Nr. 2 – Juni 2006 – Årg. 26 Utgitt av pensjonister ved Frogn Eldresenter Fiskerkroken og Båthavna

Foto: trine Suphammer

Fiskerkroken og havna har i mer enn to hundre år satt sitt preg på Drøbak. Tidlig på 1900-tallet skrev kunstmaleren, journalisten og forfatteren Christian Krohg i Verdens Gang: Husene er her små og ligger med sine små haver om hverandre uten nogen regulering, men efter det praktiske livs lover, slik at de uten at vilde det er kommet til at danne et organisk hele, hvor intet, selv ikke de små – snart smalere – snart bredere veier – som imellem avbrytes av trappetrinn, et eneste sted kunde tenkes at være det mindste annerledes. Gode naboer Hvitsten Noe av det mennesker setter størst pris på, er å ha gode naboer. Det gjelder Vår nabokommune i sør enten det er nasjoner, kommuner eller på det personlige plan. Av Liv Aastebøl og Bernhard Magnussen I forrige nummer av Pensjonist-nytt skrev vi om forholdet mellom Drøbak og Frogn den gangen Drøbak var ordentlig by, bundet til sjøen, og Frogn var å samme måte som Drøbak var noen år seilte han for rederen Hans tjukkeste bondelandet rundt. Det var et godt naboforhold selv om det var en del PHvitsten et lite ladested ved Parr i Drøbak. I 1848 kjøpte han sin knuffing både politisk og folk imellom. fjorden, aktiv hva angår trelast- første skute: Skonnerten «Johanne eksport, istrafikk og badegjester. Christine». Senere ble det flere skuter. Ser vi oss litt lenger omkring på kartet, faller øyet på Vestby og Hurum, Da seilskutetiden var omme, og Hans yngre brødre dro også til sjøs. to gode naboer, som er vel kjent av gamle drøbaksfolk, men mindre kjent av dampskipene overtok, ga Drøbak Fredrik Christian Olsen var en innflyttere og nye pensjonister. Det bor mange familier fra Hurum i Døbak, seilskutene på båten, mens lille driftig kar. Han hadde ingen barn fjorden greide ikke å hindre kjærligheten fra å hoppe over vannet, og lykken Hvitsten kjente sin besøkelsestid. etter seg. Da han i 1875 døde – bare kjente ingen grenser. Derfor ble fisken et bindeledd mellom Drøbak og Hurum, I 1801 bodde det i Hvitsten 59 år gammel – hadde han ikke Badebyen tok imot både skoleelever, fiskeselgere og håndverkere, og det var kun 56 mennesker, fordelt på 13 mindre enn 10 fartøyer. Broren Petter alltid bra med folk om bord på fergene, helt fra Leif I's tid. familier. Herav var det 2 skippere Olsen overtok de fleste av skutene, Fra Vestby husker vi best Hvitsten. Vi hadde mange båtanløp sammen, og en fraktemann. I 1831 var det som han bragte inn i sitt eget lille men husker kanskje best «Oscarsborg» og «Alpha», for med dem kom det 2 små fartøyer – en skonnert og en rederi. Petters sønn og arving, Fred skoleunger fra Hvitsten til Drøbak. Til Hvitsten kronglet bilen til Wollbråten slupp – som hørte hjemme i det lille Olsen (født 1857) tok over det hele. fotballspillerne med seg til vennskapskamper, og vi hørte hilsentutingen fra strandstedet. Det ble opptakten til Fred Olsens Fred Olsen-båtene helt til Drøbak. Det gikk poststi mellom de to stedene, og i Fredrik Christian Olsen (født rederi, som nå var blitt stort, ja faktisk Pensjonist-nytt har vi kunnet lese historier om folk som gikk mellom Drøbak og 1816) var ikke mer enn 15 år da han av verdensformat. I 1899 ble rederiet Hvitsten både på land og om vinteren også på isen. Ennå bor det Hvitstenfolk i 1831 dro til sjøs. Han gikk gradene- flyttet til Christiania, mens familien i Drøbak som husker de gode, gamle forbindelser. En god del av de kjente som det heter – og ble skipper. I fortsatt bodde i Hvitsten. kunstnerne vi husker fra den tiden i Drøbak, tilbragte like mye tid i Hvitsten. Men for alle er Hvitsten kjent som hjemmet til Olsen-familien, fra mor Bolette til dagens Anette. Rederne hadde All denne forbindelsen har gjort at Pensjonist-nytt har valgt å gå litt tilbake i sine hus og faste tiden og se på forholdene hos vår sjarmerende nabo i sør. tilholdssted i Hvitsten. De brukte rutebåten Redaksjonen Oscarsborg 1 frem Reidun Iversen 64 93 32 78 Karl Garder 64 93 90 35 og tilbake. Dette Asgjerd Wærnhus 64 90 91 19 Arne Nesje 64 93 07 13 lille skipet ble Kjell Lorentzen 64 93 02 46 Sverre H. Christophersen driftet av Nesodden Bernhard Magnussen 64 93 04 89 Dampskipsselskap.

2 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 3 I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet 1933 ble han seniorsjef. Og rederiet hadde Hvitsten hatt ikke mindre enn vokste. Drøbak Gullsmie 63 seilskuter – fullriggere, barker, Snart krysset skipene med det Tore H. Eriksen brigger og skonnerter, hvite rederiflagget med RIMI Drøbak, Sentrumsbygget hvorav 40 hadde tilhørt den diagonale streken alle Hverdager kl. 9 – 20 Wienerbrødskjæringa Fred Olsen-familien. Men verdens hav. Lørdager kl. 9 – 18 1440 Drøbak ingen skuter er blitt bygget Rederne hadde sine Velkommen til i Hvitsten. hus og faste tilholdssted Mer for pengene i Hvitsten. De brukte Skipperstuen Thomas Fredrik Olsen (1857-1933) rutebåten Oscarsborg 1 frem og g-sport drøbak Stedet med miljø Etter å gjennomgått sin læretid som tilbake. Dette lille skipet ble driftet av drøbak city Tlf. 64 93 07 03 sjømann og selv skaffet seg skip å føre, Nesodden Dampskipsselskap. En dag Tlf. 64 93 09 84 www.skipperstuen.com trådte han inn i farens skipsrederi. skipsreder Olsen var litt sent ute på Antall skuter i rederiet økte. Under morgenkvisten, nådde han ikke båten, Alt under ett tak! hans ledelse gikk rederiet over til som avgikk Hvitsten presis som vanlig. dampskip og overtok andre selskaper, Alt han ropte og vinket hjalp ikke. blant annet aksjemajoriteten i Akers Da blev han så ergerlig over å ha blitt Mek. Verksted. akterutseilt. at han neste dag ringte til Tlf. 64 93 00 34, Torggt. 4, 1440 Drøbak Familiens sterke kvinne Bolette Nesodden og like godt kjøpte båten. hadde gitt sine barn og barnebarn stø Stolt fikk han plassert sitt rederimerke ballast. Dagens rederikvinne Anette på skorsteinen – det hvite flagget med Olsen synes å ha samme styrke. den horisentrale stripen ! OASEN Rudolf Fredrik Olsen (1882 - ), Det var det minste skip i det store Hageland fotografen sønn av Thomas Fredrik, ble medlem rederiet. Oscarsborg 1 var i drift helt Storgaten 22, 1440 Drøbak Osloveien 5, 1440 Drøbak av Fred Olsen & Co. fra 1914. Fra til 1952. Telefon 64 93 03 59 Tlf. 64 93 36 00

Torggt. 1, 1440 Drøbak Tlf. 64 93 0140 – Fax 64 93 49 00 E-post: [email protected]

Rene naturprodukter produsert i Drøbak På Kumlegaarden spiser du godt – velkommen til vår nye butikk: dr. kjell a. dalby Polarol – Den Naturlige Pilletrilleren Spesialist i øre – nese – hals Kirkegata 4, Drøbak 64 98 83 33 Telefon 64 93 23 06 Med vennlig hilsen Storgaten 1 Petter Tidemand-Johannessen, fiskeribiolog 1440 Drøbak Niels Carlsensgt. 11 – 1440 Drøbak Telefon 64 93 15 04

4 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 5 dag i sin pure ungdom inn i Munchs Hvitsten hage for å gå på morellslang. Ingrid hadde sin forlovede med; han satt vakt Bohemenes lille sommerparadis i et tre utenfor. Munch var ikke der Av Liv Aastebøl da, men Karl Ek kunne jo dukke opp. De kom helskinnet fra den episoden. en gang jeg vokste opp i I 1910 kjøpte Edvard Munch Ja, den ungdommen! DHvitsten, på 1950-tallet, var det Nedre Ramme i Hvitsten. Det er Ingrid kan huske at Munch kom få som snakket om kunstnerne som nesten det vakreste sted langs kysten kjørende i åpen bil med sjåfør. I hadde holdt til der. vår, sa han. Munch hadde gått baksetet satt to menn i hvite dresser Men vi visste jo om Kittelsen- seirende ut av konkurransen om og hvite hatter. Den ene var Munch. huset og Munche-Ramme. Men Aula-dekorasjonene, og hadde nå Han var kanskje ikke så utpreget da jeg forleden så den lille notisen penger mellom hendene som han ville bohem på den tiden, for da han bodde i Aftenposten, tenkte jeg straks på plassere. Nedre Ramme ligger ved i Son, kom bohemene dit ut i helgene Vestby-bonden som sto og så på en solvendt bukt. Her fikk han den Edvard Munchs eiendom Nedre Ramme og festet og drakk seg fulle, men Edvard Munch mens han malte plassen han trengte. Vanligvis sto han med Rammebukta i forgrunnen. det syntes Edvard Munch var veldig gårdsgutten hans som gikk og pløyde ute bak huset og malte bak lettvegger. forstyrrende. Så han flyttet derfra. med to hester. Bonden ble tilbudt Men folk var nysgjerrige og gikk og disse. Derfor kjøpte han i 1918 Ålerud Ingrid forteller at hennes onkel maleriet, men han takket nei. kikket på den originale kunstneren. i Vestby og ble selvforsynt. Når tidene Anders og en til ble spurt av Munch De smilte til hverandre, og en av dem igjen ble normale, solgte han gården om de ville stå modell som fiskere, sa: Nå holder Munch på med å male (1923). men da de ikke hadde antrekk som et digert speilegg. Det var opptakten Karl Ek som bodde på Rugbråten passet, ble det ikke noe av. til Aulaens «Solen». like ved Nedre Ramme, hadde lønnet Munch eide Nedre Ramme så Nedre Ramme ble på folkemunne arbeid hos Munch – gartnerarbeid lenge han levet. Ellers eide han Ekely i kalt Munche-Ramme. Munch ble med mer. En gang han visste at Oslo og bodde der til sin død. betraktet som en einstøing og kom Munch skulle komme, vanligvis ikke i kontakt med stedets ryddet han hagen fint, «Munchs arbeid berører folk. Ingen forsto at han var en bl.a. ved å slå gresset. folk over hele verden, kunstner av verdensformat. Han Men da Munch med kunst som viser var ikke i Hvitsten så ofte, men var fikk se det, ble han følelser om liv, død og allikevel ganske produktiv med flere mektig vred, fordi kjærlighet» strandmotiver. Blant modellene som Ek hadde slått ned Sune Nordgren, direktør ved sto for ham var min onkel Lauritz. markblomstene. Karl Nasjonalmuseet Tirsdag 7/2-2006 ble flere Munchmalerier Han var en av de badende gutter, som Ek sto for øvrig modell Kilder: solgt hos Sotheby i London. Ett av dem, hver fikk 50 øre for jobben. for «Tømmerhugger». «Vestby sett med «En sommerdag» ble solgt for 72,5 mill. På nedre Ramme hadde Munch en Ingrid og Elsie, kunstnerøyne» av Bjørn kroner. Åtte bilder ble til sammen solgt for hest og to kuer. Under 1. verdens-krig som senere bosatte seg Linnestad rundt 200 millioner kroner! var det vanskelig nok å skaffe fôr til i Drøbak, listet seg en Follominne 1972

