POLITIPENSJONISTEN Nummer 1/2009

peder Paulsen Norges første

politimester side 10 – 11

Politihistoriske røtter ved Norsk Rettsmuseum side 12 – 13

Minner fra Grini:

Du kan tilgi, men ikke glemme side 4 – 7

Organ for Politiets Pensjonistforbund leder POLITIPENSJONISTEN Organ for Politiets Pensjonistforbund Fynd i Fynd-

Redaktør: Jørn-Kr. Jørgensen Hold dampen oppe! E-post: [email protected] boden Redaksjonen avsluttet: Både i Politiets Pensjonistforbunds vedtekter og i vedtektene til forbun- 26. januar 2009 – Se der, sa min hustru Ulrica og nikket mot dets lag og foreninger, er et av formålene å ”samle og ivareta medlem- et skilt en dag vi kjørte ut av parkeringsplassen menes sosiale, kulturelle og velferdsmessige interesser”. For andre året på rad har jeg vært til stede på Politis Pensjonistforenings årvisse Politiets Pensjonistforbund foran Coop i Kristinehamn i Värmland i Sve­ festmøte på Helsfyr i Oslo. Postboks 8101 Dep., 0032 Oslo rige: – Fyndboden! Der har jeg aldri vært før! I år var det 91 politipensjonister som kom, hygget seg og snakket om Telefon: 22 66 90 95 Av Jørn-Kr. Jørgensen gamle dager og om minner fra tjenesten. Å være sammen med bare Telefaks: 22 70 50 87 E-post:[email protected] positive mennesker gir påfyll i hverdagen som gir deg overskudd. Søren Kierkegaard sa det slik: “Livet er ikke et problem, men en virkelighet Besøksadresse: Vi kjørte de få meterne rundt, fant en ny på en forunderlig måte om man bare er nom linken www.antikvariat.net. Det som må oppleves”. Grønlandsleiret 25, 2 et., 0190 Oslo parkeringsplass og gikk inn i en ”verden oppmerksom på dem. Gunde Johansson eksemplaret hun nå holdt mellom sine På festmøtet var også politimester Anstein Gjengedal, han kunne gi oss Fast kontortid: av mystikk”; stort og smått i alle slags som bodde store deler avsitt liv i Motjärns- hender var som nytt. et godt innblikk i hverdagen til politiet i Oslo. Slik han framla det, er det Mandag og onsdag 09.00 – 15.00 fasonger og størrelser, det meste ordnet hyttan noen mil nord for Filipstad var jeg pustet ivrig. ”Kjøp det!”. Ulrica gikk grunn til å tvile på om vi går et godt år i møte. Samfunnet hardner til i flotte hyller så det lar seg gjøre å finne ekspert og tolker av Dan Anderssons dikt- frem til kassen – kr. 20,- takk! Boken ble og mennesker med nye kulturer og moralske oppfatninger gir ikke bare Forbundsstyret i frem. Stiftemaskiner der, hullemaskiner ning, og få i vår moderne tid kjente Dan hennes og hun smilte til meg. Vi avsluttet politiet og politikerne, men alle i det norske samfunn, store utfordringer. Politiets Pensjonistforbund der, fotoapparater, kikkerter og datautstyr. så godt som Gunde. Han var da også leder og gikk ut i Värmland. Vi må verne om vår kultur, og vi må alle bidra til at vi kan bo og leve i Alt systematisert av flittige fyndbodsmed- av Dan Andersson Selskapet som har gitt Begge de nevnte bøker pluss noen til, landet og gi uttrykk for vår mening i et demokratisk land uten å måtte Fung. forbundsleder arbeidere. Møbler i 2. etasje. Klær. Et rom ut flere av Dans bøker – bl.a. debutboken fikk vi i en plastbærepose, og da vi kom knuse butikkvinduer og kaste stein på ordensmakten. Kjell R. Bjerke, Hilton 21 - med nesten bare verktøy og et med bøker (1914) ”Kolarhistorier” og mange andre inn i bilen tok jeg fram boken om Dan 2040 Kløfta – mest romaner, og ellers bøker og glass- hvor han forteller om et liv i ”storm og Andersson. Bladde opp på første forsats- Det må også være pensjonistenes demokratiske rett å ta vare på hver- Telefon: 63 98 10 32 tøy og porselen og annet spredt rundt i stille” i prosatekster og i dikt. Etter at side og leste blå kulepenn på hvit bokside: andre, si fra når vi mener noe er galt, og å påvirke rett myndighet til å Mobil: 915 43 793 en god mix som kan gjøre et besøk til et Gunde døde overtok hans venn og med- ”Vennlig hilsen från Gunde Johansson” gi oss den velferd vi har krav på som norske borgere. Det kan vi gjøre E-post: [email protected] fynd. Et ordtak fra Amerika slår meg mens arbeider gjennom mange år, kantor Bosse – forfatteren selv hadde sendt oss en gjennom lovlige valgte foreninger og lag. Det er derfor svært viktig at jeg går mellom reolene: Det er sagt om Landberg i Filipstad, mye av Dan Anders- hilsen, et fynd, og vi kunne bare ta imot vår organisasjon holdes i ”live” og at medlemmene tar på seg verv og storbyen New York at ”der finner man alt son-formidlingen. og glede oss over bøkenes enormt