Kartlegging Av Naturtyper I Tjeldsund Kommune, Nordland

Kartlegging av naturtyper i Tjeldsund kommune, Nordland

Holtan, D. & Larsen, P. 2009. Kartlegging av naturtyper i Tjeldsund kommune, Nordland. Miljøfaglig Utredning rapport 2009:12. ISBN-978-82-8138-342-5 Figur 1

Kartlegging av naturtyper

I T JELDSUND KOMMUNE , N O R D L A N D

Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009: 12

Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider: Dag Holtan

Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nordland, Sveinung Råheim miljøvernavdelinga

Referanse: Holtan, D. & Larsen, P. 2009. Kartlegging av naturtyper i Tjeldsund kommune, Nordland. Miljøfaglig Utredning, rapport 2009: 12. 1-53. ISBN 978-82-8138-342-5

Referat: Det er gjennomført kartlegging av naturtyper i Tjeldsund kommune i Ofoten. Av i alt 22 avgrensede naturtypelokaliteter er 3 vurdert som svært viktige (A), 10 som viktige (B) og 9 som lokalt viktige (C). Det er viktige naturverdier knyttet til hovednaturtypene rasmark, fjell, skog og havstrand. Av rødlistearter ble det i 2008 funnet enkelte karplanter, slik at det nå er kjent 7 rødlistede planter fra kommunen.

4 emneord: Tjeldsund Naturtyper Rødlistearter Verdisetting

Forord

Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av naturtyper i Tjeldsund kommune i Ofoten. Oppdraget omfatter kartlegging og avgrensning av naturtyper med artsinventar (unntatt vilt), herunder både egne feltundersøkelser og innsamling og systematisering av eksisterende informasjon. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland ved Miljøvernavdelinga. Vi takker for et godt samarbeid med representanten for miljøvernavdelinga, Sveinung Råheim. Feltarbeidet ble utført av Dag Holtan og Perry Larsen i perioden 31. juli – 3. august 2008. Sammenstilling av data, databasearbeid og sluttrapportering er utført av Dag Holtan. Digitalisering er utført av Dag Holtan i samarbeid med Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning AS.

Ørskog/Skodje 04.02.2009 Dag Holtan Perry Larsen

Innhold

FORORD ...... 4 INNHOLD ...... 5 SAMMENDRAG ...... 7 1 INNLEDNING ...... 10 1.1 BAKGRUNN ...... 10 1.2 HVA ER BIOLOGISK MANGFOLD? ...... 10 1.3 VERDIEN AV BIOLOGISK MANGFOLD ...... 10 1.4 TRUSLER MOT DET BIOLOGISKE MANGFOLDET ...... 11 1.4.1 Fysiske inngrep ...... 11 1.4.2 Endrede driftsformer i jord- og skogbruk ...... 11 1.4.3 Spredning av fremmede organismer ...... 12 1.4.4 Overhøsting ...... 12 1.4.5 Forurensning ...... 13 1.5 FORVALTNING AV BIOLOGISK MANGFOLD I KOMMUNENE ...... 13 1.5.1 Verneområder ...... 13 1.5.2 Forvaltningsansvaret for arealet i kommunen ...... 13 1.5.3 Aktiv sikring ...... 14 1.5.4 Passiv sikring ...... 14 1.5.5 Grunneieravtaler ...... 14 1.5.6 Virkemidler i landbruket ...... 14 1.5.7 Strategi for stopp av tap av biologisk mangfold innen 2010 ...... 14 1.6 FORMÅLET MED RAPPORTEN ...... 16 1.7 NOEN BEGREPER ...... 16 2 METODE ...... 18 2.1 INNSAMLING AV INFORMASJON ...... 18 2.1.1 Oversikt over viktige litteraturkilder ...... 18 2.1.2 Museumssamlinger, databaser, Internett ...... 19 2.1.3 Innsamling fra personer ...... 19 2.1.4 Egne registreringer av biologisk mangfold ...... 19 2.1.5 Artsbestemmelse og dokumentasjon ...... 19 2.2 VERDISETTING OG PRIORITERING ...... 20 2.2.1 Generelt ...... 20 2.2.2 Kriterier og kategorier ...... 20 2.2.3 Bruk av rødlistearter/signalarter ...... 20 2.2.4 Bruk av truede vegetasjonstyper ...... 21 2.2.5 Områder med dårlige data eller usikker status ...... 21 2.3 PRESENTASJON ...... 21 2.3.1 Generelt ...... 21 2.3.2 Områdebeskrivelser ...... 21 2.3.3 Kartavgrensning ...... 22 3 NATURGRUNNLAGET ...... 23 3.1 NATURGEOGRAFI OG KLIMA ...... 23 3.2 GEOLOGI...... 24 3.3 KULTURPÅVIRKNING ...... 25 4 NATURTYPER ...... 26 4.1 HOVEDNATURTYPER ...... 26

4.2 NATURTYPELOKALITETER UNDERSØKTE I 2008 ...... 28 4.2.1 1852- 01 Fjelldal: Gårdsøya ...... 28 4.2.2 1852- 02 Fjelldal: Osen – Valen ...... 29 4.2.3 1852- 03 Fjelldal: ”Helldalsheia” ...... 31 4.2.4 1852-04 Fjelldal: Fjelldalsheia ...... 32 4.2.5 1852-05 Hinnøya: Ballstad ...... 33 4.2.6 1852-06 Hinnøya: Kongsvikdalen, nedre ...... 33 4.2.7 1852-07 Hinnøya: Kongsviktinden...... 34 4.2.8 1852-08 Hinnøya: Kvanntomyrane ...... 35 4.2.9 1852-09 Hinnøya: Åshalsen ...... 36 4.2.10 1852-10 Tjeldøya: Kilstadfjellet ...... 37 4.2.11 1852-11 Tjeldøya: Kvitsandneset ...... 38 4.2.12 1852-12 Tjeldøya: Myklebostad ...... 39 4.2.13 1852-13 Tjeldsund: Nedrevatnet – Vestervatnet ...... 40 4.2.14 1852-14 Tjeldøya: Russvika ...... 41 4.2.15 1852-15 Tjeldøya: Silsanden ...... 43 4.2.16 1852-16 Tjeldøya: Tofte – Våge ...... 44 4.3 LOKALITETER FRA NATURBASE ...... 45 4.3.1 Staksvoll-lia: BN00013843 ...... 45 4.3.2 Kongsvikdalen, øvre: BN00013844 ...... 45 4.3.3 Lømo på Kjerstad: BN00037779 ...... 46 4.3.4 Tjeldneset naturreservat: BN 00014403 ...... 46 4.3.5 Mellomdalen: BN 00040886 ...... 47 4.3.6 Ramnesvatnet: BN 00040887 ...... 47 5 RØDLISTEDE ARTER ...... 48 5.1 RØDLISTA ...... 48 5.2 RØDLISTEDE ARTER I KOMMUNEN ...... 48 5.2.1 Pattedyr ...... 48 5.2.2 Fugler ...... 48 5.2.3 Karplanter ...... 48 6 KILDER ...... 50 6.1 SKRIFTLIGE KILDER ...... 50 6.1.1 Internettressurser ...... 51 7 VEDLEGG ...... 53 7.1 KART OVER LOKALITETER UNDERSØKTE I 2008 ...... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

Sammendrag

Bakgrunn og formål Rapporten er et ledd i en nasjonal satsning for å øke kompetansen og styrke det lokale nivået i forvaltningen av det biologiske mangfoldet. Bakgrunnen fra statlig hold er Stortingsmelding nr. 58 (1996-97): ”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dugnad for framtida”. Denne ble vedtatt i 1998, og legger premissene for kartleggingen av alle norske kommuner. Siden har vi også fått St. meld. nr. 42 (2000-2001): ”Biologisk mangfold, sektoransvar og samordning”. Hovedkonklusjonen her er at den norske naturforvaltningen må bli mer kunnskapsbasert, og at vedtaksgrunnlaget i kommunene må bedres. Hovedformålet med prosjektet er å gi kommunen og andre arealforvaltere et godt naturfaglig grunnlag for den framtidige bruken av naturen i kommunen, slik at hensynet til det biologiske mangfoldet kan bedres innenfor de ulike virksomhetene.

Metodikk Metoden går i hovedsak ut på å identifisere områder som er særlig verdifulle for det biologiske mangfoldet, fordi de er levesteder for mange arter, eller for uvanlige eller kravfulle arter som har vanskelig for å finne leveområder ellers i landskapet. Hvilke naturtyper dette gjelder er definert i en håndbok i kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2006). For å få tak i eksisterende kunnskap er det brukt litteratur, naturbasen (www.dnweb12.dirnatno/nbinnsyn), databaser på internett, utskrifter fra museumssamlinger og samtaler med fagfolk og lokalkjente folk. For å skaffe fram ny kunnskap er det også gjort noe nytt feltarbeid. Informasjonen er sammenstilt, og lokalitetene er verdiprioriterte etter metodene i DN-håndboka. Dette omfatter bl.a. vektlegging av indikatorarter (signalarter) og rødlistearter m.v. Informasjonen er presentert på kart, i database (Access) og i rapport.

Naturgrunnlag Naturgrunnlaget i kommunen er kort gjennomgått, med omtale av landskap, geologi og løsmasser, klima og naturgeografiske forhold.

Naturtyper i Tjeldsund De ulike naturtypene i Tjeldsund er kort presentert. Viktige naturtyper for det biologiske mangfoldet i kommunen er sørvendt berg og rasmark, kalkrike områder i fjellet, skog og havstrand. Når det gjelder kulturlandskap, ferskvann og myr er det bare påvist mindre verdier.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 7 –

Tabell 1. Registrerte lokaliteter i Tjeldsund fordelt på naturtyper og verdi. A= svært viktig, B= viktig, C= lokalt viktig.

Kode Naturtype A B C SUM

A Myr og kilde

A05 Rikmyr 2 2

B Rasmark, berg og kantkratt

B01 Sørvendt berg og rasmark 1 1 2

C Fjellområder

C01 Kalkrike områder i fjellet 1 1

D Kulturlandskap

D03 Artsrik vegkant 1 1

E Ferskvann/Våtmark

E08 Rik kulturlandskapssjø 1 1

F Skog

F03 Kalkskog 1 1 2

F04 Bjørkeskog med høgstauder 2 2

F09 Bekkekløft 1 1

G Havstrand/ kyst

G03 Sanddyne 1 1

G04 Sand- og grusstrand 1 1 1 3

G05 Strandeng og strandsump 2 2 4

G09 Rikt strandberg 1 1

H Andre viktige forekomster 1 1

Sum 2 9 10 22

Som det framgår av tabell 1 er det knytter store verdier til mange ulike naturtyper i Tjeldsund. Generelt kan det sies at det er størst verdier knyttet til naturtypene havstrand, skog og fjellområder, med kulturlandskapssjøer og myr lavest rangert.

Tabell 2. Naturtypelokalitetene med fordeling på hovednaturtype, verdi og viktige områder (markert med X) med tanke på oppfølging av regjeringens og Stortingets mål om stopp av tap av biomangfold innen 2010 (jfr. kapittel 1.5.7).

Lokalitet Hovednaturtype Verdi 2010 01 Fjelldal: Gårdsøya G04 A x 02 Fjelldal: Osen- Valen G04 B 03 Fjelldal: "Helldalsheia" F03 B x

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 8 –

04 Fjelldal: Fjelldalsheia C01 B x 05 Hinnøya: Ballstad G04 C 06 Hinnøya: Kongsvikdalen, nedre F04 B x 07 Hinnøya: Kongsviktinden B01 B x 08 Hinnøya: Kvanntomyrane A05 C 09 Hinnøya: Åshalsen A05 C 10 Tjeldøya: Kilstadfjellet B01 C 11 Tjeldøya: Kvitsandneset G09 B x 12 Tjeldøya: Myklebostad G05 A x 13 Tjeldøya: Nedrevatnet - Vestervatnet E08 C 14 Tjeldøya: Russvika D03 C 15 Tjeldøya: Silsanden G03 C 16 Tjeldøya: Tofte - Våge G05 B x BN00013843 Staksvoll-lia F04 B BN00013844 Kongsvikdalen, øvre F03 C BN00037779 Lømo på Kjerstad G05 B BN00014405 Tjeldneset NR G05 A BN00040886 Mellomdalen F09 B BN00040887 Ramnesvatnet H C

Rødlistearter En rødliste er en liste over arter som i ulik grad er truet av menneskelig virksomhet. Det kan være ulike fysiske inngrep i form av utbygging, det kan være skogsdrift eller omlegginger i jordbruket, forurensning og samling m.m. Slike arter kalles rødlistearter. Hvilke arter dette gjelder er listet opp i en nasjonal rapport fra 2006 (Kålås m.fl. 2006). Det er registrert en rekke forekomster av rødlistearter av karplanter i Tjeldsund, og de som er kjent er omtalt i eget kapittel.

