Innst. S. nr. 25 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Dokument nr. 8:79 (2006-2007)

Innstilling fra næringskomiteen om representant- lig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Han- Senterpartiet, lederen , sen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og Ivar Kris- og fra Venstre, , tiansen om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk viser til forslaget fra en rekke stortingsrepresentanter fra Høyre hvor det etterlyses en fremtidsrettet jord- brukspolitikk og hvor det bes om at Regjeringen i løpet Til Stortinget av våren 2008 fremlegger en egen stortingsmelding om jordbrukspolitikk. 1. SAMMENDRAG Komiteens flertall, medlemmene fra Jordbruket er en gjennomregulert næring. Jordbruket Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- er i kraftig omstilling uten at norsk jordbrukspolitikk i parti og Senterpartiet, viser til at det politiske særlig grad har fokusert på hvordan fremtidens jord- grunnlaget for Regjeringens landbrukspolitikk er ned- bruk skal se ut. Forslagsstillerne mener at det er viktig felt i Soria Moria-erklæringen, der det bl.a. fremgår at å sikre norsk matvareproduksjon i et stadig mer kre- målet er å opprettholde et levende landbruk over hele vende marked med økende internasjonal konkurranse. landet, og at det skal sikres et landbruk med en variert Norske bønder bør i større grad få muligheten til å bruksstruktur over hele landet. Landbrukspolitikken leve av de inntekter som skapes på gården. Bøndene baseres også på St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk må gis muligheten til å lykkes med fremtidsrettet sat- landbruk og matproduksjon, som regjeringen Bonde- sing. Jordbruket trenger forutsigbare rammevilkår over vik I la fram i desember 1999. Meldingen ble behandlet flere tiår. Forslagsstillerne mener det er behov for en i Stortinget våren 2000 og fikk tilslutning fra et bredt bred gjennomgang av jordbrukspolitikken for å gjøre flertall i Stortinget. F l e r t a l l e t oppfatter flere av ele- næringen mer fremtidsrettet og robust i forhold til mentene i forslaget som en tilslutning til den gjeldende utfordringene fremover. landbrukspolitikken, noe f l e r t a l l e t tar som et tegn På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: på at det fortsatt er bred enighet om grunnlaget og målene for landbrukspolitikken. "Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stor- tingsmelding om jordbrukspolitikk innen våren 2008." Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslagsstillerne viser til den store utviklin- 2. KOMITEENS MERKNADER gen som har vært i jordbruket i de siste tiår, hvor antal- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- let bønder har gått jevnt ned, men at produksjonen har partiet, , Steinar Gullvåg, holdt seg på et relativt stabilt nivå. D i s s e m e d l e m - Sigvald Oppebøen Hansen, Arne L. Hau- m e r er enig i at det har skjedd svært store endringer i gen og , fra Fremskrittspar- jordbruket i de siste 30 år, men vil peke på at dette har tiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre forskjellige årsaker. Det har vært en svært stor teknisk Fostervold og Øyvind Korsberg, fra utvikling i jordbruket, kompetansen hos bøndene har Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth økt, men jordbruket har også kommet inntektsmessig Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstre- bak andre grupper i samfunnet, noe som har ført til at parti, , fra Kriste- mange har funnet seg annet arbeid. Det er grunn til å tro 2 Innst. S. nr. 25 – 2007-2008 at denne utviklingen vi fortsette i de kommende år oden har nærmere 50 pst. av landets melkeprodusenter fordi Norge nå er i en periode med stor mangel på blitt borte og det har blitt nye og avgjørende forhand- arbeidskraft. Dette vil påvirke jordbruket som også linger i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Dersom mange andre næringer. Stortinget fortsatt skal vente noen år på å drøfte frem- tidens jordbrukspolitikk, vil vi ha et jordbruk som er Komiteens medlem fra Venstre viser til svært forskjellig fra det vi hadde i 2000, uten at Stortin- egen samlet helhetlig merknad og forslag om utfordrin- get har lagt rammer og føringer for denne utviklingen. gene for norsk jordbrukspolitikk gjengitt under avsnitt D i s s e m e d l e m m e r støtter forslagsstillerne i at en 2.10. D e t t e m e d l e m vil vise til at denne saken gjel- nyorientering i jordbrukspolitikken bør være mer der et representantforslag om å legge fram en egen stor- mulighetsorientert enn problemorientert. tingsmelding om jordbrukspolitikken innen våren 2008 og ikke en helhetlig gjennomgang av norsk jordbruks- 2.2 Internasjonal utvikling politikk. Komiteens flertall, medlemmene fra D e t t e m e d l e m finner det derfor rett i denne Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- omgang å gi en helhetlig vurdering av de store utfor- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at utviklingen dringene i en samlet merknad heller enn å kommentere framover i stor grad vil påvirkes av et mulig forhand- enkelte deler av jordbrukspolitikken i egne avsnitt med lingsresultat i WTO, noe som fortsatt er svært usikkert. egne overskrifter, mens andre viktige områder i jord- Flertallet har merket seg at Regjeringen arbeider brukspolitikken ikke er omtalt i det hele tatt, ikke minst kontinuerlig med disse spørsmålene, og aktivt deltar i gjelder dette miljøutfordringene knyttet til jordbruket drøftelsene i WTO. Grunnlaget for en eventuell ny og den mer overordnede diskusjonen om distrikts- og landbrukspolitikk bør, etter f l e r t a l l e t s oppfatning, strukturpolitikk. utformes når vi vet mer om hvilke internasjonale ram- mer vi har å forholde oss til. 2.1 Utviklingstrekk i jordbruket Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstre- partiet og Høyre mener det skjer en internasjonal parti, Kristeleg Folkeparti og Senterpar- utvikling som i stor grad vil påvirke utviklingen av t i e t , syner til at landbruket over tid har utvikla seg til norsk jordbrukspolitikk fremover. I den senere tid har å bli meir kapitalintensivt, etter kvart basert på høgtek- de internasjonale prisene på mange jordbruksprodukter nologi og stadig meir kunnskapsintensiv. Dei siste 10 økt kraftig og det kan tyde på at man på sikt kan få sta- åra har norsk landbruk hatt ei historisk høg omstilling, bilt økte priser på det internasjonale markedet. Økt som kjenneteiknast