STEDSANALYSE - ~ o EKSEMPEL HOKKSUND ~ ~------~~------~~ ac CD :l INNHOLD
l FORORD
BAKGRUNN Stedet Hokksund 3 Utviklingsprosjekter 4
STEDSANALYSEN Metode 7 Historisk utvikling- fra elvebyen til vegbyen 7 Natur og landskap- stedet på elvebredden 10 Bebyggelsens organisering - stedets hovedstruktur 12 Hokksunds bygninger - en kavalkade i form og historie 17 Hokksund som oppvekstmiljø 20
BRUK AV STEDSANALYSEN Utfordinger 25 Stedsambisjoner og enkeltprosjekter 29
LITTERATUR
Grafisk design: Skomsøy Grønli as FORORD
iljøverndepartementets veilederhefte "Stedsanalyse -innhold og gjennomføring" Mtar sikte på å gi inspirasjon og veiledning i utarbeiding av stedsanalyser.
Som supplement til veilederen er det Heftet henter også analysemateriale utarbeidet fire hefter med eksempler fra forprosjektrapporten til Statens på utførte analyser. Eksempelhefte vegvesens prøveprosjekt for miljøpri ne viser både metoder og anvendel oritert gjennomkjøring (MPG) i sesmuligheter for stedsanalyser. Hokksund, utarbeidet av 13.3 Land Analysene er konsentrert om temae skapsarkitekter A/S, Telje Torp ne historisk utvikling, natur og Aasen Arkitektkontor AlS og siv.ing. landskap, bebyggelsens organisering Arne R. Reinertsen A/S i 1992, og fra og bygninger og andre enkeltelemen andre deler av TON-prosjektet, der ter, slik det er anbefalt i veilederen. det har vært arbeidet med oppv vekstmiljøet og stedsforming på Alle steder har sin egenart og sine grendenivå. aktuelle planleggingsutfordringer. Vi håper veilederen og eksempelhef I dette heftet er stedsanalysene som tene til sammen vil gi et godt grunn er utført i forbindelse med prosjekt lag for å velge et opplegg for stedsa arbeidet i Hokksund, redigert og nalyse tilpasset sted, oppgave og sammenfattet. Materialet i de tre situasjon. prosjektrapportene fra Hokksund er supplert på enkelte punkter, og det Dette eksempelheftet med stedsana er utarbeidet en del nye illustrasjo lyse Hokksund viser en framgangs ner. Situasjonen ved prosjektstart i måte med elementer hentet fra flere 1991 er definert som nå-situasjon. metoder. Hovedutgangspunktet for framstillingen er rapporten "Tett Heftet er redigert av landskapsarki stedsforbedring i Hokksund, del l, tekt MNLA Ola Bettum, IN' BY stedskarakter og byggeskikk" utar Institutt for byutvikling a.s. Han er beidet av siv.ark. Jon Guttu, Norg~s ansvarlig for bearbeidingen av tekst byggforskningsinstitutt, og siv.ark. og illustrasjoner fra de tre analyse Anne Louise Hoen, Øvre Eiker kom rapportene. mune, i samarbeid med siv.ing. Ingar Vaskinn, Øvre Eiker kommu MILJØVERNDEPARTEMENTET 1993 ne. Rapporten ble utarbeidet i 1991- 92 som en del av Miljøverndeparte mentets utviklingsprosjekt Trafikk Oppvekst Nærmiljø (TON) i Hokk sund. Den er dels en historisk doku mentasjon av Hokksunds utvikling inspirert av metodikken i "realisitisk byanalyse" dels en visuell analyse av sted og bebyggelse.
l BAKGRUNN
STEDET HOKKSUND
Hokksund er det stør vre Eiker kommune med tettstedstradisjon, har Hokksund 15000 innbyggere er Buske mistet mye av selvtilliten. ste tettstedet og ruds nest største jordbruks administrasjonssenter i kommune, men tjenesteyting I boka "Kanskje kommer kongen" 8og industri er de viktigste (Cappelen 1985) omtaler sosiologene Øvre Eiker kommune næringene. Tettstedet Hokksund Ivar Frønes og Andreas Hompland har 6500 innbyggere, betydelig Hokksund slik: i Buskerud fylke. industri (treforedling, mekanisk industri mv), videregående skole og Et annet av Østlandsregionens andre fylkeskommunale og statlige ledende ikke-steder er Hokksund. I institusjoner. Hokksund er handels årevis har man kjørt gjennom Hokk sentrum for kommunen. sund uten å oppdage det, selv om man rykket til ved Kina-restauran Hokksund er et gammelt tettsted, ten i svingen. med røtter tilbake til 1600-tallet, Etter hvert har vi jo fått vite at Julie grunnlagt som strandsted ved Ege er blitt kulturpersonlighet i Drammenselva. Tettstedsutvikling Hokksund, men det er ikke nok til å en har vært kommunikasjonsbeting gjøre Hokksund til et sted. År etter et, med vannveien, jernbanen og vei år vinner Hokksund norgesmester trafikken som hoveddrivkrefter. skapet i skistafett, men det er det jo Konkurransen med Drammen, ingen som forbinder med et sted. Kongsberg, Mjøndalen og Hønefoss Hokksund er en skiklubb, ikke et har begrenset utviklingsmulighetene sted. som servicesentrum. Det er betyde lig handelslekkasje, særlig til Dram men, og utpendling til Drammen og Oslo. Hokksund er et lokalt sen trum, med begrensede tilbud av spe sialforretninger og tjenester. De siste ti årene har det i tillegg skjedd en omfattende etablering av vegori enterte kjøpesentre i hele Dram mensregionen. Dette har svekket servicetilbudet i tettstedet ytterlige re. Den nærmeste konkurrenten til Hokksund ligger i ytterkanten av tettstedet selv: Eikersenteret ved den nye riksveg 11.
Vegtrafikken har preget Hokksund de siste tiårene. E 76 fra Drammen til Kongsberg gikk over Hokksund Osloregionen med Hokksund bru fram til 1989, gjennomgangstra fikken medførte store miljøproble mer og forslumming av randbebyg gelsen. Til tross for en storslagen beliggenhet i hjertet av Drammens Hokksund sentrum dalen og en lang og stolt historisk
3 Utgangspunktet for analysene av Hokksund har vært behovet for sys tematisk stedskunnskap i MPG- og TON-prosjektet. Arbeidet med steds Bygg. anlegg. kraft U% - ---"'- analysen har vært en integrert del av første fase i prosjektarbeidet, Transport, post, tele 7% -- gjennomført med omfattende delta Jord-og skogbruk 7% ---'""""":..__,... kelse og bred dialog med berørte og interesserte. Det har vært engasjert Yrkesbefolkning, 1990 eksterne konsulenter i flere faser av arbeidet: Norges Byggforskningsin Den gjengse tilnærmingen til stedets stitutt for arbeidet med byggeskikk, identitet er likegyldighet, og svakhe og en større, tverrfaglig konsulent tene får ufortjent dominere over kva gruppe ledet av 13.3 landskapsarki litetene. Det lave ambisjonsnivået tekter for arbeidet med miljøpriori på alle slags tiltak i de fysiske omgi tert gjennomkjøring. velsene er en av årsakene til den Analysene har hatt som mål både å negative utviklingen over tid. Det er etablere en generell kunnskapsplatt derfor viktig å dokumentere stedets form om tettstedet, og drøfte kvalite mange kvaliteter og ut fra disse Presentasjonshefte for utviklingsprosjektene ter og utfordringer med sikte på å finne en strategi for videre utvikling. prioritere og gjennomføre forbe UTVIKLINGSPROSJEKTER dringstiltak. Erfaringene fra pro sjektene på Hokksund er positive, og I Hokksund drives i perioden 1990- viser at det er mye å bygge på i 95 et omfattende utviklingsarbeid arbeidet med utvikling av slike tett med tettstedsutvikling og oppvekst steder. En viktig forutsetning for å miljø som tema . lykkes er at det gjennomføres et grundig faglig arbeid med å klargjø Hokksund ble i 1990 valgt som et av re stedets kvaliteter og de kritiske fem prosjekter innenfor Miljøvernde faktorene i en utviklingsprosess. Stasjonsgata partementets utviklingsprogram Dette gir grunnlag for mobilisering Trafikk Oppvekst Nærmiljø (TON), omkring det ambisjonsnivået som er som går fram til 1995. Temaer i nødvendig for at stedets positive TON-prosjektet har vært trafikk, sider igjen skal framstå som dets byggeskikk, oppvekst og sentrums hoved preg. miljøet. I 1991 ble tettstedet også valgt som et av fem prøveprosjekter I mange sammenhenger er Hokk for miljøprioritert gjennomkjøring sund nærmest blitt stående som (MPG) av Vegdirektoratet. Begge symbolet på det norske ikke-sted, og disse utviklingsprogrammene har kommunen har definert denne pro forbedring av det fysiske miljø som blemstillingen som selve mottoet for hovedarbeidsfelt. Arbeidet er lagt an utviklingsarbeidet: Hokksund - ste bredt og ambisiøst. Stedet og hel det i veien - fra ikke-sted til møte hetsforståelsen er en viktig innfalls sted. vinkel.
