FOLKEHELSEPLAN Ballangen Kommune

FOLKEHELSEPLAN 2018-2022 Ballangen kommune

Del 1 – OVERSIKTSDOKUMENTET Del 2 – FOLKEHELSEARBEIDET FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Innledning En kommune har en sentral rolle for å fremme befolkningens helse. Bakgrunnen for å skrive en folkehelseplan er økt fokus på behovet for systematisk folkehelsearbeid i kommunen etter innføringen av Samhandlingsreformen. Samtidig krever den nye folkehelseloven at kommunene styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydelig tverrsektorielt ansvar for folkehelse og inneholder krav om å ha en oversikt over folkehelseutfordringene -en løpende oversikt over folkehelsa (årlig oppdatering) og utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Hensikten med dokumentet er å forankre folkehelsearbeidet politisk og på tvers av alle ansvarsområder i kommunen i en slik langsiktig satsing.

Folkehelse som del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven § 3-1. Kommunene kan velge om folkehelse skal integreres i allerede eksisterende planer eller om det skal lages en egen folkehelseplan. Ballangen kommune har valgt å ha en egen folkehelseplan. Valget er begrunnet i behovet for å få belyst og definert begrepet folkehelse, for å ha en samlet oversikt over befolkningens helsetilstand og for å lage en egen tiltaksdel. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer.

Arbeidet med oversiktsdokumentet ble påbegynt i 2016, arbeidet ble så videreført via et vedtak om folkehelseplan mai 2017. Det første gjennomførte arbeidet i Ballangen kommune sto ferdig i mars 2018 og er senere politisk godkjent i april 2018.

Opprinnelig mandat for folkehelseplanen: Kommunestyret behandlet i møtet 27.04. 2017 sak 33/17. følgende vedtak ble fattet: SAK PS 33/17 IGANGSETTING AV ARBEID MED FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE

Vedtak: Kommunestyret i Ballangen kommune vedtar igangsetting av arbeidet med utarbeidelse av ny Folkehelseplan for Ballangen kommune og kommunestyret ber om å få denne fremlagt til politisk behandling senest 01.10.17.

Det etableres en folkehelsegruppe slik det fremgår i saksfremlegget og grupper knytter til seg interne fagressurser etter behov. Folkehelsekoordinator leder gruppens arbeid.

Rådmannen er den overordnede ansvarlige for folkehelsearbeidet i kommunen. I Ballangen kommune er folkehelsearbeidet organisert med en folkehelsekoordinator som er plassert under Helse og omsorgstjenesten. Folkehelsekoordinator har hovedansvaret for folkehelseoversikten, leder prosessen av folkehelseplan og har gjennom dette arbeidet etablert en folkehelseplangruppe.

Folkehelseplangruppa består av minst en person fra hvert tjenesteområde, planen har også vært sendt ut på høring til privat og frivillig sektor.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Leder av arbeidet 2016-2018: Folkehelsekoordinator Agnete Siren Samuelsen

Folkehelseplangruppen 2017/2017: Helsestasjonen: Nina Finn og (Helene Myklevold) Barnehagene: Beate Samuelsen, Mette Akselsen, Åse Mikalsen og Gro Hoseth Skolene: Marit Bang og Gro Hoseth Helse og omsorg: Andrè Kimsaas, (Annette Flenstad, Susanne Rogander og Jorun Bakke) Kultur: Gaute Skoglund Økonomi: Per Ove Bjørnå Landbruk: Marit Liengen Teknisk: Rune Hjallar og Viggo Mathisen NAV: Inger Johanne Amundsen og (Trond Solvang) Politikere: Per Kristian Arntzen, Trond Eirik Johansen og Anniken Arntsen.

Takk for arbeidet!

I 2014 ble det første frøet for et godt systematisk folkehelsearbeid sådd, gjennom at Ballangen kommune inngikk et samarbeid om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommuene. Gjennom en avtaleperiode på fire år ble det satt i gang noen prosesser for at folkehelseperspektivet skulle synliggjøres og jobbes målrettet med. I 2016 begynte et arbeid med å få oversikten over helsetilstanden i befolkningen, en lovpålagt oppgave som viste et behov om at folkehelsa bør satses på.

Folkehelsefokuset har gjennom di siste par årene fått å spire og begynner nå å få ordentlig grobunn. Ballangen kommune, administrativt og politisk, ser viktigheten av å jobbe helsefremmende.

Det har vært en sann glede (og bittelitt frustrerende) å få lov til å jobbe med Ballangens første FOLKEHELSEPLAN. Og dette sammen med en fantastisk gruppe mennesker som daglig jobber for at befolkningen skal få de beste mulige tjenestene, fra vugge til grav.

Folkehelse handler om mer enn joggesko og gulrøtter. Folkehelse handler om meg og deg, hvordan vi har det og hvordan vi lever livene våre her i Ballangen. La oss leve sammen!

Hilsen Agnete Samuelsen Folkehelsekoordinator

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Planens innhold og oppbygging:

Del 1 «Oversiktsdokumentet» regnes som kunnskapsgrunnlaget for kommunen som helhet, og for politikerne. Del 1 inneholder all statistikk og informasjon vi har funnet frem som kan ha betydning for oss som innbyggere. Oversikten er basert på opplysninger som er gjort tilgjengelig fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen (Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet m.fl.), kunnskap fra kommunale helse- og omsorgstjenester og generell kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Her er noen krav til oversiktsarbeidet: • Folkehelsearbeidet skal være systematisk og kunnskapsbasert • Oversikten skal danne et faglig grunnlag for kommunenes beslutninger og prioriteringer • Oversikten synliggjør positive og negative trekk ved kommunen • Sammenlikner kommuner, regioner og befolkningsgrupper • Fastsetter mål for tiltak og måler utviklingen over tid. • En forutsetning for å ivareta innbyggernes helse.

Oppbyggingen i denne delen viser status på viktige indikatorer i samfunnet. Lengst frem i del 1 finner man en oversikt over utfordringer og ressurser i Ballangen. Foran hvert kapittel lister vi opp nøkkelpunkter, dvs. de viktigste funnene, inngående i kapitlene er det koblet til noe teori og drøftinger.

Dette kunnskapsgrunnlaget kan tas ut av planen og være et selvstendig dokument. Oversikten skal være grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves i alle sektorer i kommunen fra «dag til dag», samt inngå som grunnlag knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven. Ansvarlig for oppdatering er folkehelsekoordinator i samarbeid med alle sektorer i kommunen.

Del 2 - Folkehelsearbeidet, er en sammenstilling av kun nøkkelpunktene fra hver statistikk – oppsummeringene og vurderingene. Dette blir en kortversjon av del 1. Deretter følger en mål- og tiltaksdel hvor de konkrete områdene listes opp, som kommunen og andre må følge opp. Tiltaksdelen vil danne grunnlag for budsjettarbeid og vil fungere som et arbeidsgrunnlag for folkehelsegruppen. Det kan også bli nødvendig å lage nye tiltak ut fra den løpende oversikten.

Hele folkehelseplanen evalueres årlig og revideres hvert 4. år eller oftere ved behov. Folkehelsegruppen rapporterer til politikerne og ledelsen i kommunen regelmessig. Alle ledere har ansvaret for folkehelse innenfor sitt arbeidsområde, samt å sørge for at folkehelse blir implementert i alle relevante planer i sin sektor.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Hva er folkehelse egentlig?

Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeidet er et tverrsektorielt ansvar.

Kjernetrekk ved folkehelsearbeidet er at det er en samfunnsoppgave, er befolkningsrettet og utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positiv eller negativ effekt på helse. Folkehelsearbeid og utviklingen av aktive og trygge lokalsamfunn kan betraktes som to sider av samme sak. Det er beregnet at 10 % av folkehelse skapes i helsetjenesten, mens 90 % skapes tverrsektorielt i kommunen og blant frivillige.

Målet med folkehelsearbeid er flere år med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller.

Det at sykdom, behandling, habilitering og rehabilitering faller utenfor folkehelsebegrepet, betyr ikke at mennesker med spesielle behov faller utenfor folkehelsearbeidet. Sykdomsgrupper og funksjonshemminger er ikke beskrevet i oversiktsarbeidet (Folkehelseplan del 1), men det er meningen at tiltakene skal være lavterskeltiltak og dermed komme alle grupper i samfunnet til gode. Angående mennesker med behov for rehabilitering/ habilitering, vises det til kommunens «Plan for rehabilitering og habilitering».

Det har vært en dreining i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv, noe som medfører at folkehelsehensyn må inngå i den generelle samfunnsplanleggingen og dermed være tverrsektoriell.

Faktorer som påvirker helsen:

Innerst i halvsirkelen finner vi upåvirkelige faktorer som alder, kjønn og arvelighet.

I de neste leddene finner vi faktorer som individuell helseatferd og sosiale, kulturelle og økonomiske forhold, som alle er med å avgjøre helsetilstanden.

Kilde: Dahlgren og Whitehead, 1991.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Innholdsfortegnelse Innledning ...... 2 Planens innhold og oppbygging: ...... 4 Hva er folkehelse egentlig? ...... 5 Innholdsfortegnelse ...... 6 DEL 1 - OVERSIKTSDOKUMENTET ...... 9 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer ...... 9 Folkehelseprofilen for Ballangen kommune...... 10 Utfordringer og ressurser i Ballangen kommune ...... 11 1 Bakgrunn og lovgrunnlag ...... 13 1.2 Hva menes med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer? ...... 14 1.3 Metode: ...... 14 Statistikk/datagrunnlag ...... 14 1.4 Oppdatering av dokumentet ...... 15 2 Befolkningssammensetning ...... 16 Status befolkningssammensetning...... 16 2.1 Ballangsværinga; kem e vi? ...... 16 2.2 Folkemengde ...... 17 2.2.1 Befolkning, antall og andel – kjønn samlet Ballangen kommune ...... 17 2.3 Innvandring / Flerkulturell kommune ...... 18 2.3.2 Om innvandring ...... 19 2.4 Framskrivninger ...... 20 3 Oppvekst – og levekårsforhold ...... 21 Status oppvekst og levekår ...... 21 3.1 Levekår ...... 23 3.1.1 Inntekt ...... 23 3.1.2 Boligsituasjon ...... 25 3.2 Arbeid og deltagelse ...... 27 3.2.1 Sysselsatte ...... 27 3.2.2 Pendling ...... 27 3.2.3 Arbeidsledighet ...... 28 3.2.4 Uføretrygdede ...... 29 3.2.5 Sosialhjelpsmottakere ...... 29 3.2.6 Sykefravær ...... 30 3.3 Utdanning ...... 34 3.3.1 Utdanningsnivå ...... 34 3.3.2 Frafall i videregående skole (VGS) ...... 35 3.4 Oppvekst...... 37 3.4.1 Barnehager ...... 37 3.4.2 Skoler ...... 41 3.4.3 Helsefremmende skoler og barnehager...... 47 3.4.4 Helsestasjon/skolehelsetjeneste ...... 47 4 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø ...... 49 4.1 Fysisk tilrettelegging ...... 49 4.1.1 Gang- og sykkelstier ...... 50 4.1.2 Turstier og friluftsliv ...... 51 4.1.3 Kollektivtransport ...... 52 4.2 Sosialt miljø ...... 53 6

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

4.2.1 Kulturelle virkemidler i Ballangen - organisasjonsdeltakelse ...... 53 4.2.2 Sosiale møteplasser ...... 54 4.3 Miljørettet helsevern ...... 55 4.3.1 Registrening og analyse av skadedata ...... 56 4.3.2 Drikkevannskvalitet ...... 57 4.3.3 Stråling ...... 58 4.3.4 Støy ...... 59 4.3.5 Luftkvalitet og forurensing ...... 60 4.3.6 Avfall ...... 60 4.4 Skader og ulykker ...... 62 4.4.1 Personskader ...... 62 4.4.2 Skader i barnehager og skoler ...... 62 4.4.2 Trafikkskader i Ballangen kommune ...... 63 5 Helsetilstand ...... 65 5.1 Forventet levealder ...... 65 5.2 Livsstilsrelaterte helseplager ...... 66 5.2.1 Hjerte- og karsykdommer ...... 66 5.2.3 Diabetes type 2 ...... 68 5.2.4. Muskel- og skjelettplager ...... 70 5.2.5 Psykiske symptomer og lidelser ...... 71 5.2.6 Kreft ...... 72 5.3. Smitte og smittevern ...... 74 5.3.1 Bruk av antibiotika ...... 74 5.3.2 Vaksiner ...... 74 5.4 Frisklivssentralen ...... 76 6 Helserelatert adferd ...... 77 6.1. Fysisk aktivitet ...... 77 6.1.1 Fysisk inaktivitet ...... 77 6.2 Overvekt og fedme ...... 78 6.2.1 Overvekt blant voksne ...... 78 6.3 Røyk og snusbruk ...... 78 6.4 Alkohol og rusmiddelbruk ...... 79 6.4.1 Alkohol- og rusmiddelbruk blant barn og ungdom ...... 80 6.4.2 Alkohol -og rusbruk i den voksne befolkningen ...... 81 6.4.3 Sosioøkonomiske forskjeller i alkohol- og rusmiddelbruk ...... 81 DEL 2 - FOLKEHELSEARBEID ...... 84 Satsningsområder, mål og tiltak ...... 84 7 Et bilde inn i fremtiden, visjon for år 2030 ...... 85 8 Strategi ...... 87 Hovedmål for folkehelsearbeidet i Ballangen kommune ...... 87 8.1 Valg av tiltak ...... 87 8.1.1 Avgrensinger og økonomiske konsekvenser ...... 88 8.2 Implementering av planen ...... 88 8.2.1 Hvorfor folkehelsekoordinator ...... 89 8.2.2 Folkehelsegruppe ...... 89 8.2.3 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune ...... 90 8.3 Levekårsundersøkelse ...... 90 9 Sammendrag av Del 1- oversiktsdokumentet ...... 91 9.1 Utfordringene ...... 92 7

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

10 Satsningsområder ...... 93 10.1 Å jobbe helsefremmende ...... 94 10.1.1 Utjevning av sosial ulikhet i helse ...... 94 10.1.2 Psykisk helse ...... 96 11 Tiltaksdel ...... 98 11.1 Trygge og robuste barn – tidlig innsats ...... 99 11.2 Friske og glade folk ...... 103 11.3 Aktiv alderdom ...... 106 11.4 Arbeid og deltakelse ...... 110 11.5 Levende lokalsamfunn ...... 113 12 Økonomi folkehelse Ballangen kommune ...... 116 13 Evaluering ...... 119 14 Litteraturliste ...... 120

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

FOLKEHELSEPLAN Ballangen kommune

DEL 1 - OVERSIKTSDOKUMENTET

Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Folkehelseprofilen for Ballangen kommune Folkehelseprofilen for Ballangen kommune Ballangen kommune 2017 Indikator 2014 2015 2016 Ballangen Nordla Norge Enhet nd 1. Befolkningsvekst -0,65 -0,31 -0,39 -0,97 0,093 0.93 %

2. Pers. som bor alene 45+ - 29 28,8 29.1 25,6 25,3 % 3. Andel over 80 år, framskrv % 7,8 6 4,8

4. Vgs el. høyere utd., 30-39 år 79 79 78 74 77 82 %

5. Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år 12 16 14 15 11 12 % 6. Inntektsulikhet, P90/P10 - 2,3 2,3 2,4 2,5 2,5 2,8 (ikke test for stat. signifikans)

7. Barn av enslige forsørgere 17 16 15 14 17 15 % LEVEKÅR 8. Arbeidsledige, 15-29 år 3,3 3 4,4 - (3,4) (2,7) % 9. Uføretrygdede, 18-44 år % 4,9 4,9 5 4,9 3,3 2,6

10. God drikkevannsforsyn. - 92 92 92 58 80 %

11. Forsyn.grad, drikkevann - 102 103 104 89 88 %

12. Skader, beh. i sykehus 15 15 15,1 15,7 13,1 12,6 %

13. Ensomhet Ungdata (2014) - - 18 % (a,k*) - - 16 13,5 Fortrolig venn Ungdata (2014) 84,1 - 90,1 MILJØ 14. Fornøyd med lokalmiljøet, Ungdata (2014) - - 57 57 - 70 % (a,k*) 15. Medlem i fritidsorg. Ungdata (2014) % (a,k*) - - 52 52 - 63

16. Trives på skolen, 10 klasse 87 83 85 79 82 85 % (k*)

17. Laveste mestringsgrad i lesing, 5 klasse - 42 46 53 29 24 % (k*)

18. Laveste mestringsgrad i regning, 5 klasse - 65 53 58 34 25 % (k*)

SKOLE 19. Frafall i videregående skole % (k*) 26 23 17 25 27 23

20. Fysisk inaktive, Ungdata (2014) - - 16 16 - 13 % (a,k*)

21. Overvekt, inkl. fedme, 17 år - - 23 25 27 22 % (k*)

22. Alkohol, har vært beruset, Ungdata (2014) - - 34 34 - 14 % (a,k*) 23. Røyking, kvinner % (a*) LEVEVANER 13 13 9,4 11 11 9,1

24. Forventet levealder, menn 75,4 76,4 76,8 77,1 78,1 78,5 år

25. Forventet levealder, kvinner 82,9 83,1 83,4 83,2 82,9 83 år

26. Utdanningsforskjell i forventet levealder - - - - 3,9 4,9 år 27. Psykiske sympt./lid., primærj.tj., 15-29 år 163 156 146 Pr.1000(a,k*) - 124 144 27,5. Psykiske sympt./lid., primærj.tj 143 147 146

28. Psykiske lidelser, legemiddelbrukere. 130 128 133 - 128 130 Pr.1000(a,k*)

29. Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten 280 281 290 300 295 266 Pr.1000(a,k*)

30. Hjerte og karsykdom, behandling i sykehus 19 17 15,9 15,2 17,2 16,3 Pr.1000 (a,k*)

31. Type 2-diabetes, legemiddelbrukere 33 36 38 40 34 35 Pr.1000 (a,k*)

HELSESYKDOM OG 32. Lungekreft, nye tilfeller - 62 64 75 56 57 Pr.100000 (a,k*)

33. Antibiotika, resepter - 138 145 241 356 379 Pr.1000(a,k*) 34. Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9 år % - - 95,3 94,8 94,7 94,8 Blå betyr at vi ikke skiller oss entydig fra fylket eller resten av landet. Rød betyr at vi ligger signifikant dårligere statistisk sett enn fylket og landet som helhet. Grønn betyr at vi ligger signifikant bedre enn fylket og landet som helhet.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Utfordringer og ressurser i Ballangen kommune Under finner vi alle kapitlene oppsummerte basert på statistikk, teori og lokal kunnskap og erfaringen knyttet til tematikken. Oppsummeringene er gjort av folkehelseplangruppen, som ble inndelt i tre tverretatlige grupper, hvor også politikere var representert. Gruppene gjennomgikk to kapitler hver, og satte opp punktene. Videre har disse punktene vært gjennomgått i folkehelseplangruppa som helhet, hvor de ble kommentert og redigert. For dypere forståelse av punktene anbefales det å lese kapitlene i sin helhet. Der står det også litt om valg av indikatorer og mulige konsekvenser.  -tegn er særlig positivt for kommunen.

Status befolkningssammensetning  Nedgang i folketallet  Eldrebølgen – 50 % økning i 2040  Fremskreven befolkning – 200 færre i arbeidsfør alder  Svakt næringsgrunnlag – mangel på kompetansearbeidsplasser   Innvandring gunstig for folketallet – utfordring er integrering

Status oppvekst og levekår Levekår  Lav inntekt i befolkningen  Høy andel barn i lavinntektsfamilier   Flere barn lever med begge foreldre i samme hus  Høy andel enslige over 45 år  Ingen boligsosialplan Arbeid og deltakelse  Stor andel av befolkningen jobbpendler ut av kommunen  Nedgang i andel sysselsatte  Høy andel uføre  Høy prosentvis andel sosialhjelpsmottakere  Høyt sykefravær – spesielt i offentlig sektor Utdanning  Lavt utdanningsnivå   Lavt frafall i VGS Oppvekst   Høy barnehagedekning og supplerende opptak hele året  Lav andel barnehagelærere pr. barn  Lav kvalitet på drift og det fysiske miljøet i barnehagene  Økende tendens til nettmobbing  Økende opplevelse av skolefaglig press/mye lekser   De fleste trives på skolen  Psykiske vansker/ensomhet synes å være et økende problem  Lave lese- og regneferdigheter blant elevene – mange med ulike spesialbehov  Økonomiske utfordringer knyttet til drift av skolene – reduserer muligheten for tidlig innsats   Godt samarbeid mellom skole, PPT, helsestasjon og NAV  Helsesøstertjenesten driftes innenfor marginale rammer – går ut over tilgjengelighet  Mangelfull kompetanseheving på oppvekstområdet over tid

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Status fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk tilrettelegging   En naturrik kommune med masse muligheter innen friluftsliv  Få gang- og sykkelstier mellom tettbebyggelse  Utdatert plan for fysisk aktivitet, anlegg, natur og trafikk (FANT)  Lite tilgjengelig informasjon om friluftsområder, natursti og nærnaturområdene  Labert kollektivtransport-tilbud   Mange offentlige, frivillige og private tilbud på kultur- og fritidsområdet med varierende aktivitetsgrad  Kommunen scorer lavt på kulturindeksen   Handelsstanden/sentrum har bredt tilbud til befolkningen Miljørettet helsevern  Mangler smittevernplan  Mangler handlingsplan knyttet til sikkerhet og ulykkesforebyggende arbeid   Vannforsyningen i Ballangen er på topp, det samme er drikkevannskvaliteten  Usikker radonkonsentrasjon   Luftkvaliteten er god i Ballangen kommune   Renovasjonsordningen for husstander i Ballangen er god Skader og ulykker  Større andel skader på Ballangsværinger  Utfordring knyttet til sentrums-elg og elg langs veiene

Status helsetilstand   Ungdomsskoleelever som oppgir de er like fornøyd med helsa som ellers i landet  Menn har økt dødelighet  Høy andel med livsstilsrelaterte helseplager  Høy andel med psykiske plager og lidelser   Antibiotika-bruken er lavere enn i landet som helhet   Dekningsgraden på barnevaksinasjonsprogrammet er bra  Få eldre vaksinerer seg mot influensa   Økt kommunalt fokus på levevaner og forebygging i 2015 - Frisklivssentral etablert og i drift 2016

Status helserelatert adferd  Høy andel fysisk inaktive ungdommer  Høy andel overvektige menn  Høy andel av ungdommer som snuser/røyker daglig/ukentlig  Høy andel ungdommer har vært tydelig beruset  Høy prosent andel ungdommer har prøvd hasj/marihuana/cannabis  Mangler lokal kartlegging av alkohol- og rusbruk blant voksne  Mangler oppdatert ruspolitisk handlingsplan

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

1 Bakgrunn og lovgrunnlag

Hovedhensikten med å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer er at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert og treffsikkert. Kunnskap om folkehelse- forholdene i kommunen er viktig for å kunne fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet og for å kunne prioritere og planlegge innsatsen på folkehelseområdene.

Folkehelseloven stiller krav om at kommuner og fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Med oversikt over helsetilstanden i befolkningen menes en oversikt over helse på populasjonsnivå, jf. folkehelseloven § 3 bokstav a. (…) (lovdata.no)

Videre sier Folkehelseloven at denne oversikten skal danne grunnlag for videre tiltak i jobben mot å fremme folkehelsen og derav utjevne sosiale helseforskjeller.

Det er en nær sammenheng mellom oversiktsarbeidet og arbeidet med planer etter Plan- og bygningsloven (jf. Folkehelseloven §§ 5 og 6). Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument minst en gang i hver valgperiode. Oversikten skal bl.a. inngå som grunnlag for kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens helseutfordringer bør inngå i strategien, jf. Plan- og bygningsloven §10-1. Lov og forskrift gir rammer for oversiktens innhold (Forskrift om oversikt over folkehelsen § 3), og hvilke kilder til informasjon som skal benyttes (Folkehelseloven §5).

God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for en bærekraftig utvikling. Dagens folkehelsearbeid er i endring fra et levevaneperspektiv til et levekårsperspektiv. Oppmerksomheten rettes mer mot bakenforliggende faktorer som påvirker levevaner og helse. Gjennom folkehelsearbeidet har kommunen en unik mulighet til å påvirke befolkningens helse i en mer rettferdig og positiv retning. Utarbeidelsen av dette dokumentet legger derfor til rette for et lokalt, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid.

Denne oversiktsrapporten avsluttes med et sammendrag som identifiserer kommunenes folkehelseutfordringer og ressurser. Dette skal være grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

1.2 Hva menes med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer? Med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer menes oversikt over helse på befolkningsnivå og de positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til befolkningen og grupper i området. Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike indikatorer, for eksempel risikofaktorer, forebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l.

For å kunne si noe om helsetilstanden er det i tillegg nødvendig å ha informasjon om positive forhold som trivsel, ressurser, mestring, livskvalitet o.l. Helse er mer enn fravær av sykdom. Helsetilstand er et resultat av sammensatte årsaker, fra samfunnsforhold og levekår til individuelle risikofaktorer.

Positive og negative påvirkningsfaktorer består av kjente forhold som virker inn på helsen. Påvirkningsfaktorer omfatter både helsefremmende og forebyggende faktorer, og risikofaktorer. Påvirkningsfaktorene representerer en stor bredde, og er ofte knyttet til samfunnsforhold, levekår og miljø.

Påvirkningsfaktorene og deres relasjoner er fremstilt i en mye anvendt figur utarbeidet av Whitehead og Dahlgren i 1991. Figuren viser at individuelle valg påvirkes gjennom et sett av ytre faktorer - både i miljø og samfunn - positive som negative. Figuren illustrerer også at det må arbeides på mange nivåer og i mange sektorer, for å forebygge sykdom og fremme helse.

