Nok en gang: Nei takk til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, Nei takk!

Jeg har i mange år vært skeptisk til denne kanalen, og min skepsis har ikke blitt mindre i løpet av den senere tid. Mangt og mye kan sies om kanalen, budskapet og ledelsen (Jan Hanvold med flere). Deres teologiske ståsted, prioriteringer og satsingsområder kan være utgangspunkt for mang en debatt.

Saken er igjen dagsaktuell i forbindelse med følgende episode:

Høsten 2017 har virkelig Visjon Norge gått til krig mot ytringsfriheten og kanalkritikere gjennom å ta i bruk et meget kraftig sensurvåpen. Kanalen har via formelle klager til Twitter fått dem til å fjerne flere korte videosnutter som dokumenterer kanalens vannvidd og galskap når det gjelder forkynnelse. Den frie sitatretten får ikke lov til å bli utøvd overfor Visjon Norge og Twitter.

Fjerningen av videoklipp har spesielt gått hardt utover “Helene Harepus”, som både har fått videoer fjernet samt sin Twitter-konto @smultringer stengt (konto suspendert). Kanalen forsvarer seg med beskyttelse av opphavsretten (copyright), noe som nok bare er et vikarierende motiv for å få stoppet munnen på kritikere av kanalen. Rådgiver Didrik Søderlindi Human-Etisk forbund mener på sin side at “Jan Hanvold bruker samme virkemidler som Scientologikirken for å stanse kritikere”. Visjon Norge og Jan Hanvold sin misbruk av opphavsretten for å kneble ytringsfriheten har ikke gått helt ubemerket hen (jf. lenker i slutten av denne artikkelen).

Oppdatering mars 2018:Helene Harepus – @smultringer – er tilbake! Kontosuspenderingen er opphevet!

Kritikkoppsummering

Noe av min kritikk mot TV Visjon Norge og kanalens ledelse oppsummert:

Forkynnelsen er lite representativ for det kristne flest står for. Kanalen virker mer splittende / polariserende enn samlende for kristne. Den virker splittende både teologisk/trosmessig sett og pga. valgte uttrykksformer. Overdrevent pengemas, frekke tiggerbrev og forventninger om å gi (over evne) tienden + arven til kanalen. Tvilsomme teologi: Forkynnelse innenfor den ytre karismatiske leir, trosbevegelse-lære, fundamentalistisk konservativ forkynnelse, spekulativ forkynnelse, herlighetsteologi, velstandsforkynnelse og/eller framgangsteologi. Kanalen sympatiserer i stor grad med det som kan kalles for ekstrem karismatikk. Okkultisme og New Age – det alternativ – sniker seg inn. Hva slags spesialutgave de har av Bibelen som rettferdiggjør og gir dekning for deres tvilsomme forkynnelse vites ikke. Vekt på tvilsomme profetier og mirakler. Muligens vranglære, og i hvert fall tvilsomme forkynnelse! Forkjærlighet for utenlandske (amerikanske m. m.) “motefenomener” og tvilsomme predikanter, som kaster ut på spådommer og profetier over en lav sko. I stor grad inspirert amerikanskeav superpredikanter (TV- og vekkelsespredikanter). Hederstitler slik som profet, apostel etc. deles ut til utvalgte. Velsignelse og frelse mot betaling, og betaling for mirakler og helbredelse forkynnes til tider. Til tross for hva kanalen måtte hevde: Bibelen gir INGEN garantier for himmel på jord eller et problemfritt jordisk liv for rettroende. Store og ikke-holdbare lovnader om helse og velstand til dem som støtter kanalens arbeid. Høyst tvilsomme forkynnelsen rundt å “så inn i Guds rike” (les: Visjon Norge) for å få belønning fra Gud (høste). Overdrevent fokus på detovernaturlige og det åndelige (tegn og under). Vel sterkt Israel-fokus. Lite rom for å stillespørsmål eller komme med konstruktiv kritikk. Slike forsøk blir tolket som Satans angrep, eller spørsmålsstillerne blir stemplet som dumme. Ikke rom for åpenhet, demokrati og ytringsfrihet. Ytringsfriheten til meningsmotstandere blir forsøkt kneblet og sensurert. På sosiale medier blir kritikerne blokkert. Spørsmål og kritikk som stilles blir tolket som mobbing og/eller forfølgelse av de “rettroende”. Ofte inntas offerrollen når det “stormer”, og ellers benyttes stygge hersketeknikker for å kneble kritikerne. Kritikere og kritikk blir latterliggjort, ignorert (tiet i hel) og mobbet. De ser ned på andre kristne som har en litt annen kristenpraksis enn dem selv. Kanalledelsen utviser en oppførsel mot kritikere og spørsmålsstillere som minner svært lite om Bibelske prinsipper og et kristent sinnelag. Flere sentrale maktaktører – kristenledere, mediaredaktører og politikere – bør ta synlig avstand fra “visjonen” og slutte direkte (konkret støtte) eller indirekte (stilletiende) med å legitimere “galskapen”. Media og andre kristenledere + politikere og myndigheter – noen av dem i takknemmelighetsgjeld (?) og kameraderi – har vært noe tilbakeholdne med å rette kritisk fokus / berettiget kritikk mot virksomheten. Kanalen og grunnleggeren har noenihuga forblindede støttespillere som støtter virksomheten uansett hva som skjer – gjennom tykt og tynt. Det spilles på samvittigheten, og støttespillerne blir manipulert (indoktrinert) til å adlyde blindt. Å tenke selv eller å stille kritiske spørsmål til teologien eller ledelsen er det lite rom for. Forkynnelsen kan føre til at enkelte får helt avsmak mot all kristen tro og virksomhet (brent kristen). Delvis pga. forkynnelsen kan psykisk knekk oppstå hos enkeltmennesker. Samrøre/rolleblanding mellom Jan Hanvold sin privatøkonomi (inkludert eiendomsselskaper) og virksomhetene han leder. Kanalen drives i hovedsak av innsamlede midler, men av disse midlene går store deler med til finansiere selve driften. TV-sendinger, teknisk utstyr, lønn til Jan Hanvold, lønn til andre ansatte, husleie, administrering osv. koster masse penger. Det blir bare smuler igjen til f. eks. deres hjelpearbeid i Moldova, Albania etc. Det finnes andre mye mer verdige formål å støtte enn TV Visjon Norge –indremisjons-TV for spesielt interesserte. Eiendomsselskapet som eide det tidligere bygget til TV Visjon Norge sitt hovedkvarter – Øvre Eikervei 126 AS, Drammen – foretok ikke-godkjente bruksendringer og drev årevis ulovlig. Respekt for og etterlevelsen av lovverket ble ikke prioritert. Politisk syn langt til høyre på skalaen forfektes som det eneste riktige. Mange tvilsomme politiske uttalelser har kommet fra Jan Hanvold. Jan Hanvold: Karismatisk selgertype, USA- inspirert velstandspredikant, vet å berike seg selv økonomisk (høy lønn m. m.), mannen har en noe brokete bakgrunn og han en løs kanon som stadig kommer med rare, fornærmende og tvilsomme uttalelser. Han har sin egen måte å lese og fortolke Bibelen på som gagner ham selv primært og TV-kanalen sekundært. Utviser bøllete og fornærmende/mobbende oppførsel. For mye penger og makt i hendene på Hanvold, noe som kan bli (blir?) misbrukt. En ting er kanalens grunnlegger. Det er en del disipler og liketenkende som kan videreføre det samme usunne budskapet hvis dagens Visjon Norge skulle bli avviklet. Store planer om å ekspandere virksomheten med satsing på engelskspråklige sendinger til Europa (og resten av verden). (Utenom søsterkanalen TV Visjon Sverige ser det HELDIGVIS ut for at ekspansjonen utover i Europa har gått noe i stå.) Amatørmessige sendinger med dårlig regi, dårlige programledere osv. Jeg har stor empati og sympati med dem som blir skremt, “svindlet” og/eller lurt av kanalens forkynnelse. Spesielt svake grupper – trygdede, minstepensjonister, syke, ensomme osv. – blir forsøkt utnyttet på det groveste. Kanalen sier selv at den vil formidle “Evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse”. Selv anser de seg nok som kompromissløse forkynnere av“den rette tro” (Bibeltro) og “sannheten”. Jeg vil påstå at man med på kjøpet får en del usunn og tvilsomme ekstrem-karismatisk forkynnelse med liten eller ingen dekning i Bibelens ord. Kristen-TV = VÅS! Å støtte Facebook-siden Antivisjon / Nei til TV Visjon Norge og/eller Facebook-gruppa“Stans pengepredikantene!” anbefales.

Lista kan suppleres med knebling av ytringsfriheten og sensur, basert på vikarierende motiver av typen beskyttelse av opphavsretten. Alt gjøres for å stoppe kritikk og kritikere.

Rett etter “angrepet” mot “Helene Harepus” (@smultringer) var det relativt høy aktivitet med støtteerklæringer for hun som ble utestengt fra Twitter og fikk videosnuttene slettet. Spesielt var aktiviteten høy på Twitter, hvor mange også delte rundt på de “forbudte” videoene. Selv er jeg ikke Twitter- bruker, men jeg har som ikke-registrert besøkende av Twitter via nettleser fått litt innblikk i hva som skjer.

Det skal bli vanskelig hvis ikke umulig for TV Visjon Norge å få has med denne aktiviteten. Videoene er spredt rundt med alle vinder til mange ulike personer som igjen deler dem videre via ulike plattformer. Kritikerne av kanalen lar seg neppe kneble eller sensureres. Tviler også på at sensuren har blitt til noen god PR (reklame) for TV-kanalen.

Kanalen har drevet på med sitt i en del år nå, da kanalen ble startet allerede i mars 2003.

Sitater fra videoklipp, fra nettet (Facebook) m. m.

Noen Jan Hanvold sitater hentet fra videoklipp fra TV Visjon Norge sine TV-sendinger delt videre på nettet av diverse personer og nettsider/grupper:

Gjerrige folk, de kommer ikke inn i himmelen. Garantert. De går til helvete. Gjerrighet er det verste Gud vet. Gud hater dvaske folk. Buddha er en feit gris. Jeg elsker homofile så høyt, at jeg vil aldri vie noen homofile og påføre dem forbannelse. Kjøttet liker krim og hor, fråtseri. Gud liker ikke gniere. Bedre å ikke gi noe i det hele tatt, enn å gi 50 kroner til vår herre. Krøste denne 50- lappen sammen. Via TV-signaler: Visjon Norge gjør større gjerninger enn Jesus. Fienden bekjemper seg selv. Full fart og action der i gården. Amen! Muslimer dreper Muslimer. (Om Syria- konflikten m. m.). Journalister: De er like tykke i hodet (tjukke i huet) hele gjengen. For det er stort sett bare sekulær-fundamentalister som jobber som journalister i Norge. De stemmer Ap eller enda lengre til venstre. Gud hater homofile. Jeg respekterer overhodet ikke alle religioner. Mens en mann som Obama er muslim. “Reklame”: Hvis du trenger hjelp til å sette opp et testamente så er vi behjelpelige med det. Hva motstandere om meg tror, tenker og mener om Jan Hanvold interesserer meg overhodet ikke. Knut Arild Hareide på bleiestadiet. Vi blir økonomiske slaver. Vi NAVer et år. Og da når halve og ¾ av alle nordmenn skal leve på NAV, ja vel, så blir vi slaver hele gjengen. Ta med hele slekta til Jerusalem (Israel) i nå i år. Spander tur på dem. Hvis du ikke her penger, ja men så gå i banken og lån. Investering. NRK skulle skamme seg! De er jammen meg pengegriske der på NRK også. Min kommentar: Look who’s talking. Til helvete med hele feminismen. Homofil journalist… De fleste journalistene er forderva i sinnet sitt. Hen, det tredje kjønn. Noe er riv ruskende galt i toppen på disse intelligente folka. De kan kalle seg psykologer, sosionomer, forskere og forstå seg på det. Men, det er en gjeng med tullinger og idioter, og de skal ikke få innbille meg at det er et tredje kjønn. Kommer det noen og sier at de er hen til meg, skal jeg kaste den demonen ut av den. Kom ut, hen. I Jesu Kristi navn, Amen. Takk og lov. Jeg har vandra i tro. Kom og kjøp uten penger og uten betaling. Det ordner seg alltid. Halleluja. Frontkollisjon: Hva var det som kom ut av min munn? Jo. Jesus. Amen. Og så var det Guds ord. Amen. Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. Jeg har ikke noen nakkesleng. I Jesus navn. Amen. Hvis jeg begynner å kjenne at jeg kanskje har fått nakkesleng og snakker det ut, så plutselig har du det. Penger til Kirkens Nødhjelp eller andre organisasjoner som “hater Israel”: Gir du pengene dine inn i en sånn organisasjon, er du med på å så inn i dårlig jord. Og hva skjer da? Jo, du høster noe av den forbannelsen, faktisk, som da den organisasjonen er med… Det var jo noen gode nazister også. Om dem som støttet Hillary Clinton i den amerikanske valgkampen: Hvor dum kan du bli og fortsatt puste? Det finnes ingen vilje i dem til å ta et oppgjør med det som binder dem. Amen. Skjønner du? Og da. Da. Da sier jeg det da at. Noen ganger orker jeg ikke å be for de samme folka, som jeg har bedt 50 ganger for det samme. Skjønner du? Det er nytteløst. Ikke sant? Så skal du bare ringe inn og så skal du gi 1 500 kroner, og så skal du si ha, ha, he, he, he, ho, ho, he, he, he, he. Halleluja. Og så skal du bare se at du håner djevelen ved å gi. Herre, det er jeg trenger, er en skikkelig hjernevask. Og det er noen som beskylder meg for at jeg driver med hjernevask. At jeg hjernevasker folk. Og det trengs virkelig i dette landet. Er det noe deprimerte folk trenger, er det noe folk syndere trenger, så er det en skikkelig hjernevask. Bli kvitt depresjon: Deprimerte=> De ser ned. I det du retter deg opp fysisk, strekker skuldrene tilbake, ser opp, så klarer du ikke å være deprimert. Skjønner’u. Du må ta hånd om det der. For det at depresjon det kommer ut i fra at du aktiviserer ditt tankeliv og din munn. Skjønner’u. Det bare er sånn det er. “Krav” om å be høyt for å bli hørt av hans tunghørte gud: Men hvis du ikke har noen resultater av bønnen, ja vel, da må du begynne å be på en annen måte. Feil bønnemåte: Ja, men det er derfor du lever i nederlag, det er derfor du er syk, det er derfor du er deprimert, det er derfor for du er motløs, det er derfor du er utafor. Skjønner’u. Yes. For å si det sånn. Halleluja. En del mennesker som er syke i Norge de blir ikke helbredet. Hvorfor det? Jo for det at så lenge de har trygd. Uføretrygd. Men en ting er sikkert at om du kommer fram til forbønn for å bli helbredet, ja vel, så må du være villig til å gi opp den uføretrygda di. Og det er en del folk som ikke er villig til, og da kan du ikke regne med at Gud heller helbreder. Tatoveringer: Til helvete med det der, sier jeg. Det amerikanske presidentvalget: Først en hyllest til Trump. Deretter en tirade mot Hillary og dem som støtter henne: De heier på ei heks som heter Hillary Clinton, som er klar til å ta abort i 9. måned. Amen. God jul og godt nyttår. Hvor dum kan du bli og fortsatt puste? Amen. Hvor har du din informasjon fra? Halleluja. Amen. At Donald Trump blir gjenvalgt som president i USA (november 2020) er visstnok “til glede for oss som står for de kristne og jødiske verdiene”. Og “Til sorg for rasister, kommunister, sosialister og sekulær fundamentalister“. “(…) du må høre igjen og igjen og igjen. Fordi troen kommer da av å høre. Også det når det gjelder da å gi tienden og de hellige gaver. For det åpner himmelens sluser.” “Du vet: Det er derfor masse, mange kristne sliter med fattigdom, med sjukdom, med elendighet, med forbannelse – til tross fordi de er kristne. Og da er det noen prinsipper som de har missa underveis.” “Okay, så hva er forrådshuset? Jo, det er – Visjon Norge er et forrådshus, vet du, hvor vi velsigner da tusener på tusener av mennesker. Hvert eneste døgn så velsigner vi folk. Amen, og da – når du blir velsigna gjennom Visjon Norge – ja vel, så må du gi tienden din også her. Så vi kan få mere til å lage mere, og få mere, mat inn i forrådshuset.” “Og Gud velsigner ikke en schizofren giver.”

En liten pause. Tilbake til sitatene:

TV-sendinger, drift og distribusjon koster penger: Det er bare sånt at pga. at vi er kristne så blir vi da diskriminert på den måten at vi må betale dyr leie, både for satellittene, både for riks-tv og for å være på de plattformene vi er. Umyndiggjort, oppnevnt verge (Jesus). Så har du noe å klage på, så får du gå til Jesus og si at, nei, han der Hanvold han kan du ikke bruke. Så derfor er det så herlig at. Hvis noen vil rose oss så peker vi på Jesus, og hvis noen vil anklage oss for noe peker vi på Jesus. Det er det at han dør i en ulykke. Fordi han stod herren imot. November 2017: Derfor si jeg at. Ok. Vi trenger da 4,6 millioner kroner. For å gå da i pluss, og vi trenger å gjøre det denne måneden her. Avisen Dagen, da, som er ondskapsfulle. Altså, avisen Dagen er en ondskapsfull avis, som hele tiden henger ut meg (kommentar: Jan Hanvold),…Avisen Dagen sin journalistikk: “pur jævelskap”. Ikke tro på disse løgnene som du leser i avisen. Æh. Det er fake news, for å si det sånn. Eller det du leser på Facebook og Internett. Der er det masse gærne nettroll, det er masse gærne folk som da er der ute og er sin egen redaktør og sine egne journalister. Og som da henger, på en måte, folk ut. Og det er bare sånt det er. Men, hei, vi står her etter å ha overvunnet alt. Og som jeg sier at, en uforskyldt forbannelse den rammer ikke der som spurven er i fart og svalen i flukt. Latterliggjøring av kirke, prester og bønneform (blir ikke det samme uten lyd!): Presten sier: La oss alle be…. Så har du hele den messa. Og så sier han endelig amen, og da er folk glad. Da kakler dem som høner. Klukk, klukk, klukk. Kristenhetens dop er kaffe og kaker. Å be, det orker vi ikke…. Det nytter ikke å be sånt. Du må bryte lydmuren, i Jesu navn… Folk de gir ikke uten at de kjenner den hellige ånd. Du kan ikke manipulere folk til å gi, vet du. Men folk gir fordi den hellige ånd kommer. Media hjernevasker folk: Det blir plantet tanker og meninger som du spiser da rått. 80-90 % av alle mennesker, de tenker ikke selv. De lar media tenke for seg. Kø er ikke Bibelsk. Hanvold til NRK-journalist: – Du er en jævla drittsekk! Mye bruk av meningsløse ord (fyllmasse) slik som: “Æhhh”, “Amen”, “Skjønner’u” og “Halleluja”. Fra Facebook-siden til offentlig person Jan Hanvold 18.02.2018: “Og vi fryder oss i all snøen, som er et tegn på at Gud renser Norge. Og at vekkelse er på vei.” Falskt budskap fra Jan Hanvold på Facebook 3.3.2018: “Og når vi hengir oss til Jesus, som er Guds ord, har vi liv og suksess. Derfor er troen det som løfter oss opp, ifra motløshet, mindreverdighet, frykt, depresjon og alt annet som holder oss bundet i fiasko.” og “Og det er jo forskjellen på den som lykkes og mislykkes i livet, det er tro.” “Jeg er full av allergi….. Allergi finnes ikke dette huset….. I Jesus navn er du fri fra kaninallergi. Halleluja. Amen. Yes. Takk og lov. Vi tror ikke på allergi, vi tror på Jesus. Takk og lov og pris.” Den visjonære har sagt følgende om NAV: NAV = Naturlig Arbeids Vegring. Og han “beskylder” enkelte (hinter om) for å reise til Norge for å få penger, da det er slik det fungerer i Norge. Likevel påstår han: “Dette er ingen hån mot afrikanere eller pakistanere eller noen som helst”. Jan Hanvold: Jeg tror ikke på lungebetennelse. Jeg tror ikke på smitte… Jeg tror ikke på bakterier… Kritikk av en konkret NRK-journalist + omtale av sin egen lønn: “Han er stadig ute og henger meg ut på forskjellige måter. Da snakker han om at jeg tar ut en lønn på 1,6 millioner og at jeg tjener mer enn statsminister Erna Solberg. Jammen, sier jeg. Jeg er jo en viktigere person enn Erna Solberg, for jeg ber for Erna Solberg og regjeringen, så jeg er min lønn verd!” Om predikanter som blir valgt ut til å bli invitert til TV Visjon Norge: “Det er et godt stempel hvis du blir hengt ut på NRK (eller BBC, andre medier), æhh, så er du ekte”…. “Utskjelt og dårlig rykte..” “Velkommen til Norge!” Jan Hanvold (offentlig person) på sin Facebook-side om miljøvern og “klimahysteri”, inkludert diverse stavefeil og grammatiske feil: “Bibelen sier at snart kommer Jesus, å oppretter sitt 1000 årige fredsrike. Så det er de gode nyhetene, verden går ikke under. Det skjer først etter 1000 års rike. Da vil vi få en ny himmel og en ny jord, etter at denne jorda har blitt brent opp. Så ikke vær bekymret for klima. fortsett å spis din biff med god samvittighet. Fly som aldri før, få ikke fly skam. Og kjør bil som alltid, husk det står alltid et tog. Så skal du komme frem, bruk bilen. Og fryd deg over livet. Da sier jeg bare halleluja. Så går livet videre. Les din bibel og be, så får du inside info om fremtiden. Med Jesus går alt bra.” Dåpen i Den Hellige Ånd – må du søke – amen! Fordi at hvis du ikke søker det, så daler det ikke liksom ned i huet på deg. He he, he he! Og jeg (les: Jan Hanvold) er et levende vitne om akkurat det, at jeg har søkt Herren først, halleluja, og Gud har gitt meg alt det andre i tillegg. Jan Hanvold om USA, presidentvalget og en mobilisering av de troende der borte: “- Når de troende ber til Gud – ja vel – så kan ikke hele helvetes hær, eller demokrater, eller riksrett, eller noe som helst, berøre det. Og derfor har jeg sagt det hele tida atDonald Trump, han blir gjenvalgt igjen. Du skjønner, for det at. Det Guds folk binder på jorda, det er bundet i himmelen, og det Guds folk løser på jorda, det er løst i himmelen.” Jan Hanvold sine ord: “… hvis jeg får lønninga mi og betaler lysregninga først, så proklamerer jeg at å ja, e-verket, det er herre i mitt liv – det er høyere enn Gud.” “Apostel” H. igjen, om USA og tidligere president Obama: “Som ødela Det hvite hus. Muslim…. Som virkelig innførte Islam i USA. Som dekte hele Det hvite hus med regnbueflagget…. Disse kreften er det vi da kjemper imot… I resten av verden, så vil de ikke ha dette søppelet. Amen. De vil ha familieverdier, de vil ha troen på Gud, de vil ha Jesus Kristus og Evangeliet. Amen. Takk og lov og pris. Jeg er glad for å bo i Norge, hvor det er demokrati og ytringsfrihet.” “.. og jeg har min egen TV-kanal, så jeg kan si AKKURAT DET JEG VIL, amen!” USA og presidentvalget: “Hvis noen skal høre på nyheter om at Bernie Sanders vinner, eller han homsen fra South Bend vinner presidentvalget, så har jeg veldig dårlige nyheter til dere, for Donald Trump blir gjenvalgt som president, takk og lov og pris, halleluja!” USA og Trump igjen: “Hvor dum kan du bli og fortsatt puste, hvis du ikke forstår at Gud er på ferde, at Donald Trump er et mirakel ifra Herren! Så ikke hør på NRK eller TV 2, eller disse dustene i disse TV-kanalene. De skjønner ingenting, og er fulle avsosialisme og kommunisme og antikristens ånd, amen!” “Vi sitter der som mummitroll og skal redde klima. Hør her; klima? Gud sørger for at mennesker ikke kan redde klima, amen! Denne kloden er det over og ut med! Den eneste som kan redde denne kloden er Jesus! Så i stedet for å skamme seg over å spise kjøtt og fly og sånt, så skulle folk skamme seg over sin synd, amen! Skjønner’u?” Nattverd (og påske): “Så når vi tar dette brødet her nå, så vet du at du er korona-frisk. Halleluja. […] Så da tar vi brødet. […] Det er så godt å tenke på det – når du tar det nå, så tenk at ‘jeg er fri fra sjukdom, jeg er fri fra plager, jeg er fri fra pest – jeg er fri fra forbannelsen – halleluja’. Takk og lov og pris. Amen. Du skjønner: Du må proklamere det. Amen!” Påske og korona-smitte: “Gud har virkelig velsignet oss i denne corona tiden,» og «Så i denne tiden tror vi på Herrens beskyttelse. Og som dødsengelen gikk fordi israelittenes hjem, så tror vi også at corona smitten går fordi våre hjem.” 26. april 2020, videoklipp publisert via Hanvoldkanalen: “Så det er så viktig akkurat dette her, at dusender ditt brød bortover vannet. Amen. At du gir da tienden” og “Og det er jo noen som sier – nei – jeg gir tienden til mine barn. Javel. Altså. Hvor dum kan man være og fortsatt puste.” Videre er det visstnok ikke godkjent å gi penger til Dyrebeskyttelsen, Røde Kors osv. “Tienden – den tilhører guds menighet (underforstått TV Visjon Norge og Jan Hanvold). Amen. Og det er derfor du kanskje er svak, det er derfor du ofte er syk og det er derfor folk da dør før tida.” Videre noe rot om velsignelse for dem som gir vs. forbannelse for dem som ikke gir, og noe om at korona-viruset visstnok ikke kan bite på dem som er velsignet: Hanvold tror ikke at han og hans disipler kan bli rammet av korona-viruset: “Også når det gjelder den situasjonen med dette viruset og sånt. Så sier jeg: ‘Halleluja, vi er velsignet. Vi er beskyttet under Guds kraft’… ‘Til meg så skal det ikke nå. Det er ikke hovmodighet, med det er ydmykhet. Halleluja.'” Fattigdomsdemonen sitter i hodet ditt: “Denne fattigdomsdemonen, den forsvinner fra ditt liv. For den sitter i huet. Skjønner du?” “Guds ord sier klart og tydelig at vi skal gi da FOR Å FÅ – ikke av dem vi gir til, men vi må gi da med forventning. Du skjønner: Da skjer det mirakler.” “Amen, skjønner du? Så det er en åndelig lov, akkurat dette her: Loven om å så og høste. Og det er djevelen livende redd for, vet du.” “En homoseksuell mann vil antikrist være.” “Hvis du ikke skjønner at Visjon Norge er i fronten når det gjelder det som skjer i Norge og vekkelse – ja, men da er du dum. Da er du totalt blind og forskrudd i huet ditt. Det er bare det som ersannheten . Du har et problem. Ja.” Jan Hanvold på Studio Direkte i august 2019: “Jo, altså, avisen Dagen, det er jo en forferdelig avis. Den kaller seg kristen, men den driver med kritisk journalistikk.” Mye vas om det amerikanske valget har blitt presentert fra Hanvold sin side høsten/vinteren 2020, inkludert om det store forbildet Donald Trump. “Alle grinete folk, alle misfornøyde folk, de dør før tida. Det tar livet av folk. Det er garantert.” Sitat fra: Jan Hanvold, Visjonskirken, 22.11.2020. Om gaver til “visjonen”: “Og da taler Gud til deg, vet du. Så får du sikkert to summer. Den ene er en liten sum – da kan du regne med at det er som regel Djevelen. He he he. Og så får du en større sum; som jeg sier: Det er liksom Herrens, he he, halleluja.” “Vi vet at det er ikke noe vits i å holde på med klima, fordi at denne jorda her, den skal brenne opp. Amen. Så det er helt tullete å gå rundt og tro på CO2 og alt det derre visvaset der.” “Jeg har doktorgrad – er du klar over det – i teologi. “Doctor Jan Hanvold.” Amen, ja.”

Gjengitt fra Sigmund Voll Ådnøy sin transkripsjon på Twitter, da jeg ikke orker å se og å høre mannen selv i aksjon pinse 2019:

Hanvold om å gi: “— Når du letter på lommeboka di, blir du velsigna.” “— Stakkars disse nettrolla, på nettet; du vet: Jeg gidder jo ikke å lese hva folk skriver om meg – er du gær’n?” “Jeg bryr meg ikke om journalister, jeg mener de er jo sjuke, i huet sitt, for å si det sånn.” “Ska Gud bruke deg sterkt i helbredelses tjeneste, så kan du være garantert på at du bli testa med sjukdom. Asså, d æ bare sånn at djevelen, han kommer og attakkerer deg m/sjukdom. Amen, men duovervinner sykdommen, halleluja, ved Den Hellige Ånd, amen!” “Én av disse folka som attakkerer oss på nettet, vet du, han har jo store personlige problemer. Han får jo ikke sove om natta. Han må ta sterke nervemedisiner for å sove.” Og videre resonnement: “Og da tenker jeg: Jammen, det er jo ikke noe rart i det, når du bare er opptatt av å grine, å være en grinebiter og bare kritisere, det er klart du får ikke sove da.”

Og i tillegg finnes det en del videoklipp med tvilsomme uttalelser fra predikanter/talere som har besøkt kanalen.

“Mirakel-Hanvold ble fullstendig avslørt.” Han hevdet på sin offisielle profil å ha fullstendig helbredet en mann som var innlagt på sykehus. Datteren til mannen sier at dette ikke stemmer overens med virkeligheten.

En kilde med videoklipp, kommentarer m. m. som viser galskapen til TV Visjon Norge er Facebook-siden Hanvoldkanalen: Hanvoldkanalen (@hanvoldkanalen) på Facebook pr. 10.02.2021 – https://www.facebook.com/hanvoldkanalen/.

Absolutt verdt et besøk, og at man blir en liker! Jeg er fullt klar over at sitatene ovenfor er tatt noe ut av sin sammenheng. Dessuten er ikke hvert sitat nødvendigvis sammenhengene, hvor en setning kan ha blitt tatt fra en ende av et klipp mens neste setning er tatt fra et helt annet sted i videoklippet. Likevel mener jeg uttalelsene fra Jan Hanvold gir en god indikasjon på og innblikk i den tvilsomme forkynnelsen til TV Visjon Norge-gründeren og TV-kanalen som helhet.

Hanvoldkanalen på Facebook: Medisiner, piller og leger er oppskrytt og gir bare placeboeffekter.

Et aldri så lite hopp oppover i besøkstallene til min blogg har blitt registrert i forbindelse med “Helene Harepus”-saken, og da spesielt rettet mot Nei“ til TV Visjon Norge!“- artikkelen min. Det er et ordtak som heter: “Når det regner på presten, drypper det på klokkeren.” Dette passer bra å bruke i forbindelse med det plutselige oppsvinget for min blogg. De heftige debattene rundt Visjon Norge har også kommet min blogg til gode.

Facebook-status på min vegg 17.11.2018, med lenke til mitt blogginnlegg “Nei til TV Visjon Norge!”:

Til og med i min krets har jeg noen “forblåste” og “innesnødde” personer som er støttespillere av TV Visjon Norge. Shame on you!

Glimrende satire om pengegaloppen til Jan Hanvold og TV Visjon Norge

Vredens Gnag (satire): Gud legger på prisen for evig frelse med 2500 kroner Notat: Vredens Gnag (satire): Gud legger på prisen for evig frelse med 2500 kroner

Noen sitater fra notatet:

Med bakgrunn i konsumprisindeksen, generelle sesongjusteringer og behov for økt egenkapital, melder Visjon Norge at prisen på evig frelse fra Gud vil øke fra 50.000 kroner til 52.500 kroner fra mandag 20. november. …men selv ikke Herren rår over inflasjon og slike uforutsette variabler Det er som vanlig Hanvold som vil ta vare på pengene til Gud har brukt for dem. Vi ser på oss selv som en slags resirkuleringsstasjon for jordisk gods. De som ikke har råd: – Gud har varslet salg i januar.

NRK sin satire, Satiriks: “Gir du ikke penger til Visjon Norge, dreper Gud deg!”, er forresten ganske treffende den også.

P4 Misjonen med Antonsen & Golden hadde 26.04.2019 en “fin” harselering med Jan Hanvold og hans forklaring av fenomenet Mee too (#meetoo). Mannen er som en jeger, og det kvinnfolk ikke skjønner ifølge “eksperten” Hanvold er at kjemikaliumet testotoron har “all skyld” for det som skjer. Jeg har selv hørt om testosteron, men ikke den varianten Hanvold diktet opp. Litt av en ansvarsfraskrivelse og tullete forklaring uten rot i virkeligheten!

Sitat stjålet fra Facebook 16.09.2019 (Helena Bjoerg): “Har alltid vært litt opptatt av dette: Hva slags utdannelse må en ha for å bli en av disse selvutnevnte predikantene? Jeg mener, de dukker jo opp som paddehatter. Alle med et svært personlig, og ofte noe spesielt, forhold til Gud, og samtlige med en fantastisk “økonomisk” sans, og evnen til å få folk med lite penger til å gi fra seg rubbel og bit. Må ligge en lang, sofistikert utdannelse bak…”

En liten kommentar: En ting er når de kaller seg predikant eller forkynner. I tillegg er det noen av dem som både smykker seg med profet- og aposteltitler.

All kritikk som rettes mot TV Visjon Norge (TVVN) medfører at jokerkortet med offerrollen (martyr) på fort kommer fram. Kritikken tolkes som satans angrep, sverting samt forfølgelse av de “rettroende”. Sett fra mitt perspektiv er det ikke den treenige Gud eller Bibelen som kritiseres, det er TV-kanalen og ledelsen sin FORTOLKNING som blir kritisert. Jan Hanvold, øvrig ledelse og TV-kanalen TV Visjon Norge er ikke Guds stedfortredere her på jord eller mine hyrder. Å kalle den konstruktive og betimelige kritikken som har blitt framsatt for forfølgelse er misbruk av dette sterke ordet. De som sysler med TV Visjon Norge er ikke vernet mot all kritikk og etterprøvelse av ordet (og åndene) som forkynnes.

Skrev på Facebook 30.03.2018 av undertegnede, som en kommentar til et innlegg i gruppa Stans“ Hanvold“:

“Selv er jeg skeptisk til det ensidige fokuset på kun J. Hanvold. Ja, han er en “utfordring”. Imidlertid finnes det et antall andre som kunne ha vært villig til å ta opp stafettpinnen eller arven hvis dagens Visjon Norge hadde gått inn. F. eks. vil jeg nevne personer fra følgende miljøer som potensielt kan gi like store “problemer” som Hanvold: Enkelte fra Oslo Symposium-miljøet, Norge IDAG-miljøet, EFA, MJL, Kristen Koalisjon Norge, Herland osv.”

I mine øyne går ikke regnestykket eller likningen TV Visjon Norge “opp”, eller oppstillingen (regnestykket) ender på ingen måte opp med positivt fortegn. Matematisk (>, større enn): Det negative > Det positive. Alt det negative langt overskygger det positive slik jeg ser det. Sannsynligvis er det sunnere og bedre med skolemedisin, piller og medikamenter enn å støtte overtroen, de usunne verdiene og tildels vranglæren til visjonen.

Visjonene har alltid vært store, og i en periode hadde de profetier og planer om en TV-stasjon i hvert land i Europa. I praksis har det blitt økonomisk krise på krise, og heldigvis har de så langt ikke kommet i gang med mer enn sendinger i Norge (TV Visjon Norge) og Sverige (TV Visjon Sverige). Tigging etter penger har hele tiden vært framtredende i deres virksomhet, og de har til og med innimellom gått så langt at håndskrevne personlige tiggerbrev har blitt sendt ut: TV VN v/Jan Hanvold: Frekt “personlig” håndskrevet tiggerbrev fra oktober 2016.

Selvsagt gjør “visjonen” noen gode ting. De bedriver noe nødhjelp og hjelpearbeid, og TV-sendingene gir nok enkelte TV- seere noen OK Gudsord / forkynnelse til å ta med seg i hverdagen. Likevel er det MYE negativt og kritikkverdig knyttet opp mot den “løse kanonen” Jan Hanvold, metodene, forkynnelsen, teologien, politikken, tvilsomme besøkende predikanter og pengemaset til kanalen. Ledelsen og personene bak – hele gjengen – har nok studert ved Tiggerskolen™, i og med det store pengemaset / pengegnålet.

Skal visstnok være et reellt utsagn: “Nå kan’ke jeg drekka mer med sånne som dere, for nå skal jeg bli pastor og MILLIONÆÆÆR!” (Jan Hanvold, ca. 1980).

Enkelte vil nok beskylde Jan Hanvold for å misbruke Bibelen – samt Guds- og Jesu navn – til å snylte på gamle, syke, trygdede, ensomme, redde og hjelpetrengende mennesker. Det leves et tilnærmet luksusliv i det Hanvold-ske hjempå bekostning av andre. Tildels syk og kynisk tankegang utvises, med relativt lav grad av etikk og moral. Kristne kan være grådige og hensynsløse med sin utnyttelse av troskyldige mennesker, på en måte som lovverket ikke fanger opp.

Det er nok ganske mange som innerst inne kan uttrykke ganske stor avsky for TV Visjon Norge sine handlinger, mobbing og trusler mot andres tro, liv og familier. Visjonen er kjapt ute med trusler og dom om helvetet for dem som ikke følger deres sti, og for dem som ikke gir (nok) penger til prosjektet. Personer som svikter visjonen, er visstnok ikke verdige et liv i den såkalte himmelen.

Bibelen misbrukes som et oppskriftshefte til å få manipulert mennesker til å gi penger til luftslottet. Lite ekte kristent budskap å spore i det som forkynnes. TV Visjon Norge – kanalen med de gode nyhetene?

Selv presenterer de seg som “kanalen med de gode nyhetene”. Dette er langt ifra tilfellet. I det siste (mars og april 2020) har vi blant annet fått høre følgende “grums” fra den kanten:

Kina har spredd korona, fordi de vil ha en økonomisk kollaps og oppnå verdensherredømme. Verden går snart under. Dette er endetiden, korona er pest-rytteren. Konspirasjonsteorier rundt 5G forkynnes, og rot og rør rundt chip i kropp, dyrets merke, tallet 666 osv. Kongen (Norges konge – kong Harald) er antikristelig og trenger frelse, han støtter / fremmer homofili blant barn og omgir seg med hekser (Märtha Louise) og det som verre er. Han er for øvrig også skyldig i Ari Behn sitt tragiske selvmord. Staten og pressen er venstrevridde kommunister som vil avkristne Norge. Beskylder etablerte medier for å fare med falske nyheter. “Helsekost”-produkt markedsføres som virushemmende (mot f. eks. korona). Å gi penger til “visjonen” kan gi beskyttelse mot koronaviruset. Så og høste forkynnelse støtt og stadig.

Dette er altså de gode nyhetene fra den kanten. Djevelskap og tullball satt i system.

Beklager språket: Jeg er INGEN tilhenger av den jævelskapen kanalen står for.

Toppsøk mot min blogg rundt 10. desember 2017, som bærer sterkt preg av skepsisen blant “folket” mot Visjon Norge: visjon norge musikken stort sett frastøtende og masete, jeg er en kritisk kristen, visjon Norge i taler ofte harselering med “de svake “, jan hanvold 50 kroner gjerrig garantert helvete, visjon norge i taler ofte harselering med “de svake”. Litt senere i desember er toppsøkene supplert med: jan hanvolds interesse for enke og minstepensjonist med høy husleie

“Kong” Hanvold.

Februar 2018 er noen av søkeordene som fører til min blogg følgende: visjonnorge.no, jan hanvolds stadige amen og “skjønner’u”, menighet har imot visjon norge, visjon norge hersketeknikker, visjon norge og amen

Og nei: Det er IKKE jeg selv som har generert søketrafikken!

Kan TV Visjon Norge og Hanvold stoppes?

Svaret på dette er høyst sannsynlig NEI.

Noen momenter:

Det som gjøres fra kanalens side erneppe direkte ulovlig, om enn av og til delvis i gråsonen. Lovverket kan ikke hjelpe til med å felle virksomheten slik jeg ser det. Blasfemiparagrafen og kvakksalverloven er for lengst borte fra norsk lovverk, så dette vil ikke slå inn. Dagens “Lov om alternativ behandling av sykdom mv.” vil normalt sett ikke slå inn og påvirke kristen aktivitet av typen forbønn og helbredelse. Straffeloven har diverse paragrafer om bedrageri, men det skal nok mye til at dette rammer kristelig virksomhet. Tros- og religionsfriheten trumfer det meste. Hvis noen skulle klare å gjøre noe med loven i hånden måtte det nesten være Forbrukertilsynet. Markedsføringen av helbredelser nærmer seg og er muligens villende markedsføring, og spesielt når det tilnærmet gis garantier om at helbredelse vil finne sted. Kringkastingsloven er lite til hjelp, da denne i liten grad er opptatt av programinnholdet. Etisk og moralsk sett kan det stilles spørsmålstegn til slik virksomheten drives, og i hvert fall kan det diskuteres om ting skjer i samsvar medBibelske prinsipper, god samvittighet og god kristen ånd. Pengemaset til kanalen er utidig, men ikke direkte ulovlig. Regnskap, revisjon og økonomi antar jeg de har kontroll med – og holder seg på den lovlydige siden. Deler av teologien er høyst tvilsomme sett med “sunne” kristne øyne (velsignelse og helbredelse mot betaling, å “så inn” for å få noe igjen fra Gud), men dette er jo heller ikke direkte ulovlig. Støttespillerne er “snøblinde” så det holder. De lar seg manipulere, blir ført på ville veier, sluker forkynnelsen rått, er forblindet, stiller ikke kritiske spørsmål og støtter opp om kanalen i tykt og tynt. De som har blitt fanget i nettet og blitt ihuga støttespillere og disipler er det neppe håp for, å vekke dem er en tilnærmet umulig oppgave. De “hjernevaskede” støttespillerne vil neppe snu eller skifte mening, okkesom. Enkelte støttespillere blir bare mer ihuga tilhengere av kanalen etter litt kritikk og motstand. De ser på det som satans eller djevelens angrep og menneskers forfølgelse mot rettroende. En konkurs kunne ha stoppet sirkuset, men det er vel lite sannsynlig at dette inntreffer med de lojale støttespillerne og partnerne kanalen har. Om Jan Hanvold skulle forsvinne ut av kanalen er det en del andre disipler og liketenkende som kan ta over stafettpinnen og videreføre det samme usunne budskapet og tankesettet. Jeg er medlem av Facebook-siden “Antivisjon / Nei til TV Visjon Norge” og Facebook-gruppa“Stans pengepredikantene!”. Strengt tatt å tro på at disse protestgruppene fører til noe særlig resultat er omtrent som å tro på den ekte julenissens eksistens, dvs. ekstremt lav sannsynlighet. Likevel velger jeg å være medlem, da det er interessant for egen del å lese om andres tanker og erfaringer. MULIGENS kan protestaksjonene medføre at noen oppegående sjeler velger å ikke bli støttespillere av kanalen. Mine protestartikler mot TV Visjon Norge har absolutt ingen effekt i den store sammenheng. Innleggene funger for meg personlig som en ventil for å få utløp for ting som irriterer meg, jeg får luftet ut min frustrasjon. Det som kan gjøres er å appellere til de troende som ikke ennå har blitt “fanget” av kanalen og “Visjon- familien”. Man kan bidra til å bremse kanalens vekst med rasjonell og saklig argumentasjon rettet mot selvtenkende kristne. Ifølge Hanvold selv kan ingen ta knekken på kanalen, da de angivelig har Gud på sin side. (Akkurat denne argumentasjonen “biter” jeg ikke på!) Det er lov til å håpe at (dårlig)karma vil bite Hanvold bak en vakker dag. Så: Moralen er vel at man bare må lære seg å leve med at TV Visjon Norge finnes, da sirkuset neppe lett lar seg stanses. Imidlertid ønsker ikke jeg å støtte opp under eller ha noe med dette systemet (“sekten”) å gjøre. Videre kan man være med på å stoppe tilveksten av nye støttespillere, gjennom å appellere til fornuften og gjennom å øke Bibelkunnskapene blant folk flest slik at man ser hvor gal forkynnelsen er.

I stedet for å skrive mer henviser jeg til min tidligere skrevne artikkel om emnet:

Nei til TV Visjon Norge! (TV Visjon Norge, nei takk!)

Noen utvalgte lenker relatert til @smultringer-saken (#heleneharepus /#FreeHeleneHarepus):

Wikiquote: Jan Hanvold Twitter: Aksjon Visjon Norge (@AxnVisjonNorge) Twitter, søk #heleneharepus Twitter, søk #FreeHeleneHarepus Twitter: @smultringer (tidligere suspendert konto) Twitter: Dr. Antivisjonær (@PositivtN) Twitter: Sigmund Voll Ådnøy (@SigmundVoll): Aktiv Visjon Norge-kritiker m. m. Facebook: Hanvold-kanalen YouTube: Hanvold-kanalen Stavanger Aftenblad kommentar: Jarl Wåge: Nullvisjon Norge NRK: Visjon Norge-kritiker utestengt fra Twitter Vårt Land: – Jan Hanvold bruker samme virkemidler som Scientologikirken for å stanse kritikere (Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk forbund) Olav Torvunds blogg: Visjon Norge og Jan Hanvold misbruker opphavsrett for å kneble ytringsfrihet #heleneharepus Avisa Nordland: Helene Harepus blir for drøy for Twitter, mens det er ok at to av verdens mektigste menn spiller opp til atomkrig i samme kanal M24: – Pengepredikanten går drastisk til verks mot sine kritikere: Helene Harepus» er blitt utestengt fra Twitter. Vi andre får støtte henne ved å dele så mange Jan Hanvold-videoer som mulig Vredens Gnag (satire): TV-pastor Jan Hanvold blir spesialrådgiver for Finansdepartementet – Et kontantfritt Norge Ekstrem karismatikk

Mennesker i lovsang

Jeg er dypt skeptisk til ekstrem karismatikk, også i form av bevegelser slik som “New Apostolic Reformation” (NAR) og “Revival Alliance”. Fokus rettes ikke mot det sentrale. I stedet blir det alt for stort fokus på personlige opplevelser med det overnaturlige og overåndelige. I tillegg tildeles lederne, gjerne kalt salvede profeter, av slike bevegelser alt for mye makt som kan bli misbrukt.

I stedet for å skrive mer om dette henviser jeg til en tidligere skrevet artikkel med tittelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk” som nylig har blitt oppdatert. Noe av den samme problematikken er også nevnt i “Nei til TV Visjon Norge!”, og resultatene av ekstrem karismatikk kan bli frafalne og brente kristne. Av og til lurer jeg virkelig på om alle kristne tror på den samme guden.

Om enn ikke direkte Bibelsk: Jeg foretrekker den gylne middelvei (det moderate) i stedet for det ekstreme eller ytterpunktene, også innenfor tro og trosutøvelse. Lenke: Ekstrem karismatikk, skeptisk

Lovsang-skeptiker (lovsang=kjedelig!)

Lovsang

Kristen sang- og musikk: Tidligere har jeg kritisert bruken av pipeorgel som hovedinstrument i kirker. I samme sammenheng rettet jeg også litt kritikk mot enkelte tradisjonelle salmer, og jeg er heller ikke særlig begeistret for gospel. Musikk av typen Elvis, country, opera, klassisk sang osv. står jeg også gladelig over.

Nå har turen kommet til å spesifiktkritisere og å være skeptisk til lovsangen, og dette inkluderer også deler av den helt moderne lovsangen! Jeg er en lovsang-skeptiker eller i hvert fall lovsang-tviler. På møter med mye lovsang kjeder jeg meg ganske så fort og finner møtene som tålig meningsløse. Mange miljøer spesielt innenfor den frikirkelige leir (karismatiske miljøer m. m.) benytter seg avmoderne “ lovsanger” og lovsangsrytmer. Slik musikk ligger oftelitt nærmere opp mot den musikken jeg liker. Imidlertid finnes det fra 1990-tallet en del platte og repeterende lovsanger som burde ha blitt sendt til glemselens hav. Jeg vil heller ikke frifinne all moderne lovsang fra kritikk.

Lovsang er slik jeg ser det er i en del tilfeller en innadvendt, repeterende og meditativ musikkform (og melankolsk?) for å skape den rette stemningen og atmosfæren (massesuggesjon). Sangen og musikken appellerer til de kristnes følelser. Jesus Kristus blir æret, tilbedt og opphøyet, men den dypere forkynnelsen (til oppbyggelse og omvendelse) via sangen er det ofte dårligere med. Ofte er det lite mangfold, i hvert fall tekst- og innholdsmessig (og også ofte stilmessig). Lovsang vil neppe bli forstått av folk flest med sitt innadvendt, ekskluderende “stammespråk”.

(Mye av teksten som er gjengitt i denne artikkelen stod tidligere som underpunkt i artikkelen Kirkemusikk“ og kirkeorgel”. Nå har dette som omhandler lovsang blitt flyttet over til denne artikkelen som kun omhandler dette temaet.)

Ja, jeg er en selverklært skeptiker av enkelte former for lovsang. En god del av lovsangene har et platt, innholdsløst, monotont og gjentakende innhold, og melodi, rytme og lydbilde som ikke appellerer til meg. En del av tekstene blir litt vel klisjeaktige og banale lovprisninger av Gud. Salmer på den annen side kan igjen bli litt vel “tunge” og høytidelige med gammelt (uforståelig) språk. Øktene med lovsanger blir til tider de reneste konsertene (showene) og nesten en mannekenger-fremvisning av pene mennesker, kropp og moteklær fra dem på scenen (lovsangsgruppa eller lovsangsteamet). Lei av lovsang

Lovsangen kan kanskje kalles for lyden av tilbedelse. Det er tilbedelse av Bibelens treenige Gud (Gud fader, Jesus og den hellige ånd) som er i fokus. Lovsang – om enn i litt andre musikalske uttrykk enn dagens – er det skrevet om i Bibelen, så sånt sett kan vel lovsang sies å være Bibelsk.

Jeg har registrert at det finnes et relasjonsnettverk mellom folk som driver med lovsang i ulike former rundt i landets menigheter. Nevne nettverk har nettsiden lovsang.no, og de har f. eks. arrangert lovsangskonferansen “Lovsang 19” og “Lovsang 20”.

Selv tror jeg nesten at jeg pådro meg enoverdose med meningsløs og overdrevet bruk av lovsang på 1990-tallet. Ekstremt mye dårlig lovsang ble etter mitt syn utgitt i det tiåret der. Gikk under studietiden i en pinsemenighet hvor mye av musikken i menigheten var av typen lovsang, og hvor mange også kjøpte kassetter eller CD-plater med lovsang på i tillegg. En del av lovsangene bestod av bare noen få ord som ble gjentatt til det kjedsommelige. Dessuten var ikke alltid arrangementene eller melodiene noe særlig å skryte av heller. Platte greier med andre ord.

Budskapet som ble presentert var gjerne tynt, enkelt og feilaktig. Lovsangen kunne ha store innslag av herlighetsteologi. Med den rette troen på plass skulle man få kraft fra det høyeste, og alle (jordiske) problemer skulle bli løst. På mange måter et fordummende og overforenklet budskap.

Fra en tidligere skrevet artikkel gjentar jeg følgende:

Om såkalt kristen musikk: Det har opp gjennom tiden blitt gitt ut en del “kristen musikk” med lav kvalitet som neppe hadde blitt gitt ut på det profane markedet. Selv har jeg gjort mange tabbekjøp av dårlig musikk i ungdommen fra firmaet som på den tid hadde navnet Master Music og solgte/formidlet kristen musikk her i Norge. Musikken fikk gjerne god omtale i deres informasjonsblad for i praksis å vise seg å være av dårlig kvalitet.

Av og til sier man at alt var mye bedre før. Når det gjelder kristen musikk må jeg helst si det motsatte. Utvalget og kvaliteten på dagens kristne artister er nok bedre enn i min ungdom. Enkelte artister liker ikke stempelet “kristen artist”, og hvis man tar med artister og grupper som satser på det vanlige kommersielle markedet, men som har stått fram som troende blir utvalget virkelig bra.

Mennesker i lovsang

Det jeg kaller kristen musikk kan være av typen lovsang, men jeg for min del tenker også på kristen pop eller rock. Denne artikkelens tema er lovsang, og innenfor denne kategorien har det vært en god del dårlig musikk som ikke burde ha sett dagens lys. Ting har blitt bedre i de senere år, men fortsatt forstår jeg meg ikke helt på en god del av lovsangen. Fortsatt mener jeg at en del av den er for dårlig og ikke helt holder mål.

Avisen Dagen har visstnok februar 2020 hatt på trykk en forside som lød slik: “Hudflettar moderne lovsong“. Det var visstnok dirigent og organist Leif Ingvald Skaug som “raser” mot moderne lovsang ifølge avisforsiden. Applauderte nesten da jeg hørte om disse fantastiske og sanne uttalelsene.

Selv har jeg ikke sett eller lest artikkelen, da jeg ikke er abonnent på nevnte avis. Ser at det i etterkant hevdes at Dagen klarte å lage en litt vel tabloid overskrift og sak ut av det vedkommende i virkeligheten uttalte til avisen. Det hevdes at Dagen bidrar til polarisering og unødig sterke fronter og fiendebilder. Selv synes jeg vel lovsangen fortjener all kritikk som den kan få.

Dagens lovsang

Lovsangen skal vel ha godt trøkk (punch), dyktige musikere, gode sangere osv. Det kan vel i enkelte tilfeller nesten bli en konkurranse menigheter / forsamlinger og lovsangsteam imellom om å ha den beste lovsangen. Det gjelder å ha den feteste, beste og fineste lovsangen, den mest fengende lovsangen og gjerne også de peneste lovsangerne (billedskjønne).

David André Østby er et eksempel på en kjent og moderne produsent/forfatter av moderne lovsanger her i kongeriket Norge. Det er driv i musikken og lydbildet i hans lovsanger, men tekstmessig blir det noe platt og kristen-internt hvis du spør meg. Internasjonalt er Hillsong kjent for sin musikk, og de har i en årrekke nå vært storleverandører av lovsanger (worship) og pop-liknende musikk. Jeg mener samme kritikk som tidligere framsatt mot lovsang kan rettes også mot deres musikk. (Jeg har noe musikk innenfor sjangeren lovsang i min Spotify-liste, men jeg har en “stygg” tendens til å hoppe videre til neste sang når noen av lovsangene dukker opp i tilfeldig rekkefølge-avspillingen.)

Mer om dagens lovsang

For meg virker det av og til som om lovsangen benyttes som møtefyll. Stemningen skal skapes (piskes opp) og en form for massesuggesjon skal finne sted. Lovsangen kan gå på bekostning av og fortrenge selve forkynnelsen.

De som forsvarer lovsang vil gjerne si at lovsangen har følgende hensikt:

Bidrar til tilbedelse av og peking på Gud. Kan få satt Gud og Jesus i sentrum for vårt fokus. Kan virke som en (enorm) kraft fra det høye. Den kan hjelpe oss med å tilbe Gud når vi selv går tomme for meningsfulle ord.

Jeg er fullt klar over at lovsang er omtalt i Bibelen flere titalls ganger. Imidlertid er jeg neppe sikker på at den Bibelske lovsangen har så mange likhetstrekk med dagens praktiserende og moderne lovsang? Selv velger jeg i hvert fall å stille meg litt skeptisk til overdreven bruk og fokus på lovsang.

Det virker innimellom at de som er svært opptatt av lovsangen også forventer å få noe i retur (helbredelse, sterkt møte med Gud osv.) fra Gud pga. de er så flinke til å lovsynge. Slik gjerningskristendom finner jeg ikke i samsvar med Bibelen. Gud er neppe avhengig av vår lovprisning for å kunne være vår allmektige fader. Vi er frelst av nåde ved tro og ikke pga. våre gjerninger i form av f. eks. pen og tilbedende lovsang.

Det er til tider lite variasjon i lovsangen. Tekstene kan være gjentakende og banale med platte / innholdsløse tekster. Dessuten er det lite rom for sorg og klage i sangene, mens opphøyelse av Gud vektlegges (vel) sterkt.

I enkelte miljøer opptatt av lovsang kan det bli et ALT FOR stort fokus på sang og musikk. Det musikalske fortrenger rett og slett god gammeldags forkynnelse, og i mine øyne bør ikke lovsangen på noen som helst måte fortrenge forkynnelsen av det verbale / talte Guds ord. Møtene kan enkelte steder minne mer om rene konserter (show) enn Gudstjenester. Det kan etter mitt syn bli litt kjedelig og monotont med masse lovsang, og jeg ser ikke nødvendigheten av ekstreme store doser med lovsang. Lovsangen er kun et virkemiddel og ikke et mål i seg selv.

Enkelte påstår at lovsang skal bidra til å gjøre gudstjenestene mer tilgjengelige for dem som vanligvis ikke går i kirke. For min del mener jeg at lovsangen kan virke vel så fremmedgjørende som andre musikkformer. Lovsang og andre musikkformer kan fungere både samlende og splittende for en menighet.

Se også mine kritiske tanker til at Intro blir del av Hillsong Norway.

En del av lovsangen kan innebære et uheldig fokus på prestasjoner og å prestere. Man synger for å oppnå noe, f. eks. den riktige stemningen og et sterkt (følt) møte med Jesus og det åndelige. Lovsangen inneholder manifester om gudsnærværet, og det blir mye fokus på Gudsopplevelser. Det rundt – opplevelser, følelser og erfaringer av Guds nærvær – blir i enkelte tilfeller viktigere enn Gud selv og andre sentrale sannheter fra Bibelen.

Avisen Vårt Land stiller 5. april 2019 spørsmålet: “Legger moderne lovsang for mye vekt på følelser og erfaring?” Nei, hevder «selvsagt» sentrale lovsangsledere. De er uenige i at dette er et problem, og de hevder i stedet “– Vi trenger den personlige lovsangen.”

Lørdag 17. juli 2021 hadde Vårt Land tak i lovsang-sjangeren i både sin e-avis og i papiravisa, og mandag 19. juli ligger det en artikkel med samme innhold på deres nettside bak betalingsmuren. Artikkelens overskrift i papirutgaven var “Mener lovsang-sjangeren trenger større spenn”, mens den på web-siden har blitt gitt tittelen “Skjærgårdssjef om smalt musikklandskap: – Vi må gi annerledes musikk en sjanse”. Blant annet uttaler Ole Børud seg, hvor han blant annet sier:

“– I utgangspunktet synes jeg det er veldig rart at lovsang er en sjanger. Det er helt mystisk for meg.” “Det meste jeg har hørt av musikk innenfor sjangeren ‘lovsang’ oppfatter jeg som musikalsk uinteressant og kjedelig.”

Så enig, så enig! Skjærgårds på sin side hevder at musikken som retter seg mot et kristent publikum har blitt mer homogen (lavere grad av variasjon).

Hm. Ser at det skrives at “Lovsang har blitt kult igjen”, og “Med pop og EDM har pinsebevegelsen stått opp igjen”. Flere blir pga. musikken lokket til Gudstjeneste i pinsekirkene. Jaja, dem om det. Jeg vil nok aldri bli glad i akkurat denne musikkformen for min del, men så er jeg jo en gammel gretten gubbe da. Glattpolerte popmusikk-liknende lovsanger styrer jeg glatt unna, mens f. eks. god rock og rockemusikk kan være helt greit å høre på.

Arvid Pettersen

Arvid Pettersen – en mann som selv befinner seg i lovsangbransjen – har vært ute i avisen Vårt Land oktober 2018 med litt små-kritikk mot standard lovsang. Noen momenter fra det han kom med:

Han etterlyser en rikere lovsangflora. Dagens lovsang mangler musikalsk bredde. Lovsangen har fremmedgjort allsangen. Lovsangen er smal og begrensende/begrenset. Repeterende og ensformig preg. Ofte minner lovsangene om svært enkle poplåter. Passiviserende. Den gjeldende lovsangtrenden har vart i ca. 25 år nå. Selv ønsker han mangfold, han ønsker å sprenge grenser.

Selv har Arvid Pettersen valgt å samarbeide med Koinonia på sin siste plate. Akkurat dette imponerer meg i utgangspunktet ikke så veldig mye. Koinania har hatt dønn kjedelig musikk i alle år hvis du spør meg. (Men jeg har IKKE hørt plata når dette skrives, så jeg kan jo bli positivt overrasket.)

Kilde bak betalingsmur: Vårt Land: Etterlyser en rikere lovsangsflora.

Rudi Myntevik

For Rudi Myntevik ble lovsangmiljøet for snevert, smalt og lite tolerant, og han forlot dette miljøet til fordel for det profane plate- og konsertmarkedet.

Kilde bak betalingsmur:Vårt Land: Lovsangmiljøet og lovsangstilen ble for snevert og begrensende.

“Gamle dager”

Gamle dager ja. En periode var enkelte helt besatte av å lete etter djevelen i all ikke-kristen/profan musikk. Det gikk nesten sport i det å finne feil med den verdslige musikken. Enkelte gikk også drastisk til verks og kvittet seg med all musikk som kunne inneholde “uheldig påvirkning på svake kristne”.

Avslutning

Flott, fengende og moderne lovsang i en menighet / forsamling fungerer ikke som et effektivt lokkemiddel eller trekkplaster for min del. Jeg vil heller styre unna og holde god avstand til slikt. Jeg avslutter denne artikkelen med en noe omskrevet konklusjon hentet fra artikkelens innledning: Lovsang er slik jeg ser det er i en del tilfeller en innadvendt, repeterende, meditativ og melankolsk musikkform for å skape den rette stemningen og atmosfæren (massesuggesjon). Sangen og musikken appellerer til de kristnes følelser. Jesus Kristus blir æret, tilbedt og opphøyet, men den dypere forkynnelsen (til oppbyggelse og omvendelse) via sangen er det ofte dårligere med. Ofte er det lite mangfold, i hvert fall tekst- og innholdsmessig, og også ofte stilmessig. Lovsang vil neppe bli forstått av folk flest med “stammespråk”.