6 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 7 Hvitsten Kunstnere i Hvitsten ange av våre kunstnere søkte Rammebråten Mhen til det idylliske Hvitsten. Av Liv Aastebøl Mest kjent er selvsagt Edvard Munch, som hadde eget stort sommerhus ved egjeringsadvokat Lasson kjøpte Jæger en sommer, som er beskrevet i Nedre Ramme, like nord i Hvitsten. Ri 1870-årene «Rammebraaten», visen «En sommernatt ved fjorden». En annen maler var Oscar like syd for Nedre Ramme i Hvitsten. Christian Krohg har malt noen Wergeland (1844-1910), som bodde Der var det ikke mindre enn ti barn: motiver fra Hvitsten. Han vanket jo syd i Hvitsten, like ved Katten, i åtte jenter og to gutter. Lassondøtrene også mye i Drøbak. Ja, han flyttet det huset som ennå i dag kalles var nokså frigjorte (for sin tid). Min faktisk fra Christiania til Drøbak og Wergelandshuset. På oppdrag fra bestefar fortalte at da han var gutt, lå ble borger av Drøbak, og bodde der menigheten i Hvitsten malte han han sammen med noen kamerater bak noen år. et portrett av Bolette Olsen til en fjellrabb og kikket på dem når de Personlig husker jeg Bokken opphenging i kapellet i Hvitsten, til badet nakne i fjorden. Lasson som en eldre dame. Jeg har ære for Bolette som hadde forært det. Flere av Oslobohemene beilet også hørt henne i radio, der hun sang Enken etter Oscar Wergeland til Lassonsøstrene. Her vanket Frits og spilte lutt. Lasson barna samlet. Bak fra venstre: testamenterte flere av sin manns Thaulow, gift med Alexandra Lasson, Rammebråten ble på folkemunne Marie, Mimi – som stod modell for malerier til kirken i Hvitsten. Christian Krohg, gift med Oda kalt Lasseramme. Min far eide i noen Harald Hårfagres Gyda i Snorre, Per Mest Lasson, og den danske maler Holger år Rugbråten like ved Lasseramme. – med det berømte «Crescendo for piano» kjent som Drachmann, gift med Sofie Lasson. Han dyrket bl.a. gulrøtter. Han og Christian. Foran fra venstre: Oda maler ble Oda hadde en romanse med Hans sendte meg ned til henne en sommer- – malerinnen, Betzy, Nastinka, Bokken Oscar dag først på femtitallet med friske – sangerinnen som grunnla Chat Noir, Wergeland grønnsaker. Bokken Lasson var blid Sofie – gift med Holger Drachmann og for det og søt og tok godt imot meg. En Alexandra – gift med Frits Thaulow. senere så annen dame fra Hvitsten var også berømte bilde: «Riksforsamlingen på der. Jeg husker godt at vi satt på Eidsvold» som var et bestillingsverk verandaen. Bokken Lasson hentet sin fra Dr. Lorentz Ring i Drøbak. Han lutt og spilte og sang for oss. Jeg følte forærte dette maleri til Det norske meg veldig beæret, men jeg syntes Storting i 1887. Vi kjenner det så godt ikke det var noe fint. I en alder av 14- fra TV – når NRK sender et program 15 år var det nok andre toner jeg satte fra Stortingssalen. mer pris på. Oscar Wergeland er representert Hovedhuset på Rammebråten i Nasjonalgalleriet med «Sygt barn» Fritz Thaulows maleri fra Rammebråten, brant ned, men ble gjenoppbygget. (1906). med svigerinnen Bokken Lasson utenfor Lassonfamilien eier fortsatt stedet. En Sommerstemning på Rammebråten i vinduet, sies å være et mesterverk. av de to guttene, Per, ble komponist. 1899.

8 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 9 Hvitsten Hvitsten Theodor Kittelsen Borghild Røed Lærum Av Liv Aastebøl Av Liv Aastebøl

heodor Kittelsen (1857-1914) orghild Røed Lærum (1877-1959) min tante Mathea, som den gang Thadde hus i Hvitsten i fem år.I Ber nok ikke så kjent som de andre var tjenestepike hos Borghild Røed min barndom var jeg nok bedre malerne med tilknytning til Hvitsten. Lærum, mens hun arbeidet med kjent med Kittelsen enn med Edvard Men det er henne jeg har trykket altertavlen. Hun malte Mathea mens Munch. I 1892 kjøpte Kittelsen et til mitt bryst. Det kommer nok av at hun satt og strikket. lite hus i Hvitsten som han bygde jeg har arvet et maleri av henne og Borghild Røed Lærum forærte om og satte sitt eget preg på. Det var det har fulgt meg gjennom hele livet. maleriet til mine besteforeldre. Dette meningen at det skulle være hans Det er maleriet av min tante Mathea må ha vært noe før 1903, året da hjem for fremtiden. Det ble det ikke, Johansen. kirken ble innviet. for han vantrivdes i Hvitsten. Det Borghild Røed Borghild Røed var småborgerlig og trangt der, syntes Lærum var datter- Lærum giftet seg han. Likevel var han produktiv i Theodor Kittelsen: NØKKEN ( 1904) datter til Bolette i Hvitsten kirke i disse fem årene. Det kjente motivet Nasjonalgalleriet. Skissen til dette maleriet og Petter Olsen 1906, og ga sitt ja «Nøkken» ble malt i Hvitsten. Motivet er tatt fra Haugertjern i Hvitsten (foreldrene til Fred under altertavlen var hentet fra Haugertjernet. og Petter Olsen). som hun hadde Sigrid Undset, som leide huset ved sagt at den døren ikke har noen verdi, Borghilds familie malt. siden av, så en sommer at Kittelsen fordi maleriet ikke var signert. Men flyttet til Østby Tante Mathea arbeidet med dette motivet. Hun man visste jo hvem som bodde der og i Vestby da hun døde under var en ung pike den gang, som ville hvem som hadde malt den. var en ung pike. spanskesyken, så bli malerinne, så Kittelsen hadde Når det gjelder Sigrid Undset, så Borghild hadde jeg har aldri møtt haleheng hele den sommeren. var hun i Hvitsten senere som voksen, fått det for seg henne. Han så med bekymring på at hun da hun gjorde undersøkelser før hun at hun skulle bli For noen år hadde talent. Men kunstnerbanen var skrev «Olav Audunsøn» i Hestviken. malerinne. Hun siden hadde de i ikke noe å strebe etter, mente han. I romanen beskriver hun landskapet gikk bl.a. i lære i Vestby en utstilling Det var Linnestad på Pepperstad rundt Hvitsten og i Vestby. Hun Paris. med Borghild Røed som eide huset, da jeg var barn. Min bruker andre navn, men topografien Da Bolette Lærums malerier, fetter leide det en periode, mens han er så godt beskrevet at man kjenner Olsen bekostet kirkebygget i Hvitsten, men de visste ikke om mitt maleri, så hadde småbarn. seg igjen. Min bestefar, som nok ikke engasjerte hun sitt barnebarn til å det kom dessverre ikke med. Således har jeg vært inne i dette var noen lesehest, leste romanen og male altertavlen: Jesus i Getsemane. Alle leger som har vært i mitt hjem, huset.Inn til atelieret førte der en flott han gikk bygden rundt og fant mange Omtrent samtidig malte hun det først i Hvitsten, senere i Drøbak, har dobbeltdør med malte solsikker på. av stedene. Hestviken ligger like nord maleriet som henger i min stue og beundret maleriet av Mathea. Den døren husker jeg godt. Noen har for Emmerstadbukta. som vi gjengir her. Modellen var De glemte nesten pasienten !

10 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 11 Hvitsten Galleri Havstad Norsk Kunsthåndverk Bestefar og jeg kristian schau Personlige gaver Av Liv Aastebøl i de fleste prisklasser. offentlig godkjent optiker briller – kontaktlinser Velkommen til begynnelsen av 50-tallet var jeg en liten glad kunstopplevelse! I tenåring. Ordet tenåring hadde Drøbak Optiske forresten ikke kommet inn i det Sentrumsbygget, Postboks 178, 1441 Drøbak Storgt. 15, Drøbak, Tlf 64 93 46 55 Telefon 64 93 15 89 norske språk den gang. Far og onkel Bernhard drev jorda på Vestbybråtan. Hele sommeren jobbet jeg der A.s Drøbak Mek. sammen med bestefar. Vi tynnet gulrøtter og luket ranke opp og ranke Verksted ned. Bestefar lå på knærne, og jeg satt fraktes fra Hvitsten opp til Bråtan, Niels Carlsensgt. 4, 1440 Drøbak på huk. Jeg mener å huske at jeg fikk og far ga meg i oppdrag å sykle opp autorisert Telefon: 64 93 55 58 5 kroner uka av far. og hente Blakka. Jeg ble veldig stolt. rørleggerbedrift Når far var der oppe og Blakka Jeg syklet oppover og måtte inn til Vi tar imot reparasjoner ble brukt, var jeg med og fikk kjøre bestemor for å få litt mat. Bestefar Telefon 64 93 04 43 av smykker og bytter gull Blakka. Far sa at jeg hadde fin dreis på gikk ut for å ordne med Blakka. det. En gang var det noe som skulle Etter maten gikk bestemor og jeg ut på trammen med en brødskalk som aamodt Fysikalske Liv sammen Blakka skulle få før vi dro. Der satt Institutt med Bestefar. bestefar klar i vogna. Jeg fikk ikke Liv Aastebøl kjøre – ikke holde i tømmene engang. Wienerbrødskjæringa 6 Storgaten 12-16 er født i Oslo Men jeg lagde selvfølgelig ikke noen 1440 Drøbak 1440 Drøbak i 1937. Hun scene. Men jeg ble så skuffet, og det Telefon 64 93 20 11 Telefon 64 93 10 60 flyttet i 1942 til tok lang tid før bestefar ble tilgitt. Hvitsten hvor Ellers har jeg bare gode minner hennes mormor om bestefar. Og alle de historiene han bodde. faren til fortalte når vi lå på jordet og luket. Liv begynte i Om jeg hadde husket dem, kunne jeg 1958 på JO-BU ha skrevet en hel bok. aktieselskapet i Drøbak. Han Nesten alle historiene begynte slik: bygget eget hus i Ja, jeg var bare en guttunge jeg den Batteriveien der gangen… Liv og hennes Takk for minnene, bestefar… O. B. Hansen mann bor i dag. Lindtruppbakken – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 00 27