I oversiktsarbeidet skal det legges et fordelingsperspektiv til grunn, noe som vil innebære å være oppmerksom på hvordan de ulike påvirkningsfaktorene er fordelt i befolkningen. Dette vil i sin tur danne utgangspunkt for at kommunen (og fylkeskommunen) kan redusere helseforskjeller gjennom de virkemidler de har til rådighet. (Helsedirektoratet, 2013) 1.3 Metode:

Statistikk/datagrunnlag Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider årlig folkehelseprofiler (se link 1 i litt.liste) til alle kommuner og disse profilene inneholder fortolket statistikk på kommunenivå. Profilene viser i hovedtrekk kommunens folkehelse, nøkkeltall fra folkehelsa sammenlignet med landsgjennomsnittet, og et kommunebarometer som peker på hovedutfordringene for kommunen. Folkehelseprofilene sier ikke noe om hvorvidt landsgjennomsnittet er på et ønskelig nivå. På noen områder har landet som helhet utfordringer, og det understrekes at

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

selv om kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen. UNGDATA UNDERSØKELSEN: I denne oversikten brukes i hovedsak datagrunnlag Ungdata-undersøkelsen er gjennomført fra Folkehelseinstituttets standardiserte av NOVA i samarbeid med regionale statistikkbank for kommunehelsen, hvor kompetansesentrene for rusfeltet (KoRUS). Dataene er standardiserte for å folkehelseprofilen over Ballangen sammenlignes med utjevne forskjeller mellom kommunene Nordland fylkeskommune og landet som helhet, samt som skyldes fordeling på kjønn, trend over tid. Det er også hentet informasjon fra klassetrinn og om undersøkelsen er kommuneprofilen.no, FHI.no, statistisk sentralbyrå og gjennomført på høsten eller våren. Svarene varierer mellom klassetrinn, ungdata-undersøkelsen, kilde er oppgitt pr. skoleåret og kjønn. I vurdering av tallene Figur/tabell. Hvor annen kilde er brukt, vises det til må det tas hensyn til om resultatet er dette i teksten og litteraturlisten. Der vi mangler data representativt for kommunen som på kommunenivå er det brukt kunnskap fra helhet. I Ballangen er denne undersøkelsen gjennomført blant levekårsundersøkelsen i Nordland (2014) og ungdomsskoleelevene i 2014 og 2017. folkehelserapporten 2014 fra Folkehelseinstituttet.. Dette gjør at vi nå har et På særskilte områder med behov for lokal kunnskap sammenligningsgrunnlag, og kan se er dette innhentet fra de kommunale hvordan trendene utvikler seg blant ungdom i kommunen. tjenesteområdene. Informasjonen er så tolket og vurdert i henhold til lokal kunnskap og erfaringer Potensielle feilkilder kan være tilfeldigheter i målingene på grunn av at kommunen har en relativ liten befolkning som grunnlag. Derfor ønsker vi i størst mulig grad å se på dataenes utvikling over tid slik at vi kan se trender, dette gjør de mindre utsatt for å bli påvirket av tilfeldigheter. Lite befolkningsgrunnlag er også årsaken til at flere av indikatorene i folkehelseprofilen blir gule, det vil si at vi ikke kan si sikkert om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn forventet. Enten er avviket fra landsnivået for lite, eller så er tallgrunnlaget så lite at den statistiske testen ikke gir utslag, selv om det prosentvis kan være stort avvik fra landsnivået. For øvrig er arbeidet med denne rapporten gjort med utgangspunkt i veilederen ”God oversikt – en forutsetning for godt helse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer” (Helsedirektoratet 2013). 1.4 Oppdatering av dokumentet I henhold til §§ 4 og 5 i forskrift om oversikt over folkehelsen skal kommunen ha en løpende oversikt over folkehelsen og utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Oversikten skal være revidert før kommunestyret starter arbeidet med ny planstrategi etter kommunestyrevalget. I tillegg gjennomføres mindre oppdateringer fortløpende. Ansvarlig for oppdatering er folkehelsekoordinator i samarbeid med alle sektorer i kommunen.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

2 Befolkningssammensetning Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte folketall etter kjønn og alder, antall fødte og døde, flyttemønster, andelen personer med innvandringsbakgrunn, framtidig befolkningsutvikling osv. Kunnskap om befolkningssammensetningen og utviklingen av denne er viktig i seg selv, og danner grunnlag for planlegging av fremtidige tjenestebehov og hvilke hensyn som bør ivaretas. Denne kunnskapen er et hjelpemiddel til å forstå folkehelseutfordringer, og et utgangspunkt for å vurdere både muligheter og utfordringer i fremtiden.

Status befolkningssammensetning  Folketallet i Ballangen kommune har en jevn nedgang de siste 16 årene. o Fødselsunderskudd. o Innflyttingsunderskudd. o Økt innvandring fra ikke-vestlige og vestlige land.  Aldersgruppen 80+ viser prognoser på nesten 50 % økning fra d.d. til 2040.  Resterende aldergrupper viser nedgang, bortsett fra aldersgruppen 25-44 år. o Færre i arbeidsfør alder . Årsaken til nedgangen i folketallet kan være svakt næringsgrunnlag, flere bedrifter er nedlagt og en har ikke hatt nok nyetablering.  Innvandring er gunstig for folketallet i kommunen, samt for alderssammensetningen. o Hvis Ballangen ikke hadde hatt innvandring, ville nedgangen i folketallet vært høyere 

2.1 Ballangsværinga; kem e vi?

Ballangen er en kommune i Ofoten i Nordland. Den grenser i øst mot Narvik, i sør mot Tysfjord, i sørøst mot Gällivare i Sverige og over Ofotfjorden i nord mot Tjeldsund og Evenes.

Den mest brukte forståelsen av navnet Ballangen er todelt, bal og angen. Opprinnelsen kan kanskje tilskrives Bal, navnet til en ond fogd fra 1600-tallet. Ang betyr fjord. Med andre ord kan navnet Ballangen bety Bals fjord. Det samiske navnet Bálák betyr "Der du søker fred fra noe" og bukta i Ballangen er en «stille» fjord. Eventuelt kan man det hende at «bal» kommer av det samiske navnet Bálat, som betegner et mineralrikt sted.

Ballangen er bergverkskommunen i Ofoten. I området rundt Ballangen finner vi de første forsøkene på gruvedrift i Nord-Norge, helt tilbake til 1600-tallet. Siden den gang har det vært flere forsøk på gruvedrift med varierende suksess. I perioden 1909 til 1964 var Bjørkåsen Gruber aktive med utvinning av svovelkis. I 1988 startet Nikkel & Olivin A/S brudd på noritt for utvinning av nikkel, kobber, olivin og pukk. Ballangen er nå den største landbrukskommunen i Ofoten.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

2.2 Folkemengde Ballangen kommune har i dag 2581 innbyggere, 512 pers. er under 17 år og 147 pers. er over 80 år. Det bor flest mennesker i aldersgruppen 45-64 år, og i 2015 var det 98 kvinner per 100 menn i Ballangen.

2.2.1 Befolkning, antall og andel – kjønn samlet Ballangen kommune

Kilde: Kommunehelsa statestikkbank, folkehelseinstituttet, 2016

På landsbasis har befolkningen økt med 735 000 innbyggere, som vil si 16,4 prosent fra 2000 til 2016. Innvandringen fra utlandet har vært av stor betydning for de fleste kommuner. Alle landets kommuner hadde samlet innvandringsoverskudd i årene 2000-2016. Derimot hadde nesten tre av fire kommuner netto utflytting - og om lag halvparten hadde fødselsunderskudd. Ballangen kommune skiller seg ikke fra gjennomsnittskommunen, og har mellom 2000-2016 redusert antall innbyggere med 7,9 %, til tross for innvandring. Se figurer under.

BEFOLKNINGSUTVIKLING Ballangen 2000-2016 kommune Antall Innbyggere 01.01.00 2775 Fødte 2000-2015 425 Døde 2000-2015 550 Fødselsoverskudd 2000-2015 -125 Innflytting 2000-2015 1628 Utflytting 2000-2015 1862 Innflyttingsoverskudd 2000-2015 -234 Innvandring 2000-2015 242 Utvandring 2000-2015 96 Netto innvandring 2000-2015 146 Befolkningsendring fra 2000-2016, Samlet tilvekst fra 2000-2016 -219 Ballangen kommune. Kilde: Antall Innbyggere 01.01.16 2556 kommuneProfilen.no Kilde: kommuneProfilen.no, 2016

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

På grunn av en 2.3 Innvandring / Flerkulturell kommune internasjonal Det bosettes både flyktninger fra mottak og kvoteflyktninger i flyktningkrise ble det Ballangen kommune. Disse kommer fra ulike land i Asia og Afrika. opprettet et akuttmottak Noen kommer også til Ballangen på bakgrunn av for rundt 70 personer på Ballangen camping i familiegjenforening. perioden oktober 2015 til februar 2016. Flyktningene Alle bosatte flyktninger over 18 år har rett og plikt til besto av enslige menn og introduksjonsprogram. Kommunestyret i Ballangen har vedtatt å kvinner, samt familier. Frivillighetssentralen og bosette inntil 20 flyktninger i året, ut 2017. Kommunen mottok Røde Kors lokalt, samt integreringstilskudd for 62 personer bosatt 2013-2016. I tillegg andre ildsjeler, bidro med har kommunen, etter avtale med IMDI, bosatt 18 nye personer innsamling av vinterklær, samt 3 familiegjenforeninger i 2017. leker til barna og julegaver/julearrangement er. Endring i innbyggerantall i ulike befolkningsgrupper, 2000-2016 Et asylmottak for enslige mindreårige åpnet i november 2015 ved gamle sykestua i Bjørkåsen. Mottaket huset i 2016 30 afghanske gutter i alderen 15 til 17 år, men ble nedlagt sommeren 2017.

Kilde: kommuneProfilen.no

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke inkludert i statistikken. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet

Andelen innvandrere og norskfødte innvandrerforeldre har vært forsiktig stigende i Ballangen kommune, og var tett på 6,5 % i 2015. For Nordland som helhet er andelen 8 prosent.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

2.3.2 Om innvandring Grupper som flytter fra et land til et annet vil utgjøre Fakta: en minoritet og skille seg fra majoritetsbefolkningen Innvandrere er personer som er født i både fysisk og kulturelt. Disse gruppene vil kunne utland eller i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire møte sosiale og økonomiske utfordringer og utenlandsfødte besteforeldre. vanskeligheter uavhengig av årsakene til migrasjon. Innvandrere har på et tidspunkt Mange mangler kunnskaper og ressurser, språklige og innvandret til Norge. kulturelle koder og annet som den etniske En flyktning er en person som har befolkningen tar for gitt. Som følge av dette har flyktet fra sitt hjemland og med rette enkelte innvandrergrupper lavere sosial status, og frykter for forfølgelse pga. Rase, dette gjør dem spesielt sårbare, også når det gjelder religion, nasjonalitet, politisk helse. Den viktigste sosiale forklaringsfaktor synes å oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Flyktningen må være manglende arbeid etter ankomst til Norge, og i ha krysset en internasjonal landegrense mindre grad økonomiske problemer. Den viktigste for å få beskyttelse under FNs psykososiale forklaringsfaktoren er manglende flyktningkonvensjon. integrasjon i det norske samfunnet, opplevelse av En asylsøker er en person som på diskriminering, da blant annet på arbeidsmarkedet. egenhånd eller uanmeldt kommer til (st.meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale Norge og ber om beskyttelse og helseforskjeller). anerkjennelse som flyktning. Man er asylsøker til søknaden er avgjort. Innvandring til Ballangen har ulike årsaker. Noen kommer som flyktninger, noe er arbeidsinnvandring og noen kommer på grunn av familiegjenforening eller familieetablering. Utgangspunktet for integrering kan være veldig ulikt både mellom og innad i gruppene. En felles utfordring for de fleste, uavhengig av årsak til innvandring, er å lære seg norsk. Dette er en av de viktigste faktorene for arbeid og deltakelse i det norske samfunnet. For kommunen vil dermed konsekvenser av bosetting av flyktningene være at man må tilrettelegge tilbud innen norskopplæring og arbeidsrettet praksis. For å lykkes i dette arbeidet vil det være viktig at kommunen har en helhetlig tilnærming på tvers av ansvarsområder for de forskjellige enhetene.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

2.4 Framskrivninger Om 15 år er det estimert at Ballangen vil ha ca. 100 flere eldre over 80 år enn vi har i dag, og i 2040, nesten dobbelt så mange. Eldrebølgen er et faktum også i Ballangen. Dette er en trend vi ser på landsbasis, men forskjellen er at lokalt vil andelen av befolkningen som er over 80 år være 11,9 % mot 7,2 % nasjonalt. I den framskrevne tabellen for befolkningen ser vi også at det fortsatt er sannsynlig at den største aldersgruppen er mellom 45-64 år i 2040, men tabellen viser også at det blir langt færre mennesker i Ballangen i arbeidsfør alder.

Framskrevet befolkning – kjønn samlet, antall Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2016

Statistisk sentralbyrå lager befolkningsframskrivinger basert på ulike forutsetninger. Normalalternativet bygger på faktisk utvikling de siste årene - og regnes som det mest sannsynlige. Her har vi også vist et alternativ uten netto innvandring - og et med ekstra høy innvandring.

Figurene viser hvor avgjørende innvandringen vil være de neste tiårene - både for utviklingen i antall innbyggere og for aldersstrukturen. Dette gjelder for de aller fleste kommuner og regioner. Uten innvandring stagnerer veksten i folketallet - og gjennomsnittsalderen går betydelig opp.

Befolkningsframskrivinger 2015-2014, med ingen, Framskrevet gjennomsnittsalder i kommunen 2015- normal og høy innvandring Kilde: Kilde: 2014, med ingen, normal og høy innvandring. Kilde: KommuneProfilen.no 2016 KommuneProfilen.no 2016

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3 Oppvekst – og levekårsforhold Oppvekst- og levekår omhandler økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Arbeidsforhold omfatter blant annet tilknytting til arbeidsliv, sykefravær og uføretrygd. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole.

Levekår defineres som den enkeltes tilgang til ulike ressurser. Levekår påvirker helse, og hvordan helsen fordeles i befolkningen.

Gjennom å legge til rette for en god oppvekst, gjennom arenaer som for eksempel skole og arbeid, legges grunnlaget for en god helse på individnivå og mulighet for å utjevne sosiale ulikheter i helse. Det er tydelig sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn for den enkelte, og helse.

Status oppvekst og levekår

 Levekår o Ballangen har over flere år hatt en høy andel av befolkningen med lav inntekt. Gjennomsnittlig årsinntekt i Ballangen ligger ca. 75.000 kr under landsgjennomsnittet. Man ser imidlertid en svak positiv økning de siste årene mht. lønn. o Andel barn som bor i lavinntektsfamilier (dvs 60 % mindre enn nasjonal medianinntekt) i Ballangen er 2,5 % høyere enn landet som helhet, men rett under snittet til Nordland. Pr. 2013 er det ca. 70 barn i Ballangen som lever i familier med lavinntektshusholdninger. o Andel barn av enslige forsørgere er i Ballangen lavere enn landsgjennomsnittet.  o Andel enslige er høyere sammenliknet med landsgjennomsnittet, særlig for aldersgruppen 45 år og eldre. o Kommunen har ikke en boligsosialplan.

 Arbeid og deltakelse o Stor andel av befolkningen pendler ut av kommunen for å jobbe. o Gradvis nedgang blant antall sysselsatte innbyggere i kommunen o Andel uføre i kommunen er betydelig høyere enn landsgjennomsnitt for begge aldersgrupper og begge kjønn. o Ballangen har langt større prosentvis andel sosialhjelpsmottakere enn landsgjennomsnittet og fylket. o Statistikken viser at arbeidsledigheten i Ballangen er lav, men sier ikke noe om antall sysselsatte kontra trygdemottakere. o Utfordringer knyttet til høyt sykefravær, da sykefraværet for begge kjønn er nesten dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. o Bedriften Ballangen kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen, og viser svært høye tall for sykefraværet.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

. Bedriften Ballangen kommune kan nyte bedre av IA-avtale, avtale med Narvik BHT og et AMU. . Kommunen har vært preget av manglende ledelse i flere ledd, samt manglende organisatorisk og økonomisk kontroll. Dette begynner nå komme på plass.

 Utdanning o Det er lavt utdanningsnivå i Ballangen kommune, men samtidig mangler kompetansearbeidsplasser i kommunen for de med høyere utdanning. o Lavt frafall i VGS ses bl.a. i sammenheng med godt tverretatlig samarbeid først i grunnskole, så i videregående skole bl.a. med helsestasjon, NAV, PPT og Oppfølgingstjenesten. 

 Oppvekst o Vi har plass til alle som ønsker barnehageplass, samt supplerende opptak hele året. o Vi har for lav andel barnehagelærere, som er et kriterium for kvalitet. o Vi har barnehagebygg hvor de fleste trenger bedre fysisk vedlikehold. o Vi har en barnehagesektor som driftes slik den er i dag, går utover kvalitet av tjenesten. o Ungdata-undersøkelsen . 2-3 barn i 8. og 10. klasse føler seg mobbet på skolen. Det synes å være en økende tendens med nettmobbing. . 91 % av ungdomsskoleelevene svarer i 2017 at de er «Litt enig» eller «Helt enig» i at de trives på skolen.  . Ungdomsskolejentene og særlig de i 10. klasse opplever skolefaglig press/ for mye lekser. . Behov for større fokus på psykiske vansker/ensomhet som synes å være et økende problem (se kap. 6) o Nasjonale prøver: Elever i 5. klasse i Ballangen leser og regner signifikant dårligere enn landsnivået. o Ca ¼ av elevene har ulike og spesielle behov i varierende grad (fra dysleksi til mer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser), noe som er et høyt tall. o Skolene og barnehagene har over tid hatt små økonomiske muligheter til å satse på å vri ressursbruken i større grad mot tidlig innsats for, på et senere tidspunkt, å kunne redusere/ unngå spesialundervisning. o Vi har et godt samarbeid mellom skole, PPT, helsestasjon og NAV  o Helsesøstertjenesten arbeider på mange nivåer med folkehelsen, men drives innenfor marginale rammer. o Mangelfull kompetanseheving over tid i oppvekst. Positivt at barnehagene nå er med i LP  . Kompetansehevingsprogram i kommunen vil være nyttig.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3.1 Levekår Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og tidlig død.

3.1.1 Inntekt De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for de med lang utdanning og høy inntekt. Helseforskjellene har økt de siste årene, psykisk og fysisk, for både barn og voksne.

I 2014 tjente ca 40 % av befolkingen i Ballangen mellom 100-299.000 kr i året. Til sammenligning har fylket i overkant av 25 % som ligger på sammen inntektsnivå. Andelen som tjener mellom 300-499.000 kr er ikke så ulikt fylket. Mens andelen som tjener over Andel personer etter inntektsintervall i Ballangen, 500.000 kr er langt færre i Ballangen enn prosentvis. Kilde: Kommuneprofilen.no. fylket som helhet.

Til tross for lav gjennomsnittsinntekt i Ballangen (346.600 kr) sammenlignet med landet for øvrig (421.400 kr), har det vært en jevn økning av inntektsnivået fra 2002 til 2014.

Figuren under viser at Ballangen i flere år har hatt en høyere andel av befolkningen med lav inntekt. Tall fra 2013 viser at 11,1 % av Ballangens befolkning i alle aldre lever i lavinntektshusholdninger, opp mot 9,8 % ellers i Nordland. Ser man på aldergruppen 0-17 år som lever i husholdninger med lav inntekt, er prosenten noe større, 13,5 % i Ballangen mot 11 Figuren viser personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 50 % og 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. % nasjonalt. Det vil si at det per Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstitutte 2013 lever ca. 70 barn i Ballangen i lavinntektshusholdninger. Tall fra 2015 viser en økning av antall barn i lavinntektshusholdninger i Ballangen. Antall barn per husholdning spiller en rolle for utregningen for inntekt per hus, flere barn reduserer inntekten per husholdning.

Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Enslige forsørgere I 2014-2016 er andelen barn av enslige forsørgere i Ballangen 13,5 % mot Nordland 17,1 %, noe som må anses som positivt. Mht. enslige forsørgere er imidlertid tallet på 18,8 %. Dette er mer enn gjennomsnittet i landet som ligger på 16,6 % samme år. Det å være enslig forsørger øker sannsynligheten for at husholdningen klassifiseres som en lavinntektshusholdning sammenliknet med det å ha to inntekter i Eneforsørgere (B) − under 45 år, andel (prosent) husholdningen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet.

Ung data I Ung data-undersøkelsen, gjennomført i 2014 på ungdomsskoletrinnet i Ballangen, svarer 12 % at «vi har stort sett hatt dårlig råd» eller «vi har hatt dårlig råd hele tiden» på spørsmålet om «Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene som?». I 2017 er andelen som svarer det samme gått ned til 9 %, men det er fortsatt nesten dobbelt så høy prosentandel enn på fylkes -og landsnivå.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3.1.2 Boligsituasjon Ballangen pr. d.d. har ikke en boligsosialplan. Dette tas også opp i kapittel 4. Tilgjengelighet til boliger (for ulike grupper). Tall her er ikke klarlagt. Andel med boligsosiale ordninger er ikke klarlagt.

Boliger til pleie- og omsorgsformål

Ballangen kommune disponerer en rekke boliger som tildeles etter Omsorgs/eldreboligene i Ballangen kommune: PU-boligen Omsorgsboliger tilknyttet fast personell hele behovsprøving av tildelingskontoret. døgnet. Totalt 9 leiligheter. En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset bevegelseshemmede og Nyheimen Omsorgsboliger tilknyttet fast personell dag og tilrettelagt slik at beboeren skal kunne aften. Hjemmetjenesten sine nattevakter har tilsyn ved behov. Totalt 3 leiligheter motta heldøgns omsorg etter behov. Boligen er beboerens eget hjem og Boliger Kildeveien 5 boliger uten fast personell, tjenester beboeren betaler husleie. etter vedtak fra hjemmetjenesten. Totalt 12 leiligheter.

Boliger kildebakkveien 1-12 boliger uten fast personell, I Ballangen sentrum har vi 16 tjenester etter vedtak fra hjemmetjenesten. Totalt 12 omsorgsboliger og 24 eldreboliger. Det leiligheter. er Ballangen Eiendom som eier disse boligene og man må skrive Myra omsorgsboliger Boligkompleks uten fast personell. Tjenester etter vedtak fra hjemmetjenesten. Totalt 16 husleiekontrakt med dem når man har leiligheter. fått vedtak på bolig. I Kjeldebotn er det 9 boliger som vi tildeler som Kjeldebotn omsorgsboliger Omsorgsboliger uten fast omsorgsboliger. personell. Tjenester etter vedtak fra hjemmetjenesten. Totalt 8 leiligheter.

Eldreomsorgen i Ballangen kommune Åsheimen Kjeldebotn Trygdeboliger uten fast tilknyttet består av hjemmetjenesten og personell. Tjenester etter vedtak fra hjemmetjenesten. sykehjemmet. Ballangen sykehjem har Totalt 4 leiligheter til sammen 27 rom tilgjengelig til forskjellige formål. Korttidsavdelingen har 11 rom, der 5 er langtidsopphold. Demensavdelingen har 8 plasser. Langtidsavdelingen har 8 plasser. Nytt fra i 2017 er et opprettet trygghetsrom oppe på sykehjemmet. Planen er at det skal bli 10 slike rom. Per i dag har vi 6 tildelte rom. De andre er foreløpig langtidsplasser.

Per i dag har hjemmetjenesten tilsammen +/- 150 tjenestemottakere.

Boligsituasjon fra NAV- Ballangen: Folk spør etter bolig med jevne/ujevne mellomrom. Ulike årsaker, men ofte akutt behov. Ballangen kommune har i dag 2 leiligheter som NAV disponerer. Dette er ment som gjennomgangsleiligheter, med maks botid inntil ett år. De er stort sett bebodd hele tiden. I tillegg har det også vært behov for midlertidig innkvartering andre steder.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Flyktningetjenesten har også samarbeid med NAV om tilgjengelige kommunale boliger. Ellers leies det hos det private markedet i hovedsak. Boligstandarden er ofte lav. Signalet fra staten er at det kommer mindre flyktninger fram i tid til Ballangen. Mange flyktninger flytter også fra Ballangen pga. familie andre steder, samt manglende jobbmuligheter i kommunen vår.

Hjelpemidler/tilrettelegging i hjemmet: Er du funksjonshemmet eller har vært operert eller utsatt for skade eller sykdom, kan du få låne tekniske hjelpemidler. Hjelpemidlene gir de som trenger det en enklere hverdag og lånes ut for en kortere eller lengre periode.

Hjelpemidler ved varig behov (over to år) dekkes av folketrygden. Kommunen dekker utlån ved kortere behov.

Har du et varig behov for et hjelpemiddel, må det sendes søknad til Hjelpemiddelsentralen i hvert fylke. I vårt fylke ligger sentralen i Bodø. Hjemmesykepleien i Ballangen er behjelpelig med å skrive søknad. Har du kun behov for et korttidsutlån, som en krykke eller rullator, er det kommunen som har ansvar for det. Ta også da kontakt med hjemmesykepleien.

Når hjelpemidlene kommer fra Bodø, leveres de til det kommunale hjelpemiddellageret - lokalisert til Aktiv Ballangen AS i Sentrumsveien 55. Deretter bringes de ut og monteres av Aktiv Ballangen AS. De tar kontakt når hjelpemidlene er kommet og avtaler utlevering til hver enkelt bruker.

Når det gjelder barn med habiliteringsbehov, er det som oftest fysioterapeut som blir brukt mht. å søke nødvendige hjelpemidler. Imidlertid mangler kommunen per i dag avtale om kjøp av slik tjeneste. Barn kan dermed risikere å bli avvist hos fysioterapeut pga. at de ikke har ressurser/ avtale med kommunen for å gjøre denne jobben.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3.2 Arbeid og deltagelse Tilhørighet til arbeidslivet viser seg å være gunstig for helsa vår. Personer som står utenfor arbeidslivet antas å være en utsatt gruppe både økonomisk, helsemessig og sosialt. Gruppen som står utenfor arbeidslivet og/eller skole, har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid.

Ballangen kommune har et begrenset arbeidsmarked/næringsliv. Dette, sammen med et dårlig utbygd kollektivtransporttilbud, vanskeliggjør for mange å ta seg en jobb f.eks. i Narvik.

3.2.1 Sysselsatte Tall fra 2015 viser at 1045, i alt 40,9 %, av Ballangens befolkning var sysselsatt. Landgjennomsnittlig er 49,6 % sysselsatt. Trend over tid viser en gradvis nedgang blant antall sysselsatte pr. 100 innbyggere mellom 20-66 år i Ballangen. Av de sysselsatte var det ved utgangen av 2015, 49,7 % som jobbet i privat sektor og 50,3 % i offentlig sektor.

Sysselsatte per 100 innbyggere. I alt og 20-66 år. Valgt region. Kilde: kommuneprofilen.no

3.2.2 Pendling Statistikken viser at det er flere pendlere ut av kommunen enn inn. I 2014 er det 38,3 % av befolkningen som pendler ut av kommunen for å arbeide og det er 10,8 % som pendler inn i kommunen for å arbeide. Pendlingsbalansen har holdt seg ganske jevn de siste 15 årene.

Tall fra NAV Ballangen viser at det i dag (sept. 2017) er ca. 270 arbeidstakere som jobber i andre kommuner, og ca. 70 personer bosatt i andre kommuner som jobber i Ballangen kommune. Innpendling, utpendling og pendlingsbalanse. Antall i Ballangen. 2000-2014. (Pendlingsbase: Innpendlere minus utpendlere.) Kilde: kommuneprofilen.no.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3.2.3 Arbeidsledighet Tallene for arbeidsledige inkluderer ikke uføretrygdede eller dem som mottar sosialstønad, selv om disse er arbeidsledige. I 2015 ligger Ballangen (2,4 %) noe dårligere an enn landsgjennomsnittet (2,1 %) for øvrig, men har hatt en markant endring i 2016 (1,5 %).

Arbeidsledighet prosentvis. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet (2017)

Helt arbeidsledige – Tall fra NAV Tabellen viser helt arbeidsledige i Ballangen kommune. Antall helt arbeidsledige i Ballangen kommune ligger pr. august 2017 på ca. 2,0 %. I Nordland fylke ligger ledigheten pr. august på ca. 2,1 %.

Kvinner menn Totalt 2017 Total 2016

August 2017 8 14 22 (ca. 2,0 %) 26

Antall helt arbeidsledige har en nedgang fra 2016, men det er en økning i antall arbeidssøkere fra 2016.

Arbeidssøkere – Tall fra NAV Tabellen viser arbeidssøkere i Ballangen kommune ved utgangen av august 2017: Arbeidssøkere omfatter helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og (noen få) andre arbeidssøkere. Hittil i år: Gjennomsnittlig (per måned) beholdning helt ledige hittil i år. Arbeidsledigheten i Ballangen ligger på ca. 4,0 % pr. august 2017.

Arbeidssøkere Under 20 – 24 25 – 29 30 år Totalt Totalt 19 år år år og over 2017 2016 Pr. 31. august 2017

Kvinner 0 2 1 12 15 14

Menn 1 1 5 23 30 25

Totalt 45 39

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3.2.4 Uføretrygdede

Uføretrygd kan være aktuelt for dem som har varig Ballangen er rikskjent for sin uføretopp og nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. store andel trygdeytere. Dette oppleves som Avhengig av inntektsevnen din har du rett til en byrde for lokalbefolkningen. I forbindelse med kommunevalget 2015 ble prosentvis/gradert uføretrygd. (nav.no) det 1. september 2015 vist en reportasje fra Ballangen om ei ”Bygd på trygd” i TV- Omfanget av uføretrygdede er en indikator på programmet Brennpunkt på NRK. Her ble spørsmål som ”Hvorfor har folk blitt syke i helsetilstand i kommunen. Total andel varig Ballangen? ” tatt opp og sett i sammenheng uføretrygdede (18-66 år) i Ballangen var for perioden med labert arbeidsmarked. Politikerne måtte 2013-2015 17,2 % for begge kjønn samlet. Nasjonalt i denne debatten svare på «Hvordan Ballangen og andre kommuner skal få flere i var andelen 9,1 % for samme periode. jobb og færre på trygd?»

