St.prp. nr. 1 (2006–2007)
FOR BUDSJETTÅRET 2007
Utgiftskapitler: 900–953, 2421, 2426 og 2460 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5460, 5613, 5625 og 5656
Innhold
Del I 5 Oversikt over garanti- og Innledende del ...... 7 garantiliknende ordninger ...... 32
1 Regjeringens næringspolitikk ... 9 6Bruk av stikkordet «kan overføres» ...... 36 1.1 Skape for å dele ...... 9 1.2 Utfordringer ...... 9 1.3 En aktiv og helhetlig nærings- Del II politikk – omstilling, innovasjon Budsjettforslag ...... 37 og den nordiske modellen ...... 10 1.4 Næringspolitiske hoved- Programområde 17 Nærings- og prioriteringer for 2007 ...... 11 handelsformål ...... 39 2 Nærings- og handels- Programkategori 17.00 Administrasjon ...... 39 departementets politikkområder 15 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet 40 2.1 Rammevilkår for verdiskaping ...... 15 Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet 50 2.1.1 Generelle rammebetingelser ...... 15 2.2 Handel og internasjonalt samarbeid 17 Programkategori 17.10 Infrastruktur og 2.2.1 EFTAs handelsavtaler, WTO og rammebetingelser ...... 52 investeringsbeskyttelsesavtaler ..... 17 Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern .. 53 2.2.2 EØS-avtalen og det indre Kap. 3901 Styret for det industrielle retts- marked ...... 18 vern ...... 56 2.2.3 Internasjonalisering ...... 19 Kap. 902 Justervesenet ...... 57 2.2.4 Reiseliv ...... 19 Kap. 3902 Justervesenet ...... 59 2.3 Næringsrelevant forskning ...... 20 Kap. 903 Norsk Akkreditering ...... 60 2.4 Innovasjon og entreprenørskap ..... 21 Kap. 3903 Norsk Akkreditering ...... 61 2.4.1 Innovasjonspolitikk ...... 21 Kap. 904 Brønnøysundregistrene ...... 61 2.4.2 Virkemidler for innovasjon, Kap. 3904 Brønnøysundregistrene ...... 67 nyskaping og design ...... 21 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse .... 68 2.4.3 Entreprenørskap ...... 23 Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse .. 71 2.5 Maritime næringer og skipsfart ..... 23 Kap. 906 Bergvesenet med Bergmesteren 2.6 Statlig eierskap ...... 25 for Svalbard ...... 71 2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap . 25 Kap. 3906 Bergvesenet med Bergmesteren 2.8 NOU 2005: 4 Industrien mot 2020 – for Svalbard ...... 75 kunnskap i fokus ...... 25 Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet ...... 76 2.8.1 Generelle næringspolitiske Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet ...... 81 prinsipper ...... 25 Kap. 908 Skipsregistrene ...... 82 2.8.2 Forskning og utvikling ...... 26 Kap. 3908 Skipsregistrene ...... 84 2.8.3 Arbeidskraft og kompetanse ...... 26 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk ..... 84 2.8.4 Energi og miljø ...... 26 Kap. 910 Støtte til utkantbutikker ...... 86 2.8.5 Infrastruktur ...... 27 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons- 2.8.6 Skjerming og næringsstøtte ...... 27 formidling ...... 86 3 Oversiktstabeller for budsjettet 28 Kap. 913 Standardisering ...... 89 3.1 Utgifter ...... 28 Programkategori 17.20 Forskning, nyskaping 3.2 Inntekter ...... 29 og internasjonalisering ...... 91 4 Oversikt over tilsagnsfullmakter 31 Kap. 920 Norges forskningsråd ...... 94 Kap. 922 Romvirksomhet ...... 111 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og Kap. 3961 Selskaper under NHDs utviklingsprogrammer ...... 118 forvaltning ...... 170 Kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets Kap. 5609 Renter fra selskaper under NHDs regi ...... 121 forvaltning ...... 171 Kap. 929 Norsk Designråd ...... 121 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs Kap. 931 Miljøtiltak ...... 123 forvaltning ...... 171 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak ...... 123 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS ...... 126 Kap. 938 Omstillingstiltak ...... 126 Del III Kap. 939 Støtte til skipsbygging ...... 127 Spesielle temaer ...... 173 Kap. 3939 Støtte til skipsbygging ...... 128 Kap. 2421 Innovasjon Norge ...... 128 8 Satsing på likestilling gir Kap. 5325 Innovasjon Norge ...... 147 verdiskaping gjennom økt Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon mangfold i næringslivet ...... 175 Norge ...... 148 Kap. 2426 SIVA SF ...... 149 9 Sektorovergripende Kap. 5326 SIVA SF ...... 153 miljøvernpolitikk ...... 181 Kap. 5613 Renter fra SIVA SF ...... 153 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksport- 10 Lederes ansettelsesvilkår i kreditt ...... 154 heleide statlige foretak under Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksport- Nærings- og handels- kreditt ...... 161 departementet ...... 185
Programkategori 17.30 Statlig eierskap ...... 163 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap ...... 167 Forslag til vedtak om bevilgning for Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap ...... 167 budsjetterminen 2007, kapitlene Kap. 953 Kings Bay AS ...... 167 900–953, 2421, 2426 og 2460, 3900–3961, 5325, 5326, 5460, 5613, 5625 og 5656 ...... 189 St.prp. nr. 1 (2006–2007)
FOR BUDSJETTÅRET 2007
Utgiftskapitler: 900–953, 2421, 2426 og 2460 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5460, 5613, 5625 og 5656
Tilråding fra Nærings- og handelsdepartementet av 15. september 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
Del I Innledende del
2006–2007 St.prp. nr. 1 9 Nærings- og handelsdepartementet
1 Regjeringens næringspolitikk
1.1 Skape for å dele vår viktigste ressurs. Arbeidskraften, eller den neddiskonterte verdien av den framtidige arbeids- Verdiskaping er grunnlaget for velferd. Derfor er innsatsen, står for nesten 90 pst. av Norges nasjo- målet for regjeringens næringspolitikk at vi skal ha nalformue. Petroleumsformuen står for kun 4 pst. størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Regjeringens satsing på Kunnskapsløftet er derfor Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk med viktig i et verdiskapingsperspektiv. utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen, fordi det Godt utbygde, universelle velferdsordninger og styrker både næringslivet og fellesskapets interes- et godt utdannelsestilbud til hele befolkningen ser. bidrar til høy sysselsetting og en kompetent Regjeringen vil bidra til å utvikle framtidens arbeidsstokk med høy produktivitet. Det at vi kla- arbeids- og næringsliv for å sikre arbeid til alle og rer å ta i bruk arbeidskraften i større grad enn framtidens velferd. Sammenhengen mellom sam- andre europeiske land er en av grunnene til at EU i funnets evne til å skape og dele er kjernen i regje- stadig større grad ønsker å la seg inspirere av Nor- ringens politikk. den og den nordiske modellen i sitt eget arbeid Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, med økonomiske reformer. innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte øko- Høy sysselsetting og verdiskaping i dag betyr nomier i verden innenfor de områder vi har for- imidlertid ikke at vi er sikret høy sysselsetting og trinn. Vi vil utvikle nasjonale strategier for de verdiskaping i framtiden. Vi står overfor en rekke næringsområder hvor Norge har kompetanse eller utfordringer som krever at vi må øke verdiskapin- særlige fortrinn, som maritim sektor og reiseliv. På gen dersom vi skal bevare og videreutvikle vårt disse områdene skal Norge være verdensledende. velferdssamfunn. Regjeringen har allerede nådd et viktig mål i næringspolitikken: Aldri har det vært flere men- 1.2 Utfordringer nesker i arbeid. Vi oppfyller løftet om å føre en ansvarlig økonomisk politikk for lav arbeidsledig- Norge er en liten åpen økonomi som er avhengig het og høy sysselsetting. Vi stiller opp når lokal- av utstrakt handel med utlandet, både for å kunne samfunn trenger storsamfunnets solidaritet. dekke etterspørsel etter varer vi selv ikke kan pro- Vi sikrer Norge gode avtaler og vilkår på uten- dusere og for å utnytte våre ressurser på en mer landske markeder. Vi satser på nyskaping, forsk- effektiv måte. Norsk næringslivs konkurranseevne ning og utvikling for å skape framtidens arbeids- i internasjonale markeder, og særlig i EU-/EØS- plasser. Vi sikrer statlig eierskap for å ta vare på markedet, vil være avgjørende for landets verdi- fellesskapets interesser og råderetten over sen- skaping og velferd. trale naturressurser. Vi vil også sikre hovedkontor, I dag er om lag en av fem personer i yrkesaktiv forskningsaktiviteter, langsiktig verdiskaping og alder utenfor arbeidsstyrken, bl.a. på grunn av arbeidsplasser i Norge. Gjennom partnerskap med uførhet og sykdom. Og antallet uføretrygdede og næringslivet og de ansattes organisasjoner, legger sykemeldte vokser ytterligere. Samtidig har Norge vi til rette for mer lønnsomme bedrifter og sterkere knapphet på arbeidskraft i mange bransjer. Regje- lokalsamfunn. ringen vil derfor satse på et inkluderende arbeids- Vi har et godt utgangspunkt. Norge er blant liv, slik at folk kan gå fra trygd til arbeid. verdens rikeste land, og er ifølge FN verdens beste Petroleumsinntektene representerer betyde- land å bo i. Norge har i likhet med de andre nor- lige muligheter for verdiskaping og velferd, så diske landene klart å kombinere vekst og velferd. lenge de forvaltes på en ansvarlig måte. Handlings- Dette har vi fått til samtidig som vi har relativt høye regelen for bruken av petroleumsinntektene sier at skatter, en stor offentlig sektor og omfattende vel- inntektene skal fases gradvis inn i økonomien, om ferdsordninger. lag i takt med utviklingen i forventet realavkast- Petroleumsformuen har utvilsomt bidratt til ning av statens petroleumsformue. denne positive situasjonen. Men arbeidskraften er 10 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Å følge denne regelen bidrar til at vi unngår Regjeringen vil derfor føre en arbeidsmarkeds- særnorsk pris- og lønnsvekst og at kronekursen er og familiepolitikk som gjør at folk satser på et livs- stabil. Videre trenger vi et stort pensjonsfond for å langt yrkesliv. Regjeringen mener at et inklude- møte de betydelige, framtidige pensjons- og rende arbeidsliv, fleksible løsninger og skikkelige trygdeforpliktelsene som følger av en aldrende arbeidstakerrettigheter går hånd-i-hånd med nærings- befolkning. Det er forventet at antallet pensjonister livets behov for kompetanse og arbeidskraft. Det vil fordobles fram mot 2050, samtidig som antallet er et aktivt partnerskap mellom stat og næringsliv arbeidstakere vil falle. Ved å legge oss på et nivå for å skape nye arbeidsplasser. for offentlige utgifter som vi kan opprettholde på Utdannings- og forskningspolitikken skal sørge lang sikt, vil oljeformuen også komme framtidige for at kompetansen til arbeidskraften er best mulig. generasjoner til gode. Regjeringen mener at høyteknologi og kunnskap Inntektene fra petroleumsvirksomheten vil er et av våre fortrinn. Derfor skal vi bli enda bedre etter hvert avta. For å møte utfordringene knyttet på disse områdene. Kunnskap skal stå i sentrum i til utflating av petroleumsinntektene og en skolen. Vi vil bidra til at Norge utvikler ny og aldrende befolkning, er evne til innovasjon og anvendbar kunnskap som kan skape økt verdiska- omstilling nødvendig. Det kreves derfor en poli- ping. tikk som legger til rette for dette, slik at ny virk- Bevilgningene til forskning og utvikling økte med somhet kan generere eksportinntekter og finan- 1,3 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2006. Forsk- siere framtidig velferd. ningsfondet ble økt med 14 mrd. kroner i 2006, og i forslaget til statsbudsjett for 2007 foreslås det en 1.3 En aktiv og helhetlig ytterligere økning av fondet på 10 mrd. kroner. næringspolitikk – omstilling, Bevilgningene til næringsrettet forskning og inno- innovasjon og den nordiske vasjon i Norges forskningsråd (NFR), Innovasjon modellen Norge og SIVA er økt betydelig, med over 500 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Dette videreføres Norsk næringsliv er preget av omstilling. Omstil- i forslag til statsbudsjett for 2007. ling og innovasjon skjer hver dag internt i bedrif- Vi har lansert Norwegian Centres of Expertise tene. Hver dag er det også virksomheter som leg- for å styrke de viktigste næringsklyngene. Regje- ger ned driften. Dermed frigjøres arbeidskraft og ringen satser på realfagene i skolen for å sikre oss kapital som kan anvendes i nye og mer lønnsomme framtidas ingeniører. Vi utvikler også en mer offen- bedrifter. Omstilling betyr at vi bruker ressursene siv IT-politikk. Regjeringen har dessuten startet på en mer produktiv måte. Resultatet av omstilling forberedelsene til norsk tiltredelse til Den euro- er økt verdiskaping og tryggere, mer framtidsret- peiske patentkonvensjonen (EPC), slik at vi kan tede arbeidsplasser. sikre patentrettigheter på høyde med våre konkur- Omstilling har også en kostnadsside. Regjerin- rentland. gen er svært opptatt av å få folk over i nytt arbeid Konkurransepolitikken skal sikre at bedriftene og bidra til at små samfunn takler omstillingene på virker i markeder med sterk konkurranse og der- en god måte. Det er mennesket som er viktig. Det med blir vant til å leve med omstilling. Dette er en er tøft for arbeidstakerne om en bedrift blir borte, forutsetning for at samfunnets ressurser skal men dette bedres dersom de vet at de både har kunne anvendes der de kaster mest av seg. økonomisk sikkerhet i perioden som arbeids- Skattepolitikken bør utformes slik at vi bringer søkende og at de raskt vil få tilbud om arbeid i en inn det nødvendige omfanget av skatteinntekter på annen bedrift. Investeringer i den enkeltes kompe- en måte som gir utjevning av inntekter og minst tanse kan avhjelpe kostnadene ved omstilling og gi mulig verdiskapingstap for samfunnet. gevinst både for den enkelte, og for samfunnet. Handelspolitikken skal bidra til at vi drar nytte Norges evne til innovasjon og omstilling påvir- av internasjonal konkurranse ved å spesialisere kes av en rekke forhold og berører mange ulike oss der vi er gode, slik at vi får en best mulig utnyt- politikkområder, deriblant: telse av samfunnets ressurser. Åpenhet til omver- Arbeidsmarkedspolitikken skal legge til rette for denen bidrar også til at kunnskap og forsknings- størst mulig sysselsetting og yrkesmessig og geo- resultater kanaliseres inn i den norske økonomien. grafisk mobilitet av vår viktigste ressurs – arbeids- Entreprenørskapspolitikken skal legge til rette kraften. Norge har i dag knapphet på arbeidskraft i for nyetableringer som bidrar til omstilling og mange bransjer, samtidig som antall uføretrygdede innovasjon i næringslivet. Regjeringen arbeider for og sykemeldte vokser, og antall personer som mot- at det skal være enkelt og raskt å starte en bedrift i tar trygd generelt er høyt. Norge, bl.a. gjennom forenklingsarbeidet. Regje- ringen satser på den digitale løsningen Altinn, og 2006–2007 St.prp. nr. 1 11 Nærings- og handelsdepartementet foretar en full gjennomgang for å finne de adminis- 27,5 mill. kroner til 200 mill. kroner i forslaget til trative byrdene for næringslivet, slik at vi kan få til statsbudsjett for 2007. Vi samarbeider med reise- forenklinger. Regjeringen satser på kvinnelige eta- livet om en nasjonal reiselivsstrategi, og vi bevilger blerere med et nytt program, og støtter et program midler til grønt reiseliv. for ungt entreprenørskap. Regjeringen har videre sikret bedre ordninger Infrastrukturpolitikken skal sørge for tilgang til for sjøfolk og dermed lagt til rette for arbeidsplas- ny kunnskap gjennom bruk av informasjonstekno- ser innen skipsfarten. I statsbudsjettet for 2006 er logi, og muligheter til å bringe produktene ut på et ordningen for sysselsetting av sjøfolk sikret og bredere marked til lavere kostnader gjennom en ytterligere utvidet i tråd med Soria Moria-erklærin- god fysisk infrastruktur. Regjeringen satser på vei gen. Regjeringen foreslår å videreføre nåværende og bane, fordi vi vet at det er avgjørende for indu- innretning av ordningen i statsbudsjettet for 2007. I stri og produksjon. Vi ønsker å få på plass bred- tillegg foreslås det å utvide ordningen til å omfatte båndstilgang for alle bedrifter, skoler og hushold- sikkerhetsbemanningen om bord på Hurtigrute- ninger i hele landet. skipene fra 1. juli 2007. Vi bidrar dessuten med Regionalpolitikken skal bidra til en best mulig mer midler innenfor maritim forskning og utvikling. utnyttelse av ressursene i hele landet. Den dis- Utvikling av disse næringene vil være et bidrag triktspolitiske næringsstøtten bør være mest mulig til omstilling og innovasjon og gi verdifulle arbeids- målrettet i forhold til bosetning og sysselsetting i plasser. Kulturpolitikken skal på sin side ses i sam- distriktene. Regjeringen har gjeninnført den diffe- menheng med behovet for næringsutvikling og rensierte arbeidsgiveravgiften, etter dialog med utvikling av norsk reiseliv. EFTAs overvåkingsorgan ESA. Ordningen gir en Dette viser i sum at en helhetlig næringspoli- avgiftsfordel på 5,4 mrd. kroner for norske bedrif- tikk er avhengig av samarbeid mellom flere depar- ter i 2007. I de områder som får gjennomført gene- tementer og på tvers av en rekke ulike politikk- rell, redusert arbeidsgiveravgift, erstatter den nye områder. ordningen de alternative næringsrettede ordnin- Det vil alltid være mulig å finne svakheter ved gene som ble innført som en kompensasjon for enkeltelementer i de generelle rammebetingelsene omleggingen av arbeidsgiveravgiften i 2004, bl.a. for verdiskaping. Men det er helheten som teller. en ordning med avgiftslettelse innenfor en fri- Skattenivået er f.eks. ikke avgjørende alene. Når beløpsordning. Se St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, investorer vurderer hvilke land de skal investere i, avgifts- og tollvedtak, for en nærmere redegjørelse er det landenes rammebetingelser samlet sett de for gjeninnføringen av regionalt differensiert arbeids- legger vekt på. giveravgift. Norge går godt fordi vi er et attraktivt sted å Den statlige eierskapspolitikken skal sikre et drive verdiskapende virksomhet. I dag er det flere aktivt og profesjonelt statlig eierskap i de selska- sysselsatte enn noensinne, nesten 60 000 flere enn pene hvor staten er eier. Det statlige eierskapet for ett år siden. Dersom vi videreutvikler kjernen i skal ivareta felleskapets interesser og råderetten den nordiske modellen, som er gode velferdsord- over sentrale naturressurser. Det skal sikre hoved- ninger og utdanning for hele befolkningen, åpen- kontor, forskningsaktiviteter, langsiktig verdiska- het for handel og konkurranse, muligheter for begge ping og arbeidsplasser i Norge. Statens eierskap kjønn til å kombinere arbeid og familie, og trygg- skal baseres på prinsippene for god eierskaps- het for den enkelte i forbindelse med omstilling, vil utøvelse. Norge også bli i stand til å møte de framtidige Regjeringen har foreslått endring i Allmenn- utfordringene knyttet til utflatningen av petroleums- aksjeselskapsloven, som innebærer økt aksjonær- inntektene og en aldrende befolkning. innflytelse over lederlønnsfastsettelsen. Aksjeba- Dermed kan Norge også i framtiden forbli et av serte ordninger krever etter dette godkjenning fra verdens rikeste land, og en av verdens beste vel- selskapets generalforsamling. Regjeringen har ferdsstater. også innført en ny bestemmelse om kjønnsrepre- sentasjon i ASA-styrene iverksatt fra 1. januar 2006. 1.4 Næringspolitiske Sektorpolitikken på områder som miljø, olje- og hovedprioriteringer for 2007 energi, sjøfart, fisk og sjømat og landbruk, skal også bidra til at vi videreutvikler et næringsliv som Regjeringen følger opp målene i Soria Moria-erklæ- tar utgangspunkt i våre fortrinn. ringen om en aktiv næringspolitikk. I budsjettet for Bl.a. reiselivet har et potensial for vekst i 2007 satser regjeringen offensivt på forskning, Norge. Derfor bruker regjeringen i 2006 mer pen- innovasjon, internasjonalisering, reiseliv, den mari- ger – til sammen 72,5 mill. kroner mer – på å mar- time næringen, nordområdene og forenkling for kedsføre Norge. Satsingen utvides ytterligere med 12 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet næringslivet. Dermed forbedrer vi den nordiske Fondet for forskning og nyskaping. Dette vil modellen til beste for norsk næringsliv og velferd. gjøre det mulig å realisere flere prosjekter som Forskning: Den betydelige satsingen på vurderes som lønnsomme av Norges fors- næringsrettet forskning som regjeringen gjennom- kningsråd og som i dag ikke har finansiering. førte i statsbudsjettet for 2006, videreføres og styr- – Regjeringen har som mål å være verdensle- kes. Til næringsrettet forskning over Nærings- og dende nasjon innen maritim forskning, kompe- handelsdepartementets budsjett, foreslås det i over- tanseutvikling og nyskaping. Det foreslås å kant av 1,76 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2007. avsette i alt 30 mill. kroner til utvikling av NOX- Det tilsvarer en økning på om lag 170 mill. kroner, relatert teknologi under ordningen for Maritim eller 10,6 pst., i forhold til saldert statsbudsjett for Utvikling i Innovasjon Norge og forskningspro- 2006. Dessuten settes det av betydelige midler av grammet Maroff i Norges forskningsråd. den økte avkastningen fra Fondet for forskning og – Den rettighetsbaserte Skattefunnordningen, nyskaping til næringsrettet forskning. Blant de som er særlig rettet mot små og mellomstore sentrale initiativene er: bedrifter, videreføres. Økonomistyringen i – Romvirksomhet: Satsingen på romvirksomhet Skattefunnordningen vil bli gjennomgått med gjennom deltakelse i European Space Agency sikte på å gjøre ordningen mer treffsikker og i (ESA) sine romfartsprogrammer og gjennom tråd med forutsetningene. Norsk Romsenter, er en viktig del i regjeringens satsing på næringsrettet FoU. De statlige mid- Innovasjon Norge er regjeringens fremste virke- lene utløser en rekke kontrakter og oppdrag for middel for å fremme innovasjon, internasjonalise- norske høyteknologiske bedrifter, både i ESA ring og profilering av Norge og dermed nå målet og på det kommersielle markedet. Midlene gir om at Norge skal bli en ledende, innovativ, kunn- samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, skapsbasert økonomi. I statsbudsjettet for 2006 ble teknologiutvikling, forskning, miljø- og suvere- de samlede tilskuddsbevilgningene til Innovasjon nitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvars- Norge økt med over 300 mill. kroner. Regjeringen ling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikker- foreslår å videreføre denne kraftige satsingen i het. Romvirksomheten er spesielt viktig for statsbudsjettet for 2007. En fortsatt sterk satsing nordområdene. En relativt stor del av midlene på innovasjon og næringsutvikling er viktig for å går til aktiviteter i de tre nordligste fylkene. kunne realisere flere gode ideer, skape framtidsret- Bevilgningen til romvirksomhet foreslås i stats- tede arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i budsjettet 2007 økt med 158,6 mill. kroner i for- norsk næringsliv. Satsing på etablerere, kvinner, hold til saldert statsbudsjett for 2006. oppfinnere og små og mellomstore bedrifter med – Det foreslås en bevilgning på 245 mill. kroner til vekstpotensial vil stå sentralt og Innovasjon Norge forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon skal ha fokus på områder hvor Norge har kompe- Norge. Satsingen bidrar til å stimulere innova- tanse og fortrinn. sjonsprosjekter med høyt teknologiinnhold Reiseliv er et hovedsatsingsområde for regjerin- innenfor prioriterte områder i norsk næringsliv gen. Reiselivsnæringene er blant de næringene og i offentlig sektor. Særlig prioriterte områder som vokser raskest globalt. Regjeringen vil legge under ordningen omfatter maritim nærings- til rette for at Norge tar sin del av denne veksten og utvikling, næringsutvikling i helsesektoren og utnytter våre spesielle fortrinn innenfor disse utvikling av forsvarsindustrien i forbindelse næringene. Dette skal skje ved en utvidet offentlig med anskaffelser til forsvaret. satsing på profilering og markedsføring av Norge – Økt internasjonalisering av norsk forskning, er som reisemål, både i Norge og utlandet. Som en en sentral prioritering i forskningspolitikken. oppfølging av målene i Soria Moria-erklæringen Regjeringen ønsker at Norge skal delta i EUs arbeider regjeringen med en nasjonal strategi for syvende rammeprogram for forskning og tek- reiselivsnæringene hvor profilering av Norge, nologisk utvikling. Deltakelsen er viktig og vil innovasjon og nyskaping, samarbeid, kvalitetssik- bidra til å fremme kunnskapsintensiteten i ring og et kunnskapsløft for reiselivsnæringene vil norsk næringsliv. være sentrale elementer. Som et ledd i dette etable- – Det foreslås avsatt 26 mill. kroner til oppstart av res det et program i regi av Norges forskningsråd Gassmaks-programmet for forskning på indu- for å bedre kunnskapsgrunnlaget for reiselivs- striell bruk av naturgass. Naturgass har et stort næringene. Øremerkede midler til reiselivsarbei- potensial for næringsutvikling av nye arbeids- det i Innovasjon Norge foreslås økt fra 172,5 mill. plasser. Næringsrettet brukerstyrt forskning kroner i statsbudsjettet for 2006 til 200 mill. kroner gjennom Brukerstyrt innovasjonsarena foreslås i statsbudsjettet for 2007. I forhold til statsbudsjet- styrket med 20 mill. kroner av avkastningen fra 2006–2007 St.prp. nr. 1 13 Nærings- og handelsdepartementet
tet for 2005 innebærer dette en dobling av bevilg- NOX betydelig fram mot 2010. Regjeringen foreslår ningsnivået. derfor å innføre en avgift på utslipp av NOX. SIVA er et prioritert virkemiddel i regjeringens Sammen med andre tiltak skal dette bidra til for- satsing på en bred utviking av norsk innovasjons- bedring av miljøet. Tiltaksanalyser for reduksjon evne og verdiskaping over hele landet. Gjennom av utslipp utarbeidet av Statens forurensningstil- sitt nettverksarbeid bidrar SIVA til tettere sam- syn viser at skipsfart og fiskeflåtens tiltakskostna- handling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapital- der er relativt rimelig og kostnadseffektive, sam- miljøer og offentlige aktører. SIVAs inkubatorvirk- menlignet med andre utslippsobjekter. Regjerin- somhet i sentrale strøk stimulerer til kommersiali- gen vil derfor videreføre NOXRED-programmet for sering av forskningsresultater og vellykkede å bidra til at skipsfarten kan gjennomføre nødven- bedriftsetableringer. Satsingen på innovasjonsakti- dige utslippsreduserende tiltak. Det foreslås der- viteter i SIVA foreslås videreført med en bevilgning for å bevilge 15 mill. kroner til programmet i 2007 på 31 mill. kroner i 2007. Det legges opp til at SIVA og at det gis en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner. i 2007 skal videreføre engasjementet i Nordvest- Ordingen må notifiseres og godkjennes av EFTAs Russland for å fremme norsk-russisk nærigslivs- overvåkningsorgan ESA. samarbeid. Forenklingsarbeidet er et viktig middel for å øke GIEKs garantiordninger er med på å sikre kon- næringslivets konkurranseevne. Regjeringen prio- trakter for norske eksportører av varer og tjenes- riterer arbeidet med Et enklere Norge – forenkling ter, og fremmer norske investeringer i utlandet. og tilrettelegging for næringslivet høyt. Gjennom Garantiene er bl.a. viktige for eksport av kompe- prosjekt Kartlegging og forenkling 2006–2009, skal tansekrevende kapitalvarer innenfor maritim alt regelverk som gjelder næringslivet kartlegges sektor og olje- og gassnæringen. Små bedrifter for å få fram de samlede kostnader næringslivet og bedrifter med liten eksporterfaring nyter har med å oppfylle myndighetenes informasjons- også godt av ordningen. GIEKs garantiordning krav. Både næringslivsorganisasjonene og enkelt- for investeringer i og eksport til utviklingsland bedrifter deltar i kartleggingsarbeidet. Gjennom (U-landsordningen) medvirker til at norske dette arbeidet vil vi få et bedre grunnlag for å sette eksportører kan delta i utviklingsfremmende pro- inn treffsikre forenklingstiltak. Regjeringens ambi- sjekter i de fattigste landene, og er dermed et nyt- sjon er at arbeidet skal gi norsk næringsliv en bety- tig supplement til Alminnelig ordning i GIEK i delig kostnadsreduksjon. Utvikling av gode og bru- saker med spesielt høy risiko. Regjeringen foreslår kervennlige offentlige elektroniske tjenester til å bedre rammevilkårene for norsk eksportindustri næringslivet vil være viktige bidrag til kostnads- ved å utvide rammen for U-landsordningen fra 1,5 reduksjoner hos bedriftene. Regjeringen foreslår til 2,1 mrd. kroner og for Alminnelige garantiord- derfor en økning på 33 mill. kroner til Altinn. Dette ning fra 40 til 50 mrd. kroner. er et viktig skritt mot målet om å gjøre Altinn til Regjeringen vil bidra til å sikre arbeidsplasser næringslivets felles portal for elektroniske tjenes- og vekst i de maritime næringer. Etter forslag fra ter fra det offentlige. regjeringen ble nettolønnsordningen for sjøfolk Nordområdene er regjeringens viktigste strate- utvidet fra 1. juli 2006 og regjeringen foreslår i for- giske satsingsområde i årene framover. Regjerin- slaget til statsbudsjett for 2007 å videreføre gjel- gen legger vekt på helhet i politikkutformingen og dende innretning av ordningen. Regjeringen har innenfor Nærings- og handelsdepartementets bud- videre vurdert konkurransesituasjonen for Hurtig- sjettområde satses det spesielt innenfor områdene ruten, og foreslår at sikkerhetsbemanningen på forskning, romvirksomhet og innovasjon. Dette skipene som betjener strekningen Bergen–Kirke- gjelder nordområderelevant forskning gjennom nes tas inn under nettolønnsordningen fra 1. juli Norges forskningsråd, der regjeringen i 2007 bl.a. 2007. Forslaget inngår i regjeringens innsats for å vil starte et nytt forskningsprogram for industriell sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime nærin- utnyttelse av gass (Gassmaks) med en ramme på ger. Regjeringen mener skipsfarten og den mari- 26 mill. kroner. Videre økes satsingen på romvirk- time næringen bidrar til viktige kompetanse- somhet betydelig. Satellittkommunikasjon, -naviga- arbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen fore- sjon og -bilder til værvarsling, grenseovervåkning, slår derfor å øke bevilgningen med 120 mill. skipsovervåkning, fiskeriovervåkning, miljøover- kroner i statsbudsjettet for 2007, fra 1 210 til våkning og suverenitetshevelse er viktige tiltak 1 330 mill kroner. innenfor nordområdepolitikken. Regjeringen fore- Skipsfarten og fiskeflåtens utslipp av NOX slår innenfor rammene til Norsk Romsenter bl.a. at (nitrogenoksider) utgjør om lag 40 pst. av de nor- det avsettes til sammen 52 mill. kroner til forsk- ske utslippene. Norge er gjennom Gøteborgproto- ningsvirksomhet under Andøya Rakettskytefelt, kollen forpliktet til å redusere sitt årlige utslipp av utvikling av radarsatellittbilder i nordområdene og 14 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet til ESA-relaterte jordobservasjonsaktiviteter i nord. rettede såkornfond plasseres i Nord-Norge, ett i I tillegg settes det av midler til norsk bidrag til Bodø og ett i Tromsø. Fondene vil tilføre kunn- utvikling av satellittnavigasjonssystemet Galileo. skapsbedrifter med stort vekstpotensial i de tre Innovasjon Norge er en viktige bidragsyter til inno- nordligste fylkene en blanding av tålmodig egen- vasjon og næringsutvikling i de tre nordligste fyl- kapital og relevant kompetanse. Videre fortsetter kene gjennom tilskudd, nettverk, finansiering, råd- den systematiske kartleggingen og styrkingen av givning, internasjonalisering og profilering. SIVA kunnskapen om havbunnen gjennom Mareano- har en tilsvarende rolle gjennom sin eiendomsvirk- programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- somhet og innovasjonsaktiviteter. To nye distrikts- og havområder). 2006–2007 St.prp. nr. 1 15 Nærings- og handelsdepartementet
2 Nærings- og handelsdepartementets politikkområder
Nærings- og handelsdepartementet har et sektor- ten er Norge et av de landene i Europa som står overgripende ansvar for næringspolitikken. En best rustet til å møte de statsfinansielle utfordrin- rekke andre områder er også av betydning for gene fra demografisk endring. Statusen for Norge næringspolitikken, som f.eks. makroøkonomisk må derfor kunne karakteriseres som god. Men det stabiliseringspolitikk, skattepolitikk, arbeidsmar- betyr ikke at vi ikke står overfor store utfordringer kedspolitikk, energipolitikk og konkurransepoli- i årene som kommer. tikk. I tillegg har samferdsel, forskning og utdan- Vi har store overskudd på statsbudsjettet på ning, fiskeri, landbruk og energi, miljø- og klima- grunn av betydelige petroleumsinntekter. Hand- politikk, distrikts- og regionalpolitikk, helse- og lingsregelen sier at bruken av det strukturelle olje- sosialpolitikk samt kultur- og mediepolitikk større korrigerte underskuddet på statsbudsjettet skal eller mindre betydning for næringspolitikken. begrenses til 4 pst. av innestående på Statens pen- Når det gjelder sektorer som ligger utenfor sjonsfond – Utland ved utgangen av foregående år. departementets eget ansvarsområde, arbeider Statens pensjonsfond – Utland anslås til en departementet for å påvirke utformingen av ramme- verdi på 1 706 mrd. kroner ved utgangen av 2006. betingelsene, slik at de er i tråd med den overord- Dette vil tilsvare 87,6 pst. av nivået på bruttonasjo- nede målsettingen om å legge til rette for størst nalproduktet (BNP) for hele Norge eller 117,3 pst. mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. av nivået på BNP for Fastlands-Norge. Kapitalen i Internasjonalt regelverk er også av betydning Pensjonsfondet er imidlertid langt mindre enn sta- for verdiskapingen i Norge, og en viktig del av tens forpliktelser knyttet til alderspensjon. Det Nærings- og handelsdepartementets arbeid er der- anslås at Folketrygdens samlede forpliktelser for påvirkning av dette regelverket. Det skjer bl.a. knyttet til alderspensjon utgjør totalt 3 950 mrd. ved arbeid gjennom ulike internasjonale organisa- kroner ved utgangen av 2006. Det er alene sjoner. 2,3 ganger så mye som innskuddet i Statens pen- I tillegg har departementet ansvar for utformin- sjonsfond – Utland. gen av bedrifts- og næringsrettede virkemidler. På kort sikt er det viktig å følge handlingsrege- Virkemiddelapparatet bidrar til forskning, innova- len for å bidra til at rentene holder seg lave og at sjon og omstilling, samt internasjonalisering gjen- kronekursen er stabil. Vi husker fortsatt krone- nom forvaltning av et bredt sett av virkemidler styrkingen i 2002–2003. Fra 2000 til 2004 forsvant som skal stimulere og styrke norsk næringsliv. 30 000 arbeidsplasser i industrien. Beregninger fra Nærings- og handelsdepartementet forvalter Statistisk sentralbyrå har vist at en 10 pst. styrking også statens direkte eierandeler i selskaper innen- av kronekursen, vil kunne redusere norsk industri- for en rekke sektorer i norsk næringsliv. produksjon med 3,5 pst. over tre år, og øke ledig- heten med rundt 10 000 personer. Moderasjon i budsjettpolitikken er spesielt viktig i dagens situa- 2.1 Rammevilkår for verdiskaping sjon preget av sterk vekst og tegn til press i norsk økonomi, særlig i arbeidsmarkedet. Det er ikke 2.1.1 Generelle rammebetingelser lenger enkelt å finne arbeidskraft til alle oppgaver En god innretning av generelle rammebetingelser vi ønsker å fylle. Knapphet på arbeidskraft kan er viktig for innovasjons- og omstillingsevnen og skape lønns- og prispress. dermed for verdiskapingen. Dette omfatter bl.a. På lengre sikt er det tre viktige grunner til ikke finanspolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, arbeids- å bruke mer oljepenger enn handlingsregelen til- markedspolitikk, utdanning og forskning, konkur- sier. For det første skal handlingsreglen begrense ransepolitikk og samferdsel. pengebruken til et nivå som sikrer verdien på lang Ved utgangen av 2006 opplever Norge sterk sikt, og dermed bidrar til at oljeformuen også vil vekst og økende sysselsetting. Vi har lav arbeids- komme framtidige generasjoner til gode. For det ledighet, høy arbeidsdeltakelse, høy produksjon andre er det forventet at antallet pensjonister vil pr. arbeider og relativt små sosiale forskjeller, hvis fordobles fram mot 2050. Samtidig vil antallet vi sammenligner oss med resten av verden. Dessu- arbeidstakere begynne å falle. Uten et stort pen- 16 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet sjonsfond må vi øke skattetrykket betraktelig der- Referansetesting er en metode for å sammenligne som vi ønsker å opprettholde et godt velferdssys- seg med andre ved hjelp av indikatorer. Tanken er tem. Og for det tredje innebærer handlingsregelen at man kan lære av andres prestasjoner på ulike en gradvis innfasing av økt bruk av oljepenger, noe områder. Vi arbeider derfor for å framskaffe indi- som gjør overgangskostnadene mindre. Gjennom katorer som er av betydning for bl.a. verdiskaping, handlingsregelen begrenser vi bruken av oljepen- innovasjon og omstilling. ger til de pengene vi vet vi har – avkastningen av pensjonsfondet – istedenfor å legge oss på et nivå på offentlige utgifter som kan være umulig å opp- Kapitalmarkedstiltak rettholde på lang sikt. Effektivitet i kapitalmarkedet er nødvendig for at Skattesystemet på sin side bør utformes slik at kapital skal kanaliseres til de investeringene hvor man bringer inn det nødvendige omfanget av den kaster mest av seg. Lover og regler for kapital- skatteinntekter med minst mulig samlet verdiska- markedet bør derfor utformes slik at bedriftene pingstap for samfunnet. Skattekonkurranse og økt sikres effektiv kapitaltilførsel, både av ny egenkapi- mobilitet av skattegrunnlaget er viktige utfordrin- tal og av lånekapital. ger. En annen trend er innføring av grønne skatter. I enkelte tilfeller er det ønskelig å stimulere det Velfungerende markeder er avgjørende for at private kapitaltilbudet gjennom offentlige tiltak, for ressursene skal kunne anvendes der de kaster på den måten å realisere samfunnsøkonomisk mest av seg. En aktiv konkurransepolitikk er viktig lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville ha blitt i denne sammenheng. Dessuten er kunnskap og finansiert. Regjeringen legger til grunn at det kompetanse sentrale faktorer for omstillingsevne, offentlige finansieringstilbudet skal utfylle det pri- innovasjon og verdiskaping. Det er også avgjø- vate på områder hvor kapitalmarkedene ikke fun- rende å stimulere flere til å gå fra trygd til arbeid. gerer slik det er ønskelig. Den offentlige næringsrettede finansieringen er omfattende, både når det gjelder omfang og Lisboa-strategien antall ordninger. De finansielle virkemidlene Lisboa-strategien er EUs strategi for økt sysselset- omfatter lavrisikolån, ansvarlige lån, risikolån, ting og vekst. Siden EU-landene er våre viktigste garantier, tilskudd, stipend og egenkapital, og er handelspartnere vil det være positivt for Norge om rettet både mot enkeltbedrifter og private såkorn- EU lykkes. Høyere økonomisk vekst i EU vil bidra og venturefond. til høyere vekst også i Norge. Hoveddelen av de offentlige låne- og tilskudds- Siden 2005 har EU-landene utformet reform- midlene, herunder lån til private såkornfond, kana- programmer som drøfter nasjonale utfordringer liseres gjennom Innovasjon Norge. Egenkapitalin- knyttet til å øke sysselsetting og vekst, med vekt på vesteringer i private venturefond foretas av Argen- tiltak som skal gjennomføres i perioden 2005–08. tum Fondsinvesteringer AS. Departementet presenterte i januar 2006 rappor- ten «EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv», som er den fjerde i rekken. Denne rapporten pre- Forenkling og bedre regelverk senterer de integrerte retningslinjene i Lisboa-stra- Både nasjonalt og internasjonalt er det økt fokus på tegien og sammenligner Norge med EU-landene forenkling og tilrettelegging av regelverk og for indikatorsettet EU bruker når de skal vurdere offentlige tjenester som et middel til å øke framgangen i forhold til målene i strategien. næringslivets konkurranseevne. For å oppnå Norge kommer godt ut av sammenligningen. varige og langsiktige virkninger er det behov for Sett i forhold til de fleste landene i EU, har Norge systematisk og kontinuerlig satsing på forenklings- høyt BNP og høy produktivitet, samtidig som vi arbeidet. Regjeringens ambisjon er at arbeidet skal har lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. gi norsk næringsliv en betydelig kostnadsreduk- Norge bruker imidlertid en noe mindre andel av sjon. BNP på forskning enn gjennomsnittet for EU- Regjeringen arbeider langs tre hovedlinjer for å landene. forenkle og legge til rette for størst mulig verdiska- Departementet arbeider nå med en mer omfat- ping i næringslivet: tende rapportering av norsk politikk på de områdene 1. videreutvikle Altinn til å bli næringslivets viktig- Lisboa-strategien omfatter. Rapporten vil ta ste verktøy for enkel og effektiv dialog med utgangspunkt i den nordiske modellen og videre- offentlig forvaltning utvikling av denne. 2. satse på kompetansesenteret Orakel slik at det Arbeidet med Lisboa-strategien er også en del kan bidra til at beslutningsgrunnlag skal inne- av departementets arbeid med referansetesting. 2006–2007 St.prp. nr. 1 17 Nærings- og handelsdepartementet
holde gode utredninger av konsekvensene for tive handelsbarrierer, slik at vi kan utnytte våre næringslivet konkurransemessige fortrinn og dermed øke 3. gjennomføre treffsikre forenklingstiltak på verdiskapingen. grunnlag av en kartlegging av de administrative kostnadene næringslivet har ved å etterleve regelverk 2.2.1 EFTAs handelsavtaler, WTO og investeringsbeskyttelsesavtaler I tillegg blir det lagt stor vekt på systematisk bru- Handelsavtaler, eksempelvis innenfor WTO, EFTA kermedvirkning. Det er videre også viktig å se for- og bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler, frem- enklingsarbeidet i et internasjonalt perspektiv. mer norsk eksport og internasjonalisering av norsk næringsliv. Overordnet målsetting for han- delsavtalene er å øke norsk verdiskaping og bidra Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester til en mer dynamisk og effektiv ressursbruk. Det er en målsetting at næringslivet i løpet av 2008 Utenriksdepartementet leder regjeringens skal få én inngangsportal til alle offentlige tjenes- arbeid med WTO. Nærings- og handelsdeparte- ter, ett sted å finne og sende inn alle pålagte skjema mentet bistår Utenriksdepartementet i arbeidet, og andre tjenester, og med postboks og arkiv for all sammen med andre departementer. I WTO utfor- kommunikasjon med det offentlige. Alle typer tje- mes de globale spillereglene for internasjonal han- nester skal være tilgjengelige via portalen, også del. Et velfungerende globalt handelssystem er relevant informasjon om regelverk og andre offent- avgjørende for en liten åpen økonomi som Norge. lige ordninger. Nærings- og handelsdepartementet leder regje- ringens arbeid med EFTA-handelsavtalene med land utenfor EU. Regjeringen prioriterer EFTA- Kompetansesenteret Orakel handelsavtaler med land der en avtale kan gi det Det er behov for å bedre kvaliteten på beslutnings- største bidraget til økt samlet handel og norsk ver- grunnlag i saker som har konsekvenser for diskaping. Der fiskeeksporten utgjør en betydelig næringslivet. Dette vil være med på å forebygge at del av samhandelen, tillegges dette betydelig vekt. nye regler er uforholdsmessig tungvinte og kost- Potensielle vanskelige motkrav, f.eks. innenfor nadskrevende å etterleve. Kompetansesenteret landbruk, er også vesentlige for valget av land. Orakel er sentralt i departementets satsing på Regjeringen prioriterer EFTA-handelsavtaler dette området. Hovedoppgaven til Orakel er å med India, Japan og Kina, samt med Russland når bidra til økt kvalitet på beslutningsgrunnlag i for- landet er blitt WTO-medlem. Det arbeides for å hold til hvilke økonomiske konsekvenser regel- engasjere disse prioriterte landene til å innlede verk og offentlige tiltak har for næringslivet. handelsforhandlinger med EFTA. Regjeringen er også forberedt på å akseptere en del forhandlinger basert på de øvrige EFTA-statenes landprioriterin- Kartleggings- og forenklingsprosjektet ger. Regjeringen har satt i gang et stort prosjekt for å EFTA er i forhandlinger med Gulf Cooperation redusere bedriftenes tidsbruk og kostnader ved Council (Saudi Arabia, De forente arabiske emira- regelverk. Kartleggingen av alt regelverk som ter, Kuwait, Bahrain, Qatar og Oman) og Thailand. berører næringslivet gir oversikt over hvilke pro- En frihandelsavtale mellom EU og Gulf Coopera- sesser regelverket medfører i bedriftene, og kost- tion Council kan være nært forestående, og en nadene knyttet til disse. Slik vil regjeringen få et EFTA-handelsavtale er derfor viktig for å sikre at bedre grunnlag for å sette inn treffsikre foren- norske eksportører i framtiden ikke blir diskrimi- klingstiltak. Etter at kartleggingen er ferdigstilt i nert i forhold til EU-konkurrenter i dette marke- slutten av 2007 vil regjeringen utarbeide en forenk- det. Regjeringen prioriterer å sluttføre forhandlin- lingsplan. Resultatene av de konkrete tiltakene, gene med Gulf Cooperation Council og Thailand i som i stor grad skal være gjennomført første 2007. halvår 2009, skal kunne måles i form av kostnads- EFTA-forhandlingene med Canada og Egypt reduksjoner for bedriftene. har ligget på is, men det tas flere initiativer for å bidra til at forhandlingene blir gjenopptatt. Canada 2.2 Handel og internasjonalt samarbeid er Norges tredje største handelspartner etter EU og USA, og en EFTA-handelsavtale med Canada Norge er en liten, åpen økonomi, og vår velferd er har derfor høy prioritet. avhengig av lave tollmessige, legale og administra- 18 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
varen er i samsvar med regelverket. Nasjonale 2.2.2 EØS-avtalen og det indre marked myndigheter utpeker de tekniske kontrollorga- EØS-avtalen innebærer at Norge er med i EUs nene. indre marked med fri bevegelse av varer, tjenester, Et ytterligere hjelpemiddel for å styrke tilliten personer og kapital. Avtalen sikrer norske arbeids- til varer er akkreditering av testlaboratorier og ser- takere og studenter likebehandling og norske virk- tifiseringsorganer. Norsk Akkreditering har dette somheter bedre rammevilkår i hele EØS-området. ansvaret i Norge. Varer som oppfyller kravene i de Et samordnet regelverk for konkurranse, stats- europeiske standardene, påføres til slutt CE-mer- støtte og offentlige anskaffelser sikrer norske virk- ket. Et sentralt element i harmonisering av regel- somheter like konkurransevilkår med virksomhe- verk er å kontrollere at varene som selges i det ter i EU. Ett felles marked åpner for mer effektiv indre marked er i samsvar med gjeldende regel- utnyttelse av ressursene i EØS og bidrar dermed verk. Det er de enkelte fagmyndighetene som har til å oppfylle Lisboa-strategiens mål om økt verdi- ansvaret for å gjennomføre markedskontroll. skaping. Problemløsningsnettverket SOLVIT kan hjelpe Nærings- og handelsdepartementet har et sær- bedrifter eller privatpersoner som møter barrierer lig ansvar for oppfølgingen av EØS-avtalen og i det indre marked. Problemer som meldes i nett- klarering av EØS-relevante rettsakter. I denne for- verket løses som oftest raskt og uformelt. bindelse er det viktig at EUs politikk for det indre Nærings- og handelsdepartementet er SOLVIT- marked samsvarer med norske interesser. Depar- senteret i Norge. Euro Info Centre Øst fungerer tementet deltar derfor i ekspertgrupper og komi- som et første kontaktpunkt. teer både under EFTA og Europakommisjonen. På Sammen med myndighetene i de øvrige EØS/ nasjonalt nivå samarbeider vi tett med arbeidslivets EFTA-statene framforhandler Nærings- og handels- parter og andre departementer. Departementet departementet avtaler om gjensidig godkjenning har i 2006 gitt innspill til flere initiativer fra Europa- med land utenfor EØS, parallelt med EU. Formålet kommisjonen om det indre marked. Dette gjelder med avtalene er handelsforenkling og utvidelse av bl.a. tjenestedirektivet, en ny strategi for det indre det indre marked. marked, revidering av den nye metode for harmo- nisering av regelverk og revidering av prinsippet om EØS-lands gjensidige godkjenning av hveran- Handelsforenkling på tjenesteområdet dres varer. Tjenestesektoren utgjør om lag 70 pst. av samlet BNP i Europa. Handelen med tjenester er imidler- tid liten og utgjør bare 20 pst. av den samlede han- Handelsforenkling på vareområdet delen i EU. Om lag 70 pst. av sysselsettingen er Det indre marked skal sikre at varer kan sirkulere også innenfor tjenestesektoren, og det er i stor fritt i hele EØS. Reglene om det frie varebyttet for- grad her de nye arbeidsplassene skapes. Tjeneste- byr handelsrestriktive tiltak knyttet til import og sektoren er derfor svært viktig for å sikre økt øko- eksport, f.eks. avgiftshindre og kvantumsbegrens- nomisk vekst og nye jobber i EU. ninger. Et stort hinder for fri bevegelse av varer er Europakommisjonen la i 2004 fram forslag om imidlertid at ulike stater vedtar nasjonale regler et direktiv om tjenester for å legge til rette for økt som strider mot EØS-avtalen. For å unngå dette handel med tjenester og gjøre det enklere å eta- deltar Norge i en ordning der forslag til nye og blere seg i EØS-området. Tjenestedirektivet har endrete regler sendes på høring innen EØS. blitt debattert og revidert, og forventes vedtatt i Harmonisering av regelverk er et viktig virke- løpet av 2006. Regjeringen har arbeidet aktivt for å middel for at det indre markedet skal fungere påvirke tjenestedirektivet, og sendte f.eks norske effektivt. Den nye metode innebærer at kun krav til kommentarer til forslaget både i februar og i mai helse, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved en 2006. Et hovedmål er å sikre en god, sosial modell vare nedfelles i direktiver. Direktivene henviser så samtidig som en reduserer handelsbarrierer. De til europeiske standarder, som utarbeides av stan- norske innspillene ser ut til å ha blitt ivaretatt dardiseringsorganisasjoner på oppdrag fra EU og underveis i prosessen. Nærings- og handels- EFTA. I Norge har Standard Norge dette ansvaret. departementet har samordnet det norske arbeidet, I standardene spesifiseres de tekniske kravene. i jevnlig konsultasjon med arbeidslivets parter, Det er produsentens eller importørens ansvar å interesseorganisasjoner og departementer. Depar- sørge for at varene oppfyller disse. For enkelte tementet er ansvarlig for en eventuell implemente- varer kreves at en tredjepart, et såkalt teknisk kon- ring av direktivet i norsk rett. trollorgan, foretar testing og vurdering av om 2006–2007 St.prp. nr. 1 19 Nærings- og handelsdepartementet
arbeidet som virkemiddelapparatet gjennom Inno- 2.2.3 Internasjonalisering vasjon Norge utfører, arbeider departementet bl.a. Globaliseringen gir norsk næringsliv nye interna- med norsk deltakelse på verdensutstillinger og sjonale muligheter. Nærings- og handelsdeparte- næringslivsfremme i forbindelse med offisielle mentet har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle besøk og statsbesøk til og fra utlandet. et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og Nærings- og handelsdepartementet arbeider internasjonalisering. også med å fremme norske interesser i de inter- Rådgivnings-, finansierings- og garantiordnin- nasjonale foraene European Space Agency (ESA) gene til Innovasjon Norge, Garanti-Instituttet for og Den europeiske bank for gjenoppbygging og Eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans ASA er utvikling (EBRD). eksempler på konkrete virkemidler i internasjona- liseringsarbeidet. Innovasjon Norges kontorer i utlandet yter 2.2.4 Reiseliv bistand og rådgivning til norske eksportører, ofte i Reiseliv er blant de av næringene i verden som tett samarbeid med utenriksstasjonene. Selskapet vokser raskest. I følge United Nations World Tou- har kontorer i mer enn 30 land over hele verden. rism Organisation vokser næringene med mellom Lokal markedskunnskap og kunnskap om bedrifte- 3 og 4 pst. hvert år målt i antall ankomster. Regje- nes behov i ulike stadier i internasjonaliseringspro- ringen ser på reiseliv som et satsingsområde, og sessen er en viktig del av tilbudet fra utenlandskon- har som mål at norske reiselivsnæringer skal ta sin torene. Flere av kontorene har også som oppdrag å del av denne veksten. I 2007 vil regjeringen derfor markedsføre Norge som reisemål. legge fram en nasjonal strategi for reiselivsnærin- GIEK er det sentrale statlige organ for gar- gene. Strategien vil være resultatet av et interde- antistillelser og kredittforsikring av eksportkredit- partementalt arbeid ledet av Nærings- og handels- ter. Eksportfinans tilbyr eksportfinansiering. I de departementet. I denne strategien vil det fokuseres fleste land hvor man har kapitalvareeksport av noe på næringenes utfordringer og muligheter, og omfang, tilbyr det offentlige garantier som avdek- hvordan man i samarbeid mellom alle berørte ker eksportører og finansinstitusjoner risiko ved aktører kan bidra til utvikling og bærekraftig vekst langsiktige eksportkreditter. Regjeringen legger i næringene. vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige Reiselivsnæringene står for ca. 4 pst. av brutto- finansieringsordninger for norsk kapitalvare- nasjonalproduktet og sysselsetter rundt 7 pst. av eksport. Derfor foreslår regjeringen å utvide total arbeidskraft i Norge. Næringene utgjør et garantirammene for GIEKs ordninger for investe- område hvor Norge har særlige naturgitte forutset- ringer i, og eksport til, utviklingsland (U-landsord- ninger for å lykkes. Næringene er også viktig i dis- ningen) fra 1,5 til 2,1 mrd. kroner og den alminne- triktene hvor de ofte utgjør basisnæringen i mange lig ordningen fra 40 til 50 mrd. kroner i forslaget til lokalsamfunn og også gir positive ringvirkninger til statsbudsjett for 2007. annet lokalt næringsliv. Redusert aktivitet i tradi- Nærings- og handelsdepartementet håndterer sjonelle næringer som landbruk og fiske har ført til bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og en økende interesse for reiselivsnæringene og enkeltsaker for norske bedrifter. I viktige vekst- mulighetene de representerer både som supple- markeder som Kina, Russland og India er nærings- ment til og grunnlag for opprettholdelse av aktivi- livet avhengig av myndighetskontakt og politisk tet i de tradisjonelle næringene. drahjelp. Norske myndigheter spiller derfor en vik- I 2005 var det samlede antallet ankomster fra tig rolle som døråpner og problemløser overfor utlandet til Norge ca. 6,4 mill., en økning på over myndighetene i disse landene. Faste konsulta- 9 pst. fra 2004. Mer enn 3,8 mill. av disse var over- sjonsfora og kommisjoner med land som Kina, nattingsgjester. Resten var dagsbesøk og cruise- Canada og Russland og bilaterale avtaler er andre passasjerer. Antallet gjestedøgn økte fra 24 mill. i sentrale innsatsområder som bidrar til eksport- 2004 til 26 mill. i 2005, en økning på over 8 pst. fremme og internasjonalisering av norsk nærings- Nye trender i etterspørselen harmonerer godt liv. Nordområdene er et særskilt satsingsområde med det reiselivet i Norge kan tilby. Kombinert for regjeringen. Departementet deltar aktivt i med økningen i antallet reisende, gir dette gode arbeidet med regjeringens helhetlige nordområde- muligheter for vekst i reiselivsnæringene. Da flere strategi, og i Barentsrådets økonomiske arbeids- land nå satser på turisme er konkurransen i marke- gruppe bidrar departementet til et tettere nærings- det skjerpet til tross for et økende antall reisende. samarbeid i Barentsregionen. For å tiltrekke en større andel av turistene til Norgesprofilering er en naturlig del av inter- Norge, ble det i statsbudsjettet for 2006 øremerket nasjonaliseringsarbeidet. Utover det kontinuerlige 172,5 mill. kroner til profilering og reiselivstiltak 20 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet gjennom Innovasjon Norge. I 2007 foreslås en 2.3 Næringsrelevant forskning ytterligere økning i den offentlige innsatsen, og det er øremerket 200 mill. kroner til dette formålet. Utnyttelse av kunnskap har dannet grunnlag for Økningen innebærer at den offentlige innsatsen er verdiskaping og velferd i alle samfunn til alle tider. doblet siden statsbudsjettet for 2005. Satsingen på Dersom norsk næringsliv skal komme styrket ut profilering og markedsføring av Norge som reise- av den globale økonomiske integrasjonen og det mål ble i mars 2006 forsterket gjennom lanserin- tiltakende konkurransepresset i de internasjonale gen av den reviderte merkevarestrategien for markedene, må våre fortrinn knyttet til å ta i bruk Norge som turistreisemål. Formålet med strate- ny kunnskap styrkes. I den sammenheng er en sat- gien er å skape et fornyet og forbedret grunnlag sing på næringsrelevant forskning avgjørende. for bygging av en sterkere merkevareposisjon for Forskning og utvikling (FoU) er en av de vik- Norge som turistreisemål. Forbrukerundersøkel- tigste kildene til innovasjon, omstilling og verdi- ser viser at Norge ikke har en tydelig spissposisjon skaping. Innovasjon kan forekomme i form av radi- som destinasjon. Merkevarestrategien har som kale innovasjoner, hvor nye produkter og tjenester mål å reversere trenden med fallende markedsan- introduseres, eller gradvise innovasjoner som for- deler, øke merkevarestyrken og gi Norge en bedrer eksisterende produkter og tjenester. For ledende posisjon som tilbyder av opplevelser i vak- begge former for innovasjon spiller forskning, ker og ren natur. Den nye reviderte merkevare- utvikling og kommersialisering en viktig rolle. strategien vil være et viktig grunnlag for satsingen Av næringslivets innovasjonsinvesteringer utgjør på profilering av Norge i framtiden. egenutført FoU omtrent halvparten av midlene. Naturbasert opplevelsesturisme har de siste ti Forskning og utvikling i bedriftene bidrar til å årene stått for den aller største veksten globalt. forbedre eksisterende produkter og prosesser og Denne veksten tilfører norsk reiselivsnæring gir opphav til nye produkter, forretningsområder mange nye muligheter, men også mange miljømes- og bedrifter (såkalte «spin-offs»). Egen FoU-virk- sige utfordringer. Norge er også et av svært få land somhet styrker dessuten bedriftenes kompetanse i verden som har underskrevet National Geo- og evne til å absorbere og ta i bruk forskning og graphic sitt charter for geoturisme hvor man for- utvikling som skjer utenfor bedriften. Det er imid- plikter seg til å utvikle turisme som ivaretar, for- lertid store forskjeller mellom de ulike næringene sterker og framhever et steds lokale egenart – når det gjelder den betydning forskning og utvik- miljø, kultur, estetikk, kulturarv – og som kommer ling har. lokalsamfunnet til gode. Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk I tillegg til profilering skal innsatsen også fort- med satsing på forskning og utvikling som styrker sette på tre andre viktige områder, innovasjon, det næringslivet vi har og stimulerer til at nye virk- kompetanse og samarbeid: somheter vokser fram. Regjeringen slo derfor fast i – lønnsomheten i reiselivsnæringene er basert på Soria Moria-erklæringen at vi vil øke den samlede evnen til å utvikle produkter som møter etter- forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010. spørselen fra de reisende. Innovasjon er nød- En sentral utfordring knyttet til dette ambisjons- vendig for å møte denne etterspørselen. Sam- målet er å stimulere og utløse næringslivets egen menlignet med andre næringer er reiselivs- FoU-innsats. Ambisjonsnivået i Forskningsmeldin- næringene preget av en lav grad av innovasjon gen [St.meld. nr. 20 (2004–2005)] innebærer et – de reisende stiller stadig større krav til viten og vekstbehov fra næringslivet, internasjonale og kunnskap fra tilbyderne. Kompetansebygging andre private kilder på ca. 23 mrd. kroner i årene er nødvendig for å imøtekomme dette kravet. fram til 2010. Dette stiller krav til innretningen av Næringene må derfor i større grad enn i dag de offentlige virkemidlene. investere i oppbyggingen av kompetanse Regjeringen vil særlig satse på tiltak som stimu- – samarbeid mellom aktører i norske reiselivs- lerer næringslivets forskningsinnsats og tiltak for næringer blir stadig viktigere ettersom turister nyttiggjøring av forskningsresultater. i stadig større grad etterspør produkter som Generelle virkemidler gir like muligheter for består av flere aktiviteter. For å gi turistene det bedriftene når det gjelder tilgang til offentlige de krever og en god helhetlig opplevelse av forsknings- og innovasjonsmidler. For å stimulere norsk natur og kultur er samarbeidet internt i til økt FoU-innsats i små og mellomstore bedrifter næringene viktig er ordningen med skattefredag for FoU-prosjekter – Skattefunnordningen – et viktig virkemiddel. I til- legg til de generelle virkemidlene må det også sat- ses spesielt på forskning og utvikling rettet mot næringer der Norge har spesielle fortrinn og hvor 2006–2007 St.prp. nr. 1 21 Nærings- og handelsdepartementet det er betydelig verdiskapingspotensial. Nærings- Norges innovasjonsevne påvirkes av en rekke og handelsdepartementet prioriterer i den sam- forhold og omfatter mange sektorer. Regjeringen menheng særlig tiltak som bidrar til: ønsker å videreutvikle «den nordiske modellen» – økt forskning og utvikling i etablert næringsliv som bygger på at gode velferdsordninger støtter – særlig satsing på forskning innenfor reiseliv, opp under høy verdiskaping og evne til omstilling. romfart, innenlands bruk av gass og maritim Innovasjonspolitikken berører en rekke politikk- sektor områder, deriblant arbeidsmarkedspolitikken, utdan- – bedre samspill mellom kunnskapsinstitusjoner nings- og forskningspolitikken, infrastruktur-, regi- og næringsliv onal- og skattepolitikken. Innovasjonspolitikken avhenger derfor av samarbeid på tvers av mange God tilgang på internasjonale forskningsresultater departementer og politikkområder slik at de ulike har alltid vært en forutsetning for utvikling av områdene ses i sammenheng. nasjonal kunnskap og teknologi. Norske forskere Regjeringen vil legge til rette for framtidig ver- må delta i internasjonale samarbeidsprosjekter og diskaping og velferd gjennom en aktiv innovasjons- forskningsprosjekter på tvers av landegrenser. politikk. I Soria Moria-erklæringen slår regjerin- Økende internasjonalisering og raske endringer i gen fast at «Norge skal bli en av de ledende, inn- kunnskap og teknologi representerer utfordringer ovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier og muligheter for norsk næringsliv. Internasjonali- i verden, innenfor de områder hvor vi har for- sering er derfor en sentral og integrert del av FoU- trinn.» Regjeringen vil arbeide for å sikre gode politikken og innovasjonspolitikken. rammebetingelser og virkemidler for innovasjon i Norge deltar aktivt i utformingen av EUs norsk næringsliv, med sikte på å bidra til størst 7. rammeprogram for forskning, Eureka, den euro- mulig verdiskaping i norsk økonomi. peiske romorganisasjonen ESA og gjennom bilate- Nærings- og handelsdepartementet vil arbeide ralt forskningssamarbeid med andre land. Europa- videre med innretting av innovasjonspolitikken i kommisjonens forslag til «Competitiveness and samarbeid med andre departementer, partene i Innovation Framework Programme» (CIP) er arbeidslivet og virkemiddelapparatet. Det er en under vurdering med tanke på eventuell norsk del- rekke faglige utfordringer forbundet med den takelse. Regjeringen mener videre det er viktig for videre utformingen av innovasjonspolitikken, og næringsliv og forskningsmiljøer at vi i større grad departementet vil legge vekt på videre styrking av enn i dag evner å tiltrekke oss internasjonale FoU- kunnskapsgrunnlaget. Departementet vil arbeide investeringer. for å innfri regjeringens mål om å forbedre norsk patentpolitikk. Sentralt i dette arbeidet er forbere- delsen til norsk tiltredelse til Den europeiske 2.4 Innovasjon og entreprenørskap patentkonvensjonen (EPC), med sikte på tiltre- delse senest 1. januar 2008. Det er også satt i gang 2.4.1 Innovasjonspolitikk et arbeid for å heve næringslivets kompetanse om Innovasjon er en viktig forutsetning for økonomisk rettighetsbeskyttelse. Nærings- og handelsdepar- vekst og velferd. Et livskraftig næringsliv avhenger tementet vil følge opp regjeringens fokus på tjenes- av stadig fornyelse, og for å opprettholde dagens tenæringene, og bygge videre på resultatene fra velferdssamfunn er det viktig å utvikle ny og lønn- prosjektet «Innovasjon i tjenester». som næringsvirksomhet. Stadig sterkere inter- nasjonal konkurranse og raske endringer i marke- der gjør det nødvendig at norske bedrifter innove- 2.4.2 Virkemidler for innovasjon, nyskaping rer og fornyer seg, og dermed sikrer fortsatt god og design konkurranseevne og høy verdiskaping i Norge. Regjeringens mål er at de næringsrettede virke- Innovasjon handler om å bruke ideer og kunn- midlene skal være blant de beste og mest framtids- skap til å skape noe nytt. Innovasjon skjer når nye rettede i verden. Dette skal være med på å sikre at produkter, produksjons- og organisasjonsformer Norge ligger i tet på viktige områder innenfor settes ut i livet. Både for samfunnet, bedrifter og kunnskap, teknologi og verdiskaping. De direkte enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny virkemidlene skal bidra til å utløse bedrifts- og vekst og etablering av mer lønnsomme bedrifter i samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som forkant, enn i etterkant å håndtere arbeidsledighet ellers ikke ville ha blitt realisert. Regjeringen vil og uvirksomme ressurser. Innovasjonspolitikken legge til rette for mennesker med pågangsmot og skal legge til rette for økt evne til fornyelse og skaperevne, slik at Norge blir et attraktivt land for omstilling i norsk næringsliv. utvikling av nye ideer og virksomheter. 22 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
I Soria Moria-erklæringen signaliserer regjerin- lige aktører. SIVAs inkubatorvirksomhet i sentrale gen at den vil gjennomføre strategiske nasjonale strøk skal stimulere til økt kommersialisering av satsinger og vil utvikle nasjonale strategier på gründerideer og forskningsresultater og gi flere næringsområder hvor Norge har kompetanse eller vellykkede bedriftsetableringer. Videreutvikling av særlige fortrinn. De direkte virkemidlene skal ret- SIVAs engasjement i Nordvest-Russland skal tes inn mot utvalgte områder hvor Norge har sær- fremme norsk-russisk næringslivssamarbeid og lige forutsetninger for å lykkes. Regjeringen har bidra til økt innovasjon. igangsatt arbeidet med nasjonale strategier for Norges forskningsråds generelle virkemidler maritime næringer og for reiselivsnæringene. for næringsrettet forskning støtter de beste fors- Utarbeidingen og oppfølgingen av disse strate- kningsbaserte innovasjonsprosjektene, uansett giene vil stå sentralt i 2007. bransjetilhørighet. I tillegg til de generelle virke- Innovasjon Norge, SIVA og Norges forsknings- midlene satses det på forskning og utvikling innen- råd er sentrale aktører og bidragsytere i regjerin- for næringer der Norge har spesielle fortrinn og gens satsing på innovasjon i næringslivet. Virke- hvor det er betydelig verdiskapingspotensial. Dette middelaktørene skal sammen danne et kompetent, gjelder f.eks. innenfor maritim og marin sektor og helhetlig, tilgjengelig og effektivt virkemiddelappa- innenfor teknologiområder som IKT, nanotekno- rat. Innovasjon Norge bidrar med finansiering, logi og bioteknologi. kompetanse og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedriftene. SIVA bidrar som aktiv pådriver og til- rettelegger for innovasjons- og næringsmiljøer. Romvirksomhet Norges forskningsråd støtter forskningsprosjek- Romvirksomhet og industriutvikling i tilknytning ter i næringslivet, strategisk forskning, kommersi- til internasjonale romfartsprogrammer er et av inn- aliseringstiltak og internasjonalt forskningssam- satsområdene for regjeringen. Norge bidrar med arbeid. betydelige midler til ESAs romfartsprogrammer Den store satsingen på innovasjon, internasjo- (European Space Agency). Deltakelse i disse pro- nalisering og profilering gjennom Innovasjon grammene har positive ringvirkninger for norsk Norge videreføres i 2007. I 2006 økte tilskudds- industri og for innovasjon og næringsutvikling. De bevilgningene til selskapet over Nærings- og han- norske interessene i ESA forvaltes av Norsk Rom- delsdepartementets budsjettområde med hele senter som også forvalter de nasjonale følgepro- 38 pst., eller 307 mill. kroner, sammenlignet med grammene for å nyttiggjøre seg investeringene i foregående år. En videreføring av dette nivået i ESA-programmene. I 2007 deltar Norge med til 2007 er viktig for å sikre forutsigbarhet for den sammen 377,3 mill. kroner i frivillige og obligato- delen av næringslivet som benytter seg av Inno- riske ESA-programmer, noe som er en klar økning vasjon Norges tjenester og for å fremme videre i forhold til foregående år. Norge forhandler med utvikling av norsk næringsliv. EU om en samarbeidsavtale om satellittnaviga- Innovasjon Norge skal ha et gjennomgående sjonssystemet Galileo. Systemet vil bli viktig for fokus på næringsområder hvor Norge har kompe- navigasjon på norsk territorium, og norsk industri tanse eller særlige fortrinn, som maritim sektor, har god kompetanse innen satellittnavigasjon. marin sektor, energi, miljø og reiseliv. Satsing på etablerere, kvinner, oppfinnere og små- og mellom- store bedrifter med vekstpotensial vil også være Design sentralt i 2007. Innovasjon Norges ressurser bidrar Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et til innovasjon og styrker dermed omstillingsevnen annet prioritert område for regjeringen. Satsing på over hele landet, ved at nye ideer og produkter design er et vesentlig bidrag til å skape et mer hjelpes fram. For at norsk næringsliv skal lykkes innovativt næringsliv. God design setter kunden i internasjonalt, er Innovasjon Norges ressurser til å fokus for nye produkter og tjenester og bidrar der- synliggjøre norske bedrifters muligheter i uten- med til økt salgbarhet gjennom brukervennlighet landske markeder og selskapets tilstedeværelse og attraktiv utforming. I 2006 ble bevilgningen til over hele verden viktig. Norsk Designråd økt til 25 mill. kroner og dette For SIVAs innovasjons- og nettverksarbeid er nivået videreføres i 2007. Regjeringens plan for sat- det lagt opp til en videreføring av satsingen på sing på næringsrettet design ble lansert i juni 2006. 30 mill. kroner fra 2006. Satsingen skal bidra til Gjennomføring av satsingen vil være et prioritert utvikling av norsk innovasjonsevne og verdiska- område i 2007. Visjonen er at design skal bli en ping i hele landet. Gjennom nettverksarbeidet naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk bidrar SIVA til tettere samhandling mellom næringsliv og en drivkraft for å utvikle norsk næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offent- næringslivs konkurransekraft. De viktigste til- 2006–2007 St.prp. nr. 1 23 Nærings- og handelsdepartementet takene i planen er økt tilgang på designrådgivings- at vel 16 pst. av dem som har deltatt i ungdoms- tjenester i hele landet og økte muligheter for støtte bedrifter, har startet egen bedrift. Tall for etable- til designprosjekter. rerhyppigheten i Norge generelt er til sammenlig- ning vel 7 pst. Blant dem som har deltatt i ung- domsbedrifter i videregående skole, er med andre 2.4.3 Entreprenørskap ord etablererhyppigheten minst dobbelt så stor Etablering av ny virksomhet – i ny eller eksiste- som i befolkningen generelt. rende bedrift – er viktig for å sikre fornyelse og Etablering av ny virksomhet er krevende. Et av vekst i økonomien. For at en økonomi skal vokse Innovasjon Norges viktigste satsingsområder er å er vi avhengig av at nye bedrifter etablereres, gi støtte og veiledning til entreprenører. Foruten eksisterende bedrifter vokser og ulønnsomme entreprenørens egen kompetanse og holdninger bedrifter avvikles. Entreprenørskap kan betraktes vil tilgang til gode råd, nettverk og kapital være som den sentrale drivkraften i å opprettholde avgjørende for hvorvidt den enkelte entreprenør denne dynamikken. Nyetablerte virksomheter lykkes. Stabile og gode rammebetingelser er imid- medvirker til at nye produkter og mer innovative lertid en grunnleggende forutsetning for å kunne løsninger og virksomheter vokser fram og erstat- starte ny virksomhet. ter de som nedlegges. Internasjonale studier viser Regjeringen prioriterer arbeidet med å inklu- at høye etablerings- og avviklingsrater fører til høy dere kvinner i næringslivet. Forskning viser at produktivitetsvekst. Samfunnets holdninger til entreprenørskap er et område der kvinner er sær- nyetablerere er med på å understøtte eller mot- lig skjevt representert. For å utnytte verdiska- virke privat engasjement. Det er derfor viktig å pingspotensialet i økonomien er det derfor viktig å arbeide for å skape en positiv holdning til entrepre- stimulere kvinner til å etablere virksomheter. nørskap. Å starte egen bedrift kan være risikofylt i forhold til å være ansatt. Lav ledighet og gode vel- 2.5 Maritime næringer og skipsfart ferdsordninger er en styrke ved norsk økonomi, men kan samtidig føre til at færre velger å ta den Norge er en av verdens ledende nasjoner på det risiko det innebærer å starte for seg selv. maritime området. I dag er anslagsvis Et av de viktigste virkemidlene for å skape en 90 000 mennesker direkte sysselsatt i maritime kultur for entreprenørskap er å satse på entrepre- bedrifter, en stor andel av disse i distriktene. De nørskap i skole og utdanning. Ved at de unge maritime næringene representerer i størrelses- utrustes med etablererkompetanse øker deres tro orden 6 til 9 pst. av den totale verdiskapingen i på egen skaperkraft, og terskelen senkes for å norsk næringsliv, avhengig av hvordan man trek- starte opp på egenhånd senere. Det er laget en ker grensene rundt sektoren. Mens andre nasjo- strategiplan for entreprenørskap i skolen for perio- ner i hovedsak har sin styrke innenfor ett eller to den 2004–08. Denne planen er nå under revidering maritime områder, er det norske miljøet blant de og er planlagt lagt fram i løpet av høsten 2006. Et mest komplette hva gjelder bredden av tjenester, viktig tiltak i planen for entreprenørskap i skolen produkter og ekspertise innen de ulike maritime er å støtte organisasjoner og andre som samarbei- næringene. der med skoler, høgskoler og universiteter om Et gjennomgående trekk ved de maritime entreprenørskapsundervisning, som f.eks. Ungt næringene er at de opererer i sterkt internasjonali- Entreprenørskap. Det foreslås en bevilgning på serte og konkurranseutsatte markeder. Det er nød- 10 mill. kroner i tilskudd til organisasjonen Ungt vendig å arbeide med full tyngde dersom Norge Entreprenørskap. skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de Formålet til Ungt Entreprenørskap er å sam- fremste maritime nasjoner i verden. arbeide med skoler, høgskoler og universiteter om Regjeringen signaliserte allerede i Soria Moria- entreprenørskapsopplæring for å fremme kreativi- erklæringen at det skal utvikles nasjonale strate- tet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet og lyst til gier innen de næringsområder hvor Norge har å etablere bedrift, og å bidra til forståelse av betyd- kompetanse eller særlige fortrinn, som maritim ningen av verdiskaping og nyskaping i nærings- sektor. Arbeidet med å utarbeide en nasjonal mari- livet. Organisasjonen gjør et viktig og godt arbeid tim strategi er nå i gang. Strategien vil ta for seg med å etablere kontakt mellom lokalt næringsliv Norges muligheter og ambisjoner som maritim og utdanningsinstitusjonene. Konseptene elev-, nasjon i tiden framover. Også framtidige satsings- ungdoms- og studentbedrifter øker troen på egen områder vil bli omtalt. skaperkraft og senker terskelen for å starte egen Maritim forskning, utvikling og innovasjon vil virksomhet senere. Tall fra en rapport som Nord- være et sentralt satsingsområde for regjeringen. Trøndelagsforskning la fram sommeren 2005 viser Soria Moria-erklæringen slår fast at Norge må ha 24 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
som ambisjon å være verdensledende innen mari- Skipsfarten og fiskeflåtens utslipp av NOX tim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. (nitrogenoksider) utgjør om lang 40 pst. av de nor- Marut-initiativet (Maritim utvikling) er en større ske utslippene. Norge er gjennom Gøteborgproto- satsing på forskning og innovasjon i de maritime kollen forpliktet til å redusere sitt årlige utslipp av næringene. NOX betydelig fram mot 2010. Regjeringen foreslår Det strategiske rådet for Marut ledes av derfor å innføre en avgift på utslipp av NOX. Det nærings- og handelsministeren. Rådet består av vises til St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og sentrale næringslivsledere og representanter for tollvedtak. Sammen med andre tiltak skal dette forskningsmiljøene og arbeidstagersiden og skal gi bidra til forbedring av miljøet. Tiltaksanalyser for innspill til regjeringen arbeid med den nasjonale reduksjon av utslipp utarbeidet av Statens foru- maritime strategien. I satsingen på maritim forsk- rensningstilsyn viser at skipsfart og fiskeflåtens til- ning og innovasjon står samspillet mellom Norges takskostnader er relativt rimelig og kostnadseffek- forskningsråd, Innovasjon Norge og næringene tive sammenlignet med andre utslippsobjekter. sentralt. Norges forskningsråd og Innovasjon Regjeringen vil derfor videreføre NOXRED-pro- Norge har derfor inngått en maritim samarbeids- grammet for å bidra til at skipsfarten kan gjennom- avtale. føre nødvendige utslippsreduserende tiltak. Det Regjeringen har etablert en ordning for Mari- foreslås derfor å bevilge 15 mill. kroner til pro- tim utvikling under Innovasjon Norge. Ordningen grammet i 2007 og at det gis en tilsagnsfullmakt på skal bidra til å styrke konkurranseevnen og øke 35 mill. kroner. Ordingen må notifiseres og god- verdiskapingen i de maritime næringene i Norge. kjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Ordningen retter seg mot prosjekter som tar sikte Rederiskatteutvalgets innstilling ble levert på å utvikle nye, konkurransedyktige produkter, 7. mars 2006 og har vært på høring med frist tjenester, produksjonsmetoder og markeder for de 14. juni. Den norske rederibeskatningen er nå til maritime næringene, samt prosjekter som tar sikte vurdering. Europakommisjonen har lagt fram en på å styrke innovasjonsgradene i næringene gjen- grønnbok om en framtidig maritim politikk for EU. nom økt samarbeid. Grønnboken er et prosjekt for å få en mer sam- Norges forskningsråd bidrar til å styrke mari- menhengende og helhetlig politikk for maritim tim forskning og utvikling bl.a. gjennom Maroff- og marin politikk. Den knytter seg opp mot EUs programmet (Maritim virksomhet og offshore ope- Lisboastrategi, med sikte på økt verdiskaping, kon- rasjoner). Totalt er satsingen på maritim forskning kurranseevne og sysselsetting. Grønnboken leg- og innovasjon på 115 mill. kroner i 2007, fordelt ger stor vekt på miljø og sikkerhet i tilknytning til med 90 mill. kroner på Norges forskningsråd og EUs hav- og sjøområder. Norge vil delta aktivt i 25 mill. kroner på Innovasjon Norge. Det er en høringsprosessen. økning på 25 mill. kroner fra 2006. EUs tredje sjøsikkerhetspakke ble lagt fram i Norge kontrollerer en av verdens største han- november 2005 og inneholder sju forslag til retts- delsflåter. Skipsfarten og de maritime næringer akter for å styrke sikkerheten for skipsfart i bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs Europa. Tiltakene gjelder skjerpede krav til flagg- hele kysten. Regjeringen vil gjennom gode og sta- stat og klasseselskap, overvåkning av skipsfarten i bile rammebetingelser bidra til å sikre arbeidsplas- EU, strengere havnestatskontroll, krav om erstat- ser og vekst i de maritime næringer. ning for passasjerer og reders ansvar og bedre Regjeringen har utvidet nettolønnsordningen etterforskning av ulykker til sjøs. Norge gir inn- for sjøfolk fra 1. juli 2006. I forbindelse med endrin- spill til EU i utformingen av sikkerhetspakken. gene stiller vi krav om positiv næringsutvikling og Regjeringen la i juni 2006 fram for Stortinget opplæringsstillinger til sjøs. Slik vil vi også sikre forslag til en ny skipssikkerhetslov som vil styrke rekrutteringen til næringen. For fergerederiene vil sikkerheten til sjøs, og endringer i sjømannsloven nettolønnsordningen omfatte sikkerhetsbemannin- som vil styrke sjøfolks rettigheter. Den nye skips- gen i forhold til skipets alarminstruks. Regjeringen sikkerhetsloven er en fornying av et 100 år gam- har også vurdert konkurransesituasjonen for Hur- melt lovverk. Krav til kvalitetssystemer for alle tigruten og foreslår at sikkerhetsbemanningen på rederier og skip er nytt i loven. Samtidig flyttes skipene som betjener strekningen Bergen–Kirke- hovedansvaret for sikkerheten fra skipsføreren til nes tas inn under nettolønnsordningen fra 1. juli rederiet. Endringene i sjømannsloven innebærer 2007. Forslaget er del av regjeringens innsats for å forbud mot direkte og indirekte diskriminering av sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime nærin- arbeidstakere på skip, og vil gi sjøfolk det samme ger. Regjeringen mener skipsfarten og den mari- vern som arbeidstakere på land. time næringen bidrar til viktige kompetansear- beidsplasser langs hele kysten. 2006–2007 St.prp. nr. 1 25 Nærings- og handelsdepartementet
2.6 Statlig eierskap for ansvarsområdet og tiltak for å øke robust- heten Staten er en stor eier i norsk næringsliv. Statlig – vedlikehold og løpende forbedring av departe- eierskap sikrer råderetten over felles naturressur- mentets og etatenes interne kriseorganisasjon, ser og sikrer inntekter til fellesskapet. Statlig eier- styrking av kompetansen innenfor både strate- skap er viktig for å sikre et nasjonalt eierskap og gisk og operativ krisehåndtering og gjennom- nasjonal forankring av nøkkelvirksomheter i føring av realistiske beredskapsøvelser Norge i årene framover. Offentlig eierskap bidrar – videreutvikling og øving av det formelle sam- til å sikre viktige politiske mål innen distriktspoli- arbeidet med berørte næringer gjennom sam- tikk, transportpolitikk, kulturpolitikk og helsepoli- arbeids-/beredskapsorganer, avtaler m.m. tikk. Regjeringen vil føre en aktiv eierskapspolitikk. 2.8 NOU 2005: 4 Industrien mot 2020 – Så vel selskapslovgivningen som allment aksep- kunnskap i fokus terte eierstyringsprinsipper gir rom for dette. En hovedgrunn til at staten vil forbli en stor eier er Ved kgl.res. av 2. juli 2004 ble det nedsatt et utvalg den store betydningen mange selskaper med stat- som skulle drøfte sentrale utviklingstrekk for lige eierandel har i Norge. Staten vil derfor ha et industrisektoren og viktige veivalg i den framtidige langsiktig perspektiv på sitt eierskap, og som næringspolitikken med særlig vekt på betydningen aksjonær bidra til selskapenes langsiktige vekst og for industrien. Utvalget skulle spesielt se på kom- industrielle utvikling. Regjeringen vil høsten 2006 petansen i arbeidsstyrken, nyskaping og innova- legge fram en stortingsmelding om eierskapspoli- sjon, energi, infrastruktur og næringsstøtte. Utval- tikken. get kommenterte også sentrale utfordringer for særskilte næringer. 2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap Utvalget ble ledet av advokat Karl Glad. De øvrige medlemmene representerte de syv største Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar politiske partiene, LO, NHO og industrien. I tillegg for logistikk og forsyningsberedskap. Gjennom var det utnevnt to samfunnsøkonomer som uav- bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser og scenarier hengige eksperter. Ekspertene trakk seg fra utval- identifiseres og analyseres områder hvor det er get i løpet av arbeidet. Sekretariatet ble ledet av behov for spesielle virkemidler. Som en konse- Nærings- og handelsdepartementet. Innstillingen kvens av dette arbeidet har departementet etablert ble avgitt 1. februar 2005. Utredningen ble sendt spesielle beredskapsopplegg innenfor dagligvare- på åpen offentlig høring 20. april 2005 med sektoren, skipsfartsberedskap, bygg- og anleggs- høringsfrist 20. oktober 2005. beredskap og varekrigsforsikring. Det løpende Utvalget tok i sin utredning opp en rekke pro- beredskapsarbeidet ivaretas bl.a. gjennom utstrakt blemstillinger av stor betydning for industrien spe- samarbeid med de berørte næringer. sielt og næringslivet generelt. Nærings- og han- Gjennom kontakt med rederinæringen bisto delsdepartementet har gjennomgått problemstillin- departementet f.eks. Utenriksdepartementet med gene, utvalgets anbefalinger og høringsuttalelsene. å skaffe tilveie skip for evakuering av norske og Gjennomgangen viser at problemstillingene i all andre lands statsborgere fra Libanon sommeren hovedsak håndteres gjennom pågående prosesser 2006. i de ansvarlige fagdepartementene. Nærings- og Trusselbildet er komplekst, uforutsigbart og i handelsdepartementet har fulgt disse prosessene stadig forandring. Globaliseringen setter store og avgitt departementets synspunkter på aktuelle krav til velfungerende teknologi og logistikksyste- tidspunkter under arbeidet i henhold til løpende mer og kan innebære økt sårbarhet ved ulike typer saksbehandling mellom departementene. kriser, men gir også muligheter til å finne alterna- tive forsyningskilder forutsatt at logistikksyste- mene fungerer. Bedriftene må derfor få ramme- 2.8.1 Generelle næringspolitiske prinsipper betingelser som setter dem i stand til å fortsette sin Utvalget la til grunn at det overordnede målet for virksomhet under ulike kriseforhold og på den næringspolitikken må være å legge til rette for måten så langt mulig sikre verdiskapingen. størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Utval- På beredskapsområdet gjelder følgende hoved- get mente videre at det er viktig å legge til grunn prioriteringer: nasjonale strategier for næringsutvikling med – fortsatt bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser bevisst prioritering av offentlig innsats. Utvalget og scenarier for å identifisere sårbarhet innen- sa at ved valg av virkemidler bør man prioritere områder hvor satsingen (kompetanse og inno- 26 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet vasjon) gir høy samfunnsøkonomisk avkastning og kan hente nødvendig utenlandsk ekspertise til bidrar til fornyelse av konkurranseutsatt nærings- Norge. Videre understreket utvalget behovet for liv, uten at dette skal føre til at det ikke satses på høy kvalitet på alle nivåer i utdanningssystemet og nye områder. at realfagsutdanningen må styrkes. Målet for regjeringens næringspolitikk er For å øke verdiskapingen er regjeringen opp- størst mulig verdiskaping i norsk økonomi (jf. tatt av at det legges til rette for omstilling og inno- kap. 1). I Soria Moria-erklæringen er det lagt til vasjon. Det er stor omstillingsdyktighet i det nor- grunn at regjeringen vil utvikle nasjonale strate- ske arbeidsmarkedet, hovedsakelig fordi markedet gier innenfor de næringsområdene hvor Norge har er både fleksibelt og relativt «trygt». Grunnlaget kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sek- for dette ligger bl.a. i universelle velferdsordninger tor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. og i arbeidslivsreguleringer, inkludert arbeids- miljøloven som også åpner for mer fleksible løsnin- ger gjennom avtaler mellom arbeidsgiver- og 2.8.2 Forskning og utvikling arbeidstakerorganisasjoner. Utvalget mente det bør være en ambisjon å øke Fra og med høsten 2006 innføres Kunnskaps- den offentlige forskningsinnsatsen og at det bør løftet for grunn- og videregående opplæring. Refor- satses mer på næringsrettet forskning. Utvalget men har i første rekke som målsetting å heve kvali- understreket at kvaliteten på forskningen må øke teten og relevansen i norsk utdanning. Regjeringen og at det må etableres et langt bedre samarbeid la i juni 2006 i tillegg fram en egen realfagsstrategi mellom universiteter, høyskoler og institutter og «Et felles løft for realfagene 2006–2009» som pre- kvalifiserte norske bedriftsmiljøer. senterer en samlet oversikt over politikk og tiltak Forskning og utvikling (FoU) er en viktig kilde for styrking av realfagene fra grunnskole til etter- til innovasjon, omstilling og verdiskaping. Regje- og videreutdanning. Samarbeid mellom utdanning ringen slo derfor allerede i Soria Moria-erklærin- og arbeidsliv er trukket fram som et sentralt ele- gen fast at den samlede forskningsinnsatsen skal ment. økes til 3 pst. av BNP innen 2010. Særlig er regje- ringen opptatt av tiltak som stimulerer nærings- livets forskningsinnsats og tiltak for nyttiggjøring 2.8.4 Energi og miljø av nye forskningsresultater. Regjeringen vil med Utvalget og høringsinstansene hadde en rekke andre ord satse på forskning og utvikling som styr- synspunkter på rammebetingelsene for energi og ker det næringslivet vi har og stimulerer til at ny miljø. Utvalget viste til at en langsiktig og konkur- virksomhet vokser fram. ransedyktig energiforsyning er en forutsetning for Regjeringen viderefører viktige tiltak i Kvali- en konkurransedyktig industri. Videre understre- tetsreformen som har som målsetting å styrke kva- ket utvalget betydningen av å utnytte norske natur- liteten av norsk forskning og bedre samhandlingen gassressurser i Norge, både til energi- og industri- mellom næringsliv og universiteter og høyskoler. formål. Betydningen av CO2-håndtering ved gass- Av nye virkemidler kan sentra for forskningsdrevet kraftverk ble trukket fram av flere. innovasjon nevnes der de første 14 sentrene nå er Regjeringen har en bred innsats på de energi- utpekt og vil ventelig bli etablert kommende år. og miljøpolitiske områdene som utvalget har pekt Videre er ordningen Norwegian Centers of Exper- på. Regjeringen vil at Norge skal være en miljø- tise gjort operativ. I tillegg kan det nevnes at basis- vennlig energinasjon som er verdensledende bevilgningene til de teknisk-industrielle institut- innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Tilgan- tene er økt og at støtten til brukerstyrt forskning i gen på kraft skal økes og energien skal brukes mer næringslivet økes ytterligere, bl.a. gjennom økt effektivt. Regjeringen har ambisiøse mål for å gjen- avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. nomføre CO2-håndtering på gasskraftverk. Regje- Den rettighetsbaserte Skattefunnordningen, som ringen arbeider for at gassen i større grad enn i er særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter, dag skal tas i bruk i næringsvirksomhet i Norge. videreføres. Det foreslås avsatt totalt 26 mill. kroner til Gassmaks-programmet for forskning på industri- ell bruk av naturgass. Regjeringen satser sterkt på 2.8.3 Arbeidskraft og kompetanse ny, fornybar energi. Dette vil bidra til bedre kraft- Utvalget pekte på at det fortsatt bør legges til rette forsyning og innovasjon i energibedrifter. Regjerin- for fleksibilitet i arbeidsmarkedene slik at omstil- gen ser på mulige løsninger for den kraftintensive ling kan finne sted. Utvalget sa også at norsk regel- industrien. verk ikke må forhindre at bedrifter og institusjoner 2006–2007 St.prp. nr. 1 27 Nærings- og handelsdepartementet
portplan viktig for å styrke næringslivets transpor- 2.8.5 Infrastruktur ter, herunder godstransport. Hoveddelen av arbei- Utvalget mente at vegsektoren bør prioriteres høy- det med Nasjonal transportplan pågår nå i trans- ere innenfor samferdselssektoren og at stamveg- portetatene både på regionalt og sentralt nivå. nettet bør prioriteres innenfor vegsektoren. Videre ønsket utvalget en økt satsing på skipstransport og bane. 2.8.6 Skjerming og næringsstøtte Regjeringens økte satsing på samferdsel er et Utvalgets medlemmer var delt i synet på skjerming viktig tiltak for å bedre rammevilkårene for og næringsstøtte. Enkelte ønsket å begrense even- næringslivet. Det er særlig vei og bane som har fått tuelle tiltak til områder hvor de kan korrigere for betydelige økninger. For store deler av eksport- markedssvikt og bidra til samfunnsøkonomisk rettet næringsliv utgjør store avstander til viktige lønnsom ressursbruk. Andre åpnet for at eventu- markeder en naturgitt konkurranseulempe. En elle tiltak også skal nå andre målsettinger, slik som bedre infrastruktur betyr kostnadsbesparelser for tiltak for distriktene og bransjerettede tiltak. norsk næringsliv. For tiden vurderes det om det Regjeringens tiltak skal bidra til å stimulere skal etableres et nytt forskningsprogram om verdiskapings-, innovasjons- og omstillingsevnen i næringslivets transporter. Norge deltar i EUs økonomien. Hoveddelen av de offentlige låne- og Marco Polo-program, som har som formål å bidra tilskuddsmidlene kanaliseres gjennom Innovasjon til at mer gods kan overføres fra vei til sjø og bane. Norge og Norges forskningsråd. Videre er regjeringens arbeid med Nasjonal trans- 28 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
3 Oversiktstabeller for budsjettet
3.1 Utgifter Utgifter fordelt på kapitler (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 Administrasjon 900 Nærings- og handelsdepartementet 199 294 213 900 214 900 0,5 Sum kategori 17.00 199 294 213 900 214 900 0,5 Infrastruktur og rammebetingelser 901 Styret for det industrielle rettsvern 191 717 182 700 184 000 0,7 902 Justervesenet 72 418 70 960 76 100 7,2 903 Norsk Akkreditering 18 648 19 450 20 100 3,3 904 Brønnøysundregistrene 279 313 235 750 260 250 10,4 905 Norges geologiske undersøkelse 157 596 150 570 153 650 2,0 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 14 391 16 300 19 200 17,8 907 Sjøfartsdirektoratet 269 105 281 750 289 900 2,9 908 Skipsregistrene 9 033 9 600 12 000 25,0 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 1 096 785 1 225 000 1 330 000 8,6 910 Støtte til utkantbutikker 2 500 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 13 150 19 700 19 400 -1,5 913 Standardisering 25 000 24 800 25 000 0,8 Sum kategori 17.10 2 149 654 2 236 580 2 389 600 6,8 Forskning, nyskaping og internasjonalisering 920 Norges forskningsråd 896 000 1 066 000 1 081 000 1,4 922 Romvirksomhet 301 900 310 800 469 400 51,0 924 Internasjonalt samarbeid og utvi- klingsprogrammer 26 157 26 500 27 500 3,8 927 Språkteknologisenter 25 000 929 Norsk Designråd 16 900 25 000 25 000 0,0 934 Internasjonaliseringstiltak 81 898 37 000 39 800 7,6 937 Svalbard Reiseliv AS 2 000 2 000 2 000 0,0 938 Omstillingstiltak 7 000 10 500 1 000 -90,5 2421 Innovasjon Norge 36 703 296 31 275 500 34 317 700 9,7 2006–2007 St.prp. nr. 1 29 Nærings- og handelsdepartementet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 2426 SIVA SF 65 000 130 000 381 000 193,1 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 0,0 Sum kategori 17.20 38 125 151 32 883 300 36 344 400 10,5 Statlig eierskap 950 Forvaltning av statlig eierskap 490 368 11 500 11 500 0,0 951 BaneTele AS 120 000 953 Kings Bay AS 13 000 13 000 15 000 15,4 Sum kategori 17.30 623 368 24 500 26 500 8,2 Sum programområde 17 41 097 468 35 358 280 38 975 400 10,2 Sum utgifter 41 097 468 35 358 280 38 975 400 10,2
Utgifter fordelt på postgrupper (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 01-29 Driftsutgifter 1 222 682 1 157 280 1 198 450 3,6 30-49 Investeringer 3 467 5 600 8 000 42,9 50-59 Overføringer til andre stats- regnskaper 1 269 714 1 235 100 1 227 000 -0,7 70-89 Overføringer til andre 2 274 435 2 710 300 2 991 950 10,4 90-99 Lånetransaksjoner 36 327 169 30 250 000 33 550 000 10,9 Sum under departementet 41 097 468 35 358 280 38 975 400 10,2
3.2 Inntekter Inntekter fordelt på kapitler (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 Ordinære inntekter 3900 Nærings- og handelsdepartementet 12 896 20 71 505 357 425,0 3901 Styret for det industrielle rettsvern 190 542 178 600 181 100 1,4 3902 Justervesenet 51 476 51 230 52 100 1,7 3903 Norsk Akkreditering 15 389 16 200 16 300 0,6 3904 Brønnøysundregistrene 503 736 411 600 426 800 3,7 3905 Norges geologiske undersøkelse 51 877 37 200 38 650 3,9 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 1218 1000 1000 0,0 3907 Sjøfartsdirektoratet 160 412 155 200 158 400 2,1 3908 Skipsregistrene 14 330 13 450 15 350 14,1 30 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 3927 Språkteknologisenter 25 000 3939 Støtte til skipsbygging 61 143 90 000 -100,0 3950 Forvaltning av statlig eierskap 3 653 509 10 000 10 000 0,0 3961 Selskaper under NHDs forvaltning 726 667 543 600 75 795 -86,1 5325 Innovasjon Norge 36 173 089 30 353 400 33 449 500 10,2 5326 SIVA SF 57 100 307 000 437,7 5343 Statens varekrigsforsikring 1 585 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 383 756 399 900 688 800 72,2 Sum Ordinære inntekter 42 026 625 32 318 500 35 492 300 9,8 Renter og utbytte m.v. 5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning 98 683 27 800 -100,0 5613 Renter fra SIVA SF 43 300 39 700 -8,3 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 428 840 357 000 419 000 17,4 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 8 810 071 9 176 500 12 472 900 35,9 Sum Renter og utbytte m.v. 9 337 594 9 604 600 12 931 600 34,6 Sum programområde 17 51 364 219 41 923 100 48 423 900 15,5 Sum inntekter 51 364 219 41 923 100 48 423 900 15,5 2006–2007 St.prp. nr. 1 31 Nærings- og handelsdepartementet
4 Oversikt over tilsagnsfullmakter
(i 1 000 kr) Anslått termin Fullmakt Forslag for utbetaling/ Kap./post Betegnelse 2006 2007 dekning
907/72 Sjøfartsdirektoratet, tilskudd til NOX-tiltak – 35 000 2008–09 920/50 Norges forskningsråd, tilskudd 172 500 140 000 2008–09 2421/72 Innovasjon Norge, forsknings- og utviklingskontrakter 100 000 100 000 2008–09
Som et kompensasjonstiltak i forbindelse med Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og at det foreslås innført NOX-avgift, foreslås gjen- utviklingskontrakter foreslås videreført med nomført et nytt program for NOX-reduksjon for samme beløp som for 2006, jf. Forslag til vedtak VI, 1. skipsfarten i regi av Sjøfartsdirektoratet. NOX- I tillegg foreslås fullmakten til Eksportfinans ASA RED-programmet foreslås gjennomført i treårs- til å gi tilsagn om dekning av fremtidig underskudd perioden 2007–09 med en ramme på 50 mill. kro- under 108-ordningen videreført. Ordningen omfat- ner. 15 mill. kroner foreslås gitt som bevilgning for ter finansiering av kontrakter om eksport av kapi- 2007, mens resterende 35 mill. kroner foreslås som talvarer og skip. På grunnlag av Stortingets årlige en tilsagnsfullmakt med inndekning gjennom til- vedtak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig til- skuddsbevilgninger for 2008 og 2009, jf. omtale skudd til å dekke framtidige underskudd på en under kap. 907, post 72 og Forslag til vedtak VI, 1. avregningskonto som er knyttet til nye lånetilsagn Fullmakten til Norges forskningsråd foreslås i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år redusert med 32,5 mill. kroner, fra 172,5 til i ettertid med bevilgning over kap. 934, post 73, jf. 140,0 mill. kroner. Av fullmakten for 2006 var Forslag til vedtak VI, 2. 65 mill. kroner knyttet til støtte til videreføring av Det har gjennom flere år blitt gitt en fullmakt Haldenprosjektet i 2007 og 2008, med 32,5 mill. under kap. 900 Nærings- og handelsdepartemen- kroner for hvert av årene. For 2007 omfatter full- tet, post 21 Spesielle driftsutgifter. En tilsagns- makten bare sistnevnte år, og den kan dermed fullmakt kan formelt bare knyttes til tilskudds- reduseres. Den ordinære delen av fullmakten fore- bevilgninger, dvs. i tilknytning til bevilgninger i slås videreført med uendret beløp, dvs. med postgruppene 50-89. For å videreføre ordningen 107,5 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VI, 1. foreslås det en særskilt fullmakt til å inngå forplik- telser for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilg- ning, jf. Forslag til vedtak VII. 32 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger
Garantiordninger (i 1 000 kr/1 000 USD/1 000 euro) Totalramme for Samlet garanti- Fullmakt for Forslag til nye nytt og gammelt Utbetalt ansvar pr. nye garanti- garantitilsagn garantiansvar Betegnelse (tap) i 2005 31.12.2005 tilsagn for 2006 for 2007 i 2007 Innovasjon Norge: – Realinvesteringer og driftskreditt 3 141 160 382 40 000 40 000 ca. 240 000 – Statsgaranti for tidligere innlån til Den norske Industribank A/S 0 7 287 0 0 ca. 800 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK): – Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning 156 372 26 165 400 –1 –2 50 000 0002 – Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland 8 423 1 425 800 –3 –4 2 100 0004 – SUS/Baltikum-ordningen 216 228 200 0 0 228 200 – Byggelånsgaranti- ordning for skipsbyggingsindustrien 0 239 500 –5 –5 2 500 0005 Øvrige garantier: – Garanti for lån til Estland, Latvia, Litauen, Albania, Bulgaria og Romania 0 USD 2 500 0 0 0 – Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvik- ling (EBRD), garanti- kapital 0 euro 184 370 0 0 euro 184 370 – Baltiske investeringslån 0 euro 794 0 0 euro 794 – Garanti for lån til NOAH Holding AS 0 75 214 0 0 0
1 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 40 mrd. kroner. 2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 50 mrd. kroner. 3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 1,5 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. 4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 2,1 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju gan- ger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. 5 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 2,5 mrd. kroner. 2006–2007 St.prp. nr. 1 33 Nærings- og handelsdepartementet
Nærmere om de enkelte garantiene siden 1986. GI har likevel vært opprettholdt fordi Innovasjon Norge selskapet har vært part i en rekke rettstvister knyt- tet til Hilmar A. Reksten-komplekset. Hilmar A. Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer Rekstens konkursbo, der GI var kreditor, ble ende- og driftskreditt lig avsluttet i 2005. Departementet igangsatte der- Det foreslås å videreføre den ordinære rammen for etter arbeidet med å avvikle selskapet. Avviklingen nye garantier til realinvesteringer og driftskapital ventes å være gjennomført i 2007. I forbindelse på 40 mill. kroner for 2007. Som følge av at noe av med revidert budsjett 2005 ble det vedtatt å over- ansvaret pr. utgangen av 2005 vil falle bort i løpet føre 150 mill. kroner av selskapets midler til stats- av 2006, anslås det at en totalramme på 240 mill. kassen. Det var ca. 39 mill. kroner igjen i selskapet kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ved utgangen av 2005. Noe av dette benyttes til ansvar og nye tilsagn for inntil 40 mill. kroner avvikling m.m. av selskapet, bl.a. til å avhende sel- under ordningen for 2007, jf. nærmere omtale skapets arkiver til Riksarkivet. Resterende midler i under kap. 2421, post 50 og Forslag til vedtak VIII, 1. selskapet når det er endelig avviklet, forutsettes overført til statskassen. Det er foreslått en inn- tektsbevilgning på 30 mill. kroner under kap. 3900, Statsgaranti for tidligere innlån i Den norske ny post 73. Industribank A/S I henhold til tidligere lov om Den norske Andre garantier Industribank A/S skulle staten svare for riktig betaling ved forfall av de lån som banken tok opp. Garantier for betalingsbalanselån fra norsk eller Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) internasjonal kredittinstitusjon til Estland, Latvia, overtok oppfølgingen av låneporteføljen etter at Litauen, Albania, Bulgaria og Romania Industribanken ble integrert i SND i 1993, og Inno- Norges andel av støtten utgjorde opprinnelig til vasjon Norge overtok oppfølgingen fra og med sammen 27,5 mill. USD, jf. St.prp. nr. 65 og 2004. Innovasjon Norges netto utestående obliga- Innst. S. nr. 165 (1992–93). Det ble utbetalt til sjonsgjeld (fratrukket egenbeholdningen av obli- sammen ca. 20,5 mill. USD. I retningslinjene var gasjoner) som staten har garantert for, var i over- det presisert at det ble stilt statlig garanti for beta- kant av 7 mill. kroner ved utgangen av 2005. Sta- lingsbalanselån med løpetid inntil sju år. Albania tens garantiansvar for Industribankens innlån vil fikk etter søknad i 1996 innvilget ti års løpetid på bli ytterligere redusert i løpet av 2006. Ved utgan- bakgrunn av landets vanskelige økonomiske situa- gen av 2006 anslås det at gjenstående garantian- sjon. Dette siste gjenværende lånet på 2,5 mill. svar er redusert til om lag kr 800 000. USD forfalt og ble innbetalt i april 2006. Garanti- ansvaret for denne ordningen er dermed avviklet uten tap. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) For GIEKs ordninger Alminnelig ordning, Garan- tier ved investeringer i og eksport til utviklings- Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging land, SUS/Baltikum-ordningen, Gammel særord- og utvikling (EBRD) ning for utviklingsland og Byggelånsgarantiord- Norge sluttførte i 2005 innbetalingen av sin eier- ning for skipsindustrien vises det til nærmere andel av EBRDs grunnkapital. Norges øvrige omtale under kap. 2460. Jf. også Forslag til ansvar er i form av garantikapital. Av Norges andel vedtak VIII, 2, 3 og 4 vedrørende de to førstnevnte av EBRDs opprinnelige grunnkapital ble 30 pst. og sistnevnte ordning. innbetalt, mens 70 pst. var garantikapital. Garanti- ansvaret utgjorde 87,5 mill. euro. I 1996 ble det vedtatt 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD som Norge Norsk Garantiinstitutt for skip og borefartøyer sluttet seg til. Av utvidelsen skulle 22,5 pst. inn- A/S (GI) betales, mens 77,5 pst. var garantikapital tilsva- GI ble opprettet i 1975 for å stille garantier for nor- rende 96,87 mill. euro. Til sammen utgjør det nor- ske rederes lån. Bak opprettelsen lå ønsket om å ske garantiansvaret dermed 184,37 mill. euro. beholde norsk skipstonnasje på norske hender og derigjennom norske arbeidsplasser m.m. Stortin- get besluttet i 1983 at GI ikke skulle utstede nye Baltiske investeringslån garantier, og arbeidet med å avvikle selskapet star- Ved utvidelsen av Nordisk investeringsprogram i tet. Administrasjonen av GI ble overført til GIEK i Baltikum i 1996 ble det statlige garantiansvaret for 1984. Det har ikke vært forretningsdrift i selskapet lån via Den nordiske investeringsbanken økt fra 30 34 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet til 60 mill. ECU, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 særskilt tapsfond for SNDs garantiordning med (1995–96). Garantiansvaret er fordelt mellom de bevilgninger over statsbudsjettet. Denne ordnin- nordiske land. Norges samlede garantiansvar gen ble videreført utover på 1990-tallet. Senere er utgjorde 11 340 000 euro. Ansvaret er gradvis trap- det gitt samlebevilgninger der SND innenfor ram- pet ned. Det gjenstår nå noen få prosjekter som vil men av bevilgningen selv kunne prioritere hvor bli videreført ytterligere noen år. Ansvaret i 2007 mye som skulle benyttes til innovasjonstilskudd, vil utgjøre 794 000 euro, det samme som i 2006. og hvor mye som skulle avsettes til tapsfond for garantier og risikolån. Denne praksisen er videre- ført i regi av Innovasjon Norge under kap. 2421, Garanti for lån til NOAH Holding AS post 50 Innovasjon – prosjekter, fond. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 103 Tap på GIEKs garantiordning for eksport til og (1990–91) vedtok Stortinget en særskilt garanti- investeringer i utviklingsland ut over løpende inn- ramme på 250 mill. kroner for lån som skulle stilles tekter forutsettes dekket av tapsavsetnings-/ til disposisjon for Norsk avfallshandtering AS, nå grunnfond som ble bevilget over Utenriksdeparte- NOAH Holding AS, for oppbygging av tilstrekkelig mentets budsjett i perioden 1989–94 med til behandlingskapasitet for spesialavfall. De anleg- sammen ca. 300 mill. kroner. Pr. 1. september 2006 gene som garantien opprinnelig ble gitt for å eta- var størrelsen på grunnfondet ca. 276 mill. kroner. blere, ble ferdigstilt for flere år siden. Det har der- Det ble foretatt en engangsavsetning på for ikke vært nødvendig å fornye garantien. I for- 47,4 mill. kroner til å dekke eventuelle utbetalinger bindelse med salg av statens aksjer i NOAH på betalingsbalanselån til Estland, Latvia, Litauen, Holding AS i 2003 ble garantien opprettholdt, men Albania, Bulgaria og Romania, og det er avsatt ca. det ble forutsatt at størrelsen på avdragene på 26,3 mill. kroner til dekning av eventuelle tap lånene skulle trappes opp. Lånene som staten stilte under garantiansvaret knyttet til Baltisk investe- garanti for, ble refinansiert våren 2006. Bankene ringslån. 25 mill. kroner av førstnevnte avsetning frafalte i den forbindelse garantien. Stortinget ved- ble tilbakeført til statskassen i 2004. Resten av tok gjennom flere år en utbetalingsfullmakt for å denne avsetningen (22,4 mill. kroner) foreslås nå dekke eventuelt påløpt garantiansvar under ordnin- bli tilbakeført ettersom resterende garantiansvar gen. Som følge av bortfallet av garantiansvaret er er falt bort, mens 19 mill. kroner av avsetningen til det ikke aktuelt å videreføre fullmakten. Baltisk investeringslån foreslås tilbakeført pga. redusert ansvar. Det vises til omtale under kap. 3900, post 71. Tapsfond for garantiordninger Ved etableringen av Statens nærings- og distrikts- utviklingsfond (SND) i 1993 ble det opprettet et
Andre garantiliknende ordninger
(i 1 000 kr/euro/USD) Samlet ansvar Forslag til Totalramme i Betegnelse Utbetalt i 2005 pr. 31.12.2005 ramme for 2007 2007 Institutt for energiteknikk og Statsbygg, skade atomanlegg 0 0 euro 700 000 euro 700 000 Beredskapsordning for varekrigsforsikring 0 1 000 000 1 000 000 Statlig miljøansvar på Raufoss 6 683 43 317 ca. 20 000 Norsk Romsenter, forpliktelser knyttet til legging av fiberkabel til Svalbard USD 21 100 USD 21 100
Særskilte fullmakter for å dekke forsikringstilfeller skyldes virksomhet ved atomanlegg. Lovbestem- melsen har fram til nå satt ansvarsbeløpet til Institutt for energiteknikk og Statsbygg 60 mill. Special Drawing Rights (spesielle trekk- Lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksom- rettigheter). Norge undertegnet 12. februar 2004 het begrenser innehavers ansvar for skader som endringsprotokoller til Paris- og Brüssel-konven- 2006–2007 St.prp. nr. 1 35 Nærings- og handelsdepartementet sjonene om erstatningsansvar på atomenergiens område. Ratifikasjonene gjør det nødvendig med Statlig miljøansvar på Raufoss lovendringer. Endringsprotokollene hever operatø- Bakgrunn for og omtale av aktivitet knyttet til renes ansvar til 700 mill. euro. Justisdepartementet ansvaret er nærmere omtalt i programkategori 17.30 vil legge fram en Ot.prp. om endringer i atom- under Raufoss ASA. Utbetalinger under fullmakten energiloven. Siktemålet er at lovendringene skal skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav tre i kraft 1. januar 2007 samtidig som i EUs med- for utgifter ved tiltak som omfattes av pålegg fra lemsland. Statens selvassuranse omfatter Institutt Statens forurensningstilsyn. For 2006 er det gitt for energiteknikks (IFEs) atomanlegg på Kjeller samtykke til løpende utbetaling av refusjonskrav og i Halden, Statsbyggs kombinerte lager/deponi uten bevilgning i henhold til særskilt fullmakt. Til- for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen, svarende fullmakt foreslås for 2007, jf. Forslag til midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom vedtak V. Utbetalingene i de enkelte år føres som på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og innfrielse av refusjonsansvar og reduserer sam- all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs tidig fullmaktsrammen for ordningen. Pr. 1. sep- og Statsbyggs atomanlegg. Dekning av ansvar tember 2006 var det utbetalt til sammen ca. overfor tredjeperson ved atomenergiuhell ved 20,6 mill. kroner siden ordningen ble operativ. disse anleggene foreslås som følge av endringene omtalt over satt til 700 mill. euro for 2007, som til- svarer om lag 5 675 mill. kroner etter kurs pr. Norsk Romsenter 1. september 2006, jf. Forslag til vedtak IX, 1 og Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 og Innst. S. omtale under kap. 920, underpost 50.4. nr. 250 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folke- trygden 2004, ble Norsk Romsenter gitt fullmakt til Beredskapsordning for varekrigsforsikring å garantere for til sammen inntil 38,1 mill. USD Lov om statlig varekrigsforsikring som en bered- knyttet til betalingsforpliktelser i forbindelse med skapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Loven legging av fiberkabel til Svalbard. Ved inngangen medfører risiko for at staten kan pådra seg erstat- til 2006 utgjorde det gjenstående ansvaret ca. ningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjen- 21,1 mill. USD. Formelt ventes beløpet å være det nom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stor- samme ved utgangen av året. Avdrag på lånet som tinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsi- ligger til grunn for betalingsforpliktelsene og kringsansvar under beredskapsordningen for ansvaret, forfaller 1. januar hvert år, men vil nor- varekrigsforsikring innenfor en totalramme for malt bli innbetalt før utgangen av året. nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner fore- slås videreført for 2007, jf. Forslag til vedtak IX, 2. 36 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
6 Bruk av stikkordet «kan overføres»
På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet utenom postgruppen 30-49. Disse er oppført i Stortinget seg til en endring av bevilgningsregle- tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes mentet slik at stikkordet «kan overføres» i visse til- ut fra følgende to forhold: feller også kan knyttes til andre poster enn bygg- a) Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og mate- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette riellbevilgninger. anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av b) Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2007 må vedkommende bevilgning. helt eller delvis kunne foretas i 2008 eller senere Under Nærings- og handelsdepartementet budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsag- foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster net er oppfylt før midlene utbetales.
Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49 (i 1 000 kr) Overført til Forslag Begrunnelse Kap. Post Betegnelse 2006 2007 for stikkordet 900 21 Spesielle driftsutgifter 18 076 21 150 b 900 23 Forenklingstiltak - 10 000 b 900 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap - 10 000 b 904 22 Forvaltning av Altinn-løsningen 4 590 65 650 b 907 22 Flytteutgifter 47 251 25 000 b
907 72 Tilskudd til NOX-tiltak 5 226 15 000 a+b 912 21 (ny) Spesielle driftsutgifter - 5 000 b 922 72 Nasjonale følgemidler 6 000 37 000 b 924 70 Tilskudd 4 867 27 500 b 934 21 Spesielle driftsutgifter 11 058 11 000 b 938 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger 13 000 1 000 a+b 950 21 Spesielle driftsutgifter 6 540 11 500 b 2421 71 Nettverk, profilering og reiseliv – program- mer 43 585 334 300 b 2421 72 Forsknings- og utviklingskontrakter 160 005 245 000 b 2421 79 Maritim utvikling - 25 000 b 2426 70 Tilskudd - 31 000 b Del II Budsjettforslag
2006–2007 St.prp. nr. 1 39 Nærings- og handelsdepartementet
Programområde 17 Nærings- og handelsformål
Programkategori 17.00 Administrasjon
Utgifter under programkategori 17.00 fordelt på kapitler (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 199 294 213 900 214 900 0,5 Sum kategori 17.00 199 294 213 900 214 900 0,5
Utgifter under programkategori 17.00 fordelt på postgrupper (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 01-29 Driftsutgifter 181 085 182 300 178 750 -1,9 70-89 Overføringer til andre 18 209 31 600 36 150 14,4 Sum kategori 17.00 199 294 213 900 214 900 0,5
diskapingen. Arbeidet med å profilere Norge og Sentrale trekk ved utviklingen og status på norsk næringsliv i utlandet er sentralt i denne sam- området menhengen. EU er Norges viktigste handelspart- Det overordnede målet for næringspolitikken er å ner, og det økonomiske samarbeidet med EU- bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi. Regje- området har derfor stor betydning. EØS-avtalen ringen gjennomfører en helhetlig norsk nærings- sikrer norsk næringsliv adgang for sine varer og politikk basert på samarbeid med andre politikk- tjenester (utenom fisk og landbruksvarer) til det områder. Arbeidsområdene til Nærings- og han- indre marked, på lik linje med næringslivet i EUs delsdepartementet omfatter utforming, forvaltning medlemsland. og tilrettelegging av politikk for norsk nærings- virksomhet, inkludert handels- og næringspoli- tiske virkemidler og skipsfartspolitikk. Overordnede mål og strategier Norge står overfor store utfordringer i Næringspolitikken skal legge til rette for størst nærings- og handelspolitikken. Globaliseringen og mulig verdiskaping i norsk økonomi. Dette oppnås økende internasjonal økonomisk integrasjon er ved at tilgjengelige ressurser anvendes der det er positivt, men fører samtidig til at norsk næringsliv samfunnsøkonomisk mest lønnsomt. En rekke møter stadig hardere konkurranse. Videre krever departementer påvirker rammevilkårene for verdi- raske endringer i markeder, kunnskap og tekno- skaping i norsk økonomi. Av særlig betydning er logi aktiv omstilling og økt evne til innovasjon og utøvingen av den makroøkonomiske politikken, nyskaping i norsk næringsliv. utforming av skatte- og avgiftssystemet, forsknings- Norsk verdiskaping er avhengig av utstrakt og utdanningspolitikken, konkurransepolitikken, handel som bidrar til at Norge kan utnytte sine res- distrikts- og regionalpolitikken, miljøpolitikken og surser på en mer effektiv måte og dermed øke ver- energi-, landbruks-, fiskeri- og handelspolitikken. 40 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Det kreves en samordning av ulike departemen- beredskapsarbeid og enkelte tilskudd. Ramme- ters arbeid for å sikre en helhetlig og god nærings- vilkår for virksomheten på departementets poli- politikk. tikkområder er utdypet i innledningskapitlene i Under programkategori 17.00 gis det bevilgnin- proposisjonen og konkretisert nærmere under de ger til departementets egen virksomhet, medlems- øvrige programkategoriene under program- kontingenter i internasjonale organisasjoner, område 17 Nærings- og handelsformål.
Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Driftsutgifter 143 519 139 075 147 600 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 37 566 23 225 21 150 23 Forenklingstiltak, kan overføres 20 000 10 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 15 109 17 900 23 050 72 Tilskudd til beredskapsordninger 3 100 3 700 3 100 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres 10 000 10 000 Sum kap. 900 199 294 213 900 214 900
knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og Vedrørende 2006: prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble bevilgningen under dokumenter når det gjelder forskning, innovasjon, post 01 økt med kr 1 756 000, jf. St.prp. nr. 66 og næringsutvikling og -finansiering, statlig eierskap, Innst. S. nr. 205 (2005–2006). entreprenørskap, handelspolitikk, skipsfartspoli- tikk og forenkling for næringslivet. Nedenfor er departementets virksomhet rapportert i forhold til Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse sentrale politikkområder. Departementet disponerte 188 årsverk pr. 1. mars 2006. I tillegg til ordinær bemanning har departe- mentet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel Næringsrettet forskning, innovasjon og knyttet til ambassaden, og en nasjonal ekspert entreprenørskap knyttet til Europaparlamentet fra september 2006, Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk med jf. St.prp. nr. 66 (2005–2006). Nærings- og handels- satsing på forskning og utvikling som styrker det departementet har også ansvar for enkelte råd og næringslivet vi har og stimulerer til at nye virksom- utvalg innenfor sitt ansvarsområde. heter vokser fram. Regjeringen slo derfor fast i Nærings- og handelsdepartementet forvalter et Soria Moria-erklæringen at den samlede forsk- bredt spekter av virkemidler for gjennomføring av ningsinnsatsen skal økes til 3 pst. av bruttonasjo- nærings- og handelspolitikken, dvs. ni underlig- nalproduktet (BNP) innen 2010. En sentral utfor- gende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og dring knyttet til dette ambisjonsmålet er å stimu- en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger. I lere og utløse næringslivets egen FoU-innsats. forvaltningen legger departementet vekt på fast- St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, satte styringsprinsipper og oppfølging av Stor- har klare målsettinger om styrket FoU-innsats. tingets vedtak og forutsetninger. Meldingen trekker videre fram tre gjennomgående prioriteringer: grunnforskning med vekt på kvali- tet og realfag, forskningsbasert nyskaping og inno- Resultatrapport 2005 vasjon. Nærings- og handelsdepartementet samar- Det er nærmere redegjort for hva som er gjennom- beider tett med Kunnskapsdepartementet om opp- ført på viktige hovedområder i de særskilte innled- følging av forskningsmeldingen og har i 2005 ningsomtalene foran og under de berørte budsjett- prioritert oppfølging på følgende områder: kapitler. Departementet har i 2005 prioritert arbeid 2006–2007 St.prp. nr. 1 41 Nærings- og handelsdepartementet
– Opptrappingsplan for å utløse økte forsknings- rettede såkornfondene i Nord-Norge skal lokalise- investeringer i norsk næringsliv. res til Bodø og ett i Tromsø. Såkornfondordnin- – Styrking av basisbevilgningene til og initiativ til gene ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan de teknisk industrielle instituttene. I samarbeid ESA i mars 2006. I 2006 er det vedtatt å dele de fire med Kunnskapsdepartementet er det tatt initia- distriktsrettede fondene opp i seks fond for å øke tiv til utarbeiding av nye finansieringsmodeller nærheten mellom fondene og prosjektene. Ett av for de ulike forskningsinstituttene. fondene lokaliseres til Førde. – Innføring av nye virkemidler i Forskningsrådet, SIVA SF har en sentral rolle som tilbyder av til- bl.a. Senter for forskningsdrevet innovasjon og retteleggende eierskap og nettverk for innovasjon i Brukerstyrt Innovasjonsarena. hele landet. I St.meld. nr. 46 (2003–2004) ble pre- – Etablering av ordninger med nasjonale forsker- missene for SIVA SFs framtidige virksomhet lagt. skoler. SIVA SFs rolle som bidragsyter til utvikling av norsk innovasjonsevne og økt verdiskaping over Innovasjon er viktig for verdiskaping og økono- hele landet, skal styrkes og videreutvikles. I etter- misk vekst. Innovasjonspolitikken skal legge til kant av meldingen har SIVA mottatt egne bevilg- rette for økt evne til fornying og omstilling i norsk ninger til innovasjonsaktiviteter både fra Nærings- næringsliv. I 2005 rettet Nærings- og handelsdepar- og handelsdepartementet og Kommunal- og regio- tementet innsatsen mot følgende aktiviteter: naldepartementet. For å legge til rette for at SIVA – utarbeiding og presentasjon av en tilstandsrap- SF i framtiden vil gå i resultatmessig balanse er port for innovasjonspolitikken det, i tråd med St.meld. nr. 46 (2003–2004), foretatt – videre utvikling av innovasjonspolitikken, her- en gjennomgang av økonomien i 2005. Arbeidet under styrking av kunnskapsgrunnlaget med å utvikle et mål- og resultatstyringssystem for – koordinering av regjeringens innovasjons- SIVA SF startet i 2005. SIVA SFs eiendomvirksom- arbeid het i Baltikum er under avvikling. – oppfølging av de ni innovasjonsprosjektene som Kompetanse, utdanning og samspill mellom dekker ulike næringer og regioner næringsliv og utdanning er en viktig forutsetning – ferdigstillelse av prosjektet «Innovasjon i tjenes- for økt verdiskaping. Nærings- og handelsdeparte- ter» mentet har gitt innspill i sentrale høringer fra – tilrettelegging utnyttelse av IT som verktøy for Kunnskapsdepartementet knyttet til oppfølging av økt innovasjon og verdiskaping i næringslivet kvalitetsreformen og arbeid med kunnskapsløftet. – tilrettelegging for mer strategisk bruk av intel- Nærings- og handelsdepartementet har i sam- lektuelle rettigheter i næringslivet, herunder arbeid med Kunnskapsdepartementet og Kommu- vurdering av norsk tiltredelse til Den euro- nal- og regionaldepartementet videreført og styr- peiske patentkonvensjonen EPC ket arbeidet for entreprenørskap i utdanningen. De berørte departementer finansierer prosjektene, Innovasjon Norge ble etablert 1. januar 2004, jf. men ansvaret for gjennomføringen av de fleste til- St.prp. nr. 51 (2002–2003) og Ot.prp. nr. 14 (2003– takene under planen er lagt til Utdanningsdirekto- 2004). Innovasjon Norge har fire hovedtjenester: ratet. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap sitt finansiering, kompetanse, nettverk og profilering. arbeid ble støttet med midler over Nærings- og Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon handelsdepartementets budsjett. Norge trådte i kraft 1. januar 2005. Nærings- og 2005 ble utpekt som Designår. Hensikten var å handelsdepartementet har i 2005 lagt vekt på akti- øke fokuset på design som konkurransefaktor for viteter som har bidratt til å heve kunnskapen om næringslivet og som kulturelt uttrykk i et bredt og og gi økt kjennskap til norsk næringsliv. Departe- innovativt perspektiv. Norsk Designråd, Innova- mentet har bl.a. vært engasjert i utviklingen av det sjon Norge og Norsk Form sto for den praktiske nye nettverksprogrammet Norwegian Centres of gjennomføringen av Designåret. Expertise. Blant de sentrale selektive innovasjonstiltakene er landsdekkende og distriktsrettede såkornkapi- Handel, internasjonalisering og reiseliv talfond. Fondene er basert på et samarbeid mellom Utviklingen i EU påvirker både direkte og indi- statlig og privat kapital og kompetanse. Det ble rekte en rekke av Nærings- og handelsdeparte- bevilget midler til opprettelse av fire nye landsdek- mentets arbeidsområder. Nærings- og handels- kende såkornfond lagt til universitetsbyene Oslo, departementet har et særlig ansvar for oppfølging Bergen, Trondheim og Stavanger i statsbudsjettet av EØS-avtalens målsetting om et velfungerende for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004–2005). indre marked, inkludert fjerning av ikke-tollmes- Videre ble det i 2005 vedtatt at ett av de distrikts- sige handelshindre. Videre deltar departementet i 42 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet ulike forsknings- og utviklingsprogrammer. Depar- primært med å initiere norske aktiviteter på ver- tementet følger også den overordnede nærings- densutstillingen, herunder planlegging og gjen- politiske utviklingen i EU og utviklingen knyttet til nomføring av Norges dag 11. april 2005. Det ble det indre marked. Europakommisjonen startet i gjennomført et tre dagers besøk med deltakelse av 2005 arbeidet med en ny politikk for det indre mar- Kronprinsen og Nærings- og handelsministeren ked, som resulterte i en åpen høring våren 2006. med næringslivsdelegasjon. Nærings- og handelsdepartementet mottok uttalel- ser fra berørte parter, og formidlet et norsk inn- spill til Europakommisjonen. Høringen vil bli fulgt Statlig eierskap opp av Europakommisjonen med initiativ som kan Nærings- og handelsdepartementet forvalter sta- bidra til bedre gjennomføring og håndheving av tens eierinteresser i kommersielle selskaper innen- regelverk i medlemslandene, og økt tillit til og for en rekke sektorer, som spenner fra energipro- kunnskap om det indre marked. Europakommisjo- duksjon og telekommunikasjon til havbruk og nen la i januar 2004 fram et forslag til tjenestedirek- finansieringsvirksomhet. Nærings- og handels- tiv for å fremme grenseoverskridende tjenestehan- departementet rapporterer om sin eierskapsutø- del og etablering i det indre marked. Diskusjonene velse på flere måter. En viktig del av rapporterin- rundt innholdet i direktivet har vært omfattende, gen skjer gjennom statens årlige eierberetning. og et revidert direktiv ble presentert for vedtak i Eierberetningen for 2005 viser den økonomiske 2006. Nærings- og handelsdepartementet har koor- utviklingen i selskapene, viktige hendelser, over- dinert arbeidet med tjenestedirektivet i Norge og sikt over styrer m.v. Beretningen oversendes Stor- arbeidet med norske posisjoner, som er formidlet tinget til orientering. Eierberetningen for 2005 til EU-systemet. omfatter statlige eierengasjementer i 51 selskaper, Nærings- og handelsdepartementet arbeidet derav 21 selskaper hvor Nærings- og handelsde- videre med en rapport som presenterer de inte- partementet forvalter statens eierinteresser. grerte retningslinjene i EUs Lisboa-strategi og Departementet publiserer også en halvårsberet- sammenlikner Norge med EU-landene for indi- ning på Internett. I de selskaper som Nærings- og katorsettet EU bruker når de skal vurdere fram- handelsdepartementet forvalter ble det utbetalt gangen i forhold til målene i strategien. Nærings- utbytte i 2005 til staten på 11,4 mrd. kroner. Det og handelsdepartementet har ansvaret for EFTAs vises for øvrig til omtale under programkate- handelsavtaler. Avtalen med Sør-Korea ble under- gori 17.30 i proposisjonen. tegnet 15. desember 2005 og ratifisert av Stor- tinget 16. juni 2006. Avtalen trådte i kraft 1. september 2006. Forhandlingene med SACU Maritim utvikling og skipsfart (Botswana, Lesotho, Namibia, Swaziland og Sør- På skipsfartsområdet gjennomføres et betydelig Afrika) ble avsluttet i august 2005 og ble underteg- arbeid med å utforme internasjonale regler for sjø- net fra norsk side under EFTAs ministermøte på sikkerhet og beskyttelse av miljøet. I tillegg står Island 26. juni 2006. Avtalen vil bli lagt fram for arbeidet mot terrorisme sentralt både på den nasjo- Stortinget i løpet av høsten 2006 og skal etter pla- nale og internasjonale dagsorden. Arbeidet er i nen tre i kraft 1. januar 2007. hovedsak knyttet opp mot IMO (FNs sjøfartsorga- Nærings- og handelsdepartementet har myn- nisasjon), EUs maritime sjøsikkerhetsorgan dighetsansvaret overfor reiselivsnæringene. Arbei- (EMSA) og ILO (International Labour Organiza- det med regjeringens handlingsplan for reiselivs- tion). Departementet har arbeidet videre med opp- næringene ble sluttført og handlingsplanen ble lan- følgingen av St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til sert i juli 2005. I planen legges det vekt på vekst – for norsk skipsfart og de maritime nærin- konkrete tiltak som skal styrke konkurranseevnen ger, i 2005. Departementet har tilrettelagt for gjen- og øke lønnsomheten i reiselivsnæringene. Som et nomføring av vedtaket om å flytte Sjøfartsdirekto- ledd i satsingen på reiselivsnæringene og for å rat til Haugesund. Videre har departementet del- følge opp tiltakene i handlingsplanen ble de øre- tatt i arbeidet til utvalget som har vurdert en merkede midlene til profileringsaktiviteter i Inno- fullstendig revisjon av sjødyktighetsloven. Utvalget vasjon Norge økt i 2005. I tillegg ble det bevilget leverte sin innstilling, NOU 2005: 14 På rett kjøl – 15 mill. kroner ekstra til profileringsaktiviteter i Ny sikkerhetslovgivning, i 2005. Departementet revidert statsbudsjett 2005. har arbeidet med oppfølging av innstillingen i 2005. Departementet har det overordnede ansvaret Regjeringen la i juni 2006 fram for Stortinget for- for Norges deltakelse på verdensutstillinger. slag til ny skipssikkerhetslov. Loven vil styrke sik- Norge deltok på EXPO 2005 i Japan med en felles kerheten til sjøs, og endringer i sjømannloven vil nordisk paviljong. I 2005 arbeidet departementet styrke sjøfolks rettigheter. 2006–2007 St.prp. nr. 1 43 Nærings- og handelsdepartementet
Justervesenets virksomhet er på viktige områ- Forenkling og bedre regelverk der regulert av lov om mål og vekt fra 1946. I 2005 En viktig oppgave for departementet er tilretteleg- har det vært arbeidet videre med et lovforslag som ging og forenkling av regelverk for næringslivet. skal føre til en betydelig forenkling og bedre struk- Regjeringen Bondevik la fram handlingsplanen Et turering av dagens regelverk, og som vil åpne for enklere Norge 2005–2009 Forenkling og tilrette- et mer effektivt og fleksibelt tilsyn. legging for næringslivet, i juni 2005. Arbeidet gjen- nom året har vært konsentrert om: – Altinn – næringslivets dør til offentlige tjeneste Beredskap – gode beslutningsgrunnlag: økt kunnskap om Næringsrettet beredskap under Nærings- og han- næringslivets behov og økt brukermedvirkning delsdepartementet er en integrert del av bered- gir bedre beslutningsgrunnlag skaps- og sikkerhetsopplegget beskrevet i St.meld. – treffsikre forenklingsforslag: kartlegging av nr. 39 (2003–2004) Samfunnssikkerhet og sivilt- alle regelverksområder som særlig berører militært samarbeid. I meldingen påpekes det at en bedriftene som grunnlag for forenklingstiltak god næringsberedskap er avhengig av at nærings- livet fortsatt sikres muligheter til å fortsette sin Kompetansesenteret Orakel har bl.a. drevet opp- virksomhet under kriser og konflikter. Dette er læring og behandlet enkeltsaker for å sikre bedre bl.a. fulgt opp ved at tidligere statiske forsynings- vurderinger av konsekvenser for næringslivet. Ved systemer og beredskapslagre er erstattet med mer en endring i Utredningsinstruksen er det nå slått operative næringsorienterte beredskapsløsninger fast at alle saker som kan berøre næringslivet og ved at fokus er flyttet til risiko- og sårbarhets- sterkt, skal forhåndsforelegges for Nærings- og analyser, samarbeidsavtaler med relevante bran- handelsdepartementet. En kartlegging av bedrifte- sjer og utvikling og øving av krisehåndteringssys- nes administrative byrder ved HMS- og merverdi- temene. avgiftsregelverket er gjennomført. Departementet har i tråd med disse prioriterin- Endringer i lov om elektronisk signatur, jf. ger i 2005 fulgt opp analysen av forsyningssikker- Ot.prp. nr. 74 (2004–2005), som gjør det mulig å heten for dagligvarer til Nord-Norge gjennom avta- etablere bl.a. frivillige selvdeklarasjonsordninger ler med de store grossistsammenslutningene om for utstedere av elektroniske signaturer, trådte i felles investeringer i nødstrømsaggregater ved dis- kraft 1. juli 2005. Forskrift som etablerer frivillige tribusjonslagrene i landsdelen. Videre har departe- selvdeklarasjonsordninger hvor utstedere av elek- mentet samarbeidet med dagligvarebransjen om troniske signaturer ved en selvdeklarasjon kan planer for lageroppbygging av viktige produkter melde fra om at kravene er oppfylt, trådte i kraft ved behov og å skaffe til veie lagerkapasitet. 1. desember 2005. Elektroniske signaturer selv- Departementet har gjennomgått lov- og hjemmels- deklarert etter disse ordningene kan bl.a. brukes grunnlag og vil vurdere endring i beredskapslov- ved elektronisk kommunikasjon med og i offentlig verket i samråd med andre berørte departementer. forvaltning. Det er tatt initiativ til nærmere oppfølging og dia- Innenfor regelverksforvaltning har Nærings- og log knyttet til arbeidet med samfunnssikkerhet og handelsdepartementet bl.a. arbeidet med revisjon beredskap i underlagte etater. Samarbeidet med av minerallovverket og evaluering av serverings- rederinæringen om skipsfartsberedskap ble i 2005 loven. I arbeidet med serveringsloven har videreført gjennom NORTRASHIP-ledelsen som Nærings- og handelsdepartementet samarbeidet er det viktigste samarbeidsorganet mellom myn- med Helse- og omsorgsdepartementet om mulig dighetene og næringen for å sikre transportkapasi- harmonisering med alkoholloven. Videre har tet i krisesituasjoner. Organet ivaretar også sivilt- departementet arbeidet med endringer i foretaks- militært samarbeid. Det er arbeidet videre med registerloven, enhetsregisterloven og regnskapslo- oppfølging av den nye loven om statlig varekrigs- ven, for å legge til rette for elektronisk kommuni- forsikring for å få på plass nødvendige forberedte kasjon med registrene og å gjennomføre endrings- tiltak. Det ble i 2005 gjennomført en intern øvelse direktivet til første selskapsrettsdirektiv. for departementets kriseledelse og tre faglige øvel- Endringene ble sendt på høring i november 2005, ser innen matforsyning, bygg- og anlegg og skips- og Ot.prp. nr. 67 (2005–2006) ble fremmet våren fart. Videre deltok Nærings- og handelsdeparte- 2006. Videre arbeides det med å følge opp Soria mentet i en NATO-øvelse (Crisis Management Moria-erklæringen om tiltak med sikte på å fore- Exercise), samt en redningsøvelse (Barents Res- bygge og forhindre nedlegging av bedrifter. cue). 44 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Regjeringen vil føre en aktiv innovasjonspoli- Prioriteringer 2007 tikk og slår i Soria Moria-erklæringen fast at Hovedmålet for Nærings- og handelsdepartemen- «Norge skal bli en av de ledende, innovative, dyna- tets arbeid er å legge til rette for størst mulig verdi- miske og kunnskapsbaserte økonomier i verden, skaping i norsk økonomi. Det vises til overordnede innenfor de områder hvor vi har fortrinn.» omtaler av prioriterte områder i kap. 1 innlednings- Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide vis i proposisjonen. for å sikre gode rammebetingelser og virkemidler for innovasjon i norsk næringsliv, med sikte på å bidra til størst mulig verdiskaping i norsk øko- Næringsrettet forskning, innovasjon og nomi. Departementet vil arbeide videre med utvik- entreprenørskap ling og innretting av innovasjonspolitikken i sam- Oppfølging av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til arbeid med andre departementer, partene i forskning. Nærings- og handelsdepartementet vil arbeidslivet og virkemiddelapparatet. Nærings- og prioritere tiltak som bidrar til oppnåelse av 2 pst.- handelsdepartementet vil bl.a. arbeide for å fylle målet som er satt for næringslivets forskningsinn- regjeringens mål om å forbedre norsk patentpoli- sats. Dette innebærer bl.a. en styrking av den tikk, herunder forberede norsk medlemskap i Den offentlige innsatsen til brukerstyrt forskning og europeiske patentorganisasjonen EPO fra 2008. formidling av forskningsresultater. For stimulering Departementet har videre satt i gang et arbeid for av FoU i små og mellomstore bedrifter er ordnin- å heve næringslivets kompetanse om rettighets- gen med skattefradrag for FoU-prosjekter – Skatte- beskyttelse. I tillegg vil departementet følge opp funnordningen – et viktig virkemiddel, som er ret- regjeringens fokus på tjenestenæringene og bygge tet mot bredden av norsk næringsliv og supplerer videre på resultatene fra prosjektet «Innovasjon i de mer spissede programmene i Norges forsk- tjenester». ningsråd. Ordningen med støtte til forsknings- og Departementet vil videre vektlegge arbeidet utviklingskontrakter i Innovasjon Norge er et sen- med å styrke entreprenørskap og entreprenørkultu- tralt virkemiddel for å stimulere til økt FoU-sam- ren, bl.a. gjennom oppfølging av regjeringens stra- arbeid både i næringslivet og mellom næringslivet tegiplan for entreprenørskap i utdanning. og offentlig sektor. SIVA SF og Innovasjon Norge er viktige aktører Innenfor internasjonalt forskningssamarbeid vil i Nærings- og handelsdepartementets arbeid med Nærings- og handelsdepartementet følge opp stra- næringsutvikling. SIVA er med sin kompetanse og tegier og tiltak i St.meld. nr. 20 (2004–2005). sine erfaringer en sentral medspiller i innovasjons- Departementet vil særlig fokusere på næringsret- miljøer over hele landet. Satsingen på selskapets tet forskningssamarbeid i forberedelsene til norsk landsomfattende innovasjons- og nettverksarbeid deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning vil bli videreført i 2007. Arbeidet har som mål å øke og teknologisk utvikling (2007–13), internasjonal verdiskapingen i nye og eksisterende bedrifter og romvirksomhet, deltakelse i det europeiske bidra til vekst i antall arbeidsplasser. SIVA gir mer- Eureka-samarbeidet og bilateralt FoU-samarbeid verdi gjennom sin kunnskap og sitt nettverk som med prioriterte land. aktiv eier i forskningsparker, kunnskapsparker, Innen romvirksomhet vil det bli arbeidet med å næringshager og inkubatorer. Innovasjon Norge følge opp Norges økte internasjonale forpliktelser, har som formål å fremme bedrifts- og samfunns- bl.a. knyttet til nye utviklingsprogrammer vedtatt økonomisk lønnsom næringsutvikling i hele lan- på ministerrådsmøte i den europeiske romfarts- det. Selskapet formidler virkemidler innen finansi- organisasjonen (ESA) i desember 2005, jf. St.prp. ering, rådgivning, nettverk og profilering. I 2007 vil nr. 46 (2005–2006) og omtale og forslag under bl.a. den betydelige satsingen på profilering av kap. 922 Romvirksomhet. Det foretas spesielt en Norge og styrkingen av innovasjonsprogrammer satsing på ESAs teknologiprogrammer som særlig og forsknings- og utviklingskontrakter fra 2006 bli er rettet mot å utvikle teknologi som gjør bedrif- videreført. Tilbudet til Innovasjon Norge vil i 2007 tene konkurransedyktige i det kommersielle rom- bl.a. videreutvikles gjennom nye innovasjons- markedet. Programmene vil bidra til norsk indu- programmer. stris framtidige omsetning og eksport. De nasjo- Regjeringen har utpekt Nordområdene som et nale følgeprogrammene for romvirksomhet av våre viktigste strategiske satsingsområder. videreutvikler norsk kompetansebasert romindus- Regionen er av stor betydning for bl.a. ressursfor- tri på det internasjonale markedet. Programmene valtningen i de nordlige havområdene, Norges anvendes også til å utvikle satellittbaserte overvå- økonomiske utvikling og vårt forhold til andre kings- og navigasjonstjenester, samt utdanningsak- land. Nærings- og handelsdepartementet vil delta tiviteter. aktivt i arbeidet med regjeringens helhetlige nord- 2006–2007 St.prp. nr. 1 45 Nærings- og handelsdepartementet områdestrategi og det øvrige nordområdearbeidet. rådene som vokser raskest i verden. I 2006 ble sat- Departementet vil delta i Barentsrådets økono- singen på profilering og markedsføring av norske miske arbeidsgruppe, som arbeider for et tettere reisemål forsterket gjennom lanseringen av en næringssamarbeid i Barentsregionen. revidert merkevarestrategi for Norge som turist- Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en reisemål. I 2007 vil regjeringen legge fram en handlingsplan om kultur og næring. Hensikten er å nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Strategien etablere gode rammebetingelser for kulturnærin- vil basere seg på et interdepartementalt arbeid gene slik at potensialet i skjæringsfeltet mellom ledet av Nærings- og handelsdepartementet. kultur og næring kan utvikles og bidra til innova- sjon og nyskaping i alle deler av landet. Statlig eierskap Forvaltningen av statens direkte eierinteresser i Handel, internasjonalisering og reiseliv norsk næringsliv skjer innen rammen av gjeldende Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å selskapslovgivning, og aktuelle stortingsvedtak og sikre markedsadgang for norske varer og tjenester i -forutsetninger. Videre utøves eierskapet i samsvar utlandet. Norske varer og tjenester er sikret med selskapenes vedtekter, aksjonæravtaler og all- adgang til EUs indre marked gjennom EØS-avta- ment aksepterte prinsipper for eierstyring. Innen- len. Nærings- og handelsdepartementet er repre- for disse rammene har Nærings- og handelsdepar- sentert i fora hvor nytt EU-regelverk utarbeides og tementet som mål å maksimere avkastningen over leder bl.a. spesialutvalget for handelsforenkling. tid og å bidra til en god industriell utvikling for sel- Dette bidrar til å sikre at nytt EU-regelverk, som er skapene. Samtidig legger departementet vekt på at relevant for norsk næringsliv, følges opp, og at bedriftene ivaretar sitt ansvar i samfunnet på en Norge gis muligheten til å komme med innspill god måte. Regjeringen vil høsten 2006 legge fram overfor EU i en tidlig fase av regelutviklingen. en stortingsmelding hvor det vil bli gitt en helhet- Departementet har også et overordnet ansvar for lig redegjørelse for statens eierskapspolitikk. problemløsningsmekanismen SOLVIT. SOLVIT er et effektivt virkemiddel for å få løst problemer som privatpersoner og bedrifter kan møte med andre Maritim utvikling og skipsfart medlemslands myndigheter. Soria Moria-erklæringen slår fast at Norge må ha Norges arbeid i WTO og EFTA for å bygge ned som ambisjon å være verdensledende innen mari- handelshindre, som er viktig for å gi bedre tilgang tim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. for norske varer og tjenester til verdensmarkedet, Arbeidet med å utarbeide en nasjonal maritim stra- vil bli videreført i 2007. Det er pågående forhand- tegi som signalisert i Soria Moria-erklæringen er linger med Canada, Egypt, Gulf Cooperation Coun- satt i gang. Gjennom gode og stabile rammevilkår cil (bestående av Bahrain, De forente arabiske emi- vil regjeringen bidra til å sikre arbeidsplasser og rater, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi-Arabia) og vekst i de maritime næringer. Satsingen på maritim Thailand. Forhandlinger med Algerie om en han- utvikling og innovasjon fortsetter i 2007. Det fore- delsavtale er nært forestående. EFTA er også i slås bevilget til sammen 115 mill. kroner til spesi- gang med å utarbeide en forstudie med Indonesia fikke maritime forsknings-, utviklings- og innova- om muligheten for å innlede forhandlinger om en sjonsprosjekter gjennom Norges forskningsråd og handelsavtale. Innovasjon Norge. Regjeringen støtter opp under Departementet har, i arbeidet med å profilere Marut-initiativet (MARitim UTvikling) som er en Norge og norsk næringsliv i utlandet og i samråd større satsing på forskning og innovasjon i de mari- med næringslivet, fokusert på nye og spesielt time næringene. utfordrende markeder. Bilaterale politiske sam- Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk taler og konsultasjoner har vært gjennomført med er justert i samsvar med Soria Moria-erklæringen en rekke land og det har vært gjennomført flere og utvides i forslaget til statsbudsjett for 2007, jf. næringsfremmende arrangementer i forbindelse nærmere omtale under kap. 909. Arbeidet med med Kongehuset og regjeringens besøksvirksom- harmonisering av regelverket for sikkerhet og het. Disse arbeidsoppgavene vil bli videreført i miljøarbeid vil bli videreført, nasjonalt gjennom 2007. Sjøfartsdirektoratet og internasjonalt i hovedsak Reiselivsnæringene er et prioritert område for gjennom IMO (FNs sjøfartsorganisasjon), EUs regjeringen. Næringene er utpekt av regjeringen maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og ILO som et av de områdene hvor Norge har særlige for- (FNs arbeidsorganisasjon). Det er et mål at ny utsetninger for å lykkes og er et av de næringsom- skipssikkerhetslov skal tre i kraft i løpet av 2007. 46 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
lene dekker utgifter ved tiltak for å opprettholde og Forenkling og bedre regelverk styrke forsyningsberedskapen, bl.a. nødvendig rul- Forenkling og tilrettelegging for næringslivet er et lering av lagrene av nødproviant. Utgifter til depar- prioritert arbeidsområde. Det arbeides langs tre tementets råd og utvalg dekkes som hovedregel hovedlinjer for å forenkle og legge til rette for også av denne bevilgningen. størst mulig verdiskaping i næringslivet: Samlet foreslås en bevilgning på 147,6 mill. kro- – videreutvikle Altinn til å bli næringslivets viktig- ner under posten for 2007. I tillegg foreslås en full- ste verktøy for enkel og effektiv dialog med makt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende offentlig forvaltning merinntekter under kap. 3900, post 02, jf. Forslag – videreutvikle kompetansesenteret «Orakel» til vedtak II. slik at det i enda større grad kan bidra til at beslutningsgrunnlag skal inneholde gode Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres utredninger av konsekvensene for næringslivet – gjennomføre treffsikre forenklingstiltak på Midlene nyttes til å dekke utgifter knyttet til tjenes- grunnlag av en kartlegging av de administrative ter, oppdrag, støtte og prosjekter som er nødven- kostnadene næringslivet har ved å etterleve dige i Nærings- og handelsdepartementets arbeid regelverk med nærings- og handelspolitikken. Bevilgningen kan også brukes til å finansiere større utrednings- Det vises til omtale og forslag til særskilt bevilg- utvalg. ning til forenklingstiltak under post 23 nedenfor. Det foreslås en bevilgning på 21,15 mill. kroner Det skal legges stor vekt på systematisk bru- til spesielle driftsutgifter for 2007. kermedvirkning og forenkling i et internasjonalt I tillegg foreslås en fullmakt til å inngå forplik- perspektiv. Arbeidet med ny minerallov er satt i telser ut over gitt bevilgning under posten på gang. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag 7,5 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII. Videre for Stortinget i 2007. Regjeringen vil følge opp foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen Soria Moria-erklæringen ved å foreslå tiltak med mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, sikte på å forebygge og forhindre nedlegging av post 02, jf. Forslag til vedtak II. bedrifter. Post 23 Forenklingstiltak, kan overføres Beredskap Både nasjonalt og internasjonalt er det økt fokus på Prioriterte fokusområder for beredskapsarbeidet forenkling og tilrettelegging av regelverk og vil også i 2007 være risiko- og sårbarhetsanalyser, offentlige tjenester som et middel til å øke videreutvikling av samarbeidet med relevante næringslivets konkurranseevne. Et godt utformet bransjer og øvelse av krisehåndteringssystemene. regelverk og gode offentlige tjenester gjør ramme- Dette innebærer nært samarbeid med dagligvare- betingelsene for næringsvirksomhet mer forutsig- bransjen, bygg- og anleggsnæringen, rederinærin- bare og gir bedriftene anledning til å bruke mer gen og deler av forsikringsbransjen. Krise- og ressurser på entreprenørskap, innovasjon og beredskapsplaner vil bli videreutviklet og departe- nyskaping. For å få varig og langsiktig virkning er mentet vil vurdere nødvendige hjelpemidler under det behov for systematisk og kontinuerlig satsing krisehåndtering og øvelser. Arbeidet med oppføl- på forenklingsarbeidet på dette området. ging av beredskap, sikkerhet og krisehåndtering i Regjeringen har satt i gang et stort prosjekt for underlagte etater vil bli videreført i 2007. Departe- å redusere bedriftenes tidsbruk og kostnader ved mentet vil arbeide videre med andre virkemidler regelverket. I perioden juli 2006 til september 2007 ved forsyningsproblemer, bl.a. hjemmelsgrunnlag, vil to konsulentmiljøer kartlegge hvor mye tid og informasjonsstrategier, sammensetning av lager- penger bedriftene bruker på å oppfylle myndig- portefølje og lageroppbyggingsplaner. hetenes ulike informasjonskrav. Det er inngått kontrakter for gjennomføring av kartleggingsfa- Budsjettforslag 2007 sen. Kartleggingen skal gi innsikt i hvilke proses- ser regelverket setter i gang ute i bedriftene, og Post 01 Driftsutgifter dermed gi regjeringen et godt grunnlag for å sette Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter inklusiv inn treffsikre forenklingstiltak. Etter at kartleggin- arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, adminis- gen er ferdigstilt skal det utarbeides en foren- trative fellesutgifter og mindre investeringer. Av klingsplan, og videre gjennomføres forenklingstil- bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter tak. Etter opplegget skal de tiltak som er gjennom- knyttet til forsyningsberedskap. Beredskapsmid- ført i løpet av første halvår 2009 gi grunnlag for å 2006–2007 St.prp. nr. 1 47 Nærings- og handelsdepartementet måle kostnadsreduksjonen for de berørte bedrif- – Norsk senter for nærskipsfart (Short Sea Pro- tene. motion Centre Norway) Regjeringens ambisjon er at arbeidet skal gi norsk næringsliv en betydelig kostnadsreduksjon. Budsjettanslaget er basert på betalte medlems- Utvikling av gode og brukervennlige offentlige bidrag i 2006 og tilgjengelig informasjon om bidra- elektroniske tjenester til næringslivet vil være vik- gene for 2007. Størrelsen på flere av bidragene vil tige bidrag til kostnadsreduksjonen. Videre vil det også avhenge av kursutviklingen for de aktuelle være ønskelig å forhindre eller forebygge mot nye betalingsvalutaene. regler som koster bedriftene uforholdsmessig Generelt er formålet med det statlige tilskuddet mye. Gode beslutningsgrunnlag som også viser til organisasjonene å: konsekvenser for næringslivet ved regelverksend- – bidra til at de berørte næringer, bedrifter og ringer og nye offentlige tjenester, er derfor også organisasjoner i Norge får opplysninger om og viktig. kan dra nytte av gjeldende internasjonale Regjeringen vil følge opp programmet for for- ramme- og konkurransevilkår på de respektive enklingsarbeidet som ble lagt i 2006, for å sørge for områdene at vi oppnår best mulige resultater av de ressur- – medvirke til at norske myndigheter, organisa- sene som allerede er satt inn. Regjeringen foreslår sjoner og næringer/virksomheter får anledning derfor en ny bevilgning på 10 mill. kroner til forenk- til å påvirke utformingen av internasjonale lover lingsarbeidet for 2007. Bevilgningen skal bl.a. og regelverk, konvensjoner og retningslinjer for dekke utgifter til kjøp av tjenester og utviklings- virksomheter på deres områder for å sikre at oppgaver knyttet til regelverkskartlegging, utred- norske interesser blir ivaretatt ning og gjennomføring av forenklingstiltak. International Union of Geological Sciences (IUGS) Post 70 Tilskudd til internasjonale er en vitenskapelig organisasjon med vel organisasjoner 100 medlemsland. Organisasjonen arbeider inter- nasjonalt med bl.a. UNESCO og ICSU (rådgivende Det foreslås en bevilgning på til sammen organ for FN i vitenskapelige spørsmål). Organisa- 23,05 mill. kroner til å dekke norske medlems- sjonen ledes av nasjonalkomiteer fra de enkelte bidrag i følgende internasjonale organisasjoner: medlemsland og administreres av en general- – Sekretariat for International Union of Geologi- sekretær. Sekretariatet for organisasjonen er lagt cal Sciences, inntil 1,9 mill. kroner (betales i til Norges geologiske undersøkelse (NGU) i kroner) Trondheim. Sekretariatsfunksjonen har tidligere – Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), vært utført av et eget IUGS-sekretariat, men fra ca. 8 mill. kroner (betales i GBP) 2006 er opplegget endret ved at IUGS kjøper sekre- – Den internasjonale ispatruljetjenesten i det tariatstjenester fra NGU. Fra norsk side vektlegges nordlige Atlanterhav, ca. 5 mill. kroner (betales betydningen av det internasjonale kontaktnettet i USD) IUGS-sekretariatet fører med seg og fordelen ved å – Det europeiske sjøsikkerhetsorgan (EMSA), ha informasjon om internasjonale prosjekter i inntil 6 mill. kroner (betales i euro) Norge. Ordningen ble evaluert i 2005 og det ble – EUs internettdatabase om maritim sikkerhet konkludert med at det vil være klart positivt for (EQUASIS) Norge fortsatt å ha sekretariatet for organisasjo- – Port State Control (Europeisk havnestatskon- nen. Det gis årlige tilskudd til dekning av sekretari- troll av skip, betales i euro) atsutgiftene over statsbudsjettet. Tilskuddet utgjør – Det internasjonale handelskammer (betales i 1,3 mill. kroner for 2006. For å dekke merverdiav- kroner) gift for kjøp av tjenester og ekstra utgifter til forbe- – Det norske Handelskammerforbund (betales i redelse av den neste geologiske verdenskongres- kroner) sen som er vedtatt lagt til Norge i 2008, er det aktu- – Det internasjonale utstillingsbyrå (betales i kro- elt å øke tilskuddet til inntil 1,9 mill. kroner i 2007. ner) Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) i – Internasjonale studiegrupper (råvaregrupper) London er FNs maritime organisasjon. Norge har for bly/sink og for nikkel (FN-forankrede) vært medlem siden opprettelsen i 1958. IMOs – Deltakelse i OECD-komiteer og -arbeidsgrup- hovedformål er å forbedre sjøsikkerheten og for- per hindre forurensning til sjøs. Norge vil gjennom – Deltakelse i arbeidsgrupper i Nordisk minister- medlemskapet påvirke utforming av internasjonale råd regelverk for skipsfarten. Det enkelte medlems- lands bidrag (andel av totalbudsjettet) fastsettes 48 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet hovedsakelig på grunnlag av medlemslandenes ske deltakelsen vil koste ca. kr 650 000 pr. år flåte (andel av verdens bruttotonnasje). Norges (80 000 euro) fra 2007. bidrag for 2007 anslås til 8 mill. kroner. Medlemskapet i Det internasjonale handels- Norge har vært tilsluttet avtalen om Ispatrulje- kammer (ICC) og Det internasjonale utstillingsbyrå tjenesten i det nordlige Atlanterhav siden opprettel- (BIE) sikrer norsk deltakelse i og påvirkning av sen i 1956. Formålet med tjenesten, som utføres av henholdsvis det internasjonale arbeidet for frihan- den amerikanske kystvakten, er å observere, over- del og det internasjonale samarbeidet i forbindelse våke og rapportere om isforhold i dette havområ- med verdensutstillinger. Det norske tilskuddet til det. Tjenesten har stor betydning for sikkerheten disse organisasjonene foreslås opprettholdt på om til skip i disse områdene og ble anbefalt opprett- lag samme nivå som i de senere år, dvs. ca. holdt ved gjennomgang av ordningen i 2005. Med- kr 130 000 for ICC og ca. kr 50 000 for BIE. I tillegg lemslandenes bidrag (andel av kostnadene i regn- foreslås tilskuddet til Det norske Handelskammer- skapsåret) fastsettes på grunnlag av bruttotonna- forbund (DnH) opprettholdt (ca. kr 60 000). sjen for passerende skip. USA har ikke sendt Norge ble medlem av FN-forankrede studie- refusjonskrav for utførte overvåkingstjenester de grupper (råvaregrupper) for bly og sink og for nik- siste årene, men det budsjetteres med en norsk kel ved opprettelsen. Sekretariatene for studie- kontingent på inntil 5 mill. kroner i 2007. Kontin- gruppene er samlet i Lisboa fra 1. januar 2006 og genten kan bli høyere dersom det kommer refu- dette har bidratt til samordnet administrasjon og sjonskrav på flere års tjenester. betydelig redusert kontingent. Studiegruppene En regional overenskomst om havnestatskon- utarbeider rapporter om produksjon, priser, omset- troll (Memorandum of Understanding on Port ning m.m. som har betydning for produsenter og State Control, basert på viktige IMO- og ILO-kon- industriselskaper innen de aktuelle bransjene. vensjoner) ble inngått i 1982. 20 europeiske stater, Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er Canada og Russland er nå tilsluttet overenskom- fagansvarlig for norsk deltakelse i oppfølging av sten. Formålet er å fjerne skip med uakseptabel studiegruppene. Det ble gjennom ført en ny vurde- standard fra fart på europeiske havner. Kontrollen i ring av medlemskapet i de to studiegruppene i norske havner utføres av Sjøfartsdirektoratet. 2005 og konkludert med at deltakelsen bør opp- Som et ledd i EUs store satsing på skipsfarts- rettholdes. området ble det i 2003 opprettet et europeisk mari- Fra 2004 har Nærings- og handelsdepartemen- timt sikkerhetsorgan: EMSA (European Maritime tet dekket kostnadene ved deltakelse i enkelte Safety Agency). Formålet med EMSA er å sikre at komiteer og arbeidsgrupper under OECD. Det leg- Europakommisjonen og medlemslandene har til- ges til grunn at deltakerutgiftene til slike OECD- gjengelig nødvendig ekspertise og teknisk og komiteer, arbeidsgrupper og prosjekter, til vitenskapelig støtte for å gjennomføre et høyt mari- sammen inntil 1 mill. kroner, skal dekkes over timt sikkerhets- og miljønivå gjennom et harmoni- Nærings- og handelsdepartementets budsjett også sert regelverk i EU. EMSA skal også bidra med å for 2007. utvikle kystbaserte overvåkings- og informasjons- Fra 2006 vil norsk bidrag og andre utgifter ved systemer. Norge deltar i dette arbeidet på grunn- deltakelse i arbeidsgrupper under Nordisk Minis- lag av EØS-avtalen. EU har fått utvidet mandat og terråd knyttet til prosjektarbeid om innovasjon i et mer effektivt apparat for å sikre at reglene gjen- Norden, Østersjøområdet og Polen/Baltikum bli nomføres likt og overholdes i medlemslandene. dekket av denne bevilgningen. Prosjektarbeidet vil Deltakerkontingenten i EMSA økte og ble vesent- bli videreført i 2007. Utgiftene anslås til ca. lig høyere enn anslått i 2005 og 2006 (henholdsvis kr 200 000 på årsbasis. ca. 5,1 og ca. 7 mill. kroner). I det forløpige EMSA- På bakgrunn av anmodning fra Europakommi- budsjettet for 2007 er det ført opp om lag 6 mill. sjonen etablerte Nærings- og handelsdepartemen- kroner i norsk kontingent. tet, Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdsels- EUs internettportal for sikkerhetsrelatert infor- departementet et norsk senter for nærskipsfart masjon om skip i handelsvirksomhet (EQUASIS) (Short Sea Promotion Centre Norway ) på pro- ble opprettet i 2000/2001 på grunnlag av en sam- sjektbasis i 2003. Hovedformålet for senteret er å arbeidsavtale mellom sentrale maritime adminis- arbeide for og stimulere til overføring av transport trasjoner. Initiativet til portalen ble tatt av EU og fra veg til sjø. Prosjektkostnadene for 2003–05 har IMO. EQUASIS er et viktig verktøy for EUs skips- vært dekket med bidrag fra de tre departemen- fartspolitikk og drives administrativt av EMSA. tene. På grunnlag av en evaluering gjennomført av Formålet med arbeidet i EQUASIS er å medvirke Transportøkonomisk institutt i 2005 er det lagt opp til bedret sikkerhet og kvalitet på verdensflåten og til å videreføre prosjektet i tre nye år (2006–08), bidra til redusert lavstandard skipsfart. Den nor- med et justert og mer målrettet opplegg med trinn- 2006–2007 St.prp. nr. 1 49 Nærings- og handelsdepartementet vis økt privat finansieringsbidrag. Det statlige til- fastsatte retningslinjer. Formålet med tilskuddet er skuddet utgjør 1 mill. kroner for 2006. å sikre at myndighetene har et sekretariat for å vedlikeholde og eventuelt aktivisere en bered- Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger skapsordning for statlig varekrigsforsikring for å stimulere til skipstransport av varer i en krise- eller Skipsfartsberedskap krigssituasjon. Sekretariatet skal også kunne bistå Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger i departementet med faglige utredninger, råd og stor grad på samarbeid mellom myndighetene og utførende arbeid. rederinæringen. Skipstransport er mest effektiv Det foreslås inntil kr 600 000 som tilskudd til når skipene opereres av rederiene etter normale ordningen med statlig varekrigsforsikring i 2007. prosedyrer basert på kontrakter, med statlige lov- For øvrig foreslås fullmakten til å inngå avtaler om hjemlede inngrep avgrenset til de mest alvorlige forsikringsansvar under beredskapsordningen på situasjoner. Beredskapsarbeidet er derfor først og 1 mrd. kroner videreført, jf. Forslag til vedtak IX, 2. fremst basert på at næringen frivillig stiller sin nor- male transportkapasitet til rådighet til beredskaps- oppdrag i krisesituasjoner. I tillegg er det etablert Budsjettforslag 2007 samarbeid om tiltak ved eventuelle trusler mot På dette grunnlag foreslås en samlet bevilgning på skip og piratvirksomhet. Tilskuddet skal bidra til å 3,1 mill. kroner under posten for 2007. sikre: – drift, videreutvikling og øving av beredskaps- Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, systemer for skipsfarten for å sikre mest mulig kan overføres trygg skipstransport i krise- eller krigssituasjon – kontakt og samarbeid mellom myndighetene og Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlems- rederinæringen for å sikre informasjon og for- organisasjon med en sentral administrasjon og ståelse for beredskapsarbeid i næringen lokalavdelinger med egne styrer og prosjektledere – at kompetanse og kapasitet hos næringen er til- i alle landets fylkeskommuner. Ungt Entreprenør- gjengelig for myndighetene i krisesituasjoner skap har utarbeidet et program for perioden 2006– 09. Organisasjonen har som mål å videreutvikle og Arbeid med vedlikehold, videreutvikling og øving øke aktiviteten slik at flere skoler og utdannings- av beredskapssystemer for skipsfarten og del- institusjoner engasjerer seg i entreprenørskaps- takelse i planlegging og utførende virksomhet opplæring. Ungt Entreprenørskap vil derfor styrke innen skipsfartsberedskap nasjonalt og internasjo- staben i fylkene i programperioden for å øke aktivi- nalt, skal legges til grunn ved vurdering av målopp- teten og kvalitetssikre entreprenørskapsopplærin- nåelse. gen i hele utdanningsforløpet. Regjeringen la i Nærings- og handelsdepartementet har et 2004 fram en strategiplan for entreprenørskap i løpende samarbeid med Norges Rederiforbund om utdanningen, «Se mulighetene og gjør noe med planlegging og gjennomføring av tiltak for skips- dem!». I planen blir det lagt opp til at Nærings- og fartsberedskap innenfor rammen av tilskuddet. handelsdepartementet har et ansvar for å gi støtte Det ble inngått en revidert samarbeidsavtale mel- til organisasjoner som fremmer entreprenørskap i lom departementet og Norges Rederiforbund med utdanningen. I de nye læreplanene for grunnsko- virkning fra 1. januar 2006 og gjennomført betyde- len og videregående skoler inngår entreprenør- lige omlegginger innenfor beredskapssystemene skap som en integrert del av planene. Det er også for skipsfarten. Det foreslås inntil 2,5 mill. kroner satt i gang et arbeid med revidering av strategipla- som tilskudd til skipsfartsberedskap i 2007. nen for entreprenørskap i utdanning. Nærings- og handelsdepartementet har sam- arbeidet med Kommunal- og regionaldepartemen- Beredskapssystem for varekrigsforsikring tet og Kunnskapsdepartementet om utvikling av et Det er viktig for samfunnet at forsyning og tran- program for entreprenørskap i skolen. Ungt Entre- sport av varer opprettholdes i en krisesituasjon. I prenørskap arbeider aktivt sammen med skoler og de tilfeller der forsyningssikkerheten trues av at utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever det private marked for transportforsikring ikke vil og studenter på samtlige utdanningstrinn får et til- være tilstrekkelig eller faller helt bort, har staten bud om entreprenørskapsutdanning. Ungt Entre- gjennom lov etablert varekrigsforsikring som et prenørskap har utarbeidet og utviklet opplærings- beredskapssystem som kan iverksettes raskt. materiell for alle skoletrinn, holder kurs for lærere, Beredskapssystemet forvaltes av Garanti-Insti- lager veiledningsmateriell for lærere, tilrettelegger tuttet for Eksportkreditt (GIEK) med grunnlag i møteplasser og nettverk og arrangerer nasjonale 50 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet messer for elev-, ungdoms- og studentbedrifter. viser en sterk økning i Ungt Entreprenørskaps Lokalt har organisasjonen et samarbeid med sko- aktiviteter i forhold til året før da det ble registrert ler, lokalt næringsliv og myndigheter om entrepre- 780 elevbedrifter, 1 550 ungdomsbedrifter og 120 stu- nørskapsopplæring. dentbedrifter. For skoleåret 2005–2006 ble det registrert Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner 990 elevbedrifter, 1 846 ungdomsbedrifter og 117 stu- for 2007. Formålet med det statlige tilskuddet er å dentbedrifter. Videre har ca. 3 200 lærere i grunn- bidra til at flere skoler og unge benytter utdan- skolen og ca. 3 700 i videregående skole hatt kurs ningstilbudene innen entreprenørskap, og at dette og aktiviteter hos Ungt Entreprenørskap. Dette fører til at et økt antall unge starter bedrifter.
Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Salgsinntekter fra beredskapslagre 4 504 02 Ymse inntekter 2 090 20 105 03 Salgsinntekter 3 247 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 1 600 18 Refusjon av sykepenger 1 341 71 Tilbakeføring fra tapsfond 41 400 72 Tilbakeføring av grunnkapital fra Svensk-Norsk Industrifond 114 73 Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger 30 000 Sum kap. 3900 12 896 20 71 505
Vedrørende 2006: proposisjonen for nærmere omtale av nedenstå- Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble det bevilget kr 216 000 ende garantiordninger. under post 70 Tilbakeføring av stiftelseskapital fra Garantiansvar knyttet til betalingsbalanselån til Norsk Romsenter, jf. St.prp. nr. 66 og Innst. S. flere østeuropeiske land som ble gitt i første halv- nr. 205 (2005–2006). del av 1990-tallet, er nå avviklet uten tap. Som følge av dette kan gjenværende tapsfondsavsetning Post 01 Salgsinntekter fra beredskapslagre under ordningen på 22,4 mill. kroner tilbakeføres og Post 02 Ymse inntekter til statskassen. Det norske garantiansvaret knyttet til Nordisk Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte investeringsprogram i Baltikum er nå redusert til salg av gamle beredskapslagre perioden 2000–05. ca. 800 000 euro. Det er avsatt ca. 26,3 mill. kroner Det budsjetteres ikke med salg fra beredskapsla- til å dekke eventuelle tap på det statlige garanti- gre i 2007. Det budsjetteres med kr 105 000 i inn- ansvaret. Som følge av at ansvaret er redusert, kan tekter fra eksterne refusjoner og prosjektbidrag 19 mill. kroner av tapsavsetningen tilbakeføres til under post 02 for 2007. Videre foreslås en merinn- statskassen. tektsfullmakt knyttet til post 02, jf. Forslag til På dette grunnlag foreslås til sammen 41,4 mill. vedtak II og omtale under kap. 900, postene 01 og kroner av avsatte tapsfondmidler tilbakeført i 2007. 21. Post 73 (ny) Avvikling av Norsk Post 71 (ny) Tilbakeføring fra tapsfond Garantiinstitutt for skip og borefartøyer Det vises til pkt. 5 Oversikt over garanti- og Det vises til pkt. 5 Oversikt over garanti- og garanti- garantiliknende ordninger, i innledningsdelen av liknende ordninger, i innledningsdelen av proposi- 2006–2007 St.prp. nr. 1 51 Nærings- og handelsdepartementet sjonen for nærmere omtale av Norsk Garanti- inntektsbevilgning på 30 mill. kroner i forbindelse institutt for skip og borefartøyer A/S. Avviklingen med avviklingen. Bevilgningsanslaget er usikkert, av selskapet ventes ferdigstilt i 2007. Gjenværende og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilg- kapital i selskapet ved utgangen av 2005 var på ca. ningsendring i forbindelse med revidert budsjett 39 mill. kroner. Noe av dette benyttes til utgifter våren 2007 eller ved endring av budsjettet høsten ved avviklingen, bl.a. til å avhende selskapets arki- 2007. ver til Riksarkivet. På dette grunnlag foreslås en 52 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Programkategori 17.10 Infrastruktur og rammebetingelser
Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 901 Styret for det industrielle rettsvern 191 717 182 700 184 000 0,7 902 Justervesenet 72 418 70 960 76 100 7,2 903 Norsk Akkreditering 18 648 19 450 20 100 3,3 904 Brønnøysundregistrene 279 313 235 750 260 250 10,4 905 Norges geologiske undersøkelse 157 596 150 570 153 650 2,0 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 14 391 16 300 19 200 17,8 907 Sjøfartsdirektoratet 269 105 281 750 289 900 2,9 908 Skipsregistrene 9 033 9 600 12 000 25,0 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 1 096 785 1 225 000 1 330 000 8,6 910 Støtte til utkantbutikker 2 500 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 13 150 19 700 19 400 -1,5 913 Standardisering 25 000 24 800 25 000 0,8 Sum kategori 17.10 2 149 654 2 236 580 2 389 600 6,8
Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 01-29 Driftsutgifter 1 004 588 961 480 997 200 3,7 30-49 Investeringer 3 467 5 600 8 000 42,9 70-89 Overføringer til andre 1 141 599 1 269 500 1 384 400 9,1 Sum kategori 17.10 2 149 654 2 236 580 2 389 600 6,8
nomi og skjerpet konkurranse både på hjemme- og Sentrale trekk ved utviklingen og status på utemarkedene setter krav, gjennom bl.a. EU og området EØS-avtalen, om en effektiv og funksjonell nasjo- Nærings- og handelsdepartementet har det over- nal infrastruktur og god innretning av rammebetin- ordnede statlige ansvar for at den offentlige tjenes- gelsene. teproduksjon som virksomhetene under Under kategorien ligger en rekke forvaltnings- programkategori 17.10 tilbyr næringslivet og det oppgaver som er omtales nærmere i budsjettkapit- offentlige, er av høy kvalitet og at norske interes- lene. ser ivaretas gjennom internasjonal deltakelse på Regjeringen legger i Soria Moria-erklæringen aktuelle områder. En stadig mer åpen verdensøko- vekt på å sikre stabile, forutsigbare og konkurranse- 2006–2007 St.prp. nr. 1 53 Nærings- og handelsdepartementet dyktige rammebetingelser, en effektiv infrastruk- tur og informasjonsformidling for næringslivet. Mål og strategier Virksomhetene og virkemidlene under program- Overordnet mål for programkategorien er å bidra kategorien representerer nødvendig infrastruktur til et godt tilrettelagt og tilgjengelig lov- og regel- for norsk næringsliv og er viktige kompetansesen- verk m.m. for næringslivet, som sikrer en effektiv tra innenfor diverse fagområder hvor regjeringen infrastruktur og god innretning av rammebetingel- legger vekt på å sikre fortsatt kompetanse i Norge. ser for de berørte sektorer og områder. For en nærmere konkretisering vises det til omtalene under de enkelte budsjettkapitler.
Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Driftsutgifter 191 717 182 700 184 000 Sum kap. 901 191 717 182 700 184 000
Patent er et viktig insentiv for å investere i forsk- Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse ning og nyskaping i næringslivet. På denne måten Styret for det industrielle rettsvern, heretter kalt er Patentstyrets virksomhet sentral ved gjennom- Patentstyret, er direktoratet som håndhever lovgiv- føring av regjeringens innovasjonspolitikk. ningen om industrielle rettigheter i Norge og er En rettighet gjelder i utgangspunktet i hvert Norges nasjonale kompetansesenter for industrielt land for seg og må søkes i det enkelte land. Gjen- rettsvern. Patentstyrets primære oppgave er å nom den internasjonale patentsamarbeidsavtalen behandle og avgjøre søknader om patent-, vare- (PCT) er det imidlertid mulig å søke patent i flere merke- og designbeskyttelse i Norge. I tillegg til- land samtidig gjennom en internasjonal patentsøk- byr Patentstyret forundersøkelser, som bl.a. avdek- nad. Tilsvarende muligheter finnes for varemerker ker hva som allerede er kjent og beskyttet tekno- og design. Den europeiske patentkonvensjonen logi innenfor ulike områder. Patentstyret driver (EPC) av 1973 er en internasjonal avtale mellom også informasjonsvirksomhet overfor nærings- mer enn 30 europeiske land. EPC opprettet Det livet og andre brukere. Dette arbeidet skjer i sam- europeiske patentverket (EPO) som gir rett til å arbeid med næringslivsorganisasjoner, Innovasjon innvilge patenter med virkning i alle land som er Norge, Norges forskningsråd og universitetene. tilsluttet avtalen. EPC gjør at en patentsøker med Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte én søknad kan få patent i alle land som er tilsluttet 260 årsverk pr. 1. mars 2006. konvensjonen. Regjeringen ønsker å forbedre norsk patent- politikk, slik at patentrettigheter kan sikres på Industrielle rettigheter høyde med våre konkurrentland. Regjeringen har Verdiskapingen er avgjørende for hvilket velferds- derfor igangsatt en prosess med sikte på norsk til- nivå vi kan oppnå i Norge. Derfor er regjeringens slutning til EPC, som medfører medlemskap i næringspolitikk å legge til rette for størst mulig EPO, innen 1. januar 2008. For norske bedrifter vil samlet verdiskaping i norsk økonomi. For å oppnå det bli enklere og noe billigere å søke patent i lan- dette er det viktig å bygge mer kunnskap, tekno- dene som er tilsluttet EPC, bl.a. fordi søker kan logi, utvikling og design inn i produktene våre. nøye seg med å bruke én patentfullmektig. Norsk En slik utvikling avhenger bl.a. av at bedriftene næringsliv får dermed de samme vilkårene som sikres avkastning av egne investeringer i forskning deres europeiske konkurrenter. Norge vil som og utvikling. Industrielle rettigheter er en måte å følge av dette også bli et mer attraktivt land å inve- sikre at bedriften selv tjener på egen nyskaping, stere i for utenlandske innovative virksomheter. strategisk markedsføring og design. De industri- Videre har regjeringen, ved en kongelig resolu- elle rettighetene som oppnås gjennom patent-, sjon, gitt sin tilslutning til å inngå en avtale mellom design- eller varemerkebeskyttelse er derfor ofte Danmark, Island og Norge om å opprette et Nor- viktige elementer i bedriftens forretningsstrategi. disk patentinstitutt. Instituttet skal omfatte et utvidet 54 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet nordisk samarbeid på patentområdet mellom de fredsstiller brukernes behov med hensyn til tre landenes patentverk. Gjennom avtalen vil behandlingstid og kvalitet Patentstyret kunne få tilførsel av nye oppgaver, – tilby moderne og kostnadseffektive informa- som kan bidra til å opprettholde og videreutvikle sjonstjenester av høy kvalitet rollen som nasjonalt kompetansesenter for indu- – være en pådriver for å øke kjennskapen til og strielle rettigheter. interessen for industrielle rettigheter hos bru- Spørsmålet knyttet til norsk tilslutning til EPC kerne – dvs. bedrifter, forskningsinstitusjoner, og deltakelse i det nordiske samarbeidet vil blir universiteter og høyskoler, departementer og forelagt Stortinget i slutten av 2006 eller i begyn- andre deler av det offentlige virkemiddelappa- nelsen av 2007. ratet
Hovedmål for virksomheten Resultatrapport 2005 Patentstyrets hovedmål er å: Kostnadseffektiv søknadsbehandling – tilby en kostnadseffektiv behandling av søkna- der om industrielle rettigheter i Norge som til- Patentsøknader Resultater for patentsøknader 2003–05
Resultat 2003 Resultat 2004 Resultat 2005 Innkomne patentsøknader 5 861 5 490 5 985 Ferdigbehandlede søknader 6 842 6 2501 6 185 Restanser ved utløpet av året 27 580 26 070 25 870
1 I tillegg til 6 250 ferdigbehandlede søknader kommer 750 saker som er avgjort tidligere, men som har vært feilregistrert. Dette forklarer at restansenedgangen er større enn avvirkningen i 2004 tilsier. Behandlingen av patentsøknader førte i 2005 til søknadene. Det har til nå vært vanskelig å påvise 2 750 nye patentrettigheter, hvorav 549 norske. Mål- de forventede effektiviseringsgevinster på patent- settingen om å ferdigbehandle minst like mange området etter innføringen av et nytt elektronisk søknader som det kommer inn, ble oppnådd. saksbehandlingssystem SANT i 2004. Departe- Det langsiktige målet for Patentstyret er at den mentet forventer imidlertid at verktøyet vil bidra til totale saksbehandlingstiden for alle patentsøkna- en positiv utvikling også på patentområdet på len- der ikke skal overstige tre år. Den gjennomsnitt- gre sikt. lige saksbehandlingstiden for patentsøknader var Det er et mål at saksbehandlingen av patent- 4,2 år i 2005. Dette er en økning i forhold til 2004. søknader skal være mest mulig harmonisert med Økningen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid saksbehandlingen i EPO. Spørreundersøkelsen skyldes i hovedsak redusert bemanning. Departe- som gjennomføres årlig avdekket en liten reduk- mentet forventer at ansettelse av nye patentingeni- sjon i opplevd EPO-harmonisering i forhold til tid- ører vil bidra til en positiv utvikling på området. ligere år. Patentstyret har i 2006 innført EPOs Målet om at Patentstyret skal tilstrebe å gi før- granskingsverktøy EPOQUE og vil gjennomføre ste realitetsuttalelse om søknader som først er inn- opplæring i metodebruken som benyttes i EPO. gitt i Norge innen 7 måneder, ble nådd for 58 pst. Departementet forventer at grepene vil gi positive av søknadene. Målet om at samtlige realitets- bidrag til forbedret harmonisering med EPOs uttalelser innen 10 måneder, bli nådd for 96 pst. av saksbehandling.
