Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2009 • nr. 2

De nye Polarheltene

14. PORTRETT: 8. CYBER-OPERA: 10. FORNYBAR KRAFT Mads Gilbert Duett på nett i Nord 4 6 Ny viten Vergils økologi 8 Leder Fred eller rettferdighet

Labyrint uit.no/nyheter – 77 64 40 00 Kunnskapsmagasin utgitt av Universitetet i Tromsø

Nummer 2/2009, 3. årgang «All eyes north» Opplag: 9000 ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes [email protected] Tlf.: 77 64 53 54

Det var tittelen på forsida til trend- og kurere den. For havet og naturen i Arktis ADRESSE: Labyrint, reportasjemagasinet Monocle ei tid tilbake. er også hjemstedet for ørsmå organismer Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, Innimellom finanskrise, de siste møbel- med store krefter. Hvordan overlever de Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø trendene, eksotiske reisetips og teknolo- ekstreme temperaturer? Hvordan takler de ginyheter setter det internasjonale maga- evig, totalt mørke? Hva er det som hol- Design: H*K Layout: Lars Nordmo, UiT sinet fokus på aktuelle problemstillinger der dem oppe der de klamrer seg fast til Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS i arktiske strøk, og i Nord-Norge spesielt. iskanten? De egenskapene disse ekstreme ISSN: 1890-565X Seinere har mange fulgt opp: I løpet av et organismene har, kan avdekkes, analyseres Neste nummer kommer oktober 2009 vanlig nyhetsdøgn i og – i noen tilfel- juni finner vi artikler ler – overføres til oss Medarbeidere om nordområderele- mennesker gjennom Maja Sojtarić vante problemstillin- «Nordområdene har utvikling av ny me- Thoralf Fagertun ger i Jamaica Observer, kildene til et reinere og disin. Den bittelille, Reuters India, CNN, sunnere liv, og medisin merkelige og ekstre- Bidragsytere Bloomberg, Washing- mofile organismen Askild Gjerstad ton Post, New York mot det som likevel gjør som driver viljesløst Torgunn Wærås Torbein Kvil Gamst Times og flere tyske oss syke» med havstrømmen medier. Hva ser de mellom Finnmark og Omslagsfoto: etter? Svalbard, bærer den på en kur mot kreft? Bjørn Gulliksen Nordområdene har noe store deler av Dette er våre nye polarhelter. I framtida Abonnere? verden skriker etter: rein, fersk, naturlig kan de få like store overskrifter som de mat høsta fra et stort sett velregulert og gamle. Det er gratis å abonnere på Labyrint. bærekraftig ressursgrunnlag; rein energi Send e-post til fra utømmelig kilder som vind, tidevann, Nordområdene har kildene til et reinere og [email protected], ring 77 64 49 82, eller skriv til bølger og rennende vann; storslått og urørt sunnere liv, og medisin mot det som likevel natur som gir rom og tid til rekreasjon, gjør oss syke. I dette nummeret av Laby- Labyrint Avdeling for kommunikasjon og opplevelse, spenning og utfordring. rint presenterer vi noe av den kunnskapen samfunnskontakt vi produserer for å realisere potensialet i Universitetet i Tromsø Vi har det mange forbinder met et godt liv, nord. 9037 Tromsø kilden til god helse og sunnhet. Like fullt Labyrint trykkes på miljøvennlig papir vil kanskje den største oppmerksomheten God fornøyelse! Asbjørn Bartnes i framtida vies sykdom, og det som kan Ansvarlig redaktør

2 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø 8 10 14 18 Fred eller rettferdighet Utnytter ikke kraftpotensialet Portrett: Mads Gilbert Duett på nett

Innhold: Labyrint nr. 2 • 2009

Aktuelt: Kronikk: 6 Dristige dikt: Vergils økologi 48 Heidi Grande Røys: Det handler om å dele 8 Uganda: Fred eller rettferdighet? Reportasje: 10 Fornybar energi i Nord-Norge: utnytter ikke potensialet 40 Et sjeldent syn: Selkoloniene i vestisen 18 Cyber-opera: Duett på nett 36 Cellesøppel: Portrett: Lev lenge og lykkelig 16 Mads Gilbert: 44 Darwinåret: Fortelleren En lang kjede av menneskehet Spalter:

Tema: 42 bILdedokumentar NORDOMRÅDENE 35 Arkitektur i nord-norge 34 Fotografiet 24 Jonas Gahr Støre: Med blikket mot nord 50 Leksikon

26 Marin bioprospektering: 51 rektors hjørne De nye polarheltene 51 eksperimentet 28 Banebrytende teknologi: Våker over nordområdene

30 Arktiske diskurser: Den hellige nasjonalmyten

32 Nytt norsk territorium: God på bunnen

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 3 24 26 28 Tema: Med blikket mot nord Tema: De nye polarheltene Tema: Våker over nordområdene Ny VITEN

Kreftpasienter mister Barnemordere er ikke fingeravtrykk psykotiske

Kan få problemer med å slippe inn i USA. Foreldre som dreper sine egne barn, er ikke mer psykotisk forstyrret enn andre mordere. Immigrasjonsmyndigheter i USA holdt igjen en kreftpa- Det er ofte vanskelig å fatte at en mor eller far kan sient i fire timer på flyplassen drepe sitt eget barn. Tidligere har man antatt at slike før han slapp inn i landet. drap skyldes en psykotisk forstyrrelse hos foreldrene. Grunnen: den mye brukte Finske forskere har derimot funnet ut at foreldre som kreftmedisinen capecitabine. dreper sine egne barn, ikke skiller seg nevneverdig fra andre mordere. Forskere fant heller ingen bevis for En mulig bivirkning av medi- psykopati blant barnemorderne. sinen er at fingeravtrykkene hos pasientene forsvinner på Noen forskjeller finnes det: barnemordere er sjeld- grunn av hevelser, sårdannel- nere beruset i gjerningsøyeblikket, og de hadde sjeld- ser og avskallinger i huden. Foto: wikimedia.org nere en kriminell fortid i forhold til andre mordere. Nå ber engelske onkologer om at alle brukere av medisinen som vil reise til USA, tar med Halvparten av foreldre som utfører barnedrap, forsø- seg en legeerklæring som forklarer bivirkningen. ker å ta sitt eget liv på åstedet.

Kilde: Oxford University Press. Kilde: BMC Psychiatry

iPhone på samlebånd

Fyllekalas øker kreftfaren På fremtidens samlebånd vil en iPhone være et like vanlig verktøy som en skruetrekker. En gruppe finske menn har i 17 år vært en del av en større helseundersøkelse utført av Universitetet i Kuopio. Dette vil være aktuelt først og fremst i bilindustrien. Kravene til håndtering av store instruksjonsmanualer Undersøkelsen viste at høyt alkoholinntak var assosiert med er økende for arbeidere som jobber med bilmonte- større risiko for lungekreft blant de som røkte i en sammenheng- ring på samlebånd. iPhone-teknologi vil få samlebån- ende periode på ett år til 30 år. Dette hadde ingen sammenheng det online og gjøre behovet for keitete papirdoku- med hvor mye de røkte – til og med smårøykende alkoholkonsu- menter mindre. Prototypen heter MyCar og er laget i menter var mer utsatt for lungekreft. Høyt alkoholinntak var ikke samarbeid med Volvo. knyttet til økt risiko for kreft blant ikke-røykere. Kilde: Vetenskapsrådet Kilde: Academy of Finland

4 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø 32 34 42 Tema: God på bunnen Fotografiet 28 30Måler vannkvaliteten med fosiler Tema: Våker over nordområdene Tema: Arktisk diskurs Ny VITEN

Ørken full av Hvorfor dør flaggermusene? drikkevann Seks populasjoner av flaggermus i USA holder på å bli utslettet av white nose syndrom – en hvit soppinfeksjon som forskere vet lite om. Der er ikke i den tørre sanden du kan finne vann a ørkenen. Det er i den fuktige Det er uvisst om soppen er årsaken eller symptomet på pesten som forår- lufta. I Negevørkenen i Israel er luftfuktighe- saker massedødsfallet blant flaggermusene i USA. Men det haster å finne ta 64 prosent. Det vil si at det i hver kubikk- en løsning: Allerede har 500.000 insektetende flaggermus dødd av pesten. meter av luft finnes 11,5 milliliter med vann. Dette betyr at 1 Nå har tyske forsker funnet på en måte å million kilo insekter utvinne denne ressursen på uten bruk av ikke ble spist. Hvis eksterne energikilder som kan være vanske- flaggermusene fort- lig tilgjengelige i ørkenmiljø. Teknologien setter å dø i samme baseres på vanntårn hvor saltløsninger som raten er hele arten fanger fuktigheten. Saltet skilles så fra van- i fare - og dermed net ved hjelp av oppvarming via solenergi. kan også store Slike vanntårn kan lages for både person- økosystem komme i og storskalabruk. ubalanse. Kilde: Fraunhofer-Gesellschaft Kilde: Scienc, New York Times

Foto: wikimedia.org

Down beskytter mot kreft

Down syndrom er vanligvis knyttet til mange helseproblemer. Kreft er ikke et av dem. Nå har forskere funnet ut hvorfor.

Det er en genetisk mekanisme som gjør at mennesker med Down er beskyttet mot kreft, eller rettere sagt svulstdannelse. Den vanligste forekomsten av syndromet skyldes en ekstra kopi av kromosom 21 - folk med Down har tre i stedet for de vanlige to utgaver av dette kromosomet. Dette betyr at de også har en ekstra kopi av de 231 genene på dette kromosomet.

Blant disse genene er DSCR1, som inneholder et protein som forstyrrer utviklingen av blodkar, ifølge blant annet forskerne ved Johns Hopkins University i Baltimore, USA. Svulster trenger blodkar for å utvikle seg. Siden folk med Down syndrom har et ekstra DSCR1-gen, er de bedre beskyttet mot svulstdannelse. I fremtiden håper forskerne å bruke denne kunnskapen for å hemme svulstdannelse også hos de som ikke har Down.

Kilde: Science Foto: wikimedia.org

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 5 35 36 40 Arkitekturguiden Autofagi – Lev lenge og lykkelig Selkoloniene i Vestisen

Vergils økologi

Vergil var en yndet figur i de romerske mosaikkene. Foto: wikimedia.org 6 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø 44 48 50 40 Darwinåret Kronikk: Det handler om å dele Leksikon Selkoloniene i Vestisen AKTUELT Tekst: Maja Sojtarić

Vergil ble fotfulgt i tikeren Paul Alpers blir Bucolica faktisk Fjerner barrierer kalt for det viktigste dokumentet i poesi- Han mener at man kan tolke naturens Romas gater av skarer ens historie. Bucolica er en samling av verden i disse diktene uten å henfalle til såkalte ekloger, mer kjent som pastorale- romantikernes nostalgiske tilnærmin- av beundrende fans. eller hyrdedikt, en sjanger som ifølge ger. I romantikken ble pastorale brukt Diktene hans ble Saunders mange unge diktere begynner som en tidsmaskin som skulle bringe sin karriere med. leserne til de uskyldige tider – ofte til brukt som graffiti i den idealiserte antikke Hellas. Saunders gladiatorenes brakker. Slike dikt har ofte blitt betraktet som forsøker heller å bringe antikkens mester naive, sentimentale og nostalgiske ideali- til nåtiden, og fremtiden. – Vergils dikt var seringer av naturen – de har blant annet også blitt kalt for landskapsdiktning på Eklogene representerer et dynamisk lekende og dristige, grunn av de romantiserende naturbe- samspill ed den naturlige verden, mener sier Tim Saunders som skrivelsene. Saunders mener at det ikke han. Dette understreker han i boka hvor nødvendigvis er melankoli og sorg over han med hjelp av økologiske modeller nylig skrev en bok om det fortidige, tapte som preger Vergils tilnærmer seg miljøet i diktene via astro- dikteren. diktning. nomi, geografi, topografi – tilnærminger som alle gjør diktene mer leservennlige. Har sett humoren Vergil levde i første århundre før Kristus Saunders er en av få som har sett hu- og hans popularitet i Romerriket var – Hvorfor må man forstå eklogene i den moren i Vergil, mener Mathilde Skoie, stor. Vers og skikkelser fra hans dikt er opprinnelige konteksten? Vi er ikke de førstamanuensis i antikk litteratur ved å finne på veggmalerier, mosaikker og opprinnelige romerne, vi bærer alle med Universitetet i Oslo. sarkofager fra Storbritannia til Lille-Asia. oss våre egne miljøer. Men det er ikke Han kjente de mektigste menn, og en av dermed sagt at disse miljøene ikke kan – Alle studier av antikk litteratur starter hans beskyttere var en av keiser Augus- samordnes med tekstens miljøer, sier med disse diktene. De har ofte fått mer tus’ nærmeste venner Maecenas. Vergil Saunders og påpeker at det ikke er en oppmerksomhet i våre naboland enn i skrev Æeniden, den mytiske fortellingen uoverkommelig barriere mellom disse Norge: Evert Taube var blant annet på- om Romas grunnleggelse – et epos om 2000 år gamle diktene og den moderne virket av dem. Men de er gåtefulle for de helten Æneas som skulle måle seg med leseren. fleste litteraturforskere i dag, fortalte hun Illiaden og Odysseen – og ble dermed via video på boklanseringa i Tromsø. Kilde: Timothy Saunders, Bucolic Ecology. Virgil’s Romerrikets nasjonalskald. Eclogues and the Environmental Literary Tradition. – Man antar at disse diktene er banal vir- – Poesi på den tiden var som kino i dag, kelighetsflukt, men de er modige, inno- forteller Timothy Saunders som er post. vative, ambisiøse og lekende. Vergil skrev doc. i litteraturvitenskap ved Universi- dikt fulle av referanser og koder som var tetet i Tromsø. Han har nylig skrevet en forankret i den fysiske verden, men var nytenkende bok om Vergils hyrdedikt. såpass tydelige at publikum i hans tid knekte de lett. Det er derfor viktig å finne Vergils karriere som dikter ble innle- en ny måte å se på naturbegrepet når det med ti hyrdedikt, samlet i Bucolica, man leser Vergil, sier Saunders. inspirert av Idyllene den greske dikteren Theokrit. Diktene er bygget opp som sanger mellom hyrder. Av litteraturkri-

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 7 Pabbo flyktningleir i Nord-Uganda. Foto: Scanpix/James Akena

fred eller rettferdighet

8 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Aktuelt Tekst: Maja Sojtarić

Det er et tungt valg – I 2003 måtte han se seg nødt til å be graden etter at hun som frivillig i en om internasjonal intervensjon i konflik- FN-organisasjon møtte mange praktiske som folk i Nord-Uganda ten med LRA, da sistnevnte drepte 5000 problemstillinger vedrørende menneske- mennesker i en av flyktingleirene, fortel- rettigheter som hun ikke visste hvordan er stilt overfor etter ler Turyagenda. hun skulle løse. 20 år med krig. Hvis International Crime Court (ICC) kom til – Dette faget har vært en lang, men de vil ha fred må det landet, men problemene var ikke dermed fruktbar reise for meg, sier hun og un- gå på bekostning av over. derstreker at hun lærte like mye fra sine medstudenter som av selve faget. rettferdighet. Ofrer rettferdigheten Turyagenda har skrevet sin masteropp- Studentene har skrevet varierte oppgaver Krigen mellom rebellgruppen Lord’s Re- gave om tradisjonelle konflikthåndte- som spenner fra Svartskogen-saken og sistence Army (LRA) og den ugandiske ringsmetoder i forhold til statlige og helsearbeidernes rolle i det siste angrepet statsmakten har pågått i 20 år og har internasjonale domstoler i forbindelse på Gaza til De internasjonale fredsbriga- drevet 80 prosent av befolkninga på flukt med denne krigen. der i Columbia. og inn i såkalte beskyttede leire. Og en ting kommer frem av de mange Sidsel Saugestad som er en av veilederne LRA er en kristen rebellgruppe som intervjuene hun har gjort i sitt hjemland: på faget her i Tromsø er fornøyd med ledes av den selverklærte profeten Joseph De fleste vil ofre noe av rettferdigheten kvaliteten på studentenes arbeid. Kony og har drevet med omfattende ge- for å få en sjanse for varig og stabil fred. riljavriksomhet i området. Trolig består – Jeg har lært mye fra disse studentene, LRAs hær av om lag 80 prosent barne- – Hva rettferdighet er avhenger av hvem og har fått fordype meg i spørsmål soldater. 25 000 barn har blitt kidnap- det er du spør. Den internasjonale dom- angående kjønnslemlesting i Uganda og pet de siste 20 årene, og blitt brukt som stolen har en oppfattning som kolliderer konflikten mellom hinduer og musli- sexslaver og soldater. med den nasjonale, og tradisjonelle mer i Gujaratprovinsen i India, forteller oppfatninga. Dette har en destabilise- Saugestad. For å få slutt på massebortføringene satte rende effekt på fredsprossessen fordi det regjeringen opp såkalte beskyttede leire, tvinger flere rebeller til å fortsatt holde Og det å lære om menneskerettigheter der lokalbefolkningen ble tvunget til å seg i skogen og fortsette å angripe. og deres praktiske implikasjoner, blir bo. Men leirene endte opp som yndede lett studentenes andre natur. De ser seg mål for LRA-angrep. Lokalbefolkningen ville heller sett at det om på T-banestasjoner for å se om de er gis noe form for amnesti til mange av re- tilrettelagt for funksjonshemmede, og de Under lokk bellene, men de ser gjerne at toppsjiktet får gode argumenter i diskusjoner om Det er en ukjent konflikt for oss i Vesten, bli forfulgt. Særlig den store mengden av statenes brudd på menneskerettigheter. men den har vært Afrikas lengstvarende barnesoldater i LRA gjør rettferdighets- krig. definisjonen vanskelig. – Det som er skjønnheten med menne- skerettserklæringa er at når du ser på et – Det er ikke bare i Vesten at dette har Har det vært vanskelig for deg å få lokal- problem fra dette perspektivet, så er du vært en ukjent konflikt. Også i andre befolkningen i tale? nødt til å ta side for menneskerettighe- deler av Uganda har vi vært ganske tene og mot bruddene på disse, forteller uvitende om omfagnet av krigen. Vår – Lokalbefolkninga har ingen hemme- Saugestad. president var flink å holde det under ligheter rundt dette. Særlig de voldtatte lokk, forteller Mabel Turyagenda som kvinnene snakker gjerne ut om sine Kilder: FN Sambandet, ICC, Redd Barna, guardian.co.uk. er en av studentene i det første kullet fra erfaringer. Men selv de som kom seg ut mastergradsprogrammet Human Rights av rebellgruppene vil snakke: Noen for å Human Rights Practice er et samarbeid Practice ved Universitetet i Tromsø (se unnskylde seg og noen for å innrømme mellom UiT, Roehampton University (UK) og faktaboks) at de nøt å være med på det, sa Mabel Göteborgs Universitet om et 2-årig masterpro- gram i menneskerettigheter. Programmet er Turyagenda. finansiert av EU gjennom det prestisjetunge Den nåværende presidenten i Uganda, Erasmus Mundus programmet. Studentene har Yoweri Museveni, kom til makta ved et Det første kullet fulgt et studieløp med 1. semester i Göteborg, 2. semester i London og 3. semester i Tromsø. statskupp og har vært den ubestridte Turyagenda er en av 22 studenter som i 4. semester har studenten tilhørighet ved det lederen for landet siden 1986. juni ble uteksaminert fra det første kullet universitetet der de har sin veileder. De får en innenfor Human Rights Practice. Som såkalt multippel grad ved alle tre institusjoner. mange andre søkte hun seg til master-

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 9 Aktuelt Tekst: Torgunn Wærås Tekst: Askild Gjerstad

Utnyttar ikkje kraftpotensialet

Kjøllefjord vindpark. Foto: Statkraft

10 ••• Labyrint – Universitetet i Tromsø Nord-Noreg har eit potensial for fornybar energi som få regionar kan måla seg med. Kvifor vert det ikkje produsert meir fornybar energi i landsdelen?