Kunnskapsstatus Tabell 6 inneholder en kort vurdering av kunnskapsstatus etter dette prosjektet, og på hvilke områder det er behov for mer kunnskap. Når det gjelder naturtyper, står en del igjen å undersøke i kulturlandskap (særlig potensielle forekomster av rødlistede sopper). Kunnskapen om mange organismegrupper og potensielle rødlistearter i Tjeldsund er også jevnt over dårlig. Tema prioriterte naturtyper bør senere også suppleres med oppdatering av viltkartet, og undersøkelser etter DN- håndbok om marin kartlegging og kartlegging av ferskvann. En kort gjennomgang av de litteraturkildene vi har hatt tilgang til er summert i tabell 3, hvor de enkelte kildene kommenteres.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 9 –

1 Innledning

1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for rapporten er en nasjonal satsning for å øke kompetansen og styrke det lokale nivået i forvaltningen av det biologiske mangfoldet. Satsningen medfører tilgang på statlige tilskudd, kombinert med bidrag fra kommunen. Bakgrunnen fra sentralt hold er Stortingsmelding nr. 58 (1996-97), "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dugnad for framtida". Denne ble vedtatt i 1998, og legger premissene for kartleggingen av alle norske kommuner. Forhistorien til dette er Brundtlandkommisjonens rapport fra 1997: "Konvensjonen om biologisk mangfold", som ble vedtatt på verdenskonferansen i Rio i 1992, ratifisert av Norge i 1993 og som tredde i kraft i 1994. Direktoratet for Naturforvalting (DN) kom i 1999 med en håndbok som gir retningslinjene for hvordan arbeidet er tenkt gjennomført, oppdatert i 2007 (DN 2006). Siden har vi fått St. meld. nr. 42 (2000-2001): ”Biologisk mangfold, sektoransvar og samordning”. Hovedkonklusjonen her er at den norske naturforvaltningen må bli mer kunnskapsbasert, og at vedtaksgrunnlaget i kommunene må bedres.

1.2 Hva er biologisk mangfold? Populært sagt er biologisk mangfold jordens variasjon av livsformer (planter, dyr og mikroorganismer m.m.), inklusiv arvestoff og det kompliserte samspillet mellom disse. Variasjonen i naturen kan beskrives på tre ulike nivåer: gen-, arts- og økosystemnivå. Mer presist er biologisk mangfold definert slik i Rio-konvensjonen: "Biologisk mangfold er variabiliteten hos levende organismer uansett opphav, herunder bl.a. terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske kompleksene som de er en del av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på artsnivå og på økosystemnivå." (MD 1992).

1.3 Verdien av biologisk mangfold Miljøverndepartementet (2001) knytter disse verdiene til biologisk mangfold:

 Direkte bruksverdi: Verdier som blir realisert gjennom bruk av biologiske ressurser til bl.a. mat, medisiner, kunst, klær, byggverk og brensel, samt bruk av natur til lek, rekreasjon, friluftsliv, turisme, undervisning og forskning.  Indirekte bruksverdi: Verdi i form av livsbærende prosesser og økologiske tjenester som biologisk produksjon, jorddannelse, rensing av vann og luft, vannhusholdning, lokalt og globalt klima, karbonet,

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 10 –

nitrogenet og andre stoffers kretsløp, økologisk stabilitet og miljøets evne til å dempe effekter av påkjenninger som forurensing, flom og tørke. Disse verdiene er en forutsetning for menneskelig eksistens og økonomisk aktivitet.  Potensiell verdi: Verdier som ikke er utnyttet eller kjent. Slike verdier omfatter både direkte og indirekte verdier nevnt ovenfor, og er blant annet knyttet til bruk av uutnyttede genetiske ressurser både når det gjelder tradisjonell foredling og genteknologi for utvikling av nye produkter med direkte bruksverdi.  Immateriell verdi: Verdi som er etisk og moralsk forankret, bl.a. knyttet til ønsket om å vite at en art eksisterer, til kommende generasjoners muligheter og livskvalitet, og til ønsket om å ta vare på landskap og natur som del av vår kulturarv og opplevelsesverdi.

Til de moralske og etiske verdiene hører også naturens egenverdi (DN 2007). At naturen har egenverdi bygger på tanken om at alle livsformer og urørt natur har verdi i seg selv, og derfor ikke nødvendigvis skal ses på som et middel, men som et mål i seg selv. Tanken om at framtidige generasjoner skal bebo kloden med samme mulighet for ressursutnyttelse og naturopplevelse som vi har, er identisk med en bærekraftig utvikling slik som definert av Brundtlandkommisjonen.

1.4 Trusler mot det biologiske mangfoldet

1.4.1 Fysiske inngrep Ødeleggelse, fragmentering og endring av naturområder er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Særlig viktig er fysiske inngrep i forbindelse med ulike utbyggingsformål. Store utbygginger har ofte store konsekvenser, men det er summen av både små og store inngrep som over tid vil avgjøre om vi klarer å ta vare på det biologiske mangfoldet. Der utbyggingspresset er stort, er det ofte utbyggingsinteressene som sterkest vektlegges i beslutningsprosessene. I Tjeldsund er det en viss utbygging ved Fjelldal og Ramnes, ellers bærer både infrastruktur og næringsliv generelt preg av å foregå i småskalaomfang.

1.4.2 Endrede driftsformer i jord- og skogbruk Utviklingen i landbruket resulterer i intensivering, spesialisering og rasjonalisering av driften, men også fraflytting, brakklegging og gjengroing. De største driftsendringene i jordbruket har skjedd de siste 50 årene, og mange kulturskapte naturtyper, bl.a. slåtteenger og naturbeitemarker er i ferd med å forsvinne (jf. Fremstad og Moen 2001). Mye av det lysåpne, mosaikkpregede landskapet fra det tradisjonelle jordbruket gror i dag igjen, og utvikler seg gradvis til skog. Dette medfører bl.a. at plantearter som er avhengige av mye lys og lite konkurranse går tilbake, og også insekter knyttet til disse plantene får problemer. I tillegg fører selv moderat gjødsling til at en del arter går sterkt tilbake eller forsvinner helt (f.eks. Jordal 1997, Fremstad 1997). Bruken av kunstgjødsel var svært liten fram til 2. verdenskrig. Etter krigen økte bruken sterkt fram til 1980-tallet. På grunn av disse

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 11 –

endringene kan en lang rekke plante-, sopp- og insektarter gå tilbake eller forsvinne, og over 30 % av de norske rødlisteartene er knyttet til kulturlandskapet (Kålås m.fl. 2006). Status for Tjeldsund er lite kjent, og ut fra feltarbeidet i 2008 virker det lite sannsynlig at det er mange tradisjonelt drevne kulturlandskapslokaliteter (som drives uten gjødsling og jordbearbeiding). I skogbruket har hogst gjennom mange hundre år redusert mengden av død ved betydelig. Urskog er i dag praktisk talt forsvunnet, og biologisk gammel skog med mye død ved utgjør bare små arealer. Områder med biologisk verdifull skog, bl.a. edellauvskog, har de siste 50-100 årene delvis blitt erstattet med gran, og sumpskog og myr har mange steder blitt drenert. I Tjeldsund er de største inngrepene med uheldige konsekvenser trolig knyttet til utplanting av fremmede bartrær, særlig i Kongsvikdalen og på fastlandet.

1.4.3 Spredning av fremmede organismer Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, er et økende problem - både for vern av biologisk mangfold og med hensyn til verdiskapning. Innførte arter er ikke tilpasset de naturlige økosystemene, og mange vil dø ut etter kort tid. Men de som klarer å etablere seg, har ofte ikke naturlige fiender som kan bidra til å regulere populasjonene, eller de kan ha andre konkurransefordeler som fører til at populasjonene øker kraftig (MD 2001). Dette kan føre til at de utkonkurrerer andre arter, og at hele økosystemer endres. Gjennom signering og ratifisering av Riokonvensjonen, har Norge forpliktet seg til bl.a. å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som er en trussel mot økosystemer, habitater eller arter (MD 1992: artikkel 8h). I 2007 kom også norsk svarteliste (Gederaas m.fl. 2007), som peker på mange av problemartene. Eksempler på innførte arter i kommunen bl.a. er sitkagran/lutzigran og buskfuru. Imidlertid er problemet i Tjeldsund mindre enn i mange andre kommuner, bl.a. grunnet en isolert beliggenhet og at her er få områder med regulær skogsdrift.

1.4.4 Overhøsting Høsting av naturressurser er et gode så lenge det foregår innenfor økologisk forsvarlige rammer. Overhøsting oppstår når det over en lengre periode blir høstet mer enn populasjonen produserer. Dersom aktiviteten rammer arter med nøkkelfunksjoner, kan ringvirkningene bli store. Overhøsting av en truet eller sårbar art vil være en trussel mot arten sin videre eksistens. I Norge er eksemplene på overhøsting i nyere tid særlig å finne i havet. Man kan også tenke seg at enkelte arter med små bestander kan være utsatt for samlere.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 12 –

1.4.5 Forurensning Dette kan opptre både i form av lokale utslipp, som langtransportert forurensning, som sur nedbør og radioaktivitet, i form av utslipp som kan påvirke globalt, eller også som klimagasser og ozonnedbrytende stoffer. Lokale utslipp skyldes ofte landbruk eller kloakk. Det reises også ofte spørsmål om nedfall av nitrogen kan ha en effekt i svært næringsfattige økosystemer som kystlynghei. Eventuelle klimaendringer vil også kunne påvirke naturen i Tjeldsund. I Norge viser prognoser at det kan bli mer nedbør i Nordland fylke. Temperaturen kan trolig stige over hele landet. Stormer kan bli mer vanlige, særlig vest- og nordpå. Virkningene vil være størst for fjellarter, og for varmekjære arter som har sin nordgrense i Norge. Arter som har sin geografiske nordgrense i Norge, bl.a. mange varmekjære planter, sopper og insekter, vil derfor kunne få en større utbredelse. Tjeldsund har i dag enkelte sørlige arter som er på eller nær sin kjente nordgrense, som vil kunne spre seg videre nordover (bl.a. brunrot, jonsokkoll, markjordbær, skogsvinerot, stakekarse og vårskrinneblom).

1.5 Forvaltning av biologisk mangfold i kommunene

1.5.1 Verneområder Det er pr i dag to verneområder i Tjeldsund kommune (havstrandmiljø ved Tjeldneset og en bjørkeskog ved Fjelldal). Tidligere har Staten hatt en vesentlig del av forvaltningsansvaret for verneområder, men mer av dette ansvaret blir nå gradvis overført til kommunene.

1.5.2 Forvaltningsansvaret for arealet i kommunen Forvaltningsansvaret for arealet i Tjeldsund ligger på landbruket, kommunen, øvrig næringsliv og grunneiere for øvrig. Kommunen har en sentral, overordnet rolle fordi den er ansvarlig for en samlet og langsiktig arealdisponering. I tillegg kan kommunen ekspropriere, og er lokal skog- og landbruksmyndighet med ansvar for planlegging, veiledning og informasjon. Arealet skal i første rekke forvaltes av kommunen gjennom bruk av Plan- og bygningsloven (PBL). I arealplanleggingen har kommunen også et ansvar for kartlegging og forvaltning av biologisk mangfold. Derfor er det viktig å få kunnskap om og oversikt over hvilke steder i kommunen det er verdifulle områder som krever at man tar særlige hensyn. Mer kunnskap gir et bedre vedtaksgrunnlag når avgjørelser om utnyttelse av naturområder skal tas. Etter St. meld. nr. 42 skal kommunene også utøve en kunnskapsbasert naturforvaltning.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 13 –

1.5.3 Aktiv sikring Kommunene har de juridiske virkemidlene som trengs for å verne områder (PBL §25-6 for regulering til spesialområde naturvern), men disse er generelt lite brukt. Årsaken ligger trolig i frykten for å påføre kommunen erstatningsansvar overfor grunneiere og andre som har rettigheter i områdene.

