Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Sundvollen/Høgkastet - Bymoen

Konsekvenser av alternative utfyllinger på Sundvollen og Elstangen

00A Høringsutgave 16.04.2018 HPD JMS LPN Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Sider: Sundvollen/Høgkastet - Bymoen 30

Konsekvenser av alternative utfyllinger på Produsert av: Sundvollen og Elstangen

Prod.dok.nr.: Rev: Erstatter: Erstattet av: Prosjekt: 960297 - Fellesprosjektet Dokumentnummer: Revisjon: Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Parsell: 30 FRE-30-A-25330 00A Drift dokumentnummer: Drift rev.:

Side: 2 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

FORORD Samferdselsdepartementet har i brev av 30.8.2015 gitt Jernbaneverket og Statens vegvesen i oppdrag å planlegge fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret – Hønefoss. Ytterligere føringer for planarbeidet ble gitt i brev fra Samferdselsdepartementet 28.4.2016. Plan og utredningsarbeidet bygger på planprogram fastsatt av Kommunal og Moderniseringsdepartementet 4.9.2017.

Jernbaneverket er tiltakshaver på vegne av Statens vegvesen og Jernbaneverket. Planprosessen skal gjennomføres som statlig reguleringsplan. Kommunal‐ og moderniseringsdepartementet har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av de plandokumentene som utarbeides.

Oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet og planprogrammet, legger til grunn jernbanetrase med stasjon på Sundvollen. På det grunnlaget er det utarbeidet forslag til reguleringsplan som omfatter jernbanetrase over Kroksund med utfylling for stasjonsområde og byutvikling på Sundvollen.

Ny E16 er planlagt med bru frå Rørvik over Kroksund. Som del av dette vil E16 gå nær strandsonen ved Elstangen. Der legger reguleringsplanen til rette for utfylling mellom veg og .

Utfyllingene er betydelige inngrep strandsonen og i vannmiljøet i Tyrifjorden og Kroksund. Planomtalen for reguleringsplanen gir derfor en omtale av hvordan mindre utfyllinger kan endre konsekvensene. Denne rapporten er grunnlaget for omtalen i planbeskrivelsen.

Konsulentgruppen NAA, et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Statens vegvesen og Jernbaneverket i utarbeidelsen av reguleringsplanen. NAA har utarbeidet denne rapporten.

Sandvika 16. april 2018

Side: 3 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

INNHOLD

FORORD ...... 2 SAMMENDRAG ...... 4 1 INNLEDNING ...... 7 1.1 PLANPROGRAMMET ...... 7 1.2 REGULERINGSPLAN MED KU ...... 7 1.3 AVGRENSNING AV TEMA DENNE RAPPORTEN ...... 8 2 SUNDVOLLEN ...... 9 2.1 ALTERNATIVE UTFYLLINGSOMFANG ...... 9 Tre varianter ...... 9 Utforming av stasjonsområde og fylling ...... 9 2.2 KOSTNADER ...... 11 2.3 STRØMNINGSFORHOLD ...... 14 2.4 KONSEKVENSER...... 14 Landskap ...... 14 Nærmiljø og friluftsliv ...... 15 Naturmangfold ...... 16 Kulturminner og kulturmiljø ...... 17 Lokal utvikling ...... 18 2.5 MÅLOPPNÅELSE ...... 20 3 ELSTANGEN ...... 22 3.1 ALTERNATIVE UTFYLLINGSOMFANG ...... 22 3.2 KOSTNADER ...... 24 3.3 KONSEKVENSER...... 25 Landskap ...... 25 Nærmiljø og friluftsliv ...... 26 Naturmangfold ...... 26 Kulturminner og kulturmiljø ...... 27 4 OPPSUMMERING FOR TYRIFJORDLANDSKAPET SUNDVOLLEN - ELSTANGEN ...... 28 REFERANSER ...... 30

Side: 4 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

SAMMENDRAG Bakgrunn Ved Sundvollen planlegges det utfylling i Kroksund for Ringeriksbanen og fremtidig byutvikling. På Elstangen planlegges utfylling mellom ny E16 og Tyrifjorden for landskapstilpasning og friområde. Konsekvenser av utfyllingene i reguleringsplanen er utredet i konsekvensutredningen.

Under den interne gjennomgang av reguleringsplanforslaget hos planmyndighetene, er det reist spørsmål om hvilke effekter mindre utfyllinger vil ha. Dette presenteres i denne rapporten med gjennomgang av relevante konsekvenstema.

Utfylling på Sundvollen er nødvendig for å etablere jernbanetrase og stasjon. Hovedbegrunnelsen for ytterligere utfylling på Sundvollen, er ønske om å etablere areal for tettstedsutvikling som ligger nær stasjonen og som bidrar til å utvikle en stasjonsby med variert servicetilbud. Selv med høy tetthet trengs et betydelig arealtilskudd innen rimelig gang- og sykkelavstand til stasjonen. Utfyllingen bidrar dette og til å dempe uønsket arealpress andre steder og utvikling av et spredt utbyggingsmønster.

På Elstangen ligger veg og planskilt kryss med nærføring til Tyrifjorden. Dette kunne vært løst med murer og konstruktive fyllinger ned mot fjorden. Begrunnelsen for ytterligere utfylling enn det som strengt tatt er nødvendig for veganlegget, er ønske om å gi en landskapstilpasning mot Tyrifjorden som er i tråd med landskapsformene i området, og å gi tilbake noen av frilutsverdiene som går tapt ved ny E16 ved å etablere et friluftsområde med god gangforbindelse langs Tyrifjorden.

De positive effektene med utfyllingene har sine motsvar i form av inngrep med sine miljøkonsekvenser. Disse er oppsummert nedenfor.

Sundvollen Det er vurdert tre ulike utfyllingsvarianter på Sundvollen: A. Minimumsvarianten, tilstrekkelig til å etablere jernbane med stasjon, tilkomst, rømning, - og med fylling på landsiden av sporet. Dette tilsvarer omtrent illustrasjonen i silingsrapporten fra 2015. B. Mellomvarianten, som vist i teknisk plan datert juni 2017, som har utfylling utenfor stasjonen og jernbanetraseen. Dette er en mellomløsning mellom de to andre varianten. C. Maksimalvarianten i tråd med det regulerte planforslaget, og representerer maksimal mulig utfylling innenfor plangrensen til reguleringsplanforslaget.

Det er relativt små kostnadsforskjeller knyttet til bygging av de ulike variantene. Den miste fyllingen er vurdert å koste ca. 75 millioner kroner mindre enn den største fyllingen, men det er stor usikkerhet ved kostnadstallet. Kostnaden ved opparbeidelse består i hovedsak av kostander til selve utfyllingen, samt kostnader for transport av steinmasser som øker ved minimumsvarianten fordi overskuddsmassene fra jernbanetunnelen da må transporteres lengre.

Side: 5 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Fyllingen i C-varianten står i klar kontrast til landskapsformene som omgir fjordrommet. Her dekker utfyllingen to tredjedeler av bredden på dagens vannspeil, som endrer skala fra åpent sund til smal kanal. Variant B er også omfangsrik, men tar utgangspunkt i landskapets former ved at den både tilpasses og forsterker disse slik at det harmonerer med fjordrommets store skala. Variant B er mest landskapstilpasset og minst konfliktfylt i forhold til landskapsbildet og er vurdert å være bedre for det overordnete landskapsbilde enn variant A.

Nærmiljø og friluftsliv Variant A vurderes som best for nærmiljø og friluftsliv, i hovedsak fordi den gir minst inngrep i Kroksundet og Tyrifjorden. Variant B vurderes som nest best ved at den legger til rette for ny og allment tilgjengelig strandsone, men griper samtidig betydelig inn i det verdifulle friluftsområde i sjø. Variant C vurderes som mest negativ med stort inngrep i Kroksundet uten å tilføre nye kvaliteter i forhold til de andre variantene.

Naturmangfold Variant A vurderes som det beste for naturmangfoldet da deler av både gruntvannsområdet og dagens strandlinje kan opprettholdes. Variant B gir en klar forverring, men noen av ulempene kan avbøtes og kompenseres ved å restaurere strandlinjer og tilrettelegge for habitat for kreps og ferskvannsorganismer. Variant C medfører betydelige negative effekter for naturmangfoldet i Kroksund og rangeres klart lavest. For naturmiljø vil det være betydelige reduserte konsekvenser ved mindre utfylling.

