Etter Finanskrisen Opplever Sykepleiere I EU Dramatiske Kutt

Mann «Gratis» lunsjpause Nøytral om lokalsykehus med Mange sykepleiere får ikke betalt Lisbeth Normann vil heller ha gode fag- lunsjpause på dagtid. Side 32 miljøer enn et sykehus i hver by. Side 21 kølle Side 46

NSF Politikk: Ved hjelp av NSF har sykepleier- 16. desember 2010 forbundet i Zambia endelig fått forhandlingsrett. 15 2010 98. årgang

Europa blør

Etter finanskrisen opplever sykepleiere i EU dramatiske kutt.

www.sykepleien.no Magasin for 92 000 sykepleiere Dalacin Pfizer

Antiinfektivum til gynekologisk bruk. ATC-nr.: G01A A10

VAGINALKREM 2%: 1 g inneh.: Clindamycin. phosph. aeqv. clindamycin. 20 mg, sorb. monostear., polysorb. 60, propylenglycol. 50 mg, acid. stearic., alcohol cetostearylic., cetylpalm., paraffin. liquid., alcohol benzylic. 10 mg, aqua steril. q.s. ad 1 g. VAGITORIER 100 mg: Hver vagitorie inneh.: Clindamycin. phosph. aeqv. clindamycin. 100 mg, adeps solid. q.s. ad 2,5 g. Rekrutterer du Indikasjoner: Bakteriell vaginose. Dosering: Vaginalkrem: En fylt applikator (5 g) intravaginalt hver kveld i 7 dager. Vagitorier: 1 vagitorie intravaginalt hver kveld i 3 dager.

sykepleiere? Kontraindikasjoner: Hypersensitivitet for preparater som inneholder klindamycin, linkomycin eller hardfett (vagitorier).

Forsiktighetsregler: Før eller etter at behandlingen påbegynnes bør det tas laboratorieprøver for å teste på mulige andre infeksjoner som Trichomonas vaginalis, Candida albicans, Chlamydia trachomatis og gonokokkinfeksjoner. Bruk av klindamycin intravaginalt kan gi økt vekst av ikke-følsomme organismer, spesielt sopp. Hvis betydelig eller langvarig diaré inntreffer, må legemidlet seponeres og nødvendig behandling gis. Betydelig diaré som kan opptre mange uker Annonser i Sykepleien etter avsluttet behandling, skal behandles som om den er antibiotikarelatert. Moderat diaré avtar ved seponering av behandlingen. Samleie frarådes under behandlingen. Latekskondomer og latekspessar kan svekkes i kontakt med og treff hele målgruppen innholdsstoffene i preparatene. Tamponger eller intimspray bør ikke anvendes under behandlingen. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt hos kvinner <16 år eller >65 år, gravide, ammende, kvinner med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, på en gang! kvinner med immunsvikt eller kolitt.

Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Preparatet anbefales ikke brukt i 1. trimester. Det er vist at bruk av klindamycin vaginalkrem hos gravide i 2. trimester og systemisk tilført klindamycinfosfat i 2. og 3. trimester ikke er assosiert med fosterskader. Vagitoriene kan derfor brukes under 2. og 3. trimester dersom det er et klart behov for det. Overgang i morsmelk: Ukjent. Preparatet bør ikke brukes under amming.

Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Urogenitale: Vaginitt, lokal irritasjon, vaginal Candidainfeksjon. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Diaré, kvalme, forstoppelse, mavesmerter. Hud: Urticaria, pruritus, utslett. Urogenitale: Vaginal utflod, menstruasjonsforstyrrelser, smerter på applikasjonsstedet. Øvrige: Svim- melhet, hodepine, soppinfeksjoner.

Overdosering/Forgiftning: Se Giftinformasjonens anbefalinger for klindamycin J01F F01.

Egenskaper: Klassifisering: Klindamycinfosfat er en vannløselig ester av det semisyntetiske antibiotikum klindamycin. Virkningsmekanisme: Bakteriostatisk eller baktericid effekt ved å hindre bakterienes proteinsyntese. Klindamycin er vist å ha in vitro aktivitet mot følgende bakterier som er assosiert med bakteriell vaginitt: Gardnerella vaginalis, Mobiluncus spp., Bacteroides spp., Mycoplasma hominis, Peptostreptococcus spp. Absorpsjon: Vaginalkrem: Ca. 4% (varierer mellom 0,6-10%) absorberes systemisk. Vagitorier: Ca. 30% (varierer mellom 6,5-70%). Oppbevaring og holdbarhet: Skal oppbevares <25°C. Pakninger og priser: Vaginalkrem: 40 g (tube m/7 engangsapplikatorer) kr 167,20. Vagitorier: 3 stk. kr 191,40.

Sist endret: 27.01.2004

E2010-1542

For annonsebestilling kontakt: [email protected] • Tlf 22 04 33 04 Pfizer AS - Postboks 3 - 1324 Lysaker Telefon 67526100 - Telefax 67526192 - www.pfizer.no

DalacinSirklerFiskogSoppDM_Nov2010_CMYK210x297FKtekst.indd 1 16.11.2010 08:28:05 Sopp eller bakteriell vaginose?

Kjennetegn2: Bakteriell vaginose Soppinfeksjon

- Tyntflytende, fiskeluktende utflod - Hvit, grynete utflod som ligner “cottage cheese“ - Svie og kløe er mindre vanlig

- Sterk kløe, noe sårhet

Effektiv lokalbehandling av bakteriell vaginose på kun 3 dager1 med Dalacin Vagitorier

Ref. 1) Paavonen J. et al. “Vaginal Clindamycin and Oral Metronidazole for Bacterial Vaginosis: A Randomized Trial”, Obstretics and Gynecology 2000;96: 256-260. Ref. 2) Hunskår, Steinar. “Allmennmedisin”, Ad Notam Gyldendal AS 1997: s. 533-534. E2010-1542

DalacinSirklerFiskogSoppDM_Nov2010_CMYK210x297x.indd 1 17.11.2010 08:43:34 Sykepleien Gjesteskribenter: Foto: Scanpix/Colourbox. Design: Sissel H. Vetter Nøytral om lokalsykehus «Gratis» lunsjpause Lisbeth Normann vil heller ha godeSide fag- 21 Mann miljøer enn et sykehus i hver by. Mange sykepleiere får ikkeSide 32betalt med lunsjpause på dagtid. kølle Side 46 Organ for Norsk Sykepleierforbund 16. desember 2010

2010 98. årgang NSF Politikk: Ved hjelp av NSF har sykepleier- 15 Tollbugata 22, 5. etg. forbundet i Zambia endelig fått forhandlingsrett. PB 456 Sentrum, 0104 Oslo Tlf.: 22 04 32 00. Faks: 22 04 33 75 ISSN 0806 – 7511

E-post: [email protected] Europa blør [email protected] Hilde Karlsen skriver om at

Etter finanskrisen opplever menn opplever sykepleien på sykepleiere i EU dramatiske kutt. Ansvarlig redaktør Barth Tholens for 92 000 sykepleiere tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 høyst variable måter. Menn www.sykepleien.no Magasin [email protected] med innvandrerbakgrunn blir i jobber på sykehjem, mens de Medarbeidere: «hvite» fort forsvinner til mer Redaksjonssjef Bjørn Arild Østby administrative og bedre betalte tlf. 22 04 33 59/93 03 09 05 stillinger. Kronikk side 80. [email protected] Journalist Marit Fonn tlf. 22 04 33 68/99 23 65 90 [email protected] Journalist Nina Hernæs tlf. 22 04 33 67/90 69 14 11 Innhold [email protected] Journalist Eivor Hofstad AKSJONISTEN: «Statens rikdom får oss til å føle at vi liksom er utvalgt til å leve i luksus.» tlf. 22 04 33 71/91 75 39 03 [email protected] Berit Støre Brinchmann skriver om de vanskelige Journalist Susanne Dietrichson tlf. 22 04 33 53/45 42 96 41 valgene om hvor vidt man [email protected] skal behandle eller avslutte. Hva skjer Der ute Fagredaktør Torhild Apall Dybvik Og hvem skal prioriteres? tlf. 22 04 33 76/99 41 46 77 Hun har særlig erfaring fra 7 Aksjonisten 32 – Grov forskjellsbehandling! [email protected] nyfødtmedisinsk avdeling. 8 Hva skjer – småstoff • «Stjeler» sykepleiernes lunsjpause Journalist Det er umulig å si hva slags liv 10 Sykepleiere fratatt ansvarsvakten • – Bør ha råd til å følge loven! Ann-Kristin Bloch Helmers de premature og alvorlig syke 14 Stortingssykepleiere: 38 I «hemmelig» tjeneste tlf. 22 04 33 73 barna vil få. Dilemma side 82. Opposisjonen spør mest 40 Øyeblikket [email protected] 16 Utsetter hpv-avgjørelse 42 Unge og gamle – og You Tube Journalist Kari Anne Dolonen 18 – Pass på tekoppen! 44 – Pøs på til helsesøstrene tlf. 22 04 33 69/94 37 36 11 20 Kartlegger tilbudet til de eldste 45 Min jobb: Siv Nordholm [email protected] 21 Vi bare spør Lisbeth Normann 46 Ishockeypleieren Redaktør Anners Lerdal tlf. 22 04 33 63/95 03 31 44 [email protected] Journalist/deskleder Ellen Morland tlf. 22 04 33 60 / 41 02 56 22 Martine Aurdal synes det er [email protected] deilig med mammapermisjon. Grafisk formgiver Hilde Rebård Evensen Men hun innser at far må stelle tlf. 22 04 33 58 [email protected] barn like mye som mor hvis far skal bli like god til det som mor. Grafisk formgiver Hege Holt tlf. 22 04 33 57 Dermed synes hun regjeringens [email protected] forslag om utvidet permisjon til far er på sin plass. Side 90. Grafisk formgiver Sissel H. Vetter tlf. 22 04 33 61 [email protected] Markedssjef Ingunn Roald Kontaktperson, stillingsannonser tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 [email protected] Markedskonsulent, produkt: Lise Dyrkoren tlf. 22 04 33 72/99 50 40 05 [email protected] Bodil Bach forteller om Snow, et overvåkingssystem Repro og trykk som gir en anonym oversikt 20 Stibo Graphic AS over forekomst av smittsomme sykdommer i et område. Dette kan helsepersonell få tilgang til. Verkstedet side 70.

Sykepleiens formålsparagraf: Sykepleien skal utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk forankret i Norsk Sykepleierforbundsfor målsparagraf,Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat. Tidsskriftet har som oppgave å sette sykepleiernes interesser på dagsorden. Sykepleien skal delta i samfunnsdebatten og stimulere til engasjement og meningsbrytning. Sykepleien arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Brudd på pressens etiske retningslinjer, ifølge Vær Varsom-plakaten, kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. 10 68 Sykepleien betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff som publiseres i elektronisk form.

4 sykepleien 15 | 2010 Tema: EU

22 Europa kutter 24 – Vi vet dette er dumt, vi har erfart det før 28 Fri flyt med bedre utdanning 30 Senker grensene 31 4 i Europa 22 AKSJONISTEN: 15 • 2010 «Statens rikdom får oss til å føle at vi liksom er utvalgt til å leve i luksus.» 16. desember 2010 • 98. årgang

91 Stillingsannonser Fag og bøker Mennesker 96 Kunngjøringer

50 Hjem til kreftpasienten • Gir god kreftomsorg og meninger 58 Bruker praksis til å belyse teori 62 Pasientundervisning krever kunnskap 74 Lisbeth Normann om kompetanse Gjesteskribenten: 65 Hvordan informere om sjeldne diagnoser 75 Siden sist og meninger 68 Forfatterintervjuet: Hilde Larsen Damsgaard 80 Hilde Karlsen om menn i sykepleien 70 Verkstedet 82 Dilemma: Berit Støre Brinchmann «‹Blålys›-medisin 71 Bokanmeldelser 84 Tett på Bent Høie 72 Quiz 88 Rigmor Hogstad vs. Christine Meyer 72 Ro i Kristiansund, uro i Molde 90 Refleks: Martine Aurdal har alltid vært høyt prioritert.»

Berit Støre Brinchmann 82

«De på laget har nok fått mer respekt for sykepleier- 46 yrket.» 84

sykepleien 15 | 2010 5 Gjennomsnittlig lesetid er på hele 64 minutter

UTGIVELSESPLAN 2011

Spesifikasjoner Nummer Materiellfrist Utgivelsesdato Utgivelsesuke Format: 230 x 297 mm

1 Sykepleien 12. januar 20. januar 3 Satsflate: 210 x 275 mm

2 Sykepleien 2. februar 10. februar 6 Opplag: 92.000

3 Sykepleien 23. februar 3. mars 9 Antall lesere: 201.000

4 Sykepleien med Forskning* 16. mars 24. mars 12

5 Sykepleien 6. april 14. april 15 Levering av materiell 6 Sykepleien 27. april 5. mai 18 Send på e-post til 7 Sykepleien 18. mai 26. mai 21 [email protected] 8 Sykepleien med Forskning* 8. juni 16. juni 24 Merk annonsen med utgivelses- 9 Sykepleien 10. august 18. august 33 nummer og kundenavn/produkt. 10 Sykepleien 31. august 8. september 36 11 Sykepleien med Forskning* 21. september 29. september 39 12 Sykepleien 12. oktober 20. oktober 42 Betalingsinformasjon 13 Sykepleien 2. november 10. november 45 Fakturering etter utgivelse 14 Sykepleien med Forskning* 23. november 1. desember 48 Betalingsbetingelse: 15 dager *) Inneholder i tillegg Sykepleien Forskning. Kommer 4 ganger i året. Bladet imøtekommer sykepleiernes Alle priser er ekskl. mva. krav til sykepleieforskning fra hele verden presentert på norsk. Snitt lesetid er på 4836 minutter ifølge Synovates leserundersøkelse. Bestillingsfrist/avbestillingsfrist skriftlig 1 uke før materiellfrist (4 uker for omslagssider)

I Sykepleien treffer du 201.000 lesere hver 3. uke, og med en gjennomsnittlig lesetid på 64 minutter vet vi at Byråprovisjon: 3,5% bådeANNONSEPRISER stoffet og annonsene blir lest.

Merkevareannonser har økt jevnt og trutt og stilling ledig er også et godt alternativ for arbeidsgiver som skal rekruttere. StillingsannonserFormat annonseres i blad og nett,4-farger eller kun nett. Det vil alltid være noenSort flere annonser på nett enn i blad, så husk og sjekke om du er på jobbjakt. Vil du abonnere på stillinger kan du også gjøre det Bilag/vedlegg til magasinet – både til e-post1/1 og side sms. 30.800 23.900 Vi tar løst bilag, løst inkl. 2/3 side 22.700 16.500 Kontakt oss om du vil ha mer informasjon om målgruppen, eller bestille annonseplass. 1/2 side 18.500 14.300 plastpakking og punktlimt. 1/3 side 13.800 9.000 Kontakt oss på telefon 1/4 side 12.000 8.600 22 04 33 72 for et tilbud. 1/8 side 8.700 4.400 Du kan velge hele opplaget Lise Dyrkoren 2/1 side Ingunn Roald45.400 38.900 E-post: [email protected] E-post: [email protected] eller selektere etter Telefon: 22 04 2.33 omslag 72 Telefon: 2233.800 04 33 70 26.300 Mobil: 995 04 3.005 omslag Mobil: 91632.600 03 812 25.200 • alder Bakside 34.900 27.400 • bosted/fylke • mm ANNONSEFORMATER (bredde x høyde i mm)

Størrelse Høydeformat Breddeformat

230 bredde x 297 høyde 1/1 side (utfallende) (utfallende*: 240 x 307) 1/1 side (satsspeil) 210 bredde x 275 høyde 2/3 side 138 bredde x 275 høyde 210 bredde x 182 høyde 1/2 side (satsspeil) 102,5 bredde x 275 høyde 210 bredde x 135 høyde 1/3 side 67 bredde x 275 høyde 210 bredde x 88 høyde 1/4 side 102,5 bredde x 135 høyde 210 bredde x 65 høyde 1/8 side 102,5 bredde x 65 høyde 230 bredde x 255 høyde Bakside (utfallende*: 240 x 265) 460 bredde x 297 høyde 2/1 side (utfallende) Annonsere på (utfallende*: 470 x 307) 2/1 side (satsspeil) 440 bredde x 275 høyde sykepleien.no?

*) Inkluderer 5 mm skjærekant Kontakt oss!

E-post [email protected] Telefon 22 04 33 72 Sentralbord 22 04 33 04 Mobil 995 04 005 AKSJONISTEN Barth Tholens om Europa Stilling: Redaktør i Sykepleien E-post: barth.tholens @sykepleien.no

NORSK OPPSKRIFT: Norge har overlevd finanskrisen selv om hver tredje arbeidstaker går på offentlige lønninger. Men det er ikke lett å eksportere oppskriften. Illustra- sjon: Sykepleien

Lykkelandet Norge

Hallo? Er det ingen der ute som har forstått det norske økonomiske miraklet?

iden det nå er jul, er det lov å se litt stort på det. Og når i dårlig kontroll jeg ser stort på det, kan jeg få den norske velstanden litt med bankvesenet, S opp i halsen. Jeg kjenner snart ingen som ikke har pusset må offentlig ansatte nå be- opp kjøkkenet, kjøpt hytte på fjellet, vært på jordomseiling eller tale prisen for å komme seg ut av realisert seg selv på andre måter. Fyller du runde år, inviterer du den. Uten forhandlinger har myndig- helst dine venner til en romantisk herregård i Spania. Noen kjøper hetene innført økt pensjonsalder, lønnsfrys, sågar en leilighet til gullungen for at han skal slippe å ta opp lån. lavere ytelser og kutt i offentlig sektor. Ikke rart at God investering, ikke sant? europeisk fagbevegelse raser! De føler at offentlig sektor Ikke bare mesker vi oss grenseløst privat. Også som nasjon øn- blir «kriminalisert», mens næringslivet får alle gavepakkene. sker vi oss vegg-til-vegg velstand. Til tross for at det i store deler Sammenlignet med andre land har Norge en stor offentlig sek- av vårt land er vanskelig å få øye på et menneske, skal alle helst tor. Hver tredje arbeidstaker er ansatt i det offentlige. Mange ha en helsestasjon, en fødeavdeling og et kirurgisk ekspertteam mener at vi bør ha flere. Protestmarsjene i Europa kan derfor virke rett opp i gata. Vi blunker ikke lenger av at Norge allerede bruker en smule fjerne fra de nyoppussede sofakrokene i Lykkelandet flere kroner per hode på helse enn de aller fleste andre. Statens Norge. Derfra kan det være vanskelig å forstå at ikke alle i verden rikdom får oss til å føle at vi liksom er utvalgt til å leve i luksus. bekjenner seg til det norske mirakelgrepet, «arbeidslinjen». Man holder rett og slett alle i jobb, de forbruker mer, betaler mer i skatt og holder økonomien i gang. Og vips, så har også staten penger Protestmarsjene kan til å ansette lærere og sykepleiere! Det er mulig å hevde at et godt utbygd velferdstilbud er en forutset- virke en smule fjerne. ning for å gjøre «arbeidslinjen» mulig. Vi slipper å passe barn, eldre og syke selv. Vi får hjelp til å bli raskt friske etter sykdom. Vi er sun- Luksus er opphøyd til å bli en normaltilstand. Å få mindre blir nere, sprekere og mer forbruksvillige enn våre stakkars europeiske straks opplevd som «urettferdig». søstre og brødre, og bidrar derfor i større grad til en sunn økonomi. Sykepleien har i denne utgaven forsøkt å titte utover landegren- Sett fra Lykkelandet Norge kan man lett bli fristet til å spørre seg sene (side 22). Mens Norge er blitt forskånet for rystelsene etter hvorfor ikke europeiske politikere har skjønt den norske ideen som finanskrisen, er virkeligheten brutal andre steder. Ikke minst går ut på å fyre opp kjelene i det offentlige tilbudet for så å høste sykepleiere har fått kjenne på kroppen hva som skjer når staten gevinsten i form av velfylte lommebøker og høyt forbruk? ikke er en rik onkel, men tvert om en tiggende tante. Det er kutt, Men det er kanskje det som er så farlig med alt dette snakket om kutt, kutt hele veien. at Norge liksom skal være best i alt mulig: Vi er blitt småblinde og Mens Norge har kunnet betale seg ut av finanskrisen, måtte har mistet evnen til å bry oss med virkeligheten der ute. For når de fleste landene i Europa låne penger for å holde hjulene i gang. det kommer til stykket, er vi i Norge ikke særlig smartere enn Ikke noe land har råd til at bankene går over ende. Da bråstop- andre. Det eneste vi er best på er å forvalte vår egen rikdom. per økonomien. For å forhindre dette måtte mange land bruke penger de ikke hadde. Nå er det payback time. For å redde stumpene på bankene og næringslivet fra konkurs, har myndighetene i Europa nå satt sparekniven i offentlig sektor. Mens årsaken til finanskrisen lå

sykepleien 15 | 2010 7 sykehusvalg landssykehuset sialisthelsetjenesten første 8 Nationen. Tenden til sier ligge, skal det hvor må strukturendringene en ges ranti har Stortingsrepresentant Vil ha garanti for lokalsykehus Gardasil. HPV-vaksinen benyttes Norge bivirkninger. alvorlige 11 som nes bivirkninger og vaksinedose. Per Bivirkninger av HPV-vaksine ningen sikring. etter står Landets Oslo Hospital ifare iår. ifebruar saken om skrev Nordland kroner. betale kvitteringer. pasientreiser En landssykehuset Mer kritikk til Nord svært Service stund kan klage løsning. blant fransiskanermunker, Legeforeningen, I av 6–12 måneder. iløpet doser itre gis Vaksinen Sykehuset Sykehuset

uavhengig 8. intern

sendt ha ned

tyde sykepleien 15 | 2010 15 | sykepleien 30. i

fra

fare

klassetrinn byens

til

forhandler kritiske psykiatriske

en tilbake for

Saken

november lokalsykehus. anbudsrunde, Helse eldste dag ministeren

har på

for

et debatt rapport pårørende

syke

til

Bodø brev har

fått fra

er ble

til

Det

gjennomgang

Sør-Øst. uten avgjørelsen

i sykehus, Statens bli ble

underkant

hele nedleggelsen. sykehuset

opprettet

sykehuset

oppgjør til om i nedlagt

Service utgjør

sykehus Norge. ikke-kommersiell for slår

oppdaget Sykepleierforbundet

hadde om

helseministeren. at svake. helseforetakene

landet. som

i innen

hva

I Oslo,

trekker Borghild det

tusenvis

det legemiddelverk. Det Oslo fast at

basis et det

etter Det

fra

skal minste av er

31 40 som

i psykiatri har

samt

med

Hospital Norge at Plassene prosent lokalsykehus

døgnplasser levert

én

ikke må Nord

all

etter er

752 Oslo

Bodø

kommet revurderes, at Tenden for

et konsekvensene

million økonomisk så

Helse av

tar

nå

Helse

ikke bygges

kloster omsorgsarbeid med jenter - -

Hospital

langt at

har

stiftelse, pasienter

psykiatrisk av

Der Statens legemiddelverk har

erstattes

før

Avisa

Sør-Øst

(V)

ISO Av alle alle et og Sør-Øst

krever

foreslått.

det fått i meldt ned,

innen

skal svar 1290

Avisa Nordland i disse Landsfore fra

skrivende

kvalitets

uttalt

jenter støtte. Colourbox Foto: har

er og

minst

Akershus på

eller

som være sykehus,

om ikke. foretatt hun av

levert spe det inn (HSØ), ved beteg

fritt

seg

på

en leg –

- ga 221

en de og

- Vi

7. - - -

Foto: Colourbox Følg med på sykepleien.no på med Følg sykepleiere. nok ansatt ikke har men 1. januar, områder pasient- nye overtar Ahus 20 18 14 10 om: mer Les 16

› eldste de til tilbudet Kartlegger › tekoppen! på – Pass Opposisjonen › ansvarsvakter fratatt Sykepleierne › avgjørelse hpv- Utsetter mest

›

spør Hva skjer erfaring. samme hatt har sektor vurdere av ikke-vestlige beidsgivere Fafo ikke forstått Innvandreres kompetanse blir Olsen. Martin generalsekretær sier gjennomført, har vi miljøtiltakene for ansvarlige er som de 2008-2011. iperioden innsatsområde et være skulle som Norsk NSF miljøfyrtårn er Now. Science iUSA til Institute Research Entropy fra Reichert Thomas sier alt ilufta, bare vi sprenger så av deg, nok mange er atdet vet vi men nok, nøyaktig deg pandemien. for ofre middaldrende og unge 75 fra av lungevevsprøver bakgrunn på bygget er Hypotesen av pasienten. livet åta med endte nok paradoksalt atdet og viruset, mot kampene sterkeste de ga immunforsvarene sterkeste de at iUSA mener Nashville videnskab.dk skriver immunforsvar, eget av sitt drept ble døde, som mange de av viruset. sykest –ble år 50 nesker. H1N1-pandemien Immunforsvaret gikk amok

og ansatte alle til skulderen på klapp en er – Sertifiseringen identifisere kan ikke vi hvis utvei, siste den som litt er – Det i University Vanderbilt fra Polack Fernando Barnelegen av noen at viser Medicine iNature offentliggjort studie En arbeidsgiverne

miljøfyrtårn. har Sykepleierforbunds

ikke-vestlig

gjennomført

på

ikke

land.

forhånd

klarer Les merpåScienceNow, videnskab.dk ogNature Medicine.

i i Verst 2007

fjor offentlig

kompetanse.

å sunneste en

vinter

vurdere vedtok er

undersøkelse

det hovedkontor

sektor

tok

offentlig NSFs

kompetansen

livet

selvmord uttale til 2008 Folkehelseinstituttet leder Folkehelseinstituttet. tralbyrå, 100. Fra på stallet Dette eget I Selvmord øker hvorfor dø 40

2008

sier friskeste

økningen Det –

13 for landsmøte

prosent

2007

Vi av

Tall liv.

de prosent.

Gudrun

til

som

egen sektor. oss er i

siden har

tok

omkring

Oslo

flere

Tallet

det 2009,

har

for er og

til

om ikke 505 –

viser

fra økt hånd.

høyeste

av tidlig

problemer

til

1999. er ser de er selvmord 2009

Dieserud

Over

økte

mulige

sier innvandrere grunnlag

Statistisk sjefene bearbeidet blitt

nordmenn

mellom

med ut

at klimapolitikk

Økningen

avdelings

til

halvparten

573 000 si har norske

selvmord- sertifisert Dagsavisen

å noe

til årsaker nesten

velge fra ved

med

antall

NTB.

privat 2009. 20 men for

sen om

sitt

fra og av å

- å å - - - Foto: Colourbox DIAGNOSEN Illustrasjon: Svein Tveit Svein Illustrasjon: Foto: Colourbox

Meninger fra www.sykepleien.no Forventet levealder ved fødselen i utvalgte land. 2006 – Uholdbart med Kvinner Menn Nøkkeltall: 3 av 10 sier de har helse- mer deltid! Japan 85,8 79,0 problemer som påvirker Spania 84,4 77,7 hverdagen Lov og avtaleverk må snart Frankrike 84,4 77,3 sikre at kvinners yrkesdeltakelse og Sveits 84,2 79,2 1 av 4 har en sykdom i pensjonsrettigheter blir ivaretatt. Finland 83,1 75,9 muskler eller skjelettet Lilly Anne Bindheim Rødal Sverige 83,1 78,8 Norge 82,9 78,2 10-15 prosent har psykiske problemer Island 82,9 79,5 Dette er uhørt. Det hadde aldri Østerrike 82,8 77,2 blitt foreslått i et mannsdominert 1 av 8 har ligget på sykehus yrke. Det skal i hovedsak ansettes Tyskland 82,4 77,2 det siste året i hel stilling. Det må snart også Belgia 82,3 76,6 gjelde for sykepleiere. Portugal 82,3 75,5 1 av 10 i yrkesaktiv alder er Gunhild Rolandsen Irland 82,1 77,3 urføretrygdet Nederland 82,0 77,7 Hele innlegget finner du på: 21 prosent av 16-74 åringer ›› Hellas 81,9 77,2 www.sykepleien.no_debatt røyker daglig (2008) Danmark 80,7 76,1 Polen 79,7 70,9 2 av 5 dør av hjerte- og Kilde: SSB. Foto: Colourbox karsykdom

sykepleien 15 | 2010 9 HVA SKJER FAGLIG ANSVAR

Sykepleiere fratatt ansvarsvakter

Flere med ansvarsvakter i akuttpsykiatrien på Ahus mangler sykepleiefaglig bakgrunn. Forsvarlig eller ikke? Tekst Eivor Hofstad Foto Erik M Sundt og Stig M Weston

NYE ANSVARSRUTINER: Tøyer 2008 skrev Sykepleien om den noe ukonven- bare unntaksvis. Det er en ukjent problemstilling akuttpsykiatrisk avdeling ved Ahus sjonelle praksisen ved akuttpsykiatrien på for meg. Jeg har aldri vært varslet og prosedyrene grensene for forsvarlighet, eller følger Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN): er helt klare på at det er sykepleiere som skal ha de bare den tverrfaglige trenden? I Der kunne både lærere, førskolelærere og andre ansvarsvakter som hovedregel, sier han. med høyskole- eller universitetsfaglig bakgrunn Har tipseren vår løyet? Vi fikk beskjed om uten helsefaglig innhold, bli satt til å være an- at det for tre uker siden var varslet om at det svarsvakter. var altfor få sykepleiere på vakt på den nyopp- Nå skjer det samme ved akuttpsykiatrien på rettede seksjon B, samtidig som det var rap- Akershus universitetssykehus (Ahus), får Syke- portert at ansvarsvaktene var inkompetente. pleien tips om. Og det til tross for at det i syke- Tidligere er det også ført avvik på at det ikke husets egne prosedyrer heter at «Som hovedregel var dokumentert viktige ting og hendelser med skal ansvarsvakt være sykepleier». pasientene fordi personalet manglet sykepleie- På seksjon B er det særlig få sykepleiere an- faglig bakgrunn. satt, forteller tipseren. Der er det mer regelen enn Vi ringer Mette Garvoll Værøy, avdelingssjef unntaket at ansvarsvakt ikke er sykepleier. for akuttpsykiatrien ved Ahus. Hun forteller at avviksmeldingen har blitt registrert lokalt på Ukjent for ledelsen seksjonen. Vi ringer direktøren ved sy- – At én person synes noe er uforsvarlig medfø- kehusets divisjon psykisk rer ikke nødvendigvis riktighet. Vi driver i høy- helsevern, Trond Rang- este grad forsvarlig, sier hun. nes, og spør hvorfor. Værøy bekrefter at det forekom- – Jeg forstår ikke mer at andre yrkesgrupper spørsmålet. Dette skjer enn sykepleiere ikke. Det er i så fall kan ha an-

«En person uten tilstrekkelig helsefaglig utdanning ville aldri fått ansvarsvakt på et akuttmottak.» Lisbeth Normann, leder i NSF 10 sykepleien 15 | 2010 Sykepleiere fratatt ansvarsvakter

Flere med ansvarsvakter i akuttpsykiatrien på Ahus mangler sykepleiefaglig bakgrunn. OPPSIKTSVEKKENDE: Lisbeth Nor- mann synes praksisen for ansvarsvakter Forsvarlig eller ikke? Tekst Eivor Hofstad Foto Erik M Sundt og Stig M Weston på Ahus og UNN er oppsiktsvekkende.

svarsvakt på alle fire seksjoner ved avdelingen. svarsvakt i akuttpsykiatrien. Der kan pasien- På akuttpsykiatrisk avdeling på Ahus verserer – Men det er jo imot hovedregelen i prosedyrene tene i tillegg til et psykisk sykdomsbilde også to ulike definisjoner av hva ansvarsvaktene skal deres? ha mange somatiske lidelser. gjøre: – Prosedyrene åpner også for at andre yrkes- – Det blir dårligere kvalitet på tjenestene. Spe- – Ansvarsvakten har det faglige og administra- grupper kan ha ansvarsvakter. Det dreier seg sialisthelsetjenesten skal også gi gode faglige råd tive ansvaret når seksjonssjef eller stedfortreder primært om personer med treårig høyskoleut- til førstelinjetjenesten ute i kommunene. Man gir ikke er til stede, sier tipseren til oss og henviser danning. da råd til noen som kan mye mer. Dette blir for til prosedyre for ansvarsvaktens arbeidsoppgaver, – Men direktøren for divisjonen visste ikke at dumt, sier tipseren til Sykepleien. som fantes i det interne EQS-systemet tidligere dette skjer? Lederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF), i år. – Han har 1200 ansatte under seg og kan ikke Lisbeth Normann, synes praksisen er oppsikts- Der står det også at ansvarsvakten skal vur- ha oversikt over alt. Det er ingenting i lovverket vekkende. Og hun sammenligner med et vanlig dere intervensjon overfor suicidalpasienter, og som tilsier at kun sykepleiere kan ha ansvarsvak- akuttmottak for å få fram urimeligheten: lede rapporten til forvakten/vakthavende lege ter, påpeker hun. – Dersom en traumepasient kommer til et i helgene. Og det har hun fullstendig rett i. Ser vi reint akuttmottak, blir pasienten møtt av personell Avdelingssjef Værøy sier ansvarsvaktene ikke lovmessig og knusktørt juridisk på det, kan en med toppekspertise innen fagfeltet. En person skal ha noe faglig ansvar, men at det kun dreier amøbe settes til å ha ansvarsvakt i psykiatrien. uten tilstrekkelig helsefaglig utdanning ville aldri seg om et driftsmessig ansvar. Hun henviser til Så lenge det er forsvarlig. fått ansvarsvakt på et akuttmottak. I akuttpsykia- gjeldende prosedyre for ansvarsvaktens oppgaver, trien er det kanskje enda viktigere at pasienten gyldig til juni 2011. – Oppsiktsvekkende blir møtt på samme måte, ettersom denne pasi- Der står det også at «hvis ansvarsvakt ikke er praksis entgruppen er ekstra sårbar, sier hun. sykepleier, skal det være en definert sykepleier Spørsmålet er altså om Vi ringer Helsetilsynet i Oslo og Akershus og som avgjør om en skal kontakte vakthavende lege det er forsvarlig at et får snakke med fylkeslege Petter Schau: ved medisinske og somatiske spørsmål». menneske som ikke – Myndighetene har ikke satt noen krav om – Men forholdene blir spesielle fordi den som har sykepleiefaglig profesjoner eller pleiefaktor på dette, noe vi har har mest kunnskap ikke har myndighet. Man bakgrunn, som protestert litt på tidligere. Bemanningen og an- kan heller ikke diskutere fag med noen som ikke ikke er utdannet i svarsområdene må alltid vurderes opp mot for- har den teoretiske bakgrunnen for å forstå det å vurdere symp- svarlighet. Man må se på hvert enkelt tilfelle hvor man snakker om, påpeker tipseren til Sykepleien. tomer eller for- lista skal ligge. Det går en grense et sted, men den Tipseren forteller også at de som jobber på gol- stå alvorlig- er ikke fastlagt utenfra, sier fylkeslegen. vet ikke kjenner til at ansvarsvaktens oppgaver hetsgraden i Han har ikke mottatt noen meldinger om Ahus har blitt endret fra et faglig til et driftsmessig et sykdoms- sin praksis, men har en klar oppfordring til til- ansvar. bilde, skal litsvalgte ved sykehuset: h a a n - – De har plikt til å melde fra til oss, dersom de Lav sykepleierdekning mener det drives uforsvarlig og de ikke kommer – Sykepleiedekningen på seksjon B har blitt noen vei gjennom å melde internt først. Da vil faretruende lav, sier den anonyme tipseren og vi se nærmere på det. I første omgang vil vi et- utdyper: terspørre vurderinger fra ansvarlig ledelse, som – Det er ofte bare én sykepleier på avdelingen. må redegjøre for systemet, sier Schau. Sykepleierne blir tilsidesatt og fagmiljøet blir deretter. Flere sykepleiere protesterte i begynnelsen Faglig eller driftsmessig ansvar på at det ble ansatt for mange uten sykepleiefag- «Ansvarsvakt» er et begrep som avdelingene lig bakgrunn, men ble ikke hørt. De orker ikke kan definere innholdet i selv. Fylkeslege Schau skrive avvik fordi de mener de ikke blir hørt, eller synes derfor akuttpsykiatrien ved Oslo uni- de tør ikke, fordi de frykter at det skal bli brukt versitetssykehus, Ullevål og Aker, gjør klokt mot dem. i å holde seg borte fra begrepet. De opere- – Hvordan da? rer i stedet med henholdsvis «vaktansvarlig – Enten i arbeidssituasjonen eller dersom de sykepleier»/«vaktansvarlig lege» og «ansvars- søker seg ny jobb ved sykehuset. Men ledelsen havende sykepleier»/«ansvarshavende lege». har ikke sagt noe som gjør at de trenger å frykte

sykepleien 15 | 2010 11 HVA SKJER FAGLIG ANSVAR

Hvem kan ha ansvarsvakt hvor?

››Sykepleien har spurt hvilke yrkesgrupper som har ansvarsvakt ved noen av landets psykiatriske akuttavdelinger. ››Bærum sykehus, psykisk helse og rus, avdeling det. Selv har jeg alltid skrevet mye avvik og føler i utskrivingsfasen fra psykiatrisk avdeling, vil Blakstad: det er helt greit. det kanskje være mer naturlig at en sosionom ››Kun sykepleiere, som regel psykiatriske sykepleiere. Avdelingen har også flere ansatte som har er ansvarsvakt. Men en psykiatrisk pasient som ››Stavanger universitetssykehus, Seksjon for bakgrunn som håndverkere. Nylig var tipse- legges akutt inn har helt andre behov. Der er akuttpsykiatri: ren på vakt med en av dem. Vanligvis bytter det viktig at ansvarsvaktene har sykepleiefaglig ››Kun sykepleiere. de ansatte på å sitte fast vakt hos pasienter i bakgrunn. ››Haukeland universitetssjukehus, psykiatrisk klinikk: belter som krever kontinuerlig observasjon. – Oppfordrer du sykepleiere til å melde avvik ››I tillegg til sykepleiere, også vernepleiere med Men håndverkeren ønsket ikke dette, da han dersom ansvarsvaktene i akuttpsykiatrien mangler fireårig utdanning og tilleggskurs innen medika- ikke visste hvordan han skulle takle det når en sykepleiefaglig bakgrunn? mentadministrering. slik pasient skulle på do. – Hvis det får konsekvenser for pasientene, ››St. Olavs Hospital, Divisjon psykisk helsevern, avd. Østmarka, akuttenheten: – Dette er en helt typisk situasjon. Når man definitivt! Og husk kopi til tillitsvalgte. Det er ››Kun sykepleiere, i første omgang psykiatriske ikke har helsefaglig utdanning skjer slike ting, viktig for dem å vite hva som skjer. sykepleiere. kommenterer tipseren. Hegg frykter at pasientsikkerheten vil lide ››Oslo universitetssykehus, Aker, akuttpsykiatrisk Vedkommende forstår ikke at det kan være ved at personell uten sykepleiefaglig kunnskap avdeling: lov å ansette personale i spesialisthelsetjenesten blir satt til å ha ansvarsvakter. ››Bruker ikke begrepet ansvarsvakt, men «ansvars- som ikke er helsefaglig utdannet. – Det vil gå ut over vurderingen av ulike havende sykepleier» og «ansvarshavende lege». – Jeg synes pasientene våre har krav på å vite symptomer. De kan være lett å overse når man ››Oslo universitetssykehus, Ullevål, akuttpsykiatrisk at de blir møtt av lærere, sosionomer, barne- ikke har helsefaglig bakgrunn, sier fylkeslede- avdeling: vernspedagoger og håndverkere. Pasientene ren. ››Bruker ikke begrepet ansvarsvakt, men «vaktan- prater jo til disse personene som om de er hel- svarlig sykepleier» og «vaktansvarlig lege». sefaglig utdannet, sier tipseren til Sykepleien. Nye teamledere Mens saken skrives får vi beskjed om at de nye – Akuttpsykiatri særlig sårbar teamlederne er klare på seksjon B. Teamle- ikke følger hovedregelen i prosedyren om at NSFs fylkesleder i Akershus, Ragnhild Hegg, derne på dagtid er også ansvarsvakter. Det er ansvarsvakt skal være sykepleier. Han skriver: sier det er en kjent utfordring at det er mye en barnevernspedagog og to sosionomer. Den – Jeg kan ikke på årsbasis se at hovedregel personell uten tilstrekkelig helsefaglig kompe- fjerde begynner i 2011 og tipseren kjenner ikke ikke er fulgt – skulle den ikke være det, er tanse i psykiatrien. yrkesbakgrunnen. det fremdeles innenfor det forsvarlige som er – Jeg vil henstille til alle ledere å tenke for- Det plinger inn en e-post fra divisjonsdi- vurdert av dem som har ansvaret for driften svarlighet. Det er helt ok med tverrfaglighet, rektør Rangnes, som har blitt oppdatert av – det er som kjent ikke sykepleierne som har men kompetansen til de ulike grupper må bru- avdelingsleder Værøy. Vi har spurt ham om det ansvaret. Mer er det vel ikke mulig å si i kes spesifikt. Er det snakk om pasienter som er hva han synes om at akuttpsykiatrisk avdeling denne saken.

MÅ TÅLE DISKUSJON: - Verden er hele tiden i – Tverrfaglighet er bra endring og vi må tåle å ta opp diskusjoner om vårt fag og vårt ståsted Kurt Lyngved, leder av NSFs Landsgruppe av psykiatriske når det kreves, sier Kurt sykepleiere, mener tverrfaglighet er bra og er kommet for å bli. Lyngved, leder av NSFs Landsgruppe av psykia- Tekst Eivor Hofstad Foto Marit Fonn triske sykepleiere.

urt Lyngved har ikke fått meldinger om tet. I mange rapporter fra myndighetsnivå står det faglighet i psykisk helse er bra og er kommet at det er noen andre enn UNN og Ahus nå bare om leger, psykologer og «annet personell». for å bli, sier Lyngved. K som lar personer uten sykepleiefaglig – Og hvem er egentlig «annet personell»? – Men det er vel ingen motsetning i å være for bakgrunn være ansvarsvakter. Der de før snakket om psykiatriske sykeplei- tverrfaglighet, samtidig som man mener at den – Hvis sykepleierne reagerer på at en slik ere heter det nå «psykisk helsearbeider», sier ansvarlige på vakt i akuttpsykiatrien trenger sy- praksis er uforsvarlig, bør de melde avvik, sier Lyngved. kepleierkompetanse? han. Ny forskning antyder at personer med psy- – Nei. Sykepleiere har en bred kompetanse og – Synes du det er uforsvarlig? kiske lidelser lever kortere enn personer som en lang tradisjon i å være ansvarlige i akuttpsy- – Helsepersonelloven åpner for tolkning for ikke har slike lidelser. kiatriske avdelinger. Men verden er hele tiden i endring og vi må tåle å ta opp diskusjoner om vårt fag og vårt ståsted når det kreves, sier «Hvem er egentlig ‹annet personell›?» Kurt Lyngved. Han mener at ny forskning på eget fag og hva som er relevant kompetanse, og denne dis- – Man kan derfor diskutere om det finnes en erfaringskompetanse fra brukerne vil være de kusjonen må vi ta om nødvendig. helsekomponent som ikke blir ivaretatt i psykia- beste indikatorer i fremtiden på hvem som skal Han forklarer at rollene i psykisk helsevern er trien, men dermed er det ikke sagt at det kun ha hvilke roller i akuttavdelinger og andre ste- blitt uklare som følge av mange flere aktører i fel- er sykepleiere som kan ha ansvarsvakt. Tverr- der i det psykiske helsefeltet. ||||

12 sykepleien 15 | 2010 B © Foto: 1-images.no PAR 09/2 Bates Dialog

Når hodepinen forsvinner, kommer leselysten tilbake

Paracet er effektiv mot smerte. Og de virker lenge – opptil 5 timer ved smerter som for eksempel hodepine. Paracet er skånsom mot magen, men effektiv mot smerter og kan Effektiv mot smerte, snill mot magen brukes av både voksne og barn.

Angitt dosering må ikke overskrides uten etter avtale med lege. Høye doser eller langvarig bruk kan gi alvorlig leverskade. Bruk ikke flere slag smertestillende midler samtidig uten etter avtale med lege. Les nøye på pakningen og pakningsvedlegget.

1s_Paracet._sykepleien_lese_ny.indd 1 6/23/10 11:47 AM HVA SKJER stortinget

Spør mest

46 spørsmål 35 spørsmål 29 spørsmål 15 spørsmål KRF: Laila Dåvøy. Stortingsrepresentant FRP: Laila Marie Reiertsen. Stortings- HØYRE: Ingjerd Schou. Stortingsrepresen- HØYRE: Sonja Sjøli. Stortingsrepresen- siden 2005 for Hordaland. Medlem av representant siden 2009 for Hordaland. tant 2001–2005 og fra 2009 for Østfold. tant siden 1997 for Akershus. Medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Haukeland Medlem av Arbeids- og sosialkomiteen. Medlem av Transport- og kommunikasjons- Helse- og omsorgskomiteen. Hedmark fyl- sykepleierskole 1967–1970. Jobbet som Betanien sykepleierhøyskole 1992–1995. komiteen. Østfold sykepleierskole 1974–1977. kes sykepleierhøyskole 1971–1973. Jobbet sykepleier fram til 1989. Jobbet som sykepleier fram til 2009. Jobbet som sykepleier fram til 1987. som sykepleier/jordmor til 1989. Ujevn spørrelyst hos sykepleierne

Det er åtte sykepleiere blant stortingsrepresentantene. De som er i opposisjonen har STORTINGSSYKEPLEIERNE 2010 vært de mest aktive i 2010. Laila Dåvøy 43 innlegg Tekst Bjørn Arild Østby Foto Stortinget Ingjerd Schou 38 innlegg Sonja Sjøli 35 innlegg Tove-Lise Torve 26 innlegg Gerd Janne Kristoffersen 20 innlegg Kari Henriksen 19 innlegg en norske nasjonalforsamlingen har totalt Sonja Mandt 16 innlegg 169 medlemmer. Åtte av dem er sykeplei- Laila Marie Reiertsen 11 innlegg D ere. Blant dem en tidligere sosialminis- ter, leder i Norsk Sykepleierforbund, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund og leder i Den norske Jordmorforening. Sykepleien har gjort en opptelling fra repre- sentantenes nettsteder per 1. desember. Den viser at sykepleierne i opposisjon har vært svært aktive med å sende skriftlige spørsmål til statsrådene, mens det har vært uaktuelt for regjeringssykepleierne. Her rår opposisjonen grunnen alene. Og av totalt 208 registrerte innlegg står opposisjonen for 127 av innleggene. Laila Dåvøy (KrF) har vært den mest aktive både når det gjelder spørsmål til skriftlig be- svarelse og innlegg i Stortinget. – Hva er din største seier i 2010? – At verdighetsgarantien mellom regjerings- partiene, Venstre og KrF ble vedtatt, og at regjeringen kom med 1 milliard ekstra for å styrke gjennomføringsmuligheten. Men milliarden må videreføres og styrkes neste år dersom verdighetsgarantien skal la seg gjennomføre fullt ut, sier Laila Dåvøy. – Og den største nedturen?

14 sykepleien 15 | 2010 Spør aldri

0 spørsmål 0 spørsmål 0 spørsmål 0 spørsmål AP: Gerd Janne Kristoffersen. Stortingsre- AP: Kari Henriksen. Stortingsrepresentant AP: Tove-Lise Torve. Stortingsrepresentant AP: Sonja Mandt. Stortingsrepresentant presentant siden 2005 for Nord-Trøndelag. siden 2009 for Aust-Agder. Medlem av Ar- siden 2009 for Møre og Romsdal. Medlem siden 2005 for Vestfold. Medlem av Helse- Medlem av finanskomiteen. Innherred Sy- beids- og sosialkomiteen. Sykepleierhøg- av justiskomiteen. Sykepleierutdanning ved og omsorgskomiteen. Sykepleierutdanning kepleierhøgskole 1971–1974. Jobbet som skolen i Kristiansand 1982–1985. Jobbet Høyskolen i Molde 1985–1987. Jobbet som ved Høyskolen i Vestfold 1993–1995. Jobbet sykepleier fram til 1999. som sykepleier fram til 2007. sykepleier fram til 2003. som sykepleier fram til 2005. Ujevn spørrelyst hos sykepleierne

– At ideelle institusjoner må avvikle fordi de om man selvsagt kan ønske seg mye mer penger – Den største nedturen vet jeg ikke om blir ikke når opp i anbudsregimet som praktiseres. til mange gode formål, er jeg samlet sett godt noen nedtur ennå. Jeg tenker da på den pågå- Det gjelder både innen rus, psykisk helse, eldre- fornøyd. Regjeringen bygger videre på tre solide ende debatten om strukturen på lokalsykehu- omsorg og barnevern. Mange titalls institusjoner pilarer: sene våre. Flere helseforetak har foreslått å en nedlagt, har tapt anbud, eller har fått avtale ››Gode velferdsordninger finansiert gjennom legge ned fødeavdelinger og akuttkirurgiske for bare en del av sin kapasitet. Dersom ikke noe felleskassa, hvor folk betaler inn etter evne avdelinger ved mange lokalsykehus. Jeg vil gjøres raskt vil ideelle institusjoner så å si være og mottar tjenester tilbake etter behov. arbeide for at nedleggelse av disse funksjo- radert ut i løpet av få år. ››En stor og aktiv offentlig sektor med kompe- nene ikke blir en realitet, i hvert fall ikke der Og hva mener regjeringssykepleier Tove-Lise tente medarbeidere. avstandene blir flere timer. Blir ikke distrik- Torve (Ap)? ››Et solid trepartssamarbeid i arbeidslivet hvor tene hørt i denne saken så blir det den største – Den mest positive opplevelsen i 2010 har alle partene viser stort ansvar for å finne politiske nedturen så langt for mitt vedkom- vært arbeidet med statsbudsjettet for 2011. Selv gode løsninger. mende, sier Tove-Lise Torve. ||||

BI Drammen tilbyr Intensivkurs i helseledelse våren 2011. Kurset henvender seg til helsefaglig tilsatte på leder- og mellomledernivå, som ønsker å konvertere realkompetanse til formalkompetanse. Kurset foreleses over til sammen seks dager med følgende temaer: • Organisasjon og ledelse INTENSIVKURS I • Helseledelse • Praktisk personalledelse • Kompetanseutvikling i den lærende organisasjon HELSELEDELSE • Økonomistyring • Prosjektledelse Kurset gir 30 studiepoeng som kan inngå i graden Bachelor of Management med - Lederkompetanse fordypning i helseledelse. Foreleser er høyskolelektor Geir Lahnstein, Handelshøyskolen BI. Kurset foreleses følgende dager våren 2011: på ett semester 14. og 15. februar, 21. og 22. mars, 2. og 3. mai For mer informasjon se www.bi.no/helseledelse BI Drammen Telefon 98 25 16 20 [email protected] TYNGDEN DU TRENGER www.bi.no/drammen

sykepleien 15 | 2010 15 HVA SKJER kreft

Utsetter hpv-avgjørelse

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sender Helsedirektoratets forslag om å kutte hpv-test i retur. Tekst Ann-Kristin Bloch Helmers og Nina Hernæs

ette er jeg glad for, sier Sveinung Wer- – Vi trenger et verktøy i tillegg til celleprøver, direktoratet til Sykepleien før helseministeren geland Sørbye, overlege i patologi ved og det får vi nå beholde, sier han. kom på banen. D Universitetssykehuset i Nord-Norge. I Norge brukes det flere ulike hpv-tester ba- Han og flere andre i fagmiljøet har vært sterkt Forventer fortsettelse sert på to forskjellige teknologier. Det er ulikt kritiske til direktoratets forslag om å stoppe hpv- Teknisk finansieres hpv-testing gjennom hvor mange typer hpv testene identifiserer. Til testing av norske kvinner. en egen takst. I sommer foreslo Helsedi- sammen tolv til femten typer regnes for å ha høy rektoratet å fjerne denne taksten. Helse- og risiko for kreftutvikling. omsorgsdepartementet varslet mulig tak- Et argument er at testene som bare avslører stendring fra nyttår. Dette har helseminis- noen typer kan gi falske negative svar. Det vil «Dagens system ter Anne-Grete Strøm-Erichsen nå sagt nei til. si at kvinnen blir hpv-testet, men hvis hun har Hun har bedt direktoratet vurdere saken på nytt. en type som ikke inngår i testen, vil hun teste utsetter kvinner for Sonja Sjøli, som sitter i helse- og omsorgskomi- negativt, selv om hun i realiteten er positiv. teen for Høyre, mener avgjørelsen er klok. – Hvis det fins tester som utsetter kvinner for unø- – Men jeg forventer at helseministeren holder en risiko» Hans Petter Aarseth, Helsedirektoratet dig risiko, hvorfor er ikke denne testingen stoppet fast ved den, sier hun. med umiddelbar virkning? – Sånn jeg forstår det, er dette en utsettelse – Vi har ikke mulighet til å stoppe omsetning av avgjørelsen. Mitt inntrykk er at hpv-test er et av et CE-merket produkt, og for egnet formål kan viktig supplement til andre undersøkelser. Her de ha verdi. Men ikke som sekundær screening er fagmiljøene veldig tydelige. i dagens program. – Men hvis noen hpv-tester er problemet, hvorfor Forhindrer kreft ville dere fjerne alle? Hpv-test brukes for å følge opp kvinner med lette – Vi mener at det i dag ikke er stort nok eller usikre celleforandringer på livmorhalsen. grunnlag for å si hvilke tester som skal brukes, Slike celleforandringer trenger sjelden å be- sier han. handles, men noen kan være tegn på mer alvor- – Vi ønsket å ha en lengre prosess for å finne lig sykdom. Hpv-test brukes for å skille mellom ut hvilke som eventuelt skal tilbys. «ufarlige» forandringer og forandringer som bør Helsedirektoratet utreder for tiden om hpv- følges tettere opp. Sørbye anslår at testen hvert år test på sikt skal erstatte celleprøver i den ge- forhindrer 20 tilfeller av livmorhalskreft. nerelle screeningen av kvinner, kalt primær- Helsedirektoratets opprinnelige begrunnelse screening. for å kutte ut testen var at den utsatte kvinner for unødig risiko. Det er møtt med sterke protester Ikke like aggressive fra fagmiljøet. Sørbye, som jobber på UNN, bruker en test som avslører færre hpv-typer enn andre tester. Han Falske svar er uenig i at det innebærer risiko. Tvert imot. – Dagens system utsetter kvinner for en risiko – I studier som har undersøkt kvinner med for at livmorhalskreft ikke blir oppdaget, sa kreft, har de ulike hpv-testene fanget opp like divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helse- mange, sier han. – Det er nemlig stor forskjell på hvor aggressive de ulike hpv-virusene er. I testen vi bruker Livmorhalskreft undersøkes det for de fem mest aggressive type- ne, og som i realiteten står bak over nitti prosent ››Hvert år får rundt 300 norske kvinner livmorhalskreft. 100 dør. Sykdommen gir få symptomer før av krefttilfellene. den er kommet i et sent stadium. Han viser dessuten til at denne testen påviser ››Oppdages den i et tidlig stadium, er prognosene kreftfremkallende aktivitet, noe som tyder på at MÅ VURDERE PÅ NYTT: Divisjonsdirektør Hans-Petter Aarseth i Helse- gode. Oppdages forstadiene, kan kreft unngås. cellens arvemateriale er blitt endret. Det er først direktoratet må vurdere hpv-testing på nytt. Foto: Helsedirektoratet da det er risiko for kreft.

