Innkalling Til Bystyret

FLORA

KOMMUNE

Innkalling til Bystyret

Møtedato: 02.10.2018 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 17:00 –

Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57 75 60 00, eller til [email protected], slik at varamedlem kan bli innkalla.

Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Alternative framlegg til vedtak i nokon av sakene kan du sende på e-post til [email protected].

Flora kommune

Ola Teigen ordførar Ester Frøyen formannskapssekretær

Sakliste Saknr. Tittel

050/18 Godkjenning av møtebok ...side 3 051/18 Refererte skriv og meldingar ...side 23 Rapport til formannskap og bystyre Varsel om føring i matrikkelen i samband med valet 2019 052/18 Avtale med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Flora kommune om leige av Florø Idrettssenter ...side 39 053/18 Fusjon mellom Origod AS og Mentro AS...side 70 054/18 Godkjenning av delegasjonsreglement for byggekometeen ...side 102 055/18 Kommunedelplan Florø sentrum planID 20170002 - endeleg vedtak...side 108 056/18 Vedtak - oppheving av gamle reguleringsplanar i Florø sentrum ...side 169 057/18 Orientering framdrift planlegging av Sjukehusbygget austre fløy til heildøgnsbemanna omsorgsbustadar ...side 177 058/18 Økonomirapport 2. tertial 2018 - Flora kommune ...side 180

ORIENTERINGSSAK: • Om Kinn kommune ved ordførar

Alle vedlegg til sak 055/18 (Sentrumsplanen) kan du finne ved å følgje denne lenka: https://www.flora.kommune.no/sentrumsplanen-til-endeleg-vedtak.6146976-173765.html

Side 2 av 191 FLORA KOMMUNE Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 050/18 Bystyret PS 02.10.2018

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K1 - 033 18/1425

Godkjenning av møtebok

Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

Side 3 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar:

Protokoll - Bystyret - 14.06.2018

Side 4 av 191 FLORA KOMMUNE

Møteprotokoll for Bystyret

Møtedato: 14.06.2018 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - 14:45

Lunsj: kl. 12:00

Det vert arbeidd med intensjonsavtale om nytt rådhus i Bankhola. Dersom avtalen er ferdig før møtet i bystyret vil det bli ettersendt sak om inngåing av intensjonsavtalen.

Desse møtte Parti Anders Ola Sunnarvik Arbeidarpartiet Karianne Torvanger Arbeidarpartiet Solveig Willis Arbeidarpartiet Bente Nygård Arbeidarpartiet Lars Terje Standal Arbeidarpartiet Ola Teigen Arbeidarpartiet Silje Ødegård Standal Arbeidarpartiet Frank Willy Djuvik Framstegspartiet Bengt Solheim-Olsen (perm.kl 14.30) Høgre Bjørn Hollevik Høgre Hanne Eva H. Kristensen Høgre Vidar Grønnevik Høgre Frank Robert Klakegg Høgre Gustav Johan Nydal (perm. kl. 13.46) Kristeleg Folkeparti Åse Iren Korneliussen Samlingslista Anne Lise Midtbø Samlingslista Hilmar Eliasson Samlingslista Jacob Nødseth Samlingslista Lasse Seim Samlingslista Vivian Norstrand Samlingslista Målfrid Steindal Senterpartiet Bente Nilsen Sosialistisk Venstreparti Jan Arve Midtbø Uavhengig Torgunn Elisabeth Eikevik Uavhengig Jan Henrik Nygård Venstre Njål Hopen Eliasson Ungdommens bystyre

Forfall meldt frå følgjande medlemar Parti Bente Frøyen Steindal Arbeidarpartiet Oscar Bergheim Arbeidarpartiet Arlene Oddbjørg Vågene Høgre Trine Hovland Høgre Martin Igland Malkenes Miljøpartiet Dei Grøne Kari Vårdal Uavhengig

Side 5 av 191

Følgjande varamedlemar møtte Parti Jarle Henning Storevik Arbeidarpartiet Kim Gunnar Jensen Arbeidarpartiet Jon Holsvik Sørland Arbeidarpartiet Ingvar Torsvik Myrvollen (til kl. 13.30) Høgre Line Sundal (frå kl.13.30) Høgre Magnar Sunnarvik Høgre John Bjarne Geithus (møtte frå kl.13.46) Kristeleg Folkeparti

Møteleiar: Ola Teigen Merknad til innk.: Ingen Godkj. sakliste: Godkjent med tillegg av sakene 047/18, 048/18 og 049/18. Etter framlegg frå Nødseth,Sl vart det røysta for eller imot handsaming av Interpellasjon om Israel. 15 repr.røysta for handsaming – 14 røysta imot (29 repr.tilstades) Frå adm. møtte: Rådmann Knut Broberg, formannskapssekretær Ester Frøyen, kommunalsjefane: Norunn Stavø, Linda Nipen og Anders Moen, plansjef Anders Espeseth, personalsjef Trond Ramstad Olsen, innkjøpssjef Arve Klokk, revisor Terje Førde, økonomisjef Ingunn Frislid Solheim, controller Berit S.Osa, frå Informasjon og service: Henrik Ulriksen og Møyfrid Ellingsund Utlevert i møtet: Orientering: Spm./interpell.: Interpellasjon om Israel Interpellasjon om reserve drikkevasskjelde Sagaelva Kraftverk - Spørsmål Synfaring: Ymse:

Side 6 av 191 Sakliste

Saknr. Tittel

033/18 Godkjenning av møtebok 034/18 Refererte skriv og meldingar Protokoll - Levekårsutvalet - 04.06.2018 035/18 Dimensjonering og plassering av auka kapasitet heildøgnsplassar 036/18 Godtgjersleregulativ for folkevalde i Flora kommune - justering 037/18 Kjøp av ny tankbil i Flora brannvesen, avd. Eikefjord 038/18 Søknad om fritak frå alle politiske verv - Kari Vårdal 039/18 Årsrekneskap og årsmelding 2017 - Allhuset Eikefjord 040/18 Årsrekneskap og årsmelding 2017 - KF Innvandrarsenteret i Flora 041/18 Årsrekneskap og årsmelding 2017 - Flora Bordgleder KF 042/18 Årsrekneskap og årsmelding 2017 - Flora Hamn KF 043/18 Årsrekneskap og årsmelding 2017 - Havhesten Flora kommune KF 044/18 Årsrekneskap og årsrapport 2017 - Flora kommune 045/18 Revidert budsjett juni 2018, økonomirapportering 1. tertial 2018 - Flora kommune Interpellasjon om Israel Interpellasjon til bystyret 14. juni Sagaelva Kraftverk 047/18 Intensjonsavtale - kjøp av eigedom i "bankhola" 048/18 Førehandsvarsling om oreigning 049/18 Uttale Stad Skipstunnel og KS2

Side 7 av 191 033/18: Godkjenning av møtebok

Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre.

Handsaming: Samrøystes vedteke godkjent.

Vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre.

------

034/18: Refererte skriv og meldingar

Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

Handsaming: Repr. Sile Ødegård Standal,Ap gjorde greie for kvifor protokollen frå Levekårsutvalet vart lagt fram for bystyret; Trafikksituasjonen ved Eikefjord barnehage. Ordførar føl opp saka. Røysting: Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

------

: Protokoll - Levekårsutvalet - 04.06.2018

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Referert

Vedtak: Referert

------

035/18: Dimensjonering og plassering av auka kapasitet heildøgnsplassar

Framlegg til vedtak:

Side 8 av 191 1. Flora bystyre tek framskrivingane av behov for døgnplassar til vitande som bakgrunn for utbyggingsplanar av auka kapasitet døgnplassar 2. Utbygging av sjukehuset austre fløy med 30 heildøgnsbemanna omsorgsbustader vert utreda som byggesteg 1. 3. Utbygging av Florø Omsorgssenter med 25 nye institusjonsplassar vert utreda som byggesteg 2. 4. Vidare byggesteg vert utreda og lagt til politisk handsaming når tilskotsordningane for nybygg og rehabilitering er vedtatt over statsbudsjettet i oktober 2018. 5. Det vert sett av 300.000 kr til planlegging. Planlegginga vil inkluderer skisser til løysing, inkludert økonomiske konsekvensar investering og drift, skisser til korleis løyse konsekvensane for areal som må erstattast, samt framdriftsplan. 6. Levekårsutvalet vert referansegruppe til arbeidet. 7. Som del av strategisk bustadplan 2017-2025 ligg det inne ei auke med 3 omsorgsbustader for eldre i Eikefjord. Vidare utbygging vert vurdert etter behov.

Handsaming: Tilrådinga frå levekårsutvalet vart samrøystes vedteken.

Vedtak: 1. Flora bystyre tek framskrivingane av behov for døgnplassar til vitande som bakgrunn for utbyggingsplanar av auka kapasitet døgnplassar 2. Utbygging av sjukehuset austre fløy med minimum 30 heildøgnsbemanna omsorgsbustader vert utreda som byggesteg 1. 3. Utbygging av Flora Omsorgssenter med minimum 25 nye institusjonsplassar vert utreda som byggesteg 2. 4. Vidare byggesteg vert utreda og lagt til politisk handsaming når tilskotsordningane for nybygg og rehabilitering er vedtatt over statsbudsjettet i oktober 2018, slik at ein kan innarbeide dette i sak om budsjett og handlingsprogram desember 2018. Ein legg til grunn at desse byggestega medfører at ein utfasar Furuhaugane omsorgssenter og samlar desse funksjonane på sjukehuseigedomen. 5. Det vert sett av 300.000 kr til planlegging. Planlegginga vil inkluderer skisser til løysing, inkludert økonomiske konsekvensar investering og drift, skisser til korleis løyse konsekvensane for areal som må erstattast, samt framdriftsplan. 6. Levekårsutvalet vert referansegruppe til arbeidet, og formannskapet og bystyret vert halde orientert om framdrifta. Byggekomiteen følgjer opp i samsvar med mandat for komiteen, etter same modell som for Eikefjord skule. 7. Som del av strategisk bustadplan 2017-2025 ligg det inne ei auke med 3 omsorgsbustader for eldre i Eikefjord. Vidare utbygging vert vurdert etter behov.

------

036/18: Godtgjersleregulativ for folkevalde i Flora kommune - justering

Framlegg til vedtak:

Side 9 av 191 Skriv inn framlegg her

Pkt 1: Tillegg til pkt 3.1 i godtgjersleregulativet:

"Deltaking som kommunen sin representant i andre ulike utval/styrer/råd utløyser møtegodtgjersle. Det er ein føresetnad at representanten er valt av Bystyret. Dersom representanten vert valt som leiar i slikt råd/utval/styre vil pkt 2.5 i regulativet gjelde."

Pkt 2: Vedtaket vert gjeldande frå 01.06.18.

Nytt framlegg til vedtak frå administrasjonen:

Pkt 1: Deltaking som kommunen sin representant i andre ulike utval/styrer/råd utløyser møtegodtgjersle. Det er ein føresetnad at representantane er politisk valde. Sats i klasse 2 skal gjelde i slike høver. Dersom representanten vert valt som leiar i slikt råd/utval/styre vil pkt 2.5 i regulativet gjelde.

Pkt 2: Representanten vil ha krav på tapt arbeidsinntekt dersom møta er på dagtid. Jf regulativet kapittel 4 Tapt arbeidsinntekt.

Pkt 3: Det vert oppretta to klassar for møtegodtgjersle i pkt 3.1 i godtgjersleregulativet: Klasse 1: 0,1% av den faste godtgjersla til ordførar Klasse 2: 0,05% av den faste godtgjersla til ordførar. Pkt 4: Satsane for tapt arbeidsinntekt jf. pkt 4.1 i regulativet vert slik etter justering for konsumprisindeks: Legitimert sats: inntil kr 5.225,- for kvar møtedag Ulegitimert sats: inntil kr 1.363,- for kvar møtedag. Pkt 5: Vedtaket vert gjeldande frå 01.01.18.

Framlegg frå repr. Jacob Nødseth,SL:

Tillegg:

"Valde representantar frå Ungdommens Bystyre som møter i Flora bystyre, formannskapet, hovudutval og tilsvarande, får møtegodtgjersle etter klasse II og tapt arbeidsinntekt på lik linje med andre representantar som møter i same organ."

Framlegg frå repr.Karianne Torvanger,Ap: Tillegg til pkt 2:

For møter med start kl 16 og seinare vert det ikkje betalt ut tapt arbeidsfortjeneste med mindre det kan dokumenterast.

Framlegg frå repr.Jan Henrik Nygård,V: Framlegg til endra pkt.5 Vedtak vert gjeldande fra 01.07.18

Side 10 av 191

Handsaming: Nilsen ber om gruppemøte. Etter gruppemøte vart det vedteke røysting slik: Framlegget frå Torvanger vart samrøystes vedteke. Framlegget frå Nødseth,SL vart samrøystes vedteke. Framlegget frå Nygård,V fall mot 2 røster. Resten av administrasjonen si tilråding vart samrøystes vedteken.

Vedtak:

Pkt 2: Representanten vil ha krav på tapt arbeidsinntekt dersom møta er på dagtid. Jf regulativet kapittel 4 Tapt arbeidsinntekt. For møter med start kl 16 og seinare vert det ikkje betalt ut tapt arbeidsfortjeneste med mindre det kan dokumenterast.

Pkt 4: Satsane for tapt arbeidsinntekt jf. pkt 4.1 i regulativet vert slik etter justering for konsumprisindeks: Legitimert sats: inntil kr 5.225,- for kvar møtedag Ulegitimert sats: inntil kr 1.363,- for kvar møtedag.

Pkt 5: Vedtaket vert gjeldande frå 01.01.18.

------

037/18: Kjøp av ny tankbil i Flora brannvesen, avd. Eikefjord

Framlegg til vedtak: Kjøp av ny tankbil i Flora brannvesen, avd. Eikefjord vert godkjent

Det skal settast av ei ramme på inntil 4.000.000 + mva til kjøp av ny tankbil

Handsaming: Samrøystes vedteke som tilrådd.

Side 11 av 191

Vedtak: Kjøp av ny tankbil i Flora brannvesen, avd. Eikefjord vert godkjent

Det skal settast av ei ramme på inntil 4.000.000 + mva til kjøp av ny tankbil

------

038/18: Søknad om fritak frå alle politiske verv - Kari Vårdal

Framlegg til vedtak: 1. Kari Vårdal får fritak frå sine politiske verv som omsøkt. 2. 1.vara for Ap i bystyret Jarle Storevik vert fast medlem. 3. 1.vara i Arbeidsmiljøutvalet og Administrasjonsutvalet Jan Henrik Nygård går inn som fast medlem.

Framlegg frå Sunnarvik,Ap: Nytt pkt.3: Nytt medlem i Admu og Amu vert Solveig Willis.

Handsaming: Tilrådinga pkt 1 og 2 samt nytt pkt.3 vart samrøystes vedtekne.

Vedtak: 1. Kari Vårdal får fritak frå sine politiske verv som omsøkt. 2. 1.vara for Ap i bystyret Jarle Storevik vert fast medlem. 3. Nytt medlem i Administrasjonsutvalet og Arbeidsmiljøutvalet vert Solveig Willis.

------

039/18: Årsrekneskap og årsmelding 2017 - Allhuset Eikefjord

Framlegg til vedtak: Flora bystyre fastset og godkjenner særrekneskap for Allhuset Eikefjord slik den ligg føre.

Handsaming: Samrøystes vedteke

Side 12 av 191 Vedtak: Flora bystyre fastset og godkjenner særrekneskap for Allhuset Eikefjord slik den ligg føre.

------

040/18: Årsrekneskap og årsmelding 2017 - KF Innvandrarsenteret i Flora

Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre fastset og godkjenner årsrekneskap og årsmelding 2017 for KF Innvandrarsenteret i Flora slik det ligg føre med eit rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) kr 3 851 207,40. 2. Overføring til investeringsrekneskapen kr 50 313,- vert godkjent 3. Kr 2 851 207,40,- av mindreforbruket vert overført til Flora kommune som ekstraordinært dekningsbidrag i rekneskapen for 2018. 4. Kr 1 000 000,00 vert sett av til disposisjonsfond i rekneskapen til KF Innvandrarsenteret i Flora for 2018.

Handsaming: Dagleg leiar orienterte. Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: 1. Flora bystyre fastset og godkjenner årsrekneskap og årsmelding 2017 for KF Innvandrarsenteret i Flora slik det ligg føre med eit rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) kr 3 851 207,40. 2. Overføring til investeringsrekneskapen kr 50 313,- vert godkjent 3. Kr 2 851 207,40,- av mindreforbruket vert overført til Flora kommune som ekstraordinært dekningsbidrag i rekneskapen for 2018. 4. Kr 1 000 000,00 vert sett av til disposisjonsfond i rekneskapen til KF Innvandrarsenteret i Flora for 2018.

------

041/18: Årsrekneskap og årsmelding 2017 - Flora Bordgleder KF

Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre fastset og godkjenner årsrekneskap og årsmelding 2017 for Flora Bordgleder KF slik det ligg føre med eitt rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) kr 465 433,77. 2. Overføring til investeringsrekneskapen kr 233 130 vert godkjent. 3. Avsetting til disposisjonsfond kr 25 932,76 vert godkjent. 4. Kr 465 433,77 vert sett av til disposisjonsfond i rekneskapen til Flora Bordgleder KF for 2018.

Handsaming:

Side 13 av 191 Styreleiar orienterte. Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: 1. Flora bystyre fastset og godkjenner årsrekneskap og årsmelding 2017 for Flora Bordgleder KF slik det ligg føre med eitt rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) kr 465 433,77. 2. Overføring til investeringsrekneskapen kr 233 130 vert godkjent. 3. Avsetting til disposisjonsfond kr 25 932,76 vert godkjent. 4. Kr 465 433,77 vert sett av til disposisjonsfond i rekneskapen til Flora Bordgleder KF for 2018.

------

042/18: Årsrekneskap og årsmelding 2017 - Flora Hamn KF

Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre fastset og godkjenner årsrekneskap og årsmelding 2017 for Flora Hamn KF slik det ligg føre med eit samla rekneskapsmessig mindreforbruk på kr 234 917,87. Beløpet vert avsett til disposisjonsfond. 2. Bruk av tidlegare års avsettingar kr 1 532 831,09 vert godkjent. 3. Overføring av driftsmidlar til investeringsrekneskapen kr 103 586,77 vert godkjent. 4. Avsett til disposisjonsfond kr 1 667 000 vert godkjent. 5. Avsett til bundne fond kr 3 179 761,01, herav avsett til Alden hamneområde kr 3 179 121,01, vert godkjent. 6. Udekka i investeringsrekneskapen kr 77 375,50, vert finansiert med bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbruk (overskot).

Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: 1. Flora bystyre fastset og godkjenner årsrekneskap og årsmelding 2017 for Flora Hamn KF slik det ligg føre med eit samla rekneskapsmessig mindreforbruk på kr 234 917,87. Beløpet vert avsett til disposisjonsfond. 2. Bruk av tidlegare års avsettingar kr 1 532 831,09 vert godkjent. 3. Overføring av driftsmidlar til investeringsrekneskapen kr 103 586,77 vert godkjent. 4. Avsett til disposisjonsfond kr 1 667 000 vert godkjent. 5. Avsett til bundne fond kr 3 179 761,01, herav avsett til Alden hamneområde kr 3 179 121,01, vert godkjent. 6. Udekka i investeringsrekneskapen kr 77 375,50, vert finansiert med bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbruk (overskot).

Side 14 av 191

------

043/18: Årsrekneskap og årsmelding 2017 - Havhesten Flora kommune KF

Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre fastset og godkjenner årsmelding og årsrekneskap for Havhesten Flora kommune KF slik dei ligg føre med eit mindreforbruk (overskot) kr 23 635,95. 2. Flora bystyre godkjenner overføring til investeringsrekneskapen på kr 2 085,-. 3. Mindreforbruk kr 23 635,95 vert sett av til disposisjonsfond i rekneskapen til Havhesten Flora kommune KF

Handsaming: Styreleiar orienterte. Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: 1. Flora bystyre fastset og godkjenner årsmelding og årsrekneskap for Havhesten Flora kommune KF slik dei ligg føre med eit mindreforbruk (overskot) kr 23 635,95. 2. Flora bystyre godkjenner overføring til investeringsrekneskapen på kr 2 085,-. 3. Mindreforbruk kr 23 635,95 vert sett av til disposisjonsfond i rekneskapen til Havhesten Flora kommune KF

------

044/18: Årsrekneskap og årsrapport 2017 - Flora kommune

Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre godkjenner årsrapporten for 2017 2. Flora bystyre fastsett og godkjenner årsrekneskapen for 2017 med dei avvik som er mellom budsjett og rekneskap på inntektssida og utgiftssida 3. Flora bystyre vedtar å avsette kr 22 321 105,77 til bufferfond drift 4. Flora bystyre vedtar å bruke kr 9 614 275,49 av bufferfondet til å balansere rekneskapen innan vann og avløp (VA) 5. Flora bystyre har som mål å tilbakeføre kr 9 614 275,49 frå VA til bufferfondet innan 3-5 år. 6. Vann, avløp og renovasjon (VAR) skal vere sjølvfinansierande 7. Flora bystyre vedtar bruk av ubunde investeringsfond på kr 10 824 593,58 8. Flora bystyre vedtar at aksjeemisjonen i SFE vert finansiert som vist i note 11 til årsrekneskapen 9. Flora bystyre tek kontrollutvalet sin fråsegn til vitande

Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: 1. Flora bystyre godkjenner årsrapporten for 2017

Side 15 av 191 2. Flora bystyre fastsett og godkjenner årsrekneskapen for 2017 med dei avvik som er mellom budsjett og rekneskap på inntektssida og utgiftssida 3. Flora bystyre vedtar å avsette kr 22 321 105,77 til bufferfond drift 4. Flora bystyre vedtar å bruke kr 9 614 275,49 av bufferfondet til å balansere rekneskapen innan vann og avløp (VA) 5. Flora bystyre har som mål å tilbakeføre kr 9 614 275,49 frå VA til bufferfondet innan 3-5 år. 6. Vann, avløp og renovasjon (VAR) skal vere sjølvfinansierande 7. Flora bystyre vedtar bruk av ubunde investeringsfond på kr 10 824 593,58 8. Flora bystyre vedtar at aksjeemisjonen i SFE vert finansiert som vist i note 11 til årsrekneskapen 9. Flora bystyre tek kontrollutvalet sin fråsegn til vitande

10. Formannskapet og bystyret skal til kvart møte få ei kortfatta "trafikklysrapportering", eller tillsvarande, på status i viktige saker som er vedteke.

------

045/18: Revidert budsjett juni 2018, økonomirapportering 1. tertial 2018 - Flora kommune

Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre tar orienteringa om økonomirapport 1. tertial 2018 til vitande 2. Flora bystyre vedtar revidert driftsbudsjett 2018 slik det går fram av saka, og med det budsjettmessige endringar som vist i økonomitabell 1-6 3. Flora bystyre vedtar endring i investeringsbudsjett 2018 som vist i økonomitabell 7. Nytt låneopptak utgjer 15,223 millionar kr 4. Som følgje av at revidert driftsbudsjett vert balansert med betydelege eingongsinntekter i 2018 skal det leggast til grunn å ta ned sektorane sine budsjettrammer med 0,5% i budsjett 2019

Framlegg frå Ap v/Anders Ole Sunnarvik; Punkt 5.

Bystyret ser med uro på auka forskjellar i samfunnet og ynskjer å prioritere arbeidet mot barnefattigdom, jamfør kommunedelplanen sin samfunnsdel. Avslaget på søknaden om midlar frå barne, ungdoms og familiedirektoratet, viser at innsatsen vil variere frå år til år dersom vi gjer oss avhengige av årlege søkmader. Dette er uheldig for arbeidet.

Bystyret ber rådmannen opprette eit fond slik at Frivilligsentralen er sikra årlege bidrag til arbeidet mot barnefattigdom.Midlane skal brukast dersom ein ikkje får innvilga eksterne søknadar om midlar. Beløpet frå kommunen er maks kr 400.000 årleg. Dersom klagen på avslag for årets søknad om midlar til barne ,ungdoms og familiedirektoratet blir tatt til følgje, blir beløpet eller deler av beløpet sett av på en bufferkonto til seinare bruk for same formål.

Bystyret set av kroner 300.000 i revidert budsjett og finansierer dei slik: Politisk leiing kroner 100.000,- Konsesjonskraft Kr 200 000.- (Korrigert til Kr 3,0 mill)

Side 16 av 191 Framlegg frå Høgre v/Hanne H.Kristensen: Pkt 2: Flora Bystyre vedtek revidert driftsbudsjett 2018, der inndekning av meirforbuk vert dekka av bufferfondet. Nytt pkt 5: inntekter fra Havbruksfondet vert handsama i eiga sak der Bystyret tek stilling til prioritering og bruk av slike eingongsinntekt.

Handsaming: Kristensen, H ber om gruppemøte. Røysting: Høre sitt framlegg pkt.2 - fall mot 13 røyster. Høgre sitt framlegg pkt.5 vart samrøystes vedteke som nytt punkt. Sunnarvik sitt framlegg vart samrøystes vedtele som nytt punkt. Deretter vart det røysta samla over heile framlegge som då vart SAMRØYSTES vedteke.

Vedtak: 1. Flora bystyre tar orienteringa om økonomirapport 1. tertial 2018 til vitande 2. Flora bystyre vedtar revidert driftsbudsjett 2018 slik det går fram av saka, og med det budsjettmessige endringar som vist i økonomitabell 1-6 3. Flora bystyre vedtar endring i investeringsbudsjett 2018 som vist i økonomitabell 7. Nytt låneopptak utgjer 15,223 millionar kr 4. Som følgje av at revidert driftsbudsjett vert balansert med betydelege eingongsinntekter i 2018 skal det leggast til grunn å ta ned sektorane sine budsjettrammer med 0,5% i budsjett 2019

5. Inntekter fra Havbruksfondet vert handsama i eiga sak der Bystyret tek stilling til prioritering og bruk av slike eingongsinntekt.

6. Bystyret ser med uro på auka forskjellar i samfunnet og ynskjer å prioritere arbeidet mot barnefattigdom, jamfør kommunedelplanen sin samfunnsdel. Avslaget på søknaden om midlar frå barne, ungdoms og familiedirektoratet, viser at innsatsen vil variere frå år til år dersom vi gjer oss avhengige av årlege søkmader. Dette er uheldig for arbeidet.

Bystyret set av kroner 300.000 i revidert budsjett og finansierer dei slik: Politisk leiing kroner 100.000,- Konsesjonskraft Kr 200 000.- (Korrigert til Kr 3,0 mill)

------

Side 17 av 191 : Interpellasjon om Israel

Framlegg til vedtak:

Framlegg frå repr. Jacob Nødsesth,Sl: Flora bystyre ser det ikkje som si oppgåve å drive utanrikspolitikk, mellom anna med henvisning til omsyna bak kommunelova § 1, og overlet dette til regjeringa, jf. Grunnlova § 26.

Handsaming: Solveig Willis, Ap gjekk igjennom interpellasjonen og gjorde framlegg om at denne vert sendt som uttale/oppmoding frå Flora kommune. (28 repr.tilstades)

Røysting: Framlegget frå Nødseth vart vedteke med 15 mot 13 røyster.

Vedtak:

Flora bystyre ser det ikkje som si oppgåve å drive utanrikspolitikk, mellom anna med henvisning til omsyna bak kommunelova § 1, og overlet dette til regjeringa, jf. Grunnlova § 26.

------

: Interpellasjon til bystyret 14. juni

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Ordførar svara at denne saka blir følgt opp.

Vedtak: Saka bllir følgt opp.

------

: Sagaelva Kraftverk

Framlegg til vedtak:

Handsaming:

Side 18 av 191 Vedtak: Ordførar opplyste om at søknad er sendt for ca. 1 år sidan - ligg no hos NVE.

------

047/18: Intensjonsavtale - kjøp av eigedom i "bankhola"

Framlegg til vedtak: Rådmannen tilrår Bystyret å gjere slikt vedtak:

Bystyret godkjenner utkast til samarbeids- og intensjonsavtale mellom Kvartal 25 Florø AS og Flora kommune.

Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak:

Bystyret godkjenner utkast til samarbeids- og intensjonsavtale mellom Kvartal 25 Florø AS og Flora kommune.

------

048/18: Førehandsvarsling om oreigning

Framlegg til vedtak: Flora kommune sender ut førehandsvarsel om vedtak om oreigning og søknad om førehandstiltreding til eigar av gbnr 202/184, Sigbjørn Holsen, for erverv av eigedommen til utbygging i samsvar med gjeldande reguleringsplan.

Handsaming: Tilrådinga vart vedteken mot ei -1- røyst.

Vedtak: Flora kommune sender ut førehandsvarsel om vedtak om oreigning og søknad om førehandstiltreding til eigar av gbnr 202/184, Sigbjørn Holsen, for erverv av eigedommen til utbygging i samsvar med gjeldande reguleringsplan.

------

Side 19 av 191 049/18: Uttale Stad Skipstunnel og KS2

Framlegg til vedtak: Stad skipstunnel og KS2 Den siste kvalitetssikringen (KS2) av Stad skipstunnel har store mangler og har utelatt viktige nytteeffekter av tunnelen. Viktige positive nytteeffekter som verdien av overført trafikk fra veg til sjø, trygghet, positive effekter for fiskerinæringen, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon (hurtigbåtforbindelse) og økt utenlandsk turisme er ikke prissatt eller nevnt i det hele tatt i KS2. Stad skipstunnel er et unikt og banebrytende prosjekt og man har derfor ingen sammenlignbare prosjekter eller samfunnsøkonomiske modeller som er tilpasset en skipstunnel.

Stad skipstunnel er et viktig prosjekt for næringslivet langs kysten, og en rekke næringslivsaktører og Vestlandsfylkene har derfor støttet og prioritert prosjektet i sitt innspill til Nasjonal transportplan (2018-2029). For næringslivet vil Stad skipstunnel bety sikre leveranser, kortere transporttid og at kvaliteten på råvarer som skal fraktes forbi Stad holder seg god. Det er mye nasjonal og internasjonal næringsrelatert trafikk rundt Stad bl.a. innen fiskeri og havbruk, maritim industri, bergverk og turisme. Mer gods fra veg til sjø og hurtigbåtforbindelse En tryggere og mer effektiv seilas forbi Stad vil legge til rette for at mer gods kan transporteres sjøveien, og at man kan etablere en hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund. En slik hurtigbåtforbindelse vil knytte sammen Vestlandet og kysten vår på en helt ny måte og åpne opp for en større bo- og arbeidsmarkedsregion fra Ålesund, via den maritime klyngen på søre Sunnmøre, til Måløy/Florø. Hurtigbåttrafikk og økt arbeidsmarkedsintegrering er helt utelatt i KS2, til tross for at Vestlandsfylkene har gjort vedtak om at de skal utrede hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund.

Økt skipstrafikk Skipstrafikken skal øke med 41% fram mot 2040 (analyse fra Samferdselsdepartementet 2014). Vestlandskysten har den mest omfattende skipstrafikken og Stadhavet er utsatt. Et forlis på Stad vil fort få svært dramatiske konsekvenser. Også tilfeller av akutt forurensing vil kunne bli meget alvorlige siden opprydning blir vanskeliggjort av utfordrende vær og bølgeforhold. Nestenulykken med hurtigruta Midnatsol i 2003 kunne alene ha påført samfunnet større kostnader enn den faktiske prisen med å bygge Stad skipstunnel, med oljesøl, tap av menneskeliv, materielle tap og vrakberging. Stad skipstunnel vil øke fiskeri- og havbruksnæringens konkurranseevne Stadhavet er et kritisk passeringspunkt for fiskebåter, brønnbåter, fôrtransport og andre typer varefrakt. Ugunstige værforhold fører ofte til at fiskebåter ikke kan passere Stad for å levere fangst. Det medfører færre aktuelle leveringssteder, dårligere priser og kvalitetsforringelse på fangsten. Stad skipstunnel vil dessuten åpne for nye transportløsninger for fersk sjømat med hurtiggående båter som vil være konkurransedyktige sammenlignet med dagens transportmetoder. Økt internasjonal turisme Stad skipstunnel blir verdens første skipstunnel og det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt dette prosjektet. Foruten å ha en verdi i seg selv vil tunnelen også ha en større betydning ved at den vil binde sammen mange reisemål og attraksjoner. Stad skipstunnel kan bli en attraksjon i verdensklasse, men økt internasjonal turisme er ikke nevnt med et ord i KS2.

Flora kommune krever at planene om bygging av Stad skipstunnel i Nasjonal transportplan blir gjennomført med byggestart senest i 2021, i tråd med Kystverkets handlingsplan!

Side 20 av 191 Handsaming: Uttalen vart samrøystes vedteken.

Vedtak: Stad skipstunnel og KS2 Den siste kvalitetssikringen (KS2) av Stad skipstunnel har store mangler og har utelatt viktige nytteeffekter av tunnelen. Viktige positive nytteeffekter som verdien av overført trafikk fra veg til sjø, trygghet, positive effekter for fiskerinæringen, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon (hurtigbåtforbindelse) og økt utenlandsk turisme er ikke prissatt eller nevnt i det hele tatt i KS2. Stad skipstunnel er et unikt og banebrytende prosjekt og man har derfor ingen sammenlignbare prosjekter eller samfunnsøkonomiske modeller som er tilpasset en skipstunnel.

Flora kommune krever at planene om bygging av Stad skipstunnel i Nasjonal transportplan blir gjennomført med byggestart senest i 2021, i tråd med Kystverkets handlingsplan!

Side 21 av 191

------

Side 22 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 051/18 Bystyret PS 02.10.2018

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K1 - 033 18/1425

Refererte skriv og meldingar

Saksnummer Tittel Rapport til formannskap og bystyre Varsel om føring i matrikkelen i samband med valet 2019

Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

Side 23 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar:

Side 24 av 191 FLORA KOMMUNE

RÅDMANNEN

Formannskap og bystyre

Vår ref. Dykkar ref. Dato: 18/1749-1//BEOS 05.09.2018

Rapport til formannskap og bystyre

1 juli fekk vi ny lov om personvern; den nye personvernforordninga også kalla GDPR (General Data Protection Regulation). Den nye lova stiller strengare krav til Flora kommune som organisasjon når det gjeld handsaming av personopplysingar. Dersom det vert avdekka avvik er det meldeplikt til datatilsynet,. Det er eit krav at vi skal ha personvernombod og vi skal ha personvernerklæring.

Vi har ei GDPR arbeidsgruppe på 7 personar som har arbeidd med dette ei tid, for kartlegging og for å kunne implementere det nye regelverket i organisasjonen. Det er mange og viktige spørsmål som må stillast og personvern vil måtte ha eit endå større fokus enn tidlegare. Vi er ikkje i mål med arbeidet vårt og vil måtte jobbe med dette utover hausten. Vi har for eksempel eit stykke arbeid med å rydde i personalarkivet og få dette digitalisert.

Det som er på plass så langt er personvernombod og overordna personvernerklæring. Dette kom på plass innan fristen 1 juli. Desse opplysningane vil de kunne finne på heimesida til Flora kommune under personvern.

Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata 51 Strandgata 30 57 75 60 00 /57 75 62 10 [email protected] 6905 FLORØ 57 75 68 80 Org.nr: 935 473 578 MVA

Side 25 av 191

Personvernerklæring for Flora kommune

Flora kommune har som mål at informasjonstryggleik og personvern skal vere ein naturleg del av verksemda vår.

For å kunne utøve mynde og tilby deg gode tenester, må vi handsame opplysingar om deg elektronisk eller i eit register. Personvernerklæringa viser korleis vi handsamar personopplysingane dine, kva opplysingane blir nytta til og kva for rettar du har.

Grunnprinsipp Kommunen har som grunnprinsipp at personopplysingar skal handsamast

 lovleg, rettferdig, korrekt og med openheit.  konfidensielt, verna mot utilsikta endring og tilgjengelege for føremålet.  slik at opplysingar som er samla inn til bestemte føremål, ikkje seinare blir brukt på ein måte som er i strid med dette.  slik at opplysingar som er samla inn til konkrete føremål berre blir nytta til det konkrete føremålet, og ikkje blir lagra lengre enn det som er naudsynt eller pålagt.  slik at opplysingane er oppdaterte.

Meir informasjon finn du her: personopplysningsloven og personvernforordningen artikkel 5

Føremål Føremålet med handsaminga er å tilby deg offentlege tenester eller utføre lovpålagte oppgåver.

Kva er grunnlaget for at vi kan handsame personopplysingane dine? For at vi skal kunne handsame opplysingar om deg må vi ha eit rettsleg grunnlag. Det kan til dømes vere at du har gitt oss samtykke til å handtere personopplysingane eller vi skal oppfylle ein avtale med deg. Det kan og vere naudsynt for at vi skal oppfylle ei rettsleg plikt eller utøve offentleg mynde. Dersom handsaminga er basert på samtykke, har du rett til å trekke samtykket tilbake kva tid som helst. I visse tilfelle kan du også protestere mot handsaminga.

Nokre gonger er det og eit lovfesta eller avtalefesta krav at du må gi oss personopplysingane dine.

Side 26 av 191

Personopplysningsloven og personvernforordningen artikkel 6 – 11 og 21 gir utfyllande informasjon.

Innsyn Som hovudregel har du rett til innsyn i dei opplysingane vi handsamar som gjeld deg. Du har og krav på å få informasjon om sjølve handsaminga.

For å få innsyn må du kontakte tenesta eller eininga som utfører handsaminga. Du kan be om få kopi av opplysingane som er registrert.

Du kan lese meir om dette i Personopplysningslova og personvernforordninga artikkel 12 og 15.

Rett til å få korrigert urette personopplysingar Dersom våre opplysingar om deg ikkje er rette, har du og rett til å få korrigert desse. Det gjeld også dersom vi ikkje har fullstendige opplysingar om deg.

For å få korrigert urette eller ufullstendige personopplysingar må du kontakte tenesta eller eininga som utfører handsaminga.

Personopplysningslova og personvernforordninga artikkel 12 og 16 har nærare reglar for dette.

Rett til avgrensa handsaming I einskilde tilfelle kan du og krevje at handsaminga av personopplysingane dine blir avgrensa. Dette kan til dømes skuldast at du meiner personopplysingane dine ikkje er rette og det vil ta tid å vurdere dette.

Du kan då kontakte tenesta eller den aktuelle eininga.

Meir informasjon om dette finn du i Personopplysningslova og personvernforordninga artikkel 12 og 18.

