Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014

Iler o> rt:h.A.t::.l.J.Ut \.,0 :rep med esmidler. C,h ~r NATO llggjort nyvalg, og ved frigjøringen .motstandskretser og innen regjerin- alle de menn den gav sin fullmakt, tV) at det er var det konstitUSjonelle spørsmål gen var spørsmålet holdt åpent. ja selv innbyrdes kjente ikke alle r, older sin dette: Eksisterer det «gamle» stor- På samme måte var «r e g j e - disse hverandre annet enn under sesstyrke KRO NrK K 15. 6. 1963 ting fortsatt. i kraft av Grunnlovens, ri ngs 5 pø r s ol å let» også svev- dekKnavn. Det var en slik gruppe a mige om AFTENPOSTENS j.~~,I f ~ f med en ! .ia. «ånd» som sier at et allt1d ende da tyskerne kapitulerte. Dp.t som mptte frigjøringen med den !rig. må forefinnes? Eller må bestemmel- forelå klare utsagn fra statsminister kanskje mest vidtgående maktkon­ ger ikke sen om funkSjonsperioden være av- Nygaardsvold om at hans regjering sentrasjon vi kjenner fra nyere fremstøt gjørende slik at landet efter januar ikke ville fortsette. Men det var norsk historie. I. Skulle Den politiske rekonstruksjon asjon at 1941 faktisk har vært. uten noe gyl- uklart hvorvidt han selv kunne ten- I frigjøring~øyeblikket møtes dell .øte også dig storting? ke seg et personlig come back eller i konflikt med politiker-gruppe nr. Iffivåpen, Det var et ikke helt enkelt retts- hvem som ellers Wlle kunne danne 2: tre medlemmer av Stortingets lengende konflikt 1 Norge mal JUpl 1945 lig problem som her forelå presen- regjering. Og selv om hjemmefront- presidentskap. Disse hadde vedtatt lisk rag· { ,. '.C· tert, og de rettslærde var da også lederne klart hadde frasagt seg alle at Stortinget skulle innkalles snarest overfO! At' dO.lent dr. plziloJ: THOJIAS CHR.' WYLLER sterkt uenige om den rette losni!lg'. pOlitiske ambisjoner, var det inn- mulig. men kunngjoringen ble nek­ ! seg .for I Men det hele ble desto me,' innfløkt lysende at den nye regjering måtte tet publisert av HL som hadde kon­ lntetgjo- I i I j' tråder som skulle smeltes sammen som klart politiske momenter også rumme menn som hadde vært troll med -pressen. Det er pre­ e~ing ~!! Frigjøringen i mai 1945 stilte igjen i mai mfmed, og rekonstruk­ forelå. Stortingsmennenes deltagelse hjemme i krigsårene. Hva som på sidentenes siste opptreden på are­ NATO" I Norge overfor en lang rekke over- I sjonsfasen tok da også sin tid: Den i riksrådsforhandlingene sommeren dette område fantes av konkrete l1aen som akti"f' SUbjekter. Uto\'er i ·ar.e seg Jegom Ii gangsproblemer.'L andet skulle gjen- '1 st re kk. er seg ff'ra ngJonngs . . d agen tI'1 og hosten 1940 hadde i manges _ opplegg og planer i politisk bevisst.e mai vedble den nok å være i sent­ tiske"' o~ Il'eises og' landssvikere renses ut, for-I den 25. juni da Einal' Gerhardsen og ikke minst i hjemmefl'ontJeder- kretser. er vanskelig å si. Mye tyder rum, men da bare som objekter for andre. for at Yl I valtningsapparatet settes i sving og i dannet sin samlingsregjering. nes - øyne kompromittert dem po- på at det nærmest intet fantes som London-regjeringen var efter må- slik ib~II1- 300000 tyske soldater avvæpnes.Bå- j I disse seks uker har vi å gjpre litisk: man kan faktisk si at de fortjener karakteristikken .plan». mo 11- • nedlange overveielser kommet frem ert med de samfunn og individer slikket sår! med etpar sentrale problemer, vi første spirer til norsk motstand ble Til gjengjeld forelå ideer og menin- til den plan som ble aktualisert i .d, er så