12 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 1/2006 13 kirkebøker fra Drøbak/Frogn i denne vinduet og ble av mange forvekslet perioden. Likeledes sies det at det med et fengsel. flagret papirer helt over til Hurum i Eiendommen var på 16 mål og den sterke vinden! hadde en praktfull frukthage, som Men brannen kunne også ha gikk ned mot Holmedammen. forårsaket en stor personlig tragedie. Mellom trærne var det flaggstang Bestefar hadde nemlig et sjeldent med en flott værhane. (Under krigen gulvur som han ville redde fra kuttet vi flaggstangsnoren for å slippe flammene. Da han ikke kom ut igjen, å flagge, når vi ikke ønsket det. Men gikk lensmannsbetjent Wicklund inn 8.mai 1945 skulle flagget opp, men da og fikk i siste øyeblikk reddet både flaggstangen ble lagt i bakken, brakk bestefar og gulvuret. den.) Bestefar plantet også lindetrær, «Jaktslott» som dannet en pen allé inn til Bestefar bygget nytt hus på den huset. Utenfor porten var det en Lensmannsgården i Frogn gamle grunnmuren – et hus i håndlaftet tømmer. I første etasje Av Else Tønseth og Bitten Bergesen var det fire stuer, hvorav peisestuen en gamle Lensmannsgården • Georg Halvdan Næss var den fornemste. Her var det Dble reist i 1898, like øst for • Helge Olaf Næss håndskåret bord med langbenk og Raskebekken, som var en del av • Reidar Næss høysete og med bestefars jakttrofeer grensen mellom Frogn og Drøbak. • Sverre Augen Næss og geværer på ryggen. Feltene i Byggherre var vår bestefar Olaus • Emma Mattisen skyvedøren var dekorert med vinter- Hjalmar Næss, som var lensmann i • Kora Alvilde Moe og sommermotiver av ukjent maler. Ås og Frogn. Embedet ble delt i 1905, • Mina Alette Næss Ludvig Skramstad var imidlertid en og bestefar valgte da å bli lensmann i • Hilfred Berntsen venn av bestefar. Var han maleren? Frogn. Lignende dører finnes i Ringgården. Den gamle lensmannsgården var Brann Anton Thoresen dekorerte brann- Lensmannsvilla i Dragestil: Fjeldvang en tre etasjers bygning – et meget Huset brant ned i 1902. Brann- murene med jaktmotiver. Det ene rundt 1925.Lensmannsvillaen ligger innholdsrikt hus – med 27 beboere, årsaken var visstnok at et stativ med forestilte «tiurleik», et bilde far var rett opp for Holmedammen, som så inkludert drengen som bodde i tøy veltet over ovnen. Far (Olaf Næss) svært glad i. vidt kan skimtes nederst på fotografiet. drengestuen. Hester og svin holdt til i har fortalt at han var på skolen da Grensen mellom Frogn og Drøbak gikk et eget uthus. Ifølge folketellingen av brannen startet. Da han kom hjem, Stabburet forvekslet med fengsel langs Raskebekken og Holmedammen. 1900 bodde følgende i huset: var huset overtent. Uthuset med kontorfløy brant Hovedveien ned til Drøbak gikk i en • Olaus Hjalmar Næss Som man ser av folketellingen ikke ned. Fremdeles kan man se at stor sving like til venstre for fotografiets • Grethe Schulstok bodde både sogneprest og byfogd i takbjelkene der er forkullet. ytterkant. Eiendommen tilhører i dag • Dagny Helene Næss huset. Mange av deres dokumenter I tillegg til huset ble det bygget Montessoriskolen, men den store svingen • Sigrid Næss brant opp, og det sies at det mangler et stabbur. Det hadde gitter foran heter fortsatt «Lensmannssvingen».

14 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 15 Trolovelse og vielse 1872 ble Anders Hansen og Anne ble inngått først når forventningen om I Dorthea Kristiansdatter satt inn på å kunne brødfø en familie var i orden- Hjelpefengselet i Drøbak og forhørt når man f.eks. hadde i utsikt å overta for «utilladeligt Samliv». et bruk eller en plass. Som losjerende på Solberg hadde Kirken hadde et annet syn de levd «i enhver Henseende som om på dette. Siden 1799 hadde den de vare Ægtefolk», het det i anklagen. kirkelige vielsen vært den eneste Anders og Anne Dorthea innrømmet ekteskapsstiftende handling. Derfor dette, men så ikke noe galt i det. var det viktig å få istand vielsen i tide. «…mange trolovede Folk baade her Som regel godtok presten dette så sant og der lever sammen paa en saadan foreldrene var gift når barnet ble født. Maade i længere Tid stundom indtil Verre var det med dem som et Aar førend Ægteskabet bliver hverken var viet eller forlovet. Når en fuldbyrdet», hevdet de. betydelig del av befolkningen Et stykke på vei ble gående ugift i hadde de rett. Lenge årevis, er det ikke var trolovelsen like overraskende at viktig som vielsen det ble født en hel På dette oversiktsfotografiet over midtre del av Drøbak ser vi den nye adkomstveien i kirken. Folk del barn utenfor til Drøbak sentrum, som ble anlagt i 1880. Veien ble populært kalt for «Linna». I flyttet kan hende ekteskap. forgrunnen ser vi Holmedammen som samtidig med at den nye veien ble etablert, ble ikke sammen slik som Mellom 5 og anlagt ved oppdemning av Raskebekken. Denne bekken var en del av grensen mellom de to på Solberg, men det var vanlig 10% av barna som ble født i Drøbak Frogn og Drøbak. Til høyre på fotografiet ser vi Lensmannsgården som da var under at det kjønnslige samlivet tok til ved og Frogn fikk «uægte» skrevet etter oppførelse. I bakgrunnen ser vi polarskuten «Fram», som stevner ut fjorden. Bildet er trolovelsen. Det ser vi ved at en stor navnet sitt i kirkeboken. hentet fra Drøbak-kalenderen 2006. (Foto: Alida Brun i 1889) del av barnefødslene kom kort tid Denne artikkel er hentet fra Frogn etter den kirkelige vielsen. Trolovelsen Bygdebokverk, bind III. hestebinding hvor besøkende til kontoret kunne «parkere» hesten. Værhanen markerer Bestefar døde i 1929, og far årstallet for det nye overtok som lensmann etter ham. Far hovedhuset. døde i 1965. Lensmannen i Frogn har således bodd og hatt kontor i lensmannsgården i 60 år. Lensmannsgården gikk ut av familiens eie i 1990-årene.

16 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 17 mange varianter. Det var hoppstøvler, mange interessante oppgaver. Vi En visergutt mimrer slalåmstøvler, langrennsstøvler i hadde blant annet den ære og være to utgaver og selvfølgelig vanlige service-skomaker for kongefamilien. Av Arnfinn Kjos skistøvler. Jeg kjenner til at flere av La meg berette en artig historie å ny har jeg med glede og stor være behov for så våre beste utøvere i skisporten brukte med Kong Olavs støvler. Vi la Pinteresse lest siste nummer av mange skomakere KIKUT. Svartberg og Pedersen (senere selvfølgelig all vår flid i at denne Pensjonist-Nytt, særdeles interessant i Drøbak, nei Bossum) var meget stolte da Birger reparasjonen skulle bli helt topp. for meg var priser og antall yrker i årsaken var jo at Ruud tok gullmedalje med KIKUT Støvlene ble satt ut på disken Bjergene i Øst. de fleste hadde sitt hoppstøvler i Garmisch i 1936. i ekspedisjonen, Hver gang min Min interesse for priser har arbeide hos Svartberg og Pedersens Det at jeg ble skomakermester Signe fikk en ny kunde gikk jeg ut sin årsak i at jeg som visergutt på skofabrikk som lå i strøket der Ege og bidro til at jeg i mange år ble til disken og flyttet på støvlene og sa Skofabrikken var den som skulle Torgbua nå ligger. Denne fabrikk ble valgt til tillitsmann i til min kone: Du, jeg setter kongens handle inn de varer som de ansatte flyttet til nybygget i Kirkegaten på flere organisasjoner, støvler her. Det var forunderlig å ønsket før spisepausene, en ba meg tredvetallet. i 1958 var det stor registrere kundenes reaksjon, kjøpe Jaffa appelsiner(det var ingen Min interesse for skomakere har uro i Oslo Skomaker - har du virkelig majestetens boikott den gangen). Et par andre sin årsak i at jeg, som nevnt, høsten - laug, nærmest fottøy til reparasjon? Det ble sendte med ti øre som var nok til to 1932 ble ansatt som visergutt på sko et skisma. Ved en god dag med mange sigaretter som kostet fire øre stykke. fabrikken og etter hvert lærte meget årsmøtet ble jeg, til anerkjennende blikk Jeg er ikke sikker på prisen for om skoproduksjon og skomakeri og min overraskelse, Og selvfølgelig appelsinene, kunne det være ti øre? senere avla svenne- og mesterbrev i på grunn av et god reklame.. Mange lurer sikkert på at det var skomakerfaget. benkeforslag valgt Jeg hadde også mulig å kjøpe to sigaretter, ja slik var Som visergutt ble jeg betalt 10 til oldermann. tillitsverv i Oslo det hos frøken Anker på torvet der kroner uken, men utover høsten ble Man mente at Håndverk og man fikk kjøpe løse sigaretter. det stadig mye å gjøre og dermed også jeg i min nøytrale Industriforening, Dette ble det etter hvert forbud en del overtid. Like før jul hadde jeg posisjon kunne ordne og ble i 1968 valgt til mot, men frøken Anker var en meget til sammen 48 timer overtid, og spurte opp i floken, og det gikk heldigvis formann i Norges Skomakermester- smart dame, hun skrev navnet til de sjefen Svartberg om hva jeg kunne bra. Det var ca. 150 medlemmer forbund, et tillitsverv jeg hadde i 16 forskjellige røkere på pakken og når få betalt. Han dro litt på det og sa at i skomakerlauget den gang og år. Disse tillitsverv medførte at vi fikk man senere skulle ha sine to sigaretter egentlig betalte man ikke overtid til enigheten i lauget har i alle senere år mange gode venner i inn - og utland. ble det betraktet som avbetaling av visergutter. Men som han sa: når du fungert bra. Jeg gruet meg til å slutte i et yrke pakken. Dette foregikk en viss tid, har vært så ivrig i tjenesten synes jeg Takket være at jeg ble valgt til som har gitt meg så mange gleder men men ble dessverre også forbudt. Jeg du må få 25 øre timen. En lykkelig tillitsmann fikk jeg samme år tilbud heldigvis ble jeg tilsatt som yrkeslærer, skriver dessverre for dette med løse visergutt fikk 12 kroner ekstra så det om å overta et av Oslo S, beste og først et år på Rud videregående sigarettkjøp bidro til at folk den gang ble en god jul. mest rasjonelle skomaker verksteder, skole og dernest et år ved Strømmen ikke røkte så meget at de fikk skade Det var ca. 30 ansatte på Drøbak FIX på Holtet, og dette verkstedet Videregående skole. Jeg fikk dermed av det. Skofabrikk som produserte mange drev jeg sammen med min kone Signe en fin overgang til pensjonist- Når det gjelder yrkesoversikten forskjellige skotyper, men det viktigste i 30 år. tilværelsen. for Bjergene i Øst kunne det umulig produktet var KIKUT beksøm i Det ble 30 gode år, og vi hadde