Kulturmiljø Utfyllingsvariant A vurderes som den mest skånsomme for kulturmiljø på Sundvollen, Kroksund og Krokkleiva/Kleivstua. Opprinnelig strandlinje blir i minst grad berørt ved denne varianten, historisk lesbarhet blir i noen grad opprettholdt, og varianten er den minst eksponerte. Utfyllingsvariant B beholder i mindre grad disse kvalitetene. I utfyllingsvariant C er disse kvalitetene på mange måter tapt.

Samlet vurdering for ikke-prissatte konsekvenser Samlet for alle ikke-prissatte konsekvenstema reduseres konsekvensene ved mindre utfylling på Sundvollen. For noe tema, som for naturmiljø og landskapsbilde, vil redusert utfylling gi vesentlig redusert konsekvensgrad. Minst utfylling etter variant A er best for alle tema unntatt landskapsbilde, der mellomvarianten B er best med god tilpasning og forsterkning av landskapets former og fjordrommets store skala. Også for nærmiljø og friluftsliv tilfører variant B ny og tilgjengelig strandsone, men griper mye inn i Kroksundet som friluftsområde i sjø. Strømningsforholdene mellom Kroksund og Steinsfjorden blir ikke vesentlig påvirket i noen av variantene.

Lokal utvikling Hovedbegrunnelsen for utfylling på Sundvollen er muligheten til å etablere en stasjonsby av tilstrekkelig størrelse med god tilgjengelighet til stasjonen som kollektivknutepunkt.

Med utfylling som i variant C er det anslått et potensial for 7000-8000 nye bosatte innenfor en kilometer fra stasjonen. Med den minste fyllingen etter variant A, vil potensialet reduseres til ca. 5000 bosatte. Selv med en høy tetthet, og et høykvalitets kollektivtilbud i umiddelbar nærhet, vil et tettsted på under 10 000 i mange tilfeller ikke ha den befolkningstyngden som trengs for å kunne etablere et velfungerende handels- og servicetilbud. En redusert utfylling vil

Side: 6 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

dermed gjøre det vesentlig vanskeligere å etablere et variert handels- og servicetilbud på Sundvollen.

Hole er attraktiv som bostedskommune, og dette vil øke når Ringeriksbanen får stasjon på Sundvollen. Ved redusert utbyggingsareal på Sundvollen, kan utbyggingspresset bli større på andre områder som er mer sårbare i forhold miljø- og arealkonflikter, og svekke grunnlaget for høy kollektivandel.

Elstangen På Elstangen vurderes to utfyllingsvarianter: A. minimumsvarianten som søker å unngå utfylling i vann B. reguleringsplanforslagets utfylling

Det er små kostnadsforskjeller knyttet til bygging av de ulike variantene. Den miste fyllingen er vurdert å koste ca. 10 millioner kroner mindre enn den største fyllingen, men det er stor usikkerhet ved kostnadstallet. Kostnaden ved opparbeidelse består i hovedsak av kostander til selve utfyllingen, samt differansekostnaden for transport av overskuddsmasser som må transporteres vekk og bygging av forstøtningsmurer for å begrense utfyllingen i vann.

Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Variant B er formgitt ut fra terrengets linjer og hovedformer, og representerer en god forankring i landskapet for de omfattende tekniske strukturene. Variant A har langsgående høye terrengmurer. Løsningen fremstår som svært fremmedartet inn mot det vide fjordrommet, der strandsonen i stor grad har slake, myke terrengformer. For landskapsbildet er reguleringsplanens utfylling klart bedre enn variant A.

Nærmiljø og friluftsliv For nærmiljø og friluftsliv er variant B også klart bedre en variant A. Variant B sikrer i større grad muligheten for tilgang til fjorden og vil dempe negativ fjernvirkning og eksponering mot friluftsområdene Tyrifjorden og Storøya. Variant B gir også en god gangforbindelse og turveg langs Tyrifjorden.

Naturmangfold Det er ikke registrert spesielle naturverdier i området ved Elstangen. For naturmangfold vil reguleringsplanens løsning etter variant B føre til at opprinnelig liv i strandsonen går tapt, med dette vil på sikt kunne rekoloniseres. Variant A bryter belte av vegetasjon og grønnstruktur langs Tyrifjorden. Dette vil kunne opprettholdes i variant B med bedre forutsetninger for naturmangfoldet enn den inneklemte strandlinja i variant A. For naturmiljø er derfor variant B bedre enn variant A.

Kulturmiljø For kulturmiljøet framstår tiltaket i variant A som et mer dominerende fremmedelement i kulturmiljøet og kulturlandskapet, og som mer eksponert mot omkringliggende kulturmiljø og kulturlandskap enn reguleringsplanens utforming.

Samlet vurdering for ikke-prissatte konsekvenser For alle konsekvenstema er reguleringsplanens utfylling på Elstangen (variant B), vurdert å være bedre enn variant A med minst mulig utfylling i strandsonen.

Side: 7 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

1 INNLEDNING

1.1 Planprogrammet Basert på bestillinger fra Samferdselsdepartementet [2] er det fastsatt et planprogram for arbeidet 4.9.2017 [3]. Planprogrammet angir følgende føringer for planarbeidet på Sundvollen:

«Det skal planlegges stasjon på Sundvollen, ikke langt fra tunnelportalen ved Kroksund. Her blir det foreslått utfylling som del av stasjonsløsningen. Både for å ivareta trafikale behov knyttet til stasjonen, og for å gi rom for sentrumsetablering kan det være aktuelt med ytterligere utfylling i Kroksund. Reguleringsplanen vil ta med nødvendig område rundt stasjonen. Planen vil bl.a. avklare høydeforhold på stasjonen og barriereeffekt for omkringliggende områder. I tillegg til behov for knutepunktutvikling og bystruktur må vannforholdene gjennom Kroksund og lesbarheten i landskapet vurderes nærmere i planarbeidet»

For vegbru over Kroksund står bl.a. dette i planprogrammet: «Vegkryssingen av Kroksund skal i planarbeidet optimaliseres med en mellomløsning mellom to av brualternativene vist i silingsrapporten [1], dvs. en mellomting mellom bru i kurve over Rørvik og den rette brua over Elstangen. Dette gjøres for å gi god landskapstilpasning, redusere de negative konsekvensene på begge sider av Kroksund og samtidig tilfredsstille krav til vegstandard med 110 km/t.»

Planprogrammet tar også opp vannutskiftningen i Kroksund: «En større utfylling i Kroksund enn det som trengs for stasjonsløsningen alene, også utfyllingsbehov i tilknytning til veganlegg, må vurderes opp mot vannutskifting mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden, samt med hensyn til øvrige miljøforhold. Vannutskifting, vannkvalitet og konsekvens av utfyllingstiltak vurderes i planarbeidet.»

Gjennom reguleringsplan og konsekvensutredning er alle føringer fra planprogrammet svart ut.

1.2 Reguleringsplan med KU Reguleringsplanen for fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen (FRE16) legger til grunn utfylling ved Sundvollen og ved Elstangen.

Sundvollen Utfyllingen ved Sundvollen har tatt utgangspunkt i en mulighetsstudie utført av tre arkitektmiljøer for hvordan Sundvollen kan utvikles til en attraktiv stasjonsby med god tilgang til jernbane og med gode tettstedskvaliteter [7]. I tillegg vil en utfylling ved Sundvollen bidra til kort transport av overskuddsmasser fra nærliggende tunneler. Reguleringsplanen for FRE16 gir et planmessig grunnlag for denne utfyllingen i form av en maksimal grense for utfylling.

Ettersom det ikke tillegger FRE16 å planlegge byutvikling, er arealet i reguleringsplanen for FRE16 regulert til generelt utbyggingsformål med krav om ny reguleringsplan for kommende tettstedsutvikling. Det er forutsatt at lokale planmyndigheter viderefører dette i en egen detaljregulering som fastsetter arealbruk, utforming og omfang på utfyllingen. Dette vil avklare endelig omfang og utforming av fyllingen.

