Dokument 22 (2020–2021)

Rapport fra reglementskomiteen om endringer i Stortingets forretningsorden

Til Stortingets presidentskap

Stortingets presidentskap oppnevnte 11. juni 2020 en arbeidsgruppe (reglementskomité) som skulle gjennomgå og fremme forslag til innholdsmessige endringer i Stortingets forretningsorden for neste stortingsperiode. Én representant fra hver partigruppe ble oppnevnt som medlemmer av arbeidsgruppen, og første visepresident Eva Kristin Hansen ble oppnevnt som leder.

Reglementskomiteen har fullført oppdraget i henhold til mandatet og legger med dette frem sin rapport fra arbeidet, hvor det foreslås endringer i flere bestemmelser i Stortingets forretningsorden.

Oslo, den 1. mars 2021

Eva Kristin Hansen leder Martin Henriksen Mari Holm Lønseth Helge André Njåstad

Per Olaf Lundteigen Petter Eide Solveig Schytz

Steinar Reiten Bjørnar Moxnes Une Bastholm

Øyvind Andersen Ingunn S. Jansen (sekretær) (sekretær)

Innhold

Side 1. Sammendrag ...... 1 1.1 Arbeidet i stortingssalen ...... 1 1.2 Spørreinstituttene ...... 2 1.3 Økt bruk av elektroniske verktøy ...... 2 1.4 Små partiers rettigheter og mindretallsvern...... 3 1.5 Ansvarsfordelingen mellom komiteene...... 3 1.6 Arbeidsformen i komiteene ...... 3 1.7 Annet...... 3

2. Innledning...... 4 2.1 Bakgrunn for oppnevning av reglementskomiteen ...... 4 2.2 Komiteens sammensetning og mandat ...... 4 2.3 Komiteens arbeid og prioriteringer...... 4 2.4 Avgrensningen mot Harberg-utvalget...... 5 2.5 Avgrensningen mot evalueringen av voteringsreformen ...... 5

3. Arbeidet i stortingssalen ...... 6 3.1 Innledning ...... 6 3.2 Debatter ...... 6 3.2.1 Gjeldende regler og praksis ...... 6 3.2.2 Komiteens vurderinger ...... 7 3.2.3 Komiteens forslag...... 8 3.3 Voteringer ...... 9 3.3.1 Problemstilling ...... 9 3.3.2 Komiteens vurderinger og forslag ...... 9 3.4 Spørreinstituttene ...... 10 3.4.1 Innledning ...... 10 3.4.2 Interpellasjoner ...... 10 3.4.3 Spørsmål til skriftlig besvarelse ...... 11 3.4.4 Muntlig spørretime...... 11 3.4.5 Ordinær spørretime...... 12 3.5 Ukentlig initiativdebatt...... 13 3.5.1 Innledning ...... 13 3.5.2 Komiteenes initiativrett i § 22 siste ledd ...... 13 3.5.3 Ukentlige initiativdebatter ...... 13 3.5.4 Fast tidspunkt og varighet...... 14 3.5.5 Planlegging og berammelse...... 14 3.5.6 Mindretallsrettigheter ...... 14 3.5.7 Antall initiativdebatter...... 15 3.5.8 Debattopplegg...... 15 3.5.9 Ny bestemmelse...... 15

4. Økt bruk av elektroniske verktøy...... 16 4.1 Innledning ...... 16 4.2 Digital møtedeltakelse i stortingssalen ...... 16 4.2.1 Innledning ...... 16 4.2.2 Kort om forholdet til Grunnloven ...... 16 4.2.3 Komiteens vurderinger ...... 17 4.3 Komitémøter ...... 17 4.3.1 Innledning ...... 17 Side 4.3.2 Dagens regulering og praksis ...... 18 4.3.3 Komiteens vurderinger og forslag ...... 18 4.4 Komitéhøringer...... 19 4.4.1 Innledning ...... 19 4.4.2 Dagens regulering og praksis ...... 19 4.4.3 Nærmere om besøk og møter med eksterne deltakere ...... 20 4.4.4 Komiteens vurderinger og forslag ...... 20 4.5 Komiteenes reisevirksomhet...... 21 4.5.1 Innledning ...... 21 4.5.2 Dagens regulering og praksis ...... 21 4.5.3 Komiteens vurderinger og forslag ...... 21

5. Små partiers rettigheter og mindretallsvern...... 22 5.1 Innledning ...... 22 5.2 Fremdrift og avgivelsesfrist i komiteene...... 22 5.2.1 Gjeldende regler og praksis ...... 22 5.2.2 Komiteens vurderinger og forslag ...... 22 5.3 Bringe avgivelsesfrist inn for presidentskapet ...... 23 5.3.1 Gjeldende regler og praksis ...... 23 5.3.2 Komiteens vurderinger og forslag ...... 23 5.4 Deltakelse i komitéhøring for representant som ikke er medlem av komiteen...... 24 5.4.1 Gjeldende regler og praksis ...... 24 5.4.2 Komiteens vurderinger ...... 24 5.5 Tilgjengeliggjøring av innstillinger fra komiteene...... 25 5.5.1 Gjeldende regler og praksis ...... 25 5.5.2 Komiteens vurderinger og forslag ...... 25 5.6 Talelister og begrensninger av debattiden (clôture)...... 25 5.7 Definisjonen av «partigruppe»...... 25

6. Komitéstruktur og ansvarsfordeling mellom fagkomiteene...... 26 6.1 Innledning ...... 26 6.2 Dagens komitéstruktur og ansvarsfordeling...... 26 6.3 Endringer forrige gang ...... 27 6.4 Behov for endringer i komitéstrukturen? ...... 27 6.4.1 Innledning ...... 27 6.4.2 Sammenslåingen i 2009 ...... 27 6.4.3 Forrige reglementskomité...... 28 6.4.4 Komiteens vurderinger ...... 28 6.5 Mulige endringer i ansvarsfordelingen ...... 28 6.5.1 Innledning ...... 28 6.5.2 Flytte innvandringsområdet helt eller delvis til justiskomiteen?...... 28 6.5.3 Flytte regional planlegging tilbake til energi- og miljøkomiteen? ...... 29 6.5.4 Andre mulige endringer...... 30

7. Arbeidsformer i fagkomiteene...... 30 7.1 Innledning ...... 30 7.2 Saksbehandling i flere komiteer...... 30 7.2.1 Innledning ...... 30 7.2.2 Nærmere om § 22 andre ledd ...... 31 7.2.3 Nærmere om § 22 tredje ledd...... 31 7.2.4 Komiteens vurderinger og forslag ...... 31 7.3 Rutiner for spørsmål til statsråden/regjeringen ...... 32 Side 7.3.1 Forretningsorden § 24 andre og tredje ledd...... 32 7.3.2 Forretningsorden § 30 første ledd ...... 32 7.3.3 Praksis i komiteene ...... 32 7.3.4 Komiteens vurderinger ...... 33 7.4 «Vedlegges protokollen»...... 34

8. Diverse problemstillinger...... 34 8.1 Innledning ...... 34 8.2 Interparlamentariske delegasjoner...... 34 8.2.1 Bakgrunn ...... 34 8.2.2 Delegasjoner per i dag...... 34 8.2.3 Omtale i forretningsorden?...... 35 8.3 Minimumskrav til dokumenter Stortinget tar til behandling...... 35 8.4 Representantenes behov for dokumenter på papir...... 36 8.5 Kriterier for permisjon og vara ...... 37 8.5.1 Innledning ...... 37 8.5.2 Permisjon ved sykdom...... 37 8.5.3 Permisjon og vara ved komitéreiser ...... 37 8.6 Midlertidig stortingspresident...... 38 8.7 Vara i den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen...... 38 8.7.1 Presidentskapet ...... 38 8.7.2 Parlamentariske ledere...... 38 8.8 Taushetsplikt i den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen...... 39 8.9 Europautvalgets sammensetning ...... 40

9. Tekniske endringer i forretningsorden...... 41 9.1 Innledning ...... 41 9.2 Oppslag i stortingsbygningen (§§ 33 og 35) ...... 41 9.3 Fast unntak fra frist 10. april (§ 47 tredje ledd) ...... 41 9.4 Saker som ikke er ferdig behandlet (§ 48) ...... 41

10. Reglementskomiteens forslag ...... 42 10.1 Endringer i Stortingets forretningsorden...... 42 10.2 Endringer av praksis og rutiner...... 44

11. Mindretallsforslag...... 45 11.1 Endringer i Stortingets forretningsorden...... 45 11.2 Endringer av praksis og rutiner...... 46

Dokument 22 (2020–2021) Rapport til Stortingets presidentskap fra reglementskomiteen

Rapport fra reglementskomiteen om endringer i 1.1 Arbeidet i stortingssalen Stortingets forretningsorden Reglementskomiteen mener det er viktig å styrke Stortinget i plenum som en sentral arena for politisk de- batt, og har lagt til grunn som sentral målsetting en revi- Til Stortingets presidentskap talisering og styrking av plenums betydning. Som et sentralt bidrag til å oppnå målsettingen fremmer reglementskomiteen forslag om at det innfø- 1. Sammendrag res ukentlige initiativdebatter i Stortinget, hvor det i Reglementskomiteen foreslår flere endringer i Stor- større grad enn i dag vil være mulig å ha stortingsdebat- tingets forretningsorden og fremmer dessuten en del ter om dagsaktuelle samfunnsspørsmål uten at disse er forslag og anbefalinger som gjelder endringer i praksis knyttet til en ordinær sak, og slik at det kan gås mer i og rutiner i Stortinget. dybden enn spørretimen gir mulighet for. I sitt arbeid har reglementskomiteen prioritert føl- Forslaget om ukentlige initiativdebatter tar ut- gende temaer: gangspunkt i og videreutvikler komiteenes initiativrett i – Arbeidet i stortingssalen, herunder debattformen, det som i dag er siste ledd i § 22 i forretningsordenen, praksis/rutiner ved gjennomføring av voteringer og hvor det heter at fagkomiteene inntil to ganger i hver spørreinstituttene. stortingssesjon kan ta opp et tema som faller innenfor – Økt bruk av elektroniske verktøy i Stortingets parla- komiteens saksområde, til debatt i Stortinget. mentariske arbeid. Reglementskomiteen foreslår videre at trontalede- – Små partiers rettigheter og mindretallsvern, både batten og finansdebatten, og andre omfattende debat- under debatter og replikkveksling i salen og i for- ter i Stortinget, i fremtiden organiseres på en annen bindelse med arbeidet i komiteene. måte når det er hensiktsmessig, slik at de blir lettere til- – Ansvarsfordelingen mellom komiteene. gjengelige og mer spissede. For eksempel kan slike de- – Arbeidsformen i komiteene. batter organiseres etter tema. For øvrig har reglementskomiteen også vurdert fle- Reglementskomiteen mener generelt det ofte vil re enkeltstående problemstillinger, både av innholds- være hensiktsmessig å legge opp til kortere hovedinn- messig betydning for forretningsordenen og endringer legg i debatter i Stortinget, kombinert med en mulighet av mer teknisk karakter. for å dele opp den samlede taletiden, både innad i en I sammendraget og kapittel 10 presenteres regle- partigruppe og mellom innleggene og replikkene den mentskomiteens forslag uten at det er presisert hva som enkelte representant kan holde. er enstemmig, og hvor det er flertall og mindretall. Det Samtidig bør det oftere legges opp til replikker un- fremkommer for øvrig i dokumentet. der debatter. Reglementskomiteen foreslår at det tas inn i forretningsordenen at antallet replikker til innlegg fra et regjeringsmedlem normalt ikke skal settes til et la- 2 Dokument 22 – 2020–2021 vere antall enn at alle partigrupper kan delta med re- votering i Stortinget i plenum, eventuelt med grunnlag i plikk. konstitusjonell nødrett. I saker hvor man vet på forhånd at det vil være bety- Reglementskomiteen mener derimot at det bør delig interesse for voteringen, mener reglementskomi- være mer rom for fleksibilitet for komiteenes del, også teen at den bør organiseres på en måte som gjør at det er når vi er tilbake i en mer normal situasjon. Samtidig me- vesentlig enklere for folk flest å forstå. Slike voteringer ner reglementskomiteen at Stortingets møtevirksom- vil ta vesentlig mer tid enn det som er tilfelle i dag. Regle- het, også i fagkomiteene og andre organer og utvalg, mentskomiteen legger derfor til grunn at det kun er fortsatt som hovedregel bør være basert på fysisk opp- snakk om et fåtall saker i løpet av året. møte. Slik reglementskomiteen ser det, bør det innføres 1.2 Spørreinstituttene en generell adgang til helt eller delvis digitale komi- Reglementskomiteen mener det er viktig å beholde témøter i visse situasjoner. Dersom man overlater til en viss forskjell mellom de ulike spørreinstituttene, si- fagkomiteene alene å vurdere behovet for digitale ko- den de dekker forskjellige behov. De begrensede mitémøter, mener reglementskomiteen det er grunn til endringene som er foreslått i rapporten når det gjelder å forvente at det kan bli ulik praksis i de forskjellige fag- spørreinstituttene, er ment å forbedre den enkelte ord- komiteene for hva som skal til. ningen, men uten at ordningene blir for like. Regle- Videre vil det i så fall i praksis kunne bli slik at det i mentskomiteen mener dagens spørreinstitutt samlet noen komiteer ikke lenger er slik at fysiske møter er ho- sett gir varierte og gode verktøy for Stortinget overfor re- vedregelen. Reglementskomiteen foreslår derfor at det gjeringen, som med enkelte mindre justeringer kan for- kun bør åpnes for digitale komitémøter etter beslutning bedres noe. fra presidentskapet. Slik beslutning fra presidentskapet Reglementskomiteen foreslår at fristen for å besvare kan komme av eget tiltak eller som et resultat av søknad en interpellasjon reduseres fra én måned til tre uker, og fra komiteen og kan gjelde for en bestemt periode, inntil at debattopplegget i interpellasjonsdebatter tilpasses videre eller for ett enkelt møte. de prinsipper som reglementskomiteen tar til orde for Reglementskomiteen mener det er hensiktsmessig generelt for debatter i Stortinget. å videreføre muligheten for at høringsinstansene deltar Når det gjelder skriftlige spørsmål, foreslår regle- på komitéhøringer ved hjelp av fjernmøteteknologi. mentskomiteen at de parlamentariske lederne får to til- Dette er både kostnads- og tidsbesparende for deltaker- leggsspørsmål per uke. Dette vil primært være av prak- ne og har fungert godt slik det har vært praktisert i snart tisk betydning for små partigrupper. ett år. På sikt vil løsningen trolig føre til at flere deltar i Reglementskomiteen foreslår at den som stiller et Stortingets høringer i komiteene, og reglementskomite- hovedspørsmål under muntlig spørretime, bør kunne en ser dermed på dette også som et demokratifremmen- ha mer kontroll med tidsbruken i tilknytning til spørs- de tiltak. målet, i hvert fall når det gjelder disponering av egen tid, I normale tider mener reglementskomiteen at ho- så lenge totaltiden blir den samme. vedregelen fortsatt bør være at komitémedlemmene møter fysisk i høringssalene, og at det i utgangspunktet 1.3 Økt bruk av elektroniske verktøy kun er høringsinstansene som gis mulighet til å delta di- På grunn av den pågående covid-19-pandemien og gitalt. behovet for strenge smitteverntiltak også på Stortinget Reglementskomiteen mener dessuten at etablert har det blitt innført flere midlertidige tiltak som har fått praksis knyttet til muligheten for å inngi skriftlige inn- betydning for den parlamentariske saksbehandlingen spill i saker komiteene har til behandling, bør viderefø- og måten stortingsrepresentantene arbeider og forhol- res og tas inn i forretningsordenen. Dette har vist seg å der seg til hverandre og berørte (eksterne) parter på. være en praktisk og formålstjenlig ordning, særlig i rela- Reglementskomiteen mener man bør ta med seg de tivt enkle og oversiktlige saker, og et godt supplement gode erfaringene fra økt bruk av elektroniske verktøy for komiteene til ordningen med å avholde åpne hørin- under pandemien når vi er tilbake i en normalsituasjon. ger. Samtidig bør man ikke undervurdere verdien av fysiske Reglementskomiteen er skeptisk til en utvikling der møter. det blir mindre vanlig at Stortingets medlemmer reiser Reglementskomiteen er av den oppfatning at møte- ut og møter folk og organisasjoner der hvor de er. Det ne i Stortingets plenum, slik det også har vært praktisert bør kun i begrenset grad legges opp til en utvikling med under den pågående pandemien, bør skje ved at repre- mindre reiser, og kun i tilfeller hvor det har en god be- sentantene møter og voterer ved fysisk tilstedeværelse i grunnelse. stortingssalen. Det gjelder selv om Grunnloven skulle Selv om dagens regulering i forretningsordenen åpne for å endre på dette. Kun i helt ekstraordinære til- ikke er til hinder for det, mener reglementskomiteen feller bør det være aktuelt med digital tilstedeværelse og det for ordens skyld bør tas inn noe om muligheten for Dokument 22 – 2020–2021 3

å ha digitale møter som erstatning for eller supplement ringen, i større grad bør reflekteres i ordlyden i forret- til komitéreiser i forretningsordenen. ningsordenen. Det er for eksempel hensiktsmessig at det rutinemessig sendes brev til statsråden ved behand- 1.4 Små partiers rettigheter og mindretallsvern ling av representantforslag. Det bør dessuten være kla- Reglementskomiteen har merket seg at det særlig i rere generelle retningslinjer for hvordan korrespondan- forbindelse med behandlingen av hastesaker relatert til sen med statsråden og departementet skal foregå. covid-19-krisen har vært et problem for opposisjonen/ mindretallet i komiteene å behandle saker på en for- 1.7 Annet svarlig måte. Det er viktig at fastsatte fremdriftsplaner Reglementskomiteen mener det er ønskelig å ta inn overholdes, og at avgivelsesfristene gir rom for at også en omtale av interparlamentariske delegasjoner i for- mindretallet får tilbørlig tid til å utarbeide sine forslag retningsordenen, slik at den delen av Stortingets virk- og merknader. somhet synliggjøres der. Forslaget til reglementskomi- Reglementskomiteen foreslår derfor at det angis i teen er at omtalen av interparlamentariske delegasjo- forretningsordenen at komiteen skal fastsette fristen for ner tas inn i angivelsen av utenriks- og forsvarskomi- å avgi innstilling og plan for fremdrift i saken for øvrig teens ansvarsområde. slik at forsvarlig saksbehandling sikres. Videre foreslår Reglementskomiteen har vurdert om det er behov reglementskomiteen at det tas inn en tilsvarende presi- for å fastsette et minimumskrav til alle dokumenter sering når det gjelder grunnlaget for at presidentskapet Stortinget tar til behandling, og hvordan et slikt mini- kan overprøve komiteens vedtak om avgivelsesfrist. mumskrav eventuelt kan gjennomføres praktisk. Regle- Det er reglementskomiteens oppfatning at det ikke mentskomiteen mener det ikke er hensiktsmessig å re- bør innføres en mulighet for partier som ikke er repre- gulere nærmere hvordan et representantforslag utredes sentert i en komité, til å tiltre/delta i særskilt viktige hø- eller begrunnes. Det handlingsrom som ligger i å kunne ringer med mulighet til å stille spørsmål, eventuelt ved fremme representantforslag uten særlige krav til form søknad til presidentskapet. Det kan skape en uryddig si- eller innhold, bør bevares. tuasjon, og antallet komiteer som et parti deltar i, reflek- En mulighet når det gjelder proposisjoner fra regje- terer dessuten størrelsen på partiet og antallet valgte re- ringen, kunne være å se på prosedyrene for å sende sa- presentanter. ker tilbake til regjeringen der hvor utredningsinstruk- Reglementskomiteen foreslår at det angis i forret- sen blir vurdert å ikke være fulgt. Reglementskomiteen ningsordenen at det som hovedregel skal gå minst én har ikke hatt mulighet til å gå inn i denne problemstil- uke fra en innstilling avgis, til den behandles i Stortinget, lingen i detalj innenfor rammene av sitt arbeid, og me- og at en innstilling bare helt unntaksvis kan besluttes ner det bør utvises forsiktighet med å ta inn nye regler tatt opp til behandling før 48 timer er gått etter at den om det i forretningsordenen uten at det er vurdert grun- ble gjort tilgjengelig for representantene. digere. Reglementskomiteen mener det ikke bør åpnes for 1.5 Ansvarsfordelingen mellom komiteene at partigrupper som ikke har utbytting, kan ha møtende Reglementskomiteen har vurdert om det bør gjøres vara når det er obligatoriske komitéreiser. Samtidig ser justeringer i ansvarsfordelingen mellom fagkomiteene komiteen at partigrupper som ikke har utbytting, kom- og i komitéstrukturen. Reglementskomiteen fremmer mer i en vanskelig situasjon når det planlegges komité- forslag om at plansaker flyttes tilbake til energi- og mil- reiser som sammenfaller med dager hvor det er møter i jøkomiteen fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Stortinget. Reglementskomiteen vil derfor fremheve at For øvrig fremmer reglementskomiteen ikke forslag om det som et generelt prinsipp aldri bør legges komitérei- endringer, verken i ansvarsdelingen eller strukturen. ser til dager hvor det er møter i Stortinget. I utgangspunktet er det taushetsplikt om forhand- 1.6 Arbeidsformen i komiteene lingene i den utvidede utenriks- og forsvarskomité, Reglementskomiteen mener den klare hovedrege- mens utgangspunktet er motsatt for innkallelser. Den len fortsatt bør være at ansvaret for å avgi innstilling i en praktiske hovedregelen er likevel at også innkallelsen sak ligger i én komité. Samtidig mener reglementskomi- og dagsordenen unntas offentlighet. Reglementskomi- teen at det, slik dette praktiseres i dag, sjelden tilføres teen mener forretningsordenen bør endres slik at det vesentlige momenter fra den komiteen som får saken til som er den praktiske hovedregel, også kommer til ut- uttalelse. Reglementskomiteen mener derfor at komite- trykk der. ene i større grad bør vurdere om en sak bør sendes til ut- Reglementskomiteen foreslår at deltakelse for par- talelse på et tidligere stadium i prosessen, og eventuelt lamentariske ledere i Europautvalget skjer etter møn- med litt romsligere frister, slik at foreleggelsen blir reell. ster av ordningen for den utvidete utenriks- og forsvars- Reglementskomiteen mener at gjeldende praksis komiteen. Der angis det at valgkomiteen, etter anmod- når det gjelder rutiner for spørsmål til statsråden/regje- ning fra en gruppe, kan oppnevne ytterligere medlem- 4 Dokument 22 – 2020–2021 mer dersom den finner at hensynet til gruppenes for- Komiteen skal ikke vurdere spørsmål som omfattes holdsmessige representasjon tilsier det. av mandatet til utvalget til å utrede Stortingets kontroll- funksjon. Komiteen skal heller ikke vurdere spørsmål som omfattes av evalueringen av ordningen med faste tidspunkter for votering. 2. Innledning Komiteen står for øvrig fritt til å ta opp de temaer og 2.1 Bakgrunn for oppnevning av reglementskomiteen forslag som den anser hensiktsmessig. Det har vært praksis for at Stortingets presidentskap Komiteen skal levere sin rapport til presidentskapet innen 1. mars 2021.» det siste året i en stortingsperiode oppnevner en ar- beidsgruppe (gjerne kalt «reglementskomité») med Komiteens sekretariat har bestått av spesialrådgi- mandat til å gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i verne Øyvind Andersen og Ingunn S. Jansen fra lovsek- Stortingets forretningsorden. Dette ble sist gjort i 2016, retariatet i konstitusjonell avdeling i Stortingets admi- jf. Dokument 19 (2016–2017), Innst. 487 S (2016–2017) nistrasjon. og Stortingets vedtak 21. juni 2017. På denne bakgrunn ble alle partigruppene på Stor- 2.3 Komiteens arbeid og prioriteringer tinget våren 2020 bedt om å foreslå ett medlem hver til Reglementskomiteen har hatt ni møter mellom en ny reglementskomité. Stortingets presidentskap 1. oktober 2020 og 25. februar 2021. På en del av møtet oppnevnte 11. juni 2020 de foreslåtte medlemmene. I 28. januar 2021 var representanter fra Stortingets pres- tillegg ble første visepresident Eva Kristin Hansen opp- selosje invitert for å komme med innspill til og diskutere nevnt som leder. med komiteen hvordan man kan revitalisere debattene Opprinnelig ble Fredric Holen Bjørdal oppnevnt i stortingssalen. som medlem fra Arbeiderpartiet, men på grunn av del- I forbindelse med oppnevningen av reglementsko- takelse på forsvarets sjefskurs – utsatt til januar–mars miteen ble partigruppene på Stortinget bedt om å kom- 2021 på grunn av koronasituasjonen – ble Martin Hen- me med innspill til mandatet og mulige temaer som ko- riksen foreslått som nytt medlem fra Arbeiderpartiets miteen bør se på. Temaene som komiteen i mandatet er partigruppe og besluttet oppnevnt istedenfor Fredric bedt uttrykkelig om å se på, ble spilt inn i denne runden. Holen Bjørdal av presidentskapet den 22. juni 2020. Debattformen i stortingssalen var et annet tema som 2.2 Komiteens sammensetning og mandat ble spilt inn. På sitt første møte 1. oktober 2020 besluttet komite- Reglementskomiteen har bestått av følgende stor- en å prioritere følgende temaer i sitt arbeid, i tillegg til tingsrepresentanter: de to temaene som var angitt uttrykkelig i mandatet – 1. visepresident Eva Kristin Hansen, leder (økt bruk av elektroniske verktøy og spørreinstitutte- – Martin Henriksen (A) ne): – Mari Holm Lønseth (H) – arbeidet i stortingssalen, herunder debattformen – Helge André Njåstad (FrP) og praksis/rutiner ved gjennomføring av votering, – Per Olaf Lundteigen (Sp) – små partiers rettigheter og mindretallsvern, både – Petter Eide (SV) under debatter og replikkveksling i salen og i for- – Solveig Schytz (V) bindelse med arbeidet i komiteene, – Steinar Reiten (KrF) – ansvarsfordelingen mellom komiteene, og – Bjørnar Moxnes (R) – arbeidsformen i komiteene. – Une Bastholm (MDG) Komiteen ba i brev av 7. oktober 2020 til fagkomite- Reglementskomiteen fikk følgende mandat: ene på Stortinget om innspill til eventuelle ytterligere temaer ut over de ovennevnte som det er ønskelig at re- «Reglementskomiteen skal gjennomgå og eventuelt fremme forslag om innholdsmessige endringer av Stor- glementskomiteen behandler, samt eventuelle kom- tingets forretningsorden. Det kan f.eks. være aktuelt å mentarer til de prioriterte temaene nevnt ovenfor. Ko- presisere eller endre reglene i forretningsorden, skrive miteen ba i brevet særlig om innspill til siste kulepunkt, inn praksis eller foreta andre endringer i gjeldende pro- herunder en redegjørelse for praksis knyttet til organi- sedyrer. seringen av komitéarbeidet i de periodene Stortinget Det er ønskelig at komiteen vurderer – om det er behov for å legge til rette for økt bruk av ikke er samlet. elektroniske verktøy, både i lys av de erfaringene Komiteen fikk svar fra alle fagkomiteene med unn- som er gjort under koronakrisen og med tanke på tak av finanskomiteen. Utenriks- og forsvarskomiteen økt digitalisering av den parlamentariske saksbe- handlingen fremover, og ga ikke noe svar fra komiteen som sådan, men overlot til – spørreinstituttene, herunder frister for besvarelse det enkelte medlem å eventuelt besvare for egen del. Re- og forholdet mellom de ulike spørreinstituttene. presentanten Michael Tetzschner, medlem av utenriks- Dokument 22 – 2020–2021 5 og forsvarskomiteen, sendte reglementskomiteen inn- mentskomiteens mandat som følge av avgrensningen spill. mot Harberg-utvalget. Det gjelder særlig kontrollvirk- For øvrig har selvfølgelig reglementskomiteens somheten, både i Stortinget generelt, i fagkomiteene og medlemmer, på vegne av seg selv og/eller sine respekti- når det gjelder forholdet til eksterne kontrollorganer for ve partigrupper, kommet med innspill til temaer som Stortinget. Det gjelder dessuten for eksempel ordningen komiteen burde behandle. Videre hadde Stortingets ad- med anmodningsvedtak og regelverket for parlamenta- ministrasjon gjennom inneværende stortingsperiode riske granskningskommisjoner. notert en del temaer og mulige endringer, i hovedsak av Harberg-utvalget foreslår i sin rapport enkelte teknisk karakter, som ble spilt inn til reglementskomi- endringer i Stortingets forretningsorden. Reglements- teen for mulig behandling. komiteen har ikke gått inn i disse forslagene, siden de Administrasjonen videreformidlet også enkelte til- må ses i sammenheng med behandlingen av Harberg- bakemeldinger og innspill fra enkeltrepresentanter, utvalgets rapport for øvrig. partigrupper, fagkomiteer og andre som var samlet opp gjennom perioden eller spilt inn i forbindelse med ko- 2.5 Avgrensningen mot evalueringen av voterings- miteens arbeid utenom det ovennevnte. reformen De særskilte, midlertidige tiltakene i form av Reglementskomiteens mandat er også avgrenset endringer i Stortingets forretningsorden som er gjen- mot evalueringen av ordningen med faste tidspunkter nomført som følge av koronasituasjonen, er omtalt i for votering. Ordningen ble innført med virkning fra 1. rapporten der hvor de er relevante. oktober 2019, slik at sesjonen 2019-2020 var første gang Reglementskomiteen har hatt ti medlemmer. Komi- den ble implementert. teen har derfor lagt til grunn at dens leder har dobbelt- I lnnst. 392 S (2018–2019) fra Stortingets president- stemme ved stemmelikhet. Dette er gjort etter mønste r skap om endringer i Stortingets forretningsorden i for- av det som gjelder for fagkomiteer og presidentskapet, jf. bindelse med innføring av ordningen med faste vo- forretningsordenen §§ 7 tredje ledd og 26 andre ledd. teringstidspunkter ble det tatt til orde for at ordningen skulle evalueres etter å ha virket gjennom en hel sesjon. 2.4 Avgrensningen mot Harberg-utvalget En slik evaluering ble gjennomført høsten 2020 ved Reglementskomiteens mandat er avgrenset mot at samtlige partigrupper ble tilskrevet med anmodning mandatet til utvalget til å utrede Stortingets kontroll- om å gi sine synspunkter på hvordan ordningen hadde funksjon («Harberg-utvalget»), som leverte sin rapport fungert det første året. I brev til partigruppene av 1. februar 2021. Rapporten er publisert i Dokument 21 16. desember 2020 oppsummerte presidentskapet til- (2020–2021). bakemeldingene fra partigruppene. Harberg-utvalgets opprinnelige mandat bestod av Det fremgår av brevet at et stort flertall av partigrup- fem hovedtemaer: pene ga uttrykk for at den praksis som har vært fulgt et- – Kontrollvirksomheten i regi av Stortinget selv, her- ter at den nye voteringsordningen ble iverksatt, har fun- under Stortingets faste komiteer. gert tilfredsstillende, og at det er ønskelig at denne vide- – Ordningen med anmodningsvedtak. reføres. – Regelverket for parlamentariske granskningskom- På bakgrunn av partigruppenes tilbakemeldinger misjoner. konkluderte presidentskapet med at gjeldende praksis – Forholdet til eksterne organer tilknyttet Stortinget. videreføres, og at eventuelle justeringer av praksisen – Ekstern revisjon av Stortingets administrasjon. også fremover vil bli drøftet med de parlamentariske le- Mandatet til Harberg-utvalget ble underveis utvidet derne ved behov. med tre nye punkter: Som ledd i innføringen av ordningen med faste tids- – Offentlig innsyn og debatt rundt Riksrevisjonens punkter for votering ble det gjort en del endringer i for- undersøkelser. retningsordenen. Herunder ble en del av de prosessuel- – Prosedyrer for å sikre Stortingets medvirkning og le beslutningene som tidligere var tillagt Stortinget, de- kontroll med norsk utenriks- og forsvarspolitikk. legert til presidenten. – Etablering av et NAV-ombud i tråd med merkna- I ovennevnte evaluering, som ble ansett oppsum- dene fra stortingsflertallet i Innst. 254 S (2019– mert og gjennomført ved nevnte brev fra presidentska- 2020). pet til partigruppene, er det ikke gått inn på enkelthete- ne i ordningen. Reglementskomiteen legger til grunn at Harberg-utvalgets mandat har flere grenseflater også bestemmelser i forretningsordenen som ble en- mot reglementskomiteens mandat, for eksempel når dret som følge av voteringsreformen, er innenfor komi- det gjelder mindretallsvern. Videre er noen områder av teens mandat, i den grad man ikke går inn på endringer Stortingets og komiteenes arbeid helt utenfor regle- som berører voteringsreformen som sådan (se imidler- 6 Dokument 22 – 2020–2021 tid merknad fra reglementskomiteens medlem Per Olaf I punkt 3.5 nedenfor ser reglementskomiteen på Lundteigen i punkt 3.3.2 nedenfor). hvordan Stortinget i enda større grad kan bli en arena for aktuell samfunnsdebatt i tillegg til behandling av or- dinære saker og spørreinstituttene. Reglementskomite- 3. Arbeidet i stortingssalen en fremmer forslag om en videreutvikling og priorite- 3.1 Innledning ring av debatter om aktuelle tema med utgangspunkt i Et hovedtema for reglementskomiteen har vært or- § 22 siste ledd i forretningsordenen (komiteenes initia- ganiseringen av arbeidet i stortingssalen, herunder de- tivrett). battformen, praksis og rutiner ved votering og spørreins- tituttene. Komiteen mener det er viktig å styrke Stortin- 3.2 Debatter get i plenum som en sentral arena for politisk debatt, og 3.2.1 Gjeldende regler og praksis har lagt til grunn som sentral målsetting en revitalisering Det er særlig §§ 51-53 og § 22 siste ledd i forret- og styrking av plenums betydning. Reglementskomiteen ningsordenen som er relevante for en diskusjon om de- vil understreke at Stortinget i plenum er det parlamenta- battformen i Stortinget. Paragraf §§ 51 og 52 regulerer riske beslutningsorganet. Åpne, prinsipielle debatter i talelister og begrensninger av debattiden, mens § 53 Stortinget er grunnpilaren i et levende demokrati. gjelder replikkordskifte. Paragraf 22 siste ledd omhand- Spørsmålet blir hva som ligger i dette, hvordan det ler komiteenes initiativrett. kan oppnås, og hvordan det kan konkretiseres. For reg- Debattopplegget besluttes av den som presiderer lementskomiteen har spørsmålet særlig vært hvilke over møtet med hjemmel i § 51 første ledd. Denne myn- endringer i forretningsordenen som kan tenkes å bidra digheten er lagt til presidenten som følge av reformen til å oppnå målsettingen. Samtidig er mye av det som med faste voteringstidspunkter. Debattopplegget er skjer i stortingssalen, vel så mye styrt av praksis og eta- normalt utformet av vedkommende komité. blerte prinsipper som har utviklet seg over tid, som av Det er satt opp et standard debattopplegg i § 52 som det som fremkommer uttrykkelig i forretningsordenen. ofte fravikes i praksis, slik at taletiden normalt er kor- Det kan være gode grunner til at det er slik. Det kan tere, med unntak av spesielle debatter slik som for ek- gi en fleksibilitet som er vanskelig å oppnå med mer ri- sempel trontaledebatten og finansdebatten og debatter gide formuleringer i et regelverk. Samtidig kan det være om grunnlovsforslag. en utfordring at arbeidet i salen er mindre tilgjengelig Noen av reglene i § 51 andre og tredje ledd er også både for representantene selv, og da særlig nye repre- faktiske hovedregler i praksis, for eksempel det at saks- sentanter, og for publikum, når det ikke er enkelt å lese ordfører normalt får ordet først. Andre regler i § 51 fra- seg til i forretningsordenen hvordan ting gjøres. vikes ofte i praksis, for eksempel angivelse av at talerne Reglementskomiteen fremmer noen forslag til får ordet i den rekkefølge de ber presidenten om det. Et endringer i forretningsordenen som er ment å bidra til å sentralt prinsipp som følges i praksis, men som ikke er styrke og revitalisere arbeidet i stortingssalen. Forslag til kommet til uttrykk i forretningsordenen, er at partig- endringer i forretningsordenen fremkommer løpende i ruppenes størrelse skal være avgjørende både for rekke- teksten i dette kapitlet og i rapportens øvrige kapitler. I følgen og ofte også for lengden på innleggene, antallet tillegg er de listet opp i punkt 10.1. innlegg og antallet replikker som tildeles. På områder hvor komiteen mener det er rom for Når det gjelder replikkordskifte, gir § 53 liten vei- forbedringer, men ikke hensiktsmessig å regulere det i ledning om hvordan dette gjøres i praksis, dvs. hvor ofte forretningsordenen, har komiteen noen forslag og an- og når det gis adgang til replikker, hvor mange replikker befalinger som gjelder endringer i praksis og rutiner. Sli- og hvordan disse fordeles mellom partiene. ke forslag og anbefalinger fremkommer også løpende i Taletiden for replikker (og svarene på disse) kom- teksten i dette kapitlet og i rapportens øvrige kapitler, i mer i tillegg til den taletiden som er fordelt mellom par- tillegg til at de er listet opp i punkt 10.2. tigruppene til deres respektive innlegg. I mange tilfeller Når det gjelder debattformen, har reglementskomi- foreslås det at det bare skal være anledning til å ta re- teen sett på både debattopplegg, ordning av talelister og plikker på statsråden – ikke på andre talere. Dersom det gjennomføring av debatter for øvrig, inkludert replikk- åpnes for replikkveksling, vil representanter som ikke ordskifter. For voteringer har komiteens fokus vært på har fått tildelt taletid fra sin partigruppe, også kunne få gjennomføringen av voteringene i salen, og da særlig ordet. om Stortingets beslutninger og saksbehandling er til- Stortingets forretningsorden § 22 siste ledd sier at gjengelige nok for publikum/folket. komiteene inntil to ganger i hver stortingssesjon kan ta I tråd med mandatet har reglementskomiteen også opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde, vurdert spørreinstituttene. Alle dagens spørreinstitutter til debatt i Stortinget, også utenom konkrete saker ko- er evaluert og diskutert, blant annet frister for besvarel- miteen har fått til behandling. Denne bestemmelsen er se og forholdet mellom de ulike spørreinstituttene. nærmere omtalt i punkt 3.5 nedenfor. Dokument 22 – 2020–2021 7

