Langåsen ** Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Langåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5546)

Referansedata Fylke: Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: , Inventør: THH Dato feltreg.: 10.09.2014 - 12.07.2015 Vegetasjonsone: nordboreal 25% mellomboreal 75% H.o.h.: 547-851moh Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Areal: 4616 daa

Sammendrag Langåsen-området ligger i Flesberg og Rollag kommuner, på nordøstsiden av Blefjell. Avgrensning/tilbud omfatter 4616 daa. Landskapet domineres av den lange, østvendte, bratte lisida til selve Langåsen, i tillegg omfatter området slakere høyereliggende fjellskog på høydedragene vestover, og et lavere åpent terreng i nedkant mot øst. Fattig mellom- og nordboreal barskog dominerer helt. Furuskog (mest lyngfuktskog og lyngskog) dominerer den åpne, myrlendte, lavere østre delen, tung granskog dekker selve Langåsen-lia, mens fjellskogen i vest er fattig furu- og barblan- dingsskog avbrutt av mindre partier med blåbærgranskog. Granskogen i Langåsen-lia er tung og godt produktiv, med mye småbregneskog, samt en del storbregneskog, litt svak lågurtskog, høgstaudeskog, og nederst en hel del fattigsumpskog. Oppunder brattskrentene er det avvikende, rike partier med edellauvtrær og en rik sørbergfora. Området er praktisk talt helt dominert av eldre skog og gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men den er gjen- nomgående betydelig preget av gamle dagers gjennom- og plukkhogster (og delvis også småfatehogster). Mye er ”svak naturskog”, dvs. halvgammel aldersfaseskog med bare sparsomt og spredt innslag av biologisk gamle trær, beskjedne mengder dødved, svak-ingen kontinuitet i dødved. Furuskogen i øst er helt ordinær eldre skog. Granskogen i midtlia er tung, kompakt, grovvokst skog som partivis har et sterkere naturskogspreg med en hel del dødved. Fjellskogen er gjen- nomgående noe eldre, her fnnes også partier med gammel naturskog, og et parti har tilnærmet urskogstilstand (men dette er svært fattig, fjellnær skog). Langåsen har middels store naturverdier. Det er et velavgrenset, litt større område med sammenhengende eldre til gam- mel skog uten nyere inngrep, og har kjerneområder med betydelige kvaliteter. De største kvalitetene er knyttet til (1) den lange lia under Langåsen med tung og relativt gammel granskog på god bonitet, (2) sørberg-relikter oppe i skrenten, (3) mindre partier gammel naturskog, inkl. et urskogsnært parti, i fjellskogen, og (4) høyereliggende furuskog med spredte gamle krokfuru, kelogadd, -høgstubber og noen få -læger. Imidlertid er området fattig på spesielle og høyt prioriterte skogtyper og spesielt viktige naturtyper, storparten er relativt ordinær halvgammel skog fattig på nøkkelelementer (virkelig gammel skog er sjelden), og partier med spesielle/høye naturverdier er begrenset. Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt, kravfulle/sjeldne og truete arter er få, og interessante arter fnnes på størsteparten av arealet i bare lav tetthet. 16 rødliste- arter (1 EN, 3 VU, 12 NT) (5 vedsopp, 8 lav, 1 mose, 2 karplanter (alm, ask)) er et relativt lavt tall sammenliknet med andre gammelskogsområder av tilsvarende areal i regionen. Arealet er ikke spesielt stort til å være et nord- og mellomborealt fattig barskogsområde. Langåsen er imidlertid sørøst- ligste ytterpunkt av et stort naturskogsområde som omfatter store arealer gammelskog i Sørkjevassdraget (både i Rollag og ), inkludert bekkekløfta til Sørkjeåe. Området vil bidra til å øke verneandelen i en viktig skogregion med mange verdifulle områder (ikke minst fordi det hittil ikke er opprettet noen skogvernområder på østsiden av Blefjell, dessuten ingen i hele Flesberg kommune), selv om dette ikke tilhører toppsjiktet av skogområder i distriktet. Området oppfyller i moderat grad viktige nasjonale skogvern-mangler. Langåsen vurderes som regionalt verneverdig (**).

Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 10.9.2014 (nordre del, inn fra Kyrkjevatnet) og 12.7.2015 (søndre del, inn fra Skakktjern). Værforholdene var gode begge dager, med klarvær og moderate temperaturer. I praksis er alle deler av området befart. Av ressursmessige årsaker ble det imidlertid ikke tid til å undersøke de bratteste delene høyt oppunder skrentene i selve Langåsen annet enn ved et par stikkprøvebesøk på et par punkter. Brattlia er lett synlig nedenfra/østfra, og enkel å vurdere på avstand. Manglende befaring her vurderes ikke å ha innvirkning på verdivurdering og avgrensningsvurdering, og de avvikende skogsamfunnene som fnnes i disse partiene er fanget opp, observert og beskrevet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt. Hele området er godt undersøkt mht. skogtyper, vegetasjonstyper, skogstruktur og avgrensning. Artsdokumentasjonen vurderes som middels. Undersøkelsestidspunktene var gunstige for artsdokumentasjon av relevan- te/kartleggbare artsgrupper. På mesteparten av arealet er potensialet for interessante arter begrenset, artsleiting har derfor stort sett blitt gjennomført som stikkprøver på spesielle nøkkelelementer. I partiene med potensial for større konsentrasjo- ner av spesielle arter (gjelder bare små arealer) ble artsleiting gjort noe grundigere. Det er utvilsomt en del uoppdagete forekomster av interessante arter, men artsmangfoldet av spesielle/sjeldne arter er ikke spesielt stort i området, og antall ikke-kartlagte slike forekomster er trolig begrenset. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Buskerud og grunneierne (re- presentert ved Skog og Norges Skogeierforbund). Tilbudsområdet omfattet et areal på 4616 daa, som er identisk med foreslått avgrensning. Området ble tilbudt før feltsesongen 2014, men uklarheter/forvirringer mht. tilbudsavgrensnin- gen kommunisert fra oppdragsgiver til kartlegger gjorde at bare nordre del av området da ble undersøkt. Det var derfor behov for supplerende kartlegging i 2015 for å dekke resten av tilbudsområdet (søndre del).