Overføring av personopplysingar I nokre tilfelle kan du ha rett til såkalla dataportabilitet. Det vil seie at du kan krevje å få overført personopplysingane frå oss til nokon andre. Denne retten har fleire unnatak. Retten gjeld mellom anna ikkje dersom vi handsamar personopplysingane dine for å utføre ei oppgåve i ålmenta si interesse eller vi utøver offentleg mynde.

Side 27 av 191

Reglar om dette finns i Personopplysningslova og personvernforordninga artikkel 12 og 20.

Rett til å få sletta personopplysingar Du kan ha rett til å få sletta opplysingar om deg sjølv. Denne retten har og unnatak. Til dømes gjeld retten ikkje for opplysingar som er arkivpliktige eller er naudsynte for å kunne krevje eller forsvare rettskrav.

Vi viser elles til personopplysningslova og personvernforordninga artikkel 12 og 17 og arkivregelverket.

Kven deler vi personopplysingane dine med? I einskildhøve blir personopplysingane dine formidla til andre. Det kan vere samarbeidsorgan (til dømes NAV og Husbanken) eller andre som vi har plikt til å gje informasjon. Det kan til dømes og vere driftsleverandørar eller andre som må utføre sine oppgåver og der igjennom har tilgang til dine opplysingar.

Flora kommune vil i slike tilfelle alltid sikre seg at utvekslinga er basert på lovleg grunnlag, at teieplikta vert halden og at naudsynte avtalar blir gjort gjeldande.

Opplysingane kan i samband med dette òg bli overført til land utafor Europa.

Innebygd personvern og personvern som standardinnstilling Vi vil sjå til at personopplysingane dine er godt teknisk sikra. Vi vil og ta omsyn til den risiko som handsaminga kan ha for deg. I tillegg vil vi gjere andre tiltak for å byggje under dei grunnprinsippa vi nemnde innleiingsvis. Dersom noko går gale, vil vi og ha beredskapsplanar for dette.

Nemnde plikt går fram av personopplysningslova og personvernforordninga artikkel 24 og 25.

Informasjonskapslar Våre nettsider nyttar informasjonskapslar (cookies) for å tilby deg tilpassa nettenester og gje deg ei god brukaroppleving. Ein informasjonskapsel er ei lita tekstfil som lagrast på maskina di.

Les meir om kva informasjonskapslar vi nyttar.

Side 28 av 191

Personvernombod Flora kommune har eit eige personvernombod. Ombodet skal bidra til at vi følgjer krava i regelverk og vere bindeledd mellom deg og kommunen dersom du treng hjelp knytt til personvernrettane dine.

Du kan kontakte personvernombodet på epost: [email protected].

Klage til Datatilsynet Du kan klage til Datatilsynet viss du ikkje er nøgd med korleis vi handsamar personopplysingane dine, eller du meiner handsaminga er i strid med personvernreglane. Informasjon om korleis du går fram finn du på nettsidene til Datatilsynet.

Kontaktopplysingar Flora kommune er ansvarleg for handsaminga og kan kontaktast via

E-post: [email protected] Telefon: 57 75 60 00 Postadresse: Markegata 51, 6905 Florø

Saksdokument i kommunen er som hovudregel offentlege. Send difor ikkje e-post til kommunen med informasjon som du ikkje ønsker skal bli ålment kjent.

Kommunen har etter arkivlova plikt til å føre offentleg journal. I journalen skal all korrespondanse til og frå kommunen førast.

Dette er ei kortfatta personvernerklæring med hovudreglar. Dersom det er skilnad mellom den og personvernlovgjevinga eller anna regelverk, er det sistnemnde som gjeld.

Side 29 av 191

Kommunane v/lokal matrikkelmyndigheit

Dykkar ref.: Vår ref. Dato: 20.06.2018 Sak/dok.: 18/21896-6 Ark.: 326.33

Varsel om føring i matrikkelen i samband med valet 2019

Vi viser til brev av 13. juni 2018 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet til valstyret i kommunane om endring av stemmekrinsar (vedlegg 1). Brevet er tidlegare sendt til valstyret i kommunane.

Kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2019 skal gjennomførast som om samanslåingane og grensejusteringane i 2020 allereie har trådd i kraft. Departementet har bede Kartverket, Valgdirektoratet og Skattedirektoratet om å gjere naudsynte førebuingar og tilpassingar av dei digitale systema våre. Vi har i samband med det sett ned ei arbeidsgruppe for å koordinere dette arbeidet.

Manntalet skal genererast ut frå komande kommuneinndeling, men matrikkelen må vise faktisk kommunetilhøyr til ei kvar tid. Det elektroniske valadministrasjonssystemet, EVA, må vise komande kommuneinndeling. Stemmekrinsane må derfor bli gjevne unike numre i matrikkelen i høve til både gjeldande kommune og komande kommune. Adressene i matrikkelen vil slik danne riktig grunnlag som Skattedirektoratet og Valgdirektoratet kan starte å teste mot.

I samband med dette arbeidet vil Kartverket som sentral matrikkelstyresmakt føre dei unike numra i registeret i matrikkelen i dei aktuelle kommunane (vedlegg 2). Vi vil følge gjeldande prinsipp for krinsar ved kommunesamanslåing. Kommunen med flest adresser beheld sine krinsnummer. Nest største kommune blir nummerert etter neste ledige nummer i den største kommunen. Eventuelle grensejusteringsområde blir lagt til sist med neste ledige nummer i mottakarkommunen. Når dette er gjort, vil ikkje kommunane trenge å gjere ytterligare endringar i stemmekrinsane knytt til arbeid med kommunesamanslåing.

Arbeidet er planlagt utført av Kartverket i løpet av tidleg haust 2018. Vi vil melde frå i nytt brev når nye nummer er lagt inn i registeret i matrikkelen. Kommunen vil då få tilsendt oversikt over stemmekrinsane som ligg i matrikkelen ordna etter ny kommuneinndeling. Vi kjem også til å sende med SOSI-fil som skal vise det same grunnlaget.

Ved vedtak om endring av stemmekrinsar, jf. vallova § 9-3, kan kommunane nytte tilsendt SOSI-fil til å oppdatere inndelinga og sende den til Kartverket for innlesing i matrikkelen. Vi oppmodar om at de ikkje endrar nummerinndelinga unødig. Dersom det likevel er behov for å endre nummerinndelinga, må kommunen sjå til at det blir unike nummer innanfor alle berørte kommunar innanfor same grenseendringsprosess. Endringane må også bli meldt inn til Kartverket omgåande av omsyn til testing hos Skattedirektoratet og Valgdirektoratet.

Kartverket Besøksadresse: Kartverksveien 21 Hønefoss Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: 32 11 80 00 Telefax: 32 11 81 01 E-post: [email protected] Organisasjonsnummer: 971 040 238

Side 30 av 191 Kommunar som er involvert i kommunegrenseendringar er i brevet frå departementet oppmoda om å vedta eventuelle endringar innan 1. desember 2018, og melde dette inn til Kartverket.

Med venleg helsing

Jens Christian Leonthin Carina Tolpinrud Jøntvedt Juridisk direktør Sakshandsamar

Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent i samsvar med interne rutinar.

Vedlegg: 1. Brev av 13. juni 2018 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet til valstyret i kommunane 2. Brev av 13. juni 2018 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kartverket

Mottakarliste:

Moss kommune Rygge kommune Trøgstad kommune Spydeberg kommune Askim kommune Eidsberg kommune Hobøl kommune Rømskog kommune

Aurskog-Høland kommune Ski kommune Oppegård kommune Ås kommune Sørum kommune Fet kommune Skedsmo kommune Asker kommune

Røyken kommune Hurum kommune Drammen kommune Nedre Eiker kommune

Svelvik kommune Sande kommune Holmestrand kommune Tønsberg kommune Re kommune

Bø kommune Sauherad kommune

Audnedal kommune

- 2 - Side 31 av 191 Lyngdal kommune Mandal kommune Marnardal kommune Lindesnes kommune Kristiansand kommune Songdalen kommune Søgne kommune

Stavanger kommune Rennesøy kommune Finnøy kommune Sandnes kommune Forsand kommune

Fusa kommune Os kommune Sund kommune Fjell kommune Øygarden kommune Granvin herad Voss kommune Jondal kommune Odda kommune Ullensvang herad Meland kommune Radøy kommune Lindås kommune

Hornindal kommune Flora kommune Vågsøy kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Selje kommune Eid kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune

Halsa kommune Volda kommune Ålesund kommune Ørskog kommune Haram kommune Sandøy kommune Skodje kommune Norddal kommune Stordal kommune Fræna kommune Eide kommune Molde kommune Midsund kommune Nesset kommune

- 3 - Side 32 av 191

Hemne kommune Snillfjord kommune Hitra kommune Agdenes kommune Meldal kommune Orkdal kommune Trondheim kommune Klæbu kommune Ørland kommune Bjugn kommune Åfjord kommune Roan kommune Steinkjer kommune Verran kommune Namsos kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Vikna kommune Nærøy kommune

Tjeldsund kommune Narvik kommune Ballangen kommune Tysfjord kommune Hamarøy kommune

Skånland kommune Tranøy kommune Torsken kommune Berg kommune Lenvik kommune

Hammerfest kommune Kvalsund kommune

- 4 - Side 33 av 191 Fra: Sunniva Berg Trones Sendt: 25. juni 2018 13:50 Til: Bjørnseth Anne Berge; Tommy Aasebø; [email protected]; Magdalena Adamczyk; Trond Hegrestad; Marianne Sæthre Geitrheim; Åsmund Myklebust; Hildur Arinbjørnsdotter Kuld; '[email protected]'; Anja Midttun; Roy Cato Hopland; Anita Brenna Muldsvor; post@hornindal.kommune.no; Postmottak; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected] Emne: Kommune- og regionsreformen - Valg 2019 Vedlegg: 18-21896-6 Varsel om føring i matrikkelen i samband med valet 2019- nynorsk 1850454_1_1.pdf; 18-21896-6 Vedlegg 2-Gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 1850183_1_1.pdf; 18-21896-6 Vedlegg 1-Endring av stemmekretser i forkant av valget 2019 1850182_1_1.pdf

Hei!

Vedlagt er informasjon om gjennomføring av valget 2019.

Vennlig hilsen,

Sunniva Berg Trones Kartverket Bergen Tlf. /mob.: 32 11 87 36 Epost: [email protected]

Tlf. Kartverket: 08700 www.kartverket.no

Side 34 av 191

Kartverket Postboks 600 3507 HØNEFOSS

Deres ref Vår ref Dato 18/2538-2 13. juni 2018

Gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til vårt brev 27. april 2018 hvor vi ba Kartverket om å tilrettelegge for utarbeidelse av manntall til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019, samt møte om dette 31. mai 2018. Vi vil med dette gi noen utdypende kommentarer.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 skal gjennomføres basert på endringer i kommuneinndelingen slik de vil gjelde fra 1. januar 2020. Det er i den forbindelse nødvendig å gjøre forberedelser i matrikkelen allerede i inneværende år. I matrikkelen er stemmekretsene identifisert med bruk av entydige identifikatorer (nummer). Ved endringer i kommuneinndelingen slik som sammenslåinger, grenseendringer eller endret regiontilknytning, kan det være behov for å endre eller tildele nye identifikatorer i matrikkelen for at disse fortsatt skal være entydige. Disse endringene er av teknisk karakter og har ikke i seg selv betydning for stemmekretsene. Departementet ber Kartverket om å gjøre de nødvendige tekniske oppdateringer og endringer av identifikatorene så snart de kommende endringene i kommuneinndelingene er vedtatt. Kartverket gjør dette som sentral matrikkelmyndighet, jf. matrikkellova § 5 a første ledd.

Alle kommuner skal fastsette endelig inndeling i stemmekretser og melde endringene inn til Kartverket innen 31. mars i valgåret, jf. valgloven § 9-3 første ledd. Kartverket kan i forbindelse med matrikkelføringen instruere om bruk av entydige identifikatorer for stemmekretsene, jf. matrikkelforskriften § 4 første ledd. Kommuner som berøres av endringer i kommuneinndelingen, vil i eget brev fra departementet bli oppfordret til å fatte foreløpig vedtak om inndeling i stemmekretser, og til å føre dette i matrikkelen i god tid før fristen.

Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Kommunalavdelingen Sissel Lian 0032 Oslo Org.nr. 22 24 68 89 [email protected] www.kmd.dep.no 972 417 858

Side 35 av 191

Med hilsen

Siri Dolven (e.f.) avdelingsdirektør Sissel Lian seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Kopi

Finansdepartementet Skattedirektoratet Valgdirektoratet

Side 2 Side 36 av 191

Valgstyret i kommunene

Deres ref Vår ref Dato 18/2538-1 13. juni 2018

Endring av stemmekretser i forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 for kommuner berørt av grenseendringer Etter valgloven § 9-3 første ledd skal kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Sentral matrikkelmyndighet (Kartverket) skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret.

Stortinget behandlet kommune- og regionreformene 8. juni 2017, og vedtok en rekke kommune- og fylkessammenslåinger. I etterkant satte departementet i gang prosesser for å vurdere justering av både kommune- og fylkesgrenser. Det tas sikte på at alle vedtak om endring av kommune- og fylkesgrenser skal være på plass innen sommeren 2018.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 skal gjennomføres som om grenseendringene allerede har funnet sted. En konsekvens av dette er at manntallet for valget må kobles mot ny kommuneinndeling, før denne har trådt i kraft.

Departementet har i samarbeid med Kartverket, Skattedirektoratet og Valgdirektoratet kartlagt de nødvendige tiltakene som må iverksettes i forbindelse med valggjennomføringen for å sikre at alle kommuner får et korrekt manntall basert på inndelingen fra 1. januar 2020. Tiltakene krever tekniske tilpasninger, og følger en stram tidsplan.

På bakgrunn av dette oppfordrer departementet kommuner som er berørt av endringene i kommunestruktur å vedta endringer i stemmekretser innen 1. desember 2018.

Endringene må deretter meldes inn til Kartverket, så matrikkelen kan bli oppdatert.

Side 37 av 191

Det er nedsatt en arbeidsgruppe der både Valgdirektoratet, Kartverket og Skattedirektoratet er representert. Arbeidsgruppen skal identifisere de særskilte utfordringene knyttet til valggjennomføringen i 2019, og skal skissere løsninger for disse utfordringene. Arbeidsgruppen skal deretter vurdere hvilke tiltak som må settes i verk for at valget i 2019 skal kunne gjennomføres som planlagt.

En allerede identifisert forutsetning for at valget skal gjennomføres i samsvar med nye kommunegrenser, er at Kartverket som første steg må omnummerere enkelte stemmekretser som er berørt av endringene, slik at disse får unike numre. Omnummereringen har ingen materiell betydning, og har ingen innvirkning på selve kretsinndelingen. Kartverket vil informere de berørte kommunene v/ lokal mantrikkelmyndighet om dette i et eget brev.

Spørsmål rundt endring i stemmekretser og gjennomføringen av valget i 2019 rettes til Valgdirektoratet på [email protected].

Med hilsen

Siri Dolven (e.f.) avdelingsdirektør Sissel Lian seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Kopi

Finansdepartementet Kartverket Skattedirektoratet Valgdirektoratet

Side 2 Side 38 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 055/18 Formannskapet PS 27.09.2018 052/18 Bystyret PS 02.10.2018

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Margit Drivenes Kløvfjell 18/1856

Avtale med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Flora kommune om leige av Florø Idrettssenter

Framlegg til vedtak: 1. KF Innvandrarsenteret i Flora, Flora kommune, vidarefører gjeldande leigeavtale 2. Flora kommune leiger, med rett til framleige, tilgjengeleg idrettsareal kveld og helg etter nærare avtale. 3. Tilbakebetaling av lån frå Florø Idrettssenter vert reinvestert i Storhallen og blir rekna å anse som ei nedbetaling av idrettens finansieringsdel i Storhallen. 4. Rådmannen får fullmakt til å sluttforhandle ny leigeavtale med fylkeskommunen

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

Side 39 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Rådmannen ber bystyret om fullmakt til å inngå avtale med fylkeskommunen om leige av Florø idrettssenter.

Rådmannen ber også bystyret om å reinvestere kr 7 mill, som blir tilbakebetalt frå FIAS ved eit sal, i prosjektet Storhallen i vest. Dette blir rekna som ei nedskriving av dei resterande kr 32 mill som prosjektet skal finne finansiering til eksternt.

Innleiing:

Flora kommune har gjennom fleire år hatt stor mangel på hallkapasietet. Dette får konsekvensar for mangfoldet og muligheten for utvikling av breiddeidretten i kommunen. Overordna seier kommuneplanen sin samfunnsdel at Flora kommune skal ha eit mangfaldig kultur, idretts- og friluftsliv. Vi skal legge til rette for oppleving, opplæring og deltaking for alle. Samarbeid med frivillig sektor er ein nøkkel for å nå målet om mangfald og inkludering.

Vidare seier kommuneplanen sin samfunnsdel at Flora kommune skal sikre drift av dei store fleiridrettsanlegga i kommunen. Den seier og at det skal vere eit mangfald av idrettsanlegg. Anlegg som legg til rette for fleire idrettar skal prioriterast. Desse anlegga skal primært vere i nærleiken av andre offentlege bygg, og ein skal vurdere type anlegg utifrå behovet frå brukargruppene og sikre at flest mogleg får høve til å vere i fysisk aktivitet.

Flora kommune har med bakgrunn i dette hatt ei sentral rolle i koordinering, planlegging og kartlegging av behov for nye idrettsanlegg.

Denne saka er ein del av arbeidet med å sikre drifta av dei store anlegga i kommunen, og er ei brikke i puslespelet med å auke hallkapasiteten i kommunen. Saka har to sider. Den eine er knytt til leigeforholdet mellom Flora kommune og SFFK.

Flora Bystyre vedtok i sak 097/17 intensjonsavtale mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune (SFFK), Flora kommune og Florø Idrettssenter AS. Følgande vilkår er det semje om mellom dei tre partane:

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune kjøper Florø Idrettssenter av Florø Idrettssenter AS Kjøpssum vert 52 mill. kr i samsvar med takst datert 06.09.17 Det skal inngåast ein eigen kjøpsavtale med overtaking av anlegget i løpet av 1. kvartal 2019. 2. KF Innvandrarsenteret i Flora (Flora kommune) vidarefører gjeldande leigeavtale Leigekostnad 2,2 mill. kr/år som i gjeldande avtale Leigetid i samsvar med gjeldande avtale (10 år frå 01.01.17 ) Indeksregulering etter konsumprisindeks som i gjeldande avtale. 3. Flora kommune leiger (med rett til framleige) tilgjengeleg idrettsareal kveld etter nærare avtale. Leigekostnad 2,6 mill. kr/år Leigetid 15 år (som skissert i intensjonsavtalen) Indeksregulering etter konsumprisindeks Areal og tilgjengeleg tid på kveld (etter kl. 16:00) vert avtalt og planlagt i ein årsplan med Flora vgs.

Side 40 av 191 FLORA KOMMUNE

Framleige til idretten i Flora vert administrert av Flora kommune.

På grunnlag av inngått intensjonsavtale og avslutta drøftingar mellom partane, rår fylkesrådmannen i sak 17/8305-5 fylkestinget om å gjere vedtak om å kjøpe Florø Idrettssenter for kr 52 mill. Og at fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale om kjøp og utleige av idrettssenteret.

Den andre sida av denne saka er knytt til tilbakebetaling av lånet Flora kommune gav FIAS i sak 117/04 om kommunal deltaking i finansiering av idrettssenteret. Bystyret vedtok følgande;

”Flora kommune legg inn kr. 15,- mill i økonomiplanen for delfinansiering av Storhallen med 3 mill. i 2005, 4,5 mill. i 2006 og 7,5 mill i 2007.”

Låneavtale vart inngått 13.juli 2005 med lånebeløp kr 15 mill, med nedbetalingstid 15 år frå 2007.

I bystyresak 009/08 vart det gjort endringar av vilkåra i låneavtalen.

FIAS har årleg blitt belasta med renter og avdrag, men mottek tilsvarande driftstilskot frå kommunen. Gjort på denne måten vil lånet ikkje føre til kostnader for Florø Idrettssenter (FI) då det er kommunen som tek lånekostnaden. Ved årsskifte 2018/19 vil det vere ein restsum på dette lånet på kr 7 mill.

Styret i Florø idrettssenter AS har vedteke at ved sal av Florø idrettssenter til fylkeskommunen, vil dei akseptere tilbakebetaling av lån til Flora kommune med kr 7 mill, dersom beløpet blir å anse som betaling frå idretten som tilskudd til Storhallen.

Prosjektet Storhallen i vest har utfordra idretten på å skaffe finansiering på i utgagnpunktet kr 20 mill. Dette blei dobla då vi fekk kr 10 mill frå SFFK i tilskot til hallen, vi søkte om kr 30 mill. Idretten har fått kr 8 mill frå Sparebanken Vest og Sparebanken Sogn og Fjordane. Det betyr at det står att kr 32 mill for å ha fullfinansiert prosjektet. Det er her Florø idrettssenter AS ber om at tilbakebetalt lån på kr 7 mill ved sal av idrettssenteret blir reinvistert i Storhallen. Dvs. at det står att kr 25 mill før prosjektet er fullfinansiert.

Vurdering: For idretten i Flora kommune vil eit sal av Florø idrettssenter vere eit stort løft. Det vil frigjere tid og ressursar for dei frivillige laga til å drive med idrettane sine, i staden for å drifte og betale eit stort bygg. For å få dette på plass er det ein føresetnad at kommunen står for framleige av anlegget.

Avtalen vil gi ein økonomisk konsekvens på kr 2,6 mill pr år i 15 år, dette må dekkast inn i kommunen sitt driftsbudsjett frå og med 2019. Kommunen vil få inntekter på utleige til idretten. Kommunen har gjennom kommuneplanen sin samfunnsdel sag at pris for leige av øvings- og treningslokale skal haldast på eit lågt nivå. Det vil vere naturleg å legge kommunen sine leigesatsar tilgrunn for utleige. I Florahallen har vi ei leigeinntekt på rundt kr 380 000 i året. Vi har ikkje satsar for innandørs kunstgrasbane, og friidrettsbane. Det er derfor pr i dag vanskeleg å talfeste inntektene nøyaktig.

Side 41 av 191 FLORA KOMMUNE

Rådmannen vil i denne samanheng også peike på at ein ved inngåing av leigeavtale med SFFK må adresse kommunen og idretten sine behov for endring av arealet der kunstgrasbanen i Florø Idrettssenter, når fotballen flytter over i Storhallen. Det er rådmannen sin klare forventning at SFFK går i dialog med kommunen som leigetakar på kva og korleis dette arealet skal disponerast. For Flora kommune vil det vere viktig å utvikle dette arealet for innandørsidrettane og vidare sjå det som ei styrking av det vidaregåande tilbodet i Flora.

Med bakgrunn i den heilskaplege planen om å sikre drift av dei store idrettsanlegga og legge til rette for eit mangfald av idrettsanlegg som sikrar utviklingspotensiale for både breidde og toppidrett, ber rådmannen om fullmakt til å inngå leigeavtale med fylkeskommunen.

Styret i Florø idrettssenter AS har bedt om at dei restbeløpet av lånet til kommunen, blir brukt til finansiere Storhallen i vest. Med bakgrunn i at lånet i utgangspunktet blei løyvd til idrettsformål, vurderer rådmannen det som rimeleg at restlånet blir nytta til same formål.

Økonomiske konsekvensar: Flora kommune må innarbeide kr 2,6 mill i driftsbudsjettet frå og med 2019 og 15 år framover.

Restlånet til Florø idrettssenter AS på kr 7 mill, er allereie ein del av kommunen sin låneportefølgje og innarbeidd i kommunen sin økonomiplan. Det er ikkje nødvendig med auka låneopptak for å reinvestere dette i Storhallen.

Miljømessige konsekvensar:

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm:

Signert styrereferat 10 09 2018 sak 178305-5 SFFK lånedokument 2005 (594563) Godkjenning av intensjonsavtale mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Flora kommune og Florø idrettssenter AS Florø idrettssenter. Søknad om endringar i låneavtale

Side 42 av 191 Side 43 av 191 Side 44 av 191 Side 1 av 3

Saksframlegg

Saksbehandlar: Jan Tore Rosenlund, Bygge- og eigedomstenesta Sak nr.: 17/8305-5

Kjøp av Florø Idrettssenter

Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak:

1. Fylkeskommunen kjøper Florø Idrettssenter av Florø Idrettssenter AS for 52 mill. kr. 2. Fylkeskommunen føreset at Flora kommune inngår leigeavtalar for innvandrarsenteret og idrettsareala slik det er skissert i saka. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå endeleg avtale om kjøp og utleige. Det er føreset at Florø idrettssenter AS gjer tilsvarande vedtak med mandat til å inngå endeleg avtale. Ein legg til grunn at forpliktingane Flora kommune gjer vert vidareført av nye Kinn kommune. 4. Samla kostnader til kjøp, opprusting og drift av anlegget, samt tilhøyrande finansiering, vert å innarbeide i budsjett 2019/økonomiplan 2019-2022.

Vedlegg:  Takstrapport datert 06.09.17  Brev frå Kulturdepartementet datert 18.05.18  Kartutsnitt Florø Idrettssenter og Flora vidaregåande skule  Teikningar.

______SAKSFRAMSTILLING ______

1. Bakgrunn for saka

Fylkesrådmannen har i tidlegare sak peika på problemstillingar i høve ev. vidareføring av leige av Florø idrettssenter til opplæring på dagtid eller om vi skal vurdere andre eigar- og driftsmodellar, jf. FT sak 27/17. Bakgrunnen for saka er at Flora vidaregåande skule i fleire år har opplevd vanskar knytt til reinhald, teknisk drift og vedlikehald av anlegget, samt at eksisterande leigeavtale (2008) med Florø Idrettssenter AS har vore under reforhandling.

Ein aktuell modell no inneber at fylkeskommunen kjøper og driftar anlegget og leiger ut areal ein ikkje har trong for til opplæringsføremål. Det er inngått ein intensjonsavtale om dette, jf. FU sak 106/2017.

Partane har no drøfta nærare vilkår og gjort ein del avklaringar slik at fylkesrådmannen på dette grunnlag kan fremje ei sak om å kjøpe Florø Idrettssenter.

2. Vurderingar og konsekvensar

Florø idrettssenter er i dag lokalisert like ved den vidaregåande skulen i Florø og inneheld kunstgrasbane, fleirbrukshall, garderobar og fellesanlegg. I tillegg er det på ein etasje undervisnings- areal og kontor. Det samla anlegget er på om lag 9000 m2. Planskisser av anlegget fylgjer saka. Florø Idrettssenter AS er eigd av idretten i Flora, dvs. Florø Turn og Idrettsforening (47,37%), Florø Sportsklubb (47,37%) og Tempo Fotballklubb (5,26%).

Side 45 av 191 Side 2 av 3

Flora vidaregåande skule leiger i dag store deler av Florø idrettssenter. Skulen opplever at det i periodar er relativt store driftsutfordringar knytt til dette leigetilhøvet og har vore klar på at det er ein risiko knytt til vidare leige utan at vesentlege endringar i drifta. Dette er knytt til generelt vedlikehald, reinhald, tryggleik ved brann- og rømming, avvik, mm

Parallelt har det vore innleia tingingar omkring ein ny leigeavtale då eksisterande avtale gjekk ut. I dei innleiande tingingane vart fylkeskommunen presentert for ein kostnadsauke på nesten 50%.

På denne bakgrunn starta bygge- og eigedomssjefen og opplæringsdirektøren eit arbeid med å vurdere ny eigar- og driftsform for Florø Idrettssenter. Etter innleiande samtalar med både Florø Idrettssenter AS og Flora kommune var det semje om at den mest aktuelle modellen er at fylkeskommunen kjøper og driftar anlegget og leiger ut areal ein sjølv ikkje har trong for.

På dette grunnlag vart det inngått ein intensjonsavtale, jf. FU-sak 106/2017, signert 7. mars 2018. Partane har i ettertid vidareført tingingane og administrativt er det i hovudtrekk trekt opp desse vilkåra for ei semje:

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune kjøper Florø Idrettssenter av Florø Idrettssenter AS  Kjøpssum vert 52 mill. kr i samsvar med takst datert 06.09.17  Det skal inngåast ein eigen kjøpsavtale med overtaking av anlegget i løpet av 1. kvartal 2019.

2. KF Innvandrarsenteret i Flora (Flora kommune) vidarefører gjeldande leigeavtale  Leigekostnad 2,2 mill. kr/år som i gjeldande avtale  Leigetid i samsvar med gjeldande avtale (10 år frå 01.01.17 )  Indeksregulering etter konsumprisindeks som i gjeldande avtale.

3. Flora kommune leiger (med rett til framleige) tilgjengeleg idrettsareal kveld etter nærare avtale.  Leigekostnad 2,6 mill. kr/år  Leigetid 15 år (som skissert i intensjonsavtalen)  Indeksregulering etter konsumprisindeks  Areal og tilgjengeleg tid på kveld (etter kl. 16:00) vert avtalt og planlagt i ein årsplan med Flora vgs.  Framleige til idretten i Flora vert administrert av Flora kommune.

Økonomi- og budsjettkonsekvensar Prosjektet er utfordrande økonomisk og krev både investeringsmidlar og driftsmidlar frå budsjett 2019/økonomiplan 2019-22 og framover.

Investeringsmidlar er i gjeldande økonomiplan innarbeid i posten «nye prosjekt, ufordelt». Det er kalkulert ei samla lånefinansiert investering på 71 mill. kr for prosjektet, der 52 mill. kr vil gå til kjøp (takst). Overskytande vil gå til salsomkostningar (tinglysing, dokumentavgift o.l.) og kalkulerte kostnader til å ta naudsynt vedlikehaldsetterslep.

Om vi legg til grunn ovannemnde vilkår for kjøp og leige er prosjektet kalkulert med forventa FDV- kostnader (inkl. finanskostnader) på 7,7 mill. kr. Dei samla eksterne leigeinntektene er kalkulert til 4,8 mill. kr. Dette gjev ein differanse på 2,9 mill. kr/år. som må dekkast over driftsbudsjettet. Vi har i dag husleigeutgifter som vil bli omdisponert ved eit ev. kjøp. Vi vil likevel stå att med ein auka utfordring i driftsbudsjettet. Ved å delfinansiere investeringa med bruk av fondsmidlar i staden for låneopptak, vil denne utfordringa bli eliminert. Nivået på bruk av fond er i tråd med føresetnadane knytt til prosjektet i gjeldande økonomiplan 2019-2022.

Oppgradering/vedlikehald Flora Idrettssenter har i dag eit vesentleg vedlikehaldsetterslep. Dette vert stadfesta i takst- rapporten og det er difor teke høgde for å gjere ein del bygningsmessige og tekniske tiltak for å få eit tilfredsstillande anlegg.

Taksten beskriv dette slik (samandraget):

«Bygget er moderne og funksjonelt i forhold til bruken, men har en del uheldige løsninger, konstruksjoner og stedvis utførelse som medfører at det blir anbefalt å vurdere tiltak utover normalt vedlikehold og oppgradering. Dette gjelder fuktskaderisiko, konstruksjonsløsninger og hensyn til sikker rømning i fotballhallen. Det er uheldige og mangelfulle detaljløsninger på tak over undervisningsdelen, og fasader med mangelfull innfesting mot forventa naturpåkjenninger. Tekniske anlegg trenger en generell gjennomgang for å vurdere tiltak som kan resultere i bedre styring, regulering og drifts- økonomi»

Side 46 av 191 Side 3 av 3

På grunnlag av takst og synfaring på staden har bygge- og eigedomstenesta gjort enkle kalkylar og vurderingar av naudsynte tiltak. Samla vil tiltaka krevje investeringar på nivå ca. 17-18 mill. kr. Det er i høve det konstaterte vedlikehaldsetterslepet og i dei enkle tekniske løysingane bygge- og eigedomssjefen vurderer at den største risikoen i å overta anlegget ligg. Dette kan i framtida utfordre drifta ved anlegget ut over det vi i dag ser.

Spelemidlar Idrettsareala i Florø Idrettssenter er spelemiddelfinansierte. Det er difor avklart kva som vil skje ved eit ev. sal. Eit sal krev førehandssamtykke frå Kulturdepartementet i samsvar med gjeldande regelverk. Dette inneber at fylkeskommunen ved eit kjøp må ta på seg dei pliktar og rettar som fylgjer eit spelemiddelfinansiert idrettsanlegg. Kulturdepartementet stadfestar i sitt brev av 18.05.18 at slikt samtykke kan påreknast føresett at fylkeskommunen tek på seg desse pliktene. Jf. vedlagde brev frå departementet.

Grunnerverv Florø Idrettssenter står i dag på eigd grunn (gnr./bnr. 28/968). Eit kjøp inneheld difor alle rettar/ plikter til eigedomen. Det er ein føresetnad at eigedomen og anlegget vert overteke fri for heftingar.

Teknisk drift, reinhald og administrasjon Bygge- og eigedomstenesta har i dag ei etablert teknisk driftsavdeling ved Flora vidaregåande skule. Denne avdelinga må ivareta den tekniske drifta om fylkeskommunen overtek idrettssenteret. Det er kalkulert at tenesta må auke kapasiteten då eininga med dette vil få eit auka areal på om lag 9000 m2. Dette utgjer ein auke på nesten 80 % i høve dagens bygningsareal på staden. Kostnader for dette er innarbeidd i kalkylen for FDV kostnader som er skissert over.

Flora vidaregåande skule driftar i dag reinhaldet på skulen. Om idrettssenteret no vert kjøpt, må skulen førestå reinhaldet etter same system. Det må utarbeidast reinhaldsplan for anlegget og resursar må tilførast. Dette er og kalkulert inn i FDV kostnadane.

Ut over dette er drift og administrasjon planlagt regulert i brukaravtale mellom bygge- og eigedomstenesta og skulen på lik linje med dagens skuleanlegg i Florø. I den samanheng er det ikkje kalkulert ekstra kostnader.

Storhall Vest, Florø Det er kjent at det i Florø vert arbeidd med å etablere ein ny fotballhall, jf. m.a. FT sak 30/18 T1/2018, med vedtak om investeringsstøtte til Flora kommune, Storhall Vest. Om og når ein slik storhall vert etablert kan det få konsekvensar for ei framtidig endring av Flora Idrettssenter si kunstgrasbane. Det er i prosjektet og saka ikkje teke omsyn til ev. framtidige ombyggingar av dette arealet. Ved ei ev. slik ombygging må leigeavtalen endrast for å få ein større investeringsdel dekka.

3. Konklusjon

Fylkesrådmannen tilrår med dette at fylkeskommunen kjøper Florø Idrettssenter til takst og gjennomfører naudsynt oppgradering av anlegget.

Det er knytt risiko til ei overtaking av anlegget. Slik fylkesrådmannen ser det er dette spesielt knytt opp mot økonomisk utfordringar for å rette manglar og ta opp vedlikehaldsetterslepet som er konstatert. I eit heilskapsbilete vurderer fylkesrådmannen dette risikobilete som akseptabelt.

Fylkesrådmannen ser eit fylkeskommunalt kjøp av Flora idrettssenter som ei god løysing for den vidaregåande opplæringa og eit strategisk grep i ei heilskapleg eigedomsutvikling for å sikre areal til dei fylkeskommunale tenestene i Flora regionen.

Fylkesrådmannen føreset at Flora kommune og Florø idrettssenter AS gjer tilsvarande vedtak med mandat til å inngå endeleg avtale i saka. Fylkesrådmannen legg og til grunn at forpliktingane Flora kommune gjer vert vidareført av nye Kinn kommune.

Side 47 av 191 Side 48 av 191 Side 49 av 191 Side 50 av 191 Side 51 av 191 Side 52 av 191 Side 53 av 191 Side 54 av 191 Side 55 av 191 Side 56 av 191 Side 57 av 191 Side 58 av 191 Side 59 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 062/17 Formannskapet PS 07.11.2017 097/17 Bystyret PS 07.11.2017

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Terje Heggheim 17/2730

Godkjenning av intensjonsavtale mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Flora kommune og Florø idrettssenter AS

Framlegg til vedtak: 1. Intensjonsavtalen vert godkjend 2. Rådmannen får fullmakt til å forhandle med partane om ein endeleg avtale.

Formannskapet - 062/17

FORM - handsaming: Repr.Hanne Husebø Kristensen,H ber om vurdering av sin gildskap då ho er i styret for Flora handball. Formannskapet vedtok samrøystes at Kristensen er gild.

FORM - vedtak: 1. Intensjonsavtalen vert godkjend 2. Rådmannen får fullmakt til å forhandle med partane om ein endeleg avtale.

Bystyret - 097/17

BYST - handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

BYST - vedtak: 1. Intensjonsavtalen vert godkjend 2. Rådmannen får fullmakt til å forhandle med partane om ein endeleg avtale.

Side 60 av 191 FLORA KOMMUNE

Side 61 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Rådmannen viser til informasjon i siste arbeidsmøte med formannskapet.

Seinhaustes 2016 var det kontakt mellom partane for å finne gode løysingar for drift, vedlikehald og disponering av storhallen som Florø idrettssenter AS eig og driv i tilknyting til Flora vidaregåande skule.

No ligg det føre ein intensjonsavtale om at:

· Fylkeskommunen kjøper Florø idrettssenter av selskapet som eig den · Flora kommune held fram leigeforholdet til undervisning (KFI). Foretaket har nyleg inngått ein avtale for 10 år · Flora kommune leiger idrettshallen til ulike idrettsføremål til tider fylkeskommunen ikkje disponerer den. Kommunen har rett til framleige til lag og organisasjonar.

Vurdering:

Intensjonsavtalen vert inngått for å nå måla i fylkeskommunen og kommunen sine overordna planar for kultur og idrett.

I eit Floraperspektiv vil avtalen legge til rette for ein fullskala fotballhall og frigjere areal til grupper vi slit med å tilby treningstider i dag.

Etter ei planlagt oppgradering vil Flora vidaregåande skule få eit fullverdig anlegg med ei drift og ein kvalitet som vil støtte opp under deira føremål.

Det er ein føresetnad at det vert semje om ein kjøpsavtale mellom fylkeskommunen og Florø Idrettssenter AS og ein leigeavtale mellom førstnemnde og kommunen.

Bystyret vil få leigeavtalen til godkjenning.

Styret i Flora idrettssenter AS har godkjend intensjonsavtalen.