Varemerker Resultater for varemerker 2003–05
Resultat 2003 Resultat 2004 Resultat 2005 Innkomne varemerkesøknader 12 253 12 700 14 456 Ferdigbehandlede søknader 13 603 9 290 13 566 Restanser ved utløpet av året 12 087 15 497 16 387 2006–2007 St.prp. nr. 1 55 Nærings- og handelsdepartementet
Patentstyret ferdigbehandlet 46 pst. flere vare- for immaterialrett (WIPO). Målsettingen om en merkesøknader i 2005 enn i 2004. Målet om å gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 9 måneder avvirke minst like mange søknader som det kom ble oppnådd ved årets slutt. Antall varemerkesøk- inn, ble ikke nådd. Dette skyldes ekstraordinær nader fra norske søkere har økt og utgjorde 21 pst. stor søknadsinngang fra Verdensorganisasjonen Det ble registrert 11 853 nye rettigheter.
Designsaker
Resultater for design 2003–05
Resultat 2003 Resultat 2004 Resultat 2005 Innkomne designsøknader 714 6551 730 Ferdigbehandlede søknader 447 915 825 Restanser ved utløpet av året 988 728 633
1 Feil tall (690) oppgitt i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Målet om å avvirke minst like mange søknader pene. Det ble gjennomført 13 møter, med til som kom inn, ble nådd. Målsettingen om gjennom- sammen 369 deltakere. Patentstyret har samarbei- snittlig saksbehandlingstid på 9 måneder ble nådd det med Innovasjon Norge i gjennomføringen av ved utgangen av året. Antallet søknader fra norske møtene utenfor Oslo. søkere økte med hele 25 pst. fra 2004, og utgjorde 45 pst. av den totale inngangen. Det ble registrert 717 nye rettigheter, hvorav 253 er norske. Evaluering av Patentstyrets virksomhet Departementet fikk høsten 2005 ferdigstilt en ekstern evalueringsrapport om Patentstyrets virk- Moderne og kostnadseffektive informasjons- somhet. Formålet med evalueringen var å vurdere tjenester effektivitet og måloppnåelse i Patentstyret, med Samtlige forundersøkelser ble ferdigbehandlet spesiell fokus på etatens kjerneoppgaver knyttet til innen avtalte tidsrammer. Inngangen på tekniske søknadsbehandling på patent-, varemerke-, og forundersøkelser på designområdet er litt lavere designområdet. I rapporten ble det bl.a. på vare- enn i 2004, mens det på varemerkeområdet har merke- og designområdet påpekt stor ressursbruk vært en økning på 10 pst. pr. sak og for mange restanser. Saksbehandlingen Patentstyrets egne undersøkelser viste en høy på patentområdet ble oppfattet som konkurranse- kundetilfredshet på forundersøkelsene. Det er et dyktig, både på både pris og kvalitet. Evalueringen mål at Patentstyrets informasjonstjenester skal viste at informasjonsaktiviteten var blitt vesentlig være like gode og like lett tilgjengelige som de forbedret de siste årene og at Patentstyret er blitt som tilbys av andre nordiske patentverk og private klart mer kundeorientert og utadrettet. tjenesteytere i Norge. En benchmarking av kurs i På bakgrunn av tildelingsbrevet for 2006 har Norden viser at Patentstyret i 2005 gjennomsnittlig Patentstyret presentert en plan med tiltak som tilbyr kurs i et omfang og til en pris som er sam- adresserer de problemstillinger som ble avdekket i menliknbar med det som tilbys av patentverkene i evalueringen. de øvrige nordiske landene. Det ble også foretatt en evaluering av innføring av det elektroniske saksbehandlingssystemet SANT. Det ble avdekket omfattende problemstillin- Øke kjennskapen til og interessen for industrielle ger av teknisk art og til prosjektgjennomføringen. rettigheter Patentstyret har hvert kvartal i 2005 rapportert om Et viktig mål for Patentstyret er å bidra til å øke utviklingen av SANT. Av siste rapport framgår det bevisstheten om industrielle rettigheter som et at systemet oppleves som klart forbedret etter opp- strategisk virkemiddel, bl.a. ved å gjennomføre graderingen sommeren 2005. effektive informasjons- og kompetanseøkingstiltak rettet mot små- og mellomstore bedrifter og forsk- ningsmiljøer. Patentstyret arbeidet systematisk Endring i mål knyttet til 2006 med å knytte seg til strategiske samarbeidspart- Et av de prioriterte målene for saksbehandlingen i nere som henvendte seg til de samme målgrup- 2005 var at det skulle behandles minst like mange 56 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet patent-, varemerke- og designsøknader som antall innkomne søknader. Dette målet er også gjengitt i Moderne og kostnadseffektive informasjons- St.prp. nr. 1 (2005–2006). Etaten har liten kontroll tjenester over svingninger i søknadsinngangen, slik at Patentstyret skal tilby informasjonstjenester og departementet i tildelingsbrevet for 2006 har valgt kurs av høy kvalitet, tilpasset kundenes behov. å erstatte det med et mål om at Patentstyret skal behandle flere søknader enn i foregående år. Det nye målet vil gi insentiver til effektiv saksbehand- Øke kjennskapen til og interessen for industrielle ling og Patentstyret bedre kontroll over egen rettigheter måloppnåelse. Patentstyret skal fortsette arbeidet med å øke bevisstheten om industrielle rettigheter som stra- Prioriteringer 2007 tegisk virkemiddel ved å gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak, særlig rettet mot småbedrifter. Kostnadseffektiv søknadsbehandling Etaten skal fortsette arbeidet med å bygge nett- Patentstyret skal i 2007 avvirke flere patent-, vare- verk sammen med strategiske samarbeidspart- merke og designsøknader enn i 2006, samtidig nere, bl.a. bransjeorganisasjoner, private aktører som søknadsbehandlingen skal tilfredsstille bru- og det offentlige virkemiddelapparatet. kernes behov med hensyn til kvalitet. Spesielt på patent- og varemerkeområdet er det en prioritert Budsjettforslag 2007 målsetting at restansemengden skal reduseres betraktelig. På patentområdet er det langsiktige Post 01 Driftsutgifter målet å avgjøre patentsøknader innen ca. tre år i Det foreslås en driftsbevilgning på 184 mill. kroner gjennomsnitt. Dette er i tråd med målsettingen i til å dekke lønns- og driftsutgifter og mindre inve- andre land og i Det europeiske patentverket steringer. (EPO). Pr. i dag er saksbehandlingstiden i EPO Det er vanskelig å forutsi hvor mange søknader ca. 4,4 år. Patentstyrets saksbehandling skal være etaten vil motta og dermed hvor stort ressurs- mest mulig harmonisert med EPO, så langt gjel- behovet vil bli. Det foreslås derfor å gi Patentstyret dende norsk regelverk tillater det. Det forventes at fullmakt til å kunne overskride driftsbevilgningen Patentstyret iverksetter de tiltak som er nødven- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3901, dige for å forberede en eventuell norsk tilslutning postene 01, 02 og 06, jf. Forslag til vedtak II. til EPC, uten at dette går på bekostning av kravet om å nedbygge restanser.
Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Patentavgifter 119 653 120 000 120 000 02 Varemerkeavgifter 47 340 45 000 45 600 03 Mønsteravgifter 3 424 3 200 3 600 04 Forskjellige avgifter 3 298 3 000 3 500 05 Inntekt av informasjonstjenester 7 111 7 300 8 300 06 Diverse inntekter 1 882 100 100 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 116 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 4 468 18 Refusjon av sykepenger 3 251 Sum kap. 3901 190 542 178 600 181 100 2006–2007 St.prp. nr. 1 57 Nærings- og handelsdepartementet
Finansdepartementet har fastsatt nye retnings- for ikke som sektoravgift, men som et ordinært linjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlig gebyr. Avgiftssatsene reguleres i Forskrift om avgif- myndighetshandlinger. I den forbindelse er det ter mv. til Patentstyret, slik at det er ikke hensikts- bestemt at sektoravgiftsordninger skal presenteres messig å endre postbetegnelsene fra avgift til sammen med fiskalavgiftene i skatte- og avgifts- gebyr i budsjettframlegget for 2007. Dette vil bli opplegget i budsjettframlegget for 2007. Dette vurdert i forbindelse med budsjettet for 2008 og i innebærer bl.a. at inntekter som har betegnelsen forbindelse med endring i forskriften. «avgift» skal behandles som sektoravgift og flyttes Det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntek- til kapittelserie 5501–5599. For Patentstyrets inn- ter skal gå i balanse over tid. Budsjettforslaget for tekter betyr det at postene 01-04 behandles som 2007 er basert på at satsene videreføres på samme sektoravgift. Fordi avgiftene i Patentstyret blir nivå som i 2006. belastet bedriften/personen som har behov for Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til beskyttelse på immaterielle rettigheter, blir ikke postene 01, 02 og 06, jf. omtale under kap. 901, avgiftene belastet én konkret næring og anses der- post 01.
Kap. 902 Justervesenet (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Driftsutgifter 70 439 69 160 74 300 21 Spesielle driftsutgifter 1 979 1 800 1 800 Sum kap. 902 72 418 70 960 76 100
Vedrørende 2007: – bidra til at næringsliv, forskningsinstitusjoner Som følge av gjeninnføring av ordningen med dif- og forvaltning kan få utført målinger i samsvar ferensiert arbeidsgiveravgift i 2007 er bevilgnings- med internasjonale målestandarder (Labora- forslaget under post 01 redusert med 0,1 mill. kro- torievirksomhet) ner. – sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet (Regleverksforvaltning) Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metro- logi. Virksomheten skal dekke næringslivets, for- Tilsynsvirksomhet brukernes og myndighetenes behov for pålitelige Justervesenet utfører den lovpålagte kontrollen måleresultater og påse at måleresultatene har tillit (typegodkjenning og verifikasjon) med måleinstru- både i Norge og i utlandet. Internasjonal tillit på menter. Kontrollen skal gi forbrukere, næringsliv området har betydning bl.a. for norsk eksport- og offentlige myndigheter trygghet og tillit til industri. Nøyaktige måleresultater har også betyd- måleresultater som brukes i kjøp og salg. Juster- ning for rettssikkerhet, ressursforvaltning, helse, vesenet kontrollerer bl.a. butikkvekter, bensin- miljø og sikkerhet. pumper og automatiske vekter gjennom oppsø- Justervesenet disponerte 83 årsverk pr. 1. mars kende kontroller, og det føres tilsyn med elektrisi- 2006. Hovedkontoret ligger på Kjeller i Akershus tetsmålere gjennom statistisk basert tilsyn og videre er det fem justerkamre: i Tromsø, Trond- (stikkprøver). Tilsynsvirksomheten er selvfinan- heim, Bergen, Stavanger, og Oslo (Kjeller). siert. Virksomheten er delt opp i tre hovedarbeids- områder, med hvert sitt hovedmål: – sikre at forbrukere, offentlige myndigheter og Laboratorievirksomhet næringsliv kan være trygge på at måleinstru- Justervesenet forvalter gjennom Nasjonalt Labora- menter som brukes i kjøp og salg er tilstrekke- torium de nasjonale målestandardene, eller norma- lig nøyaktige (Tilsynsvirksomhet) lene, for de viktigste målenhetene (f.eks. meter, kilo, tid). Virksomheten ved laboratoriet sikrer 58 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet kvalitet og internasjonal tillit til det norske måle- tekniske systemet. Næringslivet, offentlige myn- Laboratorievirksomhet digheter og forskningsinstitusjoner kan få sine Justervesenet deltar i internasjonalt samarbeid for måleinstrumenter kalibrert mot disse standard- å sikre at nasjonale målinger holder internasjonal ene. Kalibreringen sikrer at måleinstrumentene gir standard. Internasjonal standard på nøyaktigheten nøyaktige resultater. De nasjonale målestandard- på målinger er viktig som grunnlag for bl.a. kali- ene blir kalibrert mot internasjonale standarder brering av måleinstrumenter og andre måletek- som Norge og våre handelspartnere er knyttet opp niske tjenester som Justervesenet tilbyr norske mot gjennom internasjonale avtaler og konven- kunder. Det ble gjennomført flest kalibreringer av sjoner. vekter, lengde, optikk, temperatur og fuktighet. Virksomheten ved laboratoriet blir i all hoved- Kundene fordeler seg på 71 pst. næringsliv, 28 pst. sak finansiert over statsbudsjettet. Laboratoriet offentlig virksomhet og 1 pst. representerer fors- har visse inntekter fra bl.a. kalibrerings-, forsk- kning. nings- og utviklingsvirksomhet. Det totale økonomiske omfaget av eksternt finansierte prosjekter økte noe i 2005. Labora- toriets selvfinansieringsgrad lå på 17,6 pst. Dette Regelverksforvaltning samsvarer med finansieringen i andre lands nasjo- Justervesenet har ansvaret for forvaltning og utvik- nale laboratorier. ling av regelverk innenfor måleteknikkområdet. Justervesenets virksomhet er på viktige områder regulert av Lov om mål og vekt fra 1946. Våren Regelverksforvaltning 2006 fremmet regjeringen gjennom Ot.prp. nr. 81 I forbindelse med implementeringen av EUs måle- (2005–2006) forslag til ny lov om målenheter, instrumentdirektiv, utarbeidet Justervesenet de måling og normaltid. Lovforslaget vil innebære en nødvendige forskrifter som implementerer direk- betydelig forenkling og bedre strukturering av tivet i norsk rett. Arbeidet omfatter 13 kategorier dagens regelverk og vil åpne for et mer effektivt og måleinstrumenter. fleksibelt tilsyn. Justervesenet har også ansvaret Justervesenet har også drevet informasjons- for å følge opp internasjonal regelverksutvikling på virksomhet og noe kursvirksomhet, for å utvikle måleteknikkområdet. og bedre næringslivets kompetanse på måletek- nikkområdet. Resultatrapport 2005 Justervesenet har nådd sine overordnede faglige Prioriteringer 2007 og økonomiske målsettinger i 2005. Justervesenet skal gjennom de tre hovedarbeidsom- rådene: – håndheve lov om mål og vekt ved å utøve legal Tilsynsvirksomhet myndighet knyttet til kontroll av måleinstru- Justervesenet har i 2005 foretatt mer enn 40 000 kon- menters nøyaktighet troller av måleinstrumenter. For å sikre hovedmå- – bistå næringsliv, offentlige myndigheter og for- let om at måleinstrumentene er tilstrekkelig nøy- brukere med faglig ekspertise, kompetanse- aktige, har Justervesenet satt i verk tiltak for å oppbygging og kompetanseoverføring innenfor bedre feilprosenten på de måleinstrumentkategori- måleteknikk ene som ikke oppfyller målet. Målet er at det ikke – forvalte og videreutvikle et forsvarlig og effek- skal være feil ved mer enn 5 pst. av de kontrollerte tivt regelverk for måleteknikk instrumentene. Blant tiltakene er utviklingen av bedre plomberinger for automatiske vekter. For at Justervesenet skal kunne fornye og utvikle Som nevnt åpner regjeringens forslag til ny lov etaten i tråd med forslaget til ny lov om målenhe- om målenheter, måling og normaltid for å fornye ter, måling og normaltid, økes bevilgningen noe i og effektivisere tilsynet med måleinstrumenter. forhold til 2006. Fornyingsarbeidet skal bl.a. lede Justervesenet har i 2005 sett på forskjellige nye til en mer effektiv tilsynsvirksomhet metoder for tilsyn, bl.a. systemrevisjon, statistiske metoder og bruk av egenkontroll. Sammen med nettselskapene har Justervesenet utviklet en kon- Tilsynsvirksomhet trollordning for elektrisitetsmålere. Målsettingene for lovregulert måling er å: – sørge for at måleinstrumenter som er underlagt lovpålagt kontroll, er tilstrekkelig nøyaktige 2006–2007 St.prp. nr. 1 59 Nærings- og handelsdepartementet
– informere og arrangere kurs i bruk og egen- sieringsgrad gjennom økt FoU-aktivitet, men det kontroll av måleinstrumenter forventes ikke at laboratoriet skal bli fullt ut selvfi- nansiert. Alle utgifter knyttet til tilsynsvirksomheten belas- tes kundene direkte gjennom gebyrer. Regelverksforvaltning Justervesenet skal utarbeide de nødvendige for- Laboratorievirksomhet skrifter knyttet til den nye loven om måling og Justervesenet og departementet har i de siste videreføre sitt engasjement i samarbeidsorganer årene arbeidet med å vurdere på hvilke områder på nordisk og europeisk nivå. det skal etableres og forvaltes et kalibreringstil- bud. Arbeidet vil fortsette i 2007. Budsjettforslag 2007 Målsettingene til Nasjonalt Laboratorium er å: – sikre riktig kvalitet og omfang på norsk kalibre- Post 01 Driftsutgifter ringstjenester og den norske måletekniske infrastrukturen Det foreslås en bevilgning på 74,3 mill. kroner. – utvikle en koordinerende funksjon i forhold til Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter, løpende normaler som forvaltes av nasjonale referanse- driftsutgifter, mindre investeringer og vedlikehold. laboratorier eller utenlandske aktører Det forslås at bevilgningen kan overskrides – legge til rette for at målinger gjort i industri, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, handel, forskning og forvaltning er i samsvar postene 01 og 03, jf. Forslag til vedtak II. med internasjonale målestandarder og har nød- vendig nasjonal og internasjonal aksept Post 21 Spesielle driftsutgifter – bidra til kompetanseoverføring til næringsliv og offentlige myndigheter Det foreslås en bevilgning på 1,8 mill. kroner. Til- – gjennomføre FoU-prosjekter rettet mot svarende beløp er ført som inntekt under næringsliv, offentlige myndigheter og forsk- kap. 3902, post 04. Bevilgningen er i hovedsak nings- og utdanningsmiljøer knyttet til leieinntekter fra Norsk Akkreditering og – øke laboratoriets selvfinansieringsgrad Norsk Akkrediterings kjøp av administrative tjenester. Drift og vedlikehold av nasjonalt laboratorium Det foreslås en fullmakt til å utgiftsføre midler innebærer utgifter knyttet til husleie, strøm, utstyr for bl.a. å dekke lønn og driftsutgifter til eksterne og kompetanse. Laboratoriet har noe inntekter fra oppdrag mot tilsvarende merinntekter under kalibrerings-, informasjons- og forskningsvirksom- kap. 3902, post 04 Oppdragsinntekter, jf. Forslag til het. Det er et mål å øke laboratoriets selvfinan- vedtak II.
Kap. 3902 Justervesenet (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Justergebyrer 41 332 41 400 42 500 03 Kontroll- og godkjenningsgebyr 7 758 8 030 7 800 04 Oppdragsinntekter 1 979 1 800 1 800 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 262 18 Refusjon av sykepenger 145 Sum kap. 3902 51 476 51 230 52 100
av måleinstrumenter dekkes gjennom gebyrer Post 01 Justergebyrer, og under post 01. Det foreslås bevilget 42,5 mill. kroner Post 03 Kontroll og godkjenningsgebyr under post 01. Under post 03 foreslås bevilget Virksomheten knyttet til godkjenning og kontroll 7,8 mill. kroner. 60 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Det foreslås en fullmakt til å øke utgifter under kap. 902, post 01 mot tilsvarende merinntekter Post 04 Oppdragsinntekter under kap. 3902, post 01 og 03, jf. Forslag til Det foreslås en bevilgning på 1,8 mill. kroner, jf. vedtak II. omtale under kap. 902, post 21. Det foreslås en full- makt til å øke utgifter under kap. 902, post 21 mot tilsvarende merinntekter under post 04, jf. Forslag til vedtak II.
Kap. 903 Norsk Akkreditering (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Driftsutgifter 18 648 19 450 20 100 Sum kap. 903 18 648 19 450 20 100
Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse Resultatrapport 2005 Norsk Akkreditering forvalter den norske akkredi- Nasjonal aktivitet teringsordningen. Akkreditering er en offentlig Norsk Akkreditering har i løpet av 2005 akkredi- godkjenning av virksomheters kvalitetssystemer tert fem nye laboratorier og innvilget 58 søknader og kompetanse i henhold til internasjonale standar- om utvidelse av eksisterende akkrediteringer. Ved der. Akkrediterte virksomheter er som regel labo- årsskiftet var det registrert en nedgang i antallet ratorier og sertifiseringsorganer. Norsk Akkredite- akkrediterte laboratorier, som skyldes en rasjonali- ring fungerer som det øverste leddet i en kvalitets- sering i bransjen med sammenslåinger og nedleg- kjede, og bidrar på denne måten til å øke kvaliteten gelser. Det er imidlertid økende interesse for i privat og offentlig virksomhet. Akkreditering spil- akkreditering bl.a. innenfor helse- og sosialsek- ler en viktig rolle for utviklingen av frihandel i det toren og oppdrettsnæringen. indre marked. Norsk Akkreditering samarbeidet i 2005 med Etaten disponerte 15 årsverk pr. 1. mars 2006 Vegdirektoratet for å etablere en ordning for og er lokaliser på Kjeller i Akershus. inspeksjon av ferdskrivere for tyngre kjøretøy. Eta- Hovedmål for Norsk Akkreditering: ten har drevet utstrakt informasjonsvirksomhet – dekke offentlige og private virksomheters om akkreditering generelt og på spesielle områder behov for å dokumentere kvalitet og dermed gjennom bl.a. kurs, seminarer, foredrag og møter. sikre tillit til deres varer og tjenester – sikre nasjonal og internasjonal tillit til den nor- ske akkrediteringsordningen Internasjonal aktivitet Norsk Akkreditering deltar aktivt i de internasjo- Norsk Akkrediterings arbeid består i hovedsak av nale samarbeidsorganene på akkrediteringsområ- å behandle søknader om akkreditering, følge opp det, for å sikre norske interesser og for å ivareta allerede utstedte akkrediteringer og fremme internasjonale krav. I 2005 overtok Norsk Akkredi- akkreditering som et virkemiddel på nye områder. tering ledervervet i MAC-komiteen (Multilateral I tillegg har Norsk Akkreditering myndighet til å Agreement Committee) i den europeiske samar- utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs ret- beidsorganisasjonen for akkreditering, EA (Euro- ningslinjer for God Laboratoriepraksis (GLP), som pean Cooperation for Accreditation). Etaten deltok er forankret i et eget EU-direktiv. i flere bistandsprosjekter knyttet til etablering og Norsk Akkreditering deltar i relevante interna- utvikling av akkrediteringsorganer. Norsk Akkre- sjonale organer og inngår bl.a. avtaler med andre ditering har ansvaret for forvaltning av OECDs land om gjensidig godkjenning av akkrediterings- GLP-ordning (Good Laboratory Practice) og EUs ordninger. Dette styrker tilliten til Norsk Akkredi- EMAS-forordning (Environmental Management tering. and Audit Schemes) i Norge. 2006–2007 St.prp. nr. 1 61 Nærings- og handelsdepartementet
livet og for å forenkle og effektivisere offentlige Prioriteringer 2007 virksomheter Norsk Akkreditering skal: – dekke behovet i markedet for nye akkrediterin- Budsjettforslag 2007 ger, oppfølginger og utvidelser – informere om akkrediteringsordninger gjen- Post 01 Driftsutgifter nom kurs, informasjons- og rådgivningsarbeid Det foreslås en bevilgning på 20,1 mill. kroner. – sikre internasjonal anerkjennelse av akkredi- Bevilgningen skal dekke utgifter til lønn, løpende terte tjenester og produkter fra Norge og drift og kjøp av tjenester. I tillegg skal bevilgningen arbeide for at akkreditering blir benyttet på dekke informasjons- og utviklingsarbeid og inter- flere områder innenfor næringsliv og offentlig nasjonale forpliktelser. Oppdragsgiver faktureres virksomhet for alle utgifter knyttet til et oppdrag. – følge opp Norges internasjonale forpliktelser på Det foreslås at bevilgningen under kan over- akkrediteringsområdet skrides mot tilsvarende merinntekter under – arbeide for at akkrediteringer i større grad tas i kap. 3903, post 01, jf. Forslag til vedtak II. bruk som et effektivt virkemiddel for nærings-
Kap. 3903 Norsk Akkreditering (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Gebyrinntekter og andre inntekter 15 099 16 200 16 300 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 228 18 Refusjon av sykepenger 62 Sum kap. 3903 15 389 16 200 16 300
Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter ter, dekkes gjennom gebyrer. Det foreslås en mer- Det foreslås en bevilgning på 16,3 mill. kroner. inntektsfullmakt under posten mot tilsvarende Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, økte utgifter under kap. 903, post 01, jf. Forslag til andre godkjenningsordninger og relaterte aktivite- vedtak II.
Kap. 904 Brønnøysundregistrene (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Driftsutgifter 214 746 202 650 194 600 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres 64 567 33 100 65 650 Sum kap. 904 279 313 235 750 260 250
Vedrørende 2006: Vedrørende 2007: Stortinget vedtok 16. juni 2006 å øke bevilgningen Som følge av gjeninnføring av ordningen med dif- under postene 01 og 22 med 7,1 og 4,5 mill. kroner, ferensiert arbeidsgiveravgift i 2007 er bevilgnings- jf. St.prp. nr. 66 og Innst. S. nr. 205 (2005–2006). forslaget under post 01 redusert med 11,4 mill. kroner og post 22 redusert med 0,6 mill. kroner. 62 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
offentlige og finne muligheter til samordning og Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse forenkling. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjo- – Altinn forvaltningsorganisasjon (Nærings- og nale forvaltningsoppgaver knyttet til etablerings- handelsdepartementet) skal legge til rette for kontroll, registrering og á jourhold av data om bl.a. en samordnet elektronisk tjenesteportal for foretak og juridiske enheter. Samordning og for- næringslivet og en enkel og effektiv dialog mel- enkling av datautveksling innen offentlig forvalt- lom offentlig forvaltning og brukerne. ning og mellom forvaltning og næringsliv er vik- – Forvaltningsorganisasjonen for sikkerhetsporta- tige oppgaver, i tillegg til tinglysing av heftelser len (Fornyings- og administrasjonsdepartemen- knyttet til personer, foretak og motorvogner. tet) skal stå for etablering og forvaltning av en Registrene yter service både overfor nærings- ny felles offentlig sikkerhetsløsning for offent- livet, privatpersoner og en rekke offentlige myn- lig sektor. Formålet er å gjøre det enkelt både digheter. Etaten har spisskompetanse på utvikling for offentlige virksomheter, landets innbyggere og bruk av IKT, som verktøy for brukervennlige og næringslivet å ta i bruk elektronisk signatur og effektive løsninger for elektronisk kommunika- og identifikasjon. sjon, innen offentlig forvaltning og mellom forvalt- – Gebyrsentralen (Justisdepartementet) har til ning og næringsliv. Brønnøysundregistrene har oppgave å registrere og fakturere bilag som derfor en sentral rolle i regjeringens satsing på å grunnlag for regnskapsføring og innkreving av forenkle og modernisere offentlig sektor. gebyrer hos namnsmyndighetene. Brønnøysundregistrene disponerte 415 års- – European Business Register er et europeisk nett- verk pr. 1. mars 2006. verk for utveksling av foretaksopplysninger. – Aquakulturregisteret (Fiskeri- og kystdeparte- mentet) åpnet 1. januar 2006 og inneholder en Generell presentasjon av hovedarbeids- oversikt over akvakulturtillatelser, vesentlige områdene forvaltningsvedtak knyttet til disse, overførin- – Løsøreregisteret (Justisdepartementet) er i ger, pantsettelser og andre rettigheter som er hovedsak et rettsvernsregister for tinglysing av tinglyst på tillatelsene. Brønnøysundregistrene heftelser m.m. er ansvarlig for tinglysingsdelen. – Regnskapsregisteret (Kredittilsynet/Finansde- – Brønnøysundregistrene har også ansvaret for partementet) mottar årsregnskapene fra de inn- en rekke mindre registre knyttet til konkrete sendingspliktige. Informasjonen fra registeret forvaltningsområder. benyttes av kredittopplysningsinstitusjoner, banker og næringsdrivende. – Norsk næringsliv er registrert i Foretaksregiste- Etatens hovedmål ret (Nærings- og handelsdepartementet), som Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdens- har ansvar for registrering av de aller fleste nor- ledende innenfor sine forvaltningsområder for å gi ske og utenlandske foretak som driver nærings- norsk næringsliv konkurransefortrinn, og ved å virksomhet i Norge. Det skal sikre rettsvern og forenkle for norsk næringsliv og forvaltning ved økonomisk oversikt og er en viktig informa- utvikling og bruk av teknisk infrastruktur. Virk- sjonskilde om aktørene i norsk næringsliv. somhetsideen er: Registersenteret for økt økonomisk – Konkursregisteret (Justisdepartementet) inne- trygghet og effektivitet for alle. holder sentrale opplysninger om konkursbo og Ut fra dette er det definert følgende tre hoved- tvangsavviklingsbo, i tillegg til konkurskarante- mål: neregisteret. Brønnøysundregistrene skal være en tillitsska- – Enhetsregisteret (Nærings- og handelsdeparte- pende myndighetsutøver og datakilde med høy kvali- mentet) inneholder grunndata om alle enheter/ tet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service juridiske personer som har registreringsplikt i Brønnøysundregistrene har en svært viktig arbeidsgiverregisteret, merverdiavgiftsmann- rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, tallet, Foretaksregisteret, skattemanntallet for spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon etterskuddspliktige skatteytere, Stiftelsesregis- av rollehavere i næringslivet. For å skape tillit blant teret eller i Statistisk Sentralbyrås bedrifts- og brukerne er kvaliteten på innholdet i registrene foretaksregister, i tillegg til de som registrerer særlig viktig, i tillegg til at brukerne skal ha lett til- seg frivillig for å få organisasjonsnummer. gang til registerdata tilpasset sine behov. – Oppgaveregistrets (Nærings- og handelsdeparte- Brønnøysundregistrene skal yte god service mentet) hovedoppgave er å holde løpende over- overfor publikum og offentlige myndigheter, ha sikt over næringslivets oppgaveplikter til det kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbei- 2006–2007 St.prp. nr. 1 63 Nærings- og handelsdepartementet det. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller nye krav til høy hastighet og god brukerser- Resultatrapport 2005 vice. Registrene skal ha et kvalitetssikringssystem Brønnøysundregistrene har et omfattende arbeids- som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre. felt. Etaten har utviklet et nytt virksomhetssty- Brønnøysundregistrene skal forenkle nærings- ringssystem som ble tatt i bruk i 2006. Systemet livets og borgernes dialog med offentlig forvaltning bidrar til bedre kvalitetssikring av Brønnøysund- Samarbeid innen forvaltningen om sentrale registrenes totale virksomhet i forhold til igangset- registre i Brønnøysundregistrene sparer nærings- ting, oppfølging og gjennomføring av planarbeid og livet for unødig rapportering til det offentlige. prosesser m.m. Etaten har utarbeidet en strategisk Registrene har en sentral rolle som forvalter av plan for perioden 2006–09 med bl.a. konkrete mål infrastruktur og tekniske løsninger for elektronisk for gjennomføring av elektronisk forvaltning for kommunikasjon. Enhetsregisteret og Oppgave- alle rapporteringsløsninger og tjenester inn til registeret legger grunnlaget for samordning og registrene, for alle leveranser ut og for alle interne gjenbruk av data slik at næringslivets oppgavebyr- arbeidsprosesser innen 2010. der blir mindre. Altinn er det viktigste verktøyet Departementet har vurdert etatens gjennom- for enkel elektronisk dialog mellom det offentlige føring av de fastsatte mål og strategier for 2005 og næringslivet. Altinn-portalen skal gi et samlet som tilfredstillende. tilbud til næringslivet fra offentlig forvaltning for slik å gi bedre tjenester til næringslivet, samtidig som det legges til rette for en mer effektiv informa- Tillitskapende myndighetsutøver og datakilde sjonshåndtering i etatene. med høy kvalitet, tilgjengelighet, Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvalt- brukervennlighet og service ning enklere gjennom samordning og gjenbruk av Alle registrene har som ventet hatt en nedgang i data antall registreringer i 2005, primært fordi det var Samarbeid innen forvaltningen sparer også eta- ekstraordinært mange saker i 2004. Registrene tene for egen kostbar datainnsamling. Offentlige nådde alle mål til saksbehandlingstid for klager. organer plikter å gjenbruke informasjon fra For registreringer var registrene i all hovedsak i Enhetsregisteret. Dagens teknologi har gjort det henhold til mål eller like over, med unntak av Fore- lettere for andre etater å hente informasjon fra taksregisteret og Enhetsregisteret, som hadde 2,5 Enhetsregisteret og andre registre inn i egne saks- til 3 dager for lang gjennomsnittlig saksbehand- behandlingssystemer. Felles informasjonsmodelle- lingstid. Den vesentligste årsaken til dette er end- ring er nødvendig for enkel elektronisk kommuni- ringer i skatte- og avgiftslovgivningen, som førte til kasjon mellom ulike IT-systemer og programmer. en sterk økning i antall saker på slutten av året. Ved årsskiftet lå saksbehandlingstiden på 22 arbeids- dager.
Utvikling i saksomfang: Endringer 2002 2003 2004 2005 2004/05 Løsøreregisteret 386 309 364 270 371 164 369 163 -0,5 pst. Foretaksregisteret 204 900 232 403 266 855 247 771 -7,2 pst. Regnskapsregisteret 217 120 222 851 226 611 222 085 -2,0 pst. Regnskapsdatabasen 149 051 Enhetsregisteret 527 635 573 381 859 666 687 295 -20,1 pst. Konkursregisteret 32 757 36 993 36 110 31 133 -13,8 pst. Gebyrsentralen 243 387 263 818 257 053 224 264 -12,8 pst. Jegerregisteret 11 147 12 048 13 257 12 663 -4,5 pst. Sum registreringer 1 623 255 1 705 904 2 030 716 1 943 425 Reservasjonsregisteret 118 623 246 085 437 725 239 552 -45,3 pst. Manuell avgivelse 759 466 776 431 782 483 728 854 -6,9 pst. Automatisk avgivelse 13 608 388 20 324 484 27 360 498 41 072 341 50,1 pst. 64 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Nedgangen i Konkursregisteret skyldes ned- Brukertilfredsheten var økende, men samtidig gang i antall konkurser og tvangsavviklinger. økte brukernes krav til kvaliteten på tjenestene. Regnskapsdatabasen viser antall saker der regn- Det gjenstår fortsatt en del på tilrettelegging for de skapstall er blitt manuelt lagt inn og kontrollert i brukerne som fyller ut skjemaer på web (dvs. ikke basen. Basen gir en komplett oversikt over alle inn- bruker fagsystemer). Det ble gjennomført bruker- sendte årsregnskap f.o.m. regnskapsåret 2002. undersøkelse, og om lag 75 pst. av bedriftslederne Saksmengden vil i årene framover reduseres i takt svarte ja på spørsmålet om det er enkelt å bruke med økningen i elektronisk innsending via Altinn. Altinn. I desember 2004 svarte 58 pst. svarte ja på Den store økningen i automatisk avgivelse, det samme spørsmålet. særlig via Internett, fortsetter. Utvikling av elektro- Det ble arbeidet med tilrettelegging for bruk av niske tjenester generelt og Altinn spesielt har ført elektronisk signatur (PKI) i Altinn. Videre ble det til stor økning i pågangen på telefon til bruker- gjennomført en risikovurdering og beredskaps- støtte. gjennomgang av Altinn, tilsvarende den som ble gjort av de andre delene av Brønnøysundregis- Brønnøysundregistrene skal forenkle trene, og det er utarbeidet en tiltaksplan. næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk Altinn sentralforvaltning (ASF) forvaltning enklere Altinn-løsningen var i sitt andre driftsår i 2005. I til- Næringslivets belastning ved skjemaarbeid knytning til fristutløpet ved de største skjemainnle- Oppgaveregisteret skal være pådriver i arbeidet veringene var det noen kapasitetsproblemer. Det med å samordne og forenkle oppgaveplikter (inn- ble iverksatt en rekke forbedringstiltak, og de stør- rapporteringsplikter) som statlige organer påleg- ste innleveringene i 2006 gikk uten problemer. Tal- ger næringslivet. På grunnlag av etatenes estimat let på unike brukere av Altinn ble tidoblet i 2005. over tidsforbruket ved forarbeid og utfylling av 65 pst. av selvangivelsene for næringsdrivende, skjemaene og opplysninger om totalt antall innsen- 60 pst. av aksjonærregisteroppgavene, 58 pst. av dinger pr. år, kan Oppgaveregisteret vurderer mva.-oppgavene og 55 pst. av selvangivelsene for belastningsnivået for næringslivet totalt. Tallene er privatpersoner ble levert via Altinn. Om lag 85 pst. estimater og kan derfor bare brukes som en indi- av de innsendte selvangivelsene, aksjonærregister- kasjon på hvordan det totale belastningsnivået oppgavene og mva.-oppgavene ble sendt inn via endres over tid. fagsystemer. Ved utgangen av 2005 kunne om lag Det er særlig to forhold som direkte påvirker 115 skjemaer sendes inn via Altinn, og 14 etater belastningsnivået. Det gjelder hvilke nye oppgave- hadde samarbeidsavtale med Altinn. Tallene er sta- plikter som innføres og hvilke samordnings- og for- dig økende. enklingstiltak som iverksettes (enklere skjemaer, En rekke endringer og tilpasninger av Altinn redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid ble gjennomført i 2005. Altinns driftorganisasjon etatene i mellom). Utviklingen over tid kan sam- var fortsatt i en oppbyggings- og utviklingsfase. menfattes slik:
Næringslivets belastning (årsverk)
1998–2001 2002 2003 2004 2005 Nye registrerte oppgaveplikter pr. år 89,8 2,7 8,8 30,6 4,1 Samordning og forenklinger pr. år -125,7 -90,4 -52,0 -78,3 -585 Netto årsverkreduksjon pr. år. -35,9 -87,7 -43,2 -47,7 -580,9
Det ble registrert en netto samordnings- og for- bedriftenes fagsystemer og har påløpt over tid, enklingseffekt på ca. 581 årsverk. Dette er en stor men ikke blitt registrert før i 2005. økning fra tidligere år, da de foregående fire årene Den totale reduksjon i antall årsverk som det hadde en gjennomsnittlig reduksjon på ca. 60 års- samlede næringsliv har brukt på skjemainnrappor- verk. Overgangen til elektronisk innrapportering tering i perioden 1998 til og med 2005, er på 11 pst. til skatteetaten utgjør 477 årsverk. Effekten kom i Ved utgangen av 2005 var det registrert 699 for- hovedsak som følge av integrasjon med Altinn og 2006–2007 St.prp. nr. 1 65 Nærings- og handelsdepartementet skjellige skjemavarianter med en estimert total gelighet. Arbeidet med å etablere delt driftssted ble arbeidsbelastning på om lag 4 930 årsverk. startet opp i 2005 og skal være ferdigstilt høsten Gjenbruk av grunndata har vært et satsings- 2006. Prosjektet innebærer at det settes opp en område, og ved årsskiftet var det registrert 25 reserveløsning, som også vil bli brukt i daglig drift. aktive brukere av webtjenester fra Enhetsregiste- Målsettingen er å sikre at Brønnøysundregistrene, ret, med til sammen over 2,1 mill. oppslag i året. I gitt en situasjon der hovedlokalene blir ødelagt, tillegg hadde sju etater tegnet avtale, men ikke tatt kan være operativ med 20 pst. drift innen én dag. løsningen i bruk. Antall brukeretater har fortsatt å Alle kritiske tiltak fra planen er gjennomført. øke i 1. halvår 2006. Noen av de ikke-kritiske tiltakene ble utsatt, og vil På oppdrag fra Kommunal- og regionaldeparte- bli gjennomført i forbindelse med avslutningen av mentet har Oppgaveregisteret utviklet og satt i arbeidet med delt driftssted. Brønnøysundregis- drift en database over rapporteringsplikter fra trene har etablert en beredskapsorganisasjon og et kommune til stat. Ved utgangen av året var regis- planverk for krisehåndtering. Videre er det utar- terløsningen ferdig, og i overkant av 220 skjemaer beidet handlingsplan og en egen håndbok for infor- var registeret. masjonssikkerhet, detaljbeskrivelser, etablert pro- sedyrer, rutiner, kontrollmekanismer og interne revisjonsplaner m.m. Planverket er innarbeidet i Semantikkregisteret for elektronisk samhandling den øvrige virksomhetsstyringen for å sikre mål og Oppgaveregisteret har en sentral rolle som leve- resultatoppfølging. Det er videre lagt vekt på opp- randør av metadata («datadefinisjoner») til Altinn- læring av ansatte og på beredskapsøvelser. løsningen. Som et ledd i videreutviklingen av meta- databasen har Brønnøysundregistrene opprettet Semantikkregisteret for elektronisk samhandling Registrering av utleggstrekk m.m. i Løsøreregisteret (SERES). Utviklingen har skjedd i tett samarbeid Som følge av lovendringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 med flere fagmiljøer både nasjonalt og internasjo- om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og nalt. SERES-løsningen vil ha en viktig funksjon i andre lover, skal utleggstrekk, utleggspant og intet arbeidet med å oppnå en bedre samordning av inn- til utlegg, registreres i Løsøreregisteret fra rapporteringer. En forutsetning for å få det til er at 1. januar 2007. Utviklingen av systemet og register informasjonsbehovet i alle rapporteringer blir er under gjennomføring i 2006, i samsvar med beskrevet ved hjelp av en felles metode (modelle- plan. ring) samtidig som det må skilles mellom seman- tiske data (meningsinnholdet) og data som beskri- ver tekniske eller visuelle behov i rapporteringene. Prioriteringer 2007 Verktøyene i SERES er tilpasset dette behovet og Brønnøysundregistrene er tillagt viktige oppgaver er tilgjengelige for alle etater. Registrene vil i sam- i forbindelse med regjeringens forenklingsarbeid. arbeid med andre aktører etablere en informa- Registrene må kontinuerlig videreutvikles og opp- sjonsmodell for data som er av særlig interesse for graderes, slik at etaten er i stand til å gjennomføre gjenbruk (bl.a. identifikasjon av enheter og perso- tillagte oppgaver med god kvalitet, tilgjengelighet, ner). Denne vil være et naturlig knytningspunkt for brukervennlighet og service, i tråd med bruker- alle de andre rapporteringene og vil også være nes (private og offentlige) forventninger. De grunnlaget for elektronisk tilgjengeliggjøring av enkelte registrene har, i tillegg til sine hovedfor- informasjon fra sentrale registre, bl.a. Enhetsregis- mål, også viktige roller i samordnings- og for- teret. SERES-løsningen kan på lengre sikt også enklingsarbeidet. Det er avgjørende å se de ulike dekke andre rapporteringsområder. oppgavene i sammenheng.
Andre oppgaver Tillitskapende myndighetsutøver og datakilde Sikkerhets- og beredskapsområdet med høy kvalitet, tilgjengelighet, Brønnøysundregistrene har fulgt opp tiltaksplanen brukervennlighet og service som ble utarbeidet gjennom informasjonssikker- Den overordnede målsettingen for den løpende hets- og kriseberedskapsprosjektet som ble gjen- driften er å være à jour med innregistrering av nomført i 2004. dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og Ut fra en totalvurdering av hvor samfunnskri- oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert tisk en del av funksjonene i Brønnøysundregis- enkelt register. Det er en målsetting at saks- trene er, ble det vurdert som svært viktig å få på behandlingstiden for det enkelte register skal ligge plass et høyere beredskapsnivå hva gjelder tilgjen- innenfor 1–7 virkedager for registrering og 66 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
21 virkedager for behandling av klager. Standard Andre oppgaver skriftlig registerinformasjon skal avgis i løpet av én virkedag, og spesifikk registerinformasjon innen Sikkerhets- og beredskapsområdet sju virkedager. Ventetiden fram til publikums tele- Det viktigste tiltaket for å sikre sikkerhet og bered- fonanrop blir besvart, skal gjennomsnittlig ikke skap, er etableringen av delt driftssted, jf. omtale overstige 30 sekunder. foran. Driftstedet skal settes i full drift fra 1. januar 2007. Årlige driftsutgifter som følge av tiltaket er beregnet til 5,5 mill. kroner. Brønnøysundregistrene skal forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning Rasjonalisering av konkursbobehandlingen Altinn skal bli næringslivets felles portal for elek- I Ot.prp. nr. 108 (2004–2005) om endring av lov om troniske tjenester fra det offentlige i løpet av 2008. gjeldsforhandlinger og konkurs m.m. ble det fore- Altinn skal videreutvikles som et verktøy for å nå slått en del tiltak for å rasjonalisere konkurs- målsettingene om elektronisk kommunikasjon behandlingen, bl.a. å gjøre Konkursregisteret til et mellom det offentlige og brukerne. Det vil gi effek- tilknyttet register til Enhetsregisteret. Arbeidet ble tiviserings- og samordningsgevinster for både igangsatt i 2006 og skal sluttføres i 2007. offentlig og privat sektor. Hovedutfordringen i 2007, i tillegg til drift og videreutvikling av tjeneste- tilbudet, vil være å gjennomføre hoveddelen av Gebyrsentralen arbeidet med ny kontrakt for drift og utvikling av Gebyrsentralens hovedoppgave er innkreving av Altinn-løsningen (Altinn II). Dette arbeidsområdet gebyrer på vegne av namsmennene (lensmenn og prioriteres gjennom en økning i bevilgningen på byfogder). Innføring av ny saksbehandlerløsning i 30 mill. kroner. Statens innkrevingssentral for de ordinære nams- mennene skal etter revidert plan gjennomføres i løpet av 2006. I takt med dette overføres innkrevin- Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk gen gradvis fra Brønnøysundregistrene til Statens forvaltning enklere innkrevingssentral. Arbeidet med felles offentlig sikkerhetsportal for PKI-basert pålogging/autentisering og signering, Budsjettforslag 2007 ble igangsatt ved Brønnøysundregistrene i 2005. I desember 2005 ble det etablert en permanent for- Post 01 Driftsutgifter valtningsorganisasjon for felles sikkerhetsløsnin- Det foreslås en bevilgning på 194,6 mill. kroner. ger ved Brønnøysundregistrene. Den eksisterende Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter, driftsutgif- rammeavtalen om sikkerhetsportaltjenester ble ter, investeringer og utgifter forbundet med opp- avviklet juni 2006. Det skal utvikles strategi for eID drag og løpende utviklingstiltak. og eSignatur som forventes å resultere i utlysning Videre foreslås at bevilgningen kan overskri- og etablering av ny felles sikkerhetsløsning for des mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, offentlig sektor. post 02, jf. Forslag til vedtak II. Oppgaveregisterets arbeid de siste årene har vist at de store samordnings- og forenklingspoten- sialene ligger i områdene grunndata, regnskaps- Øvrige utgifter data og lønns- og personaldata. Innenfor grunndata Utgifter til kunngjøringer belastes Justis- og politi- videreføres arbeidet med å tilby gjenbruk av departementets budsjett (kap. 410 og 440). Bevilg- grunndata fra Enhetsregisteret via webtjeneste. På ningene på disse kapitlene gis som overslags- lønns- og personaldataområdet, skal Oppgave- bevilgninger, hvor kunngjøringsutgiftene knyttet registeret koordinere arbeid mellom ulike etater til Brønnøysundregistrene ikke er skilt ut. for å realisere samordnings- og forenklingstiltak. Innenfor økonomiske data, vil det bli startet et pro- Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan sjekt sammen med involverte parter med målset- overføres ting om enklere innrapportering av regnskapsdata til det offentlige. Oppgaveregisteret har en viktig Forvaltningsorganisasjonen ved Brønnøysund- funksjon med å tilrettelegge nye skjemaer som registrene har ansvaret for videreutvikling og skal inn i Altinn. Oppgaveregisteret skal øke inn- utvidelse av tjenestetilbudet i Altinn. En særlig pri- satsen på dette området i 2007. oritert oppgave i 2007 er å gjennomføre anskaf- felse av ny drifts- og utviklingskontakt for Altinn- 2006–2007 St.prp. nr. 1 67 Nærings- og handelsdepartementet løsningen. Prosjekt Altinn II ledes av Brønnøy- i dette er bevilgning på 30 mill. kroner til arbeidet sundregistrene, i nært samarbeid med involverte med ny Altinn-kontrakt. etater. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides Det foreslås en bevilgning på 65,65 mill. kroner mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, til forvaltning av Altinn-løsningen i 2007. Inkludert post 03, jf. Forslag til vedtak II.
Kap. 3904 Brønnøysundregistrene (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Gebyrinntekter 451 887 396 700 410 200 02 Oppdragsinntekter og andre inntekter 38 216 14 800 16 500 03 Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen 8 535 100 100 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 1 450 18 Refusjon av sykepenger 3 648 Sum kap. 3904 503 736 411 600 426 800
Vedrørende 2006: Inntektene fra bl.a. Reservasjonsregisteret, Jeger- Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble post 01 økt med registeret og Lotteriregisteret og salg av kurs- og 85 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 66 og Innst. S. konsulenttjenester blir også ført under denne pos- nr. 205 (2005–2006). ten. Det foreslås en bevilgning på 16,5 mill. kroner. Post 01 Gebyrinntekter Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, post 01, jf. Gebyrinntektene i Brønnøysundregistrene kom- Forslag til vedtak II. mer fra en rekke ulike registertjenester og infor- masjonsavgivelse, hjemlet i en rekke lover og for- Post 03 Inntekter knyttet til forvaltning av skrifter, jf. omtale i Ot.prp. nr. 61 (2002–2003). De Altinn-løsningen største inntektene kommer fra tinglysing i salgspant i bil, som er en konjunkturfølsom tje- Det foreslås en inntektsbevilgning på 0,1 mill. kro- neste. Deretter følger gebyrer for foretaksregistre- ner for refusjoner i forbindelse med samarbeids- ringer og foretaksendringer. Gebyrene for disse prosjekter eller spesielle oppdrag knyttet til forvalt- tjenestene står for over 80 pst. av de samlede ningen av Altinn-løsningen. Videre foreslås en mer- gebyrinntekter. Endringene i gebyrinntektene inntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter kommer av endringer i antall gebyrbelagte meldin- under kap. 904, post 22, jf. Forslag til vedtak II. ger. Gebyrsatsene foreslås ikke endret. Det foreslås en bevilgning på 410,2 mill. kroner under kap. 3904, post 01. Øvrige inntekter Brønnøysundregistrene posterer i tillegg inntekter Post 02 Oppdragsinntekter og andre fra Gebyrsentralen under kap. 3410 Rettsgebyr, på inntekter Justis- og politidepartementets budsjettområde. På grunn av overføringen av denne oppgaven fra Bevilgningen benyttes til inntektsføring av refun- Brønnøysundregistrene til Statens innkrevingssen- derte midler hvor Brønnøysundregistrene påtar tral vil Brønnøysundregistrene bare postere inn- seg oppdrag for andre, og inntektsføring av bl.a. tekter fra saker som ble påbegynt i 2006. royalty fra forlegger for Brønnøysundkatalogen. 68 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Driftsutgifter 107 335 113 370 115 000 21 Spesielle driftsutgifter 50 261 37 200 38 650 Sum kap. 905 157 596 150 570 153 650
sjon av nasjonale geodata fra land og de øvre lag på Vedrørende 2007: den norske kontinentalsokkelen (avklart arbeids- Som følge av gjeninnføring av ordningen med dif- deling med Oljedirektoratet). Innsamling av data ferensiert arbeidsgiveravgift i 2007 er bevilgnings- skjer både ved egen kartlegging, kartlegging sam- forslaget under post 01 redusert med kr 50 000. finansiert med kommuner, bedrifter og andre eta- ter og ved at data blir overført til NGU fra universi- teter, industri og konsulentfirmaer. Gjennom nett- Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse portaler distribueres data til næringsliv, offentlig Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et for- forvaltning, grunneiere og allmennhet. Informasjo- valtningsorgan som produserer kunnskap om nen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag for Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og arealplanlegging og ressursforvaltning. Den mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke sam- samme informasjonen har flere brukere slik at det funnets behov for geologisk basiskunnskap gjen- blir en samfunnsmessig gevinst ved å samle data- nom å etablere og drifte nasjonale databaser. NGU ene ett sted. Kombinasjonen av kunnskapsforvalt- bygger ut og vedlikeholder nasjonale databaser ning og forskningskompetanse er viktig for å som gir informasjon om bl.a. Norges mineral- kunne omforme data til hensiktsmessig informa- ressurser. NGUs oversikt over landets mineral- sjon for brukerne og for å kunne nytte riktige inn- forekomster er til hjelp for å ivareta en langsiktig samlingsmetoder. Det er utarbeidet styringspara- forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fyl- metere for departementets oppfølging av NGUs keskommunalt og kommunalt nivå. Økt verdiska- virksomhet. Dette er indikatorer som viser bruken ping innen mineralindustrien vil på lengre sikt av NGUs nettsteder, medieomtaler, bruken av geo- være avhengig av at det utvikles nye forekomster. logiske data i kommuneplanleggingen og måltall Det ble i 2005 tatt ut til sammen ca. 70 mill. tonn som viser NGUs årlige produksjon. Indikatorene mineralressurser i Norge til en verdi av 8,3 mrd. for produksjon er knyttet til rapporter, publikasjo- kroner. Eksportverdien av mineraler tatt ut i Norge ner, foredrag og NGUs nasjonale databaser. Dette i 2005 var på ca. 4,7 mrd. kroner. Antall ansatte i skjer innen rammen av balansert målstyring som norske mineralbedrifter er om lag 5 400 personer. ble implementert av NGU i 2006. Innhenting og NGU disponerte 200 årsverk pr. 1. mars 2006 vurdering av samfunnsmessige effekter av NGUs og har hovedsete i Trondheim. NGU har et inter- virksomhet forutsettes i stor grad ivaretatt gjen- nasjonalt fagmiljø hvor 21 nasjoner er representert. nom evalueringer. Ca. 75 pst. av virksomheten finansieres over stats- Som en oppfølging av St.meld. nr. 30 (2002– budsjettet, mens resten kommer fra samfinan- 2003) Norge digitalt – et felles fundament for verdi- sieringsprosjekter og oppdrag. NGUs virksomhets- skaping, har NGU prioritert arbeidet med å digita- idé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfun- lisere analoge data om geologien i Norge. NGU net», og virksomheten er rettet inn mot har nå døgnåpne databaser og nettportalløsninger hovedmålene: på de fleste av sine ansvarsområder. I årene fram- – bedre kunnskap om natur og miljø over blir det en hovedutfordring å holde à jour og – økt verdiskaping basert på mineralske ressur- videreutvikle informasjonen i takt med den tekno- ser logiske utvikling og brukernes behov. – bedre planlegging og arealforvaltning NGU satser på tverrfaglig samarbeid med andre institusjoner. Dobbeltarbeid reduseres når Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i data- NGUs data interaktivt kombineres med annen for- innsamling, bearbeiding i databaser og distribu- valtningsinformasjon. 2006–2007 St.prp. nr. 1 69 Nærings- og handelsdepartementet
Resultatrapport 2005 og prioriteringer 2007 Økt verdiskaping basert på mineralske ressurser Bedre kunnskap om natur og miljø Målsetting: NGU skal bidra til økt kunnskap om Målsetting: NGU skal bidra til bedre kunnskap om mineralressurser som grunnlag for fortsatt utvik- jordas oppbygging og kjemiske sammensetning ling i industrien, og for å sikre at mineral- for å vurdere miljøtilstanden og utvikle nye geores- ressursene ivaretas bedre i arealplanleggingen. surser. Kartlegging av norske kyst- og havområder Resultatrapport 2005: Den felles nettportalen til er viktig for å sikre en god forvaltning av ressur- Bergvesenet og NGU om mineralressurser sene. www.prospecting.no ble åpnet i mars 2005. Por- Resultatrapport 2005: Oppgraderingen av den talen gir oversikt over geologien, registrerte malm- geofaglige databasen for berggrunnsgeologi i forekomster, vernede områder, bergrettigheter og målestokk 1:250 000 for den nordlige delen av lan- regelverket knyttet til mineralleting. Mineralkarak- det er blitt mer omfattende enn først antatt på terisering utføres nå regelmessig i relevante pro- grunn av nye analyser og aldersdateringer som sjekter for å kunne dokumentere råstoffet. Støv fra medfører behov for nytolkninger. Den lands- steinmaterialer i veger er mineralkarakterisert og dekkende kartleggingen av berggrunnskjemi er har bl.a. resultert i at Trondheim kommune nå videreført, og innsamlede prøver av landarealet bruker mer slitesterke bergarter i asfalt på de mest økte fra 35 til 40 pst. i 2005. Innenfor tilrettelegging trafikkerte veiene. På slutten av året ble varme- av regionale datasett i tilknytning til olje og gass strømsstudier i Barentshavet med finansiering fra gjennomførte NGU aeromagnetisk kartlegging av Norges forskningsråd og geofysisk kartlegging i Jan Mayen-bruddsonen i Norskehavet med finansie- Barentshavet i samarbeid med Russlands geo- ring fra industrien og videreførte arbeidet med å logiske undersøkelse startet opp. kartlegge varmestrømmen fra underliggende Prioriteringer 2007: Alle viktige grus- og pukk- grunnfjellsbergarter på kontinentalsokkelen. Varia- forekomster i Agderfylkene og Møre og Romsdal sjonene utgjør en viktig rammebetingelse for dan- skal være oppdatert med miljøparametere. NGU vil nelse av olje og gass. I 2005 ble det gitt en oppstart- fortsette kystsonekartleggingen av nye pukk- bevilgning på 5 mill. kroner til MAREANO (Marin forekomster i Sør-Norge med vekt på Rogaland og arealdatabase for norske kyst- og havområder). Av utvikle testmetoder for byggeråstoffer i samarbeid dette ble 1,67 mill. kroner fordelt til NGU. Midlene med Vegdirektoratet. NGU skal bidra til å synlig- er benyttet til å starte kartleggingsarbeid på gjøre ressursmuligheter som i framtiden kan gi Tromsøflaket og til videreutvikling av nettstedet grunnlag for økt verdiskaping innen industrimine- www.mareano.no. raler, naturstein og metaller. Basisinformasjon om Prioriteringer 2007: NGU skal fortsette å samle ca. 2 000 malm- og industrimineralforekomster inn og analysere bergartsprøver fra hele landet slik skal være tilgjengelige under www.prospecting.no. at 60 pst. av de i alt 4 000 prøvene som skal tas, er NGU skal sluttføre kartleggingen av historiske samlet inn ved utgangen av 2007. Kartleggingen steinbrudd som grunnlag for forvaltningsplaner og og sammenstillingen av berggrunnsdata i måle- reiselivsprodukter. Viktige arbeidsoppgaver som stokk 1:50 000 i Oslo-regionen videreføres. Som bidrar til kunnskap om norsk kontinentalsokkel, vil oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig bl.a. være å videreføre den regionale land-sokkel forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og studien i Barentshavet i samarbeid med den rus- havområdene utenfor Lofoten, vil NGU gjennom- siske geologiske undersøkelsen og oljeindustrien. føre sin del av MAREANO-programmet i sam- arbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø, og framstille havbunnskart og marine Bedre planlegging og arealforvaltning grunnkart som gjøres tilgjengelige på www.mare- Målsetting: NGU skal bidra til bedre oversikt over ano.no. NGU skal utvikle kunnskap om platebeve- grunnvarme- og grunnvannsressursene, skred- gelser og jordens utvikling. Modellering av plate- fare og forurenset jord og bidra med geologisk bevegelser utføres med finansiering fra oljeindu- kunnskap som kan redusere risiko for overskridel- strien og bidrar til kunnskap som brukes i ser i utbyggingsprosjekter. industriens leting etter ressurser. Et prosjekt om Resultatrapport 2005: Det har vært tilfredsstil- istidenes innvirkning på petroleumspotensialet i lende framdrift i oversiktskartleggingen av snø- og Barentshavsområdet skal videreføres med finan- leirskredfarlige områder. Sluttføringen av siering fra Norges forskningsråd og industrien. www.skrednett.no er noe forsinket, men nettporta- len vil være ferdig innen utgangen av 2006. Imple- menteringen av teknologien har tatt noe lengre tid enn forutsatt. Dette skyldes manglende kapasitet 70 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet hos NGU. Interessen for bruk av grunnvarme har bidratt til kunnskapsoverføring til ansatte ved lan- økt, og et stort antall anlegg som til sammen pro- dets geologiske undersøkelse. Kun 61 pst. av duserer ca. 1 TWh grunnvarme, er nå satt i drift. NGUs bistandsvirksomhet ble oppdragsfinansiert i Det landsomfattende grunnvannsnettet er videre- 2005. Dette skyldes at NGU undervurderte ført i samarbeid med Norges vassdrags- og energi- arbeidsomfanget, og at antall timer derfor ble bud- direktorat (NVE), og nettportalen www.grunnvann sjettert for lavt. ble åpnet i februar 2006. Med delfinansiering fra Før NGU inngår avtaler om eventuelle nye Vegdirektoratet er det utarbeidet en oversikt over bistandsprosjekter, skal saken tas opp med depar- soner med dypforvitring i Oslo-regionen. NGU har tementet. utviklet aktsomhetskart for radonfare i Oslo-regio- Prioriteringer 2007: Det vil ikke bli gjennom- nen i samarbeid med Statens Strålevern. En under- ført noen bistandsprosjekter i NGUs regi i 2007, søkelse NGU gjennomførte med delfinansiering men det kan bli aktuelt å være underleverandør på fra Oslo kommune, viser at 36 av 56 barnehager timebasis i andre geologiske undersøkelsers innenfor Ring 2 må gjennomføre tiltak for å redu- bistandsprosjekter. sere nivået av tjærestoffer og bly i jordsmonnet. Kartleggingen er i 2006 utvidet til å gjelde hele Oslo. Informasjonsforvaltning (ngu@digital 2001– Prioriteringer 2007: NGU skal lage oversikter 2005) over hvor det er gunstig å etablere anlegg for uttak Målsetting: NGU skal etablere og drifte brukertil- og lagring av varme i løsmasser og fjell i Oslo-regi- passede databaser og nettportaler slik at NGU er onen. NGU skal bidra til at databasen «Aktsom- en av de ledende naturfaglige kunnskapsforval- hetskart for jordforurensning» blir tatt i bruk i de terne. store bykommunene, og til at Miljøverndeparte- Resultatrapport 2005: I 2005 ble ngu@digital mentets planlagte kartlegging av overflatejord i ferdigstilt, og mesteparten av de relevante geofag- barnehagene i de største byene blir gjennomført lige data innen NGUs ansvarsområder ble gjort til- på en systematisk måte. Den nasjonale grunn- gjengelige via databaser og nettportaler. I stedet vannsdatabasen skal videreutvikles, og i samarbeid for økt bemanning i en kortere periode for å ferdig- med NVE skal NGU vedlikeholde det landsomfat- stille alle databasene innen utgangen av 2005, har tende nettet for overvåking av grunnvannet. NGU NGU valgt å utsette sluttføringen av enkelte data- skal vedlikeholde og videreutvikle skreddata- baser til 2006 og 2007. Dette gjelder deldatabaser basen www.skrednett.no og fortsette arbeidet med som supplerer en sentral database. NGU har utvik- oversiktskartlegging knyttet til skredfare. NGUs let en nettbasert plattform for formidling av geo- ansvar er begrenset til oversiktskartlegging. Når et faglig informasjon til et bredt spekter av bruker- mulig rasfarlig område er identifisert, er det den grupper. På NGUs eget nettsted www.ngu.no er enkelte kommune sitt ansvar å følge opp arbeidet det etablert innsyn i geodata for NGUs viktigste med kjøp av tjenester fra fagmiljøer med spesialist- fagområder. I 2005 var det 186 000 engangs- kompetanse. Dersom det er fagområder hvor kun brukere av nettstedet og 39 000 flergangsbrukere. NGU innehar spesialistkompetanse, kan etaten I tillegg har NGU deltatt i utviklingen av institu- påta seg oppdrag. NGU som forvaltningsorgan sjonsnøytrale nettsteder som www.statkart.no/ skal imidlertid ikke engasjere seg i oppdragsvirk- arealis, www.skrednett.no, www.mareano.no og somhet i konkurranse med private aktører. www.prospecting.no. Løsningene er basert på nasjonale og internasjonale standarder. Den kom- petansen som er bygget opp ved gjennomføringen Bistandsvirksomhet av ngu@digital, har gjort NGU til en sentral aktør i Målsetting: NGU skal bidra med geofaglig kompe- oppbyggingen av den digitale geografiske infra- tanse for å sikre en tilfredsstillende vannforsyning strukturen i Norge. og god mineralressursforvaltning i mottakerlan- Samordnet bruk av geodata er en forutsetning dene. De prosjektene NGU engasjerer seg i, skal for en bærekraftig forvaltning av arealer og natur- være 100 pst. oppdragsfinansierte. ressurser. I årene framover skal det foretas nød- Resultatrapport 2005: NGU har i løpet av første vendig vedlikehold, kvalitetsheving og komplette- halvår 2006 sluttført berggrunnskartlegging av ring av innholdet i disse databasene som også er 210 000 km2 i det nordlige Mosambik og tolket de en del av den nasjonale geografiske infrastruktu- geofysiske målingene for 60 pst. av dette arealet. ren Norge Digitalt. Etter at ngu@digital ble ferdig- Prosjektene vil gi Mosambik oversiktskart som vil stilt i 2005, blir ansvaret for oppfølging av de være et godt grunnlag for den videre utviklingen enkelte databasene ivaretatt under de enkelte av landets mineralindustri. Prosjektene har også hovedmålene. Det er likevel et samlet mål å oppnå 2006–2007 St.prp. nr. 1 71 Nærings- og handelsdepartementet
220 000 engangsbrukere og 45 000 flergangsbrukere av nettstedet ngu.no i 2007. Post 21 Spesielle driftsutgifter Under denne posten føres utlegg til ekstern- Budsjettforslag 2007 finansierte prosjekter. Det skilles mellom oppdrag og samfinansieringsprosjekter. Ved oppdrag dek- Post 01 Driftsutgifter kes utgiftene i sin helhet av oppdragsgiver, mens Det foreslås en bevilgning på 115 mill. kroner til samfinansieringsprosjekter delfinansieres av sam- driftsutgifter for 2007. Av dette er ca. 7,9 mill. kro- arbeidspartnere. NGU skal ikke konkurrere med ner avsatt til satsing på MAREANO-programmet. private firmaer på det innenlandske anbudsmarke- Bevilgningen skal ellers dekke lønnsutgifter, hus- det. Det foreslås bevilget 38,65 mill. kroner for leie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og 2007. Tilsvarende beløp er ført opp som inntekter investeringer. fra oppdrag og tilskudd til samfinansieringspro- sjekter under kap. 3905, postene 01 og 02. Full- makten til å overskride postene mot tilsvarende merinntekter foreslås videreført, jf. Forslag til vedtak II.
Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Oppdragsinntekter 23 414 12 300 10 000 02 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter 26 735 24 900 28 650 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 249 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 598 18 Refusjon av sykepenger 880 Sum kap. 3905 51 877 37 200 38 650
Post 01 Oppdragsinntekter Post 02 Tilskudd til samfinansierings- Her føres inntekter fra oppdrag, og det budsjette- prosjekter res med 10 mill. kroner for 2007. De største inntek- Her føres eksterne inntekter som skal delfinansi- tene ventes å komme fra oljeselskapene. Det fore- ere samfinansieringsprosjekter. Det budsjetteres slås en merinntektsfullmakt knyttet til kap. 3905, med 28,65 mill. kroner for 2007. De viktigste finan- postene 01 og 02, jf. omtale under kap. 905, post 21. sieringskildene er Norges forskningsråd, oljesel- skaper, kommuner, fylkeskommuner og andre departementer og statsetater.
Kap. 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Driftsutgifter 10 924 10 700 11 200 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres 3 467 5 600 8 000 Sum kap. 906 14 391 16 300 19 200 72 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
– effektivt forvalte gitte fullmakter, og være sak- Virksomhetsbeskrivelse kyndig organ i saker som angår mineralnærin- Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er gen statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyt- – arbeide for å redusere de miljømessige konse- telse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. kvenser av mineraluttak, og bidra til en balan- Etaten spiller en sentral rolle for å oppfylle sert miljøforvaltning Nærings- og handelsdepartementets overordnede – arbeide for økt verdiskaping innen mineral- mål innen geologi og mineralressursforvaltning næringen om å opprettholde og sikre grunnlaget for verdi- – arbeide for økt forståelse av mineralnæringens skaping basert på samfunnsmessig forsvarlig betydning i samfunnet utvinning og foredling av mineraler. Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og ligger i bergverksloven, lov om erverv av kalk- naturressurser i Finnmark fylke (finnmarks- steinsforekomster, lov om erverv av kvartsfore- loven), medfører endringer i bergverksloven for komster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare Finnmark fylke fra 1. juli 2006. Endringene skal mineralske forekomster og industrikonsesjons- sikre samisk innflytelse i saker etter bergverks- loven. Etaten tildeler rettigheter til muting (under- loven som regulerer aktivitet på mutbare minera- søkelser) og utmål (utvinning) av mineralske res- ler. Det er innført nye saksbehandlingsregler for surser som staten eier etter bergverksloven. Eta- etatens utstedelse av mutinger og utmål i Finn- ten er fast høringsinstans i saker om mineralske mark med bl.a. krav om vektlegging av samiske ressurser etter konsesjonsloven og plan- og byg- interesser ved mineralaktivitet. Videre er det ved- ningsloven. Dette sikrer at det blir satt vilkår om tatt en forskriftshjemmel for å kunne fastsette en driftsplaner ved mineraluttak. Etter konsekvensut- høyere avgift for uttak av mineraler fra gruver på redningsregler i plan- og bygningsloven skal Finnmarkseiendommens grunn. Bergvesenet med ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge plan- Bergmesteren for Svalbards oppgave med å programmer om massetak for Bergvesenet med utstede gullvasketillatelser i Finnmark er overført Bergmesteren for Svalbard. Etaten har også innsi- til Finnmarkseiendommen. gelseskompetanse i plansaker som gjelder uttak av Nærings- og handelsdepartementet har gjen- mineralske ressurser. Videre administrerer etaten opptatt arbeidet med en ny minerallov med sikte på en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle å fremme en proposisjon for Stortinget i 2007. gruver der staten har ansvar. Arbeidet med en ny minerallov har pågått i mer På Svalbard er det sentrale regelverket for enn 10 år under skiftende regjeringer. Stortinget mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard har de siste årene etterlyst en ny minerallov. og utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. Departementet ser arbeidet med en ny minerallov i Etaten utsteder mineraltillatelser og utgir oversik- sammenheng med de politiske målsettingene om ter over geologiske funn på Svalbard. I tillegg er satsing på utvikling av distriktenes egne ressurser, Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard til- lokal verdiskaping og arbeidsplasser i nærområ- delt en viktig rolle i saker om konsekvensutrednin- dene. Ved å tilrettelegge for en samfunnsmessig ger knyttet til bergverksdrift i medhold av forskrift forsvarlig forvaltning av landets mineralressurser til lov om miljøvern på Svalbard. og å sikre alle berørte interesser knyttet til mine- Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis ralvirksomhet, ønsker departementet å skape en over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det positiv næringsutvikling. vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren. Etaten disponerte 17 årsverk pr. 1. mars 2006 Resultatrapport 2005 og er samlokalisert med Norges geologiske under- Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, søkelse (NGU) i Trondheim. I tillegg har etaten mål og strategier for virksomheten på fastlandet og kontor på Svalbard. på Svalbard. Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for eta- ten: Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser for- Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et valtes og utnyttes til beste for samfunnet. sakkyndig organ i saker som angår Ut fra virksomhetsidéen er det fastsatt følgende mineralnæringen hovedmål for etatens utadrettede virksomhet: Under dette hovedmålet er oppgavene knyttet til å forvalte lovverk, være fagorgan og høringsinstans i plansaker m.m. 2006–2007 St.prp. nr. 1 73 Nærings- og handelsdepartementet
Antall mutingssøknader varierer fra år til år og til tiltaksplaner på Løkken. Bergvesenet følger opp har gått ned det siste året. I 2005 behandlet etaten arbeidet med tiltaksforslag som skal være ferdig i 535 søknader mot 898 i 2004. Det ble ikke tildelt løpet av 2006. utmål i 2005. Etaten har utstedt 39 gullvasketil- I arbeidet med å redusere avrenningen av tung- latelser og gitt to konsesjoner, en knyttet til kalk- metaller på Røros har etaten i 2005 forberedt opp- stein og en til kvarts. Det er behandlet to konse- start av et våtmarksanlegg for å starte fullskaladrift kvensutredninger og 10 saker etter vedlegg I og II i løpet av 2006. Dette er basert på et vellykket for- i forskrift til plan- og bygningsloven om konse- søksprosjekt der rensing i våtmark har gitt svært kvensutredninger. I tillegg har etaten behandlet en god utfelling av tungmetaller. rekke høringssaker. Etaten har fortsatt kartleggingen av forurens- Heller ikke på Svalbard ble det tildelt utmål i ningen fra gruveområdet i Folldal og igangsatt 2005. Det er behandlet fire arealplaner på Sval- arbeider for å kontrollere og redusere vannmeng- bard. den i området. Med mindre avvik har Bergvesenet med Berg- Ved Søve har etaten etablert et samarbeid med mesteren for Svalbard overholdt fastsatte frister Statens strålevern for å kartlegge radioaktivt mate- for saksbehandlingen. riale i området. Det ble gjennomført sikringsarbei- der av gruver i Fauske, Lunner, Folldal og Arendal kommuner. Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning Arbeide for økt verdiskaping innen Oppgavene under dette hovedmålet består i å kart- mineralnæringen legge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for Etatens oppgaver under dette hovedmålet er knyt- å redusere avrenningen fra nedlagte gruver i sam- tet til å gi næringen hensiktsmessige rammevilkår. svar med krav fra forurensningsmyndighetene og I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre sikre farlige gruveåpninger der staten står som at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte eier eller har forvalteransvaret. Videre skal Berg- gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre vesenet med Bergmesteren for Svalbard arbeide tilsyn med driften. for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og I 2005 ble 406 tilsynsobjekter, dvs. områder drift av mineraluttak. hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikrings- Statens forurensningstilsyn (SFT) har fastsatt eller forurensningstiltak, befart mot 316 året før. en handlingsplan for forurensningstiltak i de Hensikten med befaringene er å påse at virksom- gruveområdene med antatt størst forurensnings- heten skjer innenfor rammen av fastlagte regule- potensial. Bergvesenet med Bergmesteren for ringsplaner og i henhold til godkjente driftsplaner. Svalbard har gjennomført tiltak i ni gruveområder. På Svalbard ble 10 tilsynsobjekter befart. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjo- Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard nen av tungmetallavrenning av kobber og sink fra og NGU har utviklet en ny nettportal, www.pro- disse områdene i hovedsak er opprettholdt. Etaten specting.no, som ble åpnet i 2005. Ved at data om vurderer i samarbeid med SFT ytterligere tiltak i bergrettigheter integreres med geologiske data, disse områdene og i andre områder hvor det har kartgrunnlag og arealdisponeringer i et område, vært mineralutvinning, og arbeider kontinuerlig blir sentral informasjon enkelt tilgjengelig. Porta- med oppfølgning av allerede gjennomførte tiltak. len vil både bli viktig for kommunene i deres areal- I Sulitjelma foretas det månedlige målinger for planarbeid og for næringens prospekteringsarbeid. å kontrollere utslippssituasjonen etter gjennom- De to etatene arbeider med videreutvikling av nett- føring av nye tiltak. Målingene har tidvis vist for portalen. høye utslipp av tungmetaller i forhold til kravene Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fra SFT. Erfaringsmessig kan det ta flere år før situ- har i 2005 utgitt statistikkheftet Norges Bergverks- asjonen stabiliserer seg, men utslippene beveger drift for 2003 med viktige nøkkeltall om næringen. seg mot et lavere nivå. Etaten har for øvrig hatt kontakt og samarbeid Utslipp av tungmetaller på Løkken har ført til med næringen på en rekke områder. NGU lager for høye tungmetallverdier i Orkla. For å bøte på også statistikk over mineralnæringen. Bergvesenet dette er det gjennomført tiltak med omlegging av med Bergmesteren for Svalbard, NGU og Berg- vannstrømmer og kalking av vann. Med bakgrunn industriens fellessekretariat har satt i gang et i den ustabile utslippssituasjonen på Løkken ble arbeid med å forenkle statistikken og redusere Nærings- og handelsdepartementet pålagt av SFT antall skjemaer. Et nytt og forenklet skjema for å utarbeide en konsekvensutredning med forslag informasjonsinnhenting skal tas i bruk fra 2007. 74 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Dette vil redusere tidsbruken i bedriftene og fri- og utvikle sin kompetanse på samiske forhold gjøre ressurser til verdiskapende virksomhet. knyttet til mineralaktivitet. Nærings- og handelsdepartementet har gitt Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard full- Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens makt til å utføre oppgaver på vegne av departemen- betydning i samfunnet tet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer Oppgavene under dette hovedmålet er bl.a. knyttet som er hjemfalt til staten i henhold til bestemmel- til å utvikle kontaktnett mellom næringen og ser i tidligere bergverkskonsesjoner. Nærings- og offentlige etater, arbeide for at mineralressurser handelsdepartementet har bedt Bergvesenet med blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, Bergmesteren for Svalbard om å lage en plan for komiteer, undervisning osv. vedlikeholdsbehovet av eiendommene. I den for- Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard bindelse skal etaten kartlegge bygningsmassen og er et kompetansesenter innenfor mineralområdet. følge opp nødvendige oppgaver med hensyn til Etaten har utstrakt kontakt med offentlige etater, vedlikehold m.m. av eiendommene. særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i etaten deltar som foredragsholdere i Arbeide for å redusere de miljømessige ulike sammenhenger og som forelesere og sen- konsekvenser av mineraluttak og bidra til en sorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige uni- balansert miljøforvaltning versitet i Trondheim. Etaten har et bredt kontakt- Regjeringen foreslår en bevilgning på 8 mill. kro- nett i mineralnæringen og har holdt diverse fore- ner til sikrings- og miljøtiltak for 2007, som er en drag om bergverksvirksomhet og geologi på betydelig økning i forhold til 2006. Staten har et Svalbard. ansvar for sikring av farlige gruveåpninger etter Etaten deltar på vegne av Nærings- og handels- drift på mutbare mineraler og for gjennomføring av departementet i de internasjonale studiegruppene tiltak for å redusere forurensningen fra gruveom- for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle rådene. aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metal- Regjeringens mål er, på lang sikt, at alle gruve- ler og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt miljøer skal sikres tilstrekkelig og at de negative på resirkulering. Dette er områder som norsk miljøkonsekvensene av tidligere gruvedrift skal industri vil kunne dra nytte av. Etaten har frem- begrenses til et minimum. deles ledervervet i nikkelgruppa og nestlederver- Som eksempel på områder det nå skal rettes vet i bly/sinkgruppa. Studiegruppene ble samloka- fokus mot, kan nevnes: lisert i Lisboa pr. 1. januar 2006. Det norske med- – Folldal, hvor avrenningen fra gruveområdet og lemskapet i studiegruppene ble evaluert i 2005, og det gjenværende gruveavfallet har ført til omfat- det anbefales at medlemskapet opprettholdes i tende forurensning i området. Elven Folla er begge gruppene, jf. omtale under kap. 900 biologisk død over store strekninger. Nærings- og handelsdepartementet, post 70 Til- –I Søve har undersøkelser vist at det er radio- skudd til internasjonale organisasjoner. aktivt materiale i område. Det skal nå gjennom- føres en kartlegging for å avdekke om det er Prioriteringer 2007 behov for tiltak.
Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et Bergvesenet vil også fortsette arbeidet med å sakkyndig organ i saker som angår avdekke og sikre kjente og hittil ukjente gruve- mineralnæringen åpninger. Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister slik de fram- kommer i etatens serviceerklæring skal overhol- Arbeide for økt verdiskaping innen des. Fristene varierer fra to uker til seks måneder mineralnæringen avhengig av sakstype. Indikator for måloppnåelse Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehand- arbeider for at uttak av mineraler skjer på en berg- lingsfristene. messig forsvarlig måte gjennom godkjenning av For å utføre sine oppgaver etter de nye reglene driftsplaner for virksomheten, tilsyn med driften i bergverksloven for Finnmark fylke skal etaten og rådgivning. Etaten skal gjøre aktuell informa- arbeide med å videreutvikle dialogen og samarbei- sjon innen fagområdet tilgjengelig for næringen og det med berørte samiske organer/organisasjoner andre interesserte. Etaten skal bidra til at det utarbeides nødvendig statistikk på bergverksområ- 2006–2007 St.prp. nr. 1 75 Nærings- og handelsdepartementet det og bidra til å redusere belastningen på nærin- Budsjettforslag 2007 gen ved innhentingen av informasjon. Etaten skal ta i bruk et nytt og forenklet skjema ved informa- Post 01 Driftsutgifter sjonsinnhentingen i 2007. Det foreslås en bevilgning på 11,2 mill. kroner i Etaten vil opprettholde innsatsen innenfor befa- driftsutgifter for Bergvesenet med Bergmesteren rings- og tilsynsvirksomheten. I arbeidet med å for Svalbard. På Svalbardbudsjettet for 2007 fore- bedre rammebetingelsene for bergverksnæringen slås det i tillegg bevilget 1,31 mill. kroner under har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard kap. 11 Bergmesteren, til drift av virksomheten på fokus på økt samarbeid med andre etater med til- Svalbard. grensende ansvarsområder slik det er gjort med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres og Direktoratet for Arbeidstilsynet på Svalbard. Regjeringen vil nå styrke arbeidet med sikrings- og miljøtiltak i gruveområdene. Det foreslås en bevilg- Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens ning på 8 mill. kroner, noe som er en betydelig betydning i samfunnet økning fra 2006. Midlene vil bli brukt både til sik- Etaten skal arbeide for at landets mineralressurser ring av farlige gruveåpninger, tiltak for å redusere blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse forurensningen fra gamle gruveområder og ved- med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommu- likehold og kontroll med tidligere gjennomførte nenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- forurensingstiltak. og bygningsloven. Etaten vil fortsatt delta aktivt i utvalg, komiteer, foreninger og bidra i undervis- nings- og kursvirksomhet.
