Inventering Av Verneverdig Barskog I Telemark

307 Inventering av verneverdig barskog i Telemark

Bjørn Moe

NINA NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Inventeringav verneverdig barskogi Telemark

Bjørn Moe

NORSK INSTIWIT FOR NATURFORSKNING nina oppdragsmelding 262

NINAs publikasjoner Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Telemark. - NINA Oppdragsmelding 307: 1-106. NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: Ås, oktober 1994 NINA Forskningsrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISBN 82-426-0513-0 den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ Forvaltningsområde: til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Vern av naturområder målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservation of areas

NINA Utredning Copyright 0: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning skapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse av NINAs egen forskningsaktivitet.

NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset.

NINA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Mål- gruppen er "almenheten " eller særskilte grupper, f.eks. land- bruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluft- livskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner.

NINA Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Redaksjon: N1NA5 faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Lars Erikstad tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- NINA, Oslo sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter- esserte enkeltpersoner). Design og layout: Klaus Brinkmann I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i NINA ,Ås internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- faglige tidsskrifter og aviser. Sats/originaler: NINA

Kopi: Kopisentralen NS, Fredrikstad

Opplag: 150

Kopiert på miljøpapir!

Kontaktadresse: NINA Boks 5064, NLH N-1432 Ås Tel 64 94 85 20

Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvaltning Prosjekt nr.: 5108 Ansvarlig signatur:

Moe, B. 1994. Inventeringav verneverdigbarskog i Telemark.- Moe, B. 1994. Inventory of coniferous forest of conservation NINAOppdragsmelding 307: 1-106. interest in Telemarkcounty. - NINA Oppdragsmelding307:1- 106. Denne rapporten beskriver33 barskoglokalitetersom er funnet verneverdigei Telemark. Totalarealetfor dem er 167,8 km2, This report describes33 coniferous forest sites in Telemark anslått til 2,2 % av fylkets produktive skogareal.Lokalitetene er county worthy of protection. The total area investigated is rangert etter en tredelt skala fra lokal (*), meget høy (**) til 167.8 km2 correspondingto about 2.2 % of the productive svært høy (***) verneverdi.Tilsammen er 13 områder plasserti forest area in Telemark.The sites are ranked according to a høyestevernekategori, og regnes som interessantei nasjonal three-gradescale from local (*), high (**) to very high (***) eller regional sammenheng.En liste over registrertekarplanter i conservationalvalue. A total 13 sitesare put in the highestcate- alle områdeneer vedlagt, tilsammen419 arter. gory, which meansthey are of national or regional interest.Vas- cular plants found on all investigatedareas shown in an enclo- Emneord:Vern av barskog- verneverdi- Telemark-skogstruktur sed list contain419 species. - vegetasjon- flora. Key words: Conservationof coniferous forest - conservation Bjørn Moe, Botaniskinstitutt, Universiteteti Bergen,AMgt. 41, value- Telemark- standstructure - vegetation- flora. 5007 Bergen. Bjørn Moe, Botanicalinstitute, Universityof Bergen,Allegt. 41, N-5007Bergen, Norway.

Forord næringsinteresserbelyser verneverdier og som skal sørgefor et mest mulig variert og representativtutvalg av barskog.Om våre Arbeidet med en verneplanfor barskog startet som et forpro- prioriteringeroverstiger et arealbehovsom det er praktisk mulig sjekt i 1984. Hensikten var å vurdere mulighetene til åfinne å verne, rokker det ikke ved vår strengt faglige vurdering. representativelokaliteter med naturskog. Det viste seg meget vanskeligå finne større områder i lavlandetmed produktiv skog. I denne rapporten er deler som behandlermotivene for å verne En status over vernet barskogi Norge kom ut som Økoforskut- barskog,vernekriterier og utvikling i barskogikke tatt med siden redning(Korsmo 1987). det er behandleti Østfoldrapporten(Korsmo & Svalastog1993).

I 1987 ble det opprettet et barskogutvalg representert ved Jeg vil takke Bjørn Moe for solid arbeidsinnsatsi forbindelse Direktoratetfor naturforvaltning, Landbruksdepartementet,Fyl- med inventeringenav barskogi Telemark.En takk rettes til Fyl- kesskogetaten,Miljøverndepartementet og Fylkesmennenesmil- kesskogetatenog miljøvernavdelingeni Telemark for godt sam- jøvernavdelinger.Som mandat fikk utvalget til oppgaveåvurde- arbeid.Videre ønsker jeg å takke avdelingssekretærGerd L. Aar- re vernekriterier, økonomiske konsekvenserog verneplanens sand for sitt innsatsfyltearbeid i mange faser frem til endelig omfang. I samrådmed Økoforsk(innlemmet i Norskinstitutt for oppdragsmelding. naturforskningi 1988) ble det satt opp en tempoplanfor inven- teringsarbeidetsom bl.a. gikk ut på ågjøre Telemarkferdig i 1988. Ås, april 1994

Formåletmed denne verneplanener å sikre gjenværenderester HaraldKorsmo med eldre naturskog til referansegrunnlagsom en del av vår naturarvog til bruk i f.eks. forskning, undervisning,overvåkning prosjektleder tll . 111.

Skogbrukethar vært invitert til et samarbeidom verneplanen, og i Telemarkhar vi fått forslag til barskogområderfra Fylkes- skogetaten.De har vært til hjelp for utvelgelseav lokaliteterfor nærmereundersøkelse. I tillegg er det gjort flyrekognoseringer.

Feltregistreringenei Telemarker utført av cand.realBjørn Moe, unntatt lokalitetene2, 5, 7, 15, 17 og 30 som er undersøktog beskrevetav forsker Harald Korsmoog nr. 33 som er undersøkt og beskrevetav avd.ing. Dag Svalastog.

En inventering av kalkfuruskog er utført av førsteamanuensis Jørn Erik Bjørndalen,Institutt for naturforvaltning NLH og forsker Tor Erik Brandrud, NIVA, og har gått uavhengigav feltarbeidet i barskogprosjektet.De to planene skal behandlesunder ett i det viderevernearbeidet.

For region Øst-Norge har vi avholdt flere samarbeidsmøter.Vi har diskutert inndelingskriterierog foretatt en prioritering innen naturgeografiskeunderregioner med utgangspunkti klimasone- ring, plantegeografiskeelementer, vegetasjonstyper,vegeta- sjonsregionerforuten barskogutvalgetsønsker så langt vi har funnet dette faglig forsvarlig. Regionrapportener publisertsom NINAutredning(Korsmo et al. 1991).

I tilfeller hvor vi har vært avhengigav å trekke inn Landsskogtak- seringensmateriale, har vi hatt problemer med åinnhentenyere tallmateriale.Landsskogtakseringens publiserte materialeer fra perioden 1964-76 og gjelder talloppgaverfor en 12 års periode som alleredeligger minst like langt tilbake i tid. Det kan derfor tenkesat de opplysningervi har tilgjengelig har endret seg. Somfaggruppe har vi sett det som vår primære oppgaveå legge frem et så velbegrunnet,faglig forsvarlig bidrag til en verneplan som mulig. I Telemark er det også beskrevetnoen lokalt verneverdigeforekomster. Vår oppgave har vært å legge frem data som uavhengig av såvel naturvernmyndigheter som

side side Referat 3 5 Sammendrag 68

Abstract 3 6 Summary 69

Forord 4 7 Litteratur 70

1 Innledning 6 Vedlegg 72 Vedlegg 1: Floralisteover karplanter 72 2 Materiale og metoder 6 Vedlegg 2. Kart over områder 88 2.1 Forarbeidet 6 2.2 Registreringsarbeidet 6

3 Undersøkelsesområdet 7 3.1 Berggrunn 7 3.2 Geomorfologiskehovedtrekk 7 3.3 Klima 7 3.4 Flora 9 3.5 Barskogvegetasjon 13 3.6 Barskogeni Telemark 20 3.6.1 Produktivt skogareal 20 3.6.2 Litt skogshistorieog trekk ved skogstrukturen 21

4 Beskrivelseav de enkelte barskoglokalitetene 25 4.1 Lokalitet 1 Storemyr 25 4.2 Lokalitet 2 Sjømannsheia 25 4.3 Lokalitet 3 Gumøy 28 4.4 Lokalitet 4 Fossingfjorden 28 4.5 Lokalitet 5 Sandvika 29 4.6 Lokalitet 6 Bjørndalsheia 31 4.7 Lokalitet 7 Skultrevassåsen 32 4.8 Lokalitet 8 Svarttjørn 33 4.9 Lokalitet 9 Kjørull 34 4.10 Lokalitet 10 Vardefjell 35 4.11 Lokalitet 11 Nybufjellet 37 4.12 Lokalitet 12 Sonddalsfjell 38 4.13 Lokalitet 13 Kringsås 40 4.14 Lokalitet 14 Lønhomstolpen 41 4.15 Lokalitet 15 Lytingsdalen 42 4.16 Lokalitet 16 Haugehei 43 4.17 Lokalitet 17 Grytdalen 45 4.18 Lokalitet 18 Brokefjell 47 4.19 Lokalitet 19 Valgjuvet 48 4.20 Lokalitet 20 Hestkrånuten 49 4.21 Lokalitet 21 Langesæhei 50 4.22 Lokalitet 22 Vinje prestegårdskog 51 4.23 Lokalitet 23 Lognvikvatn 52 4.24 Lokalitet 24 Kviteseidprestegårdskog 54 4.25 Lokalitet 25 Digernuten 55 4.26 Lokalitet 26 Sundsbarmåsen 56 4.27 Lokalitet 27 Haddedalane 57 4.28 Lokalitet 28 Gjuvet 59 4.29 Lokalitet 29 Tjørnmyrhaugen 60 4.30 Lokalitet 30 Skjervedalen 61 4.31 Lokalitet 31 Grimestulfjellet 63 4.32 Lokalitet 32 Gausdalen 64 4.33 Lokalitet 33 Våerå 65

1 Innledning 2 Materiale og metoder Formåletmed denne rapporten er å komme med en prioritering av verneverdigbarskog i Telemarksom skal inngå i en verneplan 2.1 Forarbeidet for barskog. Lokaliteteneblir beskreveti detalj mht vegetasjon, flora og skogstrukturfor å gi en tilstandsbeskrivelsepå invente- Før inventeringsarbeidetstartet ble skogbruksmyndighetene ringstidspunktet.En sammenligningav lokaliteteneer publiserti invitert til et samarbeideom å finne frem til barskogområder regionrapportenfor Øst-Norge(Korsmo et al. 1991). som burde undersøkes.Landbruksdepartementet og Miljøvern- departementethar i felles rundskriv av 06.04.87 pålagt skog- Det ligger i sakensnatur at barskogreservaterogså er viktige for bruksmyndigheteneå bistå naturvernmyndighetenei forbindel- skogforskningenog som et korrektiv til uheldige former for se med verneplanen. skogbruk (Korsmo 1987). Et formelt ansvarfor å ta hensyntil naturverninteressenei det kommersielleskogbruket er nedfelt i Verneplanenfor barskog ble 11986 lagt frem for fylkesskogsje- den nye skogbruksloven. fen og de berørte skogbruksorganisasjonenepå et møte ved miljøvernavdelingenhos Fylkesmanneni Telemark.Skogbrukse- Tidligere vernet barskog i Telemark utgjør et beskjedentareal taten ble oppfordret til å komme med forslag til områder, og i mindre enn 0,5 km2. Pr. 1987 er to områder fredet etter natur- et skrivav 30.04.87 mottok Fylkesmannenen oversiktfra Fylkes- vernloven, tilsammen 398 daa. Et område på bare 60 daa er landbrukskontoretmed 19 lokaliteter som burde undersøkesi vernet administrativt(Børset 1979, Korsmo 1987). felt.

2.2 Registreringsarbeidet

Lokalitetenesom skulle undersøkesble, som nevnt, valgt ut etter tips fra skogbruketog miljøvernavdelingen.Før feltregistre- ringene startet, ble alle de foreslåtte områdenesjekket fra luf- ten. Dette var viktig for å få oversikt over feltarbeidetsomfang på et tidlig tidspunkt. Etter flybefaringen kunne noen av de foreslåtte lokalitetene kuttes ut samtidig som det ble sett flere nye aktuelle områder. Mestepartenav feltarbeidet ble utført i september 1987 og juli-august 1988, med noen mindre regis- treringer i 1985-86og 1989-90.

I hvert område er det beskrevetskogtyper, og det er notert både typiske og mer spesiellesærtrekk ved vegetasjonen.Even- tuelle floristiske innslag av plantegeografiskinteresse er kom- mentert utover en total artsinventeringfor karplanter.Videre er skogstruktur med dimensjons-og aldersforhold,utviklingsfaser og suksesjoneromtalt i bestandet.

fra kambro-silurtiden, men disse har vært utsatt for foldninger 3 Undersøkelsesområdet og overskyvninger som har endret lagrekkefølgen. Fyllitt dominerer i disse områdene. Fra permtiden finnes i Telemark et sand- 3.1 Berggrunn steinslag med konglomerat som ligger over sandsteinslagene fra silur. Den store vulkanske aktiviteten er karakteristisk for perio- Mesteparten av Telemark er dekket av grunnfjellsbergarter fra den. Lavamasser fløt ut, og smeltemasser trengte gjennom prekambrisk tid. Strategrafisk kalles disse Telemarksuiten og grunnfjellet og opp i kambro-silurlagene og lavaen. omfatter bergarter i fylkets sentrale distrikter, opprinnelig avsatt som lag av sedimenter og vulkanitter. De har seinere, i flere Generelt er Telemark, utenfor Grenlandsområdet, dominert av faser, vært utsatt for omfattende metamorfose, men lokalt fin- harde og motstandsdyktige bergarter som er rike på kvarts og nes likevel primære strukturer (f. eks. bølgeslagsmerker). feltspat, men fattige på viktige plantenæringsemner. Løsmasse- dekket er ofte sparsomt, og områder med tynn, usammenheng- Bergartene i Telemarksuiten kan deles i 3 grupper: ende morene har liten evne til å nøytralisere mot syrer tilført av nedbøren. Rikere forhold finnes lokalt i grunnfjellsområdene i Rjukangruppen ligger underst med metamorfe vulkanske amfibolittsoner og dels på marine avsetninger i lavereliggende bergarter og kvartsitter som inneholder konglomerater. Bergart- områder. ene er sure og næringsfattige. Rjukangruppen dekker store områder i den nordøstlige delen av fylket. 3.2 Geomorfologiske hovedtrekk Seljordgruppen har utelukkende sedimentære dannelser som er avsatt på sjøbunn. Her er overveiende kvartsitter, men også Telemark er kjent for de kuperte terrengformene med mange soner hvor bi.a. konglomerater og kalkholdige skifre forekom- hoveddaler og vassdrag som går i ulike retninger. Disse er dypt mer. nedskåret i den paleiske ("gamle") overflaten. Hoveddalene har ofte flat bunn med sedimenter og ellers et U-formet tverrsnitt, Bandakgruppen ligger øverst og består av lavaer, kvartsskifre hovedsakelig utformet ved glasial erosjon. Dalenes lengdeprofi- og kvartsitter. Likheten med Rjukangruppen er dermed ganske ler er flatt langt inn i landet for så åstige brått opp til fjellvidde- stor. Bandakgruppens bergarter dekker store arealer, fra Møs- ne. De store sjøene Bandak, Seljordvatn og Tinnsjø ligger i mid- vatn og sørover gjennom Vinje til Fyresdal. Det antaes at også tre og øvre del av fylket, men bare henholdsvis 72, 120 og 190 bergartene i Hjartdal og sørover i Sauherad øst i fyiket tilhører m o.h. Sjøene er dannet ved glasiale overfordypninger med fjell- denne gruppen. terskler imellom trauformene. Fjellsidene omkring sjøene er bratte med korte avstander og store høydeforskjelier til åsland- Langs en linje fra Porsgrunn og sørover, omtrent 25 km innen- skapet som ligger omkring. for kysten, går en markert forkastning/sprekkesone(figur 1). Utenfor denne linjen opptrer Bamble-bergartene. Dette er berg- Åsiandskapet som omkranser de ytre og lavere deler av dalføre- arter som er sterkt omdannet, særlig gneiser, kvartsitt og amfi- ne, har høyder på 200 - 600 m o.h. Dette er tydelige rester av bolitt. Lokalt har smeltemasser trengt opp og størknet til granit- en paleisk overflate, opprinnelig ganske jevn, men nå sterkt ter og gabbroer. oppskåret og kupert av yngre dannelsesprosesser. Denne opprinnelige flaten er en fortsettelse av de sørlandske heiene som De øvrige områder med grunnfjell i Telemark består av ulike skråner jevnt ut mot kysten i sørøst. Relieffet gjenspeiler også gneiser, granittisk gneis og granitt med varierende opprinnelse. her de ulike bergarters motstandsdyktighet mot erosjon, bi.a. Lokalt opptrer amfibolitt og pegmatitt, ofte som ganger i de med kvartsitt i ryggene og amfibolitt i forsenkningene. andre bergartene. Denne delen av grunnfjellet dekker et stort sammenhengende areal mellom Telemarksuiten og Bamble- Flere barskoglokaliteter ligger i ås- og heilandskapet på høyde- bergartene, og videre i den nordvestlige delen av fylket fra Vinje drag som kan være avgrenset av bratte partier mot lavereliggen- og opp til Hardangervidda. de nivåer. Dalfører med intakte nedbørfelt er mindre vanlig, men karakteristiske er f.eks. Grytdalen og Lytingsdalen som er Sedimenter fra perioden kambrium-ordovicium-silur finnes i meget godt avgrenset av høyfjell. Noen av barskogområdene Grenlandsområdet i den sørvestlige delen av Oslofeltet. Bergar- ligger som bratte lier ved de store sjøene, noe som kan gi bety- tene følger her sin opprinnelige rekkefølge som en mektig lag- delige gradienter over korte vertikale nivåforskjeller. pakke, avsatt på det subkambriske peneplan i en tykkelse på over 1000 m. Underst er det konglomerat og sandstein, deretter (En del av innholdet i kap. 3.1 og 3.2 er hentet direkte fra Jan- veksiende lag av kalkstein og leirskifer, og øverst igjen sand- sen (1986). Når det gjelder geologiske data om de enkelte loka- steinslag. Lagene er dannet ved avsetning av kalkslam, leire og litetene er det fortrinnsvis benyttet Dons & Jorde (1978), sjeld- sand på havbunnen. Kambro-silurlagene i Grenlandsområdet er nere Sigmond et al. (1984)). ikke foldet som ellers i store deler av Oslofeltet. Lagene sees som nord-sør-gående rygger med en karakteristisk brattkant mot vest. 3.3 Klima

Helt nordvest i Telemark ved Haukeliseter finnes også bergarter Til å illustrere klimaforholdene er det valgt ut 5 målestasjoner

Geologisk oversikts-kart TELEMARK J. A. DONS 1974 "E "• .. I r ...2 . < .. . • 11)( Sonqa ''FIJUKAN'%"..,"\-; ...-5,•,.n,siø.: i i ':•.' ( 11/ 2 .....,.... , „, ,,,,,...Blefjellk I ''‘.-- , , N:::z) v 1 \ 1/1/771//11/(::( .:: •::: -voxia cl 1\ (P li li _ ‘‘:

-->\\` \ \ ‘\\ -----\\ \ NOTODDEN ' \ ' 1 r

Bø.

Fen SK1EN / / .

0 10 20 30 40 50 km

Kartet er sterkt forenklet. Det bygger for en stor del pa upublisert materiale fra flere geologer. Endel omrader er ikke pa langt nær ferdig kartlagt.

Bandak-gruppens bergarter — Oslofeltets permiske lavaer, / Lavaer (sure og basiske), Q) basalt og rombeporfyr sandstein, konglomerat / 2 Seljord-gruppenS bergarter cri Oslofeltets permiske dypbergarter, Kvartsitt, skifer, konglomerat larvikitt etc. cD Rjukan-gruppens bergarter Granitt og gneis (i nordvest) Lavaer (sure og basiske), skjøvet inn fra vest under den skifer kaledonske fjellkjede-folding Kambro-silurtidenS bergarter Granittisk gneis og granitt. 'Cr) I sydøst: kalk, skifer, sandstein Inneholder bl.a. rester av I nordvest: ves. fyllittisk skifer, Telemarksvitens bergarter dels stedegen, dels innskjøvet a)

Granittisk gneis og granitt, gabbro, hyperitt, kragerøitt, Fensfeltets bergarter ødegarditt, kvartsitt

Den store forkastning innenfor Sørlandskysten, virksom både i grunnfjellstiden og senere

Figur Forenklet geologisk kart over Telemark (etter Dons 1975). Simplified geological map of Telemark county.

MM 180

140

120

100

0 jan. feb, mars april mai jun. jul. aug. sept. okt. nov. des. Mnd

Tveitesund Dalen Gvarv I I Meisstrand

Figur 2 Gjennomsnittligmånedsnedbør for fire klimastasjoneri Telemark (etter Det NorskeMeteorologiske Institutt 1981a). Averagemonthly precipitation values at four weatherstations in Telemark.(Data from the RoyalNorvegian Meteorological Institute 1981a).

som ligger spredt i fylket på forskjellige høydelag:Gvarv (26 m oseanitetenn ellers i fylket. For mange barskoglokalitetersom o.h.), Dalen (77 m o.h.), Tveitsund(252 m o.h.), Sæli (611 m tilhører mellom- og nordborealregion, er nok vintrene ganske o.h.) og Møsstrand(948 m o.h.) (figur 2). Dissestasjonene dek- langeog har et stabilt snødekke. ker også inn de vegetasjonsregionenesom barskoglokalitetene hører inn under fra boreonemoraltil nordboreal. 3.4 Flora Kartetover isolinjerfor årsnedbørenviser at her er ingenstore ge- ografiskeforskjeller. Nedbøren øker svakt litt innoveri landetog når Det er tatt opp floralister i alle barskoglokalitetene(vedlegg 1). 1200 mm, særlig i den sørvestligedelen. I fylkets midtre delerder Datagrunnlagetvarierer en del mellom noen av dem, slik at myeav barskogentilhører mellomborealregion, er årsnedbørenca sammenligningsgrunnlagetikke alltid er helt bra. Av de totalt 1000 mm. Lengsti nord avtar verdienetil 6 - 700 mm. Det kan 419 artene kan ca 40 % ordnes i følgende plantegeografiske værebetydelige awik fra disseregionale nedbørstallene, særlig om- grupper (floraelementer): kring fjellområder,slik som ved Gaustadtoppenhvor det faller ca 1500mm i året(figur 2). Dentørreste årstiden er om våren,og må- suboseaniskelement nedsnedbørenfor marser flere stederså lav som 30 mm. Såøker sørvestlig(nemoralt) element nedbørensterkt utoversommeren til en topp i augustpå godt over sørøstligelement 100 mm som flere av stasjoneneviser (figur 3). østlig element fjellelement Temperaturkurveneviser, som ventet, at lavlandsstasjonene totalt Gvarvog Dalen har det beste sommerklimaetmed henholdsvis 16,8 og 16,4 °C for juli (figur 4). Dette er ikke det høyestei fyl- Dette er arter som har tyngdepunkteri utbredelseni forskjellige ket, selv om Gvarver kjent for sine varme sommerdager(Hom- deler av Telemark,og det skal her viseshvordan dissefordeler me 1975). I de bratte sør- og sørvestvendteliene ved de store seg på de naturgeografiskeunderregionene: sjøeneer det ofte tørt og varmt som en følge av det meget gunstige lokalklimaet her. Vintrene i Telemarker ikke urimelig kal- 15c: Aust-Agderskystland, 4 lokaliteter de, og gjennomsnittstemperaturenfor januar er omkring -5 °C. 18 : Densørøstnorske og bohuslånskekystskogregion, 1 lokalitet Av de utvalgte stasjonenehar Gvarvden størsteforskjellen mel- 19a: NedreTelemark og Agder,4 lokaliteter lom sommer- og vintertemperatur med 23,3 °C. Mot sørvest 19b: Oslofeltetslavereliggende granskoger, 4 lokaliteter avtar dette til 19,8 °C ved Tveitsundder klimaet har noe høyere 33a: øvre Setesdals-og Telemarksskogområder, 20 lokaliteter

,,...." . ,

\ - - 800 I % .- . C, , -.." / 1

.r•

/ _

.. \ i ... ,

t r% r _

a N T 1.ZO° SP b / ,4. 1

I R2,) a..

, / 0 20 40 k m

Figur 3 Gjennomsnittligårsnedbør i mm (omtegnet etter Det Norske MetereologiskeInstitutt 1981b). Mean annual rainfall (in mm). (Redrawnfrom the RoyalNorvegian Meteorological Institute 1981b).

o c 20

15 „..

-5

-10 jan. feb. mars april mai jun. jul. aug. sept. okt. nov. des. Mnd

Tveitesund Dalen Gvarv 0 Saeli Møsstrand

Figur 4 Gjennomsnittlig månedstemperatur for fem klimastasjoner i Telemark (etter Det Norske Meteorologiske Institutt 1982). Average monthly temperatures from five weather stations in Telemark. (Data from the Royal Norvegian Meteorological Institute 1982).

Denne oversikten viser altså floristiske særtrekk og forskjeller slik (Scirpus germanicus). Bjønnkam (Blechnum spicant), heisiv (Jun- de fremkommer av materialet fra de undersøkte barskoglokali- cus squarrosus), rome (Narthecium ossifragum) og smørtelg tetene, og mange arter har selvsagt en større utbredelse i Tele- (Thelypteris limbosperma) går enda lenger nord i region 33a, og mark enn det som er vist her. Nomenklaturen følger Lid (1985) ikke sjelden opptrer de på høyereliggende nivåer der de beskyt- for karplanter og Frisvoll et al. (1984) for moser. tes mot vinterkulde av et solid snødekke. Lengst nord i regionen er det også registrert grønnstarr (Carex tumidicarpa) og blå- Symbolforklaring tiltabell 1-5: knapp (Succisa pratensis). arten forekommer på: Lengst i nordøst er de suboseaniske artene helst sjeldne, og fle- (+) bare en lok, innen underregionen re ligger her i randområdet av sine utbredelser i Telemark. ++ mer enn en, men færre enn 1/3 av lok, innen underregionen Andre suboseaniske arter som er registrert mer sparsomt, for- ++ mellom 1/3 og 2/3 av lok, innen underregionen trinnsvis i fylkets nedre del, er engstarr (Carex hostiana), knapp- +++ flere enn 2/3 av lok. innen underregionen. siv (Juncus conglomeratus), lyssiv (J. effusus), ryllsiv (J. articulatus), smalkjempe (Plantago lanceolata), kysttjønnaks Suboseanisk element (Potamogeton polygonifolius) og grøftesoleie (Ranunculus flam- De fleste vestlige (eu-oseaniske) artene som er utbredt langs et mula). Ingen av disse er imidlertid karakteristiske barskogsarter. stykke av sørlandskysten, når ikke opp til Telemark. En gruppe Vivendel (Lonicera periclymenum) er knyttet til tørre skogkanter av kystbundne arter regnes som suboseaniske da de kan gå og kratt i region 15c. Suboseaniske arter fordelt på naturgeo- relativt langt inn i landet og opp på et høyt nivå i skogsregio- grafiske regioner, er visttabell i 1. nen. Tyngdepunktet av utbredelsen til de suboseaniske artene ligger i den sørvestlige delen av fylket, særlig region 15c og 19a. Sørvestlig element De er mindre viktige i region 19b, med unntak av lokalitet 10 Andre kystplanter fremstår som mer varmekjære da de krever som har flere oseaniske trekk. Det oseaniske preget fortsetter litt høye sommerternperaturer samtidig som de er forholdsvis inn i region 33a, der mange arter forekommer langt opp i Fyres- frostømfintlige. I barskogsammenheng er de bundet til rikere dal og Kviteseid. Arter som er meget vanlige i sørvestlige del av skoger der tresjiktet ofte er oppblandet med edelløvtrær. Eik og Telemark, men går sterkt tilbake lenger nord i fylket er klokke- svartor har nokså like utbredelser begrenset til nedre Telemark, lyng (Erica tetralix), knegras (Danthonia decumbens), pors (Myri- og ingen av dem går inn i region 33a. Det gjør derimot lind, alm ca gale), hvitmyrak (Rhynchospora alba) og kystbjønnskjegg og hassel som forekommer i lavlandet langt nordover i dalene.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. De følges av f.eks. myske (Galium odoratum), knollerteknapp tet i region 15c og det er litt blodstorkenebb (Geraniumsangui- (Lathyrusmontanus) og junkerbregne (Polystichumbraunii), som num) i region 19a og 19b. Andre arter som bare er registrert i altså har en relativt vid utbredelsei Telemark.Ask syneså stop- nedreTelemark, er krattslirekne (Polygonumdumetorum), karve pe i midtre del av region 33a og representerernærmest en mel- (Carum carvi) og vårbendel (Spergula morisonii). Elementets lomstilling av utbredelsen til eik-svartorog hassel-lind-alm.En hovedtyngdeligger i region 33a der de er knyttet til sørbergog rekke urter og gressviser et tilsvarendemønster, slik som f.eks. varme lier ved de store sjøene,særlig på nord- og østsidenav skoggrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus henholdsvisBandak og Tinnsjø.En del arter er derfor bare regis- benekenii), hvit skogfrue (Cephalantheralongifolia), breiflangre trert på lokalitetene25, 26 og/eller 27, slik som malurt (Artemi- (Epipactishelleborine), skogsvingel (Festucaaltissima), bergperi- sia absinthium), lakrismjelt (Astragalusglychyphyllos), stavklok- kum (Hypericummontanum), fuglereir (Neottia nidus-avis), vår- ke (Campanulacervicaria), piggstarr (Carexmuricata), stjernetis- marihand (Orchismascula) og sanikel (Saniculaeuropaea). Disse tel (Carlinavulgaris), takhaukeskjegg (Crepistectorum), søster- artene er særlig knyttet til de bratte, sommervarmeliene ved marihand (Dadylorhizasambucina), engnellik (Dianthusdeltoi- Bandaksom har mye rik lågurtskog.En ser altså at flere av disse des), filtkongslys(Verbascum thapsus) og tofrøvikke (Viciahirsu- nemoraleartene forekommer på lokalitetenesom ligger et styk- ta). De sørøstligeartene er oftest knyttet til skogkanterog tørre ke inne i landet, mens de mangleri mer kystnæredistrikter. Det- berg i skogender tresjikt mangler. Den sjeldne vadderot (Phy- te kan forklares ut i fra habitatforskjellerda noen av lokalitetene teuma spicatum) står i en særstillingda den i Norge bare finnes lengst i sør ligger på koller som hovedsakeliginneholder fattig i øvre Telemark,der den er knyttet til rikere granskogi mellom- furuskog. Klimatisksett ligger nedre Telemarkgunstig til for de borealog nordborealregion. nemoraleskogsartene. Sørøstligearter fordelt på naturgeografiskeregioner er vist i Sørvestligearter fordelt på naturgeografiskeregioner er vist i tabell 3. tabell 2. Østlig element Sørøstligelement Barskoglokalitetenei Telemark inneholder flere kontinentalearter En gruppe varmekjærearter har en sørøstligutbredelse i Norge. som er mer eller mindre vanlige i Øst-Norgeog går gjerne langt De stiller høyere krav til sommertemperaturenenn de sørvestli- mot nord i landet. I likhet med foregåendegruppe tiltar antallet ge, men disseto gruppene forekommer i stor grad på de sam- innoveri fylket, og de er best representerti region33a. De opptrer me lokalitetene, og de edafiskeforholdene spiller en vesentlig helst i sørborealog mellomboreal,men noen finnes også i nord- rolle for begge. Her er edle løvtrær representertved spisslønn boreal region. De fleste av dem er skogs-og myrartersom fore- (Acer platanoides) og hengebjørk (Betulapendula), som begge kommerheller sparsomt på lokalitetene.Et par av skogsartenefin- forekommer på de fleste lokalitetene innen boreonemoralog nesi barblandingskog,men de flesteer knyttet til rikeregranskog. sørborealregion. Bøk (Fagussylvatica) er registrert på én lokali- Noener mesttypisk i gråorskogsom ofte forekommeri fuktige lier

Tabell 2 Arter med sørvestligutbredelse fordelt på naturgeografiskeregioner i Telemark. Specieswith southwesterlydistribution distributedover biogeographicalregions of Telemark.

og bekkeklørfterder det regionalter granskogsom dominerer.Av kjeden som går ned i barskogregioneni Telemark.Sjeldnere er de vanligsteskogsartene som finnes på en del av lokalitetenei øvre det arter med en utbredelsesom er begrensettil deler av fjell- del av Telemark,kan nevnestyrihjelm (Aconitumseptentrionale), kjeden, slik som f.eks. søterot (Gentianapurpurea) og bleik- tysbast (Daphne mezereum), olavsstake (Monesesuniflora) og myrklegg (Pedicularislapponica). krattfiol (Violamirabilis). Fjellarterfordelt på naturgeografiskeregioner er vist i tabell 5. Østligearter fordelt på naturgeografiskeregioner er vist i tabell 4. I figur 5 er det vist hvordande beskrevneplantegeografiske ele- Fjell-element menteneer fordelt på lokalitetene. Enrekke arter som har sin hovedutbredelsei fjellet, finnes på de un- dersøktebarskoglokalitetene. I likhet med det østligeelementet får fjellplanteneen økendebetydning innoveri landet i Telemark,og 3.5 Barskogvegetasjon det er de høyestliggendeområdene lengst nord i region33a som har flest arter. Dette er som forventet ut i fra den korte avstanden Blåbærskog til Hardangervidda.En del fjellplanteropptrer her noksåregelmes- I blåbærskoger gran det dominerendetreslaget, og den danner sigtil trossfor at forekomsteneofte er edafiskbetinget. Fjellplanter oftest en tett sluttet skog. Noe furuskog forekommer på blå- manglerstort sett helt på lokalitetenei den sørvestligedelen av fyl- bærmark,men i likhet med blåbæreikeskoger dette mest karak- ket. teristiskfor nedreTelemark i relativt kystnæreområder. Blåbær- bjørkeskoger registrerti nordborealregion, fortrinnsvispå loka- I nord bidrar elementet til å gi den nordborealebarskogen sin litetene i øvre Telemark.Generelt forekommer blåbærgranskog karakter. En del av artene er knyttet til rike sig og bekkekanter på frisk grunn som er middelsnæringsrik. På noen lokaliteterer og de betyr mindre for selvefeltsjiktet i barskogen.Det er først det sammenhengendeblåbærgranskog i lier som strekker seg og fremst fjellplanter som er vanlige i lavalpineheier i hele fjell- over relativt store høydeforskjeller.Disse må ikke være for tørre,

Tabell 3 Arter med sørøstligutbredelse fordelt på naturgeografiskeregioner i Telemark. Specieswith southeasterlydistribution distributedover biogeographicalregions of Telemark.

og derfor er det i nord-, øst- eller vestvendteskråninger blåbær- (Vacciniummyrtillus), er særligsmyle (Deschampsiaflexuosa), fu- granskogener best utviklet på lavereliggendenivåer. gletelg (Gymnocarpiumdryopteris), linnea (Linnaeaborealis), hår- frytle (Luzulapiosa), stri kråkefot (Lycopodiumannotinum), mai- Denfloristiske sammensetningen er jevnt over i samsvarmed tidli- blom (Maianthemumbifolium), stormarimjelle (Melampyrumpra- gerebeskrivelser (Kielland-Lund 1981, Fremstad & Elven1987). Ka- tense), nikkevintergrønn (Orthiliasecunda), gullris (Solidagovirgau- rakteristiskearter som opptrer i feltsjiktet sammenmed blåbær rea) og tyttebær (Vacciniumvitis-idaea). Dette er arter som er mer

Tabell4 Arter med østlig utbredelsefordelt på naturgeografiskeregioner i Telemark. Specieswith easterlydistribution distributed over biogeographicalregions of Telemak.

eller mindre konstantei samfunntilhørende Eu-Piceetum myrtille- viktig. Denneskogtypen finnes i barskogbeltetsøvre del, men føl- tosum. De viser ingen geografiskvariasjon selv om noen av dem ger av og til rasmarkerlitt ned i dalsidene.Lyngvegetasjonen går kanskjeer litt mindrevanlig i kyststrøkeneenn inne i landet. over i et gressdominertfeltsjikt i forsenkningerder snødekketer langvarig.Her er seterstarr (Carexbrunnescens), smyle (Deschamp- I den mer lysåpneog fattigere blåbærfuruskogenforekommer dis- sia flexuosa), trådsiv (Juncusfiliformis) og finnskjegg (Nardusstric- seartene mer tilfeldig, og ofte inngårmye einstape (Pteridiumaqui- ta) viktige.Foruten snøens betydning i de høytliggendeområdene, linum). Herer derfor en del blåbærfuruskogsom neppeer potensi- som ligger over 900 m o.h., er vegetasjonenofte preget av beite elle granskoghabitater. her hvorseterdriften har vært mer eller mindreaktiv.

Skrubbær (Cornussuecica) kan være et viktig innslagi blåbærve- Gransumpskog getasjonen,og blåbær-skrubbærgranskoger representertpå flere Blåbærgranskogenkan væreganske fuktig meden lyngvegetasjon lokaliteter.Her er bestanderav bjønnkam (Blechnumspicant), og i som ogsåinneholder arter knyttet til myr- og sumpmark.I sump- bunnsjikteter særligkystjamnemose (Plagiotheciumundulatum) og skog er det lyng og andre fastmarksarterpå tuene, mensfuktig- kystkransmose (Rhytidiadelphusloreus) karakteristiske.Denne hetskrevendearter dominereromkring, særligskogsnelle (Equise- skogtypenforekommer særlig på litt høyerenivåer, fortrinnsvis over tum sylvaticum), molte (Rubuschamaemorus), stjernestarr (Carex 600 m o.h. i et relativt kjølig og humid klima. Følgeligopptrer den echinata), slåttestarr(C nigra), gråstarr(C canescens), flekkmari- helsti midtre og øvre del av Telemarkder typenssuboseaniske ka- hand (Dadylorhizamaculata), trådsiv (Juncusfiliformis), myrhatt rakterkan følges langt mot nordvest.Et spesielt trekk ved den nord- (Potentillapalustris), myrfiol (Violapalustris), skogrørkvein (Calama- borealebarskogen i øvreTelemark er forekomstav søterot (Genti- grostispurpurea) og myrmaure (Galiumpalustre). anapurpurea) i sluttet granskog.Den opptrer helstover 700 m o.h. og syneså væretilknyttet blåbær-skrubbærgranskog,særlig i nord- Dette er en vanlig skogtypesom er registrertpå de fleste lokali- østligedel av fylket. tetene med egnete terrengformerav dalganger,flate partier og senkninger. Den dekker aldri større arealer. Det er en fattig Søterotforekommer også i blåbær-fjelikreklingskogsom er en mer gransumpskogi Chamaemoro-Pinetumsom er mest utbredt, og åpen granskog med mye bjørk. Fjellkrekling (Empetrumherma- den viser liten eller ingen geografisk variasjon. Forekomstav phroditum) og blåbær (Vacciniummyrtillus) er vanlige lyngarter. dvergbjørk (Betula nana) og vierarter som setervier (Salix Blålyng (Phyllodocecaerulea) opptrer spredt, men er diagnostisk borealis), sølvvier (S. glauca) og lappvier (S. lapponum) kan

Tabell 5 Fjellarterfordelt på naturgeografiskeregioner i Telemark. Apline speciesdistributed over biogeographicalregions of Telemark.

Fjellarter / regioner 15c 18

Taggbregne(Polystichum lonchitis) Turt (Cicerbitaalpina) Dvergbjørk(Betula nana) Grønnvier(Salix phylicifolia) Rypebær(Arctostaphylos alpinus) Fjellburkne(Athyrium distentifolium) Fjellarve(Cerastium alpinum) Grønnburkne(Asplenium viride) Lappvier(Salix lapponum) Fjelltimotei(Phleum alpinum) Setergråurt(Gnaphalium norvegicum) Fjellmarikåpe(Alchemilla alpina) Musøre(Salix herbacea) Snøsildre(Saxifraga nivalis) Setermjelt(Astragalus alpinus) Snipestarr(Carex rariflora) Blankstarr(C. saxatilis) Fjellstarr(C. norvegica) Tranestarr(C. adelostoma) Svartstarr(C. atrata) Stivstarr(C. bigelowii) Fjellveronika(Veronica alpina) Rabbesiv(Juncus trifidus) Hvitmjølke(Epilobium lactiflorum) Setermjølke(E. hornemannii) Flekkmure(Potentilla crantzii) Fjellbakkestjerne(Erigeron borealis) Bergfrue(Saxifraga cotyledon) Gulsildre(S. aizoides) Stjernesildre(S. stellaris) Fjellstjerneblom(Stellaria calycantha) Bleikmyrklegg(Pedicularis lapponica) Rosenrot(Sedum rosea) Grønnkurle(Coeloglossum viride) Fjellsyre(Oxyria digyna) Hestespreng(Cryptogramma crispa) Aksfrytle(Luzula spicata) Greplyng(Loiseleuria procumbens) Fjellrapp(Poa alpina) Svarttopp(Bartsia alpina) Bjønnbrodd(Tofieldia pusilla) Søterot(Gentiana purpurea) Seterfrytle(Luzula frigida) Blålyng(Phyllodoce caerulea) Sølwier(Salix glauca) Fjelltistel(Saussurea alpina) Harerug(Polygonum viviparum) Dvergjamne(Selaginella selaginoides) påtreffes i nordboreal region, gjerne langs bekkekanterog fuk- sennegras (Carexvesicaria). I nedre Telemark er det typisk at tige drog. Noen ganger er sumpskogenav rikere karakter med gransumpskogener oppblandetmed svartor. En sumpskogmed flere urter og gress,f.eks. sumphaukeskjegg (Crepispaludosa), granstarr (Carexglobularis) er registrert i myrkanter på grensen mjødurt (Filipendula ulmaria), slirestarr (Carex vaginata), stor til Buskerudog representereret østlig trekk ved denne skogtyp- myrfiol (Viola epipsila), sølvbunke (Deschampsiacespitosa) og en.

Antall arter 80

, 20 g: • - E:

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 Lokalitet nr. 1010Subos.arter Sørvestl.arter Sørøstl.arter = Østlige arter ---- Fjellarter Figur 5 Antall arter i ulike plantegeografiskegrupper og fordeling på lokalitetene. Numberof speciesin different plant-geographicgroups and their distributionbetween the different sites.

Småbregneskog Storbregneskog I både blåbærskogog blåbær-skrubbærskoger det ofte et visst Mensblåbær er relativtviktig i småbregneskogspiller lyngarter en innslagav bregner, og noen av dem trekker forbindelsentil en langt mer beskjedenrolle i storbregneskog.Også her dominerer småbregnegranskog,slik som bjønnkam (Blechnum spicant), gran i et tresjikt som ofte inneholderlysåpninger i en ellersjevnt fugletelg (Gymnocarpiumdryopteris) og hengeving (Thelypteris sluttet skog. Fysiognomienpreges av store bregner,særlig skog- phegopteris). Småbregneskogener oftest en tett bestokket burkne (Athyrium filix-femina) og sauetelg (Dryopterisexpansa), granskog. Andre bregner forekommer spredt, slik som skog- mensbroddtelg (D. carthusiana) og geittelg (D. dilatata) forekom- burkne (Athyrium geittelg (Dryopterisdilatata) og mer helstsparsomt. Av og til inngår smørtelg (Thelypterislimbo- sauetelg (D. expansa). Smørtelg (Thelypterislimbosperma) er sperma), men det er sjeldenden dannerstørre bestander. Lokalite- viktig på noen lokaliteter, og kan gå langt mot nordvest i øvre tene i den nordligeog høyereliggendedelen av Telemarkkan ha et Telemark. Ellers inngår urter og gress fra blåbærgranskogen visstinnslag av fjellburkne (Athyriumdistentifolium). Ormetelg (Dry- også i småbregneskog,men noen flere kommer i tillegg, slik opterisfilix-mas) er registrerti en hellertørr utforming i et fattigere som hvitveis (Anemone nemorosa), skogrørkvein (Calamagrostis og gjernegrovblokket substrat. Ellers i feltsjikteter det urter, gress purpurea), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), gaukesyre og andrebregner som danneret undersjiktav arter som er karak- (Oxalisacetosella) og småtveblad (Listeracordata). På noe beitet teristiskei småbregnetypen.Enkelte høgstauder, som f.eks. krans- mark kan det i tillegg komme inn arter som sølvbunke (Des- konvall (Polygonatumverticillatum) kan forekomme. champsia cespitosa), firkantperikum (Hypericum maculatum), engsoleie (Ranunculusacris) og storsyre (Rumexacetosa). Storbregnegranskogi Eu-Piceetum athyrietosum finnes i relativtrike og fuktige habitater,ofte i kantenav elverog bekker.I bratte nord- Småbregnegranskogi Eu-Piceetum dryopteridetosum er knyttet til vendtelier er den ogsåregistrert, her av og til på ustabileløsmasser noe rikereog fuktigere habitaterenn blåbærskogen,gjerne i skrå- der finere materialeakkumuleres. Storbregneskog er ikke særlig ninger på bedre berggrunnog der det er bra med løsmasser.Den vanligpå noenav de undersøktelokalitetene, og den er ofte mang- seesofte i kløfter og bekkekantersom er omgitt av fattigere skog- elfullt utviklet(figur 6). typer. Småbregnegranskoger en vanlig type i Telemark,men adskillig mindre utbredt enn blåbærskogen.Den opptrer helst frag- Høgstaudeskog mentariskog dekkersjelden store sammenhengende arealer. Typen Storebregner er et viktig innslagogså i høgstaudevegetasjon,men er mer hyppig i øvreTelemark enn i kystnæredistrikter. Småbreg- her er det til delskravfulle urter og gresssom dominerer.I barskog- negranskogmangler på flere lokaliteter,særlig der det er glisne regionener høgstaudeskogenførst og fremst en granskogsom er barskogeri åstrakterog heiområder. noe åpen i strukturen,trolig fordi trærne har vanskermed foryng-

Figur 6 Digernuten(25) med bregnerik granskog i bratt nordvendt il ved Bandak. Foto: B.M. Spruceforest with ferns on a northfa- cing steepslope (Digernuten25) abo- ve LakeBandak.

elseni det tettvokstefeltsjiktet. Ofte står høgstaudevegetasjoneni Typenfinnes ofte i elvekløftersom har et ustabiltsubstrat og et lo- skogkanterog på lysåpningeri en ellerssluttet skog. Dette kan kalklimamed høyluftfuktighet. Det er først og fremst lokalitetene væreåpninger etter hogsteller marker som er undergjengroing et- som ligger i øvreTelemark som har best utviklet høgstaudeskog, ter tidligerekulturpåvirkning, f.eks. ved nedlagtestøler. særligved de storesjøene og ellersi lier med stor vertikalutstrekning. Ut mot kystenmister høgstaudevegetasjonen sin karakter, Følgendeurter og gresser registrertsom karakteristiske eller kvan- delsfordi flere av artenemangler i nedredel avTelemark. Typen er titativt viktige:tyrihjelm (Aconitumseptentrionle), sløke(Angelica registrertpå en rekkelokaliteter, særlig i region33a, men den er sylvestris),skogrørkvein(Calamagrostispurpurea), turt (Cicerbitaal- ikkedominant på noenav dem. pina),hvitbladtistel(Cirsiumhelenioides), sumphaukeskjegg(Crepis paludosa),skogmarihand(Dacylorhizafuchsir), mjødurt(Filipendu- Lågurtskog la ulmaria),skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum), enghumleblom I mangesørvendte lier blir det for tørt for flere av artenei høgstau- (Geumrivale), myskegras(Milium effusum),firblad(Parisquadrifo- devegetasjonen,og det kommeri stedet inn lågurtskog.Det er lia),kranskonvall(Polygonatumverticillatum), hvitsoleie(Ranuncu- bådegran og furu i tresjiktet,men ofte ogsåflere edelløvtrær,sær- lus platanifolius),storsyre(Rumexacetosa) og vendelrot(Valeriana lig spisslønn,hengebjørk, hassel og lind. Enkelttrærav barlindfore- sambudfolia). kommerpå lokaliteteri nedreTelemark. Som en mosaikki bar- skogstrukturendanner edelløvtrærne dessuten reine bestander. Særligpå laverenivåer er arter fra gråor-heggeskogkarakteristisk, fortrinnsvisi bratte lier der granskogener sterkt oppblandetmed Feltsjikteti lågurtskogeninneholder en lang rekke urter og gress løvtrær.Arter som kommertil her er hundekjeks(Anthriscussyl- som er karakteristiskeeller kvantitativt viktige i Telemark.Disse ar- vestris),storklokke(Campanulalatifolia), strutseving(Matteuccia tene som har en relativtvid utbredelsei Sør-Norge,utgjør grunn- struthiopteris),hundekveke(Roegneriacanina), rødjonsokblom (Si- stammeni lågurtvegetasjonen.Dette gjelder (sml. Fremstad & Elven lenedioica), skogsvinerot(Stachyssylvatica), skogstjerneblom(Stel- 1987):hvitveis (Anemonenemorosa), bergrørkvein(Calamagrostis larianemorum) og krattfiol (Violamirabilis). epigeios),fingerstarr(Carexdigitata), bleikstarr(C pallescens),liljekonvall(Convallariamajalis), markjordbær(Fragariavesca), skog- Deter ikkeregistrert noe særligav fjellplanter i typen,noe som har storkenebb(Geraniumsylvaticum), blåveis(Hepaticanobilis), hår- sammenhengmed at det ikke er undersøkthøgstaudeskog oven- sveve(Hieraciumpilosella), knollerteknapp(Lathyrusmontanus), vå- for barskogregionen.Noen forekommer helst tilfeldig i rikeregran- rerteknapp(L. vernus),hengeaks(Melicanutans), småmarimjelle skogpå høyereliggendenivåer, som feks. setergråurt(Gnaphalium (Melampyrumsylvaticum), skogsalat(Mycelismuralis), firblad(Paris norvegicum),fjelltimotei(Phleumalpinum) og fjelltistel(Saussurea quadrifolia),lundrapp(Poanemoralis), teiebær(Rubussaxatilis), alpina).I midtre og øvre del av granskoglienovenfor Våer i Vest- tveskjeggveronika(Veronicachamaedrys), legeveronika(V. offici- fjorddalenstår den sjeldne vadderot (Phyteumaspicatum) flereste- nalis)og skogfiol(Violariviniana). Det er ikke uvanligat arter fra der i de rike høgstaudedrogene. edelløvskog(jfr. Fremstad& Elven1987) inngår i lågurtskog,og de to typenekan da værevanskelig åholde fra hverandre. Høgstaudevegetasjoni Melico-Piceetum aconitetosum er knyttettil næringsrikesteder, ofte i bratte lier på rasmaterialesom er utsatt Herer flere artermed en sørvestligutbredelse som er registrerti lå- for erosjon.Jorda er gjernefuktig av periodisksigevann. gurtskogopp til midtre del av Telemark,slik som lundgrønnaks

Figur 7 Lågurtfuruskogdominert av liljekonvall og skoggrønnaksi Haddedalane (27), en bratt sørvendtli ved Bandak. Foto: B.M. Convallariamajalis and Brachypodi- um sylvaticumdominate the fieldlay- er of low-herb pine forest on a south-facingslope Haddedalane(27) aboveLake Bandak.

(Brachypodiumsylvaticum), skogfaks (Bromusbenekenii), skog- fattige skogtypener det bare spredteforekomster av nøysomme svingel (Festucaaltissima), myske (Galiumodoratum) og sanikel (Sa- urter. Pånoen lokaliteter er skogjamne (Diphasiumcomplanatum), niculaeuropaea), se figur 7. Noenganger har lågurtskogenet tett knerot (Goodyrearepens), vaniljerot (Monotropahypopitys) og fu- busksjiktbestående av disseartene: dvergmispel (Cotoneasterinte- ruvintergrønn (Pyrolachlorantha) karakteristiskei typen, men de gerrimus), trollhegg (Frangulaalnus), einer (Juniperuscommunis), opptreralltid sparsomt. leddved (Loniceraxylosteum), osp (Populustremula) og krossved (Viburnumopulus). Tyttebærskogfinnes på tørre og godt drenerte steder,gjerne på moreneryggerog løsmasseri sørhellinger.I skråningerstår den I lågurtskogenslysåpninger og kantsonerer det megetartsrikt med stedvissammen med lågurtskog,og overgangstypermellom disse en lang rekkevarmekjære sørbergsarter der noenogså kan inngåi er karakteristisk.Her er bestanderav mjølbær (Arctostaphylosuva- skog, slik som stavklokke (Campanulacervicaria), flekkgrisøre (Hy- ursi) som sammenmed tyttebærog enkeltearter fra lågurtskogen pochoerismaculata) og flere andre.Enkelte bestander har karakter utgjør en type tørr furuskogi sørvendtelier, trolig mest på fattig av kalklågurtskog(kalkfuruskog) med myeliljekonvall og lundgrøn- berggrunn.Tyttebærskog i Vaccinio-Pinetum er ikke spesieltvelut- naks,foruten de typiske tysbast (Daphnemezereum), rødflangre vikletselv om det finnesen del variasjoni typen. Denopptrer på en (Epipactisatrorubens), brudespore (Gymnadeniaconopsea) og del lokaliteter,men dekker aldri større arealer. Tyttebærskog er best kantkonvall (Polygonatumverticillatum). Av lyngarterforekommer utvikleti den østligedelen av fylket. særligmjølbær (Arctostaphylosuva-ursi) i størrebestander. Eik-innblandetfuruskog er en fattig type med de sammelyngarte- Det mesteav lågurtskogentilhører trolig Melico-Piceetumpineto- ne som er nevnt over. Den er skilt ut som blåmose-furuskogog sum. Den er best utviklet på de basiskebergartene amfibolitt og kjennetegnesførst og fremst på at det inngår matter med blåmo- metabasaltsom kan forekommelokalt i de fattige grunnfjellsområ- se (Leucoblyumglaucum), særligpå grunnlendtepartier. Her er el- dene.Ellers er det lågurtskogi sørvendteskråninger på rasmateria- lers hundekvein (Agrostiscanina) og småsmelle (Silenerupestris), le og forvitringsjordder det er et sommervarmtklima. Lågurtskog mensvivendel (Lonicerapericlymenum) kommertil på lune steder. er registrertpå en rekkelavlandslokaliteter spredt i helefylket. Ofte Blåmosefuruskogi Leucobryo-Pinetum er en viktig type på åseri er det fragmenterav urterik skog i ellersfattigere blåbærskog eller kystnæredistrikter, og utbredelsener begrensettil nedreTelemark. bregneskog.Lågurtskog kan imidlertidvære dominerende over et størreområde, slik som i de tørre lienepå nordsidenav Bandak.Her Lokalter tyttebærskogenrik på lav, særlig av lys reinlav (Cladonia finnesogså de besteeksempler på kalklågurtskogsom er registrert arbuscula), grå reinlav(C rangiferina) og kvitkrull(C stellaris). Frag- i dette arbeidet. menterav lavfuruskogi Cladonio-Pinetum boreale forekommer for- trinnsvispå lokaliteteri østligedel avTelemark og er et kontinentalt Tyttebærskogog lavskog trekk ved barskogvegetasjonen. I likhet med lågurtskogenkan også tyttebærskogvære en blandingskogav gran og furu, men edelløvtrærmangler. Typen er imid- Rosslyng-blokkebærskog lertid oftest en rein furuskog. Feltsjiktetbestår av lyngartenetytte- Da granskogenser ut til å ha nådd sitt potensielleareal over bær (Vacciniumvitis-idaea), blåbær (V. myrtillus), røsslyng (Calluna storparten av Telemark,er mye furuskog fortrengt til skrinnere vulgaris) og fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum). I dennearts- mark og torvjord. Her utgjør forskjellige utforminger av røss-

Tabell 6 Fordeling av skogbonitet i prosent av produktivt skogareal for ulike deler av Telemark (etter Løvseth & Nordby 1980). Distribution of quality classes of forests as percent of the productive forest area in different parts of Telemark. (Data from Løvseth & Nordby 1980).

lyng-blokkebærfuruskog en stor del av arealet. Denne nøysom- nederste del av 33a. Her dominerer også næringsfattige bergar- me skogtypen er omtrent alltid furuskog. Litt bjørk kan fore- ter, og i enkelte heiområder har typen en vid utbredelse på den komme, og sjeldnere innblandes spredte grantrær som er dårlig grunnlendte marken. Det er altså en blåtopputforming med utviklet. Det er oftest en glissen og lysåpen skog med smalstam- oseaniske arter som preger svært mye av røsslyng-blokkebær- mete trær som har meget liten kronedekning. De fattigste skog- skogen. Som nevnt mangler storstylte, og det er derfor tvilsomt ene kan gå gradvis over i åpne heier, myrer eller impediment om noe av furuskogeni Telemark kan klassifiseres til Bazzanio- der furutrær forekommer spredt. Pinetum.