4 Hokksund med Hellefossen ca. 1935
Bruhjørnet 1991
s
2 STEDSANALYSEN
METODE
Stedsanalysen tviklingsprosjektet TON foku l Elvebyen omfatter tida fram til serer spesielt på oppvekstmil midten av forrige århundre, da elva av Hokksund er bygd jøet. Derfor er det også gjen var hovedtransportåre og et viktig opp med de nomført en enkel drøfting av næringsgrunnlag. Ugrendedelingen i tettstedet og fire hoveddelene som av særlige utfordringer i oppvekst 2 Stasjonsbyen grodde fram etter at vanligvis inngår i miljøet. jernbanen ble anlagt i 1860-årene. denne typen analyser: Avsnittene "Historisk utvikling", 3 Vegbyen, stedet slik vi kjenner det "Natur og landskap" og "Bygninge i dag, er blitt til som svar på bilens ne" bygger direkte på rapporten dominerende plass som transport -Historisk utvikling "Tettstedsforbedring i Hokksund, del middel i etterkrigstida. l " der hovedmålsettingen var å gjen -Natur og landskap nomføre en systematisk drøfting av De tre periodene overlapper hveran - Bebyggelsens stedskarakter og byggeskikk for sen dre over lange tidsrom, men det kan trumsområdet i Hokksund som være klargjørende å beskrive dem organisering grunnlag for videre arbeid med byg hver for seg. Transportformene har geskikk og trafikkløsninger. Avsnit påvirket stedet på flere måter: De -Bygningene tet "Bebyggelsens organisering" hen har bestemt hvor veksten skulle ter grunnlagsmateriale både fra skje, de har forskjøvet tyngdepunk denne rapporten og fra "Tettsteds tene i ulike retninger og har hatt forbedring i Hokksund, del 2 Miljø innflytelse på hva og hvordan det ble prioritert gjennomkjøring", der sted bygd. skarakteren drøftes videre med vekt på klargjøring av visuelle og funksjo nelle hovedstrukturer i Hokksund sentrum. Det hentes vurderinger om grendestruktur fra TON-prosjek tet, som også er grunnlaget for avsnittet om oppvekstmiljø.
Som grunnlag for arbeidet med mil jøprioritert gjennomkjøring og med Elvetrafi kk på 1800-tallet sentrumsplanen er det også foretatt trafikkanalyser og vurderinger av Elva gav grunnlaget (-1867) arealbruken i sentrum, men dette er Navnet Hokksund kommer av Haug ikke tatt med i denne rapporten, sund, som antakelig betyr "sundet som konsentrerer seg om tettstedets ved Haug". Det beskriver to viktige fysiske form. landskapselementer i området: morenehaugen, der kirken ble byg HISTORISK UTVIKLING · get på 1100-tallet, og sundet, hvor FRA ELVEBYEN TIL VEGBYEN elva ble krysset. Det tredje viktige landskapselementet i området er Hokksunds etablering og utvikling fossen i Drammenselva, Hellefossen har vært preget av de dominerende ("den hellige fossen") som må ha ferdselsformene opp gjennom tidene. vært en viktig fiskeplass og antake Hokksundområdet 1:50 000 (Statens kartverk) Vi kan beskrive historien i tre faser: lig et kultsted fra de tidligste tider.
7 '
)
Hokksund 1850 1935 1950
Gullskatten som ble funnet på går• båter fra Danmark. De lå ankret opp den Roen, forteller om rikdom og i Drammen. Sølvfarten ble selve eta bosetting på store gårder alt på 900- bleringsgrunnlaget for strandstedet tallet. ved Haugsund. Det eldste bevarte bygningsmiljøet er Gamle Hokksund Elva har spilt en avgjørende rolle for eller Dynge, på østsiden av elva utviklingen av tettstedet helt fram nordover mot fossen. Her ble det til midten av forrige århundre. Her bygd en landsby etter mellomeuro foregikk ferging over sundet. Det var peisk mønster, med den sentrale Hokksund stasjon ca. 1900 trafikk med prammer og båter for Storgata full av liv og virke: hånd• transport til Drammen og videre til verkere, salgsboder, spise- og skjen Jernbanen flytter tyngdepunktet Europa. Elva ble brukt til fløting kesteder. Fortsatt er her bebyggelse 11866-19581 helt fram til våre dager (1970). med kjerner fra 1600- og 1700-tallet. Gamle Hokksund bygde seg opp som Drammenselva var farbar med båt sundsted med ferge fra 1625. Fra helt opp til Hellefossen, 17 kilometer Snart ble det liv på vestsida også: På midten av 1800-tallet skjedde det fra utløpsosen. Dette gav grunnlaget tangen mellom Storelva og Nøsteel viktige ting med transportsystemet: for en elvetrafikk med båt etter kon va, Nøstetangen, ble det produsert Transporten over land økte sin tinentalt mønster, uvanlig i Norge glasskunst av verdensklasse i det betydning. Hokksund fikk fast bru med våre fossende elver. Elva gav berømte glassverket mellom 174 1 og forbindelse over elva 500 meter ned også næringsgrunnlag i form av fisk, 1777. Glassverket måtte innstille strøms fergestedet. Haugsund Bro særlig laks, sagbruk og tresliping. fordi det var mangel på trekull i dis fra 1853 var en buehengebru av tre, Om vinteren ble det skåret is for triktet. Konkurransen med lokal den første i sitt slag her i landet. salg. gruvedrift og sølvverket på Kongs berg ble for stor. Glassverket ble Relativt kort tid etter kom jernba Fra sundet ved Haug til gruvene ved flyttet til Hurdal, men vi kan fort nen til Hokksund, og dette skulle i Kongsberg ble Norges første riksveg satt finne glassrester i grunnen der første omgang få større betydning anlagt. Kong Kristian IV fikk bygd verket lå. for stedsutviklingen enn vegbrua. den i årene 1625-30 for å transporte Randsfjordbanen ble åpnet i 1866, re sølv fra Kongsberg ned til elva, og få år etter kom sidelinjen til som gav forbindelse til ventende Kongsberg, som tar av i Hokksund.
8 -Hellefoss Tresliperi, 1880 (100 det introdusert en ny tendens i tett arbeidsplasser i 1920) stedsutviklingen, med større spred -Eiker jernstøperi ning av funksjonene. -Hokksund Meieri, 1891 -Realskolen, 1902 -Eiker Dampsag, 1910 -Eiker Sparebank, nybygg 1917 (kommunestyrelokale i nesten 70 år)
Bortsett fra tresliperiet ble alle disse bygningene lagt til Stasjonsgata og området rundt stasjonen. Jernbanen var viktig. Som vilkår til en privat Apning av Hokksund bru 1958 gave på kr 20000 til en kommunal middelskole ble anført "at Skolen Bilen sprer stedet (1958 ·l opføres i nærheden av Haugesunds 1958 markerer innledningen til veg 1990 Jernbanestation". Skolen stod ferdig byen Hokksund. Stedet hadde riktig til bruk i august 1902. Deler av den nok lenge hatt betydelig gjennom Stedet var blitt et jernbaneknute inngår i dag i ungdomsskolen. gangstrafikk, men i 1958 bygges en punkt, og stasjonsbyen Hokksund ny, moderne bru i betong over elva, utviklet seg. Stasjonen ble lagt 500 Jernbanens betydning for stedet den samme brua som ligger der i meter sørvest for bruhodet, fordi ter Hokksund ved begynnelsen av dag. I 1960 blir personbilsalget i renget her lå til rette for en tilstrek århundret kan leses fra Aschehougs Norge frigitt. Sammen med den kelig lang rettstrekning. Mellom konversasjonsleksikon 1909: generelle økonomiske veksten gir brua og den nye stasjonen ble ste dette grunnlag for en meget sterk dets hovedgate, Stasjonsgata, stuk Haugsund, strandsted omkring jern økning i biltrafikken. Med bilens ket ut. Stasjonsgata ble anlagt som banestationen af samme navn ved frammarsj mister jernbanen etter en enkel grusveg, en villaveg, men Drammen-Randsfjordbanen, hvor hvert mye av sin betydning for tett med en ganske ambisiøs rekke bjør Kongsbergbanen tager af. I strand stedet. Tyngdepunktet i Stasjonsga ketrær langs deler av gata. Stasjons stedet, hvor der er sparebank, apo ta forskyves fra stasjonsområdet mot gata avløste den gamle allfarvegen tek og middelskole, er der en træ• den nye gjennomfartsåren Brugata. Nøstegate, som hadde forbundet massefabrik, flere møllebrug, etjern Brugata er en del av riksveien mel sundstedet, Nøstetangen og Haug støberi mm. Der bor 569 mennesker lom Drammen og Kongsberg. Her kirke langs en mer kroket trase. i 111 huse. kommer bensinstasjoner, kiosker og Nøstegatene ligger i dag som idyllis spisesteder. Stasjonsgata får dermed ke, godt bevarte boliggater mellom Fra gammelt av hadde østsiden hatt ett tyngdepunkt i nord og ett i sør Stasjonsgata og elva. både sorenskriveren, lensmannen, ved stasjonen. Midtpartiet av gata rettslokalet Tingstua og kommune forblir lenge mer glissent utbygd, og I perioden mellom 1870 og 1930 var hus. Etter hvert flyttet den kommu ligger som eplehager og jorder. I Hokksund et sted med framgang og nale administrasjonen til vestsiden. løpet av 60- og 70-årene skjer det en vekst. Tyngden av utviklingen skjed Den eneste storsatsingen i Gamle kraftig vekst i tettstedsarealet. Det de nå på vestsida, med jernbanen Hokksund i denne perioden var byg kommer nye, store boligområder på som utgangspunkt. Industristedet gingen av Arbeider'n, arbeidersam Loesmoen og utbygging både i Hokksund vokste fram, i takt med funnets moderne Folkets Hus i Stor Rørenområdet og på østsiden av utviklingen i Drammensdalen for gata i 1939. Den nye, sentrale barne elva. Det anlegges også nye, store øvrig. Viktige nyetableringer i denne skolen ble i 1953 lagt på Lerberg, næringsområder sør og vest for sen perioden var utenfor begge sentrene. Dermed ble trum. Tettstedsveksten stopper opp