16 sykepleien 15 | 2010 – Testene som avslører flest typer, viser Uforsvarlig praksis bare påviser fem hpv-typer, mens 13 typer er bare at hpv er til stede. Siden hpv er så van- Da hpv-testing ble innført i 2005, var det som nødvendig ifølge Who, sier han. lig, og de fleste bare har en forbigående infek- et treårig prøveprosjekt. Kreftregisteret skulle Geir Morland, daglig leder i Norchip, pro- sjon, plukker disse testene også ut kvinner levert en evaluering for ett år siden, men den dusent av testen som kun tester for fem virus som ikke egentlig har behov for å følges opp, er ennå ikke ferdig. Flere patologer og virologer sier dette: påpeker han. gikk i sommer ut i Dagens Medisin og advarte – Det viktige er ikke antall hpv-typer, men Studier han har gjort, publisert i Journal mot å stoppe testingen før dagens praksis er hvor nøyaktig testen er til å finne forstadier til of Virological Methods og PLoS ONE, viser evaluert. kreft eller kreft. at kvinner som tester positivt på testen UNN Men Ole-Erik Iversen, professor og overlege Til Sykepleien innrømmet Hans Petter Aar- bruker høyst sannsynlig har celleforandringer ved Kvinneklinikken ved Haukeland universi- seth at saken hadde vært vanskelig. Nå får han som bør behandles. tetssykehus, mente klinisk praksis flere steder den tilbake på sitt bord. |||| – Kan du være helt trygg på at dere ikke utset- var uforsvarlig. ter kvinner for unødig risiko? Han er medlem i styringsgruppa for rådgiv- – Ja. Helsedirektoratet glemmer at det ikke ningsgruppa for masseundersøkelsen av livmor- er hpv-testen alene som avgjør hvordan kvin- halskreft. Styringsgruppa har gitt Helsedirekto- nene følges opp. Hpv-test brukes sammen med ratet råd i denne saken. celleprøve. Vi slipper ingen kvinner med cel- – Hpv-testene må ha samme vitenskapelige leforandringer. Selv om de har negativ hpv- krav som Verdens helseorganisasjon (WHO) test, blir de fulgt opp med celleprøver. mener, og holde en internasjonal vitenskape- VIL HA NY VUR- Antall tilfeller av livmorhalskreft har de lig standard. Da kan klinisk bruk forsvares. DERING: Helse- og omsorgsminister Anne- siste årene gått ned ved UNN, ifølge Sørbye. Slik standarden er ved flere norske sykehus i Grete Strøm-Erichsen – Vi tar færre celleprøver og færre vevsprø- dag, er det bedre for kvinnehelsen at testene sier nei til å stoppe ver, men finner minst like mange alvorlige ikke brukes, sier han. hpv-testing fra nyttår. forandringer som før, opplyser han. – Hovedproblemet i dag, er at noen tester Foto: Bo Mathisen

Fagorganisasjonen for deg som har lederoppgaver og lederansvar Lederne ble stiftet i 1910 og er en selvstendig, partipolitisk uavhengig arbeidstaker- og interesse- organisasjon med ca. 16.000 ledere og merkantile ansatte i offentlig og privat sektor.

Lederne har avtaler med de fleste arbeidsgiver- organisasjoner, og kan tilby individuell service, rådgivning, forhandlingsservice, juridisk støtte til medlemmene, kompetanseutvikling, omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien og økonomisk støtte ved arbeidsledighet.

Vi er stor nok til reell innflytelse, liten nok til personlig service, og har enkeltmedlemmets individuelle behov i sentrum!

www.lederne.no

Ta gjerne kontakt med bransjeansvarlig i Lederne, Marit Garmannslund Nortun, E-post: [email protected], tlf. 982 88 864.

annonse-sykepleien.indd 1 07.12.10 11.55 sykepleien 15 | 2010 17 HVA SKJER Forebygging

– Pass på tekoppen

En liten kopp med varm drikke kan gjøre store skader på små barn. Nå reiser sykepleierne på Ullevål ut for å forebygge. Tekst Nina Hernæs Foto Stig Weston

ittil i år har barnekirurgen på Oslo uni- har de fått midler av Helsedirektoratet til å Typisk er dype brannskader i ansiktet, på hal- versitetssykehus Ullevål behandlet 66 spre kunnskap om hvordan slike skader kan sen, bryst og mage. H barn med brannskader. De fleste skyldes unngås. Skadene krever sykehusinnleggelse, noen skålding. ganger intensivbehandling, og mange barn må – Veldig ofte har barna veltet en kopp med Langvarig behandling i narkose for å få stelt sårene. Noen må også kaffe eller te, sier ledende spesialsykepleier De fleste barna med skåldingsskader er mel- transplantere hud. Inger-Lise Bråtelund. lom ett og to år. – Foreldrene blir veldig sjokkerte over hvor Hun leder prosjektet «Forebygging av – Det er gjerne når de begynner å bevege dårlige barna kan bli, og strever med enorm brannskader hos barn». Hun samarbeider med seg at ulykken skjer, erfarer Bråtelund. skyldfølelse, sier Bråtelund. Lærings- og mestringssenteret for barn om å For barn, med små kropper og tynn hud, Akkurat nå ligger det fem små barn med nå ut til foreldre og helsepersonell. Sammen kan innholdet i en tekopp lage store skader. skåldingsskader på Ullevål. – Vi tenker at vi må bidra til at slike ulykker ikke skjer. «Foreldrene blir veldig sjokkerte over Informerer helsesøstre I vår arrangerte barnekirurgen fagdag for hel- hvor dårlige barna kan bli, og strever sesøstre. De ønsket at sykepleiere fra barnekirurgen skulle komme ut til dem og informere. med enorm skyldfølelse.» Inger-Lise Bråtelund. Bråtelund regner med å kunne tilby å komme fra april. – Men er ikke dette noe helsesøstre kan? – Jo, men jeg tror heller ikke de er klar over hvor stor skade varm te eller kaffe kan lage. Kanskje har det kommet litt i skyggen av alt det andre de må gjøre. Bråtelund presiserer at hensikten ikke er å løfte pekefingeren. – Å sette fra seg en tekopp der små fingre kan komme til, er fort gjort. Plutselig skjer det noe, og man glemmer at koppen står der den står. Tipsene for å forebygge er enkle. – Plasser kopper med varm drikke utenfor rekkevidde, ikke drikk noe varmt under amming og la være å bruke duk på bordet, sier Inger-Lise Bråtelund. ||||

STORE SKADER: Ledende spesialsykepleier Inger-Lise Brå- EN KOPP: Dette barnet fikk en kopp med varm drikke over seg. Foto: Oslo universitetssykehus, Ullevål. telund foran badekaret hvor brannskadde barn kjøles ned.

18 sykepleien 15 | 2010 Verv og vinn!

Nå har du muligheten til å styrke NSF, samtidig som du kan vinne flotte vervepremier. NSF er en slagkraftig fagorganisasjon som arbeider nasjonalt og lokalt for sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsesøstre. Vi kjenner ditt yrke og jobber for deg!

Verv 1 Hva koster medlemskap i NSF? Verv 3

Kontingent for medlem i arbeid er 1,45% av brutto 1 verving: lønn. Maks kr 383,- per mnd. + ev. obligatorisk Verv 1 Brødpose sort Livsforsikringspakke Kr. 128,- per mnd. Nyut- 1 verving: dannede har halv kontingent i de to første år etter 3 vervinger: Leatherman verktøy Brødpose pistasje endt utdanning. Les om fordelene nedenfor.

Dine medlemsfordeler er:

l Et stort og slagkraftig fellesskap l Tilbud om medlemskap i 33 faggrupper l 3000 tillitsvalgte bistår deg på de fleste arbeidsplasser Verv 2 Verv 2 l Sykepleien (18 utgaver) l Bilaget SykepleienForskning (4 ganger per år) Verv 4 l Juridisk bistand 2 vervinger: 2 vervinger: l Godkjenning av sykepleiefaglige veiledere og Bok. Sår Bok: Godt Rett Rettferdig kliniske spesialister i sykepleie l Stipender og legater til reise, utdanning og forskning l Kurs og kongresser Verv 1 l Eget forsikringskontor med forsikringsordninger til 1 verving: medlemspris Termos Verv 2 l Gunstige tilbud på banktjenester i DnB NOR l Sparing og kreditt med NSFs Unique konto l Bensinrabatt hos Esso 4 vervinger: iPod Nano 8 gb l hos Europay Eurocard Gold (siste modell). l Tilgang til NSFs nettbutikk med medlemsprodukter l Tilbud om gratis medlemskap i Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) l Fordelaktig mobilavtale med Telenor 2 vervinger: Grand Cru 3 skåler

VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER

VerversVervers navn:navn: VerverensVerverens medlemsnr.:medlemsnr.: KryssKryss av:av: NavnNavn påpå nyttnytt medlem:medlem: Brødpose Sort HarHar dudu værtvært medlemmedlem tidligere?tidligere? Tidsrom: Tidsrom: Brødpose Sort

FødselsnummerFødselsnummer (11(11 siffer)siffer) BrødposeBrødpose PistasjePistasje

Adresse:Adresse: BrødposeBrødpose Sort/SandSort/Sand

Postnr:Postnr: Poststed:Poststed: TermosTermos

E-post:E-post: TelefonTelefon privat:privat: Mobil:Mobil: JegJeg sparersparer vervingenvervingen

Eksamensdato:Eksamensdato:

Sykepleierhøgskole/sted:Sykepleierhøgskole/sted:

Arbeidsgiver:Arbeidsgiver:

Arbeidssted:Arbeidssted: Ansatt dato: Ansatt dato: Vervepremiene gjelder ikke for verving Avdeling:Avdeling: av studentmedlemmer

Stillingsbenevnelse:Stillingsbenevnelse: VervepremieneVervepremie sendes gjelder i posten ikke for etter verving at av studentmedlemmerinnmeldingen er godkjent. VERVEKUPONG VERVEKUPONGMedlemmerMedlemmer i i lønnetlønnet arbeidarbeid innbetalerinnbetaler kontingentenkontingenten vedved månedligemånedlige trekktrekk i i lønnlønn

VerveannonseVerveannonse 2010_CS42010_CS4 ny2.inddny.indd 1 1 02.12.1027.04.10 10.0209.23 HVA SKJER FORSKNING

Kartlegger tilbudet til de eldste

Hvor god er eldreomsorgen i din kommune? Det spørsmålet vil du snart få i form av en e-post. Forsker Heidi Gautun i Fafo skal analysere svarene. Tekst Barth Tholens Foto Marit Fonn

I løpet av januar vil de fleste Norsk Sykeplei- heten er imidlertid at det er vanskelig å analy- erforbunds medlemmer som jobber i eldre- sere hvorfor noen eventuelt ikke svarer. Det vil omsorgen, motta en e-post fra forskningsin- ta cirka 10 minutter å jobbe seg gjennom hele stitusjonen Fafo. Her blir de bedt om å delta i undersøkelsen. en landsomfattende spørreundersøkelse som UNDERSØKER: Fafo-forsker Heidi Gautun håper på skal kartlegge kvaliteten på eldreomsorgen i Fri forskning høy svarprosent når hun i januar sender ut tusenvis av kommunene. Sykepleierne skal gi sin vurde- Gautun har forsket mye på eldreomsorg i Norge. e-poster til sykepleiere ansatt i kommunene. ring av tilbudet til de eldste pasientene i sin De siste årene har hun publisert en rekke artikler kommune. Hvordan er sammensetningen av om hvordan arbeidstakere i Norge kombinerer – Det meste av utgiftene til eldreomsorgen tiltakene til denne pasientgruppen? Hvordan jobb og omsorg for gamle foreldre. Hun har blant går til pasienter over 80 år. Nå vil vi undersøke vurderer sykepleierne sykehjemstilbudet og annet påvist at arbeidstakere som har eldre for- om tiltakene er godt sammensatt slik at pasi- hjemmesykepleien? I hvilken grad tror de som eldre med sykehjemsplass har mindre fravær fra enten får den hjelpen de trenger, sier Gautun. jobber i tjenestetilbudet, at de eldres behov blir jobb enn arbeidstakere som har eldre foreldre Hun understreker at sykepleierne først og dekket? Og er det, etter sykepleiernes mening, som bor hjemme og mottar hjemmetjenester. fremst vil bli spurt om å gi sine vurderinger, for nok kompetanse i kommunen til å gi et godt Det er NSF som er oppdragsgiver for un- eksempel om de mener at det er en bra balanse tilbud til de eldste pasientene? dersøkelsen som vil bli gjennomført i løpet mellom hjemmetjenesten og sykehjemstilbudet. av januar. Undersøkelsen skal, sammen med Større svarprosent andre datainnsamlinger og analyser, være Fakta og vurderinger Det er Fafo-forskerne Heidi Gautun og Osmund ferdig i løpet av 2011. Som kjent er det både I tillegg til de svarene forskerne får fra syke- Hermansen som har søkt om tillatelse fra per- kommunevalg og NSFs landsmøte dette året. pleierne, vil de også se på annen forskning og sonvernombudet for forskning til å bruke sy- Både NSF og Gautun understreker for øvrig at statistikk for å finne ut hvordan kommunene kepleiernes e-postadresser. Bruk av e-post er alle resultatene fra prosjektet vil bli publisert. har organisert sitt tilbud og hvordan tilbudet rimelig og gir større svarprosent enn postale Fafo har inngått en standardkontrakt med NSF dekker pasientens reelle behov. Og de vil se på undersøkelser og telefonundersøkelser. Svak- som gir forskningsinstitusjonen full frihet. utviklingen i eldreomsorgtilbudet over tid. ||||

Verv og vinn! Verv 1

Verv 3 Verv 1 Verv 2

Norsk Sykepleierforbund Verv 2 Svarsending 1016 0090 Oslo Verv 1

Verv 4

Verv 2 VERVEKUPONG VERVEKUPONG

Verveannonse 2010_CS4 ny.inddny2.indd 2 2 27.04.1002.12.10 09.2310.02 HVA SKJER VI BARE SPØR Lisbeth Normann BAKGRUNN: Alder: 50 år Demonstrasjoner. Medlem mot medlem. Når lokalsyke- Aktuell som: Leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), husene står i fare, mobiliseres innbyggere og ansatte. De som har mange medlemmer i kamp for sine lokalsykehus. kjemper for sine helsetilbud og arbeidsplasser. «NSF tør ikke ta debatten om lokalsykehus. NSF er helt taus», sa en Kristiansund-tillitsvalgt i forrige utgave av Sykepleien. Hun savner støtte av forbundet sitt.

Er nøytral om lokalsykehus

Lokalsykehus – hvilke assosiasjoner Hva når reisetiden blir mer enn tre timer? kerer å bytte arbeidsplass må tenke at for oss får du? – Hva som er den medisinskfaglige risikoen sykepleiere må et godt tilbud for pasienten være – De er mange. Tilgjengelige. Ulike. skal ikke sykepleiere avgjøre. Men sikkerheten retningsgivende for hvor sykehusene skal være. må selvsagt ivaretas. Det er behov for å se med (Se også side 72.) Er det greit å legge ned fødetilbud nye øyne på prehospitale tjenester og bygge ut Tekst og foto Marit Fonn og akuttilbud? ambulanse- og flytjenester. – Umulig å svare på. For å definere gode tilbud til befolkningen, må vi først snakke om over- Skjønner du kritikken om taushet? ordnete mål. – Nei. Vi flagger vår politikk. På de 19 fylkes- kontorene våre jobbes det hardt og godt. Deres Hvilke da? meninger har vekt. – Gode, forsvarlige tjenester som er rekrut- teringsattraktive for fagfolk med nyttig kom- Må lokalsykehus ha akuttilbud? petanse. – Ikke nødvendigvis. Det er behov for å rasjo- nalisere. Man kan godt ha nytte av helsetilbud Som kan innebære færre fødetilbud? selv om de er ti mil unna. Det gir oss mulighet – Når Aker flytter fødetilbudet til Ullevål, viser til å tenke nytt. det seg å bli et godt tilbud. Noen sykepleiere melder overgang Flytting fra Kristiansund til Molde da? til Fagforbundet. Er det greit? – Det spørsmålet må stilles til lokale tillits- – NSF har det beste faglige fellesskapet. Derfor valgte. Jeg kjenner ikke de lokale forholdene. velger ni av ti sykepleiere oss.

Hva legger du vekt på? Men bekymrer det deg? – Fagmiljøene må være store nok for å gi trygge – Vi er alltid opptatt av å beholde dem vi helsetjenester. Det vil bety lokale forskjeller. Jeg har. Der majoriteten er organisert, blir kan ikke si hva de skal mene lokalt. De som er resultatene best. nær, har de tyngste argumentene om hvordan man bør organisere. Geografien kommer vi ikke Har legene for mye makt unna som argument. når strukturer legges? – Nei, det er feil å si. Vi har Hvorfor ikke? forskjellige roller. Legene har – Det er forskjell på Finnmark og Oslo, der det ansvar for å definere hva som er bare noen trikkestasjoner mellom sykehusene. er medisinsk forsvarlig.

Er det mulig å ivareta alle medlemmene Ville du demonstrert i lokalstriden? for et lokalsykehus? – Vi har god erfaring med at våre folk i fylkene – Ja, hvis folk ikke fikk et godt takler dette. nok helsetilbud.

Men når medlem står mot medlem, Tar mange kontakt som i Molde og Kristiansund? om lokale strider? – Noen ganger er man ikke enig. Da er det – Jeg diskuterer mye med fylkesleder- viktig å tenke pasientens beste. Det må være ne. Men personlig får jeg ikke mange det førende. spørsmål. Jeg vil holde en nøytral profil.

Er det kvinnefiendtlig Hva sier du til dem å legge ned fødetilbud? som står midt oppi det? – Nei. Grunnene kan være så ulike. Vi har også – Jeg skjønner det setter i gang følelser og et ressursansvar. kjennes urettferdig. Men selv de som risi-

sykepleien 15 | 2010 21 Tema EU Mange millioner sykepleiere i Europa 24 – Vi vet at dette er dumt › 28 Bedre flyt med bedre utdanning › opplever trange tider. 30 Senker grensene › Etter finanskrisen er de rammet av 31 4 i Europa › nedskjæringer og kutt i lønninger og pensjoner.

Europa kutter

Mange millioner sykepleiere i Europa opplever trange tider. Etter finanskrisen er de rammet av nedskjæringer og kutt i lønninger og pensjoner.

22 sykepleien 15 | 2010 Samtidig jobber EU videre for at folk letter kan krysse grensene på jobbjakt og for å få helsebehandling. Nye EU- direktiv kan få store konsekvenser for

norske sykepleiere. Tekst Ellen Morland

Europa kutter

Samtidig jobber EU videre for at folk lettere kan krysse grensene på jobbjakt og for å få helsebehandling. Nye EU-direktiv kan få store konsekvenser for norske sykepleiere.

sykepleien 15 | 2010 23 Tema EU

«Vi vet at dette er dumt,

vi har erfart det før. Liam Doran, generalsekretær i INMO

Nå ser alle mot Irland. Men i mange europeiske land opplever sykepleierne å få redusert lønna og miste goder på grunn av harde budsjettkutt. Tekst Ellen Morland Foto Scanpix og Colourbox

en 18. oktober skulle være en gledens dag i Dublin – At så mange nyutdannete sykepleiere og jordmødre forlater for en gruppe unge irer. Denne dagen fikk de vit- dette landet er en forferdelig dom over vår evne til å planlegge nemålet som viser at fire års sykepleierutdanning fremtiden, lære av våre feil fra fortiden og sikre at vi har nok er fullført. I Irland består sykepleierutdanningen sykepleiere og jordmødre i helsevesenet i fremtiden. av tre år på høyskolenivå pluss et fjerde praksisår, – Vi vet at dette er dumt, vi har erfart det før. La oss ikke gjøre en slags turnustjeneste, der studentene jobber i den samme dumheten igjen, ber Doran. D praksis og får studentlønn. Irland trenger unge og godt utdannete mennesker. Og irene er Lønnskutt stolte av sin sykepleierutdanning. Sykepleierforbundet jobber for Dorans bønner er rettet mot myndighetene. Men nå er det bare at flere skal gå videre på masternivå, og kanskje oppnå tittelen penger og politiske liv som tar oppmerksomheten. Irland har dette «advanced nurse practitioner». året gått inn i en tung økonomisk krise etter mange år med opti- Likevel har generalsekretær Liam Doran i det irske syke- misme og økende levestandard. Landet har, etter hva ekspertene pleierforbundet (INMO) flere bekymrede rynker i pannen på mener, levd over evne. Finanskrisen tvang mange land i Europa tv-innslaget fra vitnemålsutdelingen. Den syv minutter lange til å ta opp lån for å redde bankene fra konkurs. Dette har gått videosnutten som ligger på forbundets hjemmeside handler ute- hardest ut over landene med mest sårbare økonomier. Lånene fra lukkende om de håpløse fremtidsutsiktene de ferske sykepleierne EUs krisefond har som betingelse at landene må spare milliarder nå møter. Faktum er at de fleste av dem kommer til å forlate på sine offentlige budsjetter. landet. De blir rekruttert til jobber i London og andre engelske Dermed har helsevesenet blitt sterkt rammet i mange land. byer, og får betalt flyreisen over, boutgifter den første måneden Sykepleiere over hele Europa har måttet gå ned i lønn, ikke fått og introduksjonskurs. Noen drar også til Canada og Australia. betalt for overtid, fått høyere skatt eller mistet jobben. Doran forteller at ingen av de uteksaminerte har fått tilbud om I Irland innførte myndighetene et såkalt moratorium da fi- en fast stilling i Irland, bare noen få har fått korte, midlertidige nanskrisen satte inn i 2008. For sykepleierne var konsekvensen engasjementer. 14 prosent lønnskutt og total ansettelsesstopp, forteller Annette

Irland: kuttes sosiale stønader og barnetrygden gjøres behovsprøvet. Offentlige innkjøp kuttes også, noe som rammer privat sektor. Sykepleierlønningene i Irland er senket 14 prosent i 2009 og Dette vil ramme de med lave og middels høye inntekter hardest. det er full ansettelsesstopp. I november ble en ny fireårig sparepakke presentert som kan senke sykepleiernes begynnerlønn med 10 prosent hvis den blir vedtatt. Budsjettet Norden: vil redusere arbeidsstokken i helsevesenet med 6000 ved Landene i Norden har sammen med Benelux-landene og naturlig avgang. Sveits, Østerrike og Tyskland og noen land i Øst-Europa klart seg ganske bra gjennom finanskrisen. Storbritannia: I Danmark er det foreslått å kutte i førtidspensjonen. Arbeidsledigheten er 6,9 prosent, nesten en fordobling De rundt 665 000 sykepleierne har fått en viss lønnsøkning på noen få år. De offentlige nedskjæringene kan ifølge de siste årene, og 2,5 prosent i 2010–2011. Men regjeringen Arbejderbevægelsens erhvervsråd koste opp til 20 000 jobber. varsler at neste år fryses lønnsnivået i to år for ansatte i offentlig Finland har en arbeidsledighet på 8,5 prosent, Sverige 8,2 og sektor som tjener mer enn 201 000 kroner i året, som tilsvarer Norge 3,5 prosent. minimum begynnerlønn for sykepleiere. Gjennomsnittslønn for sykepleiere er cirka 278 000 kroner per år. I høst har regjeringen varslet at offentlige budsjetter skal Romania og Bulgaria: kuttes minst 20 prosent. Regjeringens egne tall sier at dette I sommer ble det kjent at Romania må gjennomføre betyr nesten 500 000 færre jobber i offentlig sektor. I tillegg omfattende budsjettkutt. Alle offentlig ansatte går ned 25

24 sykepleien 15 | 2010 «Vi vet at dette er dumt, vi har erfart det før. Liam Doran, generalsekretær i INMO

protest: I november protesterte irene da det ble kjent hvilket omfang budsjettkuttene ville få.

Kennedy i det irske sykepleierforbundet til Sykepleien. i skatt, pluss at rundt halvparten velger å kjøpe ekstra – Vi har mistet minst 2500 stillinger, når folk har gått av med helseforsikring. pensjon eller sluttet av andre grunner. Dette merkes nå veldig – Vi har fått en avtale med myndighetene om at syke- godt i helsevesenet. I tillegg er det innført en frivillig førtidspen- pleierlønningene ikke skal røres denne gangen. Men vi sjonering. Vi regner med at en del helsepersonell vil slå til på det, aner jo ikke i disse tider. Avtalen kan bli satt til side, sier og da forsvinner de allerede nå i desember. Kennedy oppgitt. – Vi jobber nå for å opprettholde aktiviteten og sørge Redd nedleggelser for en forsvarlig pasientbehandling, spesielt i førstelin- Kennedy har mye å gjøre om dagen. 7. desember legges statsbud- jetjenesten. For å få dette til må ansettelsesstoppen sjettet for neste år frem. Sparepakken for de neste fire årene har oppheves. Det er hovedmålet nå. nylig blitt kjent: 15 milliarder euro (ca. 121 mrd. kr.) skal spares på Men hun er redd spareplanen vil gi høyere skatter og fire år. I begynnelsen av desember blir det klart om parlamentet at en del mindre sykehus og helsetilbud blir lagt ned. godtar sparepakken. Kennedy og hennes kolleger jobber på spreng Det er ikke lett. Kennedy konstater at folk virkelig for å påvirke politikerne til ikke å vedta flere kutt i helsevesenet. er deprimert av denne situasjonen. Og veldig oppgitt Forslaget til spareplan innebærer blant annet at: over politikerne. ››746 millioner euro (ca. 6 mrd. kr.) skal spares i helsevesenet – Uforsvarlig pengepolitikk har ført oss opp i dette på statsbudsjettet i 2011. 1,4 milliarder euro (ca. 11,3 mrd. kr.) uføret. Men folk føler også litt skyld selv. Mange har før 2014. tatt opp store boliglån i den tro at de gode tidene vil fortsette. Nå ››Reduksjon av helsepersonell på 6000 personer, ved naturlig er verdien på husene halvert og rentene stiger. Folk er fortvilet. avgang. ››Lønnskutt for alle nyansatte i helsevesenet, inkludert sykepleiere – Kjære landsmenn og jordmødre (10 prosent). Begynnerlønnen for en nyutdan- 24. juni sendte den britiske statsministeren David Cameron og net er nå 244 000 kroner per år, og rundt 40 prosent går bort hans visestatsminister Nick Clegg et brev til alle de statlig ansatte

prosent i lønn, også de med minstelønn. budsjettene kuttes og lønningene fryses. Landene har Det er vanskelig å rekruttere sykepleiere på grunn Statlig pensjon og arbeidsledighetstrygd lave lønninger, og hadde inntil krisen en svak vekst som av lav lønn, aggressiv rekruttering fra andre land senkes med 15 prosent. har stoppet opp. I Ungarn blir den 13. lønningen kuttet ut, som Storbritannia og Tyskland og restriksjoner i Snittlønnen i Romania ligger i dag som er en slags bonus. ansettelsesforholdene. Sykepleiere som jobber i utlandet, på omtrent 2 800 kroner i måneden. Slovakia er vanskelig stilt og har hatt store får ofte jobb som hjelpepleiere. Latvierne ønsker å styrke Sykepleierforbundet rapporterer at demonstrasjoner mot offentlige budsjettkutt. Tsjekkia sykepleierutdanningen for å motvirke dette. prisene har steget. Det hender pasientene og Slovenia er ikke sterkt rammet av finanskrisen, Litauen og Estland er ikke like ille ute som Latvia, men har selv må betale for medisiner som trengs men veksten har stoppet opp. I Tsjekkia skal offentlige opplevd sterk øking i arbeidsledighet i 2009. For ansatte til egen behandling på sykehusene. Romania lønnskostnader ned med 10 prosent. i helse- og sosialsektoren falt lønningene i gjennomsnitt opplever samtidig mangel på sykepleiere. Men det Polen har klart seg ganske bra gjennom finanskrisen og med 9,8 prosent i 2009. opprettes ingen nye stillinger. Bare en av sju stillinger der har lavere arbeidsledighet generelt enn gjennomsnittet i Estland har vært i god vekst, men fikk problemer i 2009 folk slutter blir fylt. EU, 8,8 prosent. og arbeidsledigheten spratt opp i 15 prosent. For ansatte Bulgaria, er visstnok enda verre stilt økonomisk, ifølge LO, i helse- og sosialsektoren falt lønningene i gjennomsnitt og det har vært demonstrasjoner mot økt pensjonsalder. med 6, 3 prosent i 2009. Latvia, Litauen og Estland: Latvia er svært kraftig rammet av finanskrisen. Andre land i Øst-Europa: Sykepleiernes lønninger er senket 20–40 prosent og er Spania: Landene i Øst-Europa har opplevd kutt i helsebudsjettene nå rundt 3200 kroner per måned. Det er 5–6 prosent Offentlig gjeld har ført til at de 250 000 sykepleierne etter finanskrisen. Grunnen er at lånene landene (Latvia, arbeidsledighet for sykepleiere, altså mye lavere enn for i landet har måttet gå 5 prosent ned i lønn. En Romania, Serbia og Ungarn) har hos EU og IMF krever at landet totalt (14 prosent). undersøkelse viste at 90 prosent av sykepleierne synes

sykepleien 15 | 2010 25 Tema EU

i Storbritannia. På høflig, engelsk vis ble de rost opp i skyene, Vil vite hva som skjer for hvilken strålende og viktig innsats de gjør for at hjulene skal I oktober inviterte den europeiske sykepleiersammenslutningen gå rundt i samfunnet. Det går mange linjer før statsministeren EFN til en konferanse der representanter fra medlemslandene kommer til sitt «men»: For landet skal nå, dessverre, og tvingende fortalte hvordan finanskrisen hadde rammet deres sykepleiere. nødvendig, spare inn 20 milliarder pund (ca. 193 mrd.kr.). Ja, I EFN er alle sykepleierorganisasjonene fra EU-landene med, ikke lite, så derfor: Er det noen som har gode ideer til hvordan pluss den norske, den kroatiske, den sveitsiske og den islandske. vi kan spare? Anyone? Og meld det inn på nettsiden regjeringen – Vi ønsket å få oversikt over situasjonen. Så kan vi vurdere har opprettet! om EFN skal ta kontakt med helsemyndighetene i landene som Det engelske sykepleierforbundet RCN svarte med å oppfor- er hardest rammet, sier Unni Hembre, nyvalgt president for EFN. lei: Annette Kennedy, fagsjef dre medlemmene til å fortelle sine historier. For det kunne ikke – EFN er en lobbyorganisasjon og vil gjerne bli oppfattet som i det irske sykepleierforbundet stemme at myndighetene virkelig trodde at man kunne spare litt sykepleiernes stemme inn til EU-systemet. Det er en stemme vi håper folk i Irland snart får her og litt der, og så var de 20 milliardene i boks? Helseministeren ønsker EUs politikere skal lytte til når spørsmål som angår eu- slippe alt det negative fokuset. hadde lovet at sykepleierstillingene ikke skulle røres, men det ropeernes helse diskuteres. Og vi blir ofte invitert med på møter. Foto: INMO. hadde allerede kommet signaler fra medlemmene om at stillinger – Det er mest snakk om penger i EU nå. Er EUs helsepolitikere forsvant. Dessuten var det etablert en praksis at man ikke lenger bekymret for at helsevesen «ofres» for å redde bankene? skulle bruke vikarbyråer til å fylle opp ved sykefravær. – Det er merkelig stille om dette i EUs helsedepartement. Jeg Gjennom kampanjen Frontline First rant historiene fra det gan- har ikke fanget opp at dette diskuteres. Og det ville jo vært veldig ske Britannia inn. Forbundet ønsket også å få vite om konkrete interessant om noen nå undersøkte hvordan disse kuttene vil eksempler på sløsing, og forslag til innsparinger. I november ble påvirke folks helse i de forskjellige landene. Hvordan går det for eksempel med pasientdødeligheten? « Det er merkelig stille om dette i EUs Lav profil På konferansen til EFN hadde ikke de nordiske landene, Sveits og Østerrike så mye å rapportere. Franz Wagner fra det tyske sy- . Unni Hembre. helsedepartement kepleierforbundet holdt også en lav profil. Tyskland har kommet seg ganske bra etter finanskrisen. Landet hadde store reformer kampanjen avsluttet. Rapporten har samlet inn tall fra regio- og kutt i velferdsordninger for noen år siden, og var på en måte nene og sammenstilt dem med historiene. Resultatet var svært bedre forberedt på finanskrisen. I Tyskland tjener en sykepleier avslørende: 26 000 jobber er øremerket til å forsvinne fra det rundt 210 000 kroner i året. Halvparten går bort i skatter og engelske helsevesenet. Rapporten peker på at konsekvensene blir forsikringer. lavere sykepleierdekning, lavere pasientsikkerhet, at opprinnelige Johanna Knüppel i det tyske sykepleierforbundet forteller at sykepleierstillinger ikke blir fylt med sykepleiere og at teamene sykepleierne ikke merket finanskrisen så godt, men at helseve- blir «vannet ut» med flere ufaglærte. senet er veldig preget av tidligere kutt. Det største problemet er I høst har det litt etter litt lekket ut informasjon om hvordan at ingen vil jobbe der. De unge blir ikke sykepleiere. Hvis de blir sparetiltakene skal gjennomføres i det britiske samfunnet. De det, vil de jobbe i andre land med bedre lønn og arbeidsvilkår. sinteste akkurat nå er kanskje studentene, som får over dobbelt Tyskland har dermed stor sykepleiermangel, særlig på spesialist- så høy studieavgift. utdannete sykepleiere.

dette er greit hvis det kunne hjelpe på økonomien landet var Frankrike: i etter finanskrisen. Det er stor arbeidsledighet i Spania, 20,5 prosent, men ikke blant sykepleiere. Økt pensjonsalder og innstramminger på velferdsgoder Helsemyndighetene og sykepleierforbundet har nylig blitt førte til store demonstrasjoner frem til oktober, da planen enige om en kompetansereform som gir sykepleiere mulighet ble vedtatt. Regjeringen legger opp til kutt på 40 milliarder til å etterutdanne seg til å få mer ansvar på områder som euro ved å droppe en planlagt stimulanspakke og kutte i kroniske sykdommer, forskriving av medikamenter og å stille offentlige budsjetter. diagnose. Krisen leder til forandring. Den er en mulighet for å utvikle nye personalressurser og det kunne være perfekt Hellas: timing for å prøve og nå den samme balansen i helsepersonell i hele Europa, mener sykepleierforbundet. Begynnerlønn for sykepleier med treårig bachelor i Hellas Ifølge LO er det også store endringer i ansettelsesbeskyttelsen er omtrent 8000 kroner per måned pluss overtid/tillegg. og mer bruk av deltid og vikarer i offentlig sektor. Fra mai gikk den ned 10 prosent. Skattene er samtidig økt med 10 prosent. På årsbasis er også lønnen redusert da bonuser/feriepenger har blitt kuttet ned på. Dette har også Portugal: konsekvenser for pensjonistene som kutt I pensjonen. Det Har bestemt å ikke øke lønninger i offentlig sektor i fire år. blir også kutt I overtidsbetaling og andre tillegg. Landet gjennomfører nå en ekstra sparepakke, som gir Lønningene vil ikke økes på tre år. Pensjonsalderen går opp nedskjæring på 5 prosent i offentlige lønninger, økt moms, og blir 67 år for både kvinner og menn, med mulighet for ingen økning i pensjonene og nedskjæringer på opptil 25 førtidspensjonering etter 60 år. prosent i velferdsytelser. Lønnen for sykepleiere i offentlig sektor, der de fleste

26 sykepleien 15 | 2010 – De som jobber, orker ikke stå i fulltidsstillinger fordi ar- beidspresset er så stort. Mange jobber 75 prosent. De trenger noen fridager for å komme seg etter de hektiske vaktene, sier Johanna Knüppel. Hun forteller at et sykehus i München nylig averterte etter spesialsykepleiere i en berlineravis: 8000 euro til den som vil ta jobb hos dem. Knüppel er bekymret for kvaliteten på de offentlige helsetjenestene. Forbundet har kjørt i gang en såkalt «Gult kort-kampanje» der folk oppfordres til å klage til forbundskansler Angela Merkel på dårlige arbeidsforhold i helsevesenet. Aksjonen har ført til at departementet nå har lovet å se nøyere på problemet, forteller Knüppel fornøyd.

– Tenk mer på faget! Tyskland skal dessuten gjennomføre en reform av sykepleierutdanningen, som til nå har vært delt opp i sykehus-, barne- og eldresykepleierutdanning. Forbundet er fornøyd med at det blir en enhetlig utdanning med høyere faglig kvalitet. Å høyne kvaliteten på utdanningen er et arbeid som også foregår i EU-regi (se egen sak s. 28) På EFN-konferansen var også Spania opptatt av å rette fokuset mot kvalitet og utdanning. «Denne situasjonen kan bli en mulighet til å utvikle nye strategier for personellressurser, en perfekt anledning til å jobbe for at det blir et jevnt forhold mellom antall leger og sykepleiere i Europa» oppsummerer det spanske sykepleierforbundet. hardt: Nedskjæringene i offentlig sektor går hardt ut over mange familier. Foto: Scanpix. Direktør for sykepleier- og jordmortjenesten i det irske helsedirektoratet, professor Siobhan O’Halloran, er av samme oppfatning. – Å utvide sykepleiernes rolle, og gi dem mer faglig ansvar og vi utdanner oppe. Nå reiser de utenlandske sykepleierne hjem. utvikle flere masterprogrammer, er veien å gå i disse tider. Dette er sårbart og det varierer. Plutselig kan det bli mangel igjen. – Men de får jo ikke jobber der de får brukt kunnskapen? – Det vil være bruk for denne kunnskapen i fremtiden. Mer bråk i vente – Så du deler ikke Liam Dorans bekymring for at de nyutdannede Nå venter Europa på at Portugal og Spania skal få trøbbel med reiser ut? å innfri lånevilkårene til EUs krisefond. Demonstrasjonene mot – Det er hans jobb å være bekymret. Han er jo fagforeningslede- budsjettkuttene er ikke over. ren. Irske sykepleiere har alltid reist ut. I fjor fikk nesten hele kullet – Vi venter virkelig på at flomlyset skal vende en annen vei enn jobb, så det vil variere fra år til år. Vi må prøve å holde antallet mot oss, sier Annette Kennedy i Irland.

sykepleiere jobber, har stått stille i ti år. Privat Italia: støttepartiet til Gerd Wilders tvang gjennomen ansatte har litt bedre lønn. Regjeringen har annonsert at offentlige lønninger skal fryses ekstrabevilgning på 7 milliarder til eldreomsorgen for å Ingen flere stillinger blir opprettet, selv om i tre år. høyne kvaliteten. Det skal ansettes 12 000 nye personer sykepleiermangelen er stor. Det er omtrent 30 000 En sykepleier tjener omtrent 12 000 kroner per måned. i denne sektoren. Det er foreløpig uklart hvor disse skal sykepleiere på en befolkning på 12 millioner. Det har vært kutt i antall stillinger. Ingen erstatning av rekrutteres fra. Regjeringen har meldt at bare for hver femte pensjonister. Ingen nye stillinger er opprettet. Eldreomsorgen Nederland vil på sikt øke pensjonsalderen fra 65 til 66 år. sykepleier som går av med pensjon vil stillingen er preget av private ufaglærte immigranter. Helsepersonell vil allerede fra neste år måtte jobbe fire fylles. Sykepleierforbundet mener det trengs 85 000 Det er svært vanskelig å få jobb som nyutdannet. måneder lenger for å opparbeide full tjenestepensjon. De nye sykepleiere, og det er et moderat anslag. Sykepleierforbundet ønsker seg en lov som sikrer som starter i arbeidslivet vil måtte jobbe 7 måneder lenger. rekruttering av helsepersonell. Utsatt pensjonsalder er resultat av justert Kroatia: levealder, men vil også bidra til å fylle personalgapet i helsesektoren. Nedgangstidene er merkbare med stram økonomi Benelux-landene: Det er for øvrig lite arbeidsledighet og omorganisering av helsevesenet, som har Nederland, Belgia og Luxembourg har klart seg bedre blant sykepleierne i Nederland resultert i at gjennomsnittslønnen har gått ned. gjennom finanskrisen enn mange av sine naboer. og det meldes ikke om Kroatiske myndigheter innførte en ekstra skatt på 4 Nederlandske sykepleiere kan vente seg en 2–3 prosent omfattende oppsigelser. En prosent i ett år, fra 2009 til 2010, som nå er opphørt. i lønnsøkning i år. Den nye koalisjonsregjeringen mellom gjennomsnittssykepleier tjener Begynnerlønn for sykepleiere er 4–5000 kroner per konservative og kristendemokratene gjennomfører en cirka 22 000 kroner i måneden. måned. Etter fem år inkludert turnustillegg kan den rekke kutt i de offentlige utgiftene neste år. Dette er komme opp i 8000. ettervirkningene etter finanskrisen. Men det høyreekstreme Kilder: LO, EPSU, EFN, Dagens Industri, Information.dk Foto: Colourbox/Illustrasjon: Wikipedia sykepleien 15 | 2010 27 Tema EU

Unni Hembre : leder Eurpean Fe- deration of Nurses, med totalt seks millioner sykepleiere. Hun mener Norge må skjerpe seg for å henge med på EUs utdanningskrav.

Fri flyt med bedre utdanning

Mange europeiske land innfrir ikke kravene som EU stiller til sykepleierutdanningen. Norge er et av dem. – Beklagelig, mener Unni Hembre. Tekst Barth Tholens Foto Marit Fonn

nni Hembre ble i høst valgt til president i EFN, en sammen- 50 prosent av disse skal bestå av praksis og minst en tredel teori. slutning av 32 europeiske sykepleierorganisasjoner. Utdan- Det jobbes med en evaluering av hvordan de forskjellige EU-lan- U ningsspørsmål står høyt på agendaen. dene har fulgt opp direktivet. Resulatene hittil har vært nedslående: Hembre er positiv til at EU i 2005 utarbeidet et direktiv som satte Mange land tilbyr ikke studentene nok praksis. Det betyr at nivået en minstestandard for sykepleierutdanningen i medlemslandene. på utdanningen i mange EU-land er for dårlig. Minstekravene skal sikre at sykepleiere innenfor EU kan utøve Selv når man tar med såkalte «øvingsposter» på skolen som del sitt yrke i et annet EU-land enn sitt eget. I tillegg skal de gi verts- av praksisdelen, når ikke Norge opp til 50 prosent-kravet. Mange landet trygghet om at sykepleiere som er utdannet innenfor EU, norske studenter går dessuten gjennom studiet uten tilstrekkelig kan jobben sin. Fri flyt av arbeidskraft i det indre marked er en av «erfaring» fra mor-barn-området, slik direktivet krever. grunnpilarene i EUs grunnlov. Må følge loven Halvparten praksis – Et EU-direktiv er å betrakte som en lov. Vi mener at det bør et- EUs direktiv 36/2005 om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjo- terleves, slår Hembre fast. ner, omfatter leger, sykepleiere, jordmødre, tannleger, farmasøyter, – Men sykepleierorganisasjonene kan ikke selv styre hvordan dyrleger og arkitekter. Direktivet slår fast at man må ha minst 10 utdanningen organiseres. Det er de nasjonale myndighetene som års grunnskole for å kunne starte på sykepleierutdanningen. Utdan- har ansvar for dette. Vi forventer nå at de gjør det, men noen bruker ningen skal være treårig og tilsvare minst 4600 skoletimer. Minst tydeligvis lengre tid enn andre.

28 sykepleien 15 | 2010 – Kan strengere krav til utdanningen i EU gjøre det enda vanskeli- Strengere krav gere å rekruttere tilstrekkelig med helsepersonell i årene som kommer? – Nei, det store behovet for helsepersonell gjør det enda viktigere at sykepleiere får høy kompetanse på sitt område. Hvis det blir færre mennesker på en oljeplattform, er det desto viktigere at de som er der, har høy kompetanse. Slik må det også være i helsesektoren, slår Hembre fast.

Faglig ajour

Mens EU i år har evaluert direktivet og forbereder skritt for å EFN mener at det trengs fornye det, jobber myndighetene i Norge parallelt med å reformere enkelte endringer i de såkalte velferdsutdanningene, deriblant sykepleierutdanningen. direktivet for gjensidig Kunnskapsminister Tora Aasland står dermed i fare for å foreslå godkjenning av syke- grep som fort kan bli foreldet i lys av det som skjer i Europa. pleierkvalifikasjoner – Ja, Norge må henge med når de nå skal utforme sitt utdan- i EU: ningssystem for helsepersonell. For eksempel er det mulig at kravet om «kontinuerlig faglig oppdatering» kan få gjennomslag ››I utdanningen skal sykepleierstudenter i EU. Dette setter krav om at sykepleiere, ved fastsatte inter- bli undervist i å forstå valler, må dokumentere at de holder seg faglig oppdatert. Både og anvende sykepleie- Storbritannia og USA har et slikt system, mens det mangler helt forskning. i Norge foreløpig. Hvis EU vedtar et nytt direktiv om dette, må ››Det skal være et krav de angi hvem som skal ha ansvar for en slik ordning. Det må vi at sykepleiere må gå i EFN og Norge være med og diskutere. Når direktivet en gang gjennom en grundig er utformet, kan ingen la være å forholde seg til det. språktest før de blir – Hvorfor er harmonisering av kravene til utdanningen så viktig? godkjent til å jobbe i – For Norge er det viktig at norske sykepleiere skal kunne et annet EU-land. jobbe i utlandet uten problemer. De har historisk sett reist ut ››Direktiv 36 bør stille krav om at sykeplei- av landet for å hente erfaringer og tilegne seg kompetanse. Det ere må holde seg er naturlig at sykepleiere fra alle land i Europa i framtiden skal kontinuerlig faglig kunne ha slike muligheter. Da trenger vi bedre systemer for oppdatert – og at Fri flyt med gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. de må dokumentere – Ser du også farer ved at sykepleiere skal kunne hentes overalt dette. fra? ››Nyutdannede syke- – Ja, EFN er i mot den aggressive rekrutteringen i land som pleiere skal i framti- har dårlig sykepleierdekning fra før. I Latvia for eksempel er de den få et slags felles EU-lisenskort som kan redde for at rike Norge henter deres «eksperter» og støvsuger brukes i alle EU-land. bedre utdanning helsemarkedet der. Jeg er enig i at det kan være uheldig. WHO Lisensen må utstedes har vedtatt etiske retningslinjer mot aggressiv rekruttering i land av myndighetene og med et underskudd på helsepersonell. Også Norge har vedtatt at knyttes sammen i et de skal følge disse. Så lenge man respekterer disse reglene, har jeg informasjonssystem Hembre er også nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), men ingenting imot migrasjon av sykepleiere i Europa, mener Hembre. som hindrer at syke- uttaler seg i denne saken først og fremst som europeisk repre- pleiere som har mistet autorisasjon i ett land, sentant. Superspesialisering kan flytte til et annet Det er ingen hemmelighet at mange sykepleierorganisasjoner Hun mener at EU står foran en rekke avgjørelser som vil kunne for å utøve yrket. har sett på direktivet som en «redningsplanke» for profesjons- få stor innvirkning på norsk helsepolitikk. Ikke bare vil det utdanningen: EU har gitt drahjelp for å øke presset på nasjonale kunne bli fri flyt av helsepersonell i Europa, også pasientene vil myndigheter. Flere land har i mellomtiden fått en pekefinger fra kommisjonen for ikke å ta direktivet alvorlig nok. Da EU-domstolen advarte « Når direktivet en gang er utformet, Luxemburg var landets regjering snar med å utvide praksisdelen i sykepleierutdanningen. 26 andre land er også meldt til Domstolen. kan ingen la være å forholde seg til det. Hembre mener at medlemsorganisasjonene i EFN ikke «trykker på» for å få innskjerpet direktivet ytterligere. Men hun medgir at fritt kunne velge hvor de skal behandles. Det frie sykehusvalget det likevel er stort behov for at sykepleierstudenter må lære seg vil i framtiden strekke seg til Roma og Madrid. hvordan de skal kunne jobbe kunnskapsbasert. Studenter må – Det kan gjøre noe med sykehusstrukturen i Norge. På tilegne seg kunnskap som gjør dem i stand til å lese og anvende samme måte som vi i dag opplever debatt om sentralisering av sykepleieforskning når de kommer ut i arbeidslivet. Særlig land i helsetilbudet i Norge, kan vi i framtiden få oppleve at enkelte Øst-Europa, hvor det har vært tradisjon med mer yrkesskole-aktige spesialiseringer bare vil være å finne i utlandet, tror Hembre. utdanninger, har et stykke igjen for å komme dit. Hun priser seg lykkelig for at NSF i dag er fullverdig medlem i – Men flere østeuropeiske land, blant dem Kroatia, er nå i ferd den europeiske sykepleierorganisasjonen. Mens norske myndig- med å løfte sin utdanning opp på bachelornivå. Det er positivt, heter må stå på gangen når viktige EU-avgjørelser tas, kan NSF mener Hembre. påvirke på den Europeiske sykepleierarenaen.

sykepleien 15 | 2010 29 Tema EU

Senker grensene

Pasienter skal kunne velge helsetjenester i

andre land, og helsepersonell skal lettere snart kan det komme kunne jobbe utenlands. Denne virkelig- et EU-direktiv som åpner for friere flyt av sykeplei- heten er EU nå i ferd med å vedta. ere over grensene.