I lyngrike utforminger er dominantene røsslyng (Calluna På høyereliggende nivåer finnes også en fjellskog-type der lyng- vulgaris) og blokkebær (Vaccinium uliginosum), men her er også artene har en noe krypende vekstform, og der mengden av fjell- fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum) samt litt blåbær (Vac- krekling øker på bekostning av røsslyng og blokkebær. Her står cinium myrtillus) og tyttebær (V. vitis-idaea). Noen få nøysomme dvergbjørk (Betula nana) på fuktige steder, og på tørrere knau- urter forekommer spredt, slik som stormarimjelle (Melampyrum ser en del rypebær (Arctostaphylos alpinus), mens greplyng (Loi- pratense), tepperot (Potentilla erecta) og skogstjerne (Trientalis seleuria procumbens), er sjeldnere. Denne typen som gjerne har europaea). I bunnsjiktet har torvmoser høy dekning, særlig av en del bjørk i tresjiktet er mest karakteristisk i midtre og øvre del furutorvmose (Sphagnum capillifolium) og lyngtorvmose (S. av Telemark, fortrinnsvis i nordboreal region. quinquefarium). Ellers er furumose (Pleurozium schreben) viktig, særlig i en tørrere type der det også kan være mye blåmose Furumyrskog (Leucobryum glaucum). Røsslyng-bokkebærskogen har ofte et markert innhold av fuktmarksarter, og typen kan i noen tilfeller være vanskelig åskille I en fuktskogtype kommer det til betydelige mengder blåtopp mot furuskog på fattigmyr. Furubevokste myrer har imidlertid (Molinia caerulea), slik at lyngartene blir mindre fremtredende. tykkere torv og mer torvmose i bunnsjiktet. Her er ellers flere Hvitlyng (Andromeda polifolia) og klokkelyng (Erica tetralix) er karplanter som kan vokse ombrotroft, slik som sveltstarr (Carex karakteristiske sammen med rome (Narthecium ossifragum) og pauciflora), rund soldogg (Drosera rotundifolia), torvull (Eriopho- kystbjønnskjegg (Scirpus germanicus), foruten de artene som er rum vaginatum), småtranebær (Oxycoccus microcarpus) og mol- nevnt over. Heisiv (Juncus squarrosus) forekommer meget spar- te (Rubus chamaemorus). Furumyrskog i Oxycocco-Pinetum er somt. Feltsjiktet har et suboseanisk preg i en furuskog med registrert spredt på de undersøkte lokalitetene, men utgjør aldri karakter av heivegetasjon. I fuktige søkk er det noen ganger tet- noen viktig enhet over større arealer. te bestander med pors (Myrica gale) og ørevier (Sallx aurita), spesielt på lavereliggende nivåer. Disse kan være representert på steder med grunn torv i meget glissen furuskog. 3.6 Barskogen i Telemark

I bunnsjiktet kommer det inn stivtorvmose (Sphagnum compac- Av interessante tall for skogstatistikk i Telemark er det tatt tum) og heitorvmose (S. strictum) samt suboseaniske levermo- utgangspunkt i Landsskogtakseringen 1964 - 76 (Løvseth & ser, særlig rødmuslingmose (Mylia taylorii), sjeldnere heimose Nordby 1980). Nyere tallmateriale finnes, men disse dekker en (Anastrepta orcadensis) og småstylte (Bazzania tricrenata). større region der også Agderfylkene er inkludert (Løvseth 1989). Karakterarten storstylte (B. trilobata) forekommer meget sjelden i skogbunnen, men står av og til i nordvendte, humide bergvegger og ved fosser der vegetasjonen utsettes for lett dusjing. 3.6.1 Produktivt skogareal

Røsslyng-blokkebærskog i Barbilophozio-Pinetum er i det hele Landsskogtakseringen deler Telemark i fire distrikter (med tilhø- best utviklet og mest vanlig opp til omtrent midtre del av fylket, rende kommuner): Vest-Telemark (Seljord, Kviteseid, Nissedal, fortrinnsvis i sørvest, altså på lokaliteter i region 15c, 19a og Fyresdal, Tokke, Vinje), Øst-Telemark (Notodden, Tinn, Hjartdal),

Tabeil 7 Fordelingav hogstklasseri prosent av produktivt skogarealfor ulike deler av Telemark(etter Løvseth& Nordby 1980). Distributionof cutting classesas percent of the productiveforest areain different parts of Telemark.

Grenland (Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome, Bø, Sauherad)og Figur 9 viser hvordan hogstmodenskog (h.kl. V) i hele fylket Vestmar (Bamble, Kragerø, Drangedal),(jf. Løvseth& Nordby fordeler seg på bonitet i de ulike høydesonene.Eksempelvis er 1980). Vest-Telemarkhar 34 % av fylkets produktiveskogareal 42 % av all skog i h.kl. V som tilhører 1. bonitet å finne lavere og 14 barskoglokaliteter,Øst-Telemark 21 % og 6 lokaliteter, enn 150 m o.h. En ser, som forventet, at skog i 1. og 2. bonitet Grenland26 % og 5 lokaliteter,Vestmar 19 % og 8 lokaliteter. avtar suksessivtmed stigendehøyde over havet, mens 4. og 5. Dette viser at lokalitetene er relativt bra fordelt i fylket, med bonitet viser et motsatt forløp. 3. bonitet har en normalforde- unntak av sørlige del av Øst-Telemarkder det er langt mellom ling med en topp på de midlerehøydenivåene. dem. Her ligger imidlertid Elferdalenurskogreservat som har et areal på bare 52 daa. I sørligedel av Grenlander det heller ing- Treslagfordelingeni Telemark viser at granskogdekker 33 % av en lokaliteter, men her er det flere rike skogområdersom dek- det produktiveskogarealet, furuskog 23 % og barblandingskog kes inn av verneplan for kalkfuruskog(Bjørndalen & Brandrud 19 %. Dette betyr at rein barskogutgjør 3/4 av arealet. Bartre- 1989). dominert blandingskogdekker 18 %, løvtredominertblandings- kog og løvskog7 %. Innende ulike regioneneviser Vestmar det Det produktiveskogarealet i Telemarker beregnettil 5300 km2, største awiket fra dette ved å inneholde mer furuskog (28 %) 35 % av fylkets totalareal. Uproduktivskogsmark, myr og andre enn granskog(25 %). Løvtredominertblandingskog og løvskog arealeri lavlandeter anslått til 24 %, mens de resterende41 % har ogsåstørre dekning her med tilsammen9 %. tilsvarerdet som ligger over barskoggrensen.Det er registrertet totalareal på 167,8 km2 for de 33 lokalitetenei dette arbeidet. Det er ikke gjort beregningerpå hvor mye av dette som er pro- 16.2 Litt skogshistorieog trekk ved skogstrukturen duktiv skog, men sannsynligviser det mindre enn 70 %. Med dette tallet som et utgangspunkt (jf. Direktoratetfor naturfor- Talleneover viser at det er granskog på 1/3 av det produktive valtning 1988) er det registrert 117,5 km2, tilsvarende2,2 % av skogarealet,og dette indikererat treslageter veletablerti fylket. fylkets produktiveskogareal. Pollenanalytiskestudier av gran tyder på at den kom til Tele- mark fra sørøstfor ca 1200 år siden(Høeg 1978, 1979), og her- Bonitetsfordelingeni hele Telemark viser at 3. bonitet dekker fra har den spredt seg suksessivtnordover og vestover.For vel det størstearealet etterfulgt av 4. bonitet, 5. bonitet, 2. bonitet 600 år sidenvar den kommet nord for Tinnsjø,mens alderen er og 1. bonitet, se tabell 6. Innen de ulike distrikteneviser Øst- ca 500 år ved Dalen. På én lokalitet i Raulander granskogen Telemarkog Vestmaren fordeling som er nokså lik fylkesforde- datert til yngre enn 100 år, og generelt er det mye som tyder på lingen. Grenland har de rikeste vekstforholdenemed bl.a. mer at den nordvestligedelen av Telemark har en god del første 2. bonitet enn 5. bonitet. Vest-Telemarkkommer dårligst ut generasjongranskog. En kan derfor anta at granskogen er i med størst areal på 4. bonitet og svært lite skog som tilhører 1. spredningher, men arealeneer isolerteog begrensetav fjellbar- bonitet. Denne bonitetsfordelingener ganskegodt underbygget rierer. av berggrunnsgeologieni fylket. Furu var en tidlig innvandrersom trolig startet sin etablering i Hogstklassefordelingenviser at IV og V tilsammen utgjør de Telemarkfor mer enn 9000 år siden (Høeg 1982). Ifølge tallene klart størstearealene med 70 % av produktiv skog for hele fyl- over utgjør furuskogenemindre enn 1/4 av det produktive skog- ket. Her ligger Grenlandlavest med 61 % og Øst-Telemarkhøy- arealet i fylket. Andelenav totalt skogarealmed furu er imidler- est med 75 %, setabell 7. Hogstmodenskog (h.kl. V) utgjør 26 tid betydelig større etter som mye glissen skog står på grunn- % av produktiv skog i Telemark,av dette har Øst-Telemarkmest lendt mark, i fuktheier og på myr. I løpet av sin lange historie med 34 %, Grenland og Vestmar minst, begge med 22 %. I har furuskogenesbetydning svinget i takt med klimaendringer figur 8 er det vist hvordan hogstklasseV fordeler seg på ulike og konkurransefra andre treslag. Dette gjelder ikke minste høydesoner,(verdier i prosent av produktiv skog på hver sone). gjennom de siste hundreåreneder granskogenmå ha tatt over Som ventet skjer det en suksessivøkning med stigende høyde store arealersom tidligerevar furuskog. over havet. Dette er mest markert i Øst-Telemarksom har 14 % opp til 150 m o.h., 26 % mellom 3 - 450 m o.h. og 57 % på Granskogensekspansjon er utvilsomtbegunstiget av menneskelig nivåerover 750 m o.h. påvirkning.De gamle tømmerdriftenestartet ute ved kysten og

20 Figur 8 Hogstklasse V i prosent av det pro- 10 duktive skogarealet for hver høyde- sone å 150 m i ulike deler av Tele- 0 mark (sammenstilling av data etter 0-150 150-300 300-450 450-600 600-750 > 750 Løvseth & Nordby 1980). Høydelag a 150 rn Cutting class V as percent of pro- Vestmar Grenland est-Telemark = Vest-Telemark ductive forest area within 150 m Hele fylket elevation intervals in different parts of Telemark (data summarised from Løvseth & Nordby 1980).

Prosent 45 Bon . • Bon . 2

Bon . 3 30 EBon.4 Figur 9 Prosentvis fordeling av hogstklasse Bon. 5 V på 5 ulike boniteter og i ulike høydelag av Telemark (sammenstil- 15 ling av data fra Løvseth & Nordby 1980). Distribution of cutting class V as percent of productive forest area 0 at 150 m elevation intervals in five 0-150 150-300 300-450 450-600 600-750 >750 meter quality classes in Telemark (data summarised from Løvseth & Nord- by 1980).

•

Figur 10 Blåbærgranskogmed gammelfurugadd i Lønhomstolpen(14) tyder på at det har værtfuruskog her tidligere.Foto: B.M. Bilberryspruce forest at site Lønhomstolpen(14) with a deadpine indicatesthe existenceof a formerpine forest. fulgte etter hvertvassdragene innover i landet.Generelt blir det an- De gamle barskogeneviser ofte spor etter skogbrann med sot- tatt at aktivitetennådde de øvre deler av hovedelvenei Sør-Norge merker på gadder og gamle stubber, mens furutrærne har i løpetav perioden1720 - 1770 (Huse1971). Telemark har mange brannlyr,se figur 11. En antar at skogbranneneer forårsaketav sidevassdragsom går i vanskeligterreng, og utbyggingav dissetil lynnedslagi tørre sesonger,men det er ikke gjort forsøk på å fløting tok sannsynligvislang tid. Sværtmye furuskog må ha blitt beregnehyppigheten av slike branner. Brannfrekvensensynes å awirket under ekstensiveplukkhogster i en ellerannen periode før øke innoveri fylket der også klimaet er tørrest. Hyppigebranner år 1900,og det er grunn til å tro at de grovestefuruskogene van- virker hemmendepå aldersutviklingen,slik at det kan værevan- ligvisstod på blåbærmarksom er potensiellehabitater for gran- skelig å finne svært gamle trær på steder der branner har virket skog.I lukenesom oppstodetter awirkningenhar vilkårenefor fu- regulerendepå bestandsutviklingen.I de fleste skogene med ruforyngelsevært lite gunstige,og den har ikke klart åoppretthol- urskogpregsynes brannene å ha vært en viktig økologiskfaktor. de sin posisjon.Derimot har granskogenbenyttet sjansentil å ta over arealermed bedreboniteter, der det før var furuskog.En kan De urskogpregetebarskogene har ofte mest furuskog, og disse se megetgamle furutrær, gadderog sværestubber som resteret- viserbetydelig lengre skogkontinuitet enn granskogenesom har ter en tidligere furugenerasjon,der det nå er sluttet granskog.En kortere omløpstid og lavere levealder.Granen er også mindre indikasjonpå at et slikt treslagskiftehar oppstått som en følge av tilpasset skogbrannene.Det er sjelden å se grantrær opp mot gamle hogster,er at granskogener fattig på gadd og lægeretter sin maksimalelevealder, noe som kan være en indikasjon på at naturligavgang, se figur 10. den ikke fylte dagensutbredelsesareal før etter at en omfattende eksploateringav skogene ekspandertefor omkring 300 år Hogst og tømmerfløting har nådd frem også til vanskeligtil- siden. I Telemarkhar det imidlertid vært perioder med stor men- gjengeligesteder, men påvirkningsgradenavtar opp mot høyer- neskeligaktivitet før dette (1150 - 700 år siden), og åpning av eliggendeåser der skogen er mindre produktiv. Bestandermed landskapethar også i denne tiden medvirket til granens opp- urskogpregkan bare påtreffes på mindre arealer,fortrinnsvis i gang i fylket (Høeg1979). fyikets midtre og øvre deler. Her finnes partier med svært lite stubber etter hogst samt rikelig med gadd og læger i ulike ned- Skogenhar neppefått mulighettil å bli særliggammel på slikeste- brytningsstadier.Et blandet tresjikt med både gran og furu er der, og høytliggendebarskog kan vanskeligvise noe lang sam- karakteristiski et stabilt klimaksstadiummed stor aldersspred- menhengendeskogkontinuitet i f.eks. et strøk med langvarigse- ning på trærne, og en dominerendehovedgenerasjon mangler. terdrift. Urskogforekomsterer derfor knyttet til tungt tilgjengelige Skogener imidlertid dominert av trær som har et eldre preg. stedermed vanskeligeforhold for tømmerdriftog -fløting, og i til-

Figur 11 Blåbærgranskogsom inneholdergamle stubber med sotmerkeretter skogbrann.Foto: B.M. Spruceforest with bilberty containsold stumpscharred by fires. legg på steder med et relativt næringsfattigjordsmonn som har borte kan lav frekvensav læger indikere at skogen likevel har holdt den menneskeligeaktiviteten (seterdriften) tilbake. vært utsatt for menneskeligaktivitet. Uttrykkene "uberfart”, "urskogpreget"og "gammel" skog er her brukt også om sko- Urskog i streng mening er meget sjeldeni Telemarkog finnes ger som inneholderstubber efiter gamle hogster. Disse hogstene bare som mindre bestanderi skog som ellershar et eldre preg. er imidlertidav en slik karakterat de ikke har forstyrretden opp- Med urskogpregetskog menesogså naturskogersom har vært rinneligeskogstrukturen i vesentliggrad. Alternativt har hogste- utnyttet, men stubbenekan være nedbrutteog gjengroddeslik ne vært omfattende, men gamle nok til at ny skog har fått at spor etter hogster langt på vei er utvisket.Om stubbeneer utvikletseg og gitt strukturenpreg av lang skogkontinuitet.

4 Beskrivelse av de enkelte temmelig kroket. En aldersmåling viste 178 år ved det lille tjernet i nordvest, og her står en del trær som trolig er rundt 150 år. Noe barskogloka I itetene yngre skog finnes også, slik som boreprøven av et 80-årig individ antyder. Det er tilsynelatende god aldersspredning på trærne. En oversikt over lokalitetene er vist tabelli 8 og deres geogra- fiske fordeling i Telemark går frem av figur 12. I nord- og vestkanten av lokaliteten er skogen stedvis påvirket av hogst, og noen av myrene er grøftet og delvis kultiverte.

Konklusjon, verneverdi 4.1 Lokalitet 1 Storemyr Lokaliteten er liten og skogfattig med mye lavproduktiv furuskog. Kommune: Kragerø Skogstrukturen preges av nærheten til havet, og her er en fin gra- Kart M 711: 1712IV dient fra en sammenhengende skog i nord og ut i den åpne lyng- UTM: NL 258 213 heien i sør og i øst. Verneverdi i lokal sammenheng, (*). Areal: 1400 daa Befart dato: 30.07. 1988 4.2 Lokalitet 2 Sjømannsheia Naturgrunnlag Lokaliteten ligger sør for Kragerø på halvøyen mellom Kilsfjorden Kommune: Kragerø og Stølefjorden. I den sørlige delen når området ut til havet, i nordKart M 711: 1712IV og i vest går grensen inn til mer eller mindre kulturpåvirket mark. UTM: NL 210 215 Terrenget er småkupert uten store høydeforskjeller. Areal: 3300 daa Befart dato: 16.06. 1987 Berggrunnen består av sure granitter som forvitrer langsomt. På Lok. nr. i Regionrapport for Øst-Norge: 8 koller er jordsmonnet meget skrint, og generelt er det lite løsmas- ser og mye torvjord i området. Naturgrunnlag Lokaliteten utgjør et høydedrag med små høydeforskjeller mellom Vegetasjon Levang og Kilsfjorden ca 3 km sørvest for Kragerø. Letteste ad- Mindre bestander med blåbærfuruskog inneholder ungplanter av komst til området er fra RV 351 forbi Stabbestad. Berggrunnen i eik, osp og gran. Lyngvegetasjonen er artsfattig der blåbær (Vacci- området består av granitt og granodioritt som gir lite forvitring og nium myrtillus), tyttebær (V. vitis-idaea) og noe røsslyng (Calluna løsmasser. Høyden over havet varierer mellom 80 og 142 m. Sko- vulgaris) utgjør det meste av feltsjiktet. Ellers finnes litt smyle (Des- gen inntar en platålignende terrengtype og er forholdsvis oligotrof. champsia flexuosa), stormarimjelle (Melampyrum pratense) og ein- Den mest produktive delen utgjør en nordvestvendt skråning med stape (Pteridium aquilinum). Langs en bekk i sørvestlige del av om- granskog. rådet står det noe svartor (Alnus glutinosa) samt busker med trollhegg (Frangula alnus) og ørevier (Salix aurita). Her er sumpvegeta- Det undersøkte området ligger i naturgeografisk region nr. 15 c, sjon med bl.a. mannasøtgras (Glyceria fluitans) og takrør (Phragmi- Aust-Agders kystland, innenfor den boreonemorale skogsonen. tes australis). Vegetasjon Røsslyng-blokkebærfuruskog er utpreget fattig, og strekker seg utBarskogen opptrer i en sonering fra veien i nordvest. Den starter til de åpne heiene nær strandsonen. Blåtopp (Molinia caerulea) spil- med litt lågurtgranskog, deretter kommer det med stigende høyde ler en vesentlig rolle sammen med busker av einer(Juniperus com- inn blåbærgranskog, tyttebærskog, layfuruskog og blåmosefuru- munis). Furumyrskog er kanskje den vanligste skogtypen, og ogsåskog. i Sistnevnte type inntar koller og partier med svært lite løs- denne er blåtopp viktig sammen med bjønnskjegg (Scirpus cespi- masser. På toppen er det en stadig veksling mellom oligotrofe skog- tosus) og de suboseaniske klokkelyng (Erica tetralix), pors (Myrica samfunn. Furumyrskog forekommer sammen med en del åpne at- gale) og rome (Narthecium ossifragum). lantiske småmyrer.

På koller og tørre berg er bestander med mjølbær (Arctostaphylos Lågurtgranskogen har innslag av hengeaks (Melica nutans), hårfryt- uva-ursi) karakteristisk, men også heigråmose (Racomitrium lanug- le (Luzula pilosa), fingerstarr (Carex digitata) og skogfiol (Viola rivini- inosum) og blåmose (Leucobiyum glaucum) danner samfunn på de ana). I blåbærgranskogen er blåbær (Vaccinium myrtillus) vanlig ved skrinne partiene. siden av smyle (Deschampsia flexuoas). Dette skogsamfunnet har også noe furu som nok er kulturbetinget. Tyttebærskogen har lite Skogstruktur, påvirkning innslag av gran. Denne forholdsvis rene bærlyngfuruskogen (tytte- Den nordlige delen av lokaliteten er mer eller mindre tresatt med bærskogen) har mye blåbær i feltsjiktet ved siden av lokale utfor- furu, men skogløse partier forekommer på myrene. Skogen blir merminger med mye krekling (Empetrum hermaphroditum) og røsslyng glissen i sør, og ytterst mot havet er det åpen lynghei. Kortvokste (Calluna vulgaris). Einstape (Pteridium aquilinum) opptrer stedvis furutrær, som er mindre enn 10 m, preger området, men høyden som bestand i mer blåbærrike utforminger av dette skogsamfunnet. er bare 4 - 6 m på vindutsatte steder og på torvmark. Kronen er gjerne flat i toppen på de eksponerte partiene, og det er også ka- Sommereik (Quercus robur) vokser spredt i området. En del kry- rakteristisk med svai i stammen. Trærnes vekstform kan ellers værepende former forekommer.

Tabell8 Listeover de undersøktelokalitetene. A list of the investigatedsites.

Lokalitet Kommune

1 Storemyr Kragerø 2 Sjømannsheia Kragerø 3 Gumøy Kragerø 4 Fossingfjorden Bamble 5 Sandvika Bamble 6 Bjørndalsheia Kragerø,Drangedal 7 Skultrevassåsen Drangedal 8 Svarttjørn Drangedal 9 Kjørull Nissedal 10 Vardefjel1 Sauherad,Skien 11 Nybufjellet Sauherad,Skien 12 Sonddalsfjell Skien 13 Kringsås Sauherad 14 Lønhomstolpen Fyresdal 15 Lytingsdalen Nissedal 16 Haugehei Fyresdal 17 Grytdalen Drangedal 18 Brokefjell Seljord, Kviteseid 19 Valgjuvet Bø 20 Hestkrånuten Tokke 21 Langesæhei Tokke 22 Vinje prestegårdskog Vinje 23 Lognvikvatn Vinje 24 Kviteseidprest.skog Kviteseid 25 Digernuten Kviteseid,Tokke 26 Sundsbarmåsen Kviteseid 27 Haddedalane Tokke 28 Gjuvet Tinn 29 Tjørnmyrhaugen Notodden 30 Skjervedalen Tinn, Rollag 31 Grimestulfjellet Tinn 32 Gausdalen Tinn 33 Våeråi Tinn

På råhumusmarki furuskog og ut i myrene inngår arter som blå- Svaberg uten tresjikt, forekommer spredt i området. På disse topp (Moliniacaerulea), pors(Myricagale) og klokkelyng(Ericate- vokser det noe heigråmose(Racomitriumlanuginosum). Korn- trallx).Påfastmark vokserdet en del krypvier(Sallxrepens) i furu- starr(Carexpanicea) står i råhumusflekkerpå meget grunt jords- skogen. Myrene har også en del rome (Nartheciumossifragum), monn og på forvitringsgrus vokser bråtestarr (C. pilulifera) kystbjønnskjegg(Scirpusgermanicus) og torvull(Eriophorumvagi- spredt. natum).Det finnes også åpne, meget våte torvmyrer med sumptorvmose(Sphagnumpalustre) og skartorvmose(S.riparium) i kan- Det er lite lav på trærne. Det eneste som ble funnet var vanlig tene mot fastmark. Ved små dammer på myr voksertakrør (Phrag- kvistlav(Hypogymniaphysodes) og vanlig papirlav (Platismatia mitesaustralis) og duskull(Eriophorumangustifolium). glauca).Av saprofytter på trevirke ble det registrert knivkjuke på bjørk (Piptoporusbetulinus), rødrandkjuke(Fomitopsispinicola) Bunnsjiktet i lavfuruskogen dekkes av pigglav (Cladoniauncia- på gran og stokk-kjuke(Phellinuspini) på furu. Det er påfallen- lis), grå reinlav (C. rangiferina),lys reinlav (C arbuscula),smal de at skjegglaveneuteblir i slik skog. Mye tyder på at stort vind- islandslav(Cetrariaericetorum) og spredte innslag med blåmose slitasjeog sur nedbør har virket hemmende på etableringen. (Leucobryumglaucum). Bunnsjiktet er ellerstypisk med furumose(Pleuroziumschreberi) og etasjehusmose(Hylocomiumsplen- Skogstruktur,påvirkning dens)på mer produktiv mark. Stedviser mosenesterkt fortrengt Det mesteav området har en sein optimalfase.Reinere furuskog- av grasveksteri feltsjiktet. samfunn har også innslagav litt aldersfase.I busksjikteter det en

33 a

19a 19b

G.9

0 20 40 k m

15c

Figur 12 Undersøkte verneverdige barskoglokaliteter i Telemark og fordeling på naturgeografiske regioner. Investigated coniferous forest sites in Telemark worthy of protection spread over the biogeographical regions.

del einer (Juniperuscommunis). Sentralti lokalitetenforekommer montanus)og vivendel (Lonicerapericlymenum). Sistnevnteer sær- det ogsåinnslag av ungdomsfaseog yngreoptimalfase. Trehøyde- lig karakteristiski den tørre og varme blokkmarken.I en lysåpning ne variererfra 14 til 21 meter. Det fins på sværtlavproduktiv mark er dessutenbiodstorkenebb (Geraniumsanguineum) og blåmunke trær med enda laveretrehøyde (8 - 11 m) somer registrertutenom (Jasionemontana) registrert.De er sørøstligeinnslag i floraen. bestandsanalysene.Alderen på trærnefra bestandsanalyseneviser at skogenikke er særliggammel. Det forekommerlikevel langt el- Lågurtvegetasjoner viktig i området, men typen er dårlig utviklet dre trær i området.Disse står mer spredt.Det er f.eks.funnet sterkt med et usammenhengendefeltsjikt. Dette skyldesdels det skrinne råteinfisertfuru som i de ytterste10-12 cm viste250 år, og med en jordsmonnet,men området er ogsåpåvirket av sauebeiteog tråkk. brysthøydediameterpå ca 60 cm kan en anta at treet har en total- Noentypiske arter i lågurtskogener liljekonvall (Convallariamaja- alderpå mellom400 og 500 år. lis), hengeaks (Melicanutans), legeveronika(Veronica officinalis) og skogfiol (Violariviniana). Det er i det mesteav skogplatåetnesten ikke funnet stubber.An- tagelig har det ikke vært hogst her på lenge, men i nordvestskrå- Fattigerefuruskog av tørr røsslyng-typekommer inn på de skrin- ningener det stedvisrelativt ferske stubber. Det undersøkteområ- neste kollene. Forutenrøsslyng (Callunavulgaris) er heigråmose det har i tidligere tider vært utnyttet som skogsbeiteog gjennom (Racomitriumlanuginosum) og rabbebjørnemose (Polytrichumpili- hogst også i de mer høyereliggendepartier. Spor etter en slik på- ferum) karakteristiske,men på noe skyggefullesteder står det en virkning ser en ved at en del av furuskogenhar mer eller mindre del blåmose (Leucobiyumglaucum). rent feltsjikt med blåbærlyng. Skogstruktur,påvi rkning Konklusjon,verneverdi Furuskogdekker hele åsryggen, men her er ogsåen rekkeedelløv- Sjømannsheiaer etter forholdeneen relativstor og sammenheng- trær. Blandingskogmed furu og eik er mest karakteristisk,men i ende kystskogmed dominansav furu. Lokalitetener noe vindek- kløfter opptrer reine løvskogbestandermed bøk, hassel,lind og sponertog typiskfor en kystskogi dennedelen av landet. Påvirk- spisslønn.Noen granbestander forekommer her, men de virkerun- ningsgradener moderattil meget lav.Det har vært sværtvanskelig dertryktei den skyggefulleløvskogen. Gran spiller en mindreviktig å finne en kystfuruskogsom egner seg som typeområde i denneun- rollei området,men noenbestander står på bedrejordsmonn. Om- derregionen.Det undersøkteområdet er megetverneverdig, (**). rådeter for skrinttil at granenhar noen ekspansjonsmuligheter.Et unntak herfra er den nordeksponertelien der det er blåbærgran- skog i Eu-Piceetum.Et grantresom trolig er blant de eldstei områ- 4.3 Lokalitet 3 Gumøy det ble boret til 109 år.

Kommune:Kragerø I furuskogenkan eik utgjøreopptil 50 % av trærne, men vanligvis Kart M 711: 1712 IV er det færre eiketrær enn dette. En relaskopobservasjonviste UTM:NL 282 273 grunnflatesumpå 21 m2/hafordelt på 13 furu, 4 eik, 3 osp og 1 Areal:400 daa gran. Høydenfor furu var her 12 m, men ofte er trærne mindre, Befartdato: 01.08. 1988 gjernerundt 8 m. Alderener målt til henholdsvis70, 123 og 128 år. Det er trolig få trær som er stort mer enn 130 år. Naturgrunnlag Lokaliteteniigger helt sørvestpå Gumøyi Kragerøskjærgården.Det Ved basisav skråningeni øst har furuskogenskarp grense mot mer er en avlangnord-sør-gående åsrygg som når opp til 112 m o.h. På kulturpåvirketmark, og det går dessutenen gammelkjerrevei her. vestsidener det bratte lier ned mot sjøen,og fra øst går det trange Den undersøkteskogen er neppesærlig driwerdig, og det er heller kløfterpå tversav ryggenslik at topografienblir sværtkupert. Liene ikke registrertspor etter hogstav nyeredato. Uttak av ved må an- somer vendt mot vest,er ikke undersøkt. taeså ha forekommet.

Her er basiskebergarter, men generelter det lite løsmasserog et Konklusjon,verneverdi skrintjordsmonn over det mesteav lokaliteten.Stedvis er det blokk- Lokalitetener en liten fjellryggsom i vesentliggrad bestårav furu- mark med sværtgrovt materiale. skog med eik. Den lawokstefuruskogen bærer preg av den kyst- nærebeliggenheten. Vegetasjonen har stedvislågurtpreg med ty- Vegetasjon deligespor etter beite.Området er for øvrigskrint og artsfattig.Ver- Mindre bestandermed blåbærskogfinnes spredt i området, men neverdii lokalsammenheng, (*). den er kanskjebest utviklet i lien lengsti nord. Karakteristiskearter, som inngår,er smyle (Deschampsiaflexuosa), maiblom (Maianthe- mum bifolium) og einstape (Pteridiumaquilinum). Dels er lyng- 4.4 Lokalitet 4 Fossingfjorden vegetasjonenav en tørreretype med blandingsbestanderav blåbær og tyttebær. Skogsvegetasjonener ofte dårlig utviklet der det lig- Kommune:Bamble ger myetungt nedbrytbarteikeløv på bakken.Her er tyttebærskog Kart M 711: 1712 IV med lyng, urter og gress.Tresjiktet består av furu, men buskermed UTM: NL 294 332 eik, osp og einer er typisk. Finebestander av søyleeinermå seesi Areal: 1.100 daa sammenhengmed kulturpåvirkning.I feltsjiktet inngår arter som Befartdato: 02.08 1988 bergrørkvein (Calamagrostisepigeios), knollerteknapp (Lathyrus Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:9

Naturgrunnlag medbl.a. artene gulstarr (Carexflava), slakkstarr(C remota) og vei- Lokalitetenligger lengstsørvest i Bamblekommune. Den omfatter kveronika(Veronica scutellata). et kupertterreng medflere koller,kløfter og bratte berghamrer.Fra det høyestepunktet, 156m o.h., som liggermidt i området,går det Skogstruktur,påvirkning til delsstupbratt ned mot Fossingfjordeni sørvest, men ogsåi nord Omtrent midt i området ligger det en kjerne med gammelfuru- er terrengetulendt og tungt fremkommelig.De bratte bergenehar skog. De eldstetrærne er rundt 300 år, men også yngre individer mye fjell i dagen.Jordsmonnet er genereltskrint med lite løsmas- forekommerslik at aldersspredningener jevnt over god. Grunnfla- ser. Berggrunnener bygget opp av granittiskegneiser som gir et tesummener målt til 28 m2/hafordelt på 26 furu, 1 gran og 1 fu- fattig næringsgrunnlagfor vegetasjonen. rugadd.Av furu er det i tillegg 5 læger.Bestandet tilhører aldersfase.Furutrærne har vært seintvoksendeher hvorjordsmonnet er for- Vegetasjon holdsvisskrint. Dette viser også igjen på den beskjednestamme- Påkollene finnes en eik-innblandetfuruskog der blåmose(Leuco- høyden.Det er dårlig bonitet for granskogi bestandet,og de få bryum glaucum) spilleren viktig rolle. Herer ellersmye fjell i dagen trærnesom finnes er yngreog undertryktav det homogenekrone- og lite lyng, men karakteristiskearter er tyttebær (Vaccinium vitis- sjiktettil furutrærne.Eik opptrer her helstsom busker. idaea), røsslyng (Callunavulgaris) og krekling (Empetrum sp.).Felt- sjiktet er lite sluttet, og på åpne partier inngår arter som hunde- 1kløfter og skråningerer det noe blandingskogav gran og furu kvein (Agrostiscanina), småsyre (Rumexacetosella) og småsmelle med innslagav eik og litt osp. Aldersfordelingener jevnereher og (Silenerupestris). En og annen søyleeinerforekommer, og i lune prøverviste 124 år for furu og 113 år for gran. En grunnflatesum bergsprekkerkan vivendel (Lonicerapericlymenum) opptre rikelig, på 44 m2/hafordeler seg på 29 gran, 11 furu, 1 eik og 1 svartor gjernesammen med bergrørkvein (Calamagrostisepigeios). Denne samt 2 gadd av gran. I perioder(særlig som ung) har furu hatt en furuskogen er en bra utviklet teucobryo-Pinetum.Litt røsslyng- seinvekst i bestandet,noe som kan væreforårsaket av konkurran- blokkebærfuruskoger registrerti søkkpå de høyestenivåene, men se fra gran. Det er bare de furutrærne som har oppnådd en viss det er generelt lite blokkebær (Vacciniumuliginosum) i området, høydeog aldersom klarerseg, resten går til grunne.Unge furutrær trolig fordi furuskogener for tørr. manglerderfor her. Furustammeneer rette,slanke og ofte rundt 16 til 18 m høye.De er jevnhøyemed granstammene,men somoftest I dalsøkketsom fører ned til Hoveter det noe bedrejordsmonn, og er furutrærne godt kvistet på nedre halvdelslik at kronen utgjør det kommerinn gran i blandingskogmed eik og osp. Påbakken var denøverste 1/3 partenav treet. I noe av barblandingskogenvinner det myeløv som bryteslangsomt ned. Blåbær(Vaccinium myrtillus) grantrærneterreng på bekostningav furu. kommerinn i det meget artsfattigefeltsjiktet, og typisk er de tette bestandeneav einstape (Pteridiumaquilinum). De nordvendteliene har gjernerein granskog,og her er optimalfase mestfremtredende. Stedvis sees døde granstokker som har mis- På litt rikere partier er det lågurtgranskogsom inneholder lind. tet bark på den nederstedelen, noe som kan være forårsaketav Noen urter og gressherfra er fingerstarr (Carexdigitata), blåveis billeangrep.En naturligselvtynning av gran skjerogså i en del be- (Hepaticanobilis), knollerteknapp (Lathyrusmontanus), småmari- stander.Noen stammebrudd er også registrert. mjelle (Melampyrumsylvaticum), hengeaks (Melicanutans), gaukesyre (Oxalisacetosella), legeveronika (Veronicaofficinalis) og Ut mot kantenav det avgrensedeområdet øker påvirkningsgraden. skogfiol (Violariviniana). Bringebær (Rubusidaeus) og smyle (Des- Stubberviser spor etter hogst,og et nyligavkappet tre målte68 år. champsiaflexuosa) er i ferd med å gro helt til på noe somtidligere Påhogstflater som er 30 40 år gamlehar det kommetopp eik i til- har vært en åpen flate. leggtil ca 15-årigeungplanter av gran. Enstørre hogstflate grenser inn til den bratte lien og følger dalen ned mot vannet nord for lo- Blåbærgranskogi Eu-Piceetum forekommer spredt i skråninger.Her kaliteten. er som oftest et jevnt dekkeav blåbær,men ogsåsmyle er stedvis dominerende.Artssammensetningen varierer litt med eksposisjo- Konklusjon,verneverdi nen. Ellersinngår de typiskelinnea (Linnaeaborealis), hårfrytle (Lu- Lokalitetener liten, men likevelbra avgrensetav bratte skråninger. zulapiosa), maiblom (Maianthemumbifolium), stormarimjelle (Me- I heleområdet er barskogenmer eller mindreeikinnblandet. Topo- lampyrumpratense), gaukesyre (Oxalisacetosella) og gullris (Soli- grafi og jordsmonngjør at særligfuruskogen er tørr og artsfattig. dago virgaurea). De ulikeeksposisjonene berører bunnsjiktet mest. Enliten kjernemed gammeluberørt furuskog ligger sentralti om- I nordvendtelier inngår særlig grantorvmose (Sphagnumgirgen- rådet.Her er flere eksposisjonersom bidrartil et variert skogbilde. sohnii) i blåbærskogensammen med kystkransmose (Rhytidiadel- Lokalitetener vurdertsom megetverneverdig, (**). phus loreus). På nordvendteberg er dessutenstorstylte (Bazzania trilobata) og stripefoldmose (Diplophyllumalbicans) registrert. 4.5 Lokalitet 5 Sandvika I en del søkk finnes litt sumpvegetasjon.Det er fortrinnsvisgran- sumpskogsom inneholdersvartor (Alnusglutinosa). Karakteristiske Kommune:Bamble arter i denne sumpskogener skogrørkvein (Calamagrostispurpu- Kart M 711: 171311 rea), stjernestarr (Carexechinata), flaskestarr (C.rostrata), beitestarr UTM: NL407 415 (C oeden), sølvbunke (Deschampsiacespitosa), mjødurt (Filipendu- Areal: 600 daa la ulmaria), skogsnelle (Equisetumsylvaticum) og myrfiol (Violapa- Dato: 19.06. 1987, 05.04. 1990 lustris). Et rikere bestandfinnes i kantenav en hogstflatei nordøst Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:78

Naturgrunnlag sjehusmose(Hylocomiumsplendens). Lave steiner er ofte tett Det undersøkteområdet utgjør deler av et platå og åspartisom bevokst med matteflette(Hypnum cupressiforme).Kystbjørne- grensertil Rognsfjordeni sør, mot en bratt forkastning med mose(Polytrichumformosum) står ofte rundt rotbaserav furu edelløvskogreservatpå skredjordi sørvestog mot kulturskogi og er spesieltvanlig i bærlyngfuruskogen.Kjempesigd (Dicra- nord og nordøst. Lokalitetenligger langs en geologiskforkast- num drummondii),bergsigd(D. fuscescens),rabbesigd(D. spuri- ningssonei sørvestkantenav Oslofeltet med næringsrikberg- um), rabbebjørnemose(Polytrichumpiliferum), foruten litt blå- grunn av kalkstein, leirstein og sandstein. Området ligger i mose(Leucobtyumglaucum) er også funnet i denne typen. I naturgeografiskregion nr. 18 i den boreonemoraleskogsonen. lågurtfuruskogener ofte den sterke grasvekstenhemmende for utvikling av bunnsjiktet.De treløse bergene i øst har mye hei- Vegetasjon gråmose(Racomitriumlanuginosum), einerbjørnemose(Polytri- Lågurtgranskogutgjør det meste av området, og forekommer chumjuniperinum) og pigglav(Cladoniauncialis). mer eller mindre sammenhengendei forsenkninger og noe inne på platået. Lågurtfuruskogog fragmentariskeutforminger med I busksjikteter ask(Fraxinusexcelsior) megetvanlig sammen med kalkfuruskogforekommer langs kanten av stupet mot forkast- hassel(Cotylusavellana) og leddved(Loniceraxylosteum) i lågurt- ningen i vest, hvor en har grunnlendt mark som er sterkt tør- granskogen.Hassel går også flere steder inn i et laveretresjikt keutsatt pga. innstrålingog vind. Lengsti sør kommerdet inn sammenmed rogn (Sorbusaucuparia). I bærlyngfuruskogener en del bærlyngfuruskogpå åspartietsom går ut som en halvøyi busksjiktetmeget fremtredendeog domineresav einer(Junipe- Rognsfjorden.I dette skogsamfunnetopptrer fragmenter med rus communis).Dennearten påtreffesogså i den mest vindek- lågurtfuruskog/kalkfuruskogder mindreforkastninger, med øst- sponertesonen i lågurtfuruskogenmot stupet i vest. Berberiss vestlig retning, krysserhalveya og der litt friske sig står i nær (Berberisvulgaris) står ofte sammen med arter som steinnype kontakt med berggrunnen.I tillegg opptrer det alm-lindeskog (Rosacanina) og dvergmispel(Cotoneasterintegerrimus) langs som utløperefra edelløvskogreservateti vest. Også mindre drog småforkastninger i den søndredelen av området.I busksjiktog med øst-vestligretning kan ha fragmentermed dette skogsam- laveredeler av tresjiktetinngår noe barlind(Taxusbaccata). funnet. I søkk med tilgang på mer stabil fuktighet forekommer det et beskjedentinnslag av sumpskogmed ask(Fraxinusexcel- Tresjikteti lågurttypener overveiendedominert av gran. Stedvis sior). forekommerdet en del furu, lavlandsbjørk,gråor, askog hassel. Sommereikstår spredt,særlig i sørligedel av området. I lågurtgranskogener våraspektetdominert med hvitveis(Ane- mone nemorosa)og blåveis(Hepatica nobilis). Feltsjiktethar Av saprofytterer det funnet toppråtesopp(Stereumsanguino- ellersmye hengeaks(Melica nutans),fingerstarr(Carexdigitata) lentum), fiolkjuke (Trichaptum abietinum) og rødrandkjuke og smyle(Deschampsiaflexuosa). (Fomitopsispinicola) på gran. Pågråor og hasselvokser en Phel- linus punctatus.Knusk-kjuke(Fomesfomentarius) og knivkjuke I lågurtfuruskogener særlig bergrørkvein(Calamagrostisepi- (Piptoporusbetulinus) er funnet på bjørk. Epifyttfloraenpå trær- geios)dominerendelangs kanten av stupet i vest. Her finnes ne er megetsparsom. Det er funnet vanlig kvistlav(Hypogymnia også noe hengeaksog fingerstarr. Blåveisog sanikel(Sanicula physodes)og elghornslav(Pseudeverniafurfuracea). europaea)er knyttet til mindre forkastningerog bergknauser.I soleksponertekanter av slike forekommerogså en del mjølbær Skogstruktur,påvirkning (Arctostaphylosuva-ursi). Det mesteav lokalitetenhar skog i sein optimalfase.Aldersfase forekommeri deler av lågurtgranskogenog lågurtfuruskogen. I bærlyngfuruskogendomineres feltsjiktet av røsslyng(Calluna Herhar trærne en diameterpå over 50 cm. Lavlandsbjørkvokser vulgaris).I tillegg forekommer litt tyttebær (Vaccinium vitis- spredtog kan oppnå grovedimensjoner. Tørrgran finnes spredt idaea),blåbær(V. myrtillus) og fjellkrekling(Empetrumhema- og en del av dennestammer fra tørkeperioderi siste halvdelav phroditum). I skråningenned mot den østre bukta i Rognsfjor- 1970-årene. den kommeren over i åpne svaberg,mer eller mindre uten tresjikt. Her vokserdet vesentligkornstarr (Carexpanicea), hunde- I bærlyngfuruskogog lågurtfuruskoger de hydrologiskeforhold kvein(Agostiscanina), hvitbergknapp(Sedumalbum) og blod- sværtugunstige for gran. Undertrykteog indifferentegrantrær storkenebb(Geraniumsanguineum). er utkonkurrert herfra. Det er funnet 25 m høye trær på god lågurtmark.Aldersmålinger viser at trærne ikke er særliggamle. Våte søkk har innslag av engkarse(Cardaminepratensis), lang- Store dimensjoneroppnås relativt raskt på så gode markslag starr(Carexelongata) og lyssiv(Juncuseffusus), og på som her. Grantrær med diameter fra 35 - 50 cm oppnår en bergveggervokser tette tepper av krusfellmose(Neckeracrispa). alderfra ca 80 til 100 år. Furufra lågurtfuruskogog bærlyngfu- Her finnes også spredte innslagav svartburkne(Aspleniumtri- ruskogviste henholdsvis100 og 165 år. Her har trærne en dia- chomanes),sisselrot(Polypodiumvulgare) og skjørlok(Cystopte- meterpå ca 40 cm. ris fragilis). Eksponerteskogkanter lengst i nord har en del tørre vindfall og Bunnsjikteti lågurtgranskogener meget rik på kransmose(Rhy- gadd av gran. Skoginteriøreti mindre vindutsatte partier. hvor tidiadelphus triquetrus) og hasselmoldmose(Eurhynchium skogen har stått lenge uten inngrep, har mer stabil struktur. angustirete).I tillegg finnes en del engkransmose(Rhytidiadel- Enkeltelæger går raskt i oppløsningpga. næringsrikjordbunn, phus squarrosus),skogfagermose(Plagiomniumaffine) og eta- og en får lett fremkommeligeforhold.

Langs hovedstiene har det foregått en del vedhogst og tynning med blåbær. Blåbærskogen kan også være en rein eikeskog. som har ødelagt mye av den opprinnelige sjiktningen. Tidligere Den er tørr og inneholder noe blåmose (Leucobryum glaucum). har mer konsentrerte hogster ført til mindre plantefelter. Ett av disse har nå et tett bestand av gran som er ca 20 år gammelt. De bregnerike skogbestandene er som oftest granskog, og her Enkelte steder langs hovedstien gjennom lokaliteten er det i dag er særlig småbregnetype representert, men fragmenter av stor- pionerskog med en yngre optimalfase av hassel, ask og eik bregneskog forekommer. Det går sauer i området, og feltsjiktet isprengt gråor og furu. er ofte sterkt påvirket av beite og tråkk. I småbregnegranskog er hengeving (Thelypteris phegopteris) og fugletelg (Gymnocarpi- Stiene som fører frem til utsiktspunktene i vest har medført en um dryopteris) viktige, men ellers opptrer skogburkne (Athyrium del slitasje på vegetasjonen. Lengst sør i området ligger det et filix-femina), broddtelg (Dryopteris carthusiana), geittelg (D. dila- lite hus. Det er rester etter råtne stubber i deler av området, tata), einstape (Pteridium aquilinum) og stri kråkefot (Lycopodi- mens slike spor praktisk talt ikke forekommer andre steder. Det- um annotinum). Stedvis har småbregneskogen et oseanisk preg te skyldes høy mikrobiell aktivitet og rask nedbrytning av alt med artene bjønnkam (Blechnum spicant), kystjamnemose (Pla- dødt organisk materiale, slik at en får en jevn skogbunn. giothecium undulatum) og kystkransmose (Rhytidiadelphus loreus). Konklusjon, verneverdi Lokaliteten er blant de få i Sørøst-Norge som har kravfull vege- I det kuperte terrenget er sumpskog og myr vanlig i søkkene. tasjon på næringsrike bergarter i et gunstig lavlandsklima. Fore- Fattig gransumpskog er karakteristisk med bl.a. blåbær, skogs- komsten av lågurtgranskog med kravfulle moser og rik flora er nelle (Equisetum sylvaticum) og grantorvmose (Sphagnum gir- spesielt viktig i tillegg til partier med få spor etter nyere hogst. gensohnii). En fuktig og rikere sump inneholdt en stor bestand Den lette adkomsten til området via stier og kontakten med en av sennegras (Carex vesicaria). Myrene i området er fattige, og termofil edelløvskog som er fredet som naturreservat, gjør loka- fastmattene har ofte et oseanisk preg med mye pors (Myrica liteten godt egnet til undervisningsbruk. Området er vurdert gale), klokkelyng (Erica tetralix), rome (Narthecium ossifragum) som svært verneverdig, (***). og hvitmyrak (Rhynchospora alba). Ellers er det blåtopp-slåtte- starr-samfunn og gjengroingsmyr i tilknytning til små tjern.

4.6 Lokalitet 6 Bjørndalsheia I furuskogen er feltsjiktet stort sett lyngdominert, men en del gress og litt urter kommer inn i beitede bestander. Dette gjelder særlig i Kommune: Kragerø, Drangedal tyttebærskog som finnes på tørre og gunstig eksponerte steder. Ty- Kart M 711: 1712 IV pen inneholder eik, og sammen med tyttebær (Vaccinium vitis-ida- UTM: NL 166 392 ea) er arter som engkvein (Agrostis capillaris), hvitveis (Anemone Areal: 2.300 daa nemorosa), bergrørkvein (Calamagrostis epigeios), teiebær (Rubus Befart dato: 03.08. 1988 saxatilis) og blåknapp (Succisa pratensis) karakteristiske. Fattig røss- Lok. nr. i Regionrapport for Øst-Norge: 19 lyng-blokkebærfuruskog opptrer på skrinne koller der det også er en del fjell i dagen. Foruten røsslyng (Calluna vulgaris) spiller også Naturgrunnlag krekling (Empetrum sp.) en viss rolle. De tørreste partiene innehol- Bjørndalsheia ligger øst for Tokke lengst nord i Kragerø og når der bestander av mjølbær (Arctostaphylos uva-ursi). Blokkebær litt inn i Drangedal kommune. Lokaliteten er et lavlandsområde (Vaccinium uliginosum) er typisk i mer fuktige utforminger, gjerne som strekker seg fra 80 og opp til 236 m o.h. Terrenget er sammen med blåtopp (Molinia caerulea). I furuskogen er den sub- kupert av koller og bratte skråninger. Berggrunnen inneholder oseaniske småstylte (Bazzania tricrenata) registrert i nordvendte dels fattige gneiser og dels amfibolitt og gabbro som gir noe berghamrer. rikere vekstvi I kå r. Skogstruktur, påvirkning Vegetasjon Både gran- og furuskog forekommer jevnt i området, men det I den sørvestlige delen finnes en del rikere granskog som inne- betydelige løvtreinnslaget er karakteristisk, særlig av eik, men holder edelløvtrærne ask, eik, hassel og lind. I fuktige søkk og her er også hassel og lind. I de sørøstvendte liene er det stort langsmed bekker er det registrert svartor. Busker med krossved sett rein eikeskog, og ofte er det yngre, tettvokst skog som tro- (Viburnum opulus) er også karakteristisk. Feltsjiktet består av lig har kommet opp etter hogst. Ellers finnes eik som gamle trær urter og gress som hvitveis (Anemone nemorosa), lundgrønnaks i barblandingskog. (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus beneken11), liljekonvall (Convallaria majalis), hengeaks (Melica nutans), teiebær På platået ved Bjørndalsheia er det granskog som inneholder (Rubus saxatilis) og sanikel (Sanicula europaea). Her er både sør- bjørk og litt furu. Her er mye gadd og læger av bjørk som tyder vestlige og sørøstlige arter representert, men floraen har også på at den er i tilbakegang. Rein granskog finnes dessuten i klø-f- flere suboseaniske innslag. Fra denne lågurtgranskogen finnes ter og nordvendte skråninger. En aldersmåling av gran viste 95 overgangstyper mot mer blåbærdominert skog. Blåbærgransko- år, men gjennomsnittet er nok en del yngre. Optimalfase med gen kan derfor spredt inneholde flere av de kravfulle artene som elementer av aldersfase går igjen. En del døde grantrær som har er nevnt over. Fattigere og mer typisk blåbærskog forekommer skallet av bark, kan skyldes billeangrep. også, noen ganger som blandingskog av gran og furu med innslag av store eiketrær. Einstape er viktig i feltsjiktet sammen Furuskog er fortrengt til skrinne koller, men den er likevel viktig. Det

størstefuruskogbestandet ligger ved det avlangetjernet i nordlig utformet blåbærgranskoghvor bunnsjiktethar en del grantorvmo- del av lokaliteten.En del furuskogi optimalfaseforekommer, og al- se (Sphagnumgirgensohnii). deren ligger ofte på 80 - 90 år. Spredtopptrer eldrefurutrær, og en boreprøvefra sørvestligkant av områdetviste 182 år. Mindre I den trange dalgangenmellom Skultrevassåsenog Fuglemyrhei hogstflaterer registrertved tjernet og ellersspredt i andredeler av ligger en intakt megetvåt jordvannsmyrsom utgjør et vannskille. området. Hogstflateneer dels grodd igjen, og naturligforyngelse Sørskråningenned fra Fuglemyrheihar en del lågurtgranskog.Ne- med furu, eik eller bjørk pågår. Påvirkningsgradener helstav lokal denfor denneskråningen ligger en intermediærmyr som delesav karakter.En nyanlagt skogsvei krysser Lundereidelva like sørvest for en størrebekk og nåværendereservatgrense, i vestkant av denne Koenvatnetog går inn mot grensentil det verneverdigeområdet. ogsået lite innslagmed storbregnegranskog.

