KONSEKVENS – UTREDNING Stav Handels- Og Næringspark, Malvik

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

KONSEKVENS – UTREDNING Stav Handels- Og Næringspark, Malvik Solem Hartmann AS Erling Skakkes gt 49 b, 7012 Trondheim Tel 73 53 70 70 Faks 73 53 70 80 E-post : [email protected] www.solemhartmann.no NO 942 024 290 MVA K O N S E K V E N S – U T R E D N I N G Stav handels- og næringspark, Malvik kommune. Byggjeområde - handel/service/industri 25.05.2009 Konsekvensutredning, Stav handel -og næringspark, Malvik kommune Føreord Stav handel og næringspark AS vart etablert i februar 2008 mellom anna med formål å legge til rette for næringsutvikling i eit område mellom Stav og Sveberg. Det vert lagt opp til ei etablering av næringsbygg med samla bruksareal på 140.000 -160.000 m². Området vert i dag brukt til landbruks- og vegformål. I kommuneplanens arealdel 2002-2013, vedteke 27.01.03, er eit område på ca 270 daa omdisponert til byggjeområde - handel/service/industri. Grensa for planområdet er fastsett med basis i kommunedelplan for Sveberg og topografien i området. Vidare er det lagt opp til å vurdere avkjørsel til/frå E6 nord og sør for næringsområdet. I dokumentet Kommunale planstrategi 2005-2007 skriv rådmannen: Med bakgrunn i tanken om at en person som bor og arbeider i samme kommune, vil føle seg mer knyttet til kommunen og dermed engasjere seg sterkere i det lokale kulturlivet, enn en som daglig reiser ut av kommunen, er det et mål for Malvik kommune å arbeide for flere arbeidsplasser innenfor kommunegrensa. I forskrift om konsekvensutredning frå 01.04.05, vedlegg 1, punkt A1 - jamfør 2 d, er det sett krav om konsekvensutredning i samband med utarbeiding av reguleringsplanar når det vert planlagt for ”Industri, nærings-, lager og kontorbygg [...] med […] et bruksareal på mer enn 15.000 m².” Malvik kommune vedtok planprogrammet 26.03.09. Formålet med konsekvensutredninga er å sikre at omsynet til miljø, naturressursar og samfunn vert teke med under førebuinga av det aktuelle tiltaket, og når ein skal ta stilling til om (og eventuelt på kva vilkår) tiltaket kan verta gjennomført. Konsekvensutredninga er utarbeida av AS, med hjelp frå SWECO Norge AS vedrørande geotekniske forhold. Innhald: Føreord 1 1. Arealbruk og planlagt tiltak 2 1.1 Eksisterande arealbruk og vedteke arealbruk 2 1.2 Planlagt tiltak, ulike alternativ 2 1.3 Planområde 2 1.4 Eigedommar som inngår i reguleringsplanen 3 1.5 Null-alternativet 3 2 Metode 3 3 Konsekvensutredning 4 3.1 Oppsummering av konsekvensar og avbøtande tiltak 4 3.2 Samfunnsutvikling 6 3.3 Klimaforhold 12 3.4 Støy og luftforureining 16 3.5 Teknisk infrastruktur 18 3.6 Friluftsliv og grøntstruktur 21 3.7 Arkitektonisk utforming og landskapstilpassing 27 3.8 Universell utforming 32 3.9 Kulturminne og kulturmiljø 35 3.10 Forhold i anleggsperioden 37 3.11 Geotekniske forhold 40 3.12 Trafikkforhold 42 4 Kjelder brukt i utredninga 47 1 Konsekvensutredning, Stav handel -og næringspark, Malvik kommune 1. Arealbruk og planlagt tiltak 1.1 Eksisterande arealbruk og vedteke arealbruk Planlagt utbyggingsområde er på ca 270 daa og vert i dag i hovudsak brukt til landbruksformål. Ca 87 daa dyrka mark vert i dag nytta til grasproduksjon. Stav handel og næringspark ligg inntil E6 som vil vera hovudadkomst til planområdet. I kommuneplanens arealdel 2002-2013, vedteke 27.01.03, er området synt som byggjeområde - handel/service/industri. (merka som Nytt næringsområde på kartet til venstre). Figur 1-1. Utsnitt av gjeldande kommunedelplan Sveberg, vedteke 27.01.03. Kommunedelplanen har mellom anna som hovudmål at Sveberg skal utviklast vidare som nærings- og handelssenter. I arealplanen er det fastsett at før det vert etablert ny næringsverksemd som er særlig trafikkskapande, må det vera sikra tilstrekkeleg transportkapasitet på kommunikasjonsnettet. 