Lenker

Vårt Land: – Lovsang kan bli en prestasjon: Studentprest og teolog Geir Otto Holmås etterlyser en lovsangskultur som vektlegger hvem Gud er mer enn opplevelsen av hans nærvær blogg.brr.no: Meningsløse barnesanger blogg.brr.no: Musikk og musikkstrømming med Spotify og konkurrentene blogg.brr.no: Kirkemusikk og kirkeorgel

Småskeptisk til Hillsong Norway Konsert og scene

Ja, jeg er småskeptisk til Hillsong Norway.

Jeg har en artikkel her i bloggen med tittelen “Protest mot enkelte former for kristendom”. Denne er pr. dags dato på hele 26 sider (ved utskrift). En ulempe med en slik stor og omfattende samleartikkel er at gode enkeltsaker drukner i mengden.

I denne artikkelen du nå leser tenkte jeg å “minne” om det jeg har skrevet om Hillsong Norway. Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år. Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med.

Noen av ankepunktene jeg har mot nettverket er: Ensporet fokus på lovsang, litt vel konsertpreget scenekirke, usunn eller i hvert fall ukjente teologi, minner litt vel mye om en blankpolert og kommersiell pengemaskin og jeg er noe skeptisk til menighetsnettverkets organisering (mye makt til få personer).

Januar 2019 “stormer” det litt rundt den norske hovedpastoren i Hillsong Norway – Jostein Krogedal. Det har blitt registrert et tyvetalls varslinger på ham og hans lederstil. Det hevdes at han bidrar til å skape en fryktkultur, hvor han blant annet nyttiggjør seg av stygge hersketeknikker m. m.

Full argumentasjonsrekke er tilgjengelig i tidligere nevnte protest-artikkel og underpunktet Hillsong Norway.

Direktelenke: “Protest mot enkelte former for kristendom”, #Hillsong

Konspirasjonsteorier i kristen (og verdslig) regi Spørsmålstegn: Hva er sant og hva er ikke- sant? Konspirasjonsteori, eller fakta?

Blant konservative kristne og ekstreme karismatikere ser det ut til at konspirasjonsteoriene fritt får blomstre, og teoriene blir også både pleiet, vannet og gjødslet! I den ytterste kristne høyresiden er det slettes ikke så uvanlig å tro på diverse sammensvergelser og konspirasjonsteorier hvor overbevisningen er stor om at samfunnet jobber IMOTde “rettroende”. Også iverdslige miljøer får konspirasjonsteoriene (økt?) innpass.

Først: Hva er en konspirasjonsteori? Konspirasjonsteori ifølge Store norske leksikon pr. 14.12.2020: “Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.” Egen kommentar: Ofte er det vel myndighetene som gis skylda. Videre: “Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.” Typisk for dem som støtter konspirasjonsteorier er at de tror på skjulte sammensvergelser i stor grad finner sted i samfunnet.

Wikipedia skriver om konspirasjonsteori: “En konspirasjonsteori forsøker å forklare en politisk, sosial eller historisk hendelses bakenforliggende årsak som en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer (noen ganger omtalt som “en usett maktelite”) og ikke som åpne aktiviteter eller som naturlige hendelser.” osv. Om konspirasjonsteorier og konspirasjoner

Angående ytterste kristne høyreside,ekstrem-konservative bedehuskristne og ekstreme karismatikere slik jeg ser det: “Same shit, different wrapping.”

Lista har blitt kraftig utvidet etter jeg påbegynte denne artikkelen. Nå er det også mange konspirasjonsteorier listet opp nedenfor som har lite eller ingenting med kristne og kristendommen å gjøre – bådekristelige og verdslige konspirasjonsteorier har funnet sin vei til artikkelen – noe som gjør artikkeltittelen noe feilaktige. En mer korrekt tittel kan være: “Konspirasjonsteorier i kristen og verdslig regi”.

Man skal sannelig høre mye rart før ørene faller eller ramler av! Muligens lever vi i konspirasjonenes tiår, da det kan virke som om konspirasjonsteorier for tiden dukker opp som paddehatter “takket være” Internett (sosiale nettverk, diskusjonsfora, “nettaviser” osv.)?

Avisen Vårt Land har hatt en interessant artikkel skrevet av Mattis C. O. Vaaland om fenomenet med tittelen “Konspirasjonsteoriene blomstrer på den kristne høyresiden“ (bak betalingsmuren). Av konspirasjonsteorier som finnes kan følgende nevnes, hvor flere av dem er hentet fra nevnte artikkel om enn noe omskrevet/forkortet + nye har blitt tilføyet etter eget hode:

Vitenskapen kontrolleres av ateister, og de jobber for å presse evolusjonslæren/evolusjonsteorien på kristne. Spesielt motstandere mot Darwin sin evolusjonsteori, da en del kristne tolker Bibelens skapelsesberetning svært bokstavelig. Media er ikke “ærlige” i sin dekning av innvandrere/asylsøkere, enkelte negative sider og problemer utelates. Altså: “Fake news”/falske nyheter. Etablerte medier (Mainstream media, forkortet MSM), dvs. hovedtyngden av norske og utenlandske medier, kan man ikke stole på. Alternative media gir de store, uavhengige og objektive sannhetene hevdes det. Etablerte medier presenterer kun politisk korrekte nyheter for eliten, og noen påstår til og med at de etablerte mediene er korrupte. (Bruk av maktbegreper slik som politisk korrekthet og elitestempelet som enkelte deler ut her og der får meg nesten til å spy.) Oppviglerne til mye av hatet mot “rettroende” kristne er visstnok etablerte medier slik som: NRK, TV 2, VG, Dagbladet, Aftenposten m.m. Barnevernet prøver å ødelegge og splitte konservative kristne familier med omsorgsovertakelser etc. fra “gode kristne”. Barnevernet fortsettelse: Det virker som om enkelte, gjerne innenfor kristne miljøer, tror at barnevernet kun er ute med pur “faenskap”. Det virker som om de tror at forskrudde barnevernsansatte gjør vedtak i hytt og pine rundt omsorgsovertakelse, på egen hånd fra sine mørke kontorer, bare for å være ekle og for å vise makt. At det i virkelighetens verden ofte er teamarbeid med utredninger, sakkyndige inne i bildet og fylkesnemd som tar mange av beslutningene nevnes ikke. Det er heller ingen gullgruve å være fosterforeldre, så det er neppe det økonomiske som er motivet til fosterhjemmene. Arbeiderbevegelsen generelt og Arbeiderpartiet spesielt (venstresiden) jobber bevisst med å avkristne Norge. Venstresiden i norsk politikk (Arbeiderpartiet med venner) styrer norsk presse (venstrevridd presse) og maktapparat i Norge. Andre meninger blir kneblet og ikke sluppet til i debatten. NRK (Norsk rikskringkasting AS) er i enkeltes øyne ARK – Arbeiderpartiets rikskringkasting. Det hevdes at sosialistene og de venstrevridde forøvrig har definisjonsmakten og styringen i / av NRK. NRK farer med løgn, presenterer propaganda fra staten (den politiske venstresiden), ersatans media og motarbeider Gud, og hele NRK bør ifølge enkelte “skrudde hjerner” legges ned. Blant annet støtter rikskringkasteren visstnok ikke Israel helhjertet nok, samt generelt sett har “feil vinkling” på sine nyheter og øvrige programmer (ikke-kristen vinkling). Det hevdes gjerne at den “falske” politiske venstresiden har gjort knefall for terrorisme og jødehat. Den politiske venstresiden motarbeider oghater automatisk Gud og alt som har med kristentroen å gjøre. AP og AUF har indoktrinerte barn og ungdom til å sterkt mislike/hate Israel og jødene, og til samtidig å støtte palestinske terrorister/palestinsk terrorisme. Noen tusen mennesker lever med sin egen virkelighetsoppfatning. De oppfatterArbeiderpartiet (AP) som en ond og farlig makt med en agenda som går på å ødelegge dagens Norge og de norske verdiene. Det farlige hatet mot Arbeiderpartiet (AP) medfører også hets og trusler mot dem som opplevde terrorangrepene 22. juli 2011. Ungdomsorganisasjonen AUF (Arbeidernes Ungdomsfylking, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon) opplever også at de tillegges meninger de ikke har. Dette medfører igjen at ungdommene opplever å motta alvorlige trusler og hets, spesielt rettet mot aktive medlemmer av kjønnet jenter, de som har annen legning enn heterofil og dem med minoritetsbakgrunn (annen hudfarge). Mer om dette hatet: FriFagbevegelse.no debatt (Stein Sneve): Ytringsfrihet: “Det eksisterer et eget Arbeiderparti-hat i Norge som gjør medlemmer av AUF ekstra utsatte” | Unge politikere skremmes fra å delta i den offentlige debatten. Gro Harlem Brundtland – tidligere statsminister fra Arbeiderpartiet – skrev i 1979-1980 en stortingsmelding som var “en plan om å ødelegge Norge med innvandring”, hevdes det. Inngår i det konspiratoriske hatet mot Ap (Arbeiderpartiet) som enkelte har. Selvsagt nok en gang tull og vas hele greia. Sannsynligvis er de konservative kristne som står bak noen av de verste konspirasjonene mot Arbeiderpartiet. Knut Arild Hareide (KrF) og andre med små-røde politiske tendenser omtales som venstrekommunister eller andre tilsvarende nedsettende betegnelser. Kommunister, stalinister og rød politikk (“venstrevridd”) er tydeligvis skjellsord og tegn på manglende kristelighet / tro for enkelte “rettroende” kristne. Det er FAKTISK fullt mulig å være f. eks. kristensosialist / kristensosialistisk anlagt, uten å gå god for eller å være kommunist og/eller hardbarket ateistisk ekstrem-sosialist! Enkelte prøver å framstilleAdolf Hitlers tyske naziparti (NSDAP) som et søsterparti til Arbeiderpartiet i Norge, dvs. på den politiske venstresiden. Dette er selvsagt bare tull og tøys. Nasjonalsosialismen til nazipartiet og nazismen er langt ute på ytre høyrefløy og har lite og ingenting å gjøre med politisk sosialisme som er Arbeiderpartiets utgangspunkt. Nazismen og nynazismen i seg selv er stygge konspirasjoner mot enkelte etniske grupper (jøder med flere). Enkelte hevder at samfunnet styres og overvåkes av sosialkommunister (og en porsjon sekulærfundamentalister). Noen er hellig overbevist om at de styrende kreftene i samfunnet (politikere m. m.) overvåker og driver med overvåkning av “anstendige” folk. Dette begrenser igjen angivelig livsførselen og mulighetene til ikke-sosialistene. Politisk venstreside – spesielt når den ikke har makta – spiller skittent, er korrupte og er infiltrert av rendyrkede kommunister og kommunistiske krefter (gjerne med koblinger mot Kina). Enkelte ser på tilnærmet alle statlige virksomheter og etater (offentlig sektor) – samt alt som minner om sosialdemokratiet – som ting som kommer fradjevelen “himself”. Alle slags personer og organisasjoner står i ledtog med hverandre i kampen for å avkristne (sekularisere) landet vårt, inkludert kirkefolk og prester i “frafallskirken” (Den norske kirke, DNK). Noen påstår at all kristendomsundervisning har blitt kuttet ut av norsk skole, og at det har funnet sted en massiv avkristning pga. utviklingen i skole og foretatte politiske valg. De som støtter BLM (Black Lives Matter) støtter satan (anti-kristelig virksomhet), terror og venstreekstrem politikk, og aktiviteten er styrt av hekser og okkulte krefter. Noen påstår at det (nesten) ikke er kristne eller rettroende igjen i kirka. Ellers presenterer visstnok kirka kun vranglære. Kvinnelige prester er en styggedom, hvor kvinnene som blir prester, proster eller biskoper ikke kan ha fått sitt kall fra Gud (men fra satan, djevelen eller selveste antikrist). Kvinner som lever ut sin prestedrøm (ikke prestedrap som stavekontrollen forslår) går strake veien til fortapelsen eller helvetet. EU er antikrist i egen person. (I min ungdom var Mikhail Gorbatsjov antikrist!) Diverse rare påstander om tidligere president iUSA , Barack Obama. Enkelte påstår hardnakket at han er muslim med en muslimsk ond agenda, mens andre påstår at han er antikrist i egen person. All religion vil snart bli nedkjempet, noe som vil gi fritt leide for ateistiske globalister og deres overtakelse av verdensherredømmet. Muslimene med sin tro på Allah står bak en verdensomspennende konspirasjon for å overta makten i Vesten. Asylsøkerne som kommer til Norge har en skjult agenda for å infiltrere vårt land med Islam og den muslimske læren. Muslimhatet lever, og det finnes sterke islamkritiske strømninger i samfunnet vårt. Muslimer og palestinere spesielt demoniseres av enkelte. Ytre høyre fløy (politisk) og kampen mot den muslimske læren: Organisasjoner slik som SIAN driver med farlig generalisering, hvor det hevdes at all Islam og muslimsk lære er farlig og er folkefiende nummer .1 Islam stemples som en uønsket og farlig ideolog og en voldsforherligende religion, som også innebærer avgudsdyrkelse og fascisme. Ekstreme muslimer (fundamentalister) finnes, men det finnes også mange ganske så moderate og “harmløse”. Ubegrunnet hat, sinne og rasisme blir rettet mot muslimer, og de gis skylda for både det ene og det andre. Beslektet med forrige punkt: Konspirasjoner eller sammensvergelser mellom gruppene innvandrere/asylsøkere, muslimer, sosialdemokrater (politikkens venstreside) og feminister mot etnisk norske hvite nordmenn. “Vi” lar dem overta eller selge Norge og resten av Europa til ikke-hvite mennesker. Jf. Eurabia og tilsvarende “teorier”. Samfunnstopper samarbeider med arabiske land med mål om å gjøre Europa til en islamsk koloni. Stor frykt blant enkelte overfor dem som har en annen hudfarge enn hvit hudfarge. Enkelte ønsker ikke et multikulturelt Norge, og hvis fargede barn deltar i en reklame eller tilsvarende har produsenten en agenda som bryter med det typisk norske. Norge blir støtt og stadig utsatt for snikislamisering – i hvert fall ifølge FrP. Snart blir landet vårt styrt av Sharia-regler (islamsk lov). Alle konspirerer mot og motarbeider jødene og Israel. Enkelte er holocaustbenektere og påstår at ingen folkemord på jøder og andre folkegrupper fant sted under den andre verdenskrig. Spesielt mange i USA tror at Holocaust (folkemordet av jøder utført av det da nasjonalsosialistiske / nazistiske Tyskland under 2. verdenskrig) er en myte. Konspirasjonsteorier om jødisk verdensherredømme – Sions vises protokoller m. m. – er det selvsagt god grunn til å ta avstand fra. Slikt viss-vas “dyrkes” av enkelte den dag i dag. Og motsatt: Det har også i enkelte kristne miljøer, tro det eller ei, vært konspirasjonsteorier mot Israel og jødene (jødehat og antisemittisme, mer alvorlig en generell kritikk), dvs. mot Guds utvalgte folk. Kritikken kan gå på at landet vårt blir infiltrert av agenter fra Israel, jødene “sniker”/manipulerer til seg makt, de tar kontroll over politikk, finans/økonomi og kulturliv, og generelt har enkelte gitt jødene og Israel skylda for alt som er galt i samfunnet. F. eks. under 2. verdenskrig var det enkelte naziprester som støttet Nasjonal Samling (NS). Enkelte har hevdet at det jobbes for å oppnå jødisk verdensherredømme. Alt i alt harjødene og Israel opplevd masse forfølgelse, kritikk og konspirasjonsteorier rettet mot seg og sitt (“måttet tåle mye!”). Antisemittismen er den dag i dag utbredt i enkelte miljøer. Israel angrep Beirut i Libanon august 2020 (jf. den store og ødeleggende eksplosjonen som drepte og skadet mange mennesker, samt laget krater av masse bebyggelse og annen infrastruktur). Masse rart (ensidighet og konspirasjoner) blant enkelte grupperinger av kristne relatert til Israel, jødene, palestinerne, Palestina, arabere og konfliktene i Midtøsten generelt. Konservative kristne eller andre“rettroende” blir forfulgt for sin tro. De går rett inn i offerrollen eller martyrrollen så snart de møter noe kritikk eller mottar småkritiske bemerkninger. Om forfølgelse for troens skyld blir det hevdet: En del steder i verden blir kristne forfulgt fysisk, mens i Norge (og resten av Vesten) skjer det verbalt. Første del er absolutt sannhet, men det er bare tull og tøys at ekte verbal forfølgelse finner sted i Norge. Alle er imot og motarbeider de kristne. Kristne mennesker blir diskriminert, motarbeidet og angrepet fra alle kanter pga. sin tro, også innenfra (kritikk fra andre kristne). Alt var så mye bedre før. Hvis Jesus og kristentroen påtvinges alle i vårt land og får gjennomsyre politikken vil alt bli så bra igjen! Partiet( De Kristne er redningen, som selvsagt over natta vil bli et stort og betydningsfullt parti!) Enkelte påstår at vi har det så fælt her i Norge slik som utviklingen har vært. Alt er feil i landet, og ting var så mye bedre før da kristendommen hadde en større plass enn i dagens samfunn. Norge har mistet eller er i ferd medå miste sin velsignelse. Tidligere kristenhelter og kristentro har gitt landet “goodwill” hos Gud, mens dagens “avkristning” medfører at landet mister velsignelsen og åpner opp for at fæle ting kan skje. Generell mistillit til (sekulære) myndigheter og terapeutiske yrkesgrupper (psykologer, terapeuter etc.). Vaksinemotstandere (anti-vaxxer), som er mer opptatt av personlig prinsipprytteri enn barns beste. Vaksinemotstandere forstår jeg meg enkelt og greit ikke på, og på vaksinemotstandere som utsetter sine egne og andres barn for store farer skulle det NESTEN ha vært skuddpremier på. Takk og pris for legemiddelindustrien og forskningen som har utviklet vaksiner mot masse lumske sykdommer. En variant av vaksinemotstanden er dem som hevder hardnakket at det planlegges å sprøyte inn i kroppen digital ID via vaksiner. “Big Pharma” tar seg muligens opp. Man kan undres på om legemiddelindustrien – med hjelp fra legene – medisinerer befolkningen unødvendig mye for å maksimere profitten. Et resultat kan bli “pilletrillende” nasjoner, noe legemiddelprodusentene kan sko seg godt på (økonomisk, makt). Legestanden kan i enkelte tilfeller være sponset, kjøpt og betalt av legemiddelprodusentene, og vi som pasienter er prisgitt det legene igangsetter av behandling, inkludert medisinering. Muligens er alt dette sannhet, og ikke konspirasjonsteori? Generelt innenfor legevitenskap, helse og medisin er det masse rart ute og går. Det spres rundt på feilaktige myter, overtro, falske lovnader, konspirasjonsteorier, kjerringråd, helseskadelige råd og placebo. Litt vel mye hysteri hos enkelte mote-stoffer . E- stoffer er jo enkelt og greit ei tall-liste over tilsetningsstoffer som er EU-godkjente og helsemessig trygge. Liten tiltro til rettssystemet og politikere, da slike instanser ikke i stor nok grad er styrt og innsatt av Gud. Politikerne er løgnaktige og er mest opptatt av seg selv og sitt (makt). De er opportunister i sitt politiske virke, og de tenker lite på velgernes beste etter at valget er over. En del av dem er en trussel både mot demokratiet og kristendommen. (Muligens noe sant i dette, og ikke en ren konspirasjonsteori?) Motsetningsforholdet mellom vitenskap og tro overdramatiseres. Enkelte (f. eks. Hanne Nabintu Herland) med en kristenfundamentalistisk tankegang har klokketro på at folk flest blir forsøkt manipulert og ført bak lyset av en “elite”. Med fare for å bli noe stygg (nesten personangrep!) og vel direkte: Hanne Nabintu Herland er vel mer eller mindre en vandrende konspirasjonsteori i seg selv. Hun går til krig mot alt og alle, og hun ser spøkelser og problemer over alt på høylys dag. Blant kristne og andre: Media er venstrevridde. Altså: “Fake news”/falske nyheter presenteres, nyheter om “virkeligheten” holdes tilbake/sensureres. Man kan ikke stole på etablerte media / “Mainstream media (MSM)”. Masse feilinformasjon (falske nyheter og faktafeil) som sirkulerer og deles i det evinnelige, spesielt i sosiale medier. Media / medier blir innimellom beskyldt for å konspirere mot de kristne, og da gjerne spesielt mot TV Visjon Norge. De etablerte mediene er ute etter å ta de kristne, og de farer som nevnt med falske nyheter i kritikernes øyne. TV Visjon Norge og sentrale personligheter knyttet opp mot kanalen er en reneste fabrikk av konspirasjoner og alternative sannheter. Både Jan Hanvold, Levi Jensen, Jan-Aage Torp, David Auke og Bergens-gjengen (Anita Apethun Sæle og Finn Jarle Sæle og Bjarte Ystebø) kan nevnes. Onde åndsmakter kontrollerer de etablerte mediene (MSM) og (delvis) de sosiale mediene, og disse “invaderte / overtatte mediene” brukes til å skape splittelse mellom mennesker, sosial avstand, hisse opp massene, kaos, systemforstyrrelser, frykt, opptøyer og lovløshet. Verden og dets mennesker blir forført og holdt som gisler av demoniske krefter hevdes det. Alt dette skjer for å rydde klar bane for Antikrist (den lovløse) og Satan. MSM (mainstream media, etablerte medier eller hovedstrømsmedier) stemples av enkelte somfalske profeter. Selv var jeg ikke klar over at mediene generelt sett hadde profetiske oppdrag og misjoner, da jeg trodde mediene først og fremst skulle formidle informasjon og nyheter samt bidra til samfunnsdebatten (medienes samfunnsoppdrag). Det finnes også konspirasjonsteorier mot de to kristne avisene Vårt Land og Dagen. Norge IDAG og TV Visjon Norge er de snille, mens de to andre er de slemme. Det påstås at kristne må stå samlet (og ikke splittet) opp mot de to nevnte kritiske avisene. Avisene driver med angrepsjournalistikk, uriktige påstander og angrep på/uthenging av “gode” kristenledere / hyrder / predikanter (f. eks. Jan Hanvold, Svein Magne Pedersen, Jørn Strand, Jan-Aage Torp osv.). Enkelte ser postmodernister og nymarxister over alt, ofte finansiert via skattepenger. Spesielt innenfor media/presse og utdanningsinstitusjoner driver slike på med sin “hjernevasking”, påvirkning og avkristning. Det er etter mitt syn en total kortslutning når det hevdes at alle liberale kristne har knytninger til marxismen og/eller kulturmarxismen / nymarxismen. Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp baserer vel i grove trekk all sin virksomhet på konspirasjonsteorier. Enkelte kristne, gjerne spesielt innenfor pinsevennene og karismatiske retninger, opplever jeg somsvært rasistiske. Det er ikke måte på hva slags ondsinnede motiver og gjerninger de ilegger personer med utenlandsk herkomst. Spesielt utsatt for dømming er muslimer med mørk hudfarge. Kristningen av Norge i vikingetiden medførte bare elendighet. Positive sider ved kristningen utelates fra historiens regnestykke. På den andre siden er det enkelte som i for stor gradromantiserer vikingetiden.

Fake news (falske nyheter).

Og lista fortsetter:

Ulike former får åndelig manipulering. Stor redsel for terror, og potensiell terror lurer på hvert hjørne. Dette medfører at det er tilnærmet rett fram i terrorbekjempelsens navn å innføreoverdrevne tiltak for terrorbekjempelse og overvåkning. Mørkemannskristendom dyrkes som den mest “korrekte” kristentroen blant enkelte. Bibeltroskap framsettes som et ideal, og de som ikke lever i samsvar med dette er ikke ekte kristne. En del falsk og feilaktig “Bibeltroskap” predikes. Vi som tror rett kontra dem som ikke gjør det, konservative kontra liberale kristne. Liberale kristne eller kristne som tenker utenfor A4-rammen oppfattes som trusler mot kristenheten. Enkelte finner, ser, fantaserer og tolker masse forskjellig til å inneholde dyrets merke eller tall – 666 (eller var det 616 som var det rette dyrets navns tall?). Mange ulike personer, hendelser og tekster har vært pekt ut til å representere dyrets merke. Det har blitt ropt ulv-ulv så mange ganger at begrepet har mistet mye av sin kraft og sannhet. Mange konkrete datoer har oppigjennom i historien blitt pekt ut til å bli den endelige dommedag, og mange har talt “varmt” om Guds straffedom, dommedag og endetid pga. menneskers onde gjerninger. Verden består ennå til tross av alle disse truslene. Makan til tullball! Masse tullete (useriøse) og feilslåtte profetier (“visdomsord” fra “Gud”) har blitt og blir framsatt. Spesielt mye rart har kommet fra ulikeamerikanske forkynnere (USA). Menneskeskapte klimaendringer finnes ikke:Enkelte hevder at de i liten eller ingen grad tror på menneskeskapte klimaendringer (miljøendringene), og vi mennesker trenger visstnok ikke å utvise noe miljøengasjement eller å drive med miljøvern . Forskere som mener at menneskene står bak hele eller deler av klimaendringene blir gjerne beskyldt for å lyve for å kunne hente penger til sine forskningsprosjekter. Det foreligger altså ifølge klimaskeptikere en verdensomspennende sammensvergelse blant det store flertallet av klimaforskere. Eksempel: Dagbladet Klima: Koker kloden på konspirasjonsteorier (FrP, “Fremskrittspartiet”, stortingsrepresentant Jon Engen- Helgheim). Det finnes ingen reell flyktningestrøm mot Europa. Det er kun lykkejegere og økonomiske migranter som kommer. Kommunistpartiet i Kina overvåker alt jeg gjør pga. jeg har en mobiltelefon av det kinesiske merket Huawei utviklet og laget i Kina. Norge er et korrupt land preget av mye korrupsjon og kameraderi. En viss sannhetsgehalt er det muligens i dette utsagnet, men i en del tilfeller overdrives det i svært stor grad. I forhold til mange andre land er Norge tross alt ikke så korrupt. Det er de fattiges egen feil at de er fattige. Den katolske kirke (DKK) er skjøgekirken“ “. Romersk- katolsk vranglære, ugudelighet og avgudsdyrkelse snakkes det om blant enkelte, hvor enkelte setter svært lite pris på ting slik som paven og “dyrkingen” av Maria. Noen vil hevde at all religion og tro inkludert kristendommen er konspirasjonsteorier i seg selv. Dem om det. Jeg for min del anser kristentroen til å være noe helt annet enn konspirasjon og myter. Enkelte hevder at sosiale nettverk slik som Facebook og Twitter er partiske politisk sett. Det hevdes at de driver sensur mot dem som har “feil” politisk ideologi. (Et lite fnugg av sannhet er det muligens i dette, men saken overdrives!) Gud tar imot bestikkelser. Det er mulig å så inn i Guds rike (penger) for å få ekstra velsignelser m. m. Enkelte er kjappe med å inntaofferrollen og/eller martyrrollen. “Eliten” eller de “venstrevridde” ødelegger samfunnet vårt, gjerne i samarbeid med Janteloven. Det snakkes nedsettende om den såkalte “eliten” (rike kapitalister, plutokrater, internasjonale bankierer, politiske maktpersoner osv.), og denne eliten står visstnok også bak “den nye verdensorden“. Det har også blitt framsatt noen ganske ville konspirasjonsteorier rundt en ny verdensorden, Agenda 21, Agenda 2030, FN og FNs bærekraftsmål. Ofte er det også “beleilig” å blande inn korona-pandemien inn i “teorien”. FN-systemet har sine feil og mangler, men jeg har ingen tro på at dette systemet i det skjulte (skjult agenda) jobber med å undergrave eller avskaffe nasjonalstatene. Nostalgi og “alt var bedre før”-holdning styrer enkelte, og de mener at samfunnsutviklingen i vårt land er på helt feil spor. Brannen i Notre-Dame katedralen i Frankrike april 2019 klarer enkelte også å gjøre noe ut av. Enkelte hevder det er en profetisk hendelse eller tegn pga. kristendommens tapte innflytelse i Europa. Europa har forlatt kristendommen og blir straffet“guds” ( straffedom), og man blander gjerne inn muslimer, Islam, hat mot katolikker, globalisering og innvandring også som forklaringer på den negative utviklingen eskalert i en slik dagsaktuell katastrofe. Enkelte klarer til og med å kalle katedralen for en katolsk vederstyggelighet av en kirke, hvor det bare er bra at den gikk opp i flammer. Globalisering ødelegger vårt land og vår verden. De eventuelle motsetningsforholdene mellom vitenskap og kristentro overdrives kraftig. Historisk sett gis ofte kristendommen det glatte lag – negative sider og kritikk overdramatiseres – i større grad enn det er historisk grunnlag for. F. eks. heksebrenningen, korstogene, kristningen osv. Overvåkning: Mobiler/mobile enheter som lytter og ser “alt” hos brukeren (via enhetenes kameraer og mikrofoner) uten lov, for deretter å gi tilpasset reklame i nyhetsstrømmen til f. eks. Facebook. (Dette hadde krevd ekstrem lagrings- og bearbeidingskapasitet!) Enkelte hevder at alle innvendinger mot radioteknologien DAB er myter, fordommer og konspirasjonsteorier. Dette er jeg sterkt uenig i, da jeg ser på innføringen av DAB som et heller dårlig norsk valg. Den kristne dagsavisen Vårt Land er visstnok bare en halv-kristen avis, som er mer påvirket av kultur- marxisme enn kristendom. Avisen har visstnok et alt for positivt syn på Koranen, Muhammed, Islam og muslimer også. Vi står visstnok i fare for å bli straffet for våre gudløse politikere, politikere som har blitt veid og funnet for lette av en hevnlysten og dømmende “Gud”. Vår Gudsfrykt fra tidligere tider hjelper eller redder oss ikke, da dagens slekt har kastet evangeliet, troen og kristenarven over bord. Gud har angivelig begynt nedtellingen for vårt kongedømme, regjering, Storting og land, og det er russerne som skal stikke av med landet Norge som “takk” for våre synder og umoral.(Min kommentar: Det kan tenkes at Russland vil invadere Norge en gang i framtiden, men hvis så skjer skal jeg ikke gi Gud “æren” eller skylda.) “Superkonspirasjonsteori” i og fra USA, som også mange kristne støtter: QAnon. Noen få kjennetegn: Mistanker mot og mistillit til alt som kan krype og gå av makter og myndigheter. Ifølge QAnon styres verden av mektige, pedofile satanister. Det kjempes mot et kriminelt nettverk i form av den dype staten, et nettverk som Trump visstnok heltemodig har kjempet imot. En mystisk person / nettprofil “Q” legger ut små hint, som tilhengerne må pusle sammen som et puslespill. Innenfor QAnon rettes ofte mye uberettiget skyts og beskyldninger mot jøder og/eller kinesere, i tillegg til mot egne myndigheter. Venstresiden motarbeider Israel og USA – helt ubegrunnet. Offerrollen inntas, og man ser på disse to landene som helt feilfrie som ikke fortjener noen form for kritikk. Den politiske venstresiden står visstnok også for en svært bevisst og omfattende strategi for avkristning – både i Norge, USA og i andre land. Jorda er flat: Det er ikke bare-bare med YouTube og sosiale medier. Blant annet kan YouTube “beskyldes” for at stadig flere tror på at jorden / jordoverflaten er flat. Generelt bidrar de nye mediene og deres algoritmer til at mange “teite” konspirasjonsteorier blir spredt, delt og trodd på. Mennesker landet ikke / har aldri vært på månen. NASA- bildene/filmklippene fra månelandingen er forfalsket materiale. Fakta: NASA (USA) hadde seks bemannede månelandinger i perioden 1969 til 1972. Månelanding og astronaut (USA, NASA).

Lista fortsetter:

Slik som riksavisen.no – et konspirasjonsnettsted med kristne røtter – klarer å blande i hop en “smørje” bestående av kristendom og jødehat/antisemittisme. Et antisemittisk budskap kombineres med kristen symbolikk. Å slå i bordet med at Bibelske prinsipper og at den hellige ånd sier kan i noen tilfeller være ren og skjær maktmisbruk og utøvelse av hersketeknikker. Joda, Bibelen forteller mye bra og den hellige ånd kan tale til mennesker, men i en god del tilfeller kan det virke som om budskapet som formidles er en salig “suppe” / blanding mellom personlige ytringer og det Gud virkelig sier. Riksavisen.no, ja. Selv har jeg innimellom noen innsigelser mot den kristne dagsavisen Vårt Land, men jeg går ikke på noen som helst måte så langt som Riksavisen. Nevnte makkverk av en “nettavis” skriver om satanistene i Vårt Land (VL), og at redaksjonen og ledelsen til VL har en sionistisk lære som de har adoptert og feilaktig framstiller som kristendom. Løgn (i hvert fall usannheter) som presenteres som sannhet om at Norge trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre til EU. WTO-regler og Norges frihandelsavtale med EU (EF) fra 1973 hadde gitt oss muligheter også uten dagens EØS-avtale. Enkelte hevder at Norge allerede er fullverdig medlem av EU, noe som selvsagt bare er tull Ja, vi selger strøm til utlandet (eksporterer) og vi kjøper strøm fra utlandet (importerer). Noen får det til å høres ut for at all strøm vi lager i Norge havner i utlandet mens vi må “ta til takke” med forurensende importert strøm fra Europa. Dette er ikke akkurat sannheten, da Norge tross alt over hele 2018 hadde et betydelig netto eksportoverskudd overfor utlandet når det gjelder strøm. Alt i alt eksporterer vi mye mer strøm enn vi importerer. Det er ikke måten på hvor truetytringsfriheten og religionsfriheten er ifølge enkelte.Norge, norske verdier og det norske er visstnok også i faresonen for å bli “utryddet”. Strålingen fra 5G og AMS er ifølge enkelte farlig. Fakta eller konspirasjon? Hvem vet dette helt sikkert pr. nå? Det er visstnok en del hjerterå mennesker som IKKE liker at Leger Uten Grenser vil redde folk (flyktninger) fra drukningsdøden i Middelhavet. Organisasjonen og ledelsen + beslutningen kalles av enkelte for landssvikere, forrædere og det som verre er. Pur rasisme ligger bak raseriet, hvor enkelte for all del ikke vil ha flere flyktninger inn i Europa som kan overta herredømmet over vår verden. (Båtflyktningene kan heller dø i stedet i Middelhavet sies det.) Mye brunt grums i kommentarfelt, inkludert i “kretser” der kristne deltar (f. eks. hos Dagen). Annerledeshet og mangfold takles ikke av enkelte, og det ses på som en trussel som gjerne ender opp i konspirasjonsteorier. Konformitet og snevert definert “normalitet” er visstnok svært viktig for noen. Man skal ikke skille seg for mye ut, og man skal ikke ha for avvikende meninger med / fra opinionen. Utstrakt bruk av konspiratoriske begreper, språkbruk og ordvalg. En av de dummeste konspirasjonene jeg har hørt om: Kvinner i bukser har medført en epidemi av lesbiske. Enkelte “super-kristne” hevder:Det darwinistiske paradigmet i naturvitenskapen er en av vår tids store konspirasjoner mot kristendommen. Skapelsesberetningen i Bibelen skal av slike tolkes helt bokstavelig. Praktisk info med Jon Almaas og spesielt spalta / innslagene av typen Vi“ legger’n død” kan være interessante å se på. Ganske mange myter og konspirasjoner han griper fatt i. Nei, det finnes IKKE brekningsmiddel i alkohol omsatt i Norge (via Vinmonopolet). Spyr man etter å ha drukket alkohol har man enkelt og greit drukket for mye! David Auke er vel helst synonymt med konspirasjoner. Grunnstøtingen til et stort transportskip som blokkerer Suez-kanalen for all trafikk mars 2021 er angivelig som bestilt – i enkeltes øyne for– å ta ned verdensøkonomien. De som styrer samfunnet vårt (landene) bruker fluor for å sløve oss ned og gjøre oss mottakelige for propagandaen / påvirkningen deres. Chemtrails (“kjemikaliespor”) fra fly: Denne konspirasjonsteorien går på at flystripene eller kondensstripene på himmelen etter forskjellige fly inneholder skadelige kjemiske stoffer som kan være farlige for folkehelsa. Videre hevdes det at disse “mistenkelige” flystripene (enkelt og greit kondensen!) er en måte fra myndighetenes side til åkontrollere befolkningen på, manipulere været og for å formørke planeten vår. Nok en gang ganske skrudd tankegods fra USA som ble presentert på slutten av 1990-tallet. Duene som holder til i enkelte byer er ikke reelle fugler. De er myndighetenes overvåkningsdroner (dvs. overvåkningsmaskiner) som overvåker, spionerer og kontrollerer befolkningen.

Donald Trump, eks-president i USA, “fortjener” sin egen bolk:

Visvas om amerikansk politikk: Donald Trump er Guds utvalgte president for USA, (mer eller mindre) personlig innsatt av Gud. Demokrater, venstrevridde politikere eller presse kan ikke stå imot og motarbeide Guds plan og valg av herr Donald. Løgneren Trump er tilnærmet vernet for kritikk, og han kan eller skal ikke bli kritisert da dette er angrep på “Gud i egen person”. Hillary Clinton-tilhengere er en bande av kriminelle, og Obama var/er en farlig muslim i deres verdensbilde. Ofte er det også en del innsigelser mot Bush-familien. Enkelte hevder – spesielt i USA – at det finnes en uønsket / farlig maktelite (Obama, Bill Gates med flere.) som må bekjempes og avsløres. Redningsmannen i så måte er angivelig USA-president Donald Trump. Et farlig tankegods om makteliten dette her! Masse drittpakker og konspirasjonsteorier har blitt framsatt i den amerikanske valgkampen 2020, spesielt rettet mot Joe Biden (og mot Demokratene generelt, inkludert mot eks-president Obama). Biden er visstnok både korrupt og senil ifølge de selvutnevnte “ekspertene”. På den andre siden er visstnok Donald Trump redningen og den reneste helgenen. Muligens delvis fremmede stater som står bak dette, f. eks. Kina, Russland og/eller Iran? Trump bygger mye av sin senere politiske karriere på konspirasjonsteorier. Det hevdes at Biden og demokratene stjal valget 2020, og han har også presentert masse sprøyt rundt Obama og hans bakgrunn. Krigen og beskyldningene mot etablerte medier er også et moment. Han tjener rett og slett på å undergrave tilliten til det amerikanske demokratiet og valgsystemet blant sine tilhengere. Mange påstander om valgjuks og rigget valg under presidentvalget i USA 2020, som fratok Donald Trump valgseieren (“stjal” seieren). Alt dette er selvsagt ikke-dokumentert og har blitt avvist av rettsinstansene. Masse tull og vas rettes mot Joe Biden og Kamala Harris og Joe Biden (fra Demokratene), de rettvise vinnerne av presidentvalget i USA 2020. Alt fra konspirasjoner rundt deres Israel politikk, via økonomi og flyktningepolitikk. Og selvsagt er Joe Biden 100 % demente eller senile i enkeltes øyne, og han vil USA bare ondt.

Til slutt en helt egen bolk med konspirasjonsteorier relatert til korona (Koronaviruset, Koronapandemien, Corona, SARS- CoV-2, Covid-19):

Konspirasjonsteorier rundt Coronaviruset (koronaviruset SARS-CoV-2) finnes også. Alt fra at det er et fabrikkert virus laget med viten og vilje avKina , viruset er plantet av et lands myndigheter, viruset er militært utviklet, et virus som stammer fra Italia eller USA og til at det hele er “fake” for å f. eks. ødelegge for USAs tidligere president Donald Trump. Eventuelt gis globaliseringen skylda, og noen forvirrede sjeler mener at 5G-master sprer viruset. Verdt å lese: Faktisk.no: Dette vet vi om hvor koronaviruset kommer fra. I enkelte miljøer er det stor mistro til myndighetene og motstand mot tiltak, og også skråsikker tro på at myndighetene har en skjult og hemmelig agenda i forbindelse med smittevernstiltak og nedstengninger. Den hemmelige planen medfører den store vaksinasjonsiveren fra myndighetshold. Det finnes ikke noen pandemi relatert til Covid-19 (korona). Alt er “fake” fra myndighetenes side, og årsaken til alle dødsfallene kan ikke knyttes til korona. Hele korona-pandemien er en myndighets-hoax (bløff). Det er snakk om et velregissert skuespill som gagner myndighetenes maktutøvelse. Altså: Stor spennvidde fra dem tror at Covid-19 er et farlig og fabrikkert biovåpen til dem som sier at hele pandemien er en bløff, løgn og en ikke-eksisterende situasjon. Spilling på korona-frykten og smittevernstiltakene i USA er politiske verktøyer for å hindre gjenvalg av Donald Trump. Enkelte hevder også at virus-saken også benyttes for å ødelegge for de kristne og deres menighetsliv / kirkeliv. Vaksine er dyrets merke, eller eventuelt er korona- vaksinen forløperen til dyrets merke: Vaksineprogrammer mot covid-19 igangsettes egentlig kun for åspre nanochips (mikrochiper) inn i kroppene våre- “dyrets merke” – som igjen kan bli benyttet for “eliten” (den nye verdensorden) til å spore og kontrollere oss. Vaksineskepsisen / vaksinemotstanden (anti-vaxxer) er stor i enkelte miljøer (spesielt i USA), og det er masse oppdiktede løgner og skrekkhistorier om bivirkninger. Vaksinepassene som enkelte land utsteder eller planlegger å utstede blir og nevnt som forløperen til dyrets merke. Vaksinene endrer DNA-et vårt, og gjør det som nevnt ovenfor mulig å spore folk. Jf. Johannes’ åpenbaring 13, 17 og dyrets merke. Uønsket genterapi og genmanipulering. Koronavaksinen er genmanipulering på høyt nivå. Etter å ha inntatt vaksinen får man endret sin personlighet osv. Koronakrisen / viruspandemien i forbindelse med korona “stemples” av enkelte som “Guds straffedom” overfor en verden som delvis svikter ham. I en periode ble det meldt omøkt spredning av konspirasjonsteorier om Bill Gates i Norge, knyttet opp mot koronaviruset. Stakkars Bill Gates som trekkes inn i dette! Tull og vas at han via vaksiner og sine donasjoner til vaksinering skal oppnå herredømme for å kontrollere verdensbefolkningen via vaksinasjon. TV Visjon Norge og Jan Hanvold på “sitt beste” april 2020 (“Studio Direkte” TV-sending), hvor noe i retning av dette ble hevdet (fritt gjengitt): Kina oppfant og produserte korona-viruset i et laboratorium som et komplott for å overta verdensmakten / for å gi “det antikristelige systemet” verdensherredømmet i endetiden. Videre ble det i samme setting også nevnt noe om at 5G (det nye mobilnettet) er designet for å kontrollere verdens befolkning, dyrets merke, tallet 666, chip i panne eller høyre arm osv. “Artig” konspirasjonsteori hos TV Visjon Norge ved Jan Hanvold rundt korona, Kina, 5G, verdensøkonomien, dyrets merke (666), chip osv. Innlegg hentet fra Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!” pr. 13.04.2020.

I tillegg til å blande inn 5G (mobilt bredbånd): Enkelte hevder og at det er muligheter for Bluetooth-oppkobling / registrere blåtannsignaler fra / mot chip i arm, hvor chip-en kom som del av koronavaksinen. Covid-19 og korona-pandemien – gjerne koblet sammen med Black Lives Matter (BLM), Antifa-organisasjonen og venstrevriddes opprør / protester – er en del av satans strategi for å ta over Amerika (USA) og bringe mørke over nasjonen – og verden forøvrig. Enkelte kaller viruset konsekvent for Kinaviruset, bare for å sverte et bestemt land mest mulig. Ellers er det en del andre konspirasjoner mot nevnte land, f. eks. krigen mot (boikott av) Huawei-utstyr. Korona-viruset: Guds vrede og/eller Satans onde plan for å ødelegge verden, jf. endetid og dommedag. Som Digi.no skrev, basert på Faktisk.no: “Nei, det er ikke en hemmelig covid-19-sensor i telefonen din”. I USA er det visstnok en del leger, sykepleiere og annet helsepersonell som fortviler over at enkelte pasienter nekter på at koronaviruset eksisterer og finnes, noen vil ikke bruke munnbind og andre igjen krever å få bruke medisiner som ikke virker mot viruset. Korona-vaksinen forbereder verden for Antikrist og den nye verdensordenen, hevder noen forskrudde forkynnere eller “profeter”. Folk må ha vaksinebevis for reiser, vaksineringen gir myndighetene sporingsmuligheter / overvåkningsmuligheter og endrer DNA-et til dem som blir vaksinert. Den som tror på Gud trenger visstnok ikke å frykte korona, og bør tydeligvis styre helt klar av vaksinasjonsprogrammene. Covid-19 benyttes av verdenseliten – den globale eliten – som et påskudd og virkemiddel for å gjøre virkelighet av “the great reset“. Sentrale politiske ledere sammen med andre globalister (tilhengere av globalisme) kjemper for EN verdensregjering, EN verdensvaluta og EN verdenskirke. Enkelte kaller vaksinen for rottegift fra helvetet. I enkelte forvridde sjelers øyne: Korona er et “fake” (falskt, ikke-eksisterende) virus for å ta fra folket friheten. David Auke har druknet helt i konspirasjonshavet: “Norske myndigheter NEKTER å slippe makten covid har gitt dem og PLANLEGGER at covid kan være her til valget i SEPTEMBER NESTE ÅR!” og “Planen er klar: Globalistene ønsker total kontroll. Nye viruser kommer hvis ikke det holder å bruke covid-19. Vær forberedt!” Samme mann – David Auke – igjen: “Hva gjør folk i et land når statsministeren adlyder FN/WHO og misbruker makt/penger på noe som er mindre farlig enn influensa?” Det bygger seg også opp skeptisk til covid-19-vaksinene mot slutten av år 2020, og konspirasjonsteorier rundt disse og korona generelt spres som bare det via nettet og sosiale medier. Covid-19-vaksinen: Enhver sann kristen burde advare folk mot vaksinen, hevder enkelte. Kristne trenger visstnok ikke vaksinen, og vaksinen er både helseskadelige / farlige og gir myndighetene overvåkningsmuligheter av oss innbyggere. Noen konspirasjonsteoretikere hevder: Koronaviruset er ikke farlig, pandemien er en bløff, WHO har en plan som innebærer overdramatisering, en halv million briter har ikke dødd, tvilsomme doktorer brukes som sannhetsvitner for at korona ikke er farligere enn vanlig influensa osv. Alle nødvendige og fornuftige smittevernstiltak som legger midlertidige begrensninger på normale menighetsaktiviteter stemples gjerne somforfølgelse (kristenforfølgelse, kristendomsforfølgelse). Altså: Koronatiltak med nedstengt menigheter (restriksjoner på fysisk oppmøte) er visstnok kristenforfølgelse / kristendomsforfølgelse i enkeltes øyne. Noen hevder at korona-saken har bidratt til (stor) splittelse blant de kristne / troende. Nettsiden eller bloggen (“nyhetsmagasinet”) Søkelys har nesten kun drevet med formidling avkorona- konspirasjoner i en lang periode. Det hevdes av enkelte at hele vaksinen er en dødelig gift som kan drepe. Videre kan man pådra seg hjerte-, hjerne- og/eller lungeskader hvis man overlever vaksineringen. Folk “dør som fluer” og blir skadet for livet etter å ha fått vaksinen. Stoffene i vaksinen kan føre til kreft, ALS, Parkinsons sykdom, autoimmune sykdommer m.m. Ville historier om hva spike-proteinet (S-proteinet) i vaksinen gjør med kroppen vår. Vaksinen er satans brygg for de forførte. Nytt skjellsord: Vaksine-pushere. Blant annet mirakelpredikant Svein Magne Pedersen har vært ganske aktiv med konspirasjoner på dette området. Hvor kristne vaksinemotstandere finner dekning for sin kamp i Bibelen er for meg et mysterium! Å kalle vaksinen for en giftsprøyte (eller enda verre: dødssprøyte) er også noe drøyt. (Ja, all medisin har / kan ha noen bivirkninger.) Mange av de mest innbitte vaksinemotstanderne er det liten grunn til å ta seriøst. Det virker som engasjementet mot vaksinen er størst blant dem som har minimal kjennskap til medisin, og at det gjerne er ikke- akademikere som tror at de har fått hele vettet. Selv prøver jeg å unngå å “dyrke” konspirasjonsteorier relatert til korona-pandemien. Imidlertid må jeg vel bare innrømme at jeg er litt små-skeptisk til både vaksinen (redd for bivirkningene) og Smittestopp-appen (manglende personvern). Også noe betenkelig å se på“Big Pharma”-aktørene (medisinprodusentene) som tjener seg søkkrike på koronavaksinene (pandemien). Verdens myndigheter er delvis i lomma på legemiddelindustrien (avhengighetsforhold).

Skulle gjerne ha sett og studert nærmere den påståtte nanoteknologien i vaksinen, hvor en helchip med kommunikasjonsmuligheter får plass i noen få dråper med flytende og gjennomsiktig væske.

Selvsagt tar jeg fullstendig avstand fra det meste (egentlig alt!) listet opp ovenfor. Det representerer tull, tøys og meningsløse forenklinger som ligger langt unna sannhetene. Spesielt skuffende og lite tillitsvekkende er det at kristne (troende) støtter opp om og sprer på konspirasjonsteorier. Kristne burde være opptatt av sannhetene, og av å framstå som sannferdige og troverdige mennesker og vitner. Å spre på usannheter og løgner er ikke i henhold til Bibelen. Også ganske uforståelig at en del godt utdannede og ellers godt skolerte personer lar seg fenge av og tiltrekkes av konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Mange av dem som fanges i “nettet” burde ha visst bedre!

Selv har jeg valgt å si ja takk til korona-vaksinasjon, jf. status på Facebook 21.07.2021:

Bloggeier har fått 1. dose av korona-vaksine 21.07.2021.

Min status-oppdatering lød altså: “Da har jeg endelig fått mitt første ‘skudd’ med mikrochiper (for overvåkning) samt dyrets merke (Antikrist) injisert i min kropp. Altså: Dose 1 av korona-vaksinen har blitt satt på meg. (Jf. kommentarer: Beklager så mye at 5G IKKE ble nevnt, og/eller at det vil pipe som bare det i alle sikkerhetskontroller i minst fem år framover!)”

Kommentar i etterkant: Hvis redselen for overvåkning er tingen er nok det smarteste man kan gjøre å koble seg av samtlige sosiale nettverk…Vaksinasjon har kostet de norske myndighetene masse penger, og jeg har slettes ingen tro på at de gjør dette bare på “gøy” og for å være “ekle” med befolkningen!

Koronavaksine, chip i arm, Bluetooth og 5G

Noen av konspirasjonsteoriene mot koronavaksinene er så dumme at de nesten blir morsomme! Det ender nesten opp med humor, rett og slett!

Skrev følgende sarkastiske kommentar på Facebook inne i Hanvoldkanalen, etter å ha lest en vanvittig historie om ei som i fullt alvor tror at kroppen blir en Bluetooth-sender etter vaksinen:

“Selv er jeg skuffet etter dose 1. Trodde jeg skulle få 5G- modem innebygget i kroppen. Har ikke registrert at så har skjedd.. Får prøve meg på Bluetooth-kommunikasjon i stedet .”

Fikk mange artige svar i retur, hvor jeg kan nevne følgende momenter som grunn til at jeg ikke har fått 5G-støtte innebygget i min kropp etter dose 1:

Billig Kina-kopi av vaksinen jeg har fått. Fikk med en feil 4G i stedet for 5G. Muligens jeg “bare” får støtte for Bluetooth og trådløst i min kropp, og ikke 5G. I 2. dose kommer det på plass. Eventuelt kommer alt på plass i 3. dose, hvor også en USB-port vil bli montert. Man kan også ha fått dosene med vaksine i feil rekkefølge (dose 2 før dose 1 osv.).

Noen artige kommentarer gjengitt i sin helhet:

“5G-modemet legger dem ikke inn før i dose 2. Da legger dem også inn et faktura-system. Slik at om noen kobler seg til ditt modem, vil dem automatisk få en avtalegiro og pengene går rett inn på din konto. Du må bare huske å registrere MAC-adressen på 5G-modemet i nettbanken din. MAC-adressen kan du få opp ved å skanne 5G-modemet med mobiltelefonen din.” “Det kan være som noen sier, at du har fått en billig Kina-kopi. Spesielt om du fikk dose 2 litt sent. Det sto i VG at dem hadde sluppet opp for 5G-modemet fra Japan, og at de importerte i fra Kina istedenfor. De har et veldig svakt signal, så det viste seg i ettertid at signalet ikke klarte og trenge gjennom huden. Løsningen på dette kan fikses i en fremtidig dose 3. Da monterer dem også en USB-kontakt i skuldra. Den kan brukes til både lading og kan koble deg til 5G-modemet. ”

Konspirasjonsteoriene blir til tider så søkte at man likeså godt kan gjøre litt humor ut av det.

Spørsmålstegn: Hva er sant og hva er ikke- sant? Konspirasjonsteori, eller fakta?

Barnevern: Selv har jeg mest klart å irritere meg over alle framsatte konspirasjonsteorier mot barnevernet. Det virker som om enkelte kristne i fullt alvor mener at alt blir så meget mye bedre hvis barnevernet legges ned og dårlige foreldre med dårlig omsorgsevne eller overgripere får lov til å fortsette med sin “terrorisering” av sine barn.

En forkjemper for å fore og å holde liv i konspirasjonsteoriene er den såkalte “folkebevegelsen” Kristen Koalisjon Norge” (KKN) og folka bak denne organisasjonen. Søkelys har også innslag av det samme tankegodset, for ikke å glemme TV Visjon Norge-gjengen. Og innimellom havner det som tema hos Verdidebatt og/eller DagensDebatt.no.

Den satiriske bloggen Smyrna Menighet i Oslo har skrevet en glimrende artikkel med tittelen “President Trump sin fake news liste over norske medier”. Artikkelen i seg selv er bare oppspinn, da Trump neppe har ment noe særlig eller spesielt om norske media. Imidlertid er den beklagelige sannhet at en del kristne mener at man ikke kan stole på medier slik som Dagbladet, VG, NRK, TV2, Nettavisen og Aftenposten (og heller ikke de kristne avisene Vårt Land og Dagen).

Flirte litt over følgende punkt fra artikkelen: 7 – 10. Alle andre mediene i Norge som ignorerer det ubestridelige faktum at president Trump er Guds stedfortreder og derfor helt perfekt og feilfri.

En del ekstremkristne har kun tillit til tvilsomme alternative medier, hvor artikkelen blant annet nevner Søkelys, bibelogtro, Document.no, Norge IDAG og Resett. Det påstås at disse alternative mediene, f. eks. Document.no, presenterer uavhengige og agendasettende nyheter. Mediene er uavhengige meningsbærere for selvstendige og konservative tenkere.

Rent generelt vil jeg hevde at det norske folk er litt for lite kritiske med sine støtte- og protesterklæringer og signering av alskens underskriftskampanjer. Ofte gis støtten på et tynt faktagrunnlag. En stor ulempe med nettet er at det har gjort det svært enkelt å finne likesinnede konspirasjonsteoretikere – likesinnede finner sammen og blir som gruppe sterkere enn det forskrudde enkeltpersoner er.

Overskriften til denne artikkelen du nå leser er som kjent “Konspirasjonsteorier i kristen regi”, og denne hovedoverskriften er muligens noe misvisende. Det har etter hvert blitt nevnt mange ulike konspirasjonsteorier, hvor ikke alle har knytting mot det kristne. Generelt i samfunnet vårt – i mange ulike miljøer – er det“gode tider” for konspirasjonsteorier. Ikke minst framtredende politikere har bidratt til å gi konspirasjonsteorier næring.

Fakta i konspirasjonsteorienes tid

Eks-sjefredaktør (publisher) i avisen Vårt Land, Åshild Mathisen, har skrevet et interessant innlegg på Verdidebatt.no med tittelen “Fakta i konspirasjonsteorienes tid”. Fra dette innlegget gjengir jeg noen sitater: “Nettet trekkes mot ytre høyres konspiratoriske fortelling om Norge. Da må vi andre gi stemme til en annen fortelling om samfunnet.” “Tilhengere av konspirasjonsteorier plukker de fakta som taler for teorien deres. De er veldig sikre på at de har rett. Ofte vil de også mene at det eksisterer en sammensvergelse for å holde den egentlige sannheten skjult for folk.” “Når alle har blitt sin egen redaktør, har kampen mot konspirasjonsteorier blitt et grasrotprosjekt.”

Enkelte mangler tillit til de tradisjonelle mediene (og myndighetene) og søker “sannheten” ute på nettet og i sosiale medier. Kristne marginaliserte grupper kan bli spesielt sårbare for konspirasjonsteorier.

Tradisjonelle medier har mistet deler av sin makt. Sosiale medier hvor den enkelte er sin egen redaktør har overtatt. Falske nyheter og ekkokamre kan være utfordringer slike steder.

Kamp for sannheten kan bli tøff, og det er viktig at alle deltar i dette arbeidet. Det er lite ønskelig at utrolige og helt feilaktige konspirasjonsteorier skal vinne fram som sannhet.

Jeg registrerer at Kristen Koalisjon Norge (KKN) har kommet med tilsvar på innlegget til Åshild Mathisen. Vårt Land beskyldes for å fare med konspirasjonsteorier selv, og avisen samt venstresiden har visstnok behov for et oppgjør med seg selv. Videre påstår de blant annet at fordomsfrie og respektfulle samtaler, den gode samtalen, finner sted via Norge Idag og TV Visjon Norge. Hjelpeste meg er det eneste jeg klarer å si. Forstår ikke helt på hvilken planet KKN- folka bor på.

Konspirasjonsteorier er ofte bekreftelser på eller har sammenhenger med / basert på fordommer, myter og stereotype forestillinger som man har. Teoriene gjør at man finner støtte for sitt syn i utgangspunktet. Det tegnes fiendebilder og settes opp komplotter med liten eller ingen rot i virkeligheten. Det er krevende å drepe myter eller fordommer som har fått en viss utbredelse. Det sies at en katt har 9 liv, men en del fordommer, myter og konspirasjonsteorier ser ut til å ha enda flere liv enn dette. De kan rett og slett være svært seiglivede, selv om de er aldri så feilaktige. Også i forbindelse med konspirasjonsteorier benyttes hersketeknikker.

Ganske mange mennesker i vårt land kunne ha trengt bedre kunnskaper om kilder og kildesjekk, kildekritikk og teknikker for å skille mellom løgn og fakta. Alt for mange tar alt for god fisk bare det sånt ca. støtter opp om vårt naive og forutinntatte syn. Spesielt er det en del som går på limpinnen hvis kjente og betydningsfulle personer, inkludert forkynnere og predikanter, står fram med et konspirasjonsteori-inspirert budskap.

Noe av grunnen til at konspirasjonsteorier oppstår er menneskets trang til å systematisere og forenkle en kompleks verden. Virkelighetsoppfatningen gjøres gjerne litt stereotyp, med tydelige skillelinjer mellom venn eller fiende og enkle “salgbare” forklaringer på kompliserte problemer. Manglende tillit til medier og myndigheter kan også være medvirkende årsaker til at slike teorier oppstår.

Konspirasjonsteorier kan være morsomme, men det kan også gå så langt at de enkelt og greit blir farlige og skadelige. I verste tilfeller kan menneskeliv gå tapt. Somen ekspert uttalte til ungdomsprogrammet “Ekte” i episoden som omhandler konspirasjonsteorier: Konspirasjonsteorier fungerer som rottegift for fornuftig kritisk tenkning. Det er nok mye sannhet i den uttalelsen.

Hvem er det som havner i edderkoppnettet bestående av konspirasjonsteorier? De som havner inn i slike miljøer kan f. eks. være:

Personer som “sliter” med mistillit og utenforskap (personer som av en eller annen grunn har ramlet utenfor og mistet troen på “systemet”). I en del tilfeller såkalte ensomme“ ulver” (ensomme personer, einstøinger, personer som mangler et sosialt nettverk). Kristne og/eller religiøse miljøer med manipulerende forkynnelse og massesuggesjon. Muligens er “enklere sjeler” lettere å rekruttere til slike miljøer enn intellektuelle? Ofte starter alt sammen via nettet (blir radikalisert via nettsider, diskusjonsforum og sosiale nettverk). Personer som trenger enkle forklaringer på en komplisert virkelighet. Noen oppsøker nok slike miljøer bare“for gøy” – underholdning.

I slike miljøer finner personene sin plass. De finner likesinnede støttespillere (“lekekamerater”) og fellesskap / sosial tilhørighet, i mer eller mindre ekstreme konspirasjonsmiljøer. En del ender opp som innbarkede faktafornektere, resistente for sannheten. Konspirasjonsteorier kan i en del tilfeller gå hånd i hånd med høyreekstremisme.

Påstand eller konspirasjonsteori: Myndighetene vil begrense religions- og ytringsfriheten

Det hevdes at myndighetene strammer inn og knebler ytringsfriheten og religionsfriheten her i Norge. Hvis dette hadde vært sant hadde det selvsagt vært forferdelig. Imidlertid er vel påstanden i hovedsak løgn og fanteri, eller i hvert fall kraftige overdrivelser. At det stilles krav til likestilling og noen krav til åpenhet og demokrati for å kunne motta offentlige overføringer finansiert av oss vanlige skattebetalere er rett og rimelig. Likeså er det naturlig at det beskyttes mot villedende markedsføring fra mirakelpredikanter (kvakksalvere), og det må kunne forventes at menigheter, forsamlinger, forkynnere og predikanter lever i samsvar med norsk lov slik som vi andre i hovedsak gjør.

Å måtte tilfredsstille noen krav og regler er helt normalt i mange drifts- og søknadssituasjoner på det verdslige plan, og det er helt rett og rimelig med noe tilsvarende rettet mot kristen virksomhet. Rent anarki eller ren religiøs styring (teokrati) fungerer dårlig i praksis, og slike styreformer er ikke det flertallet ønsker. Vi lever i et bra fungerende demokrati, og dette innebærer også at religiøse samfunn må tilpasse seg verden og flertallet i en viss grad.

