Rapport 2008-03
Vannkraftprosjekter
Røssvatn sør-øst
- konsekvensutredning for deltema ”ferskvannsbiologi og fisk”.
Rapport nr. 2008-03 Antall sider - 32
Tittel - Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning for deltema ” ferskvannsbiologi og fisk”. ISBN- 978-82-8312-004-2
Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen
Oppdragsgiver - Helgelandskraft AS og Statkraft Energi AS
Referat:
I forbindelse med HelgelandsKraft AS, Statkraft Energi AS og Arbor-Hattfjelldal sine planer ”Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst” er mulige konsekvenser for ferskvannsfauna og marint miljø utredet.
Utbyggingen innebærer regulering av Krutvatnet, Uglvatnet/Stemtjørna og Elsvatnet (senkes) samt utnytting av fallet i Krutåga og dens sidebekker, Litlelva/Bekkenesbekken og Mølnhusbekken/Bjørkåselva. For sidebekkene til Krutåga vil restvannføringen være helt marginal, mens restvannføringen i de øvrige elvene vil variere fra 23 % til 42 %.
Fiskebestandene i de berørte innsjøene består av røye og ørret og vil i varierende grad påvirkes negativt av reguleringen, men fiskebestandene vurderes ikke å ha spesielle verdier knyttet til sportsfiske. Med noen unntak har de undersøkte elvene tynne bestander av bekkeørret og ingen av elvene har spesiell bunndyrsfauna. Ingen av elvene/bekkene vurderes å representere spesielle verdier. Verdivurderingen i reguleringsområdet er generelt lav, og omfanget av de ulike utbyggingsalternativene spenner fra lite til middels negativt omfang til middels til stort negativt omfang. Konsekvensvurderingen varierer således mellom lite til middels negativ konsekvens til middels negativ konsekvens.
Lødingen, oktober 2008
Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : 75 91 64 22 / 911 09459 E-post : o-khan online.no www.ferskvannsbiologen.net
Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Forord Innhold
Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for Forord 2 utredningen av deltemaet fisk og 1. Sammendrag 3 ferskvannsfauna. Utredningen er utarbeidet 2. Innledning 4 med metodisk basis i Statens vegvesens 2.1 Formål 4 håndbok nr 140, og alle ferskvannsbiologiske 2.2 utredningskrav 4 3. Datagrunnlag og metoder 5 undersøkelser er utført i henhold til gjeldende 3.1 Datagrunnlag 5 standarder (NS 9455 og dens 3.1.1 Eksisterende informasjon 5 understandarder). 3.1.2 Feltarbeid 5 3.2 Metoder 5 Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har 3.3 Vurdering av verdier og konsekvenser 6 vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen, og 3.3.1 Verdi (status) 6 har skrevet utredningen. Dr. scient Morten 3.3.2 Konsekvenser 7 Johansen har bearbeidet sparkeprøver og 3.4 Avgrensing av influensområdet 8 artsbestemt bunndyr og insekter fra de 4. Teknisk beskrivelse og hydrologiske 8 undersøkte elvene. Feltarbeidet ble ledet av forhold 4.1 Tekniske planer 8 Øyvind Kanstad Hanssen med Vidar Carlsen og 4.2 Anleggsgjennomføring 8 Kjartan Carlsen som feltassistenter. 4.3 Hydrologi 8 4.3.1 Alternativ A 8 Oppdragsgiver har vært Helgelandskraft AS. 4.3.2 Alternativ B 9 Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært 4.3.3 Alternativ C 9 Torkil Nersund. 5. Statusbeskrivelse og verdivurdering 11 5.1 Krutågavassdraget 11 5.1.1 Krutvatn 11 5.1.2 Krutåga 11 5.1.3 Hjeltfjellvassbekken, Krokbekken, 12 Tverrelva samt navnløse småbekker 5.2 Litleelva og Bekkenesbekken 12 5.3 Mølnhusbekken og Bjørkåselva 12 5.4 Uglvatnet/Stemtjørna 13 Øyvind K. Hanssen 5.5 Elsvatnet 13 prosjektleder 5.6 Verdivurdering 14 6. Konsekvenser 15 6.1 Omfang i anleggsfasen 15 6.2 Øvre og Nedre Krutåga kraftverk 15 6.2.1 Omfang-øvre Krutåga kraftverk 15 6.2.2 Konsekvens-øvre Krutåga kraftverk 15 6.2.3 Omfang-nedre Krutåga kraftverk 16 6.2.4 Konsekvens-nedre Krutåga kraftverk 16 6.3 Krutåga Nord kraftverk 16 6.3.1 Omfang 16 6.3.2 Konsekvens 16 6.4 Krutådalslia kraftverk 17 6.4.1 Omfang 17 6.4.2 Konsekvens 17 6.5 Mølnhusbekken kraftverk 17 6.6 Grubben kraftverk 18 6.6.1 Omfang 18 6.6.2 Konsekvens 18 6.7 Oppsummering 19 7. Avbøtende tiltak 20 8. Litteratur 21
Vedlegg 22
side 2 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
1 Sammendrag
Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i fire beskrevne utbyggingsalternativer (alternativ A, B1, B2 og C), som inkluderer seks ulike kraftverk (Øvre og Nedre Krutåga, Krutåga Nord, Krutådalslia, Mølnhusbekken og Grubben).
Øvre Krutåga Kraftverk vil ha sitt inntaksbasseng i Krutåga om lag 2,5 km nedstrøms Krutvatnet og vil utnytte et 85 m høyt fall. Utbyggingen innebærer at vannføringen på strekningen mellom inntaksdam og kraftverket vil ha en restvannføring tilsvarende 23 % på årsbasis. Utover restvanføring vil strekningen ha en minstevannføring (5%-percentil). Tilsvarende vil Nedre Krutåga ha en inntaksdam rett nedstrøms Tverrelva, og kraftverket vil ha utløp tilbake i Krutåga om lag 1 km fra Røssvatnet. Vannføringsreduksjonen og minstevannføring på den påvirka elvestrekningen vil samsvare med øvre Krutåga. Krutåga har en relativt tynn bestand av elvelevende ørret som er tillagt en viss verdi i forbindelse med sportsfiske. Innsekts- og bunndyrsfauna beskrives som triviell langs hele elva. Forutsatt minstevannføring er omfanget av utbyggingene hver for seg vurdert til middels til lite negativt og konsekvensvurderingen er liten til middels negativ konsekvens.
Kraftverket Krutåga Nord vil utnytte fallet fra Krutvatnet, og vil samtidig ta inn vann fra bekkeinntak i Hjeltfjellbekken, Litlelva, Bekkenesbekken samt en navnløs småbekk. Utbyggingen innebærer senking og heving av Krutvatnet (reguleringshøyde 3m). Reguleringen er antatt å påvirke veksten hos ørret og røye i innsjøen negativt, men i mindre grad å påvirke rekrutteringsforholdene for fisk. Reguleringen vil i tillegg redusere vannføringen i Krutåga (39-46 %), og vil påvirke både fiskebestanden og bunndyrsfaunaen negativt. Sidebekkene samt Litlelva og Bekkenesbekken vil ha ingen eller liten restvannføring, og sidebekkene uten minstevannføring vil tørrlegges. Både ørret- og røyebestanden i Krutvatnet omtales som relativt tynne bestander med småfallen fisk som kjønnsmodner relativt tidlig. Enkelte større fisk antas dog å forekomme i innsjøen. Den elvelevende ørreten i Krutåga forventes å avta i antall og veksten kan komme til å avta som følge av endra og redusert bunndyrsfauna. Redusert vannføring i nedre del av Krutåga vurderes å kunne medføre at elvas bidrag til rekrutteringen av ørret til Røssvatn avtar. Omfanget av utbyggingen er antatt å være middels (til stor) negativ, og konsekvensvurderingen er middels til lite negativ.
Krutådalslia kraftverk utnytter også fallet fra Krutvatn samt sidebekkene, men kraftverket vil ha utløp tilbake til Krutåga om lag 1 km ovenfor Røssvatnet. Dette sikrer vannføring i den delen av Krutåga som er tilgjengelig for fisk fra Røssvatnet (naturlig vannføring på årsbasis). Sammenlignet med utbyggingen av Krutåga Nord vil Krutådalslia representere et redusert omfang som gir en liten til middels negativ konsekvensvurdering.
Mølnhusbekken kraftverk utnytter fallet fra Uglvatn/Stemtjørna og Bjørkåselva. Uglvatnet/Stemtjørna vurderes senket med en meter og hevet med 2,5m (alt. 1m), og i forbindelse med overføringen av vann fra Elsvatnet vurderes en mulig utnytting av tillatt senking på 1 m. Reguleringen av Uglvatnet/Stemtjørna antas å kunne favorisere røyebestanden noe, og dermed føre til en endring i artsfordelingen i innsjøen. Det forventes kun marginale endringer i fiskebestandene i Elsvatnet som følge av etableringen av kraftverket. Redusert vannføring i Mølnhusbekken forventes i utgangspunktet ikke å medføre negative konsekvenser for fiskebestanden i elva, mens redusert vannføring vil påvirke fiskebestanden i Bjørkåselva negativt. Omfanget av utbyggingen er vurdert til å være middels negativ, og konsekvensvurderingen er liten til middels negativ.
