Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr. 7 • 1989 38. årgang

Løssalg Kr. 10,· INOs formålsparagraf er «Folk og Land»s rettesnor Nyvalgt formann med klare uttalelser Knut Baardseth ruver på KB.: Jo, det har vi nok. Som KB.: Det er nå 44 år siden Enn om de som velger å være mange måter, og INOs årsmø- jeg sa innledningsvis har vi med- krigen sluttet og frafallet er stort. anonyme betalte litt ekstra for deltagere var glade da han ak- lemmer med tie forskjelligste Allikevel holder medlemstallet sin passivitet ved å være mer septerte å ta på seg formanns- oppfatninger om dagens sam- seg stabilt . . . Dette kommer rundhåndet? Det vile også in~ vervet. Han har rike kunnskaper funn. Noen forguder Quisling - antagelig av at det samtidig spirere de aktive til øket innsats. om de forhold INO arbeider andre forbanner ham. Noen vil kommer til flere pensjonister Noen betenker INO med testa- med, stor erfaring med organisa- ha fast stasjonering av NATO- som tidligere har vært tvunget til mentariske gaver. Da kommer sjonsarbeide og omfattende per- tropper i Norge - andre vil vi anonymitet p.g.a. arbeidsfor- det ofte noe som virkelig mon- sonalkunnskap. Dette i tillegg til skal melde oss ut av NATO. hold og lignende. Det ser også ut ner. Flere bør overveie dette før hans arbeidskapasitet gjorde Noen vil at Norge skal gå inn i til at tilsiget av yngre er økende. det er for sent. valget til et lykkelig valg. EF - andre sier at det er land- Dette gjelder særlig våre etter- F&L.: Tror du at det GJEN- Avisen fant tiden inne til en sforræderi. Det er nok fora i det kommere. A vog til kommer det NOMSLA GET vi snakker om prat og fikk litt av hans tid på norske samfunn hvor man kan også folk som tidligere aldri har og håper på kan komme uten at INO's kontor. forfekte synspunkter om både hatt med oss å gjøre, men som de groveste feil i historiebøkene F&L.: Noe sent, kanskje, men det ene og andre. I INO hører har fattet interesse for vår sak i blir rettet? av godt hjerte gratulerer vi med denslags ikke hjemme. Det er en de senere år. KB.: Fra tid til annen kom- vervet Du ble valgt enstemmig eneste ting som samler INO- Knut Baardseth F&L.: Mener du at belastnin- mer det nå spredte «gjennom- og uten motkandidat Det må medlemmene og det er den gen for familien fortsatt kan slag» i pressen og på annen være et godt utgangspunkt for grove urett vi ble utsatt for da skikkelig tidsmessig registrering være så-stor at hensynet til den måte: - og det fra hold hvor dette arbeidet ditt? man forvrengte historien og av alt INO har hånd om av litte- bør gå foran den åpenhet som var utenkelig for bare få år si- KB.: Ja det kan man si. Når satte landssvikstemplet på oss. ratur og dokumenter slik at det du som INO-formann selvfølge- den. Dessverre har dette lett for man tar på seg et verver det Å bringe frem den historiske blir lettere tilgjengelig for de fig ønsker? å bli borte igjen hvis de offisielle alltid gledelig at oppslutningen sannhet slik at stemplet forsvin- som søker opplysninger. Det er KB.: Dette er et ømtålelig historiebøker og leksika ikke er god. Det styrker troen på at ner, er hele hensikten med også meget viktig at de som sit- spørsmål som hver og en må blir korrigert. Her ligger det en de synspunkter man har, faller INO,s arbeide.· ter med interessante ting tar avgjøre for seg selv. Jeg bebrei- meget stor oppgave for INO. sammen med medlemmenes F&L: Har INO medlemmer kontakt med INO for komplet- der ingen for at de opprettholder F&L.: Du er den første front­ synspunkter. som ønskeråforandreformåis- tering. . sin anonymitet. Menjeg vil nok kjemper i INO's formannsstol F&L.: Det er en rekke for- paragrafen? F&L: På årsmøtet var det si at frykten for ubehageligheter Trordudetteeravbetydningfor hold som gjør årsmøtets valg til KB.: Det har aldri vært snakk oppslutning om å prøve å få sko- idag er betydelig overdrevet i de ditt arbeide? «et lykkelig valg». Du har leder- om å forandre formålsparagra- leungdommen i tale, ja andre fleste tilfeller. KB.: Jeg antar at det vil være erfaring fra mange hold og fen. også selvsagt, gjennom studie- F&L.: Det koster også penger en fordel. Bl.a. fordi massemedi- kjenner både INO's saker og F&L.: Er det saker du spesielt sirkler eller lignende. å drive INO. Hvordan er finan- ene nå nesten daglig bringer av- dets medlemmer godt. Hvordan ønsker å arbeide med? KB.: Det er riktig som du sier. sene? sløringer om hva vi kjempet mot. ser du på samarbeidet både in- KB.: Det må bli å spre opplys- Dette kan være en vei å gå for å KB.: Jeg føler meg overbevist F&L.: Hva med INO's frem- nen styret og med de forskjellige ning om det som virkelig imøtekomme ønsker, - ikke om at det historiske materiale tid?- NS folk er jo underlagt li­ grupperinger innen medlem- skjedde i denne meget tragiske minst fra våre etterkQPlmere som nå er tilgjengelig, er fullt vets lov, de også. mene? Det erjo en høyst uensar- tid for vårt folk og vårt land som ikke riktig kan begripe at tilstrekkelig til å dokumentere KB.: Dette spørsm~l opptar tet forsamling du har med å - særlig rettet mot de unge - his- deres foreldre var så fæle men- hva vi sto for. Likeledes har vi meg sterkt. Ett er sikkert - vi skal gjøre. I INO finnes folk fra alle torikere og andre sannhetssø- nesker som det er blitt berettet fullt habile mennesker til å be- drive på så lenge det er folk nok yrker og trolig fra de fleste poli-· kere - som nå etterhvert kom- om. Arbeidet er i gang og vi arbeide dette. Problemet med å til å holde det gående. tiske partier. mer i tanke om at den tapende håper oppslutningen blir god. nå ut er rett og slett penger. Si- F&L.: Men etterpå? . KB.: Dette tror jeg vil gå bra. part også kan ha noe å bidra F&L.:Hvordangårdetegent- den du spør om det økonomi- KB.: Det vil bli gjennomført Jeg vil bestrebe meg på å holde med. lig med oppslutningen tiIINO? ske, kan jeg si at det er omtrent en ordning slik at vårt historiske en helt nøytral linje i relasjon til F&L.: Andre saker? Blir den <

Regjeringsadvokat Kristen Johansen:

NORSKE BORGEREo KAN IKKE TREKKES 'IlLo ANSVAR FOR A HA FULGT OKKUPANTENS PABUD Den 27. mai 1940 sendte lelinje mellom de tilfeller, hvor landet medmindre der forelig- maa imidlertid ha for øye at hadde tilhuse innenfor okkupa­ regjeringsadvokat Kristen Jo- den rettslige myndighet tilligger ger absolutte hindringer herfor.» disse selv, og i særdeleshet spørs- sjonsomraadet, mens bedriften hansen følgende betenkning den ene og den annen. Art. 44 «Det er forbudt en maalet om de faktiske forhold, selv laa utenfor dette. Min opp­ til Norges Industriforbund Rent rettslig er det første krigførende aa tvinge befolk- som er avgjørende for deres an­ fatning var - og er - at i saafall spørsmål, om en regjering som ningen paa et okkupert om- vendeise, ikke kan diskuteres kunne det ikke paal egges styret Efter anmodning tillater jeg ikke alene faktisk, men også raade til aa gi opplysninger om paa like fot. En kan ikke overfor aa gi bedriften ordre til aa efter­ mig aagi et resyme av de utalel- rent geografisk mangler mulig­ den annen krigførende hær og en okkupasjonsstyrke si at dette komme okkupasjonsmyndighe­ ser jeg har avgitt om de rettslige het for aa haandheve sin myn­ forsvarsmidler.» eller hint vil prosedere paa det. tenes bestemmelser. følger av krigsbegivenhetene i dighet overhodet kan gi paabud Art. 46. «Familiens ære og Det finnes med andre ord ingen Forinnenjeg forøvrig gaar til Norge. for