Konklusjon,verneverdi Blåbærgranskogenhar to forskjelligeutforminger etter eksposisjon Dette er et kupert lavlandsområdesom på grunn av ulikeeksposi- og lokalklima.Feltsjiktet er overveiendedominert av blåbær (Vacci- sjoner,har et variertskogbilde av bådegran- og furuskog.Store fo- nium myrtillus). Bunnsjiktethar myehusmoser som furumose (Pleu- rekomstermed eik er et viktig trekk, men ellersfinnes andrearter rozium schreberi) og etasjehusmose (Hylocomiumsplendens) på som gir området et boreonemoraltpreg. Floraener relativt rik til sørvendteskråninger. Nordeksponerte skråninger har i tillegg torv- tross for at mye av berggrunnener næringsfattig.Flere floraele- moserder særliggrantorvmose og noe lyngtorvmose (Sphagnum menterer representert.Påvirkningsgraden er lokal, men området quinquefarium) inngår. trues av inngrepfra veiensom kommersørfra. Lokaliteten er vurdert som megetverneverdig, (**). Storbregnegranskogenutgjør en beskjedendel av områdetog har mye skogburkne (Athyriumfilix-femina) og geittelg (Dryopterisdi- latata) medskogsnelle (Equisetumsylvaticum) langsvåte sig. Bunn- 4.7 Lokalitet 7 SkUltrevassåsen sjiktet har mangeskygge- og fuktighetskrevendearter som skyg- gehusmose (Hylocomiumumbratum) og engkransmose (Rythia- Kommune:Drangedal delphussquarrosus) og bekkerundmose (Rhizomniumpunctatum). Kart M 711: 1713 111 UTM:NL 152490 I lågurtgranskogener floraen lokalt meget rik med et feltsjikt av Areal: 1.500daa bl.a. hengeaks (Melicanutans), fingerstarr (Carexdigitata), blåveis Befartdato: 15.06. 1987 (Hepaticanobilis), myske (Galium odoratum), tannrot (Dentaria Lok.nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:20 bulbifera), sanikel (Saniculaeuropaea) og vårerteknapp (Lathyrus vernus). I den vestvendteskråningen ved Skultrevatnethar Størmer Naturgrunnlag & Torkelsen(1979) funnet arter som lundgrønnaks (Brachypodium Endel av det undersøkteskogområdet ble fredet i 1916som Skul- sylvaticum), trollurt (Circaeaalpina), skogsvingel (Festucaaltissima) trevassåsenskogreservat. Reservatet ble seinereutvidet til å omfat- og myskemaure (Galiumtriflorum). Bunnsjikteti lågurtgranskogen te relativturørte partier ved fredning i 1967 (Størmer& Torkelsen har ved sidenav de mindre kravfulleartene en del storkransmose 1979).Det undersøkteområdet utgjør en del av et grovkupertås- (Rhytidiadelphustriquetrus). parti 10 km østfor Drangedal.Letteste adkomst til områdeter å føl- ge skogsbilveiennordover fra RV356. I tyttebærskogenhar røsslyng (Callunavulgaris) en sentral plass. Bunnsjiktet her har arter som bergsigd (Dicranum fuscescens), Lokalitetenligger i et område med granitt, granodioritt,finkornet kjempesigd (D. drummondir) og krussigd (D. polysetum). granittiskgneis og amfibolitt. Det relativt grovkupertelandskapet har trange, dype daler hvor en får grunnvannskontaktmed næ- Påmyrene og i sumpskogopptrer pors (Myricagale) ved sidenav ringsrikebergarter. torvull (Eriophorumvaginatum) og duskull (E.angustifolium). Den rikestemyren langs bekken i øst er av relativtvåt intermediærtype Det undersøkteområdet ligger i naturgeografiskregion nr. 19 a, med mye trådstarr (Carexlasiocarpa) og noe flaskestarr(C rostra- NedreTelemark og Agder i den sørøstnorskelavtliggende boreo- ta). Bunnsjikteti myrkanterog våte søkk ellersfår inn de vanlige nemoraleblandskogregionen. kravfulle artene som spriketorvmose (Sphagnumsquarrosum), kroktorvmose (S.subsecundum), sumptorvmose (S.palustre) og ro- Vegetasjon setorvmose (S.warnstorfii). Det mesteav vegetasjonentilhører blåbærgranskog.lsørvendte, og konkavelipartier opptrer en artsrik lågurtgranskog.På vestsiden av Av saprofytterkan en nevneflere trær med ospildkjuke (Phellinus Skultrevatnetfinnes en brem med tyttebærskogsom er et fint inn- tremulae) og enkeltefurutrær med stokk-kjuke (P.pini). gangspartitil reservatetfra traktorveiennord for Lustjerna.Innover i dalenmot nordvestfår en også innslagav atlantiskfurumyrskog. En detaljertinventering av moseog soppfloraener utført av Stør- Opp mot åsryggeni vest, utenfor reservatetog på kommunens mer & Torkelsen(1979). De har funnet flere nye arter for Telemark grunn, får en storbregnegranskognederst og lågurtgranskoget innenfor det fredetearealet. Særlig er tilfanget av sopp stort med stykkelenger opp. Konveksepartier har innslagav blåbærgranskog vel 30 nyearter. og stedvistyttebærskog. Sistnevnte kan ogsåutgjøre toppområder som oppe på Skultrevassåsenog Fuglemyrhei.Nord for toppen av I stigningenopp fra Skultrevatnetstår det en del varmekjæreog Skultrevassåsenkommer en over i en nordeksponertog mer humid kravfulletreslag som lind (Tiliacordata), alm (Ulmusglabra), hassel

(Corylusavellana), sommereik (Quercus robur), og til dels growokst ningsstudier. Størmer & Torkelsen (1979) poengterer skogreser- barlind (Taxus baccata). Ved siden av disse forekommer det meget vatet som et viktig referanseområde til en inngående vitenska- svær osp (Populus tremula) og hengebjørk (Betula pendula). Det er pelig undersøkelse. Det undersøkte området er vurdert som også funnet store trær av ask (Fraxinus excelsior) og gran i det fre- svært verneverdig, (***). dete området (Størmer & Torkelsen 1979). Forekomsten av mer eller mindre sluttet "eikeskog" på den øvre sørøsteksponerte delen av åsryggen nord for Skultrevatnet kan minne om en relikt lågur- 4.8 Lokalitet 8 Svarttjørn teikeskog. Kommune: Drangedal Skogstruktur, påvirkning Kart M 711: 1613111 Skogen er nå i en sein optimalfase og aldersfase. Tidligere plukk- UTM: ML 860 440 hogster, spesielt utenfor reservatet har gjort skogen glissen og gittAreal: 4.300 daa betingelser for et sterkt lyngbevokst feltsjikt. Enkelte furutrær er Befart dato: 03.07. 1988 svært gamle, øst for jordvannsmyra er trehøyden 12 m og diame- Lok. nr. i Regionrapport for Øst-Norge: 18 teren 70 cm. Alderen viste 220 år i den 10 cm ytterste delen av stammen. Innenfor var treet angrepet av stokk-kjuke. Antakelig er Naturgrunnlag totalalderen mellom 400 og 500 år. I de eldste delene av reservatetLokaliteten tilhører Raboskogene som ligger i den sørvestlige delen er det en del læger og gadd. Interiøret er stedvis meget typisk for av Drangedal kommune. Terrenget er relativt flatt og myrIendt nord en urskogstruktur med dødt trevirke i alle nedbrytningsstadier. for Hellersvatnet og videre innover dalen til Benkane. Fra dalbunnen rundt 400 m o.h. er det bratt opp til et heiområde som strek- Dessverre har Grenland skogforvaltning hogd en del store furutrærker seg godt over 600 m o.h. Topografien er kupert og her er mye i den nordøstlige delen ved Fuglemyrhei. Her er det fjernet over- berg i dagen. 1 berghamrene har bekkekløfter skåret seg ned som standere som med fordel kunne fått stå til ungskogen og gjenvek-en forbindelse mellom de to ulike høydenivåene. I nord ligger sto- sten var etablert, slik at en nå hadde hatt en bledningsfase med tyt-re Øyvatnet som drenerer ned i Svarttjørn. tebærfuruskog. Slik forholdene er nå står skogen i en ungdomsfa- se/yngre optimalfase (ujevn hogstklasse III). Berggrunnen består av en hard og næringsfattig granittisk gneis. Den gir i det vesentlige et skrint jordsmonn, men lokalt er På kommunens eiendom i vest, like utenfor reservatgrensen, er detde edafiske forholdene rikere i tilknytning til sørvendte berg og hogget og plantet skog for en del år siden. Resultatet er heller ned-kløfter. Under berghamrene ligger en del grovt rasmateriale av slående. Jordsmonnet er særlig tørkeutsatt og en sekundærsukse-stein og blokker, men ellers er lokaliteten fattig på løsmasser. sjon har resultert i et yppig oppslag med løvtrær. Her er det også et mislykket forsøk på grøfting i vestre del av Elgmyra. I lia øst for Vegetasjon Svarttjern stod det rester etter et delvis mislykket plantefelt fra Det er en utpreget nøysom furuskogvegetasjon som preger områ- 1960-årene som nå har mye avstandsregulert osp og bjørk. Her det. Røsslyng-blokkebærskog er karakteristisk på det skrinne jords- hadde beveren herjet stygt. På sørhellingen ned mot myra og re- monnet. Blåtopp (Molinia caerulea) er ofte dominant, mens lyngar- servatgrensen langs bekken mot Skultrevatnet står det nå gran- ter inngår spredt. Foruten røsslyng (Calluna vulgaris) og blokkebær planting som er sterkt hemmet av eikeoppslag. Langs sørøstsiden(Vaccinium uliginosum) er klokkelyng (Erica tetralix) jevnt over vik- av Skultrevatn har det også vært hogst i den seinere tid. tig i hele området. Sistnevnte trekker forbindelsen til mer fuktig skog som finnes i tilknytning til myrer og i søkk. I furumyrskog fo- Konklusjon, verneverdi rekommer de nevnte artene sammen med bl.a. hvitlyng (Andro- Omfattende hogst utenfor det avgrensede området begrenser ut- meda polifolia), torvull (Eriophorum vaginatum) og pors (Myrica videlsesmuligheten av reservatet. Med en fredet kjerne på 340 daagale). Store åpne myrflater uten tresetting forekommer, og her er vil en kunne øke den økologiske variasjonen ved å ta med tilgren-fastmatter mest fremtredende. Dvergbjørk (Betula nana) inngår på sede områder. I disse inngår små arealer med kulturskog og hogst.flere av myrene som ellers har et oseanisk preg med mye klokke- I utvidelsesforslaget inngår en større blåbærgranskog av humid ka-lyng og rome (Narthecium ossifragum). Furuskogvegetasjonen er rakter på statens grunn nord for toppen av Skultrevassåsen. På Fu-artsfattig, men i blåtoppsamfunn kan bl.a. kornstarr (Carex pani- glemyrhei vil det platålignende partiet få med mer barblandings- cea), blåfjær (Polygala vulgaris) og blåknapp (Succisa pratensis) opp- skog (tørr blåbærgranskog og tyttebærfuruskog). Den intermediæ-tre sporadisk. På de tørreste kollene er bestander av mjølbær (Arc- re trådstarrmyren, der bekken går langs reservatgrensen ned mot tostaphylos uva-ursi) karakteristisk. vannet, bær komme med for å fange inn den rikeste myren. Den har heller ingen økonomisk verdi for grunneieren. Furuskog på blåbærmark er registrert, men det er en tørr type som inneholder en del røsslyng (Calluna vulgaris) og tyttebær (Vaccinium Lokalitetens beskjedne størrelse gjør at enkelte skogsamfunn er vitis-idaea). Dette tyder på at det ikke er blåbærskog som er poten- dårlig representert. En utvidelse av området vil bedre dette, men siell granskog. Granskog er imidlertid vanlig i området, og feltsjiktet området er særlig egnet som et spesialområde da en liten kjerne i denne er karakterisert ved blåbær og en del bregner. I blåbær-små- står meget nær en urskogtilstand. Dessuten er forekomsten artsrikbregnegranskog er det svært mye bjønnkam (Blechnum spicant), med nemoral karakter. men også sauetelg (Dryopteris expansa) og hengeving (Thelypteris phegopteris) inngår jevnt. Av urter er kanskje hvitveis (Anemone ne- Området vil også kunne tjene som et lite nedbørsfelt for avren- morosa) den mest karakteristiske. Kystjamnemose (Plagiothecium

undulatum) kan opptre i store mengderi bunnsjiktet.Storbregne- De rikereskogene er gjerneen barblandingskogmed furu og gran granskoginneholder flere av de sammeartene, men her er mindre som inneholdereik og osp. Andre løvtrærsom spisslønn,hassel, blåbærog et mer produktivtfeltsjikt med bl.a. skogburkne (Athyri- hegg og lind forekommer i bekkekløfter,men på de skyggefulle um filix-femina), skogrørkvein (Calamagrostispurpurea) og krans- partieneher er det mest granskogog lite furu. Det er i tillegg re- konvall (Polygonatumverticillatum). Denneskogtypen er hellerdår- gistrertkratt med trollhegg (Frangulaalnus) og barlind (Taxusbac- lig utvikletog lite utbredt i området.Lågurtgranskog er likeledesing- cata) i en av kløftene.Ved bekkensom kommerfra Øyvatnet,står en vanligtype, men den finnes på gunstigehabitater som i bekke- det noen gamleeiketrær ved innløpettil Svarttjørn. kløfter og under bratte berghamrer.Som karakteristiskearter her kan nevnesliljekonvall (Convallariamajalis), hengeaks (Melicanu- Boreprøverav gran er tatt forskjelligesteder i området,og de viser tans), fingerstarr (Carexdigitata), småmarimjelle (Melampyrumsyl- 112, 114 og 175 år. De eldstetrærne står litt høyt oppe på nivåer vaticum), teiebær (Rubussaxatilis), skogfiol (Violariviniana) og bus- over 500 meterder det i tillegg inngårnoe læger.Granskogen virker med krossved (Viburnumopulus). Helt lokalt kan de urterikebe- ker veletablert,men lite sammenhengendeda den er knyttet til de standenevære ganske artsrike med en del innslagsom er sjeldnei rikerehabitatene innen lokaliteten. distriktet,slik som skavgras (Equisetumhyemale), brudespore (Gym- Skogeni området har lav påvirkningsgrad,selv om eldre hogster nadeniaconopsea), flekkgrisøre (Hypochoerismaculata) og kant- har forekommet.Disse sporene er godt utvisketi dag. Lokaliteten konvall (Polygonatumodoratum). ligger ved enden av skogsbilveiengjennom Raboskogene,og de bestebonitetene står utsatt til for inngrepfra moderneskogbruk. De skogløseheiene som dekker høytliggendenivåer har mye blå- Her er imidlertidså mye laybonitetmark at dette totalt sett er et toppheimed klokkelyngog dvergbjørk.Vegetasjonsdekket er imid- marginalområdefor skogbruk. lertid lite sammenhengendefordi fjell i dagen utgjør omtrent halv- partenav arealether. Artssammensetningeni feltsjiktet samsvarer Konklusjon,verneverdi stort sett med det som går igjen i denfattige furuskogen.Det er re- Svarttjørner en forholdsvisskogfattig lokalitet med mye blåtopp- gistrert spor etter brann som sotmerkerpå bakken. Bestanderav furuskogpå skrinnmark. Rikereforekomster med gran, barlindog geitrams (Epilobiumangustifolium) og bråtestarr (Carexpilulifera) i edelløvtrærgjør at områdetalt i alt er noksåvariert. Her er en fin heivegetasjonenindikerer også brent mark. høydegradientfra skogs-og myrområdenei dalbunnen til de skog- løseheiene i ca 600 metershøyde. Lokaliteten inneholder en fin na- Floraeni dette områdeter jevnt overfattig, men,som nevnt,er det turskog med et uberørtpreg og vurderessom meget verneverdig, registrertrikere forekomster med til dels kravfullearter. Helhets- inntrykketer et oseaniskpreg medflere kystbundnearter som setter et tydeligpreg på vegetasjonen.Dette samsvarer også med mo- sefloraeni nordvendtebergvegger der suboseaniskearter som hei- 4.9 Lokalitet 9 Kjørull mose (Anastreptaorcadensis), småstylte (Bazzaniatricrenata), stripefoldmose (Diplophyllumalbicans) og rødmuslingmose (Myliatay- Kommune: Nissedal lori) går igjen. Kart M 711: 1612IV UTM: ML 760 373 Skogstruktur,påvirkning Areal: 7.800 daa Lokalitetener først og fremst et furuskogområde,men myrer og Befart dato: 02.07. 1988 fjell i dagen gjør at det tresatte arealeter relativt lite i forhold til Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:17 totalarealet. Her er skogløseheiområder som ligger under kli- matisk skoggrense,trolig fordi berggrunnener for næringsfat- Naturgrunnlag tig. Spredtståendefurukragger finnes i dette nivået, men også Lokalitetenligger ved sjøen Kjørull i sørligedel av Nissedalkom- lenger nede kan skogen være meget glissenav smalstammete mune. I nordvester terrenget myrIendt og relativt flatt i nivået og kroketetrær. omkring 240 m o.h. En jevn skråningfører herfra og opp til ca 400 m o.h. der det ligger noen mindre tjern. Disseer til dels I sørvendteog lune skråningerder lokalklimaeter gunstigkan fu- omgitt av koller og bratte skrenter i en sterkt kupert topografi. ruskogenoppnå relativt store dimensjoner.Dette gjelder f.eks. Lengst i sørøster terrenget svært ulendt og tungt tilgjengelig. langsmedberghammeren fra Langtjørnstuaog vestovertil Benka- Åsryggenesom ligger her er ikke undersøkt. ne. Bestokningener stedvissvært tett, og i en relaskopobservasjon ble de målt grunnflatesumpå hele45 m2/hafordelt på 42 furu, 2 Berggrunnenbestår av sure og næringsfattige gneiser. Her er bjørkog 1 osp. Herer lite gadd og læger,og det somfinnes er tro- lite løsmasser,og det som finnes ligger i kløfter og søkk. Jords- lig et resultatav selvtynning.Trehøyden ligger på ca 15 m, og de monnet er ofte dårlig utviklet med mye grunnlendt mark og fjell høyerette stammeneer godt kvistetpå nedrehalvdel. Trærne er til- i dagen på de tallrike kollene. synelatendejevngamle og en målingviste 150 år. Øversti kløftene som ligger vest for Benkane,står det noen gamle furutrær med Vegetasjon sværedimensjoner. Stammediameteren måler over 1 m, og det ble Det er gjennomgåendefattig furuskogvegetasjonsom preger boret ut 400 år. Treet har kjerneråteslik at totalalderener vanske- lokaliteten. Røsslyng-blokkebærskoger representert med for- lig å fastslå, men ligger trolig rundt 500 år. Dissefurutrærne er skjellige utforminger, der spesielt en fuktskogtype dekker de overstandereetter en eldretregenerasjon fra en tid da det var mer størstearealene. Blåtopp (Molinia caerulea) er dominant og pre- furu og mindregran i området. ger fysiognomieni meget stor grad. I skråningenmellom de sto-

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ninaoppdragsmelding 307 re myrene i nordvest og det kuperte høyereliggende terrenget i en svært sein vekst, og de er gjerne 250 år gamle. Oppover i høy- sørøst er det glissen blåtoppfuruskog i mosaikk med berg i den får furuskogen et økende innslag av gadd og læger, og trær- dagen. Den hellende marken er fuktig en tid etter perioder med ne er generelt eldre enn på et lavereliggende nivå. Fra 400 m o.h. høy nedbør fordi dreneringen må foregå nesten på overflaten og oppover er det registrert trær som er mer enn 300 år, men kjer- av det grunnlendte jordsmonnet. Klokkelyng (Erica tetralix), neråte gjør det vanskelig å få eksakte målinger. Trehøyder på 15 m rome (Narthecium ossifragum) og kystbjønnskjegg (Scirpus ger- oppnår furu på litt bedre boniteter, og det er registrert innslag av manicus) er arter som inngår sammen med blåtopp og gir vege- svartor (Alnus glutinosa) og trollhegg (Frangula alnus), særlig ved tasjonen et suboseanisk preg. bekker og litt rikere drog.

I underkant av 400 meters høyde flater terrenget noe ut, og her Den generelt fattige berggrunnen med et jevnt over skrint jords- ligger det små myrer og sigevannspåvirket mark som er perma- monn gjør at granskog betyr lite i området. I den veletablerte gran- nent fuktig. Blåtopp er fortsatt viktig, men de store forekomste- skogen omkring Svorttjern er det målt alder på 70 år, men gjen- ne med pors (Myrica gale) i furuskogen er et spesielt trekk her. nomsnittet ligger lavere enn dette. Dimensjonene kan bli ganske Stedvis danner den et tettvokst busksjikt som gjør at typen er svære. Det bratte terrenget her gjør at trærne lett rotveltes og her visuelt meget karakteristisk. Busker med ørevier (SallX aurita) er også litt stammebrudd. Mindre granforekomster står i nedskår- forekommer også. Feltsjiktet inneholder myrarter selv om jords- ne søkk i furuskogen der det lokalt er rikere næringsgrunnlag i jor- monnet ikke er særlig torvrikt. Lokaliteten har likevel betydelige da. En aldersmåling herfra viste 66 år. Det hender at svære ospe- myrarealer dels med og dels uten tresetting. Furumyrskog er trær inngår i de små granbestandene. Granskogen har trolig okku- gjerne knyttet til kanten av små tjern og i søkk i det kuperte ter- pert det som er av potensielt areal for den. renget. Veien som på kartet går inn til Sønderlandsætta er nylig ført videre Oppå kollene vil det skrinne jordsmonnet lett tørke ut, og røss- 2 km sørøstover forbi Dyplemyr. Langs veien er det hogget en del lyng-blokkebærfuruskogen er særlig dominert av røsslyng (Cal- inn mot det avgrensede området, og lokaliteten er sterkt truet av luna vulgaris). Sporadisk kommer det inn tyttebærskog der det inngrep fra denne kanten. foruten røsslyng er fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum), blåbær (Vaccinium myrtillus) og tyttebær (V. vitis-idaea) som Konklusjon, verneverdi danner feltsjiktet. I litt fuktige bestander er blandingssamfunn En gammel furuskog med lav påvirkningsgrad går igjen i hele om- av blåbær og blokkebær typisk. Noe av furuskogen står også på rådet. Et forbehold må taes fra liene lengst i sørøst som ikke er un- rein blåbærmark, men Eu-Piceetum-arter er dårlig representert dersøkt. Betydelige forekomster med pors i blåtopp-furuskog er et slik at dette neppe er potensiell mark for granskog. spesielt trekk ved lokaliteten, men flere andre arter er med og gir den et suboseanisk preg. Furuskogvegetasjonen er generelt nøy- Granskog på blåbærmark finnes imidlertid på nordsiden av som og artsfattig. Granskog kommer inn på rikere habitater, sær- Svortvatn og i liene som fører sørøstover forbi Svorttjern. Blå- lig i bratte lier. Dette øker variasjonsbredden og mangfoldet av ve- bærgranskogen er her ofte rik på einstape (Pteridium aquili- getasjonstyper. Lokaliteten er vurdert som svært verneverdig, (***). num). Ellers i området er feltsjiktet i granskogen karakterisert av bregneutforminger. Det gjelder særlig småbregnegranskog som også inneholder einstapebestander. Ellers er fugletelg (Gymno- 4.10 Lokalitet 10 Vardefjell carpium dryopteris) dominant, mens de suboseaniske bjønnkam (Blechnum spicant) og smørtelg (Thelypteris limbosperma) dan- Kommune: Sauherad, Skien ner bestander helst på litt rikere partier. Andre karakteristiske Kart M 711: 1713 IV arter i småbregnegranskogen er skogrørkvein (Calamagrostis UTM: NL 174 802 purpurea), smyle (Deschampsia flexuosa), stri kråkefot (Lycopo- Areal: 10.700 daa dium annotinum), maiblom (Maianthemum bifolium) og skog- Befart dato: 01.09. 1987 stjerne (Trientalis europaea). Lok. nr. i Regionrapport for Øst-Norge: 48

Skogstruktur, påvirkning Naturgrunnlag Lokaliteten er først og fremst et furuskogområde, men treset- Lokaliteten ligger ovenfor Liagrend ved Nordsjø lengst sør i Sauhe- tingen er noe ujevn, særlig i nordvest med de forholdsvis store rad og strekker seg litt inn i Skien kommune. Den inneholder et myrarealene. Furuskogen er ellers glissen og brytes ofte opp av kompleks av fjellrygger der Vardefjell (587 m o.h.), Nysefjell (555 m koller og fjell i dagen på et høyereliggende nivå. En smalstam- o.h.), Bufjell (481 m o.h.) og Otternesfjell (360 m o.h.) ligger i hvert met og kroket vekstform er karakteristisk på slike steder. Tre- sitt hjørne, men mellom disse er det en rekke markerte åser og kol- høyden er 10 m eller helst mindre. Noen steder er bestokningen ler med til dels bratte skråninger. Nedad er dette svært kuperte ås- tettere og en selvtynning pågår her. Optimalfase er typisk for sli- landskapet avgrenset til ca 300 m o.h. I dalene mellom høydedra- ke bestander som har trær med korte greiner og spisse kroner. gene finnes en rekke myrer og tjern,figur se 13.

Mer utbredt og typisk for denne furuskogen er en aldersfase med Berggrunnen er bygget opp av forskjellige granitter, men strøk forholdsvis lang skogkontinuitet. Aldersspredningen er god, slik atmed kvartsitt og kvartsskifer forekommer. På ryggene er det tendenser til bledninger forekommer. I ett bestand målte totalalde-mye bart fjell som kan være dekket av et tynt humuslag. More- ren i to prøver 132 og 150 år. Flere smalstammete individer har hattne eller andre jordarter opptrer helst i dalbunner og forsenk-

Figur 13 Vardefjell(10) er en stor lokalitetav variertbarskog i blanding med myrer og tjern. Foto: B.M. Vardefjell(10) is a largearea of vari- ed coniferous forest types mixed with bogsand tams.

re nedoveri dalen. Her er det både beitet blåbærgranskogog ninger.Slike steder er det edafiskegrunnlaget lokalt noe rikere lågurtgranskog.Noen av de nevnteartene forekommer sammen sammenlignet med fjellryggene der berggrunnen er svært med hvitveis(Anemone nemorosa),sølvbunke(Deschampsia næringsfattig. cespitosa),småmarimjelle(Melampyrum sylvaticum),tepperot (Potentillaerecta), krypsoleie(Ranunculusrepens), gullris (Soli- Vegetasjon dago virgaurea),tveskjeggveronika(Veronica chamaedrys)og I liene som omgir Vardefjell er det hovedsakeligblåbærgran- legeveronika(Veronica Bestandermed einstape(Pte- skog. Den inneholderkarakteristiske arter som linnea(Linnaea ridium aquilinum) forekommer på lysåpne partier. Langsmed borealis), hårfrytle (Luzula piosa), stri kråkefot (Lycopodium bekkerer skogsvingel(Festucaaltissima) karakteristisk,men den annotinum),maiblom(Maianthemum bifolium) og skogstjerne inngårogså i en rikereskogsutforming sør for Svarttjørn330 m (Trientaliseuropaea). Stedviser smyle (Deschampsiaflexuosa) o.h. Tresjiktetinneholder spisslønn og fra feltsjiktet kan nevnes dominantog dannertette bestander.Bregner forekommer jevnt liljekonvall(Convallariamajalis), fagerklokke(Campanulapersici- med sauetelg(Dryopteris expansa),fugletelg (Gymnocarpium folia),blåveis(Hepaticanobilis), skogsalat(Mycelismuralis), teie- dryopteris)og hengeving(Thelypterisphegopteris) som de van- bær (Rubus saxatilis), knollerteknapp(Lathyrus montanus), ligste.Lokalt spiller også bjønnkam(Blechnumspicant) en viktig kranskonvall(Polygonatum verticillatum)og sanikel (Sanicula rolle, gjerne sammen med skrubbær(Cornussuecica). I nord- europaea).Det er ogsåbusker i bestandet,særlig tysbast (Daph- vendteskråninger på blokkmarkdanner rødmuslingmose(Mylia ne mezereum),trollhegg (Frangulaainus) og krossved(Vibur- taylorii)store bestandersammen med kystjamnemose(Plagiot- num opulus). hecium undulatum), særlig i nivået rundt 500 m o.h. Blåbær- skoger for øvrig ganskevanlig i området, men det er ikke alltid I kontrasttil den rikere lågurtgranskogener det fattig furuskog- gran som danner tresjiktet. Blåbærfuruskoger registretet par vegetasjonsom går igjen på høydedrageneav fjelleneog ellersi steder,men som en fattigere utforming manglerden Eu-Picee- kantenav myrerog tjern, særligpå lokalitetensvestlige halvdel. tum-artene,og her er blokkebær(Vacciniumuliginosum) i felt- Røsslyng-blokkebærtypeer mest utbredt, og den er representert sjiktetsammen med blåbær. medflere utforminger.På den mestgrunnlendte marken er feltsjiktet svært artsfattig og stort sett røsslyngdominert.Blåtopp Av rikere granskogfinnes en type med hasseli det servendte (Moliniacaerulea) kan inngå her, men den er mest karakteristisk skardetlike ovenfor den nedlagtestølen Breidmyr.Substratet av i en fuktskogtypesammen med røsslyng,blokkebær, einstape tørr steinur inneholder bregnene skogburkne(Athyrium filix- og einer. Denneer registrerti øvre del av Svinebekkdalen,men femina)og ormetelg(Dryopterisfilix-mas) foruten en del urter finnes nok i flere av de andre dalene i området. I en fuktigere og gress som markjordbær(Fragaria vesca),stankstorkenebb utforming kan dette samfunnetinneholde myrarter som klokke- (Geraniumrobertianum), hengeaks(Melica nutans),gaukesyre lyng(Ericatetralix) og pors(Myricagale) samt ørevier(Salixauri- (Oxalisacetosella), brunrot(Scrophularianodosa), skogfiol(Viola ta). Dennetypen er spesieltviktig i området nordvestfor Krok- riviniana) og busker med bringebær (Rubus idaeus). Denne tjern der den bidrar til å gi lokalitetenet oseaniskpreg. En del typen har karakterav lågurtskogmed preg av kulturpåvirkning. av furuskogen står dessutenpå torvjord her, og furumyrskog Dettegjør seg gjeldendeogså lengersør ved Svarttjørnog vide- omkranserflere av tjernene i servestligedel av lokaliteten. Her

er fine soneringerfra åpent vann via starrbeltermed flaskestarr skogsveiergrenser inn mot området i dalen mellom Vardefjell (Carexrostrata) og trådstarr (Carexlasiocarpa) til furumyrskog og Haukvikfjellet.I Liagrandstrekker snauhogstenseg opp til og endeligtørrere furuskog på fastmark. 350 m o.h., der overgangentil uberørt skog er meget markert. Ogsåfra sørøstligkant er skogentruet av moderneskogbruk. Tyttebærskogfinnes på veldrenertog ikke for skrinn mark i vestlige del av lokaliteten. Øst for Fjellstuler det registrert et fint Konklusjon,verneverdi bestand med vaniljerot (Monotropa hypopitys) der røsslyngog Lokaliteten er stor og har en svært kupert topografi. Her er tyttebær er dominante lyngarter. både gran- og furuskog som har kjerner med liten påvirknings- grad. Mosaikkenmellom skog, myrer og tjern er pent utformet i Floraeni er ganske rik, og flere plantegeografiskeelementer er den sørvestligedelen, noe som gjør den godt egnet som type- representert.Her er påfallendemange arter med en kystbundet område. Floraen er ganske artsrik, og flere plantegeografiske utbredelse,de fleste suboseaniskeslik som bjønnkam (Blech- elementer er representert.Spesielt kan en nevne kystbundne num spicant), grønnstarr (Carextumidicarpa), knegras (Dantho- arter som enten er suboseaniskeog knyttet til den fattige skog- nia decumbens), klokkelyng (Ericatetralix), ryllsiv (Juncusarticu- og myrvegetasjonen,eller sørvestligeog opptrer helst i små rike latus), pors (Myrica gale), rome (Nartheciumossifragum), hvit- granskogforekomster.I kanten av det avgrensedeområdet er myrak (Rhynchosporaalba) og blåknapp (Succisapratensis). Et påvirkningsgradenstor mange steder, og dette trekker helhets- par nemorale arter knyttet til den rikere granskogen,er skog- inntrykket ned. Lokalitetener likevel vurdert som svært verne- svingel (Festucaaltissima) og sanikel (Saniculaeuropaea). Til det verdig,(***). sammehabitatet hører sørøstligearter som spisslønn (Acerplat- anoides), fagerklokke (Campanulapersicifolia) og blåveis (Hepa- tica nobilis). Andre østlige trekk ved floraen er tysbast (Daphne 4.11 Lokal itet 11 Nybufjellet mezereum) og vaniljerot (Monotropa hypopitys). Kommune:Sauherad, Skien Skogstruktur, påvirkning Kart M 711: 1713 IV Det er granskog i de bratte skråningene,i kløfter og i de fleste UTM: NL 220 817 dalene som går mellom høydedragenei det kuperte terrenget. Areal: 6.300 daa Granskoger mest vanlig i østlige del av lokaliteten.Noen steder Befartdato: 02.09. 1987 er granskogensterkt oppblandet med bjørk, men denne er i en Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:49 degenerasjonsfaseog i ferd med å bli skygget ut av granensom produserer mye ungplanter. Et tett granbestandlike nord for Naturgrunnlag Svarttjørn(400 m o.h.) hadde grunnflatesumpå 39 m2/hafor- Lokalitetenligger dels i Sauheradog dels i Skien kommune.Ter- delt på 36 gran og 3 gadd. Her er dessuten4 læger,også disse rengeter småkupertmed en rekke koller, og det ligger myrerog av gran. Trærne er høyvoksteog måler 25 m i dette bestandet. tjern spredti heleområdet. Nivået holder her ca 500 m o.h. og til- Alderen er 150 år, og sein optimalfasegår igjen i denne delen. I hørermellomboreal region. I vestskråner terrenget bratt nedoveri dalføret sør for Svarttjørner det fortsatt gran i dalbunnenmens til dels blokkrik ur der også berg og kløfter gjør seg gjeldende.I furu kommer inn på skrinne berghamrerpå sidene.Granskogen nordøstligger Nybufjelletsom et markert høydedragder det høy- viser spor etter gammel hogst i form av spredtestubber, og en estepunktet er 637 m o.h. eldre skogsveikommer oppover fra sørøst.Øverst er veien temmelig gjengrodd, men nedenfor kommunegrensentil Skien er I berggrunnener det kvartsittog kvartsskifer.Lokaliteten er fattig påvirkningsgradentydeligere med hogst av nyeredato. på løsmasser,men et tynt morenedekkefinnes særlig i forsenkninger i den sørligedelen. Påhøydedragene er det mye bart fjell I det sørøstligehjørnet av lokaliteten kommer det inn furuskog som kan væredekket av et tynt humuslag. på fattig blåbærmark, mens granskogenher er knyttet til den trange bekkekløften som har utløp fra Ulavatnet.Den skrinne Vegetasjon ryggen på østsiden av Bufjell har en rein furuskog med stor En del av barskogeni områdeter knyttet til myrer og fuktmarker aldersspredningpå trærne. Furuskogenfortsetter vestoverSvi- som dekkernokså mye av flatene i nivåetomkring 500 m o.h. Fu- nebekkdalen,men den er påvirket av skogsveiog flatehogst, i rumyrskogeneer fattige og i feltsjikteter særligdvergbjørk (Betula hvert fall inn til de to hyttene som ligger midt i dalen. I dalsøk- nana), røsslyng (Callunavulgaris), torvull (Eriophorumvaginatum), ket nordvestfor hyttene er det forholdsvis mye gran og bjørk blåtopp (Molinia caerulea), bjønnskjegg (Scirpuscespitosus) og innblandet i furuskogen. Ved Kroktjern er det stort sett rein blokkebær (Vacciniumuliginosum) de fremtredendeartene. Det er furuskog som også omkranser andre myrer og tjern i denne gransumpskogi søkk og fuktige drog, av og til langsmedbekke- delen av lokaliteten. Herfra og nordover til sørligedel av Nyse- kanter.Her er registrertto utforminger,den ene med molte (Rubus fjell er skogen lite påvirket, og har preg av uberørt naturskog. chamaemorus), skogsnelle (Equisetumsylvaticum), slåttestarr (Ca- Noe blandingskog av gran og furu forekommer også i denne rexnigra)og slirestarr(C vaginata). Denandre er mer en fuktig blå- delen. På toppen av fjellene er det oftest en utpreget glissen bærtypesom inneholderEu-Piceetum-arter. Bunnsjiktet domineres furuskog. av grantorvmose (Sphagnumgirgensohnii).

Lokalitetenhar kjerner av mer eller mindre uberørt skog, men Et parti med sumpskogøst for Belatjern grenser inn til nord- påvirkningsgradener sterk i kanten. Store flatehogster og vendte bergveggersom inneholder de oseaniskelevermosene

småstylte (Bazzaninatricrenata), stripefoldmose (Diplophyllum dre god da det kommer vei både fra østlig og vestlig kant. Både albicans) og rødmuslingmose (Mylia taylorii). i dalen innenfor Hellebardenog Løntjern er det flatehogster. Påvirkningsgradengjør seg også sterkt gjeldende i den nedre Påtørrere fastmark er blåbærskogden vanligsteskogtypen der det delen av lien mot Dalsvatn.I nord er avgrensningentrukket til er gran i tresjiktet.Største sammenhengende arealer finnes på vest- kraftlinjetrasen. siden av Nybufjellet.Ofte er smyle (Deschampsiaflexuosa) viktig, mensskrubbær (Cornussuecica) spilleren sværtbeskjeden rolle og Konklusjon,verneverdi dominereraldri. Litt bjønnkam (Blechnumspicant) kan inngåhist og Lokalitetener skogrik og representereret fint utsnitt av både her. Andre småbregneropptrer i bestanderbare lokalt, og breg- gran- og furuskog i mosaikk med myrer og små tjern. Det er neutforminger av granskogener dermed mindre viktig. Blåbær- registrert en del gamle furutrær, men også granen oppnår granskogenhar gjerneet bunnsjiktav gåsefotskjeggmose (Barbilo- meget høy alder, særlig som mindre, seintvoksendetrær. Lokali- phozia lycopodioides), etasjehusmose (Hylocomiumsplendens), teten fremstårsom en lite påvirket naturskogder avgrensningen kystjamnemose (Plagiotheciumundulatum), fjærmose (Ptiliumcris- ikke er helt bra. Ved å inkludereøvre del av den bratte lien mot ta-castrensis) og kystkransmose (Rhytidiadelphusloreus). Dalsvatni vest får lokaliteten også noe rik granskogsom står i kontrast til den fattigere skogen på høydedragene.Området er Lokaltstår det ogsåfuruskog på blåbærmarkselv om dette ikke er vurdert som meget verneverdig,("). vanlig i området.Furuskogen er som oftest av røsslyng-blokkebær- type, men på tørre kollerer det tyttebærskogder røsslyng (Calluna vulgaris) og tyttebær (Vacciniumvitis-idaea) utgjør det mesteav 4.12 Lokalitet 12 Sonddalsfjell feltsjiktet. Bådevaniljerot (Monotropahypophys) og knerot (Goo- dyerarepens) kan inngå i denne-typen. Kommune:Skien Kart M 711: 1713 IV De bratte liene i vest skillerseg noksåmye fra restenav lokaliteten UTM: NL 285 925 ved å inneholdelågurtgranskog. Jordsmonnet er ustabiltog påvir- Areal: 13.300daa kesav rasfra ovenforliggendekløfter og berghamrer.En rekke ur- Befart dato: 04.09. 1987, 19.11. 1990 ter og gresser karakteristiskei feltsjiktet, slik som fingerstarr (Carex Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:51 digitata), bleikstarr (C pallescens), liljekonvall (Convallariamajalis), markjordbær (Fragariavesca), myske (Galiumodoratum), skogstor- Naturgrunnlag kenebb (Geraniumsylvaticum), blåveis (Hepaticanobilis), vårertek- Lokalitetenligger i den sørøstligedelen av Telemarkog strekker napp (Lathyrusvernus), småmarimjelle (Melampyrumsylvaticum), seg videre inn i Buskerudfylke. Terrengeter svært kupert av en hengeaks (Melicanutans) og teiebær (Rubussaxatilis). Lokaltdan- rekkefjell- og åsryggermed runde former i nivået 550 - 750 m ner skogsvingel (Festucaaltissima) store bestander.Busker med o.h. Ryggeneshøydenivå stiger i nordvestligretning der de til- krossved (Viburnumopulus) forekommerspredt. slutt når litt over 800 m o.h. Lesidenekan væresvært bratte, og flere steder går det trange kløfter og daldrog som er dannet av I bekkedalennedenfor utløpet av Mordatjerner det litt gråor-heg- sprekkesoneri berggrunnen.Det ligger en rekke myrer og tjern geskogder typiskeAlno-Padion-arter inngår, slik som skogrørkvein på flere nivåer,og disseer ofte omgitt av starrbelter. (Calamagrostispurpurea), trollurt (Circaeaalpina), sumphaukeskjegg (Crepispaludosa), myskegras (Milium effusum), bringebær Lokalitetenligger såvidt innenfor Oslofeltetspermiske eruptiver (Rubusidaeus), skogsvinerot (Stachyssylvatica) og vendelrot (Vale- med larvikitt som den dominerendebergarten. Berggrunnen vir- rianasambucifolia). ker hard og næringsfattigder det er lite løsmasser.Løse jordlag forekommerførst og fremst i skråningerog som et tynt morene- Skogstruktur,påvirkning dekke i de mangeforsenkningene. I noen av daleneer terrenget Båderein furuskog og granskoger godt representerti området, men svært blokkrikt og tungt fremkommelig.På toppen av fjellrygge- også en del blandingskoger karakteristisk.Furuskogen er til dels ne og på det bratteste i liene er det mye fjell i dagen. Det tynne gammel,og det er boret trær som er opp til 370 år gamle.En rela- jordsmonnettrues lett av erosjon. skopobservasjonviste grunnflate på 14 m2/hafor furu og 3 m2/ha for gran.Av furu var det dessuten2 gadd og 1 læger.Trehøyden er Vegetasjon 12 m, og det er en åpenskog i aldersfasemed oppløsningsinnslag. Påveldrenert fastmark er det blåbærgranskogspredt i området. Grantrærnekan være undertrykte og seintvoksendei furubestandet. Flereutforminger finnes, ofte med et jevnt innslag av skrubbær Det er registrertmeget gammel gran på opp til 280 år. (Cornussuecica). I blåbær-skrubbærgranskogener det registrert en del kystkransmose (Rhytidiadelphusloreus), mens kystjamne- I den nordligedelen av området,og spesielti lieneopp mot Nybu- mose (Plagiotheciumundulatum) også er lokalt viktig noen ste- fjellet er det tettvokst granskog,hovedsakelig i aldersfasemed en der som et oseanisktrekk. Bjønnkam (Blechnumspicant) finnes del gadd og læger.Trærne kan bli over 30 m, og her er innslagav også, men ellers er det ikke registrert andre kystbundnearter. stormfellinger.1 et bestandhadde de meget høyetrærne brukket Blåbærgranskogenkan ha en svært skyggefull skogbunn der ca 2 m oppe på stammen. den i stor grad er dominert av smyle (Deschampsiaflexuosa). I lysåpningerkan det komme inn bestandermed einstape (Pteri- Lokaliteten har et uberørt preg uten spor etter nyere hogster dium aquilinum), og på slike steder er det også rom for bjørk i innen skogenssentrale partier. Avgrensningen er imidlertid min- tresjiktet.

Noe bregnerik granskog finnes også, og her er det særlig storbreg-(Hepatica nobilis), vårerteknapp (Lathyrus vernus), bergmynte (Ori- neutforming som er best utviklet, men overgangstyper mot små- ganum vulgare) og krattfiol (Viola mirabilis). Den sjeldne vårbendel bregneskog forekommer. Sauetelg (Dryopteris expansa) er svært (Spergula morisonh) ble registrert på en tørr bergknaus i furuskog. viktig sammen med geittelg (D. dilatata) og skogburkne (Athyrium Den høyereliggende delen har en del vanlige arter som fortrinnsvis filix-femina). Ellers inngår skrubbær, skogrørkvein (Calamagrostis opptrer i nordboreal region, f.eks. dvergbjørk, fjellarve (Cerastium purpurea), linnea (Linnaea borealis), hårfrytle (Luzula pilosa), stri alpinum), setergråurt (Gnaphalium norvegicum), fjelltimotei (Phleum kråkefot (Lycopodium annotinum), maiblom (Maianthemum bifoli- alpinum), taggbregne (Polystichum lonchitis) og lappvier (Salix lap- um) og gaukesyre (Oxalis acetosella). ponum). Artssammensetningen er totalt sett mest karakteristisk for mellomboreal region, som dekker mesteparten av området. De bratteste og mest næringsrike liene inneholder høgstaudevege- tasjon. I tresjiktet er det gran og bjørk, men også betydelige meng-Skogstruktur, påvirkning der gråor i den nedre delen, særlig innerst i Sonddalen. Her er detDet er gjennomgående granskog i hele området. Furu spiller en helt også registrert litt alm. Ellers er det høgstaudevegetasjon, bl.a. vedunderordnet rolle, og kommer inn på skrinne koller og på fattig Stegaberget og på sørsiden av Nonsknatten. Karakteristiske arterlyngmark er i den høyereliggende delen i nordvest. Her er det dess- tyrihjelm (Aconitum septentrionale), turt (Cicerbita alpina), mjødurt uten mye bjørkeskog med spredtstående grantrær. Gråorskogen i (Filipendula ulmaria), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), stor- Sonddalen inneholder alm på gunstige habitater. syre (Rumex acetosa), hvitsoleie (Ranunculus platanifolius), myskegras (Milium effusum), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) og Vanligvis ligger trehøyden for gran på rundt 20 m, men de høyere vendelrot (Valeriana sambucifolia). I gråorskogen er dessuten nitro- bonitetene har individer opp mot 25 m. Dette gjelder såpass langt file arter som skogstjerneblom (Stellaria nemorum), stornesle (Urti- inn som den sørvendte lien ved Nonsknatten der svære trær fore- ca dioica), rød jonsokblom (Silene dioica) og bringebær (Rubus ida- kommer på 700 m o.h. Lokalt kan trehøyden bli over 30 m, noe eus) viktige. som er mye for høydelaget 5 - 600 m. På den fattige lyngmarken omkring Sonddalsfjell er trehøyden oftest 10 - 12 m, sjelden høye- Over store deler av området er marken forsumpet. Dette gjelder re enn 15 m. Generelt gir de mange dalgangene i det svært kuper- særlig på flater av høydedragene og i tilknytning til myrer og tjern te terrenget stor variasjon fra produktiv granskog i liene til glissen i dalsøkkene. Gransumpskog er viktig på slike steder, og i sin ty- tresetting med fjellskogkarakter på høydedragene. piske utforming inneholder den molte (Rubus chamaemorus), tråd- siv (Juncus filiformis), skogsnelle (Equisetum sylvaticum), slåttestarr Den lavereliggende delen i sør har mest granskog i optimalfase, (Carex nigra), myrhatt (Potentilla palustris), foruten skogrørkvein. men etter hvert som en kommer nord i området dominerer alders- Busker med ørevier (Salix aurita) forekommer, og i bunnsjiktet er fase. En relaskopobservasjon viste 40 m2/ha for gran og 3 for bjørk. grantorvmose (Sphagnum girgensohnii) karakteristisk. I noen tilfel- Det er typisk at bjørk er utkonkurrert i såpass gamle granbestander. ler er også blåbærskogen forsumpet der fuktmarksarter som molteNoe læger av bjørk forekommer, mens det gjennomgående er lite inngår sammen med blåbær, skrubbær og sauetelg. Like nord forgranlæger. grensen til Buskerud ble det registrert sumpskog med granstarr (Ca- rex globularis) på tuene, hvilket er et østlig trekk ved vegetasjonen.Grantrærne har ofte lange greiner som når helt ned til bakken. Det- te er typisk i glisne bestander slik en ofte ser det i beitepåvirkete I nivået over 700 meters høyde lengst nord i området er det mer områder. Skogen er sterkt påvirket av plukkhogst, noe som frem- fattig lyngvegetasjon i en glissen og lysåpen skog. Her er det myegår av en relativt høy frekvens av stubber og lite læger i deler av røsslyng (Calluna vulgaris) og blokkebær (Vaccinium uliginosum), området. Denne hogsten er av eldre dato. I Surtetjern ble det re- foruten blåbær. Dvergbjørk (Betula nana) er registrert her som et gistrert gammelt fløtningstømmer som er rester etter de yngste viktig skille mot den lavereliggende delen. Tresjiktet inneholder noehogstene i området, kanskje fra krigens dager. Den nordlige, mer furu, men også mye bjørk, og i de fuktige søkkene en del gran. Opplavproduktive delen virker imidlertid mindre utnyttet, og har i dag mot Sonddalsfjella blir det gradvis mer bjørkeskog som har en kro-preg av lite påvirket naturskog. Små elementer av urskog forekom- ket vekstform og danner ofte tette, 2 3 m høye kratt. Lyngvege- mer lokalt et par steder. tasjonen har her et mer fattig heipreg enn området for øvrig. Like sørøst for Kroktjern er det nylig felt ca 20 grantrær innenfor et Over store deler av lokaliteten bærer vegetasjonen preg av beite. mindre område. Årringer ble talt på noen av de ferske stubbene til Dette gjelder særlig omkring de gamle stølshusene ved Rønnings-henholdsvis 64, 120, 160, 190, 190, 215 og 220 år. Boreprøve på lia der det fortsatt er åpen mark med kulturmarksarter som gulakset eldre tre fra lokalitetens sørlige del viste 160 år. En hovedgene- (Anthoxanthum odoratum), eng kvein (Agrostis capillaris), sølvbun- rasjon ligger sannsynligvis mellom 160 og 200 år, men generelt sy- ke (Deschampsia cespitosa), finnskjegg (Nardus stricta), harestarr nes alderen å øke mot nord i området. (Carex ovalis), blåkoll (Prunella vulgaris) og engsoleie (Ranunculus acris). Flere av disse artene inngår dessuten i skogsvegetasjonenNyere hogst truer i dag lokaliteten fra sørlig kant. En skogsvei fører som også bærer preg av kulturpåvirkning. Denne har trolig vært opp til Åslivasstua og videre nordvestover nesten til Sonddalsvatn. mer intens tidligere enn i dag. Det er i tillegg registrert en del på- Langsmed veien er det tatt ut mye tømmer. Lokaliteten grenser virkning fra elg i form av beite og tråkk. også til hogst mot øst i øvre kant av liene i dalføret.

Floraen er relativt artsrik i de rikeste granskogforekomstene og i Konklusjon, verneverdi gråor-almeskog med flere østlige og sørøstlige arter som blåveis I det svært kuperte terrenget er vekstbetingelsene varierte fra de

bratte og frodige liene til mer fattige og skrinne forhold oppå skogvikke (Vicia sylvatica), firblad (Parisquadrifolia), knollerte- fjellryggene.En rekke granskogsamfunner representert,og dis- knapp (Lathyrusmontanus) og vårerteknapp (L. vernus). Her er se variereren del med eksposisjonog høydelag.Gråorskog med dessutenur og kratt med til dels sjeldne arter som fagerklokke alm kommer inn i de rike liene i Sonddalen,mens fattig bjørke- (Campanulapersicifolia), krattslirekne (Polygonumdumetorum) skog dekker toppen av Sonddalsfjell.Floraen har et mellombo- og myskemaure (Galium triflorum). Høgstaudegranskogstår realt, svakt innlandspregmed heller få kystbundnearter. Gran- spredt,særlig ved bekker og under bratte bergskrenter.I tresjik- skogen er generelt tydelig påvirket av eldre inngrep, dels av tet er det blanding av gran og furu, men det inngår edle løvtrær plukkhogst og dels av beite, men elementer av mer uberørt som hassel,hengebjørk, spisslønn og lind oppover i lien til over skog finnes. I dag trues området av moderne skogbruk fra sør. 400 m o.h. Delerav lien lengst i sørøster rein edelløvskog.Den Lokalitetenhar et stort areal på ca 10 km2, og henger sammen mesttermofile delen av lokaliteten ligger under berghammereni med tilstøtende skog i Buskerud.Dette gjør lokaliteten velegnet sørvesthvor det i skogkanterfinnes blodstorkenebb (Geranium som typeområde,og vurderessom sværtverneverdig, (***). sanguineum), kransmynte (Saturejavulgaris), bergmynte (Origa- num vulgare) og flere andre varmekjærearter.