3.2.2 Komiteens vurderinger mer. Det vil da være enklere for pressen å planlegge om- Reglementskomiteen mener et så sentralt prinsipp tale og livesendinger i sine medier, og større sannsynlig- som at partienes størrelse har betydning for blant annet het for at flere velger å følge det som skjer i Stortinget. rekkefølgen for hovedinnlegg og replikker, uavhengig Reglementskomiteen forventer at en annen organi- av i hvilken rekkefølge man tegner seg til talerlisten, bør sering av trontaledebatten og finansdebatten vil gjøre at synliggjøres i forretningsordenen. I dag står det om rek- disse debattene blir forutsigbare å følge og dessuten mer kefølge kun at talerne får ordet i den rekkefølge de ber interessante for presse og publikum. presidenten om det, jf. § 51 andre ledd. Når det gjelder mer ordinære debatter, bør man ved Reglementskomiteen mener videre at dagens «ho- fastsettelse av debattopplegget se hen til lignende prin- vedregel» i praksis for organisering av debattene med et sipper i den grad det er mulig. Særlig bør man ved om- gitt antall hovedinnlegg og replikker (kun til hovedinn- fattende debatter se på om det er mulig å for eksempel legg) er med på å bidra til at debattene ofte blir «statis- organisere rekkefølgen på temaene etter lignende lin- ke» og lite fokuserte. Ofte kan kommentarer eller svar til jer. konkrete utsagn komme lenge etter at de blir fremført i Når det gjelder ordinære debatter, bør det videre salen, også etter at den aktuelle representanten ikke len- vurderes å legge opp til kortere hovedinnlegg oftere, ger er til stede. I enkelte tilfeller skjer det ikke engang kombinert med at det legges opp til flere replikkordskif- samme dag som det opprinnelige innlegget ble holdt. ter underveis i debatten. Plasseringen av og antallet re- Noen aspekter ved Stortingets debattform blir nok plikker kan da tilpasses de tema og innlegg man antar av en del sett på som gammeldagse og utdaterte. Særlig det vil være størst interesse rundt, herunder etter viktig- kan organiseringen av trontaledebatten og finansde- het og hva som er sentrale motsetningspunkter. batten fremstå som lite oppdatert. Når det gjelder det Reglementskomiteen mener dette vil kunne gi mer siste, mener reglementskomiteen at det kan være grunn interessante og dynamiske debatter. Det vil ikke nød- til å se på muligheten for tematisk (for eksempel etter vendigvis gi verken kortere eller lengre debatter totalt komité eller etter statsråd) eller geografisk (for eksem- sett. Den samlede tiden som brukes på en debatt, vil pel fylkesvis) inndeling av debattene, slik at de blir mer imidlertid bli disponert på en måte som gjør den lettere fokuserte og lettere å følge med på. Det kan i så fall være å følge, med mer spissede meningsutvekslinger hvor en mulighet å først ha en mer overordnet og generell de- motsetningene blir tydeligere. batt for deretter å dele inn etter tema eller geografi. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke skal For finansdebattens del er det mest nærliggende at være til hinder for at man går mer i dybden i hovedinn- det er finanskomiteen som foreslår opplegget for en slik legg i saker hvor det anses hensiktsmessig. Det kan i organisering av debatten, mens det for trontaledebat- noen saker fortsatt være behov for relativt vide rammer tens del naturlig vil være presidentskapet som gjør det. for varighet på hovedinnleggene. Det er også mulig å legge opp til at presidenten (den som Kortere tid til hovedinnlegg kan kombineres med leder et møte i Stortinget) står for slik organisering av en mulighet for å dele opp den samlede taletiden. Ved debattene ved ordning av talerlisten. Samtidig er det en slik oppdeling kan hovedinnlegg pluss øvrige innlegg klart at det ofte vil være en krevende øvelse for den som og replikker fordeles innad i hver partigruppe innen en leder møtet, å gjøre dette løpende under avviklingen av total taletid for vedkommende partigruppe, med mulig- debatten. het for å tegne seg til innlegg og replikker fortløpende. En slik organisering av debatter vil nødvendigvis Det kan også være en mulighet å la den enkelte re- også kreve en viss selvdisiplin hos partiene og represen- presentant i større grad få styre sin bruk av tildelt tale- tantene hvis det skal fungere etter hensikten. Det skyl- tid, for eksempel slik at man kan få ordet til en kort des at det vil være vanskelig, og vel heller ikke ønskelig, merknad selv om man ikke har hatt et ordinært innlegg å legge formelle begrensninger på hvem som kan ta ennå. ordet når, og hva de kan ta opp i sine innlegg, ut over de Det må vurderes nærmere om dagens digitale løs- begrensninger som allerede foreligger i debatter i Stor- ninger for kommunikasjon i salen knyttet til debattene tinget (for partigruppenes og representantenes taletid). gjør slike tilpasninger som reglementskomiteen tar til Reglementskomiteen vil fremheve at en slik eventuell orde for, mulig, eller om det er nødvendig med en opp- organisering av debatter etter tema og/eller geografi gradering av de elektroniske verktøyene. Komiteen ten- ikke bør gå på bekostning av helheten i debattene. Føl- ker da blant annet på muligheten for å tegne seg til pre- gelig bør slike tilpassede debattopplegg ta høyde for at sidentskapet på en mer fleksibel måte og å kunne kom- det også vil være behov for debatt om helheten i det munisere internt i partigruppen om fordeling av taletid som er til behandling. via chat e.l. Slik økt fleksibilitet ville nok også kreve mer For interessen omkring debatter i Stortinget mener aktiv møteledelse fra presidentens side. reglementskomiteen at det er en fordel med mest mulig forutsigbarhet om når høydepunkter i en debatt kom- 8 Dokument 22 – 2020–2021

Reglementskomiteen ser at det nødvendigvis vil felle flere ber om ordet samtidig, avgjør presidenten måtte gjøres en kost/nytte-vurdering ved større investe- hvem av dem som skal tale først. Dersom gruppene har ringer i nytt elektronisk utstyr i stortingssalen. innlevert til presidenten gjennom Stortingets adminis- Samtidig som man vurderer endringer som beskre- trasjon lister over representanter som ønsker å delta i vet ovenfor, må man være seg bevisst at debattene i Stor- debatten, kan presidenten på dette grunnlag sette opp tinget også har en formell funksjon, i form av at de er en en liste over rekkefølgen av talerne.» del av Stortingets saksbehandling og en sentral del av dokumentasjonen for ettertiden av hva Stortinget har Forslaget tar høyde for at det i noen debatter bare er fattet sine beslutninger på grunnlag av. Det vil derfor saksordfører som ber om ordet, og at det ikke alltid er være behov for en viss struktur i debattene, noe som slik at alle partier ønsker å holde innlegg. Det heter der- igjen påvirker hvor dynamiske de kan være. Videre er for i forslaget at én taler fra hver partigruppe «normalt» det et mål i seg selv at debattene ikke trekker ut altfor skal stå først på talerlisten. lenge i tid, og et for «fritt» eller fleksibelt debattopplegg Reglementskomiteens flertall, alle medlemmene vil kunne virke mot sin hensikt i så måte. unntatt Mari Holm Lønseth og Helge André Njåstad, Reglementskomiteen mener imidlertid det må mener det også burde gjøres en tilføyelse i § 53, slik at være mulige å gjøre noen grep som gjør at debattene i det legges mer til rette for at alle partier oftere får kom- Stortinget fremstår som mer tilgjengelige og interessan- me til orde med replikker til en statsråds innlegg. Komi- te, langs de linjer som er beskrevet ovenfor. teen tror også at økt bruk av replikker vil bidra til en mer vital og engasjerende debatt. Komiteen foreslår at § 53 Når det gjelder replikkordskifter, viser komiteen til første ledd skal lyde slik: at debattopplegget normalt foreslås av vedkommende komité som har behandlet saken, selv om det formelt er «Det skal åpnes for replikkordskifte, som ordnes av presidenten som beslutter debattopplegget innled- presidenten, dersom ikke presidenten vedtar noe an- ningsvis ved behandlingen av saken i det aktuelle mø- net. Replikken skal ha tilknytning til vedkommende tet. Presidentens rolle vil som oftest i praksis begrense innlegg. Taletiden er ett minutt. Den hvis innlegg forår- seg til en formalisering av det komiteen har besluttet å saker replikker, kan svare på hvert enkelt av innleggene foreslå. etter tur. Antallet replikker til innlegg fra et regjerings- Det er følgelig med dagens praksis i hovedsak komi- medlem skal normalt ikke settes til et lavere antall enn at teene som har ansvaret for å legge til rette for at alle par- alle partigrupper kan delta med replikk.» tier vil kunne bli «hørt» i debatten om en sak. Det er reg- lementskomiteens oppfatning at komiteene i større Reglementskomiteens mindretall, medlemmene grad enn i dag bør legge opp til replikker i sine saker. Mari Holm Lønseth og Helge André Njåstad, mener det Reglementskomiteen mener samtidig en mulighet bør være opp til komiteene å avgjøre hvor mange re- kunne være å oppstille en form for «minimumsregel» i plikker det skal være anledning å ta på statsråd, og ser forretningsordenen som alle komiteer må forholde seg ikke behov for å ha en særskilt regel om dette i forret- til, og som vil sikre at alle partier normalt får mulighet til ningsordenen. å komme til orde når en statsråd har holdt innlegg, for Hvor mange replikker det skal åpnes for, vil alltid eksempel ved at antallet replikker på en statsråd nor- innebære en vurdering av tidsbruk og forholdsmessig- malt ikke kan settes til et lavere antall enn at alle partier het. Reglementskomiteens flertall har, som det fremgår, kan delta med replikk. derfor foreslått at det angis i bestemmelsen at det «nor- malt» skal gis adgang til replikk på en statsråd for alle 3.2.3 Komiteens forslag partier. Det vil imidlertid i en del tilfeller være upraktisk Reglementskomiteen mener forretningsordenen eller for tidkrevende å gi adgang til replikk for alle parti- § 51 andre ledd bør gjenspeile at partienes størrelse har er. betydning for når man får ordet. Komiteen mener vide- Reglementskomiteen foreslår at trontaledebatten re at siste punktum i andre ledd (én taler fra hver parti- og finansdebatten i fremtiden organiseres på en annen gruppe skal stå først på talerlisten) bør flyttes lenger måte, dvs. etter tema og/eller geografi og gjerne med en frem i leddet, slik at det blir en logisk rekkefølge i be- innledende overordnet og generell debatt først. Videre stemmelsen i tråd med hvordan den praktiseres. foreslår komiteen at man også ved opplegget for mer or- Komiteen foreslår at § 51 andre ledd endres slik: dinære debatter av et visst omfang og en viss kompleksi- tet ser hen til lignende prinsipper i den grad det er mulig «Saksordfører får i alminnelighet ordet først. Deret- og hensiktsmessig. ter får talerne ordet i den rekkefølge de ber presidenten Reglementskomiteen mener generelt det ofte vil om det, likevel slik at partigruppenes størrelse kan tas i være hensiktsmessig å legge opp til kortere hovedinn- betraktning ved fastsettelse av rekkefølgen. Én taler fra legg i debatter i Stortinget. Komiteen foreslår at det hver partigruppe skal normalt stå først på talerlisten. I til- kombineres med en mulighet for å dele opp den samle- Dokument 22 – 2020–2021 9 de taletiden, både innad i en partigruppe og mellom giske, vil dette fort føre til at prosessen også blir mer om- innleggene og replikkene den enkelte representant kan stendelig. holde. I saker hvor man vet på forhånd at det vil være bety- Reglementskomiteen mener det ikke er hensikts- delig interesse for voteringen, bør den organiseres på en messig å regulere de ovennevnte forslagene om måte som gjør at den blir vesentlig enklere for folk flest endringer i debattopplegg i forretningsordenen eller å forstå. Det vil innebære en mer pedagogisk presenta- fatte noe generelt vedtak ellers om det i Stortinget. Dette sjon fra presidentens side av hva det voteres over, en er heller noe som bør implementeres i fagkomiteenes, mer pedagogisk og intuitiv rekkefølge på voteringsinn- presidentskapets og Stortingets praksis ved fastsettelse delingen og en forklaring av hva resultatet i den enkelte av debattopplegg. del av voteringen betyr. Reglementskomiteen legger til grunn at Stortingets Komiteen ser at slike voteringer vil ta vesentlig mer presidentskap vil vurdere hvilke tilpasninger av de elek- tid enn det som er tilfelle i dag, men legger til grunn at troniske verktøyene i stortingssalen som er nødvendige det er snakk om et fåtall saker i løpet av året kanskje, for å gjennomføre forslagene ovenfor om endringer i mellom fem og ti. Avstemningen om endringer i biotek- debattopplegg og gjennomføring av debatter, og legge nologiloven i juni 2020 er et illustrerende eksempel på til rette for nødvendige endringer, hvis forslagene støt- en sak hvor det ville vært aktuelt. Det ble gjort enkelte tes av et flertall i Stortinget. grep for å gjøre denne voteringen mer forståelig for publikum, men de færreste hang nok med i svingene på 3.3 Voteringer en såpass komplisert og omfattende votering. 3.3.1 Problemstilling Komiteen ser det ikke som hensiktsmessig å regel- feste dette i forretningsordenen, men foreslår at presi- Reglene om avstemninger i Stortinget finnes i kapit- dentskapet gjør slike tilpasninger i organiseringen og tel 8 i forretningsordenen. Det som er regulert der, berø- gjennomføringen av voteringene i enkelte saker med rer i liten grad det som reglementskomiteen særlig har spesielt stor offentlig interesse. fokusert på i sine diskusjoner om voteringer, nemlig om Komiteen mener videre at det vil kunne være mulig Stortingets beslutninger og saksbehandling er tilgjenge- å presentere voteringene og det endelige vedtaket fra lige nok for publikum/befolkningen. Stortinget på en noe mer tilgjengelig måte skriftlig i et- Når man skal vurdere dette, er følgende interesseav- tertid, og at det dermed bør sees nærmere på rutinene veining sentral: Jo mer man legger i å gjøre voteringer for publisering på stortinget.no. forståelige og tilgjengelige, jo vanskeligere vil det være å For øvrig foreslår reglementskomiteen at forret- gjennomføre voteringene effektivt (det vil si på kortest ningsordenen § 60 første ledd endres for å gjenspeile at mulig tid). man i praksis normalt benytter alternativene i bestem- Ved å legge inn mer forklaringer og organisere vote- melsens a og b samtidig ved voteringer i Stortinget. I or- ringene slik at folk flest kan følge dem og forstå hva som dinære avstemninger praktiseres at man både reiser seg skjer, vil man samtidig øke tiden det tar å gjennomføre og bruker det elektroniske voteringsanlegget når man voteringene. Mer tilgjengelige voteringer har følgelig en voterer. pris i form av lengre voteringer og dermed lengre møter. Komiteen foreslår at innledningen i første ledd i Det er flere målgrupper å ivareta her. For det første § 60 skal lyde slik: har man representantene, for det andre spesielt interes- serte for øvrig som regelmessig følger møter og voterin- «Avstemningen ordnes på én av følgende måter, el- ger i Stortinget (presse og eksperter osv.), og for det tred- ler ved en kombinasjon av disse:» je «folk flest». Sistnevnte kategori består i hovedsak av personer og grupper som kun følger konkrete saker i en- Reglementskomiteens medlem Per Olaf Lundtei- kelttilfeller fordi de er av særlig betydning for dem. gen viser til at det i gjeldende forretningsorden § 35 (Program for Stortingets møter) heter: 3.3.2 Komiteens vurderinger og forslag «Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stor- Reglementskomiteen mener at hvor store tilpasnin- tingets arbeid i uken etter slås opp og gjøres tilgjengelig ger man eventuelt skal gjøre, beror på hva slags type sak i papirutgave eller elektronisk form. Programmet skal det er snakk om, og særlig om saken har betydelig of- opplyse om hvilke dager det skal holdes møter, når fentlig interesse og dermed følges av mange som ikke møtene skal begynne, og fastsatte tidspunkter for vote- ring.» har kjennskap til regler og rutiner i Stortinget fra før. Komiteen er av den oppfatning at det ikke er ønske- Dette medlem viser til at dette praktiseres slik at det lig å benytte mer tid til votering i salen enn det som gjø- er fast voteringstid kl. 15.00 på tirsdager og kl. 14.00 på res i dag, med unntak av saker med spesielt stor offentlig torsdager. En viktig del av begrunnelsen for denne prak- interesse. Dersom voteringene skal gjøres mer pedago- sisen er at representanter med familie i nærområdet 10 Dokument 22 – 2020–2021 kan komme tidligere hjem, og at alle kan få en tidligere ter. Det kan ikke fremsettes forslag i tilknytning til be- avreise fra Stortinget på torsdager. handlingen av en interpellasjon. Dette medlem vil fremheve at konsekvensen av I den etterfølgende debatten har først interpellan- denne praksisen er at saker som behandles etter tids- ten og så regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver punktet for avstemning, eksempelvis interpellasjoner, på inntil tre minutter. Deretter kan andre representan- får mindre deltakelse og oppmerksomhet. Videre inne- ter få ordet én gang hver med taletid på inntil fem mi- bærer forhåndsbestemt avstemningstidspunkt, i mange nutter. Til slutt har interpellanten og regjerings- tilfeller én eller flere dager etter debatten, at offentlighe- medlemmet rett til ett innlegg på inntil tre minutter ten mister sammenhengen mellom debatten og hva hver. den enkelte representant stemmer i saken. Dette inne- Reglementskomiteen mener at en utfordring ved bærer, slik dette medlem ser det, at Stortingets arbeid i dette spørreinstituttet i praksis ofte er at et spørsmål plenum vil bli mindre viktig. som var dagsaktuelt da interpellasjonen ble utformet, For å styrke Stortingets arbeid i plenum foreslår der- har mindre interesse både for Stortinget og offentlighe- for dette medlem følgende endring av § 35 første ledd i ten når det skal debatteres i Stortinget. Det hender at det forretningsorden: bare er interpellanten og vedkommende statsråd som tar del i debatten. «Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stor- En naturlig konsekvens av dette kunne være å korte tingets arbeid i uken etter slås opp og gjøres tilgjengelig ned på fristen for å besvare interpellasjonen. Samtidig i papirutgave eller elektronisk form. Programmet skal er det slik at fristen er satt nettopp med tanke på at re- opplyse om hvilke dager det skal holdes møter og når gjeringen skal få tilstrekkelig tid til å besvare interpella- møtene skal begynne. Votering skjer ved møtets slutt. sjonen på en relativt grundig måte. Fristen er tidligere Samtidig bør foreløpig saksliste for møtene slås opp og halvert fra to måneder til én. Videre vil man, jo kortere gjøres tilgjengelig i papirutgave eller elektronisk form.» fristen settes, nærme seg både innhold og formål for et 3.4 Spørreinstituttene annet spørreinstitutt, nærmere bestemt ordinær spør- retime. 3.4.1 Innledning En praktisk utfordring som ikke sjelden gjør at det Reglementskomiteen har vurdert alle dagens spør- kan gå en del mer tid enn én måned før interpellasjonen reinstitutter, blant annet frister for besvarelse og forhol- kommer til behandling i Stortinget, er at man er avhen- det mellom de ulike spørreinstituttene. Komiteen me- gig av at både interpellanten og vedkommende regje- ner spørreinstituttene langt på vei fungerer etter hen- ringsmedlem er tilgjengelige. sikten, og at det ikke er behov for omfattende endringer. Reglementskomiteen mener at det bør gjøres enkel- Komiteen mener det er viktig å beholde en viss for- te forbedringer av ordningen. For å få mer aktualitet om skjell mellom de ulike spørreinstituttene, siden de dek- interpellasjonene bør fristen for å besvare dem kortes ker forskjellige behov. De begrensede endringene som ned noe, til tre uker. Like viktig er at det strammes inn er foreslått i det følgende, er ment å forbedre den enkel- slik at fristen overholdes, og at det gjerne kan gå kortere te ordningen, men uten at ordningene blir for like. Ko- tid om mulig. Statsråden har selvfølgelig behov for til- miteen mener dagens spørreinstitutt samlet sett gir va- strekkelig tid til å forberede og utarbeide svar. Det er rierte og gode verktøy for Stortinget overfor regjeringen, derfor grenser for hvor kort fristen bør være. Videre er som med enkelte justeringer kan forbedres noe. det viktig å bevare at interpellasjoner er noe annet enn ordinær spørretime, slik at man kan gå mer i dybden på 3.4.2 Interpellasjoner en sak. Interpellasjoner er regulert i § 68 i forretningsorde- Komiteen foreslår at § 68 tredje ledd i forretnings- nen. En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til ordenen skal lyde: regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Den som stiller spørsmålet, kalles interpellant. Spørsmålet «Interpellasjonen skal besvares i Stortinget så snart skal besvares så raskt som mulig og senest én måned et- som mulig og senest tre uker etter at den ble stilt, med ter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under mindre presidentskapet samtykker i at den blir besvart en såkalt interpellasjonsdebatt. En slik debatt skal mak- på et senere tidspunkt. Den tid Stortinget ikke er samlet simum ta én time og 30 minutter. Den første interpella- om sommeren, regnes ikke med i fristen.» sjonen fant sted i Stortinget helt tilbake i 1885. Ved behandlingen i Stortinget får først interpellan- Komiteen mener også at man normalt bør fastsette ten ordet i høyst ti minutter til å forklare innholdet av kortere tid til hovedinnleggene for å få mer dynamikk interpellasjonen. Regjeringsmedlemmet som svarer på og interesse for ordningen. Det vil også kunne bidra til interpellasjonen, har også en taletid på inntil ti minut- at flere representanter deltar i debatten. Dokument 22 – 2020–2021 11