Tekst Ellen Morland

rensene mellom helsevesenet i europeiske land blir bygget refusjon gjelder bare helsetjenester som tilbys i hjemlandet. Di- ned, i tråd med EUs grunnidé, EU-traktaten. EU-skeptikerne rektivet gjelder planlagte behandlinger. Gjennom den europeiske G er opptatt av at prinsippet går på bekostning av landenes helsetrygdeordningen har man fra før rett til nødvendig helsehjelp suverenitet. Man mister kontrollen over hvordan man vil ha det i som oppstår mens man er på reise. Det nye direktivet er ment å sitt eget land, til et system mange oppfatter som litt ullent, der de supplere den ordningen. største landene har mest å si. Det har tatt tid å bli enige om ordlyden i direktivet, og for ett La gå med tollbarrierer og vareflyt. Men når vi kommer til tje- år siden måtte det danske formannskapet gi opp å få til en avtale. nester er ikke ideen om fri flyt like lett å svelge. For noen år siden Fremdeles var mange detaljer uklare. For eksempel godtok ikke ble tjenestedirektivet lansert, som ble godkjent av Norge i 2009, Spania avtalen. Det var ikke klart nok om alle de utenlandske etter lang tids heftig diskusjon. pensjonister bosatt i Spania skulle kunne få behandling der på lik linje med spanjolene. Opprinnelseslandene måtte få et tydeligere Skepsis ansvar for refusjonene, og nå har spanjolene fått det som de ønsker. Fagbevegelsen har vært særs skeptisk til å se på tjenester som en Andre land var skeptiske fordi forslaget også var ment å gjelde vare. Direktivet innebærer konkurranseutsetting av tjenester i langt private klinikker som har avtaler med det offentlige. De var trolig høyere grad enn det vi er vant til. Resultatet kan bli sosial dumping redd for en utvanning av sitt offentlige helsevesen. og at goder forhandlet frem over mange år går tapt. Et tredje stridsspørsmål var kravet om forhåndsgodkjenning. Det ble kjempet en innbitt kamp for å ta helsetjenester ut av Dette klinger ikke godt med EU-idealet om fri bevegelse. Men det tjenestedirektivet. Nå er et eget direktiv for helsetjenester i ferd har nå kommet inn i direktivteksten at et land må godkjenne be- med å bli ferdig behandlet i EU-systemet. Direktivet vil også gjelde handlingen for å gi refusjon i etterkant når det gjelder behandlinger for EØS-landene. på sykehus.

Kamp om tekst Fri bakterieflyt Direktivet kalles pasientrettighetsdirektivet. Det vil gi en person Det er myndighetene i de enkelte land som har ansvaret for mulighet for å søke om behandling, som for eksempel en operasjon, kvalitet og god informasjon om helsetilbudene. Det er behand- i et annet land. Kostnaden skal dekkes av pasientens hjemland, lerlandets regler for ytelse av helsetjenester som gjelder for til- tilsvarende hva behandlingen ville kostet hjemme. Og retten til reisende pasienter. Landet skal også sørge for systemer for å

Bedre informasjon til pasienter kunnskapsnivået i arbeidslivet. Et av målene var å skape at det skal innføres obligatorisk sikkerhets- 5 millioner nye arbeidsplasser. Det målet ble nådd, men merking for medisiner på resept. Hensikten I september godtok EU-parlamentet en avtale inngått med finanskrisen har gjort at de nå er borte. Oppfølgeren til er å bekjempe falske medisiner. rådet som oppdaterer EUs lovverk om informasjon til pa- Lisboastrategien ble lansert i våres, og fikk navnet Eu- sienter. Forslaget skal gjøre pasientene bedre informert ropa 2020. om hvordan de bruker medisiner og gjøre dem i stand til å rapportere bivirkninger direkte til nasjonale myndigheter. Lik lønn for vikarer Falske medisiner Det nye vikarbyrådirektivet skal settes ut i I april gikk Europaparlamentets miljøkomité inn for for- livet i 2011. Det skal sikre lik lønn for ansatte i by- Nådde ikke målene slaget fra Europakommisjonen om falske medisiner og råer med dem som utfører tilsvarende arbeid i bedriften de I 2000 lanserte EU den såkalte Lisboastrategien. Den legemiddelovervåking. Miljøkomiteen vil at internettsalg arbeider. Det vil også gjøre det lettere for arbeidsgivere å inneholdt planer om vekst for å gjøre Europa til verdens skal inkluderes i utkastet til EU-lovgivning for å hindre at bruke vikarbyråer, noe som bekymrer fagbevegelsen. Til vå- mest konkurransedyktig økonomi innen 2010 ved å høyne «forfalskede» medisiner havner i omløp. Komiteen vil også ren vil Stortinget avgjøre om direktivet skal gjelde for Norge.

30 sykepleien 15 | 2010 i Europa Tekst Ellen Morland

helsepersonell kunne bli mer mobile. Dette kan Hvilken effekt har finanskrisen på helsesektoren i Europa, og hvor- gjøre noe med sykehusstrukturen i Norge, på- dan kan landene takle krisen? peker EFN-president og nestleder i NSF, Unni 4 Hembre, i intervjuet med Sykepleien (se side 28). Ekspertise på enkelte sykdommer kan bli noe man må ut av landet for å finne, tror hun. Siobhan O’Halloran, Irland, direktør for sykepleier- og jordmortjenesten EU-parlamentet skal stemme over direktivet i det irske helsedirektoratet: i januar. Jeg tror initiativer for å utvide kvaliteten på sykepleie er veien å gå i disse krisetider. Helsepersonell flyter med Vi må utvikle sykepleierens rolle. Vi bør for Et enda nytt direktiv, for friere mobilitet av per- eksempel la sykepleiere forskrive medi- sonell, åpner for en slik utvikling. Forslaget til siner, bestille røntgen, skrive ut pasienter direktivet, en utredning (grønnbok) om helseper- og foreta rettmedisinske undersøkelser. Vi sonellsituasjonen i Europa, ble presentert i 2008. kan snu krisen til vår fordel ved å fokusere på utdanning og høyere kvalitet. Utgangspunktet er at Europas befolkning blir eldre og trenger mer helsepersonell. Man regner med at den delen av Europas befolkning som er Branka Rimac, leder av det kroa- over 65 år vil stige med 66,9 millioner frem til tiske sykepleierforbundet Hr- 2060 (i de 27 EU-landene). Samtidig ser man for vatska udruga medicinskih sesta- ra, og styremedlem i EFN: Finanskrisen oppleves svært alvorlig for Kroatia og våre naboland, landene som nå er i en prosess mot EU-medlemskap « Særlig sør i Europa er spredningen av (Serbia, Makedonia, Bosnia og Her- zegovina og Montenegro). Finanskrisen de resistente bakteriene et stort problem. går hardt ut over helsevesenet i disse Smittevernlege Bjørg Marit Andersen ved Oslo universitetssykehus til Klassekampen landene. Det er stor mangel på sykepleiere på sykehusene, og sykefravær fylles ikke opp med vikarer. Arbeidsforholdene klage på pasientbehandlingen og søke erstatning. seg at nye sykdommer kan oppstå. Å innføre ny har blitt verre, og finanskrisen oppleves En bekymring er at fri flyt av pasienter også in- teknologi vil løse noen av oppgavene, men helse- like mye som en humanitær krise. kluderer fri flyt av sykehusbakterier. personell vil da trenge mer utdanning og opplæ- Smittevernlege Bjørg Marit Andersen ved Oslo ring. Dette vil gi høye kostnader, som man ikke Johanna Knüppel, seniorkonsu- universitetssykehus ble intervjuet om dette i Klas- vet om alle landene vil kunne bære. lent i det tyske sykepleierforbun- sekampen i oktober: EU-kommisjonen ønsker at medlemslandene det Deutscher Berufsverband für – I Europa har en begynt å snakke om de MRSA- skal samarbeide om å løse disse problemene. Og Pflegeberufe: smittede som det 21. århundres spedalske. Særlig det bør gjøres uten å tappe land utenfor EU- og Utviklingen de siste 15 årene i Tyskland har sør i Europa er spredningen av de resistente bak- EØS-området for helsepersonell. gått mot flere private helsetilbud, der løn- teriene et stort problem, med alvorlige infeksjoner WHO har satt opp standarder for etisk rekrutte- nen er forsøkt presset ned. Det offentlige og sykdom som følge, påpeker hun. ring av helsepersonell fra ikke-vestlige land. Dette helsevesenet har kuttet hardt, og det har Faren vil også bli større for spredning av andre er ikke minst aktuelt for Norge, som er et av lan- gitt dårlige arbeidsforhold. Nå er sykepleiermangelen så stor at arbeidssøkende og nye typer antibiotikaresistente bakterier, mener dene som rekrutterer helsepersonell fra land som sykepleiere faktisk kan presse opp lønnen. hun. Latvia, Polen og Filippinene. Vi må gjøre noe med arbeidsforholdene så yrket får et bedre rykte og unge velger NSF positive Krever mer konkrete ideer å jobbe i helsevesenet. Og vi må styrke Norsk Sykepleierforbund (NSF) er positive til di- NSF synes ikke EUs grønnbok er konkret nok og utdanningen. Tyskland håper på tilgang rektivet, men har påpekt svakhetene. Blant annet etterlyser i sitt høringssvar planer og tidsrammer av arbeidskraft fra land i øst, men de at ordningen med refusjon gjør at rettigheten vil for mange områder som gjelder fremtidens arbeids- ønsker seg til andre land, så det ser ut som vi må løse problemene våre selv. favorisere de mer velstående da kostnadene er noe kraft i helsesektoren. Det gjelder på områder som pasienten må legge ut for selv, og så få refusjon i likestilling, fødselspermisjon og lønn. Å bedre ettertid. Hvis behandlingen er dyr, er det mange organisere helsepersonells arbeidsområder vil gi Grete Chistensen, som ikke vil ha anledning til det. gevinst i mer effektive arbeidsdager. NSF etterlyser leder av Dansk Sygeplejerråd Det er ikke forventet at direktivet vil utløse også mer konkrete planer for videre- og etterutdan- Danmark har merket finanskrisen godt ved innstramming av budsjettene, strømmer av pasienter på kryss og tvers av Europa. ninger. Og mener systemer for datainnsamling må særlig på sykehus, men er ikke like hardt Nå utgjør pasienter som får utført behandlinger gjøres mer moderne. rammet som en del andre land i Europa. på sykehus i andre land bare 1 prosent av de to- NSF påpeker også at grønnboken bør gi retnings- Helsetilbudene bør sørge for å ha gode tale helseutgiftene i EU. I første omgang tror man linjer om språkkrav. EU-regelen som forbyr språkt- medarbeidere som sitter i fronten. Man direktivet vil få størst betydning for folk som bor esting av helsepersonell fra EU-land bør revurderes. må ikke gå på akkord med kvaliteten i grenseområder og pensjonister bosatt i utlan- Spekter peker i sitt høringssvar blant annet på ved å godta kompromisser for å spare det. Pasienter flest ønsker å få behandling nær den arbeidskraftreserven kvinner utgjør i mange penger. Det er klokt å satse på å utvikle sykepleierrollen til å omfatte flere av hjemmet. europeiske land. Organisasjonen vil også ha EU legenes oppgaver, da det vil bli lege- Men dette kan forandre seg. Det at pasien- til å se på deltidsarbeid innen helsesektoren og i mangel i enkelte områder av Europa. tene får mulighet til å bli mer mobile, vil etter hvilken grad sosiale ytelser er med å opprettholde hvert kunne åpne for ny tenkning. Da vil også kvinners deltidsdeltakelse i yrkeslivet. ||||

sykepleien 15 | 2010 31 DER UTE SPISEPAUSE I årevis har 120 ansatte på Tjønnmosenteret på Ty nset kjempet for å få betalt matpause.

Sykepleiens undersøkelser viser at de slett ikke er alene.

– Grov forskjel lsbehandling!

Arbeidsmiljøloven ette handler om kritikkverdige valgte også at pauserommet ble god- om lunsj forhold på arbeidsplassen. Sa- kjent for åtte år siden og at godkjennin- D ken ble meldt til arbeidsgiver gen gjelder den dag i dag. Dette stiller I paragraf 10–9 sier for et år siden, sier avdelingssykepleier vi oss undrende til, da det er godt do- arbeidsmiljøloven blant Tone Finstad Rønning. kumentert at pauserommet er opptatt annet dette om pauser så å si daglig i det tidsrommet pausen og betaling: Dersom Forventer lik behandling skal avvikles, fortsetter Rønning. arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen Tynset kommune har gradvis innført under pausen, eller der det betalt pause på dagen for de fleste av Jobber med mennesker ikke finnes tilfredsstillende sine ansatte. Unntaket er 120 ansatte Avdelingssykepleierne Randi Hagen pauserom, skal pausen ved fire avdelinger på Tjønnmosente- Bekkevoll og Solvor Ruud Rehder viser regnes som en del av ret, tilhørende bo- og behandlingstje- til at de ansatte i rådhuset til og med arbeidstiden. nesten, helsetjenesten, rehabiliterings- har fått gjeninnført betalt pause som avdelingen og renholdere i tillegg til følge av en gammel hevd. kjøkkenpersonalet. Andre ansatte på – Vi som er på avdelingene på

Der ute Der sykehjemmet, som ledere av tjenes- Tjønnmosenteret er en gruppe som teområder, sekretærer, vaktmestere, har et reelt behov for å være tilgjen- vaskeritjenesten, psykiatritjenesten og gelig i matpauser, mens vi egentlig fysio- og ergoterapi har betalte pauser. har fritid. I prinsippet skal vi kunne Det samme gjelder alle de andre an- forlate arbeidsplassen når vi ikke har Les mer om: satte i kommunen. betalte pauser. Vi føler oss utnyttet og 38 Hemmelig i Oslo › – Vi har den samme arbeidsgiveren misbrukt. I løpet av et år stjeler kom- 42 Smart-hjelp i Aure › og forventer å bli behandlet likt. Fra 23. munen ganske mange timer av friti- august til 5. november var spiserommet den vår fordi vi jobber med mennesker 45 Røykslutt i Levanger › i tilknytning til kantina opptatt 41 av og må være tilgjengelig i matpauser, 46 Rosenborgs venstre- back › 55 arbeidsdager på grunn av interne og sier de. eksterne møter og kurs. Matpausen er Magni Findahl som er renholdsleder på en halv time, og i dette tidsrommet i Tynset kommune vasker både i råd- skal vi ikke være tilgjengelige for pasi- huset og på Tjønnmosenteret, men har entene. Så lenge vi ikke har spiserom ikke hørt snakk om at hun får betalt 75 prosent av tiden, er det tilstrekkelig matpause noen av stedene. dokumentasjon på at Tynset kommune – Andre renholdsbetjenter i samme for det første bryter Arbeidsmiljøloven. situasjon får betalt pause mens de er i For det andre blir ikke likestillingsprin- rådhuset, men om de får det på Tjønn- sippet fulgt, i og med at vi på Tjønnmo- mosenteret vet jeg ikke, sier hun. senteret er den eneste arbeidsutøveren som fortsatt ikke har betalt pause, sier Kjempet i 20 år Tone Finstad Rønning. De ansatte har kjempet for betalte matpauser i 20 år. Særlig det siste året Etterlyst svar har de gjennom riktige fora tatt opp Hovedverneombudet har tatt opp sa- saken gjentatte ganger med Tynset ken med Arbeidsmiljøutvalget, som kommune. Det eneste svaret er at de har oversendt den til Arbeidstilsynet. er for mange, og at betalte pauser vil Sammen med tillitsvalgte og hovedver- koste to årsverk. Skal kommunen klare ››Kristiansund? Molde? neombudet har de ansatte etterlyst et det må det skjæres ned to årsverk på Følg debatten om lokal- svar, men bare fått beskjed om at saken tilbudet til brukerne. sykehusene på sykepleier- ligger hos Arbeidstilsynet på Hamar. – Det er ikke noe argument at det nes egen nettside! – Vi synes det er merkelig at det tar går ut over brukerne. Arbeidsgiveren så lang tid. Nå i ettertid sier de tillits- spiller på samvittigheten vår, sier de.

32 sykepleien 15 | 2010 DER UTE SPISEPAUSE I årevis har 120 ansatte på Tjønnmosenteret på Ty nset kjempet for å få betalt matpause.

Sykepleiens undersøkelser viser at de slett ikke er alene.

– Grov forskjel lsbehandling!

«Tynset kommune bryter

arbeidsmiljøloven.» Tone Finstad Rønning, avdelingssykepleier

Tone Finstad Rønning poengterer som urettferdig å ikke få betalt mat- på et svar fra Arbeidstilsynet, sier hun. UTEN SPISEROM: Ansatte på Tjønnmo- at alle ansatte på Tjønnmosenteret det pause, men jeg må forholde meg til Aud Irene Strandvik som er hoved- senteret på Tynset mener kommunen bryter gjelder står samlet bak kravet om å bli lovverket. Spiserommet er godkjent, tillitsvalgt i Fagforbundet, viser til at loven. Fra venstre: Renholdsleder Magni behandlet likt av kommunen. sier hovedtillitsvalgt Hilde Akre- de går tjenestevei gjennom dialoger og Findah, kjøkkensjef Ivar Granli og avdelingssykepleierne Tone Finstad Rønning (foran), – Spesielt hovedverneombud Si- Hansen i Sykepleierforbundet. forhandlinger i henhold til Hovedav- Solvor Ruud Rehder og Randi Hagen Bek- grunn Plassen Wangen fortjener ros for – Etter at Arbeidstilsynet mottok sa- talen. Ut over det har hun ingen kom- kevoll. Foto: Jon Iver Grue virkelig å ha tatt tak i saken, sier hun. ken fra Arbeidsmiljøutvalget i Tynset mentarer. kommune, skulle de komme med et – Forståelse for de ansatte svar før sommerferien. Derfor synes jeg – Tvilsom fremgangsmåte – Jeg har full forståelse for at an- det er beklagelig at det har tatt så lang Rådmann Jon Ola Kroken i Tynset satte på Tjønnmosenteret føler det tid, og har bedt kommunen om å purre kommune reagerer sterkt på måten

sykepleien 15 | 2010 33 DER UTE SPISEPAUSE

kravet om betalt matpause blir tatt opp. Rådmannen innrømmer at det befaring fra Arbeidstilsynet. At pau- gå mot en rask løsning på saken. – De ansatte på Tjønnmosenteret er beste hadde vært om alle i organisa- serommet er opptatt 75 prosent av – Nå skal vi gjøre vår vurdering, ikke fagforeningsledere og må passe sjonen ble behandlet likt, men legger tiden må løses med interne rokerin- så vil vi sende et brev til Tynset kom- på rollene sine. Det er høyst tvilsomt til at betalt spisepause har en kostnad ger, sier han. mune med vår konklusjon før jul, sier hvis de går ut i pressen på denne må- og er ikke foreslått eller prioritert fra seniorinspektør Stein Indsetviken og ten. Det pulveriserer den organisa- tjenesteområdet. Mot løsning rådgiver Hilde Merethe Berg ved Ar- sjonsmessige praksisen i kommunen. – Vurdering av matpause på Tjønn- Arbeidstilsynet på Hamar var nylig beidstilsynet på Hamar. Mellomledere bør gå gjennom sine mosenteret ligger i handlingsplanen på befaring for å sjekke spiserommet tjenesteområdeledere, sier han. for HMS med blant annet en tillyst på Tjønnmosenteret. Dermed kan det Tekst Jon Iver Grue Foto Colourbox

«Stjeler» sykepleiernes lunsjpause

Mange sykepleiere spanderer sin lunsjpause på kommunale arbeidsgivere. Sykepleien har kontaktet landets fylker og fått mange eksempler på forhold som trolig er lovbrudd. Tekst Kari Anne Dolonen Foto Colourbox

ar du opplevd å ringe til et som defineres som pauserom. Det skal eller ikke. Generelt ser det ut til at de Arbeidsmiljøloven om lunsj offentlig kontor i kommunen i prinsippet være et eget avskjermet rom fleste får betalt lunsj på kveld og natt. I paragraf 10–9 sier arbeidsmiljøloven H din mellom klokken 12.00 og kun for de ansatte, lyder svaret fra Ar- Når det gjelder betalt lunsj på dagtid, blant annet dette om pauser og beta- klokken 13.00? I de fleste kommuner beidstilsynet. varierer det fra kommune til kommune. ling: Dersom arbeidstaker ikke fritt kan rundt om i landet har kontorpersonell Men det er også forskjeller innenfor forlate arbeidsplassen under pausen, betalt lunsjpause. Selv om telefonene er 15 000 kroner samme kommune. eller der det ikke finnes tilfredsstillende stengt. Slik er det ikke for sykepleierne. En sykepleier som jobber 100 prosent Sykepleien har fått inn tall fra 359 pauserom, skal pausen regnes som en stilling i en kommune uten å få betalt institusjoner i 12 fylker. Ved 179 in- del av arbeidstiden. Lovverket lunsjpause på dagtid, mister opp mot stitusjoner får ikke sykepleiere betalt Arbeidsmiljøloven sier at du har krav 15 000 kroner i inntekt i året. Regne- lunsjpause på dagtid. Det er litt under på betalt lunsjpause dersom det ikke er stykket tar utgangspunkt i at sykeplei- halvparten. Årsaken kan i flere tilfeller et eget pauserom, og du ikke fritt kan eren jobber 47 uker i året, og har fire skyldes at i de kommunene sykepleierne forlate arbeidsstedet for å ta lunsj uten- dagvakter i uken med en gjennomsnitt- ikke får betalt, har de pauserom og kan for huset. lig timelønn på 190 kroner. forlate arbeidsplassen i lunsjpausen. – Dersom arbeidsplassen har pause- Regnestykket vil bli noe høyere der- Men dersom det er slik at kontorper- rom, men du ikke kan forlate arbeids- som sykepleieren jobber fem dagvakter sonell får betalt lunsj, selv om de ikke trenger å være tilgjengelige, burde også pleiepersonell få betalt i lunsjtiden. Ar- «I de siste fire årene har jeg blitt trukket beidsgiveren er den samme, men praksis er flere steder forskjellig. (Les saken rundt 60 000 kroner i matpauser i tjeneste fra Tynset side 32.) Se også tabellen. for kommunen.» Ellinor Flobakk, hovedtillitsvalgt i Lillehammer kommune Eksempler Hovedtillitsvalgt Ellinor Flobakk fra Lil- plassen, skal du også ha betalt lunsjpau- og har høyere timelønn, og noe mindre lehammer kommune kjenner godt til se. Det vil vel være tilfellet for de fleste dersom sykepleieren jobber for eksem- problemstillingen. Sykehjemmet hun som jobber på sykehjem og sykehus, får pel tre dagvakter i uken og har lavere jobber på er ett av de stedene hvor sy- Sykepleien opplyst av Arbeidstilsynet. timelønn. kepleiere ikke får betalt lunsjpause på Dersom du kan forlate arbeidsplassen dagtid. Sykepleierne utgjør den minste for å gå på en kafé i nærheten, kan det Statistikk profesjonsgruppen og har alle syke- være du ikke har krav på betalt pause. Sykepleien har ved hjelp av NSFs fylkes- pleieroppgavene som kommer i tillegg – Regelverket er ikke helt klart på kontorer fått inn over 100 besvarelser til vanlig stell. det området. Det er også krav til hva fra kommuner om de har betalt lunsj – Oppgavene må gjøres før vaktskifte

34 sykepleien 15 | 2010 DER UTE SPISEPAUSE ThevoVital –en madrass som gir bedre søvn til demente

«Stjeler» sykepleiernes lunsjpause

Bedre søvnkvalitet gir mer overskudd om dagen og bedre Betalt/ikke betalt lunsjpause på dagtid i heldøgnsinstitusjon. forutsetning for å samarbeide i de daglige Antall institusjoner aktiviteter. Fylke Betalt lunsj Ubetalt lunsj ® vi har fått svar fra MIS Mikrostimulering gir konstant (mikro) stimulering. Vingenes beroligende fjæring Aust Agder 17 13 4 gir feedback på alle bevegelser og fremmer Buskerud (cirkatall) 100 4 96 brukerens kroppsbevissthet. Hordaland 20 9 11 Nordland 80 73 7 ThevoVital Oppland 12 6 6 • Verdensnyhet – den første madrass som gir Oslo 29 0 29 demente bedre søvn Rogaland 2 2 0 • Pårørende og pleie- Sogn og Fjordane 37 31 7 personell blir avlastet Sør Trøndelag 5 3 2 og ressurser frigjøres • Minimalt vedlikehold Telemark 37 21 16 • Ingen bivirkninger Troms Alle får betalt lunsj • Passer i alle senger Vest Agder 20 19 1 • Leveres for brukere Totalt 359 181 179 opp til 140 kg

Sykepleiens tallmaterialet omfatter rundt 100 norske kommuner fra 12 fylker. Tallene fra Buskerud er cirkatall. Troms og Les mer om ThevoVital og våre andre produkter Buskerud har ikke levert tall per institusjon, men gitt et helhetsbilde av situasjonen i fylket. Tallene omfatter ikke alle institusjoner i hvert fylke. på www.bardum.no.

og vi bruker ofte matpausen til dette. seg utilgjengelig en halv time, trekkes Jeg kan bruke meg selv som et eksem- for det. Sånn det er i dag, får alle i kom- pel: I de siste fire årene har jeg blitt munen betalt matpause. Også mange trukket rundt 60 000 kroner i matpau- av dem har kantine, selv om de gjør seg ser i tjeneste for kommunen, sier hun. utilgjengelig på telefonen. Det er flott Flobakk mener det bør være lik prak- at kommunen er så raus, men da må sis i hele kommunen. den gjelde for alle. Også for dem som Postboks 322, 1401 Ski, Berghagan 5, 1405 Langhus. – Det vil si at enten så får alle betalt jobber på sykehjemmet. Men rett skal Tlf. 64 91 80 60. Telefax: 64 91 80 66. matpause, eller så får de som har kan- være rett, jeg har en imøtekommende www.bardum.no tine og virkelig har mulighet til å gjøre og engasjert leder som har tatt tak i sa-

sykepleien 15 | 2010 35 DER UTE SPISEPAUSE

ken og vi jobber nå med flere positive Norge (UNN) har betalt lunsj noen avdelinger er det frem- Hvorfor praksis er ulik fra klinikk saker, sier Flobakk. i arbeidstiden med unntak av en deles ansatte uten betalt lunsj. til klinikk, til og med innenfor samme Men det finnes også kommuner som klinikk i Harstad. – Det er ikke mange poster klinikk, er et spørsmål Tarberg ikke har er rause med matpausen. Også til plei- – Men her er det satt inn midler i igjen som ikke har betalt matpause fått svar på. epersonell. I Åseral kommune i Vest- budsjettet i 2011 så da blir det orden på dagtid. De tillitsvalgte på postene – Bortsett fra at det koster penger, Agder har de ett sykehjem. Her får alle her også her. Universitet i Tromsø har jobber med saken. Det er definitivt en er det ingen åpenbar logisk forkla- som jobber i pleien betalt spisepause på også betalt lunsjpause, men Høgskolen stor sak for de ansatte dette gjelder. De ring. Da står man vel igjen kanskje alle vakter. I tillegg får de gratis lunsj på i Harstad har ikke. Det må vi gjøre noe fleste poliklinikker samt merkantilt igjen med personalpolitikken, sier dagvakter i helger og høytider, eller de med, sier fylkesleder i Troms, Hanne personell har i årevis hatt betalt pause. Tarberg spiser sammen med beboerne. Marit Bergland. Det oppleves derfor svært urettferdig Ved helse Bergen får ikke nevrologisk I tillegg er det noen sykestuer i statlig at pleiepersonell på sengeposter, som avdeling post 2, 3 og 4 betalt lunsj. Hel- Ulikt på sykehus område som ikke får betalt lunsjpause. er den gruppa som aller minst kontroller ikke nevrologisk poliklinikk og EEG Sykepleien har vært i kontakt med noen Ved Sørlandet sykehus fikk alle an- lerer og kan utsette arbeidet sitt og gå til lab. Heller ikke ansatte ved sengepost sykehus for å ta noen stikkprøver på satte betalt lunsjpause i 2006. pause til avtalt tid, ikke får betalt pause, ved Kysthospitalet i hagevik (KIH) eller hvordan det ser ut her. I Helse Bergen nærmer de seg en løs- sier hovedtillitsvalgt ved Helse Bergen, ansatte ved ortopedisk avdeling rehabi- Ved Universitetssykehuset i Nord- ning. De fleste har betalt lunsj, men ved Brita O Tarberg. litering får betalt.

– Bør ha råd til å følge loven

Nestleder i NSF, Unni Hemre, har ingen respekt for arbeidsgivere som ikke følger arbeidsmiljøloven. Tekst Kari Anne Dolonen Arkivfoto Marit Fonn

etalt eller ubetalt lunsj er et ferdig, men ikke ulovlig, sier Hembre. om de må være tilgjengelige eller ikke tema som Norsk Sykepleierfor- Hun påpeker at sykepleiere som ikke i lunsjen. Dersom noen er usikre, må de B bund er opptatt av. Hvert år får får betalt lunsj, ikke har gode nok pau- ta kontakt med sin tillitsvalgte. Dersom flere hundre tillitsvalgte opplæring i serom og ikke kan forlate arbeidsplas- de har krav på betalt pause og ikke får Arbeidsmiljøloven. sen, arbeider på en arbeidsplass som det, må tillitsvalgte ta dette opp med – Et av temaene er kravene til betalt/ bryter loven. arbeidsgiver. Det er arbeidsgivers an- ubetalt lunsj. Dersom arbeidsgiver ikke – Dersom dette skjer, drifter kom- svar å følge loven, sier hun. gir de ansatte betalt lunsj er loven klar. munen institusjoner ulovlig. Da har de – Handler dette om likelønn? De ansatte skal da kunne ta pause på et stort problem. Arbeidsgivere som sier – Nei, det gjør det ikke, sier hun. egnede pauserom, det skal være avmer- de ikke har råd til å følge norsk lov, eier ket på arbeidsplanen og de skal kunne jeg ikke respekt for. Det er ikke slik at Kan være indirekte diskriminering forlate arbeidsplassen for å for eksempel arbeidsgivere kan velge hvilke lover de Likestillings- og diskrimineringsom- gå ut og handle. Poenget er at man skal velger å følge, sier Hembre. budet (LDO) er usikre på om betalt/ kunne være utilgjengelig i lunsjtiden. ubetalt lunsj til pleiepersonell er et Dersom arbeidsgiver ikke oppfyller Tid til lunsj likestillingsspørsmål. disse kravene, skal man ha betalt pause, I God vakt-undersøkelsen som ble gjen- – Spørsmålet er om vi her sam- sier nestleder i NSF, Unni Hembre. nomført på sykehus, fant man at syke- menligner en mannsdominert og en pleiere ofte ikke har tid til å ta lunsj. kvinnedominert gruppe. I så fall kan Urettferdig, men lovlig Det bekymrer nestlederen. det være snakk om indirekte diskrimi- BRYTER LOVEN: - Sykepleiere som ikke får – I enkelte kommuner får administrativt – Selv om arbeidsgivere betaler de nering. Renholdere og sykepleiere er betalt lunsj, ikke har pauserom og ikke kan for- personell betalt lunsj, men ikke pleieper- ansattes lunsjpause og har fokus på lo- vel en kvinnedominert gruppe. Dersom late jobben, er på en arbeidsplass som bryter sonell. Er det rettferdig? vens bestemmelser, hjelper ikke det der- disse har dårligere arbeidsvilkår enn loven, slår NSFs nestleder Unni Hembre fast. – Vårt utgangspunkt er Arbeidsmil- som ansatte ikke har tid til å ta pause. resten av kommunens ansatte, kan det jøloven. Dersom administrativt perso- Loven skal sikre sunt arbeidsmiljø for være snakk om indirekte diskrimine- nell ikke har pauserom og ikke kan for- arbeidstakere. Det er ikke sunt å jobbe ring. Forutsetningen er at den øvrige late arbeidsplassen, skal de selvfølgelig åtte timer uten pause. Det blir det høyt ansattegruppen ikke også er kvinnedo- ha betalt lunsj. Dersom arbeidsgiver sykefravær av. Det har de jo også, sier minert. I så fall er det opp til kommu- har valgt å tilby merkantilt personell Hembre. nen å dokumentere at de ulike arbeids- bedre vilkår enn arbeidsmiljøloven – Er sykepleiere klar over om de har vilkårene likevel ikke har med kjønn å krever, har de anledning til det. Det å betalt lunsjpause eller ikke? gjøre, sier avdelingsleder Elisabeth Lier bare tilby det til noen grupper, er urett- – Ja, det tror jeg. De fleste vet nok Haugseth ved LDO. ||||

36 sykepleien 15 | 2010 03 annonse.indd 3 12-10-06 11:16:49 DER UTE oslo sentrum Jungeltelegrafen jobber for Helsesenteret for papirløse migranter. Pasienter kommer fra hele landet.

I «hemmelig» tjeneste

et er ingenting ved fasaden Nå har ryktebørsen tatt over, sier Eick. – Mange av dem som kommer hit Fakta: som røper at bygningen vi står Helsesenteret har også et telefon- har ventet lenge med å oppsøke hel- ››Oslo Røde Kors og Kirkens bymisjo- D utenfor er et helsesenter. Du vil nummer som folk kan ringe. sehjelp, forteller Eick. nen i Oslo har drevet Helsesenteret ikke finne adressen via google-søk eller for papirløse migranter i ett år. Det er i telefonkatalogen. Den er hemmelig. Venter lenge Tre ansatte, 100 frivillige oppe hver tirsdag fra 16.00-20.00 og Likevel, hver tirsdag og annenhver På venterommet henger en tavle på Celine Blom er daglig leder for hel- annenhver torsdag fra 11.00-15.00. torsdag finner mange papirløse innvan- veggen som forteller hvilke spesialister sesenteret, og sykepleier Frode Eick ››Senteret tilbyr sykepleier, lege, drere fram til det grå, upersonlige byg- som er på jobb. Brosjyrer på forskjel- er helsefaglig ansvarlig for tilbudet optiker, jordmor, fysioterapeut, get litt i utkanten av Oslo sentrum, og lige språk ligger rundt på bordene. Når som gis. I tillegg er Hossein Schandiz bioingeniør, farmasøyt, psykolog og trykker på den anonyme dørklokken. senteret åpner klokken 11 vil en syke- ansatt i en 20 prosent stilling som til- gynekolog og kan også skaffe tolk. Innenfor dørene er landets eneste pleier tar imot de besøkende og sørger synslege. ››Ca. 100 personer, blant dem mange sykepleiere, jobber frivillig for helsesenter for papirløse. Her kan de for at alle får kølapp og kan sette seg Senteret er helt avhengig av frivil- senteret. få hjelp av sykepleiere, lege, optiker, og vente på å bli ropt opp. Men nå er lige. Da det åpnet for ett år siden sto ››Statistisk sentralbyrå anslår at det jordmor, fysioterapeut, bioingeniør, det stille. Ingen journalist får komme helsepersonell i kø for å få jobbe her. fins 18 000 papirløse innvandrere farmasøyt, psykolog og gynekolog. Hel- hit i åpningstiden og få pasientene til – Er det fremdeles slik? i Norge. sesenteret startet opp i oktober i fjor, å føle seg utrygge. – Det har roet seg litt, men vi har og til nå har de hatt besøk av over 400 I et kontor med glassvegger sitter nok av folk som ønsker å jobbe her. Nå pasienter fra 47 land. Og pågangen er en sykepleier som skal ha den første er det cirka 100 personer som jobber økende – rundt 40 nye pasienter hver samtalen med pasienten. Sykepleieren frivillig. Vi har også noen som står på måned. Helsesenteret kan også skaffe skal sørge for at pasienten kommer til liste. Å få fagfolk til å jobbe her om tolker når det er nødvendig. riktig fagperson, og vurdere også hvor tirsdagene, går greit. Det er litt van- – I løpet av de ni første månedene mye det haster. skeligere å få folk som kan jobbe dag- kom over 60 prosent av pasientene til- Pasientene blir registrert med navn tid når vi har åpent på torsdagene, sier bake etter førstegangskonsultasjon. 40 og fødselsdato. Hvilket navn som opp- Frode Eick.

Påkjenning Ettersom 40 prosent av pasientene er «Helsepersonell er nok litt usikre på kvinner, utgjør reproduktiv helse en stor del av henvendelsene. regelverket rundt å hjelpe papirløse.» – Vi har fulgt flere svangerskap, selv Trine Myhrvold, frivillig ved Helsesenter for papirløse migranter om vi prøver å få loset dem til den hel- sestasjonen de hører til. Psykisk helse prosent av de som kommer til oss er gis er ikke viktig. Det viktigste er at de er en utfordring. Det er vanskelig å kvinner, sier sykepleier og helsefaglig oppgir samme navn hver gang de kom- skille hva som er hva. Livssituasjonen leder Frode Eick. mer, slik at besøket kan journalføres. deres er i seg selv en påkjenning. I til- – Hvordan vet folk om dere? Sykepleieren tar også blodprøver og legg har de ofte en bakgrunn som gjør – I begynnelsen tok vi kontakt med urinprøver dersom det er behov for dem spesielt sårbare. Dette er et stort legekontor, sykehus, lavterskeltilbud, det. En del av vurderingen er også om og komplekst område. Mange sliter helsestasjoner, menigheter og moskeer pasientene har behov for varme klær, med søvnproblemer, angst, depresjo- for å informere om tilbudet. Helsesen- og om de kjenner til byens andre lav- ner og post- traumatisk syndrom. teret har også vært en del i mediene. terskeltilbud. Muskel- og skjelettsykdommer,

38 sykepleien 15 | 2010 DER UTE oslo sentrum

FRIVILLIG: - Ingen kan bli rettsforfulgt for å yte helsehjelp til folk som trenger det, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold. Hun jobber som frivillig ved helsesenteret for papirløse sammen med Frode Eick, som er helsefaglig ansvarlig.

fordøyelsesproblemer og infeksjoner andre steder, men blitt avvist. tillegg har Helsesenteret inngått av- Hvem er de papirløse? er andre sykdomsgrupper som helse- – Helsepersonell er nok litt usikre tale med Diakonhjemmet sykehus. senteret ser mye av. på regelverket rundt å hjelpe papirløse. – De tar imot pasienter fra oss som Personer som ikke har lovlig oppholds- – Det dreier seg om stress som fører Det har vært debattert. Men for å gjøre trenger medisinsk eller kirurgisk be- grunnlag i Norge. Disse personene til feil bruk av muskler, arbeidsskader det helt klart: Ingen kan bli rettsfor- handling. Diakonhjemmet tar kost- har enten ikke lovlige papirer eller eller skader de har pådratt seg før de fulgt for å yte helsehjelp til folk som naden ved å behandle pasientene. ingen papirer for opphold i landet. For kom hit, sier Eick. trenger det, sier hun. Sykehuset får ikke dekket dette når eksempel: – Når det gjelder infeksjoner, ser vi Myhrvold trer den oransje T-skjor- de tar imot papirløse, sier Eick. ››Mennesker som har fått visum eller oppholdstillatelse på falskt grunnlag mest hepatitt og tuberkulose og noen ten, som kjennetegner de frivillige, Helsesenteret er i utgangspunk- ››Mennesker som har visum som ikke tilfeller av hiv. over hodet. Hun er klar til å ta seg av tet et toårig prosjekt. Hva som skjer gjelder lenger eller oppholdstillatelse pasientene som begynner å komme. i 2012, vet ikke Eick, men behovet som har utløpt Frivillig Denne tirsdagen regner de med at for tjenestene øker. ››Tidligere asylsøkere som har fått Inne på pauserommet sitter Trine 25–30 pasienter skal finne frem til den Ingen har oversikt over hvor endelig avslag på sine søknader Myhrvold. Hun er her en gang i må- hemmelige adressen. mange papirløse migranter som fin- ››Mennesker som har kommet til Norge neden for å jobbe som frivillig. Det Selv om de fleste pasientene kom- nes i Norge. Men SSB har gjort et uten å ha tillatelse og uten å regis- har hun vært siden i vår. Til vanlig er mer fra Oslo-området, har ryktet om regnestykke som gir et anslag på 18 trere seg hos myndighetene. hun å finne på Høgskolen i Oslo hvor helsesenteret spredd seg til andre deler 000. Så langt har det ikke vært noe Kilde: Kirkens Bymisjon hun er førstelektor. Hun arbeider med av landet. problem å hjelpe dem som oppsøker hvilken betydning marginalisering har – Vi har fått inn pasienter både fra helsesenteret. for tilgang til helsehjelp – og for selve Bergen og Stavanger. Selv om dette – Har dere ubegrenset kapasitet? helsehjelpen. er det eneste tilbudet spesielt rettet – Nei, det har vi ikke. Men så langt – Jeg er overbevist om at mange mot papirløse innvandrere, finnes det har vi klart oss med de frivillige som papirløse innvandrere ikke ville fått fastleger og andre som også tar imot stiller opp med de åpningstidene vi hjelp dersom dette tilbudet ikke hadde pasienter. har i dag, sier han. |||| eksistert, sier hun.

Noen av dem som kommer til hel- Økonomi Tekst Kari Anne Dolonen og Ann-Kristin Bloch Helmers sesenteret har prøvd å få helsehjelp Helsetjenestene er gratis for alle. I Foto Stig M. Weston

sykepleien 15 | 2010 39 DER UTE ØYEBLIKKET

40 sykepleien 15 | 2010 DER UTE ØYEBLIKKET

FEBEREN I SUDAN Den kanadiske sykepleieren Letitia Rose har jobbet i Sør- Sudan i ett år, på en liten klinikk drevet av Leger uten Grenser i den avsideslig- gende landsbyen Lankien. Her mottar hun en beskjed på internsambandet mens hun er i ferd med å undersøke et barn som er rammet av kala azar. Tyske Kathrin, som er nyankommet, følger med.

Kala azar, eller sort feber, er en sykdom som årlig rammer rundt en halv million mennesker i det nordøstlige Afrika, i India, Bangladesh, Nepal og Brasil. Etter malaria er kala azar den parasittbårne sykdommen som tar flest liv verden over, og underernærte barn er særlig utsatt. Likevel er den en av verdens glemte sykdommer.

For hver måned som har gått siden juli har antallet pasienter med høy feber, vekttap, tørr hoste og opphovnet milt ved klinikken i Lankien fordoblet seg. «Dette er året for det store utbruddet» sier Letitia, som de siste månedene har ledet behandlingsprogrammet for sykdommen på stedet. Med unntak av de aller svakeste, og de aller minste barna, som får en mer skånsom behandling intravenøst, får pasientene to til tre sprøyter i setet daglig i 17 dager: «Det er en fryktelig smertefull behandling» sier Letitia, som selv ikke setter sprøytene. «Det er viktig for den øvrige oppfølgin- gen at barna ikke assosierer meg med den torturen.»

Det faglærte teamet i Lankien består av en lege, en jordmor, en labtekniker og tre sykepleiere. De får hjelp av et titall lokale assistenter som er lært opp på stedet. «Hovedforskjellen til hjemme er at jeg har mye større ansvar her nede» sier Letitia. Men det er et ansvar som tynger. Dagen bildet ble tatt hadde åtte pasienter, de fleste barn, et så lavt hemoglobinnivå at de var helt avhengig av blodoverføring. Å finne blodgivere er svært vanskelig i et samfunn hvor mar- ginene er så små som på landsbygda i Sør-Sudan.

Likevel, de fleste som når fram den lange veien til klinikken i Lankien overlever, og det er godt håp for barnet på bildet. Men ingen vet hvor mange som aldri når fram.

Tekst og foto Yngve Leonhardsen

sykepleien 15 | 2010 41 DER UTE AURE PÅ NORDMØRE Quiz er favoritten når unge og gamle møtes i Aure.

Unge og gamle – og You Tube

et var Lene Sletta, avdelings- begynner å fylles opp med eldre. I dag med og deler på ansvaret med å følge Smartprisen sykepleier i hjemmetjenesten i er de ti stykker, og det er slik det pleier opp elevene. Helt siden 2006 har Sykepleien delt D Aure kommune, som kom med å være. Så kommer lederen for det – Skal prosjektet fortsette til neste ut penger til sykepleiere med smarte ideen om at ungdomsskoleelever kun- lokale Nav-kontoret. Han skal holde høst, er vi avhengige av at det settes ideer. Lene Sletta i Aure vant lesernes ne lage et ukentlig aktivitetstilbud for foredrag om reiseregninger og frikort. av midler til en 20 prosent stilling. Smartpris i 2009, etter en eldre. Dette var tenkt å være et valgfag – Og etterpå kommer elevene, sier Prosjektet trenger en person som kan nettavstemning. Vinnerne av for niende og tiendeklassinger. 4. fe- Lene Sletta. veilede ungdommene. prisene for 2010 kunngjøres bruar fikk hun Sykepleiens smartpris Den biten av programmet elevene over nyttår. for ideen og 50 000 kroner til å reali- Tidkrevende har hatt ansvaret for, har de klart å sere prosjektet. Torsdagene starter ofte med foredrag. gjennomføre veldig bra. Sletta fortel- 2. september ble det startet opp. Så Tidligere har blant annet en lege fore- ler at elevene har et oppriktig ønske å si hver torsdag etter det har 15 elever lest om diabetes, og en tannlege infor- om å gi av seg selv. De har vært positi- fra niende og tiende klasse ved Aure mert om tannhelse og pasientrettighe- ve og kreative med å finne aktiviteter. ungdomsskole planlagt forskjellige ak- ter. Sletta er opptatt av at de eldre får I begynnelsen var elevene litt sje- tiviteter for pensjonister og beboere på vite hvilke rettigheter de har. nerte, men etter som ukene har gått, sykehjemmet. – Folkeopplysning rett og slett. Det er de blitt flinkere til å ta kontakt med er viktig at disse aktivitetsdagene også de eldre på eget initiativ. Fra internett har en nytteverdi i form av økt kunn- – Det er artig å se hvordan ung- Jorunn Aas kommer presis klokka halv skap. dommene har utviklet seg. Vi har ti. I god tid til å hjelpe til med pådek- De 15 elevene er delt i to grupper. fått full klaff for et av våre viktigste king og bistå som velkomstkomité. De har to skoletimer i uka til disposi- mål; kunnskap og kjennskap på tvers Hun tropper trofast opp hver torsdag sjon, og gruppene veksler annenhver av generasjoner. på Aure sykehjem, for å møte andre uke mellom planlegging og gjennom- pensjonister – og ungdommene. føring. Godt quizsamarbeid – De har så mange spørsmål. – Planen var at elevene selv skulle I dag er det litt spesielt. Sletta vil he- Jorunn snakker om ungdommene. sette sammen programmet for hele dre ungdommene med et diplom for – De henter dem fra internett og dagen og gjøre avtaler med foredrags- gjennomført teoriundervisning tidli- sånn, røper hun litt skeptisk. holdere. De skulle også stå for gjen- gere i høst, og for innsatsen så langt. Og det er ikke bare spørsmålene til nomføringen selv, og ha mulighet til Derfor er begge elevgruppene til ste- quizen de henter fra nettet. Musik- å ringe hvis de hadde behov for as- de, og ungdommene er altså i flertall. ken også. I slutten av oktober hadde sistanse. Det var nok litt ambisiøst. Elevene åpner med en quiz, som ungdommene ønskekonsert på You Vi erfarte at 15-åringer ikke er fullt har vist seg å være både de unges og Tube, der de presenterte hva slags så selvstendige. eldres favoritt. musikk de hører på nå for tiden. Men Dermed har Sletta måttet sette – Skriv nå du, sier Jorunn. det skal være sagt at underholdningen av fem timer i uka av sin arbeidstid Hun skyver arket med spørsmålene på aktivitetsdagen vanligvis er levende til prosjektet. Hun har også fått en over til lagkamerat Unni Todal, etter samarbeid: Johannes Veaa og Camilla Vaag trekkspillmusikk. medhjelper. Aud Mary Drage er hjel- å ha studert spørsmålene. liker å samarbeide. I dag ble de quizvinnere. Bordene i storstua på sykehjemmet pepleier ved sykehjemmet. Hun er – Jauda, spørsmålene er bedre i dag.

42 sykepleien 15 | 2010 DER UTE AURE PÅ NORDMØRE

Sist gang var det bare fra internett. Camilla er bestemt på å vinne igjen. sykehjemmet, eller så kjører de bil selv. to lag: Jorunn Aas sitter ved toppen av I dag har elevene funnet lokale – Skal vi nå dem som sitter alene bordet og har full kontroll over både sitt eget spørsmål som de har hentet fra ti- Mangler transport rundt om i kommunen, og ikke kom- lag og konkurrentene. mene på skolen, og som de har hatt Dessverre har oppslutningen rundt mer seg av gårde ved egen hjelp, så er i lekser. Det er spørsmål om Aures aktivitetsdagen vært noe mindre enn vi avhengig av å kunne tilby dem trans- høyeste fjell, antall sitteplasser i kirka, forventet. Målgruppen for tilbudet var port, sier Sletta. og fortsettelsen på kjente salmer. De i oppstarten 70-80-åringene i kommu- Hvordan transporten kan ordnes, vet faller i smak. nen. hun ikke. Aure er en langstrakt kom- På bordet til Jorunn og Unni sitter – Det kan være en mulighet for at mune med store avstander og lite kol- tre grupper sammen. De samarbeider folk i 70-årene ikke regner seg selv som lektivtrafikk. på tvers av alder og lag, og jukser som «eldre», mener Sletta. – Hva som skjer til neste år, er fore- bare juling. – Vanligvis er vi omtrent like mange unge og eldre. Det gjør at vi får en veldig fin én til én-kontakt som skaper «Det er viktig at disse aktivitetsdagene en unik plattform for samtale og nær- het, forteller Sletta. også har en nytteverdi i form av økt Camilla Vaag og Johannes Veaa er et vinnerlag. De fikk høyest poengsum kunnskap.» Lene Sletta, avdelingssykepleier på quizen. Kanskje fordi samarbeidet mellom dem er så godt. – Vi samarbeider ofte vi, forteller Nå er tilbudet utvidet slik at det løpig ikke avklart. Vi har jo bare så vidt Camilla. gjelder pensjonister i alle aldre. Men kommet i gang, så det skal vi evaluere Ungjenta smiler og Johannes nik- på tross av økt målgruppe, annonser i utpå våren sammen med skolen. ker: lokalavisen, og utsendte programmer, Jorunn kommer i alle fall tilbake – Det er kjekt det. har de ikke greid å øke oppslutningen neste torsdag. Det er sikkert. |||| De er opptatte begge to. De er i ennå. Sletta mener nøkkelen er trans- gang med en ny konkurranse, og port. De som er her i dag er enten fra Tekst Marte Skaara Foto Anders Todal

sykepleien 15 | 2010 43 DER UTE SUNDVOLDEN Uføreforsker anbefaler ressurser til helsesøstre og psykiatriske sykepleiere.