1.5.4 Passiv sikring Kommunen kan styre unna de viktigste områdene for biologisk mangfold når det skal bygges ut eller foretas naturinngrep. Ofte finnes alternative plasseringer for tiltak, og en bør da velge det som har minst negativ påvirkning på det biologiske mangfoldet. Identifiserte områder som er viktige for biologisk mangfold skal ellers vektlegges i planleggingen i kommunene (MD 2001).

1.5.5 Grunneieravtaler Frivillige avtaler har den fordelen at konfliktgraden ofte er lav, og at man unngår erstatningskrav. På lang sikt er slike avtaler likevel ofte noe usikre, f.eks. i forbindelse med grunneierskifte eller ved endrede økonomiske vilkår.

1.5.6 Virkemidler i landbruket Flere tilskuddsordninger er i dag tilgjengelige for tiltak som tar vare på det biologiske mangfoldet i jordbrukslandskapet. For å oppnå areal- og kulturlandskapstillegg er det ikke anledning til å gjøre større endringer eller inngrep i kulturlandskapet. I tillegg gis økonomisk støtte til tiltak som går ut over det som regnes som vanlig landbruksdrift, f.eks. skjøtsel av slåtteenger og naturbeitemarker. Denne ordningen er fra 2004 overført til kommunene. Det er svært viktig at kommunene bruker muligheten til aktivt å ta vare på biologiske verdier i kulturlandskapet, ikke bare bygninger og kulturminner.

1.5.7 Strategi for stopp av tap av biologisk mangfold innen 2010 Grunnlovens § 110b krever at naturkvalitetene blir bevart for ettertiden og etterslekten. Det samme gjør formålsparagrafen i naturvernloven. St.meld. 42 (2000-01) om biologisk mangfold presenterte følgende nasjonale resultatmål: 1) Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. 2) I truede naturtyper skal inngrep unngås og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. 3) Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier samt biologisk mangfold opprettholdes. 4) Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 14 –

5) Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. 6) Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. 7) De jordressurser som har potensial for matkornproduksjon skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov. Senere har både regjeringen og Stortinget satt seg som mål at tap av biologisk mangfold skal stoppes i Norge innen 2010. Dette er en vesentlig utvidelse av målet ved det internasjonale Rio+10-møtet i Johannesburg i 2002, hvor den offisielle anbefalingen var at landene burde redusere vesentlig tapet i samme tidshorisont. For å oppfylle dette målet må i det minste følgende saksområder utredes i Tjeldsund i 2009, for deretter å følges opp gjennom tiltaksplan og konkret handling: I den offisielle norske rødlista over truede arter (Kålås m.fl. 2006) går det fram at flest truede arter er knyttet til skog (48 %) og kulturlandskap (35 %). For Tjeldsund er disse artene samlet i kapittel 5, med beskrivelse av dagens status. I rapporten om truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) finner vi følgende truede typer representert i Tjeldsund: kalkbjørkeskog (VU), hestehavre- dunhavreeng (EN), artsrik vegkant (EN), rikt strandberg (VU), havgras- undervannseng (VU) og ålegras-undervannseng (VU). Strategiplanen for Tjeldsund må etter dette ta særlige hensyn minimum til områdene nevnt under for å oppfylle målet om stopp av tap av biomangfold innen 2010 (jfr. tabell 2 og lokalitetsbeskrivelsene i kapittel 4). Her er det tatt høyde for forekomst av rødlistearter, truede vegetasjonstyper og inngrepsfrie områder (i forhold til små nyere negative inngrep), og viktige viltfunksjoner er også inkludert når det gjelder forekomst av rødlistede arter: Lokalitet 01 Gårdsøya, 03 ”Helldalsheia”, 04 Fjelldalsheia, 06 nedre Kongsvikdalen, 07 rasmarka under Kongsviktinden, 11 Kvitsandneset, 12 Myklebostad, 16 Tofte – Våge og Tjeldneset NR peker seg ut som relevante områder i så måte. En sikring av disse områdene mot inngrep (skog- og myrområdene) og en aktiv, riktig skjøtsel av kulturlandskapene både i beitet kystlynghei og slåttemarker er det absolutt minste man kan forvente av en tiltaksplan, som på sin side aktivt følges opp. Det vil være en god begynnelse på arbeidet med å sikre seg mot tap av biologisk mangfold i Tjeldsund. I tillegg er det vel allerede nevnt over at man også må kartlegge utbredelsen og omfanget av fremmede arter, samtidig som også dette området må følges opp med en tiltaksplan og aktiv handling.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 15 –

1.6 Formålet med rapporten Hovedformålet med prosjektet er å gi kommunen og andre arealforvaltere et godt naturfaglig grunnlag for den framtidige utnyttelsen av naturen i kommunen, slik at hensynet til det biologiske mangfoldet kan bedres i alt planarbeid. Arbeidet har gått ut på å identifisere områder som er særlig verdifulle for det biologiske mangfoldet, fordi de er levesteder for særlig mange arter, eller for uvanlige eller kravfulle arter som har vanskelig for å finne leveområder ellers i landskapet (jf. kapittelet om metodikk).

1.7 Noen begreper Beitemarkssopp: gressmarkstilknyttede sopparter med liten toleranse for gjødsling og jordbearbeiding, og med preferanse for langvarig hevd – de har derfor tyngdepunkt i naturenger og naturbeitemarker. Biologisk mangfold omfatter mangfold av  naturtyper  arter  arvemateriale innenfor artene

Indikatorart (signalart): en art som på grunn av strenge miljøkrav er bare finnes på steder med spesielle kombinasjoner av miljøforhold. Slike arter kan dermed gi god informasjon om miljøkvalitetene der den lever. En god indikatorart er vanlig å treffe på når disse miljøkravene er tilfredsstilte. For å identifisere en verdifull naturtype bør man helst ha flere indikatorarter. Kontinuitet: i økologien brukt om relativt stabil tilgang på bestemte habitat, substrat eller kombinasjon av bestemte miljøforhold over lang tid (ofte flere hundre til flere tusen år). Det kan i kulturlandskapet f.eks. dreie seg om gjentatt årlig forstyrrelse i form av beiting, slått eller trakkpåvirkning. I skog kan det f.eks. være kontinuerlig tilgang på død ved av ulike dimensjoner og nedbrytingsgrad, eller et stabilt fuktig mikroklima. Naturbeitemark: gammel beitemark med lav jordbearbeidingsgrad, lav gjødslingsintensitet og langvarig hevd; begrepet er en direkte oversettelse av det svenske "naturbetesmark". Natureng: i snever forstand gamle slåttemarker med lav jordbearbeidingsgrad, lav gjødslingsintensitet og langvarig hevd. I andre sammenhenger blir begrepet brukt i en videre betydning om gress- og urterik vegetasjon i både gamle slåttemarker og naturbeitemarker. Naturengplanter: planter som er knyttet til engsamfunn, og som har liten toleranse for gjødsling, jordbearbeiding og gjengroing. De har derfor tyngdepunkt i naturenger og naturbeitemarker, og er dermed en parallell til beitemarkssoppene.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 16 –

Nøkkelbiotop: en biotop (levested) som er viktig for mange arter, eller for arter med strenge miljøkrav som ikke så lett blir tilfredsstilt andre steder i landskapet. Oseanisk: Som har å gjøre med kysten og havet. Brukes om et klima med mild vinter og kjølig sommer, dvs. liten forskjell mellom sommer og vinter, og mye og hyppig nedbør. Oseaniske planter og oseaniske vegetasjonstyper trives best i et slikt klima. Det motsatte er kontinental. Rødliste: liste over arter som i større eller mindre grad er truet av menneskelig virksomhet (Kålås m.fl. 2006). Signalart: blir i denne rapporten brukt omtrent synonymt med indikatorart. Tradisjonelt kulturlandskap: dominerende typer av jordbrukslandskap for minst 50-100 år siden, formet av slått, husdyrbeite, trakk, krattrydding, lauving og lyngheiskjøtsel, kombinert med lav gjødslingsintensitet og relativt lite jordbearbeiding, med innslag av naturtyper som naturenger og naturbeitemarker, hagemarker, slåttelunder og lynghei. Truede arter: arter som er oppførte på den norske rødlista, også kalt for rødlistearter.

Figur 1. Høgstaudebjørkeskogen i nedre del av Kongsvikdalen er svært frodig og produktiv, og har et stort mangfold av stauder og store bregner. Foto: Dag Holtan ©.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 17 –

2 Metode

2.1 Innsamling av informasjon Informasjonen kommer dels fra innsamling av eksisterende kunnskap, dels fra feltarbeid i forbindelse med dette prosjektet, i første rekke utført av forfatterne. I hovedsak kan man si at arbeidet har gått ut på å identifisere områder som er særlig verdifulle for det biologiske mangfoldet, fordi de er levesteder for mange arter, eller for uvanlige eller kravfulle arter som har vanskelig for å finne leveområder ellers i landskapet. Hvilke naturtyper dette gjelder, er definert i en håndbok i kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Eksempler:  man registrerer ikke alle strender, men f.eks. større strandengområder  man registrerer ikke alt kulturlandskap, men f.eks. artsrike naturbeitemarker  man registrerer ikke alle innsjøer, men f.eks. næringsrike vann i lavlandet  man registrerer ikke blåbærbjørkeskog, men f.eks. rik edellauvskog med eik, lind, alm eller hassel og mange varmekjære planter  man registrerer ikke alle bergskrenter, men f.eks. artsrike, nordvendte berg med sjelden og kystbundet moseflora eller rike, sørvendte rasmarker m.v.

Fiskekartlegging inngår ikke i metodeopplegget, heller ikke kartlegging av marine områder. Håndbøkene i kartlegging av ferskvann (DN på Internett), viltkartlegging etter DN (1996) og marine miljøer (DN 2001) er derfor ikke brukt her. Gangen i arbeidet er slik at man først må sette seg inn i eksisterende kunnskap, så samle inn ny kunnskap (feltarbeid), deretter systematisere materialet, prioritere lokalitetene og til slutt presentere dette på kart og i rapport eller liknende.

2.1.1 Oversikt over viktige litteraturkilder Tabell 3. De viktigste skriftlige kildene som er brukt for å kartlegge eksisterende naturinformasjon fra Tjeldsund, med kort oversikt over innholdet. Se litteraturlista for flere kilder. Kilde Kommentar

Alm, T., Often, A., Sommerset, G-A. & Vange, V. 1995. Relativt artsrikt område med en To sørberg på Tjeldøya i Nordland. Polarflokken 19 (1): del sørlige arter. 69-77. Opplysningene er brukt til å avgrense en naturtypelokalitet.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 18 –

Kilde Kommentar

Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Oversikt over vegetasjon og Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske planteliv på en del av de verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for viktigste strandengene i regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk kommunen. Viktig som rapport 1988:2C. 1-386. supplement til egen kartlegging,

Gaarder, G., Hatten, L. & Mogstad, D.K. 2004. Rapport Ett område fra Tjeldsund fra registreringer i rike kulturlandskap i Nordland 2003- (Lømo ved Kjerstad). Dette er 2004. avgrenset som naturtypelokalitet.

Granmo, A. 1986. Registreringer av enkelte rike Området på fylkesgrensa mot løvskoger med forekomster av tyrihjelm (Aconitum Lavangsfjorden er med, og er i septentrionale). Tromsø museum. 1-36. dag vernet som naturreservat.

Mjelde, M. 2003. Kartlegging av biologisk mangfold i Oversikt over vannplanter i alle kommunene: Ferskvannsvegetasjon i Nordland. 1-111. kommunene i Nordland.

Rukke, B.A., Andreassen, Ø., Selvaag, L.S. & Olstad, T. Undersøkelser fra skytefeltet 2004. Biologisk mangfold i Ramnes skyte- og øvingsfelt, ved Ramnes. To Tjeldsund kommune, Nordland. Forsvarsbygg/ NINA naturtypelokaliteter er BM-rapport nr 46-2003. avgrenset etter dette arbeidet.

2.1.2 Museumssamlinger, databaser, Internett Lav- og soppdatabasene ved Universitetet i Oslo er kontrollert på Internett. Vi har videre mottatt utskrift fra herbariedatabasene ved Tromsø Museum når det gjelder regionalt sjeldne planter m.m.