Komiteen foreslår at § 68 fjerde til sjette ledd endres Komiteen foreslår at § 70 tredje ledd skal lyde slik: slik: «I løpet av én kalenderuke kan en representant stil- «Ved behandlingen i Stortinget får først interpel- le inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse. Lederne i lanten ordet i høyst fem minutter til å forklare innhol- partigruppene kan i tillegg stille to spørsmål hver per ka- det av interpellasjonen. Dersom et regjeringsmedlem lenderuke. Spørsmål til skriftlig besvarelse kan ikke stil- erklærer at det ikke vil bli gitt noe svar på interpellasjo- les i juli måned.» nen, er forhandlingene slutt med det. Blir interpellasjonen besvart, har det regjerings- 3.4.4 Muntlig spørretime medlemmet som svarer på interpellasjonen, en taletid I spørretimen kan representantene ta opp konkrete på inntil fem minutter. Statsministeren og andre stats- saker og høre hva vedkommende statsråd mener om sa- råder hvis departementer er berørt av interpellasjonen, ken, og om departementet har tenkt å gjøre noe med kan også svare, med samme taletid. den. Spørretimen er preget av korte replikkvekslinger I den etterfølgende debatten har først interpellan- og er ikke gjenstand for ordinær debatt. ten og så regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver, Det er to typer spørretime: muntlig og ordinær på inntil tre minutter. Deretter kan andre representan- spørretime. Muntlig spørretime (også kalt «spontan- ter få ordet én gang hver, med taletid på inntil tre minut- spørretimen») er kanskje det spørreinstituttet, og den ter. Til slutt har interpellanten og regjeringsmedlemmet debattformen mer generelt, som har lykkes best med å rett til ett innlegg på inntil tre minutter hver.» nå målsettingen om en vital, aktuell og engasjerende debatt i Stortingets plenum. Man ser at dette ofte er det 3.4.3 Spørsmål til skriftlig besvarelse stortingsmøtet som vises mest i mediene, og hvor folk Spørsmål til skriftlig besvarelse er regulert i forret- også oftest følger Stortingets sendinger. ningsordenen § 70. Skriftlige spørsmål er en kort spørs- Muntlig spørretime er regulert i forretningsorde- målsform og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. nen § 72. I den muntlige spørretimen tar representante- Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig ne opp dagsaktuelle saker. Statsråden vet ikke hvilke svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten spørsmål som vil bli stilt, og er sånn sett uforberedt. som har stilt spørsmålet. Statsråden har heller ikke betenkningstid, men må sva- Spørsmålet skal være kort, men kan i tillegg utdypes re spontant. på inntil én A4-side. Svaret skal normalt ikke overstige Regjeringen velger selv hvilke statsråder den ønsker to A4-sider. Bruken av skriftlige spørsmål har økt jevnt å sende til muntlig spørretime. Statsministeren kom- siden spørsmålstypen ble innført i sesjonen 1996/1997. mer omtrent én gang i måneden og stiller da normalt I løpet av én kalenderuke kan en representant stille alene. Statsministerens kontor informerer Stortinget inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse. Spørsmål til innen mandag kl. 11.00 om hvem som kommer. Den skriftlig besvarelse kan ikke stilles i juli måned. Det stil- muntlige spørretimen holdes normalt hver onsdag kl. les i overkant av 2 000 spørsmål per år i gjennomsnitt, 10.00 og tar inntil én time og 30 minutter. Tidligere har og mer i valgår. Adgangen til skriftlige spørsmål er følge- den vart én time, så én time og 15 minutter, før nåvæ- lig mye brukt. Den kan også ses på som et supplement til rende lengde. Muntlig spørretime ble innført i 1996. ordinær spørretime, siden det er et langt mer begrenset Presidenten avgjør hvilke representanter som kan antall spørsmål man har tid til å inkludere der. stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge. Representante- Reglementskomiteen mener det er viktig at regje- ne kan stille korte spørsmål, begrenset til to minutter, til ringen ikke bruker mer tid enn de foreskrevne seks vir- ett av de regjeringsmedlemmene som er til stede. Taleti- kedagene. Dette bør understrekes overfor regjeringen den for regjeringsmedlemmets første svar etter et ho- fra Stortingets side. vedspørsmål er to minutter. For øvrig er taletiden ett Komiteen mener videre det bør gjøres en tilpasning minutt. Etter svaret har spørreren rett til å få ordet på når det gjelder begrensningen på to spørsmål per uke nytt. Presidenten kan gi andre representanter ordet per representant i visse tilfeller. Parlamentariske ledere om den saken som ble tatt opp i spørsmålet. Et regje- bør ha en viss «pott» med spørsmål i tillegg. Det kunne ringsmedlem har rett til å få ordet etter hvert innlegg av også vært en mulighet å gi små partigrupper en egen en representant. For øvrig kan presidenten også gi ordet ekstrakvote, men komiteen mener at dette behovet vil til øvrige regjeringsmedlemmer. være dekket ved at parlamentarisk leder får noen Praksis er at stortingspresidenten ved begynnelsen ekstraspørsmål per uke. Dette vil primært være av prak- av en ny stortingsperiode avklarer med lederne i parti- tisk betydning for små partigrupper. gruppene hvordan spørsmålene i muntlig spørretime normalt skal fordeles mellom opposisjonspartiene. Denne fordelingen tas opp til ny vurdering ved eventu- elle endringer i regjeringen i løpet av perioden. 12 Dokument 22 – 2020–2021

Dette praktiseres slik at hvert av opposisjonspartie- Reglementskomiteens flertall, alle medlemmene ne har en kvote hver. Med dagens regjering har Arbei- unntatt Mari Holm Lønseth, mener at vedkommende derpartiet normalt to eller tre hovedspørsmål, Frem- representant i en slik situasjon heller bør få kunne bru- skrittspartiet to, Senterpartiet ett og Sosialistisk Ven- ke mer tid til oppfølgingsspørsmål, så lenge totaltiden streparti ett. Rødt og Miljøpartiet De Grønne har nor- blir den samme. malt ett tilleggsspørsmål hver. Miljøpartiet De Grønne Reglementskomiteens flertall foreslår derfor føl- og Rødt har også hovedspørsmål når statsministeren gende endring i forretningsordenen § 72 andre til fjerde stiller. ledd: Reglementskomiteen har vurdert om alle opposi- sjonspartier bør få anledning til å stille hovedspørsmål «Representantene kan stille korte spørsmål, be- hver gang, ikke bare de gangene statsministeren møter i grenset til ett minutt, til ett av de regjeringsmedlemme- Stortinget. Det vil i så fall utfordre dagens tidsramme for ne som er til stede. muntlig spørretime (1 time og 30 minutter), med min- Representanter som ønsker å stille spørsmål, bør dre dette skal gå ut over antallet hovedspørsmål som de melde fra om dette på forhånd til presidenten gjennom største opposisjonspartiene får anledning til å stille. Al- Stortingets administrasjon. Presidenten avgjør hvilke ternativt kan man kutte ned på eller droppe tilleggs- representanter som kan stille spørsmål, og i hvilken rek- spørsmål helt. kefølge. En slik endring vil gjøre at forholdsmessigheten blir Regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørs- enda skjevere i den forstand at man ikke tar hensyn til mål. Taletiden for regjeringsmedlemmets første svar et- ter et hovedspørsmål er to minutter. Etter svaret har partienes størrelse. Det innebærer følgelig en klar prio- spørreren rett til å få ordet på nytt, i inntil tre minutter. ritering av de minste partiene, samtidig som det selvføl- For øvrig er taletiden ett minutt. Presidenten kan gi andre gelig bidrar til å synliggjøre bredden blant partiene på representanter ordet om den saken som ble tatt opp i Stortinget i større grad enn med dagens ordning. spørsmålet. Et regjeringsmedlem har rett til å få ordet Tidsaspektet og handlingsrommet for fordeling av etter hvert innlegg av en representant, for øvrig kan pre- spørsmål vil for øvrig selvfølgelig avhenge både av antall sidenten også gi ordet til øvrige regjeringsmedlemmer.» partier på Stortinget og av hvor mange partier som inn- går i regjeringen til enhver tid. Reglementskomiteens flertall mener videre at pre- Reglementskomiteens flertall, medlemmene Eva sidenten bør innta en mer aktiv rolle i ordvekslingen, og Kristin Hansen, Martin Henriksen, Mari Holm Lønseth, at den som stiller spørsmålet, også må kunne bryte inn Helge André Njåstad og Per Olaf Lundteigen, mener det og påpeke det dersom regjeringsmedlemmet ikke sva- ikke bør gjøres endringer i prinsippene for hvordan rer på direkte spørsmål. spørsmål i den muntlige spørretimen fordeles mellom Reglementskomiteens mindretall, medlemmet partigruppene. Mari Holm Lønseth, mener det ikke er behov for å gjøre Reglementskomiteens mindretall, medlemmene endringer i § 72, og at det heller bør være opp til presi- Petter Eide, Solveig Schytz, Steinar Reiten, Bjørnar dentskapet å eventuelt innta en mer aktiv rolle i ord- Moxnes og Une Bastholm, mener at alle partigrupper vekslingen i muntlig spørretime. bør ha rett på hovedspørsmål i den muntlige spørreti- men, på linje med andre stortingsdebatter. Mindretallet 3.4.5 Ordinær spørretime mener dette enkelt kan løses ved å utvide antall hoved- Den ordinære spørretimen er regulert i § 73 i forret- spørsmål og tidsrammen for spørretimen noe. Alterna- ningsordenen. Også i den ordinære spørretimen stiller tivt mener mindretallet at hovedspørsmålene kan representantene dagsaktuelle spørsmål, gjerne knyttet gjøres noe kortere, eller at man tar hensyn til partigrup- til fylket de er valgt fra. Den ordinære spørretimen skil- penes størrelse ved samlet taletid under muntlig spørre- ler seg fra den muntlige ved at statsråden får tilsendt time heller enn å begrense antall spørsmål. Hvis ikke spørsmålene på forhånd. Statsråden har derfor anled- noe av dette lar seg gjøre, mener mindretallet at hoved- ning til å forberede svaret. spørsmål kan fordeles over flere uker, slik at også de Hvilke statsråder som møter, avhenger av hvilke minste partiene av og til får hovedspørsmål, og ikke spørsmål som blir stilt. Det er statsråden med fagansvar bare når statsministeren møter. for saken som skal besvare spørsmålet. Spørretimen ble Reglementskomiteen har også vurdert om den som innført som prøveordning i 1949 og ble en fast ordning stiller et hovedspørsmål, bør kunne ha mer kontroll fra 1950. med tidsbruken i tilknytning til spørsmålet, i hvert fall Spørsmålet skal være kort. En representant kan stil- når det gjelder disponering av egen tid. Det kan for ek- le ett spørsmål i en ordinær spørretime. Dersom et sempel være slik at tiden som trengs til det innledende spørsmål må utsettes som følge av at en statsråd er bort- spørsmålet, er kortere enn to minutter. reist, kan representanten stille to spørsmål i neste spør- Dokument 22 – 2020–2021 13 retime. Spørsmål til en spørretime må innleveres senest miteen har fått til behandling. Det følger av § 51 tredje kl. 14.00 siste torsdag før spørretimen. ledd bokstav d at i debatter etter § 22 siste ledd gis én re- Spørrerne får ordet etter tur og ber, uten å grunngi presentant fra hvert parti adgang til et ubegrenset antall spørsmålet, statsråden om å svare på det. Er spørreren innlegg. ikke til stede, kan en annen representant ta opp spørs- målet. Hvis det ikke skjer, regnes spørsmålet som bort- 3.5.2 Komiteenes initiativrett i § 22 siste ledd falt. Komiteenes initiativrett i § 22 siste ledd kom inn i Statsrådens svar i spørretimen bør ikke vare lenger forretningsordenen i 2013 nettopp på bakgrunn av at enn tre minutter. Etter at statsråden har svart, kan spør- det ble ansett viktig å styrke muligheten for å ta opp reren og statsråden få ordet ytterligere to ganger hver til dagsaktuelle temaer til debatt i Stortinget. Hensikten korte bemerkninger, begrenset til ett minutt, om den var å bidra til at Stortinget kan bli en enda mer relevant saken som er tatt opp i spørsmålet. Spørreren har i den arena for toneangivende politiske debatter, jf. Doku- forbindelse adgang til å stille korte tilleggsspørsmål. Ved ment 14 (2012–2013) og Innst. S. nr. 259 (2012–2013). innledningen av spørretimen kan presidenten bestem- Ordningen har imidlertid bare vært benyttet i begrenset me at spørreren og statsråden kan få ordet bare én gang grad, og komiteen mener det ligger et uforløst potensial hver etter at statsråden har svart, dersom presidenten i denne ordningen. finner dette nødvendig for at sakene på dagsordenen Begrunnelsen for at denne bestemmelsen om ko- kan bli behandlet i løpet av møtet. miteenes initiativrett kom inn i forretningsordenen i Ordinær spørretime er mindre brukt etter at skrift- 2013, var altså i stor grad sammenfallende med det re- lige spørsmål ble innført. Det varierer en del fra uke til glementskomiteen nå ønsker å oppnå. Man kan spørre uke hvor mange spørsmål som stilles i ordinær spørreti- seg hvorfor fagkomiteene ikke har benyttet seg av den- me. Ordinær spørretime begynner rett etter muntlig ne muligheten i større utstrekning. Reglementskomite- spørretime, dvs. ca. kl. 11.30 onsdager. Den er normalt en vil tro dette dels kan ha å gjøre med at bestemmelsen ferdig ca. kl. 13. Det er som regel mindre offentlig opp- ikke er godt nok kjent blant representantene, og at man merksomhet rundt ordinær spørretime enn muntlig til tross for begrunnelsen i forarbeidene ikke er bevisst spørretime. på at formålet faktisk er å kunne ta opp dagsaktuelle sa- Reglementskomiteen har vurdert om det bør åpnes ker og temaer til debatt i Stortinget. for tilleggsspørsmål fra representanter fra andre partier Videre kan en årsak være at forretningsordenen for å oppnå en mer dynamisk og engasjerende debatt i ikke har regulert nærmere hva som skal til for å beslutte den ordinære spørretimen. Et slikt grep vil gi mindre en slik debatt, og hvordan komiteen skal prioritere bare forskjell mellom ordinær og muntlig spørretime. Regle- to debatter dersom det er ønske om flere. Reglements- mentskomiteen kan ikke se behov for å gjøre en slik komiteen mener dette bør presiseres i forretningsorde- endring. Komiteen viser i den forbindelse også til at hel- nen. heten i forslagene som reglementskomiteen fremmer, Reglementskomiteen viser til at Stortinget i dag må sees i sammenheng. bare sjelden har brede debatter om særlig viktige og ak- tuelle tema. Det er derfor ønskelig å aktivere dette «ins- 3.5 Ukentlig initiativdebatt tituttet» med komiteenes rett til å reise debatter og å 3.5.1 Innledning styrke stortingssalen som debattarena for prinsipielle Reglementskomiteen mener det er behov for en de- og aktuelle politiske debatter. battform i Stortinget hvor det i større grad enn i dag er Reglementskomiteen vil fremheve de muligheter mulig å diskutere dagsaktuelle samfunnsspørsmål. Ko- som ligger i ordningen i § 22 siste ledd, og mener samti- miteen mener det er behov for en mellomting mellom dig det er behov for å gjøre enkelte grep for å synliggjøre ordinære debatter og spørreinstituttene. Det bør og videreutvikle den slik at den kan virke etter sitt opp- regelmessig være anledning til å ha debatter om aktuel- rinnelige formål. le tema i Stortinget, uten at disse er knyttet til en ordi- nær sak, og slik at det kan gås mer i dybden enn spørre- 3.5.3 Ukentlige initiativdebatter timen gir mulighet for. Reglementskomiteen mener i utgangspunktet det Reglementskomiteen har vurdert om det bør innfø- bør være mulighet for å gjennomføre en slik initiativde- res en helt ny debattype i Stortinget for dette formålet, batt i Stortinget hver uke. I noen uker vil det likevel ikke men ser at det i dag allerede eksisterer en ordning i for- være rom for en slik debatt. For eksempel vil det ikke retningsordenen som med enkelte tilpasninger bør være aktuelt i møtefrie uker eller i uker hvor det er mye kunne dekke formålet. Paragraf 22 siste ledd angir at fag- annet som skjer, og dagsordenen gjør det vanskelig å få komiteene inntil to ganger i hver stortingssesjon kan ta plass til en slik debatt i tillegg. Videre kan det i noen uker opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde rett og slett være slik at det ikke er noen komiteer som til debatt i Stortinget, også utenom konkrete saker ko- har bedt om initiativdebatt. 14 Dokument 22 – 2020–2021

En ukentlig initiativdebatt om dagsaktuelle spørs- Det siste vil det typisk være behov for hvis flere ko- mål vil kunne kombinere gode sider ved interpella- miteer ønsker initiativdebatt samme uke. Slik regle- sjonsdebatten, den muntlige spørretimen og redegjø- mentskomiteen ser det, bør det normalt være maksi- relsene fra regjeringen samt replikkordskifter fra ordi- malt én initiativdebatt per uke. Unntak kan kanskje gjø- nære debatter. res hvis det en uke er en initiativdebatt som har vært Et viktig formål med en slik ukentlig aktuell debatt planlagt over noe tid (om et viktig eller prinsipielt tema vil være å la opposisjonen ta opp og debattere aktuelle uten at det nødvendigvis er fokus på det i media for ti- tema med regjeringen. På den måten vil Stortinget kun- den), og så er det ønskelig med en initiativdebatt om et ne bli en enda mer relevant arena for samfunnsspørs- aktuelt tema i tillegg den samme uken. mål som står på dagsordenen i landet. De fleste saker i Det må være et visst minimum av tid mellom fast- Stortinget har som siktemål at det skal fattes et eller an- settelse av tema og gjennomføring av debatt, slik at de net vedtak, mens denne debattypen primært vil være som skal delta i debatten, og vedkommende statsråd offentlig debatt om aktuelle spørsmål uten at det skal har noe tid til forberedelse. Særlig for statsrådens del vil fattes noen vedtak i Stortinget i den anledning. Det det også være behov for planlegging og tilrettelegging fremgår i siste punktum i § 22 siste ledd at det ikke kan for tilstedeværelse. fremsettes forslag i slike debatter. Reglementskomiteen mener at komiteene innen Det kan også hende at komiteene av og til også øns- utløpet av tirsdag uken før må melde det inn til presi- ker en initiativdebatt om et tema ikke bare fordi det er dentskapet dersom de ønsker en initiativdebatt på dagsaktuelt, men fordi det anses å være behov for en de- dagsordenen påfølgende uke. Presidentskapet har nor- batt om et viktig eller prinsipielt tema, uavhengig av om malt sine ukentlige møter på torsdager og vil da kunne det er spesielt fokus på dette temaet i media eller sam- innarbeide neste ukes initiativdebatt i ukeprogrammet funnet for øvrig i den aktuelle perioden. Reglements- for påfølgende uke. komiteen mener at det fortsatt bør være rom for slike Dersom det skulle komme forespørsler om initiativ- debatter i henhold til denne bestemmelsen, dvs. uten at debatt fra mer enn én komité i samme uke fordi det ikke komiteen har en konkret sak til behandling. Det blir da har latt seg gjøre å avklare tema på tvers av komiteene, opp til hver komité å vurdere hvordan de ønsker å bruke vil presidentskapet bli nødt til å foreta et valg. Det er «sine» initiativdebatter. imidlertid ønskelig at presidentskapet i minst mulig grad blir satt i en posisjon hvor de må gjøre slike priori- 3.5.4 Fast tidspunkt og varighet teringer, og disse bør i så fall gjøres basert på mest mulig For å skape en viss forutsigbarhet og regularitet objektive kriterier. rundt ordningen mener reglementskomiteen det nor- For eksempel kan det være en viss turordning, slik at malt bør være en fast dag og et fast tidspunkt for debat- den komiteen som det er lengst siden sist hadde en ini- ten. Tirsdager kl. 10 vil for eksempel kunne være et eg- tiativdebatt, får forrang. En annen mulighet kan kanskje net tidspunkt, slik reglementskomiteen ser det. være at den komiteen som først i tid melder inn sitt øns- Tirsdag er én av dagene hvor det normalt er møte i ke om debatt, får forrang. Man bør også se hen til ved- Stortinget. Onsdag er ikke aktuell siden det er dagen for kommende statsråders tilgjengelighet og velge tema i spørretimen. Torsdag kunne vært en mulighet, men ko- den aktuelle uken ut ifra dette. miteen mener det er en fordel om debatten kommer Reglementskomiteen ser for seg at kontakt med re- noe tidligere i uken, og at den ikke kommer i skyggen av gjeringen om tilgjengelighet for vedkommende statsråd muntlig spørretime. til å delta i en initiativdebatt primært skjer ved formell Reglementskomiteen mener videre det bør settes kontakt mellom presidentskapet og Statsministerens en maksimal varighet for initiativdebattene, både for at kontor. I praksis vil selvfølgelig komiteene ved uformell de skal være spisset, og for å unngå at de skaper utfor- kontakt med vedkommende statsråd eller departe- dringer for gjennomføringen av andre saker samme dag ment, før et ønske om initiativdebatt fremmes, kunne få i for stor grad. Halvannen time fremstår som en passen- avklart om vedkommende statsråd er tilgjengelig. de maksimal varighet for slike debatter. Det kan for øvrig også være slik at en initiativdebatt kan gjennomføres uten at vedkommende statsråd er til 3.5.5 Planlegging og berammelse stede, ved at opposisjonen og posisjonen på Stortinget Ved å basere initiativdebatter på komiteenes initia- kjører en debatt seg imellom. Det vil likevel normalt tivrett vil initiativet og mye av planleggingen naturlig klart være å foretrekke at statsråden deltar. ligge til fagkomiteene. Reglementskomiteen mener det fremstår som hensiktsmessig å holde fast ved det. Det vil 3.5.6 Mindretallsrettigheter dermed være komiteene som tar initiativ til debattene, Reglementskomiteen mener at initiativdebatter og det vil også være mulig for partigruppene å koordine- primært bør være et verktøy som gjør det mulig for op- re seg på tvers av komiteene. posisjonen å ta opp aktuelle tema til debatt med regje- Dokument 22 – 2020–2021 15 ringen, også i tilfeller hvor det kan oppleves som ubeha- Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmet gelig eller uønsket for regjeringens og regjeringspartie- Steinar Reiten, mener at det kan synes mye å innføre nes del. Det gjelder selv om det regelmessig kan være in- ukentlige initiativdebatter som varer i inntil én time og teressant med initiativdebatter som en samlet komité 30 minutter. I en normal arbeidsuke der det kun er for- ser behov for. handlinger i plenum på tirsdager og torsdager, har Stor- Reglementskomiteen mener det særlig er behov for tinget begrenset tid til disposisjon for å behandle saker å ta høyde for en situasjon med flertallsregjering, hvor på den ordinære sakslisten. En fast ukentlig initiativde- vedkommende partier også vil ha flertall i alle eller de batt på en ukedag som i dag er satt av til ordinære for- fleste av fagkomiteene på Stortinget. Reglementskomi- handlinger, kan derfor føre til uforholdsmessig lange teen mener derfor det bør innarbeides mindretallsret- møter i Stortinget. tigheter i en bestemmelse om initiativdebatter, for å sik- Dette medlem mener derfor at presidentskapet bør re at aktuelle tema ikke kan hindres i å komme på dags- konsultere partigruppene særskilt om innføring av ordenen. Man kan her se hen til utformingen av ukentlige initiativdebatter før dette eventuelt innføres. mindretallsrettighetene i kontroll- og konstitusjonsko- Dette medlem er enig i at initiativdebatter vil bidra til vi- miteen, der en tredjedel av komiteens medlemmer kan talisering av Stortingets arbeid og økt interesse i offent- kreve at komiteen skal ta opp en sak. ligheten for dagsaktuelle politiske problemstillinger, En slik mindretallsrettighet bør ikke innebære at et men mener at det vil være tilstrekkelig med slike debat- mindretall kan overstyre flertallet når det gjelder hvil- ter annenhver uke eller én gang i måneden. På dette ket tema som komiteen skal melde inn en bestemt uke. grunnlag støtter heller ikke dette medlem reglements- Formålet med mindretallsrettigheten vil være at flertal- komiteens innstilling til ny § 22a i forretningsordenen let ikke kan blokkere mindretallet fra å foreslå temaer. når det gjelder foreslått møtefrekvens. Med et aktivt mindretall i en komité kan man kan- skje innvende mot en slik mindretallsrettighet at 3.5.8 Debattopplegg mindretallet da vil kunne «bruke opp» vedkommende Når det gjelder rekkefølge på innlegg og fordeling komités kvote (se neste punkt), slik at flertallet ikke slip- av taletid mellom partigruppene, mener reglementsko- per til med tema de ønsker å prioritere. Med 12 fagko- miteen at dette bør følge de ordinære prinsippene som miteer i Stortinget vil det imidlertid gå en god del tid gjelder for debatter i Stortinget. Samtidig vil de forslag mellom hver gang en komité slipper til med initiativde- til endringer når det gjelder debattopplegg og gjennom- batt i Stortinget. Det må da være snakk om et ganske føring av debatter som er fremmet i punkt 3.2 ovenfor, passivt flertall over ganske lang tid for at mindretallet inkludert hyppigere bruk av replikker, være særlig rele- skal klare å «bruke opp» kvoten. vante ved gjennomføring av den ukentlige debatten. For eksempel bør det i den ukentlige debatten leg- 3.5.7 Antall initiativdebatter ges opp til kortere replikkrunder enn i ordinære debat- Dagens § 22 siste ledd angir at fagkomiteene inntil ter. Det bør også være fleksibilitet rundt partigruppenes to ganger i hver stortingssesjon kan ta opp et tema for bruk av taletid, og det burde også være mulig for oppo- debatt i Stortinget. Med den begrensningen vil det totalt sisjonspartiene å utfordre hverandre direkte eller for re- kunne være inntil 24 initiativdebatter i løpet av en stor- gjeringen å utfordre opposisjonspartiene. tingssesjon. På grunn av tidsbegrensningen på maksimalt hal- Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet vannen time til en initiativdebatt, mener reglementsko- Steinar Reiten, er av den oppfatning at 24 slike ukentlige de- miteen at § 51 tredje ledd bokstav d om at én represen- batter i løpet av en stortingssesjon vil kunne være et passen- tant fra hvert parti gis adgang til et ubegrenset antall de antall sett hen til hva som vil være tilgjengelige uker hvor innlegg, bør fjernes. Det bør dessuten legges til rette for det ikke er noe til hinder for det. Samtidig vil det kunne va- at flere representanter kan delta i debatten, herunder riere komiteene imellom hvor ofte de ønsker slike debatter flere representanter fra det enkelte parti. for sin del i løpet av en sesjon. Reglementskomiteen mener derfor begrensningen bør økes til tre. 3.5.9 Ny bestemmelse Det innebærer selvfølgelig at det ikke vil være slik at Reglementskomiteen mener komiteenes initiativ- alle komiteer hver sesjon får anledning til å benytte kvo- rett bør løftes ut av § 22 og over i en ny bestemmelse for ten sin fullt ut. Men utfordringen med komiteenes initi- å synliggjøre denne debattformen. Det vil også være mer ativrett har vært det motsatte, nemlig at den har vært for ryddig å legge en mer detaljert regulering av ordningen lite brukt. Reglementskomiteens flertall mener derfor i en egen bestemmelse. det heller bør legges til rette for mer hyppig bruk, også Reglementskomiteens flertall, alle unntatt ved å øke handlingsrommet for komiteene som velger å medlemmet Steinar Reiten, foreslår følgende som ny bruke ordningen. § 22a i forretningsordenen: 16 Dokument 22 – 2020–2021

«§ 22a Initiativdebatt med kun 87 møtende representanter, og publikumsgal- Komiteene kan inntil tre ganger i hver stortingssesjon leriet har i all hovedsak vært stengt. ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområ- Komiteen har i tråd med mandatet sett på spørsmå- de, til debatt i Stortinget, utenom konkrete saker komiteen let om i hvilken grad det er behov for og/eller ønskelig har fått til behandling. Under en slik debatt kan det ikke med videreføring av økt bruk av elektroniske verktøy og fremsettes forslag. fjernmøteteknologi i en normal arbeidshverdag, både i Debatt etter første ledd krever tilslutning fra minst en forbindelse med møter i Stortinget i plenum og ved ar- tredjedel av medlemmene i komiteen. beid i Stortingets fagkomiteer. Stortinget har i alminnelighet initiativdebatt hver tirs- 4.2 Digital møtedeltakelse i stortingssalen dag kl. 10.00, normalt med en varighet på inntil én time og 30 minutter. Presidentskapet kan beslutte at det en uke 4.2.1 Innledning ikke skal holdes initiativdebatt. I særlige tilfeller kan pre- Ingen av tiltakene som er innført i stortingssalen sidentskapet beslutte at initiativdebatt skal holdes på et som resultat av covid-19 situasjonen, vil det være natur- annet tidspunkt. lig å kategorisere som «digital saksbehandling». Tilpas- Senest tirsdag kl. 15.00 uken før må en komité melde ningene som har vært gjort i salen, har i all hovedsak inn ønske om initiativdebatt til presidentskapet. Dersom vært knyttet til smittevernmessige forhold (reduksjon flere komiteer melder inn ønske om initiativdebatt sam- av antall møtende representanter, «fleksible» plasser i me uke, beslutter presidentskapet hvilken komité som får salen, lukket publikumsgalleri, kortere debatter, plexi- ta opp sitt tema til debatt i Stortinget den uken. President- glass m.m.), og selve måten møtene har blitt gjennom- skapet kan unntaksvis beslutte at mer enn én komité får ta ført eller vedtak har blitt fattet på, har ikke skilt seg fra opp sitt tema til debatt i Stortinget samme uke.» en ordinær sesjon. Det har imidlertid vært reist spørsmål om stortings- Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmet representantene kan delta i stortingsmøter og votere Steinar Reiten, støtter forslaget med unntak av det som uten å være fysisk til stede i salen. Foreløpig har behov gjelder møtefrekvens. for en slik løsning ikke blitt aktualisert, og det er derfor Som følge av forslaget om en ny § 22a foreslår regle- ikke drøftet konkret eller tatt stilling til verken fra presi- mentskomiteen at andre og tredje punktum i siste ledd dentskapets side eller i plenum om en slik løsning vil i § 22 oppheves. kunne anses å være i tråd med Grunnlovens krav til et beslutningsdyktig storting. Det må likevel kunne legges Paragraf § 51 tredje ledd bokstav d vil med forslaget til grunn at det i en situasjon som kan karakteriseres å oppheves, og den bestemmelsens bokstav e vil bli bok- utløse «konstitusjonell nødrett», vil være mulig å gjen- stav d. nomføre et stortingsmøte digitalt ved hjelp av fjernmø- teteknologi – også dersom man skulle konkludere med 4. Økt bruk av elektroniske verktøy at Grunnloven i utgangspunktet ikke åpner for en slik praksis. 4.1 Innledning I mandatet for reglementskomiteen er det uttrykt at 4.2.2 Kort om forholdet til Grunnloven det er ønskelig at reglementskomiteen vurderer om det Grunnloven § 68 slår fast at «Stortinget trer er behov for å legge til rette for økt bruk av elektroniske sammen i alminnelighet den første hverdag i oktober verktøy, både i lys av de erfaringene som er gjort under måned hvert år i rikets hovedstad, med mindre kongen koronakrisen, og med tanke på behov for/ønske om økt på grunn av overordentlige omstendigheter, for eksem- digitalisering av den parlamentariske saksbehandlin- pel fiendtlig innfall eller smittsom syke, velger en annen gen fremover på mer generelt grunnlag. by i riket». Nasjonalforsamlingen har altså sitt sete i ho- Som et resultat av pandemien og behovet for stren- vedstaden, og den må i utgangspunktet kalles sammen ge smitteverntiltak også på Stortinget har det blitt inn- der. Det er imidlertid oppstilt unntak for «overordentli- ført flere midlertidige tiltak som har fått betydning for ge omstendigheter» – sånn som krig og smittsom syk- den parlamentariske saksbehandlingen og måten re- dom – hvor kongen kan velge en annen by i riket. presentantene arbeider og forholder seg til berørte (ek- Denne bestemmelsen retter seg etter ordlyden mot sterne) parter på: Komitéhøringer og komitémøter har en beslutning fra regjeringen om at vilkårene foreligger siden april 2020 som hovedregel blitt gjennomført (helt for at Stortinget som sådan kan sammenkalles et annet eller delvis) ved hjelp av fjernmøteteknologi, det har sted enn i hovedstaden. Bestemmelsen ble benyttet ved vært økt bruk av skriftlige innspill til komiteene i stedet åpningen av stortingsmøtet 9. april 1940, hvor presi- for muntlige høringer, og komiteenes reise- og møte- denten (Hambro) refererte til at Kongen i henhold til virksomhet har vært svært begrenset eller helt innstilt. I § 68 hadde bestemt at Stortinget skulle møte på Hamar. tillegg har Stortinget i plenum som hovedregel vært satt Den omtaler ikke direkte problemstillingen knyttet til Dokument 22 – 2020–2021 17 om enkelte (eller alle) innkalte representanter vil kunne gangspunktet ikke samsvare med Grunnloven § 73 slik «møte» på Stortinget uten å være fysisk til stede. bestemmelsen har vært forstått og praktisert til nå. Det Bestemmelsen viser samtidig at kravet om å møte kan imidlertid også argumenteres for at «til stede» i dag på Stortingets faste tilholdssted ikke er absolutt – og at har et annet innhold enn formuleringen historisk har gitt visse kriterier kan Stortinget sette møte og være be- hatt – fordi den teknologiske utviklingen har muliggjort slutningsdyktig utenfor stortingsbygningen. I tillegg vi- deltakelse uten at representantene befinner seg fysisk i ser den at Grunnloven tar høyde for at blant annet stortingsbygningen eller i salen. Det kan derfor heller smittsom sykdom er en omstendighet som kan beretti- ikke utelukkes at Grunnloven § 73 kan tolkes slik at det ge at Stortinget ikke samles på ordinær måte. Grunnlo- er mulig for Stortinget å gjennomføre møter i plenum ven § 73 nedfeller samtidig at Stortinget ikke kan holdes ved hjelp av fjernmøteteknologi selv om det ikke fore- med mindre minst halvdelen av dets medlemmer er «til ligger konstitusjonell nødrett. stede». (Ved behandling av grunnlovsendringer i med- Reglementskomiteen har ikke sett det nødvendig å hold av Grunnloven § 121 eller samtykke til myndig- ta konkret stilling til dette, men mener at det uansett hetsoverføring etter § 115 kreves at to tredjedeler av re- kan være grunn til å utrede nærmere hvilke muligheter presentantene er til stede.) og begrensninger som foreligger, både rettslig og tekno- Dette har alltid vært praktisert slik at over halvpar- logisk. Dette gjelder selv om reglementskomiteen ikke ten av representantene må være til stede samtidig – men går aktivt inn for å åpne for en slik løsning nå. i praksis kun ved møtets begynnelse når det «settes», og ved votering. Det er dermed ikke innfortolket et krav 4.2.3 Komiteens vurderinger om at representantene må være på plass i salen ved av- Reglementskomiteen mener at møtene i Stortinget viklingen av debattene. skal og bør skje ved at representantene møter og voterer Det er frem til nå imidlertid klart forutsatt at repre- ved fysisk tilstedeværelse i stortingssalen, og ser ikke be- sentantene må være fysisk til stede i salen for å kunne vo- hov for å endre bestemmelsen i forretningsordenen tere. Dette kommer blant annet til uttrykk i Stortingets § 59 siste ledd selv om Grunnloven skulle åpne for det. forretningsorden § 59 siste ledd, hvor det er fastslås at Det er etter reglementskomiteens syn kun i helt ekstra- ordinære tilfeller at det eventuelt vil kunne være aktuelt «[e]n representant som ikke er til stede i salen når med digital tilstedeværelse og votering i Stortinget i ple- presidenten erklærer at en sak er opptatt til votering, num, og da under forutsetning om at dette vil kunne an- deltar ikke i avstemningen. De representanter som er til stede, må ikke forlate salen før voteringen er ferdig.» ses å være i samsvar med Grunnloven, eventuelt med grunnlag i konstitusjonell nødrett. Teknisk sett er det mulig at enkelte eller alle møten- Reglementskomiteen viser til at dette også har en de representanter kan være «til stede» via fjernmøtetek- side mot at det må hegnes om Stortingets rolle som kri- nologi. Dersom en slik løsning skal iverksettes, må det tisk samfunnsinstitusjon, og at viktigheten av at Stortin- imidlertid antas – som et minimum – at det benyttes gets arbeid skjer i stortingsbygningen ikke må under- tekniske løsninger som sikrer at det ikke er mulig å ma- graves. Økt avhengighet av digitale kommunikasjons- nipulere voteringsresultatet eller å sabotere gjennomfø- løsninger kan også føre til økt sårbarhet og gi større mu- ringen av voteringen. Herunder må det være mulig å sik- ligheter for spionasje, manipulasjon og sabotasje. re og etterprøve at det faktisk er den aktuelle stortings- Dersom man skulle ønske å åpne for digital tilstede- representanten som «møter» og deltar i voteringen ved værelse og votering i Stortinget i plenum i annet enn å avgi stemme. I dag sikres dette ved at presidenten ikke helt ekstraordinære situasjoner, noe reglementskomi- setter møtet i salen før salvakten i vandrehallen har be- teen ikke tar til orde for, må dette i så fall utredes nær- kreftet at «det grunnlovsmessige» antallet er til stede i mere først. Det gjelder både forholdet til Grunnloven og salen, jf. forretningsordenen § 34. mulige tekniske løsninger som tilfredsstiller kravene til Når det gjelder gjennomføringen av selve voterin- sikkerhet og praktisk gjennomførbarhet. gen, benytter stortingsrepresentantene normalt vote- Reglementskomiteen mener imidlertid det bør sees ringsknappene på plassen sin, jf. forretningsordenen § nærmere på muligheten for å kunne tegne seg til taler- 60 første ledd bokstav b, ofte i kombinasjon med at de listen selv om man ikke er fysisk til stede i stortingssa- stemmer ved å reise seg, jf. forretningsordenen § 60 før- len. Det kan etter komiteens syn være gode grunner for ste ledd bokstav a. Det må antas at siste alternativ også å innføre en generell adgang til å tegne seg på talerlisten vil kunne benyttes av representanter som deltar i møtet selv om man ikke er til stede i salen. Dersom en repre- via fjernmøteteknologi. Eventuelt vil det også kunne sentant av ulike grunner ikke har anledning til å være til legges til rette for å stemme via e-post, chattefunksjon stede i salen under hele debatten, bør vedkommende e.l. for eksempel kunne tegne seg til talerlisten fra kontoret Selv om det tekniske er på plass, vil en slik løsning sitt. Reglementskomiteen mener derfor at president- med digital «tilstedeværelse» og «fjernvotering» i ut- skapet bør utrede mulighetene for en slik adgang. 18 Dokument 22 – 2020–2021

