854 Varenr: Canon Ixus 900Ti • 10,0 megapiksler • Titan kamerahus • “Face detection” Canon HV 10E • HDV 1080i med ekte 1920 x 1080 oppløsning • optimalisert for 16:9-opptak Nikon D70s Nikon • 6,3 megapiksler • 3 bilder/sek • Meget god batteri- kapasitet Nikon D200 Nikon • 10,2 megapiksler • 5 bilder i sekundet • Kamerahus av magnesiumlegering Varenr: 111458 Varenr: 3.858,- 2.990,- Pioneer Plasma • Ny plasma-serie fra Pioneer 42”- 50” • HD-TV i lekkert design på sitt aller beste 6.495,- 12.999,- 10.495,- Varenr: 109770 Varenr: • Tøm minnekortet ditt selv om du • Tøm minnekortet ditt selv om du ikke er i nærheten av en PC 16 forskjellige minnekort • Tar USB, MP3 • Fargeskjerm, Amitech Traveldisk 40 GB Traveldisk Amitech fra 21.990,- fra Møllergata 9, Oslo. Tlf: 21 65 98 40 9, Oslo. Møllergata Åpningstider: Man-Lør: 10.00-18.00 FotoVideo Oslo FotoVideo hus hus ANNONSE BEDRIFTSFORBUNDET: BORT MED REVISORPLIKTEN FOR MINDRE SELSKAPER! Revisorplikten for små aksje- og en enkel og oversiktlig økonomi. foretakene her i landet, og Finans- selskaper må fjernes. Kost- Revisorplikten må betraktes som en ren departementet vil snart nedsette et nadene står ikke i forhold ekstrakostnad for bedrifter som leier utvalg til å utrede saken. autorisert regnskapsfører, sier hun. – Det kan også være relevant å vur- til nytten for det offentlige Utgiftene beløper seg fort til 15 000 dere differensierte krav til revisjonen, og kreditorer, sier advokat kroner, i sum 700 millioner kroner for slik at bare større foretak må revideres Hedvig Svardal i Bedrifts- de 43 000 aksjeselskapene med under fullt ut i samsvar med internasjonale fem sysselsatte her i landet. – Disse revisjonsstandarder, mens mindre fore- forbundet. pengene ville ha kastet mer av seg hvis tak kan revideres etter enklere standar- Revisorplikten gjelder alle aksjesel- de ble brukt til å utvikle selskapet, sier der, sier Svardal. skaper, og kravene er de sammen for hun. selskaper med noen få millioner kroner Haster i omsetning som for et stort konsern. Gjør som naboene Det haster å gjøre noe med saken. EU Kravene er også de samme enten sel- Svardal mener at Norge bør gjøre som har nylig vedtatt et nytt direktiv om skapet fører regnskapet selv eller har våre naboland. Revisjonsplikten for revisjon og revisorer som blir innlem- autorisert regnskapsfører til å gjøre mindre foretak blir for tiden vurdert met i EØS-avtalen og dermed bindende jobben. i Danmark, Sverige og Finland. Da er for Norge. Kravene i det nye direktivet – Her er det et klart forenklingsbe- naturlig at vi gjør det samme. går vesentlig lenger enn gjeldende EU- hov. Mindre bedrifter har oftest lav Bedriftsforbundet har tatt initiativ til regler på området. En viktig endring margin mellom kostnader og inntekter, å utrede revisjonsplikten for de minste er kravet om at revisjonen skal gjen- nomføres i samsvar med internasjonale Håvard Tandstad, Møbeltre as, revisjonsstandarder. Dermed blir det Straumgjerdet, Møre og Romsdal: Det mindre rom for å tilpasse revisjonen må være nok med en av delene. I dag leier ut fra størrelsen på det foretaket som vi både autorisert regnskapsfører til å føre revideres. regnskapet, og revisor til å kontrollere det. – Innføringen av internasjonale Revisorkostnadene er omtrent like høye revisjonsstandarder taler for at revi- som kostnadene til å leie regnskapsfører. sjonsplikten for de minste foretakene – Revisorplikten for små aksjeselskaper må Etter mitt syn er saken klar: Hvis bedriften må vurderes på nytt, sier hun. fjernes, sier advokat Hedvig Svardal i Bedrifts- fører regnskapet sitt selv, bør det være krav forbundet. til revisor, og hvis den bruker autorisert Unntak for NUFer regnskapsfører, bør det ikke være et slikt krav. Bedriftsforbundet er opptatt av at det står dermed i en gunstigere konkurran- Møbeltre as er underleverandør til stilles samme krav til revisjonsplikt for sesituasjon. – Det er ikke uten grunn at møbelindustrien, har syv årsverk og vel seks foretak som er registrerte her i landet antall NUFer har skutt i været. De har millioner kroner i omsetning. og norskregistrerte utenlandske foretak på flere områder bedre vilkår enn nor- (NUF). De har ikke revisjonsplikt og ske foretak, sier hun. Bedriftsforbundet forsikrer Bedre samsvar mellom inn- Husk å tegne OTP samme pris i 2007 som i innen fristen 31.12.2006 2006. Vi er meget glad for Bedriftsforbundets har et av dette positive resultatet av markedets gunstigste tilbud høstens prisforhandlinger. og utbetalinger til pensjon Våre meget gode ordninger om obligatorisk tjenestepen- sjon (otp) med lave og for- er dermed blitt enda bedre, Bedriftsforbundet er positiv gjelder videreføring av afp- folk ut av arbeidslivet og gjør utsigbare kostnader. I tillegg idet markedet ellers med stor til at regjeringen i hovedsak ordningen, og mener at statens det vanskelig for seniorer å tilbyr vi personlig rådgivning sannsynlighet vil oppleve viderefører hovedlinjene i bidrag må avskaffes snarest. skaffe seg nytt arbeid. og service uten pristillegg, og prisøkning på forsikringer pensjonsforliket, men fore- Bidragene må omfatte alle eller egne forvaltningsløsninger. kommende år. slår enkelte justeringer over- ingen, siden alle betaler for dem. Individuell pensjonssparing Nøl ikke lenger, hvis du ikke Spesielt vil vi fremheve for Stortingets arbeids- og Ca 60 prosent av arbeidsta- Individuell pensjonssparing må har tegnet otp! Bedriftsforbundets yrkes- sosialkomite som vi mener kerne har rett til afp-pensjon igjen på plass som en del av skade forsikring, som en er nødvendige for å sikre og de negative effektene blir pensjonssystemet, i tillegg til Totalleverandør tredjedel av våre medlems- et fremtidsrettet pensjons- stadig tydeligere: Ordningen til statens og arbeidsgivernes av forsikringer bedrifter benytter. De sparer system. stimulerer til tidlig avgang fra bidrag. Norge blir det eneste Bedriftsforbundet kan nå tilby dermed mye penger. arbeidslivet, stikk i strid med EØS-landet uten skatteincenti- totale forsikringsløsninger til Husk at forsikringer kan Vi mener det må bli bedre intensjonene om at folk skal ver til individuell pensjonsspa- medlemsbedriftene. Tilbud flyttes med en måneds varsel! samsvar mellom inn- og utbeta- stå lenger i jobb. Den er dyr for ring, hvis regjeringens forslag om skadeforsikringer er nå på linger til pensjon enn pensjons- bedriftene, bidrar til å presse vinner fram i Stortinget. plass. Våre forsikringstilbud er Kontakt Bedrifts- meldingen legger opp til, og blant de mest konkurranse- går bl.a. inn for at taket for forbundets forsikrings- dyktige i markedet, både på pensjonsopptjening løftes til kontor i dag for Meld deg inn i Bedriftsforbundet i dag! pris, vilkår og service fra vårt dagens nivå på 8G (henimot uforpliktende tilbud! forsikringskontor. 500 000 kr). Ja, jeg vil påvirke sammen med 3000 andre bedrifter. Det må bli enklere å drive egen virksomhet. Tlf. 23357020, faks 22833385, Ingen prisøkning i 2007 Arbeidslinjen e-post: forsikring@ Bedriftsforbundets Videre mener vi at arbeidslinjen Kontakt Bedriftsforbundet på telefon 23 35 70 10 bedriftsforbundet.no forsikringsordninger vil ha må følges strengere enn i mel- eller [email protected] dingen. Vårt fremste ankepunkt

Akersgaten 41, 0158 Oslo – telefon: 23 35 70 10 – faks: 23 35 70 11 – e-post: [email protected] – www.bedriftsforbundet.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 35

ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR: NYSKAPING: –Tollbarrierer Fra sceneliv til næringsliv opprettholder Side 46 fattigdom Side 42

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK FOTO: KLAUS WÆRPEN

SAMFUNN: Politikere med humor som effektiv markedsføring Lars Sponheim er kjent for en god replikk og formuleringer med snert. Det gir positiv oppmerksomhet. Men noen ganger blir det totalt bomskudd når politikere forsøker å være morsomme …

Bla om! FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX 36 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Det politisk korrek Hei! Jeg er Den uformelige tåke- dotten, og her er litt om meg: I mitt hjem har jeg sparepærer, sparedusj og sparetoalett. Jeg har moderne rentbrennende vedovn og ekte norsk tørr bjørkeved som er kjøpt under ryddige og åpne SAMFUNN forhold med kvittering. Jeg er meget glad i fargede og homofi le. Er bekymret for ozonlaget, så

Når politikere vil være morsomme Politisk blink

«Dere har kanskje oppdaget at jeg eller bom har noen lyter. Folk retter iblant på En morsom politiker er effektiv «Senterpartiet er ikke kule. Når engelsken min. Jeg innså jeg hadde et jeg tenker på Åslaug, vil jeg ikke pii- problem når Arnold Schwarzenegger politisk markedsføring, men iip (sensurlyd. Journ anm). Hvem – Humor det er lett å trå i salaten. En vil ha en som stinker som fjøs, da er en begynte å gjøre det.» uheldig spøk kan spøke lenge. vil jeg heller ha en tøs». avlastnings- USAs president George Bushm. Rap’en ble lastet ned ti tusen mekanisme mot Den kan til og med bli til en rap. ganger fra TV2 Nettavisen. – Unge stress, og det er min hypo- Venstre har truffet folk fl est. Det tese at jo strammere en rolle er, jo innvandrer forteller innvandrervit- forbudte. Jo mer burka, desto mer WANDA KRISTIANSEN må være første gang i historien, sa mer politisk ukorrekt blir humoren. ser er morsomt. Det blir ikke gøy sexvitser; jo lavere politisk takhøyde, [email protected] en fornøyd generalsekretær i Unge For eksempel var den politiske ikke- når andre gjør det, særlig ikke uten- desto fl ere politiske vitser. Venstre Frode Fjeldstad til partiets offentlige humoren i Øst-Europa riksministeren: – Humorens funksjon i samfun- – Humor er en effektiv salgsmeka- medlemsmagasin. utrolig god under kommunismen. net er som antitesen til det politisk nisme. Et særtrekk med de største Haga syntes dette forsøplet Nå har friheten oppløst den. Bongo fra Kongo korrekte. Humor gir oss en vei ut av suksessene i norsk reklame er at valgkampen. – Det må jo være litt Professoren påpeker at å dele en – Alle i Utenriksdepartementet gikk hva Max Weber kalte «rasjonalite- de bruker humor, og at politikere trist for partiet at det er denne type vits dessuten skaper fortrolighet, det og sa at nå skal du møte «Bongo tens jernbur». Det gir oss en mulig- bruker humor tilsvarende er ikke saker som skal til for å skaffe dem er et signal om at «du er en av oss». fra Kongo», kunne daværende het til å bryte ut av de strukturene dumt. Slik får man blest rundt seg, oppmerksomhet, sa hun til TV2 utenriksminister Thorbjørn Jag- vi har satt opp for våre egne tanker, men det er et risikabelt foretak, sier Nettavisen. «License to be funny» land fortelle mens han lo så tårene påpeker Kvalvik og tilføyer: valgforsker Frank Aarebrot til Ukea- Den som er i best posisjon til å vitse trillet, om statsbesøket til president – Derfor føles det så frigjørende visen Ledelse. Den interne humoren av politikerne er stortingspresiden- Omar Bongo fra Gabon på TV 2s å le. Latter viser at selv de herskende – Det fi nnes ingen grenser for hva ten. Som ordstyrer kan han bruke underholdningsprogram «I kveld tanker er nettopp bare det: Tanker. Lynkjapp markedsføring man kan spøke med. Det er når avvæpnende humor mot dem som med Per Ståle» i 2001. Tidligere Det er derfor visjonære politikere Thorbjørn Jaglands berømte den interne humoren går offent- ikke får ordet og mildne stemnin- bistandsminister og ofte er panisk redde «Bongo fra Kongo»- utspill har blitt lig, at problemene oppstår, mener gen, sier Aarebrot og påpeker at den KrF-politiker Hilde for å bli til latter. Og til en egen rap, og ble også tittelen til Aarebrot. morsomme replikken har høy sta- Frafjord Johnson «Landets det er derfor under- en boksamling om – Legehumoren tus på Stortinget. var ikke imponert: trykkende samfunn politiske gullkorn er temmelig rå, og – Politikere må, som et ordspill – Det har en utenriks- ofte karakteriseres av en inspirert Leif «Det fi nnes seg imellom kan på agent 007, ha en «license to be undertone av stig- minister burde av nettopp mange- Magne Lervik. ingen grenser leger vitse om å ta funny.» Noen har klart å oppar- matisering. Dette len på humor. Utspillet «Bongo livet at pasienter. beide seg dette, som Jon Leirfall i er «hottentott»-nivå, holde seg for fra Kongo» har til for hva man Det blir ikke like Sp. Han har lisens på å være mor- og minner meg om god til å kalle Hva man ikke og med sin egen kan spøke med. festlig om man som i Stortinget. sanger som «Jeg har kan vitse om side på oppslags- vitser om sånt i et Men at Bjarne Håkon Hanssen sett en negermann», en president Men rammene for verket Wikipedia Det er når den selskap med syke vitser om stygge feminister på TV sa Frafjord Johnson ‘Bongo fra hva man kan spøke på nettet. interne humoren folk. Poenget er at blir «forferdelig.» Og da Kåre Wil- til VG og la til: med blir stadig tran- NRK-mannen hva som er mor- loch ble plassert på fanget til Elisa- – Landets uten- Kongo’» gere, mener Kvalvik, Vidar Brennodden går offentlig, somt avhenger av beth Granneman eller Thorbjørn riksminister burde og frykter at politisk har hatt festmåltid settingen. Den Jagland tok på puppene til Synnøve holde seg for god korrekthet gjør at vi på komiske politi- at problemene interne politiker- Svabø på TV gjorde de seg selv til lat- til å kalle en president «Bongo fra snart bare står tilbake med «under- kerstunts. Carl I. oppstår.» humoren er like ter. Politikere må passe seg for å bli Kongo». Det er forskjell på Jagland buksehumoren». Hagen og Vidar dristig, og hele brukt av komikere, advarer han. og Harald Eia. Jagland er ingen Så når slutter en vits å være Kleppe er andre poenget er at den moromann og kan ikke tillate seg morsom? Svaret er vel når du er i han har laget rap’er om, og låtene er politisk ukorrekt. Den får fritt Maktens mystikk alt mulig. feil ende av den, sier Kvalvik. Hvor har gått som en farsott på nettet. utløp i skjermede sammenhenger – Politikere må takle balansekun- morsomt eller støtende noe er, kom- Hvis all reklame er god reklame, er som på Tostrupkjelleren, hvor det er sten mellom å være nær og fjern. Antitesen til PK mer an på om du har fi ngeren på humor god markedsføring. referatforbud, og det er svært viktig Det har med maktens mystikk å All komedie springer ut av å utfor- avtrekkeren – eller om du er i sik- med slike steder, som skaper rom gjøre. De kan med fordel vise at de dre samfunnsnormene. For det tekornet. Sponheim-rap for utløp. ikke tar seg selv høytidelig, men må er engang slik at nesten alt som – Latter og humor springer ut Unge Venstre åpnet valgkampen passe seg for å bli for folkelige eller er morsomt, er på kanten, skri- av publikums ståsted, stort sett av august 2005 med å gå til angrep Humor er stressavlastning klovner. Kong Olav klarte denne ver kronikkforfatter Atle Kvalvik i noens ubehag. Bare le du, gråten tar på Sp-leder Åslaug Haga i en tulle- Alle yrker har roller som setter balansegangen. Aftenposten. heller meg, pleide bestemoren min rap, hvor Lars Sponheims berømte begrensninger for hva man kan si Det er helt avgjørende hvem som –Humoren er alltid undergra- å si. Og det er denne motsetningen «hver mann sin høne»-sitat går offentlig, og stress oppstår fra disse er avsender og hvem som er objekt vende og ofte diskriminerende. som gjør komedie til en av de tin- igjen i refrenget. begrensningene, sier professoren. for vitsingen, sier Aarebrot. At en Latteren vil rette seg inn mot det gene vi aldri går lei av. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 37