18 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 19 de kan også bli av stor betydning som I utgangspunktet er det Frogn Dugnad på stiene i Drøbak en turistattraksjon for kommunen. kommune som har vedlikeholds- Skjønt bli, de som allerede er åpnet og ansvaret for stiene, men ved at Av Rolfot vedlikeholdt, blir benyttet, beundret vellene og befolkningen tar tak i tiene i Drøbak er registrert og og fotografert av både norske og vedlikeholdet, blir det også passet Sdelvis merket. Nå bør Drøbaks utenlandske besøkende. Og tenk hvor bedre på – særlig i tider da budsjettene befolkning ta vare på dem, bruke mange av byens barn har brukt disse er stramme. Og så nevner vi flere av dem og vedlikeholde dem. Hva om stiene som snarveier og som sikre veier stiene i Drøbak: vel'ene innen sine distrikter adopterte for trafikk og støy. • Fra Anton Thoresens vei til en sti eller to. Eller skolene la opp til Bråtanveien undervisning om stiene, og tok opp • Christian Krohgs vei (Fra A. en som særlig objekt med rydding og Thoresens vei – Tollbodbakken) vedlikehold. Elevene kunne utforske • Over Ulaåsen historien om den, hvordan den ble brukt og hvordan menneskene Drøbak nord: omkring den levde. De færreste • Belsjø terrasse/Follo museum nåværende pensjonister i kommunen – Ullerud gård kjenner til de gamle stiene. Her har • Konglestien-Grandeveien- de en ypperlig anledning til å bli kjent Chalmers vei er godt merket. Furuveien. med en del av historien til byen de har Konglestien starter egentlig i flyttet til. Slå dere sammen i grupper, Chalmers vei Sorenskriver Ellefsens vei, vis à vis gå stiene, ta et tak under turen og Som eksempel på en godt vedlike- Grande aldershjem, og går i trapp rydd litt, det gir også god mosjon. Og holdt sti nevner han Chalmers vei som opp til Grandeveien. Den fortsetter idrettsfolk kan rydde og vedlikeholde går fra rehabiliseringssenteret gjennom på andre siden av Grandeveien i en en særlig bratt og lang sti og bruke Brunskogen – denne stien som norsk- lang, halvbratt bakke og over i en den til trening. Fantasien har få engelskmannen fra Tverkjegla bygde stor trapp og opp i Furuveien. grenser, og mulighetene er mange og opp stein for stein opp bratthenget interessante. til Sogstiveien. Det er en sti som går Ja, spør om jeg har tenkt i de gjennom byen og blir mye brukt av baner, sier stifinneren personlig, den befolkningen. Det er familien Brun dynamiske og initiativrike lederen av som alltid har passet denne stien, fra Verneforeningen, Per Willy Færgestad. byggmester Bruns side til sønnen Han bøyer seg over kartet av stiene, og Halvor som døde i fjor. Mange små lar den sterke hånden gli over papiret. føtter har tråkket denne stien på vei På det er en del av Drøbaks liv han til Sogsti skole både på tørrmark og i kjenner fra barnsben av, han har løpt høy snø, i mørke og strålende sol. Og Per Willy Færgestad på inspeksjon av stiene og lekt i mange av dem. Disse stiene er turgåere har kunnet sitte på stokker og Gravemaskiner ødelegger den nederste i Drøbak. ikke bare av stor kulturhistorisk verdi, steiner og nytt den flotte utsikten. delen av den orginale Chalmers vei.

20 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 21 • Bentsebakken – Husvikveien- i en liten grusvei og en lang, bratt Vindfangerveien. Stien går ned trapp, for deretter å bli grusvei som Loser, sjøfolk og fiskere bodde mellom Vindfangerveien 2 og 4 og går ned mellom Solveien nr.7 og 9. som markert sti helt ned. • Konvallveien-Skrivergårdsskogen i Bjergene i Vest • Solveien-Konvallveien. Stien starter (turvei) på sydsiden av Konvallveien 5. • Skrivergårdsskiogen-Kanonene. Folketellingen av 1865 ble Drøbaks i årene før 1920 sprengt ut for å bygge På motsatt side går det en sti opp I befolkning registrert under følgende Molo A. Videre nordover ser du fjell til Batteriveien. Stien går ned på Dette er siste artikkel om stiene i valgkretser: Røysebraaten, Bjergene i øst for Skipperstuen og knausen som nordsiden av nr. 9, og den første Drøbak og de nærliggende områder. Vest, Bjergene i Øst og Nordstranden. Bedehuset ( nå Julehuset) står på. Og i delen er asfaltvei. Den går så over Røysebraaten omfattet bebyggelsen Badeparken ligger fjellet klart i dagen. fra Sprostranda i syd til Filisterkroken i nord. Så fulgte Bjergene i Vest fra Hvem bodde så i Bjergene i vest ? og med Ulaåsen til området rundt Folketellingen i 1865 forteller oss at Kirken, begrenset av Storgaten i Øst det i dette område bodde 74 familier. Takk, takk, takk… og fjorden i vest. Nedenstående oversikt viser hva På østsiden av Storgaten- mellom familieoverhodet var beskjeftiget med: Lindtruppen i syd og Seimbakken i • Krigs- • Arrestforvalter 1 nord og helt opp til bygrensen i øst lå kommisær 1 • Apoteker 1 «Bjergene i Øst». Den 4. valgkretsen • Skomaker 3 • Kirkesanger 1 omfattet området fra Kirken til • Snekker 1 • Kjøpmann 8 Husvik og Vindfangerbukta. • Farver 1 • Handels- Vi har tidligere omtalt Bjergene • Byfogd 1 betjent 6 i Øst. Her følger en nærmere be- • Skredder 3 • Skipsreder 1 skrivelse av Bjergene i Vest. Det er • Syerske 1 • Skipskaptein 4 ikke mange idag som vet hvor disse • Overretts- • Styrmann 5 bjergene ligger, ikke engang de som sakfører 1 • Tømmermann 2 bor midt oppe i dem. • Husjomfru 1 • Matros 25 Se dere godt om neste gang dere • Tjener 1 • Fisker 4 er ute og spaserer i området. Start ved • Stuepike 2 • Fiskerkone 1 Hamborgveien ved dagens Norol- • Vaskekone 2 • Los 8 Bidragene fra våre kjære lesere strømmer inn, tomta og gå Badehusgaten nordover. • Tjenestepike 24 • Tollbetjent 1 og vi takker hjerteligst ved å presentere dette ekstra store nummer På høyre siden av veien ser du da de • Tjenestedreng 3 • Rorskarl 1 første knausene. Når du kommer • Arbeidsmann 11 • Telegrafist 1 av Pensjonist-nytt. Som dere ser er bladet spekket med illustrasjoner, frem til Sjøtorget og går litt oppover • Pensjonist 1 hvorav mange i farger. Med økonomien i orden er det lettere å gjøre Carlsebakken, ser du på venstre hånd bladet lekkert og leseverdig. – bak huset til A.G. Johansen – rester Naturlig nok er sjøens menn sterkt Hjertelig hilsen fra Redaksjonskomiteen av det fjellet som gikk under navnet representert. De likte nok best å bo Enkeåsen.Store deler av denne åsen ble rett i strandkanten. BM

22 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 23 Gode tilbud og hurtig handel Nordstranda i Drøbak i butikkene du kjenner å forrige side tok vi for oss kommunene fastlegges nøyaktig. PFolketellingslisten for året Da ble det stor ståhei. Hvor langt 1865, som viste oss hvordan byens nordover skulle grensen gå? Mange befolkning fordelte seg i de 4 i kommunestyret ville sette grensen Manufaktur – Konfeksjon valgkretser som dengang gjaldt. Her ved Sundbrygga, for – som det Telefon 64 93 01 07 tar vi for oss «Norstrannen» valgkrets. ble hevdet – i området lengst nord HEER – TELEFON 64 90 53 00 1440 Drøbak Idag kaller vi området Nordstranda, bodde der bare noen fattige enker men her trengs en liten forklaring. og kun en stemmeberettiget mann. Mens vi idag regner at området går Men det ble tilslutt Gloslibekken i fra Seilmakergården til Kopås-brygga, Vindfangerbukta som ble fastlagt som inklusiv bade-stranden, omfattet den nordlige grensen. valgkretsen området fra Kirken til Nedenfor har jeg satt opp en Husvik og Vindfangerbukta. oversikt over hva hovedpersonene i Det var et ganske stort område, familiene var beskjeftiget med. Det smalt og langt, langs med fjorden. fremgår tydelig at sjømannsyrket Dengang var bebyggelsen meget var omfattende, selvsagt fordi Torget 7 – 1440 Drøbak spredt: den tetteste var ved Ringe- det var en viktig havn for Tlf. 64 90 89 83 plan, Hagenbakken og Sundbrygga. skutene i Vindfangerbukta. Av 74 I 1865 var byggingen av Oscarsborg Stor utstilling familieoverhoder kom hele 51 fra Frogn Bibliotek Alt på ett sted Torget _ 1440 Drøbak Festning kommet langt, mens andre steder enn Drøbak – altså en – kan leveres ferdig montert utbyggingen av landforsvaret på betydelig befolkningstilveklst. BM Telefon 64 93 01 91 - Faks 64 93 56 29 Åpningstider: Kontakt Fagsenteret for peiser og ovner begge sider av fjorden først startet Mandag og Torsdag 11-19 i 1890-årene. Og anlegget av den Hva var man beskjeftiget med ? Tirsdag, Onsdag, fredag 11-15 1500 meter lange undervannsmuren • Fullmektig 1 • Maler 3 Lørdag 11-14 fra Oscarsborg over Småskjær til • Sersjant 1 • Los 2 Sommertid: Man 11-19 Ons, Fre 11-15, Lør 11-14 Torggt. 6, 1440 Drøbak Færgestad tok først til i 1874. • Skipper 11 • Snekker 5 Tlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70 Bebyggelsen ved Husvik og Vind- • Telegrafist 1 • Fisker 1 fangerbukta var ganske beskjeden • Skipsreder 1 • Stenhugger 1 på tross av den store virksomheten • Vognmann 2 • Sorenskriver 1 Follo Oljeservice as som ble drevet i dette område, som • Styrmann 7 • Arbeidsmann 12 Laurits Karlsen & Sønn – Øyvind Larsen dampsagen i Vindfangerbukta og • Slakter 1 • Lensmann 1 Osloveien 170 – 1440 Drøbak – Tlf 64 93 17 55 verftet på Husvikholmen. De som • Matros 16 • Tjenestepike 18 arbeidet der, hadde nok husvære • Skomaker 1 • Underfogd 1 lenger bort i Drøbak. • Tømmermann 7 • Kjøpmann 6 Parafin – Fyringsolje – Autodiesel Da Drøbak fikk bystatus i • Skredder 2 • Lærerinne 3 Smøremidler – Service 1842, måtte grensene mot nabo- • Fraktemann 1