1.2 Planlagt tiltak, ulike alternativ Stav handel og næringspark AS har som målsetjing å utvikle eit næringsområde med føremålsteneleg infrastruktur og veltilpassa næringstomter samstundes som ein tek omsyn til viktige landskaps- og friluftsforhold i området. I vedteke planprogram vart det lagt opp til å vurdere to alternativ: • eit omfang på omlag 160.000 m² bruksareal der gesimshøgda på bygningane er 22 meter • som forrige alternativ, med tillegg eit signalbygg (hotell) med høgde ca 65 meter (18 etasjar) Planprogrammet la og til grunn ei arealmessig lik fordeling av etablering av handel-, service- og industriverksemder. Med bakgrunn i vedteke arealplan, vert det i konsekvensutredninga ikkje drøfta alternative plasseringar. 1.3 Planområdet Grensa for planområdet er fastsett med basis i kommunedelplan for Sveberg, topografien i området, plangrensa for ”Reguleringsplan for Sveberg vest – industriveg og pendlerparkering” (planident 56 L) og mogeleg avkøyring frå E6 vest for næringsområdet. I kommunedelplan er området totalt omlag 270 daa (svart stipla linje). Førebels planforslag er synt med raud stipla linje og er 350 daa. Figur 1-2. Planområdet (synt med raud stipla linje). 2 Konsekvensutredning, Stav handel -og næringspark, Malvik kommune 1.4 Eigedommar som er omfatta av reguleringsplanen Innan førebels planområdet finn ein følgjande eigedommar (heile eller deler av) og eigar/forvaltar: 40/31 Malvik kommune, 7551 Hommelvik 43/1 Karen og Adolf Øiens Aldershjem Stiftelse, Johan Tillersveg 13, 7072 Heimdal 44/1 Øystein Lillesand, Svedalsvegen 1, 7563 Malvik 44/2 Oskar Johannes Malvik, 7563 Malvik 44/3 Harald Svedal Stav, Svedalsvegen 42, 7563 Malvik 44/5 Arne Georg Bjerkan, Svedalvegen 41, 7563 Malvik 45/1 Anders Buaas, Kindseth, 7550 Hommelvik 45/2 Hallfrid Næss, Presthusvegen 6 c, 7056 RANHEIM 1006/11,12,13 Staten v/Statens vegvesen, Region midt 1.5 Null-alternativet I ei konsekvensutredning skal null-alternativet syne den framtidige situasjonen i tiltaksområdet dersom tiltaket ikkje vert gjennomført og skal vera ein målestokk i vurderinga av konsekvensane av tiltaket. Før området vart omdisponert i kommuneplanens arealdel i 2003, var arealfastsetjinga LNF, dvs den arealbruk som er i området i 2009 (landbruk, naturområde, friluftsliv og vegformål). Null-alternativet er fastsett til Den bruk som området har i 2009 - landbruk, naturområde/friluftsliv og vegformål. 2. Metode. Konsekvensutredninga legg til grunn den metodikk som er presentert i Statens vegvesen si handbok 140 for å evaluera ikkje-prissette konsekvensar. For kvart deltema er det gitt ei vurdering av influensområdet, som er dei stader og område der tiltaket si vesentlege verknad vil gjera seg gjeldande. Konsekvensen av tiltaket (fordelen eller ulempene dette har på menneska, samfunnet eller naturen) vert drøfta. For konsekvensutredninga er det eit mål å kunne samanlikna ulike alternativ. For å kunne gjere dette