Kommunen og Florø idrettssenter AS må bli samde om korleis vi skal avslutte tilskotet/lånet på 15 millionar kroner. Vi må passe på at løysinga ikkje gir oss utfordringar med tilbakebetaling av tippemidlar. Desse forholda vil vi utgreie i det vidare arbeidet.

Innleiing:

Vurdering:

Økonomiske konsekvensar:

Side 62 av 191 FLORA KOMMUNE

Miljømessige konsekvensar:

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm:

Vedlegg: Intensjonsavtale SFFK-FK-FIAS

Side 63 av 191

FLORA KOMMUNE

Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet 22.01.2008 010/08 Bystyret 29.01.2008 009/08

Sakshandsamar: Arkiv: K2-D11 Arkivsaknr Jo Dale Pedersen Objekt: 04/1424

FLORØ IDRETTSSENTER AS. SØKNAD OM ENDRINGAR I LÅNEAVTALE

Kva saka gjeld: Etter avtale mellom Florø idrettssenter AS og Flora kommune har Flora kommune ytt idrettssenteret eit lån på totalt kr. 15 mill. Pr. i dag er kr. 7,5 mill utbetalt til Florø idrettssenter AS. Rådmannen har haldt attende kr. 7,5 mill i påvente av betre dokumentasjon over selskapet si evne til å oppfylle låneavtalen. Florø idrettssenter AS har i søknad datert 20. desember 2007 vist korleis låneavtalen kan oppfyllast, samstundes som dei ber om justerte vilkår i låneavtalen.

FRAMLEGG TIL VEDTAK:

1. Rådmannen får fullmakt til å gjere endringar i låneavtale med Florø idrettssenter AS, ved fastrente på 5,78% i fem år, og ved utsetting av første avdrag til 2011. Ved endringar i den økonomiske situasjonen til selskapet, kan kommunen likevel krevje avdrag betalt frå eit tidlegare tidspunkt. 2. Vilkår for endringar i avtalen er at restlånet vert nytta til nedbetaling av pantegjeld med første prioritet, og at opplåning/nyetablering av gjeld med første prioritetspant i fast eigedom ikkje kan skje utan Flora kommune sitt samtykke. Rådmannen får fullmakt til å samtykke.

22.01.2008 FORMANNSKAPET

Framlegg:

Framlegg frå H,AP,KRF,SP og FDS v/Berit Seljeset Osa,H:

1. Flora kommune overfører snarast kr.7,5 mill som lån til Florø Idrettssenter i tråd med bystyrevedtak 117/04. 2. Flora kommune yter Florø Idrettssenter AS årleg driftstilskot som svarar til årlege avdrags- og renteutgifter vedr. lånet på kr.15 mill. Rådmannen får fullmakt til å utarbeide ny avtale i tråd med dette.

JournalpostID: 0016 Vedlegg - Florø idrettssenter Side 1 av 6

Side 64 av 191 3. Vilkår for endringar i avtalen er at restlånet vert nytta til nedbetaling av pantegjeld med første prioritet, og at opplåning/nyetablering av gjeld med første prioritetspant i fast eigedom ikkje kan skje utan Flora kommune sitt samtykke.

Gruppemøter.

Avtale og budsjett vart trykkt opp og delt ut i møtet. Etter spørsmål frå pressa var formannskapet samde om at avtale og budsjett ikkje skulle delast ut til pressa.

Nytt framlegg til vedtak frå H,AP,KRF,SP og FDS v/Berit Seljeset Osa,H:

1. Flora kommune sitt lån pålydande kr.15 mill vert rente og avdragsfritt med ny vurdering kvart 5.år. Rådmannen utarbeider ny avtale i tråd med dette. 2. Budsjettkonsekvens vert å komme attende til i revidert i juni. 3. Flora kommune overfører snarast kr.7,5 mill som lån til Florø Idrettssenter i tråd med bystyrevedtak 117/04.

Gruppemøter.

Etter gruppemøter var framlegga presentert av Seljeset Osa,H trekkt.

Røysting:

Rådmannen si tilråding vart samrøystes tilrådd til bystyret.

FORM-010/08 VEDTAK:

29.01.2008 BYSTYRET

Framlegg:

Fellesframlegg frå H,AP,KRF,SP og FDS v/Berit Seljeset Osa,H:

Side 65 av 191 3. Florø Idrettssenter AS ber rentekostnaden på restlånet fram til revidert budsjett i juni. Bystyret ber om at tilskot tilsvarande rente og avdragskostnad vert vurdert lagt inn i revidert budsjett i juni. Rådmannen vert beden om å klargjere kva konsekvensar dette har i høve kommunelova.

4. Vilkår for endringar i avtalen er at restlånet vert nytta til nedbetaling av pantegjeld med første prioritet, og at opplåning/nyetablering av gjeld med første prioritetspant i fast eigedom ikkje kan skje utan Flora kommune sitt samtykke.

5. Lånet skal være avdragsfritt i 2008.

Repr. Lars Terje Standal,AP ber om eit kort gruppemøte.

Røysting:

Det vart røysta over Fellesframlegget v/Osa mot formannskapet si tilråding, der fellesframlegget vart vedteke med 23 mot 12 røyster.

BYST-009/08 VEDTAK:

1. Flora kommune overfører snarast kr.7,5 mill som lån til Florø Idrettssenter i tråd med bystyrevedtak 117/04. 2. Av det ekstraordinære utbytte frå SFE på ca. 9 mill kr som vert utbetalt i løpet av 2008 skal 5 mill kr gå til nedbetaling av lån til Florø Idrettssenter AS. 3. Florø Idrettssenter AS ber rentekostnaden på restlånet fram til revidert budsjett i juni. Bystyret ber om at tilskot tilsvarande rente og avdragskostnad vert vurdert lagt inn i revidert budsjett i juni. Rådmannen vert beden om å klargjere kva konsekvensar dette har i høve kommunelova. 4. Vilkår for endringar i avtalen er at restlånet vert nytta til nedbetaling av pantegjeld med første prioritet, og at opplåning/nyetablering av gjeld med første prioritetspant i fast eigedom ikkje kan skje utan Flora kommune sitt samtykke. 5. Lånet skal være avdragsfritt i 2008.

Fredrik W. Gulbranson Rådmann Jo Dale Pedersen kommuneadvokat

JournalpostID: 0016 Vedlegg - Florø idrettssenter Side 3 av 6

Side 66 av 191 Innleiing:

I sak for Flora bystyret sak nr. 117/04 vedk. kommunal deltaking i finansiering av storhall, gjorde bystyret slikt vedtak i punkt 1.:

”Flora kommune legg inn kr. 15,- mill i økonomiplanen for delfinansiering av Storhallen med 3 mill. i 2005, 4,5 mill. i 2006 og 7,5 mill i 2007.”

Med bakgrunn i bystyret sitt vedtak er det inngått ein låneavtale mellom Flora kommune og Florø idrettssenter AS, sjå vedlegg. Nedbetalingstida er 15 år, og renta tilsvarar kommunen sine gunstige lånevilkår, med eit mindre påslag for administrasjon. Dei enkelte delutbetalingane av lånet er gjort mot omsettelege gjeldsbrev. Florø idrettssenter AS betaler renter av lånet, men har så langt ikkje betalt avdrag. Avdragstida er 15 år , og årlege avdrag er kr. 1 mill.

Det er to sjølvstendige grunnar for at delfinansiering er ytt som lån:

1. I økonomiplanen og budsjett er midlane finansiert ved låneopptak. Etter kommunelova §50 nr. 1 kan ikkje kommunen gje lånte midlar som tilskot til privat verksemd. I hovudsak er kommunen sin handlefridom med lånte midlar, å låne desse vidare jf. kommunelova §50 nr. 6. Eventuelle direkte tilskot må finansierast over kommunen sitt driftsbudsjett. 2. Dersom privat byggherre mottek offentlege tilskot på til saman meir enn 50% av byggjekostnaden, skal selskapet følgje forskrift til lov om offentleg anskaffelse ved kontrahering av entreprenør. Hadde kommunen ytt eit direkte tilskot på kr. 15 mill, ville meir enn 50% av samla finansiering av storhallen ha skjedd ved offentlege tilskot, slik at Florø idrettssenter AS skulle ha oppfylt forskrift til lov om offentleg anskaffelse. Ved at Florø idrettssenter ikkje fullt ut har følgt forskrifta ved kontrahering av entreprenør, var alternativet å delfinansiere storhallen med eit lån. Lån vert ikkje rekna som eit offentleg tilskot.

I tillegg til låneavtalen med Florø idrettssenter på kr. 15 mill, har kommunen eit kausjonsansvar for spelemidlar på kr. 13 mill. Kausjonsansvaret er aktuelt dersom storhallen vert nytta i strid med regelverket for spelemidlar.

Som trygd for lån, og eventuelt kausjonsansvar, har kommunen tinglyst pant i eigedomen på totalt kr. 28 mill. Pantet har andre prioritet, bak Sparebanken Sogn og Fjordane sitt konverterte byggjelån, med eit pantekrav på inntil kr. 70 mill.

Rådmannen har freista å få avtalt pant med likestilt første prioritet for restlånet på 7,5 mill, men Sparebanken Sogn og Fjordane har ikkje samtykka til dette. Banken samtykkar likevel til at det tinglyste pantekravet vert redusert frå kr. 70 mill til kr. 35 mill. Denne reduksjonen i pantekravet har ein viss positiv effekt for kommunen sitt pantekrav på andre prioritet. Framtidige opplåningar med første prioritet er avgrensa til maks kr. 35 mill.

Rekneskapstala for selskapet i 2007 er ikkje klåre, men tidlegare rapportar visar ein låg eigenkapital, underkant av 1%. Den låge eigenkapitalen skuldast i hovudsak at offentlege og private tilskot er investeringstilskot, som er aktivert på idrettssenteret. Dei reelle verdiane er såleis større enn dei som går fram av rekneskapet. Samla langsiktig gjeld i 2008 er om lag kr. 37 mill (inkludert Flora kommune sitt lån på kr. 15 mill.), samstundes som ”byggjekostnader/teknisk” verdi er om lag kr. 70- 80 mill (”Marknadsverdien” vil likevel vere lågare enn ”teknisk verdi”).

Etter låneavtalen mellom kommunen og idrettssenteret, skulle det resterande lånet på kr. 7,5 mill. ha vore betalt ut i 2007. Etter punkt 4 (s.3)i avtalen har rådmannen haldt attende utbetalinga, i påvente av betre dokumentasjon for at selskapet kan oppfylle låneavtalen. Florø idrettssenter har i søknad datert 20 desember 2007 med vedlegg gjort greie for korleis låneavtalen kan oppfyllast.

JournalpostID: 0016 Vedlegg - Florø idrettssenter Side 4 av 6

Side 67 av 191 I selskapet sitt utkast til budsjett for 2008 er det vist eit forventa overskot på kr. 4.886,-. Framlegget til budsjett krev mellom anna enkelte justeringar i låneavtalen med kommunen. Endra rentevilkår og avdragsfridom i perioden 2008 – 2011.

Vurdering:

Ved utbetaling av restlånet i 2008, vil selskapet ha anna langsiktig gjeld på kr. 12 + 9 mill. Nedbetaling av lånet på kr. 12 mill er sikra ved inntekter frå leigekontrakt med norsksenteret, slik at det i tillegg til kommunen sitt lån er kr. 9 mill som må finansierast over sjølve drifta av storhallen.

Endring i lånerente Det er søkt om at lånerenta vert endra frå flytande rente med 3 månaders interbank rente NIBOR pluss 0,2% til fastrente på 5,78%. Etter rådmannen sin vurdering kan kommunen akseptere dette ønskje, men slik at fastrenta i utgangspunktet gjeld for fem år. Dette kan vere både i kommunen og selskapet sin interesse. Flora kommune vil i perioden kunne låne til same rente, eller lågare.

Endring i vilkår for avdrag. Det er vidare søkt om utsett betaling av første avdrag til 2011. Florø idrettssenter er framleis i ein ”oppstartsfase”, og budsjettframlegget visar at dei vil ha vanskar med å betale samtidige avdrag til både banken og kommunen. Å gje avdragsfridom kan vere med på å trygge drift i selskapet, slik at avdrag til kommunen kan betalast på eit seinare tidspunkt, der lånegjeld med første prioritet er redusert, og den økonomiske evna til å betale avdrag er betra. Dette talar for at kommunen kan aksepterar utsett betaling av avdrag. Kommunen bør likevel sikre seg at rådmannen i perioden kan krevje avdrag, om den økonomiske situasjonen i selskapet vert endra før 2011.

Utbetaling av restlånet på kr. 7,5 mill. Det framlagde utkastet til budsjett for 2008 viser at selskapet klarar å dekke finanskostnader, og avdrag til banken, men at selskapet har vanskar med å betale avdrag til kommunen. Ein periode med avdragsfridom kan betre situasjonen, slik at det er grunnlag for å betale ut restlånet. Rådmannen vil likevel peike på at nedbetaling av lån til banken vil halde fram også etter 2011. Dette gjev ein risiko for at selskapet på nytt kan møte vanskar med å betale avdrag samstundes til både banken og kommunen.

Økonomiske konsekvensar: Endringane i låneavtalen vil i utgangspunktet ikkje gje andre økonomiske konsekvensar enn utvida nedbetalingstid. Ved at selskapet har ein relativt anstrengt økonomi, kan ein likevel ikkje utelukke vanskar med å betale avdrag, også etter den avdragsfrie perioden.

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.:

Prenta/uprenta vedlegg: Låneavtale mellom Flora kommune og Florø idrettssenter AS datert 13.07.05 Nr T Dok.dato Til/Frå Tittel Vedlagt (x) 7 I 23.02.2005 Advokatfirma Haavlind Florø Idrettssenter AS - Ny Vislie AS idrettshall - Regelverket for offentlige anskaffelser 8 U 06.04.2005 Lønnheim entreprenør Oversending av dokument vedr. AS Florø Idrettshall AS 9 U 05.09.2005 Sogn og Fjordane Florø idrettssenter AS. Finansiering JournalpostID: 0016 Vedlegg - Florø idrettssenter Side 5 av 6

Side 68 av 191 Fylkeskommune 10 U 12.10.2005 tinglysingen Statens Tinglysing av pantedokument, gnr. Kartverk 28 bnr. 968, 1401 Flora kommune 12 I 20.12.2005 Sogn og Fjordane Florø Idrettssenter AS - Flora fylkeskommune Idrettshall - tilskot eller lån v/fylkesrådmannen 13 I 20.03.2006 Sogn og Fjordane Flora Idrettssenter AS - Flora fylkeskommune Idrettshall - tilskot eller lån v/fylkesrådmannen 16 I 20.12.2007 Florø Idrettssenter Vedrørende låneavtale av 13. juli 2005

Utskrift: Rådmannen Florø Idrettssenter AS Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

JournalpostID: 0016 Vedlegg - Florø idrettssenter Side 6 av 6

Side 69 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 053/18 Bystyret PS 02.10.2018

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Berit Seljeseth Osa 18/1890

Fusjon mellom Origod AS og Mentro AS

Framlegg til vedtak: 1. Flora kommune godkjenner fusjonen mellom arbeids- og inkluderingsverksemdene Origod AS og Mentro AS.

2. Flora kommune godkjenner aksjonæravtalen med følgjande tillegg i pkt 2:

"Ved tilsetjing av framtidig dagleg leiar i selskapet skal stillinga lysast ut med både Florø og Førde som fast kontorstad".

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

Side 70 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar: Kva saka gjeld:

Saka gjeld fusjon mellom arbeids- og inkluderingsverksemdene Origod AS (Florø) og Mentro AS (Førde)

Innleiing:

Dei to selskapa har status som arbeid og inkluderingsverksemder. Det har over tid vore ein prosess om samanslåing av dei to verksemdene. Marknaden desse selskapa skal tene er i stor endring, og rammevilkåra er i endring. Eit større selskap vil vere ein sterkare aktør i denne marknaden enn to mindre selskap, derfor vil det vere hensiktsmessig med ein fusjon av selskapa.

Styra i dei to selskapa har saman sørgd for utarbeiding til fusjonsplan for fusjon av selskapa og har godkjent denne.

Alle vedlegg vedrørande fusjonen følgjer saka.

Vurdering:

Rådmannen vil tilrå fusjonen, og formannskapet har og fått orientering om fusjonsplanane.

Økonomiske konsekvensar:

Miljømessige konsekvensar:

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm:

InnkallingEkstraordinærGFsignert270818 Protokoll fra styremøte i Origod AS 270818signert Rapport styret Origod AS fusjon OrigodMentro270818signert Framstilling styret OrigodAS fusjonsplan270818signert FusjonsplanOrigodMentro signert270818 Origod AS - Mentro AS -20182008_Bytteforhold Uttalelse ansatte Origod AS 270818 Aksjonæravtale Origod Mentro renskrevet Vedtekter for Origod etter fusjon UttalelsefraRevisorDELOITTE270818

Side 71 av 191 FLORA KOMMUNE

Side 72 av 191 Side 73 av 191 Side 74 av 191 Side 75 av 191 Side 76 av 191 Side 77 av 191 Side 78 av 191 Side 79 av 191 Side 80 av 191 Side 81 av 191 Side 82 av 191 Side 83 av 191 Side 84 av 191 Side 85 av 191 Side 86 av 191 Side 87 av 191 Side 88 av 191 Side 89 av 191 Overtakende selskap :

Origod AS

Mentro AS Origod AS MNOK 27 180 MNOK 38 632

Total verdi 65 812

Bytteforhold 41,299 % 58,701 % Avrundet 41,3 % 58,7 %

Det er estimert en egenkapitalverdi for Mentro AS og Origod AS på hhv 27,2 mnok og 38,6 mnok. For verdsettelsen er det nytta ein inntjeningsbasert metode - DCF-metode - der framtidige kontantstrømmar er neddiskonterte basert på forventet inntjening.

Eigedommane i Origod AS utgjer ein vesentlig verdi. Verdien som er nytta i denne samanhengen baserer seg på tidliger og verdivurderinger og formuesverdier. Den bokførte verdien er justert opp basert på tidliger og takster og formuesverdier.

JRK 18.05.2018 Det er ikkje justert med småbedriftspremie.

Antar: Fusjonsvederlaget vert i sin heilheit ytt som aksjar i Origod AS. Det må foretas en splitt av aksjene i Origod før fusjonen for å få tilstrekkelig nøyaktig fordeling av vederlagsaksjene til aksjonærene i Mentro – Sannsynligvis fra pålydende kr 1000 til kr 1 Det er lagt til grunn at pålydande er endra frå kr 1000 til kr 1. Aksjekapitalen er lik, men antallet aksjar i Origod har økt frå 577 til 577.000. Basert på verdivurderingane vil aksjonærane i Mentro AS motta 769,333 aksjar for kvar aksje dei eig i overdragande selskap. Fusjonsvederlaget vert utsteda ved kapitalauke i Origod AS. Kapitalen vert auka med NOK 384 667, frå 577 000 NOK til 961 667 NOK ved utstedeøse av 384 667 nye aksjar pålydande 1 NOK.

Side 90 av 191 Antall aksjar Antall aksjar Egarandel før fusjon Kapitalauke etter fusjon etter fusjon Origod AS 577 000,00 577 000 58,70 %

Mentro AS 405 964 405 964 41,30 % 577 000,00 405 964 982 964 100,00 %

Aksjonærer i OD mottar for hver aksje i OD: 811,93

Antall aksjer 405 964

Kapitalinnskudd 14 474 048 Aksjekapital 405 964 Overkurs 14 068 084

Side 91 av 191 Antall Før Etter Aksjonærar Origod AS aksjer fusjon fusjon

Flora Kommune 200 34,7 % 20,4 % S&F Fylkeskommune 150 26,0 % 15,3 % Flora lag av NHF 110 19,1 % 11,2 % Bremanger Kommune 40 6,9 % 4,1 % Sp. S&F 35 6,1 % 3,6 % Naustdal Kommune 12 2,1 % 1,2 % Askvoll Kommune 10 1,7 % 1,0 % Elkem ASA 10 1,7 % 1,0 % Andre 10 1,7 % 1,0 % SUM 577 100,0 % 58,7 %

Antall Før Etter Aksjonærar Mentro AS aksjer fusjon fusjon Antal aksjer

S&F Fylkeskommune 150 30,0 % 12,4 % 121 789 Førde Kommune 102 20,4 % 8,4 % 82 817 Eigedommane i Origod AS utgjer ein vesentlig verdi. Verdien som er nytta i denne samanhengen baserer seg på tidliger og verdivurderinger og formuesverdier. Gaular Kommune 43 8,6 % 3,6 % 34 913 Askvoll Kommune 40 8,0 % 3,3 % 32 477 Naustdal Kommune 39 7,8 % 3,2 % 31 665 Sp. S&F 30 6,0 % 2,5 % 24 358 Hyllestad Kommune 27 5,4 % 2,2 % 21 922 Fjaler Kommune 25 5,0 % 2,1 % 20 298 Solund Kommune 18 3,6 % 1,5 % 14 615 Jølster Kommune 11 2,2 % 0,9 % 8 931 Det må foretas en splitt av aksjene i Origod før fusjonen for å få tilstrekkelig nøyaktig fordeling av vederlagsaksjene til aksjonærene i Mentro – Sannsynligvis fra pålydende kr 1000 til kr 1 DNB NOR 10 2,0 % 0,8 % 8 119 NHF Nordvest 5 1,0 % 0,4 % 4 060 SUM 500 100,0 % 41,3 % 405 964

100,0 %

Side 92 av 191 Etter Aksjonærar Origod AS (NY) fusjon

S&F Fylkeskommune 27,7 % Flora Kommune 20,4 % Førde Kommune 8,4 % Gaular Kommune 3,6 % Naustdal Kommune 4,5 % Jølster Kommune 0,9 % Sunnfjord Kommune 17,3 % Flora lag av NHF 11,2 % Sp. S&F 6,1 % Askvoll Kommune 4,3 % Bremanger Kommune 4,1 % Hyllestad Kommune 2,2 % Fjaler Kommune 2,1 % Solund Kommune 1,5 % Elkem ASA 1,0 % Andre 1,0 % DNB NOR 0,8 % NHF Nordvest 0,4 %

SUM 100,0 %

Side 93 av 191 Side 94 av 191 UTKAST

______

AKSJONÆRAVTALE

______

for

ORIGOD AS

Side 95 av 191

Denne aksjonæravtalen (Avtalen) er inngått mellom:

- Flora kommune, org nr 935 473 578

- Førde kommune, org nr 963 923 511

- Naustdal kommune, org nr 963 923 899

- Gaular kommune, org nr 963 923 988

- Jølster kommune, org nr 963 923 600

Kvar av partane angitt ovanfor vert i det vidare omtala som ein ”Part” og samla som ”Partane”. Dette skal og gjelde for partar som seinare tiltrer denne Avtalen. Det same gjeld når Flora kommune vert til Kinn kommune, og når Førde, Naustdal, Gaular og Jølster kommune vert til Sunnfjord kommune.

1. Bakgrunn og føremål

Bakgrunnen for Avtalen er at selskapa Mentro AS og Origod AS fusjonerer, med Origod AS som overtakande selskap.

Partane inngår denne Avtalen for nærmare å regulere det innbyrdes forhold mellom Partane som aksjeeigarar i Origod AS, organisasjonsnummer 930 994 723 (Selskapet).

Selskapet driv verksemd innan arbeids- og inkluderingstenester og det som naturleg høyrer med til slik verksemd. Selskapet har ikkje erverv til føremål, og det skal ikkje utdelast utbytte til eigarane.

Det er ein føresetnad for Avtalen at fusjonsprosessen mellom Mentro AS og Origiod AS vert gjennomført som angitt i fusjonsplan datert 27. august 2018. Ved gjennomført fusjonsprosess vil Partane vere eigarar av totalt 37,7 % av aksjane i Selskapet. Avtalen trer i kraft samstundes med kunngjering av gjennomført fusjon i Føretaksregisteret.

2. Vesentlege vedtak på generalforsamling

Partane har negativt fleirtal, og kan følgeleg hindre at framlegg til generalforsamlinga om endring av Selskapets vedtekter blir vedtekne.

Partane plikter å bruke sitt negative fleirtal til å hindre vedtak om vedtektsendringar som gjeld endring av det vedtektsfesta kravet om at Selskapet skal vere lokalisert med avdelingar både i Florø og Førde.

Elles skal Partane vere samde ved avstemming over andre framlegg til generalforsamlinga som vil innebere ei vedtektsendring. Dette gjeld også der eit forutgåande vedtak nødvendiggjer ei vedtektsendring, mellom anna fusjon og fisjon, kapitalnedsetjing, emisjon og utskriving av teikningsrettigheter, konvertible lån eller andre instrument som gjer nokon ein rett til å teikna eller få utskreve aksjar i Selskapet.

Partane ønsker at den første styreleiaren for det fusjonerte Selskapet skal komme frå Mentro AS. Det er generalforsamlinga i Origod AS ved vedtak av fusjonen som skal gjennomføre styrevalet. Flora kommune skal i den samanheng stemme for ein styreleiar føreslått frå aksjonærane (valnemnda) i Mentro AS på generalforsamlinga i Origod AS.

3. Diverse føresegner

3.1. Tiltreding til Avtalen

Partane skal sørge for at nye aksjeeigarar som erverver aksjer frå ein Part, tiltrer denne Avtalen med verknad frå tidspunktet for ervervet

3.2. Lojalitet

Partane pliktar seg til å opptre lojalt overfor kvarandre og overfor Selskapet i samsvar med føresegnene i Avtalen og ta alle dei skritt som er nødvendige for å sikre at Avtalen vert etterlevd

Side av Side 962 av 4191

og gjennomført. Dette omfattar å delta (enten sjølve eller ved fullmektig) og stemme i samsvar med Avtalens føremål på Selskapets generalforsamlingar.

Dersom ein Part ikkje stemmer i samsvar med denne Avtalen, er Partane einige om å setje i verk dei nødvendige skritt for å endre slike vedtak.

3.3. Motstrid og forholdet til aksjelova

Ved uoverensstemmelse mellom Avtalen og vedtektene/aksjelova, går Avtalen føre i forholdet mellom Partane, så fremt anna ikkje følgjer av ufravikeleg lovgivning.

3.4. Kommunikasjon

Meldingar etter denne Avtale mellom Partane kan sendes til den e-postadresse som følger av Selskapets aksjeeigarbok for dei respektive Partane.

3.5. Varigheit

Avtalen gjeld for ein Part så lenge Parten eig (direkte eller indirekte) aksjar i Selskapet. For ein Part som avhender samtlege av sine aksjar i Selskapet i samsvar med Avtalen, opphører Avtalen når avhendinga av aksjane er gjennomført. Avtalens opphør skal ikkje frita for plikter eller ansvar som er pådratt ved brot på Avtalen eller på annen måte før opphørstidspunktet. Punkt 3.7 (Lovval og tvistar) gjeld etter at denne Avtalen opphører.

3.6. Endring av Avtalen

Endringsavtaler skal gjerast skriftleg og signerast av alle Partane.

3.7. Lovval og tvistar

Avtalen er underlagt norsk rett.

Ein kvar tvist vedrørende Avtalen skal primært søkast løyst i minnelighet.

Eventuelle tvistar som ikkje kan løysast ved forhandlingar, skal løysast ved dei ordinære domstolar med Sogn og Fjordane tingrett som avtalt verneting.

* * *

Signatur: ______Signatur: ______

Navn: Flora kommune Navn: Førde kommune v/ [navn] v/ [navn]

Dato: Dato:

Signatur: ______Signatur: ______

Navn: Naustdal kommune Navn: Gaular kommune v/ [navn] v/ [navn]

Dato: Dato:

Side av Side 973 av 4191

Signatur: ______Signatur: ______

Navn: Jølster kommune Navn: v/ [navn]

Dato: Dato:

Side av Side 984 av 4191 VEDTEKTER FOR ORIGOD AS Pr [dato]

§ 1 Namnet på selskapet er Origod AS.

§ 2 Selskapets adresse og forretningskontor er Florø. Selskapet skal være lokalisert med avdelingar i Florø og Førde.

§ 3 Føremålet med selskapet er å drive arbeids- og inkluderingstenester, og det som naturleg høyrer med til slik verksemd.

§ 4 Aksjekapitalen er NOK 982 964 delt på 982 964 aksjar pålydande NOK 1.

§ 5 Aksjar kan ikkje seljast eller overdragast på annan måte utan godkjenning frå styret. Selskapets verksemd skal ikkje ha til føremål å skaffe aksjeeigarane økonomisk

utbytte. Overskotet i selskapet skal verta verande i bedrifta og disponerast til føremål som styrkjer bedrifta. Selskapet er ikkje skattepliktig og skal ikkje betale utbytte til eigarane.

§ 6 Styret skal ha mellom 5 -7 medlemmer. 2 av styremedlemmane skal veljast av og blant dei tilsette, der ein skal være tilsett ved avdelinga i Førde og ein ved avdelinga i Florø.

§ 7 Styreleiar og dagleg leiar teiknar i fellesskap selskapet.

§ 8 Dersom det vert gjort vedtak om å løyse opp selskapet, skal generalforsamlinga velje eit avviklingsstyre. Dette avviklar verksemda, krev inn uteståande fordringar og

betalar gjeld. Attverande formue skal nyttast til føremålet, jmf § 3.

§ 9 For øvrig gjeld føresegnene i aksjelova.

Side 99 av 191 Deloitte AS Strandavegen 15 N0-6905 Florø Deloitte. Norway Tel: +47 23 27 90 00 www.deloitte.no

Til generalforsamlingen i Origod AS

UTIALELSE OM REDEGJØRELSE FOR FUSJONSPLAN OG AKSJEINNSKUDD I ORIGOD AS

Vi har kontrollert redegjørelsen for fusjonsplanen datert 27. august 2018 i forbindelse med avtale om fusjon mellom Origod AS og Mentro AS. Ved fusjonen overtas samtlige eiendeler og forpliktelser fra Mentro AS mot at det utstedes vederlag i aksjer i Origod AS. Aksjeeierne i Mentro AS mottar 811,93 aksjer i Origod AS for hver aksje i det overdragende selskap. Redegjørelsen for fusjonsplanen inneholder styrets presentasjon av opplysninger i overensstemmelse med de krav som stilles i aksjeloven§ 13-10 annet ledd nr. 1 til 3 og § 2-6 første ledd nr. 1 til 4, og styrets erklæring om at de eiendeler selskapet skal overta ved fusjonen har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget.

Styrets ansvar for redegjørelsen Styret i hvert selskap er ansvarlige for informasjonen i redegjørelsen og de verdsettelser som ligger til grunn for vederlaget.

Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å uttale oss om redegjørelsen på grunnlag av vår kontroll.

Vi har utført vår kontroll og avgir vår uttalelse i samsvar med standard for attestasjonsoppdrag SA 3802-1 "Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen". Standarden krever at vi planlegger og utfører kontroller for å oppnå betryggende sikkerhet for at redegjørelsen inneholder lovpålagte opplysninger og at vederlaget til aksjeeierne i Mentro AS er rimelig og saklig begrunnet og at de eiendeler selskapet skal overta har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget. Arbeidet omfatter kontroll av verdsettelsen av innskuddet og av vederlaget, herunder vurderingsprinsippene og eksistens og tilhørighet, og at beskrivelsen av innskuddet og vederlaget er hensiktsmessig og dekkende som grunnlag for verdivurderingen. Videre har vi vurdert de verdsettelsesmetoder som er benyttet og de forutsetninger som ligger til grunn for verdsettelsen.

Etter vår oppfatning er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon Etter vår mening

• inneholder redegjørelsen for fusjonsplanen de opplysningene aksjeloven § 13-10 annet ledd nr. 1 til 3 og aksjeloven § 2-6 første ledd nr. 1 til 4 krever

• er de eiendeler selskapet skal overta ved fusjonen verdsatt i overensstemmelse med de beskrevne prinsipper

• har de eiendeler selskapet skal overta ved fusjonen en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget i aksjer i Origod AS pålydende kr 405 964, samt overkurs kr 14 068 084

• er begrunnelsen for vederlaget til aksjeeierne i Mentro AS på 811,93 aksjer i Origod AS for hver aksje i Mentro AS rimelig og saklig basert på verdsettelsen av selskapene som beskrevet i redegjørelsen.

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NWE LLP, a member firm of Deloitte Touche Registrert i Foretaksregisteret Tohmatsu Limited ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are Medlemmer av Den norske Revisorforening legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Organisasjonsnummer: 980 211 282 Please see www.deloitte.no for a more detailed description of DTTL and its member firms.

Side 100 av 191 Deloitte. side 2

Florø, 27. august 2018 &M.&i Statsautorisert revisor

Side 101 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 054/18 Bystyret PS 02.10.2018

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Jeikishan Jegathesan K1 - 033 17/2690

Godkjenning av delegasjonsreglement for byggekometeen

Framlegg til vedtak: Delegeringsreglement for byggekomete vert vedteke slik det ligg føre.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

Side 102 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar: Kva saka gjeld:

Bystyret vedtok i sitt møte i mai 2017 å legge ned prosjektkomiteen. Sakene vart vedteke overført til formannskapet. Bystyret valde Byggekomite i møte 07.11.2017.(sak nr 101/17,ark ID 17/2690) .

Rådmann har utarbeidet delegasjonsreglement for byggekometen.

Delegasjonsreglement for byggekometen skal handsamast og godkjennast avBystyret.

Innleiing:

Bystyret valde Byggekomite i møte 07.11.2017.(sak nr 101/17,ark ID 17/2690) .

Oppfølging av konkrete byggeprosjekt vert lagt til ein byggekomite som rapporterer til formannskapet.

Bystyret opprettar byggekomite.

Komiteen skal ha 5 medlemar og varamedlemar. Bystyret vel leiar og nestleiar. Bystyret har ikkje vedteke om det skal være personlege vara eller nummerert liste for varamedlemane.

Bystyret valde Byggekomite i møte 07.11.2017.(sak nr 101/17,ark ID 17/2690) .

VAL AV BYGGKOMITE: 5 medlemmer, pluss varamedlemmer.

Sturla Ellingvåg (SL) leiar varaliste Nina Seljestokken, Njål Eliasson, Anne Lise Midtbø

Magnar Sunnarvik (H) varaliste Trine Hovland, Frank Robert Klakegg

Målfrid Steindal (Sp)

Lars Terje Standal (Ap)

Bente Nygård (Ap) nestleiar

Felles varaliste Ap og Sp: Katrine Dale, Jon H Sørland, Martin Malkenes

Mindre saker inntil 5 mill.(eks.mva) vert handsama av administrasjonen.

Side 103 av 191 FLORA KOMMUNE

Prenta vedlegg:

Delegeringsreglement for byggekomete

REGLEMENT for Byggekomite 25.06.18 final

Side 104 av 191

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FLORA KOMMUNE

Byggekomite

1 MØTEREGLEMENT

1.1 Formål

Byggekomiteen står for den politiske oppfølging av kommunale bygge og anleggsprosjektar,vedlikehald- og ombygginger med budsjettert kostnadsramme over Kr 5.000.00,- eks.mva som finansierres over kommunenes investeringsbudsjett av bystyret.

Bygegkomiteen står for den politiske oppfølgingenav arbeidet, og har ansvaret for at prosjektene gjennomføras i henhold til økonomiske rammer og tidsfristar, samt å påse at bygge-og planprosjekt følgjer de politiske føringar som er framkomme gjennom forprosjekt og handsaming i bystyret.

Byggekomite har ikkje sjølvstendig beslutningsmyndigheta utover det som fremgår av dette reglement.

Flora bystyret gjorde i sak 101/17 vedtak om organisering av byggekomite for kommunale byggeprosjekt.

Byggekomiteen er underlagt formannskapet. Komiteen har ansvar for oppfølging av bygg og anleggsprosjektar med kostnad over Kr 5.000.00,- eks.mva og rapporterer til formannskap.

Komiteen vert oppretta og nedlagd av bystyret etter behov jf. kommunelova § 10-5.

1.2 SAMANSETJING OG STORLEIK Komiteen har 5 medlemar og varemedlemar. Bystyret vel leiar og nestleiar.

1.3 MØTEREGLEMENT Flora kommune sitt møtereglement gjeld for møta. Sekretærfunksjonen for utvalet leggas til rådmannen. Rådmannen eller den vedkommande bemyndiger er sekretær for utvalet

1.4 INNKALLING TIL MØTE Komite leiar kallar i samarbeid med rådmannen inn til møte med høveleg varsel. Saman med innkallinga følgjer sakliste og saksdokument.

Delegasjonsreglement for Byggekomite-Flora kommune-juni2018

Side 105 av 191 1.5 MØTERETT Rådmann og kommunale tenestefolk med ansvar for saksførebuinga.

2 SAKER SOM BYGGEKOMITEEN SKAL HANDSAME

2.1 TILRÅDING TIL FORMANNSKAP OG BYSTYRE

2.1.1 PROSJEKTUTVIKLING Byggekomiteen skal tilrå forprosjekt, budsjett, framdriftsplan, finansieringsplan og analyse av driftsmessige konsekvensar som fylgje av at prosjektet vert realisert.

2.1.2 AVVIK OG ENDRING Byggekomiteen skal om aktuelt og ved behov og avvik kome med grunngjevne framlegg til endringar i innhald i prosjektet og økonomiske konsekvensar av desse. Det same gjeld ved vurdert behov for og avvik p.g.a. økonomiske endringar. Grunngjevne framlegg til endring av økonomiske ramme for prosjektet skal handsamast i formannskap og bystyre, jf. reglar for delegering av mynde i budsjettsaker.

2.2 ENDELEG AVGJERD I BYGGETKOMITE.

2.2.1 DETALJPROSJEKT Byggekomiteen vedtek framdriftsplan, finansieringsplan og analyse av driftsmessige konsekvensar på det aktuelle prosjekt.

2.2.2 AVVIK OG ENDRING Byggekomiteen skal om aktuelt, ved behov og avvik vedta framlegg til endringar i innhald i prosjektet innan vedteken ramme.

2.2.3 VAL AV TILBYDAR Byggekomiteen skal godkjenne anskaffelse av varer, tenester og entreprisar der anskaffelsen skjer innanfor vedteken økonomisk ramme.

Byggekomiteen skal føre tilsyn med at anskaffelser skjer etter den til kvar tid gjeldande lov om offentlege anskaffelser.

2.2.4 UTBYGGINGSFASEN Byggekomiteen skal føre tilsyn og kontroll med prosjekt i utbyggingsfasen gjennom løypande rapportering frå prosjektadministrasjonen.