ikke noe som heter vaskehjelp. Det da understreker jeg klart og tydelig ligente og meget viktige debattinn- Men ikke seksuelt, for denslags er te menneske? heter renholdsbetjent. at dette skyldtes ren fl aks. legg om veldig viktige temaer. mannssjåvinistisk! Kun for turer i derfor bruker jeg kun beina eller Jeg foretrekker kjønnsnøytrale Det hender at jeg blir rundban- Jeg passer alltid på å være skog og mark. sykkel på kortere og mellomlange ord. ket i drosjekøen utenfor restauran- høfl ig i hverdagen - i enhver form Jeg respekterer enhver form for turer. På lengre turer bruker jeg Her er i hvert fall litt mer om ten ved 03-tiden i helgene, etter at og sammenheng - men det inklu- seksuell legning. Ja, utenom de buss eller tog. Aldri fl y. Fly er fy. meg selv. Jeg driver mye med jeg har vært inne og fått meg litt derer IKKE å holde oppe døren for jævla pedofi lene, selvfølgelig. De Jeg misliker ord som neger, idrett, men medaljer, pokaler og kildevann og vegetarkost. Men jeg en dame, for denslags er nemlig ønsker jeg å kutte opp i strimler. krøpling/invalid, mongoloid og pengepremier misliker jeg sterkt. anmelder det aldri, for i slike sam- kvinnediskriminerende! Det er Men selvsagt på en human og dverg. Det heter farget, bevegel- Det er en ukultur, alt sammen. menhenger er vi alle ofre. stakkarsliggjøring av kvinner. Ja, inkluderende måte, da. seshemmet/funksjonshemmet, Det viktigste er ikke å vinne, men Jeg avskyr voldsfi lmer, med nærmest klientifi sering, spør du medborger med Downs syndrom å delta. Hvis jeg en sjelden gang unntak av dem som kan kalles meg! Fy! Utdrag fra leser Frank Simonsens og kortvokst. likevel skulle komme i kunst. Quentin Tarantino er en Jeg har ingen kjæreste, men kommentar til en nettsak i Dagbladet om Det fi ns heller skade for å vinne, stor kunstner. Hans fi lmer er intel- jeg lengter veldig etter ei dame. politisk korrekthet «For en kraftfull mann presi- denten har vist seg å være! Han «Så vakre feminister voldtok ti kvinner – det hadde har vi ikke i Norge.» jeg aldri trodd. Vi er alle over- Inkluderingsminisiter rasket og misunnelige.» Bjarne Håkon Hanssen. Russlands president Vladimir Putin «Alle i Utenriks- departementet gikk og sa at nå skal du møte «Hver mann ‘Bongo fra Kongo’». sin høne.» Daværende utenriksminister Daværende landbruksminister Thorbjørn Jagland. Lars Sponheim.

Politkere trenger en «007 license to be funny», mener valgforsker Frank Aarebrot. Det politisk ukorrekte – dristig moro Tor Erling Staff er Norges mest defi nerer politisk korrekt som det politisk ukorrekte — Carl I. Hagen den å aldri stille spørsmål ved «de gode mest korrekte. sakene» fordi man ikke vil bli opp- fattet som slem, skriver Dagbla- – Den homofi le høyesterettsadvo- det. katen Tor Erling Staff er den mest Uttrykket er blitt et effektivt politisk ukorrekte offentlige per- skjellord fra Høyresiden. Hvis noe sonen i Norge, mener valgforsker kan stemples som politisk korrekt, Carl I. Hagen: Tor Erling Staff: Frank Aarebrot. Korrekt. Ukorrekt. er det i utgangspunktet delegiti- Staff er kjent for å forsvare mis- mert og derfor ikke nødvendig å ta likte personer og komme med kon- uttrykket også brukt om personer seriøst, sier Aarebrot. troversielle utsagn, som at hensynet som programmatisk fremmer lite Kritikere av PK påpeker at man Hvorfor ler vi av «Borat»? til barna ødelegger samfunnet eller kontroversielle standpunkter. Kri- kan blir låst i forhold til hva man – Filmen med den praktfulle og hykleri i den amerikanske å forsvare pedofi li. tikerne av den politiske korrekthe- kan mene og si. Debatt er umulig tittelen «Borat: Cultural Lear- kulturen. ten ser fenomenet som en trussel når man ikke kan tenke og utforske ning of America for Make Hagen og Staff: motpoler mot ytringsfriheten, som et tilgjort problemstillinger. Benefi t Glorious Nation of Trusselen Borat – Deretter kommer professor i sosi- uttrykk for en falsk eller misforstått PK skaper dermed et vassent Kasakhstan» vil bli en fulltref- Baron Cohens komikk har brakt almedisin Per Fuggeli med tverso- radikalisme» debattklima fordi det legger førin- fer hos det norske kinopubli- ham en rekke priser og utmer- versløyfen, som sier vi blir syke av ger på hva man kan ta opp og mene kumet, skriver Atle Kvalvik i en kelser. Selv den britiske dron- alt helsepratet. Carl I. Hagen deri- Hersketeknikk noe om. Da kan man ikke tenke, kronikk i Aftenposten. ningmoren sies å være fan. mot er den mest politisk korrekte, Å kalle noe politisk korrekt kan man kan ikke være intellektuelt Han spør hvorfor vi i Norge Myndighetene i Kasakh- mener Aarebrot, til tross for at være ett retorisk forsvar fra noen nysgjerrig. Men Aarebort mener – «i det som aspirerer til å bli stan er ikke like entusiastiske. Hagen har konvensjonelt politiske som anklages for diskriminering beskyldninger om PK tvert imot ”verdens mest inkluderende Såpass gjennomslagskraft har ukorrekte kampsaker som å stoppe eller fordomsfullhet. På den andre øker temperaturen i debatter. samfunn”» - ler så rått av den fi lmen at de truet med søksmål innvandringen. siden kan politisk korrekt retorikk mannssjåvinistiske, rasistiske, og nå kjører fi residers annon- – Frp er populister. Hvis man ser brukes som en herskerteknikk for Mr. Bean bekymret sexfi kserte TV-reporteren fra ser i The New York Times politisk korrekthet (PK) som å har- å stilne kritikk eller sensitive debat- Rowan Atkinson frykter at ram- Kasakhstan. Hvorfor er det supplert med reklamefi lmer på monere med fl ertallet av velgerne, ter, skriver svenske Wikepedia. mene for hva vi kan spøke om politisk ukorrekte morsomt? amerikansk tv – for å under- er de tvert imot politisk korrekte. – Det er fl ertallet av politikere, stadig blir trangere på grunn av Fordi det avslører samfunnets streke at landet ikke består av Så hva er politisk korrekthet? Det debattører, kulturpersonligheter, politisk korrekthet, og var bekym- hykleri, mener han. usiviliserte og fordomsfulle er uansett et relativt begrep. næringslivsfolk med fl ere som i ret overfor de foreslåtte hatlovene Komikeren Sacha Baron analfabeter og bygdetullinger. enhver gitt situasjon avgjør hva i Storbritannia. Der kan vitser om Cohen er kinoaktuell med sin Sist ut er European Center Tabuisering som er politiskt korrekt, og det kan religion, rase og seksuelle minorite- kasakhstanske journalistkarika- for Antiziganism. De krever at Å opptre politisk korrekt er å under- ikke som fenomen settes inn på den ter potensielt straffes med fengsel. tur Borat Sagdiyev denne uken. fi lmen skal forbys i Tyskland, ordne meningene sine en gruppe politiskaehøyre-venstreskalaen, sier Fra parlamentets talerstol stilte han «Provoserende. Farlig. blant annet fordi Borat skryter eller bevegelse. Store Norske Leksi- valgforsker Frank Aarebrot. ifølge BBC følgende spørsmål: «Er Nedbrytende.» Borat er omtalt av at han har arbeidet som kon defi nerer det slik: «PK uttryk- – Men det er typisk venstresiden det ikke slik at et tolerant samfunn med alle disse ordene, lyder «sigøynerfanger», opplyser ker en form for tabuisering av ord, som stempler høyresiden som egois- er et sted hvor man oppfordres til å anmeldelsen på Oslo kinos Kvalvik og fortsetter: bilder eller handlinger som kunne tiske og umoralske, mens høyresiden sette spørsmålstegn ved, kritisere nettsider. Hans satire på – Det er i alle fall garantert komme til å støte enkeltpersoner brøler «politisk korrekt» tilbake. og om nødvendig latterliggjøre et antisemittisme, kvinnehat og ikke siste gang noen vil bruke eller grupper. Ved å uttrykke seg hvilket som helst ideal – og de som rasisme skaper sterke reak- loven for å stoppe kjeften på politisk korrekt skulle man for- Låser debatt? bekjenner seg til dette idealet har sjoner og avslører fordommer en komiker. hindre diskriminering. I Norge er Bloggeren Heidi Nordby Lunde lik rett til å forsvare sine syn?» 38 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Rutinearbeid i HR-avdelingene

orske bedrifter overbyr hverandre i kampen om de INNLEGG Nbeste hodene. Men kanskje burde de heller sett på hvordan ■ Av Roy S. Torheim de organiserer sin egne HR-avde- Administrerende direktør linger, slik at de klarer å dyrke Personec AS frem de beste talentene selv. Mange norske bedrifter bekymrer seg for hvor de skal «Ved å frigjøre fi nne dyktige og kompetente tid til kreativitet mennesker i fremtiden. Et eksempel er ingeniørfagene hvor og nytenkning vil mangelen på dyktige ingeniører HR-avdelingene bli har medført at entreprenør- selskapet Mesta i vår lot være kraftsentra som Ved å frigjøre kreativitet vil HR-avdelingene få gjort det de egentlig skal, nemlig å skape fornøyde og kompetente å delta i et anbud på nesten kan gjøre det de medarbeidere. en milliard kroner. Dagens Næringsliv fortalte også i august er der for: Å skape lig på det essensielle; det at de grad bli et verktøy som støtter du på treningen, og overlater om prosjektledere i byggebran- mer kompetente, riktige folkene gjør de riktige bedriftens forretningsstrategi. papirarbeidet til hjelpeapparatet sjen som ble tilbudt 300 000 tingene på en best mulig måte. Når HR-avdelingene kun bruker ditt. Bedrifter som prioriterer kroner i «sign on fee» for å skifte mer fornøyde og For fl ertallet av norske selskaper 31 prosent av tiden til strate- HR-arbeidet riktig styrker sin jobb. Også IT- og oljebransjen mer motiverte dreier HR-funksjonen seg om gisk, kompetansebyggende og konkurransekraft. Resultatet sliter med å fi nne nok kompetent lønnsadministrasjon, reisereg- bedriftsutviklende HR-arbeid, er blir kostnadsbesparelser og økt arbeidskraft. Men handler alt medarbeidere» ninger, oppdatering av personal- det et klart signal om at her bør inntjening. om utdanning, kompetanse og håndbøker, administrasjon av bedriftsledere våkne opp. Andre land har skjønt dette: I rekruttering? Eller handler det bil- og telefonordninger, og ikke Hvem har sagt at lønnsutbeta- USA setter syv av ti bedrifter ut også om organisering? til å rekruttere den rette kunn- minst; administrasjon av admi- linger, reiseregninger og produk- de administrative rutinene knyt- Bekymringen for manglende skapen, må de selv kjenne til og nistrasjonen. Analysebyrået Aara sjon av rapporter skal ligge hos tet til HR-funksjonen. I Tysk- kompetanse har langt på vei forvalte sin egen kunnskap. gjorde nylig en undersøkelse HR-avdelingen? Ved å frigjøre land gjør fi re av ti bedrifter det vært rettet mot utdanningsin- Norske bedrifter bruker årlig blant mer enn 150 norske bedrif- tid til kreativitet og nytenkning samme. I Norge er tallet under stitusjonene. Men det er også milliarder på personaladmi- ter for å kartlegge tilstanden til vil HR-avdelingene bli kraftsen- en av ti. andre utfordringer. For hvordan nistrasjon, videreutdanning, norsk HR-arbeid. Undersøkelsen tra som kan gjøre det de er der Norge blir i stadig større grad kan bedriftene vite hva slags kursing og så videre, under sam- fastslår at HR-avdelinger i gjen- for: Å skape mer kompetente, jobbsøkernes marked. Det betyr kompetanse deres fremtidige lebetegnelsen HR. Dessverre nomsnitt bruker 69 prosent av mer fornøyde og mer motiverte at lojaliteten til arbeidsgiverne ansatte trenger. Og hvilken brukes mye av disse pengene sin tid på slike nevnte rutinepre- medarbeidere. Det er fristende trolig vil synke. Dermed vil det kompetanse vil norsk næringsliv feil. gede oppgaver. å trekke en sammenligning til bli enda viktige å tilby menings- være avhengige av i fremtiden? En forsvinnende liten del av Her ligger det et enormt idrettens verden. Skal du vinne fulle arbeidsoppgaver og utvi- For at bedrifter skal bli i stand disse milliardene brukes nem- potensial. HR bør i langt større en OL-medalje så fokuserer klingsmuligheter i selskapene.