av at talet på jordbruksbedrifter etterspørsel etter og økt fokus på bioenergi er noe av med husdyr har gått ned, medan produksjonen konsen- årsaken til dette, men også økning i verdensbefolknin- trerer seg om færre jordbruksbedrifter, utan at det gen og velstandsutvikling kan forklare noe av denne samla produksjonsvolumet går ned. F l e i r t a l e t syner prisøkningen. En slik utvikling vil kreve endringer i til at den noverande jordbrukspolitikken i store trekk norsk jordbrukspolitikk og kan sette det norske mål- byggjer på St.meld. nr. 19 (1999-2000) "Norsk land- prissystemet under press. Det har lenge pågått forhand- bruk og matproduksjon". F l e i r t a l e t kan ikkje sjå at linger i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) om den det har skjedd såpass store endringar i utviklinga i jord- såkalte Doha-runden, men man har ennå ikke lykkes i bruket eller i rammevilkåra for politikken sidan denne å komme frem til en ny avtale om regulering av ver- stortingsmeldinga blei lagt fram at det må utarbeidas ei denshandelen av jordbruksprodukter. Det er på nåvæ- ny stortingsmelding no. F l e i r t a l e t understrekar at rende tidspunkt ikke mulig å si noe om når en ny avtale den noverande jordbrukspolitikken har brei oppslutnad vil være på plass. D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid blant folk og er sentral for å sikra ei allsidig jord- av den oppfatning at inngåelse av en ny avtale i WTO bruksnæring med små og store bruk over heile landet. vil påvirke norsk jordbrukspolitikk sterkt, bl.a. ved kutt i tollvernet. D i s s e m e d l e m m e r mener at det er vik- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tig at Norge ligger i forkant av denne utviklingen, slik p a r t i e t o g H ø y r e viser til beskrivelsen av utviklin- at vi i god tid før en avtale trer i kraft kan utvikle virke- gen som er i forslaget og mener at dette er en god midler som sikrer norsk landbruk i en ny konkurranse- beskrivelse. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er utsatt hverdag. Dette arbeidet må begynne snarest, lenge siden Stortinget har hatt mulighet til å drøfte fordi det vil ta tid å endre virkemiddelapparatet. jordbrukspolitikken grundig og hvor man har pekt ut D i s s e m e d l e m m e r mener dette vil være et viktig mål og visjoner for fremtiden. Stortinget har behandlet tema i en slik stortingsmelding som forslagsstillerne i 1993 St.prp. nr. 8 (1992-1993) - Landbruk i utvikling foreslår. og i 2000 St.meld. nr. 19 (1999-2000) - Norsk landbruk og matproduksjon. Medlemen i komiteen frå Kristeleg Fol- D i s s e m e d l e m m e r mener at det har skjedd en k e p a r t i synar til at det den seinare tida har vore ein stor utvikling i jordbruket siden år 2000 Stortinget sist auke i verdsmarknadsprisane for ein del jordbruks- behandlet en større melding om utviklingen i jord- varer. Men det er vanskeleg å seia noko sikkert om kva bruket og at det nå derfor er behov for å få en ny bred følgjer internasjonale forhold vil ha for norsk jord- drøftelse av fremtidens jordbrukspolitikk. I denne peri- brukspolitikk i tida som kjem. Innst. S. nr. 25 – 2007-2008 3

D e n n e m e d l e m e n peikar på at det er for tidleg å Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig seia kva som blir resultatet av WTO-forhandlingane for F o l k e p a r t i ser på denne utviklingen som svært posi- norsk jordbrukspolitikk. tiv og ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Økt D e n n e m e d l e m e n har inntrykk av at Regjeringa bruk av samdrift kan gjøre det enklere for bønder å har eit framtidsretta perspektiv i jordbrukspolitikken. fortsette i næringen da de kan få mer fritid, ordnede Samtidig vil d e n n e m e d l e m e n vil følgja nøye med arbeidsforhold og mindre risiko ved investeringer. Ikke på utviklinga i tida som kjem. minst er samdrift sosialt positivt for bønder, fordi mange i dag arbeider alene. 2.3 Jordbruksavtalen Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i e t mener at det må legges mer til rette for sam- parti, Kristelig Folkeparti og Senterpar- drifter og unødvendige hindre må fjernes. Maksimal- tiet, har merket seg at forslagsstillerne ønsker å kravet til antall produserte liter melk og hvor mange avvikle avtalesystemet i jordbruket. F l e r t a l l e t viser som kan delta i samdriftene må fjernes. Mange steder i til landbruks- og matministerens brev til næringskomi- landet medfører dette regelverket at det blir nedlagt teen, datert 6. juni 2007 (vedlagt), og støtter den vurde- melkebruk i stedet for å sikre fortsatt produksjon igjen- ring som der er gjort omkring jordbruksavtalens betyd- nom samdrift. ning. F l e r t a l l e t deler statsrådens standpunkt om at D i s s e m e d l e m m e r mener også at forskjells- det forhandlings- og avtalesystemet vi har bør videre- behandlingen mellom små og store bruk må fjernes når føres. det gjelder tilskuddsfordelingen. Dette er viktig i en tid hvor det er ønskelig å få opp kjøtt- og melkeproduksjo- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nen. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning vil dette p a r t i e t o g H ø y r e viser til at Norge har en lang tra- kunne drøftes grundig i en stortingsmelding. disjon med årlige forhandlinger mellom staten og de to bondeorganisasjonene, Norges Bondelag og Norges Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Bonde- og Småbrukerlag. Dette resulterer i jordbruks- produksjonstakene for enkeltbruk og samdrifter bør avtalen som svært detaljert fastsetter jordbrukets inn- heves betraktelig og at begrensingen på antall deltakere tekter i det kommende året. Norge er det eneste landet i samdrifter bør fjernes. D i s s e m e d l e m m e r mener i verden som har en jordbruksavtale. D i s s e m e d - at det er behov for å lage et flatere system for støttesat- l e m m e r er av den oppfatning at dersom jordbruket ser pr. produsert liter melk, slik at forskjellsbehandlin- skal kunne utvikle seg videre må systemet med jord- gen mellom små og store bruk blir mindre enn i dag. bruksavtale avskaffes, da denne detaljregulerer nærin- Dette vil gi bedre rammevilkår for investeringer i frem- gen for mye. Jordbruksavtalen har heller ikke fungert tidsrettede driftsformer. etter målsettingene da jordbruket har fått en langt lavere gjennomsnittsinntekt enn andre grupper i sam- Medlemen i komiteen frå Kristeleg Fol- funnet, selv om målsettingen har vært en annen. k e p a r t