Litt lov, orden, reguleringer for å beskytte og forutsigbarhet må vi ha for at samfunnet skal holde sammen. Kvalitetskontroll og beskyttelse av samfunnet og enkeltindivid er et nødvendig onde i et velfungerende samfunn. Noen rimelige krav må kunne stilles uten at det kalles innskrenking i friheter eller forfølgelse av “Bibeltro” (“rettroende” / “bokstavtro”) kristne.

Mange ikke-kristne har også mange fordommer mot kristendommen. Enkelte gir kristendommen og annen religion skylda for alle fæle ting som har skjedd oppigjennom historien i vår verden. Det er slettes ikke uvanlig at det framsettes myter, fordommer og konspirasjonsteorier rundt at kristendommen har vært i alvorlig konflikt eller motsetningsforhold med vitenskapen, eller at kristendommen har vært til hinder for opplysningstidens positive utvikling. Enkelte vil nok hevde at religion og tro er roten til alt vond, inkludert grunnen til at mange kriger oppstår.

I papirutgaven av Vårt Land lørdag 9. juni 2018 hadde Une Bratberg en kommentar/synspunkt på trykk med tittelen “Sannhet under press”. Der var hun blant annet innom temaet konspirasjonsteorier og hvorfor folk tror på dem. Ifølge den britiske psykologen Karen Douglas er noen hovedårsaker til at folk tror på konspirasjonsteorier ting slik som: Vi ønsker å forstå, ha kontroll, føle trygghet og vi vil ha et godt selvbilde.

Verden rundt et utrygg og kompleks, og vi søker svar som passer inn i vårt verdensbilde og som forenkler. Det minner litt om den akademiske verdenen hvor det framsettes modeller for å forenkle en kompleks virkelighet, men hvor modellen som oftest representerer en sterk banalisering og forenkling av sannheten. For en del mennesker blir det trygt og godt å ha et slikt forenklet verdensbilde med klare svar på hva som er rett og galt. Folk flest lar seg heldigvis ikke fange av tynne konspirasjonsteorier, men det finnes likevel en ikke ubetydelig mengde med “enklere” mennesker som biter på konspirasjonsteorier i en eller annen form. Skremmende!

I tillegg til konspirasjonsteoriene finnes det en del feilaktige og seiglivede myter, en del overtro, en del totalt feilaktige “kjerringråd”, alternativt humbug og annen falsk / feilaktig informasjon. Om ikke fullt så farlig som “ekte” og alvorlige konspirasjonsteorier er det likevel utfordrende for vårt samfunn. Hva som er poenget med alt slikt tullball kan virkelig fortjene en grundige debatt.

I forbindelse med konspirasjoner og konspirasjonsteorier må man også være klar over diverse påvirkningskampanjer igangsatt av / støttet av fremmede myndigheter (myndighetskampanjer, myndighetsstyrte kampanjer). Land slik som Russland og Kina kan igangsette slike ting, og det vil vel ofte være noen som går på limpinnen og støtter det feilaktige budskapet som kommer fra slike hold. Den massive informasjonsstrømmen vi utsettes med krever vår årvåkenhet, kildekritikk / kildekontroll, “bondevett” og kritisk sans.

Dette var bare et miniatyrutvalg av alle de konspirasjonsteoriene som har blitt framsatt og som har sine ihuge tilhengere. Det er en stor jungel med teorier der ute, og det er slettes ikke mulig å få full oversikt over alle teorier som finnes. Hva poenget er med å framsette slike ikke- holdbare konspirasjonsteorier er over min forståelsesevne. Særlig matnyttig er det i hvert fall ikke. Jeg ønsker IKKE å støtte opp om kristne organisasjoner og/eller andre personer / organisasjoner som driver med slikt tullball.

Lenker:

NRK kronikk (Stig Arild Pettersen): Når bestemor sprer falske nyheter (med kort vei til konspirasjonsteorier) ABC nyheter (Martin Huseby Jensen): – Konspirasjonsteorier bunner i mistillit og ødelegger

demokratiet (Jorda er flat, Elvis lever og Bill Clinton drepte Jeffrey Epstein) Vårt Land kommentar (Berit Aalborg): Jødekonspirasjonen som ikke dør Vårt Land: Slik identifiserer du konspirasjonsteorier om korona | Konspirasjonsteorier er farlige og oppstår gjerne i kriser, ifølge forsker Asbjørn Dyrendal Vårt Land kommentar (Une Bratberg): Farlig faktamørke – Konspirasjonsteorier forstyrrer og legger seg som et røykteppe over sannheten Dagen leder (Vebjørn Selbekk): Konspirasjonsteorienes tragedie TV 2 nyheter: Konspirasjonsteorien som trenger seg inn i amerikansk politikk (superkonspirasjonsteorien QAnon) Nettavisen Nyheter: Har sjekket NRK: Disse politikerne får mest taletid (mer høyrevridd enn venstrevridd) Forskning.no: Fire forsker-råd | Slik snakker du med en konspirasjonsteoretiker – To forskere råder deg til å holde hodet kaldt og komme motstanderen i møte. Dagen debatt (Bjørn Are Davidsen): Når en tror at alt styres av en totalitær global elite (om konspirasjonsteorier, inkludert QAnon) Human-Etisk Forbund (Even Gran): Vi må styrke forsvaret mot konspirasjonsteorier | NY KAMPANJE: Noen vil alltid låse seg fast i en boble av løgner og desinformasjon. Human-Etisk Forbund vil jobbe for at det blir så få som mulig. For demokratiets skyld. Vårt Land kommentar (Dana Wanounou): Er de bare tullinger? | Hvis vi avfeier mennesker som tror på konspirasjonsteorier som idioter, er det vi som samfunn som svikter. TV 2 Nyheter: Dette kan skje med QAnon når Trump er ferdig som president – Jeg tror dette bare kommer til å eskalere DigitalNorway: Hva skjer nå med nettets største konspirasjonsteori (QAnon)? Faktisk.: Bakgrunn: Dette er QAnon i Norge Bloggen / nettsiden Søkelys: Storspreder av konspirasjonsteorier, søkte profetier og tvilsom lære i kristen regi her i Norge. Vårt Land: Kristne vaksinemotstandere tror koronavaksinen er “dyrets merke” | Flere kristne vaksinemotstandere tror at koronavaksinen er et ledd i antikrists kontroll over verden, ifølge ekspert. NRK: Slik snakker du med en som tror på konspirasjonsteorier ABC Nyheter Stemmer (Nina Kristiansen): Ny konspirasjonsteori under oppseiling i Norge: Pandemien er en bløff. Coronaviruset er ikke farlig Saksynt (Gunnar Tjomlid): Covidfilmen 2020 – en søvndyssende halvtime med løgner Faktisk.: En rekke feil i viral korona-film | “Covidfilmen 2020” har blitt en hit på YouTube. Men vår gjennomgang avdekker feil, misforståelser og villedende gjengivelse av fakta. Troens Bevis (Rune Edvardsen): Fake news og konspirasjonsteorier blant kristne Vårt Land: – Deler av det pinse-karismatiske kirkelandskapet må ta selvkritikk på bruken av profetier og konspirasjonsteorier Vårt Land verdidebatt (Terje Emberland): “Landsforræder- partiet” | Konspirasjonsteoriene mot Arbeiderpartiet lever i beste velgående, og fremmes også av enkelte politikere TV 2 Underholdning: Forsker om konspirasjonsteorier: – Dette er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem TV 2 Sumo: Ekte (sesong 2, episode 4) |Konspirasjonsteorier- bare gøy, eller kan det bli farlig? Dagsavisen kommentar (Hege Ulstein): Nå er det f… meg nok | Det er dårlig stil å banne på trykk. Men det er verre å spre konspiratoriske tanker og å påstå at ungdom har et ansvar for å bli skutt på av en høyreekstremist. (AUF og Utøya, 22. juli 2011) Aftenposten (Ingeborg Senneset): Alt jeg sier nå, kommer til å høres ut som en løgn. Men lytt likevel. (Om vaksinemotstandere.) NRK Urix: Meningsmåling USA: QAnon like populær som store religiøse retninger | 15 prosent av amerikanerne er enig i QAnons påstand om at djeveldyrkende pedofile styrer viktige samfunnsinstitusjoner. Transit magasin analyse: En ny verdensorden. Konspirasjonsteoriene rundt FNs utviklingsagenda – Agenda 21 Vårt Land: Korona har gitt Norges viktigste konspirasjonsnettsted (Nyhetsspeilet) nytt løft NRK Urix: 1 av 5 amerikanere tror det er mikrochiper i koronavaksinen (som kan spore deg) NRK Sørlandet: Pastor drapstruet av vaksinemotstander | Sten Sørensen får trusler når han anbefaler folk å ta koronavaksinen. Pastoren er bekymret for konspirasjonsteorier i kristne miljøer. Dagen debatt (David Åleskjær): Åpent brev til Svein Magne Pedersen (om korona konspirasjonsteorier) Vårt Land: Ut mot Pedersens vaksinemotstand: – Et hån mot de syke og døde | – Vi er på hver vår klode, sier Sten Sørensen i Troens bevis. Dagen leder (Vebjørn Selbekk): Den livsfarlige kristne vaksinemotstanden | Tar du ansvar hvis mennesker dør, evangelist Svein Magne Pedersen? VG: Kampen mot den djevelske eliten | Konspirasjonsteorien QAnon støttes av illevarslende mange amerikanere. Nylig ble en av dem inspirert til å myrde sine egne barn. NRK Trøndelag: Kommuneoverlege går hardt ut mot vaksinemotstandarar | I ei oppfordring til innbyggjarane formulerer han seg på ein svært utradisjonell måte. FHI synest kommunikasjonen er framifrå. NRK TV (video): Vaksinekonspirasjonen NRK: Faktasjekk | Hvor mange har dødd etter å ha fått koronavaksine i Norge? | Det lurer flere på etter at et dødstall på 14 933 begynte å sirkulere i sosiale medier.

Brente kristne Bål og kors

I en periode var det en del fokus rundt temaet “brente kristne”. Selv publiserte jeg artikkelen “De “frafalne” og “brente” kristne” her i bloggen mens det stormet som verst. “Beklageligvis” går verden videre, og tidligere tema blir glemt og forlatt. Andre saker kommer i stedet opp på dagsordenen.

Dette med brente kristne anser jeg som et svært sentralt tema som ikke fortjener å havne i glemselens hav. Det er fortsatt et viktig tema og bør strengt tatt aldri tas av plakaten så lenge som det finnes ofre. Et visst fokus bør rettes mot temaet med jevne mellomrom selv om selvsagt også andre temaer kommer til og får sin del av oppmerksomheten.

Muligens er Norges største menigheter “de frafalne” samt “sofamenigheten”/”sofakirken”. En god del har havnet opp her pga. uheldige opplevelser innenfor kristen regi. De har havnet inn i det gode selskap med andre “brente” kristne.

For min del har jeg konkludert at for å beholde troen kan det i enkelte tilfeller være vel så smart å stå på utsiden av menighetslivet enn å være del av en usunn menighet og forkynnelse. Menighetsliv bør ikke bidra til at man mister seg selv eller blir tvunget inn i ting som en ikke kan stå inne for. Det bør ikke være nødvendig å gå på kompromiss med seg selv og sin egen integritet for å kunne tilhøre en menighet eller fellesskap.

Det er mange årsaker til at enkelte kristne havner opp som “brente” eller utbrente kristne. Noen faktorer kan være forhold slik som:

Små muligheter for kritikk og oppgjør, og ikke rom for spørsmål og kritisk tenkning. Ikke rom for å være seg selv, livsglede som ikke får utfolde seg. Maktmisbruk og hersketeknikk fra ledelsen, hvor de styrer den enkeltes hverdagsliv på detaljnivå uten rom for at det enkelte medlem kan tenker og mener noe selv. Det spilles på samvittigheten, og støttespillerne blir manipulert til å adlyde blindt. Å tenke selv eller å stille kritiske spørsmål til teologien eller ledelsen er nesten uhørt og umulig. Lederne og/eller pastor i usunne menigheter er gjerne av den karismatiske ledertypen. De er selgertyper som klarer å overbevise andre, de får folk med seg på galskapen. Angst og psykiske knekker kan oppstå som følge av blant annet skremmende forkynnelse (fortapelsen, dommedag, himmel på jord med stor lykke og fravær av sykdom for dem som tror “nok”/”rett” m. m.). Samvittigheter som ble påført sår fordi man ikke strekker til pga. OPPLEVDE forventninger fra Gud, ledelse og andre kristne. Visjonene til en menighet og/eller menighetsleder kan bli for store og “tunge” å bære. Visjonene og målene kan være urealistiske, og strevet for å nå dem kan være utmattende. Ikke tilstrekkelig rom foråpenhet, demokrati og ytringsfrihet. Sensur og bagatellisering/ignorering kan forekomme. Lav takhøyde. Liten toleranse for annerledestenkende. Alt åndeliggjøres. Valgene til menighetene begrunnes gjerne i profetier og påståtte “direkte” befalinger fra Gud. Gjør det ekstremt vanskelig å gå imot vedtakene, da ingen vil bli beskyldt for å motarbeide Guds vei og den rette tro/lære. Usunn dyrking av Bibeltroskap og forvridd forkynnelse (vranglære). En del tolkes alt for bokstavelig, andre ting vektlegges ikke. Enkelte går så langt og hevder at lederskapet til forsamlingen er direkte innsatt av Gud, som igjen gjør det vanskelig å framsette kritikk da det oppfattes som direkte angrep mot Gud selv. Det har vist seg at enkelte menigheter og ledelse slettes ikke vil ta innover seg problemstillingene rundt “brente” kristne. Ties i hel, latterliggjøres eller bagatelliseres. Dobbeltmoral.

Hvis man “plutselig” av en eller annen grunn får en oppvåkning og ser galskapen i punktene nevnt ovenfor kan noen og enhver gå på en smell. Store skuffelser kan inntreffe, og man kan møte på den “berømte veggen”. Noen tar helt avstand fra alt som har med kristen tro å gjøre (frafalne). Hvorfor var jeg så lettlurt? Hvorfor ble jeg med på galskapen? Hvordan kunne jeg? Mange spørsmål kan stilles.

(Punktene og drøftelsen ovenfor er også tatt med i min andre artikkel om “De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne”.)

Som jeg har skrevet før her i bloggen:

Jeg har ikke problemer med Bibelen eller den treenige Gud (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) i seg selv. Derimot er jeg enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet.

I starten da fokus for alvor ble rettet mot temaet “brente kristne” ble mye oppmerksomhet gitt karismatiske miljøer. Det er nok også tilsvarende problemer i alle slags kristne miljøer, også i konservative lutherske forsamlinger.

Dette med “brente” kristne er stadig et dagsaktuelt og høyaktuelt tema. Problemene er ikke et tilbakelagt stadium. Personlig forstår jeg ikke helt at landets menigheter har “råd” til å la så mange bli værende på utsiden tilhørende “de frafalne” samt “sofamenigheten”/”sofakirken”. Mange dyktige ressurspersoner er utestengt fra “det gode selskap”. Noen innrømmelser og litt omlegging av tankesettet i enkelte av landets menigheter kunne ha betydd en stor forskjell for mange mennesker!

Se også mitt innlegg“De “frafalne” og “brente” kristne” her i bloggen.

Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne

Menighet Tror alle vi kristne virkelig på den ene og samme Guden? Jeg har for lengst begynt å tvile på dette, og jeg er tilbøyelig til å svare nei. Selv anser jeg meg selv som en troende kristen (nei, jeg er ingen frafallen!), men jeg applauderer ikke alt som finner sted i kristendommens navn.

Min proklamasjon (hypotese) er i hvert fall: Jeg tror IKKE på den samme “guden” som enkelte konservative kristne tror på, og jeg tror heller ikke på den “guden” som ekstreme karismatikere dyrker. De presenterer en ugjenkjennelig “gud” med en luguber oppførsel som jeg ikke vil ha noen kobling mot.

Den “guden” som enkelte konservative kristne formidler framstår for meg som en lunefull ustabil psykopat av en “gud”, alltid klar til å dømme oss mennesker for alle små feiltrinn som utføres. Masse regler må følges og etterleves for å være en god kristen. Ingen nåde og kjærlighet der i gården. En slik gud – “Gud” med liten g – vil ikke jeg ha noen befatning med, og jeg tror ikke på en slik gud. Denne formen for religion og religiøsitet står jeg gladelig over.

“Guden” til ekstrem-karismatikerne er ikke bedre, noe jeg kommer tilbake til senere i innlegget.

(Oppdatert / endret tittelen til dagens: “Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne”. Tidligere var tittelen: “Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne”. Tittelen har altså blitt noe mer generalisert april 2020.) Generelt – den gamle og den nye pakt

Vi møter spesielt i det gamle testamentet (GT) i Bibelen en til tider hevngjerrig, vredens og dommens Gud. Krig, drap og dom omtales, hvor Gud til tider grep inn med forferdelige tiltak (utslettelse og død). Han druknet til og med mye av jorda og dens innhold med den store oversvømmelsen kalt syndefloden, hvor kun dem i Noahs ark overlevde.

Vi møter i samme bok, og da spesielt i det nye testamentet (NT), en Gud som er kjærlig, barmhjertig, nådig, tålmodig, rettferdig og rik på miskunn og sannhet. Enkelte kristne gjør sitt beste for å “skjule” Guds gode og positive sider, og i stedet fokuseres det alt for mye på dom, synd og dommedag.

Vi kristne lever i den nye pakt opprettet mellom Gud og oss mennesker – via Jesus. Jeg velger å tro (min tro) at Gud i hovedsak har gode tanker for oss mennesker, og at hans vrede ikke har noen stor plass i den nye pakt. Via Jesus sitt frelsesverk kan vi få tilgivelse for våre synder, og helt gratis av nåde uten at vi har gjort oss fortjent til det kan troen og frelsen tas imot. Eget kav eller alle våre forsøk på å leve prektige liv fører ikke til noe som helst.

Sær tro medfører ikke noen god markedsføring og innsalg av kristentroen. Overdreven Bibeltroskap vil i liten grad appellere til ikke-troende, da det presenteres en ustabil, gretten og dømmende “Gud” som farer med løgn og falske lovnader.

Fanatiske kristne og/eller overdrevent gladkristne gir meg helst litt “noia”. Man må ikke være overdrevent / kunstig smilende og glad hele tiden for å være troende eller frelst, og det finnes andre ord enn halleluja og amen i vokabularet. Litt bakkekontakt med et normale jordiske livet bør man ha, og ikke bare “sveve i skyene” i sin lykkerus over å være frelst. Slik jeg ser det er en del kristne miljøer preget av verdier slik som: Egoisme, personlig vinning, konspirasjonsteorier, dømming, hersketeknikker og hat / kristenhat.

Konservative kristne og deres gud og tro

Ekstreme konservative kristne opplever jeg som svært dømmende og sneversynte som dyrker en uberegnelige Gud. Masse menneskebud og leveregler + sosial kontroll styrer den enkeltes liv. Dessuten finnes det lister medrangering av mindre og større synder. Utvalgte synder er større enn andre, og den største synden over alle er homofili tett fulgt av abort.

En del konservative kristne oppfører seg omfariseere og skriftlærde, dvs. som hyklere. Leveregler blir framsatt og (delvis) fulgt. Nåde dem som ikke lever etter disse reglene. Disse blir behørig dømt av konservativ kristen-mobben.

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

I debatter framvises ekstrem “dømming” av liberale kristne, og selv har de svært stor tro på å ha funnet den eneste rette lære. De er belærende mot andre og påberoper seg den eneste sanne tro.

Motstandere blir kneblet av deres maktspråk. De påstår at andre som ikke tenker likt som de selv misbruker Guds navn og vil gå fortapt. De påstår å ha eneretten (monopol) på den korrekte og aksepterte fortolkning av Bibelen. De påstår å være rettroende, bokstavtro eller Bibeltro, hvor de tror at de klarer å lese Bibelen objektivt uten å tolke den.

Synder graderes, hvor homofili er den største synd. Å tro på en Gud som først skapte mennesker med homofil/likekjønnet legning for så å dømme dem til død og pine for å leve ut sin kjærlighet; Nei, en slik Gud vil jeg ikke tro på.

Det er ikke ekstreme konservative kristne sin oppgave å avgjøre om slike som meg er kristne nok eller å dele kristne i A- og B-lag. Denne dømmingen vil jeg ha meg frabedt. Dette er og blir Guds oppgave.

En del pietistiske bedehusmiljøer kan oppfattes som ganske så dobbeltmoralske. Dessuten er det ofte helt greit i slike miljøer med masse dømming og baktalelse av andre med-kristne. Sladderen, inkludert ondsinnet sladder, har ofte gode kår i slike miljøer. Ingen tar oppgjør med slike forhold samt dyrking av mammon (pengebegjær).

Konservative kristne er gjerne opptatt av forhold slik som Moseloven (den gamle pakt), synd, frafall, avkristning, Israel, dommedag, loviskhet med leveregler og menneskebud, fordømmende forkynnelse og selvgjort fromhet. Homofili oppfattes gjerne som den optimale synd. Det er vel heller ikke helt uvanlig at enkelte av de konservative kristne har en stereotyp form for islamofobi. Fremmedfrykt og rasisme er visstnok helt ok i deres verden, og likeså er det visstnok et “must” å være politisk blå. Høyrepolitikk (borgerlig politikk) til sære partier som Partiet De Kristne (PDK) er tingen, eller til nød er visstnok KrF (Kristelig folkeparti) eller FrP (Fremskrittspartiet) godkjente partier.

Politikere og kristen tro

I forbindelse med valgkamper skal enkelte politikere overgå hverandre i å være opptatt med kristne verdier, vår kristne kulturarv og å generelt være positive til den kristne troen og kristen virksomhet. Noen av dem hevder også at de selv er kristne.

Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (FrP) har f. eks. blitt kjent for sitt fokus på kristne verdier og at hun går med farmor-korset. Hun har vel også uttrykt at hun anser seg som en troende. Jeg skal IKKE dømme om hun er kristen eller ei. Det er ikke min oppgave!

Politikken hun er med på å fronte minner lite om kristelighet. Politikken er umenneskelig og inhuman mot enkelte grupper (asyl-/innvandring), kald, nører opp under hat og med konsekvens at det blir splid, splittelser og polarisering. Praktiseringen av kristendommen og et kristent sinnelag i politikken står til stryk fra den dama.

Jeg nevnte så vidt Israel. Etter mitt syn kan man være en god kristen selv om man ikke dyrker landet Israel som en annen gud. Selv som kristen må det være lov til å være kritisk og skeptisk til politikken som føres av det sekulære landet eller staten Israel.

Utbrodering og fokusering på synd, dom og død har jeg lite sans for. Å prøve å skremme folk inn i Guds rike er ikke den optimale framgangsmåten. Man bør bli frelst av lyst og glede, og ikke basert på trusler omGuds straffedom, skremmende forkynnelse om endetid, fortapelse, evig pine med svovel og flammer og dommedag. Alskens konspirasjonsteorier med “kristent” fortegn gagner heller ikke rikets sak.

Strengt tatt er ofte forskjellen mellomekstreme / sterkt konservative kristne og ekstreme karismatisk kristne (ekstrem karismatikk) ikke all verdens stor. De karismatiske er mer fokusert på åndelige opplevelser, tienden og andre uttrykksformer (“moderne” møtestil) enn tradisjonelle konservative kristne, men ellers er det mye likt. Jeg er også her i tvil på om jeg tror på den samme Guden somekstreme karismatikere tror på.

Ekstreme karismatikere og deres gud og tro

En del av dem som er ekstreme karismatikere er alt for opptatt av den hellige ånd, overåndelige opplevelser og den enkeltes personlige følelser og opplevelser med Gud. Det blir rett og slett en noe vel egoistiske tro med stadig søken etter nye og store opplevelser og happeninger.

Ofte kreves det voksendåp eller troens dåp for å kunne bli medregnet i det gode selskap. I tillegg til dåp i vann er de ofte i slike miljøer svært opptatt av å bliåndsdøpt . Og åndsdåpen blir f. eks. manifestert i form av tungetale. Hele denne pakka passer ikke for meg som barnedøpt og fornøyd med det.

Møtestilen er også ofte fremmed og upassende for meg. Det kan bli alt for mye sceneshow, sirkus og baluba i slike sammenhenger. Jeg tror ikke Gud er tunghørt og trenger at vi roper og skriker for å påkalle hans oppmerksomhet. Kvaliteten til en del av lovsangen er også så som så.

Teologien: En del av disse forsamlingene får på besøk tvilsomme utenlandske forkynnere, type pengepredikanter og dyrkere av herlighetsteologi. Også dette er jeg svært skeptisk til. Etter mitt syn blir ekstreme karismatikere for opptatt av det åndelige og overnaturlige(det storslåtte, storslåtte opplevelser). Deres form for åndsdøpt manifestert ut i tungetale er visstnok et “must” for å kunne kalle seg skikkelig kristen innenfor enkelte av disse miljøene. Jakten på store åndelige personlige opplevelser går på bekostning av det sentrale i troen.

Velstandsforkynnere har innført mye farlig og feilaktig teologi som jeg ikke kan støtte. F. eks. er det ikke uvanlig å høre det forkynt om velsignelse og frelse mot betaling. Hvis man bare “sår rett” (gir nok penger til de rette formålene) og tror rett loves det av enkelte falske profeter et problemfritt jordisk liv med materiell velstand og god helse. Til tross for hva slike forkynnere måtte hevde: Bibelen gir INGEN garantier for himmel på jord eller et problemfritt jordisk liv for rettroende som er rause med sine gaver/offer til kristen virksomhet.

Slike miljøer framstiller ofte gud som en kraft som stadig er i pengemangel og er pengelens. Noen veldig maste kollekttaler kan bli avholdt, og nåde den som ikke gir tienden til menigheten sin. Gud hater jo gniere må en vite.

Pengejaget og fokuset påå så for å høste (gjerningskristendom) er meget u-bibelsk slik jeg ser det. Denne figuren fra Nei til TV Visjon Norge-artikkelen kan også gjengis her:

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

Kanal kan i denne sammenhengen byttes ut med menighet eller forsamling. Det er IKKE slik at man blir mer velsignet, oppnår mer velstand, helbredelse og/eller bedre frelse gjennom å støtte menigheten med tienden eller det som verre er (større pengesummer). Gud må ikke ha gjengjeld i form av bestemte gjerninger for at han kan frelse oss.Frelse, VIP-plass i himmelen, velsignelse, helse og helbredelse mot betaling er ikke i samsvar med Bibelen, som tvert imot sier at nåden og kjærligheten er gratis og noe man kan motta helt ufortjent. Pengejaget og pengefokuset (mammon) som enkelte pengepredikanter og velstandspredikanter presenterer er til tider helt hensides.

Det advares i Bibelen mot falske profeter og forkynnere. Slike falske profeter finnes det allerede i hopetall. De har ofte sin personlige agenda vel så mye som Guds rikes sak. De er opportunister og meler sin egen kake, samtidig med at lettlurte kristne støttespillere blir dratt med i deres manipulerende og kyniske spill.

Det jeg anser som viktig å fokusere på innenfor kristendommen er faktorer slik som:

Nådebudskapet (den nye pakt) Guds kjærlighet og godhet Jesus og innholdet i evangeliene Troen på den treenige Gud

Det er slettes ikke nødvendig å gjøre budskapet mer komplisert med mange menneskeskapte konstruksjoner i tillegg. Jeg tror at man kan bli frelst av tro og nåde alene, og ikke basert på gjerningene (gjerningskristendom) man gjør. Nei takk til dømming, moralisme, leveregler og menneskebud.

Spesielt lang avstand er det til den såkalte troen og kristenutøvelsen som TV Visjon Norge presenterer. I mine øyne er det en helt annen “gud”, Bibel og tro de presenterer enn det f. eks. jeg tror på. Det samme – dette at enkelte tror på en annen gud enn “min” – gjelder forVisjon Norge sin “støttegruppe”, og ikke minst for nettsiden / bloggen Søkelys.

Jeg sier det akkurat som det der: Jeg får avsmak for mister lysten til å tro når jeg ser på enkelte kristenledere og slik de farer fram. Deres tro og deres “gud” – samtuheldig trosutøvelse – vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Eksempler på personer – kristenledere – som har en tro jeg tar avstand fra:

Jan Hanvold Støttegruppa / støttesiden til TV Visjon Norge (anonyme personer eller person bak) Levi Jensen Jan-Aage Torp Jørn Strand Diverse ikke-navngitte personer innenfor konservative kristenmiljøer (“mørkemenn”) og/ellerekstrem- karismatiske miljøer (“gladkristne”) + diverse miljøer og former for kristendom / tro.

Jeg synes dåp i seg selv er en fin ting, mendåpssynet er irrelevant for frelsen. Det er plass til både barnedøpte, voksendøpte og ikke-døpte i himmelen. Krangler og diskusjoner om barnedåp eller troens dåp er det korrekte engasjerer ikke meg.

Bakgrunn

Grunnen til at jeg endte opp med å skrive denne artikkelen har med debatter som verserer på Dagensdebatt (avisen Dagen) og Verdidebatt (avisen Vårt Land). Støtt og stadig ser jeg konservative kristne som hever sin røst og sier at vi andre ikke er kristne nok. Jeg begynner rett og slett å bli MØKKA lei av deres dømmende og hersende holdning med oss annerledestenkende. Hatet og dømmingen som enkelte kristne framviser overfor dem som ikke deler deres teologiske syn 100 % er ganske så skremmende.

Nå kan muligens denne artikkelen oppleves som noe dømmende overfor de konservative kristne. Det har blitt litt slik for meg at nok er nok. Dråpen som fikk begeret til å renne over er for lang tid siden skjenket slik jeg ser det. Jeg klarer ikke å bare sitte her og finne meg idømmingen, maktkampene og hersketeknikkene fra de konservative kristne og/eller de ekstrem-krismatiske.

Saken over alle saker, homofili-saken igjen

Pastor Hans Reite i Nytt Livs Senter (NLS) i Ørsta er på krigssti (november 2017). Han vil ikke ha og tar sterk avstand fra planene om en Pride Parade i Volda mai 2018. De homofile og lesbiske kan drive med sitt i det skjulte, men ikke stå fram med en parade for å profilere levesettet sitt. Redd for at de homofile vil kapre ungdommer fra Volda. (Egen kommentar: Akkurat som om dette å være “skeiv” smitter..) Også redd for at paraden skal kalle ned forbanning over bygdene slik det skjedde i Sodoma og Gomorra. Et homofilt levesett er visstnok så motbydelig for Gud at han vil straffe det. (Egen kommentar: En slik hevnlystig, ustabil og kalkulerende “gud” tror ikke jeg på!) Han er redd for at velsignelsen blir tatt bort når en “forlater” Gud. Han påstår at ingen er skapt som homofile eller lesbiske. Synd, miljø og påvirkning ligger bak påstår han. Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) som opprinnelig kommer frå Volda har tatt til motmæle. Han sier at hans Gud er mindre fordomsfull enn pastoren sin “gud”. Utspillet til menighetslederen oppleves som en fordømming av de som velger å leve annerledes enn pastoren. Reite sitt flåsete svar er at han har studert Bibelen i 45 år og synes Dale heller kan holde seg til å være landbruksminister. Pastoren påstår at han har bedre greie på Bibelen enn landbruksministeren, og poengterer at han har fått mange støtteerklæringer på sitt utspill. Min kommentar: ELENDIG forsøk på bruk av hersketeknikk! Reite sier at det trenges en ny reformasjon. Ifølge ham er det alvorlig når kirka m. m. har gått imot Guds ord og åpnet opp for homofile. Svovelforkynnelse og fordømmende mørkemannskristendom som nevnte pastor forkynner tar jeg sterk avstand fra!

Les mer om saken: NRK Møre og Romsdal: Kastar seg inn i homostrid i heimkommunen og TV2 Nyheter: Landbruksministeren tar oppgjør med homokritisk pastor.

Regnbueflagget (“homoflagget”), et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT- personer.

Jeg er møkka lei av enkelte kristnes fordommer og trakassering mot LBHTI-miljøet (lesbiske, bifile, homofile, transpersoner og interseksualitet). Hvem har satt oss kristne til overdommere over personer med slike legninger? Kan de ikke få fred og bli behandlet som like normale som heterofile, også i kristne sammenhenger? (Selv er jeg IKKE homofil, men jeg støtter deres kamp for kjærligheten.)

Oppdatering: “Bygde-pride” har blitt arrangert med stor suksess i Volda mai 2018. Pastor Hans Reite var visstnok på reise Israel mens arrangementet gikk av stabelen og fikk dermed ikke stukket kjepper i hjulet på markeringen.

Avslutning

For å si det litt flåsete: Å dele himmel med enkelte kristne samt med deres sære “gud” høres ikke særlig fristende eller forlokkende ut. Det er nesten så fortapelsen virker mer fristende, enn å tilbringe all evighet sammen med enkelte. Enkeltes trosforståelse / trosfortolkning virker ikke særlig “salgsfremmende” overfor storsamfunnet.

Ja, jeg er en kristen og har min tro. Imidlertid ser det ut for at jeg tror på en helt annen Gud enn den de ekstreme konservative kristne tror på eller guden som ekstrem- karismatikerne dyrker. Jeg ønsker ikke å ha noe å gjøre med en lunefull ustabil og dømmende Gud med psykopatiske trekk. Ja til Jesus og evangeliet, nei til de konservative kristne sin Gud som bare er opptatt av å dømme mennesker og etterlevelse av masse menneskebud og regler.

Lenker til utvalgte egne tidligere publiserte artikler innenfor kategori protest kristendom:

Protest mot enkelte former for kristendom (Konservativ kristendom? NEI takk!) Ting jeg IKKE tror på Kristenkritikk Konservativ kristendom, nei takk! Bibeltro Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep Kristendom: Lei av menneskelagde regler Kristenhatet – hatet blant kristne

Andre lenker:

Vårt Land Verdidebatt (Levi Fragell): En annen religion

En sentral inspirasjonskilde (før han låste ned alt og kun gjorde innholdet tilgjengelig for betalende støttespillere) til denne artikkelen er diverse innlegg i bloggen Davids liv – David Åleskjær sin blogg.

Den meningsløse Gudstjenestereformen?

Kirkeillustrasjon

Jeg børster støv av en artikkel jeg skrev i desember 2011 om Gudstjenestereformen som ble innført da. Jeg skrev blant annet følgende:

Er det noen stor grunn til å rope hurra for reformen? Selv heller jeg mot svaret nei. Endringene er for små og kosmetiske etter mitt syn til å ha noen som helst stor betydning. Strengt tatt er det bare litt endringer i liturgier og uttrykksformer. Mer av det samme i en litt ny innpakning. Jeg tror neppe reformen vil føre til at særlig mange nye blir “frelst” eller finner veien til kirka.

Reform og reform. Joda, noen endringer ble det. Men ble alt til det bedre? Nei (!) er vel i hovedsak mitt svar.

Opprinnelig artikkel, som har blitt noe oppdatert nå: Gudstjenestereformen. Også foretatt noen nye justeringer mars 2021.

Avkristning av landet Norge

Kirkebygg

Ofte hører man enkelte kristenledere som stønner og oier/akker seg over avkristningen og sekulariseringen av fedrelandet Norge (eller mer konkret landets innbyggere). Ofte er det enkelte politikere eller politiske partier samt myndighetene for øvrig som gis skylda for avkristningen. Enkelte konspirasjonsteorier mot muslimer og den politiske venstresiden framsettes gjerne.

Selv er jeg enkelt og greit lei av de lettvinte forklaringene på hvorfor Norge blir avkristnet. Kanskje er det oss kristne det er noe galt med? Kanskje er det oss kristne som har det største ansvaret for å stoppe og å snu avkristningen? Kanskje må vi kristne begynne å virke og å fungere overfor landets ikke-kristne befolkning?

Det er vel liten tvil om at en avkristning og sekularisering har funnet sted de senere år. Så langt er jeg enig med framtredende kristenpersonligheter. Uenigheten oppstår når årsaken til avkristningen skal forklares samt virkemidlene for å motvirke avkristningen.

Jeg tror!: Selv er jeg som skriver dette kristen, og jeg tror på den treenige Gud og Bibelens ord.

Noen ting som vel de fleste kan enes om er følgende:

Noe av grunnen til “avkristningen” kan selvsagt tillegges våre nye landsmenn. Asylsøkere, flyktninger, fremmedarbeidere etc. som ankommer Norge beholder normalt sett sin opprinnelige religion. Det skal litt til å få disse nyankomne til å ta imot det kristne budskapet (konvertitter) hvis de i utgangspunktet har en helt annen religiøs tro.

Vår store materialisme kan være en årsak. Vår rikdom gjør at vi strengt tatt ikke trenger noen Gud, i hvert fall ikke når våre jordiske liv går på skinner. Underholdning, velferdstilbud osv. kan stagge mange av de behovene som religion kan fylle.

Ifølge Norsk Monitor 2020 sier 30 % prosent at de tror på Gud (se egne lenker i bunnen av artikkelen). På 35 år har andelen troende falt fra 53 % (1985) til dagens lave tall på 30 % (2020). Sånt sett går det den veien høna sparker, med stadig mindre og mindre Gudstro blant nordmenn.

Også blant tidligere aktive kristne kan det finne sted et frafall, eller at de begynner å tro på og forkynne en lære som er feil (vranglære). Frafallet fra troen kan skje på mange ulike varianter og måter.

Men så stopper enigheten opp!

Enkelte mener at hele samfunnsutviklingen er på galne veier, hvor landet Norge forlater Gudstroen. Det hevdes gjerne at Norge en gang i tiden var en kristen nasjon, før avkristning og moralsk forfall fant sted. Norge som nasjon er visstnok i fare for å miste Guds velsignelse og bli utsatt for Guds straffedom. Vi som nasjon kan visstnok ennå snu, før det går oss ille og strake veien til fortapelse, straffedom, dommedag og endetid.

Det hevdes at kristendommen er fjernet fra lovverk, barnehager, skoler, utdannelsesinstitusjoner og fra politisk ledelse. Redningen for enkelte er visstnok å finne sammen i kristne ghettoer, bestående av lukkede kristne miljøer (“sekter” og ekkokamre) gjerne med sine egne kristne privatskoler. Samtidig med forfallet i de offentlige skolene og samfunnet har visstnok Den norske kirke fjernet seg mer og mer fra det som står i Bibelen. Jeg tenker at dette i beste fall er halvsannheter som framsettes.

Jeg synes det blir alt for lett å skylde på enkelte politiske partier, myndigheter, skole, kirke eller liberale kristne for å at kristentroens plass i samfunnet er på vikende front. Det er etter mitt syn heller vi kristne som må ta skylda. Vi har blitt “daffe” til å bruke de muligheter som livet gir oss til å få med oss nye personer på veien til himmelen.

Jeg har ingen som helst tro på at sære kristne politiske (mikro)partier er redningen for å stoppe avkristningen! Noen sier det er viktig å få Gud og Jesus inn på Stortinget, men hvis dette f. eks. innebærer at Partiet De Kristne skal ha en framtredende rolle i det politiske blirlandet Norge et mareritt av et land å bo i. Deres moraliserende og dømmende politikk utgått på dato kan de ha for seg selv!

Ellers kan ikke et land i seg selv være kristent eller ikke- kristent, men vi kan ha innbyggere / beboere som har sin tro og tilhører en bestemt religion. Den primære / største religionen blant befolkningen i Norge har i mange århundrer vært kristendommen.

Tilbakegangen for Guds ord er i høyeste grad menneskeskapt. For å få til vekkelse og vekst igjen må det til en stor og massiv kulturendring blant oss kristne, hvor troende i større grad enn i dagbrenner for å forkynne nåde- og kjærlighetsbudskapet. Videre må det gis / skapes rom for tro (høy takhøyde, uten ekstremt trange rammer!) hos folk.

Det moderne mennesket trenger ikke Gud, og vi er for opplyste til å tro på gammel overtro (les: Bibelen). Vi har har så høy velstand og har det så bra materielt sett at vi “nesten” ikke trenger noen Gud. Vitenskapen, legestanden, velferdsstaten og den praktiske politikken løser våre hverdagslige problemer.

Jeg synes det er noe bekymringsfullt hvor lite kristne forsamlinger har gjort for å gjøre seg aktuelle for folk flest. Møteformer og måten budskapet presenteres på må gjøres på en måte som fenger det moderne mennesket. Der feiler mange menigheter, gjennom at de ikke klarer å dekke de behov som folket har. Mange kristne miljøer blir sosiale koseklubber for de innvidde med en noe nerdete tilnærming. Miljøene blir gjerne ganske så lukkede, og de framstår som klikker eller sekteriske tilnærminger med en spesiell terminologi og væremåte som bare de på innsiden forstår seg på.

Mye rart skjer i kristendommen og Guds navn. Det ekstreme gagner ikke kristendommens og kristentroens sak. Det er slettes ikke så veldig rart at enkelte vegrer seg for å kalle seg selv kristne eller for å i det hele tatt tro på en Gud, i og med at så mye rart skjer i troens navn. Av og til forstår jeg ikke helt hva slags Gud og hvilken Gud enkelte såkalt troende kristne dyrker. Enkelte kristnes kristenhat – hatet mot andre kristne – styrker ikke kristendommens (troens / evangeliets) sak.

Grunnloven har muligens blitt justert til å gi kristendommen en noe mindre sentral rolle enn i tidligere tider. Imidlertid er det ikke unaturlig å tilpasse Grunnloven og lovverket til de reelle tilstandene i samfunnet. Det blir litt hønen og egget-argumentasjon å hevde at justeringene i Grunnloven er årsaken til avkristning av Norge.

Greit nok har kristendommen fått mindre plass i det offentlige rom, inkludert i undervisningen på skolene. Imidlertid er ikke dette en utvikling som har skjedd over natta, og det blir alt for enkelt å legge all skyld på f. eks. Arbeiderpartiet. Allerede i min tid som elev i grunnskolen (1978-1987, 9 år) var kristendomsundervisningen til dels nedtonet og dårlig.

Det er liten tvil om at dagens barn og unge kan lite om kristendommen og kristentroen. Noen har knapt hørt om Jesus, og hva som skjedde i påske, pinse og jul ifølge Bibelen er nok ukjent og fjernt for mange av dem. Imidlertid er kunnskapsnivået også meget begredelig blant mange av dem i +/- min aldersgruppe. Foreldregenerasjonen må ta sin del av skylda for dårlig kunnskapsnivå innenfor trosområdet.

Vi har også de evinnelige diskusjonene hvert år om det er ok eller ei med skolegudstjenester i forbindelse med advent og jul, og i hvert fall hvis man prøver å gjøre dem tilnærmet obligatoriske. Der tenker jeg kirke og forkynnere til tider har litt seg selv å takke for “krigen”, gjennom at de ved tidligere anledninger til tider har gått litt vel langt med sin svovelforkynnelse og å stille elever på valg. Det som skjer i skoletiden bør ikke være for forkynnende og stille elever på valg etter mitt syn, uten at jeg velger å kalle dette for noen “avkristning”.

Likevel har vi fortsatt full ytrings- og religionsfrihet her i landet. Kristne forfølges ikke for sin tro etter ordets rette definisjon. Vårt handlingsrom er stort for å få spredt det kristne budskapet til landets befolkning. Vi som kaller oss kristne / troende må rett og slett virke i vår hverdag med å få forkynt og spredt evangeliet – og gjennom fremvising av ekte nestekjærlighet – innenfor de vide rammer man tross alt har.

Det klages “støtt og stadig” fra enkelte kristenledere sin side på kristendomsforfølgelse i Norge, og spesielt er protestene høylytte fra kontroversielle retninger slik som ekstremkarismatiske miljøer. Ofte blir helt ordinær berettiget kritikk og spørsmålsstillinger tolket som forfølgelse (og satans / djevelens angrep gjennom ukristelige mennesker). Litt negativt søkelys på kristen virksomhet tolkes med en gang som om noen er “ute” etter å ta de rettroende kristne (Bibeltro).

Jeg er ikke enig med dem som snakker om økt forfølgelse mot kristne i Norge, at kristne uten grunn alltid blir kritiserte, reduserte rettigheter og muligheter for kristnes utøvelse av sin tro og at det er masse norskefordommer mot kristne. Berettiget kritikk og kritiske spørsmål må troende tåle! Bibelen fungerer i en viss grad som kart og kompass, men absolutt alle svarene på livets spørsmål finnes ikke der.

Enkelte lengter tilbake til gamle dager. Alt var visstnok så mye bedre før. Verden har blitt en tøffere og hardere plass for de “rettroende“, og verdensutviklingen går i feil retning. Jeg sier enkelt og greit at dette er tull, tøys, vås og vas! For oss litt “outsidere” har det blitt mye bedre å leve, i en verden der de superreligiøse ikke styrer alt. Dømmingen fra de bokstavtro ønsker jeg meg frabedt.

Det eneste jeg kan være enige om som muligens var bedre før var hvordan enkelte kristne opererte.Tidligere tiders bestemødre (nå stort sett utdødde) kan være et godt eksempel på dette. De var utholdende i bønn, og de hadde en ekte nød for de ufrelste og for dem med et noe uavklart forhold til Gudstroen. Nå er mange kristne mest opptatt av å plassere folk i båser og “driter” i dem i annen bås enn sin egen. Enkelte farer med masse hets, hat og dømming i stedet for bønn og nød for de ufrelste.

Noen hevder at det blir stadigmer og mer kristendomsforfølgelse i Norge, uten å kunne dokumentere dette i tall. Det er sikkert litt flere enn før som stiller kritiske spørsmål og som ikke sluker alt rått av fordummende «sannheter» som kommer fra munnen til lugubre predikanter. Et noe mindre homogent samfunn enn tidligere med flere ulike og konkurrerende religioner og livssyn finnes, samt sannsynligvis flere ateister og humanister enn før. Likevel ser jeg vel ikke med mine øyne noen stor økning i problemet med forfølgelse av troende kristne her i Norge. Religionsutøvelsen kan finne sted i ganske så frie former, men selvsagt må man kunne tåle litt små-kritiske spørsmål og kunne drive med litt forsvar for sin tro (trosforsvar).

De angivelige angrepene kommer fra alle kanter: Politisk hold fra politikere, domstoler, myndigheter, medier, humanetikere, kirka inkludert fra prestene og biskopene, ateister osv. De “stakkars rettroende kristne” ser ikke at de med sin framferd i enkelte tilfeller krenger privatlivets fred, personvernet, bedriver andre lovbrudd, driver med maktspill, sosial kontroll og hersketeknikker. Demokratiet, ytrings- og religionsfriheten kan bli truet av enkelte kristne bulldoseres framferd. Folk har lov til å tenke selv, ta egne valg og til å være kritiske!

Enkelte hevder at sosialismen og kommunismen er styggedommer, og at dette er idelogier som jobber mot kristendommen. Muligens er det fnugg av sannhet i dette, men det blir noe feil når Arbeiderpartiet dras for tungt inn i dette.

Hva Edvard Bull (Ap, 1920-tallet) eller andre har hevdet i tidligere tider er revnene likegyldig her og nå. Politikken pr. dags dato er den som teller, og der ser jeg ikke noe galt med forholdet mellom kristendom / tro og politikk på rød /rødgrønn side i nåværende politikk. La historie være historie, og vurder ting opp mot dagens situasjon og ikke basert på fordommer og gamle avdankede oppfatninger. Fortsatt er det enkelte som hevder atArbeiderpartiet og venstrevridd politikk er av det onde. Ofte argumenteres det med forhold slik som: Bidrar til avkristning, ødelegger tradisjonelle familiemønstre, er tilhengere av abort og godtar homofilt samliv. Selv forstår jeg meg ikke på resonnementet til dem som hevder at slik politikk gjør det umulig for kristne å støtte nevnte parti. Slettes ikke alt det blå side gjør er så mye mer i samsvar med Bibelen og såkalte kristne verdier. Selv foretrekker jeg uansett et forholdsvis skarpt skille mellom tro og politikk, sånt i utgangspunktet.

Likegyldigheten og det alternative vel så stor trussel som andre religioner, f. eks. Islam og muslimene. Dessuten ødelegger kristne mye selv gjennom å være dårlige forbilder, med en trangsynt og dømmende (belærende) tro. F. eks. Jan Hanvold og hans like – med alle sine avsporinger og forvridd forkynnelse – er i stor grad med på å svekke kristendommens rolle / betydning i Norge.

Et stort ansvar ligger på oss kristne for å få delt budskapet. Vi må klare å nå ut til folket innenfor de romslige rammene som foreligger. Vi må klare å nå ut til folket med Bibelens budskap på en hensiktsmessig måte.

Jeg tenker fort tilbake til det jeg har lært om markedsføring under tidligere studier. Sentralt i markedsføringen er å avdekke eller å skape et behov som igjen blir dekket med markedsføring og salg av et passende produkt. Her har vi kristne noe å lære! Vi må kunne klare å kommunisere ut et “Gudsprodukt” som folk vil ha! Vi må klare å kommunisere på en måte som treffer dagens befolkning. Virkemidlene må være tilpasset den moderne nordmann.

Hva skjer i praksis? Mye av de kristnes tid og ressurser benyttes til interne stridigheter og diskusjoner (jf. homofilidebatten m. m.). Mye energi benyttes påinterne forhold og til å holde liv i de lukkede bedehusmiljøene. Lite fokus rettes mot å nå ut til folket på utsiden av bedehuset. Lite gjøres for å tilby samlinger som passer for søkende ikke- kristne nordmenn.

Vi kristne bidrar absolutt selv i stor grad til avkristningen. Private kristne skoler og ghettotendenser hvor man “barrikaderer” seg på bedehusene bidrar ikke positivt til kristendommens utbredelse. Ikke-kristne bør treffe på kristne ute i samfunnet, slik at de kan få et positivt møte med troen og menneskene som har troen.

Her i bloggen har jeg en kritisk artikkel rettet mot TV Visjon Norge. Jeg må innrømme at jeg av og til bruker TV-kanalen som ren underholdning. Jeg sitter rett og slett og ler av deres “freak shows”. De klarer helt sikkert å kommunisere med enkelte inngrodde karismatikere, men for mange av oss andre blir det de driver med direkte latterlig. De har en argumentasjonsrekke og et syn på verden som er helt uforståelig for dem som ikke er langt inni deres terminologi og tankesett. Verken Visjon Norge eller mange andre kristne virksomheter klarer å “treffe meg” via sin kommunikasjon. Til tider vil jeg hevde at deres ekstrem-kristendom mer skremmer bort enn samler folk for Jesus.

Jesusbilde

Nå blir speiderne også “avkristnet“. I min tid som speider lød speiderløftet slik: “Jeg lover etter beste evne å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven.” Det var altså plass til Gud – Bibelens Gud – i speiderløftet. I den nye versjonen fra 2018 lyder det i stedet: “Jeg lover etter beste evne å søke mitt livssyn, hjelpe andre og leve etter speiderloven.” Guds- og/eller trosleddet har blitt mye mer diffust og multireligiøst i den nye versjonen.

Noe annet som tas til inntekt for eller uttrykk for avkristningen er hotellbibler, dvs. mangelen på slike. Diverse hoteller og hotellkjeder her i Norge finner det ikke lenger naturlig å utstyre sine hotellrom med Bibler, noe som ofte har vært helt naturlig fram til nå gjerne i samarbeid med Norsk Gideon.

Mye av sekulariseringen er og blir de kristnes feil. Det er troende som i hovedsak har begynt å skape kunstige og skarpe skiller mellom kristne og ikke-kristne. Det skilles mellom de åndelige og de ikke-åndelige, vi på innsiden og dem på utsiden av menighetsliv og tro. Mange som har barnetroen i behold er det ikke “plass” til innenfor de troendes overåndelige rekker.

Jeg er relativt sikker på at flere enn de vi normalt tenker på tross alt har en barnetro eller tilsvarende. Slike personer viser ikke nødvendigvis igjen i undersøkelser og statistikker, og de møter neppe i stor grad opp på kristne samlinger heller. En del velger å holde sin tro for seg selv i det indre, for å unngå all den dømming og moralisering – og kristenhatet – som enkelte kristne kan framsette. Selv har jeg mer enn en gang blitt “fradømt” min tro av andre kristne overdommere, i og med at jeg har noen litt liberale standpunkter i perifere saker og gjennom at jeg innimellom er en kritisk kristen som ikke sluker alt rått. Når det gjelder grunnleggende tro er jeg ganske så konservativ. Gud “trenger” strengt tatt ikke motstand fra djevelen, onde ånder eller andre ekte fiender – så lenge som det finnes sprøe predikanter og forkynnere som kan gjøre jobben. Slike tvilsomme hyrder med Bibelen i hånden skremmer folk bort fra kristentroen på egen hånd, i en slik grad at ateister og humanetikere kan lene seg rolig tilbake for å se på galskapen som utspinner seg. Ekstreme kristne klarer fint på egen hånd å holde andre borte fra troen og himmelen.

En “ekte” kristen skal etterleve et sett meduskrevne menneskelagde regler og ha en bestemt livsførsel, og dem som ikke etterlever dette stemples ofte som ikke-kristne eller ikke “nok” kristne. Dømming og klassifisering av andre troende er utbredt. Enkelte kristne gjør det sannelig ikke enkelt for andre å kalle seg Jesus-troende.

Enkelte “super-kristne” går så langt og kallerDen norske kirke (DnK) for frafallskirken, og da underforstått at det ikke kan finnes ekte kristne innenfor denne organisasjonen. Slik dømming er heller ikke særlig fremmende for Guds rikes sak. Det finnes også innenfor den “liberale” kirka (folkekirken) mange gode kristne mennesker med Jesus-tro og brennende engasjement for himmelveien.

Fra enkeltes hold påstås det at det skjer et bekymringsfullt og farlig frafall fra Bibelsk forkynnelse, og at denne bølgen med frafall eller avkristning skyller over landet vårt. Joda. Mye rart som kan påstås, i stedet for å gjøre en innsats for å samle og forene folket på himmelveien.

Enkelte “super”-kristne klager på dårligere kår, innskrenkede muligheter for trosutøvelse og forfølgelse av dem pga. kristentroen sin. For min del synes jeg hatet enkelte kristne har mot andre troende – kristenhatet –er et mye større problem. Det er også noe stort tull at enkelte påtar seg å være overdommere over hvem som kommer til himmel og helvete. Andre mennesker kan ikke bestemme min skjebne på dommedag, og om jeg har en stor, riktig og god nok tro (kristen, ikke- kristen, frafallen, rettroende osv.). Dette er og blir den treenige Guds oppgaver!

Enkelte former for tros- og kristenutøvelse –det rare og ekstreme – kan bidra til avkristning eller i hvert fall være til hinder for at flere søker troen. Masse rart skjer i kristendommens navn, som ikke akkurat styrker troens plass i vårt samfunn. I den forbindelse kan jeg bare henvise til tidligere skrevet materiell: “Protest mot enkelte former for kristendom”, “Nei til TV Visjon Norge!”, “Ekstrem karismatikk, skeptisk” og “Konservativ kristendom, nei takk!”. Enda mer med kritiske tanker rundt uheldig utøvelse av kristentro: “Kategori protest kristendom”.

Det er vel bare en flott ting hvis det mest ekstreme og fundamentalistiske innenfor religionsutøvelse dør ut. Det er slettes ikke slik at vi troende må stå sammen med og støtte andre ekstreme kristne for enhver pris. Noen ganger ødelegger rett og slett de ekstreme for oss “normale” troende med sin uheldige trosutøvelse.

Djevelen trenger strengt tatt ikke å alliere seg med demoner, besettelser og onde ånder i Norge. Kristne klarer fint å lage sine egne interne kriger, som skremmer bort nye fra å tro og fra å framstå som aktive kristne. Og for å ikke glemme: Den falske og moraliserende kristendommen fra Sørlandet (verste delen av det norske Bibelbeltet), nei takk!

Strikse menneskebud, menneskelagde regler og moralisering (alt er fy-fy og forbudt!) bidrar ikke til å “selge inn” kristentroen blant landets befolkning. Å true med synd, dom, dommedag og fortapelsen frelser heller ikke akkurat mennesker (å skremme folk inn i himmelen med trusler er ikke akkurat noen god strategi!). Dommedag!

Tullete “kampanjer” og oppfordringer fra nettsidene Søkelys og bibelogtro styrker ikke akkurat kristendommens rolle her i landet. Slike nettsider kaller gjerne kirka (Den norske kirke) for frafallskirken og oppfordrer til utmeldelse. Sistnevnte nettside skriver blant annet følgende:

“Den norske kirke er i ferd med å ta sine aller siste skritt bort fra sann og bibelsk kristendom og inn i frafallets mørke.”

Etterfulgt av sterke oppfordringer til utmeldelse (“Forlat henne!”) og med lenker til nødvendig skjema for å få gjort dette. Disse oppkomlingene har INGEN rett til å fradømme oss som tilhører kirka vår tro.

Er forresten alle så avkristnet, sekulære og vantro “hedninger” som enkelte tror? Man kan være en troende “sofakristen” selv om man ikke renner ned kirke eller bedehus. Relativt mange har nok en barnetro langt der inne, selv om man ikke fronter den høyt og lavt til alle tider. En del av oss har endt opp menighetsløse pga. alt det rare som finner sted i kristen regi. Det er sannelig ikke opp tilNorges kristne fariseerkorps å dømme andres tro som gyldige eller ei (god nok , ikke god nok).

Det motsatte av avkristning er vekkelse. Vekkelse og vekst kan være fint og flott det, og enkelte steder i vår verden finner dette sted for tiden. I Norge og Europa (+ resten av Vesten og USA) er virkeligheten mer dyster, hvor vi kristne må ta mye av skylda blant annet pga. uheldig trosutøvelse og sløvhet. Imidlertid kan fokuset på vekkelse og evangelisering / misjonering også bli litt krampaktig og feilaktig.

Dette med avkristning har jeg vært borti mange ganger før her i bloggen. Selv om det kan virke litt som “hakk i plata” gjengir jeg en del av det jeg tidligere har skrevet om temaet her i bloggen:

Artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom”:

Det misbrukte begrepet avkristning av Norge: Jeg er møkka lei av begrepet avkristning av Norge. Det er alt for lett å skylde på enkelte politiske partier, muslimene eller liberale kristne for at kristentroens plass i samfunnet er på vikende front. Sannheten er heller at vi kristne har blitt «daffe» med å fungere som lys og salt i våre omgivelser. Vi «gjemmer oss» på bedehusene, kirkene og forsamlingshusene og stønner og sier huff om den fæle verdenen på utsiden, i stedet for å gå ut og misjonere for våre naboer og medmennesker. Fremmed kristen terminologi, mange menneskeskapte leveregler/bud samt krav om “bibeltro” livsførsel fungerer heller ikke særlig bra for å trekke til seg nye troende.

Med vår dømmende og “prektige” livsførsel: “Vi norske kristne avkristner Norge daglig. Men vi innrømmer det ikke.” (Rune Edvardsen, daglig leder i Troens Bevis, fra DagensDebatt.no)

Artikkelen “Ting jeg IKKE tror på”:

Offerrollen er praktisk for enkelte kristne å innta. Enkelte (gjerne konservative kristne) hevder å være forfulgt for sin tro her i Norge, noe som selvsagt ikke er reelt. At noen sier imot og vil diskutere er ikke det samme som forfølgelse! Andre hevder at myndighetene jobber med aktiv avkristning av Norge.

Artikkelen “Nei til TV Visjon Norge”:

Hele samfunnet preges ifølge dem av det store frafallet/avkristningen.

Artikkelen “Konservativ kristendom, nei takk!”:

Konferansen (Oslo Symposium) og de involverte personene jobber mot “avkristning av Norge” og for at “kristne verdier” skal få større plass i vårt samfunn.

Arbeiderpartiet (Ap) blir beskyldt for å skape rom for avkristning av Norge samt muligheter for at “sekulær fundamentalisme” kan oppstå.

I Norge har vi heldigvis ytrings- og religionsfrihet. Det gjelder å utnytte denne friheten for å få spredt Guds ord. Vi kristne må fungere i dagliglivet som formidlere av Guds ord. Å beskylde en bestemt politisk retning for avkristning er ikke særlig fruktbart etter mitt syn. Jeg har heller ikke noen tro på at alt vil bli så meget mye bedre med borgerlig eller høyrevridd regjering slik vi nå har.

Jeg klarer heller ikke å se den bevisste rødgrønne politikken for avkristning som de hevder har funnet sted.

Artikkelen “Kristne politiske partier, nei takk!”:

Jeg finner det ikke naturlig å gi politikere og politiske partier skylda eller ansvaret foravkristning (sekularisering) eller påkristning av Norge. Dette ansvaret ligger på den enkelte kristne og på menighetene. Kristne må begynne å virke i stedet for å sutre over landets politiske styring.

Artikkelen “De kristnes utfordring”:

Føyer til for egen del at det blir litt for enkelt å skylde på politikere og styresmakter når det gjelder avkristning av Norge. Det er den enkelte kristne som skal vinne folk for Bibelens Gud. Når mange kristne isolerer seg på sine bedehus og ikke lengre er interesserte i verden utenfor blir det avkristning. Det er kristne som har oppdraget med å aktualisere Bibelens budskap og ta det med seg ut til folket! Ekte tro, nåde og kjærlighet kan fungere den dag i dag, mens fullt av menneskelagde regler og bud neppe vil frelse noen.

Artikkelen “Kristendommen og grunnloven”:

Uansett har jeg lite tro på at endringene i Grunnloven (§ 2 og § 16) har noen stor påvirkning påavkristningen eller sekulariseringen av Norge. Der må vel heller den enkelte kristne sammen med landets menigheter påta seg ansvaret for å unngå avkristningen. Man må spre Guds ord til landets befolkning uavhengig av kirkas tilknytninger mot staten.