4.13 Lokalitet 13 Kringsås Skogenendrer brått karakter der terrenget flater ut ved ca 500 m o.h. Her er det fuktige drog i skard og små bekkedalerhvor Kommune:Sauherad det står gransumpskogmed arter som skogrørkvein (Calama- Kart M 711: 1713 IV grostis purpurea), gråstarr (Carex canescens), stjernestarr (C UTM: NL 162 898 echinata), sumphaukeskjegg (Crepis paludosa), flekkmarihand Areal: 3.000 daa (Dactylorhizamaculata), skogsnelle (Equisetumsylvaticum), myr- Befart dato: 30.08. 1987 maure (Galiumpalustre) og stor myrfiol (Violaepipsila). Typener Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:50 gjerne omgitt av blåbærgranskogsom er vanlig både omkring toppen av Kringsåsog i liene som er vendt mot nordvest og Naturgrunnlag nordøst. Denne er homogen og har et jevnt blåbærdekkeder Kringsåser en markert fjellrygg som stikker tydelig frem i ter- det spredt inngår smyle (Deschampsiaflexuosa), maiblom renget på vestsidenav dalen mellom Nordsjøog Heddalsvatnet. (Maianthemumbifolium), linnea (Linnaeaborealis), gullris (Soli- Toppen er et småkupertplatå som når opp til 588 m o.h. Bratte dago virgaurea), stri kråkefot (Lycopodiumannotinum) og av og skogslieromgir åsen på alle kanter. I sørøstgår det en sammen- til litt bregnerslik som fugletelg (Gymnocarpiumdryopteris) og hengende berghammer mellom 400 og 500 m o.h. Ellersi skogburkne (Athyrium filix-femina). Arter fra lågurtskogen,som området skrånerterrenget forholdsvisjevnt, og liene kan følges f.eks. hengeaks,teiebær og liljekonvall kan forekomme spar- sammenhengendeover en høydeforskjellpå flere hundre meter. somt også i blåbærskogen.Langsmed bekker kommer det gjer- I noen grad går det tørre rygger på tvers av liene, men her er ne til flere urter og gress som erstatter blåbærlyngen.Foruten også humide kløfter med små, nedskårnebekker. Knauseri den flere av de nevnte artene gjelder dette bleikstarr (Carexpalles- sørlige delen har et ganske skrint jordsmonn, og her er noe cens), skogfiol (Viola riviniana), skogstorkenebb (Geraniumsyl- grovblokket ur. De ulike eksposisjonenesom omgir Kringsåsgir vaticum), sløke (Angelicasylvestris), kranskonvall (Polygonatum varierte vekstbetingelserog grunnlag for en rekke forskjellige verticillatum), hvitbladtistel (Cirsium helenioides) og blåknapp skogtyper. Berggrunnener næringsfattig og består av gneiser (Succisapratensis). og kvartsitter. Her er likevel grunnlag for litt kravfulle vegeta- sjonstyperunder berghamreri sørhelninger. Ellersi liene kan blåbærlyngenvære erstattet av tette smylebe- stander. Disseer artsfattige, men inneholder hårfrytle (Luzula Vegetasjon pilosa), tepperot (Potentillaerecta) og hvitmaure (Galiumborea- I den østvendte lien ovenfor Kringsjåstår det en del tørr furu- le). Dette er trolig et resultat av beite, men generelt er skogsve- skog av tyttebærtype. Viktige lyngarter her er røsslyng (Calluna getasjonenlite kulturpåvirket. vulgaris), krekling (Empetrum sp.) og tyttebær (Vacciniumvitis- idaea), mens blåbær (V. myrtillus) opptrer mer sparsomt. Av Omkringtoppen av Kringsåsligger de fattigsteskogsutformingene urter forekommer bl.a. knerot (Goodyerarepens) spredt. Mar- med en del røsslyng-blokkebærfuruskogog noen tresattefattig- ken er til dels grunnlendt med noe berg i dagen. Ikke sjelden myrer.Noen arter som går igjen her er foruten røsslyng (Calluna står bestanderav mjølbær (Arctostaphylosuva-ursi) på slike ste- vulgaris) og blokkebær (Vacciniumuliginosum), molte (Rubuscha- der. Her er også en del lav, særlig kvitkrull (Cladoniastellaris) og maemorus), fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum), hvitlyng grå reinlav (C rangiferina). Ellerser småsmelle (Silenerupestris) (Andromedapolifolia), småtranebær (Oxycoccusmicrocarpus) og og hundekvein (Agrostiscanina) karakteristiskepå bergene.Det torvull (Eriophorumvaginatum). er også rikere partier med lågurtskog der arter som fingerstarr (Carexdigitata), bergrørkvein (Calamagrostisepigeios), liljekon- Kringsåshar en artsrik flora og her er flere østlige innslagsom vall (Convallariamajalis), småmarimjelle (Melampyrum sylvati- gir lokaliteten et innlandspreg. I skogkanter og bergskrenter cum), hengeaks (Melica nutans), teiebær (Rubussaxatilis), gul- kommer det også til flere sørøstlige,varmekjære arter. Floraen skolm (Lathyruspratensis), markjordbær (Fragariavesca), tve- viserytterst få oseanisketrekk. skjeggveronika (Veronicachamaedrys) og legeveronika (V. officinalis) er typiske i feltsjiktet. I enda rikere bestanderkommer det Skogstruktur,påvirkning til en rekke urter og gresssom bl.a. blåveis (Hepaticanobilis), De størsteforekomstene med furuskog står i de tørre liene i den

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 307 sørlige delen av Kringsås. Skogen kan være tett bestokket, men somt og gir et næringsfattig grunnlag for vegetasjonen. De høy- forholdsvis smalstammet på steder med god foryngelse. En ereliggende nivåene har mye grunnlendt mark og fjell i dagen. alder på 130 år er registrert i liens nedre del der optimalfase er En del rasmateriale finnes i tilknytning til de bratte liene, og mest fremtredende. Furuskogen blir eldre oppover i høyden, og vekstgrunnlaget er klart bedre på slike steder. Jordsmonnet er får etter hvert karakter av aldersfase der det er større spredning imidlertid ustabilt, noe som kom tydelig frem etter en periode på trærnes alder i bestandet. Det er registert 170 år i lien ved med store nedbørsmengder. Nederst i lien ligger det noe grov- 400 m o.h. En del gadd inngår etter undertrykkelse, mens andre blokket ur. furutrær har fått utvikle seg mer fritt og oppnådd relativt store dimensjoner. Barblandingskog der gran og furu er jevnbyrdig i Vegetasjon mengde, forekommer i øvre del av lien og oppover mot toppen I den bratte lien som fører ned til Fyresvatnet, er det en del blå- av Kringsås. Skogen er her lite påvirket og har preg av uberørt bærgranskog. Feltsjiktet kan ha et jevnt dekke av blåbær (Vaccini- naturskog. Grantrærne er yngre enn furu, med flere aldersbe- um myrtillus) og der Eu-Piceetum-arter inngår spredt. De mest ty- stemmelser mellom 120 og 150 år. De bratte liene i den nordli- piske er smyle (Deschampsia flexuosa), linnea (Linnaea borealis), ge delen av Kringsås er dominert av rein granskog. Furutrær maiblom (Maianthemum bifolium), stormarimjelle (Melampyrum som inngår her, er på tilbakegang etter som granskogen er pratense) og skogstjerne (Trientalis europaea). I liens øvre del, dvs. meget tett med grunnflatesummer på mellom 26 og 35 m2/ha. over 600 m o.h., har skogsvegetasjonen et oseanisk preg, og her Pionertrær av bjørk og osp forekommer mest som gadd og kommer det inn betydelige mengder skrubbær (Cornus suecica), læger etter at de over tid har blitt skygget ut. Her er en del slik at denne delen har karakter av blåbær-skrubbærgranskog. Her læger av gran samt stammebrekk og rotvelter forårsaket av er også store bestander med bjønnkam (Blechnum spicant) i typen. storm. Granskogen har ofte et uberørt preg også i liene etter Kystkransmose (Rhytidiadelphus loreus) og kystjamnemose (Plagi- som skogstrukturen er et resultat av lang skogkontinuitet. Gam- othecium undulatum) dekker en stor del av bunnsjiktet her, mens le stubber viser spor etter eldre hogster i området, men de er stripefoldmose (Diplophyllum albicans) og rødmuslingmose (Mylia oftest sterkt gjengrodd av blåbærlyng og moser. taylorii) går igjen på bergvegger og blokker. Langsmed Visedalsåi i sørøst er det blåbærgranskog som inneholder bestander med smør- Barskogen på Kringsås er i dag sterkt truet av moderne skogs- telg (Thelypteris limbosperma). Skrubbær kan også komme inn i drift. Veier fører inn i liene fra nordøst, nordvest og sørvest. Det søkk hvor det er en fuktig blåbærskog og dels gransumpskog. Her er også hogget flere snauflater, særlig ved Åsbakk og Svine- er dessuten mye molte (Rubus chamaemorus) og grantorvmose tjern. Påvirkningsgraden er generelt stor i kanten av det avgren- (Shagnum girgensohnii). sede området. Erosjonen i den bratte lien gjør at feltsjiktet ofte er dårlig utviklet, Konklusjon, verneverdi men der finere materiale akkumuleres er bregner karakteristisk i Kringsås er en stor og skogrik ås med lier som kan følges sammen-skogsvegetasjonen. Det er i første rekke småbregnegranskog der hengende oppover en vertikalgradient. Forskjellige eksposisjoner artene fugletelg (Gymnocarpium dryopteris), sauetelg (Dryopteris og høydelag gjør at lokaliteten inneholder et høyt antall skogtyper.expansa), geittelg (D. dilatata), gullris (Solidago virgaurea), gauke- I øvre del har skogen et uberørt preg hvor det ikke har vært hogstsyre (Oxalis acetosella) og skogrørkvein (Calamagrostis purpurea) på svært lang tid. Den nederste delen trues nå av moderne skog- går igjen. Det glisne feltsjiktet kompenseres gjerne av et tett mose- bruk. Kringsås har en artsrik flora med et visst innlandspreg. Loka-dekke, særlig med etasjehusmose (Hylocomium spendens), sigd- liteten er vurdert som meget verneverdig, (**). moser (Dicranum spp.) og prakthinnemose (Plagiochila asplenioi- des). Mindre partier med storbregnegranskog finnes på lokalt gunstige steder. Heller ikke denne er særlig velutviklet, og arter fra små- 4.14 Lokalitet 14 Lønhomstolpen bregnetypen går igjen også her sammen med bl.a. skogburkne (At- hyrium filix-femina). 1 bunnsjiktet kommer det inn storkransmose Kommune: Fyresdal (Rhytidiadelphus triquetrus). Helt nederst i lien ved Fyresvatn er det Kart M 711: 151311 registrert små bestander med høgstaudegranskog der storbregner, UTM: ML 552 445 urter og gress går igjen. Her kan nevnes ormetelg (Dryopteris filix- Areal: 5.800 daa mas), sløke (Angelica sylvestris), skogstorkenebb (Geranium sylvati- Befart dato: 05.07. 1988 cum), myskegras (Milium effusum), firblad (Paris quadrifolia), krans- Lok. nr. i Regionrapport for Øst-Norge: 29 konvall (Polygonatum verticillatum), bringebær (Rubus idaeus) og vendelrot (Valeriana sambucifolia). Langs små bekker og i kløfter Naturgrunnlag inngår hegg (Prunus padus) sammen med gråorskogsarter som Lokaliteten ligger ved den sørøstlige enden av Fyresvatnet. Fra stankstorkenebb (Geranium robertianum), skogstjerneblom (Stella- vannets nivå, 279 m o.h., går det i nord en sammenhengende ria nemorum) og stornesle (Urtica dioica). En alm (Ulmus glabra) ble bratt nordøst-eksponert li som flater ut i et kupert terreng ved 6 notert i ca 330 meters høyde uten at feltsjiktet var noe nevneverdig - 700 m o.h. Den markerte Trondskardnuten når godt over 800 rikere her. meters høyde, og representerer det høyeste nivået i området. Et lite dalføre med noen små tjern og bekker utgjør den sørøstlige Furuskogvegetasjonen er artsfattig og helst lite variert. Røsslyng- delen der lokaliteten har en smal, langstrakt form. blokkebærskog og litt furumyrskog står omkring tjernene nedenfor Trondsskardnuten og i dalen som fører ned til Visedal- Berggrunnen er sur med gneiser og granitter som forvitrer lang- stjern. Mesteparten er en fuktskogtype med hei- og myrarter.

Lyngartenesom går igjen, er røsslyng (Callunavulgaris), klokke- medherskendei tresjiktet. Høytragendetrær av både gran og lyng (Ericatetralix), blokkebær (Vacciniumuliginosum) og fjell- furu er målt til omlag 20 m. En boreprøveav gran viste 123 år, krekling (Empetrum hermaphroditum). På rabber er rypebær noe som trolig er representativtfor de eldre individenei denne (Arctostaphylosalpinus) karakteristisk.Ellers er det store meng- delenav området. der blåtopp (Molinia caerulea)i furuskogen sammenmed kyst- bjønnskjegg (Scirpus germanicus) og litt finnskjegg (Nardus Nedover langs Visedalsåiblir skogen gradvis mer påvirket av stricta). hogst, og grensenfor det foreslåtte verneområdeligger 460 m o.h. Lengernede kommer en etter hvert over i flater med snau- Floraener nøysom i de høyereliggendenivåene der flere osea- hogst. Det er også denne delen av området som er mest utsatt niske arter setter sitt preg på vegetasjonen.Et par østlige arter for fremtidig hogst. I lien nord for Lønhomstolpener det, som finnes også, slik som knerot (Goodyerarepens) og olavsstake nevnt, stubber etter den gamle dimensjonshogsten,og ingen (Monesesuniflora). spor etter hogst i nyeretid. I dag er denne delen tungt tilgjengelig for veianlegg. Den bratte lien som grenser til Fyresvatnet Skogstruktur,påvirkning mellom Lønhomstolpenog Jørundland, er sterkt påvirket og Fra Fyresvatnetog opp til 600 meters høyde i den bratte lien er inneholder kulturskog slik at den er uinteressanti vernesam- det granskog. Bestokningener ofte meget tett, og gir en skyg- menheng. gefull skogbunn slik at feltsjiktet også av den grunn blir dårlig utviklet. En relaskopobservasjonfra 440 m o.h. viste 37 m2/ha Konklusjon,verneverdi for gran samt 3 for osp og 2 for bjørk. Trærneer relativt smal- Lokalitetenhar varierteterrengformer med den bratte lien i nord stammet, og noe læger er et resultat av selvtynningav under- og ellers flere fjellnuter og koller som er tungt tilgjengelige. trykte trær i bestandet. Trehøyderer målt til 20 og 22 m. En Arronderingener bra med grense mot snaufjell i nord og vest, alder på 130 år er registrert både her og flere andre steder i men i sørøster den mer uheldig med hogst i kanten. Skogsve- lien, og er representativtfor de eldre grantrærne i aldersfase. getasjonener variert med både fattig, noe oseaniskfuruskog og Optimalfase forekommer også, særlig i den nedre delen der granskogsom stedviser relativt rik. Den letteroderte marken er grantrærnejevnt over er noe yngre og har en mindre alders- utsatt for jordras slik at feltsjiktet ofte er dårlig utviklet. Påvirk- spredning. I det bratte terrenget med grunt jordsmonn som ningsgradener liten, særlig nordøstfor Trondsskardnuteni nivå- utsettes hyppig for erosjon, har grantrærne lett for å velte. En et fra 500 m o.h. og oppover. En gammel naturskogmed sukse- del rotvelterforekommer som en følge av dette, og det innvirker sjonsstadieretter brann viser her lang skogkontinuitet. Lokalite- på dimensjonsutviklingenog trærnesmulighet til å bli gamle. ten er vurdert som sværtverneverdig, (***).

Fraca 500 m o.h. og oppover kommer det inn mer furu, og her er stedvis en barblandingskogder gran og furu fordeler seg 4.15 Lokalitet 15 Lytingsdalen jevnt i bestandet. En relaskopobservasjonviste 10 m2/ha for furu, 8 for gran, 3 for bjørk og 1 for osp. Her er noe gadd av Kommune:Nissedal furu og bjørk. Det er en lysåpenskog med trehøydermålt til 14 Kart M 711: 151311 m for furu og 17 m for gran. Det er stor aldersspredningpå UTM: ML 613 643 trærne, og målinger av furu viste 225 og 140 år. Granen er Areal 3.350 daa eldre i dette nivået enn lenger nede i lia med registreringerpå Dato: 18.-19.08. 1986 170 og 80 år. Sotmerkerbekrefter at det har vært brann i områ- Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:31 det, men sannsynligviser dette meget lenge siden (over 200 år) etter som forkullet ved bare forekommer på gamle furustubber, Naturgrunnlag mensdet ikke viser noe på gran. Lytingsdalenligger vest-nordvestfor Lytingsvatnetog forgreiner seg sørvest mot Øykjølhei og Dyrvatnet med en nordvestlig Tidligere har det vært gammel furuskog her med grove tredi- utstrekning opp til Sveigenpå vannskillet mellom Håndvatnet mensjoner.De svære stubbene indikerer en dimensjonsawirk- og Lytingsdalen,ca 8 km nordvestfor grenda Fjoneved Nisser. ning, men mye gadd i ulike nedbrytningsstadierog trær med Lytingsdalener avgrensetsom et veldefinert nedbørsfelt.Høyde- kjerneråtestår igjen som resteretter den gamlefuruskogen. Her drag omgir dalen på alle kanter bortsett fra i øst der vassdraget er også en del læger som har kommet langt i forråtnelse.Sko- munner ut i Lytingsvatnet,611 m o.h. Berggrunnenbestår av gen har trolig brent etter avvirkningen,og først etter dette har granitt og granodioritt. granenetablert seg. Det er grunn til åtro at både gammel hogst og konkurranse fra gran er årsaker til at furu nå spiller en Skoggrensengår på ca 850 m o.h., mens tregrensenstrekker underordnet rolle i den bratte lien. Bestandetav blandingskog, seg opp til toppen av høydedrageneder det finnes tilstrekkelig som er beskrevetover, virker imidlertid stabilt. med jordsmonn og gunstig eksposisjon.Det undersøkteområ- det ligger i naturgeografiskregion nr. 33 a, Øvre Setesdalsog Granengår høyt opp mot Trondsskardnutenpå den bratte øst- Telemarksskogområder innenfor den nord- og mellomboreale eksponerte siden. Furuskogensom står rundt tjernene og i skogsonen. dalen ved Lønhombekken,er meget glissen,og mye treløs fukt- hei forekommer her. I liene på vestsiden av Visedalstjernog Vegetasjon videre sørover i området kommer det inn granskogder furu er Nærmestdalbunnen finnes en mosaikk av røsslyng-blokkebær-

furuskog i veksling med minerogenemyrer som har ombrotrofe skogen.En solitær trestruktur finner en også for furu i myrkan- partier. Nederst i dalen ligger det akkumulerte morenerygger ter og ute på myrene. Lokalt finnes naturlige grupperingsmøn- med relativt permeablemasser som gir opphav til tyttebærfuru- strer for så vel furu som gran. Det er sjeldentrærne er over 18 skog dominert av røsslyng (Calluna vulgaris). I lien nord for m. Grantrærneer relativt beskjednei stammediameter.Alder på Strondtjønn, vest for Øytjern og vest for Lytingsdalenvidere 182 år representererde eldste grantrærnei Lytingsdaleni dag. nordover mot Lytingsskaretstår en forholdsvissammenhengen- Furutrærnederimot oppviser en imponerendestørrelse både i de blåbærgranskog.I mindre søkk og fuktige sig opptrer små- stammediameterog alder. Det er gjort en del aldersobservasjo- bregnegranskog,men i beskjedenutstrekning. Ved Strond i et ner også utenom de ordinære relaskopobservasjonene.Som lite søkk vest for to små tjern litt oppe i Lytingsdalen,finnes oftest har dissegamle furutrærnesentrumsråte (stokkjuke). I fle- lågurtvegetasjon med bl.a. hengeaks (Melica nutans), men re tilfeller har en utenfor sentrumsråtentalt årringer som viser typen er sjeldeni området. en alder på 530-550 år. Ved sentrumsråteer alderenflere ganger estimerttil ca 500 år for furu. Ovenfor granskogenog inn på svabergenefinner en igjen røss- lyng-blokkebærfuruskogi en mosaikk med blåtoppdominert Sentraledeler av Lytingsdalenhar vært sterkt gjennomhogdtid- vegetasjon.Typisk for denne delen av røsslyng-blokkebærfuru- ligere.I dag finner en furuskog i optimalfaseog noe i aldersfase. skogen er stivtorvmose (Sphagnumcompactum) i bunnsjiktet. I disse områdene som fortrinnsvis ligger nær dalbunnen og Den seesogså som konstant i de minerogenemyrene i dalbun- lengst ut mot Lytingsvatnet,kan en også iakta enkelte spredte, nen og lisideneellers i området.Vegetasjonen på myrenedomi- gamle furutrær, men dissestår fortrinnsvis lenger oppe i dalen neres av torvull (Eriophorumvaginatum), kystbjønnskjegg (Scir- og nærmeresvabergene samt på myrene. Det er likevel tydelig pus germanicus), rome (Nartheciumossifragum) og blåtopp. I at påvirkningsgradener langt mindre innerst i Lytingsdalenopp enkelte rikere partier, som bl.a. ved sørvestendenav Øytjern, mot Lytingsskaretog nærmeresvabergene på begge sider av opptrer myrer med trådstarr (Carexlasiocarpa). Rome (Nartheci- dalføret. Det finnes stubberesterflere steder (enkelte av dem um ossifagum) finnes fortrinnsvisi søkk og langsbekkesig, men ganskehøye, men allikevelfelt med stokksagi sin tid). Det fin- kan også dekke hele myrflater. Blåtopp er derimot mer vanlig i nes også en del læger som er overgrodd av mose, lyng og konkave lisider på overgangentil myrene og langs bekkene i enkelte yngre trær. De innerstepartiene av Lytingsdalenog de dalbunnen. som ligger høyestoppe i lisidenehar urskogpreg. Skrubbær (Cornussuecica) er vanlig i granskogensnordhelling- er. De soligenebakkemyrene med ombrotrofe partier (tuestruk- Som nevnt har det tidligere funnet sted hogst i området. Det tur) er typiskefor Lytingsdalen.Klokkelyng (Ericatetralix) vokser ferskestehogstinnslaget ligger nedeved Øytjern der granskogen så vel på tuer i myrenesom i furuskogen.Ørevier aurita) er er snauhogd på et areal som tilsvarer ca 30 daa nordvest for den vanligstevierarten. Typisk for de soligenemyrene er dannel- Strond. Det er ikke observert plantefelt her. Den omfattende se av små dammer, spesielt der terrenget heller (bakkemyr). hogstenkan ha skjeddfor ca 50 - 70 år siden. Den ferskestefla- Skogrørkvein (Calamagrostispurpurea) opptrer i friskere partier i tehogsten har antagelig funnet sted for ca 5 - 10 år siden. blåbærgranskogpå overgangtil myr. Finnskjegg (Nardusstricta) Beverfelteløvtrær og stier nær bekker og vann er særlig påfal- står jevnt på setervolleneved Strondtjønn. lendefra Strondtjønnog ned mot Lytingsvatnet.

Skogstruktur, påvirkning Konklusjon,verneverdi Det er typisk for Lytingsdalenat granskogenhar glissentreset- Lytingsdalenrepresenterer et høyereliggendemarginalt skog- ting og trær med dyp krone. Lokalt har oppkvistingforekommet område som har rester etter gamle bestand med furu av svært på litt mer beskyttede steder, særlig der næringstilgangener høy alder. Det undersøkteområdet er, pga sin avgrensingsom god. Tresjikteter noe opprevet på blokkmark og ellers hvor det et intakt nedbørsfelt,ogsåinteressant som studieobjekt i forbin- har vært plukkhogsttidligere. Disseåpningene er i dag vesentlig delsemed jordbunnskjemiskeforhold relatert til forsurningspro- bestokket med vanlig bjørk. Frekvensenav bjørk øker nærmere blematikk. Innslag av partier med lite påvirket barskog gjør fjellveggeneog oppover mot tregrensen. Løvtrærnefår da en Lytingsdalentil et sværtverneverdig område, (***). mer vridd stammestrukturog kan danne massivebusk- og tresjikt. Det meste av granskogenhar en regelmessigfordeling av stammer, noe som kan bero på at tidligere hogst har gitt en 4.16 Lokalitet 16 Haugehei reguleringav treslaget, med tanke på størst mulig produksjon. Det kan også bero på at gran, særlig innover i dalføret, er for- Kommune:Fyresdal holdsvisung slik at treslaget bare så vidt har rukket å etablere Kart M 711: 151311 seg i området. På litt bedre mark, helt innerst i Lytingsdalen UTM: ML 530 670 nedenfor Lytingskaret,kan en se hvorledesgranen i et relativt Areal: 11.400 daa spredt tresettingsmønsternå står under grov, gammelfurugadd Befartdato: 04.07. 1988 (ca 20 m høye) og ellers under og mellom gamle furutrær som Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:32 ennå er i live. Naturgrunnlag Stammediameterenfor flere av dissegamle furutrærne når opp Lokalitetenligger på sørsidenav Husstøylvatnet(652 m o.h.). mot ca 90 cm. Solitærefurutrær finnes spredt oppover på sva- Fravannet strekker nordvendteskråninger seg opp til Storstein- bergene i den omtalte fragmenterte røsslyng-blokkebærfuru- fjellet (840 m o.h.), men parallellehøydedrag finnes lenger vest

(Haugehei,816 m o.h.) og lenger øst (Fjellstølnuten,838 m gullris (Solidagovirgaurea). Bestanderav denne typen forekom- o.h.). Lokalitetensmidtparti inneholderen rekketjern, myrer og mer bare lokalt og betyr arealmessiglite i området. fuktheier i et relativt flatt tii småkupertterreng. Mot sør stiger nivåetigjen opp mot snaufjelltil godt og vel 900 m o.h. Skogstruktur,påvi rkn ing Det er en gammelfuruskog som preger lokaliteten. I nordvest- I berggrunnener det gneisersom gir et fattig grunnlagfor flora vendte skråningerved Fosslibekken,er furutrær målt til 190 år, og vegetasjon. Det er lite løsmasseri området, og et skrint og dette er en representativalder for denne delen av området. jordsmonn er karakteristiskfor høyereliggendeåsrygger. I liene Yngre og eldre individer forekommer slik at aldersspredningen er næringsgrunnlagetnoe rikere, men også her finnes en del alt i alt er stor. Her er bledningsinnslagi en ellers aldersfasedo- fuktmark og torvjord, bare helningenikke blir for bratt. minert skog. Gamle overstandere etter en eldre generasjon furuskog opptrer spredt. Innslagav slike øker oppover i høyden Vegetasjon og utgjør en vesentligdel av tresjiktet på platået omkring Hau- Over størstepartenav lokaliteten ligger det fattige lyngmarker, gehei. Skogeninneholder her betydelige mengder gadd, og en fuktheier og myrer. Røsslyng-blokkebærfuruskogforekommer oppløsningav tresjiktet gir denne delen et preg av urskog. De jevnt og er den viktigste skogtypen i området. Forutenrøsslyng gamle overstandernehar kjerneråteslik at alderener vanskeligå (Callunavulgaris) og blokkebær (Vacciniumuliginosum) er det fastslå. I den friske veden ble det boret ut 310 år, men totalal- mye fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum) i feltsjiktet. Sær- deren er trolig nærmere500 år. lig på høyereliggendenivåer kommerdet til rypebær (Arctostap- hylosalpinus) og sjeldneretørre rabber med greplyng (Loiseleu- Videre østoveri det småkuperteterrenget omkring 800 m o.h. ria procumbens). Blåtopp (Molinia caerulea) spilleren meget vik- er skogenglissen der grupper av gamle furutrær bryter opp det tig rolle i en fuktig utforming med vid utbredelsei området. De ellers åpne myrområdet.Ofte er det furukragger som er bare 5 største forekomstene ligger i nordvendte skråninger mellom m høye, og de blir sjelden mer enn 8 - 10 m i denne delen av Fjellstølnutenog Storsteinfjellet.Andre fuktmarksartersom kyst- området. Ogsåde nordvendteliene ved Storsteinfjelletog Fjell- bjønnskjegg (Scirpusgermanicus) og klokkelyng (Erica tetralix) stølnuten har mye glissenfuruskog, fordi bakkemyrerog fukt- inngårjevnt og gir lokaliteten et oseaniskpreg. Rome (Nartheci- markerforekommer jevnt. um ossifragum) er også ganskevanlig, mens heisiv (Juncussqu- arrosus) er knyttet til de treløse heieneog myreneved Småtjør- Skogstrukturener et resultat av suksesjoneretter flere branner nane. Oseaniskearter opptrer også i bunnsjiktet,og her er sær- som har gått gjennom deler av området. Her er sotmerker på lig rødmuslingmose (Mylia taylorll) typisk i nordskråninger,gjer- gamle stubber som også vitner om hogst for lang tid tilbake. I ne sammen med stivtorvmose (Sphagnumcompactum). I skyg- den bratte vestvendtedelen av Haugeheihar brannen gitt furu- gefulle kløfter er dessuten småstylte (Bazzaniatricrenata) og skogengode foryngelsesforholdslik at skogen nå er tett bestok- grannkrek (Lepidoziapearsonii) registrert. ket med grunnflatesumpå hele 45 m2/ha. Litt gadd og læger forekommersom et resultat av selvtynning.Hovedgenerasjonen De tørrere furuskogeneer av en helt annen karakter,men de er tilhører optimalfaseog har jevngamletrær på 95 år, men spredt sjeldnereog finnes i bratte vestvendteskråninger ved Haugehei. i bestandetstår enkelte gamle trær som er ca 200 år. Dissehar Jordsmonneter bedre utviklet og godt drenert. Røsslynger vik- gjerne brannlyrsom tegn på brannen som gikk over denne lien tig også her sammen med tyttebær (Vacciniumvitis-idaea) og for omtrent 100 år siden. Vurdert ut i fra vegetasjonenhar det litt blåbær (V. myrtillus). Typen karakteriseresbest som tytte- brent høyereoppe på Haugeheii seineretid. Her er i tillegg en bærskog. Feltsjiktet er trolig påvirket av en suksesjonetter del stormfellinger. brann. Nokså høyt oppe i vestsidenav Haugeheier røsslyngen temmelig ung, og de mange skuddenemed osp samt bestander Ved bekken nordøstfor Storsteinfjellethar det vært brannerav av bråtestarr (Carexpilulifera) indikerer resteretter en mer åpen eldre dato. Her er det sotmerker på gamle furustubber og gad- skogfaseforårsaket av brann. der, men flere gamle furutrær har overlevd brannen og blitt minst 400 år. Dimensjoneneer svære med stammediameterpå Furuskogeninneholder ofte spredtståendegrantrær, men gran- 1,2 m for de groveste furutrærne. De store furustubbene er skogvegetasjonfinnes først på bedre boniteter i liene. En arts- gjerne 60 cm i diameter. I dag er det granskogsom dominerer fattig blåbærgranskoger kanskjeden vanligstetypen. Her inn- på dette stedet med innslagav enkelte furutrær. En grunnflate går Eu-Piceetum-arterspredt i et jevnt dekke av blåbær. I bunn- viste 31 m2/hafor gran, 3 for furu og 1 for bjørk. Her er 7 gadd sjiktet er det mye sigdmose (Dicranum spp.). En mer fuktig blå- med sotmerker(trolig av furu) og 3 bjørkelæger.Noen meget bærgranskogstår gjerne i tilknytning til myrer og tjern. Her er gamle stubberer gjengrodd med mose. Alderen er målt til 140 det også sumpskogsom utgjør mindre, men stort sett homoge- år for furu og 160 år for gran. Trehøydener for furu 14 m og ne bestander. Sammen med blåbær er blokkebær (Vaccinium for gran 16 m. Både optimalfase og innslag av aldersfaseer uliginosum), hvitlyng (Andromeda polifolia) og molte (Rubus karakteristisk.I det samme området står en yngre furuskog i chamaemorus) viktige arter her. I kløfter og langsmedbekker er optimalfasesom holder på å selvtynnes.Dette er også et resul- det registrert en rikere blåbærgranskogsom inneholderen del tat av brann. urter , gress og småbregnersom skogrørkvein (Calamagrostis purpurea), turt (Cicerbitaalpina), skogsnelle (Equisetumsylvati- Omtrent ved Fosslibekkener det bestander av eldre granskog cum), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), fugletelg (Gym- som står i et ellersfurudominert område. Det er boret trær til nocarpium dryopteris), nikkevintergrønn (Orthilia secunda) og 145 og 230 år, og en god aldersspredningsynes åforekomme.

Granbestandene har en tendens til å opptre i kløfter og bekke- gjør ca 6500 daa, da er også et administrativt fredet skogområde daler. Oppover mot toppen av Haugehei går granen stedvis inn i på ca 1200 dekar, som skipsreder Dag Klaveness fredet i 1970f72, blandingskog med furu. En totalalder for gran viste her 195 år. medregnet. Det undersøkte området ligger i naturgeografisk regi- Endelig er det granskog i de bratte berghamrene som vender on 33 a, Øvre Setesdals og Telemarks skogområder, innenfor den mot sør ved Storsteinfjellet og Fjellstølnuten. I lesidene strekker meilomboreale skogsonen. Vår undersøkelse viser at også sørbore- granen seg nesten helt oppå fjelltoppene her. al vegetasjon er godt representert i Grytdalen.

Det ligger en del hytter ved utløpet av Husstøylvatnet, og det Vegetasjon avgrensede området er trukket utenfor disse. I et tverrsnitt av dalføret, som går fra sørvest til nordøst, vil en øverst på heiene mellom svaberg finne spredt røsslyng-blokkebærfuru- Konklusjon, verneverdi skog, med mye røsslyng (Calluna vulgaris), blokkebær (Vaccinium Dette er en stor og meget godt avgrenset lokalitet som viser et uliginosum), gåsefotskjeggmose (Barbilophozia lycopodioides) og tverrsnitt av terrengformer, skogtyper og skogstruktur som er en utforming med stivtorvmose (Sphagnum compactum) i kanten typisk for dette høydelaget i denne delen av Telemark. Vegeta- mot svabergene. Lenger ned i liene kommer en også over i mer sjonstyper med et suboseanisk preg er karakteristisk på den fat- sammenhengende røsslyng-blokkebærfuruskog og etterhvert over tige berggrunnen. Mosaikken av skog, myrer og tjern utgjør en i rein blåbærgranskog. Sistnevnte skogsamfunn er meget vanlig, stor del av lokalitetens midtparti. Furuskogen er meget gammel. særlig i dalbunnen og på nordøsthellinger. I høyere nivåer her kom- Ofte kommer det inn gran, og skogen har generelt preg av ube- mer det inn en del skrubbær (Cornus suedca). Nikkevintergrønn rørt naturskog. En lang skogkontinuitet er karakteristisk for sto- (Orthilia secunda) er vanlig i blåbærgranskogen. Einstape (Pteridi- re deler av området, og her er små elementer av urskog. Spor um aquilinum) dekker feltsjiktet i mer kulturpåvirket vegetasjon etter brann forekommer en rekke steder. Stubber er registrert i som i nedre del av Tverrdalen. På lyngmark ellers er mindre bestand deler av området, særlig på lavereliggende nivåer, og det må med bjønnkam (Blechnum spicant) typisk. antaes at dimensjonshogster har forekommet i ulike tidsperio- der. Sporene etter disse er stedvis temmelig utvisket flere steder. I liens konkave del mot dalbunnen hvor sigevannet er rikelig til- Dette er et velegnet typeområde som er vurdert som svært ver- gjengelig, og hvor de humide forhold ligger til rette for en nokså neverdig, (***). høy luftfuktighet, opptrer storbregnegranskog. Langs enkelte bekker og sig vokser det kranskonvall (Polygonatum verticillatum), og i nærheten av Lauvdalsbekken kommer det inn blåveis (Hepatica no- 4.17 Lokalitet 17 Grytdalen Småbregnegranskogen er mer sjelden og dårlig utviklet langs bekker i området. Den opptrer også sporadisk i tilknytning til Kommune: Drangedal trange, skyggefulle drog. Kart M 711: 1613 IV UTM: ML 780 715 I denne nordvendte lien opptrer også mindre soligene bakkemyrer Areal: 14.800 daa med bjønnskjegg (Scirpus cespitosus) og stivtorvmose (Sphagnum Dato: 21.-22.11. 1985, 20.-22.08. 1986 compactum). I dalbunnen er det flatmyrer med torvull (Eriophorum Lok. nr. i Regionrapport for Øst-Norge: 30 vaginatum), rome (Narthecium ossifragum), blåtopp (Molinia caerulea) og klokkelyng (Erica tetrahX). Blåtopp dekker en større myr Naturgrunnlag nordvest for det nordre Grytdalsvatnet. Langs bekken her vokser Grytdalen ligger mellom Fagerlihei og Mørkvassheiane i hen- både lappvier (Salix lapponum) og sølwier (5. glauca). Pors (Myrica holdsvis Nissedal og Drangedal kommuner. Dalen strekker seg gale) er vanlig i myrkanter. Det er særlig mye einer(Juniperus com- fra Kvernåsen i nordvestlig retning mot Grytdalsklemmen, også munis) i busksjiktet mot myr- og vannkanter. Ørevier (Sah-x aurita) kalt Trengslet. I dalføret ligger to vann, Nordre og Søndre Gryt- og skogrørkvein (Calamagrostis purpurea) inngår hyppig i friske sig vatn. En skogsbilvei går opp til sørenden av det nordre vannet. og forsenkninger. Dessuten er det funnet gransumpskog og frag- En gammel sti har trolig vært en ferdselsåre mellom Nissedal og mentariske utforminger av furumyrskog. Disse sumpskogene kan Drangedal. Skogen utgjør forholdsvis tette, massive gran- og ha litt rikere innslag med myrhatt (Potentilla palustris) og skogrør- furuskoger i dalbunnen, men tynnes raskt ut pga. svaberg og kvein. Sumpskogene finner en også i dalbunnen og er ellers dårlig fremstikkende fjellknauser et stykke opp på begge sider. Berg- utviklet på Mørkvassheiane i nordøst. grunnen består av granitt, granodioritt og amfibolitt. Skogproduksjonen ser ut til å være meget god i storbregnegran- Det nedre Grytvatnet ligger 409 m o.h., og det høyeste punktet skogen og i dalbunnen ellers. Det er først og fremst her en har de innenfor nedbørsfeltet er toppen av Fagerlihei, 911 m o.h. mest sammenhengende granskogene i nærheten av dalbunnen in- Skoggrensen ligger ca 700 - 720 m o.h. I trange sidedaler langs nerst mot Trengslet og i tverrdaler opp fra Nordre Grytvatnet og bekker går skogen høyest opp i liene, og det er i de høyestlig- Grytdalsbekken. gende partiene en finner de eldste trærne i dag. Tyttebærfuruskog forekommer nede ved vannet, ofte i en mo- Hele Grytdalen utgjør et vel avgrenset nedbørsfelt som i midten avsaikkartet utforming sammen med røsslyng-blokkebærfuruskog. 70-årene ble brukt i forbindelse med det store forskningsprosjektetPå nordøstsiden av vassdraget opptrer mer tørkepregete vegeta- "Sur nedbørs virkning på skog og fisk".Figur 14viser et utsnitt av sjonssamfunn. Furuskogen domineres av bærlyngtypen isprengt området. Arealet av sammenhengende skogsmark i Grytdalen ut-lavfuruskog med røsslyng-blokkebærfuruskog i forsenkningene

•

Figur 14 Grytdalen(17) i midtre del av Tele- mark utgjør et intakt dalføre med artsrikeog meget variertebarskog- typer. Foto: DS. Grytdalen(17) in mid-Telemarkis an intact valleywith rich in speciesand a number of variousconiferous forest types. og på nordsidenav mindre koller. På åpne berg i kontakt med trange skar. Myr og forsumpet mark har ofte innslag av rome i lavfuruskogfinnes en del småsmelle (Silenerupestris). kantene, rosetorvmose (Sphagnumwarnstorfii), foruten flaskestarr (Carexrostrata). Søreksponerte,grunnlendte partier har stor Granskogeni den sørvestvendtelien domineresav lågurtgran- dekning med røsslyng.Her finner en også en mosaikk med lavskog som går helt opp til toppen der den går over i furuskog som veksler med røsslyng-blokkebærfuruskog.Tørre røsslyng-blokkebærfuruskog.I denne bratte lien finnes også utforminger med mye røsslyngog innslag av lavfuruskoginne- partier med furuskog. Islett av "lågurtfuruskog" og bærlyngfu- holder bråtestarr (Carexpilulifera). ruskogforekommer der gran ikke får fotfeste. Her finnes skred- jordsvarianter av lågurtfuruskog/bærlyngfuruskogsom igjen Av saprofytter på trær og dødt trevirke er det funnet en del vekslermed lågurtgranskog.Liljekonvall (Convallariamajalis) kan ospildkjuke (Phellinustremulae) på osp, rødrandkjuke (Fomitop- stedvisopptre i artsreinebestand. Over ur inntil fjellveggeropp- sis pinicola) på gran, knusk-kjuke (Fomesfomentarius) og kniv- trer også alm-lindeskog.Det er funnet lind (Tilia cordata), lønn kjuke (Piptoporusbetulinus) på bjørk. På selje (Salixcaprea) er (Acerplatanoides) og hassel (Corylusavellana) opp til ca 750 m det funnet lungenever (Lobariapulmonaria). o.h., noe som er ett av flere sørborealetrekk ved vegetasjonen. Videre er det i samme li funnet en gruppe med barlind (Taxus Skogstruktur,påvirkning baccata), ca 10 individer,fra 1,5 m til 7 m høyetrær. Dalbunnenog et stykke oppover på begge sider av liene har barskogi optimalfaseog aldersfase.På toppen av Mørkvassheia Innoverpå Mørkvassheiaopptrer furu i røsslyng-blokkebærfuru- finner en særlig bledningsfasei røsslyng-blokkebærfuruskogen. skog mellom svaberg og soligene bakkemyrer. Lågurtskogen Dette er det nærmeste en kommer urskogforhold, ofte med ellers i lia har en magrere utforming enn i den konkavedelen trær av meget høy alder. I en bestandsanalyseble det boret ca ved at det forekommer en del blåbær (Vacciniummyrtillus) i 500 år. Det er ellersmålt enkelttrær på 7 m i den bratte sørvest- feltsjiktet. Enkelterasrenner med blokkmark isprengtløvskog og skråningenmed en alder på 350 år. Gran som står nokså høyt grantrær finnes også her. Røsslyng-blokkebærfuruskogenpå oppe (760 m o.h.) i denne lia, har en høyde på 17 m, en diame- Mørkvassheiaog i øvre deler av nordhellingenpå andre sidenav ter på 50 cm og en alder på 150 år. Et annet grantre i samme dalen er nokså usammenhengendemed solitære trær på lyng- nivå, på 20 m med en diameter i på ca 90 cm, hadde en alder og torvmatter.Arter fra bunnsjiktetsom opptrer her, særligmel- på ca 180 år. Beggegrantrærne har hatt meget gode vekstfor- lom røsslyng,lav og blokkebær mot svaberget,er stivtorvmose hold. I Trengslet,lengst mot nordvest,er det funnet gran nokså og blåmose.På et delta i den sørvestligedelen av vannet kom- høyt oppe med en trehøydepå 22 m og en alder på ca 320 år. mer det inn trollhegg (Frangulaalnlus) i busk- og tresjiktet som Dette er meget høy alder for gran i et såpassoseanisk klima. ellersbestår av bjørk, osp og gråor. Under innvandringentil Norge innfant forposter med gran seg i disse traktene antagelig på overgangen til det 15. eller 16. Innenfor det administrativt fredete skogområdet finnes store århundre (Hafsten 1985). Dette indikerer en av de første tre- mengder røsslyng-blokkebærfuruskogmellom svaberg.Sett fra generasjonenemed granskogher i dag. et produksjonssynspunkter dette marginale områder. Blåbær- granskogfinnes i magre utforminger ved foten av fjellveggerog Siste hogst i Grytdalen ble foretatt i 1952. Det ble praktisert

småflatehogsterog bledning. I lienesøverste del er skogen mer um vitis-idaea) og fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum) urørt, og ellers i dalen er nå stubberestermer eller mindre ero- danner bestandersammen med litt lav. Tyttebærskogav denne dert og overvokstav lyng. Beverhar demt opp en myr og et dys- typen er ikke vanlig i området, men finnes på tørre veldrenerte troft tjern som drenerer til nordøstsidenav det nordre Grytvat- partier. net. Rotsystemettil trærne på denne myra står nå under vann. I det oversvømteområdet er det en beverhytte.Det er resteretter På blåbærmarker det både gran- og furuskog. Den inneholder en gammel fløtningsdam ved utløpet av det nordre Grytvatnet. gjerne småbregnersom bjønnkamog fugletelg (Gymnocarpium Like innenfor den lange myra nordvestfor nordre Grytvatn lig- dryopteris), men også stri kråkefot (Lycopodiumannotinum), ger ei større koie. Rundt denne er det tatt en del ved. maiblom (Maianthemum bifolium) og skogstjerne (Trientalis europaea) er karakteristiske.De bregnerike bestandeneer rein Konklusjon,verneverdi granskog, ofte med storbregner som skogburkne (Athyrium Grytdalen utgjør et velavgrensetnedbørfelt med naturlig bar- filix-femina) og sauetelg (Dryopterisexpansa). Skrubbær (Cornus skog. Det undersøkteområdet har i lengretid ligget uten større suecica) forekommeri typen, men den er ikke noe viderevanlig hogstpåvirkning.Grytdalen har stor variasjon i vegetasjon og i området. Stedvis dominerer smyle (Deschampsiaflexuosa), flora og dette illustreresmed en markertforskjell på nordøst-og særlig på skyggefullepartier. Både blåbærskogog bregneskog sørvesthellingene.Grytdalen vurderesher som et svært verne- opptrer helst langsmedbekker og i kløfter, men det er bare i verdigtypeområde, (***). deler av områdetde spilleren viktig rolle.

Det som finnes av rikere granskog er begrensettil en kløft på 4.18 Lokalitet 18 Brokefjell nordøstsidenav Bjørndalsnut.Her inngår litt spisslønnog barlind i tresjiktet, mens feltsjiktet har karakter av lågurtgranskog Kommune:Seljord, Kviteseid med artene fingerstarr (Carexdigitata), liljekonvall (Convallaria Kart M 711: 1613IV majalis), markjordbær (Fragariavesca), blåveis (Hepaticanobilis), UTM: ML 818 830 hengeaks (Melica nutans), firblad (Parisquadrifolia) og teiebær Areal: 12.600 daa (Rubussaxatilis). Dette er et lite bestandsom skiller seg klart fra Befartdato: 15.07. 1988, 20.11 1990 lokalitetenfor øvrig. Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:33 Skogstruktur,påvirkning Naturgrunnlag Lokaliteteninneholder mye gammel furuskog som bærer preg På grensen mellom Seljord og Kviteseidligger det forholdsvis av lang skogkontinuitet. For den herskende generasjonener store og massiveBrokefjellet med Mannslagarnutensom den alderen rundt 200 år, men eldre og yngre trær forekommer høyestetoppen, 1074 m o.h. Den undersøktelokaliteten ligger jevnt, slik at aldersspredningener stor. Bestandetmangler ofte på fjellets østsideog strekker seg opp til ca 800 m o.h. ovenfor en dominerendehovedgenerasjon, og trær i alle aldrer er repre- Mannslagarroi.Terrenget faller mot sørøsttil 420 m o.h. i Bjørn- sentert. Ogsådimensjonene varierer fra det relativt grove til en dalen. I området er det et nettverk av bekker som har sitt opp- mer smalstammetog glissenskog. Bledningsfaseer karakteris- hav fra flere små vann og tjern på høyere nivåer. Etter hvert tisk, men også oppløsnings-og aldersfasergår igjen i området. samlesde i elva Brokeåi.Bekkene har erodert kraftig, og trange Furutrærne kan være høye med rette stammer på de bedre kløfter og gjel er karakteristiskmange steder. Dette bidrar til at bonitetene.Ofte er det mye gadd og læger tilstede. Her er mye topografien er generelt svært kupert av koller, nuter og bratte død ved i mange nedbrytningsstadier,og alt i alt har deler av berghamrer. denneskogen urskogpreg.

I berggrunnener det granittisk gneis som gir et fattig grunnlag Granenopptrer som et laveretresjikt i enkelte bestanderav furu- for vegetasjonen.Lokalt i tilknytning til bratte skrenterer forhol- skogen,og ofte er foryngelsenbedre for gran enn for furu. Påblå- dene noe rikere. Løsmasserer stort sett knyttet til kløfter og gjel bærmarker det sannsynligat granenvil nå opp i det øvre krone- i form av et tynt morenelagsom elver har erodert seg nedi. sjiktetog utkonkurrerefuru dersomdet ikke skjernoen katastrofe- artet utviklingsom branneller storm. Nettoppskogbrann har vært Vegetasjon viktig for utviklingav skogstrukturenog er trolig årsakentil at her Mye av den forholdsvis skrinne og næringsfattige marken er er furuskog på granboniteter.Dette er vurdert ut i fra at furu har dekket av røsslyng-blokkebærfuruskog.Typen kan i sin helhet bedreevne til å overleveen brann enn gran.Spor etter branner re- være lyngdominert av røsslyng (Callunavulgaris) og blokkebær gistrert i store deler av området som brannlyrerpå furustammer (Vacciniumuliginosum), men en fuktskogtypemed mye blåtopp samtsotmerker på gaddog læger.Også i jorda liggerdet forkullet (Molinia caerulea) er også karakteristisk.Vegetasjonen har et materiale,røtter o.l. Brannhar trolig forekommeten rekkeganger oseaniskpreg i kystbjønnskjegg (Scirpusgermanicus), bjønnkam over et langt tidsrom,og har virket hemmendepå trærnesalders- (Blechnumspicant) og på fuktige steder klokkelyng (Ericatetra- utvikling.En del bjørk i barskogenkan seesi sammenhengmed at lix) og rome (Nartheciumossifragum). I bunnsjiktet av røsslyng- skogenhar brent i relativtny tid, men det er også mulig at nivåer blokkebærfuruskogener ofte rødmuslingmose (Mylia taylorii) over 600 m o.h. her naturlighar forholdsvismye bjørk. Barskogen viktig, men den danner bestanderogså i de humide bekkekløf- er i hvertfall ganskelysåpen noen stederog gir rom for en del løv- tene, gjerne sammen med småstylte (Bazzaniatricrenata). Røss- trær. Lokalitetenhar myeskog der tresjikteter sammensattav både lyng er viktig også i tørrere furuskog der ellerstyttebær (Vaccini- gran og furu, og dette serut til å væreen stabilfase som har eksis-

tert slik meget lenge.Det gjelderførst og fremst på de lavereboni- Vegetasjon teteneder granener hellerlite konkurransedyktig. Det er forholdsvismye blåbærgranskogi området, og typen er representertmed flere utforminger.En rein blåbærskogmed Eu-Pi- Granentrives best i brattelier og bekkekløfterhvor den stedvis dan- ceetumarter som fugletelg (Gymnocarpiumdryopteris), linnea (Lin- nertette bestander.En grunnflatesum ved Brokeåihadde 39 m2/ha naeaborealis), hårfrytle (Luzulapilosa), stri kråkefot (Lycopodium for gran med overhøyderrundt 17 m. En aldersmålingav et eldre annotinum), maiblom (Maianthemumbifolium) og skogstjerne (Tri- individ viste 150 år, men det er stor aldersspredningnedover. entaliseuropaea) forekommer,men viktigereer en bregneriktype. Mangetrær er undertrykte,og det har resulterti en selvtynningav Spesieltbjønnkam (Blechnumspicant) danner tette bestanderog bestandetmed 8 lægerav gran og 4 bjørkelæger.Bjørk er helt ut- setteret oseaniskpreg på skogsvegetasjonen.Mye skrubbær (Cor- konkurrert i de tette granbestandene,men ved Dammyrifinnes nus suecica)finnes også i en blåbær-skrubbærtype.Både kystjam- ogsåtidligere suksesjonsstadier der bjørkeskogenfortsatt domine- nemose (Plagiotheciumundulatum) og kystkransmose (Rhytidia- rer, men hvor granskogenvil kommetil å ta over. delphusloreus) er karakteristiski bunnsjiktetsammen med gåse- fotskjeggmose (Barbilophozialycopodioides). Det avgrensedeområdet inneholderen barskogsom er blant det mestuberørte som er registrerti Telemark.Disse partiene med ur- Her er storbregnegranskogpå de litt rikere habitatene, gjerne i skogpreger knyttet til de deleneder menneskeligaktivitet har vært skråningernederst ved elven.På sørvestsiden i nivået, 700 - 720 m minimalpga. fattig jordsmonnog vanskeligeforhold for tømmer- o.h., er det noen størresmørtelgbestander (Thelypterislimbosper- fløtning. Sporetter gamlehogster er imidlertidtydelig mangeste- ma) som ogsåer et oseanisktrekk ved området. Ellerser sauetelg der med stubber i ulike grader av nedbrytning.Skogen omkring (Dryopterisexpansa) noksåutbredt, mens skogburkne (Athyriumfi- Fjellstaulhar nok vært påvirketi lang tid av hogstog beite,og det lix-femina) og fjellburkne (A. distentifolium) forekommer noe mer ble observerttømmerstokker i Bikkjetjørnsom resteretter fløtning- lokalt. Ormetelg (Dryopterisfilix-mas) opptrer helst på et tørt og en. Dissestokkene har trolig ligget i 40 - 50 år. Lengstnord i om- noe grovblokket,fattig substrat.Bestandene kan være iblandeten rådet ble det registrertrester etter en liten tømmerkoie. del einstape (Pteridiumaquilinum). Vegetasjonenbærer preg av beite og tråkk, noe som mye smyle (Deschampsiaflexuosa) og fir- Lokaliteteninkluderer en snauflatei Bjørndalen,og generelter av- kantperikum (Hypericummaculatum) er indikatorerpå. grensningenuheldig mot den lavereliggendedelen i sør. Den er sterkt uthogd, og her er flere skogsveier. Nedeved elvener det stedviset mer produktivt feltsjikt der høg- stauder og gressforekommer sammen med de store bregnene. Konklusjon,verneverdi Substrateter imidlertidsvært blokkrikt slik at høgstaudevegetasjo- Endel av barskogeni dette området er et resultatav en naturstyrt nen ikke er særliggodt utviklet.Sammen med skogburkneog fjell- utviklingsom har pågått i sværtlang tid. Påvirkningsgradener rela- burkne inngår likevelarter som skogrørkvein (Calamagrostispur- tivt liten, selvom gamlestubber etter hogstforekommer hyppig. I purea), turt (Cicerbitaalpina), myskegras (Milium effusum), mens en rekke suksesjonsstadierhar skogbrannerspilt en viktig rolle. hvitsoleie (Ranunculusplatanifolius) er mer sjelden.Høgstaudeve- Noenbestander består av urskogder furu og gran sammeninngår getasjonenkan dessuteninneholde flere fjellplanter,som f.eks.sø- i et stabilt klimaksstadium.Her er uvanligmye gadd og lægeri alle terot (Gentianapurpurea), setergråurt (Gnaphaliumnorvegicum) nedbrytningsstadiersamt bledningermed stor aldersspredningpå og taggbregne (Polystichumlonchitis). Dissebidrar til å gi skogenet tresjiktet. Terrengformeneog det store arealet med mange dal- nordborealtpreg, men her er ogsåandre fjellarter som helstvokser gangergir Brokefjellet preg av villmarksom det knytterseg høye på elvegrusog bergskrenter.Det kan nevnesde nøysommefjell- verneinteressertil. Uberørtbarskog av dennetypen er ytterst sjel- marikåpe (Alchemillaalpina), hestespreng (Gyptogrammacrispa), den, og lokalitetener vurdertsom sværtverneverdig, (***). seterfrytle (Luzulafrigida) og stjernesildre (Saxifragastellaris).

