INNHOLDSFORTEGNELSE Tillitsvalgte 2015 Side 2 Virksomheten I

INNHOLDSFORTEGNELSE

Tillitsvalgte 2015 side 2

Virksomheten i fylkespartiet 2015 side 4

Rep.skap/Styremøter side 4

Representasjon side 6

Kommune- og fylkestingsvalget 2015 side 7

Årsmøte 2015 side 10

1. Mai side 53

Medlemsoversikt side 54

Regnskap 2015/Budsjett 2016 side 55

Styrets sluttord side 62

MELDINGER FRA:

Stortingsgruppa side 62

Fylkestingsgruppa side 63

Kvinnenettverket side 73

Studieutvalget side 74

AUF i Sør-Trøndelag side 74

Internasjonalt utvalg side 75

Samarbeidskomiteen side 77

Hilsen fra Historielaget side 77

TILLITSVALGTE I SØR-TRØNDELAG ARBEIDERPARTI 2015

STYRET Leder: Eva Kristin Hansen, Trondheim Nestleder: Ståle Vaag, Hemne Studieleder: Per Olav Skurdal Hopsø, Melhus Kvinnenettverksleder Tanja Fuglem, Selbu Styremedlem: Rune Olsø, Trondheim AUFs leder: Mats Monsen

Styrerepresentanter: Region 1: Torun Bakken, Rissa Varamedlem: Stian Skjærvik Hansen, Roan Region 2: Kristin Storø Reppe, Frøya Varamedlem: Ida K. Broholm, Hitravalg Region 3: Einar Gimse Syrstad, Melhus Varamedlem: Birgit Frengstad, Skaun Region 4: Petter Bye, Oppdal Varamedlem: Marit Bjerkås, Rennebu Region 5: Gunn Elin Flakne, Tydal Varamedlem: Kjell Morten Hansen, Røros Region 6: Hanne Moe Bjørnbet, Trondheim Varamedlem: Jan-Åge Sneve Gundersen, Trondheim

Sekretær for arbeidsutvalg og styret: Tore Nordseth

Tiltredende medlemmer: - Fylkessekretærene - LO-sekretær - AUF-sekretær - Stortingsrepresentanter - Fylkestingsgruppas leder

LANDSTYREMEDLEMMER: 1 Eva Kristin Hansen, Trondheim Pers. varamedlem: Hanne Moe Bjørnbet, Trondheim 2 Ståle Vaag, Hemne Pers. varamedlem: Rune Olsø, Trondheim

KONTROLLNEMND: Bente Kristin Å. Andersen, Trondheim, leder Kai Nordseth Klæbu Per Arild Lyng, Malvik Vara: John Helge Andersen, Røros ARBEIDERNES ØKONOMISKE FELLESORGANISASJON: Tore Nordseth, partikontoret vara: Heidi Tevik, partikontoret

INTERNASJONALT UTVALG: Ingrid Aune, leder, Malvik Hans Wendelbo, Røros Amund Losen Moholt, Melhus Pål Spjelkavik, Trondheim Vararepr.: Anne Sophie Hunstad, Trondheim Hildegunn Gutvik, Trondheim Sandra Skillingsås, Trondheim

SAMARBEIDSKOMITEEN: 1. Eva Kristin Hansen, Trondheim Pers. vara: Ståle Vaag, Hemne 2. Tore O. Sandvik, Trondheim Pers. vara: Hanne Moe Bjørnbet, Trondheim 3. Jorodd Asphjell, Orkdal Pers. vara: Karianne Tung, Rissa

3 representanter m/vara oppnevnes av LO

VALGKOMITE ÅRSMØTE 2016: Olav Huseby, Meldal, leder Vara: Sivert Berg, Rennebu Mats Monsen, AUF Kristian Torve, AUF Inga Balstad, Selbu Hjørdis Stuedal, Holtålen Ola J. Lenes, Trondheim Jan-Åge Sneve Gundersen, Trondheim May Aarø, Klæbu Siri Grøttjord, Skaun Kirsti Leirtrø, Ørland Sissel E. Fremstad, Bjugn Morten Myking, Snillfjord Hans Bernhard Meland, Agdenes Hanne Moe Bjørnbet, Trondheim Sissel Trønsdal, Trondheim

FØLGENDE DELTOK PÅ LANDSMØTET 2015 Tore O. Sandvik Fylkestingsgruppa Mats Monsen AUF Kirsti Leirtrø Ørland Ogne Undertun Bjugn Randi Eli Hemne Hans B. Meland Agdenes Ingrid Aune Malvik Asbjørn Leraand Skaun Kirsti Welander Oppdal Finn Hoff Orkdal Sissel P. Uthus Selbu Jens Ivar Tronshart Røros Turid Stenseth Trondheim Jan A. S. Gundersen Trondheim Sissel Trønsdal Trondheim Eirik Schrøder Trondheim

Julie Hole Trondheim Rune Olsø Trondheim Hildegunn Gutvik Trondheim Edvin Helland Trondheim Tilde Torvik Trondheim Anne Sophie Hunstad Trondheim

PARTIKONTORET: Bemanning på partikontoret i perioden; Tore Nordseth Fylkessekretær Jan Thore Martinsen Fylkessekretær Heidi Tevik Kontorsekretær Sandra Skillingsås Valgkampmedarbeider (01.04. - 15.09.15.) Julie I. Hole Valgkampmedarbeider (01.02. - 15.09.15)

VIRKSOMHETEN I FYLKESPARTIET I 2015 Styret har i perioden avholdt 5 styremøter og 45 saker har vært til behandling. Det har vært avholdt 2 møter i representantskapet og ordinært årsmøte.

Representantskapsmøter 2015:

06.06.15., Royal Garden Hotel, Trondheim Dagsorden; 1. Åpning 2. Den politiske situasjonen før valgkampen v/Kjersti Stenseng 3. Status før valgkampen i Sør-Trøndelag v/Kampanjeleder Rune Olsø 4. De politiske hovedsakene i valgkampen v/Fylkesvaraordførerkandidat Kirsti Leirtrø 5. Vi farger Trondheim Rød 6. Avslutning

03.10.15., Quality Hotel Panorama, Heimdal. Dagsorden 1. Åpning 2. Oppsummering av valgkampen 2015 – og veien frem mot valget i 2017 v/Rune Olsø 3. Den politiske situasjonen i Sør-Trøndelag v/Tore O. Sandvik 4. Konstituering av den nye fylkestingsgruppa 5 Avslutning

Styrets møter 2015:

Styremøte nr. 1 – 23.02.15. Saksliste 01/15 Åpning 02/15 Protokoll fra styremøte 28. november 03/15 Protokoll fra representantskapsmøte/nominasjonsmøte 29. november 04/15 Postliste 05/15 Årsmøtet 2015 Dagsorden og kjøreplan 06/15 Innkomne forslag til årsmøtet 07/15 Beretning for 2014 08/15 Regnskap for 2014 09/15 Innstilling på funksjonærer og komiteer til årsmøtet 10/15 Forretningsorden for årsmøtet 11/15 Valgkampen 2015 12/15 Innstilling på landsmøtedelegater 13/15 Orientering fra styremedlemmene 14/15 Godkjenning av vedtekter for Malvik Arbeiderparti 15/15 Godkjenning av fylkestingslista før innsending 16/15 Eventuelt

Styremøte nr. 2 – 11.04.15. Saksliste: 17/15 Åpning 18/15 Protokoll fra styremøte 23. februar 19/15 Protokoll fra årsmøtet 20/15 Oppfølging av vedtak gjort på årsmøte 22/15 Orienteringer 23/15 Søknad om støtte fra Johan Nygårdsvolls minnefond 24/15 Eventuelt

Styremøte nr. 3 - 05.06.15. Saksliste: 25/15 Åpning 26/15 Protokoll fra styremøte 11. april 27/15 Postliste 28/15 Regnskap for 1. tertial 2015 29/15 Nedsetting av utvalg (utsatt fra 11. april) 30/15 Valgkampen Hovedløfter 31/15 Vedtektsendringer Trondheim AP 32/15 Orienteringer 33/15 Eventuelt

Styremøte nr. 4 - 02.10.15. Saksliste: 34/15 Åpning 35/15 Regnskap pr. 30.09.15. 36/15 Fordeling av poliske verv til fylkestinget 2015-2019 37/15 Orienteringer 38/15 Søknad om støtte fra Johan Nygaardsvolds minnefond 39/15 Forslag til representantskapet 40/15 Eventuelt

Styremøte nr. 5 – 08.12.15. Saksliste: 41/15 Åpning 42/15 Budsjett 2016 43/15 Felles styremøte med Nord-Trøndelag Arbeiderparti 44/15 Medlemssituasjonen 45/15 Eventuelt

REPRESENTASJON Sør-Trøndelag Arbeiderparti har bl.a. vært representert i følgende fora i året som er gått:

 Arbeiderpartiets sentralstyre Trond Giske  Arbeiderpartiets landsstyre Eva Kristin Hansen  Arbeiderpartiets landsstyre Ståle Vaag  Arbeiderpartiets kvinnenettverk Berit Wold Fjelle  AUF`s sentralstyre Eirik Schrøder  AUF`s sentralstyre Ida Ødegaard  Arbeiderpartiets kampanjeutvalg Trond Giske  Arbeiderpartiets kampanjeutvalg Rune Olsø  Arbeiderpartiets storbyutvalg Hanne Moe Bjørnbet  Arbeiderpartiets storbyutvalg Ferhat Güven

KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET 2015

Ved fylkestingsvalget oppnådde vi et meget godt resultat. Vi økte oppslutningen med 0,1 %poeng, og økte med ett mandat. Vi fortsetter samarbeidet med samme konstellasjon som sist og i tillegg har vi fått med oss MDG og pensjonistpartiet. Tore Sandvik fortsetter som fylkesordfører og vi har fortsatt 4 medlemmer av fylkesutvalget.

Resultat fylkestingsvalg

Liste Opptalte %-vis %-vis Fylkestings- stemmer fordeling endring mandater Antall Endr.

A 54150 40,6 +0,1 17 +1

SV 7209 5,2 0 2

RØDT 2525 1,9 -0,1 1

SP 11144 8,4 +1,0 4 +1

KRF 4958 3,7 0 2 +1

V 6171 4,6 -0,5 2

H 25725 19,3 -3,7 8 -1

FRP 8807 6,6 -2,5 3

DEMN 214 0,2 -0,3 0

DeKristne 331 0,2 0,0 0

Piratp. 675 0,5 0,0 0

MDG 8037 6,0 +4,4 3 +3

PP 3575 2,7 +1,5 1 +1

ANDRE 0 0,0 -0,5 0

Også denne gang ble det et godt kommunevalg. Vi styrer nå i 15 kommuner og har i tillegg en hånd på rattet i 3 kommuner. Dessverre mistet vi ordføreren i 3 kommuner. Det må være en prioritert oppgave i perioden og legge til rette for at disse kan vinnes tilbake.

Resultat kommunevalg

Kommune Oppslutning AP Kandidat Ap Status

Agdenes 18,0 Hans B. Meland Varaordfører

Bjugn 40,0 Ogne Undertun Ordfører

Frøya 49,0 Berit Flaamo Ordfører

Hemne 43,5 Ståle Vaag Opposisjon

Hitra 39,0 Ole Haugen Ordfører

Holtålen 49,0 Tore Børresen Opposisjon

Klæbu 37,9 Kirsti Tømmervold Ordfører

Malvik 40,2 Ingrid J. Aune Ordfører

Melhus 38,3 Gunnar Krogstad Ordfører

Meldal 55,4 Are Hilstad Ordfører

M. Gauldal 40,3 Erling Lenvik Opposisjon

Oppdal 34,7 Kirsti Welander Ordfører

Orkdal 27,9 Finn Hoff Opposisjon

Osen 35,2 John Einar Høvik Ordfører

Rennebu 35,8 Ola Øie Ordfører

Rissa 20,8 Torun S. Bakken Opposisjon

Roan 22,6 Erik Jakobsen Varaordfører

Røros 41,4 Hans Vintervold Ordfører

Selbu 40,9 Ole Morten Balstad Ordfører

Skaun 27,4 Asbjørn Leraand Varaordfører

Snillfjord 56,2 John Lernes Ordfører

Trondheim 41,5 Rita Ottervik Ordfører

Tydal 31,9 Lars Græsli Opposisjon

Ørland 19,3 Knut Ring Opposisjon

Åfjord 40,2 Vibeke Stjern Ordfører

Fylkestinget 40,6 Tore O. Sandvik Ordfører

ÅRSMØTE I SØR-TRØNDELAG ARBEIDERPARTI BLE HOLDT PÅ SKIFER HOTEL, OPPDAL 14. OG 15. MARS 2015

Møtet åpnet kl. 11.00. Åpningskonsert Minnetale ved leder Eva Kristin Hansen. De som har gått bort, spesielt nevnt ble Gunnar Johan Aagesen, Trondheim, Julla Engan, Osen, Einar Sivertsen, Hitra, Paul Nordhaug, Melhus og Birger Klokkerhaug, Skaun ble minnet med stillhet. Åpningstale ved leder Eva Kristin Hansen.

Sak 1 Åning/Konstituering

Leder Eva Kristin Hansen konstituerte årsmøtet 2015. Ingen hadde merknader til innkallingen til årsmøte. Enstemmig godkjenning av dagsorden, Årsmøte lovlig satt. Valg av dirigenter, sekretærer og redaksjonskomiteer enstemmig

Årsmøtefunksjonærer 2015:

Dirigenter 1. dag. Gunn Elin Flakne Fylkestingsgruppa Ståle Vaag Hemne 2. dag: Are Hilstad Meldal Tone S. Nyeng, Rissa

Sekretærer Eivind Stende Skaun Vibeke Mehlum Meldal

Redaksjonskomité: Kirsti Leirtrø Ørland, leder Per Olav S. Hopsø Fylkestingsgruppa Mats Monsen AUF Sissel Trønsdal Trondheim Gunnar Krogstad Melhus Torunn S. Bakken Rissa Ingrid Aune Malvik Jan Å. S. Gundersen Trondheim Tor Snøve Oppdal Sekretær: Marek Jasinski

Fullmaktskomité: Stig Klomsten Trondheim Heidi Tevik Partikontoret

Funksjonærene overtok.

Nr 17, Anne Mostervik hadde ordet.

Dirigentene foreslo å vedta kjøreplan og forretningsorden

Vedtak: Kjøreplan og forretningsorden for årsmøtet godkjent

Stig Klomsten, leder fullmaktskomiteen viste til vedtektene og gjennomgikk fullmaktene:

120 + 7 fra AUF er påmeldte

113 stemmeberettigede tilstede ved møtets start. Fordeling mellom kjønnene er i orden,

Vedtak: Årsmøtet kan avvikles i henhold til vedtekter og fullmakter

Sak 2 Den politiske situasjonen

Stortingsrepresentant Hadia Tajik innledet om den politiske situasjonen med etterfølgende debatt og oppsummering.

Debatt med følgende 4 tilleggsforslag:

Hildegunn Gutvik, Trondheim

- Endringsforslag til forslag nr. 53 - Erstatt første kulepunkt med: - Norge skal jobbe for betre internasjonal implementering av FN’s protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker (Palermo-protokollen)

Audun Knudsrød, Trondheim

- Endringsforslag til forslag nr. 42 - Det er viktig at fagarbeidere har et utdanningstilbud med praktisk fokus, rettet mot de som ikke ønsker å ta en akademisk utdanning eller en lederutdanning. Slik utdanning er det naturlig at det er fagskolen som tilbyr og dette gir et tydelig svar på hva forskjellen på fagskole og høgskole skal være.

Christian Pettersen, Trondheim

Nytt forslag: Helsesøstre – forebygge psykisk sykdom – mangler 1000 til 1500 helsesøstre

- Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha som langsiktig mål at kommuner i fylket bemanner helsesøstre etter Helsedirektoratets anbefalte minstenorm - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bruker Helsedirektoratets anbefalte minstenorm som kvalitetsindikator i vurderingen av kommunenes helsesøstertjeneste

Per Olav Skurdal Hopsø, Fylkestingsgruppa

Nytt Forslag: Fylkeskulturløftet  Den rødgrønne regjeringen la frem 3 kulturløft. De to første kulturløftene bygde opp strukturene og gjennomførte mange positive endringer på nasjonalt plan. Det tredje kulturløftet skulle fokusere på de lokale kreftene. Det var spesielt tre hovedpoenger i den nye kultursatsinga. Det første at den kulturelle grunnmuren med bibliotek, kulturskoler, museer, kor, korps og frivillige aktiviteter i spissen skulle styrkes. Den andre at flere kulturelle kraftsentre som kan utfordre hverandre måtte på plass, og det tredje at fokuset på kvalitet og talentutvikling måtte heves.  Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil ta tak i den rødgrønne regjeringens tredje kultuløft og utarbeide et fylkeskulturløft for Sør-Trøndelag. Dette fylkeskulturløftet sakl øke det lokale handlingsrommet, stimulere mangfoldet og styrke frivilligheten

Vedtak: De 4 tilleggsforslagene vedtatt sendt til redaksjonskomitéen.

Sak 3 Innkomne forslag: Behandling av innkomne forslag: Det var 113 stemmeberettige ved behandling av saken.

1 Hemne AP Forsvar Arbeidsmiljøloven Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 2 Hemne AP Nei til nedleggelse av akutten ved Orkdal sjukehus Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 3 Hemne AP Styrking av helsestasjon/skolehelsetjenesten Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 4 Orkdal AP Bevar akuttberedskapen ved Orkdal sjukehus Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 5 Orkdal AP Bedre kollektivtilbud Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 6 Orkdal AP Nei til salg av fellesskapets verdier Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 7 Orkdal AP AP skal bidra til en aktiv kriminalomsorg til samfunnets beste Vedtak: Vedtatt 8 Orkdal AP Drikkevannskvalitet Vedtak: Vedtatt 9 Orkdal AP Bygg gangvei ved siden av Forve bru! Vedtak: Oversendes stortingsgruppa

10 Orkdal AP Havn-trafikk-miljø Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 11 Orkdal AP Vi vil forsvare arbeidsmiljøloven Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 12 Malvik AP Endring i kommunevalgloven Vedtak: Avvises 13 Melhus AP Anerkjenn Palestina Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 14 Melhus AP Vern om fellesskapets verdier Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 15 Melhus AP Flere utplasseringsperioder på yrkesfag Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 16 Melhus AP Vern om barnetrygden Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 17 Melhus AP Nei til liberalisering av posttjenestene Vedtak: Vedtatt 18 Melhus AP Et trygt arbeidsliv Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 19 Kvinnenettverket Voldtekt og seksuell trakassering Vedtak: Vedtatt 20 Kvinnenettverket Studiefinansiering ved svangerskap, fødsel og småbarnstid Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 21 Malvik AP Flyktningkrise i Syria – Norge må bidra! Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 22 Malvik AP Økende ulikhet – en tikkende bombe Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 23 Ørland AP Bredbånd og mobildekning i hele landet nå! Vedtak: Vedtatt 24 Røros AP Fylkesvei 30 Vedtak: Vedtatt 25 Røros AP Elektrifisering av Røros-banen Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 26 Røros AP Busstilbudet i distriktene Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 27 Røros AP Strømtilgang på Røros Vedtak: Oversendes stortingsgruppa 28 Agdenes AP Løft for samferdsel i kystregionen Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 29 Skaun AP Asylsøkende familier med barn Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 30 Skaun AP Ingen tvang i kommunereformen Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 31 Skaun AP Oppfølging av innsendte forslag Vedtak: Oversendes styret 32 Selbu AP Næringsutvikling i de østlige deler av Sør-Trøndelag Vedtak: Vedtatt 33 Trondheim AP Organdonormerke på førerkort Vedtak: Vedtatt 34 Trondheim AP Styrking av det fagligpolitiske samarbeidet Vedtak: Oversendes landsmøtedelegasjonen 35 Trondheim AP Støtt Nigerias kamp mot Boko Haram Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 36 Trondheim AP Vern om barnetrygden Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 37 Trondheim AP Styrk fellesskolen

Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen

38 Trondheim AP Et nasjonalt løft for en flerspråklig utdanning Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 39 Trondheim AP En mer robust handlingsregel Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 40 Trondheim AP Rekruttering av yrkesfaglærere til vgs. Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 41 Trondheim AP Begrensninger i utleiebransjen Vedtak: Vedtatt 42 Trondheim AP Fagskolen – arbeidslivets utdanning Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 43 Trondheim AP Et trygt arbeidsliv Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 44 Styret Uttalelse om kommunereformen Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 45 AUF Psykisk helse Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 46 AUF Tannlegeregninga inn i frikort for helsetjenester Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 47 AUF En rettferdig asyl- og flyktningepolitikk Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 48 AUF Et rettferdig skatte- og avgiftssystem Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 49 AUF Løpende barnehageopptak i Sør-Trøndelag Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 50 AUF En alderdom med trygghet og livsglede Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 51 AUF Nei til generell bevæpning av politiet Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 52 AUF Det tredje kjønnet må inkluderes Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 53 AUF Menneskehandel Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 54 AUF Miljøfylket Sør-Trøndelag Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 55 AUF AUF i Sør-Tr.lag står opp i mot antisemittisme Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 56 AUF Stans den kortsiktige gjeldsveksten i privatøkonomien Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 57 AUF Palestina Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen 58 AUF En solidarisk ruspolitikk Vedtak: Oversendes redaksjonskomiteen

Endringsforslag

Forslag fra 16 Ingrid Aune, Malvik STAP vil - Opprette norsk ambassade i Tunisia - Styrke Arbeiderpartiets & Arbeiderbevegelsen arbeid i Tunisia - Styrke demokratistøtta & informasjonsstøtta i Utenriksdepartementets budsjett

Forslag fremmet av Per Olav Skurdal Hopsø, Fylkestingsgruppa Sør-Trøndelag Arbeiderparti er for økte bevilgninger til infrastruktur og nye tanker om NSBs tilbud, men sier nei til anbud på jernbanen. Viktige infrastrukturprosjekter i Trøndelag som nye krysningsspor på Dovrebanen, dobbeltspor Melhus – Værnes og elektrifisering av Trønderbanen/Meråkerbanen og på sikt Røros banen må realiseres

117 Knut Ring, Ørland fremmet et nytt forslag: Forslag fra Ørland Arbeiderparti: Norske arbeidsplasser for utvikling av F35-flyene

Arbeiderpartiet har etter den andre verdenskrigen vært avgjørende for utvikling av oppbyggingen av norsk forsvarsindustri. Norsk forsvarsindustri står alene for 5000 høyteknologiske arbeidsplasser og har en årlig omsetning på 12 milliarder kroner. Vår høyteknologiske profil er et av landets fortrinn i våre forsvarspolitiske allianseforbund. Kongsberg-gruppen, AIM og Nammo er i dag internasjonalt ledende på sine felt, og investerer tungt i kunnskapsutvikling. Militær kunnskapsutvikling gir betydelig sivil avkastning til allmenhetens beste. Eksempelvis benyttes i dag militær overvåkningsteknologi av norsk havbruksnæring. Innfasing av de landets nye kampfly (F35) skal skje i en periode frem til 2024. De siste flyene som kommer vil inneha en teknologi som ikke er kjent i dag. F35 flyene åpner for betydelige nyvinninger innen bl a flyteknisk vedlikehold, simulatorutvikling for trening, overvåkning og ammunisjonssystemer. Arbeiderpartiet mener staten må tilrettelegge for at norsk industri og akademia gis gode rammebetingelser for delta i utvikling av F35-flyene.