5FMF
.PCJM
#FESJGU )WPS
WJLUJH
FS
NPCJMLPTUOBEFOF
GPS
EJO
CFESJGU

4POZ
&SJDTTPO
,J
FS
FO
BWBOTFSU
PH
4POZ
&SJDTTPO
,J
TUJMGVMM
UFMFGPO
NFE
BMU
EV
USFOHFS
GPS
Ì
4POZ
&SJDTTPO
,J LVOOF
VUOZUUF
*OUFSOFUU
PH
TZOLSPOJTFSF
 
FLT
NWB EJO
LBMFOEFS  
FLT
NWB

.JOTUF
UPUBMQSJT

NOE 4POZ
&SJDTTPO
,J
FS
FO
QSPGG
PH
.JOTUF
UPUBMQSJT

NOE  
FLT
NWB LPNQBLU
UFMFGPO
NFE
$ZCFSTIPU
 
FLT
NWB  
NFHBQJLTMFST
LBNFSB

5FMF
#FESJGU

5FMF
#FESJGU
o
GPS
EFN
TPN
SJOHFS
MJUF o
GPS
EFN
TPN
SJOHFS
NZF .ÌOFETQSJT
  .ÌOFETQSJT
  .JOVUUQSJT
GSB
 
o
  .JOVUUQSJT
GSB
 
o
  5FMF
#FESJGU
*OUFSO
 5FMF
#FESJGU
*OUFSO
 4UBSUQSJT
  4UBSUQSJT
  4.4
  4.4
  ..4
  ..4
 

5JMCVEFU
GPSVUTFUUFS
UFHOJOH
BW
5FMF
#FESJGU

BCPOOFNFOU
5JMCVEFU
GPSVUTFUUFS
UFHOJOH
BW
5FMF
#FESJGU
BCPOOFNFOU
NFE

NOE
BWUBMFUJE
NFE

NOE
BWUBMFUJE

4BNUBMFS
NFMMPN
5FMF
NPCJMBCPOOFNFOU
TPN
MJHHFS
QÌ
TBNNF
GBLUVSB
4UBSUQSJT
LS
 
QFS
TBNUBMF
5FMFGPOFO
FS
PQFSBU“SMÌTU
J
BWUBMFUJEFO
"MMF
QSJTFS
FS
FLT
NWB
'SBLU
UJMLPNNFS "CPOOFNFOUFOF
LBO
PHTÌ
LK“QFT
GSJUUTUÌFOEF

#FTUJMM
QÌ
XXXUFMFOPCFESJGU
FMMFS
SJOH
TBMHTTVQQPSU
QÌ

IWFSEBHFS
NFMMPN

o
 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 SAMFUNN 39 UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Tom Bolstad skriver her om hvordan man kan få til et velfungerende strømmarked, og hevder at politikerne har et ansvar for å rydde opp og regulere markedet. Tom Bolstad er administrerende direktør i Bedriftsforbundet. E-post: [email protected]

FOTO: ALF OVE HANSEN/SCANPIX

Strømmarkedet vil fungere bedre dersom vi sørger for at det også utbygges kraftproduksjon med andre kilder enn vannkraft, spesielt gass, skriver Tom Bolstad. Her fra Kårstø-anlegget. Strømmarked til besvær eninger om kraftmarke- triktspolitikk, kommuneøko- for en utbygger å tro på vedva- Jeg tror faktisk ikke disse utbyg- Bedre transportkapasitet det er det mange som har nomi, offentlig eierskap, offent- rende høy kraftpris i mange år gingen hadde skjedd dersom For det tredje vil markedet Mnå i høst. Ytterfl øyene er lig eierstyring og fattigdoms- og fremover, når utbygger vet at politikerne hadde abdisert den fungere bedre om vi forbedrer og markedsliberalister som tror at sosialpolitikk. Vi kommer heller egen utbygging vil øke tilgangen gangen og sagt at dette får bygger ut transportkapasiteten markedet ordner opp i alt, og ikke utenom at vannkraftpro- på kraft og bidra til å bringe markedet ta seg av. Samfunnet både med utlandet og ikke minst på den annen side er de som dusentene utnytter en råvare prisene nedover. Det enkleste for utnyttet den konkurransefordel nasjonalt. Nettet har i dag fl ere lengter tilbake til offentlig regu- som tilhører fellesskapet (natur å sikre en vedvarende høy pris på naturen har gitt oss. fl askehalser som fører til at deler lering. Midt imellom et sted står og nedbør), og at fellesskapet egen produksjon, er å ikke bygge av landet ikke får nok kraft og til de som tror at litt statsstøtte til forventer at de yter noe tilbake ut ny produksjonskapasitet! Kraft fra fl ere kilder at enkelte produsenter står urime- pelletsovner og vindmølleparker utover å betale skatt som alle Kunnskapen om hvordan vi For det andre vil markedet lig sterkt i enkelte deler av landet. løser problemet med mangel på andre og ta ut høyest mulig bør våge å tenke fi nner vi i vår fungere bedre dersom vi sørger kraft og høye kraftpriser. gevinst til sine eiere. egen nære historie. Etter hvert for at det også utbygges kraft- Nasjonalt eierskap som vi fi kk fart på landet og produksjon med andre kilder enn Det siste vi må passe på er Politikernes ansvar Økt kraftproduksjon ikke minst industri og nærings- vannkraft, spesielt gass. I dag dominerende nasjonalt eierskap Strømmarkedet fungerer ikke så Det første politikerne må rydde liv etter krigen, fi kk vi et stort bruker alle norske produsenter til kraftressursene. Jeg har ingen bra som det bør gjøre. Et velfun- opp i er tilbudssi- kraftunderskudd. den samme råvaren vann. Det tro på at markedet klarer å sette gerende marked forutsetter lik den. Alt tyder på Tiden for de store ville derfor være rart om ikke riktig pris på allerede utbygde makt hos selger som kjøper og at markedet ikke «Enhver som vannkraftutbyg- norske kraftprodusenter utnytter kraftverk. Fattige fylkeskom- lik tilgang på informasjon. Slik vil sørge for at det gingene kom. denne særstillingen de har i det muner som solgte sine kraftverk er det ikke. Mindre virksomheter blir bygd ny kraft ønsker å gjøre Dette var utbyg- internasjonale kraftmarkedet. til «markedspris» for noen få år har i likhet med forbrukerne av betydning, det noe med strøm- ginger som ble Vannkraft kan reguleres i løpet av siden, har i dagens strømmarked selvfølgelig ikke samme makt vil si nok kraft til gjort for å skaffe minutter, i motsetning til atom- smertelig erfart at de gjorde en i kraftmarkedet som produsen- en pris som gjør markedet mengder med og kullkraftverk hvor det tar svært dårlig handel. Markedet tene. Det åpner for at den sterke at vi kan utnytte risikerer å billig kraft, og dager å regulere produksjonen. evner ikke å fi nne nåverdien på parten bevisst eller ubevisst vår komparative ikke for å maksi- I tillegg har norske produsen- et kraftverk som vil produsere utnytter sin sterkere posisjon til fordel som kraft- havne i en mere utbyttet for ter den unike muligheten til å strøm til «evig» tid. Derfor må egen fordel. nasjon. Dette produsentene. ha kraft på lager i magasinene, hjemfallsretten forsvares. Politikernes fremste oppgave markedet klarer henge myr av Dette er kraftverk i motsetning til for eksempel blir derfor å forbedre konkur- rett og slett ikke å politikkområder som i dag produ- svenske vannkraftprodusenter Konklusjon ransen og agere på de områdene ta denne risikoen serer kraft nesten som i stor utstrekning har gjen- Vi vet hva løsningene på utfor- hvor markedet fungerer dårlig og tenke langsik- som mange gratis og som vi nomstrømskraftverk uten maga- dringene er, men det krever poli- eller overhodet ikke fungerer. tig avkastning. har sterke fremdeles bygger siner. Det er all grunn til å tro tisk mot å handle. Våre politikere Problemet er at enhver som Det byr på en stor del av vår at norske produsenter utnytter må være mer opptatt av langsik- ønsker å gjøre noe med strøm- store utfordringer meninger om.» velferd på. dette til egen fordel. I stedet for tig politikk, og å bygge landet markedet risikerer å havne i en å ta beslutninger Disse utbyg- å tappe av eget varelager, kan de enn å kommentere siste utspill i hengemyr av politikkområder om store utbyg- gingene kom importere billig kraft om natten media i samsvar med det de tror som mange har sterke meninger ginger på grunnlag av en pris fordi politikerne hadde mot til fra Kontinentet og selge denne fl est velgere mener. om: Naturvern, CO2, kvoter, som fastsettes minutt for minutt å satse på noe som opplagt var videre til oss for samme pris alternative energikilder, dis- på en kraftbørs. Det skal litt til samfunnsøkonomisk lønnsomt. som norskprodusert kraft. Hjemmekinosystem klargjort for nettverk. Sophisti nettverks hjemmekinosystem representerer en JVC-revolusjon innen audiovisuell underholdning. Elegante DVD-systemer som kopler deg til resten av verden. Ved enkle tastetrykk kan du hente inn digitale bilder, filmer og musikk som du har lagret på en eller flere PCer i ditt lokale nettverk. Kan koples til nettverk via kabel eller trådløs Ethernett adapter (ekstrautstyr). Kinolyd – nesten uten kabler? Sophisti nettverks hjemmekinosystemer benytter ikke bakhøyttalere, men en spesialkonstruert direktedrevet DD-senterhøyttaler som gir full surroundgjengivelse – uansett hvor i rommet du måtte befinne deg.

DD-3 / DD-8, nettverks hjemmekino systemer. Totalt 200 watt – FM/AM – Støtter LAN og USB Hosting (USB 2.0 full hastighet) – Dolby Digital – DTS og Dolby Pro Logic II – Spiller video- stillbilde- og musikkfiler fra PCer tilkoplet via Ethernet – HDMI digital utgang med videosignalkonver- tering til 720p – Direktedrevne DD-fronthøyttalere (DD-3) – Gulvstående 2-veis fronthøyttalere (DD-8, som vist på bildet) – 16 cm slank aktiv subwoofer.

LCD TV. Velg gjerne blant testvinnerne: JVC LT-32X70BU, Best i test, Hjemmekino nr 07, 2006, TV2 hjelper deg. JVC LT-40S70BU, Best i test, www.forbruker.no, "Fløyelsbilder", Lyd & Bilde nr 5-06.

www.jvc.no JVC Norge AS – Tlf. 33 36 16 00 – [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 41 Amerikanerne ville ha opsjonsavtale Statens eierskap et hett tema TIDLIGERE Telenor-sjef mange millioner i lønn. Ifølge var et klart ønske fra dem at STØRRELSEN på det statlige eierskapet er et hett tema i sluttrun- Tormod Hermansen er kritisk Hermansen er det amerika- lederne skulle ha insentiv- den av arbeidet med Eierskapsmeldinga som den rød-grønne regje- til opsjonsavtalen som hans nerne som har fremprovosert ordninger som opsjonspro- ringen legger fram om kort tid. etterfølger og lederteam i Tele- en opsjonsavtale i Telenor. grammer, sier Hermansen til Ifølge Dagsavisen har SV tidligere gått inn for å kunne øke statens nor har sikret seg, og skylder – Da vi var ute og solgte inn Dagsavisen. eierandeler i viktige og store selskaper og fl ere representanter fra de på amerikanske investorer. Telenor ved børsnoteringen, Tormod Hermansen mener andre partiene skal også være positive til en slik næringspolitikk. I det siste har det stormet var det et gjennomgående Telenorstyret kunne gjort en - Vi vil holde muligheten åpen for å vurdere statlige oppkjøp. Staten hardt rundt Telenor-sjef Jon spørsmål fra de store ameri- bedre jobb, og at opsjoner ikke skal ikke kjøpe seg opp bare for å bli stor eier, men hvis det vurderes Fredrik Baksaas’ opsjonsav- kanske og britiske investorene er den riktige måte å lønne som strategisk riktig. I andre selskaper som har mindre strategisk tale, som sikrer ham og fl ere hva slags kompensasjonsord- toppledere i statseide selska- interesse, kan det være aktuelt for staten å selge seg ned, sier SV’s av topplederne i selskapet ninger lederne hadde. Det per på. representant i næringskomiteen, Aud Kvalvik til avisen.