Det er lite furuskogvegetasjoni området, men på noen flate 4.19 Lokalitet 19 Valgjuvet avsatseri den sørvestligedelen kommer det inn litt røsslyng- blokkebærskogi 700 metersnivå. Fuktmarksarterer karakteristisk i feltsjiktet der det foruten røsslyng (Calluna vulgaris) og Kommune:Bø blokkebær (Vaccinium uliginosum) inngår dvergbjørk (Betula KartM 711: 16131 nana), fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum), molte (Rubus UTM:ML 976 933 chamaemorus) og ørevier (Salixaurita). Tørrerefuruskog finnes Areal:550 daa trolig oppunder Falkefjellåsanepå lokalitetensøstside, men den- Befartdato: 07.09. 1988 ne delen er ikke undersøkt.

Naturgrunnlag Skogstruktur,påvirkning Valgjuveter en elvekløfti sørøstkantenav Lifjellsom forbinder snau- Det er granskogfra vel 600 m o.h. og oppover Gjuvsåatil ca fjelletmed skogsområdene nordvest for Bø.Det undersøkte området 720 m o.h. En tett bestokketgranskog står i de bratte liene der er den nederstdelen fra ca 600 til 800 m o.h. der kløftenvider seg elvegjeleter forholdsvistrangt. Høydener ca 18 m for de her- noe ut. Elvenhar gravdseg godt ned i løsmasserav morene,og på skendetrærne, og det er helst sein optimalfasesom dominerer, sideneer det bratte lier som lett utsettesfor erosjon.Noen steder er men aldersfaseforekommer også. Fra en relaskopobservasjon det grovblokketur. Områdetligger såvidt innenfor Liafjelletspre- 710 m o.h. ble det notert grunnflater på 31 m2/hafor gran og 1 kambriskegrunnfjellsbergarter som består av kvartsittog kvartsskifer. m2/ha for selje. Ellers i området er det vanlig med mer lov-

treinnslag,særlig av bjørk og rogn. Litt gadd og læger av både Vegetasjon gran og bjørk er karakteristisk.Eldre grantrær er målt til 175 år, Påtørrere fastmark dekker blåbærgranskogen stor del av area- og generelt er det relativt bra med gammel skog i området. En let. I det jevne blåbærdekketsom godt kan inneholde en del del ungplanter av gran forekommer også, men det synessom fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum) på dette nivået, fore- en mellomgenerasjon(ca 50 - 80 år) er dårligere representert. kommer smyle (Deschampsiaflexuosa), stormarimjelle (Melam- Dette kan skyldeshogst for en tid tilbake, men her er ikke stub- pyrum sylvaticum) og skrubbær (Cornussuecica) i de fattigste ber som bekrefter dette. bestandene.Litt bregnerkommer inn i beskyttedeskråninger og relativt fuktige drog, særlig bjønnkam (Blechnumspicant). Små- I det bratte terrenget er granskogenutsatt for erosjon,og her er bregnegranskogstår fortrinnsvisrikere og er ganskevanlig selv en del rotvelter som en følge av det ustabilejordsmonnet. Dette om den ikke dekker noe stort areal. Sammenmed bjønnkam, gir lysåpningersom gjør barskogengodt oppblandet med bjørk fugletelg (Gymnocarpiumdryopteris) og hengeving (Thelypteris og rogn. Oppover i gjelet går granskogentil ca 720 m o.h., men phegopteris) kommer det inn urter som hvitveis (Anemone spredtståendegrantrær står i bjørkeskoglenger oppe. Rasfra nemorosa), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), gaukesyre fjellsideneog store snøansamlingergjør at barskogenikke trives (Oxalisacetosella) og teiebær (Rubussaxatilis). Langs bekkefar høyereopp enn til ca 700 m o.h. i gjelet. er granskogvegetasjonenganske artsrik med flere høgstauder, gressog store bregner,som f.eks. tyrihjelm (Aconitumseptentri- Furu betyr lite på dalens vestsideog det er bare registrert litt onale), skogburkne (Athyrium filix-femina), skogrørkvein (Cala- blandingskogmed gran og bjørk på røsslyng-blokkebærmark. magrostispurpurea), turt (Cicerbitaalpina), hvitbladtistel (Cirsi- Påøstsiden er det mer rein furuskog på koller og avsatser,men um helenioides), sumphaukeskjegg (Crepispaludosa), mjødurt det skrinnesubstratet gjør at skogentrolig er dårlig utviklet her. (Filipendulaulmaria) og firblad (Parisquadrifolia). Verken høg- staudegranskogeller storbregnegranskoger vanlige skogtyperi Mot sør og øst grenser lokaliteten til flatehogster,og i vest lig- området, men fragmenterforekommer lokalt. ger det flere hytter like utenfor området. Skogentrues derfor av hogst, men det er mulig at den er lite driwerdig i det bratte og Vegetasjonener til tider preget av beite, noe som fremmer en tungt tilgjengeligeterrenget. gress-og urterik skog med flere mer eller mindre antropokore arter som gulaks (Anthoxanthum odoratum), jonsokkoll (Ajuga Konklusjon,verneverdi pyramidalis), setergråurt (Gnaphaliumnorvegicum), firkantperi- Dette er en liten skog som ligger i kanten av en bygd der det kum (Hypericummaculatum), prestekrage (Leucanthemumvul- drives et aktivt skogbruk. Lokalitetener derfor dårlig avgrenset gare), harerug (Polygonumviviparum), blåkoll (Prunellavulgaris) mot sør. Mestepartenav det verneverdigeområdet inneholder og engsoleie (Ranunculusacris). en gammelog forholdsvisuberørt granskogmed en blåbær- og bregnerikvegetasjon som ofte har et markert suboseaniskpreg. Mye av granskogenstår på forsumpet mark og i kanten av de Karakteristisker også en del fjellplanter som følger gjelet ned i mange myrene. Gransumpskoger derfor en utbredt type selv skogsregionen,og noen av dem inngår som en del av feltsjiktet. om forekomsteneoftest er små. Molte (Rubuschamaemorus) Lokalitetener vurdert som meget verneverdig,(**)• dominerer, men det kan også inngå en del blåbær. Sumpsko- gen omkransersmå tjern. Slåttestarrmyrer karakteristiskbåde i skogen og i kantsonene. Her forekommer foruten slåttestarr 4.20 Lokalitet 20 Hestkrånuten (Carex nigra) gulstarr (C flava), flekkmarihand (Dactylorhiza maculata), skogsnelle (Equisetumsylvaticum), trådsiv (Juncusfili- Kommune:Tokke formis) og lappvier (Salixlapponum). Et rikere sig med bl.a. brei- Kart M 711: 15131 ull (Eriophorum latifolium), sveltull (Scirpus hudsonianus) og UTM: ML 560 910 dvergjamne (Selaginellaselaginoides) er også registrert. Areal: 6.100 daa Befartdato: 10.-11.07. 1989 Myrvegetasjonener for det meste fattig og triviell, men det fin- Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge: 34 nes intermediærepartier på grunn torv med mye blåtopp (Moli- nia caerulea), bjønnskjegg (Scirpus cespitosus) og sveltull. Naturgrunnlag Strengstarr-myrer også registrert i området. Et bestandav myr- Lokalitetenligger på nordsidenav Bandak,ovenfor Lårdal.Det kråkefot (Lycopodiellainundata) står i kanten av et lite tjern store, avlangevatnet Langesæer med sin lange strandlinjeen lengsti sør. sentraldel av området. Fravannets nivå, 636 m o.h., er det flere steder relativt flate heier og myrer som fører ut mot ytterkante- Skogstruktur,påvirkning ne av lokaliteten. Myrer og tjern utgjør en vesentligdel av total- Lokalitetener dominert av granskog, men skogbildet er nokså arealet.Spredt over hele lokaliteten stikker det opp åsryggerpå oppstykketettersom myrer og tjern dekker en vesentlig del av over 700 m o.h., den høyesteHestkrånuten er på 751 m o.h. arealet. De mest kompakte bestandenestår i bratte skråninger Mindre koller ligger gjernesom "øyer" omgitt av myr. som omgir de små åsryggene.Kronedekket er jevnt sluttet med en tett bestokningder grunnflatesummener målt til 36 m2/ha. Geologiskligger området innenfor Bandakgruppender kvartsit- Trehøydener ca 20 m og alderen bestemttil 122 år. De høyeste ter og kvartsskiferdominerer. Noe moreneligger i forsenkninge- stammeneer 25 m, og det hender at stammebruddog rotvelter ne, men det er sannsynligvisbare tynne dekkermed løsmasser. gir en åpnerestruktur i liene.Av gadd og læger er det svært lite

gran, noe mer av bjørk. På de beste bonitetene i liene er det Vegetasjon granskog i optimalfase. I det flate og småkuperte terrenget som Liene i den vestlige delen har blåbærgranskog over et ganske stort ofte støter mot myrene, har skogen en mye mer glissen struktur. areal. Det er oftest en artsfattig type der Eu-Piceetum-arter inngår En grunnflate på 17 gran inneholdt litt gadd og læger. Trehøy- spredt i et sammenhengende blåbærdekke. Her er stedvis en del den er ca 12 m, og de er forholdsvis gamle til å være gran, 180 skrubbær (Cornus suecica) som gir feltsjiktet karakter av blåbær- år og 210 år er målt. Greinene inneholder ofte en del gubbe- skrubbær-granskog. Dette gjelder særlig på litt høyereliggende ni- skjegg (Alectoria sarmentosa). Denne åpne strukturen gir rom våer. En interessant art, som kommer inn her, er dessuten søterot for spredte furutrær med en alder på rundt 150 år. Furu inngår (Gentiana purpurea). Den står i sluttet granskog fortrinnsvis over også i form av gamle stubber med sotmerker som viser spor 800 m o.h., der vegetasjonen har et nordborealt preg. etter brann. Disse stubbene er rester etter gammel plukkhogst. I dag er det ikke furuskog av betydning i området, men det står Blåbærgranskogen brytes opp av bekker og fuktige drog, og sær- et mindre bestand nedtil tjernet som ligger lengst i nordvest. lig på steder med løsmasser er feltsjiktet her rikere med mindre lyng Granskog på de lavere bonitetene som fuktmarker og i myrkan- og istedet bregner, urter og gress. Småbregnegranskog forekom- ter tilhører aldersfase. mer ganske hyppig, særlig med hengeving (Thelypteris phegopteris) som dominant. Her er flere overgangstyper der det inngår en Området har en del stubber som vitner om gammel plukkhogst, del urter i bregnevegetasjonen. Typisk høgstaudegranskog er re- men også ferskere inngrep forekommer med hogst for ca 20 år gistrert på flere steder, men den er kanskje best utviklet i de bratte siden. Generelt er kjernen av området lite påvirket, men i kanten øst- og nordøstvendte liene ved Fjellstølen. Typiske arter her er ty- finnes flere nyanlagte skogsveier som fører inn mot skogen rihjelm (Aconitum septentrionale), fjellburkne (Athyrium distentifo- både fra Strond i nord og fra Skatter i sørvest. Lokaliteten gren- lium), skogrørkvein (Calamagrostis purpurea), turt (Cicerbita alpina), ser også til flere flatehogster, særlig i vest. enghumleblom (Geum rivale), setergråurt (Gnaphalium norvegicum), myskegras (Milium effusum), hvitsoleie (Ranunculus platani- Konklusjon, verneverdi folius) og storsyre (Rumex acetosa). Høgstaudevegetasjon fore- Lokaliteten er stor og inneholder en mosaikk av skog, myrer og kommer også i skogens lysåpninger på åpne flater som har oppstått tjern, noe som er typisk for dette høydelaget i distriktet. Skogen etter hogst og beite. De samme artene går igjen her i tillegg til gei- består i det vesentlige av gran som kan bli ganske gammel. trams (Epilobium angustifolium) og bringebær (Rubus idaeus). Strukturen varierer fra en tett og kompakt skog i liene til en glissen og spredt tresetting på heiene og i myrkantene. Skogen er Det ligger flere nedlagte støler i området der marken omkring er i lite påvirket og har et preg av uberørt naturskog, men hogstene en gjengroingsfase nå. Løvskog kommer opp på steder der feltsjik- i kanten av området gir en uheidig avgrensning. Flere granskog- tet ikke er for tettvokst med høgstauder. Som oftest er dette bjør- samfunn er representert fra ganske fattige typer med lyng til kekratt med en nokså kroket vekstform. Den invaderer særlig relativt rike utforminger med urter. Lokaliteten er vurdert som gressmarker dominert av gulaks (Anthoxanthum odoratum), sølv- meget verneverdig, ("). bunke (Deschampsia cespitosa) og finnskjegg (Nardus stricta). De- ler av skogsvegetasjonen bærer nok også preg av den tidligere stølsdriften og generelt bruken av området. Myrene er ofte gamle 4.21 Lokalitet 21 Langesæhei slåttemyrer med en jevn overflate og grunn torv. De kan være rike og preges ofte av blåtopp (Molinia caerulea) og bjønnskjegg (Scir- Kommune: Tokke pus cespitosus), mens breiull (Eriophorum latifolium) og sveltull Kart M 711: 15131,1V, 151411,111 (Scirpus hudsonianus) inngår mer sparsomt. Ellers kommer det inn UTM: ML 487 972 arter som er typiske både på bakkemyrer og fuktenger, slik som Areal: 7.500 daa svarttopp (Bartsia alpina), gulstarr (Carex flava), sumphaukeskjegg Befart dato: 12.07. 1988 (Crepis paludosa), harerug (Polygonum viviparum), myrklegg (Pedi- Lok. nr. i Regionrapport for Øst-Norge: 35 cularis palustris) og myrsauløk (Triglochin palustris). På et fattigere substrat er også slåttestarrmyr karakteristisk. Naturgrunnlag Langesæhei er en nord-sørgående fjellrygg som utgjør den vest- Lågurtskog er sjelden, men finnes som fragmenter i sørskråninger i lige delen av lokaliteten. På tvers av ryggen renner det bekker sørøstlige del av lokaliteten. Det er bjørk i tresjiktet, men her er lys- som har skåret seg ned i løsmassene på vestsiden. Disse bekke- åpninger i skogen med god innstråling, noe som er nødvendig for ne kommer fra myrer og tjern i den sentrale, relativt flate delen å få utviklet lågurtskog i dette høydelaget rundt 800 m o.h. Karak- av området. Mesteparten av lokaliteten ligger i nivået 700 - 850 teristiske arter er fingerstarr (Carex digitata), liljekonvall (Convallaria m o.h., men lengst i sør fører de bratte fjellsidene opp til 1020 majalis), flekkgrisøre (Hypochoeris maculata), taggbregne (Polysti- m o.h. ved Eirefjell. I den sørøstlige delen er terrenget svært chum lonchitis), smørbukk (Sedum telephium) og legeveronika (Ve- kupert av runde koller som er omgitt av myr og hei. ronica officinalis). For øvrig finnes lågurtskog nær stølene i sørvest- vendte bakker som er klart betinget av kulturpåvirkningen. Eksem- Berggrunnen tilhører Bandakgruppen med til dels sure kvartsit- pelvis opptrer hvitveis (Anemone nemorosa), hårstarr (Carex capil- ter og kvartsskifer, men her er også mye basiske lavabergarter laris), bleikstarr (C pallescens), slirestarr (C vaginata), hvitmaure av typen metabasalt. Sammen med løsmassene, som fortrinnsvis(Galium boreale), brudespore (Gymnadenia conopsea), blåfjær (Po- er tynne morenedekker, gir basaltene et gunstig grunnlag for lygala vulgaris), flekkmure (Potentilla crantzii) og småengkall (Rhi- vegetasjonen. nanthus minor) på slike steder.

De store flatene som ligger sentralt i området, er delsåpne myr- Generelt virker det som dette området har hatt mer furuskog områder,dels vierkratt og delssumpskog. Dvergbjørk (Betulanana) tidligere, men så har hogster og sterk kulturpåvirkning drevet spilleren viktig rolle og dannerofte sammenhengendekratt. Sølv- den tilbake over lang tid. I dag har furu store vanskermed kon- vier (Salixglauca) og lappvier (S.lapponum) er de viktigstevierarte- kurransenfra gran, og det er bare i de fattige heiområdene ne, og feltsjiktet i dem bærer også preg av beite. Gransumpskog sørøstden har fått stå i lang tid. Gamlefurutrær på opp til 340 stårgjerne i kantenav myrene,og det er en hellerfattig utforming år er registrerther, hovedsakeligspredtstående individer. med myerøsslyng (Callunavulgaris) og blokkebær (Vacciniumulig- inosum), men der også hvitlyng (Andromedapolifolia), torvull (Eri- I utkanten av det avgrensedeområdet er påvirkningsgraden ophorumvaginatum) og molte (Rubuschamaemorus) er diagnos- ganskehøy. Det går en skogsbilveilangsmed Langesæ (ca 8 km tisk viktige. mellom E 76 og RV45), og fra denne er det en større hogstflate som strekkerseg inn i området vest for Flotstøltjern.1 nordøst er Floraener artsrik, men det er stort sett ubikvistersom er utbredt i det flere vinterveiersom fører innover de flate myrene,og i sei- helelandet. En rekke arter er fjellplanterknyttet til nordborealregi- nere tid er det tatt ut en del tømmer her. on. Flereav dem begunstigesav beiteog slått, mensandre er knyttet til kalde kilder og bekkekanter.Noen eksempler,som ikke er Konklusjon,verneverdi nevntforan, er tranestarr (Carexadelostoma), fjellstarr (C norvegi- Dennehøytliggende lokaliteten er et skogs-og myrområdemed ca), grønnkurle (Coeloglossumviride), setermjølke (Epilobiumhor- mye granskog, men der også bjørkeskog kommer inn på de nemannii), fjelltimotei (Phleum alpinum), flekkmure (Potentilla øverstenivåene og omkring stølsmarkene.Vegetasjonen har en crantzii), stjernesildre (Saxifragastellaris), bjønnbrodd (Tofieldiapu- rekke nordborealetrekk, stedvissterkt influert av den tidligere silla) og fjellveronika (Veronicaalpina). Østligearter er tyrihjelm bruken av området. Delerav granskogener relativt gammelog (Aconitumseptentrionale), koralirot (Corallorhizatrifida), marigras viser til dels et uberørt preg, særlig i sørlige halvdel av lokalite- (Hierochloeodorata), olavsstake (Monesesuniflora) og sveltull (Scir- ten. I områdets ytterkanter er påvirkningsgradenflere steder pus hudsonianus). Floraenhar med dette et innlandspreg,men betydelig med flere veier og hogstflater. Lokaliteten er vurdert noenfå oseaniskearter forekommersparsomt, slik som bjønnkam som meget verneverdig,(**). (Blechnumspicant), smalkjempe (Plantagolanceolata), smørtelg (Thelypterislimbosperma) og rødmuslingmose (Myliataylorii). 4.22 Lokalitet 22 Skogstruktur,påvirkning Vinje prestegårdskog Lokalitetener først og fremst et skogs-og myrområde,der sam- menhengendegranskog bare finnes i den vestligedelen. Furuer Kommune:Vinje ikke vanlig, men inngår som enkelttrær i granskogen.Den kom- Kart M 711: 1514111 paktegranskogen som liggervest for Flatstøltjern,har en grunnfla- UTM: MM 343 128 te på 28 gran og 8 furu. Herer 4 granlæger,men lite gadd.De eld- Areal: 4.000 daa ste grantrærneer 170 år, mensfuru er noeyngre, 137 år. Andre al- Befart dato: 13.07. 1988 dersmålingerpå furu er 132 og 152 år. Skogenhar bra alders- Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:38 spredningmed en del yngre grantrærpå omkring50 - 60 år. Disse stokkenestår tett, og det pågår en selvtynning.Bestandet viser ty- Naturgrunnlag deligespor av skogbrannpå gamlegadder og stubber.Stubbene er Lokaliteten ligger nord for Vinje på høydedraget ovenfor de fra eldrehogster og de er til delsgjengrodde nå, alderenpå dem er bratte liene i Smørkleppdalen.Terrenget er kupert av en rekke vanskeligåfastslå. Sannsynligvis er stubbenerester etter en gammel små koller i nivået 750 - 900 m o.h. Mellom kollene går det furuskog.Skogen har i dag karakterav optimalfaseder også ele- mindre daler og søkk, ofte med innslag av myrer og tjern. Dre- menterav aldersfaseinngår. Noen av grantrærnehar greinersom neringen av bekkenegår inn mot sentrum av området og ren- er bevokstmed gubbeskjegg (Alectoriasarmentosa). ner ut i øst ved Listøl(741 m o.h.).

Grantrærnesom står mer fritt på de åpne støismarkene,har ofte I berggrunnener det grunnfjell av øyegneiser.Området er fattig langegreiner som når helt ned til bakken.De eldste trærne er målt på løsmassermed tynne morenedekkeri forsenkninger. På kol- til 192år, men stubberav nyeredato forekommer.Hogster for om- lene er det stedvis fjell i dagen og heller karrige forhold for lag 10 år siden og for 30 - 40 år siden er påvist.En av de ferske vegetasjonen.De bestevekstvilkårene ligger i skråningene. stubbeneviste at treet ble felt da det var 175 år gammelt.På høy- ereliggendenivåer i en urte- og bregnerikeskogen er det ogsåty- Vegetasjon pisk med en spredt tresettingder granensgreiner når helt til bak- Den kupertetopografien gjør at vegetasjonsforholdeneer nokså ken. Herer tendensertil dannelseav senkere.Trærnes alder er målt vekslendemed markertegradienter fra de skrinne kolienetil be- til 118, 125 og 170 år nord for Fjellstøylen. skyttedelesider. Blåbærskog er karakteristiski skråningeneog ut- gjør mestepartenav granskogvegetasjonen.Her er vanligvismye De høyestliggendenivåene har ofte grantrær med spissetopper, skrubbær (Cornussuecica) slik at typen ofte er en blåbær-skrub- og tette, korte greiner der bestokningener kompakt. Gransko- bærutforming.Småbregnegranskog er sjeldnereog forekommer gen går sammenhengendeopp til ca 900 m o.h. i nordskråning- særlig i lier i sørligedel av området. Den inneholdermest henge- ene mot Eirefjell. Over denne kommer det inn et belte med ving (Thelypterisphegopteris), men bjønnkam (Blechnumspicant) bjørk opp til skoggrensen,ca 950 m o.h. står i bestandergjerne på overgangenmellom tørrere lyngmark og

fuktige søkk.I forsenkningeneer gressvegetasjonmed bl.a.trådsiv laveretresjikt. Gadd og læger opptrer hyppig i denne aldersfa- (Juncusfiliformis), finnskjegg (Nardusstricta) og smyle (Deschamp- sen, og dimensjonenekan bli ganskegrove med stammediame- sia flexuosa) karakteristisk.Dette veksler med gransumpskogpå flater på opp til 1,3 m. Gran forekommer her som spredte trær, te partier som særlig i nord inneholdermye bjørk i tresjiktet.Felt- men den blir viktigere i liene på lokalitetenssørvestlige del der sjiktet her bestårav røsslyng (Callunavulgaris), skrubbær (Cornus en grunnflate ble målt til 18 gran, 1 furu, 2 bjørk og 1 gråor. suecica), fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum), torvull (Eriop- Trehøydener for gran 18 m og for furu 14 m. Alderen er 107 år horum vaginatum), molte (Rubuschamaemorus), blåbær (Vaccini- for gran, og 192 år for furu. I bratte lier ligger rotvelterav svære um myrtillus) og blokkebær (V. uliginosum). grantrærog enkeltestammebrekk.

Gressvegetasjoneni en del skogtyperer i hovedtrekket resultatav Barskogeni dette området er representertmed forskjelligefaser kulturpåvirkning,men noen stederspiller også et relativtlangvarig der optimalfaseer mest karakteristiskfor gran, mens alders-og snødekkeen viss rolie for dette. Her er til dels åpne beitevoller, til dels oppløsningsfaseer typisk for furu. Lokalt finnes bled- f.eks. ved den nedlagtestølen Vasslaus. Her er spesieltmye finn- ningsinnslagder både gran og furu med stor aldersspredning skjegg (Nardusstricta), gulaks (Anthoxanthumodoratum), seter- dannertresjiktet. I den nordlige delen har grantrærneofte lange starr (Carexbrunnescens) sølvbunke (Deschampsiacespitosa), tråd- greinerved basis,og formeringen skjer til dels ved hjelp av sen- siv (Juncusfiliformis) og engfrytle (Luzulamultifiora). Entendens til kere. Det er mye bjørk her, og noen steder står det små gran- gjengroingav markenemed blåbæromkring stubber og steiner trær enkeltvisi en bjørkeskogsom bestårav noksåtette kratt. kan seesnoen steder. Mye av blåbærgranskogenviser et preg av beiteved åinneholdevekslende mengder med gress. Fra sør kommer det en traktorvei opp til Svindalstjernder det ligger et hogstfelt i den sørvendtelien like nord for tjernet. Det I lienefinnes en del furuskogpå blåbærmark,men det er røsslyng- er dessutenskogbruksaktivitet utenfor lokaliteten i øst, noe som blokkebærtypesom er den vanligstefuruskogutformingen. Typen forringer avgrensningenpå denne siden. Det går en kraftlinje er ofte tørr når den opptrer på koller med mye grunnlendt mark. gjennomden sentraledelen av området, noe som nedsetterhel- Viktigstelyngart er fjellkrekling, men både røsslyngog blokkebær hetsinntrykket. er karakteristiske.På de høyestliggendeåsene der tresettingener megetglissen, kommer det inn litt rypebær (Arctostaphylosalpinus) Konklusjon,verneverdi og greplyng (Loiseleuriaprocumbens). I dette høytliggendebarskogområdet står det rester etter noe som tidligere var en størrefuruskog. Trærneer meget gamle og Flora-og vegetasjonsforholdenei området viser et klart nordbore- enkelte små bestanderhar et visst urskogpreg.Gran spiller en alt preg med en rekkefjellplanter. I tillegg til arter, som er nevnt, langt viktigere rolle i dag enn tidligere. Nordoverpå lokaliteten finnesflere av dissei barskogyegetasjon,slik som fjellburkne (Athy- kommer det gradvisinn mer bjørk i tresjiktet. Kulturpåvirkning- rium distentifolium), dvergbjørk (Betulanana), søterot (Gentiana en har satt sitt preg på vegetasjonengjennom lang tid, og en purpurea) og blålyng (Phyllodocecaerulea). Andre er knyttettil rike del beitemarker fortsatt under gjengroing. En rekkefjellarter gir sig og grasmyrerder det tidligerehar vært drevetslått. Karakteris- vegetasjonenen nordboreal karakter. Området er vurdert som tiske arter her er bl.a. gulstarr (Carexflava), slåttestarr (C. nigra), megetverneverdig, (**). hårstarr(C capillaris), tvebustarr(C dioica), svarttopp (Bartsiaalpi- na), breiull (Eriophorumlatifoium) og bjønnbrodd (Tofieldiapusilla). I sigeneer oftest blåtopp (Moliniacaerulea) en av dominantene.De 4.23 Lokalitet 23 Lognvikvatn fuktigste flatmyrene har mykmattesamfunnmed bl.a. snipestarr (Carexrariflora) og sivblom (Scheuhzeriapalustris). Kommune:Vinje Kart M 711: 151411 Skogstruktur,påvirkning UTM: MM 527 146 Skogeni dette områdeter ofte flersjiktetmed spredtehøytragen- Areal: 3.000 daa de grantrærsom kan bli opp til 18 - 20 m. Kroneneer glisnemed Befartdato: 27.10. 1989 spissetopper og korte greiner.Under disse kommer et tettere sjikt Lok. nr. i Regionrapportfor øst-Norge:39 av gran og ofte betydeligemengder bjørk. Furustår enkeltvismed til dels meget gamletrær, og her er mye gadd. En alder på 350 - Naturgrunnlag 400 år for furu er vanlig,men eksakte bestemmelser kan være van- Lognvikvatn(697 m o.h.) ligger i sørvestligedel av Vinje kom- skeligpga. kjerneråte.En alder for eldregrantrær er målt til 172 år mune i øvre Telemark.Lokaliteten omfatter en nord- og nord- innen det sammebestandet. Ellers er det observertgran på 107, østvendtfjellside langsmedvannets sørside. Lien har jevne skrå- 131og 168år. De gamlefurutrærne er overstandereetter eldrege- ninger nederst, men oppover i høyden blir det gradvis brattere nerasjonerfra en tid da det var mer furuskog i området.Furusko- mot toppen av Gurisnut (1127 m o.h.). Det ligger en del ur og gen har gått tilbake sannsynligvisetter gamlehogster, men det er blokkmark som er dannet ved steinsprangfra de bratte fjell- ogsåmulig at beitetrykkhar gjort regenereringvanskelig. I løpetav skrentene.Sammen med snøskredvirker dette til å gi en ujevn ca 150 år har det skjeddet treslagskiftefra furuskog til gran- og skoggrenseder treløse raskjegler går langt ned i barskogen. bjørkeskog.I dag synesforyngelsen av furu å væresvært dårlig. Nederstder lien er mindre bratt, ligger det mer stabilt morene- materialeopp til ca 800 m o.h. Det er mest furuskog igjen i sørligedel av lokaliteten der større bestanderhelst står tørt i en åpen skog, oftest med bjørk i et Berggrunnenbestår vesentlig av granitt samt et mindre felt med

metarhyolitt i den østlige delen. Den skogkledte delen av lien de undertrykte individene kommer til å gå til grunne. Foryngel- dekkes av løsmassene, og disse gir vegetasjonen gode vekstvil- sen er bra da det er relativt mye ungplanter i bestandet. Alderen kår. Lokaliteten ble undersøkt seint på året, og det var kommet er målt til 142 år, og det er optimalfase som er karakteristisk. mye tele i bakken. Derfor er floralisten ufullstendig. Skogstrukturen endrer seg oppover i lien over små høydefor- Vegetasjon skjeller. Grantrærne får etter hvert et fjellpreg med korte greiner De bratte liene er hovedsakelig dekket av blåbærgranskog. Her og spisse kroner. Greinene går langt ned på stammen og når av er typiske Eu-Piceetum-samfunn der arter som linnea (Linnaea og til bakken i den mer åpne skogen ved ca 850 m o.h. Det er borealis), hårfrytle (Luzula pilosa), stri kråkefot (Lycopodium tendens til dannelse av senkere, men dette er ikke noe vanlig annotinum) og gullris (Solidago virgaurea) forekommer i et jevnt trekk i skogbildet. Sammenhengende granskog når opp til ca dekke av blåbær (Vaccinium myrtillus). Smyle (Deschampsia fle- 900 m o.h., hvilket er ganske høyt i disse nordskråningene. Bar- xuosa) er også viktig og ofte dominant sammen med blåbær, skogen presses ned på et lavere nivå på raskjeglene der det ofte særlig i de noe tørrere utformingene. Ikke sjelden kommer det kommer inn en del bjørk. Rein bjørkeskog danner et belte oven- inn en del finnskjegg (Nardus stricta), særlig i forsenkninger. for granskogen oppover i lien til ca 1000 m o.h. Noen partier har sterk dominans av grantorvmose (Sphagnum girgensohnii), men ellers er gåsefotskjeggmose (Barbilophozia I et representativt granbestand sentralt i området er grunnflate- lycopodioides), sigdmoser (Dicranum spp.), etasjehusmose summen 33 m2/ha fordelt på 25 gran, 1 furu, 6 bjørk og 1 rogn. (Hylocomium splendens) og fjærmose (Ptilium crista-castrensis) Her er en del gadd og læger av bjørk som viser at løvtreinnsla- de viktigste artene i bunnsjiktet. Litt kystkransmose (Rhytidiadel- get har vært høyere tidligere. Høyden er 18 - 20 m for de slan- phus loreus) er et oseanisk trekk ved vegetasjonen. Her er ellers ke, rette grantrærne som av og til er bevokst med gubbeskjegg en liten bjønnkam-forekomst (Blechnum spicant) og en berg- (Alectoria sarmentosa). Også dette bestandet tilhører optimalfa- vegg med rødmuslingmose (Mylia taylorii). se med jevngamle grantrær på 115 år som har stammediameter rundt 40 cm. Den relativt åpne, fjellnære skogen gir rom for Småbregner er ikke observert i denne granskogen, men det er spredte furutrær. Videre er det en del furu i barblandingskog i antagelig fordi de har visnet vekk så seint i sesongen. Noe saue- den østlige delen av lokaliteten. Furutrærne er gamle der to telg (Dryopteris expansa) forekommer spredt i blåbærgransko- boreprøver viste henholdsvis 250 og 400 år. Flere trær er delvis gen. Her er ellers store bregner sammen med høgstauder og tørre med kjerneråte slik at det er vanskelig å få eksakte alders- gress i bekkekanter og på raskjegler. Noen karakteristiske arter målinger. Enkelte furutrær har brannlyre, men det er meget er tyrihjelm (Aconitum septentrionale), skogrørkvein (Calama- lang tid siden det brente, og dette har nok hatt liten innflytelse grostis purpurea), hvitbladtistel (Cirsium helenioides), sølvbunke på skogstrukturen. (Deschampsia cespitosa), enghumleblom (Geum rivale), myskegras (Milium effusum) og bringebær (Rubus idaeus). Høgstaude- Gamle hogster har derimot spilt en viktig rolle for dagens skog- vegetasjon er altså mest karakteristisk i skogens lysåpninger og bilde. Grantrærnes alder og det forhold at skogen inneholder betyr lite for feltsjiktet i denne granskogen. lite gadd og læger, antyder en betydelig awirkning på siste halvdel av forrige århundre. Her er gamle, mer eller mindre En blåbær-fjellkreklingtype er representert på den veldrenerte gjengrodde stubber fra denne tiden fordelt over storparten av morenejorda. Dette er en barblandingskog av gran og furu der lokaliteten. Yngre hogster har også forekommet, og i en bekk det også inngår litt bjørk. Foruten blåbær (Vaccinium myrtillus) ble det observert en del awirkede tømmerstokker som har vært og fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum) er blålyng (Phyllo- under transport nedover lien, sefigur 15. Disse stokkene er doce caerulea) diagnostisk viktig her. I liene står furu som spred- neppe særlig eldre enn 40 - 50 år. Det ligger en gammel tøm- te trær i granskogens lysåpninger. Rein furuskog forekommer merkoie nesten nede ved Lognvikvatn i bukten omtrent i midten knapt, men det er noe spredt tresetting mellom 700 - 750 m av området. o.h. på de flate og småkuperte partiene lengst øst i området. Her er det først og fremst furumyrskog der særlig dvergbjørk Spor etter moderne skogbruk finnes lengst i øst der det er hog- (Betula nana) spiller en fremtredende rolle. Myrvegetasjonen er get en gate i skogen, noe som kan være begynnelsen på en fattig med ombrotrofe partier der det inngår hvitlyng (Androme- planlagt traktorvei inn i lokaliteten. Det er mye hogstmoden, til da polifolia), røsslyng (Calluna vulgaris), sveltstarr (Carex pauci- dels grov skog i de undersøkte liene, og en kan forvente konflik- flora), fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum), torvull (Eriop- ter mellom verne- og skogbruksinteressene. horum vaginatum) og molte (Rubus chamaemorus). Konidusjon, verneverdi Skogstruktur, påvirkning Denne nordvendte lien ved Lognvikvatn har sammenhengende Nederst i lien har granskogen en tett bestokning av store trær granskog opp til 900 m o.h., og det er påfallende grove dimen- med stammehøyder på over 25 m. I en relaskopobservasjon sør- sjoner med høye trær i det nederste nivået. Skogstrukturen øst for Skogstaul ble grunnflatesummen målt til hele 47 m2/ha endrer seg over korte nivåforskjeller oppover lien og får etter for gran. Det er bra spredning på dimensjonene med flere grove hvert preg av fjellskog. En åpen granskog har her innslag av trær som har stammediametrer på 60 - 65 cm, men gjennom- bjørk og gammel furu. Denne lokaliteten med høytliggende, snittet i bestandet ligger rundt 45 cm. Mange trær er små og nordboreal barskog er intakt, og det er bare de gamle, mer eller undertrykte med diametrer rundt 10 - 20 cm. De ulike dimen- mindre nedbrutte stubbene som vitner om hogster for lang tid sjonene bringer denne tette skogen inn i en selvtynningsfase der tilbake. Lokaliteten er vurdert som meget verneverdig, (").

Figur 15 Etterlatte tømmerstokker fra tidligere hogst i den nordvendte lien ved Lognvikvatn (23). Foto: B.M. Timber from earlier felling left on the north-facing slopes abo- ve Lake Lognvikvatn (23).

4.24 Lokalitet 24 Røsslyng (Calluna vulgaris) dominerer, mens hvitlyng (Androme- Kviteseid prestegårdskog da polifolia), blåbær (Vaccinium myrtillus), blokkebær (V. uliginosum) og tyttebær (V. vitis-idaea) står mer spredt. Her er stedvis Kommune: Kviteseid mye fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum), særlig på høyere Kart M 711: 15131 nivåer. Bunnsjiktet er dominert av torvmoser, fortrinnsvis furut- UTM: ML 617 834 orvmose (Sphagnum capillifolium) og lyngtorvmose (S. quinque- Areal: 3.900 daa farium). Rødmuslingmose (Mylia tayloril) er også ganske vanlig i Befart dato: 10.07. 1990 typen, mens et bestand av storstylte (Bazzania trilobata) inngår på ett sted ved 380 m o.h. i den østlige delen av området. De to Naturgrunnlag sistnevnte er et viktig oseanisk trekk ved en furuskogvegetasjon Ved den østlige delen av Bandak er liene til dels svært bratte fra som alt i alt er ganske homogen. Lokaliteten er fattig på osea- vannets nivå (72 m o.h.) og opp til ca 700 m o.h. der terrenget niske karplanter, mest karakteristisk er rome (Narthecium ossi- flater ut. Området strekker seg videre opp mot Lynglifjell (820 m fragum) på fuktige steder. Tørrere barblandingskog av tyttebær- o.h.). Det går greit å ta seg frem de fleste steder, unntatt i øst, type er heller sjelden i området. der det er partier med stup og svaberg. Prestegårdskogen er ca 3,5 km lang og har altså en sammenhengende vertikalutstrek- På blåbærmark overtar granskog, og en typisk blåbærgranskog ning på godt over 700 m. Eksposisjonen er overveiende nord- er nesten like vanlig i området som røsslyng-blokkebærfuru- og nordøstlig. Lokaliteten har etter dette relativt få habitattyper. skog. I et jevnt dekke av blåbær inngår typiske urter som linnea (Linnaea borealis), maiblom (Maianthemum bifolium), nikkevin- Berggrunnen er homogen og består av granitter. De beste tergrønn (Orthilia secunda), gullris (Solidago virgaurea) og skog- vekstvilkårene finnes i tilknytning til bekker som imidlertid ikke stjerne (Trientalis europaea). Smyle (Deschampsia flexuosa) er danner særlig markerte kløfter. Litt løsmasser forekommer helst viktig, og i noen partier opptrer den i mengder. Karakteristiske i den nedre delen av lien. Dette kan være både finere rasmateri- moser er etasjehusmose (Hylocomium splendens), kammose ale og grovere blokkmark. Grunnlendt mark med fjell i dagen er (Ptilium crista-castrensis) og kystkransmose (Rhytidiadelphus også karakteristisk flere steder. loreus). Blåbærskogen kan inneholde bregner og andre litt kre- vende urter og gress. De er imidlertid mer vanlig i småbregne- Vegetasjon granskog som bare dekker små og lite sammenhengende area- Omtrent all furuskog i området er av røsslyng-blokkebærtype. ler. Her kan nevnes fugletelg (Gymnocarpium cloropteris), hen-

geving (Thelypteris phegopteris), hvitveis (Anemone nemorosa), veksten har i perioder gått svært langsomt. Aldersfase er karakte- skogrørkvein (Calamagrostis purpurea), liljekonvall (Convallaria ristisk. majalis) og teiebær (Rubus saxatilis). Nederst i lien er det skog i optimalfase. Hogstene her har vært mer De rikeste partiene med granskog er knyttet til bekkekanter og omfattende enn lenger oppe, og vekstgrunnlaget er også bedre. drog under bratte berghamrer. En rekke arter er bare registrert påDette har gitt en granskog av store dimensjoner med en diameter slike habitater, og uten disse ville artsantallet i området vært megetpå opp til 50 cm og trehøyder på 25 m. Granens alder er målt til lavt. Her er busker med gråor (Alnus incana), trollhegg (Frangula al- 110 år. Furu står enkeltvis i bestandet og har en alder på 140 år. nus), hegg (Prunus padus) og sjeldnere tysbast (Daphne meze- Begge trærne som ble boret har hatt en jevn tilvekst. Av løvtrær fo- reum). granskogen har et visst preg av lågurtskog, men utforming-rekommer bjørk og gråor. en er ikke så typisk. I feltsjiktet forekommer bl.a. hvitbladtistel (Cir- sium helenioides), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), små- I den nederste delen av lien har det også vært hogst av nyere dato. marimjelle (Melampyrum sylvaticum), hengeaks (Melica nutans), Hogstflatene er til dels gjengrodd med bjørk og osp. Åpninger i blåtopp (Molinia caerulea), klokkevintergrønn (Pyrola media), fjell- skogen kan også være forårsaket av ras, også på slike steder er det tistel (Saussurea alpina) og skogfiol (Viola riviniana). pionerskog. Av edle løvtrær i området er det bare registrert litt lind.

Floraen vitner om at området er svært lite påvirket av beite eller Den gamle barskogen stater inn mot moderne skogbruksaktivitet menneskelig aktivitet. Kulturindikatorarter som einer (Juniperus der terrenget flater ut øverst i lien. Påvirkningsgraden er størst ved communis) og einstape (Pteridium aquilinum) spiller en helt under- Røyningdal der grensen går inn mot større hogstflater. For øvrig er ordnet rolle. avgrensningen bedre lenger øst etter som hogsten her ikke er blitt drevet så langt nordover. Skogstruktur, påvirkning Øverst i lien nord for Karistjørn danner gran og furu blandingskog Konklusjon, verneverdi i bledningsfase. Barblandingskog er karakteristisk for store deler avDen undersøkte fjellsiden representerer en fin høydegradient over lien, men totalt sett er furu noe vanligere enn gran. Mye av skogenen stor vertikalutstrekning. Skogens alder øker oppover i høyden fra har en stabil blanding av gran og furu som sannsynligvis er utvikleten optimalfase med gode vekstvilkår nederst. Lenger opp er al- over lang tid. Alderen er målt til 390 år for furu og 180 år for gran. dersfase representert før en bledningsfase dekker store deler av de Begge representerer eldre individer i et bestand med stor alders- øvre partiene. En stor aldersspredning her skyldes hogster, men på- spredning. Gamle gadder er ganske vanlige som rester etter en tid-virkningsgraden er så beskjeden at det står rikelig med gamle trær ligere generasjon med furuskog. Furugadd med svære dimensjonerigjen. Grantrær med en alder på over 250 år må ansees som sjel- kan forekomme i tette granbestander og vitner om et naturlig tre- dent i distriktet. Sammen med et høyt gaddinnhold gir dette preg slagskifte mot mer gran. Her er også gjengrodde stubber etter hog-av lang skogkontinuitet. Enkelte små bestander har et visst urskog- ster i den eldre skogen som det fortsatt står furutrær igjen av, re- preg, men generelt har skogen for lite læger og for mye gamle presentert ved overstandere som er opp mot 400 år gamle. Bled- stubber. Dette er blant de eldste og mest uberørte barskogene som ningsfasen er i hvert fall delvis betinget av de eldre hogstene. Gran-er registrert i Telemark. Vegetasjonen bærer også preg av liten trærne har gjerne korte, hengende greiner som karakteriserer en menneskelig aktivitet. Prestegårsdskogen er etter dette vurdert som fjelltilpasset skog. Tendenser til senkerdannelse er også registrertsvært verneverdig, (***). øverst i lien. En del grov blokkmark gjør at skogen kan være oppbrutt av åpne partier. 4.25 Lokalitet 25 Digernuten Den mest uberørte delen av skogen ligger lenger nede i lien, mellom 5 - 600 m o.h. En grunnflatesum på 24 m2/ha fordeler seg påKommune: Kviteseid, Tokke 14 furu, 2 gran, 1 bjørk. Av 7 gadder er det 6 furu og 1 gran. Et el-Kart M 711: 15131 dre furutre med diameter på 45 cm viste 330 år, mens tilsvarendeUTM: ML 578 845 for gran er 25 cm og 256 år. Bestandet mangler en hovedgenera-Areal: 1.500 daa sjon, noe som gir skogen et klart bledningspreg også her. TrærnesBefart dato: 08.07. 1988 ujevne høyde er også karakteristisk, med øvre grankroner på 14 m,Lok. nr. i Regionrapport for Øst-Norge: 46 mens furu er rundt 12 m. Noen eldre furutrær har brannlyr ved stammebasis, og sammen med sotmerker på de mange gaddene Naturgrunnlag vitner dette om brann. Det høye innholdet av gadd gir et visst ur- Ved den østlige delen av Bandak er liene svært bratte fra vannets skogpreg, men skogen har for lite læger. Spredtstående stubber nivå (72 m o.h.) og opp til ca 700 m o.h. der terrenget flater ut. Lo- finnes også her. kaliteten ligger ved enden av skogsbilveien som kommer opp fra Bandaksli og strekker seg mot Digernuten i øst. Denne lien er tungt På røsslyng-blokkebærmark er dimensjonene helst små i forholds-tilgjengelig. vis reine furubestander. Grunnlendte partier har trær med stammediameter på 10 cm eller mindre, men dimensjoner omkring 20 Berggrunnen består av grunnfjell tilhørende Bandaksgruppen cm og sjeldnere opp mot 30 cm forekommer også. En grunnflate- som har en metamorf sammensetning med kvartsitt og kvarts- sum på 21 m2/ha fordelt på 16 furu og 5 furugadd representerer etskifer samt metabasalt i vekslende enheter. Dette gir et nærings- bra sluttet bestand. Her er også 1 furulag. Alderen er 260 år, og rikt grunnlag for vegetasjonen. I lien har bekkekløfter skåret seg

ned, og kombinert med en nordlig eksposisjonblir det et humid etter pionertræri ulike nedbrytningsstadier,særlig som lægerav lokalklima i disse. Lokalitetenligger sterkt utsatt til for erosjon, bjørk, rogn og osp.Den bratte topografiengir skogenen raskom- noe skogstrukturen bærer preg av. Her er både finere forvi- setningshastighetved at erosjonenforårsaker rotvelter og dermed tringsjord, steinete kløfter og grovt, blokkrikt materiale som i en nedsattlevealder for grantrærne.Foryngelsen synes å væregod, noen tilfeller syneså være ustabilt. unntatt i dentette høgstaudevegetasjonender grantrærnehar pro- blemermed å etablereseg. Deler av løvskogensynes derfor å være Vegetasjon stabil, men her er ogsåbestander der granskogener i ekspansjon Herer til dels rikere granskogmed et feltsjikt av bregner,urter og på løvtrærnesbekostning. gress.Høgstaudevegetasjon er gjerneknyttet til bekkekløfteneder tresjikteter dårligutviklet på de ustabilejord- og steinmassene.Det Nedersti lien står det noe yngre skog i ungdomsfasesom har eta- finnesen del gråor, seljeog spisslønni lien, menslind og hasseler blert segetter hogstfor ikke så lang tid tilbake,anslagsvis 20 år si- registrertsærlig i den nederstedelen. Et produktivtfeltsjikt er ka- den. De eldstetrærne i denne delener målt til 68 år. Genereltsy- rakteristiskmed typiskearter som tyrihjelm (Aconitumseptentrio- nesgrantrærnes alder å øke oppoveri lien, men noe gammelskog nale), turt (Cicerbitaalpina), myskegras (Miliumeffusum), vendelrot er ikke registrert.Det kommer det inn litt furu i blandingmed osp (Valerianasambucifolia) og hvitsoleie (Ranunculusplatanifolius). En og gran omkring400 m o.h. på en rygg under Digernuten.Furu er del gråorskogsarterer ogsåviktige, slik som hundekjeks (Anthriscus ikke skogdannerog spilleren helt underordnetrolle. sylvestris), storklokke (Campanulalatifolia), rød jonsokblom (Silene dioica), skogstjerneblom (Stellarianemorum) og stornesle (Urticadi- Ved endenav skogsbilveieni vest ligger en større hogstflatesom oica). Herer tette bregnebestander,først og fremstmed skogburk- grenserinn til lokaliteten.En ekspansjonherfra representererden ne (Athyrium filix-femina) og ormetelg (Dryopterisfilix-mas), men størstetrusselen mot det verneverdigeområdet. Det går en trak- nedersti lien står ogsåstrutseving (Matteucciastruthiopteris). torvei på høydedragetlike ovenfor avgrensningeni sør. I øst følger avgrensningenlangsmed kraftlinjetraseen som fører over Bandak. Somet laverefeltsjikt opptrerenkelte skyggetålende arter blant den tette høgstaudevegetasjonen.Dette gjelder f.eks. maigull (Chtysos- Konklusjon,verneverdi pleniumalternifolium), blåveis (Hepaticanobilis) og gaukesyre (Oxa- Lokalitetenrepresenterer en meget bratt fjellside med en nord- lis acetosella). Skogsvingel (Festucaaltissima) er megetvanlig i hele eksponert granskogi mosaikk med gråorskog og edelløvskog. områdetog finnes både i høgstaudevegetasjonog blant urter i en Skogenhar stedvishatt vanskeligfor å etablereseg på det usta- mer lågurtpregetskog. Karakteristiskearter her er liljekonvall (Con- bile substratet,og rotvelter av gran forekommer ganskehyppig. vallariamajalis), firkantperikum (Hypericummaculatum), vårertek- Her er høgstaudevegetasjon,lågurtskog og bregnerike utfor- napp (Lathyrusvernus), hengeaks (Melicanutans), småmarimjelle minger av granskogsom indikerer et humid voksested.Skogens (Melampyrumsylvaticum), lundrapp (Poanemoralis), teiebær (Ru- omsetning går relativt raskt, og det er ikke registrert særlig bussaxatilis), skogfiol(Viola riviniana) og skogvikke(Vicia sylvatica). gamle grantrær i området. Eldre hogster er nok viktigste årsak Lågurtvegetasjonenmangler en rekkearter som er vanligei noe ri- til dette. En megetverneverdig og ganskespesiell lokalitet, ("). kereskog, og særlig de varmekjæreinnslagene som er så typiske for skogenskantsoner er helt fraværende.Dette har klar sammenheng med den nordligeeksposisjonen hvilket innebærerat lokali- 4.26 Lokalitet 26 Sundsbarmåsen teten har ganskefå habitater.Lågurtvegetasjonen kan ogsåvære sterkt oppblandet med bregner,særlig fugletelg (Gymnocarpium Kommune:Kviteseid dryopteris), geittelg (Dryopterisdilatata) og ormetelg (D. filix-mas) Kart M 711: 15131 somtrives godt på det noe tørre steinetesubstratet. UTM: ML 659 846 Areal: 1.000 daa Spredti områdetfinnes leddved (Loniceraxylosteum) somsammen Befart dato: 16.07. 1988 med olavsstake (Monesesuniflora) og krattfiol (Violamirabilis) er blant de østligeinnslagene. Denne skogslien inneholder dessuten Naturgrunnlag nemorale(sørvestlige) arter som med unntakav skogsvingeler hel- Sundsbarmåsenved østendenav Bandakomfatter en sørekspo- ler sjeldnei området,slik som myske (Galiumodoratum), fuglereir nert fjellside som strekker seg fra vannets nivå (72 m o.h.) opp (Neottianidus-avis), junkerbregne (Polystichumbraunit) og sanikel til ryggen ovenfor som ligger i ca 600 meters høyde.Topografi- (Saniculaeuropaea). Endel fjellarterer ogsåregistrert i området. en er svært bratt med til dels loddrette stup, noe som gjør den tungt tilgjengelig. En sammenhengendevertikalgradient gjen- Skogstruktur,påvirkning nom området er derfor vanskeligå følge da lien er oppbrutt av Granskogeni dissebratte liene har ofte en tett bestokningmed et ufremkommeligepartier. Den bratte helningengir sammenmed godt sluttet kronetak.I en relaskopobservasjonviste grunnflaten 29 den sørlige eksposisjonenet meget sommervarmt klima med m2/hafor gran og 1 m2/hafor rogn. Her er en del gadd og læger tørrberg og grov blokkmark. På det skrinne og delvis ustabile av gran, bjørk og rogn. Alderen er målt til 88 år for gran, og år- materialethar skogenhatt vanskeligfor å etablereseg. ringstetthetenvitner om meget hurtig veksti perioder.Stammedi- ameterenligger rundt 35 cm for de kraftigstetrærne som oppnår I berggrunnener det vesentlig granitt, men metamorfe innslag høyderpå 25 m. Mangetrær er undertrykteog smalstammetmed tilhørende Bandakgruppenforekommer i øst, vesentlig som lavvitalitet, slik at skogenstedvis er utsattfor betydeligselvtynning. basalt. Det er bare den østlige delen av området som er under- Dereine granbestandene i optimalfase inneholder som oftest rester søkt.