19. Per Arild Lyng, Malvik tilleggsforslag fra Malvik Arbeiderparti Dobbeltspor og elektrifisering fra Trondheim til Stjørdal,

Jernbane for nye 130 år Trøndelagsfylkenes største miljøsatsing på 130 år skal gjennomføres i de kommende årene. Det skal bygges dobbelt spor fra Trondheim til Steinkjer med elektrisk drift. Regionen får sitt flytog og vi får et større felles nærings og arbeidsmarked. Veien til Østersjøen blir kortere. Alt dette vil skje på en bærekraftig og fossilfri måte som vil bidra til å nå 2030 målene i forhold til CO2 utslipp. Det utredes i dag flere trasevalg gjennom Malvik får å kunne realiser tog drømmen. Alle alternativene forutsetter at togene må kunne gå på strøm. Trase 1 Benytte store deler av gammel trase langs med fjorden til dobbelt spor. Trase 2,3 og 4 Tre ulike tunellalternativer der toget legges i en tunnel gjennom Malvik kommune helt inn til Hommelvik. Et av alternativene har stoppested nær Saksvik. Nei til trase valg 1 med tog lags fjorden. Ja til sykkelvei langs den gamle jernbanetraseen:  Ja til en av Europas fineste sykkelstier langs Trondheimsfjorden på det gamle jernbanesporet.  Ja til at mange hundre kan sykle til jobb og butikk på sunn og miljøvennlig måte. På en flat og lettfremkommelig trase.

 Ja til å ta vare på viktige naturområder med unikt plante og fugleliv  Ja til at folk i Trondheim og Malvik får flere titalls kilometer med lett tilgjengelige naturperler.  Ja til økt fiske og friluftsliv på og ved fjorden.

STAP vil arbeide for at en legger elektrifisert dobbelt spor i tunell fra Trondheim til Stjørdal via Hommelvik. Elektrifisering av eksisterende enkelt spor må kunne dokumentere en betydelig miljøgevinst og ikke føre til utsettelse av dobbelt spor.

Kristian Torve, AUF fremmet nytt forslag Arbeiderpartiet er et likestillingsparti, et parti for å utjevne forskjeller. Vi ser at i samlivsbrudd der man ikke er gift, så er det ofte kvinnen som går ut med svarteper. Dette skjer siden kvinner har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn, de har i større grad deltidsstillinger og ofte har de ikke ansvaret for familieøkonomien. Når dette inkluderer barn i tillegg, er det de som går en usikker fremtid i møte da kvinnen ikke i samme grad klarer å skape et trygt hjem. Ved å inngå ekteskap sikrer man begge parter i forholdet hvis det skulle skje et samlivsbrudd, men det bør ikke være kriteriet. Derfor ønsker Sør-Trøndelag Arbeiderparti å likestille samboerskap med barn, med de rettighetene man får ved et giftemål dersom samlivsbrudd skulle skje.

Roar Aas, Trondheim fremmet følgende forslag En praksisrettet yrkesfag opplæring.

Mange av dem som velger yrkesfag, velger det fordi de ønsker en mer praktisk skolehverdag. En god sammenheng mellom praktisk og teoretisk opplæring er viktig for og få motiverte elever. Den teoretiske delen bør være tett knyttet opp imot virkeligheten i arbeidslivet, elevene bør ut i praksis i arbeidslivet allerede første år på VGS. Det må være en god veksling mellom teori og praksis. Arbeidslivet er stadig i utvikling og arbeidsmetoder og utstyr endres raskt, yrkesfag opplæringen har ikke muligheter til og holde seg oppdatert på denne utviklingen så derfor er det svært viktig og ha et godt samarbeid med privat og offentlig sektor. Det er også viktig at yrkesfaglæreren til en vær tid er oppdatert på utviklingen.

Sør Trøndelag AP vil

 Utplassering første år på VGS, og minst 2 utplasseringsperioder  Legge til rette for flere alternative løp frem til fagbrev  Styrk samarbeidet mellom skole og arbeidsliv  Legge til rette for hospitering ut i arbeidslivet for yrkesfaglæreren  Plan for å rekruttere yrkesfaglærere blant fagarbeidere

Følgende forslag ble deretter behandlet:

Forslag 7, 8, 17, 19, 23, 24, 32, 33 og 41

Forslagene vedtatt

Forslag 9 og 27

Oversendes Stortingsgruppa – vedtatt

Forslag 12

Forslaget avvises, vedtatt

Forslag 31

Forslaget oversendes styret, vedtatt

Forslag 34

Forslaget oversendes landsmøte delegasjonen.

Vedtak:

Alle de andre forslagene oversendes redaksjonskomitéen. Det samme gjelder tilleggsforslagene. Forslaget Vedtatt

Sak 4 Årsberetning

Dirigenten gikk gjennom Beretningen for 2014.

Styrets sluttord ble lest høyt.

Vedtak: Beretning enstemmig godkjent

Følgende referert

Årsmelding fra Stortingsbenken

Årsmelding fra fylkestingsgruppa 2014

 Fylkesutvalget  Kultur – Velferd – Miljø  Samferdsel  Regional Utvikling  Opplæring

Årsmelding fra Kvinnenettverket

Årsmelding fra Studieutvalget

Årsmelding fra AUF i Sør-Trøndelag

Årsmelding fra internasjonalt utvalg

Hilsen fra Historielag

Vedtak: Tatt til etterretning

Sak 5 Regnskap for 2014

Tore Nordseth la frem regnskapet med regnskapskommentarer.

Beretning 2014 fra kontrollkomiteen Leder av kontrollkomiteen Bente Andersen la frem kontrollkomiteens beretning for 2014

KONTROLLKOMITEENS BERETNING FOR 2014

Kontrollkomitéen er kjent med normalinstruks for kontrollkomitéer. Kontrollkomitéen har fått tilsendt alle protokoller fra Sør-Trøndelag Arbeiderparti og har i møte tirsdag 3.3.3015 gått igjennom møteboka og regnskapet.

Med bakgrunn i gjennomgangen vil komitéen gi følgende uttalelse:

Kontrollkomitéen har fått seg forelagt protokoller fr perioden 3.3.2014 – 28.11.2014, totalt 6 møter

Kontrollkomitéen ser det som svært viktig at styret blir kontinuerlig orientert om sentrale saker fra Stortinget. Det er heller ikke i denne perioden protokollert at så har skjedd. Vi savner fortsatt at det er nevnt i stikkords form hvilke saker regionrepresentantene orienterer om i styremøtene.

Møteboka gir ingen informasjon om hvilke innspill/initiativ styret har kommet med i forbindelse med statsbudsjettet, kommunereformen og andre sentrale tema. Ved søknader om økonomisk støtte, savner vi en konkretisering av søknadene.

Kontrollkomitéen har fått seg forelagt regnskap og budsjett for 2014 og dette er sammenholdt med revisjonsberetning for regnskapsåret fra Ernst & Young AS. Regnskapet med balanse er ført og oppsatt på oversiktlig og informativ måte.

Tore Nordseth leste opp revisors konklusjon om beretningen fra Ernst & Young AS.

Konklusjon: Etter vår mening er årsregnskapet for Sør-Trøndelag Arbeiderparti avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av fylkespartiets finansielle stilling per 31. desember 2014 og av dets resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne dato samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av fylkespartiets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Trondheim, 6. februar 2015 ERNST & YOUNG AS Vedtak: Regnskapet for 2014 enstemmig godkjent og revisjonsberetningen tatt til etterretning.

Orienteringer: Mona Staven Lundereng, Norsk Folkehjelp hilste

4 nye år v/fylkesordfører Tore O. Sandvik

Slik vinner vi kommunevalget med etterfølgende debatt v/kampanjeleder Rune Olsø

Sak 6 Innstilling fra redaksjonskomiteen 116 stemmeberettigede

Leder av Redaksjonskomitéen Kirsti Leirtrø redegjorde for arbeide i komitéen og komitéens innstilling.

15 Hoveduttalelser

Kulepunktene er politikken

Hoveduttalelsene er: 1. Helse 2. Velferd 3. Skole 4. Toleranse og mangelfull 5. Samferdsel 6. Miljø 7. Arbeide 8. Økonomi 9. Kommunereformen 10. Nei til salg av fellesskapets verdier - Landbruk 11. Nei til generell bevæpning av politiet 12. Fylkeskulturløftet 13. Norske arbeidsplasser for utvikling av F35-flyene 14. Det tredje kjønnet må inkluderes 15. Internasjonale spørsmål

Det er dissens i hovedpunkt 8 ØKONOMI Det gjelder Punkt 6 og Punkt 16

Endringsforslagene fra: - Hildegunn Gutvik – er ivaretatt - Audun Knudsrød – tatt inn i teksten - Christian Pettersen – tatt inn under Helse - Per-Arild Lyng – tatt inn intensjonene - Roar Aas – tatt inn

Behandling av hoveduttalelsene:

HOVEDUTTALELSE 1 HELSE 20 Tanja Elton, Malvik fremmet endringsforslag Endring: stryke punkt 3. Forslaget falt Vedtak: Hoveduttalelsen enstemmig vedtatt

HOVEDUTTALELSE 2 VELFERD Renate Tårnes, Endre punkt 7, at barnetrygden indeksreguleres, dobles og skattlegges, og fredes for kutt. Forslaget vedtatt med 63 stemmer. Vedtak: Hoveduttalelsen med endringen enstemmig vedtatt

HOVEDUTTALELSE 3 SKOLE Vedtatt

HOVEDUTTALELSE PUNKT 4 TOLERANSE OG MANGFOLD Toleranse og mangfold under kvoteflyktninger skal det settes punktum etter kvoteflyktninger. Altså fjern: til minst 1500 årlig. Slik blir det samsvar mellom tekst og kulepunkt. Vedtak: Hoveduttalelsen med endringen enstemmig vedtatt

HOVEDUTTALELSE 5 SAMFERDSEL Vedtatt

HOVEDUTTALELSE 6 MILJØ Redaksjonskomitéen fremmet følgende endringer fra talerstolen at under pkt 4, 6 og 7 side 16 og 17 under miljø, skulle Sør-Trøndelag fylkeskommune fjernes.

Slik at riktig ordlyd blir: 4. Det skal sette ut bikuber i tilknytning til parker og andre grøntområder. 5. Alle offentlige nybygg skal være passiv-, nullenergi-, eller plusshus-standard innen 2025. 6. Det skal installere solceller på alle offentlige bygg og annen infrastruktur der det er hensiktsmessig. 7. Det skal opprette en støtteordning for solcellepanel, tilsvarende Oslo fylkeskommunes solcelleordning i Sør-Trøndelag 8. Norge skal jobbe for å bli Europas grønne batteri, basert på fornybar energi og en leverandør av klimateknologi. 9. Norge må bygge opp FoU av billig og bærekraftig energi og spre denne.

Øyvind Lund Lorentsen, Trondheim fremmet 3 forslag: Punkt 14 – Det skal innføres billige studentpriser på kollektivtrafikk i hele fylket. Redaksjonskomitéen støtter endringsforslaget; Forslaget endret og vedtatt

Punkt 12 – «Minst 5 % av Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal investeres i Klima og miljøfremmende teknologi.» Forslaget falt Punkt 12 – Minst 5 % av Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal investeres i grønn virksomhet» Forslaget falt Vedtak: Hoveduttalelse 6 Miljø med endringer vedtatt enstemmig

HOVEDUTTALELSE 7 ARBEID Vedtatt

HOVEDUTTALELSE PUNKT 8 ØKONOMI Fra Redaksjonskomitéen var det dissens om punkt 16 jfr. punkt 6 Rune Olsø, Trondheim og styret fremmet 2 endringsforslag Punkt 16 endres til «Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener eiendomsskatt kan være et godt lokalt virkemiddel for å sikre inntekter til nødvendig velferdssatsing» Punkt 7 bør strykes Redaksjonskomitéen v/Kirsti Leirtrø: Fornøyd med endringsforslagene Vedtak: Hoveduttalelsen med endringer enstemmig vedtatt

HOVEDUTTALELSE 9. KOMMUNEREFORMEN Vedtatt

HOVEDUTTALELSE 10 NEI TIL SALG AV FELLESSKAPET VERDIER Vedtatt

HOVEDUTTALELSE 11. NEI TIL GENERELT BEVÆPNING AV POLITIET Vedtatt

HOVEDUTTALELSE 12. KULTURLØFTET Vedtatt

HOVEDUTTALELSE 13. NORSKE ARBEIDSPLASSER TIL Vedtatt

HOVEDUTTALELSE 14. DET TREDJE KJØNN MÅ INKLUDERES Følgende hadde ordet 27 Eva Jensen, Melhus 66 Christian Pettersen, Trondheim Vedtatt mot 2 stemmer

HOVEDUTTALELSE 15 INTERNASJONALE SPØRSMÅL Mona S. Lundereng fremmet forslag om at følgende setning Under punktet Palestina på side 26, 6. linje; fjernes: «Det vil være en fordel at en fredsavtale foreligger før anerkjennelse, men det skal ikke være en betingelse» Kirsti Leirtrø, redaksjonskomitéen støtter forslaget om å stryke setningen. Hildegunn Gutvik fremmet følgende forslag om at kulepunkt 13 strykes.

Erstattes med: «Norge skal jobbe for bedre internasjonal implementering av FN’s protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe menneskehandel (Palermo-protokollen) Gutviks forslag fikk flertall Uttalelsen med endringene vedtatt enstemmig.

Følgende uttalelser vedtatt:

1. HELSE

Bevar Akuttmottaket ved Orkdal Sjukehus

Akuttmottaket ved Orkdal sykehus vurderes flyttet til Øya i Trondheim. Prosessen med konsekvensutredning er igangsatt, og denne skal involvere lokalsamfunnet, ansatte og brukerorganisasjoner. Orkdal er en region i vekst, og akuttmottaket fyller flere viktige funksjoner for hele regionen, bl.a. gjennom Legevakttjenesten. Dersom akuttmottaket fjernes, fjernes også flere viktige funksjoner- noe som vil medføre en utrygghet og forringelse av kvaliteten i pasienttilbudet.

Styrking av helsestasjon/ skolehelsetjenesten – Psykisk Helse

Mange unge sliter i dag med psykiske problemer. Dette medfører en vanskelig skolehverdag i tillegg til en sterkt redusert livskvalitet. For å kunne gi god hjelp er det viktig med tidlig innsats, og gode forebyggende tjenester i kommunene er nødvendige for å nå målet om bedre helse for barn og unge.

Helsesøstrene på skolen har en viktig funksjon som lavterskel samtalepartnere, og spiller derfor en stor rolle i å forebygge, fange opp, og følge opp psykiske lidelser.

Da er det viktig at helsesøstrene er tilgjengelige når barna og ungdommen har bruk for dem, og at tjenesten blir styrket vesentlig utover dagens ressurser.

I noen tilfeller er det nødvendig å henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Da er det viktig for videre forløp at dette skjer raskt , og at helsesøster innehar retten til å henvise videre.

Tannlegeregningen inn i frikortordningen

Tannhelsen henger naturlig sammen med den øvrige folkehelsen, og en dårlig tannhelse vil derfor medføre en dårligere helse generelt.

Å sikre tilgjengelighet til tannhelsetjenesten gjennom at denne blir en likeverdig del av det offentlige helsetilbudet er derfor både viktig og nødvendig.

En solidarisk ruspolitikk

Statistikken over narkotikarelaterte dødsfall er for høy. Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener det derfor er nødvendig å se på hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere overdosedødsfall og for å ivareta denne gruppen på en god måte.

Kapasiteten i behandlingstilbudet må økes slik at ventetiden reduseres kraftig. Det må legges stor vekt på rehabilitering, omsorg og ettervern, og også på å utvikle lavterskeltilbud.

Brukermedvirkning er et viktig prinsipp i norsk rus- og sosialpolitikk. Rusavhengige skal i likhet med alle andre møtes med respekt og forståelse for sin situasjon. Rusavhengighet er et helseproblem som må møtes med helsehjelp.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, og har vist seg å redusere narkotikabruk og dødelighet, samt bidra til økt livskvalitet.

Kapasiteten ved mange LAR-sentre er imidlertid sprengt, og ventetiden er lang. Denne behandlingskapasiteten må derfor utvides og kommunene må styrke sin oppfølging av pasienter i LAR. Det bør også tilrettelegges for et prøveprosjekt med heroin i LAR, for brukere som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær substitusjonsbehandling. Denne behandlingen må selvsagt skje ved overvåket inntak under streng kontroll og medisinsk oppfølging. Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil at det innføres Narkotikaprogram med domstolskontroll. Gjennom dette programmet vil mange få mulighet til å komme seg ut av sitt rusmisbruk gjennom behandling som alternativ til straff.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil: 1. Brukermedvirkning skal være et viktig prinsipp 2. Kapasiteten på LAR behandlingen må økes kraftig slik at flere får behandling 3. Igangsette prøveprosjekt med heroin i LAR 4. Behandling må i større grad være et alternativ til straff og ordningen 5. "Narkotikaprogram med domstolskontroll" må utvides 6. Etablere mottaks- og oppfølgingssentre (MO) der langsiktig oppfølging og koordinering av behandling for den enkelte samles på ett sted. 7. En trygg bosituasjon er en viktig forutsetning for å lykkes i rusbehandlingen, og må derfor ha høy prioritet. 8. Forebygging og tverrfaglig samarbeid må styrkes i lokalmiljøer og på skole 9. Sikre at Akuttmottaket ved Orkdal Sykehus opprettholdes og videreføres. 10. At statlige midler må økes og øremerkes til styrking av skolehelsetjenesten. 11. At helsesøster skal ha mulighet til å henvise direkte til spesialisthelsetjenesten. 12. At helsesøster skal være tilgjengelig hver dag på alle ungdoms- og videregående skoler i Sør- Trøndelag. 13. Yrkestittelen "Helsesøster" bør endres til en kjønnsnøytral yrkestittel. 14. At kommuner skal ha et mål om at man bemanner helsesøstre etter Helsedirektoratets anbefalte minstenorm. 15. At Helsedirektoratets anbefalte minstenorm må brukes som kvalitetsindikator i vurderingen av kommunenes helsesøstertjeneste. 16. At tannhelse skal bli en likeverdig del av det offentlige helsetilbudet 17. At tannhelsetjenester skal innlemmes i frikortordningen for øvrige helsetjenester.

2. VELFERD

Vern om barnetrygden

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener at alle elever bør tilbys et gratis måltid i løpet av skoledagen, og er derfor svært glade for at Arbeiderpartiets helseutvalg foreslår nettopp skolemat som den neste store reformen i norsk skole. Problemet med forslaget er at helseutvalget peker på barnetrygden som

23 finansiering. Dette innebærer et flatt kutt i en ordning som beviselig motvirker barnefattigdom, et grep som kler et sosialdemokratisk parti dårlig. Sosial utjevning er et av hovedargumentene for å innføre skolemat, det er derfor uakseptabelt finansiere en slik reform med et kutt som rammer de med minst hardest.

Summen som utbetales har stått stille siden 1996, og har dermed i praksis gått ned. Sør-Trøndelag Arbeiderparti foreslår å doble barnetrygden, og sikre at den indeksreguleres. For å få en bedre fordelingsmessig profil bør barnetrygden skattlegges på lik linje med vanlig inntekt.

Studiefinansiering ved svangerskap, fødsel og småbarnstid.

Fødselstallene i Norge går ned og dagens mødre blir stadig eldre før de får barn. Flere og flere tar lang utdannelse, og det er i dag svært vanlig å ta mastergrad eller annen høyere utdanning som varer i 5-6 år. Slik dagens studiefinansiering fungerer, er det vanskelig å kombinere studier og familieforøkelse. Studenter som ønsker å få barn må få mer økonomisk trygghet.

Slik det er i dag, er retten til fødselspenger knyttet til arbeidsforhold før fødselen. Derfor er det bare studenter som har arbeid ved siden av studiet som kan ha rett på fødselspenger.

Et vilkår for rett til fødselspenger er at studenten har vært i arbeid seks av de siste ti månedene før fødselspermisjonen starter. Det er også et vilkår at studenten har hatt en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Dette kravet utelukker mange studenter fra å få fødselspenger

Det må tas høyde for at studenter som får opphold i studiet på grunn av svangerskap og fødsel ikke blir rammet økonomisk. Det må sikres god dekning av studentbarnehager og innføres pappaperm også for studenter. Fars rolle overfor barnet er ikke mindre viktig om han er student enn om han hadde vært yrkesaktiv. På samme måte som vi må skape et mer familievennlig arbeidsliv, bør vi skape en mer familievennlig studietid.

Løpende barnehageopptak

Barnehagen skal være et fristed hvor barn på tvers av alder, etnisitet og sosial bakgrunn møtes og skal være springbrettet til den norske fellesskolen. Vi ønsker oss en sterk barnehage med bred og god kompetanse. Kommunene bør arbeide systematisk med rekruttering av menn i barnehagen. Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag mener derfor en skal finansiere løpende barnehageopptak ved å reversere regjeringens skattekutt.

Derfor mener Sør-Trøndelag Arbeiderparti at kommunene skal ha målsetting om løpende barnehageopptak. Det skal ikke være slik at en må planlegge å få et barn før 1. september for å få barnehageplass.

Likestilling

Arbeiderpartiet er et likestillingsparti, partiet for å utjevne forskjeller. I samlivsbrudd der man ikke er gift, så er det ofte kvinnen som blir den økonomisk tapende part. Årsaken er at kvinner har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn, de har i større grad deltidsstillinger og ofte har de ikke ansvaret for familieøkonomien. Når samlivsbruddet inkluderer barn, er det barna som går en usikker

24 fremtid i møte når kvinnen ikke i samme grad klarer å skape et økonomisk trygt hjem. Ved å inngå ekteskap sikrer man begge parter i forholdet hvis det skulle skje et samlivsbrudd, men det bør ikke være kriteriet.