i framhevar at muligheita til samdrift er posi- D i s s e m e d l e m m e r mener at jordbruksavtalen kan tivt for mange bønder. Ordninga med samdrift må vida- virke byråkratiserende og gjøre næringen lite fleksibel. reførast og vidareutviklast. D e n n e m e d l e m e n strekar under at rammevilkåra 2.4 Stordrift og samdrift for distrikt og mindre bruk må vera best moglege. Det Komiteens flertall, medlemmene fra er difor viktig å bevara prinsippa om inntektsutjamning Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- mellom distrikt og mellom bruk av ulik storleik. p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at det har skjedd en stor utvikling i antall samdrifter og annet samarbeid 2.5 Kanaliseringspolitikken mellom bønder. F l e r t a l l e t viser til at samdrift og Komiteens flertall, medlemmene fra samarbeid kan gjøre det enklere for bønder å fortsette i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- næringen da de kan få mer fritid, ordnede arbeidsfor- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , legger vekt på at vi har en hold og bedre risikofordeling ved investeringer. Samti- landbrukspolitikk som tar hensyn til matsikkerhet, dig må vi legge til rette for familiebruket slik at vi opp- naturgrunnlaget og lokale tradisjoner. For å sikre nasjo- rettholder en variert bruksstruktur som er tilpasset nal matsikkerhet er det viktig at vi opprettholder evnen produksjonsvilkårene i de ulike deler av landet. til matproduksjon i norsk jordbruk. F l e r t a l l e t stiller F l e r t a l l e t er opptatt av at vi har fokus på utvik- seg bak forslagsstillerne i at jordbruket har et sam- lingsmuligheter for næringen, herunder bondens ønske funnsoppdrag som også går langt utover ren matpro- om utvikling og vekst. Et bærekraftig jordbruk og et duksjon, blant annet i forhold til å holde kulturlandska- levende landbruk over hele landet skal fortsatt stå i pet i hevd. F l e r t a l l e t støtter også forslagsstillerne i fokus i landbrukspolitikken. at dette er en viktig begrunnelse for at storsamfunnet bruker store beløp årlig over jordbruksavtalen til støtte Forslagsstillerne viser til at det har skjedd en stor til jordbruket. utvikling i antall samdrifter og annet samarbeid mel- Flertallet er opptatt av at kanaliseringspolitikken lom bønder. K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a må opprettholdes, at det fortsatt satses på grovfôrba- 4 Innst. S. nr. 25 – 2007-2008 serte produksjoner i distriktene, og på å opprettholde D i s s e m e d l e m m e r mener at man i større grad kulturlandskapet over hele landet. også må se nærmere på avgiftspolitikken og hvilken rolle et kutt i særskilte avgifter for jordbruket vil bety Kanaliseringspolitikken har vært førende for den for jordbrukets inntekter. norske jordbrukspolitikken i de siste 30 år. K o m i t e - ens medlemmer fra Fremskrittspartiet Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mener det er grunn til å se på om en fortsatt kanalise- p a r t i e t o g H ø y r e er av den oppfatning at en end- ringspolitikk er ønskelig i fremtidens jordbrukspolitikk ring av avgiftspolitikken kan drøftes i en stortingsmel- og at dette vil være et godt egnet tema i en - ding. melding. 2.8 Eiendomsrett og arealpolitikk Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og at det er geografiske forskjeller knyttet til hvor egnet sysselsetting over hele landet, og k o m i t e e n s f l e r - ulike områder er for melkeproduksjon. D i s s e m e d - tall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, l e m m e r mener at det må legges til rette for en jord- Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- brukspolitikk som kan skape grunnlag for å holde kul- tiet, er opptatt av at virkemidlene i eiendoms- og turlandskapet i hevd og drive jordbruk i hele landet. bosettingspolitikken støtter opp om dette målet. F l e r - Uten en diskriminering i støttesystemet vil det meste av t a l l e t viser til at Landbruks- og matdepartementet melkeproduksjonen havne i de mest egnede områdene. arbeider med en gjennomgang av flere virkemidler med sikte på å gjøre disse mer målrettet i forhold til økt 2.6 Markedsordningene verdiskaping og ønsket om en hensiktsmessig lokal Komiteens flertall, medlemmene fra utvikling basert på eiendomsressursene i landbruket. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Flertallet imøteser utfallet av dette arbeidet. parti og Senterpartiet, viser til at markedsord- ningene for omsetning av jordbruksprodukter spiller en Forslagsstillerne hevder at eiendomsretten i jordbru- viktig rolle for å sikre forbrukere stabile forsyninger til ket har blitt svekket i de senere år og viser til en rekke stabile priser gjennom hele året, og har merket seg at saker som er behandlet i Stortinget som bekrefter dette. også forslagsstillerne mener at dagens markedsordnin- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ger for kjøtt og melk bør videreføres. F l e r t a l l e t p a r t i e t o g H ø y r e er enig i at eiendomsretten i jord- vektlegger at vi også i framtiden har fokus på å sikre en bruket er svak og svært detaljert styrt av det offentlige. god balanse mellom produksjon og etterspørsel, og Prisregulering av landbrukseiendommer medfører at fortløpende vurderer behovet for å iverksette nødven- svært få eiendommer blir lagt ut for salg selv om eieren dige tiltak for å ivareta den markedsdekning forbru- har ønske om salg. Et strengt regime i forhold til fra- kerne etterspør. deling gjør at mange grunneiere ikke kan utnytte det potensialet som ligger i utvikling av eiendommen. Forslagsstillerne mener at det er viktig med kortest D i s s e m e d l e m m e r registrerer at den nåværende mulig avstand mellom primærprodusent og forbruker regjeringen ønsker å stramme til regelverket knyttet til og at man bør se nærmere på markedsordningenes eiendomsrett og arealpolitikk, bl.a. ved å sende ut funksjon. Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - rundskriv til kommuner og fylkesmenn. D i s s e m e d - s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det i dag er l e m m e r mener at denne utviklingen går i feil retning underproduksjon både på visse kjøttyper og melk, noe og at regleverket heller bør løses opp enn å strammes. markedsordningene skulle unngå. D i s s e m e d l e m - D i s s e m e d l e m m e r ber om at disse spørsmålene m e r mener at en nærmere drøftelse av markedsordnin- blir viet betydelig plass i en stortingsmelding. genes plass i fremtidens landbruk bør være en viktig del av en stortingsmelding. 