Uføretrygdede prosentvis. Kilde: Kommunehelsa statestikkbank, folkehelseinstituttet.

Tabellen viser en nedgang i antall uføre i aldersgruppen 45-66 år i Ballangen. Tallene for aldergruppen 18-44 år viser seg å være ganske stabil, dog noe over landsgjennomsnittet. Tallene fra 2015 viste at det var ca. 10 % flere kvinner enn menn i aldersgruppen 46-66 år som var uføre i Ballangen.

NAV Ballangen: Pr august 2017 er det 323 uføretrygdede i Ballangen kommune, hvorav 283 er 100 % uføre (ikke offisielle tall). Lavt utdanningsnivå/ ukvalifiserte får/ har ofte tungt fysisk arbeid, noe som også kan være en sammenheng her.

3.2.5 Sosialhjelpsmottakere Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Fra 01.01.17 ble aktivitetsplikten et lovkrav for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Ballangen har en stor andel sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år. Nesten dobbelt så stor prosentandel enn landet som helhet. For aldersgruppen 25-66 år er samme resultat, dog like under 2 % høgre andel enn landsgjennomsnittet.

Slik det fremgår av statistikken er det ca. 26 % av sosialhjelpsmottakerne som er i aldersgruppen 18-24 år. Dette tallet kan være misvisende fordi det «fanger alle» som har vært innom NAV i løpet av hele året og dette kan bety for eksempel ett vedtak. Når NAV går gjennom oversikt over aktive bruker i denne aldersgruppen viser det at det er 5 personer i denne aldersgruppen som mottar sosialhjelp pr. oktober 2017.

Sosialhjelps- mottakere, prosentvis. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstit uttet.

Mottakere av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Sosialhjelpsmotta kere prosentvis. Sosialhjelp – NAV Kilde: I 2016 ble det betalt ut 1 768 000 i lån/bidrag fordelt på 70 tjenestemottakere som fikk Kommunehelsa statestikkbank, sosialhjelp. Ca. 26 % av sosialhjelpsmottakere var i alderen 18 – 24 år, ca. 24 % var i alderen folkehelseinstitutt 25 – 44 år. Dette er en nedgang fra 2015, når det ble betalt ut 2 306 000 fordelt på 101 et. tjenestemottakere. 37 % var i alderen 18 – 24 år, 39 % var i alderen 25 – 44 år. Pr. september 2017 er det betalt ut ca. 1 340 000. Det er ingen statistikk som viser antall tjenestemottakere eller alder for 2017.

Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlige hensyn til deres behov i alle vurderinger som foretas. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi.

3.2.6 Sykefravær

Gradert sykemelding Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

arbeidsplassen for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse, antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser.

Samtidig kan det ikke sees bort i fra at det å komme for tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt. Bruk av graderte sykemeldinger kan også føre til en såkalt ”innlåsingseffekt”, som innebærer at innsatsen for å komme tilbake i full jobb reduseres og at terskelen for å få sykemelding senkes.

Gradert sykemeldte Kjønn samlet, alder; 16-69 år prosentvis. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. (2016)

NAV Ballangen – Sykefravær: Ballangen kommune har et høyt sykefravær, og er stadig økende. Tabellen viser legemeldt sykefravær i Ballangen kommune sammenlignet med resten av Nordland fylke.

Legemeldt sykefravær i Ballangen kommune (2. kvartal) Ballangen 2017 2016 12,3 % 9,5 % Tapte dagsverk Ballangen pr. år 5418 4660

Nordland 6,2 6,0 331 253 342 170

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Legemeldt sykefravær Figurene på neste side viser at Ballangen har store utfordringer knyttet til sykefravær blant befolkningen. Det viser seg ikke spesielt på tall fra FHI, men Statistisk sentralbyrås (SSB) innsamlede data viser at Ballangen ligger godt over gjennomsnittlig på sykefravær. For eksempel ved 3. kvartal 2014 ligger Ballangen kommune på 10 % legemeldt sykefravær (begge kjønn), mens BALLANGEN: Gj.snitt. legemeldt sykefravær 2014 – SSB, 2016 «alle kommuner» ligger på 5,4 %. Kvinner i Ballangen har høyere sykefravær, noe som ikke skiller seg nevneverdig fra figuren for landsgjennomsnittet.

Ballangen har lav andel av personer med høyere utdanning. En konsekvens av dette kan være at arbeidstakere som arbeider i yrker uten krav til formell kompetanse vil ha en større risiko for sykefravær fordi disse yrkene som oftest er fysisk tunge og med tiden medfører slitasjeskader på rygg, nakke og NORGE: Gj.snitt legemeldt sykefravær 2014 – SSB, 2016 armer.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Sykefravær blant ansatte med Ballangen kommune som arbeidsgiver 2012-2015 Sykefraværet blant ansatte med Ballangen kommune som arbeidsgiver lå i 1-2 kvartal 2016 på 13,45 % for alle enheter samlet. Tallene har vært variable, men siden 2012 har den økt 2,4 %. Det er store variasjoner mellom enhetene i kommunen når det gjelder sykefravær, da også når det tas i betraktning at noen av enhetene har få ansatte og er mer sårbar for sykemeldinger. Dette sykefraværet er svært høyt, sammenlignet med andre arbeidsplasser.

Som en tilføyelse vedrørende sykefravær er det viktig å få med at det i denne perioden har vært en krevende situasjon bemanningsmessig på legekontoret. Det har vært hyppige skifter av vikarer, lange perioder med sykefravær blant legene noe som igjen gjør oppfølgingsarbeidet av pasienter utfordrende og kan medføre lengre Sykefravær Ballangen kommune, alle ansatte. Kjønn samlet prosentvis. sykefravær. Kilde: Ballangen kommune, (nytt lønnssystem i 2014, derfor statistikk fra de to siste kvartal.)

Generelt mange korte arbeidskontrakter, lave stillingsprosenter og midlertidighet i stillinger kan også virke negativt.

Inkluderende arbeidsliv Ballangen kommune har undertegnet intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA- avtalen).

Betingelsen for å bli en IA-virksomhet er at arbeidsgiver og de ansatte er enige om dette og forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv.

Her har kommunen et stort forbedrings- og ubrukt potensiale. Man ser at de siste års manglende ledelse, for stort kontrollspenn på rådmann, lite kontinuitet, manglende organisatorisk og økonomisk kontroll og oversikt, ubesatte enhetslederstillinger og legestillinger sammen har komplisert å få til nødvendig god tverretatlig og intern kommunikasjon for å utnytte potensialene i IA-avtalen både på forebygging og oppfølging av sykefraværet.

Det er også uheldig at AMU (arbeidsmiljøutvalget) som ble reetablert høsten 2015, ligger nede og ikke avholder møter. God avtale/ oppfølging fra Narvik bedriftshelsetjeneste de siste par årene må videreføres.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3.3 Utdanning

3.3.1 Utdanningsnivå I 2015 har opp mot 44,3 % av befolkningen i Ballangen gjennomført videregående utdanning, og har det som høyeste utdanningsnivå. 48,6 % har grunnskole som høyeste nivå. Rundt 16,5 % har høyere utdanning som høyskole og universitet, men tendensen er økende til at flere tar høyere utdanning. Til sammenligning har 32 % av befolkningen på landsbasis høyere utdanning.

Andelen innbyggere etter utdanningsnivå. 2000-2014, prosent Kilde: KommuneProfilen.no

Når vi sammenligner Ballangen med Nordland og landet som helhet ser vi at det er flere i Ballangen som har grunnskole og videregående som høyeste utdanningsnivå, og langt færre som har høyskole/universitetsutdanning.

Høyeste fullførte utdanningsnivå (B) − 30-39 år, andel (prosent), 2015Kilde: Kommunehelsa statestikkbank, folkehelseinstituttet.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Det er lavt utdanningsnivå i Ballangen kommune. Dette kan være knyttet til høy prosent av eldre i kommunen da disse tall ikke er aldersjustert, samt synes å speile hvilke utdanningskrav arbeidsmarkedet i Ballangen etterspør.

3.3.2 Frafall i videregående skole (VGS) Trender viser at lavere utdanningsnivå hos foreldrene øker sjansen for at barna faller fra i videregående skole. Tallene viser at det i Ballangen er store variasjoner fra år til år på hvor mange som faller fra VGS. Noe som gjenspeiler sårbarheten med statistikk fra små forhold. Rent gjennomsnittlig ligger Ballangen på nivå med landet for øvrig.

Andelen frafall i VGS. 2009-2015, prosent. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet.

Helsestasjonen i Ballangen: Skolehelsetjenesten i kommunen jobber systematisk med dette, og samarbeider med skolene både lokalt og videregående i Narvik om oppfølging av enkelte. Eksempelvis har helsestasjonen åpent etter skoletid og har en tett dialog med dem som søker hjelp. Det tette samarbeidet gjennom grunnskoletiden mellom PPT, skole, helse og evt. NAV oppleves også å være et klart suksesskriterium mht. forebygging av frafall.

NAV – Ballangen: NAV har et godt samarbeid med oppfølgingstjenesten for oppfølging av ungdom som faller ut av utdanningsløpet og har økt fokus på ungdom under 30 år.

Barneverntjenesten: Barneverntjenesten inngikk samarbeid med Narvik kommune jf. kommunestyrevedtak 15.06.17. Dette etter utredning og rapport fra LYKTA om behov for større og mer robust tjeneste.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Kilde: Kostra 2016.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3.4 Oppvekst

3.4.1 Barnehager I et folkehelseperspektiv er barnehagene en viktig arena for integrering/inkludering, helsefremmende levevaner, språklæring og forberedelse til skolegang. Her møter vi barn i en viktig fase i livet. God kvalitet i barnehager vil blant annet bidra til sosial utjevning gjennom mestring, læring og levevaner.

Folkehelseinstituttet har i rapporten «Bedre føre var. Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og erfaringer» gjort en gjennomgang av tilgjengelig forskning på barnehageområdet, og konkluderte med at høykvalitetsbarnehager er ett av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene for barn under skolealder. Lav kvalitet i form av, for eksempel, mangel på utdannet personell vil kunne svekke de positive virkningene som en god barnehage kan gi.

En rekke undersøkelser viser positiv sammenheng mellom barnehager av høy kvalitet og småbarns utvikling av tankesett, følelser og sosiale evner. Særlig er denne utviklingen positiv for småbarn som vokser opp i familier med dårlig økonomi og lav utdanning hos foreldrene. God kompetanse i barnehagene bidrar til økt kvalitet på tilbudet, noe som igjen fører til utjevning av sosiale ulikheter i forhold til helsen blant barn.

Barnehagedekning Ballangen kommune har i dag fire kommunale barnehager og en barnehage drevet av privat aktør. Det er ca. 100 førskolebarn som disponerer plass i de ulike barnehagene.

Alle som søker ved hovedopptak får plass, hovedsakelig tildeles det plass ut ifra foreldrenes behov og ønsker. I tillegg tildeles det plass ved supplerende opptak gjennom hele året, og man opererer ikke med venteliste.

Rapporteringen av Årsmelding til BASIL (gr.lag for off. statistikk) pr. 15.12 2016 Tabellen viser barnegruppas sammensetning pr. 15.12.2016.

Barn født: 2011 2012 2013 2014 2015 2016 sum Stollen 6 7 10 5 2 30 Ballangen 6 2 5 5 8 1 27 Bøstrand 6 7 4 3 3 23 Kjeldebotn 2 1 3 2 1 0 9

Barnegruppene er sammensatt etter alder i de fleste av barnehagene, altså storbarnsavdeling og småbarnsavdeling.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Barnehager - kvalitet, Reviderte tall per 15.06.2017 Kvalitetsindikatorer i KOSTRA

1854 Kostrag Landet Nordla Lande Ballang ruppe uten nd t

en 02 Oslo

2016 2016 2016 2016 2016

Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 82,1 90,6 92,4 91,5 91,0

Andel barn 1- % 64,4 79,5 84,5 82,6 82,0

2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

Andel barn 3- % 93,1 97,4 97,4 97,2 96,8

5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

Tilgjengelighet

Andel barnehager med åpningstid 10 timer el. mer pr. d % - 18,8 16,3 36,6 33,3

Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelæ % 53,8 88,1 87,9 91,9 91,3

rerutdanning

Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirkso % 4,9 5,8 5,7 6,0 6,0

mhet i kommunale barnehager

Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirkso % 4,8 6,2 6,0 6,2 6,2

mhet i private barnehager

Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) v/ 6,4 6,8 6,1 5,7 5,7 m

Dekningsgraden i barnehage for barn 1-5 år i kommunen var i 2016 på 82,1 %, ca. 10 % lavere enn landsgjennomsnittet. I Ballangen er andel barn i barnehage i aldersgruppen 1-2 år betydelig mindre enn landet for øvrig, og likt i aldersgruppen 3-5 år.

Bemanning og barnehagemiljø Når det gjelder andel styrere, pedagogisk ledere og Forskning konkluderer med at fagarbeidere med barnehagelærerutdanning og personalets kompetanse fagbrev, er denne noe lavere enn landet for øvrig da (holdninger og kompetanse) og det er utfordrende å få nok søkere til alle stillinger voksentettheten har størst som krever kompetanse. Dette kan bety at vi har noe betydning for kvalitet i barnehagen, men også lav faglig formell kompetanse. gruppestørrelsen har betydning for barns trivsel (St.meld. 24 s. 20)

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Rapporteringen av Årsmelding til BASIL(gr.lag for off. statistikk) pr. 15.12 2016 Tabellen viser bemanningen i de kommunale barnehagene pr. 15.12.16. Grunnbemanning Styrere Pedagogiske Konstituerte Barnehage- Fag- Assistenter Totalt + ex ressurser jf. ledere med lærere arbeidere vedtak utdanning

Stollen 1 2 1 1 3,4 8,4

Ballangen 2 0,5 3,4 0 6,9 1 Bøstrand 1 2 5 0,96 8,96

Kjeldebotn 0,21 0 1 0 0 1 2,21

Totalt 3,21 6 2 0,5 9,4 5,36 26,47

Vi har god personaltetthet per barn i Ballangen kommune i forhold til tabellene ovenfor. Forklaringen bak tallene er sannsynligvis at barnehagene har ekstra ressurser (vedtak på enkeltbarn) i det aktuelle året hvor tallene er hentet fra. Antall vedtak om spesialpedagogisk hjelp og antall timer varierer gjennom året og fra år til år. Ballangen kommune har spesialpedagog i 100 % stilling som disponeres i barnehagene. Det dekker behovet som oftest, men kan noen perioder være litt for lite og omvendt. Ballangen kommune kjøper også 50 % stilling logopedtjeneste fra privatpraktiserende logoped i Narvik. Dette er kompetanse som er ønskelig å ha lokalt i kommunen.

Når det gjelder bemanningsnormen bruker Ballangen kommune landets dårligste norm på barn over tre år, 7 barn per voksen mens for barn under tre år er det 3 barn per voksen. Kommunen forholder seg til nasjonal norm i forhold til m2, 4 m2 over tre år og 5,3 under tre år.

Barnehagesektoren har over tid hatt et behov for mer Læringsmiljø og Pedagogisk analyse (LP) systematisk faglig oppdatering, at der sikres en fellesforståelse er en strategi for for hvordan kommunen skal drifte våre barnehager, for økt systematisk og varig samarbeid i et lærende felleskap. Dette for at man skal stå forbedringsarbeid i skole bedre rustet til å sikre kvalitet med de ressurser vi har, samt og barnehage. LP er utviklet fra sikre at vi gir et likeverdig tilbud i tråd med barnehagelovens og forskningsbasert kunnskap rammeplanens lovbestemmelser. om pedagogisk praksis og Barnehagene har i høsten 2017 gått i gang med et prosjekt endringsarbeid, og er sammen med barnehagene i Narvik og Tjeldsund kommune, utprøvd i flere hundre skoler og barnehager i SePU og Høgskolen i Hedmark. Hvor de skal ta i bruk LP- Norge og Danmark. Det er i modellen som et rammeverk for framtidig pedagogisk og faglig flere evalueringer jobbing. Målet er å bidra til å ivareta barnas behov for omsorg dokumentert gode og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig resultater fra arbeid med LP både tilknyttet barns utvikling. trivsel, læring og utvikling.

Lokalitetene til barnehagene i Ballangen er ulike, hvor to av barnehagene er bygd for formålet, mens to andre er tidligere skoler. Avdelingene varierer mht. gruppestørrelser, noen mindre enn gjennomsnitt og noen grupper er en del større enn gjennomsnittet. Alle

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

barnehagene ligger fint til i nærhet til skog, mark, hav og alle har godt med utendørs lekeareal.

Bygningene og utearealene bærer preg av lite vedlikehold. 2 av barnehagene er tidligere lokaler for barneskoler, og 2 er bygget for formålet. Det er ulikt inneklima i barnehagene.

Barnehageøkonomi : Ballangen kommune driver barnehagetilbudet sitt effektivt økonomisk.

Ballangen Kostragr. 02 Nordland Landet

Netto driftsutgifter pr. innbygger 119 009 137 743 136 574 139 403 1-5 år i kroner, barnehager

Netto utgift pr. barn 1-5 år i kr, Netto driftsutgifter til funksjon 201, 211 og 221 per innbygger 1-5 år i kroner= (Netto driftsutgifter til barnehagesektoren)/(Antall innbyggere 1-5 år)*1000. Kilde: KOSTRA oppdaterte tall for 2016 pr. 15.06.2017

Tabellen viser at Ballangen kommune bruker ca. 19 000 - 20 000,- mindre pr. barn enn i andre kommuner i Nordland, i landet, eller kostra-kommuner vi kan sammenligne oss med. Man kan se en av årsakene i sammenheng med at andelen barn 1-5 år med barnehageplass i Ballangen (82,1 %) er mindre enn i kostra-gruppen (90,6 %).

Det har ellers vært lite investeringer i læremidler, eks. IKT, leker og lekeplassutstyr. Barnehagesektoren har gjort mange tiltak for å effektivisere driften, i tillegg til kommunestyrets nedtak av bemanningsnorm. Blant annet tilpasser og justeres det daglig ift. hvordan bemanning fordeles for å ha forsvarlig drift gjennom 9,5 timer åpningstid.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3.4.2 Skoler I Ballangen er det ved d.d. to skoler.

Kjeldebotn skole har elever opp til 7. klasse. Ungdomsskoleelever busser til Ballangen skole, en skolevei som tar rundt 45-60 minutter. Høsten 2017 er der 15 elever, fordelt på 2 klasser.

Skolen ligger midt i hjertet av bygda Kjeldebotn. Skolegården er stor og ligger ned mot havet. På området er det et par lekeapparater, og en ballbinge kom på plass i 2009. Skolen har også tilgang på barnehagens utelekeplass. Nærhet til sjø, skog og fjell er et stort pluss. Skolebygningene består av tre bygg, den eldste fra ca. 1935 hvor kun et flott utstyrt musikkrom benyttes. Skolen har ellers funksjon som lager for flere av bygdas lag og foreninger. Samfunnshuset med gymsal (som mangler varme i den kalde årstiden), garderobeanlegg, c-scene, kjøkken og møterom/ utleierom er fra 1972 og benyttes hyppig. Selve skolebygningen er fra 1987. Der er det tre klasserom, skolekjøkken, formingsavdeling og ett grupperom. Barnehagen ble samlokalisert med skolen i mars 2014. Personalfløya består av to kontorer og felles arbeids- og spiserom.

Skolen har 3,42 lærerstillinger inkludert rektor fordelt på 5 personer. 0,7 stilling besørger renholdet på både skole, samfunnshus og barnehage. Vaktmester har vi noen timer i måneden. Denne tjenesten er underlagt Teknisk Etat.

Skolen har fokus på hele mennesket. Læringsplakatens mål står sentralt. Eksempler er arbeidet mht. faglig og sosial mestring og utvikling, fokus på tidlig forebyggende innsats, gjennom gode relasjoner, godt samarbeid i et trygt miljø. Mobbing tolereres ikke og handlingsplanen følges. Skolens egen trivselskartlegging viser at vi har en meget høy trivsel både blant elever og ansatte. Vi er greit oppdatert på IKT-siden mht til utstyr. Det er viktig at elevene får benytte flere læringsarenaer i tillegg til klasserommet. Bruk av nærmiljøet/naturen, samarbeid med lokalt næringsliv, lag og foreninger står sentralt. Skolen har faste årlige kulturprosjekter som også er med på å binde bygda sammen. Skolens elevbedriftsjobbing er en integrert del av skolen. Der jobbes kontinuerlig med alle kriterier mht. å skulle bli/være en trafikksikker skole og en helsefremmende skole.

Ballangen skole har både barne- og ungdomstrinn, 265 elever fordelt på 14 klasser. I tillegg har skolen SFO-tilbud (hele og halve plasser). Elevene bor spredt, 205 elever har skoleskyss. Skolen tilbyr leksehjelp for elever fra 2. til 10. klasse. Hele ¼ av elevene har større eller mindre behov for tilrettelegginger/ spesialundervisning, fra de med diagnose dysleksi til mer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.

Skolen arbeider kontinuerlig med å forebygge mobbing og med å sikre et godt psykososialt læringsmiljø. Handlingsplanen sier hvordan skolen skal arbeide systematisk med å analysere og drøfte ulike tiltak for å styrke læringsmiljøet og øke trivselen. Det jobbes også mye med nettvett, da man ser en økning i nettplaging (jodel, lukkede grupper på snap, facebook, m.fl.)

Ballangen skole har elever som er aktivitetsledere, de har fokus på økt elevaktivitet i friminuttene. Skolen bruker nærområdene mye til stedsbasert læring på alle klassetrinn. Skolen oppfyller de fleste kravene for å være en helsefremmende skole, dette gjelder i forhold til skolemat, fysisk aktivitet og forebygging av tobakk/rus. 41

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Skolebygningene er i hovedsak av god kvalitet, det gjenstår noe renovering av ungdomsskolebygget og av samfunnsfløya. Ballangen skole har et stort uteområde, dessverre preges området av manglende vedlikehold og av at planen for uteområdet ikke er realisert.

Når det gjelder all statistikk innenfor skolesektoren er det viktig å merke seg at elevgruppene er små og derfor kan noen få elever gjøre stort utslag på statistikken. F.eks. vil 1-2 elever som skårer svakt på nasjonal prøve, gjøre slik at vi får lavt resultat.

Ung data-undersøkelsen Mobbing Mobbing er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser (Fosse 2006). Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, "vondt i magen" og svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn Mobbing, 7. Og 10. Klasse. Kjønn samlet, prosent, blir mobbet, jo større er risikoen for standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. helseplager (Nordhagen 2005). 2016

I Elevundersøkelsen brukes begrepet mobbing som: ”gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere, rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing”. Søylediagrammet viser andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent. Inkludert i disse tall er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen og dem som deltok på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt.

Ballangen ligger gjennomsnittlig lavere enn Nordland for øvrig, men høyere enn landet generelt. I praksis vil det si at ca. 2-3 barn i hvert kull føler seg krenket/mobbet på skolen i kommunen.

Ungdata-undersøkelsen viser en nedgang fra 13 til 10 % mht. til de som opplever seg mobbet minst hver 14. dag.

Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge mobbing i skolen. Det er dessuten viktig å følge med på statistikk over andelen som har vært utsatt for mobbing for å si om hvordan iverksatte tiltak fungerer, og for å kunne drive lokalt kvalitetsforbedringsarbeid.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Trivsel Skolen er ikke bare et sted for læring, men også en arena for sosialt samvær. Den sosiale siden ved skolen blir kanskje ekstra viktig i en tid der digitale kommunikasjonsformer preger mye av fritiden til ungdom. Nasjonale studier fra de siste 20-30 årene viser at norsk ungdom i økende grad trives på skolen.

Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av mange faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter.

Ulike trivselsskapende faktorer, som venner, gode lærere og faglig mestring virker positivt inn på den fysiske og psykiske helsen. Motsatt vil et belastende eller stressende skolemiljø øke risikoen for psykiske helseproblemer. Mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og psykiske helseplager. Skolens generelle arbeid med læringsmiljøet er vesentlig for elevenes trivsel og psykiske helse.

Lokal erfaring og opplevelse av skoleverket peker på for mye teoretisk undervisning og for lite tilrettelegging. Skolen anses som viktig hos foreldregruppa. Viktig med små klasser og nære relasjoner.

Er du enig eller uenig i følgende utsagn om hvordan du har det på skolen? Ungdata – 2017

I Ballangen svarer 64 % av ungdomsskoleelevene at de «trives svært godt» på skolen. Gjennomsnittet for Nordland fylke er 62 %, og landsgjennomsnittet er 65 %. Når man også tar med de som svarer at de er «litt enig» i at de trives på skolen kommer man frem til at 91 % av ungdommene i Ballangen trives på skolen. Dvs. en framgang siden sist ungdataundersøkelse i 2014.

Man ser at andelen som er fornøyd med skolen går markant ned fra 8. til 10. klassetrinn, noe som kan synes ha sammenheng med leksemengde. Guttene trives også bedre på skolen enn jentene. Mht. til skolearbeid bruker nå 47 % mer enn 1 time på skolearbeid daglig mot 38 % i 2014. Dette kan ses positivt, men samtidig rapporterer 22 % (ofte, svært ofte) at de har mer skolearbeid enn de klarer å gjøre, 44 % føler seg utslitt pga. skolearbeidet, og 42 % blir stresset av skolearbeidet. 43

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Kan mye tid til lekser, bruk av mer enn 2 timer skjermtid henge sammen med høye tall hos oss mht. ensomhet (vi 29 %, Nordland 21 % og Norge 18 %) og lave tall mht. fornøydhet med lokalmiljøet (vi 51 %, Nordland 63 % og Norge 67 %)?

Mht. til skulking er det ei positiv utvikling fra 34 % i 2014 til 23 % i 2017 blant de som har skulket minst en gang siste år. Det virker som vi har en generelt optimistisk og utdanningsorientert ungdomsgenerasjon, som i mindre grad tror de vil bli arbeidsledig, nå 13 % enn i 2014 18 %.

Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å gi Lese- og regneferdighet skolene kunnskap om elevenes grunnleggende En av skolens aller viktigste oppgaver er å ferdigheter i lesing, regning og engelsk. hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, kvalitetsutvikling på alle nivåer i engasjement og identifikasjon. Det er også et skolesystemet. nødvendig grunnlag for læring i de fleste fag. Regning er en basisferdighet som er viktig Når det gjelder små utvalg (for eksempel en liten kommune), må det utøves forsiktighet videre i utdanningsløpet og arbeidslivet. Derfor når man sammenligner resultatene fra år til år. tas disse indikatoren med her. Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet Tallene er basert på statistikk fra Nasjonale fordi elevgrunnlaget endrer seg. I tillegg vil resultatene i små utvalg i større grad påvirkes prøver hvor det poengsettes etter av tilfeldigheter enn ved store utvalg. All mestringsnivå. 5. klassinger har tre sammenligning av resultater fra ett år til et mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest. annet på lokalt nivå må derfor sees i 8. klassinger har fem mestringsnivåer der sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning mestringsnivå 1 er lavest. Av fare for for resultatene. identifisering av enkeltpersoner publiseres det ikke tall for små grupper, derfor er ikke 8. klasse representert her.

Lesing:

Andel 5. klassinger på de ulike mestringsnivåene i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver. 3-års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet.