9 med den nye arealpolitikken med Stasjonsgata stenges mot Hokksund økt vektlegging av jordvern midt i bru og i krysset med Drammensve 70-årene. Kommunen må finne areal gen. Denne trafikksaneringen får en for videre utbygging på lite produk blandet mottakelse både fra bruker tive områder, og setter i gang arbei ne og de forretningsdrivende. Inten det med utbyggingsfeltet Ormåsen i sjonene om å bedre trafikkforholde skogsområdet mellom Hokksund og ne for fotgjengerne fører til at gata Vestfossen. blir liggende i en bakevje. En del av Dynge, Gamle Hokksund ca. 1920 kundegrunnlaget forsvinner, aktivi Før 1970 hadde de fleste hus i Hokk teten i gata går tilbake, og stenging sund sentrum en enhetlig karakter en mot Drammensvegen må fjernes og skala: saltakshus i tre eller pus igjen. set tegl, to etasjer, fasadelengde åtte til tolv meter, forretninger i første og Hokksund sentrum blir stadig mer boliger i andre etasje. Rundt 1970 plaget av gjennomfartstrafikken på bygges flere nye hus som bryter med riksveg E-76 utover i 1970-og 80- disse dimensjonene, det aller største årene. I 1989 blir det bygd ny riks er Rådhuset, med 96 meter lang Stasjonsgata 1905 veg langs vestsiden av Drammensel fasade og fire etasjer. va mellom Mjøndalen og Hokksund, og fjerntrafikken tas vekk fra Hokk Stasjonsgata får gjennom 60- og 70- sund bru. Ute ved den nye E-76 (som årene sterkt økende biltrafikk og blir seinere er omdøpt til riksveg 11) utrivelig for fotgjengerne. Statens øker utbyggingspresset. Øvre Eiker vegvesen bygger derfor en parallell kommune åpner for omregulering avlastningsveg, Rådhusgata, med fra industri til forretninger og det mateveger inn til hovedgata fra vest. store Eikersentret åpner i 1990. Veggeometrien bryter med sen Stasjonsgata ca. 1935 Tanken er å redusere handelslekka trumsstrukturen. Planovergangen sjen fra kommunen til Drammen og ved stasjonen stenges i 1985 og bry de nye kjøpesentrene utenfor Mjøn ter den gamle forbindelsen mellom dalen. Stasjonsgata og Haug kirke. Den nye Rådhusgata med tverrgate Stasjonsgata reduseres fra å være ne inn til Stasjonsgata gir utgangs Hokksunds aktive servicesenter og punkt for et nytt bebyggelsesmøn sosiale knutepunkt til å bli en søvnig ster. Istedenfor det tradisjonelle, blindgate. Mange frykter i dag at lineære mønstret, som følger det Haug kirke ca. 1935 kommunen vil oppleve en splittelse enkle hovedvegnettet, innføres en mellom et administrativt senter og urban kvartalsstruktur. Rådhuset med Nøstegate som mategate for et handelssentrum utenfor tettste utgjør et helt kvartal i seg selv, bebyggelsen øst for Stasjonsgata. det. Eiker Sparebanks nybygg og forret Tanken er at "plommen i egget", Sta ningsgården "Kremmerhuset" mot sjonsgata, skal skjermes helt for Brugata er biter i et nytt kvartal. gjennomkjøring. Det legges opp til en kraftig utvidelse av handelsarea Det utarbeides ny reguleringsplan let på bekostning av boligbebyggel for sentrum midt på åttitallet. Den sen i sentrum, og det defineres byg er bygd opp med et differensiert tra gelinjer som innebærer riving av fikksystem basert på utenframating, flere gamle bygninger. og viderefører kvartalsstrukturen
lO l /')("~ v: •• .. ~ ·. / : .... ( "' .. , ... l.-<} "' ~ .. '·..·, ,,/')' "')
;f'- Bru hjørnet ca. 1935 ..•
Forslag til reguleringsplan for sentrum 1983 (utsniHI
NATUR OG LANDSKAP - nord i retning Vikersund og Tyrifjor Landskapet er svakt bølgende, og STEDET PA ELVEBREDDEN den, men markert trangere enn i faller ned mot selve elvedalen. Elva den nedre delen. Sør- vestover strek er flat og mellom 100 og 200 meter Hokksund ligger midt i et stort land ker en bred sidedal seg langs Vest bred, den ligger omtrent på havnivå skapsrom med tre hovedretninger. fosselva mot den store innsjøen helt opp til Hellefossen, som er dan Mot sørøst går Drammensdalen med Eikeren. Åsene som omkranser de net av en fjellrygg med 6 meters elva som det sentrale elementet. tre armene, går opp i over 600 høyde. Bunnen i landskapsrommet Dalføret skifter retning og karakter meters høyde. De mest markante er har karakter av et stort basseng. ved Hokksund. Det fortsetter mot Røysåsen i øst og Sirikirke i sør. Her lå det i istida sannsynligvis en
11 innsjø , som strakte seg ned til more Elvedaler og elvebredder er dekket nen ved Rygg (Mjøndalen). Da denne med frodig trevegetasjon og utgjør H demningen gav etter, ble innsjøen Hokksunds viktigste grønnstruktur. v~ø tørrlagt. Elva gravde seg etter hvert s ned i bunnen av bassenget. Terreng Drammenselva er naturlig laksefø et rundt tettstedet har derfor karak rende fra sjøen til Hellefossen. Elva teristiske avtrappinger ved den tidli blir stadig renere, og elvestrekning gere innsjøbredden. Hokksund sen en gjennom Hokksund rett ned trum ligger på en stor slette som var strøms fossen er en av landets beste del av bunnen i den tidligere innsjø laksefiskestrekninger. en. Flere slike sletter ligger på litt ulike nivåer, mellom fem og femten Den tidligere havbunnen er frukt meter over havet. Noen markante bar, og har gitt opphav til et rikt grusrygger kranser sletteområdet. jordbruk. Åkerlandskapet og stor På en slik rygg ligger kirken. Enkel gårdenes tun med store driftsbyg te andre rygger er grustak og for ninger omgir tettstedet, helt opp til svinner gradvis. åskantens skogsområder, der løs massene blir tynnere og fjellet stik Flere elver med ulik karakter er ker fram. med på å prege landskapet rundt Diagram, tettstedet, snittet Hokksund: Klimaet i Hokksund preges av elva Drammenselva er hovedvassdraget. og landskapet: De lavereliggende Ved siden av det hovedpreget Hokk Det danner bunnen på dalføret og områdene er tåkete og fuktige om sund får fra elva og trevegetasjonen, dominerer med sin størrelse og bred vinteren, dominerende vindretning er det kommunikasjonslinjene som de. Elva er med på å prege lokalkli er er fra nord og sør-vest. Vinterstid gir dagens tettsted dets hovedstruk maet i Hokksund med en markert kan det være en betydelig kaldluft tur. Jernbanen og de viktigste veie kaldluftstrøm. trekk langs elvedraget. Om somme ne utgjør lange og ofte rette linjer. ren har Hokksund godt, varmt Disse linjene er det menneskebygde Sidevassdraget Vestfosselva deler klima. innslaget som oppleves klarest, seg før den renner ut i Drammensel bebyggelsen har liten skala. va som Loeselva og Nøsteelva. Hele BEBYGGELSENS ORGANISERING - Hokksund har vokst i flere retning Loesmoenområdet ligger som en øy STEDETS HOVEDSTRUKTUR er, med en konsentrasjon om kom mellom Drammenselva og dette elve munikasjonslinjene. Nå ligger systemet, som ligger på samme nivå Tettstedet Hokksund framtrer som bebyggelsen som en uregelmessig, som hovedvassdraget. Nøsteelva har en vev av bebyggelse, jorder og sko men klart definert struktur i kultur et karakteristisk, meandrerende for gres ter. Drammenselvas brede, roli landskapet. Stedet har funnet sin løp. Også dette vassdraget har gravd ge løp gjennom Hokksund er det form i et samspill mellom topografi, seg ned i den gamle innsjøbunnen, dominerende innslaget. Elvas vann vassdrag, kommunikasjonslinjer og med bratte elveskråninger. speil er større enn noen av sentrums bebyggelsesmønstre. Hokksund er et delområder på begge elvebredder, gammelt sted. Forskjellige epoker i den oppleves mer som en sjø enn den lange utviklingshistorien har Den mindre og brattere Hoenselva som en elv. Hokksund er et grønt hatt ulike hovedpremisser. Dette er nærmest en stor bekk der den tettsted, med en åpen bebyggelses har gitt en sammensatt utbyggings renner gjennom jordbrukslandska form. Skogbryn omkranser elveløpe struktur med pet i nordkanten av Rørenområdet. ne. Også villaområdene har en del varierende forhold til terreng og Den når også Drammenselvas nivå trær på tomtene, noe som medvirker omgivelser. før utløpet og slynger seg det siste til det grønne helhetsinntrykket. stykket i bunnen av en bratt ravine.
