Brekka Sandtak Detaljregulering Planbeskrivelse

Oppdragsgiver Ribe Betong AS

Rapporttype Planbeskrivelse, detaljregulering 2014-05-15, sist revidert 2014-10-10

BREKKA SANDTAK DETALJREGULERING PLANBESKRIVELSE

2 (40) PLANBESKRIVELSE

Oppdragsnr.: 8130203 Oppdragsnavn: Ribe Betong AS – Omregulering Brekka Dokument nr.: 1 Filnavn: Planbeskrivelse for_Brekka_sandtak_15052014_sist_revidert_10102014

Revisjon Dato 2014-05-15 2014-09-15 2014-10-10 Utarbeidet av Ingunn Løvdal Kontrollert av Jørn Samuelsen Godkjent av Arve Berge Beskrivelse Planbeskrivelse

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

Rambøll

PLANBESKRIVELSE 3 (40)

SAMMENDRAG

Rambøll AS fremmer på vegne av Ribe Betong AS forslag til reguleringsplan for Brekka sandtak på Moland i Arendal kommune.

Målsettingen med planarbeidet har vært å tilrettelegge for etablering av betongblandeverk i Brekka sandtak som ivaretar alle relevante miljø- og samfunnshensyn. Tiltakshaver for foreliggende planforslag, Ribe Betong AS, har inngått langtids leiekontrakt for Brekka sandtak med grunneierne.

Planområdet er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel, og er i dag uregulert.

Planområdet utgjør totalt ca. 74 dekar, og ligger på Brekka i Austre Moland, Arendal kommune. Området ligger ved E18, på veiens vestside v/avkjøringen til Siring v/Molandsvannet. Planområdet omfatter eiendommene gnr/bnr 1/1, deler av 1/3 og 1/76, samt veiareal for avkjøring fra E18; gnr/bnr 600/18.

Planområdet fremstår i dag som en markant, asymmetrisk grop i landskapet, med flere meter høye sandskråninger, flekkvis tilgrodd med pionervegetasjon og busker. Dagens bygningsmasse ligger helt øst i planområdet, nær E18, og benyttes til bilverksted. Bygningene og verksteddriften forutsettes videreført i foreliggende planforslag.

Hovedgrepet er å regulere området til eksisterende drift for råstoffuttak og bilverksted, med tilrettelagt areal for industri i form av betongblandeverk. Reguleringsformålene som er benyttet er, jf. pbl. § 12-5 nr.1:

 Steinbrudd og massetak (ca. 56 dekar): Innenfor formålet kan det drives uttak av løsmasser for salg eller for produksjon av betong i planlagte betongblandeverk  Næringsbebyggelse (ca. 3,1 dekar): Eksisterende bygninger med etablert bilverkstedvirksomhet reguleres med formål næringsbebyggelse med tilhørende planbestemmelser.  Industri (ca. 5,9 dekar): Formålet tilrettelegger for etablering av planlagt betongblandeverk med tilhørende nødvendig infrastruktur og anlegg.

Betongblandeverket er planlagt etablert etter prinsippet for innebygget blandeverk. Situasjonsplaner for blandeverket og planområdet følger som vedlegg til planen. Anlegget vil bestå av følgende elementer:

Rambøll Kystveien 2

NO-4841 Arendal T +47 37 07 31 00 F www.ramboll.no

Ramboll

4 (40) PLANBESKRIVELSE

- blandeverk - siloer/blandetårn - porter for innkjøring av betongbiler for opplasting - vaskeplass for betongbiler (betongplatting) - rensebasseng for vaskevann - brønn for uttak av produksjons- og vaskevann - kum for overvåking av vannkvalitet i grunnvann - dieseltank for drivstoff til betongbilene - cisterne for oppsamling av brønnvann

Planen forventes ikke å gi vesentlige virkninger for landskap, naturmiljø, kulturmiljø eller friluftsliv. Virksomheten vil kunne bidra til noe økning i trafikkstøy, i all hovedsak fra anleggstrafikk på dagtid, og en begrenset økt risiko for trafikkulykker som følge av trafikkøkningen. Innregulert vegetasjonsskjerm rundt massetaket vil bidra til å dempe eventuell økt støy fra anleggstrafikk og sandflukt til omkringliggende bebyggelse. For grunnvannskvaliteten og forurensningssituasjonen innebærer planen etablering av lukkede avløpssystemer som resirkulerer vaskevann og produksjonsvann, og skal følgelig ikke bidra til økt belastning på vannkvaliteten i underliggende akvifer. Planforslaget vil bidra til økt trafikksikkerhet i kryssområdet mellom Siringveien/Brekka sandtak/E18 gjennom oppstramming av kryss Siringveien/Brekka sandtak og etablering av fortau på nordsiden av ytre del av Siringveien mot E18.

Forslagstiller mener fremlagte planforslag bidrar til ønsket samfunnsutvikling ved å legge grunnlag for bærekraftig og miljøvennlig næringsaktivitet og utnytting av naturressurser i Arendal kommune.

Rambøll

PLANBESKRIVELSE 5 (40)

INNHOLD

1. BAKGRUNN OG FORMÅL ...... 6 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ...... 9 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET ...... 21 4. PLANFORSLAG ...... 28 5. VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN ...... 32 6. ØKONOMISKE VIRKNINGER FOR KOMMUNEN ...... 37 7. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ...... 37 8. FORSLAGSSTILLERS VURDERING ...... 40 9. REFERANSER ...... 40 10. VEDLEGG ...... 40

Ramboll

6 (40) PLANBESKRIVELSE

1. BAKGRUNN OG FORMÅL

1.1 Forslagsstiller Rambøll AS fremmer på vegne av Ribe Betong AS forslag til reguleringsplan for Brekka sandtak på Moland i Arendal kommune.

1.2 Bakgrunn Bakgrunnen for forslaget er tiltakshavers ønske om å etablere betongblandeverk innenfor eksisterende sandtak. Etablering av betongblandeverk ble høsten 2012 omsøkt som dispensasjon fra gjeldende formål i kommuneplanens arealdel. I brev datert 02.10.2012 frarådet Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen at kommunen innvilget dispensasjon, og anbefalte gjennomføring av reguleringsplanprosess for å avklare tomtas egnethet for ønsket formål. Foreliggende planforslag er et resultat av en slik planprosess.

Målsettingen med planarbeidet har vært å tilrettelegge for etablering av betongblandeverk i Brekka sandtak som ivaretar alle relevante miljø- og samfunnshensyn.

Tiltakshaver for foreliggende planforslag, Ribe Betong AS, har inngått langtids leiekontrakt for Brekka sandtak med grunneierne.

1.3 Overordnede planer og retningslinjer

1.3.1 Kommunale planer og retningslinjer Kommuneplanen

Arealformål Kommuneplan for Arendal kommune perioden 2011-2021 ble vedtatt 16.07. 2011. I den vedtatte planen er planområdet avsatt til råstoffutvinning, se figur 1. Som del av Austre Moland er Brekka sandtak i tillegg omfattet av hensynssone: «510 -hensyn landbruk». Følgende bestemmelse er knyttet til hensynssonen: «Innenfor sonene tillates ikke tiltak som kan forringe eller føre til driftsulemper for landbruket…».

Rambøll

Figur 1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2011-2021 for Brekka sandtak. Lys lilla område sentralt i bildet (sørligste lilla felt) er Brekka sandtak. Skråskravur er hensynssone landbruk (nr. 510 – Austre Moland). Tykk svart linje til høyre i bildet er dagens E18.

Tilstøtende reguleringsplaner Det er ingen tilstøtende reguleringsplaner til planområdet som er stadfestet eller pågår.

1.3.2 Nasjonalt nivå De mest relevante nasjonale føringene er:

Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal og transportplanlegging, rundskriv T-5/93, legger vekt på bl.a. samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med et utbyggingsmønster som begrenser transportbehovet, her under fortetting i byggesoner i by- og tettstedsområder. Videre vektlegges miljømessige gode løsninger og klare grenser mellom bebygde områder og landbruks¬ natur¬ og friluftsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder.

Viktige nasjonale mål i RPR for barn og unges oppvekstmiljø, rundskriv T-1/95, er blant annet at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal nærmiljøet inneholde arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø, dvs. at de må være store nok og egne seg for lek og opphold, gi muligheter for ulike typer lek på ulike årstider, og kan brukes av ulike aldersgrupper og gi muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.

Vannrammedirektivet (VRD) har som hovedmål å beskytte vannressursene. Direktivet setter krav om at vannforekomstene skal holde god til meget god kvalitet, målt etter økologiske kvalitetsmål. Målet er at alle vannforekomster skal ha “god økologisk status” innen utgangen av 2015. For de som ikke oppnår slik status, kan det bli aktuelt med tiltak.