4.3 Komitémøter til reglementskomiteen om at de har positive erfaringer 4.3.1 Innledning med økt bruk av digital saksbehandling mer generelt. Ingen av komiteene har gitt uttrykk for at de ikke ønsker I forbindelse med covid-19-situasjonen ble det en slik utvikling velkommen. 12. mars 2020 fattet vedtak i plenum, etter innstilling fra Slik reglementskomiteen ser det, vil imidlertid mø- presidentskapet, om at kravet om fysisk tilstedeværelse ter i komiteene som gjennomføres helt eller delvis med på komitémøter og ved avstemninger i komiteene mid- digital deltakelse, ikke være fullgode alternativer til fy- lertidig ble satt ut av kraft, jf. forretningsordenen § 79, jf. siske møter. Det må fortsatt være en målsetting at arbei- §§ 25 og 26. I etterkant av dette har komitémøter i stor det i stortingskomiteene som regel foregår i stortings- utstrekning – og høsten/vinteren 2020/21 som den kla- bygningen, og at møtene organiseres på en måte som re hovedregel – blitt avholdt digitalt (helt eller delvis). tilrettelegger for meningsutveksling og samhandling Enkelte av komiteene har også benyttet skriftlig saksbe- mellom komitémedlemmene på en best mulig måte. handling i noen grad. Samtidig viser reglementskomiteen til de positive erfaringer som er gjort i forbindelse med gjennomfø- 4.3.2 Dagens regulering og praksis ring av digitale komitémøter under situasjonen med co- Komitémøter er regulert i forretningsordenen § 25, vid-19. Reglementskomiteen mener det bør innføres en og det følger av bestemmelsens andre ledd at komi- generell adgang til helt eller delvis digitale komitémøter témøtene «foregår for lukkete dører». Regelen om at ko- i visse situasjoner. Komiteen vil understreke at det ikke mitémøter skal holdes for lukkede dører, ble ansett for å bør være tilstrekkelig at man av rene bekvemmelighets- være fastslått ved sedvanerett inntil reglene i andre ledd hensyn foretrekker digitale møter. Det må være en kon- kom inn i forretningsordenen ved behandlingen av kret begrunnelse for fleksibilitet ut over det. Innst. S. nr. 284 (2000–2001) som en følge av at åpne hø- Reglementskomiteen er følgelig av den oppfatning ringer ble innført som hovedregel. at mulighet for digital deltakelse i komitémøter bør Begrunnelsen for lukkede komitémøter er først og være begrenset til unntakstilfeller. Videre mener regle- fremst at det gir representantene anledning til å føre fri mentskomiteen at det kun bør åpnes for digitale komi- debatt, lufte foreløpige forslag og ideer og komme frem témøter etter beslutning fra presidentskapet. Dersom til nødvendige kompromisser. man overlater til fagkomiteene alene å vurdere behovet Forretningsordenen § 25 siste ledd slår fast at «den for digitale komitémøter, mener reglementskomiteen endelige behandlingen av en sak må alltid foregå i sam- det er grunn til å forvente at det kan bli ulik praksis i de let komité», som innebærer at innstillinger alltid skal forskjellige fagkomiteene for hva som skal til. Videre vil avgis i et ordinært komitémøte hvor komiteen er samlet det i så fall i praksis kunne bli slik at det i noen komiteer og vedtaksfør. ikke lenger er slik at fysiske møter er hovedregelen. Det står med dette ikke eksplisitt i § 25 at det inne- Reglementskomiteen vil understreke at det å legge bærer fysisk oppmøte, men det ligger som en forutset- beslutningsmyndigheten til presidentskapet ikke skal ning i bestemmelsen (lukkede «dører» og komiteen er være til hinder for at fagkomiteene har digitale møter «samlet») – og er også slik den har vært praktisert. Vide- når det er et reelt og godt begrunnet behov for det. Slik re følger det av § 26 første ledd at et komitévedtak er gyl- beslutning fra presidentskapet kan komme av eget til- dig dersom minst 3/5 av komitémedlemmene har vært tak eller som et resultat av søknad fra komiteen og kan «til stede og avgitt stemme». Også dette er tolket som et gjelde for en bestemt periode, inntil videre eller for ett krav om fysisk oppmøte og avgivelse av stemme. enkelt møte. Reglementskomiteen legger til grunn at det vil ut- 4.3.3 Komiteens vurderinger og forslag vikle seg en praksis på dette området i presidentskapet, Reglementskomiteen mener at Stortingets møte- som vil gi god veiledning til fagkomiteene om når man virksomhet, også i fagkomiteene og andre organer og normalt kan forvente å få aksept for digitale komitémø- utvalg, fortsatt som hovedregel skal være basert på fy- ter. Reglementskomiteen mener at det ikke er hensikts- sisk oppmøte. Samtidig ser reglementskomiteen at det messig å ta inn spesifikke kriterier i forretningsordenen, kan være mer rom for fleksibilitet for komiteenes del men at det heller bør utvikle seg en hensiktsmessig enn hva som bør være tilfelle for Stortinget i plenum, praksis i presidentskapet, som også kan utvikle seg over også når vi er tilbake i en mer normal situasjon. Fagko- tid og dessuten variere ut ifra ulike situasjoner. miteene var i sine tilbakemeldinger til reglementskomi- Reglementskomiteens medlem Per Olaf Lundteigen teen i all hovedsak positive til videreføring av mulighe- presiserer at det etter hans syn kun er i nødssituasjoner ten for digital deltakelse på komitémøter. at det burde tillates at komitémøter avholdes digitalt. Både transportkomiteen, næringskomiteen, ar- Reglementskomiteen vil understreke at helt eller beids- og sosialkomiteen, justiskomiteen og utdan- delvis digitale møter i komiteene forutsetter at det be- nings- og forskningskomiteen har gitt konkrete innspill nyttes tekniske løsninger som ivaretar sikkerheten på Dokument 22 – 2020–2021 19 en tilfredsstillende måte, og at den praktiske gjennom- Høringene har blitt strømmet og arkivert på vanlig føringen blir mest mulig lik fysisk oppmøte. For eksem- måte på stortinget.no (nett-TV). pel må det ivaretas at komitémøtene foregår for lukkede Slike digitale høringer har i hovedsak blitt organi- dører. Komiteen har merket seg at det nå på Stortingets sert på den måten at komitéleder, komitésekretær og intranett er publisert en intern «Sjekkliste for god gjen- øvrig personell fra administrasjonen – samt enkelte ko- nomføring av digitale møter», som gir gode rammer for mitémedlemmer – har deltatt fysisk i en av høringssale- gjennomføring av digitale møter. Reglementskomiteen ne, mens høringsinstansene og en (god) andel av komi- mener samtidig det er grunn til å presisere i forretnings- témedlemmene har deltatt ved bruk av fjernmøtetek- ordenen at de samme krav til saksbehandlingen som nologi. Det har også forekommet at enkelte høringsin- gjelder for fysiske møter, herunder at komitémøtene stanser har deltatt fysisk, mens andre har deltatt digitalt. holdes for lukkede dører, gjelder når møtene avholdes I forbindelse med budsjetthøringene høsten 2020 helt eller delvis digitalt. ble imidlertid praksis strammet ytterligere inn, ved at Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn fysisk deltakelse fra høringsinstansene kun kan skje et- at det gjøres endringer i forretningsordenen §§ 25 og 26, ter søknad til presidentskapet. I tillegg er gjeldende ho- ved at det tilføyes et nytt siste ledd i begge bestemmel- vedregel at det kun er komitéleder og ansatte fra admi- ser. nistrasjonen som har deltatt fysisk i høringssalen, og at Forslag til nytt siste ledd i § 25: øvrige komitémedlemmer har deltatt ved fjernmøte- teknologi– på lik linje med høringsinstansene. «Komitémøter skal som hovedregel avholdes ved at komiteens medlemmer møter fysisk. Presidentskapet kan 4.4.2 Dagens regulering og praksis unntaksvis beslutte at komitémøter kan avholdes ved Komitéhøringer er regulert i forretningsordenen hjelp av fjernmøteteknologi, av eget tiltak eller etter søk- § 27. Det følger av bestemmelsens første ledd at en hø- nad fra komiteen om slik beslutning. Bestemmelsene i før- ring er ste til tredje ledd gjelder tilsvarende for komitémøter som avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi.» «et møte i komiteen der den mottar muntlige for- klaringer fra personer som den selv anmoder om å Forslag til nytt siste ledd i § 26: komme, eller som søker om å få legger frem opplysnin- ger for komiteen». «Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsva- Etter etablert praksis sendes det vanligvis ikke invi- rende for komitémøter som avholdes ved bruk av fjern- tasjon til aktuelle høringsinstanser i saker hvor komite- møteteknologi, jf. § 25 siste ledd.» ene beslutter å avholde høring. Informasjon om tid og Reglementskomiteen vil for øvrig bemerke at det er sted for en kommende høring legges ut på stortinget.no, et praktisk problem i hverdagen for parlamentariske le- og det opplyses samtidig om en frist for interesserte til å dere fra grupper med én eller få representanter at det melde ønske om å få delta og gi en skriftlig begrunnelse berammes møter med presidentskapet samtidig med for dette. Basert på de innkomne søknadene avgjør ko- komitémøter (eller debatter i plenum), hvor den parla- miteen hvilke organisasjoner som skal inviteres til hø- mentariske lederen er pliktig til å delta. Dette bør presi- ringen, og hvor lang tid den enkelte får til disposisjon. dentskapet ta et aktivt ansvar for å unngå ved å ta For de instansene som inviteres til å delta på en hensyn og være fleksible på møtetidspunkt, slik at par- åpen høring, setter komiteen vanligvis en frist for innle- lamentariske ledere ikke får konflikter med sine opp- vering av en kort skriftlig presentasjon/oppsummering gaver i komiteen de er medlem av, eller ved av høringsinstansens synspunkter. Det er heller ikke behandlingen av sakene i salen. uvanlig at komiteen under høringen oppfordrer delta- kerne til å komme med etterfølgende skriftlige presise- 4.4 Komitéhøringer ringer og tillegg til de muntlige innleggene. 4.4.1 Innledning I tillegg til slike åpne høringer med muntlig delta- På bakgrunn av covid-19-situasjonen ble det ved kelse er det etablert en praksis med mulighet for å inngi presidentskapets beslutning 11. mars 2020 av smitte- «skriftlige innspill» i saker hvor det ikke avholdes ordi- vernhensyn bestemt at komitéhøringer fortrinnsvis bør nær høring. Dette praktiseres på den måten at det legges skje digitalt ved videokonferanseløsninger eller i form ut en invitasjon på stortinget.no til å sende skriftlige av skriftlige innspill. På denne bakgrunn ble det lagt til kommentarer til en sak komiteen har til behandling – rette for at høringene kunne avholdes som fjernmøter, innen en gitt frist. Dette er en ordning som benyttes av slik at fysisk oppmøte for høringsinstansene i Stortin- komiteene i økende grad, som et alternativ til ordinær gets bygninger ble unngått. Etter at første digitale høring åpen høring, og er kanskje særlig praktisert ved behand- ble avholdt 28. april 2020, har dette vært hovedregelen. lingen av representantforslag. Ordningen har imidlertid 20 Dokument 22 – 2020–2021

per i dag ikke noe formelt grunnlag i forretningsorde- 4.4.4 Komiteens vurderinger og forslag nen. Reglementskomiteen mener det er hensiktsmessig Fra slutten av januar 2021 er det etablert en løsning å videreføre muligheten for at høringsinstansene deltar hvor informasjon om åpne (fysiske eller digitale) hørin- på komitéhøringer ved hjelp av fjernmøteteknologi. ger og anmodninger fra fagkomiteene om å komme Dette er både kostnads- og tidsbesparende for deltaker- med skriftlige innspill til en sak, publiseres på samme ne og har fungert godt slik det har vært praktisert i snart sted på stortinget.no. Dette innebærer at kunngjøringen ett år. På sikt vil løsningen trolig føre til at flere deltar i av åpne/muntlige høringer og den allerede eksisterende Stortingets høringer i komiteene, og reglementskomite- praksisen knyttet til anmodning om skriftlige innspill, en ser dermed på dette også som et demokratifremmen- skjer ved bruk av samme tekniske løsning. Når hø- de tiltak. ringsinstansene går inn på saken og høringen på stor- Det foreslås derfor at komiteene ved alminnelig tinget.no, så vil de få opp informasjon om at komiteen flertall kan beslutte om høringen skal gjennomføres ønsker skriftlige innspill til en sak, hvilken tidsfrist som helt eller delvis ved bruk av fjernmøteteknologi. Selve gjelder, og lenke videre til skjema for å sende inn sine beslutningen om hvorvidt det skal avholdes åpen hø- innspill. ring eller ikke i en sak, fattes imidlertid av komiteene i henhold til de alminnelige reglene i § 27 første og andre 4.4.3 Nærmere om besøk og møter med eksterne ledd. deltakere Reglementskomiteen presiserer likevel i den for- Komiteene mottar av og til besøk fra eksterne orga- bindelse at informasjonssikkerhetshensyn etter om- nisasjoner mv. der temaet ikke er knyttet til en konkret stendighetene kan tilsi varsomhet med å gjennomføre sak komiteen har til behandling. Komiteene drar også slike digitale høringer, spesielt hvis det formidles taus- av og til på befaring eller besøk til eksterne instanser. hetsbelagt informasjon. Videre er det per i dag ikke mu- Dette defineres ikke som en «høring» og faller utenfor lig å avholde høringer med fjernmøteteknologi dersom forretningsordenen § 27. Det anses heller ikke som et det er aktuelt å formidle gradert informasjon. Det kan komitémøte, som jo foregår for lukkede dører, eller som også synes som om kontrollhøringer har vært mindre en «komitéreise» etter forretningsordenen § 28. Slike egnet for det digitale formatet. besøk/«orienteringsmøter» har dermed ingen klar for- I normale tider mener reglementskomiteen at ho- ankring i forretningsordenen. vedregelen fortsatt bør være at komitémedlemmene Det er likevel praksis for slike besøk og befaringer (i møter fysisk i høringssalene, og at det i utgangspunktet varierende utstrekning i de ulike komiteer). I utgangs- kun er høringsinstansene som gis mulighet til å delta di- punktet er det forutsatt at formålet med slike besøk/ gitalt. Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn møter skal være innhenting av generell informasjon en ny bestemmelse i forretningsordenen. innen komiteens saksområde – og ikke å motta spesifik- Forslag til ny § 27a: ke innspill knyttet til en sak som komiteen har til be- handling. Dette på bakgrunn av at et møte med en ek- «§ 27a Digitale komitéhøringer stern organisasjon eller institusjon om en konkret sak Høring som beskrevet i § 27 kan helt eller delvis gjen- som er til behandling i komiteen, i prinsippet skal anses nomføres ved fjernmøteteknologi. Beslutning om at hø- som en høring og forutsettes å følge reglene i § 27 – uav- ringen skal gjennomføres ved fjernmøteteknologi, treffes hengig av om møtet er betegnet som en høring eller av komiteen ved alminnelig flertall, jf. § 26 andre ledd. ikke. Bestemmelsene om gjennomføring av fysiske komité- Dette er selvfølgelig ikke til hinder for at en komité høringer i § 27 tredje til niende ledd gjelder så langt de lytter til synspunkter om en konkret sak som personer passer.» eller organisasjoner velger å ta opp under en komitérei- se eller et eksternt møte. Hovedformålet med reisen el- Reglementskomiteen mener videre at etablert ler møtet bør imidlertid ikke være å motta slike innspill praksis knyttet til muligheten for å inngi skriftlige inn- til enkeltsaker komiteen har til behandling. Fysiske be- spill i saker komiteene har til behandling, bør viderefø- faringer stiller her i en litt annen kategori, hvor det ofte res og komme konkret til uttrykk i forretningsordenen. vil være vanskelig å motta samme type informasjon ved Dette har vist seg å være en praktisk og formålstjenlig å benytte høringsinstituttet. Det kan derfor anses «på- ordning, særlig i relativt enkle og oversiktlige saker, og krevd» at komiteen drar på befaring i tilknytning til en et godt supplement for komiteene til ordningen med å konkret sak, sml. blant annet forretningsordenen § 28, avholde åpne høringer. omtalt nærmere nedenfor. Reglementskomiteen mener slike skriftlige innspill bør omtales som «skriftlige høringsinnspill» for å tyde- liggjøre at dette anses som innspill som sendes inn som et ledd i komiteens saksbehandling i en konkret sak. Be- Dokument 22 – 2020–2021 21 slutning om å invitere til slike skriftlige høringsinnspill, med §§ 25 og 26 om fysisk tilstedeværelse i komitémø- i stedet for eller som et supplement til muntlig (eventu- ter, hvor slik fravikelse altså ble ansett påkrevd). elt digital) høring, fattes av komiteene etter de alminne- lige reglene i § 27 første og andre ledd. Dette anses det 4.5.3 Komiteens vurderinger og forslag ikke nødvendig å regulere særskilt. På denne bakgrunn Reglementskomiteen vil først bemerke at betegnel- foreslås en ytterligere ny bestemmelse i forretningsor- sen «digitale reiser» bør erstattes med noe som reflekte- denen. rer hva som faktisk skjer når en komité velger å gjen- Forslag til ny § 27b: nomføre digitale møter istedenfor reiser. Hvis man ikke reiser noe sted fysisk, er det ikke snakk om noen reise. «§ 27b Skriftlige høringsinnspill Det blir mer korrekt å omtale dette som digitale møter Komiteen kan treffe beslutning om å invitere til skrift- som gjennomføres som erstatning for reiser. lige høringsinnspill i en sak den har til behandling. Den Komiteen vil videre advare mot en utvikling der det skriftlige høringsrunden kan tre i stedet for eller komme i blir mindre vanlig at Stortingets medlemmer reiser ut tillegg til en muntlig høring eller høring gjennomført ved og møter folk og organisasjoner der hvor de er. Det bør bruk av fjernmøteteknologi. Invitasjonen skal kunngjøres kun i begrenset grad legges opp til en utvikling med på Stortingets nettsider med en nærmere fastsatt frist. mindre reiser, og kun i tilfeller hvor det har en god be- Mottatte høringsinnspill vil som hovedregel bli publisert grunnelse. Typisk kan det være et alternativ fordi det gir på samme nettsted.» mulighet til å møte flere, eller ved spesielle situasjoner slik som covid-19-pandemien. 4.5 Komiteenes reisevirksomhet Selv om dagens regulering i forretningsordenen 4.5.1 Innledning ikke er til hinder for det, mener reglementskomiteen I forbindelse med at komiteenes reisevirksomhet det for ordens skyld bør tas inn noe om muligheten for ble sterkt begrenset/innstilt som et resultat av covid-19- å ha slike møter som erstatning for eller supplement til situasjonen, søkte næringskomiteen i september 2020 komitéreiser i forretningsordenen. om å få avholde «digitale reiser» som et substitutt for fy- Reglementskomiteen foreslår derfor at det tas inn siske reiser. Ved beslutning fra presidentskapet en bestemmelse om at komiteene i «særlige tilfeller» 17. september 2020 ble søknaden innvilget. Det ble kan beslutte å avholde møter med eksterne ved hjelp av samtidig fastsatt at komiteene som en midlertidig til- fjernmøteteknologi til erstatning for fysiske komitérei- pasning i forbindelse med koronapandemien – i stedet ser. Med «særlige tilfeller» tas det sikte på situasjoner for fysiske reiser – kan gjennomføre digitale møter med der en fysisk reise ut ifra en helhetsvurdering blir ufor- eksterne, der generell informasjonsinnhenting er for- holdsmessig ressurskrevende for komiteen eller øvrige målet. Slike digitale møter gjennomføres i størst mulig som skal delta. grad etter de samme prinsipper som fysiske reiser. Reglementskomiteen mener det kan være hensikts- messig å sondre mellom innenlands- og utenlandsrei- 4.5.2 Dagens regulering og praksis ser, i hvert fall i noen situasjoner, slik som covid-19-pan- Det oppstilles i Stortingets forretningsorden et skil- demien. Det vil kunne være mer nærliggende å erstatte le mellom henholdsvis komitémøter, høringer og komi- utenlandsreiser med digitale møter. téreiser. Paragraf § 28 gjelder komitéreiser og fastsetter Reglementskomiteen viser for øvrig til de midlerti- at dige retningslinjer som for tiden gjelder for gjennomfø- ring av slike digitale møter. Det fremgår av disse blant «[k]omiteen kan foreta reiser hvis den finner det annet at dersom formålet med et møte er å fremskaffe påkrevd for sitt arbeid og presidentskapet samtykker». opplysninger om en bestemt sak komiteen har til be- Komitéreiser regnes som en del av komiteens ar- handling, gjelder § 27 om komitéhøringer. Videre skal beid, og det er i utgangspunktet møteplikt for komité- komiteene, avhengig av møtets art og formål, følge de medlemmene også på disse, jf. § 20 fjerde ledd. samme prinsipper for åpenhet og deltakelse fra publi- Det er lagt til grunn at det ikke er noen rettslige kum, presse mv. som om møtet hadde vært avholdt un- hindringer for å avholde elektroniske møter til erstat- der en komitéreise. Det følger blant annet av fast praksis ning for fysiske reiser eller besøk. Bestemmelsen i § 28 at dersom forvaltningsorganer skal delta på møtet, skal om komitéreiser har som underliggende forutsetning at komiteen sikre at ansvarlig statsråd/departement blir komitéreiser skjer fysisk, men det antas at den ikke er til informert og får anledning til å delta om ønskelig, i sam- hinder for at komiteene innhenter generell informa- svar med etablert praksis for dette under komitéreiser. sjon – som normalt ville vært innhentet på reise – på an- Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn nen måte. Det ble derfor ikke ansett nødvendig fra pre- en ny § 28a i forretningsorden: sidentskapets side å fravike § 28 for å kunne tilrettelegge for digitale møter av denne typen (til sammenligning 22 Dokument 22 – 2020–2021