– Pøs på til helsesøstrene

et er bedre å satse på profesjo- Unio-konferansen på Sundvolden mange sykepleiere, lærere og politi. – Da blir det mye snakk om syk- ner som arbeider med barn enn 6. desember. De responderte med applaus. dom. D å pumpe så mye inn i nav-syste- Også Unio-leder Anders Folkestad Mye var likt i de fire fylkene som met. Forsker Torunn S. Olsen mener trakk spesielt fram barn og unge i sin Mødre svikter var med i forskningen; Aust-Agder, at ved å forebygge tidlig vil færre unge åpningstale. Olsen, som jobber ved Universitetet Hedmark, Møre og Romsdal og Finn- blir uføre. – Vi må være enda mer advokat i Agder, la fram sin forskning. Den mark. – Jeg håper dette kan bli et tema for dem, særlig for de på skyggesi- har bakgrunn i at Agder topper sta- Finnmark, landets største fylke, har i kommende valgkamp, sa hun på den, sa han til forsamlingen med tistikken over unge uføre mellom 18 også lavest folketall. Olsen viste til at og 34 år, og har sterkest vekst. Hun Finnmark likevel har et tettere boset- og kollegene fikk svar de ikke ventet. tingsmønster enn Agder. De så etter utstøtingsmekanismer i Til Sykepleien sier Olsen at de fyl- arbeidslivet. Men fant omsorgssvikt kesvise variasjonene har å gjøre med og dysfunksjonelle familier. hvordan nærmiljøet håndterer sosial – En tredel av de uføre har klare arv. diagnoser, ofte somatiske. Men det er – Hvor tidlig man griper inn betyr ikke medisinske forklaringer som er mye. de viktigste årsakene. Hun påpeker at finnmarkingene har En enda større andel er kjenneteg- vært flinke til å gi alternative tilbud net ved vanskelig oppvekst. Svik, sær- til dem som faller ut av videregående lig av mor, går igjen. skole. Etter 30 intervjuer med unge uføre konkluderer hun med at det er lite – Best før nav-kontakt som tyder på at de er late og mindre – Hva som gjøres før de unge kommer ambisiøse enn annen ungdom. i kontakt med nav, er vel så viktig som – De skulle gjerne ha jobbet og det som skjer etterpå.

Medlemsfordeler på banktjenester «Mange blir tapere fordi de ikke blir sett i tide.» drømmer om å være friske. Mange Olsen mener at skal det bli færre På www.sykepleierforbundet.no finner du dine medlemsfordeler blir tapere fordi de ikke blir sett i tide. uføre, må man satse på profesjoner på banktjenester. Les mer og ta kontakt, det kan lønne seg. Hjelpeapparatet er for fragmentert. man forbinder med barn. Olsen vet også at mange i profesjo- – Blant annet helsesøstre og psykia- Du kan også ringe 04800 eller komme innom et av våre kontorer. nene vegrer seg for å ta opp omsorgs- triske sykepleiere. Det er bedre enn svikt med foreldrene, og de er redde å pumpe så mye inn i nav-systemet. for å ta feil. Det handler mer om hva vi kan gjøre med sosial arv enn om stønadsnivået Fanger opp i Finnmark til de uføre. Sosial arv går igjen. Risikoen for å Olsen håper nå politikerne har mot til |||| www.dnbnor.no falle utenfor er størst i familier med å pøse på med penger til forbygging. lav inntekt og når foreldrene selv er uføretrygdet. Tekst Marit Fonn

44 sykepleien 15 | 2010 DER UTE MIn jobb Siv Nordholm

Alder: 42 år Yrke: Tobakksavvennings- og diabetessykepleier Jobber: Sykehuset Levanger

Det kan være enklere enn du tror! Men en oppskrift for å slutte å røyke finnes ikke.

et handler om å motivere. Som diabetessykepleier motiverer jeg pasientene til å endre kostholdet, og bevege seg mer. På D tobakksavvenningsklinikken motiverer jeg kursdeltakerne til å stumpe røyken. Min jobb er å hjelpe folk til å tro på sine egne evner, slik de kan endre vaner og livsstil. Tobakksavvenningsgruppene er fine. Flertallet av gruppedeltakerne er så engasjerte, så innstilte på at dette skal de klare. Da blir det en fin dynamikk i gruppa, og deltakerne blir veldig sammensveisa. De søker ofte mer støtte i hverandre enn i meg, men det er slik det skal være. En gang var det tre damer som fortsatte med de ukentlige møtene på kafé da kurset var over. Kurset varer i fem uker. Vi møtes seks ganger, to timer hver gang. Jeg er den eneste sykepleieren som jobber på røykeavvenningskli- nikken. En lungelege har det medisinske ansvaret og er med på det første eller andre møtet. Så langt i år har jeg hatt 29 kursdeltakere. 70 prosent av disse har greid å slutte. Mange kommer på første møte og tror ikke de kommer til å greie å slutte. Det er morsomt å være der sammen med dem og se at de får troen på seg selv. Jeg spør hver enkelt om hva som gjør at de møter opp. Noen vil skåne barnebarna fra passiv røyking. Andre er opptatt av økonomi og helse. Det er også noen som er skamfulle. Vi snakker om fordelene ved å slutte. For noen er det trist å slutte med tobakk, da snakker vi om det også, men vi dveler ikke med det negative. De aller fleste har prøvd å slutte før, og de deler gjerne sine erfaringer med de andre deltakerne. Jeg skal hjelpe dem med å finne en løsning, men jeg har ikke oppskriften. Jeg kan ikke råde alle til å gå seg en tur når de kjenner røyksuget. Hver enkelt må gjøre noe som er meningsfullt for dem. Å bryte vaner kan være vanskelig. Avhengigheten av tobakk er sammensatt. Det er både en psykisk, fysisk og sosial side ved det å slutte å røyke. Støtten fra familie og venner betyr mye. Det at det er folk rundt dem som bryr seg og har forventninger til dem. Datteren til en mann som deltok på kurset, ble så inspirert av faren at også hun sluttet. Når én person slutter, så får det gjerne ringvirkninger. Noe av det første de spør om er om jeg har røyka selv. Da svarer jeg ja, og så spør jeg om det har noe å si. Det har det. De synes jeg har mer troverdighet når de vet at jeg har vært gjennom den prosessen de nå skal begynne på. Etter det tredje møte er det på tide å stumpe røyken. Noen er ikke klar da, og vil velge sin egen sluttdato. Andre igjen slutter før den fastsatte dagen. Hvorfor skal vi vente, spør de. De skal jo slutte likevel. ||||

Fortalt til Marte Skaara Foto Ole Morten Melgård

sykepleien 15 | 2010 45 DER UTE trondheim Ola Johannessen er sykepleier på St. Olavs Hospital og elitespiller på Rosenborgs ishockeylag.

Ishockeypleieren

an fikk en kjempetakling. Flaksa Hjernen skal jo funke etter kampen forteller de andre spillerne hva jeg gjør. rett inn i vantet med ganske stor også. Jeg avliver en del myter på begge sider. H fart, og ble liggende på isen. Da Jeg forteller jo om hva som skjer på jobb, var jeg på plass med en gang, fikk fin- Avliver myter og de har nok fått litt respekt for yrket geren bak i munnen på ham, og vippa Den 29-årige, nyutdannede sykeplei- etter hvert. Jeg er veldig stolt av å være ut tunga. Heldigvis hadde ikke kjeven eren får høre mye rart. «Spiller du is- sykepleier. låst seg, men det var absolutt en akutt hockey? Jeg trodde bare det var sånne Men det er et typisk kvinneyrke, og situasjon. Det har skjedd andre ganger bøller som drev med det.» Ola har måt- Ola håper at det snart kommer flere også at spillere har svelget tunga, men tet forklare seg: mannlige sykepleiere. da har andre rukket fram før meg. – Nei, det er sunne ungdommer, På thoraxkirurkisk avdeling driver de Det er Ola Johannessen som forteller svarer jeg da. Vi har både norske, sven- med hjerte- og lungekirurgi – og spar- om hendelsen på isen. Det er alltid lege ske, canadiske og amerikanske spillere, kesykler. En sykepleier triller gjennom og ambulansepersonell til stede på kam- BI-studenter, jusstudenter og en framti- gangen. Sykepleieren er en kvinne, og pene, men denne gangen var Ola ras- dig sivilingeniør på laget. Det er en god sparkesykkelen har en liten nettingkurv kere på skøytene enn legen var på sko. blanding. på styret. 37 av de 45 sykepleierne på – Han var heldig og slapp unna med – Men ingen sykepleierstudenter? avdelingen er kvinner. en hjernerystelse. Vi er godt polstra. – Nei, og jeg har fått høre det når jeg – Litt annerledes enn hockeymiljøet?

46 sykepleien 15 | 2010 DER UTE trondheim

– Vi har veldig godt arbeidsmiljø på avdelingen, og snakker om mye annet «Man har en litt annen posisjon på enn sykepleie når vi har pauser. Men når du stuer 20 gutter inn i en garderobe, laget når man er sykepleier.» så blir jo det litt annerledes. Vi flyr ikke rundt og dusjer sammen her. – Flere av dem jeg jobber med har – Ja, jeg blir imponert over all kunn- Nei, her er ingen dusjer. Og sparke- barn som spiller ishockey. Det er moro skapen her, og har gode forbilder på sykling er kanskje det nærmeste man for barna at mora deres jobber med en avdelingen. kommer sport på avdelingen. A-lagspiller på Rosenborg. – Og innen hockey? – Jeg har hengt opp kampoppsettet Han ler. – Nei, der har jeg ingen. Jeg har aldri på pauserommet, og gulet ut hjemme- – Der sa jeg mor, ja. Men det stemmer. vært veldig opptatt av spillerne. Det var kampene. Det er ingen av de ishockeyspillende et lite hockeymiljø på Gjøvik da jeg vok- Det er etter etterspørsel fra kollegaene. barnas fedre som jobber blant sykeplei- ste opp. Men vi gikk stort sett på uteisen Selv om Ola ikke føler han har fått inn- erne. Ikke ennå i hvert fall. hver dag, og så spilte jeg med brødrene prenta det helt i hverdagen deres ennå, så mine, kompiser – og pappa. Jeg har møtt har i alle fall et par stykker vært og sett Inspirert av far og mor mange spillere og noen trenere på veien ishockeykamp i høst. – Har du noen forbilder? som har betydd mye for meg, men jeg

sykepleien 15 | 2010 47 DER UTE trondheim

Nå jobber Ola femti prosent på sy- Konsentrasjon et nøkkelord på beg- kehuset. Samtidig trener han hver dag ge arenaene. og spiller to til tre kamper i uka. Og – Og så er det jo et lag det er snakk når han har tid, tar han gjerne en ek- om. Vi er et lag på isen, og vi er et lag stravakt. her på avdelingen. Det gjelder å utnytte – Vi klager litt over fotballspillerne. hver enkelt spillers kunnskaper og fer- De sutrer når de er nødt å spille to kam- digheter, og å vite om de andres sterke per på en uke. Det gjør vi hele sesongen. og svake sider. Neste hjemmekamp er mot Sparta, – Hva er dine sterke sider? Olas tidligere lagkamerater. – Jeg har fått tilbakemeldinger på at – Rosenborg ligger et stykke lenger jeg er god til å lytte og kommunisere nede på tabellen enn Sparta. Hvorfor med pasientene. Foreløpig er det min endte du opp her? sterkeste side, så holder jeg på å oppar- – Jeg hadde ikke min beste sesong i beide meg flere nå. fjor. Men når det er sagt så hadde jeg – Og på isen? nok tatt det valget uansett. Hvis ikke – Jeg er en rask skøyteløper og har hadde jeg jo ikke fått muligheten til god fysikk. Men jeg er også opptatt av å jobbe her. Jeg hadde lyst å begynne laget, og av å være en støttespiller for SVETT: I praksismånedene ble det hektisk er ingen hockeynerd. Pappa får være karrieren som sykepleier på et stort og mine lagkamerater. Det handler ikke for Ola Johannessen med trening, kamper og forbildet mitt. moderne sykehus. Målet er å jobbe i bare om å være god i hockey – eller i sykepleie. Men det er ellers ikke noe problem Og mens faren inspirerte på isen, var luftambulansen, så da er dette en per- sykepleie. Man må ha en god innstilling å kombinere de to yrkene. det mora som inspirerte ham til å bli fekt start. Her får jeg de utfordringene og den rette holdningen også. sykepleier. jeg ønsker, og muligheten til å jobbe på – Jeg kommer fra en familie der vel- de rette avdelingene. Det betyr mest for Lagets sykepleier dig mange jobber i omsorgssektoren. meg akkurat nå. Det kommer et liv et- – Det er greit å ha en sykepleier på la- Mor jobber på fødeavdelingen på Gjø- ter idretten også. get. Når noen skader seg så kan jeg ved vik, og jeg fikk tidlig et godt inntrykk Med god innsats på ungdomsland- noen anledninger forklare hva som har av det å jobbe i helsevesenet. slagene, og rundt 40 kamper på Nor- skjedd. Jeg får spørsmål om alt mulig, Det var sikker jobb, turnusarbeid, ges A-landslag, serie- og norgesmes- men mest om skader. «Jeg fortell- det å få jobbe med mennesker, og alle terskap, har han vært med i toppen. Lagene har en lege og en fysiotera- de ulike jobbmulighetene som gjorde at Da han var 18 år fikk han et tilbud peut, og mange år med spørring og gra- er om hva Ola valgte å bli sykepleier. Det var ikke fra USA. Ishockeykarriere og fullt sti- ving har lært Ola mye om leddbåndska- lønnen som lokket. pend ved University of Denver. der, muskelskader, smertebehandling som skjer på – Hvor tjener du mest, på St. Olav el- – Jeg tok nok ikke det tilbudet se- og rehabilitering. ler på Rosenborg? riøst nok. Hadde jeg visst det jeg vet – Man har en litt annen posisjon på – Jeg liker ikke å snakke så mye om i dag, hadde nok utfallet blitt noe an- laget når man er sykepleier. jobb, og de penger, men det er omtrent det samme. nerledes. – Men nå må jeg skynde meg litt. Vi Der er det likelønn. Det er veldig for- – Men hadde du blitt sykepleier da? får bot når vi er for seine. har nok fått skjellig fra lag til lag, men det er ikke – Jeg vet ikke. Det kan hende, «nur- Klokka er kvart over tre. Treningen sånn at det alltid er pengene som sty- sing» er jo ganske stort i USA. begynner fire. litt respekt rer. Da hadde jeg for det første ikke blitt – Vi skal egentlig være der en halv- hockeyspiller, og for det andre ikke blitt Får skryt time før. Jeg trenger ikke det da. De vet for yrket sykepleier. Vi sitter i en møblert liten krok på av- jeg jobber til tre. delingen. Avdelingsleder Pia Hjellnes Det er fordeler med å jobbe ved siden etter hvert.» Hockey og sykepleie kommer tuslende forbi. Ola henvender av idretten. Det begynte i Gjøvik Hockey, moder- seg til sjefen sin: – Jeg må ikke egentlig betale bot hel- laget. Fortsatte med tre år på Norges – Det er ganske stille her. God at- ler, innrømmer han etter hvert. toppidrettsgymnas på Lillehammer, mosfære. En legger ikke merke til sånt Så der var 100 kroner spart. Forhå- tre år på Storhamar Dragons, og et når en er på jobb. pentligvis greier han også å holde orden årsstudium i idrett. Så begynte Ola på Jo, hun sier seg enig i det, og legger på tingene sine i garderoben. Hver ting sykepleien. Etter to år med studier, dro til litt skryt: som ligger i veien gir en bot på 50 kro- han av gårde til Sverige for å satse på – Ola er en flink kar. Rolig og av- ner. Ikke noe rot. hockeykarrieren, men kom tilbake til balansert. – Vi er gutter. Uten botsystem så rak- Norge. Da ble det tre år i ishockeyklub- Folk som driver med idrett er folk ner det. Det er ingen mor som springer ben Comet før han i fjor tok siste året med mål, og det liker Pia. Målsettin- rundt og rydder etter oss. på sykepleien, kombinert med en hoc- ger er imidlertid ikke det eneste fel- – Ingen far heller? keysesong i Sparta Warriors. lestrekket mellom spill og pleie. – Jo, vi har en far som er ansatt som – Kombinasjonen studier og elitehoc- – Man må holde hodet kaldt, hand- materialforvalter, og som hjelper oss key har gått veldig fint. Det eneste er le raskt. Det kan bli ganske hett ute å holde orden. Slik er det i alle lag på når det har vært praksisperioder. Det på isen, og det kan det på avdelingen dette nivået. |||| var travle måneder. også, mener Ola. Tekst Marte Skaara Foto Lena Knutli

48 sykepleien 15 | 2010 FAGARTIKKEL: FAGARTIKKEL: Forfatterintervju:

Belyser teori med eksempler Informerer om sjeldne – Vær profesjonell! God side 58 side 65 side 68 helse på fra praksis. diagnoser. norsk Se bokanmeldelser side 71 Fag & bøker

HJEMME: Kreftsykepleier Kari Lium Smeby er hjemme hos Gunvor Solli, som slipper å dra til legesenteret for å ta blodprøve. Les mer om kreftsykepleie i kommunen i fagtema på side: 50–57. Foto: Marit Fonn

TROND F. AARRE BERNADETTE N. KUMAR IVAR VEHLER OG BERIT VIKEN (RED.) Manifest for psykisk Bernadette N. Kumar Orkanens øye og Berit Viken (red.) helsevern Folkehelse Folkehelse Praktisk om utfordrin- i et migrasjons- Psykisk helsevern har i et migrasjons- perspektiv ger og muligheter for nye bøker fått penger, men innfrir perspektiv mennesker som lever i et ikke forventningene. Her Gir redskaper, erfarin- samfunn preget av høy kommer en fremstilling ger og forskning som hastighet og økende 3 av hva som virker og ikke helsepersonell kan kompleksitet. Går i virker i behandling av bruke i møte med ulike dybden på temaer som psykisk helse. etniske grupper. stress, endring og ledelse.

sykepleien 15 | 2010 49 FAGreportasje kreft

Hjem til kreftpasien ten

Veien er glatt. Men Kari Smeby Lium rantrærne står mørke langs Lium banker på døren. Hun venter holder høyt tempo med firehjulstrekkeren. Randsfjorden. I de slake bak- ikke, men går rett inn. Hun har vært G kene ligger hvite hus og røde her før. I stuen venter ekteparet, som Tekst og foto Marit Fonn låver. har bodd i trehuset i over femti år. I førti minutter kjører hun. Sakker – Du har vel tid til kaffe? lurer fru farten bare i de krappeste svingene. Så Solli. svinger hun av, kommer seg fint opp Bordet er ferdig dekket. bakken. Parkerer. I huset uten synlige naboer bor Gunvor Solli (72) sammen Kreft i alle faser med mannen Olav. Søndre Land i Oppland har 6 000

50 sykepleien 15 | 2010 Sykepleien i hjemmesykepleiens lo- Kreftsyke behøver ikke kaler. Hun har eget kontor, men det er på sykehjemmet, nedi bakken. Her ha det vondt i dag. Kreftsykepleier Kari Lium Smeby er det ikke plass. Forlengst har hun innsett at hun ikke kan stå for kreftsykepleien alene. Det går nesten ikke en uke uten en ny kreftpasient. En vesentlig bit av jobben er derfor å undervise både i hjemmesykepleien, på sykehjemmet og eldresenteret. Det kan for eksempel være om stell av vap-nål, bruk av smertepumper eller seinvirkninger av stråle- og cel- legiftbehandling. Hjemmesykepleiens leder, Mari- anne Ege Lundberg, ser hun gjerne flere ganger daglig. – Men sjelden på «eftan», sier Lium.

Mange sykepleiere Hjemmesykepleien er godt bemannet og mange av sykepleierne har videreutdanning. – Kreft, palliasjon, veiledning og jus, ramser Lundberg opp. Selv videreutdanner hun seg i ver- dibasert ledelse. – Vi har minst sykefravær i kommunen, sier hun og plukker fram et ukes gammelt klipp fra Oppland Arbeiderblad. «Godt å bli gammel i Søndre Land» er tittelen. Lium skulle ønske at stillingen hennes var hjemlet som kreftsykepleier. Hun liker ikke at kompetanse skal være personavhengig. – Men hvis du slutter, vil stillingen bli utlyst som kreftsykepleier, forsikrer Lundberg. Lium vet om kreftsykepleiere i andre kommuner som ikke bruker sin kompetanse.

OPERATIV: I sin egen stue – Synd at de ikke får brukt faget får Gunvor Solli stelt nyreka- sitt, slik at de kreftsyke får nytte av tetrene av Kari Lium Smeby. dem. Hjem til kreftpasienten Blir briefet av fastlegen På legesenteret i underetasjen forteller helsesekretæren at det er mis- innbyggere. Stadig flere av dem får sienter. De har alle typer kreft, i Radiumhospitalet som følger dem tanke om kreft i spiserøret hos en av kreft. I hvert fall møter Lium et alle faser. Flesteparten er over 60 opp. pasientene. Pasienten trenger veiled- økende antall pasienter. år. Blant eldre menn er prostata- ning om ernæring. Lium har fått en Siden 2003 har hun jobbet som kreft utbredt. Underviser kollegene ny oppgave. fristilt kreftsykepleier her i kom- Men Liums pasienter blir yngre Dagen startet som vanlig klokken Noen kontorer bortenfor sitter ad- munen. 80 prosent av tiden styrer og yngre, særlig kvinner med lunge- halv åtte med rapport hos hjemme- ministrativ leder som har oversikt hun selv. Hun har bare én fast vakt kreft. Blant kvinner med brystkreft sykepleien i tettstedet Hov. Fra åtte over de sju fastlegenes timelister. i hjemmesykepleien; hver mandag er også stadig flere i 40-50-årene. til halv ni var det møte med en av Lium sikrer seg plass i god tid: En ettermiddag. Barn og ungdom treffer hun når de fastlegene. halv time annen hver uke Lium har til enhver tid 25-30 pa- er pårørende. Er de pasienter, er det Et par timer senere tar hun imot med hver lege er passe.

sykepleien 15 | 2010 51 FAGreportasje kreft

Slik får kreftsykepleieren briefing ser veldig skremmende ut. Kari sa: Nå skriver Lium i journalen om sin om pasientene før hun treffer dem. «Kjøp inn grønne, mørke håndklær.» mistanke om infeksjon og antibioti- «Vi har funnet en kul på pasienten Slik roet hun ned situasjonen. kakuren. Hun tar sekken på ryggen, og sendt henne til CT», kan fastlegen Det er et stykke arbeid for pasien- og er klar for kjøretur langs Rands- si på et møte. «Ja, de fant kreft,» kan ten å dø – kreftsykepleier kan bidra fjorden. beskjeden være neste gang. til at han får ro til det, sier Lium. – Da vurderer jeg om jeg skal ha Skifter på katetrene første møte hjemme hos pasienten Maskert infeksjon Over kaffekoppen forteller Gunvor eller på mitt kontor. Nordh opplyser at en av pasientene Solli at hun er blitt bedre. Det er ikke alltid lett for pasien- vil ha Lium med på legevisitten i – Så lenge det er som nå, har jeg tene å snakke direkte til legen. morgen. det godt, sier hun. – Mange spør meg: «Kan ikke du – Det blir så mange kokker for Formen er så bra at hun kan drive ta det opp med legen?» ham. Han kjenner Kari. med det hun liker aller best; hånd- Nils Sporild er 85 år. For en uke arbeid. Må jobbe sammen siden kom han hit på kortidsopphold, Før sommeren fikk hun blødnin- Allerede da hun videreutdannet seg mens konen Haldis er på rekreasjon. ger og det ble konstatert utbredt liv- i Bergen la hun en plan og skrev om Lium har vært hjemme hos dem morkreft. Cellegiftkuren ble stoppet kreftsykepleie og tverrfaglighet. mange ganger. fordi hun reagerte allergisk. Hun – Man kan ikke jobbe alene. Da Sporild fikk testikkelkreft i 1999 fikk operert inn pyolistomikatetre ALLE FASER: Kari Lium Smeby møter mange blir man utslitt og utbrent. og residiv i 2009. Nylig fikk han me- i begge nyrene. kreftpasienter. Noen går tilbake til arbeidsli- Flere felles møter kunne hun øn- tastaser i hjernen og begynte å fomle Nå tar hun en hormonhemmende vet, noen dør. ske seg. med ord. For å dempe presset fikk tablett daglig - med foreløpig god – Folk sier de ikke har tid. Men han strålebehandling og høye doser effekt. Hun har lagt på seg de siste jeg tror planleggingsmøter er tids- kortikosteroider og han fikk tilbake ukene, og er akkurat passe slank. Før besparende. språket. hun ble syk veide hun 50 kilo mer. Hun liker kombinasjonen av å I dag har han mye slim i halsen En gang i uken kommer en syke- jobbe klinisk og koordinerende. og det gjør vondt i nakken når han pleier hjem til henne og skifter på – Jeg kan jo ikke selv reise til alle. svelger. Han klager ikke, men Lium katetrene. Solli forholder seg til tre Jeg er bindeleddet. ser at formen ikke er bra. Hun kjen- sykehus: Hver annen måned må Som ansatt i hjemmesykepleien ner på nakken hans. hun til Hamar sykehus for å skifte kan hun lett skrive inn oppdrag, så – Hører du har fått mye besøk her. ut katetrene. Radiumhospitalet har også andre hjemmesykepleiere kan ta Fint at Haldis får lade batteriene ansvar for selve kreftbehandlingen. seg av kreftpasientene. Hun doku- Hvordan går det med henne? Skjer det noe akutt, er det Gjøvik- menterer i mange journaler. Denne – Bra. Hun ringte i dag, men jeg sykehuset hun skal dra til. informasjonen kan også legene lese. var i dusjen, forteller Sporild. Det er travelt å være pasient. Både – Det kan være tøft med så mye Lium tror han kan ha lungebeten- Hamar- og Oslo-tur står for døren. sorg og død. I denne jobben må man nelse. Den betennelsesdempende – Reisingen er verre en behand- kunne stenge kranen og ta vare på medisinen han går på kan maskere lingen. Og ventingen er verre enn seg selv. infeksjoner. reisingen, mener Solli. Hun spiller golf og jogger. Hun synes det er for lenge å vente Mannen Olav er en god støtte når – Og så har jeg tre voksne barn, til legevisitten dagen etter. Derfor hun drar til Oslo. Da bor han på pa- mann og hus. Jeg har evne til å være ringer hun tilsynslegen og forteller sienthotellet. 100 prosent til stede på jobben og så om sin mistanke. Klokken ett får Reisingen er verre koble ut hjemme. Men det har vært Sporild 500 milligram bredspektret Jobber i lampelys en prosess å lære det. Noen ganger penicillin. Solli viser fram det runde merket enn behandlingen. har jeg tenkt. «Har jeg valgt feil hun har i huden på brystet. Hun er Kreftpasient Gunvor Solli bransje?» Smertefri glad for vap-en sin. Lium hospiterer innimellom på Gjø- – Jeg er så fryktelig vanskelig å Må få ro til å dø vik sykehus. Og hun veileder selv stikke på. På sykehuset var de fire Det synes ikke Renate Carita Nordh, studenter fra høyskolen på Elverum. som stakk før de fikk det til. leder på eldresenteret. Det består av Mye av kreftsykepleien dreier seg I andre enden av stuen står en re- omsorgsboliger med heldøgnsbeman- om lindring. Medisinblandingen til gulerbar seng. Nå legger Solli seg til ning og plasser for korttidsopphold. smertepumpene får de fra sykehus- rette og løsner på klærne. Lium he- Nordh mener Kari Smeby Lium husapoteket på Gjøvik ver sengen i god arbeidshøyde. Hun har beroligende effekt på personalet. – Vi kan blande alt i smertepum- tar på seg forkle og hansker og finner Når det dukker opp etiske dilemma, pen: Kvalmestillende, beroligende, fram utstyret som ligger klart i en konfererer de ofte med henne. smertedempende. Kreftsyke behøver skuff. Mens praten går om løst og Som da en døende dame med ikke ha det vondt i dag. Men ubeha- fast skumres det utenfor. Inne sørger hudkreft hadde tatt biopsi. Huden get klarer vi ikke alltid å fjerne. gult lampelys for at kreftsykepleieren sprakk, og det veltet ut guffe. Risiko- Lium tror at kreftgåten lar seg løse. kan gjøre jobben sin. en for styrtblødning og død var stor. Kanskje vil barnebarna hennes opp- Solli er glad for at det var hun som – Rødt blod på hvite håndklær leve en felles vaksine mot all kreft? slapp å dra ut i kulden denne gangen.

52 sykepleien 15 | 2010 ANTIBIOTIKA: Nils Sporild, som er i palliativ fase, er på kortidsopphold. Kari Lium Smeby tror han har lungebetennelse. Hun får rett. Flest kreftsykepleiere i Møre-kommuner Én av tre kommuner har kreftsykepleier i normert stilling. – Overraskende få, sier Eva Mari Alvestad Harboe i faggruppen for kreftsykepleiere.

ed å ringe rundt til landets 430 – Når stillingen ikke er øremerket, er kommuner, samarbeider en del tror rundt 40 prosent av dem job- kommuner, har faggruppen for den personavhengig. Det blir for tilfel- kreftsykepleiere på tvers av kom- ber i kommunene. Mange er ikke V kreftsykepleiere (FKS) kartlagt dig om kreftkompetansen blir værende, munegrensene. videreutdannet som kreftsyke- hvor mange som har normerte stillinger mener Harboe. Hordaland klarer seg bra, men Sogn pleier. for kreftsykepleiere. og Fjordane har bare fem i normert stil- – Hvilken rolle bør kreftsykeplei- 135 av 404 kommuner har slike stil- Møre og Romsdal på topp ling. erne ha i kommunene? linger, ifølge oversikten. Best ut som fylke kommer Møre og – I Rogaland fikk en kreftsykepleier – Både koordinerende, utøvende – Dette er røflige tall, understreker Romsdal, som totalt har 40 kreftsyke- normert stilling fordi hun i kommu- og undervisende. Kommunene må Eva Mari Alvestad Harboe i FKS. pleiere i kommunehelsetjenesten. nens kreftplan fikk fram at en stillin- ta på alvor det økende behovet for 26 kommuner har ikke svart på Av 36 kommuner har ni normert stil- gen var viktig. En slik plan kan godt kreftkompetanse. spørsmålet. ling for kreftsykepleier – i brøker fra 10 brukes til å påvirke politikerne, tipser Harboe påpeker at det er mye til 100 prosent. 16 kommuner har kreft- Harboe. bak tallene som ikke kommer fram Vil øremerke sykepleiere i ikke-normerte stillinger. Harboe har ikke full oversikt over i oversikten. Noen kommuner har kreftsykepleiere Vest-Agder med 15 kommuner, kom- Oslo ennå, men tendensen er som el- – For eksempel har Bærum som ikke er i normerte stillinger. Flere mer dårligst ut: To dem har ansatt kreft- lers i landet. kommune relativt få kreftsykeplei- har kreftsykepleiere i både normerte og sykepleier i full stilling og én kreftsyke- – Her har også alle bydelene et nært ere, men samarbeider nært med ikke normerte stillinger. pleier er ansatt i ikke-normert stilling. samarbeid med Fransiskushjelpen. lokalsykehusets kreftavdeling og FKS jobber for «en øremerket stilling I Troms har sju av 25 kommuner Hospice Stabekk. Begge disse har som kreftsykepleier i hver kommune/ normert stilling. Flere roller mange kreftsykepleiere an- bydel». I Nordland, som har mange små FKS har 1600 medlemmer. Harboe satt. ||||

sykepleien 15 | 2010 53 FAG Kreftsykepleie

Hege Birketvedt Eklund, kreftsykepleier. Gir god kreftomsorg

Kreftsykepleiers spesielle kompetanse og helhetsblikk møter helsetjenestens utfordringer.

kommunene er kreftsykepleier som jobber med å følge opp behandlende, lindrende, rehabiliterende og habiliterende funksjoner hjemmeboende kreftpasienter, avgjort en av samhandlingsre- ivareta den kreftsyke i alle aldre og i alle faser av sykdommen (3). I formens kloke løsninger. I denne artikkelen vil jeg belyse føl- Kommunene har ansvar for at kreftpasienten får nødvendig gende problemstilling: Hvordan kan kreftsykepleier i kommune- helsehjelp. Helhetlige pasientforløp ivaretatt innenfor beste effek- helsetjenesten bidra til trygghet for hjemmeboende pasienter med tive omsorgsnivå (BEON) er et mål (4). God palliasjon forutsetter kreftsykdom? Artikkelen er en litteraturstudie basert på relevante tverrfaglig tilbud med bred tilnærming der nærhet til hjemmet forskningsartikler, litteratur, nasjonale retningslinjer og egen er- står sentralt (5,6). faring fra praksis. Kreftsykepleiere i kommunehelsetjenesten kan bli nøkkelper- sonell framover. Deres rolle passer ypperlig inn i samhandlingsre- Trygghet formens intensjon, i samarbeid med fastlegen og helsetjenesten for I sin fenomenologiske studie «Patienters upplevelser av trygghet øvrig. Kreftsykepleieres kompetanse og rollen de har som koordi- och otrygghet» skiller Segersten mellom grunntrygghet og situa- nator for samarbeid og kontinuitet er viktig for å ivareta pasientens sjonsbestemt trygghet (1). Trygghet er en subjektiv opplevelse, en behov for trygghet i sykdomsforløpet. følelse og indre tilstand relatert til det livet man lever. En av fakto- Kontaktsykepleiernettverk er opprettet i alle helseforetakene rene her, relasjonstrygghet, kobles til nettverket av mennesker og og anbefalt i en rekke utredninger (5,7,8). Enkelte kommuner har nære relasjoner og «att nogon finns til hands». Relasjonstryggheten opprettet egne stillinger for kreftsykepleiere, noe som beskrives som www.sykepleien.no handler blant annet om kontinuitet i omsorgsrelasjonene. Det er god praksis i blant annet «Standard for palliasjon» (8). Min erfaring Les mer og finn littera- viktig at de som skal gi trygghet selv er trygge. Trygghetsressurser er gjennom 15 år er at kreftsykepleier i kommunehelsetjenesten utgjør turhenvisninger på våre ifølge Segersten komponenter som bidrar til en optimal livskvalitet. en stor forskjell for pasientene og helsetjenesten. nettsider. Menneskets ønske om trygghet er et kjerneanliggende for å skape Antall pasienter med langt framskreden kreftsykdom vil øke i forutsigbarhet, tilhørighet og kontinuitet (2). Tillit er nært beslektet årene fremover og stadig flere overlever kreftsykdom (7). Mangel Søkeord: med trygghet. Usikkerhet, utrygghet og sårbarhet kan sees på som på kontinuitet i pasientforløpet er beskrevet som et av de viktigste ››Kreft motsetning til eksistensiell trygghet. problemene i kreftomsorgen, både nasjonalt og internasjonalt (9,14). ››Kommune- Mange kreftpasienter har sammensatte og komplekse problemer. helsetjeneste Oppgaver Det er derfor behov for helhetlige, koordinerte og individuelt tilpas- ››Samhandling Kreftsykepleier skal ivareta pasienter med kreft og deres pårørende sede tilbud (5,8,10). på en forsvarlig måte i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende Samhandlingsreformen beskriver det å legge premisser for pasi- hverdag. Hun eller han skal ved sine helsefremmende, forebyggende, enttilbudet og pasientforløpstenkning som kommunenes sentrale

54 sykepleien 15 | 2010 oppgave og at fagpersoner med nødvendig kompetanse vil spille en ling. Behovsrettet og individuelt tilpasset omsorg beskrives som SAMHANDLER: Kreftsy- vesentlig rolle framover. Pasientene skal stimuleres til egenmestring. grunnleggende (7,8,13). Forskning viser at god informasjonsflyt, kepleier Kari Lium Smeby i Regjeringen vil lovpålegge plikten til å sørge for at pasienter med gode mellommenneskelige relasjoner og koordinering bidrar til Søndre Land samarbeider med mange. For eksempel behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktpunkt i kontinuitet (14). spesialsykepleier og saksbe- tjenesten (4). En britisk studie fra 2009 har fokusert på betydningen av kon- handler Mari Aasen (t.v.) og tinuitet i helsetjenesten. 61 kreftpasienter ble delt i tre grupper leder for hjemmesykepleien Nettverk som fikk forskjellig tilbud om oppfølging. Resultatet viser at kreft- Marianne Ege Lundberg I Norge er et nettverk av ressurssykepleiere for kreftpasienter og pasienter som opplever helsetjenesten som sammenhengende har (t. h.). Foto: Marit Fonn alvorlig syke under oppbygging i helseforetakene. En evalueringsrap- mindre behov for helsetjenester, bedre livskvalitet og bedre psyke. port av nettverket i Helse Bergen konkluderte blant annet med at King et al er i gang med en større studie for å utvikle og evaluere systemet med ressurssykepleiere gir økt trygghet for både pasient tiltak for forbedring av opplevd kontinuitet hos kreftpasienter. De og pårørende, og for ressurssykepleierne selv (11). I regional kreft- kartlegger behovene systematisk og følger opp disse rutinemessig. plan for Helse Vest står det at man anser kompetansenettverk av ressurssykepleiere som viktig del av behandlingskjeden. Et slikt nettverk er og helt sentralt for å ivareta kontinuiteten i pleie- og Kreftsykepleiere i kommunehelsetjenesten omsorgstilbudet til kreftpasienter samt spre kompetanse om kreftomsorg og palliasjon (12). kan bli nøkkelpersonell framover. Opprettelse av egne koordinatorstillinger for kreftsykepleiere for pasientoppfølging, veiledning og fagutvikling anbefales i nasjonalt Et sentralt poeng i studien er at sykepleier er best egnet til å utføre handlingsprogram (7). Alle kommuner bør ha kreftsykepleier med tiltakene og være ansvarlig koordinator (15). ressurssykepleierfunksjon. I palliasjon er kreftsykepleierne spesielt viktige ressurspersoner (6,12,13). Oppfølging Sykepleiekoordinatorrollen har blitt fremhevet som et kjerneelement Ufullstendig behandlingskjede i kreftomsorg for å hjelpe pasienter og deres familier til å mestre Kontinuitet i kreftomsorg beskrives ofte som sammenhengende eller symptomer og behandling over tid (16). Denne måten å organisere sømløs behandlingskjede. En rekke nasjonale utredninger omtaler sykepleietjenesten på ble skapt i Quebec, Canada, og kalles «Pivot behandlingskjeden som ufullstendig og mangelfull. Individuell nurse in oncology» (PNO). En ressurssykepleier følger pasient og plan og koordinator beskrives som viktige verktøy for samhand- familie fra kreftdiagnosen blir gitt og gjennom hele sykdomsforlø-

sykepleien 15 | 2010 55 FAG Kreftsykepleie

pet. PNO er tilknyttet lokalmiljøet og har fire hovedfunksjoner i både generell kompetanse og spesialistkompetanse. Evne til in- kreftomsorgen; vurdere pasientens behov for pleie og behandling, dividualisert omsorg, fleksibilitet, skjønn og improvisasjon lig- ivareta informasjons og opplæringsbehov, ivareta støttebehov og ger i spesialistrollen og utvikles gjennom lang erfaring. Nettopp koordinere og sikre kontinuitet (16). disse kvalitetene er sentrale for kreftsykepleier når hun utøver sitt I USA, Australia og England har man gode erfaringer med lig- komplekse fag (22,24). Nasjonale retningslinjer understreker at nende kreftsykepleiemodeller: kompetente spesialsykepleiere følger pasientene til enhver tid skal ha tilgang til nødvendig kompetanse opp kreftpasienter over tid. Det handler om individualisert, behovs- (25). Pasientene har ofte sammensatte plager, noe som krever bred rettet og personlig omsorg, koordinert og ivaretatt av sykepleiere. tilnærming. Hanssens studie bekrefter betydningen av god kompe- Studier bekrefter at dette oppleves meget bra av pasientene. Måten tanse og erfaring for å ivareta nødvendig trygghet (23). Kreftsyke- å organisere kreftsykepleien på viser seg å bety mye for å ivareta pleiere i kommunehelsetjenesten jobber ofte alene, og det kreves helhet og kontinuitet (17-21). spesialistkompetanse for å være en god rådgiver og støtteperson. Det I Norge bekrefter Grovs studie det samme. Sykepleietilgjenge- er interessant at Hanssen omtaler sykepleiers rolle som «buffer og lighet, med kontinuitet som et viktig underpunkt, fremheves av katalysator på samme tid». Det innebærer en evne til vurdering og pårørende som et av tre kjerneområder for å kunne ha kreftpasienter et klinisk blikk der det komplekse forenes med det fleksible, basert hjemme. Kontinuitet blant personalet og sykepleierens tilknytning på erfaring og skjønn. Det kan handle om å dempe, fremme, avklare, over tid beskrives som svært viktig (22). avdekke, støtte – kort sagt å utøve hjelpekunst. Gjennom intervjuer med pårørende til alvorlig syke fant Sjur B. Hanssen et gjennomgående ønske om å leve så normalt som mulig, Tilgjengelighet til tross for sviktende helse. For å oppfylle dette ønsket er organisering At hjelpen er tilgjengelig er viktig for trygghet ifølge både Seger- av helsetjenesten viktig. Hanssen trekker fram sykepleierens rolle sten, Eriksen og de øvrige norske studiene jeg har omtalt. «Att nogon fins til hands» – innebærer blant annet vissheten om at kreftsykepleier er tilgjengelig. Hjelpen må imidlertid være kom- Det kreves kompetanse for å skape trygghet. petent for at den skal være trygghetsskapende, noe som bekreftes av en Sintef-rapport om kommunehelsetjenestens utfordringer som medvandrer. Usikkerheten pårørende opplever ved et komplisert (26). Flere internasjonale studier om spesialsykepleiere som følger sykdomsbilde medfører behov for et regelmessig hjelpetilbud. De tren- brystkreftrammede beskriver tilgjengelighet som viktig (27). Min ger å støtte seg til et kompetent helsepersonell i sykdomstiden (23). erfaring er også at pasienter som har god tilgjengelighet på hjelp sier at det betyr mye for deres opplevelse av trygghet. Tilgjengelig- Diskusjon heten blir sjelden misbrukt. Hva «god tilgjengelighet» er i praksis, Med bakgrunn i forskningslitteratur vil jeg se nærmere på hvordan kan selvsagt diskuteres. Det kan synes urimelig å være tilgjengelig kreftsykepleier kan bidra til trygghet for kreftpasienten. I tillegg vil for pasienten, uavhengig av arbeidstid. Noen kommuner opererer jeg drøfte hvorfor kreftsykepleier er best egnede «kontaktpunkt» med telefonnummer til vaktansvarlig. I andre kommuner er det som beskrives i samhandlingsreformen. kreftsykepleierens mobilnummer som gis ut. Tilgjengelighet til Av hensyn til artikkelens omfang vil jeg først og fremst fokusere fastlege betyr også mye, særlig i spesielle faser av pasientens syk- på kreftsykepleierfunksjonen i den nære pasientrelasjonen. De fire dom. Disse forholdene må avklares og kommuniseres, det samme viktigste kjerneområder kan beskrives som kompetanse, tilgjengelig- gjelder også grensen mellom privatliv og jobb. Tilgjengelighet het, kontinuitet og relasjon over tid. Alle disse områdene bidrar til henger også sammen med gode rutiner for fri retur til sykehuset, trygghet. Jeg vil også belyse nærmere hvordan kreftsykepleierrollen dersom situasjonen krever det. Individuell plan er et godt verktøy er organisert, da det spiller en viktig rolle. i denne sammenhengen, men er fortsatt sjelden i bruk. Tillit til Funnene tyder på at det finnes viktige føringer i nasjonale ret- at man får hjelp når det er nødvendig er viktig for å føle trygghet. ningslinjer, men lite norsk sykepleieforskning om kreftsykepleiers Det handler altså både om system og person. betydning i kommunehelsetjenesten. Har ikke kreftsykepleier nettopp de kvalitetene som blir etterspurt og som det er behov for? Det Kontinuitet er en viktig del av sykepleiefaget å tenke helhet og pasientforløp, Kontinuitet er et kjernebegrep i denne artikkelen og dreier seg om individualisert og behovsrettet omsorg. Ifølge Segersten er trygghet flyt, gode overganger og pasientforløp. Verdien av «tid» er nært «alt som bidrar til optimal livskvalitet». Dette sammenfaller med forbundet med kontinuitet og trygghet, – det å gi tid over tid. fokus i sykepleie og målet med palliativ behandling. Nær oppfølging Dette kan være særlig viktig i palliasjonspasientens tidstilmålte av pasienter med vekt på kontinuitet i relasjonen, slik PNO-modellen liv: Tid til den gode samtale, tid til å gi gode råd, være til stede legger opp til, ser ut til å være vesentlig i denne sammenhengen. eller avdekke behov for lindring. Også Hanssons understreker Dette bekreftes gjennom tidligere nevnte studier. viktigheten av tid i sin studie. Kreftsykepleiere spiller en nøkkel- Det er interessant at det brukes forskjellige begreper om koordi- rolle i kartlegging av pasientens behov fordi de har mest kontakt nert helsetjeneste. For eksempel finnes det lite norsk litteratur der med pasienten (27). «kontinuitet» er et begrep, men «continuing care» er mye brukt internasjonalt. I Norge er det begrepene pasientforløp, samhand- Relasjon over tid ling, sømløs helsetjeneste og koordinerte tjenester som anvendes Oppfølging over tid er samtidig en rasjonell måte å bruke tid på. for å beskrive de samme problemstillingene. Likevel ser det ut som Det blir lettere å gå rett på sak. Bruk av telefon er effektivt og tids- fragmentert helsetjeneste er en felles utfordring svært mange steder besparende, men fungerer best når kreftsykepleier allerede kjenner i verden. En annen viktig tendens er at sykepleieforskning i stadig pasienten og hans eller hennes liv. Studier viser at pasienter er godt større grad dokumenterer viktigheten av god sykepleie. tilfreds med telefonoppfølging og at det gir trygghet (18,19). Jeg har selv erfart både planlagt og spontan telefonkontakt som nyttig Kompetanse supplement i kreftomsorgen. Det kreves kompetanse for å skape trygghet. Kreftsykepleier har Relasjonstrygghet kan betraktes som en konsekvens av konti-

56 sykepleien 15 | 2010 nuitet. Det handler om forutsigbarhet, tillit og igjen om trygghet tjenester har effekt på livskvalitet hos og reinnleggelser av syke (1,2). Den personlige dimensjonen ved sykepleien blir synlig og i kommunene. Hva gir beste resultat for pasientene, også vurdert får betydning. Dette vurderes som en positiv kvalitet av pasi- i forhold til økonomi og ressursbruk? Nye og utvidede roller for entene, og underbygges i studier (17,19). Å kjenne hverandre helsepersonell og bedre bruk av de tilgjengelige personellressur- og konteksten man lever i fordrer evnen til å balansere mellom sene blir trukket fram som mulige tiltak (4). Når man skal vurdere roller og ansvar. Samtidig innebærer det god oversikt over res- kostnadseffektive løsninger, mener jeg spesialsykepleiere i kom- sursene, både pasientens egne, i familien og lokalsamfunnet. I munene som koordinatorer vil komme godt ut. Det er imidlertid mindre kommuner blir beslutninger som regel tatt raskt, og jeg viktig at kreftsykepleier har en relativt fri stilling. Hun må selv har selv erfart høy grad av fleksibilitet og kreativitet for å finne kunne regulere tid og arbeidsoppgaver. Gode rutiner for henvisning gode løsninger ved kompliserte utfordringer. Brukermedvirk- og informasjon om kreftrammede er vesentlig for planlegging og ning og det faktum at «det er i kommunene folk bor» medfører oppfølging. Dette kan ordnes både fra sykehus og gjennom fastlege at det er i kommunene nettverket rundt pasienten skal bygges eller kontaktsykepleiernettverket. opp. Disse prinsippene gjenspeiles også i faglige retningslinjer Det er interessant at betydningen av god sykepleie stadig be- og i samhandlingsreformen (4). Det må dessuten legges opp til kreftes gjennom studier. Likevel er det et problem i forskningen at pasienten med hjelp selv skal mestre eget liv. Det gjør han at sykepleiere ikke har monopol på eller er eksklusive i sine tiltak best i sitt lokalmiljø. overfor pasientene. Dermed er det vanskelig å påvise sykepleieef- Kritiske røster vil hevde at man må være varsom med å innta den fekten. Kreftsykepleierens spesielle kvalitet ved å være helhetlig og personlige rollen. På den annen side kan den personlige dimensjo- fleksibelt orientert, blir samtidig en utfordring når man skal vise nen være legitim og ønsket fra alle parter. det unike ved sykepleierollen.

