Innst. S. nr. 143 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Dokument nr. 8:47 (2004-2005)

Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor- KOMITEENS MERKNADER tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Knudsen og om å innføre en bred- partiet, Bendiks H. Arnesen, Grethe båndsdefinisjon i Norge Fossli og , fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, og , fra Fremskrittspartiet, Til Stortinget Pål Berrefjord, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstre- parti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kris- SAMMENDRAG telig Folkeparti, May-Helen Molvær Det eksisterer mange oppfatninger om hva bredbånd Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Sen- er. I EU er man i gang med å diskutere seg frem til en terpartiet, , viser til definisjon av bredbånd, og det vurderes å definere Dokument nr. 8:47 (2004-2005), forslag fra - bredbånd som minimum 2 MB. Fordi båndbredden er representantene Øystein Hedstrøm, så avgjørende for kvaliteten på de tjenestemulighetene og Lodve Solholm om å innføre en bredbåndsdefini- som tilbys, kreves det en opprydning hva gjelder sjon i Norge, samt brev fra moderniseringsministeren begrepsbruk og en klar definisjon av hva som er bred- til næringskomiteen av 22. februar 2005 (vedlagt). bånd. Utbyggingen av bredbåndsnettet vil være viktig for K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene utviklingen av det fremtidige Norge. Når det i dag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at eksisterer så stor uklarhet med hensyn til hva som er Regjeringen i St.meld. nr. 49 (2003-2004) Bredbånd bredbånd, er det av stor betydning at vi får et målepa- for kunnskap og vekst, la til grunn en bruksorientert til- rameter som gjør det mulig å måle den reelle bred- nærming hvor man definerte bredbånd som et "toveis båndsutbyggingen i Norge. En entydig og klar defini- kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former sjon vil også gjøre det langt enklere for forbrukerne å for data som tekst, lyd og levende bilder og som må orientere seg i jungelen av ulike tilbud, og en definisjon kunne bære nye tjenester og tillate at mange bruker net- vil trolig også kunne bidra til at konkurransen på bred- tet samtidig". I praksis innebærer det at man regner båndsmarkedet blir skjerpet. Forslagsstillerne mener kapasitet fra ADSL og oppover som bredbånd. det er av stor viktighet at vi får en myndighetsfastsatt F l e r t a l l e t er enig i departementets vurdering om definisjon av hva som er bredbånd, noe som vil være en at en eventuell definisjon fort kan bli utdatert på grunn forutsetning for å kunne sammenlikne vår utbygging av den raske utviklingen av bredbåndsteknologi. Data- av infrastruktur med hva man gjør i nabolandene våre. kompresjon sørger for at behovet for kapasitet reduse- I dokumentet fremmes følgende forslag: res for en enkelt isolert oppgave, mens økt bruk av net- tet, og at stadig flere vil bruke nettet til å motta og ikke "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en definisjon minst sende informasjon raskt, vil kunne føre til at en på bredbånd." definisjon av bredbånd vil bli for snever. F l e r t a l l e t mener det må være tilbudet og etter- spørselen etter bredbånd som definerer både bånd- bredde og valg av teknologi. En gradvis utbygging av 2 Innst. S. nr. 143 – 2004-2005 nettet reduserer risiko for overinvesteringer, samtidig 2005, hvor det gis uttrykk for at det ikke er ønskelig å som aktørene i markedet kan justere utbyggingen etter sette en definisjon fordi teknologien er i utvikling med etterspørselen. innføring av blant annet mer avanserte komprimerings- teknologier. D i s s e m e d l e m m e r minner om at i Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Norge er bredbånd hovedsakelig basert på