rike oppdrag. Blant våre nå mer enn 3 000 medlemmer er jeg sikker på at vi Sekretær det man leter etter, ja til og med det man og her stod min hustru med boken. verden. finner tillitskvinner og menn som er villige til å yte det ekstra som trengs Olav R. Haugen ikke leter etter”. Slik er det i en fyndbod Hvilken dag, hvilken lykke! – Kjøp den, og som hustruen uten å vite det gjorde for å holde dampen oppe. Alle har holdt, eller skal holde sitt årsmøte i Østliveien 15, 1811 Askim (et litt avansert loppemarked). Stort og bød jeg til tross for at jeg hadde fått et an- sitt fynd, kan du og jeg gjøre våre fynd. løpet av kort tid. Det vil gi medlemmene mulighet til å påvirke, gi signa- Telefon: 69 88 69 89 smått samlet til forundring, glede, ansku- net eksemplar nettopp av henne for bare De er der, men vi trenger ikke å lete etter ler, og fatte vedtak som kan bringes fram til Landsmøtet i Bergen. Mobil: 952 08 588 else – og kanskje en god handel? noen måneder siden i fødselsdagspresang. dem. De kommer når de skal. Det er det Det er mange paradokser i vårt arbeid. Et av dem er å gi innspill til Ulrica og jeg har det med bøker. Intet Hun fikk tak i et litt slitt eksemplar gjen- som er fynd! statsbudsjettene. Vi ga vårt innspill til statsbudsjettet for 2010 i okto- Kasserer var derfor mer naturlig enn at vi begynte å ber 2008. Det er stortingsvalg i september 2009. Da er statsbudsjettet Rigmor Henriksen bla i de mange bokhyllene. Jeg fant fort en allerede utformet. Et annet er at vi skal ha et pensjonsoppgjør i mai. Her Lønborglien 125, 5039 Bergen slags minibiografi omN orgesvennen Ernst Politipensjonistens spørrekonkurranse: har vi ennå ikke gitt vårt innspill. Men blir det noe reelt oppgjør nå når Telefon: 55 24 23 56 Rolf til kr. 10,-. Den ble innkjøpt på flek- bølgeskvulpet av finanskrisen er feid inn over oss? ken. Jeg bladde videre – gjennom bøker Vi snur bunken Styremedlemmer om landbruk, landmåling, et godt utvalg Hvem er dette? og spør: Hvem er Vi har, som dere vil finne på hjemmesiden vår på Internett, satt opp et Eivind Engen av historiebøker m.m. Og en om originaler dette? Kvinnen budsjett for 2009 med et lite underskudd. Forbundsstyret har tatt noen Det kan se ut som om vår lille Angelltrøveien 47, 7048 Trondheim i Värmland. Dem er det mange av! skrev seg inn i po­ grep, men vi må være forsiktige. Forbundets økonomi tåler ikke noen konkurranse er for vanskelig for Telefon: 73 91 71 05 Men hvor ble det av hustruen? Hun var litihistorien med kvantesprang i dristige nye tiltak. Som dere sikkert har lest, er Politidi- borte, men i det fjerne så jeg henne på våre lesere. Heller ikke på forrige gullbokstaver, rektoratet direkte ”knipne” på pengesekken. Av mer enn 7 millioner på Tor Inge Hansen hodet i en bokkasse. Plutselig var hun ved spørsmål fikk vi inn noen rette svar, og vi skal ikke gi budsjettet ble våre 3 000 medlemmer avspist med kr. 160.000,- i 2008. Uranusveien 44, 9024 Tomasjord min side. – Se her, sa hun og holdt fram og det morsomme er at flere vi har leserne noe annet Telefon: 77 63 03 08 truffet har diskutert bildet i forrige Som vist et annet sted i bladet, er justiskomiteen Gunde Johanssons bok ”Finnmarkens tips enn at hun et utgave av Politipensjonisten med orientert. Jeg har håp om bedre tider – tross Johan Omdal spelman” (LTs förlag, Stockholm 1988) sted i landet har oss. Bildet finanskrisen!! Nesheimveien 2, 4050 Sola – biografien og historien om dikteren, fått en gate opp­ poeten og visemakeren Dan Andersson fra viser minne­ Vi må møte det nye året med optimisme og tro Telefon: 51 65 16 02 kalt etter seg. Skattlösberg som ga Sverige noe av dens bautaen på at vi skal lykkes i vårt arbeid for medlemme- Svar sendes redaktøren på e-mail: vakreste sangtekster – bl.a. den udødelige i bakken ne. Men i vår pensjonisthverdag må vi kanskje Lay-out og originalarbeid: [email protected] eller ringes inn på ”Omkring tiggarn från Luossa” (til tone av nedenfor ta inn over oss det norske ordspråket: ”Den HUSET Kommunikasjon & design, Oslo telefon 22870505 på kveldstid. Pre­ den sammen Gunde Johansson – han som Grini straks steinen en ikke orker å løfte, får en la ligge.” mien er boken om Max Manus ført i skrev ”Törparvisan”; av Sven-Erik Magnus- utenfor Oslo. Trykk: Printservice AS – Oslo pennen av Arnfinn Moland m.fl. Kjell R. Bjerke son i bandet Sven-Ingvars karakterisert Opplag: 3 200 som ”verdens første rockemelodi”). Lykke til! jo, trådene i verden knyttes sammen

