Forhandlinger i Stortinget nr. 134 2006 2. mai – Dagsorden 1989

Møte tysdag den 2. mai kl. 12 om maksimal ukentlig oppholdstid for barn i barne- hage President: (Innst. S. nr. 133 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:32 (2005-2006)) Dagsorden (nr. 66): 8. Referat 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om særskilt melding fra Stortingets ombudsmann. Om- Presidenten: Representanten , som har budsmannens undersøkelser av politiets og påtale- vore permittert, har igjen teke sete. myndighetens behandling av to anmeldelser Det ligg føre ei rekkje permisjonssøknader: (Innst. S. nr. 115 (2005-2006), jf. Dokument nr. 4:1 – frå Høgres stortingsgruppe om sjukepermisjon for re- (2005-2006)) presentanten André Oktay Dahl frå og med 2. mai og 2. Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om inntil vidare rapport til Stortingets presidentskap fra Stortingets – frå Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om sjuke- granskningskommisjon for Mehamn-ulykken permisjon for representanten (Innst. S. nr. 125 (2005-2006), jf. Dokument nr. 24 frå og med 2. mai og inntil vidare (2004-2005)) – frå Høgres stortingsgruppe om permisjon for repre- 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sentanten i tida frå og med 2. mai til og Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av med 4. mai for å delta i NATO-parlamantarikarfor- gjeldsordningsloven – oppfølging av Dokument samlingas møte i Istanbul nr. 3:13 (1996-1997) – frå representanten Line Henriette Holten Hjemdal om (Innst. S. nr. 122 (2005-2006), jf. Dokument nr. 3:5 permisjon i tida frå og med 2. mai til og med 4. mai (2005-2006)) for å delta i den oppnemnde stortingsdelegasjonen til 4. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Frankrike Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk-teknisk – frå Senterpartiets stortingsgruppe om permisjon for utstyr i sykehus representanten Dagfinn Sundsbø i tida frå og med 2. mai (Innst. S. nr. 123 (2005-2006), jf. Dokument nr. 3:6 til og med 8. mai for å delta på ei studiereise til Italia (2005-2006)) – frå representanten om velferdspermi- 5. Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til hel- sjon i tida frå og med 2. mai til og med 11. mai se- og omsorgsministeren: Presidenten foreslår at desse søknadene blir behandla «I likhet med i de fleste europeiske land står den straks og innvilga – og ser det som vedteke. norske tannhelsetjenesten i en særstilling sammenlig- Frå første vararepresentant for Hordaland fylke, May net med helsetjenesten for øvrig. Det har imidlertid Britt Vihovde, ligg det føre søknad om å bli friteken for å vært en dreining i Norge de siste årene fra å tenke på møte på Stortinget under representanten Lars Sponheims tennene som atskilt fra helsebegrepet, til å tenke at permisjon, på grunn av sjukdom. tenner er også helse. Tannhelseutvalgets innstilling Presidenten foreslår at denne søknaden blir behandla (NOU 2005:11) ligger nå til behandling i Regjerin- straks og innvilga – og ser det som vedteke. gen, og det tilrådes at det offentliges engasjement ret- tes mot grupper som anses å ha et særlig behov for Etter forslag frå presidenten vart samrøystes vedteke: tannhelsetjenester. Personer med funksjonstap anses 1. Følgjande vararepresentantar blir innkalla for å møte i blant annet å være en av disse gruppene. Dette med- permisjonstida: fører at funksjonstap legges til grunn fremfor hvilke For Akershus fylke: Cathrin Bretzeg, Sylvi Graham tjenester man mottar, slik det er i dag. Regjeringen og Kari Mette Prestrud har bebudet en omsorgsmelding i juni. Statsråden har For Hordaland fylke: Lars-Henrik Michelsen bekreftet at det er åpenbart at en del eldre trenger mer For Sør-Trøndelag fylke: Aud Herbjørg Kvalvik hjelp til tannhelse. For Østfold fylke: John Thune Vil statsråden ta initiativ til å oppgradere tannhel- 2. Cathrin Bretzeg og John Thune blir innvalde i Lagtin- setilbudet for eldre allerede i omsorgsmeldingen?» get for den tida dei møter for representantane Jan 6. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om sam- Petersen og Line Henriette Holten Hjemdal. tykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 854/2005/EF om skiping av eit fleirår- Presidenten: Cathrin Bretzeg, Sylvi Graham, Kari ig fellesskapsprogram om fremjing av sikrare bruk av Mette Prestrud, Lars-Henrik Michelsen, Aud Herbjørg Internett og ny direktekopla teknologi (Sikrare Inter- Kvalvik og John Thune er til stades og vil ta sete. nett pluss) (Innst. S. nr. 134 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 5 (2005- Val av setjepresident 2006)) 7. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Presidenten: Presidenten vil foreslå at det blir valt ein fra stortingsrepresentantene May-Helen Molvær setjepresident for Stortingets møte i inneverande veke – Grimstad, og Bjørg Tørresdal og ser det som vedteke.

S 134 2005–2006 1990 2. mai – Ombudsmannens undersøkelser av politiets og påtalemyndighetens 2006 behandling av to anmeldelser Presidenten vil foreslå . – Andre ning, mens mindretallet, Fremskrittspartiets representan- forslag ligg ikkje føre, og Kenneth Svendsen er sam- ter, går inn for å fremme forslag om en slik erstatning i røystes vald som setjepresident for Stortingets møte i denne saken som er til behandling her i dag. inneverande veke. Så er det en samlet komite som legger til grunn at den oppfølging saken samlet sett nå har fått, vil være et viktig Statsråd Knut Storberget la fram bidrag til at politi og påtalemyndighet i fremtiden legger 1 kgl. proposisjon (sjå under Referat). til grunn en saksbehandling som ikke gir grunnlag for lig- nende kritikk. Så til mindretallets synspunkter. Fremskrittspartiets Sak nr. 1 medlemmer er kommet til at det ikke er tilstrekkelig å vise Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om til billighetserstatning og gå bort fra den muligheten som særskilt melding fra Stortingets ombudsmann. Ombuds- staten, som part her, har både til å innvilge erstatning og mannens undersøkelser av politiets og påtalemyndighe- til å dekke saksomkostningene for klagerne. Slik jeg ser tens behandling av to anmeldelser (Innst. S. nr. 115 det, er det et viktig prinsipp innenfor justissystemet at (2005-2006), jf. Dokument nr. 4:1 (2005-2006)) hvis man vinner frem med sin sak til slutt, skal kostnade- ne ved å få saken frem til en slik avgjørelse bæres av mot- Carl I. Hagen (FrP) [12:05:56]: (ordfører for saken): parten. Det er helt naturlig at saksomkostninger dekkes Med hjemmel i lov av 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets fullt ut. ombudsmann for forvaltningen § 12 andre ledd la Stortin- Så litt om sakens bakgrunn. Saken gjelder altså en fa- gets ombudsmann i desember 2005 frem en særskilt mel- miliekonflikt, en familieuenighet, i forbindelse med en ei- ding for Stortinget om sin behandling av en klagesak. endomssak – eiendomsrettigheter og konflikter om en ei- Dette er en anledning som ombudsmannen har til å legge endom. En kvinne i saken, omtalt som C, er i konflikt med frem saker for Stortinget som han finner er av stor viktig- sin bror A og anmelder ham til politiet for voldsbruk og het, og det er gjort i denne saken. Det er en ordning som i overgrep, voldtekter, gjennom ti år – en ganske dramatisk hvert fall jeg vil uttrykke håp om at ombudsmannen også anmeldelse av A. Det som så skjer, er at det iverksettes et- for fremtiden vil benytte seg av, slik at vi får inn i Stortin- terforskning. Mye av etterforskningen har senere vist get viktige saker som gjelder klager mot forvaltningen. mange kritikkverdige forhold, noe ombudsmannen også Det er et viktig kontrollinstrument i seg selv. har konkludert med. A går til motanmeldelse av sin søster Ombudsmannen konkluderer i sin behandling av kla- C for falsk anmeldelse. Vi står altså foran to anmeldelser. gen, som gjelder anmeldelser som er fremmet og behand- De som har sett litt på denne saken, vil nok være enig med let av påtalemyndigheten og politi og domstoler, med at meg når jeg sier at det var relativt åpenbart relativt tidlig behandlingen av saken hos både politiet og påtalemyndig- at grunnlaget for anmeldelsen av voldsbruk og overgrep, heten er kritikkverdig på en rekke punkter. Kritikken om- herunder voldtekter, i realiteten var grunnløst. På den an- fatter sen saksbehandling, manglende svar på henvendel- nen side er det helt klart at anmeldelsen for falsk anmel- ser, unnlatelse av å registrere og etterforske anmeldelser delse var godt berettiget. Politiet og påtalemyndigheten og mangelfull journalføring og dokumentstyring for øv- gjorde da det stikk motsatte av det som ville være naturlig, rig. Hele komiteen er enig i denne usedvanlig sterke kri- nemlig først og fremst å konsentrere seg om å avdekke tikken. grunnlaget for den første anmeldelsen, komme frem til at Komiteen viser i sin innstilling også til brev til komi- den ikke var særlig godt dokumentert, og så behandle an- teen fra statsråd Knut Storberget med vedlegg av brev fra meldelsen for falsk anmeldelse. I stedet skjer altså det Riksadvokaten til Justisdepartementet, hvor den samme motsatte – politiet ser ut til å gjøre hva de kan for å prøve kritikk av saksbehandlingen som ombudsmannen konklu- å underbygge den anmeldelsen som senere viser seg å derer med, er fremført. være grunnløs. De er ikke interessert i de opplysningene i Hele komiteen er enig i at det var helt nødvendig med saken som kunne tyde på at det faktisk ikke hadde skjedd den sterke kritikken og irettesettelsen av de impliserte noen voldtekt, ikke noe overgrep i det hele tatt. Påtale- som Riksadvokaten har foretatt tidligere. I denne saken myndigheten og politiet plikter jo under etterforskning av har grove saksbehandlingsfeil medført unødig lidelse for saker å finne det som taler både for og mot en konklusjon, partene i saken, og det er en samlet komite som forutsetter samt foreta en objektiv vurdering av hva som er overvei- at Riksadvokaten gjennom sin oppfølging av saken verner ende sannsynlig, eller hva som er beviselig. Her gjorde mot gjentakelse av tilsvarende feil og mangler og sikrer man det motsatte. Man stilte seg på Cs side i anmeldelsen borgernes rettsvern generelt. Det er også en samlet komite mot A. Man registrerte ikke anmeldelsen for falsk anmel- som vil påpeke at det forliket som er inngått i en del av delse – den ble registrert mange, mange år senere etter sakskomplekset, ikke berører klagerens rett til å forfølge purring fra advokater, og man gjorde ingen ting med den. videre saker etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesa- Det var også en privat etterforsker inne i saken, som A ken mot EMD eller eventuell erstatningsutbetaling fra og hans kone, B, engasjerte, og som relativt tidlig inngav Stortinget eller Stortingets organer. Det er altså full anled- en rapport som klart viste at C hadde innlevert en falsk an- ning for Stortinget også til å vedta en erstatningsutbeta- meldelse. Mor til C og A sa i sin forklaring, som også ble ling, og det er det en samlet komite som mener. Flertallet undertegnet, at det var en falsk anmeldelse. Disse doku- i komiteen viser også til ordningen med billighetserstat- mentene ble borte fra påtalemyndighetens og politiets 2006 2. mai – Ombudsmannens undersøkelser av politiets og påtalemyndighetens 1991 behandling av to anmeldelser kontorer. Dette har med andre ord vært en nesten ren straf- ten, ombudsmannen og en samlet kontrollkomite slår fast feforfølgelse mot to uskyldige mennesker, ekteparet A og at det er kritikkverdige forhold, at de dokumenterbare B, som har slåss mot myndighetene siden 1994, og som til kostnadene som ekteparet A og B er påført for å vinne slutt har vunnet frem på alle nivåer, også i realiteten hos frem med sin sak, skal dekkes. Jeg forstår ikke at de øvri- påtalemyndigheten og opp til Riksadvokaten. Det er i ge partiene ikke vil være med på det. Man sier i realiteten hvert fall min konklusjon at hadde det ikke vært fordi A rett ut at de kan søke om en billighetserstatning, og at de og B var så standhaftige, og at de fikk hjelp fra en del and- kan forfølge saken i domstolsapparatet. Det er åpent. Det re mennesker, bl.a. Torstein Dahle, leder i RV, og advoka- hadde vært bedre om Stortinget tok en avgjørelse i saken ter, så hadde man blitt fullstendig knust og ikke vunnet og lot ekteparet A og B få fri fra den. Nå sier stortingsfler- frem. De har imidlertid kjempet mot overmakten, den tallet at hvis de vil ha dekket kostnadene, får de fortsette norske påtalemyndighet, og brakt saken helt til topps, og saken i domstolsapparatet. Her er staten motpart. Stortin- de har altså til slutt vunnet frem, fordi de ikke har gitt seg. get er det høyeste organet i staten. Her burde vi kunne ha Mange i samme situasjon ville nok ha gitt seg. A og B har, skåret gjennom og sagt: La oss spare ekteparet A og B for slik jeg vurderer det, fått sine liv ødelagt. Begge er nå ufø- å forfølge saken for å få dekket sine kostnader i domstols- retrygdet på grunn av denne saken som de har holdt på systemet. La oss innvilge erstatning, som er et vanlig prin- med, og som de har kjempet for frikjennelse i siden 1994. sipp i domstolene. Men domstolene behandler bare saker Det norske justissystemet har altså her ikke noe å skry- når de kommer til domstolene. Det er jo mange konflikter te av. I stedet for å være forsvarer av rettigheter og ivareta her i landet som avklares gjennom forlik mellom to mot- svake personers interesser og sørge for en fair og rettfer- parter, uten å gå til domstolene. Staten har også mulighet dig behandling har noen innenfor påtalemyndigheten og til å inngå et forlik som omfatter det totale sakskomplek- politiet, slik som det ser ut av sakens dokumenter, regel- set, slik at man sparer domstolskostnader både for staten rett drevet en slags forfølgelse. Og man har holdt på hele og for ekteparet. Det hadde vært mye mer fornuftig å inn- tiden. gå et forlik, be om unnskyldning og si at vi skal prøve ikke Til slutt gav også Riksadvokaten ekteparet A og B rett. å gjøre dette igjen, og at vi skal dekke de kostnadene ek- Det er sendt ut sirkulære fra Riksadvokaten basert på er- teparet har hatt for å vinne frem med saken. faringene fra denne saken, for å bidra til at noe lignende Forslag nr. 2: Ekteparet A og B har med sin argumen- ikke skal skje igjen. Jeg håper at denne saken blir et skole- tasjon i realiteten vunnet frem på alle punkter. De er fri- eksempel på Politihøgskolen på hvordan politiet ikke skal kjent, men fordi de tidligere formelt sett ikke var siktet opptre, på hvordan man ikke skal ta imot anmeldelser, at – det formelle begrepet «siktet» – vant de ikke frem med man ikke skal fjerne dokumenter fra saksmapper, at man et erstatningssøksmål tidligere. Det er en av feilene som skal sørge for at man ikke har en kultur basert på litt ka- er avdekket. A skulle ha vært siktet og hatt sine fulle ret- meratslige forhold, og at man er oppmerksom i forhold til tigheter. Det er han blitt fratatt på grunn av svikt hos norsk habilitetsprinsipper, som her sannsynligvis – det er det påtalemyndighet. Det går først og fremt ut over A. Det går mange som hevder – er brutt når det gjelder personlige re- ikke ut over staten i det hele tatt, slik det burde gjøre. Der- lasjoner mellom folk i politiet eller påtalemyndigheten og for sier vi i forslag nr. 2 at A gis en billighetserstatning på de berørte i denne saken, som er blitt ganske stor. 1 000 000 kr og hustru B 500 000 kr, som uttrykk for at Her er det veldig mye å lære. Jeg er sikker på at justis- det offentlige har sviktet i sin behandling av deres sak, og ministeren vil bekrefte at han vil sørge for å bidra til at tilkjennegivelse av sakens alvorlige og kritikkverdige noe lignende som det ombudsmannen her har avdekket, karakter. Det hadde vært helt rimelig. Jeg er igjen meget som Riksadvokaten har erkjent er kritikkverdig, og som forbauset over at ikke flertallet kunne bidra til å få denne en samlet stortingskomite slutter seg til, ikke skal skje i saken bort, både fra rettsapparatet og fra offentligheten, fremtiden. Vi skal ha et justisvesen som vi skal være stolte slik at ekteparet kunne komme tilbake til et mer normalt av. Det skal ikke være slik som det denne saken har av- liv. Nå blir de tvunget til å fortsette fordi stortingsflertallet dekket, og som det er all mulig grunn til å skamme seg ikke anser det for å være rettferdig og fair at de får en er- over. Det må trekkes lærdom her, både i riksadvokatem- statning, og fordi man mener de må gå videre i dom- betet og i departementet. Vi må bekjempe den type kultur stolskverna. Det er uverdig etter min oppfatning. som kan ha vært i denne saken, i hvert fall på impliserte Det tredje forslaget vårt lyder slik: områder i påtale- og politisystemet. Det går i realiteten «Stortinget ber Regjeringen sørge for en gjennom- hele veien, fra det lokale politi opp til Riksadvokaten, som gang av kontroll- og kvalitetssikringssystemet for på- alle kan lære. talemyndigheten og politiets embetsutførelse, og frem- De tre forslagene som Fremskrittspartiet tar opp, går me forslag om eller sørge for gjennomføring av tiltak på at ekteparet skal få sine totale dokumenterte utgifter, og omorganisering som sikrer at de kritikkverdige for- altså saksomkostninger, dekket gjennom en egen bevilg- hold som er behandlet i Dokument nr. 4:1 (2005- ning. I forslag nr. 1 sier vi at vi vet at det er inngått et for- 2006), ikke skjer igjen.» lik på et begrenset område av sakskomplekset. Man har Litt av poenget her er jo nettopp å trekke lærdom. Da inngått forlik om å dekke saksomkostninger på 1,2 mill. må man gå mye mer inn i det enn det den arbeidsgruppen kr. Så vidt jeg forstår, er det rundt halvparten av de reelle som nesten proforma så på dette i Hordaland politikam- dokumenterbare kostnadene. Vi kan ikke skjønne at ikke mer, gjorde, og det som hittil er gjort fra Riksadvokatens Stortinget øyeblikkelig kan slå fast, når både Riksadvoka- side. Det som er det triste, er at denne saken ikke ville ha 1992 2. mai – Ombudsmannens undersøkelser av politiets og påtalemyndighetens 2006 behandling av to anmeldelser vært avdekket hvis det ikke hadde vært for ekteparet selv Justisministeren og et samlet sier at her har det og noen hjelpere, som slåss og slåss. vært kritikkverdige forhold, her har man gjort graverende Vet vi om det kan ha vært andre tilsvarende saker, der ting, men det skal ikke få noen konsekvenser for dem som påtalemyndighet og politi gjør så mange graverende feil har gjort det. Det er etter vår oppfatning heller ikke aksep- og tar den enes part i en voldssak? Og kan det ha skjedd tabelt. Derfor ønsker vi denne gjennomgangen. en rekke forskjellige justismord som vi ikke vet om? I de Jeg tillater meg på vegne av Fremskrittspartiet å frem- saker man har tatt for seg, blir de som saken angår, knust, me de tre mindretallsforslag som er inntatt i Innst. S. og de orker ikke mer. Dette ekteparet orket mer. Vi har in- nr. 115. gen sikkerhet for at det ikke er andre saker. Tvert om, vi har sikkerhet for at det er mange områder der påtalemyn- Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har teke dighet og politi til dels har utført meget mangelfull etter- opp dei forslaga han refererte til. forskning og meget mangelfull behandling. Sakene i kjøl- vannet av Bjugn-saken er ikke å skryte av for norsk politi (A) [12:25:49]: Dette er en al- og påtalemyndighet, ei heller for domstolene. Nå har man vorlig sak, og det er en trist sak. omsider fått på plass nye systemer for gjenopptakelse av Den er alvorlig fordi den er et eksempel på en behand- saker – lenge etter at Fremskrittspartiet første gang frem- ling i politi og påtalemyndighet som er kritikkverdig på met forslag om å gjenoppta samtlige saker av Bjugn-ty- en rekke områder. Det er en behandling som folk ikke skal pen, seksuelle overgrep mot mindreårige, der gjernings- utsettes for. mannen aldri hadde innrømmet skyld. Nå har man fått den Den er trist fordi de som er berørt, har fått store belast- muligheten, mange år etter at den burde ha vært satt i ninger over mange år. Den kritikkverdige saksbehandlin- kraft. gen har lagt stein til byrden. Jeg er ikke tilfreds med, og Fremskrittspartiet er ikke Sivilombudsmannens undersøkelse av saken konklu- tilfreds med, at man overhodet ikke har vurdert konse- derer med at behandlingen er kritikkverdig på flere punk- kvenser for dem i politi og påtalemyndighet som har be- ter: sen saksbehandling, manglende svar på henvendelse, gått de graverende og kritikkverdige forhold. På alle and- unnlatelse av å registrere og etterforske en motanmeldelse re områder er staten, det offentlige, veldig påpasselig med og mangelfull journalføring og dokumentstyring. å slå ned på kritikkverdige forhold. Alle som har kjørt litt Dette bekrefter den kritikk Riksadvokaten har fram- for fort og er blitt tatt av en fotoboks, vet det. ført. En enstemmig kontrollkomite er enig i denne used- Men her er det en sak hvor det innenfor påtalemyndig- vanlig sterke kritikken, at kritikken er nødvendig, og at heten og politiet har vært begått noe som altså både Riks- disse feilene har ført til unødig lidelse for partene i sa- advokaten i ettertid, og jeg er sikker på også justisminis- ken. teren og Stortingets ombudsmann for forvaltningen, har Vi forutsetter at den oppfølging som Riksadvokaten funnet så graverende at man vil komme med en egen sak. har foretatt i saken overfor politi og påtalemyndighet, sik- I tillegg sier en samlet komite at her har det vært masse rer at slike feil ikke gjentas. Sivilombudsmannens og kritikkverdig. Og så skjer det ingen etterforskning f.eks. Stortingets behandling av saken understreker alvoret i etter straffelovens bestemmelser om uaktsomhet i tjenes- dette og bør være et bidrag til at slike saksbehandlingsfeil ten. Her har man i realiteten ut fra sakens dokumenter be- unngås for framtiden. visst fjernet dokumenter, bevisst etterforsket feil sak, be- Jeg vil også vise til det erstatningsforlik som er inngått visst gjort mange graverende feil. Og så skjer det ingen- mellom partene og Justisdepartementet. Jeg er glad for at ting – så vidt jeg vet, ikke engang en skriftlig reprimande dette forliket kom i stand, fordi det også bør være et viktig overfor de politifolk og folk fra påtalemyndigheten som bidrag til at saken kan avsluttes. her har begått disse feilene. Det skjer ingenting. Feilgrep og de lidelser de fører til, er ofte en stor be- Vi har en kontroll med politiet som er basert på at man lastning for de berørte. Samtidig er det viktig for å komme bare kan gå til det spesielle etterforskningsorganet når videre at også de berørte blir i stand til å legge saken bak man helt klart kan anmelde lovovertredelse. Det er dess- seg. Det bør alle som er implisert i og har engasjert seg i verre ikke, slik vi i Fremskrittspartiet har foreslått, et po- denne saken, gi sitt bidrag til. lititilsyn som kan etterforske og vurdere om det bør gjøres Jeg vil bare i tillegg få kommentere én ting i Frem- andre typer ting enn domstolsbehandling. skrittspartiets særmerknad, og som går på tidligere justis- I alle andre stillinger, jobber, bedrifter og organisasjo- minister Odd Einar Dørums brev til kontrollkomiteen i ner er det noe som heter reprimande, noe heter degrade- 2002. Der skriver Fremskrittspartiet: ring, det kan være forskjellige personellmessige virknin- «Disse medlemmer vil også påpeke at tidligere jus- ger for den videre karriere til dem som har gjort graveren- tisminister Odd Einar Dørum kan ha blitt forledet til å de feil. Og det er det mest skremmende: I denne saken har ha feilinformert kontroll- og konstitusjonskomiteen og det – hittil i hvert fall – ikke vært noen dokumenterte kon- Stortinget i 2002 i forbindelse med denne saken.» sekvenser for dem som har begått de graverende feil og de Justisministeren kan ha blitt forledet til å feilinformere kritikkverdige forhold – ingen konsekvenser, enda dette Stortinget. er langt viktigere og større enn f.eks. en falsk anmeldelse, Denne nyskapningen i forhold til statsrådenes ansvar som blir forfulgt, som heller ikke i denne saken ble det, overfor Stortinget, og spesielt for noe så sentralt som in- men som vanligvis vil bli etterforsket. formasjonsplikten, er interessant. 2006 2. mai – Ombudsmannens undersøkelser av politiets og påtalemyndighetens 1993 behandling av to anmeldelser For min del ser jeg ikke grunnlaget for den tvil Frem- opplegget for Politihøgskolen, fordi det er slik opptreden skrittspartiet sår om informasjonen i Dørums brev. Men man for enhver pris må unngå. Og det å bruke case i un- hvis Fremskrittspartiet ser det, bør de kunne gjøre seg dervisningen, det er visstnok moderne for tiden. opp en mening om hvorvidt det var en feilinformasjon Det synes ut fra dette at kritikken tas alvorlig, hvilket eller ikke. Om en statsråd feilinformerer, er det ikke noe er nødvendig. Jeg vil derfor ikke støtte forslag nr. 3, fra statsråden «forledes til», men faktisk noe han har et an- Fremskrittspartiet. At en samlet komite uttaler at en forut- svar for. setter at det tas nødvendige grep på bakgrunn av denne sa- Hvis det er tillatt å si det i en alvorlig sak: Dette forsø- ken, er et meget sterkt signal til de angjeldende myndig- ket på å skape en ny parlamentarisk praksis som innsnev- heter, som jeg forventer vil bli fulgt opp. rer statsrådenes ansvar her i salen, er kanskje også en del Jeg skal i likhet med siste taler bare kommentere den av Fremskrittspartiets forberedelse til å bli regjeringspar- hypotetiske feilinformasjonsanklagen som er rettet mot ti. Da kan det jo hende at de vil se seg tjent med at denne tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Jeg tror nok type ansvarsfraskrivelse fikk feste seg. Men jeg tror ikke Stortinget er tjent med at man tar standpunkt til slike saker Fremskrittspartiet kommer til å få gehør for det i denne og ikke fremsetter en mellomvariant av en slags hypote- sal. tisk, nesten adresseløs, feilinformasjonsanklage.