2.1.3 Innsamling fra personer En del enkeltpersoner sitter på interessante opplysninger om naturen i Tjeldsund. Noe er innsamlet. Det er et stort arbeid å samle all denne informasjonen, og det hadde vært ønskelig å kunne bruke noe mer tid til dette.

2.1.4 Egne registreringer av biologisk mangfold Egne feltregistreringer ble gjort i perioden 29. juli – 3. august 2008. Gode værforhold gjorde arbeidet enkelt. Strandområdene og rikere bjørkeskoger ble prioritert.

2.1.5 Artsbestemmelse og dokumentasjon Artsbestemmelse av planter er gjort ved hjelp av Lid & Lid (2005), og norske navn følger også denne utgaven (bokmålsform). Artsbestemmelse av lav er gjort ved hjelp av Krog m.fl. (1994) og Holien & Tønsberg (2006). Særlig interessante funn (primært planter og lav) er eller vil bli send til Botanisk museum i Tromsø, der de

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 19 –

skal være fritt tilgjengelig for alle interesserte. Vitenskapelige navn følger de publikasjonene vi har brukt i arbeidet.

2.2 Verdisetting og prioritering

2.2.1 Generelt Ved verdisetting av naturmiljøet blir det i praksis gjort en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Det kan settes fram flere påstander som grunnlag for å verdisette enkelte naturmiljøer eller arter høyere enn andre, og de to viktigste er trolig:  Naturmiljøer og arter som er sjeldne er viktigere å ta vare på enn de som er vanlige  Naturmiljøer og arter som er i tilbakegang er viktigere å ta vare på enn de som har stabile forekomster eller er i framgang

2.2.2 Kriterier og kategorier En viser her til verdisettingskriteriene i DN (2006). Kategoriene her er:  A (svært viktig)  B (viktig)  C (lokalt viktig)

I denne rapporten er kriteriene i DN (2006) for naturtyper og rødlistearter innarbeidet. De gir helt klart rom for noe skjønn. En del lokaliteter som trolig ikke tilfredsstiller kriteriene for kategori B - viktig, er plasserte i kategori C - lokalt viktig. For å plasseres i kategori A bør en lokalitet ha særlige og uvanlige kvaliteter, f.eks. forekomst av arter som er sårbare eller truet på rødlista, eller de må være særlig velutviklet og artsrike. For å plasseres i kategori B blir det ikke stilt så strenge krav, men enkelte definerte vilkår må være oppfylte.

2.2.3 Bruk av rødlistearter/signalarter Når de ulike lokalitetene er beskrevet, er det av og til nevnt mange arter som er funnet i området. Dette kan være for å illustrere trekk ved f.eks. vegetasjonen, og ikke alle artsfunn er like viktige for å verdisette lokaliteten. Enkelte arter vektlegges særlig mye verdisettingen. Disse er:  rødlistearter  signalarter (indikatorarter)

Rødlistearter er omtalt i et eget kapittel i rapporten. Signalarter blir kort omtalt her. Nedenfor nevnes bare enkelte arter som er brukt som signalarter i noen naturtyper, og vektlagt i verdisettingen.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 20 –

 Rik fjellvegetasjon: bakkesøte, gulsildre, fjellkurle, fjellkvitkurle, kalklok, marinøkkel, reinrose, rødsildre og mange andre  Sørvendt rasmark: bakkesøte, dunhavre, lodnerublom

 Rikmyr: bjønnbrodd, breiull, dvergjamne, gulstarr, jåblom, skavgras, sveltull  Skog: brunrot, jonsokkoll, markjordbær, skogsvinerot, trollbær, trollurt  Havstrand/strandberg: bakkesøte, buestarr, brudespore, dunhavre, fjellnøkleblom, marinøkkel, reinrose, rødflangre

2.2.4 Bruk av truede vegetasjonstyper En rapport om vegetasjonstyper som er truet nasjonalt (Fremstad & Moen 2001) er brukt som støtte i verdisettingen.

2.2.5 Områder med dårlige data eller usikker status Potensielt interessante lokaliteter som det finnes lite informasjon om, eller som er undersøkte men ikke prioriterte, er dels samlet i tabell 5. Man kan her bare vise til behovet for videre kartlegging. Årsaker til at lokaliteter ikke er avgrenset og prioriterte kan være:  lokaliteten er ikke undersøkt, kanskje avstandsbetraktet med kikkert, eller man har for dårlige data  lokaliteten er undersøkt, men man har så langt ikke funnet tilstrekkelige biologiske verdier til avgrensing  DN-håndboka om biologisk mangfold prioriterer ikke de biologiske verdiene som er påvist

2.3 Presentasjon

2.3.1 Generelt Generell omtale av kommunen med geologi, løsmasser og ulike naturtyper er samlet i ett kapittel. De mest verdifulle områdene er omtalt i et avsnitt med faktaark for lokaliteter. Rødlistearter er omtalt i et eget kapittel.

2.3.2 Områdebeskrivelser De enkelte lokalitetene er omtalt i et avsnitt med faktaark for lokaliteter. En har her i store trekk fulgt DN (2006), av og til med noen justeringer. I dette kapitlet er områdene sorterte slik at geografisk nærliggende lokaliteter havner sammen. Trusler nevner ikke bare de som er aktuelle i dag, men også de som kan bli aktuelle senere. F.eks. er det for skog konsekvent ført opp hogst som trussel. For de fleste lokalitetene kan fysiske inngrep på et tidspunkt bli en trussel.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 21 –

2.3.3 Kartavgrensning Alle nummererte lokaliteter er inntegnet på flyfoto eller forstørrede M-711 kart mottatt fra oppdragsgiver i målestokk (ca) M = 1: 15 000. Kartene er senere digitaliserte. Avgrensingene burde bli temmelig nøyaktige i denne målestokken. Man må likevel oppfatte avgrensningene som omtrentlige og orienterende. I tilfelle planer om nye tiltak eller inngrep bør det som hovedregel foretas befaring for å få en mer detaljert avgrensning og prioritering.

Figur 2. Lokaliteten ved Kvitsandneset i Ramsundet er en svært artsrik og interessant lokalitet, bl.a. med en masseforekomst av orkidéen rødflangre. Foto: Dag Holtan ©.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 22 –

3 Naturgrunnlaget

3.1 Naturgeografi og klima Naturgeografisk ligger kommunen i klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon og i mellom- til nordboreal vegetasjonssone, med alpine områder i fjellet (Moen 1998). Tabell 4. Temperaturnormaler for Tjeldsund i perioden 1961 – 1990. Kilde (met.no). Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År -3,5 -3,3 -1,6 1,6 6,5 10,1 12,5 12,0 8,0 4,0 0,0 -2,5 3,7 -3,8 -3,5 -1,8 1,5 6,3 9,9 12,3 11,8 7,9 3,9 -0,2 -2,7 3,5 Dataene i øverste kolonne er fra Ramsund, den nederste har data fra Tjeldsund (Hol). Tabell 5. Nedbørsnormaler for Tjeldsund i perioden 1961 – 1990. Kilde (met.no). Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År 123 113 86 77 58 70 82 94 123 178 124 122 1270 101 91 74 61 49 54 76 81 100 141 102 115 1045 Dataene i øverste kolonne er fra Ramsund, den nederste har data fra Tjeldsund (Hol). Nedbør- og temperaturforhold viser at kommunen har et typisk borealt (kjølig klima), med relativt lite nedbør, og dermed i hovedsak er svakt oseanisk slik som pekt på av Moen (1998). Topografien veksler mye, fra et skogkledd åslandskap på fastlandet til mer alpine tinder ute på øyene, hvor høyden på tindene ligger på rundt 1000 m o.h. både på Hinnøya og Tjeldøya. Kommunen er på 317 km², hvorav 32km² ligger på fastlandet. Her er registrert i alt 34 øyer. Produktivt areal (mest lavere enn 60 m o.h.) er beregnet til 63 km², mens den gjennomsnittlige høyden er 300 m o.h. 122 ferskvann utgjør på sin side 5 km², og det er dermed få eksempler på større ferskvannsområder. Myr er en underordnet naturtype i kommunen og dekker beskjedne 6km². Det viktigste komplekset ligger innerst i Kongsvikdalen (kilde: statistisk sentralbyrå).

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 23 –

3.2 Geologi Berggrunnen i kommunen er gjennomgående variert, og mest interessant er en forlengelse av de rike kalkfjellområdene (marmor, glimmerskifer) i sørlige deler av kommunen. Disse gir grunnlag for en mer kravfull karplanteflora.

Figur 3. Berggrunnskart over Tjeldsund (etter www.ngu.no). De blå markeringene angir næringsrike marmorbergarter, hvor det er størst mulighet til å finne kravfulle karplanter. De olivengrønne er glimmergneis og glimmerskifer og er også noe næringsrike.

Figur 4. Løsmassekart over Tjeldsund (etter www.ngu.no). Mest interessant er trolig de marine strandavsetningene ved Fjelldal og Myklebostad, som i utgangspunktet er næringsrike. Selv om det ikke går fram av kartet, dekker disse avsetningene nesten hele Ramsundet og hele den nordlige delen av Tjeldsundet. De mest interessante strandlokalitetene ligger også her.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 24 –

3.3 Kulturpåvirkning Bortsett fra fjellområdene og enkelte avsidesliggende øyer, er kulturpåvirkningen synlig overalt hvor man ferdes i kommunen. Dels er det infrastruktur, og dels langvarig påvirkning i form av beite, slik at for eksempel kystlyngheier i dag er et markert trekk i landskapsbildet. Disse gror nå igjen i takt med at beitedyrene forsvinner. I tillegg har jo skogen endret seg mye i nyere tid, i form av plantasjer med fremmede bartrær og stedvis regulær skogsdrift. Samtidig øker arealet med naturskog, samtidig som skoggrensa kryper langsomt oppover. Dette kan dels tilskrives lavere grad av bruk i utmarka, men også et litt mildere klima de siste par tiårene. Samtidig har Forsvaret lagt beslag på en del landområder ved Ramsund, hvor det bl.a. har vært skytefelt.

Figur 5. Rasmarka på sørsida av Kongsviktinden er både artsrik og har en rødlisteart i lavere kategori. Her fra den midtre delen av rasmarka, hvor det forekommer både marmor og skifer. Foto: Dag Holtan ©.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 25 –

4 Naturtyper

4.1 Hovednaturtyper Tjeldsund kommune har alle de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (2007) opererer med: A- Myr og kilde, B- Rasmark, berg og kantkratt, C- Fjell, D- Kulturlandskap, E- Ferskvann/våtmark, F- Skog og G- Havstrand/kyst.

Tabell 6. Grov oversikt over hovednaturtypene i Tjeldsund kommune, med framheving av viktig områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige.

Hovednaturtype, tilstand og Oppfølging registreringsstatus

Myr Rikmyr, som er eneste aktuelle utforming, er uvanlig Det store komplekset øst i og trolig dårlig utviklet. To lokaliteter i nærheten av Kvanntomyrane burde kanskje Kongsvik ble fanget opp i 2008. følges opp, men lite tyder på at her er særlig mye rikmyr.

Rasmark, berg og kantkratt To forskjellige utforminger er fanget opp (ved Trolig ikke nødvendig med noen Myklebostad og under Kongsviktinden), hvor den videre kartlegging, men beiting under Kongsviktinden antas å være av regional bør vurderes ved Kongsviktinden. verdi. Usikker kartleggingsstatus, men på rik berggrunn burde det meste være fanget opp.

Fjell Kalkrike fjellområder er en sjelden type i Tjeldsund, Utviklingen i Fjelldalsheia bør og den eneste aktuelle lokalitet, ved Fjelldalsheia, er overvåkes med tanke på å nå kartlagt. God kartleggingsstatus. forhindre gjengroing.

Kulturlandskap Tradisjonelt drevet kulturlandskap, uten gjødsling og Det er mulig at Storneset ved jordbearbeiding, er trolig en meget sjelden type i Myklebostad kan føres til denne Tjeldsund. Det er fanget opp en lokalitet ved Lømo naturtypen, og her var i alle fall på Kjerstad. Middels kartleggingsstatus. beitet i 2008. Denne bør undersøkes nærmere.