Grubben kraftverk utnytter som Krutåga Nord fallet fra Krutvatn, men tar i stedet inn sidebekker på sørsiden av Krutåga. Kraftverket vil dessuten utnytte overføringen fra Elsvatn via bekkeinntak i Bjørkåselva. Dette vil medføre at Uglvatnet og Mølnhusbekken tilbakeføres til naturlig vannføring før eksisteerende regulering. I Krutåga vil virkningene av utbyggingen stort sett samsvare med Krutåga Nord. Utnyttelsen av Elsvatnet gir små men positive endringer i Bjørkåselva i forhold til ved utbygging av Mølnhusbekken kraftverk, og tilbakeføring av Mølnhusbekken og Uglvatnet til uregulert tilstand vil i utgangspunktet ikke være negativt. Omfanget av en utbygging av Grubben kraftverk vurderes å være middels negativt, og konsekvensvurderingen er satt til middels til liten negativ.
side 3 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
2 Innledning
2.1 Formål
Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte kraftutbyggingen sør-øst for Røssvatnet (se kart, figur 1) kan få for livet i ferskvann generelt og fiskebestandene spesielt.
2.2 Utredningskrav
Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i utredningsprogrammet slik det fremgår av NVE’s brev av 12. mars 2008 :
”Utredningen skal inkludere en beskrivelse av fiskebestanden og en vurdering av gyte-, oppvekst- og vandringsforhold på alle relevante elvestrekninger (elektrofiske, bonitering). Det skal gis en enkel beskrivelse av bunndyrsamfunnet i de berørte elvene. Det skal undersøkes om det er forekomst av elvemusling i noen av de vassdragsavsnittene som inngår i prosjektområdet. Fiskebestandene skal undersøkes ved prøvefiske i de innsjøer der det legges opp til en regulering av vannstanden, og det skal gis en enkel beskrivelse av zooplankton-/bunndyrsamfunnet. Fiskebestandene skal beskrives med hensyn på artssammensetning, alderssammensetning og vekstforhold.
De delene av de berørte elvene som er tilgjengelig for oppvandrende gytefisk fra Røssvatnet skal vurderes spesielt med tanke på kvalitet som gyte- og oppvekstområde for ørret fra Røssvatnet. Gode gyteområder skal avmerkes på kart.
Eksisterende kunnskap fra tidligere undersøkelser og intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente skal inngå i kunnskapsinnhentingen.
Konsekvensene av utbyggingen for fisk og ferskvannsbiologi i de berørte strekningene skal utredes. Fare for gassovermetning og fiskedød på strekninger nedstrøms kraftverkene skal utredes.
På elvestrekninger som har betydning som gyte- og oppvekstområder for ørret fra Røssvatnet, skal installering av omløpsventil i planlagte kraftverk vurderes som avbøtende tiltak”.
Figur 1 Kartutsnitt fra Røssvatn-området der planområdet er markert med en rød, skravert sirkel.
side 4 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
3 Datagrunnlag og metoder
3.1 Datagrunnlag
3.1.1 Eksisternde informasjon
I forbindelse med tidligere utførte ferskvannsbiologiske undersøkelser innenfor planområdet foreligger det følgende rapporter;
Fiskebiologisk etterundersøkelse i Røssvatnet 1997. (Svenning & Kanstad Hanssen 1998) Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 1999. (Halvorsen 2000) Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 2003. (Halvorsen 2004)
Videre er informasjon angående hydrologi hentet fra utredningen for deltema hydrologi, ”Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst, Konsekvensvurdering hydrologi” (Stranden 2008).
3.1.2 Feltarbeid
Det ble utført feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk og ferskvannsfauna. Garnfiske i Krutvatnet og Elsvatnet, samt registreringer i elvene ble utført i tidsrommet 6.-15. august. Garnfiske i Uglvatnet ble utført 21.-22. august.
3.2 Metoder
Prøvefiske Det ble benyttet oversiktsgarn (30 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5-52 mm) til undersøkelsene i Krutvatnet, Uglvatnet/Stemtjørna og Elsvatnet. Det ble fisket både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Det ble fisket 25 garnnetter i Krutvatn, 15 garnnetter i Elsvatnet og 16 garnnetter i Uglvatnet/Stemtjørna.
Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster) , middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum %= (∑Fgi / ∑Fgt) x 100, der Fgi er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fgt er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst).
Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt
Bunndyr og zooplankton Innsamling av bunndyrsprøver i elvene ble utført ved hjelp av sparkemetoden. Vi benyttet en håv med åpning 23 x 33 cm og med maskevidde 250 μ. Det ble sparket i 0,5 m bredde langs et område på inntil 30 m (eller minimum 2 minutter) for hver prøve. Målet med prøvetakingen var å kartlegge diversiteten i bunndyrsfaunaen.
side 5 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok 15-2000 ”Kartlegging av ferskvannslokaliteter”.
3.3 Vurdering av verdier og konsekvenser
Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006).
3.3.1 Verdi (status)
Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under).
Verdivurdering
Liten Middels Stor
I------I------I ▲
Verdivurderinger under deltema ”Fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden” er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i følgende kilder:
Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok 15 – 2000). Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006).
I henhold til DN-håndbok 15-2000 vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (se tabell 1). Det skilles imidlertid noe på hva som legges til grunn i verdivurderingen i ferskvannslokaliteter og i marint miljø (se tabell 2).
Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området.
Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2.
Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok 15-2000 Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensyns- Arter i kategoriene direkte krevende eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes
side 6 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år 1800. CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon.
3.3.2 Konsekvenser
Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger, dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under).
Konsekvensenes omfang
Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.
I------I------I------I------I ▲
Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene ”+” og ”-” (se eksempel under).
Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens
side 7 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
3.4 Avgrensing av influensområdet
Planområdet fremgår av kap. 3.1 -Tekniske planer, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring fremgår av kap.4.3.
Influensområdet oppfattes å være selve innsjøene som eventuelt skal reguleres (Krutvatn, Elsvatnet og Uglvatnet/Stemtjørna) og de elvestrekningene som får redusert sin naturlige eller nåværende vassføring.
4 Teknisk beskrivelse og hydrologiske forhold
4.1 Tekniske planer
Leveres av utbygger
4.2 Anleggsgjennomføring
Leveres av utbygger.
4.3 Hydrologi
4.3.1 Alternativ A
Ved utbygging etter alternativ A berøres følgende innsjøer og elvestrekninger:
Krutåga på strekningen mellom inntak og utløp av øvre Krutåga kraftverk. Krutåga på strekningen mellom inntak og utløp av nedre Krutåga kraftverk. Bjørkåselva nedstrøms bekkeinntak. Mølnhusbekken nedstrøms Uglvatnet /Stemtjørna. Uglvatnet / Stemtjørna.
Restvannføringen nedstrøms inntakene for øvre og nedre Krutåga kraftverk er på årsbasis beregnet til 32 % av uregulert vannføring (tabell 3). I praksis vil imidlertid restvannføringen, utenfor tidsrommet for snøsmelting, være langt lavere. I Krutåga vil utbyggingsalternativet innebære at elvestrekningene kun har vann fra en minstevannføring, og en helt marginal tilførsel fra restfeltene, gjennom hele året med unntak for tidsrommet med snøsmelting.
I Bjørkåselva vil restvannføringen på årsbasis utgjøre om lag 30 % av uregulert vannføring. I praksis vil utbyggingsalternativet innebære at regulert elvestrekning kun har vannføring fra restfeltet samt fra en minstevannføring gjennom hele året, med unntak for tidsrommet med snøsmelting.
Mølnhusbekken vil utover tilsig fra et lite restfelt og minstevannføringen ikke ha tilførsel fra Uglvatnet /Stemtjørna annet enn under snøsmelting.
I Uglvatnet / Stemtjørnaa vil en 2,5 m’s heving (alternativt 1m) av vannstanden medføre at vannstanden gjennom hele året vil være høyere enn dagens vannstand på samme tidspunkt. Eksisterende LRV vil opprettholdes, og magasinet senkes mot LRV i starten av mai.
Elsvatnet vil senkes med 1 m, og vannstanden vil således være lavere frem mot mai måned etter regulering.
side 8 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Tabell 3 Restvannføringer ved de ulike utbyggingsalternativene. Tabellen er hentet fra Stranden (2008). Middelvf. Restvf. Tilsig ureg. 1 m³/s m³/s (%) restfelt m³/s Øvre Krutåga kraftverk 10.3 3.33 (32%) 0.0 Nedre Krutåga kraftverk 11.8 3.82 (32%) 0.0 Stemtjørna innløp Røssvatn (Krutåga nord og ø/n Kr. krv.) 6.1 2.27 (38%) 0.0 Bjørkåselva innløp Røssvatn (Krutåga nord og ø/n Kr. krv.) 3.5 1.05 (30%) 0.0 Krutåga utløp Krutvatn (Krutåga nord krv) 9.5 3.68 (39%) 0.0 Krutåga innløp Røssvatn (Krutåga nord krv) 11.9 5.44 (46%) 1.8 Litleelva innløp Røssvatn (Krutåga nord krv) 1.7 0.44 (26%) 0.4 Krutåga utløp Krutvatn (Grubben krv.) 9.5 3.5 (37%) 0.0 Krutåga innløp Røssvatn (Grubben krv.) 11.9 4.31 (36%) 0.7 Stemtjørna innløp Røssvatn (Grubben krv.) 6.1 1.75 (29%) 0.0 Bjørkåselva innløp Røssvatn (Grubben krv.) 3.5 1.47 (42%) 0.0 Tverrelva utløp Krutåga (Grubben krv.) 1.0 0.26 (25%) 0.2 Krutåga oppstrøms Krutådalslia krv. 11.8 5.02 (42%) 1.7
4.3.2 Alternativ B
Ved utbygging etter alternativ B og B2 berøres følgende innsjøer og elvestrekninger:
Krutåga og Krutvatnet. Hjeltfjellvassbekken, 2 småbekker, Bekkenesbekken og Litlelva nedstrøms bekkeinntak. Bjørkåselva nedstrøms bekkeinntak (som i alt. A). Mølnhusbekken nedstrøms Uglvatnet /Stemtjørna (som i alt. A). Uglvatnet / Stemtjørna (som i alt. A).