DET SKJEDDE — neste uke SUDOKU nr. 63 Søndag 26. ■ i 1960 ble Mauritania selv- Fredag 1. stendig Konrad og Kurt har navnedag. Arnold og Arnt har navnedag og ■ i 1975 erklærte Øst-Timor seg Ukeavisen Ledelses Sudoku ■ i 1869 ble dronning Maud født det er nasjonaldag i Romania og i selvstendig fra Portugal er håndlagede fra Japan, og ■ i 1924 ble Mongilia erklært Den sentralafrikanske republikk. sponses av Agresso AS, som selvstendig stat ■ i 1835 ble Karoline Bjørnson leverandøren av ERP-løsninger ■ i 2003 hadde Concorde den Onsdag 29. født som ikke går ut på dato. siste fl yvetur noensinne Sofi e og Sonja har navnedag og ■ i 1952 annonserte Danmark det er nasjonaldag i Jugoslavia. at den først suksessfulle kjønns- Mandag 27. ■ i 1877 demonstrerte Thomas skifteoperasjonen var utført Sudoku spilles slik: Torlaug og Torleif har navnedag. Edison fonografen for første ■ i 1982 ga Michael Jackson gir 26 3 1 Fyll rutene med tallene ■ i 1896 ble Kristiansand– gang ut singlen «Thriller» 847fra 1 til 9 slik at hver Byglandsfjordbanen åpnet ■ i 1932 ble Jacques Chirac, rad, kolonne og boks ■ i 1909 ble Bergensbanen fransk president, født Lørdag 2. (3x3 ruter) har kun én 837 9 forekomst av hvert tall. offi sielt åpnet av kong Haakon ■ i 2001 døde musikeren Borghild og Bård har navnedag og ■ i 1912 etablerte Spania to George Harrison (The Beatles) det er nasjonaldag i Laos og i de 15Vanskegrad: Lett protektorat på nordkysten av Forente arabiske emirater. Løsning på nr. 62: Torsdag 30. ■ 948 Marokko i 1804 lot Napoleon I seg 735869214 Anders og Andreas har navnedag. krone til keiser 23981724635 Tirsdag 28. ■ i 1874 ble Sir Winston Chur- ■ i 1963 startet BBC dag- 264135897 Ruben og Rut har navnedag og chill født lige fjernsynssendinger i 8269857941326 ■ 342687951 det feires nasjonaldag i Albania og i 1922 ble det norske Vin- Storbritannia 196352748 i Mauritania. monopolet opprettet ■ i 1975 ble monarkiet avskaffet 641 623418579 ■ 1866 Bibliotekpioneren ■ ii 1967 ble Sør-Yemen selv- i Laos, og kommunistene tok 478593162 56 28519276483 Haakon Nyhus ble født. stendig makten © Puzzler Media Ltd, www.puzzler.co.uk

PersonalForum 28. – 30. november 2006 «Mellom drøm & dilemma»

Møt kjente foredragsholdere som: Bjørn Alterhaug, John Pål Inderberg, Anne Aasheim, Vicky Wrigh, Jørgen Hanson, Lene Mürer, Helge Hasvold, Jostein Stokkan, Odd N. Trender, Jason Jennings, Erik Dale, Sigurd Vik, Liv Ellen Kaldager, Lena Nevander Friström, Dr. Peter Senge, Hege Brende, Chris Brewster, Ivar Frønes, Thomas F. Borgen, Kevin Warwick og møt årets PF-kunstner Jan Brænde Konferansen À nner sted på Rica Hell v/Trondheim

Gå inn på www.hrnorge.no og meld deg på i dag. 42 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Opsjoner for en halv milliard LISTEN av amerikanske toppledere gevinster. ETIKK & som har fått opsjonsavtaler med Karatz må betale tilbake 13 milli- manipulerte tildelingsdatoer blir oner dollar han tjente som følge stadig lengre. Bruce Karatz i bolig- av den selektive dateringen av fi rmaet KB Home har opsjoner for opsjonene. Likevel bør han klare seg 70 millioner dollar. Nå må han gå av godt, ifølge E24 tar han med seg en SAMFUNNS- etter at en intern gransking viser at sluttpakke på 80 millioner dollar, en han og fl ere andre i fi rmaet har valgt pensjonspakke til 25 millioner dollar, tildelingspunktet for sine opsjoner samt aksjeopsjonene for 70 milli- med for stor omhu. Dermed har de oner dollar. Alt i alt en avskjedspre- kunnet innkassere gedigne opsjons- sang til over én milliard kroner. Bruce Karatz har oppsjoner ANSVAR for 70 millioner dollar.

FOTO: JON SOOHOO/SCANPIX –Tollbarrierer opprettholder fattigdom ■ Eksportsubsidier gjør produsenter i rike land i stand til å under by u-landenes produsenter på deres egne hjemmemarkeder. Afrikanske melkebønder har ingen sjanse til å konkurrere med europeiske. ■ Høye tollbarrierer kan samtidig hindre u-landene i å få tilgang — Absurd, mener Kirkens Nødhjelps generalsekretærr Atle Sommerfeldt. til markedene i den rike delen av verden. motsatte, nemlig som et tegn på at u-landene ikke lenger vil la Wash- ■ Dette er reguleringsmekanismer som hindrer handel, og ington og Brussel bestemme alle vilkårene for verdenshandelen, sa dermed kampen mot fattigdom i mange land, mener HSH. Kirkens Nødhjelps generalsekretær FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Atle Sommerfeldt. Organisasjonen — Motstanden i landbruket er med på å hindre utvikling gjen- er ett eksempel på dette, den tiden har engasjert seg sterkt i den norske nom handel trukket frem: De rike det tar å importere en vare til landet debatten om rettferdig handel. Atle mot å bygge ned de norske landenes importrestriksjoner, de er et annet. En vare som bruker en Sommerfeldt har jevnlig gitt uttrykk toll barrierene gjør Norge til et samme landenes rundhåndede dag eller to gjennom tollen i de rike for behovet for en avtale hvor de fat- hinder for en rettferdig verdens- eksportsubsidier, og de vestlige landene, kan bruke fem ganger så tige landene blir gitt rettigheter de importørenes varierende vilje til å lang tid i mange fattige land. ikke har i dag. I det ligger en klar De rike landenes utviklingshjelp bør handel. Dermed blir vi også et ta etiske hensyn når de gjør avtaler – Denne tidsbruken påfører mot- kritikk av både de rike landene i rettes mot de sidene av samfunnet som kan gjøre mottakerlandet bedre i stand hinder for utvikling i fattige med underleverandører i fattige taker og sluttbruker utgifter som sin alminnelighet, og av de norske til å drive eksportindustri og handel, land som strever med å fi nne land. bare resulterer i standpunktene i forhandlingene. mener Uri Dadush, verdensbankens Samtidig må at økonomien for- – Det er absurd når de fattige direktør for internasjonal handel. markeder for både landbruks- også de rike lan- «Den norske verres ytterligere, landene ikke engang får adgang til produkter og industrivarer. denes utviklings- og som bidrar til sine egne markeder, sa Sommer- brukbare eksportmuligheter, som hjelp rettes mot de handels næringen å skremme vekk feldt, og nevnte som eksempel at du eksempelvis Nicaragua og Guate- AV DAG HÅKON HELLEVIK sidene av samfun- må se på seg selv investorer, frem- kan fi nne smør fra EU på frokost- mala, er i dag «ikke fattige nok» [email protected] net som kan gjøre hevet Dadush. bordene på hoteller i Afrika. til å få tilgang med sine produkter mottakerlandet som et redskap – Dette er – Melkebøndene i Kenya har ikke hos oss. Dessuten må regler som Det sier administrerende direktør bedre i stand til i arbeidet for at imidlertid ikke en sjanse til å konkurrere i sitt eget skiller mellom råvarer og bearbei- Vibeke Hammer Madsen i Handelens å drive eksportin- bare et tema for land, fordi de europeiske eksport- dede varer bygges ned. Et land som og Servicenæringens Hovedorganisa- dustri og handel, FN skal klare dem som driver subsidiene gjør EU-produktene Uganda kan for eksempel ekspor- sjon (HSH). Organisasjonen benyttet fremhevet Uri tusenårsmålet utviklingshjelp, altfor billige. På samme måte har tere appelsiner til Norge, men vi set- sin årskonferanse til å fortelle hvor- Dadush, verdens- det er også noe jeg sett kyllingprodusenter i Ghana ter foten ned hvis de ønsker å selge dan Norges motstand mot å bygge bankens direktør med å halvere regjeringene i de tape for frosne europeiske kyllinger. oss juice, sa Atle Sommerfeldt. ned handelshindringene gjennom for internasjonal fattigdommen fattige landene Hvordan skal disse kunne ekspor- Den norske handelsnæringen Verdens handelsorganisasjon (WTO) handel. selv må forstå, tere seg ut av fattigdommen, når de må se på seg selv om en del av bidrar til å opprettholde fattigdom- – Mottakerlan- i verden innen og ønske å gripe ikke engang kan selge til kunder kampen mot fattigdommen i ver- men i svært mange utviklingsland. dene må hjelpes fatt i. De må selv i sitt eget nabolag? Eksportsubsi- den, mener han. – Vi ønsket å få frem den norske til å sette opp år 2015.» bidra til å fjerne diene bare må vekk, de er direkte – Næringen må organisere sin dobbeltheten, sier hun. logistikksyste- næringshin- vanvittige, mente han. egen kamp mot eksportsubsidier – Det er riktig nok at Norge har mer og annen drende byråkrati, og tollbarrierer som ødelegger for avtaler om markedsadgang for en infrastruktur, og til å etablere og de må selv avstå fra å bygge opp Ikke fattige nok næringslivet i fattige land. Sam- rekke av de aller fattigste landene gode offentlige institusjoner som sine egne handelshindringer, sa I Norge er det innført produksjons- tidig må norsk handelsnæring i verden, de såkalte MUL-landene. eksempelvis et funksjonelt tollve- Uri Dadush. tak som gjør at norske bønder ikke bidra til å sikre miljøstandarder og Samtidig opprettholder vi imidler- sen, påpekte han. dumper varer på verdensmarkedet grunnleggende sosiale rettigheter tid tollsatsene i forhold til land som Et fellestrekk ved mange fat- Får ikke bestemme alt på samme måte, men det forhindrer hos leverandørene i sin egen pro- er litt mindre fattige, men som også tige land er at det offentlige legger De fastlåste WTO-forhandlingene ikke at også Norge holder mange u- duksjonsrekke. Se på dere selv som lider under å bli utestengt fra godt begrensninger på næringslivet, i den såkalte Doha-runden blir tatt landsprodusenter borte fra vår egne et redskap i arbeidet for at FN skal betalende markeder i rike land. noe som gjør fattigdommen enda som et tegn på at arbeidet for en fri- markeder. klare tusenårsmålet med å halvere vanskeligere å komme ut av. Skat- ere verdenshandel er i ferd med å – Vår ordning med gunstige fattigdommen i verden innen år Målrettet u-hjelp tesatser som gjør det umulig å være bryte sammen. Men stillstanden i betingelser for import fra MUL-lan- 2015, lød oppfordringen fra gene- På konferansen ble tre forhold som næringsdrivende uten å bryte loven drøftingene kan også ses på som det dene må utvides. Mange land med ralsekretæren i Kirkens Nødhjelp. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 43

kende ansiktsslør. Dette har ført Politikere Akhtar Chaudhry mener Siemens-skandalen vokser til mange tilbakemeldinger. muslimske kvinner bør unngå – Mange muslimer som er SV- ansiktsslør . I FORRIGE uke ble 30 bygnin- Fem personer er varetekts- mot slør medlemmer, har reagert. Noen ger og boliger tilknyttet den fengslet i forbindelse med kor- FLERE politikere hevder muslim- er enige med meg, andre uenige, tyske elektro-giganten Siemens rupsjonsmistankene. Foreløpig ske kvinner ikke bør bruke slør sier Chaudhry til Dagsavisen. Nå gjennomsøkt av politi og skat- er ledelsen i Siemens kun å anse som dekker hele ansiktet. får han støtte fra andre politikere. teeksperter i en razzia. Selskapet som vitner i saken. Akhtar Chaudhry (SV) har på – Slør er problematisk i et mistenkes ifølge Aftenposten Også i Norge har Siemens sin hjemmeside skrevet et inn- åpent samfunn og gir problemer blant annet for korrupsjon i vært innbladet i økonomisk rot. legg om bruk av ansiktsslør. Han med identifi sering, ved muntlige forbindelse med OL i Athen, og Etter at en ansatt i Siemens vars- hevder at muslimer som ønsker å eksamener, og i yrker der man minst 100 millioner euro kan let om at bedriften overfakturerte delta fullt ut i det norske samfun- samhandler med andre mennes- være gjemt unna på hemmelige Forsvaret, fi kk vedkommende net bør unngå å bruke heldek- ker, sier Saera Khan (Ap). konti i utlandet. sparken.

FOTO: IDA VON HANNO BAST/SCANPIX Korrupsjon var ikke tema KORRUPSJON er et av de sterkeste hindrene for et fungerende næringsliv og dermed for økonomisk vekst i en lang rekke fattige land. Når eksempelvis Transparency International offentliggjør sin liste over verdens mest kor- rupte land, er det en åpenbar omvendt propor- sjonalitet mellom korrupsjon og økonomisk utvikling. Dette var imidlertid ikke tema på HSHs konferanse om global handel. – Vi tok det ikke opp fordi vi ikke ønsket en debatt hvor korrupsjon kunne bli en unnskyld- ning for ikke å handle med bestemte land, sier Vibeke Hammer Madsen. I andre sammenhenger er dette et tema orga- nisasjonen er svært opptatt av, bedyrer hun. – HSH har et samarbeid om å fremme norsk handel i en del av Norads samarbeids- land, og i den sammenhengen er åpenhet et av de forholdene vi legger vekt på. Hvis vi skal promotere handel mellom Norge og eksem- pelvis en bedrift i Vietnam, så skal det være åpenhet om og kontroll av pengestrømmen i bedriften, nettopp for å motarbeide korrup- sjon, understreker hun.