Tidligere undersøkelser To naturtypelokaliteter fra området er innlagt på Naturbase (2015), etter arbeid av Dag Kjellevold i 2004. Disse dekker store deler av den lange østvendte brattlia fra Tinnhovd i sør til Rollag grense i nord: BN00029722 Langåsen (gammel barskog (gammel granskog), 135 daa, B-verdi), BN00029723 Langåsen, rasmark (sørvendte berg og rasmarker, 66 daa, B-verdi). Det er avgrenset 8 MiS-fgurer i området, alle i den bratte østskrenten av Tinnhovd-Langåsen (5 ”liggende død ved”, 1 ”gamle trær”, 2 ”rik bakkevegetasjon”) (NIBIO 2015). Fire av disse ligger innenfor avgrensete kjerneområder. På Artskart (2015) ligger det inne en rekke karplantefunn etter besøk av Finn Wischmann: 3.6.1968 (109 objekter ”juveli sr – e-skrån av tinnhovd; fesberg”), enkeltfunn av breimyrull og myrkråkefot fra 21.10.1979 og 11.9.1971. Disse funnene er grovt koordinatfestet, men de (aller) feste er trolig gjort i den bratte østskrenten av Tinnhovd-Langåsen.

Beliggenhet Området ligger i Flesberg og Rollag kommuner, på østsiden av Blefjell.

Naturgrunnlag

Topograf Landskapet domineres av den lange, østvendte, bratte lisida til Langåsen-Tinnhovd, som strekker seg nord-sør gjennom hele området (3 km lang, fortsetter fere kilometer videre nordover). Lia er stedvis stupbratt, med fjellvegger oppunder top- pen, blokk- og rasmarker under, og avslaknende hellinger i nedkant. Nedenfor faller terrenget ut i et slakt og åpent terreng med myrdrag, slake rygger og grunne dalsøkk, og områdets eneste litt større vannsamlinger, tjernene Skakktjenn og (så vidt utenfor) Svarttjenn. Ovenfor Langåsen stiger østvendte hellinger rolig opp til høydedraget Elgåsen – Risnuten, som danner et lokalt vannskille mot Fiskeløysen – Kyrkjevatnet vestenfor, mot Blefjell.

Geologi Berggrunnen er grunnfjell som stort sett er fattig. Langåsen markerer et bergartsskille; det høyereliggende nivået oven- for (vest for) er kvartsitt og kvartsskifer (som bygger opp store deler av Blefjellsområdet), mens det lavere platået under skrenten er metasandstein og glimmerskifer, videre utover mot Numedal (øst for Skakktjenn) overtar en sone med granitt og granittisk gneis. Smale soner med amfbolitt gjennomskjærer bergartene i distriktet, og en slik sone er eksponert i selve brattskrenten av Tinnhovd-Langåsen. (NGU 2015). Løsmassedekket er gjennomgående tynt; vekslende mellom bunnmorene av tynn til middels mektighet, avskrapte rygger med stedvis eksponert berggrunn, og i forsenkninger og lisider litt tjukkere morenemateriale og torvjord (myr). I brattskren- ten til Tinnhovd-Langåsen er det en del blokkmark og noe skredjord, og nedre del av liene her har ganske tjukke, mer fnkornet jordsmonn.

Klima Blefjell kneiser relativt høyt i regionen, og danner et klimaskille mellom suboseanisk mot sør-sørvest og mer kontinentalt mot nordøst. Åstraktene rundt Blefjell har følgelig et relativt humid regionalklima med tydelig suboseanisk karakter (bl.a. illustrert ved mye bjønnkam i granskogene). Dette gjelder også Langåsen-området, som tilhører svakt oseanisk seksjon (O1). Klimasonemessig spenner området fra mellomboreal til nordboreal (MB, NB). Lokalklimaet er relativt humid i beskyt- tet terreng (nedre deler av de østvendte hellingene og bekkedaler), og relativt tørt oppe på ryggene, men området mangler lokalklimatiske ekstremer.

Vegetasjon og treslagsfordeling Området dekkes i hovedsak av fattig mellom- og nordboreal gran-, furu- og barblandingsskog. En kan skille ut fre hovede- lementer/områdeenheter ut fra skogsamfunn: fjellskogen oppe på høydedraget i vest, brattlia med granskog, rasmarks- skrenter med mye lauvtrær, og ”fatlandet” i nedkant. De høyereliggende arealene oppe i vest har mye lyngfuktskog (røsslyng-blokkebærskog) med furu og småvokst gran, ofte på svakt forsumpet mark, noe lyngfuruskog på tørrere rabber, mens forsenkninger og hellinger med litt bedre jordsmonn har grandominert blåbærskog og blåbærfuktskog. Skogen brytes av en del fattige småmyrer. Brattlia under Langåsen-Tinnhovd skiller seg ut fra resten av området. Her dominerer tung granskog på bedre boniteter. Mye er småbregneskog, vekslende med (svak) lågurtskog, storbregneskog, mindre felt høgstaudeskog (særlig i bergrøt- ter), samt blåbærskog. Under Tinnhovd er det uvanlig homogene bestand med storbregneskog. Nederst i lifoten er det stedvis små kildeframspring (som helt lokalt danner kildeskog), og der terrenget fater ut i bunnen er velutviklet, fattig til intermediær sumpskog vanlig (skogsnelle-torvmose-dominert). Granskogen er jevnt over fattig på lauvtrær (spredt bjørk). Nedi lia er det stedvis velutviklet blokkmarksgranskog (sluttet granskog på grov blokkmark). Oppe i brattene avløses gran- skogen av store steinurer, og i tilknytning til skrenter over disse er det mye lauvtrær (bjørk, litt selje, osp, rogn). Oppe i brattene er lokalklimaet varmt og gunstig, stedvis med sørberg-karakter. Mest markert er dette på et parti oppunder fjellveggen av Langåsen, der det mellom blokkmark under og fjellvegg ovenfor står rasmarks- og bergrot-lauvskog, delvis edellauvskog, med bl.a. alm, ask, spisslønn, heggekratt og ulike boreale lauvtrær. Det er typisk sørberg-type med mest høgstaudevegetasjon og (i lokal sammenheng) rik fora med varmekjære arter. ”Flatlandet” i nedkant domineres av furuskog. Mye er lyngfuktskog, som i myrkanter går over til furumyrskog, de grunnl- endte ryggene har lyng- og knausskog. Blåbærgranskog inntar mer markerte dalsøkk og hellinger med bedre jordsmonn. Dette terrenget er oppbrutt av en rekke myrdrag. Myrene er nesten utelukkende fattige (fat- og bakkemyrer). Helt små fragmenter av rikmyr ble observert i vannkanten på østsiden av Skakktjenn (blåfjær, klubbestarr, tettegras).