I silingsrapporten som ble presentert i 2015 var det vist en fylling på Sundvollen som var mindre enn den som ligger i reguleringsplanforslaget, med fylling kun på innsiden av jernbanetrase og

Side: 8 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

stasjon [1]. Illustrasjonen i silingsrapporten var ett eksempel på fylling som ikke var planavklart, men brukt som illustrasjon på tettstedsutvikling på Sundvollen i en vurdering av om stasjon burde ligge på Sundvollen eller Vik.

Under den interne gjennomgangen av reguleringsplanforslaget hos planmyndighetene, er det reist spørsmål om hvilke effekter en mindre fylling vil ha, og da særlig en på størrelse med illustrasjonen i silingsrapporten. Dette presenteres i denne rapporten.

Elstangen Ny E16 på Elstangen innebærer betydelig omforming av landskapet. For å dempe landskapsvirkningene og etablere et grøntdrag med friområder mellom ny veg og Tyrifjorden, er det i reguleringsplanen vist en slakere utfylling mot Tyrifjorden, med gangveger og friområder.

Under intern gjennomgangen av planforslaget er det kommet ønske om vurdering en løsning som i minst mulig grad berører strandsonen til Tyrifjorden.

1.3 Avgrensning av tema denne rapporten Tema i denne rapporten konsentrere seg om de som er mest aktuelle for vurdering av utfylling på Sundvollen og Elstangen.

For begge områder presenteres • Planløsning med illustrasjon av ulike utfyllingsvarianter • Kostnader

For Sundvollen omtales i tillegg kort • Omtale av jernbanestasjon • Omlegging av Kleivbekken • RAMS • Geotekniske utfordringer

På Sundvollen omtales også • Virkninger for lokal utvikling • Strømningsforhold i Kroksund

Konsekvensene av alternative utfylling er vurdert for følgende ikke prissatte konsekvenstema • landskapsbilde, • nærmiljø og friluftsliv • naturmangfold • kulturmiljø

Naturressurser er ikke vurdert. Ulike grader av utfylling i Kroksundet vil ikke berøre areal på land. Tyrifjorden har høy verdi som drikkevannsressurs, men vannkvaliteten vil ikke forringes som følge av fyllingsalternativene. Inntak til vannbehandlingsanlegg ligger flere kilometer fra aktuelle utfylling i vann. Det er derfor ikke beslutningsrelevante forskjeller i konsekvens for naturressurser mellom fyllingsalternativene og temaet er ikke videre behandlet her.

Konsekvensvurderingen her er gjort med utgangspunkt i regulert løsning. Det endringer fra denne med mindre utfylling som det gjøres kvalitativ vurdering av.

Side: 9 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

2 SUNDVOLLEN

2.1 Alternative utfyllingsomfang

Tre varianter Vurderingene på Sundvollen tar utgangspunkt i følgende tre illustrerte varianter: D. Minimumsvarianten for å etablere jernbane med stasjon, tilkomst, rømning, - og med fylling på landsiden av sporet. Dette tilsvarer omtrent illustrasjonen i silingsrapporten fra 2015 [1], men med tilpasning for å ivareta krav til tilkomst for beredskap, rømning og betjening av stasjonen. E. Mellomvarianten som er visualisert i teknisk plan datert juni 2017, som har utfylling utenfor stasjonen og jernbanetraseen [6]. Dette er en mellomløsning mellom de to andre varianten. F. Maksimalvarianten dette er det regulerte planforslaget, og representerer maksimal mulig utfylling innenfor plangrensen til reguleringsplanforslaget.

Variant A

Variant C

Variant B

Figur 2-1. Tre varianter av utfylling på Sundvollen.

Utforming av stasjonsområde og fylling Utforming av stasjon, kollektivterminal, Kleivbekken og parkeringsplasser er identisk i de tre variantene.

Sundvollen stasjon er planlagt med to sidestilte plattformer med lengde på 350 meter. Stasjonen etableres med atkomster fra Holeveien, Sundøya og via trappehus sentralt langs plattformene. De to østlige atkomstene får heis til plattform. Plattformene planlegges på bru over utfylt område.

På øvre nivå og parallelt med Holeveien planlegges et kollektivknutepunkt med oppstilling for buss, drosje og av- og påstigningsone for bil, for å knytte sammen Holeveien og Sundvollen stasjon. Området opparbeides som et knutepunkt og byttepunkt mellom ulike reisemidler. I tillegg

Side: 10 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

tilrettelegges det for parkering for personbiler ved knutepunktet. Det vil etableres sykkelparkering ved alle adkomster til plattformene. Stasjonen planlegges som evakueringspunkt for tunnelene på begge sider av Kroksund.

Kleivbekken får nytt utløp i Tyrifjorden. Intensjonen er å designe en ny bekk som ser ut som den alltid har vært der og med et naturlig uttrykk basert på økologiske prinsipper. Det er prosjektert en bred grønnkorridor på ca. 30 m som sikrer at bekken kan få plass til å bukte seg naturlig nedover. Dette skal gi redusert vannhastighet og gi bedre forhold for biologisk mangfold. Bekken dimensjoneres slik at den har nok kapasitet til de store nedbørstoppene.

RAMS-vurderinger vil være like i alle planløsningene. Disse omfatter blant bredde på plattform, trappenedgang i enden plattform for rømning ned til Sundøya og atkomst for utrykningskjøretøy direkte til plattform. Rømning fra plattform er ivaretatt gjennom adkomstveier inn til begge plattformer i den ene enden og rømning via trapper i den andre enden.

Geoteknisk utfordringer er løst på lik måte i alle variantene. Fylling under vann i fjorden utformes med helning 1:8 under vann og opp til kote +65,0, over kote 65,0 kan det benyttes helning 1:7.

Det er vist utfylling i sjø opp til kote +66 i alle variantene, men utfyllingen ut i Tyrifjorden varierer i størrelse. Etter utfylling vil arealet få en opparbeiding med etablering av funksjoner nødvendig for stasjonen som f.eks. parkering og atkomster, samt for senere tettstedsutvikling. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om detaljregulering for områder på fylling avsatt til tettstedsutvikling. Etter vedtak av detaljreguleringsplan skal arealbruken ha hovedvekt på bolig med tilhørende tjenestetilbud og fellesfunksjoner.

Fyllingen planeres og vegeteres midlertidig. Strandsonen etableres permanent og utformes med en slak og varierende helning som gir god tilgjengelighet til vannet.

Variant A Det etableres ca. 44.000 m2 nytt landareal ved utfylling i sjø på østsiden av stasjonen. Fyllingen innebærer ytterligere utfylling i sjø under vann med skråninger og eventuelle motfyllinger. Det etableres en strandsone på vestsiden av stasjonen som følger stasjonens linjeføring. Deler av eksisterende privat strandsone i sør kan bevares.

Adkomstveier er dimensjonert for drift og vedlikehold betjener begge sider av stasjonen. Det bygges adkomstvei inn til stasjonsområdet fra ny rundkjøring i krysset mellom Holeveien og Åsaveien til trappehus ved stasjonen og nordøstre plattform. Det bygges også en adkomstveg med helning 1:12 fra kollektivområdet ned til sørvestre plattform.

Utbyggingsarealet ligger på nordøstsiden av jernbanestasjonen i tilknytning til eksisterende sentrumsstruktur. Som boligområde har utbyggingstomten reduserte kvaliteter i forhold til sol, utsikt og støy.

Variant B Det etableres ca. 110.000 m2 nytt landareal ved utfylling i sjø på vest- og østsiden av stasjonen. Fyllingen innebærer ytterligere utfylling i sjø under vann med skråninger og eventuelle motfyllinger. Det etableres en lang permanent strandsone som utformes med et organisk formspråk med utgangspunkt i naturens former.

Adkomstveier er dimensjonert for boligutbygging, og drift og vedlikehold betjener begge sider av stasjonen. Adkomstveien inn til stasjonsområdet er utformet som en ringvei med maks stigning

Side: 11 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

1:20 som knytter sammen ny rundkjøring ved Åsaveien, trappehus ved stasjonen og kollektivområdet. Vegsystemet kan benyttes i forbindelse med seinere boligutvikling.