24 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 25 Nordstranda – vår badeplass Av Putte Halvorsen ordstranda var for oss unger En ting som var gøy om Nsom bodde nordpå den sommeren, var når rutebåten kom mest fantastiske badeplassen en fra Oslo om ettermiddagen. Når kunne tenke seg. Vi hadde jo denne la ut fra brygga igjen hoppet Vindfangerbukta, men hit var det vi rett bak båten. Vi hørte støyen fra litt avsides, og lenger å gå. Dessuten propellbladene mens vi ble virvlet var det flere unger å være sammen rundt i vannet for å komme opp til med både på Bråtan og Sundegata. Så overflaten et godt stykke bak båten. det ble til at Nordstranda ble stedet Mannskapet hyttet med neven og vi hadde som badeplass og så var ropte til oss at det var farlig, men det det den som var nærmest. Bernhard hjalp lite. Vi var ikke så store den Magnussen kaller Nordstranda gang, og visste ikke at propellen suger for området fra Parrstranda til inn på den ene siden, og skyver vannet nordenfor Kopåsbrygga. Det fra seg på den andre. Det var vel bare står der enda. Stikkelsbær kan en noe som kunne medføre at de falt ned het så i gamle dager, men for oss flaks at vi ikke kom inn i propellen. og finne dersom en leter. En kan mellom steiner og armeringsjern og unger var Nordstranda å regne fra Jeg tror en av foreldrene ble ringt jo spørre ungene, de vet nok hvor skadet seg. Enkelte småskader hadde Seilmakergården og til Kopåsbrygga. opp fra Lehmannsbrygga og forklart de finnes. Etter at rutebåten ble noen allerede fått, men det hadde Kopåsbrygga var en fin lang hvilken farlig lek vi bedrev. Leken fikk innstilt og trafikken uteble, forfalt heldigvis gått bra. Noe måtte gjøres. brygge hvor vi kunne ta fart og stupe heldigvis en brå slutt. En ettermiddag Kopåsbrygga mer og mer. Ingen Jeg tok kontakt med kommunen, og hoppe fra. Og så var det mer og ble vi «tatt på fersken» av en av hadde penger til vedlikehold, og ingen men de frasa seg alt ansvar. Det større bølger her når sønnavinden stod våre foresatte og fikk en ordentlig hadde noe ansvar. Til slutt var brygga var forsvaret som satt med det fulle på, eller etter dampskipstrafikken i overhaling. en fare for de badende. En var redd for ansvar, det var sikkert og visst fikk fjorden. Stranden brukte vi ikke så mye, at brygga skulle rase ut. Kommunen jeg høre. Nå kjente jeg godt Magnar Svømme i bølgene var gøy. Jo fordi det var mye skjell der. Her var besluttet å sprenge brygga, noe som Thorvaldsen, som var kommandant større bølgene var, desto mer gøy var vondt gå, og endte som oftes med at også ble gjort. Nå stod halve brygga på Oscarsborg Festning. Da jeg fremla det. Kopåsbrygga var også anløpsted en skar seg foten. På nedsiden av veien igjen, med armeringsjern sprikende i saken for ham, kom det frem at under for rutebåten «Oscarsborg», som stod det et stort morelltre med søte, alle retninger. Slik stod den i noen år. hans periode som kommandant, Fred. Olsen eide. Da jeg syklet på vei svarte moreller. Her satt vi og proppet I mellomtiden hadde en del foreldre var brygga gitt til Frogn Kommune, til Realskolen var «Oscarsborg» rene i oss. Lengst nederst i skråningen var med små barn begynt å ta stranda i men med den klausul at forsvaret klokka. Hadde rutebåten lagt ut fra det et par stikkelsbærbusker. Etter bruk. skulle forbeholde seg retten til steinen Kopåsbrygga, var klokka passert kvart et slikt måltid behøvde en ikke gå Brygger er en yndet plass for små dersom brygga skulle rives. over åtte. Da var det å sykle for harde hjem for å spise dersom en hadde det barn i alle aldere. Flere småtasser Dette var dokumentert. Ingen livet for å rekke skolen før skoleklokka morsomt. så sitt snitt til å stikke av fra sine ting skjedde, men så fikk vi høre at ringte inn halv ni. Nå er morelltreet dødt, men det foresatte og krabbe opp på brygga, kommunen ville ta steinen fra Kopås-

26 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 27 brygga og bruke den til reparasjon både Johannessen og vi var fornøyde på moloen. I en fart ble det dannet et med. Nordstranda Vel, for å stå sterkere mot Brygga fikk trapp på midten. Det følg med i kommunen og sette en stopper for ble også laget en kant nederst, slik planene om å fjerne steinen fra brygga. at de minste kunne fiske krabber Året gikk, og badesesongen stod og hoppe derfra, uten at mødre og for døren. En flittig bruker av stranda fedre satt med hjertet i halsen når tok en dag en telefon til kommunen småtassene holdt på. Så stod den og spurte om det ikke lot seg gjøre der ferdig, den nye brygga i all sin å få et søppelstativ, da det var blitt skjønnhet, et flott stykke steinarbeide. så mange som benyttet stranda. Jeg vet ikke om Sigurd Johannessen Søppelstativ kom, og ikke nok med fikk noen takk for den fremragende det, kommunen satte også opp toalett. jobben de gjorde, men jeg er helt Nå ble stranda attraktiv som aldri sikker på at jeg har alle med meg – Apotek i Drøbak Sentrum før, men brygga var lite brukervennlig. store og små brukere av Nordstranda: Storgaten 18 – 1440 Drøbak Etter en ny runde hos kommunen ble Takk for at du gjorde stranda vår Åpningstider: det støpt nytt dekke, og brygga ble så attraktiv. Men kommunen var Hverdager 9.00-17.00 noe forbedret. ikke borte den heller. Traktor og Lørdager 9.00-14.00 Broderi og garn – kunstige blomster m.m. I stedet for det gamle Nordstranda showel flyttet steiner og jevnet ut. Telefon 64 90 77 80 Faks 64 93 39 04 Vi har det meste……for de fleste! Vel, ble det nå dannet Nordstranda Steinfyllingen mot veien ble dekket og Husvik Vel. Nå ble det flere som med jord. Veien på oversiden fikk kunne ta i et tak, noe som gjorde at autovern, og steinmuren som holdt på GRØNTHUSET det ble fart i sakene. Kommunen var å skli ut ble reparert. DRØBAK GRØNT- OG behjelpelig med å rydde stranda, og En ting var vi redde for da Vinner kampen gjøre den mest tilgjengelig. Naboer og kommunen flyttet steiner, og det FRUKTTORG mot høye priser! brukere stilte opp og gjorde dugnad var om den store steinen med før badesesongen startet. fortøyningsfeste ble stående urørt. PAVELSGÅRDEN – STORGT. 7 HVERDAGER KL 09 – 20 Så kom miljøvernet. Kommunen Heldigvis ble den det. Den er selve TLF: 64 93 02 88 LØRDAGER KL 09 – 18 hadde fått noen midler til rådighet, symbolet på Nordstranda. Hvor noe som kom Nordstranda til gode. mange små unger som har klatret Det ble bestemt at Kopåsbrygga opp og ned på denne i årenes løp er skulle settes i stand. Firmaet Sigurd utallige, og like populær vil den være Johannessen var den som skulle stå for de aller minste også i fremtiden. for arbeidet. Er det noe Johannessen Det var litt av en ansiktsløftning vi kan, så er det arbeide med stein. Han ga stranda vår som i dag er en populær spurte om vi hadde noen spesielle badeplass. En ting er sikkert, en må ønsker om hvordan brygga skulle se stå på og ikke gi opp. Det gir som ut. Erik Ensby laget et utkast som regel resultater.

28 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 1/2006 29 Legeservice i gamle dager Av Leif Gulbjørnrud å for tiden kommer det ofte Jeg har derfor lyst til å fortelle slede. Det er ca. en kilometer fra Nklager fordi vi ikke er fornøyde to små legehistorier fra min egen Gulbjørnrud til «Måren». med legevaktordningen eller at det oppvekst. Jeg er ikke helt sikker på Han satte i gang, renset såret går for lang tid innen vi får legehjelp. årstallet, men tror de begge er fra og sydde fingeren sammen. Dette Nye telefonnumre Dette til tross for at vi aldri har hatt så vinteren 1944. var sikkert 7-8 timer etter at jeg Hovednummer mange leger i forhold til folke-tallet. Jeg vokste opp på «Måren», en ble skadet, og det gjorde forferdelig Kontor 1.etasje: 64 90 61 85 liten plass øst for Gulbjørnrud. vondt. Det var ikke snakk om Kontor 2. etasje: 64 90 61 86 Plassen er godt kjent for dem som bedøvelse den gangen. Jeg husker at Arbeidsstuen: 64 90 61 87 benytter skiløypene i Skaubygda. jeg besvimte idet han var ferdig med Frisør: 64 90 61 88 Navnet er også blitt benyttet som jobben. Fingeren ble helt bra igjen, Fotpleie: 64 90 61 87 navn på orienteringgsklubben for men tenk for en service av legen, som Frogn og Nesodden. Nå er husene tok den lange veien for å hjelpe meg. Ny frisør ramlet ned, og jordene brukes som Moren min var ofte syk på den Vår nye frisør heter beite for hester. tiden og trengte til medisiner. En Gunnveig Aasheim. Jeg har gode minner derfra, selv gang ble jeg sendt til Drøbak for å Hun er til stede om vi ikke hadde bilvei, innlagt vann hente medisiner. Jeg antar at mor på tirsdag, onsdag og eller elektrisitet. Så til legehistoriene: forhånd hadde ringt til doktor Rang- fredag fra kl 9.00 til Jeg sto ute på gårdsplassen og sæter. Jeg brukte sparkstøttingen min ca kl. 14.30. Hun kappet ved med en bågesag. Plutse- og dro gjennom skogen fra «Måren» kan treffes direkte på lig huker saga seg fast i en flis i til Havsjødalen og fulgte veien videre telefon 64 90 61 88. vedkubben og hopper bort på handa derfra til Drøbak. Dette var jo en mi. Jeg får et stort kutt i venstre lang tur for en 13-åring. Sommerferie i Frogn eldresenter pekefinger. Mor ser at her må det Da jeg kom frem til dr. Rang- Senteret holder stengt f.o.m juli legehjelp til for å få fingeren sydd sæter, skrev han straks ut resept på – åpner igjen 31. juli. fast igjen. Men det er jo ikke så medisinen som jeg så skulle ned på Frisøren har ferie: f.o.m. 10. juli enkelt å komme til lege. Min bror apoteket for å hente. Men før jeg fikk – tilbake 1. august blir sendt til Harald Gulbjørnrud på gå, sendte han meg opp i 2. etasje til Fotterapeuten har ferie f.o.m. 10. juli nabogården. Han har telefon. Derfra sin frue hvor jeg fikk servert smør- – tilbake 1. august. ringer de til doktor Trygve Rangsæter brød og melk, for hun hadde jo fått Frivillighetssentralen, Gro Røsth, har i Drøbak. Han lover å komme. vite av sin mann at jeg hadde riktig ferie f.o.m. 10. juli – tilbake 31. juli Ut på kvelden kommer han. lang vei hjem etter at jeg hadde vært Jeg husker ikke, men jeg antar at på apoteket. Så omtenksomme var God sommer! han kjørte bil til Gulbjørnrud og at de begge to, men allikevel: Litt av en Doktor Trygve Rangsæter. han derfra ble hentet med hest og service for en travel lege!