- en jubileumsbok om kommersialiseringen av Internett i Norge 1995-2005

>ciZgcZii]VgYZÒc^i^ki`dbbZi[dg€Wa^#>c\ZcVcZg]kdgYZi^cZhiZ€gZcZ k^aiVdhh#BZcZgYZicdZYjajgZge€dbYZi^[³ghiZ!ÒccZgYjYZi]Zg#

;jhZgji\^iiVk 8dc[Zii^d\BZY^V;gdci E:EH>K6CI;DG H>IIC:IIHI:9 =:9:G¢G: =:9:G¢G: ¤LH?= =KBBJ7==;D HEI?D= B6G8:AA:>A>ÜC=D; ciZgV`i^k [dgihZiiZg ^ hVbbZ hedg hdb 9ZikVg^&...Vi6;GDCI ?BBKIJH7I@ED%H;JKI@0 ciZgcZii¼WaZ cZii]VcYZaZch WZ\nccZahZ `jccZ YZi k^g`Z djndj iZ`cdad\^!YZh^\cd\^Y‚!Wgj`Zg\gZchZhc^iid\€gZihcZiihiZY# hZ\hdb»>I"WgVch_Zch[V\a^\ZhkVge€DhXVg¼#=ZYZgh" 9^\^iVa_j^XZÄbV`Zhn hdbdbYZi]Zgh`ZiZc»WZYgZbZYi^a\^kZahZ D<;>@@>I>AA:<< higViZ\^Zgd\jik^`a^c\h" EZeh^kVci[dgh^iicZiihiZYd\Ò``^i^aaZ\\h`gni[dg eg^hZcYZiiZ€gZi\^``i^a»9jgVXZaa"\g“cYZgZc¼AVgh VaaZk€gZbdW^aZ>ciZgcZiieaVcZg! Zci^a€g'%%%`jccZ^``Zk²giWZYgZ#B^Yi^ cZgVO:9!i^adkZg[Zbi^ Zcci^aaViZahZÄ]daYc^c\¼bZY]Zchnci^aWaVci jicniiZahZcVkbZY^Zi#BZYanYd\WZkZ\ZahZ^W^aYZcZ 7ZgcVgYHiZZcd\9^cH^YZbdiid`eg^hZc[dg€gZihcZiihiZY#ugZih>ciZgcZiieZghdcWaZVYb^c^higZgZcYZY^gZ`i³g^DeZgV BdcgVY@gd]c!`Vch`_ZWZhi`_Zcihdb\g“cYZgZcVk DeeiV`i jggZciZg!YZcÒch`ZbdW^aedgiVaZcHd 8DB i³ghiZ`dc` VccZiWgj`Vk\_ZiiZ`dc`jggVchZg^bVg`ZYhÄ kVgYZiiZcZhiZchdb€»hZgZ`aVbZÒabe€cZiiZi¼!]Zi Hd[ilVgZ!?dcH#kdcIZioX]cZg#HdbZcÓZ^eZiZVkhajic^c\WaZ€gZihjcYZgh`jYYhWZYg^[ie€>ciZgcZii`€gZi#CZiiVk^hZc egdh_Z`iZgkZgYhZiiZhZcVkk€gZ h €heg^c\ZbZY#C€ZgYZidb€ Cdgh`9ViV!BnXgdc!I^`^"9ViVd\C8CDG#?jgnZch

8:# ZaaZWZ^c >

d\ÒcVch^ 2005 – Den som ler sist best VaZ_j^XZgVh`Z [³g^c\Zc# ;dgWgj`ZgdbWjYZi WZ\nciZ ZiiZg YZi#H^YZcZkVgegdYjhZgiVkBZY^V;gdci!hdbhZcZgZ d\HDA!bZY]Zc]daYhk^h@cji>kVgH`Z^Yd\@g^hi^cH`d\ZcAjcY!iV``Zi]³Ó^\cZ^i^aYZccZeg^hZc!d\\VYZck^YZgZi^a 2005 – Den som ler sist best WZ\gjccZahZkVgVi@gd]ckVgZcjhideeZa^\>I"\g“cYZg Z`gdcZg#9ZiiZ\^gYZcY^\^i YVcY_j^XZ#Xdb^a³eZiVk 9?J b^aa^VgYZgcdgh` WZh`g^kZg]kdg h€[dgihdbbja^\#:cegZhhZbZaY^c\ ]kZgi€WgnhZ\!d\^\_ZckVgYZiDA8hdbb€iiZ d\h€Ò``jibZg`ZahZg^8VccZh[dgYZiiZVgWZ^YZi# ?VcBdWZg\^IZaZcdgCZmiZa# hdb]VYYZh³g\Zi[dgZcdgbibZYcnh`Vec^c\^Cdg\Z# \_³gZ€[€aZkZgijigjaa^c\heaVcZcZ d\`g^c\`VhiZi#BZYW³ghcdiZg^c\ H@GNI;DG igViZ\^h`ZhVihc^c\ZcZgYZÒcZgi jcc\_ZaYZ#H?DC cZii]VcYZahV`i³gZcZ[Vcih^c[dgb# ?jgnbZYaZbbZi?³gcHX]dao[gVK^gijVaciZgcZii#;aZgZ Vk YZ bbh"i_ZcZhiZg! aVchZgZaZkZcYZ [dgc³nYZbZY€gZihe€bZaY^c\Zgi^a

d\[Zbi^Wa^gi^a]jcYgZd\[Zbi^^ YedgiVaZci^aHdcZgV

@ >G: :9H9 ‹MODENT› G@ biZc![ZbiZcWa^gi^a[Zbi^ jbi^aVcY#KZgY^Zce€OZ i^a[Z b^c^b hidgZiVaZciZcZ^gZ`aVbZWng€ZcZaZhiZ^``ZZc\Vc\ 6 gWa^g aZg^ k^hiZ W€YZ `kVa^iZi d\ bVc\[daY# 7dg\bd bZciZ ;ZbeZghdcZ gZc `jcYZWVhZgd\eVgicZgVkiV B j^XZ"`jaij i ÒghibdkZgVYkVciV\Z¼[dgbZgY_ ^c\ZckZ^i^aWV`Z#>a³eZiVk`dg ZiVkhZ`hb€cZYZg#IZbedd\» he^ccZgWV`^]dYZie€bVc\Z#9ZiZg ZÄedhi# ^b^YaZgi^YVihZakdbcZiigZ`aVbZckVgWa^iiWZYgZ!kVg G: a³e ZgZcc€d\ IcWhjc[Zab³h JICNII:AH:C6K ]jcYgZbdW^a>ciZgcZii" a^\\ VaI^bZh[dgiZaaZgVic²gbZgZ[Zb jci_jZid^\_Zc# gVh`i#:cVgi^``Za^;^cVcX^ \cZhigZaVchZg^c\hVkiVaZg#9ZiZg` YZiZihidgi[dgWZYg^c\hediZch^Va# gh^c[dggZic^c\hbdYZaa# i^YiZ HZeiZbWZg &... hViiZ `db^`ZgZc ?d]c 8aZZhZ ^

h^a³eZiVk€g'%%%!d\YZibZY]kZ . PÅ O SLO BØRS

<: A> >9 «INTERNETT VIL ALDRI BLI I hZYV\Zchan FORMIDABELT 6[iZcedhiZcaVchZgiZYZiiZ€gZiZcZ\Zceg^h[dg€ 7b_l[WdZa_Ya_d] edgiVaZgk^a gZciVcVanhZc IEN PÅ IT–SELSKAPENE 778$:ciZgiV^cbZciE^XijgZh$H86CE>M ^`Vh_dchWng€Zi db ]Vg YZc WZhiZ# C €g `dc`jg E€CZlOZVaVcYZg@cji;gdhiVYhW€iWn\\ZgZ[ZgY^\bZYh`gd\Zie€ VERD \Vc\cdgh`Z9gZhhbVgi!ZicniicZiihiZYhdbhda\iZ

\Zc ]Vg [Vh^ihkVgZi e€ ]kZb h d]jcYgZegZhhZ[da`b³ii[gZb DETTE ÅRET STEG DE SISTE [gZbbZ[d`jhZie€cZiiVccdchZg^c\#Eg^hZch`jaaZ C^cVBVg^Z=³a`ZkVcic >7Vc\`d`]Vgi N BARE

# ;did/ ccZYZi^ci d\a^`ZbVc\Z[dggZic^c\hbdYZaaZg Y_j^XZ#Xdbd\Y_j^XZYgV\dch"iZVbZiigZcZg]VgYihVbbZc[dg€k^ccZ# , OG DET NESTE bZg`Z`a²g[dgbZcc#9gZhhbVgi]VYYZVaaZgZYZ ZbWZg'%%*`j !ZgiVaaZihiZ\Zii^a,*%i^aWnYZgZ Y_j^XZ# HidgZ WdVgYh bZY EN MED 130 PROSENT [€gZ`aVbZ[da`Zii^a€_dWWZ[g^ZgZd\hZbja^\]ZiZcZ# ?jgnZchWZ\gjccZahZkVgVi]jc^bVc\Z€g]VYYZiVii >cdk WgVch_Zc# [dgZa^\\Zg i^a aVchZg^c\Zc Vk ØKTE AKSJEVERDI EN ØKNING ET ^aWV`Ze€i^€g^ ZI]V^aVcYd\]ZaZ E€I_jk]dabZc_dWWZg&*%jik^`aZgZ!egd\gVbbZgZgZ!egdYj`ih_Z[Zg! VINNEREN MED kd`hihZ\deei^aZchidgV`i³g^YZihkZch`ZbVg`ZYZi 9Zi Z`heZg^bZciZaaZ h`jaaZ kZgYhZiiZh# 6[iZcedhiZc e€ hZ\ gdaaZc hdb a²gZbZhiZg [dg Vccdch³gZg!

gdcihZi REKK som størst. igZcYn[Vg\ZgYZ`dgZgZg]Vak AR DEN STORE DEN NORSKE :G BLI NSK SP ar C6C9 `Z`gdcZg# ICOM V KONGEFAM BZY^V; A tboblen v gYZgcdgh . OPT B:9>:I!;DGB:9 AMERIK Internet c²gbZgZi^b^aa^V AV ÅRET ILIEN FIKK t da >6 Z#Xdbi^a DENE d\kVg`aVg[dgCdg\Z^ZiiZg`VciVkVi;^caVcYkVg SINE ALDRI utprøvd århundreskifte hender og V^kZgYhZiiZg9ZjihX]Z7Vc`Y_j^X Zccg^c\Zgi^abZ\[gV7Vc\`d` ZkZcih`VeZgZ d\ k^gVa bVg`Zi^c\"gZhhjghZg e€ hegZc\ YV\ d\ cVii MÅNE NETTSIDER I 1 k^aaZ bZY Zc ha^` eg^hjiYZa^c\ [€ gZ`aVbZ[da` i^a € bZY^ZWng€Zgd\gZ`aVbZWng€Zg#=jc]VYYZk²giead\Zc en lite undt ke >b d`#:ck R. 999 OG med teknologi, ront toppet seg r havnet de i frans  ^``Z WZ\nci € i^``Z ^cc ^ 7Vc\` V DESEMBE SOM