2.9 Konkurranse- og forbrukerpolitikk K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra 2.7 Skatt og avgifter som virkemiddel Venstre, viser til at konkurranse- og forbrukerpolitikk Komiteens medlemmer fra Fremskritts- er en viktig del av jordbrukspolitikken. For å sikre opp- partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slutningen om norske jordbruksprodukter er det viktig viser til at den nåværende regjeringen har vist vilje til å med en forbrukervennlig politikk. Forslagsstillerne benytte skatt som virkemiddel i jordbruksoppgjøret. I viser til at det har blitt økt import av jordbruksvarer og statsbudsjettet for 2007 ble maksimalt jordbruksfra- at det har blitt en endring i forbrukermønsteret av mat- drag økt og i forslaget fra Regjeringen til statsbudsjet- varer. Dette påvirker forbruket av norske jordbruksva- tet for 2008 foreslås en økning i bunnfradraget. Dette rer og det er viktig med en aktiv politikk som ivaretar viser at skatt og avgift vil kunne ha en funksjon i jord- denne utviklingen. Det innebærer at jordbruket må ha brukspolitikken, men det er viktig å påpeke at en et betydelig forbrukerfokus i sitt arbeid. F l e r t a l l e t økning av maksimalt jordbruksfradrag kun kommer et viser til at utvikling av nisjeprodukter og lokale mattra- fåtall av bøndene til gode. En økning av bunnfradraget disjoner vil være viktige ledd i en slik forbrukerretting. kommer flere til gode og er mer målrettet. Dette kan øke inntjeningen til bøndene og være et vik- tig supplement til hovedproduksjonen. Innst. S. nr. 25 – 2007-2008 5

2.10 Avslutning rane om at Stortinget skal be Regjeringa om å leggja Komiteens flertall, medlemmene fra fram ei stortingsmelding om landbrukspolitikken innan Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- våren 2008. Det kan likevel vera interessant å få ei vur- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at landbruks- og dering av den internasjonale utviklinga den siste tida matministeren i sitt svarbrev til næringskomiteen datert og moglege konsekvensar for norsk landbruk. D e n n e 6. juni 2007 konkluderer med at det ikke er behov for m e d l e m e n vil difor støtta framlegget frå Arbeidar- noen egen stortingsmelding om landbrukspolitikken partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om at nå. Flertallet støtter dette. Regjeringa i samband med stortingsproposisjonen om F l e r t a l l e t vil derfor tilrå at forslaget ikke bifalles. jordbruksavtalen for 2008, kjem med ein analyse av F l e r t a l l e t ber om at Regjeringen, i forbindelse med utviklinga i den globale matvaremarknaden og mog- stortingsproposisjonen om jordbruksavtalen for 2008, lege konsekvensar for norsk jordbrukspolitikk. kommer med en analyse av utviklingen i det globale matvaremarkedet, samt en oppsummering av mulige Komiteens medlem fra Venstre deler for- konsekvenser for norsk jordbrukspolitikk. slagsstillernes syn på at det er behov for en modernise- ring av landbrukspolitikken, og at norsk landbruk står Komiteens medlemmer fra Fremskritts- overfor til dels helt nye utfordringer. Denne virkelig- p a r t i e t o g H ø y r e viser til at forslagsstillerne ber hetsforståelse har dessverre ikke Regjeringen tatt inn om at Regjeringen fremlegger en stortingsmelding om over seg, og snarere enn en modernisering står Regje- jordbrukspolitikken i løpet av våren 2008. Landbruks- ringen for reversering som en overordnet strategi for og matminister Terje Riis-Johansen skriver i et brev til landbrukspolitikken. D e t t e m e d l e m er allikevel komiteen at dette ikke er mulig å gjennomføre. ikke av den oppfatning at en egen stortingsmelding D i s s e m e d l e m m e r stiller seg undrende til dette våren 2008 nødvendigvis er det beste virkemiddel for å og mener at det vil være god nok tid til å utarbeide en få til en fremtidsrettet landbrukspolitikk. D e t t e slik stortingsmelding, da mye av det arbeid som må m e d l e m vil påpeke at de fleste utfordringer som skis- gjøres allerede bør være påbegynt i departementet. seres i representantforslaget enten diskuteres i de årlige D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor forslagsstillerne i behandlingene av jordbruksoppgjøret (som for eksem- at en slik stortingsmelding må kunne fremlegges våren pel selve jordbruksavtalen, stordrift/samdrift og 2008 og at dette arbeidet må prioriteres i departemen- kanaliseringspolitikken) eller fortløpende i egne repre- tet. sentantforslag (markedsordninger, eiendomsrett/areal- På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: politikk og konkurransepolitikk). D e t t e m e d l e m mener videre at de virkelig store "Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stor- utfordringene for norsk landbrukspolitikk er knyttet til tingsmelding om jordbrukspolitikk innen våren 2008." den utviklingen vi nå ser internasjonalt, både i forhold til WTO-forhandlingene, men ikke minst det forhold at Medlemen i komiteen frå Kristeleg Fol- vi står overfor en mulig global matkrise, med under- k e p a r t i delar forslagsstillarane sitt syn om at det er skudd på mat og betydelig økte priser på verdensmar- viktig å sikra norsk matvareproduksjon i ein stadig kedet. OECD anslår i en rapport at verdens matvarepri- meir krevjande marknad med aukande internasjonal ser kommer til å stige mellom 20 og 50 prosent det konkurranse, og at norsk landbruk treng stabile ramme- kommende tiåret og at stigende priser på basisvarer vilkår over tid. Men denne medlemen er ikkje som korn og melk kan føre til sosial uro og politiske samd med forslagstillarane sine grunnhaldningar til problemer. Eksemplene er mange: Hveteprisene på korleis styresmaktene bør leggja til rette for at dette verdensmarkedet har steget med 50 prosent på kort tid, skal skje. D e n n e m e d l e m e n er i motsetnad til for- og verdens kornlagre rekker bare til 50 dagers forbruk, slagstillarane mellom anna oppteken av å bevara ord- det er de minste reserver verden har hatt på minst hun- ninga med jordbruksavtalen slik den er i dag. Næringa dre år (bortsett fra under de to verdenskrigene). Melke- ønskjer ikkje sjølv å gå bort frå ordninga og den er på prisene i Europa har steget med 86 prosent i år. Prisen mange måtar mindre byråkratisk enn til dømes EU sin på ett egg forventes å stige med 50-60 prosent i jordbrukspolitikk. Rammevilkåra for