Tidleg i juni arrangerte miljøstiftinga Zero konferansen «Fornybar energi i Nord-Noreg» i Tromsø, med 105 deltakarar frå heile landsdelen. Konfe- ransen samla mange av aktørane som er involvert i satsinga på fornybar energi. Kaja Nordby er forsker hos Zero. Foto: Cato Buch Produksjonen av vasskraft i Nord-Noreg er på nesten 19 terawattimar (Twh), Nord-Noreg kan bli nesten like stor som Dei siste to åra har endra det politiske det utgjorde omlag 17% av Noreg sitt vasskraftproduksjonen i landsdelen, der- klimaet i høve til energispørsmål, til elektrisitetsforbruk i 2007. Twh er ei må- som det blir lagt til rette for vindkraftut- dømes er satsing på fornybar energi ein leeining for energi, og dei tre nordlege bygging i nordnorske kommunar. sentral del av den sokalla klimaforlik fylka sitt totale forbruk av elektrisitet var i Stortinget, som vart inngått i januar omlag 13,4 Twh i 2007. - Eg meiner at det er realistisk at Nord- 2008. Nordby har stor tru på at fornybar Noreg kan byggja ut minst 12,6 Twh energi kan bli ein viktig del av framtidig Vind-, hav- og bioenergi vert berre ut- vindkraft dersom den politiske viljen er næringsutvikling i Nord-Noreg. nytta i marginal grad i landsdelen i dag. der. Dette vil gje mange arbeidsplassar, Fysikaren Kaja Nordby, som er rådgjevar truleg arbeid til 12 000 i anleggstida og - Me meiner at ei satsing på fornybar i Zero, meiner at Nord-Noreg har heilt 200 faste jobbar. I tillegg kjem arbeids- energi vil føra til mykje av det same spesielle føresetnader for å auka produk- plassar knytt til utbygging av linjenettet. som å satsa på oljeindustri når det gjeld sjonen av fornybar energi. Dessutan vil ei slik utbygging gje god arbeidsplassar og infrastruktur. Den vik- tilgang på rein energi til næringsutvik- tigaste forskjellen er at fornybar energi - Nord-Noreg har eit heilt unikt po- ling og eksport frå landsdelen. er berekraftig, og at arbeidsplassane er tensiale for fornybar energi gjennom meir varierte, seier Kaja Nordby i Zero vindkraft i Finnmark og Troms, og Nytt klima for fornybar energi til Labyrint. gjennom småkraft i Nordland og Troms. Hovudårsakene til at det ikkje har blitt Sidan Nord-Noreg har så store areal, bygt ut meir småkraft frå vassdrag og Mange utfordringar kan me dessutan ta oss råd til å velja dei vindkraft fram til i dag, er lokale verne- Forskingssjef i NORUT, Eirik Mikkelsen, prosjekta som er minst i konflikt med det interesser og mangel på støtteordningar var ein av deltakarane på konferan- biologiske mangfaldet, seier Nordby. for vindkraftprosjekt, som ikkje er løn- sen «Fornybar energi i Nord-Noreg». same utan statleg støtte. NORUT er eit nasjonalt forskingskon- Vil skapa arbeidsplassar sern med ståstad i Nord-Noreg. Mik- Nordby har skrevet rapporten Vindkraft i - Med dei store utfordringane samfun- kelsen trur at dei dårlege rammevilkåra Nord-Norge for Zero, som er ei miljøstif- net har med å redusera klimautsleppa er årsaka til at Nord-Noreg ikkje har ting med regionkontor i Tromsø. Eit av drastisk, samtidig som folk ynskjer å utnytta fornybar energi i større grad Zero sine svar på klimautfordringa er ei oppretthalda dagens velferdsnivå, er me fram til i dag. rask oppbygging av den fornybare ener- nøydd til å byggja ut fornybar energi der giproduksjonen, og organisasjonen blir anlegga ikkje kjem i konflikt med det ofte skulda for å ta for lite omsyn til ver- biologisk mangfaldet. neinteresser. I rapporten hevdar Nordby at produksjonen av fornybar energi i Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 11 Aktuelt

– Vindkraft er langt dyrare per Twh Ei av utfordringane knytt til omstilling – Då forskingsrådet no nyleg utlyste enn den straumen me brukar i dag. Ein frå fossil til fornybar energiproduksjon, midlar til sentre for fornybar energi, vart strengare miljøpolitikk i Noreg og in- er å få fram gode forskingsmiljø på for- institusjonar i Nord-Noreg nærast fortalt ternasjonalt, med høgare avgifter på kli- nybar energi. Ved Universitet i Tromsø at det ikkje var nokon vits å søkja. Med magassutslepp, påbod om meir fornybar er utdanninga «Miljø og energi i nord» vidare utvikling i landsdelen av ulike energiproduksjon, og støtteordningar for starta opp ved Det matematisk-naturvit- typar fornybar energiproduksjon, bør utbygging, vil gjera vindkrafta meir kon- skaplege fakultet. Fagmiljøet fekk i vår det likevel vera gode sjansar for å byggje kurransedyktig. Noko av dette kjem no, tildelt tre stipendiat knytt til forsking på ut nordnorsk forskingskompetanse. Det men det er også mange uavklarte saker, fornybar energi. Mikkelsen trur at uni- krev uansett samarbeid og satsing frå slik som utbygging av linjekapasiteten versitetet og landsdelen kan byggja opp fleire aktørar. Både frå universitetet, høg- og korleis konfliktar knytt til vindmøller viktige forskingsmiljø på fornybar energi skulane, forskingsinstitutta, næringslivet vert handterte. i åra framover. og ikkje minst frå det offentlege, seier Eirik Mikkelsen til Labyrint. Vinden som redda Lebesby

- Vindmølleparken vore svært positiv for kommunen. Det har vore hevda at utbygging av har skapt aktivitet - For det fyrste har vindparken skapt vindmøller langs Finnmarkskysten vil stor aktivitet i lokalmiljøet så vel i byg- øydeleggja for turismen i Nord-Noreg, og positive framtids­ gjefasen som i driftsfasen. I byggjefasen fordi turistane vil sjå urørt natur. Kom- utsikter i ein liten hadde lokale bedrifter kontraktar for munesenteret i Lebesby, Kjøllefjord, er 34 millionar kroner. I driftsfasen er det stoppestad for Hurtigruta, og kommu- kommune som dei tre faste arbeidsplassar på anlegget, i nen sine erfaringar skil seg frå dei mest siste åra har slitt med tillegg kjem tilreisande som arbeider på pessimistiske spådommane. anlegget i kort tid eller berre er på besøk. tilbakegang i både Dessutan brukar kraftselskapet lokale - Vindmølleparken er i seg sjølv blitt ein tenester til brøyting og vedlikehald. Alt attraksjon for mange av turistane, fordi arbeidsplassar og dette skapar aktivitet i ein liten kom- dei synes det er flott at me kan bruka innbyggjartal, seier mune med få arbeidsplassar. våre naturlege fordelar til å produsera rein kraft. Når dette er sagt, ville tu- ordførar Harald Larssen I tillegg til den auka aktiviteten for næ- ristane sjølvsagt har reagert om det vart i Lebesby kommune. ringslivet i Lebesby, mottek kommunen bygt vindmøller på Nordkapp-platået. 2,1 millionar kroner årleg i eigedoms- Å bruka store fjellareal som dei me har i Ein av dei to kommunane i Nord-Noreg skatt for dei 17 vindmøllene. Larssen kan Lebesby er uansett utelukkande positivt som har satsa på kommersiell vindkraft- ikkje koma på nokon ulemper vindkraft- for både lokalbefolkning og turisme. utbygging dei siste åra, er Lebesby kom- utbygginga har ført med seg. På førehand mune på Nordkynn -halvøya i Finnmark. frykta nokre at utbygginga ville koma i Den positive stemninga for vindkraft i Lebesby har i overkant av 1300 innbyg- konflikt med reindriftsnæringa i Lebesby, Lebesby viser igjen på at tre nye vind- gjarar, og er med sine 3458 km2 den men problema har ikkje vore store. kraftprosjekt er under planlegging i åttende største kommunen i utstrekning i kommunen, om alle blir realisert vil Noreg. Etter ti års arbeid med å få utbygt - Reindriftsnæringa merka nok at det kommunen produsera nesten 4 Twh år- vindkraft i kommunen, opna «Kjøllefjord var mykje aktivitet i området i utbyg- leg. Ifølge ei undersøking gjort av Norsk vindpark» i 2006 med ein produksjon på gingsfasen, men dette har neppe påverka gallup, var 84% av innbyggjarane i kom- 0,15 Twh/år. Det gjev straum til omlag næringa i stor grad. No i driftsfasen har munen positive til utbygginga før den 7500 husstandar. Ordførar i Lebesby, eg inntrykk av at vindmølleparken har kom i gang. Larssen meiner at stemninga Harald Larssen frå Arbeidarpartiet, er svært liten påverknad på reindriftsnæ- er endå meir positiv i dag, fordi vind- ikkje i tvil om at vindkraftutbygginga har ringa. kraftutbygginga har vore med på å endra

12 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Illustrasjon av ein turbinplatform som utnyttar krafta frå havstraumane. Fra Hydra Tidal

synet på framtida i Lebesby. havstraumane, langt mindre synlege i landskapet enn til dømes vindmøller. Vindkraft i - Vindmølleparken har skapt aktivitet Nord-Noreg og positive framtidsutsikter i ein liten Hydra Tidal ynskjer å få støtte til eit pro- kommune som dei siste åra har slitt med sjekt som om 20 år vil produsera 10 Twh, • Fire anlegg i drift i dag. To i tilbakegang i både arbeidsplassar og inn- det er omlag 8% av Noregs elektrisitets- kommersiell drift, eit i Lebesby byggjarar, seier ordførar Harald Larssen forbruk i dag. Eit slikt prosjekt vil kosta og eitt i Måsøy kommune. Totalt til Labyrint. 70-80 milliardar fordelt på tjue årlege årleg produksjon av vindkraft i innskot på 3,5-4 milliardar. Til gjengjeld Nord-Noreg i dag: 0,25 Twh. Havstraumkraft i Harstad vil prosjektet gje 1500 arbeidsplassar for- • Ytterlegare fire prosjekt har kon- Medan vindkraft har vore produsert delt på to store industrianlegg, som kan sesjon for bygging, men er endå kommersielt i mange land i fleire tiår, plasserast der det er mykje tilgjengeleg ikkje bygt ut. satsar Hydra Tidal i Harstad på å utvikla arbeidskraft. • 14 prosjekt har søkt konsesjon, ein heilt ny teknologi for å utvinna men har ikkje fått svar. energi frå tidevatn og frå havstraumane. - På sikt er me ikkje i tvil om at desse • Om alle 22 prosjekta vert bygd Svein Henriksen, som er dagleg leiar i kraftverka kan bli meir enn konkurran- ut, vil energiproduksjonen bli Hydra Tidal, meiner at denne teknolo- sedyktige med vindkraft når det kjem omlag 6,2 Twh/år gien har mange fordelar. til kostnader i høve til energiproduksjo- • I tillegg er det sendt melding for nen. Dessutan har denne teknologien ytterlegare 22 prosjekt. Desse - Det er eit enormt potensial i energien i eit enormt eksportpotensial, seier Svein ventar på å få søkja konsesjon. havstraumane utanfor norskekysten, og Henriksen. Den samla energiproduksjonen potensialet er spesielt stort frå Lofoten frå desse 22 prosjekta vil bli 13,5 til Senja fordi den norske kyststraumen Twh/år. smeltar saman med nordatlantiske havstraumen der. Dessutan er turbin- Kjelde: Nordby, Kaja: Vindkraft i Nord-Norge, Zero, plattformene som utnyttar krafta frå 2009.

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 13 Portrett Mads Gilbert Tekst: Maja Sojtarić Foto: Torbein Kvil Gamst

fortelleren Mads Gilbert

14 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø «Jeg har vært konsekvent i 35 år og folk vet hvor jeg står»

Permen er full av Navn: Mads Gilbert Da han begynner å gjengi Kongens ord Alder: 62 tettskrevne sider som på minnehøytiden blir stemmen hans Yrke: Lege og professor tykk, men kontrollert. Og han forteller snart går i trykken. om Kongen. De ser han, gamle Kong Olav Mads Gilbert skal rive som om noen få år skal få minneord lest opp over sin egen kiste, stå i vinterkulden våre hjerter i stykker i 1986. Han er sliten og i sorg og ordene med fortellingen om faller tungt. Gaza. Dette er den mest Det er seksten kister på rad foran han, og ekstreme i et liv full av Kongen er liten og tragedien er stor. uvanlige fortellinger. Mads Gilbert forteller, og det er stille i au- ditoriet. Ingen ser på hverandre, men de Jeg har tilbrakt de første 10 minuttene som tør høre etter, hører at naboen sitter av vårt møte med å småspringe to meter urolig i stolen, at han bak stille tørker tå- bak Mads Gilbert gjennom gangene rene, at hun foran snufser. De hører etter, på Universitetssykehuset Nord-Norge de kjenner på sorgen som kommer av å sykehuset. Han har hilst på alle. Innimel- ikke klare å redde et liv, seksten liv. De er lom har han opplyst meg om at han har på tur til å vokse opp. Og de skal bli leger. snakket med Al Jazeera senest i går og skal på CNN eller en annen gigantkanal i – Jøss, nå ble jeg tykk i stemmen igjen. morgen. Og ja, han har googla meg. «Seff Det var kjempesterkt. Det er noen år har jeg googla deg». Her leker vi ikke siden jeg fortalte om Vassdalen. Han har skole, Gilbert kan mediehåndtering. tatt av seg brillene og sitter endelig i ro.

På kontoret åpner Gilbert brev, ber Under en NATO-øvelse 5. mars 1986 arbeidskolleger på sjøørretfiske på omkom 16 soldater i et snøskred i Dåvøya – paradiset i havgapet hvor han Vassdalen. Mads Gilbert var på stedet og drar for å koble av – og tar imot artikler ledet den medisinske innsatsen i skred- som skal publiseres. Alt mens han roper området. Anskueliggjør ikke denne fortellinga også shukran («takk» på arabisk) og kako ste? den maktesløsheta man kan møte som («hvordan går det?» på mitt morsmål) til – Der ser du: Den gode fortellinga fortalt lege? forbipasserende. med følelser, den sitter så uendelig mye lenger enn en million skoleflinke power – Jo, det er klart. Men denne fortellinga Og så snakker han som en tykje (hans points som flerrer over tavla som en formidler vel så mye medisinens grenser. ord), og det er vanskelig å avbryte han. snøstorm av kurver og grafer. Selv vi mest ekstreme akuttmedisinere er ikke herrer over liv og død. Og det er Heldigvis er Gilbert en mann som setter Gilbert mener at en god historie setter heller ikke målet. Gilbert er opptatt av at pris på en god fortelling, og jeg har tatt noe i bevegelse i alle som lytter, også studenter lærer at det også er grenser for med meg en som jeg har hørt fra en av studentene. hvor langt de skal strekke sin skyldfø- hans studenter. lelse. – Kanskje vil de da som doktorer se også Fortellinga om de seksten følelsesmessige behov hos pasienten, se – Vi doktorer er rekruttert fra en spesiell De ser de seksten kistene. Noen av dem resurssene hos familiene. Dette står ikke personlighetstype som er preget av husker lite og noen husker godt. Men alle i motsetning til det vitenskapelige, tvert lydighet, oppofrelse, streng oppdragelse, ser kistene dekket med Norges flagg, og imot. Det som gjør vitenskap utilgjenge- forventningsfulle foreldre og betydelige de ser Kong Olav gjøre honnør. Det er lig er at man pakker det inn i arroganse narsissistiske forstyrrelser, forteller Gil- stille i rommet. Mads Gilbert forteller om for å kompensere for sin egen usikkerhet, bert med noe som kan være et innsikts- de seksten, om fåfengte forsøk på å gjøre holde avstand eller beholde en maktposi- fullt smil. ugjort skaden etter raset. sjon.