Organisering Konklusjon Kreftsykepleiere er nøkkelpersoner når det gjelder å møte beho- Kreftsykepleier har en unik og viktig rolle i kommunehelsetjenesten. vet for helhetlig, koordinert tjeneste hos pasientene, i samarbeid Ved å forene den generelle og spesialiserte kompetansen, den helhet- med fastlegen og helsetjenesten for øvrig. Min klare oppfatning er lige tilnærmingen og vektlegging av kontinuitet, relasjon og tilgjen- at arbeidet koordineres best av kreftsykepleiere. Beskrivelsen av gelighet, skapes et grunnlag for trygghetsskapende pasientomsorg. kreftsykepleierollen i de internasjonale studiene inneholder nett- Kreftsykepleier koordinerer og har det helhetlige perspektivet som opp de kvaliteter som utgjør kjernen i god sykepleie: Kompetanse, er nødvendig. Tidlig og tett oppfølging i lokalmiljøet med fokus på tilgjengelighet, kontinuitet, tid og relasjon. Dette samsvarer i stor pasientens egne ressurser tjener alle parter. grad med den norske beskrivelsen av kreftsykepleierens rolle i kom- Summen av disse kvaliteter gjør kreftsykepleieren særdeles godt munehelsetjenesten. egnet til å være det kontaktpunktet som beskrives i samhandlings- Tidlig kontakt er viktig, helst rett etter diagnose. Studier har reformen. I tillegg har kreftsykepleier en viktig rolle som veileder vist at støtte rundt diagnosetidspunktet betyr mye (19). Enkel til- for annet helsepersonell og deltaker i det tverrfaglige teamet rundt gang til kompetent hjelp i lokalmiljøet kan legge et godt grunnlag pasienten. Min egen erfaring tilsier at fastlegene er godt tilfredse for trygghet, og hindre unødvendige innleggelser (15,20). Hvilke med samarbeidet med kreftsykepleiere. Internasjonale studier be- Les også om smertebe- pasienter som har bruk for kreftsykepleier under sykdomsforløpet krefter at oppfølging med kreftsykepleiere betyr mye og gir tilfredse handling av kreftpasienter er vanskelig å avgjøre på dette tidlige tidspunktet. Det viktige er at pasienter. Særlig har modeller med kreftsykepleiere som arbeider i Sykepleien Forskning den nødvendige kontakten etableres. Aktiv tilnærming til pasienten nært med pasienten over tid, gitt gunstige resultater. Denne måten nr. 4 – 2010 og familien gir også et godt grunnlag for å utnytte pasientens evne å organisere sykepleietjenesten på, «pivot-nurse», kan kanskje være til egenmestring. aktuell her i Norge? Jeg mener denne sykepleiemodellen passer godt Også i Norge arbeider man for å finne ut om desentraliserte i vårt langstrakte land med spredt bosetning. ||||

Litteratur gen/aktuelle-planer-og-strategier/ eller http://brage.bibsys.no/bdh/ Forum. Pittsburgh: 2008. Vol. 35, Iss. 6, hvordan kan sykepleieren bidra til å 1. Segersten, Kerstin. Patienters upplevel- nasjonal-strategi-for-kreftomradet- handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_8727 p. 948–54 (7 pp.) fremme mulighet for personer med ser av trygghet och otrygghet. Göteborg 2006-html? id=536705, s. 7-10, 18-20,30- (20.11.09); 7 17. Radwin, LE, Cabral HJ, Wilkes G. langtkommen kreft å dø hjemme? Vård 1984;1,3, 9-10,12, 16-20,24 1 (201109 ) 12. Regional kreftplan 2005-2010: http:// Relationships between patient-centered i Norden 4/99 Publ. No 54 Vol. 19 No 1 2. Eriksen, T.H. and A.J. Vetlesen (2007). 8. Nasjonalt handlingsprogram med ret- www.helse-vest.no/graphics/Synkron- cancer nursing interventions and desired PP 4–9 «Innledning: Tryggheten og dens mot- ningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Library/Documents/RegionaleRappor- health outcomes in the context of the 23. Hanssen, Sjur: Masteroppgave: Lindring standere». Trygghet. T.H. Eriksen and A.J. Nasjonale faglige retningslinjer. Vedlegg: ter/Regional_kreftplan_mars2005.pdf health care system Research in Nursing av LIDELSE mot livets slutt – et pårøren- Vetlesen. Oslo, Universitetsforl.: 11–32. Standard for palliasjon Oslo: Sosial- og (20.11.09 ) & Health. New York: Feb 2009. Vol. 32, deperspektiv www.nhv.se/upload/do- 3. Fagplan for deltidsstudiet, videreutdan- helsedirektoratet, 2007. 13-6,18-9,23, 13. Kaasa S, redaktør. Palliasjon. Rønning, Iss. 1, p. 4 kument/ .../MPH2006-6_S.B.Hanssen. ning i sykepleie til kreftpasienter. 44,87, 105–11 Tilgjengelig fra: www.shdir. Strand, Hjermstad. Palliativ behandling 18. Karen Jackson. The Role of the Cancer pdf (nedlastet 201109) Tilgjengelig fra www.diakonova.no no (201109) utenfor sykehus. Nordisk lærebok. 2. utg. Nurse Coordinator in Neurology. Austra- 24. Reitan, A.M. Kriser og mestring. I: A.M. (200909) 9. Norges offentlige utredninger. Fra Oslo: Gyldendal Akademisk; 2007. 213–27 lian Nursing Journal. North Fitzroy: Mar Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. 4. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhand- stykkevis til helt – en sammenhengende 14. Aubin M, Giguère A, Verreault R, Fitch MI, 2008. Vol. 15, Iss. 8, p. 29–31 (3 pp.) Kreftsykepleie: Pasient – Utfordring lingsreformen http://www.regjeringen. helsetjeneste. NOU 2005: 3. Tilgjengelig Kazanjian A. Interventions to improve 19. Mellor J, Barradell E. Co-ordinating care – Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; no/templates/Stortingsmelding. fra: http://www.regjeringen.no/ continuity of care in the follow-up of Nursing Management. Harrow-on-the- 2004. s. 47–63. aspx?id=567201&epslanguage=NO 13-15, nb.html?id=4 patients with cancer (Protocol). Coch- Hill: Mar 2008. Vol. 14, Iss. 10, p. 20–2 (3 25. Reitan, A.M. Kreftsykepleie. I: A.M. Reitan 27-8,36, 47–52 (201109 ) 10. Kaasa S, redaktør. Palliasjon. Nordisk rane Database of Systematic Reviews pp.) AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsy- 5. Prosjekt Regionalt strategiarbeid for lærebok. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akade- 2009, Issue 1. Art. No.: CD007672. DOI: 20. Moore S, Wells M, Plant H, Fuller F, kepleie: Pasient – Utfordring – Handling. kreftomsorgen i Helse Øst. Innstilling fra misk; 2007 32, 37–43 10.1002/14651858.CD007672. Wright M, Corner J. Nurse specialist led 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; 2004. s. 17–28 regional prosjektgruppe 2006; 44-6, 49 11. Hauken, M A: Nettverk i kreftomsorg og 15. King et al. Development and pilot follow-up in lung cancer: The experience 26. Sintef Unimed Helsetjensteforskning 6. Kaasa S, redaktør. Palliasjon. Faksvåg lindrende behandling i Helse Bergen for- evaluation of a complex intervention of developing and delivering a new (2002) Kommunehelsetjensten – Haugen, Jordhøy, Hjermstad: Organise- taksområde: Rapport fra evaluering. Be- to improve experienced continuity of model of care. European Journal of gamle og nye utfordringer. En studie ring av palliative tilbud. Nordisk lærebok. tanien diakonale høgskole. Skriftserien care in patients with cancer The British Oncology Nursing 2006; Vol. 10, issue av sykepleietjenesten i sykehjem og 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2007, 1–2009 http://www.helsedirektoratet. Journal of Cancer. London: Jan 27, 2009. 5:364-77 hjemmesykepleien 197–211 no/portal/page?_pageid=134,67665&_ Vol. 100, Iss. 2, p. 274–80 (7 pp.) 21. Seek AJ, Hogle JP. Modeling a Better 27. Vitek L, Rosenzweig M, Sollings S. 7. Nasjonal strategi for kreftområdet dad=portal&_schema=PORTAL&_pi- 16. Skrutkowski M et al. Impact of a Pivot Way: Navigating the Healthcare System Distress in Patients With Cancer; 2006–2009. Helse-og omsorgsdepart- ref134_76551_134_67665_67665. Nurse in Oncology on Patients With Lung for Patients With Lung Cancer Clinical Definition, Assesment, and suggested in- mentet. http://www.shdir.no http:// artSectionId=15188&_pi- or Breast Cancer: Symptom Distress, Journal of Oncology Nursing. Pittsburgh: terventions. Clinical Journal of Oncology www.regjeringen.no/nb/dep/hod/ ref134_76551_134_67665_67665. Fatigue, Quality of Life, and Use of Feb 2007. Vol. 11, Iss. 1, p. 81–5 (5 pp.) Nursing. Pittsburgh: Jun 2007. Vol. 11, Iss. tema/sykehus/dette-mener-regjerin- articleId=405694 (lastet 20.11.09) Healthcare Resources. Oncology Nursing 22. Grov, Ellen Karine: Død hjemme – 3 pg 413.

sykepleien 15 | 2010 57 FAG Sykepleierutdanning Bruker praksis til å be lyse teori

Egil Bekkhus, høgskolelektor, Videreutdanningen i sykepleie til akutt og kritisk syke/para- medic., Høgskolen i Østfold.

Situasjonsbasert refleksjon i basisfag kan bidra til å knytte klinikk og teori bedre sammen.

ange steder har man funnet det meningsfullt å innføre og fagutvikling er vel og bra, men jeg mener vi risikerer at studen- problembasert læring (PBL) som undervisningsmodell. En tene vektlegger og lærer for lite av det yrkesfeltet vi forventer at M grunnleggende antakelse er at læring er best når den tar de behersker. Klarer studentene å se relevansen av det de lærer? utgangspunkt i aktuelle, relevante situasjoner fra det praksisfeltet Men hvordan kan man lage undervisning som gir praktisk nyt- man skal kvalifisere seg for, og forankrer kunnskapsutviklingen tig kunnskap, godt støttet opp av og integrert med solid teoretisk www.sykepleien.no der. Studentene skal lære gjennom å identifisere hva man må kunne innsikt, som virker engasjerende og aktiviserende? Må vi tilbake Les mer og finn littera- for å handle profesjonelt i praksisfeltet. til mester-svenn-modellen? Eller kan vi satse på noe annet? turhenvisninger på våre nettsider. Forankring i praksis Problembasert læring Kunnskapen skal altså, så langt det er mulig i en utdanningskon- Dette er en beskrivelse av en undervisningsmodell vi har utviklet Søkeord: tekst, knyttes til praksis. Men selv når man opererer innenfor ved Videreutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Østfold. Vi har ››Pedagogikk en slik undervisningsmodell, kan det være vanskelig å motstå satset på PBL siden man startet med det tidlig på 90-tallet, og er ››Praksisstudie «the academic drift». Vi beveger oss langsomt men sikkert bort fremdeles fornøyde med denne modellen. Men også innenfor dette ››Teori fra mester-svenn-modellen i retning av mer og dypere teori. Der- konseptet må vi utvikle undervisningen. Jeg har som høyskolelektor ››Undervisning med er det en fare for at deler av teorien er stadig mer atskilt fra med medansvar for det pedagogiske opplegget ved videreutdannin- praktisk virksomhet og blir hengende mer og mer i løse luften. gene for akutt-, intensiv- og anestesisykepleie og for deltidsstudiet Dette kan medføre teorifiendtlighet. Sterkere vekt på forskning for ambulansesjåfører, hatt en sentral rolle i denne utviklingen.

58 sykepleien 15 | 2010 Bruker praksis til å be lyse teori Situasjonsbasert refleksjon Vi bruker den studentaktive metoden i den perioden studentene er i praksisstudier. Dette foregår i alle studiets semestre, og prak- sisperiodene varierer fra tre til tolv uker. Ut fra vår organisering av timeplan og praksisplan møtes studentene hver fjortende dag på høyskolen for undervisning og faglig påfyll. Vi starter som regel disse dagene med 90 minutter situasjonsbasert refleksjon. I løpet av disse 90 minuttene har vi avsatt tid til bearbeiding av to situasjoner. Studentene forplikter seg til eller blir pålagt å ha med seg situasjoner fra gang til gang. Vi oppfordrer også studentene til å informere kontaktsykepleier slik at de sammen kan finne en situasjon som de begge synes er relevant. Situasjonen innleveres, redigeres og sekvenseres en til to dager før gruppen møtes. Anonymisering og Klarer studentene å se relevansen av det de lærer?

overholdelse av taushetsplikten ivaretas. Dersom dette ikke kan oppnås på en tilfredsstillende måte, blir situasjonen avist. Styrken ved å la studentene selv finne situasjonene er at situasjonene blir nærere (opplevd av en av deres egne), aktuelle i tid, og har en klar legitimitet. Samt at de skaper engasjement. Anonymisering i forhold til identitet, kjønn, alder og så videre vektlegges sterkt. Studentene blir orientert om og har en klar forståelse av at det som diskuteres i gruppen, blir i gruppen.

Skape trygghet Organiseringen av refleksjonen foregår på følgende måte: Ansvarlig student og lærer inndeler pasientsituasjonen i tre eller fire sekven- ser, og blir enige om en åpningssekvens som gir rom for diskusjon og engasjement. Første sekvens: I første sekvens er det ingen riktige eller gale alternativer. Sekvensen starter med at den studenten som har stått i situasjonen forteller så mye av situasjonen som han eller hun har avtalt med læreren på forhånd. Læreren henvender seg deretter til gruppen og spør: «Hva handler dette om»? Barrow (3) opererer med begrepet «the initial concept». Målet er en brainstorming i LÆRING GJENNOM REFLEKSJON: Refleksjon over konkrete opplevde situa- noen korte minutter uten krav om faglig begrunnelse, argumenta- sjoner i praksis kan bidra til at studentene opplever større sammenheng mellom sjon eller sensurering fra lærer eller medstudenter. Hensikten er teori og praksis. Arkivfoto: Stig Weston. å skape trygghet gjennom aktivitet. Alle blir utfordret til å ha en oppfatning. Det er vår erfaring at en slik start kan åpne for opp- Vi ønsker med dette å dele våre erfaringer og gi andre kjennskap fatninger som er av stor betydning, selv om de ikke der og da kan til det vi synes fungerer godt hos oss. Vårt utgangspunkt er at vi relateres til relevant teori. Forutsetningen for at dette skal skje er har motiverte, voksne og erfarne studenter som er ganske kre- at trygghet er etablert, og at åpningen på situasjonen engasjerer vende. De er motivert for å lære mer, men de stiller også krav til og skaper aktivitet. Denne måten å begynne arbeidet på har sterke høy kvalitet både faglig og pedagogisk. Jeg håper å kunne vise pedagogiske paralleller til første trinn i arbeidsprosessen ved PBL. hvordan slike populære stikkord som «situasjonsbasert refleksjon» og «integrering av teoretisk kunnskap fra ulike basisfag» og Begrunne teoretisk «praksiskompetanse» kan omsettes til undervisning som gir gode Andre sekvens: I neste sekvens tar lærer og medansvarlig student resultater. Vårt utgangspunkt har vært i det naturvitenskapelige og for seg ett og ett moment og spør gruppa om hvor faglig relevant medisinske kunnskapsområdet. Siden dette er undervisningsområ- de ulike mulighetene er. Målet er at studentene som gruppe skal der som de fleste sykepleierutdanningene strever mest med å lykkes forsøke å gi teoretiske begrunnelser for de forslagene som er reist. i (1,2), kan artikkelen også være relevant for andre fagområder. Er de relevante og kan de begrunnes? I andre sekvens kan studen- Hensikten med denne artikkelen er å vise hvordan situasjonsbasert tene be om mer informasjon ut ifra en teoretisk begrunnelse. All refleksjon kan styrke og synliggjøre basisfagenes betydning for informasjon gis ut og blir stimulert etter krav om begrunnelse. For det funksjonsrettede hovedfaget. Målet blir å integrere emner fra eksempel: «Hvilke flere opplysninger trenger dere for å komme basisfagene i en yrkesfaglig sammenheng i den hensikt å utvikle videre?» Disse ønskene om ytterligere informasjon (BT – pulspa- og styrke handlingskompetansen. sientens behov, og så videre) skal begrunnes. «På hvilken måte

sykepleien 15 | 2010 59 FAG Sykepleierutdanning

utgjør det en forskjell for deg (studenten) dersom du får denne in- mot den enkelte student. Målet er å utvikle studentens evne til formasjonen»? Læreren forsøker her å få studenten til å begrunne innlevelse, bevissthet om egen væremåte og ansvarlighet (13,14). I eller oppdage behovet for ytterligere informasjon. Opplysningene vår modell blir følelsene og opplevelsene til studenten som har stått i blir bekreftet eller avkreftet og nye blir sluppet. Dette blir gjort av situasjonen i liten grad vektlagt, men vi inviterer ham eller henne til den studenten som har stått i situasjonen og innehar de aktuelle å presentere en redigert utgave av situasjonen som utgangspunkt for data. Prosessen drives nå frem ved at man finner nye løsninger. gruppas læring. I vår refleksjonsmodell vil studentene i all hovedsak Ideer verifiseres eller forkastes av gruppen. Her har det avgjørende møte pasienten som et tilfelle eller en konkret situasjon opplevd av betydning at veilederen har oversikt og innsikt i tema. Gjennom en student. Denne situasjonen blir redigert og presentert for med- spørsmål må gruppen ta stilling til hvilken forklaringsmodell som studentene etter kriterier gitt av fagansvarlig lærer og studenten selv. gjelder. Veilederens oppgave er å påpeke åpenbare feil eller mangler Hovedintensjonen er å integrere naturvitenskapelige fag i sykepleien. i resonnementene som gruppen ikke klarer å korrigere. Vår erfaring Det legges til rette for at dette kan skje i refleksjonsgruppen gjennom er at når man etterspør ny informasjon vil studentenes resonne- dialog og felles refleksjon mot et teoretisk bakteppe. ment, ved mild styring, som oftest sammenfalle med innholdet i den aktuelle hendelsen. Resonering Hos nybegynnerne er det et viktig poeng å unngå for komplekse og Teste holdbarhet omfattende pasientsituasjoner. Pettersen (5) opererer med begre- Tredje sekvens: I tredje sekvens slipper man ytterligere informasjon pene «baklengs» og «forlengs» resonnering. Baklengs resonering i det omfang som er nødvendig for å kunne verifisere eller avkrefte benyttes i de tilfeller hvor kunnskapsbasen er mangelfull og man visse hypoteser. Studentene arbeider nå med maks to til tre ar- baklengs forsøker å bygge opp begrunnelser for å avkrefte eller be- beidshypoteser. Det er også mulig å be om ytterligere informasjon. krefte hypoteser. Når det gjelder nybegynneren, anbefaler Barrows Spørsmål om forslag til handling vil ofte bli stimulert av læreren i (3) å ta utgangspunkt i situasjoner som skal forstås og forklares. I denne fasen. Intensjonen er å komme frem til et løsningsforslag som starten vektlegger vi sterkt basisfag som fysiologi og patofysiologi. gruppen kan enes om. Med lærers hjelp går studentene en ny runde Vi anbefaler studentene å finne situasjoner de har ønske om å forstå. gjennom alle tilgjengelige opplysninger og utprøver holdbarheten i Et eksempel: «Jeg stelte en KOLS-pasient. Da han lå i senga hadde forhold til den valgte forklaring. han fin SaO2 (oksygensaturasjon) og var ikke tung i pusten. Så fort Fjerde sekvens: Siste sekvens overlates til medansvarlig student vi skulle gå på toalettet falt SaO2 og han ble svært tungpusten». som forteller historien slik han opplevde den uten kommentarer Når studentene møter læreren med en nedskrevet pasientsitua- fra lærer eller medstudenter. Hvilken forklaring kom de frem til i sjon, vil utgangspunktet være en diskusjon om hvilken omforming den aktuelle situasjon? Hvordan betrakter studenten situasjonen av oppgaven som er nødvendig for å skape tilsiktet læring. Å forstå nå i ettertid? Hva så han der og da? Hva ser han nå i ettertid? Hva er alltid et mål, da studentene gjennom å oppdage sammenhenger lærte studenten? mellom teori og situasjoner fra praksis blir stimulert til å skape forklaringsmodeller, strukturer og mønstre. Det handlingsorien- Pedagogisk grunnlag terte aspektet blir vektlagt avhengig av den konkrete situasjonen, Vi har hentet inspirasjon fra ulike kilder. Fra bøkenes verden lener av hvilke begreper som man ønsker å belyse, og av hvor studentene vi oss tungt på Barrow (3, 4) Pettersen (5,6,7), Sokrates ideer om befinner seg i utdanningen. den filosofiske samtalen (8,9) samt Lauvås og Handals (10,11) tanker rundt praksisteori eller praktisk yrkesteori. Spørsmål og strategier Å fremme studentenes refleksjoner over aktuelle pasientsituasjo- Lærer og medansvarlig student har en viktig rolle i det å utfordre. ner er uttrykk for et ønske om å bygge en pedagogisk virkelighet Det handler om å stille spørsmål som driver læreprosessen fremover. som i størst mulig grad svarer til den virkeligheten studentene vil Sokrates› (8, 9) praktisering av den filosofiske samtalen har vært møte i sine praksisperioder ved høyskolen, og i utøvelsen av yrket. en viktig inspirasjonskilde i måten vi forsøker å utfordre på. Målet Hensikten med å fremme refleksjon og diskusjon er å bidra til in- er å stille spørsmål som får deltakerne til å tenke selv. Ved å stille tegrasjon av den teoretisk kunnskapen man forventer skal fungere utfordrende og samtidig åpne spørsmål kan vi hjelpe studentene når studenten, og senere yrkesutøveren, møter pasienten. Metoden til å få frem egne tanker og ideer, og samtidig se sammenhenger slik vi praktiserer den har derfor en klar forankring i kognitiv peda- mellom den aktuelle situasjonen og relevante teorier. Samtalen gogikk og i et konstruktivistisk læringssyn. I kognitiv pedagogikk mellom deltakerne skal medføre en kritisk gransking av egne be- (12) legges det vekt på at studenter lærer ved å se sammenhenger, grunnelser. Dette er også et syn på læring som har klare paralleller mønstre og utvikle mentale kart. Konstruktivismen som lærings- til Lauvås og Handals begreper i «Praktisk yrkesteori» (10). Dersom syn (5) innebærer at man ser på læring som en personlig prosess. studentene ber om tilleggsinformasjon for eksempel pasientens Studenten blir sett på som en aktiv lærende som tilegner seg kunn- respirasjon-status, må den enkelte eller gruppen kunne argumentere skap og innsikt i interaksjon med et læringsmiljø, ikke som en passiv for dette. I det virkelige yrkesliv må man vite hva man skal se etter mottaker av ferdig utviklet kunnskap. Kunnskapskonstruksjonen eller spørre om for å kunne handle adekvat. Michael Gose (9) har skjer i samspillet mellom studentens eksisterende forståelse, nye påpekt at Sokrates i all hovedsak benyttet tre spørsmålskategorier. opplevelser, og undervisningen som blir gitt. Læreren kan altså ikke Disse kategoriene har vært til stor nytte for å engasjere studentene «levere» eller «overføre» kunnskap direkte til studenten; studenten og fremme læringsprosessen: må selv bygge opp sin egen forståelse. ››Spørsmål av undersøkende art: «Hva handler dette om»? etterspør Konkret situasjon tanker og ideer hos studenten. Vår studentaktive metode har et annet fokus, sammenlignet med ››Ekspansive spørsmål: «Dere vil gjerne vite hva pasienten hadde i modeller i for eksempel sykepleiefaglig veiledning, og fokuserer i puls og om pulsen var regelmessig. Hva er sammenhengen mellom større grad på refleksjonen og opplevelsene til den personen som puls, regelmessighet og lavt BT»? Målet er å hjelpe studentene til har stått i den aktuelle situasjonen. Veiledning rettes hovedsakelig å se sammenhengen mellom ulike begreper.

60 sykepleien 15 | 2010 ››Utfordrende spørsmål: «Blodtrykksfall har da ingen ting med pasi- studenter som har lang klinisk erfaring og evne til klinisk reso- entens puls og gjøre, det har da med hvor mye blod pasienten har nering. Dette utgangspunktet har medført at synspunkter på og hvor kraftig hjerte slår. Eller hva?». problemstillingen som oftest kommer raskt på grunn av et rikt er- faringsgrunnlag. Utfordringen blir å lage en åpning som fungerer Ved at kunnskap dannes og korrigeres gjennom samtale og diskusjon slik at bombastiske løsninger ikke framkommer med en gang. Ved mellom gruppemedlemmene, omdannes klasserommet og reflek- å prøve ut modellen på studenter som har lite praksiserfaring har vi sjonsgruppen til et undersøkende fellesskap basert på det sokratiske erfart at vi oftere benytter spørsmål av typen: «Er det noen andre tenkningsgrunnlaget. «To educate for Socrates, could not be a qu- aspekter som dere har oversett her?» Pettersen (5) mener det er estion of transfer of knowledge. Education was an activity of mind, avgjørende at veileder, spesielt overfor nybegynnere, sikrer at de not a curriculum to be delivered» (15, s. 140). Vi ønsker å unngå fakta som må etterspørres, etterspørres. På den måten unngår man situasjoner der studentene har blitt undervist, budskapet er levert, at det ikke tolkes og bygges inn elementer som det ikke er belegg men hvor de ikke er i stand til å huske eller plassere kunnskapen inn for. Hva bygger studentene sin hypotese på? Hva er grunnlaget? i aktuelle og relevante situasjoner. En måte å få dette til på er å gjøre Hvordan bruker de tidligere ervervet kunnskap? Her ligger det klasserommet om til et sted hvor det foregår sosiale prosesser der en stor utfordring for lærer i å skape trygghet. Det er viktig å la studentene korrigerer eller godtar de forslag og handlingsvalg som den enkelte student få lov til å resonnere et stykke på veien, og gi fremsettes, eller etterspør mer informasjon. Vår erfaring er at dette, kombinert med gode situasjoner, skaper engasjement og læring. Målet er å utvikle studentens evne til Formidler eller veileder? Læreren må ha oversikt over og kunnskap om begreper og tema innlevelse, bevissthet om egen væremåte som vil bli berørt i løpet av undervisningen. I de tilfeller hvor både student og lærer er for dårlig forberedt er læringsutbyttet blitt mar- og ansvarlighet. ginalt. Det er derfor avgjørende at studentene leverer inn pasient- beskrivelsen på forhånd. Det gir lærer og medansvarlig student hjelp underveis til å oppdage hva som holder i argumentasjonen og mulighet til å lese seg opp på fagspesifikke tema som han eller hun hva som ikke holder. Dette skal primært gjøres av gruppen, men føler seg usikker på. Dette har vært viktig, spesielt for nye lærere dersom gruppen ikke reagerer på opplagte feil i resonnementet, må som har manglet oversikt og dybdekunnskap. Erfarne lærere har i lærer utfordre gruppen. Målet er å hente fram, anvende og integrere større grad vært opptatt av prosessen og at de kan nok til å fremme tidligere innlært, lest eller undervist teoretisk kunnskap ved å et- faglig refleksjon. Veiledningskompetanse er en styrke, men ingen terspørre, støtte og utfordre studentene. absolutt forutsetning. Jeg har erfaring med at det faglige overblikket kombinert med en viss beherskelse av Sokrates' tre spørsmålstyper, Oppsummering i de fleste tilfelle er nok for å stimulere til god læreprosess. En over- Profesjonsutdanninger både nasjonalt og internasjonalt sliter med sikt i det aktuelle tema er nødvendig for å kunne stille spørsmål å organisere og finne en form for innlæring av teoretisk kunnskap som bidrar til å knytte teori og pasientsituasjon sammen. Vi har som fremmer læring og utvikling av handlingsberedskap i praksis hatt gode erfaringer med å la faglige sterke studenter overta lærer- (2). Jeg har forsøkt å beskrive en studentaktiv metode hvor refleksjon rollen. Teoretisk svake studenter behersker ikke dette. Fordelen rundt selvopplevde pasientsituasjoner kan være et alternativ for å ved å la studenter inneha denne rollen er at det skaper økt læring knytte klinikk og teori bedre sammen. Gjennom å få hjelp til å se gjennom forberedelse og økt bevissthet i praksis. Studentene for- overføringsverdien av den teorien som studentene har tilegnet seg søker å se praksis med andre øyne: Er dette en situasjon det kunne vil de trolig stå bedre rustet til å forstå og observere i praksis. Det vært nyttig og reflektert videre over? Det skaper læring. Ansvarlig handler om å støtte opp under studentenes muligheter til å erobre student innhenter informasjon og forklaringer både på teoretiske praksisrommet og til å utvikle sin egen praktiske yrkesteori som vil og praktiske problemstillinger av profesjonelle helsearbeidere før komme pasientene til gode gjennom bedre kvalitet på utøvelsen av vi møtes på høyskolen. Mange av studentene viser entusiasme som sykepleie. Metoden har sporadisk vært prøvd ut med studenter ved smitter over på medstudentene. Et vanlig brukt uttrykk er: «I dag sykepleierutdanningen. Erfaringene har vært at disse studentene, skal dere virkelig få noe å bryne dere på». Ved å benytte studenter på grunn av liten yrkeserfaring, i enda større grad hungrer etter i lærerrollen kan det også se ut som om svake studenter lettere blir hjelp til å sette ting i sammenheng og få teoretiske forklaringer på aktivisert. Enkeltutsagn i evalueringsskjemaer indikerer en større pleieproblemer og situasjoner hentet fra praksisfeltet. Videreutdan- opplevelse av trygghet. ningen har få studenter, men min erfaring er at metoden under visse betingelser godt kan fungere med opp mot 20 til 30 studenter i Modne studenter grupper. De innsamlede situasjonene blir også omarbeidet og brukes I vår metode har vi hovedsakelig arbeidet med videreutdannings- aktivt til nye PBL-oppgaver, seminarer og ved simulering. ||||

Litteratur more effective diagnosis and treatment. 6. Pettersen RC. PBL for studenter: en flagging. Questions and strategies for 12. Helstrup T. Praktisk læringspsykologi. 1. Sett under ett: ny struktur i høyere utdan- New York: W.W. Norton, 1991. introduksjon til PBL for studenter og engaging students. College Teaching Bergen: Fagbokforlaget, 2000. ning: sammendrag av NOU 2008:3. Oslo: 4. Barrows HS. Practice-based learning. lærere. 2 utg. Oslo: Universitetsforla- 2009; 57 (1): 45–49. 13. Tveiten S. Pedagogikk i sykepleieprak- Utvalget for høyere utdanning; 2008. Problem-Based Learning Applied to get, 2005. 10. Lauvås P, Handal G. Veiledning og sis. 2 utgave. Bergen: Fagbokforlaget, 2. Kyte L, Kleiven OT, Elzer TA. Medisinske og Medical Education. Springfield: Southern 7. Pettersen RC. Problemet først: probl- praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen 2008. naturvitenskapelige emner i sykepleierut- Illinois University School of medicine, embasert læring som pedagogisk idé akademiske forlag, 2000. 14. Teslo AL. (Red). Mangfold i faglig danningen. Sykepleien Forskning 2009; 1994. og strategi. Oslo: Tano Aschehoug, 1997. 11. Handal G, Lauvås P. På egne vilkår: veiledning; for helse og sosialarbeidere. 02: 134–140. 5. Pettersen RC. Kvalitetslæring i høgere 8. Svare H. I Sokrates fotspor. Oslo: Pax en strategi for veiledning med lærere. Oslo: Universitetsforlaget, 2006. 3. Barrows HS, Pickell GC. Developing utdanning. Oslo: Universitetsforlaget, forlag, 1996. Oslo: Cappelen akademiske forlag, 15. Fisher R. Teaching Thinking. 2 ed. New clinical problem-solving skills: A guide to 2005. 9. Gose M. When Socratic dialogue is 1999. York: Continuum, 2001.

sykepleien 15 | 2010 61 FAG Pasientundervisning

Vigdis Granum, førsteamanu- nesis, avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo. Pasientundervisning krever kunnskap Sykepleiere må dokumentere og planlegge sin undervisning Kirsten Halse, førstelektor, avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo. av pasienter. Det vil gi bedre pasientresultater.

ykepleiernes undervisningsfunksjon er beskrevet i offisielle Svarene ble skrevet rett ned på skjemaet. Sykepleiernes arbeidserfa- dokumenter (1,2), og avspeiles også i de krav som verdens helse- ring er fra et halvt til åtte år. En sammenfatning av intervjuteksten er S organisasjon stiller til sykepleiere (3). Pasientundervisning foretatt av artikkelforfatterne der følgende spørsmål ble stilt: Hvilke beskrives som tilrettelegging for læring hos pasienten og eventuelt mønstre sees i intervjuteksten? (12). hans pårørende, slik at han eller de får økt kunnskapsforståelse, samt bedre ferdigheter og mestringsmekanismer (4). Målet er at pasienten Resultat skal takle sin livssituasjon bedre. Innholdet i begrepene undervisning og læring er uklare for sykepleierne. Begrepene anvendes synonymt. I intervjuene ble ikke begrepet Introduksjon informasjon anvendt, men sykepleierne svarte likevel ofte med å Pasientundervisning er ikke nødvendigvis en naturlig del av syke- bruke begrepet informasjon. Det nærmeste relevante svar på hva pleierens funksjonsområder (5-6). Sykepleierens undervisningsvirk- sykepleiere legger i undervisning og læring er «å lære andre», «for- somhet beskrives i studier som en integrert og spontan hendelse; midling eller videreføring av kunnskap til pasienten», og at «læring den er lite eksplisitt uttalt, etterspurt, diskutert eller problematisert. er behovet for undervisning». Ansvaret for å inkorporere kriterier for pasientundervisning ligger på hver enkelt sykepleier, til forskjell fra institusjonen eller kommunen Sykepleierrollen som har en felles strategi for å bygge opp kompetansen på dette Sykepleierne uttrykker at «rollen som underviser/lærer er en ‹viktig området (7-8). Studier viser at sykepleiere innehar begrensede kunn- rolle›». En del av sykepleierrollen er å «ta lederrollen, lære og under- skaper angående undervisningsstrategier. Pasientundervisningen er vise pasienter». De presiserer at undervisningsrollen er «pålagt og lite systematisert, innholdet er rettet mot sykdom, og foregår som nødvendig for pasienter, pårørende og personell», og at «vi driver enveiskommunikasjon (8-9). Fokus på pasientenes rettigheter har med pasientundervisning hver dag når vi snakker med pasienten; det økt (10). Pasienter er mer bevisste sitt ansvar for egen helsetilstand, kommer automatisk og info er det vi gjør daglig». Pasienten oppfattes og ønsker å tilegne seg kunnskaper. De har tilgang til kunnskap via som en forholdsvis passiv «mottaker av info». Samtidig fremkom- internett, og er bedre informert enn tidligere (11). Pasienters behov mer at «pasienten er i fokus», og at sykepleierne «ser pasientens for kunnskap, deres bevissthet angående rettigheter, endringer i potensialer og forsøker å bruke dem» i undervisningen. helsevesenet, samt tidligere forskning, viser behovet for økt bevissthet rundt og synliggjøring av sykepleierens undervisningsfunksjon. Sykepleierens kompetanse Hensikten med artikkelen er å synliggjøre sykepleiernes under- Sykepleierne uttaler at de må ha «kunnskap og kompetanse om det visningsfunksjon slik den fremstår i vårt materiale. Problemstil- du underviser om eller i», hvilket innbefatter «kunnskap om det ling: Hvordan foregår pasientundervisning i praksis? aktuelle problemet hos pasienten, samt kunnskap om sykdomslære og prosedyrer». De er opptatt av å ha «pedagogiske evner, kunnskap På akuttpost om pedagogikk og prosesser, samt grunnleggende kunnskaper om Undersøkelsen ble gjennomført på en akuttpost på et universitets- hvordan formidle kunnskap». www.sykepleien.no sykehus. Posten har 26 senger og er bemannet med 20 sykepleiere, Pasientundervisningen Les mer og finn littera- samt hjelpepersonell. Pasientgrunnlaget er akutt syke eldre. Gjen- turhenvisninger på våre nomsnittlig liggetid er fire til fem dager. De fleste innlegges fra eget Sykepleierne gir fortrinnsvis informasjon om praktiske ting, under- nettsider. hjem og utskrives tilbake. Få pasienter utskrives til daghospital før søkelser og prosedyrer, særlig i forbindelse med stell, medisinutdeling endelig utskrivelse til hjemmet. De øvrige pasienter kommer fra og etter legevisitten. De informerer forholdsvis mye angående medi- Søkeord: sykehjem og utskrives til sykehjemmet. Pasientene har vanlige in- siner, samt gir «generell info om diagnose, behandling og pasientens ››Undervisning dremedisinske diagnoser. sykdomstilstand». Videre underviser de noe i grunnleggende syke- ››Praksisstudie pleie (personlig hygiene, ernæring og aktivitet). Informasjon relatert ››Informasjon Metode til forebyggende tiltak og forberedelse til hjemreise fremkommer ››Veiledning Artikkelen bygger på intervju av 12 sykepleiere, ti kvinner og to også. For øvrig informerer sykepleierne om «hva som er viktig den menn, ut fra et strukturert skjema utarbeidet av artikkelforfatterne. dagen» eller «det som er mest aktuelt for pasienten. Intervjuene ble foretatt av tredje-årsstudenter i deres praksisperiode. Sykepleierne «kartlegger ofte hva pasienten vet fra før» og «kart-

62 sykepleien 15 | 2010 legger pasientens funksjonsnivå» for «å få en real innlevelse av pasientens situasjon og tilstand». Kartleggingen utføres ved at sykepleierne «spør hva pasienten lurer på», og «finner ut fra samtaler hva pasienten har behov for å lære». Sykepleierne «bruker egne sanser, undersøker og observerer pasientens behov». Hovedmetoden i pasientundervisning er muntlig informasjon der man har «nær kontakt med pasienten». Deretter er å «vise hvordan det gjøres, demonstrering og øving når man underviser i prosedyrer» en mye brukt metode. «Noen ganger brukes skriftlig materiale». Sykepleierne er opptatt av å «tilpasse kommunikasjonen ut fra pasientens tilstand» ved å «bruke enkelt, forståelig språk, ikke fagut- trykk», «ta en ting av gangen «og være» tydelig og kort».

Muntlig informasjon Ved spørsmål om hvorfor sykepleierne fortrinnsvis velger muntlig informasjon fremkommer at «det er naturlig å bruke muntlig metode fordi det blir lettere for pasienten når informasjonen er muntlig», «muntlig og brosjyrer er enkelt». Da blir pasienten «kommunisert med», «de kan stille spørsmål» og det er større pasientens tilstand; « vi jobber med en pasientgruppe som ofte VIKTIG ROLLE: Pasient- sjanse for at «pasienten skal forstå budskapet.» I tillegg har syke- har kognitiv svikt», og som samtidig kan være i en «i sjokkfase». undervisning er en viktig del pleierne en praktisk begrunnelse for å bruke muntlig informasjon; I tillegg kan pasienten ha «dårlig hørsel eller nedsatt syn, være av sykepleierens rolle og kan bidra til at pasientene «tidsmessig – en sparer tid ved muntlig info». delvis uklar, eller forvirret», hvilket kan medføre problem med «å får nødvendig kunnskap om Sykepleierne fremhever at det er «bra for pasienten med pasient- motivere pasienten», og «å få pasienten til å forstå» undervisning egen tilstand som hindrer undervisning, særlig med tanke på utskriving, fordi da må pasienten eller informasjon. reinnleggelser i sykehus. gjøre ting selv», og for å «lære pasienten å øke egen mestring». Videre Egen kompetanse trekkes også fram som en utfordring; «syke- (Personen på bildet har er pasientundervisning «viktig for at pasienten skal føle seg trygg». pleieres kompetanse er å kunne se behovet for informasjon», og «å ingenting med innholdet i Det stilles «kontrollspørsmål» til pasientene for å «få bekreftelse ta utgangspunkt i pasientens læreforutsetninger», inkludert «pasi- artikkelen å gjøre.) Arkiv- fra pasienten», «tilbakemelding» på «om han har forstått hva som entens tidligere forståelse». Men «det (den info) sykepleier syns er foto: Stig Weston ble sagt, fordi pasienten glemmer ofte hva som er sagt og gjort». viktig, syns kanskje ikke pasienten er viktig». Videre «observerer og ser vi (sykepleierne) om de (pasientene) har forstått» på «kroppsspråk og ansiktsuttrykk». De «ser om pasienten Dokumentasjon kan gjenta informasjon, eventuelt også om «pasienten kan utføre At det er gitt informasjon til pasienten blir fortrinnsvis dokumen- prosedyrer selv». tert i behandlingsplanen og i sykepleienotater» eller «i pasientens journal». Det fremkommer også at sykepleiere «forsøker å skrive i Mer bevisste behandlingsplanen», men at de synes «dokumentasjonssystemet er Det varierer om sykepleierne tror pasienten lærer det de har infor- dårlig på punktet pasientundervisning», og at «alt blir ikke doku- mert om. «Det er forskjellig, noen pasienter tar info veldig raskt», mentert, men det står ofte i behandlingsplanen». «noen pasienter er redde og klarer ikke lære», og «noen pasienter klarer det og blir overrasket over seg selv.» Diskusjon Sykepleierne mener at pasientene «ikke alltid» eller «veldig ofte Funn samsvarer med forskning som viser at begrepet informasjon ikke gjør det som er planlagt», at «det er individuelt og varierer» er mest brukt i pasientundervisning, og at sykepleiere fortrinnsvis i forhold til «pasientens kognitivitet». Hvis ikke pasienten gjør anvender informasjon som «undervisningsmetode» uansett pasient- eller klarer å gjøre det som er planlagt «gjentas undervisningen». kategori (5, 13). Sykepleieres informasjon innebærer dels formidling Ut fra undervisningen endrer pasienten holdning i noen grad, av et rutinemessig budskap, dels legitimering av egen handling (8). men det «det avhenger av pasientens motivasjon». «Noen ganger er At begrepene undervisning og informasjon brukes synonymt kan pasientene motiverte på sykehuset og vil gjøre ting selv». Pasienten medføre at forskjellen på undervisning og informasjon ikke er tydelig endrer holdning «i stor grad dersom pasienten føler seg tryggere». for sykepleierne. Dette kan være en grunn til at pasientundervisning Uansett blir pasienten «mer interessert i sin egen situasjon og mer ikke alltid ivaretas tilfredsstillende. Bruk av ulike begreper, uten at bevisst» etter informasjon eller undervisning. begrepsinnholdet er avklart, kan skape problemer ved dokumentasjon av pasientundervisning. Dokumentasjonen vanskeliggjøres der- Utfordringer som det ikke er avklart hvordan handlingen «pasientundervisning» Erfaringen tilsier «at det er stort behov for undervisning», og at skal benevnes, og hvordan innhold i begrepet anvendes. «pasientene ønsker generelt mer undervisning og informasjon». Men Flere studier viser at undervisningsrollen er en viktig del av «noen ganger har pasienten ingen ønsker, spesielt når det gjelder å sykepleierrollen (5, 14-15), samt at pasientundervisning er syke- lære prosedyrer», men samtidig «ønsker pasienten at sykepleieren pleierens ansvar (13, 16). På den annen side betraktes ikke alltid skal vise i praksis hvordan ting skal utføres». Pasientene «vil ha pasientundervisning som en naturlig del av sykepleierens funksjon, repetisjon», og de «ønsker enkel, forståelig undervisning». og undervisningsrollen beskrives som ustrukturert og vanskelig Sykepleierne erfarer flere utfordringer knyttet til pasientundervis- å ta tak i (14, 17). ning: Den største utfordringen er praktisk; «det finnes ikke fysisk rom» hvor undervisning kan foregå. Tidsnød både for sykepleier Kunnskap viktig og pasient er en utfordring; «det er vanskelig å følge opp pasien- Studier viser at kunnskap om undervisning og læring er viktig for å tene fordi det er kort liggetid». Dernest knyttes utfordringen til håndtere pasientundervisning (18-19). Mangel på undervisningsteori

sykepleien 15 | 2010 63 FAG Pasientundervisning

og trening/erfaring, samt at sykepleiere snakker lite om sykeplei- selv hjemme eller eventuelt med hjelp fra kommunehelsetjenesten. erens undervisningsfunksjon, kan være faktorer som begrenser Undervisning blir derfor enda viktigere for å bedre rekonvalesent- pasientundervisning, mens erfaring som sykepleier spiller en rolle perioden, og for å forstå betydningen av ansvar for egen helse. for dyktighet i pasientundervisning (20-21). Et aspekt ved sykepleiernes kompetanse er betydningen av kunnskap (16, 18). Et Ulike perspektiver annet aspekt er en respektfull balanse i forholdet sykepleierens Tidsnød og manglende prioritering er en grunn til at pasientun- og pasientens rolle, samt kunnskap om pasientens behov (22). dervisning ikke blir tilstrekkelig dokumentert (13, 15). Sykepleiere Innholdet i undervisningen er primært avhengig av sykepleiernes beskriver pasientundervisning som en del av deres funksjon som erfaring og sekundært avdelingens rutiner. ligger innvevd i det daglige arbeidet, og ikke kan skilles ut (5, Forskning viser at pasientene ønsker undervisning ut fra hva de 26). Dette fremkommer også i forhold til hva som dokumenteres; mener er viktig, men at de er usikre på hvem som har undervisnings- hva som er verdt å rapportere til omverden, samt i forhold til hva ansvar for hva. De vet ikke hva de skal spørre om, eller hvem de skal omverden etterspør. henvende seg til (23). Det er forskjell på hva sykepleiere tenker og Opplevelsen av utydelighet angående undervisningsfunksjonen hva de praktiserer; sykepleiere tenker at de underviser pasienten kan forstås ut fra det mangefasetterte innholdet i pasientundervis- mer, eller på et høyere nivå, enn hva som faktisk er tilfelle (13). ning, samt den interaksjonen mellom sykepleier og pasient dette medfører (27). I hvilken grad er det realistisk at sykepleiere både Fokus på diagnose skal undervise pasienter, forske og ivareta pasientens ulike behov? Funn samsvarer med forskning der undervisningsinnholdets fo- Disse rollene har svært ulike perspektiver. kus dreier seg om diagnose, sykdom, medikasjon, fysiske og tekniske aspekter som pasienten må kunne forvente skal skje, samt Konklusjon sykehusets rutiner (21, 24). Uansett pasientgruppe er det fokus Med utgangspunkt i WHO's beskrivelse av sykepleierens helse- på medisinske aspekter. Det kan tolkes som om det medisinske fremmende oppgaver, og dagens lovgivning angående pasientens paradigmet styrer undervisningsinnholdet. Studier viser også at rettigheter (10), tas det som et insitament for behovet av økt sat- det skjer en utvikling internasjonalt med satsing på sykepleieun- sing på sykepleierens undervisningsfunksjon. Pasientundervisning dervisning til ulike pasientgrupper, for eksempel pasienter med er ikke en oppgave man kan velge bort. Uansett om undervisning diabetes, astma, kreft og hjerte- og karlidelser (25). er spontan eller planlagt, er den en del av sykepleierens arbeids- Forskning viser at pasientens læringsbehov blir kartlagt ved oppgaver. Dette stiller økt krav til å synliggjøre sykepleieres un- å stille pasienten spørsmål (24). Samtidig følte sykepleierne at dervisningsinnsats; heri inngår planlagte og synliggjorte under- de vet hva pasienten ønsker å vite. Dersom pasientens behov for visningssituasjoner. Det er rimelig å anta at dess bedre kunnskap kunnskap ikke blir dekket oppleves dette som en stressfaktor. sykepleiere har om pasientundervisning, desto større er mulighe- Pasienten blir usikker i forhold til hva situasjonen betyr for ham. ten for pasientundervisning. Sykepleiere medvirker derved til at Pasienters frykt bunner ofte i at de ikke har tilstrekkelig kunnskap pasientens kunnskap øker, og får et bedre funksjonsnivå, hvilket for å kunne mestre sin egen situasjon. er av både personlig og samfunnsmessig betydning. Det er behov for en mer reflektert pasientundervisningsrolle, Unngå reinnleggelse enn den spontane undervisningsrollen. Når liggetiden på sykehus Når pasientene skrives ut fra sykehus tidligere enn før, og flere pa- er kort, blir tiden til undervisning mindre. Derfor er planlagt sienter blir behandlet poliklinisk øker betydningen av kunnskaps- undervisning viktig for å bedre pasientresultatet. tilegnelse slik at pasienten skal kunne fungere optimalt hjemme. For å forbedre pasientundervisningen, kreves det kunnskaper slik Derved håper man å unngå reinnleggelse, som påfører pasienten at sykepleiere kan forholde seg kritisk til, problematisere og reflektere en psykisk og eventuelt en fysisk ekstrabelastning, samt at sam- over hvordan pasientundervisning utøves og kan videreutvikles i funnet blir spart for ekstra økonomisk belastning. Likeledes er praksisfeltet. Det kreves også samarbeid med kommunehelsetjenes- det flere pasienter med kroniske lidelser, hvor målet er å greie seg ten, slik at pasientundervisningen kan fortsette etter utskrivelse. ||||

Litteratur Journal of Nursing Studies. 2001;38(2): Oslo: Ad notam Gyldendal; 1997. 18. Eriksson I, Nilsson K. Preconditions needed needs of acute myokardial infarction pa- 1. Sosialdepartementet. Vilkår for offentlig 163–73. 13. Park MY. Nurses’ perception of perfor- for establishing a trusting relationship tients, and their preferences for follow-up godkjenning som sykepleier i alminnelig 7. Gedda B. Den offentliga hemmelig- mance and responsibility of patient during health counselling – an interview contact after discharge. European Journal sykepleie. Oslo. Rundskriv nr. 1:1041., 1:1041. heten. En studie om sjuksköterskans education. Journal of Korean Academy of study. Journal of Clinical Nursing. 2008;17 of Cardiovascular Nursing. 2005;4(1): Rn; 1982. pedagogiska funksjon och kompetensi Nursing. 2005;35(8): 1514–21. (17): 2352–9. 37–44. 2. NSF. Funksjonsbeskrivelser for sykeplei- folkhälsoarbetet: Göteborgs universitet/ 14. Lewis TTJ. Teaching effectiviness: are RN: 19. Kelley K, Abraham C. Health promotion 24. Barber-Parker ED. Integrating patient etjenesten. Oslo. NSF fagseriehefte 5/87, University of Gothenburg, Department of s prepared and supported in their teaching for people aged over 65 years in hospitals: teaching into bedside patient care: a revidert 1994.: Norsk Sykepleierforbund; education Institutionen för pedagogikk role? [Dissertation]. USA: The University nurses› perceptions about their role. participant-observation study of hospital 1994. och didaktikk, Sverige 2001. of Southern Missisippi, USA.; 2005. Journal of Clinical Nursing. 2007;16(3): nurses. Patient Education & Counseling. 3. Salvage J. Nursing in action. Strengthening 8. Friberg F. Pedagogiska möten mellom 15. Marcum J, Ridenour M, Shaff G, Hammons 569–79. 2002;48(2): 107–13. nursing and midwifery to support health pasienter och sjuksköterskor på en medi- M, Taylor M. A study of professional 20. Turner D, Wellard S, Bethune E. Regis- 25. Glanz K, Rimer, B.K., & Viswanath, K. (eds.) for all. WHO regiona Publications, sinsk vårdavdelning. Mot en vårddidaktik nurses› perceptions of patient education. tered nurses› perceptions of teaching: Health Behavior and Health Education. European series no 48, 1993. på livsvärldsgrund: Universitet: Göteborgs Journal of Continuing Education in Nurs- constraints to the teaching moment. Theory, Research and Practice. . San 4. Wingard R. Patient education and the nur- universitet/University of Gothenburg Insti- ing. 2002;33(3): 112–8. International Journal of Nursing Practice. Francisco: Jossey-Bass.; 2008. sing process: meeting the patient›s needs. tution: Institute of Health Care Pedagogics. 16. Ivarsson B, Nilsson G. The subject of peda- 1999;5(1): 14–20. 26. Moret L, Rochedreux A, Chevalier S, Nephrology Nursing Journal. 2005;32(2): Institutionen för vårdpedagogik, 2001. gogy from theory to practice – the view of 21. Fitzpatrick E, Hyde A. What characterizes Lombrail P, Gasquet I. Medical information 211–5. 9. Uitewaal P, Hoes A, Thomas S. Diabetes newly registered nurses. Nurse education the ‹usual› preoperative education in cli- delivered to patients: discrepancies con- 5. Friberg F, Andersson EP, Bengtsson J. education on Turkish immigrant diabetics: today. 2009;29(5): 510–5. nical contexts? Nursing & Health Sciences. cerning roles as perceived by physicians Pedagogical encounters between nurses predictors of compliance. Patient Educa- 17. Kendall S, Deacon-Crouch M, Raymond 2005;7(4): 251–8. and nurses set against patient satisfac- and patients in a medical ward – a field tion & Counseling. 2005;57(2): 158–61. K. Nurses› attitudes toward their role in 22. Virtanen H, Leino-Kilpi H, Salanterå S. tion. Patient Education & Counseling. study. International Journal of Nursing 10. Syse A. Pasientrettighetsloven (1999). patient discharge medication education Empowering discourse in patient edu- 2008;70(1): 94–101. Studies. 2007;44(4): 534–44. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2009. and toward collaboration with hospital cation. Patient Education & Counseling. 27. Öhman B. Sjuksköterskans pasientun- 6. Nolan J, Nolan M, Booth A. Developing the 11. Hjartdal P. Pasienten blir legen overlegen. pharmacists: a staff development issue. 2007;66(2): 140–6. dervisning innom geriatrisk vård och nurse›s role in patient education: rehabi- Aftenposten 6 oktober. 2002. Journal for Nurses in Staff Development. 23. Hanssen TA, Nordrehaug JE, Hanestad rehabilitering: Stockholm: HLS förlag, litation as a case example. International 12. Kvale S. Det kvalitative forskningsintervju. 2007;23(4): 173–9. BR. A qualitative study of the information Studies in educational sciences, 66 2003.

64 sykepleien 15 | 2010 FAG Informasjon

Birgitte Bjerkely, spesialsykepleier, Senter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetssykehus HF. Hvordan informere om

Mads Bjerke, informasjonsrådgiver, Senter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetssykehus HF. sjeldne diagnoser?