Komiteen skal føre tilsyn med at tilsette og brukarar sine rettar er ivaretekne i samsvar med arbeidsmiljølov, særlover og avtaleverk. Avvik utover godkjent prosjektramme skal byggekommeteen rapportere til formannsskap.

Delegasjonsreglement for Byggekomite-Flora kommune-juni2018

Side 106 av 191 2.2.5 PROSJEKTAVSLUTNING

Byggekomiteen skal sjå til at prosjektet vert avslutta i samsvar med lover, avtaleverk og kontraktar.

Komiteen skal handsame sluttrapport og sluttrekneskap, og sender over saka vidare til politisk handsaming.

3 DELEGASJON TIL RÅDMANNEN Rådmannen har ansvaret for prosjektleiing, tilsyn med prosjektet, innhenting og vurdering av tilbod på tenester, sakshandsaming,administrasjon,prosjekt rapportering, utarbeiding av sluttrapport og rekneskap

Rådmannen har fullmakt til å planlegge, gjennomføre, godkjenne og avslutte prosjekt som ligg i overordna planverk/økonomiplan .

Prosjekter inntil Kr 5.000.00,- eks.mva vert handsamma av Rådmannen

Delegasjonsreglement for Byggekomite-Flora kommune-juni2018

Side 107 av 191 FLORA KOMMUNE Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 038/18 Plan- og PS 18.09.2018 samfunnsutvalet 055/18 Bystyret PS 02.10.2018

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Anders Espeset ARP - 20170002, K2 - L12 18/1043

Kommunedelplan Florø sentrum planID 20170002 - endeleg vedtak

Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre vedtar kommunedelplan Florø sentrum 2018-2022 planID 20170002 med heimel i Pbl § 11-15. 2. Rådmannen får mynde til å gjere mindre tekniske justeringar før planen blir lagt inn i planbasen til kommunen.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Plan- og samfunnsutvalet - 038/18

PSUV - handsaming: Framlegg frå MDG: -OP2 vert teke ut av planen. -KB1 reduserast til å gjelde kun sjukehuseigedomen. -OP9-OP10 skal ta høgde for utbygging av energianlegg med varme frå Storevatnet.

Punkt1: falt mot 1 røyst Punkt 2: falt mot 3 røyster (SL og Mdg) Punkt 3: Vart trekt.

Protokolltilførsel frå MDG: Mdg vil ha tilført at plan og samfunnsutvalet, med unntak av Mdg, stemmer mot å ta ut op2 og dermed stemmer mot vedtekne kommuneplan (samfunnsdel) konkrete formulering om bevaring av dette området. Samfunnsdelen er einstemmig vedteken av Flora bystyre. Martin Malkenes MDG

PSUV - vedtak: 1. Flora bystyre vedtar kommunedelplan Florø sentrum 2018-2022 planID 20170002 med heimel i Pbl § 11-15.

Side 108 av 191 FLORA KOMMUNE

2. Rådmannen får mynde til å gjere mindre tekniske justeringar før planen blir lagt inn i planbasen til kommunen.

Side 109 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Sentrumsplanen har vore på 2.gangs høyring i perioden 28.06.18-31.08.18. I høyringsperioden har det kome fråsegner som i stor grad er følgd opp i oppdaterte plandokument. For område OP2 har Fylkesmannen (FM) trekt si motsegn. I samråd med FM er det avklart at OP2 kan leggast inn igjen i planen og godkjennast saman med resten av planen.

Innleiing: På bakgrunn av fråsegner er det gjort mindre endringar i plandokumenta.

Vurdering: Det har kome to merknader om at kravet til parkering under bakkenivå er for lite fleksibelt for å løyse universell utforming-parkering og gode løysingar for ombygging og bygg som har skilnad på ei etasje frå eine sida av bygget til den andre sida. Dei generelle parkeringsføresegnene er gitt ei meir fleksibel utforming som opnar for gode løysingar.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) ber kommunen redusere omsynssone kulturmiljø til eit avgrensa område rundt prestegarden. Rådmannen meiner det er fornuftig og legg opp til å justere grensene. Ovf ber og om at det i område B16, der prestegarden ligg, ikkje har ei brensing på nye bueiningar. Rådmannen er ueinig i dette, då området i dag er innebygd av skule på eine sida og tomt for satsing på omsorg på andre sida. Då blir det feil å legge til rette for bygging av fleire bustader i dette området. Ovf ber kommunen ta bort turvegen langs Storevatnet sør for prestegarden då dette kan forringe verdien av prestegarden og viser til at det er tilstrekkeleg løysing med nyleg opparbeidd turveg nord for prestegarden. Dei peikar og på at Ovf var velvilleg innstilt til denne og bidrog konstruktivt til at den blei realisert. Rådmannen er tydeleg på at det er svært viktig å tilrettelegge området langs Storevatnet for ålmenta i så stor grad som mogleg, og at dette ikkje vil forringe verdien av prestegarden. Ein flott tuveg her vil heller, slik rådmannen ser det, auke verdien av eigedommen. Ovf er og skeptisk til at kommunen vurderer å innlemme heile prestegarden i skuleområdet. Det er rett at skulen har eit alt for lite skuleområde og er innebygd på alle kantar. Det har difor vore diskutert alle variantar for å finne ei løysing på dette, ikkje minst med tanke på at kommunen no konkret jobbar for å få på plass ein ny gymsal for skulen. Men i denne runden har det ikkje vore tema å gjere noko med sjølve prestegarden. Kommunen har gjort avtale med Ovf om kjøp av eit mål av hagen aust for huset, som har vore regulert til offentleg formål lenge. Ny gymsal blir vurdert på dette arealet.

FM har også i denne runden kome med motsegn, denne gongen mot rådmannen si opning i planen for å kunne senke overflata på Litlevatnet til opprinneleg nivå. Rådmannen sin intensjon med dette punktet var å gje ei opning for at det kunne vere mogleg å senke nivået i vatnet dersom ein gjennom utgreiingsarbeidet til detaljreguleringsplanen for ny storhall synte at dette kunne gje overvekt av positive konsekvensar for området totalt sett. Rådmannen innser at sidan konsekvensar av tiltaket ikkje er vurdert no, så imøtekjem rådmannen kravet om å ta det ut.

Viktigare er det at FM har trekt si motsegn mot hall ved Litlevatnet. Kommunen hadde møte og synfaring med FM fredag 7.sept. FM konkluderte med at det arbeidet kommunen har gjort sidan førre høyring ikkje gjev dei heimel til å oppretthalde motsegna. FM sin myndighet på plansida er å ivarta nasjonale og regionale interesser i natur- og miljøsaker. Kommunen har grundig dokumentert at slike interesser knytt til område OP2 kun er av lokal interesse, og at det såleis er opp til lokaldemokratiet og kommunen som planmyndighet å ta stilling til bruk av dette området. OP2 blir difor lagt inn igjen i

Side 110 av 191 FLORA KOMMUNE plankartet før vedtak.

NVE tilrår å legge omsynsone flaum på område OP6. Rådmannen kan ikkje sjå at dette er nødvendig og meiner at grøntområda i og ved utløpet fangar opp dette.

Rådmannen si bygg- og eigedomsavdeling meiner at maks høgde i område K42-43 kun bør vere 4.etg for å imøtegå intensjonen i planen om å ikkje i vesentleg grad bryte med karakteren og voluma til omgjevnadane. Rådmannen tilrår å imøtekomme dette.

Det gjenstår ei uavklart sak i planen. Dette gjeld val av lokalisering for ny gymsal ved Florø barneskole. Status i saka er at rådmannen har fått i oppdrag å gå vidare med og å kostnadsvurdere to alternative lokasjonar. Desse er 1. aust for prestegarden på eit areal som kommunen nyleg har kjøpt av Opplysningsvesenets fond og 2. Hans Blomgate 40, der det i dag står ein privat bustad. Det første arealet er avsett til offentleg formål og har vore slik sidan førre plan. Hans Blomgate 40 er i dette planforslaget lagt inn som kombinerte bygge og anleggsformål. Dette opnar mellom anna for bygging av ein gymsal her. Samtidig gjev det og rom for andre tiltak, blant anna til bustad. Rådmannen tilrår som ei løysing at når endeleg plassering av gymsal er gjort, så kan ein vurdere ein mindre endring av sentrumsplanen for dette arealet med heimel i Pbl § 11-17.

Alle nye endringar i plandokumenta er markert med rød skrift. Pga store dokument blir kun dei sentrale dokumenta sendt ut. Komplett dokumentliste ligg på heimesida til kommunen. Bruk link på sakslista.

Økonomiske konsekvensar:

Miljømessige konsekvensar:

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm:

Plankart_sentrumsplanen_11092018 VEDLAGT Føresegner og retningslinjer til vedtak 18.sept VEDLAGT Illustrasjonskart - Bevaring kulturmiljø Planomtale til vedtak 18.sept ROS - Sentrumsplanen Konsekvensutgreiing nye områder 20.06.18 Grunngjeving for arkitektur og bevaring av kulturmiljø Byform og arkitektur_10092018 Konsekvensutgreiing Markegata KU - Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja KU - Sentrumsplanen 2012 KU - storhallen 31.08.18

Side 111 av 191 FLORA KOMMUNE

Lokalisering av ny storhall i Florø. Landskapsvurdering Biologisk mangfald ved Litlevatnet i Flora Gjennomgang Innspel til KDP Florø sentrum 2.gangs høyring VEDLAGT Alle vedlegg til saka finn du her: https://www.flora.kommune.no/sentrumsplanen-til-endeleg- vedtak.6146976-173765.html

Side 112 av 191 Y 291000 SIGN. PDS PDS PDS PDS PDS X 6836500 X 6836000 X 6835500 X 6835000 varierande nøyaktigheit DATO 18.09.2018 Philip Dixon Sandberg 26.06.2018 NB: Formålsgrensene har 10.04.2018 17.03.2016 Sakshandsamar PLANID: 1401 20170002 03.07.2018 - 31.08.2018 13.04.2018 - 25.05.2018 200 m 1:5000 150 SAKSNR. 100 50 Kartmålestokk (A2): Kartmålestokk 0

Y 290500 5m Koordinatsystem: EUREF 89 Sosi versjon 4.5 Ekvidistanse: Kommunedelplan for Florø sentrum 2018-2022 Flora kommune SFKB 11.09.2018 3. gangs handsaming 2. gangs handsaming i PS Offentleg ettersyn fra Kartopplysninger: Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Kunngjøring av oppstart av planarbeid oppstart av Kunngjøring av 1.gangs handsaming Offentleg ettersyn fra Høydegrunnlag: NGO 2000 Kunngjøring av godkjent plan Kunngjøring av Bystyrevedtak SAKSAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA

Y 290000 Adkomstveg Gang/sykkelveg Gangveg Turveg Sykkelveg Hovedveg Kollektivknutepunkt Farled Planomriss Arealgrense Omsynssone 191 av Noverande Framtidig LINJESYMBOL SAMFERDSELLINJE/PUNKTSYMBOL 113 Side

Y 289500 Bevaring kulturmiljø Ras- og skredfare Bevaring naturmiljø Bevaring Flomfare Krav om felles planlegging Krav om Bandlegging for regulering etter PBL for regulering Bandlegging gjelde framleis skal Reguleringsplan Planid H320_1 H560_1 H810_1-2 H710_1-2 H570_1 - 9 H310_1 - 2 Faresone Gjennomføringssone Detaljeringssone Angitte særlege omsyn Angitte Bandleggingsone OMYSNSSONER (PBL § 11-8)

Y 289000 Naturområde Turdrag Friområde Park Ferdsel Farleier Friluftsområde Småbåthavn T SB T F Na FE FV Pa SB FA Noverande Framtidig BRUK OG VERN AV SJØ VASSDRAG, MED TILHØYRANDE STRANDSONE (PBL § 11-7, nr 6) GRØNTSTRUKTUR (PBL§ 11-7, nr3)

Y 288500 Bustader Sentrumsformål Offentleg eller privat tenesteyting bygningar Nærings og anlegg typar bygningar Andre Kollektivknutepunkt Kombinerte formål for og/eller tekniske samferdselsanlegg infrastrukturtrasear Veg Hamn Kombinert byggje- og Kombinert anleggsformål K N V H OP AB IN KT KB TEIKNFORKLARING BB K N AB V H KB OP KT Noverande Framtidig SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL§ 11-7, nr2) BYGNINGAR OG ANLEGG (PBL § 11-7, nr1) FLORA KOMMUNE Sentrumsplanen

Føresegner og retningslinjer

Kommunedelplan for Florø sentrum (sentrumsplanen)

2018 – 2022

Framlegg til vedtak Plan og samfunnsutvalet 18.sept

Side 114 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Dato 10.09.18 Status Framlegg til vedtak Utarbeidd av Philip Dixon Sandberg Kontrollert av Anders Espeset og Heidi Dyrøy

Side 115 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Innhald INNLEIING ...... 6 1.1. VERKNADER AV PLANEN (PBL. §§ 11-5 OG 11-6) ...... 6 1.2. FORHOLDET TIL EKSISTERANDE PLANAR (PBL. § 1-5) ...... 6 1.3. FØRESEGNER OG RETNINGSLINJER SI OPPBYGGING OG STRUKTUR ...... 6 GENERELLE FØRESEGNER ...... 7 2.1 PLANKRAV (PBL § 11-9 NR. 1) ...... 7 2.2 UTBYGGINGSAVTALAR (PBL § 11-9 NR. 2) ...... 7 2.3 ENERGI (PBL § 11-9 NR. 3 OG NR. 8) ...... 7 2.4 VASSFORSYNING OG AVLAUP (PBL § 11-9 NR. 3) ...... 8 2.5 VEG OG TRANSPORT (PBL § 11-9 NR. 3) ...... 8 2.6 REKKEFØLGJEKRAV (PBL § 11-9 NR. 4) ...... 9 2.7 BYGGJEGRENSER MOT SJØ OG VASSDRAG (PBL § 11-9 NR. 5) ...... 9 2.8 UNIVERSELL UTFORMING (PBL § 11-9 NR. 5) ...... 10 2.9 OMSYN TIL BARN OG UNGE SINE INTERESSER (PBL §§ 1-1, 11-9 NR. 5 OG NR. 8)...... 11 2.10 KRAV TIL LEIKEAREAL/FELLES UTEOPPHALDSAREAL (PBL § 11-9 NR. 5) ...... 11 2.11 PARKERING (PBL § 11-9 NR. 5) ...... 12 2.12 KLIMA (PBL § 11-9 NR. 6) ...... 14 2.13 ESTETIKK, BYFORMING OG ARKITEKTUR (PBL § 11-9 NR. 6 OG 7) ...... 14 2.14 KUNST I OFFENTLEG ROM (PBL § 11-9 NR. 6)...... 15 2.15 NATUR, LANDSKAP OG GRØNTSTRUKTUR (PBL § 11-9 NR. 6) ...... 15 2.16 STØY (PBL § 11-9 NR. 6) ...... 16 2.17 RENOVASJON (PBL § 11-9 NR. 6) ...... 16 2.18 BEVARING AV EKSISTERANDE BYGNINGAR OG KULTURMILJØ (PBL § 11-9 NR.7) ...... 16 2.19 KONSEKVENSUTGREIING OG ROS-ANALYSE (PBL § 11-9 NR. 8) ...... 18 BYGG OG ANLEGG (PBL § 11-7 NR.1) ...... 19 3.1 BUSTADER (PBL § 11-7 NR. 1) ...... 19 3.1.1 Generelt ...... 19 3.1.2 Rekkjefølgjekrav (pbl § 11-9 nr. 5, 6 og 8)...... 19 3.1.3 Stranda og områda vest for Fugleskjærgata...... 19 3.1.4 Hans Blomgate og kvartale nord for Michael Sarsgate...... 23 3.1.5 Sør for Michael Sarsgate og området mellom skulen og sjukehuset ...... 23 3.1.6 Sør for Lillevatnet ...... 23 3.1.7 Hesteneset ...... 23 3.1.8 Tua ...... 24 3.2 SENTRUMSFØREMÅL (PBL § 11-7 NR. 1) ...... 25 3.2.1 Generelt ...... 25 3.2.2 Strandgata ...... 25 3.2.3 Markegata ...... 26 3.2.4 Hamneområdet ...... 26 3.2.5 Busstasjonen ...... 26 3.2.6 Hestnesgata ...... 26 3.3 OFFENTLEG ELLER PRIVAT TENESTEYTING (PBL § 11-7 NR. 1) ...... 27 3.3.1 Generelt ...... 27 3.3.2 Flora ungdomskule og idrettsanlegget ...... 27 3

Side 116 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

3.3.3 Kyrkja og kyrkjebakken...... 27 3.3.4 Eldresentret ...... 28 3.3.5 Florø omsorgssenter ...... 28 3.3.6 Florø barneskole, SMS, Samfunnshuset, Sjukehuset, Docen og Neppjarhaugen bhg...... 29 3.4 NÆRINGSBYGG (PBL § 11-7 NR. 1) ...... 30 3.4.1 Generelt ...... 30 3.4.2 Stranda ...... 30 3.4.3 Slakteriet...... 30 3.4.4 Hesteneset ...... 31 3.4.5 Evja og verftsområde ...... 31 3.5 ANDRE TYPAR BYGNINGAR OG ANLEGG (PBL § 11-7 NR. 1) ...... 33 3.6 Kombinert byggje- og anleggsformål (pbl § 11-7 nr. 1) ...... 34 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL§ 11-7NR. 2) ...... 35 4.1 VEG (PBL § 11-7 NR. 2) ...... 35 4.2 HAMN (PBL § 11-7 NR. 2) ...... 35 4.3 KOLLEKTIVKNUTEPUNKT (PBL § 11-7 NR. 2) ...... 36 4.4 PARKERING (PBL § 11-7 NR. 2) ...... 36 4.5 TURVEG "BLÅ PROMENADE" ...... 37 4.6 KOMBINERTE FØREMÅL (PBL § 11-7 NR. 2) ...... 37 GRØNTSTRUKTUR (PBL § 11-7 NR.3) ...... 38 5.1 GRØNTSTRUKTUR ...... 38 5.2 NATUROMRÅDE (PBL § 11-7 NR.3) ...... 38 5.3 TURDRAG (PBL § 11-7 NR.3) ...... 38 5.4 FRIOMRÅDE (PBL § 11-7 NR.3) ...... 38 5.5 PARK (PBL § 11-7 NR.3) ...... 39 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØYRANDE STRANDSONE (PBL § 11-7 NR.6) ...... 40 6.1 FERDSEL (PBL § 11-7 NR. 6) ...... 40 6.2 FARLEI (PBL § 11-7 NR. 6) ...... 40 6.3 FRILUFTSOMRÅDE (PBL § 11-7 NR. 6) ...... 40 6.4 SMÅBÅTHAMN (PBL § 11-7 NR. 6) ...... 40 6.4.1 Nordnes ...... 40 6.4.2 Sentrum ...... 41 6.4.3 Gaddevågen ...... 41 OMSYNSSONER (PBL § 11-8) ...... 42 7.1 RASFARE (PBL § 11-8A)...... 42 7.2 FORVENTA HAVNIVÅSTIGNING (PBL § 11-8 A)...... 42 7.3 OMSYNSSONE NATURMILJØ (PBL § 11-8 A)...... 42 7.4 BEVARING AV KULTURMILJØ (PBL § 11-8 C) ...... 43 7.5 BANDLEGGING FOR REGULERING ETTER PBL (PBL § 11-8 D) ...... 44 7.6 KRAV OM FELLES PLANLEGGING (PBL § 11-8 D) ...... 44 7.7 REGULERINGSPLAN SKAL FRAMLEIS GJELDE (PBL § 11-8 F) ...... 44

VEDLEGG ...... 45 4

Side 117 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

DEFINISJONAR ...... 45 ANNA LOVVERK OG FORSKRIFTER SOM VEDKJEM PLANLEGGINGA ...... 47

Side 118 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Innleiing

1.1. Verknader av planen (pbl. §§ 11-5 og 11-6) Kommunedelplanen for Florø sentrum viser hovudtrekka i arealdisponeringa, samt rammer, føresetnadar og omsyn ved nye tiltak og ny arealbruk. Kommunedelplanen består av plankart, føresegner og planomtale.

Føresegnene til arealdelen er saman med plankartet juridisk bindande for framtidig arealbruk. Føresegnene inneheld både generelle føresegner som gjeld for fleire arealbruksføremål og særskilte føresegner knytt til det enkelte arealbruksføremål.

Plankartet er datert 03.04.2018 i målestokk 1:5000. Føresegnene er datert 03.04.2018. Ved motstrid mellom plankart og føresegner går plankartet føre.

Tiltak som ikkje er i samsvar med føresegnene og plankartet må handsamast som plansak eller dispensasjonssak med heimel i plan- og bygningslova § 19-2. Ved dispensasjon frå planar skal det leggjast særleg vekt på statlege og regionale rammer og mål, jf. plan- og bygningslova § 19-2, fjerde ledd.

1.2. Forholdet til eksisterande planar (pbl. § 1-5) Sentrumsplanen med føresegner og retningslinjer skal gjelde framfor eldre planar, der ikkje anna går fram av sentrumsplanen. Der kor det er motstrid skal sentrumsplanen gjelde foran reguleringsplanen.

Godkjende reguleringsplanar som framleis skal gjelde er vist som omsynssoner H910 i plankartet, jf. pbl § 11-8 bokstav f.

Kommunedelplan for universell utforming, kommunedelplan for sykkel og kommunedelplan trafikk og parkering i Florø sentrum skal framleis gjelde, jf. pbl § 1-5, andre ledd.

1.3. Føresegner og retningslinjer si oppbygging og struktur Tekst som ligg i grå tekstboks er juridisk bindande føresegner. Føresegnene er delt i generelle føresegner og i geografiske føresegner. Dei generelle føresegnene gjeld for alle område innanfor kommunedelplanen uavhengig av planformål. Dei geografiske føresegner gjeld for det enkelte området. Desse to delane verkar i lag. Alt som er generelt og uavhengig av føremål er samla i dei generelle føresegnene. Unntak eller tillegg kjem under dei enkelte områda.

Retningslinjer, som ikkje har juridisk verknad, står utanfor grå tekstboks. Retningslinjene er rettleiande for kommunen si sakshandsaming og kan ikkje brukast som sjølvstendig grunngjeving for vedtak.

Side 119 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Generelle føresegner

2.1 Plankrav (pbl § 11-9 nr. 1) • I område avsett til bygg og anlegg jf. pbl § 11-7 nr 1, som ikkje har gjeldande reguleringsplan, er det krav om ny detaljreguleringsplan dersom det skal byggjast meir enn 2000 m2 nytt areal (BRA), eller ved bruksendring/ombygging av eksisterande areal på meir enn 1000 m2 (BRA).

• Tiltak etter plan- og bygningslova § 20-1 og 20-2 med mindre enn 1000 m2 nytt areal (BRA) eller bruksendring/ombygging av nytt areal på mindre enn 1000 m2 (BRA) krev ikkje ytterlegare plan, dersom det kan dokumenterast at forholdet til transportnett og lovverk er ivaretatt, og at generelle og geografiske føresegner i kommunedelplanen vert oppfylt.

• Kommunen kan, uavhengig av storleiken på tiltaket, likevel krevje utarbeiding av reguleringsplan der dette er nødvendig for å sikre forsvarleg planavklaring og gjennomføring av tiltaket, fleirbruk og vern i forhold til råka private og offentlege interesser, jf. Pbl § 12-1.

• For verksemder der samlokalisering kan utgjere fare skal det gjerast ei vurdering av risiko i samband med reguleringsplan.

Følgjande område krev utarbeiding av detaljreguleringsplan før det kan gjevast løyve til tiltak: • Bustad felt B8, B9, B10 og B11 • Sentrumsformål felt K2 og K09 • Offentleg/privat tenesteyting felt OP2, OP4, OP7 og OP9 • Næringsområde felt N4 og N7 • Andre typar bygningar og anlegg felt AB4 • Kombinert byggje og anleggsformål felt KB1 • Veg felt o_V1 • Kollektivknutepunkt o_IN1

2.2 Utbyggingsavtalar (pbl § 11-9 nr. 2) • Utbyggingsavtale skal utformast i samsvar med gjeldande retningsliner for bruk av utbyggingsavtalar, jf. vedtak i bystyret 06.10.2009, sak 091/09.

2.3 Energi (pbl § 11-9 nr. 3 og nr. 8) • I samband med regulering av byggjeområde skal det for planområdet utarbeidast energiutgreiing som gjer greie for valde løysingar for fornybar energiforsyning og lågt energiforbruk. Etablering av nærvarmeanlegg skal vurderast i større bygg og byggeområde. Reguleringsplanar skal gjennom føresegner etter § 12-7 nr 8 ta stilling til spørsmålet om vassbåren varme.

Side 120 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• I område med krav om reguleringsplan eller ved oppføring av nye bygg, skal alle nybygg oppfylle krav til energikarakter grøn B eller betre i energimerkesystemet. • Krava i TEK 17 om energiforsyning er faste og kommunen vil ikkje gje unntak dersom kravet fører til meirkostnader over bustadbygningars livsløp.

Retningslinje: • Der det går kraftleidningar med lågare spenningsnivå gjennom byggjeområde bør jordkabel vurderast i samband med planlegging og utbygging.

2.4 Vassforsyning og avlaup (pbl § 11-9 nr. 3) • Krav om VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplanar. Rammeplanen skal vise prinsippløysingar for området, samanheng med overordna system og dimensjonere og vise handtering av overvatn.

• Overvatn skal fortrinnsvis handterast gjennom lokal infiltrasjon i grunnen og i opne vasstrengar.

• Der det kjem fram gjennom ROS analyse og KU at det er utfordringar eller at det må gjerast tiltak for å handtere overflatevann, skal dette visast spesielt i dokumentasjon til reguleringsplan eller byggesak.

• Kommunen sin VA-norm skal leggjast til grunn for arealplanar og søknad om tiltak.

2.5 Veg og transport (pbl § 11-9 nr. 3) • Kommunedelplan for sykkel skal leggjast til grunn for val av løysingar i arealplanar og søknad om tiltak.

• For område avsett til sentrumsformål, kjøpesenter, forretning, tenesteyting og næring skal det dokumenterast tilfredsstillende forhold for varelevering og transport.

• Det skal leggast til rette for god intern gang- og sykkeltransport.

• Tilkomstveg til bygning skal vere planlagt med omsyn til samfunnstryggleik og sivilt beredskap, og i samsvar med krav sett i teknisk forskrift.

• Rammeplan for avkjørsle gjeld.

Retningslinje: • Statens vegvesens vegnormalar og kommunen sin veg-norm bør leggjast til grunn for dimensjonering og val av løysingar i arealplanar og søknad om tiltak.

Side 121 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

2.6 Rekkefølgjekrav (pbl § 11-9 nr. 4) • I område avsett til bygg og anlegg jf. pbl § 11-7 nr 1 kan det ikkje gjevast løyve til tiltak før infrastruktur er sikra etablert og det er dokumentert at moment som er avdekka i ROS-analyse er teke omsyn til. • Ved tiltak i sjø, skal det uansett gjerast undersøkingar kring mogleg ureina grunn i samband med regulering eller byggesak.

• Kommunen skal vurdere konsekvensane av reguleringsplanar for bustader når det gjeld kapasitet på skule- og barnehage. Dersom kommunen ikkje finn akseptable løysningar kan ikkje reguleringsplanen bli godkjent.

• Før det vert gitt løyve til igangsetting må følgjande vere etablert: • kommunaltekniske anlegg, vassforsyning og avlaup • el-forsyning • trafikksikker tilkomst for gåande, syklande og køyrande. Når det gjeld fortetting kan, dersom ikkje noka anna tilseier det, gjeldande infrastruktur for tilkomst nyttast.

• Før det vert gitt bruksløyve etter plan- og bygningslova § 21-10 for nye bustadområde må følgjande vere etablert: • leikeplassar og andre felles uteområde • busstopp • fortau/gang- og sykkelvegar i samsvar med reguleringsplan og krav sett i byggjeløyve • fortau/gangveg langs riksveg, fylkesveg og kommunal veg fram til tilfredstillande infrastruktur for gang/sykkel

• Nye byggeområde kan ikkje takast i bruk før tilstrekkeleg sløkkjevasskapasitet er etablert.

• For tiltak som gjer vesentleg konsekvensar for riks- og fylkesvegnettet vert det stilt krav om trafikkanalyse.

• Dersom det kan dokumenterast at intensjonane i rekkefølgjekrava blir oppfylt på andre måtar enn det som er beskreve her, kan kommunen vurdere å godkjenne planar og tiltak med utgangspunkt i denne dokumentasjonen, utan at det må søkast om dispensasjon frå krav sett i kommunedelplanen.

Retninglinje: • Kommunen kan sikre gjennomføring av bestemte tiltak gjennom utbyggingsavtalar.

2.7 Byggjegrenser mot sjø og vassdrag (pbl § 11-9 nr. 5) • Tiltak etter pbl § 1-6 1. ledd, med unntak av fasadeendringar, kan ikkje gjerast nærare sjø enn følgjande avstand frå strandlinja, målt i horisontalplanet ved alminneleg høgvass- stand, jf. pbl §§ 1-8, 2. og 3. ledd og 11-11 nr. 5:

• Bustadområde, B 15 meter

Side 122 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Bustadområde Stranda, B8, B9, B10 3 meter • Sentrumsformål, K 3 meter • Næring, N 3 meter • Andre bygg og anlegg, AB 3 meter • Hamn, H 0 meter • Kollektivknutepunkt, IN 0 meter • Andre arealformål 100 meter

• I B8, B9 og B10 kan tiltak etter pbl § 1-6 1. ledd tillatast nærare sjø enn byggjegrensa fastsett over dersom minst 3 meter offentleg tilgjengeleg areal/passasje er ivaretatt på bakkeplan.

• Nødvendige bygningar, mindre anlegg og opplag innanfor 100-metersbeltet langs sjøen kan tillatast med tanke på landbruk, fiske, akvakultur, fangst og ferdsel til sjøs, jf. Pbl § 11-11 nr. 4.

• Tiltak etter pbl § 1-6 1. ledd, med unntak av fasadeendringar, kan ikkje gjerast nærare strandlinja i Store- og Litlevatnet enn 30 meter, jf. pbl §§ 1-8 og 11-11 nr. 4.

• Med mindre anna følgjer av andre føresegner, er det ikkje tillat å plassere tiltak nærare sjø eller vassdrag enn byggjegrensene fastsett over. Forbodet gjeld ikkje ved frådeling av bygd del av eigedom. Ved frådeling av ubygd eigedom skal ikkje eigedomsgrensa liggje nærare enn byggjegrensa.

2.8 Universell utforming (pbl § 11-9 nr. 5) • Universell utforming (UU) skal ivaretakast i all planlegging og utbygging i samsvar med krav sett i plan- og bygningslova med forskrifter, i lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne (diskriminerings – og tilgjengelighetsloven) og Flora kommune sin kommunedelplan for universell utforming.

• Område og bygg med publikumsretta formål (servering, overnatting, allmennyttige formål) skal ha universell utforming av publikumsretta bruksareal.

• Offentlege uterom (gater, plassar, allmenningar og parkar) skal ha universell utforming med vekt på tilgjenge for alle.

• Det skal dokumenterast korleis krav til UU vert oppfylt i all planlegging og søknad om tiltak, opparbeiding av bygg og anlegg, inkludert tilkomst og uteområde.

• I indre sone skal 15% av bustadene i nye bustadprosjekt være universelt utforma.

*Indre sone er: B13, B8, B9 og B10. K1, K08, K09, K10, K11, K12, K18, K24, K25, K26, K27, K28, K29, K35, K36, K37, K39, K40, K41, K42 og K43.

Side 123 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Retningslinje: • Der det er moglege konfliktar mellom universell utforming og verneverdiar, kulturmiljø og historisk bymiljø må det gjerast ein vurdering i kvart einskild tilfelle.

2.9 Omsyn til barn og unge sine interesser (pbl §§ 1-1, 11-9 nr. 5 og nr. 8) • Rikspolitiske retningsliner for barn og planlegging skal leggast til grunn for all planlegging og søknad om tiltak. Ved bygging av nye bustadar både i nye og eksisterande bustadområde skal barn og unge sine oppvekstvilkår takast særskild omsyn til, jf. plan- og bygningslova § 1-1. • Det skal takast spesielt omsyn til snarvegar, gang- og sykkelvegar og gode og varierte aktivitetsområde. Ved eventuell omdisponering av areal som er viktige for barn og unge sine aktivitetar skal det sikrast erstatningsareal med minst tilsvarande tilgang, storleik og kvalitetar, i samsvar med rikspolitiske retningsliner.

• Areal til bruk for barn og unge skal utformast med god funksjonalitet og areala skal planleggast slik at areala til leik vert prioriterte.

• Der det ligg føre barnetråkk-registeringar skal desse takast omsyn til i utarbeiding av reguleringsplan.

• Områderegulering for bustadområde skal enten vise leikeplassar som arealføremål i plankartet eller ha planføresegn etter § 12-7 nr. 11 med krav om detaljregulering. Detaljregulering skal vise leikeplass som arealføremål i plankartet. Det må gå fram av planføresegner etter § 12-7 nr. 14 om ein leikeplass skal vere offentleg eller felles for fleire eigedomar.

2.10 Krav til leikeareal/felles uteopphaldsareal (pbl § 11-9 nr. 5) I bustadområde skal det setjast av felles leikeareal og uteopphaldsareal som vist i tabellen under ved utarbeiding av reguleringsplanar og ved søknad om tiltak. Delar av arealet kan etter utbyggingsavtale eller privatrettsleg avtale, der kvalitetar vert tilført, leggjast til nærliggjande park, natur- og friluftsområde, men skal ikkje overstige følgjande avstandskrav: småbarnsleik maks 100m, nærleikeplass 300m, større leikeområde maks 500m frå hovudinngang.

MINIMUMSKRAV GRUNNLAG PR. INDRE SONE* YTRE SONE TIL..

2 2 2 ..samla uterom 100 m BRA til 30 m 50 m bustadføremål. 2 2 2 .. del av samla 100 m BRA til 15 m 25 m uterom som skal bustadføremål. setjast av til felles bruk når prosjektet er større enn 400 2 m BRA til

Side 124 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

bustadføremål og omfattar minst 4 bustader *Indre sone er: B13, B8, B9 og B10. K1, K2, K08, K09, K10, K11, K12, K13, K24, K25, K26, K27, K28, K29, K35, K36, K37, K39, K40, K41, K42 og K43.

Krav til areal for felles leik: • Kommunen kan godkjenne at det i staden for opparbeiding av leikeareal/felles uteopphaldsareal på eigen grunn kan inngåast utbyggingsavtale for å nytte nærliggande grøntareal til formålet jf. avstandskrav over. Slik avtale må tinglysast.

• Areal for felles leik skal vere sentralt plassert i høve til flest mogleg bustadar og i høve til grøntdrag i nærleiken.

• Tilkomstvegar mellom bustader og leikeplassar skal vere trafikksikre og universelt utforma i samsvar med teknisk forskrift kap 8 (TEK 17).

• Leikeareala skal vere eigna for leik og opphald heile året og for ulike aldersgrupper, og vere universelt utforma i samsvar med teknisk forskrift kap 8 (TEK 17).

• Areala skal ha solrik plassering og vere skjerma mot sjenerande vind, ureining, støy, sterke elektromagnetiske felt, trafikkfare og anna helsefare.

• Støyområde (areal med ekvivalent støynivå over 55 dB(A), areal sett av til køyreveg, parkering og fareområde kan ikkje reknast som leikeareal.

• Areal avsett til leik skal som hovudregel ikkje vere brattare enn 1:3 og smalare enn 10 meter. Brattare eller smalare areal må ha særskilde kvalitetar, til dømes vere eigna til akebakke.

Retningslinje: • Det er mogleg, dersom det kan dokumenterast at det kan gje gode uteomhusareal å vurdere avstandskriteria i særskilt avtale. • Leikeareal på tak kjem evt. i tillegg til desse krava og kan ikkje erstatte leikeareal på grunn.

2.11 Parkering (pbl § 11-9 nr. 5) • Parkeringsdekning og –løysing skal dokumenterast ved all planlegging og alle søknader om løyve til tiltak etter pbl § 20-1 bokstav a, b, d, e, g, j og l. Alle omsøkte tiltak skal ha parkeringsdekning i samsvar med krava i tabellen under.

• Minst 5 % av biloppstillingsplassane skal vere utforma i tråd med krav til utforming av biloppstillingsplassar for forflytningshemma i TEK 17.

• Det er krav til opparbeiding av parkering på eigen tomt ved nye byggjearbeid og ved ombygging/bruksendring og påbygging. Det er mogleg å kjøpe og tinglyse rettar til

Side 125 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

parkering i offentlege parkeringssanlegg maks 500 meter frå bygg.

• For nye leilighets- og næringsbygg skal parkering som hovedregel lokaliserast i kjeller/under terreng og ikkje på gateplan. Det kan gjerast unntak for HC- parkering som skal plasserast tett på hovedinngang. I tilfeller der det er skrånande terreng med stor høgdeskilnad frå eine sida av bygget til andre sida, så skal konkret løysing vurderast i kvart enkelt tilfelle. For endring, påbygg og hovedombygging av eksisterande bygg, så kan eksisterande parkering på gateplan behaldast, men det skal ikkje etablerast fleire slike.

• Sykkelparkering skal leggjast nær inngang til publikumsbygg jf. krav til sykkelparkering under.

• I samband med samlokalisering av administrasjon i Bankhola skal det opparbeidast ei offentleg/felles parkeringsordning i underetasjane.

• Krav til parkeringsplassar er eit minimum pr. eining (bustader) eller pr. begynt BRA på tomta. Type verksemd Eining Tal p.plassar Tal sykkel- plassar A. Bustad Sentrum Utanfor I heile plan- sentrum området Einebustad Pr. bustad 1 1 3 Rekkehus 0.5 1 3 Leilighet 0.25 1 3 Hyblar 0 0 1 Omsorgsbustadar 0.2 0.5 1

B. Næringsverksemd* Forretning 2 Pr. 100 m 0.5 0.5 3 BRA 2 Kjøpesenter Pr. 100 m 0.2 0 3 BRA Kontor 2 0.5 0.5 3 Pr. 100 m

BRA Industri og verkstad 2 0.5 0.5 0.5 Pr. 100 m BRA Lager 2 0 0.5 0.5 Pr. 100 m BRA Hotell og restaurant 2 0.2 0.5 0.5 Pr. 100 m BRA C. Anna verksemd Kultur (kino, forsamlingslokale, kyrkje) 2 0.2 0.2 3 Pr. 100 m BRA Småbåthamn Pr. båtplass 0.2 0.3 0.5 Undvervisning (skule, barnehage) 2 0.2 0.2 3 Pr. 100 m BRA Idrettsanlegg 2 0.1 0.1 5 Pr. 100 m BRA

Side 126 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

*Dersom utbyggarar av næringseigedom får godkjent å nytta felles parkeringsordning, vert parkeringskravet redusert med 25%. Sentrum er: N2, N3 og N4. B13, B8, B9 og B10. K1, K08, K09, K10, K11, K12, K13, K24, K25, K26, K27, K28, K29, K35, K36, K37, K39, K40, K41, K42 og K43.