1.4 Mål med planen Formålet med reguleringen er å tilrettelegge for etablering av betongblandeverk i Brekka sandtak. Produksjonen vil være samlokalisert med eksisterende sanduttak, som er et sentralt råstoffbehov til produksjonen. Samlokaliseringen begrenser transportbehovet for råstoff til produksjonen vesentlig. Det har vært et uttalt mål å utarbeide en

Ramboll

8 (40) PLANBESKRIVELSE

plan som ivaretar alle relevante miljø- og samfunnshensyn både for betongblandeverket og råstoffuttaket.

Innenfor planen er det lagt opp til etablering av et innebygget blandeverk. Anlegget vil samlet sett beslaglegge i størrelsesorden 1000 m2. Foreslått areal for etablering av blandeverk, vaskeplasser for utvendig vask av sementbiler, vaskeplass for sementtrommel og sedimenteringsbasseng (areal med industriformål) er 5855 m2. Areal for råstoffuttak dominerer planarealet, og utgjør totalt 58196 m2. Innenfor planområdet er det i tillegg et etablert bilverksted som foreslås regulert med formål næringsbebyggelse, totalt 3492 m2.

1.5 Vurdering av krav om konsekvensutredning I referat fra oppstartsmøtet i saken, avholdt 19.08.2013, har ikke kommunen vesentlige negative merknader til planen, og anbefaler oppstart av planarbeid. Det stilles ikke krav om konsekvensutredning (referat datert 13.09.2013).

Planen ble vurdert etter forskrift om konsekvensutredning §§ 2 og 3, og ansees ikke å være omfattet av gitte kriterier. Planområdet er totalt ca. 74 dekar og et anslått uttak på 30 000 m3 sand i året, og omfattes følgelig ikke av forskriften vedlegg I punkt 3 (KU-krav for uttak av løsmasser for arealer > 200 dekar, eller 2 mill. m3 uttak). Det planlagte industrianlegget vil ha et anslått bruksareal rundt 1000 m2, og vil følgelig ikke omfattes av forskriften Vedlegg II punkt I (industrianlegg, næringsbygg mm. med bruksareal over 5000m2). Forslag om industriformål er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. Arealet som foreslås til industri er imidlertid av begrenset utstrekning, og er på bakgrunn av planlagt omfang og en konkret vurdering av lokale forhold vurdert å ikke gi vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planarbeidet ble følgelig vurdert ikke å omfattes av forskrift om konsekvensutredning §4, jf. §3 d).

Rambøll

2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET

2.1 Dagens situasjon Planområdet utgjør totalt ca. 74 dekar, og ligger på Brekka i Austre Moland, Arendal kommune. Planområdet er lokalisert langs E18, på veiens vestside v/avkjøringen til Siring v/Molandsvannet, se figur 2. Planområdet består i hovedsak av et eksisterende sandtak, med pågående aktivitet.

Figur 2 Lokalisering av planområdet er vist med rød avgrensning (Brekka). Sørøst i bildet sees østre del av Tromøy. Gul linje forbi planområdet er dagens E18. Dagens bygningsmasse ligger helt øst i planområdet, nær E18, og benyttes til bilverksted (figur 3 og 4). Bygningene og verksteddriften forutsettes videreført i foreliggende planforslag. Som følge av historisk bruk av området til sandtak fremstår planområdet i dag som en markant, asymmetrisk grop i landskapet, med flere meter høye sandskråninger. Området er flekkvis tilgrodd med pionervegetasjon og busker, se figur 3.

Adkomstveien til sandtaket er fra øst, like etter avkjøring fra E18. Det er ikke etablert permanente veier internt i sandtaket ut over veien inn til eksisterende verksted.

Ramboll

10 (40) PLANBESKRIVELSE

Figur 3 Bilde fra planområdet som viser eksisterende situasjon sett fra øst mot vest. Eksisterende verkstedbygg ligger like til venstre for utsnittet av bildet.

Figur 4 Eksisterende verkstedbygg øst i planområdet. Bygningene og verksteddriften forutsettes videreført som i dag i foreliggende planforslag. Bildet til venstre viser sandtaket i bakgrunnen mot vest.

2.2 Avgrensning av planområdet Planområdet omfatter eiendommene gnr/bnr 1/1, deler av 1/3 og 1/76, samt veiareal for avkjøring fra E18; gnr/bnr 600/18. Eiendomsgrenser og vei er utgangspunkt for avgrensning av planområdet, som er relativt homogent mht. både dagens bruk og ønsket formål. Det ble ikke mottatt merknader til planavgrensning meldt i oppstartsmelding. Plangrense fra oppstartsmelding er vist i figur 5 under. Ila. reguleringsplanprosessen er det foretatt noen mindre justeringer av plangrensa i øst. Justeringene innebærer ekskludering av randsonearealer som utgjør en mindre del av tilliggende eiendommer, og som ikke er relevante for reguleringsplanens hovedformål eller for å sikre andre hensyn.

Rambøll

Figur 5 Planområdets avgrensning med gnr/bnr. E18 krysser gjennom området til høyre i bildet. Avkjøring til Brekka sandtak fra E18 er inkludert i planområdet med nødvendige siktsoner, jf. krav fra SVV Region Sør.

2.3 Eierforhold Eierforholdene innenfor planområdet er som følger i tabell 1:

Kommune Arendal Gnr/Bnr Eier 1/1 Kåre Jarl Grødum 1/3 Erik Valentine Brekke 1/3 Gunnar Brekke 1/3 Harald John Brekke 1/76 Apoteket Eiendom AS 600/18 Statens Vegvesen

Tabell 1 Oversikt gårds- og bruksnummer med tilhørende hjemmelshavere.

2.4 Eksisterende bygninger Dagens bygningsmasse ligger helt øst i planområdet, nær E18, og benyttes til bilverksted (figur 3 og 4). Bygningsmassen består av ett hovedbygg (verksted) i 2. etg. og 3 mindre bygninger (1. etg.) som fungerer som garasje/boder.

Ramboll

12 (40) PLANBESKRIVELSE

2.5 Geologi og grunnforhold Berggrunnen i hele planområdet har fattig berggrunn bestående av båndgneis, lokalt grafitt-, granat- eller sillimanittførende. Planområdet ligger i utkanten av en lokal forekomst av breelvasetninger med stor mektighet som er grunnlaget for sanduttak i området, se figur 6 under. Breelvavsetninger er materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte klare overflateformer som terrasser, rygger og vifter (www.ngu.no).

Figur 6 Orange felt viser avgrensning av lokal breelvavsetning som gir grunnlag for drift av sandtak på Brekka.

2.6 Teknisk infrastruktur VA: Området er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp.

El.: Flere høyspentledninger krysser planområdet i luftspenn, se figur 7 under. Terrenget innenfor sandtaket er vesentlig senket pga. historisk uttak av sand, og ledningene henger i hovedsak > 20m over bakkenivå. Høyden illustreres til del på foto fra området vist i figur 3 over, og figur 8 under.

Rambøll

Figur 7 Oversikt over høyspentlinjer i og nær planområdet (røde linjer). Svarte punkter symboliserer master. Blå linjer er lavspentlinjer med tilhørende master merket som svarte punkter.

Ramboll

14 (40) PLANBESKRIVELSE

Figur 8 Bildene viser at høyspentlinjene passerer med god høyde over planområdet (skimtes mot himmelen på begge bildene.

2.7 Trafikk og transportsystemer Brekka sandtak har adkomst fra Siringveien, like etter avkjøring fra E18 (se figur over med plangrense for oppstartsmelding). Ved avkjøringen fra E18 er det etablert busstopp både vest og øst for E18. Langs vestsiden av E18 er det etablert gang- og sykkelvei som krysser over avkjøringen til Siringveien fra E18. Se figurene 9 og 10 under for illustrasjon av situasjonen. Det er ca. 30 m fra avkjøring fra E18 til Y-krysset med avkjøring til sandtaket.

Figur 9 Avkjøring fra E18 til Siringveien sett fra nord. Gul pil viser retning for Siringveien. E18 passerer til venstre i bildet. Eksisterende busstopp vises til høyre i bildet, over gul pil. Gang- sykkelvei krysser over midt på gul pil (snølagt).