Kap. 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Produksjonsavgifter m.v. 960 1 000 1 000 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 134 18 Refusjon av sykepenger 124 Sum kap. 3906 1 218 1 000 1 000
Post 01 Produksjonsavgifter mv. Inntektene kommer fra produksjonsavgifter og leie Øvrige inntekter av bergrettigheter. For 2007 budsjetteres det med Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard pos- 1 mill. kroner i avgifter som i all hovedsak kommer terer i tillegg behandlingsgebyr for mutinger og fra Norcems uttak av kalkstein under Eidangerfjor- utmål under kap. 5565 Dokumentavgift, post 70 den. Avgift, på Finansdepartementets budsjettområde. 76 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Driftsutgifter 235 352 228 950 249 900 21 Spesielle driftsutgifter 8 968 6 200 22 Flytteutgifter, kan overføres 20 620 46 600 25 000
72 Tilskudd til NOX-tiltak, kan overføres 4 165 15 000 Sum kap. 907 269 105 281 750 289 900
Vedrørende 2007: – etablering av effektive kontroll- og tilsynsruti- Som følge av gjeninnføring av ordningen med dif- ner ferensiert arbeidsgiveravgift i 2007 er bevilgnings- forslaget under post 01 redusert med 0,5 mill. kro- En prioritert oppgave for Sjøfartsdirektoratets ner. hovedkontor er arbeidet med regelverksutforming og oppfølging av gjeldende regelverk både for mannskap og skip. Skipsfart er en internasjonal Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse næring og regelverk framforhandles i stor grad i Sjøfartsdirektoratet er et statlig forvaltnings- og internasjonale fora. Sjøfartsdirektoratet er en vik- myndighetsorgan under Nærings- og handels- tig premissleverandør for norske innspill og sen- departementet. En hovedoppgave i den sammen- tral i oppfølgingen og implementeringen av regel- heng er arbeid for å oppnå god sikkerhet til sjøs. verket. Sjøfartsdirektoratet er underlagt Miljøverndepar- Sjøfartsdirektoratets ytre etat utfører kontroll- tementet i saker som gjelder forurensing fra skip og tilsynsoppgaver for norske skip og havnestats-/ og vern av det marine miljøet. Sjøfartsdirektoratet vertsstatskontroll av fremmede skip. Videre har har et ustrakt samarbeid med og er maritim rådgi- direktoratet administrativt ansvar for sjøfarts- ver for Kystverket, og bistår med skipsteknisk inspektørene fram til eventuell overføring til Justis- kompetanse under oljevernaksjoner. Direktoratet departementet/Politidirektoratet (tidligst 1. januar bistår Oljedirektoratet med å håndheve lov om 2008). petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og har pro- Sjøfartsdirektoratets kontroll består både av sjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker. direkte og overordnet kontroll. Direkte kontroll Sjøfartsdirektoratet er organisert med et innebærer at direktoratet selv godkjenner kon- hovedkontor i Oslo og en ytre etat med struksjon, kontrollerer tegninger, foretar besiktel- 19 stasjoner fordelt på fire distrikter i Norge. I tråd ser og inspeksjoner og usteder og fornyer sertifi- med Stortingets flyttevedtak i juni 2003 skal Sjø- kater. Ved overordnet kontroll vurderes den sam- fartsdirektoratets hovedkontor være innflyttet og lede effekt av tiltakene og om de bidrar til å sikre operativt i Haugesund fra november 2006. Det leg- et tilfredsstillende nivå for sjøsikkerhet. ges til grunn at Sjøfartsdirektoratet pr. 1. januar Sjøfartsdirektoratet arbeider med forbedringer 2007 vil disponere inntil 200 årsverk ved hovedkon- av regelverk og praksis som påvirker registrerin- toret, og ca. 100 årsverk ved stasjonene. gen av skip i de norske registrene. Bl.a. gjelder dette at prosedyrer for godkjenning av sertifi- katene til utenlandske mannskap på NIS-skip gjø- Hovedoppgaver res enklere. Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse fartøy og miljø. Resultatrapport 2005 Dette søkes oppnådd gjennom: – å bidra til å sikre sjøfolks kompetanse og velferd Sjøfartsdirektoratet har i 2005 opprettholdt – medvirke til å trygge liv, helse og fartøy aktiviteten på alle sentrale områder – bidra til at skipfarten er en miljøvennlig trans- På det internasjonale området har direktoratet portform arbeidet aktivt i FNs maritime organisasjon IMO, – være en pådriver i det strategiske sjøsikkerhets- FNs arbeidstakerorganisasjon ILO, EU/EØS rela- arbeidet 2006–2007 St.prp. nr. 1 77 Nærings- og handelsdepartementet tert arbeid og Paris Memorandum of Understan- Sjøfartsdirektoratet har i 2005 videreført arbei- ding (Paris MoU, for havnestatskontroll). det med å øke fokus på betydningen av den men- Sjøfartsdirektoratet har i 2005 brukt mye res- neskelige faktoren for sjøsikkerhetsrelatert og surser på å forberede flyttingen av hovedkontoret holdningsskapende virksomhet. Det er bl.a. utar- til Haugesund. Det gjelder bl.a. arbeid knyttet til beidet informasjon med fokus på risikovurderinger oppfølging av byggeprosjektet, sikring av nødven- og personulykker. Videre avholdt direktoratet dig kompetanse og bemanning under og etter den «Sjøsikkerhetskonferansen – det menneskelige kritiske flytteperioden og å bistå med at medarbei- element». dere som ikke kan eller ønsker å bli med til Hauge- sund, får tilfredstillende ordninger. Utvalget som ble nedsatt av Nærings- og han- Liv, helse og fartøy delsdepartementet for å foreta en fullstendig revi- Som følge av vedtak i 2003 om at det skulle bygges sjon av sjødyktighetsloven, avga sin innstilling i fem nye ferger drevet med gass, har Sjøfartsdirek- juni 2005, NOU 2005: 14 «På rett kjøl». Sjøfarts- toratet utarbeidet forskrift om bygging og drift av direktoratet har vært sterkt engasjert både i utval- passasjerskip drevet med gass. Forskriften repre- gets arbeid og i oppfølgingsarbeidet i 2005 og 2006 senterer et nybrottsarbeid i forhold til regelverks- Ot.prp nr. 87 (2005–2006) Om lov om ny skipssik- utvikling. Arbeidet med forskriften har vært res- kerhetslov ble lagt fram i juni 2006. surskrevende og direktoratet har i nødvendig grad søkt bistand fra ekstern ekspertise på området. Sjøfartsdirektoratet sluttførte i 2005 arbeidet Sjøfolks kompetanse, arbeids- og levevilkår med håndbok for fritidsbåtbrukere som bl.a. gir Det var i 2005 registrert ca. 30 000 sjøfolk på nor- oversikt over gjeldende lover og regler samt for- ske skip, hvorav ca. 17 000 nordmenn og ca. skrifter som er relevante for fritidsbåtbrukere. 13 000 utlendinger. På skip registrert i Norsk Ordi- Sjøfartsdirektoratet har prioritert internasjo- nært Skipsregister (NOR) var det ansatt ca. nalt arbeid knyttet til EU, EMSA (European Mari- 14 500 nordmenn. På skip registrert i Norsk Inter- time Safety Agency) og IMO. nasjonalt Skipsregister (NIS) var det ansatt ca. 2 000 nordmenn. Rask og korrekt behandling av sertifikatsøkna- Kontroll og tilsyn der i Sjøfartsdirektoratet er viktig i arbeidet for å I 2005 var det ca. 3 600 norskregistrerte skip med styrke sjøsikkersikkerheten. Direktoratet behand- gyldig sertifikat. Samlet utførte direktoratet let i 2005 behandlet ca. 16 900 sertifikat-, påteg- 2 100 sertifikatutstedelser for den norskregistrerte nings- og dispensasjonssøknader mot ca. 12 500 i flåten i 2005, mot ca. 3 600 i 2004. Det er utført til 2004. Det ble gitt ca. 100 dispensasjoner og ca. sammen 260 revisjoner om bord i passasjerskip, 3 300 avslag. lasteskip og flyttbare innretninger. Kontroll med norsk maritim utdanning gjen- Direktoratet gjennomførte 230 uanmeldte til- nom revisjoner ble gjennomført som planlagt. I alt syn i 2005, tilsvarende ca. 6,5 pst. av de kontroll- 11 opplæringsinstitusjoner og sikkerhetssentra ble pliktige fartøyene. Reduksjonen i forhold til 2004 revidert. Revisjonen avdekket ingen mangler av (470 tilsyn og 12,5 pst.) skyldes redusert beman- betydning. ning på grunn av ledige stillinger. 72 av fartøyene Arbeidet med å innføre et nytt og mer sikkert Sjøfartsdirektoratet har utført uanmeldte inspek- ID-bevis for sjøfolk i forhold til ILO-konvensjon 185 sjoner på langs norske kysten (31,4 pst.), ble holdt om sjøfolks identitet og adgangskontroll til skip tilbake fordi de hadde vesentlige feil eller mangler. videreføres. Samarbeid med andre europeiske land De uanmeldte tilsynene målrettes mot skip med ble prioritert for å finne en kostnadseffektiv og god antatte mangler. Dette gjør tilsynene effektive, løsning. Det ble bevilget 3 mill. kroner til dette for- men resultatene er ikke representative for gjen- målet i 2005, jf. St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 240 nomsnittet av fartøytypene i de aktuelle gruppene (2004–2005). (fiskefartøy, passasjerskip og lasteskip i NOR og ILO konvensjon 164 om helsevern og helse- NIS). undersøkelse av sjøfolk har krav om at sjøfolk skal Vertsstatskontroll av passasjerskip er gjort i ha tilbud om helsetjenester og helsevern som er tråd med Norges internasjonale forpliktelser. mest mulig likeverdig med det som tilbys arbeids- Direktoratet gjennomførte fem overordnede takere på land. I 2005 ble det utgitt ny legebok for kontroller mot klasseselskaper i 2005 og oppret- sjøfolk for førstehjelp og grunnleggende medi- ting av feil og mangler er tatt opp med klassesel- sinsk behandling. skapene. 78 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Havnestatskontroll er gjennomført etter kra- basis, medarbeidere som stiller seg til disposisjon i vene fra EU og Paris MoU. Av skipene som ble en overgangsperiode (gjennom pendling), og tiltak kontrollert av Sjøfartsdirektoratet i 2005, ble 16 for de som ikke kan eller ønsker å flytte. Opp- (2,8 pst.) tilbakeholdt på grunn av alvorlige mang- læringsordningen i Haugesund ble videreført i ler. 829 norske skip ble kontrollert av andre havne- 2005 med et nytt kull. Det første opplæringskullet stater innenfor Paris MoU i 2005. Av disse ble fra 2004 ble fast ansatt 1. januar 2006. Oppfølging 12 skip (1,4 pst.) holdt tilbake. I tillegg ble av flyttevedtaket har skjedd i nært samarbeid med 13 norske skip holdt tilbake i havnestater utenfor departementet, og vil bli gjennomført i tråd med Paris MoU (16 skip i 2004). forutsetningene høsten 2006. Arbeidet med å legge til rette for tilsyn av sjø- folks arbeids- og levevilkår for å oppfylle kravene i ILO-konvensjon nr. 178, er videreført i 2005. Prioriteringer 2007 Direktoratet gjennomførte i 2005 et prosjekt for Sjøfartsdirektoratets formål er å sikre liv helse og kartlegging av sikkerhetsstandarden på fiskefar- miljø til sjøs. Hovedfokus i 2007 vil være å bidra til tøy mellom 6 og 10,67 meter. Undersøkelsen at skip kan seile, samtidig med at hensynet til sik- avdekket feil og mangler som det arbeides syste- kerhet og miljø ivaretas på en betryggende måte. matisk med for å rette opp. Direktoratet har i tilknytning til flyttingen etablert Det ble i 2005 registrert 218 sjøulykker langs en ny organisasjon som er bedre tilpasset bru- norskekysten og av norsk registrerte skip i andre kerne og kravene til en moderne og effektiv etat. farvann. Dette er en økning på 19 pst. fra 2004, Sjøfartsdirektoratet skal spille en sentral rolle i men om lag på gjennomsnittet for registrerte sjø- videreutviklingen av det maritime Norge. ulykker i de foregående fem år. Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål: Det er for 2005 rapportert om 821 arbeidsrela- Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at terte personskader i innenriks- og utenriksfart, sjøfolk på norske skip har gode kvalifikasjoner, mot 879 i 2004. Sju personer omkom, mot 12 i 2004. arbeids- og levevilkår ved å: Fra fiskeflåten er det mottatt 214 meldinger om – sikre kvalifisert personell i norsk maritim virk- personskader i 2005, hvorav fem fiskere omkom. I somhet 2004 ble det registrert 189 personskader og fire – sikre at service og velferdstilbud gir sosial omkomne i fiskeflåten. trygghet – sikre gode arbeids og levevilkår
Miljøsikker transport Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til å trygge liv, For å oppfylle målsettingen om å være pådriver i helse og fartøy ved å: det internasjonale arbeidet om forbedret standard – sikre tekniske og operasjonelle forhold som på miljøområdet, har Sjøfartsdirektoratet i 2005 trygger liv og hindrer skader på personer og deltatt aktivt i regelverksutforming av IMOs miljø- fartøy komité og i EU-sammenheng. – bidra til arbeidsmiljø og tjenesteforhold som Sjøfartsdirektoratet administrerer ordningen verner mot helsefare, forsvarlig teknisk og ope- med tilskudd til NOX-tiltak (program for reduksjon rative standarder og fartøy av nitrogenoksidutslipp fra norske skip) innenfor rammen av en bevilgning på 10 mill. kroner på Bidra til at skipsfarten er en miljøvennlig tran- statsbudsjettet for 2004. Tilskuddsordningen anses sportform ved å: som statsstøtte og ble notifisert og godkjent av – bidra til at norsk maritim virksomhet er minst EFTAs godkjenningsorgan ESA i mai 2005. Ved like miljøeffektiv som alternative transportfor- utgangen av 2005 var det utbetalt 3,86 mill kroner mer til sju gjennomførte prosjekter og i tillegg bundet – bidra til gode tekniske og operasjonelle forhold opp midler i tilsagn for utbetaling i 2006. som forebygger miljøskader – ved effektiv tilsyn av norske skip og havnestats- kontroller bidra til høy sikkerhet mot forurens- Flytting av Sjøfartsdirektoratet ning Direktoratet har i 2005 prioritert ressurser til arbeidet med å forberede flyttingen av hovedkonto- Sjøfartsdirektoratet skal være pådriver i det strate- ret til Haugesund. Det er opprettet virkemiddel- giske sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta pakker for direktoratets ansatte. Dette gjelder kontroll og tilsyn ved å: både tiltak som bidrar til at ansatte på hovedkonto- – bidra til en forbedring av rederienes systemer ret i Oslo flytter med til Haugesund på permanent og at disse fremmer en sikkerhetskultur 2006–2007 St.prp. nr. 1 79 Nærings- og handelsdepartementet
– arbeide for en omlegging av kontrolloppgavene regelverk utvikles på en måte som bidrar til å fore- til overordnet og behovstyrt kontroll bygge ulykker. Direktoratet har ansvaret for at det føres tilsyn med mer enn 3 600 sertifikatpliktige lasteskip, pas- Bidra til å sikre sjøfolks kompetanse, arbeids og sasjerskip, fiskefartøy og flyttbare innretninger levevilkår med norsk flagg. Det er et mål at omfanget av til- Ulykker til sjøs har ofte sin årsak i menneskelige synsarbeidet rettet mot norsk flåte blir minst like feil. Forebyggende holdningsskapende arbeid er stort i 2007 som i de foregående årene. For å kart- derfor viktig for å forhindre og redusere ulykker. legge og redusere ulykkesomfanget på fiskefar- Kravene til utdanning av norske sjøfolk er fast- tøyer under 10,67 meter, gjennomførte direktoratet satt gjennom IMOs STCW-konvensjon (The con- en frivillig sikkerhetsklarering blant denne fartøy- vention on standards of training, certification and gruppa i 2005. Direktoratet vil følge opp arbeidet watchkeeping). Sjøfartsdirektoratet godkjenner med om lag 100 uanmeldte tilsyn for disse fartøy- maritim utdanning som har konvensjonsfag. Solid ene i 2006, og tar sikte på å opprettholde tilsva- yrkesmessig kompetanse er grunnleggende for rende nivå på prosjektet i 2007. bedret sikkerhet. Sjøfartsdirektoratet skal gjen- Utviklingen av regelverk for skip som har fått nomføre 8–10 revisjoner av innenlandske utdan- status som verneverdige, planlegges påbegynt i ningsinstitusjoner og tar i tillegg sikte på å få gjen- 2007. nomført kontroller på utenlandske utdanningsinsti- Etter forpliktelser i havnestatssamarbeidet tusjoner. gjennom Paris MoU skal minst 25 pst. av skips- Direktoratet skal følge opp arbeidet med ILO- anløpene i norsk havn kontrolleres i 2007. rammekonvensjonen for sjøfolks arbeids- og leve- For 2007 er det en målsetting å få gjennomført vilkår som ble vedtatt og ferdigbehandlet i 2006. flere uanmeldte tilsyn av norske skip innenfor Direktoratet skal utvikle en forbedret rapporte- direktoratets kontrollopplegg. ring av arbeids- og levevilkår. Videre skal direkto- Reglene om havnestatskontroll gjelder i dag ratet styrke oppfølgingen av personskademeldin- ikke for utenlandske skip som anløper Svalbard. ger og årsrapporter for verne- og miljøutvalget. Etter den nye skipssikkerhetsloven fremmet i Det forebyggende arbeidet innebærer også infor- Ot.prp. nr. 87 (2005–2006) vil det også bli aktuelt å masjons- og motivasjonsoppgaver og oppfølging av gjennomføre havnestatskontroll av utenlandske rederienes gjennomføring av vedtatte konven- skip på Svalbard. sjoner om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for sjø- folk. Velferdstilbudet og servicetilbudet for sjøfolk, Miljø både langs norskekysten og i utenlandske havner, Et av direktoratets mål er å medvirke til at skipsfar- skal gjennomgås og gjøres mer i tråd med behov- ten holder høy miljømessig standard. Direktoratet ene for dagens skipsfart. Det forutsettes at den til- skal gjennom effektivt tilsyn av norske skip og passede avistjenesten fra 2006 videreføres. havnestatskontroll bidra til å høyne sikkerheten mot forurensning. Sjøfartsdirektoratet skal administrere en ny Liv, helse og fartøy ordning med tilskudd til NOX-tiltak for skipsfarten, Sjøfartsdirektoratet skal gjennom sitt arbeid legge jf, redegjørelse og forslag under kap. 907, post 72. til rette for at de tekniske og operasjonelle forhold i Sjøfartsdirektoratet vil internasjonalt prioritere norsk maritim virksomhet bidrar til å trygge liv, og arbeidet i IMOs miljøkomité og mot EU. hindre og begrense skader på person og fartøy. Det er videre en målsetting å medvirke til at arbeidsmiljø og tjenesteforhold skal gi vern mot Sjøfartsadministrasjonen helsefare. Det er en forutsetning at norsk sjøfartsadministra- Regelverksendringer skal implementeres til de sjon nasjonalt og internasjonalt skal være aner- frister som følger for den enkelte endring. Ny kjent for høy kompetanse, effektivitet og pådriver- skipssikkerhetslov vil kreve en del tilpasninger til rolle. Direktoratet skal ha en utviklingsorientert direktoratets regelverk og rutiner i 2007. organisasjon med godt arbeidsmiljø. Det legges til grunn at Sjøfartsdirektoratet skal arbeide helhetlig etter et overordnet kontrollprin- Kontroll og tilsyn sipp. Dette prinsippet forutsetter at direktoratets Tilsyn og kontroll er viktig både for å sikre at gjel- fartøysrelaterte fagsystem er kompatible og dende regelverk etterleves, og for at framtidige 80 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet moderne. Direktoratet skal videreføre arbeidet 2006), kreve ekstra ressurser. Utvikling av nytt med utvikling av fagsystemene i 2007. kontrollsystem og innføring av elektronisk saks- Regjeringen la i juni fram to lovforslag som vil behandling ved stasjonene skal følges opp i 2007. bedre sikkerheten til sjøs og styrke sjøfolks rettig- Det legges videre til grunn at ledige lønns- og heter. Samlet er disse forslagene en av de største driftsmidler under post 01 kan benyttes til å dekke lovreformene innenfor den maritime sektor på utgifter i sammenheng med flytteprosessen som mange år. Dette innebærer at direktoratet i 2007 ikke dekkes av flyttebevilgningen under post 22. får nytt regelverk for sin virksomhet ved at skips- Videre er direktoratets utgifter knyttet til kul- sikkerhetsloven, jf. Ot.prp. nr. 87 (2005–2006), og tur- og fritidsarbeid for sjøfolk ved stasjonene i lov om endringer i sjømannsloven, jf. Ot.prp. nr. 85 Norge og utlandet som tidligere har vært dekket (2005–2006), forventes tre i kraft. Den nye sjøsik- av egen bevilgning over post 21, innarbeidet i kerhetsloven krever at det gjøres flere tilpasninger direktoratets ordinære driftsbevilgning. Inntek- i Sjøfartsdirektoratets eksisterende regelverk og tene for velferdstiltak er budsjettert under rutiner. Loven vil også medføre at direktoratet blir kap. 3907, post 03 Diverse inntekter. Velferdstilbu- tildelt nye oppgaver. det og servicetilbudet for sjøfolk, både langs kys- Direktoratet skal fortsatt prioritere lovpålagte ten og i utenlandske havner, skal gjennomgås og kontroll- og tilsynsoppgaver og deltakelse i det gjøres mer i tråd med behovene for dagens skips- internasjonale regelverksarbeidet i IMO, EU/ fart. Det forutsettes at den tilpassede avistjenesten EMSA, ILO og Paris MoU. fra 2006 videreføres. Av bevilgningen under post 01 er det ført opp 4 mill. kroner til administrasjon av ny NOX-RED- Flytting av Sjøfartsdirektoratet ordning under post 72. Dette er basert på at Sjø- Stortinget har forutsatt at det skulle bevilges mid- fartsdirektoratet skal ha administrasjon både av ler til å sikre virksomheten under flyttingen, og at NOX-RED-ordningen for skip i NOR (under de ansattes rettigheter skulle ivaretas. Om lag 10 Nærings- og handelsdepartementet/Sjøfartsdirek- av i alt 230 ansatte flytter permanent med til toratet) og NOX-RED-ordningen for fiskefartøyer Haugesund. Det er i 2007 behov for å tilføre Sjø- under Fiskeri- og kystdepartementet/Fiskeridirek- fartsdirektoratet ytterligere midler for å dekke toratet. Det tas forbehold om omdisponering av flytterelaterte utgifter, jf omtale og forslag om midler dersom det blir aktuelt å legge administra- bevilgning på 25 mill. kroner under post 22 Flytte- sjon over til Fiskeridirektoratet. utgifter. Behovet for tilføring av midler utover de Regjeringen vil fra 1. januar 2007 innføre en gitte flyttebevilgningene på statsbudsjettet for avgift på NOX-utslipp fra blant annen skip i norsk 2004, 2005 og 2006 (til sammen 131,1 mill. kroner) innenriksfart. Sjøfartsdirektoratets merarbeid i for- skyldes langt høyere utgifter til opplæring og bindelse med gjennomgang av utslippsfaktorer, rekruttering av nye medarbeidere, mer pendling verifikasjon og kontroller ved NOX-avgiften anslås og bruk av vikarer enn det som var lagt til grunn til 1,5 mill kroner. Dette gjelder bistand til Toll- og ved flyttevedtaket i 2003. Alle tiltakene som er eta- avgiftsdirektoratet. På denne bakgrunn er det lagt blert ligger innenfor gjeldende regelverk for inn 1,5 mill. kroner i bevilgningsforslaget under omstilling og flytting av statlige virksomheter. Til- kap. 907, post 01. Det foreslås en fullmakt til å takene har vært nødvendige for å sikre tilstrekke- overskride bevilgningen under denne posten mot lig kapasitet og kompetanse til arbeid på sjøsikker- tilsvarende merinntekter under kap. 3907, post 03, hetsområdet i den kritiske flyttefasen. jf. Forslag til vedtak II.
Budsjettforslag 2007 Post 21 Spesielle driftsutgifter Post 01 Driftsutgifter Midler til dekning av utgifter til velferdstiltak for Det foreslås bevilget 249,9 mill kroner. Bevilgnin- sjøfolk er innarbeidet i forslaget til driftsbevilgning gen skal dekke lønnsutgifter og andre ordinære under post 01. driftsutgifter, i tillegg til utgifter med å utstede maritime personellsertifikater. Direktoratets utgif- Post 22 Flytteutgifter, kan overføres ter i forbindelse med oppfølging av nasjonale og internasjonale forpliktelser hvor flere nye direkti- I forbindelse med statsbudsjettet for 2004 ble det ver skal implementeres i norsk lov og inngå i den satt en ramme på 126,5 mill. kroner (i 2004-pris- ordinære tilsyns- og kontrollvirksomheten, vil øke i nivå) for særskilte bevilgninger til dekning av utgif- 2007. I tillegg vil nye arbeidsoppgaver relatert til ter ved flytting av Sjøfartsdirektoratet til Hauge- ny skipssikkerhetslov, jf. Ot.prp. nr. 87 (2005– sund. På denne bakgrunn er det gitt flyttebevilg- 2006–2007 St.prp. nr. 1 81 Nærings- og handelsdepartementet ninger på til sammen 131,1 mill. kroner over På dette grunnlag foreslås en flyttebevilgning statsbudsjettet for 2004, 2005 og 2006. Det ble for- på 25 mill. kroner for 2007. Videre foreslås en full- utsatt at den særskilte flyttebevilgningen skulle makt til å overskride bevilgningen under post 22 dekke alle ekstraordinære utgifter knyttet til flytte- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3907, prosessen, bl.a. fysiske flytteutgifter, investeringer post 03, jf. Forslag til vedtak II. i kontor- og IT-utstyr, dobbel husleie i ni måneder etter flyttedato. I tillegg kommer personellrelaterte Post 72 Tilskudd til NO -tiltak, kan overføres utgifter knyttet til nyrekruttering, lønn og opp- X læring av nyansatte og ekstrapersonell (ved opp- NOX-utslipp er et stort forurensingsproblem i læringsenhet i Haugesund), kjøp/engasjement av enkelte områder. Norge ratifiserte Göteborg-proto- spesialkompetanse, sikring av lønnstillegg til nøk- kollen i januar 2002 og forpliktet seg til å redusere kelpersonell, pendling, studiestønad, bistand til å de årlige utslippene av bl.a. nitrogenoksider (NOX) finne ny jobb m.m. til 156 000 tonn i 2010. For å nå protokollens mål Slik det er disponert og lagt opp kan flyttingen må bl.a. skipsfart og fiskeflåten redusere sine gjennomføres høsten 2006, innenfor rammen av utslipp betydelig. Regjeringen vil derfor innføre et den gitte særskilte flyttebevilgningen og direktora- NOX-RED-program som bidrar med investerings- tets ordinære driftsbevilgning under post 01. Sam- støtte til NOX-reduserende tiltak for skipsfarten. let er flytterelaterte utgifter på om lag 50 mill. kro- Programmet vil i stor utstrekning være en videre- ner dekket over driftsposten i perioden 2003/ føring av programmet vedtatt i 2004. Det legges 2004–2006. Flytteprosessen påfører imidlertid opp til at direktoratets utgifter ved administrasjon direktoratet ekstraordinære utgifter som må dek- av programmet skal dekkes av ekstra midler kes over budsjettene i etterfølgende år. Det har (4 mill. kroner) under post 01. Tilskuddsordnin- vært gitt flyttebevilgninger på 131,1 mill. kroner på gen anses som statsstøtte, og skal derfor notifise- statsbudsjettet for 2004, 2005 og 2006. Det foreslås res og godkjennes av EFTAs godkjenningsorgan i 2007 en ytterligere bevilgning på 25 mill. kroner ESA. NOX-RED-ordningen må ses i sammenheng til dekning av flytteutgifter. Hovedgrunnen til at med innføring av avgift på NOX-utslipp for bl.a. flytteutgiftene klart vil overstige det fastsatte ram- skipsfarten. mebeløpet fra 2003, er vesentlig høyere reelle På dette grunnlag foreslås en ramme på utgifter til opplæring/rekruttering av nye med- 50 mill. kroner for statlig tilskudd til et nytt NOX- arbeidere, kompensasjon til nøkkelpersonell, pend- RED-program for skip i NOR for perioden 2007–09. ling og vikarer/dublering av sentrale funksjoner, Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til tilskudd for bistand til å finne annen jobb og studiestønad. I til- 2007 og i tillegg en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kro- legg vil noe flytterelaterte utgifter dekkes av drifts- ner for tilskudd som kommer til utbetaling i 2008 bevilgningen, jf. omtale under post 01. og 2009, jf. Forslag til vedtak VII, 1.
Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR 104 278 102 400 110 600 02 Maritime personellsertifikater 7 283 8 300 8 700 03 Diverse inntekter 3 775 100 4 100 04 Gebyrer for skip i NIS 35 521 41 000 35 000 05 Inntekter av velferdstiltak 3 961 3 400 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 1 003 18 Refusjon av sykepenger 4 591 Sum kap. 3907 160 412 155 200 158 400 82 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Post 01 Gebyrer for skip og offshore- Det foreslås bevilgning på 110,6 mill. kroner installasjoner i NOR, og under post 01 og 35 mill. kroner under post 04. post 04 Gebyrer for skip i NIS Post 02 Maritime personellsertifikater Skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) kon- trolleres i hovedsak av Sjøfartsdirektoratet. Geby- På grunnlag av forventet utstedelse av sertifikater rene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. og prisjusteringer foreslås en bevilgning på Gebyrene for skip i NIS (Norsk Internasjonalt 8,7 mill. kroner for 2007. Skipsregister) skal minst dekke direktoratets kon- trollutgifter fullt ut og i tillegg norsk bidrag til IMO Post 03 Diverse inntekter og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. Et forslag om teknisk omlegging av Sjøfarts- Posten omfatter innbetalinger for oppdrag for direktoratets gebyrtariff ble sendt på høring i 2006. NORAD, Petroleumstilsynet og Kystverket og Det vil bli innført et generelt gebyr som er uavhen- diverse andre refusjoner. For 2007 budsjetteres gig av om tilsynet blir utført av direktoratet selv også inntekter av velferdstiltak på 4 mill. kroner eller om dette blir gjort av klasseselskap med dele- under denne posten (tidligere ført på egen gert myndighet. I tillegg kommer et tilsynsgebyr post 05). Totalt budsjetteres det da med 4,1 mill. som gjelder skip hvor kontrollarbeidet ikke er kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt delegert til andre og som skal gi en rimelig dek- knyttet til posten, jf. omtale under kap. 907, ning av direktoratets utgifter til dette arbeidet. post 01. Omleggingen er provenynøytral og gir relativt liten omfordeling av gebyrbelastningen. Den gir grunn- Post 05 Inntekter av velferdstiltak lag for en senere bedret kostnadsorientering av gebyrene. Disse inntektene er innarbeidet i forslaget under post 03 for 2007.
Kap. 908 Skipsregistrene (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Driftsutgifter 9 033 9 600 12 000 Sum kap. 908 9 033 9 600 12 000
Registrenes virksomhet påvirkes av markeds- og Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnærin- Skipsregistrene er et eget forvaltningsorgan gen og myndighetsbestemte rammevilkår. direkte underlagt Nærings- og handelsdeparte- Skipsregistrene er lokalisert i Bergen og dispo- mentet. Skipsregistrene skal medvirke til å opp- nerte 12 årsverk pr. 1. mars 2006. Det er senere til- fylle regjeringens målsetting om at Norge skal satt to nye medarbeidere, som utfører om lag være en ledende maritim nasjon. Skipsregistrenes 1,5 årsverk, i forbindelse med at Skipsregistrene overordnede mål er å sikre et korrekt og oppdatert overtok arbeidsoppgaver fra Sjøfartsdirektoratet Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og et til- 1. juli 2006. svarende Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) som også omfatter Skipsbyggingsregisteret. Gjen- nom sin virksomhet skal Skipsregistrene sikre to Resultatrapport 2005 hovedformål: Det var økt aktivitet ved Skipsregistrene i 2005 på – på det privatrettslige området: ved å gi rettsvern grunn av stor saksinngang og nye arbeidsoppga- til registrerte rettigheter for norske skip ver. Skipsregistrene nådde sine hovedmål i 2005. – på det offentligrettslige området: ved å tjene Det ble opprettholdt høy servicegrad til brukerne, som ledd i den offentlige kontroll av skip og selv om det oppsatte målet om 1–2 ukers saks- skips eierforhold. behandlingstid i enkelte perioder ble overskredet 2006–2007 St.prp. nr. 1 83 Nærings- og handelsdepartementet på grunn av stor økning i dokumentmengden og lengre sykemeldinger. Prioriteringer 2007 En prioritert oppgave i 2005 har vært markeds- Skipsregistrene skal fortsatt prioritere arbeidet føring av NIS overfor både norske og utenlandske med å oppfylle hovedmålsettingen om å sikre en aktører. Dette arbeidet er et ledd i oppfølgingen av rasjonell og hensiktsmessig administrasjon av St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til vekst – for registrene. Målsettingen er å ha god service, god norsk skipsfart og de maritime næringer (Skips- tilgjengelighet og kort saksbehandlingstid overfor fartsmeldingen). Det er en målsetting at NIS-regis- registerets brukere, da et effektivt register er en teret framstår som et konkurransedyktig og attrak- viktig konkurransefaktor. Sentralt i denne sam- tivt kvalitetsregister for norske og utenlandske menheng er registrenes arbeid med å tilpasse virk- rederier, slik at flere skip registreres under norsk somheten til ny teknologi og relevante informa- flagg. Andre prioriterte oppgaver har vært forenk- sjonskrav fra offentlige myndigheter og eksterne ling av registeret for brukerne, herunder innføring brukere. Viktige virkemidler i dette arbeidet er av en mer brukervennlig og tilgjengelig Web- gode kommunikasjonsløsninger, bl.a. mer bruk av tjeneste, overtakelse av arbeidet med å utstede Internett, og satsing på elektronisk formidling av midlertidige nasjonalitetsbevis fra Sjøfartsdirekto- tjenester og data. Arbeidet med å samkjøre data fra ratet, tilrettelegging for elektronisk innrapporte- andre offentlige registre med Skipsregistrenes ring og tilrettelegging for overtakelse av forvalt- videreføres. Målet er å sikre oppdaterte opplysnin- ningsoppgaver fra Sjøfartsdirektoratet fra 1. juli ger og forenkle bruken av registrene for publikum. 2006. Videre har Skipsregistrene prioritert arbei- Det vil også satses videre på markedsføring av NIS det med løpende opprydding og ajourføring av i 2007, noe som er et viktig virkemiddel for å oppnå registrene. målsettingen om at Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjo- ner i verden. Skipsregistrene vil prioritere arbeid Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) tilknyttet oppgaver som ble overført fra Sjøfartsdi- Det har vært økt arbeidsbelastning ved NIS-regis- rektoratet, og det forberedes innføring av eget teret som en følge av mange slettinger. Det ble en IMO-nummer for eier og ISM-ansvarlig fra nedgang i antall nyregistrerte skip i registeret på 1. januar 2009. Videre legges det til grunn at Skips- 14,4 pst. i 2005 i forhold til 2004. Til tross for styr- registrene i 2007 får arbeid med innføring av ny ket markedsføring av registeret, ble antallet regi- gebyrfinansiert ordning med frivillig registrering strerte skip i NIS redusert med netto 63 skip, som av fartøyer mellom 7 og 10 meter, vesentlig fritids- er en nedgang på 9,1 pst. i forhold til året før. Totalt fartøyer i forbindelse med at det er foreslått å var det registrert 629 skip i NIS pr. 31. desember senke minstegrensen for registrering i NOR til 2005, mot 692 året før. Av disse hadde 250 skip 7 meter i Ot.prp. nr. 87 (2005–2006) Om lov om utenlandske eiere. skipssikkerhet. Arbeidet vil omfatte informasjons- virksomhet og etablering av register.
Norsk Ordinært Register (NOR) Budsjettforslag 2007 Antall saker til behandling i NOR-registeret økte med om lag 10 pst. i 2005. Totalt var det 12 801 skip Post 01 Driftsutgifter registrert i NOR pr. 31. desember 2005, mot 12 542 Det foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner til året før. Det ble registrert i alt 573 nye skip i NOR i Skipsregistrene i 2007. Den betydelige budsjett- 2005, mot 437 i 2004, dvs. en økning på 31 pst. Den økningen skyldes bl.a. at man har overført oppga- største økningen har vært innenfor fartøykatego- ver fra Sjøfartsdirektoratet til Skipsregistrene. rien fritidsfartøy. 314 skip ble slettet fra NOR-regis- Oppgavene som ble overført 1. juli 2006 var utste- teret i 2005. delse av navneattester, tildeling av IMO nummer og kjenningssignal. Bakgrunnen for overføringen av forvaltningsoppgaver var at regjeringen ønsket Skipsbyggingsregisteret et sterkere fokus på etatenes kjerneoppgaver, og Skipsbyggingsregisteret omfattet 104 skip pr. en mer brukervennlig og forenklet registrerings- 31. desember 2005, mot 84 året før. Det ble regis- prosess. Dette vil bidra til et styrket og mer kon- trert 109 bygg i 2005, mot 69 i 2004, og slettet kurransedyktig register. Utover normal pris- og 88 bygg i 2005, mot 62 i 2004. lønnsjustering skyldes om lag kr 700 000 av øknin- gen i forhold til saldert bevilgning for 2006 (9,6 mill. kroner) merutgifter for de overtatte opp- gavene fra Sjøfartsdirektoratet. Videre innebærer 84 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet ny ordning for frivillig registrering av fartøy mel- på grunn av styrket bemanningen knyttet til over- lom 7 og 10 meter økte utgifter på ca. kr 600 000, førte arbeidsoppgaver fra Sjøfartsdirektoratet, og og prosjekter og utvikling av systemer for gode og nye arbeidsoppgaver i 2007, bl.a. til registrering av brukervennlige Web-løsninger og elektronisk lag- fartøy mellom 7 og 10 meter. ring ca. kr 500 000. Lønns- og driftsutgiftene øker
Kap. 3908 Skipsregistrene (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 01 Gebyrer NOR 8 816 8 350 10 250 02 Gebyrer NIS 5 434 5 100 5 100 18 Refusjon av sykepenger 80 Sum kap. 3908 14 330 13 450 15 350
Post 01 Gebyrer NOR, og densen vil holde seg. I 2007 er det i tillegg regnet post 02 Gebyrer NIS med økte gebyrinntekter fra den nye ordningen Innbetalingen av NOR-gebyrer ble vesentlig høy- med frivillig registrering av fartøy mellom 7 og ere enn budsjettert i 2005 på grunn av økt aktivitet 10 meter. For NIS-gebyrer budsjetteres det med og stor søknadsinngang. Det ventes at denne ten- samme beløp som for 2006.
Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 99 165 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, over- slagsbevilgning 330 652 72 Tilskudd til offshorefartøyer i NOR, overslagsbevilg- ning 666 968 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilg- ning 1 225 000 1 330 000 Sum kap. 909 1 096 785 1 225 000 1 330 000
Vedrørende 2006: skuddsordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk, og i tillegg bidra til at Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble bevilgningen redu- norske rederier gis konkurransedyktige rammevil- sert med 15 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 66 og kår i forhold til vilkårene i andre land. Innst. S. nr. 205 (2005–2006). Tilskuddsordningen ble innført som en midler- tidig ordning i 1993. En mer omfattende ordning med prosentvis refusjon ble etablert i 1994. En Tilstandsbeskrivelse og målsettinger nettolønnsordning for passasjerskip i utenriksfart i Det er en målsetting for regjeringen å sikre vekst i NOR ble innført med virkning fra 1. juli 2002, en de maritime næringer. Norske sjøfolk represente- nettolønnsordning for offshorefartøyer i NOR med rer en kompetanse som er viktig for maritime virkning fra 1. juli 2003 og en nettolønnsordning næringer og arbeidsplasser langs hele kysten. Til- for øvrige fartøy i NOR innenfor ordningen med 2006–2007 St.prp. nr. 1 85 Nærings- og handelsdepartementet virkning fra 1. juli 2006. Fra 1. juli 2006 ble netto- ning på 1 110 mill. kroner i 2005 ble det utbetalt lønnsordningen for passasjerskip i utenriksfart i 1 097 mill. kroner. Utbetalingene omfattet refusjon NOR avgrenset til å gjelde for sikkerhetsbeman- for 6. termin 2004 (november/desember) og 1.– ningen i henhold til skipenes alarminstruks. 5. termin 2005 (januar–oktober). En nettolønnsordning bidrar til å trygge Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse ble opp- arbeidsplasser og sikre mer konkurransedyktige rettet høsten 2003. Stiftelsens hovedfunksjon er å rammevilkår. Nettolønnsordningen innebærer at foreta innkreving og forvaltning av de midler nor- rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av ske rederier er forpliktet å betale pr. ansatt pr. innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeids- måned omfattet av nettolønnsordningen (kr 470 i giveravgift for mannskap innenfor ordningen. Refu- 2005 og kr 500 i 2006). Fondet skal gå til kompe- sjon gis bare når sjøfolk er skattepliktig til Norge. tansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime Etter en diskusjon med EFTAs overvåkings- næringene, spesielt rettet mot opplæring til sjøs. organ (ESA) er det presisert at ordningen med Stiftelsen har i 2005 innkrevd om lag 39 mill. prosentvis refusjon er ment å kompensere for inn- kroner. Stiftelsens midler er i hovedsak benyttet betalt inntektsskatt til Norge. Det gis ikke refusjon som tilskudd til rederier som har opplæringsstillin- som overstiger skattetrekk til Norge for personer i ger (lærlinger, kadetter og junioroffiserer) med denne ordningen. om lag 34,6 mill. kroner. Videre prioriterte stiftel- Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på sen om lag 7 mill. kroner til ulike rekrutterings- og grunnlag av forskrift og veiledninger fastsatt av opplæringsprosjekter, HMS-tiltak m.m. Rederier Nærings- og handelsdepartementet. På bakgrunn som har opplæringsplasser om bord på sine skip, av Stortingets vedtak om endringer i nettolønns- har krav på et fast beløp i støtte pr. ansatt pr. ordningen for sjøfolk er regelverket for ordningen måned. Tilskuddet til opplæringsstillinger dekker justert med virkning fra 1. juli 2006. Endringsfor- bare en del av rederienes utgifter til slike stillinger. skrift og nye veiledninger for ordningen ble fast- Formålet med tilskuddet er å motivere rederiene satt på bakgrunn av høring. En sentral forutset- til å etablere opplæringsstillinger. Det har vært en ning for å komme inn under nettolønnsordningen positiv utvikling når det gjelder antall opplærings- er at rederiet deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk plasser i den perioden stiftelsen har gitt tilskudd til og bidrar til en positiv næringsutvikling. Dette slike stillinger. I første halvår 2004 ble det gitt til- skjer gjennom innbetalinger til Stiftelsen Norsk skudd til om lag 1 000 opplæringsplasser. Antallet Maritim Kompetanse, som gir tilskudd til bl.a. opp- økte til 1 650 plasser annet halvår 2005. læringsstillinger og helse-, miljø- og sikkerhetstil- tak. Dette skal bidra til positiv næringsutvikling i Budsjettforslag 2007 de maritime næringer. I samsvar med Stortingets behandling av Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Nærings- og handels- overgangsbevilgning departementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005– Regjeringen vil gjennom gode og stabile rammevil- 2006) ble tilskuddsordningen fra 1. januar 2006 kår bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de utvidet til også å gjelde for sjøfolk bosatt i et annet maritime næringer. Regjeringen ønsker derfor å EØS-land når disse er skattepliktig til Norge for videreføre opplegget for tilskuddsordningen i tråd inntekt opptjent om bord. Endringen ble gjennom- med beskrivelsen i Soria Moria-erklæringen. ført etter innsigelse fra EFTAs overvåkingsorgan På denne bakgrunn foreslås følgende opplegg (ESA) på bakgrunn av EØS-avtalens bestemmelser for ordningen: om fri bevegelighet av arbeidstakere, som har til – en videreføring av ordningen med prosentvis hensikt å hindre nasjonalitetsbestemt forskjells- refusjon for skip i NOR og NIS behandling. – en videreføring av nettolønnsordningen for pas- sasjerskip i utenriksfart i NOR – en videreføring av nettolønnsordningen for skip Resultatrapport 2005 i petroleumsvirksomhet i NOR Antallet sjøfolk omfattet av tilskuddsordningen har – en videreføring av nettolønnsordningen for vært relativt stabil gjennom 2005. I gjennomsnitt øvrige fartøy innenfor NOR var om lag 9 200 sjøfolk omfattet av ordningen i 2005. I 6. termin 2005 (november/desember) Det forutsettes at ordningens øvrige vilkår er opp- utgjorde antall sjøfolk under ordningen 9 430 fylt. (inkludert opplæringsstillinger). Tilsvarende tall Regjeringen har vurdert konkurransesituasjo- for 2004 var om lag 9 000 sjøfolk (inkludert opp- nen for Hurtigruten og foreslår at sikkerhets- læringsstillinger). Av en samlet overslagsbevilg- bemanningen på skipene som betjener streknin- 86 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet gen Bergen–Kirkenes tas inn under nettolønnsord- for mannskap innenfor ordningen refunderes. Det ningen fra 1. juli 2007. På denne bakgrunn vil anses som forskjellsbehandling at personer fra Nærings- og handelsdepartementet justere regel- ulike EØS-land og som har samme trygdeordning i verket for ordningen. I denne sammenheng viser Norge blir behandlet forskjellig ved refusjon av departementet også til omtale i St.prp. nr. 1 (2006– trygdepremier, ut fra at noen ikke har skatteplikt 2007) for Samferdselsdepartementet, kap. 1330, til Norge. Dette tilsier en justering av nettolønns- post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på streknin- ordningen slik at grunnlaget for refusjon blir skat- gen Bergen–Kirkenes. teplikt og pliktig trygdeordning uavhengig av hver- Opplegget innebærer at sjøfolk innenfor ord- andre. Endringen vil ikke ha vesentlig økonomisk ningen om bord på NOR-skip gis likeverdige ram- konsekvens og tenkes å tre i kraft 1. januar 2007. mevilkår med de gunstigste vilkår som gjelder i andre skipsfartsland i EU/EØS. Det legges til grunn at om lag 9 700 sjøfolk vil Oppsummering være omfattet av ordningen i 2007. Samlet foreslås en bevilgning på 1 330 mill. kroner Regjeringen foreslår å videreføre ordningen til tiltak for sysselsetting av sjøfolk for 2007 under med innbetaling av et beløp til ovennevnte kompe- kap. 909, post 73. Bevilgningsforslaget skal dekke tansefond pr. måned pr. ansatt omfattet av netto- utbetalinger for 6. termin 2006 (november/desem- lønnsordningen i 2007. For 2007 foreslås beløpet ber) og for 1.–5. termin 2007 (januar–oktober) for fastsatt til kr 500. sjøfolk omfattet av ordningen. Det er budsjettert I forbindelse med notifikasjon av endringer har med 30 mill. kroner til en nettolønnsordning for EFTAs overvåkingsorgan (ESA) reist innvending Hurtigruten fra 1. juli 2007 (4. og 5. termin, juli– til at refusjon bare utløses av skatteplikten til oktober). Norge når også trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
Kap. 910 Støtte til utkantbutikker (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 71 Tilskudd 2 500 Sum kap. 910 2 500
Ansvaret for støtten ivaretas av Kommunal- og Merkur-programmet i budsjettproposisjonen til regionaldepartementet. Det vises til omtale av Kommunal- og regionaldepartementet.
Kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 5000 70 Tilskudd 13 150 19 700 14 400 Sum kap. 912 13 150 19 700 19 400
Vedrørende 2007: delige deler av informasjonsmengden omhandler Tidligere underpost 70.3 Virtuell brukerfront, er nasjonale og internasjonale virkemidler og ramme- fra 2007 foreslått skilt ut på ny post 21. vilkår. Det offentlige bistår bedriftene med å skaffe Bedrifter og etablerere må forholde seg til en seg oversikt over og til å orientere seg om denne stadig økende mengde næringsinformasjon. Bety- store informasjonsmengden. Narviktelefonene/ 2006–2007 St.prp. nr. 1 87 Nærings- og handelsdepartementet
Bedin, Euro Info Centrene og – etter hvert – den – være en informasjonskanal for alle offentlige virtuelle brukerfronten, skal dekke dette behovet støtteordninger til næringslivet for overordnet samling av næringsrelevant infor- – gi informasjon om hva som tilbys av assistanse, masjon i Norge. tjenester og ordninger, uten at brukeren behø- ver å kjenne de ulike institusjonene eller deres Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres fokusområde Virtuell brukerfront – lede brukeren til annen offentlig informasjon for næringslivet Tilstandsbeskrivelse I St.prp. nr. 51 (2002–2003) Virkemidler for et inno- Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd vativt og nyskapende næringsliv, ble virkemiddel- er i ferd med å utvikle en felles kundeport for sine institusjonene og deres oppgaver og organisering, virkemidler. Gjennom kundeporten skal brukerne herunder hvordan virkemiddelapparatet skal møte kunne søke fram de ulike virkemidlene, uavhengig sine brukere, gjennomgått. Ett av de sentrale prin- av hvilken av de tre institusjonene som forvalter sippene i meldingen var at brukerne skal stå i dem. Kundeportprosjektet betraktes som et pilot- fokus, og at virkemiddelapparatet skal ha en felles prosjekt for den virtuelle brukerfronten. brukerfront. Det ble pekt på at en felles Internet- Arbeidet med utviklingen av en virtuell bruker- tjeneste (en virtuell brukerfront) burde være en front ses også i sammenheng med planene for del av brukerfronten. videreutvikling av Altinn. I juni 2004 ble det besluttet å gjennomføre et I forprosjektet for utviklingen av virtuell bru- forprosjekt for utvikling av en virtuell brukerfront. kerfront ble utviklingsavgiftene vurdert til rundt Forprosjektet anbefalte at det ble satt i gang et 8,5 mill. kroner. I 2006 ble det bevilget 5 mill. kro- hovedprosjekt med formål å utvikle en nettbasert ner til utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet er brukerfront med et avansert, interaktivt søkesys- inndelt i to faser, henholdsvis utvikling av informa- tem som kjerneelement. Det ble videre sagt at bru- sjonsarkitektur og teknisk løsning. Arbeidet med kerfronten skulle gi brukerne en enkel tilgang til informasjonsarkitekturen innbærer å definere informasjon om hva virkemiddelapparatet tilbyr av hvordan brukerfronten skal fungere og hva som rådgivning, assistanse og andre virkemidler, samt skal inkluderes og gjennomføres i 2006. I 2007 vil kontaktpunkter for de forskjellige tjenestene. den tekniske utviklingen av portalen finne sted. Nærings- og handelsdepartementet har startet Det tas sikte på å lansere portalen i 2007, og det vil arbeidet med å utvikle en virtuell brukerfront. For- derfor være driftsutgifter tilknyttet portalen fra og målet med portalen er følgende: Virtuell bruker- med 2007. front skal være en nettbasert portal som skal lede til svar på spørsmål om virkemidler innen næringsret- tet forskning, næringsliv og internasjonalisering, Budsjettforslag 2007 samt virkemidler tilgjengelig innen EU/EØS. Ut fra Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til formålet skal den virtuelle brukerfronten dekke arbeidet med utvikling og drift av virtuell bruker- følgende behov: front.
Post 70 Tilskudd (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Underpost Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70.1 Euro Info Centre 13 150 2 350 2 450 70.2 Narviktelefonene/Bedin 12 350 11 950 70.3 Virtuell brukerfront 5 000 Sum post 70 13 150 19 700 14 400
Vedrørende 2007: forslaget til Narviktelefonene/Bedin redusert med Som følge av gjeninnføring av ordningen med dif- 0,7 mill. kroner. ferensiert arbeidsgiveravgift i 2007 er bevilgnings- 88 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Underpost 70.1 Euro Info Centre filering og informasjonsformidling, sammen med publikasjoner, elektroniske nyhetsbrev, og en Tilstandsbeskrivelse rekke foredrag og kurs. EIC-kontorene har kon- Euro Info Centre (EIC) er et samordnet informas- trakt med Europakommisjonen om prosjektet jonsnettverk opprettet av Europakommisjonen Interactive Policy Making, som gir tilbakemelding med kontorer i de fleste europeiske land. Euro Info om problemer næringslivet møter i det indre mar- Centre-nettverket i Norge består av fem regionale ked. EIC Øst har vært sekretariat for EUs Multi kontorer. EIC Øst fungerer som nasjonal koordina- Annual Programme for Entrepreneurship and Inn- tor. ovation. Formålet med EIC-nettverket er å informere og gi råd om markedsmuligheter og regelverk i EU/ EØS, særlig til små- og mellomstore bedrifter. EIC- Prioriteringer 2007 kontorene følger den næringsrelevante utviklingen EICs prioriteringer vil være å videreføre arbeidet i EU/EØS og bistår bedrifter som vil posisjonere med å: seg i det europeiske markedet. EIC skal også gi – bistå bedrifter med informasjon og råd om EØS innspill til Europakommisjonen i saker som har og EU betydning for små og mellomstore bedrifter. I til- – bistå bedrifter med tolkninger av EØS- og EF- legg retter mange av EICs informasjonsaktiviteter retten seg mot organisasjoner og offentlige aktører som – være en sentral aktør i norsk SOLVIT-arbeid arbeider med norsk næringsliv. – videreutvikling av felles nettside (eic.no) og EIC mottar offentlig tilskudd til deler av sin nyhetsbrev (eksportaktuelt.no) virksomhet. Tilskuddet dekker tjenester som å – tilby kurs og seminarer som bidrar til å heve svare på henvendelser fra små- og mellomstore norsk næringslivs kompetanse om EU/EØS. bedrifter, nettsatsing, nyhetsformidling og infor- masjonskampanjer i Norge og i EU/EØS-landene. Henvendelser som medfører over to timers vei- Budsjettforslag 2007 lednings- og rådgivningsarbeid, regnes som et opp- Det foreslås et statlig tilskudd på til sammen drag og blir betalt av kunden. 2,45 mill. kroner til EIC-nettverket. Det er forskjell EIC fungerer ofte som første kontakt for bedrif- på hvilke typer oppgaver de enkelte kontorene ter som møter problemer knyttet til tolkninger av utfører. Nærings- og handelsdepartementet vil EØS-avtalen. Saker som ikke lar seg løse gjennom legge dette til grunn ved fordeling av støtten. uformell kontakt med EIC, skal kunne behandles gjennom Europakommisjonens problemløsnings- Underpost 70.2 Narviktelefonene/Bedin mekanisme, SOLVIT, som i Norge håndteres av Nærings- og handelsdepartementet. Tilstandsbeskrivelse Bedre og lettere tilgjengelig informasjon til næringslivet er et prioritert mål for regjeringen. Resultatrapport 2005 Målet for tilskuddet til Narviktelefonene og Bedin Omsetning og egeninntjening varierer mellom er å samordne og bedre tilgjengeligheten til kontorene. De samlede inntektene til de tre konto- bedriftsrettet informasjonsformidling. rene som får offentlig støtte, EIC Øst (ved Innova- – Narviktelefonene gir gratis informasjon til sjon Norge i Oslo), EIC Nord (ved VINN i Narvik) næringslivet og publikum om etablerer-, og EIC Sør (ved Agderforskning i Kristiansand), bedrifts- og Europaspørsmål. Tjenesten skal for- var om lag 8,3 mill. kroner i 2005. Kontorene enkle tilgangen på informasjon om offentlige besvarte over 11 000 henvendelser fra mer enn virkemidler og rammevilkår for å etablere og 6 000 kunder i 2005. 52 pst. av henvendelsene kom drive næringsvirksomhet. fra bedrifter og 22 pst. fra etablerere. Nær 80 pst. – Bedriftsinformasjon på Internett (Bedin) er et av bedriftene hadde mindre enn 50 ansatte. Hen- elektronisk tilbud av bedriftsrelaterte emner vendelsene var knyttet til både EU-politikk og -pro- med linker til andre aktuelle nettsider og en grammer, EU- og EØS-regelverk, offentlige anskaf- svartjeneste på e-post. Bedin tilbyr også lett til- felser, standardisering, kontraktsrett og etablerin- gjengelige veiledninger og maler til forretnings- ger/ansettelser i EØS-land. Kontorene får mange dokumenter. henvendelser om toll og moms i EØS. Mange bedrifter kjenner til hvilket regelverk de berøres VINN er ansvarlig for utvikling og drift av Narvik- av, men trenger bistand med å tolke direktiver og telefonene og Bedin. forordninger. Internett er et viktig verktøy for pro- 2006–2007 St.prp. nr. 1 89 Nærings- og handelsdepartementet
tilskudd og lån, skatter og avgifter og import blir Resultatrapport 2005 ofte tatt opp. Etterspørselen etter tjenestene fra Narviktelefo- Bedin hadde i overkant av 6,4 mill. sidehenvis- nene og Bedin økte også i 2005. Narviktelefonene ninger i 2005, noe som er en økning på 19 pst. i for- hadde ca. 28 000 henvendelser, en økning på hold til 2004. 10 pst. fra 2004. Ca. 70 pst. av henvendelsene kom Det ble i 2005 gjennomført brukerundersøkel- fra etablerere og ca. 30 pst. fra bedrifter. Henven- ser av Narviktelefonene og Bedin. Spørsmålene delsene fra bedrifter fortsetter å øke. Det kan skyl- omhandlet kvalitet på tjenesten, servicen kunden des at etablerere som var i kontakt med Narvik- fikk og resultatet av henvendelsene. Gjennom- telefonene/Bedin i forbindelse med oppstart, også snittsresultatet for Narviktelefonene var 1,5 og for bruker tjenesten etter at de har etablert et selskap. Bedin 1,8 på en skala der 1 er meget godt fornøyd Av de som var i kontakt med Narviktelefonene, og 5 er ikke fornøyd. Dette tyder på at kundene var fikk 47 pst. tilsendt etablererpakke. Narviktelefo- godt tilfreds med tilbudet. nene og Bedin får henvendelser fra hele landet, og ca. halvparten kom fra Østlandet. 89 pst. av henvendelsene kom fra bedrifter med Prioriteringer 2007 under 10 ansatte, mot 85 pst. i 2004. Andelen av Narviktelefonene og Bedin vil i 2007 prioriterere henvendelsene som kom fra bedrifter med under videreføringen av arbeidet med å informere om 20 ansatte, utgjorde 95 pst. mot 94 pst. året før. etablerer-, bedrifts- og europaspørsmål gjennom å Den bransjemessige sammensetningen av bru- svare på spørsmål og tilby tilrettelagt informasjon. kerne av Narviktelefonen er stabil. Over 80 pst. av henvendelsene til Narviktelefonene kan knyttes til næringsvirksomhet, som f.eks. formelle krav og Budsjettforslag 2007 valg av selskapsform. Også emner som offentlige Det foreslås et tilskudd på 11,95 mill. kroner til Narviktelefonene/Bedin for 2007.
Kap. 913 Standardisering (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70 Tilskudd 25 000 24 800 25 000 Sum kap. 913 25 000 24 800 25 000
Tilstandsbeskrivelse peiske standardiseringsorganisasjon CEN. Stan- dard Norge kan også ivareta bransjestandardise- Målsettingen med standardisering er å stille krav ring og annen type virksomhet, som ikke fører til til produksjon av varer og tjenester for å oppnå Norsk Standard. praktiske og/eller økonomiske fordeler. Standardi- Standard Norge blir hovedsakelig finansiert sering er bl.a. viktig for å motvirke tekniske han- ved medlemsavgifter, bidrag fra offentlige og pri- delshindringer, ved at ulike lands myndigheter kan vate interessenter, royalty fra salg av standarder, harmonisere kravene som stilles til varer og tjenes- formidling, kursvirksomhet og tilskudd over ter gjennom standarder. Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Tilskuddet under kap. 913 går til Standard Norge, som er sentralorganet for norsk standardi- sering. Standard Norge er en nøytral og uavhengig Formål organisasjon for standardisering rettet mot Formålet med det statlige bidraget er å sikre at næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. I norske bedrifters tekniske løsninger blir ivaretatt Norge er det Standard Norge som fastsetter Norsk ved utarbeidelsen av europeiske og internasjonale Standard, uansett om standarden er utarbeidet i standarder, slik at norske produkter lettere får Norge eller internasjonalt. Standard Norge repre- adgang til internasjonale markeder. senterer norske interesser i den internasjonale Standard Norge skal arbeide for å sikre at dette standardiseringsorganisasjonen ISO og den euro- formålet ivaretas. Standard Norge skal følge opp 90 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet norske forpliktelser i henhold til bl.a. EØS-avtalen Internett hvor man kan abonnere på varslinger og og bidra til å gjennomføre prosjekter og tiltak som en egen tjeneste som gir oversikt over forslag til støtter opp om målsettingene. Standard Norge skal standarder. overvåke det internasjonale standardiseringsarbei- det og sette inn tiltak dersom norske interesser står i fare for å bli skadelidende. Prioriteringer 2007 Standard Norge skal: – søke å oppnå effektiviseringsgevinster i stan- Resultatrapport 2005 dardiseringsarbeidet i Norge, bl.a. ved å sam- Standard Norge hadde en positiv utvikling i 2005. arbeide med andre norske standardiseringsmil- Virksomheten hadde økte inntekter og et over- jøer. Ev. effektiviseringsgevinster tas ut i form skudd på 3,7 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak av mer standardisering og en ytterligere forbe- rasjonaliseringsgevinster etter sammenslåingen av dring av ivaretakelsen av norske interesser fire standardiseringsorganisasjoner i 2003, og internasjonalt effektiviseringsarbeidet i form av ny organisasjons- – koordinere den norske deltakelsen i de ISO- og modell. Det ble fastsatt 508 harmoniserte standar- CEN-komiteer som vurderes å ha betydning for der (standarder basert på EU-direktiver) og norsk næringsliv og oppnevne norske represen- 23 særnorske standarder ble sendt på EU-høring. tanter til disse komiteene. I komiteer som anses Av komitéarbeid som hadde betydning for norsk som særlig viktige for norske næringslivs- og næringsliv, kan områdene miljødata, fiskeoppdrett, samfunnsinteresser, skal Standard Norge helse, samfunnssikkerhet, bygningsenergi og arbeide for å få lederskapet og/eller sekretaria- petroleumsindustri spesielt nevnes. Flere av disse tet har hatt norsk ledelse og/eller sekretariat. – ivareta de forpliktelser Norge har i henhold til Standard Norge har ledet arbeidet for en felles EØS-avtalen. Dette gjøres ved å fastsette de europeisk merkeordning. Arbeidet går ut på å standarder som bygger på EU-direktiv i Norge videreutvikle det felles europeiske merket Key- og sende standarder som er spesielle for Norge mark til å bli et ledende produktmerke som bekref- på EU-høring ter overensstemmelse med europeiske standarder. – overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid Standard Norge har deltatt på styringsnivå i ISO og for å kunne varsle om standardiseringsprosjek- CEN, noe som har gitt mulighet for å ivareta ter som vurderes som skadelige for norsk Norges nasjonale behov i policyutviklingen innen- næringsliv for disse organisasjonene. Når det gjelder overvå- king av standardiseringsprosjekter, som kan være skadelige for norske interesser, så har Standard Budsjettforslag 2007 Norge arbeidet med markedstilpassede varslings- Det foreslås bevilget 25 mill. kroner under posten rutiner. Dette gjøres gjennom faglige nettverk som for å ivareta norske næringslivsinteresser i stan- følger utviklingen på sine områder, høringer på dardiseringsarbeidet. 2006–2007 St.prp. nr. 1 91 Nærings- og handelsdepartementet
Programkategori 17.20 Forskning, nyskaping og internasjonalisering
Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 920 Norges forskningsråd 896 000 1 066 000 1 081 000 1,4 922 Romvirksomhet 301 900 310 800 469 400 51,0 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 26 157 26 500 27 500 3,8 927 Språkteknologisenter 25 000 929 Norsk Designråd 16 900 25 000 25 000 0,0 934 Internasjonaliseringstiltak 81 898 37 000 39 800 7,6 937 Svalbard Reiseliv AS 2 000 2 000 2 000 0,0 938 Omstillingstiltak 7 000 10 500 1 000 -90,5 2421 Innovasjon Norge 36 703 296 31 275 500 34 317 700 9,7 2426 SIVA SF 65 000 130 000 381 000 193,1 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 0,0 Sum kategori 17.20 38 125 151 32 883 300 36 344 400 10,5
Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 01-29 Driftsutgifter 2 000 11 000 450,0 50-59 Overføringer til andre statsregnskaper 1 269 714 1 235 100 1 227 000 -0,7 70-89 Overføringer til andre 1 059 806 1 396 200 1 556 400 11,5 90-99 Lånetransaksjoner 35 795 631 30 250 000 33 550 000 10,9 Sum kategori 17.20 38 125 151 32 883 300 36 344 400 10,5
det høye krav til økonomiens evne til omstilling og Sentrale trekk ved utviklingen og status på innovasjon og til vår evne til å utnytte våre fortrinn. området Trygghet gjør det mulig å våge å omstille oss når Økende internasjonal økonomisk integrasjon, samt verden rundt oss forandres. Kombinasjonen av raske endringer i kunnskap, teknologi og marke- trygghet, kompetanse og åpenhet har gjort Norge der, gjør at norsk næringsliv møter stadig sterkere til et av de landene i verden med best konkurranse- konkurranse internasjonalt. Skal Norge lykkes evne. med å opprettholde og øke verdiskapingen, stilles 92 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Den globale økonomiske integrasjonen og kon- mulere og utløse næringslivets egen FoU-innsats. kurransen gir oss nye utfordringer, men også nye Målsettingen fra St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje markedsmuligheter. For å kunne hevde oss på det til forskning, som Stortinget sluttet seg til våren internasjonale markedet, må vi bygge ny kunn- 2005, innebærer et betydelig vekstbehov fra skap, teknologi, utvikling og design inn i varene og næringslivet, internasjonale og andre private kilder tjenestene våre. i årene framover. Dette krever gode generelle ram- Regjeringen vil legge til rette for forskning og mebetingelser som gir forutsigbarhet for bedrif- innovasjon og har som mål at Norge skal bli en av tene og stiller krav til innretningen av de offentlige de ledende, innovative, dynamiske og kunnskaps- virkemidlene. Regjeringen vil derfor særlig satse baserte økonomier i verden innenfor de områder på tiltak som stimulerer næringslivets forsknings- der vi har fortrinn. Mye av verdiskapingen som innsats og på tiltak som styrker kontakten mellom sørger for velferden i dag, kommer fra varer og tje- næringsliv og forskningsinstitusjoner. nester som ikke fantes for 20 år siden. Generelle virkemidler gir like muligheter for Forskning er en viktig faktor i omstillingen av bedriftene når det gjelder tilgang til offentlige norsk næringsliv. Over halvparten av norske forsknings- og innovasjonsmidler, uavhengig av bedrifters registrerte investeringer i innovasjon bedriftens bransjetilknytning eller geografisk plas- brukes på forskning. Regjeringen vil føre en aktiv sering. I tillegg til slike virkemidler satses det spe- næringspolitikk med satsing på forskning og utvik- sielt på forskning og utvikling innenfor næringer ling som styrker det næringslivet vi har og som sti- der Norge har spesielle fortrinn og hvor det er mulerer til at nye arbeidsplasser vokser fram. betydelig verdiskapingspotensial. Regjeringen vil Regjeringen vil legge til rette for forskning og inno- at en større del av naturgassen som utvinnes på vasjon hos private næringsaktører gjennom gode norsk sokkel skal tas i bruk innenlands til industri- rammebetingelser, forutsigbarhet og offentlig , energi- og transportformål. Naturgass har et stort medvirkning til nyskaping. Regjeringen vil videre potensial for næringsutvikling og nye arbeidsplas- stimulere til økt samspill mellom næringsliv, forsk- ser. Det nye forskningsprogrammet Gassmaks vil ningsmiljøene og offentlig sektor. omfatte utvikling av nye gassprosesser, -produkter Regjeringen vil legge til rette for næringsvirk- og -systemer. somhet i hele landet. For å få til økt verdiskaping Regjeringen mener det et er et betydelig verdi- vil regjeringen videreføre satsingen gjennom det skapingspotensial innenfor romvirksomheten. Den offentlige virkemiddelapparatet. Innovasjon europeiske romorganisasjonen ESA (European Norge, SIVA og Norges forskningsråd skal være Space Agency) startet opp en rekke nye romfarts- en samordnet og fleksibel partner for næringslivet. programmer ved sitt ministermøte i Berlin i Det offentlige virkemiddelapparatet skal bidra til desember 2005. I St.prp. nr. 46 (2005–2006) nyskaping og innovasjon ved å tilby kompetanse, Norges deltakelse i europeiske romfartsprogram- læringsarenaer, finansiering, garantier, tilskudd og mer, la regjeringen fram forslag om økte bevilgnin- egenkapital for næringslivet. Innovasjon Norge, ger til deltakelse i disse programmene. De sam- SIVA og Forskningsrådet samarbeider om å utvikle lede deklarasjonene fra ESAs medlemsland var et program for Norges fremste næringsklynger. 5,7 mrd. euro, og Norge deklarerte deltakelse for Aktørene samarbeider også i flere programmer for 122,5 mill. euro for de nærmeste 11 år. Det inne- å øke verdiskapingen i lokale næringsmiljøer. bærer en betydelig økning i den norske satsingen på romvirksomhet. Forskning og utvikling Offentlig forskningsfinansiering skal sikre at det Nyskaping utføres både grunnleggende, næringsrettet forsk- Regjeringen vil bidra til et offentlig finansieringstil- ning og mer anvendt forskning og utvikling (FoU). bud som utfyller det private tilbudet der hvor det En god kunnskapsinfrastruktur i form av universi- private kapitalmarkedet ikke synes å fungere godt teter, høyskoler og forskningsinstitutter bidrar til nok. Såkornfond med delt privat og offentlig finan- næringsrelevant kunnskap og forskning på et siering er et sentralt virkemiddel på dette området. bredt område og arbeidskraft med høy kompe- Dette omfatter både landsdekkende og distriktsret- tanse. Videre sikrer det næringslivet gode samar- tede såkornfond. Statens interesser i såkornfon- beidspartnere og forskningsbaserte ideer med dene blir forvaltet av Innovasjon Norge. Såkorn- kommersielt potensial. fondordningene ble godkjent av EFTAs over- Regjeringen har som mål at forskningsinnsat- våkingsorgan ESA i mars 2006. I 2006 ble det også sen i norsk næringsliv skal øke betydelig. En sen- vedtatt at de fire distriktsrettede fondene skulle tral utfordring knyttet til denne ambisjonen er å sti- deles opp i seks fond for å øke nærheten mellom 2006–2007 St.prp. nr. 1 93 Nærings- og handelsdepartementet fondene og prosjektene, og at ett av fondene lokali- nomi i Norge, spesielt i distriktene. I Norge står seres til Førde. Fond i Bodø og Bergen har hentet reiselivsnæringene for omtrent 4 pst. av brutto- inn privat kapital og er nå operative. Fokuset nå er nasjonalproduktet og 7 pst. av sysselsettingen. Det på å få alle fondene operative. pågår et bredt arbeid for å styrke og videreutvikle Regjeringen vil stimulere til innovasjon og næringene. Det arbeides med å opprette en sertifi- entreprenørskap blant kvinner. Innovasjon Norge seringsordning, det utarbeides konsept for øko- har som mål at 25 pst. av selskapets midler skal gå turisme og det er utarbeidet en revidert merke- til prosjekter som bidrar til økt deltakelse av kvin- varestrategi for Norge som turistmål. Regjeringen ner i næringslivet. Innovasjon Norge har også en vil i 2007 legge fram en nasjonal strategiplan for særskilt satsing på kvinner kalt «Kvinner i Fokus». reiselivet. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for I 2006 startet Innovasjon Norge et eget program reiseliv blir en sentral del av arbeidet med denne for innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. strategiplanen. Regjeringen legger vekt på gjenkjøp som et vik- tig industripolitisk virkemiddel i forbindelse med større forsvarsanskaffelser. Myndighetene og virke- Internasjonalisering middelapparatet samarbeider med forsvarsindus- Stadig flere nyetablerte bedrifter betrakter hele trien om å vurdere de strategiske mulighetene verden som sitt hjemmemarked. Internasjonalise- norsk industri kan få som kan følge av en eventuell ring er krevende, og myndighetene legger til rette anskaffelse av nye kampfly. ved å sikre norske bedrifter gode vilkår som gjør Design kan gi brukervennlige, estetiske og miljø- dem konkurransedyktige på de internasjonale riktige produkter og tjenester. Undersøkelser fra markedene. Innovasjon Norge, med sine kontorer i Sverige, Danmark og Storbritannia viser at det er utlandet, bidrar med internasjonaliseringseksper- klar sammenheng mellom bruk av design og utvik- tise, kunnskap om de lokale markedene og tilgang lingen av bedrifters resultat. De som bruker til nettverk og samarbeidsarenaer for næringslivet. design mest aktivt, har også de beste resultatene. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt og Eksportfinans Utfordringen er at potensialet i design ikke er godt ASA sikrer næringslivet gode finansieringsbetin- nok utnyttet, bl.a. fordi det er lite kunnskap om gelser, garantier og forsikringer, mens utenrikssta- hvordan design kan tas i bruk. Regjeringen lan- sjonene og besøk fra kongehus og regjering åpner serte derfor i juni 2006 en langsiktig satsing på dører og gir anseelse på markeder hvor dette er næringsrettet design. Hovedvirkemidlene er å nødvendig. gjøre designrådgiving tilgjengelig i hele landet og Nordområdene er viktige for Norge, både av øke tilskuddene til designprosjekter. strategiske og økonomiske grunner. Regjeringens Maritim sektor er et annet satsingsområde for aktive nordområdepolitikk krever oppfølging på regjeringen. Regjeringen vil styrke konkurranse- bred front. Nordområdene er således også et sat- evnen og verdiskapingen i de maritime næringer singsområde for virkemiddelapparatet. Innovasjon ved å bidra til økt innsats innen maritim forskning Norge er i ferd med å etablere et kontor ved gene- og innovasjon. Regjeringen vil legge til rette for et ralkonsulatet i Murmansk. SIVA ser på mulig- bredt samarbeid mellom næringene, forsknings- hetene for å utvide engasjementet i Nordvest-Russ- miljøene, virkemiddelapparatet og myndighetene. land til også å gjelde Arkhangelsk. Målet er at Norge skal være verdensledende Tilgang til internasjonal forskning har alltid innenfor maritim forskning, kompetanseutvikling vært en forutsetning for utvikling av nasjonal kunn- og nyskaping for å sikre arbeidsplasser og vekst i skap og teknologi. Norske forskere må delta i næringen. Innovasjon Norge har iverksatt en til- internasjonale samarbeidsprosjekter og forsk- skuddsordning for maritim utvikling. Norges ningsprosjekter på tvers av landegrenser. Økende forskningsråd og Innovasjon Norge har inngått en internasjonalisering og raske endringer i kunn- avtale om samarbeid som skal sikre kopling mel- skap og teknologi representerer utfordringer og lom FoU-satsingen i Forskningsrådet gjennom pro- muligheter for norsk næringsliv. Internasjonalise- grammet Maroff og maritim utvikling i Innovasjon ring er derfor en sentral og integrert del av FoU- Norge. politikken og innovasjonspolitikken. Regjeringen vil øke satsingen på reiseliv og Tilgangen til internasjonale forskningsresulta- turisme, som er blant verdens raskest voksende ter er viktig for næringslivet. Norske forsknings- næringer. Et sentralt element i profileringen er miljøer må møte og utfordres av de beste i resten arbeidet med å fremme Norge som reisemål. av verden. Norge deltar derfor aktivt i utformingen Målet er å bidra til at Norge opprettholder eller av EUs 7. rammeprogram for forskning (2007– helst øker sin andel av den globale turismen. Turis- 2013), Eureka (et europeisk nettverk for å stimu- men har stor betydning for sysselsetting og øko- lere til markedsnært FoU-samarbeid) og gjennom 94 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet bilateralt forskningssamarbeid med andre land. statsbudsjett for 2006. Regjeringens satsing utløser Det vil være behov for økt mobilisering for del- en rekke kontrakter for norske høyteknolo- takelse fra næringslivet i EUs rammeprogram. giske bedrifter. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fis- Overordnede mål og strategier keriforvaltning, værvarsling, navigasjon, red- Med dette budsjettforslaget følger regjeringen opp ningstjeneste og sjøsikkerhet. Soria Moria-erklæringen ved å foreslå en styrking – Det bevilges 245 mill. kroner til forsknings- og av den næringsrettede forskningsinnsatsen og av utviklingskontrakter i Innovasjon Norge. Satsin- tiltak som utløser økt forskningsinnsats i nærings- gen bidrar til å stimulere innovasjonsprosjekter livet. Samlet foreslår regjeringen å øke midlene med høyt teknologiinnhold innefor prioriterte over Nærings- og handelsdepartementets budsjett områder i norsk næringsliv og i offentlig sektor. til romvirksomhet, ordningen for forskning- og Ordningen er særlig viktig for prosjekter innen- utviklingskontrakter i Innovasjon Norge og pro- for helsesektoren. grammer i regi av Norges forskningsråd, med til – Gassmaks-programmet for forskning på industri- sammen om lag 170 mill. kroner. Dette innebærer ell bruk av naturgass skal startes opp i 2007. Det en økning på 10,6 pst. i forhold til saldert statsbud- foreslås totalt avsatt 26 mill. kroner til Gass- sjett for 2006. Den kraftige økningen i bevilgnin- maks-programmet. Regjeringen har store for- gene til ordninger under Innovasjon Norge i stats- ventninger til at programmet vil bidra til å reali- budsjettet for 2006 videreføres. sere store og nye muligheter for verdiskaping Regjeringen markerer også en kraftig satsing og sysselsetting. på reiseliv og turisme, som er en av verdens ras- – Næringsrettet brukerstyrt forskning gjennom kest voksende næringer med stor betydning for Brukerstyrt innovasjonsarena foreslås styrket økonomi og sysselsetting over hele landet. Regje- med 20 mill. kroner av avkastningen fra Fondet ringen har pekt ut reiseliv som et prioritert for forskning og nyskaping. Dette vil gjøre det næringsområde og vil utarbeide en nasjonal stra- mulig å realisere flere prosjekter som vurderes tegi for næringene. Målet er å bidra til at Norge som lønnsomme av Norges forskningsråd og øker sin andel av den globale turismen. som i dag ikke har finansiering. Blant de sentrale initiativene er: – Regjeringen satser på nordområdene på bred – Reiseliv prioriteres i enda sterkere grad enn tid- front, og virkemiddelapparatet spiller en viktig ligere. Totalt økes avsetningen til reiseliv på rolle. Innovasjon Norges budsjett fra 172,5 mill. kro- – Reduksjon av utslipp av NOX fra skipsfart er et ner i 2006 til 200 mill. kroner i 2007. Dette er en viktig miljøtiltak. For å utvikle teknologier som dobling i forhold til nivået i 2005. gjør det mulig for skipsfarten å slippe ut mindre – Regjeringen satser kraftig på romvirksomhet NOX, forelås det bevilget 20 mill. kroner til gjennom økt deltakelse i European Space Maroff for å støtte utvikling av NOX-relatert tek- Agency (ESA) sine romfartsprogrammer. nologi. Regjeringen tar her et aktivt grep for utviklin- – Den rettighetsbaserte Skattefunnordningen, gen av framtidens teknologier i Norge, spisstek- som er særlig rettet mot små og mellomstore nologi som vil bidra til å gjøre Norge til en inno- bedrifter, videreføres. Økonomistyringen i Skat- vativ og kunnskapsbasert økonomi. Bevilgnin- tefunnordningen vil bli gjennomgått med sikte gen til romvirksomhet foreslås i statsbudsjettet på å gjøre ordningen mer treffsikker og i tråd 2007 økt med 158,6 mill. kroner i forhold til saldert med forutsetningene.
Kap. 920 Norges forskningsråd (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 50 Tilskudd 896 000 1 066 000 1 081 000 Sum kap. 920 896 000 1 066 000 1 081 000 2006–2007 St.prp. nr. 1 95 Nærings- og handelsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet søker å Vedrørende 2007: legge til rette for et mer FoU-intensivt næringsliv Som følge av gjeninnføring av ordningen med dif- gjennom effektiv bruk av offentlige forskningsmid- ferensiert arbeidsgiveravgift i 2007 er bevilgnings- ler. Mål, resultatindikatorer og krav til rapporte- forslaget redusert med 5 mill. kroner. ring gis gjennom statsbudsjettet og i de årlige tilde- lingsbrevene til Forskningsrådet. I tillegg har Post 50 Tilskudd Nærings- og handelsdepartementet en løpende dialog med Forskningsrådet om disse føringene og Virksomhetsbeskrivelse andre aktuelle saker. Norges forskningsråd la om Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er regje- til elektronisk rapportering i forbindelse med sine ringens sentrale forskningspolitiske organ. Forsk- prosjekter fra og med 2005. Dette gir bedre datak- ningsrådet har i hovedsak tre roller: Det er myn- valitet og enklere tilgang til et oppdatert bilde av dighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver. utviklingen i Forskningsrådets prosjektportefølje. Forskningsrådet har videre en operatørrolle i form Departementet vil derfor, i samarbeid med Fors- av å finansiere forskning, drive forskningspro- kningsrådet, legge til rette for at flere innsats- og grammer, utvikle virkemidler, evaluere og formidle resultatindikatorer for den næringsrettede fors- forskningsresultater og fremme internasjonalt kningen utvikles og kan tas i bruk i den løpende forskningssamarbeid. Dessuten representerer det styringen av midlene over Nærings- og handelsde- en viktig møteplass for aktørene i forskningssyste- partementets budsjett. Forskning er i sin karakter met, forvaltningen, næringsliv og allmennheten en langsiktig virksomhet i den forstand at det tar som muliggjør dialog om framtidige forskningsfelt tid å komme fram til anvendbare resultater. Det er og muligheter. Norges forskningsråd er organisert derfor viktig at den årlige rapporteringen gjennom som et nettobudsjettert forvaltningsorgan som er St.prp. nr. 1 blir fulgt opp av evalueringer i ettertid administrativt underlagt Kunnskapsdepartemen- for å kartlegge hvilke tiltak som har størst effekt tet. Forskningsrådet er organisert i tre divisjoner: på foretakenes evne og vilje til å utvikle og ta i bruk Divisjon for vitenskap, Divisjon for store satsinger ny forskning og forskningsbasert kunnskap. og Divisjon for innovasjon.
Resultatrapport 2005 Bevilgning fordelt på underposter (i 1 000 kr) Underpost Betegnelse Bevilgning 2005 50.1 Næringsrettet brukerstyrt forskning 348 700 50.2 Næringsrettet strategisk forskning 178 000 50.3 Innovasjon 95 000 50.4 Infrastrukturtiltak 274 300 Sum post 50 896 000
den forskningen som utføres er næringsrelevant Underpost 50.1 Næringsrettet brukerstyrt og at forskningsresultatene tas i bruk. forskning I 2005 ble det over Nærings- og handelsdepar- Brukerstyrt forskning innebærer at det offentlige tementets budsjett tildelt 348,7 mill. kroner til bru- støtter forskningsprosjekter med relevans for kerstyrt forskning gjennom Forskningsrådet. De næringslivet, dvs. prosjekter styrt av bedriftene samlede kostnadene ved disse prosjektene var selv. Brukerstyrt forskning stimulerer nærings- nærmere 1,7 mrd. kroner. Av den offentlige innsat- livet til å øke sin forskningsinnsats og til å gjen- sen bidro departementene med 745 mill. kroner, nomføre FoU-prosjekter som de ellers ikke ville mens andre offentlige midler utgjorde ca. 30 mill. gjennomført, eller ville gjennomført med svakere kroner. Næringslivet bidro med 905 mill. kroner. omfang og framdrift. Hensikten med brukerstyring Det private bidrag økte med ca. 130 mill. kroner fra er at brukerne, i all hovedsak bedrifter, skal ta initi- 2004 til 2005. I 2005 var det 1 532 deltakere i Forsk- ativ til, styre og delfinansiere forskningsaktiviteter ningsrådets brukerstyrte programmer, en liten innenfor de respektive programmene for å sikre at 96 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
økning fra 2004. Av deltakerne var 17 pst. uten- Det er vanskelig å dokumentere resultater fra landske. de brukerstyrte prosjektene for et enkelt år, bl.a. Forskningsrådets brukerstyrte programmer er fordi det tar tid før resultatene kommer og fordi en siden midten av 1990-årene blitt evaluert av Møre- betydelig del av gevinsten ved brukerstyrte pro- forskning. I gjennomsnitt utløser 1 krone i støtte sjekter er kunnskapsutvikling i bedriftene. En viss fra Forskningsrådet 1,5 kroner i FoU-investering i indikasjon er det likevel at det i 2005 ble rapportert bedriftene (basert på et utvalg av bedriftsprosjek- om 54 nye patenter, 21 lisensavtaler og 7 nyeta- ter i perioden 1995–2004). Prosjektene bidrar dess- blerte bedrifter i forbindelse med prosjektene og at uten til at det skapes og spres ny kunnskap og til antall doktorgradsstipendiater fortsatte å øke. vitenskapelige publiseringer, doktorgradsutdan- Bevilgningene til den næringsrettede bruker- ning og samarbeid med universiteter og forsk- styrte forskningen var i 2005 inndelt i åtte sektorer. ningsinstitutter. Fordelingen av midlene på de ulike sektorene er vist i tabellen nedenfor.
Fordeling av midler på de ulike sektorene innenfor næringsrettet brukerstyrt forskning i 2005 (i 1 000 kr) NFRs andel av Bevilgning Samlet finan- total FoU-inn- Sektor NHD siering sats (i pst. ) Maritim og offshore 40 000 91 100 47,8 Olje og gass 3 000 358 900 42,6 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 98 200 333 300 43,9 Tjenesteyting, handel og logistikk 28 500 145 700 32,2 Energi, miljø, bygg og anlegg 28 000 278 400 55,5 Prosessindustri og biomedisinsk industri 48 500 149 100 33,9 Vareproduksjon og materialforedling 73 500 182 400 37,1 Marine og biologiske ressurser 29 000 142 600 57,5 Sum næringsrettet brukerstyrt forskning 348 700 1 681 500 44,3
Bevilgningen over Nærings- og handelsdepar- leumsressursene på norsk sokkel. Det er en høy tementets budsjett til maritim og offshore gikk i grad av næringslivsfinansiering knyttet til de bru- hovedsak til det brukerstyrte innovasjonsprogram- kerstyrte prosjektene i denne sektoren. met Maroff, Maritim virksomhet og offshore ope- Midlene til brukerstyrt IKT-forskning ble for- rasjoner. Maroffs programplan er basert på fem delt på Innovasjonsprogrammet IKT og program- områder for økt forsknings- og utviklingsinnsats. mene IKT sikkerhet og sårbarhet, IKT i medisin- Områdene er identifisert i samarbeid med den og helsetjeneste og Kommunikasjon, IKT og maritime næringen, og vurderes som å ha et stort medier. Kravet om at minst 10–12 pst. av denne potensial for økt innovasjon og verdiskaping. bevilgningen skulle nyttes til innholdsrelatert FoU, Maroff støttet totalt 44 FoU-prosjekter i 2005. inklusive IKT for grupper med spesielle behov, ble Disse var i hovedsak verdikjede- og klyngeprosjek- oppfylt. Flere IKT-prosjekter har i 2005 lagt grunn- ter der mange maritime aktører deltar. Maroff støt- laget for spennende innovasjoner. Som et eksem- tet også norsk deltakelse i internasjonale prosjek- pel er det i et samarbeid mellom Telenor ASA, ter og nettverk i EUs 6. rammeprogram for forsk- NTNU og SINTEF utviklet en teknologi for å ning og teknologisk utvikling innenfor områder bestemme posisjonen for mobiltelefoner med nøy- som sjøsikkerhet, elektronisk infrastruktur og aktighet på under én meter. logistikk. Et samarbeid med Singapore innenfor Midlene til sektoren for tjenesteyting, handel og maritim FoU ble videreført i 2005. logistikk gikk hovedsakelig til Puls-programmet. Midlene til olje og gass går til det store program- En rekke nystartede prosjekter i 2005 har bidratt met Petromaks. Mange av prosjektene i program- til å styrke tjenesteforskningen og øke kunnskapen met har gitt grunnleggende innsikt og praktiske om tjenesteytende sektor som en viktig del av løsninger som bidrar til bedre utnyttelse av petro- norsk økonomi. Tall fra OECD viser at nærings- 2006–2007 St.prp. nr. 1 97 Nærings- og handelsdepartementet livets FoU innenfor tjenestesektorer i Norge er utnyttelse av råvarer i industrien. Enkelte metoder relativ høy sammenlignet med f.eks. Sverige og er allerede implementert med godt resultat og Finland. med stor økonomisk betydning for selskapene, Sektoren energi, miljø, bygg og anlegg omfatter mens andre fortsatt er under implementering. programmene Renergi og Fiba (Forskningsbasert innovasjon i bygg og anlegg). Fiba skal bidra til konkurransedyktige bedrifter gjennom å tilføre ny Underpost 50.2 Næringsrettet strategisk kunnskap, ledende teknologier og effektive meto- forskning der slik at næringen skal kunne utnytte sine res- Strategisk forskning dreier seg om forskningsinn- surser. Renergi har i 2005 finansiert prosjekter sats av langsiktig og ofte tverrfaglig karakter som som har omfattet hele verdikjeden fra klima- og bidrar til å utvikle en kunnskapssektor som kan energiplanlegging til mulig realisering av lav- ivareta behovene til eksisterende og framtidig energibygg. Renergi har også bidratt til utvikling næringsliv. Strategisk forskning skal stimulere til av nye løsninger for bl.a. vindturbiner, solcelleba- langsiktig FoU-samarbeid mellom bedrifter, mel- sert løsninger og hydrogensystemer. lom bedrifter og FoU-miljøer og mellom norske og Midler til prosessindustri og biomedisinsk indu- utenlandske forskningsmiljøer. stri gikk hovedsakelig til innovasjonsprogrammet De sentrale virkemidlene er strategiske insti- prosess- og biomedisinsk industri, Prosbio. Pros- tuttprogrammer (SIP), strategiske universitetspro- bios hovedaktivitet var i 2005 knyttet til oppfølging grammer (SUP) og spesielle satsinger (som mikro- av løpende prosjekter og igangsetting av 14 nye teknologi og Simulasenteret). Strategiske institutt- prosjekter. 11 av disse prosjektene var innenfor programmer skal bidra til at instituttsektoren kan biomedisinsk industri og to var rettet mot produk- bygge opp et godt tilbud på viktige områder for sjon av nye materialer. Omfanget av internasjonalt norsk næringsliv. Strategiske universitetsprogram- samarbeid er økende. 80 pst. av programmets mid- mer skal bidra til å støtte forskergrupper ved uni- ler i 2005 gikk til prosjekter med internasjonalt versitetene til å utvikle fagområder som vil være samarbeid. sentrale for næringslivet. Det tas også sikte på å Midlene til sektoren for vareproduksjon og utvikle miljøer som kan delta aktivt i internasjonalt materialforedling gikk hovedsakelig til Program for forskningssamarbeid. vareproduksjon og materialforedling, Varemat. I 2005 ble IKT-forskning, bioteknologi og mate- Totalt omfattet programmet 60 prosjekter i 2005, rialteknologi prioritert. I tillegg ble det bevilget hvorav 18 var nyoppstartet. Internasjonalt sam- midler til andre områder som ble vurdert å ha arbeid inngikk i 77 pst. av prosjektene. Modellen nasjonal betydning. Strategisk næringsrettet forsk- programmet har brukt for samspill næringsliv og ning finansierte også et høyt antall doktorgrader akademia har vakt internasjonal oppmerksomhet og postdoktorstipend. Sammenliknet med 2004 er og er blitt et forbilde for tenkningen i teknologi- antall rapporterte doktorgradsstipendiater og post- plattformsatsingen Manufuture under EUs 7. ramme- doktorstipendiater på samme nivå i 2005. Bevilg- program. ninger til brukerstyrt forskning bidrar dessuten Midlene til marine og biologiske ressurser gikk også til forskerrekruttering og doktorgradsutdan- til brukerstyrte prosjekter i programmene ningen. Forskningsrådet finansierte i 2005 totalt Næringsmidler og Bioteknologi. I de brukerstyrte 1 346 doktorgradsstipendiater. Om lag 20 pst. av prosjektene innenfor næringsmidler deltar ca. disse var tildelt over Nærings- og handelsdeparte- 80 bedrifter, hovedsakelig distriktsbaserte små og mentets budsjett. mellomstore bedrifter. Et konsortium bestående av Fordelingen av midlene på de fire sektorene norske industribedrifter (Tine, Mills, Borregaard, som Nærings- og handelsdepartementet finan- Ewos, Prediktor og Stabburet) og forskningsinsti- sierer er vist i tabellen nedenfor. tusjoner har utviklet nye teknikker for forbedret 98 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Fordeling av midler på de ulike sektorene innenfor næringsrettet strategisk forskning i 2005 (i 1 000 kr) Sektor Bevilgning Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 78 000 Bioteknologi 24 000 Materialforskning 22 500 Andre nasjonalt viktige kompetansefelt 53 500 Sum næringsrettet strategisk forskning 178 000
Hovedformålet innenfor informasjons- og kom- støtte til seks strategiske teknologiprogram og to munikasjonsteknologi har vært å framskaffe innsikt nettverksprogram. i det fundamentale grunnlaget for IKT som basis Innen materialforskning ble departementets for næringsutvikling. De tre kjerneområdene har bevilgning i 2005 rettet mot langsiktig grunnleg- vært (i) mikroteknologi og annen teknologi som gende forskning innenfor utvalgte deler av mate- danner det fysiske grunnlaget for IKT-systemer, rialteknologien. 18,8 mill. kroner av bevilgningen (ii) teknologi for programvareutvikling og (iii) ble fordelt på strategiske institutt- og universitets- kommunikasjonsteknologi og -infrastruktur. Bevilg- programmer. Nærings- og handelsdepartementet ningen har bl.a. gått til drift av Simula Research tildelte 3,7 mill. kroner til nanoteknologiprogram- Laboratory, programmene IKT 2010, Beregnings- met Nanomat i 2005. Det ble ferdigstilt en rapport orientert matematikk i anvendelser (BeMatA) og om helse- og miljøproblematikk relatert til nano- Sikkerhets- og sårbarhetsforskning. partikler, et område det er lite kunnskap om. Aktivitetene innenfor bioteknologi har vært ret- Innenfor området andre nasjonalt viktige kom- tet mot videre utbygging av gode grunnforsknings- petansefelt ble midlene fordelt med 51,4 mill. kro- miljøer for utvikling av bioteknologibasert ner til teknisk-naturvitenskapelige fag og 2,1 mill. næringsvirksomhet. Dette er også fulgt opp ved en kroner til samfunnsvitenskapelige fag. Kompe- bevilgning til programmet Grunnleggende nærings- tansefeltene omfatter prosessteknologi, marin tek- rettet bioteknologi. Programmet støtter prosjekter nologi, bygg- og miljøteknikk og produktivitet, hvor målet er å få fram grunnleggende kunnskap markedsføring og ledelse. som kan gi muligheter til framtidige bioteknolo- Antall strategiske universitets- og instituttpro- giske produkter og tjenester. Det er videre gitt grammer (SUP og SIP) og nettverksprogrammer er vist i tabellen nedenfor:
Antall SUP, SIP og nettverksprogrammer finansiert etter sektor i 2005 SUP SIP Nettverksprogram Sum Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 6 7 3 16 Bioteknologi 5 1 2 8 Materialforskning 3 4 1 8 Andre nasjonalt viktige kompetansefelt 5 16 0 21 Sum 19 28 6 53
knytte aktørene tettere sammen for å stimulere Underpost 50.3 Innovasjon FoU- og innovasjonsprosesser. Dette er særlig vik- Innovasjon foregår i mange sammenhenger i et tig ettersom en forholdsvis stor del av norsk samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og næringsliv består av små- og mellomstore bedrifter offentlige myndigheter. FoU-basert innovasjon kan med liten kapasitet til å drive egen forskning. ha betydelig verdiskapingspotensial, men kom- Underposten Innovasjon var i 2005 delt inn i tre mersialiseringsprosessen er ofte krevende og inne- sektorer: Tiltak for å fremme kontakt mellom bærer høy grad av risiko. Markedsmekanismene næringsliv og kunnskapsinstitusjoner – såkalte kan være utilstrekkelige til å utløse dette potensia- brobyggingstiltak, tiltak for å fremme kommersiali- let. Det er viktig å ha virkemidler som bidrar til sering av FoU-resultater og andre tiltak for å 2006–2007 St.prp. nr. 1 99 Nærings- og handelsdepartementet fremme forsknings- og innovasjon. Når det gjelder ater. Totalt 941 bedrifter deltok i FoU-prosjekter vitenskapelige resultater fra innovasjonstiltakene i innenfor Forskningsrådets innovasjonstiltak i 2005. 2005 er det en økning for vitenskapelige artikler, Fordelingen av midlene på de tre sektorene men en liten nedgang i antall doktorgradsstipendi- som er finansiert over Nærings- og handelsdepar- tementets budsjett er vist i tabellen nedenfor:
Fordeling av midler til de ulike sektorene innenfor innovasjon i 2005 (i 1 000 kr) NFRs andel av Bevilgning fra Samlet NFR- total FoU-inn Sektor NHD finansiering sats (i pst. ) Brobyggingstiltak mellom næringsliv og kunnskaps- institusjoner 30 000 187 400 35,8 Kommersialisering av FoU 50 500 198 400 38,3 Andre forsknings- og innovasjonstiltak 14 500 18 300 100,0 Sum Innovasjon 95 000 404 100 39,9
Brobygging mellom næringsliv og kunnskaps- 2005 lagt vekt på å stimulere til økt samarbeid og institusjoner omfatter programmene Mobilisering koordinering mellom kommersialiseringsenhe- for FoU-relatert innovasjon (Mobi), Verdiskaping tene, bedre konkurranse om prosjektmidler og 2010 (VS-2010) og prosjektet Innovation Relay styrke posisjonen for rettighetshaverne. Virksom- Center Norway. Brobyggingstiltakene vektlegger heten i 2005 viser en dobling i antallet kommersiali- utvikling av regionale innovasjonssystemer, styr- seringer (bedriftsetableringer og lisenser). Økningen king av småbedrifters FoU-kompetanse og å stimu- må sees i sammenheng med at 2004 i stor grad var lere kunnskapsinstitusjonene til å orientere seg et oppstartsår for universitetenes teknologioverfø- mot denne typen bedrifter. Både Mobi og VS-2010 ringskontorer, som nå mottar betydelige deler av har et nært samarbeid med relevante programmer midlene som fordeles av programmet. i Innovasjon Norge. Bevilgningen til Andre forsknings- og innova- Mobi skal spesielt styrke samspillet mellom sjonstiltak omfattet i 2005 bl.a. midler til forsk- SMB-bedrifter og FoU-miljøer gjennom nettverks- ningsdokumentasjon, arbeidslivsforskning og regi- og samarbeidsprosjekter. Mobi består av tre del- onal tilstedeværelse. Fra 2005 har Forskningsrådet programmer; Næringsrettet Høgskolesatsing, egne medarbeidere i regionene som dekker Forskningsbasert Kompetansemegling og Arena (i 13 fylker. Disse formidler informasjon til bedrifter regi av Innovasjon Norge). Innenfor Næringsrettet og andre brukere og deltar også i viktige planleg- Høgskolesatsing har 232 bedrifter hatt ulike typer gingsprosesser i sine regioner. De regionale med- samarbeid med høgskolene. Et stort flertall av arbeiderne er samlokalisert med Innovasjon Nor- bedriftene rapporterer om forbedrede kontaktnett, ges distriktskontorer. Midler til Næringslivets Idé- bedre kjennskap til høgskolens kompetanse og fond ved NTNU finansieres også over denne kunnskap om hva FoU-miljøene kan bidra med, og posten. Midlene ble brukt til idéutviklingsprosjek- at de oppfatter høgskolen som en attraktiv sam- ter og forprosjekter for å styrke forskningsbasert arbeidspartner. innovasjon mellom næringslivet og NTNU. I 2005 VS-2010 skal fremme regional næringsutvikling ble ni idéutviklingsprosjekter og fire forprosjekter og verdiskaping gjennom bedriftene, i nettverk og i avsluttet. Arbeidslivsforskning skal bidra med ny det regionale partnerskapet. I 2005 har det vært kunnskap om og innsikt i utviklingstrekk og virke- 11 hovedprosjekter, hvorav åtte er forankret i midler i arbeidslivet med særlig vekt på de viktig- brede regionale partnerskap. Over programperio- ste forhold og prosesser som påvirker den enkel- den er det blitt etablert 35 bedriftsnettverk og ca. tes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i 280 bedrifter er registrert som deltakere i VS-2010. arbeidslivet. For Kommersialisering av FoU har den sentrale aktiviteten vært knyttet til Forny-programmet som skal bidra til å realisere ideer fra FoU-institusjo- 50.4 Infrastruktur nene, både ved å stimulere idégenereringen og Underposten omfatter grunnbevilgninger til forsk- gjennom kommersialisering. Programmet har i ningsinstituttene og bevilgninger til internasjonalt 100 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet forskningssamarbeid i EU, Eureka og annet bilate- Teknologirådets drift og administrasjon av skatte- ralt forskningssamarbeid. Videre omfatter under- fradragsordningen for næringslivet – Skattefunn- posten midler til nukleær infrastruktur (Halden- ordningen. prosjektet, øvrige nukleære aktiviteter på Kjeller, Fordelingen av midlene til de ulike aktivitetene lager for radioaktivt avfall i Himdalen), midler til er vist i tabellen nedenfor.