12 gende småhusbebyggelse på relativt små tomter.
I sentrumsområdet på vestsiden er elvebredden brattere og høyere, her har bebyggelsen kommet etter at elva hadde mistet sin betydning som lokaliseringsfaktor. Bebyggelsen har vokst mer tilfeldig utover i slette landskapet, veiene gir et løsere orga niseringsmønster enn elva. Jernba netraseen skapte en midlertidig avgrensing mot vest. Den danner sammen med Nøsteelva et stort rek tangel, 300 x 800 meter, delt av den rette Brugata. Her ligger Hokksund sentrum i dag. Sentrumsstrukturen er skapt av jernbanetraseen og gater med forskjellig retning, anlagt i siste Hokksund sent rum sett sørfra halvdel av 1800-tallet. I tillegg har eldre eiendomsgrenser påvirket ret avgrenset mot næringsområdene ninger og avgrensing av bebyggel langs riksveg 11. sen. Sentrumsområdet ligger inne på sletta, og har ingen visuell kon N æringsbebyggelsen i tettstedets takt med elveløpet utenfor selve bru utkant er noe mindre klart definert i hodet på Hokksund bru. forhold til denne firedelingen. Sentrum er blitt utvidet sprangvis med boligbebyggelse i perioder med I tillegg til topografien skaper jern sterk utbygging. Dette har gitt banelinjer og de viktigste vegene delområder med relativt ensartet Haug kirke og Drammenselva ca. 1800 skiller og orienteringslinjer som pre bebyggelse, f.eks Sundmoen med ger tettstedsstrukturen. jernbanearbeidernes selvbygde lett Fire hoveddeler betonghus fra femtiårene. Topografi og vassdrag gir en klar På østsiden av elva, parallelt med Rørenområdet og Loesmoen fram firedeling av boligbebyggelsen: elvebredden ligger Gamle Hokksund står som tradisjonelle småhusområ• parallelt med elvebredden. Bebyg der. Boligbebyggelse har relativt -Sentrumsområdet med boligområ• gelsesmønsteret bygger på en mel små tomter på Loesmoen, større på dene Kantum, Sundmoen, Sundbak lomeuropeisk landsbytradisjon: Røren. Lokalvegene følger topografi ken og Frognes ligger mellom Dram Husene ligger tett ut mot gata, hver og logiske trafikklinjer. menselva, Nøsteelva, Hoenselva og eiendom har en lang, smal parsell på jordene i vest. baksiden av huset med plass for Sentrum - Rørenområdet ligger omgitt av uthus, dyr og noe dyrkingsareal. I motsetning til mange nyere norske landbruksareal på alle kanter. Denne delen av tettstedet har nær tettsteder er Hokksund sentrum - Hokksund øst har vokst nordover het og synskontakt til elva og en bygd opp som en småby med gater og østover fra det gamle strandste klar lineær struktur. Det er i de og plassdannelser. Dette er en det, med ny bebyggelse opp mot sko siste tiårene kommet til en betydelig vesentlig del av Hokksunds identitet gen og ut i åkerlandskapet utvidelse av området, med ny bolig og kanskje den viktigste plattformen - Loesmoen ligger sør for sentrum, bebyggelse som tradisjonell, frittlig- for en videre utvikling.
13 Hokksunds hovedstruktur, grendedeling
Sentrums offentlige og private area ler omfatter gater, parkeringsplas ser, plasser og hager. Innenfor sen trumsområdet i Hokksund har ca 90 dekar offentlig karakter og er til gjenglig for almennheten, mens ca 80 dekar er private hager mv. De grå arealene (asfalt, heller, grus) utgjør en stor del av sentrumsområ• det. Innenfor det utearealet som har offentlig karakter, er fordelingen 26 dekar grå arealer og 45 dekar grøn ne arealer (plener, rabatter mv). I takt med økt bilbruk har stadig stør re deler av de ubebygde områdene blitt tatt i bruk til kjøring og parke ring. Dette gjelder også tidligere hage- og forhageareal.
Hokksund sentrum er i dag fattig på vegetasjon. Historiske bilder viser Bebyggelsesmønstre i sentrumsområdet frodige trerekker langs Stasjonsgata og frukttrær og busker i villahagene. Brugata Å bevege seg fra vegkrysset på Ler Nå er det Rådhusparken og gjenvæ• Brugata forholder seg til storland berg og sørover langs Brugata gir en rende private hager som utgjør det skapet med retning vestover mot sekvens av romopplevelser. Gata grønne innslaget. Vestfossen og fortsetter i landevegen beskriver landskapskarakteren i mot Kongsberg. Den er trukket med tettstedet. Gatestrukturen i sentrumsområdet en kilometerlang rettstrekning og er sammensatt. Gatene er etablert i ble bygd i perioden 1910 til 1940. Vi går ned den furukledte, tidligere takt med tettstedets vekst og har Den er et visuelt hovedtrekk i tett innsjøbredden, vegen går i skjæring, ulik karakter. Det er de tre hovedga stedet og har en dominerende tra og vi har god oversikt framover tene Brugata, Stasjonsgata og Råd• fikkfunksjon (12000 biler i døgnet). langs veien. Vi aner, men ser ikke husgata som gir sentrum dets elva. hovedstruktur. Brugata er selve atkomsten til tett stedet både fra nord og sør.
14 Vi går over en liten slette hvor veien tangerer Gamle Hokksund. Rund kjøringen forsterker Brugatas akse virkning, men ligger ikke i krysset med Gamle Hokksunds hovedgate Storgata.
Vi kommer ut på brua. Den brede, rolige elva kommer som en stor og behagelig overraskelse. Hokksund Brugat a oversi kt Stasjonsgata hotell ligger inntil veien og skjuler elva helt til vi er ute på selve brua. Brua er så lang at krysningen gir tid til å oppleve landskapsrommet langs Storelva.
Vi møter elvebredden på sørsiden og sentrumsområdet. Bruhjørnet er området rundt bruhodet på sørsiden. Når vi kommer fra nord, over brua, oppleves Bruhjørnet som inngang Brugata fra nord Stasjonsgata mot stasjonen sporten til tettstedet. Dessuten er Bruhjørnet det eneste stedet i sen trmn som har nærhet og synskon takt med elva. Det er derfor et viktig orienteringspunkt i tettstedet. Bru hjørnet har hatt bebyggelse fra begynnelsen av 1800-tallet. Det ble et tyngdepunkt etter at brua ble bygd rundt midten av århundret, og Brugata og Stasjonsgata ble stukket ut. Vestre Brugat e med Bruhjornet Stasjonsgata ved Rådhuset
Nå er atkomsten til Stasjonsgata fra Bruhjørnet stengt for kjøretrafikk og bebyggelsen rundt krysset usam menhengende og kaotisk.
Kommer vi fra sør, møter vi tettste det på en annen måte:
Vi kommer opp til Haug, som har gitt stedet navn. Vi passerer middel Brugat a fra sør Stasjonsgata mot Bruh jornet alderkirken i svingen. Der vegen svinger østover og rettstrekningen begynner, får vi oversikt over tett stedet.
15 sen foran den flotte stasjonsbygning en markerte områdets betydning som knutepunkt. Kronen på verket ble satt med den staselige bankbyg ningen i jugendstil fra 1912.