koblet ediaF etter ^cciZ`iZcZ ]Vg D SLUTTEN A DET SISTE HI V› M tream, der G> Zg^c\ d\ c KONGEHUSET kommunikasjon ettet var norske InfoS g YZi Zc b€cZY i^a aVch 9ZiZg`jcb€cZYZgh^YZ [dg€gZ``ZVaaZYZVYa^cZhd\jigjaa^c\heaVcZg#6bW^h_dcZcZZg€aV\Z 1 925 KRONER VE Wa^ii »deeYgZhhZi¼# Jigjaa^c\heaVcZcZ kVg `aVgZ I e€k^g`Z>ciZgcZiiVccdchZg^c\Zc^Zih€i^Ya^\hiVY^jb hdbWg³niZikZ^^hidgbZcZ# var visuell ternett den gang. N ørst kjøpt opp av boblen sprakk. :cc€ Z ]kdgYVc d\[dghi€g^c\Zci^c\# FRA 70 KRONER TIL EUROPA. NETTSID ‹TA A In le f 8= Z[dgiVai EN B I Forretningsideen «eide» Byrået b retti ansatte da `jcYZg#K^]VgWVg LE LAGT ne som e over t gZ\^higZgiZ UT ar programmerer dommer flor erte. MediaFront hadd kcZkZgY^\\gVY#=ZaaZg^``Zh€bVc\Z \YZhVbbZWdVgYhZcZ^Dhad kZgYZchWZhiZbdW^a>ciZgcZii"edgiVad\Zc^ciZgcVh_dcVabZg`ZkVgZ# d\kZgYZch`jaaZZgdWgZhaVcY[dgaVcY#9gZhhbVgi PÅ NYTTÅR hdbdkZg]dYZibja^\#>YZVa^hbZkVg\gjcciVc`Zcd\ i 1995. Det v iske barnesyk ter amerikanske. cZ dhiVYe€Y³gZc ]Vch€c³nV`i^ SAFTE N SLIK VIL ALDR modell uve og teknolog med deret mye E:G g[³gYZiiZWVc`Zg@cji;g AT OGSÅ KO gullgr Vgb€cZYZ NGEN kommersiell ende på tre gutter medførte selvsagt k^]VgiZc`iViYZh`Va`dbbZ#:ie dgdeebZg`hdb]Zi^I]V^aVcYh` C€WZ\nccZgdeebZg`hdb]ZiZc€Wa^hidg#I^Ya^\^hZeiZbWZgh`g^kZg ]VYYZVaaZgZYZZcVchVii^JH6hdb_dWWZibZY S TALE TIL FOLKET VccdchZeaVhheajhhZca^iZcdkZggVh`ZahZkVgegZb^Zc# 6eid\8dadgA^cZWaZ€gZihhidgZk^ccZg#HVbbZcid`YZ\jaa langt fra noen svært forlokk se, men det 6K ÒcVch^Zaa 9_j^XZ[€ghi mediet virket tningssans, tor overraskel i Europa og bW^h^³hZhZ^aZgegdh_Z`iigZc\ZgZc DETTE ÅRET B som lå i dette eativ teknisk re en kom ikke som en s ed all virksomhet hZciZgZgZi]€gZiZb€a#;gdhiVYhV g Zc hi³ggZ `dc[ZgVchZ =hWj_i?dj[hd[jj LE LAGT UT. DENNE [dgWZhiZ`VbeVc_Zd\WZhiZcZiihiZY^ccZcbZg`ZkVgZg# Men mulighetene teknologen med kr Punktering Genuity n d\egZ DXZVcGVXZ! egZhhZ! d\ jcYZ 9V\ZchC²g^c\ha^kZc]Zah^YZhVgi^``Zadb]kdgYVcbdW^aedgiVaZcZ :_dI_Z[Wkai`ed :W]XbWZ[jfd[jjÔojj[h^`[cc[\hW  aVchZg^c\Zc»dkZgi]ZgZ¼# KUNNE AVSPILLES Maurtvedt var Friis hadde n 2002 la amerikanske Advokathonoraret Va^iZihW€iZghdbh`Vak^ccZKdakd PARALLELT AN9D<7:K:<:AH: Geir og Mathias . Sommere 1 euro. dg€Wn\\Zid`k h^YZcih ^ 9Zc[³ghiZk^ccZgZckVgK^c\gZ^hZg#=ZgWaZWgj`ZgZc friskt pågangsmot. dfødt salgstalent ubehageligheter bolske sum av hiZg`]dkZYhedchdg[ [€g Zc Vk YZ bVc\Z k^XZ egZ 9Zid[³ghiZ\gVi^hÄVWdccZbZciZcZe€>ciZgcZii  MED TV–SENDINGEN >i^aaZ\\Ò``8dadgA^cZi^aYZaieg^hZc[dg»ugZihVccdch³g¼# n med et me til de ansatte for den sym esentlig høyere. g_dgYZcgjcYid\[³a\ZhVk[_dgiZc ha^iZg#9ZiZg[€b€cZYZgh^YZcaVchZg^c\Zcd\cdZcijhZc`jcYZgd\ 9^cH^YZhda\iZh^cVj`h_dchk^g`hdb]Zii^aWg^i^h`Z Hdb[³ghiZcdgh`ZVk^hkVa\iZ9V\WaVYZi€h`^aaZ . esen var konsulente ont ble solgt tilbake , var imidlertid v iZc'%%&#KZgYZchhi³ghiZhZ^aVh\€ dbbdW^ai k^YZgZhZcYiY^gZ`iZ^cci^acZiih^YZcZWVgZkZY€WZg³gZ Petter Andr igner. MediaFr erikanerne i 2003. hdbhiVgiZg]³h g hZah`VeZiinkZb^cjiiZghiVaZi^Y `db[gVHZchZd\IZaZide^V#A^\cZcYZi^aWjYkVg 6Yb^c^higZgZcYZY^gZ`i³g[dghZah`VeZi!BVi]^VhE# AD og grafisk des av transaksjonen med am apet opphørte i^VkYZi_jZ[ZbaVcYZcZhdba^\\Z ^cciZ`iZg]Vgh€k^YiWZ\nci€gjaaZ^cc#9Zi[gZb`dbbZgViY_j^XZ#Xdb FMA#Xdb [dg &,% b^aa^dcZg `gdcZg ^ YZhZbWZg# jih^ccZiik^g`hdb]Zi[gVbdghZah`VeZi#K^g`hdbÄ anse som var resultatet ty i Amerika, og selsk cZh`Zge€cZiiZi#GVXZih`Va^ccdb I]V^aVcYh`Z J9" VccdchZcbZYbjhZeZ`ZgZc# 9^cVbd A^c` kVci ciZgcZiih [gZbi^Y0 YZc g^`i^\cd` aVchZgi Vk IZaZ' d\ IZaZcdg i^Ya^\ZgZ! innelse og anså d ere var det o  _jc^ aVchZgZh Y_j^XZ#Xdb bZYhi ]Vg[Vai^kZgY^#BZg`ZkVgZckZgYhZiiZhc€WVgZi^aCD@'!'b^aa^VgYZg#:i 9^cH^YZ6j`h_dc!hdbhiVgiZib^cYgZZccZii€g ]ZiZcÒ``cVkcZi97BZY^VaVWd\kVg]jcYgZ EaVc`!jiiVaiZi^aegZhhZcVi9gZhhbVgihb€ahZii^c\ UM» rhundrets oppf Noen måneder sen VcZci^a Y_j^XZ# C€ iZc`Zh YZi# > VaV Ajbejg cdZc bZY Zc `VbeVc_Z [dg H6H 7gVVi]Zch# ugZih I m å ront, jaa^c\hea i^# > @j ide web» so e gutta uredde MediaF ^ jig dW^ai h_Z[Zc [€g `jc bZcYZ]VYYZWZ\\Z`dbeZchZgibZY]³nZgZ <´hij[akdijWkai`ed IfZec på «the world w g var de tr uppe med ansatte kjøpt aVbZc`dbbjc^hZgZg]kdgYVcb eVghZic^c\ZgaZc\ZgcZYkZgY^hZiiZhHiZehidcZi^aCD@hZ`hb^aa^VgYZg# [³ghVa\Zi!]VYYZYV)%%%%gZ\^higZgiZWgj`ZgZ# egdhZciZ^YVk9V\WaVYZi# kVg€ha€dbhZic^c\Zci^a;ZgcZg?VXdWhZc^a³eZi De så e revolusjonen. I tilleg ur fikk en kjernegr obloug, ja^`Zad\dZgdkZg]ZaZCdg\Z#GZ` kZY\ViZcVk [dg YZc H>B:! YZc VaaZg hi³ghiZ ^ciZgcVh_dcVaZ eg^hjiYZa^c\ VccdchZkVgk^ccZgZcVkYZb€cZYa^\Zk^ccZgcZVk FOLKEMED e en del av denn anlig eierstrukt riis ble Pål H. D WdVgYhd\ kVgZc j`Zg hZcZgZ heZggZh ]d livet å vær tter et år med en uv g til Mathias F Va^hZgZ^cc]daYe€bdW^aZc#BZg`Z 7aVYZi @Ve^iVa Vhhdh^ZgZg Y_j^XZ"hVihc^c\Zc bZY cdgh`Z h_³bZcc iZaaZgh`g^ii# Vk Zc id€gheZg^dYZ# =³hiZc '%%% kVg hZah`VeZih DA8Vj`h_dc]VYYZ]Viihj`hZhhbZYkZaYZY^\]ZihÄ >ZiYZWVii^ccaZ\\^9V\ZchC²g^c\ha^kWaZ>ciZgcZii NÆRINGSLIV 31.08.1999 - kall i irksomhet. E ked tok til. I tilleg 6E!`Vc^cY^k^YjVa^hZgZd\eZghdc c\Zc#BZYhaV\dgYZi I^Ya^\ZgZhVbbZ]³hiWg³iHDAhVbVgWZ^YZibZY [dg>ciZgcZiiWgVch_Zc!]VYYZZci³[[deekZ`hi^Cdg\Z# >7>A9:C:K6G H³akiV\\Zc!d\YZgbZY\^``d\h€YZccZk^YZgZi^a OSVOLD, DAGENS il å drive pionerv ngen i et tøft mar ere i dette oppkjøpet. >ciZgcZii!L cVh_dcVaZY_j^XZ"aVchZg^ - LEIF i forhold t g og reetableri uud likestilte partn hZiiYV\Zchanh# ^ ^ciZgcVh_dcVai [VgkVcc d\ dbiVaZg VbW^h_dcZcZ bZY [³a\ZcYZ `VhhZg^WWZii^ah`^ccZi!d\9gZhhbVgikVg`dc`jgh# Vj`h_dcZc ^ hVbVgWZ^Y bZY ;gZahZhVgbZZc# > he€YYcdgYd\cZY#HZic^c\Zc»>ciZgcZiik^aVaYg^iV kelig skjøt fart, o an L. R d\haV\dgYZi»BV`ZhNdjNdj¼]Vg ndjÆ dkZg ]ZaZ `gdeeZc 9^cH^YZ 6j`h_dc i^a [dgYZa [dg Zi hVbVgWZ^Y DbYZiiZh`naYZh[€cdgh`Zeg^hk^ccZgZ!d\a^iZ[d`jhe€ gZ`aVbZ[Zhi^kVaZc^8VccZh#Cnh`VeZgeg^hZc\^`` at MediaFront vir Dahll Brecke og Christi Y_j^XZ ÆY_j^XZ# bV`Zh ndj t først i 1998 Charlotte om den ]ZVY^c\/»7gj`ZgeZc\Zghdb[jaaZh_³bZcc¼# >ZcegZhhZbZaY^c\[gVYZidhZah`VeZcZ [ZWgjVg &... `_³giZ YZ ^ \Vc\ Cdg\Zh [³ghiZ Vk½¼kV`iZdeeh^`id\Y^h`jh_dcZg# tartgropa var de å komme seg gjenn `d``Zg! `jchicZgZ! bjh^`ZgZ! bZYYZihkZch`Z7^Y'YVn# YZicdgh`ZbVg`ZYZi!h^Zh^``Z#BZcZiiZg[Zb€gbZY i^aHdh^VaÄd\]ZahZ"Y^gZ`idgViZid\Wng€ZiHXgZZceaVn# Etter tre år i s ofil klarte selskapet Zhedchdg`dcigV`i bVgh_ZgZg t Pepsi Norge som kunde. oll og lav pr eldste levende byrå h`g^kZhi^YZcZhhi³ghiZcdgh` e `jccZbVcaZhZ/»HZchZd\IZaZide^Vhi^aWjY `jchiÄVj`h_dce€cZii#9ZccZ\Vc\^hVbVgWZ^Y fikk blant anne være god kostnadskontr byrået til Norges Idj`ZgZiiZgaVchZg^c\ZcjcYZg ah_€[³gZg d\ [diWVaahe^aaZgZ de eg^hjiYZa^c\Zg]VYYZH>B:deeaZkYW€YZaVk^ciZgZhhZ byrået råeste Takket . Dette har gjort [dggZic^c\hbdYZaa d\ gVXZgW^ ille lage N orges dotcom-sprekken ]³n deebZg`hdb]Zi! g^`i^\ Zg^c\! ^ccZ]daYZg\gVi^hgZ\^higZg^c\!\gVi^hZÄedhid\ ettet, og v trange tiden etter ^ E^aZhigZYZi# Jc^`i ^cc]daY! Zcd\YZbdchigZgZgeZghdcVa^h Db`dgii^Yh`VaIZaZcdg^cigdYjhZgZhe€CZlNdg`W³ghZc# bZY7adbfk^hi@jchi]VcYZa# d\Vkanhc^c\VkVggVc\ZbZci[dgY^VggVc\³gZc8ddbÄ =KBB8BO7DJ;D så et potensial i n agasin og e mediet». HedchdgVkiVaZcbZY@cji \Vi og Pepsi Norge lash-baserte nettm lenger så ny iZgcVh_dcVa^hZg^c\ZcVkY_j^XZ# \[dgVaaZ Y³\c€eZchjeedgi#I^aWjYZiZgYZgbZY[g^ii[dg gddb\^```dc`jgh#>&...kVgYZ^b^YaZgi^Y^\e€WZcV Ringnes ble Norges første F innen «det ikke kdajbZg`_ZgcZc^^c ^cY^k^YjVa^hZg^c\d\WZk^hZgZc\Vc 9ZiiZWa^gZiXadhZgVXZ 9:II:C:HI:C @ViZ\dg^Zc^ciZgV`i^kZbZY^Zg]VYYZc²gbZhik²giZc d\ . Resultatet `gdcZgh`Va[dgYZaZhe€i^bVg`ZYZg nettsted for ungdom Life. dhiVYi^aZckZgY^VkhZ`hi^[Zbb^aa^dcZg c\ [VhiZ Vk\^[iZg#HZakZ>ciZgcZiiÄhjgÒc\Zc `dhiZg ^\_ZcbZYZccdgh`k^ccZg#9ZccZ\^``i^a9ZcCdgh`Z jWZinYZa^\YZaVkVggVc\ZbZciZih€aVc\i#>€gWaZYZccZ Zap, senere Zap ;g YVchZ^aVhZch Vi8dciZci^h`^ ?Z\ajgZge€dbYZiWZiVaZghZ\4 ogrammet gheZ`i^kd\ZgiZii^ciZ\gZgi^]kdg lojalitetspr i^aVchZg^c\Zg#9Zc]VgZiigZ€gheZ YZihVbbZhdbkVca^\ad`VaiV`hi¼# H_³bVcchb^h_dch cZiih^YZg hdb kVci H>B:Ä_jgnZch eg^hZchea^iiZi^id#?jgnZckVa\iZ>@:6i^aciZgV`i^kZcZiia³hc^c\Zg\^`` HDBu»H: i^a@cVod\7gnc]^aYaV\ZiVkBX8Vcc# Side 204 Side 205 Side 202 G:@A6B:;>ABEu C:II:I¼! =:I 9:I 44 NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Norges dyreste eksportvare NORGES dyreste produkt selges – Dette er et DNA-reparerende for en pris på 25 millioner kroner enzym fra torskelever, som brukes per gram. Det er et molekyl som til genetisk diagnostikk og genetisk er oppdaget i torskelever, og som forskning, sier professor Trond Jør- går under navnet Cod Uracil-DNA gensen til forskning.no. Jørgensen N-glycosylase, eller Cod UNG. er leder for MabCent, Centre on Molekylet ble oppdaget og Marine Bioactives and Drug Dis- NYSKAPING studert av forskningsmiljøet ved covery ved Universitetet i Tromsø, Universitetet i Tromsø, og selges som fi kk status som Senter for Et molekyl oppdaget i i dag av selskapet Biotec Pharma- forskningsdrevet innovasjon (SFI) torskelever er Norges con. tidligere i år. dyreste produkt.