En alderdom med trygghet og livsglede

Stadig flere mennesker lever lengre. Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag vil at alle skal få en trygg, aktiv og god alderdom, og at det skal være godt å bli gammel i landet vårt.

En god eldreomsorg må sees i sammenheng med arbeidstiden til de ansatte. I eldreomsorgen er det viktig at de ansatte ikke utsettes for mye lengre arbeidsdag en hva som er normalt. Ikke bare for at vi ønsker å ha de ansatte i jobb så lenge som mulig, men også fordi kvaliteten på omsorgen blir utsatt hvis de ansatte jobber opp mot 14 timers vakter.

Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag ønsker ikke eksperimentering med folks arbeidshverdag, og mener at flest mulig skal ha 8 timers dag med mindre det er ekstraordinære forhold som krever noe annet.

Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag mener at alle som ønsker det, skal få bo på enkeltrom. I tillegg skal alle som vil bo sammen med partneren sin, få anledning til det. Eldre er en ressurs, og det er derfor nødvendig med et tett samarbeid mellom skole, barnehage og sykehjem til glede for både barn og eldre.

I en slik livssituasjon er næringsinnhold- og sammensetning en viktig bidragsyter for å forbedre eller opprettholde helse- og livskvalitet. Vi mener det i slike spørsmål må tas større hensyn til næringsinnhold, som i neste omgang vil føre til økt helse og livskvalitet.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil: 1. At alle sykehjem skal være offentlig eid, med unntak av sykehjem drevet av ideelle organisasjoner. 2. At alle ufaglærte skal få muligheten til å ta fagbrev i yrket. 3. At det ikke skal være olje-turnus i helse- og omsorgssektoren, samt unngå eksperimenter med de ansattes arbeidstid, med mindre partene er enige om noe annet. 4. At alle som ønsker det, skal få bo på enkeltrom. I tillegg skal alle som vil bo sammen med partneren sin, få anledning til det. 5. At det må tilbys frukt ved eldre- og sykehjem. 6. Det må tilbys et sunt alternativ til måltidene ved eldre -og sykehjem. 7. At barnetrygden indeksreguleres, dobles og skattlegges, og fredes for kutt. 8. Arbeide for å bedre studenters økonomiske rammevilkår i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnstid. 9. At alle kommuner skal ha to barnehageopptak i året og målsetting om løpende opptak. 10. At disse barnehageopptakene finansieres ved å reversere regjeringens skattekutt 11. Samarbeide med MiB (Menn i Barnehage) utvikles til å gjelde flere kommuner 12. At samboere med barn likestilles med ektefeller når det gjelder rettigheter ved samlivsbrudd.

3. SKOLE

Styrk fellesskolen

Den norske fellesskolen er en av arbeiderbevegelsens største og mest vellykkede prosjekter. Sør- Trøndelag Arbeiderparti ønsker ikke en privatisering av skolesektoren. Skolen skal sette elevene i stand til å mestre både videre studier, arbeidslivet, og selve livet. Derfor er det viktig at skolen til enhver tid styres etter hva som gir best mulig kvalitet på opplæringen.

Høyre-FrPs- regjeringas åpning for flere private løsninger vil svekke fellesskolen.

Det er en styrke ved det norske samfunnet at alle barn går i samme offentlige skole. Det gir oss et samfunn basert på likeverd, kunnskap, respekt og toleranse.

Læreren er skolens viktigste ressurs. Lærerne må få nok tid i klasserommet og nok tid til å forberede undervisning og gjøre etterarbeid. Rapporterings- og dokumentasjonskravene må reduseres til ett absolutt minimum, læreren må få mer tid til å være lærer!

Hver elev skal bli møtt ut i fra sine forutsetninger, og sine behov. Skal vi lykkes med det, må lærerne få tid til å se hver enkelt. Det krever god lærertetthet, tilpasset opplæring og tid til å se den enkelte.

På landsbasis er det 30 % av elevene som ikke har fullført og bestått videregående opplæring fem år etter at de startet, og utfordringen er størst på yrkesfag. Dette er alvorlig for de ungdommene det gjelder, for samfunnet og for arbeids- og næringslivet.

En av årsakene til at elever forsinkes i gjennomføringen er for svake faglige ferdigheter fra grunnskolen, som forplanter seg inn i den videregående opplæringen Arbeidet mot frafall krever derfor et tett samarbeid mellom kommunen og fylkeskommune. Gode overganger mellom grunnskole og videregående skole er en viktig faktor for å lykkes.

Manglende fysisk aktivitet er pekt på som en annen årsak til frafall sammen med utfordringer innen psykisk helse. Dette må derfor ha høy prioritet.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil også styrke rådgivningstjenesten, og gjøre det lettere for elevene å ta utdanningsvalg de selv er fornøyd med. Rådgiverne i ungdomsskolen må ha god kunnskap om de ulike mulighetene innenfor videregående opplæring. Ungdomsskoleelever som har behov for det må få mulighet til å hospitere i videregående skole, og prøve ut ulike utdanningsprogram.

Det er ingen krav til skoler og lærere om å bruke karakterer i tilbakemeldinger, bortsett fra at lærere fra 8. trinn og oppover er forpliktet til å sette terminkarakterer. Slik vurderingsforskriften til Opplæringsloven er nå, kan derfor ikke de som ønsker å vurdere uten karakter, gjennomføre dette helhjertet. Denne forskriften skal nå revideres og Kunnskapsdepartementet foreslår å vektlegge terminkarakteren enda mer. Da vil en del av sluttvurderingen bestemmes allerede til jul, og låse noen dører for dem som forbedrer seg kraftig i siste semester. I tillegg blir fokuset på karakterer enda større.

Barn og unge trenger å møte gode forbilder. Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener at man må ansette flere med yrkesfaglig bakgrunn i skolen, både som lærere og som rådgivere.

En skole for hele mennesket

Norge trenger både teoretikere og praktikere, og vi trenger teoretiske praktikere og praktiske teoretikere – og dette må gjennomsyre hele skolesystemet. Arbeiderpartiet ønsker å gi alle elever gode mestringsopplevelser allerede fra de begynner i første klasse. Vi kan ikke, som i dag, vente til ungdom blir femten-seksten år gamle før de får muligheten til å få bred erfaring med yrkesfaglig undervisning. Ved å sidestille akademiske og praktiske fag allerede fra første klasse i grunnskolen, vil skolen gjenspeile samfunnets behov for ulike mennesker med ulike talent. Arbeiderpartiet tar alle mennesker på alvor. Vi ønsker derfor en grunnskole som skal utdanne og foredle det hele mennesket. For å få til det, må grunnskole-opplæringen stå på to, likeverdige påler. En påle som består av akademiske fag og en påle som består av praktisk-estetiske fag. På den måten vil den menneskelige variasjonen av forskjellige evner og talent bli stimulert på en likeverdig måte. Da vil alle typer elever daglig oppleve mestring og læringsglede, og alle elever vil få en bred erfaringsbakgrunn som gjør at de igjen vil kunne ta opplyste valg om egen utdannings- og yrkesframtid, når tiden er inne for det.

Et nasjonalt løft for en flerspråklig utdanning

I dag slår opplæringslova § 2-8 fast at minoritetsspråklige elever har rett på morsmålsundervisning ”om nødvendig”, som et verktøy til å lære seg norsk og beskrives i læreplanen som en ”overgangsplan” frem til elevene kan følge ordinær undervisning. I realiteten ivaretas dermed ikke minoritetselevers språkkunnskaper gjennom deres skoleløp. Den norske fellesskolen bør legge til rette for en flerspråklig utdanning for alle minoritetselever gjennom hele grunnskolen fordi forsking viser at flere språk ikke bare er en styrke i seg selv, men at det også bidrar til å styrke elevers kognitive evner, evne til å lære nye språk og økt kulturforståelse.

Felles løft for yrkesfagene

God tilgang på fagarbeidere er avgjørende for å løse de oppgavene samfunnet står ovenfor i framtida. Derfor må vi stimulere flere ungdommer til å søke yrkesfag. Skal vi lykkes med det, må kvaliteten i opplæringa styrkes, både i skole og bedrift, og statusen til yrkesfagene må heves.

Arbeiderpartiet i fylket har innført en tiltakspakke for et løft for yrkesfagene. Dette kan ikke gjøres av fylkeskommunen alene, men blir nå utformet sammen med partene i arbeidslivet. Tiltaket har fokus på status og rekruttering.

Den norske grunnskolen har et stort fokus på teoretisk kunnskap. Skal vi stimulere ungdom til å velge yrkesfag, må også de praktiske ferdighetene gis plass, og anerkjennes. Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg foreslår at også det yrkesfaglige studieløpet skal ha sitt startpunkt i første klasse på barneskolen, gjennom praktiske fag og tilnærminger. Dette er et forslag Sør-Trøndelag AP støtter fullt ut!

Utdanningsprogrammene på yrkesfag ble i kunnskapsløftet slått sammen til brede grunnkurs. Denne sammenslåingen hadde gode intensjoner, men vi ser nå at mange yrkesfag lider. Grunnkursene evner ikke å vise alle fagene som utdanningsprogrammene fører til og mange fag er prisgitt skolens og lærerens kompetanse på de spesifikke fagene. Det er på tide å se på organiseringen av yrkesfagene igjen slik at fag ikke forsvinner på grunn av for brede grunnkurs.

Rekruttering av yrkesfagslærere til VGS

Norge vil i løpet av få år ha mangel på yrkesfaglærere i videregående skole. For å kunne rekruttere flere yrkesfaglærere må det iverksettes tiltak. Henvise til tidligere vedtak om programfag -

En praksisrettet yrkesfag opplæring.

Mange av dem som velger yrkesfag, velger det fordi de ønsker en mer praktisk skolehverdag. En god sammenheng mellom praktisk og teoretisk opplæring er viktig for å få motiverte elever. Den teoretiske delen bør være tett knyttet opp i mot virkeligheten i arbeidslivet. Elevene bør ut i praksis i arbeidslivet allerede første år på VGS. Det må være en god veksling mellom teori og praksis. Arbeidslivet er stadig i utvikling og arbeidsmetoder og utstyr endres raskt, yrkesfag opplæringen har ikke muligheter til å holde seg oppdatert på denne utviklingen, så derfor er det svært viktig og ha et godt samarbeid med privat og offentlig sektor. Det er også viktig at yrkesfaglæreren til en hver tid er oppdatert på utviklingen.

I den videregående skolen i Sør-Trøndelag er det flere gode eksempler på tett samarbeid med lokalt næringsliv for utplassering i andre fag enn prosjekt til fordypning, og oftere enn 2 utplasseringsperioder. Dette må bli en del av det som vurderes gjennom Yrkesfagsløftet.

Fagskolen - Arbeidslivets utdanning

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge. I tillegg til å heve statusen til yrkesfagene, få flere elever til å gjennomføre skoleløpet, og øke antall læreplasser, er det også viktig at yrkesfaglig utdanning betyr gode muligheter videre i livet.

For noen oppleves yrkesfag som et blindspor der det er få muligheter etter endt fagbrev. Det fører til at for mange som har begynt på yrkesfag ombestemmer seg og tar studiekompetanse. For å øke gjennomføringen til fagbrev, samt ha utdanninger som står nært til arbeidslivsbehovene, er det behov for å synligjøre og utvikle utdanningsmulighetene til fagarbeideren gjennom fagskolen.

Fagskolens egenart har et uforløst potensiale og er en av de viktigste kompetanseleverandører for norsk arbeidsliv. Fagskoleutdanning spiller en sentral rolle for både rekruttering til og faglig utvikling i blant annet helsesektoren, sjøfarten og i industrien. I dag består fagskolen av 111 offentlige og private utdanningsinstitusjoner, nær 750 utdanningstilbud og over 16 000 fagskolestudenter, og bygger på det formelle trepartssamarbeidet innen fag- og yrkesopplæring.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener at det er behov for et løft og strukturendring for fagskolen. Fremtidens fagskole må bidra til å heve statusen for yrkesfaglig utdanning gjennom å være en synlig og attraktiv del av den livslange- og vide yrkesfaglige læringsveien. Fagskoletilbudet må bygges ut både i omfang og bredde, og få en mer naturlig plass av det norske utdanningssystemet. Utdanningstilbudet må gi studiepoeng på lik linje som annen utdanning.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener videre at det er et stort behov for en helhetlig politikk for norsk utdanning, med hensiktsmessige overganger mellom høyere akademisk utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. For å sikre mer forutsigbar og lik finansiering må fagskolen flyttes fra fylkeskommunen til staten, og fagskolesektoren må organiseres med noen få regionale fagskoler med desentralisert tilbud.

Det er viktig at fagarbeidere har et utdanningstilbud med praktisk fokus, rettet mot de som ikke ønsker å ta en akademisk utdanning.

Fagskolen må i fremtiden fremstå som et attraktivt utdanningsvalg, som står nært arbeidslivsbehovene.

Sør Trøndelag Arbeiderparti vil: 1. At utplassering på første år i VGS skal vurderes og at det skal være flere utplasseringsperioder i løpet av studieløpet 2. Legge til rette for flere alternative løp frem til fagbrev 3. Styrk samarbeidet mellom skole og arbeidsliv 4. Legge til rette for hospitering ut i arbeidslivet for yrkesfaglæreren 5. Styrke den offentlige fellesskolen

6. Få vekk tidstyvene i den norske skolen 7. fokusere på utvikling og læring, ikke karakterer i skolehverdagen 8. fokusere på praktisk-estetiske fag 9. Minoritetsspråklige elever som i dag har rett til morsmålsopplæring skal ha rett på det gjennom hele grunnskolen. 10. staten må styrke kompetansen på morsmålslærerne i norsk skole, samt opprette flere studieplasser for å utdanne morsmålslærere.

11. Det må satses på rekruttering av fagarbeidere som yrkesfaglærere. Den 3-årige yrkesfaglærer- utdanningen må være hovedveien inn til å bli yrkesfaglærer. 12. Det må tilrettelegges i større grad for overgang fra yrkesfaglig karriere til undervisning ved yrkesfag i videregående skole. 13. Det må satses på rekruttering av fagarbeidere som yrkesfaglærere. Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen må være hovedveien inn til å bli yrkesfaglærer og verdsettes på lik linje med PPU.

4. TOLERANSE OG MANGFOLD

Toleranse og mangfold

Sosial krise, masse arbeidsløshet og unge mennesker uten håp , produserer hat og intoleranse i Europa. Når arbeidsledigheten øker, øker presset på minoriteter, og jakten på syndebukker tiltar og Europas høyreekstreme bevegelser styrkes.

Europa har i det siste sett en økning i antall terrorangrep. Diskriminering og vold med begrunnelse i religion brer om seg. Spesielt er jøder og muslimer utsatt for hatefulle angrep. All terror er avskyelig, og terror mot mennesker knyttet til deres tro, religion og overbevisning er et kraftig angrep på religionsfriheten. Full religionsfrihet er en grunnleggende rettighet i et demokrati.

Vårt mål er en verden hvor alle mennesker lever i velferd, i en verden fri for fattigdom og undertrykkelse. Vi vil arbeide mot at utsatte grupper stigmatiseres, og vil bygge et samfunn der alle har de samme rettigheter.

Kvoteflyktninger

Kvoteflyktninger representerer en av de mest utsatte gruppene mennesker i verden. Vi mener Norge bør øke antallet kvoteflyktninger. I dag foregår det en praksis hvor UDI kan velge bort sårbare, syke og funksjonshemmede flyktninger av hensyn til deres «integreringsevne». Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener dette er grunnleggende usolidarisk og vil at Norge skal ta imot de flyktningene FNs høykommissær for flyktninger foreslår.

Flyktninger fra Syria

Krigen i Syria er den største flyktningekatastrofen verden har stått overfor på mange tiår. Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å stille opp for de syriske flyktningene og Syrias naboland. Derfor mener Sør-Trøndelag Arbeiderparti at Norge må øke tilleggskvoten for syriske flyktninger.

IMDI og bosetting av flyktninger

Rundt 5000 mennesker med oppholdstillatelse i Norge, mange av de flyktninger, venter på å få tildelt en kommune å bosette seg i. Mange kommuner bosetter færre flyktninger enn de blir bedt om av IMDI, noe som gjør at antallet som venter i mottak fortsetter å øke. Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener staten og kommunene sammen må ta ansvar for at de som har fått innvilget opphold ikke blir boende på mottak over flere år. Kommunene skal tas med på råd i utarbeidelsen av IMDIs anmodninger, og det må legges bedre til rette med bistand av praktisk og økonomisk karakter fra IMDIs side. Alle kommuner må gis muligheten til å delta i K+ samarbeidet for bedre forutsigbarhet og mer systematisk arbeid med bosetting og integrering. Dersom disse tiltakene likevel ikke bedrer situasjonen, må det vurderes om kommunene skal pålegges å ta i mot flyktninger.

Asylpolitikk

I 2012 søkte nærmere 10 000 mennesker asyl i Norge. Retten til asyl er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring og i Norge skal mennesker gis asyl dersom de står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending. Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener at asylsøkere skal ha arbeidstillatelse og tilgang på både helsetjenester utover akuttbehov inntil eventuelt endelig avslag er gitt. Helsetilbudet for asylsøkere og flyktninger må også gjelde psykisk helse.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener at saksbehandlingstiden for asylsøkere må reduseres, og anerkjenner samtidig nødvendigheten av rask retur for alle som har fått endelig avslag.

Norges returavtaler med andre land må gjennomgås, slik at de alle følger anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger.

Barn og unge

I saker der barn er involvert skal det alltid være barnets beste som er gjeldende i henhold til FNs Barnekonvensjon. I saker der barn er involvert skal det oftere gis opphold enn saker uten barn. Dette gjelder spesielt i saker med enslige mindreårige asylsøkere.

Asylsøkere må samarbeide med myndighetene for at all nødvendig informasjon er tilgjengelig når søknaden behandles. De som gjør det, men ikke får svar på sin søknad innen 1,5 år skal få opphold i Norge.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener at ansvaret for Enslige mindreårige asylsøkere må flyttes fra UDI til barnevernet, og at det må opprettes egne ungdomsmottak. Videre må Norge tiltre FNs tredje tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen, for dermed å sikre barns juridiske rettigheter og klagemulighet i asylsaker. Videre mener vi at Dublin II og Dublin III - regelverket som sørger for at asylsøkere får søknaden sin behandlet i det første landet de søkte asyl - ikke tar nok hensyn til de enslige mindreårige. Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener derfor at Norge må oppheve det norske regelverket som gjelder barn.

Religiøs diskriminering

Sør-Trøndelag Arbeiderparti står opp for religionsfriheten og ytringsfriheten, og tar sterk avstand fra terrorangrepene i Belgia, Frankrike og Danmark. Vi har støttet palestinernes sak, kjempet mot muren på Vestbredden og mot blokaden av Gaza, og gjennom det kommet med skarp kritikk av staten Israel. Flere har ment at man ikke kan stå opp for jøder i Norge, Europa og verden samtidig som man kritiserer staten Israel. Dette er et uriktig premiss for debatten om religionsfrihet.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti tar avstand fra all bruk av vold og terror og vil stå sammen med jødene i kampen for friheten til å tro. Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener det er sterkt beklagelig at synagogen i Trondheim må bruke erstatningspengene etter andre verdenskrig for å gjennomføre sikringstiltak mot terror. Det er en nasjonal, felles oppgave å sikre minoriteter i Norge.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil at: 1. Norge må ta i mot det antall kvoteflyktninger som FNs høykommisær for flyktninger ber om og det må ikke sette et tak under 5000 kvoteflyktninger. 2. Norge må følge UNHCRs anbefalinger, og ta imot flyktninger med størst behov 3. Asylsøkende barn må få rett på barnehageplass, skolegang og tilbud om plass i den videregående skolen 4. Asylsøkere må få arbeidstillatelse og tilgang på helsehjelp ut over akutt-tjenester 5. Norge må følge FNs høykommissær sine anbefalinger og dagens returavtaler må gjennomgås i lys av disse anbefalingene. 6. Føre en asyl- og flyktningspolitikk som ikke virker diskriminerende ovenfor sårbare grupper, og at beskyttelse skal gis til de som trenger det aller mest. 7. Justisdepartementet må bevilge penger i revidert nasjonalbudsjett for å bidra til å sikre minoriteter i Norge når terrorberedskapen er økt. 8. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må bistå med penger og kompetanse ovenfor religiøse minoriteter i Sør-Trøndelag i utarbeidelsen av beredskap knyttet til den økte terrortrusselen

5. SAMFERDSEL

Sør-Trøndelag har store utfordringer på samferdselsområdet, både i distriktet og i byregionen. Sør- Trøndelag Arbeiderparti vil ha gode, effektive og miljøvennlige løsninger innen samferdsel for å bedre fremkommeligheten, øke trafikksikkerheten og redusere CO2-utslipp i hele fylket. Gode digitale løsninger, og å sikre nødvendig infrastruktur uansett bosted er viktig for å opprettholde vårt desentrale bosettingsmønster. Skal dette la seg realisere må de økonomiske rammer for samferdsel økes vesentlig. Dette slik dagens regjeringspartier lovte i Stortingsvalgkampen 2013, men så langt er ikke dette fulgt opp av regjeringen. Statsbudsjett for 2015 viste en mindre økning i satsingen på fylkesvegene, men den lovede økning for kollektivtrafikken er ikke synbar så langt.

Stamveger

Sør-Trøndelag Arbeiderparti forventer at regjeringen prioriterer nødvendige midler slik at E6 sør for Trondheim (Trondheim– Hedmark/Oppland grense) blir prioritert og fullført på strekningen Trondheim - Ulsberg innen 2023. Denne delen av E6 er den desidert dårligste. Utbyggingen må skje som ett prosjekt, og det må legges til rette for en samlet offentlig prosjektfinansiering slik at det blir en sammenhengende utbygging. Vi forventer at staten tar kostnadene utover den maksimale bompengeandel Fylkestinget i Sør-Trøndelag har vedtatt. Vi forutsetter videre at den nye E39 fullføres og får en god miljømessig løsning forbi Orkanger som bidrar til å løse de utfordringer Orkanger står overfor både knyttet til gjennomgangstrafikk (E39) og til økt trafikk til/fra Trondheim havn, Orkanger i forbindelse med realisering av ny godsterminal på Torgård som vedtatt av Regjeringen.

Godsterminal/Logistikknutepunkt

Sør-Trøndelag Arbeiderparti har primært ønsket et intermodalt logistikknutepunkt for båt, bil og tog som den mest optimale og framtidsrettede løsningen. Dette har regjeringen gått bort fra og anbefaler etablering av en godsterminal på Torgård. Sør-Trøndelag Arbeiderparti krever at utbygging av godsterminalen må skje raskt og helhetlig, ikke trinnvis.

