Nr. 3:2011 • Informasjonsblad Fra Norsk Kulturskoleråd FORSIDEMOTIV: GAUTE ØIEN TOLLAN, TOLGA SKOLE

Nr. 3:2011 • Informasjonsblad fra Norsk kulturskoleråd FORSIDEMOTIV: GAUTE ØIEN TOLLAN, TOLGA SKOLE

GET

ØKK TR Å KULTURSKOLERÅDLA r ultu - EN TILDELINGSVINNER GET s:08 KULTURLAU

s:10 NYE SPILLERE P HET I KULTURSKOLEN s:16 ELEVRÅD - EN SJELDEN k :direktøren direkte kultuTRr ØKK

Norsk kulturskoleråds informasjonsblad Nytt skoleår

Redaktør: Egil Hofsli Annonseansvarlig: Inntil videre redaktøren - nye perspektiv Layout: Guri Jermstad AS

En sommer er over, og det har vært en Redaksjon: helt spesiell sommer. Egil Hofsli, redaktør Telefon: 908 35 229 Vi har startet et kulturskoleår med nye perspektiv på E-post: [email protected] hva det betyr å kjenne behovet for kunst og kultur ytringer. Det handler både om de profesjonelle som Annonseavdeling: bærer oss gjennom smertefulle, men samlende Kontakt redaktør for bestilling og andre seremonier og den individuelle søken etter noe som henvendelser om annonsering lindrer når ordene ikke strekker til. Vi har fått erfare Annonsepriser: hva det betyr å ha et felles repertoar som kan gi Helside: 5990 kr mening og samhold når vi trenger det som mest. Halvside (liggende format): 3990 kr Paradoksalt nok skulle vi denne tidlighøsten, bare få uker etter en slik I tillegg tilbyr vi annonser av tre gjennomgripende tragedie, gjennomføre et valg der mye ble smått i dette ulike bredder: nye perspektivet. Norsk kulturskoleråd har, gjennom både lokale og Enspaltere: 56 mm regionale arrangement, satt kulturskolesaken på kartet for den politiske Tospaltere: 118 mm debatten. Vi opplever at det er stor grad av tverrpolitisk enighet om behovet Trespaltere: 180 mm og begrunnelsene for kulturskolevirksomheten i alle kommuner. Kan- Mm-pris (måles etter høyde) for disse: 10 kr skje det er en av grunnene til at kulturskolesaken ikke ble noe hett tema i valgkampen? Gode rabatter: Gis om flere innrykk er aktuelt Kanskje det er så stor ”enighet” om kulturskolene at (nesten) ingen par- Utgivelser 2011: tier ser at de kan profilere sin politikk som noe særegent gjennom kamp Nr. 1: 21. mars for kulturskolen? Det er tross alt gjennom ulikhetene at de politiske alter Nr. 2: 8. juni nativene synliggjøres. Nr. 3: 15. september Nr. 4: 12. desember Annonsefrist: 25.11 Men hvem skal da bære fram kulturskolesaken? Ett råd fikk vi fra en stortingspolitiker; ”Dere må kjempe for og vise fram kulturskolen i kommunen Opplag: 5.200 hver dag, hele året, ikke bare i valgperiodene”.

Abonnement: Og det gjør kulturskolene! Dere finner nye arenaer for elevene, nye møte- Bladet distribueres gratis til landets kulturskoler. Alle andre som vil kan plasser og nye samarbeidsparter! Men det er fremdeles mange som ikke også abonnere. Ta kontakt for tilbud vet hva kulturskolen i egen kommune står for, og vi kan alle bidra til at det stadig blir flere som vet hva en kulturskole kan være! Denne jobben må vi Utgiver: gjøre gjennom hele året. Hver dag. Norsk kulturskoleråd Postadresse: 7491 Trondheim Lykke til med et nytt kulturskoleår! Besøksadresse: Fjordgata 1 Telefon: 73 56 20 00 Telefaks: 73 56 20 01 E-post: [email protected] Internettadresse: www.kulturskoleradet.no

kommentator: inger anne westby direktør, Norsk kulturskoleråd

:2 :styrefokus

Mangfold i kulturskolen

22. juli opplevde Norge å bli rystet av terrortragedien som brutalt tok 77 menneskeliv.

Norge har siden 22. igjen. Tidlig innsats for livslang læring” En viktig oppgave for kulturskolene våre juli vært et land i (2006-2007), presentert en politikk for å er dermed å finne måter å styrke mang- sorg. Men det nor- styrke utdanning som verktøy for sosial foldet på. Vi må arbeide målbevisst for å ske folk har svart utjevning, og i en annen stortingsmel- nå fram til grupper av barn som tradisjo- på angrepet mot det ding; ”Nasjonal strategi for å utjevne nelt ikke søker seg til kulturskolen. dyrebare demokra- sosiale helseforskjeller” (2006-2007), tiet vårt med roser påpekes følgende om kulturskole: ”Et Jeg er derfor glad for at regjeringa i årets og fakler, med sam- åpent og inkluderende kulturskoletilbud fordeling av 40 millioner kroner til kultur- hold og med mer med plass for alle som ønsker opplæring, skole- og kulturtilbud for barn og unge i demokrati. Den store vil fjerne forskjeller ved å gi rom for flere hele landet også har prioritert søknader tragedien har vekket til live våre grunn- til å utvikle viktige sider ved seg selv”. fra kulturskoler som nettopp ønsker å verdier om et åpent og humant demo- arbeide konkret for å utjevne forskjeller krati, og ord som respekt og likeverd. Alle som ønsker det skal ha muligheten og å styrke mangfoldet. til å nyttiggjøre seg tilbudet i kulturskolen Norge er et mangfoldig og flerkulturelt uavhengig av familieøkonomi og sosial Dette er viktig og riktig - fordi vi ønsker samfunn. Jeg håper 22. juli har lært oss status, uavhengig av etnisk og kulturell en kulturskole for alle barn. at vi må bli flinkere til å sette pris på og tilhørighet. Å bli elev i kulturskolen for- ta vare på mangfoldet. utsetter imidlertid at foreldre aktivt opp- søker tilbudet. Mange kulturskoler gjør Kultur er en viktig nøkkel for sterkere et flott arbeid for integrering og et større fellesskap og for utjevning, særlig mellom mangfold, men de fleste kommuner har barn av ulik bakgrunn. Regjeringa har i utfordringer med å rekruttere barn med kommentator: aase sætran Stortingsmelding nr. 16; ”…og ingen sto minoritetsbakgrunn inn i kulturskolen. styreleder, Norsk kulturskoleråd

:kunstglimt lærerens kommentar: Som et ledd i markering av Egil Storbekken 100 års-jubileum, har elever ved Tolga skole jobbet med et kunstprosjekt basert på Egil Storbekkens virke som kunstner og musiker, og bli kjent med hans inspirasjons- kilder. Niende trinn jobbet med landskaps- og setermotiv. Ved å tegne med kull og kritt samt male opplevde elevene å håndtere og bli kjent med forskjellige arbeidsmetoder. Hovedarbeidet var å overføre setermotiv på pleksiglass i størrelse 25 cm x 25 cm. Motivet forenkles og males på pleksi glasset. Dette monteres til slutt sammen til et stort bilde, i alt 24 bilder. Femte trinn jobbet med tegning og tredimensjonal form - skulptur - med fuglemotiv som tema. Elevene valgte seg en fugl som de først tegnet med kull og kritt. Ved å tegne fuglen med ulike medier, ble de kjent med flere teknikker og formen på fuglen. kunstner: Esten Jortveit Trøan alder: 14 år Kunstverkene ble stilt ut i Galleri TØYsentralen på Tolga i mai. skole: Tolga skole Til utstillingsåpningen var foreldre, familie og venner invitert, lærer: Helga Storbekken og de hadde mulighet til å kjøpe kunstverk. Hovedverkene :fakta skal etter hvert monteres som utsmykning i Tolga Skole.

:3 KURSTILBUD 2011-2012 Kurser deg i (nesten) alt du vil

trondheim: Nytt skoleår, og ny kurssesong for mange. Norsk kulturskoleråd tilbyr klassikere som Kor Arti’ og Ut på golvet, men du kan også bestille noe helt spesielt til din kommune eller skole.

For i tillegg til velkjente, veletablerte til- Så da er det bare å ta kontakt per e-post blir det også i år et internettbasert kurs, bud i Norsk kulturskoleråds nye kurs- og til [email protected] og du vil få men i tillegg: dagskurs i musikkproduk- konferanseprogram, retter vi først opp- et tilbud om ditt helt spesielle kurs. sjon. merksomheten mot kulturskolerådets tilbud om såkalte bestillingskurs. Kulturskoledagene 2011 Det internettbaserte kurset har i år tit- Så var de fastsatte postene i Norsk kul- telen ”Notasjon med gratisprogrammet – Kurs kan tilpasses ulike målgrupper turskoleråds kursprogram, som du finner MuseScore” og strekker seg over en og organiseres i samarbeid med våre på side 31 samt på www.kulturskole seks måneders periode med oppstart 1. egne kulturskolekonsulenter rundt om radet.no. Første post er Kulturskole oktober. Håkon Kvidal er fortsatt lære- i landet eller andre lokale arrangører. dagene 2011, som finner sted i Stjørdal mester, og du finner mer informasjon Norsk kulturskoleråd har et stort faglig 15.-16. september. Drøyt 400 deltakere på www.musikkteknologi.no. Kurset vil nettverk med svært dyktige og entu samles, og du kan lese mer om arrange- blant annet handle om notasjon for ulike siastiske kursholdere innen alle fag og mentet på side 12-13. besetninger, distribusjon, akkompagne- kulturuttrykk samt andre områder hvor ment og stemmelæring. kulturskoleansatte måtte føle for kursing Musikkteknologi - nettbasert og faglig påfyll, sier Ingrid Almås i Norsk Neste kurs i gang er årets kurs innen – Bruk av gratisprogram gjør at kultur kulturskoleråds fagseksjon. musikkteknologi. Som de senere årene skolene slipper utgifter til lisenser og arbeid med administrasjon av disse. I tillegg kan elevene og andre benytte programmene, noe som gjør at slik programvare enkelt kan integreres og utnyttes i undervisingen, sier Bård Hestnes, fagkoordinator for musikk i Norsk kultur skoleråds fagseksjon.

Musikkproduksjon - dagskurs Gjennom et nytt dagskurstilbud vil Norsk kulturskoleråd gi deg et innblikk i moderne musikkproduksjon. Dette blir en gjennomgang av produksjons- prosessens ulike faser med praktiske eksempler.

– Kurset vil være aktuelt både for dem som produserer musikk og de som underviser i komposisjon og musikkproduksjon ved hjelp av moderne musikkteknologi. Metodikk og estetikk vektlegges, og kurset er derfor relevant uansett hvilket program en benytter, sier Bård Hestnes. På kursdagen benyttes programmet Cubase 6.

Det blir fem dagskurs i høst, i henholds- mer musikkteknologi: Håkon Kvidal skal kurse i musikkteknologi både på internett og på dagskurs i fem vis Tromsø, Trondheim, Oslo, Bergen og byer dette skoleåret. foto: bård hestnes Stavanger.

:4 KURSTILBUD 2011-2012

kor landet rundt: Hundrevis av ”éndagskor” har blitt til i Kor Arti’-regi. I november skjer det 18 ganger til.

Kor Arti’ - også på nett Ut på golvet volum 7 Den mest kjente traveren i Norsk kultur- For de som vil ha ny inspirasjon og skoleråds kursprogram er Kor Arti’. Som lærdom om dans og bevegelse i ulike for- nå kommer i utgave nummer 15. Denne mer til bruk innen grunn- og kulturskole, samsangdagen for lærere i både grunner det bare å se fram til Ut på golvet - og kulturskole er stadig svært populær dans og bevegelse 7, som kommer våren og samler tusenvis av deltakere hvert år. 2012. En helt ny pakke med cd og hefte er I år omfatter Kor Arti’-turneen 15 byer og klar for presentasjon. Det er planlagt 13 18 kursdager. Som før er to team på far- kurs i 10 byer. ten landet rundt i november, og ny cd og medfølgende hefte er under produksjon. Lederkonferanse etter påske Siste post i Norsk kulturskoleråds kurs- Men i tillegg har Kor Arti’ fått en digi- og konferanseprogram for 2011-2012 er tal avlegger, som i høst tilbys gjennom Kulturskolenes lederkonferanse 2012. skolenes læringsplattformer samt via Dette er tredje gang konferansen arran- egen webinnlogging. Kor Arti’ Digital ble geres ved Norges musikkhøgskole i presentert i forrige Kulturtrøkk, og mer Oslo, og som alltid i uka rett etter påske; om dette finner du på www.korarti.no. denne gang blir det 12.-13. april 2012. Denne konferansen er kulturskoleleder- Ny konferanse: Nasjonalt fagforum nes årlige møtested der debatt, kom- I november arrangeres også en helt munikasjon og kompetanseheving står ny konferanse med tittel Nasjonalt i fokus gjennom plenumsforedrag og fagforum. Dette er tenkt å være et årlig parallellseminar. arrangement for kulturskolepedagoger som underviser innen fagene dans, Kulturskolenes lederkonferanse er et teater og visuell kunst. Fokus rettes samarbeid mellom kulturskolerådet og mot fagenes egenart, identitet og utfor Norges musikkhøgskole. dringer. Forumet arrangeres i år i Bergen Se kursprogram side 31. 10. november, dagen før Kunstpedago- dans landet rundt: 13 Ut på golvet-kurs gisk konferanse arrangeres i samme by. tekst og foto: egil hofsli arrangeres våren 2012.

:5 Dyrest i blå kommuner

oslo: Frp- og Høyre-styrte kommuner har kulturskolene med de dyreste elevplassene. Mens ”røde” og ”grønne” kommuner dominerer blant de billigste.