Rambøll

Ramboll

16 (40) PLANBESKRIVELSE

Figur 10 (3 fotos): Trafikksituasjonen ved avkjøring til Brekka sandtak fra E18. Øverst: Y-kryss Siringveien (til høyre) og Brekka sandtak (til venstre) sett fra øst. Midten: Busstopp øst for E18, vis a vis avkjøring til Siringveien fra E18 - sett fra avkjøringen. Nederst: Avkjøring fra E18 mot Siringveien. Siringveien går inn til venstre i bildet. E18 vises til høyre i bildet. Gang-sykkelvei langs E18 krysser over avkjøringen til Siringveien. Siringveien er del av skolevei og adkomstveien til idrettsanlegget i Kjerkedalen som er lokalisert like nord for sandtaket. Det er begrenset trafikk i området som følge av begrenset antall boliger. Siring stall ligger et lite stykke inn på Siringveien, og genererer noe trafikk.

2.8 Kulturmiljø og kulturminner Det er ikke registrert viktige kulturmiljø eller kulturminner innenfor planområdet. Det ble ikke mottatt innspill om temaet i forbindelse med oppstartsmelding. Området består av et vel etablert sandtak, som er utformet og preget av historisk uttak av løsmasser.

2.9 Landskap Planområdet består av et vel etablert sandtak, som er utformet og preget av historisk uttak av løsmasser. Uttaket av løsmasser har skapt en stor, asymmetrisk grop i terrenget Sandtaket preger landskapet i lokal skala, men ligger topografisk slik til at det har lav synlighet fra omkringliggende terreng. Lokalt sett er tilliggende områder preget av veianlegg, idrettsanlegg, kraftlinjer, og spredt boligbebyggelse. På litt større skala er Brekka del av et historisk og rikt jordbrukslandskap i tilknytning til Molandsvannet med variert, men rolig topografi.

2.10 Naturmiljø

Registreringer og kunnskapsgrunnlag, jf. NML § 8 Kunnskapsgrunnlaget baseres på eksisterende kunnskap. Arendal kommune gjennomførte i 2010-2011 supplerende kartlegging av viktige naturtyper iht. DN- håndbok 13 (2006), og må anses å være blant de kommunene i fylket som har best dekningsgrad for kartlegging av viktige naturtyper.

Rambøll

Digitale kilder: Miljødirektoratets naturdatabase www.naturbase.no Artsdatabanken sin tjeneste Artskart www.artsdatabanken.no

Viktige naturtyper: Det er registrert en viktig naturtypelokalitet innenfor planområdet:

Nasjonal ID i naturbase: BN00079496 Lokalitetsnavn: Brekka sandtak, Brekka Naturtype: Erstatningsbiotop Verdi: Viktig

Lokaliteten ble registrert i forbindelse med naturtypekartlegging i Arendal kommune i 2010. Lokaliteten ble befart den 25.08.2010 av Biofokus ved Jenny Marie Gulbrandsen, og beskrivelsen som følger er basert på beskrivelsen i Naturbase: Avgrensningen gjelder naturtypen erstatningsbiotoper med utformingen sand- og grustak. I utkantene og på uforstyrrede deler er det enkelte hekkekolonier av sandsvale. Kartavgrensningen anses som et anslag over potensielle og brukte hekkeområder (figur 11). Ingen tellinger er utført, men det ble anslått hekking av mellom 10 og 50 par sandsvaler i sandtaket. Sandsvale er ikke kategorisert som truet i Norge, men har hatt stor tilbakegang i Europa og bestandsanslagene i Norge er usikre. Mange hekkelokaliteter har gått tapt på grunn av nedbygging og sanduttak. I henhold til Norsk Ornitologisk forening er sandsvalen avhengig av noe aktivitet i sandtakene for at nye reirplasser skal være tilgjengelig, men det er viktig at aktive hekkeområder ikke forstyrres i hekkeperioden fra mai til september. Sandsvalen har muligens to kull per sesong. Verdien er satt til viktig (B). Sandsvalene ser ikke ut til å bli forstyrret av støy og maskiner så lenge hekkeområdet ikke graves ut. Det vil være lett å se hvilke deler som innehar hekkende fugler da disse er meget aktive i området på våren. Reirgangen benyttes til hekking kun en sesong, og det vil være mulig (og gunstig) med uttak i områder med gamle hekkekolonier etter endt hekking, slik blir nye hekkeområder gjort tilgjengelig. Sandsvalene ser ut til å foretrekke den øverste delen av sandtaket med noe fastere og fuktigere sand.

Ferskvannsforekomster Det er ingen åpne ferskvannsforekomster innenfor planområdet. Brekkeelva passerer nord for planområdet (på nordsiden av Siringveien som avgrenser planområdet mot nord). Vi har ikke informasjon om elva blir kalket. Elva kan tenkes å være ørretførende, men vi har ikke funnet informasjon om dette i relevante nasjonale vanndatabaser (Vann-nett, NVE, Vannportalen, Naturbase).

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter: Det er ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter, jf. nml. §§ 23 og 52, i eller nær planområdet.

Ramboll

18 (40) PLANBESKRIVELSE

Figur 11 Registrert naturtypelokalitet på Brekka sandtak. Avgrensning av lokaliteten er vist med grønn skravur. Lokaliteten omfatter vestre og søndre deler av planområdet.

Figur 12 Reirganger i sandsvalekolonien på Brekka sandtak i 2011

Rambøll

Rødlistearter: Det er registrert 2 rødlistearter innenfor planområdet i Artskart:

-vepsevåk (VU) (2011), overflygende -dvergnebbmott (NT) (2011 og 2002). Lokalisert ved østgrensa av planområdet, m. geografisk presisjon: 100m.

Like øst for plangrensa er det fugleobservasjoner av vipe (NT) (registrert i år 2013 og 1987, 200m presisjon), fiskemåke (NT) (registrert i år 2013 2013, 200m presisjon), tårnseiler (NT) (registrert i år 2013 2013, 200m presisjon).

Ingen av de registrerte fugleartene har etter vår vurdering særskilte habitatkrav knyttet til sandtaket innenfor planområdet. Vepsevåk er en skogsart med primærhabitat løv-og blandingsskoger. Fiskemåke er knyttet til vann og sjø, vipe hekker tradisjonelt på åker og eng, og tårnseiler er generelt knyttet til kulturlandskap. Dvergnebbmotten (sommerfugl) er knyttet til tørrenger, ofte havstrender, og kan tenkes å kunne benytte deler av sandtaket i en tidlig gjengroingsfase. Sandtaket har imidlertid vært i historisk drift, og evt. tørrengliknende habitater innenfor planområdet må antas å ha vært av temporær karakter. Dersom arten har tilhold på Brekka ansees det derfor som mest sannsynlig at arten er knyttet til kulturlandskap i aktiv drift innenfor breelvavsetningen på Brekka, utenfor planområdet.

Planområdet er lite og oversiktlig, med stor grad av påvirkning av terrenginngrep. Det ansees som sannsynlig at viktige naturmangfoldverdier som er relevante for foreliggende planforslag ville blitt registrert ved Biofokus sin befaring i 2010. Datagrunnlaget ansees etter vår vurdering som tilfredsstillende, jf. nml §8.

2.11 Forurensning og støy. Grunnvann. Støy: Planområdet brukes i dag til uttak av sand. I tillegg er det etablert billakkeringsverksted i bygningene øst i planområdet. Støy fra drift av sandtaket er knyttet til kjøring med anleggsmaskiner internt på området, og til uttransport av sand. Bilverkstedet kan tenkes å gi noe støy fra testing av bilmotorer og reparasjonsaktiviteter. Det er ikke foretatt støymålinger fra dagens aktiviteter i området. Støy fra E18 gir gul støysone i en smal sone helt øst i planområdet (jf. støyutredning fra kommunedelplan for E18 Tvedestrand-Arendal).

Forurensning: Grunneier opplyser at bilverkstedet er et mindre billakkeringsfirma med 2-3 ansatte som forutsettes å drive innenfor gjeldende regelverk for slik virksomhet. Planområdet berører ikke lokalitet for forurenset grunn i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase (www.miljodirektoratet.no).

Grunnvann: Fylkesmannens miljøvernavdeling har i forbindelse med tidligere dispensasjonssak og oppstartsmelding for foreliggende planforslag informert om at det er en stor grunnvannsforekomst i området, i form av en aqvifer.

Ramboll

20 (40) PLANBESKRIVELSE

2.12 Støv og sandflukt Støv: Det er ingen vesentlige støvkilder i planområdet per i dag.

Sandflukt: Dagen situasjon innebærer et åpent sandtak med spredt etablering av pionervegetasjon som følge av dagens lave uttaksaktivitet. Tilgrensende naboer informerer om plagsom sandflukt når det blåser.