Vegetasjon re tilpassetvoksestedet enn gran selvom det ogsåav furu er mye Lokalitetenrepresenterer en mosaikkav barskogog edelløvskog rotvelter.Her er ofte smalstammeteog korte trær, delssom reine der urter og gressspiller en viktig rolle i feltsjiktet. Mangearter er bestanderi optimalfase,og delssom blandingskogmed gran. karakteristiskei lågurtgranskog eller rikerefuruskog i distriktetslik, som lundgrønnaks (Brachypodiumsylvaticum), liljekonvall (Conval- Konklusjon,verneverdi laria majalis), markjordbær (Fragariavesca), blåveis (Hepaticanobi- I dette området utgjør edelløvtrærog osp en vesentlig del av lis), flekkgrisøre (Hypochoerismaculata), hengeaks (Melicanutans), tresjiktet der ellersfuru er adskillig bedre tilpassetet tørt, skrint teiebær (Rubussaxatilis) og vårerteknapp (Lathyrusvernus). Felt- og ustabilt substratenn gran. Lokalitetener til dels stupbratt og sjiktet er helst oppstykketog lite sammenhengendesom en følge utilgjengelig,noe som nedsetterverneverdien. Et sommervarmt av den bratte topografien.De fleste av lågurtskogensarter går også lokalklimagir gunstige vekstvilkårmed en rekke termofile arter inn i edelløvskog,og her er det ask, lind, hassel,hengebjørk og på berghyller og skrenter i lysåpningeri skogkantene. Her er spisslønnsom dannertresjiktet. Foruten de nevnteartene er troll- lågurtskogog edelløvskogmed kravfullearter, og en barskogve- bær (Actaeaspicata), hvitveis (Anemonenemorosa), firblad (Paris getasjon som er forholdsvis sjelden i distriktet. Lokaliteten er quadrifolia) og skogstorkenebb (Geraniumsylvaticum) noenav fle- vurdert som lokalt verneverdig,(*). re typiskeinnslag her. Reineedelløvskogbestander er vanlig,og generelter det liten forskjellpå vegetasjoneni løvskogog rikerebar- skog. 4.27 Lokalitet 27 Haddedalane

I skogenskanter og lysåpningerfår de bratte berghamrenesterk Kommune:Tokke innstrålingog dermedforhold for en lang rekke arter knyttet til Kart M 711: 15131 sommervarmevoksesteder, slik som fagerklokke (Campanulaper- UTM: ML 513 885 sicifolia), stjernetistel (Carlinavulgaris), bergmynte (Origanumvul- Areal: 1.100 daa gare), kantkonvall (Polygonatumodoratum), kransmynte (Satureja Befartdato: 09.07. 1988 vulgaris), broddbergknapp (Sedumreflexum) og smørbukk (5. te- Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:47 lephium). Bådeblant dissesørbergsartene og de typiskeskogsarte- ne er det sørøstligearter som setter sitt preg på floraen. En pri- Naturgrunnlag mærforekomstav den sjeldnesøstermarihand (Daciylorhizasam- Haddedalaneer dalsøkket mellom Gjøstøylnuten(848 m o.h.) bucina) er registrerti kantenav lågurtskogenved ca 200 m o.h. og Homsnip(793 m o.h.) et par km vest for Lårdal.Lokaliteten omfatter en sammenhengendeli fra Bandak(72 m o.h.) og opp 1de relativtfattige barskogbestandeneer det lyngvegetasjon,der til 600 m o.h., der terrenget flater ut. Topografien er meget særligtørre furuskogstyperer viktige. Tyttebærskogforekommer bratt, men det er ikke verre enn at mestepartenav området er på berg og grunnlendtmark med tyttebær (Vacciniumvitis-idaea), tilgjengelig. Særlig i den midtre delen er det mulig å følge en mjølbær (Arctostaphylosuva-ursi) og røsslyng (Callunavulgaris) vertikalgradient gjennom lokaliteten, men stupbratte partier som dominanter.Her er ellersen del lav, særligkvitkrull (Cladonia forekommer ved områdets avgrensningbåde mot øst og vest. stellaris). Typener artsfattig,men furuvintergrønn (Fyrolachloran- Den bratte helningen gir sammen med den sørlige eksposisjo- tha) er karakteristisk.Stedvis danner mjølbær meget storebestan- nen et meget sommervarmt klima med en del tørrberg og der. skrenter med grunnlendt mark. Deler av lien utsettes for erosjon, og rasaktivitetenhar gitt skogen lysåpninger.Her er noe Pånoe bedrejordsmonn under stabileforhold i den østligedelen grov blokkmark der trærne har vanskeligfor å etablere seg, finneslitt blåbærgranskog.Enkelte av artenefra edelløvskogenkan men også et småsteinetog til dels skifrig' substrat med gode inngåsparsomt, slik som f.eks. liljekonvall,hengeaks og bergrørk- vekstvilkårer representert.En større rasmarkligger helt ned til vein (Calamagrostisepigeios). vannkantennederst i lien.

Skogstruktur,påvirkning I berggrunnen er det metabasalt tilhørende Bandakgruppen. Dette er en sterkt løvtreinnblandetbarskog, der det foruten edel- Disseer basiskeog gir grunnlag for meget rike flora- og vegeta- løvskoginngår en del osp. I et granbestandble det i relaskopetre- sjonsforhold. gistrert 12 m2/hafor gran, 1 furu, 9 osp og 2 hengebjørk.Trehøy- den er 18 m og alderenfor gran ble målt til 112 og 116 år i denne Vegetasjon optimalfasen.Trærne blir ikke særliggamle i dennelien, noesom i Lien inneholder en mosaikk av edelløvskogog rikere barskog hvertfall delvishar sammenhengmed det ustabilerasmaterialet. I med lågurtvegetasjon.Feltsjiktet er gjennomgåendemeget arts- alt 6 lægerav gran og osp skyldesrotvelter, og det er ikke uvanlig rikt med en rekke kravfulle urter og gresssom forekommer i til å se skaderpå bark som kan være forårsaketav ras fra stein og dels betydeligemengder. Spesieltviktige er lundgrønnaks (Bra- blokker.Generelt er det lite gran i dette området,og den mistrives chypodiumsylvaticum), skogfaks (Bromusbenekenii), fingerstarr trolig pga. tørre forhold og et skrintjordsmonn. Et sted ble det re- (Carex digitata) liljekonvall (Convallariamajalis), markiordbær gistrertforsøk på senkerdannelse,noe somtolkes som en tilpasning (Fragariavesca), blåveis (Hepaticanobilis), flekkgrisøre (Hypo- til marginalevekstforhold for gran. choeris maculata), hengeaks (Melica nutans), lundrapp (Poa nemoralis), teiebær (Rubussaxatilis), legeveronika (Veronicaoffi- Hellerikke furu blir særliggammel i området,og to aldersmålinger cinalis) og skogfiol (Viola riviniana). Da det ikke foreligger plan- viste92 og 123 år. Furuskogenstår ofte skrint og er adskilligbed- tesosiologiskeanalyser fra skogen, er det ikke dokumentasjon

for å gi en mer detaljert inndeling av de ulike skogsamfunnene. sjeldenog seesbare i den øverstedelen av lien. Arter som tyri- Visuelter det likevel klare forskjellerpå bestandersom har over- hjelm (Aconitumseptentrionale) og myskegras (Milium effusum) vekt av urter, og på slike hvor gresseneer mer fremtredende. er notert over 500 m o.h. og mangler helt i den tørre skogenpå Betydeligemengder med liljekonvall,skogfaks og lundgrønnaks laverenivåer. pregervegetasjonsbildet i meget stor grad. Sammenlignetmed lågurtskogen er lyngdominert barskog av De nevnte artene er en slags grunnstammei denne rike skogs- helt underordnetbetydning. I likhet med høgstaudegranskoger vegetasjonensom går igjen over praktisktalt hele området. Her også blåbærgranskogknyttet til nivåene øverst i lien der den er imidlertid en lang rekke arter som står mer spredt, men lokalt stedvisspiller en viktig rolle. Foruten Eu-Piceetum-arteneinngår ofte rikelig, slik som bergrørkvein (Calamagrostisepigeios), mys- bl.a. hvitveis (Anemonenemorosa) og skogstorkenebb (Gerani- ke (Galium odoratum), hårsveve (Hieraciumpilosella), knollerte- um sylvaticum). Mer karakteristiskfor området er en tørrere knapp (Lathyrus montanus), svarterteknapp (L. niger), skog- lyngvegetasjonsom forekommer lokalt på alle nivåer, gjerne skolm (L. sylvestris), vårerteknapp (L. vernus) og skogvikke (Vicia med overgangstypermot lågurtskog. Det er derfor ikke uvanlig sylvatica). Indikatorarter for kalklågurtskogforekommer også, at urter fra de rikere skogtypene,som f.eks. liljekonvallog teie- slik som kantkonvall (Polygonatumodoratum) og orkideenerød- bær, inngår i tyttebærskog der viktige lyngarter er tyttebær, flangre (Epipactis atrorubens) og brudespore (Gymnadenia mjølbærog røsslyng.Typen er for øvrig artsfattig, men karakte- conopsea). Et lite bestand av hvit skogfrue (Cephalantheralong- ristiskeer de heller sjeldne furuvintergrønn (Pyrolachlorantha) ifolia) ble registrertved ca 200 m o.h. noksåsentralt i området. og vaniljerot (Monotropahypophys).

Mange steder er det lysåpningeri trærnes kronedekke,særlig i Skogstruktur,påvirkning berghamrerog rasmarkerav grove blokker. Dette gir kantsoner I liens øverstedel er det barblandingskogder gran og furu er der typiske skogsarter blander seg med termofile innslag i en jevnbyrdig i mengde. En relaskopobservasjonved 510 m o.h. artsrik og heterogen vegetasjonsutforming. Søstermarihand viste 13 m2/hafor furu, 9 for gran, 2 for osp og 1 for bjørk. Tre- (Dactylorhizasambucina) er registrertpå to steder (begge ligger høydener 14 m bådefor gran og furu i dette ensjiktedebestan- mellom 3 og 400 m o.h.) som representererlysåpne partier der det. Gadd og læger er hovedsakeligrepresentert ved bjørk og typiske sørbergsarterutgjør en viktig del av feltsjiktet sammen osp som resteretter en tidligere, mer fattig løvinnblandetskog- med skogsarter. Dette gjelder bl.a. prikkperikum (Hypericum fase.Alderen er 110 år for gran og 148 år for furu målt på eldre perforatum), tjæreblom (Lychnisviscaria), bergmynte (Origanum trær i bestandetsom tilhører tidlig aldersfase.Yngre aldersgrup- vulgare), gjeldkarve (Pimpinellasaxifraga) og kransmynte (Satu- per er representert,og det er generelt stor aldersspredning.Her reja vulgaris) samt flere av artene som er nevnt foran. Dette er etablerte grupper av furu på 20 - 30 år, mens gran er mer representererprimærlokaliteter for søstermarihand,dvs, steder tallrik når det gjelder ungplanter. Sotmerker viser spor etter der vegetasjonennaturlig i en kontinuerlig prosessvil holde seg brann for en del år tilbake. Nivået over 500 m o.h. inneholder relativtåpen. også rein granskog i optimalfase, av og til med gubbeskjegg (Alectoriasarmentosa) på greinverket i en tett bestokket skog. På de tørreste bergene finnes mer spesialisertearter som ikke Det er målt 115 år for de herskendetrærne som holder en jevn går inn i skogsvegetasjon,slik som vårskrinneblom (Arabidopsis alder. Undertrykte individer forekommer i aldersgruppen80 - thaliana), bergskrinneblom (Arabis hirsuta), blåmunke (lasione 100 år. montana), sølvmure (Potentillaargentea), bakkemynte (Satureja acinos), hvitbergknapp (Sedum album), broddbergknapp (S. Langsen vertikalgradientnedover lien går granskogensterkt til- reflexum) og smørbukk (S. thelephium). Fra dette bergknaus- bakeog står helst spredt i mindre bestanderog som enkelttrær. samfunnet forekommer overgangstypermot skogkanteneder Den mistrivestrolig pga. tørkestressog et jordsmonn som er for jordsmonnet er bedre utviklet. Enkeltearter (f.eks. flekkgrisøre) grunnlendtog ustabilt. Her er mye læger etter rotvelter av gran. har en vid amplitude ved å voksebåde i tett skog og på de åpne Furu klarer seg bedre og danner skog også i den lavereliggende tørrbergene. delen av lien. Trærne er noe yngre her enn lenger oppe, og i optimalfaser med spissekroner har de tilsynelatendegod til- Floraenhar en klar overvekt av varmekjærearter med en sørøst- vekst. Mange furutrær er i alderen 50 - 80 år, men 103 år og lig utbredelsei Norge. I barskog er de knyttet til tørre, relativt 106 år er representativefor høytragendestammer som når opp åpne furuskoger med et næringsriktjordsmonn, særlig i nivåer til 18 - 20 m. Det eldste furutreet er målt til 158 år og har en opp til 450 m o.h. En rekke av artene,som er nevnt foran, hører stammediameterpå 1 m. I perioder har tilveksten vært mer enn til dette elementet, og noen flere kan tilføyes: lakrismjelt (Astra- 0,5 cm pr. år. Barskogener sårbar mot erosjon, og det er ikke galusglycyphyllos), stavklokke (Campanulacervicaria), stjernetis- uvanligat trær blir truffet av stein og blokker, noe som medfø- tel (Carlinavulgaris) og rødkjeks (Torilisjaponica). Forde sørvest- rer skaderpå barken,slik at veden lett utsettesfor soppangrep. lige skogsartenelundgrønnaks, skogfaks, myske, hvit skogfrue og vårmarihand representererliene ved Bandak innlandsfore- Det høye innslaget av edelløvtrær er meget karakteristiskfor komster i marginalområdetav deres utbredelser.Det er verd å skogstrukturen,og det er særlig tette kroner av lind og spiss- merkeat bregner med unntak av einstape (Pteridiumaquilinum) lønn som gir bartrærnestørst konkurranse.Ellers er hengebjørk, spiller en relativt beskjeden rolle i denne skogen. Det er heller hasselog ask vanlig i hele området, mens alm forekommer noe ikke registrert gråor-heggeskog-samfunn,sannsynligvis fordi mer sparsomt.I en del habitater er edelløvskogenmeget godt jordsmonneter for tørt og grunnlendt. Høgstaudevegetasjoner tilpassetden bratte topografien og danner ofte reine bestander.

Andre steder inngår både gran og furu i en blandingskog med rer en del, men ofte er tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) domi- edelløvtrær. Furukronene rager gjerne høyest med hassel, lind nant sammen med blåbær (V. myrtillus) og krekling (Empetrum og spisslønn som et lavere tresjikt. Dette er en heller sjelden sp.) der det ikke er for skrinn jord. Denne typen er normalt arts- skogsutforming hvis stabilitet er noe usikker. En ser ofte at edel- fattig med innslag av litt linnea (Linnaea boralis) og hårfrytle løvtrær kommer opp på særlig rasutsatte steder, i grov blokk- (Luzula pilosa). Blåbærskog er ikke vanlig, men forekommer i mark gjerne som tette, artsfattige lindekratt. Det er imidlertid granbestander på velutviklet jordsmonn. På mer grunnlendt ingen holdepunkter for å hevde at barskogen kommer til å bli mark kommer det til betydelige mengder mjølbær (Arctostaphy- utkonkurrert av edelløvskogen. los uva-ursi) som danner matter til dels sammen med tyttebær. Denne står gjerne i furuskogens lysåpninger der skogbunnen får Skogen inneholder stubber etter hogst, men sannsynligvis har god innstråling. Noen arter som inngår her er hundekvein aktiviteten opphørt for minst 40 - 50 år siden, og de fleste spo- (Agrostis canina), kattefot (Antennaria dioica) og småsmelle rene er nok adskillig eldre. Ofte er de helt utvisket, noe som gir (Silene rupestris). Tyttebærskogen inneholder ellers en del lav, skogstrukturen et preg av uberørt naturskog. 1 blåbærgransko- særlig kvitkrull (Cladonia stellaris) og noe reinlav. På enkelte gen, ved 500 m o.h., ligger en liten hytte som trolig har vært bratte partier som mangler løsmasser, er lavinnslaget meget brukt under de gamle tømmerhogstene. Denne er i dag i heller rikelig og her er det lokalt lavfuruskog. Den forekommer til dels dårlig stand. på berghyller og skrenter som er tungt tilgjengelige og der også tresettingen er heller sparsom. Nedenfor Gjuvhovd gjelder dette Konklusjon, verneverdi særlig i nivået 4 - 500 m o.h. Denne bratte og til dels tungt tilgjengelige lien har meget gunstige vekstvilkår under et sommervarmt klima og en basisk berg- I tyttebærskogen kommer det stedvis inn flere urter og gress, grunn. Barskogen er sterkt oppblandet med edelløvtrær i en som f.eks. bergrørkvein (Calamagrostis epigeios), blåklokke sjelden og spesiell skogsutforming. Her er meget velutviklet (Campanula rotundifolia), furuvintergrønn (Pyrola chlorantha) lågurtvegetasjon med en usedvanlig rik flora som inneholder fle- og på eroderte partier litt tiriltunge (Lotus corniculatus). Her inn- re sjeldne arter. Deler av skogen kan klassifiseres som kalkfuru- går dessuten lågurter i den rikere delen, og overgangen fra tyt- skog (kalklågurtskog), og lokaliteten vurderes som svært verne- tebærskog til lågurtskog kan være nokså diffus av forskjellige verdig, (***). blandingsamfunn. Velutviklet lågurtskog er også vanlig, oftest med dominantene liljekonvall (Convallaria majalis), hengeaks (Melica nutans) og teiebær (Rubus saxatilis). En rekke andre 4.28 Lokalitet 28 Gjuvet urter og gress er karakteristiske og vanlige, slik som fingerstarr (Carex digitata), markjordbær (Fragaria vesca), skogsalat (Mycelis Kommune: Tinn muralis), legeveronika (Veronica officinalis), gjerdevikke (Vicia Kart M 711: 16141 sepium) og skogfiol (Viola riviniana). Skogen har gjerne et busk- UTM: MM 922 477 sjikt som kan bli tett i de frodige partiene, særlig ved basis av Areal: 1.300 daa bratte berghamrer der tresjiktet er en blanding av gran og furu Befart dato: 11.09. 1987 samt edelløvtrærne hassel, lind og hengebjørk. Karakteristiske Lok. nr. i Regionrapport Øst-Norge: 45 busker er dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), trollhegg (Frangula alnus), einer (Juniperus communis), leddved (Lonicera Naturgrunnlag xylosteum), osp (Populus tremula) og krossved (Viburnum opu- Gjuvet er et ca 200 daa stort landskapsvernområde som ble ver- lus). net administrativt i 1963 (jf. Børset 1979). Det omfatter et gjel som ligger nedskåret i fjellsiden på østsiden av Tinnsjø (190 m Feltsjiktet er stedvis meget artsrikt med preg av kalkskog, selv o.h.) og strekker seg opp til ca 540 m o.h. der terrenget nokså om det er vanskelig å trekke noe klart skille mot lågurtskogens brått flater ut. Det foreslåes en betydelig utvidelse av arealet vegetasjon. Foruten artene som er nevnt over, kommer det inn som inkluderer sørvesteksponerte lier både sør og nord for tysbast (Daphne mezereum), rødflangre (Epipactis atrorubens), reservatet, slik at det tilsammen blir nesten 3 km langt. I sørøst brudespore (Gymnadenia conopsea), svarterteknapp (Lathyrus når lien opp til 700 m o.h. ved Presthovd. niger), skogskolm (L. sylvestris) og vårerteknapp (L. vernus).

I de bratte skråningene er det til dels berghamrer og skrenter Høgstaudevegetasjon er heller mangelfullt utviklet på det tørre som er utilgjengelige og svært fattige på løsmasser. Her er også substratet. Lengst i nord er det likevel registrert et fuktig drog ustabil ur av stein og blokker med et temmelig grovt materiale. der det lokalt inngår høgstauder som tyrihjelm (Aconitum sep- Finere jordarter av grus og forvitret skifer forekommer også som tentrionale), sløke (Angelica sylvestris), hvitbladtistel (Cirsium stabile habitater med sluttet vegetasjon. Berggrunnen består av helenioides), mjødurt (Filipendula ulmaria), skogstorkenebb amfibolitt i sørøst med gode vekstvilkår. I nord kommer det inn (Geranium sylvaticum), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) fattigere metarhyolitt. og krattfiol (Viola mirabilis). I elvekløften av Gjuvåi finnes også litt gråor-heggeskog med bl.a. skogburkne (Athyrium filix-femi- Vegetasjon na), hundekveke (Roegneria canina) og bringebær (Rubus ida- På det tørre og veldrenerte substratet er tyttebærskog i Vacci- eus). nio-Pinetum viktig, og den dekker større bestander på steder som ikke utsettes for sterk erosjon. Artssammensetningen varie- Rasaktiviteten i disse bratte liene med talusskråninger fra grov

blokkmark til finkornet forvitringsmateriale, har gitt varierte helt uberørt, men ellerser det gamle stubber over det mesteav vekstbetingelserfra tett, sluttet skog til helt åpne tørrberg, området. For øvrig er denne bratte lokaliteten helt upåvirketav steinurog blokkmark. I skogenskantsoner er floraen spesieltrik det moderne skogbruk. Avgrensningenøverst i lien er til dels da skogsartermøter arter som krever høyeresommervarme. Det trukket inn mot hogstflater. varmekjærefloraelementet er meget godt representerti de tørre lysåpningeneog bidrar vesentligtil ågi lokaliteten et høyt arts- Konklusjon,verneverdi antall. Disseartene har en sørøstligutbredelse i Norge,og blant I denne svært bratte fjellsiden er det bare i nord en sammen- de mest karakteristiskekan nevnes lakrismjelt (Astragalusgly- hengendegradient kan følges over ca 300 m fra Tinnsjøog opp cyphyllos), enghaukeskjegg (Crepistectorum), stavklokke (Cam- til øvre nivå, der terrenget flater ut. Det er i hovedsaket furu- panula cervicaria), tjæreblom (Lychnisviscaria), bergmynte (Ori- skogområdemed innslag av gran og edelløvtrær. En utvidelse ganum vulgare), sølvmure (Potentilla argentea), bakkemynte av grensenebåde mot nord og sør vil tilføre det eksisterende (Satureja acinos), kransmynte (S. vulgaris), broddbergknapp reservatetbetydelige arealer med lågurtskog og tyttebærskog (Sedumreflexum) og filtkongslys (Verbascumthapsus). Dette er samt litt lavfuruskogsom alle er forholdsvissjeldne skogtyper i den viktigste utbredelsesgruppeni området. Kystbundnearter distriktet. Artsantallet blir også vesentlig høyere med en rekke forekommer svært sparsomt og her mangler helt de nemorale sørøstligeinnslag. Dette meget verneverdigeområdet bør med skogsartenesom er så viktig i rikere skoger i midtre og nedre den foreslåtteutvidelsen vernes etter naturvernloven,[**(*)]. del av Telemark.Av suboseaniskeinnslag er blåknapp (Succisa pratensis) registrertpå et par steder. 4.29 Lokalitet 29 Tjørnmyrhaugen Skogstruktur,påvirkning I de bratte høytliggendepartiene står furuskogen meget grunn- Kommune:Notodden lendt på berghyller og tørre knauser. Den er smalstammetog Kart M 711: 16141 inneholder også noe osp. Furu er hovedtreslagetogså i den UTM: MM 950 369 nedre delen på rasmarkerunder de bratte berghamrene.Tre- Areal: 5.200 daa høydenligger vanligvispå 16 - 18 m, men den kan også nå opp Befart dato: 08.09. 1987 i over 20 m. De er rettstammet og ensidig greinet mot sørvest Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:44 på øverste del av stammen. Bestokningener ofte tett med grunnflatesummerpå over 40 m2/ha.Alderen er målt til 175 år, Naturgrunnlag men flere prøver av oversjikteter av Børset(1979) registrerttil å Lokalitetenligger ved Tinnsjø(190 m o.h.) omtrent på midten ligge mellom 190 og 230 år, med de eldste individeneopp til av vannets vestsideog strekker seg opp til over 1000 m o.h. 260 år. Optimalfase er karakteristisk,men aldersfasekommer Topografieni den nedre delen består av bratte fjellsider og util- inn i de eldre bestandene.Den tette bestokningenav furu som gjengelige berghamrer.Over ca 500 m o.h. har liene jevnere er et resultatav gode foryngelsesforholdi denne sommervarme skråningeropp mot Tjørnmyrhaugen(914 m o.h.) der det for lien, har gitt skogen en høy grad av selvtynningmed mye gadd. øvrig ligger en del myrpartier på små flater. En større bekk I et overtett bestand er det i tillegg mye læger, mens feltsjikt (Digeråi) har skåret seg ned til et mektig gjel i sørlige del av mangler nesten helt. Den gode foryngelsen kan også være området.To mindre bekkerlenger nord danner markerte kløfter betinget av skogbrann da flere av trærne har tydelige brannly- nedersti de bratte fjellsidene.I dissebekkekløftene er det både rer. Her er også sotmerker på noen av stubbene. Stubber er grove blokker og finere forvitringsmaterialemed meget gunsti- registrerti hele området og indikererspor etter eldre hogster. ge vekstbetingelser.Området for øvrig har nokså varierte jordbunnsforhold,og det er sure rhyolitter i berggrunnen. Gran opptrer spredt i furuskogen, men i rasmarkeneer det generelt for tørt til å få dannet skog. Reine granbestanderer Vegetasjon særlig registrert nederst i lien på finkornet substratsør for Gju- Dette er først og fremst et granskogområdeder blåbærvegeta- våi. Alderen ligger på opp til 130 år, og ifølge Børset(1979) sjon spiller en viktig rolle i liene. I et jevnt dekke av blåbær (Vac- oppnår trærne stammehøyderpå 38 m i gjelet. Nord i området cinium myrtillus) inngår Eu-Piceetum-artersom smyle (Des- er det mest gran i den øverstedelen av lien, mensfuru har et champsia flexuosa), linnea (Linnaeaborealis), hårfrytle (Luzula mer sammenhengendekronetak gjennom hele vertikalgradien- pilosa) og maiblom (Maianthemum bifolium). Småbregnene ten. På det skrinne substratet er det noen rotvelter blant gran- fugletelg (Gymnocarpiumdryopteris) og hengeving (Thelypteris trærne. phegopteris) er ganskeviktige, og lokalt har typen karakter av blåbær-småbregnegranskog.Spredte individer av sauetelg (Diy- Barskogeni dette området er stedvis oppblandet med edelløv- opteris expansa) forekommer også. I nivået over 700 m o.h. trærne hassel,lind og hengebjørk.De danner også reinbestan- inneholder blåbærskogenen del skrubbær (Cornussuecica) og der, særlig oppunder bratte berghamrer i nivået 400 m o.h. i søterot (Gentiana purpurea). Sistnevnte blir vanligere høyere den sørligedelen. Vanligvisutgjør disseløvtrærne et laveretre- oppe i lien der den gir blåbærvegetasjonenet særpreg.De flate- sjikt og til dels kratt under kronetaketav gran og furu. I rasmar- re partiene på høydedragenehar blåbærskog i myrkanter, og kene danner løvtrærne også kratt i skogkanterog som pioner- her er overgangstypermot gransumpskog med dvergbjørk skog ute på lysåpningene. (Betulanana), fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum), torvull (Eriophorumvaginatum), molte (Rubus chamaemorus), blåbær Påutilgjengelige berghyller finnes sannsynligvisfuruskog som er (Vacciniummyrtillus) og blokkebær (V. uliginosum).

1 den tørre veldrenerte delen av lien erstattes blåbærvegetasjonenchemilla alpina), svartstarr (Carex atrata), setergråurt (Gnaphalium av tyttebærskog, som foruten tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) in- norvegicum), greplyng (Loiseleuria procumbens), fjellsyre (Oxyria di- neholder noe røsslyng (Calluna vulgaris) og en del reinlav (Cladonia gyna), fjelltimotei (Phleum alpinum), blålyng (Phyllodoce caerulea) spp.). Knerot (Goodyera repens) forekommer her, men den er hel- og fjelltistel (Saussurea alpina). ler sjelden i området. Tyttebærskog står på fremstikkende knauser i liene og på kollene i den høyereliggende delen. En blandingskogSkogstruktur, påvirkning av gran og furu er karakteristisk, men noe av furuskogen er også avI liene ovenfor ca 500 m o.h. er granskogen til dels tettvokst av be- tyttebærtype. Den dekker ikke større sammenhengende arealer. stander i optimalfase. En påbegynt selvtynning gjør at smalstam- Røsslyng-blokkebærskog er en vanligere furuskogtype på skrinnemete trær går til grunne, mens de mer livskraftige vil utvikle grove partier, gjerne i nordhellinger og på åsene omkring Tjørnmyrhau- dimensjoner. Tidligere åpne kulturmarker er under gjengroing med gen. I dette nivået finnes også litt furumyrskog. krattskog av bjørk, osp og rogn. Det er også spor etter pionertrær i granskogen, men disse er i sterk tilbakegang. Det tette kronetaket I bekkekløftene er skogsvegetasjonen vesentlig forskjellig fra de av gran gjør at bjørkestammene ligger som læger på bakken. Et na- lyngdominerte skogtypene i liene. Her er partier med lågurtgran- turlig innslag av løvskog i granskogen er særlig knyttet til bekke- skog der særlig hvitveis (Anemone nemorosa), fingerstarr (Carex di- kløfter og gjel. Her er spesielt mye gråor som klarer seg godt under gitata), liljekonvall (Convallaria majalis), markjordbær (Fragaria ves- et kronetak av gran. Videre kommer det inn edelløvskog med alm, ca), teiebær (Rubus saxatilis) og skogfiol (Viola riviniana) er karak- spisslønn, hassel, gråor og hegg i gjelet ovenfor Fåne. Sammen- teristiske i feltsjiktet. På mer frodige partier kommer det til stor- hengende strekker dette seg opp til ca 400 m o.h. Skogen er på- bregnegranskog med skogburkne (Athyrium filix-femina), sauetelg virket av hogst nederst i den sørøstlige delen der traktorveier og (Diyopteris expansa), ormetelg (D. filix-mas) og sjeldnere broddtelg hogstflater strekker seg opp i lien ved Kåsi. (D. carthusiana). Bregnebestandene står ofte i en mosaikk med urter og gress der flere er typiske i høgstaudegranskog, slik som tyri-I den sentrale delen av lien i nivået 7 - 800 m o.h. er granskogen hjelm (Aconitum septentrionale), storklokke (Campanula latifolia), gammel, med et visst preg av urskog. Her er enkelte gamle stubber turt (Cicerbita alpina), sumphaukeskjegg (Crepis paludosa), mjødurt som har kommet langt i nedbrytningen, men disse sporene etter (Filipendula ulmaria), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), mys- gamle hogster er generelt temmelig utvisket og vitner om lang kegras (Milium effusum), kranskonvall (Polygonatum verticillatum), skogkontinuitet. Det er ikke tatt boreprøver, men aldersspredning- hvitsoleie (Ranunculus platanifolius), skogsvinerot (Stachys sylvati- en er tilsynelatende stor, og en del gadd og læger er her et resultat ca) og vendelrot (Valeriana sambucifolia). Storbregne-høgstaude- av seine suksesjonsstadier. Der terrenget flater ut ved ca 800 m o.h. granskog er best utviklet i de litt høyereliggende klaftene. Noen får granskogen en mer åpen struktur der det også er rom for en del åpne, urterike partier finnes også i tilknytning til nedlagte støler, ogfuru og bjørk. Furu står ellers spredt lenger nede i liene på skrinne vitner om tidligere kulturpåvirkning. partier, men også på rikere jordsmonn der den må strekke seg høyt i tresjiktet for å klare seg i konkurransen med gran. Reine furube- I bekkekløften som fører ned til Fåne, er granskogen sterkt opp- stander finnes ellers omkring Tjørnmyrhaugen i en barskogmosaikk blandet med edelløvtrærne spisslønn, alm og hassel, foruten gråorav granskog og små myrer. Barskogen når sannsynligvis opp til ca og hegg som også finnes i andre deler av området. Den produkti- 1000 m o.h. på det høyeste i nordlige del av lokaliteten. ve vegetasjonen har her en artsrik flora med flere av de nevnte høg- staudene og i tillegg tysbast (Daphne mezereum), leddved (Lonice- Konklusjon, verneverdi ra xylosteum), strutseving (Matteuccia struthiopteris) og stornesle Lokaliteten har en vertikalutstrekning på hele 800 m, men liene er (Urtica dioica). For de nemorale artene myske (Galium odoratum) til dels stupbratte og utilgjengelige i den nederste delen. Omtrent og junkerbregne (Polystichum braunii) representerer denne skogen midt i de nordøstvendte skråningene har enkelte granbestand et innlandsforekomster med stor avstand til deres sammenhengendevisst preg av urskog, der frekvensen av stubber er meget liten. Her utbredelser i nedre del av Telemark. Dette er et svakt oseanisk trekker også en del blandingskog av gran og furu der strukturen er et re- ved området som har en parallell i mosefloraen knyttet til bekke- sultat av lang skogkontinuitet. I dette svært verneverdige området kløfter der det lokalt er høy luftfuktighet. I sprutsonen der vegeta- med lav påvirkningsgrad kan varierte granskogtyper følges over en sjonen påvirkes av lett dusjing, inngår suboseaniske arter som små-stor vertikalgradient, [**(*)]. stylte (Bazzania tricrenata), storstylte (B. trilobata), stripefoldmose (Diplophyllum albicans), rødmuslingmose (Mylia taylorii), kystkransmose (Rhytidiadelphus loreus) og kystjamnemose (Plagiothecium 4.30 Lokalitet 30 Skjervedalen undulatum). Dette gjelder særlig nederst i kløften i kanten av den sørøstlige delen. Kommune: Tinn, Rollag Kart M 711: 1614 I, 1615 11 Karplantefloraen er for øvrig mer preget av østlige arter der flere erUTM: MN 990 500 omtalt foran. I tillegg kan nevnes myskemaure (Galium triflorum), Areal: 18.200 daa olavsstake (Moneses uniflora) og krattfiol (Viola mirabilis). Den Befart dato: 18.07. 1985, 08.08. 1989 nord- og nordøstlige eksposisjonen gjør at tørre berg med varme- Lok. nr. i Regionrapport for Øst-Norge: 41 kjære arter mangler så godt som helt. 1 øvre del av lokaliteten, er som nevnt, søterot og dvergbjørk ganske vanlige, men her er ogsåNaturgrunnlag flere andre fjellplanter som inngår i barskogvegetasjonen eller i Skjervedalen utgjør en nord-sørgående dalgang mellom Aust- bergskrenter og bekkekløfter. Dette gjelder særlig fjellmarikåpe (Al- bygda i Tinn og Veggli i Numedal. Gjennom dalen renner det et

størrevassdrag, Skirva, som får tilsig fra mindrevann og myrer. granskog.De rikereskogsamfunnene er mer gressbundetetter Dalen har tidligere vært forholdsvissterkt utnyttet i forbindelse sterkt sauebeite,men arter som engkransmose(Rhytidiadelphus med setring, hogst og tømmerfløting.I dag ligger det et større squarrosus)og storkransmose(R. triquetrus)er funnet i så vel fellesbeiteved Ragnhildstaulen,like nord for det undersøkte lågurt- som høgstaudeutforming. området som er foreslått som landskapsvernområde.Innenfor områdetligger det nediagtestøler i forfall, bl.a. Austmannbuog Gransumpskogopptrer med to forskjellige utforminger. Den Nilsbu.Dessuten er det et størreseterkompleks delvis intakt ved ene har molte og torvmoser,bl.a. grantorvmose,gjerne knyttet Grovåskardog Grovåskardstaulen.I tidligere forslag til skogre- til hellende myrpartier,spesielt på østsidenav elven, og den servater dissesetrene holdt utenfor. andre er en rikere utforming med mye skogrørkvein(Calama- grostis purpurea),en del setervier(Salixborealis) og sølvvier(S. Berggrunnenbestår stort sett av fattig kvartsitt,men rike bota- glauca)ved foten av liskråningene.På vestsidenav elven står niske innslagskyldes antagelig lokale soner med amfibolitt og klubbestarr (Carex buxbaumii) sammen med skartorvmose vulkanskebergarter. Dalen er en typisk granskogdalmed relativt (Sphagnumriparium) og rosetorvmose(5. warnstorfh). bratte liskråninger,spesielt på vestsidenav elven og med furuskog og barblandingskogi dalbunnenknyttet til grunn morene. Myrene er hovedsakeligfra fattige til intermediære,men det Nivåetvarierer fra 740 til 1200 m o.h. Barskogengår opp til ca forekommerogså ekstremt rike partier. Det er overveiendesoli- 900 m o.h. med et lite bjørkeskogsbelteovenfor. gene myrtypersom dominererdalføret, hvor bl.a. trådstarrmyre- ne er utbredt, nærmestmyrtjernene med innslagav flaskestarr Vegetasjon (Carexrostrata). I terrasseropp i lisideneopptrer såvelsoligene Dalbunnener karakterisertmed røsslyng-blokkebærfuruskogpå som mer flate myrpartiermed myebjønnskjegg (Scirpuscespito- meget grunnlendt mark. Det venligsteskogsamfunnet er imid- sus),stivtorvmose(Sphagnumcompactum), torvull (Eriophorum lertid blåbærgranskogsom ved siden av å dekkestørre arealer i vaginatum) og litt duskull (E. angustifolium) på våte steder dalbunnenpå tykkere morenemateriale,også inntar mer kon- (strengmyrtyper).Sveltstarr (Carexpauciflora) går inn i dissefor- vekse,tørre deler av liskråningenebåde på øst- og vestsidenav holdsvisartsfattige minerogene myrene. De ombrotrofe partiene elven. I tillegg har liskråningeneinnslag av litt småbregnegran- har molte og en del torvmoser,bl.a. rusttorvmose(Sphagnum skog,særlig en utforming med mye hengeving(Thelypterisphe- fuscum)og bjørnetorvmose(5. lindbergii),den siste særlig på gopteris).Litt rikere mark på vestsidenav elven har mindre inn- våte steder mot åpent vann. Litt røsslyngog blokkebær kan slag av høgstaudegranskog,som består av en forholdsvisarts- opptre sammenmed dvergbjørki de ombrotrofe partiene. fattig utforming med tyrihjelm(Aconitum septentrionale).Dette skogsamfunnetfinnes også på østsidenav Skirvai tilknytning til Ekstremtrike løsbunn/mykmatterog soligene myrpartier fore- tidligere beitemark. Ved siden av høgstaudegranskogopptrer kommer i forbindelsemed større myrkomplekseri dalbunnen. også høgstaudebjørkeskogog småbregnebjørkeskog.Høgstau- Det er funnet svartmyrmed blystarr(Carexlivida) hvor det også dedrog med tyrihjelm forekommer også spredt langs bekker. forekommersmalsoldogg (Droseraanglica) og mye makkmose Det finnes fragmenter av lågurtbjørkeskogog lågurtgranskog (Scorpidiumscorpioides) i høljene.Det er derfor en forholdsvis på beggesider av dalen,særlig på østsiden.Disse utformingene stor økologiskspennvidde i myrenei Skjervedalen,fra fattige til har innslagav hengeaks(Melica nutans),teiebær(Rubussaxati- de ekstremrike,selv om det er sværtlite av sistnevnte.På østsi- lis) og skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum). Overgangstyper den av elva et godt stykke opp i liskråningen,har en mellom mot høgstaudegranskogforekommer også her. fastmark og myrkanterogså litt innslagav breiull (Eriophorum latifolium) og sveltull (Scirpus hudsonianus).Gulstarr (Carex Røsslyng-blokkebærefuruskoggår over i blåbærgranskog,men flava)opptrer i rike myrkanter. stedvis påtreffes litt røsslyng-blokkebærgranskog.Denne opptrer i en forholdsvisfattig utforming med blokkebær,røsslyng Av skjegglavog andre arter som epifyttisererpå trærne, er det og litt blåbær.Slike utforminger er å betraktesom sluttleddeti på østsidenav elva en del gubbeskjegg(Alectoria sarmentosa) et særlig humid og næringsfattiggranskogklimaks der det ikke på gran og bjørk, ved siden av bleikskjegg(Bryoria capilaris) har vært skogbrannpå lang tid. Dessutenforekommer molte samt noe hengestry(Usneafilipendula) og (U. subfloridana).Det (Rubuschamaemorus) mot mer ombrotrof mark. I blåbærgran- er særlig mye av vanlig kvistlav(Hypogymnia physodes)og skogener det blåbær og litt krekling som pregerdeler av felt- papirlav(Platismatiaglauca) på trærne. Snømållav(Parmeliaoli- sjiktet, og viserovergang til røsslyng-blokkebærgranskog.Bunn- vacea)epifyttisererpå bjørk. sjiktet her er fattig, med bl.a. furumose(Pleuroziumschreberi) og flekker med grå og lys reinlav(Cladoniarangiferina, og (C. Av saprofytterer det funnet rødrandkjukepå gran og ildkjuke arbuscula),litt syllav(C gracilis)og blomsterlav(C bellidiflora). på bjørk. Sistnevntearter går også inn i bunnsjiktetfor røsslyng-blokke- bærfuruskogen.Gåsefotskjeggmose (Barbilophozialycopodioi- Skogstruktur,påvirkning des)pregerbunnsjiktet først og fremst i småbregnegranskogog Trærnehar stort sett dyp krone,også til delsi rikevegetasjonstyper. høgstaudegranskog,men finnes også i mindre utstrekningi blå- I øvredel av granskogenfinnes en del fjellbjørksom er sterkt ned- bærgranskog.Ved sidenav lys og grå reinlavinngår litt islands- pressetav snøen. Granen danner kloner mot ombrotrofemyrkomp- lav(Cetrariaislandica) i bunnsjikteti de fattigste barskogtypene. lekserog opp mot bjørkeskogen.Det er observertgran med diame- Lyngtorvmose(Sphagnumquinquefarium) og grantorvmose(S. ter på ca 1 m, og trærnehar en alderpå 160-180og 270 år. I lien girgensohnii)dominerervekselvis deler av bunnsjikteti blåbær- somligger øst for elven,finnes også en del grovgadd isprengt i bar-

skogen,men gadd forekommerspredt i heleområdet. Innenfor de gere kulturpåvirkning.I blåbærgranskogeninngår som oftest sentraledelene av dalenmed lavestpåvirkning er det ogsåen del læ- smyle (Deschampsiaflexuosa) sammenmed litt einer (Juniperus ger.Det er funnet furu på 360-400år. Granskogentilhører stort sett communis), mens bestanderav finnskjegg (Nardusstricta) også aldersfasemed mindre innslagav bledningsfase.Trærne nærmer er vanlig. Vegetasjonenkan ha et visst snøleiepregi forsenk- segflere steder den maksimalealder, og flerevil etterhvertenten fal- ninger der finnskjegg dominerer, mens blåbær går sterkt tilba- le ned på bakkenog bli læger,eller tørke på rot og bli til gadd for ke. I et av finnskjegg-bestandeneer det registrert en liten fore- en del år. Dettevil øke opplevelsesverdien,og en skalikke behøveå komst av bjønnkam (Blechnumspicant), hvilket er det eneste venteså veldiglenge før skogenher har urskogkarakter. oseaniske innslaget ved floraen. Lokalt finnes også blåbær- skrubbær-typesom er en gran-/bjørkeskogmed mye skrubbær Overhele dalføret er det foretatt hogst, og her er resteretter en (Cornussuecica) sammenmed smyleog blåbær. Søterot (Genti- gammelfløtingsdam i vassdragetlike nord for Nilsbu.Det under- ana purpurea) er også karakteristiski samfunnet, men den er søkteområdet er imidlertidlite påvirketav skogsdriftsammenlignet sjelden og bare registrert et par steder. Sammen med flere medtilgrensende deler av dalen. Resteretter stubbersom er sterkt andre fjellarter gir den vegetasjonenet nordborealt preg. Blant overgroddmed lyngog mose,representerer inngrep for langtid til- fjellplanteneer det sværtfå som betyr noe i den fattige lyngve- bake.Utenfor den mer sentraledelen av undersøkelsesområdeter getasjonen.En av de karakteristiskeer blålyng (Phyllodocecaeru- ferskerehogstinngrep vanlig. Disseligger innenfor det foreslåtte lea) på tørre, litt åpne partier sammenmed tyttebær (Vaccinium landskapsvernområdet. vitis-idaea), blokkebær (V. uliginosum) og fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum), foruten blåbær og smyle. Tyttebærskoger Som nevnt innledningsvishar det tidligere vært en del setring i også nær beslektetmed denne typen, men den betyr arealmes- Skjervedalen.Dette har nå mer eller mindre opphørt selv om en- sig lite. Det sammegjelder lavfuruskog som finnes på noen koller keltesetervoller, som f.eks. Grovåskardstøylen er relativtintakt. Set- med grunnlendt mark. Viktigste lyngart her er røsslyngsammen ringener nå konsentrerttil et fellesbeiteved Ragnhildstaulenuten- med reinlav-arterog pigglav (Cladoniauncialis). for det aktuelleområdet. Lieneer stedvispreget av småbregnegranskogder særligfugle- Konklusjon,verneverdi telg (Gymnocarpiumdryopteris), hengeving (Thelypterisphe- Skjervedalener et av de størsteområdene i Sørøst-Norge.I denne gopteris) og skogrørkvein (Calamagrostispurpurea) er viktige. delenav landet er så store daler med intakt barskogsjeldne. Om- Karakteristiskfor høydelageter også spredte bestander med rådet har derfor god type- og referansefunksjonfor høyereliggen- fjellburkne (Athyrium distentifolium). Ellers forekommer sølv- de barskogi distriktet.Variert myrvegetasjon og forekomsterav en bunke (Deschampsiacespitosa), smyle (D. flexuosa), firkantperi- rekkeforskjellige barskogtyper gjør at området har både pedago- kum (Hypericummaculatum), engsyre (Rumexacetosa) og gull- giskog vitenskapeligstor verdi.Skjervedalen er nasjonaltsvært ver- ris (Solidagovirgaurea). Artssammensetningenindikerer en viss neverdig,(***). grad av beitepåvirkning.

Lokaliteten er myrrik, og en del barskog står på forsumpet 4.31 Lokalitet 31 Grimestulfjellet mark. Det gjelder først og fremst gransumpskog,men mesteparten av de små furuskogforekomstenei området er også Kommune:Tinn knyttet til myrene. Sump- og myrskogeneer fattige og oftest Kart M 711: 1614 IV dominert av dvergbjørk (Betula nana), røsslyng (Callunavulga- UTM:MM 900 275 ris), torvull (Eriophorumvaginatum) og molte (Rubuschamae- Areal:7.200 daa morus). Storemyrarealer er uten tresetting, og det er særligsom Befartdato: 10.09. 1987 fattig fastmattemyr de forekommer på bakkemyr og flatmyr. Lok.nr. i Regionrapportfor øst-Norge:40 Her er bjønnskjegg (Scirpuscespitosus) viktig sammenmed hvitlyng (Andromedapolifolia), dvergbjørk (Betula nana), sveltstarr Naturgrunnlag (Carexpauciflora), flaskestarr (C rostrata) og blåtopp (Molinia Lokalitetenligger sørøstfor Gaustadmassiveti nivået 750 -950 m caerulea). Bakkemyrenekan også være intermediæretrådstarr- o.h. Avgrensningener gunstig mot fjellenei nord og nordøst,men myrer med rike laggsonerder karakteristiskearter som tvebus- mindrebra i sørvestder den er trukket langsmeden kraftlinjetrase. tarr (Carexdioica), myrsnelle (Equisetumpalustre), vanlig myrk- Terrengetskråner jevnt oppover mot nordøstog eksposisjonener legg (Pedicularispalustris) og dvergjamne (Selaginellaselaginoi- overveiendesørvestlig. Her er storeflate partiermed myr i flere ni- des) inngår. våer. Det ligger nedlagtestøler innenfor det avgrensedeområdet der tidligereåpne markernå er under gjengroing. Rikeregranskogvegetasjon er registrertsparsomt i den sørligede- len av lokaliteten.Særlig i et bestandovenfor Løkjestul er feltsjiktet Berggrunnenomfattes av Rjukangruppensmetarhyolitt. Disse er megetartsrikt av en rekkeurter som grønnkurle (Coeloglossumvi- sure, men lokalt finnes mindre partier som ut i fra vegetasjonen ride), sumphaukeskjegg (Crepispaludosa), skogstorkenebb (Gera- ligger på næringsriktsubstrat. Dette kan skyldesmorenedekket nium sylvaticum), firblad (Parisquadrifolia), kranskonvall (Polygona- som med variert tykkelse,dekker mestepartenav området. tum verticillatum), harerug (Polygonumviviparum), teiebær (Rubus saxatilis), tveskjeggveronika (Veronicachamaechys) og legeveroni- Vegetasjon ka (V. officinalis). Herer ogsåflere antropokorearter som indikerer Dette skogs- og myrområdet har en vegetasjonpreget av tidli- kulturpåvirketvegetasjon. Denne urterike skogtypen går over i en

mer høgstaudepregetgranskog der de karakteristisketyrihjelm Naturgrunnlag (Aconitumseptentrionale), skogrørkvein (Calamagrostispurpurea), Gausdalengår langsmed foten av Gaustadmassivet,og det sølvbunke (Deschampsiacespitosa), skogstorkenebb (Geraniumsyl- undersøkteområdet strekkerseg fra dalbunnen,ca 900 m o.h., vaticum) og enghumleblom (Geumrivale) kommertil. I skogkant- og følger fjellsiden opp til 1100 m o.h. Lien skrånerjevnt mot ene finnes lokalt små partier med en kravfullengvegetasjon knyt- sørvest,men oppover i høyden blir terrenget gradvis brattere. tet til fuktige sig med arter,som bl.a. svarttopp (Bartsiaalpina), gul- Det ligger talusskråningersærlig i det skogløsenivået 11 - 1300 starr (Carexflava), slirestarr(C vaginata), jåblom (Parnassiapalus- m o.h., men rasaktivitetenfra bratte skrenterpåvirker også loka- tris) og småengkall (Rhinanthusminor). Markeneved de nedlagte liteten lenger nede. Barskogenbrytes derfor opp av en del grov støleneligger fortsatt åpne,og det er særliggressene selvbunke og blokkmark, men sannsynligvishar også snøras en betydelig engrapp (Poapratensis) som settersitt preg på de gjengroendebei- effekt på skogen i denne fjellsiden.Grov, ustabil ur vekslermed temarkeneher. et finere materialeder skogenkan etablereseg.