Det viktigste trafikknutepunktet i Stasjonsgata, krysset med den rela tivt nye Drammensvegen, kalles "Styvehjørnet" etter bokhandleren. Fra krysset er det fint overblikk over Stasjonsgata, både nordover til Bru hjørnet og sørover mot stasjonen. Den fine, gamle stasjonsbygningen lukker gaterommet mellom de ærverdige bygningene Sparebanken og Meierigården. Dette var tidligere et Y-kryss der veien fra Loesmoen møtte tettstedet og Stasjonsgata. Da Rådhusgata ble bygd, ble det gamle Hokksund hotell på vestsiden revet og den nye vegen lagt i forlengelsen av Drammensveien. Vegkrysset er relativt åpent og skrått, med tilfel Gamle Hokksund ved brua. dig bebyggelse i forhold til gateløpet. Den nye forretningsgården Loebyg Vi beveger oss ned langs den gamle strekk. Stasjonsgata er hovedgata i get er lagt langs den nye veien, men innsjøbredden, under den trange Hokksund og forbinder de aller fles uten å forholde seg til selve Sta jernbanebrua og ut på sletta hvor te funksjonene i tettstedet. Den er sjonsgata. tettstedet ligger. Bebyggelsen i Ves blitt til over en hundreårs periode, og tre Brugate, før Bruhjørnet forteller forteller stedets utviklingshistorie De to sidene i Stasjonsgata er mar at vi er kommet til et tettsted, men både med sin struktur og med sine kert forskjellige. Bebyggelsen på øst kvartalet er kort, og vi opplever lite bygninger. Gata har klare ende siden består av små forretnings-går av selve Hokksund nedover mot sta punkter både i sør og nord, og kan der som er trukket tett inn til gatelø sjonen. Den lille rundkjøringen som derfor betegnes som en målgate. Mot pet og danner en klar vegg. På vest markerer sentrum, er plassert ute sør har gata et vakkert fondmotiv i siden er bebyggelsen mer oppbrutt, av gatas hovedakse, og oppleves mer stasjonsbygningen. I nord avsluttes det er en del nyere og større byg som et trafikkteknisk tiltak enn som gata ved Bruhjørnet, men mangler ninger med gamle villahager imel hovedatkomsten til stasjonsbyen et tilsvarende visuelt endepunkt. Vi lom. Dette gir en karakteristisk Hokksund. ser mot Gamle Hokksund og land skjevhet i gatebildet, som forsterkes skapet videre nordover, men ikke ved sol-/skyggeforholdene. Vegeta Stasjonsgata elva i mellom. sjonen og gesimshøyden på to etasjer Stasjonsgata og Rådhusgata løper i gir gata et vennlig småbypreg. rette diagonaler over sletta i skrå Etter at jernbanen kom til Hokk vinkel mot elvebredden. Stasjonsga sund i 1860-årene ble stasjonsområ Rådhusgata ta forbinder brua og stasjonen, som det et viktig sted for utvikling av Rådhusgata starter i nord fra Bruga et 600 meter langt, nesten snorrett industri og servicevirksomhet. Plas- ta, og er anlagt som parallellgate til
16 Stasjonsgata, men svinger Den opprinnelige villabebyggelsen er mot øst og krysser Stasjonsgata før trukket inn på dype tomter, slik den den fortsetter i Drammensveien. fortsatt ligger på vestsiden av gata. Rådhusgata har en overordnet tra fikkfunksjon, og trafikken på Dram Et klart lineært prinsipp preger øst mensveien braser brutalt inn i siden av Stasjonsgata, med forret bebyggelsen fra øst. Rådhusgata ble ningsbebyggelsen liggende tett i tett bygd midt i 70-årene som avlastning og fasadene trukket helt inn til gate for Stasjonsgata. Det ble også anlagt løpet. tre mategater inn til en tenkt fot Stasjonsgata gjengerdominert handlegate i Sta Kvarta lsstrukturen er tydeligst i de sjonsgata. Den ene av dem er i dag to nordligste kvartalene, rådhus rommene mer oppløste. Alle tre parkeringsplass. Rådhusgata har kvartalet og bankkvartalet. gater har hull der bebyggelsen fortau på begge sider, men utenom mangler. Rådhuset er det ikke bebyggelse som Disse prinsippene er kommet i kon definerer gaterommet. Som fond flikt med hverandre. Nyere forret Sentrumsområdets klareste plass nord for krysset med Brugata ligger ningsbebyggelse er lagt inn på ene rom finner vi ved Rådhuset. Rådhus en velholdt tømmervilla i sveitserstil boligtomtene, og har fratatt de plassen utgjøres av arealene mellom fra rundt århundreskiftet. gamle sveitser- og jugendhusene sin Rådhuset og omkringliggende bebyg opprinnelige sammenheng. Fon-et gelse på Stasjonsgatesida, et område ningsgårdene er samtidig trukket på ca 60 x 80 meter, delt i to av gata. tilbake fra gateløpet på grunn av Rådhusplassen ligger i kommunens nyere byggelinjer. og sentrums geografiske midtpunkt, med atkomst for bil fra Rådhusgata i De to kvartalene i nord er ikke fer vest og langst stasjonsgata fra sør. dig utviklet. Rådhuskvartalet er bygget i en stor L, bankkvartalet i Også ved Bruhjørnet og Jernbane en stor U. Bankkvartalet stiller ut stasjonen er det romlige tilløp til hele sin kaotiske bakside mot tett plassdannelser. Elvebreddene mot Nøstegate stedets hovedatkomst fra vest: par Drammenselva kan betraktes som kerte biler, ramper, uklare inn sentrums bypark. Bebyggelsen har Nøstegate gangsforhold og rester av gammel imidlertid ikke noe ansikt mot elva, De eldste vegene i sentrumsområdet, bebyggelse. Også der Rådhusgata og elvebredden på vestsiden er bratt de to Nøstegatene, slynger seg nå krysser Stasjonsgata finner vi frag og vanskelig tilgjengelig uten omfat som rolige villaveger parallelt med menter av kvartalsdannelser med tende tilrettelegging. elva, fra Hokksund bru mot Nøste svært uklar form. Den mest homoge tangen. Tidligere forbandt de også ne delen av sentrumsstrukturen er HOKKSUNDS BYGNINGER - EN Nøstetangen og kirken. Vi finner den lineære bebyggelsen på østsiden KAVALKADE l FORM OG HISTORIE spor etter dem her ved eiendoms av Stasjonsgata. grenser og i vegbiter. Bebyggelsen i Hokksund har gjen Det typiske gaterommet i Hokksund nomgående en moderat størrelse, og Sentrums hovedstruktur er ca femten meter bredt, med seks et hovedpreg fra utbyggingsperioden Bebyggelsen langs Stasjonsgata kan til åtte meter høye vegger. Disse de siste 30 årene. I storlandskapet deles i tre prinsipielt forskjellige dimensjonene gir en åpen og luftig dominerer likevel enkelte bygninger: organisasjonsformer: småbykarakter slik vi finner den i Stasjonsgata. I Brugata og Rådhus Haug kirke har en flott, domineren gata er den nyeste bebyggelsen høy de beliggenhet på det høyeste punk ere, og skalaforskjellene gjør gate- tet i dalbunnen.
17 Rådhuset rager høyere enn den øvri ge bebyggelsen inne i sentrum, det utgjør et helt kvartal alene og fortel ler med sin dimensjon om viktige administrative og kulturelle funk sjoner.
Silobygningene ved mølla forteller om et rikt jordbrukslandskap.
J ernbaneverkstedet ved stasjonen vitner om jernbanens betydning for stedet.
Bilopphoggingen og fragmenterings verket til Ring Teigen dominerer som en industriell nyskapning på Loesmoen i sør.
Utenom disse enkeltbygningene med en viss landemerkekarakter, er det småhus og gårdsbebyggelse som dominerer. Også i sentrumsområdet er de fleste bygningene småhus i to etasjer. Dette er kan hende den vik tigste forutsetningen for stedets småbykarakter. Lav gesimshøyde gir et lyst og solfylt gaterom og en menneskelig målestokk i bebyggel sen. Relativt korte bygninger langs gata skaper variasjon og opplevelse for fotgjengerne. Det er også innslag av vegetasjon i mellomrommene mellom husene.
Blandingen av trehus og murhus er karakteristisk for byggeskikken i sentrumsområdet. Utenom sentrum er det bare større institusjoner og næringsbygg som ikke er trehus. I sentrum finner vi ofte tre og mur på det samme huset i form av mur sokkkel eller puss på første etasje. De fleste eldre bygninger er enkle panelte trehus. Noen byggherrer
Byggeår for bebyggelsen i Stasjonsgata har hatt høyere ambisjoner og lot bygningene oppføre i tegl. Stasjons bygningen, meieribygningen og gam lebanken er alle murhus, de to siste med pusset fasade. Etterkrigsbebyg gelsen i Stasjonsgata og Brugata er konsekvent oppført i tegl eller betong. De aller nyeste bygningene, blant annet Eiker sparebank og Loe bygget, har spekket, rød tegl og tegl fliser som fasademateriale. Dette gjelder også skolebygningene i Hokksund.
