Innst. S. nr. 115 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

Dokument nr. 8:30 (2002-2003)

Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor- Den internasjonale Røde Kors-komiteen har lagt tingsrepresentantene og fram viktige forslag for å regulere bruken av klasebom- Åslaug Haga om å innføre et nasjonalt forbud mot ber. Dette vil være et viktig skritt på veien mot et total- klasebomber forbud, og det forutsettes at Norge arbeider for et stren- gest mulig internasjonalt regelverk. Utover dette bør Norge innføre et ensidig nasjonalt forbud mot klase- Til Stortinget bomber. At Norge forplikter seg til ikke å bruke klase- bomber, vil være et viktig signal inn mot det pågående arbeidet med å styrke humanitærretten på dette områ- SAMMENDRAG det. Stortinget fattet 14. juni 2001 følgende vedtak: På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gi aktiv støtte til "Stortinget ber Regjeringen innføre et nasjonalt for- internasjonalt arbeid som kan lede fram til et forbud bud mot klasebomber." mot klasebomber, på lik linje med forbudet mot anti- personellminer." KOMITEENS MERKNADER Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Klasebomber er et kontroversielt våpen som forårsa- partiet, Gunnar Halvorsen, Rita Tveiten ker omfattende menneskelig lidelse hos sivilbefolknin- og lederen , fra Høyre, gen, ikke bare i en krigssituasjon, men også i lang tid Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra etter at krigshandlingene er over. Utover de menneske- Fremskrittspartiet, og lige lidelsene som bruk av klasebomber innebærer, , fra Sosialistisk Venstre- medfører bruken også store utgifter knyttet til oppryd- parti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Fol- ding og økonomisk tap som følge av brakklegging av keparti, Åse Wisløff Nilssen og fra Sen- landområder dersom opprydding ikke finner sted. terpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til brev Det langsiktige målet om et internasjonalt forbud fra forsvarsministeren datert 23. desember 2002 ved- mot landminer, krever at enkeltland går foran. Norge rørende Stortingets behandling av Dokument nr. 8:30 bør påta seg en pådriverrolle i forhold til klasebomber, (2002-2003) som er vedlagt innstillingen, samt for- slik Norge gjorde i arbeidet med konvensjonen om svarsministerens redegjørelse om bruk av klasebomber antipersonellminer. i Hjerkinn skytefelt datert 30. oktober 2002 m/for- Veien fram til et forbud mot klasebomber er lang, og svarssjefens rapport til Forsvarsdepartementet datert den urolige internasjonale situasjonen vanskeliggjør 29. oktober 2002 og Innst. S. nr. 170 (2001-2002 ), jf. arbeidet. Små land som Norge har imidlertid all mulig St.meld. nr. 4 (2001-2002) Utenriksdepartementets interesse av å drive folkeretten framover. Ikke minst i uttalelse i brev datert 14. august 2001 på vedtak nr. en tid hvor kampen mot terrorisme står øverst på den 667, 14. juni 2001. internasjonale dagsorden. Erfaring tilsier at det er Komiteen anser arbeidet for å redusere sivil- mulig for små land å drive fram viktige internasjonale befolkningens lidelser ved væpnede konflikter som en initiativ. viktig humanitær oppgave. Norge har lange tradisjoner for å bidra til dette, både ved konfliktforebyggende