distrikt og min- Australia i høst, og i Etiopia har kjøttprisene steget med dre bruk må vera best moglege. Det er difor viktig å 50 prosent det siste året. I tillegg kommer den kraftige bevara prinsippa om inntektsutjamning mellom distrikt økningen i etterspørsel etter kjøtt (spesielt svin) i Kina og mellom bruk av ulik storleik. D e n n e m e d l e m e n og India. Det sier seg selv at når etterspørselen øker i to kan heller ikkje sjå at det er behov for å endra til dømes land som utgjør nesten 40 prosent av jordens befolk- marknadsordningane, eigendomsretten eller arealpoli- ning, blir konsekvensene dramatiske. Dette er en utvik- tikken. ling som vil få betydelige konsekvenser også for Norge Den noverande landbrukspolitikken byggjer i store og norsk landbrukspolitikk. trekk på St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk land- D e t t e m e d l e m ber derfor Regjeringen snarest bruk og matproduksjon. D e n n e m e d l e m e n kan legge fram en sak for Stortinget knyttet til konsekven- ikkje sjå at det har skjedd så store endringar i landbru- sene for norsk landbrukspolitikk i lys av disse utfor- ket eller i rammevilkåra til næringa at det skulle vere dringene. naudsamt med ei ny stortingsmelding no. D e n n e D e t t e m e d l e m mener at landbruket skal ha en m e d l e m e n avvisar difor framlegget frå forslagstilla- viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å 6 Innst. S. nr. 25 – 2007-2008 opprettholde et desentralisert landbruk med variert landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre mulighet til å gjøre det. D e t t e m e d l e m ønsker der- trygg mat. for en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av på en kraftig modernisering. det norske landbruket fortsetter. D e t t e m e d l e m ser D e t t e m e d l e m ønsker å videreføre jordbruksfor- på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et handlingene, men som en rendyrket inntektsavtale spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründer- mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ord- mentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. ninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjet- Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes tet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli innenfor det korporative system. mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få D e t t e m e d l e m ønsker en gradvis oppmyking av større anledning til lokal tilpasning og til å se land- regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i brukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspoli- melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle pro- tikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skje- duksjonen ved å kjøpe eller leie kvote, og maksi- maer, færre og enklere retningslinjer. malkvoten for enkeltbruk bør økes. D e t t e m e d l e m I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbru- ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innen- ket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om for dagens geografiske rammer. Venstre vil oppheve de livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter natur- og miljøgoder. D e t t e m e d l e m ønsker over- og oppheve begrensningene i antall deltakere. Det bør føringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter, mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskudds- for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne ordninger. valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å D e t t e m e d l e m vil ha en mer aktiv bosettingspoli- starte eller drive melkeproduksjon. tikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. partiet, Høyre og Venstre fremmer følgende D e t t e m e d l e m viser i så måte til forslaget fra Lars forslag: Sponheim og André N. Skjelstad om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom "Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest våren (Innst. O. nr. 43 (2005-2006)), og beklager det gam- 2008, fremme en egen sak om konsekvensene for norsk melmodige politiske standpunkt regjeringspartiene landbrukspolitikk i lys av en potensiell global matkrise, inntok i behandlingen av denne saken. med produksjonsunderskudd og betydelig høyere pri- D e t t e m e d l e m vil sikre Norge et fortsatt hand- ser på matvarer i verdensmarkedet." lingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. 3. FORSLAG FRA MINDRETALL Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jord- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre: bruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er allike- Forslag 1 vel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest våren dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsub- 2008, fremme en egen sak om konsekvensene for norsk sidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av landbrukspolitikk i lys av en potensiell global matkrise, verden til. med produksjonsunderskudd og betydelig høyere pri- D e t t e m e d l e m viser videre til at Regjeringen ser på matvarer i verdensmarkedet. etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye inn- Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: rømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vil få konsekvenser for norsk landbruk og norsk land- Forslag 2 brukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrøm- Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stor- melser som er nødvendige for å komme fram til en tingsmelding om jordbrukspolitikk innen våren 2008. avtale og som d e t t e m e d l e m støtter. Det er imidler- tid på sin plass å minne om at landbruksministerens 4. KOMITEENS TILRÅDING parti, Senterpartiet, omtalte den forrige regjerings Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlem- WTO-innrømmelser, som var langt mindre vidtgående mer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kris- enn det dagens regjering er villig til gi, som "en drama- telig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. tisk siste hilsen fra Venstre og Kristelig Folkeparti til bygde-Norge". K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til Det kompliserte regelverket og mange av landbru- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende kets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt Innst. S. nr. 25 – 2007-2008 7

vedtak:

Dokument nr. 8:79 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk - bifalles ikke.