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 15 ut. Det er de som bor i distriktene som skaper maten vår. Hva i svarten skal folk i byene leve av hvis vi ikke har noen som er villig til å bo i distriktene og produ- sere mat? Skal vi bare gå på møter og ete penger?

Liker du å være i opposisjon?

– Nei, ikke nødvendigvis. Men jeg står for kollektive løsninger og sloss mot løsninger som samler rikdom og makt på få hender. For meg går det et dypt skille mellom egoisme og fellesskap.

Mads Gilbert er ikke lydig, men han sier at han er lojal i forhold til de demokra- tiske beslutningene som tas på sykehuset.

Fortellinga om Anna – Anna har betalt tilbake til samfunnet, – Her må jeg også kjenne mitt ansvar Lydighet er kanskje ikke det attributtet og vel så det, men det visste vi ikke da som leder. Men jeg bruker alle midler som passer best til Mads Gilbert (mer vi startet gjenopplivinga. Du får ikke innenfor demokratiets rammer til å slåss om dette senere). Ekstrem akuttmedisi- private sykehus til å drive så omfattende for det jeg mener er rett. Lojalitet står ner er han derimot i aller høyeste grad. og kostbar gjenoppliving som dette, som ikke i motsetning til ytringsfrihet. man ikke vet om vil lykkes. Privatisering – Den 20. mai feiret vi tiårsdagen for er søppel, sier Gilbert og gjør Annas Fortellinga fra grønnsaksmarkedet gjenopplivingen av Anna. skjebne til nok et argument for et sterkt Det er takket være hans heftige bruk av offentlig helsevesen. ytringsfriheten at hele Norge nylig fikk Gilbert spretter opp og gir meg Lancet ta del i den mest ekstreme fortellinga i – artikkelen som gjorde Annas gjenopp- Fortellinga om opposisjon Mads Gilberts liv. Den foregår dessverre living verdenskjent. Det er politikk i alle Gilberts fortel- fortsatt på et par små striper med land linger. Og han er skråsikker på at man i Midtøsten. I årevis har solidaritets- Medisinstudenten var på skitur utenfor ikke kan skille politikk og medisin. Han arbeidere forsøkt å få opinionen til å Narvik med to venner da hun gikk gjen- snakker om statsmaskineriet som svikter vende i palestinernes favør. Men det siste nom isen med hodet først. Vennene klar- enkeltmennesket og om legens plikt til å angrepet på Gaza og en desperat SMS- te å holde fast i henne, mens kroppstem- kjempe for de som ikke kan kjempe selv. fortelling fikk begeret til å renne over. peraturen sank til umulige 13,7 grader. Hun var klinisk død. Gilbert forteller om Blikket mitt vandrer opp på et skilt på De bombet det sentrale grønnsaksmar- en kombinasjon av teamarbeid, kunn- hyllen vis a vis: «Hvis dere oppførte dere kedet i Gaza by for to timer siden. 80 skap, erfaring, instinkt og fandenivoldsk- skikkelig så hadde vi ikke hatt behov for skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. het som førte Anna tilbake til livet. kommunisme». Hades! Vi vasser i død, blod og amputa- ter. Masse barn, gravid kvinne. Jeg har Nå er hun i rekordboka, og hun er lege Gilbert var en av motmeldingslegene aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi på UNN. En perfekt ulykke, skrev Der som kjempet mot sykehusreformen av tanks. Fortell videre, send det videre, rop Spiegel. 2001 som gjorde sykehusene til statlige videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi foretak. –Alle våre spådommer har gått i lever i historieboka nå, alle! – Det er ikke nok å overleve, man skal oppfyllelse, sier Gilbert. Han er forarget også ha et meningsfylt liv. Vi må ikke over at produksjonsbegreper har funnet Alle medier skulle ha tak i han og hans drive medisinen inn i en amoralsk veien inn på sykehuset. Og han gremmes kollega Erik Fosse – de hvite, vestlige absurditet der vi gjenoppliver folk til en over nedleggelse av ambulansestasjonene stemmer fra Gaza. Gilbert var ikke redd meningsløs livskvalitet. Det er et moralsk i distriktene. for å rope høyt for å bli hørt, men er tankekors at rehabilitering og langsiktig likevel betenkt over at man ikke hørte oppfølging er noe av det som ryker først – Det er helt katastrofalt. Ambulansetje- på hundrevis av palestinske journalister når det skal spares penger. nesten bidrar til at forskjellene i helse- som var i Gaza. tilbudet mellom distrikt og by jevnes

16 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Portrett

I alle Norges byer veltet menneskemas- Midøstenfortellinga til Gilbert startet sene ut på gatene i tusentall for å vise sin Du har et uvanlig, sterkt engasjement? Er faktisk med at han nesten havnet i kib- støtte til palestinerne. du individualist? butz i 1967 fordi han ville støtte Israel under seksdagerskrigen. Ebba Werge- – Alle bortsett fra Siv Jensen. Heldigvis. – Overhodet ikke! Team er tingen. Ingen land, også hun lege og aktiv palestina- kan forandre verden alene. Men av og til venn, overbeviste han til å bytte side. Heldigvis? må noen stikke nesa frem, og det er jeg ikke redd for. Og der er jeg pragmatisk Du har blitt kalt for propagandist av – Hun valgte å vise solidaritet med Israel. og kynisk på hvordan jeg bruker media blant annet Siv Jensen. Tror du at enga- Og det er helt greit. Vi ville selvfølgelig som megafon. sjementet ditt går på troverdigheten løs? behandlet enhver israelsk soldat med samme etikk og standard som vi behand- Snakker man i overskrifter kommer også - Nei! Jeg tror folk ser på summen av det let palestinerne. Mens vi dro til Gaza og kontroversene. Hans uttalelser etter 11. man gjør og det blir til syvende og sist valgte palestinernes side, gråt hun sine september har fulgt ham i årevis. det man dømmes etter. Jeg har vært kon- tårer i Ashkelon. Helt greit, men hun må sekvent i 35 år og folk vet hvor jeg står. respektere at noen har andre sympatier. – Jeg har aldri forsvart terror mot sivile, For høyresiden er jeg nok en plagsom for svarte! Men jeg prøvde å få folk til å propagandist. I likhet med det de selv er. Hvordan kan man finne en løsning på forstå hvorfor det skjer. En selvmords- situasjonen i Midtøsten? bomber er et uttrykk for en dyp despera- Epilog sjon som man selvsagt må fordømme, Igjen småløper vi i gangene, Gilbert syn- – Det er ikke så komplisert. Problemet er men også prøve å forstå. ger på noe av full hals og diskuterer ka- den israelske okkupasjonen av Palestina. merautstyr med fotografen. Jeg kommer Der er jeg enig med Hamas, selv om jeg Klarer du å se nyansene, eller er alt bare på at jeg ikke har fått stilt det spørsmålet ikke støtter Hamas eller Fatah. Jeg støtter svart/hvitt? jeg kom for å stille. det palestinske folket. De er utsatt for folkemord og krigsforbrytelser, og ser – Klart jeg ser nyansene. Jeg håper at jeg Hva er drivkraften din? Vestens dobbeltmoral som tillater Israels ikke er dogmatiker. For eksempel skriver - Eventyrlyst, brennende politisk og fag- overgrep i tiår etter tiår. Det er ingen folk vi i boka også om opposisjonen i Israel lig engasjement og så vil jeg sove godt i hele verden som vil leve ufrie liv som og motstanden som finnes blant mange om natta. okkupert, det hadde ikke vi heller gjort. jøder mot det som skjer i Gaza. Det er Gilbert slår neven i bordet. livsfarlig å demonisere israelerne og jødene, akkurat som det er feil å demo- President Obamas standpunkt om en nisere palestinerne. Det er de politiske tostatsløsning, med et delt Jerusalem og lederne og staten Israel som er skyldig. stans i de israelske bosetningene mener Fra Shifa-sykehuset i Gaza januar 2009. Foto: NORWAC Gilbert kan føre til det radikale vende- punktet regionen trenger. – Men palestinerne må ha rett til å vende hjem, også flyktningene og diasporaen!

Fortellinga om nyanser Jeg ser rundt på kontorets vegger, som er et tettpakket arkiv over alle fortellingene vi ikke får plass til her: Mineskadesenter, barfotleger, en bok om førstehjelp for norsk ungdom. Og han hopper mellom fortellingene, lar seg lede av bildene – det er utropstegn i alle setningene. Nå snakker han tamilenes sak «Singalesere har lært av Israel. De bomber og sulter ut sivilbefolkningen, slipper ikke pressen inn og nekter humanitære organisasjo- ner fritt leide i Tamil Eelam!» – alltid på barrikadene.

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 17 Institutt for informatikk har utviklet en skjerm stor som en vegg. Den lar førsteamanuensis John Markus Bjørndalen forholde seg til opera- sangerinne Lise Granden Berg som om hun var i rommet. Foreløpig står hun stille, men målet er direkteoverføring. Foto: Thoralf Fagertun

Duett på nett

18 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Aktuelt Tekst: Thoralf Fagertun

En operaduett: To mektige stemmer synger om kjærlighet og død. Det er intenst, det er sterke følelser. Men disse sangerne befinner seg ikke på samme scene. De er ikke en gang i samme by.

Faktisk står den ene sangeren i New York, mens den andre lar sin vibrato Fra en World Opera-prøve i Struer, Danmark: Niels Muus dirigerer, Jan Ole Christiansen er pianist, Lars Fosser (med ryggen til) synger duett med Jessica Harrison, som er med på storskjerm fra New York. Foto: Otto Anshus gjalle fra Tromsø. Noen av musikerne i orkesteret akkompagnerer fra Sydney, andre fra London. Publikum sitter ved – Der fantes det en gruppe som kalte University of California, Berkeley for å en av scenene eller hvor som helst i ver- seg «Camerata». Gruppen som besto av drive på med eksperimentell dokument- den og følger med via dataskjermen sin. musikere, filosofer og naturforskere som analyse. eksperimenterte med nye kunstformer. Ved å forene opera og teknologi vil pro- De utviklet blant annet det vi i dag kal- – Jeg hentet frem en libretto jeg hadde fessor Niels Windfeld Lund lage verdens ler for opera, ved å prøve seg frem med hatt liggende i mange år. Den handler mest storslåtte forestilling. Du har aldri forskjellige måter å kombinere bilder, lyd om en dansk kjøpmann som levde for opplevd opera på denne måten før. Vel- og bevegelse på en scene. 200 år siden. Hans høyeste ønske var å kommen til en helt ny kunstart. kunne fly, så han konstruerte vinger til Fruktbar kominasjon seg selv. Kjøpmannen er forresten en Å skape noe nytt Noen uker senere har jeg Windfeld Lund fjern slektning av meg, forteller Windfeld Dette er historien om et høyst uvan- på tomannshånd. Vi er på Musikkonser- Lund. lig forskningsprosjekt, som forener vatoriet. Han forteller om bakgrunnen dokumentasjonsvitenskap, operasang for prosjektet Verdione. Mediet er avgjørende og informasjonsteknologi. Prosjektet, Det lages opera av librettoen, en opera som kalles Verdione, involverer mange – Telemedisin, sier Winfeld Lund. som er eksperimentell i verdensmusi- forskere i mange land. Vi begynner kalsk forstand. Windfeld Lund engasjerte likevel vår beretning i Tromsø sentrum, – Jeg er involvert i et prosjekt ved Trom- fire komponister som lagde musikk til på biblioteket. Det er lunsjtid og litterær sø Telemedicine Laboratory, et såkalt hver sin akt. Variasjonen var stor, fra matpakke. Folk har kommet for å spise Senter for forskningsbasert innovasjon. kinesisk antikk til amerikansk jazz. skivene sine, mens de hører på Niels Vi lager elektroniske pasientjournaler. Windfeld Lund. Han er professor i doku- Disse journalene er vesensforskjellige – Jeg ville vise hvordan den samme mentasjonsvitenskap ved Universitetet i fra dagens papirjournaler. Elektroniske historien kunne fortelles på mange Tromsø. Windfeld Lund og er her for å journaler kan inneholde informasjon måter. Mediet er avgjørende for hvordan snakke om opera. som hjertelyd og røntgenbilder. historien kommer til uttrykk. Slik sett er det ingen forskjell på opera og pasient- – Opera ble til fordi noen ønsket å skape De nye journalene er et resultat av journaler. Måten journalene er bygd opp noe nytt, en ny kunstart, forklarer profes- overbevisningen om at det kan lønne seg på er avgjørende for hvordan pasienten soren og tar oss med tilbake til 1500-tal- å kombinere ulike fagfelt. Å eksperimen- blir behandlet, sier professoren. lets Italia, til Firenze, operaens fødested. tere – er det ikke det som er forskning? Windfeld Lund ønsket å overføre tan- kegangen til opera. I 2005 reiste han til

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 19 Aktuelt

Teknologien må la operasangerne mane frem like sterke følelser som Ingebjørg Kosmo (som Carmen) og Aleksandrs Antonenko (som Don José) viser her. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett 2009

I 2006 ble første akt av operaen opp- å skille klart mellom kunstfortolkning forsøke å løse de tekniske utfordringene ført under en workshop ved Berkeley. og selve den praktiske utformingen og den nye kunstarten møter. Hovedrollen ble sunget av en tenor fra utøvelsen av kunsten. Malmö, de øvrige sangerne og musikerne I likhet med World Opera er Verdione var fra Tromsø, San Francisco og Torino. Han setter seg godt til rette i kantinesto- et samarbeid mellom ulike fagområder. Windfeld Lund dro tilbake til Norge med len på Musikkonservatoriet. Her er kli- Både de involverte forskerne og NFR inspirasjon, kontakter og et helt nytt maet annerledes. Her utøves det kunst. innrømmer: Verdione er et risikopro- konsept: World Opera. sjekt. Det finnes ingen garanti for å – Jeg skrev til en kollega på Stanford lykkes. – The International World Opera er en University. Han var interessert. Siden tok organisasjon som består av teknologi- vi kontakt med teknologilaber, operahus Institutt for informatikk, Uni- forskere og kunstnere, som er gjensidig og operautdanninger flere steder i ver- versitetet i Tromsø: avhengig av hverandre. Målet er å lage den, i Skandinavia og i Canada og USA. Jeg treffer instituttleder Tore Larsen og ny kunst, ved hjelp av ny teknologi, altså Folk så potensialet i ideen. førsteamanuensis John Markus Bjørn- World Opera, forteller Windfeld Lund. dalen. Sammen med professor Otto J. Et kryptisk risikoprosjekt Anshus (tilknyttet samme institutt), Teori vs praksis Windfeld Lund vant frem. I mars 2008 forskere hos Telenor og ved Universitetet I Tromsø var ikke alle like begeistret for bevilget Norges forskningsråd (NFR) 24 i Oslo, har de ansvaret for å fremskaffe World Opera. Windfeld Lund: – Innen- millioner kroner til prosjektet «Virtually teknologi som lar operasangere, orkestre for humaniora er man ikke vant til å dri- Enhanced Real-life synchronizeD Inte- og publikum være en del av den samme ve på med praktiske eksperimenter, tvert raction – ON the Edge», mest kjent gjen- forestillingen uten å befinne seg på imot, man har gjennom kunstkritikk de nom kortformen Verdione. Prosjektet samme sted. siste 100 årene utviklet en tradisjon for er nært knyttet til World Opera og skal