2.13 Friluftsliv og nærmiljø, barn og unges interesser Planområdet inkluderer i tillegg til offentlig veg, kun et etablert sandtak og et bilverksted. Planområdet er tydelig avgrenset av terrengutformingen som følger av historisk aktivitet med sanduttak, og er ikke tilrettelagt for allmennheten. Planområdet ansees ikke å ha spesiell verdi som friluftsområde, lekeområde eller som friområde for nærmiljøet.

Tilliggende utmarksområder på Moland og vest for Moland har attraktive friluftsområder både i skog og kulturlandskap.

2.14 Universell utforming Ønsket industriaktivitet i området er ikke å anse som relevant mht. universell utforming.

Rambøll

3. BESKRIVELSE AV TILTAKET

3.1 Betongblandeverk Betongblandeverket er planlagt etablert etter prinsippet for innebygget blandeverk. Figur 13 og 14 viser situasjonsplaner for blandeverket og planområdet. Anlegget vil bestå av følgende elementer:

Figur 13 Situasjonsplan for planlagt betongblandeverk. Hvite felt er blandeverket. De 4 hvite sirklene nord for hovedbygget viser råstoffsiloer. Inntegnet område sør for bygningen (svarte, lilla og brune linjer) viser påkjøringsområde og -rampe for betongbiler. Blått bygg til høyre i bildet er eksisterende bygninger med etablert bilverksted.

Ramboll

22 (40) PLANBESKRIVELSE

Figur 14 Situasjonsplan for planområdet med skissert anlegg for betongblandeverk. Se figurtekst for figur 13 for forklaring av tegning for bygg m/påkjøringsrampe.

3.2 Betongproduksjon og sanduttak Planlagt omfang av produksjon: Omfang av sanduttak: Opp mot 30 000 m3 ferdig produsert sand per år. Dette er noe økning sammenliknet med dagens nivå.

Omfang av betongproduksjon: Betongproduksjonen forventes å ligge rundt 12000- 15000m3 betong i året. Dette tilsvarer ca. 15-20 betongbillass per dag.

Driftstider og anleggstrafikk Normal driftstid for betongblandeverket vil være i tidsrommet kl. 07-17, med hovedtyngde mellom kl. 07-15. Betongbiltrafikken vil ligge rundt 15-20 inn/-utkjøringer til anlegget per dag, og normalt sett kun innenfor normal driftstid, dvs. kl. 07-17. Hovedtyngden av trafikken vil være mellom 07-15. Tørrsement leveres 2-5 ganger per dag avhengig av produksjon, normalt ca. 2 ganger per dag. Hjullasterne som kjører sand internt i sandtaket vil kun være i aktivitet på dagtid. Avhengig av produksjonen vil det kunne foregå masseflytting med hjullastere frem til kl. 19.

Risiko for støv og støy Betongproduksjonen skal i sin helhet være innebygget, se figur 15 og 16 for prinsippskisser. Dette innebærer at betongproduksjonen ikke gir risiko for støv- eller støyspredning utenfor produksjonsbygget. Aktivitet utenfor produksjonsbygningen som kan generere støy er kjøring med hjullastere som frakter sand internt i området, betongbiler som henter betong, leveranse av tørrsement, og sikting av sand i

Rambøll

forbindelse med sanduttak. Anleggstrafikken er begrenset til omfanget beskrevet i avsnitt for driftstider og anleggstrafikk over.

Figur 15 Prinsippskisse for innebygget betongblandeverk. Sirkler til høyre i bildet viser (inntil 4) råstoffsiloer som planlegges plassert ved hovedbygningens nordvegg.

Ramboll

24 (40) PLANBESKRIVELSE

Figur 16 Prinsippskisser for fasader for planlagt innebygget betongblandeverk, fra hhv. Vest (oppe venstre), sør (oppe høyre), øst (nede venstre) og nord (nede høyre) (se vedlegg 6). Råstoffsiloer vises ikke i denne figuren, men planlegges nord for hovedbygget.

Sikting av sand vil foregå 1-2 ganger pr/år med innleid spesialutstyr, og kan pågå inntil 14 dager per gang. Siktingen vil kunne generere noe støy, men det er viktig å understreke at det ikke skal knuses masser – kun siktes sand og grus.

Sandflukt vil være mest aktuelt ved lengre tørkeperioder kombinert med mye vind. Det vil bli utarbeidet rutiner for tiltak som begrenser sandflukt. Aktuelt tiltak er i første rekke vanning av sandhaugene som er tatt ut og er ferdig siktet/klare for sikting.

Vannforsyning og vannbehov Brønn: Anleggsområdet er ikke tilkoblet offentlig VA-nett. Etablering av betongblandeverket krever derfor etablering av brønn i området. Brønnen planlegges etablert ved å grave et hull i bakken og plassere ned sementringer til oppsamling av vann, med utlegging av vannrør som ledes til produksjonsanlegget. Det totale vannbehovet for produksjon og vasking anslås til 4-5000m3/år. Se figur 17 for prinsippskisse for aktuell utforming av brønn.

Rambøll

Figur 17 Prinsippskisse for utforming av brønn Brønnen plasseres på anleggsområdet med tanke på å minimere risiko for forurensning av grunnvann via brønnen, både fra evt. utilsiktet sigevann fra anlegget og fra evt. ulykker med anleggskjøretøy som inneholder betong. Dvs. oppstrøms, og i god avstand fra inn/ utkjøringstraséer og vaskeanlegg.

Cisterne: I betongblandeverket etableres en cisterne for oppsamling av brønnvann i perioder uten produksjon (kveld/natt), for å sikre nødvendige vannmengder ved oppstart av produksjon (morgen). Som del av driftsrutinene vil det settes et minimumsnivå for vannmengde i cisternen for å sikre konstant tilgang på brannslukke- vann.

Vaskeanlegg: Det planlegges 2 vaskeanlegg for betongbiler på området: ett for utvendig vask, og ett for skylling av trommel. Rensebassenganlegg for skyllevann fra trommelskylling for betongbiler etableres innenfor foreslått industriformål, nordvest for produksjonsbygget. Vaskeplassen for trommelskylling planlegges utformet på støpt platting (ca. 200m2) i henhold til gjeldende retningslinjer. Rensebassenget vil utformes iht. FABEKO sine retningslinjer for sedimenteringsbasseng ved ferdigbetongfabrikker (Bartnes og Serck Hansen 1998, www. fabeko.no). Prinsippskisse for tiltenkt rensebasseng er vist i figur 18. Brukt vaskevann resirkuleres til nytt vaskevann. Slam leveres regelmessig til godkjent mottak av godkjent aktør.

Ramboll

26 (40) PLANBESKRIVELSE

Figur 18 Prinsippskisse for sedimenteringsbasseng ved ferdig. Ca. dimensjoner er som følger: Tømmebasseng: 20m*4m, sedimenteringsbasseng: 6m*3m, rentvannsbasseng: 4m*3m.

Vaskeplass for utvendig vask av betongbiler etableres på støpt platting ved produksjonsbygget, like NV for lokalet, innenfor arealet med foreslått industriformål. Vaskeplassen planlegges utformet som en støpt betongplatting med oppkanter, anslått areal ca. 200 m2. Det anlegges sikker oppsamling av slam og oljeutskiller på vaskeplassen som fanger opp salt og olje. Oljeutskiller vil tømmes rutinemessig og leveres til godkjent mottak etter behov (antatt 3-4 ggr. per år). Vaskevannet ledes via oljeutskiller til rensebassenget som etableres ved trommelskyllingsanlegget for sedimentering og resirkulering.

Vaskeanleggene for utvendig vask og trommelvask vil bli tilsvarende som er i drift på betongblandeverket til Ribe AS i Songdalen i Vest-Agder.

Dieseltank Det planlegges dieseltank på stedet til hjullaster og blandeverket. Tanken vil få doble vegger og plasseres på egen betongplate med oppkanter under tanken som sikrer oppsamling av evt. lekkasjer og søl ved fylling på bilene. Tanken plasseres nært produksjonsbygget.

Overvåking av grunnvann: Det skal etableres egen kum for overvåking av grunnvannskvalitet. Kummen plasseres og utformes på egnet sted med tanke på å fange opp eventuell forurenset avrenning fra anlegget så raskt som mulig, og for å sikre representative prøver av grunnvannet.

Bruk av overskuddsbetong Restmasser fra betongleveranser planlegges brukt til produksjon av systembetongklosser til støttemurer. Tiltaket reduserer avfallsmengdene fra anlegget og bidrar til god ressursutnyttelse.

3.3 Trafikksikkerhet I forbindelse med tidligere omsøkt dispensasjon for etablering av betongblandeverk i Brekka sandtak innvilget SVV i brev av 01.08.2012 til Rambøll Norge AS tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel til E18 for det aktuelle tiltaket, se vedlegg 5. Foreliggende

Rambøll

planforslag innebærer på dette grunnlag innregulering av eksisterende trafikale situasjon for kryss E18/Siringveien.