Utbyggingsarealet ligger på begge sider av jernbanestasjonen og har god tilknytning til eksisterende sentrumsstruktur og til nye solrike og attraktive arealer for en ny boligbebyggelse på Sundvollen. På østsiden av stasjonen egner arealene seg best for næring på grunn av solforhold og trafikk, mens vestsiden er attraktivt som boligområde.

Variant C Det etableres ca. 185.000 m2 nytt landareal ved utfylling i sjø på vest og østsiden av stasjonen. Fyllingen innebærer ytterligere utfylling i sjø under vann med skråninger og eventuelle motfyllinger. Fyllingen strekker seg langt ut i sundet og innlemmer Sundøya i fastlandets strandsone. Det etableres en lang permanent strandsone langs fyllingens ytterkant.

Adkomstveier er dimensjonert for boligutbygging og drift og vedlikehold og er utformet tilsvarende som i variant B.

Utbyggingsarealet ligger på begge sider av jernbanestasjonen og har god tilknytning til eksisterende sentrumsstruktur og til nye solrike og attraktive arealer for en ny boligbebyggelse på Sundvollen mot vest. På østsiden er arealet som for de øvrige varianter mindre egnet til boliger.

2.2 Kostnader Som del av arbeidet med teknisk detaljplan foreligger det kostnadsestimat for variant B og C på Sundvollen. Dette er kostnader uten usikkerhetstillegg, da usikkerhetsanalyse ennå ikke er gjennomført. Estimerte kostnader er oppsummert som entreprisekost inklusive rigg og drift. Kostnadene for variant A er estimert etter samme mal ved at endrede mengder er lagt inn i kalkylemodellen. Det er store usikkerhet ved kostnadene.

Forskjeller i kostnader gjelder ulike omfang av fyllingsvolum i vann og ulike kjørelengder for overskuddsmasser fra jernbanetunnelen.

Tabell 2-1. Kostnadsendringer med reduserte utfyllingsvarianter på Sundvollen, sammenlignet med variant C. Tall i millioner kroner. Fylling og Kjøring av Samlet bearbeiding masser differanse A Minimumsvariant ÷ 220 + 145 ÷ 75 B Mellomvariant ÷ 115 + 80 ÷ 35

Side: 12 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

A. Minimumsvariant

B. Mellomvariant

C. Maksimalvariant

Figur 2-2. Illustrasjon av stasjon, jernbanebru over Kroksund og mulig utfylling for stasjon og tettstedsutvikling på Sundvollen. Utfylling ved stasjonen planeres og vegeteres i påvente av senere tettstedsutvikling.

Side: 13 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

A. Minimumsvariant

B. Mellomvariant

C. Maksimalvariant

Figur 2-3. Illustrasjon av utfylling i tre varianter på Sundvollen, sett mot Tyrifjorden, ny E16 i bru over Kroksund og Storøya i bakgrunnen.

Side: 14 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

2.3 Strømningsforhold Strømningsforholdene ved Kroksundet ble analysert i detalj fordi silingsrapporten indikerte at fyllingene kunne danne problematiske forhold [1]. Det har vært utført en nøye vurdering av den maksimale fyllingen i reguleringsplanen og fyllingen i detaljplanen dvs for variant B og C [4]. Dette har vært utført ved hjelp av 3D simulering av vannstrømningen. Ved hjelp av dybdekart for Sundvollen og geometriske tegninger for fyllingene ble det laget en 3D modell av bunn og fyllinger. Disse geometriske modellene ble brukt for å gjennomføre en analyse av strømningen ved hjelp av avanserte 3D simuleringsmetoder. Det ble ikke utført simulering av den minimale fyllingen i variant A fordi denne løsningen ikke var ferdig utformet på daværende tidspunkt.

Resultatene av analysen viste at for reguleringsfyllingen (variant C maksimal fylling), og fyllingen i detaljplanen (variant B mellomvarianten) hadde fyllingene og de planlagte utbygningene lite effekt på strømningsforholdene ved Kroksundet. Effektene kan bare observeres lokalt da en får endret strømningen ved de planlagte utbyggingene. Derimot er effekten på det store bilde som for eksempel vannutvekslingen mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden svært liten i forhold til andre faktorer som f.eks. vannstandsregulering av fjordene.

Den minimale fyllingen i variant A vil ikke ha signifikant effekt på strømningsforholdene. Selv om det ikke er gjennomført en 3D analyse av denne fyllingen, kan ikke effekten være større enn de andre som er analysert. Med forbehold at det ikke er utført 3D simulering av den minste fyllingen, kan det konkluderes med at effekten av fyllingen på for eksempel vannutskifting mellom sundene vil være minimal.

Fyllingen ved Elstangen ligger noen kilometer fra Kroksundet. Det er lite trolig at denne fyllingen og en eventuell motfylling vil ha noen effekt på strømningsforholdene ved Sundvollen. Det er derfor ikke utført en 3D analyse av denne fyllingen. Den store avstanden til Kroksundet gjør også at broen for E16 kun vil ha en lokal effekt på strømningsforholdene.

Oppsummert vil alle variantene av utfylling ha liten effekt på strømningsforholdene ved Sundvollen. For detaljerte analysene av strømningsforholdene vises det til fagrapporten om vannkvalitet i Steinsfjorden [4].

2.4 Konsekvenser

Landskap Variant A med den knappest mulige utfyllingen gir rom for noe sentrumsutvikling på østsiden av stasjonen, men avsluttes tvert mot fjorden på vestsiden. Retningen på fyllingens strandsone bidrar til å understreke jernbanens linjeføring og med det fremheve anlegget, fremfor å tilpasses landskapets hovedform. Tiltaket innebærer samtidig opprettholdelse av en stor del av eksisterende strandsone, og det ivaretar skalaen i landskapet.

Variant B løser tiltakets forankring til omkringliggende landskap. Her gis stasjonsområdet et omland, slik at anlegget integreres i en større tettstedsstruktur. Terrengfyllingen er utformet med utgangspunkt i landskapets former, ved at den både tilpasses og forsterker disse. Avslutningen mot fjorden kan gis et variert og oppbrutt forløp som veksler mellom naturlik strandsone og mer urban kaifront. Fyllingen er omfangsrik, men harmonerer med fjordrommets store skala. Den strekker seg ikke ut i hovedløpet for sundet, og lar Sundøya fortsatt fremstå som fristilt fra Krokkleivas strandsone.

Side: 15 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

Fyllingen i C-varianten står i klar kontrast til landskapsformene som omgir fjordrommet. Utstrekningen på fyllingen står ikke i forhold til øvrig strandflate, og arealet oppleves som for stort for landskapsrommets skala. Arealet fyller to tredjedeler av bredden på dagens vannspeil, snevrer inn hovedløpet på sundet, og innlemmer i tillegg Sundøya i fastlandets strandsone. Sundet som bindeledd mellom de to fjordrommene vil endre karakter fra naturpreget til bygget land, og skala fra åpent sund til smal kanal.

Av de tre vurderes variant B som den mest landskapstilpassede, og minst konfliktfylte i forhold til landskapsbildet. Sekundært anbefales variant A, men med en noe mer raus og landskapstilpasset avslutning mot fjorden. Variant C er vurdert som den dårligst tilpassede med hensyn til landskapsbildet. Så lenge planforslaget ikke sikrer større grad av oppdeling, modellering og detaljering av fyllingen i denne varianten, fremstår den som massiv og ute av landskapets skala. Det da ikke tatt hensyn til utforming av en utbygging på fyllingen.

Nærmiljø og friluftsliv Det er lagt til grunn at utfylte arealer bare omfatter jernbaneformål med tilhørende anlegg. Det vil si at det utfylte arealet som konsekvensutredes, gjelder ferdig arrondert og planert med etablert sjøfront mot fjorden med midlertidig opparbeidelse som grøntarealer i påvente av byutvikling, mens framtidig tettstedsutvikling ikke vurderes. For alle variantene er det lagt til grunn at eksisterende ballbane i Sundvollbukta skal reetableres, og at det skal opparbeides gangveg, aktivitets- og oppholdsarealer langs den utfylte strandlinjen.