Felles parkeringsordning – frikjøpsordning • Kommunen kan godkjenne at det i staden for opparbeiding av parkeringsplassar på eigen grunn eller fellesareal, vert innbetalt eit beløp pr. manglande plass til kommunen for bygging av felles parkeringsanlegg i medhald av PBL § 28-7. Satsen for frikjøp av parkeringsplassar vert fastlagt i samband med årsbudsjettet. Prisen justerast i samband med årleg fastsetting av kommunale avgiftar og gebyr. Innbetalt beløp kan berre nyttast til opparbeiding av offentlege parkeringsanlegg.

2.12 Klima (pbl § 11-9 nr. 6) • Ved planlegging av nye byggjeområde og i søknad om tiltak skal det dokumenterast korleis omsyn til klimatiske tilhøve som sol, vind og kaldras er ivaretatt.

• Omsyn til ekstemvær skal ivaretakast ved prosjektering av bygg og uteopphaldsareal.

• Planlegging og tiltak skal utførast slik at bygg og anlegg ikkje tek skade av havnivåstigning og høg vasstand, jf. TEK17. Sjå punkt 7.2.

• Tiltak skal utførast i varige og mest mogleg miljøvennlege materiale, tilpassa funksjon og omgjevnadene.

• Overvann skal fordrøyast lokalt innanfor byggjeområdet. I plan- og byggesaker skal ulike tiltak for å begrense/forsinke avrenning av overvann vurderast, til dømes permeable flatar, grøne tak, grøne vegger, regnbed og vannspeil.

2.13 Estetikk, byforming og arkitektur (pbl § 11-9 nr. 6 og 7) • Innanfor område B13, B14, K1, K08, K09, K10, K11, K12, K18, K24, K25, K26, K27, K28, K29, K35, K36, K37, K39, K40, K41, K42 og K43 skal eksisterande by- og gatestruktur og siktlinjene til sjø bevarast.

• Det skal planleggjast for ein heilskapleg arkitektur innafor kvart byggjeområde og prinsippet om god arkitektur skal følgjast og dokumenterast i alle plan- og byggjesaker.

• Tiltak skal ha arkitektoniske kvalitetar. Bygningar og anlegg skal vere utforma i samspel med omgjevnadene i karakter og form, og ta omsyn til Florø sin særeigne bystruktur. Bygningar skal ha ei heilskapleg form og volumoppbygging og fremje gode uterom.

• Tiltak etter anna lovverk skal vurderast ut frå same kriteria som andre plan og byggjesaker.

Side 127 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Nye tiltak skal dokumentere og grunngje forholdet mellom tiltaket (byggverk og uterom) og eksisterande tomte- og byggjestruktur. Tiltak skal dokumenterast med fasadeoppriss i høve omgjevnadene og omkringliggande bygg og anlegg. Det skal det utarbeidast ei estetisk grunngjeving for valde løysingar. Det skal gjerast greie for plassering av tiltaket i forhold til tilstøytande busetnad, gateløp, terreng og siktlinjer. Grunngjevinga skal supplerast med illustrasjonar som visuelt viser tilpassing til eksisterande bygningsmiljø, gate/veg, uterom, siktlinjer og terreng.

Retningslinje: • Sjå arkitektur- og byromsveilederen (vedlegg) for utfyllande informasjon.

2.14 Kunst i offentleg rom (pbl § 11-9 nr. 6) • Blå promenade, Torggata, Strandgata og byparken skal vere prioriterte område for kunst i offentleg rom. Ved val og plassering av fast kunst i det offentlege rom skal det settast ned eit kunstutval for utveljing av kunstverk/kunstnar og plassering av verket.

• Kunstutvalet sin tilråding skal vere rådgjevande for den kommunale sakshandsaminga.

Retningslinjer: • Offentleg rom blir rekna som uterom som er opne for alle og er prega av frivillig opphald.

• Kunst blir rekna som faste eller temporære prosjekt eller installasjonar som stimulerer til ei særleg oppleving.

2.15 Natur, landskap og grøntstruktur (pbl § 11-9 nr. 6) • All planlegging og tiltak skal skje med omsyn til og dokumentasjon av landskaps-, natur- og friluftsinteresser.

• Biologisk mangfald skal takast vare på med grunnlag i prinsippa i Naturmangfaldslova. Der kunnskap om biologisk mangfald ikkje er tilfredstillande, gjeld føre var-prinsippet. Kommunen kan krevje at tiltakshavar gjennomfører undersøkingar for å forbetre kunnskapsgrunnlaget for vurdering av plan og tiltak.

• Planlegging og tiltak skal underordne seg viktige landskapstrekk. Bygge- og anleggstiltak skal ikkje bryte åsprofilar, landskapssilhuettar og horisontlinjer. Større offentlege byggverk eller anlegg med særskilt betyding for fellesskapet kan bryte med eksisterande karaktertrekk i landskapet. Forholdet mellom tiltaket og omkringliggande landskap skal dokumenterast og grunngjevast.

• Naturgjevne og kulturskapte element som fungerer som blikkfang i landskapet (landemerke) skal bevarast og styrkast. Frå sjøen skal det bakenforliggande bylandskapet være synlig og lesbart.

• Bygge- og anleggstiltak som vert eksponert i landskapet skal plasserast og utformast slik

Side 128 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

at dei tek i vare heilskapen i natur- og kulturlandskapet. Dette gjeld særskilt ved tiltak som ligg ved og vert eksponert mot sjø.

• Det skal planleggjast og leggjast til rette for ein samanhengande grøntstruktur.

• Ved planlegging og utføring skal det leggjast vekt på terrengtilpassing, slik at ein i størst mogleg grad unngår flatplanering og skjeringar. I skrått terreng skal bygning der det er hensiktsmessig ha underetasje eller avtrappast over fleire plan for best mogleg terrengtilpassing.

• Ved søknad om løyve til tiltak skal det utarbeidast utomhusplan som dokumenterer god terrengtilpassing, terrengendringar og murar. Terrenghandsaming skal dokumenterast med snitt som viser råka terreng før og etter tiltaket.

• Jord frå lokalitetar med svartelista planter skal handsamast får å unngå ytterligare spreiing.

2.16 Støy (pbl § 11-9 nr. 6) • ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442” skal leggjast til grunn i all arealplanlegging og ved planlegging av ny verksemd eller busetnad. Verksemder skal lokaliserast slik at dei ivaretek grenseverdiane for støy i T-1442. Støysituasjonen og eventuelle tiltak skal dokumenterast i samband med regulering og søknad om tiltak.

• Ved planlegging av ny støyande verksemd, utviding av slik verksemd eller nye støyømfintlege bruksformål nær støykjelder, vert det stilt krav om dokumentasjon av støysituasjonen og eventuelle tiltak for å sikre at grenseverdiane for støy i T-1442 vert følgt. Kommunen kan påleggje tiltakshavar å utarbeide støysonekart.

2.17 Renovasjon (pbl § 11-9 nr. 6) • Ved utbygging av nye område skal det settast av tilstrekkeleg og eigna område for renovasjon, som oppfyller krav i gjeldande vedtekter/forskrift for renovasjon i Flora kommune.

• Detaljreguleringsplan eller situasjonsplan skal vise oppsamling- og hentestad for renovasjon, sjå § 13 i vedtektene for Flora kommune.

Retningslinje: • Innanfor sentrumsføremåla kan det, i samarbeid med kommunen, i samband med reguleringsplan eller byggesak finnast fram til løysningar for renovasjon som er tilpasse den aktuelle tomta/byggjeprosjekt, sjølv om det ikkje er i trå med gjeldande forskrift for renovasjon.

2.18 Bevaring av eksisterande bygningar og kulturmiljø (pbl § 11-9 nr.7) For omsynssone H570_1, H570_2, H570_3, H570_4, H570_5, H570_6, H570_7, H570_8 og 16

Side 129 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

H570_9:

• Innanfor område avmerka med områdeavgrensing på "illustrasjonskart omsynssone for vern av kulturmiljø, bygningar, bygningsmiljø og krigsminne" skal eksisterande by- og gatestruktur bevarast.

• For bygningar og kulturmiljø som inngår i reguleringsplan gjeld reguleringsplanens føresegn foran sentrumsplanen.

• Alle nybygg og tilbygg skal innordnast verneverdige miljøobjekt og særskilt verneverdig bygningsmiljø på "illustrasjonskart omsynssone for vern av kulturmiljø, bygningar, bygningsmiljø og krigsminne", med omsyn til etablert utbyggingsstruktur (kvartalsstruktur), plassering på tomt, tilpassa byggehøgder og proporsjonar.

• Ved nybygg og tilbygg skal det leggast vekt på kvalitet og at historisk, arkitektonisk eller annan kulturell verdi som knytter seg til eit byggverks ytre, har ein opplevingsverdi.

• Innan omsynssonene kan det opnast for ny arkitektur som tilpassar seg det eksisterande miljøet. Nye bygningar og tilbygg på ubebygde tomtar eller som erstatning for rivne bygg i omsynssonane, skal tilpassast eksisterande bygningsmiljø med omsyn til bystruktur, plassering på tomt, byggehøgd og proposjonar.

• Nybygg og tilbygg innan omsynsonane på "illustrasjonskart for omsynssone for vern av kulturmiljø, bygningar, bygningsmiljø og krigsminne" skal legge vekt på å ivareta uterom med god brukskvalitet.

• Tiltak som berører bygg eller næraste omgjevnader til objekta i kategorien særskilt verneverdig bebyggelse eller verneverdige miljøobjekt skal utformast med omsyn til bygningane si hovudform og fasadeuttrykk (kledning i tre).

• Ved utvendig rehabilitering av bygningar eldre enn frå 1900 skal kommunen gjevast høve til å uttale seg før rehabiliteringsarbeid vert sett i verk.

• Ved nødvendig fornying kan bygningselement tilpassast opphavleg byggestil og materialbruk.

• Om ikkje bygg i kategorien særskilt verneverdig bebyggelse blir vedlikeheldt kan Flora kommune sette i verk tiltak ovanfor grunneigar(e).

• Tiltak som bryt med føresegnene i NB!-området, skal sendast regional kulturminnemynde til uttale.

Spesielt for dei ulike delområda innanfor området:

H570_4 NB!-området: • Delområdet er av nasjonal interesse da det har bevart mykje av si opphavlege karakter, autensitet og bystruktur frå 1860. Rutenettmønsteret, gatene og "kamstrukturen"

Side 130 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

mellom Strandgata og sjøen er viktige og skal vidareførast.

• Opplevelsesverdiane som er knytt til det historiske bymiljøet og gateløpene i NB!- området, skal vektleggast, ivaretakast og vidareførast ved nye tiltak.

• Heilheita i miljøet og integriteten til dei gamle husa skal vidareførast ved nye tiltak. • Fasadane mot gatene skal ivaretakast eller vidareførast ved nye tiltak.

• Nye bygningar og tilbygg på ubebygde tomtar eller som erstatning for rivne bygg i omsynssona, skal tilpassast eksisterande bygningsmiljø med omsyn til bystruktur, plassering på tomt, byggehøgd og proporsjonar.

• Ved nødvendig fornying skal bygningselementer tilpassast husets opprinnelege byggestil og materialbruk.

H570_5 Haffen, Torget, Hellesenbua og Stensethbua: • Heilheita i miljøet og integriteten til dei gamle husa skal vektleggast, ivaretakast og vidareførast ved nye tiltak.

H570_6 Hans Blomgate: • Heilheita i miljøet og integriteten til dei gamle husa skal vektleggast, ivaretakast og vidareførast ved nye tiltak.

Retningslinjer:

• I heilskaplege, homogene områder bør kontrasterande uttrykk som ikkje vidarefører kulturmiljøets kvalitetar unngås.

2.19 Konsekvensutgreiing og ROS-analyse (pbl § 11-9 nr. 8) • Krav som er opplista i konsekvensvurdering av nye arealformål i kommunedeplanen og i ROS –analysen skal avklarast nærare i reguleringsplan, ev. byggesak, jf. §11-9, nr. 8.

• For Stranda felt B8, B9 og B10 skal det i felles områderegulering gjennomførast konsekvensutgreiing og ROS-analyse, utover det som er gjort i kommunedelplanen, for følgjande tema; mikroklima, geofysiske høve i sjø, ureina grunn og biologisk mangfald i sjø.

• ROS-analyse skal utarbeidast etter gjeldande akseptkriterier for ROS-analyser vedtekne av kommunestyret.

Side 131 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Bygg og anlegg (pbl § 11-7 nr.1)

3.1 Bustader (pbl § 11-7 nr. 1)

3.1.1 Generelt • Føremålet gjeld byggjeområde sett av til heilårsbustader med tilhøyrande teknisk anlegg, garasje, uthus, vegar, parkering og fellesareal.

• I eksisterande byggjeområde for bustad kan fortetting på enkelte tomter skje på gitte vilkår knytt til kvart einskilt område, om krav til utnyttingsgrad, parkeringsdekning og uteopphald vert oppfylt.

• I eksisterande bustadområder, der ikkje reguleringsplan seier noko anna, vert det gjeve høve til å byggja garasje kor verken samla bruksareal (BRA) eller bygd areal (BYA) overstig 50 kvm. Garasjen kan førast opp i inntil ein etasje og kan i tillegg være underbygd med kjellar når terrengtilhøva tilseier det. Krav til utnyttingsgrad og uteopphaldsareal gjeld før høvet til å byggje garasje.

3.1.2 Rekkjefølgjekrav (pbl § 11-9 nr. 5, 6 og 8)

• Kommunal veg med tilkomst for gåande, sykkel og bil frå Fugleskjærgata skal vere opparbeid før det blir gitt løyve til tiltak innanfor B8, B9 og B10. • Sti frå Kvalvågen i B3 og B4 skal vere opparbeid før bruksløyve vert gitt for B7. • Sentrum, B16: Tilkomst som er universelt utforma og som av kommunen blir vurdert til å vere god nok med omsyn til trafikktryggleik, for gåande mot SMS, samfunnshuset og Strandgata/Amfi skal vere på plass før bruksløyve kan bli gitt.

3.1.3 Stranda og områda vest for Fugleskjærgata I område B8, B9 og B10 gjeld følgjande: • Reguleringsplan skal innehalde tiltak for klimatisk skjerming mot sjøen; mot nord, nordvest og vest. • Innanfor kvart enkelt delområde skal det vere variasjon i storleik på bustadane. • Det skal leggjast til rette for småbåthamn/hamner. • Maks byggjehøgde er 4 etasjar. • Reguleringsplan skal vise korleis området skal vere med tanke på tidsriktige miljøløysningar med omsyn til tekniske krav til bygningar, energiløysningar, utomhus, bilbruk og grøntstruktur. Det skal vere ein høg standard for dette. • Det skal leggjast opp til felles parkeringsløysningar. • Det skal leggjast til rette for offentleg tilgjengeleg strandpromenade som del av samanhengande turveg "Blå promenade". • Det er tillate med anna verksemd, som handverk, barnehage og kulturell/sosial aktivitet i maks 20% av BRA i kvart område. Kva område, og kor i området skal visast i reguleringsplan. Det er tillate med mindre butikkar (maks 150 kvm pr. butikk). Det er ikkje tillate med storhandel.

Side 132 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Det skal framførast nytt vatn- og avløpsanlegg til området ved nye tiltak. Nye bygg kan ikkje takast i bruk før slikt anlegg er ferdigstilt.

Spesielt for dei ulike delområda:

B1 • Kvar eigedom kan ha ein maks % BRA på inntil 40%. • Maks etasjetal er kjeller og to etasjar. • Det er ikkje tillate med meir enn fire bueingar i kvar bygning. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld utsikts- og soltilhøve.

B2 • Område kan ha ein maks % BRA på inntil 50 %. • Området kan byggjast ut med einebustader med maks etasjetal kjeller og to etasjar. • Før byggjesøknad kan godkjennast skal det vere laga ein situasjonsplan som viser korleis turveg frå Nordnesvegen til Håvågen i grøntområde T1 langs sjøen skal plasserast. • Før ferdigattest for B2 kan bli gitt skal det vere inngått og tinglyst avtalar om turveg, og turvegen skal vere ferdig opparbeid.

B3 • Kvar eigedom kan ha maks % BYA på inntil 40 %. • Maks etasjetal er kjellar og to etasjar. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld utsikts- og soltilhøve. Dette skal dokumenterast med situasjonsplan for tomta, kor også vegetasjon skal vere med. • Kommunen kan krevje utarbeidd sol/skuggeanalyse i samband med søknad om tiltak.

B4 • Området kan ha ein maks % BYA på inntil 30 %. • Maks etasjetal er kjellar og to etasjar. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld utsikts- og soltilhøve. Dette skal dokumenterast med situasjonsplan for tomta, kor også vegetasjon skal vere med. • Grøntstruktur/sti frå Kvalvågen til Havrenesvegen i område T2 skal vere ei grøn akse.

B5 • Området kan ha ein maks % BRA på inntil 120 %. • Området kan byggjast ut med rekkehus eller lågblokk med maks 5 etasjar. • Bygningar og anlegg skal tilpassast terrenget og ikkje bryte silhuettar. Krav til terrengtilpasning overstyrer maks tal etasjar og maks BRA. • Gang/sykkelveg til grøntområdet F2 i sør, og til OP1 ungdomsskulen og idrettsanlegget skal inngå i området. • Området ligg inntil del av Storåsen som er brattare ca. 30 grader og er innafor omsynssone for ras- og skredfare. Det skal visast korleis området skal sikrast mot ras.

Side 133 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

B6 • Kvar eigedom kan ha ein maks % BRA på inntil 40 %. • Maks etasjetal er kjeller og to etasjar. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld utsikts- og soltilhøve. • Kommunen kan krevje utarbeidd sol/skuggeanalyse i samband med søknad om tiltak.

B7 • Område kan ha ein maks % BRA på inntil 50 %. • Bygg skal utformast som rekkehus eller einebustad. • Maks etasjetal er kjeller og to etasjar. • Det skal lagast ein situasjonsplan som vise bruken av heile området før byggjesøknad kan godkjennast. Grøntstruktur/sti i frå Kvalvågen til Havrenesvegen i område T2 skal vere ein del av situasjonsplanen.

B8 • Området kan ha ein maks % BRA på inntil 80 %. • Det skal vere ein bebyggelse som er tilpassa bygg og omgjevnadar i vest og mot ny bebyggelse i aust og nord. • Det kan vere hamn og tilknyting til sjøen i området. • Det kan vere sjørelatert næringsverksemd i området. • Det skal vere felles parkeringsanlegg. • Maks etasjetal er 2. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo.

B9 • Området kan ha ein maks % BRA på inntil 80 %. • Det skal vere blokkbebyggelse. • Det skal vere felles parkeringsanlegg. • Det kan vere hamn og tilknyting til sjøen i området. • Det kan vere sjørelatert næringsverksemd i området. • Maks etasjetal er 4. • Dersom det gjennom reguleringsplanen kan dokumenterast at høgare bygg vil gje betre arkitektonisk utforming og betre utsikt og soltilhøve for omgjevnadane, kan det vurderast å tillate enkeltbygg i området som er høgare enn fire etasjar. • I den delen av området som ligg rett nord og vest for B8 skal byggehøgder trappast ned. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo.

B10 • Område kan ha ein maks % BRA på inntil 80 %. • Det skal vere variasjon i storleik og form. • Det skal vere felles parkeringsanlegg. • B10 skal ha tilgang til sjø og eigna kai. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo.

Side 134 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

B11 • Området kan ha ein maks % BRA på inntil 65 %. • Bygningsmiljø skal utformast som rekkehus. • Maks etasjetal er kjellar og tre etasjer. • Reguleringsplanen skal vise korleis ein skal få til kvalitativt gode uteareal. • Trafikk og parkeringsareal skal utformast slik at store delar av området blir bilfritt. Parkering skal ikkje vere på terrengnivå. • Det skal vere variasjon i bustadstorleiken og livsfasetilrettelegging. • Reguleringsplan skal fastsette tal på bustader.

B12: • Kvar eigedom kan ha maks % BYA på inntil 40 %. • Maks etasjetal er kjellar og to etasjar. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld utsikts- og soltilhøve. Dette skal dokumenterast med situasjonsplan for tomta, kor også vegetasjon skal vere med. • Kommunen kan krevje utarbeidd sol/skuggeanalyse i samband med søknad om tiltak.

Retningslinjer: • B8, B9 og B10 er eit byutviklingsområde der sjøfront, kvalitet og moderne arkitektur er i fokus. Dette skal gjerast på ein slik måte at Florø sin identitet som kystby ikkje blir øydelagt. Stranda bør ikkje stå fram som eit lager og industriområde, men ha stor del bustad, lettare næringsverksemd, rekreasjon og kaier/hamn.

• B8, B9 og B10 kan brytast opp i mindre einingar og prinsipp vist i rapporten "Byutvikling Stranda" Asplan viak datert november 2011. Rapporten skal og nyttast som grunnlag i utforminga av reguleringsplan, detaljplanar og tiltak innanfor heile området.

• Reguleringsplan kan finne løysingar for korleis den eksisterande slippen kan takast vare på eller flyttast innanfor område B9.

• I B3 bør området sitt særpreg, med frittliggande einebustader og store hagar blir teke vare på. Dette representerer ein viktig grøntstruktur og kvalitetar for barn og unge.

• B11 bør utformast spesielt med tanke på barnefamiliar. Det bør søkjast særleg etter løysingar som appellerer til unge i etablerarfasen. Det bør opnast for nye og alternative løysingar for redusert bilbruk til og internt i området.

• Alle rettar knytt til strandeigedommar i området skal i all planlegging bli omsynstatt, men det kan vere at lokalisering og utforming av desse blir endra gjennom vidare planlegging, avtalar, utfylling og øvrig tilrettelegging i området.

Side 135 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

3.1.4 Hans Blomgate og kvartale nord for Michael Sarsgate. B13 • Kvar eigedom kan ha ein maks % BYA på inntil 60%. • Maks etasjehøgde er to etasjar. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld soltilhøve. • Det er tillate å lage hybel over garasje. • Gjennom reguleringsplan er det mogleg å vurdere utnyttingsgraden ut i frå BRA av planområdet. Med dokumentasjon av sol, utsiktstilhøve og tilpassning til omgjevnadane kan det vere mogleg, for delar av bygget som er tilbaketrekte frå Jens Helmersgate, å tillate bygg som er høgare enn hovedregelen for området.

3.1.5 Sør for Michael Sarsgate og området mellom skulen og sjukehuset B14 og B16 • Kvar eigedom kan ha ein maks % BYA på inntil 25%. • Maks etasjehøgde er to etasjar. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld soltilhøve. • Det er tillate å lage hybel over garasje. • Det er ikkje tillate med nye bueiningar utover hyblar i områda.

Retningslinjer: • Dette er eit etablert bustadområde i byen og det er viktig å ta vare på området sitt særpreg. Søknader om tiltak i området skal vurderast i høve til eksisterande bystruktur og strøkets karakter.

3.1.6 Sør for Lillevatnet B15 • Kvar eigedom kan ha ein maks % BYA på inntil 60%. • Maks etasjehøgde er to etasjar. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld høgde og volum. • Det er tillate å lage hybel over garasje. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld utsikt og soltilhøve. Kommunen vil krevje sol/skugge analyse som del av søknad om løyve til tiltak.

3.1.7 Hesteneset B17: • Kvar eigedom kan ha ein maks % BYA på inntil 40 %. • Maks byggjehøgde er tre etasjar. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld soltilhøve. • Det er tillate å lage hybel over garasje.

Side 136 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Retningslinjer: • Dette er eit godt etablert bustadområde tett innpå sentrum av Florø. Det er viktig at området sitt særpreg består, samstundes som det blir opna for fortetting.

• Det er viktig å ta vare på veg- og grøntstrukturen i området.

3.1.8 Tua B18 • Kvar eigedom kan ha ein maks % BYA på inntil 50 %. • Maks etasjehøgde er tre etasjar.

B19 • Kvar eigedom kan ha ein maks % BYA på inntil 35 %. • Maks byggjehøgde er to etasjar. • Eksisterande tomtestruktur skal bevarast. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld soltilhøve. Kommunen vil krevje sol/skugge analyse som del av søknad om løyve til tiltak. • Det er tillate å lage hybel over garasje. • Tilkomsvegar skal utbetrast før det kan fortettast innfor området.

B20 • Innafor området kan det oppførast bygg med maks BRA inntil 800 m2. • Maks byggjehøgde er tre etasjar over kote + 10.0. • Gesimshøgd skal ikkje overstige kote + 20.5. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld soltilhøve. Kommunen vil krevje sol/skugge analyse som del av søknad om løyve til tiltak.

B21 • Kvar eigedom kan ha ein maks % BYA på inntil 35 %. • Maks byggehøgde er to etasjar. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld soltilhøve.

Retningslinjer: • Dette er eit godt etablert bustadområde tett innpå sentrum av Florø. Det er viktig at området sitt særpreg og struktur består, samstundes som det blir opna for fortetting.

• Det er viktig å ta vare på veg- og grøntstrukturen i området. Særlig blir det viktig at sikre god nok felles grøntstruktur om private hagar blir tettare utnytta/bygd på enn i dag, og sikre barn og unge sine interesser.

Side 137 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

3.2 Sentrumsføremål (pbl § 11-7 nr. 1)

3.2.1 Generelt K1 – K41 • Føremålet gjeld byggjeområde sett av til sentrumsføremål med tilhøyrande sentrumsfunksjonar som bustad, infrastruktur, forretning, kontor, offentleg tenesteyting og kulturtilbod. Kombinasjonsbygg for kontor/forretning/bustad er tillate. Det er ikkje tillate med arealkrevjande næring. • Kvartalsstrukturen og siktlinjer til sjø og fjell skal bestå. • I søknad om tiltak/plan skal søkjaren dokumentere dei bymessige arkitektoniske konsekvensane av prosjektet, med referanse til kommunedelplanens føresegner, retningslinjer og bakgrunnsmateriale. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo og havnivåstigning.

Spesielt for dei ulike delområda:

K08, K09, K42 og K43 • Desse kvartala er unnateke frå kravet om publikumsfunksjonar i første etasje.

K25 • Innanfor heile arealet avsett til føremål "framtidig sentrumsføremål" skal det kunne oppførast ny bygningsmasse. ' • Nybygg innanfor føremål-, areal- og høgderammer i denne planen og strukturkrava i gjeldande reguleringsplan (20060137) skal tillatast utan at plankrava i 2.1 vert gjort gjeldande. • Der dei godkjende høgde- og volumkrava i reguleringsplanen (20060137) overstig krava i denne planen, skal krava i reguleringsplanen gjelde. • Det skal etablerast parkering (bil og sykkel) i nybygg.

3.2.2 Strandgata Nordsida av kvartal 08, 12, 25, 28 og 36 - sørsida av kvartal 09, 10, 11, 27, 28, 37 og 41 • Maksimal byggehøgde på sørsida av gata er 4 etasjar eller 14.5 m gesimshøgde mot gata. Mot nord er den maksimale byggehøgda i 3 etasjar, eller 11.0 m til gesimshøgda målt frå gata. Ny bebyggelse skal så langt råd er ha gesimshøgde tilpassa nabobygningane. Det er aktuelt å vurdere høgare bygg, bakanfor gesimsen dersom dette er dokumentert ikkje vil gje vesentleg negative verknader for utsikt og soltilhøve for omgjevnadane på gateplan. • Bygningar skal følgje byggeline mot gata. Unntak frå dette er innregulerte smau og opningar på maksimalt 3m bredde for innkøyring til eigedomane. • Bygningane skal utformast med publikumsfunksjonar vendt mot gata i første etasje. • Struktur og skala mot gata skal takast vare på. Det er mogleg å opne bakanfor fasaden for større samanhengande flater i bygg.

Retningslinje: • Det er viktig å bygge oppunder Strandgata som ei gate med aktivitet, opplevningar, levende lokalar, handel og publikumsfunksjonar.

Side 138 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

3.2.3 Markegata Nordsida av kvartal 13, 24, 29 og 35 mot gata - sørsida av kvartal 08,12, 25, 28 og 36 • Maksimal byggehøgde på sørsida av gata er 4 etasjar eller 14.5 m gesimshøgde mot gata. Mot nord er den maksimale byggehøgda i 4 etasjar, eller 14.5 m til gesimshøgda målt frå gata. Ny bebyggelse skal så langt råd er ha gesimshøgde tilpassa nabobygningane. Det er aktuelt å vurdere høgare bygg, bakanfor gesimsen dersom dette er dokumentert ikkje vil gje vesentleg negative verknader for utsikt og soltilhøve for omgjevnadane. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde, volum og verneverdig kulturmiljø i Hans Blomgate. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld soltilhøve. Kommunen vil krevje sol/skugge analyse som del av søknad om løyve til tiltak. • Bygningane skal utformast med publikumsfunksjonar/næringsverksemd vendt mot gata i første etasje på nordsida av gata, det er ikkje krav om dette på sørsida av gata. • Bygningar og tiltak skal tilpassast Markegata som er hovudtrafikkåre gjennom byen, og tiltak skal innordne seg krav og lov som ivaretek dette.

3.2.4 Hamneområdet Nordsida av kvartal 09, 10, 11, 26, 27 og 37 • Framtidig utnytting av hamneområda mot sjøen og nordsida av kvartal 09 skal ta omsyn til det etablerte bebyggelsemønsteret og verneverdige enkelte bygningar i områda. • Den maksimale byggehøgda i området er 4 etasjer, eller 14 meter til gesimshøgda målt frå kaiplanet/gateplanet. Det er aktuelt å vurdere høgare bygg, bakanfor gesimsen dersom dette er dokumentert ikkje vil gje vesentleg negative verknader for utsikt og soltilhøve for omgjevnadane.

3.2.5 Busstasjonen K2 • Området kan ha ein BRA på inntil 150%. • Området kan byggjast ut med blokker inntil 5 etasjar målt frå nordsida av kvartalet. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde og volum. • Det vert stilt krav om reguleringsplan før gjennomføring av tiltak.

3.2.6 Hestenesgata K42 og K43 • Maksimal byggehøgde i området er 4 etasjar eller 15m gesimshøgde målt frå gateplanet. • Nye tiltak skal tilpassast eksisterande bygningar når det gjeld landskap, høgde og volum. • Nye tiltak skal spesielt tilpassast omgjevnadane når det gjeld soltilhøve. • Krav om detaljregulering. • Desse kvartala er unnateke frå kravet om publikumsfunksjonar i første etasje.

Side 139 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

3.3 Offentleg eller privat tenesteyting (pbl § 11-7 nr. 1)

3.3.1 Generelt • Føremålet gjeld område sett av til privat eller offentleg tenesteyting med tilhøyrande vegar og anlegg. Byggjeområde merka i plankartet skal vere til offentlege føremål, jf. plan- og bygningslova § 11-10 nr 3.

3.3.2 Flora ungdomskule og idrettsanlegget OP1 • Området er sett av til skule, idrett og friluftsliv/rekreasjon/oppleving. • Det skal ikkje gjerast tiltak i område som vil endre området sin karakter vesentleg når det gjeld bruk. • Utvikling som høyrer inn under føremålet, herunder påbygg av eksisterande bygg og anlegg, er tillate. • Det skal leggjast til rette for universelt utforma gang- og sykkelveg gjennom området som sikrar godt tilrettelagt tilkomst frå parkeringsplass til grøntområda i Lilleåsen og Storåsen og kring Lillevatnet. • Lysmaster på og rundt Florø stadion kan ha ei høgd på inntil 40 meter målt frå banenivå.

OP2 • Området er sett av til idrett, friluftsliv/rekreasjon/oppleving. • Det skal utarbeidast detaljregulering før tiltak kan gjerast. • Ved regulering og søknad om tiltak vert det kravd fjerning av ureigna grunn frå den gamle skytebana. • Tiltak skal realisere tursti på sørsida av Lillevatnet og tilpassast landskapet på ein god måte. • Det skal leggjast til rette for universelt utforma gang- og sykkelveg gjennom området som sikrar godt tilrettelagt tilkomst frå parkeringsplass til grøntområda i Lilleåsen og Storåsen og kring Lillevatnet. Området ligg inntil del av Storåsen som er innafor omsynssone for ras- og skredfare. Det skal visast korleis området skal sikrast mot ras.

Retningslinjer: • Området er ein del av grøntstrukturen i byen, og ferdselsårane gjennom og til området bør utformast på ein slik måte at dei oppmodar til bruk og held høg standard når det gjeld universell utforming.

3.3.3 Kyrkja og kyrkjebakken OP3 • Området skal ha ein parkmessig opparbeiding og nyttast til kyrkje og park. Endringar skal vere med på å styrkje eller forsterke føremålet. • Det kan opparbeidast fortau langs Michael Sars gate dersom det kan dokumenterast at dette ikkje får negative verknader for området som heilskap. • Gangveg gjennom kyrkjeparken til Michael Sars gate og gangveg gjennom kyrkjeparken

Side 140 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

til Rv5 Markegata skal oppretthaldast.

OP4 • Området er avsett til kyrkjelydshus, parkering og park. • Den delen av området som blir omtala som «Framplassen», dvs vest for stien som deler området, kan det som ein del av reguleringsplanen leggjast til rette for parkeringhus og kyrkjelydshus. Høgda på eit slikt hus kan maks vere ein etasje over grunnplanet til kyrkja. • Gangveg gjennom kyrkjeparken til Rv5 Markegata skal oppretthaldast. • Området er omfatta av omsynssone kulturmiljø og skal ha ein parkmessig opparbeiding med høg standard. • Ved regulering og søknad om tiltak vert det kravd dokumentasjon av konsekvensar for kulturminne og kulturmiljø, by- og grøntstruktur, siktliner, veg- og avkøyrsle.

Retningslinje: • Området må sjåast i heilskap og tiltak i området må samordnast. Det må leggast stor vekt på den estetiske utforminga og nærleiken til kyrkja.

3.3.4 Eldresentret OP5 • Området skal nyttast til offentlege føremål. • Område kan ha ein BRA på inntil 80%. Bygningar i området kan ha maksimalt 2 etasjar. • Området skal byggjast ut med blokkbebyggelse og knytte seg til kvartalsstrukturen.

3.3.5 Florø omsorgssenter OP6 • Området skal nyttast til omsorgstenester. • Område kan ha ein % BRA på inntil 80 %. Bygningar i området kan ha maksimalt 2 etasjar. • Ved utbygging skal ein ta omsyn til kringliggande bygningsstruktur og natur. • Trafikk og parkeringsareal skal utformast slik at store delar av området blir bilfritt. Nye parkeringsareal skal ikkje vere på terrengnivå. • Parkering og trafikk til omsorgssentret skal skje via Kinnvegen.

OP7 • Området skal nyttast til omsorgstenester. • Område kan ha ein % BRA på inntil 175 %. Bygningar i området kan ha maksimalt 4 etasjar. • Ved utbygging skal ein ta omsyn til kringliggande bygningsstruktur og natur. • Trafikk og parkeringsareal skal utformast slik at store delar av området blir bilfritt. Nye parkeringsareal skal ikkje vere på terrengnivå. • Parkering og trafikk til omsorgssentret skal skje via Kinnvegen. • Overvatn skal styrast mot Storevatnet.

Retningslinje:

Side 141 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Det skal takast omsyn til grøn infrastruktur i området slik at området fungerer som eit godt inngangsparti for turstiar i Lilleåsen og kring Lillevatnet.

3.3.6 Florø barneskole, SMS, Samfunnshuset, Sjukehuset, Docen og Neppjarhaugen bhg. • Området er avsett til offentleg område for helse, omsorg, skule, kultur og park. • Alle tiltak/planar i dette område skal byggje opp under eit heilskapleg preg når det gjelder infrastruktur, offentleg tilbod, parkering og estetikk. • Det skal vere ferdselsårar for gåande og syklande langs etablerte aksar i området. Desse skal sikrast på best mogleg måte i høve til trafikktryggleik. • Tiltak i området skal vere med på å revitalisere byparken som møteplass. Formålsgrensene mot grøntstruktur skal liggje fast.

Spesielt for dei ulike delområda innanfor området:

OP8 • Området skal kunne nyttast til samfunnshus, anna offentleg teneste, kultur og møtestad. • Området kan ha ein % BRA på inntil 120 %. Bygningar i området kan ha maksimalt 4 etasjar målt frå Markegata. • Samfunnshuset skal vere utforma slik at det vender seg mot og fungerer som fondmotiv og endepunkt/start for Strandgata. • Trafikk og parkeringsareal skal utformast slik at store delar av området blir bilfritt. • Parkering skal vere i tilknytta parkeringsanlegg på området eller rett ved.

OP9 • Området skal nyttast til utviding av Florø barneskole sitt uteområde. Området har svært gode naturkvalitetar og skal ha naturpreg også etter at det er blitt ein del av skuleområdet. Det skal opprettast vegetasjonsskjem mot B16 Prestegarden i vest.

OP10 • Området skal nyttast til Florø barneskule.

OP11 • Området skal nyttast til legesenter.

OP12 • Området skal nyttast til bustader, omsorgsbustader og barnehage og kan ha ein % BRA på inntil 120 %. • Bygningar i området kan ha maksimalt 4 etasjar vest og nord i området og maks 2 etasjar aust i området mot eksisterande privathus. • Ved utbygging skal ein ta omsyn til kringliggande bygningsstruktur og natur. • Parkering skal vere i tilknytta parkeringsanlegg på området eller rett ved.

Retningslinjer: • Områda bør ha eit heilskapleg preg som byggjer opp under dei offentlege formåla i nærleiken og samlar tenestene i byen.

Side 142 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Områda er sentrale i den grøne infrastrukturen i byen. Det skal leggjast til rette for ferdselsårar langs dei sentrale aksane. Det skal vere stort fokus på gode høve for gåande og syklande og store og mindre møteplassar.