Kurven viser at flere elever ligger på laveste mestringsnivå i lesing i 5. klasse i Ballangen. Det er signifikant dårligere nivå blant Ballangens 5. klassinger enn i Nordland og landet som helhet. 44

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Regning:

Andel 5. klassinger på de ulike mestringsnivåene i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver. 3-års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet.

Kurven viser at 5. klassingene i Ballangen ligger på et signifikant dårligere nivå i regneferdigheter enn fylket og landet for øvrig. Det kan dog se ut til at det er store variasjoner fra kullene evt. at «trenden» har snudd. Kommunen har tradisjon for at alle elever gjennomfører undersøkelsen, og i liten grad gir fritak, slik som praktiseres andre steder. Høy andel elever med ulike behov, få elever i hver aldersgruppe gir også fort store prosentvise utslag.

Imidlertid ser det ut til at ved skoleslutt i 10. klasse har denne forskjellen utjevnet seg, da antall grunnskolepoeng i Ballangen ikke skiller seg nevneverdig ut fra Nordland og Norge, noen år er vi tett over og noen år tett under. Det kan dermed synes som at igangsatte tiltak har fungert, både spesialpedagogiske og mht. til de ulike tilpasninger.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Standpunktkarakterer ved skoleslutt i 10 klasse.

Kilde: Statistikkportalen UDIR.no.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

3.4.3 Helsefremmende skoler og barnehager Skolene og barnehagene i Ballangen kommune har gjennom samarbeidsavtalen om folkehelse (2014-2016 og 2017) med Nordland Fylkeskommune forpliktet seg til å jobbe for å bli helsefremmende skoler og -barnehager. Det er utarbeidet et kriteriesett på nasjonalt nivå som styrer dette arbeidet. Både skolene og barnehagene jobber etter disse kriteriesettene.

3.4.4 Helsestasjon/skolehelsetjeneste

Tilgjengelighet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn og unge fra 0-20 år og deres foresatte. Tilbudet innbefatter svangerskapsomsorgen, helsestasjon for barn 0 – 6 år, skolehelsetjenesten, helsestasjonstilbud for ungdom og mottaksundersøkelse og vaksinering av flyktninger. Tjenesten har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid og arbeider helsefremmende og sykdomsforebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Arbeidet innebærer blant annet veiledning, helseundersøkelser, vaksinering/utenlands vaksinering, smittevern, oppfølging og henvisning videre ved behov.

Skolehelsetjeneste: Skoleelever i Ballangen har tilbud om åpen tid på skolen en dag i uken der elevene på ungdomskolen kan henvende seg direkte til helsesøster. To timer annenhver uke er også helsesøster tilgjengelig på barneskolen. Helsesøster er for øvrig med i samarbeidsmøter og ansvarsgrupper rundt elever og bidrar på foreldremøter med helserelaterte tema i samarbeid med skolen. Lærere og foreldre kan henvende seg til helsesøster for veiledning og diskusjon omkring elever. Dette er primært forebyggende arbeid med fokus på barn og unges psykososiale helse. Skolemiljø og mobbing er blant de prioriterte temaene. Alle elevene er informert om tjenesten og har anledning å snakke med helsesøster på skolen. Det er stor variasjon mellom ulike temaer som blir tatt opp på disse konsultasjoner men gjentakende problemstillinger er hjemmemiljø, skilsmisse, seksualitet, rus, sosial kompetanse og psykososialt miljø på skolen. Det er et stabilt godt og omfattende samarbeid mellom helsesøstertjenesten og skolene i kommunen, og helsesøstertjenesten samarbeider med barnehagene rundt barn med spesielle behov og undervisning omkring helserelaterte tema som for eksempel kosthold og fysisk aktivitet.

Helsestasjon for ungdom: Det er ikke satt av fast åpen tid på helsestasjonen med «drop in» timer for ungdom. Denne prioriteringen er gjort fordi VGS ikke er i kommunen og det er lite ungdommer i bygda på ettermiddagstid. Ungdommene i Ballangen har tilbud om å kontakte helsesøster, og ved henvendelser avsettes tid til møter på helsestasjonen på ettermiddagstid ved behov. Disse møtene kan ofte legges til tidlig ettermiddag når ungdommer kommer med bussen fra VGS i Narvik. Majoriteten av henvendelser dreier seg om prevensjon og kjønnssykdommer. Helsesøster samarbeider godt med VGS i Narvik, og setter ungdommer i kontakt med helsesøster eller miljøarbeidertjenesten på videregående skole ved behov.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Helsestasjonslege: Helsesjefen har det medisinfaglige ansvaret for helsesøstertjenesten og fagledende helsesøster har det helsesøsterfaglige ansvaret. En formiddag i uken er det helsestasjon med lege der ungdommer, barn og foreldre kommer til konsultasjoner i henhold til helsestasjonsprogrammet og ved behov for legens vurdering i sammenheng med å fremme helse og forebygge sykdom.

Samarbeid med andre etater i kommunen: Helsesøstertjenesten samarbeider med alle etater som har en tjeneste rettet mot barn i kommunen og har en viktig rolle i å ta initiativ til og koordinere tilbudet rundt barn med spesielle behov i kommunen. Dette samarbeidet er ofte organisert i ansvarsgrupper der skole og barnehage koordinerer og individuelle planer der helsesøster er koordinator. Kommunen har ansvar for å sikre barn og unge med spesielle behov og deres familier et helhetlig og godt koordinert tilbud der forebygging og avlastning står sentralt. Helsesøstertjenesten i Ballangen kommune tar et omfattende ansvar i dette arbeidet.

Ressurssituasjonen i helsesøstertjenesten i Ballangen kommune: Ballangen helsestasjon bemannes av 1,75 % stilling helsesøster og 0,10 % stilling jordmor. Våren 2017 ble helsestasjonen nedbemannet med 25 % stilling sekretær.

Normtallene fra helsedirektoratet omfatter helsesøstertjeneste i forbindelse med fødsler i kommunen, antall elever i barneskolen og elever i ungdomsskolen. Helsedirektoratet angir at dette er minimumstall og at det forutsettes 20 % merkantil ressurs pr 100 % helsesøsterstilling.

I Ballangen kommune vil de oppgavene som omfattes av normtallene utgjøre 1,26 % stilling. I tillegg kommer oppgaver i forbindelse med faglig ledelse av tjenesten, utenlands vaksine, helsedelen i mottak av bosatte flyktninger og smittevern.

Ut fra dette må man kunne slutte at helsesøstertjenesten i Ballangen ikke har en personellressurs som svarer til minstenormen for helsedirektoratets beregning for normtall.

Fra 2014 til 2017 ble kommunenes frie inntekter økt, begrunnet med behovet for styrking av helsesøstertjenesten i skolen. Dette dreide seg om en økning fra 100 000 i 2014 til 330 000 i 2017. I Ballangen kommune har ikke noen disse midlene kommet barne- og ungdomsbefolkninga til gode ved en styrking av skolehelsetjenesten. Kommunen har også gått glipp av muligheten til å søke på betydelige ekstra midler der et absolutt kriterium for å søke har vært at kommunen kan vise at de frie midlene er brukt til helsesøstertjeneste.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

4 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Nærmiljøene der vi lever og bor kan enten fremme eller Kommunen grenser i øst mot Narvik, i sør hemme mulighetene for god helse. mot Tysfjord, i sørøst mot Gällivare i Sverige og over Ofotfjorden i nord mot Frisk luft, rent vann og godt inneklima er grunnleggende Tjeldsund og Evenes. forutsetninger for god helse. Videre er det viktig at en i Kommunen har to sentra, Ballangen og nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet Kjeldebotn og ligger godt til rette gjennom universell utforming, grønne områder, gang- kommunikasjonsmessig med kort avstand til Narvik og med hurtigbåtrute og sykkelveier, lekeplasser, turstier, skiløyper og til Evenes og flyplass. naturområder. I tillegg er det å legge til rette for helsefremmende nærmiljøer og sosiale møteplasser Europavei 6 (E6) ligger sentralt plassert gjennom kommunen. viktig for deltakelse.

Et virkemiddel for å påvirke befolkningen til sunn helseatferd er derfor gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kapittel 3 i folkehelseloven om miljørettet helsevern. 4.1 Fysisk tilrettelegging Kvaliteten i våre omgivelser har stor betydning for Ballangens vakre og varierte natur livskvalitet, helse og trivsel. Det fysiske hverdagsmiljøet byr på gode muligheter for aktiviteter påvirker oss alle, og definerer det vi i vid forstand kan innen idrett og friluftsliv. kalle nærmiljø. Naturperlen Efjord er vel verdt et besøk der du kan se unike Kommunenes planlegging etter Plan- og bygningsloven fjellformasjoner skapt av isens gir rammene for utviklingen av lokalsamfunnene og for herjinger under siste istid. hvordan det fysiske miljøet og landskapet blir forvaltet, fornyet og formet.

Kommunenes arealplanlegging bestemmer også i stor grad om uheldig miljøpåvirkning kan unngås gjennom lokalisering av potensielle støy- og utslippskilder, utforming av trafikksikre veisystemer, sikring av vegetasjon og grønnstruktur, vern av kulturminner, kulturmiljøer og naturområder, samt grad av hensyn til universell utforming. På områder hvor sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse ikke er endelig vitenskapelig dokumentert, bør føre-var- prinsippet legges til grunn.

I boligområder er gode miljømessige og sosiale forhold en vesentlig forutsetning for folks helse. Dette er særlig knyttet til tilgjengelighet, trafikksystem, grønnstrukturer og nærmiljøtilbud. Korte avstander og trygge gang- og sykkelveier mellom for eksempel bolig/skole og bolig/kollektivknutepunkt har stor ulykkesforebyggende betydning, og muliggjør reduksjon av privatbiltrafikken og den forurensing og støy denne skaper.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Gode møteplasser for sosial kontakt er en viktig forutsetning for samvær og trivsel, og er dermed et viktig element i god fysisk planlegging både av boligområder og andre steder der mennesker ferdes.

Ballangens kommunedelplan for fysisk aktivitet, anlegg, naturopplevelser og trafikksikkerhet (FANT) 2009-2012 (jf.), er under revidering. Kommunedelplan for trafikksikkerhet var vedtatt i 2014 å bli skilt ut fra Pippira Skistadion, bilde hentet fra Ballangen skis FANT. I dag ligger fortsatt hjemmeside. 2018 trafikksikkerhet under FANT, men det foreligger et påbegynt arbeid med å bli en trafikksikker kommune, hvor Ballangen kommune ved gitte kriterier blir en del av fylkeskommunens handlingsplan for trafikksikkerhet. Det er viktig at en slik plan er i funksjon da denne ofte må legges til grunn for utviklingstiltak i nærmiljøet, som for eksempel ved søknad om tippemidler, trafikksikkerhetsmidler og midler for utvikling av statlig sikring av friluftsområder.

4.1.1 Gang- og sykkelstier Informasjon om veinettet finner man i kommunens trafikksikkerhetsplan (FANT). Ballangen kommune har både E6, fylkeskommunale veier og kommunale veier. Kommunens trafikksikkerhetsplan er kommunens virkemiddel for trafikksikkerhetstiltak. Standard på gang og sykkelstier bør vedlikeholdes og holde enn viss stand med tanke på belysning og underlag. Se for øvrig kap. 4.3.1 for mer informasjon om sikkerhetstiltak og miljørettet sikkerhet.

Befolkningen i Ballangen bruker for det meste egen bil til og fra jobb, skole og butikken. Dette kan være et direkteresultat av få utvidede gang og sykkelstier fra andre tettbebygde deler av kommunen samt labert kollektivtrafikk tilbud innad i kommunen.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

4.1.2 Turstier og friluftsliv

I Ballangen kommune er det gode muligheter for å Ballangen turlag har gjennomført et drive friluftsliv. I kommunen finner man alt fra høye solid arbeidet med å merke og skilte fjell og innlandsnatur til kystnatur med fjære, holmer turløyper i kommunen. Turstiene er og skjær. Dette er et potensiale som er ønskelig å spredt i hele kommunen, og omfatter både korte, lette turer og ganske utvikle. utfordrende og strabasiøse turer.

På nettsiden http://ballangen.info/ finner man en viss I samarbeid med MH-friluftsråd er oversikt over mulige turløyper. Dette er en oversikt det satt opp ca. 105 løypeskilt og 6 informasjonstavler. I løpet av 2018 fra 2012. Det er ønskelig med bedre og mer planlegges ytterligere 40-45 skilt og tilgjengelig informasjon om mange av de gode frilufts en rekke informasjonstavler. I tillegg – og nærturområdene som vi har. Det finnes en del har turlaget i samarbeid med gapahuker, bålplasser, hytter og lignende som fritt friluftsrådet utplassert noen bålpanner og en del bord og benker kan benyttes av f. eks barnefamilier, men kommunen på turmål og langs turstier. har ingen oppdatert oversikt over disse. Det er også behov for oppdaterte lister om hvem som har ansvar Oversikt over merkede løyper vil bli for vedlikehold av områder/stier. utlagt på Ballangen turlags FB-side. Det er også planer om å få slik Noen få plasser/turstier er tilrettelagte for de med oversikt lagt inn på kommunens funksjonsnedsettelser; fiskeplassen ved Børselva og til hjemmeside dels Kjærringhølla.

Av turstier i Ballangen er det totalt merket 82 km (standardisert) av turlaget, av disse er 41 km også med skilt. Håfjellet har et godt utarbeidet løypenett på 35 km som er merket av denne art. Kjærringhølla og Gapahuken på Djupåsfjellet er også merket på samme måte. Nesten alle løypene er GPS-sporet, og vil bli gjort tilgjengelig for allmennheten på www.ut.no-kart og/eller www.godtur.no. Andre turstier er også merket med rødmaling ol. Forskjellige lag og foreninger utfører dette arbeidet.

Det er flere opplyste turløyper som er tilgjengelig hele året for publikum;  Pippira Siida – lysløypeanlegg – nærområdeanlegg (skiløypenett).  Lysløypa i Ørnåsen/Langmyra  Lysløypa på Bøstrand  Lysløypa i Kjeldebotn

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

På vinteren opplever noen at snø og is, mørke veier, Frivillige, lag og foreninger i lite opplyste turområder og at elgen begrenser Ballangen ivaretar et mangfoldig bruken av turstier/traser. Sentrumselgen er friluftsliv i kommunen vår. bestandsregulert ved jakt. -I tillegg til merking og skilting av Det er flere naturreservater i kommunen vår, denne turstier, arrangerer turlaget årlig 7-8 turer med turleder(e) og alle turene oversikten finner man i naturbasen til er gratis. miljødirektoratet. Det er egne bestemmelser for hvert område. Fredningen har som formål å ivareta -Ballangen ski har etablert et velkjent biologisk mangfold/kulturarv, som er særpreget for skianlegg med Pippira Siida som utgangspunkt. De gjør et viktig arbeid området. Disse formålene kan gi resultater i med tilrettelegging, drift og naturopplevelser, eksempelvis er det yrende vedlikehold av anlegget som strekker fuglelivet langs Børselva. Turlaget har hatt kontakt seg langt inn i Håfjellet. I tillegg er de med fylkesmannen og har startet samarbeid med arrangører av flere eventer løpet av året. Statskog for å gjøre det 60 054 daa store Melkevatn- Hjertvatn-Børsvatn naturreservat lettere tilgjengelig Ballangen jeger og fiske, Haafjellets for allmennheten ved løypemerking, skilting, venner og Håfjell fisk og friluft, samt klopping, bord/benker. Speideren er andre friluftsaktører som bidrar til økt bruk av naturen og friluftsliv. Kartlegging av friluftsområder i Ballangen er påbegynt i et samarbeid med MH friluftsråd, men er ikke MH-friluftråd er en av kommunens fullført. Denne saken ligger klar og kan legges frem samarbeidsaktør når det kommer til friluftsliv. De bistår med midler og for kommunestyret. Dette sammen med kommunal aktiviteter, og samarbeider på tvers plan for sti og turløyper vil ha tilsvarende betydning av frivilligheten og kommunen. for søknad om midler til tilrettelegging, etablering, Friluftsrådet har også en utstyrsbase merking, skilting og klopping m.v. av turstier, og likeså som alle kan låne fra. Bla. vandre, klatre og turutstyr for hab/sjø/vann. gi atkomsthjemmel for slik virksomhet. Turlaget erfarer blant annet gjennom sitt arbeid med å skaffe grunneieravtaler hvor viktig det ville ha vært om kommunen hadde en slik plan. En revidering av FANT, en kommunal plan for sti og turløper og en kartlegging av friluftsområder anses som viktig for videre satsning og ivaretaking av et mangfoldig friluftsliv, frivillig arbeid, mulighet for fysisk utfoldelse i befolkningen og gjør kommunen attraktiv for turister og hyttefolk.

4.1.3 Kollektivtransport Fra Ballangen sentrum er det et begrenset busstilbud i helger, på kveldstid og i skolens ferier. Avstandene innad i kommunen er store. Dette gjør at folk som ikke har tilgang til bil ikke kan delta på aktiviteter som skjer i sitt nærområde. De fleste av befolkningen som benytter seg av handelsstanden i Ballangen kommer til sentrum i bil.

Fra Kjeldebotn kan man ta Hurtigbåt til Evenes flyplass, et tilbud som er godt benyttet av Ballangsværinger og folk fra Tysfjord og Hamarøy. Båten korresponderer med flere flyavganger og ankomster, og forkorter reisetiden til flyplassen med ca. 1 time fra sentrum av Ballangen.

Fylkeskommunen har en overordnet kollektivtransportplan, dette har Narvik også som strekker seg ut i omliggende områder. 52

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

4.2 Sosialt miljø

4.2.1 Kulturelle virkemidler i Ballangen - organisasjonsdeltakelse Kultursektoren omfatter både frivillig kulturarbeid og aktiviteter for og med barn, unge, voksne og eldre. Den omfatter også tilbud i regi av profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner samt et bredt spekter av uavhengige kunstnere og kulturarbeidere. Alt dette finnes i større eller mindre grad i alle kommuner. Kulturlivet i kommunene er sammensatt av aktiviteter og tiltak i offentlig, frivillig og privat regi, og kjennetegnes av samarbeidsstrukturer på tvers av disse skillelinjene.

I Ballangen finnes mange offentlige og private tilbud på kultur- og fritidsområdet. Disse antas å spille en vesentlig rolle for den alminnelige folkehelsen. Aktiviteter og gode opplevelser skapes på mange arenaer i Ballangen, eksempelvis bibliotek, svømmehall, kulturskole, øvingsrom, kirker, turløyper, flerbrukshall, treningssentre og andre idrettsanlegg.

Blant offentlige tilbud nevnes kulturskole, bibliotek, ungdomsklubb og svømmehall, som hver for seg tilbyr både kontinuerlige og prosjektbaserte aktiviteter. I tillegg utgjør frivilligsentralen et viktig møtested for både enkeltmennesker og frivillige organisasjoner. Den frivillige aktiviteten er i seg selv også en viktig faktor som bidrar til økt fellesskap, tilhørighet og medvirkning.

Ballangen kommune har en lang rekke lag, foreninger og frivillige organisasjoner med varierende aktivitetsgrad. Det finnes per i dag ingen oppdatert medlemsoversikt over alle lag og foreninger i kommunen, men man har oversikt over idrettslag og medlemstall. Det er flere menn enn kvinner som er medlem av et idrettslag. Forskjellene er tydeligst i aldersgruppene opp til 13 år og over 26 år. I alderen 13-25 år er det omtrent like mange kvinner og menn som deltar.

Ballangen kommune ble i 2016 rangert som nummer 383 av totalt 426 kommuner gjennom Norsk kulturindeks, som er en årlig oversikt over kulturtilbud og -aktivitet i norske kommuner. Antall kulturarbeidere, konserter, tildelinger og frivillighet er noen av indikatorene.

Et aktivt kulturliv har alltid vært nært forbundet med individuell og samfunnsmessig trivsel. Og sammenhengene mellom kultur, trivsel og folkehelse har den senere tid blitt stadig mer dokumentert. Forskning viser at de som er deltakere i kulturlivets aktiviteter, scorer gjennomgående høyt på generell helse. Dette gjelder både aktive utøvere, støttespillere og publikum. Og på musikkfeltet har nyere forskning vist tydelige sammenhenger mellom jevnlige konsertbesøk og alminnelig tilfredshet. Det er derfor helt naturlig å se på kulturens plass og rolle i folkehelsearbeidet.

Som terapi brukes musikk og andre kunstuttrykk i behandlingen av stress, smertelidelser, demens og en rekke kroniske sykdommer. Men det er nok som forebyggende virkemiddel at kulturlivet i størst grad kan bidra til styrking av den alminnelige folkehelsen. Kulturtiltak har vist seg å være effektive redskap for endring av verdisyn og livsstil, og deltakelse bidrar til mestringsfølelse, gode opplevelser samt nye relasjoner og nettverk. En av kulturens viktigste egenskaper, er nettopp dens iboende evne til å skape tilhørighet, medvirkning og fellesskap - gjerne på tvers av kjønn, religion, hudfarge, alder og ferdighetsnivå.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Kunst og kultur er viktig i seg selv, men har altså ringvirkninger også for samfunnet som helhet. Et godt og variert kulturliv gjør samfunnet rikere, og bidrar til livskvalitet, fellesskap og utvikling.

Skal kulturen virke i folkehelsearbeidet, må den først virke i seg selv! Manglende ressurser reduserer ikke bare de konkrete kulturtilbudene i kommunene, men vanskeliggjør også intensjoner om effektiv samhandling og langsiktig planlegging. Det tar tid å bygge fellesskap, organisasjonskultur og kompetanse, ikke minst i tilknytning til frivillige aktiviteter. Etablering av nye kulturtilbud krever både mye tid og stor entusiasme, og uten stabile rammevilkår risikerer man at gode ideer og tiltak visner før de har rukket å få fotfeste i lokalmiljøet.

Dessverre ser vi også økende tendenser til at utdannings- og inntektsnivå skiller dem som deltar i organiserte aktiviteter. Lavinntektsfamilier, minoritetsgrupper og unge menn med lav utdannelse, er blant de som i liten grad deltar i de tradisjonelle organisasjonene. Disse har også et generelt lavt kulturforbruk.

4.2.2 Sosiale møteplasser Det finnes idrettsanlegg og lekeplasser tilknyttet skoler eller barnehager som også benyttes av barn og ungdom på Gjennom året er kommunen vertskap for kveldstid. Aktiviteter som foregår i lag og foreninger skaper flere små og større arrangementer for både barn, ungdom og voksne. En av møteplasser for dem som deltar på aktiviteten. Aktiviteter i begivenhetene er Ballangen camping cup lag og foreninger krever ofte at medlemmene betaler – en fotballturnering for Ofoten- regionen. medlemsavgift/kontingent. Kommunen har flere lag og foreninger Ungdomsklubben Style er en viktig møteplass for innen husflid, musikk, kor, frivillig arbeid og idrettslag. Vi har egen flerbrukshall til ungdommene i Ballangen. Ungdomsklubben er bemannet bruk for lag og foreninger til små og store av leder i 25 % stilling, og har i tillegg et ungdomsstyre som arrangementer. Flerbrukshallen hjelper til med arrangering av klubbkvelder. Det er inneholder også svømmebasseng som benyttes av både barn og voksne gjennom nulltoleranse for alkohol og rus her, og klubben er en viktig hele året. faktor i kommunens rus- og alkoholpolitiske arbeid.

«Klubben» har i 2016 åpent annenhver onsdag og annenhver fredag. Ungdomsklubben er for tiden stengt, og man er usikker på fremtidig organisering.

Gjennom sentrum går E6, og her er også knutepunktet til det andre kommunesentret Kjeldebotn. I Kjeldebotn finnes en matvarebutikk og to kafe/restaurant. www.kjeldebotn.com

Som et resultat av at E6 skal legges utenom Ballangen sentrum, sto miljøgata i Ballangen sentrum klar i 2013. Omleggingen er ikke i gang ved d.d. Dette for å sikre tryggere ferdsel og mindre støy i sentrum. Miljøgata er lagt til rette for myke trafikanter ved at fortau følger begge sider veien i hele sentrum. Det er satt opp to godt opplyste gangfelt, og en rundkjøring med god belysning, benker og tre merkede gangfelt. Det er også opparbeidet grøntarealer og på sommeren plassers ekstra blomsterkrukker og skulpturer rundt om i sentrum. Dette øker trivsel og dermed bruk av sentrum.

I helgene merker handelsstanden økt kundemasse i butikkene, dette pga. av hyttefolk som kommer tilreisende fra Narvik og andre steder. Dette vises godt på sentrumstrafikken og parkeringsplassene. 54

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Ballangen sentrum og næringslivet legger til rette for både næringsutvikling og sosiale møteplasser og arrangementer. Ballangen sentrum har vært brukt godt gjennom alle år, men flere branner i offentlige næringslokaler har gjort at sentrumsbildet har utviklet seg raskt. Den lokale vegkroa og pub har stått i brann to ganger, hvor den etter første brann i 1999 ble satt opp igjen ganske raskt etter. Den andre ganger var i 2015, og det er besluttet at den ikke skal bygges opp igjen. Vegkroa var en viktig sosial møteplass, og er et savn hos lokalbefolkningen i dag.

Det tidligere servicebygget brant også i 2003, dette er satt opp igjen hvor det ble bygd sammen med ett annet servicebygg, og kalles «sentret» på folkemunne. Her ligger blant annet matvarebutikk, kafeen, elektronikk– og sportsbutikk, kiosk, parfymeri og lekebutikk, frisør, fysioterapitjenesten, Nav, politikontor for å nevne noe. I tillegg består sentrum av lokalt bankkontor, bibliotek, taxi-sentral, Røde Kors-huset, en matvarebutikk, byggevareforretning, håndarbeidsforretning og rådhuset. Like utenfor selve sentrum vil man også finne en bensinstasjon, vaskeri samt et par bil -og motorforretninger.

Steinovnsbakeriet Myklevold er en særdeles viktig møteplass for Ballangens befolkning. Kafekulturen står sterkt her, og Myklevold bakeri har eksistert som sosial møteplass i flere tiår. Her samles folk i alle aldre seg, og en kan blant annet nevne «8-kaffen», hvor engasjerte Ballangsværinger møter opp for å ta morgenkaffen sin sammen med uorganisert diskusjon. Kafeen brukes i ukedagene så vel som i helgene, hvor den samler både hyttefolk, utflyttere og lokalbefolkningen på lørdager.

Ballangen camping er en stor del av næringslivet i Ballangen, et feriested som er svært populært på sommerhalvåret. Campingplassen har eksistert i flere tiår, og har utviklet seg jevnt gjennom årene. Her finner man eksempelvis restaurant, utendørs basseng, lekeplass, opparbeidet strandområde, småbåthavn, minigolf og tennisbane.

Lokalbefolkningen er stolt av hva Ballangen kan tilby av næring og tjenester, hvor hver og en butikk er en sosial møteplass der folk samles for en samtale over disken.

4.3 Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen; det innebærer fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er tillagt kommunen med hjemmel i folkehelseloven.

For kommunene har det tradisjonelt sett vært to linjer å arbeide langs innen miljørettet helsevern. På den ene siden er det kontroll- og tilsynsoppgaver kommunen forvalter, langs den andre linjen er det oppgaver relatert til planlegging og forebygging. Kontroll- og tilsynsoppgaver betegnes som reaktive ettersom tiltak iverksettes etter at en/flere uønsket(e) situasjon(er) har oppstått. Planlegging- og forebyggingsaktivitetene betegnes som proaktiv. Dette fordi tiltak iverksettes før en uønsket tilstand eller hendelse har oppstått. Gjennom det systematiske folkehelsearbeidet er det en intensjon om å bringe miljørettet helsevern over i en mer proaktiv rolle.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

4.3.1 Registrening og analyse av skadedata Miljørettet helsevern er et lite prioritert område i kommunal regi og Ballangen kommune har ved d.d. ikke et system for registrering og analyse av skadedata. Det finnes heller ingen handlingsplan for sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid.