20 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø – Kommunikasjonen mellom de ulike inneholder video eller annen teknologi, – Av samme grunn tror jeg at det er av aktørene må skje over nettet. Men net- påpeker instituttlederen. avgjørende betydning at vi gjør det klart tet brukes til alt mulig, så av hensyn til at dette ikke er snakk om tradisjonell sikkerhet er all informasjon som sendes En helt ny kunstart opera, som bare overføres via internett over internett kryptert. Krypteringen Men hva blir resultatet når man blan- over store avstander til skjermer andre lager forsinkelser, forklarer Larsen. der splitter ny informasjonsteknologi steder, men at vi kunstnerisk må arbeide med opera? Jeg spør viseforstander ved med avstanden som et sentralt element i Og her ligger hovedproblemet. Hvordan Operaakademiet i København, Kim von det aktuelle verket og i hele den drama- blir konsertopplevelsen hvis stemmen Binzer, som også er styreleder for The tiske oppbygningen av produksjonen. fra San Fransisco er to sekunder forsin- International World Opera. Akademiet I følge Von Binzer kan vi ikke bare over- ket, fiolinlyden fra Sydney tre sekunder vil la sine sangere være prøvekaniner for føre Tosca, La Bohème, Figaros Bryllup forsinket og klaveret i København seks World Opera og Verdione, og von Binzer eller andre operaer til den nye formen sekunder forsinket? Operaen vil da frem- tror prosjektene kan føre operagenren i for operaforestilling. stå som støy. en ny retning. – Det ville ikke gi mening og vil bare – Koordinering er åpenbart et nøk- – Dette kan være starten på en helt ny resultere i en presentasjon av de tekniske kelproblem. Det er ikke mulig å hindre kunstart. Det vil fremdeles være snakk hjelpemidlenes muligheter, noe som er forsinkelse totalt, men vi må redusere om opera, om tradisjonell bruk av stem- imponerende, men uten reell kunstne- problemet så mye som mulig, sier Bjørn- mer og instrumenter, og om en drama- risk verdi. Det skal skrives egne verk dalen. tisk handling som uttrykkes blant annet til denne spesielle formen for opera, gjennom musikk og sang. Men det vil verk hvis kunstneriske idé bygger på de Inspireres av dataspill ha helt nye dimensjoner og et helt nytt fysiske avstandene og kommunikasjonen IT-forskerne er vant til å koordinere ting aspekt i måten å kommunisere på, sier via de nye mediene, sier han. i tid. Bilen du kjører inneholder meng- von Binzer. der av teknologi som kan være relevant Verdens mest storslåtte fore- for Verdione-prosjektet, det gjør også – Det å kommunisere over så lange av- stilling kampflyet du ser på TV. En annen natur- stander kan gi en uhyre nærhet. Å være Det første verket skapt etter de prinsip- lig inspirasjonskilde er MMORPG-spill så å si i samme stue som mennesker som pene Von Binzer beskriver, er under (massively multiplayer online role- befinner seg tusener av kilometer unna, produksjon. Operaen er basert på Ludvig playing game). World of Warcraft er den gir en opplevelse som ikke kan sammen- Holbergs roman Nils Klims reise til den mest kjente representanten for denne lignes med noe vi tidligere har prøvd. underjordiske verden og hvis alt går et- genren. Opera snakker til følelser i mennesker – ter planen kan den oppfylle en av Niels og jeg tror at dette mediet kan forsterke Windfeld Lunds barndomsdrømmer. – Her kan spillere over hele kloden spille og utvide det følelsesbombardementet mot hverandre samtidig. Teknologien er som er operakunstens essens. – Arkitekter liker å skape flotte byg- ikke god nok for operaforestillinger, men ninger, jeg liker å skape flotte forestil- det er et startpunkt, mener Bjørndalen. Krever egne verk linger, det har jeg gjort siden jeg var Siden teknologien ikke kan kurere nettet Operasangere er vant til å forholde seg barn. Opera utgjør de mest storslåtte for forsinkelse, krever Verdione-prosjek- til medspillere som de kan ta og føle på, forestillingene du kan tenke deg, opera tet at teknologien integreres i kunstver- om de ønsker det. I den nye kunstarten kombinerer ballett, musikk, sang, sceno- ket. Larsen rygger ikke tilbake for en slik vil det være umulig. Hva krever det av grafi, billedkunst, det er stort sett ingen raseblanding. sangerne? Von Binzer: kunstarter som ikke kan presses inn i en opera, sier professoren. – Komponistene vil bli nødt til å ta – Det å kommunisere med medspillere hensyn til forsinkelse i utformingen og publikum via skjermer og kabler er av kunstverket, de må lage verkene på ganske annerledes enn å befinne seg i det en slik måte at de ikke er så følsomme samme fysiske rommet. Det er nok en av for forsinkelse. Det er ikke noe kontro- de største utfordringene de kunstneriske versielt i at teknologien blir en del av medarbeiderne vil bli stilt overfor. kunsten, tvert i mot, teknologi og kunst hører sammen; film er teknologi og det finnes en rekke kunstinstallasjoner som

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 21 Tema: Nordområdene Foto: R. A. Johansen

22 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø polarheltenes nye ansikt Nordområdene er i fokus. Siden 2005 har vi vært «Norges viktigste strategiske satsingsområde». Men nordområdenes mange ansikter har fascinert forskere i hundrevis av år.

Noen av ansiktene er skjeggete og værbitte. De sitter på kroppene til polarheltene våre. Andre ansikter er rosa og har øynene på stilk. De tilhører organismer på havbunnen, de nye polarheltene som kan redde menneskeliv. Satellitter og ubemannede forskningsfly har kanskje ikke ansikter, men de har øyne som ser godt og kan følge med de enorme områdene som ligger under norsk herredømme. For hvordan har det seg egentlig at 7/8 av Norge befinner seg i havet?

Kunnskap er navet i nordområdesatsingen. Hvordan denne kunnskapen blir til, er sentrum for oppmerksomheten i dette nummeret av Labyrint.

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 23 Tema: Nordområdene

Med blikket mot Nord

Rektor ved Universitetet i Tromsø Jarle Aarbakke og utenriksminister Jonas Gahr Støre er veldig enige i at nordområdene bør satses på. Foto: Kaja Baardsen

Oppmerksomheten folk i nord. Fra å ha levd våre liv nokså Hvordan ble nordområdene så viktige? skjermet fra nasjonal og global oppmerk- er kanskje ny, men somhet, befant vi oss nå i sentrum av I emning lenge begivenhetene. Skiftet fra strategisk periferi til sentrum det er lenge siden overrasket mange, men ikke Universite- nordområdene ble I mars 2009 gjentok regjeringen sin på- tet i Tromsøs rektor Jarle Aarbakke. Han stand da de la fram strategidokumentet hadde ventet på det lenge. viktige. Nye byggesteiner i nord: «Nordområ- dene er Norges viktigste strategiske sat- Bondevik II-regjeringen nedsatte et of- «Nordområdene er Norges viktigste singsområde». Lille Tromsø rant over av fentlig utvalg ledet av polarekspert og da- strategiske satsingsområde» erklærte statsråder som alle fortalte hvor enorm værende direktør ved Norsk Polarinsti- den norske regjeringen i slutten av 2005. betydning Nordområdene har for Norge tutt Olav Orheim, som skulle gjennomgå Det markerte starten på en ny æra for generelt og for Nord-Norge spesielt. nordområdenes situasjon etter opphøret

24 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Tekst: Thoralf Fagertun

av den kalde krigen. Orheim-utvalget gens nordområdesatsing og introdusere læreanstalt i Nord-Norge, kunnskaper kalte sin rapport fra 2003 «Mot nord!», et nytt perspektiv på nordområdene, et skapes i hele landet, påpeker Jonas Gahr forteller Aarbakke. perspektiv som plasserte nordområdene Støre. i sentrum. «Mot nord!» anbefalte på det sterkeste – UiT er en sentral aktør. Vi ligger sen- at Norge etablerte en eksplisitt nordom- – Om Norge er mulighetens samfunn, tralt til og besitter en unik nordområde- rådestrategi, med fokus på kompetanse- så er det nordlige Norge mulighetenes kompetanse. Vi har drevet med nord- utvikling og internasjonalt samarbeid: landsdel. Det er inspirasjonen bak mitt områdeforskning siden UiT ble etablert. «Nordområdene er mulighetenes land. foredrag her i ettermiddag. Skal vi lyk- Det er svært gledelig at det de siste år er Utvinning og transport av energires- kes, så må vi greie å trekke sammen, i kommet et betydelig nasjonalt politisk surser i Barentshavet ventes å utvikle hele landet. I juni sa Nelson Mandela trykk med en overbygging formet av seg til en dominerende faktor både i til konsertpublikum i Tromsø at alle utenrikspolitikk og innenrikspolitikk, politisk, næringsmessig og miljømessig her kan kalle seg afrikanere. Det er det mener Aarbakke. perspektiv for Norge. Det er påvist store perspektiv over. Da kan vi samtidig alle petroleumsressurser i nordområdene, her samles i fokus på nordområdene, Tidlig krøkes og ytterligere funn ventes» heter det i enten vi kommer fra Majorstua eller Den politiske nordområdesatsingen rapporten. Kvænangen. begynte ikke med den rødgrønne regje- ringen og vil ikke opphøre om det blir et – Orheim-utvalget trakk i gang nordom- Jarle Aarbakke likte talen og stilte seg til maktskifte i Norge. Derfor kan Aarbakke rådedebatten, forteller Aaarbakke. disposisjon for regjeringen. trygt gi UiT et enda sterkere nordområ- depreg i fremtiden. I 2005 la Bondevik II-regjeringen fram – Jeg erklærte der og da at vi er mange en stortingsmelding om nordområde- og at vi ville påta oss ethvert nasjonalt – Vi utvikler en ny generasjon ungdom- politikk. Samme år gikk den rødgrønne oppdrag som fokuserte på nordområde- mer med nordområdeekspertise. UiT vil regjeringen til valg med nordområdene ne. De tok meg på ordet, og noen dager bli et nav i utviklingen av nordområdene. sentralt på sin politiske agenda. senere fikk jeg en telefon fra utenriksmi- Vi skal utvikle relevant kompetanse for nisteren, forteller Aarbakke. næringsliv og forskningsinstitusjoner, Tiden var moden sier rektoren, som med stor tilfredshet Hvorfor gjorde de det? Utenriksminister Kunnskap er navet ser at videregående skoler i landsdelen er Jonas Gahr Støre kjenner svaret bedre Fra 1. januar 2006 til 31. desember 2007 i ferd med å utvikle nordområderelatert enn de fleste. ledet Aarbakke Regjeringens ekspert- undervisning. utvalg for nordområdene. Utvalgets – Fordi tiden var moden. Arbeiderpartiet oppdrag var å definere konkrete oppga- – Elever vil komme ut av videregående hadde lenge ønsket en helhetlig nord- ver for regjeringens nordområdesatsing. skole med spesielt gode forutsetninger områdepolitikk. Det ble gjort veldig mye I sin sluttrapport skriver ekspertutvalget: for å bidra til utviklingen av nordområ- nyskapende arbeid på 90-tallet, blant an- «Ekspertutvalget ser kunnskap som et dene. net samarbeidet med Russland, men de helt sentralt verktøy i den videre utvik- siste 10 årene hadde det vært stillstand, lingen av nordområdene, og har vektlagt – Målet for oss er å skape arbeid, ver- sier Gahr Støre til Labyrint. betydningen av samspillet mellom fors- diskapning og satse på miljø og kultur i kningsbasert kunnskap, erfaringsbasert nord. Nordområdesatsingen er ikke en – Regjeringen Bondevik la riktig nok kunnskap og kultur». satsing som kan fordeles på ett budsjett, frem en nordområdemelding helt på det er et generasjonsprosjekt. Det er det slutten av sin Stortingsperiode, men det Regjeringen tok utvalgets anbefalinger tverrpolitisk enighet om, forsikrer Gahr var en havmelding. Vi ønsket å sette et på alvor og Universitetet i Tromsø får en Støre. bredt nordområdefokus. Menneskene enda tydeligere rolle som kunnskapsmo- lever sine liv på land, understreker han. tor i nordområdene.

Tok Aarbakke på ordet – Når det gjelder kunnskap og forskning 1. desember 2005 gikk Gahr Støre på er det veldig viktig å styrke kunnskaps- talerstolen i Auditorium 1, Universitetet miljøene i nord. Samtidig er det viktig å i Tromsø. Han skulle presentere regjerin- understreke at vi ikke bare skal styrke en

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 25 Tema: Nordområdene

Epimeria loricata. Foto: MarBank/ R. A. Johansen

De nye polarheltene

Hvis du trodde Børge MabCent er et senter for forskningsdre- – Biokjemien hos disse organismene ser vet innovasjon. Her legges heltene under noe annerledes ut enn hos tilsvarende Ousland var barsk, mikroskopet og forskerne leter etter de organismer i varmere strøk. Organisme- kjemiske forbindelsene, molekylene, som ne som fungerer ned mot frysepunktet, har du ikke møtt gjør at organismene mestrer de ekstreme produserer molekyler som generelt er organismene som lever forholdene på ishavsbunnen. Molekylene meget potente. Mange av disse organis- er meget verdifulle, og noen av dem skal mene har utviklet seg gjennom 600-700 på havbunnen utenfor bli virkestoffer i fremtidens medisiner. millioner år og tilpasset sin biokjemi Svalbard. for å beskytte seg mot bakterier, virus – Blir du syk om ti år, kan det utmerket og rovdyr og for å kjempe til seg den Norskehavet og Barentshavet. Kalde og godt være molekyler fra nord som hjel- plassen på den steinen hvor de ønsker å gufne steder på overflaten, desto mer per deg å bli frisk, sier Jørgensen. tilbringe sin tilværelse, sier Jørgensen. krevende på havbunnen. Her holder de Mer potent enn søringer til; verdens tøffeste organismer, de nye – De organismene som finnes på Marin bioprospektering er i ferd med polarheltene. havbunnen utenfor Svalbard i dag, har å bli et velkjent begrep. Det beskriver utviklet den rette overlevelsesstrategien. prosessen med å hente ut kjemiske Et liv helt ned mot frysepunktet gjør at Alle biologiske synteser er energiavhen- forbindelser fra organismer i havet. Fors- organismene må jobbe mye hardere for gige. Ved lave temperaturer går proses- kningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø å overleve. Hvert protein i disse organis- sene saktere. Derfor må de nordlige har i over 25 år studert blant annet en- mene er 50-500 ganger mer aktiv enn organismene utvikle molekyler som er zymer fra kuldetilpassede organismer og tilsvarende proteiner lenger sør, forteller potente nok til å gjennomføre proses- utviklet en unik kompetanse på området. Trond Jørgensen, professor ved Universi- sene selv ved lave temperaturer, samtidig tetet i Tromsø og direktør for MabCent. som de beskytter organismen mot fare.

26 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Tekst: Thoralf Fagertun

De nordlige organismene må derfor for- holde seg til et ekstra seleksjonsledd, en – Uendelige muligheter ekstra ufordring, for å overleve, forklarer Jørgensen og legger til: Fiskeri- og kyst­minister Helga Pedersen for­

– Jeg kan ikke bevise at det er derfor de venter at marin bioprospektering skal gi Nord- nordlige organismene er tøffere, men det Norge et løft. virker som en rimelig teori. Regjeringen vil etablere en nasjonal eksisterende næringer vil dra nytte av Kan kurere kreft satsing på marin bioprospektering, kunnskap fra marin bioprospektering, Det Jørgensen og hans kolleger kan heter det i Nye byggesteiner i nord, sier Pedersen. bevise, er at supermolekylene hemmer regjeringens strategidokument for bakterievekst og derfor kan brukes til nordområdesatsingen. Hva innebærer – StatoilHydro har allerede funnet or- produksjon av antibiotika, de kan drepe det? ganismer dypt nede i borehullene som kreftceller og de hemmer betennelses- kan bidra til at de kan utnytte oljere- reaksjoner. I tillegg har noen av mole- – Marin bioprospektering byr på servoarene bedre, forteller hun. kylene egenskaper som kan brukes til uendelige muligheter. Troen på at det er et potensial for å legge til rette for Viktig rolle for Tromsø industrielle formål. nye arbeidsplasser og verdiskaping Når regjeringen nå satser på marin er hovedgrunnen for at regjeringen bioprospektering, vil Universitetet i Men hvor mange molekyler har egentlig nå arbeider med en egen strategi for Tromsø og assosierte forskningsmiljø MabCent fått ferdigidentifisert og tatt marin bioprospektering, sier Pedersen spille en sentral rolle. patent på? Foreløpig er det kun noen få, til Labyrint. men det kommer til å bli flere, allerede – Regjeringen arbeider nå med en stra- i år. Og selv om havet er stort, finner – Men det er en lang vei fra innhøsting tegi for marin bioprospektering. Denne forskerne stadig nye molekyler som kan av organismer på 1000 meters dyp til skal være ferdig til høsten. Der vil vi vise seg å ha superheltkrefter. utvikling av kommersielle produkter. komme nærmere inn på hvilke virke- Vi må derfor være realistiske i forhold midler og strategisk grep regjeringen – Det er som å lete etter nåla i høystak- til hvor mange arbeidsplasser dette vil mener må settes i verk for at Norge skal ken, men vi leter med en viss hastig- generere på kort sikt. Det tar tid å eta- kunne utnytte de mulighetene som het og det finnes mange nåler i denne blere bedrifter. Forskningskompetanse, ligger i marin bioprospektering. Stra- høystakken, påpeker Jørgensen. kommersialiseringsevne og kapital tegien vil være nasjonal og bygge på er kun noen av faktorene som må til, de sterke miljøene som eksisterer ved påpeker hun. våre universiteter– og Tromsø vil ha en viktig rolle, sier Pedersen og utdyper: Bra for næringslivet – Jeg har imidlertid tro på at en satsing – Også den marine biobanken Mar- på marin bioprospektering er en Bank vil ha en sentral rolle, og Fiskeri- mulighet for Norge og Nord-Norge og kystdepartementet har tidligere spesielt. Det er allerede blitt etablert varslet at vi vil bevilge ytterligere fem en rekke bedrifter med utgangspunkt millioner kroner til MarBank for å styrke i marine molekyler og organismer, deres rolle som en nasjonal marin blant annet her i Tromsø. Jeg tror biobank. også at dette er et område der våre

Marin bioprospektering ved MabCent (The Marin Biocentre in Tromsø) er en Universitetet i Tromsø paraplyorganisasjon for det marin-bioteknologis- ke miljøet i Tromsø. Organisasjonen er en felles Marin bioprospektering kan defineres som leting kunnskapsbase, og koordinerer arbeidet med å etter biomolekyler fra marine kilder, – søken etter danne felles strategiske og teknologiske plattfor- nye og unike bioaktive komponenter med poten- mer. MabCent fokuserer på marin bioteknologi sial for kommersielle anvendelser. og bioprospektering, og konsentrerer seg spesielt om stoffer med helsefremmende og immunstimu- MarBank er en del av bioprospekteringsprogram- lerende effekter. met som hører inn under Universitetet i Tromsø. Dypvannsamphipode Amathillopsis-spinigera. Foto: MarBanks oppgave er å samle inn, artsbestemme, Kilder: Norges forskningsråd, MabCent og Havfors- MarBank/R. A. Johansen katalogisere og lagre marine organismer. kningsinstituttet

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 27 Tema: Nordområdene

En kunstners bilde av ESAs satellitt Proba-2. På sikt ønsker Norge at de nordiske landene skal samarbeide om egne satellitter. Illustrasjon: ESA/P. Carril

Våker over Nordområdene

Det er ikke enkelt å Et skip går på grunn og et oljeflak truer under for snømassene. Hvordan under- kysten. Hvilken retning tar det? Hvor i søke linjene? Hvordan finne de svake holde oversikt over de flaket befinner den verste oljen seg, den punktene før strømmen går? tykke og mest skadelige? Hvis flaket tref- enorme områdene i fer land, hvor treffer det? Hvilke steder Forskere ved NORUT og Universitetet i nord, men noen øyne er mest presserende å sende ryddemann- Tromsø ønsker å besvare disse og mange skaper til? flere spørsmål med de to samme ordene: observerer bedre enn Fjernteknologi og jordobservasjon. I andre. Eller: Vi befinner oss på land et sted i praksis: Nord-Norge. Det har snødd mye. Kan- skje står kraftlinjene i fare for å bukke – Med forbedret satellitteknologi og

28 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Tekst: Thoralf Fagertun

ubemannede forskningsfly, sier Rune Storvold, seniorforsker i NORUT.