• Det er eit mål å revitalisere parken som møteplass og hjerte i det offentlege tenesteområdet. Dei offentlege byggjeområda må sjåast i samanheng med parken, trafikk, grøntstruktur, sykkelruter og dei ulike verksemdene som ligg kring parken.

• OP8: Brannstasjonen kan bestå inntil den får ny lokalisering.

3.4 Næringsbygg (pbl § 11-7 nr. 1)

3.4.1 Generelt • Føremålet gjeld område sett av til næringsverksemd med tilhøyrande tekniske anlegg, vegar, parkering og anna fellesareal. • Føremålet omfattar ikkje forretnings- og handelsverksemd. • Det er krav om reguleringsplan i det området ny brannstasjon endeleg skal lokaliserast.

3.4.2 Stranda N1, N2 og N3 • Området skal nyttast til næringsføremål. • Det skal ikkje vere tyngre industri og lager. • Det skal vere ein maks BRA på 100% • Det skal vere maks tre etasjar. • Nye bygningar og anlegg skal tilpasse seg nyare bygningar innanfor N3 når det gjeld arkitektur, skala og volum. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo.

Spesielt for dei ulike delområda innanfor området:

N1 • Området skal utformast slik at det er med på å lage ein buffer mellom hamna og bustadområde i sør og vest. • Sikringssone tankanlegg.

3.4.3 Slakteriet N4 • Dersom eksisterande verksemd blir avvikla eller flytta skal området nyttast til sentrumsføremål. • Ved avvikling av dagens verksemd skal område utformast på ein slik måte at det tilfører byen kvalitetar. Det skal vere fokus på sjøfront til allmenn bruk og tidsriktig arkitektur. • Området skal nyttast til næringsføremål så lengje eksisterande verksemd ynskjer å vere der.

Side 143 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo.

3.4.4 Hesteneset N5 og N6 • Området skal nyttast til næringsføremål, ny brannstasjon kan lokaliserast her. • Maks høgde skal ikkje vere høgare enn bakkenivå på Fjordgata (kote 13,5). • Maks BRA er 80%. • I samband med byggjesøknad kan det komme krav om tilleggsutgreiingar etter Plan- og bygningslova og anna lovverk, innanfor aktuelle tema. • Det skal settast av areal til drivstoffylling/lager. Ved etablering av slik verksemd, skal det gjerast ei kartlegging av risiko, jf pbl §4-3. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo.

Retningslinjer: • I dette området skal det vere kai med bakenforliggande næringsareal. Dette gjer ein kaifront på over 420 meter og eit næringsareal på over 20 mål. Det er utarbeidd ein skisseplan for området. Denne er utarbeidd i samarbeid mellom kommunen og Flora Hamn.

• Vegtilkomst vil vere forbi Hestenesgata og ned til området ved SFE.

• Den austlege delen av området bør nyttast til fiskeriføremål.

• Heile kaifronten bør vere offentleg og styrt av Flora Hamn.

• Næringsarealet bør nyttast til næringsføremål som har trong for kaitilgang og servicenæringar til båtar/maritim verksemd.

3.4.5 Evja og verftsområde N7, N8, N9, N10, N11 og N12 • I dette området skal arealkrevande næringsverksemd vere prioritert. Verksemd som på søknadstidspunktet eller på lang sikt, kan vere til hinder eller komme i konflikt med dette vert ikkje tillat. • Det vert ikkje opna for arealintensiv næringsverksemd.

Spesielt for dei ulike delområda innanfor området:

N7 • Området skal primært nyttast til næringsføremål. Gjennom reguleringsplan kan ein tilete blanda føremål. Fyrste etasje skal uansett ha næringsføremål. • Maks byggjehøgde er 8 etasjar. Innanfor en BYA på 500 kvm. • Maks BRA er 150%

N10

Side 144 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Dette området skal nyttast til industri. • I nærleiken, men ikkje sør for eksisterande verftshall kan det settast opp bygg som er like høge som verftshallen. Elles i området er maks byggehøgd 5 etasjar. • Det er ikkje tillat med bustad innafor området. Anlegg for tidsavgrensa hyblar kan vurderast tillat etter søknad. • Det vert ikkje stilt krav om reguleringsplan for tiltak innanfor området så lenge ein ikkje legg opp til å endre føremålet. Ved søknad om tiltak skal konsekvensar av eventuell nyskapt trafikk dokumenterast. Det vert stilt rekkjefølgjekrav om tilstrekkeleg kapasitet knytt til trafikkavvikling i kryss med RV5 og internvegar, samt trafikktryggleik . • Kommunen kan etter særskilt vurdering, t.d. miljøomsyn, vesentleg verkand for omgjevnadane, uansett krevje reguleringsplan for tiltak innanfor området. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo.

N11 • Området skal nyttast til næringsføremål, ny brannstasjon kan lokaliserast her. • Maks byggjehøgde er 3 etasjar. • Det vert ikkje stilt krav om maks BRA innanfor området. • Før søknad tiltak etter plan og byggningslova vert handsama skal det utarbeidast ein situasjonsplan som vise utnyttinga av eigedommen og korleis den held seg til naboeigedommar når det gjeld infrastruktur, bygningsmasse med meir. • Det er ikkje tillat med bustad innafor området. Anlegg for tidsavgrensa hyblar kan vurderast tillat etter søknad. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo.

N12 • Dette området skal nyttast til industri, ny brannstasjon kan lokaliserast her. • Det er tillat med maks fire etasjar. • Det er ikkje tillat med bustad innafor området. Ved søknad om plan eller tiltak skal tilkomst til eksisterande båthamn sikrast. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo.

Retningslinjer: • Dette er eit område som ligg til innfarten av byen. Det er litt blanda føremål i dette området i dag. På sikt er det viktig å ”rydde” litt i dette slik at ein unngår konfliktar mellom ulike føremål. Vegen utgjer eit naturleg skilje mellom nord og sør.

• Heile området skal ha preg av næringsverksemd. Langs RV5 er det i dag opna for blanda føremål, dvs bustad og næring. For framtid skal dette avgrensast. Det er heller ikkje ynskjeleg med ei vidareutvikling av detaljhandelen i dette området. Men heller å leggje til rette for arealkrevande verksemder som til dømes bilforretningar og trelast.

• I utkast til plan er heile området nord for RV5 og aust for Hjellegata sett av til industri. Adkomst er via Hjellegata. Det er viktig å sikre dette området til industri. Dette inneberer at det ikkje blir lagt til rette for anna verksemd for tett innpå området.

Side 145 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Langs RV5, på nordsida vil det være mogeleg med anna type næring, t.d. bilforretningar, kontor, og liknande. Dette gjeld felt N11. For felt KB2 er det allereie etablert detaljhandel og bustad. Det er ikkje ynskeleg å utvide området for denne type verksemd.

• Dersom søkjar kan dokumentere at det ikkje vil vere til hinder får næringsverksemd er det innanfor område sett av til næring i dette området, opna for at det kan etablerst midlartidige hybelhus.

• Område N7 bør utviklast, slik at arealutnyttinga blir vesentlig betre. Ved omlegging av RV5 og etablering av nye tiltak her bør det leggjast stor vekt på å finne fram til gode utenomhusareal og at ein knytte seg til sentrum og planlagt grøntstruktur i nærliggande område.

3.5 Andre typar bygningar og anlegg (pbl § 11-7 nr. 1) AB1 • Området kan nyttast til næring og naust. • Det skal ikkje vere tyngre industri og lager/arealkrevjande næring. • Det kan vere ein maks BRA på 60% • Det kan vere maks to etasjar.

AB2 • Området kan nyttast til næring, bustad og tenesteyting. • Det skal ikkje vere tyngre industri og lager/arealkrevjande næring. • Det kan vere ein maks BRA på 80%. • Det kan vere maks tre etasjar sør i område. • Nye bygningar og anlegg skal tilpasse seg eksisterande skala og volum i nærleiken. • Det er ikkje tillete med aktivitet som vil generere meir trafikk over land til området. Aktivitet som genererer meir trafikk frå sjø er tillete. • Tilkomsveg skal utbetrast før det kan fortettast innfor området.

AB3 • Området kan nyttast til næring, bustad og tenesteyting. • Det skal ikkje vere tyngre industri og lager/arealkrevjande næring. • Det kan vere ein maks BRA på 60% • Det kan vere maks tre etasjar sør i område, nord i området kan det vere maks 2 etasjar. • Nye bygningar og anlegg skal tilpasse seg eksisterande skala og volum i nærleiken. • Det er ikkje tillete med aktivitet som vil generere meir trafikk over land til området. Aktivitet som genererer meir trafikk frå sjø er tillete. • Tilkomsveg skal utbetrast før det kan fortettast innfor området.

AB4 • Området kan nyttast til hamn, næring, kontor, bustad, kultur og tenesteyting, ny brannstasjon kan lokaliserast her. • Det skal ikkje vere tyngre industri og lager/arealkrevjande næring. • Det kan fyllast i sjø for å etablere nye kaiar. Det er ikkje krav om regulering for etablering av nye kaiar. I samband med byggjesøknad kan kommunen stille krav om

Side 146 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

tilleggsutgreiingar etter Plan- og bygningslova og anna lovverk, innanfor aktuelle tema (geoteknikk, forureining, marint biologisk mangfald og maritime kulturminne). • Siktlinja frå Samfunnshuset og nord gjennom Hestenesgata skal bestå og ikkje på nokon måte byggast igjen. • Nye tiltak skal etablerast med sikring mot stormflo. • Tiltak som vil medføre høg grad av risiko for øydelegging/skade av oppvekst og beiteområde og gyteområde for kysttorsk/torsk og lokal sildestamme skal utgreiast før det vert gitt løyve til igangsetting.

AB5 • Området kan nyttast til næring, kontor og tenesteyting. • Dersom eksisterande verksemd blir avvikla eller flytta skal området nyttast til sentrumsføremål. • Ved avvikling av dagens verksemd skal området ryddast for ureina grunn og farleg avfall og utformast på ein slik måte at det tilfører byen kvalitetar.

3.6 Kombinert byggje- og anleggsformål (pbl § 11-7 nr. 1) KB1 • Området kan nyttast til bustad , omsorg, offentlege føremål, idrettshall til barneskulen og kan ha ein BRA på inntil 120%. • Bygningar i området kan ha maksimalt 4 etasjar. Eksisterande byggjehøgda mot Hans Blom gata kan ikkje aukast. • Det skal etablerast gang/sykkelveg gjennom området frå krysset Kinnvegen/Michael Sarsgate og i rett austleg linje til Florø barneskole.

KB2 • Området skal nyttast i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Dette gjeld både utnyttingsgrad og byggevolum. • Det skal ikkje vere meir detaljhandel og bustader i området enn det som allereie er etablert pr. februar 2012.

Retningslinjer: • Langs RV5 bør det først og fremst vere næringsverksemd, t.d bilforretningar, grossistar, trelast, kontor, og liknande. For felt KB2 inneberer det at allereie etablert detaljhandel og bustad kan bestå, men at det ikkje kan påreknast å utvide denne type verksem/føremål i området. Dette for å gjennomføre sentrumsplanen si målsetting om at detaljhandel skal knytast til sentrumsområda. Det er også viktig for å unngå framtidige konfliktar mellom næringsverksemd og auka bustadmasse.

Side 147 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Samferdselanlegg og teknisk infrastruktur (pbl§ 11-7nr. 2)

4.1 Veg (pbl § 11-7 nr. 2) • Føremålet gjeld område sett av til veg. Føremålet omfattar ikkje parkeringsareal.

• Byggjegrense frå senterlinje veg der ikkje anna går fram av reguleringsplan: • Kommunale vegar 15 meter

• For riks- og fylkesvegar skal avvik frå avstandskrava i Veglova for byggegrense frå riksvegen (Rv5) og fylkesvegane i planområdet der denne ikkje er fastlagt i reguleringsplan, fastleggast i ny reguleringsplan eller omsøkast som dispensasjon med høyring til Statens Vegvesen. Byggegrensa skal vurderast i høve til utbyggingsstruktur (kvartalsstruktur) og strøkkarakteren i utbyggingsområdet. Trafikktryggleik og god trafikkavvikling skal vektleggast.

• Innanfor planområdet skal det etablerast samanhengande gang- og sykkelvegnett til skule. Nye fortau og gang/sykkelvegar skal etablerast med minst 3 meter bredde + 50 cm vegskulder og sideareal på kvar side av veg/fortau.

• Det skal etablerast trygge kryssingspunkt for gåande og syklistar der gang- og sykkelvegar må krysse køyreveg.

• Trafikk skal sjåast i samanheng med grøntstruktur og gang- og sykkelvegnettet.

Spesielt for dei ulike delområda innanfor området: o_V3 • Ny/oppgradert trasé for RV5 skal gå gjennom Markegata i heile si lengde.

• Det skal utarbeidas detaljregulering før tiltak kan gjerast.

Retningslinje: • Et langsiktig mål er at alle kan sykle/gå trygt til og frå skule og arbeid innanfor heile planområdet.

• Vurderingar og framlegg til løysningar i rapporten "Veg og trafikk", datert 10.6.2011. bør leggast til grunn for konkrete tiltak.

4.2 Hamn (pbl § 11-7 nr. 2) • Føremålet gjeld område sett av til hamn og skal primært nyttast til offentlege hamneføremål.

• Sjøfronten og kaianlegg bør hevast i takt med auka havnivå.

Spesielt for dei ulike delområda innanfor området:

Side 148 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

H1 Fugleskjærskaia • Området skal nyttast til stykkgodshandtering og passasjertrafikk. Kaifront og nødvendig bakanforliggande område skal sikrast etter gjeldande regelverk. Hamnerelatert bygningsmasse kan tillatast. • Containertrafikken skal fjernast frå Fugleskjærskaia innan planperioden er over.

H2 Hesteneset • Det kan fyllast i sjø for å etablere nye kaiar. Det er ikkje krav om regulering for etablering av nye kaiar. I samband med byggjesøknad kan kommunen stille krav om tilleggsutgreiingar etter Plan- og bygningslova og anna lovverk, innanfor aktuelle tema (geoteknikk, forureining og maritime kulturminne).

H3 Westconområdet • Det kan fyllast i sjø for å etablere nye kaiar. Det er ikkje krav om regulering for etablering av nye kaiar. I samband med byggjesøknad kan kommunen stille krav om tilleggsutgreiingar etter Plan- og bygningslova og anna lovverk, innanfor aktuelle tema (geoteknikk, forureining og maritime kulturminne). • Hamnerelatert bygningsmasse kan tillatast.

Retningslinjer: • Det må takast omsyn til farleier, tilflott og tilgang til hamner og kaier ved lokalisering av tiltak i nærleiken av hamneområda.

4.3 Kollektivknutepunkt (pbl § 11-7 nr. 2) IN1 Fugleskjærskaia • Området skal nyttast til kollektivknutepunkt. Innanfor området kan oppførast lagerbygg og terminalbygg for passasjerhandtering, kontor- og driftsfunksjonar som del av knutepunktet. All publikumsretta aktivitet skal vere på bakkeplan. Det kan byggjast inntil 5 etasjar. • Reguleringsplan og søknad om tiltak skal omfatte samla plan som syner heilskapen i knutepunktet med bygg, trafikkareal og trafikkavvikling, båt-, bil- og bussoppstilling, og gangareal. • Terminalen skal vere tidsmessig og serve alle operatørar som nyttar området, slik at det står fram som heilskapleg overfor publikum. • Det skal lagast løysingar for god og fleksibel avvikling av passasjertrafikken. • Siktlinja frå Fugleskjærgata til sjø og Årebrot skal ikkje byggast igjen.

Retningslinjer: • Det bør vere mogeleg å gå under tak til og frå båtar/buss/taxi.

4.4 Parkering (pbl § 11-7 nr. 2) Føremålet gjeld område sett av til parkering. Det kan leggjast til rette for parkeringsplassar under bakkenivå/parkeringsanlegg på følgjande stader i planområdet: K2, K09, K24, K25, K42, K43, B13, Pa2 og RV5.

Side 149 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

4.5 Turveg "Blå promenade" • Samanhengande turveg langs sjøområda frå Hesteneset til Nordneset er vist med trase som eksisterande og framtidig turveg.

• Strekninga frå Hesteneset til Stranda skal opparbeidast i tråd med prinsippa om universell utforming. Frå Stranda og vestover er det ikkje krav om universell utforming.

• Plan og tiltak for område eller eigedom omfatta av trase for turvegen skal inkludere planlegging og opparbeiding av "Blå promenade". Standard skal avtalast nærare med kommunen.

Retningslinje: • Plan for tiltak i samband med Blå promenade skal utarbeidast med grunnlag i rapporten "GRØN RUTE OG BLÅ PROMENADE, Grunnlag for utvikling av strandpromenade og turvegar kring Litle- og Storevatnet. Sentrumsplanen, Kommunedelplan for Florø sentrum".

4.6 Kombinerte føremål (pbl § 11-7 nr. 2) KT 1 og KT2 Haffen/Amtskaia • Området skal ha blanda føremål og funksjon som kai, bytorg og ungdomshus. Området er omfatta av omsynssone kulturmiljø H570_5.

KT3 Torggata • Området skal ha blanda føremål og funksjon som bytorg. • Eksisterande funksjon, arealbruk og utforming skal endrast. • Parkeringsplassane på austsida av gata skal fjernast når byromsskapande tiltak blir bygd. • Det skal etablerast teknisk infrastruktur som legg til rette for gjennomføring av arrangement. Til dømes strømuttak, vannkilde, monteringspunkt på grunn og i vegg. • Torggata skal sikras som byens allmenning og siktlinja frå Haffen til Storevatnet skal ikkje byggast igjen.

Retningslinje: • Tiltak og tilrettelegging for auka bruk av Torggata bør prioritere aktivitet i gata. Til dømes opplevningar og gode urbane kvalitetar som bondens marked, julemarked, konsertar, forestillingar og lignande.

• Torggata kan stengast for trafikk ved ulike arrangement i kortare og lengre periodar.

• På sikt kan Torggata stengast heilt for trafikk. Men det bør først legges godt til rette for aktivitet og opplevningar på forhånd.

Side 150 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Grøntstruktur (pbl § 11-7 nr.3)

5.1 Grøntstruktur • Areal avsett til grøntstruktur skal vere vegetasjonsprega, tilrettelagt for allmenn bruk og offentleg tilgjengelege. • Det kan ikkje gjerast tiltak som inneber arealbruksendringar utan at dette inngår i reguleringsplan for området. • Tiltak som vert gjennomført med formålet å leggje til rette for allmenn bruk, tilkomst til, opphald og ferdsel i friområda kan gjennomførast etter nærare plan og med løyve frå kommunen. Innhald og detaljeringsgrad for plan skal avtalast nærare med kommunen. • Det skal gjerast vurderingar knytt til rasfare før tilretteleggingstiltak, skogsavvikling og skjøtselstiltak i område som er brattare enn naturleg rasvinkel i Storåsen kan gjennomførast. • Det skal gjerast vurderingar i høve til naturmangfaldslova og dei miljørettslege prisnippa i alle saker som rører ved grøntstruktren. Dersom det er mangelfull dokumentasjon i høve til dette, skal det gjennomførast nødvendig faktainnhenting før tiltak kan vurderast og evt godkjennast.

5.2 Naturområde (pbl § 11-7 nr.3) o_Na1 og o_Na2, Lille- og Storevatnet • I grøntstruktur med hovudformål naturområde kan det ikkje gjerast tiltak som grip inn i eller endrar eksisterande terreng og vegetasjon. Kantvegetasjon langs vatnet skal bevarast. • Enkel tilrettelegging i samsvar med føremålet kan tillatast. Dette inkluderer mindre bygg.

Retningslinje: • Mindre tiltak for å gje tilkomst til strandlinje og vatn i enkeltpunkt, som badebryggje eller annan konstruksjon over terreng og vatn, kan gjennomførast etter løyve frå kommunen dersom omsynet til terreng, vegetasjon og fugleliv er ivaretatt.

5.3 Turdrag (pbl § 11-7 nr.3) o_T1, o_T2 og o_T3 • I areal avsett til turdrag skal det leggjast til rette for offentleg tilgjengeleg turveg eller sti for allmenn bruk. • Det kan ikkje gjerast tiltak som inneber arealbruksendringar utan at dette inngår i reguleringsplan for området. • For T3 er det krav om regulering i felles plan med bustadområde B10. Området skal opparbeidast med turveg/snarveg mellom Havrenesvegen og Stranda. • I T1 og T2 skal det opparbeidast turveg som inngår som del av samanhengande turveg/strandpromenade frå Sentrum til Nordnes. Heimel: pbl § 11-10 nr. 1, 2 og 3.

5.4 Friområde (pbl § 11-7 nr.3) o_F1 "Friheten" • F1 er felles for eigedomane gnr. 27, bnr. 313 og 49.

Side 151 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Tiltak som vert gjennomført med formålet å leggje til rette for bruk, tilkomst til, opphald og ferdsel i område kan gjennomførast etter nærare plan og med løyve frå kommunen. Innhald og detaljeringsgrad for plan skal avtalast nærare med kommunen. o_F2 – o_F4 • Areal avsett til områda skal vere tilrettelagt for allmenn bruk og vere offentleg tilgjengelege. • Det kan ikkje gjerast tiltak som inneber arealbruksendringar utan at dette inngår i reguleringsplan for området. • Tiltak som vert gjennomført med formålet å leggje til rette for friluftsliv, rekreasjon, allmenn bruk, tilkomst til, opphald og/eller ferdsel i friområda kan gjennomførast etter nærare plan og med løyve frå kommunen. Innhald og detaljeringsgrad for plan skal avtalast nærare med kommunen. • Motoriserte aktivitetar som medfører støy er ikkje tillate i friluftsområda på og ved Storevatnet og Litlevatnet. Kommunen kan ved spesielle arrangement gjere tidsavgrensa unntak frå forbodet. • Enkel tilrettelegging i samsvar med føremålet kan tillatast. Dette inkluderer mindre bygg. o_F3 Lilleåsen og Lillevatnet • Samanhengande turveg kring Lillevatnet skal opparbeidast i samsvar med prinsipp om universell utforming (UU). • Det skal gjerast vurderingar knytt til rasfare før tilretteleggingstiltak, skogsavvikling og skjøtselstiltak i område som er brattare enn naturleg rasvinkel i Store- og Lilleåsen kan gjennomførast, jf. omsynssone H310_1.

5.5 Park (pbl § 11-7 nr.3) o_Pa1, o_Pa2 og o_Pa3 • Areal avsett til park skal vere tilrettelagt for allmenn bruk og offentleg tilgjengelege. Prinsipp om universell utforming (UU) skal leggjast til grunn. Parkareala skal ha høg kvalitet i opparbeiding, materialbruk og vedlikehald.

• Tiltak som vert gjennomført med formålet å leggje betre til rette for allmenn bruk, tilkomst til, opphald og ferdsel i parken kan gjennomførast etter nærare plan og med løyve frå kommunen. Innhald og detaljeringsgrad for plan skal avtalast nærare med kommunen. Tilrettelegging for aktivitet og opphald for barn og unge skal ha prioritet.

Retningslinje: • o_Pa1 og o_Pa2. Det er eit mål å revitalisere Byparken som møteplass og hjerte i det offentlege tenesteområdet. Byparken skal tilretteleggast for leik, opplevningar og kulturelle arrangement. Paviljong for bevertning, utsal og kulturarrangementer kan tillatast etter nærare plan og med løyve frå kommunen.

• Plan for tiltak i grøntstruktur, naturområde, turdrag, friområde og parkområda i sentrum skal utarbeidast med grunnlag i rapporten "GRØN RUTE OG BLÅ PROMENADE, Grunnlag for utvikling av strandpromenade og turvegar kring Litle- og Storevatnet".

Side 152 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone (pbl § 11-7 nr.6)

6.1 Ferdsel (pbl § 11-7 nr. 6)

FE1 • Området skal haldast fritt for inngrep og installasjonar.

FE2 • Området skal haldast fritt for inngrep og installasjonar. • Inntil det er aktuelt å flytte anlegget til lakseslakteriet kan dette anlegget liggje der det ligger i dag. Det kan ikkje utvidast.

FE3 • Området skal haldast fritt for inngrep og installasjonar.

FE4 • Området skal haldast fritt for inngrep og installasjonar.

FE5 • Brygger, flytebrygger og fortøyningar til eigedommane kan tillatast innanfor området. • Det kan ikkje gjerast tiltak som vil øydelegge for gjeninnføring av sjøaure på F4.

6.2 Farlei (pbl § 11-7 nr. 6) FA1 • Området skal haldast fritt for inngrep og installasjonar. • Det vil vere tillat å lage installasjon knytt til Fugleskjærskaia med tanke på fortøyning av større fartøy.

FA2 • Området skal haldast fritt for inngrep og installasjonar.

6.3 Friluftsområde (pbl § 11-7 nr. 6) FV1 og FV2, Lille- og Storevatnet • Enkel tilrettelegging og installasjonar som sikrar tilgang og allmenn bruk kan tillatast.

6.4 Småbåthamn (pbl § 11-7 nr. 6)

6.4.1 Nordnes SB1 • På innsida (aust) av moloen kan det lagast småbåthamn. • Gjennom reguleringsplan skal det visast korleis hamna skal utformast slik at den ikkje er til hinder for fiskerihamna som er etablert på søraustsia av Nordnesmoloen.

Side 153 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Gjennom reguleringsplanen kan det også vurderast å forlenge moloen mot aust. • Hamna skal utformast slik at den skjermar området innanfor mot vind og sjø frå nord og nordvest. • Det må påreknast å gjere konsekvensvurderingar utover det som ligg i denne planen når det gjeld geotekniske høve i sjø, miljø og kulturminne. • Maks tal båtplassar er 50.

SB2 • Området skal planleggjast saman med område AB2 og AB3, jf. kap 3.5. Dette inneberer at småbåthamna må knytte seg til desse områda når det gjeld tilkomst frå land. • Utforminga av hamna må ikkje hindre sjøtilkomst til SB1, AB1, B1, T1 og T2. • Maks tal båtar for heile området er 40.

6.4.2 Sentrum SB3 • Området skal nyttast til taxibåtar og lignande sjøtransport. • Utforminga av hamna må ikkje hindre sjøtilkomst til IN1 og K10.

SB4 • Her kan det etablerast gjestehamn og inntil 11 faste båtplassar. • Utforminga av hamna må ikkje hindre sjøtilkomst til kvartal K11 • Som ein del av søknad om byggeløyve for etablering av permanent kai skal det visast korleis parkeringskrava er løyst jf. kap 2.11. • Dei faste båtplassane er dei som pr. 2011 er seld som faste plassar. Dvs. at det ikkje kan etablerast nye faste båtplassar innanfor området.

SB5 • Her kan det etablerast kai for kulturhistoriske båtar og inntil 10 faste båtplassar. Det vil vere krav om parkering knytt til dei fast båtplassane jf. Kap 2.11. • Kaia kan også nyttast til gjestehamn. • Utforminga av hamna må ikkje hindre sjøtilkomst til kvartal K26 og K27.

SB6 • Utforminga av hamna må ikkje hindre sjøtilkomst til KT1, KT2 og K37 og K41. • Kaia kan også nyttast til gjestehamn.

6.4.3 Gaddevågen SB7 • Hamna skal ha den størrelse og omfang den har pr. 2011. • Tilkomst skal løysast over N12

Side 154 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Omsynssoner (pbl § 11-8)

7.1 Rasfare (pbl § 11-8a) H310_1 • Det skal gjerast vurderingar knytt til rasfare før tilrettelegging knytt til rekreasjon og friluftsliv, skogsavvikling og skjøtselstiltak. • Fagkyndig utgreiing av reell rasfare skal utførast før igangsetting av tiltak. • Ved reell fare skal det utførast sikringstiltak jf. krava i TEK 17.

H310_2 • Det skal gjerast vurderingar knytt til rasfare før tilrettelegging knytt til rekreasjon og friluftsliv, skogsavvikling og skjøtselstiltak. • Fagkyndig utgreiing av reell rasfare skal utførast før igangsetting av tiltak. • Ved reell fare skal det utførast sikringstiltak jf. krava i TEK 17.

7.2 Forventa havnivåstigning (pbl § 11-8 a). H320_1 Nivå for stormflo vert sett til kote 3,0 (NN2000) for bygg i tryggleiksklasse F3. Denne kotehøgda er førande, og kan fråvikast i den einskilde plansak/byggesak dersom det vert dokumentert at andre verdiar kan leggjast til grunn. Det skal då gå fram av saka kva høgde som er lagt til grunn for dei einskilde tryggleiksklassane i TEK17. Ved berekning av stormflo- nivå er det 95-persentilen for år 2100 i RCP8.5 senarioet som skal leggjast til grunn. Planerte flater og kaier må etablerast på ein slik måte at toppnivå kan hevast i takt med nivå for havstigning. Det må takast omsyn til havnivåheving ved plassering av tekniske installasjonar.

Stormflo skal reknast ut i frå følgjande formel: Stormflo = Returnivå for stormflo + Havnivåstigning 95 persentil – korreksjon for NN2000 +signifikant bølgjehøgde.

Retningslinje: • Det bør gjerast ei oppdatering av forventa havnivåstigning ved nye tiltak innanfor sona.

7.3 Omsynssone naturmiljø (pbl § 11-8 c). Gjeld H560_1 Retningslinjer: • Tiltak som grensar til gyteområde for torsk og lokal sildestamme skal ikkje medføre høg grad av risiko for øydelegging/skade av gyte-, oppvekst- og beiteområdet. • Interesser knytt til fiskeri og marint biologisk mangfald skal utgreiast før det vert gitt løyve om igangsetting. • Det skal vurderast og dokumenterast i kvar enkelt plan/søknad kva for tiltak som kan og ikkje kan gjerast innanfor denne sona med omsyn til fiskeri og marint biologisk mangfald. • Tiltak bør gjerast i ein periode der det ikkje kjem i konflikt med fiskeri og marint biologisk mangfald.

Side 155 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

7.4 Bevaring av kulturmiljø (pbl § 11-8 c) Gjeld areal omfatta av omsynssone H570_1, H570_2, H570_3, H570_4, H570_5, H570_6, H570_7, H570_8 og H570_9.

Retningslinjer: • Hovudstrategien er vern gjennom bruk.

• Dokumentet "Grunngjeving for arkitektur og bevaring av kulturmiljlø" v/Kolbjørn Nybø og ”Arkitektur og bygningshistorisk kartlegging” v/Nordplan bør nyttast som rettleiar for alle tiltak i områdene, og bør også leggast til grunn der tiltaksomfang medfører krav til utarbeiding av reguleringsplan.

• Alle bygg i kategorien særskilt verneverdig bebyggelse bør vedlikehaldast i eksisterande form eller kunne vidareførast i nært slektskap til originalen, utan at identiteten går tapt. Hovudprinsippet for vedlikehald og videreføring av desse bygningane er vern gjennom bruk og å ta vare på deirast hovudform, volum og fasadeuttrykk (kledning i tre).

• Eit jamnleg tilsyn og vedlikehald er den beste forma for vern av bygningar, og i lengda også den billegaste. Dersom ein tek vare på bygningane, vil ein kunne behalde bygningen sin autensitet; dvs det ”ekte” og opphavelege som gjer ei opplevelsesverdi.

• Alle bygg i kategorien særskilt verneverdig bebyggelse kan også restaurerast. Å restaurere betyr å tilbakeføre ein bygning heilt eller delvis til opprinneleg utsjånad eller tilstand. Hovudprinsippet for vedlikehald og restaurering av desse bygningane bør være å ta vare på opphavleg kledning, vindauge, dører, listverk og anna overflatehandsaming som er synleg frå gata.

• Alle bygg i kategorien verneverdige miljøobjekt kan endrast i større grad enn dei særskilt verneverdige bygga. Føremålet er likevel også her å ta vare på mest mogleg av antikvarisk og arkitektonisk verdi. Bygg i denne kategorien bør i si hovudform og fasade behaldast som del av bystrukturen.

• Rehabilitering av ein bygning er ei istandsetting for notidas bruk og føremål, eller for å rette opp forsømt vedlikehald. Føremålet er framleis å ta vare på mest mogeleg av antikvarisk og arkitektonisk verdi.

• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være tilbake- føring eller oppføring av nye bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og ivaretar miljøets egenart og opplevelsesverdi.

• Verneverdige miljøobjekt bør også behaldast som del av bystrukturen og kan ikkje utan kommunens samtykke rivast. Storleiken på bygningane bør ha ein samanheng med eksisterande.

Side 156 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

• Eksisterande bygg i omsynssona som ikkje inngår i kategoriane særskilt verneverdig bebyggelse eller verneverdig bebyggelse, bør så langt mogeleg behaldast som del av bystrukturen.

• Bygningar bør i utgangspunktet berre kunne rivast når materielle skader eller når nye prosjekt som erstattar bygningen kan tilføre betre bykvalitetar enn eksisterande bygg som vert rivne.

• Søknader som gjeld tiltak utanfor NB!-området kan sendast til fylkeskommunale kulturmyndigheiter for rådgjevande uttale, om ikkje einigheit ikkje vert oppnådd lokalt.

7.5 Bandlegging for regulering etter PBL (pbl § 11-8 d) H710_1 og H710_2 • Områda er bandlagt med tanke på framtidig vegløysing frå Florø sentrum til Rota og ny trase for RV5 gjennom Markegata. Det er ikkje tillate med tiltak i sona som kan vere til hinder for slik vegløysing.

7.6 Krav om felles planlegging (pbl § 11-8 d) H810_1 og H810_2 Det er krav om felles planlegging for alle eigedommar innanfor følgjande område: • Stranda felt B8, B9 og K09.

7.7 Reguleringsplan skal framleis gjelde (pbl § 11-8 f) Følgjande reguleringsplanar skal fortsett gjelde, saman med føresegner og retningslinjer i sentrumsplanen.

Pl.id. Pl.namn: 20020109 Storåsen, gbnr. 27/5, Høgdebasseng 20060130 Fugleskjærskaia/Strandavegen, gbnr. 202/151 mfl, Foretning/Kontor mm, endring (BIS) 20060137 Florø sentrum, Kvartal 25, Forretning, kontor, bustad med mer. 20070104 Sentrum, Fjordgata 10-12, gbnr. 202/362, 364, bustad, endring. 20080107 Sentrum - Kvartal fra Trovikeigedomen til Strandgata 15 20120107 Detaljreguleringsplan – Fugleskjærskaia. Kollektivterminal 20120101 Privat detaljreguleringsplan - Notøbakken, Gbnr.27/33 m.fl., Bustad

Side 157 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Vedlegg

Definisjonar Arealdelen av kommunedelplanen omfattar arealkart, føresegner og planskildring med konsekvensutgreiing og risiko- og sårbarheitsanalyse. Arealdelen skal fastsetje hovudtrekka for korleis areala skal brukast og vernast, kva viktige omsyn som må vurderast ved disponering av areala og korleis areala samla sett skal disponerast for å nå måla for samfunnsutviklinga.

God arkitektur/estetikk er arkitektur som speglar tida, og tek omsyn til naturgjevne og bygde omgjevnadar. Bygningar, anlegg og omgjevnadanes form, funksjon og innbyrdes samanheng er avgjerande for vår trivsel. Arkitekturen har direkte verknad på menneskes tryggleik, helse og oppleving. Arkitekturen skal såleis søkje løysingar som gjev vakre og velfungerande omgjevnadar, tilgjengeleg for alle. Arkitekturen skal ivareta miljømessig bærekraft, kor fornuftig materialbruk, energibruk og avfallsreduksjon er sentrale tema.

Arkitekturen skal vere seg bevisst vår kultur og bygningsarv, og forvalte, respektere og vidareføre desse verdiar på ein forsvarleg måte, og samtidig skape nye kvalitetar av verdi for ettertida. Omsyn til estetisk utforming av omgjevnadene skal takast i vare i planlegging og tiltak, jf. plan- og bygningslova § 1-1, femte ledd.

Arealintensiv næringsverksemd – Ulike former for kontor, konsulentfirma eller tilsvarande verksemder med mange tilsette. Bør lokaliserast i sentrumskjernen, i gangavstand til kollektivknutepunkt og nær tilsvarande verksemder.

Arealkrevjande næringsverksemd – Gods og logistikk, industri- og lagerverksemd, "big-box" verksemder, varehus eller bilbaserte verksemder med behov for nærleik til overordna vegnett. Bør lokaliserast utanfor sentrumskjernen då dei til dømes fører med seg støy eller anna ulempe og risiko som ikkje passar i lag med fortettings- og bustadsområder, skuler, barnehagar m.m.

Bygd areal (BYA) er det arealet som bygningen opptar av terrenget (fotavtrykk). Med i bygd areal reknast overbygd areal, utkraga bygningsdelar med fri høgde over terreng mindre enn 5 meter, konstruksjonar/ bygningsdelar som stikk meir enn 0,5 m over gjennomsnittleg terrengnivå og parkeringsareal. BYA vert definert som i rettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet) side 26 og Teknisk forskrift § 5-2.

Bruksareal (BRA) gir oversikt over det samla arealet for alle plan i ein bygning. Bruksareal inkluderer også overbygd, ope areal og parkering. BRA vert definert som i rettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet) side 33 og Teknisk forskrift § 5- 4.

Einebustad, tomannsbustad og andre bustadtypar vert definert som i rettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet).

Folkehelse er befolkningas helsetilstand og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning.

Side 158 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Gesimshøgd er ein måte å definere høgde på eit bygg på. Målemetode og korleis ein oppgir gesimshøgd vert definert i TEK 17 § 5-9 og § 6-2-1.

Grad av utnytting regulerer bygningars volum over terreng og bygningars totale areal sett i forhold til trong for uteopphaldsareal, belasting på infrastruktur og forholdet til omgjevnadene, jf. teknisk forskrift § 5-1. Grad av utnytting vert fastsett ved bygd areal (BYA), prosent bygd areal (%BYA), bruksareal (BRA) eller prosent bruksareal (%BRA).

Kjøpesenter er detaljhandel i bygningsmessige einingar og bygningskompleks som vert etablert, drive eller står fram som ei eining. Som kjøpesenter vert også rekna handelsverksemd lokalisert i fleire einingar innafor eit område, som til dømes ein handelspark.

Konsekvensutgreiing skal gje ei særskild vurdering og skildring av verknadene planen har for miljø og samfunn. Krav om konsekvensutgreiing vert styrt av Forskrift om konsekvensutredninger gitt med heimel i plan- og bygningslova §§ 4-2 og 14-6.