vert det nytta ein metode der ein vurderar verdien av eigenskapane i området og korleis den vil utvikla seg. Vidare vurderar ein omfanget av dei endringane som ein trur tiltaket vil føre til. I tillegg til null-alternativet er det valt alternativ utbygging med eit konferansehotell/signalbygg. Utbygginga for dei ulike alternativa skjer på same lokalitet og ein verdivurdering vil derfor ofte vera den same for dei ulike alternativa. Konsekvensane ved dei ulike alternativa vert ein funksjon av verdien og omfanget og er ei avveging mellom fordeler og ulemper tiltaket fører med seg. I ein 9-delt skala vurderar ein konsekvensane ei utbygging på Sveberg/Stav vil ha i forhold til null-alternativet for dei ulike deltema fastsett i planprogrammet. Dersom tiltaket har ingen verknad eller uvesentleg verknad vert konsekvensgraden sett til 0. Skala for vurdering av konsekvensgrad innan kvart deltema. Teiknbruk Vurderingsgrad ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ingen konsekvens eller uvesentleg konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens - - - Stor negativ konsekvens - - - - Svært stor negativ konsekvens 3 Konsekvensutredning, Stav handel -og næringspark, Malvik kommune 3 Konsekvensvurdering 3.1 Oppsummering av konsekvensar og avbøtande tiltak 3.1.1 Oppsummering av konsekvensar som følgje av gjennomført tiltak i forhold til nullalternativet Nr Deltema Konsekvensar for planområdet Konsekvensar for influensområdet 3.2 Samfunnsutvikling Som landbruksområde: Som busetjings og næringsområde: Liten til middels negativ Middels positiv konsekvens konsekvens (++) (-/--) 3.3 Klimaforhold Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens (-) (-) 3.4 Støy og luftforureining Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens (-) (-) 3.5 Teknisk infrastruktur Ingen til liten negativ konsekvens Ingen til liten negativ konsekvens (0/-) (0/-) 3.6 Friluftsliv og Stor negativ konsekvens Liten negativ konsekvens grøntstruktur (---) (-) 3.7 Arkitektonisk Middels negativ konsekvens Liten negativ konsekvens utforming og (--) (-) landskapstilpassing 3.8 Universell utforming Middels positiv konsekvens Liten til middels positiv konsekvens (++) (+/++) 3.9 Kulturminne og Ingen/uvesentleg konsekvens Ingen/uvesentleg konsekvens kulturmiljø (0) (0) 3.10 Forhold i Middels negativ konsekvens Middels negativ konsekvens anleggsperioden (--). (--). 3.11 Geotekniske forhold Ingen/uvesentleg konsekvens Ingen/uvesentleg konsekvens (0) (0) 3.12 Trafikkforhold Liten positiv konsekvens Liten til middels negativ konsekvens (+) (-/--) 3.1.2 Oppsummering av avbøtande tiltak. Følgjande forhold bør vurderast teke inn i planbestemmelsane • Det må varslas dersom det vert gjort funn i samband med framtidig opparbeiding av området, jamfør § 8 i kulturminnelova. • Øvre tillete grense for støy mot omkringliggjande bustadområde i samband med etablering av ny industri- og næringsverksemd. • Bestemmelsar som sikrar
Recommended publications
  • Regionale Områder for Friluftsliv Trondheimsregionen – Oversikt