Telenors t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i under- kobber. Dette innebærer vesentlig lavere hastighet enn streker at det må være den enkelte bredbåndsbestiller f.eks. fiber i tillegg til at flere samtidige brukere gir som må definere kapasitetsbehovet som er ønskelig. mindre overføringskapasitet. D i s s e m e d l e m m e r Hvis ikke, kan vi komme i den situasjon at brukeren må vil hevde at siden cirka 90 pst. av alle bredbåndslinjer betale for en kapasitet som er mye større enn det som i Norge er videresalg av Telenors kobber, bidrar dette er ønskelig. til å svekke konkurransen i det norske telemarkedet. D i s s e m e d l e m m e r mener at en myndighetsfast- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene satt bredbåndsdefinisjon vil være en forutsetning for en fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, foreslår at holdbar sammenlikning av infrastrukturutbyggingen dokumentet vedlegges protokollen. med nabolandenes utbygging. En entydig og klar defi- nisjon vil også gjøre det langt enklere for forbrukerne å Komiteens medlemmer fra Fremskritts- orientere seg i jungelen av tilbud samtidig som konkur- partiet og Senterpartiet mener det må foretas ransen skjerpes i bredbåndsmarkedet. en opprydning i begrepsbruken med hensyn til hva som D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn kan betegnes som bredbånd. D i s s e m e d l e m m e r fremme følgende forslag: vil minne om at et slikt arbeid er igangsatt på europeisk nivå. "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en definisjon D i s s e m e d l e m m e r vil hevde at en fastsettelse av på bredbånd." en minimumsstandard for bredbånd vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med bredbåndsutbyggingen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk D i s s e m e d l e m m e r viser til at ifølge Statistisk sen- V e n s t r e p a r t i mener digitale nett er å regne som tralbyrås beregninger er det relativt få norske hjem som infrastruktur, og at dette har viktige implikasjoner for har bredbånd etter europeisk standardmål. Ved utgan- hvordan utbygging bør skje og hvordan nettet forval- gen av 3. kvartal 2004 var det bare ca. 22 000 internett- tes. D i s s e m e d l e m m e r mener at markedet ikke abonnenter på over 2 Mbit/s. Totalt var det på samme selv bør tillegges ansvaret for en helhetlig utbygging, tidspunkt ca. 2 340 000 internettabonnenter med vari- men at det offentlige bør eie, koordinere og drive erende, men gjennomsnittlig langt lavere båndbredde. utbygging av nett av god standard i hele landet. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r mener dette viser behovet for m e d l e m m e r slutter seg derfor til det syn som kom- en opprydning og at arbeidet bør starte nå. mer til uttrykk innledningsvis i St.meld. nr. 49 (2002- D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det allerede 2003) Bredbånd for vekst, hvor det i meldingens kapit- foreligger forskjellige forsøk på inndeling i båndklas- tel 7.2 heter at "Ei marknadsbasert utvikling aleine vil ser. SINTEF operer eksempelvis med tre klasser: Smal- (...) ikkje sørgje for eit fullgodt breibandstilbod over bånd opp til 256 Kbit/s. (ISDN), mellombånd opp til 2 heile landet". Mbit/s. (ADSL) og bredbånd over 2 Mbit/s. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r viser i den anledning til Stor- m e d l e m m e r viser i denne sammenheng til at ADSL tingets vedtak 7. mai 2002 hvor et flertall støttet at er inkludert i Regjeringens definisjon av bredbånd og dekningsprognoser, mens det av SINTEF regnes som "Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak for en mellombåndsløsning. D i s s e m e d l e m m e r finner Stortinget om utbygging av bredbåndsnett i områder av landet der markedet i seg selv ikke er sterkt nok til å dette lite hensiktsmessig. sikre utbygging". D i s s e m e d l e m m e r mener at hensynet til forbru- keren og holdbare konkurranseforhold i bredbånds- D i s s e m e d l e m m e r viser til merknader fra Innst. markedet begrunner en myndighetsfastsatt bredbånds- S. nr. 133 (2003-2004) Innstilling fra næringskomiteen definisjon. D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at i om breiband for kunnskap og vekst, hvor flertallet i dag markedsføres alt fra 128 kb. til 20 mb. som bred- komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosia- bånd. Dette medvirker til uklare konkurranseforhold listisk Venstreparti og Senterpartiet "fremhevet kon- som hemmer utviklingen av høyere hastighet. Norge klusjonen i rapporten fra Norges forskningsråd knyttet henger i dag betydelig etter i utbyggingen av ADSL 2+ til forventet båndbreddebehov i skolen om 5-6 år. Den kanskje nettopp fordi det ikke er fokus på hva kundene understreker viktigheten av at bredbåndsnettene som får av hastighet. I Sverige har f.eks. 1,4 millioner hus- nå bygges er tilstrekkelig skalerbare. Landets skoler vil stander tilgang på bredbånd, telefoni og TV i én og ha forskjellig behov for båndbredde, bl.a. på grunn av samme kabel med høy overføringskapasitet. ulik størrelse. Ut fra en skjønnsmessig vurdering kon- D i s s e m e d l e m m e r vil hevde at en definisjon vil kluderer rapporten med at skoler med mindre enn 50 kunne bedre konkurransen i markedet fordi det vil bli elever sannsynligvis kan få dekket sine behov med en lettere å sammenlikne tilbudet av tjenester. D i s s e kapasitet på 2-10 Mbit/s. En skole med 50 elever vil m e d l e m m e r vil i denne sammenheng vise til brev trenge 10-32 Mbit/s, og en skole med 100 elever vil fra statsråd Morten Andreas Meyer datert 22. februar trenge 32-100 Mbit/s. Skoler med mer enn 300 elever Innst. S. nr. 143 – 2004-2005 3 anslås å ha et båndbreddebehov på 100 Mbit/s og opp- FORSLAG FRA MINDRETALL over om 5-6 år". Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet: Når det gjelder bredbåndskapasitet og definisjon av Stortinget ber Regjeringen utarbeide en definisjon på kapasitet, vises til merknad fra Innst. S. nr. 133 (2003- bredbånd. 2004) Innstilling fra næringskomiteen om breiband for kunnskap og vekst hvor det heter følgende: KOMITEENS TILRÅDING "Disse medlemmer mener at det fortsatt er åpent om en videre bredbåndsutbygging bør skje hovedsakelig Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra ved hjelp av fiber, eller om man i større grad bør jobbe Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og for flere parallelle, rivaliserende teknologiske løsnin- Kristelig Folkeparti. ger som tjener ulike hensikter. Disse medlemmer viser til at å låse seg til "kun fiber" betyr at man kan hindre fremveksten av nye løsninger, f.eks. ultrabreibånd K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til (radio). Ulike systemer (fiber, kabel, radio) kan fylle forslaget og rår Stortinget til å fatte følgende hverandre ut, og rivaliserer på ulike nivåer, f.eks. ved at byer og tettsteder kan finne formålstjenlig andre løs- ninger enn distriktene gjør. Disse medlemmer anbefa- vedtak: ler en åpen tilnærming, og viser bl.a til at Teknologirå- det anbefaler at stamnettet bør være fiber, men at de Dokument nr. 8:47 (2004-2005) - forslag fra stor- enkelte husstandene kan dekkes med ulike løsninger tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik som kabel og radio/satellittnett. Disse medlemmer Knudsen og Lodve Solholm om å innføre en bred- mener det viktigste for valg av teknologi er i) at kom- munikasjonen i infrastrukturen er toveis, ii) kapasitets- båndsdefinisjon i Norge - vedlegges protokollen. hensyn og muligheter for kapasitetsutvidelse, og iii) at de forskjellige systemene kan snakke med hverandre."