Oslo, i næringskomiteen, den 15. november 2007

Ola Borten Moe Hans Frode Kielland Asmyhr leder ordfører 8 Innst. S. nr. 25 – 2007-2008

Vedlegg

Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 6. juni 2007

Dokument 8:79 (2006-2007) Representantforslag landbrukspolitikken på nytt. Komiteen viste også til at fra Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gun- den fremlagte meldingen ga grunnlag for en bred par- dersen og Ivar Kristiansen om en fremtidsrettet lamentarisk drøfting av landbrukspolitikken framover. jordbrukspolitikk I 2003 behandlet Stortinget også en egen melding fra Dokument 8:79 (2006-2007) fra 4 representanter fra Landbruks- og matdepartementet om dyrehold og Høyre foreslår at Stortinget skal be Regjeringen om å dyrevelferd, St.meld. nr. 12 (2002-2003). legge frem en egen stortingsmelding om jordbrukspo- Skal det ha noen hensikt å utarbeide en ny stortings- litikk innen våren 2008. Dokumentet drøfter ellers en melding om landbrukspolitikken nå, må det ha skjedd hel rekke sentrale landbrukspolitiske spørsmål som såpass store endringer i rammebetingelser for politik- regjeringen arbeider aktivt med, og som er behandlet ken eller i næringen at dette kan forsvares. Jeg kan ikke eller vil bli behandlet av Stortinget som stortingspropo- se at det er tilstede. Den drøftingen som gjøres i det sisjoner eller dokument nr. 8 forslag. Næringskomiteen vedlagte dokument nr. 8 forslaget er prinsipielt sett til ber om Landbruks- og matdepartementets vurdering av forveksling lik de rammebetingelser og spørsmål som det vedlagte representantsforslag. ble drøftet i Innstilling S. nr. 167 (1999-2000). Høyre En del av innholdet i forslaget er en oppslutning til sine standpunkter synes også i liten grad å ha endret den gjeldende landbrukspolitikken. Det viser at det er seg, selv om det er interessant å merke seg at represen- bred enighet om grunnlaget og målene for landbruks- tantene fra Høyre i næringskomiteen nå i større grad politikken slik de er nedfelt gjennom behandlingen av ønsker å la skatt og avgift bli en del av støttesystemet St. meld. nr 19 (1999-2000). Noen av forslagene er for jordbruket. imidlertid i strid med den landbrukspolitikk regjerin- Partiet Høyre, som forslagsstillerne representerer, gen fører. Dette vil jeg komme tilbake til. satt selv i Regjering fram til valget høsten 2005. Det Den 15. mai ble det inngått en ny jordbruksavtale antas at forholdene omtalt ovenfor er årsaken til at ikke mellom staten og jordbruket for perioden 2007-2008. partiet selv fremmet forslag til en ny gjennomgang av St.prp. nr. 77 "Om jordbruksoppgjøret 2007" ligger til grunnlaget for landbrukspolitikken mens Høyre var i behandling i Stortinget. Der er alt gjort grundig rede for regjeringsposisjon. Det er derfor bemerkelsesverdig at sentrale utviklingstrekk og utfordringer i næringen disse representantene fra Høyre som nå er i opposisjon, blant annet innenfor: plutselig finner tiden inne til å "haste" frem en ny Stor- tingsmelding om landbrukspolitikken. – foredling og omsetning Situasjonen omkring et mulig forhandlingsresultat i – importvernet og internasjonale forhold WTO er fortsatt usikker. Departementet er enig i at et – inntekter og kostnader gjennombrudd i disse forhandlingene vil kunne endre – næringsutvikling og investeringsvirkemidler grunnlaget for vår landbrukspolitikk vesentlig. Samti- – arealbruk og distriktspolitikk dig er det regjeringens klare ambisjon at det også skal – økologisk produksjon og miljø være mulig å utøve en ambisiøs og god nasjonal land- brukspolitikk etter at forhandlingene er sluttført. Det er Alle disse spørsmål, og de virkemidler som omfattes imidlertid liten grunn til å utforme en ny landbrukspo- for å nå målene på de ulike områder, har Stortinget litikk basert på antakelser om et eventuelt resultat i rikelig anledning til å drøfte både ved behandlingen av WTO. Vi vet en del om hvor det kan ende, og departe- St. prp. nr. 77 (2006-2007) og til høsten i forbindelse mentet arbeider kontinuerlig med disse spørsmålene. med behandlingen av budsjettet for 2008 gjennom St. Det mest fornuftige er imidlertid at grunnlaget for en prp. nr. 1 (2007-2008). landbrukspolitikk under en ny WTO avtale utformes når vi vet hvilke rammer vi har å forholde oss til. Hovedkonklusjon: I Soria Moria erklæringen heter det blant annet: Mitt svar på hovedforslaget er at det ikke er behov for "Regjeringen vil ha en totalgjennomgang av WTO- noen egen Stortingsmelding om landbrukspolitikken forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspo- nå. litikk. I en nær dialog med næringen vil vi legge grunn- laget for utforming av virkemidler i tråd med Stortin- Begrunnelse: gets mål for landbrukspolitikken og internasjonale forpliktelser." Det politiske grunnlaget for den landbrukspolitikken regjeringen fører, er foruten Soria Moria erklæringen, Å utarbeide en ny Stortingsmelding om landbrukspo- St. meld. nr. 19 (1999-2000) "Norsk landbruk og mat- litikken vil kreve betydelige ressurser. Ut fra represen- produksjon". Denne ble behandlet i Stortinget i år 2000 tantenes forslag skal det foretas en grundig gjennom- gjennom Innst. S. nr. 167 (1999-2000) fra Næringsko- gang av alle politikkområder i løpet av ca. et halvt år. miteen. Komiteens medlemmer inkludert representan- En demokratisk prosedyre for å utforme en ny stor- tene fra Høyre, viste til at utviklingen både nasjonalt og tingsmelding innebærer normalt at man også har en internasjonalt hadde gjort det naturlig å gjennomgå prosess der de fleste interessegrupper får mulighet til å Innst. S. nr. 25 – 2007-2008 9 komme med innspill. Med den forslåtte tidsfrist vil blir det en slags helhet i politikken. Men, dette er langt ikke dette være praktisk mulig. fra den politikk denne regjeringen ønsker å følge.