Skarpt blikk fra høyden Hvis finansieringen går i orden, skal fors- kningsprosjektet «Arctic Earth Obser- vation and Surveillance Technologies» starte opp til høsten. Prosjektet er et samarbeid mellom en rekke nordnorske (og enkelte internasjonale) aktører.

– Vi fokuserer på overvåkning ved hjelp av satellitt og fly. Vi ønsker å utvikle tek- nologi som gir bedre overvåkningsmu- ligheter og som lar data fra satellitt og fly utfylle hverandre på en bedre måte enn i dag, sier Torbjørn Eltoft, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT. Fordi Norge har så store ubebodde områder, kan ubemannede forskningsfly få boltre seg. – Det gjør oss verdensledende innen UAV-teknologi, forteller Rune Storvold. Foto: NORUT I dag kan satellittbilder identifisere gjenstander med en størrelse på 10 meter – Når det blir mindre is, blir det også Spacetec, NORUT og Norsk Polarinsti- eller mer. Ubemannede fly (UAV) kan flere skip. De trenger å følge med på tutt. Produktene selges til tunge aktører identifisere gjenstander på 10 centime- hvor isfjell befinner seg og hvor havisen som Eni Norge, ConocoPhillips, Statoil, ter. Forskerne ønsker å gi bildene enda beveger seg. Dessuten er det viktig å ha BG Group og Shell. høyere oppløsning, slik at de kan løse mulighet til å kartlegge forurensing, i en rekke overvåkningsoppgaver. Både forbindelse med ulykker i Norge eller – Industrien etterspør kunnskap og da satellitter og UAVer kan dessuten frakte lenger øst, understreker Storvold. er det viktig at forskermiljøet følger opp. sensorer, som kan måle nær sagt hva det UiT er en viktig bidragsyter, blant annet skulle være. Samarbeidet mellom satellitt og UAV gjennom studier som masterprogrammet kommer til sin rett når det oppstår en i energi og miljø i nord, påpeker Eltoft. – Teknologien har blitt mye bedre på få situasjon som krever oversyn over store år. Mulighetene er store og bruksområ- arealer, samtidig som det behøves analy- Selv om den nordnorske miljøet er ver- dene mange, sier Storvold. ser fra mindre deler av helheten. Skulle densledende innenfor sine fokusområ- det for eksempel skje en ulykke Statoil- der, må de fremdeles kjøpe tjenester fra Fra isfjell til gasslekkasjer Hydros anlegg på Melkøya, kan over- romfartsorganisasjoner som eier satel- Prosjektet ønsker å svare på et behov våkningssystemene til forskningsteamet litter. På sikt ønsker Norge å samarbeide uttrykt av næringslivet i nord, et behov raskt kartlegge omfang, hvilke områder med resten av Norden om egne satellit- for overvåkning. Skipsfart og petrole- som er verst rammet og på hvilken måte ter. Thorvald Stoltenberg argumenterer umsindustri er to av de mest åpenbare de er rammet. for at en slik investering på sikt kan Nordområdene målgruppene. I utredningen «Nordisk lønne seg økonomisk, men påpeker også: samarbeid om utenriks- og sikkerhetspo- – Teknologien kan også brukes til å over- litikk» skriver Thorvald Stoltenberg om våke utviklingen av isbreer på Svalbard – De nordiske landene kjøper i dag overvåkningsbehovet: og fastlandet eller finne ut hvilke skip primært kommunikasjonstjenester fra som til en hver tid befinner seg i norsk satellitter i stasjonær bane rundt ekvator. – Et satellittbasert system i nord som økonomisk sone, foreslår Storvold. Slike satellitter gir ikke en tilfredsstil- både observerer og sikrer kommunika- lende dekning nord for 71 grader nord. sjon, kan bli et viktig element av forvalt- Vil ha egen satellitt ningen av økosystemene og fiskeriene i Nord-Norge har de siste årene utviklet – Det er enighet om at dette er noe vi havområdene. Det vil også være viktig høy kompetanse innen jordobserva- trenger for å overvåke nordområdene på for å kunne følge skipstrafikken, deri- sjon og fjernteknologi. Institusjoner en god måte. En nordisk satellitt vil kun- blant den fremtidige skipstrafikken over som UiT og Høgskolen i Narvik sender ne styres av og laste ned data til Tromsø- Polhavet. stadig flere kompetente fagfolk ut til et bedriften KSAT, enten fra Tromsø eller næringsliv som tar imot, for eksempel: fra Svalbard, sier Storvold. Kongsberg Satellite Services, Kongsberg

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 29 Tema: Nordområdene den hellige nasjonalmyten Romanen Nansen og Johansen. Et vinte- reventyr kom ut i 2002. Klaus Rifbjerg hadde skrevet en historie om Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansens ferd mot Nordpolen på 1890-tallet. I stedet for å fokusere på mennenes viljestyrke og dramatiske kamp mot naturen, forteller dansken om et erotisk forhold mellom de to barskingene. Nansen og Johansen var elskere, skriver Rifbjerg.

– Romanen vakte enorm oppstandelse i Norge, forteller Silje Solheim Karlsen, som er stipendiat ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Hun forsker på hvordan Rifbjergs roman ble mottatt blant kritikere og publikum.

– Det ble debatter i radio og aviser. Både litteraturkritikere og historikere gikk i strupen på romanen. En lege rykket ut i pressen og slo fast at forholdet mellom mennene var umulig, fordi kjønnsdriften stanser i ekstrem kulde.

Rifbjergs roman er en roman. Den gjør ingen krav på å bli oppfattet som sann- het. Så hvorfor reagerte Norge så sterkt?

Den mandige helten Solheim Karlsens forskningsprosjekt om- handler også boken Fram over Polhavet, skrevet av Nansen selv i 1897. I denne boken skildres ikke erotiske møter mel- lom mannfolk. Her skildres mannfolk.

– Den klassiske polarhelten er en vel

Forsker Silje Solheim Karlsen med en førsteutgave innarbeidet mannsmyte, og represente- av Fridtjof Nansens Fram over Polhavet. Foto: rer mannen som erobrer og oppdager. Thoralf Fagertun Manndom og maskulinitet er altså sentrale faktorer i vår oppfatning av pol- farere og ishavsfarere, forklarer Solheim Fridtjof Nansen, en av våre største nasjonalhelter, Karlsen.

hadde et erotisk forhold til Hjalmar Johansen. Det – Nansen bygger opp en myte om Norge måtte en danske til for å tenke tanken. og nordmenn som stolte og staute opp- dagere. Han er opptatt av norske menns

30 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Tekst: Thoralf Fagertun

plikt til å utforske polare områder og Dette sa kritikerne om Nansen og Johansen. Et vintereventyr: skriver seg selv inn i historien som en Dette trekket blir påfallende i postdoktor moderne sagahelt, sier hun. Cathrine Theodorsens forskning. Hun ”Rifbjerg håper åpenbart at vi nordmenn raser. har tatt for seg både reiseskildringer og Men med et for lengst utdatert freudiansk-seksua- lisert verdensbilde, innpakket i patos og med mal- Behovet for å være romaner skrevet av den tyske forfatteren plasserte bilder er det bare sitt eget forfatterskap polarnasjon Theodor Mügge (1806-1861). han rammer. Boka er et parodisk skrekkeksempel Myten om den norske polarhelten har på en sjanger som i realiteten tillater alt, og der jeg ikke ser noen vesensforskjell mellom Rifbjergs slått kraftig rot i norsk selvfølelse. Derfor – Både reiselitteraturen og romanene homoerotiske fantasier og en såkalt «seriøs» ble det rabalder da Rifbjerg forkludret skildrer samene, men det ser ut som om romanbiografi.” det maskuline glansbildet. genren bestemmer på hvilken måte de Cathrine Krøger, Dagbladet, 12.03.2003 skal skildres, sier Ryall. – Han bryter ned en nasjonal helligdom. Den norske legen, forskeren og grønlandsfa- reren Asle T. Johansen skrev en kommentar til Det er interessant, fordi det utfordrer – I romanene er samene romantisert og boken i Weekendavisen november 2002 hvor den kunnskapen vi som nordmenn har framstår som opprørere mot kolonimak- han påpeker at kjønnsdriften stopper under om våre nasjonalhelter, påpeker Solheim ten Norge. I reiseskildringene beskrives ekstreme kuldeforhold, og videre: Karlsen. de bare som barbarer. ”Skal det være så enkelt å rokke ved nasjonal- helligdommer ved å ta utgangspunkt i en av Hun får støtte av Anka Ryall, førstea- Sentrum for nordområdelit- våre største polare skatter og skru den ned i romanformen og fantasere over hvordan det manuensis i engelsk ved Universitetet teratur kunne ha vært? Hva med vernet om historien og i Tromsø (UiT) og en av tre ledere av Theodorsen og Solheim Karlsen er bare vernet om personen? Problemet er at man senker usikkerhetens tunge lodd langt ned i den norske forskningsprosjektet «Arktiske diskur- to av et tjuetalls forskere som har bidratt folkesjel. Skulle boken komme ut på norsk og dis- ser», som Solheim Karlsens prosjekt er til Arktiske diskurser. Prosjektet er nå kusjonen fortsette, blir fremtidens bilde av Nansen en del av. inne i en avslutningsfase, men Ryall og og Johansen påvirket av en danske som sitter på hennes kolleger har oppdaget at den solterrassen i Spania og fantaserer.” – Vi har en tendens til å heroisere de arktiske litteraturen er atskillig mer om- Men om Fram over gamle polarheltene. Myten om dem fattende og interessant enn først antatt. Polhavet sa de: svarer på et behov vi har for å fremstille I tillegg har forskerne ved UiT knyttet ”overlegent Digterblik», «livlig lunebevinget Pen», Norge som en polarnasjon, og derfor kontakter med eksperter på det nordlige «[...] denne [boken] vil stille ham [unge menn] lever den videre også i dag, sier Ryall. og nordområdelitteratur over store deler Ansigt til Ansigt med en stolt og fribaaren Natur, et vamt Hjærte og en overlegen Vilje, et Ideal for Forestillinger skapt av litteraturen av verden. en videlysten og virkelysten nordisk Ungdom.»

Arktiske diskurser er et stort prosjekt – Vi har planer om å videreføre sam- Niels Wiig, Tiden 07.07.1897 som involverer forskere fra nesten samt- arbeidet i en eller annen form, slik at ”Hvert Øjeblik er det en virkelig Digter, der bryder lige litteraturfag ved UiT. Formålet har miljøet vi har bygd opp ikke går i oppløs- igjennem i Dagbokens Stemningsudbrud, i de vært å undersøke den arktiske littera- ning, understreker Ryall. storslaaede Naturskildringer, i de smaa Karakte- ristiker af den lille Menneskeverden, det berømte turen med utgangspunkt i et stort og «Fram» rummede. Hæfte efter Hæfte glæder man mangfoldig tekstmateriale som repre- – Vår ambisjon er at Universitetet i sig voer den sjældne Iagttagelsessans, den store senterer ulike genrer, skrivemåter og Tromsø skal være et sentrum også for Deskriptionsevne, de plastiske Situationsbilleder, den ægte, menneskelige Lyrik i Længselssukkene framstillingsformer, både skjønnlitterære nordområdelitteratur, ikke bare for efter Hjemmet, efter Hustru og Barn, efter Fædre- og dokumentariske. polarhistorie og de naturvitenskapelige land og det gamle Samfund.”

delene av nordområdeforskningen, sier Danebrog, 17.05.1897 – Vi har spurt oss: Hvilke bilder av det hun. nordlige skapes i litteraturen? Hvilke ”Thi Sport er ikke det Samme alle Steder. Den Dan- ske Sport kan være meget net, men den egner sig oppfatninger er det som skapes og vide- vist næppe til at uddanne Folk til Nordpolsture. En reføres, og hvilke endres? forteller Ryall. Bicycletur gennem det flade Danmark med Kroer ved hver Omdrejning af Vejen, en lille Rotur i vore Blinde Farvande [...]. Men den Sport, der i Norge Fantastisk eller forferdelig udøves af Mænd som Nansen og Sverdrup, er efter Forskningsprosjektet har konsentrert seg alt at dømme af en meget anden Art.» om litteratur som har blitt til etter ro- Politiken, 06.04.1897, Poul Levins anmeldelse mantikken, altså fra midten av 1800-tal- let og fram til i dag. Grovt sett framstilles Arktis på to ulike måter. – Enten som noe fantastisk og utopisk Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen vinker farvel til resten av mannskapet og legger optimistisk i veg mot eller som noe forferdelig og dystopisk, Nordpolen i februar 1895. Ingen tvil om at de to karene forklarer Ryall. var barske, men kan de også ha vært elskere? Foto: Uni- versitetsbiblioteket i Tromsø

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 31 Tema: Nordområdene

god på bunnen50˚00’ 85˚00’ 45˚00’ 40˚00’ 35˚00’ De skraverte områdene viser Norges nye eiendom, 30˚00’ 30˚00’ 85˚00’ 25˚00’ 25˚00’ 20˚00’ 20˚00’ 15˚00’ 15˚00’ tildelt oss av Kontinentalsokkelkommisjonen i New 10˚00’5˚00’ 0˚00’ 5˚00’10˚00’ York. Områdene i Polhavet nord for Svalbard, i Barentshavet mellom fastlands-Norge og Svalbard og

Western 80˚00’ i Norskehavet mellom fastlands-Norge og Jan Mayen Nansen Basin utgjør et areal på størrelse med Storbritannia. Kart: Utenriksdepartementet

80˚00’ Yermak BARENTS Plateau

SEA 75˚00’

Svalbard

Knipovich Ridge Loop Greenland Hole 75˚00’ 70˚00’

GREENLAND SEA Bjørnøya

65˚00’

70˚00’

Mohns Ridge

Jan Mayen

60˚00’ NORWEGIAN 50˚00’ Lofoten Jan Mayen Fracture Zone SEA Basin Iceland SEAVøring Spur

Jan Mayen Micro Continent Banana Hole Plateau Banana Hole 65˚00’ 45˚00’

Vøring Russian Federation Norway Plateau Basin 40˚00’ Iceland

Finland 35˚00’

60˚00’ 30˚00’ 30˚00’ Storegga Sweden Faroe 25˚00’ 25˚00’

20˚00’ Islands 20˚00’ Shetland 15˚00’ 15˚00’ Mainland Norway

10˚00’ 10˚00’ 5˚00’ 5˚00’ 0˚00’ Visste du at norsk – Utgangspunktet for grensetrekking til – Det har Norge gjort, og vi har etablert sjøs er Havretten og særlig Havrettskon- de fleste av våre grenser, forteller Hoel. fastland er 324 000 vensjonen – «havets grunnlov». Denne En grense igjen avtalen ble forhandlet frem i årene 1974 kvadratkilometer, til 1982 og fastlegger prinsipper for at På landjorden grenser Norge til tre land. men at landet er kyststater kan forhandle sjøgrenser med Til havs har vi åtte grenser: mot Sverige, sine naboland, sier Hoel. mot Danmark, mot Storbritannia, mot hele 2,5 millioner Færøyene, mot Island, mot Russland og kvadratkilometer hvis Hovedprinsippet er at kyststaten har ret- to ulike grenser mot Grønland (en for tighetene til naturressursene i havom- Jan Mayen og en for Svalbard). man inkluderer norsk rådene til og med 200 nautiske mil (en nautisk mil er 1 852 meter) utenfor sin Grensen mot Russland er ikke ferdigfor- kontinentalsokkel? egen kyst. I mange tilfeller er det imid- handlet og partene er uenig om hvordan lertid mindre enn 400 nautiske mil mel- grensen bør trekkes. Utenriksminster Alf Håkon Hoel vet sånt. Han er førstea- lom to land, og grensene må forhandles. Jonas Gahr Støre er ikke bekymret over manuensis i statsvitenskap ved Uni- det. versitetet i Tromsø (UiT) og forsker på internasjonale havrettsspørsmål.