 – Politipensjonisten Politipensjonisten –  Minner fra krigens Grini Du kan tilgi, men ikke glemme!

Hvilken Krig er det du snakker om? En ung mann så spørrende på meg. Den annen verdenskrig, forklarte jeg. Den krigen da Norge var okkupert av tyske militære styrker, og Quisling ved hjelp av okkupasjonsmakten forøkte å lede landet i Hitlers ånd, i den tro at hele Europa skulle ledes av Nasjonalsosialismen, ”den Germanske ånd”!

Krigen kostet millioner av menneskeliv, og førte til at konsentrasjonsleire med hundretusener av vanlige borgere fra ulike nasjoner opplevde tyrrani, vold, frihetsberøvelse og døden. Krigen da politiske fanger under grusom tortur, straffearbeid og sult ble tilintetgjort, enten ved å bli skutt, forgiftet, gasset eller begravd i enorme massegraver.

Av Eilif Eskøy

Eilif Eskøy satt selv på Grini før han kom inn i politiet.

Hvordan kan menneskene bli så onde, Norge fantes medløpere til Quisling som kunstnere, kirkeledere og grenseloser aldri oppleve den tragedie det er å miste hvordan kan de la seg lede til slike ugjer- anga nordmenn og sørget for at steder som var involvert i å hjelpe flyktninger til friheten, miste muligheten til selvstendige ninger av en maktsyk mann viss eneste som ”Häftlingelager Grini” huset titusener Sverige og Storbritannia. tanker, til respekt og verdighet! mål var å forene hele Europa i et Stor-Tys- av gode nordmenn. noen av de mest kjente fangene var: Må vi, og dere som skal føre verden ke rike hvor bare ”Den Germanske rendyr- Det første krigsåret var formålet med Johannes Andenæs, Johan Borgen, Trygve videre, får leve i den tro at det er mulig kede rase” skulle ha livets rett? Hvordan leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 Bratteli, Anton Wilhelm Brøgger, Francis å komme til resultater uten vold, våpen kunne Adolf Hitler, der Führer, forlede en ble leiren hovedsakelig brukt for oppbeva- Bull, Ingeborg Refling Hagen, Ole Hallesby, og drap. Må lyset i tunnelen bety fred, mengde mennesker til å utrydde medmen- ring av politiske fanger brakt inn fra hele Trond Hegna, Johan Bernhard, Hjort Gun- forsoning, forståelse og respekt for livet. La nesker under mottoet: ”Gott mit uns!” landet. Fra samme år og fram til freden nar Jahn, Einar Gerhardsen, Harald Grieg, samholdets frø få spire, og rekk heller frem er det virkelig mulig at dagens ungdom ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren, Henrik Groth, Otto Nielsen, Odd Nansen, hånden i stedet for de nakne bajonettene. kan forstå de lidelser som ble påført også av disse ble 3 402 deportert til fengsler Birger Ruud, Lauritz Sand, Kristian Schjel- etter en slik appell som den på fore- norske borgere. Kan de forstå den savn, og konsentrasjonsleirer i Tyskland og de derup, Didrik Arup Seip, Gustav Sønsteby, gående side, kan vi roe oss ned. Krigen Slik så Grini ut for en krigsveteran. I Norsk Fangeleksikon er alle smerte og sorg, som herjet i mange norske tyskokkuperte områdene. På det meste var Henrik Sørensen, Kristian Welhaven, Tho- vi snakker om er klarlagt, ønskene og Grinifangene nevnt ved navn. hjem ved tapet av sine kjære? det satt inn 5 400 fanger på Grini. mas Christian Wyller og Arnulf Øverland. håpene lagt for dagen. Vi kan rette blikket i fem år kjempet norske borgere mot Det er kjent at åtte fanger ble henrettet tilbake mot livet i en politisk fangeleier, og for å sikre våpenslipp, bygge skjuleste- Under hver oppstilling ble antallet i hver undertrykkelse, sult og nød. Ofrene var Alle slags fanger på Grini i 1944, av dem tre kvinner. Fra minnes uten noen som helst baktanke, hat der, og påføre fienden tap ved sabotasje. brakke kontrollert, eventuelle sykdomstil- store, de beste møtte døden. Henrettel- Det kom inn fanger fra det brede lag av 1945 til 1949 ble fengselet brukt til soning eller tvil. Mange ble kartlagt over tid og betraktet felle rapportert. Svært ofte ble det plukket ser fant sted i Trandumskogen, ved Grini befolkningen til Grini; her satt en senere for landssvikdømte. Det skiftet da navn til som ”farlige” for samfunnet. De havnet i ut en del fanger som skulle forflyttes, fangeleier, på Akershus festning, – dette Nobelprisvinner, statsministre, professo- «Ilebu», og i dag er fengselet kjent som Ila Hvorfor ble vi fanger? fangenskapet som gisler, og fikk grei be- transporteres med troppetransportskip til bare i vårt nærområde, men over hele rer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Når vi ser på de titusner av navn som skjed at dersom det ble foretatt aksjoner Tyskland, Tsjekkia, Polen eller til andre leire preger ”Norske Fange Leksikon” finner vi mot nazitilhengere, transportsystemer eller i Norge. Noen ble plukket ut for avhør, Man kan ikke leve med hat alle typer mennesker, alle yrkeslag, kvinner offentlige institusjoner, ville de bli skutt. og andre ble tildelt arbeidsoppgaver; det Eilif Eskøy, født Sørensen, vokste opp på Stabekk, Hatet satt dypt i hjertet, kampen mot og menn fra hele Norge. Faktisk finner vi ”Skutt blir den som” var fast innledning til være seg utvidelse av leieren, bygging av ble fenglset av tyskerne og satt på Grini. Gikk Politi­ okkupasjonsmakten var intens. Mange år også utenlandske borgere, fanger som ble en rekke strenge paroler. flere brakker, arbeid i landbruket, gart- skolen i 1950, deretter divisjonstjeneste ved Rådhus­ etter krigen, altså den fra 1940 til 1945, fraktet hit fra okkuperte land, fra krigs- neriet, arbeid i steinbruddet ved Fossum, gaten politistasjon, tjeneste ved Utrykningspolitiet, hadde hatet fullstendig overherredømme, soner i Øst-Europa, tidligere Sovjet, Polen Hvordan levde vi, fangene? graving slik som ble tildelt de yngste som Oslo politikammer, Kriminalavdelings vakt, avsnitt men det går ikke an å leve med konstant og tidligere Jugoslavia. Disse sistnevnte var Fangeleierene/Konsentrasjonsleirene, var skulle grave en dam, ”karpedammen” for for liv, legeme, helbred, økonomiavsnittet, fremmedkontoret, deretter lærer hat. Mesteparten av Europas folk må finne ofte såkalte krigsfanger som slet seg ut administrert på samme måte i tysk SS-regi Kommandanten. Arbeidet ble ofte avbrutt og hovedlærer ved Politiskolen, pensjonert som hovedlærer i 1985, tjeneste ved frem til forsoning, på en måte tilgi, men på ”Dødsveien” utbyggingen av hoved- i hele Europa. Leierens administrasjon av ”straffeeksersis”: Hinlegen, Kriechen, KRIPOS som pensjonist ved Desken, senere som saksbehandler ved INTERPOL i Oslo, aldri glemme! Hvorfor ikke det? Før eller veien mot nord i Norge. Imidlertid var de måtte fangene selv stå for, personalsjef, Robben, som stort sett besto i å kastet seg deretter i Utlendingsdirektoratet med inspeksjon av asylmottak og avhør av asylsø­ siden må alle forstå, også politikerne, at fleste fangene ”en trussel” mot okkupa- brakkesjefer, kalfaktor, m.fl. var alle fang­ ned i søle eller til og med ekskrementer kere. Aktiv medstifter av IPA – 22. april 1954 – og deretter i Politiets Pensjonistfor­ den ideologien som Hitler var forkjemper sjonsmakten. Motstandsfolk som sørget er, men risikerte livet dersom de foretok ved ”abortbrakka”, det lokale toalettet. bund lokalt og sentralt. Eskøy er en meget allsidig politimann – bereist og belest. for aldri må få fotfeste i et eneste mennes- for nyhetsformidling, Milorg-folk som seg noe som var i strid med SS-ledelsens Fangene ble beordret til å krype i dynnet