2 Innst. S. nr. 115 – 2002-2003 arbeid, fredsbevarende operasjoner, humanitær bistand – "Det skal ikke brukes klasebomber fra fly i trening og videreutvikling av internasjonalt forpliktende regel- og øvelser i Norge, jf. instruks av 25. oktober 2002 verk. fra Forsvarsdepartementet. – Dersom det kan bli aktuelt for norske kampfly og/ Komiteens flertall, medlemmene fra eller piloter å delta på øvelser eller annen trenings- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk virksomhet i utlandet som involverer bruk av kla- Venstreparti, Kristelig Folkeparti og sebomber, kreves det at planene forelegges depar- Senterpartiet, anser at det internasjonale forbudet tementet på forhånd til politisk vurdering, jf. mot antipersonellminer var et viktig skritt i arbeidet instruks av 4. november 2002. mot våpen som kan ha utilsiktet inhuman effekt. Arbei- – Det norske forsvarets beholdning av klasebomber det for å begrense og regulere omsetning og bruk av ble høsten 2001 besluttet lagret med sikte på klasebomber - og etter hvert innføre internasjonale destruksjon. Planer for gjennomføring av dette skal forbud mot nærmere definerte klasebomber - er en nå utarbeides, jf. forsvarssjefens beslutning av 17. videreføring av dette folkerettslige arbeidet. januar 2003. Av forsvarssjefens rapport om hen- Flertallet viser til Stortingets vedtak av 14. juni delsen på Hjerkinn framgår det at disse bombene 2001 der det heter at: heller ikke skal benyttes til øvelser, verken her hjemme eller i utlandet. "Stortinget ber Regjeringen om å gi aktiv støtte til – Forsvaret har et opplegg om ikke å bruke klase- internasjonalt arbeid som kan lede fram til et forbud bomber i Afghanistan, som forsvarsministeren i mot klasebomber, på lik linje med forbudet mot anti- personellminer." samråd med Regjeringen har gitt sin tilslutning til." Flertallet er tilfreds med Norges diplomatiske Flertallet viser til at daværende forsvarsminister innsats for å følge opp stortingsvedtaket og de redegjø- Bjørn Tore Godal i brev av 16. februar 2001, ga for- relser som er gitt Stortinget i sakens anledning. Fler- svarssjefen instruks om at bruk i norske skytefelt av tallet viser til brev fra statsråd Kristin Krohn Devold alle typer ammunisjon som nå eller i framtida kan opp- datert 23. desember 2002, vedrørende Stortingets fattes som kontroversielle eller forbundet med helse- behandling av Dokument nr. 8:30 (2002-2003). I brevet fare, forutsetter politisk klarering. redegjør forsvarsministeren blant annet for Norges Flertallet har merket seg at forsvarsministeren i aktive innsats innenfor nedrustningsforhandlingene i sin rapport om bruk av klasebomber under øvelse på Genève. Med norsk medvirkning ble det 13. desember Hjerkinn understreker at: 2002 enighet om et todelt mandat for det videre arbei- det: "Ansvars- og kommandoforholdene i denne saken viser at det er behov for bedre samordning av virksom- heten, både horisontalt og mellom de ulike styringslin- – Forhandlinger med sikte på å nedfelle tiltak for ker i Forsvaret og vertikalt mellom øverste strategiske eksplosive etterlatenskaper etter krig, knyttet til ledelse og utøvende ledd. Bedre sivil-militær koordine- bl.a. ryddeansvar, varsel til sivilbefolkningen, ring og klarere kommandoforhold i ny struktur er en informasjonsutveksling samt assistanse og samar- del av de tiltak jeg prioriterer. Herunder har jeg til hen- beid, i en internasjonal avtale. sikt å forsere gjennomføringen av integrert ledelse i forhold til en raskere tidsplan enn de maksimumsfrister – Videre konsultasjoner om mulige forebyggende som er vedtatt av Stortinget om dette. Min ambisjon er tiltak med sikte på å bedre påliteligheten av de at en skisse til ny integrert organisasjon skal være fer- ammunisjonstyper som faller innenfor en defini- dig innen 31. desember 2002, og integrert organisasjon sjon av "eksplosive etterlatenskaper". Denne delen iverksatt pr. 1. august 2003." av mandatet har en klar referanse til internasjonal Flertallet tar dette til etterretning og mener det vil humanitær rett og åpner også for å drøfte bruk av styrke den politiske styringen av Forsvaret. Det vises klasebomber. for øvrig til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Bedre regulering internasjonalt er et skritt på veien til Flertallet har merket seg at begrepet klasebomber et fremtidig forbud mot klasebomber som skaper ikke har en klar internasjonal definisjon, i motsetning humanitære problemer ved at de etterlater blindgjen- til for eksempel antipersonellminer. Militær termino- gere. Flertallet vil gi Regjeringen anerkjennelse for logi er ikke entydig. En vanlig forståelse av ordet kla- målrettet innsats i forbindelse med Convention on Cer- sebomber er flyleverte bomber som inneholder et større tain Conventional Weapons (CCW)-forhandlingene i antall små sprengladninger. Begrepsklarhet er viktig Geneve. både for oppfølgingen av stortingsvedtaket og de Flertallet viser til statsråd Kristin Krohn Devolds nasjonale restriksjonene Norge på egen hånd gjør gjel- brev av 23. oktober 2002 til forsvarskomiteen, vedlagt dende. Med klasebomber mener flertallet i denne forsvarssjefens rapporter om bruk av klasebomber fra sammenheng bomber med eksplosive substridsdeler fly på Hjerkinn. I brevet, som komiteens flertall har tatt (små sprengladninger) levert fra fly. til etterretning, redegjør statsråden for at:

Innst. S. nr. 115 – 2002-2003 3

Flertallet viser til at klasebomber er en kontrover- sel mot sivile og andre dersom de ikke eksploderer ved siell våpentype fordi de erfaringsvis fører til at et bety- treff mot målet. Dette sikres gjennom en selvdestruk- delig antall ueksploderte sprengladninger (blindgjen- sjonsmekanisme som gjør dem ufarlige etter en viss tid gere) blir liggende igjen i terrenget. Dette medfører (programmerbart). Det er derfor ikke større risiko for omfattende menneskelige lidelser fordi de senere kan blindgjengere ved denne form for bomber enn andre utløses av sivile som kommer i kontakt med dem. Dette mer tradisjonelle bomber. Disse medlemmer er et humanitært problem, ikke bare mens de væpnede mener at såkalte klasebomber med stor sikkerhet vil konflikter pågår, men også i lang tid etter at krigshand- være stadig mer aktuelle i forbindelse med stridshand- lingene er over. I tillegg kommer store kostnader ved linger nettopp fordi de er sikre og effektive. farlig opprydningsarbeid og omfattende brakklegging Disse medlemmer ønsker ikke å utvide de av landområder inntil effektiv minerydding er gjen- eksisterende restriksjoner ytterligere. Restriksjonene nomført. burde som forrige gang saken var oppe, vært opphevet. Flertallet vil vise til at man fra de siste tiårene har Det er svært viktig å fremheve at et ubetinget og omfattende erfaringer og tester som viser at blindgjen- reservasjonsløst forbud vil medføre at Norge får store gerprosenten kan variere betydelig, avhengig av type problemer med å operere sammen med allierte som har klasebombe. Også terrenget den lander i har stor betyd- våpen og ammunisjonstyper i sine beholdninger som ning. Når sprengladningene treffer hardt underlag, som kan defineres som klasebomber. Dette vil gjelde norske fjell, er blindgjengerprosenten gjennomgående relativt jagerflygere som deltar i utvekslingsprogrammet hos lav. Når de lander i busker, myrlendt terreng eller i snø, allierte vertsavdelinger og i tilfelle væpnet konflikt på kan en betydelig andel bli liggende igjen som udeto- norsk territorium hvor allierte forsterkninger medbrin- nerte sprengladninger og derved fungere omtrent som ger sine lovlige beholdninger av våpen som disse land små antipersonellminer. Det pågår et arbeid for å kan anse som helt nødvendige i forhold til egen styrke- utvikle sikre mekanismer for selvdestruksjon i klase- beskyttelse. Disse medlemmer mener at i verste bombenes substridsdeler. Dette er viktig fordi det sær- fall kan et ubetinget forbud medføre en alvorlig svek- lig er faren for blindgjengere som gjør dem til en kon- kelse av norsk forsvarsevne og nødvendiggjøre en troversiell og inhuman våpentype. Flertallet anser omlegging av det norske forsvarskonseptet. Disse det naturlig at det internasjonale arbeid for begrens- medlemmer viser for øvrig til at pr. dags dato har ninger i første omgang innrettes mot klasebomber som ingen land