Slik var iallfall virkeligheten før landets velgere nylig gikk til valgurnene, ifølge tidsskriftet Ballade (ballade.no). Nett avisa hadde i forkant av årets valg gjen- nomført en omfattende undersøkelse av tilstanden i kommune-Norge hva gjelder kulturskoletilbudet som gis. Kommu- nevalget er over for denne gang, men undersøkelsen er like fullt en viktig dokumentasjon av kulturskolesitua sjonen i Norge.

I en stor undersøkelse av kulturlivet i kommune-Norge gjennomført at Norsk kulturråd i 2009, gikk Arbeiderpartiet av med seieren som det mest kulturvennlige partiet i norske kommuner. Fremskrittspartiet ble kåret til det minst kulturvennlige, i tråd med det mange kanskje ville forvente.

Blått preg på dyrest-toppen Ballade tok for seg alle norske kom muner, deres satsing på kulturskoler, og ballade: En undersøkelse gjort av tidsskriftet Ballade viser at ”blå” kommuner har kulturskolene med de så samtidig på hvilken politisk ledelse de dyreste elevplassene. foto: norsk kulturskoleråd ulike kommunene har. Enda rimeligere kulturskole er det i kom- – Mur av velvilje I følge undersøkelsen er elevplassene muner som er ledet av en ordfører fra en Direktør Inger Anne Westby i Norsk kultur i kulturskolen dyrest i kommuner hvor bygdeliste eller en samlingsliste - de har skoleråd, sier at Norsk kulturskoleråd Fremskrittspartiet styrer. Der er snittpris en egenandel på 1686 kroner årlig for en dette året har arbeidet bevisst for å løfte per plass 2462 kr per år. Høyre ligger like kulturskoleplass. kulturskolene opp som et viktig valgkamp- bak, med en snittpris på 2403 kroner. tema. Selv om dette valget er over, opp Blant Norges ti dyreste kulturskolekom- Sorterer en ut de små kommunene, faller fordrer Westby folk til å følge med både på muner har seks Høyre-styre. de fleste kommunene med SV-ordfører politikernes løfter og praktiske politikk i bort. Når de små kommunene ledet av årene framover mot nye valg. Sorterer en bort de aller minste kom senterpartiordførere sorteres ut av sta- munene fra statistikken, er det Høyre tistikken, ender Sp like under Høyre, som – Kulturskoler bør absolutt opp på agen- som har dyrest kulturskole. I kommuner nest dyrest, med et snitt på 2705 kroner daen som valgkampsak, sier Westby til med over 1500 elever i grunnskolen, årlig. Ballade.no. Hun oppfatter ofte den poli- ender de Høyre-styrte kommunene med tiske holdningen til kulturskolen som ”en et snitt på 2834 kr. Ser en på dekningsgraden, er det også mur av velvilje”. her SV og Sp som har høyest andel, hvis Bedre i røde og grønne kommuner en tar med alle norske kommuner. – Det er ingen som er imot kulturskolene, Lavest ligger Sosialistisk Venstreparti og men heller ikke mange som løfter kul- Senterpartiet når alle norske kommuner På ventelistetoppen er det et flertall turskolene ut av den bakevja de mange er tatt med. SV har en snittpris på 1814 Høyre-styrte kommuner. Av de 15 kom- steder er i. En krone investert i kultur- kroner, Sp-kommunene ender med et munene med lengst ventelister, er ni skolene gir stor effekt, mener Westby. snitt på 2171 kroner. Høyre-kommuner. tekst: egil hofsli

:6 40 millioner kroner fordelt på 210 søkere oslo: 352 ville ha, 210 fikk. Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet har utdelt årets midler til kulturskole- og kulturtilbud for barn og unge.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Norsk kulturskoleråd har levert 12 både små og store kommuner. Disse 13 kulturminister Anniken Huitfeldt håper søknader, som samlet utgjør vel 11 prosjektene får naturlig nok støtte også de 40 millioner kronene som utdeles kan millioner kroner. Norsk kulturskoleråd i år. være et godt bidrag til et mer mangfoldig får innvilget 8 av disse søknadene med kulturtilbud til barn og unge. totalt vel 5 millioner kroner. Av dette tekst og foto: egil hofsli beløpet går halvparten til videreføring av – Søknadene vitner om en stor bredde i Norsk kulturskoleråd Møre og Romsdals det lokale kulturtilbudet. De som har fått ”Kulturlauget - den kulturaktive eleven”. :ti på topp tildelt midler omfatter alle uttrykksfor- Mer om dette prosjektet på sidene 8-9. Disse søknadene fikk mer, og det er stor bredde i søknadene, Dette er det prosjektet som får mest tildelt de største summene: sier kulturminister Anniken Huitfeldt. støtte i hele landet. • Norsk kulturskoleråd - Møre og Romsdal: Kulturlauget - Den I hovedsak er det kommunene og kultur- Det har kommet inn 28 søknader som kulturaktive eleven”: 2.500.000 kr • Oslo musikk- og kulturskole: ”Kunst- skolene som er søkere til midlene. Men handler om talentutvikling. 20 av disse faglig tilbud til alle i aktivitetsskolen”: også andre instanser og prosjekt samt får midler, noe som utgjør i underkant av 1.200.000 kr frivillige organisasjoner har fått støtte. 4 millioner kroner. • Seanse – senter for kunstproduksjon: Søknadene omfatter samarbeid mellom ”Program for Teaching Artist, Norge”: SFO og kulturskole, modellforsøk og Nasjonal overføringsverdi 1.000.000 kr utviklingsprosjekt. Departementenes ønsker har hele tiden • Tromsø kulturskole: ”Kulturverksted, vært at midlene skal benyttes til modell- musikkarusell, dansemix og SKUG; Teaching Artist og talentutvikling forsøk der kommuner, organisasjoner og samspill og komponering for funk- Det har denne gangen vært stor interesse institusjoner går sammen for å legge til sjonshemmede”: 1.000.000 kr for utprøving av prosjekt basert på rette for et mangfoldig kulturskoletilbud • Trondheim kommunale kulturskole: Teaching Artist eller liknende modeller. og til utvikling av ulike prosjekter. ”Mangfoldig samspill”: 1 000 000 kr • Bergen kulturskole: ”Gratis kultur- fagprosjekt til elever i skole og SFO”: Mange av søkerne har utvidet eller Utdanningsdirektoratet valgte i fjor ut 900.000 kr videreutviklet prosjekt som fikk midler i noen prosjekt som en mener vil kunne • Kulturskolen i Ås: ”Kreativt partnerskap 2010, og 67 av disse prosjektene vil også ha nasjonal overføringsverdi. Det er lagt med kulturskolen - aktivitet, kvalitet, i 2011 få midler. vekt på å kunne utvikle modeller for trivsel og resultater for elevene i grunnskolen”: 900.000 kr • Norges Musikkorps Forbund: ”Korps og kulturskole i SFO og grunnskolen - samhandling, kompetanse, rekruttering og sosialisering”: 900 000 kr • Nesodden kulturskole: ”WOW - et samarbeidsprosjekt mellom kulturskole og SFO i Nesodden kommune”: 800.000 kr • Norsk kulturskoleråd: ”Multimedialt undervisningsverktøy for flerkulturell formidling i skolens læringsplattform”: 700.000 kr Bare prosjektene til Seanse og Kulturskolen i Ås er nye, de øvrige er videreføringer fra 2011. sammen om støtte: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (t.v.) og kulturminister Anniken Huitfeldt håper nye 40 millioner kroner kan være et godt bidrag til et mer mangfoldig kulturtilbud til barn og unge. Bla om og les om prosjektet foto (Huitfeldt): kulturdepartementet / wenche nybo departementene digger aller mest

:7 Prosjektet departementene elsker

ålesund: Kulturlauget har klart kunsten det er å bli prosjektet som to år på rad har fått største biten av 40 millioner kroner-potten som Kulturdepartementet og Kunnskaps departementet har satt av til kulturskole- og kulturtilbud for barn og unge.

2 millioner kroner i 2010, og 2,5 millioner Kultursekken er et samlebegrep for – Prosjektet kan sies å være innenfor kroner nå. Hva er det som fenger satsinga på kulturformidling i barne- Kultursekken, men tangerer det eksiste- departementene så kraftig med dette hage, grunnskole og den videregående rende tilbudet ved at kulturskolen nå går prosjektet som Norsk kulturskoleråd skolen i Møre og Romsdal. konkret inn med lærerkrefter og spiss- Møre og Romsdal står bak? Kulturtrøkk kompetanse som grunnskolene ikke har retter fokus mot tungvekter-prosjektet Strategisk og systematisk selv, sier Gro Dalen, virksomhetsleder på nordvestlandet. Kulturlauget er en strategisk og syste ved Ålesund kulturskole og leder for matisk satsing. Målet er å bygge opp en Norsk kulturskoleråd Møre og Romsdal. Gjennom utviklingsprosjektet ”Kultur modell som tilbyr grunnskoleelever et lauget - Den kulturaktive eleven” vil mer variert og systematisk tilbud enn det Planleggingsfasen over 17.500 grunnskoleelever i Møre og Roms- de har i dag. De elleve involverte kultur- De elleve involverte kulturskolene er dal få tilgang til profesjonell kulturell skolene har blitt styrket med fem årsverk Aukra, Eide, Indre Nordmøre, Kristian basisundervisning gjennom ulike kultur- for å utvikle og tilby grunnskolene i kom- sund, Molde, Norddal, Stranda, Sula, verksteder. Prosjektet er et samarbeid munene lokale verksteder innenfor ulike Sunndal, Vestnes og Ålesund. En mellom Norsk kulturskoleråd Møre og sjangere. arbeidsgruppe har brukt det siste halv- Romsdal og Kultursekken i fylket samt året på planlegging. Som prosjektkoor- elleve kulturskoler. dinator er det Karin Skjetnes oppgave å være sparringspartner for kulturskolene.

– Alle kulturskolene har ideer, tanker, erfaringer og kjepphester de ønsker å fremme. Som prosjektkoordinator er det min oppgave å sørge for at det de produserer står i forhold til det vi har søkt om midler til, og at det er i samsvar med Kulturløftet. Utfordringen for meg som prosjektleder har vært å bli kjent med hva kulturskolene kan få ut av dette, for så å veilede dem inn i et spor uten at de blir låst, sier Karin Skjetne.

For kulturskolerektorene ligger nok den største utfordringen å legge timeplanen i forhold til verksteder. Lønnsmidler til- svarende nesten en 50 prosent-stilling tildeles hver av de deltakende kulturskolene, hvorpå den enkelte skole dispo- nerer midlene slik det er best for deres verkstedtilbud. Noen øker stillingspro- senten til allerede ansatte lærere, mens andre ansetter i engasjement en person med ønsket kompetanse.

20 verkstedtilbud Da invitasjonen til grunnskolene ble sendt ut først på juni, var det hele 20 laugvirksomhet I: Låtskriververksted med framføring av unge bandmusikere ved Kulturskolen på Indre forskjellige verksteder å velge blant, Nordmøre. foto: torbjørn karlsen som teater, lys og skygge, animasjon,

:8 Prosjektet departementene elsker

låtskriververksted, skulptur, rytme/beve- gelser, dans, kor, kulturarv, musikksam- spill og ”mekke et show”. Kulturskolene skal i første omgang dekke etter spørselen til grunnskolene i sine respek- tive kommuner, og dersom kapasiteten tillater det, nabokommunene.

– Verkstedene varer fra en time til fire dager og vil bestå av en til fire verksted- ledere. Noen vil gjennomføre 30, andre tre til fire avhengig av hvor ressurskrevende de er, og hvor mange verksteder den enkelte kulturskole skal fordele lønnsmidlene på, fortsetter Skjetne.

Nybrottsarbeid Både Dalen og Skjetne understreker at målsetningen er todelt; kulturskolen skal også styrkes.

– Prosjektet innebærer en del nybrottsarbeid med utprøving av arbeidsmetoder som skal bidra til å utvikle og styrke kulturskolen som et ressurs- og kompetansesenter for hele fylket. For å få til et bredt og systematisk tilbud må det skje en del ting lokalt. Dette er en satsing som går utenpå den vanlige virksomhe- ten, og for noen av kulturskolene er dette helt nytt. For å få frigjort tid skal vi utvide og bygge stillinger. Tre av skolene skal utvikle kompetanse innenfor animasjon, og de kjøper inn utstyr og skolerer seg på en spesiell metode som er direkte rettet mot målene i rammeplanen. På sikt er målet at vi skal klare å produsere alle verkstedene med lokal krefter, sier Skjetne. laugvirksomhet II: Litteraturverksted ved Kvam barneskole i Molde. foto: karin skjetne

Håper på permanent ordning Prosjektet skal gjennomføres skoleåret så dette er et skikkelig spleiselag. Veien – 40 millioner kroner til utviklingsmidler 2011/2012, og innebærer en formidabel videre diskuteres, og i første omgang er viktig og bra, ikke minst i forhold til det satsing. Men selv om 17.500 grunnskole ønsker vi å utvide til 15 kulturskoler, sier at en blir tvunget til å være nyskapende. elever nå får tilgang til profesjonell Dalen og tillegger: – Forhåpentligvis blir Når det er sagt; det går med veldig undervisning i kulturelle uttrykk, er det Kulturlauget en permanent ordning. Vi mye tid og krefter til å skrive søknader et godt stykke igjen til alle fylkets 33.000 har tro på at prosjektet er av nasjonal som det kanskje ikke blir noe av. Dette grunnskoleelever er dekket. Kulturlauget interesse. er tid og penger som kunne vært brukt og Kultursekken vil derfor leve side om på kulturskolens kjernesaker. I de siste side en stund fremover. – Støtt kjernevirksomheten også femten årene har jeg ikke sett én eneste Dalen har arbeidet i kulturskolesystemet krone fra statlig hold til ordinær kultur- – Pengene vi har fått fra departementene siden 1987, og synes det var på høy tid at skoledrift. Jeg skulle gjerne sett stimu- er ikke nok til å dekke hele fylket. Både det kom en skikkelig politisk kulturskole leringsmidler som ikke blir styrt inn i et fylkeskommunen og kulturskolerådet i satsing. prosjekt, og at vi slapp å finne opp kruttet Møre og Romsdal har bidratt økonomisk, hver gang, sier Gro Dalen. tekst: hege arstad :9 Nye sjefer på plass

trondheim: Merete Wilhelmsen og Stein Erik Hansen er ansatt som henholdsvis organisasjonssjef og fagsjef i Norsk kulturskoleråd.