    Regionale områder for friluftsliv Trondheimsregionen – oversikt Det skilles mellom friluftsområder/-tiltak som er beregnet å dekke lokale behov/bruk og områder/-tiltak som dekker regionale behov/bruk. Utmarksområdene i kommunene er helt sentrale områder for friluftslivsaktivitet: Malvikmarka, Mostadmarka, Strindamarka, Bymarka, Leinstrandmarka, Tillermarka, Nordmarka (Klæbu), Brungmarka, Flåmarka, Vassfjellet, Skjetnemarka (Melhus), Jårakjølen / Skaunakjølen, Øyberget, Djupsjøen, Børsmarka, Skaunakjølen og Skotterudkjølen – Ilfjellområdet. Strandområdene langs Trondheimsfjorden er viktige friluftsområder for turer og fiske. Det meste av disse arealene er utmark som ikke er opparbeidet/tilrettelagt. Her er det fri ferdsel for alle. Disse arealene brukes av innbyggerne i flere kommuner og betegnes som regionale friluftsområder. De områdene som er regionale friluftområder har nærmest gitt seg selv ut fra de tiltak friluftsrådet, medlemskommunene og regionale myndigheter har arbeidet for opp gjennom årene. Her er en kort informasjon om disse friluftsområdene/tiltakene: * Munkholmen Friluftsområde, Trondheim er et populært friluftsområde om sommeren. Her er det gode muligheter til å kombinere friluftsliv med kulturopplevelser. Rutebåt fra Ravnkloa fra medio mai til ut september. * Ladestien og de sjønære områdene på Lade, Trondheim som omfatter badeplassene Korsvika, Djupvika, Ringvebukta, Devlebukta og Rotvoll med parkeringsmuligheter og turstien fra Ormen Langes vei til Grilstadfjæra. Forlengelse av stien mot Malvik har kommet langt, selv om noe gjenstår. På Sponhuset i Ringvebukta er det servering. * Østmarkneset friluftslivsområde, Trondheim Området ble statlig sikret i 2006. Området ble offisielt åpnet i 2008 og er ryddet og opparbeidet som friluftsområde i tilknytning til Ladestien. *Tangen og Hansbakkfjæra badeplass, Trondheim er godt tilrettelagt også for funksjonshemmede med parkeringplass rett ved stranda. * Være badeplass, Trondheim Væresholmen er nok Trondheims beste badeplass ved fjorden.
    [Show full text]
  • 10 Turmål, Som Vi Har Markert Med En Plakat Med Kjentmannsmerke Til Alle Som Har Greid 6 Eller Flere Topper
    Bli bedre kjent i marka Pins og merker I perioden 9. mai – 17. oktober har du muligheten til å bli bedre kjent i Trondheims markaområder. For 20. år på rad arrangerer Trondhjems Skiklub og Trondhjems Turistforening Til Topps. Vi har valgt ut 10 turmål, som vi har markert med en plakat med Kjentmannsmerke til alle som har greid 6 eller flere topper. et kodeord. Kodeordene samler du opp og sender inn ved Kjentmannsmerke finnes i flere utgaver, ut fra hvor mange ganger du sesongslutt. Da kan du kjøpe pins og Kjentmannsmerke. har deltatt. 1. gangs, 2. gangs, 3. gangs, 5. gangs og 10. gangs deltakelse. Det er du selv som holder rede på hvor mange ganger du har deltatt. I denne infofolderen har vi markert målene på et oversiktskart. Pins og merker koster kr 40,- pr stk. Disse fås kjøpt på våre kontorer på For å finne frem må du bruke aktuelle turkart over hvert område. Skistua og i Sandgata 30. Du får også kjøpt de hos Axel Bruun Sport AS. 10 TURMÅL Vi vet at flere tusen ivrige turgåere bruker vårt aktivitetstilbud til sine I Trondheims markaområder turer i skog og mark. Mange har funnet nye flotte turmål, og det har Premiering: blitt veldig populært blant barnefamilier. Det å gå på tur for å finne Ved sesongslutt er det trekning blant alle som har sendt inn kupongkodene 9. mai til 17. oktober 2021 kodeord er spennende for barna. pr. post eller sendt oss kodeordene på epost innen 24. oktober 2021. Fra 24. mai kan man laste ned “UT”-appen gratis i AppStore eller Google Anbefalte kart: Play og da få registrert alle sine “Til Topps” besøk i den.