det område, hvor den ikke rettigheter, individenes liv, den jevnbyrighet. Den forstaaelse enkelthetene, bør det formentlig Tirsdag 9. april, eller natten kan utøve myndigheten. private eiendom, den religiøse som okkupasjonsmyndighetene sies noen ord om administra­ til denne dag, begynte den tyske Dette spørsmål er der for ti­ overbevisning og religionsut- hevder blir inntil videre avgjø­ sjonsraadets stilling og myndig­ hærmakts aksjon i Norge. Sam- den ikke grunn til aa undersøke. øvelsen skal respekteres. Privat ren de. het. me natt forlot konge, storting og Det som fortiden har inter­ eiendom kan ikke inndras.» For det første er det uom- Administrasjonsraadet har en regjering landets hovedstad. esse er spørsmålet om hvor langt Art. 48. «Hvis den okkupe- tvistelig at innen det besatte dobbelt hjemmel, opnevnelsen Den 9. april blev motstanden okkupasjonsmakten og admini­ rende paa det besatte omraade omraade gaar okkupasjons­ ved Høiesterett, og godkjen­ opgitt i Oslo, derimot fortsattes strasjonsraadets myndighet gaar. opkrever skatter, toll og avgifter myndighetenes bestemmelser nesle fra okkupasjonsmaktens motstanden paa andre punkter, Innledningsvis er aa si at «den som er paalagt til fordel for sta- foran den norske regjerings side. Allerede den første gir det hvorfor krigstilstand ble erklært lovmessige makt faktisk er gaatt ten, skal han saavidt mulig følge bestemmelser. Den siste kan en betydelig rettslig status. Et aa herske mellom Tyskland og over til okkupanten», (Haager­ de for ligningen og skatteforde- ikke ved noen forordning for­ land eller en del av et land kan Norge. I dag er det faktisk for- konvensjonens art. 43) for det lingen gjeldende regler, og det ordningsgyldig paalegge den ikke være uten administrasjon, hold, forsaavidt, at den tyske forannevnte omraade, hvilket paaligger da den okkuperende norske befolkning noe eDer og ved sin forsvinnen efterlot hærmakt behersker landet op til som bekjent er den overveiende aa utrede utgiftene til admini- undlate noe, som okkupa­ den utøvende og lovgivende Mo i Rana, og dessuten holder del av Norge. Det befinner sig strasjon av det besatte omraade i sjonsmakten paabyr eller for­ myndighet et tomrom, som besatt med den styrke «faktisk under den fiendtlige den utsrekning hvori den lovlige langer, saafremt okkupasjons­ simpelthen maatte utfylles. In­ som er beleiret av norske, engels- hærs myndighet». Og denne regjering var forpliktet hertil.» maktens paabud ikke ligger gen annen enn den fremdeles ke - franske militære. Lengre myndighet «er befestet og istand Art. 49. «Andre pengeytelser utenfor grensene av denne virkende tredje statsmakt kunde nord holdes landet av den nor- til aa gjøre sig gjeldende.» (Ha­ enn de i foregaaende ahikkel okku~yndighetsrettslige gjøre dette. Vi maa derfor gaa ut ske stridsmakt. Formentlig be- agkonvensjonens art. 42). omhandlede skatter, kan den beføielse. Herav er følgen at fra at Administrasjonsraadet, finner den norske konge og re- Krig er saa gammel som det okkuperende kun opkreve paa en eller ikke senere kan gjøre saalangt myndigheten er det gjering Nygaardsvold sig der. menneskelige samfund. Det kan det besatte omraade, naar det ansvar gjeldende mot norske overdratt av Høiesterett er suve­ Umiddelbart efter besettelsen ikke med noen rimelighet be­ skjer til armeens behov eller til borgere fordi disse ikke har rent. Enn sterkere blir denne su­ av Oslo innsatte major Quisling strides at krigens lov oprinnelig omraadets administrasjon.» rettet sig efter dens - regjerin- verenitet ved at det innen visse sig som regjering i Oslo. Efterat har vært at makt er rett. Men Art. Sl. «Ytelser in natura og gens -forholdsordrer, naar grenser annerkjennes av okku­ Høyesterett som den eneste dette gjelder ikke ubegrenset. tjenester kan kun fordres av disse var i strid med okkupa­ pasjonsmakten som utførende gjenværende statsmakt hadde Visse ideer har kjempet sig frem kommuner og innvaanere, naar sjonsmyndighetenes bestem­ organ. Saalangt som okkupa­ innsatt et administrasjonsråd, og til seier, saaledes at de er blitt en det er til okkupasjonshærens meiser. sjonsmyndighetens myndighet dette var akseptert av den tyske bestanddel av den civiliserte behov. De skal staa i forhold til For det annet maa det være rekker er derfor Administra­ hærmakt, traadte den quisling- verdens tankeverden. De er i in­ landets hjelpemidler, og skal klart at okkupasjonsmyndighe­ sjonsraadets bestemmelser, fat­ ske regjering tilbake. gressen til 4.ds Haager over- ikke være av den natur. at de ten ikke har adgang til aa forføie tet med okkupasjonsmyndighe­ Innen den okkuperte del avenskornst uttrykt saaledes: innebærer forpliktelser for be- over eller gi paabud vedkom­ tenes bifall, endelige og bin­ landet utøves den civile stats- «Befolkningen og de krigfø­ folkniIfgen til aa ta del i krigs- mende verdigjenstander, som dende, selv om de ligger utenfor myndighet, som følger av ok- rende skal beskyttes av og stilles operasjonene mot fedrelandet.» ikke er innenfor dens maktom- hittil gjeldende rettsregler. Hvor­ kupasjonen, aven utnevnt under folkerettens prinsipper, Ytelsene og tjenestene kan raade. Den vil derfor ikke vidt der foreligger <

~- ----~----- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 7 - 1989 FOLK og LAND SIDE 3

UAVHENGIG AVIS Økonomien god Ansv. redaktør: Redaksjonssekretær: Forretningsfører: AAGE-H. BERG HAKON WARENDORPH HARALD K. SCHAANNING

Postadresse: Boks 924 Sentrum, 0104 Oslo 1. Kontortider: Enerhaugsplassen 4, Oslo; under okkupasjonen mandag og tirsdag kl. 11-15 og onsdag kl. 18-20. Telefon: (02) 1906 71 - (Telefonsvarer). Redaktørene treffes etter avtale. INO's Pressetjeneste

Abonnement: Pr. år kr. 130,- (i omslag kr. 150,-). Utlandet + kr. 10,-. Giro: Post 5 164504. Bank 6063.05.01248 Bildet av hva som skjedde i Abonnement (10 nummer i året) løper til det oppsies skriftlig. Norge under krigen og i okku­ Annonser forskuddsbetales med kr. 1,- + m.v.a. pr. spaltem.m. Minstepris kr. 50,-. Utgiver: AlS HISTORISK FORLAG. pasjonstiden, er i ferd med å for­ andres i forhold til den offisielle, norske historieskrivingen i ett­ erkrigstiden. Et av dogmene har vært at Norge som nasjon tapte så enormt økonomisk under Valgdag okkupasjonen. Stortingsvalg er forestående. En begivenhet vi ikke At store deler av samfunnet, skal stille oss likgyldige til. Som Knut Baardseth har sagt både i offentlig og privat sektor, i intervju annet sted i avisen, er INOs medlemmer og tjente gode penger på tyskerti­ avisens lesere ikke ensartet hva aktuelle politiske den, har hittil vært et upopulært standpunkter angår. emne i norsk offentlighet og Det forhold som binder oss sammen og har gjort oss til media. Det er forretningsskriftet en gruppe, er en felles skjebne som vi mener skyldtes «Økonomisk Rapport» som i høyt utviklet ansvarsfølelse overfor folk og land parret nr. 12 fra 22.juni påviser at Ole med tillit til «da mest det gjaldt». Paus harsellerende uttrykk «Alt Tiden har gitt oss rett i meget og også gjort mange var så meget bedre under kri­ handlinger og standpunkter akseptable som dengang gen», faktisk har meget for seg ble ansett kriminelle og uetiske. når det gjaldt økonomien: Ved valget 11. september er det dagen og fremtiden det gjelder. En spesiell situasjon er det at vi Sysselsetting nådde rekord­ har et parti på høyrefløyen som har mulighet for å høyder komme i posisjon til regjeringssamarbeide. Fremskritts­ «I økonomien