De to tiltrer nyopprettete lederstillinger, Wilhelmsen har også blant annet organisatorisk-administrative området og skal inngå i Norsk kulturskoleråds arbeidet som musikkpedagog og rektor og i forhold til det personalmessige ledergruppe sammen med direktør ved flere kommunale kulturskoler. Hun området som vil være påkrevet som Inger Anne Westby. Wilhelmsen tiltrådte er utdannet cand.philol. ved NTNU, med direktørens stedfortreder. som organisasjonssjef 1. august, mens hovedfag i musikkvitenskap. Og hun Hansen er på plass for fullt som fagsjef gleder seg til å ta fatt på lederoppgaven, Nytt fjes i Norsk kulturskoleråd 1. november 2011. hvor mange av oppgavene som venter Stein Erik Hansen (37) fra Tromsø er ikke er helt ukjente for henne: nykommer i Norsk kulturskoleråd. Han Lang fartstid i Norsk arbeider i dag som prosjektleder/rådgiver kulturskoleråd – De siste tre-fire årene har jeg som ved Avdeling kunst- og kulturformidling Merete Wilhelmsen (50) fra Skaun er rådgiver i kulturskolerådet hatt mange innen kulturetaten i Troms fylkeskom- ingen nykommer i Norsk kulturskole- av de oppgavene som organisasjons- mune. Han er utdannet kunstner med råds rekker. Hun har siden 2005 arbeidet sjefen skal ta seg av. Og jeg tror mine mastergrad innen video og skulptur fra i organisasjonens sentralledd, først som faglige og personlige kvalifikasjoner vil Kunstakademiet i Trondheim samt at han saksbehandler (fram til 2007) og deretter komme til nytte i den framtidige utviklin- har praktisk-pedagogisk utdannelse ved som rådgiver. Og i perioden 1996 til 2005 gen av Norsk kulturskoleråd, sier Merete NTNU, innen formgivningsfag. var hun kulturskolekonsulent i Norsk Wilhelmsen. – Jeg mener at jeg inne- kulturskoleråd Sør-Trøndelag. har en kompetanse både innenfor det – Mitt ønske er å være med på å gjøre Norsk kulturskoleråd til en aktiv aktør på kulturskolenes vegne. Likeså å bidra til gjennomføring av nasjonale føringer som Kulturskoleløftet gjennom målrettet og engasjert arbeid, hvor læring står sterkt og kunsten er i fokus. Med min kompetanse kan jeg bidra med mange nyttige erfaringer og få arbeide med utfordringer jeg gleder meg til å sette i gang med, sier Stein Erik Hansen som fremhever hvor viktig nettverk og nettverksbygging er for skoleslaget:

– Jeg anser videreutvikling av nettverk for erfaringsutveksling både lokalt, regionalt og nasjonalt som en viktig oppgave som kan bidra til faglig utvikling i kulturskolen. Skoleslagets flerfaglige sammensetning kan gi stort utbytte i tverrfaglige samhandlingsprosjekt, sier Hansen.

Av annen arbeidserfaring kan nevnes at Hansen har vært animasjonslærer ved Tromsø kulturskole og daglig leder/prosjektleder ved Troms fylkeskultursenter.

Det var totalt 17 søkere til stillingen som organisasjonssjef og 11 søkere til fag- nye lederkort: Direktør Inger Anne Westby (midten) viser fram Norsk kulturskoleråds nyeste ledere; sjefstillingen. Stein Arne Hansen og Merete Wilhelmsen. tekst og foto: egil hofsli

:10 Konsulentnyheter alsvåg/røros: Det er fornyelse blant Norsk kulturskoleråds kulturskolekonsulenter denne høsten. Hils på Berit Konstad Graftås og Trond Ståle Mathisen.

De to overtar etter henholdsvis Eivind Nåvik i Hedmark og Eva Ruth Spørck i Nordland. Mathisen (52) har allerede prøvd seg som vikar i nord, mens Kon- stad Graftås (50) hopper rett ut i det nå.

Berit Konstad Graftås er ellers virksomhetsleder for Tolga kulturskole mens Trond Ståle Mathisen er rektor ved Øksnes kulturskole og koordinator for Den kulturelle skolesekken i Øksnes kommune.

1) Hvor lenge har du drømt om å bli kulturskolekonsulent?

Konstad Graftås: – Det er vel ikke så lenge, da det ikke har vært aktuelle stil- ny hedmarkskonsulent: Berit Konstad Graftås. foto: ingrid eide linger å søkt på.... Men da anledningen bød seg, tenkte jeg ”Yes, dette kan være noe for meg!”. pause med produksjonslederoppgaver i ute i kommunene. Nye utfordringer får Nordland Musikkfestuke kom jeg tilbake, jeg av en arbeidsgiver jeg har stor tiltro Mathisen: – Jeg tror dette er noe jeg har og nå tenker jeg å holde på med dette til til med sin nye direktør og stab. drømt om helt siden jeg plutselig ble dratt jeg når pensjonistenes rekker. inn i styrearbeid (Norsk kulturskoleråd Mathisen: – Mange spennende folk er Nordland, red.anm.) av kulturskolerektor 3) Hva blir de viktigste arbeidsopp ansatt i kulturskolerådet, og fagnivået er Sigrun Fostad fra Fauske. gavene som kulturskolekonsulent det særdeles høyt. Dermed er kreativiteten nærmeste året? også kjempehøy. Jeg liker å bygge luft- 2) Hvorfor er nettopp du rett person for slott - spesielt når noen av dem blir til denne jobben? Konstad Graftås: – Må vel bruke en del virkelighet. tid på å bli kjent med organisasjonen og Konstad Graftås: – Jeg har et brennende alle de kommunene vi skal være et råd- 5) Hvordan håper du å bli husket som ønske om kulturskole for alle! Og jeg tror givende organ for. Den viktigste oppgaven kulturskolekonsulent? det er mulig. Jeg har tro på politikernes blir å gjøre kommunene som skoleeiere evne til å prioritere. De fortjener mer bedre kjent med hvilke muligheter de har Konstad Graftås: – Har vel ikke tenkt kunnskap om kulturskolen for bedre å med sine kulturskoler. å slutte før jeg har begynt... Det spørs kunne gjøre sine prioriteringer. målet håper jeg at jeg ikke begynner å Mathisen: – Jeg vet at jeg har med meg tenke på, da tror jeg at fokuset blir feil. Mathisen: – Jeg et solid styre, og sammen må vi forsøke brenner for kultur å få våre fem ikke-medlemskommuner Mathisen: – Jeg har ikke noe spesielt skolen, og det med på laget. ønske om å bli husket. Sier gjerne som en har jeg gjort helt av mine professorer sa en gang: ”Hvis jeg siden 1986 da jeg 4) Hvilke forventninger har du til Norsk greier å lære bort noe til ett menneske fikk gleden av å kulturskoleråd som arbeidsgiver og som gjør at mennesket blir bedre enn starte opp Meløy arbeidssted? meg selv, da vil jeg gjerne tro at jeg har kommunale kul- sørget for at verden går fremover”. turskole. Etter en Konstad Graftås: – Her er mye kompetanse samlet som jeg gleder meg til å ny nordlandskonsulent: Trond Ståle Mathisen. bruke og fortelle om gjennom mitt arbeid tekst og foto: egil hofsli

:11 KULTURSKOLEDAGENE 2011 Ny kunnskap og inspirasjon venter på Hell

stjørdal: Kulturskoledagene 2011 samler over 400 deltakere, og i to dager på Hell skal de forhåpentligvis få rikelig med ny kunnskap og inspirasjon, og gjerne fornyet motivasjon til sin kulturskolegjerning.

Nok en gang har Norsk kulturskoleråd foredragsholdere og innholdet i det disse • Ingeborg Dugstad Sanders: ”Kreativ satt sammen en svært omfangsrik meny tilbyr på Kulturskoledagene 2011. dans for småtroll” med kurs og foredrag. Og det har vært • Huyen Huynh: ”Hiphop og urbane rift om plassene på mange av disse. Ni Digital løype danser som verktøy til undervisning” parallelle kursrekker fins. Innen musikk Bruk av digitale verktøy blir stadig oftere er det sågar hele tre kursrekker. Den vanlig innen alle kulturskolens fag. Der- Ledelse øvrige menyen består av kurs innen for har Norsk kulturskoleråd denne gang • Arvid Andenæs: ”Lederen - inspirator teater, nysirkus, visuell kunst, dans, laget ei såkalt digital løype, for den som og pådriver i utvikling av kreative og skapende skriving og ledelse. Totalt blir vil ha mer innblikk i de mulighetene som livskraftige miljø” dette 34 enkeltkurs. fins hva gjelder det digitale feltet. • Rune Øygard: ”Kultur og næring - hånd i hånd?” I tillegg får deltakerne altså muligheten Digitale tilbudene fins i samtlige fire • Per-Øyvind Torvik: ”Hva skal vi med til å oppleve Ole Hamres åpningsforedrag sesjoner, og innen både musikk, teater talent?” ”OiOiOi” og Tom Remlovs avslutnings og visuelle kunstfag. • Beate Elstad: RESPLO-modellen: Et foredrag ”Kulturskolen og det norske mulig teoretisk fundament for ledelse dannelsesidealet”. De får nyte en fest- Komplett kursmeny i kulturskolen” middag med musikalsk forspill samt en Her er den fullstendige menyen: rekke andre kunstneriske innslag som Musikk raust strøs utover i arrangementet. Dans • Peder Karlsson: ”Anything can • Arne Fagerholt: ”Sunn og anvendelig happen!” På hjemmesida www.kulturskoleradet. klassisk ballett” • Peder Karlsson: “Masterclass med no finner du hele programmet samt • Tharan Refvem: ”Drama, dans og ny Apes & Babes” fyldig omtale av både kurs- og teknologi” • Cathrine Winnes Trevino: “Dirigentlivets myter og sannheter” • Cathrine Winnes Trevino: ”Praktisk ensembleledelse” • Trygve Brøske: ”Samspill - tips til pianist og solist • Ernst-Wiggo Sandbakk: ”Moderne trommeopplæring” • Grete Daling: ”Komplett sangteknikk” • Rune Rebne: ”Speed-komponering” • Gisle Johnsen: ”Music Delta” • Morten Huuse: ”Keyboard-band” • Erling Aksdal: ”Gehørforståelser og metoder” • Hans Jørgen Støp: ”Musikkteknologi i undervisningen”

Nysirkus • Kristian Wanvik: ”Sirkus Pyramidos” • Kristian Wanvik: ”Sirkus Sjongbolara”

rollebygging: Ørjan Hattrem holder første skriveverksted: På Rebekka Brox Liabøs kurs ser teaterkurset ved Kulturskoledagene 2011. en på hvordan en kan bruke teater som inspirasjon foto: privat til å skrive.

:12 KULTURSKOLEDAGENE 2011

Rekordmange utstillere tross avlyste utstillerseminar

hell: Innimellom kurs og foredrag kan Kulturskoledagenes deltakere finne spennende og nyttige nyheter og tilbud i utstillerområdet.

Aldri har så mange utstillere funnet veien til Kulturskoledagene som i år. Tross at de to planlagte utstillerseminarene måtte avlyses på grunn av manglende påmelding, er de mange som vil presen- sangteknikk: Grete Daling skal kurse i komplett sangteknikk. foto: synlig.no tere seg og sine tjenester og produkter for kulturskoleledere og -pedagoger.

– Det er beklagelig at det ikke lot seg Skapende skriving Visuelle kunstfag gjøre å gjennomføre de planlagte utstil- • Siri Gjære: ”Låtskriving” • Elisabeth Sørheim: ”Kunsthånd- lerseminarene denne gangen, men vi • Marianne Meløy: ”Artigskriving” verk som kilde til nytenking i tror at suget etter faglig påfyll er så stort • Marte Huke: ”Skjønnlitterær skriving - undervisningen” at det skal mye til for at deltakerne vel- ditt blikk på verden” • Leiken Vik: ”Utsmykning som ger bort verkstedkurs og foredrag, sier • Rebekka Brox Liabø: ”Rulleramp” fagområde” prosjektleder Ragnhild Skille for Kultur- • Anne Helga Henning: ”Barns møte skoledagene 2011. Teater med Remida-materialer” • Ørjan Hattrem: ”Bygging av roller” • Monika Wancke: ”Å ta vare på talenter Skille og medprosjektleder Åste Selnæs • Frid Halmøy: ”Levende teater med de innen visuelle kunstfag” Domaas understreker at Norsk kultur- minste” skoleråd vil se på hvordan en ved senere • Pekka Stokke: ”Scenografi i digital tekst og foto: egil hofsli arrangement kan legge bedre til rette for form med digitale verktøy” at skoleslagets ledere og lærere skal få • Roar Kjølv Jenssen: ”Instruksjon som sjansen til å bli bedre kjent med viktige virker” og nyttige produkter og tjenester levert av kommersielle aktører.

Utstillere på Kulturskoledagene 2011 • Benum • Cantando musikkforlag • Fiolinmaker Christer Skog • Grieg Music Education • Interactive Norway • Kulturforbundet • Kunst i Skolen • Musikernes fellesorganisasjon • Musikkpedagogikk.no • Musikk-Husets Forlag • Norsk Musikforlag • Norsk Noteservice • Steinberg Media Technologies • Toneheim folkehøgskole • Ung i Nordland • Ungdommens kulturmønstring for lederne: Rune Øygard leverer foredraget dobbeltrolle: Morten Huuse skal både holde kurs tekst: egil hofsli ”Kultur og næring - hånd i hånd?”. (i keyboard-band) og underholde på Hell. foto: bård hestnes

:13 Nyhet: Nasjonalt fagforum

bergen: Norsk kulturskoleråd inviterer for første gang til Nasjonalt fagforum for visuell kunst, dans og teater.