Kommunen deltok i 2014 i prosjektet « trygg i Nordland – pilot Ofoten» Prosjektets hovedmål har vært å tilføre kunnskap, økt handlingskompetanse og en god organisering av det sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ofoten- kommunene. Dette gjennom fire kompetansesamlinger der den kunnskapsbaserte tilnærmingen blant annet har medført et ekstra fokus på tiltak i forhold til grupper som har høyere skaderisiko enn andre, spesielt eldre og ungdom.

Som videreføring av arbeidet ble det avtalt lokale oppgaver, hvor kommunene blant annet skulle ferdigstille den overnevnte handlingsplanen i 2016. I følge rapporten fra «pilot Ofoten» 2014, var det utfordringer i Ballangen knyttet til igangsetting av gruppearbeid, og dermed foreligger ingen slik rapport. Gjennom dette prosjektet ble det opprettet to arbeidsgrupper som skulle prioritert å arbeide med trygge/sikre skoler og barnehager, og med eldresikkerhet /fallforebygging.

Helsesøster ledet arbeidet knyttet til gruppa som omhandlet barn og unge og som ble kalt «Trygge og helsefremmende barnehager og skoler. Opplysninger fra alle barnehager og skoler i kommunen ble innhentet skriftlig om hvilke utfordringer de så på dette området, både i og utenfor skolens/ barnehagens område. Alle skoler og barnehager ble oppfordret til å være representert i gruppa sammen med teknisk etat. De hadde 6 møter våren 2015 der «ulykkesfeller» ble definert, prioritert og der tiltak/ arbeidsmåter for å bedre situasjonen ble planlagt. Det foreligger referat fra møtene. Det viste seg at tiltakene for å utbedre mangler som skapte ulykkesfeller i og rundt skoler og barnehager var vanskelige å bringe videre. Muligens fordi gruppa i seg selv ikke hadde myndighet til å sette i gang tiltak og fordi det ikke var satt av midler til dette. Dette er tenkt videreført i FANT-planen. For eldresikkerhet og fallforebygging ble det blant annet igangsatt et fallforebyggende tiltak, «strøsand-prosjektet», hvor det i 2015 ble levert strøkasser og strøsand x2 til alle beboere over 75 år. Dette var planlagt videreført som en abonnementsordning. Det finnes ikke oversikt hvor langt dette arbeidet er i dag.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

4.3.2 Drikkevannskvalitet

Drikkevann er alle former for vann som er bestemt til Forurensning til vann og grunn er næringsmiddel- eller husholdningsformål, uavhengig av sentralt siden vi stadig eksponeres om det leveres gjennom et ledningsnett, på flasker, i for drikkevann og badevann. tanker eller annen emballasje. Det vannet vi drikker Avhengig av konsentrasjonen på forurensningen kan utgjør bare en liten del av alt vannet vi forbruker. skadevirkningene av forurenset vann Likevel skal alt vann som inngår i husholdningen holde og grunn variere fra opplevd ulempe en kvalitet som kan benyttes til drikke. til direkte helseskade.

Kloakkvann kan inneholde bakterier De fleste, både innbyggere og fritidseiere, har innlagt og virus som gir mage- og kommunalt drikkevann. Noen få har eget drikkevann tarminfeksjoner. Noen kjemikalier er enten fra lokal brønn eller grunnboring. sterkt toksiske, og vil kunne medføre alvorlig sykdom og død ved eksponering. Også eksponering av  Vannforsyningen i Ballangen kommune er i all mindre doser over tid kan gi alvorlig hovedsak basert på forsyning fra Ballangen skade på vitale organer. Svært mange vannverk. Vannverkets kilde er Børsvannet og kjemikalier er også kreftfremkallende vannforsyningen skjer til fire trykksoner. og vil kunne gi kreftsykdom mange år etter eksponering. Noen kjemikalier Vannverket forsyner vann til ca. 750 er også sterke allergener og kan gi abonnenter, samt industri og næringsliv allergiske plager hos disponerte selv i små konsentrasjoner. Det er også her Forsyningsområder for Ballangen vannverk: holdepunkter for at vår stadige eksponering for nye kjemikalier kan - Ballangen sentrum være medvirkende årsak til økningen - Bjørkåsen/Sjåhaug av astma og allergi. - Ballangen sentrum – Bøstrand - Storballangen – Arnes - Deler av Storfjell

 A/L Kjeldebotn og Skårnes vannverk eies og drives av et privat andelslag. Vannverket har ca. 120 abonnenter innenfor forsyningsområdet. Vannverket er basert på grunnvann som pumpes til et høydebasseng via 4 stykker borebrønner langs Skårneselva. Vannbassenget er etablert på ca. kote 85 og ble bygget i 1996. Krisevann kan tas fra det gamle inntaket i Skårneselva.

Forsyningsområder for A/L Kjeldbotn og Skårnes vannverk: • Kjeldebotn sentrum • Skårnes • Rognmo • Skavåsen

 Råna vannverket er privat og forsyner noen få enkeltabonnenter i Råna, samt noen få hytter.

I følge helseprofilen for 2016 er andelen personer i Ballangen som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht. E.coli og stabil drikkevannsleveranse, ikke entydig forskjellig fra landsnivået.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Drikkevannsforsyning 2014. – Hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet.

Ballangen kommune er under arbeid med å oppdatere en ny hovedplan for vann som skal vare fra 2016-2020.

4.3.3 Stråling Stråling - er overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet eller gjennom et medium. Størsteparten av strålingen vi eksponeres for er fra naturlige kilder, slik som kosmisk stråling, UV-stråling fra solen og solarier, og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn (for eksempel radongass). I tillegg har vi flere menneskeskapte strålekilder, for eksempel røntgenstråling, laserstråling og elektromagnetiske felt fra kraftledninger, basestasjoner og mobiltelefoner. De biologiske virkningene ved eksponering avhenger blant annet av stråledosen og stråletypen.

Radon Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes I følge Verdens helseorganisasjon kontinuerlig ved nedbrytning av radioaktive grunnstoffer (WHO) er radon den viktigste årsak (uran og thorium) nede i bakken, særlig i områder med til utvikling av lungekreft etter aktiv granitt og alunskifer. Både jordluft og grunnvann kan røyking. Det er anslått at radon i inneholde radon. Radon i borebrønnvann kan gi økte boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. radonnivåer i inneluft, for eksempel i dusjområdet. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko Radon er en kilde til radioaktiv stråling og utgjør en skyldes summen av opphold i ulike risiko for lungekreft ved innånding. Kreftrisikoen øker bygninger; på jobb, på fritiden og hjemme i privat bolig. med radonkonsentrasjonen og med tiden man oppholder seg i en radonutsatt bygning. Nivåene av radongass i innemiljøet er ofte høyere om vinteren fordi vi varmer opp husene og lufter mindre. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav. For en gjennomsnittsperson i Norge, utgjør radon nesten halvparten av den samlede årlige stråledosen vi eksponeres for, men dette varierer betydelig.

I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefaler Statens strålevern at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier. 58

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Radon aktsomhetsgrad:

Grå: usikker Gul: moderat til lav Rosa: høy Lilla: særli høy Kilde: kart hentet fra statens strålevern og norges geologiske undersøkelse 2015. http://www.ngu.no/kart-og-data/kartinnsyn

Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak. Geologiske kart gir et forenklet bilde av de geologiske forholdene. Urankonsentrasjonen i en bergart varierer, og grenseoppgangen mellom de lokale bergartene kan være usikker. (www.ngu.no) Statens strålevern anbefaler alle husstander og bygninger å måle radonnivå.

Det er gjennomført radonmålinger på en del av de offentlige byggene i Ballangen, teknisk avdeling i kommunen har oversikten.

4.3.4 Støy Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy, og i Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy. Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Støyproblemet øker med økende botetthet. Omfanget av støyproblemer er derfor størst i byer og tettbygde strøk. 59

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

I Ballangen har det i lengre perioder vært en del støy knyttet til gruvedrift, men det er ikke gjort noe kartlegging rundt dette. Pr. d.d. er det biltrafikk langs veien, da særlig E6, som utgjør største del av støybildet i kommunen og dette består i hovedsak av personbiler og varetransport til detaljhandel og landbruk. Andre støyutsatte steder i kommunen er områder i nærheten av industri- og annen næringsvirksomhet som ved Forneset og Franzefoss på Hekkelstrand.

4.3.5 Luftkvalitet og forurensing Lukt - Både industri, avfallsdeponier, avfallsbehandlingsanlegg og trafikk Inneklima - Dårlig inneklima forårsaker helseproblemer kan generere lukt som kan oppleves og barn er ofte mer mottakelige enn voksne for svært ubehagelig, og medføre at blant uheldige miljøfaktorer som kan lede til sykdom, særlig annet lokalbefolkningens relatert til luftveiene. Luft innendørs kan være mer uteaktiviteter og luftemuligheter begrenses. Andre kilder kan være forurenset enn uteluften. I strøk med høy utendørs dyrehold og ikke-industrielle luftforurensning vil svevestøv kunne dominere virksomheter som restauranter etc. partikkelforurensningen innendørs. Boligens plassering i forhold til lokal luftforurensning vil være en viktig Forekomst av ubehagelig lukt utgjør sjelden noen alvorlig helsetrussel. faktor for godt inneklima. I tillegg vil tobakksrøyk og Dette skyldes at i de situasjoner der ulike forbrenningsprosesser være kilder til folk klager over lukt er forurensning. Bygningens ventilasjonstekniske forhold konsentrasjonene av luktstoffene samt bruk av rentbrennende ovner vil bidra til et som oftest så lave at disse ikke representerer noen helserisiko. bedre inneklima. Spesielt viktig er det også at boligens Likevel kan lukten via psykiske og brukere lærer å bruke boligen riktig. Dette gjelder sosiale konsekvenser virke så både ventilasjon, lufting, renhold, fyring, tørking av forstyrrende på et individs klesvask med mer. Studier viser at hjemmebesøk og livsutfoldelse at det må betraktes som klart helseskadelig. Dette er opplæring for å redusere astmatiske barns hovedgrunn for mange klager. I eksponering for skadelige miljøfaktorer, kan være enkelte tilfeller kan imidlertid lukt svært kostnadseffektive tiltak. indikere en forurensningssituasjon der andre farlige stoffer er tilstede.

Luftforurensning - En hovedkilde til lokal luftforurensning er trafikk, men også utslipp fra industri, oppvarming og forurensning transportert langveisfra kan gi betydelige bidrag. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er særlig svevestøv som gir risiko for helseskader. Det er i hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. I tillegg er barn, unge, gravide og eldre spesielt sårbare grupper.

Luftkvaliteten i Ballangen kommune er god. På miljødirektoratets nettsider er kun Tømmerneset i kommunen registrert med forurenset grunn. Da merket med gul påvirkningsgrad som betyr at forurensning er akseptabel med dagens areal- og resipientbruk.

4.3.6 Avfall De forskjellige bestanddelene i avfall kan forurense miljøet og skade helsen ved at de har uheldige kjemiske egenskaper; de avgir stråling, og de gir spredning av bakterier og virus som kan fremkalle sykdom. 60

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Direkte helseskader forårsaket av avfall og avfallsbehandling kan være vanskelig å påvise. Samtidig kan særlig husholdningsavfall være kilde til spredning av lukt og ansamling av skadedyr som igjen kan føre til smittespredning, primært gjennom vannkilder.

I Ballangen kommune har Forneset miljøstasjon åpent for søppeltømming av spesialavfall to dager i uka. Hver husstand har enn viss mengde søppel de kan tømme her avgiftsfritt i løpet av året. Hver husholdning kildesorterer søppel, og er utstyrt med tre søppeldunker; mat, papp/papir og brennbart avfall. Renovasjon har faste tømmedager på bestemte strekninger. Det er egne søppelordninger for hytteboere i kommune. Dette er et omdiskutert tema i lokalmiljøet. Dyr og fugler hakker blant annet søppelsekkene opp og roter søppel utover rasteplasser.

Nærmiljø (stedskvalitet, byggeskikk, kulturmiljø og estetikk):

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

4.4 Skader og ulykker

4.4.1 Personskader Fakta: Osteoporotiske brudd, især hoftebrudd, medfører smerter, funksjonstap og redusert Selv om dødeligheten av skader og ulykker i livskvalitet, og kan være et resultat av Norge har gått ned siden 1950-tallet er inaktivitet. Hoftebrudd anslås å koste ulykkesskader fortsatt et helseproblem, samfunnet 4,5 milliarder kroner per år det spesielt blant barn, unge og eldre. I grafen første året etter bruddet. Hvert brudd koster ca. 500.000 kr første året, hvorav kommunen nedenfor sees personskader som er registrert betaler i overkant av halvparten. (Hektoen, i spesialisthelsetjenesten. 2014) Omlag 30 % blir sykehjemspasienter, og (Sykehusbehandlede personskader viser kun en sengeplass på sykehjemmet koster ca. 1 omfanget av de alvorligste skadene.) Blant million i året å drifte. Å forebygge fall gir så vel som økt livskvalitet også stor økonomisk eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det gevinst. kan medføre redusert funksjonsevne og Når det gjelder andre typer brudd mangler vi behov for hjelp, og dermed redusert norske beregninger, men analyser av danske livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forhold tilsier at osteoporotiske brudd til sammen koster om lag 10 milliarder kroner i forårsaker trafikkulykker både redusert helse året i Norge. Osteoporose forebygges med og tapte liv. Det er et betydelig potensial for fysisk aktivitet og tilpasset kost. forebygging av skader og ulykker.

Spesialisthelsetjenesten, somatikk – kjønn samlet, per 1000, standardisert Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet.

Det er registret flere skader på Ballangsværinger målt opp mot landet og fylket som helhet. Når det kommer til lårbensbrudd ligger Ballangen på landsgjennomsnittet.

4.4.2 Skader i barnehager og skoler Det føres ikke statistikk på skader og ulykker lokalt i barnehager og skolen. Enhetene er svært opptatt av ulykkesforebyggende tiltak og rutiner, og opplever få alvorlige skader. Det er bevisst fokus hos kommunens barnehager å stimulere til fysiske utfordringer som barn får utfolde seg i, som gir mestring og bevegelsesglede, samt robuste barn.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

4.4.2 Trafikkskader i Ballangen kommune Statens vegvesen har oversikt over trafikkuhell etter alle veier i Norge. I Ballangen har det totalt sett vært 29 registrerte trafikkulykker fra 2009-2015. Av disse har 35 personer blitt lettere skadd og 1 alvorlig skadd. Ulykkene er oftest på grunn av utforkjøring (se fig. under).

Det er langs E6 det er flest ulykker og det er få personskader knyttet til de kommunale veiene.

Det skjer ulykker jevnt over hele året. Men det er en liten oppsving rundt sommerferie månedene og i starten av vinterhalvåret. (se fig. under). De fleste ulykker er med bilfører.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Elgpåkjørsler Når man ferdes i Ballangen, med bil eller til fots, kan man ofte se elg vinterstid. Trafikkbildet preges av dette, og det forekommer flere elgpåkjørsler i året.

Hjorteviltregisteret, http://www.hjorteviltregisteret.no/ Rapporten under viser antall påkjørte elg i perioden 2012- 2017, år for år. Disse rapportene kan søkes opp i Hjorteviltregisteret.

År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Påkjørt av bil 15 11 11 5 16 9 Påkjørt av motorsykkel e.l. 0 0 0 0 0 0 Påkjørt av tog 0 0 0 0 0 0 Felt ulovlig 0 0 0 0 0 0 Felt som skadedyr 0 0 0 0 0 0 Felt i nødverge 0 0 0 0 0 0 Sykdom, skade eller andre årsaker 0 0 0 0 0 0 Sum 15 11 11 5 16 9

Sentrumselgen skal prioriteres tatt ut under ordinær elgjakt. Det er viktig at områder langs kommunale veier og kommunale bygg holdes rent for kratt som er mat til elgen, dette for å unngå at den trekker til vei og kommunale bygg.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

5 Helsetilstand Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved God helse har stor betydning ulike mål, for eksempel forekomst av sykdommer (både for livskvalitet og hvordan man smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer), trivsel og har det. Helse kan sies å være mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær vevd inn i alle sider av livet, for o.l. den enkelte og på samfunnsnivå. Helse er altså en viktig levekårsfaktor i seg selv, Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt men virker også inn på andre utbredelse av både sykdom og bakenforliggende levekårsfaktorer. Dårlig helse risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å kan svekke mulighetene for deltakelse i utdanning og få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. inntektsgivende arbeid og dermed påvirke materielle Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med levekår. Dårlig helse kan også sykdomsforekomst, men kan være en indikator på begrense mulighetene for deltakelse i sosiale aktiviteter. sykdomsforekomst i befolkningen. For flere God helse er med andre ord en sykdomsgrupper har vi manglende oversikt over viktig forutsetning for å utbredelsen. Bruk av legemidler til behandling kan gi innsikt opparbeide og vedlikeholde i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og gode levekår på andre områder (Levekår og livskvalitet i bakenforliggende risikofaktorer. Bruk av legemidler Nordland 2014) forskrevet på resept påvirkes av flere faktorer utenom sykdomsforekomst, blant annet tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene.

5.1 Forventet levealder Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Forventet levealder for menn i Ballangen kommune er 77,1 år mot 78,5 år nasjonalt. Forventet levealder for kvinner i Ballangen kommune er 83,2 år mot 83 år nasjonalt (Kommunehelsa statistikkbank 2017).

Forventet levealder (B) − leveår, 2001- 2015 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

5.2 Livsstilsrelaterte helseplager

5.2.1 Hjerte- og karsykdommer Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Hjerte- og karsykdommer består av flere sykdommer, med angina pectoris (hjertekramper), hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag som viktige hovedgrupper. Sykeligheten er i hovedsak knyttet til åreforkalkning, en prosess som gir innsnevring og tilstopping av blodårer.

Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Den sosiale ulikheten i dødelighet av hjerte- og karsykdommer er markert, og gapet har økt de siste tiårene. Dette skyldes en særlig bratt nedgang i dødeligheten blant personer med høy utdanning (Strand, 2010).

Andel som legges inn på sykehus og som behandles i primærhelsetjenesten med hjerte- og karsykdom er lavere i Ballangen enn i landet som helhet, i følge folkehelseprofilene for Ballangen i 2012-2015. Derimot er bruk av legemidler knyttet opp mot hjerte- og karsykdom høyere i Ballangen enn landet som helhet. Indikatorene som folkehelseinstituttet bruker i folkehelseprofilene krever riktig innrapportering fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Hjerte- og karsykdom – Legemiddelbruk, kjønn samlet 0-74 år, pr 1000, standardisert Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Når det kommer til hvor mange som dør av hjerte- og karsykdommer i Ballangen, ligger vi også vesentlig over fylket og landssnittet.

Dødelighet, tidlig død (B) − 0-74 år, per 100 000, standardisert Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

Det er en klar tendens at menn hyppigere dør av hjerte- og karlidelser i Ballangen enn i fylket eller landet som helhet.

Dødelighet, tidlig død (B) − 0-74 år, per 100 000, standardisert, 2006-2015Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

5.2.2 Kols og astma Om lag 200 000 nordmenn har trolig KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse), og av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle..

For mennesker med KOLS er fysisk aktivitet noe som kan holde sykdommen i sjakk, men forebygging i form av røykeslutt og informasjon om skadeeffekter av røyk og tobakk vil bidra til redusert forekomst av KOLS. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om befolkningens røykevaner.

Kols og astma - Legemiddelbruk, kjønn samlet 45-74 år, pr 1000 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

I Ballangen har forekomsten av KOLS økt de siste årene, samt at det er mange flere som har KOLS og astma i Ballangen enn fylket og landet for øvrig. Blant dem i aldersgruppen 45-74 år er det i overkant av 13 % som tar medisin knyttet til en av disse diagnosene, også stigende tendens over år. Ser man på kjønnsbestemte grupper er det flest kvinner i denne aldersgruppen. Når det kommer til antall pasienter innlagt på sykehus pga. KOLS, skiller ikke Ballangen seg fra gjennomsnittet. Men i forhold til kjønn er det flest menn fra Ballangen som besøker sykehuset med denne tilstanden.

5.2.3 Diabetes type 2 Sykdommen skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet (blodsukker) virker for dårlig. Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret.

Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2- diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Diabetes type 2 - Legemiddelbruk, kjønn samlet 30-74 år, pr 1000, standardisert Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

Siden 2012 har Ballangen hatt en økning av antall tilfeller med diabetes 2, og har dermed gått fra å ha færre tilfeller enn fylket og staten som helhet, til å ha betydelige flere tilfeller per 100 innbygger. Dette kan skylles en underdiagnostisering i Ballangen tidligere, da det ble ansatt en diabetessykepleier i 20 % stilling i 2010-2012 som nå avdekker flere tilfeller. Samtidig som tilfeller avdekkes, ytes også spesifikk råd og medisinsk behandling til tilfellene med diabetes som forebygger for senskader. Går man dypere inn i tallene er det flest menn i Ballangen i denne diagnosegruppen, her også langt over gjennomsnittet på fylkes- og landsnivå.

Diabetes type 2 - Legemiddelbruk, kjønn samlet 30-74 år, pr 1000, standardisert 2014-2016. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

5.2.4. Muskel- og skjelettplager Muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet.

Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og -plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt.

I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet (NAV statistikknotat 2012).

Muskel og skjelettplager – primærtjenesten, brukere, kjønn samlet 0-74 år, pr 1000. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

Muskel- og skjelettsykdommer er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status. Tall fra levekårsundersøkelser i Norge tyder på at denne sammenhengen har økt de siste 30 årene. Ballangen ligger på fylkesgjennomsnittet hvor i underkant av 250 pr 1000 innbyggere har denne diagnosen i 2013-2015. Ser man nærmere på diagnosekodene i ICPc-2 klassifikasjonssystem, ser vi at Ballangen ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet på de mer spesifikke muskel- og skjelettplagene. Dette er også en diagnosegruppe som mange ikke «diagnostiserer» seg for, og går direkte til behandling for hos fysioterapeuter og kiropraktorer ol. uten henvising fra lege. Det finnes nok flere underrapporterte i denne i diagnosegruppen, også i Ballangen.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

5.2.5 Psykiske symptomer og lidelser Mellom én av tre og én av to vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet livet.

De fleste pasienter med psykiske lidelser har tilbakevendende plager og står derfor i fare for å bli sykemeldt eller motta uførestønad. Sviktende egenomsorg ved psykiske lidelser, kan øke sårbarheten for både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Evnen til oppfølging av sykdom er gjerne også svekket. I takt med en stadig eldre befolkning må man imidlertid forvente økt behov for helsetjenester for psykiske lidelser fremover.

Psykiske symptomer og lidelser - primærtjenesten, brukere, kjønn samlet 0-74 år, pr 1000. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

I Ballangen ser vi at vi ligger under lands- og fylkesgjennomsnittet for antall personer med felles diagnosen psykiske symptomer og lidelse, men over gjennomsnittet for antall personer med angst og depresjon. Vi vet lite om enkeltårsakene, men både genetiske og miljømessige faktorer kan øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser. Det er godt vitenskapelig grunnlag for å hevde at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risikoen for psykiske lidelser. Flere studier har blant annet funnet en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og depresjon.

Psykiske symptomer og lidelser - primærtjenesten, brukere, kjønn samlet pr 15- 29 år pr. 1000. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

Nye tall fra 2017 viser at det er en økning av psykiske lidelser blant ungdom generelt i landet. Ballangen viser en markant økning de siste 3 årene, og det er da spesielt legemeldte symptomer på angst og depresjon som er fremtredende. I 2013-2015 er det 8,28 % av 71

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

ungdom/unge voksne i Ballangen som har disse symptomene(legemeldt), mot landet som ligger på 5,5 % og fylket på 6 %.

En utfordring her er at vi i kommunen lokalt eksempelvis mangler tilgang på psykolog. VOP drar ikke ut til Ballangen, samt avviser «de mer enkle lidelser» med beskjed om at fastlege må følge opp, som igjen blir vanskelig pga. redusert legedekning over mange år. Samt mange av klientene klarer ikke forflytte seg til Narvik og følge opp timene her.

5.2.6 Kreft Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår.

Risikoen for at vi får en kreftsykdom i løpet av livet øker med alderen. Omtrent åtte av ti krefttilfeller oppstår i aldersgruppen over 55 år.

Kreft, nye tilfeller – kjønn samlet Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

Ballangen ligger under gjennomsnittet for både fylket og landet som helhet når det kommer til nye tilfeller av kreft. I noen gitte diagnosegrupper kan vi dog se noe annet.

Nye kreft, tilfeller – kjønn samlet Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

I tabellen over kan vi ser at Ballangen har hatt en økning i antall nye krefttilfeller knyttet til

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

kreft i fordøyelsesorganene, og i lungekreft. Tykktarms- og endetarmskreft er en underdiagnose til kreft i fordøyelsesorganene, og viser en jevn økning. Kreft i lymfatisk og bloddannende vev viser seg å være svært variabel fra år til år, men ligger jevnt over med flere tilfeller pr 100 000 innbygger her i Ballangen. Når det kommer til brystkreft og prostatakreft er tall fra kommunen anonymisert, da det foreligger få tilfeller.

Ballangen er en liten kommune, slik at 1 – 2 tilfeller pr. år kan gi dramatisk endring i antall nye tilfeller med kreft når diagnosene blir så spesifikke.

Dødelighet, kreft 0-74 år Når vi ser på dødeligheten av ulike krefttyper, er det lungekreft som tar flest liv i Norge. I perioden 1980-2005 økte antall lungekreftdødsfall per 100 000 både i gruppen med grunnskole og i gruppen med videregående skole. Derimot var tallene stabile for de med universitets- og høgskoleutdanning. De økte forskjellene er trolig reelle og skyldes ikke at gruppen med lavere utdanning er en mindre og mer selektert gruppe i dag enn tidligere. Ser vi på kurven over krefttyper i Ballangen og dødelighet, er Ballangen godt representert og ligger langt over landsgjennomsnittet på antall dødsfall knyttet til kreft. Også når det kommer til antall dødsfall knyttet til lungekreft. Dødsfall knyttet til kreft kan ha flere årsaker, eksempelvis er oppdagelse av sykdomsdebut avgjørende.

Dødelighet, kreft 0-74 år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

Ulike røykevaner og forskjeller i alkoholbruk, arbeidsmiljø, solingsvaner, kosthold og andre sider ved levesettet er trolig en del av forklaringen på at det er forskjeller i kreftdødelighet mellom ulike utdanningsgrupper. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

5.3. Smitte og smittevern

Smittevern Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de spres skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for smitteverntiltakene.

Ballangen kommune har pr. d.d. ikke en smittevernplan. Det er kommuneoverlege som er overordet denne oppgaven, og pr. d.d. er stillingen som kommuneoverlege utlyst i 20 % (samarbeid med Narvik 80 %). Helsestasjonen gjennomfører oppgaver knyttet til forebygging av smitte via vaksinasjoner og koordinerer smittevern i forhold til flyktninger + annet smittevernarbeid (informasjon eks)+.

5.3.1 Bruk av antibiotika Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av infeksjoner som skyldes bakterier. Antibiotika har gjennom historien revolusjonert behandlingen av infeksjonssykdommer. Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. Antibiotikaresepter − kjønn samlet, 0-79 år, Antibiotika, per 1000, standardisert Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017 Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden. En reduksjon i total antibiotikabruk vil bremse og sannsynligvis redusere resistensutviklingen. I nasjonal strategi mot antibiotikaresistens er målsetningen 30 % reduksjon i antibiotikabruk hos mennesker innen 2020. Folkehelseinstituttets komité for forebygging og bekjempelse av antibiotikaresistens (Antibiotikakomitéen) har satt et langsiktig mål om 250 resepter/1000 innbyggere per år.

Luftveisinfeksjoner er den vanligste årsaken til antibiotikabruk hos barn. Å motvirke overflødig antibiotikabruk i behandling av luftveisinfeksjoner hos barn og voksne er et viktig bidrag for å bekjempe utviklingen av antibiotikaresistente bakterier.