«§ 28a Digitale møter som erstatning for komitéreiser 5.2 Fremdrift og avgivelsesfrist i komiteene Komiteen kan i særlige tilfeller gjennomføre digitale 5.2.1 Gjeldende regler og praksis møter med eksterne deltakere i stedet for fysiske komité- Forretningsorden § 23 første ledd regulerer saksbe- reiser etter § 28. Slike møter skal i størst mulig grad gjen- handlingen i komiteene og fastsetter blant annet at nomføres etter de samme prinsipper som praktiseres ved fysiske reiser.» «[k]omiteen skal snarest mulig fastsette frist for å avgi innstilling og skal underrette Stortingets adminis- trasjon om fristen. Komitélederen skal føre tilsyn med 5. Små partiers rettigheter og mindre- at fremdriften i arbeidet med sakene er i samsvar med tallsvern de fastsatte fristene.» 5.1 Innledning Komiteenes plikt til å fastsette en avgivelsesfrist for Små partiers rettigheter og mindretallsvern, både innstillingen så snart som mulig etter at komiteen for- under debatter og replikkveksling i salen og i forbindel- melt har mottatt saken, ble formalisert i forbindelse se med arbeidet i komiteene, er blant temaene som reg- med behandlingen av Innst. S. nr. 188 (2004–2005). Re- lementskomiteen har valgt å prioritere i sitt arbeid. Det gelen var i tråd med praksis, men presidentskapet men- som angår debatter og replikkveksling i salen, er be- te at en formalisering ville bidra til å understreke dens handlet i punkt 3.2 ovenfor. betydning. Samtidig ble komitélederens tilsynsansvar Problemstillingene som er behandlet i det følgende, vedrørende komiteens overholdelse av frister presisert. er basert på forslag som konkret har blitt spilt inn til re- Frist for å avgi budsjettinnstillinger fastsettes av pre- glementskomiteen, enten av medlemmer av komiteen sidentskapet etter at komitélederne har hatt anledning eller andre. Dette er ikke ment å være en uttømmende til å uttale seg, jf. § 43 annet ledd. Dette behandles ikke oversikt over alle tenkelige problemstillinger når det nærmere i denne rapporten. gjelder små partiers rettigheter og mindretallsvern. Det Komiteene vedtar som regel nærmere fremdrifts- er også andre deler av reglementskomiteens rapport planer for den enkelte sak de har til behandling, selv om som kommer innom slike problemstillinger. fristene for den interne behandlingen ikke er formelt Harberg-utvalget vurderte mindretallsrettigheter bindende for komiteen og ikke har direkte grunnlag i med særlig henblikk på Stortingets kontrollfunksjon. forretningsordenen. Presidentskapet har blant annet Utvalget vurderte mindretallsrettigheter som gjelder gitt uttrykk for at det normalt vil være en fordel for alle samtlige faste komiteer i forretningsordenen §§ 27 og parter at de interne retningslinjer komiteen selv har 30, herunder retten til å kreve komitéhøring, samt de fastsatt for fremdriften, overholdes, men at det samtidig spesielle mindretallsrettighetene i kontroll- og konsti- må påses at fristene gir rom for at også mindretallet får tusjonskomiteen, jf. forretningsordenen § 15. tilbørlig tid til å utarbeide sine forslag og merknader, jf. På bakgrunn av formålet med mindretallsrettighe- brev 12. mars 2008 til Høyres stortingsgruppe med kopi ter i kontekst av Stortingets kontrollfunksjon, interna- til fagkomiteene. sjonale anbefalinger om opposisjonsrettigheter og erfa- ringer med bruken og virkningen av gjeldende mindre- 5.2.2 Komiteens vurderinger og forslag tallsrettigheter, vurderte utvalget at de aktuelle mindre- Reglementskomiteen viser til at det særlig i forbin- tallsrettighetene fungerte godt etter hensikten, og at det delse med behandlingen av hastesaker relatert til covid- ikke var grunn til å foreslå endringer. Utvalget vurderte 19-krisen har vært et problem for opposisjonen/ også ordningen med mindretallsrettigheter i den nå mindretallet i komiteene å behandle saker på en for- opphevede koronaloven § 5 og enkelte sider av mindre- svarlig måte. tallsretten i den utvidete utenriks- og forsvarskomité, jf. Tidsfristene har vært for knappe, både fordi de i ut- forretningsordenen § 16. gangspunktet har vært svært korte, og fordi de i tillegg I tråd med avgrensningen mot Harberg-utvalget i har blitt skjøvet på og brutt under behandlingen av sa- reglementskomiteens mandat har reglementskomiteen kene. Man har sett i flere saker at uformelle forhandlin- ikke gått inn i de forannevnte mindretallsrettighetene i ger har trukket ut i tid, og at opposisjonen/mindretallet sammenheng med Stortingets kontrollfunksjon. Etter- i praksis har fått svært kort tid – det vil si ikke reell mu- som mindretallsrettigheter som er relevante for kon- lighet – til å ta stilling til politikken i forslaget på en for- trollfunksjonen også kan tjene andre formål, for eksem- svarlig måte. pel opposisjonens bidrag i politikkutvikling, er det Reglementskomiteen mener det er viktig at fastsat- imidlertid en viss tematisk overlapping. te fremdriftsplaner overholdes, og at avgivelsesfristene gir rom for at også mindretallet får tilbørlig tid til å utar- beide sine forslag og merknader. Reglementskomiteen mener på denne bakgrunn at det bør fastsettes noen nærmere føringer for komitee- Dokument 22 – 2020–2021 23 nes fastsettelse av fremdriftsplaner for behandlingen av Det er satt kort frist for mindretallet for å påklage innstillinger, som bare bør fravikes helt unntaksvis. Det flertallets beslutninger fordi presidentskapet skal kun- antas imidlertid vanskelig å fastsette noen helt konkrete ne ha anledning til å treffe avgjørelse før fristen flertallet minimumsfrister, da det vil variere fra sak til sak hva har satt, er utløpt. som kan anses som en forsvarlig saksbehandling. Både sakens kompleksitet, hasteaspekt og typen 5.3.2 Komiteens vurderinger og forslag sak vil påvirke hvor mye tid det er behov for, slik at inn- Reglementskomiteen mener det er grunn til å stille stilling i saken kan ferdigstilles på en forsvarlig måte. Re- spørsmål ved om § 23 andre ledd fungerer etter hensik- glementskomiteens flertall mener samtidig det er viktig ten i alle situasjoner. Det kommer særlig på spissen når å understreke at fremdriftsplanene skal muliggjøre en det er omvendt flertall i en komité. Da kan flertallet i reell politisk debatt og sikre god kvalitet på den innstil- Stortinget, hvis det også har flertall i Stortingets presi- lingen som avgis fra komiteen til Stortinget. Reglement- dentskap, for eksempel benytte bestemmelsen til å fast- skomiteen foreslår derfor et nytt tredje punktum i for- sette en knappere frist i en sak enn det Stortingets retningsordenen § 23 første ledd: mindretall ønsker. Bestemmelsen muliggjør med andre ord at stor- «Komiteen skal fastsette fristen for å avgi innstilling og tingsflertallet (hvis det er reflektert i presidentskapet) plan for fremdrift i saken for øvrig slik at forsvarlig saks- kan overprøve et flertall i komiteen sitt syn på ønsket behandling sikres.» fremdrift. Dette så man senest et eksempel på i justisko- miteen ved behandlingen av domstolsreformen høsten 5.3 Bringe avgivelsesfrist inn for presidentskapet 2020, hvor fremdriften i saken etter klage til president- 5.3.1 Gjeldende regler og praksis skapet ble raskere enn det komiteens flertall ønsket og opprinnelig hadde fastsatt. Paragraf 23 andre ledd gir et mindretall på minst en Det kan hevdes at dette ikke er i tråd med hensikten tredjedel av komitémedlemmene rett til å bringe ved- bak bestemmelsen, som i første rekke er å sikre en for- tak om avgivelsesfrist inn for presidentskapet til endelig svarlig saksbehandling. Det ble likevel vist til at politisk avgjørelse. Paragraf 23 lyder: spill kan forekomme både i form av et ønske om hurtig «Lederen skal så snart som mulig legge frem for behandling og bevisst «trenering» fra det omvendte fler- komiteen alle saker som komiteen har mottatt fra Stor- tallets side av en kontroversiell sak. Dette vil kunne av- tinget. Komiteen skal snarest mulig fastsette frist for å henge både av sakens karakter og om det er regjeringen avgi innstilling og skal underrette Stortingets adminis- eller opposisjonen som har flertall i komiteen, og det er trasjon om fristen. Komitélederen skal føre tilsyn med at fremdriften i arbeidet med sakene er i samsvar med derfor ikke nødvendigvis noe entydig svar på hvordan de fastsatte fristene. Vedtak om utsettelse av en fastsatt denne bestemmelsen bør innrettes. avgivelsesfrist trenger samtykke av presidentskapet der- Reglementskomiteen mener likevel det vil være som utsettelsen vil medføre endring av behandlingsda- hensiktsmessig å innta i bestemmelsen at hovedformå- toen i det foreløpige langtidsprogrammet for Stortin- let er å sikre forsvarlig saksbehandling. gets møter. Et vedtak om tidspunkt for å avgi innstilling, her- Reglementskomiteen mener for øvrig at formule- under om frist for avgivelse, kan ved beslutning i samme ringen i andre ledd første punktum om «vedtak og tids- møte av et mindretall på minst en tredjedel av komité- punkt for å avgi innstilling, herunder om frist for avgi- medlemmene bringes inn for presidentskapet til avgjø- velse» omhandler to sider av samme sak og med fordel relse.» kan forenkles. Det er fast praksis at komiteene fastsetter Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i forbindel- en fremdriftsplan for arbeidet og i den et tidspunkt for se med behandlingen av Innst. S. nr. 235 (2008–2009). avgivelse – som dermed normalt er det samme som Forutsetningen er at beslutningen om dette tas i samme «frist for avgivelse». møte som komiteens vedtak om avgivelsestidspunkt Formuleringen kom inn i forretningsordenen i blir truffet. Innstilling kan ikke avgis før presidentska- 2009 som daværende § 20 nytt fjerde ledd. Det fremgår pets avgjørelse foreligger. Presidentskapets avgjørelse av innstillingen fra presidentskapet at også et vedtak blir bindende for komiteen. om å avgi innstilling straks (i samme møte) kan innbrin- I nevnte innstilling pekes det på at det særlig kan ges for presidentskapet, og at avgivelsen i tilfelle blir ut- være aktuelt for flertallet å fastsette en tidligere avgivel- satt, jf. Innst. S. 235 (2008–2009) punkt 3.2. President- sesfrist enn hva mindretallet ønsker, når statsråden an- skapets avgjørelse blir bindende for komiteen. moder om rask behandling av saken, og når regjerings- For å få det dette tydeligere frem foreslår reglement- partiene har flertall i komiteen. På den annen side kan skomiteen noen omformuleringer i § 23 andre ledd på det også hende at flertallet fastsetter en senere avgivel- dette punkt. sesfrist enn hva mindretallet ønsker, kanskje særlig når opposisjonen utgjør flertallet. 24 Dokument 22 – 2020–2021

På denne bakgrunn foreslås følgende endringer i 5.4.2 Komiteens vurderinger § 23 andre ledd: Reglementskomiteen har vurdert om det bør innfø- res en mulighet for partier som ikke er representert i en «Et vedtak om frist for å avgi innstilling, herunder komité til å tiltre/delta i særskilt viktige høringer med vedtak om avgivelse straks, kan ved beslutning i samme mulighet til å stille spørsmål, eventuelt ved søknad til møte av et mindretall på minst en tredjedel av komité- presidentskapet. medlemmene bringes inn for presidentskapet til avgjø- relse for å sikre at det oppnås en forsvarlig saksbehandling.» Reglementskomiteens flertall, alle medlemmene unntatt Petter Eide, Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, 5.4 Deltakelse i komitéhøring for representant som mener det ikke bør innføres en slik mulighet. Det er den ikke er medlem av komiteen enkelte komité som er ansvarlig for saksbehandlingen i 5.4.1 Gjeldende regler og praksis sakene den er tildelt. Dersom representanter som ikke sitter i komiteen, skal kunne gis mulighet til å delta på Forretningsordenen § 27 regulerer komitéhøringer høringen og stille spørsmål til høringsinstansene, kan og slår blant annet fast at dette skape en uryddig situasjon – og også medføre at «[...]En tredjedel av medlemmene i komiteen kan spørsmål komiteens medlemmer ikke nødvendigvis kreve at det skal avholdes høring i en sak og beslutte selv ville stilt, blir et tema i høringen. hvem som skal anmodes om å møte til høring. En Videre viser komiteens flertall til at antallet komite- beslutning om å avholde høring som bare er støttet av et er som et parti deltar i, reflekterer størrelsen på partiet mindretall av komitémedlemmene, kan ved beslutning i samme møte av et mindretall på minst en tredjedel av og antallet valgte representanter. Det blir derfor ikke komiteens medlemmer bringes inn for presidentskapet forholdsmessig eller i tråd med velgernes preferanser til avgjørelse. [...].» dersom et parti gis tilgang til å delta på og stille spørsmål Det følger med dette av bestemmelsen (første ledd i høringer i regi av komiteer hvor det ikke er represen- tredje punktum) at et mindretall på en tredjedel av tert. medlemmene i komiteen kan kreve at komiteen avhol- Reglementskomiteens flertall viser også til at valg- der høring. Samtidig er et tilsvarende mindretall gitt ad- komiteen etter forretningsordenen § 13 kan samtykke i gang til å bestemme hvem komiteen kan anmode om å at en representant som er medlem av kontroll- og kon- komme på høringen. stitusjonskomiteen eller finanskomiteen, er medlem av Dette er i tråd med tidligere praksis, og er begrunnet til sammen to komiteer. I praksis er dette hovedsakelig med at flertallet ikke bør kunne avslå ønsker fra komité- aktuelt for småpartiene. medlemmene om å invitere bestemte instanser og der- Harberg-utvalget viser i punkt 3.4.7 i sin rapport til med undergrave formålet med høringen. Hensynet til at komitésammensetningen kan endre seg i løpet av mindretallet fikk endelig gjennomslag ved behandlin- stortingsperioden, og at valgkomiteen fortløpende be- gen av Innst. 259 S (2012–2013), jf. Dokument 14 (2012– handler spørsmål om sammensetningen i komiteene. 2013). Dette gir de mindre partiene en viss mulighet til å flytte I praksis kan det i én og samme sak være ulike representanter mellom komiteer, avhengig av hva parti- mindretall som benytter seg av rettigheter etter denne et mener er relevant til enhver tid. bestemmelsen. Det kan tenkes at partier som utgjør en Reglementskomiteens mindretall, medlemmene del av et flertall som har stemt mot at det avholdes hø- Petter Eide, Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, mener ring, har bestemte synspunkter på hvilke personer som det er et viktig prinsipp at alle representanter har til- bør inviteres når det først er besluttet å holde høring, for gang på nødvendig informasjon ved behandlingen av eksempel at også statsråder fra tidligere regjeringer invi- alle saker. Muligheten for partigruppene til å stille teres til en kontrollhøring i tillegg til ansvarlig fagstats- spørsmål til høringsinstanser når det avholdes høring i råd. den aktuelle komiteen, kan være avgjørende for å opp- Samtidig ble en begrensning i mindretallsrettighe- fylle dette. Det er etter disse medlemmers syn ikke nød- ten tilføyd (første ledd fjerde punktum). For å unngå at vendig å innføre mulighet til å delta i høringer i komite- et mindretall sørger for at det avholdes høring i ufor- er hvor partiene ikke er representert som en generell holdsmessig mange saker, kan et (annet) mindretall på rettighet, men derimot som en mulighet – etter søknad en tredjedel av komiteens medlemmer i samme møte – og hvor eventuell deltakelse i høringen kan avgjøres kreve at spørsmålet om å holde høring bringes inn for etter skjønnsmessige vurderinger. presidentskapet. Mindretallet viser her også til forretningsordenen Det er kun medlemmene av vedkommende komité § 29 annet ledd, som fastslår at «[p]residentskapet kan som har anledning til å delta i en høring. etter søknad gi samtykke til at én representant fra hvert parti som ikke er representert i en komité, får tilgang til alle dokumenter i den aktuelle komiteen». Dokument 22 – 2020–2021 25

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag På denne bakgrunn foreslår reglementskomiteen at til nytt siste ledd i § 27: § 46 skal lyde slik:

«Presidentskapet kan etter søknad gi samtykke til at «Når en innstilling er avgitt av en komité, skal den én representant fra partigrupper som ikke er representert snarest gjøres tilgjengelig for representantene. Som ho- i en komité, får stille spørsmål i høringer av særskilt viktig- vedregel skal det gå minst én uke fra en innstilling avgis til het.» den behandles i Stortinget. En innstilling kan ikke tas opp til behandling før 48 5.5 Tilgjengeliggjøring av innstillinger fra komite- timer er gått etter at den ble gjort tilgjengelig for repre- ene sentantene. Helt unntaksvis kan likevel Stortinget med 5.5.1 Gjeldende regler og praksis vanlig flertall vedta at saken blir tatt opp før denne fris- Det følger av forretningsordenen § 46 at når en inn- ten.» stilling er avgitt av en komité, skal den snarest gjøres til- 5.6 Talelister og begrensninger av debattiden gjengelig for representantene i papirutgave eller elek- (clôture) tronisk form. Videre kan en innstilling normalt ikke tas opp til behandling før 48 timer er gått etter at den ble Det følger av forretningsordenen § 51 siste ledd at gjort tilgjengelig for representantene. I spesielle tilfeller presidenten kan vedta at debatten skal avsluttes før alle kan likevel Stortinget med vanlig flertall vedta at saken inntegnede talere har hatt ordet («clôture»). blir tatt opp før denne fristen. Forslaget om clôture må settes frem av presidenten Regelen er begrunnet både ut i fra hensynet til pro- som leder møtet, eller skriftlig fra minst 10 medlemmer duksjonen av innstillinger og av informasjonshensyn. av Stortinget. Forslaget avgjøres av presidenten etter at Presidentskapet har uttalt at det som et utgangspunkt én taler har hatt anledning til å tale for, og én imot, én bør være én uke fra avgivelse av innstilling til den be- gang hver. Forslag om avslutning av debatten på denne handles i Stortinget, selv om det ikke er et formelt krav måten måtte før innføring av faste voteringstidspunkter om dette i forretningsordenen, jf. Innst. S. nr. 188 (2004– i 2019 oppnå to tredjedels flertall av de tilstedeværende 2005) pkt. 3.2.3. ved avstemningen. Ordningen har vært brukt svært sjel- I tillegg til argumentene som ble anført av presi- den, senest på 1950-tallet. dentskapet, tilsier hensynet til de partigrupper som ikke Reglementskomiteen har drøftet om det bør være er representert i den aktuelle fagkomiteen, at det går én Stortinget som vedtar om en debatt skal avsluttes før uke mellom avgivelse av innstilling og behandling i alle partier har fått «sagt sitt», slik at presidenten ikke gis Stortinget. Dersom minimumsfristen ikke overholdes, fullmakter av denne typen i situasjoner hvor det er mu- er dette særlig sårbart for mindre partigrupper, som lig for Stortinget å fatte beslutningen. eventuelt ikke har vært med på å behandle saken i den Reglementskomiteens flertall, alle unntatt aktuelle fagkomiteen. Regelen er begrunnet både ut i fra medlemmet Bjørnar Moxnes, mener det ikke er behov hensynet til produksjonen av innstillinger og av infor- for endringer i forretningsordenen på dette punkt. Det masjonshensyn. vil i de aller fleste tilfeller være vanskelig å samle et be- slutningsdyktig storting mens en debatt pågår. Det vil 5.5.2 Komiteens vurderinger og forslag som regel være behov for å stoppe en debatt midlertidig Reglementskomiteen mener det er grunn til å vur- dersom man skal avvente et beslutningsdyktig storting. dere innretningen av og håndhevingen av denne be- Flertallet viser videre til at bestemmelsen er svært sjel- stemmelsen. Det bør presiseres i bestemmelsen hva dent brukt. som ligger i at Stortinget i «spesielle tilfeller» kan vedta Reglementskomiteens mindretall, medlemmet å gjøre unntak fra den fastsatte fristen. Etter reglements- Bjørnar Moxnes, mener at det bør være Stortinget som komiteens syn bør denne muligheten begrenses til sa- vedtar om en debatt skal avsluttes før alle partier har fått ker hvor det etter sakens art eller omstendighetene for «sagt sitt», når dette er praktisk mulig. Presidenten bør øvrig er påkrevd med en rask behandling. derfor ikke gis fullmakter av denne typen i situasjoner Komiteen mener videre hovedregelen for fristens hvor det er mulig for Stortinget å fatte beslutningen. varighet bør utvides noe, og viser i den anledning til at 5.7 Definisjonen av «partigruppe» presidentskapets tidligere uttalelse om at det som et ut- gangspunkt normalt bør være én uke fra avgivelse av Forretningsordenen § 77 definerer «partigruppe» innstilling til den behandles i Stortinget. på følgende måte: For øvrig mener reglementskomiteen det er unød- «Med uttrykket «partigruppe» i denne forretnings- vendig å angi i § 46 at innstillinger skal gjøres tilgjenge- ordenen forstås den representanten eller de represen- lige for representantene «i papirutgave eller elektronisk tantene som er innvalgt fra et registrert parti som ved form». valget stilte liste i minst en tredjedel av fylkene.» 26 Dokument 22 – 2020–2021