Arrangementet finner sted i Bergen 10. kollegium og at de derfor har behov for innen dans, teater og visuell kunst per i november 2011. Arena er Bergen kul- inspirasjon og nye ideer samt å kunne dag. Svarfrist er 20. september. turskole. Innholdsmessig vil Nasjonalt utveksle erfaringer og undervisnings- fagforum fokusere det som er felles for metoder med andre. Den nasjonale Kunstpedagogisk konferanse disse tre fagområdene i kulturskolen konferansen vil inneholde fellesforedrag Nasjonalt fagforum legges til Bergen samt fagenes egenart og deres utfor- og arbeid i faggrupper, temainnlegg, dagen før Kunstpedagogisk konferanse, dringer. nettverksarbeid, erfaringsutveksling og som arrangeres ved Høgskolen i Bergen relevant og oppdatert informasjon for de 11. november 2011. Kunstpedagogisk I følge Norsk kulturskoleråd opplever involverte fagområdene. konferanse arrangeres årlig, og har fokus kulturskolelærere som underviser i på utdanning og formidling innen musikk, disse fagene at de blir alene innen eget Nasjonale ressursgrupper teater, dans og visuelle kunstfag. Norsk kulturskoleråd har i forkant av arrangementet etablert nasjonale res- Kunstpedagogisk konferanse er et sam- sursgrupper for de samme tre fagene. arbeid mellom Kunsthøgskolen i Bergen, Også disse gruppene skal gjennom fag- Griegakademiet, Høgskolen i Bergen, lige ideer og innspill bidra til videre utvik- videregående skoler med musikk, dans, ling av de aktuelle fagene. drama og formgivende fag, Bergen kulturskole og Norsk kulturskoleråd Horda- For at ressursgruppene skal ha et best land. Deltakerne på Nasjonalt fagforum mulig grunnlag for sitt arbeid, gjennom- inviteres også til denne konferansen. fører Norsk kulturskoleråd nå en spør- reundersøkelse blant kulturskoleledere bedre tider: Norsk kulturskoleråd har flere tiltak for å kartlegge hvordan fagtilbudene er Påmeldingsfrist: 24. oktober 2011. på gang for å bedre kårene for de nye fagene i kulturskolen. foto: stock photo tekst: egil hofsli Innbyr til virveltreff i fire byer oslo: Trommelærere i kulturskoler og trommeinstruktører i korps er hovedmålgruppe når Lage Thune Myrberget igjen inviterer til Virveltreff.

Virveltreff inngår som ett instruktører og dirigenter (som ikke – Jeg tror at vi trenger et forum hvor av flere programinnslag nødvendigvis har en fot innenfor slagverkspedagoger kan møtes og få i Thune Myrbergets Vir- kulturskolen). påfyll. I en slik sammenheng kan en også veluke-prosjekt, som i år dele viktige erfaringer fra slagverksopp- er kommet fram til femte Mye mer om Virveluke 2011 finner du på læringens kompleksitet, sier Lage Thune utgave. Fra 20. til 23. trommer.no. Her konsentrerer vi oss om Myrberget. september virvler slag- virveltrefftilbudet som ble godt mottatt i verkeren, komponisten og pedagogen fjor, og som mange har ønsket seg også Et virveltreff har en varighet på to timer gjennom nasjonen med en pakke som denne gangen. Denne gang vil Thune og i år er det disse stedene og datoene også består av blant annet norgesmes- Myrberget - basert på egne erfaringer - som gjelder: terskapet i tromming og trommeklinikk tegne opp et utvidet metodisk landskap inklusive konsert med Jarle Vespestad og peke på nye retninger for opplæring • 20.09: Trondheim (Fjordgata 1, hos og ham selv med gjester. av slagverkere. Både driften av nettste- Norsk kulturskoleråd) det trommer.no samt en reise til Sør- • 21.09: Oslo (Schous Plass, Som i fjor er Norsk kulturskoleråd en Afrika med NMFs musikksjef Geir Ulseth Øvingshotellet) samarbeidspartner for Thune Myrberget. er erfaringer Thune Myrberget bruker • 22.09: Bergen (Bergen kulturskole) I tillegg er Norsk Musikkorps Forbund som grunnlag for det han vil dele med • 23.09: Stavanger inne som partner, slik at virveltreffopp- deltakerne på årets Virveltreff. (Stavanger kulturskole) legget også tilbys til korpsbevegelsens tekst: egil hofsli

:14 KOM! kommer til Østlandet oslo: Nå skal kulturskolene i Akershus, Oslo og Østfold få målretta drahjelp i arbeidet med å videreutvikle seg som ressurssenter i sine kommuner. KOM! Øst er rett rundt årsskiftet.

KOM! er blitt et etablert programbegrep som skal gi kommunens barn i kulturskoleverdenen, men når dette og unge et godt kvalitativt utviklingsprogrammet ankommer Norsk kunst- og kulturtilbud. kulturskoleråd region øst er innhold - og forkortelse - noe justert: Kreativt Hvordan hovedmål - og del- OppvekstMiljø er blitt til Kulturelt Opp- mål - skal nås, er ikke fast- vekstMiljø, og slik forklarer prosjektleder spikra, for her skal det være Ragnhild Skille hva som ligger i dette: rom for ganske mye med- bestemmelse fra de kultur – Kulturelt OppvekstMiljø henter det skolene som blir deltakere. beste fra andre utviklingsprogram Norsk kulturskoleråd har skapt. Det er et pro- Tre dimensjoner sjekt som skal være med på å påvirke og Ragnhild Skille fra Norsk støtte opp om hele det kulturelle opp- kulturskoleråd sentralt har vekstmiljøet som barnet /ungdommen er Torkel Øien som likestilt en del av - gjennom barnehage, grunn- medprosjektleder i KOM! Øst. Øien er leder nytt prosjekt: Torkel Øien og Ragnhild skole, fritidskulturlivet og kulturskolen. til daglig kulturskolekonsulent i Norsk Skille skal lede utviklingsprosjektet KOM! Øst som kulturskoleråd region øst. starter opp i januar 2012. For å skape gode samarbeidsarenaer mellom de ulike aktørene brukes pro- Og selv om prosess og innhold vil fram- duksjon som metode. Det å planlegge, stå noe annerledes enn det som har vært gjennomføre og avslutte en produksjon vanlig i tidligere KOM!-prosjekt, er det kommer til å bli belyst fra alle områder. stadig tre dimensjoner som står sentralt Seks nettverkssamlinger i prosjektbeskrivelsen: KOM! Øst vil inneholde to årlige nett- – KOM! Øst skal selvfølgelig også være verkssamlinger (seks totalt), flere kreativt både hva gjelder hvordan sam- • Hverdagsdimensjonen: Styrke og fagdager, prosjektledersamlinger og arbeidsstrukturene i kommunene orga- utvikle kulturskolenes kjernevirk- produksjonsledersamlinger. Det nedset- niseres, hvilken retning produksjonene somhet. Utvikle kulturskolen til et tes en referansegruppe for prosjektet skal ha og hvem som skal være eier av ressurssenter for kommunen. Initiere som i tillegg til å følge samlingene også den kunstneriske ideen som skal utspille og etablere nye samarbeidsstrukturer vil ha egne møter. seg i prosjektets ”juvel”; den avsluttende på tvers av institusjoner og organisa produksjonen. sjoner. Ivareta et helhetlig oppvekst- Hver kommune vil betale 20.000 kroner miljø. i årlig deltakeravgift. Dette inkluderer at KOM! nummer fire de kan - og skal - sende seks deltakere Dette er det fjerde KOM!-prosjektet • Løfte prosjektet ut av hverdagsdimen til hver nettverkssamling samt fra fire til Norsk kulturskoleråd står bak, og pro- sjonen: Befeste kulturskolens iden seks deltakere til fagdagene og fra to til sjektperioden blir 2012-2014. Prosjektet titet og skape tilhørighet. Etablere nye fire deltakere på prosjekt- og produk- er presentert for kulturskolene i de tre møteplasser for kulturell utvikling og sjonsledersamlingene. involverte østlandsfylkene, og 1. oktober vekst. er fristen for å søke plass i prosjektet. Søknadsfrist for KOM! Øst er altså 1. • Skape en ny himmel: I en kreativ oktober, og medio oktober vil søkerne få KOM! Øst har som hovedmål å utvikle arbeidsprosess skal elever, pedagoger vite hvem som får plass i prosjektet. kulturskolen til et kraftsentrum og et og kunstnere i hver av deltakerkom- kunstfaglig, kommunalt ressurssenter, munene lage en større produksjon. tekst og foto: egil hofsli

:15 elevråd i kulturskolen Sjeldne fugler i kulturskolefaunaen

bergen: Kulturskolen ønsker å bli regnet som et fullverdig skoleslag. Da bør kanskje også et tillitsmannsapparat for elevene være en selvsagt ordning. Slik er det ikke i dag.

Bergen kulturskole er en av få skoler sine mål og hvordan de skal nå ut til flest som kan skilte med eget elevråd. Dette mulig elever. elevrådet er ifølge både elever og kulturskolerektor et velfungerende og viktig – Vi har sterke meninger og er veldig talerør som bidrar til å gjøre kulturskolen klar på hva vi mener er viktig for å gjøre enda bedre. skolen bedre. Vi vil ha mer spilletid, bedre lokaler samt kvalitet fremfor kvan- – Elevene vet ofte best selv hvordan de titet. Vi har også jobbet for å få oppret- lærer best. Derfor bør også stemmene tet et talentprogram i teater og visuelle deres bli hørt, sier elevrådsleder Lina kunstfag, noe som nå har blitt et prøve- Taule Fjørtoft. prosjekt, sier Taule Fjørtoft.

Deltar på viktige møter Snakket med stortingspolitikere Elevrådsordningen ved Bergen kultur Som elevrådsleder har hun også deltatt skole ble etablert for fire år siden, og har på en debatt om kulturskolens fremtid i en demokratisk struktur etter grunn- regi av Kultur Vest, Norsk kulturskole- skolemodellen, der elevene selv velger råd Hordaland og Norges Musikkorps sine tillitsvalgte. I begynnelsen av hvert Forbund. Hun har også tatt turen til skoleår innkalles det til elevforum, Stortinget sammen med nestlederen i som består av cirka 50 tillitsvalgte fra FAU ved kulturskolen. alle disipliner og bydeler. Så velges det elevråd. – Vi snakket med politikerne om viktigheten av å få mer midler til talent – Bergen kulturskole er en stor skole prosjektene i Bergen kulturskole samt med over 6.000 elever spredt utover hele mer satsing på kvalitet i kulturskolen byen. Når det velges elevrådsrepresen- generelt i Norge. Flere plasser er viktig tanter ser vi derfor helst at alle disi for at flest mulig barn og unge skal få til- plinene og bydelene er representert, og gang til læring i ulike kulturuttrykk, men at også de yngste elevene får sjansen til dette må ikke gå utover kvaliteten til de å være med, sier 18-årige Taule Fjørtoft. som allerede har plass.

To elevrådsrepresentanter er med på – Vil du anbefale andre kulturskoler bedriftsstyremøter hvor de har mulighet å danne elevråd? til å tale elevenes sak. – Vi har et tett og – Absolutt. Først og fremst fordi det godt samarbeid med både bedriftsstyret er viktig at elevenes stemme blir hørt, og rektor. Vi har mulighet til å klage der- men også fordi det gjør elevene opp som vi føler oss urettferdig behandlet merksomme på at kulturskolen ikke og har stemmerett ved enkelte saker i bare er et sted hvor de går på øving, men bedriftsstyret, sier Taule Fjørtoft. at de som kulturskoleelever er del av noe større. At brukerne av kulturskolen får Fikk opprettet talentprogram være med å påvirke beslutninger bidrar Elevrådet ved Bergen kulturskole teller i utvilsomt å gjøre skolen bedre, avslutter dag seks elever. Elevrådet har utarbeidet Lina Taule Fjørtoft. bør høres på: – Elevene vet ofte best selv en grunnmur med regler for hvordan hvordan de lærer best. Derfor bør også stemmene rådet skal fungere, hvilke oppgaver de deres bli hørt, sier elevrådsleder Lina Taule skal arbeide med, hvordan de skal oppnå tekst: hege arstad Fjørtoft ved Bergen kulturskole.

:16 elevråd i kulturskolen Ulike ordninger i kulturskolelandet bergen: Få av landets kulturskoler har dannet elevråd, men flere skoler har ulike utvalg hvor elevene er representert. Fellesnevneren er at skolene ønsker at elevenes stemme blir hørt.