30 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 31 Kopås eller Koppås? Samarbeidet Drøbak og Frogn Av Bernhard Magnussen Tøffe tak for skolene verken administrasjonen i Frogn berømte iseksportøren, hadde b1.a. Av Rolfot Hkommune eller journalistene i oppført et bitte lite hus omtrent der Akershus Amtstidende er konsekvente i hvor restene av kanonstillingene ligger a grensene mellom Drøbak og Ennå lever en del av disse fordums skrivemåten for dette deilige området i idag. Parr var kjent for å være en hard DFrogn ble trukket opp, havnet elever i badebyen vår. Drøbak. Det er p'ene som synes å skape negl og var stadig på farten for å se Frogn som den store vinneren av problemer. Hver gang navnet dukker at karene jobbet skikkelig og uten landområdene. Det som er mindre Litt av en skolevei opp med én p, blir jeg glad. Med to p'er unødige hvilepauser. Han var ikke sen kjent, er at Frogn også vant de største Helt fra østsiden av Håøya måtte blir jeg litt fortvilet. om å svinge ridepisken over ryggene sjøområdene. Det var mange fiskere elever først ro til Oscarsborg, der de i Jeg er født like innunder kanonene deres! Men like etterpå angret han fra Frogn i området. Men å omtale beste fall fikk blimed fergen derfra og på Kopås. Huset vårt lå helt inntil og da kunne han være gavmild med Frogn som en sjøkommune ble til Drøbak. piggtrådgjerdet til Kopås, og granatene smågaver til de ansatte. nærmest en vits. Robåten med ungene i kom ut i all fra 15 cm-kanonene runget godt og Flere ganger hadde han vært riktig Drøbak var badebyen, seilerbyen, slags vær, sterk vind, isskruinger og rystet husene rundt Bentsebakken. utidig mot en av sine mest betrodde småbåtbyen, fjordbåtbyen, fiskerbyen, tåke. Det hendte at robåten drev av og Kopås var vår ulovlige lekeplass. Å arbeidere. En dag han var i godt lune, ja, alt som hadde med fjorden å gjøre. inn på Småskjær, der småungene satt krype gjennom piggtråd-gjerdet var kalte han mannen inn på sitt kontor. Men Frogn fikk langt mesteparten blåfrosne og ropte på hjelp. spennende og litt av en bragd om du «Nå har du arbeidet trofast for meg i av de 43 holmer og skjær som de Den senere ordføreren i kom- kom helskinnet igjennom. Om det ble riktig mange år. Nå begynner du å bli to kommunene hadde innenfor munen, Helge Askautrud, var en av en blodig ripe på legg eller rygg fikk da gammel, og jeg fikk idag lyst til å gi sine grenser. Således ble Håøya, dem som opplevde dette. En annen enda gå an. Langt verre hvis det ble en deg en gave. Borte på Husvik har jeg Kaholmen, Bergholmen, Aspon, som kjempet seg gjennom sjøen fra flenge i blusen eller buksa. Da ble det liggende et lite hus, det skal du få slik at Lågøya og det nordligste punktet i Langebåt sammen med sine små- kjeft å få hjemme og noen ganger litt du og kona di kan flytte dit og ha det Frogn, søndre Langåra, tilhørende søsken, opplevde å få anmerkning fra juling eller en ørefik. Der inne hadde godt på deres gamle dager.» Mannen Frogn. læreren sin på Sogsti skole fordi han vi ingenting å gjøre. Dessuten var det bukket dypt og takket hjertelig, og Dette skulle få dramatiske følger kom for sent. Han fikk en van-vittig strengt forbudt å trenge inn på det løp hjem for å fortelle kona hva han for befolkningen på øyene, særlig motvind, is og så til og med hvaler militære området. hadde fått av Parr. «Slipp nå det du har for skoleungdom. Skolebarna måtte på veien. En annen opplevde å få I skolepliktig alder lærte vi selvsagt i henda, så drar vi bort til Husvik for å ofte ta seg til Sogsti skole i robåter og kanonkuler over båten da batteriene å skrive navnet riktig. Med en p! ta huset i øyesyn». Som sagt så gjordt. mindre motorbåter gjennom tåke, i på Oscarsborg prøveskjøt. Men først i voksen alder fikk jeg Kona ble så glad. Hun satte seg ned på høy sjø, is og endog hvaler. De gikk Fergen som gikk fra Oscarsborg til forklaringen på hvorfor området heter en krakk syd for det lille huset og skuet våte gjennom Drøbak, forbi Drøbak Drøbak var en gammel holk som gikk Kopås. utover fjorden. Nei og nei for en utsikt! skole som ikke ville ta imot dem. under navnet «Dritt-Ola». Den ble Familien Parr eide området fra like Her kan du jo «kope helt til Filtvet» Elever fra andre deler av bonde- mest brukt til å frakte soldater og befal. etter de kom til Drøbak til Staten ved (kope=glane). Og dermed ble det lille samfunnet i Frogn fikk også litt av Forsvaret eksproprierte hele området huset oppe i Husvikåsen hetende en skolevei flere kilometer i mørke Samarbeid mellom skoleungene i 1894. Søren A. Parr – den store og Kopås. gjennom høy snø i vinterskogen. Men også fra landsiden i Frogn

32 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 33 kom det i grenseområdene elever dyr der Drøbakungdom fikk arbeide til Sogsti, utmattet etter kilometer og leke. Samarbeidet Drøbak og Frogn lange basketak med dyp snø i mørket Forfatteren av disse linjer bodde vinterdagene. Gårdbruker Harald rett på grenselinjen i Løkta og Idretten Fæste, som ennå lever og er nabo til gikk både på Sogsti skole i Frogn Av Rolfot nye Sogsti skole, husker at elever kom og Drøbak skole. Han hadde gjennom Trolldalen og fra områdene gode venner fra begge parter, og lant de mange aktiviteter som fordragelig langs grensene og over den i ikke langt fra Hvitsten, gjennomvåte. samarbeidet mellom bondeungene Bbrakte folk i Frogn og Drøbak et samarbeid som ble tettere og tettere, De fikk tørket klær og støvler på og byungene gikk fint både ved sjøen sammen, var idretten kanskje den mest og som skulle ende i flotte resultater. skjermbrettet som stod foran den store og i grenseområdene i Brunskauen. iøyenfallende. Allerede tidlig i 20- Først ved at de to kommuners vedovnen i klasserommet. Det holdt Bankløkka var dog så sentralt årene løp gutter fra Frogn i Drøbak, idrettslag ble slått sammen, og så unna for varmen fra elevene som satt Drøbaksområde at der skulle helst og Drøbakgutter drev idrett i Frogn.. fulgte en lang rekke flotte resultater i nærmest. ikke bondeguttene fra Frogn vise seg Fotball og ski dominerte, men friidrett landssammenheng: Elevene i Frogn hadde under- uten at det kom til kamp. var også med. I 1928 ble Drøbak Vi kan kort nevne de store visning annenhver dag, mens i Men når Frognungdom kom til Idrettsforening startet, og i 1934 så skiløperne i Frogn, stafettlagene med Drøbak var det undervisning hver kirke i Drøbak ved høytider med Frogn idrettslag dagens lys. Men i glimrende resultater, orienteringsløperne, dag. Man skulle tro at grensen foreldrene sine i flotte hestekjøretøyer, mellomtiden hadde de store dugnadene fotballgutta, bokserne med flere, og mellom Drøbak og Frogn skapte en da var det mang en Drøbakungdom med felles innsats gitt resultater. ikke minst kvinneidrettsutøverne. sterkt skille mellom elevene i de to som følte seg litt misunnelig, og det Anlegget på Seiersten var ferdig i Vi kunne ramse opp flere ting som kommunene, og det er riktig, men var ikke mulig å gå til kamp mot en 1926 etter utrolig slit, og Trollbakken, befolkningen i de to kommunene likevel var det mange vennskap å overlegen Frogn-fiende. Og det til også i 1926 med ikke mindre innsats. samarbeidet om langs grensen mellom spore også. Drøbak hadde kino og tross for at Frogn hadde sin egen kirke Dugnadene var helt spesielle, for gamle Drøbak og Frogn. La oss bare danseskole, lekeplasser og fiskeplasser, de kunne dra til…tenk! kvinner var også med – noe uvanlig i nevne brannslukning og isskjæring, bl.a. og Frogn hadde potetjorder, fjøs og Norge på den tiden. Nå samarbeidet på Ullerudtjernet, og skøyteleken på Drøbaks og Frogns kvinner og menn Holmedammen. «Det gjelder å få andre til å betale for seg» Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg til rett tid, Drøbak samtidig som du har kontroll over utbetalingene? Sportsklubb stiftet 1913. Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer. I god tid før forfall sender vi deg De spilte på forhåndsmelding om hvem du skal betale til, når du skal betale og hva det gjelder. Bankløkka Du kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingen av en bestemt regning. som ganske Oversikt over alle betalte regninger står påkontoutskriften din hver måned. Den snart ble gjelder som kvittering. for liten Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro. Vi hjelper deg i gang, sådu kan glemme de og førte til faste regningene dine. dugnaden AvtaleGiro på Seiersten.

34 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 35 Samarbeidet Drøbak og Frogn Gutta på Løkka Av Putte Halvorsen i gutta nordpå hadde en ikke de store høydene vi trente på, jeg ikke. Når Johs. Hafsten Vfantastisk lekeplass på Løkka, men så fantes det ikke den gang vi skulle på med som leder. eller Sagajordet som man kaller den i noe som het glassfiberstav. Nei, vi idrettsstevne Vi hadde et dag. Her spilte vi fotball og drev med kuttet en slank reie i krattet ved i Ski eller godt stafettlag friidrett. Vi var med i gutteklubber, Ringedammen. Vi flekket barken av Ås, måtte vi den gang: Sven som ukebladene sto for dannelsen av. og straks fikk vi verdens beste stav, stå for reisen Winger, Harald Allers hadde «Alle Gutters klubb», mente vi. Stoppeklokke hadde vi sjøl, likeså Johansen, Leif mens «Illustrert» hadde «IF-gutta». heller ikke, så 60 meter’ n ble tatt med med start- Eriksen, Per Der var jeg med. Vi som holdt til på et armbåndsur med sekundviser. Flere kontingenten Svendsen, Leif Bråtan eller «Toppen», som vi sa, var av gutta på skolen fikk høre hva vi på tre kroner Randin og Per- IF-gutta. drev på med, og ville så gjerne få være per øvelse. Vi Burgunder bukse og hvit trøye med DFI- Erik Johansen Vi hadde et valgspråk som sikkert med. Så nå var det ikke mer snakk om hadde heller ikke symbolet var varemerket til gutta på Løkka. var noen jeg mange husker: «Ivrig, freidig, sterk Sørpå-gutta eller Nordpå-gutta. Nå noen leder fra husker, men vi som stål, det er IF-guttas mål. Alle var vi en felles gjeng som hadde det Drøbak den gang som kunne melde var flere. Holstad-stafetten vant vi 2 Gutters Klubb holdt til i Sundegata. gøy og kappedes om å være best. oss på de forskjellige øvelser eller passe år på rappen. Vi hadde nok vunnet Vi hadde nok noen feider En av Sørpå-gutta som det var på når vi skulle starte. Men Huseby, det tredje året også, om ikke et av klubbene imellom, men de var ikke så vanskelig å slå, var Per-Erik Johansen som var leder for friidrettsgruppa i retningsskiltene var blitt snudd, slik voldsomme. Det ble til at en forsøkte eller «Pirsa», som vi kalte ham. Jeg Ås, tok seg av oss og ordnet opp. Det at vi løp feil. Noen påsto at det var å legge en i bakken, og ferdig med det. tror han var best i alt. var aldri nei i hans munn. Han tok tilskuere fra Ås som var synderne. At Ikke noe slag eller spark, som er så Jeg husker ikke hvem som kom seg like godt av oss som sine egne i det var noen av våre konkurrenter som populært i dag. på at vi kanskje burde melde oss Ås idrettslag. Jeg tror at friidretten hadde noe med dette å gjøre, tror jeg På Løkka var vi en sammensveiset inn i idrettslaget DFI. Etter en betydde alt for ham. ikke. Det holdt de seg for gode til. Ås gjeng som kappedes om å være best. treningskveld satt vi og diskuterte Nå var det blitt mange gutter fra vant den gangen. På Løkka hadde vi sandgrop for dette, og kom til at det ville bli gøy. Frogn og Drøbak som drev med Høydepunktet var Høybråten- lengdesprang og høyde. Jeg mener å huske at det var i det friidrett. Forbildet for mange av oss stafetten eller guttenes Holmenkoll- Høydehopp-stativ laget vi på året som DFI gjorde det så bra i var nok Arne Veiteberg og Magne stafett som den også kaltes. Høybråten sløyden. Da vi spurte sløydlærer Holmenkollstafetten (1948) Magelie. Snart dukket spørsmålet og Stovner sto som arrangør. Denne Otterdal om lov, var det ikke nei å Nå ble det idrettsstevner både opp om vi ikke skulle stille med et gang hadde vi skyss med lastebilen til høre. Jeg tror at han syntes det var ute og innendørs. Burgunder bukse stafettlag. Selvfølgelig skulle vi det. Wollbråten . Med den store «kassa» fint, for så fant vi ikke på så mange og hvit trøye med DFI-symbolet var For mange av oss var dette noe nytt og på lasteplanet. Det var ikke noe å si andre fantestreker, som han sa. Vi varemerket vårt. Hvorfor burgunder- spennende. En søndag skulle vi løpe på humøret og stemningen på veien drev til og med stavsprang.Det var buksa ble byttet ut med den røde, vet Holstad-stafetten. Den gang var Ole til stevnet. Litt småerting og småfleip