I Ballangen kan vi se at vi bruker mindre antibiotika enn landet og fylket. Det er markant lavere bruk, noe som er svært positivt. Men det kan foreligge flere grunner for resultatet.

5.3.2 Vaksiner For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og det vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Vaksinasjonsprogram I Ballangen er dekningsgraden på barnevaksinasjonsprogrammet helt i takt med nasjonal dekningsgrad.

Vaksinasjonsdekning - barnevaksinasjonsprogrammet, 5-årige gjennomsnitt (B) − Meslinger, andel (prosent): Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

Influensavaksine Å vaksinere mot influensa forebygger både selve influensasykdommen og mulige følgesykdommer. Influensa skyldes virus og kan være alvorlig for eldre og personer med kroniske sykdommer. Følgesykdommer er ofte bakterielle infeksjoner som krever antibiotikabehandling, først og fremst lungebetennelse.

Færre influensatilfeller vil sannsynligvis redusere overforbruk av antibiotika. Antibiotika virker ikke på influensavirus eller andre virus. Å behandle virussykdommer med antibiotika er derfor feil. Likevel skjer dette, enten fordi antibiotika brukes «for sikkerhets skyld», eller fordi man tror at pasienten har en bakteriell lungebetennelse.

Dekningsgrad på influensavaksinasjon (B) − andel (prosent)Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2017

Kommunen har ansvar for å tilby influensavaksine til eldre over 65 år og andre risikogrupper. WHO og Norge har et mål om at 75 prosent i risikogruppene blir vaksinert. Per i dag er dekningen langt lavere enn dette.

I Ballangen er ca. 16 % av andelen personer over 65 år registrert vaksinert mot influensa. Det er 10 % under landsgjennomsnittet.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

5.4 Frisklivssentralen Det ble i 2016 i igangsatt et arbeid med oppstart og etablering av Frisklivssentral i kommunen – en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste med fokus på tiltak for livsstilsrelaterte helseplager. Tjenesten var vedtatt etablert av kommunestyret i mai 2016, og skal over en treårsperiode etableres med forbehold av ekstern finansiering slik det fremkommer i budsjett. Denne tjenesten var i drift i 8 måneder i 2017, før det pga. mangel på ressurser har tatt en pause fra driften. Dette er en viktig tjeneste som kan bidra til å redusere folkehelseutfordringen i Ballangen knyttet til livsstilsrelaterte helseplager både på kort og lang sikt.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

6 Helserelatert adferd Med helserelatert atferd menes atferd som har vist seg å ha innvirkning på en persons helse. Dette kan Fysisk aktivitet eksempelvis være fysisk aktivitet, ernæring og bruk av - Nasjonale anbefalinger tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også Helsedirektoratets anbefalinger for barn og unge: innebære seksualatferd og risikoatferd som kan føre til o Minimum 60 minutter fysisk aktivitet skader og ulykker. hver dag, alternativt fordelt utover uken. Aktiviteten bør være variert og 6.1. Fysisk aktivitet intensiteten både moderat og hard. o Fysisk aktivitet utover 60 minutter Fysisk aktivitet er et overordnet begrep. I dette inngår daglig gir ytterligere helsegevinster. mange andre termer som for eksempel lek, mosjon, o Minst tre ganger i uka bør aktiviteten idrett, trening, kroppsøving mm. Fysisk aktivitet kan være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og grovt sett defineres som det å bevege seg, å bruke styrker skjelettet. kroppen. For å vurdere den fysiske aktiviteten i forhold til o Redusere stillesitting helsegevinst må vi blant annet se på mengde og Helsedirektoratets anbefalinger intensitet. Glede, mestring og samspill med andre er for voksne: også faktorer som virker helsefremmende. På o Voksne og eldre bør være fysisk aktive kommunenivå har vi begrenset informasjon om hvor med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 fysisk aktive vi er, både for barn og voksne. minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med 6.1.1 Fysisk inaktivitet kombinasjon av moderat og høy intensitet. For eksempel 90 minutter Regelmessig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er med moderat intensitet og 30 viktig for normal vekst og utvikling. Det virker også minutter med høy intensitet. positivt på den psykiske helsen, konsentrasjon og læring. o Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst 10 minutters varighet. Regelmessig fysisk aktivitet i ungdomsårene ser også ut o Økt dose gir større gevinst. For å til å være viktig for å skape gode vaner for resten av livet. oppnå ytterligere helsegevinster bør voksne og eldre utøve inntil 300 minutter øke med moderat fysisk aktivitet i uken, eller utføre inntil 150 minutter med høy intensitet, eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og høy intensitet. o Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken. o Eldre med nedsatt mobilitet, personer som er ustø, anbefales i tillegg å gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og redusere risikoen for fall.

Fysisk inaktive – ikke standardisert. Fra Ungdata-undersøkelsen 2014. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2016

Ved Ungdata-undersøkelsen svarte 16 % av ungdommene i Ballangen at de har vært svett eller blitt andpusten ”sjelden ” eller ”aldri” 1-2 ganger i måneden. Undersøkelsen er dog gjort kun ett år, men skiller seg stort fra landsgjennomsnittet. Denne statistikken er viktig å følge med på de neste årene for å se trend over tid. 77

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

6.2 Overvekt og fedme Fysisk aktivitet er viktig i forebygging av en rekke plager og sykdommer som overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager og enkelte kreftformer. Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning.

6.2.1 Overvekt blant voksne Folkehelseprofilen for 2014 publiserte tall for overvekt hos menn, dvs. KMI over 25 kg/m2. Undersøkelsen er gjort av menn på sesjon, gjennomsnittstall for årene 2011-2014. I Ballangen kommune er 22,2 prosent av disse mennene overvektige. Til sammenlikning var tall for Nordland 25,9 prosent og i Norge 21,4 prosent.

Overvekt og fedme ved sesjon 1 – kjønn samlet, andel (prosent, standardisert) Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet. 2016

Kvinner og overvekt målt ved svangerskap har vi dessverre ikke rapporterte tall fra.

Kommunen har et høyt antall overvektige menn, til tross for lavere enn landsgjennomsnittet. Vi har ikke tall for barn og unge, men disse følges i hovedsak opp av helsesøster.

6.3 Røyk og snusbruk I Ungdata-undersøkelsen gjennomført i 2014 svarte 15 % av ungdomsskoleelever i Ballangen at de «røyker daglig» eller «røyker ukentlig, men ikke hver dag». Dette er 13 % høyere bruk enn lands- og fylkesgjennomsnittet. På samme spørsmål om snusbruk svarte 26 % at de «snuser daglig» eller «ukentlig, men ikke hver dag», noe som er 20 % høyere enn fylkesgjennomsnittet og 22 % høgere enn landsgjennomsnittet.

I Ungdata-undersøkelsen gjort i 2017 ser vi at andelen ungdomsskoleelever som har «røyket daglig/ukentlig» har gått ned til 6 %, noe som vil si en nedgang på 9 %. Når man ser på andelen som «snuser daglig/ukentlig» har andelen gått ned til 8 %, altså 18 % nedgang fra 2014.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Tobakksbruk blant ungdom i Ballangen. Kilde: Ung data undersøkelsen 2017.

Selv om andelen har gått betraktelig ned de siste 3 årene ligger Ballangen fortsatt over landet som helhet og Nordland fylke når det gjelder ungdom som røyker og snuser. Andelen som «røyker daglig eller ukentlig» ligger på 8 %, mens det i landet og fylket ligger på 2 %. Når det gjelder andelen som «snuser daglig eller ukentlig» svarer 8 % av Ballangens ungdommer «ja», mens 5 % av ungdommene i Nordland, og 4 % av alle ungdommene i Norge svarer det samme.

6.4 Alkohol og rusmiddelbruk Bruk av alkohol og andre rusmiddel er forbundet Hva er et rusmiddel? med ei rekke sosiale og helsemessige konsekvenser i Som rusmiddel regner vi alkohol, form av sykdommer, skader og psykiske plager og vanedannende legemiddel og ulovlige lidelser. rusmiddel (narkotika) som blant annet cannabis, amfetamin, heroin og kokain.

Både for alkohol og andre rusmiddel er de sosiale og Vanedannende legemiddel er hovedsakelig helsemessige konsekvensene generelt avhengige av beroligende middel og sovemiddel av typen benzodiazepinar. En stor del av tablettene i type rusmiddel og dose, om det er brukt én gang det illegale markedet er ikke framstilt av eller over lengre tid. Det totale alkoholforbruket er godkjente legemiddelprodusenter. Ulovlige en viktig faktor (determinant) for alkoholrelaterte middel innehold ofte en høyere mengde virkestoff sammenliknet med registrerte sykdommer og skader i befolkninga. Når det totale preparat som blir solgt på apotek (Kripos, forbruket i samfunnet øker, øker både andelen 2014). storforbrukere og andelen som ligger i «gråsonen» Benzodiazepinar blir ofte misbrukte i mot et helseskadelig forbruk. kombinasjon med narkotiske stoff som blant annet amfetamin, cannabis og heroin. Risikoen for kroniske sykdommer knyttet til Effekten av rusmiddel kan deles inn i tre alkoholbruk øker gradvis. Hos storforbrukere er hovedgrupper: Dempende, stimulerende og risikoen høy. For enkeltpersoner i «gråsone-gruppa» hallusinogene, se figuren under. Flere er risikoen lavere, men fordi denne gruppa er stor, rusmiddel har ei blanding av disse effektene, se for eksempel alkohol og ecstasy. vil den likevel bidra med mange personer til det samla helseproblemet i samfunnet.

Helseskadene ved alkohol blir først og fremst bestemt av den totale mengden alkohol som kroppen blir utsatt for. Alkoholskadene kan derfor utvikle seg selv om en person ikke har vært synlig beruset. Skader som skyldes ulykker og vold er ofte knyttet til sporadisk stordrikking.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

6.4.1 Alkohol- og rusmiddelbruk blant barn og ungdom Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Til tross for at voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, har de unges bruk av alkohol flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Likevel er det fremdeles mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste delen av tenårene.

For mange innebærer eksperimentering med og bruk av alkohol en symbolsk markering av overgangen fra barn til ungdom. Å drikke i ungdomsalderen er dessuten sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. Unge som drikker alkohol midt i tenårene, har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader, og ungdom som begynner å drikke tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster der andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler inngår. Ungdom i en slik situasjon har gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene enn andre. De begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet.

Alkoholbruk Gjennom Ungdata-undersøkelsen blir ungdom spurt om de har vært tydelig beruset det siste året. I 2014 svarte 36 % ja på dette spørsmålet, mens i 2017 har andelen som har vært tydelig beruset siste år gått ned til 21 %. Dette er en nedgang på 15 % i løpet av de siste 3 årene, men sammenlignet med landet og fylket ligger Ballangen fortsatt over gjennomsnittet. I Nordland svarer 15 % av ungdommene at de har vært tydelig beruset siste år, mens det i Norge som helhet ligger på 12 %.

Tydelig beruset ungdom i Ballangen. Kilde: Ung data undersøkelsen 2017.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Cannabis/hasj/marihuana Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: « Hvor mange ganger har du brukt hasj/marihuana/cannabis det siste året (de siste 12 måneder)?». I 2014 viste det seg at 8 % svarer at de har gjort dette minst én gang. Fylkesnivået ligger på 2 % og landsnivået på 3 %. I 2017 svarer 4 % i Ballangen at de har brukt hasj eller marihuana en eller flere ganger, mot 3 % i landet for øvrig.

Hvor mange ganger har du brukt hasj/marihuana/cannabis det siste året (de siste 12 månedene)?

Bruk av andre rusmidler blant ungdom i Ballangen. Kilde: Ung data undersøkelsen 2017.

6.4.2 Alkohol -og rusbruk i den voksne befolkningen Det finnes ingen lokale kartlegginger når det gjelder alkohol – og rusbruk blant voksne i Ballangen kommune. Levekårsundersøkelsen i Nordland (2014) har undersøkt alkoholbruk og finner at det er store variasjoner i hvor ofte befolkningen i fylket drikker alkohol. Mens 35 % (41 % menn og 29 % kvinner) oppgir at de i løpet av det siste året har drukket alkohol ukentlig, er det 36 % (29 % av menn og 44 % av kvinner) som oppgir å drikke sjeldnere enn månedlig eller ikke i det hele tatt. Kun 2 % oppgir å drikke alkohol daglig. Som tallene viser er det til dels også store forskjeller mellom kjønnene. Videre viser undersøkelsen at det er en klar sammenheng mellom alder og antall alkoholenheter respondenten oppgir å drikke når de drikker alkohol. Mens kun 24 % av 15-24 åringene oppgir å vanligvis drikke 1-2 enheter når de drikker, gjelder dette 84 % av 67-98 åringene. Nesten en av fem (18 %) av 15-24 åringene oppgir å drikke syv alkoholenheter eller mer når de drikker. Dette er en betydelig høyere andel enn gjennomsnittet som er 7 %.

6.4.3 Sosioøkonomiske forskjeller i alkohol- og rusmiddelbruk Alkoholbruk og hyppighet av alkoholinntak øker i takt med høyere utdanning og inntekt, men færre i denne gruppen blir alkoholavhengige enn i grupper med lav inntekt og utdanning. Personer som ikke lever i parforhold, har også høyere alkoholforbruk enn personer med partner (Folkehelserapporten 2014)

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Prosentdelen som ruser seg på hasj og tabletter, er høyest blant de med lav sosioøkonomisk status. Rusmiddelbruk er også vanligere i grupper med problematferd og for eksempel hos elever som ofte skulker skolen (Folkehelserapporten 2014) Personer med høy sosial status har oftere prøvd narkotiske stoff enn personer med lav sosial status, mens langvarig misbruk er mest vanlig i den siste gruppen (Folkehelserapporten 2014).

Ballangens befolkning har høy andel med lav sosioøkonomisk status, og det vil være gunstig for befolkningens helse å ha et særlig bevisst forhold til dette i det ruspolitiske arbeidet. Ballangen kommune har ved d.d. ikke en oppdatert ruspolitisk handlingsplan. Arbeidet ble satt i gang høsten 2016, men planarbeidet stoppet opp våren 2017.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

God helse er et grunnleggende gode for befolkningen. Det er derfor særlig viktig at det tas hensyn til hvordan helsen påvirkes når tiltak skal gjennomføres. Når det kan måles og verdsettes hvordan helsen påvirkes, vil også dette hensynet lettere være premissleverandør for beslutninger. (Sosial og helsedirektoratet, 2007)

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

FOLKEHELSEPLAN Ballangen kommune

DEL 2 - FOLKEHELSEARBEID Satsningsområder, mål og tiltak

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

7 Et bilde inn i fremtiden, visjon for år 2030 Målbildet er kortversjonen av det samfunnet kommunene ønsker å være i år 2030, etter kommunens visjon om å bli den beste bo -og levekommunen i Ofoten, da også som del av storkommunen «nye Narvik»

Vår kommune skal være et godt samfunn å leve igjennom hele livet. Alle føler seg som en verdsatt del av fellesskapet og bidrar til å inkludere hverandre i hverdagslivets arenaer der vi leker, lærer, arbeider, pleier fritid, bor og lever. Innbyggerne og sosiale nettverk tar ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og mestring. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunn og nærmiljø er stort i hele kommunen.

Alle barn får en best mulig start på livet. De har familie, venner og voksne som de stoler på og er til stede når de trenger det. Alle barn og unge utfolder seg i lek og aktivitet og kjenner følelsen av undring, glede og mestring. De opplever at de blir sett, lyttet til og verdsatt av foreldre, lokalsamfunn, barnehage og skole, men også at det stilles krav til dem som de må strekke seg etter. Dette gir motivasjon til å delta i samfunns- og arbeidslivet. Gjennom helhetlige utdanningsløp fra barnehage til høyere utdanning utvikler alle barn og unge teoretiske, praktiske, kreative, sosiale og entreprenørielle ferdigheter. Dette imøtekommer et mangfoldig kulturliv, yrkesliv og samfunnets behov for arbeidskraft og kompetanse.

Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse og trivsel. Levende lokalsamfunn og vakre sentra med grøntområder, møteplasser og infrastruktur for lek og aktivitet, et bredt kulturliv og mulighet for fritidstilbud og naturopplevelser, bidrar til bolyst hos innbyggere. Barnehager, skoler, kulturarenaer og andre anlegg som er tilgjengelige for alle aldersgrupper og funksjonsnivå, skaper møteplasser og

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

sosialt lim i lokalsamfunnene. Kommunene har innbyggere med mangfoldig bakgrunn og kompetanse, og regionens arbeidsmarked har bruk for alle.

Kommunen samarbeider tett med frivillig sektor, private aktører og andre offentlige forvaltningsnivå i tjenesteytingen og samfunnsutviklingen. Fokus på folkehelse og mestring, bruk av teknologi og løsninger tilpasset den enkeltes behov, skaper trygghet hos befolkningen og bidrar til at flere eldre lever aktive liv og bor i egen bolig.

Vår kommune er en utviklingskraft i en bærekraftig og attraktiv del av Nord-Norge. Unge mennesker flytter hit etter endt utdanning. Næringslivet er robust, omstillingsdyktig og utvikler stadig nye arbeidsplasser. Vår kommune møter regionale, nasjonale og globale utfordringer gjennom kunnskapsutvikling og samarbeid i nettverk med lokalsamfunn, næringsliv, forsknings –og innovasjonsmiljøer og andre kommuner. Balanse mellom arealdisponering og samfunnsutvikling har gitt kommunene en moderne infrastruktur og et vedlikeholdt kulturlandskap. Det er høy kvalitet på den digitale infrastrukturen. Utviklingen av veier, jernbane, havn og Evenes lufthavn har ført til god kommunikasjon, gode transportløsninger og gode pendlermuligheter innenfor arbeidsregionen Ofoten og resten av verden. Tettstedet Ballangen viser til vekst i innbygger tallet.

Teksten er lånt fra Levangen kommune – en helsefremmende kommune med fartstid innen og et godt forankret folkehelsearbeid.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Hovedmål for folkehelsearbeidet i Ballangen kommune 2018-2022

1. Bedring av folkehelsen for befolkningen i Ballangen kommune. 2. Flere leveår med god helse og utjevning av sosiale helseforskjeller for Ballangens befolkning. 3. Økt fokus på folkehelsearbeid i kommunen og i befolkningen. 4. Fremme det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. 5. Stor gjennomslagskraft for folkehelsearbeidet – sikre god politisk forankring av folkehelsearbeidet.

8 Strategi 8.1 Valg av tiltak Planen retter seg mot kommunens offentlige innsats for å jobbe helsefremmende og forebyggende for utjevning av sosial ulikhet i helse. Tiltakene er valgt ut fra hva kommunen kan påvirke og gjøre noe med og av innsats innen for hver sektor/tjeneste. Hver sektor jobber daglig med folkehelse i driften sin, i tillegg til det som kommer til syne i planen.

Som det fremkommer i overordnet målsetting i folkehelsearbeidet, er det to dimensjoner av folkehelsearbeidet. 1) Strategiske og organisatoriske tiltak for Implementering av plan/mål. Disse tiltakene er for å sikre systematikk og tverssektorielt folkehelsearbeid. Dette er grunnleggende tiltak for å kunne nå de overordnede målene med planen.

2) Tiltak rettet mot utfordringer og ressurser (del 1) i Ballangen kommune. Når det gjelder valg av tiltak basert på Del 1, er de basert på folkehelseutfordringene og en utvelgelses prosess (se side 11 og 90). Hovedvekten av tiltak er rettet mot befolkningen som helhet, ikke mot enkeltindivider. Det er lagt vekt på at tiltakene skal treffe bredt og dermed være med på å utjevne sosiale helseforskjeller (se side 93).

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

8.1.1 Avgrensinger og økonomiske konsekvenser Denne planen er en levende plan, og det er kommunens mål å kunne iverksette anbefalte tiltak utfra sine rammer. Sist i planen ligger en prioritert liste over tiltak i forhold til økonomi.

8.2 Implementering av planen Det ansees som avgjørende at folkehelsearbeidet implementeres i egen organisasjon og i befolkningen. Hovedansvarlig for dette er i dag rådmannen, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og enhetsledere i kommunen. Med tanke på kommunesammenslåingen og målbildet er det også avgjørende å etablere samarbeid med Narvik og Tysfjord kommune om folkehelsetiltak.

Tiltak Mål/virkning Kostnader

Folkehelsekoordinator - Økt fokus på folkehelsearbeid i 1. Ansette folkehelsekoordinator kommunen og i befolkningen. 2. Stor stillingsprosent (over 50%) - Fremme det tverrsektorielle 3. Organisatorisk plassering av folkehelsearbeidet. folkehelsekoordinator - Stor gjennomslagskraft for det 4. Avklare rollen til tversektorielle folkehelsearbeidet – folkehelsekoordinator sikre god politisk forankring av folkehelsearbeidet. Folkehelse skal stå fast på agenda - Gjentar mål/virkning ovenfor i enhetsledermøter

Danne en fast folkehelsegruppe - Gjentar mål/virkning ovenfor

Inngå ny samarbeidsavtale om - Bedring av folkehelsen for befolkningen folkehelsearbeid med Nordland i Ballangen kommune. fylkeskommune - Flere leveår med god helse og utjevning av sosiale helseforskjeller for Ballangens befolkning. - Gjentar mål/virkning ovenfor Medlemskap i - Økt fokus på folkehelsearbeid i folkehelsenettverket Sunne kommunen og i befolkningen kommuner - Stor gjennomslagskraft for det tversektorielle folkehelsearbeidet – sikre god politisk forankring av folkehelsearbeidet. Vedta folkehelseplanen Alle mål!

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

8.2.1 Hvorfor folkehelsekoordinator Fylkeskommunen viser til rapport (se vedlegg/link 2) at folkehelsekoordinatorer er nøkkelpersoner foret godt folkehelsearbeid i kommunene og det å anbefales minimum 50% stilling for å få utrettet noe. Videre anbefaler fylkeskommunen en organisering i direkte linje fra rådmannen og muligheten for deltakelse i rådmannens ledergrupper ser ut til å bidra til god forankring i administrativ ledelse og sikrer at folkehelseperspektivet ivaretas i det strategiske utviklingsarbeidet.

Tiltakene som presenteres punktvis under beskriver hovedfokus for organiseringen av folkehelsearbeidet og oppgaver knyttet til folkehelsekoordinator. Listen er ikke uttømmende

Organisatoriske tiltak for et systematisk folkehelsearbeid:  Inkludere folkehelse i alle planer i kommunen  Jobbe for at folkehelseperspektivet aktualiseres i alle kommunale vedtak  Følge opp samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune  Til en hver tid oppdatere informasjonen om folkehelse/folkehelsearbeid på kommunens hjemmeside  Opprette og videreføre samarbeid i folkehelsegruppen*  Samarbeid med bedrifter og frivillige organisasjoner  Opprette internt samarbeid med alle relevante samarbeidspartnere  Opprette interkommunalt samarbeid med Narvik og Tysfjord.  Aktivt bruke/informere om tilskuddsordninger

8.2.2 Folkehelsegruppe Folkehelsearbeidet er en tverrsektoriell oppgave. Det betyr at alle de forskjellige enhetene skal arbeide med å fremme folkehelse i sin daglige drift. For å sikre systematisk og tverrsektoriell arbeid med folkehelsen anses det vesentlig å ha en folkehelsegruppe (se vedlegg/link 2). Folkehelsegruppen ledes av folkehelsekoordinator.

Denne gruppen diskuterer og drøfter organisering, ny statistikk som skal tilføres oversiktsdokumentet, målsettinger/visjoner, tiltak (nye, erfaringer, gjennomføring og videreføring)og bruk av fylkeskommunale midler (se nedenfor).

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Gruppen bør bestå av 5-12 stk; rådmann, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, en representant fra helsestasjon, en fra barnehage, en fra skole, en fra eldreomsorgen, en fra plan og næring, en fra kultur, NAV og representant fra lag/forening/frivillig sektor, en politisk representant.

Gruppen bør møtes fire ganger i året: Januar, april, august og november

8.2.3 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune Ballangen kommune har gjennom tidligere avtale (2014-2017) gjensidig forpliktet seg til å drive et godt forankret, kunnskapsbasert, strukturert og målrettet folkehelsearbeid. Folkehelselovens formålsparagraf (§ 1) legges til grunn. Alle kommunene i Nordland er nå invitert inn i enn ny samarbeidsperiode, 2018 – 2022. Denne avtalen er gjensidig forpliktende, og vil bistå kommunene med faglig tyngde og erfaring med folkehelsearbeid i Nordland, samt midler til folkehelsekoordinatorstilling og folkehelsetiltak (tilsvarende 206.000 kr).

8.3 Levekårsundersøkelse Folkehelseplangruppa syntes faktagrunnlag knyttet til helserelatert adferd er noe tynt. For å kunne planlegge for fremtiden vil det være nyttig å vite mer om hvordan befolkningen har det. Faktagrunnlaget vi sitter med i dag er kvantitativ og det er grunn for å tro at en kvalitativ levekårsundersøkelse vil kunne være et godt supplement og berike den kvantitative forståelsen av folkehelsen i Ballangen i dag. Folkehelseplanen støtter med dette opp under Ofoten-kommunenes bestilling til UIT om et forskningsprosjekt om bakenforliggende årsak til høyt sykefravær og trygdeyting i regionen.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

9 Sammendrag av Del 1- oversiktsdokumentet Faktagrunnlaget i del 1 av folkehelseplanen for Ballangen sier noe om at samfunnet har lav sosioøkonomisk status. Den største gruppen av befolkningen er lavt utdannet, har lavere inntekt og det er færre sysselsatte innbyggere sammenlignet med fylket og landet for øvrig.

De forskjellige kapitlene fra faktagrunnlaget bekrefter hverandre i forhold til det vi allerede vet om sosial ulikhet i helse (se s.93). Inntekts og utdanningsnivået gjenspeiles i helserelatert adferd og helseplager. Eksempelvis høy andel med livsstilsrelaterte helseplager (se del 1 kap. 5.2) Videre er det Grafen illustrerer sosial ulikhet i helse. Noen har tydelig at utfordringene i kommunen går på tyngre bør enn andre, økonomisk og sosialt, og det tvers av generasjoner. gjenspeiler seg i en skjevfordeling av helse.

Vi vet at bomiljøer med en opphopning av personer som tilhører lavere sosioøkonomiske grupper, påvirker den fysiske og mentale helsen negativt. Barns helse påvirkes mer enn voksne; det påvirker deres skoleprestasjoner og deres sosiale liv, som vi også kan se tendenser til i faktagrunnlaget vårt (se del 1 kap.3). I Ballangen lever flere barn i lavinntektsfamilier, dette kan føre til en økt skeivfordeling når det kommer til helse.

Både nasjonal og internasjonal forskning viser at det er særlig lavinntektsgrupper som systematisk kommer uheldig ut. Det er eksempelvis en sosial skjevfordeling knyttet til å oppleve problemer med støy, luft og drikkevann. Disse gruppene har også en lavere tilbøyelighet til å oppsøke helsetjenester. Dette kan også være en av årsakene til selvopplevd helse, høy andel med muskel og skjelettlidelser og psykiske plager og til et høyt legemeldt sykefravær i Ballangen.

Nedgang i folketall og økt levealder gjør at vi i Ballangen vil oppleve eldrebølgen tidligere enn i landet for øvrig. Befolkningssammensetningen vår gir oss en pekepinn på hva vi bør satse på for en aktiv alderdom.

Når det kommer til ressurser som vi kan bygge videre på er det flere barnefamilier som holder sammen i Ballangen enn på landsbasis, vi har høy barnehagedekning og et supplerende opptak som gir muligheter for tilflyttere. Samarbeidet rundt barn og unge oppleves godt og de fleste elevene trives på skolen. I tillegg oppgir ungdomsskoleelevene at de er fornøyd med helsa si og det er et lavt frafall på VGS.