Artikkelen “Konspirasjonsteorier i kristen regi”:

Arbeiderbevegelsen generelt og Arbeiderpartiet spesielt (venstresiden) jobber bevisst med å avkristne Norge. Noen tusen mennesker lever med sin egen virkelighetsoppfatning. De oppfatter Arbeiderpartiet (AP) som en ond og farlig makt med en agenda som går på å ødelegge dagens Norge og de norske verdiene. Det farlige hatet mot Arbeiderpartiet (AP) medfører også hets og trusler mot dem som opplevde terrorangrepene 22. juli 2011.

Artikkelen “Sommerstevnet 2011 Sarons dal”:

Det hjelper ikke å skylde påavkristning av Norge, politikere, skole osv. Vi kristne må leve våre liv på en måte som gjør at andre får lyst til å ta imot Jesus. Hver generasjon må ta på seg ansvaret for å nå sine.

Selv er jeg lei av de lettvinte forklaringene på hvorfor Norge blir avkristnet. I stedet for å skylde på alt og alle av øvrigheten må vi kristne i stedet begynne å fungere. Det er VÅRT ansvar å nå folket med evangeliet innenfor de romslige rammene som foreligger.

Lenker:

blogg.brr.no: Kristne verdier – et ullent begrep blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom blogg.brr.no: Kristendommen og grunnloven

Dagen leder: Tragisk kirkebrann (Den tragiske brannen i Paris står som en påminnelse om hva vi europeere er i ferd med å gi avkall på, kristne tradisjoner er i ferd med

å gå tapt) Troens Bevis (Rune Edvardsen): Menneskeskapte problemer?

| om avkristning og tilbakegang, er det vi disipler som har sviktet / sovnet på post? P 4: Stadig færre tror på Gud | 30 prosent sier de tror på Gud ifølge Norsk Monitor 2020 Vårt Land: Stadig færre tror på Gud – HEF ber

politikerne henge med i utviklingen | Andelen nordmenn som sier de tror

på Gud, har falt fra 53 prosent til 30 prosent på 35 år. Vårt Land verdidebatt (Tor Martin Ødegaard): En stadig vanskeligere bekjennelse (å bekjenne sin kristentro) NRK TV: Sånn er Norge v/Harald Eia | Episode 3, sesong 2: Gud (halvparten av Norges befolkning sier at de ikke tror på noen Gud) Søkelys (Thorolf Karlsen): De gamle stier: Frafallet fra troen ABC Nyheter: Utdanningsdirektoratet ønsker å stanse utdeling av bibler på skolen Vårt Land verdidebatt (Heidi Frich Andersen): Dette er kirkas største krise | Menighetene våre er i ferd med å forsvinne mange steder. Det er kun vår egen feil, for vi har glemt hva en menighet er.

Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Kristne verdier er som overskriften delvis antyder et ullent, kunstig og misvisende begrep for meg. Det høres nesten ut for at det foreligger en objektiv liste med verdier eller kristen kulturarv som alle kristne kan enes om, noe jeg på det sterkeste ikke kan si meg enig i. Dessuten kan vi alle ha godt av å få litt endringer i verdier og verdigrunnlag. Kristne verdier er et ca. like diffust begrep som norske verdier.

Jeg har tidligere her i bloggen flere ganger vært innom begrepet “kristne verdier”. Nå fant jeg ut at det var på tide å skrive en egen artikkel som kun omhandler dette temaet.

Hva er kristne verdier, sånt egentlig? Ja, det samme har ofte jeg lurt på. Temaet må det være fullt lovlig å diskutere!

Kristne er ikke en homogen gruppe. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Mange ulike mennesker og mennesketyper finner sammen i en felles tro. Ikke så mye mer enn troen holder oss sammen og samlet.

En uomtvistelig objektiv liste med kristne verdier lar seg ikke utarbeide. Dessuten står det ikke i detalj svart på hvitt (eventuelt med gullskrift) i Bibelen hva vi kristne skal mene i alle saker, selv om enkelte Bibeltro påstår så.

Aktuelle saker: – Kristnes støtte til tidligere USA-president Donald Trump finner jeg meget kritikkverdige.- Ja takk til oppmykning av bioteknologiloven, på tross av min kristentro. Hold ellers god avstand til TV Visjon Norge! – Nei takk til: Konservativ kristendom + ekstrem-karismatisk tro!

Hvordan fastsetter man hva som er omforente (felles) kristne verdier? Hvem har definisjonsretten på hva som er kristne verdier? Hva er fundamentalt kristne verdier? Mange mener at de har blitt gitt rollen til å fastsette og å bestemme slik ting, men jeg stiller meg svært skeptisk til enkelte av “profetene” som høyest flagger såkalte kristne verdier.

Både Krf, Partiet De Kristne, Kristen Koalisjon Norge (KKN), MorFarBarn, den høyrevridde Oslo Symposium-gjengen, andre konservative kristne, ekstrem-karismatikere, TV Visjon Norge og diverse andre kristne konstellasjoner hevder alle at de kjemper for kristne verdier. Det hevdes at det er viktig å verne/beholde de kristne verdiene og vår kristne arv. Selv om jeg er en troende kristen deler jeg i liten grad deres syn på hva kristne verdier omfatter og hva som er viktig for en kristen å kjempe for og å mene.

Kristne verdier blir i praksis ofte ting slik som:

Fremmedfrykt Livredde for muslimer og islam: Redsel for at muslimene skal ta over landet og islamiseringfor (snikislamisering) Rasisme er helt ok Overdreven og unødvendigdømming og moralisering (moralisme) av andre Kverulering med andre kristne, spesielt i forbindelse med diskusjoner på nettet Mange kristne nettroll med sine hatefulle og dømmende ytringer er der ute Baktaling / baktalelse og sladder Ekskluderende og “klikkete” miljøer Sekter og sekteriske tendenser Motstand mot abort og homofili (LHBT) Motstand mot pornografi Ensidig dyrking av landet Israel og jødene + deres kultur som en gud/avgud Dyrking av det perfekte Rikelig plass for“Mammon” (pengekjærlighet og materialismen) Griskhet/grådighet og maktsyken med bruk av hersketeknikker har funnet innpass i enkelte kristne miljøer Noen legger sin “ære” i å framstå som kristne drittsekker Mas om penger (minimum tienden til menigheten) Gladkristne (+ superkristne) og/eller mørkemenn Ekstrem-konservativ kristendom og/eller ekstrem karismatikk, jf. TV Visjon Norge Konservativt Bibelsyn hvor alt er forbudt Sex-fikserte og driver med dyneløfting Høyrevridd standpunkt (politisk) Dobbeltmoral, hvor enkelte enkelte f. eks. støtter dødbringende våpen og forurensende oljevirksomhet som ødelegger skaperverket En del hyklere og hykleri ute og går Hovmod (hvor dem som gjerne advarer mot dette selv framstår som ekstremt hovmodige) Egoisme og opportunisme Mørkemannskristendom med masse synd, lov og dom Forvridd Bibeltroskap som et ideal Homofili som den største dødssynden Overdreven lojalitet må vises mot egen medlemsmenighet og ledelsen av menigheten Kritikk forbudt, berettiget kritikk mot med-kristne brødre og søstre + meninghetsledelse tolkes som satans angrep og angrep mot Gud selv Annerledeshet aksepteres ikke i noen stor grad (er truende, og det koster) Lite rom formangfold og ulike uttrykksmåter/uttrykksformer Ikke-frelste ses på som litt handikappede som mangler noe sentralt i livet sitt Pripne og motstandere mot det meste som er “gøy” Bokstavelige og/eller sneversynte forståelser av skapelsen og fortapelsen Den lavkirkelige bedehuskulturen har stått sterkt mange steder Sær sang og musikk, enten i form av f. eks.gamle salmer, orgelspill eller i form av meningsløse lovsanger Enkelte vil vel hevde at kristne verdier er bedre enn andre verdier Dømming og diskriminering En del seksuelle overgrep har blitt forsøkt holdt skjult (fortiet) for så å likevel (heldigvis!) bli avslørt innenfor enkelte kristne settinger, hvor overgrepene gjerne har blitt gjennomført av lederskikkelser Kristne miljøer, en arena hvor det er tilnærmet fritt fram for å begå ulike former for overgrep?

Og lista fortsetter:

Enkelte vektlegger i for stor grad – etter mitt syn – det gamle testamentet (GT). Dette testamentet representerer først og fremst antikk og klassisk jødedom, ikke kristendom. Det er mulig å anlegge en kristen tolking av budskapet, men likevel blir det litt vel mye av det gode. Det er i hovedsak det nye testamentet (NT) som representerer selve den sanne kristendommen med nåde- og kjærlighetsbudskap m. m. Enkelte regner ordningen med kirkeasyl som en kristen verdi. Asylsøkere med utvisningsvedtak har kunnet “søke dekning” i kirkebygg. Berettiget kritikk mot “kristne helter” stemples ofte som falske nyheter og forfølgelse. Enkelte kristne stoler ikke lenger på de etablerte mediene (MSM). Snevert konservativt verdisett er saliggjørende, og alt annet som minner om liberale meninger dømmes nord og ned. Falsk fromhet og annen falskhet preger enkelte kristne miljøer. Hat, hets, dømming og uthenging florerer. Kristenhatet – hatet BLANT kristne brødre og søstre – er ikke bare- bare. Ekkokammer-tendenser blant enkelte, der man konstruerer sin egen virkelighet og sitt eget verdensbilde, gjerne kombinert med diverse konspirasjonsteorier m. m. Verden rundt er stygg mot de kristne, og man er et offer i den fæle verden som forfølger “rettroende kristne”. Enkelte norske kristne er svært “sugne” på det ekstreme, som igjen medfører import av“ny-karismatisk dritt” (ekstremkarismatikk) fra utlandet, og da gjerne spesielt fra USA. Verdier og moral hentes og fra over dammen. Noen kristne kan ha svært radikale meninger, noe denne saken (lenke) er et godt eksempel på. Person som har vært aktiv i KrF og Normisjon er “plutselig” del av Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM). Er det i Norge muligens litt liten aksept for alternativ tankegang og livsstil, som også slå innover livssynsområdet? Er det et for stort fokus på konformitet og hva som er det “normale” (A4-livet)? Enkelte klarer å få til likhetstegn mellom kristne verdier og (moderne) verdikonservativ politisk tenkning. Dette gjør meg jo ennå mer skeptisk til kristne verdier- begrepet, da jeg slettes ikke selv vil ha noe med den politisk konservative høyresiden å gjøre. Til og med Fremskrittspartiet (FrP) inkludert Sylvi Listhaug prøver innimellom å fronte kristne verdier og å påstå at deres politikk (delvis) bygger på slike verdier. Hvordan de kan klare å hevde dette med overbevisning, og hvordan enkelte kristne i det hele tatt kan støtte eller stemme på dem er for meg et stort mysterium. Den politiske høyresiden har aldeles ikke enerett eller monopol på å “kjempe” for de kristne verdiene. Det er vel så mye kristne verdier innebygget i venstresidens politikk. Det er svært unaturlig for meg å oppsøke kirke på f. eks. 17. mai og nyttår. Slike dager har lite og ingenting å gjøre med det særkristelige. Religiøs nasjonalisme er HELDIGVIS på vei ut her i Norge. Enkelte har stor mistro til vanlige medier, og i stedet støtter de helhjertet opp om alternative medier som er meget tvilsomme. For å dra det litt langt: Er verdslig kunst, kultur (musikk, litteratur, teater, kino, film m. m.) og idrett en Guds velsignelse, eller er det satanistisk, djevelsk, demonisk og den rake motsetningen av kristne verdier? Ulik og urettferdig verdsetting av mennesker, på alt annet enn objektive kriterier. Noen familier og personer er mer verdt enn andre, gjerne basert på slektsbånd, vennskap og familieavstamming. “Korrekte” personer blir hørt på og tatt seriøst, mens de “ukorrekte” blir ignorert og ikke tatt seriøst / vektlagt. En økt til om Islam: Hatet og redselen for muslimer og Islam som enkelte kristne har forundrer meg. Vi kristne av alle burde virkelig støtte opp under fri religionsutøvelse og religionsfrihet. (Selvsagt finnes det uheldige momenter innenfor den muslimske lære, men dette bør ikke brukes som unnskyldning til å generalisere og bannlyse all islam. Som kristne deler vi heller ikke troen med muslimene, men deres frihet til utøvelse bør vi støtte.) Enkelte kristne driver med splitt og hersk, og står for polarisering og splittelser. Guds veier er uransakelige sier enkelte, som igjen benyttes som en unnskyldning for å la alt slags tull og tøys skje angivelig i Guds navn (Guds navn blir misbrukt på det groveste i en del tilfeller!). En del av det som gjøres i Guds navn harlite eller ingenting med kristentro og kjærlighet å gjøre. Å dømme, hetse og mobbe andre annerledestenkende og annerledestroende er neppe i samsvar med Guds vilje. Enkelte kristenledere framstår som de reneste tyrannene og/eller diktatorene, både gjennom sin oppførsel, sine valg og sine verdier. Det er steindyrt å være kristen. Mange pengepredikanter der ute som krever inn penger på “Guds” vegne. Tienden, kollekt, tigging, penger og pengemas: Kristenfolket stjeler IKKE fra herren eller Gud, selv om man ikke gir tienden. Kameraderi, forskjellsbehandling og maktkamper innenfor menigheter og menighetsliv. Enkelte hevder: Norge, en hedensk nasjon som har snudd ryggen til Gud, kristen moral og Bibelen! Er det pur ondskap som driver enkelte kristenledere? Eller er det “bare” egoisme og/eller opportunisme, som medfører maktmisbruk, bruk avhersketeknikker , manipulering, negativ sosial kontroll, massesuggesjon og andre former for splitt og hersk. Politisert kristendom har jeg liten sans for. Min klare oppfordring: IKKE STEM ELLER STØTT Kristelig Folkeparti (KrF) eller et av de andre mikropartiene (Partiet De Kristne – PDK – med venner) som frir til kristne velgere! I samme “gate”: Å ta Bibelen, kristentroen, Gud og Jesus til inntekt for et konkret politisk parti eller politisk retning (side) blir for dumt og useriøst. Gud er hevet over nåtidens partipolitikk, og han godtar at det enkelte menneske stemmer i samsvar med sitt politiske syn og overbevisning (den frie vilje).

Jeg kan vel ærlig og oppriktig si at jeg tar avstand fra alle de verdiene som er listet opp ovenfor. Det er langt ifra en offisiell liste, men etter å ha fulgt med i diverse debatter på nettet sitter jeg igjen med en ekkel følelse rundt at en god del kristne støtter opp om de råtne verdiene listet opp ovenfor.

En litt mer seriøs og “objektiv” tilnærming til “kristne verdier” kan være en liste slik som denne:

Kjempe for menneskeverdet og retten til liv Holde fanen høyt for det kristne og humanistiske menneskesynet Kjærlighet, nestekjærlighet (bry oss om vår neste), solidaritet Medmenneskelighet, brorskap, samhold/fellesskap og inkludering Toleranse og respekt, respekt for andre mennesker og deres tro Nåde Rom for tilgivelse, og ikke bruk av blodhevn Lydighet Likhet og likeverd, kampen for de svakeste og kampen mot grådighet og likegyldighet Internasjonalt ansvar Gudsfrykt Sosial rettferdighet og omsorg, kjempe for de svake “God” moral og etikk Sympati med andre mennesker i en vanskelig situasjon Verne / bevare skaperverket (naturen og miljøet, miljøvern og klimakamp) Gudsfrykt og plass til Gud i samfunnet Nøysomhet og hardt arbeid Gjestfrihet og barmhjertighet Kirkeasylordningen Beskytte og forsvare etniske og religiøse minoriteter Forvalteransvar Respekt for skaperverket og livet Frelse via Jesus og evig liv Religions- og trosfrihet Det norske flagget har til og med det kristne korset – til minne om korsfestelsen av Jesus på Golgata – som en viktig del “Inn” i tiden: Beholde K-en i KRLE-faget Fortsatt GOD plass til kristendommen i samfunnet, inkludert innenfor skole og eldreomsorg Restriktiv bruk av bioteknologi Mot menneskehandel og slaveri (det moderne slaveriet, sosial dumping). Enkelte snakker varmt om den verdifulle salmeskatten. Salmer og salmebokas innhold er visstnok verneverdig og verdt å videreføre. Likeså tradisjonelle sangbøker og sangene på bedehus og andre forsamlinger. Ifølge enkelte finnes det angivelig en egenkristen identitet. Formidle tro, håp og kjærlighet (jf. 1. Kor. 13, 13). Frelsesverket til Jesus. Spre det glade budskap i form av evangeliet. Misjonering og evangelisering. Det er nåden og sannheten som skal formidles. Løgner, konspirasjoner og usannheter – jf. Donald Trump og i enkelte ekstrem-karismatiske miljøer – bør ikke ha plass blant kristne mennesker. Markering av kristne høytider, det være seg advent, jul, påske og pinse + den kristne høytidsdagenKristi himmelfartsdag. Ja takk til å beholde slike kirkelige / kristelige dager som fridager. I et “svakt” øyeblikk kan jeg “innrømme”: Kristendommen og kristne høytider og markeringer (+ kristne verdier generelt) kan sies å være en viktig del av vår felles nasjonale – norske – identitet og kulturarv. Midtsommerfest i form av Sankthans / Jonsok er ikke bare en verdslig feiring. Det er også en markering til minne om fødselen til døperen Johannes. Mange ord og uttrykk har en Bibelsk, kirkelig eller kristelig bakgrunn, f. eks. en David mot Goliat-kamp, Uriaspost, kaste den første steinen, svelge kameler osv. Enkelte “dyrker” haugianismen og arven etter Hans Nielsen Hauge. Ofte blir slike litt vel ekstreme i sin iver etter å etterleve sitt store idol, eller som man ofte pleier å si “mer katolsk enn paven” (selv). Aktiv gudstro og trosutøvelse kan selvsagt inngå. Gudstro og religion bidrar til at en del finner meningen med livet, gjennom troen på noe større enn seg selv. Troen gir enkelte mennesker en nødvendigtrygghet i livet. Det kristne menneskesynet er positivt i den forstand at det forkynnes at alle mennesker er verdifulle, og alle mennesker har egentlig den samme verdien uavhengig av rang osv. Det kristne menneskesynet sine to hovedpilarer: Nestekjærlighet og forvalteransvaret. Enkelte fronter et Bibelbasert“ familieliv” / tradisjonelle familieverdier, dvs. ANTI så det holder mot homofile, barnevern og abort. Oslo Symposium-klientellet er en “rase” for seg selv. Ikke-aktive kirkemedlemmer har også sine forventninger til kristen virksomhet, og da gjerne spesielt til det som skjer i kirka. Mennesker er vanedyr og vil gjerne verne om det kjente og kjære. Vi setter pris på en god porsjon med nostalgi og tradisjoner. Det har til dels i enkelte settinger blitt (nesten) et likhetstegn mellom Gud, fedreland og ytre høyre. Kristne verdier kobles sammen med ekstrem høyrepopulisme / høyreekstremisme, kampen mot innvandring, nasjonalisme og nasjonalistiske tilnærminger. Enkelte er nok miljøkristne“ ” (kulturkristne) eller “miljøkristen” (kulturkristen).

Det er masse fine verdier ramset opp ovenfor, hvor jeg nok kan si meg enig i en god del. Imidlertid tenker jeg at hvis jeg skulle satt i gang med å bryte ned de romslige begrepene i listen ovenfor i del-verdier og operasjonalisert dem hadde “galskapen” vært løs. Da kan det godt tenkes at jeg ville ha lagt en hel del andre ting i begrepene og vektlagt på annen måte enn andre kristne.

Fra et innlegg på Verdidebatt.no gjengir jeg også en liste over noen kristne verdier / norske verdier som har forholdsvis lange historiske røtter:

Likeverd Barns rettigheter Omsorg for fattige og syke Skole og utdanning for alle Høy arbeidsetikk Sosialt engasjement Godhet Forskjell på arbeid og hvile Ytrings- og organisasjonsfrihet Troen på forvandling (misjonsiver) Integrering?

Enkelte kristne framlegger en praktisk tilnærming og mener at kristne verdier handler om forhold slik som: Engasjement for flyktninger, rusavhengige, fattige barn og klimaet. Det finnes miljøaktivister også innenfor kristendommens rekker. Andre kristne utviser stor fremmedfrykt, bryr seg lite om de svake i samfunnet og gir en lang marsj i klimaet. Så også her kan ulikheter i kristnes vurderinger avdekkes.

Stjålet fra en kommentar på nettet (Facebook):

Bibelen bruker disse ord på kristne verdier: Ansvar, arbeidsglede, avholdenhet, barmhjertighet, ekthet, enhet, fred, glede, gode gjerninger, god tale, gudsfrykt, hjelpsomhet, håp, iver, kjærlighet (både til Gud og mennesker), medfølelse, sømmelighet, lydighet, mildhet, nøkternhet, trøst, orden, overbevisning, renhet, respekt, rettferdighet, sannhet, selvbeherskelse, sindighet, styrke, takknemlighet, tilgivelse, trofasthet, trygghet, utholdenhet, vennlighet, visdom, ydmykhet og ærlighet. Den nevner også egenskaper som: Forsonlig, føyelig, gavmild, gjestfri, helhjertet, høflig, nøysom, overbærende, pålitelig, tålmodig, upartisk og hjertelig.

Jeg Har ikke egenhendig kontrollsjekket lista mot Bibelen, men med første øyekast virker den troverdig og riktig nok opplistet.

Til og med Grunnloven sier noe om saken i §: 2 “Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.” (Men formuleringen har stort rom for tolkning!)

Kong Håkon VII (1905-1957) har visstnok uttalt / sagt følgende:

“Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gammeldagse kristendom med de gamle kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå.”

Dette har jeg ikke noe stor tro på! Også andre verdier kan være like så gode som de kristne for å styre et land. Fri og bevare meg for et samfunn hvor styringen er basert på konservativ kristendom. Det er viktigere å hegne om demokrati, menneskerettigheter, åpenhet, frihet, religions- og ytringsfrihet, likestilling, solidaritet, unngå diskriminering, tilgang på velferdsgoder, humanistiske verdier, rom for frivillighet osv. enn å kjempe for et “kristent land”. Jf. norske verdier, som har en god miks av verdier med kristen og ikke-kristen bakgrunn.

Jeg ser at det politiske partiet KrF opererer med følgende tre hovedverdier eller grunnverdier: Det kristne menneskesynet / menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Dessuten hevder partiet å være et familieparti som blant annet er opptatt av skole og utdanning. Dette høres i utgangspunktet greit nok ut, men når man går mer i dybden på temaet finner i hvert fall jeg KrF som et svært trangsynt bedehus- og Bibelbelte-parti som jeg på ingen måte kan være enig i.

Angående menneskeverdet (livsrett, likeverd og livshjelp, og menneskerettigheter): Mange er enige i om at å beskytte menneskeverdet er viktig. Det er verre å bli enige om hva det i praksis innebærer, og når det blir krenket. Hva skal i praksis beskyttes, og hvor mye? Strider abort og aktiv dødshjelp mot menneskeverdet? Hva med barnevernssaker der det ikke er til barns beste å bo hos sine biologiske foreldre? Hvordan behandler vi “outsidere” i vårt samfunn i praksis? Hva med flyktninger? Mennesker med andre religioner? Her er det mange ting og forhold man slettes ikke er enig i eller har en objektiv forståelse av.

Litt til om abort og aktiv dødshjelp, menneskeverd og en verdig død / verdig liv: Ja til livet, sies det. Er det så mye bedre å leve i smerte eller å ha et liv som ikke er verdt å leve? Hva gjør motstanderne aktivt for at det skal bli lettere å leve, for dem som er i vanskelige og smertefulle livssituasjon? Partier slik som KrF og deres konservative venner legger jo ofte bare til vanskeligheter, noe som slettes ikke gjør alternativene til en verdig død så mye lettere. Alle slike ting bør være den enkeltes valg og ikke noe kristelige overdommere bestemmer. Jeg har skrevet litt mer omabortsaken i artikkelen “Kristendom: Lei av menneskelagde regler“. I år 2021 har abortsaken nok en gang blitt en het potet hvor mange ulike aktører mener mangt og mye, og hvor enkelte kristne opptrer som overdommere overfor dem som ønsker å ta abort. Selv klarer jeg ikke å se at Bibelen omtaler dette temaet overhodet. Det er helt feil å drepe det fødte og fullt levende liv, men dette blir noe helt annet enn abort av et ikke ferdigutviklet foster.

Politikk: Kristne verdier misbrukes til tider politisk, i et splittende og populistisk spill. Å bruke Bibelens (eller Koranens) ord og vers som eneste grunnlag for å fatte politiske beslutninger og standpunkter blir for meg noe feil. Bøkene i seg selv er fine nok dem, men de gir ikke en eksakt navigasjonskurs innenfor politiske og samfunnsmessige beslutninger. Å gjøre religion til politikk er neppe noen god ide. Vår Gud er ikke en politisk personlighet. Imidlertid kan en god del gode verdier hentes ut fra de hellige bøkene som igjen i en viss grad påvirker politiske valg.

Bibelen fungerer i en viss grad som kart og kompass, men absolutt alle svarene på livets spørsmål finnes ikke der.

Uenigheter oppstår fort når man prøver å enes om det Bibelske verdensbildet eller Bibelske prinsipper som kan ha betydning for oss og politikken nå i dag. Masse bygger på tradisjoner og fortolkning av Bibelen. Ikke alltid er tradisjoner eller tidligere fortolkninger “korrekte” eller “riktige” for vår tid. Verden og samfunnet er i konstant endring, og også innenfor kristenheten skjer det utvikling og tilpasning.

F. eks. nei til globalisering med bruk av teologiske argumenter sammenblanding med litt politikk er høyst problematisk. Likeså gjelder for Israel-saken og for mye av familiepolitikken. Å dra inn politikk og å gjøre troen til noe politisk er problematisk i seg selv, og sammenblanding av tro og politikk er roten til mye vondt.

“Krigen”, kritikken og mistroiskheten mot oss kristne som støtter den politiske venstresiden forstå jeg meg ikke på. Det er ikke mer kristelig å være høyrevridd enn venstrevridd politisk sett. I sosialdemokratisk politikk ligger det masse fine tanker og ideer som i stor grad samsvarer med kristne verdier og Bibelen.

For enkelte er det et svært viktig krav / ideal atlandets ledere og toppolitikere (statsministeren, statsråder m. m.) er troende kristne og driver landet etter kristne prinsipper. Guds angivelige plan for et land meg her og der. Selv sier jeg nei takk til et slikt tankesett. Er snevert samfunn drevet etter smal kristen tankegang høres for meg ut som et helvete på jord. Politisk og demokratisk styring av et land kan med fordel være adskilt fra religion og tro.

En evinnelig debatt er kristendommens plass iskoleverket . Enkelte hevder at skolen skal være en religionsnøytral skole. Spesielt rundt juletider er det stadige kamper rundt om det er ok eller ikke ok at elever deltar på skolegudstjenester. Heller ikke alle skoler tillater kristne møter i regi av f. eks. Laget. Enkelte i styre og stell har enkelt og greit utviklet alvorlig berøringsangst overfor alt som minner om det kristelige eller religiøse. Å kunne feire jul og å kunne annonsere, skrive og si jule- relaterte ord er for enkelte en viktig del av den kristne kulturarven. Likeså viktig er det åholde hevd på andre kristne dager og høytider.

Kristent barne- og ungdomsarbeid har betydd en god del for ganske mange mennesker i vårt land. Søndagsskole, barnelag/barneforening, gutte-/jentelag, yngres, kor, Ten Sing osv. har vært sentrale aktiviteter, og ganske mange norske artister har startet sin “karriere” innenfor kristne miljøer. Det har vært og er delvis ennå typisk norsk å gå på søndagsskole hvor barna lærer om Jesus m. m.

Enkelte hevder at det finner sted systematiske rettighetsbrudd (barnekonvensjonen og menneskerettigheter) mot barn og unge i trossamfunn, som blant annet inkluderer skremmende / dømmende helveteslære, tukt, dårlig/mangelfull omsorg, overgrep, ekstrem-karismatikk, demonutdrivelser, sosial kontroll og liten reell trosfrihet for barna som vokser opp med “indoktrinerte” / “indoktrinerende” foreldre. Det typisk kristne kan også ha sine skyggesider.

Enkelte er dypt bekymret for landet vårt og verden for øvrig. Det hevdes at det aldri har vært viktigere enn nå å stå opp for vår kristne kulturarv, våre kristne verdier og tradisjoner. Og i hvert fall må det ikke gjøres knefall for islam. Dommedag, Guds straffedom og endetid er nær. Dem om det med sine utsagn, og slike personer som hevder slikt gjør ikke særlig inntrykk på eller “imponerer” meg.

En ting som nesten må nevnes er denlavkirkelige bedehuskulturen. Selv om bedehusene til tider har presentert en mørkemannskristendom jeg tar sterkt avstand fra, har selve bedehuskulturen sin historiske sjarm og nostalgi. Gamle bedehusbygg (gjerne med utedo og trangt kjøkken), interiøret, bildene/”kunsten” på veggene, basar med salg av årer og lodd på bok (på sørvest-landet – Egersundsområdet – rullelapper som lodd), nostalgiske julemesser, juletrefester, bevertning, Kaffelars, syng med den stemme du har, sangen/musikken fra sangboka, bedehusspråket/kommunikasjonen (synd, dom og frelse) etc. frambringer en del positive (og negative!) barndomsminner hos enkelte. Bedehusene har betydd mye for mange, men mye av dette historiske er i ferd med mer eller mindre å dø ut.

Dette bildet kunne ha vært hentet fra et bedehus, men det er faktisk hentet fra min private samling og ikke fra noe forsamlingshus:

Jesusbilde

Bedehus og små forsamlingslokaler er en ting. Vi har også en del kirkebygg med lange tradisjoner. Ærverdige kirkebygg og katedraler representerer verdifull kulturhistorie, kristen kulturarv og tradisjoner, men kirkebyggene i seg selv er ikke hellige steder for oss kristne. Det er absolutt ønskelig å bevare slike bygg, men vel så viktig er å bevare en levende tro og la Guds ord (fortsatt) bli forkynt. Primært skal kirkebygg og andre kristne forsamlingslokaler være “levende” bygg og ikke museer, og gamle tradisjoner og historie i seg selv frelser ingen.

Brannen i katedralen Notre-Dame i Paris våren 2019 har vist hvor mye slike bygg betyr for enkelte, hvor mange rikfolk m. m. er engasjert med å gi donasjoner med penger for å få kirkebygget fort på fote igjen. Landet Frankrike framstår i seg selv som et relativt sekularisert land, hvor religion ikke har all verdens mye plass før slike katastrofer som den nevnte inntreffer.

Det er en lei tendens til at man innenfor kristentroen ender opp med en rekke uskrevne regler som må følges. Det oppstår menneskelagde bud og regler, dvs. en form for gjerningskristendom. Det virker som om Bibelen ikke er god nok for enkelte, slik at det som står der må suppleres med menneskeskapte regler som må etterleves for å kunne kalle seg en god kristen.

De syv dødssynder

Dødssyndene (kardinalsyndene) ifølge gammel katolsk lære, med kardinaldydene i parentes:

Hovmod (ydmykhet) Grådighet (barmhjertighet) Begjær (kyskhet) Misunnelse (velvilje) Fråtseri (måtehold) Vrede (tålmodighet/tilgivelse) Latskap (innsatsvilje)

Kilde: Wikipedia | De syv dødssynder.

Bibelsk belegg for oppdelingen er muligens noe tynt, de de ikke står listet opp i klartekst i Bibelen vår. Vi mennesker feiler vel alle mot denne lista, men heldigvis blir vi reddet av nåden i troen vår. Også omtalt i Bibeltro-innlegget.

Den norske kirke har hatt stor makt, plass og betydning i det norske samfunnet i en årrekke. Nå i de senere år har kirka mistet deler av sin tidligere storhet pga. mindre framtredende rolle i samfunnslivet og synkende medlemstall, men ennå har kirka en tålig framtredende rolle som seremonimestere (dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse). Enkelte kaller kirka for frafallskirken, da kirka angivelig farer rundt med vranglære og har forlatt “den rette vei” i en del etiske og religiøse spørsmål (homofili, abort, gjengifting m. m.).

Enkelte, spesielt konservative kristne, hevder at vår tid er preget av:

Manglende kjennskap til kristendommen, ingen Gudsfrykt blant folk flest Samfunnet sekulariseres og Norge forlater Gud (avkristning) Homofili er tillatt, noe som ses på som en styggedom av enkelte Familien i “A4-format” (kjernefamilien) er truet, den tradisjonelle familien og familiebegrepet må beholdes Skilsmisser, samlivsbrudd, samboere og gjengifte er en styggedom i enkeltes øyne (heldigvis blant en stadig minkende gruppe!) Gjengifte (skilte personer som har giftet seg på nytt) lever i ekteskapsbrudd og hor (horkarl) kan enkelte få seg til å hevde Abortloven er for liberal, en del mener at all abort er uakseptabelt Motstand og kritikk mot Israel og jødene, Guds utvalgte folk For liberal bruk av bioteknologi og fosterdiagnostikk Bruken av surrogati er uønsket Venstrepolitikk er visstnok en styggedom mens det er Guds vilje å støtte høyrevridd politikk Alt skal være så “politisk korrekte”, og tilpasses tidsånden Alt har blitt lov (inkludert synd)

Nok en gang klarer jeg ikke å si meg enig i lista. Dette er ikke sentrale tanker eller (mangel på) kristne verdier i min verden.

Litt politikk relatert til kristne verdier sett med mine svært personlige og subjektive øyne:

FrP – Fremskrittspartiet – prøver mer eller mindre å ta monopol på kristne verdier og å“kuppe” kristendommen / kristentroen for å oppnå billige politiske poeng i valgkampen. Mye gjøres for å tekke kristenvelgerne. De kjører på med skremselspropaganda relatert til innvandring, der de blant annet hevder at innvandringen setter de kristne verdiene under press. For meg er ekte kristne verdier, hvis noe slikt finnes, i hovedsak det motsatte av det FrP (og Sylvi Listhaug) står for.

At den politiske høyresiden har prøvd å kuppe og å ta monopol på kristne verdier setter jeg ikke særlig stor pris på. Den politiske venstresiden er på mange områdervel så gode forsvarere for kristne verdier som høyresiden er. Venstresidens ønsker om å ta vare på naturen (skaperverket), å fordele godene mer rettferdig, tilby velferdsgoder til dem som trenger det osv. er vel så kristelig som egoismen på den andre siden. Som noen skrev på Facebook, noe omskrevet av meg: Jeg tror at Jesus var sosialist, og at han hadde stemt rødgrønt (muligens SV til og med!) hvis han levde på jorda og i Norge pr. nå. Venstresidens ønsker om å være talerør for de svakeste i samfunnet, kjempe for mindre forskjeller og jobbe for fellesskap og fellesskapsløsninger bør/burde være midt i blinken for Jesus.

Som et tilsvar mot FrP sin fokus har det under valgkampen i forbindelse med Stortingsvalg 2017 nesten blitt et kappløp mellom partiene rundt hvem som er mest opptatt av kristne velgere og kristne verdier. Plutselig er kristne verdier veldig i skuddet og på alles lepper. Begrepet kristne verdier mer eller mindre misbrukes til politisk vinning.

Jeg har lite tro på at asylsøkere og innvandrere, om de så er muslimer, i noen stor grad så langt har truet eller utslettet kristne verdier. Slik jeg ser det er det sekulariseringen i Norge og sekulariserte nordmenn som i hovedsak truer eller forlater kristne verdier.

Enkelte hevder at det plutselig store fokuset på kristne verdier skyldes norsk resakralisering. Etter mange år med sekularisering er pendelen i ferd med å svinge til den andre siden. Det blir igjen muligheter for at kirke, kristendom og kristen kulturarv får komme fram i lyset igjen. Tja. Usikker på om jeg helt kjøper denne forklaringen.

En del av de konservative kristne sine såkalte kristne verdier håper jeg dør ut en gang for alle. Jeg ønsker ikke at slike smale, sære og gammeldagse verdier skal få prege eller styre vårt samfunn. Jeg ønsker IKKE å bo i et land der konservative kristne verdier har stor plass, da slike trange rammer og overformynderi innskrenker dagens frihet.

Hele de kristne verdier hevdes å være under angrep, ikke minst pga. de mikroskopisk små kvotene med asylsøkere Norge har sagt ja til å ta imot. Det FrP i virkeligheten setter under press er verdier slik som likhetstanken, fellesskap og solidaritet. Det kan igjen se ut for at FrP i en viss grad er påvirket av og henter inspirasjon fra USA, noe i hvert fall jeg ikke setter pris på.

Ureturnerbare asylsøkere må kunne få lov til å jobbe. Helt tullete at dem som setter slike i arbeidstjeneste skal trues med og bli straffeforfulgt, eventuelt med betinget eller ubetinget dom. Spesielt kristne kan ikke stå der med Bibelen i hånden og påstå at det er Bibelsk å utvise inhuman og lite medmenneskelig politikk mot asylsøkere og flyktninger. Partiet De Kristne

Nevnte mikroparti påstår på sin nettside:

Det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk.

For meg blir dette bare en helt totalt ubegrunnet påstand uten knytting mot realitetene. Jeg klarer ikke å se at kristendommen i seg selv har æren for vår velstand.

De Kristne – Løftebrudd

Kristendommen, eller i hvert fall såkalte kristne politikere, har også medført en del negative historiske feiltrinn for landet vårt:

Behandlingene av samene er det neppe grunn til å være stolt av nå i etterkant. Lenge var det forbudt for jøder, munkeordener og jesuitter å komme til kongeriket Norge. En del av kirkens prester og andre kristelige støttet dessuten nazistene og Hitler under 2. verdenskrig. Enkelte har levd opp mer eller mindre som utstøtte pga. ikke-fullført konfirmasjon eller andre “konflikter” med den mektige kirka i tidligere tider. Såkalte “kårfolk” hadde ikke stemmerett i starten av grunnlovens historie. Kun dem som eide noe hadde stemmerett. Ikke religionsfrihet, som i dag regnes som en naturlig rettighet i alle “siviliserte” land. Før PDK kommer med sitatet ovenfor skriver de også:

Det er nemlig ikke oljen som har gjort Norge til en internasjonal suksess. Ei heller sosialismens vilje til å regulere og begrense.

Jaha. Jeg vil da absolutt hevde at vårt land har blitt rikt pga. vi har blitt privilegert med rikholdige naturressurser. Både oljen og fisken har betydd mye for landet vårt. Vannkraften har også hatt en viss betydning.

I NRK TV-programmet “Valg 2017: Din stemme” fikk komiker Harald Eia briljere med sin uvitenhet, fordommer og sterke forenklinger. Man fikk inntrykk av at kristendommen oppigjennom senere historie har vært en stor bremsekloss for den gode utvikling. Sikkert underholdende for enkelte, men faktasjekkingen var det verre med.

Det ble framstilt som om det har vært en langvarig motsetning eller konflikt mellom opplysningstiden og kristendommen. Myter, fordommer og konspirasjonsteorier mot kristendommen ble presentert som sannheter. Realiteten er at kristendommens innflytelse på det norske samfunnet har vært mye mer positiv og gått mer hånd i hånd med opplysningstidens utvikling enn det han gav inntrykk av.

Selv er jeg i høyeste grad en kritisk kristen. Det er lett å kritisere og å finne feil i etterpåklokskapens navn i den kristne historie. Imidlertid har ikke akkurat Harald Eia sitt innlegg gjort meg mer positiv til komikere. Det ble for mye tullete kritikk for min del.

Saklige kritikk og motsigelser (innenfor rimelighetens grenser) er fullt lovlig innenfor ytringsfrihetens og religionsfrihetens navn, uten at noen bør trekke fram forfølgelses- og/eller diskrimineringskortet. Kristentroen bør ikke være vernet for berettiget kritikk og spørsmålsstillinger. Slettes ikke alt som skjer i kristentroens navn er bra.

Strengt tatt er enkelte “superkristne” ikke tilhengere av ytringsfrihet og religionsfrihet / trosfrihet. De er kun tilhengere av dette når det gagner deres syn og sak blant sine meningsfeller. Andre med annen religion eller avvikende meninger / berettiget kritikk skal ties i hel, bringes til taushet, angripes, belæres eller “tråkkes” ned.

Enkelt og greit er det Gudstroen som “holder” oss kristne sammen, og ikke så mye mer enn det. Kristne er ulike mennesker og mennesketyper, og kristne har ulike syn og prioriteringer i sine liv. Bibelen tolkes på mange ulike måter, og forskjellige ting vektlegges. Så veldig mange fellestrekk og fellesverdier blant kristne finnes ikke så langt jeg klarer å se det.

En delkonservative kristne representerer en kristendiktatorisk bevegelse, hvor et mer eller mindre teokratisk kristendiktatur forfektes. Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller “overåndelige” vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom og verdisett skal få styre landet. Ja takk til ytrings- og religionsfrihet i et delvis sekulært samfunn, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke- troende. Det bør være fritt fram for den enkelte å ha en valgfri tro eller å ikke tro i det hele tatt, men å si at selve landet Norge er et kristent land blir litt feil å hevde eller å ønske seg.

Det hevdes at man via åndskamp og bønn for styresmakter og lovverk kan få til forandringer. Gud kan gripe inn hvis man ydmyker seg, søker ham, ber ham og vender om. Gud kan sette fri og lege dem som lever etter sine egne lyster, og ingenting er umulig for Gud. Joda, jeg tror også på en sterk Gud som kan gripe inn i våre liv. Imidlertid vil jeg ikke samme vei som de konservative kristne. Enkelte ønsker seg en ny kristelig reformasjon og en vekkelse, med en underforstått tone at det ønskes et mer kristen-konservativt samfunn med striks religiøs lovgivning. For meg ser jeg på et slikt samfunn som et rent helvete på jord. Håper og tror at Gud ikke gir dem positive svar på sine bønner.

Gode og til tider tilsvarende verdier som de såkalte kristne finnes i andre religioner og blant ikke-troende. Humanismen deler f. eks. mange verdier med kristendommen. Det finnes mange gode verdier som kristne slettes ikke har enerett og monopol på. “Normale” kristne (kristne som ikke er ekstrem- karismatiske eller fundamentalistiske) deler mange verdier med humanismen, og humanetiske og kristne verdier har mange fellesnevnere.

På den annen side: Det snakkes ofte om at vi harkristen- humanistiske verdier eller etkristent-humanistisk verdigrunnlag som utgangspunkt her i Norge. En god del av disse fellesverdiene har utgangspunkt i det kristne, hvor humanismen gjerne har tatt bort den religiøse dimensjonen. Det kan med et visst belegg hevdes at menneskerettighetene delvis er utledet fra kristne verdier.

I vårt pluralistiske samfunn er det enkelte som hevder at felles kristent verdigrunnlag er limet som holder mangfoldet sammen. Det hevdes også at det er helt umulig å oppnå fullstendig verdinøytralitet eller livssynsnøytralitet. Akkurat denne argumentasjonen er det vel litt vanskelig å avvise og å si imot.

Enkelte organisasjoner og institusjoner sier at de har eller bygger på et kristent verdigrunnlag. Hva er strengt tatt et kristent verdigrunnlag? Det kan være så mangt og mye, og det er ikke akkurat en ensartet benevnelse. Både liberale og konservative kristne kan finne på å bruke begrepet kristent verdigrunnlag, og forskjellene fra den ene til den andre siden av skalaen kan være ganske så store.

Enkelte prøver å gjøre allmenne og moderne fellesverdier til spesifikke kristne verdier. Om det er uærlighet eller uvitenhet som ligger bak er ikke godt å si. Alt som kalles for unike kristne verdier er nødvendigvis ikke dette i utgangspunktet. Det er ikke lett å si hva en unik kristen verdi egentlig er.

Det påstås at KrF, kirka og samfunnethar forlatt de grunnleggende kristne verdiene. Det sies også at Norges kristne kultur må vernes, og blant annet KrF “gnåler” om at vi må ta vare å den kristne kulturarven. (For meg er ikke den kristne kulturarven en eksakt og entydig størrelse eller verdisett.) Den politiske venstresiden gis visstnok skylda for at de kristne verdiene har forvitret i samfunnet, mens høyresiden i norsk politikk er redningen ifølge enkelte. Hva jeg mener om dette her? Tull og vås!

Historisk

Hvis vi et lite øyeblikk skal velge å tro på at det finnes noe som heter kristne verdier:

Kirken – Den norske kirke (DNK), vår tidligere statskirke og nå vår folkekirke – har selvsagt hatt stor betydning for de kristne verdier her i Norge. Likeså har også lekmannsbevegelsen underveis fått tålig stor påvirkningskraft – på godt og vondt. Jeg tenker da primært på framveksten av misjonsorganisasjoner (ytre- og indremisjon) og indremisjonsorganisasjoner fra +/- midten/slutten av 1800- tallet og starten av 1900-tallet.

Av slike lekmannsorganisasjoner kan nevnes:Det Norske Misjonsselskap (NMS), Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), KFUK-KFUM, de som etter hvert ble til dagens Normisjon og forgjengerne til Indremisjonsforbundet (ImF). I samme åndedrag må heller ikke Frelsesarmeen, metodistene eller pinsebevegelsen / pinsevennene glemmes. (Og så er det helt sikkert mange flere som burde ha vært nevnt her.)

Alle slike organisasjoner har bidratt til å sette dagsordenen og forme hva som regnes for å være kristne verdier. Flere av disse har frontet sine saker med høy stemme og stor frimodighet.

De kristne avisene eller mediene må heller ikke glemmes. Den kristne dagsavisen Vårt Land feier 75 år høsten 2020, og denne avisen har i hele sin levetid så langt hatt en viktig rolle. Avisen har bidratt til å ta pulsen på og delvis sette dagsordenen rundt det som skjer innenfor kristne og til dels verdslige miljøer. En del debatt og uenighet (konflikter) har det blitt. Avisen Dagen har en enda lengre historie å vise til enn Vårt Land, og også denne avisen har vært sentral til tross for en mer “mørkemannskristendom-vinkling”.

Når det gjelder TV Visjon Norge og “avisen” Norge IDAG velger jeg å gå forbi disse to i stillhet. Disse er ikke verdt noen nærmere omtale i denne sammenheng.

Enkelte vil muligens også mene at Kristelig folkeparti (KrF) har hatt en rolle i Norges kristelige utvikling.

Det er stadig diskusjoner om hvilkenplass og rolle i offentligheten (samfunnet) den kristne verdi- og kulturarven og kristentroen skal ha. Enkelte påberoper seg at det her skjedd en utbredt avkristning og vil tilbake til slik som det var før. Enkelte hevder også at kirka og politikerne har bygget opp en ny tannløs kristendom og tro bygget på fine humanistiske verdier, men hvor det er lite med plass til kjernebudskapet om frelse og dom. Og som vanlig gis den politiske venstresiden skylda for det meste. Jeg forstår godt at enkelte troende kristne er noe skeptiske til å stå fram med og å fronte troen sin. Ofte blir man tillagt meninger som man har og assosiert med holdninger man ikke kan stå inne for. Det burde væreunødvendig å måtte forsvare og rettferdiggjøre sin tro, så lenge den er innenfor “normalen”.

Enkelte forkjempere for kristne verdier går også så langt at mange konspirasjonsteorier framsettes. Det er ikke måte på hvor langt enkelte vil gå i sin “kamp” for de såkalte kristne verdiene. Tydeligvis må enkelte mene at verdiene er nært utryddet og alt vil bli så meget mye bedre hvis klam konservativ kristendom får gjennomsyre landet og politikken.

Kristne skal være de svake gruppenes beskyttere. Man skal stå opp for de fattige, taperne, de ufrivillige ensomme, de eldre, barna, outsiderne, innvandrere og de som har møtt på problemer og utfordringer i sine liv. De som andre ser ned på og ignorerer (jf. samfunnets rangstige) skal kristne ta i forsvar. Kjærligheten, nestekjærligheten og det motsatte av likegyldigheten skal få råde blant kristne.

Det dobbelte kjærlighetsbud (Matt. 22, 37-40): “Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.”

I “gamle dager” var en god del kristne opptatt av nøden for de ufrelste og unådde. Evangeliserings- og misjonsfokuset stod sterkt i mange kristne miljøer (misjonsbefalingen ble tatt på alvor!), hvor det ble utvist stor grad av omtanke og nestekjærlighet + forbønn for andre. Nå kan det virke som om slike ting har gått ut på dato, og de tidligere kristnes positive verdier og gjerninger / handlinger har blitt erstattet av dømming, hets og hat i “Guds navn”. Hersketeknikker benyttes, og maktmisbruk og at man blir herset med finner sted.

Troende kristne skal fungere som lys og salt i verden via sine gjerninger og væremåte, samt evangelisere via ord. I praksis blir mye tullball, menneskebud, avsporinger, vranglære, sære fortolkninger og uvesentligheter formidlet.

Etniske og religiøse minoriteter som blir utsatt for grove uttalelser, hat og eventuelt trusler om vold skal beskyttes og forsvares. Homohat og hat/hets mot andre minoritetsgrupper er det motsatte av såkalte kristne verdier. Jeg synes heller ikke noe om slike angrep (lenke) som dette mot andre kristne, hvor andre troende stemples på verst tenkelige måte.

Det er uakseptabelt med framsettelse av trusler om at homofile og/eller homofile støttespillere skal brenne i helvete. Hva slags mennesker – deriblant kristne – får seg til å komme med slike trusler? Hvilken rett har de blitt gitt til å dømme verden rundt seg? Det vitner om total mangel på medmenneskelighet.

Jeg sliter enkelt og greit med å forstå at homofili og homofile personer (LHBTIQ) & likekjønnet kjærlighet klarer å provosere enkelte så kraftig. Ekte og sann kjærlighet bør applauderes og ikke dømmes, uavhengig av kjønnsmessig tiltrekning. Også homofile personer er skapt av Gud – og elsket av Gud – med sin legning. Jeg klarer ikke på noen som helst måte å se at trofaste homofile parforhold er i strid med Bibelen og Bibelens ord.

Takk og pris for dem kirkelige eller andre kristne som støtter PRIDE. Jeg unner alle uavhengig av legning å få oppleve forpliktende og ekte kjærlighet. Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT- personer.

Denne saken “stjålet” fra Facebook (ukjent opprinnelse) oppsummerer det meste om PRIDE, regnbueflagget og hvorfor ting markeres:

Pride, markering, feiring og regnbueflagg

Teksten oppå regnbueflagget lyder altså: “Pride ble ikke skapt for å feire homofile og transpersoner, men for å markere vår rett til å eksistere uten å bli diskriminert, overfalt, forfulgt, kastet i fengsel og drept. Så i stedet for å spørre hvorfor ikke heterofile har sitt eget flagg og sin egen feiring; vær glad dere ikke trenger det!

Kampen for de lesbiske og homofiles (LHBT+) rettigheter og muligheter er ikke over! Fortsatt utsettes enkelte “skeive” for diskriminering pga. sin legning, og likekjønnede forhold er ikke fullstendig aksepterte i enkelte settinger. Enkelte ser ennå på homofili som en sykdom som kan kureres eller leges (reorientering, fjernes via bønn). Enkelte ønsker slettes ikke mangfold, inkludering, ekte nestekjærlighet, likeverd og respekt for alle, uavhengig av seksuell legning og kjønnsidentitet.

Jeg forstår ikke enkelt og greit at ting slik som Pride, regnbueflagget og likekjønnet kjærlighet (homofili, LHBT+) provoserer andre så mye. Den likekjønnede kjærligheten plager eller provoserer meg ikke (påvirker ikke mitt liv), og andres kjærlighet angår strengt tatt ikke meg uavhengig av form og farge. Det samme burde være tilfellet for alle andre i vårt samfunn. Pride står for flotte ting slik somkjærlighet, likhet og mangfold. Jeg unner både homofile og heterofile – alle – å finne lykken og kjærligheten.

Det blir helt tullete når enkelte i homofilidebatten drar inn Sodoma og Gomorra. Det er ingen automatikk i at homofili medfører overgrep, voldtekter, ukontrollerbare sex, masse begjær og generelt “fri flyt” av det seksuelle (sexorgier) uten faste rammer. Trofastheten og faste forhold blant de likekjønnede kan være like stor som blant de heterofile. Enkelte prøver å gjøre homofili til noe ekkelt og ekstra syndig, og de som er lever ut likekjønnet kjærlighet stemples gjerne som forvirrede mennesker. Legning er ingen livsstil eller motefenomen, det er en sentral del av identiteten og personligheten. Sex, likekjønnet kjærlighet og kristne

Hvorfor er alltid enkelte kristne så sykt og fanatisk opptatt av sex, og da gjerne spesielt andres sexliv? Hvorfor skal de overstyre og kontrollere andres sexliv, om de andre er kristne eller ei? Og hvorfor er spesielt homofili og/eller annen likekjønnet kjærlighet en spesiell styggedom for enkelte? Hvordan kan det være greit å dømme og hetse andre for sin seksuelle legning eller seksuelle praksis «i Guds navn»?

Hvordan kan kristne fare med irrasjonell argumentasjon av typen: Gud hater homser og homofile, homosex gir ikke barn, homofili er en innbilning eller sykdom, homofili er smittsomt og alt som har med homofil å gjøre er ekkelt. Hvorfor skal andres lykke og kjærlighet være så provoserende?

Likekjønnet kjærlighet.

Hva med å bare akseptere andre for det de er og står for? Og hva med å ikke blande seg inn i andres sexliv, et område vi ikke har noen som helst grunn til å være overdommer over. Kan ikke de som har funnet likekjønnet kjærlighet få fred fra andres fordommer? Kan ikke enkelt og greit LBHTI-miljøet (lesbiske, bifile, homofile, transpersoner og interseksualitet) få fred fra andres moralisme og dømming?

(Selv er jeg heterofil, men jeg unner likevel også de homofile / LBHTI-personer å finne sin store kjærlighet. Muligens blir det også økte muligheter for barn for en god del mennesker, hvis oppmykningen av bioteknologiloven går igjennom.)

Skremmende å lese:

Dagsavisen (Hege Hansen): “Jeg fikk melding fra en ung kristen mann hvor det stod at jeg var en skam for hans Norge” (pga. lesbisk legning)

Motstanderne mot de homofile hevder gjerne freidig og frimodig at de fronter et Bibelsk syn på homofile og likekjønnet kjærlighet, hvor det i den store boka ifølge dem står svart på hvitt at slikt er forbudt. At store doser med tolkning og tvilsomme “bokstavtroskap” ligger bak et slikt syn sies det lite og ingenting om. Gud er kjærlighet, og i hans kjærlighet er stor nok også for de homofile!

Verdt å lese:

Verdidebatt.no (Elisabeth Meling, kontaktperson i Skeivt Kristent Nettverk): Vår legning sammenlignes med Sodoma

Ingressen lyder: “Det er en lei tendens blant enkelte kristne grupper å seksualisere homofile og lesbiske, og at legningen vår blir gjort til noe som er ekkelt og syndig.”

Religion og tro – inkludert i Bibelens navn – kan i høyeste grad brukes til maktmisbruk, for å kontrollere, diskriminere og undertrykke andre. Fra kommentaren “Homofile og helvete” til Ingeborg Senneset i Aftenposten (bak betalingsmur) gjengir jeg følgende sitat fra ingressen:

“Religiøse krefter vil kontrollere andres seksualitet. La ikke tro få bedre beskyttelse enn mennesker.”

Enig i dette at religiøse krefter ikke skal få lov til å kontrollere andres seksualitet, kjærlighet og deres samliv.

Selv sier jeg ja takk til både likekjønnet kjærlighet / ekteskap, abort i regulerte / kontrollerte former og bruk av bioteknologi. Likevel har jeg minkristentro , og jeg aksepterer ikke å bli kalt for frafallen kristen, B-kristen eller å ha en feil / ikke god nok tro. Super-kristne og konservative forkjempere har ikke dømmekraften og definisjonsmakten over mitt liv og min tro.

Hva er det enkelte “super-kristne” innbiller seg? Tror de virkelig at de kan diktere vårt pluralistiske samfunn til å etterleve og å følge deres snevre kristne verdier, moral og etikk? Dette vil (heldigvis) feile og falle på sin egen urimelighet. Kristelig utgave av Sharia-lovgivning, nei takk!

Etter mitt syn er det tilnærmet katastrofe og helvete på jord hvis konservative kristne (verdikonservative) klarer å oppnå at deres verdier og verdisett blir infiltrert / integrert inn i lovverk og politisk styring av landet vårt. Å forme lovene fullt ut etter kristen etikk er lite ønskelig for mange av oss som lever i dette landet. Det står definitivtikke på min ønskeliste at partier slik som f. eks. “Partiet De Kristne” (PDK) får stor makt og oppslutning, eller at stiftelsen MorFarBarn vinner gjennom med sitt syn. I samme slengen av ikke-ønsket utvikling kan også Kristen Koalisjon Norge (KKN) nevnes. Kristnes syn på dette med hva som er lov og ikke lov – syndig og ikke-syndig – har sannelig utviklet seg en del hvis man ser på det i et langtidsperspektiv (noen tiår). Mange tidligere synder er ikke så syndige nå lenger. Eksempler på slike forhold:

Skilsmisse og gjengifte ok i mange kristne miljøer. Pengebegjær og maktmisbruk ok. Litt svart arbeid og sosial dumping skaper ikke noen store saker. Pengemas, pengegnål og tigging fullt lovlig i menighetssammenheng. TV og filmer + kino med små-snuskete innhold og umoral er mer akseptert nå enn tidligere. Mange sang- og musikktyper som tidligere var fy-fy er ok nå. Helligdagen holdes ikke særlig hellig av mange troende. Sex før ekteskap er ingen stor dødssynd i mange miljøer. Abort aksepteres også mange plasser. Til og med porno aksepteres i enkelte kristne miljøer. (Men slettes ikke over alt!) Drittsekker av noen overgripere kan i noen tilfeller bli svært beskyttet mot lov og dom av kristne miljøer. Fritidsaktiviteter som kristne sjeldent tidligere deltok i har blitt stuereine nå. Alkoholen har fått større innpass i kristne miljøer enn tidligere.

Ting er i utvikling (dynamikk), også innenfor området kristentro og kristne verdier. Alt er ikke hugget inn i stein.

Hva er og hva er ikke synd? Der synes jeg biskop Kari Veiteberg har svart meget klokt: “– Om vi blir enig om å forstå synd som alt som truer livet og det som er godt…” Det som er synd i en slik fortolkning er alt det som framstår som trusler mot det gode og det som truer livet. Det som krenker / skader andre mennesker og/eller Gud, overgrep og utnyttelse er eksempler på klare synder. Flisespikkeri og bagateller innenfor vanlig livsutøvelse er IKKE nødvendigvis synder. Sex utenfor ekteskapet gjennomført innenfor trygge rammer og med samtykke og klar / felles grensesetting fra begge parter oppfatter ikke jeg (eller nevnte biskop) som synd..

Finnes det en egen eller særegen kristen etikk? Nei, vil jeg nok svare. Også ikke-kristne kan ha god etikk og ha med seg mange av de verdiene som kristne ville ha inkludert i kristen etikk-begrepet. Det er ikke et “must” å være kristen for å være et godt medmenneske som bryr seg om andre. Også andre enn kristne kan vise kjærlighet som Bibelen oppfordrer oss til å vise overfor vår neste.

Kristne verdier et uttrykk. Andre uttrykk som benyttes om det samme er blant annet: Klassiske kristne verdier på Bibelsk grunn, kristne grunnverdier, vår kristne arv eller kristne hjertesaker. Den kristne kulturarven eller den kristne kulturtradisjonen er også begreper som benyttes. Den kristne kulturarven har ifølge enkeltes utsagn vært som en bærebjelke i vårt samfunn i ca. 1000 år.

Klassiske kristne verdier, hva i “huleste heite svingende” er dette? Det foreligger neppe noen objektiv liste som alle kristne / troende kan samstemme i. Etter mitt syn er det mer snakk om bruk av maktspråk og hersketeknikk enn konkrete “objektive” verdier. Enkelte hevder at må man kjempe for å komme tilbake til etterlevelsen av disse såkalte klassiske (og universelle) kristne verdiene.

Statskirken, Den norske kirke eller folkekirken har vært av stor betydning for den kristne kulturarven. Kirka har i de senere år mistet en god del av sin betydning, i og med at kirka har færre medlemmer (prosentvis) enn tidligere og ikke minst færre spesielt aktive medlemmer. Enkelte bekymrer seg for avkristningen og sekulariseringen landet vårt er utsatt for, og de ønsker vekkelse (“påkristning”).

Videre påstår enkelte “innesnødde kristne” at kun “kristne” politiske partier slik som KrF eller i enda større grad Partiet De Kristne er garantister for slike verdier. KrF eller andre kristne partier er slik jeg ser det ingen garantist for å få beholde kristne verdier.

KrF har vel på mange måter mistet sin tidligere autoritet som “kristelig” eller “kristent” parti, som forsvarer av kristne verdier og den kristne kulturarven. Nå er de mer opptatt av å støtte FrP sin politikk, med f. eks. billigere vin og snus (jf. statsbudsjettet 2021) og et minimum med kvoteflyktninger. Noe “Guds parti” eller et parti som samler tilnærmet alle kristne (troende) er de ikke lenger.

En delvis interessant kronikk stod å lese i Fædrelandsvennen skrevet av Helge Sten Thorbjørnsen, tittel “Å hestehandle med verdier“. Ifølge kronikkforfatter er det mange verdier som svever rundt i lufta og i det politiske Norge samtidig: Kristne verdier, norske verdier, humanistiske verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsverdier, muslimske verdier osv. Interessen for verdier og verdidebatten er stor, ikke minst pga. KrF sitt veivalgs-prosjekt.

Det forfatter vel delvis er redd for er at KrF sin hestehandel med verdier i verste tilfelle kan ende med “opphørssalg” for både partiet og verdiene. Selv er jeg like holden til hele Kristelig Folkeparti (KrF), og jeg kommer ikke til å sørge eller gråte over at de eventuelt forsvinner ut av det politiske landskapet.