32 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Tekst: Thoralf Fagertun

– Forhandlingene vil være ferdige når de oss tilbakemeldinger og stilte spørsmål. Fakta er ferdige, ikke fordi det haster. Vi tar det Deretter måtte vi jobbe videre mot neste skritt for skritt, og selv om prosessen har møte. I Norskehavet og Barentshavet finnes det flere områder som defineres som såkalt pågått lenge, har det skjedd mye positiv «fritt hav». Her har ingen land råderett utvikling de siste årene, sier Gahr Støre Hvor stopper skråningen? og ressursene kan benyttes av alle. Det til Labyrint. Laberg ble sendt til New York tre ganger stilles imidlertid krav til at havets frihet må benyttes under tilbørlig hensyn til andre i perioden 2008 – 2009. I midten av april staters interesser og på en slik måte at det Hoel synes grenseforhandlingene både kom nyheten om at norsk kontinental- unngås forurensning. Fiske er regulert med Russland og resten av våre naboer sokkel har vokst betraktelig. Hva var også i soner med fritt hav. bærer preg av en god tone. det egentlig det norske utvalget hadde Havbunnen er ikke fritt hav. De delene av bevist? havbunnen som ikke tilhører noen stat, forvaltes av FN-organet International – Grenseforhandlingene demonstrerer Seabed Authority (Den internasjonale at det internasjonale rettssamfunnet I ethvert havområde går det et eller annet havbunnsmyndighet). Ressursene anses fungerer. I stedet for et kappløp om sted en grense mellom dyphavsslettene som menneskehetens fellesarv og forval- tes varsomt. ressurser og konflikter om rettigheter, og veien ned mot disse. Veien ned til følger landene en prosedyre som er dyphavsslettene kalles kontinentalskrå- Selv om Norge har stor kontinentalsokkel, fastlagt gjennom internasjonal avtale og ningen. Havrettskonvensjonen har slått finnes det land som har atskillig større. Frankrike har over 10 millioner kvadratki- som gir en fredelig løsning på vanskelige fast at et land kan eie naturressursene lometer innenfor 200 nautiske mil fra sin spørsmål. oppå og i kontinentalskråningen helt til egen kyst, mens Australia krever 3,4 mil- lioner kvadratkilometer utenfor grensen det punktet hvor den møter dyphavsslet- på 200 nautiske mil. Norges samlede kon- Måtte overbevise FN ten. tinentalsokkel (både utenfor og innenfor Grenser i vann er en ting, men vi har 200-milsgrensen) er på cirka 2 millioner også grenser på selve havbunnen. For- Når det gjelder Bjørnøyvifta var dette kvadratkilometer. delingen forløper fredelig også i dette punktet vanskelig å finne, fordi helnings- Kilder: Store norske leksikon (snl.no), elementet, men foregår på andre måter graden på skråninga i dette området er International Seabed Authority (isa.org), Regjeringen (regjeringen.no) enn på overflaten. på mindre enn én grad. Grunnforskningens Hoel: – Når det gjelder kontinental- – Skråninga er mindre bratt enn helnin- betydning sokkelen er situasjonen en litt annen. gen på en fotballbane. Vi la frem doku- Dette er en fortelling om hvordan ren Havrettskonvensjonen gir kyststatene mentasjon på hvor foten av skråninga grunnforskning fører til resultater av uventet betydning. Den maringeologiske rettigheter til naturressursene på og i befant seg, ved å vise hvor langt sedi- forskning ved Universitet i Tromsø be- sokkelen også utover de 200 nautiske menter fra toppen av skråninga hadde gynte midt på 70-tallet med undersøkel- milene de eier ressursene i havet. forflyttet seg nedover. Der sedimentene ser av istidens utvikling i Barentshavet. Ti år senere inviterte geologene ved Statoils hadde stoppet, var foten av skråninga, Harstad-kontor til et samarbeid med pro- Hvor mye større område et land kan for å si det veldig enkelt, forklarer La- fessor Tore O. Vorren og hans gruppe med kreve, blir fastsatt ved hjelp av kom- berg. det formål å finne en forklaring på hvorfor mange av letebrønnene i Barentshavet var plekse geologiske beregninger. Jan Sverre tørre. Det viste seg at mye av forklaringen Laberg er maringeolog ved UiT og har Bonusområde ligger i at det under istidene var store is- breer i Barentshavet som eroderte vekk og forsket på undervannsskråningen Bjørn- Havrettskonvensjonens regler sier dessu- dermed fjernet tykke bergartslag. Dette øyvifta i Norskehavet i to tiår. Laberg ten at et land kan tildeles havbunn 60 førte til at mye av oljen lekket ut. ante ikke at forskningen hans kunne nautiske mil fra det punktet som bestem- I sammenheng med etableringen av Nor- bidra til å utvide Norges grenser, før han mes som foten av skråninga. Dermed ges grenser under vann skulle det vise seg ble spurt om å sitte i et ekspertutvalg fikk Norge en verdifull bit av havbunnen at produktene fra denne erosjonen var av som skulle overbevise FNs Kontinental- i Norskehavet med på kjøpet, den såkalte avgjørende betydning. Erosjonsproduk- tene eller sedimentene fra istidenes breer sokkelkommisjon i New York om å gjøre spredningsryggen der det dannes ny ble ført fram av breene helt til toppen av blant annet Bjørnøyvifta norsk. havbunnsskorpe ved at vulkansk mate- kontinentalskråningen og skled deretter riale kommer opp fra jordas indre. ned i dyphavet. Disse sedimentene stop- per først ved overgangen til dyphavslet- – Det var en opplevelse utenom det van- ten. Forsker Jan Sverre Laberg som var lige, forsikrer Laberg. – Dette er et veldig interessant om- med på forhandlingene i New York var med på å overbevise kommisjonen at råde. Her finnes organismer som lever Norges nye grense under vann måtte – Vi jobbet hardt for å forberede doku- under ekstreme forhold i områder med ligge her. mentasjonen som skulle presenteres for vulkansk aktivitet. Det kan være interes- Kilde: Jan Sverre Laberg kommisjonen. Så foregikk møtene med sant i forbindelse med bioprospektering, kommisjonen i en eller to dager, de ga forteller Laberg.

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 33 Tekst og foto: Maja Sojtarić Fotografiet Tekst og foto: Arve Elvebakk, dagleg leiar ved Tromsø arktisk-alpine botaniske hage Evolusjon i ekspressfart

Ein av dei mest staselege hageplantane Dette er vanleg innan nordlege plantar. ’Lingholm’ etter hagen der ein trur det i nord er kjempevalmuesøster som er Raudsildre og gulsildre kryssa seg på skjedde. ein hybrid mellom Meconopsis grandis Aust-Grønland, og avkommet nathorst- og tibetvalmuesøster (M. betonicifolia). sildre (Saxifraga nathorstii) blei stabilt ved Men oftast tar evolusjonen tid. Det eld- Hybridar er stort sett mindre stabile enn kromosomfordobling. gamle tempeltreet (Ginkgo biloba, som foreldreartane, men denne planten blei man også kan finne i Botanisk hage) har stabilisert gjennom kromosomfordob- Det spesielle med kjempevalmuesøster enno frø med ei illeluktande frøkappe, i si ling, set rikeleg med frø og oppfører seg er at prosessen fann stad i britiske hagar, tid ei tilpasning til spreiing med åtsele- som ein nydanna art. og planten heiter no derfor Meconopsis tande dinosauriar.

34 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard Tekst og foto: Ingebjørg Hage Direktørboligen – Glomstua i glomfjord Glomstua ved Lille Glomvann i Glomfjord på Helgeland ble bygd i 1919 som Glomfjord smelteverks direktørbolig. Bygningen er nå gjestebolig for tidligere Norsk Hydro som overtok smelteverket i 1947.

Glomstua bærer preg av god økonomi og både evne og vilje til å gi bedriftens Glomstua ble tegnet av arkitekt Morten gjerne er fint proporsjonert og detaljert, direktør en standsmessig bolig. Beliggen- Anker Bache i Trondheim. Den store tre- som på handelsstedet Ørnes, som ligger heten på et stort parkareal ved vannet, bygningen ble planlagt med herskapsbo- ytterst i Glomfjorden. størrelsen, romfunksjonene og detal- ligens kjennetegn for sin tid – store stuer jeringen, for eksempel den storslagne med brede dører og plass for tjenerskap Det er imidlertid tre karakteristiske inngangen, tyder på dette. og guvernante. I fløyene var det tegnet trekk ved Glomstua som knytter den inn skolestue og lekerom, samt rom for nærmere til nybarokken som hadde sin å holde både gris og høner. I andre etasje blomstringstid i Norge rundt 1920. Det var det to baderom, og i hele huset var er bygningens tredelte form med en fløy det sentraloppvarming med radiatorer på hver side av hovedbygningen, den da huset ble bygd, og som kunne fyres symmetriske oppbyggingen rundt en både med kull og elektrisitet. midtakse samt midtbygningens dimen- sjon med to rom i bredden. Nybarokken rundt 1920 Bygningen er blitt karakterisert som "en Den nettbaserte Arkitektur- staselig trønderlånpreget" trebygning, guiden for Nord-Norge og Svalbard noe en umiddelbart kan være enig i. gir innblikk i og smakebiter på lands- Backe brukte ofte tradisjonelle norske delens arkitektur: bygninger som forbilder eller inspira- sjon. Byggeskikken på Nordlandskysten • Internettadresse (http://www. hadde også mange fellestrekk med byg- ub.uit.no/baser/arkinord). geskikken i Trøndelag, særlig gjelder det • Utarbeides av Det humanistiske handelsstedene. Her er bygninger som fakultet og Universitetsbibliote- ket i samarbeid med Nord-Nor- ges Arkitektforening. • Antall objekter i guiden er omlag 310, det utvides stadig og målet er over 600. Det fint utformete inngangspartiet, med halvsøyler og overstykke prydet med medaljong og guirlander, er også sterkt preget av den nybarokke stilretningen.

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 35 Cellesøppel

Lev lenge og lykkelig

36 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Tekst: Torgunn Wærås Forsker på kroppens søppelanlegg

Forskere i Tromsø har gjort funn som vil kunne få betydning for hvordan vi kan leve lengre, unngå fedme og holde sykdommer som kreft, ALS, Parkinson og Alzheimer på avstand. Det handler om hvordan menneskekroppen håndterer cellesøppel.

P62 og NBR1 er kryptiske forkortelser for de fleste av oss, men for professor Terje Johansen og hans forskerkolleger er dette stikkord for hvordan risikoavfall Søppel i celler som dyrkes i laboratoriet. Cellene i bildet er farget for proteinet p62 (grønt) som sitter i proteinklumper. brytes ned i cellene våre. Å bli kvitt cel- De sterkt fargede cellene har ikke den samme evnen til å bryte ned proteinsøppel ved autofagi som de mindre fargede cellene som ses i øvre venstre hjørne. Disse cellene kommer fra en dame som døde av kreft i 1951. Cellene hennes lever lesøppel kan være en kamp på liv og død. imidlertid videre i mange laboratorier verden over. Bildet er fra Terje Johansens forskningsgruppe.

fant de nemlig at proteinet p62 er i stand menssykdommer. Demenssykdommene Fakta til å gjenkjenne hvilke legemer i cellene kommer gjerne når vi er blitt godt opp som skal brytes ned, og hvilke som ikke i årene fordi det tar tid for proteinsøp- Proteinet p62 fins nesten overalt i skal brytes ned. Resultatene ble presen- pelet å bygge seg opp. Hvis autofagien kroppen og har vist seg å være svært tert i 2005 i en artikkel i Journal of Cell fungerer normalt, vil cellesøppelet bli viktig for autofagi-prosessen. P62 Biology, og ble lagt merke til internasjo- fjernet i tide slik at disse sykdommene klarer å gjenkjenne celledeler hvor nalt. ikke oppstår. «datostemplingen» har gått ut. Slike ubrukelige, utslitte celledeler blir Fjerner risikoavfall merket med et spesielt protein kalt Autofagi er en prosess som foregår i cel- ubiquitin, og dette proteinet klarer lene våre og sørger for at risikoavfall blir altså p62 å kjenne igjen. I likhet med de fleste andre proteiner, har p62 fjernet. Det kan for eksempel være øde- også mange andre funksjoner; gjen- lagte celledeler, eller proteiner som har kjennelsesevnen er bare én av dem. klumpet seg sammen. Flere sykdommer skyldes at autofagien ikke fungerer slik den skal. Når proteinklumpene ikke blir fjernet, virker de som gift for kroppen og Opprinnelig drev Terje Johansens for- cellene dør. skergruppe ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø utelukkende I motsetning til de fleste andre typer med kreftforskning på cellenivå. De celler i kroppen, blir ikke nerveceller studerte proteiner involvert i blant annet fornyet. Derfor er autofagi særlig viktig Slik kan cellesøppel se ut. Bildet viser en nervecelle i regulering av gener, men i 2002 så de for nerveceller og har stor betydning hjernen fra en pasient med Parkinsons sykdom med en stor proteinklump, et såkalt Lewy-legeme (pila). Kilde: noe oppsiktsvekkende som gjorde at de for nevrodegenerende sykdommer som University of California, San Francicso. begynte å interessere seg for autofagi. Da ALS, Parkinson, Alzheimer og andre de-

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 37 − Dette er en oppdagelsesferd som det er artig å få være med på, sier Terje Johansen. Han og hans samarbeidspartnere studerer proteiner på cellenivå, og har gjort interessante funn for proteinene p62 og NBR1 knyttet til autofagi. Foto: Bjørn-Kåre Iversen.

Påvirkes av kaloriinntak Ved økt alder, reduseres autofagiproses- i gjær knyttet til autofagi. Dermed lå De færreste av oss har nok hørt om au- sene. Men den øker ved å redusere inn- det godt til rette for å kunne lete etter tofagi, til tross for at prosessen har vært taket av kalorier inntil et visst nivå. Sagt lignende gener i dyr og mennesker. Et kjent siden tidlig på 1960-tallet. Noe som med andre ord, ser det ut at de som spi- viktig poeng med denne genjakten er å derimot er forholdsvis nytt, er kunnskap ser moderate mengder mat, vil holde seg få ny kunnskap slik at man kan påvirke om genetikk knyttet til autofagi. friskere og bli eldre enn de som spiser autofagiprosessen. mye mat. Eksperimenter med bananfluer − Vi vet fra studier på modellorganismer og rundorm har vist at hvis man øker − Selve livsløpet i antall år er én ting, en som gjær, bananflue, rundorm og mus, at evnen til autofagi ved hjelp av genmani- annen ting er å kunne øke livskvaliteten mutasjon i gener som styrer autofagi, har pulering, lever individene lenger. de årene man lever ved å holde sykdom- dramatiske konsekvenser. Uten autofagi, mer på avstand, kommenterer Terje dør individet, forklarer Terje Johansen. Autofagi og genetikk Johansen. For om lag 10 år siden klarte forskere i Japan å identifisere ca. 30 ulike gener Kanskje er det mulig å finne fram til medikamenter eller et kosthold som gjør at autofagi som prosess holdes i drift len- ger og dermed forebygger eller utsetter Fakta sykdom? Dersom man finner et effek- tivt middel mot overvekt ved å påvirke Forskere studerer celler fra mennesker og mus. Forskerne endrer på autofagiprosessen, ville det uten tvil være proteinene slik at det blir mulig å avdekke hvilke proteiner som gjør hva. De gjør mange interesserte brukere. Det samme dette ved å endre på genene som inneholder oppskriften på proteinene. Et- gjelder dersom man skulle finne midler ter endringen puttes genene tilbake igjen i celler for å se hva som skjer når de for hvordan man kan påvirke autofagien endrede proteinene kommer til uttrykk. De har også mulighet for å tilsette gener slik at aldringsprosessen blir utsatt. som hemmer andre gener, og slik kan de «slå av og på» ulike gener og med det også funksjonene til genene.