Det er ressurskrevende å produsere informasjonsmateriell om sjeldne medisinske tilstander og derfor viktig å undersøke informasjonsverdien.

elseinformasjon om sjeldne medisinske tilstander kan by på Fakta: utfordringer i form av begrenset tilgjengelighet og vanskelig H språk. Ifølge Verdens helseorganisasjon er definisjonen på ››Fenylketonuri (PKU), er en sjelden medfødt stoffskiftesykdom. Det en sjelden medisinsk tilstand at færre enn 10 000 personer ram- har tidligere vært vanlig å bruke betegnelsen Føllings sykdom (1). mes. I rapporten fra Sintef Helse, «Sjeldne funksjonshemninger i ››Ved PKU nedbrytes ikke aminosyren fenylalanin på normal måte i Norge» (2), blir det bekreftet at kunnskap og kompetanse knyttet leveren. Uten behandling fører sykdommen til psykisk utviklings- til små og mindre kjente diagnosegrupper er begrenset i det lokale hemning. Behandlingen er en diett der inntaket av naturlig protein er hjelpeapparatet. Senter for sjeldne diagnoser er et nasjonalt, tverr- sterkt begrenset for å sikre normal utvikling. (Fig. 1) faglig kompetansesenter og har som en av sine hovedoppgaver å ››PKU oppdages på nyfødtscreening. På den måten kan diettbehand- utvikle og distribuere diagnoserelatert informasjonsmateriell til lingen starte før spedbarnet er skadet av sykdommen. I Norge fødes pasienter, pårørende og fagfolk på ulike nivåer i hjelpeapparatet. det vanligvis fire barn med PKU årlig. Pasientgruppen omfatter i dag i overkant av 230 personer, hvorav cirka 80 er under 18 år. Oslo universitetssykehus HF – Rikshospitalet, har nasjonalt ansvar for medisinsk Krav oppfølging av både voksne og barn. Publikums krav til informasjon er i stadig endring, i takt med samfunnsutviklingen. Forventninger til helhetlig informasjon på tvers av fagområder og spesialiteter i helsevesenet øker. I lys av dette har Senter for sjeldne diagnoser diskutert innhold og format I 2008 undersøkte vi hvordan heftet var blitt mottatt for å på den diagnoseinformasjonen som produseres ved senteret. kunne lage bedre informasjonsmateriell i fremtiden. Vi ba om I 2006 ferdigstilte senteret et informasjonshefte på cirka 40 tilbakemeldinger på: 1) generell nytteverdi, 2) hvem pasientene sider om den sjeldne sykdommen PKU (fenylketonuri) (3), (se har distribuert veilederen til og 3) om de ønsket å få denne typen faktaboks). Veilederen beskriver diagnosen. Den omfattende di- informasjon formidlet som elektronisk lenke eller på papir. www.sykepleien.no ettbehandlingen, genetikk, spesielle hensyn ved graviditet og den Metode Les mer og finn littera- generelle oppfølgingen av gruppen. Heftet har også en betydelig turhenvisninger på våre del med praktiske tips og erfaringer om å leve med denne diag- I februar 2007 sendte vi to eksemplarer av PKU-veilederen i pa- nettsider. nosen fra barndom til voksen alder. pirformat til alle de 200 pasientene med PKU som var registrert Produksjonen startet med en idédugnad der cirka 15 fagper- ved Oslo universitetssykehus HF – Rikshospitalet. Mottakerne ble Søkeord: soner med ulike spesialiteter og profesjoner deltok. Pasienter og i et følgebrev oppfordret til å gi informasjonen videre til aktuelle ››Helseopplysning pårørende var også inkludert i denne dugnaden for å sikre en stor personer og sitt behandlingsapparat. ››Informasjon grad av brukermedvirkning. Her ble man enige om en detaljert Høsten 2008 sendte vi en forespørsel om brukerevaluering til ››Brukermedvirkning disposisjon, som ramme for både fagkunnskap og den kunnska- mottakerne av informasjonsheftet. I samarbeid med Nasjonalt ››Kommunikasjon pen man erverver seg gjennom å leve med diagnosen. Språket i senter for telemedisin i Tromsø laget vi en internettbasert manuskriptet ble deretter bearbeidet og gjort allment forståelig brukerundersøkelse. Vi utarbeidet åtte spørsmål med ulike parallelt med faglig kvalitetssikring. svaralternativer og mulighet for fritekst. (4)

sykepleien 15 | 2010 65 FAG Informasjon

3 % 7 % 19 %

Figur 1: Hvilke tre Hva er PKU kapitler i heftet om 14 % PKU synes du er mest Behandling og oppfølging nyttig? Å leve med PKU

Arv og genetikk

8 % Ny viten og forskning

Hjelp fra det offentlige

25 % Hvis du vil lese mer 24 %

12 % 18 %

Figur 2: Til hvem har Barnehage/skole du gitt heftet om PKU? 4 % NAV

Helsesøster 8 % 27 % Fastlege

Venner

Familie 12 % Andre

19 %

Et personlig stilet brev med lenke til undersøkelsen og til veile- som hadde vist til lenken på internett, mens de fleste hadde valgt å deren, ble sendt til alle som mottok heftet i 2006. For å sikre best gi fra seg et ferdig trykket hefte. På spørsmål om de ønsker å motta mulig respons fra gruppen, la vi også en lenke til undersøkelsen denne typen informasjon i et trykket hefte eller elektronisk med på PKU-foreningens og senterets nettsider. en lenke til nettstedet, svarte 29 stykker at de ønsket papirver- Spørsmålene dreide seg blant annet om informasjonens nyt- sjonen, mens seks personer foretrakk å motta heftet elektronisk. teverdi, med en rangering av kapitlene (figur 1), hvem de har gitt Det var 15 personer som valgte å benytte muligheten for fritekst heftet til (figur 2) og hvordan de ønsket å motta heftet – på papir i spørrerskjemaet, der vi utfordret dem på om det var temaer de eller elektronisk. savnet i heftet.

Resultater Diskusjon Vi fikk svar fra 35 personer, hvilket utgjorde en svarprosent på Produksjon av informasjonsmateriell om sammensatte og sjeldne 17,5 prosent (22 pasienter og 13 pårørende). To personer mente medisinske tilstander er kostbart og ressurskrevende. På bakgrunn informasjonen ikke var nyttig for dem, mens 33 stykker ga ut- av dette blir undersøkelser av heftets informasjonsverdi viktig. trykk for at veilederen hadde stor nytteverdi. Figur 1 viser hvilke Uansett hvor man jobber i helsesektoren, bør man av og til stoppe kapitler i heftet som anses for å være mest nyttige. Kapitelet «Om opp og spørre seg: Er informasjonen tilrettelagt og distribuert på PKU» ble rangert høyest. Kapitelet om «Ny viten og forskning» en slik måte at den er forståelig og får en praktisk nytteverdi for ble også rangert høyt. mottakeren? På spørsmål om de hadde bidratt til at andre som trengte å lære En svarprosent på 17,5 prosent viser en lav deltakelse, men om PKU hadde fått heftet, svarte 30 stykker positivt, mens fem synspunktene er likevel meget verdifulle for senterets informa- personer ikke hadde gitt heftet videre. Figur 2 viser hvem som har sjonsarbeid. Årsaken til den lave deltakelsen kan være at lenken mottatt heftet. NAV, helsesøster og fastlegen fikk sjelden heftet til undersøkelsen ble sendt i et brev, slik at de selv måtte søke av pasienten (fig. 2). den opp elektronisk, og at det gikk to år fra heftet ble sendt ut til Av de som hadde fortalt andre om veilederen var det seks stykker undersøkelsen fant sted. Valget om å vente med undersøkelsen

66 sykepleien 15 | 2010 til høsten 2008 var basert på at pasientene skulle få tid til å gjøre rangerer høyt. Barnehage og skole er også viktige målgrupper. seg kjent med innholdet i heftet og erfare nytten av det for sin Vissheten om at nære personer kjenner til utfordringer ved di- egen del, og til å erfare hvem det var hensiktsmessig å dele heftets agnosen skaper trygghet for både pasient og nærmiljø. Svarene informasjon med. bekrefter at åpenhet om egen tilstand – også innad i brukerens sosiale og familiære nettverk – synes å være til stede. Tilbake- Generell nytteverdi meldinger og kommentarer korresponderer med litteratur som Det er en høy grad av pasientmedvirkning i utarbeidelsen av sen- blant annet slår fast at: «(...) saklig informasjon fremmer positive terets informasjonsmateriell. At hele 94 prosent var fornøyd med holdninger som er viktige for å forebygge problemer»(6). innholdet i heftet, bekrefter at denne arbeidsmetoden er god for Når kun én av fire pasienter (26 prosent) har gitt heftet til respondentene. sin fastlege, forutsetter de at fastlegen anvender andre egnete Vi oppfordret til en rangering av de tre viktigste kapitlene (fig. kanaler for å søke kunnskap. Vi øsnker en økning av dette tallet, 1). Undersøkelsen viste at de tre kapitlene «Hva er PKU», «Be- fordi vi mener det er hensiktsmessig for fastlegen å vite hvilken handling og oppfølging» og «Å leve med PKU», kom best ut. I informasjon og erfaringskunnskap pasienten sitter inne med (2). kommentarene om hva som savnes i heftet blir det lagt vekt på Pasientene beskriver ofte informasjonsansvaret som utfordrende erfaringer fra livet som voksen og eventuelle senvirkninger av (2). Informasjonsmateriell kan virke avlastende og kvalitetssikret sykdom og behandling. Fra 1978 omfattet nyfødtscreeningen så godt som alle barn som fødes i Norge og fanger opp alle nyfødte med PKU (1). Dette gjør at behandlingen kan starte like etter Vi har ønsket å involvere pasientene i fødselen og barna utvikler seg normalt og vokser i dag opp som friske individer (5). De eldste som har vært i behandling siden arbeidet med informasjon om egen diagnose. nyfødtperioden, er i dag cirka 40 år. Vi har begrenset kunnskap om denne gruppens voksenliv og aldring. Her er det behov for informasjon fra en seriøs aktør, myntet på sammensatte målgrup- ny forskning. Dette er et viktig signal som gjelder flere sjeldne per, forenkler kunnskapsspredningen (6). diagnosegrupper (2). Ni personer har krysset av i kategorien «andre» og har dermed Det fjerde kapitelet i rangeringen var «Ny viten/forskning». ikke funnet et passende alternativ i listen (fig. 2). Vi vet ikke hvilke Denne interessen blir stadig tydeligere blant pasienter og pårø- alternativ som savnes, men arbeidssted og fritidsaktiviteter burde rende innenfor flere sjeldne diagnosegrupper hvor behandlings- ha vært inkludert i valgmulighetene. tilbudet har blitt dramatisk endret. Denne typen informasjon bør derfor gjøres mer synlig og oppdateres jevnlig i fremtidige Elektronisk eller papir? utgivelser (2). De aller fleste respondentene foretrakk å motta heftet som en ferdig bearbeidet trykksak, mens 17 prosent ville ha tilsendt lenke Mottakerne til den samme informasjonen på nett. Kommentarene pekte mot I senterets strategiplan 2007–2010 står det blant annet at senteret at majoriteten allikevel åpnet for tilgang via begge formater, men skal bidra til: «(...) å styrke brukernes ressurser, egen kompetanse at man helst ville dele ut et trykket hefte. Dette er med på å tegne og reelle medvirkning i samarbeidet med fagfolk i de ulike offent- en pasientprofil som, på tross av lav gjennomsnittsalder i diagno- lige tjenestetilbudene». segruppen og derfor en forventet fortrolighet med elektroniske På bakgrunn av dette har vi ønsket å involvere pasientene i arbei- medier, ser viktigheten av at personer rundt dem får en trykksak det med informasjon om egen diagnose. Når pasientens distribu- i hånden. sjon av kvalitetssikret informasjon fungerer lokalt, skapes muligheter for ressurssparing, både rent menneskelig og helseøkonomisk. Oppsummering Vi tok utgangspunkt i kategoriserte målgrupper som vi av Gjennom fag- og brukermedvirkning oppleves informasjonsheftet erfaring anser for å være viktige i oppfølgingen av pasienten. som nyttig for pasientene og bidrar til at de distribuerer det til sine Figur 2 viser at pasienten faktisk har distribuert veilederen til nettverk. Familie, venner, barnehage og skole er viktige målgrup- sine nettverk og at de langt på vei deler vårt syn på hvem som per. Fastlegen har mottatt heftet fra en fjerdedel av pasientene. De er viktige mottakere av diagnoseinformasjon. Dette styrker oss i som svarte foretrekker informasjonen formidlet både elektronisk troen på at pasienten selv vet best hvem i eget hjelpeapparat som og som trykket hefte. trenger kunnskap om tilstanden. Pasienten er også i posisjon til Vi takker Nasjonalt senter for telemedisin for god hjelp med å overlevere informasjonen til rette vedkommende i riktig tid og design av undersøkelsen. Vi retter også en takk til pasientene som sammenheng. svarte på spørreskjemaet, og Bengt Frode Kase for veiledning og Mottakere i pasientens sosiale nettverk; familie og venner, hjelp med manuskriptet. ||||

Referanser udnersøkelsen.pdf with phenylketonuria (Fölling›s disease). Intel- 1. Lie SO, Merkesteiner i norsk medisin; Føllings 3. Informasjonshefte om PKU, Senter for sjeldne lectual functions and psychological adaptation, sykdom, medisin og vitenskap, Tidsskriftet, diagnoser, ISBN 82-91965-13-7, 2006: http:// Tidsskriftet, 1989 Nov. 30;109(33):3416-8, PMID: 2000;120:3042-3, Nr. 25/2000 www.sjeldnediagnoser.no/docs/PDF/Veile- 2609302 2. Grut L et al. Sjeldne funksjonshemninger i Norge. dere/07_0603_PKU- veileder.pdf 6. Haug M red. Et annerledes utseende, Historier og Brukeres erfaringer med tjenesteapparatet. 4. Den aktuelle brukerundersøkelsen/spørreskje- temaartikler. Bjerkely B, Nordling T: Åpenhet og Rapport SINTEF-helse A9231, 2009: http://www. maet: http://fagevaluering.no/survey/e3f9409. informasjon om tilstanden, s. 93-7, 2007. http:// sintef.no/upload/Helse/Levekår%20og%20 html www.sjeldnediagnoser.no/docs/PDF/Annerle- tjenester/SLUTTRAPPORT-del%202-bruker- 5. Aarseth J, Vandvik IH, Heyerdahl S et al. Children des%20utseende.pdf

sykepleien 15 | 2010 67 BØKER FORFATTERINTERVJUET

Hilde Larsen Damsgaard Aktuell med: Den profesjonelle sykepleier Yrke: Førstelektor Bosted: Porsgrunn Ikke perfekt – men profes jonell

Det er menneskelig å bli irritert på pasientene. Men det er ikke profesjonelt å vise det.

Tekst Marte Skaara Foto Stig Weston

n profesjonell yrkesutøver kan – Det krever ydmykhet. Det kan også bli frustrert. Men hvordan være en ulempe at jeg selv ikke har E håndterer man frustrasjonen? klinisk erfaring som sykepleier, men Hvem går den ut over? Og hvordan samtidig gjør det at jeg kan se yrket framstår man overfor pasient og pårø- med et utenfra-blikk. rende? Hilde Larsen Damsgaard me- – Er det vanskelig for sykepleierne å ner refleksjon rundt disse spørsmålene være kritiske til hverandre? er en del av det å være en profesjonell – Flere av sykepleierne i boka fortel- sykepleier. ler at det kan være vanskelig å gi tilba- Damsgaard har tidligere skrevet om kemelding til hverandre om væremåte, den profesjonelle lærer og den profe- fordi det går på hvordan man er som sjonelle sosialarbeider. Nå kommer person. Det kan også være vanskelig å hun med en bok om den profesjonelle komme med kritiske tilbakemeldinger sykepleier. Til sammen utgjør bøkene til kollegaer uten sykepleierutdanning serien «Profesjonalitetens mange an- sikter». Trenger en utblåsning – Det spesielle med sykepleieryrket Damsgaard skriver om flere av dilem- er at det er bygd på en altruistisk ideo- maene disse ferske yrkesutøverne logi og preges av nestekjærlighet. Men møter på sine arbeidsplasser i kom- også for sykepleiere kan det være van- munehelsetjenesten. Blant annet om skelig å handle i tråd med sine idealer. hvordan pasientene omtales. Det å være profesjonell er å anven- – Det er flere som understreker at i de og beherske teoretisk og praktisk et krevende yrke som sykepleie er det kunnskap, og å ha en væremåte som behov for galgenhumor. Det kan hjelpe ivaretar den andre. Men det handler å få ut frustrasjonen, og å le litt av det også om etisk bevissthet og refleksjon. som er vanskelig. Men det er en hårfin – Man må tørre å se at man har balanse mellom humor og krenking. tråkket feil. Det er ikke et nederlag. Noen av de unge sykepleierne stus- Men man må reflektere over de fei- set over måten kollegaer snakket om lene man gjør, både underveis og i et- pasienter og pårørende på. De opplevde terkant. Bare slik kan man lære noe deler av omtalen som lite respektfull. av dem. Men de fortalte også at det var lett for – Hvordan er det for deg som er ut- dem å falle inn i den samme sjargon- dannet lærer, å rette et kritisk søkelys på gen. sykepleiernes yrkesrolle? – Det viser hvor viktig det er med

68 sykepleien 15 | 2010 BØKER FORFATTERINTERVJUET

Ikke perfekt På sporet av den tapte anmeldelse

– men profes jonell I motsetning til skjønnlitterære forfattere

som anmelder hverandre over en lav sko etter gårsdagens rødvinskalas, driver ikke redaksjonen i Sykepleien med slik slinger i valsen. faglige samtaler, slik at det blir rom et stort ansvar, men mangler ofte Dette er således for en personlig snikanbefaling for å snakke om de krevende situa- muligheten til å forvalte det slik de å regne. sjonene og å få hjelp til å håndtere ønsker. Psst … Jeg henvender meg til studenter og det man opplever er vanskelig. Sam- helsepersonell, jeg hvisker til alle som forholder tidig er det viktig i en arbeidskultur å Privat nederlag seg til epilepsi: Les boken med likelydende tit- være bevisst det språket man bruker. For Damsgaard er det viktig at ny- tel av Karl Otto Nakken, nevrolog, dr. med og Det er en del av profesjonaliteten. utdannede sykepleiere vet om disse seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus, utfordringene. Slik håper hun å for- Epilepsisenteret. På med plastsokkene hindre at de unge går rundt alene Jeg søker kloke hoder med innflytelse som Men vanskeligst er mangelen på med den dårlige samvittigheten når kan få boken inn i skoleverket. Gjennom erfa- tid og ressurser. En av sykepleierne de møter en virkelighet som mange ring med hva egne barn har «lært» om epilepsi Damsgaard intervjuet jobbet i hjem- steder kan være langt fra intensjonen. der, vet jeg at det fortsatt foregår mye vrang- mesykepleien og var frustrert over de – De ser at det er for mange oppga- lære. lange arbeidslistene. ver og for lite tid som er problemet, Få den inn i bokhyllen på enhver psykiatrisk – Hun måtte ta på seg de blå plast- men de har en opplevelse av privat og somatisk avdeling, på ethvert sykehjem. Og legfolk som rammes og sitter igjen med alle spørsmål de glemte å stille hos legen; les den, Man må tørre å se at man har tråkket les den med is i magen! Da jeg selv begynte som pleiemedhjelper feil. Det er ikke et nederlag. på SSE var jeg så ung at en av pasientene som bodde på langtidsavdelingen som besto fram sokkene, skyndte seg inn med jakken nederlag. Når de taper kampen mot til HVPU-reformen, yndet å kalle meg et pat- på, dryppe øynene til pasienten, og klokka føler de at de ikke strekker til. tebarn hver gang jeg kom med en instruks. Det haste ut igjen. Samtidig visste hun at – Er det en bok bare for studenter? skremte meg på ingen måte. Et- pasienten hadde ventet hele dagen på – Opprinnelig var det en bok for ter endt sykepleierutdanning dette besøket. sykepleierstudenter. Jeg ville kon- vendte jeg rett tilbake, men da Denne sykepleieren så seg ofte kretisere profesjonalitetsbegrepet og på en post med sirkulerende nødt til å bruke en time ekstra på gjennom andre sykepleieres erfaringer pasienter. jobb for å komme seg gjennom lista forberede dem på de dilemmaene som Det er på tide å avlive my- på en forsvarlig måte. Når lederen de kan komme til å møte i praksis, slik ter nå, og det kan kun gjøres hennes fikk vite det, fikk hun be- de ikke blir slått over ende av dem. gjennom å tilegne seg kunn- skjed om at slik kunne man ikke Men på de andre bøkene i bokserien skap. Grip sjansen, for det fins holde på. Den ferske sykepleieren har jeg også fått tilbakemelding fra kjedeligere fagbøker enn denne! skjønte selv at dette ikke var en god mine kollegaer om at de hadde lest måte å løse problemet på, men fant om dilemmaene da de selv var nye i heller ingen annen løsning på dilem- sitt yrke. Slik kunne de blitt mer be- maet. visste på de kravene og utfordringene – Det som slår meg er at de unge velferdsstatens yrker byr på, uten å opplever en form for sorg fordi de måtte bære ansvaret for gapet mel- ikke får gjort det de føler de burde lom intensjon og virkelighet på sine gjøre for pasientene sine. De har egne skuldre. ||||

sykepleien 15 | 2010 69 FAG VERKSTEDET Smitteovervåking

Bodil Bach er utdannet i Troms og Finnmark sykepleier og arbeider som rådgiver ved Nasjonalt Senter for Telemedisin. Helsepersonell kan nå få vite at det var tre tilfeller av EPEC i Troms i september, at det de E-post: [email protected] siste 6 måneder var 8 tilfeller av Giardia Lamblia i Troms, og et tilfelle av kikhoste i Bardu. I serien «Verkstedet» ser hun på tekniske nyvinninger i helsetjenesten. Tror du det er noe som går, doktor? Fastleger får dette spørsmålet fra Snow er et system som muliggjør oversikter over sykdomsepide- sine pasienter opp gjennom tidene uten å kunne gi et godt og kor- mier, spredning og størrelse. Softwaren monitorerer kontinuerlig rekt svar. Vil det komme flere utbrudd? Er det utbrudd flere steder situasjonen ved å samle inn data fra fastleger og mikrobiologila- i landet? Finnes raskt tilgjengelige oversikter? boratorier for å gi oversikt over den epidemiologiske situasjonen. Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved Universitetssykehuset Ved å sammenstille slike data er man i stand til å oppdage uvanlige i Nord-Norge publiserer nå, som den første i landet, en anonym over- hendelser. sikt over forekomst av smittsomme sykdommer i Troms og Finnmark. Snow-systemet er utviklet som del av en studie som ønsker å un- Overvåkingssystemet heter Snow. dersøke effekten av å gi fastleger online tilgang til epidemiologiske data om smittsomme sykdommer i deres pasientpopulasjon. Snow Hadde svakheter har derfor en registreringsfunksjon som gir prosjektet oversikt over Helseovervåkning basert på laboratoriediagnostisering har noen hvem som benytter systemet og hvor ofte det benyttes. potensielle svakheter. Det kan ta lang tid før diagnosen er avklart og Fastlege og andre helsepersonellgrupper er velkommen til å re- tester gjøres ikke for alle typer sykdommer. Et eksempel er utbrud- gistrere seg som brukere av Snow. Ved å registrere seg, får man det av Giardia Lamblia i Bergen i 2004. Der ble tusenvis av innbyg- oppstartsbildet fra det fylket man er registrert i. Det vil gi prosjektet gere smittet og syke av organismen, gjennom drikkevannet. Men verdifull informasjon om også andre grupper av helsepersonell fin- utbruddet ble ikke oppdaget av laboratoriet og Folkehelseinstituttet ner nyttig informasjon i Snow-systemet. Helsesøstre arbeider mye før ganske sent. med smittevern ift tuberkulose, hepatitt og for eksempel seksuelt Disse svakheter er noe av bakgrunnen for at Snow-prosjektet ble overførbare sykdommer blant barn og ungdom. Adoptivbarn og startet. Systemet er oppkalt etter den moderne epidemiologiens flerkulturelt samfunn øker også behovet for oversikt over andre far, Dr. John Snow (1813-1858) som var lege i London under kolera- smittsomme sykdommer, som ikke så ofte forekommer i Norge. Det epidemiene som startet der i 1830 årene. Dr. John Snow var en av vil derfor kunne være aktuelt for dem og registrere seg som brukere grunnleggerne av «London epidemiological society» samt en pioner i Snow slik at de også kan ha tilgang til disse dataene. innen anestesi. Trenger hjelp Samarbeidspartnere Hva blir så effekten av at fastleger og andre helsepersonell får tilgang til daglige oppdaterte epidemiologiske data om forekomst av Samarbeidspart- smittsomme sykdommer i deres pasientpopulasjon? Er det mulig å nere i Snow-prosjektet oppdage epidemier tidligere enn før? Vil dette innebære tidligere er Universitetet i Tromsø diagnostisering og iverksetting av tiltak? Vil dette redusere omfan- (Institutt for informatikk, get av utbrudd og dermed redusere kostnader relatert til utbrudd Institutt for Matematikk av infeksjonssykdommer? Gunnar Skov Simonsen, avdelingsleder og Statistikk og Institutt for Samfunnsmedisin), ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern på UNN HF, har vært Avdeling for Smittevern veldig viktig i utviklingen av Snow. Han mener målet med systemet og mikrobiologi, Tromsø er at informasjonen skal bli så bra at den er nyttig i legenes daglige Telemedicine Laboratory, kliniske virksomhet. Men man trenger hjelp for å utvikle dette til Nasjonalt senter for sam- et bra system. handling og telemedisin ved Universitetssykehu- Via norsk helsenett set i Nord-Norge HF (UNN HF), Norsk helsenett SF Informasjonen er nå tilgjengelig for alle som har tilgang til hel- og Helse Nord IKT. Kon- senettet på adressa http://snow.nhn.no Her kan du daglig få taktperson Johan Gustav oppdaterte informasjon om smittsomme sykdommer. Systemet Bellika, johan.gustav. gir også varsler om uvanlige hendelser for smittsomme sykdom- [email protected] mer. Disse vil Fastlegenytt også publisere fortløpende på sine Skjermbilde fra Snow som viser svineinfluensautbruddet i fjor høst. websider. ||||

Andre faste bidragsytere:

Espen Helge Aspnes er seniorrådgiver i Terje Anderssen er anestesisykepleier med Brita Noorland er anestesi- Sintef og innovasjonsrådgiver for InnoMed fagansvar Anestesiservice på Oslo universitets- sykepleier på Intervensjonssenteret i Midt-Norge. sykehus, Rikshospitalet. på Rikshospitalet. E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]

70 sykepleien 15 | 2010 BØKER ANMELDELSER Helse for folk flest

Anmeldelse: Denne boken er en god ske overmotet, redusere medisinens av den biomedisinske og biopsykolo- oppsummering av en stor kvalitativ inntrenging i alle livets områder og giske modellen som lenge har rådet studie som sosialmedisineren Per Fu- gi rom for enkeltmennesket frihet til i medisinen, og som igjen har for- gelli og sosialantropologen Benedicte selv å velge sin egen livsstil – selv om sterket sitt hegemoni gjennom økt Ingstad har gjennomført. Den har det ikke nødvendigvis er et sunt valg oppmerksomhet på den genetiske og foregått i vel ti år og inkluderer 80 sett fra helsebyråkraters og sunnhets- evolusjonsmessige sammenheng men- informanter fordelt på representative apostlers side. Mye av dette finner jeg nesket står i. Boken støtter videre opp deler av landet. Den gir et godt bilde igjen i denne boken. om en solidarisk velferdsstat som gir av hva folk flest opplever som helse. Boken har en styrke i en spennende større rom for individuelle valg. Her Det går an å ha god helse samtidig kombinasjon av to fagområder. Tema- tas folk på alvor. Den som har skoen som man er syk. Helseinspirasjon fin- ene som tas opp eksemplifiseres hele på kjenner best hvor den trykker. Det ner informantene mange steder. Na- tiden med utsagn fra informantene. glemmes ofte når sentrale byråkrater tur, religion, kultur og familie er fire Utsagnene fortolkes i lys av både og medisinere skal utforme et bedre Helse på norsk slike helsebringende arenaer. Forfat- medisinsk, sosialantropologisk og helsevesen og resepter for et sunnere God helse slik folk ser det terne forstår dem ut fra tre forståel- sosiologisk teori. Filosofer og religi- liv. seshorisonter; en norsk, en moderne onsforskere er det også gitt rom for. I diskusjonen om hva slags helse- Av Per Fugelli og Benedicte Ingstad og en medisinsk. Medikalisering, Også alternativ folkemedisin får en vesen vi skal ha, er denne boken et Gyldendal akademisk, 2009 500 sider helsedyrking og helseformynderi er stemme. viktig bidrag. De mange referansene ISBN 978-82-41-71125-1 noe de retter oppmerksomhet mot. Når forfatterne skal trekke lær- inspirerer til videre lesning. Boken Anmelder: Karl-Henrik Nygaard, Dette er kjente tema i de siste tretti dom av sin store studie fremhever anbefales til alle, både praktikere, sykepleier og rådgiver. års diskusjon om helse og sykdom. de viktigheten av å stimulere alle de helseinteresserte og forskere, som Hos oss har Per Fugelli vært en viktig krefter som fremmer helbredelse, vil ha et bredere perspektiv på egen talsmann for å redusere det medisin- herunder tro og håp. Her er kritikk helsehverdag.

All litteratur er en fotnote til Faust. Woody Allen

Grensesettingens etikk

Anmeldelse: Mange helsearbeidere som skal prioriteres ikke blir fulgt. Han skriver godt og engasjert. Jeg kvier seg for å prioritere. Det er Politikere som selv har vært med på blir stadig konfrontert med egne vanskelig når helsepersonell må si å fremheve behovet for å avgrense holdninger. Etikk er prosess. Den gir at nå er det nok, dette kan vi ikke medikaliseringens ekspansjon, har i ikke endelige svar, men åpner opp for behandle. Grensesetting når det mange tilfeller overprøvd legenes ek- uendelige spørsmål. Sånn er det også gjelder behandling utfordres av pa- spertise. I populistisk ånd har de gitt med denne boken. Det gjør den til et sientrettigheter, presse, politikere og rom for behandling som verken var godt etisk dokument. media. Det vil alltid være usikker- evidensbasert eller forsvarlig. De har Det gis gode resymeer av debatter het om hva som er de rette valgene. latt seg styre av sterke pasientorgani- som har vært opp gjennom årene. Ansvaret havner til slutt gjerne hos sasjoner og mektige enkeltpersoner. Det vises til konkrete pasientsitua- personalet som er nærmest pasienten. Bak det hele lurer også en ekspansiv sjoner der legene må ta stilling til hva Sykepleiere er opplært til alltid å tale legemiddel- og utstyrsindustri. som skal behandles og hva pasienten pasientens sak. Utstyr som misbrukes er, ifølge selv bør kunne ordne. Det enkle er Helsemoral og umoral I denne boken skriver professor Rasmussen, blant annet MR- maski- ofte det beste, og det er for mye som Knut Rasmussen om prioritering og nene. Det som for få år siden var prio- havner under medisinske paraplyer, Av Knut Rasmussen dens etiske utfordringer. Han roser ritert til de alvorligste tilfellene er i hevder Rasmussen. 200 sider de to prioriteringsutvalgene som for- dag blitt en standardundersøkelse. De Han tør å kritisere både sin egen Universitetsforlaget, 2010 søkte å legge kriteriene for hva som av oss som har fått anledning til å yrkesgruppe og utviklingstrekk uten ISBN 978-82-15-01572-9 skulle prioriteres i Helse-Norge. Her bli gjennomlyst på denne måten, er å bli forutsigbar og politisk korrekt. Anmelder: Karl-Henrik Nygaard, var Norge et foregangsland, mener takknemlige for det. Det blir derfor Min konklusjon: En bok det er verdt sykepleier og rådgiver. han. vanskelig å juble over Rasmussens å lese for den som ønsker å utfordre Problemet er at kriteriene for hva kritiske argumenter. egne standpunkt.

sykepleien 15 | 2010 71 TETT PÅ Trine Bruseth Sevaldsen

Hvem: Trine Bruseth Seval Alder: 37 år dsen Utdanning: Barne sykepleier Yrke: Sykepleie r på barneavdeling på Kristiansund syke en hus. Avdelings tillitsvalgt på med - isinsk klinikk. Ansa ttes represe ntant i Nordm styret i øre og Romsdal helseforeta Hvorfor: Fordi h k. un står midt i en opp hetet konflikt m - ellom to byer og to sykehus. Også internt i Norsk S pleierforbund (NSF) er de yke- FAG Nyheter t betent. Vil ikkje færra te Molde Trine Bruseth Sevaldsen fra Kristiansun STRID: Da vil hun skjønne hvor lokalsykehusetd synes helseministeren på Nordmøre bør bør ligge. ta fram kartet. Konflikten mellom Nord- Tekst og foto Marit Fonn Er du en kompetent møre og Romsdal har vart i lengre

Ingress

tid. Trine Bruseth Sevaldsen ble Tekst Xxxxxxxxxxxxxx F sykepleier? oto Xxxxxxxx xxxxxx portrettert i Sykepleien 14/2010. Test kunnskapene 74 sykepleien 14 | 2010

sykep med vår aktuelle og leien 1 4 | 2010 75 QuizTekst Nina Hernæs nådeløse quiz!

1 Hvilken sans tester man i 6 Og hvor mange er det i Elsbergs prøve? bena? Ro i Kristiansund, A Synssansen A 20 B Luktesansen B 30 C Den kritiske sansen C 60 uro i Molde 2 Hva er sesamben? 7 Hva er acne vulgaris? A Knokler i sener eller leddkapsler A Kviser – Fornuften seiret! sier tillitsvalgt i Kristiansund. B En type snacks B Vorter C Det største benet i skulderen C Arrvev – Tidenes løftebrudd, sier tillitsvalgt i Molde.

Tekst Marit Fonn 3 Hvor mange sesamben er 8 Hvilket hormon påvirker det i kroppen? særlig acne vulgaris? A 260 A Østrogen B 320 B Testosteron C Varierende C Androgen eldingen fra helseminister Aarø fnyser av Strøm-Erichsen som Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun vil gjenskape ro. 4 Hvor i kroppen ligger det 9 Hvor mange lag er det i M kom 8. desember: Byggestart – Hun skaper ro i Nordmøre – og største sesambenet? overhuden? av nytt sykehus i Nordmøre og Roms- masse uro i Romsdal. De ansatte er A Kneet A 1 dal er først mulig i 2018. Eksisterende i sjokk. B Hoften B 4 sykehus i Molde må derfor oppgrade- Aarø mener helseministeren har C Armen C 40 res. Sykehuset i Kristiansund får be- valgt det dårligste alternativet, nem- 5 Hvor mange knokler er det i 10 Hva består underhuden holde føde- og akuttkirurgitilbudet. lig å flikke på et utrangert sykehus. bekkenet? av? Helse Midt-Norge har tidligere ved- – Nå skal vi omstille hele helse- A 2 A Fett tatt at dette tilbudet skulle flyttes til regionen for å pynte på en gammel B 4 B Fett og bindevev Molde, og at det skulle bygges nytt sykehuskropp. Det er med dette sløst C 6 C Bindevev Molde-sykehus. bort 100 millioner kroner på en kon- sept-rapport, der et nytt sykehus var – Mer rettferdig planlagt i detalj, med antall senger, – Fornuften seiret. For Kristiansund såpedispensere og søppelbøtter. sin del, sier tillitsvalgt sykepleier Trine Ett helseforetak i fylket kunne vært Bruseth Sevaldsen, som også er styre- tenkelig – hvis det hadde vært ro og medlem i Helse Nordmøre og Romsdal. fred, mener han: 10 poeng: Imponerende. Pasientene kan ikke få nok av deg. Hun forstår likevel fortvilelsen i – Men nå er det skapt uro. Signa- (Sikker på at du ikke har kikket?) Molde. lene fra Sunnmøre er at de ikke vil ha – Men du vil ha et nytt felles sykehus en brann i full fyr i fanget. 6-9 poeng: Lovende. mellom Kristiansund og Molde? Han legger til at han føler lettelse Men ikke treng deg på pasienter – Jeg tror ikke det toget har gått. for de ansatte i Kristiansund som nå mer enn høyst nødvendig. Hun støtter helseministerens for- får beholde føde- og akuttilbudet. slag om ett helseforetak i Møre og 3-5 poeng: Bra. Men kanskje på Romsdal. I dag er Helse Sunnmøre – Vil legge ned Molde-sykehuset tide med den videreutdanningen du har tenkt på så lenge? et eget foretak. 10. desember innkalte organisasjo- – Det kan føre til mer rettferdig nene til allmøte på Molde sykehus. 0-2 poeng: Ikke bra. Hold deg fordeling av helsetjenester. Der viste Aarø og andre tillitsvalgte mest mulig på vaktrommet og lat – Avgjørelsen er ikke bare å utsette til at anonyme kilder har fortalt dem som du dokumenterer. noe ubehagelig som må komme? at helseministeren vil legge ned Molde (Sjekk at du virkelig er autorisert.) – Man vet jo aldri. Helsetjenesten sykehus og i stedet bygge nytt felles er i stadig endring. Vi får se om det sykehus nær Kristiansund. KAN SITTE I PANNEN: Er det acne vulgaris han har? Foto: Colourbox blitt fire eller tre sykehus i fylket etter – Beslutninger tas i lukkede rom. hvert, sier Sevaldsen. Vi spør oss om dette er taktisk par- tipolitikk. – Sjokkerte ansatte – For å holde på velgerne? Tor Rune Aarø, hovedtillitsvalgt for – Ja, for å tekkes Ap-bastionen på

sykepleierne ved Molde sykehus, føler Nordmøre kontra de blå kommunene

5B 4, C 60, 7A Kviser, 8C Androgen, 9B 4, 10B Fett og bindevev og Fett 10B 4, 9B Androgen, 8C Kviser, 7A 60, C 4, 5B seg holdt for narr. i Romsdal, sier Aarø.

1B Luktesansen, 2A Knokler i sener eller leddkapsler, 3C Varierende, 4A Kneet, Kneet, 4A Varierende, 3C leddkapsler, eller sener i Knokler 2A Luktesansen, 1B Svar: – Dette er tidenes løftebrudd over- Helseministeren tilbakeviser at for befolkningen, pasienter og ansatte planene om nytt Molde-sykehus er som venter på nytt Molde-sykehus. lagt ned. ||||

72 sykepleien 15 | 2010 Abort er like ille som «Hvite» menn forlater sykehjem- Hva slags turnus skal nazi-sykepleien. side 76 met til bedre betalt jobb. side 80 vi godta? side 88 Sterke synspunkter? Skriv til oss!

Send inn din mening på e.post til: Mennesker & redaksjonen@ sykepleien.no eller som brev til: Sykepleien, p.b. 456 Sentrum meninger 0104 Oslo

TETT PÅ Bent Høie «Dagens helsevesen er det mest klassedelte vi har hatt i moderne tid» 84

DILEMMA Berit Støre Binchmann «Familier og barn som prioriteres høyt tidlig i livet, kan oppleve manglende interesse og oppfølging senere.» 82

sykepleien 15 | 2010 73 NSF HAR ORDET Forbundsleder Lisbeth Normann

Stilling: Forbundsleder i NSF E-post: [email protected]

Look to Norway the Nordic countries!

Jeg ble inspirert av SSN-konferansen. Våre nordiske kolleger overbeviste om nytteverdien av indikatorarbeidet.

SAs president Franklin D. Roosevelt I Sverige er det forebyggende prosjektet «Se- holdt i 1942 «Look to Norway»-talen niorAlert» utviklet til et nasjonalt program U med hyllest til Norge som foregangs- gjennom kommuner/landsting for risikovur- nasjon. Kontakt med utlandet hjelper oss til dering og tiltak på individnivå i forhold til un- å sjekke ut om dette er et generelt og varig derernæring, fall, og trykksår. Dette er god virkelighetsbilde. På den nordiske sykepleier- bakgrunnskunnskap når vi skal møte Sam- konferansen om kvalitetsindikatorer og termi- handlingsreformens utfordringer om å ligge i nologi, arrangert 23. – 24/11 av Sykepleiernes forkant av skade med forebyggende helsehjelp. Samarbeid i Norden, ble det svært tydelig for Den Danske Kvalitetsmodellen leverer deltakerne at Norge må se til sine naboland tverrfaglig forankrede standarder for kom- for lederskap på dette viktige området innen mune- og spesialisthelsetjeneste som del av et helsetjenesten. Vi mangler infrastruktur og akkrediteringssystem for helsetjenesten. (Re-) har liten erfaring med resultatrapportering akkreditering er obligatorisk, skjer med tre års og gjennomsiktighet. Dette til tross for at intervaller, og resultatene offentliggjøres. Det

GEVINST: Kvalitetsindikatorer skal ikke bare dreie seg om svikt og skade. De må også kunne representere hel- Sykepleiere kan holde fokus på flere segevinster som sykepleiere hjelper pasienter til å oppnå, kompetanseområder samtidig. skriver Lisbeth Normann. Arkivfoto: Stig Weston.

det nasjonale indikatorarbeidet fikk et opp- er et stort antall indikatorer knyttet til gene- tet. Men kvalitetsindikatorer skal ikke bare sving med kvalitetsstrategien « …. og bedre relle pasientforløpsstandarder, sykdomsspesi- dreie seg om svikt og skade. De må også kunne skal det bli» (Helsedirektoratet 2005). Våre fikke standarder og organisatoriske standarder representere helsegevinster som sykepleiere naboland er for lengst ute av startgropen og i spesialisthelsetjenesten. Pilotprosjekt foregår hjelper pasienter til å oppnå. For å realisere demonstrerer aktiv bruk av kvalitetsrapporte- nå i de danske kommunene. Akkrediterings- Samhandlingsreformens mål om kontinuitet ring til risikoanalyser, kvalitetsforbedring, og systemer kjenner vi i Norge fra godkjenning og forebygging, er det derfor viktig at det lo- sammenlikning av resultater. av «Mor-Barn Vennlig sykehus». kale indikatorarbeidet henger sammen med Jeg ble inspirert av SSN-konferansen. Våre I Norge står vi på terskelen til en nasjonal resultatbildet for de enkelte behandlingslin- nordiske kolleger overbeviste om nytteverdien revitalisering av arbeidet med kvalitetsindika- jer/pasientforløp. Resultatbildet av helsehjelp av indikatorarbeidet, og at denne nytteverdien torer i helsetjenesten. Pasientsikkerhetskam- går lenger enn overlevelse og bør vise hvilken var begrunnet med målet om større helsege- panjen neste år er ett av flaggskipene. Det er grad av helse eller tilfriskning som oppnås, vinst for befolkningen. Foreleserne beskrev Helsedirektoratet som leder Pasientsikkerhets- tid til resultatet nås, ubehag som helsehjelpen tverrfaglig arbeid hvor sykepleieres rolle er kampanjen, mens Kunnskapssenteret er sekre- innebærer, og helsegevinstens varighet. For å tydelig og anerkjent, styrket av en rød tråd tariat. NSF er representert i styringsgruppa støtte det resultatbeskrivende forløpsarbeidet mellom fagets grunnlagstenkning og de kon- ved undertegnede. vil NSF drive informasjonstiltak gjennom fyl- krete pasientresultatene sykepleiere arbeider Vi, altså NSF, vil arbeide for standardisert keskontor og faggrupper. for. Vi hørte om balansert innsats på ernæring, måling av indikatorene trykksår og fall, og for mobilitet, helseopplysning, sosial integritet, (elektroniske) pasientjournaler og kvalitetsre- oppfølging av behandlingstiltak og vern mot gistre som kan gi kunnskap om pasientresultat skade for å opprettholde helse. og risikofaktorer. Et ledd i dette arbeidet er å Sykepleiere demonstrerer at de kan holde stimulere forskning på indikatorene med sti- fokus på flere kompetanseområder samtidig. pend som utlyses i dette nummer av tidsskrif-

74 sykepleien 15 | 2010 MENINGER Noe på hjertet? Send din mening på e-post til: [email protected] eller som brev til: Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo

Furulunds kampanje

Petter Furulund, adm.dir. i NHO Service, kom- arbeidsvilkår i de kommersielle omsorgsbedrif- ekstratjenester (noe som fører til at lommeboka menterte i forrige utgave av Sykepleien min kro- tene «faller på sin egen urimelighet». Det er et faktisk får noe å si på kvaliteten av tjenesten selv nikk «Er fremtiden privat?». Minst fire påstander dristig utsagn i et blad som går ut til medlemmer om tjenesten «kun» er drevet av det private). i hans innlegg bør ikke stå uimotsagt. av et forbund som for få måneder siden streiket Det er åpenbart utfordringer innen helse- For det første skriver han at jeg snakker mot mot «Pirat sektor». Men det får stå for Furulunds og omsorgssektoren i Norge, men å åpne sektoren bedre vitende når jeg hevder at omsorgssektoren regning. De kommersielle omsorgsaktørene har for kommersielle interesser er ikke løsningen. Et privatiseres. Nå skrev jeg ikke det, nettopp fordi fire hovedmåter å få til den lavere prisen de skry- seriøst samarbeid om kvalitetsutvikling med dem jeg ikke ønsker den evinnelige debatten med NHO ter av: 1) å kutte i personalkostnader som lønn, som vet hvor skoen trykker, nemlig ansatte og Service der de hardnakket påstår at konkurran- pensjon og gode arbeidsbetingelser, 2) misbruk av brukere, er en mer bærekraftig og fremtidsrettet seutsetting ikke er privatisering. Derimot skrev tall og statistikk slik at det fremstår som billigere, vei å gå. jeg at «NHO Service driver kampanje for å øke 3) strategisk selskapsstrukturering for å skjule andelen av private aktører i den norsk helse- og pengestrømmer og privat fortjeneste og 4) salg av Linn Herning, rådgiver i For Velferdsstaten omsorgssektor». Det står jeg fullt og helt inne for. Her kommer nemlig mitt andre ankepunkt. Furulund viser til NHO Service sine analyser av dagens kommunale ressursbruk, og påstår at disse synliggjør potensielle innsparinger ved konkurranseutsetting. Jeg regner med at Furulund her henviser til de «Ressurs- og effektivitetsnotatene» De usynlige sykepleierne som NHO Service har promotert i Kommune- Norge denne høsten. Fagforbundet har gått grun- I bladet Sykepleien nr. 13 gis det en innføring i den nye ning, men arbeider med å få den femårig. Jeg kan ikke dig igjennom disse notatene, og konkluderer med helse- og omsorgsplanen som kommer i februar 2011. skjønne annet enn at sykepleierutdannelsen også bør at de er gjennomgående useriøse og baserer seg Sykepleierforbundet karakteriserer den som en plan styrkes. I avisen Tønsbergs Blad skrev nylig høysko- på en «svært tilpasset bruk av tall, statistikk og der sykepleierne er usynlige. Det påpekes at sykepl- lerektor og sykepleier May Elin Horntvedt en artikkel brukerundersøkelser» (Fagforbundnotatet «Tenk eiertittelen forsvinner. Lederen i NSF kan fortelle at om intravenøs behandling i sykehjem. Sykepleiere og på et tall!»). Notatene fra NHO Service er kam- Norge er det landet i Europa der tittelen «sykepleier» annet helsepersonell i sykehjem i Vestfold får teoretisk panjemateriell, ikke seriøse bidrag til debatten om har forsvunnet mer og mer og etter hvert blitt erstattet og praktisk undervisning i intravenøs behandling, si- kommunale tjenester eller offentlig pengebruk. med «helsearbeider». den det skal pålegges sykehjemmene der det er behov. Så til Furulund, med venner, sitt kampan- De som følger med i den medisinske hverdag og Jeg trodde dette var en vanlig hverdag for sykepleieren jeslagord om «bedre kvalitet til lavere pris». har hatt nære pårørende som pasienter i sykehus og i sykehus i dag. Hvem er så det annet helsepersonell I det nevnte notatet henviser NHO Service til sykehjem er ikke forundret over dette. Det er slik ut- som skal gi intravenøs behandling? brukerundersøkelser fra Oslo, for å underbygge viklingen har vært de siste årene. I sykehusene er snart Norsk Sykepleierforbund er svært opptatt av lønn, påstanden om bedre kvalitet i de kommersielle alle legestillinger gjort til overlegestillinger, bare noen og det er en av deres oppgaver. De har satt på den sykehjemmene. I disse undersøkelsene understre- få yngre leger kalles assistentleger. Sykepleiestillinger kvinnelige sykepleieren en bart for om mulig å få kes det at svarprosenten er svært lav, og at det er som tidligere var forstanderinne eller oversykepleier gjort noe med lønnssystemet. Jeg vet ikke om det ledelsen ved det enkelte sykehjem som har valgt er forsvunnet for flere år siden Likeledes er ofte ledere har hjulpet noe større. Kanskje pengene og kreftene ut de friskeste pasientene til å svare. NHO Service på sykehjem ikke sykepleiere. Jeg har sett hvordan det heller kunne vært brukt til å synliggjøre sykepleieyr- unngår å nevne dette i sitt notat. Interessant nok kan være på sykehjem der det ikke er sykepleier som ket mer. I en interessant artikkel om den aldrende ber Furulund meg ta en titt på Sintef-rapporten er ansvarlig på avdelingen. I sykehuset blir sykeplei- Gudrun Hamrans avhandling i Sykepleien nr. 14 «Eldreomsorg i Norge: Helt utilstrekkelig – eller eledere kaldt koordinatorer, teamleder, enhetsleder omtales hennes undersøkelser om hva som motiverer best i verden». Det har jeg gjort. Det burde ikke eller avdelingsleder uten at ordet sykepleier er med. leger og sykepleiere. Hamran fant ut at det faglige overraske noen at vi har et høyt kostnadsnivå i Norsk Sykepleierforbund har vært flinke til å få var viktigere for personellet enn lønnen i det daglige Norge. Dessuten er jeg ikke sikker på om det er fram forskning og utvikling på høyere sykepleierplan. arbeidet. Gjør vi noe for å styrke identitet og faglig- negativt at Norge bruker mer penger på eldre- Aldri har vi hatt så mange med doktorgrad og til og het på grasrotplanet der sykepleierne er, tror jeg omsorg enn andre europeiske land. Derimot sier med professorer i sykepleievitenskap. Det er bare synd lønnen vil komme etter hvert. Hvorfor ikke bruke rapporten noe interessant om kvalitet, nemlig at at ikke det har klart å løfte sykepleiestanden og yrket, mer av Sykepleien til det, og på etterutdanning og «kompleksiteten i både kvalitetsarbeidet og kva- tvert i mot så har sykepleierne blitt mer usynlige, for seminarer? Få tilbake sykepleierne som ledere i sy- litetsbegrepet gjør det vanskelig å måle kvalitet i å bruke NSFs egne ord. kehjem, og bruk ordet sykepleier eventuelt sammen pleie- og omsorgstjenestene». Etterrettelighet og Vi har tre års sykepleierutdanning i Norge, som vi med andre titler! Vi må være synlige! Det kan vi kompleksitet står tydeligvis i veien for Furulunds mener må til for å kunne utføre ansvarlig sykepleie i gjøre noe med selv. I hvert fall bør Sykepleierforbun- kampanje. dagens samfunn. Utviklingen har vært enorm innen det gå sterkt inn for dette før ingen ser oss lenger. For det fjerde hevder Furulund at mine påstan- helse og medisin. Er det ikke på tide å utvide utdan- der om dårlige betingelser for lønn, pensjon og nelsen noe? Lærerne har etter hvert fått fire års utdan- Unni Brodin Tandberg, sykepleier/helsesøster

sykepleien 15 | 2010 75 MENINGER Noe på hjertet? Send din mening på e-post til: [email protected] eller som brev til: Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo

Brukar eller pasient? Eg har som sjukepleiestudent nettopp gjennomført Bokmålsordboka (1986) definerar pasient som «syk det å utøve sjukepleie. Dette vert også understreka praksis i heimesjukepleie, og gjort meg tankar om person, pasient som får behandling for sykdom». «Pasi- av Martinsen, omsorg er og må vere sjukepleia sitt noko grunnleggande for heimesjukepleie spesielt, og ent» kan gje assosiasjonar til «hjelpetrengende person verdigrunnlag (Kirkevold 1998:169). Slik eg ser det, helsevesenet generelt: omgrepa brukar og pasient. som er syk og hjelpesløs.» (Fjørtoft 2006:11) Faren med og for å sette det på spissen: Omgrepet «pasient» legg Eg har hatt praksis i ei privat bedrift, som konkur- ordet pasient er å passivisere den hjelpetrengande, den opp til omsorg, «brukar» legg opp til tenesteyting. For rerar om anbod med andre bedrifter. På min praksis- faglege hjelparen er eksperten som veit best. meg er dette eit viktig skilje, og eg er redd vi mistar plass har eg høyrt at vi helst skal seie og skrive brukar, Eg er for å kalle ein spade for ein spade, «pasient» noko på vegen om fokuset på omsorg vert utvatna. ikkje pasient. Ein av grunnane til dette er at vi yter er for meg meir riktig enn «brukar». Når pasientar er Fjørtoft påpeikar at sjølv om omgrepa vi nyttar ei teneste. Sidan vi konkurrerar med andre selskap i kontakt med helsevesenet, er det jo nettopp fordi dei er viktige, er dei ikkje magiske. «Brukerbegrepet er om å drifte tenesta, må vi yte god service. Slik kan treng hjelp på grunn av sjukdom. Dette inneber at ein i seg selv ingen garanti for at brukerperspektivet er vi halde på «kundane» og sikre framleis drift. Ein søkjer hjelp hos nokon som kan meir enn pasienten. ivaretatt. (…) På samme måte er det ingen automa- anbodskonkurranse handlar sjølvsagt om mykje meir Det er sjølvsagt viktig å vere medviten kva ein legg i tikk i at bruken av pasientbegrepet sikrer at personens enn service til brukarane. Likevel har eg blitt fortalt i ordet pasient. Likevel meiner eg at ein kan kalle ein omsorgsbehov blir ivaretatt» (2006:11) praksis at vi skal vere ekstra greie med tanke på at vi pasient for ein pasient, utan å passivisere han/ho. Ein Det er sjølvsagt nyansar. Eg meiner til dømes at det er i ein konkurransesituasjon. kan sjå heile mennesket med sjukdom og ressursar, kan vere betre å kalle ein person med tryggleiksalarm No er det ikkje berre private aktørar som nyttar sjølv om ein nyttar omgrepet pasient. for brukar enn pasient. Men idet personen ramlar og omgrepet brukar. Tanken bak dette omgrepet er å «Brukar» gir meg til dels ei dårleg kjensle. Det pas- bryt lårhalsen er han ikkje ein brukar som treng ei legge vekt på den hjelpetrengande sine ressursar, sar godt inn i systemet med konkurranseutsetjing, teneste, han er ein pasient som treng sjukepleie og kompetanse, moglegheiter og rett til å bestemme over bestillarkontor, vedtak og så videre systemet min prak- omsorg! seg sjølv. Omgrepet har vore populært i dei seinare år sisstad er ein del av. Eg er redd dette systemet fjernar (Fjørtoft 2006:11) omsorgsfokuset. For meg er omsorg det sentrale i Gunnar Simonsen Thingnes, sjukepleiestudent ved LDH SIDEN SIST SIDEN Siden sist inneholder Om sykepleiere mange som cirka 15000 foster blir hvert det dersom vi ikke bruker lærdommen til korrigerte og nye syns- år tatt livet av ved norske sykehus, og å hjelpe de mest hjelpeløse og forsvars- punkter på fakta gjengitt og Holocaust siden abortloven ble vedtatt har antall løse blant oss? Den beste indikator på i tidligere utgaver. Vil du Jeg leser med interesse Sykepleien nr. 14 drepte fostre ved norske sykehus tro- et sivilisert rettssamfunn er hvordan vi hjelpe? Kontakt oss på som min kone mottar, og artikkelen om lig passert en halv million! Nylig kunne tar oss av de aller svakeste og vergeløse [email protected] sykepleiere sin deltakelse i Holocaust var vi lese i Aftenposten at en av to gravide blant oss. Det kan være fosteret i mors rystende stoff. Det er derfor svært viktig under 25 år i Oslo tar abort. Abortloven er liv, eller i neste omgang hvordan vi tar oss at dette mørke kapittelet i sykepleiens både en etisk og demografisk katastrofe av våre gamle. historie blir kjent, og at en forhåpentlig- av dimensjoner! Er det noen prinsipiell forskjell på at vis kan lære av den for å hindre at slike Og på samme måte som sykepleiere en kvinne ikke ønsker sitt eget barn og får Lytteposten EU-dom truer På Haukeland kan alle lette sykepleier- sitt hjerte til Atle Halvorsen. Barselgruppe Side 40 pensjonen Side 12 passer ikke for alle Side 54 Vil ha grupper for funksjonshemmede. xx.4. november xxxxxxx grufulle ting skjer igjen. mente de gjorde en god gjerning under utført abort/fosterdrap, i forhold til sam-

2010 2010 SykepleiertjenestenXxxxxxxxxxxxxxxxxxx er blitt mindre 2010 98. årgang LISBETHNSF POLITIKK: NORMANN: 13x tydelig,xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx ikke bare ved OUS. Som en slags forklaring på hvorfor Holocaust, er det i dag akkurat den samme kvinne som ønsker at sin gamle, syke dette kunne skje, blir det blant annet me propaganda som benyttes: I termino- og lidende mor eller kreftsyke ektemann, vist til «de politiske og samfunnsmes- logien og definisjonen både i lærebøker blir tatt av dage av «barmhjertighets- sige strømningene på den tiden» samt at og i samfunnsdebatten, omdefinerer grunner»? I Norge i dag er barnet i mors Tittel Slaget på skolebøker for eksempel inneholdt regne- Færre ufaglærte man det levende, lille, uskyldige og for- liv helt rettsløst, samtidig som vi ynder å Nordmøre Porsanger kommune tar grep. Kroppspråket

De satser på desentralisert utdanning. Side 74 avslører oss Side 36 Tittel Side 12 eksempler på hva fysisk og psykisk syke svarsløse barnefosteret til en celleklump fremstille oss selv som verdensledende LISBETH NORMANN: Mange mener taushetsplikten

er et hinder for at det ageres på vegne av barn. 25. november 2010

Tittel 2010 14 98. årgang kostet samfunnet. På denne måten ble 15 000 – og dermed skaper man det inntrykket i rettssystem og menneskerettigheter. Xxxxxxxxxxxx det skapt et inntrykk av at det sykeplei- at fosterdrap egentlig er det samme som Er det et slikt samfunn den enkelte slagXxxxxxxxxxxxxx i året Xxxxxxxxxxxxxxxx Sykepleiere må både handle raskt og tenke langsiktig. erne var med på, egentlig var i samfun- å fjerne en svulst eller utvekst! Og selv- av oss virkelig ønsker? Og hvorfor er

www.sykepleien.no Magasin for 92 000 sykepleiere Sammen med leger nets og menneskets tjeneste, og at de sagt må kvinner få bestemme over egen det nærmest tabu å ta opp tematikken har sykepleiere deltatt i tortur og massedrap. samtidig gjorde en velgjerning ved å befri kropp og selv avgjøre om de vil ha fjer- fosterdrap i sammenheng med etikk og Kan det skje disse menneskene fra lidelser. net denne «svulsten»! Det er jo urimelig moral? Tror Sykepleien at man kan omgå igjen? Artikkelen avsluttes med en «oppsum- å nekte noen å fjerne en «svulst» eller en dette temaet dersom man ønsker å frem- mering» og spørsmålet: «Kan det skje «celleklump»! stå som troverdig, og virkelig mener at

www.sykepleien.no Magas igjen, at sykepleiere dreper?» Dermed er Artikkelen om sykepleieres tragiske etikk skal være grunnleggende i utøvelsen in for 92 000 sykepleiere vi ved kjernen i mitt innlegg: Ja, dessverre deltakelse i Holocaust, poengterer at av sykepleiertjenesten? kan det skje, og har allerede pågått i flere «vi er nødt til å ta et oppgjør med denne tiår, at sykepleiere (og leger) dreper! Så vår mørke historie». Men hvordan kan vi Eivind Straumstein

76 sykepleien 15 | 2010 Livstestamente og pasientens vilje Jeg har med interesse fulgt debatten i Sykepleien. klokskap måtte ta selvkritikk på som sykepleier. og fortalte at de ikke kunne stoppe blødningen fra Det er en viktig etisk debatt som vi som sykeplei- 12. september 2010 døde Øyvind (27) av blød- halsen. Til Øyvind sa legen at de ikke fant årsaken ere må våge å gå inn i og ta stilling til. ninger som komplikasjon av kreft med spredning. til blødningen. Hvem skulle fortelle ham at han Jeg har forstått debatten slik at den handler om I april 2009 fikk Øyvind påvist kreft, Adenocys- skulle dø? Han var tracheostomert og kunne ikke en lovregulert praksis med rett til et bindende tisk karsinom i luftrøret. Han ble operert og fikk snakke, men han var våken og bevisst til det siste. livstestamente, der pasienten selv har nedfelt et 30 strålebehandlinger. Han ble fortalt at kreftfor- Vi var på ingen måte forberedt på å miste Øyvind. skriftlig testamente, eller direktiv/innenfor dis- men var langsomt voksende, og at han kunne leve Det kom som et sjokk på oss. Vi ba om at legene kusjonen om livsforlengende helsehjelp. med den i mange år. Ja, han trodde faktisk også måtte ta den medisinske avgjørelsen om å stoppe Min erfaring er dessverre at innfor døden står at han kunne bli helt bra. Med jevnlige kontroller livsforlengende behandlingen. Jeg ønsket å ha et håp vi oftest maktesløse tilbake. Vi tør engang ikke hver tredje måned så alt bra ut. Han begynt i lære om at han skulle leve, men på et tidspunkt måtte jeg snakke om at pasienten er døende. Spesielt hvis som sveiser og hadde på alle måter et livsmot og innse at nå var håpet slutt. Jeg måtte se i øynene at det dreier seg om et ungt menneske. livsvilje fram til han 31. august 2010 fikk beskjed gutten vår ville dø, og gi ham en verdig død der vi I løpet av fem år har jeg opplevd å miste begge om at kreften hadde spredd seg til lungene. Han var nærværende og til stede som foreldre. mine sønner der døden ikke var forberedt på for- hadde følt seg elendig og slapp, men det ble til- Med dette ønsker jeg å dele egne opplevelser med hånd. bakevist som mulig infeksjon etter ferieopphold leserne. Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar. Det Kristian på 18 år ble i 2005 offer for blind vold i Asia juli 2010. viktigste er at vi kan lære av erfaringer og tørre å og døde av omfattende hodeskader etter 14 dager. Selv da han kollapset hjemme på kjøkkengulvet, se hva vi kan gjøre bedre neste gang. Selv når man Et knyttneveslag i tinningen slo ham med vold- ti dager før han døde, og ble sendt med ambulanse står ovenfor døden, er håpet og livsviljen det siste som kraft mot en bil og i asfalten. Når vi ankom til sykehuset, trodde vi ikke han skulle dø. Han fikk som slipper taket. sykehuset var han bevisstløs. intensiv behandling med 13 poser blod og lagt på Fordi det var et ungt menneske sa legene at de respirator. Fire dager før han døde kom legen til meg Anne Grete Orlien, psykiatrisk sykepleier ville prøve alt som sto i deres makt for å gi intensiv hjelp. Etter dager med intensiv behandling, kom det til et punkt der avgjørelsen om livsforlengende behandling kom opp som et aktuelt tema. I det ene øyeblikket fikk vi forespørsel om orgando- nasjon, i neste kom legen og sa at Kristian ikke var hjernedød, det var sirkulasjon og han kunne leve videre med omfattende knusningsskader og hjer- neødem. Legen tok i samråd med oss avgjørelsen om å koble fra respiratoren og stoppe livsforlengende behandling. Kristian pustet selv og levde i fire døgn etter at respiratoren ble koblet fra. Jeg ønsket at Kristian skulle dø. Det var et øn- ske legen ikke kunne etterkomme. Som pårørende i en presset emosjonell situasjon er det direkte farlig å bli tatt med på råd, rett og slett fordi en er ute av balanse. Derimot var det helt nødven- dig å bli informert. I ettertid skulle jeg ønske at vi hadde sluppet noen av diskusjonene rundt de vanskelige valgene. Usikkerheten fra det medisinske personellet smittet over på oss, og vi ble satt under et umenneskelig press. Det var også store variasjoner på hvordan vi ble møtt av sykepleierne. Det er et tankekors at på sengepost blir de uerfarne sykepleierne og ekstravaktene satt på de alvorlig døende og krevende pasientene. Det var vondt og oppleve som erfaren sykepleier at vi selv måtte sørge for at Kristian fikk god pleie på slutten. Det sviktet på de mest grunnleggende sykepleieoppgavene. For meg henger det tett sammen, en verdig omsorg og god pleie. Jeg lærte mye som jeg i etterpå-

sykepleien 15 | 2010 77 MENINGER Noe på hjertet? Send din mening på e-post til: [email protected] eller som brev til: Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo

Fjernt fra, ikke tett på? Jeg hadde gleden av å lese spalten «Tett på» der gjøre mer rede for enn meg. Det er heller ikke en annen måte: på grunn av for mange studenter. dekan ved Høgskolen i Oslo (HiO), Kari Toverud disse tallene jeg vil kommentere i mitt innlegg. Jeg mener også at det blir for lettvint av dekanen Jensen, ble portrettert i Sykepleien nr. 13. Hun Helt i starten av portrettet forsvarer Jensen å speile ansvaret for store kull tilbake til sam- har noen gode poeng hva sykepleieutdanningen høyskolenes enorme studentinntak med at de er funnet. Som en god sykepleier bør Jensen være angår, men hun sier også en del som ikke stemmer nødt til å kalkulere med frafall og sier at det er «pasientens» advokat og varsle kraftig oppover i og som jeg vil kommentere. et samfunnskrav å ta inn så mange studenter, da systemene når man hele veien får «tilført» nye Jeg skriver dette innlegget ut i fra min bak- vi har ett økt behov for sykepleiere. Jeg er fristet studentplasser, men ikke penger for å drive disse grunn som aktiv studentpolitiker og deltakelse til å spørre Jensen om hvorfor hun vil følge opp plassene. Har dere ved HiO gjort dette, eller er i NSF Students styre i to perioder mens jeg var samfunnets krav med å utdanne mange, ikke nød- svaret på alle spørsmål alltid å kutte på de få kva- under utdanning. Jeg er ikke utdannet ved HiO, vendigvis kompetente, sykepleiere? Hvor er det litetskravene som finnes i Rammeplan for syke- men ved en annen relativt stor høyskole. I min samme samfunnsengasjementet når det gjelder pleierutdanning? tid i studentstyret hadde vi oppe mange forskjel- det faktum at hun er med på å utdanne to syke- Den norske sykepleierutdanningen er, som NSF lige saker, blant annet fra HiO. Det kunne virke pleiere per årsverk? Har HiO i det hele tatt sett student har vist gjentatte ganger, underfinansiert på meg som om HiO var noe overrepresentert på på årsaken til frafall? i forhold til studier som er sammenlignbare. Det klagefronten, men jeg vet ikke om dette kommer At det høye inntaket gir kritiske mangler på er ikke tatt utgangspunkt i den faktiske kostnaden av at de har langt flere studenter enn små skoler i praksisplasser, hopper Jensen elegant over i sitt ved å utdanne sykepleiere når man har regnet ut utkanten. Det er mulig at om man korrigerer for svar. Jeg er selv en del av et kull studenter som støttesummer. Man har fra statlig hold regelrett studenttall, så vil HiO lande på et gjennomsnitt. ble utdannet i strid med rammeplanen, nettopp gjettet og funnet et rimelig nøyaktig tall. Dette Dette kan sikkert noen i studentorganisasjonen med bakgrunn i mangel på plasser. Eller sagt på sitter alle dekanene, også Jensen, stille og ser på

Vi ønsker alle en feststemt jul og et godt nytt år! står på til det siste

78 sykepleien 15 | 2010 mens de til stadighet foretar omgjøringer og om- overlate sine studenter til ute i praksisfeltet, og opp sine studenter gjennom hele utdanningen. organiseringer som i alle fall ikke legger til rette jeg har heller ikke hørt verken Jensen eller andre Når Jensen, i portrettet, ivrer etter endring av for økt kvalitet i utdanningene. dekaner ytre noe ønske om slike krav. Om hun utdanningene og fjerning av rammeplanen for å I portrettet sier Jensen også at hun ikke er sikker ønsker å organisere utdanningene ut av praksis- tilpasse utdanningen til et helsevesen i endring, på at veiledningen ute i praksis nødvendigvis skal feltet vil de miste oversikten over hva som skjer. blir jeg skeptisk og redd for at Jensen har mistet foretas av lærerne. Med dette utsagnet går Jensen De er ikke lenger til stede i studentenes hverdag sitt sykepleiefaglige gangsyn. Sykepleierens funk- tvert imot gjeldende prinsipp om at man skal ut- og kan heller ikke se, høre og oppfatte hvilke sjon har alltid vært, og kommer alltid til å være dannes av folk med høyere kompetanse enn seg utfordringer denne hverdagen består i. Dette er å ivareta pasientenes basale behov, ikke arbeids- selv. Bachelorstudenter skal etter dette prinsippet ansvarsfraskrivelse og slett ikke forenlig med de givernes. Om helsevesenet er i endring er ofte utdannes av lektorer. Det ble i Nokuts gjennomgang kompetansekrav som kreves i høyere utdanning. pasientenes behov uendret. At høyskoleansatte av norske sykepleieutdanninger i 2004 påpekt for Om dette gjennomføres, Jensen, er vi tilbake til rundt om i landet er endringskåte og ønsker å få ansatte med første kompetanse (doktorgrad). den gamle etatsutdanningen, der sykehusene forme de nye sykepleierne etter arbeidsgivers og Det ble i samme gjennomgang sagt at disse skulle selv utdanner sykepleierne. Høyskolen og deres politikeres behov for «hender», synes jeg er en brukes i utdanningen. Jeg forstår Nokut dit hen at ansatte er med ett noen som kun har ansvaret meget skremmende utvikling. Det er mine fram- også disse skal ut i praksis og veilede. Om Jensen for å sette opp en timeplan og en liste over rele- tidige kolleger det er snakk om, og de vil jeg ha virkelig mener at hennes lærere ikke har noe å bidra vant litteratur til studiet. Jeg synes det er meget kvalitetssikret på beste vis og høyest mulige nivå med ute i klinikken, så bør hun virkelig ta en gjen- trist om norske sykepleierlærere har redusert seg før de tropper opp og skal starte sin karriere! nomgang med sine ansatte. Det stilles per nå ingen selv til å være kontorpersonale og føler at de ikke krav til dem som er veiledere og som Jensen vil lenger har kompetanse til, eller bruk for, å følge Kenneth Grip

Tilbake til livet

Det er 16. mai. En dato som er lett å huske. holder på sine signaler null-flimmer-flimmer-null. Jeg er hjemme alene og arbeider med noe. Finner Og tiden: Ufølsomt tikker minuttene bare videre. ut at jeg bør gå ut en tur for mosjon og for å trekke Stopper aldri opp. litt frisk luft. Men det gjør ikke rescue-gjengen heller. Ti minutter fra huset føler jeg meg veldig sliten. Det har nå gått 15 minutter, 30, 45! Ingen gir seg. Ringer etter hjelp og blir kjørt til Legevakta. Det EKG-en tviholder på sine flimmerkurver. som skjer fra nå av husker jeg ingenting av. 46 minutter har gått, – 48! -49! Blir veldig dårlig der. Blir overført til intensiv- Og så 50, 55! avdelingen til sengs. JAA! SINUS! Hjertet slår normalt! Elektroder er festet på meg og EKG tilkoblet. Intensivfolket seiret. Som et resultat av den kom- Jeg prøver si noe til min kone som allerede er der, petanse, ferdighet og ikke minst vilje til å vinne. men stemmen og EKG-kurven flater ut samtidig. Tre dager senere våknet jeg opp. Intensivalarmen går! Sekunder etter er inten- Takk for livet! sivgruppen der. En plate blir skjøvet under ryggen min. Elektrosjokk og manuell livredning starter Med hilsen Karl-Johan Pettersen, Harstad umiddelbart! Brystkassen presses ned med rutinert rytme: En – to – tre – fire ganger, og uten stopp – videre www.sykepleien.no 100 – 101, 300! Vi ønsker alle en feststemt jul og et godt nytt år! Sekunder har gått. Minutter har gått, men EKG- Du kan si din mening om aktuelle saker står på til det siste en spiller ikke på lag. Den svarer mekanisk, likegyl- på sykepleien.no dig og uberørt av den kampen som foregår. Den tvi-

sykepleien 15 | 2010 79 KRONIKK Mann i sykepleien

Hilde Karlsen sosiolog og stipendiat ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. «Hvite» menn slutter

Det er ikke nok å være mann for å slutte i sykepleien. Man må også være norsk.

ed jevne mellomrom oppstår det diskusjoner i media om til å tro at dette gjelder kun etnisk norske menn. Menn med hvorfor mannsandelen i sykepleien er så lav, samt om ikke-vestlig minoritetsbakgrunn burde, som en konsekvens av M hvorfor menn slutter i dette yrket oftere enn kvinner. å være menn, i like stor grad føle seg fremmedgjort i sykepleien, Når menns sannsynlighet for å slutte i sykepleien og å bevege seg og særlig i eldreomsorgen, som er et av de mest kvinnedominerte bort fra yrkets kjernevirksomhet er større enn kvinners, skyldes områdene av yrket. Ønsket om finne seg en annen jobb som er dette at det eksisterer barrierer for menn i kvinnedominerte mer i tråd med tidens maskuline idealer burde derfor være til- yrker, hevder noen. svarende stor blant disse mennene, og yrkesfrafallet deres burde Kan hende er det noe i denne teorien, men vi bør også er- være like høyt som norske menns. kjenne at mulighetene for å gjøre nettopp dette, først og fremst er forbeholdt norske menn. For ironisk nok er det slik at avgang Ikke-vestlige blir fra sykepleien er forbundet med økt lønn relativt til de som blir i Menn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har lavere frafall sykepleien. Utfallet av menns høyere avgang fra sykepleieryrket fra sykepleien enn norske menn. er altså økonomisk sett positiv for disse mennene. Forskning utført ved Senter for profesjonsstudier viser imidler- Men selv om det skulle være slik at menn ønsker seg ut av tid at menn med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn har langt større sykepleien fordi de opplever det som vanskelig å være mann i sannsynlighet for å arbeide i eldreomsorgen enn etnisk norske yrket, holder ikke bare det; for å kunne omsette dette ønsket til menn, faktisk omtrent like stor sannsynlighet som etnisk norske handling må den det gjelder også gis mulighet til å velge alter- kvinner. De har mindre sannsynlighet for å forlate sykepleien enn det norske menn har, omtrent like lav sannsynlighet som etnisk norske kvinner. Det er derfor grunn til å undres over hva De opplever at de som menn er en disse forskjellene mellom menn av ulik etnisk bakgrunn skyldes. Internasjonale studier viser at sykepleierutdannede menn med slags annenrangs omsorgsutøvere. etnisk minoritetsbakgrunn er like negative til arbeid med eldre som det majoritetsbefolkningen er. Selv om internasjonale stu- native yrker og stillinger som oppleves som bedre. Forskning dier ikke uten videre er overførbare til norske forhold, peker det utført ved Senter for profesjonsstudier tyder imidlertid på at blant likevel mot at vi skal være forsiktige med å tilskrive forskjellene sykepleierutdannede er ikke slike muligheter for stillingsvalg og ulikhet i mennenes jobbpreferanser. En mer sannsynlig fortolk- yrkesavgang like tilgjengelige – eller de oppleves ikke som like ning er at omfanget av stillinger og yrker en sykepleierutdannet tilgjengelige – for menn med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn mann gis mulighet til å få er lavere for menn med ikke-vestlig som for etnisk norske menn. minoritetsbakgrunn enn for etnisk norske menn. Dersom vi går ut i fra at ønsket om å søke seg bort fra sykepleiens mest Føle seg fremmedgjort kvinnedominerte og feminine områder er temmelig likt utbredt Det er lite sannsynlig at kun norske menn finner det vanskelig uansett mannens etniske bakgrunn, lykkes norske menn bedre å være mann i sykepleien. med dette enn minoritetsmenn som ønsker det samme. Vilkårene En av teoriene om hvorfor menn slutter i sykepleien, eller beve- for stillingsvalg og yrkesavgang ser rett og slett ut til å være bedre ger seg til felt som i stor grad krever teknisk kunnskap (anestesi, for de norske mennene. operasjons og akuttmedisin), er denne: Menn opplever det som vanskelig å være mann i sykepleien fordi de ikke på lik linje med Muligheter og forventninger kvinner klarer å identifisere seg med de stereotypisk kvinnelige Norske menn kommer best ut av det, både økonomisk og sta- verdier som forfektes i sykepleien, og fordi de mottar implisitte tusmessig. og eksplisitte hint og vink fra kolleger og andre om at de som Fokuset på at norske menn har det vanskelig i kvinnedomi- menn er en slags annenrangs omsorgsutøvere. nerte yrker tar mye plass i debatten om menns fravær og fra- Kanskje er det riktig. Men dersom vi godtar argumentet om fall fra sykepleien. I hvilken grad dette er en vesentlig årsak til at det er vanskelig å være mann i sykepleien er det liten grunn mannlige sykepleieres yrkesavgang trengs det mer forskning

80 sykepleien 15 | 2010 på. En alternativ teori er at det å være hvit mann – i dette tilfel- krever mer teknisk kunnskap fordi de opplever at menn ønskes SLUTTER: Særlig eldreom- let norsk mann – er forbundet med visse privilegier ikke bare ut av sykepleiens tradisjonelle kjerneområder, er dette selvsagt sorgen er kvinnedominert og i mannsdominerte yrker, men også i kvinnedominerte yrker. negativt både for de menn som opplever det, for sykepleien som kan få menn til å mistrives. Noe forskning viser riktignok at enkelte menn som arbeider i de yrke, og for pasienter som gjerne kunne tenke seg å bli pleiet av At ikkevestlige menn blir i mest kvinnetradisjonelle delene av sykepleien opplever negative en mannlig sykepleier. Men dersom vi antar at menns avgang den delen av sykepleieryrket, tror forfatteren kan henger kommentarer tilknyttet sitt valg av arbeid. Men forskning viser fra sykepleien kan forklares med negative holdninger til menns sammen med at ikkevestlige også at de positive kommentarene menn møter som følge av sitt tilstedeværelse i omsorgsyrker, er det et tankekors at ikke-vestlige menn harfærre muligheter utradisjonelle valg er mange. Følelsesmessig er det forskjell på menn så mye oftere enn norske menn forblir i sykepleien, og for avansement. Arkivfoto å bytte jobb fordi man ikke føler seg godtatt i jobben man har, at de så mye oftere enn norske menn arbeider i eldresektoren. Stig Weston. og på å bytte jobb fordi kolleger forteller at man regnes som en Kanskje er det heller positive forventninger og muligheter for velegnet kandidat for jobber lenger oppe i yrkets stillingshierarki, andre stillinger og yrker som åpner seg for de norske mannlige eller til og med utenfor yrket. sykepleierne, og som menn med annen etnisk bakgrunn ikke i Avgang fra sykepleien er forbundet med økt lønn i forhold til like stor grad får del i. dem som blir, og eldreomsorgen har lav status blant sykepleier- Noe kan altså tyde på at norske mannlige sykepleiere på ar- utdannede. Selv om menn skulle oppleve det som vanskelig å beidsmarkedet møter helt andre muligheter og forventninger til være mann i sykepleien, lønner det seg økonomisk og status- hva slags arbeid de kan og bør utføre både i og utenfor sykepleien messig, som i så mange andre yrkesgrupper, å være mann. I enn det mannlige sykepleiere med minoritetsbakgrunn gjør. Og den grad menn søker seg ut av sykepleien eller til stillinger som dette til tross for at de alle er menn. ||||

sykepleien 15 | 2010 81 DILEMMA Berit Støre Brinchmann om prioriteringsdebatten i akuttmedi sinen

Navn: Berit Støre Brinchmann Bakgrunn: Professor i sykepleie ved Høgskolen i Bodø E-post: [email protected]

De vanskelige valgene Hvor mye skal det satses på kritisk syke og svært premature barn?

lokka er ti på barneavdelingen. Lysene sjekt, der jeg studerte etiske beslutninger psykososiale problemer. Ikke sjelden kan slukkes. Lucia-tog og kor fra Domkir- i en nyfødtmedisinsk avdeling. Avhand- man lese store presseoppslag i avisene, og K ken. Hvitkledde jenter med glitter i lingen er basert på observasjoner fra en det slås opp i radio og tv om foreldre til håret og lys i hendene. Harpespill og vak- nyfødtmedisinsk avdeling, og kvalitative funksjonshemmede barn som ikke makter ker sang. Foreldre, sykepleiere og alle barn intervjuer med sykepleiere, leger og forel- omsorgsbyrden lenger, og har overlatt for- som kan, er ute i gangen og hører på. En dre til alvorlig syke, for tidlig fødte barn. eldreansvaret til barnevernet. Manglende sykepleier bærer en liten pasient fra habilite- ressurser og hjelpetiltak vil ramme både ringsenheten. Han ligger slapt i armene hen- Vanskelige valg barn med alvorlige handikap og de med nes. Er det en av prematuravdelingens små Innenfor nyfødtmedisin er prognosen ofte «lettere problemer» som kan være alvorlige pasienter som nå har kommet dit? Hvor mye usikker. De vanskelige valgene om hvorvidt nok, men som kan avhjelpes og forebygges får han med seg? Vil han gå i Lucia-tog noen man skal igangsette behandling, fortsette med tilstrekkelig oppfølging. Barn med læ- gang? Nå kommer de inn på prematuravde- eller avslutte behandling, ville være en- revansker har behov for ekstra tilretteleg- lingen. Helt inn i huken ved kuvøsene. Svart klere å foreta hvis man på forhånd kunne ging og oppfølging, men både oppfølging, senker nattens seg. Visitten stopper opp. Det forutsi hvilke barn som ville overleve uten tilrettelegging og forskning koster penger. blir stille, alle lytter, foreldrene fotograferer. alvorlige mén, og hvilke som ville bli svært Etiske problem Det finnes ulike etiske problemområder Helsepersonell må formidle til politikere innenfor nyfødtmedisin. I avhandlingen har jeg i hovedsak diskutert problemer hvor det er viktig å sette inn ressurser. man står overfor på individnivå, i den aktuelle kliniske situasjonen, som dreier seg Så går de videre, det er over. Lysene skrus handikappet og skadet. Disse beslutnin- om hvem som skal foreta beslutningene, og på igjen, aktiviteten er i gang. Leger og sy- gene foretas på bakgrunn av faglig skjønn hvilke barn som skal behandles. Et annet kepleiere tørker en tåre i øyekroken. Jeg selv og erfaring. Og ut fra erfaring vet man at problemområde befinner seg på samfunns- også. Fem barn i kuvøser, tre i seng. Ingen noen barn klarer seg bra, mens andre blir nivå, og omhandler ressursprioriteringer. av våre barn ble holdt opp, de små i sengene veldig skadet. På samfunnsnivå vil prioriteringsdebatten Andre faste og kuvøsene. Ifølge pediater Trond Markestad re- berøre problematikken ved nyfødtmedi- bidragsytere For mange år siden sto jeg selv, høy- presenterer det å skulle sette grensen for sinsk avdeling. Hvor mye skal det satses gravid, på overtid og så på sønnen min i hvor langt man skal behandle før man lar på kritisk syke og svært premature barn? Lucia-tog på sykehuset der jeg jobbet. Nes- naturen gå sin gang en av de store etiske Kan det være aktuelt å sette ulike grup- te dag ble datteren min født. Jeg husker utfordringer for barneleger i dag. Uansett per opp mot hverandre, som for eksempel ennå stemningen, forventningen. Sønnen hva vi har av velferdsordninger i samfun- funksjonshemmede opp mot de aller min-

Professor ved seksjon min på fire år, stjernegutt med hatt. Jeg net, vil alltid foreldrene ende opp med den ste premature? for medisinsk etikk, selv med stor mage, i grønn mammakjole. store belastningen. Store summer satses på å berge liv. Hvor Universitetet i Oslo Neste dag lykkelig mamma til ei fullkom- mye brukes på oppfølging av disse barna Per Nortvedt men jente. Lucia, forventning, det er fort- Ulike funksjonsnivå senere? Da jeg spurte personalet i avdelin- satt så levende for meg. Minner om egne, De premature barna er utsatt for å få ulike gen om dette, fikk jeg som svar at den de- sterke opplevelser med fødsel og barn, for problemer eller skader, alt fra svært alvor- batten lå på et annet plan, på politisk nivå. meg glede, det skal være glede. For man- lige funksjonshemninger med multihandi- ge av foreldrene på prematuravdelingen, kap, alvorlig cerebral parese, sansedefek- Hva bør prioriteres? uvisshet og sorg, og redsel for å miste. ter, alvorlig psykisk utviklingshemning til En kan også spørre seg hvor langt gren- Leder Rådet for sykepleieetikk Denne teksten ble skrevet i forbindelse såkalte «lettere problemer» som konsentra- sene for den medisinske etikken skal gå. Marie Aakre med et feltarbeid i mitt doktorgradspro- sjonsproblemer, lese- og skrivevansker og I beslutningsprosessen på sykehuset, når

82 sykepleien 15 | 2010 DILEMMA Berit Støre Brinchmann om prioriteringsdebatten i akuttmedi sinen

man skal avgjøre hvorvidt det skal sat- aldersgrupper. «Blålys»-medisin har alltid det er viktig å sette inn ressurser. Vi må ses maksimalt på et barn eller ikke, kan vært høyt prioritert, både når det gjelder ikke glemme at det er de samme barna og det synes vanskelig å ta hensyn til mulig ressurser og status. Min personlige mening familiene det er snakk om, som prioriteres oppfølging i fremtiden. Dette er jo heller er at helsepersonell og annet ansvarlig fag- høyt i første delen av livet, og som senere ikke et problem som bare omfatter nyfødt- personell må bli flinkere til å formidle til kan oppleve manglende interesse og opp- medisin, men er felles for pasienter i alle politikere hva som bør prioriteres, og hvor følging av de ansvarlige. ||||

USIKKERHET: Man vet ikke alltid hvem som vil klare seg bra, eller hvem som blir skadet. Arkivfoto: Bjørn Erik Larsen.

››Har du i din praksis som sykepleier opplevd at pasienter med høy prioritet i akuttfasen har blitt nedprioritert senere i forløpet? ››Opplever du at du som sykepleier har muligheter til å påvirke dette? www.sykepleien.no ?››Finnes det egnede fora på din arbeidsplass der slike spørsmål kan tas opp til diskusjon? ❱❱ Flere dilemma på Send din mening på epost til [email protected], eller skriv til Sykepleien, sykepleien.no boks 456 Sentrum, 0104 Oslo. Du kan også lese inn din reaksjon på telefon 22 04 33 65. under fanen

Til refleksjon Reaksjoner fra leserne trykkes i neste nummer. interaktivt.

sykepleien 15 | 2010 83 TETT PÅ Bent Høie

Hvem: Bent Høie Alder: 39 år Utdanning: Grunnfag jus og hotellhøyskole Yrke: Politiker Hvorfor: Fordi han som leder i Stortingets helse- og omsorgskomité er den i opposisjonen som har størst innflytelse på norsk helsepolitikk.

Dannet tøffing Når Bent Høie åpner munnen, er det flere enn Høyre-folk som lytter.

Tekst Nina Hernæs Foto Erik M. Sundt

84 sykepleien 15 | 2010 «Hvorfor man ruser seg har ingenting å si for retten til behandling.»

sykepleien 15 | 2010 85 TETT PÅ Bent Høie

«Når det offentlige kjøper privat kapasi tet, blir det bedre.»

ens miljøbevegelsen raslet med len- hus i byens gamle del. Han ser sitt snitt til å skryte litt. kene og blitzere kastet stein mot po- – Eldre rusmisbrukere med behov for sykehjem mangler tilbud. litiet i Oslo, gikk Bent Høie rundt til Men i Stavanger har de egen sykehjemsavdeling. De får god pleie, de politiske partiene i Stavanger og og kan drikke, banne og røyke som de vil. spurte hva de sto for. 16 år gammel – Blir det flere sånne om du får bestemme? meldte han seg inn i Unge Høyre. – Håper det. Men det er et kommunalt ansvar. – Det sier stortingspolitikere alltid. Og så sier kommunene at de man- Samvittighetsfull, kunn- gler statlige overføringer? skapsrik, solid. Men også en – Jo, men dette eksempelet handler ikke om penger. Det handler som tør å være tydelig. Ingen popu- om å tenke nytt. list, selv om han nok kan la seg friste. Kanskje en fremtidig helse- Han legger det ene benet pent over det andre. De røde knappene M minister. Dette er noe av det som sies om Bent Høie. Selv tar han på skjorten er i akkurat samme sjattering som den lille solidaritets- vennlig imot på kontoret sitt på Stortinget. sløyfen på venstre bryst. Det er 1. desember og verdens aidsdag. Stemmen er rolig. Blikket fast. Snittet i dressen stramt. Mens Oslo Senere på dagen skal en kjempesløyfe lyse på Stortingets fasade. Da forbereder seg på et varslet kuldesjokk, snakker han seg varm om er Høie i Stavanger og holder appell i regi av blant andre Kirkens politikk. Særlig om behandling av rusmisbrukere. Bymisjon. – Vi må slutte å krangle om rare tiltak for de få, som heroin, og heller snakke om ting som virker, sier han alvorlig. Som god Høyre-mann ønsker han flere private aktører inn Høie vil ha opptrappingsplan. Bygge ut behandlingstilbudet. Gjøre i helsevarmen. noe med inngangen til rusomsorgen. Men det er ikke opp til ham. – Frogner-legen Jørgen Skavlan sier de med best ressurser får best Selv om han er komitéleder, er han i opposisjon til en flertallsregje- behandling? ring. Vil regjeringen noe, blir det sånn. – Jeg mener dagens helsevesen er det mest klassedelte vi har hatt – Får du gjort noe? i moderne tid. Det er store variasjoner i det offentlige helsevesenet – Jeg setter saker på dagsorden, det gjør at jeg kan påvirke. og et utbredt privat tilbud. De med kunnskap og penger skaffer seg best behandling. På mange måter er kunnskap blitt ekstremt viktig Høie har kalt forslaget om gratis heroin til rusmisbrukere kapital fordi helsevesenet er så lukket. en fallitterklæring. Han har twitret om at regjeringen har allergi mot – Ville det vært bedre om Høyre satt med makten? private aktører. Minnet om at overvekt også er et personlig ansvar. Han ler litt. Og stadig krevd bedre behandling for rusmisbrukerne. – Når det offentlige kjøper privat kapasitet, blir det bedre. I dag – Hvorfor akkurat rusmisbrukere? står pasienter på venteliste, samtidig som private har ledige plasser. – Fordi de gjennom alle tider er behandlet dårlig. De får ikke Høyre vil sikre pasientene rett til å velge blant offentlige og private tilbudet de trenger og blir diskriminert i møte med helsevesenet, aktører, men det offentlige skal ta regningen. både psykiatri og somatikk. Høie mener de offentlige sykehusene er veldig bevisste på at de Når han skal trekke fram politikk han er stolt av, snakker han «eier» pasientene sine. om Rusreform II, der rusmisbrukere ble omformulert fra klienter – Det preger tankemåten. «Pasienten i sentrum» er en floskel vi til pasienter. Det gjorde at de fikk lovfestet rett til behandling. Han stadig hører. Men det er ikke så lett å sette pasienten i sentrum om opplevde ikke akkurat noe samlet støtte fra helsevesenet. man sitter der selv. – Det virket som det lenge hadde vært en ideologisk diskusjon om – Du vil ha konkurranse? årsak til misbruk. Om de var født sånn eller blitt sånn. Jeg mener – Det handler ikke bare om konkurranse. Jeg vil ha mer bevisst- det er helt uinteressant. Hvorfor man ruser seg har ingenting å si het om pasientenes grunnleggende rettigheter. Større valgfrihet og for retten til behandling. Vi spør ikke hjertepasienter om de har mer informasjon. vært flinke til å trene. – Men det vil jo også favorisere de ressurssterke? – Ikke ennå? – Jo, men flere vil få mulighet til å velge. Utdanningsnivået er så – He, he. Nei, ikke ennå. høyt og så mange har tilgang til internett, at jeg mener Norge kan Rusreform II gikk ikke helt som planlagt. ha et slikt system. I dag er det de som selv jobber i helsevesenet, eller – Jeg tenkte at lovfestet rett til behandling ville skape lange ven- kjenner noen som jobber der, som kan velge. telister og tvinge fram flere behandlingsplasser. Men det ble ingen Men den som tror Høie helst vil privatisere hele vesenet, tar feil. store overskrifter. Helsevesenet organiserte seg bort fra hele retten. – Helsevesenet forblir offentlig, uansett regjering. Det private De opprettet for eksempel inntaksteam, og sa at retten først gjaldt utgjør bare en liten del. En liten del, med stor effekt. når pasienten var vurdert der. Det skuffet meg. – Du er hotellmann. Har helsevesenet noe å lære av hotellbransjen? – Mye. Begge steder avgjøres kvaliteten av møtet mellom to men- Kontoret er i Oslo, hjemmet i Stavanger. Der bor han i nesker. Jeg tror helseutdanningene kunne hatt mer serviceledelse.

86 sykepleien 15 | 2010 «Når det offentlige kjøper privat kapasi tet, blir det bedre.»

Døren ut til gangen står åpen. Innimellom høres glade kvinnestemmer. Som komitéleder får Høie mange henvendelser. Å plukke saker er en daglig utfordring. – Jeg må ta valg. Døgnet har bare 24 timer. – Velger du med hjertet? – Ja, det også. Han vil ha lederne i helsevesenet til å tenke mer på kvalitet. – I dag handler det for mye om økonomistyring, mener han. – Når jeg sier det, blir jeg møtt med at det ikke er noen motsetning mellom god økonomistyring og god kvalitetsstyring. Men det er heller ingen automatisk sammenheng. litt varme på Mallorca. Ellers liker han å være sosial. Uten festrøyk. Han mener helsevesenet i stor grad har personifisert ansvaret – Du er blitt kalt Høybråtens våpendrager i kampen for røykeloven? for kvalitetssikring. – Ja, sier han og smiler. – Stort sett går det bra, takket være fagligheten, sier han. – Det er jeg stolt av. Men jeg må innrømme at jeg hadde store – Men jeg hadde aldri satt meg i flyet til Stavanger om jeg ikke problemer med å overbevise Høyres stortingsgruppe om at det var visste at pilotene hadde et sikkerhetssystem for uforutsette hendelser. rett beslutning. Hadde det bare vært opp til dem, tror jeg ikke de Lederne må gjøre mer enn å snakke om kvalitet. ville gått inn for lovforslaget. – Hvis de ikke følger opp, har det ingen verdi. At de til slutt gjorde det, tror han var en kombinasjon av hans Høie viser til Sykehuset Asker og Bærum, som har fått millionbot engasjement og at daværende leder Jan Petersen skar igjennom og for ventelisterot. sa at dette måtte de bare støtte. – Det var det eneste norske sykehuset med ISO-sertifisering. Det – Jeg mente det var umulig for et moderne parti, som bygger manglet ikke på kvalitetssikring på papiret, sier han tørt. politikk på kunnskap, å si at de som arbeider i hotell- og restaurant- bransjen skulle ha dårligere vern enn andre. Det var ikke tvil om at Sykepleiere har Høie bare lovord om. Selv er de redd tobakksrøyk utsatte dem for en risiko. for å bli usynliggjort. På sykehusene blir yrkestitlene profesjonsnøy- Han smiler skjevt. trale i hurtigtempo. I grunnlaget til ny helse- og omsorgsplan nevnes – I etterkant er det jo alltid kjekt å vite at man hadde rett. kun legene ved tittel. Han skjønner at de er bekymret. Innad i helse- og omsorgskomiteen hersker det visstnok – Hvis man gjennom alt offentlig lovverk gjør titlene nøytrale, idyll. Det snakkes om bra arbeidsmiljø. En god leder. Høie selv tror kan det ende med at ulik kompetanse behandles likt. komiteen ville blitt enige om det meste, om de bare fikk samarbeide – Er sykepleierne flinke nok til å formidle hva de gjør? uavhengig av regjeringen. – Jeg synes ikke det kommer godt nok fram hva de gjør i forhold – Samhandlingsreformen også? til annet pleiepersonell. I Norge er det nok sånn at de du møter i – Ja. Alt lå til rette for et kompromiss. Nå må vi diskutere rundt helsevesenet enten er leger, eller noe annet. hvert hjørne. Han forteller om da han var i San Fransisco og traff avanserte På veien har han også blitt annen nestleder i Høyre. sykepleiere, såkalte nurse practitioners, som driver selvstendig pa- – Internt regnes Rogaland Høyre for å være sosialdemokrater? sientbehandling. – He, he, noen vil si kommunister. – En spennende tanke. – Identifiserer du deg med det? – I Norge har en slik type sykepleier ingen rolle å fylle? – Ja, ikke kommunisme, altså, men jeg er lyseblå. – Systemet må bli mer fleksibelt. Jeg vet at norske sykepleiere Arbeiderpartiet kunne han aldri stemt på. har selvstendige oppgaver, men at de ikke får takst med mindre – Hva med å sitte i regjering med Fremskrittspartiet? fastlegen er i rommet. – Jeg mener vi kan samarbeide om en felles plattform og fremdeles – Legene vil kanskje ikke være så begeistret for mer selvstendige syse velgerne i øynene. Men Høyre ønsker en bredest mulig koalisjon kepleiere? på borgerlig side. – Jeg tror også fastleger etterlyser dette. Det som er viktig for meg – Blir du helseminister? er at legen ikke kobles fra behandlingen. – Det er det andre enn meg som bestemmer. Jeg vet altfor mye om prosessene som leder fram til hvem som får slike posisjoner. En Tussmørket siver også inn i stortingskontorene. Høie gnir slik ambisjon kan derfor ikke være drivkraften i arbeidet. seg ørlite i øyet. Når han ikke er på jobb, liker han seg i naturen. I – Men du har lyst? kajakk, på ski eller beina. Helst sammen med ektemannen. I som- Han smiler igjen. mer var de tre uker til fjells. Bodde på seter og i telt. Så sikret de seg – Driver du politikk, har du alltid lyst til å påvirke mest mulig. ||||

sykepleien 15 | 2010 87 HØR HER Rigmor Hogstad vs. Christine Meyer

Det er sammenheng mellom antall timer på jobb, og den kvaliteten vedkommende utøver.

Rigmor Hogstad, nyvalgt leder i Fellesorganisasjonen (FO)

Hvem skal bestem me arbeidstiden?

rbeidsmiljølovens § 10-12.4 åpner for å antall timer en ansatt er på jobb, og den kvali- inngå tariffavtaler om arbeidstidsord- teten vedkommende utøver i sitt arbeid. A ninger som fraviker reglene i loven. Av- vik fra normalarbeidstid ved turnusarbeid blir – Er det behov for nye typer turnusordninger i dag bestemt gjennom avtaler mellom arbeids- i pleie og omsorg? givere og de ansattes organisasjoner sentralt. Mange arbeidsgivere mener arbeidstid utover Christine Meyer: Ja, av mange grunner. Nå- ti timer bør godkjennes av Arbeidstilsynet et- værende turnus bidrar til at mange brukere ter formelle drøftinger mellom arbeidsgiver og blir utrygge, engstelige og utagerende. Vi vet at fagforeninger lokalt. mange av våre brukere sliter med mange vaktskifter og det å forholde seg til mange perso- – Hvorfor endre/beholde nåværende paragraf ner. Gjennom å ta i bruk nye turnusordninger i arbeidsmiljøloven? kan antall ansatte i deltidsstillinger og antall vaktskifter reduseres betraktelig. I en medle- Christine Meyer: Jeg har gitt uttrykk for at vi verturnus som anvendes i bosentre for psykisk ønsker en ordning der loven endres, slik at det syke og i barnevernet kan antall vaktskifter er Arbeidstilsynet som har dispensasjonsrett reduseres fra 21 til tre per uke. og at denne ikke bare gjelder for en begrenset Ved å ha disse ordningene har vi klart å re- periode. Samtidig mener vi at det bør stilles kruttere langt flere godt kvalifiserte personer. krav til at ordningene skal drøftes med fagfo- I et bosenter for psykisk syke hvor vi nylig lyste reningene i forkant. ut 20 stillinger, fikk vi 166 godt kvalifiserte søkere. 90 prosent av syke- og vernepleierne Rigmor Hogstad: Bestemmelsene i loven er oppga i søknaden at de ønsket en av de 12 stil- innført for å verne arbeideren mot for store lingene med medleverturnus. I andre bofel- helsemessige belastninger og sikre balanse lesskap som i årevis har slitt med å rekruttere mellom arbeid og hvile. Det er store helsebe- kvalifiserte fagfolk, har det å kunne tilby al- lastninger ved å jobbe utenom normalarbeids- ternativ turnus betydd at en endelig har fått dagen. besatt stillingene. Det er naturlig at det er de sentrale parter Dette har selvfølgelig også sammenheng med som forvalter bestemmelsen, som i dag. FO at vi gjennom alternative turnuser kan tilby tror at lokal avtalerett på sikt vil uthule lovens hele stillinger. Det å ha mange deltidsstillinger, allmenne bestemmelser, slik at arbeidstids- og ofte med ufaglærte ansatte, er svært lite spørsmålet blir individualisert. Hensynet til ønskelig og gir store faglige utfordringer. Det arbeidstakernes helse, velferd og sikkerhet høye antall deltidsstillinger betyr at vi blir en spilles ut på sidelinja, og arbeidslivet blir mer lite attraktiv arbeidsgiver og den enkelte an- utstøtende. satte får en lønn som ikke er å leve av. Mange Det viktigste arbeidsverktøyet i relasjons- deltidsstillinger betyr også at vi bare benytter arbeid er en selv. Det er sammenheng mellom en liten andel av den arbeidskraften vi trenger,

88 sykepleien 15 | 2010 Nåværende turnus bidrar til at mange brukere blir utrygge, engstelige og utagerende.