Begrunnelsen for at det ble dannet elevråd ved Bergen kultur- – Det er bare fordeler med at elevenes stemme blir hørt, og at skole, var at Bergen bystyre i 2007 besluttet at det skulle de som brukere får være med å bestemme. For oss handler opprettes et bedriftsstyre bestående av foreldre, det også om å bli tatt på alvor, og vi ønsket derfor å danne et ansatte og elever i kulturskolen. Rektor Mardon formelt og seriøs råd på lå lik linje med grunnskolen. At elevene Åvitsland er svært tilfreds med å ha et elevråd. er representert i samarbeidsutvalget har ført til økt engasjement. Elevene får mer makt og mulighet til å påvirke politiske – Elevrådet har flere viktige funksjoner. Bruker beslutninger, sier rektor Ragnhild Rise. medvirkning og det at elevenes stemme blir hørt er selvsagt vesentlig, men elevrådet er Romsdal-varianter også et demokratisk valgt talerør med en Ved Vestnes kulturskole i Møre og Romsdal har en valgt en samfunnsrettet funksjon. De går ut i media, løsning med en elevrepresentant i skolens samarbeidsutvalg, og de snakker med politikere om hva som skal ganske lik den en har i Steinkjer. til for at kulturskoleelevene skal ha et godt tilbud. Ved Aukra kulturskole i samme fylke har en ikke elevråd, men i forbindelse med rullering av plan for kulturskolen, var elever – Hvilken reel makt har elevrådet? delaktige i referansegruppen. – Planen skal rulleres igjen neste – De har først og fremst makt fordi de år, og det er også da aktuelt å bruke elever i arbeidet. I tillegg vil blir tatt med på råd og har en stemme i vi fokusere tettere samarbeid mellom kulturskolen og foresatte, bedriftsstyret. Elevene har vært veldig og muligens finne en ordning for et fast råd/foreldregruppe til flinke til å velge engasjerte og reflek- kulturskolen. I den forbindelsen kan det også bli aktuelt å invol- terte ungdommer til å representere vere elever på fast basis, sier rektor Marianne Myrbostad. dem, og jeg synes vi har fått veldig mye ut av elevrådsordningen. Brukerråd i Tromsø I Tromsø er det ingen planer om å danne elevråd. – Vi har et Viktig røst brukerråd bestående av foreldre, lærere, ansatte og elever. Rektor Vidar Hjemås ved Trond- Brukerrådet skal ivareta alle brukernes interesser, og er et til- heim kommunale kulturskole tak vi er godt fornøyd med. Det er ikke planer om å danne et synes det er vanskelig å finne elevråd, men jeg ser at det kan være en idé å se nærmere på en optimal elevrådsordning når dette, sier rektor Pål Johnsen. skolen teller 4300 elever, men er helt enig med sin kollega i Ser behovet Bergen: elevene er en viktig røst, Ved Kristiansand kulturskole ser rektor Vidar Hartveit behovet og bør derfor bli hørt. for et elevråd: – Jeg ser at vi burde ha hatt det. Elevråd er viktig for å få en åpen dialog med elever om aktiviteter på kultur – Det er elevene som går med skoen, og det er skolen, om undervisning og undervisningsforhold. Det fore de som vet hvor den trykker. Vi har ikke elevråd, ligger ingen planer om å danne elevråd, men jeg ser behovet. Å men to tillitsvalgte fra Lørdagsskolen representerer høre elevenes stemme er alltid sunt. elevenes stemme i kulturskolens utvalg. Elevene ved Lørdags- skolen har vært kulturskoleelever i mange år, og vi anser dem Ikke samme behovet som grunnskolen som godt egnet til å tale elevenes sak. Ordningen har vi hatt Ved Oslo musikk- og kulturskole var det tidligere et ungdoms- i over ti år, og vi er svært fornøyd med den, sier Hjemås. råd ved en av skolens kulturstasjoner. Rektor Olav Kjøk ser ikke behovet for et elevråd. – De fleste elevene er bare til stede ved – Bare fordeler kulturskolen én gang i uka, og vi ser derfor ikke samme behovet En liknende ordning fins også i Steinkjer, hvor kul- for et elevråd her som for eksempel ved en grunnskole, sier turskolen har et samarbeidsutvalg bestående av Kjøk. to lærere, to foreldre og to elevrepresentanter. tekst: hege arstad

:17 viktig arena: – UKM er en viktig arena for kulturskoleelever. De får vist fram egne uttrykk samt møte og samarbeide med andre unge kulturutøvere, sier Torkel Øien, styremedlem i UKM og kulturskolekonsulent i Norsk kulturskoleråd region øst. foto: anna buran / ukm – Masse nyttig læring i UKM-deltakelse

oslo: Kulturskolen må bli enda flinkere til å bidra til at Ungdommens kulturmønstring blir en enda bedre arena for ungdomskultur.

Det sier Torkel Øien, Troika med viktig, felles ansvar via fylkesmønstring til UKM-festival), styremedlem i Ung- – Kulturskolen har sammen med Ung- men har vanskelig for å se dette som dommens kultur- dommens kulturmønstring og Den kul- skadelig for unge kulturutøvere. mønstring (UKM) turelle skolesekken et viktig ansvar for å - og kulturskolekon- gi barn og unge kulturell opplæring samt Avspark i London sulent i Norsk kul- kulturell opplevelser. I UKM har man en UKM 2012 er ennå noen måneder unna, turskoleråd region flott arena for kulturutfoldelse samt en men forberedelsen er godt i gang til ny øst samt tidligere viktig møteplass for unge, hvor de kan sesong, den 27. i rekken. Nå i september mangeårig kultur- komme sammen og bli positivt påvirket, samles fylkesnettverket i London til opp- skoleansatt. Her inspirert og motivert samt lære av hver- startstreff. I oktober samler så de lokale og nå er det styre andre og andre. Det er veldig mye god representantene seg fylkesvis hvor de medlemmet Øien som vi har invitert til læring i UKM-deltakelse, sier Øien, som får hva som behøves for klargjøring til ny intervju. For å forsøke å si litt om hva håper på enda bedre samarbeid mellom sesong. November brukes til markedsfø- slags betydning UKM kan og/eller bør ha kulturskole og UKM lokalt i de enkelte ring for neste års lokale mønstringer, og for kulturskoleelever. kommuner. 1. desember åpner altså påmeldingen til disse. UKM er ved oppstarten til ny sesong - – Det at UKM er en arena der ungdom- påmelding til nye lokale mønstringer men selv har grep om veldig mye av De lokale mønstringene i 2012 gjennom åpner 1. desember - etter at forrige arrangementet bør ikke skremme kul- føres i tidsrommet januar - februar, sesong (som normalt) endte opp i UKM- turskolen fra å være en aktiv medspiller, fylkesmønstringene i mars - april og festivalen i Trondheim i juni. UKMs som bidrar konstruktivt til forbedringer UKM-festivalen 2012 er datofestet til 22. tretrinns ”mønstringsrakett” har all- der dette er både mulig og nødvendig, - 26. juni. tid samlet mange kulturskoleelever til sier Øien. deltakelse. Og i mange kommuner er Årlig gir UKM nærmere 25.000 ungdom samarbeidet UKM – kulturskole alldeles Han vet at det ennå fins skepsis blant muligheten til å vise fram sine kulturelle strålende. Men en del steder fins det for- en del av skoleslagets ledere og peda- uttrykk og derigjennom høste nyttige bedringspotensial. goger mot UKMs ”konkurranseaspekt” erfaringer. (silingen av deltakere fra lokalmønstring tekst: egil hofsli

:18

:kronikk - Ikke neglisjer kulturskolene

I hete valgkamptider snakker alle varmt ”Hemmelig, eksklusiv klubb” og konsentrere seg om kjernefagene i om hvor viktig det er med alt. Skole, Jeg er redd at mange - både politikere skolen, for evnen til å utvikle lederegen- helse, eldreomsorg, veier, næringsut- og andre - ser på kulturskolen som en skaper og fantasi, for å utvikle følelser, vikling, svømmebasseng, restaurering av litt hemmelig, eksklusiv klubb der noen respekt og evnen til å leve sammen. gamle bygg, idrettslagenes kår. Og med få utvalgte får sitte borti en mørk krok rette. Alt dette er selvsagt veldig, veldig for seg selv og klimpre på ett eller annet Lite å spare - mye å tape viktig. instrument. Dette er i manges øyne av I grunnskolen står kunstfagene des liten eller ingen verdi for andre enn de sverre relativt svakt mange steder i som deltar. Ergo blir den lovpålagte virk- dag. Dermed blir kulturskolen den aller somheten en budsjettpost til besvær og viktigste formidler av disse, både i kraft Kutter en i kulturskolens intet mer. av sin kjernevirksomhet og som med- budsjetter sparer en svært lite, spiller og pådriver i større og mindre men risikerer å tape svært mye. Men hvorfor er kulturskolen i det hele samarbeidsprosjekt med grunnskole, helsevesen, barnehage, videregående (Øystein Skårset) tatt lovpålagt? Er det tatt helt ut av luften? Er det fordi noen lure og antake skole og frivillig kulturliv. lig slue typer som jobber med kultur Men nå som årets valg er overstått, og har fått skreket seg til det? Eller er det Kulturskolen trenger ikke å ses som nye politikere skal i gang med å utøve fordi kultur og opplæring innenfor kunsten brysom budsjettpost for kos og gøy politikk i praksis, og løfter skal omsettes fag er tvingende nødvendig for at vi skal og moro. Den kan og bør ses på som i handlinger, er det stadig like betimelig overleve både som individer og som en viktig ressurs og aktør i utvikling av for oss som ser viktigheten av å styrke samfunn? Neppe overraskende at under- mennesker og lokalsamfunn. Kutter en i kulturskolen, å minne både nye og ruti- tegnede tror det siste. kulturskolens budsjetter sparer en svært nerte politikere om hva vi synes. Og kan- lite, men risikerer å tape svært mye. skje minne dem på at vi ikke har glemt Viktig og ressurskrevende hva de kanskje lovte i årets valgkamp. Kulturskolens kjernevirksomhet er å drive individuell, langsiktig og hånd- Ingen hvile etter valget verksmessig opplæring innenfor kunst- Vår jobb er ikke gjort fordi om en valgdag fagene. Dette er ressurskrevende og er passert. Vi må fortsette vårt påvirk kommer alltid til å være det. Det tar lang ningsarbeid for vår gode saks skyld. Vi tid og krever stor konsentrasjon å lære kan stadig gjøre en innsats som kan gi seg å spille et instrument eller å uttrykke positivt resultater i kommende budsjett- seg gjennom å dikte eller male. Det kre- behandlinger i kommunestyrene. Og det ver stor disiplin å lære seg replikker, regi er gode grunner til ikke å hvile i taushet og koreografi som inngår i en forestilling. etter årets valg. Det krever stort mot å stille ut et bilde man har laget, eller stå på en scene å For fra flere kommuner i mitt område; framføre et musikkstykke, en tekst, en Finnmark, kommer det meldinger om dans. forslag om til dels store kutt i kultursko- lebudsjettene. I Alta foreslås det eksem- I vårt heseblesende, fragmenterte, flim- pelvis én million i innsparing. En skulle rende, til dels brutaliserte samfunn: hva tro forslaget kom fra Høyre og/eller slags verdi har det at barn, unge og for så Fremskrittspartiet, men det kommer fra vidt alle lærer å konsentrere seg, lærer Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpar- sine egne ressurser å kjenne, lærer seg å tiet, noe som for undertegnedes del er forholde seg til andre og utvikler empati. meget skuffende og meget alarmerende kronikør: øystein skårset i forhold til hva som kan komme til å skje I undertegnedes hode er dette av used- kulturskolekonsulent, andre steder. vanlig stor verdi, for evnen til å samle seg Norsk kulturskoleråd Finnmark

:19 :5 spørsmål Marit Ulvund :Én million kroner til Teaching Artist-program

volda: Kulturdepartementet og Kunnskapsdeparte- mentet har nylig utdelt nye 40 millioner kroner til både nye og årsgamle kulturskole- og kulturtilbud for barn og unge. Seanse - senter for kunstproduksjon fikk mest støtte av nyprosjektene. Marit Ulvund, Seanses koordinator for program og forskning synes det er stas.

Hva er Seanse? – Senteret arbeider med kunst for og med barn og unge. Senteret skal bidra til å utvikle og fornye 1 arbeidet med kunst i skolen. Seanse er et partnerskap mellom Møre og Romsdal fylke og Høgskulen i Volda og med støtte fra flere hold, lokalisert ved Avdeling for Kulturfag ved Høgskulen i Volda. Les mer på seanse.no.

Beskriv prosjektet dere har fått midler til. – Teaching Artist er en amerikansk modell for samarbeid mellom kunst- 2 og skolefeltet. Vi skal utvikle et helhetlig program for Teaching Artist tilpasset Norge. Dette innebærer blant annet å lage et program for utdanning av Teaching Artist-pedagoger i samarbeid med kunstinstitusjoner og skoler, arrangere en internasjonal konferanse som skal styrke videre utveksling av kunstprogram for skolefeltet samt utvikle en nettbasert ressursbase for å kunne spre kunnskap om Teaching Artist-arbeid.

Er denne økonomiske støtten nok til å gjennomføre prosjektet? – Støtten er vi svært glad for, likevel utgjør den bare 3 halvparten av hva som behøves for en full gjennomføring av våre planer. Vi ser på muligheten for annen finansiering. Går ikke det, må vi nok nedjustere programmets omfang.

Vil prosjektet involvere eller bety noe for kulturskoler på noe vis? – I høyeste grad kulturskolene. Med sin bakgrunn 4 som kunstnere og tilleggsutdanning som pedagoger er de fleste som arbeider der nettopp ”Teaching Artist”-er! Egne kurs som fokuserer denne rollen vil bidra til nyutvikling og kvalitetsheving av arbeidet i kulturskolen og ikke minst bety mye for samarbeid med andre institusjoner som skole, skolefritidsordninger, helse og fengselsvesen.

Vil dere søke om statlig støtte til videreutvikling av prosjektet neste år? – Ja, utviklingen av Teaching Artist-program 5 for norske forhold er ennå bare i startgropa.

tekst: egil hofsli

:20 Oppkvikkende oppstart asker: Ny kunnskap, påfyll av inspirasjon og motiverende møte med kolleger. Sånt gjør gjerne godt for en kulturskolepedagog ved oppstart av nytt skoleår.

Det tror en på i Norsk kulturskoleråd region øst (som omfatter Akershus, Oslo og Østfold) og derfor ble Regionale fagdager arrangert 15. og 16. august. Arrangementet fant sted i Asker, med cirka 150 påmeldte hver dag, hvorav cirka halvparten deltok begge dager.