De fleste bygninger i sentrum bru kes fortsatt til en kombinasjon av forretning i første etasje og bolig i andre. Noen steder er det fortsatt huseieren som både bor og driver lokalisering av Hokksunds landemerker næringsvirksomhet i bygningen. Sentrumsbygg fra 60-årene og seine re er oppført som rene forretnings .._ -1t10 A~o.- .. ..,..._o.~oc~~g~w~ww_..,. ... n.. gårder. ·-~""""'--1tl'O-Ø ..a.-~v.,to
Delingen mellom forretningsfunksjo nen i første etasje og bolig eller kon tor ovenpå har etter hvert gitt et sterkt visuelt skille mellom etasjene. Forretningsdriften har ført med seg store utstillingsvinduer og lange, horisontale skilt. Ofte har de to eta sjene ulik farge, og av og til forskjel lig kledningsmateriale. Tilsammen gir dette en markert todeling av huset. Det ser ut som om ytterveg gen i andre etasje hviler på glassfa saden i første. Virksomheten i ett '------_j hus kan også være utvidet inn i nabohuset, med felles utforming av skilt, markiser osv. Vi får et inn Eksempel på registreringsskjema for bygninger i sentrum trykk av en lang huskropp i første etasje med helt forskjellige påbygg Husene i hovedgata Stasjonsgata historie. Tømmerhus ble kledt med fra andre etasje. Gatebildet bærer har store individuelle forskjeller. panel og malt i fonige århundre. også preg av dette og får et sterkt Dette gir stor variasjonsrikdom, og Eternitten kom som fasadekledning horisontalt drag i konflikt med forteller mye om stedets alder og i 50- og 60-årene. Mange av husene hovedrytmen i fasaderekka. utvikling. Eldre bygninger, spesielt er fullstendig transformert i forhold trehus, gjennomgår som regel omfat til sitt opprinnelige utseende. tende ansiktsløftninger i løpet av sin
19 Bygningene i Hokksund sentrum HOKKSUND SOM har bare delvis funksjon som felles kommer svært ulikt ut når det gjel OPPVEKSTMILJØ anlegg etter skoletid. Sentrum sam der slike endringer. Etterkrigsbe ler til tider mye ungdom på kvelds byggelsen er beholdt forholdsvis nær Den fysiske strukturen i tettstedet, tid, rundt kiosker og kafeer i Sta originalen. Den eldre bebyggelsen med de sterke barrierene som sjonsgata. Utover dette er det lite liv varierer mellom det fullstendig skapes av elva og veger med stor i sentrum etter forretningstid. bevarte og det totalt transformerte. trafikk, gir en oppdeling der grende ne blir viktige enheter i oppvekst Gamle Hokksund har en del sen En samlet karakteristikk eller et miljøet. trumsfunksjoner i restene av det stikkord for Hokksundbebyggelsen gamle tettstedssenteret, med kunst kan være kavalkade. En kavalkade De fire delene som utgjør Hokksund, foreningens utstillingslokale i den er en forestilling med jevnstore num har ulike funksjonelle karaktertrekk gamle tingstua og Arbeider'n - Fol mer som framføres i originalform i i denne dimensjonen. kets Hus. Dette gamle staslokalet er historisk rekkefølge. Slik kan også lite i bruk, men utgjør et potensial tettstedet Hokksunds bebyggelse Sentrumsområdet binder sammen for videre utvikling som kultursen framstå, hvert hus som et eget num de tre andre grendene med klarere ter. Etter gjeldende planer skal kul mer, som representant for sin egen dominans av boliger. Stasjonsgata er turhuset i Hokksund bygges ut her. tid. Slik kan tettstedet best fortelle Hokksunds hovedgate, men også Hokksund barneskole, som også er om seg selv. skoleveg. Sentrum deles av veger skole for sentrumsområdet og Loes med mye trafikk og av jernbanen. De moen, har avsatt plass for utbygging andre grendene har en klarere til et mer omfattende aktivitetsan avgrensing uten slike indre barrie legg med idrettsbane. rer. Sentrum mangler et samlings sted for barn og ungdom. I sentrum ligger rådhuset med bibliotek og svømmehall, ungdomsskole og vider gående skole, men disse anleggene
20 Loesmoen ligger veldefinert mellom elver, veger og jernbane. Her er et stort aktivitetsområde rundt idretts parken, men området har ingen egen skole.
Rørenområdet ligger som en egen grend like utenfor Hokksund sen trum, med et grendesenter ved sko len, der det også er dagligvareforret ning.
Utenfor de definerte boliggrendene ligger nyetableringer langs riksveg 11 som kjøpesenteret Eikersenteret, idrettsanlegg og småflyplass. Indus triområdene ligger også ut langs hovedveiene. Dette definerer næringsdelen av Hokksund todelt: Den lokalt orienterte delen, som inn går i grendestrukturen og lett kan nås til fots, og den hovedvegorienter te delen, som er basert på bilbetje ning og ligger utenfor hovednettet for gang-og sykkeltrafikk.
:::{\\\}b;JL4 >
O (inventar rl \ LJ Dagligvarer:] ·:·.: ~ Idrettens Bakeri ~·. ·. ··:·. .: .···: hus Helsekos~ ··.:<:·.:·._"·.. \··. : Apotek ·... ·.·.:·.·. t..--J' - ·:··. •• •• •• Bilforret Funksjoner langs Stasjonsgata HOKKSUND Grendedeling og nærmiljøfunksjoner
Kartet er utarbeidet av Institutt for landskaps planlegging, NLH, i samarbeid med Miljøverndepartementet
L----'~ Skog, utmark
J Innmark ~~ J Friområder ~::::2 l l Vann ~~~] Boliggrender l ~ l Lokale møtesteder
1~11J Sentrumsfunksjoner l l Hovedveinett l l Gang/sykkelvei
22 23 MÅLS nTIN6 . ~Yi-bØ wP ftl
o PRATVvS E.L vA tL-\/6.-MfZ ~ fL\IE.PROMWAt>E.. f>R.'IbbE~B~TU v' Fl SKft.MJ'E R UT5 r~TfPVNI$" lAK~~KAFi Ht)IOY\ iE. _, nfo
o frEDfR_ l HoKkfLlND I+AtJDLf;:.TO(\fr (?\!PitRK. Rfl!jffU) PLASS TRAFI KKMJ J~BNJL=-PAAK SKO LI~.{\ fLVEFl.AjS ~ EL\le. PR.OM W.A.DE.. I <1 TfLTAKjMUL.i(:,H~~R. NY iRAS~# ~D}{U)b r. N'ITT lfktJ~R.& {S\)PAR.t-<- !(Ll3b6~J TlU 24 3 B R U K A V STEDSANALYSEN UTFORDRINGER Hovedstrukturen Ut fra analysen en storlinjete oppbyggingen av gategulv og m arkdekke er lav, både Hokksund, rundt vassdrag og når det gjelder produktvalg og vedli for Hokksund er det veger er brutt på viktige ste kehold. Møbler og utstyr har ikke en definert en serie der, ved vegomlegginger og utforming som kan bidra til en fel Osten ging av forbindelser. Det les, lokal karakter. Det er sparsomt utfordringer og ligger en stor utfordring i å restaure med spesielle, miljøskapende ele re denne strukturen, som represen menter, som trær og fine oppholds problemområder som terer en av tettstedet s viktigste kva plasser med benker og bord. En mål grunnlag for videre liteter i forhold til orientering og bevisst standardforbedring av gate opplevelse. gulv og møblering i uterommene vil arbeid med være et vesentlig bidrag til å bedre delprosjekter. Dette gjelder spesielt Stasjonsgata, kvaliteten på gater og uterom. som Hokksunds hovedgate og den opprinnelige forbindelsen fra elva, Hokksund sentrum er fattig på trær via stasjonen til Haug kirke. Her er og annen vegetasjon. Et større inn det brudd i hovedstrukturen ved slag av vegetasjon på gater og plas jernbanestasjonen, der planover ser vil gi et mer harmonisk gatebil gangen med forbindelse til Haug de, og dempe forskjeller fra hus til kirke er stengt, i krysset Rådhusga hus. Vegetasjon er sammen med far ta/Stasjonsgata, der gategjennom gebruk det viktigste virkemidlet for bruddet har delt hovedgata Sta å skape et bedre visuelt miljø på sjonsgata, og på Bruhjørnet, i krys kort sikt. set Stasjonsgata/Brugata. Det gjel der også kontakten mellom bebyg Problemområder gelsen og vassdragene, som kan 7 områder i sentrum med spesielle utvikles til Hokksunds byparker og problemer, der forbedringstiltak er grønne hovedstruktur. særlig påkrevd, ble definert i forbin delse med stedsanalysen og forpro Sentrumsstrukturen er først og sjektarbeidet for miljøprioritert gjen fremst dannet av Brugata og Sta nomkjøring: sjonsgata. Brugata utgjør et formalt hovedtrekk gjennom tettstedet, men 1 Brugata er ikke funksjonelt viktig for annet Brugata er selve atkomsten til tett enn gjennomgangstrafikken. Sta stedet og et storlinjet innslag i land sjonsgata, som er Hokksunds egent skapet, men gata har en rekke svak lige hovedgate, er lite synlig og van heter som svekker opplevelsen: skelig tilgjengelig fra gj ennomfarts vegen. Denne konflikten gjør sen Avkjøringen til bebyggelsen i Gamle trumsstrukturen uklar og vanskelig Hokksund ligger slik at vi ikke kom å oppfatte. Vi har heller ingen føling mer rett inn i hovedgata, men møter med elva eller storlandskapet når vi et rotete bakgårdsområde som sier beveger oss i gaterommene. lite om kvalitetene i det eldste Hokksund. Gategulv og ubebygde områder Bebyggelsen som møter oss når vi Hokksund sentrum preges sterkt av ankommer tettstedet fra vest, er de ubebygde områdene, med dårlig kaotisk, og rundkjøringen som mar Analyseskisse fra forprosjekt MPG opparbeidingsstandard og manglen kerer innkjøringen til sentrum, er Tegning: 13.3 landskapsarkitekter de vedlikehold. Unødvendig store plassert asymmetrisk, ute av aksen. arealer er asfaltert. Standarden på 2S Bruhjørnet. Bensinstasjonen er det mest synlige bygget. Det er behov for en avklaring av tettstedets avgrensing i dette områ det: Skal Brugata utvikles som en grensegate som avgrenser tettstedet mot nord, med innkjøringen til Sta sjonsgata som port til sentrum -eller skal Brugata betraktes som en sen tral gate i tettstedet med hele Bru hjørnet som porten til Hokksund? 