og tok fatt på rekonstruksjonens' moter endel hovedpersoner 1 det po­ reist ikke mot NS eller tYSkerne, ger i overflod. mai: Den sendte hjem en fortropp, onslinje. mangslungne oppgaver. litiske spill og en serie viktige ved­ men mot de stortingsmenn som Disse er problemene som gav ram- 5 statsråder 150m dannet den såkalte ~e~~::t~ På det politiSke plan gjaldt det å tak før den endelige avklaring fore- hatfde latt seg presse til langt på men om tidens politikk. De ble tatt regjeringsdelegasjonen. Formannen bygge opp igjen den demokratiske Jigger. vei å godta de tyske krav om av- opp og lØst aven håndfull menn, av var Oscar Torp, medlemmer ellers struktur og bringe den politiske pro­ setteIse av konge og regjering. I periodens p o l i tik e r e. 'Hvem er Sven Nielsen. Støstad, Hartmann sess tilbake til sitt tradisjonelle leie. På det rikspolitiske plan er de to flere år derefter var det en utenke- hovedpersonene i det store spill som og Wold. Gruppen ser ikke ut til 1\ InstitUSjoner skulle gjenreises, per- hovedprOblemer disse: Skal 8tor- lig tanke for hjemmefrontlederne at tar sin begynnelse selve frigjørings- ha spilt noen aktiv politisk rolle l Isoner bring'es på plass, oppgaver og tinget i:l1lkalles? Og hvem skal dan- frigjøringens første resultat skulle natten? mai-ukene; statsrådene ble nedsrI­ I posiSjoner fordeles. I fem år hadde ne den nye regjering? Like enkle bli en gjeninnkaJling av det "gam- I Oslo er det Hjemmefrontens le- tet i administrative gjoremål og har I de politiske former vært irregulærE' som de idag er å formulere, like i le" storting. Først i krigens siste deIse (HL), en gruppe personer 60m trOlig hatt mer behov for å bli ln- 'valget i i og politikkens innhold ytterst spe- kompliserte var de dengang både å I fase skiftet flere av dem oppfat- den 5. mai hadde fått regjeringens formert enn mulighet for selv å gi le, som .It: I den illegale motstandskamps overskue og ta gj~llllomtenkt stanc- ning: Det ble da klart at det sit- blanco-fullmakt til å foreta seg nær direktiver. Resten av regjeringen ~g med form var politikk blitt det samme punkt til. tende storting. sin alder til tross, sagt hva som helst for å sikre ro og kom først h,iem den 31. mal. Og vedtatt som folkets og gruppers kamp mot (·S tor t ing S Il P ø l' s ol å - rar det eneste representath'e organ orden ved en kommende tYSk kapi- fø, rst da trer Nygaardsvold personlig msmote . li. Bare okkupasjonsmakt og statsmakt. let h hadde en rettslig og en po- man hadde. og at den parlamenta- tUlasjon. Ledelsen hadde etablert inn i bildet, men - som vi straks m Hal- Hjemmefronten hadde skapt sine Iitiet:; side. Valg \'ar sist avholdt i riske kontinuitet bare kunne bevares seg Ilelv, og bare dens førstemann, skal se _ på en særegen måte. Det .mulert. egne ledere. utefronten var samlet 1936. og e';';er den 10. januar 1941 om tingmennene fra 1936 ble kalt h.r.justitiarius Paal Berg, var di- samme gjelder stortin2ets forstepre­ t\'idede omkring regJeringen 1 London eller var tinget./! fire-år;; periode utløpt. sammen ig.ien. Men i frigjøringsøye- rekte godkjent fra London. Regje- sident, C. J. Hambro. 3 med- 1 andre eksilmiljøer. Det var mange Okkupa.sJonstilstandenSNO hadde umu- blikket var Intet avgjort: både i ringen visste ikke de riktlge nam på Fort:;att side 12, spalte 4. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014 -"." ..... ~,,'" '1 f; Stortingsspørsmålet blir lØst først. Efter noen ukers varsom føling på hverandres tenner - bare kommu­ .t Inistene står øyeblikkelig frem med • et pro-Stortinget-standpunkt - ~ K;~~~k~;·- I~I~ Allerede I mai merker Imidlert.Id t: - markerte Høyre sin linje den 24. b: r mai: Stortinget skal kalles sammen. 1- andre grupper seg ut. De politiske a - Arbeiderpartiet fUlgte efter, men en d p art i ene våkner til liv, rekon- fl .t tilleggspresisering : Presidentskapet el strueres og trer l aktivitet. I deres n 1- organisasjonsapparater finner vi de n ~- skal skiftes ut. Venstre sluttet seg /) tt til 1 hovedsaken, og dermed var pro­ 18 egentl1g~ partipOlitikere, P art 1 - • n blemet de facto avgjort. Ifølge EI­ eli ten. Høyre samler seg til virk­ lå verumsfullmakten fra 1940 skulle somhet, temporært ledet av Arthur t.. regjering og presidentskap ta stil­ 1- Nordl1e, Venstre er også t en over- lo !ing til Stortingets neste møte. I mai )- gangsfase med Knut Markhus I!Om til bre ingen av dem spurt, men de e- foreløbig leder og med president- n statsrettslige formaHas krav ble r- skapsmannen Neri Valen ved sin si­ m oppfylt den 4. juni da de to grup- ! de. Bondepå'rtiet er ikke i systema- peringer møttes og «vedtok» hva 1- lisk aktivitet, men partiets fpl'llte- [lå alle da visste var et fait accompli. .1- menn er Nils Trædal, Ham Holt,en la;' Det hele var en forbausende fre­ ~k og preSidentskapets mest kamplyst- ~~ de!ig løsning og en seier for partie­ ~e ne medlem~ Gabriel Moseid. Kom-: Lte nel\ menn mot de kretser 1 hjemme­ munistpartlet er i full slagkraftig 'ra fronten som fortsatt ikke ønsket virksomhet med de Stortinget innkalt. Det er verd å no- ra som den grå emlnel1s og reelle leder ' tere - og av klar betydning for or Arbeiderpartiet er klarest .truktu~ , en en neste -"se - at Paal Berg til siste 4. rert og tidligst ute med gjenopp- i rbi stm, ilvdet at Stortinget rettslig tt byggingen. Der tinner vi de gamle ;5- sett ikke eksisterte. ~ «store. - Tranmæl, Konrad Nor- "rt At Stortinget skulle komme sam­ dalll, Oscar Torp. Men først og )n, :ge men, betydde mange ting. Ikke bare fremst . Fra sin :er en normaliser.ing på nar;jonalfor­ førkrigsposisjon 110m nestformann n- samllngsplanet - om man da kun­ ~ overtar han I mai automatisk for- Ite ne snakke om normale forhold med 1- mannsvervet efter Torp og etablerer :n. seg mer og mer Bom periodena mest sr , i tingmenn valgt 9 år tidligere. Heller 1- markante skikkelse. av 400 SI ,m ikke bare at 150 malln derved VIll!' få innflytelse over de videre hend- Omkring menn Bom disse - og t tt 2 l ~d F t ,3 stadig mer åpenbart innen partiap- nsanerlase' ing". og ~~~da~:~ n°ar S_d'. III ~ ;,: F"" '''m,' l' "",dnln- 1- Ire, nye lil s- gen på det plan der det annet ho- paratenes ramme - utspilles den I rundt. h. 11- vedproblem befant Beg: regjerings- '')litiske proseS!. Det er neppe å gå og det w'amatiske begivenheterI holdt gl It. dannelsen. MEid et storting l funk- _toens ære for nær om man under- Anleg- Hartmann den 12. september en n: m sjon var det gitt at det måtte bli Istreker at de fire hovedpersoner er Låneder tale i radio fra London, hvor han ie dannet en parlamentarisk regjering, Berg og Gerhardsen, fra måneds• ne man il' kke var opptrådte som hjemmefrontens H jk et styre med Stortingets tillit. Og skiftet supplert med Nygaardsvold ~d bas- mann. I de dager ble radio-appa- U i- det store spørsmål som bare få så og Hambro. I ~t er en ratene Inndratt. ~e; ~~ klart dengang, var da dette: Hvil­ er ve­ De andre 1 kretsen fortsatte å sk le ken tillit ville det være mulig for yr som utoma­ møtes i mindre grupper, men la fr: ·t. hjemmefrontens ledere å vinne, ikke Ialt tIl- ikke an på å virke som 'noen ledelse ru bar men partiene, men også. in- sekuJJ1- hjemme. F'ørst da det· året efter nen .