Reglementskomiteen har vurdert om det bør gjøres mål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om noe med kravet om liste i minst en tredjedel av fylkene organisering og virkeområde for statlig forvaltning, sta- på grunn av regionreformen. Per nå er det fortsatt de tid- tens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, her- under lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus ligere fylkesinndelingene som ligger til grunn for stor- og partistøtte. tingsvalg, jf. Grunnloven § 57 andre ledd og valgloven 8. Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Grunnlovs- § 11-1. saker og valglovgivning. Saker om Stortingets kontroll Reglementskomiteen mener det er grunn til å av- med forvaltningen, jf. § 15 første ledd. Saker der Stortin- get skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal vente eventuelle forslag til lovendringer på bakgrunn av gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskom- valglovutvalgets utredning, jf. NOU 2020:6 Frie og hem- misjon skal anmodes om å foreta nødvendige undersø- melige valg – Ny valglov og kan følgelig ikke se at det per kelser for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. § 15 nå er behov for å gjøre endringer i bestemmelsen på annet og tredje ledd og § 44. Komiteen skal også gjen- dette punkt. nomgå og gi innstilling til Stortinget om: a) statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bok- stav f, b) regjeringens årlige melding om oppfølgingen av 6. Komitéstruktur og ansvarsfordeling stortingsvedtak som inneholder en anmodning til mellom fagkomiteene regjeringen, og om behandlingen av representant- forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til 6.1 Innledning utredning og uttalelse, Tidligere reglementskomiteer har som regel vur- c) dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre saker om dert om det bør gjøres justeringer i ansvarsdelingen Riksrevisjonens virksomhet, mellom fagkomiteene. Det er også gjort denne gangen, d) meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvalt- herunder om gjeldende ordlyd er dekkende og om det ningen, og andre saker om ombudsmannens virk- somhet, kan være behov for å inkludere nye saksområder. Komi- e) meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etter- teen har også vurdert om det er behov for endringer i retnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og komitéstrukturen. andre saker om utvalgets virksomhet, f) rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon og 6.2 Dagens komitéstruktur og ansvarsfordeling stortingsoppnevnte granskingskommisjoner. Det er angitt i § 12 i Stortingets forretningsorden at 9. Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspoli- Stortinget skal ha 12 fagkomiteer. Saksfordelingen mel- tikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og lom fagkomiteene fremgår av § 14: prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske. «1. Arbeids- og sosialkomiteen: Saker om arbeids- 10. Transport- og kommunikasjonskomiteen: marked og arbeidsmiljø, arbeidsrettete ytelser, pensjo- Saker om innenlands transport, post, generelle saker ner, sosiale stønader og politikk overfor personer med om telekommunikasjon og elektronisk kommunika- nedsatt funksjonsevne. sjon, fritidsbåter og oppgaver under Kystverket. 2. Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, 11. Utdannings- og forskningskomiteen: Saker om vassdrag og miljøvern. utdanning, barnehager og forskning, herunder koordi- 3. Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, nering av forskningspolitikken og forskning for land- barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, bruk, fiskeri og næringsliv. forbrukersaker, herunder saker om gjeldsordning, 12. Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om uten- kirke, tros- og livssynssamfunn, kultur og kulturminner. rikspolitiske forhold, militært forsvar, meldinger fra 4. Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og andre saker formues- og gjeldsforvaltning, finansadministrasjon, om nemndas virksomhet, utviklingshjelp, saker som finansmarked, regnskap og revisjon, folketrygdens inn- angår norske interesser på Svalbard eller i andre polar- tekter, skatter, avgifter, toll og bevilgninger til Stortin- områder, og – i alminnelighet – saker som gjelder avta- get. Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonal- ler mellom den norske stat og andre stater eller interna- budsjettet vises til § 43. sjonale organisasjoner.» 5. Helse- og omsorgskomiteen: Saker om helsetje- nester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, Det fremgår innledningsvis i § 14 at saksfordelingen rusmiddelpolitikk og legemidler. 6. Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminal- i bestemmelsen er «hovedregel». Det impliserer at Stor- omsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, tinget i enkeltsaker kan avvike den angitte ansvarsfor- rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, delingen om ønskelig, noe som er angitt uttrykkelig i straffelovgivning, prosesslovgivning, alminnelig sivil- § 22 første ledd. Det skjer relativt sjelden. § 22 regulerer lovgivning og meldinger fra Norges institusjon for men- neskerettigheter og andre saker som gjelder institusjo- også hvordan saker som berører flere komiteer skal nens virksomhet. håndteres. 7. Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, 6.3 Endringer forrige gang rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, inn- vandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regio- Forrige reglementskomité fremmet ikke forslag til nal planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørs- endringer i komitéstrukturen, men kom med følgende Dokument 22 – 2020–2021 27 forslag til endringer i ansvarsfordelingen mellom fagko- som ble tatt inn i forretningsordenen, men som ikke miteene: medførte endringer i ansvarsfordelingen. Regional planlegging: Ansvaret for plan- og byg- I punkt 3.4.2–3.4.5 i Dokument 19 (2016–2017) er ningsloven samles i kommunal- og forvaltningskomite- noen endringer i ansvarsfordelingen mellom fagkomi- en, slik at plansaker flyttes dit fra energi- og miljøkomi- teene som reglementskomiteen vurderte, men ikke teen. fremmet forslag om, omtalt: Kulturminner: Ansvaret for kulturminner flyttes fra – Saker som gjelder Svalbard (flytte fra utenriks- og energi- og miljøkomiteen til familie- og kulturkomite- forsvarskomiteen til justiskomiteen) en. – Behandling av innvandrings- og integreringssaker Barnehager: Ansvaret for barnehager flyttes fra fa- (flytte fra kommunal- og forvaltningskomiteen til milie- og kulturkomiteen til utdannings- og forsknings- justiskomiteen) komiteen. – Regional utviklingspolitikk (flytte fra kommunal- Saker om kirke-, tros- og livssynssamfunn: Ansvaret og forvaltningskomiteen til næringskomiteen) for saker om kirke-, tros- og livssynssamfunn flyttes fra Enkelte andre endringer i ansvarsfordelingen som utdannings- og forskningskomiteen til familie- og kul- ble vurdert, men ikke fremmet, er for øvrig omtalt i turkomiteen. punkt 2.3 i Dokument 19 (2016–2017): Lovgivning knyttet til boligformål: Ansvaret for lover – Små håndverksfag (flytte fra utdannings- og knyttet til boligformål flyttes fra justiskomiteen til kom- forskningskomiteen til en annen fagkomité) munal- og forvaltningskomiteen. – Forskning (samle alle forskningssaker hos utdan- Budsjettkapitler som gjelder SIVA: Ansvaret for bud- nings- og forskningskomiteen) sjettkapitlene som gjelder SIVA (Selskapet for industri- vekst), flyttes fra kommunal- og forvaltningskomiteen 6.4 Behov for endringer i komitéstrukturen? til næringskomiteen. 6.4.1 Innledning Småbåter/fritidsbåter: Ansvaret for småbåter/fri- tidsbåter flyttes fra næringskomiteen til transport- og Komitéstrukturen i Stortinget er det tradisjon for at kommunikasjonskomiteen. ligger relativt fast. Det er mer vanlig med endringer i de- Nødnett: Ansvaret for nødnett tilbakeføres fra trans- partementsstrukturen. Reglementskomiteen har med port- og kommunikasjonskomiteen til justiskomiteen. det utgangspunktet vurdert om det er behov for endringer i dagens komitéstruktur, dvs. om det skal gjø- Jan Mayen: Ansvaret for saker som gjelder Jan May- res endringer i antall komiteer og den overordnede inn- en, overføres fra transport- og kommunikasjonskomite- delingen i komiteer. en til utenriks- og forsvarskomiteen. Reglementskomiteen har særlig vurdert om det er Budsjettet til Det kongelige hus: Ansvaret for bevilg- behov for å dele utenriks- og forsvarskomiteen igjen. Sa- ninger til kongehuset overføres fra kontroll- og konsti- ker om utenrikspolitikk og forsvarspolitikk er i dag sam- tusjonskomiteen til kommunal- og forvaltningskomite- let i én komité; utenriks- og forsvarskomiteen. Ansvars- en. området til denne komiteen fremgår i punkt 6.2 oven- Budsjettet til Stortinget: Ansvaret for bevilgninger til for. Ut over muligheten for å dele utenriks- og forsvars- Stortinget overføres fra kontroll- og konstitusjonskomi- komiteen har reglementskomiteen ikke sett behov for å teen til finanskomiteen. vurdere endringer i dagens komitéstruktur. Saker om Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: An- svaret for saker om Ombudsmannsnemnda for Forsva- 6.4.2 Sammenslåingen i 2009 ret flyttes fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Frem til 2009 hadde Stortinget en egen utenriksko- utenriks- og forsvarskomiteen. mité og en egen forsvarskomité. I 2009 ble komiteene Saker om Norges nasjonale institusjon for menneske- slått sammen. I Innst. S. nr. 256 (2008–2009) ble det i ho- rettigheter: Ansvaret for alle saker som gjelder Norges vedsak gitt følgende begrunnelser for sammenslåingen: nasjonale institusjon for menneskerettigheter legges til – Forsvarskomiteen hadde en klart lavere saks- justiskomiteen. mengde enn øvrige komiteer Forslagene er nærmere begrunnet i punkt 2.3 i forri- – Behov for å se forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk ge reglementskomité sin rapport i Dokument 19 (2016– i sammenheng, og en utvikling i retning av flere 2017). Presidentskapet la i sin innstilling til grunn alle sammenfallende problemstillinger forslagene fra reglementskomiteen, jf. Innst. 487 S (2016–2017). Stortinget vedtok alle endringene. Saker om sivil beredskap, som frem til endringen lå Enkelte av endringene i ansvarsfordelingen er ikke til forsvarskomiteen, ble overført til justiskomiteen si- uttrykkelig regulert i forretningsordenen. Videre er det den saksfeltet sorterte under Justis- og politideparte- ovenfor ikke gjengitt presiseringer av ansvarsfordeling mentet (nå Justis- og beredskapsdepartementet). An- 28 Dokument 22 – 2020–2021 svaret for å behandle årsmeldingen fra Ombudsman- viser til at det er behov for å se forsvarspolitikk og sik- nen for Forsvaret (nå Ombudsmannsnemnda for For- kerhetspolitikk i sammenheng, og at erfaringene med svaret) ble overført til kontroll- og konstitusjonskomite- en samlet utenriks- og forsvarskomité fortsatt er positi- en. ve. Forsvarskomiteen hadde en spesiell fullmakt i tidli- Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmet gere § 12 nr. 5 i forretningsordenen om å følge tiltak på Per Olaf Lundteigen, mener utenriks- og forsvarskomi- det beredskapsmessige området. Denne fullmakten, teen bør deles. Dette medlemmet er av den oppfatning som gjaldt militær beredskap, ble videreført i den utvi- at krigsmakten og diplomatiet prinsipielt bør skilles i dete utenriks- og forsvarskomité. komitéstrukturen. For å styrke beredskapen må for- svarspolitikken innrettes sterkere på forsvar av nasjo- 6.4.3 Forrige reglementskomité nalt territorium. Derfor bør utenriks- og forsvarskomi- Forrige reglementskomité vurderte om det burde teen skilles fra hverandre. opprettes en ny forsvars- og beredskapskomité, jf. punkt Et annet mindretall i reglementskomiteen, 3.4.6 i komiteens rapport i Dokument 19 (2016–2017). medlemmet Bjørnar Moxnes, deler medlemmet Lund- Dette ville i så fall innebære en deling av utenriks- og teigens engasjement for å innrette forsvarspolitikken forsvarskomiteen igjen. I tillegg til forsvarssaker vurder- sterkere mot forsvar av nasjonalt territorium, men vil te forrige reglementskomité om en slik komité i så fall understreke at så lenge vi må forholde oss til dagens burde få overført ansvaret for sivil beredskap fra justis- nivå av utenlandsk militær tilstedeværelse på norsk ter- komiteen, slik saksfordelingen var før 2009. ritorium og norsk militær tilstedeværelse på utenlandsk Forrige reglementskomité fremhevet på den ene territorium, forblir et slikt skille av mer kosmetisk ka- side at det fremdeles forelå et klart behov for å se for- rakter. svarspolitikk og sikkerhetspolitikk i sammenheng, og erfaringene med en samlet utenriks- og forsvarskomité 6.5 Mulige endringer i ansvarsfordelingen hadde i så måte vært positive. 6.5.1 Innledning På den annen side viste forrige reglementskomité til Reglementskomiteen har mottatt flere innspill når at forsvaret igjen i større grad er rettet inn mot hjemlige d utfordringer og har i mindre grad fokus rettet mot tunge et gjelder mulige endringer i ansvarsfordelingen mel- bidrag i internasjonale operasjoner. Videre viste forrige lom fagkomiteene. Særlig har komiteen vurdert om inn- reglementskomité til at den endrede sikkerhetspolitis- vandringsområdet bør flyttes helt eller delvis til justis- ke situasjonen stiller større krav til at Norge må være i komiteen, og om regional planlegging bør flyttes tilbake stand til å ta ansvar for egen sikkerhet, og at det sivil-mi- til energi- og miljøkomiteen. litære samarbeidet innenfor rammen av totalforsvaret Enkelte av fagkomiteene har i sine uttalelser til reg- har fått fornyet aktualitet. lementskomiteen sagt uttrykkelig at de er tilfreds med For øvrig fremhevet forrige reglementskomité at dagens ansvarsfordeling for sin del (helse- og omsorgs- Norge skiller seg ut i et internasjonalt perspektiv ved å komiteen, næringskomiteen og utdannings- og behandle utenriks- og forsvarssaker i samme komité. forskningskomiteen). Næringskomiteen ga i sin ut- Både Sverige og Danmark har for eksempel egne for- talelse uttrykk for at det er bra at man har gått bort fra å svarskomiteer, som også har ansvar for deler av den sivi- sende alle saker som inneholder ord som «grønn» og le beredskapen. «miljø» til energi- og miljøkomiteen, og heller ser på Forrige reglementskomité fremmet ikke noe forslag hvilket tema saken gjelder (for eksempel skipsfart). om opprettelse av en ny forsvars- og beredskapskomité, men uttalte at dette spørsmålet med fordel kan tas opp 6.5.2 Flytte innvandringsområdet helt eller delvis til ny vurdering i løpet av neste stortingsperiode (2017– til justiskomiteen? 2021), blant annet i lys av utviklingen av den sikkerhets- Ansvaret for saker om innvandringspolitikk er i dag politiske situasjonen og de beredskapsmessige utfor- samlet i kommunal- og forvaltningskomiteen. Ansvars- dringer det norske samfunnet står overfor. området til denne komiteen fremgår i punkt 6.2 oven- for. 6.4.4 Komiteens vurderinger Ansvaret for integreringsfeltet har ligget fast i kom- Som forrige reglementskomité la opp til, har nåvæ- munal- og forvaltningskomiteen helt siden komiteen rende reglementskomité vurdert om utenriks- og for- ble opprettet i 1993 (under betegnelsen «innvandrings- svarskomiteen bør deles igjen, og om det i så fall bør saker»). Frem til 2001 lå ansvaret for utlendingslovgiv- opprettes en ny forsvars- og beredskapskomité. ning under justiskomiteen, men i forbindelse med at Reglementskomiteens flertall, alle unntatt Utlendingsavdelingen i Justisdepartementet fra 1. janu- medlemmet Per Olaf Lundteigen, mener det ikke er be- ar 2001 ble slått sammen med Urfolks, minoritets- og hov for å dele utenriks- og forsvarskomiteen. Flertallet innvandringsavdelingen i Kommunal- og regionalde- Dokument 22 – 2020–2021 29 partementet, ble også utlendingslovgivningen lagt un- linje med andre rettsstatsutfordringer som kriminalitet der kommunalkomiteen. og ordensutfordringer. Forrige reglementskomité vurderte om saker om Øvrige medlemmer i reglementskomiteen, med- innvandringspolitikk, både innvandring og integrering, lemmene Mari Holm Lønseth, Solveig Schytz, Steinar burde flyttes fra kommunal- og forvaltningskomiteen Reiten og Une Bastholm, mener ansvaret for både inn- til justiskomiteen, jf. punkt 3.4.3 i komiteens rapport. På vandring og integrering bør forbli i kommunal- og for- daværende tidspunkt var saksområdene flyttet til Justis- valtningskomiteen. og beredskapsdepartementet. Forrige reglementskomi- Reglementskomiteen mener det ikke er aktuelt å té mente imidlertid at det ikke burde legges avgjørende flytte integreringsfeltet ut av kommunal- og forvalt- vekt på hensynet til å tilpasse komitéstrukturen til gjel- ningskomiteen, og viser til at kommunene har det hel- dende departementsstruktur, i og med at man ikke kan hetlige ansvaret for å integrere flyktninger og asylsøke- se bort fra at det kan bli gjort endringer igjen. re. Forrige reglementskomité pekte på at både innvan- dringssaker og integreringssaker har grenseflater mot 6.5.3 Flytte regional planlegging tilbake til energi- andre saksområder. Mens saker etter utlendingslovgiv- og miljøkomiteen? ningen har grenseflater mot politisaker, har integre- I henhold til forslag fra forrige reglementskomité ringsområdet blant annet en saklig sammenheng med ble ansvaret for plan- og bygningsloven samlet i kom- saker som gjelder kommunal forvaltning og boligfor- munal- og forvaltningskomiteen, slik at plansaker ble hold. De to saksområdene har også en nær innbyrdes flyttet dit fra energi- og miljøkomiteen. Både plansaker sammenheng, men trenger ikke nødvendigvis å ligge og byggesaker ble dermed samlet i kommunal- og for- samlet. valtningskomiteen. Flertallet i forrige reglementskomité foreslo ikke Som tilfellet har vært for innvandringsområdet, har endringer, men kom til at ansvaret for både innvand- saker etter plan- og bygningsloven over tid vært fordelt ring og integrering burde bli liggende i kommunal- og på forskjellige vis i departementsstrukturen, og i perio- forvaltningskomiteen. Venstres medlem mente i likhet der vært samlet i ett departement. med flertallet at ansvaret for integreringssaker burde bli Flertallet i forrige reglementskomité kom til at an- liggende i kommunal- og forvaltningskomiteen. Repre- svaret for plan- og bygningsloven burde samles i kom- sentanten fra Venstre mente derimot at innvandrings- munal- og forvaltningskomiteen, og viste til at også saker burde flyttes til justiskomiteen, siden de ofte kommunal- og forvaltningskomiteen har et ansvar for å handler om regelverksendringer. ivareta miljøhensyn i sin saksbehandling. Nåværende reglementskomité har vurdert om inn- Mindretallet mente at energi- og miljøkomiteen vandringsområdet bør flyttes helt eller delvis til justis- fortsatt burde ha ansvaret for å behandle saker som gjel- komiteen. Det kunne også være en mulighet å flytte inn- der regional planlegging. For det talte at regional plan- vandring (men ikke integrering) til utenriks- og for- legging og plandelen i plan- og bygningsloven hører na- svarskomiteen. Det er ikke flertall i reglementskomite- turlig hjemme sammen med energi- og miljøkomiteens en for å gjøre endringer i ansvarsfordelingen på dette saksfelt om naturressursforvaltning, naturvern og miljø. punkt. Nåværende reglementskomité har vurdert om Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene plansaker bør flyttes tilbake til energi- og miljøkomite- Eva Kristin Hansen, Martin Henriksen, Helge André en. Njåstad og Per Olaf Lundteigen, mener innvandringsde- Reglementskomiteens flertall, medlemmene Eva len (ikke integreringsdelen) bør flyttes til justiskomite- Kristin Hansen, Martin Henriksen, Petter Eide, Solveig en. Komiteens medlem Per Olaf Lundteigen mener at Schytz, Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, mener utlendingsforvaltningen bør flyttes til justiskomiteen plansaker bør flyttes tilbake til energi- og miljøkomite- fordi den nå ligger under Justis- og beredskapsdeparte- en. Flertallet viser til at plansaker har nær sammenheng mentet. med energi- og miljøkomiteens saker som gjelder na- Et annet mindretall i reglementskomiteen, med- turressursforvaltning, naturvern og miljø. lemmene Petter Eide og Bjørnar Moxnes, ønsker pri- Dette flertallet foreslår derfor følgende endring i mært at asyl- og flyktningfeltet flyttes til utenriks- og for- forretningsordenen § 14 nr. 2: svarskomiteen, fordi dette er et globalt spørsmål som «Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, berører større politikkområder som migrasjon, konven- vassdrag, miljøvern og regional planlegging.» sjoner og bistand. Sekundært ønsker dette mindretallet å beholde ordningen slik den er i dag. Dette mindretal- Med dette forslaget vil § 14 nr. 7 lyde slik: let advarer mot å flytte kontrolldelen av innvandring til justiskomiteen, fordi dette vil skape en forståelse av at «Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om innvandring er en rettsstatsutfordring og må løses på kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, 30 Dokument 22 – 2020–2021 rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, 7. Arbeidsformer i fagkomiteene innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, na- 7.1 Innledning sjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene Arbeidsformen i fagkomiteene er blant temaene om valg til Sametinget, saker om organisering og virke- som reglementskomiteen har valgt å prioritere i sitt ar- område for statlig forvaltning, statens fellesadministra- beid. Sentrale aspekter ved det er allerede behandlet sjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, ovenfor; i punkt 4 om økt bruk av elektroniske verktøy bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.» og punkt 5 om små partiers rettigheter og mindre- Reglementskomiteens mindretall, medlemmene tallsvern. Ut over det som er behandlet der, har regle- Mari Holm Lønseth, Helge André Njåstad, Per Olaf mentskomiteen vurdert enkelte andre aspekter ved fag- Lundteigen og Steinar Reiten, mener plansaker ikke bør komiteenes arbeidsform. flyttes tilbake til energi- og miljøkomiteen. Komiteens 7.2 Saksbehandling i flere komiteer mindretall vil fremheve at plansaker er en integrert og avgjørende viktig del av den kommunale forvaltningen. 7.2.1 Innledning Forretningsordenen § 22 andre ledd første punk- 6.5.4 Andre mulige endringer tum lyder: Reglementskomiteen har vurdert enkelte andre mulige endringer av ansvarsfordelingen mellom fagko- «Stortinget kan vedta at en sak først skal behandles miteene. De er kort omtalt i det følgende, selv om det av en komité og at denne komiteens utkast til innstilling deretter forelegges en annen komité til uttalelse før inn- ikke er flertall i reglementskomiteen for noen av stilling avgis.» endringene. Kulturminner: Tilbakeføre ansvaret for kulturmin- Det kan hevdes at denne bestemmelsen ikke er en ner fra familie- og kulturkomiteen til energi- og miljøko- formålstjenlig konstruksjon, da det sjelden kommer re- miteen? alitetsmerknader fra den komiteen som har saken til ut- Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene talelse, og de fleste avklaringer skjer i partisammen- Eva Kristin Hansen, Martin Henriksen, Solveig Schytz og heng. Likevel kan det være nødvendig å ha en slik mulig- Une Bastholm, mener ansvaret for kulturminner bør til- het, selv om den kanskje ikke fungerer helt etter hensik- bakeføres fra familie- og kulturkomiteen til energi- og ten. miljøkomiteen. Bestemmelsens andre punktum lyder: Reindrift og reindriftsavtalen: Bør man i opplistin- gen av saksområder for næringskomiteen ta inn «Stortinget kan også vedta at en sak først skal behandles av en komité og at denne komiteens utkast til «reindrift» og «reindriftsavtalen»? innstilling sendes til en annen komité, som deretter Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene avgir innstilling.» Per Olaf Lundteigen, Steinar Reiten og Bjørnar Moxnes, mener at reindriftsavtalen bør inkluderes i angivelsen Denne løsningen er et alternativ til den som følger av næringskomiteens ansvarsområder. av første punktum ovenfor. Den benyttes svært sjelden. Budsjettene til Stortinget og kongehuset: Bør ansvaret Forretningsordenen § 22 tredje ledd lyder: for Stortingets budsjett tilbakeføres fra finanskomiteen «Stortinget kan også beslutte at to faste komiteer til kontroll- og konstitusjonskomiteen? Bør ansvaret for skal forberede en sak i fellesskap. Som regel skal da kongehusets budsjett tilbakeføres fra kommunal- og saken behandles foreløpig av et fellesutvalg som har like forvaltningskomiteen til kontroll- og konstitusjonsko- mange medlemmer fra hver av komiteene. Ordføreren i miteen? saken velges innenfor dette utvalget.» Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmet Bestemmelsen anvendes sjelden, og det kan hevdes Per Olaf Lundteigen, mener at ansvaret for både Stortin- at den burde praktiseres i større grad enn i dag slik at ko- gets og kongehusets budsjett bør tilbakeføres til kon- miteene «parallellbehandler» flere saker. troll- og konstitusjonskomiteen. Barnehager: Bør ansvaret for barnehager overføres 7.2.2 Nærmere om § 22 andre ledd fra utdannings- og forskningskomiteen til familie- og § 22 andre ledd har altså to alternative behand- kulturkomiteen? lingsmåter, og kom inn i forretningsordenen i forbin- Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmet delse med behandlingen av Innst. S. nr. 266 (1980–81), Per Olaf Lundteigen, mener at barnehageområdet bør samtidig som «forsterkningsinstituttet» ble opphevet. flyttes fra utdannings- og forskningskomiteen til fami- Det første alternativet innebærer at en komités ut- lie- og kulturkomiteen. kast til innstilling oversendes en annen komité, eventu- elt flere andre komiteer, til uttalelse, og er ifølge nevnte innstilling «i alminnelighet å foretrekke». Dette alterna- Dokument 22 – 2020–2021 31 tivet ble også i den opprinnelige bestemmelsen nevnt skog-, vassdrags-, og industrikomiteen og kommunal- først for å markere hva som skal regnes som hovedrege- komiteen behandlet Kings Bay-saken, jf. St. meld. nr. 86 len. Når man først har valgt å gi en annen komité (B) og 87 (1962–63). medinnflytelse i saken, gir denne varianten komité A Saksbehandlingen foregikk i Kings Bay-saken på mulighet til å revurdere sine standpunkter på bakgrunn vanlig måte som når en enkelt komité behandler en sak. av uttalelsen fra komité B. I motsetning til nevnte eksempel fra 2002 ble det ikke Komité A forutsettes å foreta den grundigste be- gjort bruk av «fellesutvalg» til foreløpig behandling av handlingen. Komité B (ev. flere komiteer) skal deretter saken. Tidligere i 1963 behandlet justiskomiteen og vurdere saken med utgangspunkt i sine saksområder, og landbrukskomiteen i fellesskap proposisjonen om skal avgi uttalelse på grunnlag av utkastet fra komité A. endringer i odels- og åsetesretten, jf. Innst. O. XIX (1962– Det er praksis for at uttalelsen fra komité B siteres i sin 63). helhet i innstillingen fra komité A. Dersom komité A øn- I forbindelse med redegjørelsene i Stortinget sker å kommentere uttalelsen, er det anledning til det, 20. november 2011 av forsvarsministeren og justismi- men den kan ikke gjøre justeringer i den delen av tek- nisteren om terrorangrepene 22. juli 2011 ble det blant sten som utgjør det opprinnelige innstillingsutkastet. annet vurdert å behandle saken i fellesskap mellom fle- Eventuelle endringer må beskrives i egen merknad som re komiteer. Stortinget valgte heller å nedsette en sær- tas inn i innstillingen etter komité Bs uttalelse. skilt komité i tråd med bestemmelsen i forretningsorde- Vilkåret for å behandle en sak i flere komiteer er at nen § 18. den gjelder eller berører flere komiteers fastsatte saks- Bestemmelsen og praksis etter denne ble drøftet av områder. I tråd med oppfatningen i Innst. S. nr. 266 forrige reglementskomité (også den gang etter innspill (1980–81) uttrykte presidentskapet i brev til kommu- fra kommunal- og forvaltningskomiteen), uten at det nalkomiteen av 20. september 2000 (med kopi til øvrige ble anbefalt å endre bestemmelsen. I Dokument 19 fagkomiteer) at siden det er mer tid- og arbeidskrevende (2016–2017) punkt 3.7. uttales blant annet følgende: å behandle en sak i to eller flere komitéer, «bør en slik behandlingsmåte – etter presidentskapets oppfatning – «Reglementskomiteen mener at det er lite hensikts- messig å innføre en fjerde alternativ behandlingsmåte. bare brukes i større, viktigere saker og bare når det ut fra Som påpekt fra kommunal- og forvaltningskomiteen, at sakens innhold er god grunn til å bringe flere komite- finnes det allerede i dag en ordning i § 22 annet ledd er inn i den formelle saksbehandlingen. I saker hvor det- annet punktum som i stor grad ivaretar de samme hen- te ikke skjer, kan andre komiteers medlemmer øve inn- synene. Reglementskomiteen vil også vise til at det er et alternativ i større grad å ta i bruk muligheten til at to flytelse gjennom uformelle kontakter». faste komiteer forbereder en sak i fellesskap, jf. forret- Representantforslagene omfatter i større grad enn ningsordenen § 22 tredje ledd.» tidligere flere komiteers saksområder. Ut fra sakens inn- hold kan det i utgangspunktet fremstå som formålstjen- 7.2.4 Komiteens vurderinger og forslag lig at utkast til innstilling sendes én eller flere andre ko- Reglementskomiteen mener det neppe er grunn til å miteer til uttalelse. Likevel forsøker man å begrense en ta til orde for å benytte alternativet om felles behandling slik behandlingsmåte for å spare tid og ressurser, og det i § 22 tredje ledd i større grad enn i dag. Den klare hoved- er derfor ikke tradisjon for at representantforslag forde- regelen bør være at ansvaret for å avgi innstilling ligger i les til flere komiteer. én komité. Det kan imidlertid være grunn til å se på om ordlyden i § 22 andre ledd i større grad burde klargjøre at 7.2.3 Nærmere om § 22 tredje ledd alternativet i første punktum er ment å være hovedrege- Den alternative behandlingsmåten som § 22 andre len, og at andre punktum andre ledd og tredje ledd er ledd annet punktum gir anvisning på, er at utkast til inn- ment som unntaksbestemmelser. Reglementskomiteen stilling fra komité A sendes komité B, som deretter avgir har imidlertid kommet til at det ikke er påkrevd å gjøre innstilling på grunnlag av utkastet fra komité A. Det endringer i selve bestemmelsen. fremgår av Innst. S. nr. 266 (1980–81) at dette alternati- Komiteen viser likevel til at det, slik bestemmelsen vet vil kunne være å foretrekke i spesielle tilfeller, uten praktiseres i dag, sjelden tilføres vesentlige momenter at dette er nærmere spesifisert. I praksis benyttes dette fra den komiteen som får saken til uttalelse. Det er der- alternativet som nevnt svært sjelden. for grunn til å peke på at komiteene i større grad bør vur- Alternativet med at to komiteer behandler en sak i dere om en sak bør sendes til uttalelse på et tidligere sta- fellesskap, har ikke vært benyttet ofte. Et eksempel er dium i prosessen, og eventuelt med litt romsligere fris- Innst. S. nr. 9 (2002–2003), da forsvarskomiteen og jus- ter slik at foreleggelsen blir reell. tiskomiteen avga en felles innstilling til St. meld. nr. 17 (2001–2002) om samfunnssikkerhet. Eldre eksempler som nevnes i Hansen og Mo sin kommentarutgave til forretningsordenen, var i 1963 da felleskomiteen av 32 Dokument 22 – 2020–2021

7.3 Rutiner for spørsmål til statsråden/regjeringen slag som fremmes i regjeringens proposisjoner. Ved å 7.3.1 Forretningsordenen § 24 andre og tredje ledd forelegge forslaget for ansvarlig statsråd vil komiteen få informasjon om hvilke konsekvenser det vil kunne få Forretningsordenen § 24 andre og tredje ledd lyder: om forslaget blir vedtatt. Statsrådens svar inngår der- «Ordføreren skal forberede saken for komiteen, og med i vurderingen når komiteen skal ta endelig stilling skal søke å fremskaffe de opplysningene og sette i verk til representantforslaget. Svaret fra statsråden blir som de undersøkelsene som medlemmer av komiteen fin- regel også vedlagt komiteens innstilling. ner påkrevd. Ordføreren har ansvar for å utarbeide inn- Presidentskapet uttalte i brev av 8. mars 2002 at ko- stillingen, og skal underskrive den sammen med komi- télederen. miteene bør unngå å sende saker til uttalelse i tilfeller Senest en uke før innstillingen skal avgis, kan saks- hvor forslaget ikke ligger an til å bli vedtatt, av arbeids- ordfører kreve at komiteen stiller bestemte skriftlige messige hensyn for departementene. spørsmål til vedkommende regjeringsmedlem om en Dette standpunktet må sees i sammenheng med at sak som er under behandling i komiteen.» en tredjedel av medlemmene i komiteen under enhver § 24 andre ledd fastsetter med dette at saksordføre- omstendighet kan kreve at komiteen sender brev til ren innhenter opplysninger og/eller iverksetter under- statsråden hvor det bes om uttalelse til forslaget. Denne søkelser på vegne av komiteen, og ikke i egenskap av en- mindretallsrettigheten, som fremgår av annet punk- keltrepresentant. tum, og som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. 259 Det er imidlertid ingen faste regler om fremgangs- S (2012–2013), vil særlig ha betydning dersom komi- måten ved komiteenes innhenting av opplysninger fra teens flertall ikke vil imøtekomme representantforsla- regjeringen eller departementet vedrørende saker som get og vil fremme innstilling for Stortinget om dette behandles i komiteen. Vanlig praksis er at komiteen uten først å ha innhentet statsrådens uttalelse. oversender skriftlige spørsmål til vedkommende stats- råd/departement. 7.3.3 Praksis i komiteene Det er imidlertid ikke uvanlig, og i praksis en hoved- Komiteenes adgang til å stille spørsmål til en stats- regel i forbindelse med budsjettbehandlingen, at de en- råd for å belyse bestemte saker som komiteen har til be- kelte partifraksjonene stiller spørsmål til departemen- handling, er etablert gjennom langvarig praksis. Selv tet i forbindelse med komiteens behandling av en sak. om dette bare indirekte kommer til uttrykk i § 24, som Bestemmelsen i § 24 tredje ledd innebærer at saks- beskrevet ovenfor, er det både fra Stortingets og regje- ordfører – ikke et mindretall i komiteen – har en selv- ringens side lagt til grunn at komiteene har en slik rett – stendig rett til å kreve at komiteen stiller skriftlige spørs- også i saker som ikke gjelder representantforslag. mål til statsråden om saken som behandles, uavhengig Det er likevel ulik praksis i komiteene knyttet til ru- av hva komiteen for øvrig måtte mene om dette. Spørs- tiner for oversendelse av slike henvendelser til stats- målene må stilles på vegne av komiteen senest én uke råden/departementet. Dette gjelder både hvem som un- før fastsatt avgivelsesfrist. dertegner slike brev (komitéleder, saksordfører, frak- Fristen på én uke er satt for å unngå at en saksordfø- sjonsleder eller eventuelt komitésekretær – med eller rer benytter retten til å stille spørsmål på et så sent sta- uten (eksplisitt) fullmakt fra komitéleder) – og om det dium i saksbehandlingen at saken må utsettes. Innstil- framgår klart eventuelt hvilke fraksjoner som står bak lingen kan ikke avgis før komiteen har mottatt svar. Der- oversendelsen av spørsmålene eller anmodningen om som komiteen ønsker å sende spørsmål til statsråden lovteknisk bistand. når det gjenstår mindre enn én uke til avgivelsesfristen, Det er i forlengelsen av dette også ulik praksis knyt- kreves det flertallsvedtak i komiteen. tet til om spørsmål eller anmodninger om lovteknisk bistand er «godkjent» av komiteen (eventuelt av komi- 7.3.2 Forretningsordenen § 30 første ledd téleder og/eller saksordfører) på forhånd, der det kun er Når det gjelder representantforslag, fastsetter for- én eller flere fraksjoner som står bak, og om svaret fra retningsordenen § 30 første ledd følgende: statsråden/departementet sendes i kopi eller viderefor- midles til hele komiteen, der det ikke er komiteen som «Hvis komiteen finner at et representantforslag helt sådan som står bak henvendelsen. eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for Noen komiteer praktiserer at hvert enkelt medlem avgjørelse i Stortinget uten nærmere utredning, skal statsråden gis anledning til å uttale seg om forslaget før eller hver enkel fraksjon selv bestemmer om og hvilke realitetsinnstilling avgis. For øvrig kan en tredjedel av spørsmål de ønsker å sende statsråden, gjennom komi- komiteens medlemmer kreve at det sendes brev til en teen, mens andre formaliserer dette mer gjennom dis- statsråd med anmodning om statsrådens uttalelse om et kusjoner i komiteen eller godkjenning av leder eller sak- representantforslag.» sordfører. Begrunnelsen for denne bestemmelsen er at repre- Det er også noe ulik praksis knyttet til hvor lang frist sentantforslag ikke forberedes på samme måte som for- som normalt gis for slike henvendelser til statsråden/ Dokument 22 – 2020–2021 33 departementet, men ca. en ukes frist synes å være gan- ling. Etter reglementskomiteens syn er dette en fornuf- ske vanlig. Fristens lengde vil uansett måtte tilpasses tig praksis, og det er gode grunner for at opplysninger framdriftsplanen i den enkelte sak, herunder hvor mye gitt av statsråden som et ledd i komiteens saksbehand- det haster. ling synliggjøres som vedlegg til innstillingen, særlig Når det gjelder behandlingen av budsjettet, synes dersom komiteen eller en fraksjon bygger sitt stand- det å være vanlig praksis at spørsmål går fra den enkelte punkt på statsrådens vurdering. fraksjon, og at komiteen som sådan ikke har befatning Reglementskomiteen mener likevel det må være verken med spørsmålene eller svarene. opp til komiteen i den enkelte sak om mottatte opplys- Når det gjelder representantforslag, jf. § 30 første ninger skal tas inn, eller om svarbrevet som sådan skal ledd, synes det å være praksis i alle komiteer at forslaget vedlegges innstillingen. Dette harmonerer etter regle- rutinemessig oversendes statsråden for vurdering, og at mentskomiteens syn best med bestemmelsen i forret- dette gjøres uavhengig av om det er foretatt en vurde- ningsordenen § 31, som slår fast at «[k]omiteene skal ring av om forslagene som er fremmet, skal imøtekom- sørge for at dokumenter og bilag som de har fått fra Stor- mes helt eller delvis i innstillingen. Dette innebærer nok tinget, blir trykt i den utstrekning de finner det formål- at mange forslag som utvilsomt ikke vil få tilslutning i stjenlig». Stortinget, likevel oversendes til uttalelse. Problemstillingen har også en side mot at det er Det er også vanlig at saksordfører viser til stats- statsråden som må sørge for at Stortinget blir informert rådens uttalelse i sine merknader, og i mange komiteer om nødvendige opplysninger, og at statsrådens opplys- blir saksordførermerknadene som hovedregel utsatt ningsplikt overfor Stortinget etter Grunnloven § 82 ikke dersom statsrådens uttalelse ikke foreligger. Statsrådens kan anses berørt av at komiteene har adgang til å stille uttalelse anses av komiteene å være et viktig dokument skriftlige spørsmål til statsrådene. Det vises i den forbin- i behandlingen av representantforslag. delse også til drøftelse i Dokument 14 (2012–2013) Det varierer imidlertid i de ulike komiteene om punkt 3.2 om hvorvidt det bør innføres en plikt for ko- henvendelse til departementet sendes før eller etter at miteene til å trykke spørsmål og svar som Stortinget bør saksordfører er utpekt, og om saksbehandlingen i komi- være orientert om. Reglementskomiteen slutter seg til teen har kommet i gang, samt hvilken frist som blir gitt vurderingen der av at gjeldende praksis med at komite- til departementet. Noen komiteer opererer med relativt en selv håndterer spørsmål til statsråden i forbindelse knappe frister (for eksempel fem virkedager), mens an- med saker de har til behandling, fungerer tilfredsstillen- dre har mer romslige (eller ingen eksplisitte) frister. Der- de. som representantforslaget involverer flere departe- Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn ment/statsråder og krever koordinering, gis det også nytt første og andre punktum i § 24 tredje ledd: normalt lengre frist enn ved «enklere» forslag. «Spørsmål eller anmodninger til ansvarlig statsråd 7.3.4 Komiteens vurderinger som ledd i saksforberedelsen skal normalt sendes av Reglementskomiteen mener at gjeldende praksis i saksordfører eller leder på vegne av komiteen. Stats- større grad bør reflekteres i ordlyden i §§ 24 andre og rådens svar skal gjøres tilgjengelig for komiteens medlem- tredje ledd og 30 første ledd. Komiteen mener det er mer.» hensiktsmessig at det rutinemessig sendes brev til stats- Videre foreslår reglementskomiteen følgende råden ved behandling av representantforslag, og at det- endringer i § 30 første ledd: te gjerne kan skje på et tidlig stadium i saksbehandlin- gen. «Med mindre det fremstår helt klart at et represen- Det bør imidlertid etter reglementskomiteens syn tantforslag ikke vil imøtekommes, skal statsråden gis an- fastsettes noen klarere, generelle retningslinjer for hvor- ledning til å uttale seg om forslaget før realitetsinnstilling dan korrespondansen med statsråden og departemen- avgis. For øvrig kan en tredjedel av komiteens medlem- tet skal foregå – både i henhold til § 24 og § 30. For å mer kreve at det sendes brev til en statsråd med anmod- klargjøre at det er komiteene som er avsender av hen- ning om statsrådens uttalelse om et representantforslag. vendelsen til statsråden, bør det fastsettes at saksordfø- Saksordfører eller leder skal stå som avsender av henven- rer eller leder bør undertegne henvendelsen på vegne av delsen på vegne av komiteen. Statsrådens svar skal gjøres komiteen, også der kun enkelte fraksjoner ønsker å stille tilgjengelig for komiteens medlemmer.» spørsmål på vegne av komiteen. Statsrådens svar bør gjøres tilgjengelig for alle komi- 7.4 «Vedlegges protokollen» teens medlemmer, uavhengig av hvem som står bak Forretningsordenen § 30 andre ledd lyder slik: spørsmålet. Reglementskomiteen bemerker også at det er praksis i mange komiteer for at statsrådens svarbrev «Hvis komiteen mener at Stortinget av formelle som den klare hovedregel vedlegges komiteens innstil- grunner ikke bør ta forslaget til realitetsbehandling, gis 34 Dokument 22 – 2020–2021 innstilling om at forslaget avvises. Er det behov for ytter- 8. Diverse problemstillinger ligere utredning før det tas realitetsstandpunkt, kan komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regje- 8.1 Innledning ringen til utredning og uttalelse. I andre tilfeller gis det De tema som er behandlet i punkt 3-7 ovenfor, er de innstilling om at representantforslaget helt eller delvis som reglementskomiteen har valgt å prioritere i sitt ar- vedtas ved at dette gjengis i tilrådningen, eller om at for- beid. For øvrig har komiteen sett på en del andre pro- slaget ikke vedtas. Dersom det ikke er flertall for et ved- tak etter første til tredje punktum, skal det gis innstilling blemstillinger, som presenteres i det følgende. om at forslaget vedlegges protokollen.» 8.2 Interparlamentariske delegasjoner Tredje punktum, som gjelder «andre tilfeller» enn 8.2.1 Bakgrunn de som er nevnt i de to foregående, fastsetter at det for I møte 27. mai 2020 mellom Stortingets president- disse skal gis tilråding i innstillingen om at represen- skap, ledelsen i utenriks- og forsvarskomiteen og ledere tantforslaget vedtas helt eller delvis, eller at det ikke for interparlamentariske delegasjoner ble det proble- vedtas. Denne ordningen ble foreslått i Dokument 19 matisert om interparlamentariske delegasjoner burde (2016–2017), da daværende reglementskomité ønsket å vært omtalt i Stortingets forretningsorden. Det er i dag gi komiteene anledning til å tydeliggjøre at de kan inn- ingen omtale av interparlamentariske delegasjoner der. stille på disse alternativene, og ikke bare foreslå – som en ren utkvittering – at representantforslaget vedlegges 8.2.2 Delegasjoner per i dag protokollen, slik den foregående ordningen var. Stortinget er medlem av ti interparlamentariske or- Tilrådingen utformes ved at vedkommende forslag ganisasjoner og samarbeidsorganer, der parlamentari- gjengis, enten slik det ble foreslått i representantforsla- kere fra ulike land møtes for å utveksle erfaringer og dis- get, eller med justeringer i ordlyden. Komiteen kan også kutere felles utfordringer. De fleste stortingsrepresen- fremme et nytt forslag innenfor sakens ramme – avhen- tantene er medlem i ett eller flere interparlamentariske gig av hva det er flertall for i komiteen – eller fremme nettverk, og ivaretar Stortingets interesser i saker som forslag om at representantforslaget ikke vedtas. går ut over Norges grenser. «Vedlegges protokollen» er i henhold til fjerde punktum kun et subsidiært alternativ som bare skal be- Mange av de interparlamentariske samarbeidsor- nyttes dersom det i komiteen hverken er flertall for å ganene Stortinget er med i, har et tilsvarende samarbeid støtte eller for å forkaste representantforslaget, og heller på regjeringssiden. På den måten får internasjonale par- ikke for noe annet forslag. «Vedlegges protokollen» er lamentariske forsamlinger anledning til å komme med etter denne endringen dermed forutsatt at ikke blir be- anbefalinger, både til nasjonale regjeringer og til det in- nyttet som en standard utkvittering av representantfor- ternasjonale regjeringssamarbeidet. slaget. Stortinget har i dag åtte faste delegasjoner til inter- Som et prinsipielt utgangspunkt må komiteens parlamentariske forsamlinger: medlemmer ta stilling til de forslag som er fremmet i sa- – Konferansen for arktisk parlamentarisk samarbeid ken. De må derfor i utgangspunktet stemme over et av – Det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa de øvrige alternativene. Det er altså bare der det ikke (ASEP) og ASEANs interparlamentariske forsamling oppnås flertall for noen av de alternative tilrådingene (AIPA) nevnt ovenfor – dvs. når det verken er flertall i komiteen – Den interparlamentariske union (IPU) for å støtte noe forslag i saken, for å gå imot represen- – Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) tantforslaget i sin helhet, for å sende det til regjeringen – Felles parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS til utredning eller uttalelse, eller for å avvise det – at al- – NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) ternativet «vedlegges protokollen» er aktuelt. – OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA) Reglementskomiteen mener det ikke er behov for å – Nordisk råd gjøre endringer i bestemmelsen. Det er ikke ønskelig I tillegg utgår to av Stortingets faste delegasjoner til med mer hyppig bruk av «vedlegges protokollen» igjen, interparlamentariske fora fra utenriks- og forsvarsko- siden det gjør Stortingets saksbehandling mer uklar og miteen (UFK): vanskelig å følge for utenforstående. Det gjelder selv om – Delegasjonen for forbindelser med Europaparla- flere har spilt inn til komiteen at det i større grad bør mentet være anledning å avslutte behandlingen av et slikt re- – Stortingets delegasjon til Konferansen om EUs presentantforslag med at det vedlegges protokollen, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk dvs. at et flertall av ulike grunner ikke finner det hen- siktsmessig å ta stilling til innholdet. Stortinget deltar under året også jevnlig i andre in- terparlamentariske fora uten faste delegasjoner (ad hoc- delegasjoner). Disse er i hovedsak: – Barents parlamentarikerkonferansen Dokument 22 – 2020–2021 35