En trinnvis utbygging medfører risiko for at godstransporten på jernbanen ikke blir konkurransedyktig og at tunellen mellom Torgård og Søberg aldri blir realisert. En utbygging med tunnel vil sikre økt kapasitet på jernbanen sør for Trondheim ved at det i realiteten blir dobbeltspor mellom Heimdal og Melhus som igjen vil bidra til mer miljøvennlig kollektivtrafikk på bane.

Uten at en helhetlig utbygging av godsterminal og jernbaneinfrastruktur for 750 meter lange godstog fra og med Alnabru og langs Dovre- og Rørosbanen etablerer tilfredsstillende regularitet og leveringssikkerhet for gods, er det en reell fare for at godsterminalen blir liggende som en lite brukt feilinvestering med betydelige merkostnader.

Godsterminalen på Torgård er en stor investering og den må være målrettet for å sikre at resultatet blir en bærekraftig utvikling av godstrafikken til/fra Trøndelag.

Jernbane

Sør-Trøndelag Arbeiderparti er sterkt uenig i regjeringens forslag om enda mer oppsplitting av jernbanesektoren. Erfaringer fra land som Storbritannia og Sverige viser at privatisering av

32 togtrafikken og etablering av driftsselskaper ikke løser utfordringene jernbanen står ovenfor. Jernbanen trenger mer midler til å ruste opp infrastruktur og gjøre togtrafikken bedre. Sør-Trøndelag Arbeiderparti er for økte bevilgninger til infrastruktur og nye tanker om NSBs tilbud, men sier nei til anbud på jernbanen.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil arbeide for:

1. Dobbeltspor Trondheim - Værnes i tunnel Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil arbeide for at en legger dobbeltsporet fra Trondheim til Stjørdal via Hommelvik i tunnel, og at dette kommer inn i neste nasjonale transportplan.

2. Dovrebanen For å reetablere tillit til, og bruk av jernbanen til godstransport må Dovrebanen sikre kapasitet og regularitet til både person- og godstog mellom Oslo og Trondheim. Fortsatt innsats for vedlikehold må kombineres med flere og forlengede kryssingsspor som kan håndtere godstoglengder på 750 meter, slik at mer gods går på bane og ikke på vei.

3. Elektrifiseringen av Trønderbanen/Meråkerbanen Elektrifisering vil gi en betydelig standardheving på Trønderbanen, med vesentlig redusert reisetid og dobling av antall passasjerer. Trønderbanen må utvides slik at den i dekker strekningen Steinkjer – Røros/Oppdal.

4. Rørosbanen Elektrifisering og oppgradering vil i praksis gjøre korridoren Oslo-Trondheim dobbeltsporet mellom Hamar og Støren. Fornyelse med nytt signalanlegg og tilstrekkelig mange og lange kryssingsspor på Rørosbanen er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å overføre godstransport fra veg til bane. I konkurranse med vegtrafikken er det avgjørende at togtransporten har kapasitet og omkjøringsmulighet ved uforutsette hendelser, planlagte utbygginger og løpende vedlikehold.

I gjeldende NTP er innarbeidet oppstart prosjektering av elektrifisering av Rørosbanen. Det er viktig at dette følges opp slik at elektrifisering av Rørosbanen kan gjennomføres snarest mulig. Dette vil gi mulighet for utviding av Trønderbanen til Røros slik at den dekker strekningen Steinkjer – Oppdal/Røros. Elektrifisering av Rørosbanen vil spesielt være viktig for å kunne sikre tilstrekkelig kapasitet for godstransport til og fra Trøndelag, og vil faktisk medføre at vi får en helt annen sikkerhet for gods- og passasjertransport mellom det Østlandet og Trøndelag Elektrifisering er også en viktig prioritering for å nå ambisjonene om å få en større andel av persontrafikken over på kollektiv.

5. Miljøpakken– belønningsmidler /bymiljøavtaler Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har vist vei nasjonalt gjennom den offensive satsingen på Miljøpakken. Denne satsingen har gitt klare resultater gjennom en betydelig økning i antall kollektivreisende, både i byen og i nabokommunene. Dette samtidig som biltrafikken har blitt forholdsmessig redusert. I tillegg til dette skjer det en omfattende satsing på miljøtiltak som utbygging av gang- og sykkelvegnettet, støytiltak, nybygging/utbedring av vegnettet.

Med den enorme kostnadsstigning vi har på vegsektoren, må Statens andel av Miljøpakken økes vesentlig. Dette slik at det kan sikres nødvendig finansiering av de fysiske tiltakene uten at dette reduserer en god og framtidsrettet løsning for kollektivtrafikken (buss/bane/tog). Det skal i nær framtid forhandles om den nye bymiljøavtalen mellom stat og kommune/fylkeskommune. Denne avtalen må sikre nødvendig finansiering av Miljøpakken slik at investering i infrastruktur for veg/ gang/sykkel kan realiseres samtidig som det tilføres nødvendige midler til å sikre et kollektivtilbud som er dimensjonert for å møte økt etterspørsel/behov i hele byregionen. Sør-Trøndelag Arbeiderparti forventer at Regjeringen følger opp med en vesentlig økning av den statlige andelen i Miljøpakken slik at den kan gjennomføres som planlagt, og det er helt vesentlig at dette skjer slik at tilrettelegging for gang og sykkel samt økt satsing på kollektivtrafikken skjer tidligst mulig i perioden.

6. Kollektivtrafikken Sør- Trøndelag Arbeiderparti forventer at de statlige rammene for kollektivtrafikk økes vesentlig slik at det både i byregionen og fylket for øvrig kan sikres et godt kollektivtilbud. Skal vi lykkes med å følge opp den sterke befolkningsveksten i Trondheimsregionen de kommende år, vil satsingen på kollektivtrafikk måtte intensiveres, jfr. Miljøpakken. Dette betinger økte rammer til drift og investering i kollektivtrafikken. De siste seks årene har de fleste kollektivreisende i Sør-Trøndelag fått et langt bedre busstilbud, men vi har noen utfordringer. Sør-Trøndelag Arbeiderparti må arbeide for at kollektivtilbudet utenfor Trondheimsregionen styrkes. Det må sikres et godt og tilpasset kollektivtilbud i hele fylket. Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil arbeide for at tilbud med Buss- Taxi (bestillingstransport) kan utvikles i et nært samspill mellom rutebilselskap, drosjenæring, fylkeskommune, kommune og helsesektoren. Dette kan bidra til et styrket kollektivtilbud i hele fylket. Fylkeskommunen må være tett på AtB og følge opp at de overordnede målene for kollektivtrafikken i Trondheimsregionen og distriktet gjennomføres.

7. Hurtigbåt/ferge Fosen-regionen er i en særstilling innenfor samferdsel i Sør-Trøndelag med to hurtigbåtforbindelser og to fergeforbindelser. Fergene til og fra Fosen må ha god kapasitet, frekvens og tåle utfordrende trønderske vintre. Gjennom sitt vedtak om etablering av den nye kampflybasen har stortinget lagt føringer som medfører omfattende investeringer og driftskostnader noe som medfører økte kostnader på ferge- og hurtigbåtsambandene. Skal dette la seg realisere må de statlige rammene til kollektiv, inkl. båt og ferge, økes vesentlig. For fylker med båt- og fergeruter og spredt bosetting slår det nye inntektssystemet for fylkeskommuner uheldig ut. Dette fører til at Sør-Trøndelag raskt får stor reduksjon i inntektene sine. I all hovedsak skyldes dette ferjesamband og nye anbud. Det har skjedd en betydelig kostnadsøkning for båt- og fergeruter. Denne kostnadsøkningen og svikten i inntekten må kompenseres av staten.

8. Lufthavner Røros lufthavn er viktig for både reiseliv og bosetting i fjellregionen. Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil arbeide for at det kontinuerlig legges til rette for tilstrekkelig kapasitet på de fly som betjener lufthavnen.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener det er viktig at det blir lagt til rette for økt sivil flytrafikk til/fra Ørland lufthavn, og at dette blir tatt inn i statens kjøp av flyruter. Det er viktig at lufthavnens potensiale vurderes, herunder økt setekapasitet og frekvens. Statlige tilskudd som er vedtatt må utbetales til Ørland kommune.

6. MILJØ

Norge: Verdens miljøfyrtårn, en helhetlig klima og miljøsatsning. Arbeiderbevegelsen har alltid gått i front for fremtidens løsninger på dagens problemer. Klimautfordringene er vår tids største globale utfordring. En vellykket klimapolitikk krever innsats lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og på tvers av ulike politikkfelt. Det er ikke lenger tvil om at utslipp av klimagasser gir skadelige og uoversiktlige konsekvenser. Behovet for en ny og ambisiøs internasjonal klimaavtale er stort, og Norge må være et foregangsland.

Løsningen med kjøp og salg av klimakvoter har ikke fungert optimalt, og kostnaden for CO2-utslipp må derfor økes. Det er viktig at Norge, som et land med teknologiske fortrinn i relevante sektorer, trapper opp sine innenlandske ambisjoner og forpliktelser og at fokuset ikke dras vekk fra innenlandske kutt i klimagass-utslipp.

Den lokale klimakampen i kommunene er avhengig av gode rammevilkår for å lykkes. Sør- Trøndelag Arbeiderparti mener at Stortinget må lage klare incentiver for at kommunene skal gjennomføre effektive klimatiltak, samtidig som at friske midler i større grad rettes mot miljøprosjekter.

Miljøtiltak i fylker og kommuner Miljøpakken har sørget for at mange i Sør-Trøndelag kan velge buss, i stedet for bil når de skal til jobb og skole. I tillegg går og sykler flere enn før. Dette viser at satsning på miljøvennlige tiltak fungerer, og noe vi må satse videre på. Vi må ha en fortsatt satsning på kollektivtrafikk i by og distrikt for å sikre at flere kan velge et miljøvennlig fremkomstmiddel. Det bør legges til rette for bruk av el- og hybridbiler, videreutvikle gang- og sykkelbaner og andre miljøvennlige tiltak.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti ønsker mer bruk av biogass og biodiesel i kollektivtrafikken. Det er likevel avgjørende at avgiftsordningene ikke medfører vesentlig økte kostnader for fylkeskommunene ved en overgang til biodrivstoff. En slik kostnadsøkning må kompenseres av staten.

Globalt, så vel som i Europa, er den kraftige tilbakegangen av pollinerende insekter en stadig økende utfordring med tanke på matproduksjon. Ved å sette ut bikuber i tilknytning til parker og grøntområder i tettsteder, bidrar en både til å sikre bestøvning av planter, og til å opprettholde bestanden av pollinerende insekter.

I Norge står bygninger for om lag 40 % av all energibruk, og globalt sett er dette tallet på 30%, noe som tilsvarer 21 % av verdens klimagassutslipp. Sør-Trøndelag Arbeiderparti ser nytten av at bygninger blir mer energieffektive, og mener kommunene og fylkeskommunen bør legge til rette for at det blir enklere å bygge ut solceller på tak og at alle offentlige bygg blir energipositive plusshus.

Internasjonale løsninger Norge må være i front for at verden skal ta ansvar og gjennomføre reelle kutt. Derfor må vi ta et ledende ansvar under klimaforhandlingene i Paris 2015. Det må derfor jobbes tverrpolitisk framover for å skape reelle forhandlingsmuligheter fra Norge sin side.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti ønsker en bærekraftig forvaltning av Norges petroleumsformue. Det meste av oljeformuen investeres utenlands, gjennom Statens Pensjonsfond - Utland (SPU, oljefondet). Investeringspolitikken til SPU står i dag i direkte motsetning til Norge klimamål. Det investerer blant annet i tjæresand, kull, olje og gass, når man i stedet burde ta et spesielt ansvar i å investere i en fornybar fremtid. SPU er dermed et virkemiddel for å sikre gode rammevilkår for den internasjonale fornybarindustrien, og investeringene må trekkes ut fra fossil energi.

Det viktigste satsningsområdet for å oppnå store utslippskutt er å sørge for en bærekraftig og fremtidsrettet energiproduksjon. Norge skal være et foregangsland innen utvikling av teknologi og produksjon av fornybar energi, og bidra til at flere land i større grad kan benytte seg av miljøvennlige løsninger når de skal håndtere sine økende energibehov.

Vi ønsker å flytte fokuset over på fornybar energi og teknologiutvikling, for å redusere avhengigheten av petroleumsindustrien, og ikke minst vise at vi er klar for å ta ansvar i kampen mot klimaendringene.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil at: 1. iskanten må defineres med utgangspunkt i maksimal isutbredelse for april og det må være en 100 km buffersone opp til iskanten (iskantsonen), der det ikke deles ut konsesjoner. Iskantsonen må ikke omfattes av TFO-ordningen. 2. Forvaltningsplanen for Barentshavet må oppdateres med jevne og hyppige intervaller for å øke og oppdatere kunnskapsgrunnlaget i regionen. 3. statlige bidrag til miljøtiltak og drift av kollektivtrafikk i kommuner og fylkeskommuner økes. 4. Det skal sette ut bikuber i tilknytning til parker og andre grøntområder. 5. Alle offentlige nybygg skal være passiv-, nullenergi-, eller plusshus-standard innen 2025. 6. Det skal installere solceller på alle offentlige bygg og annen infrastruktur der det er hensiktsmessig. 7. Det skal opprette en støtteordning for solcellepanel, tilsvarende Oslo fylkeskommunes solcelleordning i Sør-Trøndelag 8. Norsk industri må bli en grønn industri, gjennom utfasing av petroleumsindustrien og en helhetlig fornybarsatsing. 9. Norge skal jobbe for å bli Europas grønne batteri, basert på fornybar energi og en leverandør av klimateknologi. 10. Norge må bygge opp FoU av billig og bærekraftig energi og spre denne. 11. Det må skapes støtteordninger for produksjon av fornybar energi og utvikling av ny teknologi, mindre byråkrati i konsesjonssystemet og investeringsstøtte til klimateknologi. 12. Mer av Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal investeres i grønn virksomhet. 13. Man skal jobbe for et godt kollektivtilbud i distriktet. 14. Det skal innføres billige studentpriser på kollektivtrafikk i hele fylket.

7. ARBEID

Et trygt arbeidsliv for alle Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener den norske arbeidslivsmodellen som er kjempet fram av tidligere generasjoner med et samfunn hvor gode velferdsordninger, høy sysselsetting og en jevn inntektsfordeling er grunnlaget for det samfunnet vi har i dag. Vi vil at ansatte skal ha trygge rammebetingelser og muligheter for videre utdanning.

Vi vil ha et arbeidsliv basert på gjensidig tillit og et aktivt partssamarbeid. Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener at forverring av arbeidsmiljøloven som regjeringens forslag er, er med på å gjøre hverdagen for mange vanskeligere ved at det blir mer utrygghet og usikkerhet i arbeidslivet i tillegg til at det blir vanskeligere å få lån til å etablere seg. Søndagsåpne butikker vil føre til at det blir vanskeligere å kombinere familieliv og jobb for svært mange arbeidstakere.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti er i mot Regjeringens forslag til endringer. Det er et stort skritt i feil retning for arbeidstagernes vilkår og rettigheter. Forskning har vist at åpning for flere midlertidige ansettelser bare fører til at faste jobber blir midlertidige. Høyresidens ideologiske endringer er en rasering av arbeidsmiljøloven og arbeidstagernes vilkår og like muligheter innen trygge rammer.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener at kommuner hvor Arbeiderpartiet styrer ikke skal åpne for flere midlertidige ansettelser eller søndagsåpne butikker selv om loven skulle tillate dette.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil at: 1. Arbeiderpartiet skal være en garantist for arbeidsmiljøloven. At vilkår for arbeidstakerne som et minimum består slik den var i 2014 og at alle endringer den mørkeblå regjeringen innfører til forverring av arbeidstakernes vilkår skal reverseres etter stortingsvalget 2017.

8. ØKONOMI

En mer robust handlingsregel Oljefondet går dårligere tider i møte med utenlandske renter nær null, i tillegg til en oljepris som er mer enn halvert det siste halvåret. Lite tyder på at dette er en utvikling som vil snu med det første. Dette innebærer at både inntekter og avkastning vil bli vesentlig lavere fremover. En slik situasjon krever omstilling, og en endring i vår økonomiske politikk. Mange eksperter har lenge ment at 4 % realavkastning er urealistisk høyt, og anbefaler å sette ned til 3 %. Dette støtter Sør-Trøndelag Arbeiderparti, både for å gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig og for en mer ansvarlig forvaltning av fremtidige generasjoners sikkerhetsnett.

Et rettferdig skatte- og avgiftssystem Grunnlaget for velferdssamfunnet er et skatte- og avgiftssystem som gir inntekter til gjennomføring av fellesskapsløsninger. I tillegg har skatter og avgifter en viktig fordelingsfunksjon ved at de som er i stand til å yte mer bidrar i større grad til fellesskapet. Vi skal yte etter evne, og få etter behov.

Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag ønsker å videreføre disse grunnforutsetningene. Vi mener at den som har mest, skal bidra mest. Vi vil derfor at det innføres et nytt nivå i toppskatten. Hver krone i en inntekt over 2.000.000, skal skattlegges minst 65 %.

Både formueskatt, og eiendomsskatt bidrar til jevnere fordeling. Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag ønsker å beholde formueskatten. Eiendomsskatten må fortsatt beholdes som en lokal skatt, bestemt av kommunen. Det settes et tak for bunnfradraget på 500.000, men kommunene får selv bestemme nivået på fradraget. Arbeiderpartiet ønsker også at handlingsrommet for den enkelte kommune blir større.

Stans den kortsiktige gjeldsveksten i privatøkonomien. I dag kan en person i prinsippet få uendelig mye i lån, så lenge alle lånesøknader blir foretatt i løpet av et kalenderår. Dette er fordi långivers mulighet for å finne ut av gjeldssituasjonen bare kan gjøres gjennom den årlige selvangivelsen eller interne undersøkelser i egen bank. I 2013 stoppet barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Solveig Horne arbeidet med opprettelsen av et offentlig gjeldsregister. Et slikt offentlig register skulle fungere som en offentlig database hvor långivere har mulighet for å sjekke lånesøkerens samlede gjeld før nye lån blir innvilget. Registeret bør omfatte en persons forbrukslån, kredittkortgjeld og avbetalinger.

Samtidig har det for bankene blitt lukrativt å gi kreditt til mennesker med trange økonomiske kår gjennom kredittkort. Dette innebærer gjeld med en svært høy rente, og kort tilbakebetalingsfrist, med ingen risiko for bankene, da det er de store kortselskapene som bærer tapene.

I dag styres mange banker etter strenge resultatmål. Blant annet kan banker sette seg mål for hvor mange kredittkort man skal utstede i løpet av et kvartal. Det er særlig typisk at bankene har kundefordelsprogrammer, hvor kredittkort inngår som et krav man må oppfylle for å få andre fordeler. Det er også eksempler på ulike bonussystemer i banker, som belønner de ansatte som selger mange kort.

Arbeiderpartiet Sør-Trøndelag mener dette er en kynisk måte å generere inntekter på. Bankene må pålegges å ha rutiner for salg av kredittkort gjort på en etisk forsvarlig måte.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil at: 1. Arbeidet med offentlig gjeldsregistrering må gjenopptas og innføres. 2. Bankene må pålegges tydeligere restriksjoner på hvordan markedsføring for kredittkort skal foregå. 3. En grunnleggende forståelse for Personlig økonomi må bli en mye større del av pensum i den videregående skole. 4. det innføres et nytt nivå i toppskatten. Hver krone i en inntekt over 2.000.000, skal skattlegges minst 65 % 5. formueskatten beholdes. 6. eiendomsskatten fortsatt beholdes som en lokal skatt og bestemmes av kommunene. 7. eiendomsskattesatsene utvides slik at handlingsrommet for den enkelte kommune blir større. 8. momsfritaket på finansielle tjenester fjernes. 9. skatten på kapital- og finansinvesteringer økes. 10. Det settes en øvre grense på 2 millioner kroner som en kan få rentefradrag for, og på sikt minke og fjerne dette beløpet

11. Rentefradraget på sekundærbolig fjernes umiddelbart. 12. bunnfradraget på inntektsskatten økes til 3G, samt redusere satsene for de med de laveste inntektene 13. innsatsen mot skatteunndragelse økes.

14. Handlingsregelen senkes til 3 %.

15. «Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener eiendomsskatt kan være et godt lokalt virkemiddel for å sikre inntekter til nødvendig velferdssatsing»

9. KOMMUNEREFORMEN

Norge er i dag inndelt i 428 kommuner som har generalistoppgaver.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti er opptatt av at frivillighetsprinsippet legges til grunn i den videre prosessen for en ny kommunestruktur i Norge og ikke tvang i form av økonomiske sanksjoner.

En må ha fokus på hvilke tjenester og hvordan de kan ytes fremfor hvor kommunegrensen skal gå, eller hvor mange innbyggere en kommune skal ha.

Sør Trøndelag Arbeiderparti ser at det kan være behov for en forandring i kommunestrukturen, for å sikre gode og like velferdstjenester til alle som bor i landet.

Kommunene er svært forskjellige med hensyn til folketall, folketallsutvikling, avstander og rekruttering av viktige fagstillinger innen dagens velferdstjenester.

Sør Trøndelag Arbeiderparti mener at endringer i kommunestruktur må bygge på lokale ønsker og frivillighet. Enkeltkommuner kan ikke utestenge andre nabokommuner fra å være med i utredningsfasen som kjøres i en region.

Sterke folkevalgte Regioner Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil samle Trøndelag til en slagkraftig og folkevalgt region for framtida. Vi vil understreke viktigheten av å fortsatt ha et regionalt folkevalgt organ som har et lederskap for regional utvikling i samarbeid med kommuner, næringsliv, offentlige institusjoner og offentlig forvaltning. Regionene må ha et klart definert ansvar og myndighet slik at en får en helhetlig regional utvikling som styrker demokratiet og bidrar til maktspredning.

For Trøndelag vil Trondheim være en viktig motor for utvikling og vekstkraft. Gjennom sin rolle som landsdelshovedstad vil Trondheim styrke både byen og regionen.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil at: 1. I Norge er det behov for et styrket regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning.

2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning.

3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk..

4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. Det bør likevel kunne foretas spesielle tilpassinger på spesielle områder for enkelte kommuner.

5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: o Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger o Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet o Kjøp av regionale jernbanetjenester o Deler av Forskningsrådets programmer o Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter o Miljø/klima o Landbruk o Prosjektskjønnsmidler

6. Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens.

7. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert.

8. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn.

9. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni 2014.