var det faktisk partiet er lansert som ekstremt høyreparti. Det er selv­ mye som ble. bedre under kri­ følgelig feil. Den ideologiske tilnærming mellom AP og gen. Sysselsettingen nådde re­ Høyre har gjort Høyre til et sentrumsparti, og det svek­ kordhøyder, bønder og fiskere kes nå slik som de øvrige sentrumspartier. kastet av seg gjeldsåket ...» Frp. dominerer høyrefløyen alene - et merkelig feno­ Dag Ellingsen har skrevet ar­ men og en underlig posisjon. Det er vel ikke akkurat tikkelen, men han støtter seg på høyreekstremistisk det fremstår som. et omfattende historisk mate­ Vel, det får være som det vil. Våre lesere, gamle som riale og bl.a. de forskningsresul­ unge, ønsker vi bare å minne om at ansvar og nasjonalt tater som Olav Wicken ved In- sinnelag var våre merkesaker. Vi håper at dere som (Forts. side 6) finner veien til urnene på valgdagen, fortsatt er besjelet aven slik ånd, og at det er det dere gir uttrykk for med deres stemmesedler. Norske kommunisters Radikal eller ikke? Jeg har lest at Marna Melsom det var en annen oppvask i avi- sjonalsosialistiske Tyskland. Det Pedersen trekker seg som redak- sen. greier de nok bra selv. Men i den danse macabre tør, hvilket beklages sterkt og Dessverre tapte den radikale grad det kaster lys over faktiske Av Knut M. Hansson grunnen er jo ganske klar. Jeg linjen. hendelser og klarlegger våre har også lest det stykket som er Nei se å få bort disse muld- motiver, er det en del av avisens Den eminente skuespiller og regimer og ideologier som ten­ opphavet til hele rabalderet. varpene som hindrer en radikal oppgaver. Derfor er slikt stoff engasjerte debattant Knut M kes kan. Hvorfor kunne ikke dette kom- orientering. en selvfølge. Hansson, har et innlegg i Aften­ H vor mange bra medborgere me frem i Folk og Land? Samti- Med vennlig hilsen Det som imidlertid er viktig li. posten 2517 d.å. som vi håper vil i ansvarsfulle stillinger har ikke dig er det meget annet brennbart Kjell Tønnesen merke seg, er at alle opplysnin- bringe riktig mange til etter­ hørt til massemorderen Stalins som burde taes opp. Hva med Halden ger ikke minst de som har med tanke. Uten å ta Knut M Hans­ begeistrede klakører? Mens tal­ fordrivelsen av den tyske befolk- de mest ømtålige forhold å son til inntekt for det vi forøvrig lene på drepte steg til millioner, ning i østområdene? Voldtek- Når Tønnesen avslutter med gjøre, må være meget vel under- måtte ha av meninger og ønsker, så de ingenting, hørte de ingen­ tene både i øst og vest. Skyting «vennlig hilsem>, kunne han vel bygget, uomtvistelig korrekte. tillater vi oss å gjengi innlegget i ting og skjønte deSNO ingenting. a v tilfangetatte Waffen SS sol- spart seg insinuasjonen om muld- Overfor oss aksepteres ikke sin helhet. Vi vil bare minne om Lytt til det Jelena Bonner og dater. Har noen hørt om vold- varper. Vi kan vanskelig se at en «god tro», - vi burde ha visst! at disse synspunkter ble det gitt Andrej Sakharov har å fortelle tekt fra tyske soldater? Den tys- slik karakteristikk passer på Vi velger fortsatt å tro at uttrykk for, ja, sågar som en ve­ oss. Mellom 40 og 60 millioner ke hær med alle dens avdelinger noen av INOs eller F.&L.s med- Tønnesen ikke har noe ønske sentlig del av vårt tankegods, drepte. Hvor mange lemlestede var nok den mest disiplinerte arbeidere. Men vi «(Jlelger å tro» om å torpedere INOs arbeide i gjennom mange årfør siste krig. og psykisk nedbrutte? som fantes. at det er en språklig bukk. flg. formålsparagrafen. (Se in- Det var basis for handlingene Tallene er nesten ufattelige, Nei, la oss få et helt annet Det Tønnesen skriver om tys- tervju men formannen i dette -og for dommene. Her er artik­ men ikke overraskende for dem innhold i avisen. Vi er lei av kereogdetdeharværtutsattfor nummeravavisen.) kelen: som har forsøkt å følge med. Elverumsfullmakten o.s.v. og og om deres disiplin, skriver vi Med hensyn til Elverums­ Robert Conquests to mammut­ om hvordan vi kjempet mot så gjerne under på. Det er da fullmakten kan viforsikre om at Norge er et land som er rart. bøker «Den store terroren» og tysk forvaltning. Jeg trodde vi også forhold som har vært om- også vi er lei av my ten om Her kan man kalle seg radikal «The Harvest of Sorrow» (ikke sloss sammen med tyskerne og talt i F. &L. flere ganger i årenes den. Derfor skriver vi også om og samtidig kaste seg jublende oversatt) dokumenterer over­ ikke dreven NS privat krig mot løp. Senest i nr. 5 i år. Det betyr den. om halsen på de mest forhistor­ bevisende Stalins og hans med- dem. ikke at vi føler oss forpliktet til å iske, reaksjonære og barbariske (Forts. side 6) Det er jo ikke så lenge siden føre noe defensorat for det na- Red. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 4 FOLK og LAND NR. 7 - 1989 Ikke lakeier, men selvstendige politikere En av de myter som etterhvert er gått i oppløsning, er at Nasjonal Monrad Johansen, billedhugge­ For det første gjaldt det å få retten. Det forhindret imidlertid Samlings folk var viljeløse lakeier som gjorde det tyskerne for- ren Wilhelm Rasmussen og landet velberget gjennom den ikke at de fikk langvarige feng­ langte. Klarere og klarere blir det at forholdet var akkurat det mange andre sikre støtter for alvorlige krisesituasjon landet i selsstraffer. Faktum er at forsy­ motsatte: Fra Nasjonal Samlings side ble det ført en aktiv og partiet. . og med okkupasjonen var ningspolitikken var så vellykket målrettet politikk som tok sikte på å fremme det norske folks På kommuneplan satt gJerne kommet opp i. Det kunne me- at det norske folk kom ut av interesser både i den aktuelle situasjon og på lengre sikt. Dette var representanter for bygdens beste get lett ha oppstått hungersnød okkupasjonen friskere enn det tilfelle såvel på regjerings- som fylkes- og herredsplan. slekter som ordførere. og stor elendighet. Norge var i noensinne hadde vært. Høygaard og advokat Gustav Er det virkelig noen som inn- meget liten grad selvforsørget Samtidig var det en daglig Fremragende mennesker Smedal var NS-medlemmer og biller seg at folk av denne støp­ med mat, og derfor gjaldt det kamp å sørge for at tyskerne En annen myte har vært at aktive i partiet. I tillegg til Fret- ning var lakeier for noe som såvel å skaffe forsyninger uten- ikke mer enn absolutt nødven­ Nasjonal Samlings medlemmer heim kom det fra bondekretser helst? fra, hvilket i denne sammen- dig belastet norsk økonomi. var en bande mislykte individer folk som tidligere statsminister Glimrende resultater på heng i all hovedsak betydde Dette kunne dreie seg om alt som skulle ta hevn på samfun­ Jens Hundseidog bondekvin- mange områder Tyskland, som å utnytte egne mulig fra rekvisisjon av eien­ net på grunn a v sin egen mangel nenes leder, Olga Bjoner. For Hva gikk disse menneskers ressurser maksimalt. Disse opp- dommer og beslagleggelse av på tidligere fremgang. Også ikke å snakke om kulturlivet. selvstendige politikk ut på? Det gaver ble eksemplarisk løst, så kirkeklokker til åpenbar tysk denne myten står sterkt i strid Der var den litterære kjempen ville kreve et mangebinds verk å eksemplarisk at ministrene Blehr industriimperialisme som måtte med sannheten. Innn for Nasjo­ Knut Hamsun, komponistene svare på det spørsmålet, men og Fretheim, som var de hoved- forhindres og bekjempes. Dette nal Samling gikk tvert imot en Christian Sinding og David her er noen stikkord: ansvarlige, fikk stor ros av var en kamp som foregikk såvel rekke mennesker som sto