    [Show full text]
  • KVU Konseptvalgutredning Nytt Logistikknutepunkt I Trondheimsregionen
    KVU Konseptvalgutredning Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Verkstedrapport Krav, konsept og alternativer Prosess og resultater fra verksted 22.10.09 18. November 2009 Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Rapport Tittel Verkstedrapport – oppsummering fra verksted 22.10.09 Oppdragsgiver Forfatter Jernbaneverket Vigdis Espnes Landheim m flere Oppdragsleder oppdrags nr. rapport nr. rev.nr. Arnt Ove Okstad 111-12525 03 03 Signatur dato ant. sider 18.11.09 40 Sammendrag Denne verkstedrapporten er en del av Konseptvalgutredningen for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen og en oppsummering fra verksted nr 2 den 22.oktober 2009. Verksted nummer 2 ble gjennomført med de samme interessentene som i verksted 1, og resultatet fra verkstedet er grunnlag for del 3, Kravdokument og 4, alternativsanalyse og konseptutvikling i KVU - prosessen. Lise Nyvold fra Jernbaneverket innledet verkstedet med å ønske alle velkommen til verksted nummer 2. Hun innledet med bakgrunnen for arbeidet og status med prosessen. Etter innledningen presenterte Raymond Siiri kort de viktigste momentene fra behovsanalysen og strategidokumentet. Før lunsj ble det gjennomført et gruppearbeid for innspill til krav. Raymon Siiri innledet gruppearbeidet med krav. Krav skal blant annet utledes av effektmålene, og det ble redegjort for de ulike effektmålene. Etter lunsj ble det fokusert på konsept og lokalisering. Før gruppearbeidet redegjorde Jon Hoem fra Trondheim kommune om arbeidet med en felles arealplan for Trondheimsregionen og en status på de resultater dette arbeidet har medført med fokus på næringsarealer. Fra Fylkesmannens miljøvernavdeling bidro Harald Høydal med en klargjøring av fylkesmannens roller og krav til miljø. Raymond Siiri fra Jernbaneverket introduserte gruppearbeid konsept og lokalisering med å presisere hvor vi er i konseptvalgutredningen; konseptutviklingsfasen og ga en forklaring på konseptbegrepet.
    [Show full text]
  • Dagens Løype 2020
    Dagens Løype 2020 15 gode løypeforslag Trondhjems Skiklub ønsker god tur! Støtt Skiklubben med ditt medlemskap! Trondhjems Skiklub har gjennom mer enn 130 år vært byens ledende tilrettelegger av friluftsaktiviteter i Trondheimsregionen. Skiklubben er en viktig høringspart i forvaltningssaker som omhandler markaområdene rundt 15 flotte merkede turer i Trondheims markaområder og turterreng! Trondheim. Med ditt medlemskap i Trondhjems Skiklub gir du et viktig bidrag til byens friluftstilbud. Det er 55 år siden vi i Trondhjems Skiklub arrangerte Dagens Løype for første gang. Det ble fort en suksess, som vi har fortsatt siden. Som medlem bidrar du til: I vinter starter sesongen i jule- og nyttårshelga og avsluttes siste dag i påsken. • Oppkjørte løyper om vinteren Det blir 15 merkede løyper i 5 kommuner – Skaun, Melhus, Klæbu, Malvik • Merkede løyper, både sommer og vinter og Trondheim, og til sammen 15 lag som merker turene. • Vedlikehold av stier og løyper • Å sette fokus på turfolkets interesser i marka Løypetraséene er stort sett de samme som tidligere år. Med å følge Friluftsrådet støtter Dagens Løype Dagens Løype gjennom sesongen, blir man godt kjent i Trondheimsregionenes Som medlem har du følgende fordeler: markaområder. Løypene er enkelte steder kjørt med maskin eller med snø- scooter, mens de noen steder er tråkket med ski. • Årsabonnement på magasinet Friluftsliv. 6 utgaver (verdi kr 499,-) • Medlemsblad 6 utgaver pr. år tilsendt i Friluftsliv Alle løypene er merket med Skiklubbens merkebånd, slik at det skal være lett • Gratis adgang i Gråkallen Skileik å finne frem. De aller fleste løypene passerer serveringssteder, hvor det er • Medlemspriser i TSK sine alpinbakker muligheter for rast.