Skogstruktur og påvirkning Området er nesten utelukkende dekket av gammelskog og eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid, men betydelig preget av gamle dagers gjennom- og plukkhogster. Det lavereliggende området i øst er sterkest påvirket, her står helt ordinær, eldre furuskog dominert av trær av moderat alder og dimensjoner. En og annen furu begynner å få avfatet krone, men biologisk gamle trær mangler nesten helt. Det er svært lite dødved (noen få helt gamle gadd og høgstubber og et fåtalls rotvelter). Granskogen i dalsøkkene her og også mye av granskogen utenfor kjerneområdene under Tinnhovd-Langåsen, er heller ikke spesielt gammel; det aller meste er ”svak naturskog”, dvs. halvgammel aldersfaseskog (stedvis også mer oppkvistet sein optimalfase), moderat sjiktet, tilnær- met uten biologisk gamle trær, og bare spredt dødved (i hovedsak nyere læger). Noen småpartier her og der har større konsentrasjoner av læger dannet i nyere tid (bl.a. noen av MiS-fgurene). I myrkanter og sumpskog er det noe eldre trær (relativt seinvokste trær av mindre dimensjoner). Liene under Tinnhovd-Langåsen har tung, kompakt granskog. Denne er gjerne grovvokst, men mye er ikke spesielt gam- mel skog, med nesten ingen biologisk gamle trær og bare spredt dødved. Særlig under Tinnhovd er det fere steder mindre glenner/åpninger i granskogen, dels glissen skog med spredtstående stor gran (og ofte mye høye bregner), dels har det etablert seg mye bjørk i åpningene. Dette er gamle gruppe- og småfatehogster (gamle stubber er fortsatt synlige). Granskogen i midtre del av Langåsen-lia (kjerne 1) er derimot relativt gammel (her har gammel gjennomhogst vært noe mer beskjeden og ligger lenger bak i tid). Dette er aldersfaseskog med høyreiste og temmelig grove trær, og relativt mye (men likevel ikke svært store mengder) læger i ulike nedbrytningsstadier (inkl. enkelte grove og godt nedbrutte, men de eldste stadiene synes å mangle). Mindre partier er i ferd med å gå inn i oppløsningsfase og har større konsentrasjoner av læger. Under urene er det stedvis velutviklet blokkmarks-granskog (godt sluttet, stabilt humid, gammel granskog med mye grove steinblokker). Oppe i bratthengene er det en del gamle lauvtrær, også relativt gammel alm. Fjellskogen i de høyereliggende, vestre delene av området ovenfor Langåsen er gjennomgående eldre. Det meste er halv- gammel til temmelig gammel naturskog, med god aldersspredning og spredte naturskogselementer i sparsom mengde. Det er mest mer eller mindre glissen furu- og barblandingsskog her. Furu opptil ca 250 år er vanlig, noen få, spredtstående trær er betydelig eldre, og det står spredt kelogadd (dels fne og grove slike), mens det er svært lite furulæger (noen få kelo-læger fnnes). Granskogen er for det meste halvgammel, men særlig i myrkanter og sumpskog inngår en god del temmelig gamle trær. De to fjellskogs-kjerneområdene med granskog (K4, K5) skiller seg ut. K4 har gammel aldersfase-naturskog med mange trær 200-250 år, en del skjørtegraner med tørrgreiner nederst, og i myrkanter fere meget gamle, seinvokste trær. En del læger fnnes også, men nesten bare i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. K5 øst for Elgåsen har fattig (tilnærmet im- pediment) fjellgranskog i tilnærmet urskogstilstand – mange trær av meget høy alder, grove dimensjoner (men lavvokste, gulrotformete trær med mye bar langt ned mot bakken), og godt med læger jevnt fordelt i alle nedbrytningsstadier (inkl. spor av læger i form av svakt synlige forhøyninger på bakken). Som mye av skogen ellers på høydedragene her, er denne skogen imidlertid svært lavproduktiv, noe som begrenser mengden dødved. I det opprinnelige tilbudsområdet fra 2014 inngikk et større parti sørvest for Haugsætri på Rollag-siden. Store deler av dette er hogd i nyere tid (det meste av rimelig produktiv granskog nedenfor selve brattlia på Langåsen på Rollag-sida er hogd), med ungskog i hogstklasse 2 etter fatehogst nesten helt sør til kommunegrensa. Det meste av dette ble seinere trukket fra tilbudet, og bare svært små arealer ungskog inngår nå (et lite parti på Rollag-siden, og et lite felt med ung bjørkesuksesjon på nordsiden av Svartetjennbekken nedenfor Bjønneskaret sør på Langåsen).

Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Langåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

1 Langåsen Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog Areal: 71,2daa BMVERDI: A Hoh: 600-730 moh

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 10.9.2014 ifbm. frivillig skogvern, deler av området tidligere undersøkt av Dag Kjelle- vold 2003. Naturbase-lokalitet BN00029722, erstattes av ny beskrivelse og avgrensning 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger under Langåsen på østsiden av Blefjell, og består av granskogen i den lange, østvendte lia til Langåsen fra Tinnhovd nordover mot kommunegrensa mot Rollag. Området er avgrenset mot bergvegger/skrenter og dels andre naturtypelokaliteter oppunder bratthengene, mot slakere terreng i nedkant, og mot mer ordinær eldre granskog i sør og nord. Berggrunn: ifølge NGU (2015) granittisk gneis med innslag av metarhyolitt, kvartsskifer og amfbolitt. Bioklima-region: mellomboreal – svakt oseanisk (MB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifseres som ”gammel granskog” (gammel høyereliggende granskog), med en mindre andel ”rik barskog” (lågurtgranskog, høgstaudegranskog). Den bratte lisida dekkes i hovedsak av tung granskog på god bonitet, som oppe i bratta avløses av mer eller mindre åpne grove steinurer. Granskogen er fattig på lauvtrær. Oppe i brattene avløses granskogen av store steinurer, i tilknytning til brattskrenter omkring disse er det mye lauvtrær (bjørk, litt selje, osp, rogn, sparsomt også spisslønn). Mye av granskogen er småbregneskog, vekslende med (svak) lågurtskog, storbregneskog, mindre felt høgstaudeskog, samt blåbærskog. Nederst i lifoten er det stedvis små kildeframspring, og der terrenget fater ut i bunnen en del velutviklet fattig og intermediær sumpskog (helt lokalt kildeskog). Skogen er relativt gammel; mest aldersfase, med høyreiste og temmelig grovvokste trær, og relativt mye (men ikke spesielt store mengder) læger i ulike nedbrytningsstadier (inkl. enkelte grove og godt nedbrutte, men de eldste stadiene synes å mangle). Mindre partier er i ferd med å gå inn i oppløsningsfase og har større konsentrasjoner av læger. Under urene er det stedvis velutviklet blokkmarks-granskog (godt sluttet, stabilt humid, gammel granskog med mye grove steinblokker). Artsmangfold: Artsmangfoldet er relativt variert og rikt, selv om utvalget av sjeldne og kravfulle arter er beskjedent. Karplanteforaen er middels artsrik, med et typisk utvalg av arter tilknyttet de aktuelle vegetasjonstypene (og ikke så rikt som høyere oppe i bergrota), men høyere artsantall på de rikeste stedene (bl.a. blåveis, frblad, strutseving, lerkespore, myske, taggbregne). Jordboende sopp har ikke spesielt høyt potensial for sjeldne arter. Den uvanlige gulkantmusserong Tricholoma viridilutescens ble funnet. Vedsopp-artsmangfoldet på gran er relativt artsrikt, hittil påvist bl.a. gul snyltekjuke Antrodiella citrinella, vasskjuke Climacocystis borealis, duftskinn Cystostereum murrayi, rosenkjuke Fomitopsis rosea, granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus, svartsonekjuke P. nigrolimitatus, rynkeskinn Phlebia centrifuga, og den meget sjeldne pastellkjuke Rhodonia placenta. Også råtevedmosen grønnsko Buxbaumia viridis. Skogen er humid, og har stedvis mye skjegglav, men lavforaen er på ingen måte spesielt rik, bl.a. var det overraskende få spesielle arter å fnne på steinblok- kene (hard og fattig bergart er noe av forklaringen). Funnet er gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (noe) på trær, og kort trollskjegg Bryoria bicolor og randkvistlav Hypogymnia vittata på steinblokker, samt den suboseaniske mosen småstylte Bazzania tricrenata. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er lite påvirket i nyere tid, men åpenbart en del plukkhogstpåvirket i gamle dager. Fremmede arter: Ingen kjent. Del av helhetlig landskap: Dette er et av fere kjerneområder innenfor et større gammelskogsområde. Gammel høyereliggende granskog er relativt vanlig i distriktet, men såpass store arealer med tung produktiv gammelskog på god bonitet er uvanlig. Liknende skog står også i liene lenger nord. Verdivurdering: Lia har relativt høye naturverdier som følge av å ha et relativt stort areal gammel, fuktig granskog på gode boniteter. Så- pass store arealer med sammenhengende gammelskog på gode boniteter er sjeldne. Mye av området har også mer eller mindre utviklet naturskogsstruktur, med temmelig grove trær og en god del død ved. Gamle dagers plukkhogster har imidlertid vært til dels ganske omfat- tende, noe som har ført til at kontinuiteten i død ved ved er begrenset. Artsmangfoldet er heller ikke spesielt rikt mht. sjeldne og kravfulle arter (men slike forekommer). Hittil er påvist 8 rødlistearter (ihht. RL2015) (1 EN, 1 VU, 6 NT). Lokaliteten vurderes under tvil som svært viktig (verdi A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt/nødvendig for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel.