Per-Kristian Foss (H) [12:29:19]: Det er både trist (Sp) [12:32:50]: Doku- og leit at grove saksbehandlingsfeil i offentlige etater har ment nr. 4:1, om politiet og påtalemyndigheitene si be- medført unødvendig lidelse for partene i denne saken. handling av to meldingar, er oppsiktsvekkjande og ska- Høyre, sammen med en enstemmig komite, forutsetter at kande lesnad. Stortingets ombodsmann gir her innsyn i ei Riksadvokaten gjennom sin oppfølging av saken verner så slett handtering av meldingar at det mest ikkje er til å mot gjentakelse av tilsvarende feil og mangler og på den- tru. Her er det påvist sein saksbehandling, manglande svar ne måten bidrar til å sikre borgernes rettsvern generelt. på førespurnader, unnlating av registrering og etterfor- Jeg vil ikke med utgangspunkt i denne enkeltsaken gå sking av motmeldingar samt mangelfull journal- og doku- så langt som sakens ordfører gjør i sin kritikk mot politi mentstyring. Det er heilt på sin plass at Riksadvokaten har og påtalemyndighet, og omtale dette som å bekjempe en beklaga saksbehandlinga og har iverksett innskjerpingar kultur i politi og påtalemyndighet. Jeg mener at en enkelt- for at slikt som dette ikkje skal skje på ny. Det er òg på sin sak ikke gir grunnlag for å slå fast at det er en kultur. Jeg plass at denne saka blir følgd opp så vel i samband med, har også opplevd andre enkeltsaker i politiet som er uhel- som saksordføraren føreslår, Politihøgskolen sitt utdan- dige, sterkt kritikkverdige, og jeg tror man skal være litt ningsopplegg som i politiet og påtalemyndigheitene si in- forsiktig med å gjøre dette til en gruppeopptreden som terne kursverksemd. man kan kalle en kultur. Det synest rett og rimeleg at det blir gitt erstatning frå Denne saken ble brakt til en juridisk avslutning gjen- det offentlege i dette tilfellet. To justisministrar har ar- nom et forlik mellom staten ved Justisdepartementet og beidd med den delen av saka. Eit akseptert forlik er inn- det berørte ekteparet, A og B, der staten betaler omkost- gått med Justisdepartementet 26. januar i år, etter rask og ninger på til sammen 1,2 mill. kr. I forliket understrekes ryddig innsats frå justisminister Storberget. det at saksbehandlingen fra politiet og påtalemyndigheten Saksordføraren har gjort grundig greie for dei ulike har vært kritikkverdig, og at klageren, A, er renvasket for elementa i denne saka og for fleirtalet og mindretalet sine de straffbare handlingene. Partene har altså inngått et for- vurderingar. Senterpartiet er med i det fleirtalet som gir si lik og følgelig godtatt erstatningen. Dette avskjærer ikke støtte til det forliket som er inngått, som òg viser til at det nødvendigvis en erstatningsutbetaling fra Stortinget eller ikkje skal hindra at ein har moglegheit til å gå vidare med fra Stortingets organer. Men her skal det etter min oppfat- denne saka, anten i domstolsapparatet eller i høve til Stor- ning være billighetserstatningsordningen som er det aktu- tinget sine eigne erstatningsordningar, altså rettferds- elle instituttet, og dette bør behandles på vanlig måte. vederlaget. Høyre støtter derfor ikke forslagene nr. 1 og 2, fra Frem- Det er ei stor påkjenning å bli utsett for ei falsk mel- skrittspartiet. ding. Det er høgst forståeleg at det er ei ekstra stor påkjen- Gjennom komiteens behandling av saken er det kom- ning i ei sak som denne. Det å ikkje bli teken på alvor, ver- met frem at Riksadvokaten har innskjerpet rutiner og in- ken då eller ved motmelding, det må ikkje skje, og vi fø- strukser for god og effektiv saksbehandling, og at om- reset at dei nødvendige tiltaka som no er sette i verk, vil budsmannens uttalelse i sin helhet er sendt samtlige stats- hindra det. Vi støttar fleirtalet i komiteen, slik som saka advokatembeter, med en spesifikk påtegning til Horda- ligg i dag. Vi meiner og håpar at det forliket som er inn- land statsadvokatembete om å gjøre uttalelsen kjent for gått, vil gi ekteparet det her gjeld, moglegheit til å leggja politimesteren i Hordaland. Det er vel det nærmeste man ei svært tung og vanskeleg tid bak seg. i den etat kommer en refs, hvis man skal bruke et uttrykk hentet fra en annen offentlig etat av lignende karakter, og Statsråd Knut Storberget [12:36:27]: Jeg har fulgt jeg tror nok sånn sett at man har merket seg det, for å si denne saken med uro og bekymring over lang tid, også i det forsiktig, i Hordaland. tida før jeg ble utnevnt til statsråd, ikke minst fordi saken Jeg kan for øvrig være enig med sakens ordfører i at sa- har rammet enkeltpersoner og avdekket alvorlige saksbe- ken som sådan egner seg for å bli tatt inn i undervisnings- handlingsfeil innenfor politi- og påtalesystemet. 1994 2. mai – Ombudsmannens undersøkelser av politiets og påtalemyndighetens 2006 behandling av to anmeldelser Det er slik at når feil rammer enkeltpersoner på denne regler, er viktig. Det gjelder ikke bare Regjeringa og jus- måten, kan det ramme svært hardt. Men det er også slik at tissektoren, men det gjelder også når vi skal lage lover her hvis vi skal ha et velfungerende, effektivt justissystem, i Stortinget. hvor vi skal bruke mer og mer inngripende metoder for å Justisdepartementet har ikke iverksatt konkrete tiltak komme til bunns i alvorlige, rettmessige anklager, så er vi eller øvd påtrykk overfor de lokale tilsettingsorganer som helt avhengige av en saksbehandling som gir metodene, har myndighet til å ilegge eventuell ordensstraff, da dette politiet og justissektoren tillit. Derfor er denne saken vik- antas å ligge utenfor departementets ansvarsområde. tig også utover de personene som er rammet. Jeg vil avslutningsvis presisere at jeg som justisminis- De kritikkverdige forholdene som er påpekt av Sivil- ter finner den saksbehandling som har funnet sted, sterkt ombudsmannen og Riksadvokaten, er alvorlige. Som jus- beklagelig. Jeg legger til grunn at den oppfølging saken tisminister har det for meg vært viktig å sikre at saken har har fått gjennom bl.a. riksadvokat, sivilombudsmann og fått nødvendig oppfølging, slik at man for framtida kan Stortingets egen behandling, fører til at man for framtida forhindre at enkeltpersoner blir unødig rammet, og slik at unngår lignende saksbehandling innenfor politiet og påta- politi og påtalemyndighet opptrer på en måte som ikke lemyndigheten, og at den generelle rettssikkerhet blir ver- skulle gi grunnlag for lignende kritikk. net. Det har videre vært av stor betydning for meg å med- For øvrig finner jeg grunn til å opplyse at det foretas et virke til en rask og minnelig løsning av saken, som allere- kontinuerlig arbeid for å sikre og forbedre kvaliteten på de har strukket seg over mange år. Jeg tok derfor i desem- politiets og påtalemyndighetens straffesaksarbeid. Jeg har ber 2005 initiativ til gjennom et eget system å løse saken en løpende dialog med både Riksadvokaten og Politidi- gjennom et utenrettslig forlikstilbud til A og B. Til tross rektoratet for å sikre at arbeidet gis nødvendig prioritet. for at staten strengt juridisk ikke har erkjent erstatnings- Jeg finner det meget positivt å kunne registrere bl.a. at eller oppreisningsansvar i henhold til klagers søksmål, gjennomsnittlig saksbehandlingstid i politiet den senere fant jeg det rimelig at staten på grunnlag av de kritikkver- tid er blitt redusert. dige forhold som er avdekket og erkjent, tilbød saksøker- ne en ikke ubetydelig økonomisk kompensasjon til dek- Dagfinn Høybråten (KrF) [12:42:04]: Denne saken ning av påførte utgifter. Etter nærmere forhandling har vært rystende lesning for oss som har blitt innført i mellom partene ble det 26. januar d.å. inngått et slikt uten- den gjennom Sivilombudsmannens dokumenter og øvrige rettslig forlik, som Stortinget er kjent med, hvor det bl.a. dokumenter i saken. Ombudsmannens undersøkelser kon- fastslås at staten skal betale klagerne 1,2 mill. kr i kost- kluderer med en usedvanlig kraftig kritikk av politi og på- nadsdekning for påløpte utgifter. talemyndighet, og etter Kristelig Folkepartis oppfatning Ved min oversendelse av forliket til Stortinget fant jeg er den helt på sin plass. Vi slutter oss fullt ut til kritikken. grunn til å presisere dets innhold noe nærmere, da enkelte Jeg må si at i min tid i politikk og forvaltning har jeg media i sin omtale av forliket synes å tolke forliket noe ikke vært borti maken til dette. Sen saksbehandling, mang- annerledes enn staten som part i saken. Jeg anså dette som lende svar på henvendelser, unnlatelse av å etterforske en nødvendig opplysning for å sikre sakens fulle opplys- motanmeldelse og dårlig dokumentstyring er noen av ning og av betydning for dens videre behandling i Stortin- konklusjonene. Men det aller alvorligste er de lidelser get. Det var min eneste hensikt. Jeg har lyst til å presisere som det offentliges mangler og feil har medført for de be- når det gjelder de merknader som kommer fra Frem- rørte. Det er sterkt å beklage. Kristelig Folkeparti vil un- skrittspartiet i forhold til mitt brev av 28. februar i år, at derstreke betydningen av at saken blir fulgt opp på en jeg hadde ikke til hensikt å begrense forlikets ordlyd med skikkelig måte. henblikk på hva som var statens ståsted, snarere tvert Når det gjelder de erstatningsmessige sider av saken, imot. viser komiteens flertall til billighetserstatningordningen Som jeg nevnte, har det for meg vært viktig å sikre at som er laget for slike tilfeller, og jeg slutter meg til det saken er gitt slik oppfølging at man forhindrer lignende som er sagt fra de partier som er med i flertallsinnstillin- kritikkverdig saksbehandling i framtida. Som ansvarlig gen, i så måte. for straffesaksbehandling i politiet og påtalemyndigheten Men etter å ha lyttet til statsråden har jeg to spørsmål har Riksadvokaten i et brev til klager beklaget politiets og til ham. Jeg vil for det første spørre: Hvordan kunne dette påtalemyndighetens saksbehandling. Han har videre gjort skje? Har statsråden noen refleksjoner å gi til Stortinget i saken kjent overfor samtlige statsadvokater og tydelig forhold til at dette var mulig? For det ville være med og innskjerpet regler og rutiner for straffesaksbehandlingen. kaste lys over spørsmålet om dette er et enkeltstående til- Riksadvokatens kritikk og oppfølging innen politi- og på- felle, eller om det er en del av et større problem, enn si et talesystemet ble ansett som en meget sterk kritikk og som kulturproblem, slik saksordføreren var inne på. en irettesettelse av involverte medarbeidere. Mitt andre spørsmål går på: Her legger vi alle til grunn Jeg har lyst til å føye til at en slik sak også i framtida – fra Riksadvokaten til kontrollkomiteen og Stortinget – vil kunne kaste lys over mye av det arbeid som gjøres i de- at det Riksadvokaten har foretatt seg, vil forhindre at dette partementet i forhold til å sikre saksbehandlingen, og jeg kan skje igjen. Det er jo en formulering som er ganske sår- syns for så vidt også innspillet fra saksordføreren om å bar for ettertidens kritikk hvis den ikke blir skikkelig fulgt bruke saken som eksempel under undervisning, men også opp. Jeg må nok si at jeg skulle ønske at statsråden enda det å ha en slik sak i bakhodet når man skal utforme nye tydeligere hadde gitt uttrykk for hvordan han for sin del 2006 2. mai – Ombudsmannens undersøkelser av politiets og påtalemyndighetens 1995 behandling av to anmeldelser kan forsikre Stortinget om at han vil bidra til at dette blir ødelagt liv på grunn av et mangelfullt system i justisappa- fulgt opp, slik at det vi alle legger til grunn, også blir en ratet som ikke fanger opp denne typen graverende feil, der realitet. må man fortsatt kjempe videre mot den norske stat for bare å få dekket sine kostnader. Og hvis man i tillegg skal Carl I. Hagen (FrP) [12:45:13]: Noen kommentarer ha noen erstatning for oppreisning osv., må det også gjø- til innleggene i debatten: res ved å kjempe videre. Jeg synes det er rystende, for å Først vil jeg gjenta min store forbauselse over at det ser bruke Dagfinn Høybråtens uttrykk, at stortingsflertallet ut til at Fremskrittspartiet blir stående alene om å prøve å henviser dem til det, og det er umulig, slik Svein Roald få avsluttet saken. Svein Roald Hansen sa på vegne av Ar- Hansen anmodet om, for dem å skulle legge saken bak beiderpartiet at man håpet at de berørte, ekteparet A og B, seg. nå med denne behandling kunne «legge saken bak seg». Så kommenterte også Svein Roald Hansen noen av De har altså hatt dobbelt så store saksomkostninger og har våre merknader hvor vi gir uttrykk for – og det er vår fått en betydelig økonomisk gjeld for å dekke dem, noe de holdning, vi aksepterer at andre mener noe annet – at en altså fortsatt vil ha. Stortingsflertallet kan ikke si at man statsråd er blitt forledet til å gi noen feilaktige opplys- skal «legge saken bak seg» med et betydelig økonomisk ninger til en stortingskomite. Ja, det har jeg faktisk også tap som følge av statens oppførsel. Det flertallet her gjør, sagt tidligere, for jeg har hatt debatt med den forrige er jo i realiteten å si til ekteparet at hvis de vil få dekket stortingspresidenten om det. Vi har et veldig greit prin- sine saksomkostninger, dokumenterte utgifter, må de gå sipp, men jeg synes ikke at man alltid kan bruke prinsip- til rettsapparatet, eller de kan søke – det er vel det flertal- per. En statsråd har så mange saker på sitt bord at stats- let mener – om billighetserstatning. Der er det også klare råden er helt avhengig av å få korrekt informasjon fra regler, og det er også klare beløpsgrenser – det har vært sine undersåtter, det være seg politi, påtalemyndighet, det i hvert fall – som ville bli sprengt hvis man skulle dek- departement eller andre, informasjon som ikke han eller ke kostnadene. Det er et politisk prinsipp og en politisk hun kan kontrollere. Å gå på statsrådsjakt, mistillit osv., avgjørelse: Skal man når det gjelder ekteparet, som har når det er helt åpenbart at statsråden ikke hadde noen kjempet siden 1994 og vunnet frem – det er «rystende les- muligheter for å kontrollere opplysninger, synes jeg er ning», som Dagfinn Høybråten nettopp sa, noe alle har feil, og det har jeg sagt før. Hadde det vært den sittende vært enig i – og nettoresultatet er at de allikevel har et ge- justisminister, kunne vi brukt et daddelvedtak. Det kan digent økonomisk tap, gå utover billighetserstatningsram- man ikke bruke mot tidligere statsråder. Man kan heller mene for å gjøre opp for seg? Her dytter flertallet det po- ikke ha noen virkemidler mot tidligere statsråder. Dette litiske spørsmålet om vi skal dekke saksomkostningene har jeg ment lenge før vi gjorde det bra på meningsmå- for dette ekteparet, over til et billighetsutvalg. Det er den linger, hvis det er det Svein Roald Hansen tenker på. Jeg fraskrivelsen av det politiske ansvaret som vi altså ikke er synes det er for absolutt. Jeg synes at dette med opplys- med på. ningsplikten skal gjelde når det er åpenbart at statsråden Så er det flere som snakker om at billighetserstatning kunne og burde vite hva som var det riktige. I denne type er den naturlige ordningen. Opprinnelig var dagsordenen sak om detaljer hadde ikke daværende statsråd egentlig for i dag, tror jeg, planlagt i en annen rekkefølge, hr. pre- noen muligheter til å greie det. sident, men la meg i hvert fall vise til neste sak som kom- Det har også dukket opp opplysninger i etterkant bl.a. mer til behandling, som dreier seg om berørte av en tra- når det gjelder dette forliket, der jeg er veldig glad for at gisk flyulykke, berørte som også har slåss mye for å prøve statsråden nå, slik jeg oppfatter det, kom med en klargjø- å få en annen konklusjon på hva årsaken til Mehamn- ring. Han gjorde det i hvert fall klart at det ikke var hans ulykken var, enn det den første kommisjonen kom frem hensikt å gi noen ukorrekt informasjon til Stortinget i sitt til. Der er det en samlet komite som fremmer forslag om brev av 28. februar, vedlegg 1, hvor forliket, som gikk på å etablere en særskilt erstatningsordning for etterlatte at statens anførsler i en tidligere sak ikke var riktige, ble etter Mehamn-ulykken. Der er det ikke noen henvisning begrenset til «enkelte anførsler». Jeg er fornøyd med at til billighetsutvalg, og dette gjelder personer hvor staten statsråden sa det han sa i den anledning. Men også det er egentlig ikke er part i det hele tatt, hvor staten egentlig et nytt bevis – og der kan man når det gjelder denne type ikke har noe ansvar, for det har vært en tragisk ulykke, der saker, kanskje bli litt paranoid, når det altså er ti år med det har vært uenighet om hva som kan ha vært årsaken. feilinformasjoner og kritikkverdige forhold – og så er alt- Staten har ikke noen skyld i ulykken. Det er vanskelig å si så det siste brevet fra statsråden til Stortingets kontrollko- at staten har noe skyld når det gjelder de kommisjoner mite ikke korrekt når det gjelder sitater fra forliket. Da er som har etterforsket og undersøkt dette også. Der skal det det jo klart at da burde man følge godt med i det apparatet imidlertid etableres en særskilt erstatningsordning, men man styrer i et departement. her hvor det er statens skyld og kritikkverdige forhold, Det er helt riktig at strengt juridisk er det ikke nødven- «rystende lesning», som Dagfinn Høybråten sier, skal det dig med noen erstatningsplikt, vil mange kunne hevde. ikke være noen særskilt erstatningsordning. Når det gjel- Jeg aksepterer det. Om det er riktig, får domstolene i til- der Mehamn-ulykken – man kommer tilbake til dette un- felle avgjøre. Men jeg viser altså til at i en annen sak, som der behandlingen av saken – skal det være en egen nemnd er langt mindre graverende når det gjelder statens oppfør- som også får i oppgave å fastsette erstatningsbeløp, mens sel, gjør man akkurat det vi prøver å foreslå når det gjelder i denne saken, som altså gjelder ett ektepar, fullstendig dette ekteparet. Så vi fastholder selvsagt våre forslag. 