Fordeling av midler på de ulike aktiviteter innenfor infrastrukturtiltak i 2005 (i 1 000 kr) Sektor Bevilgning Teknisk-industrielle og samfunnsvitenskapelige FoU-institutter 95 000 Regionale FoU-institutter 36 600 Haldenprosjektet og annen nukleær virksomhet 70 000 KLDRA Himdalen 5 000 Teknologirådet 6 000 Administrasjon av Skattefunnordningen 13 000 Andre infrastrukturtiltak 48 700 Sum infrastrukturtiltak 274 300
Midler til de teknisk-industrielle instituttene teknisk-industrielle instituttene samlet et positivt Christian Michelsen Research (CMR), Institutt for resultat på 1,1 pst., en forbedring på 2 prosent- energiteknikk (IFE), Norsk Marinteknisk forsk- poeng i forhold til 2004. Instituttenes samlede ningsinstitutt (MARINTEK), Norsk Byggforsk- driftsresultat i 2005 utgjorde til sammen 31,8 mill. ningsinstitutt (NBI), Norges Geotekniske Institutt kroner. Dette er en klar forbedring fra et samlet (NGI), The Norwegian Seismic Array (NORSAR), negativt driftsresultat på nesten 26 mill. kroner i NORUT-gruppen, Norsk Regnesentral (NR), Roga- 2004. Driftsresultatet for de samfunnsvitenskape- landsforskning, SINTEF, SINTEF Energy, SINTEF lige institutter er alle negativt. Dette representerer Petro og Telemark teknisk-industrielle utviklings- en forverring i forhold til 2004. senter (TEL-TEK) og til tre samfunnsvitenskapelige Det er 12 regionale institutter som mottar basis- forskningsinstitutter, Stiftelsen for samfunns- og bevilgning gjennom Norges forskningsråd: Agder- næringslivsforskning (SNF), Transportøkono- forskning, Møreforskning, Nordlandsforskning, misk Institutt (TØI) og NIFU-STEP. Trøndelag forskning og utvikling, NORUT NIBR Grunnbevilgningene og de strategiske institutt- Finmark, NORUT Samfunnsforskning, Rogalands- programmene inngår i de såkalte basisbevilgnin- forskning Samfunn, Telemarksforskning Bø, Tele- ger til forskningsinstituttene. Grunnbevilgningene marksforskning Notodden, Vestlandsforskning, skal sette disse i stand til å opprettholde og utvikle Østfoldforskning og Østlandsforskning. Den sam- sin kompetanse på fagområder som blir ansett som lede basisbevilgningen til de regionale instituttene strategisk viktige for næringslivet, forvaltningen i 2005 var på 36,6 mill. kroner. Herav ble det ble til- og samfunnet for øvrig. Instituttene må ha en delt 19,2 mill. kroner til grunnbevilgning og kunnskaps- og kompetansebase med faglig kvalitet 14,5 mill. kroner til strategiske instituttprogram- og profil og tilstrekkelig kapasitet til å betjene et mer. Det ble utført til sammen 248 forskerårsverk i næringsliv med ulike behov for FoU-tjenester. 2005. Dette var en reduksjon på 14 fra året før. De teknisk industrielle instituttene fikk Oppdragsmengden fra næringslivet er en indikator 86,8 mill. kroner i grunnbevilgninger i 2005, mens på instituttenes næringsrelevans. Andelen de samfunnsvitenskapelige instituttene mottok næringslivsfinansiering økte fra 21,5 pst. i 2004 til 8,2 mill. kroner. De 14 teknisk-industrielle institut- 22,2 pst. i 2005. Tilsvarende kan instituttenes inter- tene hadde inntekter på 2,9 mrd. kroner, en opp- nasjonale finansiering si noe om instituttenes inter- gang på 4,2 pst. i forhold til året før. Næringslivet nasjonale konkurransedyktighet og forskningens økte sine kjøp av FoU-tjenester fra instituttene med kvalitet: 11 av de 12 regionale instituttene deltok i 84 mill. kroner. Også oppdragsinntektene fra utlan- EU-prosjekter. Utenlandsk finansiering (i det det økte i perioden, fra 544 mill. kroner til 565 mill. vesentlige EU-prosjekter) økte marginalt fra 2004 kroner. Som andel av totale inntekter oppnådde de til 2005, men utgjør fremdeles en beskjeden del av 2006–2007 St.prp. nr. 1 101 Nærings- og handelsdepartementet omsetningen. De regionale instituttene hadde i det gjelder skattefradrag liten innenfor de fleste 2005 et negativt samlet driftsresultat på 1,6 mill. teknologiområder, med unntak av IKT-sektoren. kroner. Det totale antall godkjent prosjekter som er aktive i Haldenprosjektet (The OECD Halden Reactor 2005 er 5 123. Disse prosjektene har en samlet Project) driver sikkerhetsforskning på nukleær- budsjettert prosjektverdi på ca. 9,5 mrd. kroner og teknologi og fysikk/materialer. Det er det største et budsjettert skattefradrag på ca. 1,6 mrd. kroner. internasjonale forskningsprosjektet med sete i Siden 2002 er det innenfor Skattefunnordningen Norge og startet allerede i 1958. Prosjektet, som investert omkring 10 mrd. kroner årlig i nærings- går over treårsperioder, administreres av Institutt rettede FoU-prosjekter. Dette gir en samlet skatte- for energiteknikk (IFE). Aktivitetene ved Halden- lette til bedriftene på i underkant av 1,5 mrd. kro- prosjektet har et årlig omfang på rundt 215 mill. ner pr. år. Totalt er 11 178 Skattefunn-prosjekter kroner. Ca. 75 pst. av inntektene kommer fra de godkjent. utenlandske deltakerne, og det norske bidraget Andre infrastrukturtiltak omfatter forprosjekt- utgjør omtrent 15 pst. av totalbudsjettet. Reaktoren midler til bedrifter og institutter som forbereder har konsesjon til 31. desember 2008. En eventuell deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og forlengelse avhenger bl.a. av om sikkerheten frem- teknologi og Eureka, samfinansiering av forsk- deles blir vurdert som tilfredsstillende. ningsinstituttenes deltakelse i EU-prosjekter, mid- Bevilgningen til annen nukleær virksomhet ved ler til Fransk-Norsk Stiftelse som støtter bilateralt IFE Kjeller utgjorde 36,5 mill. kroner i 2005. I til- forsknings- og teknologisamarbeid mellom Frank- legg ble det bevilget 1 mill. kroner til deltakelse i rike og Norge og oppfølging av andre bilaterale Euratoms forskningsprogrammer. Virksomheten forskningsavtaler. på Kjeller er knyttet til forskningsreaktoren Samfinansieringsordningen innebærer at nor- JEEP II og ivaretar viktige nasjonale oppgaver som ske institutter i EUs rammeprogram tilnærmet grunnforskning i fysikk (materialforskning), virk- automatisk innvilges støtte begrenset oppad til somheten ved isotoplaboratoriet og bestrålingstek- 25 pst. av det norske instituttets kontraktsfestede nologi. Grunnforskningen i fysikk drives i samar- FoU-kostnader i prosjektene. Ordningen vurderes beid med Universitetet i Oslo. som et meget effektivt bidrag til å sikre nødvendig Kombinert lager og deponi for lav og middels finansiering for instituttene, og den bidrar til kvali- radioaktivt avfall, KLDRA Himdalen, eies av Stats- tetsheving av de aktuelle instituttene. I 2005 ble det bygg, men drives av IFE på oppdrag fra Nærings- benyttet totalt 34 mill. kroner til samfinansierings- og handelsdepartementet. Det gjenstår fremdeles ordningen, hvorav 12,2 mill. kroner ble tildelt fra gammelt avfall som må behandles og reemballeres Nærings- og handelsdepartementet. Samlet bevilg- før det kan lagres i Himdalen. ning til de teknisk-industrielle instituttene var på Teknologirådet har i 2005 hatt fokus på elektro- 17,4 mill. kroner, fordelt på 43 institutter. Prosjekt- niske spor og personvern, lokaldemokrati og byut- etableringsstøtten for deltakelse i EUs rammepro- vikling samt behovet for en bærekraftig innova- gram, andre EU-programmer og Eureka ble i 2005 sjons- og teknologipolitikk. Rådet har også bidratt utvidet fra å være en bedriftsrettet ordning til å til å skape offentlig debatt om nanoteknologien. være et tilbud til alle bedrifter og forskningsmil- Rådet ble i 2005 tildelt presidentskapet i European jøer. Samlet støtte var på 32,7 mill. kroner. Det ble Parliamentary Technology Assessment Network. gitt støtte til forprosjekter på til sammen 20 mill. Skattefunnordningen ble etablert i 2002 og ord- kroner rettet mot økt forskningssamarbeid med ningen fikk umiddelbar respons i næringslivet. USA, Canada, Kina, Japan, Tyskland og Frankrike. Ordningen er godt kjent i næringslivet, og det er god spredning i bruken av ordningen over hele landet. I 2005 ble det mottatt 3 298 søknader. Dette Prioriteringer 2007 er en nedgang på ca. 20 pst. fra 2004. Det ble gitt Målet med de midler som bevilges over Nærings- godkjenning til 2 219 nye søknader i 2005, med en og handelsdepartementets budsjett til Norges prosjektverdi på ca. 3,8 mrd. kroner og et budsjet- forskningsråd er å utvikle et mer FoU intensivt tert skattefradrag på ca. 680 mill. kroner. Nedgan- næringsliv gjennom effektiv bruk av offentlige gen i antall søknader kan tyde på at ordningen er i midler. For å nå dette målet satses det på følgende ferd med å stabilisere seg i omfang. Det er mange tiltak: små bedrifter i Skattefunn-porteføljen og mange av – tiltak som er rettet direkte mot bedriftene for å disse antas ikke å ha ressurser til å sette i gang nye stimulere til økt FoU-innsats. En rekke virke- prosjekter før allerede igangsatte prosjekter er midler for næringsrettet forskning til være ret- avsluttet. Selv om det er en klar nedgang i antall tet mot foretakene og skal gjøre FoU mindre søknader er differansen mellom 2004 og 2005 når kostnadskrevende eller mindre risikabelt for 102 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
det enkelte foretak. Dette gjelder både gene- forskning gjennom Brukerstyrt innovasjonsarena relle og bransjespesifikke virkemidler. foreslås styrket med 20 mill. kroner av avkastnin- – strukturelle tiltak som er nødvendige for å få gen fra forskningsfondet. Dette innebærer en utført mer FoU. Det dreier seg om tiltak for å bevisst satsing på forskning innenfor næringer der sikre at kunnskapsleverandører som f.eks. insti- Norge har fortrinn og stort verdiskapingspoten- tuttene leverer tjenester som er relevant for sial. Dette vil gjøre det mulig å realisere flere pro- utvikling av eksisterende næringsliv samtidig sjekter som vurderes som lønnsomme av Norges som kvaliteten på forskningen skal heves. forskningsråd og som i dag ikke har finansiering. – finansiering av grunnleggende næringsrettet Videre skal det etableres et program for å bedre FoU og teknologiutvikling. Et bærekraftig og kunnskapsgrunnlaget for reiselivsnæringene. konkurransedyktig næringsliv må være i stand Regjeringen har utpekt reiseliv som et prioritert til å takle nye teknologiske og kompetansemes- næringsområde og vil utarbeide en nasjonal stra- sige krav og endrede markedsmessige og øko- tegi for næringene. For å videreutvikle politikken nomiske rammebetingelser. Relevante tiltak er og de offentlige virkemidlene på dette feltet, og støtte til kommersialisering av forskningsresul- derved bidra til å videreutvikle reiselivsnæringene, tater og styrking av FoU-innsatsen på tematiske er det behov for et godt kunnskapsgrunnlag. og teknologiske områder. Reduksjon av utslipp av NOX fra skipsfart er et vik- – tiltak for kunnskapsspredning og internasjonal tig miljøtiltak for regjeringen. For å utvikle teknolo- næringsrettet forskning. Tiltak som sikrer nor- gier som gjør det mulig for skipsfarten å slippe ut ske miljøer tilgang til internasjonal forskning er mindre NOX forelås det bevilget 20 mill. kroner til viktig. Mer enn 99 pst. av den forskningen som Maroff. Den rettighetsbaserte Skattefunnordnin- utføres i verden foregår utenfor Norges gren- gen, som er særlig rettet mot små og mellomstore ser. Norske forskningsmiljøer må derfor møte bedrifter, videreføres. Økonomistyringen i Skatte- og utfordres av de beste FoU-miljøene i verden funnordningen vil bli gjennomgått med sikte på å gjennom internasjonalt forskningssamarbeid. gjøre ordningen mer treffsikker og i tråd med forutsetningene. I budsjettforslaget for 2007 følger regjeringen opp Soria Moria-erklæringen og satser sterkt på næringsrettet forskning. Gassmaks-programmet for Budsjettforslag 2007 forskning på industriell bruk av naturgass skal For 2007 foreslås det en bevilgning til Norges forsk- startes i 2007, og det foreslås avsatt totalt 26 mill. ningsråd på 1 081 mill. kroner. Bevilgningen fore- kroner til programmet. Næringsrettet brukerstyrt slås fordelt som følger:
Post 50 Tilskudd (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Underpost Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 50.1 Næringsrettet brukerstyrt forskning 348 700 469 700 491 500 50.2 Næringsrettet strategisk forskning 178 000 329 600 326 100 50.3 Innovasjonstiltak 95 000 120 000 116 700 50.4 Infrastruktur 274 300 146 700 146 700 Sum post 50 896 000 1 066 000 1 080 000
Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 140 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VI, 1. Inntil 107,5 mill. Underpost 50.1 Næringsrettet brukerstyrt kroner av bevilgningen for 2007 forutsettes å forskning dekke tilsagnsfullmakten for 2006. 32,5 mill. kro- Innenfor næringsrettet brukerstyrt forskning har ner av tilsagnsfullmakten er knyttet til Haldenpro- Forskningsrådet to typer virkemidler: Generelle sjektet, jf. omtale under underpost 50.4. direkte virkemidler og spesifikke direkte virkemid- ler. De generelle virkemidlene omfatter en bred konkurransearena (brukerstyrt innovasjonsa- 2006–2007 St.prp. nr. 1 103 Nærings- og handelsdepartementet rena) som skal sikre midler til de beste prosjek- tematiske eller teknologiske prioriterte områder, tene uansett bransjetilknytning. Den brede kon- er det spesifikke direkte virkemidler i form av kurransearenaen omfatter den delen av nærings- egne programmer. livet som tidligere finansierte sine prosjekter Midler til brukerstyrt forskning foreslås fordelt innenfor de bransjespesifikke programmene, som som følger: nå avvikles. På strategisk viktige områder, som
(i 1 000 kr) Kategori Fordeling 2005 Fordeling 2006 Forslag 2007 Generelle direkte virkemidler Brukerstyrt innovasjonsarena 169 800 227 600 Videreføring av eksisterende forpliktelser innenfor: 179 000 76 700 – Vareproduksjon og materialforedling 73 500 – Tjenesteyting, handel og logistikk 28 500 – Energi, miljø, bygg og anlegg 28 000 – Prosess- og biomedisinsk industri 48 500 – Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 98 200 Spesifikke direkte virkemidler Maritim og offshore 40 000 70 000 90 000 Olje og gass/Gassmaks1 3 000 1 000 Marine og biologiske ressurser 29 000 29 000 26 000 Store programmer 21 900 70 200 Sum næringsrettet brukerstyrt forskning 348 700 469 700 491 500
1 Olje og gass er del av store programmer fra 2006. Gassmaks starter opp fra 2007.
Generelle direkte virkemidler ningsinstitusjoner, noe som bidrar til å sikre spred- ning av forskningsresultatene. Brukerstyrt innovasjonsarena Brukerstyrt innovasjonsarena er et tilbud til Brukerstyrt innovasjonsarena skal få fram og den delen av næringslivet som hittil har fått støtte støtte de beste forskningsbaserte innovasjonspro- til sine innovasjonsprosjekter innenfor følgende sjektene i alle deler av norsk næringsliv. Virkemid- fem programmer som er under avvikling: Varepro- let er rettet mot bedrifter med høye FoU-ambisjo- duksjon og materialforedling; Tjenesteyting, han- ner og prosjekter hvor det synes å være stort del og logistikk; Forskning og innovasjon innen potensial for innovasjon og verdiskaping. Den bygg og anlegg; Prosess- og biomedisinsk industri brede arenaen skal gi alle bedrifter like sjanser til å og Innovasjonsprogrammet for IKT, med unntak av motta støtte til sine prosjekter uavhengig av bran- de aktiviteter innen IKT som fanges opp av det sjetilhørighet. Forskningsrådets system for selek- store programmet Verdikt. De forpliktelser Forsk- sjon og evaluering skal sikre at prosjektene med ningsrådet har inngått under de tidligere bransje- størst potensial får støtte. I utvelgelsen av prosjek- rettede programmene som nå fases ut, vil bli ivare- ter legges det vekt på i hvilken grad prosjektet tatt. representerer en innovasjon, forskingskvalitet, Samlet foreslår departementet avsatt antatt bedriftsøkonomisk verdi, antatt samfunns- 227,6 mill. kroner til brukerstyrt innovasjonsarena økonomisk nytteverdi, internasjonal orientering og i 2007. I tillegg vil allerede inngåtte forpliktelser utløsende virkning på næringslivets egen FoU-inn- innenfor de eksisterende programmene som nå sats. Prosjektene under brukerstyrt innovasjons- fases ut, bli finansiert i 2007. arena består av flere deltakende bedrifter og forsk- 104 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Spesifikke direkte virkemidler grunnleggende kompetansebyggende forskning og mer industrielt rettet FoU. Maritim og offshore Gassmaks vil starte i 2007 og vil i hovedsak få En utvidet satsing på forskning og innovasjon i de midler fra avkastningen fra fondet for forskning og maritime næringene bidrar til å videreutvikle nyskapning. En mindre andel, 1 mill. kroner, dek- Norge som en maritim nasjon. Regjeringen har kes imidlertid direkte over Nærings- og handels- som ambisjon at Norge skal være en verdens- departementets budsjett. ledende nasjon innenfor maritim forskning, kom- petanseutvikling og nyskaping. Norges forsknings- råd bidrar gjennom sine virkemidler, primært Marine og biologiske ressurser Maroff (Maritim virksomhet og Offshore operasjo- Virkemidlet omfatter primærproduksjon, fored- ner), til at de offentlige og private ressursene koor- lingsindustri og leverandørindustri som har basis i dineres med sikte på innovasjon og utvikling bioråstoff. Regjeringen vil videreutvikle verdiska- innenfor dette området. Slik koordinering skjer pingsprogrammene for mat, trevirke og reindrift. gjennom Marut-initiativet (Maritim Utvikling). Mat er også en av fire utvalgte tematiske områder i Målet med Marut er å øke verdiskapingen i de forskningsmeldingen. maritime næringene gjennom å styrke samarbei- Matprogrammet (2006–11) skal styrke innova- det om forskning og nyskaping mellom bedrifter, sjon, lønnsomhet, verdiskaping og markedsinnret- fagmiljøer og myndigheter. Norges forskningsråd ning for norsk matproduksjon hjemme og i et inter- og Innovasjon Norge er gitt sentrale oppgaver i nasjonalt marked. gjennomføringen av satsingen. For nærmere Det foreslås avsatt 26 mill. kroner til Marine og omtale av Marut vises det til kap. 2421 Innovasjon biologiske ressurser i 2007. Norge, post 79 Maritim utvikling. Forskning og innovasjon er også et sentralt tema i regjeringens arbeid med en nasjonal stra- Store programmer tegi for maritim sektor. Maroff vil i 2007 prioritere Det er etablert syv store programmer i Norges prosjekter som skal løse de forsknings- og forskningsråd som skal koble grunnforskning, utviklingsutfordringene som identifiseres i Marut. anvendt forskning og innovasjonstiltak på områder Maroff skal bidra til utvikling av teknologier som av nasjonal betydning. Disse store programmene reduserer utslipp av NOX og bevilgningen til har i hovedsak vært finansiert via avkastning fra Maroff økes derfor med 20 mill. kroner. forsknings- og nyskapingsfondet. Store program- Det foreslås avsatt 90 mill. kroner til maritim mer er et viktig virkemiddel for å realisere satsin- og offshore i 2007. gene i Forskningsmeldingen på tematiske områder og teknologiområder. Deler av noen av program- mene finansieres over Nærings- og handelsdepar- Gassmaks tementets budsjett. Det gjelder et forskningspro- Næringslivets Hovedorganisasjon, Landsorganisa- gram for nanoteknologi og nye materialer (Nano- sjonen og Norsk Gassforum har utarbeidet et for- mat), et forskningsprogram for funksjonell slag til et nasjonalt forskningsprogram for økt ver- genomforskning (Fuge), et for utvikling av fram- diskaping fra naturgass gjennom industriell fored- tidens rene energisystemer (Renergi), program- ling (Gassmaks). Forskningsrådet har utredet met for utnyttelse av petroleumsressursene (Petro- behovet for en slik satsing nærmere, og kommet maks) og et program for kjernekompetanse og fram til at en satsing på forskning på dette området verdiskaping i IKT (Verdikt). Departementets del- vil bidra til en betydelig økt verdiskaping i natur- finansiering av store programmer skjer først og gasskjeden. Prioriterte tema i forslaget til fremst innenfor bevilgningene til brukerstyrt Gassmaks er konvertering og bruk av naturgass til forskning. Nærings- og handelsdepartementet leg- plastråstoff, plast, syntesegass, syntetisk drivstoff, ger til grunn at også deler av bevilgningene til stra- energiprosesser, karbonmaterialer, metallurgiske tegisk forskning vil kunne medvirke til finansiering prosesser og næringsstoff som proteiner og fett. av store programmer. Disse temaene har i liten grad vært dekket gjen- For å sikre næringsrelevans og god kobling nom offentlig finansiert forskning siden 1993. En mot industrielle miljøer foreslås det avsatt slik innretning av Gassmaks vil gi hensiktsmessige 70,2 mill. kroner i 2007 til ovennevnte programmer. avgrensninger til relaterte forskningsprogrammer Den store økningen fra 2006 skyldes at program- som Petromaks. Forskning og utvikling knyttet til met Verdikt i 2006 er finansiert innenfor bruker- gasskraft og transport av naturgass ivaretas av styrt innovasjonsarena. Verdikt vil fra 2007 bli andre satsinger. Programmet vil omfatte både finansiert gjennom store programmer. 2006–2007 St.prp. nr. 1 105 Nærings- og handelsdepartementet
kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og mate- Underpost 50.2 Næringsrettet strategisk rialteknologi. Ved at norske kompetansemiljøer på forskning disse feltene holder høy kvalitet kan de hevde seg i Underposten næringsrettet strategisk forskning den internasjonale konkurransen innenfor enkelte omfatter grunnbevilgninger til de teknisk-industri- nisjer og hente inn internasjonale forskningsresul- elle, samfunnsvitenskapelige og de regionale forsk- tater. Øvrige satsingsområder forutsettes å ha stor ningsinstituttene, og strategiske programsatsin- nasjonal betydning, eksempelvis forskning knyttet ger rettet mot kunnskapsleverandørene (institut- til naturgitte forhold (snøskred), miljøspørsmål og ter, universiteter og høyskoler). Grunnbevilgnin- områder hvor vi har sterke kunnskaps- og industri- gene til instituttene skal brukes til langsiktig elle miljøer. Det forutsettes at satsingen skal bidra kompetanseoppbygging slik at instituttene kan til å styrke arbeidet med store programmer innen- fylle sin rolle som leverandør av anvendt forskning. for materialteknologi, IKT og marin forskning. Den næringsrettede strategiske forskningen priori- Bevilgningene til strategiske forskning foreslås terer videre tre teknologiområder som også er pri- fordelt som følger: oritert i forskningsmeldingen: Informasjons- og
(i 1 000 kr) Sektor Fordeling 2005 Fordeling 2006 Forslag 2007 Teknisk industrielle institutter og samfunnsvitenskapelige institutter1 115 000 115 000 Regionale institutter2 36 600 33 100 Strategiske satsinger – Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 78 000 78 000 78 000 – Bioteknologi 24 000 24 000 24 000 – Materialteknologi 22 500 22 500 22 500 – Nasjonalt viktige kompetansefelt 53 500 53 500 53 500 Sum næringsrettet strategisk forskning 178 000 329 600 326 100
1 Bevilgninger til teknisk-industrielle og samfunnsvitenskapelige institutter er til og med 2005 blitt ført på underpost 50.4. 2 Bevilgninger til regionale institutter er til og med 2005 blitt ført på underpost 50.4.
av instituttsektoren som faller inn under ordningen De teknisk-industrielle og de med statlig basisfinansiering (grunnbevilgninger samfunnsvitenskapelige instituttene og strategiske instituttprogrammer). Departemen- Forskningsmeldingen understreker målet om å tet legger til grunn at en slik modell først kan bli sikre en sterk og levedyktig instituttstruktur som innført fra 2008. kan tjene næringsliv og offentlig sektor med forsk- Det foreslås avsatt 115 mill. kroner til grunn- ning basert på kvalitet, relevans og produktivitet bevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene. på høyt internasjonalt nivå. Meldingen framhever særlig behovet for å styrke basisbevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene og miljøinstitut- De regionale instituttene tene. De teknisk-industrielle instituttene har en Hensikten med bevilgningen er å styrke de regio- sentral rolle som kunnskapsleverandører for nale instituttenes langsiktige kunnskaps- og kom- næringslivet. For at de skal kunne løse denne opp- petanseutvikling. Instituttene bør videreutvikle sin gaven er det viktig å sikre deres evne til langsiktig rolle som attraktive samarbeidspartnere for kompetansebygging og deres internasjonale kon- næringslivet. Instituttene skal gjennom forsknings- kurransekraft. aktivitet og samarbeid bidra til regional innovasjon Forskningsmeldingen tar til orde for en omleg- og næringsutvikling. Dette krever nært samarbeid ging av basisfinansieringssystemet for sektoren. med regionale høgskoler. Basisbevilgningene til Forskningsrådet arbeider nå med en ny, resultat- de regionale forskningsinstituttene skal i større basert modell for basisfinansieringen for den del grad rettes inn mot å styrke instituttmiljøenes rolle 106 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet i, og bidrag til regional næringsutvikling. Det er Satsingen på næringsrettet strategisk forskning videre ønskelig at instituttene engasjerer seg i EUs innen bioteknologi må ha en tett kobling til Fuge- rammeprogram for forskning og teknologi. programmet (Funksjonell genomforskning). Forskningsrådet arbeider med å utvikle et nytt Det foreslås avsatt 24 mill. kroner til nærings- finansieringssystem for basisfinansieringen av rettet strategisk forskning innen Bioteknologi i forskningsinstituttene. En ny finansieringsmodell 2007. vil først kunne innføres fra 2008. Nærings- og handelsdepartementet forutsetter at også de regio- nale forskningsinstituttene inngår i denne gjen- Materialteknologi nomgangen og at det nye finansieringssystemet Nye materialer er et viktig satsingsområde interna- skal ivareta de ovennevnte hensyn. sjonalt. Utfordringene knyttet til satsingen på Det foreslås avsatt 33,1 mill. kroner til regio- materialteknologi er bl.a. å utvikle nye, funksjo- nale forskningsinstitutter i 2007. nelle materialer som kan gi nye lønnsomme pro- dukter, og derigjennom legge grunnlag for nytt næringsliv. I Norge fokuseres det på noen avgren- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) sede områder der vi har kompetansemessige og Satsingen er konsentrert om de tre kjerneområ- næringsmessige fortrinn. Aktiviteten finansieres dene; kommunikasjonsteknologi, programvaretek- primært av midler fra forskningsfondet, men også nologi og informasjonssystemer. Midlene skal bl.a. noe over Nærings- og handelsdepartementets bud- benyttes til programmene Grunnleggende IKT- sjett. forskning (IKT 2010 som utløper i 2007) og et nytt Norge har sterke industrielle miljøer innenfor program Elektronisk vitenskap (eVita) som er materialteknologi og er internasjonal stor produ- igangsatt i 2006 og overtar etter Beregningsorien- sent av råvarer og spesialprodukter innefor lett- tert matematikk i anvendelser (BeMatA som utløp metaller, plast, ferrolegeringer og silisium. Mid- i 2006). eVita skal etablere en elektronisk infra- lene skal primært brukes til videreføring av Strate- struktur som vil være til nytte for mange ulike giske universitetprogram på disse områdene. forskningsområder. Utfasingen av BeMatA og Det foreslås avsatt 22,5 mill. kroner til nærings- IKT 2010 og innfasingen av Verdikt (Kjernekompe- rettet strategisk forskning innen Materialteknologi tanse og verdiskaping i IKT) og eVita vil bli sett i i 2007. sammenheng. Bevilgningen til Simula Research Laboratory vil bli videreført på samme nivå som i 2006. Nasjonalt viktige kompetansefelt Det foreslås avsatt til sammen 78 mill. kroner I tillegg til informasjons- og kommunikasjonstek- til næringsrettet strategisk forskning innen IKT i nologi, bioteknologi og materialteknologi vil noen 2007 utvalgte teknologiområder være strategiske forsk- ningssatsinger rettet mot det nasjonale forsknings- systemet. Kompetansefeltene er valgt ut for å gi et Bioteknologi godt kunnskapsmessig fundament for framtidig Det sentrale målet for den strategiske biotekno- næringsutvikling. For 2007 legges det opp til en logisatsingen er å sikre kompetansebygging med videreføring av de prioriteringer som er gjort for sikte på næringsutvikling og verdiskaping i Norge. 2006 hvor prosessteknologi, marin teknologi, bygg- Dette gjøres gjennom å: og miljøteknikk og teknologi forbundet med å for- – sikre at forskningen innen bioteknologi holder bedre norske industrielle aktørers konkurranse- et høyt internasjonalt nivå evne i petroleumsvirksomheten skal gis en særlig – utvikle og utnytte de samlede ressurser slik at prioritet. Prosessteknologi omfatter teknologi for forskningsmiljøene og kompetansen bygges transport, overføring og kjemisk, fysikalsk eller opp gjennom velfungerende nasjonale nettverk termisk transformasjon av masse og energi. Marin på en samordnet og kostnadseffektiv måte teknologi innebærer det vitenskapelige og ingeniør- – utvikle og utnytte internasjonalt samarbeid og messige grunnlaget for å konstruere, bygge og sørge for nødvendig mobilitet av forskere reparere fartøyer, konstruksjoner og andre innret- – satse videre på marin og medisinsk forskning ninger på og under havoverflaten. Denne teknolo- innenfor rammene av strategisk forskning gien har betydning for utvikling av tre internasjo- – sørge for at grunnforskningsmiljøene i enda nalt orienterte norske næringsklynger: Sjøtran- større grad får økt bevissthet omkring paten- sport og maritime aktiviteter, petroleumsutvinning ters betydning og vet å utnytte de mulighetene til havs og utnyttelse av marine biologiske ressur- dette skaper ser. Bygg- og miljøteknikk er knyttet opp mot bygg, 2006–2007 St.prp. nr. 1 107 Nærings- og handelsdepartementet veganlegg, havner, kraftverk, vannforsyning, avløp finansieres over Nærings- og handelsdepartemen- og offshorekonstruksjoner. Innenfor energi/petro- tets budsjett er i hovedsak systemtiltak i form av leum har Nærings- og handelsdepartementet et mindre programmer som er samfinansiert med særlig ansvar for kunnskapsutvikling i leverandør- flere departementer. Forskningsrådet foretar nå en industrien. større revisjon av disse tiltakene med sikte på å Det foreslås avsatt 53,5 mill. kroner til Nasjo- finne en innretning bedre tilpasset dagens utford- nalt viktige kompetansefelt i 2007. ringer. Midler til innovasjon foreslås fordelt som føl- ger: Underpost 50.3 Innovasjon Innovasjonstiltakene er tverrgående og dekker alle bransjer og sektorer. Programvirksomheten som
(i 1 000 kr) Sektor Fordeling 2005 Fordeling 2006 Forslag 2007 Brobyggingstiltak mellom næringsliv og kunnskaps- institusjoner 30 000 25 000 25 000 Kommersialisering av FoU 50 500 72 500 70 500 Andre forsknings- og innovasjonstiltak 14 500 22 500 21 200 Sum innovasjon 95 000 120 000 116 700
Brobyggingstiltak mellom næringsliv og kunnskaps- Kommersialisering av FoU institusjoner Forny-programmet skal bidra til økt verdiskaping Brobyggingstiltak mellom næringsliv og fors- gjennom kommersialisering av forskningsbaserte kning omfatter programmene Mobilisering for forretningsideer med stort markedspotensial. Pro- FoU-relatert innovasjon (Mobi) og Verdiskaping 2010 grammet retter seg i hovedsak mot forskning og (VS-2010). Det er en sentral utfordring å mobili- utvikling som utføres ved universiteter, høgskoler sere nye og langt flere bedrifter til FoU-relatert og institutter. Programmet er et samarbeid mellom innovasjon. Målsettingen for Mobi og VS-2010 er, i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og ret- samarbeid med andre virkemiddelaktører, å bidra ter seg mot kommersialiserbare forretningsideer til at flere bedrifter innlemmes i nettverk hvor sam- fra alle fag- og næringsområder. Forny gir støtte i arbeid og læring bidrar til å fremme både evne og form av infrastrukturmidler, verifiseringsmidler og holdninger til innovasjon. prosjektmidler. Infrastrukturmidler skal legge Det skal satses på samarbeidsprosjekter mel- grunnlaget for kommersialisering av forsknings- lom FoU-miljøer og bedrifter, prosjekter rettet mot resultater gjennom holdningsskapende og idésti- FoU-miljøene for å gjøre deres forskningsaktivite- mulerende tiltak, samt nettverksarbeid. Verifise- ter mer næringsrettet og prosjekter for å stimulere ringsmidler brukes til å finansiere hele eller deler til regional innovasjon. Forskningsrådet og Inno- av det FoU-arbeidet som er nødvendig for å utvikle vasjon Norge er i ferd med å gjennomgå virkemid- og verifisere vitenskapelige og tekniske konsepter, lene for regional innovasjon for å effektivisere vir- evaluere patentgrunnlaget, støtte patentbeskyt- kemiddelbruken og sikre økt koordinering på telse og kartlegge markedspotensial. Prosjektmid- nasjonalt og regionalt nivå. De utvalgte Norwegian lene brukes til generell utvikling av forsknings- Centres of Expertise er også viktige i denne sam- baserte forretningsideer. Midlene benyttes til bl.a. menheng. utvikling av forretningsplan, markedsundersøkel- Det foreslås avsatt 25 mill. kroner til Brobyg- ser og patentsøknader. gingstiltak mellom næringsliv og kunnskapsinsti- Universitetenes teknologioverføringskontorer tusjoner i 2007. og andre kommersialiseringsenheter ved kunn- skapsinstitusjonene er viktige aktører i dette arbei- det. Det blir en særlig utfordring å utnytte Forny slik at universiteter og høgskoler får en større rolle i kommersialisering av forskningsbaserte ideer. 108 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Bevilgningen til Forny ble betydelig øket fra tementet legger ikke opp til en egen øremerket 2005 til 2006. Arbeidet med kommersialisering av bevilgning til videreføring av støtten til NTNUs forskningsresultater er preget av relativt nye Idéfond i 2007. I tillegg skal forskningsprogram- rammevilkår (endringer i arbeidstakeroppfinner- met for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for loven og endringer i universitets- og høyskoleloven) forsknings- og innovasjonspolitikken videreføres, og relativt nyetablerte institusjoner (teknologi- og det skal startes opp et forskningsprogram på overføringskontorene). Forny-programmet har reiseliv i forbindelse med den nasjonale strategipla- spilt en viktig rolle som finansiør, som koordinator nen for reiselivsnæringene. Nærings- og handels- og som tilrettelegger i denne perioden. Departe- departementet mener det er behov for å prioritere mentet følger opp forskningsmeldingen med å midler til en satsing på kunnskapsgrunnlaget for foreta en bred gjennomgang av de offentlige virke- reiselivspolitikken. Hensikten er å videreutvikle midlene rettet mot kommersialisering. Resultatene politikken og de offentlige virkemidlene på dette av denne gjennomgangen vil foreligge i 2007. feltet og derigjennom bidra til å videreutvikle reise- Norges forskningsråd vil sammen med Innova- livsnæringene. Programmet skal sikre en stabil sjon Norge, InnoMed (Nasjonalt nettverk for finansiering av noen utvalgte miljøer som over tid behovsdrevet innovasjon i helsesektoren) og de kan bistå bl.a. offentlige myndigheter, bransjeorga- regionale helseforetakene delta i en femårig sat- nisasjoner og enkeltbedrifter med oppdatert kunn- sing på innovasjon og næringsutvikling i helsesek- skap på feltet. toren i regi av Nærings- og handelsdepartementet Det foreslås avsatt 21,2 mill. kroner til Andre og Helse- og omsorgsdepartementet. Dette omfat- forsknings- og innovasjonstiltak i 2007. ter både finansiering av utviklingsprosjekter og innsats for å stimulere til arenaer og møteplasser mellom leverandørindustrien, helsesektoren og Underpost 50.4 Infrastruktur virkemiddelapparatet. Forskningsmeldingen understreker betydningen Det foreslås avsatt 70,5 mill. kroner til kommer- av internasjonalt forskningssamarbeid. Regjerin- sialisering av FoU i 2007. gen legger særlig vekt på en mer aktiv deltakelse i det europeiske forskningsområdet, en styrking av det bilaterale forskningssamarbeidet og en bedre Andre forsknings- og innovasjonstiltak utnyttelse av nasjonale fortrinn for å tiltrekke for- Dette omfatter ulike programmer og infrastruktur skere og forskningsfinansiering fra utlandet. som støtter opp under, eller er nært knyttet til, de Bevilgningene på denne underposten skal også øvrige innovasjonstiltakene. Midlene som foreslås brukes til sikre nødvendig infrastruktur når det avsatt, skal dekke forskningsdokumentasjon, gjelder nukleær virksomhet og til administrasjon arbeidslivsforskning, nasjonale forskningspoli- av Skattefunnordningen. tiske komiteer, strategiske utviklingsprosjekter, Midler til infrastruktur foreslås fordelt som føl- regional representasjon og støtten til Innovation ger i 2007: Relay Center Norway. Nærings- og handelsdepar- 2006–2007 St.prp. nr. 1 109 Nærings- og handelsdepartementet
(i 1 000 kr) Sektor Fordeling 2005 Fordeling 2006 Forslag 2007 Teknisk-industrielle og samfunnsvitenskapelige FoU- institutter1 95 000 Regionale FoU-institutter2 36 600 Haldenprosjektet og annen nukleær virksomhet 70 000 71 000 73 000 KLDRA Himdalen 5 000 4 000 4 000 Teknologirådet 6 000 6 000 6 000 Norges Tekniske Vitenskapsakademi 1 000 Administrasjon av Skattefunnordningen 13 000 15 000 14 000 Internasjonale stimuleringstiltak 48 700 50 700 48 700 Sum infrastruktur 274 300 146 700 146 700
1 Bevilgninger til teknisk-industrielle og samfunnsvitenskapelige institutter føres fra 2006 på underpost 50.2. 2 Bevilgninger til regionale institutter føres fra 2006 på underpost 50.2.
om virksomheten ved landets to forsknings- Haldenprosjektet og annen nukleær virksomhet reaktorer fortsetter eller ikke, i og med at en avvik- Den norske deltakelsen i Haldenprosjektet (The ling av atomanleggene også vil generere mer avfall. OECD Halden Reactor Project) skal sikre landet Utredningsarbeidet i mellomlagersaken startet med grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi, Berganutvalgets utredning som ble lagt fram i bidra til å bevare en tilfredsstillende nasjonal desember 2001. Utvalgets hovedanbefaling er at beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i det bør bygges et nytt, sentralt mellomlager for norske nærområder og sikre norsk innflytelse i det høyaktivt avfall i Norge. Utredningen ble videre- internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. I tillegg ført ved nedsettelse av Fase 1-utvalget som leverte skal prosjektet komme norsk forskning og norsk sin rapport i juni 2004. Utvalget ga et kostnadsover- industri til gode. I tråd med Stortingets forutset- slag for variasjoner av hovedløsning, både i et fritt- ninger kan forskning på MOX (Mixed Oxide Fuel) liggende bygg og i en fjellhall. For at lageret skal bare skje i den hensikt å bedre sikkerheten ved kunne stå ferdig i tide, vil departementet nedsette bruk av denne type brensel, jf. Innst. S. nr. 126 et fase 2-utvalg for å utrede valg av teknisk løsning (1998–99). Gjennom Stortingets behandling av og eventuell lokalisering, samt mulighetene for St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det avsatt 97,5 mill. modifisering av eksisterende lagre og/eller byg- kroner til Haldenprosjektet for perioden 2006– ging av nye lagerfasiliteter ved eksisterende nukle- 2008. I statsbudsjettet for 2007 foreslås det avsatt ære installasjoner. Departementet vil også ned- 32,5 mill. kroner av bevilgningen til Norges forsk- sette et teknisk utvalg for å utrede spesialbehand- ningsråd til videreføring av Haldenprosjektet, og at ling av ustabilt bruktbrensel. det gis en tilsagnsfullmakt på 32,5 mill. kroner for Det foreslås avsatt til sammen 73 mill. kroner 2008, jf. Forslag til vedtak VI, 1. til Haldenprosjektet og Annen nukleær virksom- Annen nukleær virksomhet omfatter forsk- het, inklusive deltakelse Euratoms forskningspro- ningsreaktoren JEEP II på Kjeller som benyttes til grammer, i 2007. Økningen i forhold til 2006 skal grunnforskning i fysikk og materialforskning og til dekke innkjøp av brenselsstaver på IFE. bestrålingsteknologi. I tillegg kommer produksjon og distribusjon av radioaktive legemidler til norske sykehus og radioaktive kjemikalier og strålingskil- Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved der til industri og forskning. Viktige nasjonale opp- atomuhell gaver innen strålevern, miljøtjenester og radioak- Statens selvassuranse, jf. St.prp. nr. 9 (1998–99), tivt avfall blir også ivaretatt av IFE Kjeller. omfatter IFEs atomanlegg i Halden og på Kjeller, Norge har i dag 16 tonn bestrålt brensel gene- KLDRA Himdalen, all transport av radioaktivt rert over 50 år fra Institutt for energiteknikks materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg (IFEs) forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. og midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eien- Statens Strålevern mener et lager bør stå ferdig i dom på Kjeller i påvente av overføring til Him- 2015. Det er behov for et slikt lager uavhengig av dalen. Atomenergiloven begrenser innehaverens 110 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet ansvar for skader som skyldes virksomhet ved atom- anlegg til 60 mill. Special Drawing Rights (SDR). Administrasjon av Skattefunnordningen Norge undertegnet 12. februar 2004 endrings- Den ordinære Skattefunnordningen er en rettig- protokoller til Paris- og Brusselkonvensjonene om hetsbasert skattefradragsordning for utgifter til erstatningsansvar på atomenergiens område. Ratifi- forskning og utvikling i bedriftene. Finansdeparte- kasjonene gjør det nødvendig med lovendringer. mentet er ansvarlig for ordningen, mens ordningen Endringsprotokollene hever operatørenes ansvar til administreres av Norges forskningsråd i sam- 700 mill. euro. Justisdepartementet vil legge fram en arbeid med Innovasjon Norge. Nærings- og han- Ot.prp. om endringer i lov 12. mai 1972 om atomen- delsdepartementet er ansvarlig for de to institusjo- ergivirksomhet. Siktemålet er at lovendringene skal nenes arbeid med ordningen. Innovasjon Norge tre i kraft fra 1. januar 2007 parallelt med EUs med- har hovedansvaret for kontakten med kundene lemsland, jf. Forslag til vedtak IX, 1. lokalt og regionalt, er veileder i søknadsprosessen og avgir innstilling om søknadens innhold i forhold til hovedkriteriene. Forskningsrådet har ansvar for KLDRA Himdalen å vurdere og foreta innstilling i forhold til søknade- Kombinert lager og deponi for lavt og middels lavt nes FoU-innhold. Forskningsrådet har på vegne av radioaktivt avfall i Himdalen, KLDRA Himdalen, departementene satt i gang en større evaluering av har driftskonsesjon fram til mai 2008. Posten dek- Skattefunnordningen, som ventes framlagt mot ker ordinære driftskostnader i forbindelse med slutten av 2007. årlig tilvekst, drift av lageret og dekommisjonering Det foreslås avsatt 14 mill. kroner i 2007 til Nor- av det gamle uranrenseanlegget. ges forskningsråds administrasjon av den ordi- Det foreslås avsatt 4 mill. kroner til KLDRA nære Skattefunnordningen. Himdalen i 2007. Internasjonale stimuleringstiltak Teknologirådet Internasjonale stimuleringstiltak er særskilte tiltak Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ som skal øke norsk deltakelse i, og utbytte av, som skal vurdere teknologiutviklingen på alle sam- internasjonalt næringsrettet forskningssamarbeid, funnsområder. Det skal arbeide tverrfaglig, og og øke det internasjonale forskningssamarbeidet i resultatene forutsettes formidlet til både myndig- nasjonale næringsrettede FoU-programmer. Til- hetene og offentligheten med sikte på å stimulere takene omfatter midler til forprosjekter til bedrifter den offentlige teknologidebatten. Forskningsrådet, og andre forskningsmiljøer som forbereder del- som har det faglige og administrative tilsyn med takelse i europeiske forskningsprosjekter. Midlene virksomheten, legger opp til et nærmere sam- skal i hovedsak gå til å understøtte nasjonale aktivi- arbeid med Teknologirådet. teter med sikte på å koordinere og posisjonere nor- Det foreslås avsatt 6 mill. kroner til Teknologi- ske bedrifters forskningsmiljøer til aktiv deltakelse rådet i 2007. i EUs 7. rammeprogram for forskning og tekno- logisk utvikling, herunder relevante europeiske teknologiplattformer, og Eureka-prosjekter. Videre Norges Tekniske Vitenskapsakademi skal midlene dekke Cost-samarbeidet, som er et Nærings- og handelsdepartementet mener det er vitenskapelig og teknologisk forskningssamarbeid viktig å bidra til Norges Tekniske Vitenskaps- med EU og en rekke andre land. akademis grunnfinansiering for å styrke akademi- Det arbeides for å sikre en bred og god delta- ets muligheter til å fremme forskning, utdanning kelse fra alle relevante forskningsmiljøer i ramme- og utvikling innen de tekniske fagområder og programmet. Tiltakene omfatter derfor en ordning bidra til formidling av forskningsresultater. Depar- med delfinansiering av forskningsinstitutters egen- tementet vil derfor gå inn for at Forskningsrådet andel ved deltakelse i EU-prosjekter i EUs ramme- over departementets bevilgning gis anledning til å program. Midlene blir bevilget over budsjettene til støtte virksomheten gjennom en årlig grunnfinan- Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og ener- siering. gidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til Norges Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepar- Tekniske Vitenskapsakademi i 2007. tementet og Samferdselsdepartementet. Forsk- ningsrådet forvalter disse midlene som en felles ordning. Ved siden av det europeiske, multilaterale forskningssamarbeidet, er bilateralt forsknings- og 2006–2007 St.prp. nr. 1 111 Nærings- og handelsdepartementet teknologisamarbeid viktig for internasjonaliserin- tet forsknings- og teknologisamarbeid med Nord- gen og kunnskapsutviklingen i norsk næringsliv. Amerika. Store forskningsnasjoner som USA, Japan, Canada, Som et ledd i å styrke næringslivets internasjo- Kina og India er viktige aktører som Norge vil utvi- nale forskningsinnsats, arbeider departementet for kle et tettere forsknings- og teknologisamarbeid en økning av deltakelsen i Eureka, et europeisk med. Bevilgningen omfatter derfor midler til sti- nettverk for mer markedsnær forskning enn EUs mulering av næringsrettet forsknings- og teknolo- rammeprogram. Det legges opp til at Norge skal gisamarbeid under bilaterale forskningsavtaler og delta i et Eureka-initiativ, i henhold til Romatrakta- strategier. Det er i den sammenheng vesentlig med tens artikkel 169, rettet mot spesielt lovende forsk- gode koblinger til nasjonale næringsrettede FoU- nings- og teknologiprosjekter som ledes av små programmer. eller mellomstore bedrifter. Forutsatt at dette ved- Det ble ultimo 2005 inngått en bilateral forsk- tas innenfor EUs 7. rammeprogram, vil Norge øre- ningsavtale mellom Norge og USA. Avtalen vil merke 2 mill. euro pr. år til formålet fra 1. januar kunne bidra til å forsterke forskningssamarbeidet 2007 og for en periode på sju år, jf. Forslag til med USA, i tråd med intensjonene i en bred stra- vedtak XI. Deltakelsen vil bli dekket over Forsk- tegi lansert av Kunnskapsdepartementet i 2004 for ningsrådets budsjett. forsknings- og teknologisamarbeid med Nord- Det foreslås avsatt 48,7 mill. kroner til Inter- Amerika. Nærings- og handelsdepartementet vil i nasjonale stimuleringstiltak i 2007. 2007 vurdere en forsterket satsing på næringsret-
Kap. 922 Romvirksomhet (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 50 Norsk Romsenter 26 500 29 600 33 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) 84 400 87 700 105 400 71 Internasjonal romvirksomhet 170 900 143 800 294 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres 20 100 49 700 37 000 Sum kap. 922 301 900 310 800 469 400
tidens arbeids- og næringsliv. Romvirksomheten Vedrørende 2006: utvikler framtidens teknologier, spissteknologi Ved St.vedt. 1. juni 2006 ble det gjort følgende som vil bidra til å gjøre Norge til en innovativ og bevilgningsendringer under kap. 922, jf. St.prp. kunnskapsbasert økonomi. nr. 46 og Innst. S. nr. 144 (2005–2006): Regjeringen satser kraftig på romvirksomhet – post 70 økt med 21,4 mill. kroner gjennom økt deltakelse i ESAs romfartsprogram- – post 71 økt med 2,5 mill. kroner mer, og sikrer dermed Norge tilgang til teknologi og gode vilkår på romfartsmarkedet. Satsingen Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble bevilgningen under utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske kap. 922, post 72 økt med kr 216 000, jf. St.prp. høyteknologiske bedrifter, både i ESA og på det nr. 66 og Innst. S. nr. 205 (2005–2006). kommersielle markedet. Midlene gir samfunns- gevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvik- ling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, Økt satsing på romvirksomhet fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, red- Bevilgningen til romvirksomhet foreslås i statsbud- ningstjeneste og sjøsikkerhet. sjettet 2007 økt med 158,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens satsing på romvirksomheten er saldert statsbudsjett for 2006. Denne økningen spesielt viktig for nordområdene. En relativt stor gjenspeiler økninger til European Space Agency del av romforskningen og romvirksomheten fore- (ESA) sine romfartsprogrammer. går i de tre nordligste fylkene. Med den økte satsingen på romvirksomhet tar I 2005 utgjorde verdien av norskproduserte regjeringen et aktivt grep for utviklingen av fram- romrelaterte varer og tjenester 5,2 mrd. kroner. De 112 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet totale akkumulerte leveransene til ESAs program- mer i perioden fra Norge ble medlem i 1987 og Mål- og resultatstyring fram til i dag utgjør 2,5 mrd. kroner. For hver I 2005 ble det opprettet en arbeidsgruppe som krone den norske staten innbetalte til ESAs pro- hadde som mål å utarbeide et nytt mål og resultat- grammer i 2005 fikk de norske bedriftene kontrak- styringssystem for norsk romvirksomhet. Mål- og ter på det kommersielle markedet verdt mer enn resultatstyring innebærer at resultatinformasjo- fire ganger det som ble investert. nen fra virksomheten tas i bruk i styringsproses- sen. Mål og krav skal ligge til grunn for virksom- hetens aktiviteter og ressursbruk, som igjen skal Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse ligge til grunn for måling og rapportering av virk- Målene for norsk romvirksomhet er å skape indu- somhetens resultater. striell vekst, dekke nasjonale brukerbehov, utvikle Hovedmålet er å bidra til at romvirksomheten nasjonal romrelatert bakkeinfrastruktur og utvikle gir vesentlige og vedvarende bidrag til økt verdi- sterke miljøer innen romforskning. Formålet med skaping, innovasjon, kunnskapsutvikling, miljø og statlige bevilgninger til romvirksomhet er å øke samfunnssikkerhet. den nasjonale verdiskapingen gjennom teknolo- Under hovedmålet er det definert følgende del- gisk utvikling og forskning. mål: – sikre at romvirksomheten gir betydelige indu- strielle ringvirkninger Ministerrådmøtet i 2005 – sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirk- I desember 2005 ble det avholdt et ESA minister- somhet blir utnyttet rådmøte i Berlin. Der forpliktet ESAs medlemsland – bidra til å utvikle kostnadseffektive systemer seg til andeler i ESAs frivillige programmer for som dekker nasjonale og internasjonale behov perioden 2006–11. Forrige gang slike forpliktelser – gjennom internasjonalt samarbeid bidra til å ble inngått, var på ministerrådmøtet i Edinburgh i styrke norske forskningsmiljøer 2001. Flere av programmene som ble klarert på – gjennom informasjonsarbeid om romvirksom- Edinburgh-møtet er nå i ferd med å bli avsluttet. het bidra til å øke kunnskapen om teknologi og Programmene omtales nærmere i St.prp. nr. 46 realfag (2005–2006) Norsk deltagelse i europeiske rom- fartsprogrammer og i Innst. S. nr. 144 (2005–2006). Nytt mål- og resultatstyringssystem innføres fra Prosjektene som Norge forpliktet seg til under 1. januar 2007. ministerrådmøtet i Berlin er valgt ut i fra norsk næringslivs- og brukerinteresser, og er forventet å ha en positiv effekt i form av kommersielle avtaler Resultatrapport 2005 for norske bedrifter og forskningsmiljøer. For at Industriell vekst har vært et viktig mål for de stat- slike avtaler skal bli realitet krever det en kontinu- lige bevilgningene til romvirksomheten. Oppfyllel- erlig sterk og fokusert innsats fra aktørene i norsk sen av dette målet kan måles gjennom indikatorer romfartsvirksomhet. som gir et bilde av romvirksomhetens resultater i form av industrikontrakter og ringvirkninger.
Hovedtall for norsk romindustri
Resultat 2004 Mål 2005 Resultat 2005 Mål 2006 Verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester 5,25 mrd. 5,60 mrd. 5,20 mrd. 6,40 mrd. Verdien av norske ESA-kontrakter, akkumulert 2,33 mrd. 2,60 mrd. 2,51 mrd. 2,67 mrd. Akkumulert returkoeffisient i ESA >1,0 >1,0 >1,0 >1,0 Ringvirkningsfaktor 4,3 >4,0 4,4 >4,0
Det er et viktig mål for norske ESA-kontrakter av produkter og tjenester. For hver krone i ESA- og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogram- kontrakter og kontrakter gjennom Romsenterets mer at de skal legge grunnlag for ytterligere salg følgeprogrammer har de norske leverandørene i 2006–2007 St.prp. nr. 1 113 Nærings- og handelsdepartementet tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av kr 4,40, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,4. Målet Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE) for 2006 er å oppnå en faktor på minst 4,0. Staten eier 100 pst. av selskapet. Selskapet er eier I 2005 var de nasjonale følgemidlene 19,8 mill. av fiberkablene til Svalbard. Norsk Romsenter kroner. Av disse gikk ca. 14 mill. kroner til industri- Eiendom AS (NRSE) og Kongsberg Defence & elle aktører, 3,5 mill. kroner til institutter, 1,5 mill. Aerospace AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satel- kroner til diverse etater, kr 435 000 til høyskoler og lite Services AS (KSAT). KSAT eier infrastruktu- kr 350 000 ble gitt som støtte til prosjektadmini- ren og har driftsansvaret for Svalbard Satellittsta- strasjon. Til sammen 18 prosjekter, som omfattet sjon (SvalSat), Tromsø Satellittstasjon og Grimstad mellom 15–20 bedrifter/organisasjoner, mottok Satellittstasjon. følgemidler fra Norsk Romsenter i 2005. Ved den norske forskningsstasjonen Troll i Tilskuddet til norsk romvirksomhet er delt inn Antarktis har NRSE installert en kommunikasjons- i fire poster. antenne for å berede grunnen for en satellittstasjon på samme sted. KSAT har ved årsskiftet 2005/2006 Post 50 Norsk Romsenter etablert en satellittstasjon ved Troll som vil ta ned høyoppløselige satellittdata fra 2007. Norsk Romsenter (NRS) har som mål å bidra til at romvirksomheten gir vesentlige og vedvarende bidrag til økt verdiskaping, innovasjon, kunnskaps- Nordområdene utvikling, miljø og samfunnssikkerhet. Norge har en ideell geografisk plassering for Ressursene til NRS konsentreres om noen utforskning av atmosfæren og det nære verdens- bestemte områder som er sentrale for norske bru- rom. Plasseringen er utnyttet til å oppnå internasjo- kerinteresser og norske bedrifters kompetanse. nale investeringer til infrastruktur som rakett- Disse områdene er telekommunikasjon, naviga- skytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget sjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter. EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og NRS disponerte 21,5 årsverk pr. 1. mars 2006. Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur Grunnet samarbeid med den amerikanske for romvirksomhet forvaltes av NRS. Det gis ikke romfartsorganisasjonen NASA er det i dag fiber- driftsstøtte til noen av selskapene. kabler mellom fastlandet og Svalbard som mulig- Det foreslås at Nærings- og handelsdeparte- gjør rask og nøyaktig overføring av store mengder mentet i 2007 kan gi NRS fullmakt til å: data. De har vært i drift i over to år og er svært vik- – selge andeler i selskaper hvor NRS har eier- tige for å sikre SvalSat konkurransefortrinn. Pr. andeler og kjøpe andeler i nye selskaper 1. januar 2006 har Norge et gjenværende garanti- – benytte utbytte fra selskaper hvor NRS forvalter ansvar for fiberkabelen på 20,1 mill. USD. eierandeler og inntekter fra salg av andeler i Svalbard Satellittstasjon er blitt verdens slike selskaper til romrelatert virksomhet, jf. ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra Forslag til vedtak XII polarbanesatellitter og har fire store antenner i drift. Disse antennene betjener en rekke satellitter De aktuelle virksomhetene er organisert som egne for NASA, ESA og den amerikanske værvarslingen aksjeselskap: NOAA. I tillegg har den europeiske værvarslings- organisasjonen Eumetsat bygget to antenner for sine satellitter for den framtidige europeiske vær- Andøya Rakettskytefelt AS (ARS) varslingstjenesten. Dette gir driftsoppgaver i minst Staten eier 90 pst. av dette selskapet, som gjennom 14 år etter at tjenesten blir startet i 2006. Nord- avtaler med andre land utfører rakettoppskytnin- områdene utgjør et svært viktig territorium for den ger og ballongslipp. ARS er verdens nordligste per- norske romfartsindustrien. Det er dette geogra- manente oppskytningsfasilitet og er ansvarlig for fiske området som gjør Norge til et attraktivt sat- alle vitenskapsrelaterte ballong- og rakettoperasjo- singsområde for internasjonal utforsking og utnyt- ner på norsk territorium. ARS tilbyr komplett telse av verdensrommet. bistand for oppskyting, nedlessing av data, berging og bakkestøtte. Totalt har det blitt skutt opp rundt 800 raketter fra ARS og forskere og ingeniører fra Budsjettforslag 2007 100 ulike institutter og universiteter har besøkt Det foreslås bevilget 33 mill. kroner til dekning av anlegget. administrasjonsutgifter for Norsk Romsenter. 114 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Post 70 Kontingent i European Space Agency Post 71 Internasjonal romvirksomhet (ESA) Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges Medlemskapet i ESA gir store fordeler for norske øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet brukerinteresser, industri og forskning. Deltaker- bidrar til teknologisk utvikling av industrien, til å kontingenten i ESA er obligatorisk, og utbetalin- dekke norske brukerinteresser og til å etablere en gene til ESA følger det årlige kravet fra ESA. Kon- nasjonal infrastruktur for romvirksomhet. Norge tingenten dekker ESAs administrasjon og viten- har enkelte spesielle behov innen romvirksomhet skapsprogram. Nivået på ESAs budsjett bestemmes som ikke kan dekkes gjennom medlemskapet i på ESAs ministerrådsmøter, og hvert land betaler ESA. For å sikre disse behovene er det inngått sin andel av budsjettet etter en fordelingsnøkkel internasjonale avtaler utenom ESA med tilhørende basert på størrelsen på nettonasjonalinntekten. garantiansvar eller andre former for forpliktelser. Den norske andelen økte fra 1,70 pst. i 2005 til Ved utgangen av 2005 utgjorde Norges gjenstå- 2,06 pst. i 2006 som følge av at Norge har hatt en ende forpliktelser i de frivillige programmene i større økning i nettonasjonalinntekten enn øvrige ESA, EASP-avtalen og Radarsat totalt ca. 1 443 mill. medlemsland i ESA. kroner.
ESAs vitenskapsprogram Gjenstående forpliktelser pr. 31. desember 2005 Vitenskapsprogrammet i ESA har nå mer enn (i 1 000 kroner) 16 operative satellitter i rommet og har i løpet av Betegnelse de siste årene hatt flere tekniske og vitenskapelige suksesser. Disse samler inn informasjon om de Jordobservasjon 359 250 fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i jord- Telekommunikasjon 342 370 systemet. Viktige forskningsområder er ozonhullet Navigasjon 188 520 over Antarktis, global oppvarming, utvikling av hav-, vær- og klimamodeller og de geofysiske pro- Romstasjon, mikrogravitasjon og sesser som styrer klima- og miljøutviklingen. utforskning 62 790 En av de største begivenhetene i 2005 var son- Romtransport 83 840 den Huygens vellykkede landing på Saturns måne Teknologi (GSTP + PRODEX) 267 750 Titan. Noen andre vellykkede operasjoner er den detaljerte kartleggingen av Mars ved satellitten EASP-avtalen 82 760 Mars Express, Venus Express som samler ny infor- Radarsat 55 380 masjon om atmosfæren på Venus og SMART-1 Sum gjenstående forpliktelser 1 442 660 som for tiden er den eneste satellitten som er i bane rundt Månen. Norge er sentral innen International Living with a Star-programmet. Det første prosjektet i pro- Underpost 71.1 ESAs programmer grammet er Solar-B. ESA har vedtatt at Solar-B ESA har programmer innen romtransport, tele- skal leses ned fra Svalbard og at det i samarbeid kommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobserva- med Norge skal etableres et europeisk datasenter sjon, romstasjonen, mikrogravitasjon og tekno- for Solar-B i Oslo. Som en del av denne kontrakten logi. Ved utgangen av 2005 utgjorde Norges gjen- til Svalbard og norske forskere vil Norsk Romsen- stående forpliktelser i ESAs programmer ca. ter Eiendom investere i datasenteret. Dette vil bety 1 305 mill. kroner. Av dette utgjør deltakelse i pro- oppdrag for både Kongsberg Satellite Services og grammer som Norge forpliktet seg til på minister- Universitet i Oslo for til sammen 7,7 mill. euro. rådsmøtet i Berlin 947 mill. kroner.
Budsjett 2007 Global Monitoring of Environment and Security Det foreslås bevilget 105,4 mill. kroner til ESA-kon- Services (GMES) tingent for 2007. Dette tilsvarer 2,06 pst. av ESAs Norges store geografiske territorium og spredte budsjett. bosetting gjør at satellittbasert jordobservasjon er spesielt godt egnet. GMES er det europeiske bidra- get til Global Earth Observation System of Sys- tems, som er et internasjonalt samarbeid om jord- observasjon. Det er etablert en norsk referanse- 2006–2007 St.prp. nr. 1 115 Nærings- og handelsdepartementet gruppe som skal følge opp det videre arbeidet. bruk, planteforedling og materialutvikling, og hvor Under ministerrådmøtet i Berlin i 2005 gikk Norge Norge kan bidra internasjonalt. NTNU har nå fer- inn i ESAs program for GMES. Programmet er digstilt kontrollsenteret for det sentrale botaniske kommet godt i gang med ambisiøse planer og laboratoriet på romstasjonen. Laboratoriet skytes Norge deltar på BNP-nivå. Deltakelse i oppstarten opp med den første romfergen sommeren 2006. av programmet vil sikre norske brukere tilgang til NTNU blir et globalt senter for denne aktiviteten. viktige data for å overvåke våre nordlige havområ- Se også omtale av ESAs vitenskapsprogram under der. post 70. I mai 2006 nådde Venus Express sin planlagte bane for å observere og registrere forholdene Telekommunikasjon rundt og på planeten Venus. Norge har prioritert Norsk industri har i dag en solid posisjon innen forskning på sol-jord-fysikk og det tidlige univers satelittkommunikasjon. Telekommunikasjon står i på bakgrunn av faglig sterke forskningsmiljøer på dag for nær 80 pst. av romrelatert omsetning i disse områdene. Norge. Selv om telekommunikasjonsfeltet er sterkt kommersielt drevet, får både amerikansk og euro- peisk industri tilgang til betydelige FoU-program- Romtransport mer. Norsk deltakelse i ESAs telekommunikasjons- Europa sikrer uavhengig adgang til verdensrom- programmer er derfor viktig for de norske aktø- met gjennom ESAs romtransportprogram. Ariane- rene. 5 gjennomførte fem oppskytninger i fjor, og den nyeste versjonen med en lastekapasitet på 10 tonn er fullt operativ. Galileo Galileo vil, sammen med det amerikanske Global Positioning System (GPS), bli Europas og Norges Teknologi primære system for posisjonsbestemmelse, tid- Ved ministerrådsmøtet i Berlin i desember 2005 festing og navigasjon. Utviklingen av Galileo er et sam- bekreftet Norge en markant støtte til utvikling av arbeidsprosjekt mellom ESA og EU. Når teknologi for romanvendelser. I tillegg til utvikling utviklingsfasen er fullført vil EU overta ansvaret rettet mot satcommarkedet (ARTES), ble det for Galileo. Norges arktiske farvann ligger i utkan- deklarert betydelig deltakelse i GSTP og PRO- ten av EUs definerte regioner for Galileo. For å DEX. General Support Technology Programme sikre god ytelse i våre områder vil det være nød- (GSTP) er det mest sentrale teknologiprogram i vendig med et aktivt norsk engasjement i forhold ESA. Norske bedrifter med spisskompetanse i ver- til EU. densklasse kan ha synergieffekter med romvirk- I mai 2006 startet Norge forhandlinger med EU somhet, f.eks. innen offshoreteknologi, medisinsk om en samarbeidsavtale om Galileo knyttet til utvi- teknologi og forsvar. GSTP gir disse mulighet for å klingsfasen. Når disse forhandlingene er ferdige kvalifisere denne teknologien for levering til ESAs vil Norges deltakelse i prosjektet bli lagt fram for programmer og det kommersielle markedet. PRO- Stortinget i en egen proposisjon. For Norge er del- DEX er et frivillig program ESA har opprettet for å takelse i Galileo sentralt for å sikre tilfredsstillende kunne utvikle og utnytte eksperimenter på satelit- ytelse i norske interesseområder, rett til å benytte ter. I Norge har PRODEX hovedsakelig vært brukt alle tjenester i Galileo, samt å sikre konkurranse- i forbindelse med validering av instrumentmålin- evnen til norsk industri innen satellittnavigasjon. ger på nye jordobservasjonssatellitter. ESA har inngått en avtale med KSAT om å eta- blere en bakkestasjon for Galileo på Svalbard. Dette betyr inntekter for KSAT og er med på å gi ESA – EU arbeidsplasser på Svalbard. EUs økende engasjement i romfartsspørsmål har ført til et tettere samarbeid og inngåelse av en ram- meavtale mellom ESA og EU. Arbeidet med å Romstasjon, microgravitasjon og utforskning utarbeide et felles europeisk romprogram (Euro- Norge deltar i ESAs programmer for den Inter- pean Space Policy) er i gang. Sluttdokumentet skal nasjonale Romstasjonen (ISS), og norske forskere inneholde en europeisk strategi for verdensrom- er sikret tilgang til eksperimentfasiliteter ved rom- met, et europeisk romfartsprogram, en forpliktelse stasjonen. Norge fokuserer på forskning innen bio- fra hovedbidragsyterne hva gjelder deres roller og logiske prosesser og materialteknologi. Dette er ansvarsområder og de sentrale prinsippene for områder som dekker norske behov bl.a. innen hav- implementering. Det synes klart at ESA i stor grad 116 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet vil stå for utforskning og utvikling av nye prosjek- med NRS om datarettigheter fra Radarsat. I følge ter og teknologier, mens EU vil ha driftsansvar for denne avtalen skal KSAT betale kr 100 000 pr. romtjenester som dekker EUs behov, i første måned for datarettighetene i sju år, til sammen omgang Galileo og GMES. 8,4 mill. kroner. Fordringene hos KSAT er overført Norge ønsker at ESA skal være den sentrale til forvaltningsorganet NRS. Innbetalingene fra europeiske enhet i europeisk romfart. Som med- KSAT anvendes til å redusere de statlige utbetalin- lem av ESA ønsker Norge å framstå som en sterk gene til Radarsat. For perioden 2004–2007 utgjør aktør i dette samarbeidet i framtiden. innbetalingene fra KSAT seg til 4,4 mill. kroner. Bevilgningsanslaget for underpost 71.3 Radarsat, i 2007 reduseres derfor fra 9,9 til 5,5 mill. kroner. Underpost 71.2 Esrange Andøya Special Project Ved utgangen av 2005 utgjorde gjenværende for- (EASP)-avtalen pliktelse knyttet til Radarsat ca. 55,4 mill. kroner. EASP-avtalen er et program mellom fem ESA-med- Ved utgangen av 2006 vil den være redusert til ca. lemsland og ESA om å utnytte rakettskytefeltene 45,5 mill. kroner. på Andøya og i Kiruna. Norge tiltrådte avtalen i 1990, og den fornyes for fem år av gangen. I 2004 ble det inngått en ny avtale som sikrer aktiviteten Budsjett 2007 for en ny femårsperiode fra 2006. Ved utgangen av Internasjonal romvirksomhet omfatter ESAs pro- 2005 utgjorde de gjenstående forpliktelsene for grammer, EASP-avtalen om virksomhet på femårsperioden 82,8 mill. kroner. rakettskytefeltene på Andøya og i Kiruna og Radar- satavtalen med Canada. Norge deltar i ca. 40 frivillige programmer i Underpost 71.3 Radarsat ESA. Programmene har flere års varighet. I hoved- Avtalen med det kanadiske selskapet Radarsat sik- sak blir nye programmer startet ved ESAs minis- rer overvåking av det norske territoriet også ved terrådsmøter som avholdes ca. hvert fjerde år. De overskyet vær og om natten. Bildene benyttes til årlige utbetalingene til internasjonal romvirksom- suverenitetshevdelse i økonomisk sone samt for- het følger framdriften i programmene Norge deltar valtning av miljøet og marine og polare ressurser. i. Det forventes et utbetalingskrav på 271,9 mill. Radarsat 2, som er etterfølgeren til Radarsat 1, er kroner i ESAs programmer for 2007. For EASP- noe forsinket, men er nå planlagt for oppskyting i avtalen og Radarsat forventes det utbetalinger på desember 2006. Som følge av dette ble avtalen om henholdsvis 16,6 og 5,5 mill. kroner. Radarsat 1 forlenget med to år i 2004. Radarsat 2 vil fra 2006 sikre Norge overvåkningsbilder ut 2013. Kongsberg Satellite Services (KSAT) har en avtale Sammenstilling av forpliktet deltakelse i ESAs programmer
(i 1 000 kr) Underpost Betegnelse Regnskap 2005 Budsjett 2006 Forslag 2007 71.1 ESA forpliktet: Jordobservasjon 58 700 37 100 46 700 Telekommunikasjon 34 240 39 700 82 600 Navigasjon 16 460 10 200 68 800 Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning 20 630 21 100 17 500 Romtransport 26 460 16 300 14 900 Teknologi 0 0 41 400 Sum forpliktet, ESA-programmer 156 490 124 400 271 900 71.2 EASP-avtalen 12 480 12 700 16 600 71.3 Radarsat 9 500 9 200 5 500 Sum post 71 178 470 146 300 294 000 2006–2007 St.prp. nr. 1 117 Nærings- og handelsdepartementet
Beløpene for 2007 er anslag for planleggings- ARTES-program (Advanced Research in Telecom- formål. Det kan bli aktuelt å foreta endringer der- munications Systems), er det viktig også å kunne som forutsetninger eller framdriften skulle tilsi gjennomføre nasjonale prosjekter. Nye datatjenes- det. De økonomiske forpliktelsene overfor ESA ter og applikasjoner for telemedisin, fjernundervis- betales i euro, og forpliktelsene overfor Canada ning, fjernstyring og katastrofevarsling blir viktige betales i amerikanske dollar. Valutarisikoen bæres i tiden framover og må tilpasses norske forhold. av Norge. Det er budsjettert ut fra forventede Innen navigasjon gjennomføres prosjekter som valutakurser. Dersom kursen på utbetalingstids- har som mål å teste og klargjøre EUs støttesystem punktene blir annerledes enn forutsatt i budsjett- til GPS–EGNOS for norske anvendelser. EGNOS forslaget, er det lagt opp til at bevilgningen kan jus- vil forbedre nøyaktigheten til GPS i Europa. teres i endringsproposisjon i 2007. Infrastrukturutvikling Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres Følgemidler har vært benyttet til å utvikle de for- De nasjonale følgeprogrammene bidrar til at nor- trinn som Norge har ved sin nordlige beliggenhet ske bedrifter oppnår et teknologisk nivå slik at eller for å utnytte spesiell kompetanse knyttet opp Norge kan høste fra og nyttiggjøre seg den investe- mot infrastruktur. Utviklingen av bakkestasjonen ring som ESA-medlemskapet representerer. I ved Trollbasen og Galileostasjonen på Svalbard er hovedsak kreves det minst 50 pst. egenfinansie- de nyeste eksemplene. Det vurderes fortløpende ring. Programmene utvikler også rombaserte tje- andre muligheter. nester for å dekke nasjonale, offentlige behov på en effektiv og kostnadsbesparende måte. Norsk Romsenter forvalter nasjonale følgemidler i fem Undervisningsutviklingsprogram ulike følgeprogrammer. Målsettingen med programmet er å skape kunn- Norges forskningsråd disponerer også midler skap om, og forståelse for, samfunnsnytten av rom- til romforskning som bl.a. skal finansiere norske virksomhet hos ungdom og å styrke interessen for instrumenter og eksperimenter på ESAs forsk- realfag for å sikre rekruttering til romvirksomhet. ningssatellitter. Høsten 2005 ble den første norske studentsatel- litten NCUBE skutt opp fra Russland. Den andre skytes opp i 2006. Mer enn 80 studenter fra fem Industriutviklingsprogram norske utdanningsinstitusjoner har deltatt i pro- Programmet skal bidra til at bedriftene videreutvi- grammet. I 2007 er det vesentlig å bygge videre på kler kompetanse og teknologi og tilpasser produk- resultatene fra NCUBE-prosjektet. Dette er fore- ter som utvikles gjennom ESA-samarbeidet, for slått gjort ved å starte et flerårig nasjonalt student- derved å utvikle konkurransedyktige produkter satellittprogram. Gjennom det nettbaserte lærings- for det internasjonale rommarkedet. Det satses på programmet SAREPTA var Norge en pioner i å bedrifter som er eller vil kunne bli konkurranse- dyrke interessen barn og unge har for romfart. dyktige i et kommersielt, globalt marked. Programmet har i dag 5 500 registrerte brukere (i all hovedsak læringsinstitusjoner) fra en rekke land. Hver sommer blir det også arrangert Euro- Tjenesteutviklingsprogram pean Space Camp for ungdommer fra hele verden Programmet finansierer aktiviteter knyttet til utvik- ved Andøya Rakettskytefelt. ling av anvendelser og tjenester innen jordobserva- sjon, telekommunikasjon og navigasjon. SatHav- programmet er et nasjonalt maritimt program for å Nye initiativ utnytte satellittdata for nasjonale behov. SatHav vil Programmet støtter studier, forprosjekter og utred- utvikle og demonstrere marine tjenester som suve- ninger utover de øvrige programmene, eksempel- renitetshevdelse, fiskeriforvaltning, isvarsling og vis studentprosjektet «Norsk satellitt fra norsk overvåking av akutt forurensning. SatLuft-pro- jord» som har ledet til satellittene NCUBE 1 og 2. I grammet skal utnytte informasjon fra satellitter tillegg er det aktuelt med studier av mulige nye med atmosfærerelaterte sensorer i værvarslings, anvendelser av høyoppløselig jordobservasjons- miljø- og klima henseende. SatRisk-programmet data og satellittposisjoneringsdata. Bygging av en skal utnytte romrelaterte teknikker og systemer til AIS (Automatic Identification System) konsept- analyse av geofarer og katastrofehjelp. demonstrator for skipsovervåking kan bli et aktu- Selv om størsteparten av virkemidlene for tele- elt prosjekt i 2007. kommunikasjon kanaliseres gjennom ESAs 118 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
foreslås bevilget 37 mill. kroner til nasjonale følge- Budsjett 2007 programmer for 2007. De nasjonale følgeprogrammene gjør det mulig for Det er forutsatt at 5 mill. kroner skal kunne nyt- Norge å nyttiggjøre seg den investering som ESA- tes til å finansiere deltakelse i Galileo på EU-siden i medlemskapet representerer. Midlene til følgepro- 2007 på tilsvarende måte som det er lagt opp til for grammer forutsettes også å dekke utvikling av 2006, jf. omtale om norsk deltakelse i Galileo i nasjonale miljøer. Midler kan også ved spesielle St.prp. nr. 46 (2005–2006). Proposisjon om norsk behov benyttes til nasjonal rominfrastruktur. Det deltakelse i dette programmet vil bli fremmet senere når avtalen med EU foreligger.
Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70 Tilskudd, kan overføres 26 157 26 500 27 500 Sum kap. 924 26 157 26 500 27 500
Post 70 Tilskudd, kan overføres (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Underpost Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70.1 eContent/eContent plus 26 157 7 000 7 000 70.2 EUs program for næringsliv og entreprenør- skap 17 400 18 400 70.6 DG Indre marked 800 800 70.7 Handlingsplan for sikrere bruk av Internett 300 300 70.9 Marco Polo-programmet 1 000 1 000 Sum post 70 26 157 26 500 27 500
betales direkte av de programansvarlige departe- Generelt om tilskuddsordningen mentene. Regjeringen går inn for å videreutvikle et tett sam- arbeid mellom Norge og de andre landene i Underpost 70.1 eContent/eContent plus Europa. Regjeringen vil samarbeide med EU basert på EØS-avtalen, bl.a. gjennom deltakelse i Tilstandsbeskrivelse EU-programmer. Samtlige programmer som dek- eContent plus er et fireårig EU-program for perio- kes av denne bevilgningen, er programmer i regi den 2005-08. Målet for programmet er å utvikle det av EU som Norge kan delta i som ledd i EØS-avta- europeiske digitale innholdsmarkedet, spesielt len. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse innen områdene: i EU-programmer fastsettes i euro av Europa- – geografisk informasjon kommisjonen på grunnlag av gjennomførte pro- – informasjon med beskrivelse av programmets sjekter under det enkelte program. Kontingenter innhold og formål betales samlet av Utenriksdepartementet og – digitalt bibliotek refunderes av de departementene som er ansvar- lige for de enkelte programmene. Andre utgifter eContent plus er et sentralt virkemiddel i realise- knyttet til deltakelse i programmene (lønn og ringen av Lisboa-strategien, ved at det tar sikte på å øvrige utgifter til nasjonale eksperter ved Kommi- gjøre digitalt innhold i Europa mer tilgjengelig og sjonen, nasjonale sekretariater, utredninger m.m.) enklere å utnytte for borgere og næringsliv. Pro- 2006–2007 St.prp. nr. 1 119 Nærings- og handelsdepartementet grammet avløser det tidligere programmet eCon- Hovedmålsettingene for programmet er å bidra til tent og innebærer både en spissing og en styrking i å fremme konkurranseevne, vekst og entreprenør- forhold til det tidligere programmet. Europakom- skap for deltakerlandenes bedrifter, forenkle regel- misjonen legger vekt på få prosjekter av svært høy og rammeverk for næringsvirksomhet og forbedre kvalitet. de økonomiske vilkårene for SMB, bl.a. gjennom Stortinget samtykket i norsk deltakelse i pro- økt tilgang til såkorn- og venturekapital. grammet i juni 2005, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. Programmet har tre virkeområder: nr. 235 (2004–2005). Programmet har en økono- – identifisering, utveksling og utvikling av gode misk ramme på 149 mill. euro, over fire år. Norge bedriftsfremmende tiltak gjennom konkrete vil ha budsjettmessige forpliktelser under hele pro- prosjekter gramperioden. Norges kontingentforpliktelser – tiltak som skal bidra til å bedre informasjon om omfatter dekning av om lag 2 pst. av den samlede EU og det indre marked utgiftsrammen, dvs. om lag 3 mill. euro, eller ca. – finansielle virkemidler som skal sikre tilgang på 24 mill. kroner. I tillegg kommer Norges andel av kapital for entreprenører og små og mellom- administrative utgifter, anslått til ca. 840 000 euro, store bedrifter og utgifter til nasjonal oppfølging (sekretariat), anslagsvis 2–2,5 mill. kroner. Det vil også påløpe EU har vedtatt en økonomisk ramme på totalt utgifter knyttet til evaluering av programdeltakel- 450 mill. euro for programperioden 2001–05. Mid- sen. De samlede norske utgiftene knyttet til pro- lene dekker i hovedsak utgifter knyttet til de finan- grammet anslås dermed til om lag 34 mill. kroner. sielle virkemidlene gjennom European Investment Utgifter til nasjonal ekspert bortfaller i det nye pro- Fund (EIF). Videre dekkes utgifter til informa- grammet, jf. omtale i St.prp. nr. 66 (2005–2006). sjonstjenestene som leveres av Euro Info Centre- Den første utlysningen for eContent plus pro- nettverket, og utgifter til prosjekter som skal bidra grammet høsten 2005 ga tilfredsstillende resultat til å styrke næringspolitikken i deltakerlandene. for norske søkere. Deltakelsen i programmet har Norges andel av programutgiftene utgjør om lag bidratt til å posisjonere norske private og offentlige 75 mill. kroner, dvs. en gjennomsnittlig årlig nomi- virksomheter i en europeisk sammenheng. nell utgift til kontingent på ca. 15 mill. kroner. I til- legg påløper utgifter til administrasjon av program- met på nasjonalt nivå (norsk programsekretariat). Budsjettforslag 2007 Programmet skulle i utgangspunktet vare fram For 2006 og 2007 kommer utgiftene til deltakelse i til 2005, men ble forlenget til 2006, jf. St.prp. nr. 1 det nye eContent plus-programmet i tillegg til dek- (2005–2006). Programmet åpner for at Norge kan ning av utgifter til avslutning av det eksisterende delta i flere av de aktivitetene Europakommisjonen eContent-programmet. eContent-programmet er gjennomfører for å gjøre det indre markedet mer avsluttet, men på grunn av forskyvninger i gjen- velfungerende. nomføringen av enkelte prosjekter vil det være Fra 2007 vil Kommisjonen videreføre MAP etterslep i utbetalingene av kontingent til eContent innenfor et nytt rammeprogram for konkurranse- utover programperioden. Innenfor rammen av det evne og innovasjon (CIP – «Competitiveness and foreslåtte bevilgningsbeløpet på 27,5 mill. kroner Innovation Framework Programme») for perioden under posten for 2007 avsettes 6 mill. kroner til 2007–13. I tillegg til aktivitetene i MAP vil også eContent- og eContent plus-programmene. Pro- informasjonsnettverket Innovation Relay Centre, gramutgiftene for 2007 omfatter kontingentmidler aktiviteter under Research and Innovation i til EU, utgifter til norsk sekretariat og utgifter til 6. rammeprogram for forskning og teknologisk evaluering av eContent-programmet. utvikling, eContentPlus, Monitoring of eEurope (Modinis), e-TEN og Intelligent Energy Europe bli Underpost 70.2 EUs program for næringsliv og videreført under CIP, jf. omtale i budsjettproposi- entreprenørskap sjonene til Olje- og energidepartementet og Forny- ings- og administrasjonsdepartementet. Tilstandsbeskrivelse Foruten adgang til de konkrete programaktivi- EU vedtok i 2000 en næringspolitisk målsetting om tetene vil CIP gi deltakerlandene et formelt kon- å bli den mest konkurransedyktige kunnskaps- taktpunkt for erfaringsutveksling og utvikling av baserte økonomien innen 2010 (Lisboa strategien). politikken for konkurranseevne og innovasjon, Sentralt i dette arbeidet står EUs flerårige program gjennom nasjonale eksperter, informasjons- for næringsliv og entreprenørskap (MAP-program- nettverk o.l. met) som er rettet mot hele næringslivet, med sær- CIP-programmet vil være åpent for EFTA/ lig fokus på små og mellomstore bedrifter (SMB). EØS-landene. EU vil fatte et endelig vedtak om inn- 120 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet rettingen av CIP høsten 2006. Økningene i de finansielle forpliktelsene ved norsk deltakelse i Underpost 70.6 Nasjonal ekspert i DG Indre programmet er betydelige. For den delen av pro- marked grammet som vurderes for Nærings- og handels- Den nasjonale norske eksperten ved DG Indre departementet (entreprenørskaps- og innovasjons- Marked fratrådte i april 2006. søylen) anslås en samlet kontingentinnbetaling på om lag 375 mill. kroner for programperioden. Utgifter til nasjonale eksperter og administrasjon Underpost 70.7 Handlingsplan for sikrere bruk kommer i tillegg. av Internett Regjeringen vil ha en nær dialog med Europa- Handlingsplanen for sikrere (tryggere) bruk av kommisjonen og EØS/EFTA-landene i det videre Internett (Action Plan on Promoting Safe Use of arbeidet med å vurdere eventuell norsk deltakelse Internet) gjaldt opprinnelig perioden 1999–2002, i CIP. men ble videreført for 2003 og 2004. Hovedmålet med programmet har vært å etablere egnede mekanismer for å hindre uønsket bruk og tilrette- Resultatrapport 2005 legge for ytterligere vekst og utvikling i europeisk Flere norske aktører i venturekapital- og inkuba- internettindustri. Arbeidet på nasjonalt nivå har tormiljøer har vært i direkte kontakt med Euro- vært ivaretatt av Kultur- og kirkedepartementet, pean Investment Fund (EIF). Så langt har Norge som hadde nasjonal ekspert og dekket 25 pst. av fått i stand én avtale med EIF. Innovasjon Norge utgiftene ved norsk deltakelse i programmet. inngikk i 2004 en garantiavtale med EIF om avlast- Nærings- og handelsdepartementet dekket 25 pst. ning for tap på risikolån. I tillegg har Cultura av kontingenten til det opprinelige programmet, Sparebank inngått en avtale med EIF om garantier men deltar ikke i det nye Safer Internet Plus-pro- på tap på lån – en ordning med mikrokredittgaran- grammet som ble startet opp i 2005, jf. rede- tier. Dette gjelder små beløp og for bedrifter med gjørelse i St.prp. nr. 1 (2005–2006). under ti ansatte. Under programmet gjennomføres prosjekter for å referanseteste landenes politikk- Underpost 70.9 Marco Polo-programmet praksis på ulike områder. Norge hadde pr. mars 2006 utnevnt eksperter til 45 prosjekter som er Tilstandsbeskrivelse igangsatt under programmet så langt. Foreløpige EUs Marco Polo-program gir støtte til nye trans- nasjonale evalueringer viser at programmet har porttilbud som bidrar til å overføre last fra vei til gitt nyttig innsikt til nasjonal politikkutforming. sjø og indre vannveier. Målet er å redusere veitran- For å spre informasjon til aktuelle miljøer er sporten og dermed avhjelpe miljø- og kapasitets- det utarbeidet en månedlig nyhetstjeneste og en problemene i europeisk transport. Det er krav om egen webside for programmet. I tillegg er det opp- samarbeid om nye transportløsninger mellom del- rettet en referansegruppe med representanter fra takere fra minst to medlemsstaters områder eller Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA, mellom minst ett medlemsland og et tredjeland, NHO og LO. f.eks. et EFTA-land. Marco Polo-programmet star- tet opp i 2003 og er planlagt å løpe fram til 2010. Stortinget ga tilslutning til norsk deltakelse i Budsjettforslag 2007 Marco Polo-programmet i 2004, jf St.prp. nr. 61 og Det utarbeides budsjett for hvert år og aktivitetene Innst. S. nr. 224 (2003–2004). Norges deltakelse i og Norges utbetalinger knyttet til budsjettet skjer i Marco Polo-programmet gir muligheter for norsk budsjettåret og de påfølgende årene. Det beregnes skipsfart, maritim industri og tjenesteleverandører. et behov på i størrelsesorden inntil 20 mill. kroner Programmet vil kunne gi nye transportløsninger i 2007 for å dekke utgifter knyttet til aktiviteter for norsk næringsliv. besluttet i tidligere års budsjetter ved den norske deltakelsen i programmet for næringsliv og entre- prenørskap. Denne beløpsrammen vil dekke Resultatrapport 2005 anslått årskontingent for norsk deltakelse og et Europakommisjonen offentliggjorde i november nasjonalt sekretariat. Det legges til grunn at utgif- 2005 at 12 prosjektsøknader hadde mottatt støtte i tene knyttet til MAP-programmet dekkes av den programmets andre utlysning. Eksempel på pro- foreslåtte bevilgningen på 27,5 mill. kroner for sjekter som fikk støtte var en ny ro-ro fergelinje 2007. mellom Nord-Frankrike og Spania og en ny tverr- sektorell (intermodal) togforbindelse mellom Tyskland og Ungarn. Prosjekter med norske inte- 2006–2007 St.prp. nr. 1 121 Nærings- og handelsdepartementet ressenter deltok i konkurransen, men nådde ikke arbeidsinnsats som ikke omfattes av den ordinære opp i denne runden. Skattefunnordningen, jf. St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Stortinget vedtok å bevilge 60 mill. kroner til ulønnet arbeidsinnsats utført i Budsjettforslag 2007 2005. Ordningen er tenkt å stimulere til økte inve- Den første delen av programmet-Marco Polo I steringer i forskning og utvikling, og vil være av omfatter treårsperioden 2004–06. Norges forplik- særlig betydning for små selskaper som «gründer- telser utgjør ca. 2,1 mill. euro, tilsvarende i under- selskaper» og enkeltpersonforetak. Ordningens kant av 17 mill. kroner. De norske deltakerutgif- intensjon var å likestille ulønnet arbeidsinnsats tene fordeles mellom Samferdselsdepartementet med lønnet. Lønnet arbeidsinnsats dekkes gjen- (37 pst.), Fiskeri- og kystdepartementet (33 pst.) nom den ordinære Skattefunnordningen. og Nærings- og handelsdepartementet (30 pst.). Den nye ordningen innebærer nye støtte- Nærings- og handelsdepartementets andel av pro- elementer i forhold til den ordinære Skattefunn- gramutgiftene i Marco Polo I utgjør dermed om ordningen, og er derfor notifisert til EFTAs over- lag 5 mill. kroner. Det forventes at enkelte prosjek- våkningsorgan ESA. Ordningen må godkjennes av ter under programmet ikke vil være gjennomført ESA før den kan iverksettes. ESA vedtok i mars før 2–3 år etter at den offisielle programperioden 2006 å åpne såkalt formell undersøkelsesprose- for Marco Polo I er utløpt. Dette innebærer at det dyre i saken. Beslutningen kan innebære inntil vil bli aktuelt med innbetalinger for deltakelse i 18 måneders forlenget saksbehandlingstid i ESA. Marco Polo I til og med 2009. Spørsmålet om eventuelle utbetalinger fra bevilg- For 2007 anslås Nærings- og handelsdeparte- ningen og videreføring av ordningen vil trolig ikke mentets andel av deltakerkontingenten i Marco bli avklart før i 2007. Polo I til å bli maksimalt 1,5 mill. kroner. Samtidig med opprettelsen av tilskuddsordnin- gen vedtok Stortinget å opprette en kompensa- sjonsordning for ulønnet arbeid utført i Skattefunn- Oppsummering prosjekter i perioden 2002–04. Da ordningen Det foreslås en bevilgning til internasjonalt sam- omfatter engangsutbetalinger, faller den inn under arbeid og utviklingsprogrammer på til sammen bagatellunntaket med hensyn til offentlig støtte og 27,5 mill. kroner for 2007. må ikke notifiseres til ESA. Det ble bevilget 10 mill. kroner til ordningen over Fornyings- og Kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets administrasjonsdepartementets budsjett, jf. St.prp. regi nr. 65 og Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Om nødven- dig kan det overføres midler fra tilskuddsordnin- Post 71 Tilskudd til ulønnet gen til kompensasjonsordningen. I den sammen- forskningsinnsats, kan overføres heng har Nærings- og handelsdepartementet gitt Tilstandsbeskrivelse Fornyings- og administrasjonsdepartementet full- makt til å belaste budsjettet til tilskuddsordningen Ved St.vedt. av 17. juni 2005 ble det etablert en med inntil 2 mill. kroner. rammestyrt tilskuddsordning for å støtte ulønnet
Kap. 929 Norsk Designråd (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70 Tilskudd 16 900 25 000 25 000 Sum kap. 929 16 900 25 000 25 000
det til Norsk Designråd er et viktig bidrag til å nå Tilstandsbeskrivelse dette målet. Det har derfor vært en gradvis opp- Regjeringen mener at aktiv utnyttelse av design i trapping av tilskuddet de siste årene. norsk næringsliv vil være et vesentlig bidrag til å Norsk Designråd er en privat stiftelse opprettet skape et nytt og mer innovativt næringsliv. Tilskud- av Næringslivets Hovedorganisasjon og Norges 122 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Eksportråd. Norsk Designråd har 14 ansatte og er Det var utstillinger av norsk design i forbindelse lokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter i med Norges deltakelse på verdensutstillingen Oslo. Stiftelsens formål og målet med det statlige EXPO 2005 i Japan, og utstillinger i Stockholm og i tilskuddet er å fremme bruk av profesjonell design Gent. som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå Det ble i 2005 gjennomført en kundeunder- større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk søkelse blant bedrifter som har benyttet designråd- industri og næringsliv. givere fra Norsk Designråd fra 2. kvartal 2004 og Norsk Designråd markedsfører betydningen av ut 2005. Undersøkelsen ble sendt til 39 bedrifter, god design som innovasjonsverktøy og konkur- hvorav 23 svarte. Totalt viser resultatene at kun- ransefaktor for industri og tjenesteytende nærin- dene er meget tilfredse med designrådgivningstje- ger, og arbeider aktivt gjennom bl.a. designerfor- nestene, men at det kan brukes mer tid på å til- midling for å få norske bedrifter til å bruke design passe rådgivingen til bedriftenes behov. strategisk i sin produksjonsutvikling og markeds- Norsk Designråd hadde i 2005 en omsetning på føring. Målgruppen for Norsk Designråd er små 24,7 mill. kroner. Av dette utgjorde 16,9 mill. kro- og mellomstore bedrifter, det offentlige virkemid- ner tilskudd over Nærings- og handelsdepartemen- delapparatet, næringslivs- og bransjeorganisasjo- tets budsjett. I tillegg omfatter omsetningen annen ner og faglige miljøer innen design, markedsføring offentlig finansiering og egeninntjening, jf. oversikt og teknologi. For å være oppdatert på utviklingen i over finansieringen nedenfor. Norsk Designråd ulike bransjer er internasjonal tilknytning og fram- hadde i 2005 et driftsresultat på kr 568 102, som støt i utlandet på vegne av norske bedrifter og legges til stiftelsens egenkapital. designere nødvendig. Norsk Designråd har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge. Denne er bærebjelken i design- Designåret 2005 formidlingsarbeidet. Avtalen innebærer at Norsk Det ble avsatt 5,45 mill. kroner til Designåret 2005, Designråd får benytte Innovasjon Norges distrikts- hvorav 4,25 mill. kroner over Nærings- og handels- kontorer i arbeidet med designformidling, og departementets budsjett. Målet for avsetningen til designkompetansen ved kontorene er styrket. Designåret 2005 var å øke fokus på design som konkurransefaktor for næringslivet. Det ble gjen- nomført 37 arrangementer, med den landsdek- Regjerings satsing på næringsrettet design kende «Design underveis»-kampanjen som den Nærings- og handelsdepartementet la i juni 2006 største enkeltsatsingen. Et særskilt bilag om fram en plan for satsing på næringsrettet design design i Dagens Næringsliv var den viktigste «Design og verdiskaping – Regjeringens satsing på medieaktiviteten. En undersøkelse gjennomført av næringsrettet design». Planen gjelder fram til 2010. Norsk Designråd i forbindelse med Designåret, Hovedmålet med planen er å stimulere til økt bruk viser at blant 1 200 bedriftsledere mener 86 pst. at av designere i næringslivet. Styrking av Innovasjon design bidrar til bedre lønnsomhet, og at 50 pst. Norges og Norsk Designråds rådgivingsvirksom- har økt bruken av design over de siste fire årene. het, utvidelse av isbryterordningen, som er en til- Designåret har bidratt til å stimulere etterspørse- skuddsordning for bedrifter som tar i bruk design, len etter designrådgivingstjenester fra Norsk bedre samarbeid om design på lederutdannings- Designråd og Innovasjon Norge. institusjoner som Bedriftsøkonomisk Institutt og Norges Handelshøyskole og et utstillingskonsept for norsk design i utlandet er de viktigste tiltakene. Norsk Design- og Arkitektursenter Innsatsen skal prioriteres mot de næringene der Norsk Designråd er samlokalisert med Norsk Norge har spesielle konkurransefortrinn, som bl.a. Form i Norsk Design- og Arkitektursenter. Sente- maritim næring og turisme. ret er opprettet bl.a. for å skape større oppmerk- somhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design. I tillegg til kontorlokaler, kan senteret tilby Resultatrapport 2005 utstillingslokaler og mulighet for å avholde konfe- Norsk Designråd har i 2005 fokusert på større og ranser og seminarer. For 2005 var senterets under- mer synlige aktiviteter enn tidligere år. Dette har skudd på 3,5 mill. kroner. Tilsvarende underskudd gitt seg utslag i at antall seminarer og kurs har hatt forventes for 2006. Det er usikkert hvor lenge sen- en nedgang fra 138 til 102, mens antallet rådgi- teret vil gå med underskudd. Norsk Designråd må vingsoppdrag har holdt seg stabilt på 100. Bruken dekke halvparten av underskuddet i henhold til av Norsk Designråds nettsider er i sterk vekst, med avtalen om drift av senteret. Norsk Designråds del over 324 000 besøkende i 2005 mot 155 000 i 2004. av underskuddet dekkes av statstilskuddet. I fram- 2006–2007 St.prp. nr. 1 123 Nærings- og handelsdepartementet tiden vil Norsk Designråd ha flere egne aktiviteter «Design og verdiskaping – Regjeringens satsing på i senteret, bl.a. Designdagen, for både å øke aktivi- næringsrettet design» prioriteres i 2007. Det fore- teten og styrke senterets økonomi. slås et tilskudd på 25 mill. kroner til Norsk Design- råd. Budsjettforslag 2007 Innenfor målene for statstilskuddet til Norsk Designråd skal tiltak som følger opp planen
Finansieringen av Norsk Designråd (i 1 000 kr) Regnskap 2005 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Egeninntjening 4 993 2 8101 5 500 Statstilskudd 16 900 25 000 25 000 Andre offentlige inntekter 2 780 825 Sum inntekter 24 673 28 635 30 500 Egeninntjening i pst. 20,2 9,8 18
1 Nedgangen i egeninntjening og skyldes at Designdagen flyttes fra desember til mars, og at hoveddelen av inntektene knyttet til Designdagen og Merket for God Design vil forskyves til 2007. For Norsk Designråd er Designdagen og Merket for God Design de aktivitetene med størst egeninntjening.
Kap. 931 Miljøtiltak Mo i Rana, jf. omtale i St.prp. nr. 65 (2004–2005). Post 70 Tilskudd, kan overføres Bedriften har foreløpig ikke tatt stilling til om investeringene i anlegget skal gjennomføres. Det I forbindelse med revidert budsjett våren 2005 har derfor så langt ikke vært noen utbetalinger bevilget Stortinget 30 mill kroner til finansiering av under ordningen. kvikksølvrenseanlegg ved Fundia Armeringsstål i
Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 2 000 11 000 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres 13 265 73 Støtte ved kapitalvareeksport 40 002 35 000 28 800 95 Innskudd i Den europeiske bank for gjen- oppbygging og utvikling (EBRD) 28 631 Sum kap. 934 81 898 37 000 39 800
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres offentlige innsatsen for å øke norsk eksport og fremme norske næringsinteresser i utlandet. Tilstandsbeskrivelse Næringslivet har særlig behov for assistanse fra Nærings- og handelsdepartementet stiller årlig myndighetene i nye og viktige vekstmarkeder. midler til disposisjon for næringslivsaktiviteter ved Dette skal være et supplement til den ordinære utenriksstasjonene, og til eventuell norsk del- virksomheten til virkemiddelapparatet, i markeder takelse i verdensutstillinger. Målet er å bidra til å og innenfor sektorer der norsk næringslivs lang- samordne og styrke den samlede og langsiktige siktige muligheter er spesielt framtredende. Det er 124 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet særlig behov for tiltak som kan bidra til å forsterke stasjonene og strategiske internasjonaliseringspro- den langsiktige profilerings- og døråpningseffek- sjekter i 2007. ten i forbindelse med gjennomføringen av politiske besøk og statsbesøk. Post 73 Støtte ved kapitalvareeksport Tilstandsbeskrivelse Resultatrapport 2005 Ordningen med fastrentelån til utenlandske kjø- I 2005 ble bevilgningen til ovennevnte formål gitt pere av norske kapitalvarer, den såkalte 108-ord- over post 70 Eksportfremmende tiltak. Det ble ningen, ble opprettet som et nærings- og handels- avsatt 8,85 mill. kroner til nærings- og profilerings- politisk virkemiddel for å fremme norsk eksport. arbeid ved utenriksstasjonene i 2005. Midlene ble Formålet med ordningen er å sikre norske ekspor- fordelt på 58 utenriksstasjoner. Hoveddelen av til- tører av kapitalvarer et tilbud av eksportkreditter skuddet har gått til stasjonene i Europa, Nord- som er likeverdig med konkurrentlandenes tilbud. Amerika og Asia. Ved tildeling av midler ble det 108-ordningen administreres av Eksportfinans bl.a. lagt vekt på større prosjekter med en tydelig ASA. Ordningen gjør Eksportfinans ASA i stand til resultatmålsetting, prosjekter i vekstmarkeder og å tilby kjøpere av norske kapitalvarer fastrentelån strategisk viktige markeder for norsk næringsliv, på OECD-vilkår, såkalte CIRR-lån (Commercial prosjekter som er relevante i en innovasjons- og Interest Reference Rates). CIRR er knyttet til stats- forskningssammenheng og prosjekter som er obligasjonsrenten i vedkommende valuta med et medfinansiert fra næringslivet og samordnet med påslag på 1 prosentpoeng. Renten for nye lånetil- andre deler av virkemiddelapparatet. sagn justeres hver måned. Til arbeidet med strategiske internasjonalise- Utgangspunktet for ordningen er OECDs ringsprosjekter ble det avsatt 15,4 mill. kroner i «Arrangement on Officially Supported Export Cre- 2005. Dette var høyere enn foregående år fordi dits and Export Credit Guarantees». Avtalen regu- ordningen også dekket Nærings- og handelsdepar- lerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a. tementets utgifter i forbindelse med den norske når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig deltakelsen i verdensutstillingen EXPO 2005 i støttede lån ved kapitalvareeksport. Japan, fra 25. mars til 25. september 2005. Ut over Ordningen omfatter finansiering av kontrakter dette ble tilskuddet benyttet til tiltak i samarbeid for eksport av kapitalvarer innen fastsatte rammer, med næringslivet og virkemiddelapparatet i priori- men uten beløpsmessige grenser for det samlede terte markeder. Særlig fokus ble lagt på tiltak som engasjementet. Alle kontrakter som faller innenfor kan bidra til å forsterke den langsiktige profile- det fastsatte regelverket, kan få tilsagn om finan- rings- og døråpningseffekten, bl.a. ved nærings- siering. Bevilgningsbehovet over statsbudsjettet livsarrangement i forbindelse med besøk til Viet- framkommer når rentesatsene som tilbys ekspor- nam, Sverige, Danmark, Chile, Brasil, India, og tørene, ikke fullt ut dekker innlåns- og administra- USA. sjonskostnadene ved ordningen. Bevilgningen vil dermed avhenge av rentebetingelser på nye og eksisterende utlån under ordningen, det samlede Prioriteringer 2007 volumet av utestående kreditter i ulike valutaer, Nærings- og handelsdepartementet vil også i 2007 rentesatsene på innlånene og valutabevegelser. stimulere til næringslivsrettede aktiviteter ved På grunnlag av Stortingets årlige fullmaktsved- utenriksstasjonene gjennom støtte til konkrete tak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dek- samarbeidsprosjekter mellom stasjonene, virke- ning av framtidige underskudd knyttet til nye låne- middelapparatet og næringslivet. Departementet tilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dek- vil videre gjennomføre strategiske internasjonali- ket to år i ettertid slik at underskuddet i 2005 seringsprosjekter i samarbeid med virkemiddel- dekkes av bevilgning på statsbudsjettet for 2007. I apparatet, næringslivet og forsknings- og utdan- tillegg dekkes rentegodtgjørelse til Eksportfinans ningsinstitusjoner, med særlig fokus på vekstkraf- for den mellomværende perioden fram til utbeta- tige markeder og sektorer. Det vil også kunne lingstidspunktet. påløpe utgifter til vurdering av eventuell norsk del- takelse ved verdensutstillingen i Shanghai i 2010. Resultatrapport 2005 Det ble i 2005 utbetalt nye lån på grunnlag av tid- Budsjettforslag 2007 ligere tilsagn om lån under 108-ordningen på Det foreslås bevilget 11 mill. kroner til dekning av 259 mill. kroner, en nedgang fra 758 mill. kroner i utgifter til eksportfremmende tiltak ved utenriks- 2004. Utlånsvolumet i 2005 var lavt som følge av at 2006–2007 St.prp. nr. 1 125 Nærings- og handelsdepartementet rentenedgangen i årene før 2004 gjorde tilsagn om For 2006 anslås utbetalingene av nye lån til CIRR-lån mindre attraktivt. Av utbetalingene i 2005 5,5 mrd. kroner, en betydelig økning fra 2005. Det utgjorde 36 mill. kroner blandede kreditter, dvs. er to hoveddrivkrefter bak denne utviklingen. Den CIRR-lån som blir gitt i kombinasjon med bistand ene er utsikter til et jevnt stigende rentenivå, noe fra NORAD. som gjør CIRR-lån mer attraktive. Den andre er Ved utgangen av 2005 var samlet utestående høy aktivitet i norsk industri, særlig for bedrifter utlånsmasse under 108-ordningen 4 mrd. kroner, som har sine markeder på det maritime området dvs. om lag 100 mill. kroner høyere enn året før. og innen olje og gass. Disse faktorene fører til økt GIEK garanterte for ca. 90 pst. av porteføljen, etterspørsel etter CIRR-finansiering og medfører mens private banker garanterte for resten. også at anslaget for underskuddet på avregnings- kontoen for årene framover har økt betraktelig.
Årlige underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen medregnet renter fram til deknings- tidspunktet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Underskudd avregningskonto 40 27 43,6 40,1 34,9 25,7
Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av Post 95 Innskudd i Den europeiske bank for kontrakter under 108-ordningen i 2007 foreslår gjenoppbygging og utvikling (EBRD) Nærings- og handelsdepartementet at Eksport- finans ASA gis tilsagn om statlig dekning av under- Tilstandsbeskrivelse skudd på avregningskontoen for 108-ordningen Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvik- som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember ling (EBRD) har som hovedformål å framskynde 2007, jf. Forslag til vedtak VI, 2. overgangen til markedsorienterte økonomier i de Det gir lavere innlånskostnader for 108-ordnin- sentral- og østeuropeiske landene og fremme gen dersom 108-lånene blir finansiert fra Eksport- utviklingen av en effektiv og konkurransedyktig finans sine generelle innlån. Med en slik finansie- privat sektor. 60 land og to institusjoner er med- ringsmodell er det ikke lenger hensiktsmessig at lemmer i EBRD. Banken har prosjekter i og er Nærings- og handelsdepartementet godkjenner representert ved lokalkontorer i 27 operasjons- det enkelte innlån til ordningen. Det foreslås der- land. for å endre tilsagnsfullmakten til at Nærings- og EBRDs grunnkapital er 20 mrd. euro. Norge handelsdepartementet må godkjenne Eksport- har en eierandel på 1,25 pst. i banken og har innbe- finans ASA sin innlånspraksis for ordningen, jf. talt om lag 530 mill. kroner av grunnkapitalen, Forslag til vedtak VI, 2. b. mens andelen av garantikapitalen er 184,37 mill. euro, jf. oversikt over garantifullmakter innled- ningsvis i proposisjonen. Evaluering av ordningen Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører nå en ekstern evaluering av 108-ordningen. Resul- Resultatapport 2005 tatet av denne evalueringen vil være et viktig EBRDs styre godkjente i 2005 samlede utlån på i bidrag i beslutningen om framtidig innretning av alt 33,7 mrd. kroner til 151 prosjekter i 26 sentral- ordningen. Evalueringen forventes ferdigstilt tidlig og østeuropeiske land. Utbetalt beløp i 2005 var i 2007. 17,23 mrd. kroner, en nedgang på 35 pst. fra året før. Utbetalingene var eksepsjonelt høye i 2004. I 2005 var utbetalingene på nivået fra tidligere år. Budsjettforslag 2007 Fra 1991 til 2005 har banken opparbeidet seg en Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd utlånsportefølje på ca. 237 mrd. kroner. Totalver- på 25,7 mill. kroner for 2005. Det foreslås en dien av prosjektene som har mottatt EBRD-finansi- bevilgning på 28,8 mill. kroner i tilskudd til ering, var ved utgangen av 2005 ca. 739 mrd. kro- Eksportfinans ASA for 2007. Bevilgningsforslaget ner. dekker underskuddet for 2005, med tillegg av ca. EBRD hadde i 2005 et overskudd etter avset- 3,1 mill. kroner i rentegodtgjørelse. ninger på 10,4 mrd. kroner, mens samlede avset- ninger til tap utgjorde 39 mrd. kroner. 126 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 71 Tilskudd 2 000 2 000 2 000 Sum kap. 937 2 000 2 000 2 000
Post 71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS Det var en stor økning i besøkende til turist- Hovedformålet med det statlige tilskuddet til Sval- informasjonen og antallet skriftlige svar på kunde- bard Reiseliv AS er å bidra til økt verdiskaping og henvendelser til Svalbard Reiseliv AS var 2 505, bedre lønnsomhet for reiselivet på Svalbard ved å 850 flere enn året før. Antallet telefonhenvendelser informere, profilere og markedsføre Svalbard som var 839, en økning på om lag 220 sammenlignet med reisemål. 2004. Svalbard Reiseliv AS registrerte 22 presse- Svalbard Reiseliv AS skal ivareta Svalbards henvendelser og assisterte ved 12 av disse. vertskaps- og informasjonsforpliktelser innen Selskapet var representert på «Reiselivsmes- reiselivssektoren gjennom: sen» på Lillestrøm, på «Ferie 2005» i København – drift av helårig turistinformasjon og på «Tur 2005» i Göteborg. – basismarkedsføring av Svalbard Svalbard Reiseliv AS arbeider kontinuerlig for å – statistikkarbeid tilpasse reiselivsbedriftenes virksomhet til miljøet. Guide- og turlederopplæringen er et viktig ledd i Svalbard Reiseliv AS skal bidra til å utvikle et reise- satsingen på å øke fokuset på miljø og sikkerhet. liv i tråd med regjeringens og reiselivsnæringens Det deltok 113 personer på slike kurs, en dobling overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset fra året før. turisme. Sentrale oppgaver er kompetanseoppbyg- 49 bedrifter var medlemmer av Svalbard ging, kvalitetssikring, koordinering og å fremme Reiseliv AS pr. 31. desember 2005, og de bidro med samarbeid mellom reiselivsaktørene. Svalbard kr 385 000 til driften av Svalbard Reiseliv AS. Med- Reiseliv AS skal vektlegge utvikling og oppretthol- lemmene betaler også egenandeler ved guide- og delse av et miljøtilpasset reiseliv for å bevare Sval- turlederopplæringen og ved deltakelse på messer bards unike og sårbare natur. og seminarer. Siste statistikk viser at reiselivet i 2004 gene- rerte 182 årsverk direkte tilknyttet reiseliv, og 92 års- Resultatrapport 2005 verk i avledet virksomhet. Ca. 19 000 turister ankom Svalbard i 2005. I tillegg kom ca. 30 000 med cruiseskip, hvorav kun et min- dre antall gikk i land. Det ble registrert 76 570 Budsjettforslag 2007 gjestedøgn ved overnattingsbedrifter i Longyear- Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner til Sval- byen, en nedgang på 1,7 pst. i forhold til 2004. bard Reiseliv AS.
Kap. 938 Omstillingstiltak (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres 7 000 10 500 1 000 Sum kap. 938 7 000 10 500 1 000
under kap. 938, ny post 72, jf. St.prp. nr. 66 og Vedrørende 2006: Innst. S. nr. 205 (2005–2006). Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble det bevilget 25 mill. kroner som tilskudd til næringsfond for Skien 2006–2007 St.prp. nr. 1 127 Nærings- og handelsdepartementet
Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kvensutredning av ny innfartsvei til Kirkenes. De kan overføres resterende midlene vil bli bevilget senere år i for- hold til framdriften i prosjektene. Målsettinger for tilskuddet I 2001 ble det fastsatt en tilsagnsramme for til- Kap. 939 Støtte til skipsbygging skudd til omstillingstiltak i Sør-Varanger på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for det statlige Tilstandsbeskrivelse omstillingstilskuddet var at en vesentlig del av inn- Den midlertidige verftsstøtteordningen tektene ved salget av AS Sydvaranger skulle føres tilbake til lokalsamfunnet. Tilskuddet skal bidra til Den midlertidige verftsstøtteordningen på 6 pst. å sikre mangfold i næringsvirksomheten og styrke for bygging av containerskip, produkt- og kjemi- grunnlaget for at Sør-Varanger forblir et levedyktig kalietankere og LNG-skip, ble innført i mars 2003 samfunn. I perioden 2001–06 er det bevilget etter mønster fra EU. Formålet med ordningen var 110,5 mill. kroner i omstillingstilskudd til kommu- å sikre likeartede konkurransevilkår mellom skips- nen. Av dette var 107 mill. kroner utbetalt pr. byggingsindustrien i Norge og konkurrentlandene 1. september 2006. i EU. Ordningen ble avviklet 31. mars 2005. Fordi Tilskuddsmidlene er i samråd med kommunen levering av fartøyet kan skje opptil tre år etter kon- fordelt på følgende seks hovedgrupper av tiltak traktstidspunktet, vil ordningen først være endelig (programområder): avsluttet 31. mars 2008. Midler som etter endelig – havneutbygging oppgjør av ordningen er ubrukte, vil bli tilbakeført – Kirkenes kompetansesenter til statskassen. – Møtested Barentsregionen – reiseliv/trivsel (nytt badeanlegg) – veiforbindelser Skipsbyggingsaktivitet i OECD – kommunalt næringsfond I 2002 ble det startet opp forhandlinger om en avtale om normale konkurransevilkår i skipsbyg- gingsindustrien. I forhandlingene deltar en rekke Resultatrapport 2005 og 2006 land utenfor OECD-området, bl.a. Kina. Forhand- Det sto til disposisjon 20 mill. kroner i overførte lingene skulle etter planen sluttføres innen utgan- midler av tidligere års bevilgninger i 2005. Av dette gen av 2005. Partene har stått langt fra hverandre i ble 7 mill. kroner utbetalt til dekning av utgifter vesentlige spørsmål. På forhandlingsmøtet i sep- påløpt til kompetansesenteret og badeanlegget. I tember 2005 ble det besluttet å utsette forhandlin- 2006 er det bevilget 10,5 mill. kroner og utbetalt gene inntil videre, og det er uklart når forhandlin- 20 mill. kroner til badeanlegget og veiforbindelser. gene vil starte opp igjen. Det gjenstår å utbetale 3,5 mill. kroner av midler Det var ikke møter i arbeidsgruppen for skips- bevilget i 2006. Badeanlegget forventes sluttført i bygging i OECD mens skipsbyggingsforhandlin- begynnelsen av 2007, mens ferdigstillingen av de gene foregikk. Arbeidsgruppen gjenopptok sitt to andre gjenværende prosjektene, mellomriksvei arbeid sommeren 2006. til Finland og utvikling av Saviomuseum, vil ta noe lenger tid. Resultatrapport 2005 Norske skipsverft opplevde økt ordreinngang i Budsjettforslag 2007 2004, og økningen fortsatte i 2005 med en ordre- Samlet er det bevilget 110,5 mill. kroner i omstil- inngang på rundt 15 mrd. kroner. Verftene hadde lingstilskudd til Sør-Varanger. Omstillingsarbeidet ved utgangen av 2005 innestående ordrer verdt ca. er tidkrevende, og kommunen har anslått at det vil 25 mrd. kroner. Økningen har sammenheng med være tilstrekkelig med en bevilgning på 1 mill. kro- økt etterspørsel i de viktigste norske markedene ner for 2007. Det foreslås på dette grunnlag å for nybygging av skip, særlig offshorefartøyer og bevilge 1 mill. kroner av den gjenstående tilsagns- ferger. rammen for 2007. Midlene skal nyttes til konse- 128 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 3939 Støtte til skipsbygging (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter 61 143 52 Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter 90 000 Sum kap. 3939 61 143 90 000
Vedrørende 2005: Vedrørende 2006: Den gamle ordningen for støtte ved skipskontrak- Etter at den midlertidige verftsstøtteordningen ble ter utløp for ordre med levering senest 31. desember avviklet 31. mars 2005, gjensto 90 mill. kroner av 2003. Fordi enkelte kontrakter som ble inngått i bevilgningen. Beløpet ble tilbakeført til statskas- 2000 senere ble kansellert, gjensto det 40 mill. kro- sen i 2006. ner under ordningen. Disse midlene ble tilbakeført Staten har vært i en rettstvist med et islandsk til statskassen i 2005. rederi om urettmessig utbetalt støtte. Kostnader knyttet til rettstvisten dekkes under ordningen. Rederiet er dømt å betale en erstatning på 14 mill. kroner pluss renter. Så langt er bare erstatnings- beløpet innbetalt.
Kap. 2421 Innovasjon Norge (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 50 Innovasjon – prosjekter, fond 105 000 129 500 103 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond 242 100 10 000 10 000 53 Program for næringslivssamarbeid 114 70 Bedriftsutvikling og administrasjon 310 000 375 300 396 800 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres 220 015 338 500 334 300 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres 108 462 244 600 245 000 74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån 605 4 200 100 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond 3400 3500 79 Maritim utvikling, kan overføres 20 000 25 000 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning 34 940 000 30 150 000 33 200 000 91 Lån til såkornkapitalfond 667 000 92 Lån til distriktsrettet ordning 110 000 Sum kap. 2421 36 703 296 31 275 500 34 317 700 2006–2007 St.prp. nr. 1 129 Nærings- og handelsdepartementet
Hovedkontoret til Innovasjon Norge ligger i Oslo. Vedrørende 2007: Selskapet har i tillegg et nettverk av kontorer i lan- Det er foretatt en teknisk omdisponering fra dets fylker og i utlandet. Det går direkte linjer mel- post 71 til post 70 på 5 mill. kroner i forhold til sal- lom distriktskontorer, hovedkontor og utekonto- dert budsjett 2006 rer. Ved siden av å være Innovasjon Norges lokale Som følge av gjeninnføring av ordningen med administrative apparat utgjør dette kontornettet en differensiert arbeidsgiveravgift i 2007 er bevilg- viktig informasjonskanal mot brukerne, lokale ningsforslagene under post 70 og 71 redusert med myndigheter og mot de andre aktørene i virkemid- henholdsvis 2,7 og 1,3 mill. kroner. delapparatet. Innovasjon Norge disponerte Den betydelig styrkede satsingen i 2006 på 710 årsverk ved utgangen av 2005. Midler til sel- Innovasjon Norge videreføres i 2007 for å kunne skapets virkemidler bevilges over budsjettene til realisere flere gode ideer, skape framtidsrettede Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i norsk og regionaldepartementet (kap. 551, post 70 og næringsliv. Gjennom dette får Innovasjon Norge kap. 552, post 72), Fiskeri- og kystdepartementet mulighet til å opprettholde de gode tilbudene som (kap. 1050, post 76 og kap. 2415, post 73 og 75), ble etablert for næringslivet gjennom Innovasjon Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, Norges økte rammer i 2006. Satsingen gir Innova- post 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51) sjon Norge muligheter til særlig å bidra til utvik- og gjennom fylkeskommunene (over Kommunal- ling innen næringsområder hvor Norge har kom- og regionaldepartementets budsjett kap. 551, petanse eller særlige fortrinn. Samtidig vil ressur- post 60, 61 og 64). sene som tildeles Innovasjon Norge, være viktige Innovasjon Norge forvalter virkemidler innen- bidrag til å fremme innovasjon og nyskaping i hele for fire hovedkategorier: landet. – finansiering (tilskudds-, låne-, garanti- og fonds- – Reiseliv prioriteres i enda sterkere grad enn før ordninger) under post 71. Totalt økes avsetningen til reise- – rådgivning og kompetansehevende tiltak liv med 27,5 mill. kroner fra 2006 til 200 mill. – nettverk og infrastruktur kroner i 2007. Dette er en dobling i forhold til – profilering av Norge og norsk næringsliv i utlan- nivået i 2005. det – Satsingen på forsknings- og utviklingskontrak- ter på post 72 videreføres på samme nivå som i Selskapet skal kombinere de ulike virkemidlene ut 2006. Dette er en betydelig økning sammenlig- fra kundenes behov. Innovasjon Norge har stor fri- net med tidligere år. het til å utforme og prioritere virkemidlene innen- – En ny satsing på utvikling av NOX-relaterte tek- for gitte budsjettrammer, rammen av EØS-regel- nologier på 10 mill. kroner under maritim utvik- verket og de føringene som er lagt for selskapets ling på post 79 foreslås innført i 2007. virksomhet gjennom Lov om Innovasjon Norge, og de årlige budsjettproposisjonene. Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse Innovasjon er en vesentlig drivkraft for økonomisk Fokusområder og målgrupper vekst og utvikling. Virkemiddelapparatets arbeid, Innovasjon Norge skal rette innsatsen mot fokus- ikke minst Innovasjon Norges, er del av den offent- områder og målgrupper der offentlig innsats kan lige innsatsen for økt innovasjon i næringslivet. utløse økt verdiskaping. Selskapets prioriterte Innovasjon Norge er organisert som et sær- fokusområder er internasjonalisering og prosjek- lovsselskap. Selskapets styre har et selvstendig ter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. ansvar for virksomheten og de resultatene som Målgruppen er entreprenører, unge bedrifter og oppnås. Innovasjon Norge eies av staten ved små og mellomstore bedrifter med vekstambisjo- Nærings- og handelsdepartementet. Selskapets ner og vekstpotensial og kvinner. Fokusområdene formål er å fremme bedrifts- og samfunnsøkono- og målgruppene omfatter hele Innovasjon Norges misk lønnsom næringsutvikling i hele landet og virksomhet. Innovasjon Norge skal gi brukerne en utløse ulike regioners næringsmessige muligheter tilgjengelig dør inn til de næringsrettede virkemid- gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering lene, et likeverdig tilbud i alle deler av landet og til- og profilering. Selskapets visjon er å gi lokale ideer gang til god kompetanse om regionale, nasjonale globale muligheter. og internasjonale forhold. Innovasjon Norges orga- Innovasjon Norge er organisert som ett selskap nisering skal sørge for et effektivt system der med et samlet ansvar for internasjonale, nasjonale beslutningene tas nær brukerne. Også andre stat- og regionale virkemidler for næringsutvikling. lige virkemiddelaktører er tilgjengelige for 130 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet næringslivet gjennom Innovasjon Norges lokale og internasjonale apparat. 1. Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet Dette skal skje ved at Innovasjon Norge skal jobbe Mål og strategier for å fremme nyskaping og omstilling i, og etable- Et felles mål- og resultatstyringssystem (MRS-sys- ring av norske bedrifter, øke næringslivets innova- tem) for Innovasjon Norge sammenfatter de sty- sjonsevne, utvikle sterkere næringsmiljøer og inno- ringssignalene som er gitt i St.prp. nr. 51 (2002– vasjonssystemer og styrke kommersialiseringen av 2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende ideer og kunnskap, varer og tjenester. næringsliv, og Lov om Innovasjon Norge, og eta- De operative målsettingene for dette arbeidet blerer felles mål og rapporteringskrav. Systemet er: brukes i styringsdialogen med Innovasjon Norge – økt omfang av lønnsomme etableringer av alle departementer, fylkeskommuner og fylkes- – økt innovasjonsevne og -takt menn som tilfører selskapet budsjettmidler. MRS- – utvikling av lokale, regionale og nasjonale systemet trådte i kraft 1. januar 2005 og er et resul- næringsmiljøer og innovasjonssystemer som tat av et samarbeid mellom berørte departementer, gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiska- fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Rapporte- ping ringen for 2005 er den første rapporteringen sel- skapet avgir i henhold til MRS-systemet. Systemet består av et hovedmål, fire delmål og 2. Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjona- 13 operative mål. Hovedmålet er overordnet andre lisering i næringslivet i hele landet styringssignaler. Det representerer Innovasjon Innovasjon Norge skal bidra til å innhente og for- Norges oppdrag, er identisk med formålsparagra- midle informasjon og kunnskap om internasjonale fen og lyder: markedsmuligheter og konkurranseforhold til nor- «Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og ske bedrifter. Videre skal Innovasjon Norge bidra samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvik- til å utnytte internasjonale markedsmuligheter for ling i hele landet og utløse ulike distrikters og næringslivet gjennom tilrettelegging for og gjen- regioners næringsmessige muligheter gjennom nomføring av internasjonale markedsaktiviteter. å bidra til innovasjon, internasjonalisering og Innovasjon Norge skal også fokusere på over- profilering». føring av teknologi og kunnskap mellom utlandet og norsk næringsliv, kartlegging av markedsmulig- I tilknytning til hovedmålet er det gitt en del førin- heter for norskutviklet teknologi, norske produk- ger som er gjennomgående for selskapets virksom- ter og tjenester og bidra til etablering av nettverk het. Innovasjon Norge skal: mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU- – være en kunde- og markedsorientert organisa- miljøer. sjon De operative målsettingene for arbeidet er: – korrigere for svikt i de private finansieringsmar- – økte kunnskaper i næringslivet om internasjo- kedene og i samhandlingen i næringslivet og nale markeder og muligheter mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og – økt internasjonal aktivitet i næringslivet offentlige organisasjoner – at norske bedrifter utnytter teknologi og kunn- – være en kompetent pådriver og bidragsyter skaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk regionalt og nasjonalt i utformingen av en hel- teknologi hetlig politikk som ser innovasjon, internasjo- nalisering og regional utvikling i sammenheng 3. Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Fra hovedmålet er det avledet fire delmål. Del- Norge og norsk næringsliv internasjonalt målene konkretiserer hovedmålet og beskriver I dette arbeidet skal Innovasjon Norge ha særlig Innovasjon Norges ulike virksomhetsområder. For fokus på informasjon, markedsføring og hvert delmål er det utformet operative målsettin- omdømmebygging av norsk næringsliv, Norge ger, som det igjen er utarbeidet et varierende antall som attraktivt investeringsland og Norge som effekt- og aktivitetsindikatorer for. Disse indikato- turistmål. rene angir i hvilken grad Innovasjon Norge når De operative målsettingene er: målsettingene. – å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i De fire delmålene for Innovasjon Norges virk- utlandet somhet er: – økt lønnsomhet i reiselivsnæringene og økte markedsandeler i utlandet 2006–2007 St.prp. nr. 1 131 Nærings- og handelsdepartementet
– økt kjennskap, kunnskap og preferanse til samtlige ordninger som ble innlemmet i Innova- Norge i utvalgte land og målgrupper sjon Norge i 2004, være inkludert i etterunder- – at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksom- søkelsen. For delmål hvor tilhørende aktiviteter og het eller investerer i Norge ordninger ikke er inkludert i før- og etterunder- søkelser ennå, rapporteres det derfor på en del aktiviteter gjennomført i 2005. Departementet leg- 4. Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling ger opp til å foreta mer omfattende evalueringer av basert på regionale forutsetninger hovedmålet og delmålene i MRS-systemet med Innovasjon Norge skal arbeide for å fremme inno- noen års mellomrom. vasjon i distriktene, og selskapet skal prioritere og Noen bevilgninger er spesielt rettet mot et tilpasse sine aktiviteter i forhold til lokale og regio- enkelt delmål, mens andre er bredere innrettet og nale utfordringer og muligheter for næringsutvik- bidrar til oppnåelse av flere av delmålene samtidig. ling. Dette skal skje i tett samarbeid med fylkes- I etterkant av rapporteringen på hovedmål og del- kommunene, fylkesmenn og det øvrige regionale mål i henhold til MRS-systemet, følger rapporte- partnerskapet. Innovasjon Norge skal samtidig se ring på budsjettpostene for 2005 og orientering om sammenhengen mellom nasjonale og regionale ordninger underlagt Nærings- og handelsdeparte- strategier og tiltak. Videre skal Innovasjon Norge mentet uten tilhørende bevilgninger på statsbud- ha særlig fokus på regioner og næringer med sjettet for 2007. omstillingsutfordringer. De operative målsettingene er: Rapportering i henhold til MRS-systemet – bidra til lokal og regional bedrifts- og nærings- utvikling Delmål 1 Innovasjon Norge skal bidra til økt – bidra til å styrke samhandlingen mellom aktø- innovasjon i næringslivet i hele landet rene i de regionale partnerskapene Innovasjon Norge har satset på en bred tilnærming – bidra til at arbeidet i omstillingsområdene dri- til entreprenørskap med mål om å utvikle selskapet ves profesjonelt og målrettet til en kompetent og aktiv aktør med bred markeds- kontakt mot etablerere i hele landet. Tjenestene dekker behov tilknyttet kompetanse, nettverk og Resultatrapport 2005 finansiering. Effekten av Innovasjon Norges virksomhet måles i – Økt omfang av lønnsomme etableringer: Nær all hovedsak i henhold til MRS-systemet. Innova- 70 pst. av kundebedriftene i 2001 mener at pro- sjon Norges kundeeffektundersøkelser, som sjektet i stor grad har bidratt til kompetanse- består av en førundersøkelse som gjennomføres heving i bedriften. Av etablererstipendmot- året etter at finansieringstilsagn er gitt, og en etter- takerne i 2001 er det 60 pst. som har realisert undersøkelse som skjer 2–3 år etter dette, danner ideen. Førundersøkelsen for 2004 viser at nær grunnlag for rapporteringen. Rapporteringen tar 50 pst. av mottakerne gjennomførte prosjektet utgangspunkt i etterundersøkelsen for virksom- eller forventer å gjennomføre det i henhold til hetsåret 2001 og førundersøkelsen for 2004 som planen. Nær 50 pst. av bedriftene Innovasjon Innovasjon Norges årsrapportering for 2005 er Norge støttet i 2001, mener at prosjektet i stor basert på. Noen av resultatene fra etterundersøkel- grad har ført til inntektsøkning og/eller kost- sen for 2001 ble også omtalt i St.prp. nr. 1 (2005– nadsreduksjon. Videre mener nær to av tre 2006). Dette skyldes spesielle utfordringer Innova- bedrifter som mottok støtte i 2001, at prosjektet sjon Norge hadde på grunn av at det var første året har hatt stor betydning for bedriftenes lønnsom- for rapportering i henhold til MRS-systemet. Fra hetsutvikling. I perioden fra 1. januar 2001 til og med budsjettet for 2008 legges det opp til rap- 1. januar 2005 anslås det at netto sysselsettings- portering på etterundersøkelsen som gjelder to år økning i bedriftene har vært 12 pst. Anslag over før førundersøkelsen. Førundersøkelsen omfatter sikrede og nye arbeidsplasser i bedriftene som kundebedriftenes forventninger til prosjektene, fikk finansiell bistand i 2001 ligger mellom 5 400 mens etterundersøkelsen viser hvordan de samme og 7 100, hvorav mellom 3 900 og 4 600 er nye bedriftene vurderer resultatene i etterkant. Noen arbeidsplasser. 36 pst. av bedriftene som mot- delmål og ordninger er ennå ikke inkludert i tok støtte i 2001, har økt omsetningen på det undersøkelsene fordi disse er blitt operative på nasjonale markedet. Kostnadene for virksom- senere tidspunkt enn de årgangene som under- hetsåret 2001 for hver arbeidsplass skapt eller søkelsene omfatter. Store endringer skjedde i Inno- sikret ligger på mellom kr 209 000 og vasjon Norges portefølje og ansvarsområder ved kr 280 000. Dette er omtrent i samme intervall opprettelsen av selskapet i 2004. Først i 2009 vil som tidligere år. 132 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
– Økt innovasjonsevne og -takt: I etterundersøkel- 2005, mens 3 pst. har redusert denne. Innova- sen for 2001 vurderer nær tre av fire av de eta- sjon Norge arbeidet aktivt med gjenkjøp for å få blerte bedriftene at prosjektet i stor grad har til industrisamarbeid i forbindelse med forsvars- ført til økt kompetanse på ett eller flere områder anskaffelser. i bedriften. Kompetansebidraget er størst innen – Norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper produktutvikling og utvikling av produksjons- utviklet i utlandet og til eksport av norsk tekno- prosesser. Innovasjon Norge ga i 2005 tilsagn logi: Innovasjon Norge gjennomførte i 2005 om 1,1 mrd. kroner til om lag 1 800 innovasjons- 32 studieturer og 48 seminarer for å formidle og prosjekter i etablerte bedrifter. overføre teknologi fra utlandet til Norge. Til – Utvikling av lokale regionale og nasjonale sammen har 1 145 norske og 827 utenlandske næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedrifter deltatt i disse aktivitetene i 2005. Ved bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping: totalt sju utekontorer lokalisert i Asia, Europa Nær 2/3 av kundebedriftene i 2001 mener at og USA hadde Innovasjon Norge et særlig prosjektet i stor grad har ført til økt samarbeid sterkt fokus på teknologi. I 2005 gjennomførte med andre. Arena-programmet bidrar til å øke Innovasjon Norge 99 Innovation Norway Busi- verdiskapingen i regionale næringsmiljøer gjen- ness Development Projects som fokuserer på nom å styrke samspillet mellom næringsaktører, overføring av teknologi og kompetanse, etable- kunnskapsaktører og det offentlige. Norwegian ring av nettverk med norske og utenlandske Centres of Expertise-programmet skal utvikle bedrifter og kartlegging av markedsmuligheter vekstkraftige og internasjonalt orienterte internasjonalt. næringsklynger. I 2005 er det etablert 18 nye bedrifter som følge av Arena-prosjekter. Videre er det etablert 45 nye eller tilflyttede bedrifter i Delmål 3 Innovasjon Norge skal styrke profileringen klyngene som Arena-prosjektet foregår i. Ramme- av Norge og norsk næringsliv internasjonalt verket for Norwegian Centres of Expertise ble Innovasjon Norge har arbeidet med å profilere utviklet i 2005. norsk næringsliv, Norge som reisemål, Norges omdømme og Norge som investeringsland. – Gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlan- Delmål 2 Innovasjon Norge skal bidra til økt det: Innovasjon Norge utarbeidet opplegg for de internasjonalisering i næringslivet i hele landet næringsrettede delene av statsbesøk og depar- Innovasjon Norge har bidratt til å sikre at norsk tementets delegasjonsvirksomhet og hadde næringsliv får tilgang til informasjon og kunnska- ansvaret for kontakten med næringslivet. I 2005 per om internasjonale markedsmuligheter og for- ble det gjennomført ti delegasjonsreiser til hold, bistått i konkrete internasjonale aktiviteter utlandet mot åtte i 2004. De fleste av disse var og tilbydd kompetanseutviklingstiltak innen inter- knyttet opp mot 100-årsmarkeringen av unions- nasjonalisering. oppløsningen og var bredt lagt opp. Et stort – Økte kunnskaper i næringslivet om internasjo- antall norske bedrifter deltok i arrangementer i nale markeder og muligheter: I 2005 behandlet tilknytning til disse besøkene. Innovasjon Innovasjon Norge i overkant av 20 000 generelle Norge tilbød i 2005 230 norske bedrifter bistand eksportspørsmål og 2 500 handelstekniske spørs- ved deltakelse på 17 messer, mot henholdsvis mål. Dette er en nedgang fra henholdsvis 35 000 205 og 11 i 2004. og 3 500 i 2004. Kursvirksomhet ble drevet gjen- – Økt lønnsomhet i reiselivsnæringene og økte mar- nom bl.a. Norges Eksportskole som arrangerte kedsandeler i utlandet: Fra 2004 til 2005 var det 33 kurs for 446 deltakere i 2005, mot 20 kurs en økning på 9 pst. i antall ankomster til Norge med 367 deltakere i 2004. og 4 pst. økning i antallet gjestedøgn. Uten- – Økt internasjonal aktivitet i næringslivet: Nær- landske reisende sto for 30 pst. av gjestedøg- mere 25 pst. av Innovasjon Norges samlede nene i 2005. Dette er økning på 3 pst. fra 2004 og støtte i form av lån, garantier og tilskudd i 2005, 10 pst. sammenlignet med 2003. I 2005 ga Inno- ca. 1,1 mrd. kroner, gikk til prosjekter som var vasjon Norge 134 mill. kroner i lån og tilskudd internasjonalt rettet. Av de bedriftene som del- til reiselivsnæringen. På Norwegian Travel tok i programmet for internasjonalisering av Workshop, som ble arrangert for norske og nyetablerte teknologibedrifter, INT-program- utenlandske turoperatører, deltok representan- met, oppgir 90 pst i førundersøkelsen for 2004 ter fra 23 land. Den nasjonale reiselivsportalen at de forventer en økning i eksport de to neste visitnorway.com hadde i 2005 3,2 mill. besøk, årene. Av bedriftene som fikk finansiell støtte i noe som er en økning på 12 pst. sammenlignet 2001, har 18 pst. økt omsetningen i utlandet i med 2004. Arbeidet med en revisjon av merke- 2006–2007 St.prp. nr. 1 133 Nærings- og handelsdepartementet
varestrategien for Norge startet opp i 2005 og ble fullført i 2006. Strategien vil gi Norge en Generelt spissere og tydeligere posisjon som destinasjon – Innovasjon Norge skal være en kunde- og mar- for opplevelser med utgangspunkt i det norsk kedsorientert organisasjon: Av bedriftene fra før- natur har å tilby. undersøkelsen for 2004 sier 70 pst. at tjenesten – Økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i stor grad er tilpasset behovet deres. Nær i utvalgte land og målgrupper: Innovasjon Norge 90 pst. av kundene i 2004 svarer at de vil benytte deltok i det statlig oppnevnte Omdømmeutval- Innovasjon Norge også i framtida. Av bedriftene get, som kom med forslag om hvordan Norge som mottok støtte i 2001, ble ca. 1/3 fulgt opp av kan profileres i utlandet. Innovasjon Norge vil Innovasjon Norge i ettertid. Av disse svarer ca. legge denne strategien til grunn for sitt inter- 70 pst. at de er fornøyde med oppfølgingen. nasjonale arbeid med reiseliv, delegasjoner og – Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for messer. svikt i de private finansieringsmarkedene og i – Utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet samhandlingen i næringslivet og mellom eller investerer i Norge: I samarbeid med Norges næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige forskningsråd har Innovasjon Norge utarbeidet organisasjoner: I førundersøkelsen for 2004 sva- et forslag til hvordan tiltrekke FoU-investerin- rer 45 pst. at finansieringen fra Innovasjon ger til Norge. Norge i stor grad er utløsende for annen finan- siering. Fra samme undersøkelsen er det 34 pst. som mener at Innovasjon Norge i stor grad er Delmål 4 Innovasjon Norge skal bidra til en pådriver for å koble bedriften til finansie- næringsutvikling basert på regionale forutsetninger rings- og kompetansekilder og nettverk. Andelen Innovasjon Norge har arbeidet med utvikling og prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter, Innovasjon Norges tjenester, er på ca. 50 pst. i regionalt samspill og regional omstilling. 2004. Dette er på samme nivå som i 2003. – Bidra til lokal og regional bedrifts- og nærings- – Innovasjon Norge skal være en kompetent pådri- utvikling: Det er satt i gang et arbeid for å utvikle ver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utfor- et opplegg for hvordan økonomisk utvikling kan mingen av en helhetlig politikk som ser innova- måles i bedriftene hvor Innovasjon Norge er sjon, internasjonalisering og regional utvikling i engasjert. Samtlige distriktskontorer bidro i sammenheng: Innovasjon Norge leverte i 2005 2005 med innspill til regionale utviklingsplaner en rekke innspill og deltok i prosesser sammen og strategier. Føringene fra de regionale myn- med både regionale og nasjonale myndigheter. dighetene varierer mye, men det er en positiv Innovasjon Norge leverte faglige innspill til utvikling av styringsdialogen og samspillet mel- flere meldinger, fylkeskommunens regionale lom regionale myndigheter og distriktskonto- utviklingsplaner, offentlige satsinger og utvik- rene. Norwegian Centres of Expertise- og ling av nye tjenester. I tillegg gjennomførte Arena-programmet kan framheves som pro- Innovasjon Norge flere evalueringer i 2005. grammer som bidrar til utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn. – Bidra til å styrke samhandlingen mellom aktø- Målgrupper rene i de regionale partnerskap. Innovasjon Entreprenører og små og mellomstore bedrifter Norge deltar i en rekke fellesprosjekter med utgjør en viktig del av Innovasjon Norges mål- regionale partnere og i regionalt samarbeid og gruppe. Av de samlede midlene for låne-, garanti- nettverk. I 2005 deltok Innovasjon Norge i og tilskuddsordningene i 2005 gikk 10 pst. til eta- 213 fellesprosjekter sammen med andre regio- blerere, 8 pst. til unge bedrifter og 18 pst. til små- nale eller sentrale aktører. Distriktskontorene og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. til Innovasjon Norge deltok i 250 regionale nett- Bedrifter med under 20 ansatte mottok 83 pst. av verk i 2005. midlene og bedrifter med under 100 ansatte 92 pst. – Bidra til at arbeidet i omstillingsområder drives av midlene, mot henholdsvis 77 og 88 pst. i 2004. profesjonelt og målrettet: Innovasjon Norge har Små og mellomstore bedrifter utgjør en domine- oppfølgingsansvar for 24 geografiske områder rende andel også når det gjelder den internasjonalt som mottar omstillingsmidler for en periode på rettede virksomheten. 3–6 år. Prosjekter som bidrar til økt deltakelse av kvin- ner i næringslivet, ble prioritert. Av de samlede innvilgningene av lån, garantier og tilskudd i 2005 gikk rundt 19 pst. til prosjekter som er definert 134 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet som kvinnerettede, mot 15 pst. i 2003 og 18 pst. i lig måte for brukere i hele landet. De tre institusjo- 2004. Et kvinnerettet prosjekt kjennetegnes av at nene samarbeider bl.a. om programmene Arena og det oppfyller minst ett av følgende kriterier: Norwegian Centres of Expertise. I løpet av høsten – kvinner som starer egen virksomhet 2006 lanserer de en felles kundeport på Internett – er spesielt rettet mot å øke kompetansen til for sine tjenester. kvinnelig ansatte Innovasjon Norge har også inngått samarbeids- – kvinner utgjør mer en 30 pst. av styremedlem- avtaler med samtlige fylkeskommuner, fylkesmen- mene eller ledelsen i en bedrift nene, Statens landbruksforvaltning, Patentstyret, – bidrar til å øke antall kvinnelige eiere, styre- Norsk Designråd, INTSOK, Fiskeri- og hav- medlemmer, ledere eller er spesielt rettet mot å bruksnæringens forskningsfond, Sparebankfore- øke antall sysselsatte kvinner ningen, Fiskeridirektoratet, Aukruststiftelsen og Utenriksdepartementet. Innovasjon Norge har kontorer i mer enn Administrative forhold 30 land over hele verden. Både Innovasjon Norge Ved utgangen av 2005 disponerte organisasjonen og utenrikstjenesten har som en viktig oppgave å totalt 710 årsverk fordelt med 274 på distriktskon- fremme norske næringsinteresser i utlandet. For å torene, 182 på utekontorene og 254 på hovedkonto- sikre god samordning mellom Innovasjon Norges ret. Utenriksdepartementet hadde arbeidsgiver- internasjonaliseringsarbeid og utenrikstjenestens ansvar for 30 av de ansatte ved utekontorene. om lag 100 stasjoner i utlandet, vedtok Stortinget 52 pst. av de ansatte i Innovasjon Norge var kvin- ved behandlingen av St.prp. nr. 51 og Innst. S. ner. Det var flere kvinner i de lavere stillingskate- nr. 283 (2002–2003) Virkemidler for et innovativt gorier enn i de høyere. Innovasjon Norge arbeider og nyskapende næringsliv, at: aktivt for økt mangfold gjennom bedre fordeling «Stortinget samtykker i at den nye enhetens mellom kvinner og menn. I 2005 utarbeidet Innova- utsendinger i utlandet integreres i utenrikstje- sjon Norge en plan for likestilling. Planen innehol- nesten og anmeldes som spesialutsendinger.» der en rekke tiltak og mål innenfor områdene rekruttering og karriereutvikling, ledelse, kompe- Vedtaket ble ikke lovfestet i Ot.prp. nr. 14 (2002– tanse og bedriftskultur. 2003) Om lov om Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har utarbeidet etiske ret- Samarbeidet mellom Innovasjon Norge og ningslinjer for organisasjonen. De ble gjort gjel- utenrikstjenesten reguleres gjennom en egen dende fra 1. januar 2005. I retningslinjene omhand- avtale mellom Innovasjon Norge og Utenriksdepar- les arbeidsmiljø, forhold til nasjonal- og internasjo- tementet om administrative og organisatoriske for- nal lovgivning, forretningsetikk, taushetsplikt, hold inngått i januar 2004. Avtalen la opp til en full konfidensialitet og informasjon. Retningslinjene integrasjon av Innovasjon Norges virksomhet i skal fremme en høy bevissthet om etiske problem- utlandet med utenrikstjenesten, herunder at Uten- stillinger og er derfor viktige i forhold til organisa- riksdepartementet skulle overta arbeidsgiveran- sjonens omdømme og for å leve opp til interessen- svaret for Innovasjon Norges medarbeidere i utlan- ters og eiers forventninger til Innovasjon Norge. det. Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge har i den etterfølgende periode arbeidet for å ope- rasjonalisere avtalen, både faglig og administrativt. Samarbeidsavtaler Det faglige samarbeidet mellom Innovasjon Regjeringen legger vekt på at hele virkemiddel- Norge og utenriksstasjonene fungerer godt. Det apparatets arbeid ses i sammenheng, slik at det har imidlertid til nå vist seg vanskelig å gjennom- samlede tilbudet til målgruppene blir helhetlig og føre integrasjonen i utenrikstjenesten av Innova- slagkraftig. Innovasjon Norges kontornettverk skal sjon Norges virksomhet i utlandet. Det pågår fort- bl.a. kunne benyttes til formidling av virkemidler satt et arbeid for å finne mulige løsninger. for andre institusjoner enn selskapet selv. Innova- sjon Norge har på denne bakgrunn inngått sam- arbeidsavtaler med andre sentrale virkemiddel- Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond aktører. Posten omfattet i 2005 landsdekkende innovasjons- I desember 2004 inngikk selskapet en sam- ordning (utviklingstilskudd og tapsfonsavsetnin- arbeidsavtale med Norges forskningsråd og SIVA – ger for risikolån og garantier), oppfinnerstipend og Selskapet for industrivekst SF. Samarbeidet skal utviklingsarbeider. Det ble gitt tilsagn for 84 mill. resultere i at de tre institusjonene blir mer sam- kroner i risikolån, 2 mill. kroner i garantier og kjørte, og at de ulike virkemidlene utfyller og 68 mill. kroner i tilskudd. En del av lånene er gitt underbygger hverandre og framstår på en helhet- som del av et samarbeid med European Invest- 2006–2007 St.prp. nr. 1 135 Nærings- og handelsdepartementet ment Fund (EIF), hvor EIF garanterer for en del av porteføljen. Post 71 Internasjonalisering, profilering og 45 pst. av bevilgningene gikk til innovative pro- innovasjon – programmer sjekter, noe som er en nedgang fra 58 pst. i 2004. Posten omfattet i 2005 områdene internasjonalise- 80 pst. av lånene gikk til bedrifter med under ring, profilering og innovasjon. 20 ansatte. Av tilskuddene gikk 57 pst. til kompe- tansehevende prosjekter, mens 20 pst. av lånene gikk til slike prosjekter. Det lave tallet for lån har Internasjonalisering (INT- og SMB-I-programmet) sammenheng med at EIF-lån i liten grad gis til Det ble benyttet 30,1 mill. kroner til INT- og SMB-I kompetansetiltak, da det er krav om middels risiko programmet i 2005. INT-programmet skal bidra til for disse lånene. 13 pst. av midlene gikk til kvinne- at nyetablerte og nyskapende bedrifter med tekno- rettede prosjekter, mens 57 pst. gikk til internasjo- logi- og/eller kunnskapsbaserte produkter og tje- nalisering. nester lykkes i en internasjonaliseringsprosess. Det er bevilget 8,3 mill. kroner til oppfinnersti- Tjenesten Innovasjon Norge yter, består av råd- pend og utviklingsarbeider. Det er vurdert noe giving, hvor kunden betaler ca. halvparten av kost- færre prosjekter i 2005 enn i 2004 (767 mot 843). nadene. SMB-I-programmet fokuserer på nettverksbyg- ging og tiltak som styrker samarbeidet mellom Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon bedrifter og bransjer for å utnytte internasjonale Tilskuddet over post 70 i 2005 ble benyttet til admi- markedsmuligheter. Ordningen tilbyr 50 pst. støtte nistrasjon og bedriftsutvikling, herunder følgende på tjenester utført av Innovasjon Norges utenlands- hovedinnsatsområder: kontorer. Fra og med 2006 defineres SMB-I ikke – administrasjon av aktiviteter under post 50 lenger som et program. – administrasjon av bevilgninger som ikke finan- I 2005 ble det inngått avtale om 134 nye INT- sieres særskilt fra andre departementer/fylkes- oppdrag med en offentlig støtte fra Innovasjon kommuner Norge på 17,5 mill. kroner. I tillegg kommer – Innovasjon Norges rolle som premissleveran- 2,7 mill. kroner for 90 markedssjekker utført av dør utekontorene for bedrifter som er usikre på hvilke – infrastruktur ved utenlandskontorene geografiske markeder de skal satse i. Innovasjon – rådgivingsvirksomhet Norge kjøpte videre eksterne konsulentoppdrag – kartlegging og utvikling av muligheter for for 10,9 mill. kroner. Under SMB-I-programmet er norsk næringsliv i utlandet det igangsatt 95 prosjekter med et støtteelement – planlegging og gjennomføring av offisielle på 8,3 mill. kroner fra Innovasjon Norge. Den besøk delen av den samlede aktiviteten som ikke er dek- – informasjonsvirksomhet ket av post 71, er hovedsakelig dekket av betaling fra kunder. Noe av aktiviteten dekkes over post 70. Ved Innovasjon Norges utekontorer er det gjen- nomført tiltak for å sikre at alle Innovasjon Norges internasjonale representanter kan dekke selska- Profilering pets totale tjenestespekter. Videre er det gjennom- Innovasjon Norges internasjonale virksomhet, bl.a. ført opplæringstiltak på utenriksstasjoner som ikke gjennom utekontorene, bidrar til operasjonalise- har representasjon fra Innovasjon Norge, for å ring av målene om å gjøre norsk næringsliv og tek- sikre bedre tjenester for næringslivet. Fra 2005 er nologi kjent i utlandet, og å gjøre Norge attraktivt Innovasjon Norge representert i Vietnam og India. som et land for utenlandsk næringsliv å etablere Representasjonen i Shanghai er styrket på reise- virksomhet eller investere i. Samtidig legges det livssiden, mens representasjonene i Manila og ned et vesentlig arbeid for å profilere Norge som Athen er nedlagt i løpet av 2005. reisemål. Ved alle Innovasjon Norges distriktskontorer er Nærings- og handelsdepartementet la somme- kompetansen på internasjonalisering oppgradert i ren 2005 fram en handlingsplan for reiselivsnærin- 2005. Det er lagt ned mye arbeid for å knytte tet- gene. Mye av Innovasjon Norges arbeid med reise- tere bånd mellom hjemmekontorer og utekonto- liv var konsentrert om å gjennomføre tiltakene i rer. planen. Tiltakene fokuserer på markedsføring av Innovasjon Norge brukte i 2005 mye ressurser reiselivsnæringene og økt innovasjon, kompe- på å utvikle og formidle kunnskap som bedrer tanse og samarbeid i reiselivsnæringene. Budsjet- rammebetingelsene for innovasjon og verdiska- tet for profilering ble økt fra 100 til 115 mill. kroner ping hos bedrifter og entreprenører. i 2005 som følge av handlingsplanen. 136 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Et viktig ledd i markedsføringen av Norge som kroner til programmet Kvinner i Fokus, om lag reisemål er Internettportalen visitnorway.com. I 3 mill. kroner til å øke innovasjons- og internasjo- 2005 hadde visitnorway.com 3,2 mill. besøkende. naliseringskompetanse og 32 mill. kroner til nett- Dette er en økning på 12 pst. fra 2004. Antall side- verksbasert innovasjon. treff økte med 9 pst. i 2005, til 18,5 mill. Driftskost- Nettverksbasert innovasjon er programmene nadene til portalen utgjorde totalt om lag 7,2 mill. Arena, Innovasjon Møbel, BIT og utviklingen av kroner i 2005. Næringenes bidrag til dette utgjorde Norwegian Centres of Expertice (NCE). Arena har ca. 30 pst., dvs. samme andel som i 2004, mens i 2005 bidratt til å øke verdiskapingen i regionale resten ble finansiert av det offentlige. Sammenlig- næringsmiljøer gjennom å styrke samspillet mel- net med lignende portaler i Europa er graden av lom næringsaktører, kunnskapsaktører og det selvfinansiering forholdsvis høy. Portalen offentlige. I 2005 deltok 23 regionale klynger og gjennomgår nå en revisjon som skal øke bruker- nettverk i programmet, og det omfattet i alt vennligheten og høyne attraktiviteten til Norge 493 bedrifter. Evaluering av Arena-programmet som reisemål. Revisjonen forventes å være avslut- konkluderer med at det er et program som gir tet i 2006. svært gode resultater samtidig som det har et uut- Gjennom utenlandskontorene arrangerer Inno- nyttet potensial. Med bakgrunn i dette blir pro- vasjon Norge pressereiser til Norge for både grup- grammet videreutviklet. Innovasjon Møbel har i per og individuelle. I 2005 ble det foretatt over 2005 bidratt til å øke den internasjonale konkur- 700 pressereiser, mot 800 i 2004. Samtidig resul- ransekraften i norsk møbelindustri gjennom å terte pressereisene i 2005 i over 6 600 artikler i avi- fremme og støtte prosjekter som bidrar til innova- ser/tidsskrifter, radio- og TV-programmer, som er sjon og eksport. BIT-programmets målsettinger er en økning fra 6 000 året før. Innovasjon Norge å øke verdiskapingen i små- og mellomstore bedrif- anslår verdien av alle oppslagene og programmene ter gjennom effektiv anvendelse av IKT og elektro- til over 300 mill. kroner. Presseoppslag er derfor av nisk forretningsdrift. I 2005 rettet programmet seg stor betydning i arbeidet med å gjøre Norge kjent særlig mot sektorene fisk, bygg og tre, reiseliv, som reisemål. møbel, næringsmiddel og grafisk. I april 2006 la Innovasjon Norge fram en revi- dert merkevarestrategi for Norge basert på arbeid og undersøkelser gjort i 2005. Siden den forrige Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter merkevarestrategien ble implementert, har det I alt ga Innovasjon Norge tilsagn på 181,2 mill. kro- skjedd viktige endringer i det globale reiselivet. ner til 95 prosjekter under posten i 2005. Den totale Det er en markant økning i etterspørselen som kostnadsrammen for disse prosjektene var resultat av flere og billigere flybilletter. Høykon- 747 mill. kroner. Tilskudd fra Innovasjon Norge junkturperioden gjør at folk har mer penger å utgjorde i gjennomsnitt 24 pst. av prosjektfinan- bruke på reiser, og de reisende legger i stadig sieringen. De innvilgede prosjektene har en klar større grad vekt på helhetlige opplevelser. Dette SMB-profil. I 76 av prosjektene, tilsvarende 72 pst. og andre forhold førte til et behov for en revisjon av tilsagnsmidlene, var antall ansatte i leverandør- av den gamle merkevarestrategien. Den nye bedriften 20 eller færre. Samlede utbetalinger til merkevarestrategien baserer seg på fokusgrupper nye og tidligere innvilgede prosjekter i 2005 var på og forbrukerintervjuer gjennomført i 13 land og vil 108,5 mill. kroner. I tillegg ble 2 mill. kroner benyt- gi Norge en spissere og tydeligere posisjon som tet som bidrag til norsk industris deltakelse i destinasjon for opplevelser med utgangspunkt i det utviklingsdelen av kampflyprogrammet Euro- den norske naturen har å tilby. fighter. Hovedtyngden av prosjektene var innenfor for- retningsområdene IKT, verkstedsteknologi, olje og Innovasjon offshore, materialteknologi og helse. Innovasjon Norge benyttet 118,7 mill. kroner til 76 av prosjektene i 2005, med tilsagn på til innovasjonsprogrammer i 2005. Programmer som sammen 164,7 mill. kroner, var prosjekter med pri- fremmer entreprenørskap, stimulerer små- og mel- vat kundebedrift. I halvparten av disse prosjektene lomstore bedrifter med vekstambisjoner, rekrutte- var kundepartneren en internasjonal bedrift. Inno- rer kvinner til næringslivet, øker innovasjons- og vasjon Norge har jobbet for å stimulere til at flere kommersialiseringskompetanse og utvikler inno- prosjekter skal få Eureka-godkjenning. Det ble vasjonsnettverk ble prioritert. Av bevilgningen ble ikke registrert prosjekter med særskilt Eureka- om lag 12 mill. kroner benyttet til entreprenør- godkjenning i 2005, men flere prosjekter vil få slik skapsprogrammer, 10 mill. kroner til små- og mel- godkjenning i 2006. lomstore bedrifter med vekstambisjoner, 3 mill. 2006–2007 St.prp. nr. 1 137 Nærings- og handelsdepartementet
De resterende 19 prosjektene, med tilsagn på høyt når det gjelder innovasjonshøyde ved å bidra til sammen 16,6 mill. kroner, var prosjekter med til utvikling av nye produkter og tjenester, og når offentlig kundepartner. Den lave andelen prosjek- det gjelder utløsende effekt ved å bidra til å utløse ter med offentlig kundepartner skyldes relativt lav nye prosjekter og kapital til prosjektene. Det at etterspørsel etter forsknings- og utviklingskontrak- prosjektene innebærer nye samarbeidsrelasjoner ter i offentlig sektor. Innovasjon Norge har sam- eller samarbeid om helt nye forretningsområder, arbeidet med InnoMed (Nasjonalt senter for inno- bidrar til å utvikle nye industrielle nettverk og vasjonsbistand og næringsutvikling i helsesekto- kompetansemiljøer. Mange av prosjektene har ren) og Sosial- og helsedirektoratet for å utløse internasjonalt potensial og er med utenlandske samarbeidsprosjekter med offentlig helsesektor. kundebedrifter. En høy andel av omsetningen som Sju av prosjektene med offentlig kundepartner og disse prosjektene resulterer i, er eksport. De årlige 51 pst. av prosjektmidlene var innenfor helsesekto- kundeeffektundersøkelsene som Innovasjon ren. Norge gjennomfører, bekrefter resultatene fra eva- En del av midlene ble benyttet til satsing på lueringene. større enkeltprosjekter hvor potensialet for kom- mersiell internasjonal suksess, omsetning og verdiskaping er særlig stort og hvor Innovasjon Tap på utlån Norge bidrar med større støttebeløp til prosjek- Innovasjon Norge (daværende SND) hadde i regn- tene. 41 mill. kroner av tilsagnsmidlene gikk til tre skapene for 2002 og 2003 tap på utlånsordningene. slike særlig lovende samarbeidsprosjekter mellom Tapene hadde i hovedsak sammenheng med kon- mindre norske bedrifter og store internasjonale junkturene i norsk økonomi. Tapssituasjonen har kundebedrifter. Prosjektene er knyttet til torske- bedret seg betydelig, og det er ikke behov for oppdrett, testing og verifikasjon av maritime kon- ytterligere bevilgninger til å styrke tapsfond for trollsystemer og bredbåndsteknologi. landsdekkende risikolån. Dette tapsfondet visste Det er for tidlig å vurdere måloppnåelsen for de pr. 30. juni et positivt beregnet avvik på 47 mill. prosjektene som fikk støtte i 2005. De eksterne kroner i forhold til beregnet risiko i porteføljen. evalueringene som tidligere er gjennomført av ord- Det er heller ikke behov for ytterligere bevilgnin- ningen på oppdrag fra Nærings- og handelsdepar- ger til egenkapital til lavrisikolåneordningen. tementet og Innovasjon Norge, konkluderer med Utbytte fra lavrisikolåneordningen omtales under at forsknings- og utviklingskontrakter er et virke- kap. 5625, post 82. middel med god effekt. Ordningen skårer særlig
(i mill. kroner) Utlånsportefølje pr. Gjenstående taps- Gjenstående taps- 30.06.20061 fond pr. 31.12.2005 fond pr. 30.06.20062 Landsdekkende risikolån og garantier 414 134 185 Distriktsrettede risikolån og garantier 1 061 327 257
1 Utlån etter fradrag for spesifiserte tapsavsetninger. 2 Anslag.
(i mill. kroner/pst.) Estimert grunnlag for bereg- ning av egenkapitalkrav pr. Egenkapital/ Forventet egenkapital/-pro- 31.12.2006 -prosent pr. 31.12.2005 sent pr. 31.12.2006 Lavrisikolån 9 200 716/7,2 pst. 726/7,9 pst.
lige markedsmessige betingelser. Det kreves til- Lavrisikolån fredsstillende sikkerhet for lånene. Lavrisikolånene brukes til å delfinansiere investe- Rammen for lavrisikolån var 1,5 mrd. kroner i ringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøyer og i 2005 og ble nyttet fullt ut. Lånene fordeler seg med landbruket. Lånene er kommersielle og gis på van- 25 pst. til ordinære lavrisikolån (42 pst. i 2004), 138 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
34 pst. til grunnfinansieringslån til fiskeflåten hadde såkornfondene til sammen investert for (26 pst. i 2004) og 41 pst. til lån til landbruksformål 492 mill. kroner fordelt på 165 prosjekter. De reste- (32 pst. i 2004). Tilsagnsvolumet er om lag rende midlene er i all hovedsak kommitert til opp- 200 mill. kroner høyere enn i 2004. Dette skyldes følging av eksisterende prosjekter eller holdt av til økning i utlånsvolumet til landbruksformål og administrasjon. Det er derfor begrenset med frie fiskeflåten, mens det har vært en nedgang på midler til investeringer i nye prosjekter. 170 mill. kroner til ordinære lavrisikolån. Som Alle fondene har drevet med underskudd siden følge av etterspørselen etter ordningene oppstår opprettelsen. START-fondet og Såkorninvest Inn- endringer i fordelingen mellom lån til ulike formål. landet hadde negativ egenkapital ved utgangen av 2005. Beregninger pr. 30. juni 2006 viser at staten kan tape om lag 83 mill. kroner mer enn det taps- Distriktsrettet låneordning fondet dekker, eksklusiv renter, i disse fondene. Det ble bevilget 500 mill. kroner til en særskilt SåkorninVest hadde negativ egenkapital ved utgan- låneramme og 75 mill. kroner til et tapsfond for en gen av 2004. Situasjonen for fondet er betydelig distriktsrettet låneordning i 2003. Formålet med bedret bl.a. som følge av børsnotering av kreftana- ordningen var å stimulere til næringsutvikling ved lyseselskapet NorDiag i desember 2005. å delfinansiere bedrifts- og samfunnsøkonomisk Nærings- og handelsdepartementet følger lønnsomme prosjekter i det distriktspolitiske virke- utviklingen i fondene fortløpende og vil om nød- området. vendig foreslå tiltak for å sikre statens ansvarlige Lån under ordningen dekker risiko i området lån. Det understrekes at den videre økonomiske mellom lavrisikolån og risikolån. Det gis hoved- utviklingen for såkornfondene er usikker. sakelig pantelån, men det er også åpnet for gjelds- brevlån. Prosjektene er knyttet til fysiske investe- ringer. Lånetilsagn under ordningen ble gitt fram Nye distriktsrettede fond i 2003 og 2004 til utgangen av 2005. Maksimal løpetid på lånene er I forbindelse med behandlingen av statsbudsjet- ti år. tene for 2003 og 2004 ble det bevilget til sammen Ordningen opphørte ved utgangen av 2005. I 175 mill. kroner til tapsfond for såkornfond og alt ga Innovasjon Norge brutto tilsagn for 410 mill. 700 mill. kroner i ansvarlige lån til fire nye dis- kroner av rammen på 500 mill. kroner. Den relativt triktsrettede såkornfond, som hver vil få 175 mill. lave utnyttelsesgraden skyldes lav etterspørsel. kroner i ansvarlige lån fra staten. På bakgrunn av Pr. 1. september 2006 var 230,7 mill. kroner av til- endringer omtalt i revidert budsjett 2006, vil det nå sagnsrammen utbetalt. Det ble i 2005 gitt tilsagn bli opprettet seks fond innenfor rammene av for 99 mill. kroner. 40 pst. av tilsagnsbeløpet gikk bevilgningene. til innovasjonsprosjekter og 80 pst. til bedrifter EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godkjente med under 20 ansatte. Omkring 20 pst. av bevilg- ordningen 15. juli 2005 og endringer 8. mars 2006. ningen gikk til kvinneprosjekter. Endringene innebærer at hvert fond kan investere inntil 10 pst. av forvaltningskapitalen i enkelt- Såkornfond bedrifter. ProNord i Bodø forvalter ett fond for Nord-Norge som ble operativt 1. juli 2006 og Operative fond NorInnova i Tromsø det andre fondet for Nord- Som et resultat av et samarbeid mellom staten og Norge. Fjord Invest i Førde skal forvalte ett fond private investorer ble det i 1997 etablert ett lands- for Sør- og Vestlandet. Det er ikke besluttet hvem dekkende såkornfond (START-fondet) og fire regi- som skal stå for forvaltningen av fondene lokalisert onale fond som dekker henholdsvis Sørlandet, i Namsos og fondet for Innlandet. Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et eget fond for indre Øst- landet. Målsettingen med fondene er å tilføre pro- Nye landsdekkende såkornfond i 2005 sjekter med stort verdiskapingspotensial en kom- I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet binasjon av tålmodig kapital og relevant kompe- for 2005 ble det bevilget 167 mill. kroner i tapsfond tanse. Det er i tillegg et krav at fondene skal gå inn og 667 mill. kroner i ansvarlige lån til fire landsdek- i en tidlig fase hvor det ordinært er vanskelig å kende såkornfond. Hvert fond vil få 167 mill. kro- oppnå finansiering i egenkapitalmarkedet. ner i ansvarlige lån fra staten. ESA godkjente ord- Ordningen omfatter nå 776 mill. kroner i privat ningen 15. juli 2005 og endringer 8. mars 2006. og statlig kapital. Det gjenstår 2,0 mill. kroner i lån Endringene innebærer at hvert fond kan investere og 0,5 mill. kroner i tapsfond som ikke er bundet inntil 10 pst. av forvaltningskapitalen i enkelt- opp mot et spesielt fond. Fram til 30. juni 2006 bedrifter. Alliance Venture, Anker Management, 2006–2007 St.prp. nr. 1 139 Nærings- og handelsdepartementet
Sarsia Seed Management og Såkorn Management skal forvalte fond i henholdsvis Oslo, Stavanger, Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest- Bergen og Trondheim. Fondet i Bergen ble opera- Russland tivt 22. september 2006. Fondet ble opprettet i 1996 med en bevilgning på 30 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fond for Øst-Europa og Nordvest-Russland Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planleg- Investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest- ging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter Russland skal investere i aksjekapital og tilby av stor betydning for videreutvikling av nærings- ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene. 2005 gitt tilsagn om 1,4 mill. kroner i støtte til fem prosjekter. Under ordningen er det siden opprettel- sen gitt 97 tilsagn. Bedrifter i Sør-Varanger har Investeringsfond for Nordvest-Russland mottatt støtte til 24 forprosjekter med til sammen Fondet ble opprettet i 1996 med en ramme på 4,9 mill. kroner. Pr. juni 2006 utgjorde disponible 150 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok åtte midler i fondet ca. 7 mill. kroner. søknader i 2005, mot ti året før. Det er en nedgang i søknadsinngangen, men søknadene synes å være av bedre kvalitet enn tidligere. Aktiv investerings- Program for norsk-svensk næringslivssamarbeid portefølje var 26,3 mill. kroner i fire prosjekter, Program for norsk-svensk næringslivssamarbeid mens aktive tilsagn utgjorde 32,1 mill. kroner til ble etablert etter avviklingen av Svensk-Norsk 12 prosjekter. Industrifond i mai 2005. Programmet går over fem For å øke investeringsaktiviteten i Russland har år og er på 50 mill. SEK. Programmidlene forvaltes Innovasjon Norge overført en stilling fra hoved- av Innovasjon Norge og søsterorganisasjonen kontoret i Oslo til Kirkenes. Stillingen skal anven- NUTEK i Sverige. Formålet med programmet er å des til å informere om investeringsfondet, for- fremme samarbeidet mellom norsk og svensk håndsvurdere forslag til investeringsprosjekter og næringsliv ved å gi finansiell støtte til innovative hjelp i søknadsprosessen. I tillegg vil Innovasjon prosjekter som involverer norske og svenske Norges regionkontor i Vadsø trappe opp virksom- bedrifter. heten rettet mot Nordvest-Russland. Det er videre Næringslivet har vist stor interesse for pro- besluttet å utplassere en representant for Innova- grammet. I 2005 kom det inn 129 prosjektskisser sjon Norge ved generalkonsulatet i Murmansk. og 62 fullstendige prosjektsøknader med et søk- Stillingen finansieres av Utenriksdepartementet og nadsbeløp på totalt 93 mill. SEK. Av disse ble det er begrunnet med de nye mulighetene for norsk- gitt støtte til 13 prosjekter på til sammen 12,2 mill. russisk næringssamarbeid i nord, ikke minst når SEK. En stor andel av støtten gikk til prosjekter det gjelder framtidig olje- og gassutvinning i innen helse, bioteknologi og IT. Barentshavet. Innovasjon Norge vil med dette ha tilstede- værelse i Alta, Vadsø, Kirkenes og Murmansk. I til- Spesielle saker legg har Innovasjon Norge regionkontorer i Troms Hydro er i ferd med å fase ut Søderbergteknolo- og Nordland. Alle kontorene vil være nært knyttet gien ved aluminiumsverkene i Årdal og Høyanger. opp mot fagmiljøet i Oslo. Utfasingen fører til reduksjoner i antall sysselsatte og omstillingsutfordringer for de to stedene. Kom- munene har satt i gang et omfattende omstillings- Investeringsfond for Øst-Europa arbeid, som bl.a. Innovasjon Norge deltar aktivt i. Fondet ble opprettet i 1997 med en ramme på Det offentlige bidrar med ekstraordinære omstil- 70 mill. kroner. Det geografiske dekningsområdet lingsmidler, og Innovasjon Norge bidrar i tillegg for fondet omfatter nå statene i det tidligere Sovjet- med sine ordinære virkemidler. Både Årdal og unionen og Øst-Europa som ikke er blitt medlem Høyanger kommune har inngått samarbeidsavtale av EU. med Hydro. Innovasjon Norge mottok 14 søknader i 2005 mot 17 året før. Det er totalt foretatt 16 investe- ringer i fondets løpetid. Sju av engasjementene er Budsjettforslag 2007 solgt og tre er konkurs, slik at det gjenstår seks Den sterke satsingen på innovasjon gjennom Inno- aktive investeringer. Samlet utbetalt investerings- vasjon Norges virkemidler på Nærings- og han- beløp er 64,1 mill. kroner. 140 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet delsdepartementets budsjett for 2006 foreslås i mulig grad gitt særskilte mål for den enkelte opera- hovedsak videreført i budsjettforslaget for 2007. tive tilskuddsordning/post rettet mot næringslivet I tråd med prinsippene for mål og resultatsty- (postene 50, 70, 71 og 72 i budsjettforslaget for ring (MRS-systemet) for en overordnet og helhet- 2007). Der ikke annet er oppgitt, vises det til lig styring av Innovasjon Norge, er det i minst omtale av MRS-systemet.