Skog Det finnes en del høgstaudebjørkeskog i En del lokaliteter fra Naturbase

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 26 –

kommunen. Ett område ved Fjelldal har status som virker tvilsomme ift. naturtype og naturreservat. I 2008 ble det avgrenset en viktig verdisetting. Dette bør avklares. kalkskog ved Fjelldalsheia samt gått gjennom den De viktigste lokalitetene og store, soleksponerte bjørkeskogen i nedre del av utformingene er trolig fanget opp. Kongsvikdalen. Det ble også gjort enkelte stikkprøver. MiS-registreringer er gjort over deler av kommunen. Middels til god kartleggingsstatus.

Ferskvann/våtmark Vatna ved Myklebostad ble undersøkte i 2008, og er Vågevatnet vest på Tjeldøya ser relativt i den nedre skalaen i kategorien rike ut til å være en viktig viltlokalitet kulturlandskapssjøer. for kravfulle fugler, og bør kartlegges så fort som mulig.

Kyst og havstrand Reidar Elvens undersøkelser på 1980-tallet har En skjøtselsplan med formål å fanget opp de viktigste lokalitetene. Viktigste nyhet i ivareta de biologiske verdiene i 2008 er nok skjellsandforekomsten i Ramsundet, Gårdsøyområdet og ved med flere kravfulle planter, samt forekomsten av Ramsundet bør utarbeides så fjellplanter og opphopningen av rødlistearter på raskt som mulig. Beiting eller kalkøya utenfor Gårdsneset. Summert trolig god krattrydding bør vurderes for kartleggingsstatus. førstnevnte.

Figur 6. Fra kalkbjørkeskogen ved ”Helldalsheia”/Fjelldalsheia. Dette er trolig den eneste kalkskogen i kommunen, og er svært artsrik, lysåpen og trolig nokså gammel, samtidig som det er gode forekomster av død ved. Lokaliteten er indirekte truet av tilgroing med gran, samtidig som den er viktig ift. det nasjonale målet om stopp av tap i biomangfold innen 2010. Foto: Dag Holtan ©.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 27 –

4.2 Naturtypelokaliteter undersøkte i 2008 Databasen over verdifulle naturområder i kommunen omfatter ved sluttføring av denne rapporten 22 naturtypelokaliteter etter Direktoratet for naturforvaltning (2006) sin håndbok (enkelte av disse har også verdi for viltet og har viltopplysninger). Lokaliteter (uten nye opplysninger) fra Naturbase er tatt med til slutt i denne oversikten (kapittel 4.3). Nedenfor er alle lokaliteter med nye opplysninger listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området. Lokalitetene i naturbase følger i kapittel 4.3. Forkortelser: DH= Dag Holtan, PL= Perry Larsen

4.2.1 1852- 01 Fjelldal: Gårdsøya UTM: WS 595 040 Hovednaturtype: Kyst/havstrand Naturtype: G04 Sand- og grusstrand Utforming: G0402 Overgang til sump og saltpanne m.v. Verdi: A (svært viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 31.07.2008, DH & PL; Elven m.fl. (1988)

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 02.02.2009 basert på eget feltarbeid 31.07.2008 sammen med Perry Larsen og litteraturkilder (Elven m.fl. 1988). Lokaliteten ligger ca 3 km sørvest for Fjelldal. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er i hovedsak dolomitt, med innslag av glimmergneis og glimmerskifer. Disse er viktige på de lave øyene som stikker opp, som har en del rike strandberg. For øvrig er det store skjellsandflater og noe leire i lokaliteten. Vegetasjon: Elven m.fl. (1988) nevner følgende vegetasjonstyper: sukkulent forstrand, saltbendeltype (C1f), fjøresaltgraseng, normaltype (D1a) og strandkjempetype (D1b), rødsvingeleng (D5a), smårørkveineng (G2), ettårsvoll, tangmeldetype (J1a), gras-flerårsvoll, strandrugtype (J4a) og kveketype (J4c), dessuten etablert dyne (K4). De lave kalkøyene har dessuten rikt utviklede lågurtenger med et høyt innslag av kravfulle fjellplanter. Kulturpåvirkning: Det har sannsynligvis vært beitet her tidligere, også ute på de små øyene. Her går suksesjonen nå i retning av lavvokst bjørkeskog, einer og vierkjerr grunnet opphør av beite. De landfaste delene av området grenser også til kulturlandskap. Artsfunn: På rike strandberg og på kalkøyene ble det bl.a. funnet karplanter som bakkesøte (NT på rødlista), bleiksøte, brudespore (NT), buestarr, dunhavre, dvergjamne, fjellbakkestjerne, fjellfrøstjerne, fjellkurle (>100 indv. på holmen utenfor Gårdsøya), fjellnøkleblom (NT), fjellsmelle, harerug, hårstarr, kvitmaure, lodnerublom, marinøkkel (NT), prestekrage, reinrose, rundbelg, rynkevier, rødsildre, småengkall og tuesildre. I tillegg kommer et stort antall vanlige strandengplanter som er representative for saltpanner, forstrand, tangvoller og høgstaudeenger. Prioritering: Lokaliteten får verdi A (svært viktig) på grunn av den er stor, artsrik, velutviklet og variert, med mange ulike vegetasjonstyper og en del rødlistearter i lavere kategori.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 28 –

Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep. Beiting bør vurderes på de lave kalkøyene for å forhindre utskygging av en del kravfulle fjellplanter.

Figur 7. Holmen utenfor Gårdsøya (den flate øya i bakgrunnen til høyre) har en lang rekke kravfulle fjellplanter og noen rødlistearter. I forgrunnen dunhavreeng. Foto: Dag Holtan ©.

4.2.2 1852- 02 Fjelldal: Osen – Valen UTM: WS 615 047 Hovednaturtype: Kyst/havstrand Naturtype: G04 Sand- og grusstrand Utforming: G0402 Overgang til sump og saltpanne m.v. Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 31.07.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 02.02.2009 basert på eget feltarbeid 31.07.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger ca 3 km sørvest for Fjelldal. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er i hovedsak dolomitt, med innslag av glimmergneis og glimmerskifer. For øvrig er det store skjellsandflater og noe leire i lokaliteten. Vegetasjon: Følgende vegetasjonstyper ble notert: sukkulent forstrand, saltbendeltype (C1f), fjøresaltgraseng, strandkjempetype (D1b), rødsvingeleng (D5a), smårørkveineng (G2), ettårsvoll, tangmeldetype (J1a), gras-flerårsvoll, strandrugtype (J4a) og kveketype (J4c). I tillegg kommer elementer av rik lågurteng og strandsump lengst øst. Innerst i vågen er det brakt miljø, da her renner to bekker.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 29 –

Kulturpåvirkning: Det tas ut noe skjellsand ytterst i vågen. Mot sørøst grenser lokaliteten til gammelt kulturlandskap, og det har trolig vært noe avrenning her. I denne delen er det også flere bålplasser og lagring av diverse søppel. Trolig har det tidligere vært beitet også ved fotballbana. Artsfunn: I saltpanner og på forstrand er det mengder av salturt og noe saltbendel. Videre ble det notert strandplanter som buestarr, sandsiv, fjøresaltgras, fjøresauløk, krypkvein saltsiv, strandkjempe. I høgstaudevollene kommer også enghumleblom, fjellflokk, hestehavre, klengemaure, kveke, mjødurt, stornesle, strandrug, strandsmelle, vendelrot og åkerdylle. Lågurtenger, rike fuktenger og mindre strandberg har i tillegg bakkesøte (NT på rødlista), ballblom, bleiksøte, dunhavre, dvergjamne, fjellbakkestjerne, fjellfrøstjerne, fjelltistel, flekkmure, gjeldkarve, grønnkurle, hårstarr, jåblom, kattefot, karve, kvitmaure, lodnerublom, marigras, norsk vintergrønn, rundbelg og småengkall. De fleste av disse artene vokser i en smal stripe sør for fotballbana. Av fugler ble det observert krikkand, stokkand, sandlo (NT), rødstilk og sivsanger. Prioritering: Lokaliteten får verdi B (viktig) på grunn av den er stor, variert og velutviklet, men med noen negative inngrep. Størrelse og variasjon trekker opp. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep. Brenning av bål bør sentraliseres og ikke skje på stranda. Søppel bør fjernes. Beiting eller krattrydding bør vurderes for stripa mellom fotballbana og stranda, da her er en del kravfulle fjellplanter.

Figur 8. Store mengder salturt er karakteristisk i saltpanner. Foto: Dag Holtan ©.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 30 –

4.2.3 1852- 03 Fjelldal: ”Helldalsheia” UTM: WS 633 036 Hovednaturtype: Skog Naturtype: F03 Kalkskog Utforming: F0303 Kalkbjørkeskog Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 01.08.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 02.02.2009 basert på eget feltarbeid 01.08.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger ca 2 km sør for Fjelldal. Området ligger i mellom- til nordboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er rik, med dolomitt. Vegetasjon: Bjørk er nesten enerådende treslag, med spredte innslag av osp, rogn og selje. Skogen er videre relativt gammel, småkupert og lysåpen, med mange små karstsprekker eller marmorrygger. Dette skaper forhold for både rik lågurtvegetasjon og rik høgstaudevegetasjon. Kulturpåvirkning: I de nederste delene, særlig mot vest, er det spredte innslag av gran. Det ble samtidig observert noen sauer på beite. Artsfunn: Det ble notert karplanter som ballblom, bergstarr, bjønnbrodd, bleikvier, dvergjamne, enghumleblom, firblad, flekkmure, fjellfrøstjerne, fjellodnebregne, fjellsmelle, fjelltimotei, fjelltistel, gulsildre, grønnburkne, harerug, hengeaks, hårstarr, jåblom, kattefot, kvitmaure, legeveronika, lodnerublom, norsk vintergrønn, reinrose, rynkevier, rødsildre, setermjelt, skavgras, skogfiol, småengkall, svartstarr, svarttopp, taggbregne, teiebær, tiriltunge og ullvier. Fra soppriket kan nevnes en del vanlige kremler (Russula) samt kjeglevokssopp Hygrocybe conica. Det hadde imidlertid vært en del tørke før befaringen, og det antas at kalkbjørkeskoger av denne typen har et klart potensial for funn av sjeldne eller rødlistede sopper. På osp ble det også funnet skrubbenever. Prioritering: Lokaliteten får verdi B (viktig) på grunn av det er en relativt stor, intakt og artsrik utforming av en prioritert naturtype. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep. Gran innenfor avgrensningen bør fjernes, mens et ekstensivt beite vil være positivt for lågurtvegetasjonen.

Figur 9. En lysåpen skog med mange kalkbenker er typisk for kalkbjørkeskogen sør for Fjelldal. Foto: Dag Holtan ©.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 31 –

4.2.4 1852-04 Fjelldal: Fjelldalsheia UTM: WS 63 02 Hovednaturtype: Fjell Naturtype: C01 Kalkrike områder i fjellet Utforming: C0101 Rabbe, C0102 Leside, C0103 Snøleier Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 01.08.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 02.02.2009 basert på eget feltarbeid 01.08.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger på platået ved Kvitfjellet ca 2-3 km sør for Fjelldal. Området ligger i nordboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er dolomitt. Vegetasjon: Viktige utforminger er reinroserabber og rike lesider, ofte med risheier. Det er også spredte, rike snøleier og elementer av rasmark. Grunnet den lettløselige bergarten er her mange eksempler på små karstsprekker, noe som bidrar til å skape et småkupert terreng med stor variasjon i vegetasjonstyper og eksposisjon på et småskalanivå. Kulturpåvirkning: I nordøst går det en veg inn til en hytte, men det meste av dette inngrepet ligger trolig i Troms. Det antas videre at her har vært beitet. Artsfunn: Av karplanter ble det for eksempel notert bakkesøte (NT på rødlista), bergrublom, bergveronika, bergstarr, bjønnbrodd, dvergjamne, fjellarve, fjellbakkestjerne, fjellfiol, fjellfrøstjerne, fjellkurle, fjellodnebregne, fjellkvitkurle, fjellsmelle, fjellsnelle, fjellstarr, fjelltistel, flekkmure, grønnburkne, grønnkurle, gulsildre, hårstarr, jåblom, kalklok (NT), knoppsildre, marinøkkel (NT), myrtevier, norsk vintergrønn, polarvier, rabbestarr, reinrose, rundbelg, rynkevier, rødsildre, skoresildre, snøbakkestjerne, snøsøte, sotstarr, svartaks, svartstarr, svarttopp og taggbregne. Fra soppriket kan nevnes svart begermorkel Helvella corium, rabberøyksopp Lycoperdon frigidum (god signalart for rike rabber og kun 12 funn i Norsk Mykologisk Database) og kvit fjellmunkehatt Melanoleuca subalpina (ny for Nordland og ett av tre funn nord for Sør-Trøndelag). Prioritering: Lokaliteten får verdi B (viktig) på grunn av den er relativt stor, variert og artsrik, med et par rødlistearter i lavere kategori. Den utgjør samtidig en nordvestlig utpost for de rikeste bergartene i Ofoten. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep.