FOTO: Thorium- evangelisten

på 90-tallet ett hundre millioner euro på studier av thoriumreakto- INNOVASJON rer, men unionen trakk seg da det ble snakk om å bruke penger på et Som en gammeldags predikant reiser Egil Lillestøl landet rundt og anlegg i full skala. Ifølge professo- ren skjedde dette på grunn av en taler om den gode sak til alle som vil høre på. Denne uken fylte interessekonfl ikt med den tradisjo- han en litt for liten «storsal» ved Forsvarets forskningsinstitutt nelle kjernekraftindustrien. på Kjeller. Oppunder hundre mennesker kom for å høre en preken – Du vært en evangelist for tho- rium siden 2003. Hvorfor tenner ikke om grunnstoffet thorium, som fysikkprofessoren mener kan løse norske politikere på budskapet? verdens energiproblem, noe bortimot en gang for alle. – Det skyldes den omtalte fryk- ten. Politikerne tør ikke gå inn for AV DAG HÅKON HELLEVIK Monner ikke thorium-alternativet før de føler [email protected] Konklusjonen lar han tilhørerne seg trygge på at opinionen ikke vil trekke. Solkraft er bra. Det samme reagere negativt. Hvis jeg kan gjøre – Thorium er den snille kjernekraf- er vindkraft og vannkraft og gass- mitt for å avlive frykten, vil kanskje ten, forkynner Lillestøl på klingende kraft med CO2-rensing. Det er bare også myndighetene tørre å tenke bergensk. På skjermen gir han det ett problem: Det monner ikke. annerledes. han selv mener er et konservativt – Men en serie kraftverk drevet av anslag over verdens energibehov de thorium vil monne? Mer enn nok kommende tiårene: I dag forbruker – Kjernekraft vil hjelpe, men i Et annet problem med tradisjonell verden energi tilsvarende drøyt ti svært mange land er folk redde for atomkraft er tilgangen på uran, CO2-rensing av gass eller kull vil aldri løse våre problemer. Det kan imidlertid thorium milliarder tonn olje per år, et tall kjernekraft. Det er her thorium som fi nnes i begrensete mengder. som vil være minst fi redoblet i år kommer inn, for mange av de Thorium derimot, fi nnes det nok 2100. I Asia øker katastrofescenari- av. Ikke trenger vi så mye heller. Fakta forbruket av kull- ene vi ser for oss Med ti tonn vil vi kunne produsere ■ ■ kraft med mellom «De katastrofe- med urandrevne hele Norges årsforbruk av elektrisi- THORIUM er et sølvhvitt, De største norske fore- ti og 15 prosent i kraftverk kan rett tet på om lag 125 TWh. Samtidig sit- glinsende metall som oksiderer komstene av thorium fi nner vi året, med de utslip- scenariene vi og slett ikke skje ter Norge på verdens fjerde største og får en svart overfl ate hvis det i Fens feltet i Ulefoss. ■ pene det fører med ser for oss med hvis vi bruker tho- forekomster, beregnet til 180 000 ligger lenge i friluft. Det et radio- Syv hundre kilo thorium vil seg. Vi nordmenn rium. Det er fysisk tonn. Det skulle tilsvare dagens aktivt grunnstoff med atomnum- kunne produsere en gigawatt bruker to og en halv urandrevne umulig. norske elforbruk i rundt regnet mer 90, som smelter på 1750 energi. Gjennom ett år blir dette gang så mye energi kraftverk Og det fysisk 18 000 år. De kjente forekomstene grader Celcius og koker på 4790 om lag ni terawattimer, eller cirka per hode som en umulige bør Lille- over hele verden er store nok til å grader. Det opptrer vidt spredt syv prosent av Norges årlige gjennomsnittlig kan rett og støl ha greie på. 68- produsere all den energien kloden i naturen og inngår i større eller elforbruk. vesteuropeer, og slett ikke skje åringen er professor trenger gjennom vårt påbegynte mindre mengder i mineraler med ■ Den samme energimengden til og med ti pro- i partikkelfysikk århundre og langt inn i neste. andre jordmetaller. kan produseres fra: sent mer enn de hvis vi bruker ved Universitetet – Hvorfor engasjerer du deg så ■ Thorium er blant annet brukt ● 2,6 millioner tonn kull utskjelte amerika- thorium. Det er i Bergen, og nylig sterkt? i gass glødelys, til å lage særlig ● 34 kvadratkilometer nerne. pensjonert profes- – Jeg kjenner Carlo Rubbia godt, ildfaste digler, og som tilsetning i fotovoltaiske solpaneler (sol- – Hvor skal dette fysisk umulig.» sor i samme fag og han utfordret meg ved å si at linseglass i kameraindustrien og i cellepaneler) ende? ved det europeiske Norge, som en stor energiprodu- optiske instrumenter. I legeringer ● 12 kvadratkilometer ter- – Vi kan selv- instituttet for kjer- serende nasjon, burde kunne løfte brukes thorium blant annet i miske solpaneler (speilpaneler) følgelig bruke solenergi, antyder nefysikk, CERN. I CERN arbeider denne teknologien frem. Jeg kon- romfartsindustrien, i atomreakto- ● 2000 kvadratkilometer hur- professoren. også Carlo Rubbia, som presenterte kluderte raskt med at det ikke ville rer, i sveise elektroder, som mot- tigvoksende biomasse (skog) – Hvis vi bygger ut Sahara med prinsippene bak thorium-kraftver- være meg imot dersom mine barn standstråd i elektriske ovner og i termisk solkraft, det vil si speilfl a- ket på 1990-tallet. Det er Rubbias og barnebarn kunne få oppleve en trådene i elektriske glødelamper. Kilde: Egil Lillestøl ter i stedet for solcellepaneler, er det kraftverk Lillestøl reiser Norge på verden med en bedre energitilgang tilstrekkelig at vi bygger ut 10 000 langs og tvers for å preke om. enn hva vi har i dag. For det skjer mål med speil hver dag i resten av En protoype på et thoriumkraft- neppe noen revolusjon i min leve- CO2 ser for seg i dag, påpeker Egil bli stor en gang etter 2020. dette århundret. Da klarer vi anta- verk vil koste mellom fi re og fem tid. Hvis vi fi kk pengene til proto- Lillestøl. I 2014 skal en liten prosent – CO2-rensing er en prosess som kelig å produsere den energien ver- milliarder kroner. Det bør byg- typen bevilget i morgen, ville det av den norske elproduksjonen, som i krever store investeringer i form av den vil trenge i 2100. Den eneste ges som et internasjonalt prosjekt fortsatt ta 20 år før teknologien var sin tur er noen promille av forbruket renseanlegg, rør og pumpestasjoner betingelsen er at vi har nok folk i understreker Egil Lillestøl, men klar for alminnelig bruk. på verdensbasis, bli til ren energi ved – og dette må gjøres i alle land over ørkenen til å vaske speilene, for de norske myndigheter bør ta et ini- 20 år er et langt perspektiv, men at avfallsgassene pumpes ned under hele verden hvis det skal ha noen må holdes rene hvis de skal gi den tiativ til å få dette gjort i Norge. ikke lengre enn hva de norske for- havbunnen. Deretter kan teknolo- effekt. Det er et godt tiltak, men ønskede effekten. EU og europeisk industri brukte kjemperne for rensing og lagring av gien begynne å bre seg, og kanskje det vil aldri løse våre problemer. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 45

første produktet som fi kk slik Navnebeskyttelse beskyttelse, som nordmenn anta- Bankene stopper svenske kelig fortsatt forbinder mest med gir økt salg sprudlevin fra Champagne, ost fra innvandrergründere NORSKE matprodukter som får Roquefort og skinke fra Parma. EN UNDERSØKELSE som det – Den svenske rapporten lovbeskyttelse mot kopiering vin- – Det er ingen tvil om at mer- svenske Verket for näringsut- viser at innvandrere blir møtt ner markedsavdeling og gir bedre kingen har betydd mye for oss, veckling (Nutek) har gjort, viser med negative holdninger når de inntjening. Så langt gjelder dette sier hun, og viser til 30 prosent at unge svenske innvandrer- skal starte bedrift. Det er ingen ti ulike vareslag. mer salg de siste to årene. gründere møter større hindringer grunn til at tro at det er bedre for Det skriver Nationen, som Andre norske eksempler er Rin- enn andre etablerere. Innvan- gründerinnvandrere i Norge, sier blant andre siterer Guri Heggem gerikserter, Skjenning (fl atbrød) drerne sliter blant annet med å Gunvor Eldegard (Ap), nestleder i Rørosmeieriet. Økologisk Tjukk- fra Nord-Trøndelag, samt både Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet. få lån i bankene og støtte fra det i næringskomiteen på Stortinget, melk fra Røros var i 2004 det aller Eplejuice og Hardangerpærer. offentlige. til Dagsavisen. FOTO: LARS ERIK SKREFSRUD/SCANPIX

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

VINSEMINAR PÅ REFSNES GODS VINSEMINAR PÅ HERSKAPELIGE REFSNES GODS. ET DEILIG OPPHOLD I HISTORISKE OMGIVELSER SOM FRYDER GANE OG SJEL. SMAKE, NYTE OG LÆRE OM VIN – EN PERFEKT GAVE TIL NOEN DU SETTER PRIS PÅ ELLER TIL DEG SELV!

For kr. 2 650,- pr. person i dobbeltrom inkluderes foredrag, vinsmaking, aperitiff, 4-retters gourmetmeny med viner, overnatting og deilig frokost-buffé. Seminaret starter kl. 14.30 lørdag. gjøre, mener fysikkprofessor Egil Lillestøl. Du kan også komme fredag mot et tillegg i prisen. Velkommen til Refsnes Gods! grunnen til at prosessen er helt Kan ikke trygg, påpeker Lillestøl. løpe løpsk Fordelene er imidlertid enda fl ere. Avfallet fra thoriumproses- Burgund I ET TRADISJONELT kjerne- sen avgir mye mindre radioaktiv kraftverk drevet av uran kommer stråling enn hva dagens atom- 20. JANUAR Foredragsholder: Rolf Aas partiklene som forårsaker spal- avfall gjør. Det kan heller ikke tingen fra selve drivstoffet, og utnyttes til å lage våpen, verken det er slik energien dannes. I et moderne atomvåpen eller mer Mat og vin fra Toscana kraftverk basert på thorium deri- primitive «skitne bomber». mot, blir partiklene som driver – Hadde vi hatt thoriumtek- 17. FEBRUAR Foredragsholdere: kjernespaltingen tilført utenfra, nologi i dag, kunne vi latt land Klaus Hagerup og Bibbi Børresen fra en mateinnretning som i som Iran og Nord Korea bygge all denne sammenhengen kalles en den kjernekraften de ønsket, uten akselerator. Hvis akseleratoren frykt for hva biproduktene kunne stanser, stopper også energipro- brukes til, fremhever professoren. Bordeaux duksjonen. – Faktisk kan et thoriumkraft- 17. MARS Foredragsholder: Rolf Aas – Her ligger den største verk brukes til å bli kvitt dagens forskjellen. Reaktoren kan ikke radioaktive avfall. Kraftverket kan «løpe løpsk», det kan ikke star- bruke plutonium som drivstoff i Kontakt oss for mer informasjon eller se våre tes en ukontrollerbar reaksjon kombinasjon med thorium, fort- slik det kan skje i en uranbasert satt uten å etterlate annet enn hjemmesider www.refsnesgods.no reaktor. Dette er den viktigste uskyldig avfall, påpeker han.

For meg er det et paradoks at staten – Så lenge det er et realistisk håp bruker fi re milliarder kroner på det om at dette kan være et felt hvor Norge første renseanlegget som skal bygges kan bli en ledende nasjon. Det vil si på Mongstad, «bare» en halv milliard så lenge min 72 år gamle venn Carlo mindre enn hva et prøveanlegg med Rubbia er faglig aktiv, og så lenge ikke en thoriumreaktor vil koste. noe annet land har foretatt den satsin- HOTELL REFSNES GODS / Godset 5, N-1518 Moss – Hvor lenge vil du fortsette din pri- gen Norge eventuelt måtte ha nølt for vate misjonsvirksomhet? lenge med, sier Egil Lillestøl. tlf + 47 69 27 83 00 / [email protected] 46 NYSKAPING NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE sammen med oljen, og som slip- Tester fersk fi sk på tre sekunder Finner oljesøl pes ut i sjøen. Vanninnholdet øker ER DU redd for å fi nne gammel fi sk Fiskeriforskning på sine nettsider. vanligvis etter hvert som feltene i butikken? Da kan Fiskeriforskning Imidlertid har forskere utviklet med laser blir gamle og kommer i det indus- hjelpe deg om ikke så lenge. De har ny teknologi som bruker lys ved BERGENSSELSKAPET trien kaller «haleproduksjon». utviklet et instrument som i løpet ulike bølgelengder – såkalt VIS/ Proanalysis har utviklet en laser Proanalysis har utviklet en av tre sekunder kan fortelle om NIR-spektroskopi – for å fi nne ut som kan måle oljemengde i såkalt metode for å kontinuerlig måle fi sken er frisk som en fi sk eller ikke. hvor fersk fi sken er. Fiskekjøttet vil produsert vann på en platt- oljeinnholdet i det produserte De metodene som brukes nemlig absorbere lys på forskjel- form offshore. Dette kan løse vannet ved å bruke laser, skriver for å måle ferskhet i dag er ikke lige bølgelengder, alt etter hvordan problemet med oljeutslipp fra Teknisk Ukeblad. Metoden base- gode nok. De måler nemlig bare fi sken er lagret og hvor lenge det industrien. rer seg på at instrumentet måler én indikator, som for eksempel er siden den ble fanget. Resultatet Nå kommer det snart et Produsert vann er vann energien som oljedråpene sender instrumen som sjekker konsistens, lukt eller farge, skriver kan leses av på et øyeblikk. om fi sken er fersk. som kommer opp fra grunnen ut når de blir laserbelyst.