For krysset Siringveien/Brekka sandtak innebærer planforslaget en vesentlig oppstramming av krysset for å bedre trafikksituasjonen og sikre tilfredsstillende siktsoner. Krysset foreslås justert inn vinkelrett på Siringveien; standard dimensjonert for adkomst til industri. Siktsoner er innarbeidet i planforslaget iht. krav fra SVV.

For å sikre myke trafikanter sikker passasje forbi krysset Siringveien/Brekka foreslås det etablering av fortau langs nordsiden av Siringveien på hele strekket mellom etablert gang- og sykkelvei v/E18 til plangrensa i vest.

Det ansees for øvrig ikke å være behov for særskilte fysiske trafikksikkerhetstiltak på veg som følge av planlagte virksomhet.

3.4 Næringsbebyggelse Planforslaget innebærer en innregulering av eksisterende situasjon for etablert verksted.

Ramboll

28 (40) PLANBESKRIVELSE

4. PLANFORSLAG

4.1 Hovedgrep Hovedgrepet er å regulere området til eksisterende drift for råstoffuttak og bilverksted, med tilrettelagt areal for industri i form av betongblandeverk.

4.2 Reguleringsformål

4.2.1 Bebyggelse og anlegg Reguleringsformålene som er benyttet er, jf. pbl. § 12-5 nr.1:

- Steinbrudd og massetak (1201) - Næringsbebyggelse (1300) - Industri (1340)

Steinbrudd og massetak Innenfor formålet kan det drives uttak av løsmasser for salg eller for produksjon av betong i planlagte betongblandeverk.

Næringsbebyggelse Eksisterende bygninger med etablert bilverkstedvirksomhet reguleres med formål næringsbebyggelse med tilhørende planbestemmelser.

Industri Formålet tilrettelegger for etablering av planlagt betongblandeverk med tilhørende nødvendig infrastruktur og anlegg.

4.2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Reguleringsplanen innebærer regulering av eksisterende situasjon, og tilrettelegger ikke for nye samferdselstiltak. Reguleringsformålene som er benyttet for samferdselsanlegg er, jf. pbl. § 15-5 nr. 2:

- Veg (2010) - Gang- og sykkelveg (2015) - Annen veggrunn – tekniske anlegg (2018)

4.2.3 Grønnstruktur Reguleringsformålene som er benyttet er, jf. pbl. § 12-5 nr.3:

- Vegetasjonsskjerm (3060)

Vegetasjonsskjerm er foreslått der hvor terrenget er hensiktsmessig for en vegetasjonsskjerm. Skjermen foreslås med 10 m bredde mot vest, sørvest og mot øst, dvs. i de retningene hvor sandtaket grenser mot veg og/eller bebyggelse. Formålet er i hovedsak i tråd med eksisterende situasjon. Mot sør grenser foreslått vegetasjonsskjerm i all hovedsak mot eksisterende barskog.

Skjermen skal bidra til å begrense støy og sandflukt fra sandtaket, og være en visuell skjerm mellom eksisterende boligbebyggelse og sandtaket m/tilhørende industri-

Rambøll

virksomhet. Egen bestemmelse sikrer stabil forekomst av ønsket vegetasjon og hindrer inngrep som kan skade rotsystemene for eksisterende vegetasjon.

4.2.4 Hensynssoner Høyspentmastene innenfor planområdet er regulert hensynssoner med radius 20 m. Påkrevde frisiktsoner i vegkryss er regulert. Hensynssonene har følgende formål, jf. pbl. § 11-8 a):

- Frisikt (140) - Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler H370)

4.3 Prinsipper for ny bebyggelse Ny bebyggelse for vil følge vedlagte prinsippskisser for innebygget betongblandeverk, se planbeskrivelse kap. 3.

4.4 Grad av utnyttelse Totalt areal for planområdet er ca. 73900 m², hvorav 8954 m² er avsatt til byggeformål. Dette gir en utnyttelse på ca. 12,1 % av planområdet til industri og næringsbebyggelse.

4.5 Arealbruk Oversikt over alle reguleringsformål i planforslaget med areal i m2 er gitt i tabell 2:

Arealformål Formålskode Kartkode Areal (m2) Bebyggelse og anlegg Steinbrudd og massetak 1201 p_Sandtak 56460 Næringsbebyggelse 1300 p_Næringsbebyggelse 3099 Industri 1340 p_Industri 5855 DELSUM 65415 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg 2010 p_Veg 1249 Gang-/sykkelveg 2015 o_G/S 893 Fortau o_F 29 Annen veggrunn 2018 o_AVG 560 DELSUM 2730 Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm 3060 P_Vegetasjonsskjerm 5755 Hensynssoner Frisikt H140 - Faresone for høyspentanlegg H370 - TOTALT 73900

4.6 Renovasjon Renovasjon planlegges på en hensiktsmessig måte av virksomheten selv, med etablerte rutiner for avhenting av avfall og leveranse til godkjent mottak for relevant industriavfall.

Ramboll

30 (40) PLANBESKRIVELSE

4.7 Trafikkløsning og kjøreadkomst Planlagt kjøreadkomst fra offentlig veg til planområdet er lik dagens situasjon: avkjøring fra Siringveien, ca. 30m etter avkjøring til Siringveien fra E18.

For krysset Siringveien/Brekka sandtak innebærer planforslaget oppstramming av krysset. Krysset foreslås justert inn vinkelrett på Siringveien. Krysset dimensjoneres som standard adkomst til industri, klasse A2. Veibredde 7 m. Bredde på vegskulder er min. 1 m inne på industriområdet, med økende (og noe ujevn) bredde mot eksisterende situasjon langs Siringveien. Siktsoner er innarbeidet i planforslaget iht. krav fra SVV. Adkomstvei videre inn på industriområdet er ikke regulert. Veg med tilstrekkelig bredde og svingradius for trailer er imidlertid kontrollert løsbart innenfor foreslått formålsgrense for sandtak, se figur 19 under.

Figur 19 Skisse for trasé for ny adkomst til Brekka sandtak fra Siringveien (stiplet trasé markert med gult, se rød pil). Trasé er vist for ett kjørefelt av veg med klasse A2. Fortau mellom E18 og plangrense mot nordvest vises med kode o_F.

Fortau langs nordsiden av Siringveien strekker seg fra etablert gang- og sykkelvei v/E18 til plangrensa i vest. Foreslått nytt fortau er 1 m bredt og 30 m langt.

4.8 Tilknytning til infrastruktur

Vann- og avløpsanlegg Området er ikke tilknyttet offentlig vann- og avløp. Tilknytning er ikke tiltenkt i forbindelse med planlagt virksomhet. Betongproduksjon innebærer stort vannforbruk, både til produksjon og vask av utstyr. Planen forutsetter etablering av brønn innenfor planområdet. Brønn tenkes lokalisert oppstrøms industrianlegget for å hindre tilsig av overflatevann fra industri- og verkstedsvirksomheten. Planbestemmelser sikrer fysisk merking av brønnområde og prøvetakingskum med tilfredsstillende kjøreforbudssone.

Rambøll

Avløp for toalett og vask i driftsbygning for betongblandeverket løses ved påkobling til etablert, privat, nedgravd septiktank for eksisterende næringsbebyggelse (verksted- virksomhet) innenfor planområdet.

Strømforsyning Anlegget kobles til strømforsyning lokalt.

Ramboll

32 (40) PLANBESKRIVELSE

5. VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN

5.1 Samfunnsmessige virkninger Tilrettelegging for industrivirksomhet i Brekka sandtak vil generere nye arbeidsplasser i Arendal. Lokaliseringen for et betongblandeverk er gunstig med direkte tilgang på råstoffene sand og vann, som reduserer transportbehovet, og følgelig miljøbelastningen, knyttet til produksjonen. Lokal produksjon av betong vil blant annet gi mulighet for lokale leveranser ved fremtidig realisering av planlagt ny E18 Tvedestrand-Arendal, som reduserer kostnader og transportbehov i anleggsfasen for E18-prosjektet. Nærhet til eksisterende E18 er også svært gunstig mht. transportbehov for råstoffleveranser og utfrakt av produkter til kunder.

Regulering av eksisterende virksomhet for råstoffuttak og bilverksted gjennom reguleringsplan sikrer at fremtidig drift ivaretar relevante hensyn til miljø og samfunn og gir forutsigbarhet for arealbruk og driftsrammer for både tiltakshaver og myndigheter.