Figur 10. Avblåste rabber med kalkgrus er vanlig over store deler av Fjelldalsheia. Foto: Dag Holtan ©.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 32 –

4.2.5 1852-05 Hinnøya: Ballstad UTM: WS 527 056 Hovednaturtype: Kyst/havstrand Naturtype: G04 Sand og grusstrand Utforming: G0403 Grus- og steinstrand Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 02.08.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 02.02.2009 basert på eget feltarbeid 02.08.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger mellom Ballstad og Tjørnneset ca 2 km øst for Kongsvik. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er glimmergneis og glimmerskifer, men lokaliteten ligger på rullestein. Vegetasjon: Stranda har dårlig sonering, da den består utelukkende av grus, skjellsand og liten rullestein. I bakkant er det i hovedsak gamle beitevoller og flerårs gressvoll og høgstaudevoller. Helt i vest er de et par små strandberg med rødsvingel-gåsemure utforming. Kulturpåvirkning: I bakkant grenser nesten hele lokaliteten mot gjengroende beitemark. I dag anses påvirkningen som uten betydning for strandplantene. Artsfunn: På forstrand ble det notert tallrike bestander av østersurt. Gressvollene i bakkant domineres av store mengder strandrug, ellers balderbrå, bitterbergknapp, fuglevikke, gåsemure, hestehavre, hundekjeks, høymol, kattefot, kveke, ryllik, smårørkvein, strandkjeks, strandkjempe, tangmelde, taresaltgras, tiriltunge og åkerdylle. Prioritering: Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) på grunn av den er forholdsvis liten, men likevel intakt og representativ for grusstrender. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep.

4.2.6 1852-06 Hinnøya: Kongsvikdalen, nedre UTM: WS 492 090 Hovednaturtype: Skog Naturtype: F04 Bjørkeskog med høgstauder Utforming: F0403 nordlig frodig utforming Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 02.08.2008, DH & PL; Reiersen (1981)

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 02.02.2009 basert på eget feltarbeid 02.08.2008 sammen med Perry Larsen og litteraturkilder (Reiersen 1981). Lokaliteten ligger mellom Vollfjellet og Øverdalsfjellet i Kongsvikdalen. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er dels glimmergneis og glimmerskifer, og dels ulike gneiser. Vegetasjon: Storvokst skog preger det meste av skogsbildet, med først og fremst bjørk (opp til 60 cm i diameter), og innslag av gråor (40 cm), hegg, osp, rogn (opp mot 50 cm) og flekkvis mye selje. Vegetasjonen består av frodig, artsrik og høgreist høgstaude-/storbregnevegetasjon. Strutsevingutforming er vanlig. I

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 33 –

eksponerte berg er det dessuten elementer av lågurtutforming. Død ved i alle dimensjoner og nedbrytningsstadier forekommer frekvent. Ellers er lokaliteten vekselfuktig, og har et antall små raviner. Kulturpåvirkning: Det er spredte innslag av plantet gran, ellers ser dette ut som en kontinuitetsskog. Innerste del av lokaliteten grenser likevel til gamle beitemarker, og her har det vært noe skogsbeite. Artsfunn: De fleste staudene og bregnene som kan forventes å finnes regionalt ble påvist, nemlig bekkeblom, blåklokke, bringebær, enghumleblom, engsyre, firblad, fjellburkne, fjelltistel, geitrams, hengeaks, hundekveke, jonsokkoll, kranskonvall, krattmjølke, kvitbladtistel, kvitmaure, mjødurt, myskegras, rød jonsokblom, sauetelg, skogburkne, skoggråurt, skogrørkvein, skogsnelle, skogstorkenebb, skogsvinerot, strandrør, strutseving, sumphaukeskjegg, sølvbunke, taggbregne, teiebær, trollbær, trollurt, turt, vendelrot og villrips. Reiersen (1981) oppgir også bergfrue, bergveronika og rødsildre. I lungeneversamfunnet ble det bare funnet grynvrenge, lodnevrenge og stiftfiltlav. Flere arter bør klart finnes. Prioritering: Lokaliteten får verdi B (viktig) på grunn av den er stor, velutviklet, artsrik og intakt. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep. Fremmede bartrær bør fjernes.

4.2.7 1852-07 Hinnøya: Kongsviktinden UTM: WS 520 080 Hovednaturtype: Rasmark, berg og kantkratt Naturtype: B01 Sørvendt berg og rasmark Utforming: B0101 Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg, B0103 Rasmark Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 02.08.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 02.02.2009 basert på eget feltarbeid 02.08.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger halvannen km nordøst for Kongsvik. Området ligger i mellom- til nordboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er interessant, og har bl.a. elementer av marmor, glimmerskifer og glimmergneis. Vegetasjon: Store områder i fjellsida domineres av dunhavreeng, som ikke er vanlig på Hinnøya. Generelt er det mye og ganske artsrik høgstaudevegetasjon, ofte oppbrutt av mindre rasløp, blokkmark eller bergvegger. Kulturpåvirkning: Ingen synlig, men her har trolig vært beitet tidligere. Nedre deler preges således av gjengroing. Artsfunn: Det ble notert karplanter som bakkestjerne, bakkesøte (NT på rødlista), ballblom, bergfrue, berggull, bergveronika, blåklokke, dunhavre, engfiol, enghumleblom, fjellbakkestjerne, fjellflokk, fjellmarikåpe, fjellsmelle, fjelltimotei, fjelltistel, flekkmure, geitsvingel, gjerdevikke, grønnkurle, hengeaks, hundegras (tallrik i nedre del), hundekveke, jonsokkoll, kattefot, kranskonvall, kvitbladtistel, kvitmaure, legeveronika, lodnerublom, marigras, myskegras, reinfann, rødsildre, skoggråurt, skogfiol, skogsvinerot, slirestarr, småbergknapp, småengkall, svartstarr, taggbregne, teiebær, turt, ullarve og vill-løk m.fl. Trolig finnes her også enkelte beitemarkssopper (Entoloma, Hygrocybe). Prioritering: Lokaliteten får verdi B (viktig) på grunn av den er svært stor, artsrik, velutviklet og trolig utgjør en regionalt sjelden utforming.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 34 –

Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep. En ekstensiv beiting vil forebygge en akselererende gjengroing, og bør vurderes.

Figur 11. Store deler av rasmarka preges av dunhavreeng og høgstauder. Dette er en regionalt sjelden utforming. Foto: Dag Holtan ©.

4.2.8 1852-08 Hinnøya: Kvanntomyrane UTM: WS 490 100 Hovednaturtype: Myr og kilde Naturtype: A05 Rikmyr Utforming: A0501 Rik skog- og krattbevokst myr Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 02.08.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 02.02.2009 basert på eget feltarbeid 02.08.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger innerst i Kongsvikdalen, rett øst for Tverrfjellet. Området ligger i mellom- til nordboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er trolig glimmergneis og glimmerskifer. Vegetasjon: Dette er en glissent tresatt myr, med oppslag av spesielt bjørk og dels gråor. Myrflatene domineres ellers av blåtopp og myrsnelle. Et bekkesig går midt gjennom lokaliteten. Kulturpåvirkning: Ingen synlig, men her har trolig vært beitet tidligere. Artsfunn: Det ble registrert karplanter som bekkeblom, bjønnbrodd, bjønnskjegg, blåtopp, breiull, bukkeblad, dvergjamne, enghumleblom, fjellfrøstjerne, fjelltistel, hårstarr, jåblom, kornstarr, kvitmaure, myrfiol, myrsnelle, skavgras, svarttopp, sveltull, særbustarr, tepperot og trådstarr.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 35 –

Prioritering: Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) på grunn av at den er liten, ikke særlig artsrik, men likevel en intakt utforming av en prioritert naturtype. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep.

Figur 12. Skavgras (i forgrunnen) har ganske gode bestander ved Kvanntomyra. Foto: Dag Holtan ©.

4.2.9 1852-09 Hinnøya: Åshalsen UTM: WS 525 066 Hovednaturtype: Myr og kilde Naturtype: A05 Rikmyr Utforming: A0501 Rik skog- og krattbevokst myr Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 01.08.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 02.02.2009 basert på eget feltarbeid 02.08.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger halvannen km øst for Kongsvik. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er glimmergneis, glimmerskifer, marmor og gneiser. Vegetasjon: Myra er dels tresatt, helst med bjørk og gråor. På myrflatene dominerer blåtopp stort, og også trådstarr er tallrik. Den er svakt hellende, og kan dermed føres til bakkemyr. Enkelte små bekker og sig forekommer. Kulturpåvirkning: Det går en større kraftlinje sentralt gjennom lokaliteten. Ellers antas det at her har vært beitet tidligere. Artsfunn: Det ble notert karplanter som bekkeblom, bjønnbrodd, bjønnskjegg, blåtopp, breiull (meget sparsom), bukkeblad, dvergjamne, enghumleblom, fjellfrøstjerne, fjelltistel, gulsildre, hårstarr, jåblom, kornstarr, kvitmaure, mjødurt,

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 36 –

myrfiol, myrsauløk, myrsnelle, nebbstarr, skogmarihand, sumphaukeskjegg, svarttopp, sveltull (tallrik), særbustarr, tepperot og trådstarr. Prioritering: Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) på grunn av den er stor, intakt, lite artsrik og inneholder mye areal av en prioritert naturtype. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep.

Figur x. Myra ovafor Åshalsen, sett mot Ballstadåsen. Foto: Dag Holtan ©.

4.2.10 1852-10 Tjeldøya: Kilstadfjellet UTM: WR 56-57 90 Hovednaturtype: Rasmark, berg og kantkratt Naturtype: B01 Sørvendt berg og rasmark Utforming: B0101 Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: Alm m.fl. (1995)

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 03.02.2009 basert på litteraturkilder (Alm m.fl. 1995). Lokaliteten ligger rett øst for Myklebostad sør på Tjeldøya. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er triviell, med gneisbergarter. Vegetasjon: Etter Alm m.fl.: ”De to bergene er typisk utformede sørberg, med en øvre bergvegg eller skrent, bergrot med løsmasser, og grove blokkmarker nederst … Ved bergrota er det partier med mer finkornet materiale. Her er det noe skog og kratt.” Kulturpåvirkning: Ingen synlig. Artsfunn: Alm m.fl. legger vekt på varmekjære arter eller andre regionalt sparsomme arter som bustnype, brunrot, fjellodnebregne, jonsokkoll, maurarve,

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 37 –

olavsskjegg, skogsvinerot, snauarve, stakekarse, stankstorkenebb, torskemunn, tårnurt, vill-løk og vårskrinneblom. I alt ble det notert 143 arter og underarter, noe som er et bra tall. Prioritering: Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) på grunn av den er stor og intakt, dessuten artsrik med en del interessante arter. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep.