    [Show full text]
  • Vassfjellet Kene Der Prøven På Almen Skiferdighet Skulle Stadfestes
    landet på Gråkalldagene. Og Nordrenna og Rusta'en ble utforbak- Vassfjellet kene der prøven på almen skiferdighet skulle stadfestes. Blomstert j ønna, Lianvatnet og Kyvatnet ble skøytebane høst og Av Thomas Borthen vinter, — og badested for nybegynnere og viderekomne sommers tid. Sport og friluftsliv — et fristed og Gosen for yngre og eldre, en by som slett ikke behøvde å dra på langfart om den ville bort fra gatelarm og hverdagsstrev. Bymarka ble nesten allemannseie. Den blir det sikkert helt og fullt etter hvert som de tusen mulig- heter går opp for nye flokker, mulighetene for alle aldrer og alle I påsken kryr det av interesse-avskygginger, fra sportsmannen — til granskeren av lokal- store og små skiløpere i historien. Hva for noe: historiegranskeren i Bymarka? Ja, selv han Vassfjellet, hvis vær og vil finne noe for seg, helst vil han finne grunnlag for interessante føre er noenlunde bra, men utenom disse utfarts- studier. Det strekker seg over mange hundreår, fra den første veide- mannen og fiskeren slo seg ned i steinbuer framved landstøet ved dager er trafikken liten, Skjellbreia og kveikte en nying, forbi alle de ugranskede seterhus- og det til tross for at en tuftene i grasvoller og skogåser, fram imot patrisiernes busetting i her, like utafor stuedøra, marka, da mektige herrer fra byen hadde lyst- og sommersteder på så å si, har det fineste Solemen, Lagmannsseter, Baklia, Tunga, Tempervoll, Helkanseter — terreng 'en kan ønske seg. med mange og interessante mellomstadier. Når Bymarkas historie en Noe tungt er det riktig- nok å ta seg opp fra dal- gang skal skrives, blir det et bindsterkt verk og spennende lesning.
    [Show full text]
  • 58 Turer I Trondheim
    I denne boka gir vi deg smakebiter på de varierte turmulighetene som finnes i Trondheimsområdet. Her får du inspirasjon og tips til fotturer, topp- turer, skiturer, trugeturer, skøyteturer, 58 TURER padleturer, sykkelturer og trilleturer med barnevogn. God tur! I TRONDHEIM & OMEGN TRONDHJEMS TURISTFORENING 2016 TURISTFORENING TRONDHJEMS ISBN: 978-82-91433-31-8 Trondhjems Turistforening Trondhjems Turistforening INNHOLD Forord …………………………………………… 6 «Huletur» til Finn-Pålstuggu ……………………72 TURER TIL MARKAHYTTENE FOTTURER VINTER På tur i Trondheimsområdet …………………… 8 Langs Homlastien til Storfossen ………………74 Tur til Rønningen ……………………………… 114 Fottur til Rønningen …………………………… 164 Oversiktskart ……………………………………10 Gjennomgangstur over «Heiene» ……………78 Tur til Elgsethytta ……………………………… 116 Fottur til Estenstadhytta ……………………… 165 Tur til Grønlia ………………………………… 118 Gradering av turene ……………………………12 I gamle spor ………………………………………82 TRUGETURER Variert vandring sentralt i Bymarka ……………86 Tur til Estenstadhytta ………………………… 120 FOTTURER I BYEN Opplevelsestur på truger …………………… 166 Strindamarka fra sør til nord ……………………90 Tur til Vulusjøhytta …………………………… 122 Midtbyrunden ……………………………………14 SKØYTETURER Tur til Fjellstuggu ……………………………… 124 Ned Nidelvstien …………………………………16 TOPPTURER Skøytetur i Bymarka …………………………… 168 Tur til Vassfjellhytta …………………………… 126 Vårtur på Ladestien ………………………………20 Til topps på Våttakammen, 286 moh. …………94 PADLETURER Til topps på Geitfjellet, 416 moh. ………………96 FOTTURER I MARKA SKITURER Kanotur i Bymarka …………………………… 170 Til topps på Herbernheia,
    [Show full text]