midt på departementsnivå som på det oppe i gode karrierer og hadde ------lokale plan. utmerkede resultater å vise for På det finansielle område ble seg. La oss se på.noen av dem: det styrt med en planmessighet Gulbrand Lunde var dr. QUISLING EN PATRIOT som både forhindret en tøyles­ chem., sjef for Hermetikkindu­ løs inflasjon og sørget for at den striens Laboratorium, en fore­ tidligere så tyngende offentlig gangsmann når det gjaldt utnyt­ SOM TALTE NORGES SAK gjeld sanert. telsen av tang-' og tarefore­ Sosialt sett forsøkte man å komstene rundt kysten og med­ INO's Pressetjeneste gjøre det maksimale ut av de lem av Det Norske Videnskaps­ begrensede muligheter som fore­ akademi. Den som hevder dette, er dr. lig forhold til Quisling som aldri Terboven og meg. Samtidig lå. Rasjoneringsordningen had­ Ragnar Skancke var profes­ Werner Best som under okku­ ble lei av å tale Norges sak: skjedde det en voksende til­ de en markert sosial profil med sor i svakstrøm ved Norges Tek­ pasjonen i Danmark var Tysk­ «Han la ikke skjul på at hans nærmelse på det menneskelige favorisering av vordende mødre, niske Høyskole, styrer av svak­ lands politiske sjef i landet. Det forhold til Terboven var dårlig plan mellom Quisling og meg småbarn og tungarbeidere. Med strømlaboratoriet og medlem av fremgår av hans nylig utgitte og at han følte seg slett behand­ (side 296»>. tvungen skjermbilledfotografer­ Det Kongelige Videnskapers bok «Danmark i Hitlers hånd» let av rikskommisæren. Og hos ing fikk man lokalisert de tub­ Selskap. som han rakk å offentliggjøre Terboven kunne jeg konstatere Quisling ville få Terboven erkuløse smittekilder og dermed Bitger MeidelI var professor i før sin død i sommer. Det har at han var enda mer fiendtlig avsatt lagt grunnlaget for tuberkulo­ forskningsteknikk, leder av For­ knyttet seg stor spenning til bo­ stemt overfor Quisling. Da jeg Best hevder at Quisling kon­ sens utryddelse. Bedre trivsel på sikringsseminaret og medlem av ken fordi Best satte meget inn på vendte tilbake til Købehavn, sekvent arbeidet for å sikre arbeidsplassen ble fremmet gjen­ Det Norske ,videnskaps-Aka­ å beholde et godt forhold til innså jeg at mitt forhold til den Norge en fri selvstendig stilling i nom tiltaket <. året. sættelsen». Tamm er professor i standsbevegelsen som samtidig Dystre likvideringer Nordmenn som utvandret til hylles rettshistorie ved Københavns var en av forfatterne av den nor­ Danmark var som kjent ikke Amerika har vel aldri forlangt at universitet, og i sitt to-bindsverk Den ivrige NS-mannen og ske landssvikanordningen. Han i krig med Tyskland og kunne den amerikanske stat skulle trekker han paralleller mellom ledet rettsaken mot Quisling. derfor beholde både riksdag, re­ sørge for norskundervisning for flypioneren Tryggve Gran var det politiske oppgjøret i Dan­ den første som fløy over Nord­ Problemet ble klart formulert gjering og konge. I 1943 ble det barna. Men det gjøres for inn­ mark og i de vesteuropeiske a v Quislings forsvarer da han endog avholdt frie riksdagsvalg i vandrerbarn i Norge. sjøen. Det skjedde med et lite 80 land som hadde vært okkupert. hestekrefters monoplan av ty­ fremhevet at ingen i rettssalen full forståelse med Tysklands I Oslo finnes det barn fra hele Det fremgår videre at ingen ste­ delte Quislings grunnsyn - ikke poltiske sjef i Danmark, dr. 60 nasjoner, og i skolene gis det pen Bleriot XI den 30. juli 1914. der hadde seierherrene så ensi­ Den 30. juli ble det på Sola engang forsvareren (side 722, Werner Best. Derfor ble mot­ opplæring i 43 av disse lande­ dig innflytelse over rettsapppa­ bind 2»>. standsbevegelsens undergrav­ nens sprog. Ved en skoleklasse i Hovedflystasjon holdt et fly­ ratet som i Norge. Seierherrene stevne i anledning 75-årsdagen Nesten hundre tusen ningsvirksomhet og sabotasje­ sentrum undervises det i syv for­ hadde ikke bare vedtatt provi­ handlinger ansett a v mange som skjellige morsmål. Som følge av for bedriften. Tredve fly deltok i soriske anordninger med tilbake­ Det politiske oppgjøret i stevnet. Minnestenen over fly­ Norge omfattet nærmere hund­ malplaserte krigshandlinger som dette må undervisningen i norsk virkende kraft. De samme juris­ bare kijnne ramme den danske bli skadelidende, dessuten er det veren ble bekranset, og det ter som hadde skrevet disse re tusen mennesker, med familie samme ble minnesmerket ved og pårørende ca. en halv million befolkning - noe tyskernes mot­ et stort problem å skaffe kvalifi­ anordningene satt i stor utstre­ terror også beviste. serte lærere til alle disse spro­ landingsstedet ved Orrevatnet i kning selv og dømte etter dem. - eller ca. hver 6. nordmann av Klepp. Vi er stolte over vår ka­ landets befolkning i 1945. A v Det mørkeste punkt i den gene. Det finnes lærere ved en­ Tamm skriver om Norge: «Til­ danske motstandsbevegelsens kelte skoler som ikke kan merat og kampfelle. bake står vi med en følelse av at disse ble 46.000 dømt, mens det tilsvarende tall i Danmark var virksomhet, var hundrevis av lik­ snakke norsk! altfor mange ble internert ... I videringer av motstandere mot Dette kan ikke gå stort len­ forbindelse med rettsoppgjøret 14.000 aven langt høyere be­ folkning. slutten av okkupasjonen. Offisi­ ger. Det er vel meningen at disse har man drøftet det spørsmål elt het det seg at det bare var barna skal bli i Norge resten av Gammel vane som ved omtalen av det norske NS-medlemskap var politisk angivere som ble myrdet, men sitt liv. Jo før de behersker vårt rettsoppgjøret er blitt kalt Sei­ straffbart senere har dette vist seg å være sprog og kjenner vår kultur, er vond å erherrens justis (tittelen på høy­ Videre fremhever Tamm som løgn. Alle ventet at disse mor­ desto bedre. Det er nå en ten­ esterettsadvokat Albert Wie­ jurist betenkelig at i Norge ble dene etter. krigen skulle bli opp­ dens til å satse sterkere på norsk­ vende sners bok). Man kan også be­ passivt medlemskap i NS ansett klart, men motstandsbevegelsen undervisningen i Oslo-skolene - I en redaksjonell artikkel i trakte spørsmålet som et habili­ som en forbrytelse - enda partiet klarte lenge å forhindre dette og bra er det. bladet «Fiskaren» for 31. august tetsspørsmål - om en dommer var fullt lovlig! Han kommente­ ved å opptre som en «stat i sta­ Dessverre er det liten støtte å 1988 finner vi følgende: kan dømme i en sak når han selv rer dette slik: «En viktig forskjell ten». Likvideringene var en ho­ hente fra Kirke- og undervis­ «Er anlegget for stort? Eller er interessert i utfallet. Spørsmå• mellom det danske og det nor­ vedårsak til den massive mot­ ningsdepartementet. Statsråd akter man rett og slett å la en lov let kunne reises i Norge fordi ske rettsoppgjøre, var at med­ stand som det danske rettsopp­ Mary Kvidal er svært opptatt av få tilbakevirkende kraft? I så fall noen av de mest fremtredende lemskap i et nazistisk parti ikke gjøret møtte selvom det var de organisasjonsmessige sidene er det første gang i Norge siden motstandsledere var dommere var kriminalisert i Danmark. langt mindre i omfang enn det ved saken. De fremmedsprog- Quisling ble skutt.» og anklagere, som senere fikk Kriminalisering av medlemskap norske. (Forts. side 6)

MANEDENS PERNILLE: VALGETS KVAL. Gullet har kommet tilbake av det Ole Paus svarte «Dagbla- fortalte det. Jeg husker det spurt om hvem du kunne tenke Sveits som har det. Gjennom fra interrailsommerferie i Sen- det» i et intervju, som avisen god!», skyter Gullet inn. deg på en liste, for å gi ham eller folkeavstemning kan det sveitis­ tral-europa. Det er godt å ha hadde med ham i forbindelse <