Nærmere om enkelte av de forhold som omtales: JORDBRUKSAVTALEN MÅLENE FOR LANDBRUKSPOLITIKKEN OG STRUKTUR- Forslagsstillerne hevder at bøndene mener at støtte- TILTAK ordningene over jordbruksavtalen er byråkratiske og I sitt innspill til en ny stortingsmelding går forslags- tidkrevende å forholde seg til, og at avtalesystemet der- stillerne gjennom en rekke spørsmål i landbrukspolitik- for må avvikles og virkemiddelsystemet forenkles. Jeg ken og hovedinntrykket er at man ønsker at de aller mener at denne oppfatningen ikke er korrekt. De aktive fleste målene skal opprettholdes; produksjon av trygg bøndene har god oversikt over støtteordningene, og det mat, arealene, kulturlandskapet, jordbruk i hele landet, alt vesentlige utbetales på grunnlag av utfylling av en matsikkerhet og selvsforsyning, lokalsamfunn der søknad 1-2 ganger i året. I forbindelse med utfyllingen jordbruket er viktig, innovasjon og entreprenørskap av søknadene om produksjonstilskudd, som utgjør 6,5 etc. Det tydeligste avviket i forhold til gjeldende poli- mrd kroner, oppgir brukerne også den tiden som brukes tikk er at forslagsstillerne synes å mene at dette skal på søknaden. I tillegg utbetales vel 2 mrd. av støtten kunne oppnås gjennom visse avreguleringer, og å som pristilskudd (distriktsstøtte) der utbetalingene bruke mindre penger over statsbudsjettet. Her er Høyre kommer automatisk sammen med oppgjøret for pro- dessverre på samme spor som Fremskrittspartiet: man duktene. vil oppnå mange av målene uten å bruke de ressursene Det forhandlings- og avtalesystemet vi har i Norge som må til for å nå dem. bidrar nettopp til at næringen har god oversikt over vir- I forbindelse med Stortingets behandling av statsbud- kemiddelbruken. Hele organisasjonsapparatet har i for- sjettet for 2007 foreslo Høyre å kutte bevilgningene kant av forhandlingene grundige prosesser på alle sen- over jordbruksavtalen med 1,811 mill. kroner i en trale spørsmål i forhandlingene. Her kan alle som fremforhandlet jordbruksavtale allerede i 2007. Jeg ønsker det delta aktivt. Og mange av dagens ordninger antar det er dette forslagsstillerne mener med å fjerne har kommet på initiativ fra næringen selv. Jordbruket forhandlingsretten og la jordbruksavtalen bli en del av ansvarliggjøres og bidrar aktivt til at målene for poli- den ordinære budsjettprosessen. Forslaget utgjorde et tikken nås. Dette sammen med det mål vi har for å sikre kutt på ca. 30.000 kroner pr årsverk i jordbruket i 2007. jordbruket en inntektsutvikling som for andre grupper, Sett i forhold til jordbrukets totalregnskap der vedela- gjør at dagens avtalesystem er hensiktsmessig. Det sik- get til arbeid og egenkapital var beregnet til 9,9 mrd rer også en demokratisk behandling av rammebetingel- kroner i 2006, ville kuttet utgjøre en inntektsreduksjon sene gjennom en særskilt stortingsbehandling. i jordbruket på 18 pst. på ett år. Videre sies det i Høyres En sammenligning for eksempel med EU sin land- budsjettforslag at man vil gradvis redusere overførin- brukspolitikk viser at vårt system langt fra er så kom- gene. Det betyr altså at dette kutteforslaget bare var plisert og byråkratisk som Høyre vil ha det til. Det er starten. tvert imot gode grunner for å mene det motsatte, og i Regjeringen mener at landbrukets bidrag til bosetting tillegg har vi betydelig større forutsetninger for legiti- og sysselsetting i hele landet er et av de viktigste mitet, forståelse og aksept for at ordningene er som de målene for landbrukspolitikken. Dette må følges opp er. med virkemidler. I mange distriktskommuner utgjør STORDRIFT OG SAMDRIFT landbruket en så viktig bærebjelke at Høyres politikk ville kunne rive bort store deler av grunnlaget for infra- Forslagsstillerne hevder at dagens virkemiddelbruk struktur og bosetting. Det er rett og slett ikke sammen- diskriminerer samdrifter og større bruk fordi disse får heng i forslagene om å legge om strukturdifferensier- mindre støtte pr. enhet enn mindre bruk. De ser tydelig- ingen, og åpne for fri omsetning og etablering, vis denne problemstillingen helt motsatt av hva regje- samtidig som man ønsker et aktivt jordbruk og opprett- ringen og stortingsflertallet har gjort gjennom en holdelse av arealene i distriktene. Det trengs ingen årrekke. For det første likestilles nå foretak av samme stortingsmelding for å fastslå det. omfang tilskuddsmessig uavhengig av organisasjons- I tillegg vil altså Høyre stimulere til entreprenørskap form. Dernest er poenget med differensieringen i støt- og nyskapning gjennom et budsjettforslag for 2007 tesystemet er nettopp at det skal bidra til inntektsutjev- som kutter bevilgningen til Landbrukets utviklings- ning både mellom distrikter og mellom ulike fond med 207 mill. kroner, eller nærmere 30 pst. Også driftsstørrelser. Inntektsutjevning og lavlønnsprofil er her er landbrukspolitikken til Høyre forbausende lik et anerkjent prinsipp i norsk politikk. Når det gjelder den Fremskrittspartiet står for. Man synes å mene at det strukturdifferensieringen, er prinsippet altså at det skal vil skje mer dersom man fjerner virkemidlene som sti- kompenseres for småskalaulemper. I mange områder er mulerer nyskapningen. Når Høyre i tillegg også vil rive ikke forholdene egnet til stordrift. Det er bemerkelses- beina under viktige deler av norsk næringsmiddelin- verdig at forslagsstillerne kaller det for diskriminering dustri gjennom å foreslå betydelige kutt i bevilgnin- at de som henter ut stordriftsfordeler, ikke oppnår til- gene til RÅK, som sikrer konkurransekraften for bear- skudd som kompensasjon for småskalaulemper. beidede norskproduserte produkter som eksporteres, 10 Innst. S. nr. 25 – 2007-2008