– Den europeiske interparlamentariske romkonfe- regulering av interparlamentariske delegasjoner ut over ranse (EISC) det. – Den nordlige dimensjonens parlamentarikerforum Komiteen foreslår at omtalen av interparlamenta- – Europaparlamentets teknologiske konferanse riske delegasjoner tas inn i angivelsen av utenriks- og (EPTA) forsvarskomiteens ansvarsområde i § 14 nr. 12: – FNs generalforsamling – FNs klimatoppmøter (COP) «Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om utenriks- politiske forhold, militært forsvar, meldinger fra Om- – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvik- budsmannsnemnda for Forsvaret og andre saker om ling (OECD) nemndas virksomhet, utviklingshjelp, saker som angår – Verdens handelsorganisasjon (WTO) norske interesser på Svalbard eller i andre polarområ- – Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet der, årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til in- (IMF) terparlamentariske forsamlinger, og – i alminnelighet – – Vestnordisk råd saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og an- – Women Political Leaders (WPL) dre stater eller internasjonale organisasjoner.» – Østersjøkonferansen (BSPC) 8.3 Minimumskrav til dokumenter Stortinget tar Forrige reglementskomité omtalte også internasjo- til behandling nale delegasjoner i sin rapport, jf. punkt 2.16 i Doku- ment 19 (2016–2017). Det ble der foreslått å oppnevne Reglementskomiteen viser til at det kan variere to nye faste delegasjoner. Avslutningsvis i punkt 2.16 ba hvor godt utredet sakene som sendes Stortinget fra re- forrige reglementskomité om at det i inneværende stor- gjeringen er. Dette er tema i en rapport fra Direktoratet tingsperiode foretas en evaluering av ordningen med for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fra februar faste internasjonale delegasjoner. 2020; DFØ-rapport 2020:1 «Tilfredsstiller statlige utred- Det er i inneværende stortingsperiode gjort flere ninger utredningsinstruksens krav? Statusmåling vurderinger og grep når det gjelder internasjonale dele- 2019». gasjoner. Herunder er forslag om flere nye faste delega- Det varierer dessuten hvor godt begrunnet, utredet sjoner vurdert, og bakgrunnen for nevnte møte 27. mai og kvalitetssikret representantforslag er. Faktagrunnlag i fjor var en målsetting om å øke informasjonsutvekslin- som representantforslag baserer seg på, kan være man- gen på tvers av de interparlamentariske delegasjonene, gelfullt dokumentert, og inneholde normative påstan- og mellom delegasjonene, presidentskapet og utenriks- der som unndrar seg avklaring gjennom ordinær saks- og forsvarskomiteen. Her inngikk også innføring av ple- behandling og utredning. numsbehandling av delegasjonenes årsrapporter ko- Noen representantforslag kan utfordre maktforde- plet med debatt om utenrikspolitisk redegjørelse, samt lingsprinsippet, og i den utstrekning de påfører staten avholdelse av en årlig ambassadørmottakelse. utgifter eller berører noens private interesser, oppfyller en del av forslagene ikke forsvarlighetsnormen som stil- 8.2.3 Omtale i forretningsordenen? les til grunnlaget for offentlige vedtak. Reglementskomiteen mener det er hensiktsmessig For representantforslagenes del ligger det i sakens å ta inn en eller annen form for omtale av interparla- natur at de som regel ikke er like godt utredet og begrun- mentariske delegasjoner i forretningsordenen, slik at net som proposisjonene fra regjeringen. Representante- den delen av Stortingets virksomhet synliggjøres der. ne har ikke det samme apparatet til disposisjon som re- Det er også lagt til grunn av Harberg-utvalget, jf. punkt gjeringen, med sine departementer og underliggende 9.10 i utvalgets rapport. etater. Dessuten har representantforslag i de aller fleste Komiteen mener det vil være naturlig å omtale in- tilfeller et omfang og en form som er vesentlig begrenset terparlamentariske delegasjoner på relativt overordnet sammenholdt med sakene som fremmes av regjerin- nivå i forretningsordenen. I og med at det kan være sto- gen. Ikke sjelden har representantforslag karakter av re forskjeller mellom de enkelte interparlamentariske politiske utspill. organisasjoner og samarbeidsorganer, og delegasjone- Reglementskomiteen har vurdert om det er behov nes deltakelse og arbeid der, er det neppe hensiktsmes- for å fastsette et minimumskrav til alle dokumenter sig med nærmere regulering i forretningsordenen. Stortinget tar til behandling, og hvordan et slikt mini- Det kan være hensiktsmessig å angi i forretningsor- mumskrav eventuelt kan gjennomføres praktisk. En denen at Stortinget skal behandle årsrapportene fra de- mulighet når det gjelder proposisjoner fra regjeringen, legasjonene, slik man gjorde i år i tilknytning til uten- kunne være å se på prosedyrene for å sende saker tilbake riksministerens utenrikspolitiske redegjørelse. Regle- til regjeringen, der hvor utredningsinstruksen blir vur- mentskomiteen mener det ikke er behov for nærmere dert å ikke være fulgt. 36 Dokument 22 – 2020–2021

Reglementskomiteen har ikke hatt mulighet til å gå fagkomité som behandler saken å sørge for det. Her- inn i denne problemstillingen i detalj innenfor ramme- under kan komiteene be vedkommende statsråd om en ne av sitt arbeid, og mener det bør utvises forsiktighet uttalelse i henhold til forretningsordenen § 30 første med å ta inn nye regler om det i forretningsordenen ledd. Videre vil vedtak i saker basert på mangelfullt be- uten at det er vurdert grundigere. Problemstillingen rei- grunnede og utredede representantforslag kunne gå ut ser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom Stortin- på å sende forslag til regjeringen for nærmere utred- get og regjeringen, og forholdet til eksisterende regel- ning, jf. § 30 andre ledd. Reglementskomiteen merker verk om regjeringens opplysnings- og utredningsplikt, seg at Harberg-utvalget mener at denne bestemmelsen jf. blant annet Grunnloven § 82 og utredningsinstruk- bør utgå, og at slike vedtak om utredning heller bør skje sen. i form av anmodningsvedtak. Problemstillingen har dessuten en side mot Har- berg-utvalget. Reglementskomiteen viser til at Harberg- 8.4 Representantenes behov for dokumenter på utvalget omtaler spørsmål knyttet til utredning av saker papir som skal behandles i Stortinget, blant annet i punkt 2.3 Reglementskomiteen har vurdert representantenes (regjeringens utredningsplikt overfor Stortinget) og 3.7 behov for dokumenter på papir. Nåværende praksis er (utredning av grunnlovsforslag) i sin rapport, og gjen- at alle medlemmene i en komité får alle parlamentaris- nomgående i punkt 4 (anmodningsvedtak og utred- ke dokumenter som tilhører deres saker, i papir. I tillegg ning) i rapporten. har ekspedisjonskontoret på Stortinget flere eksempla- Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene rer som både representanter og deres rådgivere (og ad- Per Olaf Lundteigen og Bjørnar Moxnes, fremmer for- ministrasjonen) kan hente der dersom det er dokumen- slag om å innlemme en ny bestemmelse i forretningsor- ter de ikke automatisk får tilsendt, og som de ønsker i denen som gir Stortinget prosedyrer og sanksjonsmu- papir. lighet for selv å ta stilling til om opplysningsplikten et- Det er ingen begrensning av hvor mye, eller hvor ter Grunnloven § 82 første punktum er oppfylt, før do- mange eksemplarer man kan få i papir. Stortingets ad- kumentene fra regjeringen behandles i plenum. ministrasjon opplyser at det trykkes opp vesentlig mer Dette forslaget innebærer at vedkommende komité dokumenter enn det er behov for, herunder at en god gjør en vurdering av om forslag og proposisjoner inne- del av det som blir omdelt til representantene, ikke blir holder dekkende opplysninger, med nødvendige for- og hentet i posthyllene. Noe kastes dessuten uten at det er motargumenter, før dokumentet sendes til behandling åpnet. Alle dokumenter finnes digitalt. i plenum. Dermed unngår Stortinget tvil om hvorvidt Stortingets administrasjon opplyser videre at det saken er tilstrekkelig utredet ved slutten av saksbehand- nylig er avsluttet en arbeidsgruppe som skulle se på lingen. Etter mindretallets syn innebærer forslaget in- håndteringen av trykte dokumenter. Arbeidsgruppen gen realitetsendring av forholdet mellom Stortinget og gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse blant regjeringen, men presiserer på hvilket tidspunkt i Stor- representantene for å kartlegge deres behov og ønsker tingets saksbehandling opplysningsplikten skal når det gjelder tilgang til dokumenter i papir. Tanken vurderes. var der å kartlegge hvem som fortsatt ønsket alle doku- Mindretallet fremmer forslag om en tilføyelse i for- menter innenfor sin komités arbeidsområde i papir. Re- retningsordenen § 31 (Komiteenes innstillinger til Stor- sponsen var svært lav, slik at det fikk begrensede konse- tinget), i kapittel 4 (Komiteenes arbeidsordning). Nytt kvenser for distribusjonen. syvende ledd i bestemmelsen bør lyde: Når det gjelder praksis i de enkelte komiteene for distribusjon av andre typer dokumenter i papir enn det «Dersom komiteen ved behandling av en sak kom- som er offentlige publikasjoner, så varierer det en del. mer til at opplysningsplikten i henhold til Grunnloven Hovedinntrykket er at komiteene i de senere år i stadig § 82 første punktum ikke er oppfylt, bør den foreslå å sen- større grad nøyer seg med elektronisk distribusjon, en- de saken tilbake til regjeringen begrunnet med at saken ten per e-post eller i komitéportalene (eller begge deler). mangler nødvendige for- og motargumenter for hvorfor Reglementskomiteen mener det er viktig at det ikke forslaget er egnet til å oppnå antatte målsettinger.» produseres mer papirversjoner av dokumenter enn det er reelt behov for. Samtidig bør det være mulig for alle Reglementskomiteen mener det ikke er hensikts- representantene som foretrekker den arbeidsformen, å messig å regulere nærmere hvordan et representantfor- få dokumentene i papirversjon i den utstrekning de øn- slag utredes eller begrunnes. Det handlingsrom som sker det. Det gjelder både offentlige publikasjoner og ligger i å kunne fremme representantforslag uten særli- dokumenter som inngår i den parlamentariske saksbe- ge krav til form eller innhold, bør bevares. handlingen for øvrig. Der hvor representantforslag fordrer videre utred- Komiteen mener følgelig arbeidet med å legge til ning og vurdering, vil det være opp til vedkommende rette for digitale løsninger bør fortsette, samtidig som Dokument 22 – 2020–2021 37

den enkelte representant selv bør kunne styre hvordan 8.5.2 Permisjon ved sykdom vedkommende mottar dokumentene. Komiteen vil un- Komiteen mener retten til permisjon ved sykdom er derstreke at tilrettelegging for digitale løsninger ikke såpass grunnleggende at den bør fremgå uttrykkelig av skal gå på bekostning av representantenes tilgang på forretningsordenen. Komiteen foreslår derfor at forret- papirversjoner av dokumentene som er til behandling. ningsordenen § 5 endres slik:

8.5 Kriterier for permisjon og vara «Søknad om permisjon for representantene be- 8.5.1 Innledning handles av Stortinget etter innstilling av presidentska- pet. Permisjon innvilges normalt ved sykmelding. Stortingets forretningsorden § 5 lyder: Representanter som har hatt permisjon, skal melde seg «Søknad om permisjon for representantene til Stortingets administrasjon når de kommer tilbake.» behandles av Stortinget etter innstilling av president- skapet. Representanter som har hatt permisjon, skal Komiteen mener at det i tråd med begrunnelsen for melde seg til Stortingets administrasjon når de kommer hvorfor den mer detaljerte reguleringen av kriterier for tilbake.» permisjon ble tatt ut av bestemmelsen, ikke bør tas inn ytterligere presiseringer av når permisjon skal eller kan Det er ikke gitt formelle regler ut over § 5 i forret- innvilges. ningsordenen om hva som kan være grunnlag for per- misjon; det er opp til Stortinget å bestemme. I stortings- 8.5.3 Permisjon og vara ved komitéreiser godtgjørelsesloven § 7 er det imidlertid forutsatt en del Reglementskomiteen er av den oppfatning at det typetilfeller, men det som reguleres der, er retten til ikke bør åpnes for at partigrupper som ikke har utbyt- godtgjørelse. ting, kan ha møtende vara når det er obligatoriske ko- Det er over tid etablert en praksis for når søknader mitéreiser. Samtidig ser komiteen at partigrupper som om permisjon normalt innvilges. Nærmere omtale av ikke har utbytting, kommer i en vanskelig situasjon når dette finnes i «Representanthåndboken» (tilgjengelig det planlegges komitéreiser som sammenfaller med på Stortingets intranett), i kapitlet om permisjoner. dager hvor det er møter i Stortinget. Bestemmelsen om permisjon var tidligere mer de- Vedkommende representant har både en plikt til å taljert utformet, men den mer detaljerte reguleringen møte i Stortinget (jf. Grunnloven § 63 og ansvarlighets- ble tatt ut fordi det viste seg vanskelig å dekke alle tenke- loven § 12) og en plikt til å delta i komiteen (jf. forret- lige tilfeller. Det ble derfor vurdert hensiktsmessig og ningsordenen § 20 tredje ledd). Det er lagt til grunn i overlate detaljene til praksis og Stortingets skjønn. praksis at plikten til å delta i komiteen inkluderer delta- Reglementskomiteen har vurdert om forretnings- kelse på komitéreiser. På side 48–49 i Hansen og Mo sin ordenen § 5 bør revideres for å få tydeligere kriterier for kommentarutgave til forretningsordenen nevnes to ek- permisjon (og dermed også innkalling av vara) innar- sempler på at presidentskapet tidligere har avslått søk- beidet i bestemmelsen. Herunder har komiteen vurdert nader om permisjon fra representanter som ikke ønsket om det skal angis uttrykkelig at permisjon skal gis ved å være med på komitéreiser til utlandet utenfor Stortin- sykmelding, og om det skal åpnes for at partigrupper gets samlingstid. som ikke har utbytting, kan ha møtende vara når det er Avslagene fra presidentskapet var begrunnet med at obligatoriske komitéreiser (se også forretningsordenen slike reiser er ledd i Stortingets arbeid, og derfor har ko- § 21). mitémedlemmer plikt til å delta dersom de ikke har gyl- Reglementskomiteen nevner også for ordens skyld dig forfall. Stortinget kan ikke dispensere fra denne plik- ten. For øvrig ble det i det ene tilfellet slått fast at det ikke at valglovutvalgets flertall i NOU 2000:6 har foreslått kunne anses som en gyldig forfallsgrunn at vedkom- grunnlovsfestet regler om permisjon, fremsatt i Doku- mende representant mente at reisens utbytte ikke ville ment 12:11 (2019–2020). Forslaget til ny bestemmelse stå i forhold til kostnadene. lyder som følger: Ved sammenfall mellom en komitéreise og et møte «Forslag Å i Stortinget mener reglementskomiteen at representan- § 71 skal lyde: ten må kunne velge å prioritere å møte i Stortinget, slik De valgte representantene er medlemmer av Stor- at det er å anse som gyldig forfall til en komitéreise. tinget i fire sammenhengende år. I tillegg vil komiteen bemerke at det som et generelt Stortinget kan gi nærmere regler om velferdspermi- prinsipp aldri bør legges komitéreiser til dager hvor det sjon og om kortvarig permisjon på annet grunnlag. er møter i Stortinget. Ikke minst er det viktig for komite- En representant kan bare få permisjon for resten av valgperioden hvis det er for å utføre andre oppgaver av er hvor det er representanter fra partigrupper som ikke nasjonal interesse. har mulighet til utbytting, men er et prinsipp som bør Representanten må selv søke om permisjon.» gjelde alle. Selv om man i praksis legger til rette for at 38 Dokument 22 – 2020–2021 ikke alle representantene trenger å stille på møter i Stor- I Innst. S nr. 288 (2008–2009) er det forutsatt at også tinget, bør det prinsipielt sett ikke planlegges komité- andre visepresident osv. kan fungere ved presidentens reiser som utfordrer møteplikten i Stortinget. forfall. Reglementskomiteen mener at dette er en prak- Reglementskomiteen vil i den sammenheng også tisk fornuftig ordning, og at det bør presiseres i § 8 første bemerke at det er et praktisk problem i hverdagen for ledd at så skal være tilfelle, for å unngå usikkerhet rundt grupper med én eller få representanter når det blir be- det. Komiteen foreslår at bestemmelsen skal lyde slik: rammet komitémøter (inkludert den utvidete utenriks- og forsvarskomité) samtidig med debatter i plenum og «Kan Stortingets president ikke utøve vervet på andre komitémøter de skal delta i. Dette bør fagkomite- grunn av forfall, fungerer en visepresident som midlerti- ene ta et aktivt medansvar for å unngå i størst mulig dig stortingspresident. Får stortingspresidenten eller en grad, ved å ta hensyn og være fleksible på møtetids- av visepresidentene langvarig forfall, kan Stortinget vel- punkt slik at representanter som møter i flere komiteer ge midlertidig president for den tid fraværet varer.» eller har debatter på andre fagområder, ikke får møte- kollisjoner. Komiteen presiserer for ordens skyld at det ikke er ledelse av Stortingets møter det her er snakk om. Det er Reglementskomiteen vil for øvrig fremheve at det ville være prinsipielt problematisk å åpne for at man særskilt regulert i § 9, og det fremgår der at alle visepre- kan ha møtende vara når det er komitéreiser. Stortinget sidentene kan forestå møteledelsen i Stortinget. består av 169 representanter, og det ville medføre at det 8.7 Vara i den utvidete utenriks- og forsvarskomité formelt sett var mer enn 169 representanter i tjeneste om man gjorde det. 8.7.1 Presidentskapet I prinsippet kunne det kanskje tenkes at man kunne På samme måte som ved midlertidig stortingspresi- innføre en praksis hvor man gir permisjon til enkelt- dent er det angitt i forretningsordenen § 16 tredje ledd medlemmer eller alle medlemmene i en komité som er at Stortingets første visepresident er varamedlem for på komitéreise, slik at det kan kalles inn vara til møter i Stortingets president i den utvidete utenriks- og for- Stortinget mens de er på reise. Men som beskrevet oven- svarskomité, uten at øvrige visepresidenter er nevnt. for, er komitéreiser ledd i Stortingets arbeid, og komité- Spørsmålet er om det også her bør fastsettes at også medlemmer har i utgangspunktet plikt til å delta. Det øvrige visepresidenter er vara, i den rekkefølge de er gjør at den prinsipielle tilnærmingen om at det kun skal rangert i presidentskapet, eller om denne funksjonen være 169 stortingsrepresentanter i funksjon til enhver skal forbeholdes stortingspresidenten og første visepre- tid, fortsatt får anvendelse. sident. Komiteen er klar over at det gis permisjon til repre- Reglementskomiteen mener det i dette tilfellet er å sentanter som deltar på reiser i forbindelse med arbeid foretrekke å begrense varafunksjonen til første visepre- i interparlamentariske delegasjoner, men vil påpeke at sident. Når det gjelder vervet som midlertidig stortings- det prinsipielt blir noe annet. Det er noe som kommer i president, er det en funksjon som må fylles, og det vil tillegg til, og går ut over arbeidet i Stortinget som sådan. være problematisk om Stortinget står uten president i Komitéreiser er derimot, som nevnt, en integrert del av en periode fordi både presidenten og første visepresi- utøvelsen av stortingsvervet. Dette er uttrykt slik av for- dent er fraværende. rige reglementskomité, jf. punkt 2.16 i Dokument 19 Arbeidet i den utvidete utenriks- og forsvarskomité (2016–2017): står og faller imidlertid ikke på om presidentskapet er representert på et møte. Det er også et formål i seg selv å «Stortinget oppnevner etter fast praksis medlem- mer til faste delegasjoner for internasjonalt samarbeid. begrense omfanget av personkretsen som stiller på mø- Arbeidet i slike delegasjoner anses ikke som del av utø- ter der, sett hen til at komiteen får til dels svært sensitiv velsen av selve stortingsvervet, og det er derfor, i motset- informasjon. ning til det som gjelder for komitéreiser, fast praksis at representantene innvilges permisjon for deltakelse på 8.7.2 Parlamentariske ledere reiser som medlem av slik delegasjon.» Ifølge forretningsordenen § 16 tredje ledd er nestle- 8.6 Midlertidig stortingspresident derne i partigruppene varamedlemmer for lederne i I forretningsordenen § 8 første ledd heter det at før- partigruppene i den utvidete utenriks- og ste visepresident fungerer som midlertidig stortingspre- forsvarskomité. Dersom lederen for partigruppen alle- sident dersom Stortingets president ikke kan utøve ver- rede er medlem av komiteen, kan partiet i tillegg til vet på grunn av forfall. Øvrige visepresidenter er ikke nestleder utpeke ytterligere ett varamedlem. nevnt som mulige midlertidige stortingspresidenter Videre heter det i bestemmelsen at presidentska- ved forfall fra både stortingspresidenten og første vise- pet, etter anmodning fra vedkommende gruppe, kan president. bestemme at en vararepresentant som møter i utenriks- Dokument 22 – 2020–2021 39

og forsvarskomiteen, skal møte også i den utvidete 8.8 Taushetsplikt i den utvidete utenriks- og for- utenriks- og forsvarskomité. svarskomité For at en slik søknad skal kunne innvilges, tilsier Forretningsordenen § 16 femte ledd lyder: presidentskapets praksis at vedkommende søker må møte som varamedlem over en viss tid. Begrunnelsen er «Forhandlingene i den utvidete utenriks- og for- at denne komiteen, som behandler hemmelige og for- svarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe trolige opplysninger, ikke bør ha medlemmer som bare annet uttrykkelig bestemmes. Lederen kan bestemme at også innkallelsen til møtet skal være underlagt taus- møter noen få dager som vararepresentanter. hetsplikt.» Presidentskapet har lagt til grunn at en møteperio- de på seks uker som hovedregel utgjør en nedre grense Som det fremgår, er utgangspunktet at det er taus- for hvor lang funksjonstid en vararepresentant bør ha hetsplikt om forhandlingene i den utvidete utenriks- og for at det kan påregnes at vararepresentanten skal kun- forsvarskomité, mens bestemmelsen implisitt legger ne møte også i den utvidede utenriks- og forsvarskomi- opp til at utgangspunktet er motsatt for innkallelser. té. Reglementskomiteen viser til at Harberg-utvalget i Reglementskomiteen har vurdert om det bør det kapittel 9 i sin rapport behandler Stortingets med- være rom for å innkalle møtende vara for parlamenta- virkning og kontroll med norsk utenriks- og forsvarspo- risk leder etter anmodning fra vedkommende gruppe litikk. I punkt 9.3 omtaler Harberg-utvalget særskilt minimum på linje med det som er fastslått for represen- konsultasjoner i den utvidete utenriks- og forsvarsko- tantene fra utenriks- og forsvarskomiteen. Problemstil- mité, herunder spørsmål knyttet til fortrolighet. lingen er aktuell når vedkommende gruppe ikke er re- Reglementskomiteens flertall, alle medlemmene presentert i utenriks- og forsvarskomiteen, og det er unntatt Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, viser til at i snakk om en enkeltpersonsgruppe hvor det ikke er nest- praksis i dag er hovedregelen at også innkallingen og leder. dagsordenen blir underlagt taushetsplikt med hjemmel Som for presidentskapet (se punkt 8.7.1 ovenfor) i § 16 femte ledd. mener reglementskomiteen at det er et formål i seg selv Reglementskomiteens flertall viser videre til at å begrense omfanget av personkretsen som stiller på dagsordenen for møtene inneholder informasjon om møter der, sett hen til at komiteen får til dels svært sens- hvilke temaer som er gjenstand for konsultasjoner, og itiv informasjon. disse dokumentene anses derfor etter fast praksis som Reglementskomiteens flertall, alle medlemmene en del av forhandlingene. unntatt Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, mener det Reglementskomiteens mindretall, medlemmene ikke er ønskelig at personer som ikke møter fast på Stor- Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, mener derimot at tinget, deltar i den utvidete utenriks- og forsvarskomité, det er en forskjell på forhandlingene og møtets innkal- med mindre vedkommende er vara for et medlem i lelse og dagsorden, som framgår av både dagens forret- utenriks- og forsvarskomiteen. ningsorden og av gjeldende praksis. Mindretallet viser Reglementskomiteens mindretall, medlemmene videre til Harberg-utvalgets nærmere omtale av taus- Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, mener at møtende hetsplikten i den utvidete utenriks- og forsvarskomité representanter for enkeltpersonsgrupper uten repre- (DUUFK): sentasjon i utenriks- og forsvarskomiteen bør kunne delta også i den utvidete utenriks- og forsvarskomité, på «At ‘forhandlingene’ i DUUFK er underlagt taus- samme vilkår som vararepresentanter i utenriks- og for- hetsplikt, kan ikke anses til hinder for at komitémed- svarskomiteen. lemmene drøfter og avklarer generelle problemstillin- Mindretallet viser til at en annen løsning stemmer ger og standpunkt i sine partigrupper. Det er heller ikke til hinder for at et medlem kan gjengi egne utsagn dårlig med det som ellers gjelder etter Grunnloven og offentlig. Slike drøftinger eller gjengivelse av egne forretningsordenen. Når vararepresentanten møter, er utsagn må ikke avsløre informasjon fra forhandlingene vedkommende per definisjon fullverdig representant. eller graderte opplysninger, noe som vil være brudd på For det andre mener mindretallet at det er lite kon- taushetsplikten i medhold av fo. § 75. Normalt vil også innkalling og dagsorden være underlagt taushetsplikt.» sekvent at vara for en representant i utenriks- og for- svarskomiteen kan møte, og ikke vara for parlamenta- Reglementskomiteens mindretall vil fremheve at risk leder, hvis poenget er å begrense personkretsen. Det dette viser at det er viktige nyanser i hvordan denne kan i praksis begrense den utvidete utenriks- og for- taushetsplikten forstås. svarskomité fra å fungere som tilsiktet. Reglementskomiteens flertall mener at den praktis- ke hovedregelen bør komme til uttrykk i bestemmelsen, istedenfor at leder aktivt må bestemme det. Flertallet foreslår at forretningsordenen § 16 femte ledd skal lyde slik: 40 Dokument 22 – 2020–2021