10. NEI TIL SALG AV FELLESSKAPETS VEDIER

Den sittende Høyre/FrP regjeringen vil, i tråd med sine programmer, selge ut statens eiendom til private aktører. Dette vil føre til at Norge aldri vil kunne kjøpe dem tilbake. Arbeiderpartiet vil motsette seg et slikt salg. Dette er fornybare verdier som tilhører den norske befolkningen. Slik må det fortsatt være.

For oss i Sør-Trøndelag Ap er rettigheten for at alle å ta i bruk landet viktig. Vi vil at bønder skal kunne ta i bruk jorda, og kunne investere i landbruket. For alle i Norge er det viktig med melk, brød, grønnsaker og kjøtt. For å ha det er vi avhengige av at fellesskapet investerer i landbruket. Vi i Sør- Trøndelag Ap vil gjøre det mer lønnsomt å drive landbruket. Mest av alt trenger de små brukene økt investering. Vi ser med stor bekymring på den nåværende regjerings landbrukspolitikk, der jordbruket dras fra å være en landsdekkende næring til å bli en industriell produksjon i sentrale strøk. Det er de små og mellomstore gårdene over hele landet som er viktig for oss. Jorden er livgivende for oss som bor her, og jorden eier vi i fellesskap.

Vi vil at fiskere langs kysten skal fortsatt få utnytte seg bærekraftig fra den enorme ressursen som fisken representerer i havet rundt landet vårt. Den fisken de drar opp skal leveres på lokale fiskemottak, og ikke sendes til utlandet for å sløyes. De lokale fiskemottakene er det miljøvennlige alternativet, og de er gode arbeidsplasser for kystbefolkningen. Ingen skal kunne kjøpe ressursene utenfor kysten vår til evig tid. Fisken er vår, og den skal vi eie i fellesskap.

Fossefallene våre har gitt oss muligheten til å skape den velstanden vi har i dag. Fossefallene som vi i fellesskap eier. Mektige krefter ønsker å legge våre fossefall ut for salg, og å fjerne hjemfallsretten, som garanterer at vi ikke vil miste våre fosser for evig og alltid. Den skal vi beholde. Fordi våre fossefall og elver eier vi i fellesskap.

Retten til fri ferdsel i utmark er viktig, men også felleseiet av norske skoger. Gjennom det statlige selskapet Statskog eier vi i fellesskap store deler av norsk utmark. Det betyr at vi selv bestemmer hvordan vi skal utnytte våre skoger, turområder og ressurser, og at vi alle tjener på det når vi utnytter disse ressursene. Den mørkeblå regjeringen vil selge en tredjedel av Norge til høystbydende. Vi mener at det ikke finnes bedre eiere av Norge enn det norske folk. Norge skal ikke selges til Kina. Vår utmark og våre skoger eier vi i fellesskap.

Alle folk skal ha tilgang til turområder, jaktområder og fiskeområder. Vi skal legge til rette for at folk med funksjonsnedsettelser enkelt skal komme seg utendørs. Det er en viktig del av den norske folkehelsen. Økonomi og privat eiendom skal aldri være et hinder for fri ferdsel, jakt og fiske. Vår natur, våre innsjøer og retten til å jakte i egen utmark eier vi alle i fellesskap.

Vi vil at fellesskapets verdier og eiendommer forblir på norske hender for å sikre nasjonale interesser.

Overlever landbruket Høyre/FRP-regjeringa?

Nåværende regjering har som mål å gjennomføre omfattende endringer av landbruks- og matpolitikken. Regjeringen ønsker et tydelig skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. I tråd med regjeringserklæringen er det gjort en rekke bekymringsfulle grep.

Jordbruksoppgjøret 2014, som endte i brudd, resulterte i økte inntektsmuligheter for de aller største brukene på bekostning av de små. Lavere kronemessig inntektsutvikling i jordbruket enn i andre yrker. En markant økning i produksjonstaket for melk samt en nedprioritering av kornproduksjonen.

Forslag om ny forskrift om produksjonstilskudd og avløser tilskudd i jordbruket har vært ute på høring. Grunnvilkåret om tilknytning til landbrukseiendom for å kunne motta produksjonstilskudd er foreslått fjernet samtidig som det åpnes for at foretak helt eller delvis eid av aksjeselskap eller samvirkeforetak skal kunne motta produksjonstilskudd. Dette innebærer en omorganisering av norsk landbruksproduksjon i retning bort fra familie- gårdsbruket over til et selskapslandbruk, samt økt vertikal integrering i verdikjeden.

Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten har vært ute til høring med frist 15.1.2015. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige samt at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom. Målsettingen er å

41 styrke den private eiendomsretten, og gjøre det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Forslaget innebærer bl.a. at det ved erverv av landbrukseiendom ikke vil bli lagt vekt på om avtalt pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En konsekvens av forslaget er at aktive gårdbrukere som ønsker tilleggsjord og ungdom som ønsker seg inn i næringa vil måtte konkurrere om arealene med betalingssterke aktører som ønsker eiendom til bosted eller fritidsformål. Dersom endringene i de økonomiske og juridiske virkemidlene gjennomføres som foreslått er det grunn til å tro at det vil få store konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon og bosettingsmønster.

Sør- Trøndelag Arbeiderparti vil at: 1. Det må legges til rette for et aktivt og lønnsomt landbruk over hele landet. 2. En selvforsyningsgrad på minimum 50 % basert på egne ressurser (importert kraftfor holdes utenfor) må være en målsetting. 3. Økonomien i melkeproduksjonen må prioriteres. 4. Investeringsvirkemidlene må styrkes. Driftsapparatet må fornyes dersom næringa skal være attraktiv for ungdom, og produksjonsmålet skal nås. 5. Jord er en svært begrenset ressurs, og jordvernet må prioriteres høyt. 6. Dagens importvern må opprettholdes da det er avgjørende for norsk matproduksjon og norsk næringsmiddelindustri. 7. Kompetanse og FoU må prioriteres da dette er av stor betydning for konkurransekraften til både primærnæringa og næringsmiddelindustrien. 8. Økt etterspørsel etter lokal- og økologisk mat representerer et stort verdiskapingspotensial. Det må legges til rette for at dette kan tas ut. 9. Skogen er en fornybar ressurs som har et stort utviklingspotensial både i et verdiskapings- og klimaperspektiv. Hele verdikjeden må sikres stabile og gode rammevilkår. FoU og kompetanseheving må prioriteres da det vil være av stor betydning for næringas framtidige konkurransekraft. 10. Gode rammevilkår for fornybar energi (biobrensel, biogass, vind og småkraft) er viktig i et klimaperspektiv. 11. Rammebetingelsene for landbruket må være langsiktige og forutsigbare. 12. Regelverket for overføringene bør forenkles. 13. Reduksjon av klimagassutslipp må være en målsetting.

11. NEI TIL GENERELL BEVÆPNING AV POLITIET

Det er viktig at justis og sikkerhetspolitiske spørsmål er bygget på våre demokratiske verdier. Sør- Trøndelag Arbeiderparti er i mot å innføre generell bevæpning av norsk politi uten folkets debatt og uten politifaglig begrunnelse. Vi ønsker en politi etat som sikrer landets borgere, og samtidig bevare det lave konfliktnivået som vi har i vårt samfunn.

Land med bevæpnet politi har flere drepte og skadde politifolk i tjeneste enn Norge – og langt flere skadde og drepte sivile i forbindelse med politiaksjoner. Alt tyder på at generell bevæpning av politiet skaper et høyere voldsnivå. Nå lagres våpen i politibilene. Unngå et høyere voldsnivå i vårt samfunn, og mener at dagens ordning, med lagring av våpen i tjenestebil, fungerer godt.

Sør Trøndelag Arbeiderparti vil: 1. Ikke ha generell bevæpning av politiet

12. FYLKESKULTURLØFTET

Den rødgrønne regjeringen la frem tre kulturløft. De to første kulturløftene bygde opp strukturene og gjennomførte mange positive endringer på nasjonalt plan. Det tredje kulturløftet skulle fokusere på de lokale kreftene. Det var spesielt tre hovedpoenger i den nye kultursatsinga. Det første at den kulturelle grunnmuren med bibliotek, kulturskoler, museer, kor, korps og frivillige aktiviteter i spissen skulle styrkes. Den andre at flere kulturelle kraftsentre som kan utfordre hverandre måtte på plass, og det tredje at fokuset på kvalitet og talentutvikling måtte heves.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil: 1. ta tak i den rødgrønne regjeringens tredje kulturløft og utarbeide et fylkeskulturløft for Sør-Trøndelag. Dette fylkeskulturløftet skal øke det lokale handlingsrommet, stimulere mangfoldet og styrke friviligheten.

13. NORSKE ARBEIDSPLASSER FOR UTVIKLING AV F35-FLYENE

Arbeiderpartiet har etter den andre verdenskrig vært avgjørende for utvikling av oppbyggingen av norsk forsvarsindustri. Norsk forsvarsindustri står alene for 5000 høyteknologiske arbeidsplasser, og har en årlig omsetning på 12 milliarder kroner. Vår høyteknologiske profil er et av landets fortrinn i våre forsvarspolitiske allianseforbund.

Kongsberg-gruppen, AIM og Nammo er idag internasjonalt ledende på sine felt, og investerer tungt i kunnskapsutvikling. Militær kunnskapsutvikling gir betydelig sivil avkastning til allmennhetens beste. Eksempelvis benyttes idag militær overvåkningsteknologi av norsk havbruksnæring.

Innfasing av de landets nye kampfly (f35) skal skje i en periode frem til 2024. De siste flyene som kommer vil inneha en teknologi som ikke er kjent i dag. F35-flyene åpner for betydelige nyvinninger innen bla. flyteknisk vedlikehold, simulatorutvikling for trening, overvåkning og ammunisjonssystemer.

Arbeiderpartiet mener staten må tilrettelegge for at norsk industri og akademia gis gode rammebetingelser for delta i utviklingen av F35-flyene.

14. DET TREDJE KJØNN MÅ INKLUDERES

I Norge i dag har du ikke muligheten til å være noe annet enn gutt eller jente. Dette mener Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag er feil. Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, det norske passet, førerkortet og til og med AUF-verveblokkene er alle eksempler der man må krysse av for om man enten er gutt eller jente. Mange mennesker i dag føler at de ikke havner under en av disse kategoriene. Hvis det verken sees på som en mulighet eller et alternativ, er det ikke lett å føle seg akseptert i samfunnet, og kan føre til mer mobbing.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil at: 1. Kunnskap om det tredje kjønnet blir en del av seksualundervisningen i grunnskole og videregående. 2. Det arbeides med å innføre “annet” som ett alternativ i blant annet offentlige register.

15. INTERNASJONALE SPØRSMÅL

Støtt opp om demokratireformer i Tunisia.

Aps grunnleggende arbeid om frihet, solidaritet og like muligheter stopper ikke ved våre landegrenser. Sammen med våre søsterpartier jobber vi for at det internasjonale samfunnet skal preges av disse verdiene.

Norge bør gå i front for å støtte den demokratiske utviklingen i Tunisia og Nord-Afrika, og bør øke sitt bilaterale samarbeid med Tunisia. For å sikre dette bør Norge etablere ambassade i Tunis. Norsk diplomatisk tilstedeværelse er et av de fremste signaler på norsk utenrikspolitikk. Økt kontakt mellom Norge og det gryende demokratiet i Tunisia er både sterkt ønsket lokalt, og i tråd med norske interesser. Dessuten har vi en god mulighet til å gjøre en forskjell. Langsiktig demokratibygging er den beste medisin mot spredning av ekstremisme og terror.

Palestina

I over 40 år har det palestinske folk vært under israelsk okkupasjon, daglig undertrykkelse, fordrivelse fra egne hjem og utsatt for gjentatte angrep. 20 år etter Osloavtalen har situasjonen for palestinerne forverret seg og de ulovlige bosettingene har blitt flere. Blokaden av Gaza, den folkerettsstridige muren gjennom Vestbredden og stadig utbygging av nye bosettinger på palestinsk land frarøver palestinerne friheten over egne liv, men fører også til en oppsplitting av Palestina som gjør etableringen av en selvstendig palestinsk stat stadig vanskeligere. Situasjonen er uholdbar. For at en levedyktig palestinsk stat kan opprettes, må utestående spørsmål løses. Dette kan kun skje gjennom forhandlinger i henhold til prinsippene i folkeretten.Norge står i en særstilling i kraft av vår rolle som tilrettelegger mellom partene. Grunnlaget for en tostatsløsning er nedfelt i Oslo-avtalen, og Norge leder giverlandssammenslutningen AHLC. Samtidig har Arbeiderpartiet og det internasjonale samfunnet sagt at vi ikke kan fortsette prosessen som nå uten en politisk horisont. De siste fredsforhandlingene ble brutt våren 2014, og har enda ikke blitt gjenopptatt. Den politiske horisonten er igjen borte. Maktbalansen mellom Palestina og Israel er i dag veldig ujevn, og gjennom å anerkjenne Palestina vil man kunne redusere det ujevne maktforholdet. Den største delen av det økonomiske samkvemmet med okkupasjonsøkonomien handler blant annet om selskaper som bygger bosettinger. Norske selskap og forbrukere bør ikke bidra økonomisk til opprettholdelse av okkupasjonen. Gjennom å handle med selskaper som har produksjon på okkupert område, bidrar norske selskaper økonomisk til bosettingene. Dette bidrar til å opprettholde okkupasjonen, både gjennom å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling i de ulovlige bosettingene. Norske myndigheter må gå ut med en aktiv oppfordring om å ikke importere varer produsert i de okkuperte områdene. STAP mener Norge også må arbeide videre internasjonalt for å innføre omforente restriksjoner på varer som er produsert på okkupert land.

Flykningkrise i Syria – Norge må bidra!

Krigen i Syria har ført til verdens største humanitære krise etter andre verdenskrig. Nabolandene til Syria kneler, og deres samfunn har for lengst sprengt kapasiteten for hvor mange flyktninger de kan håndtere. 11 millioner er på flukt fra hjemmene sine i det borgerkrigsherjede landet, over tre

44 millioner av dem i nabolandene.Den menneskelige lidelsen som skjuler seg bak disse enorme tallene er vanskelig å ta inn over seg. Men vi kan ikke la være. Historien er dessverre full av eksempler på at for mange gjorde for lite i møte med stor lidelse og urett. La oss sørge for at det ikke blir konklusjonen når historien om vår tids største humanitære krise skrives.Flyktningkrisen i Syria løses ikke gjennom at Norge tar imot flere. Men for å ha legitimitet i arbeidet med å gi trygghet til millioner av medmennesker i en desperat situasjon, må Norge ta imot flere. Tyskland og Sverige har til sammen tatt imot to tredjedeler av syrere som har søkt om beskyttelse i Europa.Norge har en humanitær plikt til å bidra, slik vi gjorde det i 1992 under krigen på Balkan da vi i løpet av kort tid tok imot 13 000 flyktninger. Eller slik vi gjorde det i 1999, da en million kosovoalbanere var fordrevet og NATO startet sin 79 dager lange bombing av serbiske styrker i Kosovo. Sør-Trøndelag AP mener at Regjeringen må åpne opp for å ta imot syriske flyktninger. Dette kan gjøres ved å øke antallet overføringsflyktninger slik at syrerne får en særskilt kvote og vi burde oppfordre andre land til å gjøre det samme. Vi bør tilby oss å ta imot de som de andre ikke kan eller vil beskytte, spesielt skadde og mennesker med særlige behov.

Økende ulikhet – en tikkende bombe

De rikeste i verden konsentrerer stadig mer av verdens ressurser, og dermed også makten. Det er på høy tid at omfordeling av ressurser og makt blir satt på den politiske dagsorden her hjemme.

I 2016 vil 1 prosent av jordas befolkning trolig eie mer enn halvparten av verdiene i verden (Oxfams rapport: Wealth: Having It All and Wanting More). Dette er en svært bekymringsfull trend, som må tas på alvor. Det er en ren risikosport for verdenssamfunnet å la så mye rikdom og makt konsentreres på så få hender. I kjølvannet av rapporten har flere antydet at løsningen ligger i at de rike frivillig må dele mer av sin rikdom. Dette er ikke en effektiv måte å redusere den galopperende ulikheten på. Veldedighet endrer ikke på mekanismene som gjør at rikdom konsentreres på få hender, det må sterkere krutt og politisk vilje til. Veldedighet skaper ikke omfordeling! I Norge har arbeiderbevegelsen spilt en ledende rolle i reisen fra et fattig land i verdens utkant til et moderne velferdssamfunn. «Den Norske Modellen» kjennetegnes av små ulikheter, høye lønninger, høye skatter, en sterk velferdsstat og et sterkt sivilsamfunn med høy folkelig deltakelse. Mange andre land som er rike på naturressurser har endt opp med at en liten elite stikker av med rikdommen, mens Norge har klart å fordele ressursene slik at de kommer hele befolkningen til gode. Økende ulikhet er en tikkende bombe. Norges utviklingspolitikk må fremme denne type utjevnende tiltak og virkemidler.

Støtt Nigerias kamp mot Boko Haram

Boko Haram er en særdeles voldelig militant gruppe i Nigeria. Vi kjenner best til gruppen etter nyhetene om kidnappingen av nesten 300 skolejenter i fjor, hvorav over 200 fortsatt er savnet. Dessverre har Boko Haram ikke stanset med sine grufulle aksjoner mot den lokale befolkningen etter kidnappingen Myndighetene i landet sliter med å få kontroll over situasjonen, som nå har blitt svært alvorlig. Derfor mener Arbeiderpartiet at Norge og verdenssamfunnet må reagere. Vi kan ikke stå på sidelinjen i denne saken.

Menneskehandel

Millioner av kvinner og barn er ofre for menneskehandel verden over. De kidnappes av kriminelle for å bli prostituerte i et bordell, eller fraktes til Europa for å drive slik virksomhet. Ofrene står ofte i en form for “fiktiv gjeld” til sine bakmenn, som i praksis er umulig å tilbakebetale. Menneskehandel innebærer dermed kjøp og salg av mennesker. Man regner med at det finnes rundt 36 millioner ofre for menneskehandel i verden. Også dette er noe som oftest rammer kvinner og mindreårige. Dette taler for at Norge bør jobber for et internasjonalt forbud mot kjøp av sex. Stadig flere land har nå innført eller vurderer å innføre et forbud mot kjøp av sex. Skal vi få slutt på menneskehandel av kvinner og sex-kjøp er det etterspørselen politikken må fokusere på å begrense. AUF i Sør- Trøndelag mener Norge skal jobbe aktivt for å få alle land til å vedta et forbud mot kjøp av sex i sine land, samt god oppfølging av ofre for menneskehandel. Kvinner som er og har vært prostituerte må få god medisinsk oppfølging, samt omskolering og karrieremuligheter. Å være tidligere prostituert er knyttet til stort stigma, og kombinert med rusavhengighet eller trusler fra eventuell hallik, kan det gjøre livet hjemme svært vanskelig. Dessverre blir det enkleste ofte å returnere til prostitusjonsyrket. Norge må jobbe for systematisk oppfølging av ofre for menneskehandel og tidligere prostituerte, så de får adekvat psykologisk hjelp og ressurser til begynne et nytt liv.

Sør-Trøndelag AP står opp i mot antisemittisme

I det siste året har Europa sett en økning i antall terrorangrep. En rekke angrep er utført mot jøder av mennesker med tilknytning til en ekstrem tolkning av en verdensreligion. Terror er avskyelig, terror mot mennesker knyttet til deres tro, religion og overbevisning er et kraftig angrep på religionsfriheten. Religionsfriheten er en av flere bærebjelker i et demokrati. STAP står opp for religionsfriheten og ytringsfriheten og tar sterk avstand fra terrorangrepene i Belgia, Frankrike og Danmark. STAP har ofte fremmet forslag som har gått på tvers av staten Israels interesser. Flere har ment at man ikke kan stå opp for jøder i Norge, Europa og verden samtidig som man kritiserer staten Israel. Dette er et uriktig premiss for debatten om religionsfrihet. STAP tar avstand fra bruken av vold, avstand fra terror og vil stå sammen med jødene i kampen for friheten til å tro. STAP mener det er sterkt beklagelig at synagogen i Trondheim må bruke erstatningspengene etter andre verdenskrig på å sikre synagogen mot terror. Det er en nasjonal oppgave å sikre minoriteter i Norge. Det er et lokalt ansvar. Det er vårt ansvar. Synagogen og den jødisk minoriteten i Trondheim må få vår støtte.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil at: 1. Justisdepartementet må bevilge penger i revidert nasjonalbudsjett for å bidra til å sikre minoriteter i Norge når terrorberedskapen er økt. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må bistå med penger og kompetanse ovenfor religiøse minoriteter i Sør-Trøndelag i utarbeidelsen av beredskap knyttet til den økte terrortrusselen 3. Norge etablerer ambassade i Tunisia og styrker det bilaterale samarbeidet 4. Gjenopprette og styrke demokratistøtten og informasjonsstøtten i Utenriksdepartementets budsjett 5. Arbeiderpartiet styrker sitt samarbeid med tunisiske søsterparti 6. Norge må anerkjenne Palestina som stat 7. Arbeiderpartiet må styrke arbeidet mot selskaper som bygger bosettinger, og at norske myndigheter må gå ut med aktiv oppfordring til norske selskaper om å ikke importere

varer produsert i israelske bosettinger i de okkuperte områdene. Norge må unngå̊ handelssamkvem med bosettingene. 8. Sør-Trøndelag AP krever at regjeringen fremmer aktiv politikk for omfordeling og at reduksjon av ulikhet blir et nytt bærekraftsmål. Forhandlingene om FNs nye bærekraftsmål som foregår i 2015 er en god anledning til å gjøre nettopp dette. 9. Sør-Trøndelag AP mener at Norge gjennom programmet Skatt for utvikling skal bidra til å støtte myndigheter i land som ønsker å innføre progressive skattesystemer, som middel for å fremme økonomisk utjevningspolitikk. 10. Norge gjennom FN må stille opp med nødvendig nødhjelp 11. Maktforbudet må håndheves, og enhver militær intervensjon må være forankret i folkeretten 12. Norge må støtte den nigerianske stat gjennom den afrikanske union, slik Nigeria ønsker 13. «Norge skal jobbe for bedre internasjonal implementering av FN’s protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe menneskehandel (Palermo-protokollen) 14. Prostituerte og tidligere prostituerte må få god oppfølging, mulighet for utdanning og tilgang til arbeid. 15. De prostituertes levekår, helse og sikkerhet må bedres 16. Styrke internasjonalt samarbeid for å avdekke kriminelle nettverk som utnytter kvinner og barn i en sårbar situasjon. 17. WHO i samarbeid med bistandsorganisasjoner, må intensivere helsearbeidet rettet mot kvinner som er utsatt for prostitusjon. 18. Man har bedre oppfølgning av prostituerte i Norge og at man i samarbeid med ofre for tvangsprostitusjon prøver å få et bedre overblikk og utfordringene de møter 19. Gjøre det enklere for ofre for menneskehandel å få opphold i Norge 20. Sørge for tilstrekkelig psykologoppfølging av nåværende og tidligere prostituerte.