Variant A gir minst inngrep i Kroksundet og Tyrifjorden som friluftsområde sjø med stor lokal og regional verdi. Varianten gir minst inngrep i eksisterende strandsone og nærmiljøet til eksisterende bebyggelse langs sundet mellom Sundvollbukta og Tyriheim. I forhold til å tilføre nye kvaliteter gir variant A minst areal, men legger arealene nær dagens sentrum på Sundvollen, og gir kortest avstand til ny allment tilgjengelig strandsone. Avslutningen mot fjorden og arealet på utsiden av jernbanen er knappe for å gi gode oppholdsarealer og tilgang til fjorden.

Variant B etablerer ny strandsone på nesten hele strekningen Sundvollbukta - Tyriheim, og fyller igjen en større del av Kroksundet enn variant A. Eksisterende bebyggelse mister kontakten med Kroksundet og dagens naturlige strandsone med private båtplasser. Privat, naturlig strandsone erstattes med ny, allment tilgjengelig strandsone på utfylt areal med en landskapsform som legger til rette for å etablere gode oppholdsarealer og tilgang til fjorden. Det er vurdert som positivt at utfyllingen legger til rette for ny og allment tilgjengelig strandsone. Ny strandsone oppveier i noen grad tap av friluftsområde i sjø, men er vanskelig å sidestille gitt Tyrifjordens høye verdi og status som verna vassdrag. Av samme grunn anses Kroksundet som vesentlig bedre ivaretatt i variant B enn i variant C.

Variant C gir størst inngrep i Kroksundet og Tyrifjorden som friluftsområde, og reduserer vannspeilet i Kroksundet i vesentlig grad. Størrelsen på utfyllingen gjør at den får visuelle konsekvenser for opplevelseskvaliteter i nærmiljø- og friluftsområder i et større influensområde enn de mindre variantene. Størrelsen på utfyllingen gjør videre at ny allment tilgjengelig strandsone får lengre avstand til eksisterende bebyggelse. Den regulerte varianten er vurdert å ha større negative virkninger enn de to andre på friluftsområde i sjø, uten at reguleringsplanen hjemler kvaliteter ut over det de andre variantene kan gi.

Samlet vurderes variant A som best for nærmiljø og friluftsliv, i hovedsak fordi den gir minst inngrep i Kroksundet og Tyrifjorden. Variant B vurderes som nest best ved at den legger til rette for ny og allment tilgjengelig strandsone, men griper samtidig betydelig inn i friluftsområde i sjø.

Side: 16 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

Variant C vurderes som mest negativ med stort inngrep i Kroksundet uten å tilføre nye kvaliteter i forhold til de andre variantene.

Naturmangfold Med Variant A, med utfylling på østsiden av stasjonen, vil deler av strandlinjen ved Sundvollen og en vesentlig del av grunt- vannsområdene i sørvest kunne opprett- holdes. De innerste, og vegetasjons- messig mest verdifulle delene av Sundvollbukta, likevel gå tapt (Figur 2-4). I dette indre området hekker vanligvis toppdykker, knoppsvane og den rødlistede arten sothøne (VU).

Variant B innebærer en vesentlig utvidelse av utfyllingsområdet sørvest- over, noe som fører til at hele den opp- rinnelige strandlinjen ved Sundvollen går Figur 2-4. Den viktige naturtypen innerst i Sundvoll- tapt, samt det aller meste av de grunneste bukta med verdifulle mudderbanker og vannplante- vegetasjon vil gå tapt uavhengig av hvilken fyllings- og mest produktive gruntvannsområdet løsning som velges. I variant A beholdes derimot en som finnes her. Dette vil særlig gi økte vesentlig del av dagens strandlinje. konsekvenser for fisk- og ferskvanns- organismer, som har viktige oppvekst- områder inne i de grunne, vegetasjonsrike områdene. For fugl vil en vesentlig større del av det viktige raste- og beiteområdet i Kroksund bli berørt, men kanskje ikke de viktigste overvintringsområdene, da det meste av det foreslåtte utfyllingsarealet fryser til om vinteren (Figur 2-5).

Variant C har en utfylling i Kroksund som vil nå helt ut i hovedløpet og de dypere partiene i sundet. Sammenliknet med variant B vil den ytterligere utvidelsen stort sett berøre litt dypere delene av grunt- vannsområdet. Disse er trolig noe mindre produktive enn de innerste delene, men det er opplyst at kreps i økende grad også benytter disse områdene. De største Figur 2-5. Samtlige av fyllingsløsningene medfører tap av de innerste delene av Sundvollbukta hvor det konsekvensene ved utvidelse fra variant B blant annet hekker sothøne (VU) og toppdykker. For til C skyldes fylling helt ut til de viktige andre arter som i større grad benytter hele det overvintringsområdene for fugl. Når råken avgrensede økologiske funksjonsområdet vil de i Kroksund utvider seg på senvinteren negative konsekvensene i beste fall være beiter betydelige mengder fugl i dette proporsjonal med størrelsen på fyllingen. Brun området. Størrelsen på fyllingen i variant skravur viser verdifulle økologiske funksjons- områder. C er så stor at restarealene mellom

jernbane- og vegbrua begynner å bli kritisk små. Med fremtidig aktivitet i utfyllingsområdet vil disse restområdene være lite egnet som beite- og rasteområder for forstyrrelsessensitiv fugl. I et landskapsøkologisk perspektiv vil

Side: 17 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

innsnevringen av Kroksund, med tapet av det meste av gruntvannsområder på Sundvollsiden, kunne svekke Kroksund funksjon som bindeledd mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden (Figur 2-6).

Variant A er det beste for naturmangfoldet da deler av både gruntvannsområdet og dagens strandlinje kan opprettholdes. Variant B gir en klar forverring, men noen av ulempene kan avbøtes og kompenseres ved å restaurere strandlinjer og tilrette- legge for habitat for kreps og ferskvanns- organismer. Variant C medfører betydelige negative effekter for naturmangfoldet i Kroksund og rangeres følgelig klart lavest.

Kulturminner og kulturmiljø Konsekvens for bergkunstlokaliteter og bygningsmiljø er likt for de tre variantene. Samferdselsmiljøet over Kroksundet og på Sundvollen blir endret og forringet som følge av tiltaket. Kongeveien beholder Figur 2-6. Hele Kroksund er et svært viktig landskaps- likevel sin historiske linjeføring. Den gamle økologisk område (grønn skravur). Slik det fremgår av steinbrua mellom Sundøya og Slettøya blir figuren vil særlig den største fyllingen, variant C, medføre et stort arealbeslag i det allerede pressede bevart, men ny jernbanebru gir nærføring. området mellom veg- og jernbanebruer.

Sundvollen og Kroksund fremstår ikke som et typisk «vakkert kulturlandskap», men ut fra en kulturminnefaglig vurdering er dette et kulturmiljø med mange ulike verdifulle elementer bundet sammen av stedets lange bruk som overfartssted. Deler av opprinnelig strandlinje er berørt av tidligere tiltak, men bevart opprinnelig strandlinje er viktig for de kulturhistoriske sammenhengene og lesbarheten i kulturmiljøet.

Variant A endrer kulturhistorisk sammenheng i minst grad, selv om direkte konflikt og nærføring er likt for variantene. Varianten legger til rette for nytt samferdselstiltak (bane), men miljøet er fremdeles historisk lesbart tross fylling i bukten frem til bane. Mye av strandlinjen beholdes og Sundvollen fremstår i noen grad som å ligge ved en bukt ved de to øyene i sundet, som danner grunnlag for ferdsel og sundsted langt tilbake. Varianten blir i mindre grad eksponert fra utsiktspunktene innenfor kulturmiljøet i Krokkleiva og Kleivstua.

Variant B reduserer denne lesbarheten med å fjerne strandlinjen. Tross nesten doblet utfylt areal fremstår fremdeles Sundøya som øy. Selv om den virker kunstig med kryssende jernbane, bidrar bukten på østsiden av Sundøya til dette. Varianten er mer eksponert, og den historiske lesbarheten fremstår som rekonstruert.

Variant C endrer strandlinjen på Sundvollen og Kroksund i stor grad. Sundøya fremstår som del av fastlandet og den eldre sammenhengen i ferdsel rundt bukta ved Sundvollen er ikke lenger historisk lesbar. Utfyllingsvariant C snevrer inn hovedløpet på sundet og reduserer forståelsen av Kroksundet som historisk sundsted. Varianten er mest eksponert fra utsiktspunktene innenfor kulturmiljøet i Krokkleiva/Kleivstua.