5.2 Trafikksikkerhet og transportsystem Etablering av betongblandeverk vil gi økt tungbiltrafikk på Siringveien mellom Siringveien og E18. Fartsgrensen på E18 forbi avkjøringen er 60 km/t. Trafikken vil være knyttet til inn- og utkjøring av betongbiler og leveranse av tørrsement. Jf. kap. 3 (beskrivelse av tiltaket) vil betongbiltrafikken ligge rundt 15-20 inn-/utkjøringer til anlegget per dag, og normalt sett bare innenfor driftstid (kl. 07-17). Tørrsement leveres 2-5 ggr. per dag, normalt 2 ggr./dag. Dette gir tungbiltrafikk i str. orden 17-25 inn- /-utkjøringer per dag. Hovedtyngden av trafikken vil være mellom kl. 07.00 og 15.00.

Vegstrekket mellom avkjøring til Brekka sandtak fra Siringveien og krysset E18/Siringveien er ca. 30 m. Vegen er del av skoleveien for boliger med adkomst fra Siringveien. Det er i tillegg trafikk av myke trafikanter på etablert gang- og sykkelsti langs E18 sin vestside, og i forbindelse med etablert busstopp på sørsiden av krysset Siringveien/E18. Gang- og sykkelveien krysser over Siringveien v/ avkjøringen til E18, se figur 9.

I forbindelse med tidligere omtalt dispensasjonssøknad for etablering av betongblandeverk (i 2012) ble det søkt om avkjørselstillatelse fra E18 for planlagte betongvirksomhet. I brev av 01.08.2012 gir SVV tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel til betongblandeverk. Forutsetningene som lå til grunn for tillatelsen er uforandret i foreliggende planforslag.

Elevene som er bosatt på Brekka har skoleskyss med buss. Bussen passerer på E18, og elevene må gå/sykle eller skysses med privatkjøretøy ned Siringveien til bussholdeplassen på E18. Planforslaget innebærer en vesentlig oppstramming av adkomst til Brekka sandtak fra Siringveien, samt forslag om etablering av fortau på nordsiden av Siringveien mellom E18 og plangrense mot nordvest (forbi avkjørsel til Brekka sandtak). Fortauet vil kobles på eksisterende gang- sykkelvei langs E18. Avkjøringer har innregulerte frisiktsoner iht. gjeldende krav, og kryss-situasjonen ved E18 er å anse som rimelig oversiktlig (figur 9 og 10). Kryssingen av gang- og sykkelvei over innkjøring til Siringveien er del av dagens situasjon. Trafikksikkerhetssituasjonen v/ytre del av Siringveien mot E18 ansees å bli vesentlig bedret som følge av foreslåtte tiltak, dvs. positiv planvirkning for trafikksikkerhet.

Rambøll

5.3 Landskap Betongblandeverket som planlegges er i str. orden 13,5 m høyt. Bygget er planlagt etablert på dagens høydenivå, dvs. ca. 46 moh. Høyden på sandhaugene som rammer inn sandtaket mot sør, vest og nord er i all hovedsak minst 15-20 meter over dette nivået. Mot E18 er skjermen noe lavere og mer ujevn, men bygget er tenkt plassert med ryggdekning mot høy skjerm mot sør, ca. 160 m vest for E18. Siloene som hører til blandeverket er 25 m høye og 3,5 m i diameter, og vil kunne bli synlige fra E18 og fra omkringliggende bebyggelse. I tillegg til skjermen som sandskråningene utgjør foreslås det i reguleringsplanen en 5 m bred vegetasjonsskjerm langs plangrensa mot vest, sør og sørvest hvor dette er hensiktsmessig mht. dagens arealbruk og terreng (formål grønnstruktur).

Som følge av sandskråningene og vegetasjonsskjermen vil betongblandeverket få begrenset synlighet for trafikk på E18 som kommer sørfra, men vil i noen grad være synlig for trafikk på E18 nordfra. For trafikken nordfra vil imidlertid bygget fremstå med full ryggdekning, uten noen silhouette-virkning. For tilgrensende bolig mellom sandtaket og E18 (adr. E18 nr. 957) kan bygget tenkes å kunne bli synlig. Dagens situasjon er at det er en 50-80 m bred vegetasjonsskjerm mellom denne boligen og tomt for planlagt nytt industribygg, og en litt variert terrenghøyde (i str. orden noen få meter) mellom bolig og tomt for nytt bygg. Tunet for boligen vender mot sør, og har begrenset utsikt mot vest fra bakkenivå.

Landskapet innenfor Brekka sandtak i dag må anses å ha lav verdi. Oppføring av planlagte bygg innebærer i all hovedsak en begrenset endring i landskapsbildet for forbipasserende trafikanter, og en mindre endring for eksisterende, tilgrensende bolig mot vest. I sum ansees planforslaget å gi liten virkning for landskapsverdiene.

5.4 Naturmiljø

Planens virkning, jf. NML §§ 8 og 9 Hele sandtakområdet er avgrenset som hekkeområde/potensielt hekkeområde for sandsvale. Arten er opprinnelig knyttet til forstyrrelsesbetingede hekkeplasser som utraste elvekanter, og graver nye reirganger hvert år. Sandsvalene ser ut til å foretrekke den øverste delen av sandtaket med noe fastere og fuktigere sand. En avgjørende faktor for hekkesuksess er fravær av mekaniske forstyrrelser som kan føre til utrasninger i reirgangene i perioden mai-september. Lokalisering av planlagt sanduttak foreslås regulert i planbestemmelse slik at etablerte kolonier/kolonier under etablering ikke berøres den aktuelle hekkeseongen, dvs. fra mai-september. Sandsvalekolonier under etablering er lett synlige som følge av meget stor aktivitet fra mange individer. Uttaket kan også tilpasses ved at det tilstrebes å utforme attraktive hekkeplasser på egna plasser i fasen mellom hekkesesongen (dvs. så loddrette sandskråninger som mulig i øvre del av skråningene). Aktivitet i sandtaket som innebærer utgraving av sand bidrar til å skape nye, velegna hekkeplasser for sandsvalene. Ved kartlegging av lokaliteten ble det registrert at aktivitet og støy fra anleggsmaskinene ikke gav synlig påvirkning av svalenes adferd. Erfaringsmessig er også fugl vesentlig mer vare for menneskelig aktivitet, enn aktivitet fra maskiner/lukkede kjøretøy.

Planvirkning for naturmiljø, jf. nml §8, vurderes på denne bakgrunn å være av begrenset omfang, og ansees som liten/ingen, i grenseland mot liten positiv som følge av at aktiviteten kan bidra til å sikre fremtidige, nye hekkeplasser for sandsvalene. Kunnskapsgrunnlaget ansees å være tilfredsstillende, med noe, men generelt liten

Ramboll

34 (40) PLANBESKRIVELSE

usikkerhet. På denne bakgrunn anser vi det ikke å være behov for å vektlegge føre-var prinsippet, jf. nml. § 9, i saken.

Samlet belastning, jf. NML § 10 Vi er ikke kjent med at det foreligger andre planer i nærområdet som på sikt vil kunne bidra til økt belastning på naturmangfoldet i planområdet. Tiltaket er relativt sett av begrenset omfang, og reguleres slik at det vil kunne gi positiv effekt for sandsvalekolonien. For grunnvannskvaliteten og forurensningssituasjonen innebærer planen etablering av lukkede avløpssystemer som resirkulerer vaskevann og produksjonsvann, og skal følgelig ikke bidra til økt belastning på vannkvaliteten i underliggende akvifer. Vi er ikke kjent med andre bidrag til forurensningsbelastning eller belastning på sandsvalekolonien. Ut fra vurderingene over (nml §8) ansees planforslaget ikke å bidra nevneverdig til økt samlet belastning på naturmangfold verken lokalt eller regionalt.

Miljøoppfølging og driftsmetoder, jf. NML §§ 11 og 12 Realisering av planen vil følge gjeldende lover og krav for etablering av aktuell industrivirksomhet. Det etableres en egen brønn for prøvetaking av grunnvann nedstrøms balndeverkanlegget, med tilhørende prøvetakingsrutiner for å sikre løpende kontroll av vannkvaliteten. Vannforbruket både til produksjon og vask av betongbiler er sikret lukkede løsninger med resirkulering av forbruksvann gjennom foreslåtte planbestemmelser. Planbestemmelsene sikrer også at det etableres rutiner for oppfølging av planbestemmelse for sikring av årets hekkeplasser for den lokale sandsvalekolonien. Planforslagets krav til miljøoppfølging og driftsmetoder jf. NML §§ 11 og 12 er etter forslagsstillers vurdering sikret gjennom planbestemmelser i foreliggende planforslag, og anses som tilfredsstillende for det aktuelle plannivå.