2 Langåsen rasmark Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-almeskog Areal: 32,8daa BMVERDI: B Hoh: 660-700 moh

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 10.9.2014 ifbm. frivillig skogvern (avstandsvurdert), tidligere undersøkt av Dag Kjel- levold 2003. Naturbase-lokalitet BN00029723, erstattes av ny beskrivelse og avgrensning 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger høyt oppe i den lange, bratte, østvendte skrenten av Langåsen, og består av ei smal stripe rasmarksskog mellom åpen steinur i nedkant og fjellvegger bak. Berggrunn: trolig ambifolitt el.l. Bioklima-region: mellomboreal/ sørboreal – svakt oseanisk (SB/MB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifseres som ”rik edellauvskog” (rasmarks-almeskog), mens nordre del er ”rik boreal lauvskog” (rik rasmarks-lauvskog). Området er et lokalklimatisk gunstig ”sørberg” med brattlendt rasmarks- og ber- grot-lauvskog/edellauvskog med bl.a. alm, ask, spisslønn, heggekratt og ulike boreale lauvtrær. Det er typisk sørberg-type med mest høgstaudevegetasjon og (i lokal sammenheng) rik fora med varmekjære arter. Nordre del har dominans av bjørk, en del selje, litt osp, rogn, spisslønn. Skogen er relativt gammel og feraldret. Artsmangfold: Karplanteforaen er typisk for slike boreale sørberg, dvs. området er en isolert ”oase” med mange høgstaudearter og varme- kjære arter som er sjeldne i landskapet, men uten at det er påvist spesielt sjeldne arter. Blåveis, strutseving, tyrihjelm, myske, krattmjølke, vendelrot, frblad. Bruk, tilstand og påvirkning: Utilgjengelig, og lite påvirket. Fremmede arter: Ingen kjent. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av fere kjerneområder innenfor et større gammelskogsområde. Slike høyereliggende, varme sørberg med utposter av edellauvskog og varmekjær vegetasjon fnnes spredt i regionen. Verdivurdering: Typisk, velutviklet sørberg med utpostforekomst av edellauvtrær og artsrik fora med varmekjære arter. Naturtypen er sjel- den i landskapet og begrenset til små arealer. Området har imidlertid ikke påvist spesielt sjeldne arter, og potensialet for slike er begrenset, og det tilhører på ingen måte de best utviklete sørbergområdene i regionen. Hittil påvist 2 rødlistearter (ihht. RL2015) (ask og alm, begge VU). Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel.

3 Tinnhovd skrent Naturtype: Rik boreal lauvskog - Rik løvskog i rasmark Areal: 7,2daa BMVERDI: C Hoh: 665-705 moh

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 12.7.2015 ifbm. frivillig skogvern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger oppe i den bratte østvendte skrenten av Tinnhovd, og består av et mindre parti skog oppunder bergrota, avgrenset mot grov steinur nedenfor. Berggrunn: trolig ambifolitt el.l. Bioklima-region: mellomboreal/sørboreal – svakt oseanisk (SB/MB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifseres som ”rik boreal lauvskog” (rik rasmarks-lauvskog). Partiet dekkes av brattlendt høgstaude-lauvskog oppe under bergrota. Bjørk dominerer, det fnnes i tillegg bl.a. noe rogn og selje, og sparsomt alm. Skogen er ikke spesielt gammel, men eldre og halvgrove trær og noe død ved fnnes. Artsmangfold: Karplanteforaen er temmelig rik, og typisk for slike boreale ”svake sørberg”, dvs. med mange høgstaudearter og noen varmekjære arter som er uvanlige i landskapet. Bl.a. er påvist taggbregne, ormetelg, hengeaks, myskegras, hvitsoleie, kranskonvall, ven- delrot. Floraen er imidlertid fattigere, særlig mht. varmekjære arter, enn det rikere og lokalklimatisk varmere partiet oppunder Langåsen litt lenger nord (egen lokalitet BN00029723). Bruk, tilstand og påvirkning: Lite påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av fere kjerneområder innenfor et større gammelskogsområde. Slike høyereliggende, varme sørberg med utposter av edellauvtrær og varmekjær vegetasjon fnnes spredt i regionen. Dette området er av de svakere utviklete i dis- triktet. Verdivurdering: Sjelden naturtype i landskapet; bergrot-lauvskog med relativt rik fora og sparsom forekomst av alm, men relativt marginal og ikke spesielt godt utviklet, og med svakt potensial for sjeldne arter. Hittil påvist 1 rødlisteart (ihht. RL2015) (alm, VU). Lokaliteten vur- deres som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel.

4 Risnuten Ø Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog Areal: 30,9daa BMVERDI: B Hoh: 720-770 moh

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 10.9.2014 ifbm. frivillig skogvern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs øvre del av Svarttjennbekken på Langåsen øst for Blefjell, og består av et gran- skogsparti i en østgående liten dalgang. Berggrunn: ifølge NGU (2015) kvartsitt. Bioklima-region: øvre mellomboreal – svakt oseanisk (MB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifseres som ”gammel granskog” (gammel høyereliggende granskog). Dal- søkket har humid granskog av blåbær- og blåbærfukt-type, på tørr solside overgang mot lyngskog med enkelte furu. Skogen er relativt gammel naturskog; sjiktet aldersfase, temmelig gamle trær (200-250 år) inkl. en del skjørtegraner med tørrgreiner nederst, i myrkanter fere meget gamle seinvokste trær, og en del læger (men nesten bare i tidlige og midlere nedbrytningsstadier). Enkelte gamle krokfuruer, og noen få kelo-elementer fnnes, bl.a. en svær høgstubbe oppi solsida (med ulvelav). Artsmangfold: Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt, men en del naturskogsarter av lav og vedsopp fnnes, påvist er: på gran rosenkjuke Fomitopsis rosea, granstokkjuke Phellinus chrysoloma, svartsonekjuke P. nigrolimitatus, praktbarksopp Veluticeps abietina, gubbeskjegg Alectoria sarmentosa, sprikeskjegg Bryoria nadvornikiana, sukkernål Chaenotheca subroscida, rimnål Chaenothecopsis viridialba, og på furu ulvelav Letharia vulpina og blanknål Calicium denigratum. Et kull lavskrike ble også sett. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er lite påvirket i nyere tid, men plukkhogstpåvirket i gamle dager. Fremmede arter: Ingen kjent. Del av helhetlig landskap: Dette er et av fere kjerneområder innenfor et større gammelskogsområde. Fattig høyereliggende gran-natur- skog er relativt vanlig i distriktet. Verdivurdering: Området har middels kvaliteter knyttet til høyereliggende granskog – det er relativt gammel, fuktig gran-naturskog med gamle trær og en del dødved, samt noe gammel furu og kelo-elementer, og med en del naturskogsarter. Artsmangfoldet er imidlertid ikke spesielt rikt (bl.a. betinget av svak kontinuitet i død ved) og vegetasjonstypene er fattige. Hittil er påvist 8 rødlistearter (ihht. RL2015) (alle NT). Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel.