Samlet vurderes utfyllingsvariant A som den mest skånsomme i forhold til kulturmiljø på Sundvollen og Kroksund og Krokkleiva/Kleivstua. Opprinnelig strandlinje blir i minst grad berørt ved denne varianten, og historisk lesbarhet blir i noen grad opprettholdt, og varianten er den

Side: 18 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

minst eksponerte. Utfyllingsvariant B beholder i mindre grad disse kvalitetene. I utfyllingsvariant C er disse kvalitetene på mange måter tapt.

Lokal utvikling Utvikling av Sundvollen som et attraktivt tettsted med god tilgjengelighet til kollektivtransport er et av hovedmotivene for utfylling på Sundvollen ut over nødvendig areal til jernbaneformål. Det er gjort en analyse og beregning av befolkningspotensialet innenfor en kilometer gangavstand til ny stasjon i temarapporten om lokal og regional utvikling [5].

Befolkningspotensiale med utfyllingsområde i reguleringsplanen I variant C (maksimal utfylling innenfor reguleringsplanens rammer) legges det til grunn at ca. 200 dekar av området ved Sundvollen stasjon kan nyttes til bolig- og stedsutvikling. Dette omfatter arealer vest for eksisterende E16 ved Sundvollen som fylles ut i sjø, samt på tilgrensende arealer på land.

Figur 2-7 Oversikt over utfyllingsområde på Sundvollen og tilgrensende områder som inngår i reguleringen. Rød strek angir et område på ca. 300 dekar, hvorav det er anslått at ca. 200 dekar kan nyttes til bebyggelse.

I rapporten om lokal utvikling [5] er det vurdert ulike grader av tetthet og utnyttelse av utfylte arealer på Sundvollen. Deler av dette arealet er ikke regulert til bebyggelse men til jernbane- formål i forslag til reguleringsplan. Ved senere detaljregulering av byggearealer til tettsteds- utvikling vil også deler av disse arealene kunne disponeres til tettstedsbebyggelse og boliger.

Mulighetsstudien [7] forutsetter 6000 bosatte, dvs. 30 personer pr. daa i områdeutnyttelse. I tillegg er det i konsekvensutredningen gitt en variant med mer moderat, men likevel svært tett utnyttelse på 15 personer pr. daa.

Det er i tillegg vurdert potensial for befolkningsvekst i øvrige deler av Sundvollen innenfor en kilometer fra den nye stasjonen. På grunn av topografiske forhold, er potensielle sentrums- og stasjonsnære utbyggingsområder begrenset. Innenfor område 1-6 i Figur 2-8 er det gjort beregninger av antall bosatte under ulike forutsetninger om tetthet. Forutsatt bymessig bebyggelse med leiligheter og høy befolkningstetthet, er det anslått et samlet potensial for 7000- 8000 nye bosatte i Sundvollen i gangavstand til Sundvollen stasjon, da er bosatte i boligområde på utfyllingen inkludert.

Side: 19 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

Virkninger av redusert utfylling Befolkningsmengde En reduksjon i utfyllingsarealet vil gi vesentlig mindre potensial for boligutvikling og tilhørende befolkningsvekst. I variant B er fyllingen ca. 75. dekar mindre enn i variant C. Hele dette arealet er potensielt byutviklingsområde. Dette gir en antatt reduksjon i potensialet på nye bosatte på mellom ca. 1000 og 2000 personer sammenlignet med variant C.

I variant A er fyllingen ca. 140 dekar mindre enn i variant C, med antatt reduksjon i potensialet på bosatte på mellom ca. 2000 og 4000 personer sammenlignet med variant C.

Totalt vil anslått potensial for nye bosatte innenfor gangavstand reduseres fra 7000-8000 med maksimal utfylling i henhold til reguleringsplanen, til ca. 5000 ved minimumsfylling.

Figur 2-8. Terrenghelning Sundvollen, med potensielle utbyggingsområder utenom planlagt fylling i sjø. Områder brattere enn 30 % er generelt vanskelig å bebygge.

Servicetilbud Et tettsted må ha et visst befolkningsunderlag om det skal være grunnlag for et variert handelstilbud og tilbud av andre private og offentlige tjenester og service. Hvor stor denne befolkningen er, vil avhenge av blant annet befolkningens sammensetning, befolkning i tettstedets omland, antall arbeidsplasser i området og servicetilbud i omkringliggende tettsteder og byer. Et befolkningsgrunnlag på 8000-10000 personer er ofte ansett som en kritisk befolkningsmengde dersom senteret er en del av en senter- og tettstedsstruktur med andre konkurrerende sentra. Sundvollen vil inngå i en til dels overlappende handels- og serviceregion med etablerte steder som for eksempel i Vik, Hønefoss og Sandvika. God og variert lokal service

Side: 20 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

er viktige kvaliteter ved et tettsted. Dette vil være mer krevende dersom arealtilgangen for ny tettstedsutvikling reduseres. Dersom Sundvollen skal bli noe mer enn en «soveby», trengs det tilgjengelige og attraktive arealer for boligbygging. Minimumsutfyllingen vil svekkes mulighetene for å etablere et flerfunksjonelt tettstedssentrum med variert servicetilbud.

Utbyggingsmønster Hole er attraktiv som bostedskommune. Med Ringeriksbanen og ny E16 vil dette øke med forventet økt etterspørsel etter boliger. Ved etablering av en stor utbyggingsreserve på Sundvollen, vil Hole kommune gjennom arealplanleggingen kunne styre utbyggingen i kommunen for å bygge opp under tettstedsutviklingen. På den måten kan utbyggingspress i andre områder redusere, og gjør det lettere å hindre ugunstig tettstedsspredning og utbygging i områder med arealbruk og miljøkvaliteter som bør opprettholdes. Dette forutsetter også at det er vilje til å styre boligbyggingen i kommunen inn mot en utbygging med større tetthet med en høy andel leiligheter.

2.5 Måloppnåelse Samfunnsmålene for prosjektet er (jf. planprogrammet kapittel 1.2 [3]): • Utvide pendleromlandet rundt ved å knytte Ringerike nærmere Oslo • Direkte baneforbindelse Ringerike – Oslo skal bidra til å gjøre toget mer attraktivt enn bilbruk • Avkortning av Bergensbanen skal gjøre tog til en mer attraktiv reiseform for de lange strekninger mellom Østlandet og Vestlandet

I tillegg til dette står det følgende i oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet datert 30. august 2015 [2]:

• En realisering av prosjektene innebærer svært store statlige investeringer. Samferdselsdepartementet forventer at lokale myndigheter bygger opp under disse investeringene gjennom aktuelle virkemidler på sine ansvarsområder. Det er derfor viktig at transportetatene og lokale myndigheter i samarbeid legger til rette for at nytten av prosjektene blir best mulig.

I kapittel 2.4.5 er det redegjort for hvordan størrelsen på utfyllingen påvirker muligheten for å etablere boliger og arbeidsplasser i gang- og sykkelavstand rundt den nye stasjonen på Sundvollen. Enkelt sagt vil en stor utfylling gi en mer sentralt beliggende stasjon med mulighet for flere reisende enn en liten utfylling.

Vurdering av de enkelte målene: Utvide pendleromlandet rundt Oslo ved å knytte Ringerike nærmere Oslo. Flere knyttes nærmere stasjonen og får kortere reisetid jo flere som bor og arbeider nær stasjonen. Det er utredet at forskjellen på utfyllingsvariantene på Sundvollen er inntil 2000 bosatte mellom variant C og B, og inntil 3000 mellom variant C og A. Variant C vil dermed gi høyest måloppnåelse for dette punktet.

Direkte baneforbindelse Ringerike – Oslo skal bidra til å gjøre toget mer attraktivt enn bilbruk. I den grad attraktivitet påvirkes av reisetid, vil variant C gi flere beboere med kort reisetid til stasjon enn variant B og A.

Avkorting av Bergensbanen skal gjøre tog til en mer attraktiv reiseform for de lange strekninger mellom Østlandet og Vestlandet. Utfylling på Sundvollen påvirker ikke måloppnåelsen for dette samfunnsmålet.