Alternativ lokalisering, jf. NML. § 12 Planområdet er begrenset, og gitt ut fra eiendomsforhold og stedlig forekomst av naturressurser (løsmasser). Det er ikke vurdert alternativ lokalisering.

5.5 Kulturmiljø og kulturminner Det er ikke registrert verdisatte kulturminner eller viktige kulturmiljøer i eller nært ved planområdet. Planforslaget ansees på den bakgrunn ikke å påvirke kultumiljø eller kulturminner.

5.6 Grunnforurensning og støy Grunnforurensning er i sin helhet behandlet i ROS-analysen, vedlegg 2. Støy er også behandlet i ROS-analysen. Støy fra planlagte virksomhet er knyttet til følgende aktiviteter:

 Kjøring med anleggsmaskiner som graver ut og frakter sand internt på området  Inn- og utkjøring av betongbiler som henter betong.  Inn- og utkjøring av biler som leverer sement  Sikting av løsmasser som er ferdig utgravd. Aktiviteten foregår 1-2 ganger per år, inntil 2 uker per gang. Siktingen innebærer ikke knusing av masser, kun sikting av relativt homogene masser.  Planforslaget innebærer ikke planlagte endringer i støybildet for den etablerte bilverksted-virksomhet på tomta.

Rambøll

Produksjonen av betong vil foregå i lukket anlegg, og vil ikke gi nevneverdig støy utenfor anlegget. Jf. kap. 3 (beskrivelse av tiltaket) vil betongbiltrafikken ligge rundt 15-20 inn-/utkjøringer til anlegget per dag, og normalt sett bare innenfor driftstid (kl. 07-17). Tørrsement leveres 2-5 ganger per dag, normalt 2 ganger/dag. Dette gir tungbiltrafikk i str. orden 17-25 inn- /-utkjøringer per dag. Hovedtyngden av trafikken vil være mellom kl. 07.15. Dagens situasjon innebærer noe kjøring av anleggskjøretøy i forbindelse med pågående sanduttak, men endringen med foreslåtte plan innebærer noe økning, og mer regulær aktivitet. Øvrige aktiviteter er nye aktiviteter som følger av planforslaget. Planlagte anleggstrafikk ansees som liten-moderat.

I retning mot E18 ligger det i størrelsesorden 7 boliger på samme side av E18 som Brekka sandtak, og 2 boliger på østsiden av E18 innenfor en radius på ca. 300m. Mot vest ligger det 5 boliger innenfor tilsvarende radius. Mot NV ligger en klynge med boliger knyttet til Sagemoen, med nærmeste avstand fra planområdet ca. 320m.

Endringer i støybildet som følge av planforslaget omfatter i hovedsak økt trafikk av anleggsmaskiner, både internt på området, og i utkjøringsområdet fra sandtaket ut på E18. E18 har høy trafikkbelastning, og er per i dag den viktigste støykilden for beboere langs E18. Planlagte anleggstomt er vesentlig nedsenket i terrenget, omkranset av løsmasseskrenter som er mellom 15 og 40 m høye både mot sør, vest og nord. Innrammingen av løsmasseskrenter bidrar i stor grad til å dempe trafikkstøy som genereres fra aktivitet på anlegget. Antall boliger som kan påvirkes er moderat, i størrelsesorden 15-25. Planbestemmelsene regulerer driftstida utenom kveld og natt, hvor uønsket støy er mest kritisk. Planlagte økning av anleggstrafikk må anses som liten-moderat, og er i all hovedsak begrenset til dagtid. Med foreslåtte tidsbegrensninger på aktiviteten ansees planvirkning for støy som begrenset, men med noe økning i støybildet på dagtid.

5.7 Støv og sandflukt Støv: Betongproduksjonen skal i sin helhet være innebygget, som innebærer at produksjonen ikke gir risiko for støvspredning utenfor produksjonsbygget.

Sandflukt: Økt uttak av løsmasser i sandtaket vil innebære noe økt risiko for sandflukt. Sandflukt vil være mest aktuelt ved lengre tørkeperioder kombinert med mye vind, og vil skje lettest i aktive deler av sandtaket. Løsmasser som graves ut lagres i hauger på egnede flater i sandtaket, i påvente av sikting. Sikting av sand vil foregå 1-2 ganger pr/år med innleid spesialutstyr, og kan pågå inntil 14 dager per gang. Haugene som blir liggende i sandtaket vil være aktuelle kilder til sandflukt. Planforslaget innebærer krav om utarbeiding av rutiner for aktuelle tiltak som begrenser sandflukt. Aktuelt tiltak er i første rekke vanning av haugene med løsmasser som er klargjorte for sikting/ferdig siktet. Gode vanningsrutiner kan forventes å bidra til å begrense økt sandflukt som kan følge av økt aktivitet i sandtaket. Planlagt aktivitet vil imidlertid ikke/i liten grad påvirke dagens nivå av sandflukt fra tidligere eksponerte sandflater i området, her under områder utenfor plangrensa vest og nord for planområdet.

5.8 Friluftsliv og nærmiljø, barn og unge Planområdet har ikke dokumenterte verdier for friluftsliv, nærmiljø eller barn og unge, og vil ikke innebære nevneverdige planvirkninger for disse temaene. Se vurderinger under kap. 5.2. ad planvirkning for trafikksikkerhet langs skoleveien.

Ramboll

36 (40) PLANBESKRIVELSE

5.9 Risiko og sårbarhet (ROS) Se eget notat, vedlegg 2.

5.10 Anleggsfasen Planområdet har spredt, tilliggende boligbebyggelse. Anleggsfasen vil kunne innebære noe økt støy og økt trafikk i en kort periode. Dette vil kunne innebære ulemper for beboerne i en periode. Det må i forbindelse med detaljprosjektering gjøres vurderinger av aktuelle tiltak som kan bidra til å redusere disse ulempene i så stor grad som mulig.

Rambøll

6. ØKONOMISKE VIRKNINGER FOR KOMMUNEN

Planforslaget som er utarbeidet innebærer ingen økonomiske konsekvenser for Arendal kommune.

7. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING

Den formelle saksgangen sikrer medvirkning gjennom lovfestede høringer og offentlig ettersyn. Alle innkomne uttalelser fra oppstartsmelding og offentlig høring er tatt med i prosessen. Spesielt berørte grupper som grunneiere, velforeninger og sameie, faginstanser og myndigheter på kommunalt, regionalt og statlig nivå har fått tilsendt plandokumenter for uttalelse. Alle dokumenter har vært offentlig tilgjengelige på annonserte steder.

7.1 Oppstart Det ble avholdt oppstartsmøte med Arendal kommune 19.08.2013, se referat datert 13.09.2013, vedlegg 3. Melding om oppstart ble sendt til berørte parter i brev datert 14.10.2013, og annonsert i Agderposten 16.10.2013, med frist for innspill 13.11.2013. Innspillene er i sin helhet samlet i vedlegg 4. Under kap. 7.2 er det gitt en kort oppsummering av uttalelsene, med Rambølls kommentarer til disse.

7.2 Sammenstilling av merknader til varsler om oppstart

Offentlige instanser

Aust-Agder fylkeskommune (AAFK), 01.11. 2013 Ser det generelt som positivt med flerbruk av planområdet, slik oppstartsmeldingen legger opp til.

Peker på at det er viktig å belyse forventede endringer som følge av planlagte tiltak. Dette gjelder blant annet støv, støy og transport/trafikk som følge av etablering av betongblandeverk. Konsekvenser og eventuelt behov for avbøtende tiltak må vurderes og implementeres. Dette kan for eksempel dreie seg om infrastrukturtiltak og begrensning av driftstider.

Ad. arealformål for betongblandeverk mener AAFK at industriformål sannsynligvis vil være mest presist. Tillatt virksomhet må presiseres i bestemmelsene.

Seksjon for kulturminnevern har ingen merknader.

Rambølls kommentar: Planvirkninger for støv, støy og transport/trafikk er belyst i planbeskrivelsen, og relevante planbestemmelser som skal bidra til å sikre uønsket økning i støv- og støy er foreslått. Innspillet om reguleringsformål er etterfulgt. Tillatt virksomhet er presisert i bestemmelsene. Det er ikke registrert kulturminner og/eller kulturmiljøer i eller nær ved planområdet.

Fylkesmannen i Aust-Agder, 15.11. 2013 Viser til tidligere uttalelse til tiltaket i forbindelse med søknad om dispensasjon fra gjeldende arealformål, og er tilfreds med at det nå er meldt oppstart av planarbeid. Peker særlig på forholdet

Ramboll

38 (40) PLANBESKRIVELSE

til avløp og grunnvannsforekomsten. Mener at hovedformålet med planarbeidet må være å belyse om området er egnet til etablering av betongblandeverk.