ke. Våre barn, og deres etterkommere må organiserte militær motstand og sørget ordre. Dagen åpnet alltid med oppstilling. til de var slitne og møkkete, hvoretter de t

 – Politipensjonisten Politipensjonisten –  Minner fra krigens Grini t Du kan tilgi, men ikke glemme! Hvor var du hadde få minutter på seg til ny oppstilling i ren uniform. Alle fangene var ikledde sorte da Kennedy uniformer sydd i et stoff som verken holdt varme eller vann. ble skutt? tyskeren som sto for mye av straffe­ eksersisen var nestkommanderende, I november i år er det 46 Denzer, i hvit uniform. Han var særdeles år siden president John F. uniformsgal, minnet ikke lite om Herman ­Kennedy ble skutt i Dallas, Göring. Ved hans side, til høyre, Kom- Texas. Drapet på den populære andanten Zeidler. Farlig når han ikke var presidenten er for mange i ferd edru, – når var han det? med å gå i glemmeboken, men for den noe eldre genera- sjon, er spørsmålet: ”Hvor var du da Kennedy ble skutt?” Det er like vanlig Arbeid? som spørsmålet: ”Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?” På Grini oppsto begrepet ”Grini-tempo” Avissiden fra Herald Tribune på bildet er et lite klenodium i seg selv. Den Det er et arbeidstempo som ingen andre er datert 28. november 1963 og forteller ”alt” om den tragiske hendelsen kan oppdrive. En skillepadde beveger seg i i Dallas. Avisen ble innkjøpt på et antikvariat i Texas for ”en neve dollars”, lynets hastighet sammenliknet med Grini- og forteller om en viktig historisk begivenhet i etterkrigstiden som fikk hele tempoet. Skulle vi grave, slik som i ”Kar- den vestlige verden til både å skjelve og fryse. 45 år etter at drapet skjedde, pedammen”, begynte vi å ta i spaden, vi er avisen fra den gang en samlegjenstand og en aldri så liten kuriositet som tok i spaden, begynte å løfte den, løftet flere vil nikke gjenkjennende til. (JKJ). den, begynte å løfte benet for å sette foten på spaden. En Grinibøddel. Dette frihetsmonnumentet står i bakkene ved Grini. Slik så fangeuniformene ut. Det tok gjerne mange minutter, løftet benet til spaden, satt spaden på bakken, alt. Rester av skrellet ble knadd og varmet Utover senvinteren i 1945 var det tydelig begynte å trå på spaden, innen spaden opp på ovnen, høyst ulovlig naturligvis, nervøsitet å spore hos de tyske SS-offise- Interessert i et besøk BOKOMTALE begynte å gli ned i leira, sakte, sakte, en men det ble en slags ”lompe”. Noen rene og norske SS-medløpere. Noen bar på Grini-Museet? halv time var gått! brødskorper ble bløtgjort i vann, blandet preg av å drukne nervøsiteten i ”sprit”. Ta kontakt: Grini-Museet På dette tidspunkt sprakk det for en med sakarintabletter, søtestoff, og kokt, Unterscharführer Kuntze som nettopp Jøssingveien 33 eller annen tysk ”bøddel”, og straffeeksis også ulovlig, men resultatet, som vi kalte var forfremmet til Scharführer, kjørte 1359 Eksmarka, HVA ER HUKOMMELSE tok atskillig tid, – ”karpedammen” ble for ”brødgrøt” ble fortært med stor appetitt. straffeeksersisen med stor voldsomhet. Telefon 67 14 31 64 øvrig aldri ferdig, – freden og friheten kom Det var ganske utrolig hva en kunne finne Særlig grupper med nyankomne, mistenkt Pål Johan Repstad først. på å putte i munnen. Løvetann fantes ikke for væpnet motstand, Milorg, ble tatt spe- Universitetsforlage 2008 i hele leirområdet, og stakkars den fete sielt ”hand om”. Den norske SS-mannen, 155 sider – NOK 149,-. Hva levde vi av? meitemarken som våget seg over jordskor- Unterscharführer Hansen (fra Stavanger), i bakken rett nedenfor Grini. Praten går, I henhold til arbeidsinnsatsen skulle vi pen, den ble fort fortært uten salatdres- som hadde sitt ”ansvarsområde” i Jugen- bitre minner, men også de muntre. egentlig ikke ha noe mat, men noe ble det sing! dabteilung, forsøkte seg med en smi- Hvem har forresten ikke hørt Grinivisa likevel. ”Mat” må være et allsidig begrep Folk ser nærmest vanntro ut når de grende tone overfor ”sine unge venner”. som skildrer ”livet på Grini”, sett fra Otto om en skal snakke om dette temaet på hører slike fortellinger, men sulten var og Han ble regelrett ”frosset ut”– Selv han Nilsen’s side? Den ble en ”hit” både under Grini. For fangenes vedkommende var er verdens beste kokk, og det helt uten begynte å skjønne at vi snart med rette og etter krigen, og synges den dag i dag Hukommelsens kunst ”blomster” og ”storm” kjente begreper hensyn til kvalitet. Om vi drømte om et kunne synge: ”Seier’n er vår!” med et visst vemod, men også med en viss når det gjaldt noe som kunne minne om godt måltid mat? Det kan enhver av oss glede. Det er ikke bestandig så lett å huske. Hukommelse er et springene punkt i mat. skrive under på! 7. og 8. mai 1945 mange mennesker liv, og særlig når man blir eldre, kan hukommelsen være ”Blomster” var noen få tørkede grønn­ Tett opp mot 6000 fanger skulle løslates. Grini-Museet svarer noe som svikter. Men da gjelder det å ikke gi opp! Se på AP-veteranen saker godt utspedd i store mengder vann. Ajour med begivenhetene? Mange kvinner, og de unge i Jugendab- Krigen ligger bak oss, – hvilken krig? Spør Haakon Lie. I en alder av 103 år er han skjerpet og sylskarp, men er også et ”Storm” var i grunnen stort sett det Mange har spurt om dette under besøk teilung, ble frigitt allerede fra 7. mai, og de unge, – dessverre har de all grunn til å særtilfelle blant de spesielle. samme, men det svømte noen fettperler på Grini-museet. Utrolig nok var vi godt fant veien til friheten. Resten kom ut de spørre. Freden vi håpet på skulle gjennom- nå er det kommet en bok – ”Hva er hukommelse” – av Pål Johan Karlsen på overflaten som tydet på at ekstraktet informert om situasjonen ute i Europa, påfølgende to dagene. syre hele verden etter 2. verdenskrigs store som på 155 små sider forteller inngående om hukommelse og hukommel- hadde vært i forbindelse med hvalspekk. likeså hvordan det sto til på hjemmefron- Mange har spurt hvordan det føltes. Det ofre, blod, svette og tårer, millioner av sens kunst. Det er en morsom, interessant og til tider slagferdig bok som Hvorfor det fikk navnet ”Storm” skyldtes ten. Russisk fremgang på Østfronten, de kan ikke forklares med få ord, - om det i menneskeliv tapt, men har vi lært? kombinerer de to begrepene ”education” (undervisning) og ”entertain- nok at resultatet ofte ga magen negative alliertes invasjon i vest, og fremrykking det hele tatt kan forklares. En helt uvirke- Det er her Grini-Museet har sin misjon, ment” (underholdning) – og lager ”edutainment” (underholdende undervis- signaler. Brød? Tja, noe tysk solfatstump, mot tikket inn gjennom hemmelige lig følelse, og det pussige er at mange vi må lære, og kanskje vil vi engang kunne ning)! Det er godt gjort av noe så alvorlig som glemsel. fast, tung og tørr, tjente som det vi stort kanaler via leierens egen velorganiserte ikke helt kan forklare hvordan de kom seg håpe at verden kan finne fred. Noen tror Ved hjelp av en rekke eksempler fra samfunnslivet og vår egen hverdag, sett kunne kalle brød. Mengden ble knøtt- motstandsgruppe. hjem. Det var som hjernen hadde skapt et på fremtiden, noen ofrer seg for at andre peker Karlsen på forhold som får oss både til å huske å glemme, og han liten i det konsistensen var tung, men et Forfatter og professor i statsvitenskap, tomrom i hukommelsen og strøket ut en skal forstå. Det er nødvendig å spørre, har mange berøringspunkter som de fleste både kan ha nytte og glede av å par skiver pr. dag kunne det bli. Thomas Christian Wyller, selv fange, har del av ”timeplanen”. Vi forlot en verden, spør så mye du vil, for på Grini-Museet lese. For en sulten ungdom på 19 år var det beskrevet denne virksomheten i sin nylig og vandret inn i en ny. Forstå det den som vil du får svar av en som har satt seg inn i Boken er gitt ut i Universitetsforlagets ”Hva er”-serie som setter vanske- ikke mye å bli mett av. Kroppsvekten ble utgitte bok. Selvsagt var denne virksomhe- kan! den dystre tiden da Norge og det norske lige problemstillinger på dagsorden og trekker dem fram i lyset på en måte faretruende lav. Ribben tittet frem, og ten forbundet med fare for livet. Lojalite- folk fikk føle åket tynge. som skjerper både hukommelsen og leselysten. God fornøyelse! minnet mest om mors gamle vaskebrett. ten mellom fangene var enestående, en Minnene kan ingen ta Poteter fikk vi av og til, med skrellet på for alle, alle for en! Mange fant venner Minnene kan ingen ta fra oss, og mange JKJ (ferdigkokt). Skrellet var verdifullt, vi spiste for livet. møtes 8. mai hvert år ved Minnestøtten