Leikeareal er areal som er sett av til leik.

Leikeplass skal opparbeidast til leik for dei minste borna, til dømes med fallunderlag og leikeapparat.

Minste uteopphaldsareal (MUA) er minste uteopphaldsareal inkludert leikeareal angitt i kvadratmeter per bygning/eining. Arealet skal vere godt eigna til opphald og rekreasjon. MUA kan omfatte kombinasjon av private område tilknytt den enkelte bueining (hage, ikkje overbygd del av balkong og terrasse) og fellesareal for fleire bueiningar. Areal avsett parkering og køyring kan ikkje inngå i MUA. MUA er definert som i rettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet) side 23 og Teknisk forskrift § 5-6.

Næringsområde er område som skal nyttast til føremål som industri, handverk og lagerverksemd, kontor og hotell. Næringsverksemd som er nemnd som eige føremål i plan- og bygningslova kjem ikkje under næringsområde (t.d. kjøpesenter, forretning, tenesteyting).

Områdeleikeplass er leikeareal for eit større område som skal tilretteleggast for bruk av born i alle aldrar, og skal opparbeidast med til dømes ballbane, sykkelbane eller liknande.

Område for offentleg eller privat tenesteyting. Den nye plan- og bygningslova skil ikkje mellom kven som driv med tenesteyting. Ein skule kan vere privat eller offentleg, men kan syne spesifisert som areal til undervisning i kartet. Om arealet skal vere reservert for offentlege tenesteytar må dette gå klart fram av føresegner med heimel i plan- og bygningslova § 11-10 nr 3.

Prosent bygd areal (%BYA) angir forholdet mellom bygd areal (BYA) og tomtestorleik, jf. Teknisk forskrift § 5-3. % BYA vert definert som i rettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet) side 32.

Side 159 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Prosent bruksareal (%BRA) angir forholdet mellom bruksareal (BRA) og tomtestørrelse, jf. Teknisk forskrift § 5-5. % BRA vert definert som i rettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet) side 40.

Reguleringsplan er eit arealplankart med tilhøyrande føresegner som fastset bruk, vern og utforming av areal og fysiske omgjevnadar i bestemte område. Reguleringsplan gjev grunnlag for avklaring av kva bygge- og anleggstiltak som kan gjennomførast i planområdet, jf. plan- og bygningslova § 12-1. Områderegulering er primært ei planform som vert utarbeidd av kommunen etter krav i kommunedelplanen sin arealdel, eller der kommunen etter tilhøva finn at det er naudsynt å utarbeide slik reguleringsplan for å ivareta verneomsyn eller for å setje rammer for vidare planlegging, utvikling og bygging, jf. plan- og bygningslova § 12-2. Detaljregulering vert nytta for å følgje opp og konkretisere overordna arealdisponering i kommunedelplanen sin arealdel eller områderegulering. Både private og offentlege aktørar kan utarbeide detaljregulering, jf. plan- og bygningslova § 12-3. Det er krav om planskildring og risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse) for alle reguleringsplanar, jf. plan- og bygningslova §§ 4-2, andre ledd og 4-3. For reguleringsplanar som vesentleg fråvik frå overordna plan er det krav om konsekvensutgreiing, jf. plan- og bygningslova § 12-2, tredje ledd og § 12-3, tredje ledd, jf. § 4-2, andre ledd og forskrift om konsekvensutredning.

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) skal syne alle risiko- og sårbarheitsforhold som har noko å seie for om arealet er eigna til utbyggingsføremål, og eventuelle endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Ved utarbeiding av plan skal det i planarbeidet gjennomførast ein risiko- og sårbarheitsanalyse med tilhøyrande framlegg til tiltak, jf. plan- og bygningslova § 4-3.

Samfunnstryggleik og beredskap Ved utarbeiding av plan skal omsyn til samfunnstryggleik og beredskap takast i vare, jf. plan- og bygningslova § 4-3.

Sentrumsområde i tettstader. Tettstaden er ofte kjernepunktet i eit lokalsamfunn. Gode fellesrom, lett tilgjengelege møteplassar og trivelege sentrumsarenaer er viktig både for innbyggjarar og tilreisande. Målet er trivsel i varierte, heildøgnslevande og menneskelege sentra med høg kvalitet.

Universell utforming vil seie at produkt, byggverk og uteområde skal utformast slik at alle menneske skal kunne nytte dei på ein likestilt måte, så langt råd, utan spesiell tilpassing eller hjelpemiddel.

Utbyggingsavtale er ein avtale mellom kommunen og grunneigar/utbyggjar om utbygging av eit område, og som gjeld gjennomføring av kommunal arealplan, jf. plan- og bygningslova § 17-2. Kommunestyret fattar vedtak om i kva tilfelle det skal inngåast utbyggingsavtale, og kva forventningar kommunen har til ein utbyggingsavtale, jfr plan- og bygningslova § 17-2.

Anna lovverk og forskrifter som vedkjem planlegginga Kommunelova

Side 160 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Formålet med denne lov er å legge forholda til rette for eit funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for ein rasjonell og effektiv forvaltning av dei kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innafor ramma av det nasjonale fellesskap og med sikte på ein berekraftig utvikling. Lova skal også leggje til rette for ein tillitskapande forvaltning som byggjer på ein høg etisk standard.

Kulturminnelova Ved planlegging av tiltak pliktar den ansvarlege å undersøke om tiltaket råkar automatisk freda kulturminne, jfr kulturminnelova § 9, fyste ledd. Undersøkingsplikta etter § 9 i kulturminnelova skal oppfyllast i alle byggeområde, også i sjøen. Om kulturminne kan verte råka skal saka leggjast fram for kulturminnestyresmaktene, jfr kulturminnelova § 9, andre ledd.

Hamne- og farvatnlova Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan ha verknad for tryggleik eller tilkomst må ha løyvet frå hamnemynda, jfr hamne- og farvatnslova § 27. Som tiltak reknast mellom anna fortøyingsinstallasjonar, kaiar, bryggar, buer, luftspenn, utdjuping, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskjelder, kablar og røyr, jfr. havne- og farvannslova § 27. Kommunen er hamnemynde etter havne- og farvannslova § 27 første ledd, men mynde kan delegerast etter havne- og farvannslova § 10. Kven som til ei kvar tid er delegert hamnemynde for Florø kommune går frem av delegasjonsreglement for Florø kommune.

”Den internasjonale loven ”The International Ship and Port Facility Code” (ISPS) er gjort gjeldande ved norsk forskrift, - ”Forskrift om særlige sikkerhets- og antiterrortiltak i norske havner” frå 1. juli 2004.

Jordlova Frådeling av landbrukseigedom må handsamast etter jordlova § 12, også i LNF-område der spreidd busetnad (LNF-SB) er tillate. Tiltak på landbrukseigedom, som råkar dyrka eller dyrkbar mark, må handsamast etter jordlova § 9.

Naturmangfaldslova Lov om forvaltning av naturens mangfald gjev reglar om bærekraftig bruk og vern av naturen. ”Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.”

Friluftslova Formålet med denne lova er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre ålmenta sin rett til ferdsel, opphald m.v. i naturen, slik at muligheita til å utøve friluftsliv som ein helsefremjande, trivselskapande og miljøvennleg fritidsaktivitet bevarast og fremjast. Friluftslova regulerer all ferdsel i utmark og den så kalla ”allemannsretten”.

Side 161 av 191 Kommunedelplan Florø sentrum. Føresegner og retningslinjer

Veglova Lova regulerer mellom anna byggjegrense mot veg. Byggjegrense skal ta i vare omsyn til vegen og trafikken, og til miljøet som grensar opp til eigedomen, jf. veglova § 29, første ledd. Byggjegrense mot fylkesvegane er 50 m frå vegmidte der ikkje anna går fram av plan. Byggjegrense mot kommunal veg er 15 meter frå vegmidte der ikkje anna går fram av plan, jf. veglova § 29, andre ledd.

Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transport planlegging (Rundskriv T-5/93) skal leggjast til grunn ved alle planlegging.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Formål med lova er å fremje likestilling og likeverd, sikre like moglegheiter og rettar til samfunnsdeltaking for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmande barrierar og hindre at nye vert skapte.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har føresegner om universell utforming som gjeld sidestilt med plan- og bygningslovea med forskrifter.

Helselovgjeving Kommunehelsetenestelova regulerer arbeidet for betre helse i kommunen. Folkehelse er omtalt i plan- og bygningslova § 3-1 f: ”fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller…”. Det er frå sentralt hald sett i gang ein helsereform som kjem til å endre kommunen sine oppgåver innafor helse.

Matrikkellova Lov om eigedomsregistrering, eller Matrikkellova, skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde.

SAK 10 (Byggesaksforskrifta) Forskrifta skal bidra til å sikre gjennomføring av lovas formål gjennom krav til søknader, sakshandsaming og godkjenning for ansvarsrett, gjennomføring av tilsyn og kontroll, og føresegner om sanksjonar for lovbrot.

TEK 17 (Byggteknisk forskrift) Forskrifta skal sikre at tiltak vert planlagd, prosjektert og utførd ut ifrå omsynet til god visuell kvalitet, og universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til tryggleik, miljø, helse og energi.

Side 162 av 191 Innspel til 2.gangs offentleg høyring – KDP Florø sentrum – Høringsperiode: 29.06.2018 - 31.08.2018

Acos 18/1043

Jp Innspel frå: Innhald i innspel: Administrativ vurdering: Endring?

35 Salt Arkitekter For kvartal 43, Sentrumsplanen 3.2.6 Hestenesgata er det i lengre tid arbeidet med en detaljregulering for Krisesenteret i Sogn og Rådmannen er eining med innhaldet i Nei Fjordane, Svein Vaardal med flere. Størrelsen på planområdet ble valgt for at flest mulig eiendommer skulle komme inn i planen innspelet. Gjeldande reguleringsplan for og at planområdet skulle få en helhetlig løsning. På grunn av usikkerhet knyttet til enkelte eiendommers behov er planarbeidet området skal opphevast i samband med stoppet opp. Vårt innspill er at sentrumsplanen skal åpne opp for at enkeltprosjekt skal kunne bli gjennomført innenfor visse vedtak om ny sentrumsplan. Det vil då preaksepterte rammer når regulering ikke lar seg sluttføre på grunn av forhold som ikke spesifikt går på enkeltprosjektet, eller når vere mogleg å bygge innanfor området nye tiltak er kontekstuelle i bruk og volum i forhold til nabolaget. Alternativet til dette er å redusere reguleringsplanen ned til den med dei rammer sentrumsplanen set. enkelte eiendommen, med konsekvens at det oppstår en mosaikk av små planer. Det er ikke ønskelig. For eiendommen til Sentrumsplanen set ingen rammer for Krisesenteret vil planproblematikken være løst med en en max BYA utnytteise på 50% og 4 plan. BYA.

I samband med tilbakemelding på Rettleiar for byform og arkitektur, ga arkitekt Hareide også innspill på følgjande føresegn i Sentrumsplanen: 2.18 Tiltak som berører bygg eller næraste omgjevnader til objekta i kategorien særskilt verneverdig bebyggelse eller verneverdige miljøobjekt skal utformast med omsyn til bygningane si hovudform og fasadeuttrykk (kledning i tre).

Kledning i tre er tatt ut av Byform- rettleiaren.

Side 163 av 191 36 Opplysningsvese Tidligere innsendt: innspill vedr. utstrekning av hensynssone for bevaring av kulturmiljø (H570) på prestegarden, G/bnr 28/1. I gjeldende Denne er justert i forrige runde. Nei 37 nets Fond kommuneplan er hele eiendommen belagt med hensynssoneskravur H570, bortsett fra del avsatt til offentlig formål (OP2) - kjøpes av kommunen. Presteboligen er et bolighus fra 1900 med vesentlige kultur- og arkitekturhistoriske kvaliteter, og vi er enige i at selve boligen og et naturlig tilhørende hageareal rundt, bør være belagt med en hensynssone for bevaring av kulturmiljø. utstrekningen av hensynssonen i gjeldende plan: en har jobbet på noe grovt nivå, og for enkelhets skyld forholdt seg til eiendomsgrenser ved tegning av hensynssonen. Rådmannen er klar på at det i B16 ikkje Nei OVF mener hensynssonen bør begrenses til selve presteboligen med et litt raust tilhørende hageareal - sikrer at huset får dominere i må opnast for nye bueinigar. Området landskapet. Vi kan ikke se at den vestlige delen av presteboligtomta innehar særlige kulturminnekvaliteter, som kultivert prestegårdshage ligg midt mellom skulen og eller andre verneverdige landskapsanlegg. Vi foreslår derfor at hensynssone H570 reduseres til ca 2,8 - 2,9 daa, i henhold til vedlagte sjukehusområdet. Begge desse områda kartskisse. er offentlege pressområder, der det garantert blir meir aktivitet og bygging. Til ny høring: foreliggende høringsutkast er vårt forslag til innskrenking av hensynssone H570 langt på vei etterkommet. skulle gjerne sett at vestlig avgrensing av aktuelle hensynssonen ble justert en meter eller to mot øst, ettersom formålsområde B16 på resterende del av Å legge opp til fleire bueiningar i dette dagens presteboligtomt blir av begrenset størrelse, gitt byggeområdetsavgrensing mot Storevatnet, som grovt følger de generelle området vil auke konfliktnivået i

bestemmelsene om 15 meters avstand til vann. viktigste bemerkning angår planbestemmelse 3.1.5, byggeområde B14 og B16. Siste området. kulepunkt her oppgir at nye boenheter (utover hybler) ikke tillates. kan ikke se at det er forhold ved eksisterende bebyggelsesstruktur som

gjør det rimelig å nedlegge et forbud mot nye boenheter i de to områdene. Vi foreslår at punktet fjernes i sin helhet, slik at det kun blir Rådmannen kan ikkje sjå at turveg nord vanlige forhold som tomtestørrelse, regulert utnyttelsesgrad, byggegrenser og eventuelle hensynssoner, som begrenser mulighetene for for prestegarden automatisk utelukkar Nei etablering av ny bebyggelse. kan kun gjelde B14, dersom det er spesielle forhold som gjør det svært lite ønskelig med nye boenheter her. turveg sør for prestegarden. Området er eit viktig grøntområde midt i byen Supplering: vil føye til at OVF ikke ønsker etabl av turvei langs Storevatnet, som krysser presteboligtomta, G/bnr. 28/1. OVF har ved tett på Storevatnet. Rådmannen ser det adskillige anledninger gitt uttrykk for at vi ikke ønsker offentlig gangvei i nedre del av prestebolighagen. Det er nylig inngått kjøpekontrakt som viktig å ikkje hindre framtidig for et areal langs nordsiden av presteboligtomta, som har gjort det mulig for kommunen å etablere gang- og sykkelveiforbindelse mellom mulighet til å vidareutvikle dette skolen og sykehusområdet. Da det på 1990-tallet ble åpnet for etablering av gangveiforbindelsen som har blitt etab i løpet av vinteren og området til beste for ålmenta. Signalet våren 2018, var det med den forutsetning at man ved valg av den traseen skulle unngå tilsvarende inngrep i prestebolighagens nedre del, mot Storevatnet. Rundt årsskiftet 2017/18 ble det også inngått kjøpekontrakt mellom OVF og kommunen på et areal øst i på dette er også tydlege frå politisk prestebolighagen, som en stund har vært avsatt til skoleformål i kommuneplanens arealdel. Denne del av presteboligeiendommen gjør at hald. Kommunen sine forhandlingane det offentlige formål kommer tettere på presteboligens beboere. inngått kjøpekontrakt mellom OVF og kommunen for et areal omkring areal med grunneigar må tilgrensende Storevatnet vest for presteboligeiendommen og sør for sykehusområdet. Vi mener OVF har bidratt konstruktivt til realisering haldast separat. av kommunens planer for området, og mener foreslått femtidig turvei langs Storevatnet, sør i prestebolighagen, bør fjernes fra plankartet.

Vedlegg 2010: 1 Turveg rundt Storevatnet m.v. Opplysningsvesenets fond er en betydelig grunneier rundt Storevatnet, og har også eiendom mot Litlevatnet. Anlegg av turveg fordrer avtale med fondet. En antar at det beste kan være at nødvendig areal i tilfelle erverves. I området rundt presteboligen gjør særskilte forhold seg gjeldende. Presteboligen er embetsbolig for soknepresten, som har boplikt. Den skal altså være en tjenlig, pliktig privatbolig for skiftende prestefamilier med skiftende behov, og er derfor særlig sårbar for inngrep. I området gjør terrengmessige forhold at det være beheftet med vanskeligheter å legge en eventuell turveg tilstrekkelig unna boligen til å unngå problematikk med innsyn, inngrep i hagen m.v. Vi ber om at kommunen er særlig oppmerksom på viktigheten av å få til en god løsning her. Vi gjør i den forbindelse oppmerksom på at en mindre god løsning også vil kunne være verdiforringende for eiendommen.

2 Areal til utvidelse av skoleområdet Vi forstår det slik at en i planarbeidet vurderer å trekke presteboligområdet inn i en utvidelse av skolen. Opplysningsvesenets fond mener at det ikke er en heldig løsning. Presteboligen er embetsbolig for soknepresten, og nettopp Rådmannen har ikkje i dette oppgradert i betydelig omfang for å kunne være en tjenlig bolig også i framtida. Eiendommen har en plassering og en utforming som gjør planarbeidet vurdert å legge den velegnet til formålet, samtidig som det er en representativ og verdifull boligeiendom. Vi antar at ekspropriasjon og riving av prestebustadområdet inn i eiendommen neppe vil tilføre tilstrekkelig areal for den utvidelse av skolen som vil være nødvendig over tid. Alternativet for kommunen skuleområdet. vil da enten være å måtte erverve flere naboeiendommer, eller bygge nytt for hele eller deler av skolen et annet sted. For å sikre en utnyttelse av areal og bygningsmasse som er mest mulig regningssvarende over tid, antar vi at det er i kommunens beste interesse å gjøre denne vurderingen nå. Dersom kommunen ønsker å omdisponere presteboligen, må den også overveie hvordan bolig for soknepresten skal skaffes til veie. Ivaretakelsen av de kulturhistoriske verdier den nåværende prestebolig representerer i bybildet - prestegardseiendommen har som kjent en lengre historie enn selve byen – er også et moment vi tillater oss å peke på, idet vi naturligvis føler oss sikre på at kommunen vil ta hensyn til dette i samarbeid med de relevante fagmyndigheter. Opplysningsvesenets fond ønsker altså ikke å avhende presteboligen.

Side 164 av 191 38 Thor Asgeir Med et dominerende innflyttertall i Florø er det stor risiko for at gamle Florø’s historie og ikoner kommer ut av fokus, blir glemt og Rådmannen syns innspelet er veldig bra Nei Johannessen bevaringsverdige objekter kan gå tapt. Heller ikke mange tidsvitner vil finnes mer. Realiteten er åpenbar for alle som vi se. og viktig. Men presiserer samtidig at Bevaringsverdige autentiske objekter som kan fortelle sin egen historie på en illustrerende måte, synes jeg bør ivaretas med pietet. Det er sentrumsplanen har god takhøgde for en viktig del av byens historie. Det viser seg overalt i dag at folk søker til og trives spesielt godt i gamle omgivelser med små urbane at slikt kan løysast i mange bygg i hverdagsmiljø. Florø har en slik enestående perle i det gamle bysentrum. Eksteriøret er unikt. En møteplass som kan få stor sentrum. Slik planenutkastet foreligg er opplevelsesverdi. Her er potensiale for å skape en attraktiv atmosfære med utnyttelse av både eksteriør og interiør. Riksantikvaren gir det det ingen hindringar for eit slikt tiltak. gamle Florø sentrum status av nasjonal interesse. En revitalisering av det gamle sentrum i form av en multifunksjonsarena med plass for For å gjennomføre det, anser små spesialbutikker, kaféhus, ølstue, mikrobryggeri, vinstue, konditori, restaurant, husflid, suvenirshop, utstillingslokale, lokalhistorisk museum, turistkontor m.m. Et livlig og attraktivt «Floriana» som gjenskaper aktivitet og næringsvirksomhet i et historisk narrativ. Et rådmannen dette som eit eige politisk refugeum fra moderniteten. Plan-og samfunnsutvalget i Florø skal behandle kommuneplan for Florø sentrum. Her er et innspill i tema, og oppfordrar innsendar til å ta høringsrunden. Mitt anliggende i denne sammenheng er en anmodning til utvalget om å ta høyde for å inkludere et interiørareal for et initiativ overfor politikarane. lokalhistorisk bymuseum. Kulturbærende objekter, virksomhetssymboler, klenodier og ikoner fra gamle Florø, kan berike byhistorien som en unik attraksjon. Et bidrag vil være et nærmest komplett lite aksidenstrykkeri som dateres tilbake i tid til Nordre Bergenshus Amtstidende. Bevarte trykksaker fra denne tiden gir et godt innblikk i byens mange aktiviteter. Brevkorrespondanse til avisredaksjonen forteller også sin historie. Undertegnede har alt i oppbevaring og anmder de kommunale myndigheter i Florø om at det foreløpig finnes plass for et magasin til oppbevaring for en fremtidig montasje i et bymuseum «in due time».

42 Salt Arkitekter Reduksjon av biltrafikk er et viktig miljøtiltak. Sentrumsplanen bidrar til dette ved å redusere krav til P og ved å fjerne «lettvinte» Rådmannen ser verdien av å gjere Ja. Føresegn 2.11 AS parkeringsløsninger på grunnplanet. Biler skal inn i bygg og de skal ikke okkupere areal på gateplanet. Det er svært viktig at formuleringen kravet om parkering under om parkering i sentrumsplanen gjøres fleksibel. Ikke all utendørs-parkering på gateplan kan forbys: Hva med UU parkering. bygg/bakkenivå meir fleksibel. Føresegn Funksjonshemmede trenger parkeringsplass ved hovedinngang som før. Etabl. parkeringsplasser må kunne beholdes ved 2.11 blir omformulert for å ta høgde for hovedombygging, ellers hindres oppgradering av eiendommer i sentrum. Små prosjekt på små tomter vil ikke kunne realiseres fordi dette. Det blir presisert at kravet til kjøreramper i bygget spiser opp arealet på hovedplanet. En rampe er minimum 3,5 x 20meter= 60m2. Det er mye tapt arealfor småbygg parkering under bakkenivå/i bygg gjeld med areal under kanskje 200m2. I tillegg er tapet 60m2 på to plan, totalt tapt areal er 120m2. nye bygg, og at det blir gjort unntak for  Vil etablerte garasjebygg på gateplanet bli ulovlige ved hovedombygging. HC-parkering.

 Vil et parkeringshus over mange plan ikke ha lov til å ha parkering på gateplanet.

 Noen hus forholder seg til to gateplan, hva da.

Det kan tenkes mange flere tilfeller hvor et totalforbud vil slå uheldig ut. Frikjøp kan ikke være eneste løsning. Det er nødvendig å formulere parkeringskrav på en måte som gir noe fleksibilitet eller mulighet for dispensasjon.

Side 165 av 191 44 Fylkesmannen I Framlegget til ny sentrumsplan er lagt ut på offentleg ettersyn for andre gong. Det er no utarbeidd ei konsekvensutgreiing for nye og Rådmannen seier seg einig i FM si Ja Sogn og endra arealføremål i plankartet, jf. Forskrift for konsekvensutgreiingar § 6 bokstav a. I tillegg er felt OP2 for fotballhall teke ut av vurdering og tilrår å ta ut andre Fjordane planforslaget for seinare handsaming. Vi fremjar motsegn mot punkt 6.3, 2. kulepunkt i føresegnene om at felt FV1 Litlevatnet kan kulepunkt i pkt 6.3 om senking av senkast til sitt opprinnelege nivå. Natur og miljø Sidan første offentlege ettersyn er det lagt til ei føresegn om at Litlevatnet kan Litlevatnet. senkast til sitt opprinnelege nivå. Vi kan ikkje sjå at dette forslaget er grunngjeve, konsekvensutgreidd eller på annan måte vurdert i planforslaget, og har såleis ikkje grunnlag for å vurdere konsekvensane av å senke vatnet. Vi fremjar motsegn mot punkt 6.3, 2. kulepunkt i føresegnene om at felt FV1 Litlevatnet kan senkast til sitt opprinnelege nivå. Konsekvensutgreiing Som vi peika på i fråsegn til første offentlege ettersyn av planforslaget skal alle nye utbyggingsområde, endra utbyggingsføremål og endringar i føresegnene knytt til utnytting, utforming og funksjonskrav i eksisterande byggjeområde konsekvensutgreiast, jf. rettleiaren for konsekvensutgreiingar til arealdelen til kommuneplanen. Den nye konsekvensutgreiinga tek føre seg endringar av åtte felt i plankartet. Vi må legge til grunn at planforslaget ikkje legg opp til andre endringar enn desse åtte felta. Vi kan ikkje sjå at det er gjort ei vurdering av dei samla belastningane av planen, jf. Forskrift for konsekvensutgreiingar § 21. Dette er ein mangel ved planforslaget.Bustadområdet B9 Stranda er føreslått utvida ved å fylle ut i sjø. I konsekvensutgreiinga er det avdekka fare for ureining og støy i området på grunn av nærleiken til hamneområdet. Dette er såleis negative konsekvensar som truleg kjem til å halde fram. Vi stiller spørsmål ved om dette er eit godt område for mange nye bustader. Folkehelse er ikkje sett opp som vurderingstema i konsekvensutgreiinga, og vi kan heller ikkje sjå at påverknad på folkehelsa er diskutert i planomtalen. Vårt heilskaplege inntrykk er likevel at planforslaget legg opp til eit godt sentrum å opphalde seg i, med blå-grøne strukturar, ei reduseringav biltrafikken til fordel for gåande og syklande og ivaretaking og vidareutvikling av god arkitektur. Planforslaget synast såleis å kunne vere eit positivt bidrag til folkehelsa. Barn og unge I konsekvensutgreiinga for nye eller endra utbyggingsområde er nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv saman vurdert som eit av fleire utgreiingstema. Konsekvensutgreiinga konkluderer med at verknadene for temaet vert små. Vi går ut frå at dette temaet er meint å omfatte konsekvensar for barn og unge, sjølv om dette ikkje kjem fram av utgreiinga. I følgje dei rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga, punkt 2.4 a og b, skal kommunen mellom anna vurdere konsekvensar for barn og unge i plansaker og gjere ei samla vurdering av oppvekstmiljøa til barn og unge. Vi kan ikkje sjå at planforslaget oppfyller dette kravet. Føresegner om omsynet til barn og unge sine interesser er vidareførte frå den gjeldande sentrumsplanen, og fastset mellom anna at eksisterande leikeområde, stiar og snarvegar skal ivaretakast. Arealkrava til nye leike- og opphaldsareal i utbyggingsområde er også vidareførte, men det er opna for at dei kan ligge lenger unna bustaden enn i gjeldande plan. Konsekvensane av denne endringa er etter det vi kan sjå ikkje greidd ut. Vi vurderer endringa til å vere uheldig. Samfunnstryggleik og beredskap Etter det vi kan sjå er merknadene våre ved første gongs offentlege ettersyn følgde opp i det reviderte planforslaget. Når det gjeld samlokalisering av verksemder som kan utgjere fare er det sett inn ei føresegn (§ 2.1) om at dette skal vurderast i samband med reguleringsplan. Vidare er det sett krav om reguleringsplan ved både etablering av drivstofflager og ved etablering av brannstasjon (§§ 3.4.1 og 3.4.4). Kommunen har òg rydda opp i det som går på kartgrunnlag for havnivåstiging og stormflod (§§ 2.12 og 7.2). Vi har ikkje andre merknader til planforslaget knytt til samfunnstryggleik og beredskap. Medverknad Det er positivt at planen vart lagt ut til nytt offentleg ettersyn etter utarbeiding av konsekvensutgreiing for nye område. Vi merkar oss også at kommunen har oppretta ei nettside og ei facebookside for sentrumsplanen der informasjon om planen og prosessen vert lagt ut, og der nettbrukarar kan komme med innspel. Samtidig når ein ikkje alle målgrupper via internett, og andre kanalar er derfor viktige. Vi kan ikkje sjå at planforslaget gjer greie for kva tiltak som er gjennomførte for å oppnå god medverknad i planprosessen. Vi legg til grunn at det er arrangert folkemøte og at det er lagt særleg opp til medverknad frå barn og unge, som kommunen har fastsett i planprogrammet

45 Drage O ..nye sentrumsplanen ikke vil tillate parkering på gatenivå - vår eiendom på gbnr 202/482 med leietage re KIWI, Europris og Posten vil Rådmannen ser verdien av å gjere Ja. Føresegn 2.11 Entreprenør AS dette få dramatiske følger for videre utvikling av eiendommen. Eksisterende parkering på gateplan med RVS er utendørs og innendørs kravet om parkering under parkering, på gateplan mot Hjellegata er det utendørsparkering på taket av parkeringsbygget. Ved nybygg og hovedombygging av bygg/bakkenivå meir fleksibel. Føresegn eksisterende bygg er det vanlig å ta opp eksisterende parkering og la det inngå i kapasitetsvurderinger knyttet til det nye tiltaket. Det kan da 2.11 blir omformulert for å ta høgde for bety at etablerte parkeringsplasser vil bli i strid med planen. Da må parkeringsplassene fjernes. dette tilfellet vil det bety at eiendommen dette. Det blir presisert at kravet til ikke vil kunne bli utviklet. Våre planer om eiendomsutvikling (som vi tror Florø by ønsker} må skrinlegges. Ordlyden i planen må åpne parkering under bakkenivå/i bygg gjeld for parkering, da vil det i særtilfeller åpnes for dispensasjon Vi har lenge jobbet aktivt med å få til noe på Evja, men det er ikke enkelt. Viss nye bygg, og at det blir gjort unntak for en da skal bli fratatt en av godene som en prøver å seige inn (P på bakkeplan), kan vi skrinlegge videre utvikling, innenfor det Flora definerer som storhandel. HC-parkering.

Side 166 av 191 46 Norges I vår høyringsfråsegn til 1. gongs offentleg ettersyn rådde vi til å markere areal der ein ikkje kan sjå vekk frå flaumfare med omsynssone Rådmannen er einig i at pga at det ikkje Ja Vassdrags- og H320 Flaumfare. I kommentar til innspelet går det fram at OP6 er flaumutsett. Kommunen har likevel valt å ikkje nytte omsynssone på er gjort vurderingar omkring energidirektorat arealet. NVE vi sterkt rå til at areal som er/kan vere flaumutsett vert merka i plankartet med omsynssone. Omsynssoner er viktige konsekvensar av å senke Litlevatnet, verkemiddel for å synleggjere ein fare, og sikre at det vert teke omsyn til faren i plan- og byggesaker. I kommentaren står det vidare at eit tilrår ein å ta dette kulepunktet i godt tiltak for å sikre infrastruktur tilknytta OP2 og generelt OPG kan vere å senke Lillevatnet 1,5 meter tilbake til sitt originale nivå. Vi Føresegner punkt 6.3 ut. ser og i føresegnene til FV1 (Litlevatnet) at det no er teke inn at «Lillevatnet kan senkast til sitt opprinnelege nivå». Senking av Litlevatnet til opprinneleg nivå, dvs. fjerning av demning, er å sjå på som nedlegging av vassdragsanlegg. Nedlegging av vassdragsanlegg må skje i Når det gjeld flaumfare på OP6, så Nei samsvar med vassressurslova § 41. Dersom nedlegginga kan føre til påtakelig skade eller ulempe for ålmenne interesser, krev det vurderer rådmannen arealet avsett til konsesjon etter vrl.§8. Ytterlegare informasjon er å finne på vår nettside Vi kan ikkje sjå at ein i det heile har gjort greie for konsekvensane av eit slikt tiltak. NVE kan difor ikkje ta stilling til tiltaket før det eventuelt vert søkt om/konsesjonspliktvurdert etter vassressurslova. grøntområde tilstrekkeleg for å fungere som buffer for det bebygde arealet i OP6 i høve ein eventuell flaum.

48 Fiskeridirektorat Fiskeridirektoratet er nøgd med at kommunen har tatt merknadane frå 1.høyringsrunde til følgje og trekker motsegna. Nei et

Interne

41 Folkehelseavdeli Oppretting av eit tydlege køyremønster gjennom byen, dvs. at biltrafikk i hovudsak går gjennom Markegata mot Fugleskjerskaia, ser vi I all hovudsak er desse momenta ta Nei nga Flora som gunstig for alle trafikkantar sin tryggleik, både gåande, syklande og køyrande. I dette legg vi at det skjer ei opprusting av heile traséen høgde for. kommune med gode siktelinjer, fortau, oversiktlege gatekryssingar slik at det blir tydelege avklaringar i trafikkbildet. Iden universell utforming ligg omsyn til dei med bevegelse-/syns- og hørselsnedsettelse. Gangfelt med gode sikteliner, god merking og god lyssetting vil medverke til auka trafikktryggleik for alle. Barn må ha eit særleg omsyn i utforming av vegkryssingar. Med Florø barneskole i sentrum av byen må det takast særlege omsyn med gjennomtenkte og godt utforma gangsoner og sikringar der elevar/barn ferdast og spesielt der dei krysser traffikert veg. Slik kan ein medverke til tryggare skuleveg. I framlegg sentrumsplanen er det lagt vekt på å oppretthalde grøntstrukturen/- områder. Det måsikrast lett tilkomst til friareal. Dette ser vi på som gunstig for trivsel og generell helse. Som også beskrive i plandokumentet vil vi understreke det viktige prinsippet å rydde i strukrurane med tanke på eventuelle konfliktar mellom næring og spesielt bustadområder. Det kan gjelde støy, forureining, trafikk etc. Det er i planfase ein kan lage dei beste løysingar og kan førebygger atuheldige motsetningar oppstår.

43 Flora Bygg og Føresegnene til område AB4 Fint om det kan innarbeidast litt større fleksibilitet i arealbruken, jmf tidlegare merknad. Prosjektet Rådmannen har lagt inn også bustad i Ja Eiendom Miljøhuset er så langt skissert med muligheter for avlastningsbustader/små bueingar, men også mindre leiligheter kan integrerast med god føresegn 3.5 for AB4. For området er tilrettelegging av fellesareal. Kan vel kanskje gå under punktet "tenesteyting", men hadde vært ok om td "mindre bueingar" hadde blitt det i tillegg krav om presisert som tillatt. Det er vel allereie etablert bustader i dette området (øst for miljøhuset). Føresegnene til område K42 og K43Vi er litt detaljreguleringsplan. usikre på (jmf tidligere merknad) om det er greitt med 5 etg i dette området når det som presisert også skal tilpassast eksisterande bygningsmasse. Kanskje 4 etg over parkeringskjeller med ei koteavgrensing møne ville vore eit meir fornuftig rammekrav i høve til K42-43: Rådmannen sier seg einig i omgjevnadane i området. Skridsholgata 10 er td 3 etg over parkeringskjeller. Plankartet og føresegnene til KB1. Har sett litt på dette vurderinga av høgde på bygg og har Ja området. Plankart: Ser veldig trangt ut med plassering av øst/vest-hall mot skulen. Bredde på ein fleirbrukshall nærmer seg fort 25 m når redusert rammene til maks 4.etg og det skal være garderober langs hallen, og det er vel nødvendig utforming for et funksjonelt anlegg. Vil da gå heilt frå gate til nabogrenser B16. Bør kanskje være så pragmatiske at området B16 blir lagt inn i KB1 på dette planstadiet???? Føresegner: Bør kanskje presisere litt maks mønehøgde 15 meter over gateplan. tydelegare. For sjukehusdelen bør det være tillate med 4 etasjer over kjeller/underetasje. Dessuten: Eksisterande byggjehøgd mot Hans Blomgata kan ikkje aukast, - etasjer over eksisterande skal vere tilbaketrekt frå gate. Føresegner for hallområdet (øst) bør vel ta KB1 slik den ligg har plass til ein hall i utgangspunkt i byggehøgd over gate og ikkje etasjer, - og med realistisk maks byggehøgd for gesims. Nei austre del. Det politisk bestemt at det ikkje skal byggast fleirbrukshall til

barneskulen, kun dobbelt gymsal med fotavtrykk maks 1500 kvm. Området slik det ligg føre er stort nok til å romme ein gymsal og anna naudsynt areal.