– Vi har inntrykk av at deltakerne opplevde fagdagene som varierte og spennende. Alt gikk som planlagt - selv om noen, både kursholdere og deltakere, var berørt av flom i hedmarksområdet, låtsnekring: Lars Bremnes har et og annet å lære bort om hvordan skrive den gode posangen. sier Torkel Øien, kulturskolekonsulent i Norsk kulturskoleråd region øst og pro- dager. Blant kurs- og foredragsholderne: Deretter fulgte 13 nye verkstedkurs sjektleder for Regionale fagdager. Geoff Warren, Alf Richard Kraggerud, og foredrag. Blant kurs- og foredrags Einar Bjørge, Berit Hedemann og Jahn holderne: Lars Bremnes, Carlo Barsotti, Polfarer åpnet Slåttum. Wolfgang Plagge, Håkon Kvidal og Alvaro Regionale fagdager åpnet med felles Aguilera. foredrag ved tidligere polfarer Liv Avslutningsvis fikk deltakerne mulighe- Arnesen. Hun staket ut en kurs for et nytt ten til å oppleve et norsk ensemble fra – Tror vi klarte å tilby noe for enhver skoleår med foredraget ”I medvind og det norsk-afrikanske Umoja-prosjektet. smak. Men det er selvsagt mer å velge motvind - på de store hvite viddene og i i for musikkfolket på slike arrangement, kulturen?”. Stikkord her var motivasjon, Waagen for alle de er da også flest i antall. Men vi hadde selvledelse og prestasjon. Dag to åpnet med nytt fellesforedrag, ved en god del valgmuligheter som var åpne førstelektor og fagbokforfatter Wenche for alle. Noe av det viktigste er jo å møte Resten av dag én var fylt av i alt 13 verk- Waagen. Tittel: ”Kulturskolelærer - en kollegaer, bli inspirert og komme på stedkurs og foredrag, innen de fleste fag- betydningsfull profesjon i et skoleslag som sporet igjen etter en lang og velfortjent områdene i kulturskolen. Det var også ivaretar kunstfaglige læringsprosesser”. ferie, sier Øien. en egen tverrfaglig kursrekke begge tekst: egil hofsli foto: torkel øien

for alle: Polfarer Liv Arnesen. umoja-ensemble: Ungdommer fra region øst viste utdrag fra en forestilling de har framført i Afrika.

:21 Superengasjert kulturkonsument

bergen: En iboende, sterk rettferdighetssans gjorde at Ågot Valle havnet i politikken. Ballettdanserdrømmen måtte forbli en drøm.

Ågot Valle ga seg som stortingspolitiker samt mulighet til læring, mestring og alltid hatt sterk rettferdighetssans, og i 2009. Det var tid for å gjøre noe annet. kunstnerisk utfoldelse, sier Valle. ble sjokkert over diskrimineringen av Hun ønsket mer tid til barnebarn. Mer tid latinamerikanerne i Rio Grande-dalen. til å gå i teatret, på ballettforestillinger og Viktig ballast Erfaringene derfra var sterkt medvir- på konserter. Hun beskriver seg som en For å forstå den tidligere stortings kende til at jeg valgte å gå inn i politikken, kulturkonsument, men er usikker på om politikerens engasjement for kultursko- sier Valle. hvor mye mer tid det faktisk har blitt til len må vi tilbake i tid. Til etterkrigstidas nevnte aktiviteter. Levanger. Ågot Valle var ei aktiv ungjente. Fem år senere - i 1968 - skjedde det Spilte piano, danset, leste med skue mye på den verdenspolitiske scenen: For idealisten Ågot Valle er ikke pen- spillere, spilte teater. Massive protester mot Vietnamkrigen. sjonert. En rekke styreverv gir henne Martin Luther King og Robert F. Kennedy mulighet til å fortsette sitt arbeid for – Jeg vokste opp med sterkt kultur blir drept. Opptøyer i Paris. En bølge av blant annet solidaritet, fredsarbeid, kvin- interesserte foreldre, og hadde også en studentdemonstrasjoner. Ågot Valle er ners rettigheter - og kulturskolen. Hun tante og en onkel som jobbet ved byens nyutdannet fysioterapeut og flytter med trengte ikke mye betenkningstid da hun i lærerskole, som var et viktig kultursen- mann og barn til Norheimsund. fjor ble spurt om å stille som kandidat til ter i Nord-Trøndelag. Jeg fikk tilgang til nestledervervet i Norsk kulturskoleråds en rekke kulturuttrykk, noe som har gitt – Jeg var ikke en del av sekstiåtterne, styre. meg en enorm glede samt viktig ballast men ble helt klart influert, medgir hun. og forståelse som jeg har tatt med meg Fire år senere meldte hun seg inn i Sosi- – Jeg har et bredt kulturengasjement, og videre. Mitt engasjement for kulturskolen alistisk Folkeparti, og fant det naturlig å har jobbet med kulturpolitikk hele min kan spores tilbake til egen oppvekst. fortsette inn i Sosialistisk Venstreparti i stortingstid. Norsk kulturskoleråd var 1975. en nær samarbeidspartner da jeg var Fysioterapi- og trenerutdanning nestleder i familie-, kultur- og admini Ungjenta fra Levanger elsket å bruke Politikeren strasjonskomiteen. Jeg brenner for at kroppen. Hun turnet og danset, og det Som politikk fikk hun tidlig plass i barn og unge skal få god tilgang til kultur var ballettdanser hun drømte om å bli. fylkestinget i Hordaland samtidig som – Ballettdrømmen forble en drøm. Men hun engasjerte seg for likestilling og jeg var ikke i tvil om at jeg ville arbeide kvinnefrigjøring, mot atomvåpen og for med mennesker og noe med ”kropp”, miljøvern. I 1997 blir hun innvalgt på navn: Ågot Jorunn Valle sier Valle. Stortinget, hvor hun satt i tre sammen- alder: 66 hengende perioder. Den første perioden yrke: pensjonert stortingsrepresentant Valget falt på Statens fysioterapeutskole, som nestleder i familie- kultur og med mange styreverv hvor hun ble uteksaminert i 1967. I til- administrasjonskomiteen. styreverv og komiteer: Styreleder for legg tok hun trenerutdanning i turn, og blant annet FOKUS (Forum for kvinner beskjeftiget seg mye med barnegym- – Jeg stortrivdes. Vi hadde små sekre- og utviklingsspørsmål), Hordaland nastikk, oppvisning, koreografi, musikk tariatsressurser, noe som førte til at Teater (Barne- og ungdomsteatret), og landsstevneprogram. Dette drev hun jeg selv tok hele ansvaret for kulturen. Norsk publikumsutvikling og Arkitekt- med til hun ble innvalgt på Stortinget i Jeg hadde lite kulturpolitisk erfaring, og designhøgskolen i Oslo. Medlem av 1997. og måtte lære mye. Det ga meg kunn- Nobelkomiteen, leder av Samarbeid for skap som jeg har hatt veldig god bruk for Statped Vest aktuell fordi: Er nestleder i Norsk Kultursjokk i Texas senere, sier Valle. kulturskoleråds sentralstyre Politikeren Ågot Valle ble imidlertid vekket til live da hun som17-åring dro til Drømmejobben som glapp Texas som utvekslingsstudent. Det skulle Da den rødgrønne regjeringen overtok i :fakta gi skjellsettende opplevelser. – Jeg har 2005, var Ågot Valle het kandidat til å bli

:22 :portrettet

kulturskolen i hjertet: – Jeg brenner for at barn og unge skal få god tilgang til kultur samt mulighet til læring, mestring og kunstnerisk utfoldelse, sier Ågot Valle. kulturminister. I løpet av de åtte årene på ei fjøl, men at det er et resultat av seg. Er det noe 22. juli-attentatene på Stortinget var det tydelig for alle at hardt og målrettet arbeid. har vist oss, er det at det flerkulturelle hun brant for oppgaven og hun hadde mangfoldet er utrolig viktig. Det eksiste- markert seg som kulturpolitiker. – Kulturskolen fikk et kjempeløft da rende kulturskoletilbudet for denne elev- skoleslaget ble lovfestet i 1996, etter en gruppen må vi utvikle og gjøre enda mye – Det er riktig at jeg brant for kultur formidabel innsats av Jon Lilletun og bedre. politikk, og jeg skal ikke legge skjul på Øystein Djupedal. Tre regjeringspartier at jeg hadde veldig lyst på jobben som har gjennom Kulturskoleløftet forplikta – Hvordan er det å ha en arbeider- kulturminister. Når det er sagt må jeg si seg til å føre dette arbeidet videre. Det partipolitiker som styreleder? at jeg fant meg veldig godt til rette med kreves stor innsats og mobilisering fra Trond Giske i den rollen. Jeg har aldri både statlig og kommunalt hold. Vi i – Samarbeidet med Aase Sætran er en blitt tvunget ut i oppgaver, men da jeg ble Norsk kulturskoleråd har henstilt Stor- fryd. Vi har veldig likt syn på hvordan vi odelstingspresident samt leder av kon- tinget og regjeringen om å bidra til at skal utvikle kulturskolen som skoleslag. troll- og konstitusjonskomiteen i 2001, kulturskoleløftet kan innfris gjennom økt Jeg har tenkt veldig mye på Aase etter insisterte jeg på å få arbeide videre med statlig innsats for utviklingen av kultur- det som skjedde 22. juli. Det var totalt kulturpolitikk. At jeg fikk lov til det, synes skolene. Kulturskoleløftet koster penger, meningsløst og et grusomt attentat på jeg var sjenerøst, sier hun. I den siste men det handler også om forskrifter, arbeiderbevegelsen og norske verdier. stortingsperioden ble hun etter eget krav til kompetanse, stillingsspørsmål, Ukene etter attentatet har ikke bare vist ønske medlem av utenrikskomiteen. utvikling av kulturskolen som ressurs- at folket står samlet om verdier som og kompetansesenter og mye annet. demokrati, åpenhet og toleranse, men Det viktige mangfoldet også hvor viktig og samlende musikk er. Som tidligere stortingsrepresentant vet Vi i sentralstyret skal også jobbe for at hun at Kulturløftet, som Kulturskole kulturskolen skal være for alle, og at tekst: hege arstad løftet nå er en del av, ikke kom rekende fagene som står svakest skal få utvikle foto: ingeborg øien thorsland

:23 KOM i FOKUS Scenografi i nord

alta: Nå skal finnmarkingene lære seg kunsten å visualisere scener. Og lærdommen får de tilført både av sine egne, noen søringer og en svenske.

”Visuell og romlig komposisjon” er Samlingas to hovedforedrags- og kurser i dag ansatt ved kulturskolen, mens vignetten når scenografi og lysdesign er holdere skal passende nok dele på Hagstrøm er lysansvarlig/lystekniker i hovedtema for femte nettverkssamling i åpningsforedraget. Andreas Bränn- Alta kultursal. Begge har arbeidet med kulturskoleutviklingsprogrammet Kom i lund kommer fra Härnösand i Sverige, lysdesign i årevis. Fokus Finnmark, som finner sted i Alta Gunnar Fretheim fra Trondheim. Begge 12.-14. oktober. Det vil si; prosjektets både billedkunstnere og scenografer Øverenget for lederne referansegruppe samles allerede 11. samt drevne pedagoger, og til sammen Lederprogrammet i Kom i Fokus Finn- oktober samme sted til en halvdagsøkt, besitter de mye og allsidig kompetanse mark ruller også videre, denne gang er og så gjør også kulturskolelederne til sin om hvordan en kan underbygge og for- det Einar Øverenget som sitter ved rattet. samling som strekker seg over to ”halv- sterke handlingen i en kulturell produk- dagsøkter”. sjon. Erfaringsutveksling er også et viktig og fast innslag på KiF-samlingene, så også Kom i Fokus Finnmark har hele tida Etter åpningsforedrag i tospann skal de i denne gang. hatt Alta som hovedbase, og dit kommer løpet av samlinga holde følgende kurs på denne gang bortimot xx deltakere. 17 egen hånd: ”Scenografi i full målestokk” kulturskoler er involvert i prosjektet, og (Fretheim) og ”Visuell design” (Bränn- tekst og foto: egil hofsli sammen med hver sin lokale partner fra lund). egen kommune arbeider de mot prosjektets hovedmål: Å utvikle kulturskolen til Lokal lysekspertise et lokalt ressurssenter. Å skape en gjennomtenkt atmosfære for en produksjon samt fortelle noe Svensk og norsk gjennom bilder og lys er også tema for Produksjon er et sentralt tema i hele samlinga. Her har en funnet kilden til prosjektet, og prosjektet skal da også lærdom riktig så lokalt, nemlig ved Alta munne ut i en kulturell produksjon i hver kulturskole og Alta kultursal. Odd Håvard av kommunene. Og da må en lære om en Holtet, assistert av Anders Hagstrøm, rekke emner, også scenografi. skal holder verkstedstedkurset. Holtet

lokal kompetanse: Anders Hagstrøm (t.v.) og Odd Håvard Holtet kurser om lysdesign. foto: privat visuell design: Anders Brännlund skal lære bort kunster om hvordan å komponere visuelt og romlig.

:24 KOM i FOKUS For full musikk i sør kristiansand: Musikk er hovedtema når Kom i Fokus Agder samler sine deltakere til femte nettverkssamling. Temaet skal belyses og behandles gjennom fire verkstedkurs.

Femte nettverkssamling i kulturskoleutviklingsprogrammet Kom i Fokus Agder finner sted i Kristiansand 26.-28. oktober. Norsk kulturskoleråd lokalt i Agder og sentralt står bak programmet, som har som hovudmål å utvikle kulturskolen til et lokalt ressurssenter.

Mannssterk musikkompetanse De fire forutgående samlingane har hatt temaene produksjonsplanlegging, tekst- skaping, koreografi og scenografi. Alt ledd i å gjøre kulturskolene skikket til å tilby enda meir kompetanse til sitt nær- miljø samt å forberede dem godt for den avsluttende prosjektoppgaven; en kulturell produksjon i hver av de deltakende kommunene. Hver kulturskole har for øvrig med seg en valgfri, lokal partner.