 – Politipensjonisten Politipensjonisten –  Politiets Fellesforbunds landsmøte 2008: anledning til å orientere dem om vårt forbund, organisasjonen, formålet og ikke minst vår vanskelige økonomiske situa- ”Den som har plikter har krav; sjon. De lovte å se på teksten til post 70 i statsbudsjettet. Jeg var i den lykkelige si- tuasjon at jeg ikke behøvde å be om mer penger på budsjettet, bare mer til oss!! den som har krav har plikter” i min hilsningstale sa jeg blant annet om risikokravet: ”Meldingen er mottatt og forstått. Vi Tradisjonelt blir lederen i PPF invitert som gjest til Politiets Fellesforbunds pensjonister har forstått budskapet. landsmøter som holdes hvert år. I 2008 på Røros. Det minner meg om ordførande i Polisförbundet Jan Karlsen som på et av Av Kjell R. Bjerke møtene til Kameraterna ved Gøteborgs- polisen i 1986, krevde: ”15.000,- NU”. Det ble mitt lodd å reise dit i år. Fire ”O. skrekk, O, gru”. Noe så vannvit- dager var avsatt, 11. til 14. november, tig, uansvarlig og dumt, (noen bruker og landsmøtet ble gjennomført slik det denne betegnelsen om dagen), hadde alltid og i henhold til vedtektene, skal fagforbundene og statsadministrasjonen i gjennomføres. Med dyktige dirigenter og Sverige aldri hørt. delegater som holder seg til saken blir det Men Janne og Polisförbundet hadde trivelig å være gjest. Å lytte og lære kan en plan, og i motsetning til Olsenban- man alltid gjøre, uansett om man er tretti den, klarte dem å gjennomføre den, og eller sytti år! resultatet ble etter noen år at de fikk Forbundsleder Arne Johannessen sa 15.000,- mer. Men den strategien kan i sin minnetale gode ord om Magnar kanskje Janne fortelle dere i løpet av disse Myrmel – som var formann i Politiets dagene. Pensjonistforbund ved sin død – og takket Jeg skal ikke blande meg opp i hvilken PolitiMesteren for kameratskap og samarbeid gjennom plan dere har, men som pensjonist har mange år. jeg tenkt over hvor godt jeg har det, hvor godt det er å leve i dette landet, og hvilke Faktorenes orden… lovlige muligheter vi har til å forhandle med stor M Noe jeg aldri har lært, men som dette om våre lønninger, og lønnspensjoner. landsmøte gjorde, var å foreta valg av En fagforeningsmann jeg i sin tid kjente, I Oslo politidistrikts historie omtales en politimester med nytt styre og utvalg før alle saker var av- Ragnvald Johansen, sa til meg: ”Den som stor M – som man gjerne sier. Det er Kristian Welhaven. På gjort, herunder fremtidens lønnspolitikk, har plikter har krav; den som har krav har pensjon, innkomne forslag, handlingspro- plikter.” en vegg i 7. etasje i Politihuset henger det bilder av samtlige gram og strategisk program, kontingent- Jeg kjenner ingen politipensjonist i dag fastsettelse, ramme- og langtidsbudsjett. som ikke kunne tenkt seg å jobbe lenger, politimestere bortsett fra den første, Mathias Hansen Stub, De som var valgt inn i styret hadde, etter hvis det hadde vært en god lønnsplan som var mester siden 1744 og i 24 år. Det finnes ikke noe og personalplan. En personalplan som mitt skjønn, ingen mulighet til å trekke Politiets Fellesforbund avholdt sitt landsmøte på Røros. seg fra valget dersom de var uenige i de tok vare på de eldre og kanskje litt slitne bilde av Stub, men de andre har vi bilde av. vedtakene som styret ble pålagt å gjen- tjenestemenn. Det er et mangfold av job- nomføre. Noe underlig, synes jeg. Men da hadde delegatene flyttet på et medlem ling. Det brukte dem 25 minutter på – og ber som vi kan gjøre uten å måtte trekke i Av Jørn-Kr. Jørgensen Frederik Cappelen Aagaard (1859–1915) det er vel en ny trend i fagforeningene. i styret og justert noe på noen utvalg. jeg som hadde håpet på en bred og livlig uniform eller delta i stressende oppdrag. og Marie Kirstine Lugg (1857–1940). Avstemmingen ble foretatt via SMS, og debatt om tjenestemennenes ”framtid”, Mitt råd er: Beregn hvor mye staten vil Den mest markante av dem alle er Kristian Welhaven døde 27.7.1975 i Valget tok fem timer! det var forunderlig å se delegaten ta fram herunder pensjonen. spare i pensjonsutgifter hvis pensjonsalde- ­Kristian Welhaven, og for at han ikke Oslo. Valget tok for øvrig nesten fem timer, og hver sin mobiltelefon for å stemme. Så jeg regner med at alle fikk med seg ren heves til 63 år. Selg pensjonsalderen skal bli glemt, foreteller vi her litt om vidt jeg vet kunne sekretariatet lese hvem stemningen og entusiasmen i den ”store” for å dekke utgiftene til Arne og dere, av hans liv og virksomhet nærmest i Vokste opp på Grønland som stemte, eller ikke. Om de kunne saken, nemlig spørsmål om risikotillegg. meg beregnet til kr. 200 mill. kr. – og stå biografisk form. Mer enn noen annen Welhaven vokste opp i Kristiania, der lese hva den enkelte stemte vet jeg ikke. Media, og særlig TV, var svært så pågå- på krava. politimester i Oslo maktet han å være faren var sogneprest i Grønland menig- Styret har bare ett år å gjennomføre alle ende. Jeg hadde avtalt med Arne Johan- Lykke til med forhandlingene.” et eksempel, en herold og et ideal. Han het, og tok examen artium ved Kristiania sakene på. Landsmøtet forkastet nem- nessen at vi i ro og mak skulle sette oss var politimester – PM – i nesten 30 år katedralskole 1901. Han gjennomgikk lig styrets forslag om å holde Landsmøte ned og ha en samtale om det framtidige Pensjonsreformen og regnes av mange som den fremste Krigsskolens første avdelings kystartil- hvert annet år og la funksjonstiden være samarbeidet. Men da jeg så hvilket kjør utsatt til 2011 politileder Norge har fostret. lerilinje 1901–02, studerte deretter jus to år for hele styret. Det ville skapt en svært så forkjølet forbundsleder ble Nå er gjennomføringen av pensjonsre- Kristian Welhaven var født 11.10.1883 ved universitetet i Kristiania og ble cand. grobunn for grundigere saksbehandling. utsatt for, sa jeg til ham at den samtalen formen utsatt til 1.1.2011. Det kan gi i det daværende Kristiania som ble til jur. 1907. Etter to og et halvt år som Men delegatene var og er åpenbart får vi ta en annen gang. fagforeningene i politiet tid til å legge en Oslo først i 1925. Hans foreldre var sorenskriverfullmektig i Tana i Øst-Finn- Forbundsformann Kjell R. Bjerke i Politiets utålmodige. strategi og aktivt gå inn og påvirke gjen- sogneprest Johan Andreas Welhaven mark var han statsadvokatfullmektig i Pensjonistforbund i frokostmøte under Viktig møte med Justiskomiteen nomføringen. Ellers vil de nye pensjons- (1825–93) og Gerda Kathinka Elisa- Tromsø og Finmarken lagsogn 1910–11, landsmøtet i Politiets Fellesforbund på Dårlig tid til ”pensjons­ Men jeg fikk til et svært så viktig møte reglene, slik jeg forstår det, bli ”tredd ned beth Hansen (1857–1948). Han ble politifullmektig i Tromsø 1911–12 og Røros med medlemmer av justiskomiteen; drøftinger” med medlemmer av justiskomiteen på over hodet” på dem. gift 12.10.1917 med Margit Aagaard deretter i Kristiania til 1916, da han ble Hilde Magnusson Lydvo, Thomas Breen Utålmodige kan jeg også si at de var da Stortinget. Vi avtalte å møtes til frokost, (11.12.1893–1985), hun var datter av utnevnt til politimester på Rjukan. 1922