Et utdrag fra en kronikk i ARBEIDERBLADET for onsdag, 2. september 1964. Caputchea Den som har vært Den lille forskjellen, at Nansen minst i bildet, merkelig nok, er var og forble humanist hele sitt Nord-Koreas lysende sol, fol­ liv, mens de kommunistiske NORGE SLAPP kets helt og forbilde, den geniale makthaverne aldri har vært an­ og guddommelige - hva er det net enn terroristiske massemor­ nå han heter? dere, går Steigan hus forbi. MERKELIG BILLIG FRA OKKUPASJONEN Dengs lille himmelske side­ Fiende for livet sprang formår nok ikke å sette I frigjøringsrusen var det en utbredt oppfatning at Norge ham, som germaner, at Norge Det er litt skremmende at synlige flekker på veteraner som var blant de land som var hardest rammet og led de største tap skulle bli et fritt og uavhengig mennesker med god utdannelse Mao og Josef Stalin. under den tyske okkupasjonen. Professor Johan Vogt gjør et rike. Vi vet imidlertid, blant an­ og adgang til alle dokumenterte forsøk på et tilbakeblikk - og slår fast at virkeligheten var en net på grunnlag av Goebels opplysninger, kan legge for da- noe annen. Vi slapp i Norge merkelig billig fra den store dagbøker, at Hitler overfor sine gen en slik mangel på dømme- krigen. fortrolige ironiserte over den kraft. Arnulf Øverland fikk naivitet Quisling viste ved å fore­ fiender for livet da han allerede tidlig i 30-årene gjennomskuet INOs formålsparagraf ... Det er nå, snart tyve år efter tisk herredømme på Vestlandet, stille seg slike muligheter. (Forts. fra s. 1) frigjøringen fra den tyske okku­ med tysk bombing av alle de Quisling spilte også selv en det sovjetiske foræderi mot alle pasjonen, langt lettere for oss å viktigste byene og efter hvert dobbeltrolle, idet han utad og i de idealer det prøvde å bløffe F&L.: Men hvordan har det danne oss et bilde av hva som tysk erobring i hvert fall av hele hele sin propaganda opptrådte verden med. Men Øverland var seg. Vi har hørt at du er medlem den gang virkelig foregikk, enn Sør-Norge, og kanskje russisk til støtte for den tyske krigfø­ en mann med moralsk mot, og av skytterlaget? Og at du var hva vi var i stand til under selve besettelse av de nordiske delene. ring, på samme tid som han bak dem er det ikke mange av. med før krigen? besettelsen. Våre tap av menneskeliv på kulissene førte en høyst forgje­ Men nå, efter mer enn 70 års KB.: Jeg betaler kontigenten. ... Det hersket i Norge ved grunn av selve krigføringen ville ves kamp for norske suverenitet livsløgn og virkelighetsflukt, er krigens slutt en utbredt oppfat­ i dette tilfelle kanskje vært det mot de tyske makthaveren. Vi begeret plutselig fullt. Kommu­ Baardseth begynner å rydde ning at nordmennene hadde ti-dobbelte av hva det faktisk vet nå at han i krigens siste par nistenes makabre dans er blitt skrivepulten og vi forstår hintet. lidd mer under den tyske okku­ ble. år bare vek tilbake for et brudd enda mer grotesk. Fortidens Pliktene kaller før han tar veien pasjonen enn de øvrige okku­ Det var i Norge heller ingen med tyskerne, fordi alternativet villfarelse og nåtidens nye kom­ hjem til Stange. Vi takker for perte statene i Vest-Europa, hungersnød. Kostholdet i Norge for hans styre ville bli et tysk munistiske massemyrderier, med praten og lykkeønsker igjen bortsett selvsagt fra Danmark. var nok overmåte magert, men protektorat, hva som ville ha på• tilhørende masse-tortur og mas­ formannen og INO med valg og Vi hadde tvert imot et særdeles nordmennene var likevel ved ført det norske folk overmåte se-arrestasjoner, må feies under fremtid. beskjedent tap av menneskeliv, frigjøringen sunne og friske, hva store byrder. teppet med de vanlige ordgyte­ sett i relasjon til folketallets stør­ som vakte stor forbauselse hos Det kanskje mest intrikate a v rier og fiksfakserier. De gamle relse, sammenliknet med alle de norske myndighetene da alle disse dobbeltspill var de in­ kommunistiske brødre og for- !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! andre okkuperte land med unn­ disse vendte hjem fra London. I triger som Terboven førte for å bilder blir utnevnt til fascister. tagelse av Danmark. Det er ut­ Nederland var det derimot den utdype de ideologiske kamper i Vips, ferdig med det. Fascister Utrolig men sant vilsomt mange som ikke liker å siste krigsvinter 16.000 mennes­ Norge, blant annet ved igangset­ - nazister er noe stygt. Det er vi ' • • • få sine nasjonale legender for­ ker som døde av sult ... telsen av kirkestriden og lærer• enige om. Den progressive re- (Forts. fra s. 5) styrret. De vil sikkert bli meget Det var bare ett alternativ for striden. Terboven førte denne formatoren, Deng, er blitt kol- lige lærerne er organisert i Sko­ forbauset over de faktiske tall­ det opprettede Quisling-regime, provokasjonspolitikk, efter hva lega av Mussolini og Hitler. I lens Landsforbund, som er til­ oppgavene. nemlig omdannelse av Norge til Ministeralråd Berghold har be­ helsides artikler toer norske sluttet LO. De reagerer sterkt på Vi lå her for det første utenfor et protektorat, i likhet med de rettet efter krigen, til å begynne kommunister sine hender og å miste jobbene sine og ber om de egentlige kampområder. Det okkupasjonssystemer som man med for «å føre Quisling-løs­ roper fy til de fascistiske forbry- hjelp fra sitt forbund. forelå på et bestemt tidspunkt en fikk i Nederland, Bøhmen og ningen ad absurdum og bevise telser som blir begått i den I denne saken tror vi det er meget stor fare for at Norge Polen. Vi ville i dette tilfelle hatt for Hitler at med Quisling gikk himmelske freds navn. viktigere å tenke på barnas skulle bli en viktig slagmark. et langt større tap av menneske­ det ikke», og senere for «i godt Hvor langt kan livsløgn og beste. De vil gjerne lære norsk Hvis de fransk-britiske planene liv enn hva vi faktisk fikk. og ondt å binde Quisling og hykleri gå? - Uendelig langt, så raskt som mulig Foreldrenes om besettelse av , Det ble dengang for det første hans tilhengere fast til den tyske viser all erfaring. sprog og tradisjoner får man iså- Bergen, og Narvik et dobbeltspill av Hitler. Quis­ skjebne, og frata dem ethvert Når dukker det opp en ny fall pleie i hjemmet eller i friti­ var blitt gjennomført før den 9. ling hadde således, efter hva han håp om igjen å kunne renvaske Øverland som har mot til å se at den. april, og ikke avlyst, ville Norge fremholdt under rettsprosessen seg i nordmennenes øyne ved en kommunismen og fascismen/- blitt et hovedkampområde, med høsten 1945, full tillit til det antitysk politikk.» nazismen er eneggede tvillinger? et sannsynligvis kortvarig bri- æresord som Hitler hadde gitt Begge prøver å drukne fornuft !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! og sannhet i floder av svulstige ord. Begge er i praksis terror­ Økonomien god !