3 Stasjonsgata Hokksunds hovedgate representerer også noen av de største utfordringe Definerte problemområder: ne i forhold til stedets kvaliteter og 1: Brugata utfordringer. Den er dominert av 2: Bruhjømet parkerte biler på dagtid, med sam 3: Stasjonsgata menhengende rekker på begge sider. 4: Rådhusplassen Gata har tyngdepunkt i nord og sør, 5: Styvehjømet 6: Stasjonsområdet med tilløp til plassdannelser. 7: Rådhusgata I nord er gata stengt ved Bruhjørnet, her munner også den historiske Nøs tegata ut, men er ikke synliggjort. 2 Bruhjørnet Bebyggelsen ligger i en typisk gren Tidligere representerte Stasjonsgata Bruhjørnet er i dag helt dominert av sesone mellom sentrum og villabe kommunens sosiale nerve, møteste gjennomfartstrafikken i Brugata. byggelse, et område som har vært i det. Med sin utstrekning fikk den Trafikkreguleringen har lagt til stadig forandring med riving, nybyg flere lokale tyngdepunkter med for rette for gjennomkjøring ved å ging og vegutvidelser. Byrommene tettet aktivitet: Bruhjørnet, posthus stenge Stasjonsgata der det tidligere er ikke klart avgrenset, det er store området, Styvehjørnet, jernbanesta var et vegkryss. Ukjente bilførere forskjeller i bygningshøyder og -ret sjonen. Imidlertid ble denne struktu kan vanskelig orientere seg og even ninger. Noen bygninger er preget av ren ødelagt gjennom trafikkregule tuelt velge å kjøre inn til sentrum. manglende vedlikehold. Hokksunds ringene i 70-og 80-årene: eldste hus ligger i sterkt forfall på 26 Sparebankens nye bygning danner plassvegg i nord. Bygningen har holdt gesimshøyden på to etasjer, men virker likevel ute av skala med den gamle delen av bebyggelsen. Dette skyldes fasadeutformingen og det store skråhjørnet i glass med bankens logo. Rådhuset selv danner vestveggen i plassrommet. Det har Bruhjørnet er ikke lenger et sosialt en helt annen dimensjon enn små kaotisk og konfliktfylt område hvor møtested, men et gjennomfartsområ• husene i sentrum, og kan virke litt byggeskikk og fotgjengere er taper de. Styvehjørnet er sprengt av den forvokst for den lille stasjonsbyen. ne. Den sentrale beliggenheten gir nye gjennomfartstrafikken på tvers, Men bygningen har kvaliteter i arki Styvehjørnet muligheter til å bli en og jernbanestasjonen ligger i en tektonisk utforming og material livlig plass i Hokksunds handelssen blindveg. bruk. trum. Dette vil kreve omlegging av Trafikken gjennom Rådhusplassen trafikken, Rådhusgata bør legges om Stasjonsgata kan igjen bli Hokk har litt for høy hastighet, og parke stasjonsområdet. Området har også sunds hovedgate og et sosialt møte ringen dominerer både i gata og opp utbyggingspotensial, både i meieri sted. Dette forutsetter at ingen flere over atkomstrampen til hovedinn kvartalet og Styvekvartalet. funksjoner trekkes ut av sentrum gangen. Med sin sentrale plassering eller til nabogatene. Tilgjengelighe ligger Rådhusplassen som det natur ten bør styrkes ved å åpne mot Bru lige sosiale og kulturelle midtpunk hjørnet, så gata gjenvinner sin funk tet i kommunen. Det peker seg ut sjon som sentrumsport og inviterer som det fremste og mest representa til besøk. Gata krever også høyere tive byrommet. En vitalisering og opparbeidingsstandard og frodigere opprusting av plassen vil bety mye vegetasjon. Byggelinjen langs østsi for Stasjonsgata og sentrum for den av gateløpet må holdes, og ledi øvrig. Det er ønskelig å åpne selve ge tomter bebygges. Rådhuset mer mot Stasjonsgata, særlig bibliotekfunksjonen. Slik kan 6 Stasjonsområdet Rådhuset og Rådhusplassen utvikle Området har havnet i en bakevje, seg til et sosialt og kulturelt sen bilen har overtatt som transportmid trum og et offentlig oppholdsrom for del, og Rådhusgata fører trafikken hele kommunen. utenfor stasjonsområdet. Inntil 1985 gikk Stasjonsgata over sporene og 5 Styvehjørnet fortsatte opp mot Haug kirke. Nå er Kryssområdet framstår som uryd forbindelsen brutt, og erstattet med dig, med store forskjeller mellom de en trang fotgjengerundergang sør for enkelte bygningene når det gjelder stasjonsbygningen. 4 Rådhusplassen skala, retninger, stilperioder, mate Stasjonsområdet brukes for en stor Rådhusplassen er blitt til ved en rialer og farger. Samtidig feier tra del til bilparkering for togreisende skrittvis sammenstilling av bygning fikken gjennom på tvers. Plassen og ansatte i virksomheter i nærhe er med forskjellig alder og uttrykk. oppleves ikke som et byrom, og fot ten. Dette preger området. En større, ny forretningsgård oppfø gjengere har store problemer med å res rett overfor Rådhuset. Den ligger ferdes på tvers av biltrafikken, ikke Et par bygninger er revet, dette har i L-form, med en fløy i gatelivet. Den minst på grunn av alle trafikkgjer svekket plassrommet vesentlig. Et vil danne en motvekt til Rådhuset og dene. Samtidig er det skoleveg for bilverksted i en tidligere bakgårds• vegg i plassen mellom bygningene. barna fra Loesmoen. Dette er blitt et bygning er dermed blitt eksponert 27 som det første møtet med Hokksund Særlig det ene, som kommunen bru Bebyggelsens småbykarakter henger for reisende med toget. Banken har ker til aktivitetshus, ligger svært sammen med etasjeantall og gesims flyttet sin virksomhet til nybygget nær veien og har tidligere vært plan høyder. Reguleringsbestemmelsene ved Rådhuset. Fire søylepopler og en lagt revet. om to etasjer bør praktiseres fl aggstang som tidligere markerte strengt, men rom på loftet kan tilla bankens betydning, er borte. Huset Rådhusgata vil fortsatt fungere som tes som før. Det er også viktig å står nå i et hav av asfalt og parkerte trafikkavlastingsgate for Stasjonsga begrense sammenhengende fasade biler. ta. For å redusere barrierevirkning lengde mot gata. en bør hastigheten reduseres. To Stasjonsplassen ligger strategisk til, viktige innsatsområder i Rådhusga Det er stor variasjon i fasadeuttryk som et naturlig endepunkt for sen ta vil være kryssingsområdet ved ket i sentrumsbebyggelsen, med rød trumsområdet. Stasjonsbygningen skolen og Rådhuset og trafikkløs tegl som dominerende materiale i og den gamle banken er bygninger ningen i sør ved Stasjonsgata. nyere forretningsbebyggelse. Det bør med stor arkitektonisk verdi for ste advares mot rød tegl som et domine det og gir holdepunkter for en forbe Det åpne kvartalet ved Kremmerhu rende fasademateriale i Stasjonsga dringsplan for området. Det er også set har mulighter til å bli et fullver ta. Pussede fasader og blanding av plass til nye bygninger som kan dig kvartal, Hokksunds første, der puss og tegl har et nærmere slekt bidra til å avgrense plassen bedre. som det fullføres med bebyggelse og skap med panelarkitekturen på tre Ved å legge Rådhusgata gjennom beplantning mot Rådhusgata. bygningene. stasjonsområdet kan plassen igjen De relativt små husene med korte bli sentral i Hokksund. Byggeskikken gatefasader er sårbare for sammen Bebyggelsen i Hokksund sentrum er bygging og utvidelser langs gata. karakterisert som en kavalkade. I et Horisontalvirkningen i gata bør tettsted som Hokksund foregår det reduseres og individuelle bygninger en kontinuerlig prosess med ombyg selvstendiggjøres. De vertikale ele ginger, riving