36 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 37 hørte med, men innsatsvilje og lagånd var på topp. Dammen på Så var det stafett-etappene. Husker jeg hadde fått etappen med 1000 meter asfalt. Å,du milde måne, så Husvik Av Putte Halvorsen langt hadde jeg aldri løpt før. Jeg husker jeg tryglet Ole Johs. t sted i Drøbak som kanskje ikke om å få en kortere distanse. Men Eer så kjent for de fleste turgåere er nei, 1000 meter, det klarer du, var Husvikområdet. Det er ikke så rart, svaret. Nervøs som jeg var, jogget jeg for tidligere var dette område skiltet til vekslingsfeltet. Etappen gikk bra, Adgang forbudt ! Militært område. syntes jeg. Hvis jeg ikke husker feil, tror Etter at Forsvaret har lagt ned sin jeg det var Leif Randin jeg vekslet med. virksomhet på Oscarsborg, har det Leif var en god og utholdende bl.a. hatt tilfølge at interessen for det langdistanseløper. Å, herre Gud så gamle militærområde HUSVIK er sliten jeg var etter det løpet.Jeg husker kommet i fokus. Dammen er inngjerdet, men i Hvis vi ankommer nedenfra – fra at jeg sto og kastet opp, mens Sven Ikke minst er det diskutert om dårlig forfatning i dag Rett overfor bilveien som går fra Sundbrygga Winger og Per Svendsen holdt på å ikke Husvik burde selges eller leies ut dammen ligger det to rødmalte til Vindfangerbukta, og går forbi dø av latter. Lite ante jeg at i de neste til bolig-område. Men her må man bygninger. Disse tilhørte vaskeriet for dammen, dukker det opp noen små årene var dette blitt min etappe, så fare varsomt frem. Dette område må underoffisersskolen som lå der hvor stikkveier som fører oss opp til de jeg ble godt kjent med asfaltstripa det vernes om! den store parkeringsplassen er i dag. gamle kanonstillingene for 15 cm’ på Høybråten etter hvert. Hvilken To veier fører inn i området. Vannet til vaskeriet ble pumpet opp kanonene. Det var 3 av dem, og her plassering vi fikk, husker jeg ikke, Den øverst beliggende går forbi fra dammen vi snakker om. Etter 2. var det full aktivitet den 9.april 1940. men en god figur gjorde vi. Det var en Ringedammens boligfelt, inn gjen- verdenskrig ble vaskeriet nedlagt og Ikke mindre enn 20 store granater gøyal tid med et fint vennskap. nom en port og til en parkeringsplass flyttet til Sundegata. De militære hus ble avfyrt mot den inntrengende for bilene til dem som skal besøke og kasernen ble utslettet som ledd i en tyske flåte og gjorde så store skader at Oscarsborg. Går man videre forbi stor brannøvelse. eskadren valgte å gjøre vendereis og * * * militærkasernen som inneholder Tenk om en kunne få rensket legge seg i ly bak Hurumlandet. leiligheter i to etasjer, er man straks opp dammen, ryddet området og Her oppe er det en fantastisk flott PS. For en stund siden møtte jeg Per inne i det område som man i dag beplantet det, kanskje få satt opp noen utsikt over Drøbaksundet. Dette Svendsen her på Grande. Per var på ønsker utlagt som et vernet friområde. benker. Da ville vi få en praktfull området må aldri ble utbygget. Vi besøk hos sin gamle far. Per var da var Følger man veien forbi kasernen hvileplass med blomsterflor og liv- kaller området for «Kopås». Her kan plaget med en dårlig hofte. Jeg foreslo videre nordover, tar man av til venstre lig småfuglsang, Vi gjengir her man «kope» eller glane helt ut til at vi skulle kappes slik som i gamle og går utfor bakke i retning øst et gammelt fotografi fra den gang Filtvet¸ som man sa i gamle dager. dager, her i korridoren. Han med til man treffer på DAMMEN PÅ dammen var i bruk. Det var til og Ta en vandring rundt på denne åsen, dårlig hofte og jeg i rullestol. HUSVIK. med mulig å ta seg en liten rotur ut hvor navnet i manns minne har hatt Ja, det skulle ta seg ut, sa han med Den er omtrent 40 m lang og fra den lille brygga som vi skimter på betegnelsen «Kopås». en god latter. 10 meter bred, delvis igjengrodd. fotografiet. Ha en fin søndagstur !

38 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 39 Grosserer Hamborgs hus Av Putte Halvorsen

ere som pleier å ta søndagsturen laget hakekorset av sorte, hvite og Dvia Vindfangerbukta og røde stener, med navnene Lüsstsov Nordstranda til Drøbak, vil på og Bremen under. Rundt var det 4 veien passere stedet der Grosserer krakker laget av bjørkestokker. Det Hamborg hadde sitt hus. Huset lå måtte sikkert ha vært ganske idyllisk å på høyre side av veien, på det flate sitte her om sommer- kveldene med en partiet på toppen av Hamborgbakken nydelig utsikt over fjorden. (Åsbakken). De av dere som har Da krigen var slutt i 1945, var kjøpt Drøbakkalenderen for 2006, nok hatet etter 5 års undertrykkelse vil for februar måneden på det lille så stort at alt som minnet om krig bildet nederst se huset til Grosserer ble revet ned og ødelagt. Det samme Hamborg som ble skutt i brann 9. skjedde med minne-lunden. Gjerde april 1940. Mads og Tom Undeberg ble revet ned, og hakekorset med bodde her 9. april 1940 da huset ble navnene ødelagt. skutt i brann. Men det er en annen * * * Apropos Kongesalutt historie. Nå er det bare grunnmuren Ps. For dere som ikke er så kjente i 1. juni 2006 passerte vår nye fregatt – til 4 milliarder kroner – Drøbaksundet. Her som står igjen. området, så kan en se batteriet dersom avbildet mens den passerer Oscarsborg under full salutt såvel fra fregatten som borgen. 61 Under krigen hadde tyskerne en går ut på pynten der hvor benken år etter at Kong Håkon VII vendte tilbake fra England. laget til en minnelund på den gamle står, og vender blikket litt nordvest. Foto: Trine Suphammer branntomten. De hadde laget et Batteriet er noe gjengrodd, men en pent gjerde av Bjørkestokker på kan skimte kanonstillingene. grunnmuren og plantet bjørketrær. En kongstanke som Kommandant Innenfor gjerdet hadde tyskerne M. Thorvaldsen hadde, var å få satt En kongesalutt av de sjeldne Av Bernhard Magnussen opp en minneplate over Kopåsbatteriet og dets t herlig minne fra 1945 dukker Et par uker senere fikk vi beskjed innsats den 9. april 1940. Eopp. Hjemmestyrkene fra om at Kong Haakon VII – ombord Det er kanskje en Drøbak hadde fått i oppdrag å på krigsskipet «Norfolk» – den 7. tanke å videreføre for «besette» Oscarsborg Festning og få juni (selve flaggdagen) ville passere kommunen eller noen av tyskerne fjernet. Dagen var fastlagt Oscarsborg på vei til hovedstaden, kommunens foreninger til 12. mai, dagen før Kronprins Olav nøyaktig 5 år etter at han gikk om sammen med forsvaret ? skulle vende tilbake til Norge med et bord i krigsskipet «Devonshire» for å engelsk krigsskip. I løpet av et døgn dra til England og fortsette kampen Bilde hentet fra var vi alene herrer på «Borgen». Det mot tyskerne derfra. Drøbakkalenderen 2006. var en stor dag. Hjemmestyrkene fra Drøbak

40 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 41 var fortsatt på «Borgen». Det ble må jeg bøye meg for overordnedes ført frem til plankene med bryterne. ble hilst med flagget, ildleder for fra høyere hold bestemt at hjemme- bestemmelse. Riktignok er Fennefoss Sent på kveld den 6.juni var alt klart. saluttbatteriet kommanderte «Fyr» og styrkene fra hele vårt distrikt skulle kun fenrik i det militære, mens Nå kunne kongen komme! bryter nr. 1 ble dreid om. Det smalt være tilstede på Oscarsborg denne jeg er kaptein, men i dag er det og det så det virkelig dundret. Neste spesielle dagen. Troppene skulle Hjemmestyrkene som «regjerer» og Så kom regnet skudd kom nøyaktig 5 sekunder etter stå oppstilt på vollene klar til å der rangerer han høyere enn meg. Det Hele natten igjennom pøste regnet og skudd etter skudd fulgte som det «presentere gevær» når krigsskipet var det – og Karl And. gikk straks i ned. «Sprengningskommandoen» fikk skulle, som var det drevne artillerister passerte. gang. hetetokter. Hva med batteriene og hva som sto bak. Under forberedelsen til dette med plankene med bryterne? Jeg sto ved Drøbakstroppen historiske møte foreslo en av lag- Forberedelsene Morgenen 7. juni var det heldigvis borte på vollen og fulgte med på førerne i Drøbaktroppen, den Karl And. sørget straks for å få stor klarnet opp. En grundig sjekk tydet skuddtakten. Et par skudd haltet litt dynamiske Karl And. Abrahamsen, forsyning av det nye sprengstoffet på at alt var i orden. Sekundanten i tid. Jeg skjønte at tennsatsen ikke at «Borgen» selvsagt måtte avgi salutt som gikk under betegnelsen Hans Klynderud var på plass med hadde tent (på grunn av regnværet), og med 21 skudd. «Plastic» og som gutta på Ski hadde stoppeklokka. Karl And. falt til at man hurtig som lynet hadde måttet Vår øverste leder på Oscarsborg, mottatt under krigen fra England ro. Hjemmestyrkene fra distriktet bruke reserveskuddene. Men så kom gruppesjef Dagfinn Unneberg, var da som dropp. Dette sprengstoffet var ble fraktet over fra Sundbrygga man på tur igjen! innsatt som midlertidig kommandant enkelt å behandle, samtidig som det med «Ruggen» og inntok sine på festningen. Han avviste forslaget, var et høyeksplosiv mange ganger plasser på vollene som vendte mot Himmelen ble fylt med blader og så innbydende det enn lød. Ikke kraftigere enn den dynamitten Drøbaksundet. småbusker hadde Oscarsborg saluttkanoner, som Karl And. var vant til i sitt «Presenter gevær» var innøvet. Ute på vollene kastet vi et blikk opp saluttgivning måtte følge strenge yrke. I Drøbakstroppen hadde vi Det engelske krigsskipet «Norfolk» i luften. Der drev det kaskader med regler, samt være avtalt på forhånd. elektriker, bilreparatør og snekkere. rundet Filtvet. Spenningen steg! Fra grønne blad, kvister og småbusker Karl And. slo i bordet, men det hjalp De fikk omgående ordre om å skaffe Drøbak og Hurum var robåter og som plastic-sprengstoffet hadde sendt ikke. Men Karl And. ga seg ikke så bilbatterier, ledninger, elektiske motorbåter på vei ut i sundet. Drøbak til himmels. Krigsskipet seilte inn i et lett. brytere, tennsatser og stoppeklokke. og Frogn Mannskor og Drøbak grønt belte. Han dro opp til Ski, hvor distrikts- Bryterne skulle monteres på smekre Musikk-korps ble fraktet ut på fjorden Vi vet det ikke, men alle følte sjefen for vårt HS-distrikt holdt til planker og nummereres fra 1-21 med Bilfergen. Denne dagen skulle at Kongen måtte ha blitt mektig og bad om hans underskrift på at samt 4 nummer ekstra. 6-volt markeres. Verdig og grundig. imponert over slik en velkomst – en Hjemmestyrkene på Oscarsborg batterier ble seriekoblet til dobbelt Da krigsskipet nærmet seg hilsen som vel neppe noen annen kunne avgi salutt med 21 skudd. Og styrke, plastikken (sprengstoffet) Oscarsborg, kunne man i kikkerten konge i hele verden hadde fått! distriktsjefen – Thorstein Fennefoss ble skåret opp i «passende» blokker, skimte kong Haakon VII på – skrev villig under og syntes at det tennsatsene festet og ledning i riktig broen. Milorg-gutta på vollene ble * * * var et fint forslag Karl And. hadde lengde knyttet til og det hele festet kommandert « Rett» og «På aksel Vi fikk senere vite at skipssjefen fremsatt. til busker og småtrær på «Kongen» gevær». Flaggvakten på «Kongen» sto på «Norfolk» umiddelbart hadde Med dette papir i hånden dro (Oscarsborgs høyeste punkt, hvor klar til å hilse med flagget. telegrafert til Akershus Festning: Karl And. tilbake til Oscarsborg og flaggstangen står). Krigsskipet nærmet seg Gi oss ikke salutt. Vi har ingen la det frem for Unneberg. Han ristet Det hele ble arrangert i en ring, Oscarsborg. På vollene ble det saluttkanoner om bord og vil ikke på hodet, men føyet til: Som militær og ledningene fra de enkelte «gubber» kommandert «Presenter gevær». Det kunne besvare salutt!!!