I Krutåga vil restfeltet (33 km2) bidra til en viss naturlig variasjon i restvannføringen i Krutåga, i tillegg til det som slippes som minstevannsføring. Det forventes kun overløp fra Krutvatnet i fra en til to-tre måneder om sommeren etter at snøsmeltingen har fylt opp Krutvatn-magasinet, og fra september forventes det igjen generelt lite overløp. Ved en utbygging av Krutådalslia kraftverk vil det ha utløp tilbake i Krutåga om lag 1,2 km ovenfor utløpet i Røssvatnet. Den nedre del av Krutåga vil dermed på årsbasis ikke få endret sin vannføring.
Krutvatnet planlegges hevet med 0,5 m og senket med 2,5 m. Vannstanden vil senkes jevnt fra nyttår og frem mot mai, hvoretter vannstandssituasjonen i stor grad vil samsvare med dagens tilstand (men litt høyere).
Vannføringen i Hjeltfjellvassbekken, to småbekker, Bekkenesbekken og Litlelva vil være svært lav etter regulering. Med unntak for Bekkenesbekken og Litlelva er restfeltene for bekkene så små at vannføringen i stor grad vil bestemmes av minstevannsføringen. Ved en utbygging av Krutådalslia kraftverk vil Litlelva ikke berøres og Bekkenesbekken vil kun berøres gjennom to høytliggende bekkeinntak.
4.3.3 Alternativ C
Ved utbygging etter alternativ B berøres følgende innsjøer og elvestrekninger :
Krutåga og Krutvatnet. Hjeltfjellvassbekken, Krokbekken, 3 småbekker, Vågvasselva og Djupdalen nedstrøms bekkeinntak. Bjørkåselva nedstrøms bekkeinntak. Mølnhusbekken nedstrøms Uglvatnet /Stemtjørna.
1 Av midlere vannføring.
side 9 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Uglvatnet / Stemtjørna. Tverrelva ved samløp med Krutåga.
I Krutåga vil en utbygging etter alternativ C medføre at vannføringen ved utløp i Røssvatnet reduseres i forhold til alternativ B, og restvannføringen blir 20-30 % lavere enn under alternativ B.
Vannstanden i Krutvatnet vil være som i alternativ B (og B2).
Vannføringen i Hjeltfjellvassbekken, Krokbekken, småbekker, Vågvasselva og Djupdalen vil være svært lav etter regulering. Restfeltene for bekkene er så små at vannføringen i stor grad vil bestemmes av minstevannsføring.
I Bjørkåselva vil restvannføringen på årsbasis utgjøre om lag 42 % av uregulert vannføring. I praksis vil utbyggingsalternativet innebære at regulert elvestrekning kun har en helt marginal vannføring fra restfeltet samt vann fra en minstevannføring gjennom hele året, med unntak for tidsrommet med snøsmelting og enkelte perioder med flom om høsten.
Vannføringen fra Uglvatnet/Stemtjørna og vannføringen i Mølnhusbekken vil reduseres betydelig, og vil samsvare med vannføringen før overføringen fra Elsvatnet fant sted. På grunn av bortfall av overføringen fra Elsvatnet vil vannstaden i Uglvatnet/Stemtjørna endres, og forskjellen vil variere fra 1,5-2 m ved stor vannføring og ned mot 0,1 m i tørre perioder.
Elsvatnet vil senkes med 1 m, og vannstanden vil således være lavere frem mot mai måned etter regulering.
Tverråga vil ved utløp i Krutåga ha en restvannføring på 18 % av uregulert vannføring gjennom et restfelt på 6 km2. Siden de høyereliggende områdene bortføres vil snøsmelteflommene avta i varighet, og tilsiget i tørre perioder om sommeren vil reduseres betydelig.
side 10 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
5 Statusbeskrivelse og verdivurdering
Statusbeskrivelse og verdivurdering tar utgangspunkt i fiskebiologiske undersøkelser, slik de fremgår av vedlegg I.
5.1 Krutågavassdraget
5.1.1 Krutvatnet
Krutvatnet har bestander av både røye og ørret, der røya dominerer. Røyebestanden er karakterisert av saktevoksende individer som kjønnsmodner ved lengder om kring 15-17 cm og er til dels kraftig infisert av bendelmark. Noen få individer synes imidlertid å forbli umodne og dette indikere at innsjøen kan inneholde noen røyer av en viss størrelse. Ørreten vokser noe bedre enn røye, men veksten må fortsatt anses som relativt lav. Mangel av kjønnsmoden fisk i garnfangstene tilsier at en del større fisk enten har unngått å bli fanget under prøvefiske eller at ørreten er utsatt for beskatning i større grad enn røya. Fisketettheten er lav i innsjøen, spesielt i strandsonen. I dypområdene er fisketettheten høyere, men her er røya alene. Den noe overtallige og saktevoksende røyebestanden og en saktevoksende, tynn ørretbestand tilsier at innsjøen har lav produksjon, og innebærer at innsjøen tilbyr begrensede muligheter for et attraktivt fiske. Undersøkelser av mageprøver fra både røye og ørret viste at både skjoldkreps og marflo finnes i innsjøen. Begge er viktige byttedyr for fisk, og er viktige for å gi god fiskekvalitet. Elva mellom Austre Krutvatn og Krutvatn
Det er en rekke elver og bekker som renner inn i Krutvatnet. Av de to største elvene/bekkene er det kun elva fra Austre Krutvatnet som vurderes å være viktige for ørretbestanden i Krutvatnet. De øvrige bekkene er enten små og utsatte for tørke eller har en beskaffenhet som tilsier at bekkene har en mer eller mindre marginal rolle for rekrutteringen av ørret til Krutvatnet.
5.1.2 Krutåga
Elva har over hele strekningen mellom Krutvatnet og Røssvatnet lave tettheter av ørret, og tetthetene avtar oppover elva. En 1.3 km lang strekning av elva er tilgjengelig for fisk fra Røssvatnet før flere fosser og stryk hindrer videre vandring oppover elva. På denne strekningen er elva et brukbart oppvekstområde for ørret, men gytemulighetene er begrenset. Lengre opp tilbyr substratet i elva i avtagende grad brukbare leveområder for ungfisk, og dette gjenspeiles gjennom tetthetene av fisk ved elektrofiske. Krutåga vurderes å representere en viss verdi med tanke på muligheten for sportsfiske basert på elvelevende ørret. Bunndyrsfaunaen var preget av Krutåga ved lokalitet 3, der steinen i stor grad er i vanlig påviste arter, og fremstår som triviell. form av heller og gir dårlig skjul for fisk.
side 11 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
5.1.3 Hjeltfjellvassbekken, Krokbekken, Tverrelva samt navnløse bekker
Hjeltfjellvassbekken utgjør kun en 3-400 m lang strekning fra samløpet med Krutåga, før en foss er vandringshinder. Bekken er stri, har lite begroing og fremstår som gold. Det ble ikke påvist fisk i bekken. Krokbekken går relativt raskt over til å være tilnærmet tørrlagt i tørre år, og kun de nedre delene av elva vurderes som egnet for fisk, dog ikke godt egnet. Her var tetthetene av fisk lave, men det ble registret årsyngel som innebærer at gyting skjer i området. Tverrelva har gode til meget gode oppvekstområder for ørret, men tetthetene av ørret var allikevel lave. Nede i Tverrelva ble det registrert årsyngel, mens områdene lengre opp ikke er egnet til gyting. I alle tre elvene var bunndyrsfaunaen triviell. De navnløse småbekkene i vassdraget var svært små og til dels helt inntørket som følge av den tørre sommeren. Det ble ikke påvist fisk i bekkene, og bunndyrsprøver ble ikke tatt. Tilnærmet inntørket navnløs småbekk.
5.2 Litlelva og Bekkenesbekken
Elvene har et vandringshinder bare 150 m fra Røssvatnet, og har således liten eller ingen betydning for ørreten i Røssvatnet. Ovenfor vandringshinderet er Litlelva stri, og det er ikke påvist fisk på strekningen opp mot neste vandringshinder (foss). Bekkenesbekken tilbyr gode oppvekstvilkår for ørret og gyteområder vurderes ikke som begrensende i bekken. Det var rimelig gode tettheter av ungfisk i bekken. Bunndyrsfaunaen var kjennetegnet av trivielle arter.
Vandringshinder i Litleelva, om lag 150 m fra Røssvatnet.
5.3 Mølnhusbekken og Bjørkåselva
Mølnhusbekken har klare vandringshindre på strekningen fra Stemtjørna og ned til Røssvatnet. Bekken har langs store deler meget gode oppvekstforhold, og fisketettheten er til dels høy. Dette til tross for at vannhastigheten er relativt høy i store deler av elva. Den øvre delen av elva har noe lavere fisketetthet, men fortsatt er tettheten god. Bjørkåselva har et vandringshinder helt nede ved Røssvatnet, og elva har dermed ingen betydning som gyteområde for ørret fra Røssvatnet. Ovenfor vandringshinderet har elva et parti med gode oppvekstforhold for fisk, men fisketettheten var imidlertid uventa lav. Lengre opp blir elva dårligere og har mindre verdi som oppvekstområde for ungfisk. Både i Mølnhusbekken og Bjørkåselva var bunndyrsfaunaen preget av trivielle arter.
side 12 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
5.4 Uglvatnet / Stemtjørna
I Stemtjørna ble det fanget ørret og en del stingsild, mens det ble fanget både ørret og røye i Uglvatnet. Røyebestanden i Uglvatnet var imidlertid svært tynn. Røya hadde meget god tilvekst, men var kraftig infisert av bendelmark. Ørreten i Uglvatnet og Stemtjørna var lik, og fisketettheten var noe lavere i Stemtjørna enn i Uglvatnet. Ørreten vokser noe saktere enn røya, men fortsatt anses veksten hos ørreten å være rimelig bra i innsjøen. Ørreten var imidlertid uvanlig kraftig infisert av bendelmark. Uglvatnet og Stemtjørna ble prøvefisket også i 1999. Da var tettheten av røye like lav som i 2008 og tettheten av ørret var noe lavere enn i 2008. Hos ørret var det lavere størrelse ved modning og lavere infeksjonsgrad av bendelmark i 1999 enn i 2008. Systemet synes derfor å være relativt stabilt, og tilbyr et brukbart fiske.