1996 2. mai – Ombudsmannens undersøkelser av politiets og påtalemyndighetens 2006 behandling av to anmeldelser Når det gjelder dette med kulturen, merket jeg meg at Nå har jeg selv som forsvarer – før jeg havnet i politik- Per-Kristian Foss kommenterte det. Jeg sa ikke at dette ken – erfaring med å skulle se på nettopp straffesaker med gjaldt hele justisapparatet. Det var de deler av det som har et kritisk blikk, og jeg må si at denne typen saker, av et vært inne i dette sakskomplekset, jeg forholdt meg til. slikt omfang og med en slik alvorlighet, ser vi heldigvis Jeg la også merke til det Dagfinn Høybråten sa på slut- svært sjelden. I så måte har vi en politi- og en påtalemyn- ten av sitt innlegg: Hvordan kan vi være sikre på at det dighet, og også et domstolsvesen, som i de fleste saker ikke skjer igjen? Hvorfor gikk det som det gikk i denne opptrer svært ryddig, hvor man har en grundig og god saken? Det er det vi ønsker å få gransket. Vi har ingen sys- saksbehandling. tem som vil avdekke det. Det er det som er problemet. Det Vi ser det også i de sakene hvor man faktisk tar ut til- er derfor vi har fremmet forslag om et polititilsyn som kan tale, hvor man får dom, og hvor domstolene på mange må- behandle klager på politiet, som ikke nødvendigvis gjel- ter kontrollerer det arbeidet som politiet har gjort, at dom- der strafferettslige brudd, men slendrian og kritikkverdige fellelsesprosenten i Norge er rimelig høy. Det er en indi- forhold. Det er jo ingen som behandler det. kator på at vi her ikke står overfor et kulturproblem i for- Det aller viktigste er at det må gjøres et eller annet, for- hold til politi og påtalemyndighet. di politi og rettsapparat er myndighetsutøvere, og de er de Så er det spennende spørsmålet, og det viktige spørs- eneste som kan bruke makt. Og er det noen vi trenger kon- målet, som jeg også var inne på i mitt innlegg, følgende: troll av, er det av dem som kan utøve fysisk makt og sterk Hvordan kan vi i større grad bidra til at dette faktisk ikke makt. Der er det ingen reelle kontrollsystemer. Man kan skjer igjen? Og hvordan vil vi følge det opp? Jeg har lyst klage til Sivilombudsmannen, men det har ikke vært man- til å nevne noen punkter som jeg syns er viktige i forhold ge som har gjort det. Man kan gå til SEFO, men det gjel- til dette. For det første mener jeg at politi og påtalemyn- der mye mer graverende forhold. Og går man til departe- dighet, det offentlige og staten tjener mye på å være rau- mentet eller til Politidirektoratet, får man beskjed om å gå sere, raskere og mer imøtekommende når man faktisk ned i systemet. oppdager feil, slik at man i mye større grad tar lærdom av Denne saken ble avdekket, men tilsvarende saker blir det ved å gjøre det man bl.a. har gjort i denne saken, å vise ikke – heller ikke for fremtiden – avdekket med mindre vi vilje til å inngå forlik. Det tror jeg er viktig. foretar en systemendring og innfører et polititilsyn. Vi har Jeg nevnte i mitt innlegg at jeg har tatt opp dette ved en tilsyn på veldig mange andre områder, men vi mangler det rekke anledninger, både med Politidirektøren, med Riks- også når det gjelder barnevernets maktutøvelse. Det advokaten og med andre aktører ute i strafferettspleien, og mangler et barnevernstilsyn. Jeg håper at statsråden ten- det vil jeg fortsette med. ker litt mer igjennom dette, når det er avdekket et system Så minner jeg om at vi nylig har etablert et helt nytt som ikke virker – her har det i alle fall ikke virket. Det er særskilt etterforskningsorgan for politisaker. En av inten- kun ekteparet A og Bs stahet og trassighet som har med- sjonene med dette organet var nettopp å styrke den kritis- ført at denne saken ligger her i dag. Og jeg synes det er ke tilnærmingen til politiets arbeid. Organet skal være trist at stortingsflertallets takk for at de har avdekket feil uavhengig, og det skal fokusere på at politiet må håndtere og mangler som kan forbedre systemene i fremtiden, er at saker korrekt. Jeg tror det er i ferd med å skje. Vi er i ferd de må betale langt over 1 million kr, være i bunnløs gjeld med å få den effekten. og fortsette med saken i årevis. Det er altså belønningen Jeg mener også at den klagesaksbehandlingen som stortingsflertallet gir. Det er uverdig av stortingsflertallet. departementet nå har initiert, og som allerede, slik jeg har fått opplyst, startet i januar, internt i politiet, vil få effekt Statsråd Knut Storberget [12:54:48]: Aller først til for de saker som representanten Hagen var inne på, hvor representanten Hagens innlegg nå: Mitt brev av 26. feb- man ikke kan konstatere straffbarhet, men hvor det er ruar – som jeg har vært inne på i innlegget mitt, så jeg skal nødvendig å klage på bakgrunn av uakseptabel adferd ikke bruke så mye tid på det – inneholder ikke direkte sitat eller etterforskning fra politiets side. fra forliket. Jeg tror det bør behandles som en brevtekst Så er det min mening at hvis vi virkelig ønsker at slike fra meg, hvor jeg beskriver det. Men jeg har gitt uttrykk saker ikke skal komme i framtiden, er det avgjort viktig at for hva jeg legger i det, og jeg registrerer også at represen- vi får ned saksbehandlingstiden i strafferettspleien, som tanten Hagen er fornøyd med det. jeg var inne på i stad. Der vil Regjeringa komme tilbake Så reiser representanten Høybråten to essensielle til Stortinget, i løpet av nær framtid – det er min intensjon spørsmål i anledning saken, som selvfølgelig er en hoved- å komme før sommeren – med en tiltakspakke for å sikre utfordring. Begge spørsmålene henger sammen. For det raskere straffesaksbehandling. Det gjelder tiltak i forhold første: Hvordan kunne dette skje? Og: Hva er vår erfaring til både politi og påtalemyndighet, og ikke minst i forhold i forhold til spørsmålet om hvorvidt dette er en enkeltstå- til domstolene. I den sammenheng er det også viktig at vi ende sak, eller om det er en kultur? Jeg må si at det er sikrer det arbeidet som norsk politi nå er i ferd med å gjø- vanskelig å gi noen analyse i forhold til hvordan slike sa- re, å bygge ned de restansene man har i politiet, altså gam- ker kan skje. Men jeg er av den oppfatning at det som er le saker. Det er man godt i gang med. Man var godt i gang essensielt i denne typen saker, er å få ned saksbehand- med det under den forrige regjeringen, og det arbeidet lingstiden. Når saker blir liggende, på ethvert nivå, ser vi fortsetter. at risikoen for saksbehandlingsfeil også øker, av mange Vi har vært inne på spørsmålet om utdanning og Poli- forskjellige grunner. tihøgskolens situasjon i vår kontakt med Politihøgskolen 2006 2. mai – Rapport til Stortingets presidentskap fra Stortingets granskings- 1997 kommisjon for Mehamn-ulykken og det arbeidet som skal gjøres i forhold til å utvikle Po- Det er ei kjend sak at det lenge – over fleire tiår – har litihøgskolen. Både med hensyn til pensumplaner og inn- herska tvil omkring og ikkje minst mistru til dei offisielle hold vil jo dette være sentralt. granskingane av denne ulukka. Spesielt i Nord-Noreg har Vi mener også at i forhold til regelutforming når det mange ikkje slått seg til ro med konklusjonane frå dei to gjelder spørsmål om en generell tilnærming til bl.a. poli- fyrste granskingskommisjonane. Eit sentralt ankepunkt tiets metodeutvikling, er det avgjørende at vi også har har vore at dei ikkje har granska eller teke nok omsyn til med oss at vi setter personvern og rettssikkerhet i høyse- mistankar om at britiske jagarfly på eit eller anna vis var tet. Det er jeg glad for at Stortinget i stor grad har vært involverte i, eller jamvel forårsaka, havariet til Twin Ot- enig i når man nettopp har utvidet metodebruken i forhold ter-en. Oppslag i media har med ujamne mellomrom gjort til de mer inngrepne metodene. Der hvor skade eller feil- sitt til at saka har vore halden varm. Debatten blussa på ny bruk av metoder kan ramme svært hardt, har man vært opp hausten 2002. Mehamn-ulukka var på dagsordenen opptatt av både det personvernsmessige og det rettssik- igjen. Dette medverka til at Stortinget vedtok å oppretta kerhetsmessige og bl.a. krevd mer bruk av domstolene og ein ny granskingskommisjon. Mehamn-kommisjonen le- mer bruk av domstolskontroll ved politiets inngrepne me- verte sin rapport hausten 2005. toder. Det er en linje Regjeringa vil fortsette også i fram- På vegner av ein samrøystes kontroll- og konstitu- tida: i større grad å bruke domstolene for å kontrollere det sjonskomite kan eg melda at vi meiner det er positivt at arbeidet som faktisk gjøres. denne saka er granska på ny, uavhengig av årsakene til at Med det bidrar vi også til et punkt som jeg syns er viktig, Mehamn-ulukka igjen vart eit tema i offentlegheita. For nemlig å gjøre systemet mer transparent, altså mer gjen- komiteen har det vore viktig å gå inn i denne saka på ein nomsynlig, slik at man faktisk har mulighet til å oppdage open og fordomsfri måte. Vi har lese nøye den store slike saker også i de tilfellene hvor de som rammes, har mengda med innspel som har kome til komiteen medan vi mindre ressurser og ikke orker å kjøre en slik sak som den har handsama rapporten til Mehamn-kommisjonen. Som Stortinget bl.a. behandler i dag, gjøre systemet mer gjen- saksordførar har eg òg teke initiativ til ei rekkje møte med nomsynlig, slik at man faktisk har mulighet til å kontrollere. etterlatne, vitne, media, medlemmer i Mehamn-kommi- Det gjelder også spørsmål om dokumentinnsyn og sjonen og operatøren Widerøe. Eg meiner gjennomførin- spørsmålet om å få innsyn i det som er relevant materiale ga av desse møta har vore til stor hjelp i arbeidet med sa- i etterforskningen. Jeg tror det er avgjørende hvis vi skal ka. Eg vil òg nytta høvet til å takka komiteleiaren og dei avdekke denne type feil og andre lignende feil, at man andre medlemmene i komiteen for eit godt og konstruk- også sikrer at innsynsreglene er gode nok, i tillegg til å ta tivt samarbeid. de andre hensyn som gjelder i strafferettspleien, det å Det er gode grunnar til å tru at dette er siste gongen of- kunne verne f.eks. kilder og vitner. fentlege styresmakter granskar og aktivt tek stilling til Det siste jeg har lyst til å nevne, er at jeg tror at det er Mehamn-ulukka. Det har gått lang tid sidan havariet. Det viktig for å unngå denne typen saker at vi sikrer at forsva- er eit sjølvstendig poeng å medverka til at det no vert rerbistand kommer inn på et tidlig tidspunkt, og at det gis skapt ro i og rundt denne saka. Dette føreset etter vårt syn rom for forsvarerne til å drive det arbeidet som nettopp to forhold: for det første at granskinga til Mehamn-kom- kan bidra til å avdekke denne type arbeid. misjonen og komiteens handsaming klargjer dei mest Dette var ingen uttømmende oversikt over tiltak, men sannsynlege årsakene til havariet, dinest at vi gir dei etter- det er noen av de tiltakene som Regjeringa er obs på, og latne ei form for oppreising for dei påkjenningane som til som vi vil fremme forslag om. Vi utelukker heller ikke at dels utbreidd mistru til dei fyrste granskingane i denne det vil komme flere. saka har påført dei. Komiteen meiner samla sett at Mehamn-kommisjonen Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak har levert eit svært grundig arbeid. Vi sluttar oss til hovud- nr. 1. konklusjonen deira, nemleg at dette var ei tragisk ulukke. (Votering, sjå side 2013) Mistankane om at britiske jagarfly på eit eller anna vis har vore årsaka til ulykka, er det ikkje funne bevis for. Det vil framleis vera somme som held fast på nett den forklarin- Sak nr. 2 ga. Kanskje vil det ein gong koma for dagen opplysningar Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om som stør ein slik hypotese. Det kan vi ikkje kategorisk sjå rapport til Stortingets presidentskap fra Stortingets vekk frå. Men i dag, på grunnlag av det vi har lese, høyrt granskningskommisjon for Mehamn-ulykken (Innst. S. og lært, legg vi til grunn at Mehamn-ulukka var nettopp nr. 125 (2005-2006), jf. Dokument nr. 24 (2004-2005)) det: ei ulukke. Komiteen vil streka under at offentlege styresmakter Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:03:02] (ordfør- etter alminneleg erstatningsrett ikkje har noko erstat- ar for saka): Den 11. mars 1982 havarerte ein Twin Otter ningsansvar overfor dei etterlatne etter Mehamn-ulukka. med kjenneteikn LN-BNK på veg frå Berlevåg til Me- Ein samrøystes komite går likevel inn for at staten skal gi hamn i Finnmark. Om bord var 13 passasjerar og eit eit skjønsmessig vederlag. Dei tidlegare offentlege gran- mannskap på to. Alle mista livet då flyet styrta i havet. skingane av Mehamn-ulukka har, som nemnt, eit stykkje Kapteinen vart aldri funnen. Fleire barn mista foreldra si- på veg vore gjennomførte på ein måte som ikkje godt nok ne, endå fleire foreldre mista barn. har ført til ei avslutning av saka. Komiteen meiner denne 1998 2. mai – Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av gjeldsordningsloven – 2006 oppfølging av Dokument nr. 3:13 erstatninga skal vera eit økonomisk handslag som gir dei Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til etterlatne ei oppreising for tidlegare uheldig handtering. replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra Eg viser til at rettferdsvederlagsordninga sorterer un- medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. der Stortinget. Som kjent er denne ordninga fleksibel. Det Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på finst ingen formelle retningsliner for vurderinga av den talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- erstatninga som skal bli gitt. til 3 minutter. Rettferdsvederlag kan tilkjennast utan at det ligg føre – Det anses vedtatt. noko rettsleg grunnlag for erstatningsansvar. I regelen vert rettferdsvederlag berre gitt til han eller ho som er på- Dagfinn Høybråten (KrF) [13:11:01] (ordfører for ført ein skade. Då kontroll- og konstitusjonskomiteen saken): Gjeldsproblemer utgjør en alvorlig fattigdomsfel- handsama «Utvik Senior» sitt forlis våren 2005, uttalte le. I et helhetlig arbeid for å bekjempe fattigdom her i lan- komitefleirtalet at rettferdsvederlagsordninga ikkje skal det er ordninger for å hjelpe enkeltmennesker ut av gjelds- vera noka erstatningsordning for etterlatne eller andre problemer viktig. Gjeldsordningsloven står sentralt i den- som er påverka av ulukker, slik det går fram av Innst. S. ne sammenheng. Formålet med loven er å gi personer nr. 242 for 2004-2005. Komitefleirtalet tilrådde då ei eiga med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kon- erstatningsordning for etterlatne etter «Utvik Senior»-for- troll over egen økonomi. liset. Hovedformålet med Riksrevisjonens undersøkelse var Ein samrøystes komite meiner no at ei liknande er- å vurdere om saksbehandlingen skjer innenfor de tidsfris- statningsordning bør etablerast for dei etterlatne etter ter som følger av lov og internt regelverk, og om det rap- Mehamn-ulukka, og at denne ordninga raskt lyt setjast porteres i henhold til dette. ut i livet. Det er den seinaste tida reist spørsmål om skatt Justisdepartementets uttalte mål er at den forberedende i høve til ei slik ordning. Eg legg til grunn at ein òg den- saksbehandlingen hos namsmannen skal skje innen 90 da- ne gongen slepp å betala skatt av dei tilkjende erstatnin- ger. Undersøkelsen viser at over halvparten av de under- gane. søkte namsmannskontorene overskrider denne fristen. Lat meg heilt på tampen streka under at komiteen ser Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordnings- på Mehamn-saka som svært spesiell. Komiteen meiner òg saker er fortsatt altfor lang. Det har riktignok vært en viss at eventuelle framtidige erstatningssaker fyrst og fremst nedgang i antall saksbehandlingsdager siden forrige un- bør kanaliserast gjennom rettferdsvederlagsordninga. dersøkelse i 1996, men det er fortsatt behov for at Regje- Det må vera eit mål at omfattande ulukker vert granska ringen tar grep for å få saksbehandlingstiden ned, slik at og handterte på ein måte som gjer at sakene kan avsluttast fristen på 90 dager ikke overstiges. på eit mykje tidlegare stadium enn saka om Mehamn- Når det gjelder saksbehandlingsrutiner for øvrig, viser ulukka blir. Det har skjedd mykje sidan 1982 som sann- undersøkelsen at 10 av 14 undersøkte namsmannskonto- synleggjer akkurat det. I dag er det andre og betre rutinar rer ikke har skriftlige saksbehandlingsrutiner for denne for undersøking når ei ulukke skjer. Det ligg føre eit kla- type saker, tolv av kontorene har ingen form for kvalitets- rare ansvar for oppfølging av pårørande, og det er oppretta sikring av utført saksbehandling, og syv av kontorene har ein statleg havarikommisjon for transport. Alt dette bor- kun én person som arbeider med gjeldsordningssaker. En gar for ei anna og betre handtering dersom ei liknande samlet komite finner dette kritikkverdig. For at folk skal ulukke den som skjedde for 24 år sidan, skulle koma til å kunne ha trygghet for en riktig og likeverdig behandling, skje i dag. kreves bedre rutiner og effektiv kvalitetssikring. Komi- teen ber derfor Regjeringen om å iverksette tiltak for å C a r l I . H a g e n hadde her overtatt president- sikre dette. plassen. Tilgjengelig og forståelig informasjon om ordningen er av stor betydning for at målet med loven skal nås. Mu- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. lighet for individuell oppfølging er også viktig. Det må (Votering, se side 2013) ikke bli slik at manglende informasjon om gjeldsord- ningsinstituttet er det som gjør at folk ikke finner veien ut av gjeldsproblemene. Sak nr. 3 Fra namsmannskontorene meldes det dessverre at in- Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om formasjonsmaterialet oppfattes som både utilstrekkelig Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av gjelds- og utdatert. En samlet komite ber derfor Regjeringen om ordningsloven – oppfølging av Dokument nr. 3:13 (1996- å vurdere tiltak for å sikre god og tilgjengelig informasjon 1997) (Innst. S. nr. 122 (2005-2006), jf. Dokument til beste for bruker. nr. 3:5 (2005-2006)) Å komme i en situasjon der man er i behov for hjelp med egen økonomi, gjør en sårbar. Det kan oppleves som Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitu- vanskelig. Derfor kreves det kunnskap og evne hos den sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren- enkelte saksbehandler til å møte brukerne på en god måte. ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til Det må ikke være slik at de som går inn på et offentlig hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje- kontor, føler seg mindre når de går ut igjen enn da de kom ringen. inn. Det er det dessverre altfor mange eksempler på og 2006 2. mai – Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av gjeldsordningsloven – 1999 oppfølging av Dokument nr. 3:13 vitnesbyrd om. Forvaltningen må preges av en grunnhold- dekkje utgifter og handtere gjelda. Det er sjølvsagt òg vik- ning av respekt. tig å streke under at ein har eit personleg ansvar for ikkje Når det gjelder gjeldsordning, krever saksfeltet også å pådra seg ei for stor gjeld. inngående juridiske og økonomiske kunnskaper. Komi- Vi er avhengige av å ha ei effektiv og god saksbehand- teen ber derfor Regjeringen vurdere om det bør defineres ling som er kvalitetssikra i alle ledd, med kompetente krav til kompetanse for saksbehandlere av gjeldsord- saksbehandlarar, slik at ei gjeldsordningsløysing har tillit ningssaker. Det bør også vurderes hvordan kompetanse- hos alle partar, at ein føler at dette har gått riktig for seg, sentrene kan brukes mer effektivt til opplæring og kurs- og at dette er den einaste og beste løysinga. ing. Det er i den samanhengen bekymringsfullt at målet om Undersøkelsen viser videre en mangelfull rapportering maks 90 dagar på førebuande saksbehandling hos nams- i forhold til saksbehandlingstider. Det forutsettes at Re- mannen ikkje er følgt. Det er bekymringsfullt fordi 90 da- gjeringen sørger for at kravene til mål- og resultatstyring gar er altfor lang tid. Det er sjølvsagt uheldig at dette må- i bevilgningsreglementet og økonomireglementet for sta- let ikkje blir nådd i ei tid då det ikkje skulle vere nokon ten blir overholdt også på dette punktet. ytre omstende som gjer at etterspurnaden etter gjeldsord- Et flertall i Stortinget bad Regjeringen utrede en ord- ning er spesielt stor. Vi har no hatt ei økonomisk opp- ning med personlig konkurs under behandlingen av Do- gangstid i mange år, med stigande eigedomsprisar, stigan- kument 8:66 for 2003-2004. Regjeringen ble også bedt de aksjekursar og låg rente, og også ei forholdsvis god om å fremme forslag om en frarådningsplikt i kreditt- sysselsetjing. Det gjer at etterspurnaden etter gjeldsord- kjøpsloven. Komiteen ser fram til at Stortinget får seg ningar – opphoping av det – ikkje bør vere påtrengjande. forelagt saker som følger opp dette. En samlet komite me- Samtidig ser vi at gjeldsoppbygginga, spesielt i private ner også at det er behov for å styrke kontrollen av mar- hushald, har auka markant dei siste åra. Det gjer at på eit kedsføringen av usikret kreditt. Regjeringen bes om å eller anna tidspunkt i framtida kan vi få ei ny opphoping, fremme en sak for Stortinget som følger opp det. eller – som ein gjerne også seier – ei ny gjeldskrise for Mange enkeltmennesker kan fortelle historier om mange som ikkje greier å handtere gjelda si. Det vil gjerne hvordan de opplever at gjelden har blitt en livslang fattig- komme samtidig med at ein har stigande rente og fallande domsfelle. For dem oppleves uttrykket «gjeldsslave» som eigedomsprisar. Då er det endå viktigare at vi får orden på en høyst konkret virkelighet. Det er viktig at samfunnet gjeldsordninga og får saksbehandlingstida ned til målet lager ordninger som forhindrer at gjeldsforpliktelser man om 90 dagar, som vi har i dag. Dersom vi ikkje greier det har pådratt seg, blir et slikt livslangt fangenskap, ordnin- no, vil vi i alle fall ikkje greie det dersom det byggjer seg ger som gjør at gjelda kan håndteres innenfor en begren- opp ei ny gjeldskrise. set tidsperiode. I den samanhengen er det viktig at offentlege kredi- Årsaken til gjeldsproblemet har endret seg noe siden torar er meir fleksible og ikkje så regelbundne som mange loven ble vedtatt. Målgruppen den gang var i stor grad eksempel viser. Mange frivillige gjeldsordningar har personer som satt igjen med stor boliggjeld etter at boli- stranda på at offentlege kreditorar ikkje har vore villige til gen var solgt. I dag er det gjerne andre forhold som be- å redusere sine krav. grunner behovet for gjeldsordning. Denne utviklingen Offentlege gebyr er høge, og det er også noko ein bør krever at det vurderes om det kan gjøres endringer i regel- gjennomgå. Det er klart at når staten grev til seg ekstra ge- verket og praksis, for å sikre at målene med ordningen blir byr, vil det bli endå vanskelegare å få til ei frivillig gjelds- best mulig ivaretatt. ordning. Ei frivillig gjeldsordning er absolutt å føretrek- Kristelig Folkeparti vil for øvrig senere denne måne- kje framfor ei tvungen gjeldsordning. Eg trur at partane den ta opp og gå nærmere inn på disse utfordringene i en vil respektere og gå sterkare inn for å handheve ei frivillig interpellasjon til barne- og likestillingsministeren om gjeldsordning enn ei gjeldsordning som er tvungen og gjeld og fattigdom. Her vil jeg begrense meg til å under- vedteken av namsretten. streke betydningen av at offentlige kreditorer også bidrar Avslutningsvis vil eg ta opp Framstegspartiets forslag konstruktivt til en gjeldsordning der dette er hensiktsmes- som står i komiteinnstillinga. sig. En samlet komite ber Regjeringen utarbeide klare ret- ningslinjer for hvordan det offentlige skal forholde seg på Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter dette området. har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:16:01]: Gjeldsord- Statsråd Knut Storberget [13:20:44]: Jeg vil bare gi ning er viktig og nyttig – og siste moglegheit – for dei som uttrykk for at vi merker oss de merknadene som nå er av ulike årsaker er komne i ein situasjon der dei ikkje grei- kommet. Dette er viktige innspill for det arbeidet som skal er å betene den gjeldsbyrda som dei har opparbeidd seg. I gjøres i framtida i forhold til gjeldsordning og gjeldspro- ein slik situasjon er det viktig og nyttig for alle partar, blematikk. både kreditor, skyldnar og samfunnet, at ein får til enten Jeg tror representanten Hagesæter har gode poeng i ei tvungen eller ei frivillig gjeldsordning. forhold til å vurdere framtida. Det vil være behov for at vi Det er sjølvsagt òg viktig at det ikkje må vere for en- har et effektivt apparat, slik at vi kan håndtere dette. Det kelt å få gjeldsordning. Ei gjeldsordning må vere den siste er viktig i fattigdomsbekjempelsesstrategien til Regjerin- og einaste løysinga for å komme à jour, for å greie å ga. Det er også viktig i forhold til mange andre parametere 2000 2. mai – Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk-teknisk 2006 utstyr i sykehus på folks livskvalitet at vi får raskere saksbehandling. Men man også åpnet opp for at det som hovedregel skulle gjel- jeg tror at en av de viktigste utfordringene først og fremst de en gjeldsordning for alle typer krav. Den lovendringen vil være å kunne informere godt nok, slik at folk vet hvil- som skjedde i 2003, åpnet opp for at skyldneren som tid- ke tilbud som finnes, tilbud som kan bidra til å forebygge ligere hadde oppnådd gjeldsordning, kunne få gjeldsord- sosiale problemer og ikke minst kriminalitet. ning på ny. Jeg merket meg det som sies om saksbehandlingstid og Jeg tar merknadene om å vurdere ytterligere forbed- saksbehandlingssystem. Nå har bl.a. den sivile rettspleien ring av regelverket med i det videre arbeidet. på grunnplanet vært gjennom en veldig omfattende re- form. Det er spennende å se om det kan bidra til at vi kan Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. få mer effektiv saksbehandling. Jeg vil gjøre Stortinget (Votering, se side 2014) oppmerksom på at datasystemet som skal brukes av den sivile rettspleien på grunnplanet, kalt SIAN, egentlig Sak nr. 4 skulle vært tatt i bruk fra 1. januar 2006. Dette har man ikke fått til på grunn av forholdsvis store problemer med Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om implementeringen av utstyret, men det jobbes for at dette Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk-teknisk utstyr sjølsagt skal skje så raskt som mulig. Det vil bidra til å få i sykehus (Innst. S. nr. 123 (2005-2006), jf. Dokument nr. saksbehandlingstida ned. 3:6 (2005-2006)) De forhold som komiteen tar opp rundt skriftlige saks- behandlingsrutiner, merker jeg meg. Det er naturlig for Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitu- oss å ta opp dette bl.a. med politidistriktene i deres sty- sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren- ringsdialog og med Politidirektoratet. ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til Når det gjelder informasjonsarbeidet, mener jeg det er hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje- et veldig viktig punkt. Det er tatt grep i forhold til dette ar- ringen. beidet. Blant annet er det et oppdatert faktablad, man har Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til modernisert brosjyren «Gjeldsproblemer», og det er også replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra i samarbeid med Helse- og omsorgsdirektoratet utarbeidet medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. brosjyremateriell om økonomisk rådgivning. Så her er det Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på gjort noe, men vi er innstilt på å måtte gjøre mer i forhold talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- til informasjonsbiten rett og slett for også å gjøre ordnin- til 3 minutter. gen kjent. – Dette anses vedtatt. Jeg er enig i komiteens merknader når det gjelder spørsmålet om kompetanse, og også i spørsmålet om å Ivar Skulstad (A) [13:26:43] (ordfører for saken): vurdere krav til kompetanse ved utlysing av stillinger som Stortinget vedtok i 1998 en plan for utstyrsinvesteringer i skal håndtere nettopp dette. Jeg vil legge til at vi over lang sykehus for perioden 1998–2002. Utstyrsplanen innebar tid har hatt en rimelig god kompetanse ute hos lensmen- en ekstraordinær satsing på IT og medisinsk-teknisk ut- nene når det gjelder disse spørsmålene. Men den teknolo- styr for å bedre utstyrssituasjonen ved alle sykehus. Bevil- giske utviklingen, og også utviklingen i forhold til gjelds- get totalramme var på 5,3 milliarder kr. Nytt Rikshospital situasjonen, fordrer at man henger med i utviklingen, og ville videre få dekket ca. 800 mill. kr til medisinsk-tek- det er i høy grad et kompetansespørsmål. nisk utstyr gjennom egen investeringsplan. Bevilgningene Når det gjelder anmerkningene om personlig konkurs, til utstyr i sykehus kunne ses under ett for perioden, slik frarådingsplikten fra kredittyter og om markedsføringen at utstyr som ikke ble anskaffet det ene året, kunne tas av usikret kreditt, er det jo slik at spørsmålet om personlig med i planen senere. konkurs er behandlet i Ot.prp. nr. 55 for 2005-2006, kapit- Variasjonene mellom de enkelte sykehus i regionen var tel 18, som er fremmet i år og er sendt til Stortinget. Når betydelige, noe som understøtter oppfatningen om at ut- det gjelder spørsmålet om frarådingsplikten, er det noe skiftingen av gammelt utstyr og nødvendige fornyelser Regjeringa nå vurderer. Vi avventer det direktivet som tidligere ikke ble foretatt jevnlig og systematisk, men skal komme fra EU om spørsmålet. Så snart det forelig- skjedde gjennom store løft. Det var derfor et viktig og be- ger, vil vi sette i gang arbeidet i forhold til nettopp spørs- tydelig løft som ble vedtatt av Stortinget i 1998. Målset- målet om frarådingsplikten. tingen var å bidra til å sette pasientenes behov i sentrum Når det gjelder spørsmålet om markedsføring og det å – legge vekt på lett tilgjengelighet til sykehustilbudet og kunne gi opplysning om effektiv rente m.m., er det et for- god faglig kvalitet på behandlingen – til fornyelse av me- hold jeg mener vi kan forsere i større grad, uten å avvente disinsk-teknisk utstyr og til økt kapasitet. I tillegg til dette andre aktører. Derfor tar jeg sikte på å sende spørsmål om var handlingsplanen for kreft en viktig del av utstyrssat- markedsføring, bl.a. opplysning om effektiv rente m.m., singen. Sykehusene hadde i 1998 et innrapportert forny- på høring allerede før sommerferien. elsesbehov med hensyn til gammelt utstyr tilsvarende ek- Når det gjelder komiteens bemerkninger i forhold til strabevilgningen fra Stortinget. regelverket, er det slik at gjeldsordningsloven jo gjen- Komiteen har en felles tilråding i denne saken, men nomgikk en relativt omfattende reform i 2003, hvor bl.a. Fremskrittspartiet har valgt å legge inn en egen merknad. spørsmålet om de offentlige kravene var inne, og hvor I denne merknaden minner Fremskrittspartiet bl.a. om de 2006 2. mai – Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk-teknisk 2001 utstyr i sykehus forslag til økte investeringer i slikt utstyr som de har frem- Lodve Solholm (FrP) [13:32:25] (leiar i komiteen): I met i perioden, også gjennom sine utenlandsbudsjetter, og Dokument nr. 3:6 blir det peika på at det medisinsk-tek- at de har foreslått å endre fordelingsnøkkelen mellom stat niske utstyret i sjukehusa er av avgjerande betydning for og fylke. Dessuten peker de i merknaden på den mangel- å nå sentrale helsepolitiske mål om større kapasitet, betre fulle oversikten man har over utstyrssituasjonen ved man- kvalitet og betre effektivitet i pasientbehandlinga. ge av landets sykehus. Framstegspartiet har gjennom heile perioden sidan Målet med undersøkelsen har vært å belyse om syke- 1998 stått for auka løyvingar til investeringar i medisinsk- husene har fulgt de prioriteringene som Stortinget la til teknisk utstyr, både når det gjeld dei ordinære budsjetta, grunn for utstyrsplanen, og om rutinene for planlegging og når det gjeld utanlandsbudsjetta, og for at staten skulle av investeringene og opplæring i bruk av medisinsk-tek- stå for ein større del av investeringane. nisk utstyr er i samsvar med de krav som stilles. Riksrevisjonen si undersøking har ifølgje Dokument I Riksrevisjonens eget vedlegg til Dokument nr. 3:6 nr. 3:6 hatt som føremål å belyse om dei prioriteringane for 2005-2006 framgår det at de vesentlige dataene som Stortinget la til grunn for utstyrsplanen av 1998, i Innst. S. er benyttet i undersøkelsen, er hentet fra svarene i en nr. 226 for 1997-98, er blitt følgde, og om rutinane for spørreundersøkelse basert på et spørreskjema sendt til planlegging av investeringar og opplæring i bruk av medi- 63 offentlige somatiske sykehus. Videre opplyser Riks- sinsk-teknisk utstyr har vore i samsvar med dei krava som revisjonen at da sluttstrek for denne datainnsamlingen bør stillast. ble satt, manglet det så mange data at det har influert på Trass i at det ikkje fullt ut er samsvar mellom Riksre- hvilke aspekter ved undersøkelsen som det har vært mu- visjonen sin rapport og SNF sin rapport nr. 18/2003, mei- lig å behandle etter intensjonene. Et av disse aspektene ner Framstegspartiet at det er på sin plass å ta til etterret- er etter saksordførers mening beregningen av gjennom- ning og følgje opp Riksrevisjonen sine påpeikingar av at snittsalder. sjukehusa har dårleg oversikt på område der informasjon Helse Vest har ifølge undersøkelsen de mest komplette burde ha vore lettare tilgjengeleg, og at Riksrevisjonen rutinene, både hva gjelder historiske data, risikoanalyser, stiller spørsmål ved om sjukehusa utnyttar dei mogleghei- planer og skriftlig beslutningsgrunnlag. I denne regionen tene og dei systema dei har til å sikre styringa og oppføl- kan det dermed dokumenteres at gjennomsnittsalderen ginga av utstyrsinvesteringane. for medisinsk-teknisk utstyr har gått ned. Det er ingen Heller ikkje oversikt over og planar for framtidig kapi- overraskelse for meg at der krav til god oversikt og syste- talbehov knytt til fornying av medisinsk-teknisk utstyr matikk følges opp, vil dette gi mer nøyaktighet og bedre ligg føre, ifølgje Dokument nr. 3:6. Det er etter Fram- kvalitet når det gjelder de data som etterspørres. stegspartiet si meining ikkje akseptabelt at føretaka har Ut fra en samlet vurdering av alle foreliggende doku- dårleg oversikt over og uhaldbar informasjon om eigne in- menter, data og rapporter mener saksordføreren at det er vesteringar og framtidig behov for utstyr som er vesentleg et godt grunnlag for å hevde at sentrale mål for utstyrspla- for pasientbehandlinga og for utnyttinga av ressursane. nen langt på vei er nådd. Det må krevjast at føretaka lagar oppdaterte planar for ut- Investeringene har hatt stor betydning for flaskehals- skifting og framskaffing av medisinsk-teknisk utstyr, slik problematikk, redusert nedetid for utstyret og økt pasient- at det er mogleg for staten å vurdere løyvingane og kapi- gjennomstrømning. Dessuten har investeringene i relativt talbehovet – med utgangspunkt i reelle behov og i ønsket stor grad gått til utskifting av gammelt utstyr i sykehusene om måloppnåing. Rekneskapane må til kvar tid bli førde og til store forbedringer av IT-utstyr. Kostnader i forbin- slik at det er mogleg å lese av status, investeringsmogleg- delse med år 2000-utfordringene er også dekket av inves- heiter og tidsperspektiv på ny. teringene. Investeringene ved Nytt Rikshospital har også Helseføretaka sin økonomiske situasjon er eit vedva- gått etter planen, men forbedringer må til når det gjelder rande problem i mange samanhengar. Det er vesentleg at sykehusenes investeringsoversikter og planer. det som kan gjerast for å styrkje økonomien og utnytte Det er ingen tvil om at opplæringsrutinene i forbindel- ressursane best mogleg, blir gjennomført. Medisinsk-tek- se med investeringene har vært mangelfulle. Når vi sam- nisk utstyr er ein viktig faktor i denne samanhengen. tidig vet at den teknologiske utviklingen går i retning av Framstegspartiet føreset at føretaka i framtida vil ha ei stadig mer kostnadskrevende og avansert utstyr, og derav betre oversikt over rutinar, og at dei vil sørgje for at plan- også større krav til operativ kunnskap og oppfølging, ser legging og innkjøp blir gjorde etter fornuftige og forret- komiteen svært alvorlig på at Riksrevisjonen har avdekket ningsmessige prinsipp. slike mangler ved opplæringsrutinene. Dette kan gå ut Framstegspartiet sine medlemer støttar fleirtalsinnstil- over pasientsikkerheten, og det kan bidra til unødvendig linga og reknar med at departementet sørgjer for at dette stress og utrygghet når det gjelder arbeidsmiljøet innenfor området blir grundig følgt opp heretter. de enkelte sykehus. Komiteen konstaterer at også Regjeringen ser alvorlig Laila Dåvøy (KrF) [13:36:22]: Planen for utstyrsin- på dette, og jeg regner med at statsråden har iverksetting vesteringer i sykehus for perioden 1998–2002 som Stor- av nødvendige tiltak som en prioritert oppgave. tinget vedtok i 1998, var en viktig og nødvendig satsing. Tilgjengelig og oppdatert medisinsk-teknisk utstyr i syke- K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre- husene gir bedre behandling, raskere behandling og sikrer sidentplassen. flere pasienter behandling. 2002 2. mai – Interpellasjon fra repr. Dåvøy om tannhelsetilbudet for eldre 2006

Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket svakheter i utstyr. Jeg vil her understreke at sjukehusene har både helseforetakenes planlegging av investeringene og også i verktøy for og oversikt over investeringer i medisinsk- opplæringsrutinene knyttet til medisinsk-teknisk utstyr. teknisk utstyr pr. i dag. At sjukehusene på slutten av 1990- Dette er alvorlig. Det er viktig at helse- og omsorgsminis- tallet ikke hadde god nok oversikt, er også tidligere på- teren ser til at disse manglene blir utbedret, slik at vi kan pekt fra Stortingets side. Dette er nå fulgt opp, spesielt få en best mulig utnyttelse av ressursene på området, og som følge av helsereformen og innføringa av regnskaps- slik at pasientene kan kjenne trygghet for riktig og god be- loven, som pålegger helseforetakene å etablere anleggsre- handling. gistre og regnskapsføre kjøp av utstyr i sine balanser. Det Riksrevisjonens rapport må og skal tas på alvor. Det framkommer imidlertid av Riksrevisjonens rapport at kan likevel stilles spørsmål ved om metoden Riksrevisjo- foreliggende investeringsoversikter ikke brukes aktivt nen har brukt for å regne ut gjennomsnittsalderen for ut- nok i planleggingsprosessene pr. i dag. styret, gir et fullstendig bilde av utstyrsplanens resultater. Som jeg omtalte tidligere, har jeg allerede overfor de Metoden innebærer at snittalderen vil gå mer ned dersom regionale helseforetakene stilt styringskrav knyttet til en kjøper mange enheter av utstyr som koster lite pr. en- planleggingsrutiner for medisinsk-teknisk utstyr, og dette het, enn om samme sum blir brukt til å kjøpe en dyr enhet. vil bli fulgt opp. Det kan kanskje også pekes på at undersøkelsen baserer seg på et relativt lite utvalg av respondenter. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. Videre går konklusjonene i rapport nr. 18/2003 fra (Votering, se side 2014) Samfunns- og næringslivsforskning AS, som evaluerer utstyrsinvesteringene i norske sykehus i perioden 2001– 2003, i en noe annen retning. Denne undersøkelsen viser Sak nr. 5 at investeringene har gått til utskiftning av gammelt utstyr Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til hel- og innkjøp av nytt utstyr, noe som øker kapasiteten og se- og omsorgsministeren: kvaliteten i behandlingen. Flaskehalser er blitt fjernet, og «I likhet med i de fleste europeiske land står den pasientgjennomstrømningen har økt. norske tannhelsetjenesten i en særstilling sammenlignet Godt og tilgjengelig medisinsk-teknisk utstyr er viktig med helsetjenesten for øvrig. Det har imidlertid vært en for pasientene. Utstyrsplanen var derfor et viktig grep, dreining i Norge de siste årene fra å tenke på tennene som som har kommet pasientene til gode. Samtidig er det vik- atskilt fra helsebegrepet, til å tenke at tenner er også hel- tig at de svakhetene som Riksrevisjonens undersøkelse se. Tannhelseutvalgets innstilling (NOU 2005:11) ligger har avdekket, blir tatt på alvor og utbedret slik at pasien- nå til behandling i Regjeringen, og det tilrådes at det tene kan få mest mulig nytte av de investeringer som gjø- offentliges engasjement rettes mot grupper som anses å res framover. Jeg har tro på og tillit til at statsråden vil føl- ha et særlig behov for tannhelsetjenester. Personer med ge dette opp. funksjonstap anses blant annet å være en av disse grup- pene. Dette medfører at funksjonstap legges til grunn Statsråd [13:39:08]: Riksrevisjo- fremfor hvilke tjenester man mottar, slik det er i dag. nens undersøkelse synliggjør mangel på rutiner knyttet til Regjeringen har bebudet en omsorgsmelding i juni. Stats- opplæring i bruk av medisinsk utstyr, slik flere talere alle- råden har bekreftet at det er åpenbart at en del eldre tren- rede har vært inne på. Jeg ser i likhet med kontroll- og ger mer hjelp til tannhelse. konstitusjonskomiteen alvorlig på dette. Jeg stilte derfor i Vil statsråden ta initiativ til å oppgradere tannhelse- foretaksmøter med de regionale helseforetakene i januar tilbudet for eldre allerede i omsorgsmeldingen?» 2006 klare krav om at slike rutiner må på plass, og det for alle yrkesgrupper. Det er helt åpenbart at gode rutiner for opplæring i Laila Dåvøy (KrF) [13:42:54]: Kristelig Folkeparti bruk av utstyret er en forutsetning for å kunne utnytte ut- har i vinter tatt initiativ til ny eldreplan. Det har vi fått god styret effektivt, til beste for pasientene. Det er viktig også respons på, og det er positivt med den dialogen vi har med av hensyn til pasientenes sikkerhet. Jeg vil følge nøye Regjeringen og de andre partiene på området. Det er vik- med og se til at tiltak settes i verk fra helseforetakenes si- tig at det tas et felles løft for eldreomsorgen her i landet, de, slik flere har vært inne på. slik at vi får en eldreomsorg som ivaretar den enkeltes be- Når det gjelder forbedringer knyttet til planleggingsru- hov for pleie og omsorg. Eldreomsorgen skal fylles med tiner for medisinsk-teknisk utstyr, har jeg allerede pålagt mer innhold, gjennom bl.a. å øke kvaliteten og kompetan- de regionale helseforetakene å ta et fastere grep på dette sen. området. Jeg vil også her opplyse at departementet har ut- Alle mennesker skal få dekket sine grunnleggende be- arbeidet særskilte vurderingspunkter som skal ligge til hov. Å ivareta tannhelsen er en viktig del av den helhetlige grunn for alle typer investeringsplaner i de regionale hel- omsorgen. En god tannhelse er en viktig forutsetning for seforetakene. Disse omfatter også risikovurderinger. Det å kunne opprettholde en tilfredsstillende livskvalitet. For- ble derfor i foretaksmøtene presisert at disse vurderings- skrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten skal sikre punktene skal følges. at alle som mottar pleie- og omsorgstjenester, får ivaretatt Komiteen viser til at kun 17 av 55 sjukehus har klart å sine grunnleggende behov. Blant disse inngår nødvendig gi en total oversikt over investeringer i medisinsk-teknisk tannbehandling og ivaretatt munnhygiene. 2006 2. mai – Interpellasjon fra repr. Dåvøy om tannhelsetilbudet for eldre 2003

Eldre menneskers tannhelse har de siste årene blitt be- Man bør ikke og skal ikke straffes med dårligere tannhel- dre. Blant hjemmeboende, friske eldre er ikke tannhelse et setilbud fordi om man pleies av pårørende eller av sine stort problem. Når imidlertid alderdomsprosessen og syk- egne. dom for alvor setter inn, synes eldre mennesker med egne Det kan innebære utfordringer å definere funksjonstap. tenner å være en risikogruppe for dårlig tannhelse. Blant Det kan knyttes opp til evnen til å dekke ulike daglige be- hjemmeboende eldre hadde ifølge NOU 2005:11 10 pst. hov, eller til egenomsorgsfunksjoner, som personlig hygi- smerter i og plager med tennene, og en tredjedel hadde ene, påkledning, mobilitet osv., den såkalte ADL-skalaen. problemer med spising. Blant eldre i institusjon eller med Det kan også knyttes opp til evnen til å utføre diverse hus- hjemmesykepleie var det 15 pst. som hadde plager og holdningsoppgaver, som å ta telefonen, betale regninger, smerter, og 30 pst. som hadde problemer med spising. handle og lage mat. Det kan videre knyttes opp til de- Det er særlig blant eldre mennesker med funksjonstap mens, som hukommelse, orienteringsevne og vurderings- at tannhelsen raskt blir dårligere når funksjonstapet gjør evne. Disse ulike parametrene påvirker evnen til faktisk å seg gjeldende. Det kan lett oppstå en ond sirkel dersom klare å pusse tennene selv, muligheten til å kontakte tann- tennene ikke tas vare på. Manglende tannstell fordi den lege når det er behov for det, eller til å huske å pusse ten- eldre ikke klarer dette selv og ikke mottar hjelp til å ivare- nene, eller evnen til å vurdere om det er behov for å gjøre ta tennene, kan føre til ødelagte tenner og betent tannkjøtt, noe med tennene. Det er viktig å oppfatte når funksjons- med påfølgende smerter, plager og spiseproblemer. Det tapet trer frem, slik at den eldre selv, pårørende og pleie- vil gjøre at de spiser mindre, eller at de spiser mer ensidig personell i samarbeid med den eldres tannlege og fastlege kost, noe som igjen påvirker hele helsetilstanden, inklu- kan iverksette tiltak for å forebygge tannskader. dert tannhelsen. I NOU 2005:11 tas det til orde for at fastlegen ut fra Medisinbruk kan også være skadelig for eldres tenner. vurdering av funksjonstap skal gis rett til å henvise til of- Kombinasjonen av medisiner, stillesitting og lavt væske- fentlig finansierte tannhelsetjenester. Dette er en ordning inntak gjør at de eldre blir tørre i munnen. Munntørrhet er som høres funksjonell ut, slik jeg ser det. skadelig for tennene fordi det gir risiko for infeksjoner og For å opprettholde god tannhelse hos pleietrengende problemer med spising og svelging. Det gjør at disse har eldre må det sikres et godt samarbeid mellom kommune- et særlig behov for å ivareta tennene. helsetjenesten og tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten Som nevnt henger ernæring og tannhelse sammen. Et – og særlig tannpleierne – sitter inne med omfattende godt og variert kosthold kan forebygge utvikling av syk- kunnskap om hvordan man best kan ivareta tennene til dom. Det har også innvirkning på tannhelsen. Økt bruk av eldre og pleietrengende slik at tannskader kan forebygges. vann og mer næringsrik og appetittvekkende mat er viktig En god tannhelse er en viktig forutsetning for å kunne hol- i det forebyggende arbeidet. de oppe en tilfredsstillende livskvalitet. Gjennom daglig Tannhelse er lite vektlagt i eldreomsorgen når man skal tannstell kan en sørge for at ikke tannplager utvikler seg vurdere kvaliteten på den pleien og omsorgen eldre får. I på en måte som gjør det vanskelig å ta til seg føde, eller mange institusjoner ivaretas tann- og munnhelsen til eldre fører til sykdommer og andre helseplager. Det må satses godt, men det er store variasjoner mellom institusjoner og på utstrakt kursing av pleiepersonell og på individuell in- mellom fylker. De store variasjonene henger sannsynlig- formasjon, slik at det kan bli enklere for pleiepersonell å vis sammen med kompetansen hos pleiepersonell og be- gi den enkelte det tannstellet som vedkommende trenger. manningssituasjonen på sykehjem og i hjemmesykeplei- Kommunehelsetjenesten er ansvarlig for det daglige en. stellet av pleietrengende, også innen tannhelse. Gjennom Til nå har vederlagsfrie tannhelsetjenester for eldre et samarbeid kan kompetansen og kvaliteten øke. Tann- vært knyttet til opphold i institusjon eller til det å være helsetjenesten i fylket har på sin side ansvaret for å ha til- mottaker av hjemmesykepleie, ifølge lov om tannhelsetje- syn med tannhelsen til denne gruppen og for å gi nødven- nesten. I og med at pleie av syke og eldre i stor grad skjer dig tannbehandling. i hjemmet, er det i dag færre som har rett til offentlig fi- En forutsetning for at tannhelsetjenesten skal kunne nansierte tannhelsetjenester enn da lov om tannhelsetje- ivareta sitt ansvar på området, er at det sikres god kapasi- nesten ble vedtatt. Sett ut fra grad av funksjonstap og der- tet og tilgang til tannleger i hele landet. Det er viktig for med økt risiko for tannhelseproblemer dekkes ikke tann- Kristelig Folkeparti å gi et likeverdig tjenestetilbud uav- behandling for hjemmeboende eldre som pleies av sine hengig av hvor man bor i landet. Rekrutterings- og stabi- pårørende. litetsproblemer skaper problemer for tannhelsetjenesten Dersom tilbud om subsidiert tannhelsebehandling og er et hinder for at målsettingen blir nådd. Det vil være knyttes til grad av funksjonstap, vil denne skjevheten kun- en forutsetning å ha god geografisk tannlegedekning for å ne rettes opp. Det er et mål for Kristelig Folkeparti at of- kunne styrke tannbehandlingstilbudet til pleietrengende fentlig finansiering av tannhelsetjenester skal rettes mot eldre. Dette er en viktig sak, som bør prioriteres når Re- grupper med særlige behov. Slik dagens ordning fungerer, gjeringen skal følge opp NOU 2005:11 om det offentliges er det ikke nødvendigvis de som trenger det mest, som engasjement på tannhelsefeltet. fanges opp. Utviklingen i framtiden vil være at flere mottar hjem- Det kan være vanskelig å definere hva som er hjemme- mesykepleie, og terskelen for å få institusjonsplass vil bli sykepleie, og hvorvidt man mottar hjemmesykepleie, høyere. De eldre vil være eldre og svakere før de kommer henger ikke nødvendigvis sammen med funksjonsnivå. på institusjon. Likevel: Det er gledelig at mye tyder på at 2004 2. mai – Interpellasjon fra repr. Dåvøy om tannhelsetilbudet for eldre 2006 flere i framtiden vil ha egne tenner i behold. Men samtidig dra til at det kommunale pleie- og omsorgspersonellet får vet vi at disse dermed vil ha et spesielt stort behov for å nødvendig opplæring også i munnstell. ivareta tann- og munnhelse. Dette viser at tannhelse blant Det er nylig offentliggjort en kartlegging av munnhel- pleietrengende eldre vil bli stadig viktigere i framtiden. sen til institusjonsbeboere og kartlegging av omfanget av Det er derfor jeg håper at statsråden allerede i den bebu- nedfelte prosedyrer og rutiner for beboernes munnstell. dede omsorgsmeldingen vil følge dette opp, og at hun Kartlegginga viser – kanskje ikke overraskende – store også vil ta initiativ til å oppgradere tannhelsetilbudet for variasjoner både mellom individer, institusjoner og fylker. pleietrengende eldre. Som representanten Dåvøy viser til, er det i NOU 2005:11 foreslått at personer med funksjonstap anses å ha Statsråd Sylvia Brustad [13:52:14]: Jeg er helt enig et særlig behov for tannhelsetjenester. Forslaget inne- med representanten Dåvøy i at tannhelsetjeneste til eldre bærer at det vil være personens helsetilstand som er krite- er et felt som bør vies større oppmerksomhet. Selv om be- riet for om vedkommende skal tilbys tannhelsetjenester, folkninga i hovedsak har relativt god tannhelse i Norge, er og ikke alder, diagnose eller at de mottar spesifikke kom- det fremdeles åpenbart noen som trenger hjelp til å ta vare munale tjenestetilbud, slik det er i dag. Utvalget foreslår på egen tannhelse. Mange har også problemer med å kun- også at personer med sviktende helse bør tilbys tannhel- ne betale omfattende og kostnadskrevende tannbehand- setjenester tidligere i sykdomsforløpet enn hva tilfellet er ling selv, når det er behov for det. i dag. Dette synes jeg er interessante forslag. Gjennom de siste årene har Stortinget gitt sin tilslut- Regjeringa vil i nærmeste framtid ta stilling til en vide- ning til å utvide ordninger for offentlig finansierte tann- re oppfølging av de forslagene som er fremmet i denne of- helsetjenester, som også kommer de eldre til gode. Ek- fentlige utredninga. Dette vil omfatte de forslagene som sempler på dette er, som representanten kjenner godt til, skal følges opp, tidsplan for oppfølging og i hvilken form økt trygderefusjon for behandling av periodontitt og til- saken skal presenteres for Stortinget. skudd til rehabilitering av tannsettet når tenner har gått Regjeringa har i Soria Moria-erklæringa nedfelt at vi tapt som følge av denne sykdommen. Ved innføring av vil starte arbeidet med en offentlig tannhelsereform. egenandelstak 2 ble en også omfattet av visse former for Tannhelsetjenester til eldre vil bli en av de sentrale drøf- tannbehandling, og i tilleggsproposisjonen i høst sørget tingene vi skal i gang med i tilknytning til dette arbeidet. Regjeringen for at egenandelstak 2 ble senket fra 3 500 kr Representanten spør om jeg vil ta initiativ til å oppgra- til 2 500 kr. dere tannhelsetilbudet til eldre i omsorgsmeldingen. Mitt I NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhel- svar er at organisering og finansiering av tannhelsetjenes- sefeltet, påpekes det at det fortsatt er grupper som har et ter til eldre i første rekke vil bli vurdert i forbindelse med udekket behov for tannbehandling, men som av ulike oppfølginga av tannhelseutredninga. Hovedbegrunnelsen grunner ikke har fått et godt tilbud. Som representanten for dette er at jeg synes det er viktig å vurdere tannhelse- Dåvøy er kjent med, følger det av tannhelsetjenesteloven tjenester til eldre i sammenheng med det samlede offent- at fylkeskommunene har et ansvar for at det gis et regel- lige engasjementet på tannhelsefeltet, noe som omfatter messig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til hele befolkninga. Men noe vil nok også kunne bli omtalt prioriterte grupper. Grupper av eldre, langtidssyke og ufø- i den nevnte omsorgsmeldingen, for det er åpenbart at det re i og utenfor institusjon hører inn under de prioriterte er mange grupper av eldre som trenger et bedre tilbud enn gruppene. For disse vil den kommunale organisasjonsfor- tilfellet er i dag. men med hensyn til pleie- og omsorgstjenester ha betyd- ning for retten til tannhelsetjenester. Kriteriene for hvem Laila Dåvøy (KrF) [13:57:46]: Jeg takker for statsrå- som omfattes av rettighetene av dem som ikke er i institu- dens svar. Jeg er svært glad for at statsråden poengterer at sjon, er definert i forskriften. det vil bli og er behov for større oppmerksomhet rundt Siden tannhelsetjenesteloven trådte i kraft i 1984 er det eldres tannhelse framover. skjedd store endringer i kommunenes organisering av tje- Det er riktig at det er gitt langt bedre refusjonsordnin- nester til eldre. Flere eldre som tidligere ville ha fått plass ger innenfor ulike områder til ulike grupper de senere åre- på institusjon, forblir hjemme og mottar pleie- og om- ne. Jeg har i dag vært spesielt opptatt av de eldre, og det sorgstjenester og helsetjenester utenfor institusjonen. På er vel kanskje to forhold jeg vil framheve spesielt: Det er den måten kan de risikere at de ikke blir omfattet av ret- at de som enten har hjemmesykepleie eller er på syke- tigheter i tannhelsetjenesteloven. Det er derfor all grunn hjem, faktisk har gratis tannbehandling, og at de som bor til å gå gjennom dette regelverket. hjemme, ikke har det. Jeg ville nok ønsket at statsråden Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenesten på- tok med seg akkurat dette og vurderte det i forbindelse legger kommunen å utarbeide skriftlig nedfelte prosedy- med omsorgsmeldingen, i tillegg til opplæring av perso- rer som skal søke å sikre at brukere av pleie- og omsorgs- nale for å få mer fokusering på tannhelsen for dem som er tjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Tannbe- under offentlig omsorg. Statsråden sa også at noe av dette handling og ivaretatt munnhygiene inngår selvfølgelig kanskje kunne følges opp i omsorgsmeldingen. Det er som et grunnleggende behov. Det personellet som til dag- spesielt disse to punktene jeg er opptatt av. lig har hånd om pleie og omsorg for brukeren, skal sørge Det er stor fare for at en del eldre når tannhelsen skran- for at det daglige munnrenholdet kan gjennomføres. Den ter og de ikke får tatt vare på tennene sine på en god nok fylkeskommunale tannhelsetjenesten har ansvar for å bi- måte, enten de er i sykehjem eller i sitt eget hjem, får pro-

Trykt 15/5 2006 Forhandlinger i Stortinget nr. 135 2006 2. mai – Interpellasjon fra repr. Dåvøy om tannhelsetilbudet for eldre 2005