• retsen av partiledere i Stor- ,metmaksl- er kom Istand en taKt kOlTespondanse ~.,t tinget? Det spørsmål fant Sill 108- middel. med regjeringen, ble kretsen Iller - ning under regjPringskrlsen l ·midt.en ggelsen fast organisert og supplert med d a v junI. !il" uten (ForLaettea mandag) den m al var, A

erksom formbegrep som representasjon og i Oslo- mandat, leter man forgjeves efter. '. Man De menn som møttes på Grimelund ~rings- .rueren 1941, hadde ikke noeSNO slikt organ med bestemte funksjoner iytral!- fjerne å støtte seg til. Allikevel fremstilte med en utbredt politisk kontroll :toffer. de seg for regjeringen med hen­ over den sivile hjemmefront. an nu stillinger av den mest vidtrekkende ROLF KLUGE 'e for­ politiske betydning, og I l~pet av Artikkel nr. l stod på kronIkk­ geniør krigen utviklet «Kretsen. seg til et plass Igår. I ----- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014

ruyttneve­ Tirsdag morg'en 20. juni 1961. Nr. 275 r kreti og 9 ,pp dØrer .------~ ervektere med pA. dette. Arbeiderpartiets rt- var .amlet på. møtet, Il. Regje­ l. presentant, Einar Gerhardsen, ringen ble anmodet om .. ta. opp kompan- Et vink til Paa.l Berg førte heller hadde heller ingen Innvendinger ~pØrsmå.let om. Ljungbergll fortsatt. " stewa.rt ikke til noe. Mange på. mj3tet var mot dette, men understreket at han virke som forsvarsmln1.ste'l' til 117 l - som av deri oppfatning at de menn som Det setter opptrådte på. partleu. vegne og at overveielse. allerede hadde virket som samlende lå.lsplaner, han måtte forelegge saken for dets Enkeltvis eller spredt l amA.grup­ t å hente krefter hjemme, Ikke kunne unn­ per forlot mennene møtet, utspillet ., "Iled er illegale ledelse . væres der. Skjønsberg pa sin side måtte nå komme fra London. le bllr mente at det nå var viktig A ar- Grimelund-møtet dr0ftet også (Fortsettes imorgen) at man beide for hjemmefronten utenfra. ønskeligheten av å skifte ut Lon­ ROLFKLUGE. Han fikk medhold 1 dette av Paul don-regjeringeru forsvarsminister tt filmen Hartmann som i sin stilling som Birger Ljungberg. Pa ham falt an­ glimt av et broget finansrMmann i Oslo hadde erfart svaret for den manglende mineut­ '. Med hvor vanskelig det var A motarbeide leggelbe og mangelfulle mobilise .. ___ ~ke har nazistenes overgrep der. ring i aprildagene 194(). og det her- )rrykende sket stor forargelse i Norge over drabelige at han fortsatt·ble sittende i regje­ pengene. Mot slutten av møtet fore~lo lheien el' Skjønsberg at man burde sende ringen. Regjeringens prestisje led virkelig Hartmann til London. Dette ble også sterkt under det. og dtia­ godt mottatt. Hartmann selv var Føl' møtet brpt OPP. ble det gitt ~e blink­ Øistein Thommessen, som kort efter for kon­ heller ikke uvillig til å. rei.':ie. men len store ønsket litt tid til å tenke over sa­ skulle avlegge et nytt besøk i litt mer ken. Det var. d.a allerede enighet Stockholm, i oppdrag å rette to de. Han n at den mann som ble sendt, h,enstilJillger til London-regJerin­ for å It. 'gen: 'ro Regjeringen burde suppleres Uten komemring$lrJfdclel t sadist­ skulle inn l regjeringen som kon­ Sterkt konsentrer&-, J)rjØ[f • nelig rå• sultativ statsråd, hvis London gikk med en mann fra den lqets som I.r helten akke ved :kiel"" nÅ SNO