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Ber lin hvor han en aller siste Danmarks dyktige statsmi­ regimer, spesialister i under­ gang hadde gjort forsøk på å få nister under krigen som var trykkelse, men \ltenånd, uten skaper­ under okkupasionen Quisling en patriot . . . en avtale med Hitler slik at valgt ved demokratisk valg, evne og uten menneskelige (Forts. fra s. 3) (Forts. fra s. 4) Norge kunne trekkes ut av kri­ opprettholdt også etter 1945 et medfølelse. stitutt for Forssvarsstudier er til Tyskland, kom han - etter å gen. Quisling var meget depri­ personlig vennskapsforhold med Pål Steigan tar sjølkritikk for kommet frem til: ha gitt beskjed til meg på for­ mert. Han følte at Hitler hadde Werner Best. Hans navn var sendrektighet, men nå ser han «Bøndene og fiskerne hadde hånd - på besøk for å snakke handlet ille mot ham. Føreren Scavenius. som vanlig sannheten: De ki- god avsetning på sine produkter med meg. En gang bodde han hadde barskt avvist hans ønsker. nesiske makthaverne er blitt under krigen. Mye forsvant til som gjest to døgn i min villa ... I sin forbitrelse røbet Quisling at fascister. Han definerer fascis- Tyskland eller de tyske soldater Emnet for våre samtaler var Hitler derved hadde brutt et men slik: «Ordet betyr i denne i Norge, men pene inntekter ble narturligvis Quislings ønske om løfte til ham da han overtok som Norske kommunisters ... sammenhengen hensynsløs og også gjort på svartebørsen. For en formell fredsslutning mellom ministerpresiden. Jeg skal ikke blodig terror mot uskyldige og mange innen primærnæringene Norge og Tyskland, Quisling glemme da Quisling med tårer i (Forts. fra s. 3) fredelige menhesker.» Det skri- var dette en kjærkommen sjanse trodde og håpet at jeg gjennom øynene sa: Det varer ikke lenge løpers forbrytelser. ver herr Steigan, mens leserne til å bli kvitt gjeldsåket». mine forbindelser kunne rap­ før norske tropper SNOigjen kjem- Imens var de norske me­ lukker øynene og tar seg til pan- portere om hans bestrebelser til per mot tyske på norsk jord - så ningsfellene upåvirket. Det so­ nen. Hva er det Steigans me- Norsk ungdom sto i kø for å høyere myndigheter i Tyskland. blir jeg stemplet som lands- sialistiske tusenårsrike skinte ningsfeller har bedrevet i 70 bygge «Festung Norwegen» Han kunne ikke vite at jeg selv forræder». med usvekket lysstyrke. Dog år? Og norsk ungdom sto i kø for måtte føre en hård kamp mot Den danske regjering søkte kunne man ane understrømmer Urolig over at noen kanskje å bygge Festung Norwegen: Hitlers linje til en hårdere be­ etter krigen å unngå en tiltale av uro. Hyldesten vendte seg vil tenke akkurat det, kommer «Fra forskjellige distrikter ble handling av Danmark». mot Best. Men den danske mot- mot nye idoler. Mao Tse-Tung Steigan med et bilde som mildt det rapportert om problemer standsbevegelsen hadde opphis- overtok endel av glansen fra sagt er oppsiktsvekkende: Fridt- med å få folk til å jobbe i land­ Quisling: så blir jeg stemplet set opinionen slik at det ikke var Lenin og Stalin. Han ble et for­ jof Nansen, observerer han, kan bruket, ungdommen foretrakk som forræder til å unngå. Først ble han dømt bilde for de radikale gjennom ikke lastes for at hans medar- anleggsarbeid. Tyskerne betalte Best forteller at Quisling for­ til døden ved lavere rett, deretter tiår her i landet. Selv ikke den beider under hungersnøden i relativt godt for slike tjenes­ utså sin skjebne: til 5 år(!) av lagmannsrett - og morderiske kulturrevolusjonen Sovjet, Vidkun Quisling, tyve ter ...» <<1 begynnelsen av 1945 be­ endelig til 12 år av høyesterett. I rokket ved dette. Innimellom år senere~le landsforræder. søkte Quisling meg for siste 1951 kunne Best forlate Dan- anropte de troende En ver Ergo kan ikke Lenin og Mao Hold hjulene i gang gang i København. han kom fra mark som fri mann. Hoxha i Albania og Pol Pot i lastes for at Deng er blitt nazist. Og folk søkte tyskerarbeide i Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 7 - 1989 FOLK og LAND SIDE 7

stor stil også med støtte fra Lon­ 4. Er nye lover og forordninger 10. Er en f.eks. forpliktet til aa don-regjeringen! Parolen var som efter 9/4-1940 utstedes gjenopbygge en av den nor­ denne: Hold hjulene i gang, hold av den norske regjering bin­ ske hær ødelagt bro ... alhvis produksjonsapparatet intakt, dende for rettssubjekter i det broen paastaas kun aa tjene BOKTJENESTEN hold sysselsettingen oppe. okkuperte omraade. Gjelder det okkuperte lands civil­ Postboks 924 Sentrum, 0104 Oslo 1. Telefonbest.: (02) 19 06 71 Dermed var meget av legali­ f.eks. det av regjeringen ut­ interesser, blhvis broen utvil­ seringen gitt for at nordmenn stedte moratorium i det ok­ somt i første rekke tjener ok­ kunne gjøre en betydelig krigs­ kuperte omraade. kupasjonshærens interesse? · ... eks. QUISLINGS FORSVARSTALE, innsats på tysk side! Svar: Nei. Svar: Ad a/Ja. Ad bl Til Nummerert praktutgave ...... kr. 150,- Men det var ikke bare kom­ 5. Er en mann i det okkuperte gjenoppbygning av offentlige · . .. » QUISLINGS FORSVARSTALE. Billigutg. kr. 45,- muner og privatpersoner som omraade forpliktet til aa inn­ broer er en formentlig i alle ble gjeldfrie. De store fortjenes­ betale forfaldne skatter og tilfelle forpliktet til aa yte sin Serien «SUPPLEMENT TIL OKKUPASJONSHISTORIEN»: tene korn innen den veletablerte avgifter til staten og kommu­ medvirkning naar det forlan­ · ... eks. Odd Melsom: På nasjonal uriaspost ...... kr. 50,- industri. Aller mest fortjeneste nen. Er det i tilfelle m.h.t. ges. Forøvrig vil svaret av­ · . .. » Odd Melsom: NS og fagorganisasjonen ..... kr. 50,- hadde de store bedriftene innen kommunene avgjørende om henge av om arbeidet kan sies • • •• » Odd Melsom: Fra kirke- og kulturkampen ... kr. 50,- bygge- og anleggsbransjen. De betalingsstedet er innenfor aa være «Krigsdeltagelse i · . .. » Einar Syvertsen: Også dette bør være sagt. .. kr. 50,- bidro i betydelig utstrekning til å det okkuperte omraade selv krigsoperasjoner mot fedrelan­ • • •• » ALLE 4 BIND: ...... kr. 150,- bygge «Festung Norwegen» og om en større eller mindre del det.» hverken ledelsen eller de ansatte av kommunen er utenfor? Il. Er en forpliktet til aa utføre ... . » A. I. Bru: Professor på ville veier ...... kr. 50,- ble trukket til ansvar etterpå - Svar: Ja i overensstem­ arbeide paa en flyplass, som o ••• » A. I. Bru: Her er London ...... kr. 60,- mens mange passive NS-med­ mende med Administrasjons­ kun tjener okkupasjonshæ• o ••• » Adolf Hoel: Universitetet under krigen ...... kr. 25,- lemmer som ikke hadde tjent på raadets, av okkupasjonsmak­ rens militære formaal. Er det i .... » Walter Fyrst: Min sti. NS blir til, o.m.a ...... kr. 95,- krigstiden, ble kollektivt straffet, ten godkjente bestemmelser. saa henseende noen forskjell .... » Finn Kjelstrup: Den norske kapitulasjon . .... kr. 20,- også økonomisk. 6. Gjelder i bekreftende fall om arbeidet gjelder repara­ ... . » Per Lie: Sannheten om Telavåg-affæren 1942 .... kr. 15,- Etter krigen hadde myndig­ fremdeles en arbeidsgivers sjon av paaført krigsskade el­ .... » Sigurd Myting: Politisk dømt ...... kr. 35,- hetene spesielt bruk for entre­ forpliktelser til aa trekke ler utvidelse av bestaaende .... » Kai Normann: Diktene Laurbærkransen ...... kr. 20,- prenørfirma. De kunne fortsatt skatt? anlegg? .... » Arne Tellefsen: Når forsvaret forfaller ...... kr. 25,- å arbeide på høygir - trimmet Svar: Ja. Svar: Som til foregaaende ... . » Arne Stornes: Spor i vår nære historie ...... kr. 115,- som de var blitt i okkupasjons­ 7. Kan der opptrekkes noen spørsmaal. Ja. . ... » Trygve Engen: Jeg er ingen landsviker ...... kr. 35,- tiden! grenser for hvad private per­ 12. Naar «alle krigsfornødenhe­ soner er forpliktet til aa foreta ter kan tas», jfr. art. 53, gjel­ G A V E BØK E R for venner i utlandet: Industrien sig for den okkuperende Også industrien kunne selge der da dette kun ferdige varer, · ... eks. Roald Astrup Nielsen: The «SOLBRIS» makt? eller kan et ogsaa forlanges at