Skogstruktur,påvirkning Lokalitetenligger gunstig eksponertog fjellets massenivåeffekt I dette høytliggendebarskogområdet går granskogenopp til i un- har en positiv innvirkning på lokalklimaetsom er relativt som- derkant av 900 m o.h. Overdette er det vesentligfjellbjørkeskog, mervarmt, høydelagettatt i betraktning. Berggrunnentilhører men bjørk er viktig også i de åpne granskogenepå et laverenivå Seljordguppenssure og næringsfattigekvartsitter og kvartsski- der den er særligtypisk i kantenav myrerog på gjengroendebei- fre. temark. Furuderimot spilleren tilbaketrukketrolle og opptrer med mindre bestander,særlig på torvjord. Sumpmarkenehar en del Vegetasjon vass-sjukskog, og myreneer genereltviktige i en barskogmosaikk Blåbærskogforekommer på steder som blir relativt tørre utpå som er typiskfor dette høydelaget. seinsommeren.Tresjiktet kan være av bjørk med spredte gra- ninnslageller mer sjeldenen rein granskog.Dette betyr at skog- I de åpnegranbestandene har trærne langegreiner som når nedtil bunnener forholdsvislysåpen med forekomst av blålyng (Phyllo- bakken, og på enkeltetrær er de bevokstmed gubbeskjegg (Alec- doce caerulea) i blåbærvegetasjonen.Ellers er gresseneskogrør- toria sarmentosa). Her er en del ungtrær av gran, slik at en sukse- kvein (Calamagrostispurpurea), smyle (Deschampsiaflexuosa) sjon fra bjørkeskogmot granskogkan forventesi nivåetopp til ca og finnskjegg (Nardus stricta) vanlige, noe som har sammen- 860 m o.h. I de tettere granbestandenei en serskråninger grunn- heng med beitepåvirkningen.Innslaget av fugletelg (Gymnocar- flatesummenmålt til 31 m2/hafordelt på 26 gran og 5 bjørk.Opti- pium diyopteris) og hengeving (Thelypterisphegopteris) kan malfaseer karakteristisk,bjørk vil trolig gå langsomttilbake i dette være betydelig slik at vegetasjonenofte har preg av blåbær- høydelaget.Sammen med einerer bjørk i en degenerasjonsfasefle- småbregnegranskog.Den står gjerne i tettere granskogder det re steder,men over store deler vil bjørkeskogenkunne overleve. Al- ofte kommer inn sauetelg (Dryopterisexpansa), hårfrytle (Luzula derentil gran er målt til 110 år og trehøyden16 m, noe somer re- pilosa), stri kråkefot (Lycopodiumannotinum), nikkevintergrønn presentativtfor hovedgenerasjonen,og det er trolig vanskeligå fin- (Orthila secunda), gaukesyre (Oxalisacetosella) og skogstjerne ne trær som er særlig eldre. Her er gamle stubber som antagelig (Trientaliseuropaea). Noen klart antropokore urter kan også stammerfra forrige tregenerasjon.Det må ha vært en del hogst påtreffes,f.eks. engsoleie (Ranunculusacris) og engsyre (Rumex rundt 1870-tallet,for her er lite gadd og lægerav gran. Skogener acetosa). Det er vanskeligå trekke noe klart skille mot lågurt- omtrent uberørtav moderneskogbruk, men ved Løkjestullengst i granskog der det er litt flere kravfulle arter, særlig hengeaks sørøster det hogget en del i skråningeneopp til 800 m o.h. (Melica nutans), kranskonvall (Polygonatumverticillatum), teie- bær (Rubussaxatilis) og legeveronika (Veronicaofficinalis). Konklusjon,verneverdi Dette nordborealeskog- og myrområdeter et marginalområdefor Storbregne-høgstaudegranskoger ikke vanlig, men opptrer i lie- granskog,og det kommer inn betydeligemengder bjørk over 900 ne under gunstige,periodisk fuktige jordbunnsforhold.Skogrør- m o.h. Deter en forholdsvisuberørt granskog der gamlestubber vi- kvein er karakteristiskogså her sammen med tyrihjelm (Aconi- ser sporetter eldre hogster.Beitevoller finnes i tilknytningtil støle- tum septentrionale), fjellburkne (Athyrium distentifolium), skog- ne, og skogsvegetasjonener genereltmer eller mindrepåvirket av burkne (A. filix-femina), mjødurt (Filipendulaulmaria), skogstor- den tidligerebruken av området.Floraen har et svaktinnlandspreg, kenebb (Geraniumsylvaticum) og vendelrot (Valerianasambuci- nestenhelt uten suboseaniskearter. Endel fjellplanterer viktigefor folia). Høgstaudevegetasjoner dessutenknyttet til bekkekanter å gi dennehøytliggende granskogen sin nordborealekarakter. Lo- og vierkratt med sølwier (Salixglauca) og lappvier (5. lappo- kalitetener vurdert som megetverneverdig, (**). num). I det middelsrike feltsjiktet er det fjellplanter som fjellma- rikåpe (Alchemilla alpina), setergråurt (Gnaphalium norvegicum), fjelltimotei (Phleumalpinum) og fjelltistel (Saussureaalpi- 4.32 Lokalitet 32 Gausdalen na) sammen med bl.a. skogrørkvein (Calamagrostispurpurea), hvitbladtistel (Cirsiumhelenioides) og skogsnelle (Equisetumsyl- Kommune:Tinn vaticum). Den sistnevntestår også på flate partier nedersti lien i Kart M 711: 1614 IV gransumpskogsammen med molte (Rubuschamaemorus). UTM: MM 797 340 Areal: 1.800 daa De fleste vegetasjonstypenebærer preg av kulturpåvirkning,og Befart dato: 09.09. 1987 det ligger flere nedlagtestøler i området. Her er åpne beitevoller Lok. nr. i Regionrapportfor Øst-Norge:42 som holder på å gro igjen med einer (Juniperuscommunis),

bringebær (Rubusidaeus) og stornesle (Urtica dioica). Markene 4.33 Lokalitet 33 Våeråi er ellersdominert av sølvbunkeog andre beitemarksarter.Flora- en har altså en del antropokore innslag, men fjellplantene er Kommune:Tinn også tallrike slik at vegetasjonenfår et nordborealtpreg. Kart M 711: 1614 IV UTM: 720 385 Skogstruktur, påvirkning Areal: 1.500 daa Barskogeni området er ofte sterkt bjørkinnblandet,og det er i Befartdato: 25. og 7.10. 1989 nordvesten finner de største sammenhengendegranbestande- Lok. nr. i Regionmrapportfor øst-Norge:43 ne. Ofte sees grupper av grantrær i mindre enheter som er omgitt av bjørkeskogog -kratt. Det er spesieltmye bjørkeskogi Naturgrunnlag den sørøstligedelen av lokaliteten der grantrær står spredt i et Lokalitetenligger i en sør-til sørøstvendtbratt li lengstvest i Vest- nærmest jevnt kronedekke av bjørk. Granskogengår opp til fjorddalenved Rjukan.Det mesteav områdetutgjøres av bratte og over 1000 m o.h., men grensener ujevnog pressesofte betyde- jevnt stigende,skogkledte lier fra et høydenivåomkring 500 m o.h. lig laverened, flere stedersom en følge av det grove materialeti til opp mot tregrensen.Et par stederbrytes skogliene opp av parti- rasmarkene.Ovenfor barskogenstrekker bjørkeskogenseg opp er med nakneberghamrer og flog. Partietlangs Våeråi utgjør her til over 1100 m o.h., men dette er også en usammenhengende et særpregetog vilt parti hvor elvenfor en stor del går i fossefall. grense. Grantrærneer ofte spissei toppen med korte greiner slik en gjerne ser i fjellnære områder. Greinenenår langt ned til Berggrunnener av prekambriskalder og har en noe variert sam- bakken i de glisne bestandene,særlig i kanten ev beitemarker mensetning.Bergartene er metabasaltog metarhyolittmed innslag og lysåpninger. av kvartsittog metamorftuff og kan karakteriseressom middels næringsrike.I tillegg til områdenelangs Våeråi og ved Bakkenuten I de tette granbestandeneer det målt grunnflatesumpå hele 48 seesblottet berggrunn,særlig langs den grunnlendtehøyderyggen m2/ha, fordelt på 47 gran og 1 bjørk. Her er noe gadd etter øst for Våeråi(645 m o.h.) og ellerssom fremstikkende knauser og selvtynningog læger som er delvisforårsaket av storm. Trehøy- bergufseri de brattestepartiene. Langs nedkanten av stup og berg- den er 18 m og alderen målt til 116 år ca 950 m o.h. Pået noe flog forekommeren del rasmaterialei form av skredjord,ur og grov høyerenivå ble det registrert 28 gran, også her med ubetydelig blokkmark.Ferske steinsprang har lokalt forårsaketskader på sko- innslagav bjørk. Høydener målt til 14 m og alderen 108 år. Der gen. granbestandene danner et sammenhengende kronetak er bjørkeskogeni det vesentligeutkonkurrert, og resteneetter den Vegetasjon tidligere pionerskogenligger oftest som læger på bakken. Gran- Liener grandominert,men over grunnlendtepartier og langstop- skogen har karakter av optimalfase, men mindre elementerav pen av tørre moreneryggerforekommer også furu. aldersfaseer representert. Ispeddbarskogen vokser en del hengebjørkog osp og i noe mindre Flerefaktorer har en viktig innflytelsepå skogstruktureni Gaus- grad rogn og selje.Mot områdetsøvre avgrensning går granskogen dalen. Lokalitetener for det første høytliggendeog represente- gradvisover i rein fjellbjørkeskog.Hegg inngår stedvisrikelig, sær- rer et marginalområdefor barskog, og en blandingskogsone lig i partiermed mye stein og blokkmarkhvor andre treslag ikke har med bjørk er naturlig i dette nivået. Videreer det grove materia- greid å etablereseg. Langsbunnen av bekkedrogo.l. forekommer let i den rasutsattelien et adskillig bedre habitat for en kroket en del gråor. bjørkeskog enn en rettstammet granskog. En del bjørkeskog representererlikevel pionerbestanderetter gjengroendebeite- Pågunstige steder i midtre og nedredeler av lien finnes dessuten mark som med tiden vil utvikle seg til granskog.Til slutt er for- varmekjærearter som alm, hassel,spisslønn og platanlønn;sist- holdet mellom gran og bjørk også et resultat av gamle hogster nevntehar antageligspredt seg fra plantedetrær i Rjukan.I busk- der bjørk har funnet nisjer i den eldre granskogenetter hvert sjiktet inngår på lignende steder leddved (Loniceraxylosteum), som denne ble awirket for lang tid tilbake. krossved (Viburnumopulus) og tysbast (Daphnemezereum) og i tørt, soleksponertberglende en del dvergmispel (Cotoneasterinte- Lokalitetensavlange, smale form er ikke så gunstig, heller ikke gerrimus). I de høyerenivåene blir innslagetav vierartervanlig med avgrensningenmot kraftlinjen som går gjennom hele Gaus- bl.a setervier (Salbcborealis), sølwier (S.glauca) og ullvier (S.lana- dalen. ta). Store deler av liområdet pregesav meget rik granskogmed overveiendelågurtgranskog, avløst av en del høgstaudedrog.Sted- Konklusjon,verneverdi vis, langsbekkedrog 0.1. hvor jordvannsiget er stabilt og rikelig,får Gausdalenhar den høyestliggendegranskogen som er registrert skogenpreg av gråor-heggeskoghvor særlig strutseving (Matteuc- Telemark.Det er myegrovt materialei kjeglermed rasutsattur der ciastruthiopteris) er fremtredende.I et skyggefulltdalsøkk på bak- skogløsearealer når helt nederst i dalsiden.Granskogen er ofte sidenav høyde645 er granskogenbregnerik med bl.a. myefugle- sterktbjørkinnblandet, men her er ogsåtette reinbestanderav gran telg (Gymnocarpiumdryopteris) og hengeving (Thelypterisphe- med høy kronedekning. Furuskogmangler. Skogsvegetasjonen gopteris) og kan betegnessom en overgangstypemellom lågurt- bærerpreg av langvarigkulturpåvirkning, og her er ogsååpne bei- granskogog småbregnegranskog. tevoller under gjengroing. Denne granskogenhar et nordborealt preg med en rekkefjellplanter i forskjelligevegetasjonstyper. Loka- Blåbærgranskogforekommer fragmentarisk i nedre og midtre de- liteten er vurdert som megetverneverdig, (**). ler av lien og i litt størresammenhengende partier øverst,stedvis i

Figur 16 Den sjeldne vadderotener i Norge knyttet til høyereliggenderik 4t. skog i øvre Telemark.Foto: D.S. Phyteumaspicatum occuringin rich forestsof upper Telemarkis veryrear in Norway.

en utforming med mye stri kråkefot(Lycopodiumannotium) og er myskegras(Milium effusum)og hundekveke(Roegneriacanina) smyle(Deschampsiaflexuosa). Mindreinnslag av småbregnegran- vanlig,foruten tette bestandav skogrørkvein(Calamagrostispur- skogforekommer også i de høyerenivåer. Over grunnlendte og purea).Av mervarrnekrevende høgstauder sees på gunstigesteder langsveldrenerte partier med dyp morenejordopptrer noe furudo- rikeligmed skogsvinerot (Stachyssylvatica), mensstorklokke (Cam- minertbarblandingskog av tyttebærtype.Foruten de dominerende panulalatifolia) opptrermer fåtallig og spredt.Stedvis er gransko- bærlyngarteneforekommer bl.a. stormarimjelle (Melampyrumpra- gen noe opprevetpå grunn av vindfellingerog råte, og feltsjiktet tense)og røsslyng(Callunavulgaris). kanpå slikesteder være storvokst og produktivt.I tilleggtil de vanlige høgstaudeneog delvistil fortrengselfor dissekommer det her Av arter som går igjen langshele høydegradienten i lågurttypen, inn nitrofileelementer, som bl.a. stornesle (Urticadioica) og bring- kan nevneshengeaks (Melicanutans), teiebær(Rubussaxatilis), le- ebær(Rubusidaeus). Pågod moldjorder arter som firblad(Paris geveronika(Veronicaofficinalis), fingerstarr(Carexdigitata), mar- quadrifolia)og trollbær(Actaeaspicata) vanlig,særlig i laverenivå- kjordbær(Fragariavesca) og skogfiol(Violariviniana). Mer varme- er i liområdet. krevendearter somvårerteknapp (Lathyrusvernus), skogsalat(My- celismuralis), krattfiol(Violamirabilis) og blåveis(Hepaticanobilis) Av mersjeldne arter kan nevnessibirbjønnkjeks (Heracleumsibiri- påtreffeslikevel forbausende høyt oppe i lien.Sistnevnte som fore- cum),og denfor øvreTelemark så spesielle planten, vadderot (Phy- kommermeget rikelig i området,er notert så høytsom vel 800 m teumaspicatum), ble funnet flere stederfra omkringde midtrede- o.h. Myske(Galium odoratum)og nyperoser(Rosaspp.)står ve- ler av lienog opp mot fjellbjørkeskogenmed økende frekvens mot sentligi laverenivåer. Liljekonvall (Convallariamajalis) seesvanlig i høyden,se figur 16. Plantenstår ofte enkeltviseller fåtallig i ut- liområdetog da særligi relativttørre, lysåpnepartier. kantenav de rike høgstaudedrogenei overgangen mot litt fattige- revegetasjonstyper. Serterot (Gentianapurpurea) synes å væreenda Blantde hyppigstforekommende høgstaudene kan nevnestyri- mer knyttettil de høyerenivåene og begynnerførst åviseseg der hjelm(Aconitum septentrionale),hvitbladtistel(Cirsiumhelenioi- granskogentynnes ut og avløsesav fjellbjørkeskog.Planten sees des),mjødurt(Filipendulaulmaria), kranskonvall(Polygonatumver- særligi de litt fattigerevegetasjonstypene. ticillatum)og vendelrot(Valeriana sambucifolia).Mer spredt,men stedvisrikelig, seesturt (Cicerbitaalpina), hvitsoleie(Ranunculus Mangefjellplanter er, somventet, representert i de høyerenivåene, platanifolius)og skogmarihand(Dactylorhizafuchsil). Av gressarter menen finnerogså nedvandrede fjellplanter langt nedei lien,sær-

lig langsbekke- og elvefar.Typisk er innslagav fjellmarikåpe (Al- gran av rikere karakter,med både lågurtskogog høgstaudeskog. chemillaalpina), fjellsyre (Oxyriadigyna), setergråurt (Gnaphalium Vegetasjonener artsrik,og flere plantegeografiskeelementer er re- norvegicum) og bergfrue (Saxifragacotyledon). presentert.Det må særlignevnes varmekjære arter som går opp på høye nivåer,og fjellplantersom finnes langt ned i barskogen.Til Hyllerog avsatseri de bratte berghamreneunder Bakkenutenog trossfor spor etter gamlehogster har denneskogen i dag et preg vedVåeråi har innslagav en rekkesørlige arter, som f.eks. flekkgri- av lite påvirketnaturskog. Lokaliteten er vurdertsom megetverne- søre (Hypochoerismaculata), rødknapp (Knautiaarvensis), gjeld- verdig,(**). karve (Pimpinellasaxifraga), sølvmure (Potentillaargentea) og prikk- perikkum (Hypericumperforatum), dessutenstedvis mye kantkonvall (Polygonatumodoratum), smørbukk (Sedumtelephium) og rosenrot (5. rosea). Av gressartersees særlig gulaks (Anthoxanthum odoratum) og hundekvein (Agrostiscanina).

Myr forekommerbare sparsomt helt øversti områdethvor terrenget flater ut mot høyfjellsområdeneinnenfor. Det dreierseg om fattige til intermediærebakkemyrer.

Det er sværtlite lav på trærne,trolig på grunn av liten luftfuktighet i en sørvendtli som denne. Lokalluftforurensning fra industrieni Rjukankan også spille inn. Lengernord i dalen har forurensning ført til myeskader på granskogen.

Skogstruktur,påvirkning Granskogenstår mangesteder tett og med godt sluttet kronetak, og er gjennomgåenderelativt ensjiktet. Dimensjoneneer til dels meget grove, og blant herskendetrær ble det flere steder målt stammediametremellom 40 og 60 cm, men et tre var hele80 cm. I de fattigere marktypenehvor selvtynningenhar vært mindreef- fektiv, er skogenmer sjiktet, særligsees dette i de furudominerte partiene der undertrykt gran og smådimensjonerav furu utgjør mellomtresjiktet.

Forde grandominertedelene er det mesteskog i seinoptimalfase og aldersfasemed alder omkring 125 til 145 år. Eldsteobserverte gran var ca 160 år. Lokalt viser skogstrukturenoppløsningsfase medet mer opprevettresjikt og relativtstort innslagav gaddog læ- ger. Det er observerten del råte i granen.De midtre og øvredeler av lien har et urørt preg, og i enkelteurskognære partier sees mye lægerav varierendealder og grad av forråtnelse.Nederst i lienfin- nesskog i bledningsfasesom en følge av eldre plukkhogstersamt innsiagav optimalfasemed alderomkring 60-70 år.

Furuskogener for det mestei optimalfasetil seinoptimalfase og har trær med forholdsvisspisse kroner. I ulendt brattlendeet stykke oppe i lien står en del eldrefuru med utflatete trekronerog grove, forvriddegreiner. Alderen på et tre var her 275 år. I nedrehalvdel av lien er det målt trehøyderpå opptil 31 m, og stammehøydene avtar gradvisoppover og ligger på omkring 19 m øversti lien.

Den østligstedelen av området (øst for bekk) er preget av hard plukkhogsti midtre og nedredeler. En del hogstsporkan generelt tydelig seesi de lavestenivåene. Ellers er det lite spor etter men- neskeligpåvirkning, og det må være meget lenge siden det har vært noen hogst av betydning. Like utenfor områdetsøvre av- grensninger det en del hytter.

Konklusjon, verneverdi Lokalitetenligger langt nord i Telemark,og representereren bratt li som fører opp mot høyfjellet.Den er hovedsakeligtresatt med

Arbeidet med en landsplanfor vern av barskoger motivert ut Undersøkelsesområdetspenner over en klimagradientfra det fra samfunnsbehovsom det ikke knytter seg direkte økonomis- relativtoseaniske i sørvest til det noksåkontinentale i nordøst. ke interessertil. Barskoger en viktig del av vår naturarv, og hovedargumenterfor å frede noe av den er: å ha referanseom- Den floristiskesammensetningen endres mye etter dennegradi- råder til forskning, opprettholdegenbanker for stedegnetrær, enten. Suboseaniskearters betydning avtar innover i landet, bevarearter som er avhengigav gammeleller lite påvirketskog, mens både østlige innslag og antall fjellplanter øker. Denne tilretteleggefor forskning,undervisning, rekreasjon og friluftsliv. geografiskefordelingen av artsgruppergjenspeiler også forskjel- Verneplanenskal fange opp mest mulig av den variasjonsbred- lige høydelagog variasjoneri berggrunnen.Samletabellen med den som finnes i barskognaturen,og for å oppnå dette, må de alle karplanteneinneholder 419 arter, sevedlegg 1. fremtidige reservateneligge fordelt over en så stor del av landet som mulig. Det geologiskeunderlaget, både berggrunnog løsmasserer av stor betydning for de forskjellige skogtypenes utforming. Vanligviser grad av urørthet det viktigstevernekriteriet som er Lågurtskogmed gran eller furu og høgstaudegranskoger krav- lagt til grunn. Det er tatt sikte på at noen av områdene skal fulle typer på næringsrikjord, og de er stort sett sjeldne i de være store med en god naturlig avgrensning.Skogstruktur, undersøkteområdene i Telemark.Blåbærgranskog er den klart vegetasjonog flora er vurdert, og helhetsinntrykketer avgjør- vanligstegranskogtypen. Bregnerike utforminger er ikke sjeldne, ende når lokalitetenesammenlignes og prioriteres.Det er ikke men verkensmåbregneskog eller storbregneskogdekker større lagt spesieltvekt på å finne artsrikeskoger fordi dette er ivare- sammenhengendearealer. Furuskogeneer fattige på de harde tatt i en egen verneplanfor kalkfuruskog.Et par av de små grunnfjellsbergartenei store delerav fylket. I mangeheiområder områdene i dette arbeidet har likevel overvekt av kravfulle dominererglisne skoger av røsslyng-blokkebærtype.Ofte spiller skogtyper. blåtoppen fremtredenderolle her.

De 33 undersøktelokalitetene i Telemarkfordeler seg på seks Totalarealetfor de 33 lokaliteteneer 167,8 km2, anslått til 2,2 naturgeografiskeunderregioner, der 33a er best representert. % av fylketsproduktive skogareal. De er rangertetter en tredelt Her er det mye skogi mellomborealeåstrakter, men også nord- skalader 13 områderhar nasjonalteller regionaltsvært høy ver- borealvegetasjon i høyereliggendestrøk og mindrearealer med neverdi,tilsvarende 105 km2.Av disseer det seksstore lokalite- sørboreali varme lier forekommer.Regionene 19a og 19b dek- ter som hver har et areal på over 10 km2. Her er 17 områder ker mestepartenav nedreTelemark, og her er ogsåboreonemo- med meget høy verneverdi,tilsammen 60 km2, det største7,5 ral bra representert.Denne er viktig i ytre kyststrøkder region km2. Bare3 områder på totalt 2,8 km2 er vurdert som lokalt 15cog 18 bare inneholdersmå barskoglokaliteter. verneverdig.

Work on a nationalplan for conservingnatural coniferous forests is ater part of lowerTelemark where the boreonemoralregion is im- motivatedby severalimportant requirements which are not direct- portant.These are often characterizedby oak mixedwith pine and ly relatedto commercialutilization. Coniferous forests represent a spruce.The boreonemoralregion also coversareas of the coastal considerablepart of our naturalinheritance. The main arguments districtswith regions15c and 18. for their protectionare: Theinvestigated area ranges a climaticgradient from relativelyoce- (1) to have referenceareas for science;(2) to maintainindigenous anicin the southwesternparts to a rathercontinental climate in the generesources of spruceand pine; (3) to protect endangeredspe- northeast.The flora differsgreatly along this gradient.Here the im- ciesrequiring undisturbedforest habitatsand; (4) to provideade- portanceof oceanicspecies are decreasingwhile the number of quatefacilities for education,recreation and kindsof outdoor life. both easternand alpinespecies increases. This distribution pattern Oneof the main goalsis alsoto maintainthe naturalvariety within alsoreflects differences in elevationsand geologicalvariation. The the coniferousforests, and to makesure that the protectedareas total numberof vascularplants recorded is 419 (enclosure1). are spreadthroughout the country. The most important conser- vationcriterion is usuallythe length of continuityin the forest with Thedifferent forest types are relatedto the distributionof both be- a rangefrom virgin conditionsto old trees.The sites should cover a drockand superficialdeposits. Eutrophic forests with herbsare rat- large area, preferablybordering natural features such as moun- her rareand only coversmall areas. Spruce forest communities with tains,lakes and shores. Vacciniummyrtillus arewidespread. Ferns, such as Thelypterisphe- gopteris,Gymnocarpium dryopteris and Athyrium filix-femina, are Foreststructure, vegetation-types and flora aredescribed in this re- quite common, but they rarelydominate the fieldlayerover wide port, and in orderto evaluatethe siteswith regardto differentcon- areas.On the hard bedrockthat coversgreat parts of the county, servationvalues, the overallimpression have been decisive. A nati- the pine forestsare ratherpoor. In manyheaths and on ridgesthe onal conservationplan for basiphilouspine forestsalready exists, pine forest communitieshave an abundanceof Callunavulgaris, and thereforenothing particularhas been done to bok for richfo- Moliniacaerulea and Vacciniumuliginosum. restson basicbedrock. However, a few smallsites with richerlow herb pine forestsare describedin this report. Thetotal areaof the 33 sitesinvestigated is 167.8 km2correspon- ding to 2.2 % of the productiveforest area in Telemark.The sites The33 investigatedsites in Telemarkcounty are distributed throug- are rankedwith 13 areasof nationalor regionalconservation value hout the biogeographicalregions where region 33a is best repre- (***) coveringa total areaof 105 km2 includingsix siteseach lar- sentedi. e. mostlyforests lying on ridgesthat belongto the midd- ger than 10 km2; 17 sitesof lesserregional conservation value (**) le boreal region, but forestsin northern borealareas at higher le- covering60 km2with the singlelargest area of 7.5 km2;and 3 si- velsand smallsouthern boreal forests on warmermountain sides in tes havinglocal conservation value (*), coveringa total areaof 2.8 the lowlandare also represented. Regions 19a and 19bcover a gre- km2.

Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T.E. 1989. Verneverdige kalkfuru- Løvseth, T. 1989. Landsskogtakseringen 1984/85, Telemark, skoger. - Direktoratet for naturforvaltning. Rapp. 10-1989: Aust-Agder, Vest-Agder. - Norsk inst. for skogforskn, Ås. 1-148. 115 s. Børset, A. 1979. Inventering av skogreservter på statens grunn. Løvseth, T. & Nordby, Ø. 1980. Landsskogtakseringen 1964-76 - Institutt for naturforvaltning. NLH, NF-rapp. 3/79: 1-451. Telemark. - Norsk inst. for skogforskning, Ås. 242 s. Det norske meteorologiske institutt, 1981a. Nedbørnormaler Pedersen, 0. 1986. Floraen i Grytdalsområdet, Drangedal, (1931-60). Stensil, 13 s. Telemark. Plantegeografisk del av forprosjekt til "sur ned- Det norske meteorologiske institutt, 1981b. Normal årsnedbør børs virkning på skogsvegetasjonen". - Bot.hage og mus., (1931-60) i millimeter. - Karti 1: 2 millioner. Univ. Osio. 35 s (stensil upubl.). Det norske meteorologiske institutt, 1982. Temperaturnormaler Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D. 1984. Berg- (1931-60). Stensil, 13 s. gunnskart over Norge. M 1: 1 million. - Norges geol. Direktoratet for naturforvaltning 1988. Forslag til retnings- unders. linjer for barskogvern. Økologisk grunnlag og vurdering av Størmer, P. & Torkelsen, A.E. 1979. Fra plantelivet i Skultre- konsekvenser. - DN rapport. 3: 1-96. vassåsen skogreservat i Drangedal. - Blyttia 37: 25-37. Dons, J.A. 1975. Telemarks geologi - fylket som har alt. - I Holand, J.E. red.. Bygd og by i Norge. Telemark. Oslo. s 34- 70. Dons, J.A. & Jorde, K. 1978. Geologisk kart over Norge, berg- grunnskart Skien 1: 250.000.. - Norges geol. unders. Fremstad, E. & Elven, R. 1987. Enheter for vegetasjonskartleg- ging i Norge. - Økoforsk utredning 1987: 1. Frisvoll, A.A., Elvebakk, A., Flatberg, K.I., Halvorsen, R. & Sko- gen, A. 1984. Norske navn på moser. - Polarflokken 8: 1-59. Hafsten, U. 1985. The immigration and spread of spruce forest in Norway, traced by biostratigraphical studies and radiocar- bon datings. A preliminary report. - Norsk geogr. Tidsskr. 39: 99-108. Homme, J. 1975. Vertilhøva i Telemark. - I Holand, J.E. red. Bygd og by i Norge. Telemark. Oslo. s 71-76. Huse, S. 1971. "Forstlig historiogram" for Norge. - Skogbruk, jakt og fiske. Norsk skogbruksmuseum. Årbok 1967-71. Elverum. s 9-16. Høeg, H.I. 1978. The immigration of Picea abies to southeastern Norway with special regard to Telemark (a preliminary report). - Norw. 1. Bot. 25: 19-21. Høeg, H.I. 1979. Granens innvandring i Telemark, - I Nydal, R., Westin, S., Hafsten, U. & Gulliksen, 5. Fortiden i søkelyset. Datering med 14C metoden gjennom 25 år. Trondheim. s 190-198. Høeg, H.I. 1982. Vegetational development from about 12.000 to 6.000 years B.P. in the counties of Agder and Telemark, South Norway. - Norsk geogr. Tidsskr. 36: 211-224. Jansen, I.J. 1986. Kvartærgeologi. Jord og landskap i Telemark gjennom 11.000 år. Beskrivelse til kvartærgeologisk kart i målestokk 1: 250.000. - Inst. for naturanal. 87 s + 2 kart. Kielland-Lund, J. 1981. Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. - Phytocoenologia 9: 53-250. Korsmo, H. 1987. Status over vernet barskog i Norge. -Økoforsk utredning 5: 1-41. Korsmo, H., Moe, B. & Svalastog, D. 1991. Verneplan for barskog. Regionrapport for Øst-Norge. - NINA utredning 25: 1- 190. Korsmo, H. & Svalastog, D: 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - NINA Oppdragsmelding 217: 1-100. Lid, J. 1985. Norsk, svensk og finsk flora. - Norske samlaget, Oslo. 837 s.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 307 Vedlegg 1 Floralister (karplanter) fra de undersøkte barskoglokalitetene. Flora lists (vascular plants) from the investigated sites.

Lokal itet nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Acer platanoides x x x x x x x x A. pseudoplatanus Achillea millefolium x x x A. ptarmica Aconitum septentrionale x x Actaea spicata x x x x x x x x Adoxa moschatellina Agrostis canina x x x x x x x x x x x x A. capillaris x x x x x x x x A. stolonifera x Ajuga pyramidalis x x x x x Alchemilla alpina x x A. vulgaris coll. x x x x x x x x Alnus glutinosa x x x x x x x x A. incana x x x x x x x x x Alopecurus pratensis Andromeda polifolia x x x x x x x x x x x x x Anemone nemorosa x x x x x x x x x x x x Angelica sylvestris x x x x x x x Antennaria dioica x x x x x x x Anthoxanthum odoratum x x x x x x x Anthriscus sylvestris x x x Anthyllis vulneraria x x Aquilegia vulgaris x Arabidopsis thaliana x Arabis hirsuta Arctostaphylos alpinus x x x x x A. uva-ursi x x x x x x x x x Artemisia absinthium A. vulgaris Asplenium septentrionale x x A. trichomanes x x x x x x x A. viride x Astragalus alpinus A. glycyphyllos Athyrium distentifolium x x x A. filix-femina x x x x x x x x x x x x x x Avenula pubescens x Bartsia alpina Berberis vuigaris x Betula nana x x x x x x x B. pendula x x x x x x B. pubescens x x x x x x x x x x x x x x x x x Blechnum spicant x x x x x x x x x x x x Brachypodium sylvaticum x x Bromus benekenii x x Calamagrostis epigeios x x x x x x C. purpurea x x x x x x x x x x x x x x Calluna vulgaris x x x x x x x x x x x x x x x x x

18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33

x x x x x x spisslønn x platanlønn x x x x x x x ryllik x x nyseryllik x x x x x x x x x x x x x tyrihjelm x x x x x x x trollbær x x moskusurt x x x x x x x hundekvein x x x x x x x x engkvein krypkvein x x x x x x x jonsokkoll x x x x x x x x x x x x x fjellmarikåpe x x x x x x x x x x x marikåpe svartor x x x x x x x x x x x gråor x engreverumpe x x x x x x x x x x x hvitlyng x x x x x x x x x x hvitveis x x x x x x x x x x x x sløke x x x x x x x kattefot x x x x x x x x x x x x gulaks x x x x x hundekjeks x x rundskolm akeleie x x x vårskrinneblom x x x bergskrinneblom x x x x rypebær x x x x mjølbær x malurt x burot x x x olavsskjegg x x x x x svartburkne x grønnburkne x setermjelt x x lakrismjelt x x x x x x x x fjellburkne x x x x x x x x x x x x x x skogburkne dunhavre x x x x x x svarttopp berberiss x x x x x x x x x x x dvergbjørk x x x x x x hengebjørk x x x x x x x x x x x x x x x x vanlig bjørk x x x x x x x x bjønnkam x x lundgrønnaks x skogfaks x x x x bergrørkvein x x x x x x x x x x x x x x x skogrørkvein x x x x x x x x x x x x x x x x røsslyng

Lokalitet nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Caltha palustris x Campanula cervicaria C. latifolia x C. persicifolia x x C. rotundifolia x x x x x x x Carduus crispus Carex adelostoma C. atrata C. bigelowii x C. brunnescens x x x C. buxbaumii x C. canescens x x x x x x x x C. capillaris x C. chordorrhiza C. digitata x x x x x x x x x C. dioica x x x x C. echinata x x x x x x x x x x x x x x C. flava x x x x x x x x C. globularis x C. hostiana x C. juncella x C. lasiocarpa x x x x x x x x C. limosa x x x x x x x x C. livida C. rnagellanica x x x x x x x x x C. muricata C. nigra x x x x x x x x x x x x x x C. norvegica C. oederi x x C. ovalis x x x C. pallescens x x x x x x x x x C. panicea x x x x x x x x x x C. pauciflora x x x x x x x x x x x C. pilulifera x x x x x x x x x x x x x x x x x C. rariflora C. remota x C. rostrata x x x x x x x x x x x x x C. saxatilis C. tumidicarpa x x x C. vaginata x x x x x x x x x C. vesicaria x x x Carlina vulgaris Carum carvi x Centaurea jacea x Cephalanthera longifolia Cerastium alpinum x C. fontanum x x Chrysosplenium alternifolium x Cicerbita alpina x x x x x x x Circaea alpina x x x Cirsium helenioides x x x x x x x x x x x x C. palustre x x x C. vulgare x Coeloglossum viride

18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33

soleihov x x stavklokke x x x x storklokke x fagerklokke x x x x x x x x x x x x blåklokke x krusetistel x x x x tranestarr x x svartstarr x x stivstarr x x x x x x x x seterstarr x klubbestarr x x x x x x gråstarr x x hårstarr x x strengstarr x x x x x x x x x fingerstarr x x x tvebostarr x x x x x x x x x x x stjernestarr x x x x x x x gulstarr granstarr engstarr x x stolpestarr x x x x x trådstarr x x x x x x x dystarr x blystarr x x x x x x x x x frynsestarr x piggstarr x x x x x x x x x x x slåttestarr x x fjellstarr beitestarr x harestarr x x x x x x x x x bleikstarr x x x x x kornstarr x x x x x x x x x x x x sveltstarr x x x x x x x x bråtestarr x snipestarr slakkstarr x x x x x - x x x x x flaskestarr x blankstarr x x grønnstarr x x x x x x x x x x x x slirestarr sennegras x x stjernetistel karve x x vanlig knoppurt x hvit skogfrue x x fjellarve x x x x x x x x vanlig arve x x vanlig maigull x x x x x x x x turt x x trollurt x x x x x x x x x x x x x x hvitbladtistel x x x myrtistel x veitistel x x x grønnkurle

Lokalitet nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Convallaria majalis x x x x x x X X X X X X Corallorhiza trifida x Cornus suecica x X X X X X X X Corylus avellana X X X X X X X X X Cotoneaster integerrimus x x x Crepis paludosa x X X X X X C. tectorum Cryptogramma crispa x Cystopteris fragilis x x x x x x x Dactylis glomerata x x x Dactylorhiza fuchsii x x x x C. maculata x x x x x x x x x x x x D. sambucina Danthonia decumbens x x x x x x x Daphne mezereum x x x x Dentaria bulbifera x x Deschampsia cespitosa x x x x x x x x D. flexuosa . x x x x x x x x x x x x x x x x x Dianthus deltoides Diphasium complanatum x Drosera anglica x x x x x x x x x x x D. rotundifolia x x x x x x x x x x x x x Dryopteris carthusiana x x x x D. dilatata x x x x x x x x x x x x x D. expansa x x x x x x x D. filix-mas x x x x x x x x x x x x Empetrum hermaphroditum x x x x x x x x x x x E. sp. x x x x x x x Epilobium angustifolium x x x x x x x x x x x E. collinum x E. hornemannii E. lactiflorum E. montanum x x x x x x x E. palustre x Epipactis atrorubens x x E. helleborine x x Equisetum arvense x E. fluviatile x x E. hyemale x E. palustre x x E. pratense x x E. sylvaticum x x x x x x x x x x x x x Erica tetralix x x x x x x x x x x Erigeron acer x E. borealis Eriophorum angustifolium x x x x x x x x x x x x x x x x E. latifolium x x x E. vaginatum x x x x x x x x x x x x x x Euphrasia spp. x Fagus sylvatica x Festuca altissirna x x x x F. ovina x x x F. rubra x x F. vivipara

Lokalitet nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Filipendula ulmaria x X X X X X X X X Fragaria vesca x X X X X X X X X X X Frangula alnus x x x X X X X X X Fraxinus excelsior x X X X X X Galeopsis bifida x x x x x G. tetrahit x x Galium boreale x x x G. odoratum x x x x G. patustre x x x x x x x x G. triflorum x x G. uliginosum x x G. verum x Gentiana purpurea x Geranium robertianum x x x x x x x x G. sanguineum x x X X X G. sylvaticum x x x x x x x x x x x Geum rivale x x x x x x G. urbanum x x Glechoma hederacea Glyceria fluitans x x x x Gnaphalium norvegicum x x G. sylvaticum x x x Goodyera repens x x x Gymnadenia conopsea x x x x x Gymnocarpium dryopteris x x x x x x x x x x x x x x Hepatica nobilis x x x x x x x x x Heracleum sibiricum Hieracium aurantiacum H. murorum x x x x x x x x H. pilosella x x x H. umbellatum x x H. vulgatum x Hierochloe odorata Huperzia selago x x x x x x x x x x x x x x Hypericum maculatum x x x x x x x x x H. montanum x H. perforatum x x x x x Hypochoeris maculata x x x x X x x Isotes setacea x Jasione montana x x Juncus alpinoarticulatus x 1. articulatus x x x J. bufonius x J. bulbosus x x x J. conglomeratus x x x x 1. effusus x J. filiformis x x x x x x x x x x x x x x x J. squarrosus x x 1. stygius x J. trifidus x Juniperus communis x x x x x x x x x x x x x x x Knautia arvensis Lathyrus montanus x x x x x x x x x L. niger x x x

18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33

x x x x x x x x x x x x mjødurt x x x x x x x x x x x x markjordbær x x x x trollhegg x x ask x x x x x vrangdå x x x kvassdå x x x x x x hvitmaure x x x x myske x x x x myrmaure x x myskemaure x sumprnaure gulmaure x x x x x x x x søterot x x x x x x x stankstorkenebb blodstorkenebb x x x x x x x x x x x x x x x skogstorkenebb x x x x x x x x x x enghumleblom x kratthumleblom x korsknapp mannasøtgras x x x x x x x x x x x setergråurt x x skoggråurt x x knerot x x x x brudespore x x x x x x x x x x x x x x x fugletelg x x x x x blåveis x sibirbjønnkjeks x rødsveve x x x x x x x x x x x skogsveve x x x x hårsveve x x skjermsveve x beitesveve x x marigras x x x x x x x x x x x lusegras x x x x x x x x x x x firkantperikum x bergperikum x x x x prikkperikum x x x x x flekkgrisøre mykt brasmegras x blåmunke x x x skogsiv ryllsiv paddesiv krypsiv knappsiv lyssiv x x x x x x x x x x x trådsiv x heisiv nøkkesiv x x x x rabbesiv x x x x x x x x x x x x x x x einer x x x rødknapp x x x x knollerteknapp x x x svarterteknapp

Lokalitet nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

L. pratensis x x x x L. sylvestris x L vernus x x x x x Leontodon autumnalis Leucanthemum vulgare x Linaria vulgaris x x Linnaea borealis x x x x x x x x x x x x Linum catharticum Listera cordata x x x x x Lobelia dortmanna x Loiseleuria procumbens x Lonicera periclymenum x x x x L. xylosteum x Lotus corniculatus x x x x x x Luzula campestris x L. frigida L. multiflora x x L pilosa x x x x x x x x x x x x x L. spicata x L. sudetica Lychnis viscaria x x Lycopodiella inundata x Lycopodium annotinum x x x x x x x x x x x x x x x L. clavatum x x x x x x x x x Lysimachia thyrsiflora x x x L. vulgaris x Maianthemum bifolium x x x x. x x x x x x x x x x x Matteuccia struthiopteris x Melampyrum pratense x x x x x x x x x x x x x x x x M. sylvaticum x x x x x x x x x x x Melica nutans x x x x x x x x x x x x x x Mentha arvensis x Menyanthes trifoliata x x x x x x x x x x Milium effusum x x x x x x x Moehringia trinervia x x x x Molinia caerulea x x x x x x x x x x x x x x Moneses uniflora x x Monotropa hypopitys x x Mycelis muralis x x x x x x x x x x Myosotis decumbens x Myrica gale x x x x x x x x Nardus stricta x x x x x x x x x Narthecium ossifragum x x x x x x x x x x Neottia nidus-avis Nuphar lutea x x x N. pumila x Nymphaea alba x x Orchis mascula x x Origanum vulgare x x x x Orthilia secunda x x x x x x x x x x x x Oxalis acetosella x x x x x x x x x x Oxycoccus microcarpus x x x x x x x x x x x x x 0. quadripetalus x x x x x Oxyria digyna

Loka I itet nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Parisquadrifolia x x x x x x x Parnassiapalustris Pedicularislapponica P. palustris x P. sylvatica x Peucedanumpalustre x x x Phleumalpinum x Phragmitesaustralis x x x x x x x Phyllodocecaerulea Phyteumaspicatum Piceaabies x x x x x x x x x x x x x x x x x Pimpinellasaxifraga x x Pinguiculavulgaris x x x x x x x x Pinussylvestris x x x x x x x x x x x x x x x x x Plantagolanceolata P. major P. media x Platantherabifolia . x x P. sp. x Poaaipina x P. annua x P. glauca x P. nemoralis x x x x x x x x P. pratensis x x x P.trivialis x Polygalavulgaris x x x x x x x x x Polygonatummultiflorum x P. odoratum x x x x x x x P. verticillatum x x x x x x x x x x x Polygonumdumetorum x P.viviparum x Polypodiumvulgare x x x x x x x x x x x Polystichumbraunii P. lonchitis x x x Populustremula x x x x x x x x x x x x x x x x x Potamogetonnatans x x P. polygonifolius x Potentillaargentea P. crantzii P. erecta x x x X X X X X X X X X X X X P. palustris x x x x x x x Prunellavulgaris x x x x x x Prunuspadus x x x x x x x x x x Neridium aquilinum x x x x x x x x x x x x x x x x x Pyrolachlorantha P. media x P. minor x x x x x x x x x P. rotundifolia x x x Quercusspp. x x x x x x x x Ranunculusacris x x x x x R.flammula x R. platanifolius x x R. repens x x x x x x Rhinanthusminor x x

18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33

X X X X X X X X X X X X X firblad x x jåblom x x bleikmyrklegg x x x vanlig myrklegg kystmyrklegg mjølkerot x x x x x x x fjelltimotei takrør x x X X X X X blålyng x vadderot x x x x x X X X X X X X X X X X gran x x x gjeldkarve x x x x x x x x x x tettegras x x X X X X X X X X X X X X X X furu x smalkjempe x groblad x dunkjempe x x x vanlig nattfiol x x nattfiol x fjellrapp x x x tunrapp x X X X X X X blårapp x x x X X X X X X X X lundrapp x x x x engrapp markrapp x x x x storblåfjør storkonvall x x x x x kantkonvall x x x x x x x x x x x kranskonvall krattslirekne x x x x X X X X harerug x x x X X X X X X X sisselrot x x junkerbregne x x x x x x x taggbregne x x x x x x x x x x x x x x x osp x vanlig tjønnaks kysttjønnaks x x x sølvmure x x flekkmure x x x x x x x x x X X X X X X tepperot x x x x x x x myrhatt x x X X X X X X X blåkoll x x x x x x x x x x hegg x x x x x x x x x x x x einstape x x x furuvintergrønn x x klokkevintergrønn x X X X X X X X X X X X X perlevintergrønn x legevintergrønn eik x X X X X X X X X X X X X X engsoleie grøftesoleie x x x x x x hvitsoleie x x x x X X X krypsoleie x x x x x småengkall

Lokalitet nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Rhynchospora alba x x x x x x Ribes alpinum Roegneria canina x x x x x x Rosa spp. x x Rubus chamaemorus x x x x x x x x x x x R. idaeus x x x x x x x x x x x x x R. saxatilis x x x x x x x x x x x x x Rumex acetosa x x R. acetosella x x x x x x R. longifolius Salix aurita x x x x x x x x x x x x x x x S. borealis S. caprea x x x x x x x x S. glauca x x S. herbacea S. lapponum x x S. nigricans x S. pentandra x S. phylicifolia x S. repens x x x x x x Sanicula europaea x x x x x x Satureja adnos x x S. vulgaris x x x Saussurea alpina x Saxifraga aizoides S. cotyledon S. nivalis S. stellaris S. tridactylites Scheuchzeria palustris x x x x x x x x x x Scirpus cespitosus X X X X X X X X X X X S. germanicus x x x x x x x S. hudsonianus x x Scrophularia nodosa x x x Sedum album x S. annuum x S. reflexum S. rosea S. telephium x x x x x x x Selaginella sdaginoides x Silene dioica x x x x S. rupestris x x x x x x x x x x x x X X S. vulgaris x Solidago virgaurea x x x x x x x x x x x x x x x Sorbus aucuparia x x x x x x x x x x x x x x x x S. subpinnata x Sparganium angustifolium x x S. minimum x x Spergula morisonii x Stachys sylvatica x x x x x x Stellaria alsine x S. calycantha S. graminea x x S. longifolia x x

18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33

x hvitmyrak x alperips x x x x x x hundekveke x x x x x nype x x x x x x x x x x x x molte x x x x x x x x x x x x x x x x bringebær x x x x x x x x x x x x x x x x teiebær x x x x x x x x x x x x engsyre x x x småsyre x høymole x x x x x x x x x ørevier x x setervier x x x x x x x x x selje x x x x x x x x x x sølwier x musøre x x x x x x x lappvier x svartvier istervier x x grønnvier x x krypvier x sanikel x x bakkemynte x x x x kransmynte x x x x x x x fjelltistel x x x gulsHdre x x x bergfrue x snøsildre x x x x x x stjernesildre x trefingersildre x x x x x x sivblom x x x x x x x x x bjønnskjegg x kystbjønnskjegg x x x x sveltull x x brunrot x x x hvitbergknapp x x småbergknapp x x x broddbergknapp x x x x x rosen rot x x x x x x smørbukk x x x x x x x dvergjamne x x x x x x x x rød jonsokblom x x x x x X X X X X småsmelle x x x x engsmelle x x x x x x x x x x x x x x x x gullris x x x x x x x x x x x x x x x x rogn grenmarasal x x x x flotgras x småpiggknopp vårbendel x x x x skogsvinerot x bekkestjerneblorn x x fjellstjerneblom x x x x grasstjerneblom x rustjerneblom

Loka I itet nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

S. media x S. nemorum x x x x x x Succisa pratensis x x x x x Taraxacum spp. x x x Taxus baccata x x x x Thelypteris limbosperma x x T. phegopteris x x x x x x x x x x x x x x x Thlaspi alpestre Tilia cordata x x x x x x x x Tofieldia pusilla Torilis japonica Trientalis europaea x x x x x x x x x x x x x x x x Trifolium medium x x T. pratense T. repens x x Triglochin palustris Tussilago farfara x x x Ulmus glabra x x x x x Urtica dioica x x x x x Utricularia intermedia x U. minor x Vaccinium myrtillus x x x x x x x x x x x x x x x x x V. uliginosum x x x x x x x x x x x x x x x x V. vitis-idaea x x x x x x x x x x x x x x x x x Valeriana sambucifolia x x x x x x x Verbascum nigrum V. thapsus Veronica alpina V. chamaedrys x x x x x V. officinalis x x x x x x x x x x x V. scutellata x V. serpyllifolia x Viburnum opulus x x x x x x x x Vicia cracca x x V. hirsuta V. sepium x x x V. sylvatica x x x x x Viola canina x x V. epipsila x x V. rnirabilis x x x x x x V. montana x V. palustris x x x x x x x x x x x x V. riviniana x x x x x x x x x x x x x x x V. tricolor x Woodsia alpina x W. ilvensis x x

18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33

x x vassarve x x x x x x x x skogstjernebbm x x biåknapp x x x x x x løvetann x barlind x x x x smørtelg x x x x x x x x x x x x x x x hengeving x vårpengeurt x x x x x lind x x x x bjønnbrodd x rødkjeks x x x x x x x x x x x x x x x x skogstjerne x x skogkløver x x x rødkløver x x x x hvitkløver x x x myrsauløk x x x x hestehov x x x x alm x x x x x x stornesle gytjeblærerot småblærerot x x x x x x x x x x x x x x x x blåbær x x x x x x x x x x x x x x x blokkebær x x x x x x x x x x x x x x x X tyttebær x x x x x x x x x vendelrot x x mørkkongslys x x filtkongslys x x fjellveronika x x x x x x x x tveskjeggveronika x x x x x x x x x x x x x x x legeveronika veikveronika x glattveronika x x x x krossved x x x x fuglevikke x tofrøvikke x x x x x x x gjerdevikke x x x x skogvikke x x x x engfiol stor myrfiol x x x x krattfiol lifiol x x x x x x x x x x myrfiol x x x x x x x x x x x x skogfiol x x x x stemorsblom fjell-lodnebregne x x x x x lodnebregne

Vedlegg 2

Kartutsnitt over lokalitetene. Maps showing the investigated sites.

`1,..)\£,Åk‘v(1 er•a : ; . rN,>3.%?» \ So _ , je srn. ..k. ...,?.? ..• 23°H o 01 0 , ( \ , ,. ___, . .c? . . , o, , 1 o 0 \ 1. -•". ,--:-..- . \ \ 124 (.5_,',-,..C-S> ' °' '---\ / 0 \ \ 0 rso A.4., / 4 o f. • ,,-- \. , 3flnyrtaZlge ysIune att

120 ra z o Rödskje (Z3

rstranda \ 31 / • (..2:.--1Jakkeo kskjeret

øiskjera • 40 •,,<> 111 (.>4

Dk: 2 k m

1. Storemyr, Kragerø,Telemark - region 15 c. Kart M 711: 1712 IV.

,, Z7I . -- P ' ...1,..),(...... ,

R \ . S.' ;:dhIne ::1•1s, ...,._...,:firedllapiciorr. L , ... t ..' .ups C ' ... ( X a. .••> . .\--Sagalun • - r.) .. , Z.94:(.....eskjes,....r ...., ,....-.....„.~. ....,;.:- :::':-'. ,miii a 0•. ..., 0. c3,(2,:y, Lit ngen . ,.; I ,. -----7-1... ' . , Z7 1/4..., ..,i''': ..-:-..-- ...23; r, 0 , . . ,- 8.en „,,Sa i' , __.., )1'.) /7.• VItangen i ir ..g..-.•• cs : S m l -. ...„. °& ( i .,- ol '.. , I. - --r. : Q"'.., • -. - .--' o 0 ' • Y ' . 0 P •/,73 Gi? - q" ôrist 0

.° ' -•• 0 -- • -#7 Cde Cs -

9 IO • • / 0 •

c;'.9 ta ' 00 " • k ...,-- he men . ('-i...) 12 .v„ .. 0 4 W N '- — o . , . - 1 .... ' Ve. 2))." --7/ , ....W(57'"211 I '''ssz‹.9)°,- ,. ,., '3c + ,.--- 1•••..(---- k`'.`. /, ....-gs_i''';.-,''.,,, ,, .-‘:-'.:"... 9 1 2 km ki ,„„- , . 1.--...:.7 . • ,i.—--7— sss'''.-;--.-F-- ' .:- •

2. Sjømannsheia,Kragerø, Telemark - region 15 c. Kart M 711: 1712 IV.

\ "Q. , \ en. • o - ' "L ° - • <).--;4(>0P.> 0 • f.jVéz jor 't o o • • , ss os-s kS \ ) • ( .1 (}' * Vi • r 1 CG) /-* !:k -17/;-- -(/* 4.4.57f Slåt hol ) "adok- • . R-_>\ Ba dtje• .‘,2f- ' • . „ O a — • »Skardhol an y57: .75(kje ,• • 0,1 42,Q5." CD° • \\ 4,9 ) 4.%•«7 • wvx.m. ..•. / ik p ;<- • 2 6sv • 51 tn • K - -10 01, - • 23 b ) • .o • Cl • te„b-oy 67 .. • " C? • /4> >7, •

9 o • .0 35 • ) „ OGY:

- -. (`-----,i-7°1'• 17) 0 ( „ ( ...... , .,:,!-? ,. .. • ./----'.-- , ,- ...... --- - ,Il I sens, . ) __ • - -- 1 ___.--) - -ci 4. .° 10 • ! co..1 Jr---., i'' ' c:C, ika ,... - ,, " • • 0. , cjoi :t?'/ 12 i . ." . . ane 6,,61 (.4 2 km » _ ' 10 (9,,.s tiangen ' , ..:. '(, c. 'c l 5 li . ..,;:::CI. Oy..ardei,::„.: ••

3. Gumøy, Kragerø, Telemark - region 15 c. Kart M 711: 1712 IV.

' , '....T7/*W4.Z-=)-s' ., -) ,,2,.. <) ..-. -.),..,",...:"._ k- .---"----r==-..-.;-)5''.'-'" '-: 6'') ,-; ° -'....:.:-°....;: ( " e - .,...

' \\. ----- or .;bikq C N , _ /- fi7 -.i..? f z‘'....L...... o i 2 km

4. Fossingfjorden, Kragerø, Telemark - region 15 c. Kart M 711: 1712IV. 89

.\:::Q,..)• \ • \y\ t,:i. ).! n\\ L'Az'tran.d' , ,,,,,'"1:,... ,'.•'!: .:' v(,,,.:`: ' Pallaad .c. , N",1\--• , .. „ , • -- ' ,,, • ...- ) ...„\ , frp r, p.,,,,,.." n,YI \\ : ..\I.1„.....e.: ..1.\ •-• , ,, :e ',..,.1‘...... !‘' CP, -.. ..,i 1 • ,,,,„,ri.,..„„.., . •,,,, •,, G • - ...., . S ridbi kt . •1.r-,... ,, ') \sp ' '1' '-'../ • ) . ‘,•., "Ii'll • ‘/,;k . -' \ / I ...... , - ,Ify—« \.....„..\'\.1- .: , - )1.., .. +.,... „,_,S",),,,__-‘,. ; „:-., _„, '`,...;:plir.....,7,:.; ,. ... i hI,, :\--•••=i ----- • i L5w.,p7.,,- i e",f."...?.: . k , '.. ; .\--r- ,;. 2..t..---q»jf.r•....r-1.4/21,-a. * )'..ts' .`" .1:;;;;?.-'!:.'1(""i . ..• or..-11;;,t?,,a4' - ) .-, T? . - - R ." -'. 0'8,-,\ .::: .- • ' .. =-:-...-',''.,..,-:',.' . ".',.)c ,,•„:-.--- Igeirvike ...... ,«....--... • ., ' - 4,2, . - :--.4. Å '. ;). Bra ..- '1/4 'Ill''' ' • '. '.('' ' .." '• .4""• " *a

• ky,..«."'

shoinziA . • . 0 1 k m

5. Sandvika, Bamble, Telemark - region 18. Kart M 711: 1712 1og 171311.

0 '..5" ..,..) . c,_.: . ..::,— .N •=z, ; o 0 00 mclåya gro '...... , - 1J' s_1;t7 ' .)2^: ....,,,...- ?..‘„,_ ...... '(""-:-..*IK 9 :,,,....r\..)::::..:i....,,i2,) ,',I°: -- If a:16,ya ' - .es ..1?,"'? r...: . ";-),Tg ,.., (:-.....r ' 9 Z)1r.i.6.Yg ( N - • .kzr cbc..\\k" _. , • 1> (--,--.(4"--\- ;

4 '. .•:),. '-` s.,. • -ii< 4` 41/4 :;,,;',) ,.. '' vb • ...:„.„..f.2 .1,. .(,-:-,;,... e?i -(5,,,) . — 0 i 2 k m '.;•-.^. f;.,:,. -. if iJa r '. . - _,` t '

6. Bjørndalsheia, Kragerø og Drangedal, Telemark - region 19 a. Kart M 711: 1712 IV.

ninaoppdragsmelding307

t„, . cw", \\--J - r ---:,:::,---,•-•-,-. - • 7 t; :-...r:N\(-1; c\ n„ " , 1..knst s6 \--) . .`.? ' ,

k..,..., , 000

0%, , .....,(

"‘ p : • F_u9c> i i.... • . 0 irh ia ....,:-'1 tS n

' 1 S\S..) .... -(‘.\,,N \ \ • • ., e,":7 s /,' i ‘c ii6f 1 - 1 . \t.k...... 1, I( -•.s\ ) b" .?: • r, ....,;, i \ ks..,t sr 1J o.d. J - elt

«Nt

7. Skultrevassåsen, Drangedal, Telemark - region 19 a. Kart M 711: 1713 III.

i x....1.-6>•" l:,,-.:,u.) ---'1::.7r.,,,,,td...... ,::-.4,:;;;;‹...Ni,Y,..,. ....ii,,--,•:IN»., .,....,,,,..,::1: i i _ .\\ : , 1.N,•=-•-• :,. . : .5;, '..-1:*i)-» 01:'z': --- 0 = ‹)..)131,615.attlkn•- (i P-f". 4§* c;;;"'"."Iel-'5"..,d,...... ‘1.1.1g ik, ,T : ,:l ' - ''.«:-7',-,::e. .- . ,/,';',;:;.• ., « .. - -,. ;...\..?„.„ • - \...../ ..;:>-$;;<,..i,_ , CA . . ' Sler-tt§eibii.-.. :.,,,,,, :,v,,N,x,,,,,;,...... ,„:.„.. ,x,,,v,,..---,--..,-,3,..., \ 1 .,•s.. ---; , ' *'• . , 'f- - •-. WV '''''' \,...... , ''> 2.N ir,11\ : ;-Y1'-/.å., L'./.

fl C!N(0., , ...--,1*.' I.X.....!, •, .7..

. ..•. karcl. 1h'e..c ‘ li...."%? -• -‘),::-..."-N : :.--s. .A.:.--8:.:::•'''.1:. '' ...... ~.--.....--...... ,..,".”,, ;;II.V.hr ) • .. . \ ,,,,.,,,, , ! ,.. . _2., ,

3 , ,.-,• -,..2'._,...„ ,..1_ .....-,,,,,. . ':'''' _...... ,f,..,..,..., ,....,,,,, : : • ...''g.. - v.., Yi..,...4, - : ...... _ < -•' 9.-, . . v th6Inkolferi,',,, % AUSl:6,1,11,4 ' 1`.. r '''her, •% ." ,.....,/ 5,. , \''. , :'''..-..-.---..—.; .. .; •4/i.0 ' S`,...;', . C.',...,..,:,...... ''' ...... „, - - -.. --',.4_,...... _ . -7;4-7,,,.--- -,,' • N ,, '.---‘ - "--`," ..1%.",;-...... <3',,,')..., :,.. ----\,..;;Z:, .....«,...:-...... „..;_•-_. ,...... ,.., ...... , .... , v.. • _ _• iwit....-.1".1.»,,,. -1 •-,.. i...-1;:.1..\ItZlyn ' .. ..vv,,,P" • • Nks....,..:„ ,....--,----:------1\voihrnjirbeist`.., • '

....-,, /.1*,...... z5., Eif,11;;• ,r47, .