(Dåvøy) å få fram at mange vurderer sin tannhelse som god. Så får blemer med ernæring. De klarer kanskje ikke å tygge – de vi se på dem som ikke gjør det. tygger ikke lenger. De får problemer med å få nok og god I NOU 2005:11 kommer det fram at tannhelsen er for- nok næring i seg når tyggefunksjonen er borte. Vi vet også bedret ganske bra de siste tiårene, men at geografiske for- at vi lever lenger, og at flere av den grunn blir aldersde- skjeller finnes. Det er mer ugunstig å komme fra et dis- mente, og da kan man lett glemme å ta vare på tennene si- triktsfylke, og kanskje særlig fra nord, og det er også ne. ganske store sosiale forskjeller. Økt tilgjengelighet og økt Det er positivt at statsråden sier at det er all grunn til å fokus i flere ledd kan være tiltak som kan bedre dette. Når gå gjennom dette, og at Regjeringen om kort tid vil ta stil- en snakker om økt tilgjengelighet, betyr det tannleger og ling til oppfølging av NOU-en. Jeg ser fram til dette arbei- tannpleiere, og det betyr igjen behov for økt utdannings- det, men igjen håper jeg at statsråden, spesifikt på de to kapasitet for begge disse yrkesgruppene. områdene jeg har nevnt i dag, kan ta dette med seg og vur- Mange eldre bor hjemme lenger, og mange får hjelp fra dere om det er mulig å ta det opp allerede i den bebudede hjemmetjenesten. Det bør være en selvfølge at tannstell er stortingsmeldingen om eldreomsorg. De eldre kan egent- en del av den pleien og det tilbudet som gis. Medisiner, lig ikke vente så veldig lenge på å få en bedre tannhelse. dårlig ernæring og plager med munntørrhet, som interpel- lanten nevnte, er kjente utfordringer i hjemmesykepleien. Statsråd Sylvia Brustad [14:00:28]: Regjeringa skal Noen ganger kan det være nok med gode tips og råd eller følge opp, slik vi har lovt i Soria Moria-erklæringa. Jeg endring av vaner, mens andre ganger må det mer hjelp til. oppfatter at det ikke er noen uenighet mellom represen- Eldre som er i institusjon, opplever, som statsråden tanten Dåvøy og meg om hvor vi vil hen. Det er helt åpen- nevner, stor variasjon i kvalitet og tilbud. En artikkel i bart, jeg gjentar det, at det er en del eldre, men også en del Dagsavisen den 25. april viser akkurat dette. Det kan være andre mennesker i dette landet som det offentlige nok bør fordi prosedyrene og rutinene som det jobbes etter, ikke er stille opp mer for, slik at de kan ta vare på tennene sine gode nok, fordi fokuset på tannstell ikke alltid er det bes- – for å si det veldig enkelt. te, eller fordi det i en travel hverdag blir tatt litt lett på det Når det gjelder tiltak for eldre spesielt, kan noe av det eller overlatt til den enkelte. Vi må også huske på at det å bli omtalt i den meldinga som er varslet i vår, men en del pusse tennene er det veldig mange som ønsker å gjøre av det bør nok også ses i sammenheng med hva vi totalt selv, og det er noe som det er viktig å få lov til å gjøre gjør på dette området. Men det kommer vi tilbake til, og lengst mulig. Men her kan det gjøres mye med enkle grep, vi kommer tilbake til det ganske raskt. som f.eks. det som ble nevnt i svaret til statsråden, at den Jeg tror det viktigste, som representanten også er fylkeskommunale tannhelsetjenesten kommer og veileder opptatt av når det gjelder eldre, er å sørge for at vi har på institusjonene, at det blir en viktigere del av utdannel- lover og regler som blir fulgt opp i praksis. Vi har nå en sen for helsepersonell, og at man viser at ernæring, helse, situasjon der en del eldre bor hjemme, og det er grunn til tannhelse og trivsel hører sammen. Forebygging er bedre å tro at de ikke får den oppfølginga når det gjelder tann- enn reparasjon, både for dem som bor hjemme, og for stell som de bør ha. På denne bakgrunnen signaliserer dem som bor i institusjon. jeg at vi åpenbart må gå gjennom regelverket, slik at det NOU-en viser også til andre grupper enn dem interpel- fungerer i praksis – det kan være i forhold til en del lanten spør om. Noe av dette har vi allerede tatt vare på i hjemmeboende, men også, som representanten sier, i vårt første budsjett. Tilbudet til rusavhengige og fengsels- forhold til en del som allerede i dag er i sjukeheim eller innsatte er bedret betraktelig. Det er grupper som har dår- institusjon. lig tannhelse, og som også blir eldre etter hvert. De har Dette følger vi med på, og vi skal følge opp. Vi kom- dårlig økonomi og lite tilgjengelig tilbud om stell av ten- mer tilbake i løpet av kort tid, og jeg tar selvfølgelig med nene sine. De tilbakemeldingene vi nå får fra ulike deler meg de signaler som kommer fra Stortinget i så måte. av landet, viser at dette er godt mottatt. Vi var i Larvik og besøkte et metadonprosjekt. Der fikk vi tilbakemelding -Bartholsen (A) [14:02:18]: Interpel- om at det å få et tilbud om å få stelt tennene sine, er viktig. lanten setter fokus på ett område innen tannhelse som er Det er også viktig å tenke på at dette er en gruppe som sta- viktig, blant mange flere. At tennene er en del av kroppen dig blir eldre. og dermed må ses i sammenheng, er vi nok enige om. At Meldinger vi får fra Rogaland, viser akkurat det sam- eldre har spesielle problemer, er også noe vi kan enes om. me, så her er det grunn til å være fornøyd med det vi har Men det er mange flere sider av denne saken som det også gjort. er viktig å ha med seg. Men når vi nå ser på NOU-en, ser vi at det er nødven- Resultater fra undersøkelser som er gjort, referert i dig å se på flere sider av tannhelsen. Det går på holdnin- Tannlegeforeningens blad, Tidende nr. 10/2005, viser at ger, forebygging og utdannelse, og selvfølgelig økonomi. to tredjedeler av dem som ble spurt, vurderer sin egen Det kommer vi til å møte igjen, som statsråden sa, både tannhelse som god. 9 pst. mente at den var dårlig. I denne når vi behandler NOU-en og når vi får omsorgsmeldin- undersøkelsen var det ikke sammenheng mellom bosteds- gen. region og vurdering av helse ellers. Men vi finner flest tannløse blant de eldste som bor i små kommuner, og Harald T. Nesvik (FrP) [14:07:25]: Først vil jeg få blant dem som har lav inntekt. I denne saken er det viktig lov til å takke interpellanten for den problemstillingen

S 135 2005–2006 2006 2. mai – Interpellasjon fra repr. Dåvøy om tannhelsetilbudet for eldre 2006 som reises her, men jeg vil også få lov til å si at dette ikke stitusjonene. Vi må også ta innover oss det tidspresset er noen ny problemstilling. Dette er en problemstilling som faktisk er i mange av institusjonene i dag, og det tids- som har vart over år, faktisk i mange år, så at det er på høy presset som er innenfor hjemmesykepleie- og hjemme- tid at vi klarer å få gjort noe med det. I hvert fall sett fra hjelpsordningen, og den korte tiden de har til rådighet for undertegnede og Fremskrittspartiets side var nok saken den enkelte bruker. Vi er også nødt til å se på det i den knyttet til periodontitt og rehabilitering av tannsett i for- samme sammenhengen. bindelse med den sykdommen på mange måter et gjen- Jeg tror at det viktigste vi nå kan gjøre, er nettopp å fo- nombrudd når det gjelder det som går på refusjon. I den kusere på problemstillingen, vise at vi ønsker å gjøre noe, forbindelse er jeg i hvert fall rimelig glad for å ha vært og at det også må komme klare rettigheter for den enkelte med og kjempet igjennom den saken på vegne av Frem- når det gjelder hva som skal følges opp, og at man får kla- skrittspartiet. re og gode retningslinjer for hva slags type tjenester den Jeg tror også at dette har litt med hvordan vi ser på det enkelte skal ha, uavhengig av bostedsadresse. Noen av som har med refusjon å gjøre. Hvis vi går inn og ser på det problemene vi ser i dag, er at det er store forskjeller lokalt regelverket som finnes i folketrygdloven knyttet til refu- og regionalt når det gjelder hva slags type tilbud man fak- sjon, er det helt åpenbart at det som gjelder munnhulen, tisk får. nesten er tatt ut av refusjonssystemet, bortsett fra noen få ting, og selvfølgelig bortsett fra de gruppene som vi har Sonja Irene Sjøli (H) [14:12:38]: Det har vært hev- vært inne på som har gratis tannbehandling. Det skulle det at tannhelse er helsepolitikkens stebarn. Det er derfor også bare mangle at akkurat den gruppen som i dag har betimelig med en grundig debatt om det offentliges enga- gratis tannbehandling, ikke skulle ha det. sjement på dette området. Jeg vil gi honnør til interpellan- Så vil jeg også bare knytte et par kommentarer til opp- ten for å ha satt dette spørsmålet på dagsordenen. fordringen som interpellanten reiser, om man kan ta dette Den norske tannhelsen er generelt sett god, og den er med i omsorgsmeldingen som kommer til sommeren. Den blitt bedre de siste tiårene, slik også statsråden var inne omsorgsmeldingen skal jo behandles i Stortinget, så da på. Dette skyldes ikke minst forebyggende tiltak overfor blir det bare opp til Stortinget hvorvidt dette også legges barn og unge. Flertallet av den norske befolkningen har inn som et tema. Oppfordringen har gått til statsråden om god økonomi og relativt lave utgifter til tannhelse. På bak- at hun i hvert fall omtaler det og drar i gang debatten. Men grunn av dette støtter Høyre konklusjonen i NOU 2005:11 det er Stortinget selv som bestemmer hva man tar inn i om at det ikke bør innføres en generell refusjonsordning form av merknader og forslag når omsorgsmeldingen for tannhelseutgifter for voksne. kommer til behandling i denne sal. Det har vi store mulig- Samtidig er det slik at enkelte har svært dårlig tannhel- heter for. se. Dette kan føre til sterke smerter og problemer med å Jeg tror det er viktig at vi også fokuserer litt på den tje- spise, og det oppleves som sosialt belastende, som også nesten som blir gitt. Jeg tror ikke vi kommer så langt hvis flere har vært inne på. Slike tannhelseproblemer rammer vi bare skal drive og snakke om reparering. Det er viktig i særlig grad personer med rusproblemer, syke eldre, kro- at vi tar med oss det som har å gjøre med forebygging og nisk syke og personer med psykiske lidelser. Enkelte har rehabilitering av tannsettet. Det viser seg at det er veldig også så lav inntekt over tid at de har problemer med å dek- store variasjoner ut fra bostedsadresse på hva slags type ke utgifter til tannlege. Blant annet på bakgrunn av beho- tiltak man får. Det er helt åpenbart at det i en del tilfeller vet for å styrke helsetilbudet til disse gruppene nedsatte faktisk er rimeligere å trekke tennene istedenfor å rehabi- Samarbeidsregjeringen et offentlig utvalg som skulle ut- litere tannsettet. Er det verdig? Jeg tror vi må se på regel- rede ulike deler av tannhelsetjenesten. verket knyttet til den tjenesten som den enkelte skal få. Høyre og Samarbeidsregjeringen startet arbeidet med Så tar interpellanten opp en veldig viktig problemstil- å styrke tannhelsetjenesten for dem som trenger det mest, ling knyttet til forskjellen mellom dem som har fått en in- og vi mener dette er den viktigste retningen for det videre stitusjonsplass, og dem som kanskje oppfyller kravet til å arbeidet innen tannhelsefeltet. Samarbeidsregjeringen få en institusjonsplass, men som ikke har kommet inn, sørget for en betydelig utvidelse av tilbudet om lavterskel- eller hvor familien faktisk har tatt på seg ansvaret for å helsetjenester til rusavhengige fra 11 mill. kr fordelt på 8 hjelpe den enkelte hjemme. I den forbindelse vil jeg fak- kommuner i 2001, til 54 mill. kr til 38 kommuner i 2005. tisk anbefale at statsråden vurderer hvorvidt man skal se Innenfor denne satsingen ble det avsatt midler til lavter- på om rettigheten til refusjon for tannbehandling bør skeltannhelsetilbud, som bl.a. er etablert i Oslo. Det har knyttes til om man oppfyller kravet til institusjonsplass, gitt veldig mange rusmiddelmisbrukere bedre helse, og, istedenfor å se på om man befinner seg i en institusjon, som også flere har sagt, en ny start på livet. slik at også denne gruppen kan få muligheten til å få hjelp. Også personer med psykiske lidelser har et særlig be- Jeg tror det helt åpenbart er en sammenheng mellom hov for bedre tannhelsetjenester. Den psykiske sykdom- dårlig tannsett og det som har med inntak av føde å gjøre. men kan i seg selv påvirke pasientens evne til å ivareta Vi risikerer faktisk at man på grunn av ubehag med å tyg- tannhelsen. I tillegg fører bruk av psykofarmaka til munn- ge maten kan bli underernært, noe som igjen vil medføre tørrhet, som for mange gir betydelige tannhelseproble- sykehusinnleggelse og også tapte leveår på sikt. mer. I lys av at det psykiske helsevernet nå utvikles i ret- Videre er det helt åpenbart at vi ikke bare kan si at det ning av mer oppfølging i nærmiljøet, vil mange psykisk er pleiepersonellets ansvar å sørge for tannhygienen i in- syke miste retten til dekning av tannbehandling som er 2006 2. mai – Interpellasjon fra repr. Dåvøy om tannhelsetilbudet for eldre 2007 knyttet til langtidsinstitusjonsopphold. Høyre vil under- vesenet, noe vi som utgjør flertallspartiene på Stortinget, streke at denne pasientgruppen må få bedre og ikke dårli- og også Regjeringa, har sagt at vi skal fokusere spesielt gere rett til tannhelsetjenester. på. Dessuten er det her, som flere har vært inne på, et re- Det er dokumentert at enkelte eldre syke har svært dår- gionalt fordelingsproblem, fordi det er mangel på tannle- lig tannhelse, og at tannhelsen ikke ivaretas godt nok in- ger i mange deler av landet. nenfor den offentlige omsorgstjenesten. Det er, som flere SV har i mange år vært opptatt av disse tingene. Vi kan har vært inne på, uakseptabelt og uverdig at syke eldre ikke akseptere urettferdigheten i at de som har minst, også opplever smertefulle tannhelseproblemer som følge av mottar det dårligste tilbudet fra helsevesenet, eller at det mangel på hjelp til grunnleggende tannhygiene. Arbeidet er bostedsadressen som avgjør hva slags tilbud en får. med forebyggende tannbehandling må derfor intensiveres Heldigvis har det skjedd mye de siste åra, og flere grupper innenfor helse- og omsorgstjenesten. er blitt inkludert i det offentliges engasjement for bedre En annen hovedutfordring innenfor tannhelsefeltet har tannhelse. Tak 2 er ett eksempel, og dette taket senket Re- vært rekruttering av tannleger og tannpleiere til enkelte gjeringa med 1 000 kr i inneværende års budsjett. Det er distrikter. Samarbeidsregjeringen iverksatte derfor en veldig bra. Et annet eksempel er rusmiddelavhengige i be- handlingsplan for økt rekruttering av tannhelsepersonell, handling, som vi også styrket tilbudet til i inneværende års og alle kjenner vel til det nye tannlegestudiet i Tromsø budsjett. Det er vi også veldig fornøyd med. Men fremde- som ble opprettet under Samarbeidsregjeringen, og som les er det mange som får trukket tenner, eller som ikke får vil bidra til bedre rekruttering i Nord-Norge. fullgod behandling, fordi tannhelsetilbudet er altfor dår- Høyre stiller seg imidlertid kritisk til mange av de re- lig. Det ønsker vi å gjøre noe med, og derfor har vi skrevet guleringsforslagene som presenteres i NOU 2005:11. By- i regjeringserklæringa at vi vil «starte arbeidet med en of- råkratiske ordninger som et eget tannhelsedirektorat, eta- fentlig tannhelsereform». Det ser vi fram til. bleringskontroll og prisregulering kan føre til et svekket Norge har aldri hatt et tannhelsetilbud som har vært si- tilbud av tannhelsetjenester og dermed et dårligere tann- destilt med det generelle helsetjenestetilbudet når det helsetilbud til befolkningen. gjelder refusjon fra folketrygden, og det er derfor en lang En undersøkelse utført av Opinion på vegne av Forbru- vei å gå før tannhelsetjenesten kan anses å være sidestilt kerrådet viser at 98 pst. av de spurte er fornøyd med tann- med helsetjenestetilbudet for øvrig når det gjelder offent- legen sin. I undersøkelsen oppgir 75 pst. at faglig dyktig- lige refusjonsordninger. Som ledd i å bedre denne tjenes- het er det viktigste kriteriet når de velger tannlege, etter- ten og offentlige refusjoner knyttet til den må man altså fulgt av 9 pst. som sier at beliggenhet betyr mest, og 8 pst. finne fram til de gruppene som bør gis prioritet med hen- som mener at prisen er det avgjørende. Dette tilsier at det syn til et bedre tilbud i offentlig regi, eller via refusjons- ikke er grunn til å gjøre dramatiske endringer i tannhelse- ordninger fra folketrygden. Dette har vi store forventnin- forvaltningen for det store flertallet av pasienter. Tiltake- ger til. Som statsråden sa, er det sånn at flere eldre som ne må, som jeg var inne på, snarere ta sikte på bedre hjelp tidligere ville ha fått plass i en institusjon, forblir hjemme- til dem som trenger det mest, eldre, rusmiddelbrukere, boende og mottar pleie- og omsorgstjenester og helsetje- psykisk syke og pasienter med kroniske sykdommer, som nester utenfor institusjonen. På den måten kan vi risikere også statsråden var inne på i sitt innlegg. Jeg tror det er bra at de ikke blir omfattet av rettigheter i tannhelseloven, og at det kan komme noe om det i omsorgsmeldingen, men dette må vi rette opp. Flere, bl.a. Sonja Sjøli og interpel- jeg er faktisk enig med statsråden i at det er viktig å få en lanten sjøl, har vært inne på konsekvensen av dårlige og helhetlig gjennomgang for flere grupper og se på disse manglende tenner, f.eks. når det gjelder smerte og proble- problemstillingene i en større sammenheng, og vi ser mer med ernæring, så jeg trenger ikke å beskrive det ytter- fram til å få en sak hit til Stortinget slik at vi alle kan være ligere. med og drøfte disse problemstillingene. Forslaget som Tannhelseutvalget fremmer, og som re- presentanten Dåvøy viser til i sin viktige interpellasjon, (SV) [14:17:43]: Målet for mener vi er et godt forslag. I tillegg er det nødvendig med tannhelsepolitikken bør være å oppnå et likest mulig til- bedre kunnskap innad i hjelpeapparatet. SV støtter også bud til hele befolkningen, sånn at den enkeltes økonomi mange andre tiltak som står i utvalgets innstilling, men ikke blir et hinder for god tannhelse. I dag vet vi at enkelte jeg kommer ikke til å gå inn på dem nå, fordi vi ikke dis- grupper av voksne har spesielt høye utgifter fordi de faller kuterer dette i all sin bredde. Men det er mye som vi må utenfor tilbudet til den offentlige tannhelsetjenesten eller ta fatt i. til folketrygden. I tillegg vet vi at dette ofte er de samme Helt avslutningsvis: Det er mange som gjennom åra menneskene som i utgangspunktet har dårlig økonomi, og har påpekt at tennene er en del av kroppen, og det skulle vi vet at graden av kunnskap, bevissthet og muligheter til vel strengt tatt vært unødvendig. god forebygging også har en tendens til å variere med sosioøkonomisk status. Å ha dårlige tenner er veldig stig- Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:22:00]: Interpellanten matisert i vårt samfunn, der flere og flere har råd til rent er opptatt av tannhelsetilbudet. Hun fokuserer særlig på kosmetiske inngrep. I tillegg er det smertefullt, og det ska- eldre hjemmeboende og den forskjellsbehandlingen som per store problemer på andre områder. ligger i at eldre i institusjon i hvert fall en god del steder Alt dette viser at tannhelse i høyeste grad også handler får et tilfredsstillende tannhelsetilbud, mens hjemmebo- om sosiale ulikheter, både når det gjelder helse og i helse- ende ikke er omfattet av den samme retten. 2008 2. mai – Interpellasjon fra repr. Dåvøy om tannhelsetilbudet for eldre 2006