16.ARBEIDERPARTIET SKAL BIDRA TIL EN AKTIV KRIMINALOMSORG TIL SAMFUNNETS BESTE.

Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster.

Virksomheten i kriminalomsorgen bygger på fem pilarer og et humanistisk menneskesyn: det som lovgiver har sagt er formålet med straffen, et humanistisk menneskesyn, prinsippet om rettssikkerhet og likebehandling, prinsippet om at domfelte har gjort opp for seg når straffen er sonet, og normalitetsprinsippet. Både i utforming av regelverk og i praktisk arbeid skal kriminalomsorgen tilstrebe at målene ikke bare eksisterer på papiret, men fullt ut preger straffegjennomføringen i praksis.

Det norske straffegjennomføringssystemet er basert på humanistiske prinsipper og på individuell tilrettelegging for de domfelte og innsatte. Hensynet til samfunnets krav om beskyttelse mot kriminelle handlinger skal balanseres med hensynet til den enkelte domfeltes og innsattes muligheter for å vende tilbake til samfunnet som fremtidig lovlydige borgere.

Kriminalomsorgen har blitt stemoderlig behandlet av de fleste regjeringene igjennom tidene. Politiet og domstolene blir tilgodesett med mye midler i statsbudsjettene, mens kriminalomsorgen blir hengende etter.

Dette har resultert i at man har behov for 2000 nye fengselsplasser innen 2040 for å få bukt med en stadig voksende soningskø. I tillegg har kriminalomsorgen et etterslep på vedlikehold av bygninger på 3,3 - 4,4 milliarder, og flere fengsel står i fare for å måtte stenge.

Kriminalomsorgen får større og større utfordringer, da klientellet blir tøffere og tøffere. For å få plass til de farligste, blir innsatte som ikke er klare for dette overført til åpen soning eller løslatt. Dette innebærer at de ansatte ved åpne anstalter får en tøffere hverdag, og at farlige mennesker går løs i samfunnet.

I den andre enden av skalaen, er det mangel på mildere soningsformer for førstegangssonere, kortere dommer og ungdommer.

Kriminalomsorg er tradisjonelt ingen valgkampsak, men de innsatte er noens sønner/døtre, og skal bli noens naboer etter endt soning. Derfor må vi i Norge ha en kriminalomsorg som er rustet til å rehabilitere innsatte på en forsvarlig måte. Dette får man ikke ved å bruke milliarder på å la innsatte sone i nederlandske fengsel. Budsjettet for 2015 fremlagt av dagens regjering forsterker det manglende fokuset regjeringen har på rehabiliterende tiltak overfor innsatte og domfelte.

Anstaltene må rustes opp slik at de innsatte og ansatte får et forsvarlig sonings- og arbeidsmiljø, nye anstalter må bygges i takt med soningskøen, bemanningen må økes til et forsvarlig nivå med faglært betjening og man må få tilbake fokuset på innhold i soningen jfr St.meld 37.

Vi forventer at Arbeiderpartiet tar tak i dette, og gjenopptar arbeidet slik det er skissert i Stortingsmld. 37.

17. DRIKKEVANNSKVALITET

Mattilsynet skriver i sin rapport fra 22. mai 2014 om drikkevannskvaliteten i Norge. Her sier de at «Folkehelseinstituttet er bekymret for tilstanden på drikkevannsområdet og ledningsnettet med tanke på folkehelsen», og at «forurenset drikkevann er en viktig primærårsak til mage-/tarmsykdom i Norge».

I samme rapport skriver Mattilsynet at over en halv million mennesker i Norge får drikkevann levert fra små vannverk, der myndighetene rett og slett ikke har oversikt over vannkvaliteten. Videre skriver de at problemene for de store vannverkene skyldes for gamle og for dårlige ledningsnett, både når det kommer til distribusjon av drikkevann, og for avløpsrensing.

I Mattilsynets rapport foreslår de blant annet følgende forbedringstiltak for vannrensingen:

 Utbedre forhold som medfører redusert kvalitet på drikkevannet, herunder ha økt oppmerksomhet på ledningsnettet.  Strengere bruk av dagens virkemidler, eventuelt nye virkemidler, må vurderes.  Beskytte drikkevannskildene mot tilførsel av forurensninger.

Norsk Institutt for Vannforskning har sammen med Nasjonalt Folkehelseinstitutt beregnet at dårlig drikkevann er skyld i mellom 100- og 300-tusen sykedager i året. Tall fra SINTEF viser at én sykedag koster næringslivet omtrent 2600kr. Med andre ord er dårlig drikkevannskvalitet skyld i opp til 780 millioner i tapte inntekter i året.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener man skal ta vannrensing på alvor, og ber Stortinget om å bevilge midler til den sårt trengte oppgraderingen av landets mange vannverk.

18. NEI TIL LIBERALISERING AV POSTTJENESTENE

Sør-Trøndelag Arbeiderparti ønsker gode og likeverdige posttjenester til lik pris i hele landet. Årsmøte i Sør-Trøndelag Arbeiderparti støtter Postkom i kampen mot Høyresidens innføring av ny postlov.

19. VOLDTEKT OG SEKSUELL TRAKASSERING

I en undersøkelse som Psykologisk institutt ved NTNU har utført for Sør-Trøndelag fylkeskommune går det fram at 13 % av jentene i den videregående skolen har vært voldtatt. Tallet for guttene er 3 %. De aller fleste voldtektene er utført av jevnaldrende gutter. I tillegg rapporteres det om seksuell trakassering og utstrakt bruk av nedsettende kommentarer og karakteristikker av medelever.

Samtidig ser vi at nett-trakassering brer om seg. Barn og unge blir utsatt for mobbing via sosiale medier.

Styringsgruppe for kvinnenettverket i Sør-Trøndelag ser alvorlig på resultatene av denne undersøkelsen og de mulige konsekvensene for ofrene.

Arbeiderpartiet har i sitt program for perioden 2013 - 2017 vedtatt en styrking av helsesøstertjenesten fra 8. klasse til 3vg. Videre ønsker vi en bedre seksualundervisning i skolen og at kunnskap om seksuelle overgrep og voldtekt skal være den del av denne.

Hvor stort omfanget av voldtekt, mobbing og seksuell trakassering er på landsbasis vet ingen. Det er ikke gjennomført lignende undersøkelser i andre fylker. Vi ønsker derfor at det gjennomføres en landsomfattende undersøkelse for å kartlegge omfanget. Resultatene fra undersøkelsen munner ut i konkrete tiltak som implementeres i undervisningen i ungdomsskolen, i videregående skole, i lærerutdanning, helsesøsterutdanning. Det må utarbeides undervisningsmateriell som også kan benyttes av frivillige lag og organisasjoner som jobber med barn og unge.

Det gjennomføres landsomfattende undersøkelser blant elever i videregående skole for å kartlegge omfanget av voldtekt, mobbing og trakassering – både på nett og verbalt. Resultatene fra undersøkelsen brukes til å utarbeide undervisnings- og informasjonsmateriell til bruk i lærerutdanning, helsesøsterutdanning, i ungdomsskolen og videregående skole samt frivillige lag og organisasjoner.

20. BREDBÅND OG MOBILDEKNING I HELE LANDET NÅ!

Rød/Grønn regjering ga i sin periode Sør-Trøndelag fk 100 millioner til bredbånd og mobil utbygging fra 2006 - 2013, der det i fylket ikke er kommersielt lønnsomt. Tilsvarende beløp ble gitt til de øvrige fylkene.

Blå/blå regjering har endret ordningen til å bli en statlig ordning, hvor vi i fjor kun fikk kr 800.000. Samtidig har de redusert det nasjonale beløpet fra 108.000 mill i 2014 til 80.mill i 2015.

I tillegg til direkte bredbånds og mobil utbyggingstilskudd har vi fått regionale utviklingsmidler. Deler av disse har vi også brukt til dette viktige distriktspolitiske tiltaket. Også dette fylkeskommunale virkemiddelet har nåværende regjering redusert, for vår del med 35 mill årlig.

Det er enighet om at samferdsel er viktig for næringsutvikling. Gode veier må til for bedriftene. Slik er det også for digitale veier, de er ikke viktig bare for næringslivet men også for menneskene som bor i distriktet. Tilgang til gode og stabile nettløsninger er en del av vår felles infrastruktur, på lik linje med det som strøm, vei, vann og avløp var, og fortsatt er. Reduksjonen skjer mens det foreligger søknader om hele 700 millioner til bredbånd for landet som helhet.

Regjeringa argumenterer med at det vil bli mer lønnsomt å bygge ut bredbånd, også i distriktene, fordi de forenkler graveforskriften.

Reduksjon av det statlige tilskuddet vil føre til at færre prosjekter i distriktene bygges ut. Forenkling av graveforskriften vil føre til at flere i sentrale strøk vil få et enda bedre bredbåndstilbud. Summen av dette er at forskjellene i bredbåndstilbud mellom by og land vil øke enda mer.

Noen faktatall for Sør-Trøndelag: Vi har 48 fullførte prosjekt. 21 prosjekt under utbygging eller planlagt. Dette har gitt oss 10000 nye bredbåndsaksesser (inkl planlagte) og 20 nye mobilbaser (inkl planlagte) 15 kommuner har søkt på 20 prosjekt i 2014-2015, søknadssum er 50,7 mill til 4718 aksesser. Flere kommuner har sagt at tidsfristen i 2014 var for kort, og at de ønsker å søke i 2015. Det er altså fremdeles et stort udekket behov.

I tildelingsrunden for 2014 fikk godkjent et prosjekt i Tydal med kr. 850.000. Prosjektet var av oss satt opp som 10.prioritet. Det er bekymringsfullt at vi blir bedt om å prioritere, nå prioriteringen ikke blir fulgt. Prosjektene ligger altså ferdig utredet, det er funnet ulike løsninger, alt er på plass for å bygge ut videre, men tilskuddet og forutsigbarheten er fjernet.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti krever et nasjonalt mobil og bredbåndsløft for å gi hele landet og distriktene likeverdige konkurransevilkår.

21. FYLKESVEI 30.

Fylkesvei 30 mellom Støren og Røros er spesielt utsatt for ras, og flere ganger er denne veistrekningen blitt stengt - med store negative konsekvenser for befolkningen som bruker veien daglig. Fylkesvei 30 er en livsviktig forbindelse mellom kommunene Røros og Holtålen og fylkeshovedstaden. Sør-Trøndelag Arbeiderparti ber derfor om at rassikringstiltak på strekningen blir prioritert.

22. NÆRINGSUTVIKLING I DE ØSTLIGE DELER AV SØR-TRØNDELAG De østlige deler av Sør Trøndelag bestående av kommunene Holtålen, Røros, Tydal og Selbu har veldig store ressurser i form av trevirke, fiskeressurser, og bergverk. Næringsutvikling er en svært viktig faktor når det gjelder bosetting, infrastruktur og arbeidsplasser i disse kommunene.

Selbu er fylkets største skogbrukskommune og det er svært viktig å videreutvikle denne ressursen med nye næringer basert på dette råstoffet. Her kan nevnes biobrennstoff, råstoff for flisproduksjon, konstruksjonsvirke for bygg industrien, etc.

I Tydal og Røros er det store fiskeressurser som ligger og venter på videreutvikling. I Tydal drives det i dag innlandsoppdrett av røye ved ett anlegg og det foregår også videreforedling av nisjeprodukter. Alt ligger til rette i form av rent vann og god tilgang på stamfisk i områdene. I Røros driver det et utstrakt fiske etter Sik i Aursunden, i dag for å redusere bestanden men kanskje er dette en mulighet også for videreutvikling.

I Holtålen forefinnes det store mengder mineraler i grunnen og via ny teknologi vil det være realistisk og utvinne disse til nytte for samfunnet. Næringsutvikling i innlandet er en stor mulighet for å nå målet om å «ta hele landet i bruk». Ved at de indre deler av Sør Trøndelag er lokalisert i en overkommelig avstand til «fylkeshovedstaden» Trondheim med forsknings og kompetansemiljøene som finnes der er det også en stor mulighet til å oppfylle vår strategi i forhold til «by og land, hånd i hånd». Sør Trøndelags unike posisjon med stor kompetanse innenfor havbruksnæringen vil også være et viktig fortrinn i en videreutvikling av oppdrettsnæringen av ferskvannsfisk i innlandet.

Kommunepartiene i region 5 ønsker at Sør Trøndelag arbeiderparti setter næringsutvikling i innlandet høgt på agendaen og for eksempel arrangerer en Næringsutviklingskonferanse hvor aktuelle aktører møtes og utformer framtidig utvikling.

23. ORGANDONORMERKE PÅ FØRERKORT Mange personer er positive til å donere organene sine. En hindring for at de skal få oppfylt sitt ønske er at vi ikke har et system som tydelig bekrefter om personen har samtykket til organdonasjon. Enten er det en tidkrevende prosess for å undersøke om personen er organdonor eller så må man kontakte pårørende for deres samtykke. Å skulle få svar fra pårørende i en slik situasjon er ikke bare tidskrevende, det kan også være en stor påkjenning. I USA har man en ordning med merking av førerkort for organdonorer. På den måten får helsevesenet et klart signal og kan handle raskt når tid er av stor betydning, og ønsket til avdøde i eventuell trafikkulykke blir oppfylt på en verdig måte. Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil at:  Norge skal innføre donormerke på førerkort

24. BEGRENSNINGER I UTLEIEBRANSJEN

Utleie av arbeidskraft er og har vært en raskt voksende bransje, innenfor mange bransjer nærmer deg seg 50 % av de sysselsatte. Det er i dag ingen krav til å starte et utleieselskap og følger man med på Brønnøysundregistret at det florerer av utleieselskap. «Import og salg av frossen sæd for oppdrett av hest, regnskapsføring og økonomisk rådgivning, utleie av arbeidskraft, samt dertil naturlig tilhørende virksomhet» Er ett av eksemplene

Disse utleieselskapene underbyr hverandre og når eneste konkurransefortrinn er arbeidslønn så blir dette den mest useriøse bransjen vi har i Norge. Her må det mye strengere restriksjoner til, det er i dag mye strengere regler for og drive salg av hus en utleie av arbeidskraft.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener:  Det må en streng autorisasjonsordning på plass for å drive utleie av arbeidskraft.  Gjennom en autorisasjonsordning må det stilles krav om økonomisk vederheftighet og hederlig vandel hos utleieselskap og personene bak disse.  Det må betales garantilønn i perioder uten arbeid.  Registrering i et eget offentlig register for og drive utleie

Sak 7 VALG

Leder av valgkomiteen Pål Sture Nilsen, Klæbu, redegjorde for komiteens arbeid og la fram valgkomiteens innstilling.

Rune Olsø, Trondheim foreslo: Årsmøtet gir Internasjonalt utvalg fullmakt til å supplere utvalget etter behov. Forslaget vedtatt Gunnar Krogstad, Melhus Foreslår at leder for internasjonalt utvalg kan delta i styremøtene med tale og forslagsrett Vedtak: Forslaget oversendes styret Ståle Vaag, Hemne Foreslår at vara til region 2 blir Ida Karoline Broholm. Forslaget vedtatt

Vedtak: Valgkomiteens innstilling bifalt  Alle enstemmig valg

Oversikt over valgene for årsmøtet står oppført foran i beretningen.

Avslutning: Eva Kristin Hansen takket og hevet møtet

1. MAI 2015

Kommune Sted Taler Tittel

Bjugn Fellesarrangement Fosen Ogne Undertun Ordfører

Åfjord Stokkøya Karianne Tung Stortingsrepresentant

Frøya/Hitra Frøya Kirsti Leirtrø Fylkestingsrepresentant Hemne/Aure Ståle Vaag Ordfører Gun Elin Flakne Fylkestingsrepresentant Holtålen Ålen Samfunnshus Eva Kristin Hansen Stortingsrepresentant

Hommelvik Gerd Kristiansen Leder i LO Ingrid J. Aune Ordførerkandidat Klæbu Folkets Hus, Moadalen Per Olav S. Hopsø Fylkestingsrepresentant

Malvik Vikhammer Motel Ingrid J. Aune Ordførerkandidat

Meldal Idrettsbygget, Løkken Verk Jan Davidsen

Melhus Melhus Rådhus Tore Sandvik Fylkesordfører

Kvål Folkets hus Stig Klomsten Fylkestingsrepresentant

Hovin Samfunnshuset Kristian Tangen LO’s distriktssekr.

Midtre-Gauldal Folkets Hus, Støren Eva Kristin Hansen Stortingsrepresentant

Oppdal Oppdalshallen Kirsti Welander Ordførerkandidat

Orkdal Orkanger Finn Hoff Ordførerkandidat

Rennebu Berkåk Samf.hus Rita Ottervik Ordfører Ola Øie Ordførerkandidat Rissa Fellesarrangement Fosen Ogne Undertun Ordførerkandidat

Roan Fellesarrangement Fosen Ogne Undertun Ordførerkandidat

Røros Sangerhuset Eva Kristin Hansen Stortingsrepresentant

Selbu/Tydal Gimle Tore Sandvik Fylkesordfører

Skaun Tangen, Buvika Tore Sandvik Fylkesordfører

Trondheim Torget Rita Ottervik Ordfører Gerd Kristiansen Leder i LO

MEDLEMSOVERSIKT 2015

Kommuneparti AUF AUF AUF Res. STAP STAP STAP Res. Tot Tot Tot 2013 2014 2015 2015 2013 2014 2015 2015 2013 2014 2015 AUF STAP Agdenes AP 4 0 0 38 37 37 0 42 37 37 Bjugn AP 5 6 7 +1 50 59 62 +3 55 65 69 Frøya AP 27 15 19 +4 101 101 104 +3 128 116 123 Hemne AP 19 20 14 -6 117 117 105 -12 136 137 119 Hitra AP 18 16 11 -5 57 57 59 +2 75 73 70 Holtålen AP 73 70 90 +20 73 70 90 Klæbu AP 25 30 30 0 69 73 70 -3 94 103 100 Malvik AP 47 51 95 +44 183 186 178 -8 230 237 273 Meldal AP 29 22 20 -2 240 238 232 -6 269 260 252 Melhus AP 55 82 88 +6 215 224 227 +3 270 306 315 M. Gauldal AP 8 11 12 +1 75 76 72 -4 83 87 84 Oppdal AP 24 13 12 -1 89 104 101 -3 113 117 113 Orkdal AP 63 52 33 -19 197 203 188 -15 260 255 221 Osen AP 31 31 37 +6 31 31 37 Rennebu AP 12 14 11 -3 79 75 84 +9 91 89 95 Rissa AP 20 21 14 -7 85 89 85 -4 105 110 99 Roan AP 28 30 30 0 28 30 30 Røros AP 15 78 45 -33 113 120 112 -8 128 198 157 Selbu AP 6 11 5 -6 92 96 102 +6 98 107 107 Skaun AP 16 25 15 -10 100 104 110 +6 116 129 125 Snillfjord AP 26 24 34 +10 26 24 34 Trondheim AP 820 1088 1056 -32 1312 1336 1364 +28 2132 2424 2420 Tydal AP 1 1 1 0 27 27 26 -1 28 28 27 Ørland AP 11 8 10 +2 52 55 66 +11 63 63 76 Åfjord AP 14 9 12 +3 63 64 64 0 77 73 76 STAP – direkte 3 2 1 -1 3 2 1 AUF i S-T 1 7 1 -6 1 7 1

TOTALT 1240 1580 1511 -69 3515 3598 3640 +42 4755 5178 5151

Støttemedlemmer AUF 146

Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 3 526 582 3 299 134

Driftskostnader Lønnskostnader 3 942 479 608 214 Annen driftskostnad 3 3 039 482 1 919 852 Sum driftskostnader 3 981 961 2 528 066

Driftsresultat - 455 379 771 068

Finansinntekter og finanskostnader Annen finansinntekt 40 825 51 636 Annen finanskostnad 5 711 4 294 Netto finansinntekt 35 114 47 342

Ordinært resultat før skattekostnad - 420 265 818 410

Årets resultat - 420 265 818 410

Overføringer og disponeringer Overført annen egenkapital 4 - 420 265 818 410

Balanse pr. 31. desember Note 2015 2014 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 0 38 050 Andre fordringer 209 404 0

Sum fordringer 209 404 38 050

Bankinnskudd, kontanter og lignende 5 1 744 560 2 365 776

Sum omløpsmidler 1 953 964 2 403 826

Sum eiendeler 1 953 964 2 403 826

Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 4 1 832 897 2 255 585 Sum opptjent egenkapital 1 832 897 2 255 585

Sum egenkapital 1 832 897 2 255 585

Gjeld Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter 5 40 514 36 803 Annen kortsiktig gjeld 80 553 111 438 Sum kortsiktig gjeld 121 067 148 241

Sum gjeld 121 067 148 241

Sum egenkapital og gjeld 1 953 964 2 403 826

31. desember 2015 Trondheim, 6. februar 2016

Eva Kristin Hansen Fylkespartileder

Noter til regnskapet for 2015

Note 1 - Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak.

Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Skatter Fylkespartiets aktiviteter er ikke kommersielle, og har fritak for skatt på formue og inntekt av ordinær aktivitet.

Note 2 Spesifikasjon inntekter 2015 2014 Offentlig tilskudd 2 445 699 2 399 356 Valgkampbevilgninger 241 959 6 375 Partiskatt og støttefond 70 506 85 258 Kontingent 240 617 226 838 Årsmøteinntekter 254 708 199 516 Refusjoner 126 377 248 296 Kontorstøtte Trondheim AP 135 000 130 000 Jubileum AUF 0 1 950 Andre inntekter 11 716 1 545

Sum 3 526 582 3 299 134

Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor

Lønnskostsnader 2015 2014

Lønninger 686 477 439 017 Arbeidsgiveravgift 107 192 66 193 Pensjonskostnader 85 384 46 902 Andre ytelser 63 426 49 316 Sum 942 479 601 428

Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 1,5 årsverk

Ytelser til ledende personer

Det er ikke utbetalt ytelser til fylkessekretær eller fylkespartiets styre.

Fylkespartiet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Fylkespartiets pensjonsordninger (ytelsesbasert) tilfredsstiller kravene i denne lov.

Godtgjørelse til revisor er fordelt på følgende: 2015 2014

Revisjon 15 000 15 000 Andre tjenester 3 125 3 250 Sum 18 125 18 250

Merverdiavgift er inkludert i revisjonshonoraret.