,:-.-- -...;4" . _---' 1-:....?,,,,,--,,rs • s '• I‘I 4iniitan.T ,,, . 2 k m ,-.,-.•:„.-.. c:Q5 j: ;;),.)ffi 1 7-..-. 'I . r_-o ' =':•

8. Svarttjørn, Drangedal, Telemark - region 19 a. Kart M 711: 1613 III.

:,---' ,'.• X %fd,;r19Rdsr'/(„::=,- --.:.ic."— .::.'. - ‘.<1./,.<, . ... 1.(4 .('/i.,1u t4"--.....: , . t-y,.. • -/ ."....,/., ' ," - -92'1' -.:.- -2: . '."-,;-'•-•: ' . I:i:= P;';''' ,-' , '--• v..t v.-/-> /2-,../ '..}telii tici-ls:.:. - .-: 1 ...... ; • , ?) ( //,-',,,, A_ ..:....;...•'-) • , , , . .• ,.. 1.•••••ya. ',..., 3??,..f.,.4,;. {c:....',..."-....-: --"--....,:- • ..\... .. , , .-, .....,,,, , __ _„..„.. , l ' ' ' • , ...,-...• ' ' .-!_.i • ,- .....' "-----<.,; <;1 \ - ',\\i„,.ti.c.ut e.n.4-',•-:. ..,.. ,.1 ... . ,,,,,, - 1 11 ..-' •:: !" ..'' - '"-W,,"v WV .kird.: c, '.- .-....:. '.- ' ...2 ..;;;---":, ,.Y fisi :''' , ,...;,.„Q„:, _ .. , 1 • ,-,,,,A,,,• -,, ''S.,•,-,-._..-----..,,. - e-r. ,...-„,• . t..t..N. N \r".1.;''''' ...... ,:,,. •,,,., '"'".5',...,„. j$."144:'«-.i.,;(- ,...„,.. , ‘ ts. ...t ' , "' .j., •. ,.,..... „ .. ..".'. ., . \s .1tb kg t- ›, „,.., ,.- p .. . ,,. - . . ” 0 • " 8 • 'It,,..vit.\:•:,--. -,., . ,. „.- (,-. •-•.' `4..:---, -"*•:...'4:6;uit- --å'Z',-----5.,',.)---3N>L---_,-.'"' '' ' • - * . :.,,,..r...-•-•

9. Kjørull, Nissedal,Telemark - region 19 a. Kart M 711: 1612 1V.

. , r--,'" . ,::,...,.•.,/(7,---:/,..,,,i .. F., ...... : 1.,

„ ‹§, ,/.7. .., \ ' ...fr:..Z.Z..: . I ' • . tr.le a tf , •.\"

'i " 1 P..:.:.... \ .1/1 I .C3. ,/'.Z,i kgi ..,

411:1 1/ ( / r\

.7,:.

r '' ' I 1: fil'irg i f

1/(:P 'r. \ ' ': . ..« i'.. 74\

:• '' ':::' '1/1: . /. ' . '. li, ) ( ' .. /

,.:'' . I . .( tejr, E S.' ''. ; .. ''

‘t,...... t'.•,) ' V.''',,\ S

• , ' iY, 1

.',. ( . I. .,1 ' '• \I ' n'C \ , • `'.., ..f \ \, ‘(/".,;' . ‘.\() ,Imetne ".,r-- ,,,, ., siz; ..:....,,,, . ..:!..1,/ Ba -

rednes„ Slj.7t) ". .

\C ) Offer,W. .

fralleek .---•\‘'`, ,/ — k'. • • ) 15" •• 1(". r • e,, o' .....,„, - ., \)s ,,,., y..,. -,..':,---,-.la- Q.,-,------3 -=, ) —1_, .-‘• . '''.. N 4

+-Petaikoddsen s , ‘,,k(,.,e,.... \L \'‘, ..,"\.,Z,;.(`e-1-1 -,-..,.,te ,, + _ (.. • - a Sandne \ 1 • bryg s x'\--.-N.ii,,-t7ZS •-\' ed , ' \--o i 2 rfrd , k m Kaloodden

10. Vardefjell, Sauheradog Skien,Telemark - region 19 b. Kart M 711: 1713 IV.

\ -01tx‘ex

)\. \.. ;•F

P-•:•- ().\ _ \ ,k,j, „1 ' ,. ),,.( ,\ .\ .-,-7 ° '. , O t.4' \ •., .. .P. . D • ••.- '.Uiltr.:£:,.,',Y1c.)..}.--'z'''' ° , .,.//:,, , \.. ';.....-— '''•••,-_--"..:,4t, 414., . 11 : , "/ ›... --,--,--1'" ./ ,-) 1( ',....::., f(:) - . ' om I , , 0 • 2 n "....) ,, OX ,.( r JV •,\ (,, ts ,,,,,,.,) . 4 P \ ' \ .‘,.."-^-‘ \

_ _ ., ''• ., •; • ,`,.' \ . '•,/; ''. . _ . _ , 1 ..It' "?'( il k \ \‘. ,••,,_-,------,=-',-. ' -• \-) ._,3 \ \‘'V. -:`.:••••• A -- IZ) -' , . . :i ,\. . .. ' '.:--.- ..'7". ' • ,, \ — ...... ?...__ ell f 1,,,...... (.,...... ,:,,,, ‘1...,..11j .. %...... ,,,•,,, .. -',-- -_-,', .1' :, i i , ( -: {, C "C';`-> :: , ,:`.;,‘...),-."•,/r".;,,,_- -5-,- -;<\ - f4-.--"\I , _ -.-'\\_, k i ' • ''''' . - , <,\ ,', '''., \ .',\..., ... , ‘ ,..i. ,,,,,,.s ,, A , N `•'k..,.N., .1-;. ' ..t_&,-:-f).';.,-,,,,, \. , -) , ) ,c- (..\u ,\v(i - f • .12 ,ty) J'ff 0 . 2 km .-. ' - i , , t

11. Nybufjellet, Sauherad og Skien, Telemark - region 19 b. Kart M 711: 1713 IV.

.ttqF`k I „ 8 74 17) 1c.° • « °

De•k .S. , •-, = 0 , .kt . -.=- o 5 . % & 0 '3' ( 0 ;.1 . • k-.. _ •, o .

ø ; ,.“‹..1( ..- 0 )) 0 N.,...j _ C2 r c) ‹) , - • r .0 r, •.1.),°» -; `• o,, ,,,, 7 ,••:' r- , . ;)8 Å 0 Q ,, . o O o -0 Z r : , (.,1 "'C3 r•,-_. . C7 ,_= ,,, (135 % 0 ?Za 0 esz> C) 0° r • • o• • I

ega

• e

56" 450 0 1 2 k m 0

12. Sonddalsfjell, Skien, Telemark - region 19 b. Kart M 711: 1713 IV.

. ;r4 ,-/- -- , .\\J --, lt 0 : n .

••• '\^ .'sj.//1 (:/-,:).Lii:,,, /... . ' .. J n >

Q-.. • ! /i , , '\ ' ..( •—•.) i ',-.., / : .,:.kf . ... ,` / ( • !"-- r 2 X-/- ."\ .17111,/•- 1\ 14. I, : . ;,; '''' , ,/, -,I , I ,,,,,\ t.,-,-±:\ 5 ics / ,-sr\ I i\

-- • tr.9c , • CV. •,. r-\ s arg , Ll 9

hr•

).: 2 k m 1.• 1 eg .Y•l V r--) //1

13. Kringsås,Sauherad, Telemark - region 19 b. Kart M 711: 1713 IV.

".'--.•;•• Asnes.:: ..... t, • — ,,--- (?' /,'''''...;--:':-..-. 2. ,\ ,• ' _fUle:n 1 •

) , Valn 2 .1 1

'''' ',,E.:7r.,...- r ''=-.)(4 ' ' • ::,.-. P!,k(•:, , :.

\.. '. \'' r rirl. i ,t'i , :;11\N ,,. i - ,...... nbeihii- " I i. ..,;.,„ , — ,, roq,d s . •••,

, ...„, • ,__ ..../..../..,,,/. . 4,- -, • : ..„ - - 4/•,.:75, Iss ....,.,„_...,..:-,-.-T-,f ;.5,,.'.;Y'-. . ---. ....—/ . • .:„...:. --• '•,..zi,,;.:,ft,'./,'. ""* \..',..,, ,,if (-.6. ._r---,t25)‘.s‘:., • /t , , ::, ne.-, it •1?-•=7,-,.. . \ ...... :5., \ Ø . ------""•,,\', r.,,( ".". ..1.,tj ..._ _ i \ + .. „ \ o i km \ k f . , • ? . • <' ri=t 1,-.'", 'F.,aff_ 4.- i • :---/ ,C),-;- .. ,:z-,.;,;,:::,.,., ,j)( "I•ZI.1Vin•Ttit

14. Lønhomstolpen,Fyresdal, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 1513 Il.

nina oppdragsmelding307

• . \ "Sv-.*•tal k‘OcTk ' Labt.ij .r•••••••.-' -• ..CZA"." IanIiefe wt1 ,-- ‘.• - . 1.N ' •••.- ix .' • .fo •

. heinuPsn , . . --.--"'• ...... „ .„.. • ii. •43 \ .....• • ° i_ - . . ...:,--r:..-•-- . ../.. .. ,'• '... - Q "s_ss:„..`,_ , _..,jiz.,..(...,...\ ..' +5 ›, .,..,' • ' . ..,....-_, ...-.)• ...:, '...;,'' . ... n."--":-.=::". ' ..... - .. (•‘' : - -.....',.::: '.•••• 2.., ..,, ,. , , ,, . .- \;,., ..,: . ,: .... , _ -,'..-", -..._. ':' - • •--; ..• ..,,,..'«- - ' -z:,' ...: ',. .. : : ::". ";«.... ':"-:i "-":"- , . . "n't 14es "t ' • , ' ,-; '. 1,,,3:- , •- - :,‘•\\,.', ..,:-..'„,2 '• •-- - --. .-. ..-, -,....kr.•— . - \•. ..-.,..-, * ‘...-Ziv«,s,,,', e.-. .,'/ ' . s: - • -.•,-- ' - - -.... _. :' ;.5/ -.,.. -,‘,,,--•-• '. - '---:•''''' : ''',,,;;\ • -•..\ . -: -,- ,-,- .' ' . .- '' - . ' 't!' :- - \'' ... *6 doitoz :... : '`,..`------1,--,:---_..•1'.------.------'- : . . . .'".q:y.a hel-i- ), .... -5,_:-.--., -,.=,•••• • .., (..., 7_ - , ./... -- . - :•.------• , . , ..c..'...;_._ • k.;.,-::._ • .o. '.• ...•,.;• _ r .oo; ; • : • . .. . ,,. : <,,, '1)-.....‘7 ` •••-' ...... : ••.. ,-_. .-•,:7- ,,,,,' - • ,...... u.; . •-•_-'—11: , - ••• .. -.... i .,.. ••• I , , • • .... 3„.. ".'.-- o si /T,. / • , j, I ,,,. ..k:1,- . ,,.. ..,-.-- '.,i' ---.."'S.----- _ • . .i, . , .,--, ••-:- ---1:.:.c.,-7-... 6 '-:1 ' - .r.t. ... _ :.--,...: .:...,',2, -. '., : -. ,•;.`.',li' -. b ,..__' „.. , ,.,• , - -. . - - -.•- •"..."-- : <, '- ,-...;.- i. r&P _._t81-;, --. - '•-•' - - ---, : - -- -. 1,,), --- - ,, - • : r' - --`-- , - , ,...... • ,,, • .\ . r- ,:...... ,„\ ,...... _...... 1.,3 "...v.- . .1\1::-‘7:°' - ,..." . i '•--\.,_ 'I',`•,'•» • ''' ' k,_ :- ''''''':--.,..' ... su ,.. , • :.:,,, \ . . . i -.."7= -i1 , ,'(5.-,.%...-.. N,-..:*,-- t .: --, ....',- -.-r) ,:-. ..- tt. -E . --4, , .odlywk tidi'"'" .- ' • . «;i• •••••,,,,,' • '`. •''.:,, ' ‘.-, - ..' .‘"•'45 i ' • - "' i .::' : .\-5'...L - - . : k.....• ' • C c f'•- ' . f ( _.2-0? ' , • ;:',...... •:: ,-*-. .,- ...... :NV..., .;••• ... --.. '5., - f‘.....•:••rx., . , •••2'.:::., . _...... , . ..;.ii-7i7:±;....-:".: • :.'".:>.'»...k.'s\s -, "..i $: /-bP.4.'".-..I . '''.«."' "' . • 7.--=:"•Aretl ,,\A' ,Z"-.- ' .-, •- •• -... , . a. . , • , 7,... , Z Ct. ':::::-• ...f / _ ; • i -..,. c,,;••`. --.Z.;,,,,,..,.‘.., , \ : -.-• .... , . '---,-;•':/:,-' .., :„...... ,...-„em""-ri• ,-._<,-4,,,..."-• .•'. • .'.'. ' - •. '''.• • ...... ,..!i', ..,- .....%,;,4,...... ; ..,....:-: . ....* - ',.; .., ,.. . ---;,,;...... ". ,. _9 • .. - - ++,, ' • .,..7 N ... .. _ . ,....‘.... 0,• .----Fjelle;t°\ • .. -,....„,„›1.

[ + i 5,e rir ri...e.111fS'6. ..j: ..... r9 i 2 km -: .: - -::2:.•:,:--:---....:\ '....-f. :.. ): r, ,--_---,...,„.„....j. ,,,, i

15. Lytingsdalen, Nissedal, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 1513 11

\ _ ..... _ r:/".,,„{,,,,".;, ,,,,,....\ir-' •.,.."---\\,...... : - • --••••::--....,-...... ,--"-----.---...L.-- --. . ,,.,, .• . -%.::5' -- tr= '''' --- — "\ixra -...-..,..-;..,....,._:, , ...1 .\.....„.

'N; .... . r 1-"'-,.\--; - :,-_-.: . Flu..5 t.6 ,kon • ,s,:, ‘.. ol. e1/401stQa.o'nt . ‘;:------" '''' sse ..z, .... ••••• -"--''-'''''., _ ...... „,. ,, Waiia..- ....,-,...\-~-7,,...... „1.__5,_-- __----,--_,_,..,_-_,....:::--, 8 3,,, 04, . • . -.. • • ._.„,,,----,;‘----,6:-- ,,..._-_,..-• .: ...... ,-;:-_,...... g.-,-_:::::,-_.....---.. = ,. -.-,--..2,..„.--,, --.. ,, / .... eb., • • ...., ---"...., „ •;,._,_., ....-,- ..------", -, ,..." ,,,, j 4tiiår/ en.."--7,) i ) ,... Q(/ ..'..,,- 11,..; ,-7.-----..C"'• - `L-,-:-5-17 •,,, -•- --..' - -, < • - ° -•". • ••:. , :.• - - .--,,--"•••-•-• %-...... ".„79'7.. tor eintjellet ..4 -'4_ V1•4:.\\S‘ : : ,. _....r , :•,;.' . , .,: • , ,-; --_--,•', , -.— ...'> ' --- t, ; ..- - - - '. tten-(:.. ,-.: ..---. „.....'''.7:,-----'-`-_., ('‘"?:---.° - ' - ' ;--,-.:7‘L. • .,.. R.1- -, ;:;7,- ' v.,..h •,, ,-.." .---'s-',..„6./:.\ -t_. , ...---.'..,—..„;,..,..\\',------.\ •,. ' 45'.' 1. ' ...P..' -ff-iagell ii?•__,. .,-,-- S ..:__-"X-:,- -, - ,..,<2.- - - r - , - ...... , . .,,,,..(1. - ,‘,.\«‘..,,x.,'`:...,",. .-....,...... --2-..,..._=--'4.- ('-'-'":,...>---="------. - -." - • --- , . A.,..;4'. , • , ,.../ . • • - `,..--\-, .,.. • „.•,..• •- ,,:„ . ' i., '`% -.... ' 0k),-1›,-';,as • '.....„ 7.- . ,....,__,,) ,,,-A--,,,,,,,,. ..,aldlK vegjelek .--.• -. .,.. - ...i ... „...... „: :.:-..._. _ - - ''''"'-= ." ',„,...-66— ',.., -7-.\---:- o fd ds7 ,../ - ,,,t '-:-----L7-' 1. '>,'- ' ... ..; - a ,›.. ' ' ) .. ‘•- tN.N..u‘,.. : \ k, ., . _ -- - '.. -,' . •-•••-• , ,•• ,_,.../ - •?.'n _ s ....r-- ••• ...... "-•—• ,., --• ?..?.: . , is_,a..n. •"";:,..../ , .\.!,, ./ 2 , .,,,,'.3. .. . r i '.‹ .'' :-- • : r ... 7/7 ,?_ ", •• ' \'''',4:

• -•• ••_ ; • ..., . 51 -7‘ - • • Z- /•;: ' '('4.P;j":'11ft;-;4. •

16. Haugehei, Fyresdal, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 1513 1,11.

V,1....`. .k.'...7;wli"),-"='--'-'-.--,:': ;\. \•••-----.\'-"---:',,,,,,\''':".-:".------•. •::::::',... -.--,tt :•'...:-• i.g---„; .'..., : ".' . • '.• ..•,‘.'',.%-' d" ' 1. • ',...:',.:" --. -....:,..,-;:;:.•:. "",N'‘' - :••:,. -2. ••••::- ...... :,:,••••,...... ' . ..:,...• ,.,•;;. , ,\ , f- i ;;;;...... ,,,,._... . ‹..,.„,,,;„,-.vsii-lifIlj, ..,,,,,...., a_ • !.• , --Ve e «,...,----- ,:‘,.. '' ',• -.,....,-',.! - ".".--'' FWgeslAild .1,1,••\ :. :t %, pt.»,•...., „,..,,...... ,. ....„..,.:,....,,. ..,,.„,,.,__ • :;,,,,--:...- ... , ) ks ) ' . \ ''',;',,,..,•• ---"z----.::,„..._ ,. , , . ,-.,.. ‘..:.".':- . , _.. ,.7.;..• ,...,---..-..-1-•• :„.. .. _Ikifs..„-.,...,,_ --;,..%,...,...„, - •,••••.::,; '" g6.. -.. ' \ 0 ,..4.,„Nkk ...... • ... eil. ..-,:-..- -,..s.:_-,- ,-)..',.Witr: • .- 0 (ng . '",...--„,,-....;,1 •-::". " - ...,..,,,.,, 7 i ..- - ....,,,,.....;\....:— . -- --. -z•;:,..---•- ' - • , \ 1./.;, ,,,;,,-..'-'-'' 49 ' .. 5;:e&i4 . ," e'-:.--.%'."---;:.:- ...":,<.::;.',_'.'•'"---", '. `k ---:' - ..',.4i;:(".,...„,...,--,",;,-... . t'',.:? „, ...... ,,,,;. ,, . esaÅi ' ''.. .-'Z'•--z-,..,.,...,'„',- : --;....:.. • t.":"..-..-:C....' -----*--....---7-. • ----,....,..., -...... _

-_-::"". :',,,c,Ii.....,.*•,,,,,;*-:',. • " : ' " '' ',°- •-.-1-', '.%lo,c".i,''-,i ; . ' I'vvakyd,rta -NW"...... \.T.I'''''''''•= ''' _: ''''';‘,-,:-.17,-..-Lt-; ,':,.. ° ''-'_ ••-- e4. .,..,•,,,•:, -, ett 11:1>: • , • ••..,vå,. „.., ..,.., , .. , ..'"... .,;i".«.4tit . ,...... (j.....„:7;.,,,... .. , ... . , ..,,,, :...,.?.„.,.,:„.. , .7-) ., , ,--•-• ..-• ..,•::::„...,....--....‘:-..-....---,,, •;;-:\-!...-_-,....." ...-':----....:: (e-----313i.. --/. . k ••-• - -...,s.,,-;:....,-..,.-,-----k,\\- \ \-„. . , \ ...-.. " . .:..> • '• «-,---:--.Z;• - , . t • ...\-- ' ''.. ...' - -r7'------? " .- '--r---.?'•12''''..:.:•:. - •, s. ;NAki . . . - . ',- . \., \,... .'\ r3-"' - • ,

• '\*. •f!. ••• , :•,••••-si Or , • • ' '")\ „, • I • '•':• \•,j _ ...-..)•••• • _ • Si tten ';, . • ...... , ... . , .‹.....-.,,. , , . ‘ ,,S -. ().(• .._'''g ...,..-.,,,.-.,.-_- ',.a ' ' ...... --,;,---- ;:f '-I . . ,...,,• .:i .?--.'5-..--:"• - .'....'"':----.-..--=,-;.;.:-),,....._ ,-.',''‘e,'" '.-. ---"'-',..\. , ,.k.`---,-\-. _'~-\ .,Prz"...-- .°- '. '''''':";\,....-r-Y. '' '. ..., \ \-,..60,,-"—'',. ., '›... ;-...:..•Y.- , .."-,: %„\\-.,...--..-:--,,,‘,.,-;_;-`' .. . .--...-c----.,:_,..' :....1...,,,,.:,,•..----• .. - \\\ ,-...,, NN‘,.. -, "L.-- . -,.. ,. ' r,.,, ...•‘1,,, ebersc-,„"',',7‘,-, -1,,,z> . ..,,,,',,,-.....—,L, ,_;;:•,'".,,,i,'.._k; .- ..;•,i;.:fr. '-,7,. ;,:, ti&-,,.• --,, ...... ,, ,..;,...,-% - ,,, . .. ._._ ,k,.., ...,_.- . --. ------. ' •11 1. : 1 ,,,, r',. , „, 1 • ....: - ,,. :‘, ( -' .. \\'' - ,... : mo. 'It4neas. ( ', .(".1• o'` ' ‘---....,S.-,' ,, ' . \,";4• '-‘;. .--, ,- g• .ii( "•:::-1,,,,s3n,•--•:,.-,-,s. ''''' r. min • . ,. . ,,...... „,..bc -.%: ,..1 '.‘'. • . :Ss \ ' • ..---\‘.----.''' . '" ." \Z"-''Y-',' ''' '.«.::-'.\-. I 'i‘r:''''''''; -- -;.:. \--•••,: , --_,. : 1 ." • .", ,. .• ./,' , '. . .",--•••,...., man..4,.- -.,, • _ • . ....,-..•,,,,,,.....• _...„.-..., .-.'--.-..-..:::::":‘,..3--, ''''' !`---..-....-.. .„ :_...--- ,'..,/-,...... ,\\,-„,...,/,.., -,1,;-..- . 0-, ,,-,•\ 7-••••.,,„ -,,,, ,.- ... \••----..• ):. K,_ Je -.,‘, 's . ..?-: j:: •• •z: • ---'-'-'--:-.'-::. ---„-.:- -- ' ,--....--.. .,:••;=.---,‘\,-, --- ./r•---"-..:-Z -?•, ..? - '. ,, '.,-,... ; -.--....,,_.--..,..,..-.-c- ' :. :,,-,..-5-p.',....--..,,,-.or.. -....-,.., , .. _. . -‘ ,7•,..)•,..,..r-c,,w;,,,,,i,.,, .. -,4--1. ''''C•.."S'' 7k5 f; ..‘ ,_..... ,..., ,,,, ,...,, • '-..„..„:.' ..','„.. .-..,„ . . • , -::-..,-....__ 4.....„1„,...... ,...... ,,,..„..., •-• il -',--,-----....,„'.,....„/„..k.j____,.,ij ,..;. .., ,.,....._ _ . , L. ....„ . -,...... - • .- • - , .. -•°°'---'.»..,,"' - .- ..!...' c7=,.:...--...--,2;---"••s '---.,.....,_;- •. ,...... :.-, 2 .,.:..\,, ' -%•--:....--.1-,------...,,• - • ‘1`1!.-.*.,,- '`"". ,..,... -t4,,,------. ' •: Y-.‘,.: " i `,,:::::"'",7". .,., '''-'7--"' -"' - ' •' iii---T----;./‘ 's-,-‘• . _ .., . . .,.. '.k.n ...1:-..-„' - ' •• , .-:',' s".-'.-_---!,... ---' •• ..' . ,,....,:)- ,Å • -- . - , . - '-' - • ' „-----.--Is " - ' . - . • . . , t L •• • •- :)." . ..- • '-, - • „ .,..: . \\, • '` • .."1• '••• i•t•NM •.• • ' ' • • - . , -• B - . -‘<.‘`. • • , I.• ' - - 0 1 2 km

17. Grytdalen, Drangedal, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 1613 111,1V

J131 :' r' 'L‘ 9 )

- .,,(,-2r. --' ,,,, • _- - , -, •:...... "' ' ,..,----- '•_i) . ... en,h •--• ....'::L._ = ..---5(7',--U \- . .. n .2---- _sdi-ai---i- X,S .1.''','...`,:...- - - ', ', 5 r_ 1 " 0 N-S -----i ''. '-"---,_1--.-(= Z ..,- /----. ---/ å , '-'i <-1- :1 \ (,;» = ,...,--'',,:,.

-_- 4*., 0 .. .- '..------•-• - ._ . s'j

D'N'-'abi i , ''.'› . ' • • • • • ,•••Q : .8.-b. t , - 11„:„ fah.„,.,g - -

.., ..._-_.,, ..„... ,,,,-.-• "j°_..!_‘=: .."--...,.,,'"'",, • .)-:',...- , .- ‘,./ 3 ,;.\:, -."----"...._::,,-_,_-' - - ._, ' ( ' ' ,,...... s,f, ,,«'"u'.. t , , ill ...... i > ."" - -..: .. _ ' `. '' - ''''...... ?).-"---'"--;7:----,_"----',",-'" 1__/2". •-_ , ;',1?- S ';;1 C- : -) ,r.--.,...,:3:.• -..-..,. , "I'NO . - ,..z...... -, .../ i.,.., .,;, .: -k,iz...r ,..------. - t .\\ ,„‹ - ,ern-- .. .):-..._:,(,i•,,i. ..-,...... ?,',.(...,...,-..; • .13 • `8\5.tC-skt" JöSajs, ' \ estodnut _ , '

- landhe ., . ' '' _ 1- --- ' :, ',,,,,--, ,...' ''' %;,;,Y, ' ' --..''.-•. '''' ' ' • ' .-----<;:,-.. 2;3;-."... -... • ',',.. '.\ ..••• ' 't, '‘ ''''''''' \''''\ --. ' ' ) z ....N71—n arnuteh-- - .° :'-.\-' ....,•-•Z,'-- -; t t .."----'=------=,-.9.:::-._.:1:2Pa--•---=`--:--,(4, ....---__iy.„-- -: ,_._ , , , :;,:2=------"'F".0-0.-- . -:-,-''..t.ot. , _i..",,;;- . ' ,t- - - - - ., ' ,. , ia ..-„,\\,_ / - .ta n> 4(14 ' , o_b ' g )1L -- "..?t7 _ \ , --ibtne• "7: _ cl.ks...,,...... „.„---- (-7 - \ $ . r ----, , \ \ fi 554 . reST

s ----.....---:9,-,-- - - ,- , - ,-,....,•_--.=-1:'---=`------..---,-_,_-,,,-,Z..._, r4:545 '2'i\,1 I ez.- z

18. Brokefjell,Seljord og Kviteseid,Telemark - region 33 a. Kart M 711: 16131V. 97

•

ninaoppdragsmelding 307

•\ ' i'')(" kkokutext , t.k.k: ii3b n - 2\ '- ..--; tsfs . C-,-) \) 3": ••••L ..,./. ' ' `...;- r'»n;•,. ' •el 984" • ,`-' :•.4- :, •-:";‘).." r''''''`''+b-. , '• .-----...-..„--,•,... --D°10\l'.1 . • • ...„.y.CA (-C ---,—• ---, . ''!, , 917 ,,,:, -'«'---- • ' - --'er- (-__.., i, .., ' ."' :1•;, e.s „ ,,,,,kx9.,. , ______,J,. ',.. , • .~31. - ..\\ -r.:(=;---- _ .- . :-. J 79 . I O68 .5(5 i ,,,, ,. '.;-"..-- ' .: Q ,\ . • .... 6-k 'e11 '\•=, • rrtii -. ------. ''-‘,..) tt D • . -,--, ...11/4.- ' ..1. C.----- ,__„/ ... •- , -,,, ----"---. ' - .- •-__"_,,,.c-1---; • ---) /k._ 2, .:. ...„ . s '.\\*\>1 • -'-• '''.x o „";,.-. , c : ck: : ‘-----5-;:____}..'" ' - '-'. - : å bu, S.' •s=, -. IIk ,-_//'', .....,.,,,- --, • c282,/,' .:.-•,. : ji , :__., b00 e 0-- -•-rBo° Ut /-) al 700 „, - •roo

2 k m ) — _ c.o0

19. Valgjuvet, Bø, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 16131.

, _ • • : ••«,:i •• ' St; • e. • • . •• k ) j.,._ - " •.'- '":".. ,,A_'.-_,...,.-Z' .' • _ • l-.-..,-;,-. - - ':" : '.< r• ;;',,,.., ,,,,,.- .,.:" 'a,-, . <.• _,-- , -; -,.:' .1'd ,,..• ,-",•/"., ri' -; . .". • ',...,.• t ''s •••,":7'... . - ".•••• ' -- • , ...... • r------7.'...... :-••••"..c.-,71.__,..., , c“.-- t . ----,-,-:;_-- --, ,„:.

.• h,» . NN.s..”....V:.•:::....•".±... ..•-... _ ,.. ' Sh,?.... , ...... ''..ois: ,,V*.t. * ..,....,.."."7";:,.." I . „-•- • ,1,‘,N-•'- \ '' r‘-`-''''-'-'-.2- ' -,.--:-',-- - ' *)- -- - ' "- (',-4L). ="- - - - . .. , • , 1 .., ' .. ---- , _57-_»---. r''',...._%,-. \ .tk,•?, ‹-? , o. - ..-..-1.-f."), -\ - ,.. ,',1.-' 6-1"."'"' •,P , /1,,fi•y!,u midnut -'=-"s".-3--,='. pk, -''' ".. . -'. ''' ''''' '''';:,, :::__ /,,,,,,.'.4r,,o.:•: ;••-i•,=-:-:.. '-• L, "):-"'--si ° 1( , ..- ---'--..'"` it• , ,• . ..•-,---.: 4i/.4 1,•-',..<-:-5-..9,_.. 7,:. , k -.171.--r(k-Tb:j2..,,,-,7-111",•-k. )r, ),'-/--' .,_ .)---. o -•-,j.S'V, 'å • : - -, ._--i--, _ 1.

,,,, ',••••", ,.. -,,,,... ..8.`±-„. :',,,,. ,--,/ -•.:Ttgikganu1t, :*•;'r--2. ' '''''' .-;.':-)«P ,_...b.,..,f,„.. iz.,. .":",...... :,''' •.A.,k,...... „,'..••• ' c.,:k. iL:\..(•,-.',--"•••••,-.- •, ',:, _.:,----. • :,91,, , hi c c-' s'l7s.. ' ' ' - ' ' -'' ' . 170. ,...... •-„.. :,,....,' - ),`"' 'i, 1-',';',-,!,c; '-' ::',. . 'L.,,' 'Z'. kr „i;i:,:u,„ :"(i.,( -•:'-''....5 ';'-' if ''' . '.•., . . . - , :... 1/4.,'•„::.; . ' ,y , - . .i 0 ' ,- ,-,_. ' •-• - • .• , • • , • •.... - ..- . ›, [ - , ;,,, <1, ~3!'• ' - .....,/-2::--R-ig;zia•' -,,,,`„:,:.: - '--x,;(;k, . '.... • .-. ---‘--,= .. ,--,-,-;-;•• ------. '-.= ki.-.• len ;...C.,• .9 --? ,..... _____,11 i ...... ,-7./' • , . , .,•_., s‘. d •.' • '->n 9 • r:`,.. s ..,7..-• • • --. 'kt' •* 2./) /"/' '! ":'•-to."'", ••:, ,- "- \ 1,, 1,:1( .••:.•:-..... -, + .„...:, .., i'.-. ••••••je ›' "13 '-''..--' 0 1 2 k m

‘,/ •

20. Hestkrånuten, Tokke, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 15131.

_.„ :„ ,...,.. -5 ,visn ,,, •";„.;--1 .., 0 .„• - -.111:- 14-7.'Q,

."-..-• .:;'"._, ',--"" ' y:..k.ii. , }- . il'i",';',-- . .. . ' "'•-•• ;Zi:-_,,___-'—";:----\\,..,. ...,7,,,, -• 5:"..."- .....k....,,,,:,,,v.•»,,,,-„.._ _, , r:V', ;,"'-',;•-•‘. • -C .. • ' .r.:' b---- - . '.. •. ... .,,,,, ' - • --...---'(t-,•":-..':— ' ..,. L 'Nfr - --z-:.:11!.'_c-. £?.,,,_-::, '."7":.:i • . '. r_o ,,5-'•' .r., . --,„„ _ w Iirt,I,I •‘...112,v11., . c:P.- ' .., - , , , - • ' .., , -. ". • ;',5, ' . - , r -..„„ kil':\ 7/0 ...: •-•;75'-:::: - - ' ..,

i r "`N`."‘" "\ .- ? ..., • ...."...ss:,,,,,, ,. ....;:":-.':." ,... •....rtv....,,,,,,, ,:,.2. , d2f.t., , 0 0

. '' ). 's,,» , ....; ' • ,s. ,/ r-....• :.

.. C) • 1(:)r ( o }i( ‘` \\\4' . .'s::,),) -,)_\7 1 2 k m o ;-.-',,,s,',_•; ',', - ••••-),-.. , ) .: f 4

.' 1 .7.7 f.n .ts - , .77:%;-"...... "~-~st'd''''''=";:?,..s...N. \I-2.!

21. Langesæhei,Vinje, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 1513 I, IV og 151411,111.

11111( .» .. s ,- - . l )5. , •... ,, . • h t, 1,hil . t . _. t , .7 ,,...... - ...„ -- ..„...... / ""•:,...... ',.. j ..1,71 ', ? li ', '.• -.7 " 4...b c ..

'.. \ (. ; '; f•'{',)N, .,.2... •:,. 1,1\)t.,_„ ,,.. --..'" ' ' ' ''' j . •

ti } i. I \ \ i . ii 1 i' N "rt\ "Chi\"' • :

r • .)) ,''''''' • kiu ,..... ,) ‘., .. )\ i I, ' • \-- _.,\ .di. : ,,,,„.,,, ..,1‘ • :,:kr , ,,, 'h(.1..1.:. • :: ) ...... „./n_:,..p, / - •:-,_ - ....--.:,..•-• li

...S.... :" ..,, ..., ,.. ' a = ' : \». llo se&rleor . ', `' : '-• t ... • . \ --.-, . . H . r" , rs -,.. .'''' ' ''.., ' .-"' " . " < " • - -'-'\--, ) " -..: ii.,,/,+ it..\.),? nc.... •1--;::... .' :• ' e ,,‘?„:;:::;.I.,, ‘..,, ,...... j. : i; - C 1:1r...... c.:.rh«:o ii\-‘: '.."7.:."-\,...... ''''' ‘a;(\": . . A' 5 ,---. ', ,,'../.--:.,.. --`...`.' - .b• ir .'.,,., .r? \' - --rbilii>". :—.7---st.k,/ ii .'l4?? , i. ii;"'1; • 9 .: .„ :-,\Å .3 ,, . . A.) Ka ? , 11./.• ' t ' ,:' tiFIs.k l ct!' i } 1 , , .. s .: - r• ..iSttes ' '',:t . '....S'':'-'•'. • ' -• 1".1 t..%••,.', • -/, '-e, Zå f.(7.4. 1 i ,k'jf--)1)( ,L42,,;:,'. ,...,,,, •.. , ,J:- . .., ...... -".•' •,. ,.. ".., ..., , -) . - ' N :.,5-_,`,.....,..`«B;:- .,,..,•;;;„.,:, ..,-;-:7,....

• 2 k m

ve.s.å.s,w 2)„I

22. Vinje prestegårdskog, Vinje, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 1514111. 99

nina oppdragsmelding 307

1 Mik‘;;-.10,k1k1 , ' 14, 1 Cle • 7 .. , • • : - '‘• e;: , . • 11..n ~: 8. ' , '\\ - • - . r . • g. „ 1 2 k m \--lin.khrstut,T ' • ..,,, • •-• -,(» "ii:tver/>1‘

23. Lognvikvatn,Vinje, Telemark- region 33 a. Kart M 711: 151411.

- ' X. •

(75 - : x 8.19 \ y 8 ,3 0 7 _ • _ _ • L — •• „4- (39 - — , ... „ oesle igemes '5:9 I. qt,6 . z . _ Ånebui <1.1svoiNc: - naunesodden • 84 i r

\ 200 146 >47• -' Donst = - 64 - ' -4°° . 0 .600 \

••S •••-;•. IX‘6,

C--"Q7-2 "_47

2 k m = _ - = - - -- - — xNe < - - ;•;17 _ _

24. Kviteseidprestegårdskog, Kviteseid, Telemark region 33 a. Kart M 711: 1513 I.

100

ninaoppdragsmelding307

San en Midditange - • • •• • • s. •• • oesle igeo • „ ...... • ' .auv'ass:, • • ' . . • iger ' est •»./. • ?6,1 • kremeitacit", / 54 1 2 k rn • . , • ..", ;

25. Digernuten, Fyresdalog Kviteseid,Telemark - region 33 a. Kart M 711: 15131.

\W•."j,4 o - x673 ra d ' x593 }(\ 95x , 6:z e -)29 t•Ci V \. • • £2, g ndi 6";',‘ CX7,_ = o 433 - 0

x595 e3.9 O

A lstod , Ba daksi3y Ral arodden onstad , Tutholet , _ - . _ 68 _ • ,----- %-x------yr - assenek- — _ Odo --,----1----- _-_-_-'-----.."---,,, ------,2„..--- -'.- 400 . .8115-: -. 0 i 2 k m

26. Sundsbarmåsen,Kviteseid, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 15131. 101

. \ '''.' ' • .. --7,---.------// J. . - . _. • ..90 '",-, GrasddIsh-eii. \-. \ ------'"----- . ....-'•iiit.Actlsh'i• . '-'"•-•.--\‘:".".•:S;\.\ ,..- . '.'''' • • '-:::' ' (1.... ' .. - • .------"«....--,,,,,: -‘- I, ------...-- --....:\s".'31

-.1\--7--"-H-'?::?:',....,7....-Ajo : -, s oy I n u te n ' '', ' - . -f- .4.1... . ,1 .O..;r:rt.i.,:-i:.--5..': ..': , ,,,:::'.5, ,Ii",':,s' ;orri,•:,-,r; ,::•.•,,,7,-;r:-;`,VID. c,\..*•-." - ":"?J.', .-,-*.. , --• .. ..,_- ....,....:- • .,,• ;..,,:..,.. -..\.., ..\.i.,. '5. , •• •), _ _ ..._...... :-...,2-—.. — .: -__.---„-•,.„. •i 'i • \ . - ,.,.,i ' _,Tio'liffitili .,:' '.::":",..:'--:,';',2\.•.. •-:... ,k.,c; • _.7jostolt;Ratetr. ,,,,.....-..... , .. . • ,....c"--,,,, ..... ''.<.3) ,,,,l' ':,,, I\ ,.,: . .,\,•:::',. -."---,, /. -,./. , -- - --, ...•,. . ,-,,-.„?..----,...... _-: :., , . - -.:.i.'.2..)/).),i,,/) i .-,.: .•--,-,'.-:-, l'amtii.ndelen '''''..--,;".:::: - -"S„..,137.-ii-itsi•b-' 11 k ; ' . --- •• ...:-......

a et. ".,, ' ' • -•"=",;....,;,,•,i; ---" 1.- ,--•-.-\,--,1\'• •,,,..• ',...... årdal

87-/ Ii ert .17 f • 2 k m - "" fiundakal '

27. Haddedalane,Tokke, Telemark- region 33 a. Kart M 711: 1513 1.

Lisk S. , •

' b

' .1'• rrti i i" ( ? • \ Ai." ',\\\

' • ' . ee'bk& , ,. , . *p? ttisnuren.••,‘A.'r9/‘*- . . 4.'‘«"" , kk

:,,, ••••••••• • '&dvf.:7"p.•.....„:1 6'rerxhrs, ' odderi,,G\„N • „ R`. • ' \ • '/ lverr , 0 k rn kKlå 92 %\ \ t h ° ° \\.1t

28. Gjuvet, Tinn, Telemark- region 33 a. Kart M 711: 16141. 102

nn • , , 93 BosliFjelle't nute n

N:rån\lt.

\ • • re

e He 1 p

29. Tjørnmyrhaugen,Notodden, Telemark- region 33 a.

103

- - .,F4,7, /;"/ , .,;1.,..., • '. :;•-`i>:; ,', ..%-i f-i:li:..• • '-'.::,EI-he;),#4,\ • ! .„?,'... \:. • ',.. • ::,; • '-,,- g',.. '' z-p- ''''' '- '.---- ' '-'1.•--' -''''' •••;;;;I\\..• \;r: .. ' ' .- .:.,,, \ ... • • li .- ' • --') .;- ' . ' . - '...4ri T". s - '(''.-. . . ‘\• -.?-7...:.':;;;;;"'.- -!.',,: - .,.•i• -'-'.\,..,,, ...... ,••.- .....-• • z.:.• fi.• .t...... : . : , ...... ,.. ...i.,,,,,,.:ip.:.,,,..,.....,... %,1, :-.:1•''. W, -',:,'I -..-A..- '• -: :::,,,,...' . - _ ., _...,..,,...... ,...._

•• ,. ; .': •i• ' uN...:‘ '‘,. .IZS'I` 2'.. ".'''''•;:',,,,.,:°,' ,{5,4";Lb .'•-'s:‘- '':""••-•''' ..:.:: '..":"h;:\:\'" r.',/ • "..."' ' .„,..t.:..-.--- --tit.---. . -• -• ,.. '. -; -,/,'' •:',..i.-_, -,-,, • -,*- • %\'''''''' ''''''.5-'7"-'.. •I''''..' .""1‘...... "`..,..;•.,' • '-_----1,-,....;_ _ =. ,,--- _ .: -.:------,..,. -...,.._-• •. •,...,-.._-... , ,„. ,., . , ,.: •,.---_--- :, -.----:::,,,,,-,--.., : r. ho.....da , !..., L. ' . \ ‘k - , ,..._•(, ,,,,,.., .,,,k-,,,,, , . ..-- . .. -.•-•- .1- ‘••A.:rv--,L-..•••••.'•'•'...,-,--2- : .=•\t-' ' '—' -.. \'''.17-/ -- ' *. ''..-`...",'-: :::,•:....., ,),i',.' , .,- r.g).....i..„,,. ....„./..,I.,. ,...... : k.,.(.,,, t_- .,.:- , .. ,...,4...,...,•:,,,-,,:s.::::::....- ,i.\ __,....4'.-.--;::-\ .A.-,3_.k)..,E. ',,...... ;....". --:,..,,,...... ;.'`).r....- ..,:,44,$...: ..'?•,.,,,..-,...-•i-z-,,,.'---_,...:-.--';-:-..,---.----'.-.'-'-'s • ?:',.'"' - - , ,C.. ''/G1.• . • . -•,..-•..,---. •••. - ':,',q,e•--..k'-=- r:.' *. , , .„....._ ,..,Sklik, ' '''.:"•.- i \ \ 1,''.•A .ei p.iii.).•-•";:•5::-/„..'ii-st;..i. ,.; ...., '0...)9'...\‘',t\r''. :Z''' ..,-:-_?".;.k' .1-..t...: .‘-• .....s:.:....,: ..t; .:...... , ., '...... ,,,.7-,,,::- . il:-: .1-4:,-,-7::::\'s-71..1:'2« ' - - r*,,.,---,..4,•...... - '- ';',;'- . • ',,,,'‘, t '.,''. .i.,; ,y, 4 _ . ;,•• ,,• 1- ..,) .....,,, - ..._,_..... p. . /. Fille.ti,§ ---1-": • ','•-••••"''.. " .. 2-`,.4,;•• • -... ',1, ;-. tr. -----..-•.<,-si .-; :?,-..«.•,..'-'- -"i., . r ...... t. ,i,:_i,....i..;:- „....,--5:4,-:,\N; „..... : .•,,,;:k,,,, ,..5._..,4,.....: ...‘-`.::‘'.3-...:4....„1,.„-,... -...• ' '.,__,( '.' . •-• ••.,..4.-' -i:... \...\\ :I'''...; ..`-. .>„,-,&.• 7.-.:.: :.j...' ‘;„ rde- - ..-:'-,Z'f:ZrZ9.T.\ •P--',..'. -..y, ,;r; 8 d S2 , , ,, 7, .5.1 k,. ' o (--::..1,--'."-r',. ---• V.,; \,‘ ,),‘4---::!/_:_,...-i,„ --,:,-;.*.,-...,,. --..! '•.:., (.-.1 ..• :...... ;4. --2--:-.,.1. 4::;;:...,:k\71/2 . • -' - ( seliet ..' . ''.., .. . b, .., -... •. • • • •:-.•• s: ' \ -,-,------,-:

« -- :-"." --- ', . :•11..-- '- ‹.:.‘1,..:"W .1.;i :,.,‘"' l'• ! • ---: ¥ \ , ..-_-.1. L.. ''',1f•t.€--,-F. . ,. . /., . ::' '-,:,» , 'Iti!tun tta: ir • —,N, • .., n _ .:1 ," 1 . "..* --, . , • . - '''''''''' ' - -:"------`• . • ...•:7:',1,*:, °•.. '' - , • GriR.'aafcard../ • , S.,.....M. •,, '. ,,'.'`., ‘,, ,N•".... ("71 ' >..-:-..-:.'" - z, . )''''''." -• ....• R ii,v,s-7••:. .••....,-..„..,..,,:s. ,\-c,-..y.,....k.,:•,/ ,,,„,.,.,‘..,-,.., ):,-„,.,,,\,, .,..,... -.:,....;;\v„..;,..-.,,... •‘,...,....„;-,-„„:..„, ••.,., ,.,....,,i.„...;; • .. ?,. „..,,. • - ... Nii,benk-- .•.. ,-.‘.• -,» :-. -- • 5---,,, •.' • „ ....• . ...,...... ,9.;. 51— . ,.. _ , ... - tk ..- .,,..,,,,..;...-=.-: * - '''• ... 1 staulh.tet; , , . .'" .-..- ',' I-f'å ,...... -_,-,,,....J...--.-. .4. . --,--- - . • ' ";k - ' su.'";i:::,""':1:. 41',' 's '' ^.'” i ', • " \ ' .\s•• •\1X, • .....' • «\. -'› ' - .5.3fi. .,,, J. - .".‹ --- - • - J _,---,' 1: Q ' ?"- '-- *: \. -'-'N-7*.:-*. ..• *.4 in;«;.. ,•:,-, -- - ,-.:-E.-7--..•. : • •:. . - - ., ---..Z.•..'+, '•''. 4‘,. 1: ',-... --.= , -k •/ .1- - -..,, :`.,N,V.. ›t'a> •lij'all)rci*i a'.•:>/:,...-\ .C.• •-.--f-, - ,- ,(1- k. . •s•,..:- .,.„ .,,,..,'.., , - , '. < ' ,' . ' , H II ti. .„'' - \ --- -- t -',1''Rk-'7 .. ...;,•'-",':--;=.;•;',' ,:'' ' . • •.'„' . : .._....,...,-- , ., • - V • •'.›'. L. L ,s; l'' - '''''''• ' `. . -, ?-" ''. `?Z‘2,-'<•:"-,' - '-• " ''' •tY '" '• :- - .:1‘, ' i 99.r.tt«.. i !.)4'•."'t •,:,:,,i,,,,..,,....,..:• :.'-.....,4,,--_-- .., „.•,_....y..•—,\.». .‘,...,. ._..\-, ••f\...j,,e,i,------4,i .. ••.;,-,4'\-).....s - - 1,-, — :,,,,-,, -: ..,',.. :.,,_ ' :. •. ....z..i.•-,-. • ••--,,...-' ,,,:.,..-:,..,--._ - ..,__, s. .\-.-. i ,!;,,,-.. .:-,,,.",- ..'..,. "s>1.,/'. ' :,;- x..\ •-•.s.\ : .___.-• , ykw.,-<,‘,.,4, _ •J .._ .._ ,-,--..-.,--,,r---, - -,..-x, --. `. : ;44/- • : •- . :-.-.•• '::.',: /L\; ' .• -1.. --7.,-' :41-43,14 . ''.i.•,,-•‘'•,,,,,--'-:-1-\ -','"-... \\'. ' -."1,Z-•,....,j•- - -. -.•:_,.».* . . ' ,'"--..-.,:\ 4: :?._-, -ir-•-•---' -.. ;.__,....,5,..)/ ., --• •st, r „itri . • - - • : %--, •-c.--,-, \-••-•,-----. . -',., . f., • . :. - •'--•-',',-?-:-- ,. ,s•••‘/, i'•..r.• , ! •••.,-;$9.,. r ‘\ ,•s*, ---; ..,n...... •;-:-.,-• ., , _.‘.-,,,.--,.,...--. -,....,,::!-,f:-., ...••.51,. ..ko.,;...« -..... • . , ..:,...,.---,-> ...7, 1;-;',,k,, ..N.,....,' ''.i...... ,.,?..._,,.i-,,_,,:,.7 L°...int./tety,. 1\ ...i1);',.. ,.;;.;..e..;_*'•' ' •• ' \,...... ,...,,,:,:;',%:_-_:..,,,`. .. • ...... \‘' .‘,.:,...:-.) '71 T.',.•':?': .ir.;-,,...-•::-.-...'-, :f..:1i-:: • ( E. '\:....\\ ...,., is, •• ‘-k'sfr.`\ ''. • • '''.i'`...A-=, ' " . :Arfetinitd'": ....'---•,.„.,--• ";• • '' ' Yr ''''•‘\ \--• i ' - * \ '', "",- •-• 1- ...\-.0 : •,i -..-,ealr-2-..,`--,:- o et ellet iii.... .-'.;;,:4''., ''..,: ' ,...?::;.:5.• C...-2 ••,... ''.., ri. , -_\ : -. ,-;,....",‘,- ,.. ‘ 1•L\.,...V.‘,1 ,P! . i unure .-,:. -_\-- do.»,", y ... : '• • • :•-•,, .4,, 5„..,-, ÅS, ,,K1 '13\ -1...1. i \ '• k••: A.,,..,... /,' ..- 1 S.a..0 ' e •N': '-';-. ;,•,;;.;):.fit\JI,"ekkha.,...;,,,,,,•!....•:åiIsneren r.' -, ..„ •,,,,i - --, \ -, _‘-',-_• : .,:-. --.-,---- N • . v •-% ' 1,i1telaStte'a-:-•:•-•‘ible,rcisetf j-4et • - . k,...)-,...... „.....„...: ---7.,..„..',,,,,,.., i i -, .....u.i1,,tl•tv,... :,..:. ,.. _ ... k.:... ,. ..L.:....-•,'•:•,' • .: •_,.,:-.,,--,!•• .;..-',' - ' ''.--"\r:.. •--... h.o,i v .._.d.:r. ,i. :• 2,.. • - ,...... ,.....-:-. i.,,.- ..,« N ": yf ?.....,-, \ 1 ' ,!\ '''-''k:-,4, ,,•• ' • '. ..

30. Skiervedalen,Tinn og Rollag,Telemark og Buskerud- region 33 a. Kart M 711: 16141 og 161511 104

.l(S'i,V.k S .-..., ..• .--1. •. .,.- stirr«:a..,...... '. . 1 t 136"----, .., ?. itrings otton -.1.;;.: , :''.. r ?: . ._„.. • . —‘I- '. ---'- • ; , rt t e,etui ,I7Kelwroi • ' " f ø,k • • • • •••• '‘ ••,..Z:1:1,• .,,./.)Crin'es.t _•••,A•11.#7; ••••,- • .. t ... jeIlet = ' • ' • • •sthle;I• *- •.• , vik •••••.,el, \ \ • ••• firw -Tii.re-r7; • '•1 ••• 0,e• uq- r»: f." h?berryn. . ; . rj. Cml . : •

= . _Kt111, • •r7" .S.eterket :::\Srlq.vred 2_••C!" '

.••• ••,•:\., • • !e!h,

TrIelefe • ,. • •S'it ,

-k> k m 2; cl.Y*;Ye.;t;,;.;;;;; .

'1 • . inerf44.**'.11

31. Grimestulfjellet, Tinn, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 16141V.

•••,,,,..----,,-- 3:-.• --...- I :•.• 7.0•••••g t2,4 • .,,, .1•2M1 •,... ' . Q' , / ».; ife:r) ' «N F••/-9\? •!,•,•.111.1.:, -/' ----',.SCia: - s' • • „V.'"' $0.-----..: - .••Ly;;;he .•:fri, \ ' % f / "" -----,. ... - . . \\,, k7 \ • • ..= ,,'••;'. • tAtei , r.,kr dli- • ---%--N , \ \\V ‘',,i'o :‘,` V ' - ,, , ' ,, ,...;.. il; '\.\'• \ . . ,.... \ \ 'ss‘.\ ' T, \t2 0 ..- ' . • _-'?,.. 'N.'-',,, . • -._- N\:. "1.:1?•-zi.Y.1. '..••'': \-\\ ' - -.1 %r• . i -'I's .oren Rvnsnuten, •lt -- . \ -...._ - - - -5!. i • Ih#:1:k ; . • .3.rkeb.al,\\\ iV. - ....,._.,. „2.- \\' ... .L}

riblf 1.:, 1 \,.. •,- dalsnutv,,ef jk., \ \C `: `.... (f.:-•'",•----, c.,,s.... - • "'Zk , \ ,)'-'N,-3.,.: N \:\s"\\\. ,.. ''''''.., II r \\\ \ \ ' \ k \ ,N• \ \ . ''‘,,....y.o tilm".,,;., :•,,‘,,, ` ".).--`•r:.',.., .,,,,:o \ \ri x ,'",?:,1 '''' \-. • f ,.!k? , , , .:, . th ,,,, ;... 1 2 k m s. - -.-. C,-,:/\ ,.. v.,,,,,..\

-,.. ,, ..L.\,.1 k cs .•\

32. Gausdalen, Tinn, Telemark - region 33 a. Kart M 711: 1614IV.

105

hbvda

• i•••••• ni)

(1, • • .• • , • Kring1,0,Ftov.da - ...... • •• -rrfnds,ontiten - • , , .trxt ,

•

•Rt! I • ;•"--..• • r • y.1 i4 J. ?'

ksFjU ' 0 2 km

33. Våreråi, Rjukan,Telemark - region 33 a. Kart M 711: 1614IV.

106

ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-0513-0

Norsk institutt for naturforskning Boks 5064, NLH N-1432 Ås Tel. 64 94 85 20