KrF og retningsvalg – valg av høyresiden

Diskusjoner rundt kristne verdier ender til slutt opp i politikk, noe vi ikke minst har sett i forbindelse med KrF sitt mye omtalte retningsvalg høsten 2018.

Jeg har oppriktig prøvd å sette meg inn og forstå hvorfor enkelte hevder at det er så mye mer “kristelig” å tilhøre høyresiden (ikke-sosialistisk side, borgerlig, blå side) enn å være del av politikkens venstreside (rød side). Jeg må innrømme at jeg ikke har nubbesjanse til å forstå dette, og jeg kjøper fortsatt ikke argumentasjonen om at det er mer «kristelig» på borgerlig side.

En typisk “høyrevridd” herremann er Jostein Rensel / Nye Asker KrF, en kar jeg husker fra min tid i Hønefoss. Verdier som han trekker fram i sitt innlegg, fritt gjengitt:

Nestekjærlighet Forvalteransvaret Rettferdige løsninger for samfunnet Menneskers ukrenkelige verdi Omsorg for verdens fattigste Stort fokus på familiene og dens særrolle Individene i fokus som samfunnsbyggere, ikke staten. Verdiorientert ideologi med menneskeverdet i sentrum. Kamp mot sorteringssamfunnet er sentralt, da alle er like mye verdt. Respekt og toleranse for mindretallet og minoritetsgrupper. Varmt livssynsåpent samfunn, ikke livssynsnøytralt. Bevare og bygge videre på nedarvede verdier, vår kristne kulturarv og ha respekt for tradisjoner, trosfundament og nasjonalverdier som har bygget landet.

Å være kristendemokrat nevnes, hvor dette innebærer at verdier fra kristendommen er en viktig del av deres verdigrunnlag. Kristent menneskesyn som etisk og moralsk kompass i politikken trekkes fram.

Angivelig kan alt dette best løses og sikres via høyresiden i politikken, inkludert FrP.

En del høyrevridde KrF-personligheter (ikke nødvendigvis Jostein!) har berøringsangst for SV. Alt som lukter av sosialisme er fy-fy. Gammel redsel og fordommer mot kommunisme og sosialisme i “ren form” lever i beste velgående. Dagens venstreside i politikken er langt fra så røde som enkelte på høyresiden liker å hevde.

Selv er jeg vel helle igjen stor sympatisør overfor SV sin politikk. Imidlertid synes jeg ikke SV står for verre ting enn det FrP gjør på den andre siden. Hvordan kristne kan støtte FrP er for meg et svært og stort mysterium!

Nei, jeg kjøper ikke argumentasjonen med at det er mer “kristelig” og sikrer kristne verdier på en god måte gjennom å støtte en ikke-sosialistisk regjering (blå side), mens “alt” blir ødelagt gjennom eventuelt å støtte en “venstreside”-regjering (rød side) hvor også stødige og stabile Senterpartiet inngår.

Verdt å lese: Attac Norge %: Jesus, Ivar Aasen og sosialisme (Odd Tarberg). To sitater herfra:

“Særleg forundrar det meg sterkt at det enno i dag finns nordmenn som ser ut til å tru at vi som forsvarar sosialisme-inspirert utjamningspolitikk har heltebilder av Stalin eller liknande på soveromsveggen.” “Slik eg har lært å forstå sosialisme, står den ideologien derimot for eit opplegg som prøver å sikre ei anstendig fordeling av “godene”, på bekostning av rikfolk sin fridom til å utbytte fattigfolk.”

Det er og blir fantasi, historie, fordommer og konspirasjonsteori at dagens “sosialistiske side” (fortsatt) vil ha staten som en stor og stygg allstyrende overformynder. Heller ikke dagens venstreside ønsker seg en stat som blander seg inn i den enkeltes liv på detaljnivå, på en uheldig måte som hindrer den enkeltes “normale” livsførsel. (Men visse reguleringer er nødvendig for å unngå interessekonflikter og overkjøring av “svake grupper”.)

Solidaritet, likeverdige muligheter og gode levekår for alle er eksempler på venstresidepolitikk. Slike ting må vel være i samsvar med god kristen ånd? Jeg svarer selvsagt ja på dette spørsmålet.

Oppdatering: “Fasiten” ble at partiet valgte høyresiden. Skuffende!

Til og med “Kongeriket Noregs grunnlov” av 1814 med senere justeringer sier noe om temaet vår kristne arv og våre kristne verdier:

§ 2: “Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.” § 16: “Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Den norske kyrkja, ei evangelisk- luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir stødd som det av staten.”

Det har tidligere vært litt “støy” rundt disse formuleringene.

Historien må ikke glemmes! Kirke, kristendom og kristne verdier har ikke alltid stått for noe positivt. En god del undertrykking og forfølgelse har i tidligere tider funnet sted i Guds navn. Enkelte har opp gjennom historien blitt dømt for kjetteri av Bibelens og kirkens menn. I en periode var jøder uønsket her i landet, og jesuitter og munkeordener var forbudt.

Den kristne misjonsarven og misjonsvirksomheten i løpet av de siste ca. 200 år har ikke bare vært positiv. Den har blant annet hatt innslag av aggressivitet og angrep på andre religioner. Gudsbegrepet til “hedninger” har blitt latterliggjort, og det har vært tendenser til rasisme og klasseskille mellom misjonærene og de som blir misjonerte. Dessuten har det vært noen uheldige tilfeller der misjonærenes barn ble utsatt for ulike former for overgrep og/eller omsorgssvikt på misjonsselskapenes internatskoler.

Det må være plass til annerledestenkende, ikke-troende / ikke- religiøse eller dem som har et annet verdigrunnlag og en annen tro enn den kristne. Dialog, toleranse og respekt for andres (manglende) tro og religionsutøvelse må det være rom for. Jeg liker ikke at noen finner på å brenne Koranen eller publisere Muhammed-karikaturer bare for å provosere muslimene (Islam) og deres trosutøvelse. Slikprovoserende, nedlatende og blasfemisk oppførsel gagner ingenting, og er i hvert fall ingen stolt kristen verdi.

Å gå løs på andres tro, religion og verdier har lite eller ingenting å gjøre med ytrings- eller religionsfrihet. Det har heller ingenting å gjøre med formidling av sannhet og knusing av ondskap. Det er og blir – ferdig snakket – onde, dømmende og hatefulle handlinger, inkludert en porsjon hersketeknikk og maktmisbruk. Det finnes mange ondsinnede kristne og kristne ledere der ute, som liker å dømme, splitte og skremme opp folket.

Koranbrenning og annen skjending av andres religiøse tekster eller symboler (karikaturtegninger av Muhammed osv.) har jeg ingen sans for. Vel og bra er det at vi har ytringsfrihet og religionsfrihet / trosfrihet i vårt land. Imidlertid bør IKKE denne misbrukes til slik hatkriminalitet eller fornærmede oppførsel mot andres tro (blasfemi).

Religions – og trosfrihet er en fin ting, men det blir helt feil når “superkristne” bruker denne som begrunnelse for å kunne drive medutestenging av andre, tråkke på meningsmotstandere, dømming, kvotering, diskriminering, ekskludering og sortering. Deres Bibelske begrunnelser holder ofte ikke vann heller. Trosfrihet / religionsfrihet gir INGEN rett til å undertrykke og å diskriminere andre i Guds navn, og er vel heller ikke i samsvar med Bibelens budskap.

Jeg er møkka lei av “super-kristne” som driver med moralisering og påtvinger andre ikke-kristne eller kristne sine verdier, menneskebud og leveregler. Ofte mener de at deres bokstavtro tilnærming er den eneste rette, som alle andre bør følge og etterleve. Spesielt er det mange som blader seg inn i beslutninger om abort, samboerskap, gjengifte, skilsmisse, likekjønnet kjærlighet (homofili, LHBT), rette livsprioriteringer og “korrekte» politiske valg. Slik fordømmende og innblandende virksomhet overfor medmennesker tar jeg sterkt avstand fra.

Alkohol og den tapte avholdssaken

Synet på bruk av alkohol i kristne kretser er verdt en liten kommentar. For noen år siden var det helt uhørt at kristne drakk alkohol. Det var synonymt med å være en kristen at man også var avholds. En kristen som drakk en aldri så liten skvett alkohol var ikke en ekte kristen. Tobakk og narkotika har også vært uglesett i enkelte kristne miljøer.

Nå ligger kristen-Norge og “spyr” i motsatt grøft. Det har blitt alt for mye av det gode den andre veien. Nesten ingen samlinger kan finne sted uten alkohol må inntas, også blant gode kristne mennesker. Det begynner vel nesten å bli utfordrende og krevende å være avholdsmann også i kristne miljøer.

Innimellom kan man lese slike ting på nettet:

Nasjonen Norge beveger seg angivelig lenger og lenger bort fra Guds veier, bud og Bibelen, og før eller senere vil vi som nasjon måtte høste og ta konsekvensene av vårt frafall og vårt opprør. Guds straffedom og hevn følger.

Selv tror jeg ikke på en slik hevngjerrig og straffende Gud. Tidligere har jeg blant annet skrevet følgende om teamet kristne verdier:

Artikkelen “Ting jeg IKKE tror på”:

Felleskristne verdier: Troen på at det finnes et objektivt sett med “kristne verdier” som alle kan enes om. Det er vanskelig å finne verdispørsmål som samler hele kristenheten. Kristne er sannsynligvis mer enn noen gang før en svært fragmentert og polarisert «gruppe». Det er slettes ikke snakk om en homogen gruppe der alle er enige om alt og deler de samme verdier og synspunkter. Politisk sett spriker også kristne i alle tenkelige retninger, og slettes ikke alle støtter KrF sin politikk. (Muligens er de fleste protestantisk kristne enige i trosbekjennelsen, Jesus frelsesverk og nåden (jf. reformasjonen og Luther)?)

Artikkelen “Fortsatt skeptisk til KrF”:

Et problem for KrF er nok at kristne (og andre “verdiinteresserte”) ikke lenger er en homogen gruppe. Det finnes ikke en felles objektiv liste over kristne verdier eller politisk syn som alle kan enes om.

Enkelte vil hevde at KrF skal være et parti for såkalte «bibelorienterte kristne velgerne», dvs. de skal stå for “tradisjonelle kristne verdier”. De skal bidra til en “verdibasert” politikk og eventuelt regjering. For meg blir slike tanker og ønsker det rene svada. Som sagt før: Kristne er ikke (lenger) en ensartet homogen gruppe som kan enes om en felles politisk forståelse.

Artikkelen “Kristent Samlingsparti, nei takk!”: Når talsmenn fra KSP uttaler seg snakkes det ofte om «kristne verdier» eller en verdibasert regjering / politikk. Kristne er ikke en homogen gruppe. Det finnes alle slags politiske syn og interesser blant kristne. Likevel høres det i KSP sin argumentasjon ut for at “kristne verdier” er en objektiv liste over ting som bør oppta alle som er kristne.

(Kristent Samlingsparti er nå en del av Partiet De Kristne som også er opptatt av “kristne verdier”.)

Artikkelen “Nei til TV Visjon Norge!”:

De vil støtte opp om kristne verdier, som ifølge dem blant annet omfatter: Familie og ekteskap, kristen politikk, kristne media og Israel.

Artikkelen “Kristne politiske partier, nei takk!”:

Det virker som om “Partiet De Kristne” vil tilbake til den mørke middelalder. De står for et totalitært tankegods der deres skrudde fortolkning av kristne verdier skal påtvinges alle om de vil eller ikke.

Dette med kristne verdier er i en viss grad beslektet med artikkelen jeg har skrevet om norske verdier og typisk norsk. Norske verdier og kristne verdier er i en god del tilfeller sammenfallende. I forbindelse med denne tidligere artikkelen skrev jeg blant annet:

Norske verdier og typisk norsk er litt ulne og små-tullete begreper hvis du spør meg.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling.

Det kan delvis berettiget hevdes at kristendommen har hatt stor betydning for landet vårt, og da både for samfunnsutviklingen, politikken, skole, helse og den enkeltes personlige frihet. Et land (nasjon) i seg selv kan ikke være kristent slik jeg ser det, men et land kan ha mange innbyggere og politikere som tror på en Gud, og hvor troen påvirker landets styring indirekte.

Enkelte hevder at den beste måten å beskytte den kristne kulturarven på er å være aktiv i menighetslivet samt bidra økonomisk til kristen virksomhet / aktivitet og arbeid. Tja. Dette får neppe min støtte i noen stor grad, men så er jeg ikke så opptatt av å verne om de såkalte kristne verdiene.

Enkelte kristne – heldigvis en relativt marginal gruppe enn så lenge – tar avstand fra internasjonale organisasjoner slik som FN. De ønsker i stadig mindre grad å ta ansvar for verden rundt oss, utenom Israel da. Vi vil være oss selv nok med vår egoisme, korttenkning og grådighet, og andre land sine utfordringer med f. eks. fattigdom og klimaendringer er vi ikke særlig opptatt av. Internasjonalt ansvar rømmes det fra. Det norske – inkludert det norske flagget – og det nasjonalistiske dyrkes og vektlegges høyest og over alt – beklageligvis – av slike.

Det er en lei tendens til atselvutnevnte / selvoppnevnte profeter, apostler, forkynnere og ledere, spesielt i den karismatiske fløyen. Noen av dem sprer rundt seg med profetier, profetiske budskap, syner og åndelige åpenbaringer som hevdes å være mottatt direkte fra Gud. Det forventes gjerne at disse åpenbaringene eller profetiene skal bli (nesten) likestilt med det som står i Bibelen.

En smørje eller lapskaus av menneskelig og guddommelig budskap – godt infiltrert og rotet sammen – presenteres. Det er vanskelig å gå (si) imot slikt vas, i og med at det påstås at det er Gud i egen person som har kommet med budskapet. Åndeliggjøringen gjør dette til et nesten uhåndgripelig område.

Bibeltro eller bokstavtro har blitt nevnt før. Diverse tvilsomme fortolkninger av Bibelen finner sted, gjerne under skalkeskjul av at det er snakk om å være tro mot ordet. F. eks. har vi fått sett en del av dette i USA i forbindelse med presidentvalget 2020 (Biden mot Trump), hvor noen i fullt alvor mener at det står å lese i Bibelen atTrump er den gudeutvalgte presidenten.

Nattverd er noe alle kristne burde feire på egen hånd

Vi kristne skulle ha drevet med litt mer “sivil ulydighet” når det gjelder feiringen av nattverd (Herrens nattverd, brødsbrytelsen). Det er enkelt og greit VRANGLÆRE at det kun er prester og frikirkepastorer som kan forrette nattverden. Alle kristne burde ha feiret dette i sine hjem med sin familie og med sine kristne venner når de samles.

De første kristne feiret nok ofte nattverd på en slik måte:

“Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.” (Apg. 2, 46.)

Frasen “brøt de brødet” tolker i hvert fall jeg som feiring eller markering av nattverd, hvor nattverden minner om Jesus sitt frelsesverk på Golgata. Vinen er til minne om hans blod og brødet til minne om hans kropp.

Bibelen selv forklarer nattverden bedre enn jeg er i stand til å forklare den:

“Nattverden: Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: ‘Ta imot og spis! Dette er min kropp.’ Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: ‘Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.’” (Matt. 26, 26-29.)

Maleriet “Nattverden” av Leonardo da Vinci, ferdigstillet i 1498. Redigert versjon hentet fra Pixabay.

Hvem som forretter nattverden (lek eller lærd) har ingen betydning for om nattverden er gyldig eller ei. Heller ikke størrelsen på forsamlingen betyr noe. Om man kaller nattverden for et sakrament eller ei er heller ikke særlig vesentlig. Nattverd er noe som alle kan feire til minne om Jesus sitt frelsesverk, ute å være avhengig av prest, pastor, kirke eller forsamling!

(Og dette med nattverd som feires i eget hjem uten geistlighet til stede bør være fullt lovligbåde i normalsituasjoner og i krisesituasjoner, f. eks. nå med korona-pandemien.)

Noen grunnsannheter kommer man ikke utenom innenfor kristentroen. Den viktigste er Jesus’ frelsesverk på Golgata:

Mennesket, korset som bro over avgrunnen og Gud.

Har fått med meg at til og med enkelte teologer tviler på og tar avstand fra dette. Slikt kan jeg ikke forstå! Kirken MÅ peke på Guds lam som bærer verdens synd, og dette at Kristus har sonet menneskehetens synder. Uten dette er det lite og ingenting igjen av kristentroen.

Så er det tid for litt gjentakelser! Kristne er og blir INGEN ensartet homogen gruppe. De troende kristne har preferanser som spriker i alle mulige retninger, hvor kun (knapt) den grunnleggende troen er samlende. F. eks. på følgende områder er det store forskjeller mellom kristne: Synet på Israel, og hvor viktig saken er. Hvor Bibeltro man vil / skal være. Om man liker kirka best, eller om man er mer frikirkelig anlagt. Hva slags sang og musikk man liker, f. eks. salmesang med kirkeorgel eller moderne lovsanger. Dåpssyn, hvor noen ikke vektlegger dåp i det hele tatt, noen er tilhengere av barnedåp mens andre igjen mener at troens dåp (voksendåp) er tingen. Noen støtter det jordnære og litt lavmælte (kirke eller bedehus), mens andre igjen tiltrekkes av det ekstreme og fundamentalistiske (karismatiske). Noen av oss synes TV Visjon Norge er en “styggedom”, mens andre ser på kanalen som en velsignelse. Noen forsvarer med nøbb og klør konservativ kristendom, konservative kristne og mørkemenn. Endetidsfokuset varierer, fra dem som er svært opptatt av dommedag (endetidsopptatte) til dem som ikke fokuserer så hardt på dette temaet. Enkelte er svært opptatt av konspirasjonsteorier. Noen ser på KrF (Kristelig Folkeparti) som partiet med stor P, mens andre ikke forstår at svake kristne sjeler kan rotte seg sammen i et slikt sært parti. Og enda verre enn KrF: Andre små kristne nisjepartier, som HELDIGVIS kun blir støttet av et lite mindretall av såkalte kristne. Politisk befinner det seg vel kristne langs hele den politiske skalaen, fra lengst venstre til lengst høyre. Kristenhatet lever blant enkelte kristne (enkelte kristne er ondsinnede!), og også blant kristne finnes det rasister.

Konklusjonen min blir som jeg allerede har skrevet: Kristne verdier er et ullent og kunstig begrep for meg. Det foreligger ingen objektiv liste med verdier som alle kristne kan enes om. Kristne er ikke en ensartet og homogen gruppe der alle mener det samme eller deler en felles liste over kristne verdier. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Ikke så mye mer enntroen holder oss sammen.

Denne artikkelen ble i sin tid “lenket opp” fra nettsiden Kristenbloggere.no:

Kristenbloggere.no

Kristenbloggere.no – Et bloggsamfunn for kristne, ble en døgnflue for kristne debatter. Nettsiden er nå for lengst borte vekk, og domenet i seg selv har jeg gått til anskaffelse av.

Lenker:

Verdidebatt.no: Kristne verdier – et farlig begrep (Thor Bjarne Bore) blogg.brr.no: Hvordan kan kristne stemme FrP? blogg.brr.no: Avkristning av Norge blogg.brr.no: Typisk norsk og norske verdier blogg.brr.no: Kristendom: Lei av menneskelagde regler blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom VG: Bondevik: Her er Frp på kollisjonskurs med kristne verdier Norge IDAG: Kristne verdier på alles lepper Bergens Tidende meninger: De “norske verdiene” er ikke kristne (Sæbjørg Walaker Nordeide) Radikal Portal: Radikal Portal avslører: Fra KrF til Den Nordiske Motstandsbevegelsen Ulf Magnes blogg: Setter du pris på den kristne kulturarv? DagensDebatt.no (Helge Simonnes): Norge – et kristent land? (Usannsynlig at politikere slik som Sylvi Listhaug gjør landet mer kristent!) Vårt Land Verdidebatt (Trond Bakkevig): Sylvi Listhaug og Siv Jensen truer vår religionsfrihet TV 2: Kaller Norge inn på teppet etter koranbrenning Vårt Land Verdidebatt (Trygve Slagsvold Vedum): Slekt skal følge slekters gang | Selv om vi nå lever i et mer sekularisert samfunn, har vi like fullt et tusenårig fundament av kristne verdier Vårt Land: Gunnar Stålsett |Må 2020 bli et nådens år (med en løsning som er rettsstaten verdig for blant annet ureturnerbare asylsøkere i limbo) Dagen debatt (Atle Haugen): Meningstvang, boikott og utmeldelser Vårt Land: Aktive kristne stoler mest på NRK (Vårt Land på 2. plass) Vårt Land: Pins-krangel (FN-pins) med alvorlig undertone Vårt Land kommentar: En kristen avis i et kristent land | Vårt Land fyller i disse dager 75 år (august 2020). Men hvorfor gir vi den ut? Vårt Land (Erling Rimehaug): Tro og troende | Hvis islam er en farlig og voldelig religion, hvorfor er da muslimer flest bra og fredelige mennesker? (Hva er islams “sanne ansikt”?) Side3 – Klikk.no: Dette er de jævligste tingene som står i Bibelen | Dette kan gi deg et nytt syn på kristne verdier. Vårt Land: Gudstro synker fordi folk har det bedre, mener Harald Eia. Professor er uenig. Vårt Land verdidebatt (Tomm Kristiansen): KrF har mistet sin autoritet som “kristelig” parti (om KrF + FrP, kristne verdier og verdipolitikk) Vårt Land: Slik er dei kristne der du bur Normisjon (Agder): Nattverd i hjemmet Nettavisen Nyheter: Færre er positive til tros- og livssynssamfunn | Under halvparten av de spurte sier at tros- og livssynssamfunn bidrar til positive verdier, ifølge en undersøkelse. Vårt Land: Slik svarer biskopen på ungdoms spørsmål om helvete og sex utenfor ekteskapet (biskop Kari Veiteberg | 59 spørsmål og svar samlet i en bok). Vårt Land: Professor og pinsevenn utfordrer frikirkelige

til å akseptere homofile parforhold | Gjennom sin forskning har Terje

Hegertun kjent noe av smerten kristne homofile bærer på. I en ny bok tar han til orde for at

frimenigheter bør støtte homofile som vil leve i trofaste parforhold. Vårt Land kommentar: Hva er Norges kall? Troens Bevis (Rune Edvardsen): Evangeliet er en kjærlighetshistorie Vårt Land: Meiner høgresida har kuppa kristne verdiar (ifølge teolog og Ap-medlem Trond Bakkevig) Vårt Land: Advarer mot å omtale politikk som “kristne verdier” | Preses Olav Fykse Tveit (DNK) mener arven etter Olav den Hellige oppfordrer til å snakke seriøst om kristne verdier.

Tar sterkt avstand fra MorFarBarn! MorFarBarn, nei takk!

I lista over ting som irriterer meg innenfor de kristne rammene har Stiftelsen MorFarBarn og deres nettside https://www.morfarbarn.no/ hatt sin plass i ganske lang tid nå. Det har ikke blitt til at jeg har blogget om dette irritasjonsmomentet før, men høsten 2015 syntes jeg at det var på tide å få det gjort. Greit å få ting ut og ikke brenne inne med det, få det ventilert ut.

Jeg har mange ganger blitt minnet om deres eksistens gjennom helsides annonser i avisen Vårt Land og via reklame på nett. Også i år 2021 er de aktive, både med “selve”MorFarBarn - opplegget og ikke minst medSamlivsbanken (angivelig et kristent ressurs-senter). Det var også noe av det samme miljøet som stod for søsterorganisasjonenLevende “ folkekirke” (nå nedlagt) under kirkevalget 2015. Jeg tror nok at en slik kirke som de ønsker seg mer vil innebære en døende og utstøtende kirke for spesielt utvalgte enn en “levende kirke”.

Stiftelsen MorFarBarn provoserer meg personlig da jeg ikke fullt ut blir “akseptert” som far pga. adopsjon + fosterbarn i tillegg. Kun en biologisk A4 kjernefamilie med blodsbånd og slektskap er “fasiten” eller idealet for stiftelsen. Spesielt kristelig (jf. kristne verdier) anser jeg ikke stiftelsens arbeid og syn til å være, gjennom sin skråsikkerhet og dømmende framferd.

Mai 2020: Artikkel / innlegg har også blitt supplert med mitt rungende ja til oppmykning av den norske bioteknologiloven (lenke), noe både MorFarBarn, Menneskeverd, KrF og flere kjemper imot med nebb og klør. Mars 2021: Og fortsatt er jeg like oppgitt og irritert over stiftelsen og dens gammeldagse, firkantede og dømmende syn.

Stiftelsen MorFarBarn er en konservativ kristen stiftelse som kjemper for at ekteskap kun skal finne sted mellom mann og kvinne, og at alle barn skal ha rett på både en far og en mor. De er videre tydelige på at de ikke vil tillate at homofile tar seg av barn (adopsjon osv.), og de er imot donasjon (sæd og/eller egg) og surrogati. I første omgang virker dette ganske så uskyldig før jeg får tenkt meg skikkelig om. De påstår at de er en stiftelse for dem “…som ønsker å forsvare den bibelske forståelsen av ekteskap, familie og barn”.

MorFarBarn har tydeligvisen del støttespillere. På MorFarBarn.no-nettsiden ligger det et dokument som heter “Ekteskapserklæringen”, hvor utformingen/prosjektet har blitt koordinert av MorFarBarn-stiftelsen. Bak erklæringen står det ikke mindre enn 36 organisasjoner og kirkesamfunn. Det er da snakk om konservative lutherske bevegelser med venner, inkludert pinsevenner og karismatikere, samt noen katolske støttespillere.

Stiftelsen vil reversere verdenen når det gjelder familieverdier og familieliv, og de vil tilbake til“gode” gamle dager. Denne reisen vil ikke jeg være med på! Jeg verdsetter dagens frihet til selv å velge samlivsform og familiekonstellasjon svært høyt. Alle familier trenger ikke å være A4-familier for å få ting til å fungere bra for voksne og barn!

Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste representative organ, ble avholdt 25.-31. januar 2017 i Trondheim. På dette møtet ble vigselsliturgien som åpner for vigsel av homofile/likekjønnede par vedtatt. I denne forbindelsen var MorFarBarn igjen på banen med sine protester i form av annonser for å vise sin motstand mot vedtaket til kirkemøtet. Jeg har sett annonsene blinke mot meg med blant annet følgende budskap på blant annet Vårt Land sin nettside:

Ekteskapet = Kvinne + Mann Mor + Far + Barn = En unik relasjon Kirkemøtet har ikke autoritet til å omdefinere ekteskapet Ekteskapet er Guds skaperordning for mann og kvinne. Mor-far-barn-relasjonen er unik. Barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far. JA til Guds skaperordning for mann og kvinne, bekreftet av Kristus. JA til betydningen av mann og kvinne, mor og far. NEI til handel med sæd og egg, donorer og surrogatmødre. Assistert befruktning for single kvinner: Feilslått familiepolitikk fra Ap, SV og FrP. Og fra deres nettside pr. mars 2021: JA til mor-far-barn-relasjonens særstilling og unike betydning. JA til ekteskapet som en biologisk forankret samlivsinstitusjon for én kvinne og én mann. JA til barneperspektivet i all familie- og barnelovgivning, ikke voksnes krav og ønsker. JA til samvittighets-, tros- og ytringsfrihet i spørsmål om kjønn og seksualitet, samliv og barn.

Blir helst kvalm og dårlig av å lese slikt vas av noen opprop!

“Gjengen” er også på banen via annonse i avisen Vårt Land i slutten av desember 2017. I forbindelse med at vi står på terskelen til et nytt år minner de om sitt ensporede budskap som denne gangen lyder:

“Et tidløst ja-budskap

JA til ekteskapet som Guds skaperordning for en kvinne og en mann, undervist og bekreftet av Jesus og apostlene. JA til mor-far-barn-relasjonens særstilling og unike betydning. JA til barns gudgitte rett til å kjenne sin egen mor og far. JA til barn som en gave, og ikke som en rettighet. JA til betydningen av blodsbånd, slekt og biologisk tilhørighet. JA til Bibelen som øverste autoritet for tro, lære og liv. Ekstrapunkt i senere annonser: JA til biologien, barneperspektivet og Bibelen.

Sannheten går ikke ut på på dato. Sannheten er aldri en tapt sak.”

Jeg har bare en ting å si om dette budskapet:

MorFarBarn desember 2017

Stiftelsen MorFarBarn => Huff, huff og huff!

Til skrekk og advarsel: Skjermdump av MorFarBarn-nettsiden pr. mars 2021.

Nettsiden anbefales ikke besøkt av sarte skjeler som er opptatt av likeverd og ikke-diskriminerende hverdag!

Å drive med (nesten) mobbing, hat og hets som stiftelsen gjør mot oss som har et “avvikende syn” på likekjønnet kjærlighet og andre “avvik” fra A4 familielivet er i mine øyne ganske så kritikkverdig. Jeg ser ikke på dette som de driver med som særlig kristelig framferd. Kjærlighets- og nådebudskapet har neppe noen stor plass hos dem. Å være homofil har heldigvis blitt en helt lovlig norsk verdi! Som far til en adoptert jente som aldri vil være i stand til å kunne spore opp sine biologiske foreldre – hennes biologiske opphav vil forbli ukjent – kan jeg selvsagt ikke stå inne for deres budskap. Blodsbånd og betydningen av å ha en biologisk kjernefamilie bestående av mor, far og barn vektlegges alt for mye. Barn kan få en vel så bra oppvekst hos andre enn sine biologiske foreldre, enslige forsørgere eller hos homofile. De som er frivillig eller ufrivillig barnløse er neppe mye verdt for stiftelsen, og hele hensikten for ektefolk og ekteskap i øynene til medlemmer i slike stiftelser er vel forplantning?

Homofile foreldre- illustrasjon.

Etter å ha sett litt nærmere i detalj på hva de står for blir jeg kraftig provosert. De er svært opptatte av ting som: «Biologisk foreldreskap, blodsbånd og slektskap». De mener altså at jeg ikke burde ha vært far eller at jeg og kona ikke er egnet som foreldre. De som kjenner oss vet at vi i mai 2013 adopterte ei jente fra Kina, noe de tydeligvis ikke aksepterer med sitt snevre familiesyn. Vi har også et fosterbarn boende hos oss pga. vedkommende opplevde omsorgssvikt hos sine biologiske foreldre, hvor det absolutt ikke er det beste for barnet hvis det hadde blitt boende hos sine biologiske foreldre. Pga. adopsjonen og vårt oppdrag som fosterforeldre finner jeg stiftelsens meninger som svært støtende for meg personlig.

MorFarBarn, nei takk! Min Facebook-status januar 2017

I sitt propagandamateriell skriver MorFarBarn en del om adopsjon. I hovedsak ser det ut for at de er imot adopsjon når det er snakk om homofile (LHBT / LHBTI-miljøet) og enslige, noe som da ikke rammer meg direkte. Imidlertid har de også noen uheldige formuleringer som klarer å provosere meg som en heterofil gift adopsjonsfar. Jeg tenker da på formuleringer slik som:

“….Blodsbånd og biologisk slektskap er av grunnleggende betydning….” “…Biologisk foreldreskap, blodsbånd og slektskap…..” ” Biologisk far og mor” “Gudgitt rett til sine egne foreldre” (Underforstått slik jeg leser det: Far og mor, primært sine biologiske.) Ser ut at det for stiftelsen er sentralt for alle barn å kjenne sitt biologiske opphav.

Slik jeg leser det mellom linjene kan de bare unntaksvis godta adopsjon og fosterhjem.

Normalt sett er jeg noe skeptisk tilmedierådgivere og kommunikasjonsrådgivere. Imidlertid kunne nok stiftelsen omtalt i denne artikkelen ha trengt noen slike. Slik budskapet deres presenteres pr. dags dato er det mange som kan føle seg trødd på og støtt av budskapet de serverer. Noe av det militante språket kunne med fordel ha vært fjernet.

MorFarBarn-annonse i Vårt Land

Innledningsvis nevnte jeg helsides annonser i Vårt Land for MorFarBarn. Disse annonsene har ofte provosert meg og gjort meg sint mer enn en gang. Det har hendt at jeg i en stille protest for meg selv har revet dem ut av avisa for så å kaste dem. Noen ganger har jeg i stedet brukt tykk sprittusj for å tusje over deres budskap. Jeg blir rett og slett kvalm av hele stiftelsen og dens budskap.

Stiftelsen har klokketro påden biologiske standard A4 kjernefamilien. Det virker ikke som om det er rom fra avvik fra dette mønster hos dem. De mener tydeligvis at det viktigste er at et barn vokser opp med sin biologiske far og mor uansett. F. eks. virker det ikke som en voldelig far, psykisk syk mor eller tilsvarende er gode nok grunner til at et barn bare vokser opp med den ene forelderen (eventuelt med en ny stefar/stemor i tillegg). Å la barn vokse opp i en fosterfamilie er vel heller ikke særlig ønskelig eller akseptert hos dem.

Mantraet om familien først, familien er samfunnets viktigste grunnstein og at familien er det mest verdifulle vi har provoserer meg innimellom. I utgangspunktet er jeg jo selvsagt enig, men i en del tilfeller er den biologiske familien mer til skade enn til glede for et barn. De som helt blindt støtter det biologiske prinsippet hopper bukk over deler av Bibelens budskap, hvor det nevnes at både det gode og det onde (krefter) bor i/blant oss. Noen ganger kan man oppleve at biologiske foreldre rett og slett er onde og ondskapsfulle mot sine egne barn, og da må storsamfunnet gripe inn.

Av og til er ikke det beste for et barn å vokse opp med begge eller noen av sine biologiske foreldre. Sett fra mitt ståsted er det slettes ikke noen likhetstegn mellom biologiske blodsbånd og en god oppvekst. Noen ganger må adopsjon, fosterfamilier eller oppvekst hos den ene av foreldrene finne sted for at et barn skal få en god og trygg oppvekst.

Jeg er også sikker på at barn kan få mye kjærlighet hos et homofilt / lesbisk par. Dessuten kan gjerne en stemor eller en stefar bli gode omsorgspersoner, uten å ha blodsbånd mot barna. Skilte foreldre, homofile/likekjønnede eller enslige kan være gode omsorgspersoner.

For ikke-kristne må MorFarBarn sin konservative tilnærming være veldig sær og fremmed. Det som presenteres er et kaldt gufs fra en fjern fortid som de fleste nok trodd var forbi. Stiftelsen viser lite medmenneskelighet overfor ganske mange her i landet vårt. Heldigvis er det vel lite som tyder på at stiftelsen i noen stor grad vinner gjennom med sine syn og hjertesaker.

Ifølge Google opplever mer enn 40 % av barna i vårt land en oppvekst hvor sine biologiske foreldre ikke bor i sammen i hele eller deler av tiden. A4 kjernefamilie er ikke så normalt som enkelte vil ha det til.

I en ideell verden høres der fint ut meden lykkelig kjernefamilie bestående av mor, far og et barn eller tre. Imidlertid er det mange gode grunner til at det ikke alltid blir slik i virkeligheten. Den ene av forelderen kan dø, alkohol eller annen rus kan skape trøbbel eller vold i et forhold kan føre til at skilsmisse mellom mor og far er det best for barnet. I noen tilfeller kan en skilsmisse mellom de voksne og at barnet/barna i hovedsak vokser opp hos den ene forelderen absolutt være det beste for barnet. I andre tilfeller må barnevernet gripe inn og omplassere barna i fosterhjem eller på institusjon for å gi dem en trygg og god oppvekst – pga. omsorgssvikt og/eller overgrep og/eller mishandling.

I forbindelse med oppdragelse og oppvekst av barn er det viktig at foreldrene eller andre omsorgspersoner er i stand til å vise ekte empati, kjærlighet og omsorg for barna. Noen ganger er ikke de biologiske foreldrene de som er best i stand til å gjøre dette på en tilfredsstillende måte. F. eks. kan som nevnt fosterhjem, fosterforeldre eller institusjon være bra alternativer i enkelte tilfeller.

MorFarBarn.no

Enkelte biologiske foreldre som har fått barn via “naturmetoden” uten komplikasjoner tar for lett på ansvaret med å ha barn. Barna kan bli sviktet og i for stor grad overlatt til seg selv. Igjen: Takk og pris for barnevernet. De burde bare i enda større grad enn i dag gripe inn og la andre overta omsorgen. Alt for mange barn vokser opp under dårlige forhold hos sine biologiske foreldre.

MorFarBarn er enkelt og greit en hån (og dømming!) mot den jobben som barnevernet gjør, og ikke minst overfor den massive innsatsen som adoptivforeldre og/eller fosterforeldre utøver. I enkelte tilfeller er det enkelt og greit påkrevd – og en nødvendighet – at andre enn de biologiske foreldrene må inn i bildet for å gi barna en trygg og god oppvekst.

Både en enslig forsørger eller f. eks. et homofilt par/likekjønnet par kan ha masse kjærlighet og omsorg å gi et barn. Takk og pris at det også er mulig for slike å bli fosterforeldre og i enkelte tilfeller også adoptere.

Noen kan ikke få barn selv og velger adopsjon eller surrogati. Noen blir gravide uten å være gift, og det er da kjempeflott at barnet likevel bæres fram og blir tatt vare på av eneforsørgeren. Det er heller ikke vanskelig å forstå at homofile / lesbiske ønsker seg barn som de kan vise sin nestekjærlighet mot.

Det er typisk å høre biologiske foreldre si at det ikke er en menneskerett å få barn. Det er så lett å slenge ut disse sårende ordene for dem som lett har fått barn via naturmetoden. Hva med alle dem som ikke kan få barn på naturlig vis, men som likevel ønsker seg et barn eller to-tre? Skal slike bli straffet og bli fratatt muligheten for å bli far og/eller mor? Mange ganger kan slike personer både ha mye kjærlighet og omsorg å gi til et eventuelt barn. At enkelte benytter Bibelen og Bibeltroskap som begrunnelse for å nekte enkelte å bli foreldre klarer jeg ikke å godta enkelt og greit. Enkelte sier som sagt at det er ingen menneskerett å få og å ha et barn, men at det er en menneskerett å ha en biologisk far og mor. Dette er bare tullball sett i mine øyne. Det som bør være en menneskerett er å få en god og trygg oppvekst, uavhengig av om det blir hos biologiske foreldre eller hos andre voksne (single, likekjønnede eller heterofile par).

Enkelte har en klokketro på at oppvekst sammen med biologisk far og mor gir en lykkelig og god oppvekst uten problemer. Det viktigste for slike blir de ytre rammene og konformiteten omkring en “lykkelig tradisjonell kjernefamilie”. Kvaliteten på foreldreskapet vektlegges ikke. Til syvende og sist er det ikke alltid barns beste og barns rettigheter som beskyttes av det store biologiske fokuset.

Når MorFarBarn-aktivister går tom for gode argumenter passer det seg bra å kunne slå i bordet medBibelen og utvalgte (feil)tolkede vers Bibeltro( fortolkning) fra denne. Kirkelig/kristen tradisjon er også et bra halmstrå å holde i for å kunne forsvare det tradisjonelle synet. Selv synes jeg at enkelte tradisjoner er til for å brytes.

Det finnes også andre enn meg som er kritiske til MorFraBarn. Jeg fant et “eldre” innlegg på nettet fra 2009 på VG Debatt som jeg velger å gjengi:

“MorFarBarn er en kriminell organisasjon

MorFarBarn har nettopp gjort seg skyldig i kriminelle handlinger. Jeg mottok for kort tid siden en masseutsendt spam-mail fra denne såkalte politiske organisasjonen. Jeg har aldri satt meg på noen mailing-liste eller på noe annet vis, direkte eller indirekte, sagt ja til å motta e-post fra denne forstokkede forsamlingen av kristenkonservative tullinger, og jeg blir regelrett forbannet når de tydeligvis har fisket min e-postadresse annetstedsfra og benytter dette til utsending av politisk reklame. Anmeldelse leveres så snart politikammeret åpner i morgen. Måtte de råtne bak murene der de hører hjemme.”

Jeg går ikke god for alle formuleringer gjengitt ovenfor. Imidlertid “beviser” det gjengitte innlegget at stiftelsen klarer å irritere andre enn kun meg.

Jeg forstår svært godt at enkelte velger å satse på surrogati eller donasjon (sæd og/eller egg). Etter selv å ha adoptert unner jeg andre lykken med et barn i hus om det skjer via den ene eller den andre metoden. Det viktigste er at barnet får en god oppvekst preget av trygghet og ellers god omsorg.

Innenfor både surrogati, donasjon (sæd og/eller egg) og til dels adopsjon er det selvsagt muligheter for uønskede aktiviteter. Det kan oppstå svært så kommersiell omsetning (business/butikk) av barn. Internasjonal handel med barn/mennesker og muligheter for grov utnyttelse av fattige (hallikliknende virksomhet) har sine utfordringer og negative sider. Muligheten for spesialbestilte designbarn og sorteringssamfunnet er noen etisk og moralsk utfordrende rundt surrogati og gen-/bioteknologi. Selvsagt støtter jeg ikke opp om disse skyggesidene av medaljen. Reguleringer og kjøreregler må til. Imidlertid kan det skje svært så uheldige ting også innenfor biologien (barn for å redde ekteskapet, overgrep, voldtekt osv.). “Tagget” MorFarBarn-annonse november 2017.

November 2017 kjører de på med annonse i avisen Vårt Land med en tabloid overskrift som lyder: “Finn fram kredittkortet og bestill drømmebabyen.”

Det blir diskriminerende, ekskluderende og nedlatende å la en sær organisasjon eller stiftelse som MorFarBarn bestemme hva som er rett og galt. Deres selektive fortolkning av Bibelen og dømmende holdning overfor andre som ikke deler deres syn har jeg ingen sans for. Alt i alt blir budskapet de presenterer et sammensurium av en sammenblanding av menneskerettigheter (slik de tolker dem) og en snever religionsforståelse. En konservativ dømmende kristendom med alt for enkle og entydig rette svar på kompliserte spørsmål presenteres, og når kristendommen ikke kan hjelpe dras menneskerettighetene inn. De bryr seg lite og ingenting om alle de menneskegrupper de tråkker på underveis.

Stiftelsen tar alle som ikke deler deres syn under en kam. Det finnes sikkert dårlige homofile foreldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre hvor motivene for å ta til seg et barn kan diskuteres. Imidlertid er det neppe særlig bedre blant dem som får barn på biologisk måte. Det blir diskriminerende å dømme hele grupper fra å være skikkede omsorgspersoner / foreldre.

Mai 2018 er MorFarBarn v/ Øivind Benestad på farten med blant annet et innlegg på Verdidebatt.no med tittelen “Familiepolitikk på ville veier”. Det blir Stortingsflertall for endringer i bioteknologiloven som medfører at det blir tillatt med eggdonasjon og rett til assistert befruktning for enslige kvinner. Dette liker stiftelsen tydeligvis ikke, og det påstås at den norske familiepolitikken er på ville veier.

Ja, jeg er enig i at familiepolitikken er på ville veier. Imidlertid mener jeg ærlig og oppriktig at det er MorFarBarn, Partiet De Kristne (PDK) og KrF sitt syn på familiepolitikk som er helt på ville veier og totalt galt spor. Deres virkelighetssyn begynner å bli helt avleggs, og preget av hull i hodet-politikk med redsel for det nye som vitenskapen/bioteknologien muliggjør.

Jeg er møkka lei av gnålet rundt at voksnes rettigheter til å få barn settes høyere enn barns rettigheter til å kjenne sitt opphav. Nei, nå er det på tide å ta vitenskapen i bruk der den kan benyttes. Jeg unner virkelig barneløse og/eller enslige muligheten til å få et barn eller to, selv om vitenskapen må brukes for å hjelpe til.

Selv har jeg ikke vært personlig i kontakt med stiftelsen MorFarBarn. Jeg fikk som tips fra en person at jeg burde henvende meg til dem og fortelle hvordan jeg som adoptivfar opplever deres retorikk. Der må jeg nok innrømme at jeg er feig og trekker meg unna. Jeg har dårlige erfaringer fra tidligere rundt dette å gå til konfrontasjon mot konservative kristne. Selv er jeg vel fornøyd med å ha fått ventilert ut min frustrasjon her i min egen blogg.

Stiftelsen MorFarBarn har Øivind Benestad som daglig leder. Han er presteutdannet, og har jobbet for både Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS, “laget”) og Åpne Dører. Desember 2019 ruster de seg til kamp i forbindelse med diverse forslag som skal bli presentert for Stortinget, primært fremmet av Arbeiderpartiet og MDG. Jeg er ikke mer enig med dem denne gangen i deres kamp mot “LHBT-politikken og radikal kjønnsideologi” – inkludert deres forsvar avhomoterapi / konverteringsterapi: MorFarBarn: Homoterapi og “radikal kjønnsideologi” i Stortinget (desember 2019).

Legger også inn en lenke til dette innlegget som jeg er 100 % UENIGE i:

Norge IDAG debattinnlegg (Geir Martin Økland og Steinar Simonsen): “Ja til å beholde bibelens norm for samliv i Norge”

Å, nei. Er det mulig? Stiftelsen MorFarBarn “utvider” med fokus på samlivsetikk i form av ressursbanken med navnet Samlivsbanken, hvor det blant annet presenteres kursopplegg, diskusjonsopplegg og informasjon til foreldre med tenåringer i hus. Nok en gang er det et trangsynt og gammeldags syn på samliv og ekteskap som presenteres, hvor kun heterofile forhold godkjennes.

Samlivsbanken :-(

Jeg er abonnent på den kristne avisen Vårt Land, hvor MorFarBarn og ikke minst det nye tilbudet Samlivsbanken.no har annonser. Disse annonsene får meg til å se ganske så rødt.

Samlivsbanken.no fra MorFarBarn, huff og huff!

Det de står for får meg nesten til å “klikke i vinkel”. Deres verdier, verdisyn og definisjonen av det normale provoserer meg personlig noe veldig. Selv lever jeg i hovedsak et liv i samsvar med det de står for, men jeg unner også andre som lever sine liv på en annen måte til å finne gleden og kjærligheten uten at stiftelsen skal moralisere over dette.

De gir ikke opp, nei. Ny annonse i avisen Vårt Land juni 2020, i regi av Samlivsbanken.no og MorFarBarn. De påstår angivelig at kristen samlivsteologi ikke kan være kjønnsnøytral, og gjengir fem “gode grunner” for dette synet. Nok en gang lar jeg meg ikke overbevise! Å ha en slik annonse på trykk koster helt sikkert en del tusenlapper. Det må da være mer fornuftige formål og ting å bruke pengene på. Annonsen med et såpass provoserende og feilaktig innhold at jeg bare måtte sette et rødt kryss over den for å få roet meg ned:

MorFarBarn / Samlivsbanken.no juni 2020, kristen samlivsteologi kan angivelig ikke være kjønnsnøytrale ifølge dem.

Noe av det samme, men denne gangen en annonse fra juli 2021: Kvalmende MorFarBarn-annonse juli 2021, lettere manipulert av meg.

Beklager at jeg var i et noe barnslig modus, hvor jeg føyde til spy-emojier i annonsen. Blir bare så fortvilet over at stiftelsen fortsetter med sin useriøse tilnærming til tematikken med mye synsing og subjektive meninger, inkludert tvilsomme fortolkninger av Bibelen. De virker til å være helt ute av stand til å presentere holdbare objektive argumentasjonsrekker.

Muligens kan det oppfattes som noe barnslig, men slik gikk det med annonsen for MorFarBarn i avisen Vårt Land august 2020:

Sammenkrøllet og utrevet MorFarBarn-annonse fra avisen Vårt Land, august 2020.

Annonsen ble revet eller flekket ut av avisen, for så å bli sammenkrøllet og kastet fortest mulig. Bak annonsen stod altså stiftelsen MorFarBarn sammen med Samlivsbanken.no (to sider av samme sak!), og denne gangen var budskapet motstand mot PRIDE- ideologien som ifølge dem krasjer (frontkolliderer) med kristen samlivsteologi. Nok en gang et umenneskelig, dømmende og trangsynt familiesyn fra den kanten, som jeg ikke kan se har tilstrekkelig Bibelsk dekning. Slettes ikke alle troende kristne deler stiftelsens syn, eller deres trangsynte “Gud” og “Gudstro”. Muligens burde jeg ha fått meg en voodoo-dukke som kunne representere MorFarBarn-stiftelsen. Også en tanke “sært” og spesielt i det hele tatt å bruke begrepet PRIDE-ideologien. PRIDE kan vel oversettes med f. eks. stolthet, og (guy) PRIDE er en feiring eller markering av homofil stolthet. Det er vel i seg selv ikke en egen og fullverdige ideologi.

Organisasjonen Menneskeverd kan også kritiseres for sin korttenkte strategi. Det er vel og bra at noen kjemper for det ufødte liv, for en streng bioteknologilov og mot sorteringssamfunnet, men hva med engasjementet for barn som allerede har blitt født og som allerede finnes? Hva med å heller kjempe for tilrettelegging og hjelp for dem som allerede har et barn med f. eks. Downs syndrom? Hva med å gjøre det litt mer levelig og overkommelig for dem som allerede har barn med spesielle behov?

På slutten av år 2020 stod denne annonsen på trykk i avisen Vårt Land: Stiftelsen MorFarBarn og Samlivsbanken takker for støtten i 2020. Emojiene (smilefjesene) med surt fjes har jeg lagt inn.

En ting er 100 % sikkert: Verken Samlivsbanken eller MorFarBarn har fått eller vil i framtiden få min støtte! Tydeligvis er det andre som støtter dem, både i og med at de har annonsen på trykk og ikke minst at de tar seg råd til å rykke den inn i avisa. Liker det ikke.

I tillegg til å være skeptisk mot MorFarBarn-stiftelsen er jeg også skeptisk til KrF + Partiet De Kristne (PDK) sin foreldede familiepolitikk. En del av disse problemstillingene drøfter jeg i artikkelen “Fortsatt skeptisk til KrF”.

Noe av det samme tankegodset som MorFarBarn sysler med finnes også hos Kristen Koalisjon Norge (KKN). Med Jan-Aage Torp i spissen har de blant annet gått til “kamp” motbarnevernet gjennom sine mange konspirasjonsteorier. Ellers er de opptatt av abortsaken (kjempe mot abort) og motarbeide familieoppløsning (motstand mot homofile). Har også sett at de har slått et slag for at familien er samfunnets grunncelle, noe som er en fin teori som ikke alltid fungerer så bra i praksis.

“Til Helhet”

En liten avsporing fra hovedtemaet i denne artikkelen: Beklager stygt og sterkt språk: En grusomme styggedom og forj⚡ organisasjon, nettverk eller forum er “Til Helhet”. De representerer et uønsket gufs fra fortiden, gjennom at de driver med sykeliggjøring av homofili og homofile. De mener å ha fasitsvaret på hva som er korrekt samlivsform (kun ekteskap mellom mann og kvinne) ifølge Bibelen.

Organisasjonen mener at det er mulig med helbredelse eller omvending av homofile. De vil “hjelpe mennesker med uønsket seksuell orientering” til å endre seg, dvs. seksuell reorientering. Et slikt “homoterapeutisk” fellesskap i kristen regi er uønsket i mine øyne. Organisasjoner og menigheter som støtter “Til Helhet” har jeg berøringsangst for.

Homofili er medfødt. Undertrykking av eller forsøk på å kurere driftene / “trangen” til homofili kan medføre personlige og psykiske problemer. Stemplingen og dømmingen av “skeive” personer som TilHelhet legger opp til er helt forkastelig.

Jeg har ingen sans for dem som ser på homofili som en synd eller sykdom, og det er slettes ikke greit med diskriminering eller dem som på andre måter ser ned på de homofile. Å bli stemplet og dømt slik kan virke svært ødeleggende for et menneske, med potensielt store og farlige konsekvenser. Homofile er like mye verdt og ønsket i samfunnet som heterofile, og jeg anser det ikke som noe unaturlig. (Men selv er jeg heterofil bare så det er sagt.)

Frimodig kirke kan også nevnes. Fornyelse står de i hvert fall ikke for – tvert imot – gjennom sitt gammeldagse og sneversynte familiesyn. Blant annet går de til “kamp” mot FRI (Foreningen FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) og Pride-festivalene pga. “radikal kjønnsideologi”.

Heterofile eller homofile samlivsformer, kjernefamilie eller ei, barn på naturlig eller “unaturlig” måte, er slik jeg ser det ikke bekjennelsesspørsmål innenfor kristendommen. Slike ting har lite med selve kristentroen å gjøre, og det bør ikke være trossplittende.

Min mening: Nei, jeg tror ikke på at Gud hater de homofile, eller at likekjønnede forhold er imot Guds vilje. Jeg klarer ikke å se at homofili er synden over alle synder. La kjærligheten få blomstre innenfor trygge og relativt faste rammer, uavhengig av legning! Det er ingen grunn til å tro at homofili er smittsomt eller noe tillært, og det skal mye til at de homofiles andel i samfunnet blir veldig stor.

Noen klarer å hevde at “radikal kjønnsteori” er i ferd med å ødelegge vårt samfunn. Det menes at de homofile og deres organisasjoner har fått alt for stor makt og frihet, og noen trekker også noen tvilsomme paralleller til kommunismens “forbannelse”. Feminismen er også en styggedom i enkeltes øyne, da mannen visstnok er hevet over kvinnen ifølge deres vranglesning av Bibelen. Nei, slikt tankesett forstår jeg meg ikke på!

Under forrige kirkevalg (2019) kom den såkalte “Bønnelista“ på banen. Det er snakk om en konservativ liste som ønsket / ønsker å “kuppe” menighetsrådene / bispedømmerådene rundt forbi i vårt land. Det er snakk om en meget konservativ liste, hvor Bibelen angivelig skal være deres rettesnor for “politikken”. Lista ønsker og ønsket omkamp på at kirken gir likekjønnede vigsel i kirken. ForskruddBibeltroskap og fortolkning av Bibelen nok en gang.

Tilbake til utgangstemaet – MorFarBarn-stiftelsen:

Selvsagt mener stiftelsen noe om Pride og deltakelse i Pride- parader. De er mot slike ting, selv om de påstår å være opptatt av “toleranse” og har et skille mellom personer og ideologier. De har laget en plakat eller annonse med ti grunner for ikke å delta i Pride-parader (lenke til PDF-fil):

MorFarBarn: 10 grunner for ikke å delta i Pride-parader. Nei takk til den dårlige argumentasjonen mot Pride.

Etter at en på Facebook delte linken til 10-punktslista klarte jeg ikke annet enn å komme med et motsvar:

MorFarBarn og mitt syn på det de presenterer.

Ja til kjærligheten uavhengig av “form og farge” og ja til Pride: Juni er Pride-måned, noe som er spesielt viktig for LHBT- personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Kjærligheten mellom likekjønnede er verdt en markering.

Også juni 2021 fortsetter de sitt “korstog” mot PRIDE:

MorFarBarn med “velbegrunnet” PRIDE-skepsis juni 2021.

Hat er muligens et noe sterkt ord, men jeg liker absolutt ikke det MorFarBarn står for med sitt vas og vås. Deres trangsynthet, mangel på toleranse og diskriminerende syn provoserer meg virkelig.

Mitt motsvar blir ei liste med 10 punkter for hvorfor MorFarBarn ikke bør støttes:

1. Et svært diskriminerende syn presenteres. 2. Dømmende mørkemannsforkynnelse. 3. Nedlatende menneskesyn mot enkelte grupper, og lite utvising av toleranse. 4. Motarbeider kjærligheten. 5. Ekskluderende. 6. Ikke rom for enkelte til å være seg selv. 7. Dømmende (synd og dom) og unødvendig moraliserende. 8. Til dels misbruk (maktmisbruk, hersketeknikk) av religion og tro, inkludert Bibelen. 9. Et ekkelt gufs fra fortiden – inkludert masse fordommer – mye av det MorFarBarn står for. 10. Slettes ikke representativt for alle kristne det de presenterer.

Som jeg har skrevet i artikkelen “Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep”:

“Hva er det enkelte “super-kristne” innbiller seg? Tror de virkelig at de kan diktere vårt pluralistiske samfunn til å etterleve og å følge deres snevre kristne verdier, moral og etikk? Dette vil (heldigvis) feile og falle på sin egen urimelighet.” Nei – ikke barne- og mannsfiendtlig familiepolitikk

Mars 2020 er Øivind Benestad i regi som daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn igjen i farta. Han rir videre på sin høye hest (sitter på sin høye hest) og driver på med sin moralisering.

Hos Vårt Land (Verdidebatt) har han skrevet innlegget på vegne av stiftelsen:

Vårt Land: Barne- og mannsfiendtlig familiepolitikk?

Denne gangen er det “full mobilisering” i stiftelsen i forbindelse med at Stortinget torsdag 23. april 2020 (UTSATT pga. korona-situasjonen!) skal debattere og stemme over diverse endringer i bioteknologiloven. Ett av forslagene at enslige kvinner skal få rett til assistert befruktning, noe som jeg anser som en fin ting.

Dette er visstnok ikke bra ifølge stiftelsen. Ifølge dem har biologisk far kjempestor betydning, og farløse barn og far som overflødig er visstnok et stort problem i deres sære univers eller “trange” verden.

Nei, jeg blir rett og slett kvalm av og møkka lei av deres barne- og familiepolitikk som for lengst har gått ut på dato! Håper virkelig at det blir flertall for endringene og oppmykningene av bioteknologiloven.

Mulige positive endringer i bioteknologiloven mai 2020:

Flertall for stor liberalisering av norsk bioteknologilov!

Oppdatering pr. 26.05.2020: Jo-ho! Det ble full seier for mitt syn! Oppmykning og liberalisering av bioteknologiloven vil bli foretatt, etter at KrF gikk på et smertelig – og velfortjent – nederlag i Stortinget. Historisk situasjon og historisk nederlag, hvor KrF går på en kjempesmell med en av sine store hjertesaker. Nå vil følgende bli lovlig: Enslige kvinner kan få assistert befruktning, eggdonasjon blir lovlig, gravide kvinner får tilbud om tidlig ultralyd og NIPT-testen blir lovlige!

Hva skal man si om Ropstad & Co. sin strategi og bruk av virkemidler underveis i saken? Jeg liker slettes ikke deres forsøk på lobbyvirksomhet, overtalelser og påvirkning av enkeltrepresentanter. Det de har framsatt er nesten-trusler om samfunnets og regjeringens “undergang”, og det høres ut for at det kun er partiet KrF som har det moralske kompasset i orden. Saken har blitt framstilte som et samvittighetsspørsmål, og de har prøvd å få det til høres ut som om tilhengere av bioteknologiliberaliseringen ikke har noen samvittighet. Å kjøre på med kraftige konfrontasjoner, bøllete oppførsel, forsøk på tvang og polariserende utestemme fungerte HELDIGVIS heller dårlig.

Ropstad er nok klart svekket som KrF-leder etter tapet av bioteknologisaken. Han har oppnådd svært lite og det meste har falt i grus, nå når han har tapt hovedsaken som fikk ham valgt til partileder. KrFs seier eller gevinst gjennom deltakelse i regjeringen er visket ut i manges øyne etter nederlaget.

Biologi, biologi og biologi – biologiske foreldre, kjenne sitt biologisk opphav, blodsbånd og slektslinjer – hele denne argumentasjonen gjør meg strengt tatt forbannet (beklager uttrykket). Og i tillegg klarte en KrF-representant å lire av seg at kun biologiske foreldre er «egentlige foreldre». Nei, nå er begeret for lengst fullt og har begynt å renne godt over for min del når det gjelder KrF og deres argumentasjon.

Tidligere i saken:

Det kan se ut til at den politiske opposisjonen bestående av AP, FrP og SV klarer å få flertall for relativt store endringer i bioteknologiloven. Endelig svar på om endringene går igjennom får vi sannsynligvis 26. mai 2020 når saken skal behandles (endelig) av Stortinget.

Hvis lovendringen vinner gjennom vil det blant annet åpne opp for: Eggdonasjon, tidlig ultralyd, blodprøven NIPT (fosterdiagnostikk) og assistert befruktning til enslige kvinner. Sæddonasjon har vært lov i mangfoldige år, mens først nå kan det bli litt mer likestilling med å også tilby eggdonasjon.

Mantraet som ofte framsettes er at det er så viktig å kjenne sitt opphav, og at denne retten angivelig er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Assistert befruktning kompliserer selvsagt dette med å kjenne sitt opphav (selv om anonyme donorer ikke tillates). I samme slengen trekkes det gjerne fram at barnas behov og rettigheter skal veie tyngre enn de voksnes behov.

Vi trenger høyere barnetall i Norge, og samtidig er det en del som er ufrivillig barnløse eller som ikke har en partner. Ser absolutt ingen store problemer med donasjon av egg (eller sæd), eller at enslige får litt hjelp med å få et kjærlighetsbarn. Dette med at man på død og liv må kjenne sitt opphav ser jeg mindre poeng med.

Tidlig fosterdiagnostikk og redselen for sorteringssamfunnet har jeg mindre meninger om, utenom at jeg vil la dette være opp til den enkelte kvinne og/eller par å bestemme i stedet for at det skal legges opp til statlig overformynderi. Kvinner (og menn) må kunne få bestemme over sin egen kropp. Selv kan jeg ikke se at likeverdet eller menneskeverdet er truet av en eventuell oppmykning her. Partiet KrF har på mange måter med sin argumentasjon bidratt til å stigmatisere og å bygge opp under sorteringssamfunnet selv. F. eks. har det vært svært viktig for dem gang på gang å fortelle at “folk flest” ikke liker eller vil ha personer i storsamfunnet som har Downs syndrom. Det overdrives sterkt om hvor mange som er “imot” slike personer. Dessuten er det overdrevne fokuset på Downs syndrom en aldri så liten avsporing, da dette handikappet bare er en mikroskopisk del av helhetsbildet.

KrF furter over forslagene og prøver til siste slutt å snu situasjonen slik at dagens strenge lovtekst beholdes. Selv håper jeg på tap for KrF, og at liberaliseringen av bioteknologiloven får gjennomslag. Ja takk til endringene og oppmykningen av loven, og nei takk til KrF & venners moraliserende syn på verden! Argumentasjon om at oppmykning av loven er imot kristne verdier kjøper jeg ikke for min del.