Når vi snakker om tannhelse og planlegger tannhelse, re gratis tannlegebehandling, har vore vellykka. Ein har er det viktig å ha et langt tidsperspektiv for dette. Fore- altså nokre erfaringar å byggje på. byggende tannhelsearbeid tror jeg er en svært viktig sam- NOU 2005:11, som har vore nemnt før, om det offent- funnsmessig investering. Jeg synes det er veldig bra å se lege engasjementet på tannhelsefeltet, har introdusert om- hvordan tannpleiernes status øker, at antall søknader fra grepet «personer med funksjonstap» som ein ny kategori skoler om å opprette tannpleiestudier er økende, og at det i staden for det gamle «gruppe C», som beskriv dei som er flere og flere som søker denne utdanningen. For jeg tror allereie hadde rettar innafor lova om tannhelsetenester. det er viktig å kunne differensiere oppgavene innenfor Venstre meiner at vi må gå mykje lenger. I mange låginn- tannhelse, der tannpleiere faktisk har en meget viktig tektsfamiliar veit vi at tannhelse er svært nedprioritert. funksjon når det gjelder det forebyggende arbeid, både Mange med låge inntekter droppar tannhelseundersøkin- blant barn og ungdom og selvfølgelig blant eldre. gar, med det resultat at problema og kostnadene veks. I Senterpartiet er vi opptatt av de forskjeller vi ser når Venstre meiner at personar med ei inntekt på under 2G det gjelder tilgjengelighet til tannhelsetjenester, mellom skal få gratis tannbehandling. Dårleg tannhelse er sosialt mange distrikter og byene. Den er dårligere rundt om- stigmatiserande, som vi har høyrt mange andre seie. Det kring i mange distrikter. Der er også tannhelsen dårligere, kan for nokre grupper hindre sosial kontakt, og det gjer noe en mener skyldes at tilgjengeligheten til tannhelsetje- det vanskeleg å skaffe seg arbeid. I tillegg er det ofte store nester er dårligere. Derfor er det viktig for Senterpartiet å smerter knytt til det å ha dårleg tannhelse. støtte tiltak som sikrer bedre rekruttering både for tann- Det er stor einigheit om at det ikkje finst faglege grun- pleiere og for tannleger rundt omkring i Distrikts-Norge. nar til at tannbehandling skal vere åtskilt frå anna medi- Jeg synes jo en del av de forslagene som ligger i Tannhel- sinsk behandling. I lys av dette meiner Venstre at ei of- seutvalgets innstilling, er interessante, uten å skulle ta stil- fentleg finansiert ordning knytt til tannbehandling vil gje ling til dem. Men når en snakker om etableringskontroll, utsette grupper verdigheit og sikre betre tannhelse for hei- erkjenner en jo at det er områder i landet vårt der det er for le folket. få tannleger, og områder der det faktisk er ganske mange. Eg meiner etter å ha høyrt alle innlegga tidlegare i den- Tannhelseutvalget har en rekke forslag, og jeg synes det ne debatten i dag, at det er ganske rimeleg å tolke det slik er viktig at en får mulighet til å vurdere disse. at ei betring av tannbehandlingstilbodet til eldre og for- Jeg er helt og fullt enig med statsråden i at Tannhelse- skjellige vanskelegstilte grupper har fleirtal i denne salen. utvalgets forslag om at det er personens helsetilstand som No har Regjeringa to anledningar til å vise kva dei vil gje- bør være utgangspunktet for retten til tannhelsetjenester, re. Då tenkjer eg sjølvsagt på den varsla omsorgsmeldinga er interessant. I Soria Moria-erklæringen står det at Re- og også på oppfølginga av NOU 2005:11. Eg ser fram til gjeringen skal starte arbeidet med en tannhelsereform. Jeg behandlinga av desse sakene. Venstre ønskjer å signalise- synes det er veldig flott at en har greid å starte blant de al- re ei offensiv haldning med tanke på ei betring av det gjel- ler svakeste, nemlig med å øke tilbudet til de rusavhengi- dande tannhelsetilbodet i kongeriket. ge. Så får en ta skritt for skritt og se hvor det faktisk er størst behov. Når en i dag har forskjeller mellom dem som Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [14:30:30]: Aller er i institusjon, og dem som er hjemmeboende, men som først har jeg lyst til å takke interpellanten for å ha tatt opp kanskje er kvalifisert for å være på institusjon, synes jeg dette temaet. Det er både lærerikt og givende. Men som nettopp at forslaget om at personens helsetilstand skal det også er sagt, dette er ikke noe nytt emne. I en under- være det avgjørende, er et meget interessant forslag. søkelse fra 1998 som gikk på demenssyke eldre, var det faktisk slik at 53 pst. hadde for dårlig munnhygiene. Den (V) [14:26:33]: Også eg vil tak- undersøkelsen konkluderte helt klart med at pleie- og om- ke interpellanten for at ho har fokusert på dette viktige sorgspersonellet hadde for lite kunnskaper om tann- og helseområdet. Det er jo det det er – tannhelse er også munnstell. helse. I 2001 ble det gjort en ny kartlegging. Da så man at tal- Eg skal ganske fort seie at Venstre går inn for at tann- let på dem som hadde for dårlig munnstell, hadde sunket behandling skal bli sidestilt med legebesøk, slik at ein får til 34 pst. Man har her fått en holdningsendring blant pleie- ei refusjonsordning med eit eigendelsystem. Ei offentleg personell som jobber med de eldre. I 2005 ble tannhelsen finansiering av tannbehandling vil vere rettferdig for alle, hos eldre nærmere undersøkt. Nye fakta viser at mange etter vår oppfatning. I dag er det faktisk slik at mange har tannråte og andre plager med tennene, hele 32 pst. har droppar tannlegebesøk fordi det er for dyrt. Det gjeld problemer med tygging, spising og svelging, og rundt mange grupper. Det gjeld bl.a. studentar, grupper av kro- 20 pst. har i tillegg problemer med munntørrhet. nikarar og personar med andre personlege eller sjukdoms- For å hjelpe på dette må tannhelse prioriteres i studie- relaterte problem. planer og i sykepleierutdanningen, og det holdningsska- Venstre er positivt til å gje dei som treng det mest, gra- pende arbeid på dette feltet må intensiveres. Lærestedene tis tannbehandling. Mange rusmisbrukarar slit med dårle- som utdanner syke- og hjelpepleiere samt omsorgsarbei- ge tenner. Mange med spiseforstyrringar har svært dårleg dere, legger for liten vekt på denne delen av helsen, og tannhelse og må i enkelte tilfelle ta opp lån for å greie å dette må endres. dekkje kostnadene ved behandling. I dag veit vi at eit for- Eldre på institusjon og de som mottar tjenester fra søksprosjekt med å gje utsette grupper blant eldre og ufø- hjemmesykepleien, har krav på tannhelsetjenester, og de 2006 2. mai – Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Syversen og Tørresdal om maksimal 2009 ukentlig oppholdstid for barn i barnehage skal også hjelpes med tannhygiene i de tilfellene de har har problemer med rus. Det var også derfor at vi, som behov for hjelp. Pleiepersonell skal aktivt følge opp dette. Stortinget selvfølgelig er meget godt kjent med, foreslo En fortsatt bedring av tannhelsen til eldre vil medføre en og fikk vedtatt mer penger til folk med rusproblemer, for bedre allmenntilstand, og må prioriteres. Da må ikke å forbedre tannhelsa allerede fra i år. minst helsepersonell bli gitt nok tid, kompetanse og ut- Vi har startet, og vi skal gå videre. Jeg vil selvfølgelig danning slik at dette kan gjennomføres på en ordentlig komme tilbake til Stortinget, som jeg har varslet, på egnet måte. måte, slik at vi får anledning til å gå mer i dybden både når Her har vi i Norge helt klart en utfordring, ikke minst det gjelder innhold og forslag til tiltak, og når det gjelder når vi vet at vi innenfor tannhelsesektoren vil måtte gjen- hvilke grupper dette bør omfatte – det er selvfølgelig deler nomgå en ganske stor strukturforandring, da fylkeskom- av gruppa eldre. munen som kjent er på vei ut. Vi må finne fornuftige løs- ninger på dette slik at vi får en gjennomføring som skaper Presidenten: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 5 er der- trygghet for befolkningen i Norge, og slik at man vet at med avsluttet. man har tilgang til tannhelsetjenester.

Laila Dåvøy (KrF) [14:33:56]: Jeg har lyst til å takke Sak nr. 6 statsråden for svarene hun har gitt, og også de andre som Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtyk- har vært engasjert i en veldig levende, interessant og god ke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlem- debatt. Jeg er enig med statsråden i at lover og regler må ming i EØS-avtala av europaparlaments- og rådsvedtak følges opp i praksis, og det er gledelig at både lover og nr. 854/2005/EF om skiping av eit fleirårig fellesskaps- regler vil bli gjennomgått. program om fremjing av sikrare bruk av Internett og ny Jeg tror det er veldig viktig å se på rutiner i forhold til direktekopla teknologi (Sikrare Internett pluss) (Innst. S. personalet. Det må være like viktig å stelle munnhulen og nr. 134 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 5 (2005-2006)) jobbe forebyggende med munnhelse som det er for resten av kroppen. Det bør man kanskje fokusere på umiddel- Presidenten: Ingen har bedt om ordet. bart, også uavhengig av ny eldreplan. Men en eldreplan (Votering, se side 2014) eller en melding vil gi et veldig godt incitament, og vil være et godt redskap når man sammen skal se på kvalitet, for tannhelse handler også om kvalitet og helsetilbud, slik Sak nr. 7 jeg ser det. Harald Nesvik var inne på at kravet til gratis tannhelse Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag kunne være at man hadde en tilstand som oppfylte krav til fra stortingsrepresentantene May-Helen Molvær Grim- å få en institusjonsplass. Det er en måte å se det på. Slik stad, Hans Olav Syversen og Bjørg Tørresdal om maksi- jeg har tenkt, vil det å ha et funksjonstap – at man rett og mal ukentlig oppholdstid for barn i barnehage (Innst. S. slett ikke lenger er i stand til selv å ta vare på tennene – nr. 133 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:32 (2005-2006)) kanskje være det beste utgangspunktet når man skal se på dette. Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- Sonja Sjøli sier at en helhetlig gjennomgang er nød- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- vendig og at mye må ses på i sammenheng. Jeg er for så nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og vidt enig i det også, samtidig som jeg helt klart ser at man- inntil 5 minutter til statsråden. ge eldre har liten tid til å vente. Helsetilstanden forfaller Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til veldig fort når tannhelsen ikke tas vare på, og vi vet at når replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter ulikhetene er så store allerede, er det en del eldre som i statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid. dag lever med altfor store problemer knyttet til tannhelse. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på Ting tar tid. Det er et stort arbeid Regjeringen skal gå talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- igjennom. Oppfølgingen av NOU 2005:11 gjelder mange, til 5 minutter. mange viktige grupper og tannhelse. Derfor vil jeg nok en – Det anses vedtatt. gang håpe at statsråden vil se nøye på de to punktene som spesielt jeg har tatt opp i dag, og jeg takker igjen for at hun Espen Johnsen (A) [14:39:09] (ordførar for saka): Vi har signalisert at noe kan gå raskere på dette området. skal behandle forslaget frå Kristeleg Folkeparti om mak- simal opphaldstid kvar veke for barn i barnehagen. For- Statsråd Sylvia Brustad [14:36:34]: Det virker som slagsstillarane ønskjer ei slik avgrensing, og dei ønskjer at om det er bred enighet om at det trengs forbedringer, og Regjeringa skal kartleggje tilbod og behov for barnetilsyn at tannhelse ikke har vært viet nok oppmerksomhet tidli- på kvelds- og nattetid. gere. Det er helt åpenbart at det er vi nødt til å gjøre noe I innstillinga frå komiteen står Kristeleg Folkeparti med. åleine om det synet og det forslaget. Dei andre partia går Det er ingen tvil om at tannhelsa har betydning for hel- i ulike merknader ikkje inn for ei slik lovregulering som sa, og jeg vil si også for selvtilliten. Det har vi spesielt fått Kristeleg Folkeparti ønskjer, og dei vil nok i debatten gje- veldig klare tilbakemeldinger om når det gjelder folk som re greie for sine syn i saka. 2010 2. mai – Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Syversen og Tørresdal om maksimal 2006 ukentlig oppholdstid for barn i barnehage For Arbeidarpartiet er det viktigaste i barnehagedebat- gjer at ein kan møte desse behova ut frå kva som er tilstan- ten at vi får til ei utbygging av rimelege barnehageplassar, den i den enkelte kommunen. med god kvalitet på det pedagogiske tilbodet, til alle som Dette er ikkje ein debatt om at barnehagen skal ta bar- ynskjer det. Vi har veldig store ambisjonar på vegner av na frå foreldra, men ein debatt om korleis barnehagen ein veldig viktig sektor, til det beste for barna. også kan vere med og gjere kvardagen litt enklare for en- I dag er fenomenet med barnehagar som er opne utan- kelte små barn og småbarnsforeldre. om det vi ofte kjenner som vanleg arbeidstid, relativt lite Ei lovregulering, slik Kristeleg Folkeparti ønskjer, er utbreidd. Like fullt er det slik at nokre vil ha eit behov for etter fleirtalet i komiteen si oppfatning ikkje vegen å gå. barnehageplass på andre tider enn den vanlege opningsti- Fleirtalet ser heller ikkje behovet for at Regjeringa skal da, av ulike grunnar. Då er vi positive til at det blir oppret- kartleggje behovet for barnetilsyn om kvelden og natta. ta slike tilbod. Regelverket vi har i dag, gjev moglegheit Innstillinga frå fleirtalet i komiteen er at forslaget der- for det, og det regelverket ønskjer vi å behalde. for ikkje blir bifalt. I forslaget frå Kristeleg Folkeparti kan ein lett få inn- trykk av at ei lovregulering av opphaldstida i barnehagen (H) [14:44:17]: Familien er er nødvendig for å sikre at foreldre skal ha nok tid saman den naturlige ramme for oppvekst. Vi i Høyre stoler på at med barna sine. I Arbeidarpartiet er vi overbeviste om at familiene er de som er best skodd, i alle fall i all hovedsak, foreldre i all hovudsak gjer alt dei kan for å få vera til å innrette sin egen hverdag i forhold til hvordan de skal saman med ungane sine, og at ei lovregulering for å passe på sine barn, og legge til rette for hvordan det best hindre at barn er for lenge i barnehagen, derfor ikkje er kan gjøres. I hvilken utstrekning man da vil bruke barne- vegen å gå. hage, er for oss en naturlig del av det bildet. Barnehage- Tidlegare har eg oppfatta at Kristeleg Folkeparti stort tilbudet bør derfor være sammensatt, og det bør være sett har vore bekymra for foreldra sin valfridom, fordi det mangfoldig, slik at familier med forskjellige typer behov er foreldra som veit best for sine barn. No ser det ut som kan finne ordninger som passer godt for dem. Å arbeide om det er for mykje valfridom som er bekymringa, eller seg frem til det tror vi handler om at vi har et godt tilfang kanskje heller at foreldra vel noko som ikkje nødvendig- av forskjellige typer barnehager, der de private barneha- vis er akkurat slik som Kristeleg Folkeparti skulle ønskje. gene er et viktig bidrag. I den grad man skal kunne plan- I Arbeidarpartiet har vi ikkje den bekymringa. Tvert legge dette, holder vi fast ved at det er kommunene som om meiner vi at eit tilbod som sikrar at barna får god kva- er nærmest til å se hvilke behov som er i det enkelte om- litet i barnehagetilbodet, og at foreldra kan få vera yrkes- rådet. aktive, er positivt, også for forholdet mellom foreldra og Vi har derfor konkludert med at det ikke er noen god barna og for tida dei har saman. løsning å skulle lovregulere noen makstid. Ikke sånn å Det er i dag kommunen som barnehagemyndigheit forstå at vi synes det er noen fordel at barn er veldig, vel- som har ansvar for barnehagetilbodet, og det er også kom- dig lenge i barnehagen, men hva som må forstås som len- munen som derfor må vurdere om det er behov for even- ge, og hvordan man vil håndtere det, må altså bli den en- tuelt andre eller utvida opningstider i barnehagane, ut frå kelte families anliggende. Det synes ikke vi det er noen behovet i den enkelte kommunen. Vi meiner det framleis grunn til å gripe inn i, ut fra de tall og den kunnskap vi i bør vere slik, og meiner at kommunane saman med for- dag har om bruken av barnehager. eldra er godt i stand til å vurdere behovet for opningstider Det at familien har tid til sine barn, er en verdi i seg og kor lenge den enkelte ungen skal vere i barnehagen. selv, en verdi som vi vil bidra til å bygge opp under gjen- Der det ut frå dei lokale forholda er slik at ei utvida op- nom forskjellige ordninger: barnetrygd, kontantstøtte og ningstid er aktuelt, er vi positive til at kommunane har andre tiltak som kan ivareta svake grupper med særlige fleksibilitet i opningstidene sine. Den moglegheita har behov. Men det å gå inn med en så tydelig inngripen som vore der i mange år. foreslått her, vil altså ikke vi støtte. Det er viktig, ettersom vi vil halde fram med den prak- sisen, å gje eit positivt signal til dei som meiner meir flek- L o d v e S o l h o l m hadde her igjen teke over sible opningstider i barnehagen vil vera positivt for barna presidentplassen. og for foreldra til barna som går i barnehagen. Vi er over- beviste om at barnehagen si pedagogiske rolle blir godt May Hansen (SV) [14:47:13]: Forslagsstillerne i Do- ivareteken, sjølv om enkelte barnehagar skulle få op- kument nr. 8:32 mener det er behov for en lovendring som ningstider utover det som blir rekna som vanleg arbeids- begrenser barns ukentlige oppholdstid i barnehagen, og at tid. det i hovedsak er arbeidslivet som skal tilpasse seg fami- I innstillinga ser det ut som om heile denne debatten lielivet, ikke motsatt. Sosialistisk Venstreparti er enig i at kom opp som eit resultat av eit avisoppslag i vinter, der det i større grad er arbeidslivet som må tilpasse seg fami- statsråden og statssekretæren uttrykte seg positivt til lielivet, men vi vil ikke støtte forslaget om maksimal nattopne barnehagar. Dei uttrykte seg altså positivt til det ukentlig oppholdstid i barnehagen. regelverket vi har i dag. Eg har lese det avisoppslaget og Det er flere ulike årsaker til at en ønsker å utvide åp- er heilt einig i alt det som statssekretæren der gjev uttrykk ningstiden i barnehagene. Det er den enkelte families be- for, som er eit reflektert bilete av det som er kvardagen for hov og muligheten for større valgfrihet som er årsaken til mange barn og småbarnsforeldre i dag. Regelverket i dag at man ønsker å legge til rette for en utvidet åpningstid. 2006 2. mai – Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Syversen og Tørresdal om maksimal 2011 ukentlig oppholdstid for barn i barnehage Enslige forsørgere med skift- og turnusarbeid har store Vi må også sjå på andre alternativ enn døgnopne bar- problemer med å få hverdagen til å gå rundt. Barn av for- nehagar for å hjelpe dei som treng barnepass om kvelden eldre med skiftarbeid og turnus må ofte først ha barnepass og natta. Derfor har vi bedt Regjeringa greie ut behovet om natta og så barnehageplass om dagen. Det er klart det for barnepass om kvelden og natta og kome med forslag hadde vært mindre stress både for barnet og for familien om korleis det kan løysast. at barnet fikk sove i barnehagen de gangene det var nød- I tillegg til at barnehagen er eit omsorgstilbod, skal vendig, og våkne til det gode pedagogiske tilbudet som en barnehagen vere ei pedagogisk verksemd. Kristeleg barnehage er på dagen. Folkeparti meiner ein generell tilgang til døgnopne barne- Det er ikke sammenheng mellom eventuelt behov for hagar vil svekkje barnehagen som pedagogisk tilbod. nattåpne barnehager og barnehagenes rolle som pedago- Som vi kjenner til, er førskulelærarar ei mangelvare. Ved gisk tilbud på dagtid. Barnehagens pedagogiske tilbud auka opningstid vil dei same førskulelærarane og anna svekkes ikke om noen barn sover der om natta, med tilsyn. personale måtte dekkje opp eit lengre tidsrom. Allereie i Mange barnehager har i flere år hatt overnatting som et dag er det knapt med personale på morgonen og ettermid- ekstra tilbud til barn i barnehagen. Jeg skjønner ikke hvor- dagen. Auka opningstid, t.d. frå 7 til 18, vil gje ein lengre dan forslagsstillerne kan hevde at dette går ut over barne- periode med éin eller i beste fall to vaksne på avdelinga. hagens pedagogiske innhold. Det må man begrunne fra Den pedagogiske verksemda føregår dessutan på dagtid. denne talerstol. Representanten May Hansen var inne på forholdet til Det er kommunene som er lokal barnehagemyndig- den pedagogiske kvaliteten. Dersom ein får mange nye het, og kommunene må derfor vurdere behovet for åp- nattopne barnehagar utan å endre regelverket i forhold til ningstider i barnehagene, herunder også eventuelt natt- bemanning: Det er klart at det er eit press allereie på å få åpne barnehager. Regelverket som i dag brukes for bar- nok førskulelærarar, slik det er i barnehagen i dag. nehager som er åpne om natta, har vi hatt de siste ti åre- Barnehagen skal formidle verdiar og kultur, gje rom ne. Barnehageeiere som ønsker å holde barnehagen for barns eiga kulturskaping og medverke til at alle barn åpen utover dagtid, må ha særlig godkjenning fra kom- får oppleve glede og meistring i eit sosialt og kulturelt fel- munen. lesskap. Det er det som er barnehagen si oppgåve. Barne- Det er kommunene, som lokal barnehagemyndighet, hagen kan ikkje dekkje alle behov. Kristeleg Folkeparti som må kartlegge behovet for barnehager, herunder også går mot ein tanke om at barn skal vere lenger i barnehagen behovet for barnetilsyn på kvelds- og nattid. Dette kan for å bøte på tidsklemma. Om småbarnsforeldre med dag- selvfølgelig kommunene, som best kjenner det lokale be- arbeid ikkje har moglegheit til å hente barnet sitt etter ti hovet og tiltakene. Det er kommunene som er best egnet timar i barnehagen, er det arbeidslivet som må tilpasse seg til å vurdere sitt tilbud til sine innbyggere. ungane og familiane sine behov og ikkje omvendt. Vi vil De foreldre som får stønad til barnetilsyn, kan enten sikre barna gode omsorgsvilkår. bruke denne stønaden til private løsninger eller bruke den Saksordføraren var inne på om Kristeleg Folkeparti var til barnehager. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig bekymra for valfridomen. Det er vi ikkje. Kristeleg Folke- med en kartlegging av dette behovet fra Regjeringas side. partis ærend er ikkje å korte ned dagens opningstid i bar- nehagane eller å forby nattopne barnehagar. Men vi må May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:50:37] fokusere på det viktigaste. Dei viktigaste måla i barneha- (leiar i komiteen): Foreldre med små barn treng tid til å gepolitikken er å få full barnehagedekning med god kva- vere i lag med barna sine. Derfor er det naudsynt med litet og dernest å setje ned maksprisen. Då må tilbodet på gode ordningar som gjer det mogleg å kombinere yrkes- dagtid vere første prioritet. deltaking med ei god og stabil barneomsorg. Med bak- Kristeleg Folkeparti er bekymra for at kvaliteten i bar- grunn i Regjeringa sine signal om utvida opningstid i bar- nehagen går ned om fokuseringa på pris, plass og op- nehagen i Dagsavisa 18. januar i år fremma Kristeleg ningstid blir einerådande. Fleire barnehagar opplever Folkeparti forslag om ei endring som set ei grense for kor press frå kommunen om å opprette nye avdelingar innan- lenge barnet kan vere i barnehagen. for same arealet og kutte ned på bemanninga. Vi må ikkje No ønskjer heldigvis ikkje Regjeringa lovendring på misse kvaliteten av syne i iveren etter å nå alle andre mål dette området, og ho ønskjer kanskje heller ikkje å følgje innanfor barnehagepolitikken. Det er fleire foreldre som opp andre forslag lansert i media, som skilsmisse på da- har uttrykt bekymring t.d. over at ein der ein har lengre gen. Likevel har Regjeringa sendt ei klar oppfordring via opningstid, ikkje har krav om auka bemanning. Det er media til barnehagane om å utvide opningstida innanfor viktig at vi held fokuset på kvalitet, for når småbarns- dagens regelverk for å bøte på tidsklemma. Barn har be- foreldre leverer barn i barnehagen, ønskjer dei at barna hov for fritid og kvile, og Kristeleg Folkeparti er bekymra skal ha det godt og trygt når dei er der. Det er eit viktig for at lengre opningstid kan føre til auka press om lengre omsorgstilbod og pedagogisk tilbod. arbeidsdag for foreldra. Det er kvardagen til barna våre som blir ramma om vi På same måte som vaksne treng barn fritid og kvile. ikkje tek omsyn til kvaliteten. Framstegspartiet har i sitt Kristeleg Folkeparti har derfor lagt fram eit forslag om program grunngjeve sitt syn på barnehagar med at det er maksimal opphaldstid i veka i barnehage. For vaksne blir eit effektiviseringspotensial i barnehagar. Eg lurer på kva arbeid og fritid regulert i arbeidsmiljølova. På same måte for barnehagar Framstegspartiet har funne som har for som vaksne treng barn også fritid. mange vaksne og for god plass. 2012 2. mai – Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Syversen og Tørresdal om maksimal 2006 ukentlig oppholdstid for barn i barnehage For Kristeleg Folkeparti er det eit mål at dei barna som frå kommunen. Det er kommunen som lokal banehage- går i barnehage, skal ha ein god kvardag med tilstrekkeleg myndigheit, og ikkje staten, som må vurdere trongen for rom for fritid og kvile. Då må vi skaffe nok plassar og be- utvida opningstider i barnehagane. Senterpartiet vil at det halde den gode kvaliteten som ligg til grunn i barnehage- skal halde fram slik, og vi ønskjer ikkje ei statleg oversty- lova, og unngå at ungane får så lang dag i barnehagen at ring og detaljregulering av den lokale barnehagemyndig- dei ikkje får tid og overskot til samver med familie og ve- heita på dette området. ner i nærmiljøet. Senterpartiet har tiltru til at foreldre innrettar seg til Eg vil til slutt fremje dei forslaga som Kristeleg Folke- beste for seg sjølve og for familien. Vi har også tiltru til parti har i innstillinga. kommunane som lokale barnehagemyndigheiter. Sam- stundes må det gå ei utfordring til arbeidsgivarar, både of- Presidenten: Representanten May-Helen Molvær fentlege og private, om at dei også bidreg til gode løysin- Grimstad har teke opp dei forslaga ho refererte til. gar som kjem til møtes småbarnsforeldre sitt ønske om tid saman med eigne barn. Eli Sollied Øveraas (Sp) [14:56:05]: Forslagsstilla- rane er opptekne av at barnehagar med fleksibel opp- Statsråd Øystein Djupedal [15:00:11]: Forslaget fra haldstid ikkje må bli ei ordning som fører til auka press stortingsrepresentantene May-Helen Molvær Grimstad, om lengre arbeidsdagar. Det er eg samd i. Eg delar uroa Hans Olav Syversen og Bjørg Tørresdal gjelder spørsmå- hjå forslagsstillarane dersom utviklinga skulle bli slik at let om maksimal ukentlig oppholdstid for barn i barneha- familielivet i sterkare grad må tilpasse seg arbeidslivet, og ge og spørsmålet om å kartlegge behovet for barnetilsyn ikkje omvendt. På fleire område har utviklinga i lang tid om kvelden og natten. vore den motsette, at arbeidslivet i aukande grad har måtta Når det gjelder spørsmålet om maksimal ukentlig opp- tilpassa seg familielivet. Det har m.a. skjedd gjennom sta- holdstid for barn i barnehage, er jeg enig med forslagsstil- dig betre permisjonsordningar for småbarnsforeldre. Det lerne i at det i hovedsak er arbeidslivet som skal tilpasse er ei ønskt utvikling, og vi må passe oss slik at ikkje denne seg familielivet, ikke motsatt. Det medfører imidlertid utviklinga snur. ikke riktighet at Regjeringen har gitt signaler om økt åp- Det er mange barnefamiliar som kjenner at dei får for ningstid i barnehagene. Det regelverket vi i dag har for lite tid saman, ikkje minst i småbarnsfasen. Senterpartiet barnehager som er åpne på nattid, har vi hatt de siste ti ønskjer derfor å vere med på å vidareutvikle og målrette årene. Regjeringen har ingen planer om å endre dette, og eksisterande ordningar og føreslå nye verkemiddel som har heller ikke signalisert det. Det er kommunene som lo- kan medverke til å gi ei betre ramme om dei første leveåra kal barnehagemyndighet som må vurdere behovet for til barna. Full barnehagedekning og betre permisjonsord- eventuelle nattåpne barnehager. Jeg har den tiltro til for- ningar for småbarnsforeldre er to viktige mål for den sit- eldre at de selv kan vurdere hva som er deres barns beste jande regjeringa, og vi er allereie i gang med å levere. i de tilfeller de ikke selv kan ta hånd om barna om natten. Meir fleksible opningstider i barnehagane vil kunne Departementet har heller ikke fått henvendelser som vere eit godt tilbod til fleire familiar, slik at foreldre letta- tyder på at det er behov for å regulere barns oppholdstid i re kan kombinere arbeid og omsorg for eigne barn. Særleg barnehage ved lov. Jeg mener foreldre og barnehageeiere gjeld dette for dei foreldra som jobbar skift eller turnus. har de beste forutsetninger for å finne fram til løsninger Både arbeidsgivarar og barnehagar har eit ansvar for å som kommer både familiene og det enkelte barn til gode. leggje til rette for løysingar som gjer det mogleg for bar- Jeg kan i dag ikke se at det at noen barn har behov for bar- nefamiliane å vere meir saman, samtidig som foreldra kan nehageplass på nattid, vil frata dem den muligheten et pe- vere yrkesaktive. Det er viktig at dette skjer på måtar som dagogisk tilbud på dagtid kan gi. ikkje gjer det vanskelegare for foreldre å motstå press frå Når det gjelder behovet for barnetilsyn om kvelden og arbeidsgivarar om å jobbe lengre dagar. natten, er det kommunen som lokal barnehagemyndighet Eg vil tru at det er semje i denne salen om at det finst som har ansvaret for å kartlegge behovet for barnehager. grenser for kor lenge barn har godt av å vere i barnehagen, Jeg mener de også bør kartlegge behovet for barnetilsyn og likeins semje om at ungane treng tid saman med for- på kvelds- og nattid og eventuelt sørge for et nattåpent til- eldra sine. Men dei som best av alle veit dette, er foreldra bud dersom særlige forhold tilsier et behov for det. Jeg sjølve. Uavhengig av opningstida i barnehagen har eg di- mener det regelverket vi har i dag, fungerer bra nok. For- for tiltru til at foreldre innrettar seg på ein slik måte at dei slagsstillerne viser til at aleneforeldre i dag får stønad til får tid saman med ungane sine. barnetilsyn. En slik stønad kan brukes både til å betale for Senterpartiet finn ikkje grunn til å støtte forslaget om private løsninger og til barnehage. Jeg har på denne bak- maksimal opphaldstid pr. veke i barnehagen. Vi meiner grunn ingen planer om å utrede dette spørsmålet nærmere. også, som fleirtalet gjer, at det ikkje er samanheng mellom eventuelle behov for nattopne barnehagar og rolla Presidenten: Det blir replikkordskifte. til barnehagane som pedagogisk tilbod på dagtid. Eg vil minne om, slik fleire andre har gjort før meg, at det alle- May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:02:31]: reie finst eit regelverk for barnehagar som er opne om nat- Statsråd Djupedal seier at Regjeringa ikkje har gitt no- ta. Dette regelverket seier at barnehageeigarar som øn- kon signal om nattopne barnehagar. Ifølgje oppslaget i skjer å halde ope utover dagtid, må ha særleg godkjenning Dagsavisen, som det her er blitt referert til, verka det 2006 2. mai – Voteringar 2013 som at det her kom nokre nye signal frå Regjeringa – det gjennomgang av kostnadene, trekkes allerede utbetalte var iallfall tydeleg både i overskrifta og i ingressen, men kr 1 200 000 for kostnadsdekning av utgifter som det kan jo ha vore feil vinkla. Det var mange førespurna- fremkommer i partenes forlik datert 26. januar 2006. der frå media om ein ville stille opp til debatt. Vi fekk Forslag om tilleggsbevilgning som sikrer slik kompen- vite at ingen frå Regjeringa, verken statsråden eller an- sasjon, fremmes i forbindelse med Revidert nasjonal- dre, ville vere med og debattere dette. Korleis skulle vi budsjett våren 2006.» tolke det? Kva låg det eigentleg i det at ein ikkje ville Forslag nr. 2 lyder: stille opp til debatt? Viss det var slik at det ikkje låg noko «Som billighetserstatning innvilges A kr 1 000 000 i det, kunne ein ha stilt opp i ein mediedebatt med ein og B kr 500 000 som uttrykk for at det offentlige har gong og avvist det. sviktet i sin behandling av deres sak og tilkjennegivel- Men det som eg lurer på i forhold til dei utfordringane se av sakens alvorlige og kritikkverdige karakter.» som vi har om kvalitet i dagens barnehagar, er om statsråd Forslag nr. 3 lyder: Djupedal, med alle desse måla som vi ønskjer å nå, som «Stortinget ber Regjeringen sørge for en gjennom- full barnehagedekning, er bekymra for at kvaliteten kan gang av kontroll- og kvalitetssikringssystemet for på- vere under press? Og kva vil statsråden gjere med det? talemyndigheten og politiets embetsutførelse, og frem- me forslag om eller sørge for gjennomføring av tiltak Statsråd Øystein Djupedal [15:03:36]: For det førs- og omorganiseringer som sikrer at de kritikkverdige te medfører det ikke riktighet at vår regjering, ved ver- forhold som er behandlet i Dokument nr. 4:1 (2005- ken meg selv eller min statssekretær, har uttrykt ønske 2006), ikke skjer igjen.» om å endre dagens regelverk. Det har stått der i ti år, og det er barnehageeier og foreldre som sammen må hånd- tere regelverket, slik at man får hverdagen til å henge Votering: sammen. Vi har ikke signalisert endringer i dette regel- Forslaga frå Framstegspartiet vart med 82 mot 25 verket, som heller ikke den forrige regjering gjorde end- stemmer ikkje vedtekne. ringer i. (Voteringsutskrift kl. 15.13.04) Når det gjelder kvaliteten i barnehager, er vår regje- ring veldig opptatt av det. Vi har akkurat nå vedtatt ram- Komiteen hadde tilrådd: meplanen for barnehager, og vi har selvfølgelig lagt vekt på kvaliteten i – skal vi si – barnehagenes læreplaner Dokument nr. 4:1 (2005-2006) – om særskilt melding eller fagplaner. I tillegg har vi innskjerpet muligheten fra Stortingets ombudsmann. Politiets og påtalemyndig- for dispensasjonsadgang for pedagogiske ledere i det til- hetens behandling av to anmeldelser – vedlegges proto- fellet man ikke klarer å skaffe pedagogisk personale. På kollen. mange ulike felt styrker vi altså nå kvaliteten, med kom- binasjonen av tre ting: Vi bygger ut barnehageplasser i et tempo vi ikke har sett før, vi setter prisen ned til et Votering: nivå som begynner å bli meget akseptabelt, og i tillegg opprettholder vi og styrker kvaliteten. Så vi gjør altså alt Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. det som foreldre som har barn i barnehage, ønsker at vi skal gjøre. Dette er et av vår regjerings aller viktigste Votering i sak nr. 2 satsingsområder. Komiteen hadde tilrådd: Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 7. I (Votering, sjå side 2014) Stortinget ber Regjeringa etablera ei særskilt erstat- ningsordning for etterlatne etter Mehamn-ulukka. Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa presidenten: Vi skal då votere over sakene nr. 1–4 og II 6–7 på dagens kart. Stortinget ber Regjeringa oppnemna ei eiga nemnd som får som oppgåve å fastsetja erstatningsbeløp og defi- nera kven som skal omfattast av ordninga. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen sett III fram tre forslag på vegner av Framstegspartiet. Dokument nr. 24 (2004-2005) Rapport til Stortingets Forslag nr. 1 lyder: presidentskap fra Stortingets granskningskommisjon for «Stortinget ber Regjeringen sørge for at ekteparet A Mehamn-ulykken – vert lagd ved protokollen. og B får kompensert sine totale dokumenterte utgifter som direkte relaterer seg til deres kamp for full opp- Votering: reisning, regnet fra mars 1994 og frem til dags dato, med renter. Fra den sum som fremkommer etter en Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. 2014 2. mai – Referat 2006

Votering i sak nr. 3 Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 17/2006 om innlemming i EØS-avtala Presidenten: Under debatten har Gjermund Hage- av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 854/2005/EF om sæter sett fram tre forslag på vegner av Framstegspartiet. skiping av eit fleirårig fellesskapsprogram om fremjing av Forslag nr. 1 lyder: sikrare bruk av Internett og ny direktekopla teknologi «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå kompetan- (Sikrare Internett pluss). sebehovet hos saksbehandlere engasjert av namsman- nen, med sikte på å stille kompetansekrav som sikrer brukere best mulig og likest mulig saksbehandling.» Votering: Forslag nr. 2 lyder: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå gebyr som ilegges av namsmannen og antall ganger gebyr kan ilegges samme hovedkrav. Det skal videre gjennomgås Votering i sak nr. 7 i hvilken grad en reduksjon av gebyrbelastningen kan Presidenten: Under debatten har May-Helen Molvær bidra til å redusere antallet gjeldsoffer, og det skal leg- Grimstad sett fram to forslag på vegner av Kristeleg ges frem forslag om nødvendige endringer på bak- Folkeparti. grunn gjennomgangen.» Forslag nr. 1 lyder: Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om «Stortinget ber Regjeringen sette i verk nødvendige maksimal ukentlig oppholdstid for barn i barnehage.» tiltak for å sørge for at offentlige kreditorer i større Forslag nr. 2 lyder: grad viser fleksibilitet og bidrar konstruktivt til gjelds- «Stortinget ber Regjeringen kartlegge behovet for ordning på linje med kreditorer i det private nærings- barnetilsyn om kvelden og natta, og eventuelt fremme liv.» forslag til praktiske og økonomiske ordninger som kan imøtekomme behovet.» Votering: Forslaga frå Framstegspartiet vart med 83 mot 23 Votering: stemmer ikkje vedtekne. Forslaga frå Kristeleg Folkeparti vart med 98 mot 7 (Voteringsutskrift kl. 15.14.03) røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 15.15.47) Komiteen hadde tilrådd: Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 3:5 (2005-2006) – Riksrevisjonens un- dersøkelse av forvaltningen av gjeldsordningsloven Dokument nr. 8:32 (2005-2006) – om forslag fra stor- – oppfølging av Dokument nr. 3:13 (1996-1997) – vedleg- tingsrepresentantene May-Helen Molvær Grimstad, Hans ges protokollen. Olav Syversen og Bjørg Tørresdal om maksimal ukentlig oppholdstid for barn i barnehage – bifalles ikke. Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering: Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 96 mot 7 Votering i sak nr. 4 røyster. Komiteen hadde tilrådd: (Voteringsutskrift kl. 15.16.50)

Dokument nr. 3:6 (2005-2006) – Riksrevisjonens un- dersøkelse av medisinsk-teknisk utstyr i sykehus – ved- Sak nr. 8 legges protokollen. Referat 1. (216) Statsrekneskapen medrekna folketrygda for Votering: 2005 (St.meld. nr. 3 (2005-2006)) Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Samr.: Blir send finanskomiteen. 2. (217) Forslag fra stortingsrepresentantene Odd Presidenten: I sak nr. 5 ligg det ikkje føre noko vote- Einar Dørum, , ringstema. og om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole (Dokument nr. 8:81 (2005-2006)) Votering i sak nr. 6 Samr.: Blir sendt kyrkje-, utdannings- og forsk- Komiteen hadde tilrådd: ingskomiteen. 2006 2. mai – Referat 2015

3. (218) Forslag fra stortingsrepresentantene Anders 5. (220) Noregs deltaking i den 60. ordinære general- Anundsen, Bård Hoksrud, , Kåre forsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vida- Fostervold, og om full- reførte sesjonar av FNs 59. generalforsamling standard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense (St.meld. nr. 14 (2005-2006)) (Dokument nr. 8:80 (2005-2006)) 6. (221) Noregs deltaking i Europarådet i 2005 Samr.: Blir sendt transport- og kommunikasjons- (St.meld. nr. 15 (2005-2006)) komiteen. Samr.: Nr. 4–6 blir sende utanrikskomiteen. 4. (219) Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsav- tale mellom EFTA-statene og Republikken Korea og Presidenten: Dermed er dagens kart handsama ferdig. en bilateral landbruksavtale mellom Kongeriket Ber nokon om ordet sett i høve til § 37 a i Stortingets Norge og Republikken Korea, begge av 15. desember forretningsorden? – Møtet er slutt. 2005 (St.prp. nr. 55 (2005-2006)) Møtet slutt kl. 15.20.