Side: 21 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

Fra oppdragsbrevet Forventningen fra oppdragsbrevet gir en klar føring for samarbeid mellom etatene og lokale myndigheter for å sikre at nytten av tiltaket blir best mulig og kommer flest mulig til gode. Dette innebærer blant annet å sikre byggegrunn for en betydelig og attraktiv stasjonsnær tettstedsutvikling.

Samarbeidet er sikret blant annet gjennom mulighetsstudiet som har involvert Statens Vegvesen, Fylkeskommune og Hole Kommune. Her har man blitt enige om viktige føringer for utforming og utviklingen av utfyllingen. Det er kun variant C som tar høyde for føringene fra dette samarbeidet.

I en samlet vurdering er det slik at vurderingene av konsekvenser drar i retning av å begrense utfyllingen, mens vurderingen av måloppnåelse og bestilling drar i retning av en større utfylling. Diskusjonen omkring dette er viktig i høringen av planforslaget, slik at det blir et godt grunnlag for den endelige beslutningen.

Side: 22 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

3 ELSTANGEN

3.1 Alternative utfyllingsomfang På Elstangen vurderes to utfyllingsvarianter:

• Variant A, minimum som søker å unngå utfylling i vann • Variant B, reguleringsplanforslagets utfylling

Variant A, minimumsfylling Utfyllingen i Tyrifjorden ved Elstangen er ikke nødvendig for gjennomføring av tiltaket, men foreslås for å få en best mulig tilpasning av veglinja til landskapet, og for å tilrettelegge for fremtidig friluftsbruk og turveg langs Tyrifjorden.

Planlagt ny E16 kan bygges med redusert utstrekning på fylling i vann som i mindre grad berører strandlinjen direkte. Dette gir en brattere og mindre landskapstilpasset skråning ned mot fjorden. En løsning med redusert utfylling er vist i Figur 3-1.

Løsningen innebærer at større deler av strandsonen kan opprettholdes og det må bygges forstøtningsmurer ned mot fjorden i deler av området. Det er mulig å opprettholde en turveg i området med redusert fylling, men denne vil ligge i sidebratt terreng. En løsning med redusert fylling vil kunne bygges innenfor planforslagets avgrensning, men med avvik fra hvordan utfyllingen er vist i plankartet.

Figur 3-1. Tverrsnitt for minst mulig berøring av Tyrifjorden. I stedet for en konstruktiv fylling ut i Tyrifjorden er det laget en todelt mur med mulighet for turveg på et nivå over fjorden der det er minst areal mellom veg og vann. Utslag på en eventuell konstruktiv fylling er vist med stiplet strek ut fra GS-vegen.

Variant B, fylling i planforslaget Reguleringsplanen på Elstangen omfatter utfylling ut i Tyrifjorden og etablering av ny strandlinje fra Elstangen og forbi landkar for ny bru over Kroksund. Utfyllingen er en bearbeiding av landskapet etter at ny E16 er etablert, for dempe landskapsvirkningene som ville vært av høye murer og konstruktive fyllinger. Intensjonen er også å etablere et grøntdrag med friområder mellom ny veg og Tyrifjorden. Reguleringsplanen viser en slakere utfylling i fjorden lagt til rette med turveger og friområder.

Strandlinja etter utfylling flyttes mellom ca. 20 og 80 meter ut i vann mellom Elstangen og Rørvik. I området er det grunt til berg, og fyllinger under vann har en helning på 1:4 og utstrekning på inntil 25 meter ut i vann. Utfyllingen omfatter ca. 300.000 m² masser.

Side: 23 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

Variant B, reguleringsplanforslagets utfylling

Variant A, minimumsutfylling

Figur 3-2. Elstangen med reguleringsplanens fylling (Variant B) øverst og minimal fylling (variant A) nederst. Størst forskjell på utfylling er det utenfor kjørevegen mellom de to rundkjøringene, tverrsnittene mot Tyrifjorden i Figur 3-1 og Figur 3-3 er vist der.

Figur 3-3. Tverrsnitt i reguleringsplanen omtrent på samme sted som i Figur 3-1. Snittet viser fylling ut over nødvendig konstruktiv fylling for å gi bedre terrengtilpasning og etablere et grøntområde.

Side: 24 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

3.2 Kostnader Kostnadene for minimal fylling på Elstangen er regnet etter samme mal som for fyllingen i planforslaget ved at endrede mengder er lagt inn i kalkylemodellen. Estimerte kostnader er oppsummert som entreprisekost inklusive rigg og drift, men uten usikkerhetspåslag.

Mindre fylling gir mindre kostnader til utlegging av overskuddsmasser, men økte kostnader for lengre kjørelengder for overskuddsmasser og økte kostnader til forstøtningsmurer for å begrense utfyllingen i vann. Samlet er det liten forskjell i kostnader mellom de to utfyllingsvariantene.

Tabell 3-1. Kostnadsendring i millioner kr fra reguleringsplanen (variant B) til minimal utfylling (variant A). Fylling og Kjøring av Mur- Sum bearbeiding masser konstruksoner differanse Kostnadsendring fra - 40 + 15 + 35 - 10 reguleringsplanens løsning

Variant B, reguleringsplanforslagets utfylling

Variant A, minimumsutfylling

Figur 3-4. Elstangen med reguleringsplanens fylling (Variant B) øverst, og minimal fylling (variant A) nederst hvor muren ut mot fjorden vises.

Side: 25 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

Variant B, reguleringsplanforslagets utfylling

Variant A, minimumsutfylling

Figur 3-5. Elstangen fra Kroksund og sørover langs ny E16. Reguleringsplanens fylling (Variant B) øverst, og minimal fylling (variant A) nederst hvor muren ut mot fjorden vises.

3.3 Konsekvenser

Landskap Ny europaveg og omfattende kryss med lokalveger og gang- og sykkelveger, er arealkrevende strukturer som vanskelig lar seg innpasse på den smale hyllen i terrenget som E16 ligger på i dag mellom Tyrifjorden og Krokkleiva.

Variant A representerer en utforming som kanskje kan forsvares der man har knapt med areal, men her i det vide fjordrommet, der strandsonen i stor grad er karakterisert av slake, myke terrengformer, fremstår de langsgående, høye terrengmurene som svært fremmedartede. Kryssområdet framstår visuelt som presset mellom høye skjæringer mot Krokkleiva og

Side: 26 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

tilsvarende høye murer mot fjorden. Murene understreker det tekniske anleggets kompleksitet og linjeføring og øker den negative eksponeringen av kryssområdet mot omkringliggende landskap.

Variant B legger til rette for utfylling i fjorden utenfor veganlegget for å opprettholde en funksjonelt og visuelt god strandsone. Denne er formgitt ut fra terrengets linjer og hovedformer, og representerer en god forankring i landskapet for de omfattende tekniske strukturene.

Variant B vurderes som en god landskapstilpasning av anlegget, i motsetning til variant A som har en klart negativ påvirkning på landskapsbildet.

Nærmiljø og friluftsliv I variant A er strandsonens slake, landskapstilpassede utforming i variant B erstattet av høye murer fra Elstangen og ca. 300 meter langs fjorden. For minst mulig inngrep i strandlinjen er utfyllingen i denne varianten også trukket tilbake til dages strandlinje rundt brofestet for ny E16. For gang- og sykkelvegen får dette i liten grad konsekvenser. For turveg og tilgjengelighet til strandsonen gir det derimot sterkt reduserte opplevelseskvaliteter, både for ferdsel og for opphold. Turvegen vil ligge på en 4,5 meter bred hylle med 4 meter høy mur mot fjorden, og 8 meter høy mur opp mot gang- og sykkelveg langs veganlegget. De høye murene forsterker negative virkninger av vegkrysset på opplevelsesverdi for friluftsliv sett fra fjorden og fra Storøya.

Variant B legger til grunn en bevisst landskapsforming for å etablere en ny, funksjonell strandsone inklusive tiltak for nærmiljø og friluftsliv med turveg mellom Utstranda og bebyggelsen på strekningen Klokkerbråtan – Sundvollen, og turveg langs fjorden fra Elstangen til Rørvika. Strandsonen er gitt en slak utforming som ivaretar muligheten for direkte kontakt med strandkanten hele vegen, uten at dette kan erstatte bade- og fiskeplassene som går tapt i området ved Rørvik Camping.