Jeg / vi har selv fått kjenne på hvordan det er å ikke kunne få egne biologiske barn. Klart dette har påvirket og åpnet opp øynene for alternativer. Det er så lett for dem som ikke har kjent på kroppen hvordan ting er å si nei til bioteknologiens muligheter. Det blir en så teoretisert og ikke-levd tilnærming til problematikken. De har rett og slett ikke peiling på hva de snakker om!

Egen familiesituasjon er ikke helt A4. Som tidligere nevnt har vi ei jente som er adoptert fra Kina, hvor hun aldri vil kunne klare å finne tilbake til sitt biologiske opphav (biologiske foreldre). Vi har også et fosterbarn hvor det har blitt vurdert som mest hensiktsmessig (best) å la ham vokse opp annet sted enn hos sine biologiske foreldre. Så jeg vet litt om hva jeg snakker om når jeg mener at de biologiske båndene ikke er helt alfa og omega i en del settinger.

For å gjenta noe jeg har skrevet tidligere her i artikkelen:

Det er typisk å høre biologiske foreldre si at det ikke er en menneskerett å få barn. Det er så lett å slenge ut disse sårende ordene for dem som lett har fått barn via naturmetoden. Hva med alle dem som ikke kan få barn på naturlig vis, men som likevel ønsker seg et barn eller to-tre? Skal slike bli straffet og bli fratatt muligheten for å bli far og/eller mor? Mange ganger kan slike personer både ha mye kjærlighet og omsorg å gi til et eventuelt barn. At enkelte benytter Bibelen og Bibeltroskap som begrunnelse for å nekte enkelte å bli foreldre klarer jeg ikke å godta enkelt og greit.

Ja til liberalisering av bioteknologiloven, og nei takk til KrF sitt forsøk på å torpedere endringene i loven:

Ja takk til liberalisering av bioteknologiloven! Nei takk til KrF m/venner sitt “mørkemannssyn”.

Lenker om saken:

TV 2: Endringer i bioteknologiloven | Tidlig ultralyd til alle gravide og blodprøvetest foreslås tillatt Vårt Land: Stortingets bioteknologi-dom er klar. Nå tar Ap oppgjør med KrFs thriller-forsøk NRK: Eggdonasjon blir tillatt i Norge NRK: Støre går til bio-angrep på Ropstad: – Reagerer veldig på at en statsråd driver med skremsler (uverdig politisk spill) NRK: KrF fikk gjennomslag for full sal i Stortinget (oppsetting av pleksiglass pga. Korona koster!) NRK analyse (Magnus Takvam): KrF har ikke monopol på samvittighet NRK Vestland: Reagerer på KrF-utsegn om “eigentlege foreldre”: – Eg blei provosert Vårt Land: Historisk liberalisering av bioteknologiloven vedtatt – KrF led nederlag NRK: Historisk endring: Eggdonasjon og assistert befruktning for einslege blir lov Lilletinget på Facebook: Sånn stemte de ulike partiene i sakene om bioteknologiloven

Barn og bioteknologi.

Jeg var visstnok ikke ferdig med denne saken – dvs. mine sterke ønsker om en stor oppmykning av dagens bioteknologilov:

Det er masse verdier og verdikamp “ute og går” når saken diskuteres. Det kan bli en diskusjon for eller imot likestilling, likeverd, moral kan blandes inn og saken representerer enkelte etiske dilemmaer. Likevel sliter jeg med å forstå meg på KrF og deres politikk i saken, da jeg opplever at deres syn mangler logikk og ikke helt henger sammen. Argumentasjon om at endringer i lovverket gir fullstendig nederlag for menneskeverdet er også ganske så søkt å hevde.

Noen argumenterer med at de foreslåtte endringene kun er for å dekke egoistiske voksnes ønsker og behov, og at barns rettigheter og oppvekstvilkår – barns beste – ikke i nevneverdig grad tas hensyn til. I mine øyne er slik argumentasjon bare tull og vas, og jeg klarer ikke å se at barna er taperne i et slikt regnestykke. Barn som blir til via slike “tungvinte og gjennomtenkte omveier” vil ganske så sikkert bli elsket, oppleve å bli verdsatt og kan føle seg sterkt ønsket.

Toppen på kaka er dem som argumenterer med at man “mister” det naturlige slektstreet. For et elendig og ubrukelig argument. Slektslinjer i seg selv har tilnærmet null betydning, da det aller viktigste er at barnet får nødvendig kjærlighet og gode oppvekstvilkår. Om de må forholde seg til snille personer i et familienettverk som strengt tatt ikke er biologisk familie er vel et totalt uvesentlig problem og ikke-eksisterende problematikk som framsettes.

Noen er livredd for sorteringssamfunnet, i og med det kan bli åpnet opp for tidligere ultralyd / diagnostisering (blodprøvetesten NIPT) og etterfølgende muligheter for abort. Dette såkalte sorteringssamfunnet finnes allerede og har vært her lenge (risikogrupper får tilbud, og andre reiser utenlands). F. eks. er det mange foster med Downs syndrom som aldri ser dagens lys allerede i dagens Norge. Tviler på at forslåtte endringer betyr så mye fra eller til, da foster stort sett er noenlunde friske. Det snakkes fint om viktigheten av mangfold, men jeg tror ikke KrF sin moraliserende framgangsmåte for å sikre dette er veien å gå.

Vel så viktig i denne saken er å kunne gjøre potensielle foreldre i stand til å ta informerte valg, basert på balansert og sann informasjon. Og ikke minst hva slags tilbud om tilrettelegging som finnes. Hvis alt gjøres på en god måte kan det faktisk tenkes at enkelte velger å bære fram et barn med et relativt alvorlig handikap. Det skulle ha vært mye mer fokus på å gjøre det levelig for dem som vurderer å bringe til verden et slikt barn. Nå er det vel ofte slik at man ikke føler at det finnes noe brukbart alternativ til abort for å unngå (følelsen av) å bli en byrde for samfunnet (samfunnsbyrde), og dette i dagens samfunn FØR eventuell endring av loven.

En god del familier her i Norge som har barn med spesielle behov kan sikkert si litt av hvert om “systemet” – systemkritikk. Ofte kan man føle på at man stanger i veggen – kjemper mot systemet – for å få nødvendig informasjon, støtte, hjelp og oppfølging fra det offentlige hjelpeapparatet. Hva med å gjøre det litt mer levelig og overkommelig for dem som allerede har barn med spesielle behov? Bedre og enklere systemer for oppfølging og hjelp kan forenkle hverdagen for mange, og også gjøre valget lettere for nye familier som vurderer å bringe til verden barn med spesielle behov i stedet for å ta abort.

Noen frykter at neste stopp er å tillate surrogati. Hva så? Jeg sier ja takk til surrogati også, og håper virkelig at dette kommer på sikt til Norge i lovlige og kontrollerte former.

KrF sin moralisering i saken, og hvor de prøver å få deres verdisett til å virke mer kristelig høyverdige enn andres verdier, er og blir et tullete og løgnaktigmaktspill og hersketeknikk. Å spille på moral og samvittighet slik som de har gjort misliker jeg sterkt, og også deres kvasse ord om at man får en uønsket samfunnsutvikling anser jeg som svært problematiske og ubegrunnede formuleringer. Deres politikk er i praksis ikke mer Bibelsk (Bibeltro) eller kristelig enn mange andres politikk.

HELDIGVIS ble det flertall for de viktigste endringene av loven! Hvis det hadde blitt tap for oppmykning av bioteknologiloven i denne omgang hadde det nok blitt en vellykket omkamp (revansj) i neste Stortingsperiode (om ca. 1 1/2 år) , hvor jeg uansett håper og tror at KrF nesten er utradert. Endringene av loven kommer ikke meg selv direkte til gode, men de blir nok til god hjelp for andre framover som av en eller annen grunn ville ha forblitt barnløse uten litt hjelp.

Alt i alt: Det norske samfunnet består i beste velgående etter endringene til tross for KrF sin svartmaling, og jeg ser heller ikke at endringene i stor grad går i konflikt med Bibelen, kristentroen og/eller såkalte kristne verdier. Flere valgmuligheter gis til folket i stedet for at “staten” skal opptre som overformynder.

Selv sier jeg sterkt nei takk til å bli påtvunget MorFarBarn og tilsvarende organisasjoner sitt snevre verdisyn når det gjelder familie og barn. Sneversynte såkalte “kristne verdier“ som MorFarBarn står for sier jeg nei takk til. MorFarBarn (beklageligvis!) 15 år våren 2020.

Jeg tar sterkt avstand fra stiftelsen MorFarBarn. Deres budskap er både ekskluderende og nesten mobbende i sin framtoning mot dem som ikke støtter eller kan støtte deres A4 syn på kjernefamilie. Det blir en nedlatende tone fra dem som passer inn i stiftelsens trange rammer mot oss som er på utsiden og ikke kan bli akseptert. Å lage til slike rangeringer med A- og B-lag eller oss mot dem – inndelinger forstår jeg ikke vitsen med, og jeg kan heller ikke forstå at dette er en særlig kristelig framgangsmåte (lite rom for nestekjærlighet).

Lenker:

MorFarBarn.no Vårt Land: Nå skal Kirkemøtet vedta vigselsliturgien for homofile par – Kirkemøte med fasit gitt på forhånd blogg.brr.no: Håpløse adopsjonssituasjon blogg.brr.no: Forsvarstale for barnevernet blogg.brr.no: PRIDE Vårt Land verdidebatt (Lennart Lorås): Du vet ikke best

hvordan andre bør leve sitt liv! | En familie er ikke lenger bare mor,

far og barn. Det er på høy tid at vi anerkjenner at det er mange måter å leve sine liv på.

Lenke til artikkel i et alternativt media jeg normalt sett ikke støtter eller lenker til:

Resett: Trykket kristenkonservativ annonse om Pride – lesere truet med oppsigelser og PFU

Latterlig avisinnlegg, med masse rot, vas og fordommer mot Pride, FRI m. m.:

Fjordenes Tidende (Per-Arne Eide): “Målet for denne radikale ideologien er å avskaffe mann/kvinne- relasjonen”

(Innlegg opprinnelig publisert 13. september 2015, senere utvidet og supplert artikkelen.) Kristenkritikk – kritikk mot trosutøvelse

Menighet

Jeg anser meg selv som en person med kristen tro, men det er masse som såkalte kristne personer foretar seg som jeg tar sterkt avstand fra. Det er usunn trosutøvelse som kritiseres. Jeg er enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Sagt med andre ord: “Jeg tror på den treenige Gud, men jeg har ikke alltid full tillit til / tro på alle personer som påstår at de jobber for ham eller representerer ham“.

Blant annet reagerer jeg på følgende blant en del framtredende kristne og deres forsamlinger (gjelder selvsagt ikke alle!):

Rasistiske holdninger og fremmedfrykt. Egoisme, opportunisme, pengeglade personer (griskhet og mammon styrer). Dobbeltmoral og falskhet. Dømmende mot andre som tenker annerledes, mye baktaling. Redsel mot samfunnet utenfor forsamlingshuset. Vil gjerne at landet skal styres 100 % av kristne “verdier”, fundamentalisme og teokrati. Motstandere mot enkelte former for ekte kjærlighet, spesielt mellom likekjønnede og i noen tilfeller overfor samboere og gjengifting. Ensidig støttende til alt Israel gjør. Klikkete, lukkede og sekteriske miljøer med plassering av mennesker i ulike båser og rangering av mennesker. Oss på innside, dem på utsiden. Saueflokkmentalitet der det forstander eller menighet måtte mene er den enkeltes ufravikelige lov. Kom som du er, men bli som oss – lite rom for dem som er eller tenker annerledes enn det aksepterte. Inkluderende fellesskap er fremmedord enkelte steder. Gjerne stor tro på at den eneste riktige veien har blitt funnet, og at Bibelen blir lest bokstavelig (Bibeltro) og ikke tolket. Enkelte kristne lar også konspirasjonsteoriene få spire og gro.

Fortsettelse av lista følger nedenfor:

Fortsettelse av den punktvise lista over ting jeg reagerer på blant enkelte kristne:

I enkelte miljøer er det mange menneskebud og leveregler som det ikke er lov til å stille spørsmålstegn ved eller å bryte. Kristne er å anse som ettverrsnitt av den norske befolkningen med sine positive og negative sider, og jeg lar meg ikke uten videre diktere av mine feilbarlige likemenn når det gjelder leveregler, menneskebud, rett trosutøvelse etc. Enkelte kristne er veldig flinke til å påpeke synd og feil hos sine medmennesker mens de ikke ser tilsvarende problemer i sine egne liv, jf. Matt. 7, 3 hvor det står “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?”. Maktmisbruk og sterk autoritær ledelse er et kjennetegn i enkelte miljøer. Lite rom for å komme med kritiske spørsmål eller konstruktiv kritikk, blir gjerne oppfattet som “satans angrep”. Ikke plass for tvil og liten plass for personer med personlige problemer som de sliter med (psykiske problemer, angst, ensomhet osv.) – alt skal være så perfekt. Forkynnelsen er ikke alltid verdt å høre på, for teoretisk, lite levd liv og for lite personlig og ekte. Liten evne til å kommunisere med “folk flest”, dvs. mennesker på utsiden av det “gode selskapet” i forsamlingen/bedehuset. Naivt og enkelt syn på verden. Nettsider slik som Søkelys gjenspeiler enkelte kristne sin naivitet. Nettsiden Søkelys framstår for meg som en propagandaside for en snever kristenforståelse. Noen skrev på Facebook følgende om nettstedet: “Søkelys er et høyreradikalt kristenfundamentalistisk nettsted med total mangel på seriøsitet.” Det virker som om dem som står bak er bitre og hatefulle mennesker med liten troverdighet og meget subjektive i sin tilnærming til saker som tas opp. Det de presenterer kan sies til tider å være meget kontroversielt og mot kristen ekstremisme. Det virker som om de mangler selvinnsikt og tror at alle offentlige etater har rottet seg sammen for å ta dem. Guds straffedom deles ut over dem som ikke deler deres syn. Selv påstår de å presentere “Bibeltro kristendom.” Enkelte er raske til å innta “offerrollen” og påberope seg trumfkortet “trosforfølgelse” / “kristenforfølgelse”. Enkelte kristne hiver seg inn i kamper medalskens støtteerklæringer uten å bry seg om alle fakta. Tror gjerne for godt om og beskytter sine medmennesker, spesielt andre medkristne (kristen snilisme). Det finnes også innenfor de kristnes rekker personer som ikke er egnet til å være foreldre, personer som er overgripere, psykopater osv. Enkelte kan fare med mye hets, hat, trakassering og dømming i nettdiskusjoner. I nettdebatter kan enkelte kristne oppføre seg som noen store nettroll. Gjerne politisk høyrevridde personer. En delstøtter KrF, mens en god del støtter FrP eller et av de små kristne nisjepartiene. (For meg er det helt greit i seg selv at man støtter et av de konservative partiene, men når enkelte argumenterer at dette er mer “kristelig” enn å støtte rødgrønn politikk blir jeg harm!). Tvilsomme moral blant enkelte kristne. Relativt mange kristne har rotet seg borti pyramidespill og andre tvilsomme finansielle produkter (høyrisiko spekulasjonsprodukter). Enkelte karismatiske (ekstremkarismatiske) miljøer importerer tvilsomme forkynnere og ikke-Bibelsk forkynnelse (framgangsteologi, ekstrem karismatikk osv.) fra USA og andre land. Jeg er også skeptisk til den del av denkonservative kristendommen. Enkelte forsamlinger er alt for opptatt av at det ytre skal være helt perfekt (riktige klær, utseende, stil osv.). Enkelte er vel opptatt med tilbedelse og med å “jakte” på personlige overnaturlige åndelige opplevelser. Vel så viktig er det å utøve nestekjærlighet i praksis og å forkynne nådebudskapet. Mørkemannskristendom med trusler om Guds straffedom, dommedag og helvete forkynnes av enkelte med stor innlevelse. Gode muligheter for utøvelse avhersketeknikker og maktmisbruk. Usunne menigheter og usunn forkynnelse kan medføre at personer tar avstand fra kristendommen, dvs. blir “Guds brente barn”. Enkelte er sympatisører av den useriøse TV-kanalen TV Visjon Norge, en kristen kanal som presenterer et for meg ukjent og fremmed budskap. I noen miljøer er det stor skepsis til verdslig/sekulær vitenskap, f. eks. legevitenskapen, barnevern, psykologer osv. Begrenset ytringsfrihet og demokrati i enkelte settinger. Mangel på likestilling mellom kjønnene. Enkelte tar alt i Bibelen helt bokstavelig, f. eks. historien om skapelsen. Pengepredikanter, mirakelpredikanter og velstandspredikanter kan vi godt være foruten. Kristne verdier meg her og der.. Kristenhatet – hatet mot andre troende kristne – er det vanskelig å forstå seg på.

Enkelte hevder at man ikke skal kritisere sin kristne bror eller søster. Man skal i stedet elske hverandre. Denne tankegangen er jeg ikke med på. Innimellom er det gode grunner til å komme med kritiske kommentarer, konstruktiv kritikk og å ta et oppgjør med usunn religionsutøvelse. Om kritikk framsettes er man ikke automatisk satans eller det ondes sendebud, og alle kritikere er ikke frafalne fra troen. Kritikerne er i hovedsak ikke ondskapsfulle mennesker som vil andre noe vondt. Jesusbilde

Det sies at smal er den vei og den port som leder til himmelen. Imidlertid er det mange kristne grupperinger som er med på å gjøre denne passasjen enda smalere. Menneskeskapte regler og bud presenteres som den eneste sannhet. Enkelte skal på død og liv prakke på andre deres leveregler, levesett og deres liste over kristne sannheter og verdier.

Enkelte “rettroende” (Bibeltro) har en dømmende og nedlatende holdning til andre kristne som tenker noe annerledes enn dem selv. Med andre ord en oppførsel som minner en del om det Bibelen advarer mot relatert til Fariseerne og de skriftlærde på Jesus sin tid (selvgode og selvrettferdige). Slike personer «skylder» ofte på at de er Bibeltro, tror på Bibelens Gud og er evangeliske, dvs. underforstått at vi andre som tenker annerledes IKKE er skikkelig kristne.

Jeg opplever at enkelte kristne presenterer en “gud” som jeg slettes ikke vil ha noe med å gjøre eller gå god for. En ond, ustabil, kalkulerende, snarsint og dømmende Gud som hater normale feilbarlige mennesker. Muligens en psykopat av en Gud? Hva er poenget med å gjøre Bibelens budskap smalere enn det er? Forkynnelsen som presenteres er et annet evangelium enn det jeg tror på og oppleves ofte som ubibelsk sett med mine lekmannsøyne.

Jeg har ikke hatt forventninger om noen stor respons etter å ha skrevet denne artikkelen. Min blogg er ikke all verdens godt besøkt da jeg tross alt er opptatt av litt “sære” tema, og jeg har heller ikke noe stort antall av følgere/venner på Facebook. Dessuten ser det ut for at mer overfladiske og enkle tema fenger folket mer enn seriøse og konfliktfylte tema.

Uansett har jeg fått noe respons på Facebook etter mitt innlegg, og jeg gjengir disse i anonymisert form nedenfor: Kristenkritikk respons på Facebook

Maktspråk / hersketeknikker av typen “å feie for din / sin egen dør”, “hvem er du som tør å kritisere ‘Guds salvede’?” eller “den som er uten synd kan kaste den første steinen” osv. er jeg ikke begeistret for. Stygg måte å prøve å stoppe berettiget kritikk på. Det må være lov til å framsette en kritisk vinkling selv om det blir litt som å kaste stein i glasshus. Hvem som helst er i sin fulle rett til å komme med og å framsette berettiget kritikk og aktuelle spørsmålsstillinger.

Det heter i Bibelen: “Men størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor. 13, 13.). Ikke alltid teori og praksis henger helt i hop når det gjelder praktiseringen av kristentroen. God takhøyde og høyt toleransenivå for ulikheter er ikke akkurat det som det er mest av i enkelte kristne sammenhenger.

Se også “Protest mot enkelte former for kristendom” og “Ting jeg IKKE tror på“.

Åndelig Vær Varsom-plakat for Kristen-Norge

Helge Simonnes: En Gud for de mange

Eks-sjefredaktør i Vårt Land Helge Simonnes har skrevet en bok med tittelen: “En Gud for de mange – 12 teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake”. I et innlegg på Verdidebatt.no skriver han blant annet følgende rundt boken sin:

“Troen skal bygge opp, ikke bryte ned og skade - mennesker. Det er nødvendig med et kollektivt oppgjør – og et kollektivt ansvar for å rette opp i det som er på avveie.” Og: “Det er aldri for sent å begynne et arbeid som kan gi gode virkninger og som hindrer at nye grupper av mennesker utsettes for usunn åndelig påvirkning.”

En “løsning” han kommer med for å unngå/forebygge religiøse overtramp er å presentere et utkast til en åndelig Vær varsom- plakat for Kristen-Norge med 12 teser. Som pensjonert avismann har han fått ideen fra pressens Vær varsom-plakat.

Det kan være behov for å gå i rette med usunn forkynnelse og trospraksis, og det er ikke sikkert det er mulig å tro på en Gud slik mange troende presenterer ham. Vi bør sannsynligvis ha et kollektivt ansvar samt noen kjøreregler for å hjelpe dem som har blitt skadet i møtet med usunn åndelighet.

Hans utkast til Vær varsom-plakat for Kristen-Norge lyder:

Vær varsom når du fristes til å:

1. være bastant i din tolkning av hvordan Bibelen skal forstås 2. karakterisere andres handlinger som synd 3. tenke at Gud velsigner deg mer enn andre 4. hevde at Gud velger ut og velsigner folkeslag og nasjoner 5. love for mye på vegne av Gud 6. proklamere og utbasunere din tro for all verden 7. gjøre annerledestroende til fiender 8. bruke for store ord om hvor viktig folkekirken er 9. gi Gud æren for alt det gode som skjer i ditt liv 10. bruke Gud og evangeliet i politisk argumentasjon 11. gjøre kirken avhengig av staten og politisk makt 12. underkaste deg ledere som hevder at de har fått et spesielt kall og en autoritet fra Gud

Boka er spennende lesestoff, og jeg liker det tankesettet Helge har presentert via boka, Verdidebatt.no og avisen Vårt Land. Det er ikke tvil hos meg om at enkelte kristne med sin “ekstreme” iver og utøvelse av tro har skremt bort andre fra troen og Bibelens budskap. Ikke all fortolkning av Bibelen er sunn.

Nå har jeg fått lest boka, og nedenfor kommer jeg med noen kommentarer til den:

Bokas utgangspunkt er at oppslutningen rundt kirka er synkende: Færre på gudstjenester, færre som blir døpt, færre som gifter seg i kirka osv. Skepsisen mot kristentro og kirka har blitt større.

De troende må selv ta noe av ansvaret for denne utviklingen. Det kan til tider se ut for at oppgitthet er det som preger kirkas folk.

Noen årsaker til synkende oppslutning ifølge forfatter er blant annet: Kirken har ikke vært flinke nok til å ta et oppgjør med usunn trosutøvelse, usunn forkynnelse og trospraksis. Kommunikasjonen har ikke alltid vært god mellom kirka og folket.

Hvis ikke endringer finner sted kan vi oppleve en religion og religionsutøvelse på avveier. Kirkelige miljøer er lite lydhøre for konstruktiv kritikk. Det bør skapes en større bevissthet om hvordan vi oppfører oss som troende og som sagt tas oppgjør med det usunne.

Bokas innhold og inndeling: Innledning: Gud må være for de mange Tolv oppdiktede historier med kommentarer fra landets biskoper. Hver av biskopene har fått en historie å kommentere. De 12 historiene med noen små-kommentarer fra meg i parantes: Synd og moralisme (samlivsbrudd som ga nattverdsnekt i katolsk kirke) Nasjonalisme (religiøs ekstremisme) Israel – Guds utvalgte folk (dyrking av landet, fundamentalisme) “Barnetro” (tvil og tro, overgangen til “voksen” tro som kan feile) Et solskinnsbarn (streng, kristen oppvekst som kan gi sinne og aggresjon og behov for et oppgjør) Den store barnedåpen (fremmedgjort, føler seg usikker, føler ikke tilhørighet) Vokteren på muren (militant kampspråk, radikal tro) Den politiserte kirke (venstrevridd og politisk kirke, jf. miljøkamp, innvandring og rettferdighetskamp) Den store fikseren («Alt» kan løses via bønn, kan gi troskrise når bønnesvar ikke mottas) Kongens kirke (maktmisbruk, presten var tidligere maktens og statens representant, embetsutøvelse) Brent barn (karismatisk frimenighet med utøvelse av uheldig åndelig makt, lukket miljø) Drikk, sang og dans (kulturproblemer, passer ikke inn) Tolv teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake, inkludert kommentarer fra forfatter. (Se tidligere liste.) Etterord Biskopene (takk og presentasjon av dem) Takk til diverse personer som har hjulpet til med boka.

Jeg synes det var en interessant bok å lese. De oppdiktede historiene ble av meg opplevd å være troverdige, og i opptil mange av dem kjente jeg igjen tematikken fra hva jeg selv har hørt og opplevd i møtet med kirke og bedehus. Jeg støtter også innholdet i forslaget til tolv teser.

I hovedsak er det Den norske kirke og lekmannsbevegelsen rundt kirka som blir omtalt i boka. Imidlertid er boka også innom ekstreme karismatiske miljøer. Det stilles også noen vel berettigete spørsmål rundt TV Visjon Norge sin virksomhet og forkynnelse. Åndelige overtramp finner sted og har funnet sted innenfor de fleste typer kristne miljøer.

I en av historiene blir det nevnt litt om det læstadianske miljøet i nord. Dette har jeg selv ikke kjennskap til i det hele tatt, så jeg kan ikke vurdere hvor troverdig dette er omtalt. Den katolske kirke blir også nevnt i boka, som er et trossamfunn som jeg i liten grad kjenner til eller har truffet på i mitt liv.

Noen har kritisert boka for kun å omtale kirken og at kun biskopene har fått komme med sine tilsvar. Denne kritikken støtter jeg ikke. Nå når omtalte bok i hovedsak omhandler kirka er det mest naturlig at personer med ansvar for kirkas utøvelse får lov til å forklare og forsvare seg. Det har vært ganske mye fokus i andre «kanaler» på frimenigheter og usunn religionsutøvelse, og hvor deres pastorer og andre ressurspersoner har hatt god anledning til å komme med sine innspill.

Det var nå på tide med litt konsentrert fokus rettet mot kirka (og bedehusene). Forfatteren har valgt å skrive om det miljøet han har mest innsikt i og som han vel selv tilhører, og dette opplever jeg som en god beslutning. Det blir mer troverdig på denne måten i stedet for at han skulle ha begynt å bevege seg inn på ukjent mark.

Jeg opplever boka som et sentralt innspill i debatten rundt kirka sin framtid. Etterlevelse av de 12 tesene kunne ha betydd en positiv forskjell for kirkas videre utvikling rundt oppslutning og støtte i folket. Imidlertid er jeg redd for at boka vil bli tiet i hel og i praksis ikke får den effekt den hadde fortjent å få. (Å kjenne lusa på gangen….)

De negative opplevelsene i møtet med kirka som de oppdiktede historiene i boka forteller skal ligge noen år tilbake i tid. Imidlertid er jeg sikker på at også enkelte av dagens unge og voksne kan oppleve maktmisbruk og uheldig forkynnelse fra kirkas side. Også i dag vil enkelte føle på at de blir bevisst eller ubevisst støtt ut av kirka, om enn på litt andre måter og andre tema enn de boka formidler.

Utenom bokas argumentasjonsrekker vil jeg føye til for egen regning noen momenter som kan skape avstand mellom kirka og folket:

Stiv liturgi og uttrykksformer som kan virke litt gammeldagse for det moderne menneske. Form og forkynnelse treffer ikke alltid hjertet. Lite hjertelighet og glede overfor dem som oppsøker kirka. Man blir ikke nødvendigvis sett og verdsatt som frammøtt. Ikke alle føler seg så veldig velkomne i kirka. Stor avstand (kommunikasjon og makt) mellom geistligheten (prestestanden) og menigheten. Ideologiske og teologiske lammende debatter og uenigheter i kirka (jf. homofili m. m.).

I et debattinnlegg i Bergens Tidende er Helge Simonnes innom faktorer slik som (fritt gjengitt):

Den generelle åndelige tausheten har tiltatt blant folk flest. Noen grupper av troende er blitt svært høyrøstede, men de bidrar kun til å skape enda større avstand mellom folk og kirke. Usunn teologi får fotfeste. Det går en nasjonalistisk bølge over verden og mange populistiske politikere står fram, som også får sympatisører i kristne rekker med sine enkle budskap. Kunnskapsvikt på det religiøse området blant vår befolkning.

Mange av temaene forfatteren har tatt tak i har også jeg “touchet” innom fra før her i bloggen min, om enn med litt andre ord og språkbruk. Gjenkjennelsesgraden var altså stor for meg når jeg leste gjennom boka. Alt i alt var det en spennende bok som kan anbefales for andre lesere som er opptatt av kirka og kirkas framtid. Hvis de presenterte tesene hadde blitt etterlevd tror jeg nok at langt færre hadde følt seg “utstøtt” av kirka.

Oppdatering: I min artikkel Blandingen“ av religion og politikk” skriver jeg noen ord om Helge Simonnes sin nye bok (høsten 2019) “Kampen om korset i politikken”, samt litt om hans foredrag med tittelen “God bless America – fake news som banet vei for Donald Trump til Det hvite hus”.

Lenker:

Kagge Forlag AS: En Gud for de mange – 12 teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake Facebook: En Gud for de mange (@engudfordemange) Bergens Tidende debatt: Skaper større avstand mellom folk og kirke (Helge Simonnes) Verdidebatt.no: Kollektivt åndelig ansvar (Helge Simonnes) Vårt Land: Vurderer åndelig Vær Varsom-plakat blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom blogg.brr.no: De “frafalne” og “brente” kristne blogg.brr.no: Ting jeg IKKE tror på blogg.brr.no: Kristenkritikk blogg.brr.no: Bibeltro blogg.brr.no: Nei til TV Visjon Norge (og Jan Hanvolds forkynnelse) blogg.brr.no: Kategori protest kristendom blogg.brr.no: Blandingen av religion og politikk

Kirken: Over 15.000 utmeldt på fire dager

Kirkeillustrasjon

Etter at Den norske kirke fikk på plass en tjeneste på nettet for lett inn- og utmelding fra kirka har dette medført over 15.000 utmeldelser i løpet av en knapp uke.

Jeg synes at det er fint og flott at det har blitt enklere å melde seg ut (og inn) av kirken. Mange som ikke identifiserer seg med kirka og kristentroen har nå fått en enkel og funksjonell mulighet for å få ordnet med sitt ikke-ønskede medlemskap i kirka. En god del av dem som har meldt seg ut i det siste har nok tenkt på det i lengre tid, men de har neppe “orket” arbeidet/prosessen med den gamle løsningen hvor det som oftest var nødvendig med personlig oppmøte på et kirkekontor/prestekontor.

Det jeg derimot IKKE liker er enkeltes ubegrunnede “svertekampanjer” og dømming mot kirka. Enkelte “rettroende” vil nesten tvinge andre til å melde seg ut av kirka da kirka visstnok er på “ville veier” og bryter med Bibelen og Guds ord, dvs. en antikristelig kirke. (Argumentasjon: Du som er en ekte kristen kan jo ikke være medlem av en kirke på galne veier.)

For en gangs skyld vil jeg på det sterkeste forsvare kirka. Normalt sett har jeg vært en skeptiker til deler av kirkas virksomhet (lenke), men ikke i akkurat denne saken her.

At en person på eget initiativ finner ut at vedkommende ikke vil tilhøre kirka er ok nok i seg selv. Det er en helt ærlig og personlig sak. Det jeg reagerer negativt på er gruppepresset. Det argumenteres med at “rettroende” ikke kan tilhøre kirka da kirkas virksomhet og forkynnelse ikke er i samsvar med Guds og Bibelens ord. Spesielt personer som allerede har meldt seg ut av kirka virker til å være svært opptatt med at andre skal følge etter dem. Det er visstnok ikke lov i enkeltes øyne å bli stående igjen i kirka samtidig som man er en troende kristen.

(Hvorfor er kirka på ville veier? Visstnok er ikke kirka Israel-vennlig nok, kirka motarbeider ikke aktivt abort, kirka jobber ikke mot dagens kjønnsnøytrale ekteskapslov og kirka godtar, “trøste og bære”, homofile. Kirka står visstnok for kompromisser og teologi som går imot Guds ord. Kirka er ubibelsk, og den er tilholdssted for en uren ånd. <= Alt dette er selvsagt vrøvl, og jeg støtter og forstår det IKKE.) Kirkas medlemsmasse består blant annet av mange gode teologer, der en god del av dem ikke ser noe galt med kirkas utvikling i de senere år. Disse teologene er beleste og lærde i Bibelens ord, og slik de leser Bibelen er ennå kirka på den smale vei.

At enkelte selvoppnevnte og selvlærte leke dommere innenfor de konservative rekkene hevder at kirken ikke lenger bygger sin virksomhet, tro og lære på Bibelens ord er det ingen grunn til å ta seriøst. Ser også at enkelte har omdøpt kirka til “Homsekirken” og/eller apostat-kirken. Det hevdes at kirka ikke er en plass for de rettroende eller Bibeltro kristne, da kirka visstnok velsigner synder og har en praksis i strid med Guds vilje. (Enkelte går enda hardere ut mot den katolske kirke og kaller den for “Skjøgerkirken”.)

Det er ikke opp til andre å vurdere, dømme og sette i bås dem som velger å tilhøre kirka i fortsettelsen. Dette at enkelte hevder at kirka er på ville veier bygger på deres snevre FORTOLKNING av Bibelen. Deres såkalte ekte “Bibeltroskap” er mer eller mindre bare tullball. Alle må fortolke Bibelen, og den kan leses og fortolkes på ulike måter. De “rettroende” har ikke monopol eller enerett på den eneste sanne fortolkning av Bibelen.

Det er ikke opp til andre å vurdere min og andres tro. Om troen er “riktig” eller “god” nok er opptil Gud å vurdere, og ikke enkelte selvoppnevnte konservative dommere (fariseere og skriftlærde). Andre skal ikke få fradømt meg min tro eller andres tro/barnetro.

Selv om det pr. slutten av august har vært over 34 000 utmeldingen er det ikke noe stort medlemsras. Under 1 % av kirkas medlemsmasse har så langt meldt seg ut. Kirka med sine ca. 3,8 millioner medlemmer lever ennå i beste velgående. Litt utmeldinger og medfølgende opprydding kan muligens også være greit for kirkas del.

Noen har også meldt seg inn, men dette tallet er langt mindre enn antall utmeldingen. En biskop har av alle rare ting gått ut og advart mot konsekvensene av elektronisk innmelding. Tydeligvis ikke alle som er velkomne i kirka. Forstå det den som kan.

Jeg synes at takhøyden i kirka skal være stor og terskelen for å kunne melde seg inn skal være lav. For å si litt imot meg selv: Imidlertid kan det nok virke noe rart og søkt at enkelte nå beholder sitt medlemskap eller melder seg inn kun med det formål å hindre at trossamfunn utenfor kirka får mer penger i statsstøtte. Fremmedfrykt, rasisme og redselen for muslimer og Islam bør ikke akkurat styre menneskers medlemskap i kirka. Kirkas rolle eller misjon er til syvende og sist å formidle Bibelens ord om den treenige Gud og gi muligheter for en levende tro.

Min kommentar til David Åleskjær sitt blogginnlegg i hans blogg med tittelen “Utmeldinger er bra for kirken”:

Ryddig og greit det du skriver. En del av utmeldingene som har funnet sted er nok bra for kirka, ja. Det blir ganske så feil motiv for hvis dem som melder seg inn på den andre siden kun gjør dette for å få redusert statsstøtte til muslimske trossamfunn.

Det som irriterer meg mest i debatten er HVEM som mener noe om kirka og dens medlemmer. De som mener mest er gjerne allerede utmeldte konservative kristne. Konservative bedehuskristne med en snever virkelighetsforståelse og bombastiske fortolkning av Bibelen der de selv mener å ha 100 % rett mens andre tar feil.

Konservative kristne har til tider gjort kirka nesten ulevelig for oss som ikke støtter dem. Fint og flott at de melder seg ut så det blir plass til andre former for kristendom enn deres snevre. Imidlertid virket det som om de ikke vil gi kirka skikkelig fred og fortsatt ønsker å påvirke kirka selv om de har meldt seg ut. La oss få frihet fra dem og slippe de konservative kristne i kirka. Det er nok av menigheter og forsamlinger for slike på utsiden av kirka.

Dobbeltmoralen og dømmingen som enkelte konservative kristne bedriver er jeg ikke særlig glad i.

Enda en kommentar som jeg la inn i David Åleskjær sin blogg:

Du har nok rett i at enkelte mener mangt og mye om kirka pga. de ønsker seg tilbake til slik ting var. En gang var nok statskirka det åndelige hjem for enkelte av dagens utmeldte.

For høykirkelige er det vel som du sier den katolske kirke som er alternativet for enkelte. To andre alternativer er muligens Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) eller Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken). Antar disse er litt mer like kirka enn det som er tilfellet med typiske lavkirkelige bedehus. Men mange steder i vårt land finnes vel ikke disse to alternativene tilgjengelige i lokalmiljøet.

Enkelte drømmer seg nok tilbake til “kirkas storhetstid” mens de konservative kreftene styrte kirkas utvikling.

Utmeldelse fra kirka er en personlig sak. Jeg aksepterer ikke at andre skal sette seg til dommere over hva jeg og andre skal gjøre angående kirkemedlemskap. Man kan være helt 100 % ekte kristne som medlemmer av kirka også. Jeg er fortsatten troende / kristen selv om jeg velger å beholde mitt medlemskap i kirka.

Lenker:

Vårt Land: Over 15.000 meldte seg ut på fire dager Søkelys (propagandaside for snever konservativ kristenforståelse) blogg.brr.no: Bibeltro Den norske kirke: Skjema for inn- og utmelding blogg.brr.no: Ting jeg IKKE tror på Dagen.no: 25.743 meldte seg ut av Den norske kirke i august – Trenden med utmeldinger fra Den norske kirke fortsetter Vårt Land: 25.743 meldte seg ut av Den norske kirke i august Dagen.no: Advarte mot elektronisk innmelding

Ting jeg IKKE tror på (innenfor kristen tro)

Åpen dør, kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

I artikkelen “min tro” har jeg skrevet noen ord ommin kristentro. Imidlertid har jeg mange artikler her i bloggen hvor jeg stiller spørsmålstegn ved og til dels kritiserer kristen aktivitet og kristne “grunnsannheter”. Som innledningstekst til kategorien protest kristendom har jeg blant annet skrevet:

“Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.”

Denne artikkelen du nå leser tilhører kategori protest kristendom. Jeg vil her ta tak i en del momenter som jeg IKKE tror på eller støtter opp om innenfor den kristne utøvende troen. Jeg stiller meg altså atter en gang sterkt skeptisk til en del som skjer i kristen regi og tro. Usunn og uheldig trosutøvelse blir kritisert.

Det som står å leser i denne artikkelen er på mange måter en oppfølging til det jeg har skrevet i artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom” (Konservativ kristendom? NEI TAKK!).

En hel momentliste presenteres i fortsettelsen av denne artikkelen.

Jeg stiller meg sterkt skeptisk til og jeg tror ikke på følgende ting som skjer innenfor kristen regi:

Velsignelse og helbredelse mot betaling, eller kun for dem som tror “rett”. Gud kan gripe inn og gjøre store ting, men dette avhenger ikke av hvor mange penger man på forhånd har “sådd inn”. Helbredelse og andre tegn og undere er heller ikke avhengig av hvor sterkt man tror, at man tror på rett måte eller at man på andre måter gjør seg fortjent til det. Forkynnelse som går ut på at man må gjøre seg fortjent til, tro rett, gi nok penger osv. for å bli helbredet eller for å oppleve andre store ting sammen med Gud tar jeg sterkt avstand fra. Slik forkynnelse vil jeg karakterisere som vranglære. Slik forkynnelse har gitt mer frustrasjon og sår enn glede. Forkynnelse om at rett tro og omvendelse gir himmel på jord fri fra problemer. Bibelens lovnader gjelder i hovedsak for det neste livet (himmelen, paradis) og ikke for det jordiske livet vi nå lever. Velstandsforkynnelse og velstandsevangelister: Enkelte velstandsevangelister lever selv et liv på gullstol. De lever et liv i luksus og i sus og dus på andres bekostning, og de kan altså kunsten med hvordan de skal berike seg selv. De får sine støttespillere til “å så inn” penger og lover dem i retur velstand og lykke. Slike forkynnere er etter mitt syn falske profeter. Jesus har aldri lovet oss velstand, penger, et liv uten sykdom og personlig suksess i dette jordiske livet. Enkelte menigheter forventer å fåtienden til sitt arbeid. Selv mener jeg å stå helt fritt til støtte dem jeg vil og med de beløp jeg selv ønsker. Ingen skal få lov til å pålegge meg det ene eller det andre innenfor offer/kollekt. Er heller ikke på noen som helst måte forpliktet til å følge det gammeltestamentlige prinsippet om tidenden. Enkelte forkynnere (f. eks. Arild Edvardsen, nå død) har oppigjennom tidene hevdet at man stjeler fra Gud ved å ikke gi tienden. En slik forkynnelse tar jeg avstand fra.

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

«Førstegrøden» eller «tienden» + arv

En viss pastor (T) klarte å skrive følgende på Facebook: “Mange eldre vil heller at en flott kristen virksomhet skal motta pengene og verdiene enn at antikristne ‘gribber’ skal posisjonere seg for en arv.”

Snakk om generalisering! ENTEN kan arven gå til “flott kristen virksomhet” ELLER til “antikristne gribber”. Ingen mellomting der, nei. Det finnes da mange verdige støtteformål som ikke har en kristen formålsparagraf, og det finnes i en god del tilfeller pårørende arvinger som er gode kristne som vil forvalte arven på en kjempegod måte.

Det er nok av kristne menigheter og pastorer som oppfører seg som gribber når det gjelder arv. Havesyken kan også ramme kristne ledere. De mer eller mindre utnytter i enkelte tilfeller gamle, syke og sårbare, og de får dem til å testamentere det meste til en bestemt kristen virksomhet. Det er slettes ikke alltid at virksomheten er et verdig støtteformål.

I den nye pakt er vi ikke pålagt å etterleve tienden- tenkningen. Dessuten: I Norge lever vi i et sivilisert samfunn med velferdsordninger, noe som også gjør prinsippet om tienden mindre aktuelt. Vi betaler skatt inkludert kirkeskatt, og en god del av disse pengene ender opp i menigheter og forsamlinger (trossamfunn) som offentlige stønader.

Falske forkynnere og profeter: Det heter seg at mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill, og da spesielt knyttet opp mot de siste tider. Mer om falske forkynnere og profeter

Det heter seg at mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill, og da spesielt knyttet opp mot de siste tider. De som blir ført vilt er de som allerede er troende.

Dette ser vi tegn på her og nå, uten at jeg skal spekulere rundt dette som har med endetid og dommedag å gjøre. Helt fra Jesus sin tid har det vært falske forkynnere og profeter, så fenomenet er absolutt ikke nytt.

Det finnes en god del falske profeter og forkynnere som klarer å forføre en god del av de troende (kristne). Tegn på falske profeter er ting som: Feil fokus i forkynnelsen sin (detaljer blåses opp, andre ting ignoreres/forties), forkynnelse direkte i strid med Bibelen og ofte vet de å berike seg selv i form av penger og makt (luksus, lever i sus og dus som konger på sine støttespilleres penger).

Falske profeter kan gjøre mye tilsynelatende bra, selv om de farer med vranglære. De kan ofte skilte med undere og mirakler, stor oppslutning og andre store og overnaturlige opplevelser/hendelser selv om det er aldri så falskt. Som det står i Bibelen:

Matt. 24, 11: “Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.” Matt. 24, 24: “For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill.” Rom. 16, 17: “Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem!”

Det absolutt viktigste er at all forkynnelse er i samsvar med det sentrale i evangeliet.

Jeg vil ikke gå så langt å navngi konkrete personer som farer med vranglære og som er falske forkynnere/profeter. Det er Gud sin jobb å dømme disse, og ikke oss menneskers ansvar. Det sentrale for alle troende er å være kritisk til forkynnelsen og forkynnerne. Alt må vurderes og prøves opp mot Bibelen:

1. Joh. 4, 1: “Mine kjære, tro ikke enhver ånd!Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.”

Noen av de samme tankene som i denne “boksen” har jeg vært innom i artikkelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk“. Den engelskspråklige nettsiden “Church Watch Central” har også mye bra lesestoff rundt temaet.

Inspirasjon til denne tematikken hentet fra en artikkel på Søkelys med tittelen “Mange falske forkynnere og profeter skal stå frem i de siste dager”.

Gud er neppe tunghørt. Predikanter som traver rundt på scenen som en gamp samtidig som de roper og skriker for å påkalle forsamlingen og Gud har jeg liten sans for. Lydnivået til tale og lovsang må ikke være på nivå med en Heavy metal konsert (med etterfølgende øresus) for at Gud skal høre hva som skjer. Budskapet blir ikke bedre av at taleren eller predikanten konsekvent bruker “utestemme”. Massesuggesjon (virkemidler: fakter, ord, lyd, musikk/sang og visuelle virkemidler som appellerer til massens følelser) har jeg ikke sans for. Å piske opp stemningen med lovsang eller følelsesladede utsagn fra scenekanten for å kunne bevise eller å kjenne på guds nærvær fungerer ikke særlig bra på meg. Samlinger hvor folk ramler som fluer, grynter som griser eller lager andre rare lyder tilsvarende dem som kunne høres på gammeldagse mentalsykehus appellerer ikke til meg. Det blir alt for mye showpreget og for voldsomt for meg. Rene scenekirker hvor alt er store show med masse lyd og lys (og røyk + pyro) er jeg sterkt skeptisk til. Det kristne budskapet er sterkt nok i seg selv og kan stå på sine egne bein uten å bli pakket inn i overdrevne effekter. Jeg tror ikke på all tungetale og andre profetord som påstås å komme fra Gud. Innimellom formidles et budskap som avsluttes med utsagn av typen “Så sier Herren Gud.” Også slike budskap bør vurderes og prøves, da nok innimellom personlige meninger og tanker til formidleren blandes inn i Guds ord til forsamlingen. Det blir feil fokus å være så opptatt av overnaturlige opplevelser (helbredelse m. m.) og andre tegn og under. Det er troen på en tilstedeværende Gud som bør være i fokus. Jeg har ikke tro på all forkynnelse og ledelse som finner sted i en menighet. Det må være både lov og naturlig å “prøve åndene” og å prøve budskapet som settes fram fra scenen. Jeg eringen dum sau som nødvendigvis må ledes og som hopper pga. predikanten sier at jeg skal gjøre det. Det er mange selvoppnevnte fariseere og skriftlærde, gjerne forkledt som nettroll, som er ute i aksjon. Masse stygge og sårende kommentarer fyres av hvor det er mer snakk om personangrep enn saklig diskusjon av sak. Spesielt ser man dette i nettdebatter, da det virker som om enkelte sitter inne med den eneste sannhet mens de som måtte mene noe annet blir dømt nord og ned. Bibelens ord som advarer mot å dømme andre er visstnok ikke gjeldende for enkelte kristne, da de i stedet ønsker å dømme og belære alle rundt seg om “den eneste sanne tro”. Enkelte er svært opptatt av å være dommere og dømme andre som ikke praktiserer troen likt som de selv. Jeg har ingen tillit til eller respekt forbelærende personer som hevder å ha fått hele sannheten (i fanget), og som dømmer alle andre rundt seg nord og ned, samtidig med at de hevder at “annerledestenkende” tror feil. Jeg anser ikke enkelte bygg eller rom som mer hellige enn andre. Vigslede kirkebygg m. m. er en avsporing fra det sentrale. For mye indremisjon og sosial koseklubb, for lite (ytre)misjon: Misjon og misjonsvirksomhet er ganske nedtonet i mange kristne miljøer. Misjonsiveren og engasjementet som tidligere generasjoner hadde, spesielt overfor å sende ut misjonærer til det store utlandet, er i ferd med å dø ut.

Det var første del av lista! Lista over ting jeg er skeptisk til eller ikke tror på innenfor kristen utøvelse fortsetter nedenfor:

Menigheten, djevelens verk? Innimellom lurer jeg på om organisering og opprettelse av menigheter og tilsvarende forsamlinger er djevelens verk. I enkelte tilfeller blir menigheten et sted for makt og kontroll over andre. Det benyttes hersketeknikker, maktmisbruk og åndelige overgrep for å kontrollere/styre og underkue medlemmene. Menigheter hvor det ikke er rom for konstruktiv kritikk, tvil og diskusjoner om veien videre er det best å holde god avstand til. Likeså menigheter hvor man har en sterk og ufeilbarlig ledelse innsatt av Gud selv. Det må da sannelig være lov å få være seg selv og ha et spørrende sinn uten å bli stemplet som “farlig” for eller uønsket i menigheten. Jeg forbeholder meg retten til å tenke selv! Å underordne seg en eldste, eldsteråd eller pastor samt å gi dem æren vil ikke jeg støtte opp om for enhver pris. All ledelse er ikke sunn! Autoritær lederstil dyrkes og framelskes i enkelte miljøer, gjerne med henvisning og begrunnelse fra Bibelen. Enkelte ledere er visstnok innsatt av Gud, og demokrati og medbestemmelse er uglesette verdier. Forsamlinger hvor det benytteshersketeknikker , latterliggjøring, ledelsen blander seg inn i den enkeltes private liv, fortielse av meningsmotstandere, maktmisbruk og hvor viktige beslutninger tas av en sterk autoritær ledelse er ikke plasser hvor jeg kan trives eller som jeg vil oppsøke. Det må være lov til å være seg selv uten påkledd maske, og det er naturlig at alle blir hørte og vist respekt.Brente barn/brente kristne må unngås så langt det er mulig. Hetsing av/hat mot minoriteter: Å vise omsorg mot minoriteter (asylsøkere, muslimer, homofile osv.) ligger innebakt i den kristne troen. Som kristne skal vi ikke dyrke et sterkt majoritetssamfunn. Det bør være plass til alle og ikke kun flertallet eller utvalgte. I enkelte konservative kristne miljøer er det trangsynt og foreldet tilnærming til begrepet familie, gjerne med A4 kjernefamilie som det eneste “godkjente”. Noen stiftelser og interesseorganisasjoner som jeg mer eller mindre “hater” i denne henseende er:MorFarBarn, Samlivsbanken, “Til Helhet”, KrF (Kristelig Folkeparti), PDK (Partiet De Kristne) og Kristen Koalisjon Norge (KKN). Selv vil jegheller stå utenfor menighetslivet/forsamlingslivet enn å tilhøre et usunt og nedbrytende miljø med maktmisbruk og hersketeknikker i bruk. Personer som påstår at de er Bibeltro og leser objektivt den store boka bokstav for bokstav vil jeg kalle for løgnere. Det er ikke mulig å forholde seg til Bibelen uten å tolke den (subjektivt). Man må ta hensyn til at Bibelen ble skrevet i en helt annen tidsepoke enn vår, den ble skrevet på et helt annet språk og den omhandler og er skrevet inn i en kultur som er veldig ulik vår egen. Bibelens ulike bøker er påvirket av forfatternes personlige og kulturelt betingende holdninger til etikk og moral. Det sies at Bibelen skal være inspirert av og fra Gud, og at boka skal representere Guds ufeilbarlige ord til oss mennesker. Likevel er jeg dypt skeptisk til dem som sier at Bibelen gir svar på absolutt alle livets spørsmål, problemer og utfordringer. Blind tro på at alle spørsmål kan besvares ved å studere Guds ord i form av Bibelen tar jeg sterk avstand fra. Dyrkingen av Israel som enkelte forsamlinger driver med forstår jeg meg ikke på. Jeg vet at Bibelen utpeker jødene til Guds utvalgte folk, men jeg kan likevel ikke forstå menigheter der (avguds)dyrkingen av Israel helst er det viktigste for menigheten. Jeg kan ikke for enhver pris støtte den sekulære staten Israel i tykt og tynt. Det er også noe “kunstig” å være så opptatt av Israel her i Norge, da den geografiske avstanden fra Norge til Israel tross alt er ganske stor. (Antisemittisme tar jeg imidlertid sterkt avstand fra!) Jeg tror ikke på frelse via noen annen gud enn den bibelske. Andre guder er for meg rene avguder. Rangering av synder og ikke minst hva som regnes som synd kan være noe vanskelig å forholde seg til. Nå for tiden er visstnok homofili den største synden som kan begås, mens dyrking av penger (mammon, pengejag og materialisme), gjengifting, dømming, baksnakking etc. visstnok ikke lengre er synder. Sett fra mitt ståsted er jeg kjempeglad for kirkas nye standpunkt som åpner opp for homofile. Det er lett å være imot likekjønnede samliv og kalle det en stor synd da det ikke har rammet homofilimotstanderne personlig. Det blir litt feil å dømme andre i saker som man selv ikke har blitt “prøvd” i. Enkelte mener å ha fått et spesielt kall fra Gud. I noen tilfeller stemmer det nok, men når enkelte mener at kallet sitt skal brukes på å skape splid, krig og polarisering tenker jeg at det mer kommer fra det menneskelige enn fra Gud. I “min verden” blir det grunnleggende feil å dømme de homofile og true dem med fortapelse, synd og dommedag. For et diskriminerende menneskesyn og manglende fokus på menneskeverd slike “dommere” (bødler) framviser. For min del er ikke seksuell legning (heterofil eller homofil) et (sentralt) trosspørsmål / frelsespørsmål i det hele tatt. Enkelte er ennå opptatt av tidligere tiders lister over kardinalsynder eller de syv dødssynder, samt å dømme dem som avviker fra det “aksepterte”. Om enn ikke Bibelsk passer Arnulf Øverland sitt kjente sitat “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv” bra inn her. Sex er visstnok kun tillatt for gifte personer og for forplantningens skyld. Å ha sex på utsiden av ekteskapet eller for kun ren nytelse er ikke akseptabelt. Stakkars dem som måtte finne på å avvike fra dette mønsteret. Guds straffedom: Enkelte er kjapt ute med å framsette trusler om Guds straffedom mot Norge pga. en eller annen dagsaktuell sak. Hvis Norge ikke vender om og framviser en tro eller livsførsel/styresett i samsvar med vedkommende sin forskrudde fortolkning av Bibelen vil det gå Norge ille (jf. Sodoma og Gomorra). Noen utvalgte “dødssynder”: Abort, homofili, umoralsk livsførsel, kritikk mot Israel, liberal teologi etc. Uttalelser slik som “Jeg frykter at Norge er kommet under Guds dom”. En gammeltestamentlig hevngjerrig, utspekulert, blodtørstig, kontrollerende, dømmende, harm og ustabil Gud vil ikke jeg ha noe med å gjøre. Et slikt syn avviker i stor grad også med den nytestamentlige troen som jeg og mange kristne deler. Toleranse og religionsfrihet er viktig, men det finnes da grenser! Helt forferdelig forkynnelse, som kan være helsefarlig og bidra til livskriser for unge som blir “truffet” av forkynnelsen: Vårt Land: Sokneprest sa til konfirmanter at kjønnsskifte og abort var “ugudelig”. Det ble altså forkynnet atlikekjønnet ekteskap (homofili) er imot Guds skaperordning, og at kjønnsskifte- og abortloven er “ugudelige lover”. Skilsmisse er visstnok også en styggedom. Litt av noen tema å forkynne om i en konfirmasjonsgudstjeneste. Jeg kan ikke dele humanetikernes tro på det gode i mennesket. Det skjer alt for mye vondskap forårsaket av enkeltmennesker eller menneskegrupper til at jeg kan ha 100 % tro på mennesket. Jeg opplever kun Gud som ufeilbarlige. Ondskap er mennesket og den ondes verk, ikke Gud. Human-Etisk Forbund (HEF) er etter mitt syn en “styggedom”. En liten sneversynt, vrang og vanskelig organisasjon som lager masse støy pga. de er livredd for religion. Det ser ut til at de ønsker seg et diktatur der all religionsutøvelse er forbudt. Overdrevent fokus på endetiden og dommens dag. Denne kommer når den kommer, og jeg ser ingen poeng i å benytte den som skremselspropaganda i tide og utide. Mange spådommer om tidspunkt for Armageddon har ikke slått til så langt i historien. Menigheter og personer som oppfører seg som sekter og presenterer den eneste sanne tro er det ikke verdt å høre på. Slike forsamlinger er sannsynligvis på villfarelsens vei. Enkelte forsamlinger eller menigheter har lange lister med menneskeskapte regler, lover og bud. Dette er lov her, ditt og datt er IKKE lov her. Nåde den som bryter disse gjerne uskrevne reglene! Død og pine venter på vedkommende hvis man ikke vender om og tar et oppgjør. Det virker som om for enkelte er Bibelen for snill og for enkel med sitt kjærlighets- og nådebudskap. Bibelen må suppleres med enda strengere regler for hva som er lov og ikke lov. Menneskeskapte regler og regler av typen slik gjør vi det hos oss er jeg dypt skeptisk til. Kom som du er, men bli som oss – holdning passer ikke for meg. De lærde akademikerne og teologene har fått for stor makt rundt fortolkning av Bibelen og dens budskap. Evangeliet er allment tilgjengelig for oss alle, også for oss lekfolk. Universitets- eller høgskoleutdannelse innenfor teologi er ikke en nødvendighet for å forstå evangeliet. Evangeliet er så “enkelt” at “selv ikke dårer, skal gå seg vill” (Jes. 35, 8). Barnetro er et ideal i Bibelen, og en slik tro er god nok. Tro og bekjennelse av Jesus Guds sønn som herre og frelser er alt som skal til (Rom. 10, 9). Menneskebud hjelper ingen inn i himmelen. Som det også står i Bibelen: “Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.” (Matt 11,25). Jesus advarte ganske kraftig mot datidens skriftlærde, som i utgangspunktet var kunnskapsrike og beleste. I dag kan det advares mot enkelte teologer og forkynnere som kompliserer budskapet unødvendig. I enkelte sammenhenger styres mye av frykt. Det trues med fortapelse, helvete, djevelen, Satan, antikrist og demoner hvis ikke de riktige valg tas.

Og lista fortsetter nedenfor med enda flere momenter:

Mørkemenn: Enkelte forkynnere er EKSTREMT opptatt av synd, dom og fortapelsen. Selv mener jeg det må være mye viktigere å peke på Jesus, kjærligheten og nåden enn å skremme folk. Å “tvinge” folk til “omvendelse” og inn i himmelen med trusler om evig fortapelse, pine, synd, dommedag og annen skremsel blir ikke riktig framgangsmåte. Svovelforkynnelse og svovelpredikanter: Å skremme folk inn i himmelen er ikke rett metode for forkynnelse. Det kan bli for mye fokus på synd, dom og helvete som gir folk dårlig samvittighet og som skremmer dem. Jeg foretrekker en mer lystigere forkynnelse, men hvor selvsagt kjernen i det kristne budskap kommer klart fram. Livets to utganger: Jeg tror på to utganger fra vårt jordiske liv, dvs. entenhimmel eller fortapelse. Imidlertid tolker jeg ikke alt i Bibelen om svovel og ild rundt fortapelsen til å være helt bokstavelig. Det er mer metaforiske uttrykk. Å leve i verden, men ikke å være av verden tar enkelte menigheter litt vel seriøst. Å isolere seg på bedehuset i en lukket og isolert verden bringer ikke frelse til nye personer. Det er viktig at kristne også er til stede der folk flest befinner seg. Å ha hele sitt liv på bedehuset er sikkert sosialt og koselig, men dette medfører ikke mye rom for misjonering. Enkelte kristne er svært skeptisk til alle offentlige myndigheter (jf. diverse barnevernssaker i den senere tid hvor barnevernet får gjennomgå i det glatte lag). Enkelte lever også et isolert liv og følger lite med på hva som skjer i den store verden (nyheter, politikk osv.). Enkelte menigheter og kirkesamfunn fungerer (nesten) som parallellsamfunn (ekkokammer) med selvjustis (hevet over loven og lever på siden av det vanlige samfunnet). Slik ghettovirksomhet (sekt) er slettes ikke bra! Masse rart og uheldig kan finne sted. Enkelte behandler Gud som en Cola-automat. Man krever og forventer umiddelbare svar fra Gud i form av tegn, under og opplevelser. Det legges mye vekt på personlige egoistiske opplevelser og følelser sammen med Gud. Følelser og gjerninger: Følelsesbasert kristendom og tro har jeg ikke sansen for. Troen vår er ikke basert på flyktige og vekslende følelser, og heller ikke på gjerninger. Religionsutøvelse som ikke har plass til både tro og tvil. Tro uten tvil er ikke en levende tro. For de fleste kristne vil åndelige opplevelser, tvil, skuffelser, vansker og/eller problemer føre til at barnetroen blir erstattet av en voksentro, ELLER til at man tar helt avstand til hele kristentroen. Redselen og fordommene enkelte har mot andre religioner og etniske folkegrupper. Til og med enkelte “gode kristne” ser på Islam som folkefiende og landeplage nummer 1. Det finnes masse bra i religioner slik som Islam, og alle muslimer er ikke terrorister. Islamofobi, nei takk! (Men som kristen tror jeg selvsagt på at den eneste troen som frelser er kristendommen.) Fremmedfrykten, rasismen og frykt for det ukjente som mange kristne har tar jeg sterkt avstand mot. Mye “dritt” utgis i kristen regi. Jeg tenker da på dårlige bøker, dårlig musikk (f. eks. platt og meningsløs lovsang etc.) og enkelte videoer/filmer. Det stilles ikke mye krav til kvalitet i kristen regi. En god del av kirkemusikken samt kirkeorgel er jeg ikke tilhenger av. Ekstrem karismatikk: Søking etter sensasjonelle åndelige opplevelser kan ofte medføre store skuffelser og kan fort bli en egotripp. Enkelte “superkristne” (les: karismatikere) sin repeterende ordbruk. Hva er vitsen med å si mange ganger på rad ord slik som “halleluja”, “amen” og “herlig å være frelst”. Er det bare en uvane, eller betyr ordene virkelig noe? Misbruk av begrepet født på nytt. Jeg har noen ganger fått slengt mot meg at jeg ikke er født på nytt, selv om jeg vil hevde at alle som har mottatt troen (frelsen/frelst) er født på nytt pr. definisjon. Om man blir døpt som voksen eller som barn er mindre vesentlig sett fra mitt ståsted. Jeg er ikke mindre kristen eller B-kristen selv om jeg har blitt døpt som barn. Dåp er uansett en fin ting i samsvar med Bibelen. (Imidlertid tror jeg også at ikke-døpte kan ta imot den kristne troen i sine liv.) Offerrollen er praktisk for enkelte kristne å innta. Enkelte (gjerne konservative kristne) hevder å være forfulgt for sin tro her i Norge, noe som selvsagt ikke er reelt. At noen sier imot og vil diskutere er ikke det samme som forfølgelse! Andre hevder at myndighetene jobber med aktiv avkristning av Norge.