generelle begrensninger på bruk av flyle- ikke har effektive selvdestruksjonsmekanismer, verte klasebomber. restriksjoner mot bruk av klasebomber i tettbefolkede Disse medlemmer ser det som svært viktig at områder, forpliktelser om ryddeansvar osv. norske jagerflygere får tilsvarende opplæring og erfa- Med det som utgangspunkt har Regjeringen valgt å ring som andre NATO-flygere. Dette innebærer at nor- ikke bruke klasebomber i forbindelse med norsk mili- ske jagerflygere må øve med såkalte klasebomber. tær deltakelse i Afghanistan. Flertallet viser til at dette Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn gir uttrykk for en holdning til bruk av slike våpen som følgende forslag: skal ligge til grunn også ved norsk deltakelse i fram- tidige internasjonale operasjoner. "Det bør åpnes for bruk av flyleverte klasebomber i På denne bakgrunn ser flertallet det ikke hen- forbindelse med med øvelser og trening i Norge på siktsmessig å innføre et nasjonalt forbud slik det er egnede skyte- og øvingsfelt." foreslått i Dokument nr. 8:30 (2002-2003). Komiteens medlem fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Venstreparti er tilfreds med at Regjeringen har partiet viser til at klasebomber ikke er definert som klargjort at klasebomber ikke skal benyttes i Norge, og en spesiell kategori våpen/bombetype. Klasebomber i mener at dette langt på vei er å oppfatte som et nasjo- denne sammenheng henspeiler på bomber som er kon- nalt forbud. Dette medlem tar til etterretning at det struert slik at de inneholder en mengde mindre eksplo- ikke er flertall for et nasjonalt forbud nå. siver og på den måten får et bredere nedslagsfelt enn en Etter dette medlems oppfatning ga tilbakemel- ordinær bombe med bare én sprengladning. Forbuds- dingen i St.meld. nr. 4 (2001-2002) uttrykk for en for forslaget gjelder bomber av denne type levert fra fly. defensiv holdning fra Regjeringens side, og testingen Samme type teknologi brukes også i ammunisjon for av klasebomber på Hjerkinn skytefelt viste at oppføl- artilleri, såkalt cargo-ammunsjon. Disse medlem- gingen av Stortingets vedtak om å arbeide for et inter- m e r mener at såkalte klasebomber i dag er en viktig nasjonalt forbud mot klasebomber ikke var god nok. del av moderne krigføring. Dette skyldes at de er pre- Dette medlem er imidlertid tilfreds med at praksis sise og har en relativt stor slagkraft og er essensielle i i Norge i forhold til klasebomber nå er strammet bety- egenbeskyttelse av styrker på slagmarken. Bombene er delig inn, at destrueringen av gjenværende norske kla- utstyrt med laser eller annen form for styringshjelp, sebomber framskyndes og oppfatter at Regjeringen nå slik at feilbombing ikke skal forekomme. Den senere følger opp det internasjonale arbeidet for å redusere tids utvikling av denne type bomber har vist at det nå klasebombeproblemet på en konstruktiv måte. legges stor vekt på at bombene ikke skal være en trus-