38 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Oppdaget en ny søppelfjerner − Jeg gjetter på at det fins flere slike aktuelle stoffer for å fremme eller hemme Forskerne i Tromsø har nylig funnet et proteiner som kan gjenkjenne merkede autofagi. Resultater fra denne forsknin- protein som ligner på p62 (se faktaboks) proteiner, sier han. gen er ennå ikke publisert. og som også kan gjenkjenne uiquitin- merkede legemer. Dette proteinet heter Forskningen på disse proteinene foregår − Det vi holder på med, er grunnfors- NBR1, man på begynnelsen av 1990-tal- i samarbeid med forskere i Tyskland, kning, det må vi ikke glemme. Vi kan let fant ut at NBR1 ikke hadde noe med. Japan og Israel . forklare hvordan ting foregår i cella og se NBR1 ligner i oppbygning på p62 og etter mål som kan utnyttes i behandling kan også binder seg til sistnevnte slik at Stort potensial seinere. Men vi er bare i begynnelsen av proteinene kan samarbeide om søppel- Forskning på autofagi er et voksende felt denne forskninga, og vi må være ydmy- fjerninga. I år kom en ny artikkel i Mole- internasjonalt nettopp fordi det fins så ke. Det er muligheter for feiltolkninger, cular Cell hvor sammenhengen mellom stort potensial i forhold til hvordan ny minner professor Johansen oss på. autofagi NBR1, ble påvist for første gang. kunnskap innen feltet kan brukes. − Hva er din motivasjon for å forske på − Det er ennå mange åpne spørsmål om Farmasøytisk industri er interessert i autofagi? til hvordan disse proteinene samarbeider. autofagi både for å kunne utvikle medi- NBR1 er et så stort protein at det helt kamenter for å forebygge og behandle − Nysgjerrighet! Å finne ut mer om sikkert også har en del andre interes- nevrodegenerende sykdommer og kreft. hvordan det fantastiske universet vi sante funksjoner. P62 viser seg i stadig Med tanke på å utvikle nye legemidler, bærer med oss i form av celler faktisk nye sammenhenger, og selv om det ikke er det interessant å lete etter stoffer som fungerer. Det er veldig spennende, og det er så stort, har det mange egenskaper det kan fremme eller hemme autofagi. skjer noe nytt hele tida, med artikler og er verdt å studere nærmere, sier Terje resultater hver uke. Dette er en oppda- Johansen. Ved UiT forskes det nå på hvordan man gelsesferd som det er artig å få være med kan måle autofagi-aktivitet, noe som vil på, slutter Terje Johansen. være gunstig med tanke på å lete etter

Autofagi og kreft : et tveegget sverd Autofagi er et svært årer. I perioden fram til kreftcellene kan det i noen tilfeller være gunstig å gi cel- klare å ta opp næringsstoffer fra omgivel- legift eller stråling og samtidig forsøke å interessant felt for sene på normal måte, «kjøper» kreftcelle- hemme autofagien. I andre tilfeller kan ne seg tid gjennom autofagi. Kreftcellene man ønske å stimulere autofagien, for kreftforskere fordi kan klare seg uten næring og lite oksygen eksempel etter stråling, slik at kreftcel- den kan forebygge en periode ved å resirkulere egne mole- lene dør lettere. kyler for å skaffe seg næring. Kreftcella kreft, men paradoksalt bryter da ned også friske celledeler og Dette kompliserte forholdet gjør økt nok også kan gjøre spiser altså litt av seg selv. Autofagi betyr kunnskap om autofagi meget interessant da også selvspising. med tanke på behandling av kreft, og da kreftsvulsten mer særlig i forbindelse med kombinasjonste- et komplisert forhold rapi. Det vil være meget viktig å vite om levedyktig hvis kreft Autofagi kan også gjøre kreftcellene mer en skal hemme eller stimulere autofagi i først har oppstått. motstandskraftige mot kreftbehandling en gitt behandlingssituasjon der man gir som for eksempel cellegift og stråling, cellegift eller stråling. Effektiv autofagi i cellene hindrer siden kreftcellene fortløpende kan kvitte kreftsykdom. Dette tror man skyldes at seg med de celledelene som blir skadet Forskergruppa til Terje Johansen i skadde bestanddeler i cella fjernes effek- av kreftbehandlingen. Tromsø har i flere år samarbeidet med tivt ved autofagi før det fører til endrin- forskere ved Radiumhospitalet om fors- ger i genene som kan resultere i kreft. Autofagisk celledød betyr at celler dør kning rundt p62-proteinet og autofagi. fordi autofagien har løpt løpsk og cella Men har man først fått kreft, kan kreft- spiser for mye av seg selv. Ved kreftbe- cellene utnytte autofagiprosessen til sin handling er dette gjerne noe man vil få fordel. En kreftsvulst som begynner å til. vokse, må klare seg uten oksygen og lite næring inntil svulsten danner egne blod- Avhengig av den enkeltes tilstand, kan

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 39 Aktuelt Tekst: Maja Sojtarić

Selobduksjon er ikke et vakkert syn. Foto: Andrea von Zadow

Selkoloniene i Vestisen

Hvordan kan ishavs­ seler kommer opp av vannet, og samles Mayen, som er på 8-9 grader vest. Nå må i store kolonier for å kaste (føde) sine vi til 14-16 grader vest for å finne isen. selen leve mesteparten unger. Vi observerer i tillegg mindre flerårsis, som er den mest stabile istypen. Vesti- av sitt liv i iskaldt vann? Ellers tilbringer disse selartene måneder sen består i større grad av årets is som For å finne det ut må i kald ensomhet i Det arktiske hav. er skjørere og bryter lettere, forteller Folkow. forskere fange selen, I over 20 år har Lars Folkow og kolleger som en sjelden gang fra Avdeling for arktisk biologi ved UiT Skjør is i kombinasjon med barske forsket på selen på Vestisen. De siste værforhold kan gjøre livet dramatisk dukker opp fra havet. årene har de opplevd at isen har trukket på Vestisen. Etter fire dager på isen i seg mer og mer vestover, samtidig som år, opplevde forskerne at det kom en Vestisen, drivisområdet mellom øya Jan iskvaliteten er blitt dårligere. nordøstlig storm med orkan i kastene Mayen og Grønland, er hovedyngleplass over det isgående forskningsfartøyet Jan for klappmyss og grønlandssel. Noen få – Første gang jeg var med på et tokt til Mayen. De måtte forlate isen. Når de uker i mars og april kommer tusener av Vestisen, traff vi på drivisen ved Jan kom tilbake var både isen og et stort kast

40 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø av grønlandssel borte. Mange av ungene i den ikke fryser i hjel i det kalde vannet. konsistens, fordi det er så rikt på hemo- dette kastet gikk nok tapt, mener Folkow. Hørsel, syn og øvrig sanseapparat er globin. Om selen hadde vært en idretts- forskerne også interessert i, i tillegg til å utøver ville den blitt stoppa i dopingkon- Stoppet i dopingkontroll finne ut hvordan selen klarer å dykke så troll, humrer Folkow. Det er selenes fysiologiske egenskaper lenge og dypt. som forundrer forskerne og som får de En kall på lur til å reise ut til Vestisen år etter år. – Selen har ikke større lunger enn oss, I tillegg til fysiologien får forskerne en men en enorm kapasitet for oksygenlag- anledning til å se på selens sosiale liv. I – Selene kan oppholde seg i åpen sjø i ring i blodet og muskulaturen. For mye løpet av den korte tiden på drivisen rek- månedsvis, i løpet av de verste vintermå- luft i gassform ville gjort det vanskelig å ker selen å kaste årets unge og unnfange nedene i Arktis. Samtidig er de jevn- dykke og ført til dykkersyke. Musklene neste års. varme med en kroppstemperatur på 37 til selen er også spesielle. De er svarte grader, akkurat som oss. Vi ville derimot på grunn av høye verdier av myoglobin. – Klappmyssen tar vare på ungen sin ikke overlevd mer enn fem minutter i det Myoglobin er et lite, jernholdig protein i fire dager og så blir den overlatt til iskalde vannet. Hva gjør at selene over- som kan binde oksygen på samme måte seg selv. På de fire dagene dier ungen lever? Hvilke triks har de? Dette ønsker som hemoglobin. Myoglobin fungerer konstant og dobler vekta si fra 20 til 40 vi blant annet å får svar på gjennom vår som et oksygenlager, et slags «krisela- kilo. Hunnen er da beskyttende overfor forskning, sier Folkow. ger», som kommer til anvendelse ved ungen og veldig agressiv mot hættakallen betydelig oksygenmangel. (klappmysshannen) som ligger på lur. Så En del av forklaringa er naturligvis snart ungen er ferdigdiet mister hun in- spekklaget som selene er utstyrt med. – I tillegg har selen to til tre ganger så teressen for den, og lar seg villig bedekke Selen har også et sinnrikt system for mye blod i forhold til kroppsvekt som et av hannen, sier Folkow. varmefordeling i kroppen som gjør at menneske. Blodet er nesten som sirup i Studenter med på tur For å forske på sel må Avlivet syv ene selungen når det stormet som verst. I år avlivet forskerne syv dyr. Avlivinga Kassen gikk i stykker og det tok oss en man nødvendigvis skjer på samme måte som hos veterinæ- hel dag å finne rakkeren, forteller Paula ren, ved at dyrene får en overdose med som selv ikke følte seg helt hjemme på avlive noen dyr. Det sovemiddel. FF Jan Mayen: Dette var faktisk den før- kan være sterk kost for ste gangen jenta fra Pamplona overnattet For spanske Paula Aldaz Donamaria på en båt. studentene. og franske Nicolas Hellequin gjorde nærkontakten med selungene på isen det Anbefales sterkt For fjerde år på rad tar Lars Folkow og største inntrykket. Selv om avliving av sel ikke gjorde et dra- hans kollega Arnoldus Schytte Blix med matisk kinntrykk på Paula og Nicolas, seg 18 studenter i arktisk biologi til Ves- – Jeg liker ikke selfangst og syns det er anbefaler de kurset til andre. Slik de selv tisen. De fleste kommer fra europeiske unødvendig, men det er noe annet når ble anbefalt det av de som gikk årene før. land hvor selfangst ikke akkurat har et seler avlives til forskningsformål. Men For Folkow er dette en triumf i kampen godt rykte. det var vanskelig for meg å se på når de om å rekruttere flere til realfagene. avlivet de første dyrene, spesielt siden vi – Vi forbereder studentene på det de vil først så de i livet, sier Paula. – Det å kombinere forskning med un- oppleve, og vi er klar over at selen har en dervisning virker som en magnet på stu- spesiell status mange plasser i Europa. For Nicolas var det verst å se ungene: dentene. Det at de får lov til å være med Om det er noen som ikke tåler å se blod, de kunne ikke overleve uten moren i en setting hvor det genereres kunnskap så er ikke dette en tur for dem, forteller og måtte også avlives. Noen selunger er motiverende for dem, forteller han. Folkow, som understreker at ingen stu- kom til Tromsø i spesiallagete kasser og denter har klaget på at enkelte dyr avlives svømmer nå i bassenget på Avdeling for Paula Aldaz Donamaria er enig. til forskningsformål. arktisk biologi. – Jeg føler meg heldig som har fått lov å – Det ble litt ufrivillig morsomt med den være med på noe så spesielt som dette.

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 41 Bildedokumentar

Studentene i arktisk biologi reiste ut i Vestisen i år. For de fleste av dem var dette en enestående opplevelse. Her er noen av de mange bildene de tok på turen.

En iskald opplevelse om bord Universitetet i Tromsøs forskningsfartøy Jan Mayen. Foto: Andrea von Zadow.

Når klappmyssen skal fanges bruker forskerne nett, men også hakapiken må frem. Dyrene er ikke veldig farlige, men Studentene matte å gjennomgå et sikkerhetskurs før moren kan gjøre aggressive utfall for å forsvare seg selv og ungen. Foto: Andrea von Zadow. avgang fra Tromsø. For de fleste var dette toktet det første møtet med arktiske hav. Foto: Lars Folkow.

Også ungen må fanges fordi den ikke kan overleve uten moren. Foto: Elin A. M. Olsson.

42 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Selkoloniene i Vestisen. Tekst: Maja Sojtarić

Lungen til de dyptdykkende selene er ikke veldig stor. Her har studentene blåst den opp for å se på lungekapasiteten. Selen lagrer det meste av oksygenet i blodet og musklene. Foto Andrea von Zadow.

Klappmyssmoren fanges i nettet før den skal heises om bord skipet og avlives med en overdose sovemiddel. Foto: Elin A. M. Olsson.

Klappmyssungen drikker over 10 liter melk om dagen og mer enn dobler fødselsvekten sin under den fire dager korte dieperioden. Klappmyss produserer den feiteste melka som er registrert for noe pattedyr, med en fettprosent på over 70. Foto: David Izguierdo Gomez. Klappmyss er ikke flokkdyr og det er i kasteperioden man finner mange av dem på en plass. Dette har lenge vært grunnlaget for fangst. I 2007 og 2008 var det ingen kvoter på klappmyss på grunn av usikkerhet rundt størrelsen på bestanden. Foto: David Izguierdo Gomez. Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 43 Darwin-året

Illustrasjon: Maja En lang kjede av Sojtarić/Lars Nordmo menneskehet

Forestill deg at du står i parken foran Tromsø pansene) til deg, Homo sapiens bruker vi Domkirke og lager en kjede hvor alle forfedre av romlig avstand. din slekt er lenker som holder hender. Hvor lang Hvis alle forfedre i din slekt, 5 millioner av år tilbake i tid fra din eksistens hadde tror du denne kjeden blir hvis du går helt tilbake holdt hender ville den første forfar vært å finne i Fauske - altså rundt 480 kilometer til menneskets opprinnelse? unna. Forutsatt at man følger E6 vel og Det kan være ganske fjernt for oss å av parringsleker, samleier, og fødsler som merke. tenke på menneskeheten i evolusjonsbio- har gjort oss til det vi er i dag. logiske begreper. Tidsaspektet er altfor Nå hadde ikke din forfader vært i Fauske, langt, vi har et opphav som strekker seg Så for å eksemplifisere det enorme tids- men heller på en frodig savanne i Afrika. til så langt som fem eller seks millioner spennet som er fra, din første forfader Men selv med 5 millioner av års avstand av år tilbake i tid. Det er en uendelighet (en du har til felles med blant annet sjim- mellom din forfader på savannen og deg

44 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Tekst: Maja Sojtarić

i det arktiske Tromsø er du ikke nødven- levde samtidig med hverandre, dog ikke Det er et rent massedrap av sædceller i digvis uberørt av hans preferanser. Den på de samme geografiske områdene. hvert forsøk på befruktning, eggløsninga parken du står i er et ideallandskap som Neandertalere og våre nærmeste forfedre er relativt sjelden og svangerskapet langt viser at vi bærer savannen med oss – fra delte både land og tid. og energikrevende – bare det å velge den Fauske til Tromsø: hele veien. rette partner kan være utmattende! Den Vi har på langt nær alle lenkene i denne som var en bakterie da… Det er Darwins – Vi har veldig mye med oss fra vår store kjeden av menneskehet lagt foran teori om seksuell seleksjon som spiller opprinnelses morgen kodet inn i vårt oss i lineære lettfattelige måter. inn her. Den ble presentert i hans andre genetiske materiale, som vi ikke er klare bok The Descent of Man, and Selection in over, sier Ivar Folstad. – Om vi finner eller mangler fossile Relation to Sex, og fokuserte på men- rester fra en tenkt forfader så er det ikke neskelig evolusjon, et tema han glatt Tidens uhåndgripelige inngrep slik at man kan forkaste hele den men- unngikk i Artenes opprinnelse. Tidens rolle i alt dette er noe av det mest neskelige evolusjonen. Du vil aldri ha en vanskelige å gripe fatt i for lekfolk som heldekkende teppe av fossiler tilbake til Teorien ble senere utdypet og forklart fra forsøker å skjønne seg på evolusjonen. det opprinnelige mennesket, eller noen et genetisk perspektiv. Men som den berømte evolusjonsbiolo- dyr og planter. Men vi har DNA som gen Richard Dawkins påpeker, er det ti- langt på vei viser oss hvordan mennesket – Velger man en feil partner så har man den som gjør evolusjonen enklere å fatte. er i slekt med andre nært- og fjernstå- etterlatt seg langt færre gode gener til I sin mestselgende, enormt populære, og ende arter, sier Ivar Folstad. neste generasjon. Og som sagt så er vi tidvis kontroversielle bok Det egoistiske koda med preferanser: Gutter foretrekker genet, skriver han følgende. Det er ikke nødvendigvis veien som er jenter med en hormonprofil som viser interessant, men måten vi kom oss frem høy fertilitet og da gjerne jenter som er «En av de overraskende konsekvensene av på. Kjernen i vår evolusjon ligger i måten yngre. Jenter foretrekker menn som ser den moderne versjonene av Darwins teori vi forplanter oss på. Vi kunne gjort det ut til å ha gode gener mot infeksjonssyk- er at tilsynelatende trivielle, ørsmå inn- som bakterier og multiplisert oss i mil- dommer og det vurderes ved blant annet flytelser på sannsynligheten for å overleve liardtall ved hjelp av lettvint kopiering. symmetri. Et usymmetrisk ansikt, om så kan ha meget stor innvirkning på utviklin- bare en nesetipp som er forskjøvet lett til gen. Dette kommer av den enorme tiden Seksuell seleksjon den ene siden, kan senke vår attraktivitet som står til rådighet for at slik innflytelse Men vi mennesker forplanter oss på en betraktelig, forteller Folstad. skal gjøre seg gjeldende.» meget ineffektiv, energikrevende og uø- konomisk måte. Aseksuell reproduksjon Vår eksistens skyldes mange tilfeldige va- er langt mer effektiv en den seksuelle. riasjoner i det genetiske materialet, som kan være så ubetydelige mens de pågår at vi ikke kan sette dem i perspektiv. Det Darwin-året er sikkert slikt at disse endringene også I 2009 er det 200 år siden Charles Darwin ble pågår her og nå. For hvordan et men- født og 150 år siden han ga ut On the Origin neske kommer til å være om en million of Species by Means of Natural Selection, or the år er det ingen som vet. Hvis vi eksisterer Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life (1859), på norsk Om artenes opprinnelse i det hele tatt, påpeker Folstad. gjennom det naturlige utvalg eller de begunsti- gede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen. En lang og kronglete reise Artenes opprinnelse var ikke den første kilden Slik som E6 har vår reise fra et apelig- som beskrev evolusjonsteorien, men den nende hårete vesen i Fauske til et ape- inneholdt så sterke bevis at teorien for alvor lignende hårløst vesen i Tromsø vært en ble anerkjent. Darwins bok forklarte at evolu- sjon skjer gjennom naturlig seleksjon, en ny kronglete og ujevn tur. Vi skilte veier fra og banebrytende tanke i 1859. sjimpansestamfaren vår og utviklet oss 150 år etter utgivelsen er Darwins oppda- til Homo habilis for ca. to millioner år gelser fremdeles aktuelle, engasjerende og siden. Og derfra gikk det slag i slag. Men provoserende. Labyrint markerer Darwin-året avgrensningene i vårt slektstre er kom- ved å fokusere på ringvirkningene av Artenes pliserte, og mange arter av Homoslekten Foto: J. Cameron, 1869 opprinnelse i dagens forskning.