Samlet vurderes variant B med utfylling i tråd med reguleringsplanen, som best for nærmiljø og friluftsliv, fordi den i større grad sikrer muligheten for tilgang til fjorden, og fordi den bidrar til å dempe negativ fjernvirkning og eksponering mot friluftsområdene Tyrifjorden og Storøya.

Naturmangfold Ny europaveg og omfattende kryss med lokalveger og gang- og sykkelveger medfører betydelige inngrep ved Elstangen. Områdene som blir berørt på land er fra før betydelig påvirket av menneskelige inngrep og det er ikke registrert spesielle naturverdier i områdene. Strandlinjen er på strekningen i flere steder relativt uberørt og i littoralsonen er det kjente leveområder både for fisk og edelkreps.

Variant A begrenser utfyllingen i Tyrifjorden til et minimum og vil la deler av dagens strandlinje bestå. Dette gjør at en større del av organismene som lever i området vil overleve anleggsperioden som vil sikre raskere rekolonisering av fyllingene som går ut i vannet. På den annen side kan denne løsningen gjøre at de nye vegene bli liggende helt ut mot strandlinja, uten plass til noen vegetasjonsbrem eller grønnstruktur overhodet. Dette vil resultere i brudd i grønnstrukturen langs Tyrifjorden og svekke strandlinjenes landskapsøkologiske funksjon.

Variant B inkluderer utfylling i hele den opprinnelige strandsonen og reetablering av en helt ny strandsone. Tapet av den opprinnelige strandsonen vil på kort sikt medføre utryddelse av dyr, planter og organismer som finnes i området i dag, men på litt lengere sikt vil utfyllingene, forutsatt en fornuftig restaurering, kunne gi bedre forutsetninger for naturmangfoldet enn den inneklemte strandlinja i variant A. I den relativt bredt anlagte fyllingen utenfor vegen vil det være mulig å etablere en ny grøntstruktur som sørger for en mer sammenhengende grøntstruktur langs fjorden

Side: 27 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

samtidig som denne vegetasjonen i noen grad også kan dempe omfanget av støy og forstyrrelser ut i de viktige fugleområdene ute i Tyrifjorden.

Av de to variantene vurderes alternativ B som det beste for naturmangfoldet fordi denne løsningen gjør det mulig å opprettholde sammenhengende grøntstruktur langs Tyrifjorden og i noen grad skjermer farvannene ute i Tyrifjorden for støy og forstyrrelser.

Kulturminner og kulturmiljø Konsekvens for kulturminnelokaliteter og verneverdige bygninger er likt i begge varianter. Veg og kryssområdet vil ha dominerende virkning på kulturmiljøet, men den kulturhistoriske sammenhengen mellom Elstangen og Kuskeplassen på Storøya blir ikke brutt.

Variant A med høye langsgående terrengmurer, er et dominerende fremmedelement i kulturmiljøet og kulturlandskapet knyttet til Elstangen/Kuskeplassen og sammenhengene over mot Storøya. Tiltaket blir i større grad eksponert mot omkringliggende kulturmiljø og kulturlandskap.

Variant B er formgitt ut fra terrengets linjer og hovedformer, og representerer en god forankring i landskapet for de omfattende tekniske strukturene. Dette avgrenser i noen grad de negative konsekvensene for omkringliggende kulturmiljø.

Samlet vurderes utfyllingsvariant B som en bedre landskapstilpasning av anlegget. Utbyggingsvariant A er vurdert til å ha en større negativ påvirkning på kulturmiljø og kulturlandskap.

Side: 28 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

4 OPPSUMMERING FOR TYRIFJORDLANDSKAPET SUNDVOLLEN - ELSTANGEN

I Figur 4-1 på neste side er det vist en illustrasjon av Sundvollen og Elstangen sammen. De to utfyllingene må sees under ett, da de til sammen vil påvirke hele strandsonen mellom Storøya og Sundøya, og med det Kroksundet som landskapsrom. For landskapsbildet gir variant B den klart mest landskapstilpassede løsningen både på Sundvollen og på Elstangen, dvs mellomløsningen på Sundvollen og reguleringsplanforslaget på Elstangen. Dette er også samlet sett den beste løsningen for landskapsbildet i hele fjordrommet. De to variantene er sammenlignbare i skala, terrengutforming og uttrykk, slik at de fremstår som deler av ett felles, helhetlig landskap.

En eventuell redusert fylling (variant A) på Elstangen ville stå i kontrast til de større fyllingsvariantene (B og C) på Sundvollen, fordi den med sine steile terrengmurer representerer en helt annen tilnærming til utforming av strandsonen. Motsatt vil en redusert utfylling på Sundvollen (A) ikke i like stor grad stå i kontrast til større utfylling (B) på Elstangen. På Sundvollen innebærer alle variantene etablering av ny strandsone.

Valg av variant på de to fyllingene hver for seg er ikke vurdert å ha innvirkning på samlet konsekvens for landskapsbilde for hele delstrekningen Sundvollen – Kroksund. Men sammen vil de to fyllingene påvirke Kroksundet/Tyrifjorden friluftsområde og hele strandsonen mellom Storøya og Sundøya, selv om de fysisk ikke når helt sammen i Rørvika i noen av de vurderte variantene.

For nærmiljø og friluftsliv vurderes variant A, minimumsutfylling på Sundvollen i kombinasjon med variant B, stor utfylling på Elstangen samlet å ha minst negative virkninger. I forhold til det samlede inngrepet i området, vil denne kombinasjonen ikke endre samlet konsekvensgrad i konsekvensutredningen for området Sundvollen - Kroksund. Kombinasjonen variant C, stor utfylling på Sundvollen og variant A med minimums utfylling på Elstangen, vil derimot kunne øke negativ konsekvensgrad i konsekvensutredningen for delstrekningen Sundvollen – Kroksund.

For naturmangfold vil de største konsekvensene være på Sundvollen i Sundvollbukta og i Kroksund. Av de to alternative variantene på Elstangen er reguleringsplanens forslag best og i kombinasjonen med minimumsløsningen på Sundvollen vil det være klart best for naturmangfold.

For kulturminner og kulturmiljø vurderes utfyllingsvariant A som den mest skånsomme løsningen og minst eksponerte på Sundvollen. På Elstangen vurderes utfyllingsvariant B som den minst eksponerte i forhold til kulturminner og kulturmiljø både for miljøet på Elstangen og sammenhengen mot Storøya.

Side: 29 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

Minimumsvariant (A) både på Elstangen og på Sundvollen (A)

Reguleringsplanforslaget på Elstangen (B) og mellomvarianten (B) på Sundvollen

Reguleringsplanforslaget på Elstangen (B) og på Sundvollen (C)

Figur 4-1. Ulike kombinasjoner av variantene på Elstangen og Sundvollen.

Side: 30 av 30 Fellesprosjektet Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Dok.nr: FRE-30-A-25330 Ringeriksbanen og E16 Konsekvenser av alternative utfyllinger Rev: 00A (FRE16) på Sundvollen og Elstangen Dato: 16.04.2018

REFERANSER [1] Jernbaneverket og Statens vegvesen: Ringeriksbanen og E16 Skaret – Hønefoss, Silingsrapport. Januar 2015

[2] Samferdselsdepartementet: Oppdragsbrev Ringeriksbanen og E16 Skaret – Hønefoss 30.8.2015

[3] Bane NOR og Statens vegvesen: Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss. Statlig reguleringsplan med konsekvensutredning. Planprogram. Fastsatt 4.9.2017. Rapport FRE-00-A-26000,

[4] Bane NOR: Fagrapport. Miljø. Vannkvalitet i Steinsfjorden. Rapport FRE-30-A-25320, 8.12.2017

[5] Bane NOR: Temarapport. Lokal og regional utvikling. Rapport FRE-00-A-26250, 9.2.2018

[6] Bane NOR: Detaljplan og teknisk plan, strekning 3. Rapport FRE-30-A-253000, 1.3.2018

[7] Bane NOR: Evaluering av parallelloppdrag, Mulighetsstudie for tettstedsutvikling på Sundvollen. Rapport FRE-00-A-00027, 01.02.18