5 Elgåsen NØ Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog Areal: 84,7daa BMVERDI: A Hoh: 760-815 moh

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 10.9.2014 ifbm. frivillig skogvern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i fjellskogslandskapet på toppen av Langåsen øst for Blefjell, og består av et parti fjell- granskog rundt ei lita myr øverst i en slak og åpen sørøstvendt fjellskogsdal. Lokaliteten er avgrenset mot mer furudominert skog på sidene, og fjellbarblandingsskog som er mer påvirket av gamle dagers plukkhogster utover i dalsøkket. Berggrunn: ifølge NGU (2015) kvartsitt. Bioklima-region: nordboreal – svakt oseanisk (NB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifseres som ”gammel granskog” (gammel høyereliggende granskog). Dette er fattig fjellgranskog av blåbær- og blåbærfukt-type, dels også lyngfuktskog. Trærne er preget av vanskelig klima, og er nokså lavvokste med utpreget gulrotform (raskt avsmalnende stammer) og mye bar langt ned mot bakken. Skogen er i tilnærmet urskogstilstand, med mange trær av meget høy alder og grove dimensjoner. Det er også en del tilsvarende grov gadd, og godt med læger jevnt fordelt i alle ned- brytningsstadier (inkl. spor av læger i form av svakt synlige forhøyninger). Lav produktivitet begrenser imidlertid naturlig dødved-mengden. Artsmangfold: Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt (fjellnær beliggenhet og impediment ”utligner” urskogstilstanden). Et mindre knippe relativt vanlige naturskogsarter av lav og vedsopp er påvist (duftskinn Cystostereum murrayii, rosenkjuke Fomitopsis rosea, svartsonekju- ke Phellinus nigrolimitatus, rynkeskinn Phlebia centrifuga, gammelgranskål Pseudographis pinicola, gubbeskjegg Alectoria sarmentosa, granseterlav Hypogymnia bitteri). Det er et visst (men ikke stort) potensial for mer kravfulle arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er svært lite påvirket, tilnærmet urskogstilstand. Fremmede arter: Ingen kjent. Del av helhetlig landskap: Dette er et av fere kjerneområder innenfor et større gammelskogsområde. Fattig fjellgran-naturskog er relativt vanlig i distriktet, men tilnærmet urskogstilstand som her er sjeldent. Verdivurdering: Fjellgranskogen er tilnærmet urskog, men fattig, preget av den fjellnære beliggenheten, og artsmangfoldet ikke spesielt rikt. Hittil er påvist 5 rødlistearter (ihht. RL2015) (alle NT). Urskogsnær skog er imidlertid så sjeldent at lokaliteten klassifseres som svært viktig (verdi A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel.

Artsmangfold Gjennomgående betydelig påvirkning fra gamle dagers skogbruk (med påfølgende redusert mengde og svak kontinuitet av biologisk gamle trær og død ved), og stor dominans av ordinære naturtyper (fattig mellom- og nordboreal barskog) (dvs. fravær av spesielle/sjeldne/rike naturgitte habitater), gjør at artsmangfoldet generelt ikke er spesielt rikt, og kravfulle arter mangler i stor grad. Unntaket er deler av den bratte østvendte lia til Langåsen, som er den biomangfoldmessig klart viktig- ste delen av området. Samlet er det hittil påvist 16 rødlistearter (1 EN, 3 VU, 12 NT) (5 vedsopp, 8 lav, 1 mose, 2 karplanter (alm, ask)) – et middels til relativt lavt tall sammenliknet med andre gammelskogsområder av tilsvarende areal i regionen. Karplanteforaen er på mesteparten av arealet fattig, med et typisk og relativt artsfattig utvalg arter for de aktuelle natur- typene. Mye av granskogene har et humid preg med relativt markert suboseanisk karakter, og arter som bjønnkam og kystjamnemose (Plagiothecium undulatum) er vanlige. Søterot utgjør også et sørvestlig element som fnnes spredt i høye- religgende deler av området. Brattskrentene oppunder bergveggene til Langåsen skiller seg karplantebotanisk ut, og disse tememlig små rike arealene bidrar til en stor del av karplantediversiteten i området. Dette gjelder særlig de lokalklimatisk gunstigste partiene, som har er typiske reliktartede sørberg. Her inngår et stort antall høgstaude- og lågurtarter, inkludert noen relativt basekrevende arter, og fere varmekjære arter som er sjeldne i dette høydelaget, bl.a. alm, ask og spisslønn. Det er imidlertid ikke snakk om spesielt sjeldne arter. Moser er lite undersøkt (og området mangler spesielle habitater som gir grunnlag for en rik mosefora av sjeldne arter), men som for karplanter kan det forventes en del suboseaniske arter som er uvanlige i regionen. Naturskogs-artsmangfoldet (arter tilknyttet stabilt fuktig gammelskog, gamle trær og død ved) vurderes samlet som under middels. Mye av granskogen er stabilt relativt humid, med stedvis mye skjegglav og gode forhold for fuktighetskrevende kryptogamer. Bl.a. har midtre deler av lia under Langåsen velutviklet blokkmarksgranskog (stabilt humid gammel granskog med mye store steinblokker). Lavforaen virker imidlertid ganske artsfattig, og det er ikke funnet annet enn relativt vanlige gammelskogsarter på trær og berg/blokker (som gubbeskjegg, sprikeskjegg, kort trollskjegg) (fattig bergvegglavfora skyl- des bl.a. helt fattig, hard berggrunn). Artsmangfoldet tilknyttet trær av høy alder og død ved er moderat til fattig på mesteparten av arealet. Begrenset mengde og svak kontinuitet av viktige nøkkelelementer (som følge av relativt harde gjennomhogster i gamle dager) begrenser arts- utvalget, og trivialarter dominerer de feste stokkene. Et knippe av mer vanlige naturskogsarter (som duftskinn, rosenkjuke, granrustkjuke, rynkeskinn, gammelgranskål) fnnes sparsomt i (svært) lav tetthet. Kjerneområdene 1, 4 og 5 har bedre forhold for slike arter, og høyere tetthet. Vedsoppmangfoldet er rikest i den gamle og samtidig produktive granskogen i kjerne 1, hvor det også inngår enkelte sjeldnere og mer kravfulle arter – med gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella) og den meget sjeldne pastellkjuke (Rhodonia placenta) som mest spesielle funn. Her fnnes også råtevedmosen grønnsko. Til- standsmessig burde urskogslomma kjerne 5 også ha grunnlag for et rikt vedsopp- og knappenålslavmangfold, men svært lav produktivitet og fjellnær beliggenhet begrenser artsutvalget betydelig. Fugl er ikke undersøkt. Som del av et stort naturskogsområde har imidlertid området trolig viktig funksjon for gammel- skogsarter som er sårbare for fragmentering, som tretåspett og lavskrike.