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 45 Darwin-året

Gode gener guttene som har gener som komplimen- sterkestes overlevelse handler egentlig Grunnpoenget er: Tiltrekkende trekk hos terer deres slik at avkommet får det beste om de sterkeste genenes overlevelse. Det det motsatte kjønn betyr lite sykdom. Så av to verdener. Jenter er også i stand til er bare genene som overlever gjennom et symmetrisk ansikt er et stempel for å identifisere de guttene som har best generasjonene – og det er kroppens jobb god helse. Variasjonen som man får ved genetisk resistens mot de infeksjonsor- å forplante seg slik at genene får overfø- seksuell forplantning, som altså er sam- ganismene som eksisterer i deres miljø, res. Når man tenker på det slik så er det menføyning av to forskjellige genetiske sier han ikke vanskelig å forestille seg en fjern enheter, skaper gode gener som lettere slektning i Fauske – selv om han er en kan motstå infeksjoner og sykdom. Richard Dawkins svarer på spørsmålet hårete ape. om vår eksistens og evolusjon på denne – Vi skaper et uforutsigbart miljø for ganske enkle måten: Kroppen er en Kilde: Richard Dawkins, Det egoistiske genet sykdomsorganismene. Jentene velger de maskin som genene fraktes med. Den

Faktaboks: Ida – den tapte lenken

I det siste har fossilen Ida vekt stor inter- «Evolusjonsbiologene har strevet i over er menneskets slektskap med andre dyr esse for vår opprinnelse. Ida markedsfø- 100 år med å få bukt med vrangfore- solid dokumentert med fossiler og ikke res som The Link, med klare referanser stillingen om at vi mangler bestemte minst moderne DNA-analyser. Begrepet til The missing link. Dette er ikke mange mellomledd. Det gjør vi ikke – tvert 'missing link' er meningsløst i moderne evolusjonsbiologer fornøyde med. Ivar imot har man funnet veldig mange, og evolusjonsbiologi» står det i kronikken. Folstad har sammen med fire andre finner stadig flere. Begrepet oppsto på norske biologiprofessorer kritisert dette 1800-tallet da det ble hevdet at viten- Kilde: ”Ida er oversolgt”, Aftenposten. i en kronikk Aftenposten. skapen manglet mellomleddet mellom mennesker og andre organismer. I dag

Paradokset homofili

Det store paradokset – Homofili har lenge blitt sett på som Ligner kvinnehjerner noe som ikke stemmer med evolusjons- Et nytt gjennombrudd kom på 1990-tal- i seksuell seleksjon er teorien, sier biologen Philip Skau. let da forskere begynte å se på genetikk og hjernestrukturer i sammenheng med kanskje homofili, hvor – En av de tidlige teoriene rundt homo- kjønn og seksualitet. Den amerikanske det attraktive hos den seksualitet var at det at man selv avstår hjerneforskeren Simon LeVay fant blant fra reproduksjon hjelper ens søsken fordi annet ut at der det er forskjell mellom potensielle partneren man deler de samme genene med dem. mannlige og kvinnelige hjernestrukturer er blant annet at de er Og de søsken som ofrer seg på denne så ligner homofile menns hjerner mer på måten ville bruke egne ressurser til å bi- kvinnelige hjerner. av samme kjønn. stå familien sin i beskyttelsen og oppdra- gelsen av barna, forteller Skau. Dette ble opphavet til en forskningsmo- Homofili har ikke noen åpenbare for- dell som er ganske fruktbar i forklarin- plantingsmessige fordeler. Noen evolu- Men det er et problem med denne gen av homofili i et evolusjonsbiologisk sjonsbiologiske fordeler må det nok ha, forklaringa: Homoseksuelle er ikke noe perspektiv, mener Skau. ellers hadde det ikke vedvart over tid. flinkere å bidra til sine familier enn heteroseksuelle.

46 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø – For eksempel så orienterer menn seg etter tredimensjonale strukturer i rom- met, mens kvinner har et todimensjonal orientering. Homofile menn er mer lik kvinner enn heterofile menn på dette området, sier han.

Forskjellig fra lesbiske Lesbiske kvinners hjerner ligner ikke signifikant på heterofile menns. Skau tror at utviklingen av homofili hos menn og kvinner kan skyldes forskjellige meka- nismer. Og disse mekanismene oppstår i fosterlivet.

– Nyere forskning har vist at sannsynlig- heten for å få et homofilt guttebarn øker med antallet gutter moren har født. Hvis det er åtte guttebarn i en søskenflokk så er sannsynligheten for at nummer åtte er homofil mye større enn for nummer en.

Det koster morens kropp mer å bære frem et guttebarn enn et jentebarn. Grunnen ifølge Skau er det lille fremme- de mannekromosomet Y som immun- systemet til moren reagerer på.

I utgangspunktet er alle fostre kvinner, men etter hvert skjer det et valg i livmora som gjør at de forandres til guttebarn. Immunologisk hukommelse som alle kropper har gjør at moren reagerer ster- kere for hver gang hun venter et nytt gut- Foto: wikimedia.org tebarn – og kan få en raskere og større reaksjon. Skau tror at det er som følge av denne reaksjonen at man kan forestille ingen som gjør forskning på dette i en seg at endringen til homofil legning kan større sammenheng. Så kanskje vil en dag snart denne model- komme. len hjelpe oss å forstå hvorfor og hvordan – Men i USA forskes det og publiseres homofili passer inn i det store evolu- – I prosessen fra kvinnelig til mann- en del på dette feltet. Og de aller fleste sjonsbiologiske bildet. lig foster skjer det noe i hjernen og det mener at denne modellen har noe for er her at man kan utvikle seg som gutt seg, så jeg tror at forklaringen etter hvert fysisk, men beholde en kvinnelig oriente- vil bli godt underbygd. ring, hvor man da også kan få en seksuell interesse for andre menn, forteller Skau. Evolusjonsbiologene ser mye på det store bildet, og er ikke alltid like mye opptatt Skau er tydelig på at det skal mye mer av slike detaljer som denne modellen forskning til for å kunne bestemt si hva forklarer, men det er flere vinkler man det er som fører til homofili og hvorfor. kan se på bildet og til syvende og sist Også kvinnelig homofili i Norge er det passer de sammen, mener Skau.

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 47 Kronikk Foto: flickr.com/Patries_71

Det handler om a dele Internettpioneren Vint Cerf sa for ei tid tilbake og kven er det som har ansvar for å svare på spørsmål og meldingar? Dersom at internettet sin sosiale påverknad og suksess det er statsministeren, korleis påverkar dette forholdet til reglane og rutinane i kan forklarast gjennom internettets arkitektur forvaltninga? og design, der tre gylne reglar gjeld: Ingen Den utfordrar personvernpolitikken vår. eig nettet, alle brukar det og alle kan leggje til Korleis skal vi sikre at ungar i tiårsal- tenester. Eg synest det er godt sagt. deren ikkje krenkjer klassekameratar, venner eller seg sjølve når dei publiserer Framveksten av det sosiale nettet har og deler bilete og tekst på nettet? vist at informasjonssamfunnet ikkje er Den utfordrar forvaltningspolitikken. eit spegelbilete av den analoge verda. Når statsministeren oppretter profil Den utfordrar næringspolitikken. Korleis Delingskulturen på Internett utfordrar på Facebook, så skaper det fagnad i kan offentlege data, register og informa- korleis vi har innretta oss på mange vide krinsar, men det skaper uro i det sjon gi grunnlag for næringsutvikling område. Delingskulturen skaper verdiar, byråkratiske etablissementet. Er det og nye elektroniske tenester til innbyg- men den utfordrar òg politikken på statsministeren som er på Facebook, eller gjarane? mange område. er det privatpersonen Jens Stoltenberg, Heidi Grande Røys, statsråd Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Og som fildeling generelt, og Pirate Bay- saka spesielt, illustrerer, den utfordrar kulturpolitikken. Treng vi å tenkje nytt rundt opphavsrett og distribusjon av lyd og bilete?

Det er i brytninga mellom teknologi og menneske at utvikling og innovasjon skjer. Det kan sjå ut som brukarane og teknologien ligg eit hakk føre markna- den. Med tenester som til dømes iTunes, Spotify og Platekompaniets MP3-butikk ser vi teikn på at marknaden mognar. Vi er vitne til fleire og fleire innovative og berekraftige forretningsmodellar.

IKT-politikken er overgripande og den møter difor stadig andre politikkområde. I dette spenningsforholdet vert politiske løysingar til. Samtidig er det mykje vi ikkje veit, erfaringar som ikkje er kjende, kunnskap som ikkje er delt. Eg ynskjer debatt og ordskifte om IKT-utviklinga generelt, og dei ulike problemstillingane rundt bruk av sosiale medium spesielt.

Eg ynskjer å stimulere til eit betre kunnskapsgrunnlag om utviklinga, og ikkje minst å teste ut viktige element ved Heidi Grande Røys. Foto: Tanja Heiberg Storm denne delingskulturen i praksis. Eg har difor nyleg lansert ei debattbok som er Samtidig er ikkje alle røyster like godt er døme på kva vi kan oppnå dersom vi kalla Delte meninger. Om nettets sosiale representerte i slike fora. Medan menn deler meir. sider og ein nettstad www.deltemeninger. og teknologimiljø til no har vore aktive no, der desse tema vert diskuterte. på deltemeninger.no, har kvinner og Oppmodinga mi er derfor - del meir, kultursektoren vore lite tilstades. Det både bilete, artiklar og meiningar! Erfaringane så langt har vore gode. Sidan vert spennande å sjå om dette endrar seg 16. april, då nettstaden vart lansert, er etter kvart som nye tema vert diskuterte. nær 500 debattinnlegg komne på og meir Mi erfaring er at målretta bruk av sosiale enn ti tusen lesarar. Innspela har vore medium er verdifullt for oss politikarar. Heidi Grande Røys (født 6. nyanserte og kunnskapsrike. Eit døme er Det er ei kommunikasjonsform og ein mai 1967 i Kalvåg i Bremanger) er diskusjonen om kva slags digital kom- lyttepost vi skal ta alvorleg og utforske en norsk politiker (SV). Røys har vidare. petanse vi skal utstyre barn med, slik dei bakgrunn som barnehagestyrer og kan bruke nettet kreativt og trygt. Mange lokalpolitiker i hjemfylket. har òg gitt gode refleksjonar rundt deling I boka har vi teke nokre nye grep. Heile og gjenbruk av offentlege og offentleg boka er gitt under ein :creative com- Hun ble innvalgt på Stortinget fra subsidierte data. Og medan fildelingsde- mons-lisens, slik at alle artiklane fritt Sogn og Fjordane i 2001. I 2005 ble batten ofte vert ein skyttargravskrig mel- kan gjenbrukast. Vi har allereie sett eit hun utnevnt til statsråd i Fornyings- lom fastlåste posisjonar, registrerer eg døme på at ein artikkel har blitt publisert og administrasjonsdepartementet i mange konstruktive innspel om korleis på nytt på ein annan nettstad. I staden Jens Stoltenbergs andre regjering. ein kan skape berekraftige forretnings- for å kjøpe inn bilete til boka engasjerte modellar på nettet. Dette er nyttig for oss vi ein kunstfotograf som fekk i oppdrag som skal forme ny politikk. å leite etter gode bilete på Flickr. Dette

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 49 LEKSIKON

Foto: wikimedia.org/US government

Influensa er en betennelse i luftveiene Fossiler er naturlig begravde rester, av- Allemannsretten er retten til fri ferdsel forårsaket av influensa-virus. Tilstanden trykk eller spor etter organismer som er til fots og på ski, og opphold i utmark og gir seg vanligvis utslag i nedsatt allmenn- bevart i jord, sand- eller steinlag. Fossiler på dyrket jord når marka er frosset eller tilstand, slapphet, feber, hodepine og omfatter både skalldeler, skjelett, plante- snøbelagt. Omfatter ikke ferdsel med muskel-/leddsmerter. Sesonginfluensa rester, avtrykk og spor etter organisme- motorkjøretøy. Overnatting under åpen kommer hver vinter og skyldes virus som nes aktivitet som graveganger, fotavtrykk himmel eller telting er tillatt i utmark, er bare litt forskjellig fra tidligere års virus og ekskrementer. men ikke nærmere enn 150 meter fra hus slik at mange vil være delvis immune. eller hytte. Skal man ligge mer enn to Pandemisk influensa er betegnelsen på Kilde: Institutt for geologi, UiT. døgn på samme sted, må grunneieren gi en influensasykdom som skyldes et helt tillatelse. Uten grunneiers samtykke kan nytt virus som ingen er immune mot. man telte når dette skjer lang fra hus og på høyfjellet. Kilde: Folkehelseinstituttet og Pasienthåndboka. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning Tropenatt er en natt hvor mini- mumstemperaturen er 20 grader eller Uran, grunnstoff. Har den høyeste atom- mer. Betegnelsen er særnorsk og er ikke vekten av alle naturlig forekommende definert internasjonalt. Selv om de høy- stoffer. Det finnes totalt mer uran enn este temperaturene om dagen forekom- sølv på jorda. Brukes som brensel i kjer- mer i innlandet, er tropenetter vanligst nereaktorer, og i langs kysten. Færder fyr i Vestfold er panserbrytende registrert med flest tropenetter. ammunisjon i anri- ket form. Kilde: Meteorologisk institutt Foto: wikimedia.org Kilde: Caplex Foto: wikimedia.org

50 ••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø Rektors hjørne Rektor Jarle Aarbakke Infrastruktur i nord- gjengelig for befolkningen er nødvendig Universitetet i Tromsø innleder nå en ny for både små, levedyktige lokalsamfunn runde med dialoger med våre søsterinsti- områdesatsingen og de større byene og regionsentrene. tusjoner i Nordland,Troms og Finnmark Universitetet i Tromsø og høgskolene om et mer et forpliktende samarbeid og Nye byggesteiner i nord er en ambisiøs i landsdelen er eid av Staten gjennom med det mål å være en foretrukket sam- satsing fra Regjeringen som vil komme Kunnskapsdepartementet. Nye og viktige arbeidspartner den nordnorske befolkningen til gode. Vi oppgaver som styringen av de regionale fra Nesna i sør som har ansvar for høyere utdanning og forskningsfond legges til fylkeskommu- til Kautokeino forskning er opptatt av å møte behovene ner og regionale samarbeid mellom flere i nord. Det vil i store og små lokalsamfunn. I dag er det fylkeskommuner. Nord-Norge er delt i styrke landsde- ett universitet og seks statlige høgskoler tre fylker. Et særdeles viktig spørsmål lens kunnskaps- i Nord-Norge. Infrastruktur omfatter blir derfor: hvordan samhandler vi i produksjon og ikke bare vei, jernbane, kommunikasjon, nord? Hvordan utnytter vi de statlige bidra til å bevare bredbånd og kraftforsyning, men også resurssene på en best mulig måte? Hvor- Nord-Norge som høyere utdanning og forskning. Kunn- dan kan vi bli et enda viktigere redskap i den mest spen- skap og kompetanse som er godt til- og for Nye byggesteiner i nord? nende landsdelen i Norge.

Barnehjørnet003-072 Xlustbok del1(Klar):Xlustbok del1(Klar) 07-12-07 11:54 Side 41

Kilde: Nordnorsk vitensenter Slik gjør du: Du trenger: • Lag et hull i bunnen av hvert beger. • Stikk tråden inn fra utsiden av begeret og knyt fast tråden med en fyrstikk på innsiden. Gjør det samme med det andre begeret ved To plastbegre, gjerne tomme yoghurtbegre den andre enden av tråden. • Spenn opp telefonledningen mellom deg og vennen din og hold løst med fingertuppene. Fyrstikker Nå kan dere hviske og likevel høre hva den andre sier!

En lang, sterk tråd + en venn

Hva skjer? Når du prater i begeret begynner det å vibrere (svinge) i takt med stemmen din. Vibrasjonene fort- setter gjennom tråden, og til slutt vibrerer det andre begeret på samme måte. Da kan vennen din høre hva du hvisker!

43 www.vitensenter.no

Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 ••• 51 Avsender: Avd. for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø

abonnÉr gratis på Labyrint!

Send e-post til [email protected]

ring 77 64 40 00

eller skriv til Labyrint Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø og du vil få magasinet gratis tilsendt fire ganger i året.

Kunnskapsmagasinet Labyrint Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø – 9037 Tromsø Telefon: 77 64 41 66 / 77 64 49 81 E-post: [email protected] / [email protected] Internett: http://uit.no/nyheter