Oslo, i næringskomiteen, den 17. mars 2005

Øystein Hedstrøm Silja Ekeland Bjørkly fung. leder ordfører 4 Innst. S. nr. XX – 2004-2005

Vedlegg

Brev fra Moderniseringsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 22. februar 2005

Spørsmål om Dokument nr. 8:47 (2004-2005) – Mer utstrakt bruk av tjenester og bruksmåter basert Det vises til Næringskomiteens brev med vedlegg av på multimedia og levende bilder som krever høyere 17. februar. Komiteen har for tiden til behandling et overføringskapasitet forslag fra stortingsrepresentantene Hedstrøm, Knud- – Flere samtidige brukere sen og Solholm om innføring av ny bredbåndsdefini- – Brukere som i økende grad ønsker å sende infor- sjon i Norge. I brevet blir Moderniseringsdepartemen- masjon, ikke bare motta tet bedt om å vurdere forslaget. Regjeringens definisjon av bredbånd er uttrykt i St. Noe av behovet for økt overføringskapasitet vil trolig meld nr. 49 (2002-2003) - Breiband for kunnskap og bli redusert ettersom nye og mer avanserte teknologier vekst, som ble lagt frem for Stortinget i september for såkalt datakompresjon medfører at mer informasjon 2003, og behandlet av Næringskomiteen i mars 2004. kan overføres med samme overføringskapasitet. Ulike Her ble det påpekt at det på grunn av usikkerhet knyttet kilder viser at i gjennomsnitt har båndbreddebehovet til utviklingen av kapasitet og behov for bredbånd, ikke for å laste ned én spesifikk tjeneste (film, musikk etc.) virker hensiktsmessig å operere med noen spesifikk blitt redusert med om lag 15% hvert år, som følge av grense for overføringskapasitet. I stedet la Regjeringen bedre komprimeringsteknologi. Dette betyr at behovet til grunn en bruksorientert tilnærming der bredbånd er for overføringskapasitet for ett og samme dataobjekt definert som "toveis kommunikasjonsnett som kan har blitt halvert hvert 5. år. Denne utviklingen forven- overføre ulike former for data som tekst, lyd og levende tes å fortsette. bilder og som må kunne bære nye tjenester og tillate at Det er Regjeringens vurdering at tilbuds- og etterspør- mange bruker nettet samtidig." I praksis innebærer selsforhold i bredbåndsmarkedet bør være avgjørende dette at kapasiteter tilsvarende ADSL og oppover reg- for teknologivalg og dimensjonering av nettinfrastruktu- nes som bredbånd og inkluderes i undersøkelser av ren. Den positive dynamikken mellom utbygging av utbredelse og tilknytning. Dette er i tråd med interna- infrastruktur og utvikling av nye båndbreddekrevende sjonal praksis, herunder OECDs og EUs internasjonale tjenester og innhold, samt utviklingen av mer avanserte sammenligninger av bredbåndsutbredelse og -tilknyt- komprimeringsteknologier, vil over tid endre behovet ning. for overføringskapasitet. Følgelig vil en teknisk defini- OECDs Råds anbefaling om bredbånd i februar 2004 sjon (basert på Mbit/s) raskt kunne bli utdatert. bygger på formuleringer fra OECDs ICCP komité Regjeringen er opptatt av at markedsaktørene tar i (Committee on Information, Computer and Communi- bruk "skalerbare" teknologier, det vil si teknologier, cations Policy) som lyder: hvor overføringskapasiteten i nettene kan økes uten store tilleggsinvesteringer. En slik trinnvis utbygging av There is no universally accepted definition of broad- bredbåndsnettene reduserer risikoen for overinvestering band and national definitions vary, but is generally i infrastruktur, samtidig som aktørene har mulighet til å agreed that it applies to always-on services considera- oppgradere kapasiteten for å imøtekomme økte krav til bly faster than ISDN. Definitions can be based on technical criteria, such as the capacity of the communi- båndbredde som nye tjenester og mer avansert innhold cation link, or on functional characteristics. Generally, krever. DSL-løsningene som tilbys er i stor grad skaler- broadband is a set of digital communications technolo- bare og kapasiteten vil dermed kunne økes i takt med at gies with the capacity to transmit significant amounts betalingsvilligheten og kapasitetsbehovene øker. of data at a high rate, supporting the delivery of a range of digital services, some or all of which can occur Jeg ser derfor ikke noe behov for at myndighetene simultaneously. The critical spect of broadband is what skal forsøke å påvirke en sunn og naturlig markedsstyrt it allows a user to do. utvikling ved å introdusere en "streng" bredbåndsdefi- nisjon. I tillegg til å være annerledes enn hva de fleste Bredbåndsteknologiene er fortsatt i en tidlig utvik- land opererer med, vil dette også kunne definere ut lingsfase, og brukernes behov er fortsatt uavklart. Man bredbåndsteknologier som DSL. Disse teknologiene forventer at behovene vil endre seg i retning av: har hittil balansert brukernes kapasitetsbehov og beta- lingsvillighet på en god måte. www.stortinget.no Lobowww.stortinget.no Media AS