4.2.11 1852-11 Tjeldøya: Kvitsandneset UTM: WR 600 990 Hovednaturtype: Kyst/havstrand Naturtype: G09 Rike strandberg Utforming: G0902 Vestlig og nordlig Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 31.07.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 03.02.2009 basert på eget feltarbeid 31.07.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger rett sør for brua over Ramsundet. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er triviell, med gneisbergarter, men oppblåst skjellsand har likevel sørget for gode vekstforhold. Vegetasjon: I utgangspunktet fattige strandberg, småkuperte og oppbrutt av mange små viker osv., har stedvis mye oppblåst skjellsand og en rikere lågurtflora. Det veksler mellom mindre strandenger, sand- og grusstrand med ulike engsamfunn (ofte homogen rødsvingeleng), mens høgstaudesamfunn helt i bakkant mangler eller er dårlig utviklet. Flere bekker renner ned på stranda og danner mindre brakkvannsmiljøer. Kulturpåvirkning: Stranda er tydelig et populært utfluktsområde, slik at her er en del bålplasser. I bakkant avgrenses lokaliteten av veg. Artsfunn: Mest interessant, og ikke så lite overraskende, er masseforekomsten av orkideen rødflangre, som totalt sett i 2008 kanskje talte over 1000 individer. I tillegg ble det notert bitterbergknapp, bjønnbrodd, bleiksøte, buestarr, dunhavre, dvergjamne, fjøresauløk, fjøresøte, gåsemure, harerug, jåblom, knopparve, lodnerublom, marigras, musestarr, norsk vintergrønn, rypebær, saltbendel, salturt, sandsiv, skjørbuksurt, småengkall, strandkjeks, strandkryp, strandkvann, strandrug, strandsmelle, sveltull (i sig på grusstrand) og åkerdylle. Prioritering: Lokaliteten får verdi B (viktig) på grunn av den er stor, velutviklet, artsrik og intakt, hvor masseforekomsten av rødflangre trekker opp. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep. Samtidig bør bålplassene sentraliseres til ett eller to steder for å forebygge unødvendig slitasje på en særegen og sårbar flora.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 38 –

Figur 13. Rødflangre er en kravfull orkidé som har uvanlig store forekomster på skjellsand, også stedvis langs krattskogen i bakkant av stranda. Foto: Dag Holtan ©.

4.2.12 1852-12 Tjeldøya: Myklebostad UTM: WR 547 905 Hovednaturtype: Kyst/havstrand Naturtype: G05 Strandeng og strandsump Utforming: G0501 Stort strandengkompleks Verdi: A (svært viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 30.07.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 03.02.2009 basert på eget feltarbeid 30.07.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger ved Myklebostad ved enden av vegen sør på Tjeldøya. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er fattig, med ulike gneiser. Vegetasjon: Dette er en avskjermet bukt med svært variert vegetasjon. Her er både undervannseng med havgras, rullesteinstrand, saline enger med små, isolerte ”holmer” på høyvann, mudderstrand med strandsump, dels brakkvannssump med vierkjerr, en isolert tangvoll, vekselfuktige strandenger og stedvis bra utviklet høgstaudeeng i bakkant. Mye av stranda består av skjellsand. Kulturpåvirkning: Lokaliteten grenser mot naturbeitemark ved Storneset og fulldyrka mark ved plassen Skogan. Det har vært en del utfylling av stein for å øke det dyrkbare arealet. Kantsonen mot strandvegetasjonen er dessuten mange steder for smal og flekkvis nesten fraværende. Artsfunn: Mest interessant var funn av småhavgras, som vokser i smale passasjer hvor det ikke er helt tørt ved fjøre sjø. Dette er en regionalt sjelden art. På forstrand for øvrig fjøresauløk, fjøresaltgras, fjøresivaks, fjørestarr, krypkvein, rustsivaks (i brakke miljøer), saltbendel, saltsiv, saltbendel og strandkryp. Videre oppover fuglevikke, gjeldkarve, gåsemure, hestehavre, høymol, klengemaure, småengkall,

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 39 –

smårørkvein, stornesle, strandkvann, strandrug, strandsmelle, tangmelde, vassarve, vendelrot og åkerdylle. Det ble videre observert 16 individer av sandlo (NT på rødlista). Prioritering: Lokaliteten får verdi A (viktig) på grunn av den er meget stor og velutviklet, svært variert med hensyn til vegetasjonstyper og elementer og relativt artsrik. Funn av småhavgras trekker opp. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep. Kantsona mellom kulturlandskapet og strandengene bør utvides for å skape en buffer mot avrenning m.v.

4.2.13 1852-13 Tjeldsund: Nedrevatnet – Vestervatnet UTM: WR 555 916 Hovednaturtype: Ferskvann/våtmark Naturtype: E08 Rik kulturlandskapssjø Utforming: E0802 Kalkfattig utforming Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 30.07.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 03.02.2009 basert på eget feltarbeid 30.07.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger ved Mykebostad sør på Tjeldøya. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er triviell, med gneisbergarter. Vegetasjon: Nedrevatnet, Mellomvatnet og Vestervatnet ble registrert som en enhet, da vegetasjonen er svært homogen. Mengder av elvesnelle er karakteristisk for alle tre, med bare spredte forekomster av høgstarrsump eller

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 40 –

flytebladvegetasjon. Fuktenger eller forsumpede delområder forekommer spredt langs breddene. Kulturpåvirkning: Nedrevatnet grenser til gammelt kulturlandskap, særlig i sør og vest, mens Mellomvatnet har et nydyrkingsfelt på nordsida. Det antas derfor at det kan være en viss avrenning av gjødningsstoffer. Artsfunn: Av karplanter ble det notert arter som bekkeblom, bukkeblad, elvesnelle, evjesoleie, flaskestarr, hesterumpe, knappsiv, myrhatt, myrklegg, myrmjølke, myrsnelle, rustsivaks (havstrandplante – på østsida av Nedrevatnet), skogsiv, smårørkvein, stolpestarr, sumpmaure, sumpsivaks, ubestemte tjønnaks-arter og tusenblad. Prioritering: Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) på grunn av den er artsfattig og uten spesielt interessante eller sjeldne arter. Størrelsen og det at hele lokaliteten er intakt trekker opp. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep.

4.2.14 1852-14 Tjeldøya: Russvika UTM: WR 517 903 Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: D03 Artsrike vegkanter Utforming: - Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 29.07.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 04.02.2009 basert på eget feltarbeid 29.07.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger ca 3 km vest for

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 41 –

Myklebostad sør på Tjeldøya. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er fattige gneiser. Vegetasjon: Vegetasjonen består i hovedsak av lågurtarter i eller langs vegbanen på en grusveg som går ut til plassen Russhaugen. Kulturpåvirkning: Det er mulig at det fra tid til annen slås litt for å holde vegetasjonen nede. Artsfunn: Mest interessant er funnene av rødlistearten marinøkkel (NT på rødlista), hvor det ble talt mer enn 100 ind. Ellers arter som bleiksøte (tallrik), blåklokke, følblom, groblad, harerug, tiriltunge og øyentrøst. Fra soppriket kan nevnes kjeglevokssopp Hygrocybe conica (tallrik), mørk høstmorkel Helvella lacunosa og sandtrevlesopp Inocybe lacera. Prioritering: Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) på grunn av den er liten, men har tallrike bestander av en rødlisteart i lavere kategori. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep.

Figur 16. Kjeglevokssopp Hygrocybe conica er en beitemarkssopp som har gode bestander langs vegen i Russvika. Foto. Dag Holtan ©.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 42 –

4.2.15 1852-15 Tjeldøya: Silsanden UTM: WR 462 948 Hovednaturtype: Kyst/havstrand Naturtype: G03 Sanddyne Utforming: G0301 Artsfattig fordyne Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 31.07.2008, DH & PL

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 04.02.2009 basert på eget feltarbeid 31.07.2008 sammen med Perry Larsen. Lokaliteten ligger 1 km nord for Kjerstad vest på Tjeldøya. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er fattige gneisbergarter. Vegetasjon: Dette er en gjengroende fordyne som ytterst er dominert av flerårs- grasvoll. I bakkant er det nå oppslag av busker og kratt, hvor en rikere, vekselfuktig lågurtvegetasjon er ved å forsvinne. Her er det også elementer av dunhavreeng og svakt utviklede høgstaudeenger. Kulturpåvirkning: Det går en traktorveg ned på stranda, hvor det er opparbeidet bålplass med sittebenker. Trolig har her vært beitet tidligere, og det ble funnet gamle ekskrementer fra kyr. Artsfunn: Forstranda er bevokst med store mengder strandrug, stedvis også strandarve i forkant av vollen. Typiske arter i tillegg er buestarr, krypkvein og strandkjempe. Bak denne er det rikere, gjengroende lågurteng med karplanter som bakkestjerne, bleiksøte, blåklokke, dunhavre, dvergjamne, engfiol, fjellbakkestjerne, fjellfrøstjerne, flekkmure, følblom, harerug, hestehavre, høymol, hårstarr, kattefot, kornstarr, kveke, kvitmaure, ryllik, rypebær, sandsiv, småengkall, smårørkvein, strandkjeks, strandkvann og tiriltunge. Prioritering: Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) på grunn av den er liten, har noen inngrep og klart er i en gjengroing mot skog. Artsrikheten trekker opp. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep. Beiting eller krattrydding i bakkant vil bidra til å opprettholde eller øke de biologiske verdiene.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 43 –

4.2.16 1852-16 Tjeldøya: Tofte – Våge UTM: WR 46 91 Hovednaturtype: Kyst/havstrand Naturtype: G05 Strandeng og strandsump Utforming: G0501 Stort strandengkompleks Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 31.07.2008, DH & PL; Elven m.fl. (1988)

Områdebeskrivelse Generelt: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 04.02.2009 basert på eget feltarbeid 31.07.2008 sammen med Perry Larsen og litteraturkilder (Elven m.fl. 1988). Lokaliteten ligger Mellom Tjeldnes og Kjerstad på vestsida av Tjeldøya. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er fattige gneiser. Vegetasjon: Elven m.fl. (1988) har tidligere gjort en del analyser ved delområdene Kvanneset og Tofte, hvor førstnevnte får regional verdi (3R). karakteristisk ved Kvanneset er den kanalformede bukten med krokete, tverrgående armer. Denne er noe brakkvannspreget. Vegetasjonstyper: Sauløk-forstrand, myrsauløk-type (B1b): fjøresaltgraseng, normaltype (D1a): saltsiveng, normaltype (D4a): saltsiveng, strandkryp-type (D4c): ulike utforminger av rødsvingeleng, inkl. grusstarr- forstrand: fjøresivakseng, normaltype (E2a): rustsivakseng, normaltype (E3a): fjørestarreng, normaltype (E4a): sandsiveng (E6): pølstarrpøl (F1) og smårørkveineng (G2). Høgstaudeenger er manglende eller dårlig utviklet. Det er også naturlige overganger mot fattigmyr eller fattig kystlynghei. Kulturpåvirkning: Liten, med en telefonlinje og vei i øst, men på god avstand. Artsfunn: Av reine strandplanter kan nevnes buestarr, fjørekoll, fjøresaltgras, fjøresauløk, fjøresivaks, fjøresøte, grusstarr, hanekam, knopparve, musestarr, pølstarr, rustsivaks, saltbendel, salturt, sandsiv, smårørkvein, strandkjempe, strandkryp, tangmelde. I tillegg kommer dunhavre, jåblom, marigras, myrhatt, småengkall, særbustarr og tiriltunge m.fl. Prioritering: Lokaliteten får verdi B (viktig) på grunn av den er stor, intakt og variert særlig med hensyn til vegetasjonstyper, selv om artsutvalget ikke er det rikeste (men likevel har stor bredde). Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 44 –

4.3 Lokaliteter fra Naturbase BN00013845 Gårdsøyområdet og BN00013793 Kvanneset er vraket av oss, og erstattet med lokalitetene 01 Gårdsøy og 16 Tofte – Våge over. Det er bl.a. endrede avgrensninger og endret verdisetting som ligger til grunn for dette. Beskrivelsene gjengis slik de ligger i Naturbase, kun med retting av skrivefeil pluss angivelse av rødlistestatus for et par arter.

4.3.1 Staksvoll-lia: BN00013843 Hovednaturtype: Skog Naturtype: F04 Bjørkeskog med høgstauder Utforming: Ikke oppgitt Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: Naturbase

Områdebeskrivelse Lokaliteten er ei frodig sørvestvendt li med tildels stort innslag av høgstauder. Området omfatter også middels rike myrer i nedre del av Kongsvikdalen. Her ble den lille orkideen myggblom sensasjonelt funnet i 1945. Den var inntil da ikke notert lenger nord enn Steinkjer. Like under Staksvollia nedafor riksvegen ligger friluftsområdet 185202100.

Kommentar av Dag Holtan 03.02.2009: Tynn beskrivelse og manglende begrunnelse for verdisetting.