4 Innst. S. nr. 115 – 2002-2003

FORSLAG FRA MINDRETALL Forslag fra Fremskrittspartiet: Det bør åpnes for bruk av flyleverte klasebomber i forbindelse med øvelser og trening i Norge på egnede skyte- og øvingsfelt.

KOMITEENS TILRÅDING Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran, og rår Stortinget til å fatte slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:30 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og Åslaug Haga om å innføre et nasjonalt forbud mot klasebomber - vedlegges protokollen.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 5. februar 2003

Marit Nybakk Åse Wisløff Nilssen Bjørn Hernæs leder ordfører sekretær

Innst. S. nr. 115 – 2002-2003 5

Vedlegg

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til Stortingets forsvarskomité, datert 23. desember 2002

Vedrørende behandling av dok 8:30 (2002-2003) som innebærer "[a]t Norge forplikter seg til ikke å Jeg viser til brev av 11. desember fra Forsvarskomi- bruke klasebomber, ...". teen til Forsvarsdepartementet om ovennevnte. Jeg vil til dette bemerke at Regjeringen og Forsvars- Om Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak departementet allerede har gått langt i retning av å inn- 14. juni 2001 om klasebomber, viser jeg til pkt. 1 i min føre en ensidig begrensning/restriksjon i medhold av orientering om bruk av klasebomber i Hjerkinn skyte- regjeringens og departementets instruksjonsmyndighet felt (orienteringen ble oversendt Forsvarskomiteen ved overfor underlagte virksomheter, jf. brev av 30. oktober 2002) og til vedlagte kopi av brev fra statsministeren 1. november 2002 til SVs - a. Instruks av 25. oktober 2002 fra Forsvarsdeparte- gruppe. I tillegg vil jeg vise til den oppfølging som vi mentet om "at det ikke skal brukes klasebomber fra fra norsk side gjør innenfor nedrustningsforhandlin- fly i trening og øvelser i Norge". gene i Geneve. Med aktiv norsk medvirkning ble det b. Instruks av 4. november 2002 med krav om fore- her den 13. desember d.å. enighet om et todelt mandat leggelse på forhånd for Forsvarsdepartementet for for videre arbeid innenfor denne rammen: politisk vurdering dersom norske kampfly og/eller piloter planlegges å delta på øvelser eller annen tre- – forhandlinger med sikte på å nedfelle tiltak for ningsvirksomhet i utlandet som involverer bruk av eksplosive etterlatenskaper etter krig, knyttet til klasebomber. bl.a. ryddeansvar, varsel til sivilbefolkningen, c. Forsvarets beslutning høsten 2001 om å lagre det informasjonsutveksling samt assistanse og samar- norske forsvarets klasebomber for fremtidig beid, i en internasjonal avtale; destruksjon. – videre konsultasjoner om mulige forebyggende til- d. Forsvarets opplegg om ikke å bruke klasebomber i tak med sikte på å bedre påliteligheten av de Afghanistan, som jeg i samråd med Regjeringen ammunisjonstyper som faller innenfor en defini- har gitt min tilslutning til. sjon av "eksplosive etterlatenskaper". Denne delen av mandatet har en klar referanse til internasjonal Ovennevnte har allerede gitt et meget viktig og klart humanitær rett og åpner også for å drøfte bruk av signal inn mot det pågående arbeidet med å styrke klasebomber. humanitærretten på dette området, og Norge er antage- lig det land i verden som har gått lengst i å innføre Jeg viser videre til pkt. 2 i min orientering om bruk nasjonale restriksjoner og forbud uten at dette har sam- av klasebomber i Hjerkinn skytefelt vedrørende hva menheng med et internasjonalt forbud på området. som menes med klasebomber. Selv innenfor hva som Etter mitt syn er det ikke ønskelig å utvide restriksjo- de fleste anser som klasebomber, er det betydelige for- nene ytterligere. Særlig vil jeg fremheve at et ubetinget skjeller mht. antall blindgjengere. Noen (ofte eldre) og reservasjonsløst forbud vil medføre at Norge får typer klasebomber utgjør et stort humanitært problem, store problemer med å operere sammen med allierte mens andre typer har meget høy pålitelighet i forhold som har våpen og ammunisjons-typer i sine beholdnin- til antall blindgjengere og er i tillegg utstyrt med selv- ger som kan defineres som klasebomber, enten det gjel- destruksjonsmekanismer. Sistnevnte vil etter omsten- der norske piloter som deltar i utvekslingsprogrammer dighetene kunne være å foretrekke sett fra et humani- hos allierte vertsavdelinger eller i tilfelle væpnet kon- tært synspunkt fremfor andre, alternative ammuni- flikt på norsk territorium hvor allierte forsterknings- sjonstyper. styrker medbringer sine lovlige beholdninger av våpen I det private forslaget fra representantene Enoksen og og som disse land kan anse som helt nødvendige i for- Haga fremmes forslag om at Stortinget ber Regjerin- hold til egen styrkebeskyttelse. I verste fall kan derfor gen innføre et nasjonalt forbud mot klasebomber. Det et ubetinget forbud medføre en alvorlig svekkelse av fremgår av bakgrunnen for forslaget at det med dette norsk forsvarsevne og nødvendiggjøre en omlegging menes at Norge innfører et ensidig nasjonalt forbud av det norske forsvarskonseptet.