BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I BÆRUM 2010-2020 Dokument 914731 Vedtatt av kommunestyret 24.03.2010

TEGNFORKLARING

Kulturlandskap A-G

Prioriterte større kulturmiljøer 1-13 Kulturmiljøer Automatisk fredet kulturminne Område med flere automatisk fredete kulturminner Automatisk fredet veier, steingjerder m.m. X Område med flere kulturminner fra nyere tid Historisk veifar Pilegrimsleden Steingjerder Funnsted for vernede løsfunn (steinøks, beltespenne m.m.) X Kulturminner fra nyere tid, arkeologisk undersøkte naturformasjoner Kulturminner fjernet (lovlig/ulovlig) Middelalderkirker

Øvrige kirker F Ett eller flere fredete bygninger og anlegg Vernede objekter i Statens landsvernplaner

Landskapsvernområde

Område regulert til spesialområde bevaring Eksisterende markagrense Kommunegrense N Avgrensning kommunedelplan for Sandvika 0 300 1200 m BESKRIVELSE AV KULTURLANDSKAPENE BESKRIVELSE AV PRIORITERTE STØRRE KULTURMILJØER UTDRAG AV FORSLAG TIL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER SOM OMHANDLER Kulturlandskapene har helhetspreg av stor betydning med samspill mellom gårdsmiljøer og De prioriterte større kulturmiljøene har mange og ofte ulike kulturminner, med stor historisk, KULTURMINNEVERNET I KOMMUNEPLANENS landskap. Områdene har nasjonal og/eller regional og lokal interesse med hensyn til arkitektonisk og miljømessig verdi både på lokalt, nasjonalt og/eller regionalt nivå. Det er en AREALDEL 2008 – 2020 kulturminne-, landskaps- og miljøverdiene, i tillegg til jordressursverdi. Et større antall av målsetning at alle de prioriterte større kulturmiljøene på sikt gjennomgås med tanke på kulturminnene fra før-reformatorisk tid (automatisk fredete) finnes i disse områdene. regulering til spesialområde bevaring. En del av dette arbeidet er utført. Verdiene i kulturlandskapene knyttes til områdets kunnskaps- og opplevelsesverdier der kulturminnene viser stor tidsdybde, kulturhistoriske strukturer knyttet til jordbruksdrift, Følgende områder foreslås avsatt som prioriterte større kulturmiljøer: KAP. I - GENERELT: biologisk mangfold, vilt, geologi, friluftsliv, pedagogisk virksomhet og landskapsestetikk. § 1 Plankrav og byggeforbud 1. Bispeleden /Den Bergenske Kongevei over Krokskogen 5. Forholdet til lov om kulturminner har høy symbolverdi knyttet til biskop Jens Nilssøns - For bygge- og anleggstiltak som er unntatt fra plankravet i A. Grini/Øverland er et åpent, relativt visitasreiser på 1500-tallet. Bispeleden er bevart og i bruk. de forutgående bestemmelsene, gjelder meldeplikten etter flatt jordbrukslandskap som danner en klar Sammenhengen mellom ulike kulturminner fra forskjellige § 8 i lov om kulturminner. overgangssone mellom bebyggelsen og de perioder er positive miljøfaktorer. Langs veien kan man skogkledde åsene bak. Innenfor området, oppleve kulturlandskapet med fornminner og nyere tids § 3 Universell utforming som ligger mellom marka og kulturminner, Haslum middelalderkirke og krematoriet, broer, Retningslinjer: tettbebyggelsen, ligger store gårdsanlegg. gravhauger, gammel gårdsbebyggelse og husmannsplasser. - Prinsippene for UU skal legges til grunn for planlegging / Øverlandselva går gjennom området. På Haslum kirke og enkelte partier av Bispeleden er automatisk oppgradering av bygg/konstruksjoner og uteanlegg, men Sauejordet er det småkupert terreng med fredet. På strekningen fra Øvre Jonsrud gård i Lommedalen til Haslum middelalder kirke UU-målsettingen må avveies i forhold til natur/terreng og beitemark, en vernet skogpark med Amtsbroa er Bispeleden sammenfallende med Den Bergenske kulturminnevern. gravhaug og kalkbrudd. Området har en Kongevei over Krokskogen. Veiens særpreg, rett frem, på - Ved hovedombygging i henhold til PBL §87 2.a av/til høy tetthet av ulike typer kulturminner. tvers av landskapet i ”berg og dalbane”, er bevart slik den var publikumsbygg og av/til boligblokker som nevnt over, Haslum kirke er en av to middelalderkirker opprinnelig med mange store murer. Veien er foreslått bevart i skal prinsippene for UU gjøres gjeldende sammen med i Bærum. Bispeleden i området er også en Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte hensyn til terrengform og kulturminneverdier så langt det del av Pilegrimsleden. Store deler av kulturminner. anses hensiktsmessig og økonomisk forsvarlig. Grinijordene er i dag avsatt til golfbaner. Grinijordene ved Øverland - UU-målsettingen må avveies mot målsettingen om å 2. Tanum kirkeveier tilhører Bærums eldste veisystem med stimulere til utfordrende lek, allsidig utfoldelse, og B. Lommedalen er en egen dal med klar far tilbake til førkristen tid og er derfor automatisk fredet. rekreasjon for alle grupper, bl.a. gjennom å bevare begynnelse der landskapet vider seg ut Spesielt verdifull er veiens beliggenhet i kulturlandskapet med kulturminner og varierte naturkvaliteter. etter innsnevringen ved Bærums Verk. rike kultur og naturminner, en kontinuitet i bruk og tilknytning Dalen er videst lengst sør, mens dalformen til de andre fredete og verneverdige veifarene. Store partier av blir trangere og terrenget småkupert Tanum kirkeveier har storslagen utsikt. Tanum kirkeveier går innover i dalen. Liene i dalen er stort sett langs gravhauger, mellom gårder fra eldre jernalder, mellom KAP. III - LANDBRUKS- NATUR- OG skogkledde og danner markerte rammer dyrkingsspor fra middelalder, tufter av nedlagte plasser, FRILUFTSOMRÅDER: rundt jordbruks- og kulturlandskapet. kølabonner, skjerp og gruver og fører frem til Tanum § 11 Bebyggelse i LNF-områder Lomma renner gjennom dalen. I Tanum kirkeveier en vakker middelalderkirke. Kirken og kirkeveiene er automatisk fredet. vinterdag - Ny bebyggelse tilknyttet drift av landbruksområder skal tilknytning til elva er det flere tekniske Vinsvoll-loftet som ligger inntil veien er vedtaksfredet. som hovedregel plasseres i tilknytning til eksisterende kulturminner. Lommedalen er preget av Størstedelen av veien er regulert til spesialområde bevaring. gårdstun og utformes i tråd med lokal byggeskikk. større og mindre gårdsbruk samt Pilegrimsleden er markert tett opp til Bispeleden. - I LNF-områder med kulturminneinteresser skal alle tiltak husmannsplasser. Veifar og automatisk lokaliseres og utformes slik at gårdsbebyggelse og fredede kulturminner fra middelalderen 3. Ankerveien er anlagt i 1790-årene som kjørevei med hest landskapets karakter opprettholdes. Karakteristiske trekk finnes i området. Bispeleden fra og vogn av Peder Anker som var godseier på Bogstad og i kulturlandskapet, som topografi, trerekker, veifar, bruer, middelalder går gjennom dalføret. Det er Lommedalen ved By jernverkseier. Veien var en privat driftsvei mellom Bærums landskapsrom, vegetasjon og steingjerder og lignende funnet helleristninger og skålgroper, Verk, Fossum jernverk og Hammeren i Maridalen. Veien er en skal ivaretas. gravfelt og åkerreiner. Deler av jordene er i viktig referanse til 1700-tallets moderne veibyggingsprinsipper bruk som golfbaner. og bergverksindustri som vokste frem i Norge fra tidlig 1600- tall. Veien i seg selv, bebyggelse knyttet til jernverkene med arbeiderboliger, gårdstun og husmannsplasser samt KAP. V - RETNINGSLINJER C. Frogner / Tandberg ligger i en slak kulturlandskapet har stor opplevelsesverdi. Opprinnelige Temakart sørhelling som går over i en bratt skråning murer, brohoder, stabbesteiner og askekaller er bevart. Mellom Parti lang Ankerveien Temakart for kulturminner og kulturmiljøer skal legges til ned mot Isielva og E16. Det går søkk og Stein gård og Murenveien er veien vedtaksfredet (omtrent 1 grunn for senere regulering. bekkedrag i nord-sør retning gjennom km) Store deler av Ankerveien er regulert til spesialområde området og ned mot Isielva. Isi fyllplass bevaring. Retningslinjer for kulturminner og kulturmiljøer ligger i den nordre enden hvor arealene er For bygge- og anleggstiltak som er unntatt fra plankravet i åpne og kulturlandskapet forflatet av 4. Gamleveien i Lommedalen fra 1791 er del av den de nevnte unntakene i § 1, gjelder lov om kulturminner, jf. planering og fjerning av vegetasjon. Ved Bergenske Kongevei fra Christiania til Bergen og er et viktig spesielt meldeplikten etter § 8 i lov om kulturminner, jf. § 1 Isi ligger et større gravfelt. historisk veifar. Veiens er bevart slik den var opprinnelig. pkt 5. Gårdsanleggene, som er blant de eldste i Sammenhengen mellom bebygd miljø, kulturlandskap og Bærum, ligger vakkert plassert på veifar er viktig. Litt over en km av veien nordvest for Bærums Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer skal høydedraget. Innenfor området ligger Verk sentrum er regulert til spesialområde bevaring. være retningsgivende for all byggesaks- og planbehandling i fangstinnredningen ”Ulvestua” og Isi kommunen. gårdssag, samt mange fornminner. Langs 5. Hoslegårdene med Haslum middelalderkirke, kirkegården, Gamleveien ved Øvre Jonsrud 1. Ved byggetiltak nær et kulturminne / kulturmiljø skal skogkanten ligger mindre plasser med Frogner/Tandberg jordene krematoriet, gamle Haug skole, Sauejordet og Hoslegata er et det legges særlig vekt på en helhetsvurdering med tilknytning til de store gårdene. helhetlig og sammensatt kulturlandskap. Området inneholder målsetting å ivareta kulturminnets/kulturmiljøets betydelige kulturminner fra ulike tidsperioder. Hoslegata er en kvaliteter. Nye byggetiltak skal forholde seg til D. Bryn/Wøyen danner et åpent del av automatisk fredet kirkevei og er en del av Bispeleden. eksisterende bebyggelsesstruktur og primært kulturlandskap. Området avgrenses av Haslum kirke er automatisk fredet. Stubberud skogpark er et underordnes kulturminnet / kulturmiljøet. Tilstrekkelig Isielva og Lomma. I nord grenser området naturreservat. Hoslegata og Nordhaug gård er regulert til avstand til kulturminnet skal vektlegges. Vegetasjon til Rykkinnbebyggelsen. Gårdsanleggene spesialområde bevaring. som gamle, markante trær skal søkes bevart. på Bryn og Wøyen markerer seg med sin 2. Ved byggetiltak på verneverdige bygninger skal det størrelse og eksponerte beliggenhet. 6. Gamle Drammensvei fra 1660-tallet er en av Norges første legges særlig vekt på å opprettholde husets karakter og Innenfor området finnes et stort antall Gamle Haug skole ingeniørkonstruerte veier og et kulturminne av nasjonal særtrekk. Kulturhistoriske og arkitektoniske verdier bosetningsspor fra jernalder, middelalder betydning. Veien har på flere strekninger bevart karakter og som knytter seg til byggverkets ytre skal bevares. og nyere tid. I 2008 ble det gravet ut følger i dag stort sett den opprinnelige traseen. Byggets form og volum, fasadenes proporsjoner, hustufter fra eldre jernalder. På Bryn er det Bygningsmiljøet langs veien består av villaer som er material- og fargebruk, dør- og vindusutforming skal registrert to lokaliteter med bosettingsspor representative for bebyggelse fra slutten av 1800- og bevares. Ved istandsetting av verneverdige bygninger gjennom 111 enkeltminner i form av tufter, begynnelsen av 1900-tallet. Malmskrivergården som ligger skal opprinnelige eller eldre eksteriørmessige detaljer kokegroper, rydningsrøyser, stolpehull, inntil veien, er vedtaksfredet. Veien er regulert til bevaring fra som panel, listverk, vinduer, dører og takdekking røys og bosetningsspor fra både jernalder, Sandvika til Høvikveien. bevares i så stor utstrekning som mulig. Opprinnelige middelalder og nyere tid.) Wøyen gård er i bygningsdeler bør i størst mulig grad repareres fremfor særstilling i Bærum sammenheng med 5 Bryn/Wøyen Homans hus i 7. Bærums Verk ble etablert som jernverk på begynnelsen av hel utskifting. fredete bygninger og mange ulike Gamle Drammensvei 1600-tallet og har et stort antall eldre bygninger og anlegg 3. Søknad om riving av et kulturminne utløser plankrav, kulturminner fra gårdens storhetstid. særlig fra 17- og 1800-tallet. Kulturmiljøet utgjør et mangfold jf. pbl. § 93, 1. ledd, bokstav d. av bygninger fra industribygg, boliger, vertshus til skole. 4. Det skal legges spesiell vekt på hensynet til å E. Tanumplatået / Hornimarka er rik på Tettstedet har elva som den sentrale nerven og sammen med opprettholde verneverdige kulturlandskap ved kulturhistorie og godt bevarte kulturminner i veifar, husmannsplasser og gårder utgjør området et planlegging og gjennomføring av byggetiltak, jf. et stort sammenhengende kulturlandskaps- kulturlandskap av nasjonal betydning. Området ble temakart for kulturminner og kulturmiljøer og Bærum om råde. Området har status som et av 15 transformert på 1980-tallet, med nye funksjoner og bygninger. kommunes GIS-database. nasjonale verneverdige kulturlandskap i Norge De nye bygningene er tegnet av arkitektkontoret Niels Torp og er vurdert som et av de mest bevarings- AS, og fikk statens byggeskikkprisen i 1988. ver dige kulturlandskap i Akershus. Vertshuset, den gamle verkseierbygningen og to portnerstuer KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV 24. 03.2010: Tanumplatået, inkludert Jarenplatået, ligger i er fredet. Bærums Verk og Gommerud gård er regulert til Verksgata Bærums Verk nord på høyden over Skuidalen og Vøyenenga spesialområde bevaring. 1. Forslag til kommunedelplan for kulturminner og nedenfor Svartoråsen og Ringiåsen. I sør og kulturmiljøer i Bærum, dokument 795239 og ligger Tanumplatået, inklusive Tanumskogen, 8. Høvik Verk (Veritas) / Høvikodden omfatter Høvik Verk/ plankart dokument 795718, vedtas. på høyden over Emma Hjort, Jong / Bjørne- Veritas og Henie Onstad kunstsenter. Glassverket startet i gård og Slependenområdet og videre grensen 1856. Den eldre bebyggelsen på verksområdet består av 2. Økonomiske konsekvenser for oppfølging av industribygg, boliger, skole og turnhall. Deler av den gamle mot Asker og markagrensen. Denne del av planen behandles i kommunens kommende bebyggelsen er bevart i samspill med ny kontorbebyggelse for Tanumplatået danner horisonten for store handlingsprogram. Veritas, tegnet av Lund & Slaatto Arkitekter AS på 1970-tallet. områder i indre Oslofjord, Bærum og Asker. Tanumplatået med Ståvivannet Høvik Verk/ Veritas er omgitt av et verdifullt parkanlegg, Fra driften på Høvik Verk Tanumplatået er et vel avgrenset kulturland- 3. Plankart for kulturminner og kulturmiljøer skap og danner et tydelig landskapsrom. naturområde og skulpturpark som strekker seg bort til Henie Onstad kunstsenter og Helmerodden. I området er det mange skal inngå som temakart til kommuneplanens Gårdene i nord ligger på brinken av platået, arealdel. mens i sør åpner landskapet seg med spredte registrerte automatisk fredete kulturminner. Deler av området er regulert til spesialområde bevaring. Fra driften på Høvik Verk gårder på høyder i terrenget. 4. Kommunedelplanen for kulturminner og 9. Lysakervassdraget har en rekke kulturminner og kulturmiljøer representerer et grundig og viktig Tanum middelalderkirke ligger på platåets kulturmiljøer. Langs hele elven har det ligget møller, kverner, arbeid for bevisstgjøring om Bærums kulturarv høyeste punkt. Middelalderkirken og teglverk og sagbruk. I nedre del av vassdraget lå det større og identitet. Når den endelige versjonen av det gravhaugene rundt viser sammenheng mellom industrimiljø med Lysaker Mølle, Barnengen og Granfoss informative dokumentet ”RIK PÅ HISTORIE – hedensk og kristen tid og utgjør et viktig Papir- og cellulosefabrikk. I øvre del lå Fossum sagbruk og et riss av Bærums kulturhistorie” foreligger, landskap med kulturhistoriske verdier. Grini mølle som har hatt allsidig industrivirksomhet opp skal publikasjonen deles ut til alle skoleelever Skuibakken er fredet. gjennom tidene. Det foreligger en helhetsplan for fremtidig på passende trinn i Bærumskolen. Utgiftene til Områdene er i dag lite utsatt for tekniske arealbruk og landskapsvern for Fossum området. Dette vil bli dette håndteres i tertialrapport 1. inngrep. nærmere behandlet i kommunedelplan for Lysakervassdraget Parti fra Lysakerelva som er under utarbeidelse. 5. Rådmannen må sørge for at innbyggerne får tilstrekkelig informasjon om kommunedel- F. Kolsås-Dælivann er et stort område 10. Sandvika har utviklet seg fra et lite fiskersted til by i 2003. med fire naturreservater. Summen av pla nen for kulturminner og kulturmiljøer og Malmskrivergården fra 1600-tallet var sentral for mulige tilskuddsordninger for restaurering og fornminner, kulturminner, gammel malmtransporten til Bærums Verk. Gamle Drammensvei gikk bosetting og gårdsanleggene klassifiserer bevaring av gamle bygg som faller inn under gjennom Sandvika men er ikke klart lesbar i bybildet i dag. kriteriene. Eiernes forpliktelser og myndig- området som et unikt kulturlandskap. Sandvika ble et knutepunkt og utfartssted, og hadde mange hete nes reaksjoner ved ødeleggelser må også Kolsåstoppen er viktig i egenskap av sin industrietableringer som følge av at jernbanen ble anlagt i klargjøres. topografi. Ved Gjettum og Dalbo ligger 1872. "Den hvite byen ved fjorden" ble fra 1930-årene etablert flere områder med helleristninger, med Rådhuset, Budstikkegården og Brambanigården. Sett i Dalbofeltet er særlig kjent for sine forhold til Sandvikas rike historie, har vi i dag få spor igjen. 6. Ved behandling av kommunens kommende båtristninger. Samtidig har endringene gitt nye kulturminner som gjenspeiler handlingsprogram bør rådmannen vurdere På Fleskum gård samlet en rekke samfunnsutviklingen. I løpet av de siste 50 årene har vi fått muligheten for en avsetning til restaurering av fremtredende norske kunstnere seg Tinghuset, Kommunegården, Kulturhuset og Skattens Hus. kulturminner som eiere kan søke om støtte Bærum Rådhus tegnet av fra, slik at bygg ikke bare forfaller. sommeren 1886. ”Fleskumsommeren” Malmskrivergården og kamin på Kjørbo gård er fredet. Deler Magnus Poulsson innledet nyromantikken i norsk av Gamle Drammensvei samt en del av Sandvika nord er malerkunst. Området ble vernet som Dælivannet ved Dalbo gård regulert til spesialområde bevaring. Kommunedelplan for 7. Bærum kommune bør være en pådriver for at landskapsvernområde etter naturvernloven Sandvika er under utarbeidelse, og i forbindelse med denne er offentlige tilskuddsordninger til bevaring av i 1978. det utarbeidet en rapport om kulturminner. gamle kulturminner økes.

11. Lagåsen /Fornebu hovedgård syd for Lysaker sentrum, er 8. Kommunestyret støtter rådmannens forslag om G. Borøya / nordvestre del av Ostøya. et særpreget og intakt miljø. Området har en rekke perler fra å bevare kommunens egne kulturminner, og at Borøya har to langstrakte rygger i SV-NØ norsk arkitekturhistorie omkring 1900-tallet. Lysakerkretsen retning og en forsenking med tidligere det avsettes nødvendige midler til vedlikehold med blant annet Fridtjof Nansen, Erik Werenskiold og Gerhard dyrket mark på den flate, midtre delen av og restaurering i HP fremover. Munthe bodde her. Arkitektene Magnus Poulsson og Arnstein øya. Tufter etter gårdsbruk er ennå synlig. Arneberg har tegnet en stor del av boligene på Lagåsen. To gravrøyser fra bronsealder/jernalder er 9. Rådmannen bes pålegge eiere av bygninger med Munkebakken er et av Arnbergs hovedverk og har meget høy registrert på Borøya. Nordvestre del av kulturhistorisk verdi som er i sterkt forfall om å arkitektonisk kvalitet. Fornebu hovedgård er fredet. Lagåsen er Ostøya er en av de minst påvirkede øyene i forebygge eller utbedre skader på bygning regulert til spesialområde bevaring. indre Oslofjord og omfatter gamle plasser Fornebu hovedgård under henvisning til PBL § 89 (Plan- og og rester etter kalkutvinning. Området bygningsloven). 12. Wøyen gård er en av de eldste gårdene i Bærum. Det er de rundt plassene er vurdert som nasjonalt senere årene funnet bosettingsspor fra eldre jernalder med verneverdig ut fra botaniske vernekriterier. . rester etter hustufter og dyrkningsspor. På 16- 1700-tallet var Hele Borøya, med unntak av sørvestre del gården i Krefting-familiens eie (Bærums Verk) og hadde da og odden i øst som begge er strekt blant annet 16 husmannsplasser, teglbrenneri, sagbruk, mølle friluftspreget, ble vernet som naturreservat Ostøya og Borøya mm. Gården har i dag Bærums største samling fredete sommeren 2008. bygninger og mange ulike kulturminner fra gårdens storhetstid.g Fem bygninger er vedtaksfredet. Området for øvrig er uregulert med unntak av et mindre naturområde langs elva. Wøyen gård, Vinkelgården fra andre halvdel av 1700-tallet 13. Jong /Bjørnegård Området ligger innenfor et konsentrert avgrenset område mellom Tanumplatået og Sandvikselva. Jong /Bjørnegårdområdet har et relativt godt bevart kulturlandskap med eng, artsrik kantvegetasjon og edelløvskog. Midt i dette landskapet ligger gårdene Jong vestre og østre og Bjørnegård vakkert på høydedraget. Området danner en grønn korridor fra Sandvika og opp til Tanumplatået og videre inn i Vestmarka. Den franske impresjonisten Claude Monet bodde vinteren 1895 på Bjørnegård mens han malte motiver fra Sandvika og Bærum. Det er ingen regulering til spesialområde bevaring innenfor området. Bjørnegård