og Anne Marit Bjørnflaten. saken om pensjon kom opp til behand- og det ble et godt møte hvor jeg fikk dampskipsekspeditør, visekonsul Ulrik ble Welhaven utnevnt til statsadvokat t

 – Politipensjonisten Politipensjonisten –  PolitiMesteren Øverst: Trondheimspolitiets to historiebøker er viktige for forståelsen med stor M av norsk politi. Nederst: Signet fra 1688.

t avbrudd 1941–45) var han politimester Sivilinternert i Bayern i Oslo. Han var konstituert lagdommer i Etter avskjeden arbeidet Welhaven først Eidsivating lagmannsrett 1954–55. en tid for Nasjonalhjelpen, før han ble det en politimester ville ha gjort i dag. fengslet og havnet på Grini. Høsten 1943 På den annen side var han en foregangs- Kjente hver eneste konstabel ble han, etter et halvt år i et - mann som la grunn for fremtidens ved navn fengsel i Berlin, sivilinternert sammen med politiarbeid. Welhaven nøt en respekt innad i politi- sin hustru Margit og deres yngste datter i Men Peder Paulsen ville ha mer lønn, korpset som ingen politimester verken før et nedlagt pumpeverk i landsbyen Lands- og etter at politimesterembetet ble eller siden. Det er sagt om Welhaven at berg am Lech i Bayern. Tyskerne mente nedlagt 1701, stod han fast på dette han visste navnet på hver eneste kon- han ikke ville rømme når han hadde noen kravet. Han reiste til kongen i København, stabel i hovedstadens politikorps, og det i familien sammen med seg. pådrog seg gjeld og ble til slutt arrestert går mange historier om hans deltakelse i under en reise til Christiania og fengslet Mild dom over NS-medlemmer «uten lov og dom». Etter krigen bygde Welhaven opp igjen politiet i Oslo. Han var svært mild og for- Ingen stor suksess sonende i dommen over de polititjenes- Det er ikke galt å si at Trondheims første temenn som hadde vært medlemmer av politimester ikke var noen stor suksess, NS, og de som ble gjeninntatt i tjenesten, men det kan like mye skyldes hans person opplevde aldri at han brukte deres fortid som den jobben han forsøkte å gjøre. mot dem. Politimesteren hadde stor Eller kanskje han ble et slags offer for interesse for alle sider ved polititjenesten, ordtaket om at «den som kommer med men det er nok riktig å si at han hadde en noe nytt, har hårde fiender i den som har spesiell oppmerksomhet rettet mot over- fordeler av det gamle». Kristian Welhaven sammen med noen av våkingssaker – saker som angikk byens og Peder Paulsen i Trondheim Man vet ikke om Peder Paulsen døde sine nærmeste medarbeidere. landets sikkerhet. Han satte da også en av i eller utenfor fengselets murer. Arbeidet sine mest betrodde menn, Asbjørn Bryhn, som politimester ble etter hans tid ivare- opptak av nye politiaspiranter. Han kunne til å lede arbeidet med gjenoppbyggingen tatt av andre personer med andre titler til ofte stille uortodokse spørsmål, men viste av Politiets overvåkingstjeneste. var Norges første politimester embetet ble opprettet igjen 1750 da Paul tydelig at han hadde satt seg skikkelig Rogert ble beskikket som politimester i inn i bakgrunnen til hver eneste person Elsket av sitt politikorps Stiftsstaden. som søkte opptak i politiet. Dette hadde Kristian Welhaven var en streng, men Peder Paulsen var Norges Paulsen var opprinnelig handelsmann, Ikke lett å være pioner Han døde ca. 1772 og ble etterfulgt mange sider, men var først og fremst rettferdig politimester, som var elsket ellers er det ikke stort vi vet om hans bak- Byen hadde både stiftamtmann og av Særen Madsen Næbell som gikk inn med på å skape et samhold i politikorp- av sitt korps, og det er liten tvil om at første politimester – utnevnt grunn. Da det første politimesterembetet i magistrat; sistnevnte var også dommer. i sitt embete allerede i 1761 – med 300 politimesteren også elsket sitt politi­korps vårt land ble opprettet i Trondheim 1686, Paulsen skulle i en nyopprettet stilling set og en nærmest grenseløs respekt for i 1686 – med sete i Trond­ riksdaler i årslønn ”indtil han kan nyde en politimesteren. “Å være politimester i og sitt arbeid. Han hadde en naturlig ble Paulsen Norges første politimester. Et som politimester finne sin plass i borger- Raadmanns Løn”. Han døde i København Oslo er like vanskelig som å være sjef for autoritet man sjelden finner i dag, og han heim – og nedla et stort politimesterembete ble opprettet i Køben- skapet, og kildene vet å fortelle at dette natten mellom 8. og 9. mai i 1780. Nationaltheatret”, het det i et avisoppslag var nærmest aristokratisk i sin fremferd. havn 1682, mens Christiania politimeste- ikke var noen lett prosess. Det skulle mot, i forbindelse med Welhavens 50-årsdag Hans mål var å gjøre Oslos politikorps til arbeid på mange områder. rembete først ble opprettet 1744. Bergen kraft, styrke og frimodighet til for å vinne 1933. et mønsterkorps for hele verden. Han var en pioner innen fikk sin første politimester 1692. innpass med en ny og annerledes embets- politivesenet, men det rådde stilling hvis viktigste oppgave var å se Klart nei til tyskerne Allsidig mester 200 spesidaler i året etter at andre ikke gjorde noe galt. Om Ringeriks- Da krigen kom til Norge 1940, var Welha- Oslos politimester hadde fingeren med strid om hans virke, og han Man kjenner ikke til noen arbeidsbeskri- Det hevdes at politimester Paulsens ven helt klar i sin handlemåte. Han nektet i mye. Han var medlem av Straffelov- velse eller protokoll fra Peder Paulsens planer var langt mer omfattende enn lensmenn i vel rett og slett å samarbeide med de tyske komiteen av 1934, han var formann i endte sine dager i arresten. polititid. Men det antas at han og hans hans arbeid, og 1688 oppstod det en sak okkupantene og de norske NS-myndighe- Statens Idrettsråd 1936–40, visepresident Det har ikke lykkes Politi­ fire politikolleger drev etter datidens hvor Paulsen og hans kolleger skrev til 800 år tene. Det fortelles at da i Den internasjonale Kriminalpolitikom- samfunn ulike typer politiarbeid, kanskje kongen for å lage en aksjon mot magis- på selve okkupasjonsdagen 9. april ringte misjon 1937, æresvisepresident 1953 og pensjonisten å finne noe spesielt knyttet til ulike typer kontroll av traten. De mente at magistraten burde I 2002 ga Ringerikets til Møllergata 19 for å fortelle at «landets ærespresident for Den nordiske politisjef- bilde, tegning eller maleri av handelsvirksomhet i forbindelse med mar- avkreves regnskap for bruken av konge- lensmenn på Høne- nye statsminister ville ha en samtale med konferanse 1955. 1954 ble han utnevnt keder, kontroll av mål og vekt i henhold til lige benådninger. Gjentatte klager på foss ut boken 800 år i politimesteren», svarte Welhaven «Jeg til “hederspolis” i Stockholm. Han ble Peder Paulsen. kongelig forordning osv. Politimesterens magistraten førte i årene som fulgte til et Kongens tjeneste; en kjenner ingen statsminister Quisling» og utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden lønn var 200 spesidaler i året, pluss at han meget anstrengt forhold, og 1690 ble det flott bok hvor det er mye la på røret! Han hadde fått en klar ordre 1947 og var kommandør av Dannebrog­ hadde en viss prosentsats av bøtene som reist spørsmål om Paulsen hadde gått ut å lære om både dette og hint. I til- av justisminister Terje Wold – “å bli på sin ordenen, de svenske Nordstjärne- og Av Jørn-Kr. Jørgensen ble gitt. over sine fullmakter. legg til å være lensmannshistorie, er plass, ta imot de tyske tropper og ivareta Vasaorden og flere andre utenlandske Andre etaters protokoller forteller imid- boken langt på vei også lokalhistorie befolkningens interesse på beste måte”, ordener. Peder Paulsen var født i 1661 og døde lertid at Paulsen førte en rekke rettssaker. Både byfogd og borgermester fordi den forteller fra tidligere tider, og Welhaven rettet seg etter dette helt Den 30. juni 1954 defilerte Oslo i 1710 – muligens i Christiana (Oslo); Flere av disse dreide seg om hans lønn; I 1690-årene finner vi ellers Paulsen i om folk og folkeliv og om måter å til det ble umulig for ham å fungere i ­politikammers mannskaper for politimes- nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke han mente å ha krav på mer enn han fikk rollen som både byfogd og borgermester, gjøre ting på. Det er det som gjør stillingen. 23. september 1941 fikk han ter Kristian Welhaven for siste gang, og kjent. Foreldrene er ukjente for historien. – heller ikke i dag noen ukjent proble- og mye tyder på at han også har vært en en slik bok spennende å lese. Boken avskjed med en times varsel. Den direkte han gikk over i pensjonistenes rekker. Noe ekteskap er ikke kjent, men vi vet at matikk. Paulsen hevdet imidlertid at han slags veisjef i Trondheim. Peder Paulsen kan bestilles fra Kolltopp Forlag, P.B. foranledningen var at han ville håndheve «Det har vært mitt liv å være sjef for han må ha bodd flere år i Trondheim før og hans kolleger skulle være fritatt for å nedla i det hele tatt et stort arbeid på 1095, 3503 Hønefoss. uniformsforbudet for . dette korps!» uttalte han ved sin avgang. han ble utnevnt til politimester. betale skatt av det de tjente! ulike områder, noen av dem langt ut over