Tabell: Artsfunn i Langåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfun- net ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifsering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr)

Fugler Picoides tridactylus tretåspett 1 1

Perisoreus infaustus lavskrike 3 43

Karplanter Polystichum lonchitis taggbregne 2 11 31

Ulmus glabra alm VU 2 11 31

Corydalis intermedia lerkespore 1 11

Galium odoratum myske 2 11 21

Sopper Antrodiella citrinella gul snyltekjuke VU 1 11

Climacocystis borealis vasskjuke 2 1 11

Cystostereum murrayi duftskinn 9 2 12 55

Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 7 14 41 52

Phellinus chrysoloma granstokkjuke 3 2 41

Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 9 5 14

Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 8 11 41 56

Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 5 1 12 52

Pseudographis pinicola gammelgranskål 12 5 57

Rhodonia placenta pastellkjuke EN 1 11 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr)

Tricholoma viridilutescens gulkantmusserong 1 11

Sopper Veluticeps abietina praktbarksopp 1 41

Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 11 3 12 43 53

Bryoria bicolor kort trollskjegg NT 2 12

Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 2 42

Calicium denigratum blanknål NT 2 42

Chaenotheca subroscida sukkernål NT 3 43

Chaenothecopsis viridialba rimnål NT 2 42

Hypogymnia bitteri granseterlav NT 5 1 54

Hypogymnia vittata randkvistlav 5 15

Letharia vulpina ulvelav NT 4 3 41

Ramboldia elabens 4 4

Moser Buxbaumia viridis grønnsko NT 1 11

Bazzania tricrenata småstylte 4 14

Avgrensing og arrondering Tilbudsområdet omfatter et større utsnitt av terrenget på østsiden av høydedraget som danner lokalt vannskille mot vest, det meste av den lange markante Langåsen, og det fatere terrenget nedenfor. Området grenser mot skrinn fjellskog i vest-sørvest, en del hyttebebyggelse like utenfor i vest og sør, mer påvirket skog i øst, og større ungskogsarealer i nordøst. Avgrensningen fanger opp det meste av landskapsrommet defnert og dominert av Langåsen, som til en viss grad dan- ner en velavgrenset økologisk enhet, og området er ganske godt arrondert. Fordelaktige justeringer ville være en liten utvidelse mot sør (litt mer skog i den bratte østlia lengst sør på Tinnhovd), samt små utvidelser for å fange opp hele det lokale nedbørsfeltet til Skakktjenn (dvs. landskapsrommet rundt Svarttjenn i sørøst, og ”bekkedalsvingen” så vidt inn på Rollag-siden i nordøst). Det er imidlertid ikke snakk om spesielle kvaliteter i disse partiene. I større landskapssammenheng utgjør Langåsen sørøstlige ende av et stort, sammenhengende, av nyere inngrep lite påvirket naturskogsområde som i praksis omfatter store arealer i Sørkjevassdraget, inkl. Sørkjeåe (kartlagt i bekkekløft- prosjektet 2008 (Hofton 2009)) og betydelige arealer også i Tinn. Til sammen er dette et meget stort naturskogsområde med betydelige kvaliteter.

Andre inngrep Eneste nyere inngrep foruten de nevnte to småpartiene ungskog, er 2-3 beskjedne hytter i sørvestkanten av området, og enkelte stier/tråkk.