Kommunen er naturrik, med mange muligheter for friluftsliv. Vannkvalitet og forsyningsgrad er på topp, og luftkvaliteten er strålende. Det er flere offentlige, frivillige og private tilbud

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

innen fritidsområdet og handelsstanden har et bredt tilbud til befolkningen. Dette er områder som holder liv i lokalsamfunnet og er et viktige satsningsområder videre. 9.1 Utfordringene Nedenfor er en oversikt over utfordringene som er valgt løftet frem i denne planen. De er tematisert i fargekoder som vi finner igjen under satsningsområdene. Her ser vi at temaene overlapper hverandre, som igjen sier noe om at tiltak vil treffe utfordringene fra ulike områder. 2. Eldrebølgen – 50 % økning i 2040 9. Ingen boligsosialplan 1. Nedgang i folketallet 5. Innvandring gunstig for folketallet – utfordring er integrering 8. Høy andel enslige over 45 år 29. Scorer lavt på kultur-tilbud 3. Fremskreven befolkning - 200 færre i arbeidsfør alder 6. Lav inntekt i befolkningen 12. Høy andel uføre 13. Høy prosentvis andel sosialhjelpsmottakere 14. Høyt sykefravær – spesielt i offentlig sektor 15. Lavt utdanningsnivå 7. Høy andel barn i lavinntektsfamilier 16. Lav andel barnehagelærer pr. barn 17. Lav kvalitet på drift og det fysiske miljøet i barnehagene 18. Økende tendens til nettmobbing 19. Økende opplevelse av skolefaglig press/mye lekser 20. Psykiske vansker/ensomhet synes å være et økende problem 21. Lav lese og regne ferdighet blant elevene – mange med ulike spes behov. 22. Økonomiske utfordringer knyttet til drift av skolene – reduserer muligheten for tidlig innsats. 23. Helsesøstertjenesten driftes innenfor marginale rammer – går ut over tilgjengelighet 24. Mangelfull kompetanseheving på oppvekstområdet over tid 40. Høy andel fysisk inaktive ungdommer 42. Høy andel av ungdommer snuser/røyker daglig/ukentlig 43. Høy andel ungdommer har vært tydelig beruset 44. Høy prosent andel ungdommer har prøvd hasj/marihuana/canabis 25. Få gang og sykkelstier mellom tettbebyggelse 26. Utdatert plan for fysisk aktivitet, anlegg, natur og trafikk (FANT) 27. Lite tilgjengelig informasjon om friluftsområder, natursti og nærnaturområdene 27,5. Lite universellt utformet tilgjengelighet til offentlighet 28. Labert kollektivtransport tilbud. 32. Mangler handlingsplan knyttet til sikkerhet og ulykkesforebyggende arbeid 34. Større andel skader på Ballangensværinger 36. Menn har økt dødelighet 37. Høy andel med livsstilsrelaterte helseplager 38. Høy andel med psykiske plager og lidelser 39. Få eldre vaksinerer seg mot influensa 45. Mangler lokal karlegging av alkohol og rusbruk blandet voksne 46. Mangler oppdatert russpolitisk handlingsplan

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

10 Satsningsområder Ut fra oversikten over utfordringer og ressurser i Ballangen kommune, har folkehelseplangruppa utarbeidet satsningsområdene under. De områdene som vi tilslutt har kommet frem til under, er prioritert etter anbefalt eliminerings metodikk hentet fra ideheftet til KS, ”Folkehelseplanlegging i kommunen”. Metodikken er også nøye beskrevet på www.helomplan.no.

Hovedmål ved all folkehelsearbeid er å utjevne sosial ulikhet i helse. Et annet viktig perspektiv å ha fokus på i tiltaksutformingen er psykisk helse, et område som også er en utfordring i Ballangen. For å lykkes med å fremme psykisk helse og livskvalitet, er det nødvendig å legge vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet, delaktighet og opplevelse av mestring. Derfor har vi også «å hindre utenforskap» med oss som et tilleggs perspektiv ved utarbeidelsen av tiltak. Disse gjennomgående perspektivene krever handling og samarbeid på tvers av sektorer og fag.

Med disse føringene vil Ballangen kommune spesielt jobbe innenfor disse satsingsområdene: Trygge og robuste barn, Friske og glade folk, Levende lokalsamfunn, Arbeid og deltakelse og Aktiv alderdom. Som vist i figuren nedenfor ser vi at alle områdene går inn i hverandre og påvirker hverandre. Derfor kan vi si at en satsning vi gjør på et område, vil ha effekt på andre områder. Dette avhenger selvfølgelig av satsningens art og størrelse. Satsningsområdene er basert på utfordringsbildet i del 1 – Oversiktsdokumentet, derfor er det tematisert flere underpunkter/strategier innenfor hvert satsningsområde. Disse underpunktene danner grunnlag for videre målstyring og tiltak knyttet til målene i folkehelseplanen del 2 – folkehelsearbeidet.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

10.1 Å jobbe helsefremmende

10.1.1 Utjevning av sosial ulikhet i helse Et overordnet tema i folkehelsearbeidet nasjonalt er arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i helse. Noe som innbefatter at alle skal ha lik mulighet når det kommer til utvikling av helse i Norge. Sosial ulikhet i helse er helseforskjeller om varierer systematisk langs sosiale dimensjoner. Statistisk sett er det slik at for hvert steg man beveger seg oppover den sosioøkonomiske stigen, jo bedre helse

Selv om folkehelsen i Norge totalt sett stadig bedrer seg, øker forskjellene i sykdom og helsesvikt mellom sosiale grupper. Denne utviklingen kan synes paradoksal eller motsetningsfylt. Forklaringen kan være at helsetilstanden er blitt bedre hos de fleste som har betalt arbeid, mens helseplagene har økt i mindre undergrupper der uførepensjonering og problemer som fedme, selvskading og alkoholmisbruk øker. En årsak til en slik polarisering kan være at familier som er vanskeligstilte økonomisk og sosialt i mindre grad klarer å benytte velferdsgoder som gratis utdanning og kulturtilbud som i prinsippet er tilgjengelig for alle. Dette kan bidra til at barn fra vanskeligstilte familier er ”dobbelt utsatte” fra tidlig alder. Økte sosiale forskjeller kan også skyldes at en ser på gjennomsnittsforskjeller mellom grupper som er blitt mer eller mindre selektert. (HiOA, 2014)

Helseforskjellene skapes der menneskene bor, vokser opp, lever, arbeider og eldres. Det er anbefalt at målet for å redusere sosial ulikhet i helse er å få alle grupper i befolkningen opp til nivået for dem med best helse. (Sosial –og helsedirektoratet, 2006) De mest effektive tiltakene mot sosiale ulikheter retter seg mot hele befolkningen (universelle tiltak), i form av tiltak som bidrar til sosial utjevning. Betingelsene for at en universell tilnærming skal ha en utjevningseffekt baserer seg på at innsatsen doseres etter behov, etter problemets størrelse og karakter. Dette anbefales å kombineres universelle tiltak med mer målrettede tiltak overfor de mest utsatte gruppene (Folkehelserapporten 2014).

Det å være født inn i et samfunn med lavere sosioøkonomisk stauts skal ikke være utslagsgivende for at våre barn skal ha høyere sannsynlighet for utvikling av hjerte/kar lidelse, muskel og skjelett plager eller psykiske plager for og eksempelvis havne utenfor arbeidslivet. Dette vil være vesentlig å ha oppmerksomhet på i kommunal planlegging og i folkehelsearbeidet.

Selv om innsatsens rettes mot helsefremmende og forebyggende tiltak i et livsløpsperspektiv, må man også arbeide med å begrense de sosiale konsekvensene av sykdom – og ulikheter i disse konsekvensene. Det betyr å forsøke å bryte uheldige livsbaner der ressursknapphet og helseproblemer gjensidig forsterker hverandre over livsløpet. (HIOA,2014) 94

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Livsløpsperspektivet: Hvor skal innsatsene rettes? En mye brukt metafor handler om hvor i årsakskjeden mellom sosial ulikhet og helse en kan gripe inn. Hvis årsakskjeden er en elv, vil noen faktorer være ”oppstrøms”. Dette er de bakerste årsakene – årsakene til årsakene – altså selve ulikhetsstrukturen. Å redusere reproduksjonen av ulikhet over generasjoner, og å øke innteksts/utdanningsnivået i samfunnet, er eksempler på slike tiltak.

En kan også tenke seg «midtstrømsintervensjoner», altså tiltak rettet inn mot å begrense skaden av en ulikhet som allerede er etablert. Et eksempel kan være å bedre arbeidsmiljøet/kultur/trivsel.

Til sist kan en lansere tiltak «nedstrøms». Dette kan handle om lik tilgang til helsetjenester, eller å endre folks helsevaner. Vi argumenter for at innsatsen må rettes inn mot alle intervensjonspunktene, men at oppstrøms- og midtstrømsfaktorer vil være mest effektive på lang sikt. Tiltak som settes inn tidlig i livet kan ventes å være særlig effektive

Figur 1

Mye folkehelsepolitikk handler om å få folk til å treffe de rette valgene. Valgene vi tar påvirkes av ønsker, holdninger og oppfatninger, men de påvirkes også av hva som er mulig, og hvor store resurser vi trenger i å legge inn for å oppnå det vi ønsker. Noe som kalles handlingsbetingelser. Gjennom strukturelle tiltak, om hva som er lov eller ikke lov, lett eller vanskelig, dyrt eller billig, styres folks handlinger i en retning som er gunstig for helseulikhetene.

Størst påvirkingseffekt har statlige og fylkeskommunale føringer, men som kommune er det vi som er ansvarlig for forvaltningen til folket, faktisk helt ned på individnivå.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Eksempelvis kan et av tiltakene knyttet til «levende lokalsamfunn» handle om å styrke kommunens kontakt mot lag og foreninger, med en felles innsats om målet «alle barn skal ha lik mulighet til å delta i fritidsaktiviter». Dette målet vil også inngå i satsningsområdene Arbeid og deltakelse, Trygge og robuste barn, friske og sunne folk. Ansvaret for å komme i gang med dette arbeidet ligger da i hovedsak på kultur, som er kommunens bindeledd til det frivillige.

10.1.2 Psykisk helse Et helseområde som var særlig utfordrerne i Ballangen Psykiske plager og lidelser kan var psykisk helse. Dette er et område som vi både har medføre en betydelig redusert statesikk som viser tendenser fra den yngre delen av funksjonsevne i hjem og befolkningen og den eldre/voksne delen av folket. (se skole/arbeid og tap av del 1; s 40-41 og s 68-69). I tillegg til konkrete tall på livskvalitet. Psykiske lidelser området, scorer vi lavt på andre områder som har utgjør i alle OECDlandene en direkte negativ effekt på den psykiske helsen, for stadig større andel av all eksempel ensomhet, lav sysselsetting, andre sykemelding og uføretrygding. helseplager og levevaner, kulturtilbud, kvalitet i Nesten hver tredje person som barnehagene og tilgjengelig skolehelsetjeneste. er uføretrygdet her i landet er Skal Ballangen kommune kunne planlegge utviklingen det pga. psykiske lidelser. av lokalsamfunnet fremover er det viktig å ha et økt ..Depressiv tilstand står for fokus på psykisk helse. Psykisk helse vil være et den største andelen av de gjennomgående tema i hvert satsningsområde. tapte årsverkene og mange Nasjonalt og internasjonalt får psykisk helse stort fokus, tapte årsverk er knyttet til fordi at psykisk uhelse øker i befolkningen og vil ha akutt stress og psykiske store helsemessige konsekvenser i fremtiden. symptomer. (Bedre føre var, 2011 s 17) Hvordan jobbe med å fremme god psykisk helse? Psykiske lidelser og plager utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. I veilederen Bedre føre var, er det listet opp en rekkeområder og konkrete tiltak som er med å påvirke risikofaktorer for utvikling av psykisk uhelse og faktorer som styrker god psykisk helse og beskytter individer mot å utvikle lidelser i perioder med store belastninger. Dette er viktig å ha med seg i folkehelsearbeidet.

Lav sosioøkonomisk status vil for eksempel først kunne få en negativ virkning på den psykiske helsen hvis dette fører til opplevelse av maktesløshet og manglende evne til å mestre livsbelastninger. Her vil ulike beskyttelses og belastningsfaktorer inngå i et komplekst samspill. Hvilket sosialt nivå faktorene tilhører, vil imidlertid være bestemmende for hvilke instanser som skal være ansvarlig for det forebyggende arbeid, og for hvilke strategier som kan 96

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

anvendes. Bortsett fra enkelte individrettede tiltak, vil ansvaret for de fleste forebyggende tiltak som regel ligge utenfor helsevesenet, som for eksempel å styrke tidlig innsats i barnehagene.

Å hindre utenforskap - øke deltakelse og sosial inkludering Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av fellesskapet. Det kan Psykiske lidelser: Om lag 30-50 prosent være personer som står utenfor skole- og av den voksne befolkningen vil få en arbeidsliv som har et svært begrenset sosialt psykisk lidelse i løpet av livet. Psykiske nettverk eller som ikke opplever tilhørighet til lidelser utgjør 42 prosent av økningen i storsamfunnet. Utenforskap er et strukturelt totalt antall tapte dagsverk. samfunnsproblem. Det har store konsekvenser Ensomhet: Andelen nordmenn som bor som er til hinder for at enkelte mennesker kan har alene har økt. Sosiale nettverk er leve gode liv. viktig. Undersøkelser viser sammenheng mellom nedsatt Utenforskap kan ramme alle, men noen grupper funksjonsevne, ensomhet og depresjon. er mer utsatt. Årsakene til utenforskap er mange Rus: Folkehelserapporten (2014) viser og sammensatte. De som står utenfor at alkoholforbruket har økt med cirka fellesskapet har gjerne flere utfordringer. 40 prosent siden tidlig 1900-tall. Psykiske helseproblemer, rus- og Fattigdom: Inntektsulikheten har økt. alkoholmisbruk, ensomhet, fattigdom og Tall fra SSB viser at rundt 84.000 barn i manglende integrering er de viktigste årsakene Norge bor i familier med vedvarende til at personer faller utenfor. Faktorer som også lavinntekt. Barn med øker spennet i sosial ulikhet i helse. innvandrerbakgrunn er særlig utsatt.

Det lønner seg å jobbe med integrering og fellesskap. At mennesker står utenfor sosiale fellesskap, arbeidsliv og utdanningssystem er sløsing med samfunnets ressurser. Fremtiden skapes nå, og fremtiden trenger flere folk i arbeid og aktivitet.

Konsekvensene av utenforskapet er store, både for den enkelte og for samfunnet. Et mer inkluderende samfunn er derfor viktig for dem som i dag står utenfor, men det er også viktig for oss som akkurat nå står innenfor.

Problemet med utenforskap må løses lokalt, for kommunen har menneskene som ser folk i øynene. Mange som havner utenfor trenger hjelp til å komme inn igjen. Faller vi utenfor, er det lite trøst å finne i en stortingsmelding eller en rikspolitisk debatt om inkludering. Vi trenger å bli møtt av mennesker, ikke av festtaler om inkludering, integrering og felleskap.

Det finnes verken fotballtrenere, nabokjerringer eller lærere på statsbudsjettet. Det er mennesker som må invitere mennesker inn i fellesskap. Og de finner hverandre lokalt. Utenforskap er et nasjonalt problem som løses best lokalt.

Oversiktdokumentet til Ballangen kommune viser til utfordringer knyttet til utsatte grupper for utenforskap, det vil derfor vies fokus til dette området innenfor alle satsningsområdene.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

11 Tiltaksdel Når det gjelder valg av tiltak er de basert på folkehelseutfordringene. Hovedvekten av tiltak er rettet mot befolkningen som helhet, ikke mot enkeltindivider. Det er lagt vekt på at tiltakene skal treffe bredt og dermed være med på å utjevne sosiale helseforskjeller. Tiltakene er valgt ut fra hva kommunen kan påvirke og gjøre noe med.

Den/de som står øverst i kolonnen ”ansvarlig” ansees som hovedansvarlig for tiltaket.

Tiltakene er ikke på detaljnivå i beskrivelsen, det er lagt vekt på overordnede føringer som de ansvarlige kan jobbe med i samarbeid med alle sektorer i kommunen og andre aktører.

Hvert satsningsområde har en liten innføring i tematikken og det er utarbeidet arbeidsmål på bakgrunn av utfordringene. Tiltakene baserer seg på målene, og det er også beskrevet ønsket virkning av tiltak på de fleste områdene. Gjenngående er at det må utredes eller opprettes forum for samarbeid før mere konkrete synlige titlak settes til verks.

Bildet er fra Stollen barnehage tatt i forbindelse med folkehelseuka 2016

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

11.1 Trygge og robuste barn – tidlig innsats

Folkehelse på dette området handler om å tilrettelegge for at barn og unge får gode oppvekstsvilkår og en meningsfull hverdag uten frykt og utrygghet. Barn og unge i Ballangen kommune fortjener at vi setter dem i sentrum og anerkjenner deres ressurser og behov slik at de opplever å bli sett og verdsatt, og rustet til å mestre livet. Dette handler om å styrke fokus på mestring, selvfølelse og samhold, blant annet ved å legge til rette for at alle sikres mulighet for deltakelse og bevegelse.

En god barndom varer hele livet. Trygg tilknytning, helse og livsstilsvaner, sosial kompetanse, selvfølelse og mestringsområder etableres i ung alder. Det helhetlige tjenestetilbudet i kommunen er en del av de bakenforliggende strukturene i et barns oppvekst. Tjenestene må være tilgjengelige og gi effektiv hjelp, og samarbeidet mellom de kommunale Bildet er fra Kjeldebotn barnehage og skole tjenestene må være samordnet og godt. folkehelseuka 2016

De fleste barn og unge har gode oppvekstsvilkår og en meningsfull hverdag. Men til tross for mer oppfølging, innsats og flere ressurser enn noen gang både hos foreldre og i offentlige tjenester, ser vi at det blir flere utsatte barn og unge som ikke opplever mestring og som faller utenfor nasjonalt sett. Vi har mye kunnskap om barn som opplever utfordringer og som står i fare for å falle fra skole og arbeidsliv. Mange av risikofaktorene ser vi tidlig i et barns liv. Dess tidligere et problem oppdages og innsats settes inn, desto større er sannsynligheten for en positiv utvikling.

Mange av tiltakene rettet mot barn, er knyttet opp mot helsestasjonen og skoler/barnehager fordi her treffer vi alle barna. Ved å forebygge i gruppen barn –og unge og styrker familien kan en forebygge atferdsproblemer i skolen, bedre skoleprestasjoner og livsmestring. Videre kan en forebygge livsstilssykdommer, sosial ulikhet i helse og frafall fra videregående skole. Forebygging er derfor viktig også sett i et langsiktig sosioøkonomisk samfunnsperspektiv.

Betydningen av «tidlig innsats» er todelt. Det kan bety innsats tidlig i barns liv eller tidlig i en problemutvikling hos et barn eller ungdom. Tidlig innsats for å øke elevers skoleprestasjoner kan omhandle styrking av språkferdigheter i barnehage og tidlig skoleår. Å ha et velutviklet språk bidrar også til å styrke grunnleggende kognitive ferdigheter. Dette kan igjen styrke skoleprestasjoner og redusere sjansen for frafall fra videregående opplæring. (helsedirektoreatet.no). For god kognitiv og språklig utviling har barna behov for tygghet.

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

DETTE SKAL BALLANGEN KOMMUNE JOBBE MOT

1. Styrke barnehagene og skolene sin rolle som sosialt utjevnende folkehelseaktører. 2. Styrke helsestasjonens tilgjengelighet, og dens rolle som primærforebyggende tjeneste. 3. Legge til rette for at alle barn og unge får tilgang til og mulighet til deltakelse i et bredt og allsidig idretts-, kultur- og aktivitetstilbud, også de som faller utenfor ordinære organiserte tiltak. 4. Ha fokus på å styrke psykisk helse gjennom temadager, antimobbearbeid og tverrfaglig innsats. 5. Sikre trygge skoleveier, og stimulere til at barn går eller sykler til og fra skolen

Mål Tiltak Ønsket virkning Ansvar

1. Styrke barnehagene og Sertifiserte Økt trivsel og Enhetsledere for skole skolene sin rolle som helsefremmende mestring i skolen. og barnehager. sosialt utjevnende skoler/SFO og Utjevnede sosiale Medansvar: Folkehelse- folkehelseaktører barnehager innen 2020 helseforskjeller koordinator

Følge gitte kriteriesett Redusere fra fylkeskommunen forekomst og (se vedlegg/link 3) utvikling av livsstilsrelaterte helseplager Øke grunnbemanning i Kvalitetssikring av Enhetsledere for Barnehagene til barnehager. barnehagene normnivået i Norge Forebygge psykiske (fra 7 b o/3 år pr. og fysiske (styrerne fremmer sak voksen til fra 6 b o/3 år helseplager til rådmannen, slik at pr. voksen). Bygger tillit saken kommer til mestring og kommunestyret selvfølelse. snarlig(helst ved 1. budsjettregulering 6.april 2018)) Kompetanseheving i Kvalitetssikring av Enhetsledere for skole skole/SFO og barnehager og og barnehager barnehagene skoler

Forebygge psykiske og fysiske Både innenfor tidlig helseplager innsats og foreldreveiledning Bygger tillit mestring og

selvfølelse.

100

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

2. Styrke helsestasjonens Øke bemanning i Forebygge psykiske Enhetsleder for HOT tilgjengelighet, og dens helsestasjonen og fysiske rolle som /skolehelsetjenesten helseplager primærforebyggende- tjeneste. 100 % stilling, hvorav Bygger tillit 60% barneskole mestring og (normtall) selvfølelse.

Øke Økt fokus på å Enhetsleder for HOT helsesøstertjenestens avdekke kompetanse på problemutvikling i en tidlig fase og foreldreveiledning, sette i gang tiltak eventuelt i samarbeid med andre etater som har tjenester rettet mot barn og deres familier.

4. Ha fokus på å styrke Markere psykisk helse Økt åpenhet og Enhetsledere for skoler psykisk helse gjennom dag/ temauke psykisk kunnskap om og barnehager temadager, helse hvordan ungdom antimobbearbeid og kan ivareta egen Medansvar: tverrfaglig innsats. psykisk helse folkehelsekoordinator, Redusere psykiske enhetsleder for kultur plager og helsestasjon

Jobbe med Redusere bruk av Rådmann/ rusforebyggende tiltak tobakk/snus og Kommunestyret gjennom rusmiddel rusmidler blant politisk handlingsplan ungdommer. Medansvar: og egen tiltaksplan for Ruskonsulent/ unge i Ballangen prosjektgruppe kommune Opprette et felles Bygger tillit Rådmann arbeidsforum for mestring og tematisering av tidlig selvfølelse Medansvar: innsats Helsestasjon / se på muligheten for Enhetsedere for skole å videreføre prosjekt og barnhager «vårres fremtid, vårres Barnevern unga» NAV

3. Legge til rette for at alle Stimulere til sosial Forebygge psykiske Enhetsleder for skoler. barn og unge får tilgang til deltakelse, bevegelse og fysiske Medansvar FAU og og mulighet til deltakelse i og fysisk aktivitet i helseplager folkehelsekoordinator et bredt og allsidig idretts-, skolegården, også Bygger tillit kultur- og aktivitetstilbud, utenfor skoletid mestring og

101

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

også dem som faller (ligger dette under selvfølelse utenfor ordinære kriteriesettet) Øker konsentrasjon organiserte tiltak. Opprette BUA Øke fyiskisk Folkehelsekooridnator

utstyrssentral aktivietsnivå Medansvar Enhetsleder for kultur Hindre utenforskap

Aktivt opplyse om Redusere antall NAV mulighet for økonomisk ensomme hjelp hos NAV til ungdommer medlemskontigent ol. Redusere psykiske for barnefamilier plager og lidelser

Etablere ressursgruppe Økt åpenhet og Enhetsleder for kultur for ungdomssatsing kunnskap om Medansvar psykisk helse folkehelsekoordinator Redusere helsestasjon ensomhet og utenforskap blant unge

Flere sosiale og Økt trivsel, Enhetsleder for kultur kulturelle møteplasser mestring og Medansvar for ungdom samhold. folkehelsekoordinator og ungdomsråd

Organisere fellers Flere barn deltar i Folkehelse- arrangementer med aktiviteter, skaper koordniantaor MH-friuftsråd opplevelser i ferien som øker trivsel, Medansvar: Enhetsleder Friluftskole på livskvalitet og for kultur sommeren og i bedrer levevaner vinter/høstferie Se på muligheten for Flere barn deltar i Folkehelsekoordinator aktiviteter i skoleferier: aktiviteter, skaper Åpen hall, basseng og opplevelser i ferien Medansvar andre anlegg. som øker trivsel, folkehelsegruppa livskvalitet og bedrer levevaner 5. Sikre trygge skoleveier, Videreføre arbeid med Tygge skoleveier, Enhetsleder for plan og og stimulere til at barn går trafikksikkerhet forhindre ulykker næring eller sykler til og fra skolen Kartlegge og utarbeide tiltak for sikker skolevei

102

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

11.2 Friske og glade folk

Satsningsområdet «Friske og glade folk» handler om levevaner og helserelatert adferd. På dette feltet handler mye om å legge til rette for at befolkningen lever etter anbefalinger om fysisk aktivitet, kosthold, tobakkvaner, og om styrking av psykisk helse gjennom aktivitet og tilbud. Deltakelse og sosial inkludering er også en naturlig del av dette satsingsområdet.

Disse tiltakene bygger også på kommunens gode ressurser, friluftsliv og frivillig innsats. Det er innen dette området vi ser en Bildet er fra Gapahuken på Djupåsfjellet folkehelseuka 2017 klar link mellom utfordringer og tiltak. Dette er alle tiltak som er med på å begrense utfallet av allerede gitte problemområder, men som også setter i gang arbeid som vil kunne gi effekt tidligere i et livsløpsperspektiv.

Å legge til rette for gode levevalg for befolkningen, gir utslag for menneskets selvopplevede helse og forbygger er rekke livsstilsrelaterte sykdommer som koster samfunnet enormt med penger.

DETTE SKAL BALLANGEN KOMMUNE JOBBE MOT

1. Å gjøre det lett for folk å ta gode livsstilsvalg, spm gjelder både for psykisk og fysisk helse 2. Øke fokus på forebyggende og helsefremmende aktiviteter 3. Øke bruk av nærnaturområder, gangstier og turløyper 4. Fremme samarbeid med frivilligheten for en bedre folkehelse.