Deltakerne skal fordele seg på fire musikk-verkstedkurs, samtlige ledet av menn: Gisle Johnsen (griegmusic. com), Lage Thune Myrberget (trommer. digital kompetanse: Gisle Johnsen skal lære sørlendingene mer om hvordan å bruke digitale verktøy i no), Eldar Skjørten (musikkpedagogikk. undervisninga. no) og Jon Halvor Bjørnseth (drivhuset. musikkverksted.no). i januar, siste nettverkssamling i mars kommuner de nærmeste månedene Lærdom fra Melhus og så skal altså det hele rundes av med deretter. Åpningsforedrag blir det ved Harald kulturproduksjoner i samtlige involverte tekst og foto: egil hofsli Lund, rektor ved Kulturskolen i Melhus. Han skal fortelle om spennende samarbeidsprosjekt som hans skole er involvert i samt hvordan de har organisert skoleåret sitt.

Hans Ole Rian, nestleder i Musikernes fellesorganisasjon, skal også foredra i plenum, om arbeidstidsbestemmelser.

Lederprogrammet som inngår i Kom i Fokus Agder har denne gangen improvi- sasjon og samspill som tema, og Erlend Dehlin leder an i denne økta. Lederne skal for øvrig ha en egen ledersamling 16. desember, da er Inger Anne Westby på plass i Kristiansand for å gi lederne noe utviklende. Tema: Kunstledelse.

2012 blir avslutningsåret for Kom i Fokus Agder. Siste fagdag arrangeres nyttige tips: Hans Ole Rian, nestleder i MFO, deler av sin kunnskap om arbeidstidsbestemmelsene.

:25 UMM landet rundt

trondheim: Høst er sesong for Ungdommens Musikkmesterskap. Oktober er de regionale mesterskapenes måned, mens det i november er tid for det nasjonale mesterskapet.

Lørdag 22. oktober skjer det: Seks regio- en jurybedømmelse som skal være til å nale mesterskap samler over 200 musi- lære av. Og de som lykkes aller best i de kere, flere av dem skal sågar på podiet regionale mesterskapene kan få oslotur både som solister og ensemblemusikere. i november, når det nasjonale mester Dette skjer i byene Tromsø, Trondheim, skapet arrangeres ved Norges musikk- Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo. høgskole. På hjemmesida www.umm.no vil du etter hvert finne nærmere informasjon om Der blir det nye muligheter, mer erfaring hvor og når arrangementene finner sted og ny jurybedømmelse. De som kvali denne lørdagen. fiserer seg dit er alle å regne som vin- nere, men de som presterer aller best De som presterer best den dagen kan belønnes med de gjeveste prisene og få en ny spennende utfordring i det fine konsertoppdrag. Og den beste av de nasjonale mesterskapet i Oslo 25. - 27. beste utropes til Årets musiker. november. Arrangør er Norsk kultursko- leråd og Norske Musikklæreres Lands- Samkjørt med NM for forbund. korpsmusikere Nytt av året er det at samme sted og Dette er tiende året UMM blir arran- samme novemberhelg arrangerer Norsk gert, det er med andre ord jubileumsår. Musikkorps Forbund (NMF) sitt norsk Ungdommens Musikkmesterskap 2011 mesterskap for solister og ensembler. er en spennende og lærerik arena for Det konkurreres i tre solistklasser og blåsere, pianister, slagverkere, duoer og tre ensembleklasser. De to mesterskap ny duo: Julia Xia (Oslo) har mye UMM-erfaring. ensembler. ene er samkjørt, slik at unge musikere I år utgjør hun Duo Celliano saman med pianist uten problem kan delta og prestere godt Vivian Louise Tsui. Nyttig erfaring og gjeve premier i begge mesterskap. En nordisk solist- Ungdommens Musikkmesterskap er konkurranse er også en del av NMFs For mer informasjon om UMM: Følg med ment å være et mål å strekke seg mot arrangement. Mer om NM for solister og på www.umm.no både før, under og etter for alle unge klassiske musikere (inntil ensembler på NMFs hjemmeside www. de ulike mesterskapene i høst. 23 år). Gjennom arrangementet får alle spilleglede.no. deltakere verdifull konserttrening og tekst og foto: egil hofsli

solo og ensemble: Malene Fosli Flataker (Oslo) og Trond Sagbakken stavangergitarister: Kristina O. Vårlid, Vilde Andreassen og Anders Haver (Gausdal) deltar i UMM både som solister og i ensembleklassen. Vagle i Trio Con Moto er klare for UMM 2011.

:26 – Kalenderkunst; ja takk - mye mer! trondheim: Kulturskolekalenderen 2012 skal snart produseres. Juryen har allerede mottatt gode bidrag, men det er rom for mange flere.

Ellevte utgivelse av kulturskolelandets mest utbredte veggutsmykning skal altså skapes av kulturskoleelever landet rundt. I fjor kom det bidrag fra drøyt 50 skoler, og juryen håper enda flere vil se nytten og gleden i å hjelpe til denne gangen.

– Vi liker å se Kulturskolekalenderen som et speil av hva som foregår innen det visuelle kunstfaget i den norske kulturskolen. Den har i mange år vært ypper- lig dokumentasjon av både mangfold og kvalitet, og likeså viktig: den synliggjør hva det er som opptar elever og lærere når de skal formidle sine tanker, tema og holdninger gjennom sin kunst, sier juryleder Fabiola Charry i Norsk kultur- skoleråd.

Ikke send originaler godt bidrag: Løten kulturskole har allerede levert sterke bidrag til Kulturskolekalenderen 2012. ”Munch Charry er klar til å motta mange flere får ideen til Skrik” er laget av Ingunn Nilsen Hagen (10). bidrag, og hun gleder seg til juryarbeidet, selv om det alltid er en krevende oppgave. Kvaliteten på det som sendes inn Bidragene som skannes skal helst være Siste frist for å sende inn bidrag til Kul- er svært god, ifølge Charry. i A4-format og alle bidragene må ha en turskolekalenderen 2012 er 21. oktober. oppløsning på minst 300 DPI. Hun gjør oppmerksom på at ingen skal tekst: egil hofsli sende inn originalarbeider, men digitale kopier av disse, enten per e-post til [email protected] eller på cd til Norsk kulturskoleråd v/ Fabiola 200.000 kr til Kul mat Charry, 7491 Trondheim. oslo: Kokkekunst som fag i kultur- gjort oss nyttige og gode erfaringer skolen er noe landsbruks- og mat som kan danne grunnlag for et frem- Skarphet viktig - bruk stativ departementet kan like, og derfor også tidig fag ved kulturskolene. Men vi ser Prosjektlederen råder alle som skal velger å støtte økonomisk. at det er hensiktsmessig med ytter- fotografere originalkunst om å bruke ligere grunnslagsarbeid før en større stativ. Juryen får dessverre inn en del 200.000 kroner søkte Norsk kultur- satsing, sier Torkel Øien. fotodokumentasjon av tegninger og skoleråd om å få til videreføring av malerier som ikke har den skarpheten forprosjektet for det nye faget. Og På sikt er håpet at Kul mat skal bli den burde ha. 200.000 kroner er summen prosjektet permanent fag som mange kul- leder Torkel Øien nå har fått tilsagn turskoler ser verdien av å tilby sine – Men vi er svært takknemlige for den om at er på vei til prosjektets konto. innbyggere. Mange profilerte ”mat- jobben mange kulturskolepedagoger kunstnere”, som kokk Arne Brimi, gjør for oss hva gjelder fotografering og Forprosjektet til Kul mat ble igangsatt har ivret sterkt for at kokkekunstfaget digital dokumentasjon. Det letter jury i 2010, og en ser behov for å fortsette skal inn i kulturskolens fagtilbud. arbeidet veldig, sier Charry. pilotprosjektet ett skoleår til. – Vi har

:27 framførte egne dikt: Hans Ola Østby. foto: privat sang egne sanger: Knut Kippersund Nesdal. foto: Jonas Jeremiassen Tomter Drømmestart for Festspillene i Elverum

elverum: Når en åpner et arrangement med et knippe drømmestipendmottakere må det jo bli drømmestart.

Sånn ble det iallfall da årets Festspillene Virtuosen fra Stange ble etterfulgt av i Elverum åpna med unge kulturutøvere en poetisk trysling; 14 år gamle Hans Drømmestipendet i fri utfoldelse på en egen ”drømme- Ola Østby. Han er allerede mangeårig • Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping scene”. På scenen stod tre ungdommer, redaktør av kulturavisa Tryslingen. Hans står bak Drømmestipendet og presterte så godt at konferansier Jan- Ola skapte lyrisk stemning med rom for • Ble utdelt ut for åttende gang i år necke Weeden oppsummerte slik: ettertanke med framføringen av fire selv- • Det utdeles 100 stipend à 10 000 skrevne dikt. ”En litterær magiker fra kroner til unge kulturutøvere under – Nå har vi satt standarden for resten av trysilskogen”. Slik beskrives Hans Ola av 20 år Festspillene. journalist Knut Fjeld i Østlendingen. • Alle landets kommuner er invitert til å innstille én kandidat hver To sangere og en skribent Finale med duett • Både enkeltpersoner og grupper kan På drømmestipendscenen stod to san- Ida Kristin Kilen (20) ga deretter de fram- tildeles stipend gere og en skribent. Alle tre fra Hedmark, møtte mektig operasang på høyt nivå. alle tre mottakere av Drømmestipendet Også hun skal begynne musikkstudier • Kandidatene kan ikke være etablerte kunstnere 2011, som deles ut av Norsk Tipping og i Oslo denne høsten; ved Barratt Due Norsk kulturskoleråd. Hvert år deles det musikkinstitutt. • I år fikk juryen 266 nominerte ut én million kroner fordelt likt på hundre kandidater til vurdering mottakere. – Drømmen er å livnære seg som ope- • Har egen hjemmeside: rasangerinne, fortalte hun fra scenen www.drommestipendet.no Først ut var Knut Kippersund Nesdal (20) under Festspillene i Elverum. :fakta fra Stange. Unggutten er både utøvende musiker (vokalist) og komponist. Knut Drømmestipendkonserten ble rundet av skal fra høsten av begynne studier ved med Knut og Ida Kristin i duetten «All I Norges musikkhøgskole. ask of You» fra ”Phantom of the Opera”. tekst: ina helen østby

:28 Norsk kulturskoleråd presenterer seg

trondheim: Ønsker du å vite mer om hva meningen med Norsk kulturskoleråd er, og hva organisasjonen gjør og står for?

En ny brosjyre skal forhåpentligvis gi deg Brosjyren er allerede under distribusjon svar. - via Norsk kulturskoleråds kulturskolekonsulenter - til mange kommuner. Norsk kulturskoleråd har laget og utgitt Brosjyren kan også lastes ned elek sang egne sanger: Knut Kippersund Nesdal. en ny brosjyre kalt ”Medlemsfordeler”. tronisk fra www.kulturskoleradet.no. Der foto: Jonas Jeremiassen Tomter Denne er laget mest med tanke på kul- klikker du menypunktet Organisasjonen turskolerådets medlemmer (414 kom- og finner deretter brosjyren som pdf-fil muner) samt det fåtall av kommuner med tittelen Medlemsfordeler_brosjyre. som ennå ikke er medlemmer. Men brosjyren vil være interessant og informativ Norsk kulturskoleråd har også trykte lesing også for andre som ønsker mer brosjyrer på lager. Er du interessert i å få innsikt i hva organisasjonen driver med. tilsendt slikt, kan du melde din interesse via [email protected].

tekst og foto: egil hofsli

Music Creation And Performance For The Classroom

Easy-to-use music production software to record, edit and mix audio material.

There are many creative ways to integrate Sequel LE Campus into the classroom:

Record school bands, choirs, orchestras and many other audio sources (music projects) Create radio plays and audio books (reading and language skills) Edit interviews and features (social sciences, history, geography classes) Create podcasts on the ﬂ y (media classes)

Design sound effects for musicals and plays Unlimited school license … on an unlimited number of workstations in your school for only €199 and at home.