Note 4 Egenkapital

Annen egenkapital Egenkapital 01.01.2015 2 255 585 Årsresultat -420 265 Endringer i fond -2 423 Egenkapital 31.12.2015 1 832 897

Note 5 Bankinnskudd 2015 Skattetrekksmidler 22 008 AUFs støttefond 4 346 Johan Nygaardsvolds minnefond 125 918 Sum bundne midler 152 272

REGNSKAP 2015/BUDSJETT 2016

DRIFTSINNTEKTER:

Post: Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett

2014 2015 2015 2016

Off. støtte 2 399 355 2 400 000 2 445 699 2 400 000 Bevilgninger 0 Partiskatt/Støttefond 85 258 80 000 70 506 80 000 Kontingent 226 838 250 000 240 617 250 000 Valgkampinntekter 6 375 250 000 241 959 0 Årsmøteinntekter 199 516 200 000 254 708 225 000 Kontorst. Trondheim 130 000 135 000 135 000 135 000 Refusjoner 250 246 200 000 126 377 100 000 Salg materiell 1 345 3 000 11 566 1 000 Andre inntekter 200 20 000 150 0 Sum driftsinntekter 3 299 133 3 538 000 3 526 582 3 191 000

DRIFTSKOSTNADER: Personalkostnader 608 215 800 000 942 479 670 000 Godtgj. tillitsv./oppl. 0 Husleie 325 368 335 000 328 944 340 000 Anskaffelser/EDB-tjenester 166 558 100 000 128 113 100 000 Repr./Vedlikehold 2 475 50 000 0 Kontorrekvisita/Aviser 9 438 20 000 31 049 20 000 Revisjon/Forsikr./Kont./Gaver 34 502 70 000 37 331 50 000 Info/Trykksaker/Matr. for salg 3 787 13 555 5 000 Reiser sekretærer 98 131 100 000 110 084 100 000 Reiser andre 13 386 25 000 42 416 25 000 Telefon/Porto/Kopi 98 798 100 000 88 277 100 000 AUF i S. Tr.lag 149 600 200 000 200 000 200 000 Konferanser/Kurs/Møtev. 287 502 200 000 111 590 175 000 Fagligpolitiske kurs 25 000 25 000 25 000 Kvinnenettverket 23 564 25 000 73 624 25 000 Bevilgninger 10 000 0 Landsmøte 68 906 250 000 141 796 0 Årsmøter/Repr.skap 499 119 450 000 431 961 600 000 Styre/Utvalg 45 961 50 000 26 771 50 000 Valgkampkostnader 67 756 1 500 000 1 248 971 100 000 Sum 2 528 066 4 310 000 3 981 961 2 560 000 driftskostnader

Driftsresultat 771 067 -455 379 Finansinnt/kostnader 47 343 35 114 Årsresultat 818 410 -722 000 -420 265 631 000

STYRETS SLUTTORD 2015 har vært et godt år for Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Året har selvsagt vært preget av kommune- og fylkestingsvalgkampen 2015. Det ble drevet en særdeles god valgkamp i samtlige kommuneparti. Sannsynligvis den beste på mange år. Grunnlaget for dette arbeidet la vi våren 2015. Det ble gjennomført valgkampskolering i samtlige regioner i regi av studieutvalget. Resultatet av denne skoleringen så vi helt klart i den intensive valgkampen. Totalt fikk vi 15 ordførere og fylkesordføreren. Dette må vi si oss fornøyd med.

Medlemstallet viser en økning på 42 medlemmer. Dette er langt ifra bra nok, spesielt ikke i et valgår. De andre fylkespartiene øker langt mere enn oss og dette tallet vil gå ut over vår landsmøterepresentasjon. I perioden som kommer bør det være en prioritert oppgave og sette fokus på verving, rekruttering og økt medlemstall.

Økonomisk har styret hatt en god kontroll med økonomien. Årets resultat viser et underskudd på kr. 420.265,- mot budsjettert underskudd på kr. 722.000,-. 2016 vil bli brukt til en fortsatt oppbygging av egenkapitalen slik at vi står godt rustet til stortingsvalgkampen 2017.

Styret vil til slutt rettet en takk til partikontoret for innsatsen i 2015.

MELDING FRA STORTINGSBENKEN Arbeidet på Stortinget har i 2015 vært preget av at vi må håndtere en regjering som stadig tar landet i feil retning. De åpner for skattekutt til som har mest fra før, mer privatisering, truer med salg av arvesølvet vårt og angriper arbeidsfolk sine rettigheter. For oss har det vært viktig å bidra til at Arbeiderpartiet utvikler god opposisjonspolitikk og er et soleklart alternativ til dagens regjering.

Vi sitter i ulike komiteer og har ansvar for det saksfeltet som ligger i dem. Trond er leder i Utdanningskomiteen, Jorodd sitter i justiskomiteen, Karianne i Transportkomiteen etter at hun byttet fra helse, og Eva i Energi- og miljøkomiteen.

Uavhengig av komiteene, jobber vi i fellesskap for saker for fylket vårt. Det være seg vindkraftutbygging på Fosen, NTNU, næringsutvikling, St.Olav, Olavsfestdagene, mot anbud og privatisering av togstrekningene våre og for en mer rettferdig kommuneøkonomi.

Vi setter stor pris på all kontakt med kommunepartiene og våre folkevalgte. Det er svært nyttig for oss at vi får drahjelp til å komme opp med nye saker som er viktige for Sør-Trøndelag, men også at vi kan gi drahjelp tilbake.

2015 var også for oss preget av valgkamp. Trond hadde et stort ansvar for den nasjonale valgkampen, mens Eva, Jorodd og Karianne gikk inn i valgkampmaskineriet i fylket. Vi er alle imponerte over gode opplegg når vi var ute på ting og ikke minst over hvor mange frivillige som stod på hele tiden. Vi vil også berømme AUF for engasjement og fantastisk innsats. Vi vil også takke alle på partikontoret for den strålende jobben de gjør

Trond, Eva, Jorodd og Karianne

ÅRSMELDING FRA FYLKESTINGSGRUPPA

Fylkesordfører Tore O. Sandvik

Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring, veg, kollektivtrafikk og regional utvikling. Dette er viktige virkemidler for å sikre fortsatt vekst i våre tyngste næringer. Videregående skoler med bredt fagtilbud sikrer ungdom valgfrihet der de bor, og arbeidslivet tilgang til faglært kompetanse gjennom yrkesfagløpene. De videregående skolene er også viktige kompetansearbeidsplasser i våre distriktskommuner. Vi vil slå ring om en desentralisert skolestruktur med bredest mulig fagtilbud. Vi vil fortsatt si nei til kommersielle privatskoler som vil skumme fløten av det norske skolesystemet og dermed svekke finansieringen og muligheten for å opprettholde skolestrukturen i fylket. Trygge og gode veger er en forutsetning for å levende lokalsamfunn og eksport av produktene næringslivet i regionen lager. Vi vil fortsette å bygge bedre veger i fylket, samt jobbe for å fullføre E6 sør og elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen. Dessverre har ikke den borgerlige regjeringen fulgt opp med tilstrekkelig midler til den bebudede satsing på veg og kollektivtrafikk. Vi vil arbeide for økte ressurser til dette. Vi støtter og vil følge opp den varslede Konseptvalgutredningen (KVU) for elektrifisering og utviklingen av Rørosbanen. Trondheimsregionen vokser kraftig. Kollektivtrafikken blir avgjørende for å senke klimagassutslippene og unngå kø og tap av tid for befolkningen. Stortinget har vedtatt at all befolkningsvekst skal transporteres uten vekst i biltrafikken. Dette stiller store krav til bedre framkommelighet og tilbudet i kollektivtrafikken. Dette gir behov for Metrobussløsninger i Trondheim, samt en stor satsing på gang og sykkel. Vi vil følge opp denne satsingen gjennom Miljøpakken og de nye Bymiljøavtalene. Fylkeskommunen har en betydelig rolle som samfunnsutvikler, og i tillegg skal det leveres tjenester av høy kvalitet. Skal vi utvikle kvalitet og innhold i tjenestene, så gjøres dette best gjennom tett samarbeid mellom ansatte, politikere og innbyggere. Stikkord her er mangfold, rekrutering, omdømme, kompetanseheving og ledelse. Velferd bør være på offentlig hender, og ikke settes ut på anbud. Der fylkeskommunen bruker eksterne leverandører skal disse følge lov og forskrifter ift HMS, skatter og avgifter og gjeldende tariffavtaler. Vi vil stille strenge krav til offentlige innkjøp for å bygge opp under et seriøst arbeidsliv. Seniorer er en viktig ressurs, og det er viktig at arbeidsplassen blir organisert slik at det gis mulighet for de ansatte til å stå lenger i jobb. Det skal som hovedregel ansettes i hele stillinger. Fylkeskommunen skal også ha lærlinger i egen virksomhet. Trøndelag hører sammen. Et samlet Trøndelag vil gi regionen større slagkraft i kampen om nasjonale ressurser, og bedre utnytte felles ressurser til beste for innbyggerne i hele regionen, og vi vil også

63 stille oss positive til at evt. Nordmøre kan bli en del av et samlet Trøndelag. Trøndelagsutredningen ble på slutten av året sendt ut på høring, og fylkestinget skal behandle saken i april 2016. Nasjonalt har vårt landsmøte sagt at vi ønsker sterkere regioner, og gitt noen premisser og forventninger til et regionalt folkevalgt nivå.

I perioden 1. mars til 1. august ble det noen omrokkeringer på posisjoner, med bakgrunn i Hannes fødselspermisjon. Per Olav gikk inn som komiteleder for Kultur, mens Kirsti vikarierte som leder for opplæringskomiteen. I fylkesutvalget ble vi dermed 3 stk, med vår første vara fra Krf som fast medlem.

2015 ble naturlig nok preget av valgkamp og konstituering av et nytt fylkesting. Før sommeren og i siste budsjett for 2015 var vi kommet igjennom på det vi lovte i programmet.

Valget ga oss en betydelig svekket høyreside i fylkestinget. . Vi økte antall representanter fra 16 til 17. Selv om fylkestinget økte fra 37 til 43 representanter, så er dette meget bra. Vi har 9 «nye» fylkestingsrepresentanter, og en fin geografisk aldersmessig og kompetansemessig sammensetning. Fylkestinget har hatt folkevalgtopplæring, og komiteene har kommet i gang med store og tunge saker på tampen av året.

Samarbeidet med SP, SV og Krf ble videreført, samtidig fikk vi med oss et nytt parti i fylkestingssammenheng, MDG, som kom inn med 3 repr. Samarbeidspartiene laget en egen plattform for samarbeidet «Rockheimerklæringen». Som det desidert største parti, må vi gi de vi samarbeider god innflytelse. Allikevel fikk vi med det meste av det vi i vårt program gikk til valg på.

Vi valgte å fortsette med formannskapsmodellen som styringsform, og endre komitestruktur for å få en mer balansert oppgavefordeling, samt utvide fylkesutvalget fra 9 til 10 medlemmer.

FYLKESUTVALGET

Frem til 16.10.15

Gruppa i fylkesutvalget med vår fylkesordfører Tore O. Sandvik i spissen:

Tore Olav Hanne Kirsti

Etter 16.10.15

Tore Kirsti Hanne Per Olav

Fylkesutvalget er også planutvalg . Fylkesutvalget har i 2015 behandlet 363 saker av ulikt omfang og størrelse, av disse kan følgende nevnes:

Før valget:

 Jordbruksforhandlinger 2015 - innspill  Utbygging av bredbånd i Sør-Trøndelag  Regionale utviklingsmidler 2015  Disponering investeringsmidler kultur  Revidert budsjett 2015  Tildeling av regionale utviklingsmidler til Innovasjon Norge 2015  Spillemidler til kulturbygg 2015  Fordeling av spillemidler til idrettsanlegg Etter valget:

 Fremtidig rolle i regionrådene  Mandat for Ferjeanbud  Finansrapport 2015  Yrkesopplæringsnemd 2015-19, ny sammensetning.  Oppfølging av Handlingsprogram, Klima og energi  Kollektivsatser 2016  Skolebruksplan 4  Tilskudd til kulturformål 1. tildeling 2016.  Strategiplan 2015-2018 med budsjett 2016  Trøndelagsutredningen

KULTUR – VELFERD – MILJØ

Gruppa vår i kultur, miljø og velferdskomiteen med vår komiteleder Kirsti Leirtrø:

Før 16.10.15

Kirsti Sivert Renate

Etter 16.10.15

Kultur – Idrett, Folkehelse og friluftsliv med Per Olav Skurdal Hopsø som komiteleder

Per Olav Sonia Lars Johan Tone

Kiffkomiteen har i 2015 behandlet 55 saker av ulikt omfang og størrelse. Av disse saker kan følgende nevnes:

 Spillemidler til kulturbygg 2015  Tilskudd til kulturformål, idrett og friluftsliv, en gjennomgang av ordningene  Utfordringsdokument 2016-2019  Handlingsprogram Kulturminner  Spillemidler til idrettsanlegg 2015  Filmmelding ny ordning – utredning regionale filmfond.  Musikkutvikling i Midt-Norge  Strategisk museumsplan  Ny Kunsthall  Konsekvenser av en mulig lisensordning for pengespill Kunstnerisk virksomhet og kulturarvvirksomhet er grunnlag for mange former for sosialt liv og gjør kultur til en samfunnsskapende kraft: Kulturvirksomhet gir grunnlag for demokrati, for sosiale fellesskap og for økonomisk verdiskaping. Som i fjor merker vi at Høyre og FrP er i regjering. De økonomiske rammene fra staten til kulturen er blitt svekket betydelig de siste årene. Når den fylkeskommunale økonomien ikke har blitt bedre sier det seg selv av vi sliter med å kompensere for det tapet som kulturen opplever fra saten. Likevel, har Arbeiderpartigruppa i kultur og resten av fylkestingsgruppa fått gjennomslag for et kraftig løft på kulturområdet. 9% økning på kultur, idrett og folkehelse! Vi har startet på et fylkeskulturløft som på sikt blant annet vil sikre sterke og kunstnerisk frie institusjoner over hele fylket og styrke den prosentvise andelen til den frie kultursektoren. Dette vil vi satse på i stedet for og gi skattekutt til den andelen befolkningen som allerede har nok fra før.

Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle omfatter også i betydelig grad ressurser til utvikling av ulike former for kultur- og idrettsutvikling. I sum handler dette om å bidra til å skape bolyst der folk lever sine liv – lokalt. En betydelig andel av fylkeskommunens økonomiske virkemidler på kultur – og idrettsfeltet, er statlige overføringer til spillemidler for idrettsanlegg og kulturbygg, til den kulturelle skolesekken, samt bidrag til samfinansiering avde profesjonelle kulturinstitusjonene i fylket. Vi vil understreke betydningen av at det legges til rette for satsing på barn og unge, dette som en viktig del av kultursatsingen i fylkeskommunen.

Vi har fått og tatt en tydeligere rolle i å bistå kommunene i arbeidet med forebygging og folkehelse – ett område mange av kommunene selv har gitt prioritet i sine kommuneplanstrategier i årene framover.

Et bærekraftig velferdssamfunn er avhengig av at innbyggerne tar medansvar for samfunnets utvikling, og ikke overlater det kun til det offentlige eller det kommersielle marked. De frivillige organisasjonene spiller en svært viktig rolle i å omskape dette engasjementet, slik at det både blir godt og nyttig for den som bidrar og for samfunnet.

SAMFERDSEL

Gruppa vår i Samferdselskomiteen med vår fraksjonsleder Olav Huseby.

Før 16.10.15

Olav Per Olav Arnfinn Eldbjørg

Etter 16.10.15

Infrastuktur med Arnfinn Brechan som fraksjonsleder.

Arnfinn Pål Sture Liv Hanne Sveinung

Samferdselskomiteen har i 2015 behandlet 63 saker av ulikt omfang og størrelse. Av disse sakene kan nevnes følgende:

 Oppfølging av fylkestingets vedtak om retningslinjer for drosjeløyver i Trondheim 2012-2015  Revidert handlingsprogram samferdsel 2014-17  Miljøpakkens handlingsprogram 2014-17

 Utfordringsdokument 2015-2018  Felles innspill til Nasjonal Transportplan 2018-27 for Midt-Norge  Ny rammeavtale mellom AtB AS og Sør-Trøndelag fylkeskommune  Strategiplan 2015-2018 med budsjett 2015  Anbud for regionale ruteflyginger i Sør-Norge 2016  Handlingsprogram for samferdsel – 2016-19  Veistrategi 2016-30 for Sør-Trøndelag  Felles Midt-Norsk innspill til Nasjonal Transportplan 2018-2029 Fra konstitueringen og fram til nyttår har gruppen i hovedsak arbeidet med Strategiplan og budsjett samt Vegstrategi 2016-2030.

Vi skal i hovedsak arbeide med veg, ferje, havner, terminaler og depoter, rassikring og trafikksikkerhet, statlige tiltak som lufthavner og jernbane samt bredbåndsutvikling.

Vi vil ha gode, effektive og miljøvennlige løsninger innen den fylkeskommunale infrastrukturen. Samtidig med at vi vil holde tempoet oppe på utbygging, drift og vedlikehold av det fylkeskommunale vegnettet, samt øke trafikksikkerheten og redusere CO2-utslipp i hele fylket.

Gode digitale løsninger og å sikre nødvendig infrastruktur på bredbånd uansett bosted er viktig for å sikre vårt desentrale bosettingsmønster.

For kommende fireårsperiode har vi satt følgende målsettinger for vårt arbeide med Veg/Infrastruktur:

 Fullføre ”Laksevegen” til Hitra/Frøya og ”Ei tim te byn” over Fosen  Gjennomføre siste innspurt på arbeidet med Stigamælen, Selbu / Vestråtkrysset, Ørland / Lund bru, Holtålen  Påbegynne første halvpart av ny Fv 704 til Klæbu  Utrede ny Orkdalspakke  Kartlegge flaskehalser for skogindustrien  Styrke rassikringstiltakene i fylket, særlig ved nyinvesteringer på veg  Satse på trafikksikkerhetstiltak, herunder bygge flere gang- og sykkelveger  Øke andelen av fylkesveinettet som tåler 10 tonns akseltrykk.  Styrke innsatsen inn mot Jernbane som viktig infrastruktur for hele landsdelen.  Arbeide mot 100 % mobil- og bredbåndsdekning i hele fylket.  Ivareta Røros og Ørland lufthavn på best mulig måte  Delta i måloppnåelse i forhold til STFK sine klimamål, blant annet ved å arbeide mot mest mulig gods på veg og bane.uene

REGIONAL UTVIKLING

Før 16.10.15

Gruppa vår i Regional utviklingskomite med vår fraksjonsleder, nestleder Regional utvikling Stig Klomsten:

Stig Anne Sophie Hans

Fra 16.10.15

Kollektiv og regional utvikling

Stig Klomsten er leder av komiteen

Stig Kirsti Ellen Kristin

Fra regional utvikling sin side gikk vi inn i valgkampen med stor motivasjon etter å ha blitt utsatt for den nye regjeringens næringspolitikk som dreier seg om skattelette til fordel for det sentrale østlandsområdet og internasjonale investeringsselskaper og som konsekvens kutt i regionale utviklingsmidler, utbygging av kritisk infrastruktur som bredbånd, mob dekning mm.

Vi tok utgangspunkt i vårt partiprogram, da ta ressursene og hele regionen i bruk, der de er, med de som bor der.

Fokus på naturgitte ressurser som skog, havbruk og fiskeri og ikke minst landbruk med FOU som et viktig virkemiddel for å løfte disse fortrinnene vi i regionen har.

Alt man i dag produserer og fremstiller av olje og gass kan fremstilles av skog. fisk, havbruk, og landbruk er mat, essensielt primærbehov som i global målestokk er kritisk faktor, ikke minst når man snakker om "ren" mat hvor den norske maten i dag forutsetter 42% importert kraftfôr, men en nasjonal målsetting og norsk mat, og selvberging.

Fra vår side gikk vi i dialog med partnerskapet innafor de aktuelle områder, jakt, fiske, friluftsliv, landbruk, mat, skog og ble enige om en ønska slutt tilstand, den aktuelle situasjon og en plan for hvordan vi skulle løse dette.

Arbeidet ble gjennomført i dialog med nord Trøndelag ap, som på de fleste områder har slutta seg seg til felles plan, en fordel skulle man tro med tanke på mulig fusjon. De politiske planene, da definert

69 som manifest fikk god tilslutning i de politiske forhandlinger om plattform med samarbeidspartiene etter valget, og ble i sin helhet vedtatt som en del av budsjett og strategidokumentet i desember. Nå skal vi materialisere dette i praktisk politikk, hvor jeg oppfatter å ha med meg "sultene" og unge politikere i komiteen som bidrar til at jeg har tro på dette, og anser at vi så langt har levert i hht bestilling og oppdrag.

Komiteen fikk også ansvar for Kollektiv etter valget.

Et viktig og utfordrende område for fylkestinget. Utfordrende på økonomien, og en viktig del av vår miljøsatsing.

Komiteen har brukt mye tid på å bli orientert, om utfordringer og muligheter. Og det er helt klart at for å nå nasjonale miljømål, må også nasjonale myndigheter bidra til at den formidable økningen i bruk av kollektiv blir økonomisk kompensert for fylkeskommunen om ikke satsningen skal bli svekket.

Regional utviklingskomite har i 2015 behandlet 64 saker av ulikt omfang og størrelse.

Av disse kan følgende nevnes:

 Innspill til jordbruksforhandlingene 2015  Utbygging av bredbånd i Sør-Trøndelag  Utfordringsdokument 2016-2019  Regionale utviklingsmidler 2015  Strategiplan 2016-2019 med budsjett 2016  Kommunale næringsfond – status for bruk av midlene  Kollektivsatser 2016  Hurtigbåttilbud - Kristiansund  Blått kompetansesenter  Regional skog- og tresatsing  Marin strategiplan – rullering

OPPLÆRING

Gruppa vår i opplæringskomiteen med vår komiteleder Hanne Moe Bjørnbet.

Hanne Gunn Elin Audun Henny

Etter 16.10.15

Opplæring og Tannhelse

Hanne Gunn Elin Renate Kristian

Komiteen har jobbet systematisk og langsiktig med utfordringene innen opplæringsområdet. Vi har valgt ¨å dele arbeidet inn i prosjekter. Et av prosjektene, og det største er Skolebruksplan 4, hvor vi har som mål å bygge fremtidas skole og skolestruktur. Utfordringen er elevtallsnedgang ved flere av våre distriktsskoler, og betydelig økning av elevtallet i Trondheimsregionen. Utfordringen blir ikke mindre av ny privatskolelov, og ønsket fra høyresiden om etablering av flere privatskoleplasser i Trondheim, samtidig med ønsket om karakterbasert opptak over fylkesgrensene. Et annet viktig prosjekt har vært og er Yrkesfagløftet. Hvor vi ønsker å høyne statusen på yrkesfagene, samtidig som vi ønsker et systematisk arbeid på å gi alle en læreplass. Å gi Yrkesopplæringsnemda en annen sammensetning, og mandat har vært et av tiltakene vi ønsker å prøve ut.