KANALISERINGSPOLITIKKEN eiendommer. Samfunnet setter bl.a. gjennom overfø- Hva forslagsstillerne mener om kanaliseringspolitik- ringene til næringen rammevilkår som bidrar til å sikre ken er noe uklart. Først sies det at varene bør produse- inntjeningen på landbrukseiendommene. I en slik situ- res der produksjonskostnadene er lavest. Dernest kan asjon mener jeg at det er et mål å legge til rette for et det synes som om de gir en viss tilslutning til at de samfunnsmessig forsvarlig prisnivå ved overdragelse grovfôrbaserte produksjoner må skje i distriktene og at av landbrukseiendom. Samvirket mellom odelsretten, kulturlandskapet må opprettholdes over hele landet. regler om boplikt og priskontroll etter konsesjonsloven Det betyr i så fall at det er enighet om at dagens pro- medvirker til en slik prisdannelse i dag. Konsesjonslo- duksjonsfordeling i store trekk må opprettholdes som ven skal også bidra til å sikre et prisnivå på landbruks- nå. eiendommer som sikrer at de som virkelig er interessert i å drive og forvalte ressursene på en gård, settes i stand MARKEDSORDNINGENE til å forrente kjøpet gjennom driften på gården. Beho- Det er gledelig at forslagsstillerne mener at dagens vet for å sikre en samfunnsmessig forsvarlig prisutvik- markedsordninger for melk og kjøtt i hovedtrekk bør ling på landbrukseiendom, er også tilstede i dag, tre år bestå i årene fremover. Forslagsstillerne viser til tidli- etter at gjeldende konsesjonslov ble vedtatt. Særlig i gere Dokument nr. 8 forslag som er lagt fram for Stor- tettstedsnære områder vil prisnivået uten noen form for tinget og som understreker behovet for å legge til rette reguleringer, kunne gjenspeile langt andre interesser for innovasjon og konkurranse i markedene. enn landbruk. Dette er ikke heldig dersom et aktivt Jeg vil da blant annet vise til den orientering som gjø- landbruk skal opprettholdes. Jeg mener at priskontrol- res i kapittel 9 i St. prp. nr. 77 (2006-2007) om prisut- len bidrar til å realisere flere av målene i landbrukspo- jevningsordningen for melk. Situasjonen i meieri- litikken, bl.a. målet om å sikre rekruttering av yngre, markedet har vært preget av uro, konflikt og rettssaker aktive utøvere til landbruksnæringen, og å legge til gjennom flere år, noe som har vært uheldig for alle, rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir både landbruket, forvaltningen og markedsaktører. grunnlag for en langsiktig og god ressursforvaltning. Den forrige regjeringen, med Høyre i spissen, maktet Jeg mener også at den bidrar til å skape stabile arbeids- ikke å skape ro i dette markedet gjennom endringene i plasser og sikrer investeringsnivået i landbruket. markedsordningen som ble gjennomført fra 2004. Boplikt er et annet virkemiddel som griper inn i eier- Denne regjeringen vil med virkning fra 1. juli 2007 ens råderett. De ulike bestemmelsene om boplikt er endre rammevilkårene i meierisektoren. For bredere viktige virkemidler i landbruks- og distriktspolitikken. omtale av dette vises det til kapittel 9 i St.prp. nr. 77 I samvirke med virkemidler i andre bestemmelser (2006-2007). bidrar de til å opprettholde bosettingen og kulturland- skapet i landet vårt. Jeg er samtidig opptatt av at de SKATT OG AVGIFTER SOM VIRKEMIDDEL ulike bestemmelsene må utformes slik at de på best I mange sammenhenger blir det argumentert med mulig måte kan ivareta disse hensynene. I denne sam- behovet for et generelt og næringsnøytralt skatte- og menhengen er det viktig å sikre at de norske bestem- avgiftssystem. Derfor synes jeg det er interessant at melsene innenfor rammen av EØS-avtalen kan bli så forslagsstillerne mener at skatt og avgift i større grad målrettet som mulig. Dette har jeg også gitt til kjenne i kan benyttes som virkemiddel for å nå målene i land- Stortinget ved flere anledninger. Reglene er ellers brukspolitikken utformet slik at det er mulig for kommunene, som avgjør søknadene om fritak fra bo- og driveplikt, å EIENDOMSRETT OG AREALPOLITIKK praktisere individuell og konkret rimelighet. Den private eiendomsretten til produksjonsarealene Omdisponeringsforbudet og delingsforbudet er vik- har lange tradisjoner her i landet og jeg ser den som en tige virkemidler som gjør det mulig å ivareta hensynet viktig forutsetning for utvikling av næringen. Når bru- til jordvernet og ønsket om en tjenlig og variert bruks- keren av arealene eier produksjonsarealene tror jeg han struktur. eller hun lettere stimuleres til å holde arealene i hevd Jeg ser behovet for fleksibilitet, men jeg kan ikke se og til å foreta de investeringer som er nødvendig for at gjeldende regler er til hinder for det. Verken delings- omstilling og framtidsrettet drift. Men reglene kan ikke forbudet eller omdisponeringsforbudet er absolutte bare utformes med sikte på å tilgodese nåværende eiers skranker mot å fradele og omdisponere areal til for behov for å råde over egen eiendom. Reglene må også eksempel boligformål i distriktene. Det er adgang til å være slik at det er mulig å ivareta framtidige generasjo- fradele boligtomter når fradelingen ikke får uheldige ners behov. konsekvenser for jordvernet eller det oppstår drifts- og Derfor er det ikke bare den private eiendomsretten miljømessige ulemper. som er viktig. Etter min mening er det også viktig å Jeg mener det bør satses på en utvikling i landbruket holde fast ved at landbrukseiendommer bør eies av pri- der en legger til rette for å utnytte de samlede ressur- vatpersoner, ikke selskaper. Dette er konsesjonslovens sene på gården, og jeg ser det som uheldig at utmarks- utgangspunkt i dag og jeg mener loven bør praktiseres ressurser fradeles slik at de ikke kan utgjøre en del av slik at det bare unntaksvis bør gis konsesjon til selska- driftsgrunnlaget på eiendommen. per med begrenset ansvar. Jeg mener det ikke er aktuelt å fjerne delingsforbudet Priskontrollen er etter min mening et viktig og mål- fordi det kan føre til at viktige ressurser blir fradelt, og rettet virkemiddel for å sikre inntjening på landbruks- at muligheten for ny næringsutvikling på gården redu- Innst. S. nr. 25 – 2007-2008 11 seres. Dette er uheldig for utviklingen av det enkelte meld. nr. 19 og den politikk regjeringen aktivt fører på bruket. Jeg mener dessuten at en fjerning av omdispo- dette området. Behovet for kontroll innebærer også at neringsforbudet og delingsforbudet kan få uheldige Mattilsynet ved budsjettbehandlingen sikres de ressur- følger for jordvernet. ser som skal til for å kunne gjøre en viktig og god jobb Det er for øvrig min oppfatning at dagens praksis sik- på dette området. rer de samfunnsinteressene som bør ivaretas. Jeg er ikke enig i at eiendomsreguleringer jevnt over reduse- NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN rer verdiene i jordbruket. De svekker heller ikke grunn- Også dette punktet her helt i samsvar med både laget for investeringer, vedlikehold og satsing på annen denne - og tidligere regjeringers mål og politikk. Det er næringsvirksomhet. imidlertid viktig at næringsmiddelindustrien må kunne føle seg trygge på at regjeringen også arbeider for å KONKURRANSE- OG FORBRUKERPOLITIKK sikre deres rammebetingelser og for eksempel ikke Det forslagsstillerne her sier om behov for kvalitet, plutselig kommer med dramatiske forverringer slik matsikkerhet, mangfold og nisjer er helt i tråd med St. Høyre forslo på RÅK i sitt budsjett for 2007. www.stortinget.no Lobo Media AS