Med vår dømmende og “prektige” livsførsel: “Vi norske kristne avkristner Norge daglig. Men vi innrømmer det ikke.” (Rune Edvardsen, daglig leder i Troens Bevis, fra DagensDebatt.no)

Plassering i båsene liberal eller konservativ kristen: Egentlig er plasseringen/klassifiseringen av kristne i bås som enten liberale eller konservative kristne tåpelig. Det er ofte en sterk forenkling av virkeligheten hvor de færreste av oss passer helt 100 % inn i en av båsene. På noen områder kan en konservativ kristen være noe liberal og visa verse. Egentlig fungerer de to uttrykkene mest som en hammer eller maktbegreper som vi kan slå annerledestenkende i hodet med/dømme dem. Frivillighet og frivillige som den store redningen og løsningen på mange problemer/utfordringer i kristne virksomheter. I praksis kan det være vanskelig å skaffe frivillige, samt bruk av frivillige vil kreve tidkrevende koordinering, oppfølging og ledelse fra de ansattes/styrets side. Er det kald kjærlighet som praktiseres? Er det ikke lenger rom for medmenneskelighet med dem rundt oss, og da spesielt overfor de fremmedkulturelle. Brenner vi ikke for å bringe frelse, solidaritet og medmenneskelighet til dem som trenger det, f. eks. overfor fattige, nødlidende og andre svake grupper? Har vi kun rom til oss selv og vårt? Jeg er skeptisk mot enkelte former formindfulness, retreat, yoga etc. Mange av disse teknikkene har sin opprinnelse i Østens religioner ogNew Age. Nyåndeligheten og det alternative kan f. eks. omfatte troen på reinkarnasjon. Jeg vil som kristen ikke støtte slike religiøse koblinger eller religiøse strømninger, men HELDIGVIS ser det ut for at sekulariseringen også medfører mindre vekst for slike ting. Sett med kristne øyne bør man ta avstand fra healing, alternativ medisin, alternativ behandling og en del helsekostprodukter. Alternativindustrien er stor med mange retninger, mange ulike tilbud og stort utvalg i ulike produkter. Ofte har slike ting og produkter samme type kobling som nevnt under forrige punkt, dvs. mot Østens religioner og/eller New Age. Altså: Noe som ikke er særlig forenelig med en kristen tro. Ellers er mye av disse produktene den rene bløffen og tilbyr kun Placeboeffekten. Antivitenskapelige alternativer innenfor alternativ medisin og New Age blomstrer som bare det, noe som spesielt kristne bør ta avstand fra. Jeg vil hevde at mammon (penger) og det materielle har fått for stor plass og makt i mange forsamlinger. Gadget-/dings-syken herjer i slike miljøer også. Man skal ha siste modell/generasjon av mobiltelefon (iPhone), og helst en bra og dyr bil og et pent nyoppusset og moderne/moteriktig hus. Mote, klesvalg, interiør og sminkebruk overlates ikke til tilfeldighetene. Det å framstå som vellykket på den materielle og den personlige arenaen er et “must”, og da gjerne spesielt i karismatiske miljøer. Fattige, “tapere” og personer med mange problemer er det lite rom for.

Så har jeg kommet til siste seksjon med punkter:

KrF og andre såkaltekristne politiske partier (mikropartier). I enkelte kristne miljøer er det bare bestemte politiske ståsteder som “aksepteres”. Det ses gjerne på som mer kristent å stemme blått (konservativt) enn rødt (sosialistisk). Jeg for min del mener Gud har plass til hele det politiske landskapet i sine menigheter/forsamlinger. Jeg støtter ikke at det er mer «kristelig» å være høyrevridd politisk sett enn å tilhøre den politiske venstresiden. Å benytte sosialist, venstrevridd og kommunist som skjellsord er bare tull. Jeg er skeptisk tilTea Party-bevegelsen (diverse organisasjoner og foreninger på den radikale høyresiden i amerikansk politikk), som også mange kristne sympatiserer med og støtter. Det finnes en del selvoppnevnte apostler, profeter og guds sendebud der ute. Ikke alle av dem er det verdt å låne øret til. En del av forkynnelsen enkelte av dem kommer med inneholder masse dobbeltmoral og grenser mot vranglære. Enkelte vet å berike seg selv godt med økonomiske midler som har blitt samlet inn. Er ofte skeptisk tilutenlandske forkynnere og forkynnelse, spesielt den fra USA. Ofte representerer forkynnelsen en kulturkollisjon og ispedd usunt tankegods. Pengemas, velstandspredikanter og ekstrem/usunn trosforkynnelse (karismatisk herlighetsteologi) sier jeg nei takk til. Angående forrige punkt: I november 2017 braker det visstnok løs igjen, denne gangen i Oslo Spektrum. Da skal Trump-vennen Franklin Graham (William Franklin Graham III), sønn av Billy Graham, besøke Norge. Han er en Trump-sympatisør som har antydet at Donald Trump er innsatt som USA sin president av Gud, eller i hvert fall at Guds velsignende hånd har vært til stede i valget av president. USA står visstnok i fare for å oppleve ulykker og terror pga. Guds straffedom mot landet i kjølvannet av diverse liberalisering, hvor Trump nok er “hans” redningsmann for å reversere liberaliseringen. Videre har han hatt noen kraftige uttalelser og angrep mot religionen islam. Mannen er også godt bemidlet etter å kunne ha hentet ut høy lønn tjener( millioner som evangelist) fra lederverv i to kristne organisasjoner, hvor pengene igjen stammer fra innsamlede midler. Leder for komiteen som har invitert den omstridte evangelisten er Sten Sørensen, som blant annet er styreleder i Troens Bevis som jeg normalt sett støtter. Karismatikk og karismatisk tro ligger ikke for meg og min personlighet. Det er greit nok at andre vil og liker å tilhøre den karismatiske leiren, men det bør ikke bli for ekstremt. Bakkekontakt er viktig, og man bør ha kontakt med virkelighetens verden og ikke bare sveve i sin egen fjerne åndelige verden. Jeg er dypt skeptisk til at ekstremkarismatikk av typen New Apostolic Reformation (NAR) får innpass i norske menigheter uten større diskusjoner. DeresNew Age- inspirerte forkynnelse med vekt pååndelig krigføring/åndeliggjøring og utdeling av apostel-titler over en lav sko ønsker jeg ikke å støtte opp om. Denne herlighetsteologien kan fort representere en falsk lære. Felleskristne verdier: Troen på at det finnes et objektivt sett med “kristne verdier” som alle kan enes om. Det er vanskelig å finne verdispørsmål som samler hele kristenheten. Kristne er sannsynligvis mer enn noen gang før en svært fragmentert og polarisert “gruppe”. Det er slettes ikke snakk om en homogen gruppe der alle er enige om alt og deler de samme verdier og synspunkter. Politisk sett spriker også kristne i alle tenkelige retninger, og slettes ikke alle støtter KrF sin politikk. (Muligens er de fleste protestantisk kristne enige i trosbekjennelsen, Jesus frelsesverk og nåden (jf. reformasjonen og Luther)?) Det skremmes med masse vås rundtendetid, dommedag, antikrist, dyrets merke (666), tusenårsriket, konkrete profetier osv. Begrepene i seg selv er Bibelske nok, men masse rare spekulasjoner og subjektive fortolkninger har blitt og blir ilagt begrepene av overivrige forkynnere. Scenekirke: Alt skal være hipt og kult, scenekirke med store sceneshow (proff lyd og lys) og masse underholdning og kultur, liten plass til Jesus. Høymesse, salmesang, orgelmusikk og “stiv” liturgi i kirken: Disse momentene gir meg ingen glede, trivsel eller opplevelse. Gammeldagse og stive gudstjenester skaper for meg en unødvendig distanse eller mellomledd mellom meg og Gud. Jeg føler meg også fremmedgjort i en organisering som jeg ikke forstår meg på. For sterkt menighetsfokus: Mer opptatt av å bygge menigheter i stedet for å bygge mennesker. For mye aktivitetsfokus i stedet for Jesus-fokus. Tidligere tiders tanker om at kun enkelte er verdige å gå til nattverd er noe tull. Dagens kirkelige praktisering av nattverd: Nattverd er noe som alle kan feire, uavhengig av om det er prest eller ei til stede. Jeg aksepterer ikke at prestene har fått enerett på å forrette nattverd. Bønn del 1: Bønn er en fin ting, og store ting kan skje via nettopp bønnen. Imidlertid blir det ganske så feil når man ber Gud gripe inn og redde situasjonen, etter å ha gjort betydelige ulovligheter mot det sekulære storsamfunnet vi tilhører / bor i. Bønn del 2: Bønn kan utrette store ting, men man får ikke alltid de bønnesvarene som man som syndig, egoistisk og kjødelig person ønsker seg.

Jeg tror også folk er drittlei prester og kristne forkynnere som innbiller seg at de har et slags “nasjonalt mandat” eller en “myndighet” over andre, slik at de hele tiden føler seg berettiget til å fortelle vilt fremmede om deres “synder”. Disse folka er jo til og med de fleste av oss Jesus-troende ganske drittlei. (Sitat fra Davids liv | David Åleskjærs blogg.)

For mye fokus på sekundære spørsmål, slik som debatter rundt homofili og helvete. Slike spørsmål bør ikke være kirkesplittende eller gis så mye fokus som er tilfellet pr. dags dato. Det finnes mer sentrale spørsmål her i verden, f. eks. misjon og annen forkynnelse av det sentrale kristne budskapet. Det er vanskelig å kalle seg kristen etter at personer slik som Trump og Hanvold har benyttet seg av kristen- kortet og “ødelagt” det. Jeg vil på ingen måte bli identifisert med slike personer som i sine uttalelser viser lite respekt og nestekjærlighet over for andre som ikke deler deres syn i enkeltsaker. Jesu-disippel, Jesus-tilhenger, Jesus-sympatisør, Jesus-venn eller Jesus-støttespiller er muligens bedre ord å benytte seg av enn begrepet kristen. Jeg aksepterer ikke å bli plassert i kategorien liberal kristen, B-kristen, lunken eller troende som kun tror på det “som klør i øret”. Nådebudskapet er sentralt i min tro, men jeg er likevel ikke en lunken troende som går på kompromiss med det sentrale i kristendommen. Oase: Det kan virke som om det har blitt viktigere å søke spektakulære opplevelser enn sunn åndelig fornyelse. Jeg tror ikke kirka eller Norge generelt lenger trenger den ekstreme karismatikken som Oase pr. dags dato presenterer. Ukritisk hentes ekstreme og omstridte karismatiske forkynnere fra USA som presenterer et budskap med liten Bibelsk dekning. Kristen Koalisjon Norge (KKN) har fram til nå (desember 2016) gått under min “radar”. KKN skal visstnok være en verdibasert folkebevegelse ifølge deres nettside: “Vi søker å mobilisere verdibevisste kristne, samt mennesker med lignende verdier, til engasjement for å bygge Norge på kristen tro og etikk.” Noen sentrale aktører i bevegelsen er Jan-Aage Torp og Finn Jarle Sæle. De er blant annet imot abort og jobber imot barnevernet. De er som forventet opptatt av og uttrykker sin støtte til staten Israel og jødene. De ønsker at kristendommen skal gjennomsyre hele samfunnet, og de kaller mer eller mindre all motstand for forfølgelse. Deres konservative tilnærming får ikke min støtte! Teokrati som styringsform. Prester som ikke aksepterer kvinnelige kollegaer bør få sparken prompte. Å kunne delta på / i samme gudstjeneste og dele nattverd med kvinnelige prestekollegaer (liturgisk fellesskap) bør være en selvfølge. Likeså innordne seg under biskoper som har et annet syn på homofili / samliv enn det de selv har. Fortsettelse av forrige punkt: Jeg forstår godt at “Foreldre i Sogndal vil ikke at Mikael Bruun skal ha konfirmantundervisning for deres barn“. Enkelte sier man må hegne om samvittighetsfriheten, men det må da være måte på! Mangfold og inkludering kan være fint, men en plass må yttergrensen for det akseptable gå. Feighet og skam overfor evangeliet preger enkelte kristne. Vekkelse ønskes, men dette vil neppe oppnås når murer bygges mot dem på utsiden og overfor fremmede. Islam som 100 % fredens og toleransens religion. På den annen side er jeg også skeptisk til dem som har helt berøringsangst for alt som heter muslimer og Islam. Framtiden til Den norske kirke er høyst usikker (splittelser og behov for å tilpasse seg tiden vi lever i samt finansene/økonomien som “fri” kirke). Splittelser som løsningen på alt. Historisk sett virker det som om en god del menigheter og forsamlinger har hatt mangelfulle systemer for å takle uenigheter. I hvert fall har mange menighetssplittelser funnet sted pga. bagatellmessige forhold. Jeg kan ikke fatte og begripe at noen ønsker å støtte sirkuset rundt TV Visjon Norge. Mye av det de sender ut er alt annet enn ærlig og sann kristendom. Alt for mange faller utenfor kristent arbeid. Det kan være nødvendig med et taktskifte i Kristen-Norge for å nå flere. Det nytter ikke å gjøre mer av det samme som allerede gjøres, da dette har vist seg i liten grad å fungere. En ting jeg faktisk tror på: Hvis vi skal tro en rekke studier er religiøse mennesker mindre intelligente enn ikke-troende. Personlig kristen-begrepet sliter jeg selv med å bruke. Det er veldig stigmatiserende og stemplende å bruke dette begrepet. Med en gang man framstår som personlig kristen tillegges man meninger og standpunkter som man ikke nødvendigvis har eller kan stå inne for. Kristendommen (mørkemannstroen) på Sørlandet har jeg ingen sans for. Den ekstreme skepsisen til bioteknologi. USA-president Donald John Trump er neppe personlig utvalgt av Gud til å inneha sitt embete. Jeg tror ikke på at Korona eller andre katastrofer er straffedom sendt fra Gud. Homoterapi bør forbys og ikke tilbys, ferdig snakket! Positive effekter og behovet for noe slikt kan jeg ikke se. Se egen boks om temaet nedenfor.

Homoterapi

Gi nå de homofile / lesbiske (LHBT-personer) ro og fred til å leve ut sin legning og kjærlighet, uten at de blir utsatt for trusler om synd, død, skam og pine fra religiøse / troende (eller andre). Å påberope seg religionsfrihet og/eller ytringsfrihet for å kunne forsvare homoterapien er ikke- gyldig argumentasjon i mine øyne. Man kan ikke få lov til å potensielt ødelegge mennesker gjennom å igangsette skadelige tiltak samtidig som man gjemme seg bak disse frihetsbegrepene (misbruk av begrepene).

Høsten 2019 “raser” debatten rundt homoterapi, konverteringsterapi for homofile, homohelbredelser og andre former for å oppnå seksuell reorientering. Målet med homoterapi og tilsvarende er å endre seksuell legning fra å være homofil til å bli heterofil, hvor bakspeilet ofte er at en religion eller tro mener at homofil seksuell legning er synd / syndig.

Jeg ser ikke behovet eller effekten av slike tiltak, og jeg vil heller la de likekjønnede personene og parene få lov til å leve ut sin naturlige legning og kjærlighet helt fritt uten fordømmelse.

Rett på en ny boks:

Den moderne tids fariseere og skriftlærde

Jeg støtter ikke kristne som lager sine egne regler og fortolkninger av Bibelen. Blant annet er det enkelte kristne som i fullt alvor mener at homofili er en sykdom som man kan bli frisk fra (konverteringsterapi). Dommedag og fortapelsen neste, hvis man ikke blir kvitt “sykdommen”.Homofili og likekjønnet kjærlighet er visstnok synden over alle synder i slike personers øyne. Hold fred, og la den likekjønnede og/eller heterofile kjærligheten få blomstre.

Juni er Pride-måned, noe som er spesielt viktig for LHBT- personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Kjærligheten mellom likekjønnede er verdt en markering.

Blant homofile er det noe høye selvmordsrater. Imidlertid blir det forkastelig forklaringen enkelte kristne klarer å lire av seg: Det hevdes at homofile og lesbiske drikker mer enn andre, og at den høye alkoholbruken fører til selvmord.

Verdt å lese rundt dette temaet:

Heges lille rom: STOPP! Det er nok nå..

Styggedom av en brosjyre, som heldigvis ikke er helt ny / fersk nå lenger:

Homofili.com: Homofili og kristen tro

Enkelte kristne “dommere” er overfokuserte på enkelte områder. Blant annet er noen av dem alt for opptatte av sex, kjønnsorganer, motstand mot porno og hva som skjer i senga i det lukkede rom hjemme hos folk. Slik dyneløfting bør være helt unødvendig, og jeg klarer heller ikke å se at det er verdens undergang om noen har sex utenfor ekteskap, er gjengifte, skilte osv. Det er ingen automatikk i at fortapelsen er neste stasjon, og at seksuelle synder er større og mer alvorlige enn andre såkalte synder.

Noen er veldig opptatt av å frelse andre, da de gjerne ser på ufrelste som syndige og ikke gode nok mennesker som trenger en kraftig omvendelse. Dem som på død og liv skal frelse og omvende alle rundt seg makter ikke alltid å se hvor dømmende de er mot sine medmennesker som skal frelses. Ofte ser de heller ikke sine egne svakheter og sin ufullkommenhet, mens de er veldig så belærende og moraliserende mot andre.

Å få med andre på troens vei er i seg selv OK, men jeg synes ikke alltid at motivene som ligger bak ønsket om å frelse mennesker er helt gode og korrekte (manglende ærlighet). Kanskje er det enkelte superkristne som trenger frelse fra sin forvridde overtro, og fra ultrakonservativt religiøst syndrom.

Slik selektiv Bibel-bruk (dømming av likekjønnet kjærlighet, abort, skilsmisse, sex før ekteskapet, samboerskap, motstand mot kvinnelige forkynnere, Israel-dyrking et “must”, rasisme ok, kritikk mot “Guds salvede” ulovlig osv.) kamuflert som bokstavtro / Bibeltro tilnærming – hvor boka brukes til å “slå andre i hodet med” / dømme med – kan jeg ikke skjønne at såkalte kristne vil drive med. Snakk om å misbruke boka og ilegge enkelte vers fra Bibelen meget snevre egen- fortolkninger. Hersketeknikk og det som verre er benyttes, for å kunne trø på andre og utøve sykelig makt (maktmisbruk)!

Med fare for litt gjentakelser fra det som tidligere har blitt sagt: Kristne er ikke en homogen og ensartet gruppe, og våre preferanser spriker i alle slags tenkelige retninger. Jeg kan ikke støtte opp om:

Israel-fanatisme med sykelig dyrking (avgudsdyrking) av landet / staten. Ekstrem Bibeltroskap. Ekstrem karismatikk. Konservativ kristendom og Oslo Symposium som det eneste saliggjørende. Evangeliet TV Visjon Norge formidler. Er det samme Gud de tror på som meg? Kirkemusikken og lovsangen. Overdrevet skremselspropaganda om endetiden og dommedag. KrF (Kristelig Folkeparti) som det det eneste rette partiet for kristne. Kristne konspirasjonsteorier. Kristenhatet. Kristne bidrar til tider med sine mange avsporinger og uvesentligheter til å skjule Kristus Jesus, samt nåde- og kjærlighetsbudskapet.

Nå har jeg “angrepet” min egen tro, dvs. kristendommen. Mye kunne sikkert også ha vært sagt om liv og lære innenfor Islam (den muslimske lære / religion, muslimer), buddhismen, hinduismen etc. Imidlertid blir dette utenfor mitt interesse- og kompetansefelt.

Mye mer kunne ha vært sagt innenfor dette temaet. Det skjer masse rart med begrunnelse i kristendommen, kristentroen og/eller Bibelen. Ikke alt som har en religiøs begrunnelse kjøpes som god fisk for en person som meg som nok er en kritisk kristen som liker å tenke selv.

Lenker:

blogg.brr.no: Min tro blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom blogg.brr.no: De “frafalne” og “brente” kristne blogg.brr.no: Kristenkritikk blogg.brr.no: Ekstrem karismatikk, skeptisk blogg.brr.no: Nei til TV Visjon Norge! Verdidebatt.no: Ting jeg IKKE tror på (forkortet innlegg av denne bloggartikkelen + litt debatt) Davids liv | David Åleskjærs blogg

Torp-boka har blitt lest Jesussoldaten

Jeg har nå fått lest gjennom boka som omhandler Anders Torp sin oppvekst. Det er en interessant bok som skildrer oppveksten til Anders på en troverdig måte. Oppveksten hans var preget av en ekstrem kristendom og en radikal tro i et skremmende (og usunt) religiøst miljø.

Et sitat fra boka som beskriver hans oppvekst er dette: «Jeg ble født til å være superreligiøs. Barn som meg har ingen religionsfrihet.». En ting boka stiller spørsmålstegn med er barns oppvekstsvilkår i religiøse trossamfunn. Ekstreme miljøer som boka skildrer kan potensielt være skadelig for barns oppvekst. Det er ingen religionsfrihet og mye av oppveksten kan bli styrt av frykt for å feile og å gå fortapt.

Anders Torp vokste opp som sønn til den profilerte pastorfaren Jan-Aage Torp. Menighetene som skildres er Seierskirken (Lillestrøm) og senere Oslokirken (Oslo). Oppvekst i slike isolerte trossamfunn eller lukkede kirkemiljøer gir en ganske annerledes oppvekst enn den barn flest opplever. På mange måter blir en stående på utsiden av storsamfunnet.

Anders opplevde at miljøet mer eller mindre drev med tanke- og følelseskontroll. Han følte på mange måter at han mistet seg selv. Boka det er snakk om har tittelen: “Jesussoldaten, Gutten som skulle vinne landet for Gud” (2016). Den er skrevet av Tonje Egedius og Anders Torp. ISBN 978-82-02-44720-5. Denne artikkelen blir en liten kommentar til det jeg spesielt hengte meg opp i etter å ha lest boka. (Jeg leste boka i papirutgave, men den finnes også som ebok.)

Boka understreker at religionsfrihet er en viktig menneskerettighet. I slike miljøer som boka skildrer er det lite rom for å utøve slik religionsfrihet. Det forventes at man deler den troen som foreldrene har og ellers lever opp til menighetens idealer.

Anders opplevde at miljøet mer eller mindre drev med tanke- og følelseskontroll. Han følte på mange måter at han mistet seg selv. Følelser og drifter ble undertrykt. Saken, dvs. åndelig krigføring og å vinne mennesker for Gud, ble det viktigste. Det var lite rom for tvil og lite rom for å tenke på seg selv.

Han beskriver videre via hovedforfatteren at han stadig levde i frykt for blant annet helvete. Han klarte ikke å leve opp til egnes og andres forventninger, og følte stadig på at han feilet. Synden fikk plass i hans liv, og i de miljøer han tilhørte i oppveksten var det mye snakk om endetid og helvete. Syndens lønn er helvete.

I media har det blitt fokusert på at boka omhandler Anders sine opplevelser med eksorsisme, dvs. demonutdrivelser. Joda, boka omhandler dette, men dette er vel ikke slik jeg ser det en sentral del av boka. Imidlertid viser dette at menigheten og Anders i stor stil drev med demonutdrivelser hvor ekstremt og radikalt miljøet var. Alle avvik fra det “normale” hos et menneske ble tolket som om vedkommende person hadde demoner inni seg.

Et leiropphold i regi av Faderhuset i Danmark beskrives også. Slik det gjengis høres det mer ut som en militærleir eller militærets helvetesuke enn noe som har med kristendom å gjøre. Begrunnelsen for de ekstreme virkemidlene der var visstnok å klargjøre for åndelig krigføring.

Menighetene han vokste opp i har deler av tiden befunnet seg innenfor trosbevegelsen / pinsekarismatisk retning (ekstrem- karismatisk). Der har det gjerne blitt oppfattet som synd å gå til lege hvis man har blitt bedt for. Det er stor vekt på bønn og det åndelige i slike miljøer. Bønn skal løse det meste. Man skal stole på at Gud fikser opp i det meste. Det er mistro mot legestanden og andre myndigheter.

De personer som ikke oppnår helbredelse kan gjerne komme i en troskrise. Tror man ikke korrekt eller nok til at ting skjer? Slike tanker kan være psykisk nedbrytende for dem som ikke oppnår bønnesvar.

Jan-Aage Torp og hans menigheters store protester mot abort og homofili blir skildret i boka. Det er ikke så uvanlig at enkelte kristne miljøer er imot slike ting, men virkemidlene som Jan-Aage & Co benyttet seg av var litt ekstreme. I en periode samarbeidet Torp senior med Børre Knudsen og Ludvig Nessa.

Det er vanskelig å bryte med slike ekstreme religiøse miljøer. Det er smertefullt å måtte forlate alt. Man mister gjerne kontakten med tidligere venner som blir værende igjen på innsiden av miljøet, man kan komme i en identitetskrise etc. Ofte kan man oppleve dårlig samvittighet etter å ha forlatt miljøet, og man kan være redd for å gå fortapt.

Religion og tro kan være fine ting, men dette kan misbrukes. Boka skildrer på en troverdig måte hvordan det kan gå når ting kommer ut av kontroll.

Miljøer som dem boka skildrer kan være skadelig for barns oppvekst. Det er ikke religionsfrihet, og forkynnelsen om endetid og helvete kan være skremmende og truende for mindreårige. Det har vært og er for lite fokus på barns oppvekstsvilkår i ekstreme religiøse miljøer hevdes det i boka. Det er lett å si seg enig i dette. I boka er det trosbevegelsen som skildres, men tilsvarende problemer kan muligens også finnes i andre radikale miljøer.

Myndighetene har i liten grad oversikt over hva som skjer innenfor den enkelte menighet. Normalt sett blir det ikke gjort tilsyn med driften. For å søke statsstøtte må den enkelte menighet dokumentere sin økonomi m. m. i form av regnskapstall og antall medlemmer, men dette blir gjort i form av oversendelse av dokumentasjon og ikke i form av noen fysisk inspeksjon i menigheten.

Enkelte menigheter er ganske lukkede i tillegg, slik at (uformell) informasjonsutveksling mellom menighet og storsamfunn i liten grad finner sted. For egen regning tilføyer jeg at det virker som om en god del av menighetene i karismatisk fløy også er skeptiske til myndigheter, barnevern, psykologer osv.

Registrerer at Torp senior – Jan-Aage Torp / Kristen Koalisjon Norge (KKN) – i enkelte sammenhenger har uttrykt seg negativt mot norsk barnevern. Det er vel pga. blant annet slike som ham at vi virkelig trenger et fungerendebarnevern . Skulle virkelig ha ønsket at barnevernet grep inn overfor den oppveksten Anders ble utsatt for.

Ifølge boka er det 750 tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke her i Norge. Nesten 11 % av landets befolkning er medlemmer i et av disse. Sannsynligvis er det rundt 97 000 barn i disse tros- og livssynssamfunnene, og da slike miljøer ofte opptrer som relativt lukkede miljøer, vet man lite om hvordan barna som vokster opp i disse miljøene har det.

Pr. dags dato framstår Anders Torp som ikke-aktiv i kristne miljøer. Selv kaller han seg agnostiker.

Jeg er selvsagt fullt klar over at boka i hovedsak kun skildrer Anders Torp sitt syn. Faren har ikke ønsket å bidra med sitt syn i boka. Dermed blir det en noe ensidig skildring, men likevel finner jeg boka som balansert og troverdig. Opplevelsene til Anders kan ingen ta fra ham, og det han har opplevd er langt utenfor det akseptable slik jeg ser det.

Boka kan anbefales! Forhåpentligvis kan boka bidra med lærdom slik at andre forsamlinger og menigheter klarer å styre klar fra å bli så ekstreme som de menigheter boka skildrer. Det er også viktig å rette mer fokus mot barns oppvekstsvilkår i lukkede (religiøse) miljøer. Ja til religionsfrihet og sunn kristentro, nei til slik ekstrem tro og religion som boka skildrer. Boka anbefales på det sterkeste, spesielt for dem som har tilknytning til kristne karismatiske miljøer.

Lenker:

blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom => direkte-lenke til avsnittet om Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp blogg.brr.no: Ekstrem karismatikk, skeptisk blogg.brr.no: De “frafalne” og “brente” kristne (også litt om om filmen Disco) anderstorpforteller – personlige beretninger og meninger (Anders Torp) Facebook: Anders Torp – @jesussoldaten – (offentlig person) Vårt Land: Forteller om bruddet med pastorfaren, Oslokirken og demonutdrivelser Solveigs verden: Framleis frelst?

De “frafalne” og “brente” kristne

Menighet

Artikkelens hovedtema: Det finnes en del “brente kristne” (brente barn av Gud) eller “frafalne” etter usunn forkynnelse, ledelse og menighetsliv. Enkelte går på en skikkelig “smell” innenfor organisert menighetsliv og menighetsarbeid, og de velger å forlate sin tidligere forsamling (onde tunger kaller gjerne slike personer for avhoppere eller desertører). Mer skrives om slike ting i fortsettelsen.

En blogg jeg innimellom oppsøker er David Åleskjær sin som rett og slett heter “Davids liv“. På undersiden om bloggen skriver han blant annet: “Jeg har en sterk tro på Jesus, og en tilsvarende sterk avsky for religionen som har blitt lagd i hans navn. Det farger mye av det jeg skriver.” Han tar stadig tak i interessante diskusjoner innenfor kristenlivet. Å besøke hans blogg anbefales!

En gang i år 2012 leste jeg om hans bokprosjekt som skal hete “De 99 og den ene“. Ifølge ham selv er denne boka kraftig forsinket, den har hvilt seg i en skuff og er fortsatt ikke utgitt (blir vel aldri utgitt?). Boka skal ifølge Davids blogg omhandle: “– en bok om de mange som har brent seg på en forkvaklet form for åndelighet, og som derfor ikke lenger er aktive i menighet.” David trekker mars 2016 paralleller mellom sin kommende bok og VGTV-serien “Frelst” av Ruth Helen Gjævert som omhandler tilsvarende tema.

Oppdatering: Diverse saker som har dukket opp i kjølvannet av VGTV-serien blir også omtalt.

Innledning

David har i mars 2016 publisert et innlegg i sin blogg hvor han trekker en parallell mellom sitt bokprosjekt og serien “Frelst” på VGTV. (PS! David har nå slettet dette og andre innlegg, da han nok en gang har hatt en “storrengjøring” i sin blogg med sletting av alle tidligere publiserte innlegg.) Ruth Helen Gjævert står bak TV-serien “Frelst”, og hun har tidligere vært en aktiv “soldat” i Jesus Revolution Army. Etter fire år hadde hun fått nok og brøt ut.

Hun får kritikk for at hun ikke tok sitt personlige oppgjør på “kammerset” istedenfor å gå ut i offentligheten. David sier seg enig med det Stian Kilde Aarebrot har skrevet i VG Meninger (lenke). Der har Stian blant annet skrevet at offentlig religiøs skittentøyvask på TV kan være til hjelp for desillusjonerte disipler. Fritt gjengitt og fortolket: Interne oppgjør innenfor en organisasjon vil ikke nå ut til avhopperne, og private “lukkede” oppgjør pleier ofte å ikke føre fram da ledelsen/menigheten fort “kjører over” offeret.

Jesus Revolution framstilles i TV-serien som et noe sekterisk og hjernevasket karismatisk miljø (tunnelsyn) hvor det tas lite hensyn til deltakernes velvære. Alt fokus rettes mot å tjene Gud og andre ting ignoreres og overses. Det er slettes ikke rart at enkelte går på en smell etter å ha vært med på et slikt krevende opplegg. VGTV sin dokumentar baserer seg på programskaperens opplevelser for over 10 år siden, så mye har nok endret seg til det bedre siden den gang.

David undrer seg videre over om “frafalne” er Norges største menighet?.! Ifølge det han har fått inntrykk av er kirken utenfor kirken stor. De “frafalne” har gjerne beholdt sin tro, men har forlatt menighetslivet etter å ha blitt “brent”. Som kjent “brent barn skyr ilden”, dvs. gjerne menigheten.

Hensikten med David sin kommende bok er ifølge ham selv: “Hensikten er ikke å sladre eller kritisere, men å rekke ut en hånd til de mange som ligger sjelelig forkrøpla i grøftekanten etter at vekkelsens turbo-dampveivalser dura gjennom strøket deres, og oppfordre andre troende til å gjøre det samme.”

Veldig generalisert og forenklet kan man møte to problemstillinger i menighetslivet ifølge David (noe forenklet nedenfor):

Tilskuer til et “show”. Ikke reell deltaker i fellesskapet. Andre begynner å styre ens hverdagsliv på detaljnivå (altfor intimt), på en ekstrem og manipulativ måte som gir lav takhøyde og liten personlig frihet.

Slikt usunt menighetsliv får enkelte til å forlate miljøet de har tilhørt for å redde seg selv.

Alt tyder på at det finnes mange brente sjeler etter usunt menighetsliv. Ifølge David har han mottatt masse henvendelser (flere hundre) fra brente kristne i en lang rekke ulike menigheter og miljøer. Også mange kristne innenfor menighetslivet har kontaktet ham da de er redde for at han skal grave i “gammel møkk”.

En “åndelig” hersketeknikk i forbindelse med temaet i denne artikkelen er bønn. Bønn kan selvsagt være en god kommunikasjonskanal mellom Gud og oss mennesker, men den kan også misbrukes. Formuleringer slik som “jeg skal be for deg” høres fint og flott ut, men betyr ofte i praksis at “dette er ikke mitt problem, håper du finner ut av DINE problemer som ikke angår meg”. Egne refleksjoner

Bål og kors

Det virker som om David tror at det verste skjedde på 1990- tallet og at alt er meget mye bedre nå i dag. Dette gjelder helt sikkert som sannhet for de miljøer han kjenner til. Det som skremmer meg (litt) er å se at enkelte lutherske miljøer (f. eks. IMI i Stavanger og til dels Oase) nå lar seg tiltrekke av tvilsomme forkynnere, karismatiske strømninger og teologi fra USA m. m. Noe av den usunne forkynnelsen fra trosbevegelsen har også funnet sin vei inn i etablerte pinsemenigheter. Og ellers lever “sirkus Hanvold” og TV Visjon Norge i beste velgående.

Mange vil nok ikke kjenne seg igjen i kritikken av Jesus Revolution. Imidlertid låner jeg følgende sitat fra Facebook: “Det nytter ikke at mange hadde det fint, når det ligger så mange lik langs veien!” Sannsynligvis er det som blir skildret ikke særegent for Jesus Revolution, da det finnes brente kristne fra mange ulike organisasjoner og leirer. Spesielt utsatt er nok organisasjoner der ungdom ogung/uerfaren ledelse har vært involvert, og hvor ungdommen har deltatt med sitt ungdommelige overmot. Ledelsen har ofte ikke beskyttet “soldatene” sine godt nok mot å begå feiltrinn eller å brenne seg ut. Noen ganger skulle kristne (ungdoms)organisasjoner vært flinkere til å hente inn sekulære prinsipper for god ledelse for å unngå overtramp.

Ganske mange vil takle helt ok det harde kjøret som finner sted i enkelte overivrige kristne misjonerende organisasjoner. Problemet er de “sarte sjelene” som opplever opplegget for hardt, og som støtt og stadig føler at de feiler og kommer til kort (er ikke gode nok i tjenesten). Det er en fare for å miste seg selv og gå på en smell underveis i strevet etter å prestere overfor Gud og ledelsen. Dårlig ledelse som tillater maktmisbruk gjør ikke akkurat situasjonen bedre.

Ikke alle “brente barn” / “brente kristne” blir nødvendigvis frafalne. En del beholder troen, menuten å være menighetsaktive. De som beholder troen blir gjerne “passive” kristne med sitt medlemskap i “sofamenigheten”/”sofakirken”. For enkelte kan dette å være kristen uten å være aktiv i menighetssammenheng være den beste måten å beholde troen på. Menigheter kan i enkelte tilfeller bli mer nedbrytende enn trosstyrkende hvis de usunne kreftene har fått overtaket i forsamlingen. (Jf. min artikkel i PDF- format om “Hvordan overleve som kristen i usunne menigheter?”.) Hva er i det hele tattvitsen med enkelte usunne menigheter, og trenger man slike menigheter i det hele tatt?

De som velger å forlate et organisert menighetsliv / menighetsmiljø er ikke nødvendigvis forrædere, ondsinnede avhoppere eller Judaser. Det er ikke en gang sikkert at de er frafalne fra den kristne troen. De forlater ofte sitt tidligere liv for å verne seg selv og sine mot usunn påvirkning og tendenser.

Kritikk mot ledelsen eller menigheten likestilles av enkelte med ulydighet mot Gud. Personer – varslere – som stiller spørsmål kan bli beskyldt for å representere en kritisk ånd eller å være satans / djevelens sendebud / medarbeider. Snakk om å snu ting på hodet!Lederne og ledelsen er ikke ufeilbarlige, og det må absolutt være lov for “fotfolket” å komme med innspill og korrekser.

Innimellom lurer jeg på om organisering og opprettelse av menigheter og tilsvarende forsamlinger er djevelens verk. I enkelte tilfeller blir menigheten/forsamlingen et sted for makt og kontroll over andre. Det benytteshersketeknikker , maktmisbruk og åndelige overgrep for å kontrollere og underkue medlemmene.

Psykisk vold og destruktiv kristendom mot barn i “Guds” navn kan i en del tilfeller være straffbart. Imidlertid er det vel sjeldent at noen “orker” å bringe inn slike saker for domstolene. Det er meget krevende og belastende å stå fram som varsler. De fleste overgrep av denne typen forblir i det skjulte.

Barn og unge kan oppleve usunn kristendom som etpsykisk terrorregime, der demoner, dommedag, syndens lønn og helvete lurer bak enhver dør. Enkelte voksne ender opp med en fundamentalistisk religion – gjerne kristen fundamentalisme – som de igjen “sprer” til sine barn. Voksnes religiøse tyranni som tvinges på barn er og blir en uting. Man skal ikke bli utsatt for slikmanipulering som barn. En sunn religionsformidling er ok, men ikke når det blir tvang og trusler inni bildet.

En ting like jeg fra 3. episode av Frelst og det Islam Nets leder Fahad QureshiIslam sa var at i deres sammenhenger var det gud som var det sentrale og ikke den enkelte forkynner. Menneske-/personfokuset på ledere og forkynnere er visstnok ikke så stort hos dem. Det skulle kristne bevegelser ha lært av. Alt for masse makt og anseelse gis til tvilsomme oppkomlinger av noen forkynnere, predikanter og pastorer. Enkelte kristenledere blir nesten dyrket som en konge eller popstjerne selv om de bare er vanlige mennesker med sine feil, mangler og egenskaper. Lite som minner om å innta en ydmyk tjeners skikkelse, og slettes ikke alle av dem som er noen gode forbilder.

Selvsagt skal man ta vare på, være glad i og i en viss grad forsvare og beskytte sine ledere. Imidlertid har dette gått alt for langt i enkelte forsamlinger. Lederne er ikke småguder som må bli dyrket og vernet for kritikk når de driver med uheldig maktutøvelse. Grenseoverskridende adferd som fotfolket blir utsatt for fra ledelsen bør det være nulltoleranse for.

Nei takk til kristenledere som blander seg dypt inn i den enkeltes privatliv. Mye av irettesettingen, disiplineringen og korrigeringen de framviser er helt uønsket slik jeg ser det. En del av lederne er definitivt grepet av maktsyken, de liker å manipulere og de driver med hersketeknikker. De er enkelt og greit herskesyke maktmennesker med sin egen personlige agenda, som slettes ikke alltid er samsvar med Guds planer. Modige varslere som står fram er ikke del av “fiendens strategi” (djevelen, satan), og varslerne og varslene fortjener å bli hørt på og å bli tatt på alvor, med et eller flere konkrete tiltak.

Jeg skrev følgende kommentar tilSolveigs artikkel med tittelen “Framleis frelst?”:

Bra skrevet! I utgangspunktet skal en menighet fungere som et kraftsenter hvor man kan hente påfyll og inspirasjon. Imidlertid kan like godt menighetslivet bli nedbrytende og destruktivt. For å beholde troen er det i enkelte tilfeller vel så smart å stå på utsiden av menighetslivet enn å være del av en usunn menighet og forkynnelse. Menighetsliv bør ikke bidra til at man mister seg selv eller blir tvunget inn i ting som en ikke kan stå inne for.

Å åndeliggjøre “alt”, bevisst eller ubevisst benytte seg av maktmisbruk og demonisere dem som måtte være uenige med ledelsen er farlige tendenser. Det kan også bli alt for mye av søking etter nye impulser og opplevelser, hvor man til slutt er så opptatt av nye opplevelser at det ikke blir rom for kritiske vurderinger. Ikke alt som kalles “åndelig” er i henhold til Bibelen.

I tillegg til de store oppgjørene finnes det selvsagt alltid menighetsshoppere og/eller menighetshoppere, som bytter menighet etter hvor det er “kuleste” å gå. Det er IKKE disse jeg skriver om i denne artikkelen! Jeg er opptatt av dem som går gjennom et påkrevd og naturlig opprør som fører til at de forlater organisert menighetsliv etter å ha blitt et brent (Guds) barn.

Oppdatering

I mange kristne miljøer virker det som om det er lite populært med konstruktiv kritikk av “Guds virksomhet”. Det er ikke rom for følelsene til de som har opplevd overtramp eller blitt såret i kristen virksomhet. Kritikernes følelser og opplevelser blir underkjente da de avviker fra ledelsens og flertallets syn. Empati med de som har blitt utsatt for åndelige overgrep er det ikke rom for.

I Vårt Land skriver spaltist Rut Helen Gjævert i desember 2016 litt oppfølgende om sin VGTV-dokumentar “Frelst“. Hun skriver blant annet om smellen hun opplevde mot slutten av sin tid som soldat i “Jesus Revolution Army”:

Følelsen av: “Jeg var ikke lenger god nok for Gud.” da “Budskapet hadde ingenting å tilby meg så snart jeg ikke var sterk, heltemodig eller lydig.” Problem: Pekefinger og moralisme. Hun hevder at det må være rom for og debatt rundt “…vanlige menneskers kamp med sin tro”. Og som en liten konklusjon: “Kristendommen er ikke en religion for de spesielt utvalgte, men det er heller ingen religion for de spesielt hellige eller rene.” Oppfordring: Vær menneske! (“Når Gud selv kunne bli menneske, kan vel du og jeg tillate oss å være det.”)

I kjølvannet av VGTV-serien “Frelst” Ruth Helen Gjævert har det oppstått flere interessante diskusjoner rundt tematikken. Boklanseringen til Anders Torp (“Jesussoldaten – Gutten som skulle vinne landet for Gud”, ført i pennen av Tonje Egedius) er interessant, og Anders var også med i en av episodene til TV-serien “Frelst” og i et debattprogram på NRK med sin far som motdebattant. (Jan-Aage Torp framstår slik som jeg ser det som en stakkarslig, men likevel sleip klovn. Han er “flink” til å gå inn i offerrollen.)

I boka forteller han om sitt brudd med Oslokirken / Seierskirken og pastorfaren Jan-Aage Torp. Han tar sterk avstand fra de usunne miljøene, usunn tro, demonutdrivelser og en sterk fokus på Helvete-tro. Ifølge Anders kan et trossamfunn bli skadelig dersom det hevder å ha monopol på sannheten, og at det ikke er rom for spørsmål og kritisk tenkning. Han regner seg ikke som en kristen i dag.

Hr. Hanvold, gründeren bak TV Visjon Norge, er seg selv lik. Han har ikke sansen for slike avsløringer som den til Anders Torp. Hans nye kraftuttrykk er visstnok at slike kritikere er “human-fundamentalistene” i samfunnet.

To kjente personligheter fra den karismatiske leir og lovsangsmiljøet på 1990-tallet (+/-) har også kastet seg inn i debatten. Bjørn Aslaksen skriver på i sitt innlegg på Verdidebatt.no blant annet følgende: “Jeg er blitt tilpasningsudyktig hva menighet angår.” Han følte seg til slutt fanget i sekteriske og frihetsberøvende miljøer, og er ikke lengre en del av slike miljøer og menighetsliv. En “skade” han har pådratt seg er å bli overfølsomme og kritiske til menigheter. Per Søetorp skriver i fortsettelsen følgende: “Jeg kjenner jeg er godt forsynt og klarer meg utmerket for tiden med å være godtatt av Han i Øverste Etasjen – om jeg ikke skal løpe r….. av meg for å tilfredsstille bakkemannskapet også.” Sistnevnte “lanserer” også på spøk DUF, en forkortelse for “De Utgåttes Felleskap”.

Per Søetorp har også skrevet et innlegg med tittelen “De 99 og den ene”. Han tar utgangspunkt i Bibelfortellingen om de 100 sauene, der gjeteren/hyrden forlater de 99 for å lete etter den ene som har kommet seg bort. Blant annet hevder han følgende om mange kristne og kristne forsamlinger: «..dritdårlige på å møte frittalende enkeltmennesker med empati og respekt..». Jeg tenker selv at frittalende enkeltmennesker eller uromomenter gjerne blir ignorert, latterliggjort eller frosset ut, noe som står i grell kontrast til Bibelens budskap.

Registrerer at Stephan Christiansen, tidligere leder av Jesus Revolution Army, endelig har kommet på banen med et tilsvar på den kritikken som ble stilt mot organisasjonen i TV-serien frelst. Imidlertid ser jeg ingen grunn til å legge inn lenke til eller å omtale hans svar, da det bare består av en haug med dårlige unnskyldninger og ingen vilje til å ta et skikkelig oppgjør eller å be om unnskyldning. Litt bedre det han kom med i 2021 (se Vårt Land-lenke i slutten av denne artikkelen).

Det ser ut for å være vanskelig for menighetsledere å ta innover seg at de i sin iver for den “gode” sak har kjørt over enkeltpersoner. Enkelte har mer eller mindre mistet seg selv og kun blitt brikker eller statister i ledelsens misjonsmål. Kommunikasjonen mellom enkelte på grasroten og ledelsen fungerer ikke, jf. kommunikasjonsmodellen.

Noen kristenledere vil ta fra enkeltpersoners eiendomsretten til sine negative opplevelser med religiøse miljøer, samt deres muligheter fra å delta i det offentlige ordskiftet med sine erfaringer som ballast. Fy skam til slike ledere. Videre er det feigt av dem å komme med trusler, kritikk og motsigelser mot dem som har blitt “brent”. Jeg må også si meg STERKT UENIG med det Sten Sørensen og Jan Inge Jenssen hevder i Dagen. De skriver blant annet følgende: “At kirken er Kristi kropp betyr videre at deltakelse i kirken ikke er valgfritt. Når vi blir Guds barn er det en selvfølge at vi blir en aktiv del av Kristi kropp. Det er en selvmotsigelse å si ja til Jesus og nei til kirken. Hode og kropp hører sammen og som Guds barn er det helt nødvendig å koples til kroppen Hans på jorda.” For min del vil jeg heller stå på utsiden av menighetslivet og beholde troen, enn å være del av usunne menigheter som både ødelegger troen og meg som person. Ja til Jesus, nei til den organiserte kirken og menigheten sier nå jeg!

Mantraet om at alle trenger et fellesskap eller menighet gjentas av evangelist Viggo Klausen. I teorien er jeg enig at en forsamling kan være OK som en kraftstasjon (trosstyrkende) for kristenlivet. Imidlertid hender det innimellom at menighetene ikke fungerer som de skal. Noen ganger er det beste å stå på utsiden av menighetslivet for å ikke miste seg selv, styre klar av usunn forkynnelse og for å unngå å bli herset med. Ikke alle bor heller slik til at det «bare» er å oppsøke en annen menighet (bygder og små byer har ofte ikke noe stort utvalg).

Henter fra Solveig Johanne Grønstøl sin blogg (innlegg ikke lenger tilgjengelig) to sitater fra det hun har opplevd med sprø forkynnelse fra predikant: “Det er ein grunn til at pastoren kan vite meir om Guds vilje.” og “Hyrdar går på to bein, medan sauene går på fire.” Altså: Underforstått at pastoren/predikanten innehar den eneste rette sannhet, og menighetens medlemmer må innordne seg etter vedkommendes ord. Pastoren ser gjerne på seg selv som innsatt av Gud selv, og at de vet mer om Guds vilje enn folk flest. Dette kombinert med eldsteråd som sitter på mer eller mindre livstid og lite rom for demokrati gjør katastrofen til et faktum. Det ender fort med maktmisbruk og dårlig lederskap, som igjen kan medføre overkjørte og brente kristne. Etter VGTV-serien og Anders Torp-boka har virkelig snøballen begynt å rulle. Flere historier fra andre sammenhenger har kommet fram i lyset. Blant annet har det blitt rettet lys mot uheldige episoder innenfor Ungdom i Oppdrag. Vel fortjent ble Rut Helen Gjævert tildelt Petter Dass-prisen 2016. Hun var på mange måter den som åpnet opp for fokus mot usunn ledelse og lederskap.

En annen sak som har kommet opp erforholdene i Sentermenigheten i Asker. Noen stikkord rundt galskapen som har funnet sted i denne menigheten: Hjernevasking, sekterisk tenkning, psykiske og åndelige overgrep, sterk indre kontroll, maktmisbruk og angiveri, liten personlig frihet, frykt for represalier og utfrysning, usunt lederskap med noen få lederpersoner som har fått alt for mye makt og trusler om å forlate guds plan hvis kritikk stilles. Et skikkelig oppgjør med galskapen har ikke funnet sted før nå, selv om noen modige personer allerede i blant annet år 2005 stod fram med sine historier.

Sannhetens Ord Bibelsenter i Røyken kommune (SOB), Buskerud, har også havnet i medielyset til avisen Dagen. Menigheten blir blant annet beskyldt for å splitte familier, detaljkontroll over sine medlemmer, sterk ledelse med tendenser til maktmisbruk og diverse andre sekteriske tendenser. Fra et innlegg på DagensDebatt.no med tittelen “Derfor roper vi varsko” skrevet av Leif Wellerop og Kari Holmås har jeg “lånt” to sitater rundt denne saken:

“Så lenge man stryker menigheten med hårene og ikke reiser kritiske spørsmål, ser man ikke noe annet enn dette gode.” “Det er alvorlig når kristne ledere ikke erkjenner at ondskap kan få makt midt i Guds menighet. Avhoppere og pårørende har skremmende like historier som vitner om maktbruk, usunn åndelighet, løgner og splittelse av familier. Samtidig ser vi et SOB-lederskap som konsekvent nekter å la seg korrigere eller ta ansvar for egne feil. Det er denne ondskapen vi har sett og advarer mot.”

Et bra innlegg skrevet på Verdidebatt har tittelen “Tørsten etter det beste” og er forfattet av Terje Hegertun. Han tar opp til debatt noen uheldige sider med trosbevegelsen/karismatiske miljøer. Han nevner uheldige momenter slik som nåde som blir erstattet av sosial kontroll, bruk av religiøs makt og misbruk av karismatiske nådegaver. Det har i enkelte sammenhenger blitt krevd absolutt lydighet mot lederen i stedet for å åpne opp for medinnflytelse.

I starten av 2019 har det kommet fram i dagen et tyvetalls varslinger mot hovedpastor iHillsong Norway – Jostein Krogedal. Han beskyldes for å skape en fryktkultur og for bruk av diverse stygge hersketeknikker. Flere medarbeidere har blitt sykemeldt av hans lederstil. Hvis det ikke tas sterke grep kan det også innenfor Hillsong i Norge bli en del brente kristne eller brente Guds barn.

Anders Torp har blitt nevnt. Søsteren – Christine Josephine Andreassen – har også vært ute i offentligheten med sin historie. Hun har blant annet fortalt at hun ville dø for Jesus som 11-åring, og at hun etter hvert hatet den guden hun vokste opp med. Hun har opplevd ekstreme ting i kristentroens navn i sin oppvekst. På tross av alt dette skal hun bli prest i Den norske kirke. Tenker at hun blir en tipp-topp prest med sin bagasje og ballast fra oppveksten, og kjempebra at hun ikke tar avstand fra troen eller ble mer “brent” av alt det usunne hun har opplevd.

Jeg innledet med å nevne David Åleskjær. Sommeren/høsten 2016 har han publisert et nytt innlegg i sin blogg med tittelen “Sak og person” (innlegg ikke lenger tilgjengelig). Han er i dette innlegget opptatt av autoritært lederskap i kristne (karismatiske) organisasjoner og hva som kan gjøres for å unngå problemet. Han skriver blant annet: “…kristne har blitt for opptatt av karismatiske personligheter framfor sak. Og med sak mener jeg da det enkle evangeliet.” “Tenk hvor liten plass det hadde blitt til maktmennesker i menigheten, dersom vi alle hadde det evangeliske perspektivet at saken er viktigere enn oss alle – samtidig som vi vet at selve saken handler om nettopp hvor viktige vi ALLE er i egenskap av å være Guds egne barn!” “Med en slik grunntanke fjerner du ethvert våpen både fra Anklageren (Satan) og manipulerende predikanter.”

Å være mer opptatt av saken (evangelieforkynnelsen) i stedet for personen høres ut som en grei ide. Imidlertid vil jeg nok tro at forkynnere og ledere som utøver uheldig maktmisbruk selv vil mene at de er ledet av ånden og gjør sine ting på vegne av Gud. Som svar på David sitt innlegg skrev jeg følgende kommentar:

I utgangspunktet er jeg enig i det du skriver, David. Imidlertid vil jeg anta at religiøse ledere på ville veier neppe har selvinnsikt til å se og forstå at det de gjør er feil. De klarer neppe å se at de mer eller mindre kun tjener seg selv alene og ikke saken.

Personer som driver med utstrakt autoritær lederstil og hersketeknikker kan vel ofte anses som syke (psykisk). Noen har muligens psykopatiske trekk og vil med 100 % overbevisning tro at det de holder på med er Guds vilje.

Å være fokusert på saken er en god ting. Likevel kan personlige forhold nok likevel klare å blande seg inn selv om lederen lever aldri så åndelig og «snakker» ofte med Gud.

I praksis er nok ikke skillet eller grensene mellom saken og personen alltid like lett å håndheve. Det som vi vanlige lekfolk burde ha vært flinkere til er å stille konstruktive kritiske spørsmål og ikke la oss blindt lede av dårlige ledere.

Selv vil jeg hevde at kristne organisasjoner og miljøer er et paradis for maktmisbruk og hersketeknikker. Det er dårlig med systemer (rutiner og tilsyn) for å stoppe slik aktivitet og den åndelige dimensjonen + Saken kompliserer bildet. Det er ikke videre lett å si imot en leder som mener å ha fått et budskap direkte fra Gud.

Forresten er bloggen “Bygge mennesker” til Sjur Jansen interessant. Han skriver om hvordan de første kristne møttes, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger. Det han skriver om møteform blant de første kristne står i grell kontrast til dagens situasjon. Hvordan har vi klart å komme fram til dagens situasjon hvor alle menigheter framstår som strenge hierarkier med utstrakte byråkratiske strukturer? Hierarkioppbygningen hvor ledelsen er rene pavemakta som ikke kan motsies er jo den rene gavepakken til maktsyke ledere som vil herse med sin menighet og utøve maktmisbruk.

Enkelthistoriene til brente barn og deres opplevelser kan ingen ta ifra dem. Det er deres opplevelse av en situasjon hvor de ikke passet inn i menigheten de tilhørte. Personer som benekter at slike ting kan ha funnet sted pga. de selv aldri har opplevd slike ting er det mindre interessant å høre på. Deres maktspråk og maktbruk for å dysse ned problemene bør ikke vinne fram.

Enkelte liker ikke at avisene og journalistene “grafser rundt” og kommer med kritikk av menigheter og “Guds folk”, og spesielt misliker enkelte at denne kritikken kommer fra de kristne avisene Vårt Land og/eller Dagen. Selv mener jeg at det er bra at uheldige sider og kritikkverdige forhold med menighetene kommer fram i lyset. Både menighetene og lederne (pastorer etc.) bør tåle og akseptere mediedekningen. Det er et offentlig anliggende og ikke et indre anliggende når menighetslivet kommer ut av kontroll og blir usunt.

Det heter seg at “brent barn skyr ilden“. Ikke rart at mange av dem som har gått på en smell i tros- og menighetsliv velger å trekke seg bort fra de kristne forsamlingene. Hvem ønsker vel å gå på en ny potensiell smell? Man lærer av tidligere feil og prøver å styre unna muligheten for en ny fiasko. Det kan være bedre å leve på utsiden av menighetens “trygge” rammer enn å tilhøre et usunt fellesskap som tapper en for krefter og energi.

“Alle” driver nå med rydde- og forsoningsarbeid i forbindelse med “brente barn” (+/- år 2016, glemt nå!). Imidlertid kan det diskuteres om enkelte pinseledere som bidrar i ryddeprosessen er egnet for det. Enkelte har nok hentet litt vel mye inspirasjon fra ekstrem karismatisk forkynnelse og kan neppe bidra med “jordnær” opprydding. Som det står i et innlegg på Verdidebatt.no: “Er apostelblendede pinseledere egnet som “sjauere” i årets rydde- og forsoningsprosesser i Pinsebevegelsen?”

Kristent Nettverk / Kristent Fellesskap

En organisasjon eller et nettverk som har gått meg hus forbi (under min kritiske radar) i mange år er konstellasjonen Kristent Nettverk / Kristent Fellesskap. I forbindelse med at jeg dumpet over en artikkel på Verdidebatt.no (lenke) har jeg sett litt på hva de står for. I deres kjølvann er det også en del brente barn, spesielt knyttet opp mot Bergensområdet (basert på informasjon fra nettet, og da spesielt fra Verdidebatt.no).

De ser på seg selv som et norsk misjonsarbeid. Nettverket ble offisielt startet/registrert i 1998, men har en forhistorie tilbake til 1980-tallet. De befinner seg innenfor den karismatiske frimenighetsleiren.

Nettverket består blant annet av en del løst tilknyttede menigheter spredt utover landet som ofte har “Kristent Fellesskap” som del av sitt forsamlingsnavn / menighetsnavn. I tillegg driver de Bibelskole (Bergen Bibelskole og FOLK Bibelskole), blad (Bladet Folk), arrangerer sommerfestival (Lys og salt) og misjonsarbeid.

I artikkelen fra deres hjemmesiden med tittelen “Visjon- oppdrag-verdier” (ikke lenger tilgjengelig på nettet) reagerer jeg spesielt på følgende utsagn:

“Alle kristne må finne sin plass i det kristne paktsfellesskapet og tilhøre en lokal forsamling og underordne seg et lederskap.” “Lederansvaret i det kristne fellesskapet ligger hos et fellesskap av eldste som er utrustet av Den hellige ånd og er innsatt av apostler.” “Vi vil underordne oss under hverandre og lederne våre og gi dem den æren de fortjener.” “Mannen er hode og frelser for familien, …”

Litt av det de står for framgår av undersiden “Om oss”, men her har slike problematiske formuleringer som dem nevnt ovenfor ikke blitt tatt med.

Underordningstanken deres liker jeg svært dårlig, både når det gjelder at man som kristen skal la seg blindt underordne et lederskap og at kvinner skal la seg underordne mannen. Her er det stort potensiale for maktmisbruk. Personlig vil jeg heller stå uten menighetstilhørighet enn på død og liv tilhøre f. eks. en usunn menighet. Mener de også at deres lederskap mer eller mindre er direkte innsatt av Gud i egen person? Det er neppe rom for kritiske spørsmål i deres sammenhenger?

Selv antar jeg at de vil begrunne sine verdier og valg med Bibeltroskap.

Fra tidligere nevnte innlegg på Verdidebatt.no virker det som om ledere i nettverket har en veldig stor autoritet. Det er naturlig å søke lederes råd og velsignelse i en rekke ulike situasjoner. Åndelig autoritet og lydighet er sentrale verdier, og eventuelle opprør og opprørstanker kommer fra Satan. Til tider har deres Bibelskole også drevet med “vurdering av åndelig modenhet”. Åndeliggjøring av “alt” er jeg dypt skeptisk til.

Som i en del andre karismatiske bevegelser vektlegges profetiske ord og kunnskapsord. Profetier om vekkelse og helbredelse framsettes. Det stilles også høye forventninger til deres medlemmer og deres innsats for den gode sak. En slik forkynnelse kan være god grobunn for skuffelser i livet og etterfølgende brent kristen-“syndrom”.

Tidligere har nettverket blitt beskyldt for å drive med kvinneundertrykkelse, fysisk tukt mot barn og forkynnelse av erstatningsteologi (Israel). Jeg skal være forsiktig med å si at alt dette gjelder pr. dags dato.