FOTO: MAUREN, ARNFINN/SCANPIX Fra sceneliv til næringsliv som min far, forteller Rølles. var sirkuset i gang. GRÜNDER Faren, også med fornavnet Etterpå kom den ene hiten etter Eivind, som alle førstefødte gutter i den andre. En av de mest kjente i den familien har blitt hetende siden tillegg til Sunday People var «Che- Eivind Rølles skulle bli auksjonarius som sin far, men oldefaren, var innehaver av City erio». Mange år senere skulle den Auksjonsforretning og en av lan- igjen bli en hit, da i rap versjon i endte i stedet opp som gründer: Først startet han bandet dets mest kjente auksjonariuser. Ravis regi. The Monroes, så bygget han opp eventsfi rmaet Impress. Fortvilelsen var stor i heimen Sirkuset begynner da poden avsluttet viktige studier AV KLAUS WÆRPEN musikk. Derfor spilte de på «begge – Men slik gikk det ikke? og isteden valgte en høyst usikker [email protected] strenger» til de en dag i 1982 startet – Nei det gjorde nok ikke det, karriere innen pop bransjen.. Men The Monroes. To år senere skulle svarer Rølles. – Jeg var i begynnel- guttene var fast bestemte på både at – Noen hevder at vi var gründere det hele ta av, akkurat da de egent- sen av tjueårene og hadde et par år de måtte og ville, og resultatet ble et fordi vi presenterte en helt ny stil lig hadde bestemt seg for å ta farvel tidligere, som sagt, startet gruppen band som herjet hitlistene både i i norsk populærmusikk, noe vi vel med musikken og bandet sitt. The Monroes. Egentlig skulle jeg Norge og i utlandet helt til 1988. også gjorde, svarer Eivind Rølles, i – Vi skulle bare spille inn en siste bare hjem en tur mellom studiene dag 47 år og medeier i Impress as. sang. Egentlig skulle jeg bli auksjo- og både Lage og jeg var fast bestemt Stolte foreldre Det hele startet da han ble kjent narius som min far. Jeg var student på å legge bandet på hylla. Allikevel – I ettertid ble faktisk både mor og med Lage Fossheim gjennom på en av Londons mest fornemme gjorde vi en siste låt, som en mar- far svært så stolte når de så hva jeg Ullern fotballklubb i Oslo. De to auksjonskoler, Sothebys. Der skulle kert avslutning. Den het «Sunday fi kk til. Men aller best var det da ungene vokste opp sammen med jeg ta en bachelorgrad i auksjon, og People». Men noen som hadde de fatter’n, som var ganske så kjent felles interesse for både fotball og bli antikvitetsauksjonarius sånn rette kontaktene hørte den, og så av mange, ble tittelert i media som faren til Eivind Rølles i The Mon- — Engasjement, glede og eierforhold til roes. Den var nok ikke like lett å svelge tror jeg, sier Rølles leende. Tilbyr events Bildetekst – Men den likte i hvert fall jeg, leg- I løpet av de fem årene Rølles job- ger han til. bet i EMI, ble han kjent med Jan Etter at The Monroes var histo- Einar Johnsen fra Vazelina Bilopp- rie, valgte Eivind Rølles å gå inn i høggers. platebransjen, noe som ikke var så – Han jobbet i en beslektet bran- unaturlig. Først som repertoarsjef sje i tillegg til å spille i Vaselina, og i BMG som var et lurte på om vi ikke nystartet selskap skulle starte noe i Norge, men som «Egentlig skulle sammen, noe vi raskt vokste til et av også gjorde i 2001. landets største pla- jeg bare hjem Det gikk veldig fi nt teselskap. Deretter en tur mellom helt fra starten av startet han sitt eget så det var et tydelig selskap som han studiene og både behov i markedet, la ned bare et år Lage og jeg var sier Rølles. senere. I tillegg fi kk de – Jeg trivdes ikke fast bestemt på med seg en person med det, den gang, å legge bandet fra idrettsmiljøet, forklarer Rølles. Så Kathrine Hagen, fi kk han tilbud om på hylla.» som også ble en jobben som reper- av medeierne i toarsjef på nytt. Impress. Denne gang i EMI hvor han til slutt – Hva er det Impress as tilbyr? ble markedssjef før han igjen fi kk – Impress tilbyr alt innen det lyst til starte sitt eget, nemlig event- vi kaller for events. Vi leverer alt selskapet Impress as. fra lokale og nasjonale artister til UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 24. NOVEMBER 2006 NYSKAPING 47 Ny teknologi renser for NOx ET NORSK selskap har sikret seg italienske patenter på til forsuring og som også kan skape overgjødsling. www.ukeavisenledelse.no en teknologi som kan halvere utslippene av nitrogenok- Også skipstrafi kken er en vesentlig kilde til utslipp. Eco sid fra industrien. Prinsippet bak den såkalte stop-NOx- Energy Holding er et nystartet selskap etablert i Bergen. Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere teknologien går ut på å tilsette vann og urea til oljen før Det eies 50 prosent av de italienske oppfi nnerne og 50 og ressurspersoner som er opptatt av forbrenningsprosessen. prosent av norske aksjonærer. verdiskaping, samfunnsansvar og faglig Dette reduserer utslippene betraktelig uten behov – Vår stopNOx-teknologi kan redusere NOx-utslip- utvikling. for store investeringer. Prinsippet er i bruk i Italia, og i pene fra industrien med mellom 30 til 70 prosent, sier Vi fokuserer på det viktigste som skjer Norge er det testet ved Glomma Papp med oppløftende administrerende direktør Arne Meland. innen ledelse, politikk, økonomi og Proanalysis har utviklet en resultater, ifølge Teknisk Ukeblad. Norske myndigheter innfører avgifter på NOx-utslipp næringsliv. laser som kan måle olje- Nitrogenoksid (NO ) er en forbindelse som slippes fra 2007, og teknologien vil derfor bli svært lønnsom, i mengde i produsert vann. x Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ut ved forbrenning av fossilt brennstoff, og som bidrar tillegg til at den har en miljøeffekt, mener han. ikke et talerør for noen organisasjoner.

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15

FOTO: KLAUS WÆRPEN E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected]

ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1245 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected]

DESK: Jørn Støylen 22 31 02 06 [email protected]

REDAKSJONSASSISTENT: Siv Kristiansen 22 31 02 20 [email protected]

JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected] Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] Thea Elisabeth Haavet 22 31 02 44 [email protected] Marit Rasten 22 31 02 44 marit.rasten @ukeavisen.no Wanda Kristiansen 22 31 02 13 [email protected] Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] Guro Aardal Hagen 22 31 02 16 [email protected] Caroline Teinum [email protected]

WEB: Marianne Reinskou Granerud redaksjonssjef 22 31 02 17 egen bedrift gjenspeiler seg direkte i bedriftens resultat dersom det gjøres riktig, sier Eivind Rølles. [email protected] Mathias Rongved mathias.rongved@ de internasjonale som underhold- som en rolig og hyggelig fyr, men journalist universitas.uio.no ning på forskjellige arrangement må kanskje også innrømme at det Henrik Salthe [email protected] og ofte for næringslivet. Vi har for kan ligge noe i den påstanden alli- journalist eksempel hatt samarbeid med Frel- Eivind Rølles’ gründerråd kevel. Jeg liker jo å se at vi får til ting ANNONSER: sesarmeen om «Perleporten». Den på en skikkelig måte for kunden. Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 Skal du starte med noe, velg det du har mest salgs-/markedssjef arnt-ove er vi forresten meget stolte av, sier At han er kulturell innrømmer @ukeavisen.no Rølles og viser stolt fram plaketten han så gjerne. Det er nok noe han interesse av. Da har du størst sjanse for å lykkes. Hilde Leitring 22 31 02 12 de fi kk etter den lanseringen. har fått inn med morsmelken, for [email protected] ikke å si «farsmelken». Per Myhre 22 31 02 21 Rådgir fi rmaer inkludering og ikke minst et eierfor- dersom det gjøres riktig. – Selv da vi turnerte med The [email protected] I dag samarbeider Impress mest hold til budskapet og bedriften som Han trekker fram et eksempel på Monroes som ungutter, brukte vi OPPLAG: med næringslivet om å lage arran- vi mener er svært viktig for at en et stort fi rma de hadde oppdrag for faktisk mye tid på å se på kultur på Lise Tangen 22 31 02 81 gementer det enkelte fi rma skal ha skal lykkes men prosessen, mener i forbindelse med en omorganise- de stedene vi besøkte, forteller Røl- salgs-/markedssjef [email protected] i forbindelse med endring av logo Rølles. Han legger til at de som selv ring, og som de tilrettela et omfat- les. – Ofte stod vi begge opp tidlig eller organisatoriske endringer har vært og fortsatt innimellom er tende opplegg for. I ettertid kunne de og dro rundt på stedene vi besøkte, PFU er et som krever mer enn bare å iverk- artister, kanskje har den beste for- bevise at bedriftens omsetning hadde enten det var her i Norge eller i utlan- klage organ opp- nevnt av Norsk sette selve endringen. Ofte sitter de utsetning for å vite hvordan dette økt med mellom 30 og 40 prosent. det, for å se og lære. Historie og lokal Presse forbund. som rådgivere i en prosjektgruppe skal fremstilles sett fra salen. – Det taler vel for seg selv, sier kultur er veldig interessant. Organet, som har medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmenn- sammen med bedriftens ledelse, – Men enkelte mener at dette bare Rølles. I dag er det full fart for The Mon- heten, behandler klager mot pressen reklamebyrå og andre konsulentsel- er tull? roes igjen. For fi re år siden fi kk de i presseetiske spørsmål (trykt presse, skaper i forbindelse med for eksem- – Ja, jeg har lest det, svarer Rølles. Konkurransepreget sin rennesanse og er nå «på veien», radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). pel en større omorganisering. – Men det er ikke riktig. Vi har mange De fl este som står Eivind Rølles nær, sammen med andre artister, både Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: – Det er svært viktig at det visu- praktiske beviser på at det å skape mener at han er et utpreget konkur- titt og ofte. Både teater, tv og en 22 40 50 55 E-post: [email protected] elle og alt det som har med å tyde- engasjement og glede og ikke minst ransemenneske som hater å tape. mengde sceneopptredener har det liggjøre budskapet blir tatt på alvor. et eierforhold til sin egen bedrift, har – Ja, jeg har hørt det, bemerker blitt, og fl ere venter på gründeren ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder Gjøres dette riktig, er dette med på noe viktig for seg som også gjenspei- Rølles. – Men, jeg mener ikke at jeg fra Etterstad og Ullern som egentlig seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. å skape både forståelse. motivasjon, ler seg direkte i bedriftens resultat er det. Jeg ser faktisk på meg selv skulle bli auksjonarius. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 UKENS MENY: E-post: [email protected] – Det er lov å kikke på menyen selv om man ikke spiser. Det er Eli Hagen som sier ABONNEMENT: det til Dagbladet. Men det er ikke reglene Telefon: 23 33 91 80 for representasjon på statens regning hun Telefaks: 23 33 91 51 snakker om. Det er om å gå på horehus. E-post: [email protected] FOTO: SCANPIX FOTO: FOTO: CHRISTIAN FOUGNER

Prins Albert vinker fra balkongen til deltakerne i Monaco maraton, som ble arrangert tidligere i denne måneden. Carl Ivar Hagen fi kk ikke være til stede, og Eli har bedt utenriksdepartementet sende en offi siell protest mot dette til det monegaskiske kongehuset. UKENS DRISTIGSTE:

FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX – Vi samarbeider kjempebra med rer Høyre er noen overlegne støvle- høyrefolkene i justiskomiteen, skaft som ingen skal behøve å hilse Sexopprydning og jeg har ikke noe inntrykk av at på i korridorene. høyrefolk er arrogante. Det sier Vi vet alle hva som skjer med Frp- Thore Nistad, en av de modigste politikere som ikke følger offi siell i Dagbladet fremskrittspolitikerne vi har hørt Frp-politikk: De får sin integritet om på lenge. henrettet på offentlig sted og blir NÅ ER DET slutt i Dagbladet hun altså. En slik uttalelse hadde vært et deretter ekskludert. Vi antar det på det avisen redaktør, Anne Nå må hun soleklart eksklusjonsgrunnlag i Carl fi nnes et landsstyrevedtak hvor det Aasheim, kaller «800-num- bare håpe at Ivar Hagens formannstid, og det er fremgår at ingen skal like høyre- mer med orgasme over tele- det fi nnes lite som tyder på at den vil bli sær- folk, snakke positivt om høyrefolk, fonen». Slike sexannonser har noen der lig bedre tatt imot under formann personlig omgås høyrefolk, eller, gitt Dagbladet sikre inntekter ute som Siv Jensen. For etter å ha lest Eli himmelen forbyde, gifte seg med på et par titalls millioner hvert begynner å Hagens bok, hvor både Per-Kristian høyrefolk. Et slikt ekteskap ville år. Asheim har ikke fått like kjøpe avisen Foss, Erna Solberg, Kåre Willoch, medført bølger som langt ville over- mange mailer med bønn og som nå er renset for slett besøkelsestid og dekke opp Inge Lønning og Jan Petersen får gått det Gro Harlem i sin tid måtte krav om at hun må droppe moral på annonseplass. Men for inntektstapet» Det kan jo vite hvor mange sure sild de er verd, fordøye da hun kom hjem til Ap-hei- disse annonsene, men det redaktør Aasheim tenker ikke være VG ser sin besøkelsestid og etter å ha lest Per Sandbergs men med høyremannen Arne Olav. har vært et betydelig påtrykk minst på annonsørene. VG og slår til med en helsides uttalelser til Aftenposten om hvor Det kan umulig gå bra med Thore for at hun som kvinne burde skriver at hun håper «andre egenannonse (selvsagt til høy mentalt slitsomt det er for blærete Nistad etter dette. Vi ønsker ham skjære igjennom. Det gjorde annonsører vil kjenne sin rabatt) i Dagbladet. høyrefolk å plutselig tilhøre et lil- derfor lykke til i sin tilværelse som lebrorparti, er det ingen tvil lenger: partiløs de siste tre årene av hans Det er offi siell fremskrittspartipoli- aller siste stortingsperiode. De blærete i Høyre tikk å mene at alle som represente- dhh AT KÅRE WILLOCH ikke er helt det dreide seg om. Enhver kan jo normal, er ikke noe nytt. Han gikk se at alle høyrefolk på Stortinget er UKENS NAIVE: jo alltid å la seg klokken 23. At Inge arrogante og tror de er bedre enn Lønning, til tross for sin intelligens alle andre. Det eneste overraskende – Han er naiv og troskyldig, men positiv og omgjengelig, skriver Eli Hagen og doktorgrad, ikke forstår seg på som har skjedd i dette partiet siden om Dagfi nn Høybråten. Dette har nok rørt ham til tårer. I KrF er det nok av ting som vanlige folk forstår seg på, Eli Hagen begynte å interessere dem som mener han styrer partiet med jernhånd og er det stikk motsatte er også gammelt nytt. Det skjedde seg for politikk, er at de for noen av naiv. Ifølge Dagbladet er Høybråten noen av det mest negative som fi n- jo rett som det var at Jan Petersen år siden valgte en ufi ks, grå mus til nes. – Men han har ikke peiling på hvordan systemer bør organiseres for å uttalte seg om utenrikspolitikk leder. oppnå de ønskede resultater, skriver Hagen. Alle andre i verden er enige om uten at han skjønte bæret av hva at er det noe han kan, så er det det. FOTO: BERIT ROALD / SCANPIX

MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE – MASTER OF MANAGEMENT Framtiden er ikke hva den en gang var Verdier skapes med kunnskap NTNUs Master i organisasjon og ledelse lar deg kombinere arbeid og utdanning i et bidrag til framtidens verdiskaping. Kursene som inngår er basert på den skandinaviske ledelsesmodellen og det

faktum at verdier skapes i samspill mellom teknologi, mennesker og samfunn. Uttrykk Tapir

Ønsker du brosjyre? Send sms med navn og adresse til 2242 med kodeord www.ntnu.no/mm