og nybygg. En hoved mentene på bygningene som hjørne utfordring i det videre arbeidet med kasser og søyler, kan forsterkes og byggeskikken vil være å styre utvik første og andre etasje behandles mer lingen i de mange små skritt i ret likt. ning av generell kvalitetsforbedring og en bedre forståelse for Hokksunds De store individuelle forskjellene i 7 Rådhusgata stedskarakter, slik den er beskrevet bebyggelsen krever balanse mellom Gata er tenkt og utformet som en i denne analysen. helhet og variasjon, mellom ønsket åpen veg og har ingen gatekarakter. om at hvert enkelt hus synliggjøres Rådhusgata har en rettstrekning på For sentrumsbebyggelsen kan det og står for seg selv, og en vektleg ca 300 meter med god møte- og stilles opp noen spesielle utfordring ging av en harmonisk gate med fasa stoppsikt, men hastigheten ligger er i byggeskikkarbeidet: dene som vegger i gaterommet. Det over det ønskelige. Ved Rådhuset og er tidligere foreslått å endre farge skolen har mange fotgjengere behov Innslag av boliger i forretningsbe karakteren på bebyggelsen i Sta- for å krysse gata, og hele området byggelsen gir liv til gata og sikrer her virker trafikkfarlig. Gata ligger sosial kontroll. Det gamle mønsteret som en markert barriere mellom med forretning i første og bolig i skolen og Rådhuset. På østsiden andre etasje bør tas vare på. Det er skjemmes gatebildet av det visuelle viktig å hindre bruksendring fra kaoset i bankkvartalets indre. På bolig til næring i sentrum. vestsiden ligger to mindre sveitser hus på ungdomsskolens område. 28 Drøftingen omkring Hokksunds kva liteter og muligheter, sammen med de synlige forbedringene som har skjedd gjennom nøkkelprosjekter underveis, har fått stor betydning for ambisjonsnivået og prioritering en i stedsutviklingsprosessen. Det går igjen an å tro at Hokksund har muligheter til å bli en trivelig sta sjonsby, sentrum blir igjen tatt i bruk som kommunens viktigste møtested og storstue. Prøveprosjektet i miljøprioritert gjennomkjøring har utvidet perspek tivet kraftig fra utgangspunktet: til tak på riksvegen Brugata. Nå arbei des det med et nytt trafikksystem og Fasader i Stasjonsgata. Flere gårdeiere har satt igang oppussingsarbeid for å følge opp med opparbeiding av gater og plas miljøgateprosjektet og byggeskikkanvisningene i stedsanalysen ser i hele sentrumsområdet. Det blir gjennomført byggeprosjekter sjonsgata til "den gylne byen". Skilt, blitt organisert et stort utviklings på viktige offentlige og private bygg, beplantning og utforming av gate prosjekt med oppvekstmiljøet som med ambisjoner om at arbeidene gulvet er andre midler for å binde hovedtema (TON) og drevet et skal gi bidrag til hele stedet. Flere bygninger sammen. omfattende planarbeid omkring tra steder er planer omarbeidet for å fikkløsninger i sentrum (MPG). I finne bedre løsninger. Ved ombygginger er det viktig å ta 1991 ble det gitt sysselsettingsmid vare på det enkelte husets egenart, ler fra Miljøverndepartementet til Eksem p ler på prosjekter for eldre bebyggelse vil det ofte være flere konkrete forbedringsprosjekter Det er stor aktivitet i Hokksund nå. aktuelt med tilbakeføring av fasa både i sentrum og i grendene. Selv om kommunens økonomi er deutformingen til opprinnelig Stedsanalysens viktigste funksjon i svakere enn ønsket, går arbeidet uttrykk, med originale vindusforma denne prosessen har vært å rette med tettstedsforbedring i stort ter, lister og ornamentikk. For hus søkelyset på helheten og hovedstruk tempo. Det er fortsatt halvannet år som er forandret til det helt ugjen turen i Hokksund sentrum. Den før MPG-prosjektet nærmer seg kjennelige, kan det være riktig å peker på viktige kvaliteter som kan avslutning, og det er fl ere andre, behandle et ombyggingsprosjekt på utvikles og områder med særlige store prosjekter som heller ikke vil et friere grunnlag. En avveining av problemer der forbedringstiltak bør realiseres før i 1994-95. hva som er ønskelig i hvert enkelt prioriteres. Drøftingen av Hokk tilfelle, krever en kommunal veiled sunds særpreg og utfordringer har Disse eksemplene kan sees som en ningstjeneste som følger opp enkelt foregått i en åpen prosess gjennom rnidtveisrapport for tettstedsprosjek sakene samvittighetsfullt. en relativt lang periode. Det har tet, og viser eksempler på arbeider vært stor deltakelse fra Øvre Eiker som er gjennomført i perioden 1991- STEDSAMBISJONER OG kommune og direkte berørte private 93. I tillegg til det som vises her, er ENKELTPROSJEKTER interesser i sentrum, og det har vært det særlig innenfor TON-prosjektet avholdt flere store, åpne debattmø arbeidet mye med mindre prosjekter Stedsanalysen av Hokksund er blitt ter. rundt i hele tettstedet. til i en prosess der det samtidig er 29 Nytt forretningsbygg på Rådhusplassen. Fasaden ble omarbeidet etter anvisninger fra prosjektgruppen for miljøgata vi siv.ark Fredrik A.S. Torp, slik at bygningen ble bedre tilpasset samspillet med Rådhuset og gata. Rådhusplassen og Rådhusparken er opparbeidet som Hokksunds storstue, basert på konklusjo nen i stedsanalysen om funksjoner og romforløp i Stasjonsgata. (13.3 landskapsarkitekter) Sveitserhuset ved starten på Rådhusgata er restaurert som kommunalt flerbrukshus, "Alt-i-ett-huset". (siv.ark Anne Louise Hoen MNAL) Samfunnshuset Arbeider' n ved Storgata i gamle Hokksund er blitt rehabilitert som ungdomslokale, med sterk vekt på kvalitetene i bygningen. (Berntzen og Fossen, siv.ark MNAL) 30 Hokksund skole er planlagt utvidet og rehabilitert. Arkitektkonkurranse ble arrangert med basis i stedsanalysens vektlegging av kvaliteten i det opprinnelige anlegget og i behovet for å utvikle skolen som møtested i lokalsamfunnet. (Bovim, Svingen, Fuglu, siv.ark MNAL) For Røren skole er det utarbeidet planer for opparbeiding av skolens uteområder, slik at skolen blir bedre tjenlig som lokalt møtested (13.3. landskapsarkitekter). Første etappe er gjennomført med sysselsettingsmidler. Turvegdrag langs vassdragene gjennom fores som sysselsettingsprosjekter, slik at grønnstrukturen blir bedre tilgjengelig og turvegsystemet mellom grendene og kulturlandskapet kompletteres. 31 Miljøgateprosjektet (MPGI innebærer et krafttak for å bedre trafikksystemet i Hokksund sentrum og for å opparbeide gater, plasser og fellesarealer. Det er planlagt etappevis gjennomføring med en kostnadsramme på 35 millioner kroner fram til 1995. Tegning: 13.3 Landskapsarkitekter 32 LITTERATUR PROSJEKTRAPPORTER GENERELL OG METODISK LITTERATUR Guttu, Roen, Vaskinn: Tettstedfor Bjørneboe mfl: Byggeskikk, bedring i Hokksund, dell, Stedska litteratur, enquete, definisjon, NBI rakter og byggeskikk, Øvre Eiker prosjektrapport 81,1991 kommune/Miljøverndepartementet, 1992 Ellefsen: Stedskarakter, teori og metode, NTH 1985 133 landskapsarkitekter AlS, Telje Torp- Aasen Arkitektkontor AlS, Frønes og Hompland: Kanskje Siv.ing. Arne R. Reinertsen AlS: kommer kongen, Cappelen 1985 Tettstedsforbedring i Hokksund, del 2 Miljøprioritert gjennomkjøring, Gehl mfl: Bedre byrum, Dansk Øvre Eiker kommune/Statens byplanlaboratoriums skriftserie vegvesen Buskerud, 1992 nr 40 1991 HISTORISK BAKGRUNNSMATERIALE Holmgren og Svensson: Byarkitek tur i kommunens planlægning, SBI Austad: Eikerbygda, Drammen Byplanlægning 62, 1991 1974 Lorange: Byen i landskapet, rom Eiker historielag: Årbok 1949, mene i byen, Universitetsforlaget, Lyche & Co, Drammen 1949 Oslo 1984 En bonde: Momenter til en Beskri Norberg Schulz: Mellom jord og velse over Eker, Drammen 1887 himmel, Universitetsforlaget, Oslo 1978 Johansen: Eker, træk av en storbygds saga, kommunal foran FOTOGRAFIER staltning, Kristiania 1914 Hokksund Bibliotek, Jon Guttu, Roen, Ole B. pers. medd. Anne Louise Roen, Øvre Eiker kommune, Terje Forseth Hokksund Bibliotek: Historisk fotoarkiv KART, ILLUSTRASJONER Øvre Eiker kommune: Historisk Øvre Eiker kommune, Jon Guttu, kart IN'BY eller som angitt i billedtek ster Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra: Statens forurensningstilsyn (SFT) Strømsvn. 96 postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Telefon 22 57 34 00 Telefax 22 67 67 06