Vi har gjennom vår samhandlingsplan for bedre gjennomføring listet opp en rekke strategier og tiltak for å bedre gjennomføringen av videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Det er viktig å huske at disse strategiene og tiltakene ikke var iverksatt for de ungdommer som er en del av dagens statistikk. Dagens tiltak vil først gi utslag på elevkullene fra 2010 og utover (altså fra 2015 og utover). Det er derfor særdeles viktig at vi legger til rette slik at arbeidet med bedre gjennomføring kan holde en stø kurs i de strategier og tiltak som er valgt, og at den helhetlige tenkningen rundt bedre gjennomføring får anledning til å bli skikkelig implementert i alle deler av opplæringsfeltets ledd fra skoleeier, skoleleder, lærere, opplæringskontor og bedrifter. En av de største utfordringene når det kommer til gjennomføring er muligheten hver enkelt elev har til å få læreplass. Foreløpige tall viser at en rekke av læreplassene er besatt av ungdommer/voksne uten rett. Vi vil understreke at det er viktig med kvalifisert utdanning til alle, men det aller viktigste for fylkeskommunens egen virksomhet og ansvarsområdet er at elever med fullføringsrett kommer først i køen.

For å sikre at flere elever fullfører og består videregående opplæring ber vi fylkesrådmannen i den grad det er mulig å benytte følgende prioriteringer når lærekontrakter skal inngås: 1. Fullføringsrett 2. Ungdomsrett 3. Voksenrett 4. Andre uten rett. Det er enda store utfordringer mellom kommune- og fylkeskommunenivå når det gjelder gjennomføring. Vi vil legge til rette slik at dialogen mellom fylkeskommune og kommune må bli bedre for å styrke elevers muligheter i overgangen mellom skoleslagene. En god og gjensidig informasjon mellom kommune og fylkeskommune sikrer også videreutvikling av opplæringsfeltet basert på tilbakemeldinger og fellesutvikling til det beste for elevene.

Opplæringskomiteen har i 2015 behandlet 59 saker av ulikt omfang og størrelse. De store områder komiteen har arbeidet med har vært:

 Opplæringstilbudet 2015-2016  Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret 2014-15  Skolebruksplan 4 – fase 1  Utfordringsdokument 2016 - 2019  Elev- og lærlingeombudets årsrapport 2014-2015  Strategiplan 2016-2019 m/budsjett 2016  Heimdal videregående skole – status og ramme  Fastsetting av lokal forskrift for inntak og formidling

Vår gruppeleder og mangeårige fylkestingsrepresentant (36 års fartstid) Olav Huseby stilte ikke på fylkestingslista til valget. Han ble derimot valgt som nestleder i Kontrollkomiteen, slik at fylkestingsgruppa fortsatt kan gjøre seg bruk av hans kompetanse.

*******************

Vi vil takke alle samarbeidspartnere på stortinget, i fylkespartiet, fagbevegelsen, kommunepartiene, AUF og andre samarbeidspartnere som har gitt oss kjempegod støtte i året som ligger bak oss. Vi vil også takke våre samarbeidspartnere i sentrum-venstre-koalisjonen i fylkestinget for et meget godt og konstruktivt samarbeid. Og ikke minst vil vi takke våre vararepresentanter til fylkesting og komiteer som stiller opp når vi har behov for dere. Det blir fortsatt en stor utfordring for fylkestingets arbeid, og for offentlig sektor totalt, at vi nå har fått en Blå-blå regjering, en regjering som fra første stund legger opp til økt sentralisering, redusert

72 distriktsstøtte og ikke minst svekkelse av arbeidstakernes rettigheter. Noe vi allerede har sett gjennom dens vedtak om endring i regler vedr. permittering av arbeidstakere og lønnsgarantiordningen ved konkurs i virksomheter og ikke minst en dramatisk nedskjæring i midler til regional utvikling. Spesielt er det viktig å følge med på endringene i oljesektoren, økt arbeidsledighet, en svekket krone, og ikke minst er det viktig å lykkes med integrering i det verdensbildet vi nå ser preger oss og hele Europa.

Trondheim, 31. desember 2015

Kirsti Leirtrø gruppeleder

ÅRSMELDING FRA KVINNENETTVERKET Styringsgruppa for kvinnenettverket har bestått av Hildegunn Gutvik, Kristin Strandheim, Trude Tevik Gulbrandsen, Pernille Wahlberg, og leder Tanja Fuglem. Vi har hatt 3 møter. Tanja Fuglem, Kristin Strandheim og Hildegunn Gutvik har deltatt på Fernanda Nissen-seminaret, som arrangeres av kvinnenettverket sentralt. Tanja Fuglem har i tillegg deltatt på 2 ledersamlinger som ble arrangert for alle 19 fylkesledere.

Vi har oppdatert handlingsplanen for kvinnenettverket i STAP for 2015, og denne gjelder fram til en ny handlingsplan blir laget etter årsmøtet.

I 2015 har det naturlig nok vært mest fokus på kommune- og fylkestingsvalg. Vi har skrevet avisinnlegg, deltatt på stand og forsøkt å sette kvinnepolitiske saker på dagsorden. I Sør-Trøndelag gikk vi fra 4 til 6 kvinnelige AP-ordførere. 6 av 15 AP-ordførere er nå kvinner (40 %). Vi fikk 3 nye kvinnelige ordførere. Disse har vi kontaktet for å tilby kvinnenettverkets hjelp og støtte, og tanken er å få i gang en mentorordning.

Vi er i gang med å planlegge en samling for alle kvinnekontakter. Denne samlingen arrangeres etter at alle kommunepartier har avholdt sine årsmøter og valgt kvinnekontakter. Vi planlegger også en kvinnesamling i løpet av våren, der hovedmålgruppen er kvinnelige folkevalgte.

Andre saker vi har tatt opp i styringsgruppa er regjeringas likestillingsmelding, forslag til en felles likestillings- og diskrimineringslov og kumuleringsregler i valgloven.

Vi gleder oss over den stadig økende andelen aktive kvinner i politikken, og vi vil fortsette med å sette kvinnepolitiske saker på dagsorden.

Tanja Fuglem, leder

ÅRSMELDING STUDIEARBEIDET Studieutvalget har bestått av undertegnede som leder, Trude Tevik Gulbrandsen fra Orkdal AP, Ida Broholm fra Hitra AP og Ola Johnsen Lenes fra Trondheim AP. Utvalget har i perioden valgt og jobbet jevnt på e-post og på facebook. Det forrige studieutvalget ga en klar melding til det nye: ”kommunepartiene og studielederne lokalt ønsker praktisk skolering i valgkamp. Helt konkret opplæring i å gå på husbesøk og stå på stands, lage valgkamp-planer og mediestrategier”. Studieutvalget fulgte opp dette med en gang.

Det ble tidlig utarbeidet en plan for regionale valgkampsamlinger sammen med kampanjeleder i fylkespartiet, Rune Olsø og fylkessekretær Nordseth.

Utvalget ønsket også en videreføring av ”Ny i Ap” skolering som det forrige studieutvalget hadde gjennomført med stor hell. Dette ble dessverre ikke gjennomført da utgangspunktet for kurset var at det skulle være samtidig som representantskapet i månedsskifte november/desember. Dette representantskapsmøtet gikk ut.

Følgende skoleringer har i perioden blitt avholdt:

 Regional valgkampsamling på Frøya for region 2, 11. Mai 2015  Regional valgkampsamling på Løkken for region 4, 12. Mai 2015  Regional valgkampsamling i Åfjord for region 1, 18. Mai 2015  Regional valgkampsamling i Tydal for region 5, 19.mai 2015  Regional valgkampsamling på Melhus for region 3, 27. Mai 2015  Debattskolering med 1. Og 2. kandidater på Bårsdhaug, 2. August 2015

Selv om det ikke ble avholdt et ”Ny i Ap”-kurs i perioden vil studieutvalget minne om at dette er et av de viktigste kursene vi har. Nye medlemmer bør innen rimelig tid få tilbud om et slikt kurs.

Per Olav Skurdal Hopsø Studieleder

ÅRSMELDING FRA AUF I SØR-TRØNDELAG Leder: Mats Monsen Nestleder: Ingrid Resell Krogstad Økonomiansvarlig: Kristian Torve Skoleansvarlig: Kristin Strandheim Miljøansvarlig: Øyvind Lorentzen Internasjonalansvarlig: Amund Losen Moholt Likestillingsansvarlig: Frid Storø Fylkesstyremdlem: Jonas Volden Fylkesstyremedlem: Sara Shafighi

AUF i Sør-Trøndelag har hatt et godt og aktivt år med høy aktivitet og en god valgkamp i 2015!

Det ble på årsmøte satt høye forventninger og mål for organisasjonen i 2015, og i løpet av perioden har vi hatt mye aktivitet, mye gjennomslag og utrolig mange frivillige, både i valgkampen og

74 verveinnspurten. Lokallagene har vært aktive, noe som resultert i høy aktivitet, også utenom det som er gjengitt i denne beretningen.

Tradisjon tro var vi ute og holdt appeller, deltok på frokoster og markeringer og gikk i tog. For første gang på mange år holdt Arbeiderpartiets ordfører i Trondheim 1.Mai appel i regi av Lo i Trondheim som fylkeslaget var med på. Mange medlemmer samlet også inn penger til solidaritetsaksjonen til Norsk Folkehjelp og det var veldig gledelig at så mange lokallag var med på planlegging og gjennomføring av dagen ute i fylket.

I år endte medlemstallet 1657, og vi ble det 2. største fylkeslaget i landet. Dette er en nedgang fra 2014 på 1733 medlemmer, noe som er beklagelig. Vi vil oppfordre det nye fylkesstyret til å komme mye tidligere i gang, da vi i 2015 vervet over halvparten av de nye medlemmene i desember. Selv om tallet på gjenbetalende er lavere enn målet, vil likevel fylkesstyret si seg godt fornøyd med at vi fikk over 680 gjenbetalende medlemmer, da dette viser at hoveddelen av våre medlemmer vil fortsette å være medlem. Når det kommer til støttemedlemmer ble AUF i Sør-Trøndelag det største fylket med 152 støttemedlemmer. Det er fylkesstyret godt fornøyd med da det bringer inn mye penger til organisasjonen, og vi håper det nye fylkesstyret følger opp gjenbetaling og verving av støttemedlemmer i året som kommer.

Det har i perioden vært 3 ansatte; Sandra Skillingsås, Gard Storø og David Iversen. David Iversen var ansatt i Desember for å verve nye medlemmer.

Vi ønsker å takke alle som har bidratt og vært med til å gjøre 2015 til et fantastisk år for organisasjonen. Et år der vi klarte å vinne både skolevalget og valget i Sør-Trøndelag, hatt stor gjennomslag i alle ledd og hatt god aktivitet i mange av lokallagene. I perioden har vi også fokusert mye på det sosiale med å være med i AUF, noe som har gjort året veldig artig og givende.

Med vennlig hilsen Fylkesstyret AUF i Sør-Trøndelag

BERETNING FRA INTERNASJONALT UTVALG Utvalget har siden årsmøtet 2015 bestått av følgende valgte medlemmer:

Ingrid Aune (Malvik Arbeiderparti, leder), Pål Spjelkavik (Trondheim Ap), Hans Wendelbo (Røros Arbeiderparti), Amund Losen Moholt (AUF). Vara: Anne Sophie Hunstad (Trondheim), Hildegunn Gutvik (Trondheim), Sandra Skillingsaas (Trondheim).

Utvalget fikk fullmakt av årsmøtet til å supplere seg selv. Dette mandatet er fulgt opp gjennom at alle som har deltatt på utvalgets aktivitet, har blitt ønsket velkommen inn i diskusjonene i utvalgsmøtene. Følgende har valgt å delta i utvalgsmøtene: Karina Laugen Nøstvik (Trondheim Ap studenterlag), Mona Lundereng (Malvik Ap/Norsk Folkehjelp), Ida Spjelkavik (Norsk Folkehjelp), Karl Erik Roland (nytt medlem). FN-studentene i Trondheim har også delta på et møte.

Aktivitet Internasjonalt utvalg har revitalisert sitt arbeid i 2015, og hatt vekst i aktiviteten i året sett under ett. Utvalget satte som mål å fremme internasjonale spørsmål på dagsorden i regionen, og har derfor hatt mer utadrettet virksomhet. Utvalgtes valgte medlemmer besluttet å holde lav aktivitet fram til valget, og har siden valget bidratt til å fremme internasjonale spørsmål i Sør Trøndelag Ap gjennom følgende aktiviteter:

27. oktober – Fredsprisen og demokratiforkjemperne i Europa Innledere: Åsmund Aukrust (Stortinget, Ap) og Ingrid Aune (int.utvalg). Ca. 25 fremmøtte, hvorav fire nye medlemmer. Også medlemmer fra andre politiske parti.

7. november – Internasjonalt seminar i Arbeiderpartiet, todagers seminar på DogA for internasjonale utvalg fra hele Arbeiderpartiet. Deltakere: Ingrid Aune, Karl Erik Roland (nytt medlem i utvalget), Ida Spjelkavik.

24. november – Organisering som våpen for bedre fordeling Innledere: S’bu Zikode (President fra Abahlali baseMjondolo Movement, Sør-Afrika - sivilsamfunnsorganisasjon bestående av slumbeboere i Durban), Nerter Lynn (Gaia Sustainable Management Institute, Myanmar – organisasjon mot multinasjonale selskapers oppkjøp av lokal landjord), Beate Thoresen (Norsk Folkehjelp, ekspert på ulikhet). Ordstyrer: Ingrid Aune.

Ca 30. fremmøtte, hvorav tre medlemmer som ikke tidligere har møtt på møter i Arbeiderpartiet. To som ikke er medlem i noe parti.

10. desember – utspill i Adresseavisen om Nobels fredspris 2015

10. februar – innledning om Arbeiderpartiets utenrikspolitikk og internasjonal solidaritet, Skaun Arbeiderparti.

Utvalget har annonsert aktivitetene på en nyopprettet facebook-side, og har i tillegg fått støtte fra Heidi Tevik og Jan Thore Martinsen ved partikontoret til å sende ut invitasjoner til alle Sør- Trøndelag Aps medlemmer. www.facebook.com/internasjonaltutvalgstap/

Det har etter valget også blitt avholdt fire møter i utvalget. I møtene har utvalget diskutert strategi for utvalget og tema og arbeidsfordeling for framtidige åpne møter i 2016. Utvalget har som mål å arrangere flere aktiviteter i ulike kommuner i Sør-Trøndelag i året som kommer, samt delta i programprosessen fram mot Arbeiderpartiets landsmøte i 2017. Vi ønsker å fortsette med åpne møter der også «mindre aktive» medlemmer inviteres inn i utvalgets diskusjoner i tillegg til medlemmene som er valgt av årsmøtet. Vi tror denne «nettverksbaserte» aktiviteten har bidratt positivt til en sterk vekst i aktiviteten og synligheten til utvalget i 2015.

På vegne av internasjonalt utvalg,

Ingrid Aune, leder.

ÅRSMELDING FRA SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM ARBEIDERPARTIET OG LO I SØR-TRØNDELAG Samarbeidskomiteen har bestått av følgende personer fra AP: Eva Kristin Hansen (leder), Jorodd Asphjell og Tore O. Sandvik. Varamedlemmer: Ståle Vaag, Karianne Tung og Hanne Moe Bjørnbet. Fra LO: Gunn Elin Flakne, Elisabeth Sundset, Bjørn Inge Fossmo. Varamedlem: Lars Børseth. I tillegg møter partisekretær Jan Thore Martinsen og LOs distriktsekretær Kristian Tangen.

Det er avholdt faste møter i forkant av styremøtene til Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Aktuelle saker som har blitt diskutert er blant annet: jernbanemeldingen, endringer i arbeidsmiljøloven, søndagsåpne butikker, krav til offentlige innkjøp, organisering av kollektivtrafikk (AtB), statsbudsjettet, atføringsbedrifter på anbud, lokalt samarbeid med Venstre, fag- og yrkesopplæring, kommune- og fylkestingsvalgkamp.

Samarbeidskomiteen har i perioden arrangert følgende konferanser:  Kampen om kommunestyrene, 23. og 24. mars. Hovedinnleder Anniken Huitfeldt. 37 deltakere.  Fremtidens arbeidsliv og produktivitet, 14. april. Innledere Arve Bakke, Marianne Martinsen og Jørn Rattsø. 55 deltakere  Veien videre for det fagligpolitiske arbeidet, 30. oktober. Hovedinnledere Mette Nord og Rigmor Aaserud. 60 deltakere.

I tillegg til arbeidet i samarbeidskomiteens har AP deltatt i et prosjekt med fagbevegelsen i Sør- Trøndelag for et sterkere fagligpolitisk samarbeid. Prosjektet ble avsluttet 1. oktober. Videre ble det på høsten opprettet faste kvartalsmøter mellom gruppestyret til Arbeiderpartet på fylkestinget og LOs distriktskontor.

HILSEN FRA HISTORIELAGET 2014 Arbeiderbevegelsens Historielag Trøndelag ga ut sin første årbok i 1992. Hver høst siden da har det kommet en ny årbok fra Historielaget. Vedtektene sier også at Historielaget skal spre kunnskap om arbeiderbevegelsens historie, utgi artikler og bøker om arbeiderbevegelsens organisasjoner og personligheter.

Høsten 2015 er det 25 år siden AOF foreningen for Trondheim satte ned et interimsstyre bestående av Kolbjørn Hoff, Arnulf Nordgård, Olav Skurdal og Elsa Lysklæt Flønes. Alle fire kom fra AOF miljøet i Sør-Trøndelag. Det konstituerende årsmøtet ble gjennomført i mars 2016, så våren 2016 skal vi feire de 25 første år av Historielagets historie.

Redaksjonskomiteen. Året 2015 var så vidt kommet i gang da redaksjonskomiteen møttes for å starte arbeidet med årbok 2015. Tjuende januar var vi i gang, Anders Kirkhusmo, Knut Skjervold, Nils P. Nordtømme, Elsa Lysklæt Flønes og redaktør Torgeir Winnberg. De fleste ideene fra det første møte ble til artikler. Det blir noen møter, fortrinnsvis første halvår før årboka blir ferdig. Medlemmene i redaksjonskomiteen trenger ikke nødvendigvis skrive artikler selv, men de skal gjennom sitt nettverk skaffe bidragsytere til årboka. Styret er glad for å ha så erfarne historikere og skribenter med mye kunnskap og et stort nettverk i komiteen.

Medlemsmøter På medlemsmøte onsdag 4. mars 2015 på Fylkesbiblioteket var det 17 tilstede. Innleder på møtet var Elsa Lysklæt Flønes som fortalte om funn i Arbeiderbevegelsens Arkiv på Dora. I forbindelse med et prosjekt som Trondheim AOF gjennomførte rundt 1995 ble det foretatt mange intervjuer av folk som bodde på Lademoen. Elsa viste bilder fra Lademoen og det ble gitt utdrag av intervjuene. Folk som var født rundt 1920 fortalte om boligforhold og om skolegang. Prosjektet ble avsluttet med et hefte som Trondheim AOF sto som utgiver av. Det var Torbjørn Torgersen som var forfatter og Frank Skaufel var redaktør. Heftet het «Fra koloni til arbeiderbydel – Ner-Lamoen fra 1900-1940». Høstens medlemsmøte ble besøkt av 18 medlemmer. Etter at Bakke Gård ble solgt har vi vært på leting etter et nytt sted å være. Det kan være at vi har funnet det på Trondheim kommunes kultursenter, Isak. Kanalrommet var passe stort for oss og leien forholdsvis rimelig. Lars Samdahl vårt styremedlem, som tidligere arbeidet i mange år ved Trondheim Kino, viste filmen «Det grodde fram». Filmen er tatt opp i skjul under krigen, av medarbeidere ved Trondheim Kino. Det ble et sterkt møte med Trondheim i tiden fra 1940 til frigjøringsdagene i 1945.

Årsmøtet Styreleder åpnet årsmøte og ønsket velkommen. Både deltakere fra styret og redaksjonskomiteen ble presentert. Ved konstitueringen ble Stener Lium valgt til dirigent og Elsa Lysklætt Flønes sekretær. Styreleder leste årsmeldingen og den ble enstemmig godkjent, det samme ble regnskapet som viste et overskudd på kr 15 544,15. Regnskapet er gjennomgått og revidert av Harry Kallar. Deretter ble forslag til budsjett for 2015 framlagt og godkjent. Under posten valg forelå det skriv fra valgkomiteen med oversikt over forslag til gjenvalg og nyvalg. Valgkomiteen foreslo gjenvalg av Stener Lium og Torgeir Winnberg. Anni Sunde ble takket av og i hennes sted ble Turid Stenseth fra Trondheim Arbeiderparti valgt. Styret sammensetning etter årsmøte er som følger: Elsa Lysklætt Flønes styreleder Stener Lium nestleder Torgeir Winnberg redaktør/styremedlem Lars Samdahl styremedlem Turid Stenseth styremedlem Pål Henriksen Spjelkavik varamedlem – velges for 1 år Kristin Sæther varamedlem – velges for 1 år

Andre oppgaver Historielaget er bedt om å bistå Statsarkivet med å gjennomgå bildemateriellet i Arbeiderbevegelsens Arkiv som oppbevares på Dora. Torgeir Winnberg og Elsa Lysklæt Flønes har startet opp arbeidet og registrerer at det er mange bilder/fotografier som er uten navn. Vi har planer om et prosjekt hvor vi skanner fotografiene og legger bilder på nettet og håpe at noen kjenner igjen en bestefar eller en bestemor.

Medlemskontakt Den siste store jobben når kassene med årbøker kommer på kontoret i slutten av november, er å få årbøkene ut til alle som har kjøpt årbøker og til alle Historielagets medlemmer. Historielaget har kontor i Folkets Hus som brukes både til møter i redaksjonskomiteen og hvor alle styremøtene gjennomføres. Der møter vi også flere av de som skriver artikler og der har vi plass til alle bøker og alle papirer. Vi vil gjerne ha flere medlemmer, det er bare å ta kontakt, enten telefon 93093931 eller epost: [email protected].

Elsa Lysklæt Flønes styreleder