10 – Politipensjonisten Politipensjonisten – 11 Rommet som forteller om Henry Det gamle Kriminalasylet på Kalvskinnet er blitt retts- og politimuseum Oliver Rinnans virksomhet.

1927, men problemene rundt ulovlig produksjon og smugling av sprit samt de helseskadelige effektene av dette, er Politihistoriske røtter i høyeste grad et problem også i dagens samfunn. samles ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim Okkupasjonstiden 1940-1945 Norsk Rettsmuseum har en anselig sam­ Det er historie i så å si hver eneste bygning på Kalvskinnet i Trondheim. Innenfor et lite ling gjenstander, fotografier og utstyr fra 2. verdenskrig og okkupasjonen av Norge. ­geografisk område fra Nidarosdomen mot Ilen kirke, finnes det beste av hva den gamle stift­ Ved å sette samlingen i kontekst, ønsker museet å vekke refleksjoner rundt staden har å by på. Her har Norsk Rettsmuseum (NMR) slått seg ned med sine utstillinger. hva som skjer med rettssikkerheten i et Det gamle Kriminalasylet i Trondheim huser i dag norske politihistoriske røtter. Det er et samfunn når en fremmed makt overtar og innfører egne lover og regler. Vi forsøker spennende hus med mange spennende utstillingsgjenstander for både “leg og lærd”. å vise hvordan dette får følger både for samfunnet som helhet og for enkeltmen- Av Jørn-Kr. Jørgensen fra Rettsmuseets ansatte. Til hjelp i dette historie i Norge, gjennom selv å registrere neskers rettigheter og trygghetsfølelse i arbeidet er det utviklet en digitalisert mu- og oppbevare gjenstander, supplert med å hverdagen. Det er imponerende hva Rettsmuseet har seumskatalog. Norsk Politihistorisk Selskap registrere gjenstander som oppbevares av en egen del av utstillingen er viet an- fått til. Politihistoriske samlinger fra flere er i vesentlig grad med i dette arbeidet andre. giveren Henry Oliver Rinnan og Rinnan- byer er samlet, og det som ikke får plass med god støtte fra Politidirektoratet. i formidlingsarbeidet retter museet seg banden. Her skildres Rinnans herjinger i i utstillingene, er vel forsvarlig plassert i først og fremst mot allmennheten, særlig Midt-Norge under 2. verdenskrig, med museale lagerlokaler uten nærmest viten- Dokumentasjon er viktig mot ungdom gjennom samarbeid med særlig fokus på aktiviteten i Trøndelag skapelige forhold. Norsk Rettsmuseum har til oppgave å skoleverket. Museet har også arbeidsplas- og torturvirksomheten i hovedkvarteret ivareta det ansvaret Justis- og politidepar- ser og publikumsarealer i etatene som mål “Bandeklosteret”. Det museale samles i Trondheim tementet har for museal dokumentasjon for formidlingen. Den underliggende ide Blant annet som kan ses i utstillingen I vinter blir store deler av Politimuseet i av virksomheten i justissektoren. Driften i all formidlingsvirsomhet NRM driver, er kan nevnes en rekonstruksjon av Ges- Oslo overført til Rettsmuseet; enskjønt finansieres over statsbudsjettet, samt ved å skape forståelse for lov og retts positive navnet Kriminalasylet, men på folke- når mye av det andre sendes til Trond- tapos infame lyscelle, kodemaskinen en vesentlig del av Oslo-utstillingen vil at samarbeidspartnere er med på å finansi- funksjon i samfunnet, og for at lojalitet til munne blir den kalt både “Slaveriet” og heim. Den siste skarpretteren het for øvrig Enigma, og diverse uniformer og uni- bli plassert i Sentralhallen i Politihuset – i ere formidlingsprosjekter. lov og rett henger sammen med lojalitet til “Asylet”. Theodor Larsen som var preparant/labo- formseffekter. Politiuniformene tilhørende støvtette montre som er et ”must” for Først og fremst er det virksomheten i de fellesskapet og med de enkeltindivider det Det store murhuset med gitter foran rant/vaktmester ved Rikshospitalet i Oslo. politimestrene fra Kristian Welhaven til museale gjenstander. Rettsmuseet ønsker etater som ligger under Justis- og politide- består av. På den måten ønsker museet vinduene ble først bygget som en del av i tillegg inkluderer samlingene gape- Ingelin Killengreen, blir fortsatt å finne å sikre fortiden for fremtiden. Norsk Retts- partementet som er museets arbeidsfelt. også at formidlingsvirksomheten skal ha Slaveriet på Skansen i 1833, og huset stokker, spansk kappe og andre gjenstan- i Oslo-utstillingen. Spesielt er Kristian museum er en stiftelse. Viktige områder er derfor domstolene, en forbyggende effekt. forbrytere som var dømt til straffearbeid. der som ble brukt under tilleggsavstaffel- Welhavens uniform unik med eikeløvet i tanken er at de ulike politidistriktene politiet, påtalemyndigheten og kriminal- i 1895 ble det bygget om for å romme ser eller for å straffe de som hadde gjort gullbroderier rundt hele jakkekragen. som er museumsinteressert skal få låne omsorgen. På området innsamling og Fra slaveri til kriminalasyl flere celler, og bygningen ble tatt i bruk seg skyldige i mindre alvorlige forbrytel- gjenstander fra Rettsmuseet og lage sin dokumentasjon er NRMs overordnede Bygningen NMR holder til i har en lang som Norges eneste kriminalasyl. Hit ble ser. Signeten fra 1688 egen utstilling. Dette kan komme til å siktemål å sørge for mest mulig fullstendig og spennende historie som er verdig en de sendt, de som ble ansett som sinnsyke Norsk Rettsmuseum inneholder en be- fungere fint, men vil kreve mye innsats dokumentasjon av lov og retts materielle utstilling i seg selv. Den er best kjent under og som i tillegg hadde gjort seg skyldige Ulovlig spritproduksjon tydelig mengde politiuniformer og ulike i kriminelle handlinger. Kriminalasylet Brennevinsforbudet som ble innført i politieffekter som har vært i bruk siden ble senere slått sammen med Reitgjerdet desember 1916 var ment å skulle være den første politimesterens dager i 1688. sykehus, og i 1961 ble den siste pasienten et midlertidig forbud i forbindelse med Vi tenker bl.a. på den gamle singneten overført til Reitgjerdet. jul og nyttår, men etter henvendelser fra for forsegling av brev og postforsendelser. Politiet i Trondheim – historiske data Utstillingen viser fangedrakter, jern politimestrene i Trondheim, Bergen og Trolig er dette en av de eldste politigjen- Sør-Trøndelag politidistrikt ble opprettet 1. januar 2002 som polititjenester. De rent ordensmessige oppgavene var og lenker som ble båret av de innsatte, Oslo ble det besluttet at det skulle bli for- stander vi har bevart i Norge. en følge av Politireform 2000. Distriktet er en sammenslåing av tillagt vekterkorpset (Gatevektere, bryggevektere og kunstgjenstander, rømningsutstyr, regle- lenget. Hensikten med forbudet var blant Trondheim politidistrikt og Uttrøndelag politidistrikt. Politidistrik- tårnvektere). Denne organisasjonen ble beholdt til: ment og legeutstyr, for å nevne noe. annet å redusere kriminalitet og forbedre tet dekker hele Sør-Trøndelag fylke unntatt kommunene Osen 31.12.1872 Nyttårsnatten gikk vekterne sine siste runder. i tillegg har vi en celle med original helse og sosiale forhold, men det fikk Kontaktopplysninger og Roan som sogner til Nord-Trøndelag politidistrikt. Politiet i 1.1. 1873 Trondheim Politikorps opprettes. Med dette ble innredning som viser hva slags forhold de også utilsiktede konsekvenser. Norsk Rettsmuseum Sør-Trøndelag har en lang historie. Nedenfor finner du en over- ­politiet organisert i den form vi etter hvert kjenner som satt innesperret her levde under. Det markerte starten på en eksplosiv Kongens gate 95, 7012 TRONDHEIM sikt over begivenheter i det sør-trønderske politiets historie. som dagens. vekst i hjemmebrenning og smugling, noe Besøksadresse: 1872-1878 hadde politimesteren tilhold i ”Bikuben”, Kongens Dødsstraff i Norge som bidro til å øke nettopp de proble- Inngang fra Erling Skakkes gate (Siste Trondheim politikammer gate 11 på Torvet. Denne bygningen er borte for I NRMs utstillinger finner man reisekof- mene det var ment å få bukt med. bygning på høyre hånd før Ila kirke). 1686 Politimesterembedet i Trondheim opprettes. lengst og lå der If skadeforsikring ligger i dag. ferten tilhørende Trondheims skarpretter Utstillingen viser ulike apparater brukt E-post: [email protected] Det eldste i Norge. 1878-1974 Politikammer i Hornemannsgården. Johan Caspar Øhlstein og treblokken hvor til hjemmebrenning gjennom det siste Omvisning: 1686-1872 Stedsplassering uklar, men det er rimelig å anta 1974-2002 Politikammer i Kongens gate 87. de ulykkelige hvilte sine hoder før øksen århundret og frem til i dag. Den tar også For bestilling av omvisning eller andre at embedet ble tilknyttet Rådhuset (nåværende 002 Slås sammen med Uttrøndelag politikammer til falt, samt øksene og sverdene som ble for seg smuglingsforsøk, og hvordan henvendelser: telefon: 73 89 92 03 folkebiblioteket). Politimesteren hadde opp til fire Sør-Trøndelag politidistrikt. brukt. Øksen til Norges nest siste skarp- hjemmebrent kan bli tilsatt metanol og (Kontortid: Mandag - Fredag 09.00- politibetjenter til å ta seg av forvaltningsmessige 004 Politiet flytter inn i nytt politihus på Brattøra. retter, Samson Isberg, er bevart i Oslo og andre giftige stoffer. 15.00) er en av de gjenstandene som blir igjen Brennevinsforbudet ble opphevet i