103

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Mål Tiltak Ønsket virkning Ansvar 1. Å gjøre det lett for folk Jobbe for utbygging Tilrettelegging for økt Enhetsleder for plan og å ta gode livsstilsvalg, av gang- og gang og sykkelferdsel næring som gjelder både for sykkelstier psykisk og fysisk helse Bedre sikkerhet for Vedlikehold, barn og unge. belysning, merking/skilting og Ved å øke fysisk strøing av gangfelt. aktivitet i befolkningen kan en reduserer livsstilsrelaterte helseplager 1. Å gjøre det lett for folk Videreføre drift av Forebygge og redusere Enhetsleder for HOT, å ta gode livsstilsvalg, når frisklivssentralen utfallet av det kommer til psykisk - Fast tjeneste livstilrelaterte Medansvar: folkehelse- og fysisk helse sykdommer. koordinator Utforske mulighet for 2.Øke fokus på å tilknytte ernærings- Økt bevisthet til forebyggende og fysiolog i tjenesten levevaner som fysisk helsefremmende aktivitet, kosthold, aktiviteter tobakksbruk. Tiltak har også effekt i forhold til psykisk helse, eksempelvis veiledning i søvn

Kompetanseheving Øke mestring og Enhetsleder for HOT innenfor forståelse av egen depresjon/angst, psykisk helse og Medansvar belastningslidelser og belastning. Folkehelsekoordinator stressmestring Frisklivssentralen, er (frisklivssentralen / kursbasert og hjelper helsestasjonen) både voksne og barn Kommuene psykolog Øke fokus på mestring Enhetsleder for HOT -en rolle inn i ved belastning i livet frikslivsarbeidet

Diabetes sykepleier Forebygge utvikling av Enhetsleder for HOT (fortsette med denne diabetes/ forhindre stillingen) senskader av diabetes. Bedre livskvalitet, friskere diabetikere som holder lengre i jobb og sosialt Utrede behov for Forebyggende arbeid i Enhetsleder for HOT kreftsykepleier forhold til livsstilsrelatert kreft

2. Øke fokus på Årlig markering av Synliggjør tematikken Folkehelsekoordinator

104

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

forebyggende og folkehelseuka hos innbyggerne og helsefremmende viser frem det allerede Medansvar aktiviteter eksisterende gode folkehelsegruppa folkehelsearbeidet vi har i kommunen. I samarbeid med frivillighetssentralen

3. Øke bruk av Jobbe for universell Økt aktiv deltakelse for Enhetsleder for plan og nærnaturområder, utforming av alle næring gangstier og turløyper nærturområder som eksempelvis til I samarbeid med Kjærringhølla handikapforbundet og folkehelsekoordinator Merking og Tilgjengelig gjør Enhetsleder for kultur registrering av stier og turstier og løyper til turløyper både innbyggere, I samarbeid med hyttefolk og turister. turlaget og MH- Oppdatert løypekart Lavterskel aktivitet. friluftsråd på nett og papirformat

Fremme viktigheten Gjør områder Enhet for kultur av/ igangsette arbeid tilgjengelig for med lokal sti- og etablering av turstier i samarbeid med turlag, løypeplan og gir grunnlag for MH- friluftsråd søknad om midler til utvikling. Aktivt bruke Øker tilgjengelighet til Enhet for kultur Naturlos økt bruk av naturen for fysisk utfoldelse Medansavar Øke mulighet for fysisk folkehelsekoordinator aktivitet I samarbeid med turlag, Øke trivsel og bolyst MH- friluftsråd m.m

4. Fremme samarbeid Etablere forum for Få flere i fysisk Enhet for kultur med frivilligeheten for en kultur og fritid aktivitet bedre folkehelse. Medansvar Folkehelse- «folkehelse –et felles Økt livskvalitet, trivsel koordinator ansvar» og bedre levevaner

105

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

11.3 Aktiv alderdom

Demografisk utvikling i Ballangen kommune skiller seg ikke fra andre små nordnorske kommuner. Eldrebølgen er vår største utfordring i fremtiden. Dobling av antall eldre til 2040, og nedgang i resterende befolkning, stiller krav til at vi må legge til rette for en aktiv alderdom. Det som skiller Ballangen fra landet for øvrig er at eldrebølgen treffer tidligere her, allerede i 2025 er det ca. 120 flere personer over 65 år enn i 2015, og tilsvarende færre i arbeidsfør alder. I 2040 er det fremskrevet ca. 160 flere over 65 år enn i 2015, hvorav en økting på 146 personer som er over 80 år.

Når kommunen skal planlegge for en aldrende befolkning må tiltak treffe tidligere i livet og på andre områder enn i helsesektoren. For kun 10% av folkehelsearbeidet gjøres i helsesektoren og resterende i andre sektorer. Kommunen må se på mulighetene for å sikre en samfunnsutvikling med trygg, meningsfull og verdig alderdom. Nasjonalt satses det blant annet på økt frivillig innsats og deltagelse blant eldre, helsefremmende tiltak og tiltak for økt selvhjulpenhet. For at Ballangen kommune skal legge til rette for en lang, frisk og aktiv alderdom, må en ser nærmere på hvem de eldre er i dag og hvem de er i 2025 og 2040

Mange helsefremmende tiltak som har noe å si for alderdommen vil en finne under de andre satsningsområdene. Under dette området vil det være spesifikke tiltak for bedring av helse i alderdommen, tiltak som settes i gang senere i livsløpet. Mange av tiltakene knyttet til de eldres helse vil ligge i organiseringen av helse og omsorgstjenesten, i rehabilitering og Bildet er lånt fra Fremover habliteringsplanen. Folkehelseplanen kan si noe om hvor innsatsen bør rettes i forhold til levevaner, samt anbefale noen områder innen samfunnsplanlegging og eldreomsorg

De fleste eldre i dag er ressurssterke. Utviklingen av nærmiljø og lokalsamfunn vil ha betydning for hvordan eldre innbyggere kan delta og leve mest mulig selvstendig.

Stadig flere eldre lever lengre med god helse, dette er et gode både for den enkelte og for samfunnet. Folkehelsearbeidet har som mål å fremme innflytelse, aktivitet, deltagelse og selvhjulpenhet hos eldre. For samfunnet ligger det et potensiale i å benytte seg av de store ressursene og erfaringene som denne mangfoldige gruppen representerer.

Å bli eldre innebærer mange endringer som både kan belaste og berike livskvaliteten. Dette kan være endringer knyttet til arbeids- og fritid, familieforhold og sosialt nettverk. I tillegg

106

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

medfører det å bli eldre en høyere risiko for kroniske sykdommer og funksjonstap. Dette kan for mange innebære at muligheten for deltagelse i helsefremmende aktiviteter reduseres. 80% av alle skader blant eldre er bruddskader, og særlig hoftebrudd bidrar til redusert funksjon for den enkelte og store omkostninger for samfunnet.

DETTE SKAL BALLANGEN KOMMUNE JOBBE MOT

1. Sikre at flere kan leve lengst mulig hjemme med god livskvalitet 2. Øke fokus på sikkerhet og forebyggende arbeid i hjemmene 3. Øke fokus på forebyggende og helsefremmende aktiviteter i alderdommen 4. Legge til rette for gode boligforhold for eldre med kort avstand til nærsentra 5. Ha fokus på universell utforming inne og ute

Mål Tiltak Virkning Ansvar

1. Sikre at flere kan leve Øke samhandling med Stimulere til sosial og Enhetsleder for lengst mulig hjemme med frivilligheten fysisk aktivitet hos HOT god livskvalitet Strategi for ivaretaking av eldre, forbygge de eldre – å bo lengst ensomhet. I samarbeid med mulig hjemme eldrerådet Utarbeide plan for HOT Forberedt når Enhetsleder for inn mot eldrebølgen eldrebølgen når oss i HOT 2025 mot i år 2040 i omkringliggende kommuner Helsestasjon for eldre – Helsefremmende Enhetsleder for lavterskeltilbud i forhold tiltak som kan «se» HOT til psykiske plager, syn og utfordringene før de hørsel ol. utvikler seg til en I samarbeid med større plage for den helsestasjon, enkelte, og frisklivssentralen / forebygger læring og samfunnsøkonomisk mestringssenteret. utfordring. Prioritere tilgang på ny De eldre kan bo Enhetsleder for velferdsteknologi hjemme lengre HOT Frikjøper helsepersonell til andre oppgaver Tryggere alderdom for dem som bor hjemme

2. Øke fokus på sikkerhet Forebyggende kartlegging Forebygger skader og Enhetsleder for og forebygddede arbeid i av sikkerhet i hjemmene fall i hjemmet, fanger HOT

107

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

hjemmene og fallfare for de over 75 opp problemer tidlig. år Medansvar folkehelsekoordina tor og folkehelsegruppa

I samarbeid med frivillighetssentrale n Videreføre Redusere Enhetsleder for strøsandprosjekt – fall/fallskader og øker plan og næring formidle sosial deltakelse abonnementsordning Medansvar Folkehelse- koordniantaor 3. Øke fokus på Sosiale og kulturelle Hindre ensomhet og Enhet for kultur forebyggende og møteplasser for eldre inaktivitet blant helsefremmende mange eldre I samarbeid med aktiviteter i alderdommen Aktiv og planmessig bruk Sikre involvering, av midler fra Den læring og utvikling i eldreråd, Kulturelle Spaserstokken alle livsfaser frivillighetssentral Økt trivsel og diakonien og andre livskvalitet

Økt samfunnsdeltakelse og menneskeverd for eldre. Opprette gruppebaserte Forebygger fall, øker Enhetsleder for tilbud med fysisk aktivitet funksjonsnivå, er HOT for eldre sosialt og gjør at folk kan bo lengre Medansvar hjemme. folkehelsekoordina tor

I samarbeid med Frisklivssentralen/ frivillighetsentralen Arrangere temabaserte Møteplass på tvers av Folkehelsekoordina kursdager/kafedager generasjoner, skaper tor samhold, forebygger ensomhet og I samarbeid med opplyser. frisklivssentralen, frivillighetssentrale n, eldrerådet lærings/mestringss enteret i Narvik Felles middag for dem Sosialt. Enhet for kultur over 75 en gang i måneden I samarbeid med frivillighetssentrale n 108

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Gode kollektive tilbud for Øker muligheten for enhet for kultur å bringe eldre til sentrum deltakelse i sosiale I samarbeid med og aktiviteter forum frivillighetssentrale n 4. Legge til rette for gode Boligplan – boliger Å bidra til et godt og Enhetsleder for boligforhold for eldre med tilpasset de eldre. Lett selvstendig liv i plan og næring kort avstand til nærsentra tilgjengelig og i hjemme ved å fremme helse og tøffelavstand til butikken trivsel, samt å forebygge ulykker og sykdom. 5. Ha fokus på universell Lage en oversikt over Legger til rette for lik Enhetsleder for utforming inne og ute offentlige bygg/anlegg mulighet for plan og næring som ikke er universelt deltakelse for alle. utformet

109

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

11.4 Arbeid og deltakelse Arbeid er bærebjelken for velferden, både i samfunnet og for enkeltindividet. Arbeidet kan for mange gi inntekter som kan brukes til å kjøpe varer, tjenester, fritidssysler og bolig – kort sagt frihet til å utfolde seg i tråd med det en mener er et godt liv. For mange kan arbeidet også gi tilgang på sosialt fellesskap, være en arena for selvrealisering og utfoldelse, og et sted som møter oss med forventninger vi setter pris på å oppfylle. Kjeldebotendagan. Bildet er lånt fra Fremover Gode jobber kan rett og slett være bra for helsen! De holder oss i aktivitet, er meningsfulle, og gjør at vi føler oss verdsatt.

Ikke alle har en jobb. Arbeidsledighet er et problem både for samfunnet og for den enkelte. Fra et folkehelseperspektiv er det uheldig om folk som ønsker å arbeide blir stående lenge utenfor arbeidslivet, særlig i de tilfellene der dette svekker levekårene og barns oppvekstmiljø.

I folkehelseplanen handler dette satsningsområdet først og fremst om hvordan en kan forhindre utenforskap i arbeidslivet, og hva som kan gjøres for å fremme deltakelse og inkludering i arbeidslivet.

Næringsutvikling/nye arbeidsplasser ivaretas gjennom andre planer i kommunen. Flere av tiltakene som ligger under de andre satsningsområdene vil også være med å påvirke dette området, og motsatt.

Det vil være av vesentlig betydning for Ballangen og folkehelsearbeidet at det rettes stort fokus mot de bakenforliggende årsakene til sysselsetting og uføre, slik at rett innsats kan iverksettes for fremtidige levekår.

DETTE SKAL BALLANGEN KOMMUNE GJØRE

1. Legge til rette for økt bolyst gjennom arbeidsmuligheter i Ballangen og Ofotregionen. 2. Inkluderende arbeidsliv og tilbud for dem som havner utenfor arbeidslivet 3. Skape arenaer som tar opp temaer som åpenhet, inkludering og tilhørighet både kommunalt og i frivillige lag og organisasjoner 4. Sikre god inkludering av tilflyttere og flyktninger 110

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Mål Tiltak Virkning Ansvar

1. Legge til rette for økt Kompetanseplan for Rådmann bolyst gjennom Ballangen, spesielt i I smarbeid med arbeidsmuligheter i forhold til eldrebølgen Ballangen og enhetsledere Ofotregionen.

Sommerjobb sentral Rådmann for ungdom I samarbeid med enhetsleder for plan og næring

Fortløpende opptak i Rådmann Barnehage I samarbeid med enhetsledere for BH

Pendlere; øke Rådmann/kom Kollektivtrafikk munestyre

I kommunen: Rett kompetanse på rett plass Rådmann gir gevinster som økt Lyse ut og ansette i effektivitet, trivsel, nedsatt I samarbeid langtidsvikariat, ledige med sykefravær, bra tjenestetilbud. stillinger. enhetsledere

Beholde kompetansekravene selv ved kutt i antall stillinger

2.Inkluderende Tettere samarbeid arbeidsliv og tilbud for mellom arbeidsplasser, dem som havner sykemeldere, utenfor arbeidslivet behandlere og nav

3. Skape arenaer som Aktiv på dagtid - tar opp temaer som åpenhet, inkludering og tilhørighet både kommunalt og i frivillige lag og organisasjoner

111

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Bruke mer av næringslivet i arbeidsrettede tiltak

Øke samarbeid mellom kommunal og private bedrifter i Ballangen om arbeidsrettede titlak og sykefraværs- oppfølging som har dokumentert effekt.

Tilpasset innsats for å føre folk tilbake i arbeid, med særlig fokus på tilrettelegging for lavt utdannede med nedsatt helse.

Søke samarbeid med private aktører og næringsliv om tiltak som setter fokus på folkehelsen

4. Sikre god inkludering Øke integrering og Lav inntekt blant innvandrere ALLE, i av tilflyttere og deltakelse blant samarbeid med Målgruppe som ofte blir flyktninger bosatte innvandrere flyktningetjenes «glemt» i andre tiltak teIntegrering Flere innvandrere i arbeid og

samfunnsliv God integrering viktig Hindre utenforskap og for folketallet stigmatisering

Økt trivsel og bolyst for alle

Større kulturelt og sosialt mangfold

Synliggjøring av andre kulturer

112

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

11.5 Levende lokalsamfunn Nabolag og bomiljø har stor betydning for identitet, trivsel og opplevelse av tilhørighet for den enkelte. Nærmiljøet skal oppleves som trygt og inkluderende, innby til fysisk og sosial aktivitet og være tilgjengelig for alle. Det er ønskelig at befolkningen skal oppleve og engasjeres til medbestemmelse og har tilgjengelige arenaer som kan fylle rollen som felles møteplasser. Slike møteplasser kan bidra til å Tusseskolgen fra Kjeldebotendagan. Bildet er lånt fra Fremover fremme trivsel og tilhørighet uavhengig av generasjoner, interesser og kulturtilhørighet. For å få til dette er man avhengig av godt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner mm. Frivillighet er en egen verdi, det gir hverdagen mening og bedre helse for de som deltar.

Et bærekraftig samfunn kjennetegnes av at mennesker har sosial kontakt, føler ansvar overfor andre og respekterer hverandres rettigheter og behov. Videre kan begrep som deltagelse og trygghet brukes for å beskrive elementer som er vesentlige i forhold til de sosiale forholdene i et bærekraftig samfunn. Fordelingen av sosiale goder i lokalmiljøet er også avgjørende for utviklingen.

Sentralisering og urbanisering er en trend vi ser over hele verden, men i Norge har vi lykkes bedre enn mange andre i å bevare levende lokalsamfunn i hele landet. En viktig del av dette er å ha gode offentlige tilbud, en variert næringsstruktur og muligheter for både felleskap og enkeltmennesker også utenfor de store byene. Nå er stadig flere mindre steder under press. Tjenester og arbeidsplasser flyttes og befolkningsutviklingen går i feil retning. Sentraliseringen er kort fortalt sterkere enn før.

Tilgang til lokal service og tjenester er viktige elementer for trivsel og følelse av trygghet i et lokalsamfunn, i likhet med boforhold og aktivitetsmuligheter. God tilgang til lokal service og tjenester kan i tillegg redusere bruk av privatbil i fritiden til et minimum. Utvikling av stedstilhørighet vil også være vesentlig for å oppnå målene.

113

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

DETTE SKAL BALLANGEN KOMMUNE JOBBE MOT

1. Søke å fremme positiv identitetsbygging i befolkningen gjennom felles visjon 2. Legge til rette for gode bo- og oppvekstmiljø for økt bo-lyst og for å rekruttere nye innbyggere til kommunen. 3. Vektlegge kultur og frivillighet som folkehelsetiltak. 4. Utvikle nærmiljøanlegg, som kan tilrettelegges for fysiske, kulturelle og sosiale aktiviteter for alle aldre i samarbeid med frivillige, grendelag, lokale lag og foreninger.

Mål Tiltak Virkning Ansvar 1. Søke å Planlegge et Samhold, trivsel og Rådmann og fremme positiv omdømmeprosjekt tilhørighet kommunestyre identitetsbygging (holdningsskapende I samarbeid med i befolkningen arbeid) folkehelsekoordinator gjennom felles visjon Legge til rette for god Rådmann og innbyggermedvirkning. kommunestyret Eks. gjennom identitetsbygging og innbyggerundersøkelser 2. Legge til rette Boligplan for alle Enhet for plan og for gode bo- og aldersgrupper næring oppvekstmiljø for økt bo-lyst og for å rekruttere nye innbyggere til kommunen Bruke kommunens Rådmann hjemmeside godt for informasjonsspredning Jobbe for økt kollektiv- Enhetsleder for plan tilbud i Ballangen og og næring omeng 3. Vektlegge Videreutvikle og styrke Enhetsleder for kultur kultur og frivillighetssentralen frivillighet som folkehelsetiltak. Samarbeide med lokalt næringsliv om flere «anneledesdager»/eventer

«Stander og liv i gatene»

114

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Tilgjengelig-gjøre Enhetsleder for kultur informasjon om alle lag og organisasjoner

Videreutvikle Enhetsleder for kultur aktivitetskalender for Ballangen kommune I samarbeid med Frivillighetssentralen 4. Utvikle Revidering av FANT-plan Tilrettelegge for nye Enhetsleder kultur nærmiljøanlegg, forslag og søknader til som kan anlegg og nærmiljøtiltak Medansvar tilrettelegges for enhetsleder for plan fysiske, kulturelle Vedlikehold av og næring og sosiale eksisterende anlegg aktiviteter for alle aldre i samarbeid Ekstern finansiering med frivillige, gjennom tippemidler grendelag, lokale lag og foreninger. Økt engasjement og trivsel

Utrede muligheter for Enhetsleder for kultur sosiale møteplasser på tvers av generasjoner og Medansvar: folkehelsekoordinator interessefelt

115

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

12 Økonomi folkehelse Ballangen kommune Gevinsten av satsning på folkehelse i Ballangen, vil sannsynligvis være det mangedobbelte av investeringen i form av bedre folkehelse for hele befolkningen. Gevinsten vises både i kortsiktig og langsiktige resultater. De tiltakene som dekkes økonomisk i andre planer, er ikke tatt med her. Planen gjelder fra 2018 hvor tiltak som står oppført for 2018 er de tiltakene som har høyest prioritert, tiltakene er også nummerert etter prioritet.

Folkehelsegruppa anbefaler i første omgang å prioritere barn og unge i Ballangen kommune, noen prioriterte tiltak senere i livet er også tatt med her. Kostnadene er grovt estimerte og omhandler både strategiske/organisatoriske tiltak og befolkningsrettede tiltak på bakgrunn av satsingsområdene. Kostnadsberegningen er eksempler på tiltak som settes i gang de neste par årene, og er ikke konstant. Tiltakene evalueres årlig av folkehelsegruppa og godkjennes av kommunestyret (behandles i mai/juni 2018).

Kostnad/ Kostnad/ Kostnad Søkbare midler/ inntekt/ sum inntekt/ sum /inntekt/ Kommentar 2018 2019 sum 2020 1) Strategisk/organisatorisk 1 Folkehelsekoordinator 100 % 500 000 500 000 500 000 Denne stillingen er vi lønnsmidler avhengig av for å sikre systematikk i folkehelsearbeidet. Anbefales over 50 % stilling. 2 Samarbeidsavtale med Nordland + 206 000 fylkeskommune 3 Folkehelsegruppe, honorar for 30 000 30 000 30 000 ? usikker på denne deltagelse 4 Medlemskap i nettverket Sunne 5000 5000 5000 I tillegg kommer reise utgifter kommuner til nettverkssamlinger ol. SUM 535 000 535 000 535 000 (her dekker fylkeskommunens midler 100 000 kr) 2) Satsningsområder - Barn og unge

Styrke barnehager og skoler som folkehelseaktører I dag tilsier dette en økning 1 Øke bemanningsnorm i BH til 900 000 900 000 900 000 øking i 1,8 årsverk. Barnetallet normtall for barn over 3 år. varierer gjennom året. 3 Følge kriteriesettet for 50 000 50 000 50 000 Folkehelsemidler fra helsefremmende skoler og Fylkeskommunen kan brukes barnehager på helsefremmende skoler og barnehager 2 Styrke helsesøstertjenesten som 500 000 500 000 500 000 Normtall 60% barneskole primærforebyggende tjeneste 100 % stillingsressurs 5 BUA utstyrssentral 100 000 40 000 40 000 Bemanning av sentralen kan Husleie/kjøp/oppussing gjøres gjennom NAV/ Utstyrsinnkjøp frivillighetssentralen

Mulig å søke midler gjennom MH-friluftsråd

116

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

7 Temauke: psykisk helse 50 000 50 000 50 000

6 Flere sosiale og kulturelle 175 000 175 000 175 000 møteplasser for ungdom Her: økt stillingsresurs 25 % knyttet til ungdomsklubben Kompetanseheving ? ? BH/skole/SFO/helsestasjon på foreldreveiledning

Stimulere til sosial deltakelse, 250 000 (eksempel i tuftepark som er bevegelse og fysisk aktivitet i godkjent som nærmiljøanlegg skolegården, også utenfor skoletid og er dermed (ligger dette under kriteriesettet) spillemiddelberettiget + midler fra gjensidigestiftelsen opptil 50%) Trafikk sikkerhetstiltak ? ?

- Friske og glade folk

4 Frisklivssentralen 250 000 250 000 250 000 Mulighet for støtte hos Fysioterapeut 50% stilling fylkesmannen i Nordland: 50 000 + fastlønnstilskudd 98 700 kr pr år 8 Folkehelseuka 30 000 30 000 30 000 Mulig å bruke midler fra fylkeskommunen

11 Merking og registrering av stier 50 000 og turløyper/ Oppdatere løypekart på nett og papirformat

Universell utforming av ? ? Kjærringhølla

-Aktiv alderdom

9 Sosiale og kulturelle møteplasser 30 000 20 000 20 000 Aktiv og planmessig bruk av for eldre midler fra den kulturelle spaserstokken

Forebyggende kartlegging av 175 000 ? sikkerhet og fallfare i hjemmene for de over 75 år. Stillingsresurs 25%

Helsestasjon for eldre ? ?

- Levende lokalsamfunn

Omdømmeprosjekt 100 000

117

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

Videreutvikle 50 000 aktivitetskalender/nettsted for Ballangen

Sommerjobbsentral for ungdommer ? ?

Videreutvikle og styrke ? ? frivillighetssentralen

SUM 2 075 000 2 570 000 2 115 000

*Eksempel på økonomisk gevinst ved et tiltak: Beregninger viser at en fysisk inaktiv 55-åring som øker aktivitetsnivået slik at han tilfredsstiller de nasjonale anbefalingene for daglig fysisk aktivitet, vil vinne ca. 4 QALY. En QALY tilsvarer 1 million kroner. En 100 prosent stilling i frisklivssentralen koster ca. 650 000,- og hjelper i gjennomsnitt 84 personer pr år med å endre levevaner. De som bruker frisklivssentralens tilbud ville sannsynligvis ikke klart å endre sine levevaner på egenhånd. 84 personer x 4 000 000= gevinst på 3, 36 milliarder. Gevinster knyttet til brukernes gunstige endringer i kosthold, tobakksbruk, kroppsvekt eller økt arbeidsdeltakelse kommer i tillegg Kilde: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/53/Veileder%20for%20kommunale%20frisklivss entraler_IS1896.pdf

118

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

13 Evaluering Et systematisk folkehelsearbeid krever at effekten av tiltakene evalueres. Tiltakene er valgt ut fra utfordringsbildet i kommunen og vil måtte endres etter hvert som utfordringsbildet endrer seg. Det er ikke alle tiltak der effekten enkelt lar seg evaluere, men der det er mulig, bør det gjøres en evaluering.

Følgende områder skal evalueres etter planperioden 2018-2022:  Gjennomføring av tiltakene i perioden  (Levekårsundersøkelse)  Folkehelseprofilene o Spesielt fallskader og sykehusinnleggelser o Drop-out i videregående skole  Ungdata-undersøkelse  Elevundersøkelsen  Bruk av frisklivsentralen og utstyrssentralen  Opptelling av turbøker  Kommunalt sykefravær

Hver gang planen revideres (etter planperiode på 4 år) skal planen ut til høring. Folkehelsegruppa evaluerer tiltak og justerer tiltak årlig, i august.

I tillegg vil en revidering av folkehelseutfordringene beskrevet i planen, gi en pekepinn på effekten av folkehelsearbeidet selv om det vil være svært mange andre faktorer som virker inn på det totale utfordringsbildet. Endringer i utfordringsbildet vil i tillegg påvirke valget av satsningsområder og tiltak.

119

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

14 Litteraturliste

Lovverk: Folkehelseloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29?q=lov%20om%20folkehelsearbeid Forskrift om oversikt over folkehelsen: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06- 28-692 Plan- og bygningsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_2-4#KAPITTEL_2-4

Veiledere: Helsedirektoratet, 2013: God oversikten forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. KS, 2017: Folkehelseplanlegging i kommunene: www.helomplan.no

Del 1 - Faktagrunnlaget: Kommunehelsa statistikkbank: http://khs.fhi.no/webview/ Folkehelseprofil Ballangen kommune: http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1854&sp=1&PDFAar=2016 www.kommuneprofilen.no Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no Norges geologiske undersøkelse www.ngu.no Radonkart www.norgeskart.no www.miljøstatus.no www.hjorteviltregisteret.no www.statensvegvesen.no Lokal statistikk: Ung-data undersøkelsen 2017 (koRUS)

Supplerende fagstoff: Levekårsundersøkelsen i Nordland 2014, Nordlandsforskning rapport nr. 6/2014 www.helsedirektoratet.no www.fhi.no Handlingsplan folkehelsa 2013-2016, Nordland fylkeskommune. HIOA(Dhal, Bergsli, van der Wel), 2014 , Sosial ulikhet i helse, en norsk kunnskapsoversikt, sammendragsrapport. Folkehelseinstituttet, Bedre føre var, 2011 (psykisk helse) Hektoen, Lib Faksvåg, 2014: Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Høyskolen i Oslo og Akerhus. Folkehelseinstituttet 2011; Bedre føre var – Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, Helsedirektoratet 2008; Aktivitetshåndboken St.meld. nr 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforksjeller. (Strand, 2010). Strand, B. H., E. K. Groholt, O. A. Steingrimsdottir, T. Blakely, S. Graff-Iversen and O. Naess (2010). Educational inequalities in mortality over four decades in Norway:

120

FOLKEHELSEPLAN FOR BALLANGEN KOMMUNE 2017 - 2022

prospective of middle aged men and women followed for cause specific mortality, 1960- 2000. BMJ 340: c654. Pubmed.

Vedlegg/linker til vedlegg: Folkehelseprofil: http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1854&sp=1&PDFAar=2016 Fylkeskommunens rapport om samarbeidsavtalene: https://www.nfk.no/tjenester/folkehelse/evaluering-av-samarbeidsavtaler.1002239.aspx Kriterier for helsefremmende skoler: https://www.nfk.no/tjenester/folkehelse/arenaer/helsefremmende-skole/ Kriterier for helsefremmende barnehager: https://www.nfk.no/tjenester/folkehelse/arenaer/helsefremmende-barnehage/

121