alt som ble produsert så langt escapade (Engelsk) ...... kr. 80,- Svaret gis i og med en hen­ nye varer produseres. · • •• » råvarene rakk. Hjemmeindu­ La Fuga del «SOLBRIS» (Spansk) ...... kr.80,- visning til hvad der foran er Svar: Det kan (ikke?) for­ • • •• » strien hadde ingen konkurranse H. Franklin Knudsen: I was Quislings sagt om Haagerkonvensjo­ langes at en fabrikerer krigs­ fra utlandet. Mange omstillinger Secretary ...... kr. 55,- nen. fornødenheter til bruk mot og varige moderniseringer ble Faktisk talt vil derfor over­ eget lands militærmakt. gjort. Det heter seg at Norge ble «OPPGJØRET» BEDØMMES: for et paabud fra okkupa­ 13. Er et rettssubjekt i det ok­ for alvor elektrifisert under ok­ · ... eks. Forbundet: Gi oss rettsstaten tilbake ...... kr. 5,- sjonsmakten ikke være annen kupasjonen, vi lærte selv å kuperte omraade forpliktet til · . .. » Forbundet: § 104. Mere lys over rettsoppgjøret kr. 10,- grense enn at dette ikke er aa opfylle kontrakter inngaatt bygge våre kraftstasjoner og • • • • » Pastor A. E. Hedem: Quo vadis Norvegia ..... kr. 30,- rettsmessigt og ikke kan for­ med rettssubjekter utenfor andre, kompliserte sveisertek­ •••• » H.r.advokat Albert Wiesener: ASTRID 0.0.0. kr.l00,- langes efterkommet, medmind­ omraadet? nikker. I 1946 var norsk industri • • •• » Roald A. Nielsen: «Sol bris Ohoi!» ...... kr. 100,- re arbeider er til okkupa­ Svar: Prinsipielt Ja, men » Torstein Gunnarson: Sannheten om kommet opp til produksjonsni­ sjonshærens behov, og ikke vået i 1939! selvfølgelig under forutset­ Kirsten Flagstad ...... kr. 150,- gaar ut paa aa hjelpe okku­ ning av at prornte oppfyllelse » H.r.advokat Albert Wiesener: Lys over panten i hans foretagende av den annen parts forplik­ landssvikoppgjøret ...... kr. 145,- mot den norske hær. Erstat­ telse er sikret. » Jørgen Sehested: Broholmmøtet ...... kr. 75,- ning skal i alle tilfelle erleg­ 14. Er en okkupasjons force ma­ Norske borgere . . . » Ditlev Tamm: Retsoppgjøret efter besætteisen. ges. jeure for rettssubjekter innen­ 2 bind ...... kr. 200,- (Forts. fra s. 2) 8. Er det noen formalia aa iakta for det dette besatte omraade l. Er paalegg fra Administra­ - før en paatar sig aa utføre m.h.t. kontrakter inngaatt FRONTKJEMPERNE: sjonsraadet forpliktende for arbeider eller utlevere varer? med a) England, Frankrike, · ... eks. Richard Landwehr: Frontfighters. The Norwegian rettssubjekter i det okkuperte Svar: Nei, andre enn de b) Tyskland, c) Danmark, d) Volunteer Legion of the Waffen SS...... kr. 150,- omraade? som en fornuftig forretnings andre land. Hvordan stiller • ••• » Schreiber: Kampf unter dem Nordlicht ...... kr. 200,- Svar: Ja, forsaavidt de en­ mann normalt vil forlange det seg m.h.t.: • • •• » Werner Haupt: Leningrad, Wolchaw, Kurland. ten ligger innenfor rammen oppfylIt. l )opfyllelse av kontrakter Bildbericht der Heeres-gruppe Nord 1941-1945. kr. 240,- av norsk lovgivning eller er 9. Hvad forstaas med «Ytelser av enhver art, som før krigen • • • • » Paul Hausser: Soldaten wie andere auch .... kr. 200,- hjemlet ved bestemmelse av in natura og tjenester ... er til er inngaat med rettssubjekter • • •• » Hans Werner Neulen: Europa und das 3. Reich kr. 200,- okkupasjonsmakten uten at okkupasjonshærens behov» i Tyskland, 2. inngaaelse av • • •• » Hans Werner Neulen: An Deutscher Seite denne positivt kan sies aa (Jfr. Haagerkonvensjonens art nye kontrakter med saadanne Fremragende om norske o.a. frivillige på krenke Haagerkonvensjonen. 52.). Er det her kun tale om rettssubjekter? tysk side i Waffen-SS og Wehrmacht ...... kr. 200,- 2. Kan Administrasjonsraadet mat, drikke etc. (til mennes­ Svar: Okkupasjonen er » R. Schulze-Kossens: Militarischer FOhrernach- frita for forpliktelser fra gjel­ ker og dyr), eller omfatter be­ force majeure overfor alle wuchs der Waffen-SS. Die Junkerschulen ... kr. 250,- dende norsk lov og forskrif­ grepet alle slags ytelser som okkupantens fiender. Den » Sigurd Senje: Glemt soldat ...... kr. 100,- ter? «den som kommanderer», an­ kan selvfølgelig være generell » Gebirgsjager im Bild ...... kr. 240,- Svar: Som ovenfor. ser aa være til hærens behov? force majeure, nemlig naar » Panzergrenadiere der Panzerdivision 3. Kan Administrasjonsraadet Svar: Kommandomydnig­ den hindrer fabrikasjon eller Wiking im Bild ...... kr. 240,- foreta forandringer i kontrak­ hetenes begrunnede oppfat­ leveranse. » Europaische Freiwillige im Bild ...... kr. 280,- ter inngaatt med den norske ning vil være avgjørendeSNO for I det okkuperte omraade » Munin-Verlag: Wenn alle BrOder schweigen. stat? enhver som befinner sig un­ maa en opfylle alle kontrak­ Grosser Bildband iiber die Waffen SS ...... kr. 350,- Svar: Som ovenfor der hans makt. ter, inngaat paa forhaand med innvaanere av den ok­ Legg til kr. 15,- for forsendelser ved forskuddsbetaling til: kuperte makt. Jeg kan ikke se Postgiro 5 15 46 38. Bankgiro 6063.05.01248 eller ved sjekk, i at der er noen grunn til ikke kontanter eller frimerker. (Ellers porto og oppkravsgebyr.) Busstur til Østerrike ogsaa aa slutte nye kontrak­ ter. I alt bestilles for kr...... som betales slik: ...... i tiden 22/9 ti16/10 1989. (15 dager). Ærbødigst Noen få plasser ledige, påmelding omgående. Kristen Johansen (sign) Navn: ...... Adresse: ...... Be om program. Norges Industriforbund ori­ Tlf. (03) 81 9044 - (02) 121274 enterte så sine medlemmer til­ Postnr.: ...... Sted: ...... svarende den 14. juni 1940. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 7 - 1989

EN ANNEN SKOLEPOUTIKK I På bakgrunn av den pågå- som hvert år flyttes en hylle opp. barnet. Det må daglig merke at ende debatt om forfallet i den Ensretting. - Demokratisk ensret- det kommer til kort, og en fast norske skole kan det være av ting, noen har kalt det misfor- og sikker grunn for mindrever­ interesse å se på hva Nasjonal stått demokrati. dighetskomplekser legges i sje- Skriv det ned! Samling mente om skolepoli- Det er jo alment kjent at en- len på det. Men ser vi på sam- Om et knapt år begynner «femtiårsjubileene», og de vil vare tikken. kelte barn ikke nådde lenger funnets tarv, bør vi være klar ved i fem år. I den anledning vil det bli satt fram en lang rekke Nasjonal Samlings program- enn til 5. og 6. klasse, mens over at der er verst med den tvilsomme påstander om hva som foregikk under okkupasjo­ post for skolen lød som følger: flinke barn satt og kjedet seg, begavede, som ofte blir ugidelig nen. Vi må være best mulig forberedt på å slå ned på uetter­ «Bedre skoleutdannelse på kor- fordi kameratene var så lang- og kommer inn i et skjevt spor rettelighetene. tere tid med større vekt på ka- somme i oppfatningen. Men på grunn av for lite arbeid for Fremdeles lever noen tusen mennesker som av personlig rakterdannelse, samfunnsånd,· slike erfaringer fikk liten betyd- tanken. Han selv taper ved det, erfaring vet hva som skjedde på vår side under okkupasjonen. kroppsutvikling og det praktis- ning for vår praktiske skolepoli- og samfunnet får ikke fatt i ham. Svært mange av våre lesere og kanskje også du er blant dem. ke livet. En samlet skoleplan tikk. Det norske samfunn har imid­ Muligens har du vært borti en spesiell sak eller opplevd en viss med spesialisering etter den en- Hvorfor har vi slik merkelig lertid hatt råd til å la det gå litt episode. Da er det viktig at du skriver det ned. Om du ikke gjør kelte elevs anlegg og fremtids- ensrettethet i et demokratisk skjevt. Likhetsideen har vært det, kan