Låne- og garantirammer (i mill. kroner) Ordning Rammer 2005 Rammer 2006 Forslag 2007 Landsdekkende risikolån, nye tilsagn 100 100 100 Landsdekkende garantier, nye tilsagn 40 40 40 Lavrisikolån, nye tilsagn 1 500 1 500 1 500
Det forslås at låne- og garantirammene videre- sikre at tapsfondet kan bære de samlede tap som føres på samme nivå som for 2006. kan oppstå. All støtte under ordningen skal gis innenfor rammene av de til enhver tid gjeldende Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond statstøttereglene i EØS-avtalen. Under denne posten skal Innovasjon Norge tilby finansiering til bedrifts- og samfunnsøkonomiske Risikolån utviklingsprosjekter i hele landet. Bevilgningen Risikolån kan benyttes til de aller fleste prosjekter skal bidra til å øke innovasjonen i næringslivet ved og investeringer rettet mot nyetablering, nyska- å sette Innovasjon Norge i stand til å bidra med, ping, omstilling og utvikling og omfatter ansvarlige koble og utløse finansiering, kompetanse og nett- lån, gjeldsbrevslån og pantelån. Lånene dekker verk. Innsatsen skal rettes mot prosjekter i idé-, normalt den mest risikoutsatte delen av lånefinan- utviklings-, kommersialiserings- og internasjonali- sieringen, nemlig toppfinansieringen. seringsfasen. Innovasjonsevnen og -takten til Tapsfondet for landsdekkende risikolån bevil- bedrifter i hele landet er avgjørende for hvorvidt ges over Nærings- og handelsdepartementets bud- man får nyetableringer. For å legge til rette for sjett, mens tapsfondet for distriktsrettede risikolån nyetableringer ønsker regjeringen å bidra til en bevilges over Kommunal- og regionaldepartemen- bredere satsing på utviklingsprosjekter, herunder tets budsjett. Ordningenes administrasjonskost- prosjekter innenfor kulturnæringene. I skjærings- nader skal dekkes av rentemarginen. feltet mellom kultur og næring kan det utløses pro- De landsdekkende risikolånene skal benyttes sjekter som bidrar til nyskaping og innovasjon i til å delfinansiere bedrifts- og samfunnsøkonomisk hele landet. Midlene kan benyttes til tilskudd, opp- lønnsomme utbyggings-, moderniserings-, omstil- finnerstipend og tapsfond knyttet til landsdek- lings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter i kende risikolån og garantier innenfor gitte ram- norsk næringsliv som det kan være vanskelig å mer. Innovasjon Norge bestemmer selv hvor stor skaffe tilstrekkelig risikokapital til i det private kre- del av bevilgningen som skal settes av til tilskudd, dittmarkedet. Det skal også legges vekt på små- stipend og til tapsfond for lån og garantier. bedriftenes behov for toppfinansiering til investe- Målsettingen med tapsfondet er å gjøre Innova- ringer i bygg, maskiner og utstyr. sjon Norge i stand til å ta større risiko og derved bidra til å realisere prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført i markedet. Tapsfondet gjør Inno- Garantier vasjon Norge i stand til å ta lavere rente/garanti- Garantier kan gis for lån til realinvesteringer for å premie enn risikoen i prosjektene ellers skulle tilsi. medvirke ved bedrifts- og samfunnsøkonomisk Ved fastsettelsen av låne- og garantiandeler og lønnsomme utbyggings-, moderniserings-, omstil- tilhørende vilkår må Innovasjon Norge i sine enga- lings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter i sjementer ta hensyn til størrelsen på tapsfondet. norsk næringsliv. Det kan også stilles garantier for Videre skal tapsavsetningssystemet gjenspeile den driftskreditt. Ordningen skal være selvfinansiert ut reelle risikoen i selskapets utlånsportefølje og over det som avsettes til tapsfond. 2006–2007 St.prp. nr. 1 141 Nærings- og handelsdepartementet
heter. Innovasjon Norge skal bidra med kunnskap Budsjettforslag 2007 og faglige innspill til nasjonale og regionale myn- Det foreslås en bevilgning på 103 mill. kroner for digheter på bakgrunn av sitt nettverk og kunnskap 2007. Innovasjon Norge bestemmer selv hvor mye om næringslivet og deres rammebetingelser. Inno- som skal benyttes til tilskudd og til tapsfond for vasjon Norge skal videre gi norske bedrifter i landsdekkende risikolån og garantier innenfor en Norge og utlandet et godt og effektivt tilbud som garanti- og låneramme foreslått til henholdsvis 40 bidrar til å oppfylle delmålene om økt innovasjon og 100 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 1 og og internasjonalisering i norsk næringsliv og profi- X. I forbindelse med forsøket med oppgavediffe- lering av Norge og norsk næringsliv internasjonalt. rensiering i Oppland fylkeskommune, jf. St.prp. Kundene skal oppleve Innovasjon Norge som nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003–2004), er 2 mill. kroner en tilgjengelig, helhetlig og kompetent inngangs- som ellers ville inngått i denne posten, midlertidig port til det offentlige virkemiddelapparatet. Innova- overført til kap. 551, post 64 Utviklingsmidler til sjon Norges nettverk av kontorer i Norge og utlan- Oppland fylkeskommune. det spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Sel- skapets virksomhet ved distriktskontorene står Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond sentralt i det regionale utviklingsarbeidet og er også et viktig bindeledd mellom næringslivet og Det bevilges tapsfond til to typer formål. Til nye Innovasjon Norges kontorer i utlandet. Virksom- såkornfond avsettes det tapsfond for å overføre heten ved kontorene i utlandet er rettet mot rådgiv- noe av risikoen ved såkorninvesteringer fra private ning og formidling av informasjon og kunnskap om investorer for på den måten å stimulere til økte internasjonale markedsmuligheter til små, nyeta- investeringer. Til de seks opprinnelige såkornfon- blerte, kunnskapsintensive og høyteknologiske dene avsettes tapsfond for å dekke tap av bokførte bedrifter med stort eksportpotensial. Innsatsen renteinntekter som må av-/nedskrives ved tap på skal også rettes mot teknologi- og kunnskapsover- opprinnelig hovedstol. Bevilgningsforslaget for føring mellom utlandet og norsk næringsliv og til- 2007 gjelder den siste type formål. tak som skal bidra til å etablere nettverk mellom Innovasjon Norge inntektsførte i årene 1998– norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer. 2001 renter fra utlån under den opprinnelige ord- Det er av avgjørende betydning for brukerne at ningen tilsvarende 12 mnd. NIBOR + 3 prosent- Innovasjon Norge samarbeider tett med de øvrige poeng. Fra og med 2002 har man av hensyn til for- aktørene i virkemiddelapparatet, både på områder siktighetsprinsippet kun inntektsført halvparten av der organisasjonene har felles mål og der hvor de dette beløpet på grunn av stor usikkerhet om hvor- utfyller hverandre. Innovasjon Norge, SIVA og vidt selskapene vil kunne betale rentene. Man har Norges forskningsråd er i ferd med å utvikle en fel- videre bokført forventet tap på disse inntektsførte les kundeport for sine virkemidler. Kundeporten rentene. Rentetapene ble fram til utgangen av 2004 skal være et sted hvor brukerne kan søke fram de ført mot opptjente renter på likviditeten. I forbin- ulike virkemidlene, uavhengig av hvilken av de tre delse med statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt at institusjonene som forvalter dem. de bokførte rentetapene skulle dekkes gjennom Bevilgningen til bedriftsutvikling og admini- særskilte årlige bevilgninger. Det ble samtidig ved- strasjon skal dekke: tatt at opptjent rente på likviditeten skulle tilbake- – proaktiv virksomhet og deltakelse i prosesser føres til statskassen, og at likviditeten skulle stå på på nasjonalt og regionalt plan, bl.a. som følge av en ikke rentebærende konto. Det anslås at rente- Innovasjon Norges rolle som premissleveran- tapet vil utgjøre 10 mill. kroner i 2007. dør Det foreslås dermed en bevilgning på 10 mill. – basis administrasjonskostnader knyttet til hoved- kroner til dekning av forventede rentetap på styre og distriktskontorstyrer, administrerende såkornordningen i 2007. Nærings- og handels- direktør med en begrenset stab, lederne ved departementet vil om nødvendig komme tilbake distriktskontorene og grunnleggende funksjo- med forslag til bevilgningsendring på et senere ner ved de mest sentrale kontorene i uteappara- tidspunkt. tet – rådgivingstjenester ved hjemme- og utekonto- Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon rene som ikke er knyttet til post 71, 72 og 79 – infrastruktur ved kontorer i Norge og utlandet Tilskuddet til bedriftsutvikling og administrasjon som ikke dekkes over andre budsjettposter skal sette Innovasjon Norge i stand til å oppfylle sin eller gjennom selvfinansierte ordninger rolle som proaktiv samarbeidspartner og premiss- – administrasjon av innovasjonsprosjekter under leverandør for næringslivet og offentlige myndig- post 50 142 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
– administrasjon av programmer som finansieres legg skal bevilgningen bidra til å profilere Norge av Kommunal- og regionaldepartementet og og norsk næringsliv i utlandet. En satsing på reise- fylkeskommunene liv prioriteres særskilt. – administrasjon av bevilgninger som ikke finan- Regjeringen legger opp til en utvidet offentlig sierers særskilt fra andre departementer/ satsing på reiselivsnæringene for å styrke verdi- fylkeskommunene skapingen og sysselsettingen i distriktene. Sam- – utgifter til tiltak der det ikke gis årlige bevilgnin- tidig ønsker regjeringen å ivareta miljøet og res- ger, f.eks. såkornfondordningene, Skattefunn sursgrunnlaget. Bevilgningen økes til 200 mill. og Statens miljøfond kroner, og dette innebærer en økning på 27,5 mill. kroner fra 2006 og er en dobling i forhold til 2005. Innovasjon Norges øvrige virksomhet dekkes på Midlene skal bl.a. benyttes til profilering av Norge følgende måter: både i utlandet og innenfor egne grenser. Regjerin- – Administrasjon av låne- og garantiordninger gen er videre i ferd med å utvikle en nasjonal stra- dekkes av rentemargin/garantipremie. Dette tegi for reiselivsnæringene, hvor profilering og inkluderer lavrisikolåneordningen, distriktsret- markedsføring, kvalitetssikring, samordning og tet låneordning, distriktsrettede og landsdek- produktutvikling er sentrale elementer. kende risikolån og garantier. – Administrative kostnader tilknyttet program- virksomhet finansiert av Nærings- og handels- Nettverksprogrammer og profilering departementet dekkes under post 71. Programmer er tiltak rettet direkte mot prioriterte – Administrasjon av FoU-kontrakter og tilskudd bransjer og/eller mot prioriterte målgrupper som til maritim utvikling dekkes av bevilgningene etablerere, små og mellomstore bedrifter med under henholdsvis post 72 og 79. vekstpotensial nasjonalt og internasjonalt, ungdom – Administrasjon av fondsordninger for Nordvest- og kvinner. Et program kjennetegnes ved at det er Russland og Øst-Europa dekkes av avkastning et langsiktig, men tidsavgrenset tilbud som avvik- på fondskapitalen. les når det har tjent sitt formål. Det retter seg mot – Administrasjon av rådgivningstjenester ved en definert målgruppe med et felles behov, felles hjemme- og utekontorer dekkes delvis gjennom formål eller felles arbeidsform og tilbyr et skred- brukerbetaling. dersydd flerbrukertilbud. Hvert program har spe- – Administrasjon av ordninger under Landbru- sifikke resultatmål og rapporteringskrav og skal ha kets Utviklingsfond dekkes gjennom særskilt en egen budsjettramme og organisering. Program- bevilgning fra Landbruks- og matdepartemen- mene skal drives i samarbeid med eksterne opera- tet. tører. – Administrasjon av enkelte oppdrag fra fylkes- Nettverksprogrammene skal bidra til innova- kommunene, som f.eks. omstillingstiltak, dek- sjon, nyskaping og utvikling i norske bedrifter. De kes særskilt av oppdragsgiver. skal også stimulere til internasjonalisering. Foku- set i programvirksomheten er nettverksbygging, kompetanseheving og tiltak som styrker samarbei- Budsjettforslag 2007 det mellom bedrifter og bransjer slik at disse kan Det foreslås en bevilgning på 396,8 mill. kroner til utnytte markedsmuligheter både nasjonalt og bedriftsutvikling og administrasjon i 2007 som internasjonalt. Bedrifter med stort eksportpoten- inkluderer en overføring av 5 mill. kroner fra sial skal stimuleres til å utnytte muligheter som fin- post 71 for å sikre et bedre samsvar mellom pos- nes utenfor Norge gjennom programmer som tene, og en mer helhetlig finansiering av basisakti- bidrar til å fremme eksport, internasjonalisering viteter over post 70. og internasjonalt teknologisamarbeid. Økt innova- sjonsevne og -takt skal fremmes gjennom program- Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – mer og gi verdiskaping og vekst i bedrifter og programmer, kan overføres bransjer. Omdømmebygging, tiltak og program- mer tilknyttet profilering skal bidra til å gjøre Målsettingen med programbevilgningen til nett- norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet og til verk, profilering og reiseliv er å utvikle og styrke at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet norske bedrifters innovasjonsevne og internasjo- og investerer i Norge. nale konkurransekraft. Dette gjøres ved å stimu- Forny er et nyskapingsprogram som stimule- lere til samarbeid, legge til rette for og utvikle rer til økt kommersialisering av forskningsresulta- møteplasser og nettverk for kompetanseheving og ter. Arena er et nettverksprogram som bidrar til å kunnskapsformidling i bedrifter og bransjer. I til- styrke samspillet mellom næringsaktører, kunn- 2006–2007 St.prp. nr. 1 143 Nærings- og handelsdepartementet skapsaktører og det offentlige. Fram er strategi- og keder og internasjonale utviklingstrender og reise- ledelsesutviklingsprogrammer for små og mellom- livsinformasjon til utenlandske målgrupper. Den store bedrifter. BIT fokuserer på utvikling av felles offentlige innsatsen på dette området skal utfylle IT-løsninger for ulike bransjer og verdikjeder. NCE og styrke næringenes egne bidrag. Det er en forut- er et nettverksprogram rettet mot et fåtall bedrifts- setning at reiselivsnæringenes finansieringsandel klynger med internasjonalt orienterte bedrifter. av markedsføring og profilering av Norge og sine INT skal bidra til at nyetablerte og nyskapende produkter øker minst tilsvarende. bedrifter med teknologi- og/eller kunnskaps- Strategien for fremme av Norge som merke- baserte produkter og tjenester lykkes i en inter- vare er et viktig element i profileringen av Norge i nasjonaliseringsprosess. Tiltakene i GRO-program- utlandet. Innovasjon Norges reviderte merke- met er spesielt tilrettelagt for kvinner og omfatter varestrategi for Norge skal legges til grunn i mar- bl.a. kurs i markedsarbeid, valg av samarbeids- og kedsføringen av Norge som reisemål, og dermed forretningspartnere, internasjonalisering, trening i sikre at Norge inntar en spissposisjon i sitt seg- presentasjon for investorer og aktiv profilering av ment av markedet. I merkevarestrategien er det bedrifter som har lykkes. Dette er noen eksempler det friske ved Norge som skal markedsføres både i på programmer som finansieres over post 71. utlandet og innenfor egne grenser. Regjeringen vil Programaktiviteten til Innovasjon Norge finan- satse på en markedsføringsstrategi som er bygd på sieres også med midler fra fylkeskommunene, opplevelser i vakker og ren natur, aktive naturopp- Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- levelser, opplevelser av lokal kultur og levemåte og og matdepartementet og Fiskeri- og kystdeparte- et godt vertskap. mentet og med egenbetaling fra brukerne. Der det Innenfor rammen på 200 mill. kroner vil det bli er naturlig, legges det også opp til samfinansiering utviklet en egen satsing på profilering av Svalbard med Norges forskningsråd. som reisemål. Denne satsingen tar sikte på å Innovasjon Norge er i ferd med reorganisere videreutvikle og profesjonalisere reiselivsnærin- sin samlede portefølje av programmer. Hensikten gene tilknyttet Svalbard. Satsingen skal finne sted er å spisse og forenkle ordningene, samordne over- innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. lappende tjenester og finne en god balanse mellom For å følge opp Soria Moria-erklæringen arbei- antall programmer og differensierte kundebehov. der regjeringen med en nasjonal strategi for reise- Selskapet er også i ferd med å samordne sine pro- livsnæringene. I denne strategien er profilering av grammer med Norges forskningsråd og SIVA SF Norge både hjemme og i utlandet, innovasjon og på områder der organisasjonene har felles mål og nyskaping, samarbeid, kvalitetssikring og et kunn- der de utfyller hverandre. Innovasjon Norge skal skapsløft for reiselivsnæringene sentrale elemen- arbeide kontinuerlig med å tilpasse sin program- ter. portefølje til kundenes behov. Dette innebærer at Departementet foreslår å øremerke 200 mill. man løpende skal vurdere behovet for nye pro- kroner til reiselivsarbeidet i Innovasjon Norge i grammer og avvikling av eksisterende. 2007. Dette innebærer en betydelig økning i for- hold til satsingen i 2006. Den økte satsingen skal bidra til å øke kunnskapen om og interessen for Reiseliv norske reiselivsprodukter og lede til økt aktivitet Reiseliv er et hovedsatsingsområde for regjerin- og lønnsomhet i reiselivsnæringene. Den forster- gen. Regjeringen legger opp til at Norge skal ta sin kede innsatsen for å fremme kompetanse, innova- del av den globale veksten i reiselivet ved en sjon, nyskaping og samarbeid i de norske reiselivs- utvidet offentlig satsing på profilering og markeds- næringene skal bidra til å imøtekomme de økende føring, både i Norge og i utlandet. Norge har spesi- kravene de reisende stiller til kvalitet, opplevelse elle fortrinn som må utnyttes i en forsterket profile- og produkt. Da Norge, gjennom Innovasjon Norge, ring og produktutvikling. Regjeringen ønsker med har forpliktet seg til å følge geoturismens prinsip- dette å bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i per i sin reiselivssatsing, skal disse legges til distriktene. Parallelt med dette vil regjeringen grunn for innsatsen. Dette innebærer vektlegging ivareta miljøet og ressursgrunnlaget, som er grunn- av natur, lokal kultur og muligheter for gjestene til laget for reiselivsnæringene. å lære om dette. Samtidig fokuserer prinsippene på Innovasjon Norges satsing på reiseliv skal foku- at reiselivet skal påvirke natur, kultur og miljø sere på markedsføring av Norge som reisemål, minst mulig. kompetanseoppbygging i reiselivsnæringene, sam- Eksempler på tiltak som profilerer Norge som arbeid mellom reiselivsaktører, utvikling av opple- reisemål i utlandet, er sommer- og vinterkampan- velser tilknyttet bl.a. natur og kultur, økt kvalitet i jer, andre reklameframstøt i diverse medier og reiselivsproduktene, kunnskapsformidling om mar- nettportalen visitnorway.com. Denne portalen er 144 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet den viktigste kanalen for informasjonsformidling samarbeid mellom avanserte leverandørbedrifter til norske og utenlandske reisende, både de som på den ene siden og markedsorienterte krevende vurderer å reise til Norge, og de som har bestemt kundebedrifter på den andre siden. Det er avgjø- seg for å gjøre det. I tillegg til dette er den også den rende at de prosjektene som mottar finansiering, viktigste responskanalen for Innovasjon Norges kam- skal bidra til å frambringe vesentlige nyheter i mar- panjer i Norge og i utlandet. kedet og skal ha et høyt FoU-innhold. Videre vekt- Bevilgningen til profilering av reiselivsnærin- legges at prosjektene skal ha et betydelig markeds- gene er doblet fra 2005 til 2007. Dette er i tråd med potensial, og at den offentlige støtten skal bidra til Soria Moria-erklæringen. Gjennom denne offen- nye samarbeidsrelasjoner og utløse prosjekter som sive satsingen vil regjeringen sikre at Norge får en ellers ikke vil bli gjennomført. Det skal legges til betydelig andel av veksten i det internasjonale og rette for at både leverandørbedriften og kundepar- nasjonale markedet. Dette skal lede til at flere, ten får tilgang til ny teknologisk og markedsmes- både utenlandske og norske turister, legger sin sig kompetanse. Kundebedriftene skal ha en ferie til Norge. lokomotivrolle ved å bidra med markedsapparat, kompetanse og andre ressurser overfor leverandør- bedriftene. Den finansielle støtten utbetales til Budsjettforslag 2007 leverandørbedriften. Det foreslås en programbevilgning på 334,3 mill. FoU-kontrakter er et viktig virkemiddel for kroner til nettverk, profilering og reiseliv i 2007. internasjonalisering av norsk næringsliv. Mange av Bevilgningen fordeles med 134,3 mill. kroner til kontraktene er mellom norske leverandørbedrifter nettverksprogrammer og profilering og 200 mill. og internasjonale kundebedrifter. Ordningen har kroner til reiseliv. Den endelige fordelingen på fellestrekk med det europeiske samarbeidspro- ulike nettverksprogrammer og profilering vil bli sjektet Eureka, et europeisk nettverk for markeds- foretatt i samråd med og etter innspill fra Innova- orientert samarbeid om forskning og utvikling som sjon Norge. Styret i Innovasjon Norge vil bli gitt bidrar til å markedsføre utviklingsprosjekter og anledning til å omdisponere mellom områdene i øker muligheten for finansiering. Innovasjon løpet av budsjettåret innenfor nærmere fastsatte Norge samarbeider med Norges forskningsråd for rammer. å stimulere til at prosjekter som får støtte fra Inno- vasjon Norge, også får Eureka-godkjenning. Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, I tillegg til å støtte en rekke mindre enkeltpro- kan overføres sjekter benyttes bevilgningen til fokusert satsing på større enkeltprosjekter hvor potensialet for Regjeringen ønsker å stimulere til samarbeid mel- kommersiell suksess og verdiskapig er særlig lom bedrifter om forskning- og utvikling. Sam- stort. Dette gjelder spesielt innenfor næringsområ- arbeid og kunnskapsdeling på dette området er der hvor Norge har særlige forutsetninger for å avgjørende for å utløse potensialet for innovasjon lykkes og satsingsområder i offentlig sektor. Ord- og verdiskaping. Særlig mellom leverandør- og ningen er dermed et viktig virkemiddel i regjerin- kundebedrifter er det felles gevinster ved et tett og gens overordnede innovasjonssatsing på utvalgte markedsorientert forsknings- og utviklingssam- områder. arbeid. Satsingen på større prosjekter med særlig stort Gjennom bevilgningen til forsknings- og verdiskapingspotensial vil bli videreført i 2007, og utviklingskontrakter (FoU-kontrakter) gis det Innovasjon Norge skal fokusere på områder hvor risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser til kon- Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. traktsfestede samarbeidsprosjekter mellom leve- Maritime næringer videreføres som et prioritert randør- og kundebedrifter om utvikling av nye pro- område. Satsingen på maritime næringer må ses i dukter, produksjonsmetoder eller tjenester. I til- sammenheng med samarbeidet mellom næringsliv legg til finansiering bidrar Innovasjon Norge med og myndigheter om satsing på maritim strategi og kompetanseformidling og nettverksbygging. utvikling. Programmene Maritim utvikling Kundeparten i prosjektene kan være private (Marut) i Innovasjon Norge, jf. omtale under kundebedrifter eller offentlige kunder. For pro- post 79, og Maroff (Maritim virksomhet og off- sjekter med offentlige kunder er målsettingen shoreoperasjoner) i Norges forskningsråd, jf. både innovasjon og verdiskaping i næringslivet og omtale under kap. 920, post 50.1, er viktige i denne effektivitets- og kvalitetsforbedringer i offentlig sammenheng. sektor. Offentlig sektor står overfor store utfordringer Forutsetningen for finansiell støtte til FoU-kon- på mange områder og Nærings- og handelsdepar- trakter er at det er etablert kontrakt om utviklings- tementet ønsker å øke antall prosjekter med offent- 2006–2007 St.prp. nr. 1 145 Nærings- og handelsdepartementet lig kundepartner. Helsesektoren skal være et sær- settes nyttet direkte av departementet til å dekke skilt satsingsområde i denne forbindelsen. Tid- deler av norsk industris deltakelse i utviklingspro- ligere samarbeid mellom Innovasjon Norge og grammet for kampflyet Eurofighter, og 20 mill. InnoMed (Nasjonalt nettverk for behovsdrevet kroner holdes tilbake for den norske deltakelsen i innovasjon i helsesektoren) har generert flere Galileo. Nødvendig del av bevilgningen forutsettes utviklingsprosjekter i offentlig sektor, særlig benyttet til å dekke tilsagnsfullmakten for 2006. innenfor sykehussektoren. Innovasjon Norge vil, i Det foreslås en ny tilsagnsfullmakt på 100 mill. kro- samspill med InnoMed, de regionale helseforeta- ner i 2007, jf. Forslag til vedtak VI, 1. kene og Norges forskningsråd, være en viktig aktør i en femårig satsing på innovasjon og Post 74 Tilskudd til dekning av tap på eldre næringsutvikling i helsesektoren mellom Nærings- lån og handelsdepartementet og Helse- og omsorgs- departementet. Dette omfatter både finansiering av Under den posten dekkes tap på ordinære lån og utviklingsprosjekter og innsats for å stimulere til valutalån gitt av Industrifondet før innføring av arenaer og møteplasser mellom leverandørindu- tapsfond i 1991. Formålet med ordningen er å strien, helsesektoren og virkemiddelapparatet. dekke konstaterte netto tap på gjenværende lån i Stimulering av industrisamarbeid i produksjon etterhånd inntil den aktuelle låneporteføljen er og utvikling av forsvarsmateriell er et prioritert avviklet. Tapene dekkes to år etter at de faktisk har område for regjeringen. Innenfor FoU-kontrakter påløpt. I 2005 hadde Innovasjon Norge et netto tap med offentlige kundepartnere er Forsvaret, som inklusiv renter og omkostninger på kr 93 467. Det en viktig innkjøper og krevende kunde, en naturlig foreslås derfor en bevilgning på kr 100 000 i til- partner for norsk forsvarsindustri, og dette vil skudd til dekning av tap på eldre lån for 2007. være et fokusområde for Innovasjon Norge. Pro- duksjon og utvikling av komposittmaterialer er Post 78 Administrasjonsstøtte for pekt ut som et satsingsområde for norsk forsvars- distriktsrettede såkornfond industri i tiden framover. Norge deltar i utviklingsprogrammet for kamp- Formålet med støtten er å utløse privat kapital flyet Eurofighter. Dette prosjektet er et samarbeid gjennom å redusere kostnadene for private inves- mellom Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia, torer som investerer i de distriktsrettede såkorn- med deltakelse på industrisiden fra andre euro- fondene. Ordningen skal også bidra til nærings- peiske land. Bevilgningen til FoU-kontrakter skal utvikling gjennom oppbygging av regionale dekke Nærings- og handelsdepartementets andel forvaltermiljøer med kompetanse innen investerings- av norsk industris deltakelse i utviklingsprogram- virksomhet og aktivt eierskap. met. Totalt deltar norske myndigheter med om lag Følgende størrelser skal legges til grunn ved 150 mill. kroner fordelt over fem år. vurdering av måloppnåelse: Norge forhandler med EU om en samarbeids- – hvorvidt midlene har bidratt til å øke forvalter- avtale om utviklingsfasen av Galileo. Deltakelsen i kompetansen i distriktene denne fasen av Galileo innebærer et finansierings- – hvorvidt ordningen har bidratt til å utløse privat behov på 72 mill. kroner for treårsperioden 2005– kapital 07, og det forventes utviklingsoppdrag til norsk industri for tilsvarende beløp. Det ble vedtatt avsatt Vurderingen av måloppnåelse vil bli gjort i en eva- 20 mill. kroner av rammen for FoU-kontrakter til luering av den distriktsrettede såkornordningen. norsk deltakelse på EU-siden i Galileoprosjektet i Midlene skal fordeles likt mellom fondene i statsbudsjettet for 2006, jf. omtale i St.prp. nr. 1 den perioden de er operative, inntil 15 år. Dersom (2005–2006). Det legges til grunn at norsk del- et selskap kun er i drift deler av et år, skal beløpet takerkontingent vil utgjøre 25 mill. kroner i 2007. utbetales i forhold til hvor lenge fondet har vært i For å sikre finansiering av denne innbetalingen vil drift. Støtten skal ikke i et enkelt år utgjøre mer det bli holdt tilbake 20 mill. kroner av bevilgningen enn 50 pst. av fondets totale forvaltningskostnader. til FoU-kontrakter også i 2007. For nærmere rede- Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner til admi- gjørelse om Galileo vises det til omtale under nistrasjonsstøtte for de distriktsrettede såkornfon- kap. 922 Romvirksomhet. dene i 2007.
Budsjettforslag 2007 Post 79 Maritim utvikling, kan overføres Det foreslås bevilget 245 mill. kroner til FoU-kon- Norge er en av verdens ledende nasjoner på det trakter i 2007. En mindre del av bevilgningen forut- maritime området. Et gjennomgående trekk ved de 146 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet maritime næringene er at de opererer i sterkt inter- Marut arbeider med å identifisere områder nasjonaliserte og konkurranseutsatte markeder. hvor samarbeid mellom bedrifter, ulike fagmiljøer Det er nødvendig å arbeide med full tyngde der- og det offentlige kan utløse et merverdipotensial som Norge skal beholde og utvikle sin posisjon både for bedriftene og landet som helhet. Prosjek- som en av verdens fremste maritime nasjoner. ter innenfor disse innsatsområder skal prioriteres Regjeringen støtter opp under Marut-initiativet under ordningen. (Maritim utvikling) som er en større satsing på Satsingen på maritim utvikling gjennom Marut forskning og innovasjon i de maritime næringene. omfatter både forsknings- og innovasjonsaktivi- Målet med Marut er å styrke det konkrete omfan- teter, og samspillet mellom Norges forskningsråd, get av og samarbeidet om nyskaping i de maritime Innovasjon Norge og næringene står sentralt. næringene og dermed øke verdiskapingen på Norges forskningsråd bidrar til Marut gjennom området. Maroff-programmet, jf. omtale under kap. 920, Ordningen Maritim utvikling, som ble oppret- underpost 50.1. For å sikre samordning har Inno- tet i 2006, er en viktig del av Marut. Den ble god- vasjon Norge og Norges forskningsråd inngått en kjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA 5. juli 2006 maritim samarbeidsavtale. og retter seg mot: – prosjekter som tar sikte på å utvikle nye, lønn- somme og konkurransedyktige produkter, tje- Budsjettforslag 2007 nester, produksjonsmetoder og markeder for de Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til maritim maritime næringene utvikling for å sikre og videreutvikle Norge som en – prosjekter som tar sikte på å styrke innovasjons- ledende maritim nasjon. Av dette foreslås 10 mill. evnen i de maritime næringene gjennom økt kroner avsatt til utvikling av NOX-relaterte teknolo- samarbeid mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer gier. og myndigheter Post 90 Lån fra statskassen til Målgruppen for ordningen er bedrifter som er del utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning av eller har tilknytning til de maritime næringene, som verft, utstyrsleverandører, rederier, samt For å finansiere sin utlånsvirksomhet foretar Inno- forsknings-, tjeneste- og konsulentmiljøer. vasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid Ved vurdering av hvert enkelt prosjekt vil inno- og med en rentesats som tilsvarer rente på stats- vasjonsgrad, markedspotensial og i hvilken grad papirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra stats- prosjektene kan lede fram til kommersiell anven- kassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/ delse og lønnsomhet bli vektlagt. Ved vurdering av tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5325. Innlån ordningen skal det legges vekt på i hvilken grad og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og den har bidratt til å styrke samarbeidet i de mari- inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller til- time næringene og til å styrke konkurranseevnen i bakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer enkeltbedrifter, grupper av bedrifter og i nærin- som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres gene sett under ett. enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpe- Et spesielt satsingsområde i 2006 er reduksjon tiden på innlånene kan variere fra to måneder til av utslipp fra skipsfart. Norge har gjennom Gøte- flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på borgprotokollen forpliktet seg til å redusere de innlån, inntektsføres under kap. 5625. I tillegg skal årlige utslippene av nitrogenoksider (NOX) innen Innovasjon Norge betale låneprovisjon til staten på 2010. En av de største utslippskildene er skipsfart. 0,4 pst. p.a., som inntektsføres under kap. 5325. For at NOX-utslippene fra skipsfart skal reduseres, Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for er det nødvendig å utvikle ny teknologi. Ordningen finansieringen av Innovasjon Norges ulike låneord- kan benyttes til å støtte utvikling av NOX-relatert ninger, er det en forutsetning at ordningene holdes teknologi. regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt. 2006–2007 St.prp. nr. 1 147 Nærings- og handelsdepartementet
Innovasjon Norges utlånsportefølje pr. 1. august Budsjettforslag 2007 2006 Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto (i mill. kroner) innlånsbehov for risiko- og lavrisikolåneordningen Låneordning Beløp i 2007. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og Risikolåneordningen: den avviklede distriktsrettede ordningen. Det fore- Landsdekkende risikolån 393 slås en total innlånsbevilgning på 33,2 mrd. kroner Distriktsrettede risikolån 1 288 for 2007. Av dette er ca. 26,4 mrd. knyttet til lav- risikolåneordningen, 6,0 mrd. til risikolåneordnin- Sum risikolåneordningen 1 681 gen og 800 mill. kroner til refinansiering av dis- Lavrisikolåneordningen: triktsrettet låneordning. Anslaget på det totale inn- Ordinære lavrisikolån inklusiv lånsbehovet er usikkert, og regjeringen vil om gamle grunnfinansieringslån 3 525 nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2007 eller endring av Grunnfinansieringslån til fiskeri- budsjettet høsten 2007. formål 2 361 Gamle miljølån 5 Lavrisikolån til landbruksformål 1 499 Lån til landbruksformål gitt før 2001 2 307 Sum lavrisikolåneordningen 9 697 Øvrige låneordninger: Miljølån 93 Distriktsrettet låneordning 201 Sum utlån totalt 11 672
Kap. 5325 Innovasjon Norge (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning 21 367 5 000 5 000 70 Låne- og garantiprovisjoner 51 723 48 400 44 500 90 Avdrag på utestående fordringer 36 100 000 30 300 000 33 400 000 Sum kap. 5325 36 173 089 30 353 400 33 449 500
tet i statsregnskapet. Opplegget er basert på at Vedrørende 2006: midler som ikke bindes opp ved tilsagn innen Post 50 ble økt med 2,1 mill. kroner ved St.vedt. utgangen av det året midlene ble bevilget, skal til- 16. juni 2006, jf. St.prp. nr. 66 og Innst. S. nr. 205 bakeføres i påfølgende budsjettermin så snart (2005–2006). regnskapet for foregående år er avsluttet. Det blir også foretatt tilbakeføring knyttet til annullerte til- Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende sagn og redusert støtte etter utgangen av det innovasjonsordning tredje året etter at tilsagn er gitt. Erfaringsmessig er det sistnevnte som vil utgjøre hovedtyngden av Bevilgningen under kap. 2421, post 50 (tidligere tilbakeføringsbeløpet. Dette innebærer at den Landsdekkende innovasjonsordning, nå Innova- delen av bevilgningen til Innovasjon – prosjekter sjon – prosjekter) blir overført til en særskilt opp- for 2006 som Innovasjon Norge eventuelt ikke har rettet fondskonto i Norges Bank og samtidig belas- bundet opp ved tilsagn innen utgangen av 2006, og 148 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet midler bundet opp ved tilsagn fra tidligere SND pkt. 5 i del I av proposisjonen. Provisjonssatsen for under den landsdekkende innovasjonsordningen i statens garantiansvar for innlånsmassen er satt til 2003, men som senere er annullert eller redusert, 0,4 pst. p.a. Garantiprovisjonen beregnes og inn- skal tilbakeføres til statskassen i 2007. betales på tilsvarende måte som låneprovisjonene Tilbakeføringsbeløpet er vanskelig å anslå. Det og reduseres etter hvert som garantiansvaret min- foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner for 2007. sker. Anslaget på provisjon som skal innbetales i Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødven- 2007, utgjør mindre enn kr 50 000, basert på saldo dig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med på obligasjonsgjeld pr. 1. januar 2006 og anslåtte revidert budsjett våren 2007. avdrag i løpet av 2006. På dette grunnlag foreslås en bevilgning på til Post 70 Låne- og garantiprovisjoner sammen 44,5 mill. kroner.
Det vises til omtale av innlånssystemet for Innova- Post 90 Avdrag på utestående fordringer sjon Norge under kap. 2421, post 90. Selskapet skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for inn- Posten omfatter avdrag på de innlån Innovasjon lån fra statskassen som benyttes til å finansiere Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nær- utlånene under låneordningene. Provisjonene mere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, beregnes og innbetales etter utgangen av året. post 90. Avdrag på innlån tilknyttet lavrisikolåne- Anslagene på låneprovisjon for 2006 som inn- ordningen anslås til ca. 26,8 mrd. kroner, mens betales i 2007, er ca. 36,7 mill. kroner for lavrisiko- avdrag under risikolåneordningen og distriktsret- låneordningen, 7 mill. kroner for risikolåneordnin- tet låneordning anslås å utgjøre henholdsvis om gen og 0,8 mill. kroner for distriktsrettet ordning, lag 5,8 og 0,8 mrd. kroner. Det foreslås dermed en basert på lånesaldo pr. 1. januar 2006 og anslag på bevilgning på 33,4 mrd. kroner i avdrag. Anslagene avdrag og nye innlån i løpet av 2006. er usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå Videre har staten garantert for de innlånene bevilgningsendring i forbindelse med revidert bud- som den tidligere Industribanken tok opp i det pri- sjett våren 2007 eller ved endring av budsjettet høs- vate kredittmarkedet inntil banken ble innfusjonert ten 2007. i SND i 1993, jf. omtale under garantioversikten i
Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 80 Renter på lån fra statskassen 294 571 355 000 417 000 81 Rentemargin, risikolåneordingen 2 781 2 000 2 000 83 Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond 131 488 Sum kap. 5625 428 840 357 000 419 000
rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med Vedrørende 2006: tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble det gjort følgende vises til nærmere omtale av innlånssystemet under bevilgningsendringer, jf. St.prp. nr. 66 og Innst. S. kap. 2421, post 90. Rentene er knyttet til lavrisiko- nr. 205 (2005–2006): låneordningen, risikolåneordningen og distrikts- – post 80 ble redusert med 30 mill. kroner rettet låneordning. Til sammen foreslås en bevilg- – post 81 ble økt med 4,8 mill. kroner ning på 417 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå Post 80 Renter på lån fra statskassen bevilgningsendring i forbindelse med revidert bud- sjett våren 2007 eller ved endring av budsjettet høs- Det er lagt opp til at Innovasjon Norge skal kunne ten 2007. foreta innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en 2006–2007 St.prp. nr. 1 149 Nærings- og handelsdepartementet
ordningens egenkapital. Det er en målsetting at Post 81 Rentemargin, risikolåneordningen egenkapitalandelen skal utgjøre minst 8 pst. Pr. Renten på innlån fra statskassen for å finansiere 30. juni 2006 utgjorde den 7,75 pst. Det forventes Innovasjon Norges utlån under risikolåneordnin- at lavrisikolåneordningen vil gå med overskudd gen følger renten på statspapirer med tilsvarende også i 2006. Overskuddet foreslås nyttet til å bygge løpetid. Ordningens administrasjonskostnader opp ordningens egenkapital, inntil 8 pst. egenkapi- dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, taldekning nås. Det foreslås derfor ikke budsjet- etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tert med utbytte fra ordningen i 2007. Dersom tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for nevnte egenkapitalandel nås i løpet av 2006, vil regnskapsåret 2006 foreslås budsjettert med regjeringen komme tilbake til spørsmålet om 2 mill. kroner med tilbakeføring i statsbudsjettet utbytte for regnskapsåret 2006 i forbindelse med for 2007. Dette er et anslag, og regjeringen vil om revidert budsjett 2007. Utbyttet fra lavrisikolåne- nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse ordningen vil da bli fastsatt til 75 pst. av årsresulta- med revidert budsjett 2007. tet. Oppad vil utbyttet bli begrenset til statens gjen- nomsnittlige innlånsrente i løpet av året multipli- Post 82 Utbytte, lavrisikolåneordningen sert med innskuddskapitalen på 629,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på I 2005 ga lavrisikolåneordningen et overskudd på 5-års statsobligasjoner. 62 mill. kroner. Overskuddet ble benyttet til å øke
Kap. 2426 SIVA SF (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70 Tilskudd, kan overføres 15 000 30 000 31 000 90 Lån, overslagsbevilgning 50 000 300 000 95 Egenkapital 50 000 50 000 50 000 Sum kap. 2426 65 000 130 000 381 000
(NHD) og Kommunal- og regionaldepartementet Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse (KRD). Tilskuddet fra de to departementene går til Selskapet for industrivekst, SIVA SF, er en nasjonal å finansiere SIVAs innovasjonsaktiviteter. Som eier pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye dekker NHD med sitt tilskudd også en del av arbeidsplasser. Selskapet arbeider for å utvikle SIVAs faste administrasjonskostnader. I tillegg sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i mottar SIVA midler til spesifikke oppdrag innenfor hele landet. Virksomheten er organisert i hoved- sine kjernekompetanseområder fra andre offent- områdene eiendom og innovasjon. lige myndigheter og organisasjoner som opptrer SIVA SF er morselskap i et konsern med datter- på vegne av myndighetene. selskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksje- poster. Ved utgangen av 2005 hadde SIVA SF eier- poster i totalt 150 aksjeselskaper. Flere av disse Eiendomsområdet selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. SIVAs eiendomsengasjement er organisert under De fleste aksjeselskapene som SIVA SF har eieran- holdingselskapet SIVA Eiendom Holding AS, som deler i, er enten rene eiendomsselskaper som eier er heleid av SIVA SF. Virksomheten består av både kunnskaps- og forskningsparker og næringshager, heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging eller «utviklingsselskaper» rettet mot aktiviteter i og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper disse anleggene. SIVA SF forvalter også statens hvor SIVA eier bygg sammen med andre aktører. eierinteresser i IT Fornebu. Morselskapet SIVA SF Eiendomsselskapene er etablert som egne aksje- ligger i Trondheim og har om lag 30 ansatte. selskaper, og er ofte knyttet opp mot forsknings-, SIVA mottar bevilgninger over statsbudsjettet kunnskaps- og næringsparker. SIVA mottar ikke fra både Nærings- og handelsdepartementet statlige tilskudd til eiendomsaktiviteten. 150 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Innovasjonsområdet Samarbeid med andre aktører SIVA har utviklet et omfattende nettverk av innova- Det legges stor vekt på at det skal være et nært og sjonsselskaper, som legger til rette for nyskaping. godt samarbeid mellom SIVA og de andre virke- Aktiviteten omfatter både kompetanseinnsats og middelaktørene om aktiviteter og tiltak som ligger investeringer. SIVA deltar i utviklingsselskaper i skjæringsfeltet mellom institusjonene. De tre over hele landet, deriblant 25 kunnskaps- og forsk- virkemiddelaktørene SIVA SF, Innovasjon Norge ningsparker, 44 næringshager, 18 inkubatorer og og Norges forskningsråd utfyller hverandre på en 11 industriinkubatorer. Som en del av Innovasjons- god måte. Institusjonene samarbeider bl.a. om pro- området er SIVA engasjert i et mindre antall regio- grammet Norwegian Centres of Expertise (NCE), nale såkorn-/ventureselskaper. I forbindelse med som skal styrke regionale nærings- og kunnskaps- behandlingen av St.meld. nr. 46 (2003–2004), som miljøer bestående av bedrifter med vekstambisjo- omhandlet SIVAs framtidige virksomhet, og ner og internasjonal konkurranseevne. De seks Innst. S. nr. 30 (2004–2005) gikk Stortinget inn for første miljøene som får tittelen Norwegian Centres at selskapet viderefører såkorn/ventureaktivite- of Expertise, ble utpekt i 2006. Det er Innovasjon ten. Nærings- og handelsdepartementet har i 2006 Norge som er programleder for NCE, mens SIVA gjort en ny vurdering av SIVAs engasjement på har hovedansvar for oppfølging av og nettverks- dette området. Departementet har kommet fram til bygging mellom miljøene. at aktiviteten kan fortsette i begrenset omfang. I løpet av høsten 2006 lanserer SIVA, Innova- Dette innebærer at de nåværende engasjement i sjon Norge og Norges forskningsråd en felles regionale såkorn- og ventureselskaper videreføres kundeportal på Internett for sine tjenester. og forvaltes i samsvar med de opprinnelige forut- setningene for disse fondene. Eksisterende og eventuell ny aktivitet må holdes innenfor de tilgjen- Mål- og resultatstyringssystem for SIVA gelige budsjettrammer. Høsten 2005 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra NHD, KRD og SIVA, for å Andre områder utarbeide et nytt mål- og resultatstyringssystem (MRS-system) for SIVA. Formålet med et felles Utenlandsvirksomhet MRS-system er å sammenfatte overordnede mål- SIVA har de siste 10–15 årene utviklet et godt nett- formuleringer og fokusområder i et dokument som verk i Nordvest-Russland, bl.a. gjennom oppbyg- kan stå fast over flere år og fungere som et sty- gingen av en mindre næringspark i Murmansk. ringsverktøy for departementene og SIVA. Ved behandlingen av St.meld. nr. 46 (2003–2004) St.prp. nr. 51 (2002–2003) Virkemidler for et og Innst. S. nr. 30 (2004–2005), gikk Stortinget inn innovativt og nyskapende næringsliv, understreker for at SIVAs aktivitet i Nordvest-Russland kunne at det ut fra et brukerperspektiv vil være effektivt å videreføres. Stortinget bemerket at olje- og gass- benytte det samme virkemiddelapparatet for å løse virksomheten i Barentsregionen aktualiserer flere mål, og at dette spesielt gjelder for så nært norsk tilstedeværelse i disse områdene. SIVA job- sammenhengende politikkområder som nærings- ber med å videreutvikle næringsparken i Mur- og handelspolitikken og regionalpolitikken. Propo- mansk til et større innovasjonssenter med fokus på sisjonen gir premisser for overordnet styring av energi, marin sektor og miljø. Det nye senteret har virkemiddelapparatet, og med bakgrunn i førin- fått navnet Polarstjerna og ble operativt våren gene er følgende prinsipper lagt til grunn for mål- 2006. Senterets inkubator skal være operativ fra og resultatstyringen: høsten 2006. SIVA ser på mulighetene for å utvide – SIVAs målstruktur fastsettes på et overordnet engasjementet i Nordvest-Russland til også å nivå gjelde Arkhangelsk. – mål og føringer er av strategisk karakter SIVA har vært engasjert i tre næringsparker i – departementenes årlige styringssignaler og Baltikum. I tråd med anbefalingene i St.meld. føringer skal ligge innenfor den felles overord- nr. 46 (2003–2004), er SIVAs eierskap i disse par- nede mål- og resultatstyringen kene under avvikling, og det tas sikte på endelig avslutning av engasjementene innen utgangen av MRS-systemet for SIVA består av ett hovedmål og 2006. flere delmål. Hovedmålet er overordnet andre sty- ringssignaler og representerer SIVAs oppdrag og er: «SIVA skal bidra til innovasjon og nærings- utvikling gjennom eiendomsvirksomhet og 2006–2007 St.prp. nr. 1 151 Nærings- og handelsdepartementet
utvikling av sterke regionale innovasjons- og Det er også utarbeidet retningslinjer for SIVAs verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA internasjonale virksomhet og spesialoppdrag har et særlig ansvar for å bidra til å fremme MRS-systemet trer i kraft fra og med 2007. vekstkraften i distriktene».
SIVAs hovedmål er avledet i delmål. Delmålene Resultatrapport 2005 konkretiserer hovedmålet og beskriver SIVAs virk- I januar 2005 ble SIVAs økonomiske situasjon gjen- somhetsområder. nomgått av en arbeidsgruppe med representanter For eiendomsvirksomheten er delmålet at: fra SIVA, Kommunal- og regionaldepartementet og – SIVAs eiendomsvirksomhet skal bidra til økt Nærings og handelsdepartementet. Det ble slått investeringskapasitet for etablering av industri- fast at SIVAs eiendomsvirksomhet minimum skal miljø og kunnskapsbedrifter i hele landet og drives i regnskapsmessig balanse. Inntekter knyt- bidra til å senke barrierer for etablering der nor- tet til innovasjonsvirksomheten er usikre og male markedsmekanismer ikke fungerer beskjedne, og aktiviteten krever derfor tilskudd for å gå i balanse. SIVA skal bidra til dette gjennom egne investerin- Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2005 ger i og utvikling/drift av bygg og annen fysisk et overskudd på 36,6 mill. kroner og var positivt for infrastruktur, samt mobilisering av lokal kapital og første gang på flere år. Hovedårsakene til det posi- kompetanse. SIVA skal være en profesjonell eien- tive resultatet var gevinster fra salg av eiendom ved domsutvikler med unike konsepter for nærings- innovasjonssentra i universitetsbyene, justering av bygg tilpasset de enkelte regionenes behov. SIVA risiko og volum på investeringssiden, og et sterkt skal investere i eiendomsprosjekter der private fokus fra styre og administrasjon på effektiv drift. aktører ikke vil ta førstehåndsrisikoen. Dette vil Samtidig fikk SIVA økte tilskudd, og SIVAs gjeld i ofte være innenfor områder hvor det eksisterer statskassen ble betydelig redusert. Totalt ble markedsimperfeksjoner, som distrikt, industri og 140 mill. kroner av SIVAs statskassegjeld nedbetalt innovasjon, og/eller på steder hvor det er spesielle i 2005. omstillingsbehov. SIVAs eiendomsvirksomhet skal være risiko- og kapitalavlastende for bedriftene. Delmålene for Innovasjonsvirksomheten er at: Innovasjonsområdet – SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge I revidert budsjett for 2005 fikk SIVA for første for oppbygging av sterke lokale og regionale gang tilskudd over NHDs budsjett. Bevilgningen verdiskapingsmiljøer over hele landet. SIVA var på 15 mill. kroner og formålet med midlene var skal initiere og videreutvikle funksjonell, orga- å styrke SIVAs innovasjons- og nettverksaktiviteter. nisatorisk infrastruktur for nyskaping og inno- Hoveddelen av midlene gikk til å dekke SIVAs vasjon gjennom investeringer i bl.a. innova- administrasjon av innovasjonsvirksomheten og sjonsselskaper, inkubatorer og nettverksselska- rentekostnader knyttet til aktiviteten. Midlene gikk per. SIVA skal i dette arbeidet legge stor vekt på ellers til å støtte regionale og nasjonale innova- katalysatorrollen gjennom saminvesteringer sjonsnettverk, til utvikling av programmet Norwe- med privat næringsvirksomhet og andre aktø- gian Centres of Expertise og til inkubatorsatsing i rer. sentrale strøk. Totalt ble seks inkubatormiljøer til- – SIVAs innovasjonsaktiviteter skal bidra til å knyttet de sentrale universitets- og forskningsmil- skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge jøene støttet med midler fra NHD i 2005. Inkuba- nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer torprogrammene er ellers finansiert over KRDs og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og budsjett. Dette var det femte året for SIVAs inkuba- internasjonalt. SIVA skal jobbe for økt innova- torprogram og i alt 470 bedrifter har etablert seg i sjonsevne og verdiskaping i Norge gjennom å inkubatorene siden oppstarten. SIVAs industri- være en pådriver for nettverksbygging mellom inkubatorer viser også positive resultater. Ved års- regionale, nasjonale og internasjonale nærings- skiftet var det etablert åtte industriinkubatorer, og FoU-miljøer og økt samarbeid innenfor som hadde vurdert over 200 ideer og bidratt til eta- områder hvor næringsinteressene er sammen- bleringen av 36 bedrifter. fallende. Selskapet skal legge til rette for økt SIVA holdt et høyt aktivitetsnivå i arbeidet med samarbeid og samhandling mellom nærings- utvikling og drift av industrimiljøer og innovasjons- virksomhet og FoU- og utdanningsmiljøer, systemer og totalt ble det etablert 12 nye nærings- finansinstitusjoner/investorer og offentlige hager, industriinkubatorer og kunnskapsparker i myndigheter. 2005. SIVA har i løpet av året jobbet for å styrke samarbeidet mellom næringshager, kunnskaps- og 152 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet forskningsparker og industiinkubatorer innad i – Videreutvikling og oppbygging av SIVAs enga- regionene. sjement i Murmansk og Arkhangelsk. Aktivite- ten skal ha hovedfokus på energi, miljø, maritim og marin sektor. Innsatsen vil være spesielt ret- Eiendomsområdet tet mot norsk utstyrsindustri og underleveran- Fra utgangen av 2004 har alle eiendommer og eien- dører. Satsingen skal fremme økt norsk-russisk domsselskaper, bortsett fra engasjementet i IT næringslivssamarbeid og bedre norsk nærings- Fornebu, vært samlet i konsernet SIVA Eiendom livs muligheter for å posisjonere seg for enga- Holding AS. Det ble gjennomført nye eiendoms- sjementer i regionen. investeringer på ti steder i 2005, mens 22 nye leie- kontrakter ble inngått gjennom datterselskaper. Tilskuddet skal også dekke administrative kost- Utviklingen viser stor stabilitet i leietakemassen. nader knyttet til SIVAs rolle som virkemiddelinsti- Ved utgangen av 2005 hadde SIVA Eiendom Hol- tusjon. ding investeringer på 56 steder i Norge, mens det Kriterier for måloppnåelse innenfor de ulike totale antall leiekontrakter i konsernet var i under- aktivitetene skal knyttes til aktivitetsrapportering kant av 500. Det ble i løpet av året gjennomført på kort sikt og ses i sammenheng med mål- og eiendomssalg av innovasjonssentre i universitets- resultatstyringssystemet for SIVAs totale virksom- byene, noe som bidro til et godt årsresultat for het på lang sikt. SIVAs eiendomsvirksomhet. SIVA Eiendom Det foreslås en bevilgning på 31 mill. kroner til Holding AS utgjorde ca. 65 pst. av SIVAs totale innovasjonsaktiviteter i regi av SIVA under post 70. balanse ved utgangen av året. Post 90 Lån, overslagsbevilgning Andre områder SIVA SF kan foreta innlån i statskassen og selv Utenlandsvirksomhet velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes Investeringene i næringsparkene i de baltiske lan- til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik dene ble ferdigstilt i 2005, og er nå klare for salg. renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Inn- SIVA omorganiserte i 2005 sin internasjonale virk- lån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at somhet ved at det heleide datterselskapet beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVATECH AS overtok SIVAs aktiviteter utenfor SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gam- landets grenser. melt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426, post 90, mens avdrag budsjetteres under Prioriteringer og budsjettforslag 2007 kap. 5326, post 90, jf. nedenfor. Det foreslås å bevilge 300 mill. kroner under Post 70 Tilskudd, kan overføres låneposten. Det legges til grunn at SIVAs låne- Formålet med tilskuddet er å sette SIVA i stand til å ramme ved utgangen av 2007 er 700 mill. kroner. bidra til utvikling av norsk innovasjonsevne og økt verdiskaping over hele landet gjennom: Post 95 Egenkapital – Nettverksaktiviteter som bidrar til økt kontakt og samarbeid mellom enkeltbedrifter i verdi- I St.meld. nr. 46 (2003–2004) ble det lagt opp til at skapingsmiljøer, og mellom næringslivet, FoU- SIVA SF skulle tilføres 150 mill. kroner i egenkapi- og utdanningsmiljøer, finansinstitusjoner/inves- tal i løpet av noen år, til nedbetaling av gjeld. Sam- torer og offentlige aktører. tidig skulle SIVA gjennom interne tiltak i selskapet – Videreutvikling av inkubatorprogrammet knyt- nedbetale 100 mill. kroner av statskasselånet. Både tet opp mot de sentrale universitets- og forsk- i 2005 og 2006 ble det bevilget 50 mill. kroner i ningsmiljøene. Målsettingen er å stimulere til egenkapital til SIVA over statsbudsjettet. SIVAs flere bedriftsetableringer og øke den enkelte gjeld i statskassen har i samme periode blitt redu- bedrifts evne til å vokse og skape verdier. sert i tråd med forutsetningene i St.meld. – Oppfølging og tilrettelegging knyttet til nett- nr. 46 (2003–2004). verksprogrammet Norwegian Centres of Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner Expertise (NCE). NCE-programmet skal stimu- under post 95. Tilførselen på til sammen 150 mill. lere internasjonalt orienterte næringsmiljøer kroner vil dermed bli sluttført i 2007. med stort utviklingspotensial. 2006–2007 St.prp. nr. 1 153 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 5326 SIVA SF (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70 Låne- og garantiprovisjoner 7 100 7 000 90 Avdrag på utestående fordringer 50 000 300 000 Sum kap. 5326 57 100 307 000
sen. For 2007 er garantiprovisjonen anslått til Vedrørende 2005: 7 mill. kroner. Bevilgningene som nå gis under post 70 og 90, ble i 2005 gitt over kap. 3961, henholdsvis post 71 Post 90 Avdrag på utestående fordringer (garantiprovisjoner), post 72 (låneprovisjoner) og post 92 (avdrag). Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF fore- tar sine låneopptak i statskassen med utgangs- Post 70 Låne- og garantiprovisjoner punkt i eksisterende statspapirer. SIVA har et låne- forfall i statskassen på 300 mill. kroner i 2007. På Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på lånevekst, betaler SIVA en årlig låneprovisjon til 300 mill. kroner på SIVAs utestående fordringer. staten på 0,4 pst. av innlånsporteføljen til statskas-
Kap. 5613 Renter fra SIVA SF (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 80 Renter 43 300 39 700 Sum kap. 5613 43 300 39 700
pet kan dermed ta opp nye lån fra staten til en Vedrørende 2005: rente som er lik løpende effektiv rente på tilsva- Bevilgningen ble i 2005 gitt over kap. 5609, post 80. rende statspapir. Det foreslås bevilget 39,7 mill. kroner i renter fra SIVAs låneopptak i statskassen Post 80 Renter for 2007. SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. Selska- 154 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (i 1 000 kr) Post/ under- Regnskap Saldert Forslag post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 24 Driftsresultat: 24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risiko- avsetningsfond -38 158 -44 500 -46 500 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 38 158 44 500 46 500 Sum kap. 2460 0 0 0
Regjeringen vil bedre rammevilkårene for het på statens vegne. GIEK disponerte 36,5 års- norsk eksportrettet næringsliv ved å utvide ram- verk pr.1.mars 2006. men for GIEKs Alminnelige garantiordning fra 40 GIEK forvalter følgende garantiordninger: til 50 mrd. kroner. Videre legges det opp til å øke – Alminnelig garantiordning dekker garantier gitt rammen for GIEKs U-landsordning fra 1,5 til etter 31. desember 1993. Ordningen kan 2,1 mrd. kroner. Utvidelsen av rammene vil kunne avdekke alle typer risiko bortsett fra kommer- få stor betydning for den eksportrettede delen av siell risiko for kreditter til kjøpere i OECD- norsk næringsliv og vil bidra til at norske bedrifter landene med en løpetid på mindre enn to år. i større grad kan delta i utviklingsfremmende pro- – Garantiordning for investeringer i og eksport til sjekter. utviklingsland (U-landsordningen) anvendes når risikoen er for høy for dekning under GIEKs Alminnelige ordning, men hvor det av bistands- Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse politiske grunner kan være ønskelig å tilgodese Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er en særlig utviklingsfremmende prosjekter. Ord- statlig forvaltningsbedrift lokalisert i Oslo. GIEK ningen avdekker risiko i land som av OECD er skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og definert som lavere mellominntektsland, lavinn- investeringer i utlandet og være et supplement til tektsland og minst utviklede land. det private markedet. GIEK tilbyr eksportkreditt- – Garantiordning for byggelån til skip benyttes til garantier, produkter som er tilknyttet dette og å garantere for lån til verft i Norge i forbindelse investeringsgarantier. Statlig medvirkning på dette med bygging eller ombygging av skip i Norge. området skal bidra til å sikre norsk næringsliv til- Det kan garanteres for inntil 50 pst. av de svarende vilkår som utenlandske konkurrenter. De enkelte lån eller dellån på like vilkår med en fleste vestlige industriland og stadig flere andre finansinstitusjon. land har tilsvarende statlige ordninger. Spesielt ved eksport til nyindustrialiserte land og utvik- GIEK har følgende eierforhold i andre selskaper: lingsland, og for små bedrifter og bedrifter med – GIEK Kredittforsikring AS (GK), heleid datter- liten eksporterfaring, er statlig medvirkning viktig selskap som tilbyr kortsiktige kredittforsikrin- for å fremme eksport. ger. Selskapet skal drives forretningsmessig. GIEK kan avdekke både kommersiell og poli- tisk risiko. Med kommersiell risiko menes at privat I tillegg forvalter GIEK følgende: kjøper kan gå konkurs eller av andre grunner ikke – Beredskapsordning for statlig varekrigsforsik- betaler. Med politisk risiko menes at offentlig kjøper ring for Nærings- og handelsdepartementet. ikke vil betale, eller at krig, ekspropriasjon eller – Anbudsgarantiordning for Statens investerings- andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer fond for næringsvirksomhet i utviklingsland betaling. Investeringsgarantier dekker kun politisk (Norfund). risiko. GIEKs kunder eksporterer til land over hele GIEK forvalter følgende garantiordninger som er verden, og instituttet kan medvirke til eksport av under avvikling: alle typer varer og tjenester. GIEK ledes av et styre – To garantiordninger for eksport til og investe- oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet. ringer i det tidligere Sovjetunionen og de bal- Styret har ansvar for GIEK og leder dets virksom- tiske land (SUS/Baltikum-ordningene). 2006–2007 St.prp. nr. 1 155 Nærings- og handelsdepartementet
– Gammel alminnelig ordning, dvs. ordinære system for statlig varekrigsforsikring og gamle garantier og garantitilsagn gitt før 1. januar ordninger under avvikling. For de gamle, ikke len- 1994. ger aktive ordningene er målet å administrere – Gamle særordninger, som inneholder fire sær- avviklingen med minst mulig erstatningsutbetaling ordninger som ble slått sammen fra 1999, og størst mulig gjenvinning. Føringer for bered- hvorav den viktigste er Gammel særordning for skapssystemet for statlig varekrigsforsikring er utviklingsland. omtalt under kap. 900 Nærings- og handelsdepar- – Norsk Garantiinstitutt for skip og borefartøyer AS. tementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordnin- ger. Retningslinjene for Anbudsgarantiordningen Avviklingen av Norsk Garantiinstitutt for skip og fastsettes av Statens investeringsfond for nærings- borefartøyer A/S er nærmere omtalt innlednings- virksomhet i utviklingsland (Norfund). vis i proposisjonen under pkt. 5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger, og under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, Resultatrapport 2005 post 73 Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip GIEK fører regnskap for garantiordningene etter og borefartøyer. regnskapslovens prinsipper, så langt de passer, Betingelsene for eksportkreditter og garantier i utenom det statlige bevilgningsregnskapet. Tap på forbindelse med eksport av kapitalvarer reguleres utestående fordringer og garantiansvar estimeres internasjonalt av OECDs «Arrangement on Offici- og bokføres. I porteføljevurderingen er det gjort ally Supported Export Credits». tapsanslag etter beste estimat. Anslagene er for- Miljøhensyn inngår i risikovurderingen av de bundet med usikkerhet. Vedtektene for GIEK er enkelte garantisakene. GIEKs miljøretningslinjer endret slik at ordlyden er i tråd med det som har går til dels lenger enn anbefalingene fra OECD. vært omforent praksis vedrørende regnskapsprin- Alle garantisøknader blir fordelt i tre kategorier sipper for garantiordningene. etter antatt miljøpåvirkning. I den strengeste av Administrasjonsregnskapet som rapporteres disse kategoriene kreves det at en søker framleg- under kap. 2460, post 24 Driftsresultat, føres etter ger en full miljøkonsekvensanalyse før det kan gis kontantprinsippet av hensyn til statsregnskapet. garanti. GIEK rapporterer til OECD i henhold til Føringer på øvrige poster i statsbudsjettet/stats- gjeldende miljøretningslinjer. regnskapet som berører GIEKs budsjettkapitler, blir ivaretatt av Nærings- og handelsdepartemen- tet. Mål- og resultatstyringssystem for GIEK I årsregnskapet for 2005 er det gjort endringer Høsten 2005 ble det nedsatt en arbeidsgruppe fra tidligere år om bruk av valutakurs. Alle utestå- bestående av representanter for GIEK og Nærings- ende balanseposter i valuta er omregnet etter dags- og handelsdepartementet for å utvikle et mål- og kurs pr. 30. desember 2005. Tidligere ble kurs pr. resultatsstyringssystem (MRS-system) for GIEK. dato for Stortingsvedtak og historisk kurs på MRS-systemet trådte i kraft 1. januar 2006. Syste- erstatningstidspunkt benyttet. met er blitt videreutviklet for å synliggjøre risiko- Aktivitetsnivået for GIEKs garantiordninger var ene i virksomheten. Det videreutviklede systemet høyt i 2005. Både antall nye søknader, tilsagn og vil bli lagt til grunn for styringsdialogen mellom poliser lå over nivået i 2004, mens volumet for nytt Nærings- og handelsdepartementet og GIEK fra ansvar og nye tilsagn gikk noe ned. Det samlede og med budsjettåret 2007. utestående garantiansvaret økte fra 13,9 til GIEKs hovedmål er som følger: 14,1 mrd. kroner i løpet av 2005. GIEK hadde ved GIEK skal fremme norsk eksport og utenlands- utgangen av året høyest utestående garantiansvar investeringer gjennom å stille garantier på vegne av for skip og borerigger (23 pst.), diverse kapital- den norske stat. varer (16 pst.) og energi (14 pst.). Garantiansvaret Det er avledet flere delmål fra hovedmålet. Del- var høyest i Vest-Europa (30 pst.), Asia (22 pst.) og målene er som følger: Sør-Amerika (19 pst.). – GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på GIEK la i 2005 stor vekt på samarbeid med lang sikt andre lands garantiinstitutter. En vesentlig del av – GIEK skal bidra til eksportkontrakter samarbeidet er gjennom reforsikringsavtaler med – GIEK skal være premissgiver for Nærings- og garantiinstitutter i andre land. Sammen med det handelsdepartementet finske garantiinstituttet arrangerte og ledet GIEK et større seminar om garantier og skipsfinan- I tillegg skal GIEK ivareta forvaltningsoppgaver siering. Videre har GIEK deltatt aktivt i samarbei- knyttet til Anbudsgarantiordningen, beredskaps- det i Berne Unionen, en internasjonal organisasjon 156 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet hovedsakelig bestående av statlige eksportkreditt- GIEK legger vekt på å gi god informasjon om garantiinstitutter. Formålet med Berne Unionen er sin virksomhet og sine produkter. Eksportfinansie- å fremme sunne prinsipper innen internasjonal ringsskolen, som er et samarbeidsprosjekt mellom kredittforsikring og garantistillelse og ivareta GIEK, Innovasjon Norge og Eksportfinans, ble eksportkredittorganisasjonenes felles interesser. videreført 2005. Hjemmesiden (www.giek.no) er GIEK har sammen med Nærings- og handels- aktivt benyttet. GIEK utga i 2005 fire nummer av departementet deltatt i de gruppene i OECD som Eksportøren, et nyhetsbrev som sendes til regulerer eksportkreditter og garantier. GIEK har 700 abonnenter. sammen med Utenriksdepartementet også deltatt i På oppdrag for Norfund administrerer GIEK en Parisklubben der arbeid med å inndrive og ettergi anbudsgarantiordning. Ordningen kompenserer GIEKs fordringer på fremmede stater samordnes norske eksportører for utgifter de har hatt i forbin- med andre kreditorland. delse med deltakelse i internasjonale anbudskon- OECDs eksportkredittgrupper startet i 2005 kurranser for bistandsfinansierte prosjekter i forhandlinger om utvidede retningslinjer for å utviklingsland. I 2005 kom det inn 30 søknader. Det bekjempe korrupsjon i tilknytning til offentlig støt- ble utstedt 23 poliser, og fem søknader var under tede eksportkreditter. GIEK deltok sammen med behandling ved utgangen av året. Fire krav om Nærings- og handelsdepartementet i disse for- erstatningsutbetaling er ferdig behandlet for handlingene. I løpet av 2005 utarbeidet GIEK også utbetaling fra Norfund, jf. nærmere omtale av ord- nye interne etiske retningslinjer for virksomheten. ningen under kap. 161 Næringsutvikling, på Uten- I 4. kvartal 2004 gjennomførte GIEK en kunde- riksdepartementets budsjett. tilfredshetsundersøkelse blant kunder og banker. Ved etableringen av datterselskapet GIEK Undersøkelsen viste at kundene var relativt godt Kredittforsikring AS (GK) i slutten av 2000 fant fornøyd med den servicen GIEK yter. Også når det man det hensiktsmessig at GIEK fortsatt skulle gjaldt konkurransedyktighet var kundene i stor ivareta en del administrative og juridiske oppgaver grad tilfredse med GIEK. Noen forbedringspunk- for GK. Nye regler for plikt til merverdiavgift av ter ble pekt på, og flere av disse har GIEK arbeidet 1. juli 2001 kan bety at GIEKs administrasjonsopp- videre med i 2005. gaver for GK skal være momspliktige. I påvente av GIEK holder seg løpende orientert om vilkår en avklaring fra skattemyndighetene er deler av de som tilsvarende garantiinstitutter i andre land til- administrative oppgavene derfor overført til GK i byr og justerer sine vilkår og dekningsområder for 2006. garantivirksomheten i tråd med behov og hva som GIEK arbeidet videre med feilrettinger og nød- tilbys av andre lands eksportører. GIEK har i det vendige systemendringer av det integrerte saks- vesentlige et like bredt tilbud som de fleste andre behandlingssystemet NYTTIG gjennom året og lands garantiinstitutter. Premiesatsene er i stor godkjente leveransen av systemet i september grad harmonisert gjennom OECDs premieavtale. 2005. I første halvår 2006 har GIEK foretatt en GIEK har, som andre lands garantiinstitutter, gjennomgang av IT-området med spesiell vekt på anledning til å sidestille sine vilkår med konkurre- problemstillinger knyttet til NYTTIG. GIEK rende tilbud fra andre lands eksportører (mat- gjennomgår behovet for en eventuell overgang til ching). GIEK var imidlertid ikke involvert i mat- ny teknologisk plattform for sitt IT-system. chingsituasjoner i løpet av 2005. 2006–2007 St.prp. nr. 1 157 Nærings- og handelsdepartementet
Årsresultat 2005 og prognoser for 2006 og 2007 (i 1 000 kr) Resultat 2005 Prognose 2006 Prognose 2007 Alminnelig garantiordning 134 202 25 000 25 000 Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland1 -13 277 10 000 10 000 Garantiordning for byggelån til skip -1 068 1 000 1 000 SUS/Baltikum-ordningen før 1. januar 1999 (ikke lenger operativ) 12 595 5 000 5 000 SUS/Baltikum-ordningen etter 1. januar 1999 (ikke lenger operativ) -3 3533 0003 000 Gammel alminnelig ordning (ikke lenger operativ)2 -108 970 -100 000 -400 000 Gamle særordninger (ikke lenger operative)2 59 752 -30 000 -30 000
1 Det negative resultatet i 2005 skyldes overføring av 18 mill. kroner til ordningens grunnfond som forvaltes og regnskapsføres av Nærings- og handelsdepartementet. 2 De negative resultatene skyldes tilbakeføring av ordningens overskuddslikviditet til statskassen.
Alminnelig garantiordning ning i USD og euro tilsvarende eksponeringen i Ny Alminnelig ordning ble etablert i 1994. I perio- disse valutaer. den 1994–2005 har ordningen medvirket til Alminnelig ordning hadde et årsresultat på eksport for ca. 73 mrd. kroner. 134 mill. kroner for 2005, mot 58 mill. kroner i Garantirammen var i 2005 på til sammen 2004. Det gode resultatet skyldes hovedsakelig 40 mrd. kroner for nye tilsagn og gammelt ansvar reduserte avsetninger til tap for garantiansvar i under Gammel og ny Alminnelig ordning. Samlet 2005. ansvar for tilsagn og poliser bundet under ram- Av inntektene i 2005 utgjorde moratorieinntek- men, var på 26,2 mrd. kroner ved utgangen av ter (utsatt gjeldsbetaling fra debitorstat) 19 mill. 2005, inkludert 0,9 mrd. kroner i garantiansvar kroner, mot 21 mill. kroner i 2004. Erstatningskost- under Gammel alminnelig ordning, mot henholds- nadene utgjorde 125 mill. kroner, mot 80 mill. kro- vis 23 og 1 mrd. kroner ved utgangen av 2004. Det ner i 2004. Økningen i erstatningskostnader skyl- er utestående garantier og tilsagn til land i alle ver- des tre nye saker som ble oppgjort i 2005. Den ene densdeler. av disse sakene gjaldt remburser mot en brasili- Det var 187 nye søknader under Alminnelig ansk bank som gikk konkurs. De øvrige gjaldt ordning i 2005, en liten økning fra året før. Også kostnader i forbindelse med salg av en fiskebåt i gjennomsnittlig beløp på søknadene gikk noe opp. Sør-Afrika og et damprosjekt i den Dominikanske Det ble gitt 139 tilsagn til en verdi av 14 mrd. kro- Republikk. En vesentlig del av erstatningskost- ner, en nedgang fra 18 mrd. kroner i 2004. nadene både i 2004 og 2005 knytter seg til politisk Det ble utstedt nye poliser for et samlet garanti- risiko vedrørende eksport til Pakistan og ansvar på 3 mrd. kroner i 2005, mot 3,5 mrd. kro- Zimbabwe og kommersiell risiko i Mexico. GIEK ner i 2004. Det ble utstedt en del flere poliser enn vil også i 2006 få erstatningskostnader på disse året før, men ingen poliser mot tap på investerin- sakene. ger. Antall nye poliser var 77 i 2005, det samme GIEK har gjort avsetninger til tap på garanti- som gjennomsnittsnivået i perioden 2000–04. ansvar etter beste estimat siden ordningens opp- Den samlede verdien av de nye eksportkon- start i 1994. Ved utgangen av 2005 utgjorde avset- traktene under ordningen i 2005 var på 14,4 mrd. ningene 644,7 mill. kroner, mot 712,5 mill. kroner kroner. Dette er nesten en dobling sammenlignet ved utgangen av 2004. I tillegg hadde ordningen med verdien på nye eksportkontrakter i 2004. To ved utgangen av 2005 en egenkapital på 342,0 mill. bondgarantier der GIEK dekker en liten del, kroner. Utestående garantiansvar var høyere ved utgjorde imidlertid vel halvparten av den samlede utgangen av 2005, mens anslagene over risikoen verdien i 2005. for tap i porteføljen totalt sett har minket i løpet av Fra høsten 2005 har GIEK, etter midlertidig til- året. GIEKs styre anser den samlede avsetningen latelse fra Finansdepartementet, etablert behold- 158 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet til tap på garantiansvar som forsvarlig i forhold til Avsetningene til tap på garantiansvar utgjorde balansekravet og risikoen i porteføljen. 59 mill. kroner ved utgangen av 2005. Alminnelig garantiordning har tradisjonelt vist U-landsordningen skal gå i balanse på lang sikt volumvariasjoner over tid. Det er vanskelig å esti- når det tas hensyn til grunnfondet. Fondet var ved mere hvordan tapspotensialet vil utvikle seg i fram- utgangen av 2005 på 283 mill. kroner, en økning på tiden, da ordningen garanterer for store enkeltrisi- 18 mill. kroner fra fjoråret. Ordningens egenkapital koer i saker med lang løpetid. Porteføljen er sterkt var marginalt negativ, men ordningen var i balanse konsentrert både med hensyn til land og enkelt- når det tas hensyn til grunnfondet. prosjekter. GIEK er ikke kjent med engasjementer som kan gi tap utover allerede foretatte avsetnin- ger. Det regnes med et resultat i balanse i 2006. Garantiordning for byggelån til skip Byggelånsgarantiordningen ble opprettet 1. januar 2005 (operativ fra 1. mars samme år). Innenfor Garantiordning for investeringer i og eksport til denne ordningen kan det stilles garantier overfor utviklingsland (U-landsordningen) norske verfts byggelånsbanker med inntil 50 pst. Det ble i 1989 opprettet en garantiordning for risikoavlastning. Garantirammen er på 2,5 mrd. eksportkreditter og investeringer myntet på de fat- kroner. tigste landene hvor risikoen er for høy til at GIEKs Årsresultatet i det første driftsåret ble på Alminnelige ordning kan benyttes. U-landsordnin- -1 mill. kroner da det ikke var inntekter under ord- gen skal bidra til at norske eksportører kan delta i ningen i 2005. De første poliser ble utstedt i første utviklingsfremmende prosjekter. I de aller fleste til- kvartal 2006. feller er ordningen en forutsetning for at norske Det kom inn sju søknader med et samlet ansvar eksportører skal kunne gi anbud på bistandspro- på rundt 700 mill. kroner i 2005. Alle søknadene sjekter støttet ved ubundne blandede kreditter omfatter bygging av fartøyer for offshorevirksom- (dvs. eksportkreditter kombinert med bistands- het. Det ble gitt to tilsagn i 2005 på til sammen midler fra NORAD). 239,5 mill. kroner. Etter opprettelsen av U-landsordningen ble det Enkelte prosjekter kan omfatte store beløp, slik over noen år bevilget til sammen ca. 300 mill. kro- at noen få prosjekter vil kunne legge beslag på ner til et grunnfond for ordningen over Utenriks- store deler av totalrammen. departementets budsjett. Grunnfondet er ikke GIEK har for øvrig markedsført sine garanti- rentebærende og regnskapsføres av Nærings- og ordninger overfor verftsnæringen direkte mot de handelsdepartementet slik at det ikke inngår i ord- enkelte bedriftene og på verftskonferansen i 2005. ningens balanseregnskap. Fra 2001 har premiefast- settelsen for garantier under ordningen fulgt OECD-regelverket, som innebærer at minimums- SUS/Baltikum-ordningene premiene for politisk risiko følges. Det føres to regnskap for SUS/Baltikum-ordnin- Garantirammen var i 2005 på 1,5 mrd. kroner. I gene, ett for vedtak fattet i 1994–98 og ett for ved- tillegg ble det innført en begrensning om at garan- tak i 1999–2002. Garantiansvaret pr. 31. desember tirammen ikke kunne overstige fem ganger belø- 2005 var på 157 mill. kroner, og det gjenstår ett til- pet i grunnfondet. Garantirammen har i de siste sagn som opprinnelig ble gitt i 1996. Porteføljen er årene vært fullt utnyttet, bortsett fra en kort peri- i hovedsak knyttet til eksport av fisk, papir, land- ode i 2003/2004 og høsten 2005. Ved årsskiftet var bruksmaskiner og skipsutstyr. Over 90 pst. gjelder garantirammen fullt utnyttet med garantiansvar og Russland. Fordringer i moratorieavtale med Russ- tilsagn på til sammen 1,426 mrd. kroner (kurs ved land og mot russiske debitorer følges opp. årets slutt). Samtidig forelå søknader på 926 mill. Driftsresultatet for ordningene var 1,3 mill. kro- kroner. ner i 2005, mot 10,1 mill. kroner i 2004. Årsresulta- Årsresultatet for ordningen ble på -13,3 mill. tet i 2005 var 9,2 mill. kroner. Det er gitt trekkfull- kroner i 2005, mot 35,7 mill. kroner i 2004. Det makt som alternativ finansiering for ordningen fra negative resultatet skyldes en overføring av 1999–2002. Det ble ikke behov for å benytte den i 18 mill. kroner før årets slutt til grunnfondet. 2005. Avsetningene til tap på garantiansvar Driftsresultatet var 1,5 mill. kroner. Det forventes utgjorde 9,2 mill. kroner ved utgangen av 2005. at tilsagn under ordningen vil bli gjort om til poli- ser. Dette vil medføre nye premieinntekter også i 2006. Inntektsføringen periodiseres over polisens Gammel portefølje løpetid, mens kontantbeholdning som følge av bl.a. Gammel Portefølje er en samlebetegnelse på Gam- premieinnbetaling overføres til grunnfondet. mel alminnelig ordning og gamle særordninger. 2006–2007 St.prp. nr. 1 159 Nærings- og handelsdepartementet
GIEK administrerer ordningenes avvikling, utbetalt i utbytte til staten. Av antall poliser er utenom fordringer som ettergis gjennom gjeldspla- 82 pst. til små og mellomstore bedrifter. GK for- nen og eventuell annen politisk vedtatt gjeldslette. sikret i 2005 et totalt kredittsalg på 13,8 mrd. kroner. Gammel alminnelig ordning hadde et rest- ansvar ved utgangen av 2005 på 0,9 mrd. kroner. Hoveddelen av garantiansvaret gjelder Venezuela, Prioriteringer 2007 Indonesia og India. Avsetninger til tap på garanti- Med utgangspunkt i GIEKs hovedmål og delmål er ansvar utgjorde 87,4 mill. kroner ved utgangen av det lagt til grunn følgende prioriteringer og førin- året. Driftsresultatet for gammel portefølje for 2005 ger for GIEKs virksomhet i 2007: var på 223 mill. kroner, mot 251 mill. kroner året før. Moratorieinntekter er ordningenes viktigste inntektspost og utgjorde 136 mill. kroner i 2005. GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang Årlig tilbakeføres ordningenes overskuddslikvidi- sikt tet til statskassen. Det ble overført 377,5 mill. kro- GIEK skal ha en akseptabel risikoprofil på sin ner til statskassen i 2005 mot 323 mill. kroner i portefølje og begrense tap ved misligholds- og 2004. erstatningssaker. For å nå balansekravet skal GIEK ha fokus på grundig risikovurdering i alle enkeltsaker. Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle Gjeldsplanen god kompetanse innen risikovurdering og kunn- Gjeldsplanen fra 1998 med utvidelser i 2001 og skap om de næringer som er viktige for norsk 2004 opprettholdes som helhetlig strategi på eksport. gjeldsområdet og inneholder både multilaterale og bilaterale tiltak. Planen er nærmere omtalt i Uten- riksdepartementets budsjettproposisjoner. Et av GIEK skal bidra til eksportkontrakter hovedtiltakene i planen er å ettergi fordringer over- GIEKs garantiprodukter skal være kjente i marke- for gjeldstyngede lavinntektsland. Disse fordrin- det og tilpasset kundenes behov. Det legges opp til gene er i hovedsak knyttet til eksportgarantier gitt å styrke GIEKs informasjonsarbeid slik at flere på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet og potensielle brukere blir kjent med GIEKs garanti- hører inn under Gammel portefølje. produkter. GIEK skal legge til rette for åpenhet og Gjeldsplanen åpner for at det kan gis gjeldslette innsyn i virksomheten, og likebehandling av kun- uten ny bevilgning innenfor en ramme på opprin- der skal tilstrebes. Videre skal GIEK ha en aksep- nelig 3 173 mill. kroner under Gammel portefølje, tabel saksbehandlingstid på så vel erstatnings- som fordelt med 1 266 mill. kroner under Gammel garantisaker og bidra aktivt til å utvikle garantipro- alminnelig ordning og 1 907 mill. kroner under duktene i dialog med overordnede myndigheter. Gammel særordning for utviklingsland. I perioden 1998–2005 er det ettergitt til sammen 1 574 mill. kroner av totalrammen. Utvidelsen fra 2004 inne- GIEK skal være premissgiver for Nærings- og bærer av gjeldsplanen ikke lenger er forbeholdt handelsdepartementet gjeldslette til de fattigste landene, men også kan GIEK skal bidra til konkurranseutjevning og til benyttes til å finansiere gjeldsbytteavtaler med effektiv bruk av statlige virkemidler. GIEK skal middelinntektsland. Slikt gjeldsbytte ble gjennom- ivareta norske interesser ved harmonisering av ført med Vietnam i 2005. Det medfører at Vietnam regelverk, gjennom bl.a. deltakelse på møter i skal bruke pengene på et utviklingsprosjekt i ste- OECD og Berne Unionen. Det vil bli lagt vekt på å det for å tilbakebetale til GIEK. holde løpende og tett kontakt med næringsliv og banker og å samarbeide godt med offentlige virk- somheter som Innovasjon Norge og Norad. GIEK Kredittforsikring AS GIEK Kredittforsikring AS (GK) er GIEKs heleide Budsjettforslag 2007 datterselskap. 2005 var GKs femte driftsår. Selska- Garantivedtak pet drives forretningsmessig og har eget styre. Sel- skapet tilbyr kortsiktig kredittforsikring og har Alminnelig garantiordning spesielt fokus på betjening av små og mellomstore Det er for tiden stor aktivitet i norsk eksportindu- bedrifter. GKs økonomi er tilfredsstillende, med en stri, spesielt innenfor maritim næring og olje/gass. god likviditet og en solid kapitalisering. Årsresulta- GIEK rapporterer om et økende antall henvendel- tet for 2005 etter avsetninger og skatt var på ser fra industrien og har forventninger om at dette 4,5 mill. kroner. Av dette er 1,97 mill. kroner skal resultere i flere større saker. Rammen for 160 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Alminnelig ordning var pr. 1. september utnyttet under ordningen utnyttet med ca. 1,379 mrd. kro- med ca. 28,8 mrd. kroner. I tillegg hadde GIEK ner (summen av utestående ansvar og tilsagn). mottatt nye søknader med et ansvarsbeløp på i Grunnfondet utgjorde ca. 276 mill. kroner. Etter- overkant av 12 mrd. kroner på samme tidspunkt. som styringsregelen for ordningen slår fast at ram- Garantirammen for ordningen har siden 2002 vært men ikke skal overskride fem ganger innestående på 40 mrd. kroner. beløp på grunnfondet, er rammen dermed fullt Henvendelser og søknader om GIEKs garan- utnyttet. Rammen har de siste årene begrenset tier varierer over tid med mange mrd. kroner. I til- aktiviteten under ordningen. legg er det også andre forhold som tilsier behov U-landsordningen skal gå i balanse på lang sikt for å ha en margin på ordningen. GIEK inngår når det tas hensyn til grunnfondet. Fondet repre- reforsikringsavtaler med andre lands garantiinsti- senterer en likviditetsbuffer som GIEK trekker på tutter, og i enkeltsaker blir GIEKs ramme teknisk når det ikke er likviditet i ordningen. Utestående bundet av eksport fra utenlandske prosjektpart- fordringer og premieinntekter skal benyttes til å nere inntil reforsikring i saken er ferdig avtalt, dvs. bygge opp grunnfondet til opprinnelig størrelse på i hele tilsagnsperioden. En vesentlig del av GIEKs 300 mill. kroner. Anslag for framtidige gjenvinnin- saker er dessuten i utenlandsk valuta, og GIEKs ger under ordningen viser at grunnfondet i løpet av garantiansvar kan endres betydelig som følge av de nærmeste år vil komme opp på opprinnelig nivå. valutakursutvikling. Erfaringene med og økonomien i ordningen tilsier En eventuell køsituasjon under garantiordnin- at ordningens garantiramme kan økes uten at det gen kan gi norske eksportører dårligere konkur- er nødvendig med nye bevilgninger til grunnfon- ransevilkår enn bedrifter i andre land ved at de må det. Tilsagn binder erfaringsmessig en stor del av vente på finansiering. En økning av rammen vil gi rammen til enhver tid fordi det tar lang tid før til- forutsigbare rammebetingelser for næringslivet og sagn resulterer i polise. Mange tilsagn faller dess- legge til rette for at GIEK kan oppfylle sitt hoved- uten bort uten at de resulterer i polise. mål om eksportfremme. Det foreslås derfor at den totale tilsagns- og Det foreslås derfor å øke garantirammen for ansvarsrammen for U-landsordningen økes fra 1,5 Alminnelig ordning med 10 mrd. kroner slik at til 2,1 mrd. kroner. Begrensningen om at rammen total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke kan overstige fem ganger det til enhver tid under gammel og ny Alminnelig ordning settes til innestående beløp på ordningens grunnfond, fore- 50 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2. slås samtidig økt til sju ganger fondets størrelse, jf. Forslag til vedtak VIII, 3. Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) Garantiordning for byggelån til skip Det er også stor etterspørsel etter garantier som Ordningen foreslås videreført innenfor en total- dekker lån til land med høyere risiko enn det som ramme for nye og gamle tilsagn og garantier på er akseptabelt under Alminnelig garantiordning. 2,5 mrd. kroner for 2007, jf. Forslag til ved- U-landsordningen er derfor et nyttig supplement. tak VIII, 4. Garantirammen for U-landsordningen er på 1,5 mrd. kroner. Pr. 1. september 2006 var rammen
Post 24 Driftsresultat (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Underpost Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond -38 158 -44 500 -46 500 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 38 158 44 500 46 500 Sum post 24
GIEKs garantiordninger dekker sine adminis- ningene som forvaltes for andre. Administrasjons- trasjonsutgifter. GIEK mottar refusjoner for de ord- utgiftene føres etter kontantprinsippet. Deler av 2006–2007 St.prp. nr. 1 161 Nærings- og handelsdepartementet administrasjonskostnadene til GIEK Kredittforsik- gen av mål- og risikovurderinger i virksomheten ring AS (GK) inngår i posten. Denne vil bli redu- viser at GIEKs risikoer i dag særlig er knyttet til til- sert fra 2006 som følge av at GK har overtatt en gangen på god og stabil kompetanse. Det legges vesentlig del av administrasjonen selv. Fortsatt vil derfor opp at GIEKs saksbehandlerkapasitet og GIEK stå for IT-drift, resepsjon/sentralbord, felles juridiske kompetanse styrkes i 2007. I tillegg er det rekvisita o.l. Dette vil føres som utgift og inntekt behov for å styrke GIEKs informasjonsarbeid. hos GIEK. På dette grunnlag foreslås rammen for admi- Arbeidet med vurdering av søknader og oppføl- nistrasjonsbudsjettet satt til 46,5 mill. kroner i ging av tapsutsatte engasjementer stiller store krav 2007, dvs. en økning på 2 mill. kroner fra 2006. til kompetanse i GIEK. Den interne gjennomgan-
Trekkfullmakter (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2005 Fullmakt 2006 Forslag 2007 90 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – ny SUS/ Baltikum-ordning 0 30 000 30 000 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelåns- garantier til skipsbyggingsindustrien – 200 000 200 000
Trekkfullmakter er et hensiktsmessing låne- slik at det ikke forventes behov for trekkfullmak- instrument for GIEK til å regulere likviditeten i ter. perioder når det forventes større erstatnings- For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likvidi- utbetalinger. Ordningen innebærer at GIEK kan tet på ca. 27 mill. kroner, etter en ekstraordinær låne midler fra statskassen dersom erstatnings- innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. utbetalinger under en garantiordning overstiger Utestående ansvar utgjorde 58,8 mill. kroner pr. ordningens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar 1. september 2006. Det foreslås at trekkfullmakten trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbake- videreføres i 2007 med samme beløpsgrense som betalt etterfølgende år når fordringer som følge av for 2006, på 30 mill. kroner, jf. Forslag til ved- erstatning helt eller delvis gjenvinnes. Tidshori- tak III, 1. sonten vil variere med type garantiordning. Trekk i For garantiordningen for byggelån til skip vil det statskassen renteberegnes. de første driftsårene ikke være bygd opp noen For Alminnelig garantiordning, U-landsordnin- egenkapital under ordningen. For å ta høyde for gen, gammel SUS/Baltikum-ordning (1994–98) og eventuelle utbetalinger før egenkapital er bygd Gammel portefølje er likviditetssituasjonen for 2007 opp, foreslås at trekkfullmakten på 200 mill. kroner opprettholdes, jf. Forslag til vedtak III, 2.
Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/ Baltikum-ordningen 6 256 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 304 600 336 200 619 700 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklings- land 72 900 63 700 69 100 Sum kap. 5460 383 756 399 900 688 800 162 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
og den norske stat ble fordringshaver på gjeld til Vedrørende 2006: utviklingsland. Regjeringen legger i 2007 opp til å Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble det bevilget slette Egypts, Ecuadors, Jamaicas og Perus gjen- 21,34 mill. kroner under post 50, jf. St.prp. nr. 66 og værende skipseksportgjeld til Norge på 460 mill. Innst. S. nr. 205 (2005–2006). kroner (pr. 30. juni 2006). Gjeldsslettingen gjennomføres ensidig og betingelsesløst, uten Post 50 Tilbakeføring fra risikoavset- bevilgning over bistandsbudsjettet, uten å belaste ningsfond for SUS/Baltikum-ordningen gjeldsplanens ramme og uten rapportering til OECDs utviklingskomité. Inntektstapet for staten Denne inntektsposten ble benyttet til å tilbakeføre ved en slik ettergivelse er beregnet til 577 mill. den del av tidligere års bevilgninger til risikoavset- kroner inklusiv renter fram til 2021 og vil gi redu- ning under SUS/Baltikum-ordningen som var serte framtidige tilbakeføringer fra GIEKs gamle knyttet til garantitilsagn som var blitt annullert. ordninger. For nærmere omtale vises det til Uten- Resterende avsetning ble tilbakeført til statskassa riksdepartementets budsjettproposisjon. sommeren 2006, jf. omtale i St.prp. nr. 66 (2005– 2006). Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS Post 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig GIEK Kredittforsikring AS (GK) er underlagt et ordning, og post 72 Tilbakeføring fra Gammel avkastningskrav tilsvarende risikofri rente pluss en særordning for utviklingsland risikopremie. Utbytte fastsettes til 75 pst. av selska- pets regnskapsmessige årsoverskudd etter avset- Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–84) og ninger og skatt, men er begrenset oppad til inn- statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at skutt egenkapital på 35 mill. kroner multiplisert fjorårets overskuddslikviditet ut over 25 mill. kro- med statens gjennomsnittlige innlånsrente. Denne ner årlig skal tilbakeføres fra Gammel alminnelig utbyttebestemmelsen ble fastlagt for fem år ved ordning, og at hele fjorårets overskuddlikviditet opprettelsen av GK i 2001. Nærings- og handels- årlig skal tilbakeføres fra Gammel særordning for departementet har gjennomgått denne praksisen i utviklingsland. Bevilgningsforslagene for 2007 er i 2006 og foreslår at utbyttebestemmelsen videre- henhold til dette. føres. Statens gjennomsnittlige innlånsrente fra Norge eksporterte i perioden 1976–80 skip og 2000 på 5,61 pst. legges fremdeles til grunn for skipsutstyr til utviklingsland gjennom Skips- beregning av utbytte. Det budsjetteres med bak- eksportkampanjen. Kampanjen ble finansiert over grunn i dette med et utbytte på om lag 2 mill. kro- GIEKs gamle alminnelige garantiordning og ner i 2007 for regnskapsåret 2006. Utbytte fra GK GIEKs gamle særordning for utviklingsland. I er inkludert i bevilgningsforslaget under svært mange av prosjektene ble garantiene utløst, kap. 5656, post 85. 2006–2007 St.prp. nr. 1 163 Nærings- og handelsdepartementet
Programkategori 17.30 Statlig eierskap
Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på kapitler (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 950 Forvaltning av statlig eierskap 490 368 11 500 11 500 0,0 951 Bane Tele AS 120 000 953 Kings Bay AS 13 000 13 000 15 000 15,4 Sum kategori 17.30 623 368 24 500 26 500 8,2
Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på postgrupper (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 06/07 01-29 Driftsutgifter 37 009 11 500 11 500 0,0 70-89 Overføringer til andre 54 820 13 000 15 000 15,4 90-99 Lånetransaksjoner 531 538 Sum kategori 17.30 623 368 24 500 26 500 8,2
utvidet til å gjelde alle større statlige eierengasje- Sentrale trekk ved utviklingen og status på menter i næringsvirksomhet. Nærings- og handels- området departementet forvalter statens eierinteresser i Nærings- og handelsdepartementet forvalter sta- 21 selskaper. I tillegg kommer eierskapet i Raufoss tens eierinteresser i selskaper innenfor en rekke ASA som er under avvikling. Den samlede verdien sektorer, fra finansieringsvirksomhet, energipro- av disse eierinteressene er vurdert til ca. duksjon og havbruksvirksomhet til telekommuni- 269,4 mrd. kroner pr. 1. september 2006, basert på kasjon og fast eiendom. Innenfor de politiske ram- markedsverdi for de børsnoterte selskaper og bok- mer som settes, opptrer departementet som en førte egenkapitalverdier for selskapene som ikke aktiv og langsiktig eier med mål om best mulig er børsnoterte. Eierskapet omfatter ni selskaper utvikling for den enkelte virksomhet og av porte- hvor staten eier samtlige aksjer (Argentum føljens avkastning og verdi. Fondsinvesteringer AS, BaneTele AS, A/S Bjørnøen, Departementets rapportering om eierskapsutø- Electronic Chart Centre AS, Entra Eiendom AS, velsen skjer overfor Stortinget ved egne stortings- Flytoget AS, Kings Bay AS, Mesta AS og Venture- meldinger og i årlige budsjettproposisjoner, over- fondet AS), fire majoritetseide aksjeselskaper for Riksrevisjonen ved statsrådens årlige redegjø- (Kongsberg Gruppen ASA, Nammo AS, Store relse for eirskapsutøvelsen i hvert enkelt selskap Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og Telenor og i form av årlige eierberetninger. I beretningene ASA), seks minoritetsposter (DnB NOR ASA, redegjøres det både for utøvelsen av eierskapet og Cermaq ASA, Eksportfinans ASA, Norsk Hydro ASA, for resultatutviklingen i selskapene. Eierberetnin- SAS AB og Yara International ASA) og to statsfore- gen ble utgitt første gang i 2003 og omfattet da kun tak (Statkraft SF og SIVA SF). SIVA SF omtales de eierinteresser som ble forvaltet av Nærings- og særskilt under kap. 2426. handelsdepartementet. Fra 2005 er beretningen 164 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
To av selskapene, Kings Bay AS og A/S Bjørnøen, Hydro ASA, SAS AB, Telenor ASA og Yara Inter- begge lokalisert på Svalbard, er avhengig av statlig national ASA, er børsnoterte med en samlet mar- støtte. kedsverdi for statens aksjer på 222,4 mrd. kroner Aksjene i sju av selskapene: DnB NOR ASA, målt etter kursene på Oslo Børs pr. 1. september Cermaq ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk 2006.
Statens eierandeler forvaltet av Nærings- og handelsdepartementet. Avrundede tall. (beløp i mill. kroner) 2005 2005 2004 2005 2004 2005 2004 Statens eieran- Kjøp/salg av aksjer. del 31.12. Verdi av statens Utbytte mottatt av Kap.innskudd/ (pst.) eierandel staten2 -nedsett.3 Cermaq ASA4 43,5 2 205 1 962 75 83 1 289 0 DnB NOR ASA 34,0 32 727 26 961 1 591 1 151 (212) (1 861) Kongsberg Gruppen ASA 50,0 1 860 1 485 32 30 0 0 Norsk Hydro ASA 43,8 78 644 54 132 2 497 2 270 981 445 SAS AB 14,3 2 045 1 334 0 0 0 0 Telenor ASA 54,0 61 013 51 963 1 842 1 417 1 185 9 085 Yara International ASA 36,2 11 198 9 241 268 260 120 0 Sum børsnoterte selskaper 189 692 147 078 6 305 5 211 3 363 7 669 Argentum Fondsinvesteringer AS 100,0 3 081 2 449 130 25 (200) 0 BaneTele AS 100,0 131 35 0 0 (120) 0 Bjørnøen AS 100,0440000 Eksportfinans ASA 15,0 387 385 17 12 0 0 Electronic Chart Centre AS 100,0 12 11 1 0 0 0 Entra Eiendom AS 100,0 7 170 5 907 120 120 0 0 Flytoget AS 100,0 734 715 0 0 0 0 Grødegaard AS5 0,0 0 10 0 0 36 0 Kings Bay AS 100,0220000 Mesta AS 100,0 2 252 2 118 77 77 0 0 Nammo AS6 45,0 306 271 46 14 0 0 Raufoss ASA, under avvikling7 50,3000000 SIVA SF 100,0 605 492 0 0 (50) (90) Statens Bankinvesteringsfond8 100,00001 0650744 Statkraft SF9 100,0 34 061 32 873 4 720 3 402 0 0 Store Norske Spitsb. Kulk. A/S 99,9 518 414 7 7 0 0 Venturefondet AS 100,0 96 92 0 0 0 0 Sum unoterte selskaper 49 359 45 778 5 118 4 722 (334) 654 Sum alle selskaper 239 051 192 856 11 423 9 933 3 029 8 323
1 Beregnet ut fra børsverdi for børsnoterte selskaper. De unoterte selskapene er verdsatt til bokført egenkapital, med unntak av Entra Eiendom AS som er verdsatt til verdijustert egenkapital. 2 Mottatt utbytte basert på antall aksjer i statlig eie på tidspunkt for generalforsamling. 2006–2007 St.prp. nr. 1 165 Nærings- og handelsdepartementet
3 Proveny fra salg av aksjer og kapitalnedsettelser er vist med positive fortegn i kolonnen. Kapitalinnskudd og kjøp av aksjer er vist med negativt fortegn i kolonnen. Beløpene inkluderer utbetalinger til aksjonærene i forbindelse med selskapenes tilbakekjøp av egne aksjer for sletting. 4 Cermaq ASA ble børsnotert 24. oktober 2005 og staten reduserte sitt eierskap fra 79,38 til 43,53 pst. i denne forbindelse. Børs- noteringen innbrakte 1,289 mrd. kroner i statskassen. 5 Statens resterende aksjer i Grødegaard AS ble solgt 1. juli 2005. Salgsprovenyet utgjorde 36 mill. kroner. 6 Med virkning fra februar 2006 har staten økt sitt eierskap i Nammo AS fra 45 til 50 pst. De øvrige 50 pst. av aksjene i Nammo eies av finske Patria Oyj. En aksjonæravtale regulerer eierskapet i Nammo. 7 Raufoss ASA kom 1. juli 2004 under styrt avvikling etter allmennaksjelovens bestemmelser. Verdien av statens eierandel er opp- ført til null da selskapet har en regnskapsmessig underbalanse som innebærer at egenkapitalen er tapt. I statsregnskapet vil sta- tens aksjer avskrives etter at avviklingsstyret har avsluttet sitt arbeid og utbetalt en endelig dividende til selskapets kreditorer. Forhåpentligvis vil dette kunne skje i løpet av 2007. 8 Aktiviteten i Statens Bankinvesteringsfond ble avviklet i mars 2004. Fondets aksjer i DnB NOR ASA ble overført til Nærings- og handelsdepartementet. Videre mottok departementet 1 065 mill. kroner i utbytte fra fondet i 2004 og 744 mill. kroner som til- bakebetaling i forbindelse med kapitalnedsettelse i fondet. Odelstinget og Lagtinget behandlet i april 2006 Innst. O. nr. 31 (2005– 2006), jf. Ot.prp. nr. 37 (2005–2006), om avvikling av lov om Statens Bankinvesteringsfond. 9 På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet har Lehman Brothers våren 2006 gjennomført en verdivurdering av Statkraft- konsernet. Lehman Brothers anslo verdien av Statkrafts egenkapital til å ligge i området 129–157 mrd. kroner.
Norsk økonomi utviklet seg sterkt i 2005. Dette som er nødvendig for å opprettholde selskapets ble reflektert også i aksjemarkedet ved at hoved- globale markedsposisjon. Statens reduserte sin indeksen ved Oslo Børs økte med 40,5 pst. i 2005. eierandel fra 79,8 til 43,5 pst. gjennom børsnoterin- Den positive utviklingen gjenspeiler seg også i gen. Dette skjedde ved at selskapet utstedte 5 mill. verdiutviklingen for selskapene i Nærings- og han- aksjer, og Nærings- og handelsdepartementet delsdepartementets portefølje. Statens samlede solgte 29,2 mill. aksjer, jf. St.prp. nr. 25 og Innst. S. verdier under Nærings- og handelsdepartementet nr. 70 (2005–2006). var ved utgangen av 2005 på vel 239 mrd. kroner I forbindelse med at SAAB har solgt seg ut av mot i underkant av 193 mrd. kroner ved utgangen ammunisjonsselskapet Nammo AS har regjeringen av 2004. Nærings- og handelsdepartementet har på sikret solid nasjonal forankring gjennom å benytte grunnlag av 2005-resultatene for de aktuelle sel- en forkjøpsrett som øker statens eierandel fra 45 til skapene mottatt i alt 11,4 mrd. kroner i utbytte mot 50 pst. Kjøpesummen for 5 pst. av aksjene ble i underkant av 10 mrd. kroner for 2004. Videre 61,8 mill. kroner, og kjøpet ble gjennomført i mottok departementet nær 3 mrd. kroner netto fra februar 2006, jf. St.prp. nr. 25 og Innst. S. nr. 70 salg av aksjer og proveny knyttet til sletting av (2005–2006). På denne måten vil staten bli en like- aksjer i 2005. verdig eier med finske Patria. Dette er viktig med Verdien av den børsnoterte delen av porteføl- tanke på den norske stats innflytelse i selskapet. I jen økte med 42,6 mrd. kroner gjennom 2005. I til- framtiden vil Nammo AS møte store utfordringer i legg til denne verdiøkningen ble det innbetalt en omstrukturert og i stor grad privatisert euro- 6,3 mrd. kroner i utbytte fra de børsnoterte selska- peisk forsvarsindustri. Det er regjeringens ambi- pene. Samlet avkastning på de børsnoterte selska- sjon at staten gjennom et aktivt eierskap skal bidra pene i Nærings- og handelsdepartementets porte- til at selskapet lykkes i dette krevende markedet. følje var vel 35 pst. i 2005 mot ca. 33 pst. i 2004. Regjeringen trakk tilbake forslag om helt ned- Basert på bokførte verdier ble vektet egenkapital- salg i BaneTele AS og har framforhandlet en avtale rentabilitet for selskapene i porteføljen ca. 18 pst. for å sikre en god industriell løsning for selskapet. mot ca.14 pst. i 2004. Regjeringen har i St.prp. nr. 74 (2005–2006) bedt om Stortingets fullmakt til å inngå avtaler med Bredbåndsalliansen AS og dets seks bakenforlig- Endringer i Nærings- og handelsdepartementets gende aksjeeiere om å gjennomføre et industrielt portefølje samarbeid mellom disse og BaneTele AS. Forsla- Regjeringen sluttførte arbeidet med børsintroduk- get innebærer at Bredbåndsalliansen AS tilfører sjonen og statlig nedsalg for å videreutvikle et 625 mill. kroner til BaneTele AS gjennom en rettet sterkt nasjonalt selskap innen oppdrettsnæringen. emisjon, mot at Bredbåndsalliansen AS mottar Cermaq ASA ble notert på Oslo Børs 24. oktober 232 000 aksjer i BaneTele AS. Eierskapet vil der- 2005. Etter dette har staten fortsatt en domine- etter være delt med 50 pst. til staten ved Nærings- rende eierposisjon med 43,5 pst. eierandel, noe og handelsdepartementet og 50 pst. til Bredbånds- som sikrer norsk forankring av selskapet. Børs- alliansen AS. Løsningen sikrer både et sterkt noteringen gir selskapet tilgang på kapital for å offentlig eierskap og en rask utbygging av bred- kunne delta i restruktureringen innenfor sektoren, bånd over hele landet. Dette partnerskapet gir en 166 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet god mulighet for å utvikle BaneTele AS som et andre måtte ha til virksomheten, og til å gjennom- landsdekkende og konkurransedyktig bredbånds- føre de forretningsmessige tiltak som styrene selskap. mener er riktig. Staten og Bredbåndsalliansen ønsker å utvikle Oppfølging av resultater i forhold til mål er en BaneTele AS til en konkurransedyktig leverandør sentral del av eierskapsutøvelsen. Regjeringen vil av transporttjenester og andre telekommunika- sørge for en bred oppfølging i forhold til statens sjonstjenester. Selskapet vil få tilgang til bred- mål. båndsnettet som ligger hos Bredbåndsalliansens Regjeringen ønsker en jevn kjønnsfordeling i eiere. Det skal etableres felles teknologiske platt- statlige selskap. Regler om kjønnsrepresentasjon i former. styrene i de offentlig eide foretakene trådte i kraft Børsnoteringen av Cermaq ASA og transaksjo- 1. januar 2004. Nærings- og handelsdepartementet nene i Nammo AS og BaneTele AS illustrerer at utarbeider årlig statistikk over selskaper hvor regjeringen er aktiv i forvaltningen av statens eier- departementet forvalter eierinteresser, bl.a. for å skap. Dette er tiltak som er gjennomført for å bidra følge opp at kjønnsrepresentasjonen er i tråd med til et bedre grunnlag for å sikre utviklingen i disse regelverket. I selskaper hvor departementet forval- selskapene. ter statens eierandeler, følges det også opp at sel- skapene overholder likestillingslovens bestem- melse om redegjørelsesplikt om den faktiske til- Mål og strategier for forvaltningen standen på likestillingsområdet. Departementet Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt forventer at selskapene arbeider aktivt for å få flere eierskap. Staten er eier i virksomheter som har kvinner i ledelsen. stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv. Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en stor- Statlig eierskap sikrer råderetten over felles natur- tingsmelding om eierskapspolitikken. ressurser og bidrar til at avkastning og utbytte fra Ansettelsesvilkårene for ledere i heleide stat- disse kommer fellesskapet til gode. Statlig eier- lige selskaper er vist i eget vedlegg til proposisjo- skap sikrer nasjonalt eierskap til nøkkelvirksom- nen. heter som bidrar til at kompetansemiljøene knyttet til hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utvik- ling består og utvikles i Norge. Tilbakekjøp av aksjer Selskapene må være konkurransedyktige over Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret tid for å kunne videreføre og videreutvikle sin rolle fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i markedet i i norsk økonomi og samfunn. Staten har et langsik- den hensikt å slette disse aksjene på et senere tids- tig perspektiv på sitt eierskap. punkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av sel- Det innebærer en aktiv holdning til selskape- skapskapitalen og må vedtas av en ny generalfor- nes vekst og utvikling og til selskapenes planer når samling. Dette er en metode der overflødig egen- det gjelder nyinvesteringer og satsing på forskning kapital føres tilbake til aksjonærene, noe som og utvikling. Staten som eier må ha et aktivt for- bidrar til at avkastningen på selskapets egenkapital hold til selskapenes soliditet og finansiering. Dette øker. Tilbakekjøp kan også betraktes som et sup- skjer gjennom å gi uttrykk for forventninger til plement til ordinær utbytteutbetaling. Ordningen avkastning og utbytte fra selskapene, men også med tilbakekjøp av aksjer kan benyttes gjennom ved å se dette i forhold til finansiering av framtidig hele året i motsetning til utdeling av utbytte. vekst. Et profesjonelt eierskap innebærer at staten Nærings- og handelsdepartementet ser det også tar stilling til vesentlige vekstplaner, enten det som hensiktsmessig at selskaper med statlig eier- gjelder oppkjøp eller nyinvesteringer som krever andel kan benytte tilbakekjøp av egne aksjer på styrking av selskapenes egenkapital. Forretnings- linje med andre selskaper. I enkelte tilfeller inngår messig virksomhet innebærer økonomisk risiko, departementet derfor avtaler som forplikter staten og staten, i likhet med private eiere, må være for- til å delta ved slike tilbakekjøp på en måte som hol- beredt på at det kan oppstå tap i selskapene der der statens eierandel uendret. Avtalene, som er den deltar. offentlige, regulerer også det vederlaget staten i Staten utøver sitt eierskap innenfor de rammer denne sammenheng skal motta. Det er inngått nye som settes av norsk selskapslovgivning og almin- tilbakekjøpsavtaler med Norsk Hydro ASA, DnB nelige prinsipper for god eierskapsutøvelse. Det NOR ASA, Telenor ASA og Yara International ASA innebærer bl.a. at det er styrene som er ansvarlige som løper fram til generalforsamlingene i 2007. for å vurdere de forventninger som aksjonærer og 2006–2007 St.prp. nr. 1 167 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 37 009 11 500 11 500 70 Tilskudd til pensjoner for tidligere Raufoss-ansatte 41 820 95 Aksjekapital Argentum AS 200 000 96 Aksjer, kan overføres 211 538 Sum kap. 950 490 368 11 500 11 500
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres noterte selskaper i Verdipapirsentralen (VPS-avgif- Det foreslås en bevilgning på 11,5 mill. kroner. ter). Det er videre knyttet en overskridelsesfull- Posten omfatter utgifter til konsulentbistand ved makt til posten. Fullmakten omfatter dekning av eier- og strukturmessige vurderinger, meglerhono- meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved rar (transaksjonskostnader) og faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter og andre endringer aksjetransaksjoner i selskaper under Nærings- og som kan få betydning for eierstrukturen i selska- handelsdepartementets forvaltning. I tillegg omfat- pene. Det foreslås at gjeldende overskridelsesfull- ter posten avgift for deponering av aksjer i børs- makt videreføres for 2007, jf. Forslag til vedtak IV.
Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 80 Salg av aksjer i SND Invest AS 51 100 96 Salg av aksjer 3 602 408 10 000 10 000 Sum kap. 3950 3 653 509 10 000 10 000
beløpet som tilsvarer utgifter til meglertjenester og Vedrørende 2006: rådgiving i forbindelse med transaksjoner skal Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble bevilgningen under budsjetteres under post 96. post 96 økt med 1 660 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 66 Som for 2006 foreslås et anslag på megler- og og Innst. S. nr. 205 (2005–2006). rådgivningsandelen av inntektene fra mulige stat- lige aksjesalg for 2007 på 10 mill. kroner. Endelige Post 96 Salg av aksjer og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksje- salgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret Departementet er avhengig av å bruke meglerfore- når transaksjonene er avklart eller gjennomført, tak og annen faglig bistand for å gjennomføre enten i egne proposisjoner eller i de faste endrings- transaksjoner. Salg av aksjer skal bruttobudsjette- proposisjonene i vår- og høstsesjonen. res, noe som innebærer at også den delen av salgs-
Kap. 953 Kings Bay AS (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70 Tilskudd 13 000 13 000 15 000 Sum kap. 953 13 000 13 000 15 000 168 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Tyske Alfred-Wegner-Institut er nå den største Tilstandsbeskrivelse forskningsstasjonen i Ny-Ålesund også sett i for- Kings Bay eier grunnen og det meste av bygnin- hold til antall forskerdøgn. gene i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har A/S Bjørnøens driftsinntekter kommer fra ansvaret for infrastrukturen på stedet og ivareta- utleie av eiendommer og utgjorde kr 14 864 i 2005. kelse av miljø og kulturminner. Selskapet har som Driftskostnader som overskyter dette dekkes av til- mål å yte tjenester til og fremme forskning og skudd fra Kings Bay AS. Tilskuddet utgjorde vitenskaplig virksomhet og slik bidra til at Ny-Åle- kr 198 702 i 2005. sund skal framstå som et godt koordinert inter- nasjonalt forskningsmiljø. I løpet av de ti siste årene har Ny-Ålesund utvik- Utfordringene framover let seg til å bli et senter for arktisk forskning, og Selskapet arbeider systematisk for å oppnå en kost- stedet har vært preget av store utbygginger. I alt ni nadseffektiv drift og en prissetting av tjenestene land har avtale om fast stasjon for forskning og til som dekker kostnadene ved driften. En økning i sammen 20 land driver aktiv forskning i Ny- antall overnattingsdøgn er her en nøkkelfaktor. Ålesund. Ny-Ålesund fungerer i dag som et obser- Selskapet har tatt opp med sentrale myndigheter vatorium, laboratorium og som utgangspunkt for utviklingen i norske forskerdøgn og behovet for feltstudier. Stedet har naturgitte forutsetninger for økonomiske forskningsincentiver for å motvirke rom- og atmosfæreforskning. Svalbard og Ny-Ålesund denne utviklingen. Dessuten er en økning i betalin- har stor betydning for polar- og klimaforskningen, gen for drivstoffrelaterte godtgjørelser, ut over og det er viktig at Ny-Ålesund med sitt brede tilbud kontraktsbindingen, tatt opp med selskapets leie- innen forskningsinfrastruktur utnyttes optimalt takere. På bakgrunn av aktiviteter som ble igang- gjennom hele året. satt i 2005, er det nå et større fokus på Ny-Ålesund. Målsettingen med statstilskuddet er å sette sel- Et slikt tiltak er symposiet som ble avholdt i Ny- skapet i stand til å utføre de oppgaver det er satt til Ålesund i mars 2006. Det ventes igangsatt flere å løse på en forsvarlig måte. Selskapet yter også i vitenskapelige prosjekter, bl.a. som følge av EU- en viss utstrekning tjenester til reiseliv, særlig ved støttede prosjekter og det forestående internasjo- daganløp av større turistskip og andre fartøyer i nale polaråret 2007–2008. Marinlaboratoriet vil sommersesongen. Tilskuddet til Kings Bay AS etter hvert få en sentral plass i utviklingen av Ny- skal utnyttes effektivt og målrettet i forhold til prio- Ålesund og er ventet å være en betydelig bidrags- riteringene. Selskapet skal rapportere om økono- yter til vekst i aktiviteten. Den store internasjonale miske forhold knyttet til kriterier for målopp- deltakelsen i laboratoriet gir gode muligheter for nåelse. samarbeid om prosjekter i Kongsfjorden. På vegne av Nærings- og handelsdepartemen- tet ivaretar Kings Bay AS administrasjonen av A/S Bjørnøen. Budsjettforslag 2007 Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet for 2007. Bevilgningen Resultatrapport 2005 skal dekke drift og investeringer i Kings Bay AS og Resultatregnskapet for Kings Bay AS for 2005 viser nødvendige utgifter til administrasjon av A/S Bjørnøen. et underskudd fra driften på 1,7 mill. kroner og en omsetning på 32 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2004 var et underskudd på 1 mill. kroner og en Raufoss ASA omsetning på 30 mill. kroner. Det negative resul- Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. tatet skyldes faktorer som i vesentlig grad ligger nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss, utenfor selskapets kontroll. Prisen på drivstoff har fattet Stortinget følgende vedtak: steget kraftig uten at selskapet har kunnet ta dette «Stortinget samtykker i at staten ved igjen fra leietakerene på grunn av langsiktige bin- Nærings- og handelsdepartementet kan utstede dinger i leiekontraktene. Forskningsaktiviteten garantier for miljø- og forurensningsansvar i genererer hoveddelen av gjestedøgnene i Ny-Ålesund. Mjøsa og på Raufoss-området som følger av Antall forskerdøgn har imidlertid gått ned fra 9 480 offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til i 2004 til 8 535 i 2005, noe som hovedsakelig skyl- 50 mill. kroner.» des reduksjon i den norske forskningsaktiviteten. Både Statens kartverk, Norsk Polarinstitutt og Nærings- og handelsdepartementet har i henhold Andøya Rakettskytestasjon har redusert sin aktivi- til denne rammen avgitt en rekke garantier i perio- tet. Den utenlandske aktiviteten har derimot økt. den 2004–06 overfor bl.a. kjøperselskapene av 2006–2007 St.prp. nr. 1 169 Nærings- og handelsdepartementet fabrikker fra det gamle Raufoss-konsernet som nå Saker i tilknytning til enkeltselskaper er under avvikling. Statens forurensningstilsyn har i alt gitt 27 rettskraftige pålegg om tiltak om opp- Mesta AS renskning overfor grunneierne av næringsparken Nærings- og handelsdepartementet overtok eier- på Raufoss. Miljøarbeidene er godt i gang. Flere av skapet av statens aksjer i Mesta AS fra Samferdsels- miljølokalitetene er ferdigstilte og flere ventes departementet 1. juli 2005. Ved omdanningen av sluttført i løpet av høsten 2006. Dette gjelder bl.a. produksjonsdelen av Statens Vegvesen til Mesta AS Tivoli-området til Nammo AS på Raufoss. Foru- ble det lagt til grunn at selskapet skulle tilføres rensningen fra Fjellanlegget på Raufoss er allerede 1 468 mill. kroner over statsbudsjettet til ulike sanert. Fjellanlegget har vært den tyngste miljø- restruktureringstiltak i selskapet, jf. St.prp. nr. 1 Til- lokaliteten med avrenning av tungmetaller og spill- legg nr. 1 (2002–2003). De ansatte fikk opprettholdt olje til Hunnselva. Det gamle slamdeponiet er rettighetene de hadde i henhold til tjenestemanns- videre tildekket og avsluttet i henhold til kravene loven i en overgansperiode. Ambisjonene var å ned- fra Statens forurensningstilsyn. Hydro ASA har bemanne med i størrelsesorden 1 500 personer. avsluttet sine to miljølokaliteter. Miljøaktiviteter vil Mesta AS fikk bevilget tilskudd på henholdsvis også pågå i 2007 og muligens også i 2008. I tillegg 357, 356,5 og 280 mill. kroner over stasbudsjettene til selve næringsparken på Raufoss forventes en for 2003, 2004 og 2005. De samlede bevilgningene oppfølging av diverse miljøforhold på testskytefel- på 993,5 mill. kroner er utbetalt til selskapet. Pr. tet på Bradalsmyra. Skytestasjonen Fjellhaug ved 31. desember 2005 hadde Mesta AS utbetalt Mjøsa skal trolig saneres og dumpet ammunisjon i 481,8 mill. kroner til de ansatte i ulike tiltak, mens Mjøsa er under overvåkning. Utbetalinger under de samlede påløpte forpliktelser var 127 mill. kro- fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte ner høyere enn de midlene selskapet har mottatt refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfat- fra staten i perioden 2003–05. tes av rettskraftige pålegg fra Statens forurens- I statsbudsjettet for 2006 uttalte departementet ningstilsyn. Det er utbetalt til sammen ca. 20,6 mill. følgende: kroner under ordningen pr. 1. september 2006. Det «Gjennomføring av programmene har tatt fremmes derfor, som for forutgående år, forslag lengre tid enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1. Til- om å kunne foreta utgiftsføring av utbetalinger legg nr. 1 (2002–2003). Takten i utbetalingene uten bevilgning knyttet til pålagte miljøtiltak innen- av forpliktelser som er knyttet til omstillingene for en totalramme på 50 mill. kroner, jf. Forslag til har vært lavere enn de bevilgninger som er gitt vedtak V. til selskapet. Det synes ikke nødvendig å over- føre likvide midler til selskapet lang tid i forkant av utbetalingene. Nærings- og handelsdeparte- NOAH Holding AS mentet ønsker således å avvente ytterligere Statens eierandel i NOAH Holding AS ble solgt til bevilgninger til man har bedre oversikt over det Gjelsten Holding AS i 2003, jf. omtale i St.prp. samlede behovet for utbetalinger og vil komme nr. 1 (2004–2005). Selskapets anlegg for behand- tilbake til saken senest i forbindelse med stats- ling av spesialavfall ble opprinnelig finansiert med budsjettet for 2007.» statsgaranterte lån. Fra statens side ble det eta- blert en ordning med årlig fullmakt fra Stortinget I en oppdatert prognose fra juni 2006 oppgir til å utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til Mesta AS et samlet behov for restruktureringsmid- miljøverntiltak uten bevilgning gjennom St.prp. ler på 1 212 mill. kroner fram til og med 2013. Det nr. 1. tas forbehold om usikkerhet i det nye estimatet. NOAH Holding AS har informert departemen- Dette innebærer at totalkostnadene ved restruktu- tet om at selskapets opprinnelige lån til miljøvern- reringstiltakene anslås å bli 218 mill. kroner høy- tiltak er blitt refinansiert våren 2006. Långiverne ere enn de samlede bevilgninger hittil. Departe- har bekreftet at de har godkjent frafall av stats- mentet vil ikke foreslå en ny bevilgning til garanti i forbindelse med de nye lånene. Det er Mesta AS for å dekke dette. Selskapet har hatt en således ikke lenger aktuelt å fremme forslag om at vesentlig bedre inntjeningsevne de tre første drifts- departementet kan utgiftsføre eventuelle utbetalin- årene enn det som opprinnelig ble antatt i forbin- ger som følge av tap på garantier i de årlige bud- delse med utskillelsen av selskapet. sjettproposisjonene. Konsekvensen av ikke å bevilge de resterende restruktureringsmidlene vil være at det ikke kan påregnes utbytte fra selskapet for regnskapsåret 2006. Selskapet vil måtte kostnadsføre/avsette de resterende tiltakene over egen drift. Det må derfor 170 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet forventes å bli et svakt resultat og muligheter for et Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har regnskapsmessig underskudd i 2006. Det er ikke foretatt en vurdering av nåværende og mulig fram- lagt opp til å ta utbytte fra Mesta AS for 2006. tidige aktiviteter i datterselskapet Store Norske Det har i en tid vært en dialog mellom norske Gull AS. I denne sammenheng vurderte styret myndigheter og EFTAs overvåkingsorgan ESA om mulighets- og risikoforhold ved gullprospektering undersøkelser knyttet til mulig statsstøtte til både på Svalbard og på fastlandet. Samtidig vur- Mesta AS. Departementet har gitt denne saken pri- derte styret muligheter for utvinning av kull og oritet og vil holde Stortinget informert om den andre mineraler utenom Svalbard. Det forelå kon- videre utvikling. krete planer om mineralprospektering i Finnmark. Ifølge vedtektene til morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har selskapet til for- Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS mål ved drift eller på annen måte å utnytte selska- Selskapet skiftet bankforbindelse i desember 2005 pets eiendommer og rettigheter på Svalbard. Sel- og kredittrammene ble da utvidet. Som sikkerhet skapets geografiske virkeområde er altså begren- for lånene ble det bl.a. stilt pant i utmålsrettigheter set til Svalbard. Departementet legger til grunn at på eiendommer som ligger utenfor Svea-området. I denne begrensningen også gjelder for dattersel- St.prp. nr. 66 (2005–2006) ble det informert om at skapene i konsernet. Nærings- og handelsdeparte- Nærings- og handelsdepartementet hadde tatt opp mentet har informert styret om at departementet med styret i Store Norske Spitsbergen Kulkompani er av den oppfatning at den planlagte virksomheten AS spørsmålet om sikkerhetsstillelsene som var i Finnmark ligger utenfor det vedtektsfestede geo- gitt til banken, lå innenfor de rammer som er truk- grafiske virkeområdet til konsernet. Departemen- ket opp i St.prp. nr. 2 (2001–2002) om Store Norske tet har sett det slik at en eventuell utvidelse av sel- Spitsbergen Kulkompani AS og Svea Nord-prosjek- skapets virkefelt til områder utenfor Svalbard er et tet. Styret har i juni 2006 informert departementet spørsmål som bør behandles av Stortinget før det at gruveselskapet er blitt enig med sin bankforbin- tas opp på generalforsamlingen. Departementet delse om at pantstillelser på eiendommer utenfor har derfor meddelt selskapet at virksomhet utenfor Svea-området skal slettes, og at banken har iverk- Svalbard ikke bør igangsettes før saken er avklart satt de nødvendige tiltak for å få dette gjort. med generalforsamlingen.
Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF 153 624 118 600 75 795 71 Garantiprovisjon, SIVA SF 4 394 72 Låneprovisjon, SIVA SF 3 649 91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF 425 000 425 000 92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF 140 000 Sum kap. 3961 726 667 543 600 75 795
Vedrørende 2006: for beregning av premien knyttet til statsgarantien Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et for statsforetakenes langsiktige låneopptak. Pr. serielån på 4 250 mill. kroner. I henhold til låne- 31. august 2006 hadde Statkraft SF lån med stats- avtalen forfaller siste avdrag på lånet til betaling i garanti pålydende 18,6 mrd. kroner. Basert på for- desember 2006. fallsstruktur på Statkraft SF sine statsgaranterte lån anslås garantiprovisjonen til ca. 75,8 mill. kro- Post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ner i 2007. Ved behandling av St.prp. nr. 65 (2002–2003) ble det besluttet å foreta enkelte endringer i systemet 2006–2007 St.prp. nr. 1 171 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 80 Renter, SIVA SF 43 025 81 Renter, Statkraft SF 55 658 27 800 Sum kap. 5609 98 683 27 800
avtalen forfaller siste avdrag på lånet til betaling i Vedrørende 2006: desember 2006. Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner. I henhold til låne-
Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2005 budsjett 2006 2007 80 Utbytte 8 810 071 9 176 500 85 Utbytte 12 472 900 Sum kap. 5656 8 810 071 9 176 500 12 472 900
Vedrørende 2006: berg Gruppen ASA, Yara International ASA, Ved St.vedt. 16. juni 2006 ble bevilgningen økt med Cermaq ASA, Argentum Fondsinvesteringer AS, 2 134,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 66 og Innst. S. Electronic Chart Centre AS, Entra Eiendom AS, nr. 205 (2005–2006). Eksportfinans ASA, Nammo AS, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og GIEK Kreditt- forsikring AS. Regjeringen har ikke beregnet egne Vedrørende 2007: anslag på utbytte i 2007 for børsnoterte selskaper, Fra og med 2007 endres postnummeret fra 80 til 85 men har teknisk videreført utbetalt utbytte pr. i henhold til rundskriv fra Finansdepartementet. aksje i 2006. For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Post 85 Utbytte Eiendom AS og Store Norske Spitsbergen Kul- kompani A/S er det budsjettert med utbytte på Det budsjetteres med 12 472,9 mill. kroner i henholdsvis 131, 140 og 7 mill. kroner. For Stat- utbytte i 2007 fra statens aksjer i selskaper under kraft SF foreslås det et utbytte på 98 pst. av konser- Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. nets årsresultat etter skatt og minoritetsandeler, Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regn- dvs. 5 880 mill. kroner ut fra foreliggende resultat- skapsåret 2006 fra selskapene Statkraft SF, Norsk anslag. Hydro ASA, DnB NOR ASA, Telenor ASA, Kongs-
Del III Spesielle temaer
2006–2007 St.prp. nr. 1 175 Nærings- og handelsdepartementet
8 Satsing på likestilling gir verdiskaping gjennom økt mangfold i næringslivet
Innledning blant kvinner. Det er bl.a. et mål at 25 pst. av Inno- vasjon Norges midler skal gå til prosjekter som En av regjeringens viktigste oppgaver er å tilrette- bidrar til økt verdiskaping gjennom å styrke kvin- legge for størst mulig verdiskaping i norsk øko- ners posisjon i næringslivet, både som etablerere nomi. I utviklingen av norsk næringslivs konkur- og i eksisterende bedrifter. ranseevne spiller en rekke forhold inn. Et av de konkurransefortrinnene Norge har, og som det må satses ytterligere på framover, er en høyt utdannet Kvinner i Fokus- programmet arbeidsstyrke. Det er også avgjørende at samfun- Den særskilte satsingen var i 2005 knyttet til Kvin- net kan utnytte tilgjengelig kompetanse best ner i Fokus-programmet. Hovedmålet for program- mulig, bl.a. ved å legge til rette for økt mangfold i met er å øke verdiskapingen gjennom å styrke næringslivet. Mangfold vil kunne frambringe mer kvinners posisjon i næringslivet, både som etable- nytenkning og perspektiver, som kan gi større og rere, i ledelse og i styrer. I tillegg er det et mål å bedre beslutningsgrunnlag i styrearbeid og synliggjøre kvinner som forbilder for andre kvin- ledelse. Mangfold vil også kunne føre til økt inno- ner og bygge nettverk som kan bidra til å styrke vasjon. kvinners posisjon i næringslivet. Kvinner i Fokus- Selv om Norge er et av landene i Europa med programmet besto i 2005 av sju delprogrammer og høyest yrkesdeltakelse blant kvinner, og mer enn prosjekter. Mål og status for disse er som følger: halvparten av de som tar høyere utdanning er kvin- ner, så er likevel kvinneandelen i lederposisjoner fortsatt for lav. Regjeringen har derfor et mål om å Styrekandidater styrke kvinneandelen blant ledere, styrerepresen- Målet med programmet er å bidra til økt mangfold tanter, entreprenører og eiere. I denne forbindelse og bedre kvalitet i styrene. Programmet kvalifise- har Innovasjon Norge et særskilt ansvar for å prio- rer styrekandidater gjennom egne kurs og gjør ritere prosjekter som vil kunne styrke kvinners kandidatene tilgjengelige for styreledere og valg- posisjon i næringslivet. komiteer gjennom Innovasjon Norges database Nedenfor følger en orientering om særskilte over aktuelle styrekandidater. Programmet hadde i kvinnesatsingsprosjekter i regi av Innovasjon 2005 19 kurs med 570 deltakere. Det er nå om lag Norge. Videre følger en presentasjon av kjønns- 1 500 kvalifiserte kvinner og menn som er søkbare representasjon i styrer i statsforetak, statsaksjesel- i databasen. Effektstudien for 2005 viste at om lag skaper og allmennaksjeselskaper hvor Nærings- 50 pst. av kandidatene i basen fikk forespørsel om og handelsddepartementet forvalter statens eier- styreverv og at det er stigende etterspørsel etter interesser. Det redegjøres også for departementets kvinnelige styremedlemmer. Om lag 90 pst. av interne status og arbeidet på likestillingsområdet kvinnene takker ja på forespørsel om styreverv. for fem av de største etatene: Brønnøysund- registrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet. LederMentor Målet med Ledermentor er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og i styrer ved å støtte dem Omtale av kvinnesatsingsprosjekter i Innovasjon i deres karriereutvikling. Dette er et leder- Norge utviklingsprogram med fem seminarer. Hver del- Styret for Innovasjon Norge har vedtatt en strategi taker får en egen mentor i det året programmet for en helhetlig kvinnesatsing i selskapet, basert varer. 32 personer deltok i ledermentorprogram- på samordning av nasjonale, regionale og bransje- met i 2005. rettede tiltak rettet mot økt verdiskaping for og 176 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
– andelen kvinnelige bedriftseiere er 24 pst. Fyrtårn – kvinner har like høy utdanning som menn, men Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedrifts- de velger ofte andre fag enn menn utviklingsprogram for kvinner som allerede har – kvinner har mindre yrkeserfaring fra privat sek- lykkes som bedriftseiere eller bedriftsledere. Mål- tor og mindre ledelseserfaring enn menn settingen er å få fram kvinnelige etablerere, videre- – kvinner har mindre egenkapital enn menn og utvikle deltakerbedriftene, synliggjøre dem, bygge har dårligere tilgang til privat kapital nettverk og motivere andre kvinner til å starte og utvikle egen virksomhet. 42 kvinnelige etablerere Resultatene er nyttet som innspill til forslag om deltok i 2005. hvordan man kan forbedre Innovasjon Norges til- bud til kvinner, bl.a. i det nye «Gro-programmet». Akademikerbedriften Akademikerbedriften har som mål at flere huma- Gro-programmet nister og samfunnsvitere starter egen virksomhet. Innovasjon Norge har i 2006 opprettet «Gro-pro- Prosjektet tilbyr kontorplass i et tilrettelagt felles- grammet» som fokuserer på kompetanseheving, skap, oppstartsstipend, etableringskurs og oppføl- nettverksbygging og synliggjøring av allerede eta- ging. 22 bedrifter deltok i programmet i 2005. Til- blerte kvinnebedrifter for å styrke deres vekst- budet var i 2005 begrenset til Oslo, men det tas potensial. Aktivitetene omfatter bl.a. kurs i mar- sikte på å få på plass et tilbud i tilknytning til Uni- kedsarbeid, internasjonalisering og presentasjon versitetet i Bergen i løpet av 2006. for investorer.
Nettverkskreditt Budsjett 2007 Målet med nettverkskreditt er å styrke etablerer- Innovasjon Norge skal prioritere kvinner innen prosessen for å bidra til at det skapes flere nye og rammen av sine budsjetter og målgrupper. Hoved- lønnsomme bedrifter. Dette er en ordning for små- målet for satsingen er å bidra til økt verdiskaping etablerere og gir tilbud om lån, kompetanse og gjennom å styrke kvinners posisjon i næringslivet. nettverk. Det ble bevilget lån for totalt 2,2 mill. kro- Midler til satsingen er foreslått bevilget under ner til om lag 70 bedrifter i 2005. kap. 2421, post 50 og 71.
Innovative kvinner Kjønnsrepresentasjon i styrer i statsforetak, Målet med dette prosjektet er å finne fram til kvin- statsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper nedrevne prosjekter som kan lykkes internasjonalt Nærings- og handelsdepartementet forvalter sta- og bidra til at de får suksess. Innovasjon Norge tens eierinteresser i 23 selskaper, hvorav ni heleide gjennomførte en landsomfattende konkurranse i aksjeselskaper, åtte allmennaksjesselskaper, to 2005 for å finne fram til gode kandidater. Vinnerne statsforetak, ett særlovselskap og tre aksjeselska- fikk et tilskudd for å utvikle bedriftene videre. De per hvor staten er eier sammen med andre. De tre beste prosjektene fikk dessuten tilbud om råd- enkelte selskapene er omtalt under program- giving fra håndplukkede ressurspersoner for å kategori 17.30. bistå i arbeidet med å lykkes internasjonalt. Vin- Regler om kjønnsrepresentasjon i styrene i de nerne har vært fulgt opp av Innovasjon Norge både offentlig eide foretakene trådte i kraft 1. januar lokalt og sentralt og de har både utviklet bedriftene 2004. Reglene omfatter statsaksjeselskaper, stats- sine videre og vært godt profilert i media. Resulta- allmennaksjeselskaper, statsforetak, interkommu- tene fra prosjektet har dermed bidratt til å synlig- nale selskaper, helseforetak og tre særlovsselska- gjøre kvinner som forbilde for andre, slik at flere per. kvinner våger å satse internasjonalt. Departementet utarbeider årlig statistikk over selskaper som forvaltes av Nærings- og handels- departementet, bl.a. for å følge opp at kjønnrepre- EU-prosjekt – Kartlegging av kvinners vei til eierskap sentasjonen er i tråd med regelverket. I 2004 ledet Innovasjon Norge et EU-prosjekt for å Statistikk pr. 1. september 2006 viser at kjønns- kartlegge kvinners vei til eierskap. Deltakerlan- representasjonen i styrene i alle de heleide aksje- dene i prosjektet var Hellas, Latvia, Island, Sverige selskapene er i samsvar med lovens bestemmelser. og Norge. Sluttrapport fra prosjektet ble lagt fram i Det gjelder både for de aksjonærvalgte og de februar 2005. Konklusjonene var for Norges del: ansattevalgte styremedlemmene. 2006–2007 St.prp. nr. 1 177 Nærings- og handelsdepartementet
I allmennaksjeselskapene hvor departementet For aksjeselskaper hvor staten eier sammen forvalter statens eierinteresser, er tre selskaper i med andre aksjonærer, er det ikke særskilte regler samsvar med lovens krav om kjønnsrepresenta- om kjønnsrepresentasjon. I disse selskapene er sjon, både for de aksjonærvalgte styremedlem- målet at kvinneandelen skal være i overensstem- mene og de ansattevalgte medlemmene. To av sel- melse med kravet om kjønnsrepresentasjon i stats- skapene tilfredstiller ikke lovens krav for de aksjeselskaper, hvis det er mulig. ansattevalgte styremedlemmene. Ett selskap har en lavere kvinneandel blant de aksjonærvalgte styre- medlemmene enn lovens krav. I dette selskapet er Rapport 2005 – oppfølging av likestillingslovens departementet representert i valgkomiteen, og vil bestemmelse om redegjørelsesplikt gjennom valgkomiteen arbeide for at fordelingen Likestillingslovens § 1 a inneholder et krav til mellom kvinner og menn i styret blir i samsvar med offentlige myndigheter og offentlige virksomheter loven. Et annet selskap som er under avvikling, har om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det ingen kvinner i styret. Departementet vil vurdere gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen mulige tiltak for å bringe selskapet som er under skal også omfatte virksomhetens iverksatte og avvikling i overensstemmelse med lovens krav. planlagte tiltak for å fremme likestilling.
Nærings- og handelsdepartementet Beskrivelse av faktisk tilstand Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte Lederstillinger Rekruttering Deltid Kjønn Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Menn 10549196618641 7 Kvinner 110 51 10 34 10 36 13 93 Totalt 215 100 29 100 28 100 14 100
Flertallet av de ansatte i Nærings- og handels- kjønn som er underrepresentert ha fortrinnsrett til departementet er kvinner. Det er flest kvinner i stilling dersom det representerer mindre enn avdelinger som har høy andel støttefunksjoner. 40 pst. av de tilsatte i den aktuelle stillingsgruppen. Andelen kvinner i lederstillinger er omtrent på Underrepresentert kjønn blir i kunngjøring oppfor- samme nivå som for 2004. dret til å søke stillingen. De fleste deltidsansatte er kvinner. Kvinner job- For å få flere kvinner i lederstillinger deltar ber også mindre overtid enn menn (41 pst. av om departementet bl.a. i Statskonsults mentorpro- lag 5 500 overtidstimer). Forskjellen mellom kvin- gram. Kvinner oppfordres til å søke utlyste leder- ner og menn med hensyn til overtid er redusert de stillinger og rekrutteringsfirmaer sørger for at senere årene. aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne Gjennomsnittlig lønnstrinn for alle stillings- til topplederstillinger. koder er høyere for menn enn kvinner, henholds- vis ltr. 57 og ltr. 49. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke Beskrivelse av planlagte tiltak kreves høyere utdanning. Innen samme stillings- Tiltakene departementet har iverksatt for å kode er det ikke lønnsforskjeller av betydning mel- fremme likestilling vil bli videreført, herunder til- lom kvinner og menn. takene i forbindelse med rekruttering.
Beskrivelse av iverksatte tiltak Nærings- og handelsdepartementets etater Nærings- og handelsdepartementet skal stimulere I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i likestillingsarbeidet hvor departementet er departementet, omtales de fem største etatene; arbeidsgiver, bl.a. ved å bidra til at kvinner og Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, menn får likeverdige arbeidsoppgaver og mulig- Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og heter for faglig og personlig utvikling. Ved rekrut- Justervesenet. tering og tilnærmet like kvalifikasjoner, vil det 178 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Brønnøysundregistrene Beskrivelse av faktisk tilstand Ansattstatistikk pr. 31 desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte Lederstillinger Rekruttering Deltid Kjønn AntallPst.AntallPst.AntallPst.AntallPst. Menn 17039225645451 3 Kvinner 268 61 17 44 55 55 27 97 Totalt 438 100 39 100 100 100 28 100
Flertallet av de ansatte i Brønnøysund- Beskrivelse av iverksatte tiltak registrene er kvinner. Andel kvinnelige ledere utgjør 44 pst., men andelen menn er høyere i de I 2005 ble om lag kr 200 000 i stipend fordelt på høyest lønnede lederstillingene. Av åtte ledere som 11 kvinner og 11 menn til videre- og etterutdan- ble rekruttert i 2005 er fem kvinner og tre menn. ning. Etaten støttet kvinner i lederstillinger økono- Kvinner har like høy eller høyere lønn enn misk gjennom deltakelse i Statskonsults mentor- menn i stillingskategoriene i lavere plasserte stil- program. linger. I høyere stillinger, har menn totalt sett høy- ere gjennomsnittslønn enn kvinner. Stikkprøver viser at kvinner har en vesentlig høyere andel over- Beskrivelse av planlagte tiltak tid enn menn. Det er satt av midler til kompetanseutvikling med likestillingsprofil, mentorordning for to tilsatte og likestillingsseminar.
Sjøfartsdirektoratet Beskrivelse av faktisk tilstand Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte Lederstillinger Rekruttering Deltid Kjønn AntallPst.AntallPst.AntallPst.AntallPst. Menn 23966278427671031 Kvinner 1243451613332269 Totalt 363 100 32 100 40 100 32 100
Flertallet av de ansatte i Sjøfartsdirektoratet er sentert om å søke når stillingen tilhører en stil- menn og de utgjør også flertallet i lederposisjoner. lingsgruppe som har mindre enn 40 pst. kvinner Gjennomsnittlig lønnstrinn for menn er ltr. 53 og eller menn. for kvinner ltr. 45. Beskrivelse av planlagte tiltak Beskrivelse av iverksatte tiltak For å stimulere egne ansatte til å søke lederstillin- Sjøfartsdirektoratet har som målsetting å rekrut- ger, vil etaten utvikle lederkompetanse gjennom å tere kvinner dersom deres kvalifikasjoner er minst gi kvinner mulighet for oppdrag som prosjekt- like gode som for mannlige søkere. Utfordringen ledere. Videre vil det gis tilbud om kompetanse- er at søkerne etaten etterspør normalt kommer fra heving og lederutvikling, mobilitetsordninger og mannsdominerte yrker og utdanningsvalg. I kunn- hospitering. gjøringer oppfordres det kjønn som er underrepre- 2006–2007 St.prp. nr. 1 179 Nærings- og handelsdepartementet
Patentstyret Beskrivelse av faktisk tilstand Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte Lederstillinger Rekruttering Deltid Kjønn Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Menn 1043712437282 6 Kvinner 176 63 16 57 18 72 33 94 Totalt 280 100 28 100 25 100 35 100
Flertallet av de ansatte er kvinner, også i leder- Lønnspolitikken ivaretar likestillingsaspektet ved posisjoner. Det ble rekruttert mer enn dobbelt så rekruttering, likeledes lønnsmessige problemstil- mange kvinner som menn i 2005. Selv om gjen- linger i forbindelse med svangerskapspermisjoner. nomsnittslønnen for summen av alle stillingskoder Om lag 1,2 mill. kroner ble brukt til kursutgif- er høyere for menn enn kvinner, har det skjedd en ter i 2005, hvorav om lag kr 800 000 til tiltak fordelt kjønnsmessig lønnsutjevning. med 53 pst. til kvinner og 47 pst. til menn.
Beskrivelse av iverksatte tiltak Beskrivelse av planlagte tiltak Etaten følger de regler, krav og påbud som gjelder Likelønn er i stor grad gjennomført i Patentstyret. på likestillingsområdet i staten. Det finnes imidlertid en lønnsulikhet i to stillings- Det er nedfelt i Patentstyrets lønnspolitiske koder som etaten sammen med tjenestemanns- føringer at lønn og lønnsutvikling er uavhengig av organisasjonene vil se nærmere på i 2006. kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn.
Norges geologiske undersøkelse Beskrivelse av faktisk tilstand Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte Lederstillinger Rekruttering Deltid Kjønn Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Menn 146672492733930 Kvinner 72332 814672170 Totalt 218 100 26 100 21 100 30 100
Flertallet av de ansatte ved Norges geologiske tiårsperiode, og utgjør nå om lag 20 pst. I årene undersøkelse er menn. Det ble imidlertid rekrut- framover regner Norges geologiske undersøkelse tert dobbelt så mange kvinner som menn i 2005. derfor med at flere kvinner blir ledere. I tillegg har To av lederne er kvinner, og de inngår som en del institusjonen medvirket til etablering av barne- av ledergruppen på fem personer. Gjennomsnittlig hage, og støtter driften av denne med årlige til- lønnstrinn for menn er ltr. 53 og for kvinner ltr. 49. skudd.
Beskrivelse av iverksatte tiltak Beskrivelse av planlagte tiltak Norges geologiske undersøkelse har de senere år Etaten har lagt opp til incentiver for å få kvinner til iverksatt en rekke tiltak for å fremme likestilling. å ta engasjement som mellomledere og har en mål- Etaten er en kompetansebedrift som stort sett rettet rekrutteringspolicy i forhold til yngre kvin- rekrutterer geoforskere med dr.grad. Andelen nelige forskere. kvinnelige forskere er mer enn firedoblet i siste 180 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Justervesenet Beskrivelse av faktisk tilstand Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte Lederstillinger Rekruttering Deltid Kjønn AntallPst.AntallPst.AntallPst.AntallPst. Menn 58 72 3 75 6 100 2 22 Kvinner 232812500778 Totalt 81 100 4 100 6 100 9 100
Flertallet av de ansatte i Justervesenet er To kvinner og en mann har mottatt delvis støtte menn, også i lederposisjoner. Gjennomsnittlig til videreutdanning i 2005. lønnstrinn for menn er ltr. 50 og for kvinner ltr. 48. Det er ingen kjønnsavhengige lønnsforskjeller innen samme stillingskategori. Det samme gjelder Beskrivelse av planlagte tiltak for kompetanseheving og videreutdanning. Justervesenets likestillingspolitikk synliggjøres i revidert utgave av etatens personalpolitikk ved pre- sisering av at kvinner og menn gis samme mulig- Beskrivelse av iverksatte tiltak het til faglig utvikling og like muligheter for kurs, Justervesenet ivaretar likestilling gjennom arbei- etter- og videreutdanning. Ledelsen påser at kvin- det med lønns- og personalpolitikken. ner og menn under ellers like forhold skal ha samme lønnsutvikling. 2006–2007 St.prp. nr. 1 181 Nærings- og handelsdepartementet
9 Sektorovergripende miljøvernpolitikk
«Den overordnede målsettingen for det nor- for. Mens industrien har kunnet redusere sin miljø- ske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at belastning gjennom å endre produksjonsproses- utviklingen skal være økologisk, økonomisk og ser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i sosialt bærekraftig.» større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring Kilde: Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleve- randører og reduksjon av energibruk. Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte Mål for departementets arbeid de menneskeskapte ressursene, og natur- og miljø- Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvik- ressursene slik at kommende generasjoner skal ha ling og verdiskaping. Produkter og tjenester som et minst like godt grunnlag for framtidig velferd bidrar til å løse miljøproblemer, er forretnings- som dagens generasjon har. For å nå en målsetting grunnlaget til mange bedrifter og åpner for helt om bærekraftig utvikling, må miljøpolitikk og nye markeder (miljøteknologi og miljøtjenester). næringspolitikk sees i sammenheng. Slike virksomheter vil ofte kunne etableres, som De største miljøtruslene verden står overfor i følge av miljøkrav/reguleringer myndighetene stil- dag, er økende konsentrasjon av klimagasser i ler til andre deler av næringslivet, og dermed åpne atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mang- for framvekst av en ny virksomhet. foldet på jorda, stadig voksende bruk og økende Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at Degradering av miljøet er ikke verdiskaping, men norsk næringsliv kan utvikle et fortrinn innenfor verdiforringelse. Ved å internalisere miljøkostna- miljøteknologi og styrke konkurranseevnen i dene, må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til næringslivet på lengre sikt. den belastningen de påfører sine omgivelser. For andre deler av næringslivet er miljø en vik- Næringslivet opplever miljø som en ramme- tig faktor mht. produksjon. Dette gjelder bl.a. for betingelse, et forretningsgrunnlag og en innsats- prosessindustrien. For denne næringen er det vik- faktor. Selv om Norge ligger langt framme i miljø- tig å bidra til en mest mulig effektiv forebygging politikken, vil også vår næringsvirksomhet og og håndtering av utslipp, men samtidig opprett- energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i holde konkurranseevnen i industrien. For å oppnå form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En dette er det viktig å bidra til utvikling av kostnads- god nærings- og miljøpolitikk vil derfor søke å effektive miljøvirkemidler og samkjøre nasjonal- minimere disse konsekvensene, samtidig med at og internasjonal politikk. De siste 20 årene har hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det norsk industri vist seg meget tilpasningsdyktig i globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske forhold til miljøkrav. bedrifter underlegges særnorske miljøkrav, som En rekke næringer i Norge har sin basis i et gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og skogbruk. land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for Reiselivsnæringene er i betydelig grad basert på både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes attraktive natur- og miljøkvaliteter. Oppdrett og fis- harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. keri er avhengige av internasjonalt tillit til at Nor- Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdem- skekysten er lite forurenset. For disse næringene pende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. er det derfor positivt at norske myndigheter har Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale satt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien. avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproble- Tre sentrale mål for miljøarbeid er å: mer. – bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt Den relative betydningen av tjenesteytende og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, sektor i økonomien øker, og dette vil også gjenspei- handelspolitiske hensyn og næringshensyn les i de miljøutfordringene næringslivet står over- 182 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
– bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig tek- Søve gruver har Bergvesenet etablert et sam- nologi og miljøvennlige produkter og tjenester arbeid med Statens strålevern for å kartlegge – arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner radioaktivt materiale i området. for å forebygge og redusere miljøforurensning Bergvesenet ledet, på vegne av staten, oppryd- fra skip ningsprosjektet etter den tidligere gruvedriften ved Fosdalen Bergverk i Verran kommune. Arbei- Resultater fra aktiviteten i 2005 dene ble avsluttet i 2005. Innenfor romvirksomhet deltar Norge i det Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene europeiske GMES-programmet (Global Monito- miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og ring for Environment and Security) i realiseringen næringshensyn av et system som skal overvåke tilstand og endrin- Nærings- og handelsdepartementet har deltatt ger i det globale miljøet. GMES er det europeiske løpende i interdepartementalt arbeid med miljø- bidraget til Global Earth Observation System of politiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, Systems (GEOSS), som er et internasjonalt sam- avgiftsutredninger og internasjonale miljøforhand- arbeid om jordobservasjon. I 2005 ble det vedtatt linger. en 10-års implementeringsplan for GEOSS. Norge Miljøspørsmål og kunnskap om miljøprobleme- har sluttet seg til retningslinjene for det videre nes årsaker, virkninger og løsninger er som regel arbeidet, og vil også delta med økonomiske midler. sektorovergripende. Forskning på dette feltet er I framtida vil dette systemet kunne gi oss viktig derfor avhengig av faglig samarbeid på tvers av informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkata- faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er strofer. derfor utbredt i satsinger som har andre hovedfor- mål. Norges forskningsråd følger opp miljørelatert forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innen- Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi for de fleste av sine programmer. Miljørettet forsk- og miljøvennlige produkter og tjenester ning innenfor marin og maritim sektor inkluderer Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge forskning både på miljøkonsekvenser av påvirknin- legges det vekt på en styring av fokuset på miljø og ger i marine økosystemer og hvordan man kan energi. Innovasjon Norge har de senere årene drive næringsvirksomhet med mindre miljøkonse- benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. I kvenser. En rekke av de andre brukerstyrte pro- 2005 gikk 374 mill. kroner til prosjekter som vurde- grammene bidrar også med miljørelevant forsk- res som miljøtiltak. De fleste miljøprosjektene som ning innenfor klima, energi og industri. Norges Innovasjon Norge har vært involvert i de senere forskningsråd har fulgt opp Nærings- og handels- årene har vært prosjekter der implementeringen departementets underliggende ambisjon i departe- av et miljøprodukt eller -tjeneste er et sentralt mentets miljøhandlingsplan for 2001–2005, ved å punkt i prosjektet. vurdere hvert enkelt prosjekt med hensyn til miljø- Innovasjon Norge har betydelige nettverksakti- konsekvenser. viteter som er miljørelevante og selskapet har sam- Bergvesenet med Bergmesteren fra Svalbard arbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk har siden 1989 arbeidet for å kartlegge, begrense innenfor miljøteknologi. og etterkontrollere forurensningen i nedlagte I 2005 ble det bevilget 2 mill. kroner under gruveområder. I Sulitjelma ble nye tiltak iverksatt kap. 900 post 21, for å utvikle og igangsette et kom- og etaten har foretatt månedlige målinger for å petanseutviklingsprogram, tilpasset reiselivsnærin- kontrollere utslippssituasjonen. På Løkken er det gene behov og utfordringer. gjennomført tiltak med omlegging av vannstrøm- mer og kalking av vann for å redusere tungmetall- verdiene. Etter pålegg fra Statens Forurensnings- Arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å tilsyn arbeider departementet og Bergvesenet med forebygge og redusere miljøforurensning fra skip forslag til tiltaksplaner for å redusere avrenningen. Norge har i flere år vært en pådriver for å få til et På Røros har etaten forberedt oppstart av et våt- nytt resirkuleringsregelverk for skip. Dette inne- marksanlegg for å starte fullskaladrift i 2006. Dette bærer klare forpliktelser rettet mot skipfarten og er basert på et vellykket forsøksprosjekt for utfel- mot opphuggingsstedene. FNs sjøfartsorganisa- ling av tungmetaller, som har gitt inntil 90 pst. sjon IMO vedtok i 2005 at det skal utvikles et retts- reduksjon av tungmetaller i vannet. Videre har eta- lig bindende resirkuleringsregime. ten fortsatt kartleggingen av forurensningen fra Stortinget vedtok for 2004 en bevilgning på gruveområdet i Folldal og igangsatt grøftearbeider 10 mill. kroner for å videreføre Sjøfartsdirektora- for å kontrollere vannmengden i området. Ved tets NOXRED-program, for å redusere utslipp av 2006–2007 St.prp. nr. 1 183 Nærings- og handelsdepartementet
NO (nitrogenoksidutslipp) fra skip. Ordningen X Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi ble notifisert til EFTA landenes overvåkingsorgan og miljøvennlige produkter og tjenester ESA våren 2005. Det ble gjennomført sju prosjek- ter og gitt tilsagn til ytterligere ni prosjekter. Resultatområde 2 – Friluftsliv Som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen, arbeider departementet med å utvikle en reiselivs- Aktuelle tiltak på kort og lang sikt strategi som tar hensyn til miljøet. Det ble i 2005 Tiltakene er knyttet mot departementets tre mål igangsatt et prosjekt for å utvikle økoturisme. Pro- og miljøverndepartementets resultatområder. sjektet omfatter produkt- og profilutvikling av små- skala, naturbaserte reiselivsbedrifter med fokus på miljø og kvalitet. Prosjektet fortsetter i 2007. Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene Resultatområde 7 – Klimaendringer, luftforuren- miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og sing og støy næringshensyn Som varslet i revidert nasjonalbudsjett, blir det Resultatområde 3 – Kulturminner og kulturmiljøer fra årsskiftet innført en NOX-avgift. Formålet med Nærings- og handelsdepartementet legger vekt en avgift er at den, sammen med andre virkemid- på miljømessige forhold, inklusive hensyn til kul- ler, skal bidra til å oppfylle NOX-forpliktelsen i turminner, ved konsekvensutredninger om etable- Gøteborg-protokollen. Avgiften avgrenses geogra- ring av ny næringsvirksomhet. Dette blir fulgt opp fisk i tråd med Gøteborg-protokollens virke- ved at departementet sender alle konsekvens- område. Dette innebærer f.eks. at utslippene fra utredninger på høring til relevante myndigheter på utenriks sjøfart ikke omfattes av avgiften. kulturminneområdet. Avgiften vil omfatte utslipp fra skip, fiskefartøy, Bergvesenet har kartlagt bygningsmassen på fly og dieseldrevet jernbanetrafikk med samlet gamle gruveeiendommer. Departementet vurderer framdriftsmaskineri med effekt over 750 kW. Til- alternativer for videre oppfølgning av forvaltningen svarende vil kjeler og turbiner i energianlegg med av eiendommene. Oppfølgingen av prosjektet Sta- effekt over 10 MW omfattes. tens kulturhistoriske eiendommer vil bli vurdert i Regjeringen vil videreføre NOXRED-program- den forbindelse. met for å redusere utslipp av NOX fra skip. Det Resultatområde 5 – Helse- og miljøfarlige kjemi- foreslås videre å sette av i alt 30 mill. kroner til kalier utvikling av NOX-relatert teknologi under ordnin- Viderefører fullmakten til å utgiftsføre uten gene Maritim utvikling i Innovasjon Norge og bevilgning utbetalinger knyttet til utførte pålagte Maroff i Norges forskningsråd. miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innen- for en ramme på 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V. Arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å Resultatområde 6 – Avfall og gjenvinning forebygge og redusere miljøforurensning fra skip I de sektorvise resultatmålene på avfalls- Resultatområde 1 – Vern og bruk av biologisk mang- området legges det vekt på å stimulere til en fold avfallshåndtering som kan forene hensynet til I februar 2004 ble det vedtatt en ny konvensjon naturmiljøet, verdiskapingen og til en markeds- i IMO som skal sørge for bedre kontroll av skips messig håndtering av avfall. Departementet legger ballastvann. Norge tar sikte på å tiltre konvensjo- dette perspektivet til grunn i innspill til virkemid- nen i løpet av 2006. Dette vil medføre innføring av delutforming på avfallsområdet i forbindelse med strengere krav for skipsfarten, så snart minst høringssaker og i forhold til EUs direktiver på 30 land, hvis samlede handelsflåte utgjør minst området. 35 pst. av verdens samlede tonnasje, har ratifisert, Resultatområde 7 – Klimaendringer, luftforuren- akseptert eller tiltrådt konvensjonen. sing og støy Resultatområde 4 – Overgjødsling og oljeforu- Departementet deltar aktivt i regjeringens rensning arbeid med å utarbeide sektorvise klimahandlings- EU vedtok 11. juli 2005 nye regler for bekjem- planer. Departementet samarbeider med Miljø- pelse av forurensning fra skip ved introduksjon av verndepartementet om å utforme en klimahand- straffebestemmelser som dekker forurensning, lingsplan for fastlandsindustrien og med Fiskeri- som følge av forsettelige og grovt uaktsomme og kystdepartementet om en klimahandlingsplan handlinger, i EU-farvann og med tilliggende inter- for nasjonal sjøtransport. nasjonalt farvann. Rettsakten er EØS-relevant, men straffebestemmelsene omfattes ikke av EØS- 184 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet avtalen. For øvrig er Norge positiv til samarbeid Skipsfart er en viktig faktor for økt aktivitet i med EU om bekjempelse av forurensning fra skip. nordområdene. Helhetlig forvaltning av det marine Resultatområde 6 – Avfall og gjenvinning miljø i Barentshavet og havområdene utenfor FNs sjøfartsorganisasjon IMO, er i 2005 blitt Lofoten, forvaltningsplanen, viser til forventet enig om å utvikle et rettslig bindende regime for å økning av sjøtransport i dette havområdet. Gjen- sikre forsvarlig opphugging av skip. Norge har i nom arbeidet med forvaltningsplanen er det identi- flere år vært en pådriver for å få til et nytt regelverk fisert enkelte områder som framstår som særlig som innebærer klare forpliktelser rettet mot skips- verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig for- farten og mot opphuggingsstedene. Nå har IMO stand, og som derfor krever særlig aktsomhet. blitt enig om å utvikle regler som skal gjelde gjen- Norge har gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO nom hele skipets livssyklus for å sikre en trygg og søkt om etablering av påbudte seilingsleder uten- forsvarlig opphugging. Regelverket vil stille krav til for territorialfarvannet på strekningen Vardø–Røst skipets design og konstruksjonsfase og til avslut- for trafikk som representerer en særlig miljørisiko. ning av skipets ordinære drift for å minimalisere bruk av farlige stoffer ombord. Planen er å ha fer- dig et juridisk rammeverk i IMO for endelig vedtak Grønn stat i 2008/2009. Departementet har som en konsekvens av Prosjek- Resultatområde 8 – Internasjonalt miljøvern- tet Grønn stat, innført miljøledelse som en inte- samarbeid og miljøvern i polarområdene grert del av sin virksomhet. Norge har fremmet forslag til IMO om forbud Tre av departementets etater har innført miljø- mot bruk av tungolje for skip i Antarktis. Norge ledelse som en integrert del av organisasjonens arbeider aktivt i IMO for å redusere utslipp til luft styringssystem og de seks andre har igangsatt fra internasjonal skipsfart. arbeidet med å innføre miljøledelse. Ot.prp. nr. 87 (2005–2006) Om lov om skipssik- Det gjennomføres en årlig kartlegging av ulike kerhet, ble oversendt Stortinget i juni 2006. Det indikatorer i departementets virksomhet av betyd- foreslås å gi loven anvendelse innenfor norsk terri- ning for miljøarbeidet, og det utarbeides en miljø- torialfarvann ved Svalbard og Jan Mayen. Dette rapport. Rapporten danner grunnlaget for en konti- åpner for å kontrollere utenlandske skip på Sval- nuerlig videreutvikling av departementets tiltak på bard gjennom havnestatskontroll. området. 2006–2007 St.prp. nr. 1 185 Nærings- og handelsdepartementet
10 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Nærings- og handelsdepartementet
I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet selskapet. Administrerende direktør har ingen skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvil- etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet. kårene til lederne i heleide statlige foretak i fagpro- posisjonene. For Nærings- og handelsdeparte- mentet omfatter oversikten følgende selskaper: Kings Bay AS og Bjørnøen AS BaneTele AS, Electronic Chart Centre AS, Store Selskapene har felles administrerende direktør og Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, Kings styre. Administrerende direktør Oddvar Midtkan- Bay AS, Bjørnøen AS, Entra Eiendom AS, Flytoget dal mottok i 2005 lønn på kr 671 483 for arbeidet AS, Mesta AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, med Kings Bay AS og Bjørnøen AS. Andre godt- SIVA SF, Statkraft SF og Innovasjon Norge. gjørelser utgjorde kr 13 216. Administrerende direktør har ingen pensjonsordning eller etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet. Argentum Fondsinvesteringer AS Administrerende direktør Jørgen Kjærnes mottok kr 2 184 000 i lønn for 2005. Livpremie og forsikrin- Entra Eiendom AS ger utgjorde kr 150 000 for administrerende direk- Administrerende direktør Erik Løfsnes mottok i tør. Annen godtgjørelse utgjorde kr 167 000. Sel- 2005 lønn (inklusiv utbetalt bonus for 2004) på skapet har inngått en innskuddsbasert pensjons- kr 2 129 000 og annen godtgjørelse på kr 161 000. ordning som gjelder alle ansatte. Pensjonsutgifter til Statens Pensjonskasse utgjorde kr 109 000 og pensjonsutgifter (livrente) utgjorde kr 801 000. Administrerende direktør har rett til BaneTele AS etterlønn begrenset til 24 måneder ved opphør av Administrerende direktør Matthias Peter mottok i ansettelsesforholdet. 2005 lønn inklusiv pensjonskostnader på kr 1 460 000. Pensjonen er 66 pst. av lønn opptil 12 G. Pensjonsalder er 67 år. Ny administrerende Flytoget AS direktør ble ansatt i mars 2006. Administrerende direktør Thomas Havnegjerde mottok i 2005 lønn på kr 1 394 843. Pensjonskost- nadene utgjorde kr 225 861 og annen godtgjørelse Electronic Chart Centre AS kr 123 640. Ordinær pensjon for administrerende Administrerende direktør Asbjørn Kyrkjeeide mot- direktør er 66 pst. av lønn forutsatt full opptjening tok i 2005 lønn på kr 785 676. Ytelse til pensjonsfor- ved fylte 67 år. For ansatte med lønn over 12 G er pliktelser utgjorde kr 15 714. Annen godtgjørelse det en tilleggsdekning for å sikre at de oppnår var på kr 11 887. Administrerende direktør har 66 pst. av lønnen. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse avtale om etterlønn i seks måneder, alt avhengig av og avtalefestet pensjon fra 62–67 år. Administre- arbeidets opphør. Etterlønnen samordnes fullt ut rende direktør har ingen etterlønn ved opphør av med andre arbeidsinntekter. ansettelsesforholdet. Mesta AS Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Lønn og godtgjørelser utbetales fra driftsselskapet mottok kr 2 263 184 i lønn i 2005. Pensjonsutgifter Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS. utgjorde kr 286 975 og annen godtgjørelse Administrerende direktør Robert Hermansen mot- kr 128 025. Administrerende direktør har avtale tok i 2005 lønn på kr 2 132 000. Pensjonen utgjør om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 66 pst. av lønn som er ordinær pensjonsordning i 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør 186 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet er medlem av selskapets kollektive pensjonsord- for ledere i heleide statlige foretak av 3. september ning og har rett til 60 pst. av lønnen ved oppnådd 2001. pensjonsalder. Administrerende direktør har rett Staten er en betydelig eier i norsk næringsliv. til å fratre ved fylte 62 år. Lederes ansettelsesvilkår påvirker lønnsutviklin- gen; så vel generelt som innen det enkelte selskap. Regjeringen mener at lederlønnsnivået i statlige Innovasjon Norge selskaper skal være konkurransedyktig, men at de Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok i ikke bør være lønnsledende innenfor sine bransjer. 2005 kr 1 632 000 i lønn. Øvrige godtgjørelser På denne bakgrunn har Nærings- og handels- utgjorde kr 95 000, mens pensjonskostnadene var departementet utarbeidet disse veiledende ret- på kr 102 000. Det er ikke inngått noen etterlønns- ningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide avtale med administrerende direktør ut over ordi- statlige foretak og selskaper (statsaksjeselskaper, nære oppsigelsesvilkår på seks måneder. statsforetak og særlovsselskaper). De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste for styrene. 1. Ansvarsforhold SIVA SF – Administrerende direktør tilsettes av styret, Administrerende direktør Harald Kjelstad mottok i som også fastsetter dennes lønn og øvrige 2005 lønn på kr 1 164 000. Annen godtgjørelse og vilkår pensjonskostnader utgjorde henholdsvis – Ved inngåelse av avtale om lønn og andre til- kr 114 000 og kr 1 895 000. Under gitte forutsetnin- settingsvilkår har hele styret et felles ansvar ger (styrets beslutning, fylte 57 år eller vesentlige for å gjøre seg kjent med de veiledende ret- endringer for SIVA SF) har administrerende direk- ningslinjene tør rett og/eller plikt til å fratre sin stilling. Han har – Styret har et tilsvarende ansvar ved tilsetting likevel rett til å arbeide som seniorkonsulent og av andre arbeidstakere i ledende eller like- opprettholde lønn og andre ytelser inntil redusert stilt stilling arbeidsplikt kan iverksettes fra fylte 60 år, eller ved – Godtgjørelsen bør framstå som saklig full pensjonering fra og med 67 år. Redusert begrunnet arbeidsplikt innebærer inntil 50 pst. av full stilling 2. Personkrets og 66 pst. av full lønn. Pensjonsrettighetene, som – Med arbeidstaker i ledende eller likestilt også omfatter pensjonsmessig dekning for lønn stilling, menes konsernsjef, administre- over 12 G, opprettholdes som om han var fullt rende direktør og øverste leder i et heleid yrkesaktiv. datterselskap 3. Lønn og pensjon – Lønn og pensjonsvilkår for lederen skal Statkraft SF være konkurransedyktige og fastsettes etter Lønn til konsernsjef Bård Mikkelsen utgjorde klare kriterier på bakgrunn av kompetanse, kr 2 510 000 i 2005 og andre ytelser kr 221 968. virksomhetens karakter og resultatopp- Pensjonskostnaden utgjorde kr 2 068 027. Pen- nåelse sjonsalder er 65 år med 66 pst. av årslønnen. Ved – Lønnen for ledere i statseide selskaper skal fylte 62 år har hver av partene rett til å avslutte ikke være lønnsledende, sammenlignet med ansettelsesforholdet som konsernsjef. med over- tilsvarende offentlig eller privat virksomhet gang til rådgiverstilling med 66 pst. lønnskompen- – Styret bør følge ovennevnte prinsipper når sasjon fram til fylte 65 år. Regnskapsmessig avset- det tar stilling til de samlede tilsettingsvilkå- ning til pensjonsordning utgjør kr 2 326 884. Med- rene for administrerende direktør med lemmene i konsernledelsen, med unntak av flere, inklusiv pensjonsavtale og øvrige ytel- konsernsjef, har rett til en årlig bonus på inntil ser kr 200 000. Bonusen utbetales basert på oppnåelse – Styret vurderer om personer i ledelsen skal av individuelt fastsatte mål. Konsernsjef og kon- ha godtgjørelse for styreverv i andre selskap sernledelsen har ikke vederlagsordninger ved opp- i samme konsern hør utover det som er omtalt ovenfor. 4. Pensjonsytelser – Pensjonsvilkår bør ses som en del av de samlede ansettelsesvilkår, herunder lønn og Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for øvrige vilkår. Avtalene skal kunne refor- ledere i heleide statlige foretak og selskaper handles for å tilpasse disse til et nytt pen- Disse retningslinjene av 28. juni 2004 erstatter tid- sjonssystem ligere retningslinjer vedrørende ansettelsesvilkår 2006–2007 St.prp. nr. 1 187 Nærings- og handelsdepartementet
– Pensjonsavtalen bør omfatte uførepensjon – Sluttvederlaget bør normalt ikke overstige og ytelser til gjenlevende som framgår av lønn i 12 måneder i tillegg til eventuell lønn selskapets vanlige pensjonsplan i oppsigelsestiden. Sluttvederlaget bør – Samlet pensjonsgrunnlag bør ikke overstige utbetales måned for måned. Det skal ikke 12 G der virksomheten er helt eller delvis svares feriepenger av sluttvederlaget finansiert over statsbudsjettet, med mindre – Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt konkurransemessige hensyn tilsier det fra næringsvirksomhet som vedkommende – I den grad det avtales lavere pensjonsalder er aktiv eier av, skal sluttvederlaget reduse- enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, res med et forholdsmessig beløp beregnet bør pensjonsalderen ikke settes lavere enn på grunnlag av den nye årsinntekten. 65 år Reduksjon kan først skje etter at vanlig opp- – Ved avtale om pensjon skal det tas utgangs- sigelsestid for stillingen er ute punkt i opptjeningstid som gjelder for tilsva- – Sluttvederlaget kan holdes tilbake hvis vil- rende andre ansatte i virksomheten kårene for avskjed foreligger, eller hvis det i – Det bør tas hensyn til pensjon som er opp- perioden hvor det ytes sluttvederlag opp- tjent fra andre stillinger dages uregelmessigheter eller forsømmel- – Samlet kompensasjonsgrad bør ikke over- ser som kan lede til erstatningsansvar eller stige 66 pst. av lønn. Lavere pensjonsalder at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå – Ved opphør av tjeneste bør overtagelse av – Pensjonsutbetalingene skal reguleres i takt hus, bil, båt eller kunstverk eller liknende, med pensjonene i folketrygden og ikke med settes til markedspris utgangspunkt i lønnsbetingelsene for den 6. Voldgift aktuelle stilling – Avtalen bør inneholde en bestemmelse om – Styret må ha oversikt over de totale kostna- at tvister om ansettelsesavtalen herunder dene av pensjonsavtalen opphør av arbeidsforholdet, avgjøres ved 5. Sluttvederlag – etterlønn voldgift. – I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven kan det avtales etterlønn 188 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
tilrår:
1. I St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet for år 2007 føres opp de summene som er nevnt i et framlagt forslag:
a. Sum utgifter under kap. 900–953, 2421, 2426 og 2460 kr 38 975 400 000 b. Sum inntekter under kap. 3900–3961, 5325, 5326, 5460, 5613, 5625 og 5656 kr 48 423 900 000 2006–2007 St.prp. nr. 1 189 Nærings- og handelsdepartementet
Forslag til vedtak om bevilgning for budsjetterminen 2007, kapitlene 900–953, 2421, 2426 og 2460, 3900–3961, 5325, 5326, 5460, 5613, 5625 og 5656
I Utgifter:
Kap. Post Kroner Kroner Kroner
Administrasjon 900 Nærings- og handelsdepartementet 01 Driftsutgifter 147 600 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 21 150 000 23 Forenklingstiltak, kan overføres 10 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisa- sjoner 23 050 000 72 Tilskudd til beredskapsordninger 3 100 000 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres 10 000 000 214 900 000 Sum Administrasjon 214 900 000
Infrastruktur og rammebetingelser 901 Styret for det industrielle rettsvern 01 Driftsutgifter 184 000 000 184 000 000 902 Justervesenet 01 Driftsutgifter 74 300 000 21 Spesielle driftsutgifter 1 800 000 76 100 000 903 Norsk Akkreditering 01 Driftsutgifter 20 100 000 20 100 000 904 Brønnøysundregistrene 01 Driftsutgifter 194 600 000 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres 65 650 000 260 250 000 905 Norges geologiske undersøkelse 01 Driftsutgifter 115 000 000 21 Spesielle driftsutgifter 38 650 000 153 650 000 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 01 Driftsutgifter 11 200 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres 8 000 000 19 200 000 190 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. Post Kroner Kroner Kroner 907 Sjøfartsdirektoratet 01 Driftsutgifter 249 900 000 22 Flytteutgifter, kan overføres 25 000 000
72 Tilskudd til NOX-tiltak, kan overføres 15 000 000 289 900 000 908 Skipsregistrene 01 Driftsutgifter 12 000 000 12 000 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning 1 330 000 000 1 330 000 000 912 Bedriftsrettet informasjons- formidling 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 5 000 000 70 Tilskudd 14 400 000 19 400 000 913 Standardisering 70 Tilskudd 25 000 000 25 000 000 Sum Infrastruktur og ramme- betingelser 2 389 600 000
Forskning, nyskaping og internasjonalisering 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd 1 081 000 000 1 081 000 000 922 Romvirksomhet 50 Norsk Romsenter 33 000 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) 105 400 000 71 Internasjonal romvirksomhet 294 000 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres 37 000 000 469 400 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres 27 500 000 27 500 000 929 Norsk Designråd 70 Tilskudd 25 000 000 25 000 000 934 Internasjonaliseringstiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 11 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport 28 800 000 39 800 000 937 Svalbard Reiseliv AS 71 Tilskudd 2 000 000 2 000 000 938 Omstillingstiltak 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres 1 000 000 1 000 000 Sum Forskning, nyskaping og inter- nasjonalisering 1 645 700 000 2006–2007 St.prp. nr. 1 191 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. Post Kroner Kroner Kroner
Statlig eierskap 950 Forvaltning av statlig eierskap 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 11 500 000 11 500 000 953 Kings Bay AS 70 Tilskudd 15 000 000 15 000 000 Sum Statlig eierskap 26 500 000
Statsbankene 2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon – prosjekter, fond 103 000 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond 10 000 000 70 Bedriftsutvikling og administrasjon 396 800 000 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres 334 300 000 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres 245 000 000 74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån 100 000 78 Administrasjonsstøtte for distrikts- rettede såkornfond 3 500 000 79 Maritim utvikling, kan overføres 25 000 000 90 Lån fra statskassen til utlåns- virksomhet, overslagsbevilgning 33 200 000 000 34 317 700 000 2426 SIVA SF 70 Tilskudd, kan overføres 31 000 000 90 Lån, overslagsbevilgning 300 000 000 95 Egenkapital 50 000 000 381 000 000 Sum Statsbankene 34 698 700 000
Statens forretningsdrift 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, refusjon av drifts- utgifter fra risikoavsetningsfond -46 500 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 46 500 000 0 Sum Statens forretningsdrift 0 Sum departementets utgifter 38 975 400 000 192 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Inntekter
Kap. Post Kroner Kroner Kroner
Ordinære inntekter 3900 Nærings- og handelsdepartementet 02 Ymse inntekter 105 000 71 Tilbakeføring fra tapsfond 41 400 000 73 Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger 30 000 000 71 505 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern 01 Patentavgifter 120 000 000 02 Varemerkeavgifter 45 600 000 03 Mønsteravgifter 3 600 000 04 Forskjellige avgifter 3 500 000 05 Inntekt av informasjonstjenester 8 300 000 06 Diverse inntekter 100 000 181 100 000 3902 Justervesenet 01 Justergebyrer 42 500 000 03 Kontroll- og godkjenningsgebyr 7 800 000 04 Oppdragsinntekter 1 800 000 52 100 000 3903 Norsk Akkreditering 01 Gebyrinntekter og andre inntekter 16 300 000 16 300 000 3904 Brønnøysundregistrene 01 Gebyrinntekter 410 200 000 02 Oppdragsinntekter og andre inntekter 16 500 000 03 Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen 100 000 426 800 000 3905 Norges geologiske undersøkelse 01 Oppdragsinntekter 10 000 000 02 Tilskudd til samfinansierings- prosjekter 28 650 000 38 650 000 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 01 Produksjonsavgifter m.v. 1 000 000 1 000 000 3907 Sjøfartsdirektoratet 01 Gebyrer for skip og offshore- installasjoner i NOR 110 600 000 02 Maritime personellsertifikater 8 700 000 03 Diverse inntekter 4 100 000 04 Gebyrer for skip i NIS 35 000 000 158 400 000 2006–2007 St.prp. nr. 1 193 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. Post Kroner Kroner Kroner 3908 Skipsregistrene 01 Gebyrer NOR 10 250 000 02 Gebyrer NIS 5 100 000 15 350 000 3950 Forvaltning av statlig eierskap 96 Salg av aksjer 10 000 000 10 000 000 3961 Selskaper under NHDs forvaltning 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF 75 795 000 75 795 000 5325 Innovasjon Norge 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning 5 000 000 70 Låne- og garantiprovisjoner 44 500 000 90 Avdrag på utestående fordringer 33 400 000 000 33 449 500 000 5326 SIVA SF 70 Låne- og garantiprovisjoner 7 000 000 90 Avdrag på utestående fordringer 300 000 000 307 000 000 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 71 Tilbakeføring fra Gammel alminne- lig ordning 619 700 000 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland 69 100 000 688 800 000 Sum Ordinære inntekter 35 492 300 000
Renter og utbytte m.v. 5613 Renter fra SIVA SF 80 Renter 39 700 000 39 700 000 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 80 Renter på lån fra statskassen 417 000 000 81 Rentemargin, risikolåneordingen 2 000 000 419 000 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 85 Utbytte 12 472 900 000 12 472 900 000 Sum Renter og utbytte m.v. 12 931 600 000 Sum departementets inntekter 48 423 900 000 194 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
II Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 900 post 01 og 21 kap. 3900 post 02 kap. 901 post 01 kap. 3901 postene 01, 02 og 06 kap. 902 post 01 kap. 3902 postene 01 og 03 kap. 902 post 21 kap. 3902 post 04 kap. 903 post 01 kap. 3903 post 01 kap. 904 post 01 kap. 3904 post 02 kap. 904 post 22 kap. 3904 post 03 kap. 905 post 21 kap. 3905 postene 01 og 02 kap. 907 post 01 og 22 kap. 3907 post 03
III IV Utbetaling under garantiordninger Fullmakt til å overskride (trekkfullmakter) Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- departementet i 2007 kan overskride bevilgningen departementet i 2007 kan foreta utbetalinger til under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) uten post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalin- meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved ger under den enkelte garantiordning overstiger salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer innestående likvide midler tilknyttet ordningen som kan få betydning for eierstrukturen i selska- innenfor følgende rammer: pene. 1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfull- maktskontoen for ny SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 30 mill. kroner. Utbetalinger V på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 90 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – ny SUS/Baltikum- Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- ordning. departementet i 2007 kan utgiftsføre utbetalinger 2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfull- knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksom- maktskontoen for byggelånsgarantiordning heten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på skal ikke overstige 200 mill. kroner. Utbetalin- 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 ger på trekkfullmakten posteres under Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak. kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – bygge- lånsgarantiordning. 2006–2007 St.prp. nr. 1 195 Nærings- og handelsdepartementet
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger
VI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan: 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 907 Sjøfartsdirektoratet
72 Tilskudd til NOX-tiltak 35 mill. kroner 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd 140 mill. kroner 2421 Innovasjon Norge 72 Forsknings- og utviklingskontrakter 100 mill. kroner
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen VIII for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for Garantifullmakter samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- 31. desember 2007. Fullmakten har som forut- departementet i 2007 kan gi: setning at: 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til 2007 kan gi tilsagn om lån ved eksport av realinvesteringer og driftskapital, men slik at kapitalvarer og skip til de gunstigste rente- total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke vilkår og kredittider som OECD (Arrange- overstiger 240 mill. kroner. ment on Officially Supported Export Cre- 2. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) dits) tillater. fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innen- b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for for en ramme for nye garantier og gammelt ordningen må godkjennes av Nærings- og ansvar på 50 000 mill. kroner ved eksport til og handelsdepartementet. Nærings- og handels- investeringer i utlandet innenfor Alminnelig departementet kan for øvrig utarbeide nær- garantiordning og inkludert Gammel alminne- mere retningslinjer for ordningen. lig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse VII på lang sikt. Nærings- og handelsdeparte- Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt mentet kan gi utfyllende bestemmelser om bevilgning i forbindelse med kjøp av gjennomføringen av dette vedtaket. utredninger og lignende 3. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gam- Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- melt ansvar på 2 100 mill. kroner ved eksport til departementet i 2007 kan inngå forpliktelser for og investeringer i utviklingsland, men likevel inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt slik at rammen ikke overskrider sju ganger det bevilgning under kap. 900 Nærings- og handels- til enhver tid innestående beløp på ordningens departementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med 196 St.prp. nr. 1 2006–2007 Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet gi utfyllende bestem- makt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risiko- melser om gjennomføringen av dette vedtaket. lån innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner. 4. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 500 mill. kroner ved byggelån XI innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen Tiltredelsesfullmakt skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- bestemmelser om gjennomføringen av dette departementet i 2007 kan tiltre deltakelse i «Eure- vedtaket. kas Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer» innenfor en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007–2013. IX Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- Andre fullmakter departementet i 2007 kan: 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Stats- XII bygg om dekning av forsikringsansvar for inntil Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter 700 000 000 euro overfor tredjeperson for insti- tuttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, departementet i 2007 kan gi Norsk Romsenter full- kapittel III. makt til å: 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen for- beredskapsordning for statlig varekrigs- valter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selska- forsikring innenfor en totalramme for nye til- per. sagn og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner. 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksom- X het, herunder kjøp av andeler i nye selskaper. Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handels- departementet i 2007 kan gi Innovasjon Norge full-