Visit www.steinberg.net/en/education/sequel_le_campus for details

:29

:langs & tvers Jubel i nord honningsvåg: – Dette er kjempespennende og positivt, og vi ønsker alle mottakere lykke til med arbeidet de har satt seg fore! Slik kommenterer Øystein Skårset, Norsk kulturskoleråd Kurs - og konferanseprogram for skoleåret 2011 –2012 Finnmark, det faktum at prosjekt i fylket hans er tildelt 1,8 millioner kroner fra Kunnskaps- departementet og Kulturdepartementet til kulturskole- og kulturtilbud. Norsk kulturskoleråd Et sted like ved der du bor Finnmark har selv fått 300.000 kr i støtte til arbeid med Finnmark kulturskolefestival, og i tillegg Foto: UKMs nettredaksjon er det blitt penger til lokale prosjekt i Gamvik, Hammerfest, Nesseby, Porsanger, Vadsø og Tana. Kor Arti’ vol. 15 Sommerjobb som bymusikere Med valgfagene tilbake i ungdomsskolen øker også mulighetene for å styrke sangen! En dag med nytt, friskt og variert repertoar, tilrettelagt for lærere fauske: Sju ungdommer var i sommer ansatt av Fauske i kultur- og grunnskole og alle andre sangglade. I løpet av høsten 2011 tilbyr vi også Kor Arti’ i digital utgave, gjennom skolens læringsplattformer og kommune for å holde konserter i sentrum. Prosjektet var egen webinnlogging. Les mer på www.korarti.no et ledd i kommunens sommermeny, og målet er at dette skal bli en tradisjon. Fauske kommune bruker 62.000 kroner Tromsø 01. nov Oslo 08. nov Førde 15. nov Stord 15. nov Molde 22. nov på bymusikerne, melder NRK Nordland. Rektor ved Fauske Bodø 02. nov Oslo 09. nov Bergen 16. nov Skien 16. nov Trondheim 24. nov kulturskole; Sigrun Fostad, synes at det er vel anvendte Sandnessjøen 03. nov Oslo 10. nov Kristiansand 17. nov Sarpsborg 17. nov Levanger 25. nov penger: – Å ha ungdom i arbeid må jo være noe av det beste Oslo 11. nov Stavanger 18. nov Hamar 18. nov en kan satse på i en kommune. Både for å vise dem at det går an å jobbe som musikere, og for å vise dem at de kan gjøre det i hjemkommunen. Ut på golvet - dans og bevegelse 7 ”Rekordstor økning for danserne En dag med dans i ulike former til ulikt bruk i kulturskole og grunnskole. namsos: Søketallene til kulturskolen i Namsos har En helt ny pakke med hefte og CD er klar for presentasjon på kurs våren 2012. økt med 30 prosent fra i fjor. – Det har vært en vold- Slår an tonen for kulturskolen som søkermasse i år, forklarer rektor Håvard Hovig til sauda: – Noen ganger i livet søker enn utfor- namdalsavisa.no. Antall elevplasser i Namsos kultur- Trondheim 03. mar Oslo 27. mar Stavanger 18. apr Kristiansand 03. mai Tromsø 09. mai Trondheim 04. mar Oslo 28. mar Bodø 10. mai dringer. Jeg er der nå, sier Eli-Jorun Tange- skole har vanligvis ligget på rundt 1.000, men i år har Bergen 19. apr Tønsberg 04. mai Molde 05. mar Bergen 20. apr Sandnessjøen 11. mai raas til avisa Ryfylke. Tangeraas er Sauda tallet steget til hele 1.300. Det har vært en generell musikk- og kulturskoles nye rektor. Hun ser økning på 30 prosent, og det er innen dans økninga er fram til å ta fatt på det hun kaller en kjempe desidert størst. – Det har skjedd en økning på mer enn spennende oppgave. Travelt vet hun at det 200 plasser i dans, og av dem er halvparten gutter. Det Bestillingskurs blir, men med godt samarbeid med dyktige er bra at guttene ser at det er tøft å danse, sier admi- I tillegg til omtalte fagtilbud, tilbyr også Norsk kulturskoleråd kurs på bestilling fra kommuner eller skoler. Disse kursene kan tilpasses ulike lærere og ivrige elever ser hun med glede nistrativ leder og lærer for dans; Cecilie Sellæg. Hun er målgrupper og organiseres i samarbeid med våre fylkeskonsulenter eller andre lokale arrangører. Norsk kulturskoleråd har et stort faglig fram til dette skoleåret. Tangeraas ikke i tvil om at internett og andre medier har positiv inn nettverk med svært dyktige og entusiastiske kursholdere. Ta kontakt pr. e-post: [email protected], for tilbud om våre skreddersydde kurs. kommer fra en full pedagogstilling virkning på danseinteressen. i nabokommunen Suldal, der hun har vært de tre siste årene. Notasjon med gratisprogrammet MuseScore Musikkproduksjon - Dagskurs Kulturskole i nytt kulturhus Bruk av gratis program gjør at kulturskolene slipper utgifter til Et innblikk i moderne musikkproduksjon. Gjennomgang av produksjons- hamar: En forbedret hverdag venter for Hamar kulturskole, iallfall hva lisenser og arbeid med administrasjon av disse. I tillegg kan prosessens ulike faser med praktiske eksempler. Kurset er aktuelt både gjelder lokaliteter. Kommunestyret i Hamar har vedtatt å bygge nytt elevene og andre benytte programmet, noe som gjør at det i langt for deg som produserer musikk eller underviser i komposisjon og musikk- kulturhus. 618 millioner kroner vil det 15.000 kvadratmeter store bygget større grad enn kommersiell programvare kan integreres og utnyttes i produksjon ved hjelp av moderne musikkteknologi. Metodikk og estetikk trolig koste. Det vil romme kulturskole, bibliotek, ungdomshus, kafé, undervisningen. Av kursinnhold nevnes: Notasjon for ulike besetninger, vektlegges og kurset er derfor relevant uansett hvilket program man benytter. konferansesal, Hamar kino og Teater Innlandet. Kulturskoleelevene vil distribusjon, akkompagnement og stemmelæring. På kursdagen benyttes programmet Cubase 6. Dagskurs: Tromsø 27.okt - nok få stor glede av et tjuetalls øvingsrom for sang, musikk og teater samt Tidsrom: 1. oktober 2011 - 1. april 2012 (nettbasert) Trondheim 28. okt - Oslo 30. nov - Bergen 1. des - Stavanger 2. des dansesal. Bygget skal reises på Stortorget, og målet er åpning i 2013. Nærmere info: www.musikkteknologi.no Nærmere info: www.musikkteknologi.no

Satser på skapende skriving Kulturskoledagene 2011 Nasjonalt fagforum 2011 Kulturskolenes kolbotn: Oppegård kulturskole starter denne høsten med undervisning i 15. - 16. september 10. november Lederkonferanse 2012 skapende skriving. Lærer Siw Cathrine Christiansen har forfatterutdanning Fagforumet er tenkt å være et årlig innen barne- og ungdomslitteratur ved Norsk Barnebokinstitutt. Fagtil Kulturskoledagene er kulturskoleansattes 12. - 13. april nasjonalt arrangement for kulturskolelærere budet vil passe for elever fra tolv år og oppover, og de vil gjennom en toårs- faglige møtested for utvikling, inspirasjon Lederkonferansen er kulturskolelederes som underviser innen fagene visuell kunst, periode få utforske skriveprosessen gjennom et mangfold av oppgaver og og oppdatering. Vi tilbyr et mangfold av årlige møtested hvor debatt, dans og teater. Fokus settes på fagenes aktiviteter. Gjennom språklek og andre øvelser vil elevene finne fram til hva foredrag og verkstedkurs innen dans, kommunikasjon og kompetanseheving står egenart, identitet og utfordringer. som inspirerer og pirrer skrivelysten. I tillegg til å utvikle egen uttrykks- visuell kunst, teater, musikk, skapende i fokus gjennom plenumsforedrag og Forumet arrangeres i år sammen med evne, vil de bli kjent med seg selv som leser og kritiker - både av egne og skriving og ledelse. parallellseminar. Lederkonferansen er et Kunstpedagogisk konferanse 11.nov 2011. andres tekster. Det er et mål at skrivegruppa skal samarbeide med elever samarbeid med Norges musikkhøgskole. og lærere fra andre tilbud ved kulturskolen. Sted: Rica Hell Hotel, Stjørdal Sted: Bergen kulturskole og Sted: Norges musikkhøgskole, Oslo Ennå ledige kursplasser Høgskolen i Bergen Påmelding: Følg med på vår hjemmeside Alt under samme tak Påmeldingsfrist: 24. okt 2011 farsund: I det nye kulturhuset i Farsund vil kulturskole, kino og fritidsklubb være under samme tak. Hele bygget vil forhåpentligvis stå ferdig til skole- start 2012. Nå i september begynte oppussingen og ombyggingen av kinoen i Farsund. Bygget vil nå forvandles til et kulturelt flerbrukshus. Prislappen Påmelding og omtale viser per i dag 15 millioner kroner. – Det blir en ordentlig møteplass og det Bindende påmelding: www.kulturskoleradet.no eller [email protected] - så snart som mulig og senest to uker før kursstart. vil legge til rette for mange nye muligheter, sier Anija Wormsen, rektor ved Plassbekreftelse og informasjon om tidspunkt og kurslokale vil bli gitt ca. to uker før kursstart. Farsund kulturskole. Skolen fyller 25 år i år. Kursavgift kr. 1.390,- ink. materiell og lunsj. Konferanseavgift: nærmere info om pris på vår nettside.

Utfyllende informasjon: www.kulturskoleradet.no :30 Norsk kulturskoleråd - Postadresse: 7491 Trondheim - Besøksadresse: Fjordgata 1, Trondheim. tlf 73562000

Kurs - og konferanseprogram for skoleåret 2011 –2012 Et sted like ved der du bor Foto: UKMs nettredaksjon Kor Arti’ vol. 15 Med valgfagene tilbake i ungdomsskolen øker også mulighetene for å styrke sangen! En dag med nytt, friskt og variert repertoar, tilrettelagt for lærere i kultur- og grunnskole og alle andre sangglade. I løpet av høsten 2011 tilbyr vi også Kor Arti’ i digital utgave, gjennom skolens læringsplattformer og egen webinnlogging. Les mer på www.korarti.no

Tromsø 01. nov Oslo 08. nov Førde 15. nov Stord 15. nov Molde 22. nov Bodø 02. nov Oslo 09. nov Bergen 16. nov Skien 16. nov Trondheim 24. nov Sandnessjøen 03. nov Oslo 10. nov Kristiansand 17. nov Sarpsborg 17. nov Levanger 25. nov Oslo 11. nov Stavanger 18. nov Hamar 18. nov

Ut på golvet - dans og bevegelse 7 En dag med dans i ulike former til ulikt bruk i kulturskole og grunnskole. En helt ny pakke med hefte og CD er klar for presentasjon på kurs våren 2012.

Trondheim 03. mar Oslo 27. mar Stavanger 18. apr Kristiansand 03. mai Tromsø 09. mai Trondheim 04. mar Oslo 28. mar Bergen 19. apr Tønsberg 04. mai Bodø 10. mai Molde 05. mar Bergen 20. apr Sandnessjøen 11. mai

Bestillingskurs I tillegg til omtalte fagtilbud, tilbyr også Norsk kulturskoleråd kurs på bestilling fra kommuner eller skoler. Disse kursene kan tilpasses ulike målgrupper og organiseres i samarbeid med våre fylkeskonsulenter eller andre lokale arrangører. Norsk kulturskoleråd har et stort faglig nettverk med svært dyktige og entusiastiske kursholdere. Ta kontakt pr. e-post: [email protected], for tilbud om våre skreddersydde kurs.

Notasjon med gratisprogrammet MuseScore Musikkproduksjon - Dagskurs Bruk av gratis program gjør at kulturskolene slipper utgifter til Et innblikk i moderne musikkproduksjon. Gjennomgang av produksjons- lisenser og arbeid med administrasjon av disse. I tillegg kan prosessens ulike faser med praktiske eksempler. Kurset er aktuelt både elevene og andre benytte programmet, noe som gjør at det i langt for deg som produserer musikk eller underviser i komposisjon og musikk- større grad enn kommersiell programvare kan integreres og utnyttes i produksjon ved hjelp av moderne musikkteknologi. Metodikk og estetikk undervisningen. Av kursinnhold nevnes: Notasjon for ulike besetninger, vektlegges og kurset er derfor relevant uansett hvilket program man benytter. distribusjon, akkompagnement og stemmelæring. På kursdagen benyttes programmet Cubase 6. Dagskurs: Tromsø 27.okt - Tidsrom: 1. oktober 2011 - 1. april 2012 (nettbasert) Trondheim 28. okt - Oslo 30. nov - Bergen 1. des - Stavanger 2. des Nærmere info: www.musikkteknologi.no Nærmere info: www.musikkteknologi.no

Kulturskoledagene 2011 Nasjonalt fagforum 2011 Kulturskolenes 15. - 16. september 10. november Lederkonferanse 2012 Kulturskoledagene er kulturskoleansattes Fagforumet er tenkt å være et årlig 12. - 13. april faglige møtested for utvikling, inspirasjon nasjonalt arrangement for kulturskolelærere Lederkonferansen er kulturskolelederes og oppdatering. Vi tilbyr et mangfold av som underviser innen fagene visuell kunst, årlige møtested hvor debatt, foredrag og verkstedkurs innen dans, dans og teater. Fokus settes på fagenes kommunikasjon og kompetanseheving står visuell kunst, teater, musikk, skapende egenart, identitet og utfordringer. i fokus gjennom plenumsforedrag og skriving og ledelse. Forumet arrangeres i år sammen med parallellseminar. Lederkonferansen er et Kunstpedagogisk konferanse 11.nov 2011. samarbeid med Norges musikkhøgskole.

Sted: Rica Hell Hotel, Stjørdal Sted: Bergen kulturskole og Sted: Norges musikkhøgskole, Oslo Ennå ledige kursplasser Høgskolen i Bergen Påmelding: Følg med på vår hjemmeside Påmeldingsfrist: 24. okt 2011

Påmelding og omtale Bindende påmelding: www.kulturskoleradet.no eller [email protected] - så snart som mulig og senest to uker før kursstart. Plassbekreftelse og informasjon om tidspunkt og kurslokale vil bli gitt ca. to uker før kursstart. Kursavgift kr. 1.390,- ink. materiell og lunsj. Konferanseavgift: nærmere info om pris på vår nettside.

Utfyllende informasjon: www.kulturskoleradet.no Norsk kulturskoleråd - Postadresse: 7491 Trondheim - Besøksadresse: Fjordgata 1, Trondheim. tlf 73562000 Returadresse: Norsk kulturskoleråd 7491 Trondheim

er verdens mest solgte interaktive tavle

...og er allerede installert i over 25 000 norske klasserom.

Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø har alle standardisert på SMART Board i sine klasserom.

SMART Board er enkelt å bruke: • Koble til din datamaskin (PC, Mac eller Linux). • Fingeren din fungerer som musepeker - styr alle programmene direkte fra tavlen. • Skriv oppå alle programmer med digitalt blekk. Lagre og send! • Lagre dine notater og håndskrift direkte inn i Word, Excel og Powerpoint. • Send undervisningsopplegget til elevene dine på E-post eller LMS.

SMART Board interaktiv tavle leveres i to serier:

600-serien.

• Verdens mest solgte interaktive tavle • Utstrakt bruk i klasserom og møterom i hele Norge • Ett touchpunkt

Nyhet: 800-serien - Verdens første ekte ”multitouch” tavle!

• Magi i klasseromet - gjort på en enkel måte! • 2 personer kan trykke og/eller skrive på tavlen samtidig • 2 touch-punkter i dag - klargjort for hele 5 touch-punkter •”Multitouch gestures” for skalering etc. (som på for eksempel iPad)

Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. En liste over autoriserte forhandlere finner du på www.smartboard.no/forhandlere

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no Finn og del undervisningsopplegg: www.smartskole.no

Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.