Side 167 av 191

Side 168 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 040/18 Plan- og PS 18.09.2018 samfunnsutvalet 056/18 Bystyret PS 02.10.2018

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Anders Espeset 18/1779

Vedtak - oppheving av gamle reguleringsplanar i Florø sentrum

Framlegg til vedtak: Flora bystyre vedtar med heimel i Pbl §12-14 å oppheve følgande reguleringsplanar, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner:

PlanID Plannamn Dokument 19490101 Florølandet, nordaustre del plankart 19490101 Florølandet, nordaustre del føresegner 19490102 Florø, søraustre del plankart 19490102 Florø, søraustre del føresegner 19500101 Florø, byggebeltet vest plankart 19650101 Florelandet, østre del plankart 19650101 Florelandet, østre del føresegner 19670101 Florø sentrum, vestre del plankart 19670102 Nyland plankart 19710101 Nordnes I plankart 19710101 Nordnes I føresegner 19740101 Tua, leikeareal plankart 19770103 Firdavegen plankart 19770103 Firdavegen føresegner 19790101 Tua, leikeareal, bolig plankart 19790103 Skule, parkering, bustader, Havrenesvegen plankart 19790103 Skule, parkering, bustader, Havrenesvegen føresenger 19800102 Kvartal 44, bustad plankart 19810105 Florø, vestre del - Fugleskjærskaia, Strandavegen plankart 19810105 Florø, vestre del - Fugleskjærskaia, Strandavegen føresegner 19820104 Florø sentrum, kvartal 10 - forretning, kontor, lager plankart 19820104 Florø sentrum, kvartal 10 - forretning, kontor, lager føresegner 19830102 Molofeste på Nordnes plankart 19830102 Molofeste på Nordnes føresegner 19830105 Florø sentrum, kvartal 36 - forretning, kontor, hotel plankart

Side 169 av 191 FLORA KOMMUNE

19830105 Florø sentrum, kvartal 36 - forretning, kontor, hotel føresegner 19850101 Vestre bydel, Åsvegen 10, bustad plankart 19850101 Vestre bydel, Åsvegen 10, bustad føresegner 19850103 Hesteneset, vestre del - industri, forretning, kontor, plankart bustad 19850103 Hesteneset, vestre del - industri, forretning, kontor, føresegner bustad 19850104 Evja plankart 19850104 Evja føresegner 19860101 Firdavegen 37, bustad plankart 19860101 Firdavegen 37, bustad føresegner 19870107 Florelandet, nordaustre del - Evja, Skitnevatnet, plankart bustad, kontor 19870107 Florelandet, nordaustre del - Evja, Skitnevatnet, føresegner bustad, kontor 19870108 Firdavegen 4, forretning, trafikkareal plankart 19870108 Firdavegen 4, forretning, trafikkareal føresegner 19870111 Gaddevågen, Evja - industri, lager, bustad, rv5 plankart 19870111 Gaddevågen, Evja - industri, lager, bustad, rv5 føresegner 19890107 Skudalen, kvartal 41, 42, 51 - off. bygg, veg plankart 19890107 Skudalen, kvartal 41, 42, 51 - off. bygg, veg føresegner 19890110 Gaddevågen, Evja - industri, lager plankart 19890110 Gaddevågen, Evja - industri, lager føresegner 19910104 Kvartal 30, bustad plankart 19910104 Kvartal 30, bustad føresegner 19950102 Stranda, industri, næring, bustad - reg. endring plankart 19950102 Stranda, industri, næring, bustad - reg. endring føresegner 19960105 Skudalen, Docentomta, bustad plankart 19960105 Skudalen, Docentomta, bustad føresegner 19960201 Stranda bilverksted plankart 19960201 Stranda bilverksted føresegner 19970101 Evja sør plankart 19970101 Evja sør føresegner 19970201 Strandavegen, bustader plankart 19970201 Strandavegen, bustader føresegner 19970211 Kolkaia, bustad, kontor, forretning plankart 19970211 Kolkaia, bustad, kontor, forretning føresegner 19980101 Evja nord, bustad, forretning, kontor - Evjasenteret plankart 19980101 Evja nord, bustad, forretning, kontor - Evjasenteret føresegner 19980103 Florø sentrum, torgplassen plankart 19980103 Florø sentrum, torgplassen føresegner 19980105 Kinnvegen, gang og sykkelveg plankart 19980105 Kinnvegen, gang og sykkelveg føresegner 19990101 Florø barneskule, uteområde plankart 19990101 Florø barneskule, uteområde føresegner 19990106 Florø sentrum, omsorgssenter plankart 19960106 Florø sentrum, omsorgssenter føresegner 19990202 Evja sør plankart 19990202 Evja sør føresegner

Side 170 av 191 FLORA KOMMUNE

20000105 Notømarka, bustad plankart 20000105 Notømarka, bustad føresegner 20000202 Kvartal 49, forretning, kontor, medisinsk senter plankart 20000202 Kvartal 49, forretning, kontor, medisinsk senter føresegner 20010102 Flora ungdomsskule plankart 20010102 Flora ungdomsskule føresegner 20020108 Firdavegen 2, bustad plankart 20020108 Firdavegen 2, bustad føresegner 20040104 Strandagata 12 og 14, Florø sentrum, bustad plankart 20040104 Strandagata 12 og 14, Florø sentrum, bustad føresegner 20040106 Florø sentrum, Skridsholgate, bustad plankart 20040106 Florø sentrum, Skridsholgate, bustad føresegner 20060104 Florø sentrum, Hamnegata, kontor, bustad plankart 20060104 Florø sentrum, Hamnegata, kontor, bustad føresegner 20060105 Stranda, næring plankart 20060105 Stranda, næring føresegner 20060109 Kvartal 37, 39, 40, 41, område B4 og C2, blanda plankart formål 20060109 Kvartal 37, 39, 40, 41, område B4 og C2, blanda føresegner formål 20060115 Florø sentrum, Strandgata 22, bustad plankart 20060115 Florø sentrum, Strandgata 22, bustad føresegner 20060129 Florø sentrum, Fugleskjærskaia, hamneområde plankart 20060129 Florø sentrum, Fugleskjærskaia, hamneområde føresegner 20070102 Evja, Striholsgata, bustad, offentleg formål plankart 20070102 Evja, Striholsgata, bustad, offentleg formål føresegner 20070112 Florelandet, nordaustre del, kontor, lager, bustad plankart 20070112 Florelandet, nordaustre del, kontor, lager, bustad føresegner 20080112 Evja sør, bustad plankart 20080112 Evja sør, bustad føresegner 20080115 Evja, Hamregata, bustad plankart 20080115 Evja, Hamregata, bustad føresegner 20080120 Evja, forretning, industri plankart 20080120 Evja, forretning, industri føresegner

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Plan- og samfunnsutvalet - 040/18

PSUV - handsaming: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke.

PSUV - vedtak: Flora bystyre vedtar med heimel i Pbl §12-14 å oppheve følgande reguleringsplanar, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner:

PlanID Plannamn Dokument 19490101 Florølandet, nordaustre del plankart

Side 171 av 191 FLORA KOMMUNE

19490101 Florølandet, nordaustre del føresegner 19490102 Florø, søraustre del plankart 19490102 Florø, søraustre del føresegner 19500101 Florø, byggebeltet vest plankart 19650101 Florelandet, østre del plankart 19650101 Florelandet, østre del føresegner 19670101 Florø sentrum, vestre del plankart 19670102 Nyland plankart 19710101 Nordnes I plankart 19710101 Nordnes I føresegner 19740101 Tua, leikeareal plankart 19770103 Firdavegen plankart 19770103 Firdavegen føresegner 19790101 Tua, leikeareal, bolig plankart 19790103 Skule, parkering, bustader, Havrenesvegen plankart 19790103 Skule, parkering, bustader, Havrenesvegen føresenger 19800102 Kvartal 44, bustad plankart 19810105 Florø, vestre del - Fugleskjærskaia, Strandavegen plankart 19810105 Florø, vestre del - Fugleskjærskaia, Strandavegen føresegner 19820104 Florø sentrum, kvartal 10 - forretning, kontor, lager plankart 19820104 Florø sentrum, kvartal 10 - forretning, kontor, lager føresegner 19830102 Molofeste på Nordnes plankart 19830102 Molofeste på Nordnes føresegner 19830105 Florø sentrum, kvartal 36 - forretning, kontor, hotel plankart 19830105 Florø sentrum, kvartal 36 - forretning, kontor, hotel føresegner 19850101 Vestre bydel, Åsvegen 10, bustad plankart 19850101 Vestre bydel, Åsvegen 10, bustad føresegner 19850103 Hesteneset, vestre del - industri, forretning, kontor, plankart bustad 19850103 Hesteneset, vestre del - industri, forretning, kontor, føresegner bustad 19850104 Evja plankart 19850104 Evja føresegner 19860101 Firdavegen 37, bustad plankart 19860101 Firdavegen 37, bustad føresegner 19870107 Florelandet, nordaustre del - Evja, Skitnevatnet, plankart bustad, kontor 19870107 Florelandet, nordaustre del - Evja, Skitnevatnet, føresegner bustad, kontor 19870108 Firdavegen 4, forretning, trafikkareal plankart 19870108 Firdavegen 4, forretning, trafikkareal føresegner 19870111 Gaddevågen, Evja - industri, lager, bustad, rv5 plankart 19870111 Gaddevågen, Evja - industri, lager, bustad, rv5 føresegner 19890107 Skudalen, kvartal 41, 42, 51 - off. bygg, veg plankart 19890107 Skudalen, kvartal 41, 42, 51 - off. bygg, veg føresegner 19890110 Gaddevågen, Evja - industri, lager plankart 19890110 Gaddevågen, Evja - industri, lager føresegner 19910104 Kvartal 30, bustad plankart 19910104 Kvartal 30, bustad føresegner

Side 172 av 191 FLORA KOMMUNE

19950102 Stranda, industri, næring, bustad - reg. endring plankart 19950102 Stranda, industri, næring, bustad - reg. endring føresegner 19960105 Skudalen, Docentomta, bustad plankart 19960105 Skudalen, Docentomta, bustad føresegner 19960201 Stranda bilverksted plankart 19960201 Stranda bilverksted føresegner 19970101 Evja sør plankart 19970101 Evja sør føresegner 19970201 Strandavegen, bustader plankart 19970201 Strandavegen, bustader føresegner 19970211 Kolkaia, bustad, kontor, forretning plankart 19970211 Kolkaia, bustad, kontor, forretning føresegner 19980101 Evja nord, bustad, forretning, kontor - Evjasenteret plankart 19980101 Evja nord, bustad, forretning, kontor - Evjasenteret føresegner 19980103 Florø sentrum, torgplassen plankart 19980103 Florø sentrum, torgplassen føresegner 19980105 Kinnvegen, gang og sykkelveg plankart 19980105 Kinnvegen, gang og sykkelveg føresegner 19990101 Florø barneskule, uteområde plankart 19990101 Florø barneskule, uteområde føresegner 19990106 Florø sentrum, omsorgssenter plankart 19960106 Florø sentrum, omsorgssenter føresegner 19990202 Evja sør plankart 19990202 Evja sør føresegner 20000105 Notømarka, bustad plankart 20000105 Notømarka, bustad føresegner 20000202 Kvartal 49, forretning, kontor, medisinsk senter plankart 20000202 Kvartal 49, forretning, kontor, medisinsk senter føresegner 20010102 Flora ungdomsskule plankart 20010102 Flora ungdomsskule føresegner 20020108 Firdavegen 2, bustad plankart 20020108 Firdavegen 2, bustad føresegner 20040104 Strandagata 12 og 14, Florø sentrum, bustad plankart 20040104 Strandagata 12 og 14, Florø sentrum, bustad føresegner 20040106 Florø sentrum, Skridsholgate, bustad plankart 20040106 Florø sentrum, Skridsholgate, bustad føresegner 20060104 Florø sentrum, Hamnegata, kontor, bustad plankart 20060104 Florø sentrum, Hamnegata, kontor, bustad føresegner 20060105 Stranda, næring plankart 20060105 Stranda, næring føresegner 20060109 Kvartal 37, 39, 40, 41, område B4 og C2, blanda plankart formål 20060109 Kvartal 37, 39, 40, 41, område B4 og C2, blanda føresegner formål 20060115 Florø sentrum, Strandgata 22, bustad plankart 20060115 Florø sentrum, Strandgata 22, bustad føresegner 20060129 Florø sentrum, Fugleskjærskaia, hamneområde plankart 20060129 Florø sentrum, Fugleskjærskaia, hamneområde føresegner 20070102 Evja, Striholsgata, bustad, offentleg formål plankart

Side 173 av 191 FLORA KOMMUNE

20070102 Evja, Striholsgata, bustad, offentleg formål føresegner 20070112 Florelandet, nordaustre del, kontor, lager, bustad plankart 20070112 Florelandet, nordaustre del, kontor, lager, bustad føresegner 20080112 Evja sør, bustad plankart 20080112 Evja sør, bustad føresegner 20080115 Evja, Hamregata, bustad plankart 20080115 Evja, Hamregata, bustad føresegner 20080120 Evja, forretning, industri plankart 20080120 Evja, forretning, industri føresegner

Side 174 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar: Kva saka gjeld: I samband prosessane med KDP Florø sentrum i førre runde i 2012 og no i 2018, så har det blitt meir og meir tydeleg at det er behov for å rydde i gamle planar. I mange saker er det uklart kva som gjeld av innhald i reguleringsplan eller overordna plan, og dei gamle reguleringsplanane er i liten grad tilpassa dagens arealutnytting og sentrumsutvikling. I prosessen med ny sentrumsplan er det difor gjort ein større ryddejobb med å overføre nødvendige forhold frå eldre reguleringsplanar til KDP Florø sentrum. Ei lang liste med reguleringsplanar er difor blitt overflødige og blir no vedtatt oppheva og fjerna frå planarkivet.

Innleiing: I samband prosessane med KDP Florø sentrum i førre runde i 2012 og no i 2018, så har det blitt meir og meir tydeleg at det er behov for å rydde i planhierarkiet. I mange saker er det uklart kva som gjeld av innhald i reguleringsplan eller overordna plan. I prosessen med ny sentrumsplan er det difor gjort ein større ryddejobb med å overføre nødvendige forhold frå eldre reguleringsplanar til KDP Florø sentrum.

Vurdering: Enkelte reguleringsplanar er ikkje lenger nødvendige når sjølve det konkrete byggeprosjektet er ferdig. Andre reguleringsplanar har av ulike grunnar ikkje blitt realisert og blitt liggande til hinder for andre tiltak i området. Det kan og vere mange andre grunnar til at reguleringsplanar ikkje lenger fungerer etter intensjonen. I mange tilfeller har desse medført bruk av unødig tid og ressursar for å avklare juridiske problemstillingar i plan- og byggesaker. Med ein ny og grundig gjennomarbeidd sentrumsplan var det ein gyllen sjanse til å oppheve alle gamle og ikkje-relevante reguleringsplanar. For å kvalitetssikre eit godt resultat, er alle planane gjennomgått for å ta med seg vidare relevante føringar inn i sentrumsplanen. Vedtak om oppheving av desse reguleringsplanane er varsla alle grunneigarar innanfor grensa til sentrumsplanen. Varslinga vart gjort per SMS i januar 2018. Formalkravet til ei slik høyring er 6 veker.

I høyringsperioden kom det kun inn eit innspel; frå grunneigar av 202/192 Sigbjørn Stenseth: "Etter samtaler med kommuneplanlegger Philip Dixon Sandberg har jeg kommet fram til at det beste for arealet fra Torget til og med Byporten (Kvartal 37) er at den gjeldende reguleringsplan blir stående. Den er av ny dato, den har blitt revidert og den har nylig blitt avklart av Fylkesmann og kulturminnemyndighetene i forbindelse med et omstridt byggeprosjekt i regi av Hellesen /Skanska. Dette prosjektet er nå lagt bort, og det er godt å ha visshet om at det ikke kommer forslag om nok et kolossbygg inntil Stenseth-bua. Å ha denne forutsigbarheten er viktig, før jeg gjør videre investeringer i Stenseth-bua. (Jeg har de siste årene investert noen hundretusener i vann og avløp og uteområde, og vil beholde tryggheten om at dette ikke var bortkastet). Slik jeg ser det, er gjeldende reguleringsplan og avtaler forhandlet frem i forbindelse med revideringer det som sikrer området best". Motstrid mellom sentrumsplanen og gjeldande reguleringsplan blei særleg aktualisert gjennom denne konkrete saka, der sentrumsplanen medførte strengare vernekrav enn gjeldande reguleringsplan. I prosessen med ny sentrumsplan har dei politiske signala, i tillegg til administrativ vurdering, vore tydelege på eit ønske om større fleksibilitet i forhold til bruk og vern av historiske bygningar i sentrum. Ny sentrumsplan er meir liberal i forhold til vern, og gjev såleis rom for større grad av fleksibilitet i slike saker. Stenseth er som nabo imot bygging av eit moderne tilbygg til Hellesenbua og meiner at gjeldande reguleringsplan ivaretar dette best mogeleg. Dette er ikkje rett. Gjeldande reguleringsplan opnar for slikt tiltak, medan den gamle sentrumsplanen hindrar det. Med ny sentrumsplan opnar ein med andre ord opp for slike tiltak igjen. Oppheving av gjeldande reguleringsplan vil være i samsvar med retninga for korleis slike bygg skal takast vare på i ny sentrumsplan. Det er såleis ikkje grunnlag for å imøtekomme Stenseth sin merknad.

Side 175 av 191 FLORA KOMMUNE

Økonomiske konsekvensar:

Miljømessige konsekvensar:

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm:

Side 176 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato Levekårsutvalet PS 057/18 Bystyret PS 02.10.2018

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Trude Gulbranson 17/2350

Orientering framdrift planlegging av Sjukehusbygget austre fløy til heildøgnsbemanna omsorgsbustadar

Framlegg til vedtak: Levekårsutvalet tar orienteringa til vitande.

Rådmannen kjem attende med sak til Levekårsutvalet med skisser til løysing inkludert økonomiske konsekvensar investering og drift og framdriftsplan i februar 2019.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

Side 177 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Saka gjeld framdrift av auka kapasitet heildøgnsplassar herunder utbygging av byggesteg 1; 30 heildøgnsbemanna omsorgsbustader i sjukehusbygget austre fløy.

Innleiing: I byst sak 024/18 vart det vedtatt:

1. Flora bystyre tek framskrivingane av behov for døgnplassar til vitande for bakgrunn for utbyggingsplanar for auka kapasitet heildøgnsplassar. 2. Skissa modell 5 i saksutgreiinga vert vidare utreda for auke i kapasitet døgnplassar. Skissa modell 5 innebærer ei stegvis utbygging som femnar om: utbygging av 30 heildøgns omsorgsplassar i Florø sjukehus austfløya, 25 nye institusjonsplassar på Florø Omsorgssenter, og ei rehabilitering og utbygging av Furuhaugane Omsorgssenter med 66 plassar. 3. Det vert sett av 300.000 kr til planlegging. 4. Levekårsutvalet vert referansegruppe for arbeidet. 5. Rådmannen kjem attende med sak til Florø bystyre med skisser til løysing, inkludert økonomiske konsekvensar investering og drift, og framdriftsplan i desember 2018.

Rådmannen har starta arbeidet administrativt, og vurderer at sak ikkje kan verte godt nok utgreia til handsaming i Florø bystyre innan desember 2018. Dette særleg grunna nødvendig samordning av evt. løysingar knytt til infrastruktur og samla tekniske anlegg for dei vedtekne større tiltaka i området.

Vurdering: Det skal snarleg iverksettast to større byggeprosjekt i området barneskulen/austre sjukehusdel. Før det blir nærare avklart kva for plassering som blir lagt til grunn for gymsal/hall, vil det etter rådmannen si vurdering førebels vere svært lite gunstig å konkritisere meir detaljerte løysingar for nye heildøgnplassar i sjukehuset sin austre del. Dersom det blir konkludert med plassering av ny gymsal/hall på tomta rett aust for sjukehuset, vil dette kunne gje vesentlege gevinstar i form av samordna tilkomstløysingar, energiløysingar for evt. felles varme- og ventilasjonsanlegg, VA-anlegg og liknande kostnads-og driftsmessige løysingar for dei to prosjekta.

Rådmannen konkluderer ut frå dette med at prosjektlokasjonen for ny gymsal/hall må vere nærare avklart før det vert gått vidare med nærare konkretisert planlegging av heildøgnsplassane på sjukehuset.

Rådmannen vurderer og at det er hensiktsmessig å vurdere/planlegge sjukehuset austre fløy i 4 etasjar over eksisterande kjellaretasje dersom dette vert tillate ved endeleg godkjenning av ny sentrumsplan. Dette mellom anna for å kunne løyse alternativ plassering av dagavdelinga for eldre.

Under føresetnad av at ovannemnde plan- og prosjektavklaringar fell på plass, legg rådmannen opp til ny sak til utvalet i februar 2019 når det gjeld pkt. 5 i bystyresak 024/18.

Økonomiske konsekvensar:

Side 178 av 191 FLORA KOMMUNE

Miljømessige konsekvensar:

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm:

Side 179 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 052/18 Formannskapet PS 11.09.2018 058/18 Bystyret PS 02.10.2018

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Linda Mæland Nipen 18/949

Økonomirapport 2. tertial 2018 - Flora kommune

Framlegg til vedtak: Flora bystyre tar orienteringa om økonomirapport 2. tertial 2018 til vitande

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Formannskapet - 052/18

FORM - handsaming: Denen saka vart handsama som første sak i møtet. Kommunalsjef Linda Nipen orienterte. Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

FORM - vedtak: Flora bystyre tar orienteringa om økonomirapport 2. tertial 2018 til vitande

Side 180 av 191 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Økonomirapportering 2. tertial 2018. Økonomirapporten er basert på økonomisk informasjon kjent i starten av september, samt tenestene sine månadsrapportar per juli av 24.8.2018.

Innleiing: Frie inntekter I revidert budsjett i juni vedtok bystyret å budsjettere skatt og rammetilskot i tråd med revidert nasjonalbudsjett, og KS sin oppdaterte prognosemodell. I høve opphavleg budsjett vart samla inntekt frå skatt og rammetilskot då tatt ned med vel 8,5 millionar kr. Denne inntektssvikten vart i revidert budsjett balansert med eingongsinntekt frå Havbruksfondet på vel 8,5 millionar kr. Som følgje av bruk av eingongsinntekt for å balansere drifta vedtok bystyret samtidig at sektorrammene må takast ned med 0,5% i 2019. Dette har rådmannen lagt til grunn i den pågåande budsjettprosessen for 2019.

Realisert skatt per juli viser ein nasjonal vekst som ligg vesentleg høgare enn kva Stortinget la til grunn i revidert nasjonalbudsjett. I revidert nasjonalbudsjett vart det lagt til grunn ein skattevekst på 1%, medan den realiserte veksten per juli ligg på heile 4%. På noverande tidspunkt er det likevel ikkje forsvarleg å auke skatt og rammetilskot i kommunen sin prognose. Det er ein del usikre moment som gjer at ein ikkje har grunn til å forvente at skatteinngongen på årsbasis vil avvike frå anslaget til Finansdepartementet i revidert nasjonalbudsjett:

· skattemeldingar sendt ut i april viste førebelse tal som var svakare enn i 2017. Netto til gode var auka med 2 mrd. kroner, og deler av dette vil slå ut i mindreskatteinngang til hausten i år · årets tørke må forventast å gi lågare inntekter for bøndene, og dette kan resultere i lågare forskotsskatteinngang i dei terminane som står att i år

Utslaga av denne type faktorar vil vi først sjå i oktober/november, når marginoppgjør og endelige fordelingstall for skatteinntekter mellom skattekreditorane ligg føre. Særlig det siste hadde eit positivt utslag for kommunane i fjor, og går det i motsett retning i år kan dette endre bildet for skatt mykje. Første signal vil vi få når statsbudsjettet for 2019 kjem 8. oktober, med oppdaterte prognosar frå Finansdepartementet.

Prognosar i eigedomskattesystemet viser ei inntekt i tråd med budsjett, medan reine framskrivingar i rekneskapen viser ein mogleg svikt på 0,4 millionar kr. Dette vil ein kome attende til når siste termin er fakturert. Denne prognosen er lagt på nivå med budsjettet.

Konsesjonskraft netto ser på noverande tidspunkt ut til å treffe budsjett. Auka utgifter knytt til uttak av konsesjonskrafta kan likevel medføre ei lågare netto inntekt.

Flora mottar 29,552 millionar kr i havbruksfondsmidlar i 2018. Dette er ein auke på 8,183 millionar kr sidan revidert budsjett, og kjem av både auke i mengde auksjonerte tonn og høgare prisar enn minstepris. I tillegg til å balansere inntektssvikt i driftsbudsjettet med 8,555 millionar, vedtok bystyret i revidert budsjett å sette av 12,814 millionar kr av havbruksfondsmidlane til kommunen sitt bufferfond. Ved utgongen av 2017 hadde Flora eit disposisjonsfond på 25,444 millionar kr. Når Riksrevisjonen har vurdert kommunane sin økonomiske bærekraft har dei med anna lagt til grunn at kommunane bør ha eit oppsamla disposisjonsfond som utgjør minst 5% av driftsinntektene. Flora ligg framleis under dette målet, då 5% av driftsinntektene i 2017 ville vore vel 54 millionar kr. Flora kommune har vidare eit oppsamla preimeavvik inkl arbeidsgjevaravgift på om lag 58 millionar kroner, som bør balanserast opp med avsette midlar. Ustabile inntektet som havbruksfondsmidlane bør i liten grad nyttast til ordinær drift, men gir kommunen ein god moglegheit til å byggje økonomisk berekraft i tråd med Riksrevisjonen sine vurderingar. Fokuset på kommunal økonomisk berekraft (KØB) er og forsterka i ny kommunelov. Med anna blir det krav om at kommunane skal innarbeide finansielle

Side 181 av 191 FLORA KOMMUNE

måltall i sine styringsdokument. I samband med revidert budsjett vedtok bystyret at "Inntekter fra Havbruksfondet vert handsama i eiga sak der Bystyret tek stilling til prioritering og bruk av slike eingongsinntekt." I denne økonomirapporten er difor disponering av auken på 8,183 millionar kr sett av på eigen linje i økonomitabell 5 Totalprognose. Merk at havbruksfondsmidlane er frie driftsmidlar, noko som betyr at dersom drifta elles går med meirforbruk vil ikkje kommunen kunne sette av midlane til fond og/eller framtidig bruk før meirforbruk er dekka opp.

Rekneskapen så langt i år kan tyde på at sum momskompensasjon frå dei kommunale føretaka og Kinn kyrkjeleg fellesråd kjem 0,5 millionar kr etter budsjetterte inntekt, medan momskompensasjon frå dei kommunale tenestene viser tilsvarande auke i høve budsjett.

Samla sett viser økonomitabell 1 Frie inntekter med det ei stipulert auka inntekt på 8,183 millionar kr.

Økonomitabell 1 Frie inntekter

Avsett til fordeling Økonomitabell 2 Avsett til fordeling viser ingen store avvik frå regulert budsjett.

Frå revidert budsjett er sentralt lønsoppgjer etter kapittel 4 no utbetalt, samt budsjettmessig berekna og fordelt på dei sektorvise rammene i økonomitabell 4. Lønsoppgjer knytt til kapittel 3 og 5 vil bli betalt ut og berekna seinare i år. Det står samla sett att ein reservert sum på 2,189 millionar kr til det, og til løpande kompensasjon for ansiennitets- og kompetanseopprykk.

I tråd med bystyret sine vedtak skal KFI bidra med 17,309 millionar kr i kjøp av tenester frå kommunen, 11 millionar kr i indirekte bidrag til den kommunale drifta og 2,851 millionar kr i indirekte bidrag knytt til mindreforbruket frå 2017. I denne økonomirapporen er det lagt til grunn at KFI klarer å innfri dette i 2018, men det er knytt uvisse til inntektene.

Økonomitabell 2 Avsett til fordeling

Side 182 av 191 FLORA KOMMUNE

Side 183 av 191 FLORA KOMMUNE

Forts. Økonomitabell 2 Avsett til fordeling

Finans Økonomitabell 3 Finans viser at renteutgift og avdrag kan sjå ut til å treffe på budsjett. Når det gjeld renteinntekt viser status på noverande tidspunkt ein mogleg redusert inntekt på 0,5 millionar kr. Det heng saman med lågare banksaldo og lågare byggjelånsrenter enn forutsatt i opphavleg budsjett. Utbytte viser på den andre side ei meirinntekt på 0,481 millionar kr, dette som følgje av utbytte frå Firdavegen 1 AS på 0,156 millionar kr, frå Firda Billag AS på 0,217 millionar kr og frå Gjensidige Forsikring på 0,108 millionar kr.

Økonomitabell 3 Finans

Sektorvise rammer og prognoser Økonomitabell 4 Sektorvise rammer viser alle justeringar på dei sektorvise rammene, det vil sei styrking, saldering og overføring mellom sektorar. Desse kjem som tillegg til avsettingar i tabell 2. Vidare viser tabell 4 innrapportert økonomistatus frå tenestene per 24.8, dvs prognose 31.12 basert på julirekneskapen.

Politisk leiing, samt Rådmann, stab og støtte, styrer mot budsjettbalanse i 2018.

Oppvekstsektoren rapporterer eit mogleg meirforbruk på 1,403 millionar kr innan skule og 0,127

Side 184 av 191 FLORA KOMMUNE

millionar kr innan barnehage. Innan skule er det uvisse omkring økonomien til Brandsøy skule og barnehage, Krokane skule og Flora ungdomsskule, og innan barnehage er det Dalvegen barnehage som rapporterer det største meirforbuket. Oppvektssektoren melder at dei samla sett ser for seg å styre mot budsjettbalanse.

Medan NAV melder budsjettbalanse, varslar Barn og unge eit mogleg meirforbruk på 1,183 millionar kr. Tenesta Barn og unge forventar ein auke i fosterheimsutbetaling/institusjonsopphald grunna oppretting av fleire fosterheimar og institusjonsplasseringar. Berekna meirutgift ligg på rundt 1 million kr, og er avhengig av at barnevernstenesta får refundert det som overstig kommunal eigenbetaling frå bufetat.

Tenesta for Helse rapporterer budsjettbalanse, medan Tiltakstenesta rapporterer eit mindreforbruk på 0,906 millionar kr. Det er likevel grunn til å tru at desse midlane vil gå med i nye ressurskrevjande tiltak.

I fjorårets budsjettprosess meldte omsorgstenesta inn eit samla brutto rammebehov på 7,9 millionar kr. Mellom anna var det tilsett 2 nye leiarar i Bu- og miljøtenesta. Den økonomiske konsekvensen på 1,6 millionar kr vart forutsatt finansiert ved økonomisk effekt av styrka leiing og auka samdrift innafor Bu- og miljøtenesta. Vidare vart det frå tenesta si side forutsatt at ei driftsendring i ein avdeling skulle gje ei innsparing på 1,89 millionar kr. Av det innmeldte bruttobehovet vart tenesta i opphavleg budsjett styrka med 1 million kr i friske midlar til heimetenestene, og 0,75 millionar kr til auka ressurs legevakt/heimeteneste. Ein stod så att med eit netto rammebehov på 2,659 millionar kr. Ut frå dette vart ramma til omsorg styrka ytterlegare med 2,5 millionar kr. Samla styrking i opphavleg budsjett var med det 4,25 millionar kr. I løpet av 2018 er omsorgstenesta styrka med nye 2 millionar kr i revidert budsjett i juni. For å innfri bystyret sitt krav om innsparing knytt til innkjøp har omsorg i regulert budsjett fått eit rammekutt på 0,215 millionar kr. I sum er omsorg si ramme reelt styrka med vel 6 millionar kr frå 2017 til 2018. Utover denne rammeauken rapporterer no omsorgstenesta eit meirforbruk på 8,195 millionar kr. Tenesta forklarer meirforbruket med følgjande:

· meirforbruket er med anna knytt til redusert sjukelønsrefusjon og lågare inntekt frå toppfinansiering ressurskrevjande brukarar. I prognosen er det tatt høgde for ei samla refusjonsinntekt på 41,5 millionar kr, medan tilsvarande inntekt i 2017 var 46,6 millionar kr. Prognostisert reduksjon på over 5 millionar kr er usikker, og vert no kvalitetssikra og eventuelt snarast korrigert i tenesta si prognose · i tidlegare prognoser har omsorgstenesta lagt inn føresetnad om å redusere lønsutgifter ved å dempe oppbemanning i heimetenestene, og få på plass turnusar med færre årsverk i Bu- og miljøtenesta. Tenesta melder no at det kan sjå ut til at det vil være vanskeleg å oppnå like stor forventa demping, dette i og med at situasjonen i heimetenestene framleis er pressa på grunn av auka behov for tenester hos innbyggjarane · opphaveleg forutsatt effekt av styrka leiing og auka samdrift innan Bu- og miljø tar tid å innarbeide i drifta, og planlagt innsparing på 1,6 millionar kr i 2018 er urealistisk. Tenesta har som målsetting å ta inn ein effekt i 2019. · driftsendring i ein avdeling er gjort, men dei personellmessige innsparingane er ikkje gjennomført i same takt som forventa. Først frå veke 39 blir ny turnus, som gir desse innsparingane, iverksatt. Reell innsparing i 2018 er anslått til 0,7 millionar kr, mot planlagt innsparing 1,89 millionar kr. Det er imidlertid forventa full årseffekt i 2019

KS har utarbeidd ein ressursbrukmodell, som med anna viser korleis Flora ligg an i sin ressursbruk målt mot landssnittet når det vert tatt omsyn til anslag på forskjeller i utgiftsbehov. Modellen viser at pleie og omsorg har gått frå å ligge under landssnittet i 2015 og 2016 til å ligge over landssnittet i

Side 185 av 191 FLORA KOMMUNE

2017.

KS har vidare utarbeidd ein demografimodell, som med anna viser pleie- og omsorg sitt utgiftsbehov knytt til befolkningsendringar fram mot 2028. Modellen er basert på siste framskrivingar frå SSB. KS understreker at modellen er følsom for små justeringar i framskrivingane, så ein skal vere forsiktig med å sette to streker under årstala i perioden. Men trenden er tydeleg. Modellen viser at ein kan forvente at pleie- og omsorg vil få eit anslått auka utgiftsbehov på 2,9 millionar kr i 2019. Bystyret vedtok i sist økonomiplan å auke ramma til omsorg med 3,23 millionar kr i 2019 knytt til opptrapping av drift i Docen 2. Som følgje av bystyret sitt økonomiplanvedtak er denne auken allereie lagt på ramma til omsorgstenesta i den pågåande budsjettprosessen for 2019.

Kulturskulen rapporterer budsjettbalanse, medan Kultur og fritid rapporterer eit mogleg mindreforbruk

Side 186 av 191 FLORA KOMMUNE

på 0,124 millionar kr.

Teknisk sektor rapporterer eit samla meirforbruk på 1,39 millionar kr. Medan Plan og samfunn rapporterer eit mindreforbruk på 0,115 millionar kr varslar Brann og beredskap eit meirforbruk på 0,552 millionar kr og vegtenesta eit meirforbruk på 0,953 millionar kr. Ved Brann og beredskap er det i hovudsak eingongsutbetalingar knytt til etterbetalingar av løn, samt utgifter til lovpålagte kurs som medfører meirforbruk. Ved vegtenesta er det kostbare snøbrøytingsavtaler og høge straumutgifter som er årsak til prognostisert meirforbruk.

Flora bustadkontor og Flora bygg og eigedom rapporterer eit samla meirforbruk på 2,12 millionar kr. Flora bustadkontor rapporterer eit meirforbruk på 0,834 millionar kr, og viser i hovudsak til tap av husleigeinntekter som følgje av nedlegging av Solbakken Asylmottak. Flora bygg og eigedom rapporterer eit mogleg meirforbruk på 1,286 millionar kr, og forklarer dette med at fornying av festeavtalene med OVF vil gje tenesta ei auka utgift på om lag 1 million kr. Vidare er høg prisauke på papir/såpe ei utfordring for tenesta.

Då vann, avløp og renovasjon (VAR) er vedtatt å vere sjølvfinansierande, og dermed skal gå i rekneskapsmessig balanse, er ikkje VAR ein del av økonomitabell 4. Prognose for VAR vil bli omtala under tabell 5 Totalprognose.

Tenestene utanom VAR varslar med dette eit samla meirforbruk på 13,388 millionar kr, som vist i økonomitabell 4 Sektorvise rammer og prognoser.

Økonomitabell 4 Sektorvise rammer og prognoser

Side 187 av 191 FLORA KOMMUNE

Totalprognose Økonomitabell 5 Totalprognose gir ei samanstilling av tabell 1-4. Prognosane frå tenestene viser eit mogleg meirforbruk på 13,388 millionar kr. Dei frie inntektene (tabell 1) viser ei meirinntekt på 8,183 millionar kr, avsett til fordeling (tabell 2) er i prognosen redusert med 0,1 millionar kr og netto finans (tabell 3) viser ei netto meirutgift på 0,019 millionar kr.

Vidare er det i prognosen tatt høgde for å sette av midlar til bufferfondet i tråd med bystyret sitt

Side 188 av 191 FLORA KOMMUNE

budsjettvedtak på 13,214 millionar kr. Men merk at denne avsettinga vil bli utsatt for stryking i tråd med kommunelov og rekneskapsforskrift, dersom kommunen elles går ut med eit meirforbruk.

I tabellen nedafor er udisponerte havbruksfondsmidlar lagt inn på eigen linje, dette inntil midlane er disponert av bystyret. Merk at havbruksfondsmidlane er frie driftsmidlar, noko som betyr at dersom drifta elles går med meirforbruk vil ikkje kommunen kunne sette av midlane til fond og/eller framtidig bruk før meirforbruk i drift er dekka opp.

Ein gjennomgang av vann, avløp og renovasjonstenestene (VAR) viser at renovasjon går i balanse, men at vann- og avløp (VA) truleg vil gå ut med eit underskot på 4,6 millionar kr i år. I forhold til budsjett er inntektssvikt knytt til industrien hovudårsaka til det varsla underskotet. Det er framleis liten aktivitet på både Fjord Base og i Gunhildvågen. Låg byggeaktivitet medfører dessutan inntektssvikt i forhold til budsjetterte tilknytningsavgifter. Utfordringa blir ekstra stor når ein ikkje har avsette VAR- fondsmidlar å balansere opp underskotet med. Det blir sett på moglegheiter for å redusere utgiftene meir enn kva som allereie er iverksett. Rådmannen pliktar å peike på andre moglege løysingar, og vil dra fram at Kommunebarometeret viser at Flora kommune framleis i 2017 hadde lågare kommunale avgifter enn landssnittet. Ei undersøking gjort av www.smartepenger.no i juni 2018 viser og at Flora kommune i 2018 ligg under landssnittet på kommunale avgifter. Medan landssnittet ligg på kr 13 682,- ligg avgifta på kr 10 996,- i Flora. I desse tala ligg ikkje eigedomsskatt, som heller ikkje er ein del av sjølvkostrekneskapen innan VAR. Eit mogleg tiltak for å redusere underskotet i 2018 er å auke dei kommunale avgiftene i 4. kvartal. Til dømes vil ei auke på 20% frå og med 4. kvartal 2018 kunne redusere meirforbruket med vel 1,3 millionar kr.

Totalprognosen viser eit samla meirforbruk på 17,9 millionar kr. Dette er om lag summen av rapportert meirforbruk frå tenestene inkludert VAR, og det er før eventuell stryking av avsetting til bufferfond og før bruk av udisponerte havbruksfondsmidlar. Det er stor risiko for at kommunen må nytte fondsmidlar for å balansere driftsrekneskapen i 2018, noko som vil vere særs lite berekraftig. Rådmannen vil følgje tenestene tett opp, med mål om å redusere meirforbruket så mykje som mogleg.

Økonomitabell 5 Totalprognose

Side 189 av 191 FLORA KOMMUNE

Økonomiske konsekvensar: Totalprognosen viser eit samla meirforbruk på 17,9 millionar kr. Dette er om lag summen av rapportert meirforbruk frå tenestene inkludert VA, og det er før eventuell stryking av avsetting til bufferfond og bruk av udisponerte havbruksfondsmidlar. Det er stor risiko for at kommunen må nytte fondsmidlar for å balansere driftsrekneskapen i 2018, noko som vil vere særs lite berekraftig.

Miljømessige konsekvensar: Ingen eksplisitte konskvensar.

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommunelova) Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) KRS – Kommunale rekneskapsstandardar

Side 190 av 191 FLORA KOMMUNE

Side 191 av 191