5.5 Elsvatnet
I Elsvatnet ble det fanget både ørret og røye, men ørret dominerer fiskesamfunnet. Ørreten og røya vokser om lag like raskt i innsjøen, men størrelse ved kjønnsmodning er høyere hos ørret enn hos røye. Hos ørret avtok veksten ved lengder over 30 cm. Røya var noe infisert av bendelmark, mens ørret i vesentlig grad var fri for parasitten. Resultatene fra undersøkelsene i 2008 avviker fra tidligere undersøkelser. Røya var tidligere dominerende art i innsjøen, og veksten på røya var meget god. Ørretbestanden synes dermed nå å ta over i innsjøen, og røya synes å oppleve dårligere livsbetingelser. Generelt er fisken nå av rimelig god kvalitet og det vurderes å være et brukbart fiske i innsjøen.
side 13 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
5.6 Verdivurdering
Verdivurderingen bygger på informasjon fra tidligere utførte fiskefaglige undersøkelser i planområdet og på egne undersøkelser i forbindelse med konsekvensutredningen. Ikke-dokumenterbar informasjon (personlige meddelelser) fra brukere av områdene og grunneiere inngår ikke i utredningen da subjektive beskrivelser fra ikke-faglig personell ikke oppfattes hjemmehørende i en fagutredning som skal beskrive status for fiskebestander og eventuelle ferskvannsbiologiske verneverdier. Brukeroppfatninger (sportsfiskere) vil fremgå av utredning for naturbruk/friluftsliv.
Tabell 4 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi
Krutvatnet og Krutåga-vassdraget Krutvatnet har både ørret og røye, men Liten verdi røyebestanden dominerer. Røyebestanden L M S oppfattes som relativt tynn, men allikevel I------I------I overbefolket. En del større røye antas å opptre i ▲ innsjøen. Ørreten vokser noe raskere enn røya, men store individer ble ikke påvist. Fiskebestandene vurderes ikke å representere et attraktivt sportsfiske. Krutåga og de større sideelvene/-bekkene har tynne bestander av elvelevende ørret, og gir kun grunnlag for et begrenset fiske på elvelevende ørret. Krutåga har nedenfor nedre vandringshinder en viss betydning som gyte- og oppvekstområde for ørret fra Røssvatnet. Litlelva og Bekkenes-bekken Bekkenesbekken renner sammen med Litlelva om Liten verdi lag 150 m ovenfor Røssvatnet. Litlelva har et L M S vandringshinder 100 m ovenfor Røssvatnet, og I------I------I bekkene har således liten eller ingen betydning for ▲ ørreten i Røssvatnet. Litlelva fremstår som fisketom eller tilnærmet fisketom, mens Bekkenesbekken har en bestand av bekkeørret, som representerer et begrenset fiske etter bekkørret. Mølnhusbekken og Bjørkåselva Begge elvene har vandringshindre rett ovenfor Stor verdi Røssvatnet, og har liten betydning for ørret fra L M S Røssvatnet. Mølnhusbekken har gode tettheter av I------I------I fisk, mens Bjørkåselva har en relativt tynn bestand ▲ av bekkeørret. Ingen av elvene vurderes å ha spesielle verdier knyttet til sportsfiske Uglvatnet/Stemtjørna Røyebestanden er meget tynn, men veksten er Liten verdi god. Ørretbestanden er relativt tynn og ørreten L M S vokser noe saktere enn røya. Både ørret og røye I------I------I er imidlertid kraftig infisert av bendelmark. ▲ Størrelse ved kjønnsmodning tilsier at innsjøen har en del ørret av fin størrelse. Fiskebestandene i Uglvatnet/Stemtjørna vurderes å ha en viss rekreativ verdi. Elsvatnet Ørret dominerer i Elsvatnet, men innsjøen har også Liten verdi en tynn bestand av røye. Ørreten er av rimelig god L M S kvalitet, mens røye større røye er kraftig infisert av I------I------I bendelmark. Størrelse ved kjønnsmodning tilsier at ▲ innsjøen har en del ørret av fin størrelse. Fiskebestandene i Elsvatnet vurderes å ha en viss rekreativ verdi.
side 14 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
6 Konsekvenser
6. 1 Omfang i anleggsfasen
Det foreligger ikke konkrete beskrivelser av anleggsgjennomføringen. Omfangsvurdering i anleggsfasen blir derfor å betrakte som en generell betraktning i forhold til de beskrevne inngrepene i alternativ A, B1, B2 og C. I sidebekkene til Krutåga, Litlelva/Bekkenesbekken og Bjørkåselva anses byggingen av bekkeinntak i liten grad til å påvirke elvene nedstrøms av inntaket, og det anses i utgangspunktet ikke nødvendig med spesielle tiltak i anleggsfasen. I Krutåga, der inntaksdammene forventes å anta større dimensjoner (her er dammen i Krutvatnet inkludert), bør behovet for å redusere transport av løsmasser nedover elva vurderes, og eventuelle sedimenterings-dammer anlegges. Det samme bør også vurderes ved bygging av eventuell demning i Stemtjørna.
6.2 Øvre og nedre Krutåga kraftverk
6.2.1 Omfang - Øvre Krutåga kraftverk Inngrepet innebærer at restvannføringen på den berørte elvsstrekningen av Krutåga blir 23 % på årsbasis. Utenfor tidsrommet for snøsmelting vil vannføringsreduksjonen medføre store endringer i vanndekt areal og vannhastigheten på områder med lite fall. I partier med et visst fall, vil vanndekt areal endres mindre. Mindre vanndekt areal (og vannvolum) vil øke konkurransen innad i ørretbestanden å resultere i lavere fisketetthet. Lav vintervannføring vil kunne påvirke overlevelsen hos fisk, og kan redusere rekrutteringen av ørret ved at gyteområder fryser til med påfølgende rogndød. For lav vannhastighet og økning av områder med tilnærmet stillestående vann kan også tenkes å påvirke produksjonen og diversiteten av insekt/bunndyr i elva i negativ retning, og derigjennom redusere næringstilgangen til fisk.
Konsekvensenes omfang
Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.
I------I------I------I------I ▲
6.2.2 Konsekvens – Øvre Krutåga kraftverk Inngrepet innebærer redusert vannføring over en begrenset del av Krutåga, som i utgangspunktet har en lav verdivurdering. Virkningene videre nedover elva vurderes som ubetydelige. Konsekvensen av utbygging av øvre Krutåga kraftverk vurderes å være :
Middels til liten negativ konsekvens ( - - / -)
6.2.3 Omfang - Nedre Krutåga kraftverk Omfang vurderes å være likt for øvre og nedre Krutåga kraftverk.
6.2.4 Konsekvens – Nedre Krutåga kraftverk Konsekvens vurderes å være lik for øvre og nedre Krutåga kraftverk.
side 15 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
6.3 Krutåga Nord kraftverk
6.3.1 Omfang Reguleringen av Krutvatnet forventes å medføre en lavere produksjon av bunndyr ved at reguleringssonen (3 m) i liten grad vil bidra til produksjonen. Et viktig byttedyr for ørret og røye, skjoldkreps, er vist å tåle tørrlegging og innfrysing, og ved mindre reguleringshøyder kan skjoldkreps opptre i større tettheter etter enn før regulering. Selv om enkeltarter tåler regulering relativt godt, vil den samlede effekten av en reguleringssone være negativ for produksjonen av bunndyr. En slik reduksjon i tetthet og diversitet av bunndyr har størst innvirking på ørretbestanden, siden ørret i større grad enn røye beiter på bunndyr. Det er ikke antatt at reguleringen vil innvirke i nevneverdig grad på rekrutteringsforholdene for ørret, forutsatt at oppvandringsmulighetene om høsten i de større innløpsbekkene ikke forverres. Ørretbestanden vil dermed forventes å opptre i om lag like stor tetthet etter som før regulering, men på grunn av en sannsynlig reduksjon i næringstilbudet skal vekst og størrelse forventes å avta. Røyebestanden skal ikke forventes å få endret sitt rekrutteringspotensial, og siden røya i større grad enn ørret beiter på zooplankton vil ikke næringstilbudet endres i samme grad for røye som for ørret.
I Krutåga vil reguleringen av Krutvatnet berøre hele elvestrekningen fra Krutvatnet og ned til Røssvatnet. Restvannføringen vil på årsbasis være 36 % rett nedstrøms av Krutvatnet, økende til 42 % ved utløp i Røssvatnet. Forventede virkninger av redusert vannføring er beskrevet under punkt 6.2.1. I nedre del av Krutåga vil den endrede avløpsfordelingen medføre at eventuell gytefisk av ørret som vandrer opp fra Røssvatnet på høstvannføring (med muligheter for enkelte perioder med overløp fra Krutvatn), gyter på områder som gjennom vinteren tørrlegges. Verdien av nedre del av Krutåga som rekrutteringsområde for ørret fra Røssvatnet vil således forringes. Sidebekkene (Hjeltfjellvassbekken og to småbekker) langs Krutåga som inngår i reguleringen vil få så lav vannføring at tilnærmet uttørring bør forventes å forekomme i tørre år. Fisk og bunndyrsfauna vil da i stor grad gå tapt.
I Litlelva er restvannføringen beregnet til 26 %, mens beregninger for Bekkenesbekken ikke er oppgitt. Restvannføringen i Bekkenesbekken antas da å være lik Litlelva. I Litlelva vil det slippes en minstevannføring. Bekkenesbekken vil utenom snøsmelting fremstå med så lite vannføring at fiskebestand og bunndyrsfauna vil påvirkes kraftig.
I den samlede vurderingen av konsekvensenes omfang vektlegges effektene inngrepene har på nedre del av Krutåga og omfanget vurderes å være:
Konsekvensenes omfang
Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.
I------I------I------I------I ▲
6.3.2 Konsekvens Det forventede omfanget av reguleringen vil medføre at fiskebestandene i sidebekkene til Krutåga og Bekkenesbekken vil reduseres betydelig. Det bør også forventes at fisketettheten i Krutåga avtar. Det er imidlertid ikke gitt at lavere tetthet og diversitet av bunndyr vil resultere i lavere vekst og størrelse hos ørreten i elvene siden fisketettheten samtidig avtar. Effektene av lavere fisketetthet i nedre del av Krutåga på ørretbestanden i Røssvatnet må anses som uklar, i og med at betydningen av ungfiskproduksjonen på elvestrekningen for den totale rekrutteringen til Røssvatnet ikke er kjent. (Det mangler en grundig kartlegging av rekrutteringsområdene for Røssvatnet-ørreten). Den samlede verdivurderingen av Krutågavassdraget og av Litlelva/Bekkenesbekken er lav, og i den samlede konsekvensvurderingen vektlegges forholdene nede i Krutåga. Endringene i fiskebestandene i innsjøen tillegges mindre vekt. Samlet konsekvensvurdering blir:
Middels negativ konsekvens ( - - / -)
side 16 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
6.4 Krutådalslia kraftverk
6.4.1 Omfang Virkningene av utbyggingen vil i Krutvatnet være de samme som ved utbygging av Krutåga Nord. I Krutåga vil inngrepet ha samme omfang som under utbygging av Krutåga Nord ned til nedre vandringshinder for fisk. Etableringen av kraftstasjon med avløp tilbake til Kutåga i nærheten av vandringshinderet vil medføre at vannføringen i nedre del av Krutåga ikke endres på årsbasis. For denne elvestrekningen vil utbygging av Krutådalslia kraftverk i grove trekk virke flomdempende, og bidra til forhøya vintervannføring. De negative virkningene i nedre del av Krutåga beskrevet under punkt 6.3.1 reduseres dermed betydelig.
Litlelva berøres ikke ved utbygging av Krutådalslia kraftverk, mens bekkeinntak i Bekkenesbekken flyttes lengre opp. Restvannføringen i Bekkenesbekken øker dermed, og gir en reduksjon i omfanget i denne bekken.
Den samlede vurderingen av omfang ved utbygging av Krutådalslia kraftverk reduseres i forhold til utbygging av Krutåga Nord spesielt på grunn av at omfang i nedre del av Krutåga reduseres betydelig, men også at Litlelva utgår og omfang i Bekkenesbekken avtar :
Konsekvensenes omfang
Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.
I------I------I------I------I ▲
6.4.2 Konsekvens Forholdene i Krutvatnet er like ved utbygging av Krutådalslia og Krutåga Nord. I forhold til Krutåga Nord vektlegges endringene i Litlelva og Bekkenesbekken lite. Sikringen av stabil og på årsbasis naturlig vannføring i nedre del av Krutåga tillegges stor vekt, og bidrar til at den samlede konsekvensvurderingen for utbygging av Krutådalslia kraftverk får redusert sin negativ konsekvens:
Middels til liten negativ konsekvens ( - - / -)
6.5 Mølnhusbekken kraftverk
6.5.1 Omfang I Mølnhusbekken og Bjørkåselva blir restvannføringen hhv. 42 % og 29 %. I store deler av året vil det ikke være overløp fra Uglvatn, men minstevannføring vil sammen med avrenning fra restfelt gi en viss vannføring i begge elvene. I Uglvatnet og Elsvatnet vil reguleringene medføre at produksjonen i reguleringssonen avtar kraftig, og næringstilgangen for fisk vil på sikt reduseres, mest i Uglvatnet/Stemtjørna. I Uglvatnet kan en regulering favorisere røye, ved at zooplankton som er viktig i dietten til røya ikke påvirkes av reglulering i samme grad som bunndyr. Røyebestanden kan dermed styrkes i forhold til ørreten som en følge av reguleringen.
Konsekvensenes omfang
Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.
I------I------I------I------I ▲
6.5.2 Konsekvens Mølnhusbekken har lav verdivurdering, men her vil en reduksjon i vannføringen kunne medføre at elva blir mer produktiv. Også Bjørkåselva har lav verdivurdering, og på grunn av tverrprofilen i store
side 17 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03 deler av elva, forventes vanndekt areal å endres i mindre grad. I Uglvatnet vil ørret trolig få redusert vekst, og røya vil kunne bli mer tallrik. I Elsvatnet forventes senkingen liten grad å påvirke fiskebestandene.
Liten til middels negativ konsekvens ( - / - -)
6.6 Grubben kraftverk
6.6.1 Omfang Det vises til punkt 6.3.1 (Krutåga Nord) for beskrivelse av omfang i Krutvatnet og generell vurdering av omfang i Krutåga. Restvannføringen i Krutåga vil være 32 % på årsbasis, og omfanget i Krutåga vil dermed øke noe i forhold til under alternativ Krutåga Nord der restvannføringen vil være fra 34 til 42 %.
De berørte sidebekkene til Krutåga vil ha svært liten restvannføring og med unntak for Hjeltfjellbekken som var fisketom må det antas at fisk og bunndyrsfauna i stor grad går tapt, i alle fall i tørre år. Unntaket vil være Tverrelva som på årsbasis vil ha en restvannføring på 18 %. Restvannføringen samt minstevannføring vil sikre et visst vanndekt areal, men både fiskesamfunn og bunndyrsamfunn vil påvirkes kraftig.
Ved at overføringen av Elsvatnet ikke føres inn i Uglvatnet vil vannstaden senkes noe i deler av året i Uglvatnet. Dette forventes i liten grad å påvirke fiskebestandene i innsjøen. Vannføringen i Mølnhusbekken vil avta som en følge av dette, men det forventes ikke at dette vil ha noen negativ effekt på fiskeproduksjonen eller bunndyrsfaunaen (kanskje positiv effekt). Flytting av bekkeinntak i Bjørkåselva lengre opp i elva i forhold til i alternativ A, B1 og B2 vil gi større restvannføring og de negative effektene omtalt i punkt 6.5.1 reduseres.
Omfang i Elsvatnet er omtalt i punkt 6.5.1.
Den samlede vurderingen av omfang ved en utbygging av Grubben kraftverk vektlegger virkningene i Krutåga samt bortfall av Litlelva/Bekkenesbekken og redusert negativt omfang i Bjørkåselva og Mølnhusbekken:
Konsekvensenes omfang
Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.
I------I------I------I------I ▲
6.6.2 Konsekvens En utbygging av Grubben kraftverk medfører at Krutvatn og Elsvatnet påvirkes som ved Krutåga Nord. I Uglvatnet forventes noe lavere vannstand i liten grad å påvirke fiskebestandene. I Krutåga vil restvannføringen, spesielt i nedre del være lavere enn Krutåga Nord og vil øke det negative omfanget i Krutåga. I forhold til Krutåga Nord bidrar bortfall av Litlelva/Bekkenesbekken og mindre negativt omfang i Uglvatnet, Mølnhusbekken og Bjørkåselva til å kompensere for lavere restvannføring i Krutåga, slik at den samlede konsekvensvurdering blir lik ved utbygging av Krutåga Nord og Grubben kraftverk :
Middels til liten negativ konsekvens ( - - / -)
side 18 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
6. 7 Oppsummering Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet i) Verdivurdering Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Hattfjelldal kommune, og innbefatter Krutågavassdraget regulering av Krutvatnet, Uglvatnet/Stemtjørna og Elsvatnet, samt utnyttelse av fall i Liten Middels Stor Krutåga m/sidebekker, Litlelva/Bekkenesbekken, Mølnhubekken og Bjørkåselva til I------I------I ▲ kraftproduksjon. Litleelva og Bekkenesbekk Liten Middels Stor De tre innsjøene har bestander av både røye og ørret, og representerer alle et visst I------I------I fisketilbud. Med unntak for Krutåga har de berørte elvene vandringshindre ned mot ▲ Røssvatnet, og fiskesamfunnene består av relativt tynne bestander av bekkeørret ( Mølnhusb./Bjørkåselva med unntak for Mølnhusbekken). Litlelva og de navnløse småbekkene er Liten Middels Stor fisketomme på de undersøkte strekningene. Nedre del av Krutåga har trolig en viss I------I------I ▲ betydning som rekrutteringsområde for ørreten i Røssvatnet. Ovenfor nedre Uglvatnet/Stemtjørnaa vandringshinder har også Krutåga en tynn bestand av bekkeørret. Elvene og Liten Middels Stor bekkene vurderes å ha relativt lav verdi (lokal verdi) i forbindelse med sportsfiske. I------I------I Ingen av elvene har bunndyrssamfunn som ikke oppfattes som vanlige for regionen, ▲ og kun vanlig forekommende arter ble påvist. Elsvatnet Liten Middels Stor I------I------I ▲ Datagrunnlag Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk og 1-svært godt, 2-godt, ferskvannsfauna er basert på egne befaringer og feltarbeid i 3-middels godt de berørte innsjøene og langs de berørte elvestrekningene. Godt 4-mindre tilfredsstillende Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering iii) Samlet vurdering I Krutåga innebærer inngrepet store reduksjoner i vanndekt areal og Øvre og Nedre vannhastighet. Fisketettheten vil avta og trolig vil vekst og fiskestørrelse Krutåga generelt avta noe. kraftverk Omfang Lite til middels Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos negativ I------I------I------I------I ( - / - - ) ▲ Reguleringen av Krutvatnet vil medføre en reduksjon i Krutåga Nord bunndyrproduksjonen, noe som mest sannsynlig vil redusere veksten hos kraftverk ørret. Reguleringen forventes ikke å påvirke fiskebestandene utover vekst. I Krutåga vil vanndekt areal reduseres kraftig og fisketettheten vil reduseres, også i nedre del som er tilgjengelig fra Røssvatnet. Fisk og bunndyr i sidebekkene i Krutåga vil i stor grad gå tapt på grunn av svært Middels til lite lav/ingen restvannføring i perioder. Også i Bekkenesbekken forventes negativ reguleringen å påvirke livet i elva kraftig. (- -) Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I------I------I------I------I ▲ Utlløp fra kraftverket tilbake i Krutåga om lag 1.2 km ovenfor Røssvatnet Krutådalslia bidrar til å redusere omfanget i forhold til Krutåga Nord, i og med at kraftverk fiskeproduksjonen i nedre del av Krutåga ivaretas. Bortfall av Litlelva og Liten til middels økt restvannføring i Bekkenesbekken påvirker også at omfanget reduseres Negativ i forhold til Krutåga Nord (- -/ -) Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I------I------I------I------I ▲ Mølnhusbekken I Mølnhusbekken og Bjørkåselva innebærer inngrepet store reduksjoner i kraftverk vanndekt areal og vannhastighet. Fisketettheten vil avta og trolig vil vekst og fiskestørrelse generelt avta noe. I Uglevatn og til dels også i Elsvatnet Liten til middels forventes reguleringene å medføre noe redusert vekst hos ørret, mens Negativ røye berøres i mindre grad. (- / - -) Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I------I------I------I------I ▲
side 19 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Omfang i Krutvatnet og virkninger i Krutåga samsvarer med alt. B1. På Grubben grunn av redusert restvannføring i Krutåga øker det negative omfanget. I kraftverk sidebekken til Krutåga vil fisk og bunndyr påvirkes kraftig, og med unntak Middels til liten for Tverrelva til dels slås helt ut. negativ Omfang ( -- ) Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I------I------I------I------I ▲
7 Avbøtende tiltak
I anleggsfasen vil mest sannsynlig grunnarbeid medføre en betydelig økning i løsmassetransporten nedover i vassdragene. Det vurderes som fornuftig i så stor grad som mulig å anlegge fangdammer/sedimenteringsbasseng nedstrøms av anleggsområdene for å redusere uønsket tilførsel av løsmasser.
I Innsjøene, her spesielt Krutvatnet, kan erosjon i reguleringssonen medføre at adkomst/vandringsvei opp i sidebekker/gytebekker forverres eller bortfaller. Dette kan motvirkes med bygging av ”fiskerenner” i reguleringssonen i de største og antatt viktigste innløpsbekkene. Med fiskerenner menes støpte eller steinsatte kanaler som sikrer en vannvei å vandre i, også under perioder med lav vannføring.
I driftsfasen oppfattes et valg av minstevannføring å medføre en viss (om enn ikke kvantifiserbar) reduksjon i de negative konsekvensene av redusert vannføring i elvene. Minstevannføring med utgangspunkt i en 5%-percentil er lagt til grunn i vurderingen av de enkelte elvene og bekkene. Minstevannføring er ikke vurdert i de navnløse tilløpsbekken til Krutåga siden disse normalt er tilnærmet tørrlagt i tørre år.
Problemer med gassovermetning er gjerne knyttet til bekkeinntak med stor fallhøyde, høy stigning og manglende lufting. Gassovermetning oppstår i slike tilfeller ved medriving av luft i inntakene som ikke luftes ut og trykksettes ned gjennom sjakten. Relativt lav fallhøyde i de fleste utbyggingsalternativene burde tilsi at faren for gassovermetning ikke vil være stor, og med unntak for alternativ A (øvre og nedre Krutåga kraftverk) og alternativ B2 vil kraftverkene ha utløp i Røssvatnet, og fortynningen av eventuelt gassovermettet vann vil således være høy og fiskedød vil trolig ikke forekomme. Ved utbygging av Øvre og Nedre Krutåga kraftverk eller Krutådalslia kraftverk vil slik fortynning av eventuelt gassovermettet driftsvann ikke skje. Behandling av gassovermettet vann bør ikke anses som et avbøtende tiltak i slike anlegg, og det bør fokuseres på at anleggene bygges slik at overmetting ikke oppstår (utlufting av inntak og generell konstruksjon av inntakene).
side 20 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
8 Litteratur
Anon. 2001. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning.
Anon. 2006. Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider.
Halvorsen, M. 2000. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 1999. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Rapport nr 1-2000. s 61-64.
Halvorsen, M. 2004. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 2003. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Rapport nr 4/2004. s 54-61.
Stranden, J. O. 2008. Grubben kraftverk – konsekvensvurdering hydrologi. (Utkast-CM Consulting).
Svenning, M-A. & Kanstad Hanssen, Ø. 1998. Fiskebiologisk etterundersøkelse i Røssvatn 1997. NINA oppdragsmelding 548:1-24.
side 21 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Vedlegg
Vedlegg I Fiskebiologiske undersøkelser.
1. Områdebeskrivelse (Fremgår av pkt. 4.1 i konsekvensutredningen).
2. Metoder (Fremgår av pkt. 3.2 i konsekvensutredningen).
3. Resultater
3.1 Registreringer i innsjøene
Krutvatnet og tilløpselver Garnfiske ble utført 12.-13. august. Siktedypet i innsjøen var 13,5 m og vannfargen var gulgrønn. Det ble fisket til sammen 25 garnnetter. Totalt ble det fanget 71 røyer og 38 ørret. Røyefangsten tilsvarte 3,5 fisk i litoralsonen og 20,5 fisk i profundalsonen. Ørret ble kun fanget i litoralsonen og fangsten utgjorde 3 fisk per garnnatt. Garnfanget røye var fra ni til 33 cm, men få av disse var større enn 20 cm (figur 1a). Røya kjønnsmodner ved lengder om kring 15-17 cm, og de minste modne individene var 12 cm. Røye større enn 25 cm var i stor grad umoden. Røye større enn 15 cm er i relativt stor grad infisert av bendelmakk, og infeksjonsgraden øker med størrelsen (figur 1b). Aldersfordelingen viser at røya kjønnsmodner ved fem års alder, og med unntak for noen umodne større røyer (> 25 cm), var all eldre fisk moden (figur 1c). Røya vokser sakte i innsjøen, og fra 2 til 8 års alder var gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst kun 1,7 cm (figur 1d). Garnfanget ørret var fra 8 til 26 cm, men fisk mellom 12-22 dominerte fangsten (figur 1e). Det ble fanget få kjønnsmodne ørreter, og ingen av disse var hofisk. Ørreten vurderes derfor å kjønnsmodne ved størrelser over 25 cm. Ørreten var i ubetydelig grad infisert av bendelmakk (figur 1f). Ørret mellom 2 og fem år dominerte fangsten, og eldste ørret var seks år (figur 1g). Ørreten vokser raskere enn røya og gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst er mellom 3,5 og 3,8 cm frem mot seks års alder.
De to største innløpselvene til Krutvatnet ble undersøkt og bonitert (tabell 2). En stri og gold elv på nord-vest siden av innsjøen ble undersøkt opp til et vandringshinder om lag 200 m fra Krutvatnet. Elva ble i vesentlig grad funnet å være lite egnet som oppvekstområde for ørret, men hadde en del brukbare gyteområder. Det ble ikke påvist fisk i elva. Elva fra Austre Krutvatnet er om lag 1 km lang og har ingen vandringshindre. Elva er relativt stilleflytende, avbrutt av små strykpartier, og fremstår som et godt oppvekstområde for ørret.
Det ble ikke tatt bunndyrsprøver fra innsjøen. I stedet ble det opparbeidet mageprøver fra til sammen 43 fisk (tabell 1). Mageanalysene viste at røya i stor grad hadde beitet på zooplankton og overflateinsekter. Øvrig hadde røya beitet på steinfluer, skjoldkreps og marflo. Hos ørret dominerte overflateinsekter dietten, men skjoldkreps, marflo og døgnfluer var også viktige byttedyr.
Tabell 1 Analyserte mageprøver fra røye og ørret i Krutvatn. Røye, gjennomsnittlig fyllingsgrad – 35, 6 % n=22 Ørret, gjennomsnittlig fyllingsgrad – 65,1 % n=21 Zoo- Overflate- Døgnflue Vårflue Steinflue Skjold- Marflo Annet plankton insekt kreps
Røye Volum-% 48 20 - - 5 9 8 10 Frekvens (%) 50 27 - - 18 9 9 18
Ørret Volum-% - 53 17 2 - 16 9 4 Frekvens (%) - 71 18 9 - 24 24 9
side 22 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03 a) e)
10 10 n=71 n=38 8 8 6 6 4 4
Antall ørret Antall røye 2 2 0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lengde (cm) Lengde (cm) b) f)
10 10 n=71 n=38 8 8 6 6 4 4
Antall røye 2 Antall ørret 2 0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lengde (cm) Lengde (cm)
c) g)
20 20 n=71 n=38 16 16 12 12 8 8
Antall røye 4 Antall ørret 4 0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Alder (år) Alder (år) d) h)
40 40 35 35 30 30 25 25 20 20 15 15
Lengde (cm)
Lengde (cm) 10 10 5 5 0 0 0 2 4 6 8 10 12 14 0 2 4 6 8 10 12 14 Alder Alder
Figur 1 Garnfanget røye og ørret fra Krutvatnet. a) Lengdefordeling av røye der hvitt markerer umoden fisk, grått moden hannfisk og sort moden hofisk. b) Lengdefordeling der hvitt markerer individer uten bendelmark, lys grå lav infeksjon (1-5 ind.), mørk gra middels (5-15 ind.) og sort kraftig infeksjon (>15 ind.). c) Aldersfordeling der hvitt markerer umoden fisk, grått moden hannfisk og sort moden hofisk. d) Vekstkurve (lengde ved alder). e), f), g) og h) tilsvarer a-d, men viser garnfanget ørret.
side 23 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Elsvatnet
Garnfiske ble utført 14.-15. august. Siktedypet i innsjøen var 8 m og vannfargen var gulgrønn. Det ble fisket til sammen 15 garnnetter. Totalt ble det fanget 14 røyer og 60 ørret, og med unntak for en ørret og to røyer fanget i dypområdet, ble all fisk fanget i strandsonen. Fangsten tilsvarte 2,2 røyer og 9,5 ørret per garnnatt. Garnfanget røye var fra ni til 25 cm, og ingen av disse var kjønnsmodne (figur 2a). Til tross for lavt antall røye i fangsten antar vi at fravær av kjønnsmoden fisk indikerer at kjønnsmodning inntrer ved størrelser over 25 cm. Røye større enn 14 cm er i relativt stor grad infisert av bendelmakk, og infeksjonsgraden øker med størrelsen (figur 2b). Det ble ikke fanget røye som var eldre enn fire år (figur 1c). Røya vokser relativt godt i innsjøen og frem til og med 4 års alder var gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst 4,6 cm (figur 1d). Garnfanget ørret var fra 12 til 36 cm, og lengdefordelingen tilsier at ørreten er fullrekruttert inn i innsjøen ved lengder rundt 15 cm (eller 2 år) (figur 1e). Det ble fanget få kjønnsmodne ørreter, og trolig kjønnsmodner ikke ørreten før ved lengder over 30-35 cm (og alder 6 år eller eldre). Kun en, stor ørret var infisert av bendelmark, og infeksjonsgraden av bendelmark må derfor anses som lav (figur 2f). Ørret var mellom 2 og 6 år (figur 2g), og frem til og med fire års alder vokser ørreten likt med røya (4,6 cm/år). Deretter avtar veksten til vel 3 cm/år (figur 2h).
side 24 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03 a) e)
5 10 n=14 n=60 4 8 3 6 2 4
Antall røye 1 Antall ørret 2 0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lengde (cm) Lengde (cm) b) f)
5 10 n=14 n=60 4 8 3 6 2 4
Antall røye 1 Antall ørret 2 0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lengde (cm) Lengde (cm)
c) g)
10 25 n=14 n=60 8 20 6 15 4 10
Antall røye 2 Antall ørret 5 0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Alder (år) Alder (år) d) h)
40 40 35 35 30 30 25 25 20 20 15 15
Lengde (cm)
Lengde (cm) 10 10 5 5 0 0 0 2 4 6 8 10 12 14 0 2 4 6 8 10 12 14 Alder Alder
Figur 2 Garnfanget røye og ørret fra Elsvatnet. a) Lengdefordeling av røye der hvitt markerer umoden fisk, grått moden hannfisk og sort moden hofisk. b) Lengdefordeling der hvitt markerer individer uten bendelmark, lys grå lav infeksjon (1-5 ind.), mørk gra middels (5-15 ind.) og sort kraftig infeksjon (>15 ind.). c) Aldersfordeling der hvitt markerer umoden fisk, grått moden hannfisk og sort moden hofisk.. d) Vekstkurve (lengde ved alder). e), f), g) og h) tilsvarer a-d, men viser garnfanget ørret.
side 25 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Uglvatnet / Stemtjørna
Garnfiske ble utført 13.-14. august i Stemtjørna og 21.-22. august i Uglvatnet. Siktedypet i Uglvatnet var 8 m og vannfargen var gulgrønn. Det ble fisket 5 garnnetter i Stemtjørna og 11 garnnetter i Uglvatnet. I Stemtjørna ble det fanget 20 ørret (6,5 fisk per garnnatt) samt en del stingsild, mens det ble fanget 67 ørret (10,6 fisk/garnnatt) og 5 røyer (0,8 fisk/garnnatt) i Uglvatnet. Fangsten fra de to innsjøene, som henger sammen via en kort elv/kanal, er slått sammen i videre fremstilling. Garnfanget røye var fra 19 til 34 cm og ingen av disse var kjønnsmod hofisk (figur 3a). Størrelse ved kjønnsmodning antas derfor å være større enn 35 cm. Med unntak av fisk var røyene kraftig infisert av bendelmark (figur 3b). Røyene var fra 2 til 4 år (figur 3c), og med 6,5 cm i gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst, må veksten beskrives som meget god (figur 3d). Garnfanget ørret var fra 11 til 31 cm og lengdefordelingen tilsier at ørreten er fullrekruttert inn i innsjøen ved lengder rundt 12 cm (figur 3e). Det ble fanget få kjønnsmodne hofisk av ørret, og trolig kjønnsmodner ikke ørreten før ved lengder over 30-35 cm. En uvanlig høy andel av ørreten (> 20 cm) var middels til kraftig infisert av bendelmark (figur 3f). Ørreten var mellom 2 og 9 år (figur 3g), og frem til og med syv års alder vokser ørreten 4,2 cm/sesong, noe som må anses som rimelig god tilvekst (figur 3h).
side 26 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03 a) e)
5 10 n=5 n=87 4 8 3 6 2 4
Antall røye 1 Antall ørret 2 0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lengde (cm) Lengde (cm) b) f)
5 10 n=5 n=87 4 8 3 6 2 4
Antall røye 1 Antall ørret 2 0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lengde (cm) Lengde (cm)
c) g)
5 30 n=5 n=87 4 24 3 18 2 12
Antall røye 1 Antall ørret 6 0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Alder (år) Alder (år) d) h)
40 40 35 35 30 30 25 25 20 20 15 15
Lengde (cm)
Lengde (cm) 10 10 5 5 0 0 0 2 4 6 8 10 12 14 0 2 4 6 8 10 12 14 Alder Alder
Figur 3 Garnfanget røye og ørret fra Uglvatnet / Stemtjørna. a) Lengdefordeling av røye der hvitt markerer umoden fisk, grått moden hannfisk og sort moden hofisk. b) Lengdefordeling der hvitt markerer individer uten bendelmark, lys grå lav infeksjon (1-5 ind.), mørk gra middels (5-15 ind.) og sort kraftig infeksjon (>15 ind.). c) Aldersfordeling der hvitt markerer umoden fisk, grått moden hannfisk og sort moden hofisk.. d) Vekstkurve (lengde ved alder). e), f), g) og h) tilsvarer a-d, men viser garnfanget ørret.
side 27 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
3.2 Registreringer i elvene
Lokaliteter for elektrofiske og sparkeprøver fremgår av kart i figur 4.
Elver med utløp i Krutvatnet Elva fra Austre Krutvatnet har et bunnsubstrat og et fall som tilsier at elva er godt egnet som oppvekstområde for ørret (tabell 2). Gyteforholdene vurderes å være noe begrenset. Elva har ingen vandringshindre mellom Krutvatnet og Austre Krutvatnet. Innløpselv fra NV har et bunnsubstrat som i liten grad tilbyr gjemmeplasser for fisk, og sammen med høy vannhastighet fremstår elva som et dårlig leveområde for fisk. Det ble heller ikke påvist fisk i elva. Elva har et vandringshinder om lag 200 m ovenfor Krutvatnet.
Krutåga Elva har en avtagende verdi som leveområde for fisk fra Røssvatnet og opp mot Krutvatnet. Nederst er elva dominert av et grovt bunnsubstrat som gir relativt godt med gjemmeplasser for fisk, og elva fremstår som et middels godt leveområde for ørret. Lengre opp endrer bunnsubstratet seg gradvis og er over store partier dominert av mye flat stein som i liten grad gir gode leveområder for fisk. De registrerte fisketetthetene gjenspeiler dette ved at fisketettheten avtar oppover elva (tabell 3). Bunndyrsammfunnet i elva består kun av trivielle arter (tabell 4). Elva har flere stryk og fosser som utgjør vandringshindre for fisk. Den nedre delen av elva, som er tilgjengelig for fisk fra Røssvatnet, er i helhet dårlig egnet som gyteområde. Imidlertid finnes små områder som tilbyr brukbare gyteforhold.
Hjeltfjellvassbekken Bekken er stri, og fremstår som relativt gold. Det ble ikke påvist fisk i elva. Sparkeprøven fra bekken utgjør en av to uidentifiserte prøveflasker, som begge kun inneholdt trivielle arter.
Krokbekken og småbekker sør-øst for Krokbekken Bekken fremstår som noe gold (noe høy vannhastighet og ingen begroing), men bunnsubstratet i nedre del av elva er dog gunstig for ungfisk. Her ble det også fanget en del fisk, men tetthetene må anses som lave. Lengdre opp blir elva raskt lita og svært grunn, og har trolig liten verdi som leveområde for fisk i tørre år. Det ble ikke registrert fisk i øvre del av elva. Bunndyrprøvene inneholdt kun trivielle arter. De to småbekken var svært små som følge av den tørre sommeren, og over enkelte strekninger var bekkene nærmest tørrlagt. Det ble derfor ikke fisket eller tatt bunndyrprøver i bekkene.
Tverrelva Nede ved samløpet med Krutåga er Terrelva velegnet både som oppvekst- og gyteområder for fisk, og lengre opp blir substratet noe grovere og elva fremstår som et meget godt leveområde for fisk. Fisketettheten var fortsatt relativt lav, men blant de høyeste tetthetene blant de undersøkte elvene. Det ble kun påvist trivielle arter i sparkeprøvene.
Litlelva og Bekkenesbekken Elvene renner sammen om lag 150 meter ovenfor Røssvatnet, og om lag 100 m nedstrøms av samløpet har elva en foss som er et vandringshinder for fisk fra Røssvatnet. Under fossen har elva grovt substrat og fremstår ikke som et godt leveområde for ungfisk. Det ble påvist litt større ungfisk av ørret i lave tettheter. Lengre opp i Litlelva er det et nytt vandringshinder, og på strekningen mellom disse fossene er elva stri og har mindre verdi som leveområde for fisk. Det ble heller ikke påvist fisk på denne strekningen. Bekkenesbekken har en beskaffenhet som tilsier at den burde være et godt oppvekstområde for fisk. Fisketetthetene i elva var rimelig gode. Sparkeprøver fra begge bekkene inneholdt kun trivielle arter.
Mølnhusbekken og Bjørkåselva Mølnhusbekken har relativt høy vannføring som følge av overføringen fra Elsvatnet, og vannhastigheten er derfor høy langs store deler av elva. Imidlertid er substratet meget godt, og elva fremstår som et godt leveområde for fisk, og i nedre del anses elva som meget god. Dette
side 28 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03 gjenspeiles også av fisketettheten som er til dels høy på den nedre lokaliteten i elva. Lengre opp mot Stemtjørna blir innslaget av berg og fjell i elva økende og substratet blir mindre gunstig enn lengre ned. Fisketettheten er imidlertid rimelig god også i øvre del. Sparkeprøvene påviste kun trivielle arter i elva. I Bjørkåselva er det et vandringshinder rett ovenfor Røssvatnet, og overnfor fossen er elva preget av et område med steinete bunn, som i utgangspunktet burde representere et meget godt område for ungfisk, men fisketettheten er imidlertid relativt lav . Lengre opp blir elva i støre grad preget av berg og mange små stryk. Innimellom er det områder med finere substrat (grus), og årsyngel ble påvist i gode tettheter på denne strekningen. Tettheten av større ungfisk var lav. Sparkeprøver fra både Mølnhusbekken og Bjørkåselva inneholdt kun trivielle arter. Den ene prøven fra Mølnhusbekken utgjør en av to uidentifiserte prøveflasker, som begge kun inneholdt trivielle arter.
Tabell 2 Bonitering av undersøkte lokaliteter langs berørte elvestrekninger. Forklaring til tabellen – Substrat: Be-berg, B-blokk, S- stein(diameter fra til), GG-grov grus, G-grus, Sa-sand, DS-dynn/slam. Substratbybde: vurdering av ”hulrom” i substratet. Vannhastighet: Lav-<0,2m/s, Middels-0,2-0,5 m/s, Sterk-0,5-1,0 m/s, Stri- >1,0 m/s. Vanndybde: angis fra til i cm. Begriong: angis på en skala fra ingen til kraftig.Egnethet for oppvekst og gyting angis som uegnet (U), dårlig(D), bra(B) og meget bra(MB) Lokalitet Substrat Substrat- Vann- Vann- Begroing Egnethet Egnethet dybde hastighet dybde oppvekst gyting
Elv fra Austre Krutvatnet S(10-50) God Middels 10-40 Middels/kraftig B D Innløpselv (NV) S(10-20)/GG Lav Sterk/middels 5-30 Ingen D B Krutvatnet Krutåga – lok.1 S(10-40)/B God Middels 10-50 Ingen/lav B D - lok. 2 S(10-40)/B Lav Lav/middels 10-40 Ingen/lav D/B U - lok. 3 S(10-40) Lav Middels/sterk 5-25 Middels D/B U - lok. 4 Stein(10-30)/G Lav Middels 5-30 Middels D/U D Hjeltfjellvassbekken S(10-30)/B God Sterk 5-30 Ingen/lav U U Krokbekken - lok. 1 S(10-30/)G/Be Lav Middels 5-40 Ingen D B - lok. 2 S(10-30)/Be Lav Middels 1-10 Lav D/U U Tverrelva - lok. 1 S(10-30)/GG God Lav 10-30 Middels B B - lok. 2 S(10-30) Meget god Lav 15-40 Lav MB D Litlelva - lok. 1 S(10-40)/B God/lav Sterk/middels 10-40 Lav/middels D U - lok. 2 S(10-40)/B/Be God Sterk/stri 15-50 Ingen/lav D D Bekkenesbekk – lok. 1 S(10-30)/G God Lav 5-15 Lav B B - lok. 2 S(10-30)/G/B God/lav Lav 5-50 Lav B U Mølnhusbekken – lok. 1 S(10-40)/B Meget god Middels/sterk 15-40 Ingen B/MB U - lok. 2 Be/S(10-40) Lav Middels/sterk 10-30 Lav B U Bjørkåselva - lok. 1 S(10-40) Meget god Middels 10-30 Ingen B D - lok. 2 Be/G/S(10-30) Lav Lav 10-30 Middels D D/B
Tabell 3 Fangst av ørret og andre fiskearter ved en omgangs elektrofiske. Lokalitet Areal Ørret Andre arter 0+ 1+ Eldre Røye Stingsild Annet
Elv fra Austre Krutvatnet 400 0 0 0 0 0 0 Innløpselv (NV) Krutvatnet ------Krutåga – lok.1 200 3 1 4 0 0 0 - lok. 2 170 0 4 3 0 0 0 - lok. 3 250 0 0 6 0 0 0 - lok. 4 300 3 0 2 0 0 0 Hjeltfjellvassbekken 100 0 0 0 0 0 0 Krokbekken - lok. 1 100 2 3 9 0 0 0 - lok. 2 300 0 0 0 0 0 0 Tverrelva - lok. 1 200 2 5 7 0 0 0 - lok. 2 200 0 4 12 0 0 0 Litlelva - lok. 1 180 0 0 6 0 0 0 - lok. 2 100 0 0 0 0 0 0 Bekkenesbekk – lok. 1 200 2 2 13 0 0 0 - lok. 2 100 0 5 5 0 0 0 Mølnhusbekken – lok. 1 80 0 0 22 0 0 0 - lok. 2 100 0 14 2 0 0 0
side 29 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Bjørkåselva - lok. 1 200 0 5 8 0 0 0 - lok. 2 300 15 1 3 0 0 0
Tabell 4 Bunndyr i sparkeprøver fra (1-4)Krutåga, (5)Hjeltfjellvasbekken, (6-7) Krokbekken, (8-9) Tverrelva, (10-11) Litlelva, (12-13) Bekkenesbekken, (14-15) Mølnhusbekken og (16-17) Bjørkåselva. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17
Døgnfluer Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani x x x x x x x x x x x Baetis Døgnfluer Ephemeroptera Baetidae subalpinus x Døgnfluer Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. x Heptagenia Døgnfluer Ephemeroptera Heptagenidae fuscogrisea x Steinflue Plecoptera Perlodidae Diura nanseni x x x x x x x Steinflue Plecoptera Perlodidae Isoperla sp. x x Amphinemura Steinflue Plecoptera Nemouridae standfussi x Nemoura Steinflue Plecoptera Nemouridae cinerea Protonemura Steinflue Plecoptera Nemouridae meyeri x Steinflue Plecoptera Leuctridae Leuctra fusca x x x x x x x x x x Plectrocnemia Vårflue Trichoptera Polycentropodidae conspersa x x x Polycentropus Vårflue Trichoptera Polycentropodidae flavomaculatus x Rhyacophila Vårflue Trichoptera Rhyacophilidae nubila x x x x x x x x x x Philopotamus Vårflue Trichoptera Philopotamidae montanus x x Fjærmygg Diptera Chironomidae x x x x x x x x x x x x x Knott Diptera Simuliiidae x x Danseflue Diptera Empididae Chelifera sp. x x Stankelbein Diptera Tipulidae Tipula sp. x x Småstankelbein Diptera Limonidae Dicranota sp. Midd Acari Hydracarina x x x x x x x x x x x Fåbørstemark Oligochaeta x x x Lymnaea V. strandsnegl Mollusca peregra x x
side 30 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Hjeltfjellvassbekken
Litlelva-lok.2 Litlelva-lok.1 Krutåga-lok.4 Bekkenesbekken-lok.2 Bekkenesbekken-lok.1
Krutåga-lok.2 Krutåga-lok.3 Krokbekken-lok.1
Krutåga-lok.1 Krokbekken-lok.2 Tverråga-lok.1 Tverråga-lok.2
side 31 Ferskvannsbiologen Rapport 2008-03
Figur 4 Kart med avmerking av lokaliteter for elektrofiske og sparkeprøver. Sorte linjer viser vandringshindre fra Røssvatnet.
side 32