«Forhandlingene i den utvidete utenriks- og for- punktet ikke er underlagt taushetsplikt med mindre ko- svarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe miteens leder bestemmer det. Mindretallet viser til at annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder inn- det å underlegge innkallelsen til og dagsordenen for kallelsen til og dagsordenen for møtet.» møtene taushetsplikt krever en annen begrunnelse enn det å underlegge forhandlingene, som kan inneholde Flertallet ser at dette innebærer en tilpasning av be- gradert informasjon, taushetsplikt. stemmelsen til en praksis som går ut på å begrense For å sikre at adgangen til å taushetsbelegge innkal- åpenheten om møter i den utvidete utenriks- og for- lelsen til og dagsordenen for møtene ikke misbrukes, svarskomité. Som for andre typer saker som behandles foreslår mindretallet at avgjørelser om å taushetsbeleg- i Stortinget og dets komiteer, bør det selvfølgelig tilstre- ge disse begrunnes og protokollføres, slik at det kan et- bes mest mulig åpenhet om hva som blir behandlet, og tergås. hva denne behandlingen går ut på. Til slutt vil mindretallet understreke en forventning Flertallet mener imidlertid at forretningsordenen til, når flertallet begrunner forslaget til endring i forret- bør gjenspeile at man som regel finner behov for å verne ningsordenen på dette punkt med dagens praksis, at om konfidensialiteten til hva som behandles og infor- endringen heller ikke vil medføre at alle innkallelser el- meres om i den utvidete utenriks- og forsvarskomité. ler dagsordener underlegges taushetsplikt, som vil være Generelt kan den graden av konfidensialitet som i dag et åpenlyst brudd med dagens praksis, men at det fort- er etablert praksis for den utvidete utenriks- og forsvars- satt gjøres en løpende vurdering fra sak til sak, og mot- komité, selvfølgelig problematiseres, men så lenge det satt av i dag derfor klargjøres når innkalling eller dagsor- ikke gjøres endringer i tilnærmingen generelt sett, bør den ikke er underlagt taushetsplikt. reguleringen i forretningsordenen være i overensstem- melse med den linjen som man over tid har valgt å legge 8.9 Europautvalgets sammensetning seg på. Det følger av forretningsordenen § 17 andre ledd at Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Europautvalget består av utenriks- og forsvarskomiteen Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, mener en omvendt og medlemmene av den norske delegasjonen til parla- hovedregel, som legger til grunn å begrense åpenheten mentarikerkomiteen for EØS. Videre heter det at uten- om møter, slik flertallet foreslår, heller vil skape større riks- og forsvarskomiteen eller dens leder dessuten kan og ikke mindre uklarhet, når det ikke må stadfestes like beslutte at en eller flere andre komiteer skal delta ved aktivt og tydelig at innkallingen unntas offentlighet der bestemte konsultasjoner. det er grunnlag for det. Videre mener mindretallet at det Reglementskomiteen har vurdert om Europautval- både kan og bør stilles spørsmål ved graden av konfi- get bør inkludere parlamentariske ledere for å sikre at densialitet som i dag er etablert praksis for den utvidete alle partier på Stortinget blir informert om og inkludert utenriks- og forsvarskomité, og at det er uheldig dersom i regjeringens konsultasjoner med Stortinget om saker det gjøres en slik endring som flertallet foreslår, uten en som gjelder EØS-avtalen mv. prinsipiell og grundig debatt om det. Problemstillingen er særlig relevant for små parti- Mindretallet viser videre til Harberg-utvalgets nær- grupper som ikke er representert i utenriks- og forsvars- mere omtale av viktigheten av hensynet til offentlig de- komiteen eller EØS-delegasjonen, og som dermed ikke batt og innsyn i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker, vil være representert i møter i Europautvalget med min- opp mot bruken av den utvidete utenriks- og forsvars- dre de har representant i annen komité som inviteres til komité: et møte der. Reglementskomiteen mener det bør legges til rette «Hensynet til offentlig debatt og innsyn i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker tilsier at DUUFK kun må for at parlamentariske ledere for partier som ikke er re- brukes slik formålet tilsier, og i saker som på konsulta- presentert i Europautvalget, kan få anledning til å delta sjonstidspunktet ikke kan legges frem for Stortinget på der om de ønsker det. Komiteen er skeptisk til å utvide annen måte. Regjeringens generelle plikt til å informere Europautvalget til parlamentariske ledere på generell Stortinget ivaretas ikke gjennom konsultasjoner i basis. Det vil da bli en enda større personkrets om utgjør DUUFK. Regjeringen skal heller ikke bruke DUUFK for å unndra seg offentlig debatt om viktige spørsmål om utvalgets ordinære medlemmer. Utvalget er stort nok i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Utvalget mener at utgangspunktet, og økes dessuten betydelig når det invi- dette må praktiseres strengt og være overveid nøye før teres andre komiteer. Videre er det grunn til å tro at par- leder av utenriks- og forsvarskomiteen kaller inn til lamentariske ledere som regel ikke vil ha mulighet til å møte i DUUFK.» prioritere deltakelse i utvalget. Mindretallet viser for øvrig til at forretningsorden i Komiteen foreslår at deltakelse for parlamentariske dag skiller mellom selve forhandlingene i møter i den ledere i Europautvalget skjer etter mønster av ordnin- utvidete utenriks- og forsvarskomité, som er underlagt gen for den utvidete utenriks- og forsvarskomité i forret- taushetsplikt, og innkallelse til møtene, som i utgangs- ningsordenen § 16 første ledd. Der angis det at valgko- Dokument 22 – 2020–2021 41

miteen, etter anmodning fra en gruppe, kan oppnevne 9.3 Fast unntak fra frist 10. april (§ 47 tredje ledd) ytterligere medlemmer dersom den finner at hensynet Reglementskomiteen viser til at det i forretningsor- til gruppenes forholdsmessige representasjon tilsier denen § 47 tredje ledd heter at for at kongelige proposi- det. Komiteen mener det i så fall bør være en generell sjoner og meldinger skal kunne påregnes å bli behand- ordning for parlamentariske ledere, og ikke begrenset let av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlin- til partigrupper som ikke er representert i Europautval- ger i juni, må de fremlegges senest 10. april. Det fremgår get. videre at fristen ikke gjelder for proposisjoner om Komiteen foreslår et nytt siste punktum i andre endringer av statsbudsjettet og melding om revidert na- ledd i § 17 i forretningsordenen: sjonalbudsjett, proposisjoner om inntektsoppgjørene, «Valgkomiteen kan, etter anmodning fra en partigrup- takstforhandlingene, jordbruksforhandlingene eller pe, oppnevne leder av vedkommende gruppe som med- den årlige kommuneproposisjonen. lem av Europautvalget dersom den finner at hensynet Reglementskomiteen mener det er behov for tilsva- til gruppenes forholdsmessige representasjon tilsier rende unntak for ytterligere tre typer saker: De tre årlige det.» stortingsmeldingene om henholdsvis statsregnskapet, finansmarkedet og Statens pensjonsfond. Ferdigstillel- sen av disse tre meldingene avhenger av innhenting av 9. Tekniske endringer i forretningsorde- aktuelle tall, både fra nasjonale og internasjonale aktø- nen rer. Dersom sakene må legges frem før 10. april, vil det 9.1 Innledning være relevante tall som ikke blir lagt fram for Stortinget Reglementskomiteen foreslår i det følgende enkelte før året etter. endringer i forretningsordenen som har mer teknisk ka- Finanskomiteen blir orientert av Finansdeparte- rakter. Det er primært snakk om oppdatering av teksten mentet om når disse meldingene legges frem, i god tid, i forretningsordenen med faktiske forhold og gjeldende slik at komiteen får planlagt arbeidet. Det er høringer praksis. knyttet til finansmarkedsmeldingen og fondsmeldin- gen som blant annet involverer statsråden, sentralbank- 9.2 Oppslag i stortingsbygningen (§§ 33 og 35) sjefen og leder for oljefondet. Disse må planlegges i Reglementskomiteen mener omtalen av oppslag i svært god tid. Det er altså ikke aktuelt for finanskomite- stortingsbygningen i forretningsordenen §§ 33 og 35 er en å utsette behandlingen av meldingene selv om de utdatert. Videre er det ikke nødvendig å angi uttrykkelig blir lagt frem etter 10. april. hvordan presidentskapet skal gjøre innkallinger og pro- Istedenfor å utvide listen med unntak med de tre gram for møter i Stortinget tilgjengelig for representan- nevnte årlige meldingene, mener reglementskomiteen tene. Det bør heller være åpning for at presidentskapet det er mer hensiktsmessig å forenkle unntaket slik at det velger den kommunikasjonsform som til enhver tid gjelder generelt for årlige og ellers regelmessige propo- fremstår som mest hensiktsmessig. sisjoner og meldinger fra regjeringen. Reglementskomiteen foreslår at § 33 andre ledd Reglementskomiteen foreslår følgende endringer i skal lyde slik: § 47 tredje ledd:

«Etter presidentskapets bestemmelse blir Stortin- «For at kongelige proposisjoner og meldinger skal get innkalt til møte ved at innkallingen gjøres tilgjenge- kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stor- lig for representantene senest 24 timer før møtet. tinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremleg- Innkallingen skal inneholde dagsorden. I ekstraordinæ- ges senest 10. april. Fristen gjelder ikke for årlige og ellers re tilfeller kan møte kalles sammen med kortere varsel. regelmessige proposisjoner og meldinger. For at represen- Det samme gjelder hvis dagsordenen bare omfatter sa- tantforslag og interpellasjoner skal kunne påregnes å bli ker som skal refereres.» behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine for- handlinger i juni, må de fremsettes innen samme frist. Reglementskomiteen foreslår at § 35 første ledd Stortinget kan etter søknad gjøre unntak fra fristen. Slik skal lyde slik: søknad fremsettes for Stortingets presidentskap, som «Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stor- fremmer innstilling til Stortinget.» tingets arbeid i uken etter gjøres tilgjengelig for repre- sentantene. Programmet skal opplyse om hvilke dager 9.4 Saker som ikke er ferdig behandlet (§ 48) det skal holdes møter, når møtene skal begynne, og fast- Reglementskomiteen viser til at forretningsorde- satte tidspunkter for votering. Samtidig bør foreløpig nen § 48 regulerer hva som skjer med saker som ikke saksliste for møtene gjøres tilgjengelig for representan- blir ferdig behandlet i stortingssesjonen eller valgperio- tene.» den. Bestemmelsen omtaler kongelige proposisjoner og 42 Dokument 22 – 2020–2021 meldinger, representantforslag og søknader, komi- § 8 første ledd skal lyde: téinnstillinger og spørsmål og interpellasjoner: Kan Stortingets president ikke utøve vervet på grunn av forfall, fungerer en visepresident som midlerti- «Kongelige proposisjoner til Stortinget som ikke er dig stortingspresident. Får stortingspresidenten eller en blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble overbrakt i stortingsmøte, kan av presidentska- av visepresidentene langvarig forfall, kan Stortinget vel- pet foreslås tatt under behandling i den nye valgperio- ge midlertidig president for den tid fraværet varer. den, etter at uttalelse er innhentet fra regjeringen. Til- svarende gjelder kongelige meldinger til Stortinget som § 14 nr. 2 skal lyde: ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgpe- Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, rioden de ble referert i stortingsmøte. Representantforslag og søknader som er fremsatt i vassdrag, miljøvern og regional planlegging. forrige stortingssesjon i samme valgperiode, men ikke avgjort der, står fremdeles for tur til å bli behandlet, med § 14 nr. 7 skal lyde: mindre forslagsstilleren har tatt forbehold om det mot- Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om satte. Representantforslag som ikke er blitt ferdig kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, behandlet i den valgperioden de ble fremsatt, bortfaller. Dersom en komitéinnstilling ikke blir avgjort i Stor- rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, inn- tinget innen stortingssesjonen er slutt, skal den tas opp vandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjo- til behandling i neste sesjon i samme valgperiode, uten nale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om ny komitébehandling. En innstilling som ikke er avgjort valg til Sametinget, saker om organisering og virkeom- i Stortinget innen valgperioden er slutt, bortfaller. Spørsmål og interpellasjoner som ikke er besvart råde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, innen valgperioden er slutt, bortfaller.» statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilg- ninger til Det kongelige hus og partistøtte. Andre typer «Dokumenter» enn representantfor- slag er ikke omhandlet i bestemmelsen. Det kan dreie § 14 nr. 12 skal lyde: seg om for eksempel dokumenter fra Riksrevisjonen el- Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om utenriks- ler andre eksterne organer for Stortinget, eller rapporter politiske forhold, militært forsvar, meldinger fra Om- for granskingskommisjoner. Det er følgelig uklart hva budsmannsnemnda for Forsvaret og andre saker om som gjelder for denne kategorien saker. Reglementsko- nemndas virksomhet, utviklingshjelp, saker som angår miteen mener de bør håndteres på samme måte som norske interesser på Svalbard eller i andre polarområ- kongelige proposisjoner. der, årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til in- Reglementskomiteen foreslår et nytt tredje ledd i terparlamentariske forsamlinger, og – i alminnelighet – § 48: saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og an- dre stater eller internasjonale organisasjoner. «Andre dokumenter med opprinnelse i Stortinget el- ler organer tilknyttet Stortinget som ikke er blitt ferdig be- § 16 femte ledd skal lyde: handlet av Stortinget i den valgperioden de ble tatt til Forhandlingene i den utvidete utenriks- og for- behandling i Stortinget, kan av presidentskapet foreslås svarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe tatt under behandling i den nye valgperioden.» annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder inn- kallelsen til og dagsordenen for møtet. Nåværende tredje og fjerde ledd blir da nytt fjerde og femte ledd. § 17 andre ledd nytt siste punktum skal lyde: Det gjelder for øvrig egne regler for behandling av Valgkomiteen kan, etter anmodning fra en partigruppe, grunnlovsforslag, og disse vil følgelig ikke være omfattet oppnevne leder av vedkommende gruppe som medlem av denne bestemmelsen. av Europautvalget dersom den finner at hensynet til grup- penes forholdsmessige representasjon tilsier det. 10. Reglementskomiteens forslag § 22 siste ledd andre og tredje punktum oppheves. 10.1 Endringer i Stortingets forretningsorden § 5 skal lyde: Ny § 22a skal lyde: Søknad om permisjon for representantene behand- § 22a Initiativdebatt les av Stortinget etter innstilling av presidentskapet. Komiteene kan inntil tre ganger i hver stortingssesjon Permisjon innvilges normalt ved sykmelding. Represen- ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområ- tanter som har hatt permisjon, skal melde seg til Stor- de, til debatt i Stortinget utenom konkrete saker komiteen tingets administrasjon når de kommer tilbake. har fått til behandling. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag. Debatt etter første ledd krever tilslutning fra minst en tredjedel av medlemmene i komiteen. Dokument 22 – 2020–2021 43

Stortinget har i alminnelighet initiativdebatt hver tirs- Ny § 27a skal lyde: dag kl. 10.00, normalt med en varighet på inntil én time og § 27a Digitale komitéhøringer 30 minutter. Presidentskapet kan beslutte at det en uke Høring som beskrevet i § 27 kan helt eller delvis gjen- ikke skal holdes initiativdebatt. I særlige tilfeller kan pre- nomføres ved fjernmøteteknologi. Beslutning om at hø- sidentskapet beslutte at initiativdebatt skal holdes på et ringen skal gjennomføres ved fjernmøteteknologi, treffes annet tidspunkt. av komiteen ved alminnelig flertall, jf. § 26 andre ledd. Senest tirsdag kl. 15.00 uken før må en komité melde Bestemmelsene om gjennomføring av fysiske komitéhø- inn ønske om initiativdebatt til presidentskapet. Dersom ringer i § 27 tredje til niende ledd gjelder så langt de pas- flere komiteer melder inn ønske om initiativdebatt sam- ser. me uke, beslutter presidentskapet hvilken komité som får ta opp sitt tema til debatt i Stortinget den uken. President- Ny § 27b skal lyde: skapet kan unntaksvis beslutte at mer enn én komité får ta § 27b Skriftlige høringsinnspill opp sitt tema til debatt i Stortinget samme uke. Komiteen kan treffe beslutning om å invitere til skrift- lige høringsinnspill i en sak den har til behandling. Den § 23 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: skriftlige høringsrunden kan tre i stedet for eller komme i Komiteen skal fastsette fristen for å avgi innstilling og tillegg til en muntlig høring eller høring gjennomført ved plan for fremdrift i saken for øvrig slik at forsvarlig saks- bruk av fjernmøteteknologi. Invitasjonen skal kunngjøres behandling sikres. på Stortingets nettsider med en nærmere fastsatt frist. Nåværende § 23 første ledd tredje og fjerde punktum Mottatte høringsinnspill vil som hovedregel bli publisert blir fjerde og femte punktum. på samme nettsted.

§ 23 andre ledd skal lyde: Ny § 28a skal lyde: Et vedtak om frist for å avgi innstilling, herunder ved- § 28a Digitale møter som erstatning for komitéreiser tak om avgivelse straks, kan ved beslutning i samme Komiteen kan i særlige tilfeller gjennomføre digitale møte av et mindretall på minst en tredjedel av komité- møter med eksterne deltakere i stedet for fysiske komité- medlemmene bringes inn for presidentskapet til avgjø- reiser etter § 28. Slike møter skal i størst mulig grad gjen- relse for å sikre at det oppnås en forsvarlig saksbehand- nomføres etter de samme prinsipper som praktiseres ved ling. fysiske reiser.

§ 24 tredje ledd første og andre punktum skal lyde: § 30 første ledd skal lyde: Spørsmål eller anmodninger til ansvarlig statsråd Med mindre det fremstår helt klart at et representant- som ledd i saksforberedelsen skal normalt sendes av forslag ikke vil imøtekommes, skal statsråden gis anled- saksordfører eller leder på vegne av komiteen. Stats- ning til å uttale seg om forslaget før realitetsinnstilling rådens svar skal gjøres tilgjengelig for komiteens medlem- avgis. For øvrig kan en tredjedel av komiteens medlem- mer. mer kreve at det sendes brev til en statsråd med anmod- ning om statsrådens uttalelse om et representantfor- Nåværende 24 tredje ledd første punktum blir tredje slag. Saksordfører eller leder skal stå som avsender av punktum. henvendelsen på vegne av komiteen. Statsrådens svar § 25 nytt siste ledd skal lyde: skal gjøres tilgjengelig for komiteens medlemmer. Komitémøter skal som hovedregel avholdes ved at § 33 andre ledd skal lyde: komiteens medlemmer møter fysisk. Presidentskapet kan unntaksvis beslutte at komitémøter kan avholdes ved Etter presidentskapets bestemmelse blir Stortinget hjelp av fjernmøteteknologi, av eget tiltak eller etter søk- innkalt til møte ved at innkallingen gjøres tilgjengelig nad fra komiteen om slik beslutning. Bestemmelsene i før- for representantene senest 24 timer før møtet. Innkal- ste til tredje ledd gjelder tilsvarende for komitémøter som lingen skal inneholde dagsorden. I ekstraordinære til- avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi. feller kan møte kalles sammen med kortere varsel. Det samme gjelder hvis dagsordenen bare omfatter saker § 26 nytt siste ledd skal lyde: som skal refereres. Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsva- rende for komitémøter som avholdes ved bruk av fjern- § 35 første ledd skal lyde: møteteknologi, jf. § 25 siste ledd. Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stor- tingets arbeid i uken etter gjøres tilgjengelig for repre- sentantene. Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal holdes møter, når møtene skal begynne, og fast- satte tidspunkter for votering. Samtidig bør foreløpig 44 Dokument 22 – 2020–2021 saksliste for møtene gjøres tilgjengelig for representan- net. Replikken skal ha tilknytning til vedkommende tene. innlegg. Taletiden er ett minutt. Den hvis innlegg forår- saker replikker, kan svare på hvert enkelt av innleggene § 46 skal lyde: etter tur. Antallet replikker til innlegg fra et regjerings- Når en innstilling er avgitt av en komité, skal den medlem skal normalt ikke settes til et lavere antall enn at snarest gjøres tilgjengelig for representantene. Som ho- alle partigrupper kan delta med replikk. vedregel skal det gå minst én uke fra en innstilling avgis til den behandles i Stortinget. Innledningen i § 60 første ledd skal lyde: En innstilling kan ikke tas opp til behandling før 48 Avstemningen ordnes på én av følgende måter eller timer er gått etter at den ble gjort tilgjengelig for repre- ved en kombinasjon av disse: sentantene. Helt unntaksvis kan likevel Stortinget med § 68 tredje til sjette ledd skal lyde: vanlig flertall vedta at saken blir tatt opp før denne fris- Interpellasjonen skal besvares i Stortinget så snart ten. som mulig og senest tre uker etter at den ble stilt, med § 47 tredje ledd skal lyde: mindre presidentskapet samtykker i at den blir besvart For at kongelige proposisjoner og meldinger skal på et senere tidspunkt. Den tid Stortinget ikke er samlet kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortin- om sommeren, regnes ikke med i fristen. get avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremlegges Ved behandlingen i Stortinget får først interpellan- senest 10. april. Fristen gjelder ikke for årlige og ellers ten ordet i høyst fem minutter til å forklare innholdet av regelmessige proposisjoner og meldinger. For at represen- interpellasjonen. Dersom et regjeringsmedlem erklærer tantforslag og interpellasjoner skal kunne påregnes å bli at det ikke vil bli gitt noe svar på interpellasjonen, er for- behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine for- handlingene slutt med det. handlinger i juni, må de fremsettes innen samme frist. Blir interpellasjonen besvart, har det regjerings- Stortinget kan etter søknad gjøre unntak fra fristen. Slik medlemmet som svarer på interpellasjonen, en taletid søknad fremsettes for Stortingets presidentskap, som på inntil fem minutter. Statsministeren og andre stats- fremmer innstilling til Stortinget. råder hvis departementer er berørt av interpellasjonen, kan også svare, med samme taletid. § 48 nytt tredje ledd skal lyde: I den etterfølgende debatten har først interpellan- Andre dokumenter med opprinnelse i Stortinget eller ten og så regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver, organer tilknyttet Stortinget som ikke er blitt ferdig be- på inntil tre minutter. Deretter kan andre representan- handlet av Stortinget i den valgperioden de ble tatt til be- ter få ordet én gang hver, med taletid på inntil tre minut- handling i Stortinget, kan av presidentskapet foreslås tatt ter. Til slutt har interpellanten og regjeringsmedlemmet under behandling i den nye valgperioden. rett til ett innlegg på inntil tre minutter hver.

Nåværende § 48 tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og § 70 tredje ledd skal lyde: femte ledd. I løpet av én kalenderuke kan en representant stille inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse. Lederne i par- § 51 andre ledd skal lyde: tigruppene kan i tillegg stille to spørsmål hver per kalen- Saksordfører får i alminnelighet ordet først. Deret- deruke. Spørsmål til skriftlig besvarelse kan ikke stilles i ter får talerne ordet i den rekkefølge de ber presidenten juli måned. om det, likevel slik at partigruppenes størrelse kan tas i betraktning ved fastsettelse av rekkefølgen. Én taler fra § 72 andre til fjerde ledd skal lyde: hver partigruppe skal normalt stå først på talerlisten. I til- Representantene kan stille korte spørsmål, begren- felle flere ber om ordet samtidig, avgjør presidenten set til ett minutt, til ett av de regjeringsmedlemmene hvem av dem som skal tale først. Dersom gruppene har som er til stede. innlevert til presidenten gjennom Stortingets adminis- Representanter som ønsker å stille spørsmål, bør trasjon lister over representanter som ønsker å delta i melde fra om dette på forhånd til presidenten gjennom debatten, kan presidenten på dette grunnlag sette opp Stortingets administrasjon. Presidenten avgjør hvilke en liste over rekkefølgen av talerne. representanter som kan stille spørsmål, og i hvilken rek- kefølge. § 51 tredje ledd bokstav d oppheves. Nåværende bok- Regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørs- stav e blir bokstav d. mål. Taletiden for regjeringsmedlemmets første svar et- ter et hovedspørsmål er to minutter. Etter svaret har § 53 første ledd skal lyde: spørreren rett til å få ordet på nytt, i inntil tre minutter. Det skal åpnes for replikkordskifte, som ordnes av For øvrig er taletiden ett minutt. Presidenten kan gi andre presidenten, dersom ikke presidenten vedtar noe an- representanter ordet om den saken som ble tatt opp i Dokument 22 – 2020–2021 45 spørsmålet. Et regjeringsmedlem har rett til å få ordet Det bør utredes nærmere hvilke muligheter og be- etter hvert innlegg av en representant, for øvrig kan pre- grensninger som foreligger, både rettslig og teknologisk, sidenten også gi ordet til øvrige regjeringsmedlemmer. for at Stortinget kan gjennomføre møter i plenum ved hjelp av fjernmøteteknologi. Det gjelder selv om regle- 10.2 Endringer av praksis og rutiner mentskomiteen ikke går inn for å åpne for en slik løs- I tillegg til de endringer som er foreslått i forret- ning. ningsordenen, har reglementskomiteen noen forslag til 5. Arbeidsformer i fagkomiteene endring av praksis og rutiner i Stortinget – uten at det er Fagkomiteene bør i større grad vurdere om en sak funnet hensiktsmessig å foreslå konkrete endringer i bør sendes til uttalelse hos andre komiteer på et tidlige- forretningsordenen: re stadium i prosessen, og eventuelt med litt romsligere 1. Debatter frister slik at foreleggelsen blir reell. Trontaledebatten og finansdebatten, og andre om- 6. Stortingsrepresentantenes tilgang på dokumenter fattende debatter i Stortinget, bør i fremtiden organise- Arbeidet med å legge til rette for digitale løsninger res på en annen måte når det er hensiktsmessig, slik at for representantenes tilgang til dokumenter bør fortset- de blir lettere tilgjengelig og mer spissede. For eksempel te, samtidig som den enkelte representant selv bør kun- kan slike debatter organiseres etter tema. ne styre hvordan vedkommende mottar dokumentene. Det vil ofte vil være hensiktsmessig å legge opp til Tilrettelegging for digitale løsninger bør ikke gå på be- kortere hovedinnlegg i debatter i Stortinget, kombinert kostning av representantenes tilgang på papirversjoner med en mulighet for å dele opp den samlede taletiden, av dokumentene som er til behandling. både innad i en partigruppe og mellom innleggene og replikkene den enkelte representant kan holde. Det bør 7. Kollisjon mellom møter i Stortinget og komitéreiser oftere legges opp til replikker under debatter i Stortin- Det bør som et generelt prinsipp aldri legges komité- get. reiser til dager hvor det er møter i Stortinget, herunder av Det bør innføres en generell adgang til å tegne seg hensyn til representanter fra partigrupper som ikke har på talerlisten selv om man ikke er fysisk til stede i stor- mulighet til utbytting. tingssalen. Stortingets presidentskap bør vurdere hvilke tilpas- ninger av de elektroniske verktøyene i stortingssalen 11. Mindretallsforslag som er nødvendige for å gjennomføre forslagene oven- 11.1 Endringer i Stortingets forretningsorden for, og legge til rette for nødvendige endringer, hvis for- Her følger forslag fra mindretall til endringer i for- slagene støttes av et flertall i Stortinget. retningsordenen. Det er ikke i alle tilfeller formulert konkrete forslag til endringer i vedkommende bestem- 2. Voteringer melser. I saker hvor man vet på forhånd at det vil være bety- delig offentlig interesse for voteringen, bør den organi- Ad § 14 nr. 2 og 3: seres på en måte som gjør at det er vesentlig enklere for Reglementskomiteens medlemmer Eva Kristin folk flest å forstå. Hansen, Martin Henriksen, Solveig Schytz og Une Bast- holm foreslår at ansvaret for kulturminner tilbakeføres Voteringene og det endelige vedtaket fra Stortinget fra familie- og kulturkomiteen til energi- og miljøkomi- bør generelt presenteres på en noe mer tilgjengelig teen. måte skriftlig i ettertid. Det bør sees nærmere på rutine- ne for publisering på stortinget.no. Ad § 14 nr. 3 og 11: Reglementskomiteens medlem Per Olaf Lundteigen 3. Spørreinstituttene foreslår at barnehageområdet flyttes fra utdannings- og Det er viktig at regjeringen ikke bruker mer tid enn forskningskomiteen til familie- og kulturkomiteen. de foreskrevne seks virkedagene til å besvare skriftlige spørsmål fra Stortinget. Dette bør understrekes overfor Ad § 14 nr. 4, 7 og 8: regjeringen fra Stortingets side. Reglementskomiteens medlem Per Olaf Lundteigen Presidenten bør innta en mer aktiv rolle i ordveks- foreslår at ansvaret for Stortingets budsjett tilbakeføres lingene under muntlig spørretime. Den som stiller fra finanskomiteen til kontroll- og konstitusjonskomi- spørsmålet, må også kunne bryte inn og påpeke det der- teen, og at ansvaret for kongehusets budsjett tilbakefø- som regjeringsmedlemmet ikke svarer på direkte spørs- res fra kommunal- og forvaltningskomiteen til samme mål. komité.

4. Mulighet for fjernmøter i Stortinget i nødssituasjoner Ad § 14 nr. 6, 7 og 12: 46 Dokument 22 – 2020–2021

Reglementskomiteens medlemmer Eva Kristin Dersom komiteen ved behandling av en sak kommer Hansen, Martin Henriksen, Helge André Njåstad og Per til at opplysningsplikten i henhold til Grunnloven § 82 før- Olaf Lundteigen foreslår at utlendingslovgivningen ste punktum ikke er oppfylt, bør den foreslå å sende saken (ikke integreringsfeltet) flyttes fra kommunal- og for- tilbake til regjeringen begrunnet med at saken mangler valtningskomiteen til justiskomiteen. nødvendige for- og motargumenter for hvorfor forslaget Reglementskomiteens medlemmer Petter Eide og er egnet til å oppnå antatte målsettinger. Bjørnar Moxnes foreslår at asyl- og flyktningfeltet flyttes fra kommunal- og forvaltningskomiteen til utenriks- og Reglementskomiteens medlem Per Olaf Lundtei- forsvarskomiteen. gen foreslår at § 35 første ledd skal lyde: Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stor- Ad § 14 nr. 9: tingets arbeid i uken etter slås opp og gjøres tilgjengelig Reglementskomiteens medlemmer Per Olaf Lund- i papirutgave eller elektronisk form. Programmet skal teigen, Steinar Reiten og Bjørnar Moxnes foreslår at opplyse om hvilke dager det skal holdes møter og når mø- reindriftsavtalen inkluderes i angivelsen av næringsko- tene skal begynne. Votering skjer ved møtets slutt. Samti- miteens ansvarsområder. dig bør foreløpig saksliste for møtene slås opp og gjøres tilgjengelig i papirutgave eller elektronisk form. Ad § 14 nr. 12: Reglementskomiteens medlem Per Olaf Lundteigen Ad § 51 siste ledd («clôture»): foreslår at utenriks- og forsvarskomiteen deles. Reglementskomiteens medlem Bjørnar Moxnes Ad § 16 tredje ledd: foreslår at det er Stortinget, og ikke presidenten, som Reglementskomiteens medlemmer Bjørnar Mox- vedtar om en debatt skal avsluttes før alle partier har fått nes og Une Bastholm foreslår at møtende representan- «sagt sitt», når det er praktisk mulig. ter for enkeltpersonsgrupper uten representasjon i utenriks- og forsvarskomiteen får delta i den utvidete 11.2 Endringer av praksis og rutiner utenriks- og forsvarskomité på samme vilkår som vara- I tillegg til de endringer som er foreslått av mindre- representanter i utenriks- og forsvarskomiteen. tallet i forretningsordenen, har et mindretall et forslag til endring av praksis og rutiner i Stortinget – uten at det Ad § 16 femte ledd: er funnet hensiktsmessig å foreslå konkrete endringer i Reglementskomiteens medlemmer Bjørnar forretningsordenen: Moxnes og Une Bastholm foreslår at det stilles krav om at avgjørelser om å taushetsbelegge innkallelsen til og Muntlig spørretime dagsordenen for møter i den utvidete utenriks- og Reglementskomiteens medlemmer Petter Eide, Sol- forsvarskomité skal begrunnes og protokollføres. veig Schytz, Steinar Reiten, Bjørnar Moxnes og Une Bastholm foreslår at alle partigrupper får adgang til å Reglementskomiteens medlemmer Petter Eide, stille hovedspørsmål i den muntlige spørretimen, og Bjørnar Moxnes og Une Bastholm foreslår at § 27 nytt ikke bare når statsministeren møter, på linje med andre siste ledd skal lyde: stortingsdebatter. Presidentskapet kan etter søknad gi samtykke til at én representant fra partigrupper som ikke er representert i Det kan løses ved å utvide antall hovedspørsmål og en komité, får stille spørsmål i høringer av særskilt viktig- tidsrammen på spørretimen noe, ved at hovedspørsmå- het. lene gjøres noe kortere eller ved at man tar hensyn til partigruppenes størrelse ved samlet taletid under Reglementskomiteens medlemmer Per Olaf Lund- muntlig spørretime heller enn å begrense antall spørs- teigen og Bjørnar Moxnes foreslår at § 31 nytt syvende mål. Hvis ikke noe av dette lar seg gjøre, kan hoved- ledd skal lyde: spørsmål for de minste partiene fordeles over flere uker.