Christine Meyer, byrådsleder i Bergen kommune

Hvem skal bestem me arbeidstiden?

og skal vi klare veksten i helsesektoren frem- Christine Meyer: Ideen om å ta i bruk alterna- over, må vi finne bedre måter å løse dette på. tiv turnus i Bergen kom fra bofellesskap med store faglige utfordringer. De første ordningene Rigmor Hogstad: Allerede i dag eksisterer det kom i gang ved at lokale ledere, tillitsvalgte gode og varierte turnusordninger. Innenfor og ansatte sammen satte seg ned og laget en eksisterende rammer ligger muligheter til å turnus som var tilpasset brukernes behov. Mitt tenke fleksibelt, som i dag ikke utnyttes. Det utgangspunkt for å ønske flere slike alternative hadde vært interessant å prøve ut mer tradisjo- turnuser er først og fremst hensynet til bru- nelle skiftordninger innen velferdstjenestene: kerne som gjennom disse turnusene har fått en uke dagskift, en uke kveldsskift osv. Dette en helt annen og bedre hverdag. Problemet i vil også gi brukere en større grad av forutsig- dag er at det er de sentrale fagforeningene som barhet over hvem som er på jobb. Og ansatte foretar de faglige vurderingene av hvilke bru- unngår hyppige skift i døgnrytmen, noe som kere som skal nyte godt av disse ordningene. I også er belastende. Det kan synes som at det tillegg godkjennes forsøkene bare for ett år av alltid handler om enten eller: enten langturnus gangen og det gir stor usikkerhet til de ulike eller vanlig tradisjonell turnus. tjenestene som hvert år må gjennom nye for- FO ser at det kan være enkelte brukergrup- handlinger. Men vi får mye til i Bergen og har i per der alternative arbeidstidsordninger gir dag 13 forsøk. Vi har også valgt å hyre inn Fafo bedre faglige rammevilkår for arbeidet. I disse for å evaluere forsøkene og se på effektene både tilfellene vil FO bidra i de prosessene som er for brukerne og ikke minst de ansatte. nødvendige før man avtaler alternative arbeidstidsordninger på en arbeidsplass. FO har god Rigmor Hogstad: For 6 år siden ble Bondevik erfaring med dette. Vi ser at der hvor FO har II-regjeringens arbeidsmiljølov vedtatt. Denne vært med i prosessene, har man fått til avtaler var ribbet for vernebestemmelser og hadde ar- som både arbeidstakere, brukere og arbeidsgi- beidstidsbestemmelser tilnærmet uten grenser vere opplever som gode. for hvor lenge hver og en av oss skulle kunne FO er klar over at mange opplever bedre jobbe. Den åpnet fullt opp for arbeidsgiver å resultater i arbeidet der det er innført lang- avtale med den enkelte arbeidstaker opp til turnuser. Men jeg mener det er for enkelt å 13 timers normalarbeidsdag og 78 timers nor- si at det er arbeidstida som gjør utslaget. Her malarbeidsuke. Tillitsvalgtes og fagforeninge- er det mange faktorer som virker sammen, og nes rolle var satt på sidelinja. Dette kjempet dette vet vi for lite om. Endringer i arbeidstids- en samlet fagbevegelse imot – og vant! Vårt ordningene er ikke en mirakelkur for bedre hovedfokus må være en arbeidstid som med- kvalitet i velferdstjenestene. lemmene kan leve med gjennom et langt yrkesliv. |||| – Er fagbevegelsen en bremsekloss mot endringer eller bruker arbeidsgiver nye turnuser i et Tekst Bjørn Arild Østby forsøk på å endre arbeidsmiljøloven? Foto Erik M. Sundt og Tore Høvik/Bergens Tidende

sykepleien 15 | 2010 89 REFLEKS Gjesteskribent Martine Aurdal

Navn: Martine Aurdal Yrke: Leder av samfunnsavdelingen i Dagbladet E-post: [email protected]

Mammaperm Høyrekvinnene raste, og sinte kvinner truet med å si opp jobben da likestillingsminister Audun Lysbakken nylig presenterte sitt forslag til tredeling av foreldrepermisjonen.

isse damene raser, fordi de ikke vil at staten skal bestemme hva hun vil når hun trenger noe, jeg vet hvordan hvert plagg må at fedrene til deres barn skal ha tolv uker hjemme med dem. vaskes og jeg har alle rutiner i til enhver tid nyvaskede fingertup- D De vil kunne bestemme at de skal ha all foreldrepermisjo- per. Når pappen leker med barnet sitt, hender det derfor støtt og nen selv. Jeg vet hvordan de har det. Jeg har permisjon, og jeg stadig at jeg kommer med velmente råd om hva han burde gjøre. koser meg. Å våkne av en pludrende baby, amme og nyte rolige Jeg har født og jeg ammer, derfor er det tross alt jeg som har vært dager med henne føles som det viktigste og mest meningsfulle sammen med den lille jenta vår hver eneste dag og hver eneste jeg noen gang skal gjøre. natt i hele hennes liv. Jeg er utrolig takknemlig for at Norge har verdens beste ord- Det er helt logisk. For at far skal bli like god på å stelle barn ninger for nybakte mødre. Med hundre prosent lønn kan jeg være som mor, må far stelle barn like mye som mor. Slik får barnet hjemme i 35 uker før pappaen får sine 10 obligatoriske pappauker. knytte like sterke bånd til begge foreldre, slik kan vår lille datter Hadde vi valgt ordningen med 80 prosent lønn, ville vi hatt 10 i praksis se at mamma og pappa er like glade i henne, slik kan uker ekstra. Siden vi sparer opp penger på forhånd, kan vi med hun lære seg å stole på oss begge. Selv om hjertet mitt og brystene loven i hånd dessuten velge å ta ubetalt permisjon i tillegg. Vår som sprenger av melk roper at babyen har det aller best hos meg, lille datter skal ikke i barnehagen før hun er 14 måneder i august. trenger jeg bare å se henne med mannen min for å forstå at hun Når julepynten henges opp, har jeg likevel bare to måneder igjen har det aller best hos han også. før jeg skal tilbake på jobb. Da er mammapermen over. Samtidig har jeg mulighet til å komme tilbake til den samme Aldri så galt at det ikke er godt for noen. Pappaen teller ned til lederjobben som jeg forlot. Jeg kan komme tilbake og bevise at jeg jeg skal ut i jobb igjen, og han får være hjemme. Han har allerede fortsatt er å regne med, med ambisjoner om å bli en av dem som viser at småbarnsforeldre ikke får gjort mindre, de blir bare bedre til å planlegge. Regjeringens forslag om 12 uker forbeholdt fedre Jeg hadde hørt om slike er ingen revolusjon. Norske kvinner som føder barn ett år etter meg, vil ha mulighet til å være hjemme akkurat like lenge som damer, før jeg ble gravid. meg. Mennene deres får i tillegg rett til to uker mer permisjon enn mannen min har krav på i dag. Tredelingen vil derfor ikke i lagt opp dagene og planlagt hva de to skal gjøre når de endelig praksis endre hvor lenge mødre er ute av arbeidslivet i forbindelse får være sammen hele dagen. Nå mener han nemlig at jeg har en med fødsel. Det vil likevel gi far bedre mulighet til å tilbringe tid tendens til å monopolisere vår lille datter. med familien, og det vil skape en situasjon der arbeidsgivere må Jeg hadde hørt om slike damer, før jeg ble gravid. Slike som alltid regne med at også menn vil være borte fra jobb i en lengre periode vet best og som hele tida overprøver mennene sine i barneomsorg. når de får barn. Dette kan bidra til å endre bildet der lønnsgapet Damer som legger klar ferdig fargesorterte antrekk til babyen før mellom norske kvinner og menn oppstår i det de får barn sammen. de går på jobb, for å hindre at mennene de har fått barn med, kler Min mann er en sånn far som jeg vet at dattera mi har godt av på ungen noe annet enn de ville gjort selv. Slik skulle jeg i alle å være sammen med. Det beste for barna er faktisk at fedre får fall ikke bli, tenkte jeg med visshet om at det tross alt er mannen være hjemme med dem også. min som har hatt baby før og ikke jeg. Likevel kommer de stadige rådene mine kontinuerlig. Etter fem måneders samvær er jeg blitt ekspert på mitt eget barn. Jeg vet

Øvrige gjesteskribenter 2010:

Jon Hustad Trude Aarnes Anders Folkestad Cathrine Sandnes Journalist i Dag og Tid Jordmor og privat- Leder i Unio er redaktør av tidsskriftet praktiserende sexolog Samtiden

90 sykepleien 15 | 2010 Jobb Søknadsfrist: 31. desember 2010 kommune.no/stilling Fullstendig utlysingstekstfinnespå våre hjemmesiderwww.lillehammer. undbekken, tlf.61248600. Nærmere opplysningerkanfåsved henvendelse tilinstitusjonssjefstian prosjektet. Vi hartoårsverk som tilsynslege samtgeriateriforbindelsemed TrusT- • Godtarbeidsmiljømedmangeflinke og hyggelige kollegaer • Veiledning/refleksjonsgrupper • elektroniskpasientjournal,turnusprogramogprosedyreprogram • egensykepleiekoordinator • Todelt turnuspådagogkveld ellerturnuspånatt • Fast undervisningsdag/fagdag iturnushver 12.uke • spennendeogvarierte arbeidsoppgaver • utfordrendefagmiljø Vi kantilby fagmiljø ved etav Norges størstesykehjem? synes dufortsattdetvirker interessantåjobbeietspennendegeriatrisk hovedmålene eråøke detsykepleiefaglige miljøetpåalleavdelinger. Vi harderforbehov foråutvideandelensykepleiere ved helsehuset.etav sammensatte diagnoser. idettebehandlingsforløpetersykepleieren sentral. i framtidenvilvihaenaktiv rolleibehandlingav pasientermedulike og helsehuset. helsehuseteriendringfraboformtilstørrefokuspåbehandling. nabokommuner ogsykehuset innlandethF, samtutbygging/ombyggingav med samhandlings-reformen,samhandlingsprosjektet TrusT medvåre Lillehammer helsehusståroverfor storeogviktigeendringeriforbindelse 67 %og75stillingersomnattavdelingssykepleier 50–100 %stillingersomsykepleier pådag/kveld og50%, (tidligere Lillehammersykehjem) LiLLehammer heLsehus jobb før deså dinannonse. De som ikke visste at deville skifte i Sykepleien! Treff passive jobbsøkere Lillehammer kommune sykepleien 15 | 2010 15 | sykepleien 15 | | 2010 91 Sykepleien Jobb

Ringerike kommune

Ringerike kommune har 28 000 innbyggere og dekker 1500 km2, hoved- Elverum kommune, med sine 20 000 innbyggere, er regionsenter for Sør-Øster- sakelig landbruks-, natur og friluftsområder. Hønefoss by er kommune og dal og ligger midt i Hedmark fylke. Byen er i utvikling og vekst, og kjenne- regionsenter for en befolkning på til sammen 50 000. Kommunen har gode tegnes av et allsidig næringsliv og gode forbindelser til Oslo, Gardemoen og kultur- og utdanningstilbud, livlig nærings- og handelsvirksomhet og rike Trysil. Kommunen tilbyr et bredt spekter innen fritid og handel. Se video på: muligheter for friluftsliv. Sentral beliggenhet i østlandsområdet, ca. en times www.elverum.kommune.no kjøring fra Oslo og Gardermoen. Ringerike fengsel ligger på Tyristrand i naturskjønne omgivelser, ca. 13 km utenfor Hønefoss sentrum. FagsjeF For Familie- og helseavdelingen sak nr. 10/4123 EnhEtslEdEr/fagsykEplEiEr

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til: rådmann Helseavdelingen ved Ringerike fengsel har fra 1. juni 2011 ledig 100 % irene evenstad midtlund, tlf 90 99 16 92, e-post irene.evenstad.midtlund@ fast stilling som enhetsleder/fagsykepleier. elverum.kommune.no og/eller fagsjef roy heine olsen tlf 91 38 13 09 eller e-post [email protected] ringerike fengsel er et lukket fengsel med høyt sikkerhetsnivå, og 160 inn- satte. helsetjenesten i fengselet er organisert i ringerike kommune og har det oppfordres til å bruke elektronisk søknadsskjema som finnes på kommu- 5,5 ansatte, alle tilsatt i ringerike kommune. nens nettside www.elverum.kommune.no eller til å sende søknad til elverum kommune, Boks 403, 2418 elverum. anmodning om unntatt offentlighet for stillingens funksjon: administrativ leder for helseavdelingen, herunder søknad sendes:[email protected] budsjett og personalansvar, og faglig leder for sykepleiertjenesten arbeidstid for stillingen: dagtid, mandag – fredag Søknadsfrist: 22. desember 2010 søker må ha norsk autorisasjon som sykepleier.

tilsetting og lønn i samsvar med gjeldende lov, reglement og tariffavtaler.

Ved internt opprykk blir det ledig en 100 % sykepleierstilling.

nærmere opplysninger fås ved henvendelse til: kommuneoverlege karin Møller, tlf. 958 99 205, [email protected] konstituert enhetsleder Marthe seem, tlf. 32113527, [email protected]

søknaden skrives på kommunens eget søknadsskjema og sendes sammen med CV, kopi av autorisasjon, attester, vitnemål og navn på referanser til: ringerike kommune, kommuneoverlegen, postboks 123 sentrum, 3502 hønefoss

Søknadsfrist: 6. januar 2011

Kommunens søknadsskjema fås ved henvendelse til Servicetorget, tlf. 32 11 77 32, eller lastes ned via kommunens hjemmesider. Intensivsykepleier

Akutt klinikken, Intensivavdelingen, Barn Helse- og omsorgsjef Da vår helse- og omsorgsjef har sluttet er stillingen ledig Kontaktperson: Heidi Ugreninov, tlf. 23 07 28 43 på åremål i 6 år med tiltredelse snarest mulig etter nærmere avtale. Ref.nr. 846633566 Søknadsfrist: 14.01.2011 Søknadsfrist: 10. januar 2011 Nærmere opplysninger om stillingen kan fås hos For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no rådmann Øyvind Hauken, tlf. 419 32 132. Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de ti dligere helseforetakene Aker universitets- Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no - sykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål sykehus. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets her ﬁ nnes også fullstendig annonsetekst. største med over 20 000 ansatt e og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Vi ønsker ikke å bli kontaktet av telefonselgere. Jobbnorge.no

92 sykepleien 15 | 2010 15 | 2010

Sel kommune

Divisjon Psykisk helsevern har om lag 1 700 årsverk. Divisjonen er inne i en prosess med særlig veklegging av videreutvikling av desentraliserte tjenester i Hedmark og Oppland. Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS) Distriktspsykiatrisk senter Gjøvik har ca 250 årsverk og består av 7 enheter; Poliklinikk Hadeland, Poliklinikk Toten, Poliklinikk Gjøvik, Poliklinikk SykepLeiere (St.id: 803) Valdres, Enhet for selvmordsforebygging og sorgstøtte, Døgnenhet Valdres og Døgnenhet Gjøvik. DPS Gjøvik betjener i hovedsak Vestopplands befolkning på ca. 115 000 innbyggere, og har øyeblikkelig hjelp plikt for Gjøvik, Nyopprettede faste deltidsstillinger for sykepleiere ved NGLMS for tiltredelse Land og Valdres med ca. 60 000 innbyggere. snarest eller etter nærmere avtale. Avdelingen blir ved oppstart driftet med 10 Døgnenhet Gjøvik har tre sengeposter: En akuttpost som pt. har 7 plasser, korttidsplasser for Sel kommune og 5 intermediære sengeplasser for NGLMS. en allmenpost i nybygg utenfor sykehuset med 10 plasser, samt en allmenpost i tilknytning til akuttpost med 10 senger. Følgende kvalifikasjonskrav gjelder: I tillegg til sengepostene har vi et eget akutteam. • Autorisert sykepleier. Døgnenhet Gjøvik har totalt 65 årsverk og et årsbudsjett på ca. kr 40 mill. Følgende kvalifikasjoner vektlegges: Døgnenheten er inne i en bygge- og rehabiliteringsfase som vil være ferdigstilt i mars/april 2011, dette medfører også noe omorganisering • Kliniske videreutdanninger spesielt innen anestesi/akuttmedisin, kreft, med nye utfordringer og muligheter. rehabilitering og geriatri. • Erfaring både fra spesialhelsetjeneste og kommunehelsetjeneste Døgnenhet Gjøvik har ledig stilling for: • Spesialkompetanse innen fagområder som er nevnt over. • Evne til å kommunisere og å samarbeide, samt være serviceinnstilt og Enhetsleder (ref. 849968287) fleksibel. 100 % fast stilling. Tiltredelse etter avtale. • Løsningsorientert – med ønske om å bidra til nytenkning. Kontakt: Avdelingssjef Ragnhild G. Wangen, tlf. 948 27 203. • Evne til helhetstenkning og være delaktig i en utvikling der pasientens behov for rett behandling til rett tid på rett sted skal være fokus.

Sykehuset Innlandet HF bruker elektronisk verktøy til rekruttering (WebCruiter). Følgende premisser legges til grunn: Gå inn på våre hjemmesider www.sykehuset-innlandet.no • Sykepleier rapporterer til nærmeste overordnede som er avdelingsleder. for å søke stilling og for fullstendig utlysningstekst. Søknadsfrist: 02.01.2011 Alle tilsette i avdelingen vil bli sterkt delaktig i utviklingen av prosjektet NGLMS 2010 -2011, og må være forberedt på endrede arbeidsoppgaver

Jobbnorge.no etter hvert som prosjektet utvikler seg. • Sykepleiere går i turnus. • Kompetanseutvikling, hospiteringsordninger og forskning vil bli høyt vektlagt. • Deltidsstillingene blir i stillingsstørrelse 40% eller mer.

Avlønning fastsettes etter vurdering av søkerens samlede kompetanse. Arbeidsvilkår for øvrig i henhold til de til en hver tid gjeldende overenskomster, reglementer og lover. Sykepleier tilsettes av kommunalsjefen i Sel kommune. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til konst. Avdelings- leder Hilde Aarvik, tlf. 938 60 766 eller prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad, tlf. 991 58 549.

Søknadsfrist: 01.01.2011.

Det søkes fortrinnsvis på elektroniske skjema som du finner på www.sel.kommune.no Papirsøknad sendes Sel kommune, Botten Hansensgt. 9, 2670 Otta.

Førsteamanuensis/ førstelektor/ høgskolelektor i sykepleie 1-2 faste stillinger, evt 1-2 vikariater Nord-Odal kommune ligger syd/vest i Hedmark fylke. Kommunesenteret, med en varighet på inntil 2 år Sand, ligger ca. 45 km fra Oslo hovedflyplass, Gardermoen. Nord-Odal kommune har ca. 5.100 innbyggere. Ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie er det ledige stillinger som første- Nord-Odal kommune har ledig stilling som amanuensis/førstelektor/ høgskolelektor – vikariat 50 % stilling i sykepleie. Tiltredelse så snart som mulig. Helsesøster med senere mulighet for fast tilsetting.

Nærmere omtale av stillingen finnes på a l r e k . n o Arbeidsoppgavene er fortrinnsvis innenfor skolehelsetjenesten.

www.hig.no under ”Ledige stillinger”. w . Søknadsfrist: 7. januar 2011 Se fullstendig stillingsannonse på kommunens hjemmeside:

Søknadsfrist: 3. januar 2011. www.nord-odal.kommune.no/stillinger f r a n t z . o

sykepleien 15 | 2010 93 Sykepleien Jobb

100 medarbeidere søker inspirerende og resultatorientert ENHETSLEDER

Vi søker en dyktig leder som vil være med å utvikle Rokilde sykehjem videre. Sykehjemmet har 4 avdelinger med totalt 70 døgnplasser – både korttid og langtid samt en egen lindrende enhet. Rokilde er fylkets eneste undervisningssykehjem, og driver flere prosjekter i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljø.

Søknadsfrist: 3. januar 2011

Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema finner du på www.kristiansund.no

PMS Cyan

Svart

Hvit på blå bunnNordlandssykehuset HF har ledig følgende stilling:

LOFOTEN Operasjonssykepleier Operasjonsavdelingen

Hvit på sort bunn• Vi har ledig 100% fast stilling fra d.d., ved operasjonsavdelingen i Lofoten. Nærmere opplysninger om stillingen fås hos: enhetsleder Laila Pettersen, tlf. 76 06 01 71, seksjonsleder Lars Solstad, tlf. 76 06 02 11 eller avd. leder kirurgisk, ortopedisk klinikk, Lofoten, Sissel Juliussen, tlf. 76 06 02 34. Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no – her finner du også fullstendig annonsetekst.

Søknadsfrist: 31. desember 2010 Jobbnorge.no

Vignett

Byvåpen i farger Vignetten er inspirert av viktige elementer for vår kommune: HAV, OLJE, FISK, KULTUR, TRADISJON, VERDIER, VÆR og sammen med kommunevåpenet utgjør dette den grafiske HAR DU LYST Å TA EN «HIMMELBLÅ»Kommunevåpenetprofilen skal til Kristiansund brukes oppe kommune. i venstreHER hjørne PÅsammen medHOVEDØYA visjonen VEGA? «I medvind uansett vær» Plasseres alltid nederst i formatet. Se hele utlysningen på www.vega.kommune.no. Her vil du også finne masse spennende stoff om Vega, Vega som verdensarvområde, og mye mer. Vi har ledige faste stillinger og vikariater som sykepleier i hjemmetjenesten og ved Vega sykeheim. Vega kommune har vedtatt følgende rekrutteringstiltak: Topp lønn uansett ansiennitet, ytterligere rekrutteringstiltak kan det forhandles om. Søknadsfrist: 30. desember 2010

94 sykepleien 15 | 2010 15 | 2010

Lovisenberg Diakonale Sykehus AS er Norges største private sykehus, med en årlig omsetning på ca. 1,3 mrd.kr. og ca. 1200 årsverk. Sykehuset eies av de diakonale stiftelsene Diakonova og Diakonissehuset Lovisenberg, har driftsavtale med Helse Viken HF leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester til 450 000 mennesker i 27 Sør-Øst RHF og er lokalsykehus for 152 000 innbyggere i flere sentrumsbydeler i kommuner i Buskerud, Vestfold, Akershus og Oppland. Helseforetaket har 6700 årsverk. Oslo innen indremedisin og psykiatri. Sykehuset har en omfattende planlagt kirurgi samt særskilte funksjoner som hospice og det nasjonale oralmedisinske kompetansesenteret TAKO. Ringerike sykehus er en del av Vestre Viken og ligger på Hønefoss, ca 1 time fra Oslo med kort avstand til en mengde natur- og fritidsaktiviteter. Sykehuset gir et allsidig Sykehuset er basert på et diakonalt verdigrunnlag med ikke-kommersielt formål. behandlingstilbud innen somatikk og psykiatri til om lag 75 000 innbyggere i Øvre Se www.LDS.no. Buskerud. Vi har en visjon om å være et ledende sykehus, og vektlegger pasientfokus og Tøyen DPS kontinuerlig utvikling av nye ideer og metoder for medisinsk behandling, organisering og ledelse. Tøyen Distriktspsykiatriske senter (DPS), består av 6 kliniske seksjoner - to voksenpsykiatriske poliklinikker, gruppebehandling, Medisinsk/kirurgisk avdeling har ansvar for de indremedisinske, generelle kirurgiske Ruspoliklinikk, Døgnenhet og ambulant virksomhet med og ortopediske behandlingsprosesser ved foretaket. Avdelingen har moderne nybygg funksjonsområdene; Akutteam, ACT-team, Ambulant rehabilitering, med enerom til alle inneliggende pasienter. Rus og psykisk lidelse (ROP) og Traumatiserte flyktninger. I tillegg er det en seksjon for merkantil tjeneste. Opptaksområdet er bydelene Ringerike Sykehus søker Grünerløkka og Gamle Oslo med totalt ca 80 000 innbyggere. I tillegg har noen av sesjonene utvidet opptak. Tøyen DPS har et godt tverrfaglig miljø som har bred kompetanse på storbypsykiatri og rus. Sykepleiere Vi har fokus på samarbeid med pasienter, pårørende og bydelene. Medisinsk klinikk søker sykepleiere til vikarpool og andre faste stillinger.

”Et dynamisk og inkluderende DPS med fokus på likeverd, mangfold og For tilsetting i vikarpool tilknyttet avdeling med 18 senger: utvikling av storbykompetanse” • Mulighet til friere disponering av arbeidstiden • Forutsigbar turnusplan • Fleksibilitet mht til helge-/kvelds-/nattevakter Psykiatrisk sykepleier til • Ekstra økonomisk kompensasjon for kortere arbeidsplaner • Fast ansettelsesforhold i vikarpoolen nyetablering av ”Compliance- Krav til kvalifikasjoner som ved ordinære faste stillinger. team” Vi søker også sykepleiere til faste stillinger i 50 - 75%-stillinger i tredelt turnus. 100 % fast stilling ledig f.o.m. snarest. Ref.nr. 193-2010. Kvalifikasjoner: • Endringsvillig og endringsdyktig Tøyen DPS starter våren 2011 opp et COMPLIANCE-TEAM for • Norsk autorisasjon Lovisenberg sektor. Teamet skal ha enefokus på å forebygge tilbakefall • Omgjengelig og ha evne til rask omstilling for pasienter med psykoselidelser. Nyere forskning viser at faren for • Behersker norsk og bruk av PC tilbakefall reduseres i omfattende grad dersom pasienter behandles • Personlig egnethet vektlegges med depot-preparater framfor tabletter. Teamet skal ha base på Tøyen DPS i nye lokaler og jobbe stasjonært og ambulant. Teamet skal Vi kan tilby: opparbeide seg spisskompetanse på motiverende intervju, • Arbeid i nye lokaler i trivelig og godt arbeidsmiljø psykoedukasjon, alliansebygging, stigmareduksjon og veiledning av • Opplæring etter behov samarbeidspartnere. Vi søker 2 spesialsykepleiere (psykiatri) som • Mulighet for faglig utvikling evner å arbeide godt både selvstendig, og i team. Du som søker stilingen har meget gode evner til alliansebygging og har særskilt • Lønn iht. gjeldende overenskomster interesse, kompetanse og erfaring i forhold til pasienter med Har du spørsmål kan du ta kontakt med fagsjef Hilde E. Bråten eller psykoselidelser. Videre trives du med å bidra aktivt i nyskapning og seksjonsleder Gunn Frydenberg på sykehusets telefon 32 11 60 00. oppbygging av tjenestetilbud. Søknadsfrist: 31.01.2011 Ref.nr. 807701876 Kontakt: Teamleder overlege Per Håkon Eikeseth tlf 98207540/22996622 e-post [email protected] eller avdelingsoverlege Anders Gaasland mobil 92424324 Vennligst benytt vårt elektroniske søknadsskjema som du finner Søknadsfrist: 07.01.2011 sammen med utlysningsteksten ved å gå inn i www.vestreviken.no/Ringerike Sykehus under ledige stillinger. Det forventes at alle ansatte bidrar til at vi lever opp til våre kjerneverdier kvalitet og nestekjærlighet. Sykehuset har sosiale ordninger tilsvarende statlige helseforetak. Sykehuset foretrekker elektronisk søknad, men den kan eventuelt sendes pr. post til Lovisenberg Diakonale Sykehus, personalavdelingen, 0440 Oslo. Innsendte papirer og attester returneres ikke.

MEDISINSK YOGA

Nå i Norge! 1-termins grunnutdannelse for helsepersonell. Kursstart 15 februar 2011 i Oslo.

INSTITUTET FÖR MEDICINSK YOGA www.mediyoga.no +46 85 40 882 80

sykepleien 15 | 2010 95 Kompetanseprogram om spiseforstyrrelser Sykepleien Kunngjøringer

Målsettingen med utdanningen er å gi helsepersonell Utdanningen er godkjent av Norsk Psykologforening bedret klinisk kompetanse innenfor fagområdet spise- som 119 timers fritt spesialkurs og 119 timers vedlike- forstyrrelser. Videre vektlegges oppbygging og utvikling holdsaktivitet. Den Norske Lægeforenings spesialist- av lokale fagmiljøer. Kompetanseprogrammet retter seg komite for allmenmedisin har godkjent samlingene med spesifikt mot behandlere som for eksempel psykologer, totalt 30 poeng klinisk emnekursKompetanseprogram og 30 valgfrie poeng.Kropp ogom spiseforstyrrelserselvfølelse leger, helse- og sosialfaglig høgskoleutdannet helse- Spesialistkomiteen i barne- og ungdomspsykiatri har personell, fysioterapeuter og pedagoger. Faglige ledere, gitt godkjenning for 30 timer.Kompetanseprogram Norsk Sykepleierforbund om spiseforstyrrelser privatpraktiserende psykologer og leger oppfordres til å godkjenner utdanningen som del av klinisk spesialitet. søke. Deltakerne vil bli tatt opp med hensikt å danne Målsettingennettverksgrupper, med gjerne utdanningen fra samme er kommune/fylke. å gi helsepersonell For ytterligere bedretMålsettingen informasjon klinisk kompe med om opptakutdanningen- Utdanningen av nye er å gi helsepersonelldekkes av øremerkede Utdanningen midler er godkjentvia helseregionene, av Norsk Psykologforening og gjennom- Gruppene vil få klinisk veiledning av egne pasienter kull henvises til www.kroppogselvfolelse.no tanse innenfor fagområdet spiseforstyrrelser. Videre vektleggesbedret oppbygging klinisk kompetanse og føres innenfor uten fagområdet kursavgift. spise Arbeidsgiver- som 119 må timers imidlertid fritt spesialkurs dekke reisekostnader. og 119 timers vedlikeDet er- med spiseforstyrrelser. Det første møtet med pasienter i forstyrrelser. Videre vektlegges oppbygging og utvikling holdsaktivitet. Den Norske Lægeforenings spesialist- utvikling av lokale fagmiljøer. Kompetanseprogrammet retter seg spesifikt mot ingen eksamen eller vekttallsystem. Kursbevis utstedes ved fullført utdanning. primærhelsetjenesten regnes som behandling. av lokale fagmiljøer. Kompetanseprogrammet retter seg komite for allmenmedisin har godkjent samlingene med behandlere som for eksempel psykologer, leger, helse- og sosialfagligspesifikt mot høgskole behandlere- Utdanningensom for eksempel er godkjentpsykologer, av Norsktotalt 30Psykologforening poeng klinisk emnekurs og 30 valgfrie poeng. utdannetKompetanseprogrammet helsepersonell, går fysioterapeuter over tre semestre og med pedagoger. Fagligeleger, ledere, helse- ogprivat sosialfaglig- som høgskoleutdannet 119 timers fritt helse spesialkurs- Spesialistkomiteen og 119 timers vedlikeholdsaktivitet. i barne- og ungdomspsykiatri har totalt 17 dagers undervisning og veiledning. Disse blir praktiserende psykologer og leger oppfordres til å søke. Deltakernepersonell, fysioterapeutervil bli tatt Denog pedagoger. Norske Faglige Lægeforenings ledere, spesialistkomitegitt godkjenning for for 30 allmenmedisintimer. Norsk Sykepleierforbund har godkjent fordelt på 11 seminardager og 6 veiledningsdager. opp med hensikt å danne nettverksgrupper, gjerne fra sammeprivatpraktiserende kommune/fylke. psykologer samlingene og leger med oppfordres totalt til30 å poenggodkjenner klinisk utdanningen emnekurs ogsom 30 del valgfrie av klinisk poeng. spesialitet. Spe- Veilederne har lang erfaring innen behandling av spise- Gruppene vil få klinisk veiledning av egne pasienter med spiseforstyrrelser.søke. Deltakerne Det vil bli tattsialistkomiteen opp med hensikt i barne- å danne og ungdomspsykiatri har gitt godkjenning for 30 timer. forstyrrelser og har veilederkompetanse. Til formidling nettverksgrupper, gjerne fra samme kommune/fylke. For ytterligere informasjon om opptak av nye førsteav tema møtet har vi samletmed pasienternoen av de ifremste primærhelsetjenesten fagpersonene regnes som behandling. Norsk Sykepleierforbund godkjenner utdanningen som del av klinisk spesialitet. fra inn-og utland. Gruppene vil få klinisk veiledning av egne pasienter kull henvises til www.kroppogselvfolelse.no Kompetanseprogrammet går over tre semestre med totalt 17med dagers spiseforstyrrelser. undervis- DetFor første ytterligere møtet med informasjon pasienter i om opptak av nye kull henvises til ningUtdanningen og veiledning. dekkes avDisse øremerkede blir fordelt midler påvia helse11 seminardager- ogprimærhelsetjenesten 6 veiledningsda- regneswww.kroppogselvfolelse.no som behandling. ger.regionene, Veilederne og gjennomføres har lang erfaring uten kursavgift. innen behandling Arbeids- av spiseforstyrrelser og har veilederkompetanse.giver må imidlertid dekke Til reisekostnader. formidling avDet tema er ingen har vi samlet noenKompetanseprogrammet av de fremste går over tre semestre med totalt 17 dagers undervisning og veiledning. Disse blir fagpersoneneeksamen eller vekttallsystem.fra inn-og utland. Kursbevis utstedes ved fullført utdanning. fordelt på 11 seminardager og 6 veiledningsdager. Veilederne har lang erfaring innen behandling av spise- Helse Sør-Øst: Søknadsfrist snarest og innenforstyrrelser 1. februar 2011. og har Kull veilederkompetanse. 11 starter 9. mai 2011. Til formidling Helse Sør-Øst: Søknadsfrist snarest og innen 1. februar 2011. Kull 11 starter 9. mai 2011. Kontaktperson: Prosjektleder Kari-Brith Thune-Larsen.av tema har Tlf. vi 23016227 samlet noen E-post: av [email protected] fremste fagpersonene Kontaktperson: Prosjektleder Kari-Brith Thune-Larsen. Tlf. 23016227 E-post: [email protected] Helse Midt-Norge: Søknadsfrist snarest ogfra innen inn-og 1. april utland. 2011. Kull 5 starter 19. september 2011. HelseKontaktperson: Midt-Norge: Søknadsfrist Prosjektleder snarest Mia og Sve. innen Tlf. 74841. april 9068 2011. E-post:Kull 5 starter [email protected] 19. september 2011. Kontaktperson: Prosjektleder Mia Sve. Tlf. 7484 9068Utdanningen E-post: [email protected] dekkes av øremerkede midler via helse- Helse Nord: Søknadsfrist snarest og innen 1. februar 2011. Kull 10 starter 14. mars 2011. Helse Nord: Søknadsfrist snarest og innen 1. februarregionene, 2011. Kull og10 starter gjennomføres 14. mars 2011. uten kursavgift. Arbeids- Kontaktperson: Prosjektleder Gunn Pettersen. Tlf. 7762 7800 E-post: [email protected] Kontaktperson: Prosjektleder Gunn Pettersen. Tlf.giver 7762 7800må imidlertid E-post: [email protected] dekke reisekostnader. Det er ingen Helse Vest: Prosjektleder Cecilie Nordenson.eksamen Se www.kroppogselvfolelse.no eller vekttallsystem. for Kursbeviseget opplegg. utstedes ved Helse Vest: Prosjektleder Cecilie Nordenson. Se www.kroppogselvfolelse.no Søknadsfrist 1. mai 2011. Kull 10 starterfullført i november utdanning. 2011. for eget opplegg. Søknadsfrist 1. mai 2011. Kull 10 starter i november 2011.

Helse Sør-Øst: Søknadsfrist snarest og innen 1. februarwww.kroppogselvfolelse.no 2011. Kull 11 starter 9. mai 2011. Kontaktperson: Prosjektleder Kari-Brith Thune-Larsen. Tlf. 23016227 E-post: [email protected]

Helse Midt-Norge: Søknadsfrist snarest og innen 1. april 2011. Kull 5 starter 19. september 2011. Kontaktperson: Prosjektleder Mia Sve. Tlf. 7484 9068 E-post: [email protected]

Helse Nord: Søknadsfrist snarest og innen 1. februar 2011. Kull 10 starter 14. mars 2011. Kontaktperson: Prosjektleder Gunn Pettersen. Tlf. 7762 7800 E-post: [email protected]

Helse Vest: Prosjektleder Cecilie Nordenson. Se www.kroppogselvfolelse.no for eget opplegg. Søknadsfrist 1. mai 2011. Kull 10 starter i november 2011.

96 sykepleien 15 | 2010 15 | 2010

NORSK SYKEPLEIERFORBUNDS KONTINGENT 2011

Medlemmer som er i arbeid skal fortsatt betale 1,45% av brutto lønn, men minimum- og maksimumsatsene forandres. NB! Brutto lønn er beløpet som fremkommer under post 111-A i lønns- og trekkoppgaven.

Nedenfor er de nye satsene oppgitt:

Type medlemskap: Minimum pr. mnd Maksimum pr. mnd. Nyutdannede (de to første årene etter endt grunnutdanning) Kr. 56,- Kr. 198,- Ekstraordinære medlemmer * Kr. 56,- Kr. 198,- Andre medlemmer i arbeid Kr. 56,- Kr. 396,- Ute av lønnet arbeid/studenter under grunnutdanning** Kr 46,-

*EKSTRAORDINÆRT MEDLEMSKAP – NSFs vedtekter § 3 D Sykepleiere og jordmødre fra andre land kan få ekstraordinært medlemskap fra det tidspunkt de søker norsk autorisasjon. Ekstraordinært medlemskap gjelder for den perioden medlemmet avventer svar på søknad om autorisasjon og/eller gjennomgår teoretisk/klinisk kvalifisering for å få innvilget autorisasjon, normalt inntil to år.

**UTE AV LØNNET ARBEID/STUDENTER UNDER GRUNNUTDANNING Medlemmer under videreutdanning uten lønnet arbeid (eller stipend fra arbeidsgiver), medlemmer bosatt i utlandet uten lønnet arbeid fra norsk arbeidsgiver, medlemmer i 100% arbeidsavklaring, pensjon eller uførhet og studentmedlemmer (grunnutdanning).

NSFs LIVSFORSIKRINGSPAKKE (FORENINGSGRUPPELIV OBLIGATORISK) I tillegg til ordinær kontingent betales det kr 128,- per måned i premie for NSFs Livsforsikringspakke. Alle medlemmer blir automatisk med i for- sikringsordningen. De medlemmer som ikke ønsker forsikringen, må reservere seg skriftlig på egen reservasjonserklæring.

INFORMASJONSKRIV OM TREKK AV KONTINGENT VIA LØNNEN Medlemmer i lønnet arbeid skal betale kontingenten ved månedlige trekk i lønn der slik avtale er inngått mellom Norsk Sykepleierforbund og arbeidsgiver. Finnes det en slik ordning på ditt arbeidssted, kontaktes Medlemstjenester hos NSF, som sender informasjonskriv om trekk av kontingent og evt. NSFs Livsforsikringspakke. Informasjonskrivet skal leveres videre til arbeidsgiver v/lønningskontoret.

Medlemmer i lønnet arbeid som ikke har mulighet til å delta i trekkordningen, må innbetale maksimumsats av kontingenten selv. Ved årsskifte må disse sende kopi av lønns- og trekkoppgave til NSF, slik at kontingenten kan etterberegnes og justeres i forhold til reell inntekt.

SELVANGIVELSEN 2010 Medlemmer som betaler kontingenten via trekkordning på arbeidsstedet får fradragsberettiget beløp for 2010 påført lønns- og trekkoppgaven fra arbeidsgiver.

Kontingent innbetalt direkte til NSF blir innberettet til skattedirektoratet i januar 2011 og NSF sender lønns- og trekkoppgave per post.

For direkte betalende medlemmer er det også mulig å kontrollere innberettet beløp ved å logge seg på NSFs hjemmesider. Under fanen «Medlems- nett» velges «Min profil» og «Medlemskap». (Her vil det fremkomme et felt «Siste innrapporterte fagforeningskontingent» dersom det er innberettet til skattedirektoratet).

SENTRALT AJOURHOLD AV MEDLEMSREGISTERET Alle henvendelser som gjelder ajourhold av medlemsregisteret rettes til Medlemstjenester ved NSFs hovedkontor, enten via internett, telefon, brev eller mail.

Telefon: 22 04 31 00 Faks: 22 04 31 10 Elektronisk Post: [email protected] Internett: www.sykepleierforbundet.no Postadresse: Norsk Sykepleierforbund Medlemstjenester Postboks 456 Sentrum 0104 OSLO

sykepleien 15 | 2010 97 Sykepleien Kunngjøringer

Julegave til deg selv! Ny kunnskap

• Coaching og ledelse • Personaladministrasjon med arbeidsrett • Sosial ulikhet og helse • Akupunktur for jordmødre • Kreative metoder i veiledning og coaching

Alle studiene gir 15 studiepoeng. Oppstart i januar 2011.

For mer informasjon: www.hive.no/betalingsstudier Senter for ekstern utvikling Stine Gjessing Bruun [email protected] Tlf.: 33 03 12 58

STRESSMESTERING lærer du av Acem på Halvorsbøle

Fagakademiet i samarbeid med Acem og Norsk Yogaskole inviterer til Stressmestringskurset Arbeid og avspenning 31. mars - 2. april 2011 på Halvorsbøle.

Du blir kjent med de siste forskningsresultater på stress og avspenning, instrueres i både yoga og meditasjon og lærer om ulike avspenningsmetoder.

Du lærer teknikker du kan praktisere selv, instruere i eller gi råd til andre om.

Norsk Sykepleierforbund har godkjent kurset som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 15 timer.

Pris; kr 3 950,- inkl overnatting på enkeltrom, fullpensjon og kursavgift.

Se også: Seniorkurset 55+; Helse, arv og pensjon Kom-i-form kurset; Trening, yoga og avspenning

www.halvorsbole.no www.acem.no eller 23 11 87 00 for info/påmelding

vaktrommet.indd 1 20.10.2009 12:40:17 vaktrommet.indd 1 20.10.2009 12:40:17 98 sykepleien 15 | 2010 vaktrommet.indd 1 20.10.2009 12:40:17 vaktrommet.indd 1 20.10.2009 12:40:17 vaktrommet.indd 1 20.10.2009 12:40:17

vaktrommet.indd 1 20.10.2009 12:40:17 vaktrommet.indd 1 20.10.2009 12:40:17 Med ønske om en gledelig jul - og et litt tryggere 2011

Med ønske om en gledelig jul - og et litt tryggere 2011

Tenk over hva du vil gjøre Bytt batteri i røykvarslerne hvis det oppstår en brann Friske batterier i røykvarslerne er en enkel Det gir trygghet for hele familien å ha øvet investering i egen trygghet. på hvordan man skal oppføre seg hvis det Tenk over begynnerhva du å brenne.vil gjøre ByttDu finnerbatteri mange i røykvarslerne flere hvis det oppstår en brann Frisketrygghetstips batterier i røykvarslerne på er en enkel Ha brannslukningsapparatet investeringwww.trygghetsraadgiveren.no i egen trygghet. Det gir trygghetlett fortilgjengelig hele familien å ha øvet på hvordan manSjekk skal at brannslukningsapparatet oppføre seg hvis det er i orden, begynner å brenne.og plasser det strategisk. Da får du raskt tak Du finner mange flere i det hvis det skulle bli nødvendig. trygghetstips på Ha brannslukningsapparatet www.trygghetsraadgiveren.no lett tilgjengelig Sjekk at brannslukningsapparatet er i orden, og plasser det strategisk. Da får du raskt tak i det hvis det skulle bli nødvendig. B-Postabonnement Returadresse: Sykepleien Postboks 456 Sentrum NO-0104 Oslo

○ Månedlig prevensjon, ingen piller å huske

○ Lavere østrogendose (ethinyløstradiol) enn kombinasjons p-piller1 ○ Bedre blødningskontroll enn kombinasjons p-piller (med 30 µg etinyl østradiol og levonorgestrel2 eller drospirenon3)

Før forskrivning av Nuvaring® se preparatomtalen C NuvaRing “Organon” Antikonsepsjonsmiddel ATC-nr.: G02B B01 VAGINALRING 120 μg/15 μg: Hver vaginalring inneh.: Etonogestrel relativt ung alder). Ved mistanke om en arvelig disposisjon skal kvin- for vaginitt eller at selve ringen påvirkes av slik behandling. Interak- 11,7 mg, etinyløstradiol 2,7 mg, hjelpestoffer. Indikasjoner: An- nen henvises til en spesialist for rådgivning før det tas en avgjørelse sjoner: Interaksjoner kan forekomme med lege midler som induser- tikonsepsjon. NuvaRing er beregnet til kvinner i fruktbar alder. Sik- vedrørende bruk av hormonell antikonsepsjon. Biokjemiske faktorer er mikrosomale enzymer, noe som kan resultere i økt clearance av kerhet og effekt er etablert hos kvinner 18-40 år. Dosering: Den som kan indikere arvelig eller ervervet disposisjon for venøs eller ar- kjønnshormoner f.eks. fenytoin, fenobarbital, primidon, karbamaze- første vaginalringen settes inn i skjeden den 1. dagen i menstruas- teriell trombose inkluderer aktivert protein C (APC) resistens, hyper- pin hydantoiner, rifampicin og muligens også okskarbazepin, topira- jonssyklus og brukes i 3 sammenhengende uker. Start på dag 2-5 i homocysteinemi, mangel på antitrombin-III, mangel på protein C, mat, felbamat, ritonavir, griseofulvin og preparater som inneholder syklus er mulig, men da bør mekanisk tilleggsprevensjon brukes de mangel på protein S og antifosfolipid antistoffer (antikardiolipin an- johannesurt. Noen kliniske rapporter antyder at den entero- første 7 dagene. Etter 1 ukes ringfri pause, der en menstruasjons- tistoffer, lupus antikoagulanter). Ved mistenkt eller bekreftet trom- hepatiske sirkulasjonen av østrogener kan avta når visse typer anti- lignende blødning inntreffer, settes en ny ring inn i skjeden på bose skal bruk av preparatet avbrytes. Andre medisinske tilstander biotika gis, f.eks. penicilliner og tetracykliner, noe som kan redusere samme ukedag og til omtrent samme tid. Ved bytte fra annen hor- som har vært assosiert med sirkulatoriske bivirkninger omfatter dia- konsentrasjonene av etinyløstradiol. Sikkerhet og effekt påvirkes monell prevensjon, se pakningsvedlegg. Kontraindikasjoner: Dyp betes mellitus, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk uremisk ikke av behandling med antimykotika eller spermiedrepende midler. venetrombose, nåværende eller tidligere, med eller uten medføl- syndrom, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (f.eks. Crohns sykdom Andre legemidlers metabolisme kan påvirkes, ved at plasma- og gende lungeemboli. Arteriell trombose, nåværende eller tidligere eller ulcerøs colitt). En økning i frekvens eller styrke av migrene (som vevskonsentrasjoner øker (f.eks. ciklosporin) eller reduseres (f.eks. la- (f.eks. cerebrovaskulær hendelse, hjerteinfarkt) eller forstadium til kan være forløper for en kardiovaskulær hendelse) kan være grunn- motrigin). Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Hvis graviditet trombose (f.eks. angina pectoris eller forbigående iskemiske anfall.) lag for å avbryte bruken av Nuva Ring umiddelbart. Noe økt risiko for oppstår, skal ringen tas ut. Effekten ved bruk av preparatet under Kjent disposisjon for venøs eller arteriell trombose, med eller uten brystkreft. Den økte risikoen forsvinner gradvis i løpet av 10 år etter graviditet, er ukjent. Til tross for intravaginal administrering er intra- arvelig tilbøyelighet slik som aktivert protein C (APC) resistens, man- avsluttet bruk. Levertumor må anses som en differensialdiagnose uterine konsentrasjoner av prevensjonshormoner lik de nivåene gel på antitrombin III, mangel på protein C, mangel på protein S, hy- ved sterk smerte i øvre del av buken, forstørrelse av leveren eller som er observert hos p-pillebrukere. Overgang i morsmelk: Østro- perhomocysteinemi og antifosfolipid antistoffer (antikardiolipin an- tegn på indre blødninger i abdomen. Kvinner med hypertriglyseri- gener kan redusere mengden og endre sammensetningen av bryst- tistoffer, lupus antikoagulanter). Migrene med aura i anamnesen. demi eller slik i familieanamnesen kan ha en økt risiko for pankre- melken. Bør ikke brukes under amming. Bivirkninger: Vanlige (≥1/ Diabetes mellitus med vaskulære komplikasjoner. Alvorlige eller atitt. Hvis vedvarende klinisk signifikant hypertensjon utvikler seg, 100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme. Hud: Akne. multiple risikofaktorer for venøs eller arteriell trombose. Pankreatitt bør bruk av preparatet avsluttes og hypertensjonen behandles. Infeksiøse: Vaginale infeksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Smerter i bek- eller slik i anamnesen hvis assosiert med alvorlig hypertriglyseride- Bruken kan gjenopptas hvis normotensive verdier oppnås ved be- kenet, ømme bryster, genital kløe, dysmenoré, vaginal utflod. Nev- mi. Nåværende eller tidligere alvorlig leversykdom så lenge lever- handling med antihypertensiver. Følgende tilstander kan fore- rologiske: Hodepine, migrene. Psykiske: Depresjon, nedsatt libido. funksjonsverdier ikke er normalisert. Nåværende eller tidligere lever- komme eller forverres ved svangerskap eller ved bruk av hormonell Undersøkelser: Vektøkning. Øvrige: Ubehag i forbindelse med rin- tumorer (benigne eller maligne). Kjente eller mistenkte maligne til- prevensjon: Gulsott og/eller kløe relatert til kolestase, dannelse av gen, utstøting. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: stander i genitalia eller brystene, hvis de er påvirkelige av kjønns- gallesten, porfyri, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk ure- Diaré, oppkast, oppblåst mage, forstoppelse. Hjerte/kar: Hetetokter. hormoner. Udiagnostisert vaginalblødning. Hypersensitivitet for misk syndrom. Sydenhams chorea, herpes gestationis, otoskle rose- Hud: Alopesi, eksem, kløe, utslett. Immunsystemet: Hypersensitiv- virke stoffene eller noen av hjelpestoffene. Forsiktighetsregler: Før relatert hørselstap, (arvelig) angionevrotisk ødem. Ved ak utte eller itet. Infeksiøse: Cervisitt, cystitt, urinveisinfeksjon. Kjønnsorganer/ behandlingen starter, foretas en grundig medisinsk undersøkelse, kroniske forstyrrelser av leverfunksjon seponeres preparatet inntil bryst: Amenoré, ubehag i brystene, forstørrede bryster, brystspreng, inkl. familieanamnese og blodtrykksmåling. Graviditet utelukkes. markørene for leverfunksjon går tilbake til normalen. Kan nedsette cervixpolypper, blødning under samleie, dyspareuni, cervix-ektopi, Hyppighet av senere undersøkelser baseres på etablert klinisk prak- perifer insulinresistens og glukosetoleranse og kvinner med diabe- fibrocystisk brystsykdom, menoragi, metroragi, ubehag i bekkenet, sis og tilpasses den enkelte kvinne. Hormonelle prevensjonsmetod- tes bør monitoreres nøye spesielt de første månedene. En forverring premenstruelt syndrom, kramper i uterus, brennende følelse i skje- er har vært assosiert med forekomst av venøse og arterielle trom- av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt har vært assosiert med hor- den, vond lukt fra skjeden, smerter i skjeden, vulvovaginalt ubehag, boser. Risikoen for venøs tromboemboli (VTE) øker med: Økende al- monell antikonsepsjon. Kvinner med tendens til kloasma bør unngå vulvovaginal tørrhet. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, mus- der, positiv familieanamnese (venøs tromboemboli hos søsken eller å utsette seg for sollys eller ultrafiolette stråler. Hvis en av følgende kel kramper, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Svimmel het, hy- foreldre i relativt ung alder), fedme (og muligens også overflatiske tilstander foreligger kan kvinnen ha problemer med å sette ringen poestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, sykelig trang til vann lating, hyppig tromboflebitter og åreknuter), langvarig immobilisering, større op- riktig på plass eller ringen kan falle ut: Livmorhalsprolaps, fremfall av vannlating. Psykiske: Følelsesmessig labilitet, humør sving ninger. erasjoner, ethvert kirurgisk inngrep i bena eller alvorlig traume. I fremre eller bakre skjedevegg, kraftig eller kronisk forstoppelse. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt. Undersøkelser: Forhøyet blod- rights reserved. USA. All NJ, Station, Whitehouse Inc., a subsidiary & Co., Sharp of Merck © 2010 Merck & Dohme Corp., Copyright disse situasjonene er det tilrådelig å avbryte bruk (i tilfelle av planlagt Svært sjelden er det rapportert at preparatet utilsiktet er satt inn i trykk. Øye: Synsforstyrrelse. Øvrige: Tretthet, irritabilitet, utilpasshet, kirurgi minst 4 uker i forveien) og ikke fortsette før 2 uker etter fulls- urinrøret og kan havne i urinblæren. Feilplassering bør derfor over- ødemer, følelse av fremmedlegeme. Svært sjeldne (<1/10 000), tendig remobilisering. Risikoen for arterielle tromboemboliske kom- veies som differensialdiagnose ved symptomer på cystitt. Svært ukjent: Hud: Urticaria. Oppbe varing og holdbarhet: Grossist og plikasjoner øker med: Økende alder, røyking, dyslipoproteinemi, sjelden er det rapportert at ringen har festet seg i vevet i vagina og apotek: Kaldt (2-8°C). Hos bruker: Romtemperatur (<30°C), ikke over fedme, hypertensjon, migrene, hjerteklaffefeil, hjerteflimmer, positiv måtte fjernes av helsepersonell. Vaginitt kan forekomme. Det er in- 4 måneder. Pakninger og priser: 1 stk. kr 117,40. 3 stk. kr 297,10. familieanamnese (arteriell tromboemboli hos søsken eller foreldre i gen indikasjoner på at effekten av NuvaRing påvirkes av behandling Sist endret: 07.06.2010 Referanser: Tryggere bruk av p-piller 1. Heuvel M.W. et al. Contraception; 2005;72:168-74 Alle p-piller av kombinasjonstypen gir en liten økning i risiko for blodpropp, og noen kvinner bør velge annen prevensjon. Grundig vurdering av 2. Oddsson K. et al. Hum Reprod; 2004;20:557-62 alle som skal begynne med p-piller, informasjon om bivirkninger og risikofaktorer, samt rask oppfølging ved mistanke om blodpropp er viktig.

3. Milsom I. et al. Hum Reprod; 2006;21:2304-11 Statens legemiddelverk 10-2012-NUV-2010-SCAN(NO)-4987-J