Informerer om at det ligger en betydelig grunnvannsressurs under området hvor betongblandeverket ønskes etablert. Grunnvannsforekomsten er sårbar for forurensning. En eventuell ny brønn for produksjonsvann må derfor sikres mot forurensning.

Fylkesmannen anbefaler generelt et lukket vaskevannssystem på betongblandeverket. Det anbefales også at det utføres en risikovurdering/ konsekvensanalyse, spesielt mht. grunnvannet.

Informerer om at det ikke er offentlig avløpsnett i området. Vaskevann fra betongbiler og blandemaskiner kan inneholde partikler som kan sedimentere til slam, og vil i seg selv være basisk og kunne inneholde tungmetaller. Ved evt. utslipp vil det være nødvendig med et måleprogram i utslippsvannet ved siste sedimenteringsbasseng. Dette må avklares nærmere med Fylkesmannen. Resultatene av måleprogrammet vil ligge til grunn for å avgjøre om det er behov for ytterligere rensing av utslippet, og om det kreves en egen utslippstillatelse. Det kan også bli aktuelt med overvåkning av grunnvannet i henhold til vannforskriften ved mistanke om forurensning fra brønnboring eller utslippsvann.

Peker på at det er ønskelig at omfanget av utgraving i området begrenses mest mulig av hensyn til sandsvalekolonien, eller at graveaktivitet ikke foregår i hekkeperioden til sandsvalekolonien

Peker på at det er en gang- og sykkelveg som krysser adkomsten til Brekka sandtak, og at det potensielt kan oppstå farlige situasjoner mellom tungtrafikken til sandtaket og de myke trafikantene. Forutsetter at de trafikale utfordringene belyses i planbeskrivelsen og ROS-analysen.

Rambølls kommentar: Planforslaget innehar bestemmelser som sikrer at virksomhet som kan etableres anvender lukket system for håndtering av vaskevann og avløp. Risikovurderinger knyttet til forurensning av grunnvann er foretatt i egen ROS-analyse som del av planprosessen, og krav om måleprogram for å overvåke vannkvalitet er ivaretatt gjennom planbestemmelsene. Hensyn til sandsvalekolonien er vurdert konkret og ivaretatt, med relevante planbestemmelser. Trafikksikkerhet og planvirkning for trafikkbildet er belyst i nødvendig grad i planbeskrivelsen. Det ansees ikke å være behov for nye, konkrete trafikksikkerhetstiltak som følge av planforslaget.

Statens vegvesen, Region sør, 14.11.2013 Ved utvidet bruk av krysset Siringveien-E18 settes det krav til utforming i henhold til håndbøkene til SVV. Frisiktsonene skal reguleres inn. Utforming og sikt i kryssene skal utføres i samsvar med krav gitt i håndbok 017 (Vegnormal).

Det må fremkomme i planbeskrivelsen hvilket omfang tungbiltrafikk blandeverket vil generere. Gang- og sykkelveg krysser atkomsten til Brekka sandtak. Her må det vurderes om det er mulig å redusere risikoen for konflikter mellom betongbiler og syklister. Det er viktige å ha tilstrekkelig stoppsikt og tenke gjennom hvilke kritiske blindsoner som kan oppståe for betongbilfører. Behovet for venstresvingefelt eller passeringslomme på E18 må vurderes.

I bestemmelsene skal følgende innarbeides: «Innenfor frisiktsonen skal terrenget planeres slik at dette ikke på noe sted blir høyere enn 0,5m over tilstøtende vegers nivå. Beplantningen på egen eiendom (ikke hekk eller trær) tillates hvis denne ikke er høyere enn 0,5 m over tilstøende vegers nivå.»

Rambøll

SVV uttaler seg ikke om atkomsten fra krysset v/E18 og inn til planområdet fordi dette er en kommunal veg.

Rambølls kommentar: Planbeskrivelsen redegjør for planlagt omfang av tungbiltrafikk som følge av betongblandeverket. Behovet for venstresvingefelt og/eller passeringslomme på E18 er vurdert, men ikke ansett som nødvendig. Frisiktsoner er implementert i plankartet iht. gjeldende krav, og bestemmelse om beplantning implementert i planforslaget. Trafikksikkerhet for myke trafikanter er satt i fokus i planarbeidet og ved vurdering av planvirkning.

Agder Energi AS, 04.11.2013 Oversender kart som viser høyspentlinjer som går gjennom planområdet. Linjene må tas hensyn til i videre planarbeid.

Rambølls kommentar: Høyspentlinjene er hensyntatt i planforslaget med foreslåtte hensynssoner og tilhørende bestemmelser.

Naboer, velforeninger

Brekkemoen vel, 07.11.2013 Er opptatt av hva etablering av betongblandeverk vil bety for nærmiljøet, og da særlig for nærmeste bebyggelse. Ønsker svar på om tiltaket vil føre til støy og støvplager for den nærmeste bebyggelse.

Ønsker svar på hvilket tidsperspektiv det er på utnyttelse av sandforekomsten. Ser det som ønskelig at det beholdes/etableres en randsone med vegetasjon mot etablert bebyggelse.

Rambølls kommentar: De aktuelle planvirkningene er belyst i planbeskrivelsen. Tiltaket ansees ikke å gi vesentlig negative virkninger for støv- og støy, jf. kommentar til Fylkekommunens innspill over. Ønsket om randsone med vegetasjon tas til orientering, og vil imøtegås i så stor grad som mulig.

Sonja Brekkemoen og Esben Warhuus (naboer), 14.11.2013 Ber om at det blir utført konsekvensutredning i forbindelse med evt. oppstart av betongblandeverk i Brekka sandtak. Peker på forekomsten av sandsvalekoloni og ber om at evt. konsekvenser for kolonien utredes i planarbeidet.

Informerer om at de med dagens situasjon er plaget med sand når det blåser, og er urolige for evt. konsekvenser for både støv og støy ved etablering av et betongblandeverk. Etterspør begrensing av sand/støv.

Peker på at Siringveien har mye trafikk med store kjøretøyer/maskiner i dag, og at dette er et trafikksikkerhetsproblem. Etterspør utbedring av veien for å bedre og ivareta trafikksikkerheten for myke trafikanter, her under skolebarn på Siringveien. Etterspør også vurderinger av trafikksikker avkjørsel til E18.

Rambølls kommentar: Viser til Rambølls kommentarer over til Fylkesmannens, Fylkeskommunens og Statens vegvesen sine innspill. Kommunen har ikke stilt krav om planprosess med konsekvensutredning, se

Ramboll

40 (40) PLANBESKRIVELSE

redegjørelse i planbeskrivelse. Statens Vegvesen, Fylkesmannen og Fylkeskommunen stiller krav til trafikksikkerhet som er ivaretatt i planforslaget.

Kåre Andersen, 12.11.2013 Har gitt innspill om eksisterende VA-ledning i Siringveien, med muligheter for uttak/påkobling i krysset Siringveien/Ribe sandtak. Andersen eier ledningen, og ønsker å kartlegge om tiltakshaver kan være interessert i påkobling. Kart med inntegnet trasé for VA-ledning ble overlevert sammen med innspillet.

Rambølls kommentar: Forespørsel om kontakt og kart med VA-ledning-trasé er videreformidlet til tiltakshaver som står for planlegging av VA-løsning. Planforslaget innebærer lukket avløpssystem for produksjons- og vaskevann, og etablering av egen brønn for all nødvendig vannforsyning.

8. FORSLAGSSTILLERS VURDERING

Forslagstiller mener fremlagte planforslag bidrar til ønsket samfunnsutvikling ved å legge grunnlag for en bærekraftig og miljøvennlig næringsaktivitet og utnytting av naturressurser i Arendal kommune. Planforslaget vil bidra til økt trafikksikkerhet i kryssområdet mellom Siringveien/Brekka sandtak/E18.

9. REFERANSER

Artsdatabanken: Artskart 1.5. Miljødirektoratet: Grunnforurensingsdatabasen. Miljødirektoratet: Naturbase NGU, Norges geologiske undersøkelse. Karttjenester på nett. NVE atlas. Norges vassdrags- og energidirektorat.

10. VEDLEGG

1. Plankart 2. ROS-analyse 3. Referat fra oppstartsmøte med Arendal kommune 4. Innkomne merknader til oppstartsmelding for planarbeidet 5. Tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel fra E18, SVV 01.08.2012. 6. Prinsippskisser for betongblandeverk

Rambøll