din spesielle viten gå tapt. planer, og etter samfunnets be- samfunn? Jo, fordi vi søkte. å det viktigste.» Det er uhyre viktig å få slått fast hva som virkelig skjedde og hov. Ved stipendier bekoster innbille hverandre at menne- Etter en gjennomgang av de hvorfor. Vi opplever dessverre alt for ofte at våre motstandere staten den høyere utdannelse av skene er like, og da er det egent- engelske og tyske skolesyste­ hverken har et korrekt bilde av hva som skjedde eller hvorfor særlig begavet ungdom. Forsk- lig ikke så misforstått. Jo mer mer, som begge inneholdt ele­ det skjedde. Selv der de har oppfattet hva som skjedde. begri­ ningsinstitutter og fagskoler ut- utpreget demokratiet er, jo fas- menter vi kunne lære av, kon­ per de ikke hva grunnen var. Det er opp til deg og meg å gjøre bygges». tere holder det på den innbil- kluderte Norvik: «Vårt system det klart for dem. I et foredrag i serien «Norges ningen. I det gamle Aten, ble med 7-årig udifferensiert folke­ Skriv ned dine opplevelser og erfaringer og send resultatet nyreisning» under okkupasjo- høye embetsmenn, arkonter, skole kan nok forlikes med den til vår redaksjon! Vi må vite ditt navn, men utad blir du nen kom ekspedisjonssjef Jo- rådsherrer og dommere uttatt sosiale rettferdsfølelse, som kre­ anonym hvis det er det du ønsker. hannes Norvik nærmere inn på ved loddtrekning; når alle er ver at likhet eller ulikhet i ut­ hva man mente med spesialise- like, er loddtrekning nemlig 10- dannelse ikke skal avhenge av ring etter den enkelte elevs an- gisk og rettferdig. Sett på denne foreldrenes økonomiske status. legg. Han sa bl.a.: bakgrunn er vår ensretting kan- Men den forlikes ikke med det «Folkeskolens barn skal alle skje ikke likevel så misforstått. I biologiske syn som krever at de Forræderi lære det samme og gå med Norge seiret den ensrettede dyktigste ikke hindres. Det er samme fart gjennom det som masseskolen i 1935 og 1936 skadelig for samfunnet ikke å gi De som leser avisens innsen- institutt har sagt at det ikke var skal læres, og det eneste som som i 1920, fordi vi trodde at dem fri bane, og det er urettfer­ derspalter, husker sikkert mitt straffbart å være NS under kri- avgjør hvem som går sammen, den var så demokratisk, og alle dig mot individene. Det er også innlegg i fjor i mai. Jeg fortalte gen. En nå avdød -mann er dåpsattesten. En elev som en- pedagoger som hadde noe å si, upedagogisk ...» der om et møte på en kafe på og stortingsrepresentant sa for der som verdenskjent viten- skrøt svært av de nye lovene. De Hamar hvor vi tilfeldigvis traff noen år siden offentlig at opp- skapsmann, skal gå sammen som ikke kunne være så helt en gammel klassekamerat fra gjøret måtte gjøres om. En ma- med en som faller samfunnet enige i skrytet, tidde stille. Pro- før krigen. En kamerat som gikk jor (Lingemann) har uttalt seg tilbyrde, fordi han ikke har intel- tester hadde ingen hensikt, me­ en annen veg under krigen enn positivt om frontkjempere som ligens nok til å greie seg selv. kaniseringen måtte ha sin gang vi gjorde, og på grunn av dette idealister. Vi spør: Hvem gjorde Regnestykkene skal være de til alle så at «fyrstikk»-skolen ble kontakten den gang brutt. Vi mest for tyskerne, tyskerarbei- samme, leksene de samme, far- likevel ikke var det beste. Har du husket ham som en forsvars- derne som bygde flyplasser og ten den samme, den begavede Samfunnet har mest bruk for venn og antikommunist. Våre ubåtbunkere eller de som var må ikke hoppe over en klasse, de intelligente; de skal bli le­ veier skiltes altså under krigen NS og forsøkte å holde samfun- og den som ikke evner å følge derne, ogjo før de kan skilles ut betalt på grunn av at han fortsatte som net gående, forsøkte å hindre med, bør ikke flyttes ned. Dette og gis oppgaver som passer for Quislings ungdom. okkupasjonsmaktens framferd? er fra tid til annen innskjerpet i deres intelligenstrinn, jo bedre. Vi var av de hårdeste «dom- Folkeretten sier at landets be- diverse departementsskrivelser Når det i en og samme klasse blad· mere» etter krigen, men vårt til- folkning skal holde maskineriet og uttalelser fra kompetent sitter sammen barn på 5 års-, 6 feldige møte i fjor ga oss en del å i gang. Grunnen for hatet fra hold. Alle skal marsjere i jevn års-, 7 års-, 8 års-, 9 årstrinnet tenke på. Var disse mennesker krigen beror nok på at myndig- og langsom takt gjennom folke- med hensyn til evner, må det pengene?· så forferdelige som vi fikk høre hetene som la landet åpent, skolen. Barna er å betrakte som være uheldig. Ser vi på indivi­ fra London og senere i illegale måtte redde sitt eget skinn, og bunter av fyrstikker, like lange det, vil vi være tilbøylig til å aviser, var de etter 9. april 1940 300000 tyskerarbeidere kunne og tykke, og klassene er esker synes mest synd på undermåls- helt andre og onde mennesker, man ikke sperre inne. Da passet og hvordan har de klart seg så det bra med . I bra som de vi kjenner av dem dag er det ikke så mange som har gjort etter krigen om de til- fordømmer NS. De som gjør hørte samfunnest «søppel»? det, er eldre som ikke vil inn- Forkastelig og dumt Vi har faktisk hatt mye kon- rømme at feil ble begått. Jeg takt med denne person siste året, håper at det er så høyt i taket i Det har vært en del beklage­ selv om mange kvier seg for å gi det kan ikke bebreides dem. All og har lest den litteratur som vi avisen at dette blir inntatt. Det lige ildpåsetteiser og sprengnin­ særlig uttrykk for det av frykt vrede og motstand må søke et har kunnet oppdrive. Dette har må man kunne skrive uten å bli ger rettet mot innvandrere. A v for å bli stemplet som «rasister» annet mål: de politikere og faktisk fått oss til å anse at det nå regnet for nazist. og til kan man ha mistanke om og «nazister». Men en ting er myndigheter som fører en poli­ er tid for en revurdering av Kåre Nergaard at det dreier seg om provoka­ sikkert: Motstanden blir ikke tikk som allerede nå skader vårt rettsoppgjøret. Et nøytralt svenskt I Hamar Arbeiderblad 18/4-89 sjoner som har til hensikt å forsterket av disse ildpåsettel• land og folk og i enda større ..... ______SNO vekke avsky for «rasismen». sene og sprengningene: Det kan grad vil gjøre det på lengre sikt. Andre ganger ser det ut til å ha tvert om føre til det motsatte Denne politikken er i virkelig­ vært vanlige pøbelstreker uten fordi skikkelige mennesker ikke heten ikke annet enn en mas­ Abonner på «Folk og Land» noen bestemt hensikt, men det vil assosiseres med voldshand­ seimport av problemer av tildels har dessverre også vært tilfeller linger og ekstremisme. meget alvorlig art. der umoden ungdom har villet I det hele tatt: Det er såvel Tilslutt et advarende ord til et ungt menneske! demonstrere sin uvilje mot inn­ umoralsk som taktisk uklokt å både til politikere og media: vandringspolitikken. Det er like rette sin vrede mot innvan­ hvis man fortsetter å legge lokk forkastelig som dumt. drerne som enkeltmennesker. på innvandringsdebatten som Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie Motstanden mot dagens inn­ Det eneste de har gjort, er å for­ nå vil trykket og dermed faren Kontortid: Mandag kl. 17-20, tirsdag kl. 11-14, onsdag kl. 17-20. vandrerpolitikk er meget stor, søke å forbedre sin situasjon, og for eksplosjoner øke. Postadresse: POSTBOKS 924 SENTRUM, 0104 OSLO 1. Kontoradresse: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO. TLF.: (02) 190671. «FOLK og LAND» - Postboks 924 Sentrum, 0104 Oslo 1.