12 – Politipensjonisten Politipensjonisten – 13 Ansiennitetslister til skrekk og gru Legespalten Av politilege Stein Ikdahl, Steinar H Flom kjenner jeg ikke til at det i etterkant av et Oslo politidistrikt Politipensjonist fra Kongsberg oppdrag har blitt reist spørsmål omkring kommandoleddene eller ”ansiennitets”- Fungerende forbundsleder Kjell R. Bjerke rekkefølgen. Det vesentlige i dag er å stilte i Politipensjonisten 4/2008 (s.15) et kjenne realkompetansen til kollegaene og spørsmål rundt ansiennitet med bakgrunn ikke år/rangering fra PHS. Lev livet levende! i et innlegg fra redaktør Jørn-Kr. Jørgen- i dagens politi- og lensmannsetat teller til 90 år. Oslopolitiets tidligere rasjona­ sen, som jeg har noen tanker omkring. heldigvis personen mer enn ansienniteten liseringsleder, Reidar Tørmoen, er et Da jeg begynte i politietaten i 1972 og takk for det. strålende eksempel på dette i en alder handlet mye på tjenestemannssiden om en av de mange utfordringer som etaten av snart 98 år. ansiennitet. Alle visste hvem som skulle har i dag er å få orden på et grads- og få det utlyste kurstilbudet eller hvem som distinksjonsstem som etter hvert fremstår Med et høyt antall eldre personer er det skulle få en avansementstilling osv. Dette som lite tilpasset. Dette sett ut fra hva et viktig at de fleste er selvhjulpne i hver- systemet skapte nok en slags ro i rek- slik system opprinnelig er ment til å være. dagen for at samfunnet kan møte et kene, men du verden hvor lite person- og Hva er egentlig en politiinspektør-grad i sterkt øket behov for pleie og omsorgs- etatsutviklende et slikt eldstemannssystem dag? For meg blir det dumt når jeg ser en tjenester. egentlig var. ”pi” i media som egentlig er stasjonssjef Heldigvis for både ansatte og politi- og de seks første åra. I FOE ligger operasjons- eller lensmann, men bærer pi-distinksjo- Den eldre må heller ikke glemme å lensmannsetaten begynte disse utviklings- sentralen med operasjonsledere som har ner. trimme hodet. Det betyr å vedlikeholde hemmende og lite troverdighetsbyggende fullmakt til å lede/koordinere de operative i dag kan en politimester også være en interesser, holde kontakt med venner ansiennitetslistene å smuldre opp midt på oppdrag innen hele politidistriktet. Ope- seksjonsleder i POD og en politioverbetjent og tidligere kolleger, og ellers holde seg 80-tallet. Hvordan hadde det vært med rasjonslederen utpeker innsatsledere ut kan være nesten hva som helst. Har vi orientert om det som skjer i samfunnet. troverdigheten og tilliten til for eksempel fra kompetanse og ikke ansiennitet. Flere egentlig et grads- og distinksjonssystem Her vil god helse og fysikk ofte være en politileder anno 2008 når ”alle” både politidistrikt har nå egne forhåndsuttatte i politi- og lensmannsetaten som kun er en forutsetning for at man kan fungere internt og eksternt visste at hun/han innsatsledere. Kommandomyndighet er til intern brilliering? Kanskje etaten burde i sosial sammenheng og motta den hadde fått jobben kun pga. ansiennitet? samtidig plassert og kommunisert ut til de endre (les: kanskje kutte ut) hele systemet stimulans som kan vedlikeholde en mest til tross for dagens fravær av disse andre involverte. Oppdraget løses uten at med de nåværende forvirrende grader og mulig meningsfylt alderdom. listene, fungerer politiet selv i en operativ alle som er med i oppdragsløsningen vet klaffer? Fru og herr Hvermansen bryr seg aksjon. Jeg fikk gleden av å være leder for når den enkelte gjennomførte Politihøg- vel egentlig ikke om hva politiet går med Som nevnt viser undersøkelser at akti- Fellesoperativ enhet (FOE) i Søndre Buske- skolen. på skulderklaffen. rud politidistrikt fra oppstarten i 2002 og i løpet av de seks åra som FOE-leder vitet kan motvirke både depresjoner og angst. Det viser seg også at stressnivået Ny forskning viser at det viktigste bidrag og aldring) viser at trening med høy ofte er omvendt proporsjonalt med til minne til en vital og god alderdom, er at man intensitet gir like god effekt hos eldre aktivitetsnivået. Det burde også være en lever et så aktivt liv som mulig. Dess- som hos yngre personer. Dette skriver spore til å komme seg opp av sofaen. verre er det nok en tendens til å slappe Harald Østerås i siste utgave av Aldring Det er også vist sammenheng mel- Jon Agnar Løken av på kravene når pensjonsalderen og livsløp. lom en stillesittende livsstil og demens. Leder i Oslo Politis Pensjonistforening, Jon Agnar Løken, døde ningen og ansettelsesordningen. Han ble valgt inntreffer. Politifolk pensjoneres jo tidlig, Samvirket mellom øket muskelstyrke, 28.11.2008, 72 år gammel. Han ble bisatt i Østre krematorium til varamann i Kontrollnemnda i 1984. I Politiets og mange starter en ny yrkeskarriere Med økende alder reduseres utholden- trening av balanseevne, motorikk og Store Kapell under stor deltagelse fra familie, kolleger, kamerater Pensjonistforbund ble han valgt som nestleder på etter fylte 57. Selv om det er få av våre heten, noe som lar seg måle ved reduk- øket oksygenopptak stimulerer hjernen og venner. Landsmøtet i 1992. kolleger som setter seg til, er det høy sjon i oksygenopptaket. Det viste seg og fører til en generell bedring av den Medlemmene i Oslo Politis Pensjonistforening har mistet sin løken markerte alltid at han var fra Nordfjord, risiko i aldersgruppen 55 + for hjerte- og gjennom et program for intensiv trening mentale kapasiteten. leder. Politiets Pensjonistforbund og Oslo Politis Pensjonistfore- og han la aldri vekk sin dialekt. Han var en staut karsykdommer. i en gruppe med gjennomsnittsalder på ning vil huske Jon Agnar med respekt og takknemlighet. Politi- og rettskaffen politimann. Vi som kjente han, vet 69 år at oksygenopptaket kunne bedres Dagens eldre skiller seg fra tidligere ge- og organisasjonsmannen, den engasjerte samfunnsborgeren, og at han var en snill mann, men god omtanke for dem som hadde Det har lenge vært kjent at fysisk tre- med inntil 15 % prosent. Dette er av nerasjoner ved ønsket om en mer aktiv fremfor alt det gode menneske, er ikke lenger blant oss. det vanskelig i sin hverdag. ning motvirker depresjoner. Dette er stor betydning for livskvaliteten. Et øket livsstil. De fleste har også mulighet for løken begynte sin polititjeneste i Drammen i 1957 og ble fast ingen kan bestemme når en skal dø, ei heller hvordan en dør, kunnskap man har brukt i behandling­ oksygenopptak er også viktig med hen- å oppnå mange aktive år som pensjo- ansatt ved Oslo politikammer etter avlagt eksamen ved Politiskol­ men en kan bestemme hvordan en vil leve. Jon Agnar ville leve en av depresjon ved flere psykiatriske blikk på å forebygge hjerte- og karsyk- nister. Da er det ekstra viktig å vedlike- en i 1959. Han begynte som politikonstabel ved Hegdehaugen for seg og sine. Vi visste at Jon Agnar var alvorlig syk og slik institusjoner de siste årene. Videre vet dommer. Det reduserer blodtrykket, og holde kropp og sjel ved bevisst trening politistasjon. En tjeneste som, stort sett, var å gå fotpatrulje i sykdommen tok tak i ham, var vi forberedt, men døden kom- man at en aktiv tilværelse fører til at den det bedrer hjertets utholdenhet. og aktivitet slik at pensjonisttilværelsen distriktet. Løken gikk gradene ved politikammeret, og avsluttet mer alltid uventet. Ingen som har møtt ham, opplevd ham eller intellektuelle kapasiteten vedlikeholdes blir så rik som mulig på opplevelser og sin karriere som politiavdelingssjef og leder av Økonomiavsnittet. hørt om ham, vil glemme lederen fra Nordfjord og det engasjerte hos eldre som er aktive. Det gjelder For tiden er det ca. 600 000 personer i gleder. ”Lev livet levende”, sa Birger jeg har kjent Jon Agnar i mer enn 40 år. Han var det naturlige menneske. både den fysiske aktiviteten og tilførsel Norge over 66 år. I løpet av de neste 45 Tvedt som i mange år på ulike måter var midtpunkt i kaffemøtene før arbeidstid på kantina i Politihuset. Vi som fikk gleden av å samarbeide med Jon Agnar har mistet av mental stimulans. Den beste hjelp årene vil antallet øke til 1,2 millioner. knyttet til politietaten som spesiallege Med sine markante meninger og energiske og entusiastiske en venn og kamerat. man kan gi sin gamle tante er derfor I nettavisen ”forskning.no” vises til et og konsulent. Vår egen alderdom vil vise opptreden, tilførte han alltid debattene nye og klare meninger. På vegne av våre medlemmer takker jeg for det arbeidet han ikke å gjøre innkjøpene for henne, men prosjekt ved Norges idrettshøgskole at han har rett. Gjennom lederskap i mange år i Politiets Pensjonistforbund og utførte for Politiets Pensjonistforbund og Oslo Politis Pensjonist­ å hjelpe til med at hun kan komme seg i for undersøkelse av treningseffekt hos Oslo Politis Pensjonistforening la han aldri skjul på hva han mente forening. butikken for å handle selv. eldre. Undersøkelsen bekrefter at fysisk og hva han sto for. Han var også engasjert i Norsk Politiforbund Kjell R. Bjerke trening og styrkeoppbygging har stor og ble valgt inn i Representantskapet på Landsmøtet i 1980. På Fung. forbundsleder En undersøkelse fra NOVA (Norsk insti- betydning ikke bare for unge, men også Landsmøtet i 1984 engasjerte han seg i lønnssaken, politiutdan- tutt for forskning om oppvekst, velferd for personer som er i aldersgruppen 80

14 – Politipensjonisten Politipensjonisten – 15 Returadresse:

Politiets Pensjonistforbund Boks 8101 Dep. B-economique 0032 Oslo