Vurdering og verdisetting Området har på mange måter middels naturverdier. Det er helt dominert av eldre skog og gammelskog, og er i praksis uten nyere inngrep. Kvalitetene varierer mye i området, og partier med spesielle/viktige naturverdier er begrenset. Det meste av skogen er betydelig preget av gamle dagers skogbruk i form av gjennom- og plukkhogster, og storparten er ordinær eldre skog og ”svak naturskog” som er fattig på viktige nøkkelelementer og kontinuitet i slike. Området er også dominert av fattig mellom- og nordboreal barskog, og mangler i stor grad spesielle/sjeldne naturtyper (foruten sørbergpartiene, se under). Det furudominerte partiet i øst er temmelig triviell skog med små naturverdier, og også lang tidshorisont før skogen utvikler mer naturskogsnær struktur, dette er å betrakte som supplementsareal (men viktig for arronderingen). De største kvalitetene er knyttet til (1) den lange lia under Langåsen med tung granskog på god bonitet, (2) relikter av varme sørberg oppe i skrenten, (3) mindre partier gammel naturskog, inkl. et urskogsnært parti, i fjellskogen, og (4) høye- religgende furuskog med spredte gamle krokfuru, kelogadd, -høgstubber og noen få -læger. Klart størst kvaliteter er knyttet til den lange brattlia til selve Langåsen. Såpass stort areal med sammenhengende gammel granskog på gode boniteter er sjeldent. Deler av lia har godt utviklet naturskogsstruktur, og i løpet av relativt kort tid vil denne lia utvikle seg til svært grovvokst skog og produsere store mengder dødved (stort utviklingspotensial). Oppe i bergskrentene fnnes i denne lia også velutviklet sørberg med reliktartet utpost av edellauvskogs-vegetasjon og en rik karplantefora med arter som er sjeldne i dette høydelaget. Også den urskogsnære fjellskogen øst for Elgåsen er verdt å framheve (men fattig/impediment, og preget av fjellnær beliggenhet). Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt, kravfulle/sjeldne og truete arter er få, og interessante arter fnnes på størsteparten av arealet i bare lav tetthet. 16 rødlistearter (1 EN, 3 VU, 12 NT) (5 vedsopp, 8 lav, 1 mose, 2 karplanter (alm, ask)) er et relativt lavt tall sammenliknet med andre gammelskogsområder av tilsvarende areal i regionen. Arealet er ikke spesielt stort til å være et nord- og mellomborealt fattig barskogsområde. Langåsen er imidlertid sørøstlig- ste ytterpunkt av et stort naturskogsområde som omfatter store arealer gammelskog i Sørkjevassdraget (både i Rollag og Tinn), inkludert bekkekløfta til Sørkjeåe. Slik sett bidrar Langåsen også til storområde-funksjonalitet. Numedal har høy tett- het av verdifulle skogområder, og en rekke områder med betydelig større kvaliteter enn Langåsen er kjent, dette området tilhører derfor på ingen måte toppsjiktet av skogområder i distriktet (både av vernete og ikke-vernete områder). Området vil bidra til å øke verneandelen i en viktig skogregion med mange verdifulle områder (ikke minst fordi det hittil ikke er opprettet noen skogvernområder på østsiden av Blefjell, dessuten ingen i hele Flesberg kommune), selv om dette ikke tilhører toppsjiktet av skogområder i distriktet. På nasjonalt nivå oppfyller området i moderat grad viktige mangler ved skog- vernet. Av generelle mangler er (1) større arealer skog under naturlig dynamikk og (2) rødlistearter til en viss grad oppfylt, og (3) rike skogtyper svakt oppfylt. Av prioriterte skogtyper er (1) boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved, middels godt representert, (2) humid ”tåkegranskog” fnnes også, i tillegg fragmenter av (3) edellauvskog og (4) høgstaudeskog. Langåsen vurderes som regionalt verneverdig (**).

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Langåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørt- Død ved Død Gamle Gamle Gamle Tre- Topo- Vegeta- Rik- Arter Stør- Arron- Samlet het mengde ved bar- løv- edel- slags- grafsk- sjons- het relse dering verdi kontin. trær trær løvtrær fordeling variasjon variasjon 1 Langåsen *** *** * * * – ** * ** *** ** - – *** 2 Langåsen *** ? ? ? * * *** * * *** ** - – ** rasmark 3 Tinnhovd *** * ** 0 * 0 *** * * *** * - – * skrent 4 Risnuten Ø *** ** ** ** 0 – * * * 0 * - – ** 5 Elgåsen NØ *** ** *** *** 0 – * * * 0 ** - – *** Samlet *** ** ** ** 0 * ** ** ** ** ** ** ** ** vurdering

Referanser Artskart 2015. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Hofton, T. H. 2009. Naturverdier for lokalitet Sørkjeåe, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2009. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. http://borchbio.no/narin/?nid=4765 Naturbase 2015. Miljødirektoratet, internett. http://kart.naturbase.no/ NGU 2015. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ NIBIO 2015. Kilden. http://kilden.nibio.no/

Langåsen (Flesberg/Rollag, Buskerud). Areal 4.616daa, verdi ** 621 852 natten

Haugsetre 41 Sølvtjønn 542 801 Rostadsetre Lang- 812 Vindhøgde 811 568 843

4 åsen 6640

Elgåsen Hovden 851 788 - 784

594 Skakktjern Fiskeløysen 547 600

2 n e k k Einarstjønn e 616 b n 39 r e 3 j 816 t 739 t Litlevatnet r a v S 615

534 1 Svarttjern Nybusætra

602 802

Kleng- Tinnhovd 38 stølen Gjuvelisætra 568 Øystølen

Kyrkje- Vollbakksætra

vatnet

680 - 665

Bliasætra 590 720 N

Gjuvvatnet m 0 0 0 7 3 6 561 6 640 Kjevatnet 592 Naturfaglige registreringer7 i1 f0orbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2014 657 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:21 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m 552 registreringer Produsert 14.04.2015 grense Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende Eksundvatnet pri. naturtype (Mdir/FM 2014) verneområder WGS84, sonebelte 32

Håna- 515000mE 16 17 518000mE Bilder fra området Langåsen

Østre del av området er et nokså flatt landskap med furuskog og Oppunder fjellveggen i Langåsen ligger ei stripe sørberg- myr. Foto: Tom Hellik Hofton edellauvskog. Foto: Tom Hellik Hofton

Fuktig, høyvokst granskog på god bonitet dekker den bratte østlia Den lange, østvendte skrenten Langåsen-Tinnhovd dominerer av Langåsen. Foto: Tom Hellik Hofton landskapet, her Tinnhovd-lia. Foto: Tom Hellik Hofton