42 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 43 Et møte med oberst Eriksen Av Putte Halvorsen ette hendte i de siste året av var Oberst Eriksen, kommandanten Dkrigen. Om jeg ikke husker helt på Oscarsborg Festning, som hadde feil så tror jeg det var sommeren 43. ansvaret for beskytningen av Blücher i Godt og varmt var det. Bestefar og Drøbaksundet, 9. april 1940. Jeg visste jeg holdt på å bøte ruser ute i gården. jo ikke hva en oberst var. For meg Jobben min var å holde rusgangene kunne det like gjerne vært Keiseren av stramt, mens bestefar sydde masker. Portugal. Å sitte i solsteiken og holde i Bestefar og Eriksen var kjente fra rusene, var ikke det jeg likte aller gamle dager, fra den gang bestefar mest. Hver gang han ymtet frempå arbeidet ved festningen og bodde i om at nå måtte han se over rusene, Kloa. så jeg mitt snitt til å lure meg unna. Har du skjekta de ennå ? Ja, bestefar Denne gangen hadde jeg ikke greid hadde da det. Om han kunne tenke det. Holdt en ikke stramt nok, var seg å ro en tur inn til Askholmene. Fra seremonien på Oscarsborg Festning i anledning 60 års-dagen for han ikke blid, og det vanket nok en Tyskerne hadde reist et minnesmerke frigjøringen 8. mai 1945 – Admiral Robert Eichinger hedrer oberst Birger Eriksen oppstrammer nå og da. over Blücher på den ene holmen, og for hans fremragende innsats 9. april 1940. Æresvakt med orlogsflagg: Carl Olaf Sundt God dag Erik Stabæk ! Vi kvakk dette ville han gjerne ha et bilde av. Langlie (t.h.) og Bernhard Magnussen fra Hjemme-styrkene i Drøbak. til begge to. Ikke hadde vi hørt noe, så Selvsagt ville bestefar ro, men Foto: Carl-Kristian Qvigstad stilt hadde han kommet. det hastet vel ikke slik, de hadde vel Nei god dag ! er det deg. Er du tid til en kopp kaffe først, om en Rett etter krigen ble minnesmerket på disse kanter? Bestefar reiste seg kunne kalle den surrogaten en fikk revet. En ville ikke ha noe som og trykket den fremmede i hånden. som kaffe. Jeg var nå sjeleglad over minnet om okkupasjonen. Foran meg stod en rakrygget, staut å slippe unna rusejobben, og ante at Mange år etter var jeg på kar, i en rar jakke. Jeg måtte også jeg kanskje kunne få bli med. Jeg ble Oscarsborg Festning for å fotografere rekke frem hånden og bukke, og litt skuffet da jeg spurte om å få bli i forbindelse med Hjemmestyrkenes fortelle hva jeg het. Det var god med, og fikk nei. La nå gutten få bli jubileum. Inne i fortsgården var det folkeskikk hadde jeg fått innprentet. med, når han har slik lyst, kom det fra reist en statue av Oberst Eriksen. Det Mor lo godt da jeg fortalte om obersten. Og slik ble det. var nok et helt annet bilde jeg hadde dette. Det er en dobbelspent jakke, Det ble en fin tur. Oberst Eriksen av mannen som kom, og ville bli rodd slik som offiserene brukte. Jeg syntes og bestefar pratet sikkert om krigens inn til Askholmene, enn statuen viste. også han snakket så rart. Det var gang og gamle dager. Da vi kom liksom korte setninger og befalende. oppunder Askholmene, beordret Det kommer av at han er militær sa oberst Eriksen å ro nære holmen, slik hun. Etterpå fikk jeg rede på at det at han fikk et godt bilde. Oberst Birger Eriksen

44 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 45 fra meg, så nær at jeg kjente varmen Jan Guillou: fra dyret. Det var et ungdyr, en ku. Arn-trilogien – Veien til Jerusalem, Stig Bille Hun sto der, helt rolig og betraktet meg med store øyne, så nær at jeg så Tempelridderen og Riket ved veiens ende forteller hårkransen på øyelokkene hennes, Jan Guillou er svensk forfatter, tilbake til hjemlandet og bygger borgen pelsen lett gråsprengt og tørr og ren, journalist, debattant, revolverinter- Forsvik, men med seg hjem bringer Morgenmøte med elg bena lysere som raggsokker. Hun var vjuer på TV, spiondømt og forfatter han ny kunnskap og gjeste-arbeidere I 1960 og 70-årene tilbragte jeg trinn og velfødd etter en lang sommer av samfunnskritiske bøker. Han er som bringer vitenskap og håndverk til mye tid på «Birkeli», en liten plass i Frognmarka, kanskje 3 år, et prektig vel mest kjent for de 10 bøkene han det som skulle bli landet Sverige. i Frognmarka jeg kjøpte i 1963 av dyr. Alt dette tok jeg inn i de første har skrevet om Carl Gustav Gilbert Det blir giftemål med Cecilia og de Helene Isaksen, som da var godt sekundene av vårt møte. Hamilton, det svenske svaret på James får arvinger. Sammen bygger de opp over 70. Hun bodde på den forfalne Jeg tenkte: Må jeg snu og løpe, Bond. Man fengsles lett av Guillous Forsvik til en storgård med utdannelse plassen i skogen sammen med sin vil hun vende bakenden til og slå? mesterlige framstillingsmåte og av riddere til folkunge-slekten og driver søster Marie, som også var gammel Nei, hun bare sto der, ingen tegn ypperlige fortellerstil. storhandel med eget jernverk og annen og av dårlig helse. De var glade for til panikk, og jeg gjorde likedan, I denne trilogien er handlingen lagt produksjon.. å kunne flytte ned i bygda og leve et sto bom stille. Vi bare så på til ca. 1150-1250 og forgår i øst/vest Arn Magnusson med sin viten, om bedre liv der. På den gamle plassen hverandre, på to meters avstand, Gøtland og Jerusalem. Hovedpersonen den mest moderne form for krigføring fikk jeg hendene fulle. Først måtte jeg jeg, det lille menneskekryp, og hun, Arn Magnusson levde midt på elleve- og den rikdom han brakte med seg fra gjøre innhuset beboelig, og så rydde skogens dronning. Etter kanskje hundretallet og vokste opp i klosteret det hellige land, var med til å danne eiendommen, 25 dekar, overgrodd 5 sekunder blunker hun liksom i Varnhem i Vestra Gøtaland. det nye Sverige med tre kroner og løven med kratt og gammel voll. ettertenksomhet: Den kroppen der er Han blir oppdratt av en gammel i sitt riksvåpen. Deres sønnesønn Birger Inniblandt all jobbingen hadde vel ikke noe å bry seg om. Hun vender tempelridder som forteller at han er Magnusson ble senere Birger Jarl, jeg stor glede av å gå turer i marka seg fra meg med stor ro, og jeg tenker: av Folkungeslekten. Vi befinner oss grunnlegger av Stockholm. omkring, gjøre meg kjent , plukke bær Nå slår hun! Men nei, hun bare rusler i korsfarertiden og i den første riks- Bøkene har gitt svenskene økt og sopp og betrakte det rike fugleliv, pent bortover kollen. Etter 6-8 meter samlingens tid i Sverige med striden interesse for sin historie og de opp- ja, dyreliv også. Det var ofte glimt stopper hun, svinger det store hodet mellom sverkerne og Eriks-ætten søker stedene som er beskrevet i boken. av elg og rådyr. En helg i september ut til siden og sender meg et langt, og folkungarna. Arn blir forelsket Jan Guillou skriver knakende hadde jeg en spesiell opplevelse. Det prøvende blikk. Jeg kunne ikke i Cecillia som blir med barn og de godt med mengder av historisk stoff å var en søndag morgen. Jeg våknet motstå fristelsen, jeg hevet hånden og straffes hardt for å ha bedrevet hor. øse av. Intriger i stormannsslekter og tidlig, sola skinte, og ute var den første vinket pent til henne og sa halvhøyt: Cecillias straff blir 20 år i kloster. feider som hele tiden gir fortellingene rimfrost på bakken. Jeg sto opp, fikk Takk for møtet. Hun ruslet videre og Arns straff blir å tjenestegjøre 20 år i liv og spenning. Det typiske for de på meg klær og tok en tur i den fine, forsvant i småskogen. det hellige landet, for tempelridderne, fleste av hans bøker er den heltestatus stille morgenen, en rusletur bort i Hun hadde ligget der i lyngen Jerusalem. Tempelridderne gir han hovedpersonen alltid har som den østsiden av eiendommen, småkupert, noen timer. Bakken var varm der navnet Arn de Gothia og han blir suverene eneren som kan alt og er best. et par koller med røsslyng og små- leiet lå tørt og lunt da jeg la hånden borgherre og stormester av Jerusalem Arn-trilogien er spennende lesning furuer. Plutselig, oppå en av disse på det. Jeg satte meg ned der og nød og gjør en stor innsats for å beholde fra først til sist. kollene, reiste det seg en elg foran erindringen om dette sjeldne møte landet for de kristne. Tempelridderne Stafettpinnen sendes videre til Bjørn Moe. meg, kloss innpå, bare 2-3 meter med en virkelig skogens dronning. tapte denne kampen og Arn reiser Svein Erik Liedholm

46 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 47 B-PostAbonnement Returpostadresse: Frogn Eldresenter P.boks 328, 1441 Drøbak OB Hansen A/S • Trykk: as Suphammer Trine produksjon: Grafisk

FROGN ELDRESENTER Niels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85

Hårpleie: Tirsdag, onsdag, og fredag kl 09.00 – 14.00 Fotpleie: Tirsdag, onsdag og fredag kl 09.00 – 15.00 Retting av tøy: Onsdag kl 10.00 – 13.00 Arbeidsstue: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 14.00 Kafeteria: Man., tirs., ons., fre. 10.00 – 13.30, lørd. 10.00 – 13.00 Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.00 Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.00 Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i Eldresenteret Turer: Annonseres spesielt Kursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesielt Veiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i måneden Hobbysenteret i Kirkegaten: kl 08.30 – 12.30 Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i Frogn Ring 64 93 24 31 eller kom innom Eldresenteret Kontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengt