Hemnes kommune

Plan for snøskuterløyper

Planbeskrivelse

Innhold 1. Om planen for snøskuterløyper ...... 4

2. Premisser ...... 4

2.1 Nasjonale forventninger ...... 4

2.2 Regionale føringer ...... 4

2.3 Klagerett ...... 5

2.4 Grunneiers tillatelse ...... 5

3. Medvirkning og planprosess...... 5

3.1 Påvirkning ...... 5

4. Løypenettet ...... 6

5. Planforslaget ...... 6

6. Utredningstema ...... 8

6.1 Skredfare ...... 8

6.2 Teknisk infrastruktur herunder vedlikeholdskostnader ...... 8

6.3 Reindriftsnæringen ...... 8

6.4 Kulturminner og kulturmiljø ...... 8

6.5 Naturmangfold – arter/naturtyper ...... 8

6.6 Inngrepsfritt område ...... 8

6.6 Næringsliv ...... 8

6.7 Verneområder/randområder ...... 9

6.8 Bolig-/hytteområder ...... 9

6.9 Sikkerhet ...... 9

6.10 Støy ...... 9

6.11 Samfunn (drikkevann) ...... 9

6.12 Friluftsliv ...... 9

7. Oppsummering ...... 10

8. Økonomi ...... 11

2 Forord

Klima- og miljødepartementet sendte 10. juli ut forslag til endringer i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag på høring. Hensikten med denne utredningen er å vurdere virkninger foreslåtte løypetraseer har på miljø, naturressurser og samfunn. Det formelle hjemmelsgrunnlaget for kommunenes saksbehandling og vedtak om snøskuterløyper er motorferdselloven, men plan- og bygningslovens bestemmelser om høring i § 11-15 og kunngjøring i § 12-12 fjerde og femte ledd skal gjelde.

Det er nå utarbeidet en planbeskrivelse med plankart og bestemmelser/retningslinjer som redegjør for planens formål, hovedinnhold og virkninger samt en konsekvensutredning.

3 1. Om planen for snøskuterløyper Planen utarbeides etter plan- og bygningsloven. Planen skal ikke oppfattes som kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan, selv om løypetraséer skal inntegnes i kartet til kommuneplanens arealdel. Inntegningen er kun for informasjon til øvrig arealplanlegging, og den vil ikke ha selvstendig rettslig virkning. Hjemmelsgrunnlaget for kommunen er motorferdselloven. Planen tar utgangspunkt i endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag – første behandling den 07.05.2015. Selv om dette ikke er en endelig lov- og forskriftsendring gir det et bilde av hvordan den endelige behandlingen vil se ut. Planen inneholder ti løypeforslag.

Forskriftsbestemmelser for løypenettet i Hemnes er vedlagt planforslaget.

Forslagsstiller er Hemnes kommune. Plangruppa for snøskuterløyper i Hemnes har bidratt med rådgivning til forslaget og GPS-sporing av løyper.

2. Premisser

2.1 Nasjonale forventninger Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, planer, veiledere og rundskriv. Kommunedelplaner skal utarbeides iht. plan- og bygningsloven med forskrifter. Lovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

Motorferdselloven med forskrift

Etter motorferdsellovens § 1 er formålet med loven «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.» Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet naturmiljø skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen «fremme trivselen» innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Selv om lovforslaget legger til rette for en viss åpning for motorisert ferdsel til fornøyelsesformål, er det fortsatt et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Det gis ikke tillatelse til etablering av løyper for ATV.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper – kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper – skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

2.2 Regionale føringer Som en del av Nordland fylkeskommunes «Fylkesplan for Nordland 2013-2025», er det utarbeidet arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er en oppfølging av planens mål og strategier, og et uttrykk for vesentlige regionale interesser innen arealplanlegging. Fylkesplanen er retningsgivende

4 for kommunal planlegging. Hovedmålet for arealforvaltningen i Nordland er at den skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket.

2.3 Klagerett Et innsigelsessystem etter plan- og bygningsloven med hjemmel i motorferdselloven er, iht. departementet, unødig komplisert for denne type saker. Berørte statlige og regionale organer vil i utgangspunktet kunne klage der de samme forhold etter plan- og bygningsloven § 5-4 kunne gitt grunnlag for innsigelse, det vil si når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.

I tillegg presiseres at også støy og/eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan være grunnlag for innsigelse i denne saken. Kommunens vedtak om å etablere snøskuterløype kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans.

2.4 Grunneiers tillatelse Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På samme måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøskuterløype(r) før grunneier har samtykket i at det kan foregå snøskuterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. Statskog SF er hjemmelshaver og administrerer grunneierrettighetene i statsallmenningen.

3. Medvirkning og planprosess Iht. Plan- og bygningslovens § 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. § 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter § 3-2 ikke er oppfylt. Bred medvirkning er nødvendig for å lage gode og omforente planer som gir ønsket samfunnsutvikling. Planprosessen omfatter samarbeid med berørte offentlige myndigheter, høring, evt. møter med berørte parter og politisk behandling.

3.1 Påvirkning Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken:

Første mulighet har partene når planoppstart annonseres.

Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort. Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling.

5 Det er opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra det politiske miljøet, Naturvernforbundet, Hemnes turistforening, Hemnes snøscooterforening, reinbeitedistriktene (Ildgruben og Røssåga/Toven), Statskog, Hemnes og Korgen jeger- og fiskerforening, grunneierlag, elveeierlag, hytteforeninger, skuternemda, leder for kulturtjenesten i Hemnes og folkehelsekoordinator i Hemnes kommune.

Det er avholdt møter med hele og deler av referansegruppen gjennom prosessen. For å sikre tidlig medvirkning var det forhåndsdiskusjoner (møter) med både grunneier(Statskog SF), reindriftsnæringen og representanter for friluftsliv/naturvern. Formålet med disse var bl. a. mulighet for tidlig konfliktløsning ift. innsigelsesmyndigheter, men også mulighet for å drøfte f. eks. alternativer, kunnskapsbehov og konsekvenser.

4. Løypenettet Hemnes er en kommune med stor variasjon i topografi. De fleste løypeforslagene ligger i lave områder med unntak av noen overganger. Av totalt ti løyper, er det syv som går på islagte vann. Flere viktige og svært viktige friluftsområder blir berørt av løypenettet. Konsekvensutredningen foreslår en rekke avbøtende tiltak for å redusere konflikten løypenettet kan forårsake.

5. Planforslaget Planforslaget er et resultat av forslag fra referansegruppen. Interessene har gjennom disse forslagene vært delaktig i/premissleverandør for utarbeidelsen av planforslaget. Alternative traséer er vurdert og drøftet på møter og i forhåndsdiskusjoner og eventuelle forslag til nye traséer vil vurderes etter/underveis i høringsperioden.

Planen skal inneholde et kart som viser løypenettet i sin helhet.

Alternativ 1: Bjerkadalen - Gresvatnet

Løypa vil gå fra eksisterende parkeringsplass i Bjerkadalen . Videre går den vest for Litlmålvatnet for så på langs av Stormålvatnet til Kjennsvatnet. Herfra følger løypa anleggsveien til dammen på Grasvatnet. Deretter følges Grasvatnet til Paradisbukta.

Alternativ 2: Tverrå – Kjennsvatnet

Løypa vil gå fra eksisterende parkeringsplass i Tverrå, gjennom Leirbotnet og over til Klemetneset ved Kjennsvatnet.

Alternativ 3: Bleikvasslia – Tustervatnet – Røssvatnet - Tengvassdalen (riksgrense)

Løypa begynner ved parkeringsplass i Hallvarddalen. Løypa har en avstikker nordover som går over Stormyra og til Bleikvassli sentrum.

Fra parkeringen følger løypa Hallvarddalen til Tustervassdammen. Herfra går løypa på vestsiden av Tustervatnet, over fylkesvei 331 og til Røssvatnet. Fra Skarpvika går løypa over Røssvatnet, øst for Laneset og til Skardbukta. Herfra østover til Granheim (hvor den krysser fylkesvei 324), videre over Gjetarfjellet og ned til Tengvassdalen (riksgrensen).

6 Alternativ 4: Røssvatnet – Nord-Hattfjelldal

Løype fire går fra løype tre i Nordvatnet til Nordsundet. Løypa krysser kommunegrensen.

Alternativ 5: Bleikvasslia – Kongsdalen – Røssvatnet

Løypa begynner ved eksisterende parkeringsplass i Hallvarddalen. Fra Hallvarddalen går den over til Kongsdalen og følger sørsiden av fylkesvei 324. Ved Daleng krysser løypa fylkesveien og går deretter nord for Svartvatnet, før den igjen krysser fylkesveien ved Tortenli-krysset. Herfra går løypa på langs av Røssvassbukta før den kobles på løype L3 i Nordvatnet.

Alternativ 6: Straumen - Kjerringnes (grense Hattfjelldal)

Løypa starter i Skarpvika. Herfra går den over til Hattfjelldal ved Kjerringneset.

Alternativ 7: Leirbotn – Brygfjelldalen – Bleikvatnet – Skardet

Løypa starter ved påkobling til løype 2 i Leirbotnet. Fra Leirbotnet går løypa gjennom Fagerlidalen og ned til Innerdalen. Videre går løypa over Slegda og øst for Grønnvatnet. Herfra går den over Aksla og ned til Bleikvatnet. Den går deretter østover til Ryphaugen og gjennom Skardet. Den kobles på løype 3 i Skardbukta etter at den har krysset fylkesvei 324, hvor det også er en parkeringsplass.

Alternativ 8: Bleikvatnet – Bleikvassli

Løypa går fra Stormyra i Bleikvassli og over fylkesvegen ved «Gruvakrysset». Løypa går herfra langs fylkesvegen til Norum før den går videre øst langs den gamle lysløypa til Nilstjønna. Fra Nilstjønna går den til Kjøkkenbukta og over til Bleikvatnet, hvor den treffer løype 7.

Alternativ 9: Dammen – Korgfjellet

Løypa starter ved eksisterende parkeringsplass i Sørhaugen på Korgfjellet. Etter et kort stykke tar løypa en avstikker opp til parkeringsplass ved kroa på Korgfjellet. Løypa fortsetter fra løypekrysset og videre på vestsiden av friluften, Stormyrbassenget, Mølnvatnet og Tosbotnåsen. Deretter dreier løypa ned til Tverrberget før den når den kobles på løype 3 ved Tustervassdammen.

Alternativ 10: Bjerka - Store Målvatn

Løypa starter nordøst for gamle sivilforsvarsleiren på Bjerka. Fra leiren går løypa opp gjennom Bjerkalia. Her treffer løypa skogsbilveg som følges et stykke før den går over Vekthaugen og ned til Stormålvatnet. Her kobles løypa på løype nummer 1.

7 6. Utredningstema Det er utarbeidet en konsekvensutredning (KU) for forslagene som er tatt med i planen. Konsekvensgrad oppgis på en skala fra stor positiv (+3) til stor negativ konsekvens (-3).

Konsekvensutredningen er, i tillegg til kjent, lokal kunnskap, basert på:

 Artsdatabankens artskart  Askeladden  Hemnes kommune  Kartlagte og verdisatte friluftslivsområder (Polarsirkelen friluftsråd)  Kilden til arealinformasjon – reindrift: Skog og landskap  Miljødirektoratets naturbase  Nordlandsatlas  Polarsirkelen friluftsråd – kartlegging og verdsetting av friluftsområdene i Hemne kommune  Skredatlas  Statkraft  Forslag til støyveileder fra Miljødirektoratet

Følgende tema er utredet:

6.1 Skredfare Løypene bør ikke legges i skredutsatte områder eller bratt terreng (terreng brattere enn 30°/moderat bratt terreng 25 – 30°). Med «skredutsatte områder» menes områder som kan nås av snøskred som enten er fjernutløst, utløst av andre, eller naturlig utløste, altså utløpsområder for skred. Løype 7 – gjennom Skardet skal overvåkes ekstra ved vanskelige værforhold.

6.2 Teknisk infrastruktur herunder vedlikeholdskostnader Eventuelle behov for parkeringsplasser, kryssing av vei etc.

6.3 Reindriftsnæringen Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften, herunder samlet belastning og føre-var-prinsippet.

6.4 Kulturminner og kulturmiljø I planen skal det tas hensyn til kulturminner og kulturmiljø, herunder samiske.

6.5 Naturmangfold – arter/naturtyper Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper – kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper – skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

6.6 Inngrepsfritt område Inngrepsfrie områder er definert som områder beliggende en kilometer eller mer (i luftlinje) unna tyngre tekniske inngrep. Områdene er inndelt i tre soner basert på avstand til nærmeste inngrep.

6.6 Næringsliv Virkninger for lokalt næringsliv, herunder frivillige organisasjoner.

8 6.7 Verneområder/randområder Løypene skal ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområde. I randområdet for verneområder skal det tas særskilte hensyn i planprosessen fordi motorisert ferdsel kan påvirke verneverdiene innenfor verneområdene.

6.8 Bolig-/hytteområder Kommunen skal i planleggingen ta hensyn til påvirkninger på bolig- og hytteområder.

6.9 Sikkerhet Kommunen må også ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved skuterkjøring, f.eks. regulerte vatn, små brattheng og kløfter, usikker is og lignende.

6.10 Støy Stillhet og ro er svært viktige elementer i norsk friluftsliv. Mulighet for å oppleve fravær av støy og annen forurensning får større og større betydning og stillhet er blitt en knapphetsressurs. Det er viktig at fremtidige snøskutertraséer ikke gir en økning av støy i og ved støyømfintlige bygg, og det er viktig at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder blir ivaretatt. Miljødirektoratet gir føringer og anbefalinger for hvordan støy skal behandles i planleggingen og utkast til støyveileder er brukt som referanse.

6.11 Samfunn (drikkevann) Løypa skal ikke være i vesentlig konflikt med drikkevannskilder.

6.12 Friluftsliv Virkninger av skuterløypene skal utredes. Betydningen av områdene der løypene planlegges skal vurderes opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Det er av vesentlig betydning å beholde store, sammenhengende vinterfriluftslivsområder uten motorisert ferdsel.

9 7. Oppsummering Tabell 1 Konfliktmatrise

Løypeforslag→ Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 Alternativ 6 Tema Skredfare Infrastruktur Reindrift Kulturminner-/miljø Naturmangfold INON Næringsliv Verneområder Bolig-/hytteområder Sikkerhet Støy Samfunn Friluftsliv

Uakseptabel konflikt. Tiltak må eventuelt iverksettes for å redusere konfliktnivå. Konflikt bør vurderes mhp. tiltak som reduserer konflikt. Akseptabelt konfliktnivå. Ikke relevant.

Løypeforslag→ Alternativ 7 Alternativ 8 Alternativ 9 Alternativ 10 Tema Skredfare Infrastruktur Reindrift Kulturminner-/miljø Naturmangfold INON Næringsliv Verneområder Bolig-/hytteområder Sikkerhet Støy Samfunn Friluftsliv

Uakseptabel konflikt. Tiltak må eventuelt iverksettes for å redusere konfliktnivå. Konflikt bør vurderes mhp. tiltak som reduserer konflikt. Akseptabelt konfliktnivå. Ikke relevant. Matrisen viser at reindrift, naturmangfold og friluftsliv er de temaene med høyest konfliktnivå. Kulturminner, næringsliv, verneområder og samfunn har alle akseptabelt eller ikke relevant konfliktnivå. Se konsekvensutredning for nærmere detaljer og avbøtende tiltak.

10 8. Økonomi Det må påregnes investeringer i oppstartfasen for å tilrettelegge for løypene. Først og fremst i forbindelse med eventuelle opparbeidelser av parkeringsplasser, skilting og merking av traséene. Investeringene må dekkes over Hemnes kommunes budsjett. Lovforslaget åpner for at kommunene kan kreve brukerbetaling til dekning av driftskostnader. Dette vil være en forutsetning for opprettelse av løper i Hemnes.

11