4.3.2 Kongsvikdalen, øvre: BN00013844 Hovednaturtype: Skog Naturtype: F03 Kalkskog Utforming: F0303 Kalkbjørkeskog Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: Naturbase

Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger i Dalbotnen og i lia opp mot Rundkollen. Skogen domineres av bjørk og inneholder en god del kravfulle planter, særlig på skiferbergene i den sørvendte lia. Her er bl.a. følgende sørlige, varmekjære planter notert: taggbregne, bergskrinneblom, berggull, småbergknapp, markjordbær, jonsokkoll og blankbakkestjerne. Fjellvegetasjonen antas å være rik i skiferbeltet. Øvre Kongsvikdalen er en av innfallsportene til dette store friluftsområdet.

Kommentar av Dag Holtan 03.02.2009: Er dette virkelig en kalkbjørkeskog? Kanskje er det helst sørvendt berg og rasmark (B1)?

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 45 –

4.3.3 Lømo på Kjerstad: BN00037779 Hovednaturtype: Kyst/havstrand Naturtype: G05 Strandeng og strandsump Utforming: Ikke oppgitt Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: Naturbase

Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger på vestsiden av Tjeldsundøya, ved utløpet av Kjerfjorden. Gården drives økologisk, og strandengene beites av storfe. Gården er trolig typisk for de middels store, veldrevne gårdsbrukene i regionen med melkekyr. Strandengene har blitt beitet med melkekyr en del år. Tidligere brukshistorie er lite kjent. Beitetrykket er ganske godt. Vegetasjon og flora: Floraen er ganske artsrik og trolig typisk for strandenger på finkornede løsmasser for området, med arter som saltsiv, rustsivaks, saltbendel, sandsiv og fjøresivaks. Saltsivenger (U5) var med andre ord vanlige. I tillegg kommer det inn en del naturengplanter som harerug, geitsvingel, tepperot, blåklokke, engfrytle, samt mer kravfulle og uvanlige arter som marinøkkel (NT på rødlista), bakkesøte (NT), bleiksøte, lodnerublom og grønnkurle, og det var tendenser til flekkmure-sauesvingeleng (G8). Av beitemarkssopp ble en håndfull vanlige arter påvist. Flekkmure-sauesvingeleng er en noe truet vegetasjonstype (VU). Vurdering: Lokaliteten er ikke så stor, men trolig et godt eksempel på beitede strandenger, og det eneste biologisk interessante kulturlandskapet som ble oppdaget under registreringene i Tjeldsund kommune. Gården er samtidig trolig representativt for middels store bruk. Lokaliteten får ut fra dette middels verdi. Forslag til forvaltning: Beitetrykket er godt, men arealet kan gjerne utvides ytterligere, særlig mot sør. Litt rydding av trær og busker er positivt.

Kommentar av Dag Holtan 03.02.2009: Lokaliteten ble observert i 2008, og beites fremdeles. Beitetrykket synes godt.

4.3.4 Tjeldneset naturreservat: BN 00014403 Hovednaturtype: Kyst/havstrand Naturtype: G05 Strandeng og strandsump Utforming: Ikke oppgitt Verdi: A (svært viktig) Mulige trusler: Her gjelder forskriftene for naturreservatet Undersøkt/kilder: Naturbase

Områdebeskrivelse Sør/sørvest for Tjeldnes: Stort og variert område ved Munningen av Tjeldsundet, sannsynligvis strømsedimentering. Stor havstrandsbotanisk variasjon. Meget representativ for landhevingsstrandeng, både med og uten ferskvannspåvirkning. Dette er den mest verdifulle strandlokaliteten i Ofotenregionen.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 46 –

4.3.5 Mellomdalen: BN 00040886 Hovednaturtype: Skog Naturtype: F09 Bekkekløfter og berg Utforming: Ikke oppgitt Verdi: B (viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: Naturbase

Områdebeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse innlagt av (hvem?) den 13.05.2004: Besøkt av TVJ i november 2003 og av KBS, TVJ, VFR, KFA og HØD 03.05.2003. Lokaliteten er en frodig blandingsskog av bjørk og osp som vokser i en ravine i Mellomdalen. Skogen her er unik for hele området ettersom det er den eneste velutviklede ospeskogen på Ramnes. Denne skogen er sørvendt og har et svært tidlig vårelement. Våren 2004 var skogen her stort sett utlauvet så tidlig som første uka av mai, noe som er ekstremt tidlig for denne delen av landet. Lokaliteten har en stor tetthet av spurvefugl. Arter som måltrost, rødstjert, gjerdesmett og ringtrost hekker alle og det var store tettheter av grønnfink, svarttrost og rødstrupe ved befaring. Dvergfalk holdt i samme periode territorium rundt et gammelt kråkereir. En rødlisteart er tilknyttet området.

Kommentar av Dag Holtan 03.02.2009: Meget tynn beskrivelse, bl.a. savnes noe om botaniske forhold.

4.3.6 Ramnesvatnet: BN 00040887 Hovednaturtype: Andre viktige forekomster Naturtype: Ikke oppgitt Utforming: Ikke oppgitt Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: Naturbase

Områdebeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse innlagt av (hvem?) den 13.05.2004: Besøkt av KBS og VFR 05.07.2003 og i november 2003 av TVJ. Dette er et skogvann som ligger inne i furuskogsområdet ved foten av Ramnesfjellet. I sørvestenden av vannet løper Mølnvikelva ut, og i dette området er det en liten våtmarkslokalitet med en liten lombola (større utvidelse av elva) og noen mindre myrpartier. Ramnesvatnet er det eneste skogsvannet på vestsiden av Ramnesfjellet. Området er lokalt viktig for vannfugl på trekk. Dette gjelder særlig ender som krikkand og brunnakke samt toppand. Ettersom lokaliteten er det eneste skogsvannet i området og samtidig har lokale funksjoner som rasteområde for en del ender er det vurdert det som en naturtypelokalitet med lokal verdi. De isolerte viltverdiene er så lave at det ikke er grunnlag for å identifisere et eget viltområde.

Kommentar av Dag Holtan 03.02.2009: Tvilsomt om dette er en naturtypelokalitet. Trolig bør den slettes.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 47 –

5 Rødlistede arter

5.1 Rødlista Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Artsdatabanken. Den siste kom i 2006 (Kålås m.fl. 2006) og er basert på kjent kunnskap om ca 18 500 arter innenfor ulike artsgrupper. I overkant av 20 % av disse artene er ført opp på rødlista. Rødlistekategorier: NT= nær truet, VU= sårbar, EN= sterkt truet, DD= dårlig datagrunnlag. For en grundigere gjennomgang av rødlista og kategorier vises det til Kålås m.fl. 2006.

5.2 Rødlistede arter i kommunen

5.2.1 Pattedyr Mest aktuelle i Tjeldsund er havert (NT), oter (VU) og steinkobbe (VU). For en fullstendig liste over disse vises det til http://www.artsdata.artsdatabanken.no.

5.2.2 Fugler En lang rekke sjøfugler, samt enkelte rovfugler, fugler knyttet til våtmark og vadefugler knyttet til kulturlandskap er kjent. For en fullstendig liste over disse vises det til http://www.artsdata.artsdatabanken.no.

5.2.3 Karplanter Det er kjent bare 7 rødlistede karplanter i kommunen, alle i lavere kategori (NT – nær truet). Dette kan nok tilskrives en i hovedsak fattig berggrunn. 1) Bakkesøte er gjerne knyttet til kalkrike fjellområder, naturbeitemark eller rasmark m.v. Gaarder m.fl. (2004) oppgir den fra den beitede strandenga på Lømo ved Kjerstad. I 2008 ble den også funnet i Fjelldalsheia (sparsom), på den lave kalkøya utenfor Gårdsøyodden (sparsom) og i rasmarka under Kongsviktinden (>100 ind.). 2) Brudespore er gjerne knyttet til kalkrike fjellområder, rikmyr, naturbeitemark eller rasmark. I 2008 ble den funnet spredt på den lave kalkøya utenfor Gårdsøyodden. 3) Fjellnøkleblom er gjerne knyttet til kalkrike fjellområder, naturbeitemark eller rasmark. I 2008 ble den funnet meget sparsomt på den lave kalkøya utenfor Gårdsøyodden. 4) Marinøkkel er gjerne knyttet til kalkrike fjellområder, naturbeitemark eller rasmark. I 2008 ble den funnet spredt på den lave kalkøya utenfor

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 48 –

Gårdsøyodden, i Fjelldalsheia og langs en veikant i Russvika sør på Tjeldøya. 5) Fjellmarinøkkel er gjerne knyttet til kalkrike fjellområder, naturbeitemark eller rasmark. Det er et gammelt funn fra beitemark/veikant i Kongsvikdalen, men her er det i dag gjengrodd. 6) Jøkulstarr vokser i fjellet i seine, oftest nokså fattige snøleier. Funnene i Tjeldsund er fra 1980, ved Bollfjellet og Revskardvatna helt sør i kommunen, på grensa mot Lødingen. Ved miljøvernministerens ”postkortaksjon” i 2008 ble kommunen bedt om å ta vare på denne arten. 7) Kalklok er knyttet til kalkbenker og kalksnøleier i fjellet. Den ble i 2008 funnet noen steder i Fjelldalsheia. Dette er en vestlig utpost i distriktet.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 49 –

6 Kilder

6.1 Skriftlige kilder Alm, T., Often, A., Sommerset, G-A. & Vange, V. 1995. To sørberg på Tjeldøya i Nordland. Polarflokken 19 (1): 69-77. Direktoratet for naturforvaltning 2006 (oppdatert 2007). Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. Fremstad E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.), 2001: Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU rapport botanisk serie 2001-4. 231 s. Gaarder, G., Hatten, L. & Mogstad, D.K. 2004. Rapport fra registreringer i rike kulturlandskap i Nordland 2003-2004. Granmo, A. 1986. Registreringer av enkelte rike løvskoger med forekomster av tyrihjelm (Aconitum septentrionale). Tromsø museum. 1-36. Holien, H. & Tønsberg, T. 2006. Norsk lavflora. Tapir forlag. 224 s. Jordal, J. B., 1997. Sopp i naturbeitemarker i Norge. En kunnskapsstatus over utbredelse, økologi, indikatorverdi og trusler i et europeisk perspektiv. Direktoratet for Naturforvaltning, Utredning for DN nr. 6- 1997. 112 s. Jordal, J. B. & Gaarder, G., 1995. Biologiske undersøkelser i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i 1994. Beitemarkssopp og planter i naturenger og naturbeitemarker. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport 2- 1995. 95 s. Kristiansen, J. N. 1982. Registrering av edellauvskoger i Nordland. K. norske. Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1982-2: 1-130 Krog, H., H. Østhagen & T. Tønsberg, 1994. Lavflora. Norske busk- og bladlav. 2 utgave. Universitetsforlaget. 368 s. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Lid J. & Lid D. T. 2005. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s. Miljøverndepartementet 1992. Norsk oversettelse av Konvensjonen om biologisk mangfold: St. prp. nr. 56 (1992-93).

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 50 –

Miljøverndepartementet 1997. Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling – Dugnad for framtida. St. meld. nr. 58 (1996-97). Miljøverndepartementet 2001. Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. St. meld. Nr. 42 (2000-2001). Mjelde, M. 2003. Kartlegging av biologisk mangfold i kommunene: Ferskvannsvegetasjon i Nordland. 1-111. Moen, A. 1998. Nasjonatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Rukke, B.A., Andreassen, Ø., Selvaag, L.S. & Olstad, T. 2004. Biologisk mangfold i Ramnes skyte- og øvingsfelt, Tjeldsund kommune, Nordland. Forsvarsbygg/ NINA BM-rapport nr 46-2003.

6.1.1 Internettressurser Norsk SoppDatabase: http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/index.html Norsk LavDatabase: http://www.nhm.uio.no/botanisk/lav/index.html Norsk MoseDatabase: http://www.nhm.uio.no/botanisk/mose/ ArtsDatabanken: http://www.artsdata.artsdatabanken.no.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 51 –

6.2 Kart over lokaliteter undersøkte i 2008

Miljøfaglig Utredning AS Naturtyper i Tjeldsund Rapport 2009:12 – 52 –

7 Vedlegg

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsom- rådet omfatter blant annet:

 Kartlegging av biologisk mangfold

 Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk

 Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder

 Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS)

 FoU-virksomhet

 Foredragsvirksomhet

Hovedadresse: Prestegårdsveien 27, 6630 Tingvoll

Telefon: 71 53 17 50 Telefax: 71 53 01 51

Org.nr.: 984 494 068 MVA

Miljøfaglig Utredning AS Hjemmeside: Rapport 2008 :XX – 53 – www.mfu.no