Det viser seg at det faktisk ikke er lang fysisk vei til nærmeste fellesskap for min del. Fisken Kristne Fellesskap (nettside sist oppdatert i 2010!) i Måløy er del av Kristent Nettverk. Fra Flatraket til Måløy er det ca. 16 km med kjøring. Imidlertid frister ikke nettverkets teologi meg, så jeg kommer neppe til å oppsøke denne menigheten. Dessuten viser menigheten lite igjen i lokalsamfunnet. De må nok være noe innesluttede i sin drift og i liten grad misjonerende i sitt lokalsamfunn.

Behandlingen av og dømmingen av homofile og lesbiske (LHBTIQ) til “død og pine” kan medføre “brente barn”. Slettes ikke noen fin behandling enkelte miljøer gir personer som er født med en legning som innebærer at de vil leve i forhold med likekjønnet kjærlighet. Etterdønninger

I etterkant av Frelst-dokumentaren har tilsvarende saker kommet på dagordenen også i andre menigheter. Noen av disse sakene har allerede blitt nevnt i denne artikkelen. Det har også vært en runde med begrunnet kritikk mot TV Visjon Norge og Hanvold, etter at NRK Brennpunkt rettet søkelyset mot forkynnelsen og økonomien/driften til nevnte TV-kanal. Mange ekstrem-karismatiske forkynnere med “rare” budskap har også besøkt kanalen.

(Avsporing: Spesielt mye rart ser ut til å finne sted på Østlandet og i menighetene der. Bra jeg bor langt borte fra denne delen av landet. Også enkelte rare innslag på Sørlandet.)

På den annen side har enkelte sentrale aktører tatt til motmæle og rettet kritikk mot det kritiske søkelyset. Medier slik som Vårt Land, Dagen og NRK har blitt beskyldt for å drive med “kristenforfølgelse”. Det er visstnok ikke lov til å rette konstruktiv og berettiget kritikk mot kristne ledere og pastorer. Salme 105, 15 med ordlyden “Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!” tas av enkelte veldig bokstavelig. (Dagens kristenledere kan vel neppe regnes som noen store profeter uansett.)

Jan-Aage Torp er en av dem som har uttrykt skepsis mot at media retter søkelyset mot usunn ledelse, brente barn osv. En annen som har uttrykt noe liknende er Kåre Skuland, pastor i Jesus Church. Sten Sørensen, styreleder og redaktør i Troens Bevis, liker tydeligvis heller ikke negativt fokus. Han advarer mot det han kaller “negative meninger” og “negative ord” og det nesten ut som om han helst vil pålegge enkelte munnkurv. Det karismatiske kameraderiet lever videre.

Aviser og andre massemedier blir beskyldt for å drive med kristenforfølgelse og for å sette kristne ledere i gapestokken. Tullete maktspråk av typen “Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen” framsettes. Sentrale kristne lederskikkelser skal visstnok i større grad enn andre beskyttes mot berettiget kritikk og kritiske spørsmål. Sentrale kristenledere forsvarer hverandre (“Gutteklubben Grei”), og de virker svært redde for å tape ansikt og anseelse i sine miljøer.

Hvorfor er enkelte pastorer og kristenledere så redd for fokus på usunn menighetsledelse? Hva driver slike ledere selv med? Hva slags aktiviteter og lik i skapet har de som ikke tåler dagens og offentlighetens lys? Hva er de redde for?

Kristen virksomhet og ledelse MÅ tåle dagens lys! Usunt lederskap må avdekkes og tiltak må settes inn. Kollektivt kan vi lære av tidligere feil. I slike saker det er snakk om med usunn forkynnelse og ledelse er det mennesker som blir kritisert og IKKE Gud. Ledere i næringslivet blir ofte målt og vurdert/evaluert. Hvorfor skal dette være annerledes i kristne menigheter?

Litt mer ydmykhet og å innta en tjenerholdning kunne ha vært ønskelig av enkelte kristenledere. Ledere må kunne legge seg flate, vise empati og ikke gå i forsvar når kritikkverdige forhold kommer for dagen. Kun på denne måten – gjennom oppgjør med det galne – kan tillit bygges opp.

Kristent lederskap

Et knasende bra innlegg hos Dagen juli 2019 er dette:

Dagensdebatt (Elisabeth Kleppe), kristent lederskap: Sett fra utsiden – versjon 2: Svar fra en desertør

På hovedsiden stod det omtalt ca. slik: Skal vi slutte å kritisere kristne ledere og hverandre pga. Sakens skyld?

Jeg gjengir nedenfor en del momenter og argumenter fra innlegget, men noe fritt omskrevet og omformulert av meg: Forfatteren av innlegget har for lengst forlatt sitt menighetsmiljø. Det er ingen lettvint løsning å forlate et kristent fellesskap. Dette kan medføre at man mister kontakten med venner og bekjente, og man kan oppleve tap av sosialt liv, livsretning, kollektiv visjon og tryggheten fra gruppa. Noen grunner til oppbrudd kan være destruktivt lederskap og en usunn kultur. Stephan Christiansen og hennes erfaringer med ham nevnes også i innlegget. Etter høyt aktivitetsnivå i karismatisk menighetsliv opplevde hun som skriver innlegget mer eller mindre en eksistensiell krise, exit fra menighetslivet som det eneste naturlige og hun var utbrent og deprimert.

Noen spørsmålsstillinger som kan stilles rundt usunt kristent lederskap:

Kan man ikke kritisere ledere, ledelse og medlemmers oppførsel pga. sakens skyld? Skal et større mål for øyet medføre at man ser gjennom fingrene med alvorlige overgrep og overtramp? Skal vi godta at selvmord, selvmordsforsøk, angst, depresjon og uro følger i kjølvannet av usunn forkynnelse og ledelse? Har tap av selvrespekt, trygghet, tillit og knuste drømmer ingen betydning? Skal man finne seg i fryktkultur, overtramp og eventuelt overgrep? Hvorfor blir avhoppere sett på som desertører?

Selvsagt skal man IKKE bare stilletiende akseptere tingenes tilstand nevnt ovenfor. Det man kan og bør gjøre er:

Framsnakke folk som tør å være kritiske mot ledelsen, forkynnelsen og fellesskapet, og på den måten skiller seg fra gruppens konsensus. Avhoppere samt fagfolk på utsiden, f. eks. psykologer, kan være til god hjelp. Ofte er det vanskelig å få til en offentlig dialog med de dårlige lederne. Her bør lederne forbedre seg. Kritikere ønsker at negative opplevelser skal bli anerkjent og tatt på alvor. Lederne bør tørre å være litt selvkritiske til sin egen person og innsats. Som oftest ønsker ikke kritikerne lederne noe ondt eller at de skal reise til dit pepperen gror.

Masse bra tanker direkte og indirekte i hennes innlegg! Jeg fikk i hvert fall mye å tenke på!

Innlegget er et svar på et “virkelighetsfjernt” og ubalansert innlegg skrevet i april 2019 av Eivind Aadland. Med den holdning og tankesett vedkommende framsetter er det lenge til det blir slutt på episoder med “brente kristne”.

Hun har også skrevet om den samme tematikken i en Bergensavis mai 2020:

Bergens Tidende debattinnlegg (Elisabeth Kleppe): Eg skammar meg ikkje lenger over den unge bibelskuleeleven som ville forandre verda | Eg er stolt av at eg var modig nok til å bryte ut

Gjengir avslutningen som på mange måter oppsummerer hennes status eller situasjon pr. nå:

“Frå tid til anna blir eg kontakta av menneske som er bekymra for trua mi, og vil at eg skal gi den kristne forsamlinga ein ny sjanse. Svaret er alltid det same: Takk for omsorga, men fridomen min får du aldri.” Friheten er det absolutt viktig og verdt å bevare – både for henne og for oss andre!

Hans Eskil Vigdel har på sin side skrevet et bra innlegg innenfor samme tematikk med tittelen “Ny standard for en ny generasjon ledere”.

Enkelte lederskikkelser mener at alt kan løses med å snakke ansikt til ansikt (face-to-face) i stedt for å involvere media. Dette er en fin teori, men slettes ikke alltid så lett i praksis. Det er nok av dem som har prøvd å ta opp kritikkverdige forhold internt i menighetene, men slike varsleraktiviteter og varslere blir sjeldent tatt bra imot.

Hans Eskil Vigdel har skrevet en interessant kommentar (Dagen derpå) hvor han blant annet er innom følgende forhold:

På tide å ta ansvar. På den annen side er det slutt med selvforsvar, å betvile motivet til varslere og å innta en offerrolle. Det handler om mennesker som er blitt tråkket på, det handler om menneskesyn. Ledere som prøvde å snakke med dem ble ikke tatt på alvor og ble avfeid som “for lite åndelige”. Definisjonsmakt benyttes, man definerer sin egen virkelighet.

Pinsebevegelsen ser i hvert fall ikke ut for å ta varslere på alvor, i og med at det sommeren 2021 settes strek over alle tidligere varsler mot Jesus Revolution og lederne Stephan og Anne Christiansen:

Vårt Land: Reagerer kraftig på uttalelser om Christiansen-comeback: – Varsleres erfaring tas ikke på alvor

Journalistikken og mediene skal bidra til en kritisk debatt om samfunnet og samtiden. Det er ikke naturlig at media kun presenterer en koselig og positiv vinkling på alle saker. Jeg er hjertens enig med Vebjørn Selbekk som forsvarer avisen Dagen og sier at å omtale kritikkverdige forhold ikke er forfølgelse. Menigheter og menighetsledere må tåle at det de driver med innimellom havner i offentlighetens søkelys og blir ettergått i sømmene. Heldigvis finnes det også eksempler på menigheter, ledere og ledelse som har grepet fatt i problematikken rundt usunn ledelse og brente barn. Det gjenstår å se om de klarer å opprettholde fokus og få skværet opp og ryddet opp før saken “går ut på dato”. Når rampelysene slukkes og andre typer saker kommer i hovedfokus, er det lett for at tidligere saker og fokusområder blir glemt. (En ting om gangen-tenkning.)

Radikalisert kristendom vs. ekstremistiske muslimer

Kan radikalisert kristendom (Jesus Revolution under Stephan Christiansen-tida) sammenliknes med ekstremistiske muslimer? Synes dette sitatet gir et godt svar på dette spørsmålet:

«Det er helt klart en enorm forskjell på ideologien til Jesus Revolution Army (JRA) og Profetens Ummah. Men det at én ideologi er voldelig og en annen ikke, betyr ikke at det ikke er de samme grunnleggende psykologiske mekanismene som forårsaker radikalisering innenfor de ulike miljøene.» (Sitat «lånt» fra nettet.)

Filmen Disco

Den norske filmen Disco fra 2019 har jeg allerede nevnt flere ganger her i bloggen, nærmere bestemt i artiklene Ekstrem“ karismatikk, skeptisk” og “Protest mot enkelte former for kristendom”, underavsnittet “Hillsong Norway”. “Siden sist” har jeg fått sett filmen via Get filmleie, og for meg framstår filmen som svært troverdige og interessante.

Oppdatering: Fra og med desember 2020 og ut oktober 2021 ligger Disco-filmen gratis tilgjengelig for visning i en periode via NRK TV. Bør ses av alle som er opptatt av usunn religionsutøvelse.

I stedet for å si veldig mye mer konkret om selve filmen vil jeg ta utgangspunkt i det Anders Torp skrev i Dagbladet 3. oktober 2019, som er relatert til filmen i og med at filmen delvis er inspirert av hans erfaringer gjennom at han har bidratt med konsulentbistand i forarbeidet til filmen.

Noen stikkord fra Anders Torp sin artikkel om hans barndom i et ekstremt kristent miljø, direkte og indirekte gjengitt:

Det fant sted demonutdrivelser med hyperventilering osv. Tilnærmet tortur ble benyttet. Ikke rom for bearbeiding av traumer, og hjelp fra psykolog er et nederlag (siste utvei). Masse problemer og utfordringer med tabuer, skam, mangel på åpenhet, psykisk vold, negativ sosial kontroll, panikkangst og masker. Gladkristne (falske). Man tror på Gud fordi man må, det er ikke ikke religionsfrihet og det er ikke plass for kritisk tenkning. Hva spise sand har å gjøre med en “ekte” tro vites ikke. Skremmende med den grenseoverskridende atferden som kan oppstå i fundamentalistiske og ekstreme religiøse miljøer. Å angivelig oppfylle “guds vilje” blir viktigere enn moral, etikk og fornuft. Enkelte kan få ønsker om å dø for Jesus, de vil bli kristne martyrer. Hva med myndighetenes rolle, hvor de bør gripe inn mot overtramp? Grunn til å stille spørsmålstegn ved oppvekstvilkårene til barn som mishandles psykisk i kristne miljøer. Ja, det finnes slike ekstreme og fundamentalistiske miljøer, til og med i Norge! Første tiltak mot “galskapen”: Frata trossamfunn statsstøtte i tilfeller der trossamfunn mishandler barn eller bryter deres rettigheter. Generelt sett er Anders Torp en kar som har utvist et stort engasjement for barns rettigheter i usunne religiøse miljøer. Han har stor omsorg for ofrene for usunn religionsutøvelse.

Lutherske miljøer

I debattene rundt “Frelst” og “brente barn” har det vært mye fokus på karismatiske miljøer. Mye av den samme problematikken kan oppstå innenfor mer tradisjonelle, lavkirkelige, kristne bedehusmiljøer.

Vårt Land skrev i juni 2017 litt om MF-stipendiat Gunhild Hugdal sitt “oppgjør” med egen oppvekst innenfor luthersk lavkirkelighet (artikkel ligger beklageligvis bak betalingsmuren). Forkynnelse i slike miljøer rettet mot barn har enkelte steder vært preget av skremmende forkynnelse rundt Satan, synd, dommedag og fortapelsen.

I en del tradisjonelle, kristne miljøer eller lavkirkelige organisasjoner har det enkelte steder vært en tendens til å at barn mer eller mindre har blitt isolert fra en omverden preget av synd og avkristning. Det har blitt en del fokus på vi/oss (på bedehuset) mot dem (synderne utenfor), og hvor det ikke har vært naturlig for bedehusbarna å ha utstrakt kontakt med dem på utsiden.

Jo mer Bibelfundamentalistiske holdninger, desto mer sosial kontroll utøves. Barns omgangskrets består kun av likesinnede, og de vokser gjerne opp i et beskyttet/lukket miljø. En form for undertrykkelse finner sted.

Et sitat fra artikkelen:

“Bibelfundamentalisme”, i kombinasjon med “lydighetsmoral, pessimistisk menneskesyn og mangelen på en sunn og sterk skapelsesteologi” er for Hugdal en destruktiv miks. Masse forkynnelse rundt satan, djevelen,dommedag, fortapelsen, helvete, Guds straffedom, regler og synd kan sette varige, såre merker i sjelen. Dette kombinert med leveregelen om at all kritisk tenkning kommer fra djevelen er en farlige kombinasjon.

Innenfor enkelte slike miljøer – evangelisk-lutherske miljøer (“bedehusmiljøer”) – kan det også se ut for at det er dårlige kår for varslere (blir gjort til syndebukker og blir i hvert fall ikke tatt på alvor), og at en del maktmisbruk og bruk av hersketeknikker + negativ sosial kontroll finner sted. Slettes ikke alle er like mye verdt og blir like mye hørt i slike miljøer.

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) har nå vært ute to ganger for å beklage deler av forkynnelsen til enkelte av sine menigheter og skoler. En svært streng domsforkynnelse har skapt varige sår hos enkelte, hvor enkelte sliter med traumer og helvetesangst mange år etterpå.

En del misjonærbarn som har gått på internatskoler i utlandet drevet av norske misjonsorganisasjoner har blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep. I hovedsak har kritikken blitt rettet mot Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) og Det Norske Misjonsselskap (NMS). Disse sakene ligger riktignok noen år tilbake i tid. Organisasjonenes vilje til å “rydde opp” i form av erstatninger og beklagelser har vel vært litt så som så. Det er tålig graverende at foreldre som i god tro plasserte sine barn på misjonsdrevne internatskoler mens de selv jobbet med misjon har måttet oppleve i etterkant at barna deres slettes ikke har hatt det bra og/eller fått det trygge tilbudet de burde ha hatt krav på. Barn har blitt “ofret” på misjonens alter. NMS (Det Norske Misjonsselskap)

En gammel og traust “kjempe” eller bauta innenfor misjon er Det Norske Misjonsselskap (NMS), en luthersk misjonsorganisasjon med en relativt lang historie (første og eldste misjonsorganisasjon i Norge, stiftet i 1842).

Jeg bodde i mange år iEgersund , hvor NMS, Egersund Misjonsforening (EMF) og Misjonshuset i Egersund stod sterkt i det kristne landskap. Mye av min ungdomstid og unge voksen- tid ble tilbrakt under paraplyen til NMS. Jeg brøt imidlertid tvert med organisasjonen (lokalt) for noen år siden, og jeg har etter denne tid ikke hatt noe med dem å gjøre på noen som helst måte.

Det koker i NMS nå (januar 2019), og NMS står i stor fare for å miste fotfolket sitt. Enkelte orker ikke mer pga. de føler at de ikke blir tatt på alvor av og hørt hørt av ledelsen. Situasjonen i NMS med dårlig økonomi og innstramminger virker noe dårlig håndtert.

Grasrota består hovedsakelig av ikke-betalte frivillige, og en god del av disse føler seg overkjørt av (den betalte) ledelsen. Blant annet er det mangel på informasjon og involvering i forrbindelse med nedskjæringene i organisasjonen (sparking / oppsigelser av ansatte, kutting i bemanningen).

Uroen kan føre til at det lokale engasjementet (pengegaver, frivillig arbeidsinnsats osv.) dør ut. Uten fungerende indremisjon kan det også bli utfordrende å få finansiert ytremisjonen (misjonærene). På mange måter er det en «kamp» mellom indremisjon og ytremisjon.

Det har også vært litt fokus på eiendomsselskapet til NMS: NMS Eiendommer. Disse lever på mange måter sitt eget frie liv, og deres planer om salg av diverse NMS-eiendommer har også skapt en del debatt blant NMS-støttespillerne. Det er en viss fare for at enkelte NMS-sympatisører kan bli “brente barn”. Enda mer sannsynlig er det at enkelte avslutter sitt frivillige engasjement og kutter sin støtte (penger, tid og engasjement) til organisasjonen.

Det er nok på høy tid at det også rettes fokus mot miljøer innenfor luthersk lavkirkelighet. Også her kan det oppstå usunn utøvelse av tro som kan være skadelige for barn og voksne.

Noen fellestrekk

På DagensDebatt stod det et innlegg av Nils-Petter Enstad som på mange måter oppsummerer mye av problemstillingen rundt at mennesker pådro seg sår og traumer i møtet med kristne miljøer:

Det var fortellinger om livsglede som ikke fikk utfolde seg, om angst som ble skapt, om samvittigheter som ble påført helt unødvendige og urimelige sår, om lav takhøyde og liten toleranse for annet enn de meningene man selv måtte ha, enten det var mer eller mindre selvoppnevnte “ledere” som sto for dette, eller det var foreldrene.

Slikt kan skje i alle slags kristne miljøer, og ikke bare i (ekstreme) karismatiske settinger.

Det å ikke ha lov til å være seg selv og la seg blindt styre av andre kan virke svært ødeleggende for et menneske. Man kan miste seg selv og til slutt oppleve å møte den berømmelige veggen. Egen integritet settes på en hard prøve, hvor det for enkelte til slutt blir nok.

Avhoppere eller brente kristne fra usunne fellesskap kan sitte igjen med problemer av typen: Redsel, angst, ensomhet, sorg, depresjon og aggresjon. Hat og motstand mot sin tidligere menighet, og eventuelt mot all kristen aktivitet. Problemer med Gudsforholdet kan selvsagt også oppstå. Slettes ikke rart at enkelte blir ateister og tar helt avstand fra alt som har med det kristne å gjøre etter å ha opplevd usunn og skadelig tro, uavhengig av hvilket miljø det måtte skje i.

Alle mennesker trenger å kunne føle på tilhørighet og å få aksept, å bli akseptert for den man er. I usunne miljøer som har “skapt” brente kristne har det gjerne vært stor redsel for å feile med oppdraget, og man har vært redd for å skuffe Gud og andre mennesker. Det har vært store ambisjoner for å frelse verden, som har gått kraftig på bekostning av andre viktige ting her i livet, f. eks. å bevare seg selv.

Usunt lederskap kan oppstå i ulike typer av kristne miljøer og menigheter. Når det blir mye vektlegging på lydighet mot ledelsen, loviskhet (levebud og regler, menneskeskapte), overåndelighet, prestasjoner/prestasjonskrav, fordømmelse og sneversynt virkelighetssyn bør varselklokkene ringe. En sunn menighet bør være preget av kjærlighet og nåde, mens en usunn menighet havner ofte inn på den loviske vei.

Organisasjonsutvikling, endringer og ledelse – kristne organisasjoner

Bak betalingsmuren til Vårt Land har følgende innlegg blitt publisert februar 2020:

Vårt Land (Janne Mesel og Erik Dale): Konfliktskyhet truer kristne organisasjoner

Ingressen lyder: “Tydelig ledelse er krevende i organisasjoner med medarbeidere som drives av verdier. Brennende hjerter står ofte i veien for profesjonell ledelse og organisasjonsutvikling. Med store konflikter som konsekvens.” Noen stikkord fra innlegget:

Jobben innenfor kristen virksomhet er tilnærmet et kall for enkelte. Kristne organisasjoner er ofte sterkt verdidrevne organisasjoner. Utvikling- og endringsarbeid – organisasjonsutvikling – i slike organisasjonene er ofte mer krevende og sammensatt enn hva som er tilfellet i næringslivet. Konfliktskyhet forekommer fra både ansatt- og ledelsesnivå, og tydelig ledelse kan være noe utfordrende å få til i slike organisasjoner. Ifølge dem som skrev artikkelen i utgangspunktet: Det må jobbes mer profesjonelt og målrettet med ledelse, og det må jobbes medgrunnleggende og strukturert organisasjonsutvikling.

Jeg tror absolutt de er inne på noe! Kall, kristen snillisme, konfliktskyhet, kristne verdier og visjoner som drivere osv. kan medføre “klatt” med ledelsen av en organisasjon, inkludert brente kristne. God ledertrening og lederutvikling kan være en god start for å få redusert utfordringene og problemene.

Etterdønninger etter Knutby

Knutby-saken omhandlet en pinsekarismatisk forsamling i Sverige, men saken har blitt aktualisert igjen her i Norge i forbindelse med SVT sin dokumentar-serie. TV-serien har jeg omtalt i artikkelen “Sekt og sekterisme“. Det interessante i denne sammenhengen er at det har gitt litt etterdønninger her i Norge. Kanskje ikke akkurat frafalne og brente kristne som har vært temaet i disse diskusjonene, men mer ukulturen som finnes enkelte steder.

Spesielt innenfor NLM – Norsk Luthersk Misjonssamband – har det blitt litt diskusjoner, blant annet pga. dette innlegget:

Vårt Land Verdidebatt (Endre Stene): Det idealiserte fellesskapets farer | Jeg håper NLM tar imot utfordringen til å ta oppgjør med en ødeleggende kultur, og igjen lar kraften i ydmykt og selvkritisk

Det er tydeligvis ifølge nevnte innlegglite rom for varslinger og varslere internt i organisasjonen, og da spesielt hvis det omhandler ledelsen.Maktmisbruk og gjengjeldelser ser ut for å bli “praktisert”.

NLM kan til tider være rammet av en noe ødeleggende kultur, hvor det er lite rom for internkritikk. Enkelte utviser for stor lojalitet til organisasjonen, og spesielt vanskelig er det å rette kritikk mot ledere og ledelsen. Mennesker kan oppleve å bli overkjørt, og man kan bli krenket av ledere og utsatt for maktmisbruk. Rett familie, korrekte vennskaper og riktige kontakter er viktig for å komme seg opp og fram i organisasjonen (viktigere enn reell kompetanse).

To sitater fra det lenkede innlegget: “…en personalbehandling som møter medkristne medmanglende medmenneskelighet og barmhjertighet” og “Det gjør organisasjonen særlig sårbar for inkompetanse, sladder og trakassering“.

Det kan se ut for at ledelse som ikke tar kritikken på alvor. Kritikken blir bagatellisert.

Og: Også i Hillsong skjer det igjen ting. Enkelte sentrale ledere har forlatt sine poster.

Troen

Å være sterke i troen og utholdende i bønn løser ikke alle jordiske problemer. Dette å tro at Gud gir rettroende problemfrie jordiske liv – eventuelt garantert utfrielse fra problemer som måtte oppstå – kan fort medføre brente kristne. Når livets realiteter slår inn med alvorlige sykdommer og andre problemer kan skuffelsen bli så stor at man snur ryggen til tro. Gud innfrir rett og slett ikke forventningene, hvor problemet strengt tatt er urealistiske og ikke-lovede forventninger og ikke en “vrang” og sviktende Gud.

Fra anti-Visjon Norge-artikkelen min gjenbruker jeg denne figuren:

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

Gaver – f. eks. tienden – til et religiøst formål garanterer IKKE velsignelse, velstand og helbredelse her på jorden. Heller ikke en sterk og “rett” tro og et aktivt bønneliv gir garantier for et problemfritt liv eller utfrielse fra alle problemer og kriser som måtte inntreffe. Skuffelsene som kan oppstå når mennesker i krise innser at disse “grunnsannhetene” enkelte karismatiske miljøer forkynner ikke stemmer med virkelighetens verden kan som sagt medføre “brente” og frafalne kristne. Mine erfaringer

Heldigvis er mine erfaringer med menighetslivet litt mindre dramatiske enn dem f. eks. Ruth Helen Gjævert og Anders Torp beskriver. Imidlertid har vel også jeg for egen del mer eller mindre gitt opp organisert menighetsliv. Menighetens rammer blir gjerne for klamme og trange for meg. Jeg er kritisk anlagt og liker å stille spørsmål, men dette er det gjerne lite rom for i en menighet der alle mer eller mindre skal tenke likt og mene det samme som pastoren eller eldsterådet har sagt (sekterisk tenkning).

Kjapt om mitt utgangspunkt: Min bakgrunn har jeg fra vanlig bedehusarbeid (NMS, NLM, og ImF + kirka) innenfor Den norske kirke, på det “ekstremt” pietistiske Sør-Vestlandet midt i Bibelbeltet (Egersund). Jeg hadde også en kortere “gjesteopptreden” som menig møtedeltaker innenfor pinsevennene under min studietid på Østlandet (Hønefoss). Egersund har forresten flere sekter, som jeg ikke har vært borti. Her jeg bor nå, Flatraket i Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane, har jeg i liten grad engasjert meg i det kristelige.

Jeg trekker igjen fram en figur jeg har brukt flere ganger tidligere her i bloggen. Enkelt og greit passer jeg ikke inn i en menighets trange rammer (firkanten). Menigheten blir kvelende for meg og min tro. Jeg er ingen støttespiller av uttrykket “kom som du er, men bli som oss”. Jeg er nok utmeldt fra menighetslivet, men jeg har ikke skrevet meg ut fra livets bok (troen).

Menigheten og meg

En ting som personlig har skremt meg er hvordan verdien til et menneske måles i enkelte miljøer. Jeg her opplevd situasjoner der verdien i hovedsak måles ut fra vedkommendes arbeidsinnsats i Guds rike. Så lenge man kan bidra med noe blir man sett på verdifull, men med en gang man går på en “smell” og i en periode ikke kan bidra med så mye blir man nesten sett på som verdiløs. Det enkelte menneske i seg selv har ingen stor verdi, noe som slettes ikke er i samsvar med Bibelen.

Enkelte miljøer kan framstå som svært klikkete hvor enkelte familier og personer ses på som mer verdifulle enn andre. Utestenging og utfrysning av dem som ikke passer inn kan finne sted. Personer som ikke passer inn pga. de ikke tenker likt som flertallet/det aksepterte er en trussel som forsamlingen prøver å kvitte seg med.

Noen faktorer som kan gi brente kristne

Det er mange årsaker til at enkelte kristne havner opp som “brente” eller utbrente kristne. Noen faktorer kan være forhold slik som:

Små muligheter for kritikk og oppgjør, og ikke rom for spørsmål og kritisk tenkning. Ikke rom for å være seg selv, livsglede som ikke får utfolde seg. Maktmisbruk og hersketeknikk fra ledelsen, hvor de styrer den enkeltes hverdagsliv på detaljnivå uten rom for at det enkelte medlem kan tenker og mener noe selv. Det spilles på samvittigheten, og støttespillerne blir manipulert til å adlyde blindt. Å tenke selv eller å stille kritiske spørsmål til teologien eller ledelsen er nesten uhørt og umulig. Lederne og/eller pastor i usunne menigheter er gjerne av den karismatiske ledertypen. De er selgertyper som klarer å overbevise andre, de får folk med seg på galskapen. Angst og psykiske knekker kan oppstå som følge av blant annet skremmende forkynnelse (fortapelsen, dommedag, himmel på jord med stor lykke og fravær av sykdom for dem som tror “nok”/”rett” m. m.). Samvittigheter som ble påført sår fordi man ikke strekker til pga. OPPLEVDE forventninger fra Gud, ledelse og andre kristne. Visjonene til en menighet og/eller menighetsleder kan bli for store og “tunge” å bære. Visjonene og målene kan være urealistiske, og strevet for å nå dem kan være utmattende. Ikke tilstrekkelig rom foråpenhet, demokrati og ytringsfrihet. Sensur og bagatellisering/ignorering kan forekomme. Lav takhøyde. Liten toleranse for annerledestenkende. Alt åndeliggjøres. Valgene til menighetene begrunnes gjerne i profetier og påståtte “direkte” befalinger fra Gud. Gjør det ekstremt vanskelig å gå imot vedtakene, da ingen vil bli beskyldt for å motarbeide Guds vei og den rette tro/lære. Usunn dyrking av Bibeltroskap og forvridd forkynnelse (vranglære). En del tolkes alt for bokstavelig, andre ting vektlegges ikke. Enkelte går så langt og hevder at lederskapet til forsamlingen er direkte innsatt av Gud, som igjen gjør det vanskelig å framsette kritikk da det oppfattes som direkte angrep mot Gud selv. Det har vist seg at enkelte menigheter og ledelse slettes ikke vil ta innover seg problemstillingene rundt “brente” kristne. Ties i hel, latterliggjøres eller bagatelliseres. Dobbeltmoral.

Hvis man “plutselig” av en eller annen grunn får en oppvåkning og ser galskapen i punktene nevnt ovenfor kan noen og enhver gå på en smell. Store skuffelser kan inntreffe, og man kan møte på den “berømte veggen”. Noen tar helt avstand fra alt som har med kristen tro å gjøre (blir frafalne). Hvorfor var jeg så lettlurt? Hvorfor ble jeg med på galskapen? Hvordan kunne jeg? Mange spørsmål kan stilles.

(Punktene og drøftelsen ovenfor er også tatt med i min kortversjon-artikkel med tittelen “Brente kristne”.)

Det jeg mest har opplevd personlig er problemet med alt for trange rammer, andre som skal bestemme hva man skal mene og andre som skal definere hva den rette tro er. Videre er ikke alle like verdifulle. Dette spillet for å prøve på å passe inn orker jeg rett og slett ikke lenger. Veien ut

Å være varslere og/eller utbrytere / avhoppere fra usunne kristne miljøer – ofte relativt lukkede miljøer – eringen enkel sak. Menigheter, organisasjoner, ledere og den kristne dagspressen går ofte i låst forsvarsposisjon når berettiget kritikk presenteres mot seg, sitt og sine venner. Miljøet som blir framstillet og presentert “negativt” påtar seg gjerne offerrollen, og det blir ikke “rom” for de virkelige ofrene (avhopperne).

De virkelige ofrene er IKKE menighetene som opplever negativ omtale, men det er utbryterne / avhopperne / varslerne som er de reelt rammede ofrene. De – ofrene – fortjener å oppleve at deres historier tas på alvor. Det koster mye å strå fram med kritikk, og som oftest er det grunn til å tro at kritikken som framsettes absolutt er reell og sann. “Ingen” starter på en slik opprivende prosess “kun for gøy”.

Traumer som de “brente barna” måtte ha pådratt seg tas slettes ikke alltid på alvor i virkelighetens verden. Mye innsats settes ofte inn på åforsvare det usunne systemet. Trossamfunnet står gjerne offentlig fram og mener seg urettferdig behandlet av varslerne og eventuelle verdslige medier. Enkelte går så langt at de mener at varslerne og avhopperne ikke bør “gis en talerstol”. Denkristne dagspressen gjør også en svært dårlig jobb med å få fram i lyset uheldige sider ved kristen virksomhet og forkynnelse.

Det finner sted en god del negativ sosial kontroll i enkelte kristne miljøer og sammenhenger, og det utøves bruk av hersketeknikker og maktmisbruk. Videre utvises det fra ledelseshold i usunne miljøer manglende evne for empati overfor de rammede, det presenteres unnvikende svar, problemer bagatelliseres, latterliggjøring kan finne sted, folk kan bli ekskludert / utfrosset, trusler kan bli framsatt og/eller likegyldighet kan også være en reaksjon. Det hevdes gjerne at klagerne ikke tilhører representative miljøer, eller at de ikke var representative menighetsmedlemmer med de rette oppfatninger / innstilling før de tok oppgjøret.

Overdreven negativ sosial kontroll, f. eks. i form av religiøs undertrykkelse, kan skape frustrerte barn og unge (voksne?) med et stort kontrollbehov. Neste steg kan være utviklingen av psykopatiske trekk (psykopat), narsissistisk væremåte, hensynsløs oppførsel overfor andre og ekstremt selvsentrerte personer.

Det koster å bryte opp, og veien ut er vanskelig! Alvorlige personlige skader kan oppstå hvis man ikke snur i tide!

Bør leses:

Vårt Land (Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden Norge): Kristen dagspresse kveler viktig debatt i fødselen

For meg er det totalt uforståelig at politikere, kristne og medier ikke i større grad støtter opp om kjempetilbudet Hjelpekilden Norge. Det kan være utfordrende å komme seg “helskinnet” ut av sekter og andre usunne religiøse miljøer, hvor f. eks. Hjelpekilden kan være et bra hjelpemiddel på veien.

Ifølge deres egen nettside: “Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser.” Hjelpekilden Norge – et viktig hjelpetiltak.

Masse annet “rot og rør” støttes over statsbudsjettet (f. eks. statsfinansiert rasisme via Human Rights Service, HRS), så jeg kan ikke fatte og begripe at Hjelpekilden Norge ikke kan få tilsvarende statlig støtte. Hjelpekilden tilbyr et kjempebra og viktig tilbud overfor dem som har brent seg på religiøs virksomhet.

Avslutning

Temaet om “brente” kristne og “frafalne” finner jeg som meget interessant. Det burde ikke være slik at menighetslivet er nedbrytende i stedet for oppbyggende. Det bør være rom og takhøyde for ulike personlighetstyper og personer med ulike teologiske grunnsyn. Hersketeknikker og maktmisbruk burde det ikke være rom for i kristne forsamlinger. At det nok finnes såpass mange brente kristne er litt skremmende å tenke på. Dette er lite i samsvar med Bibelens nåde- og kjærlighetsbudskap. Jeg registrerer at enkelte kristne forsamlinger og miljøer går rett i forsvarsposisjon og prøver å legge skylda på dem som har brent seg. En slik tilnærming er etter mitt syn svært lite konstruktiv og ikke-moden oppførsel. Man bør høre på konstruktiv kritikk og prøve å lære av tidligere tabber og feil-tråkk, samt bli mer bevisst på den makt lederpersoner i kristne miljøer har. Å komme med et aldri så lite unnskyld kan vel ikke koste all verdens for en organisasjon?

Lenker:

Hjelpekilden Norge Davids liv (David Åleskjærs blogg) blogg.brr.no: Åndelig Vær Varsom-plakat for Kristen- Norge Vårt Land: Vær menneske! (spaltist Rut Helen Gjævert) VG Meninger: Fra supersoldat til menneske (Rut Helen Gjævert) VG Meninger: Offentlig selvransakelse, nå! (Stian Kilde Aarebrot) VGTV (tips: Søk etter Frelst) VG Meninger, kronikk om VGTV-serien “Frelst”: Jesus Revolution var ikke det jeg trengte blogg.brr.no: Ting jeg IKKE tror på blogg.brr.no: Torp-boka har blitt lest blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom blogg.brr.no: Ekstrem karismatikk, skeptisk blogg.brr.no: Jeg er ingen sau! blogg.brr.no: Nei til TV Visjon Norge! blogg.brr.no: Megakirker – hvorfor velger mange disse? Verdidebatt.no: Om rydding og rot i Pinsebevegelsen (Sigmund Voll Ådnøy og Marianne Johansen) Verdidebatt.no: Halvbror i Herren (Bjørn Aslaksen) Verdidebatt.no: De 99 og den ene (Per Søetorp) Verdidebatt.no: “Jeg beklager at du tar feil” Verdidebatt.no: Maktspråk og manipulasjon er alltid uakseptabelt (Andreas Hegertun, talsmann fra pinsebevegelsen) Verdidebatt.no: Å ikke kjenne seg selv igjen i heseblesende åndelighet (Knut Tveitereid) Vårt Land: Forteller om bruddet med pastorfaren, Oslokirken og demonutdrivelser Sigmund Voll Ådnøy blogg (Eg skriv, altså er eg): Ådnøy- kommentar til Hanvold-sleivspark (slam dunk, søppeldunk) Dagbladet Debatt (Anders Torp): Kristenfundamentalisme | Slik var min barndom i et ekstremt, kristent miljø Dagen meninger (Hermund Haaland, Skaperkraft): Menighetsledere må lytte til avhopperes historier NRK P3: Christine (26) ville dø for Jesus som 11-åring | Christine hatet den guden hun vokste opp med. Likevel vil hun bli prest. NRK dokumentar: En psykopat blir til (religiøs undertrykkelse kan bidra) Ateistene: Anders Torp – Årets Ateist 2020 (takketalen sier litt om opplevelsene han hadde som barn med Jan- Aage Torp til far) Vårt Land: Fikk knallhard kritikk for lederstil. Nå skal Stephan Christiansen lede europeisk nettverk for ungdomsledere | Nå snakker han ut om kritikken og den nye lederrollen sin. Vårt Land verdidebatt (Ragnhild Bakke Waale): “Frikirken må ta ansvar for brente barn” | Om noen år kommer også Frikirken til å ha arbeidet seg fram til to syn på homofili. Hvor mange sår blir skapt på veien dit?

Pr. 01.04.2016: Fjernet lenkene til følgende innlegg i bloggen “Davids liv”: Enig med Stian, “Demas-generasjonen” og “Litt mer om “De 99 og den ene” (og om mitt personlige oppgjør med feighet)”. David har nemlig foretatt en re-start av bloggen sin, hvor han har slettet gamle innlegg. Han kaller det selv også en storrengjøring og hvor han starter opp igjen med blanke ark og fargestifter til. Konservative misjonsledere forlater kirken!

Misjonsledere forlater kirken

To-tre misjonsledere har stått fram og sagt at de vil eller har meldt seg ut av kirken til fordel for eget trossamfunn. Det er snakk om sentrale lederskikkelser i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

I forbindelse med denne utmeldelsessaken skrev jeg følgende på Facebook: “På tide! De har ropt ulv-ulv lenge og truet med utmeldelse. På tide å få det “konservative grumset” ut av kirka!”

Egentlig ganske flott at de endelig melder seg ut slik at det kan bli litt ro og fred fra deres masing og belæring! Men det er vel lite sannsynlig at den løse kanonen Espen Ottosen helt klarer å holde fred overfor kirka framover.

Jesus frelsesverk/forsoningsverk og Guds kjærlighet til oss gjennom Jesus, og ikke minst at vi tror på dette, er det sentrale. Alt annet blir underordnet og mindre vesentlig. Hvorfor enkelte konservative kristne har hengt seg så veldig opp i samlivssyn, Bibeltroskap og menneskelagde regler er for meg et mysterium og en avsporing fra det vesentlige.

I etterkant av misjonsledernes uttalelse har også NLM-region sørvest kommet med en uttalelse hvor de oppfordrer misjonsfolk og støttespillere til å melde seg ut av kirka. Ifølge uttalelsen driver kirka med vranglære og Bibelen er ikke lenger den øverste autoritet for tro, lære og liv. Samarbeid om fellesmøter, Gudstjenester etc. er visstnok også uaktuelt “hvis de ansvarlige står for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse, bruker kvinnelige prester eller på annen måte lærer i strid med Skrift og bekjennelse”.

NLM er slik jeg ser det en sekt – eller i hvert fall en organisasjon med sterke sekteriske tendenser – og de formidler av konservativ kristendom (mørkemannsforkynnelse) av verste sorten. Nå skal de visstnok også begynne å fungere som overdommere, hvor det åpnes opp for å kaste ut medlemmer som lever i strid med deres trange fortolkning av Bibelen (deres sære Bibeltroskap). Kvinnesynet til organisasjonen er også helt avleggs. Mer om slike ting i en “boks” i artikkelen / innlegget “Sekt og sekterisme – Norge og utlandet“.

I utgangspunktet er det greit for meg at konservative kristne finnes. Problemet oppstår når de på død og liv skal dra sin tolkning av Bibelen ned over hodet på andre, og hvor de dømmer andre som ikke er enige i deres fortolkninger. Slik mørkemann- kristendom tar jeg sterkt avstand fra. (Nei, de er ikke objektive i sin omgang med Bibelen, også dem som er “Bibeltro” må tolke boka.)

Men, men. Hvis de ser gleden i å danne sin egen lille “sekt” skal de vel få gjøre det for min del. Forhåpentligvis kan det blitt roligere for dem som er igjen i kirka uten slike fundamentalister som blander seg inn i alt og dømmer alle andre enn sine likesinnede.

Lenker:

Vårt Land: Misjonsledere forlater kirken til fordel for eget trossamfunn Dagen.no: NLM-region sørvest: – Bør melde seg ut av kirken blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom blogg.brr.no: Konservativ kristendom, nei takk!

Konservativ kristendom, nei takk!

Himmel, fjell og kors

Jeg har tidligere skrevet om min skepsis mot konservativ kristendom (blant annet viablogg og protestside / protestartikkel her i bloggen). Tidligere var jeg nok mest opptatt av de ytre uttrykksformene, mens jeg i de senere år har innsett at det stikker en del dypere enn som så. Konservative kristne – enkelte av dem svært dystre mørkemenn – har en helt annen fortolkning av Bibelen og annet verdisyn enn det jeg selv har. Konservativ kristenmannsblod, nei takk! Ofte blir det også en uønsket blanding av kristentro og politikk i slike miljøer.

Arrangementet Oslo Symposium har igjen gitt meg en påminnelse om mitt nei-standpunkt til konservativ kristendom. Oslo Symposium er en konferanse for konservative kristne med venner som har blitt arrangert hvert valgår (2011, 2013, 2015, 2017, 2019 og 2021) siden oppstarten i år 2011. HELDIGVIS har vi nå fått en motkraft i form av “Drivkraft – kristendemokratisk nettverk” (nå i dvale).

Oppdatering: Omtale av Oslo Symposium 2019 har blitt føyet til senere i denne artikkelen, i tillegg til det jeg har skrevet før om arrangementet i 2017. Beklageligvis ble det også arrangert i år 2021, til tross for korona-situasjonen.

Kjennetegn – konservativ kristendom

Noen innledende ord om konservativ kristendom og konservative kristne før jeg går videre og tilbake til å “hudflette” Oslo Symposium:

Konservativ kristendom utkrystalliseres gjerne gjennom verdier og meninger av typen:

Nei til homofili / likekjønnet kjærlighet Nei til sex og samliv før ekteskapet Samboerskap og å gjengifte seg er blant enkelte stemplet som styggedom Nei til abort Nei til kvinnelige prester / kvinnelige hyrder Feilaktige bokstavtroskap (“Bibeltro”) utvises “Tradisjonelle” kristne verdier forfektes Mye fokus på synd og dom – svovelforkynnelse “Alt” gøy er forbudt! Gammeldags forkynnelse og verdier, lite tilpasset det moderne mennesket Bedehusmiljøene er “sære” og ofte super-konservative Opptrer som overdommere overfor annerledestenkende (irettesetter) Tar monopol på den eneste rette sannhet Mange menneskebud og oppdiktede regler / leveregler Politisk sett (ofte ekstremt) høyrevridde Ser på sosialisme og sosialdemokrati som styggedommen selv Ekstremt rosenrødt syn på Israel Noen dyrker konspirasjonsteorier Enkelte ledere i slike miljøer er “flinke” med å bruke og utnytte hersketeknikker Lite rom for kritikk og varslere Lederne er ufeilbarlige “guder” Utbrente / brente kristne kan bli et resultat av slike miljøer En del motstandere mot barnevernet i slike miljøer Trump-sympatisører Strengt tatt mange likhetstrekk medekstrem- karismatikere, men med litt andre uttrykksformer “Trange” miljøer med “lav takhøyde” Gjerne noe klikkete miljøer, hvor enkelte familier og personer er mer verdt enn andre Dobbeltmoral Rasister og rasisme er ok i enkelte av miljøene Misforstått pietisme og Hans Nielsen Hauge- feiltolkninger dyrkes Sekteriske trekk Kristenhat MorFarBarn-støttespillere Spesielt mange slike støttespillere i Bibelbeltet, og da spesielt på Sørlandet og i Bergensområdet KAN med sin oppførsel bidra til avkristning og passive kristne, gjennom å underkjenne og fradømme andres tro

Det er etter mitt syn god grunn til å være skeptisk og å protestere mot slike miljøer! Jeg vil på ingen måte konservative kristne til livs, men jeg forventer at også de respekterer andres syn og kan samarbeide med dem som har et noe annet syn på ting enn det de selv har (er mer liberale). De har heller ingen makt og myndighet til å dømme oss andre til død og pine som enkelte av dem gjør.

Over til Oslo, eller nærmere bestemt tilbake til Oslo Symposium som er de konservative kristnes “høyborg” når det gjelder å sause sammen konservativ tro og politikk:

Oslo Symposium 2017

Oslo Symposium 2017 ble arrangert 3.-4. mars 2017. Nok en gang ble det snakket om “kristne verdier” og verdikonservative verdier “vi” må kjempe for. Diverse Israel-venner, konservative politikere og representant fra mikropartiet Partiet De Kristne var blant dem som deltok med program.

Konferansen og de involverte personene jobber mot “avkristning av Norge” og for at “kristne verdier” skal få større plass i vårt samfunn. Tidligere, før vi fikk dagens regjering, hevdet de at rødgrønn politikk har medført en negativ utvikling for Norge som de ønsket å snu. De påstår at de avholder konferanser som fokuserer på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.

Under Oslo Symposium 2015 var de visstnok opptatt av: Å kjempe for å få KrF i regjering, unngå at Jonas Gahr Støre (Ap) får makt og unngå islam-innflytelse (“Snikislamiseringen”) for å forhindre at “våre verdier trues”.

Ifølge intervju i Vårt Land med Bjarte Ystebø er de i hovedsak fornøyd med dagens sittende borgerlige (blåblå) regjering, utenom at de visstnok skulle ha ønsket at KrF hadde vært en del av den. (Etter at dette ble skrevet har han fått innfridd sitt ønske at også KrF har blitt del av regjeringen.) Han sier videre: “Vi har ikke glemt de åtte årene med rødgrønt styre og at den borgerlige seieren var hardt tilkjempet.” Bjarte Ystebø er ellers nettredaktør og assisterende redaktør for den tvilsomme nett- og papiravisen Norge IDAG.

Jan Hanvold med Trump-lue, OS2017

Sentrale aktører bak konferansen er blant annet Norge IDAG, KristenFolket, ICEJ (International Christian Embassy Jerusalem) og ikke minst enkeltpersonene Anita Apethun Sæle og Finn Jarle Sæle. Selv påstår Oslo Symposium at de er: “Norges viktigste verdimønstring. Oslo Symposium er en konferanse som fokuserer på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.”

Konferansen har blitt en viktig møteplass for de konservative, både for dem som er Bibelkonservative kristne og de som er politisk konservative. Ifølge enkelte av deltakerne er sosialisme og rødgrønn politikk roten til alt vondt, hvorav denne rødgrønne politikken blant annet bidrar til å avskaffe verdisamfunnet og kristendommen i Norge.

TV Visjon Norge-gründeren Jan Hanvold bidro selvsagt også til OS2017. Han både hadde et innlegg under konferansen hvor han formidlet sin alternative virkelighetsforståelse. Dessuten ble konferansen formidlet via TV-sendingene til TV Visjon Norge. Hanvold har mange ganger uttrykt sin støtte til høyrevridd politikk, Trump og hans store beundring av USA. Konferansen var nok midt i blinken for ham.

Anders Torp har hos “VG Meninger” kommet med et betimelig innlegg (tittel: “Politikerne gir blanke”) rundt ledende politikeres deltakelse på konferansen (OS2017). Politikere fra høyresiden både deltok og bidro til konferansen i form av foredrag/innlegg uten å stille kritiske spørsmål til opplegget. Alt gjøres for å sanke stemmer knyttet opp mot det kommende valget. Tidligere fokus på skadelig trosutøvelse og usunt religiøst lederskap i kristenfundamentalistiske (“innesnødde“) miljøer er glemt.

For meg framstår Oslo Symposium som enusmakelige sammenblanding av kristentro, kristne verdier og politikk. I hovedsak forfektes en politikk på den politiske høyresiden, noe som innebærer at partier slikFrP som (Fremskrittspartiet), Partiet De Kristne (PDK) og Kristelig Folkeparti (KrF) (og muligens Høyre også?) er de eneste saliggjørende partiene for “skikkelig kristne”.

Etter mitt syn bruker “gjengen” mye overdrivelser, overdramatisering og de prøver å generalisere deres egen kristendomsforståelse til å være den eneste riktige. Jeg opplever det som om de tror at kun de erdet rette “Kristenfolket” og er rettroende og Bibeltro nok. Noen stikkord om hvordan jeg oppfatter Oslo Symposium 2017 ut fra det skrevne ord i media: • Konferansen er et samrøre mellom tro og politikk innenfor et kristenkonservativt landskap. • Høyreorienterte kristne har mer eller mindre tatt monopol på kristne verdier og verdispørsmål. • Konferansen og en del av talerne beskriver en virkelighet som jeg ikke kjenner igjen rundt tingenes tilstand i Norge på det religiøse området (kristendommens plass). • Et mål er å sikre en ikke-sosialistisk regjering ved valget til høsten. Med videreføring av dagens konservative regjering blir alt så bra. • Den politiske høyresiden (ensidig) lovprises. At f. eks. FrP kjemper for aktiv dødshjelp, fri flyt av alkohol og søndagsåpne butikker er visstnok helt ok. • Typiske “venstrevridde” verdier” slik som disse er null verdt for “gjengen”: Redusere de økonomiske forskjellene/ulikhetene mellom fattig og rik, kampen for de svake i samfunnet, human asylpolitikk, restriktiv alkoholpolitikk, miljøvern og offensiv utviklingspolitikk/bistandspolitikk. • Indirekte og underforstått står Oslo Symposium og kristenfundamentalistene for verdier slik som: Økt rasisme, fremmedfrykt, hat og inhuman asylpolitikk/flyktningpolitikk. Det dyrkes fram større forskjeller mellom rike og fattige, mindre plass til solidaritet med de svake i samfunnet, økt egoisme, økonomisk griskhet, polarisering mellom grupper/ gruppekonflikter, dømming og moralisme. De viser ganske så stor mangel på nestekjærlighet og medmenneskelighet overfor svake grupper. • Kristne splittes og settes på valg politisk sett. Å være kristen på den politiske høyresiden er helt ok, det er ikke så ok å tilhøre sentrumssiden eller venstresiden. • Arbeiderpartiet (Ap) blir beskyldt for å skape rom for avkristning av Norge samt muligheter for at “sekulær fundamentalisme” kan oppstå. • En rødgrønn framtid vil bety mer intoleranse og en mer negativ holdning til kristendom og kristne hevdes det. • Venstresiden blir dømt “nord og ned” pga. saker slik som for liberal abortpraksis, ekteskap mellom likekjønnede tillates og manglende Israel-støtte. • Kristenfolket og venstresiden har historisk sett hatt en tilnærmet felles historie, men det blir ingen felles framtid. • Konferansen bidrar til å skape skiller/splid og maner fram skremmebilder. Det blir gravd grøfter der det burde ha blitt bygd broer • Kristne blir generaliserte. Alle kristne støtter ikke opp om Oslo Symposium sine verdier og valg. • På mange måter prøver konferansen, “Kristenfolket” og støttespillerne å ta monopol og enerett på kristne verdier og tro. • De representerer for meg en annen og ukjent religion enn den kristendommen jeg kjenner. • En alt for belærende tone rundt hva som er “rett tro” og krav til politisk syn framsettes. • Troen og verdiene som presenteres er ukjente for mange av landets kristne. • For mye fundamentalisme og fundamentalister (ekstreme krefter) som slipper til. • Alt i alt er konferansen kraftig inspirert av konservative kristne i USA og “Tea Party”- bevegelsen. Trump og Listhaug er store helter. • Konferansen tar lite hensyn til kristent mangfold og at kristne enkelt og greit ikke er en ensartet homogen gruppe hvor alle tenker politisk likt. Kun troen knytter oss sammen. • Et interessant spørsmål: Hvor stort potensial har Oslo Symposium? Se Dagen-kommentar rundt denne problemstillingen, hvor det hevdes at konferansen inntar et ledig rom. Pr. dags dato er betydningen ikke all verdens stor (ca. 700 akkrediterte i 2017). Gråhårfaktoren er nok ganske høy og oppslutningen er ikke alarmerende høy. Men i framtiden? • Selvsagt har konferansen all rett til å eksistere, da jeg naturligvis støtter opp om religions- og ytringsfrihet.

Fakta om Oslo Symposium ifølge avisen Dagen: “Enpolitisk konferanse som ønsker å bygge på en ideologisk kristen verdiplattform.” De er altså opptatt av det de selv kaller for “kristne verdier” og “verdispørsmål”, og det høres nesten ut for at de har klar en generalisert og objektiv liste med “kristne verdier” som alle kristne kan enes om. Det kan virke som om de tror at kristne er en homogen gruppe der alle er enige i deres kristenforståelse og Bibeltolkning. Imidlertid er nok sannheten at kristne ikke er en homogen gruppe. Det er helt menneskelig og naturlig i dagens moderne, opplyste og komplekse verden at det finnes ulike politiske syn og interesser blant de troende.

Oslo Symposium 2019

Oslo Symposium 2019 (OS2019)

Når dette skrives i november 2018 har ikke Oslo Symposium 2019 blitt arrangert ennå. Nevnte arrangement planlegges gjennomført 15.-16. mars 2019 i Oslo Kongressenter.

De påstår nok en gang å representere “den kristne grasrota”, og arrangementet skal være “kristenfolkets samling”. (Hvilken grasrot, og hvilket kristenfolk lurer nå jeg på? Deres snevre syn ekskluderer MANGE!).

Av saker de er opptatt av kan følgende nevnes:

Israel Abortsaken Kampen for ekteskapet

De skal angivelig være opptatt av verdisaker ogkristne verdier. Mer avkristning av landet ønsker de ikke, og denne avkristningen kan visstnok stoppes ved å holde Arbeiderpartiet og andre “sosialister” borte fra makta.

Deres kristne parallellsamfunn og fantasiboble er det lite grunn til å rope hurra for. Jeg anser nok hele arrangementet som ganske så fundamentalistisk, med fundamentalister i ledelsen. Masse konspirasjonsteorier og hersketeknikker får råde. En ny “åndselite” ønskes innført, hvor det pøses på med krekende oppførsel overfor dem som ikke er med på laget. Politisk sett ligger de langt ute på ytre høyre, og forunderlig nok består “gjengen” av en god blanding av konservative kristne og ekstrem-karismatikere som står sammen.

Jeg håper virkelig at både talere og deltakere tenker seg grundig om før de deltar på et slikt arrangement som dette. Man skal ikke undervurdere den legitimerende effekten deltakelsen innebærer. Å støtte opp om arrangementets høyre- politiserte syn, trangsynthet og smalsporenhet for øvrig burde ikke appellere til mange kristne. (Utenom noen mørkemenn fra sør-vestlandet da.)

En omtale av arrangementet hentet fra ukesavisen Norge IDAG – selvsagt positiv når den kommer fra den kanten: Norge IDAG: Oslo Symposium 2019. Oslo Symposium 2019: Nei takk!

Oslo Symposium 2019 del 2

Igjen har Bjarte Ystebø uttalt seg om Oslo Symposium 2019 i sin egen avis, Norge IDAG, hvor han er assisterende redaktør. Lenke til innlegget:

Norge IDAG (Bjarte Ystebø): Norge har vært et kristent land i 1000 år. Hvordan det skal bli i fremtiden avgjøres av oss i dag.

Noen punkter fritt gjengitt fra innlegget, hvor jeg har føyet til litt egne tanker i tillegg:

Utgangspunkt: Det norske flagget har korset som et synlig symbol på knytingene mot evangeliet om Jesus. Norge har vært et kristent land eller nasjon i 1000 år, som ønskes videreført. Det virke som om Oslo Symposium tror på at de har hele den kristne grasrota på sin side. Det advares om en kamp om Norges sjel og framtid hvor noen angivelig vil fordrive kristendommen fra samfunnet. Sekulærfundamentalisme som vil ha bort kristendommen og kristne verdier er fienden. (Om ikke ordet forfølgelse direkte benyttes, virker det nesten som om det er dette han prøver å påberope finner sted overfor de “rettroende”.) Selvsagt er han også innom temaet Israel og jødene, hvor “gode kristne” må være Israels beste venn. Fiender og fiendebilder samt konspirasjoner ser de over alt!

Nei, fysj og fy. Den kristentroen og samfunnssynet som denne gjengen presenterer vil jeg ikke ha noen befatning med. Dette representerer et mørkt gufs fra en fortid som jeg trodde var forbi. Deres trangsynthet bidrar nok til vel så mye avkristning som de nevnte eksterne truslene.

Nok en “økt” om Oslo Symposium 2019 (dvs. del 3): Verdidebatt.no (Oddbjørn Johannessen): Oslo Symposium – nok en gang

Sitater og annet “stjålet” eller “lånt” fra nevnte innlegg:

Sentrale saker under Oslo Symposium 2019: Israel, abort og forholdet til homofili/likekjønnede ekteskap. “Dette er vel det nærmeste vi kommer den reaksjonære, amerikanske Tea Party-bevegelsen på norsk.” “…er det politiske grunnlaget en fundamentalistisk lesning av Bibelen, utmyntet i noen symbolsaker bakt inn i et sterkt høyreorientert univers.” “Kristenfolket”: “..og meningen er åpenbart å fortelle verden at det her er snakk om det egentlige, det sanne kristenfolket (i bestemt form!)” “Ikke overraskende stiller det semi-teokratiske Partiet De Kristne (PDK) med flere talere.” “I tillegg finner vi noen av landets mest kontroversielle, ekstremkarismatiske predikanter.” F. eks. på slike: Jan Hanvold (TV Visjon Norge) og Stephan Christiansen (tidligere Jesus Revolution). Fra USA: Michelle Bachmann, Tea Party-leder i den amerikanske kongressen. “Det er som det skal så være i en slik amerikanskinspirert, kristen-reaksjonær setting.” Andre på talerlisten: Finansminister Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug, Hanne Nabintu Herland, Kjell Ingolf Robstad (KrF), Knut Arild Hareide, Civita-leder Kristin Clemet, Mímir Kristjánsson (Klassekampen/Rødt). “Men kjendisene bidrar til å gjøre religiøse ekstremister som Jan Hanvold og Stephan Christiansen stuerene – og gir indirekte anerkjennelse til symposie- støttespillernes oppfatning av at politikk er “åndskamp”.”

Og:

“Dessverre overses det i samfunnsdebatten at denne reaksjonære kristendoms-varianten presser seg på også i Norge. Aksjoner mot abort og homofili er nå kampsaker i et nytt fellesskap..”

“Oslo Symposiums arrangør, Dagen-redaktør Bjarte Øystebø, sier selv at han henter sin inspirasjon fra USA og landets Family Research Council.” …. “Og jeg sier: Akkurat noe sånt er det Norge ikke trenger.”

Kilde: Dagbladet Debatt (Levi Fragell): Reaksjonær kristendom – Når katolikker og pinsevenner slår seg sammen …

Knut Arild Hareide (tidligere partileder KrF) ble utsatt for buing på Oslo Symposium 2019, i forbindelse med at han kritiserte mange kristnes ukritiske støtte til populistisk tankegods fra Donald Trump. Snakk om total mangel på normal folkeskikk og skikkelig oppførsel fra såkalte “gode kristne” mennesker. Slike mennesker er det lite grunn til å ta seriøst.

“Kristenkonservative Oslo Symposium er en av de kjipeste konferansene i året. Her dukker det opp alt fra amerikanske homohatere og abortmotstandere til kristen-svindlere som Jan Hanvold fra Visjon Norge.”

Kilde: Lilletinget på Facebook 27.03.2019.

Oslo Symposium 2021

Oslo Symposium 2021 ble avholdt 20. og 21. august 2021. Nettsiden til arrangementet har på forhånd presentert talerlista og noe info. om arrangementets innhold. KrF- representant var til stede på talerlista, og likeså diverse personer fra partiene FrP, Høyre og Partiet De Kristne (PDK). Også en del ensporede Israel-sympatisører, og nok en gang Jan Hanvold (TV Visjon Norge) samt diverse gjengangere innenfor den ytre kristen-konservative fløyen.

Sjefen selv har kommet med følgende uttalelse på forhånd:

Norge IDAG (Bjarte Ystebø): Tid for å reise seg

Det hevdes fra hans munn: Erna Solberg har angivelig reddet landet vårt fra alternativet rødgrønn regjering, men likevel øker trykket mot de kristne. De kristne er i ferd med å bli en forfulgt minoritet i Norge, og det er visstnok tid for å reise seg. Uforståelig tankegods og resonnementet for min del, og gjengivelse av et virkelighetsbilde jeg ikke kjenner meg igjen i. “Skjebelige” og normale kristne er det rom for og har det kjempegodt i Norge!

Frp-leder Sylvi Listhaug tok et nådeløst oppgjør med Kristelig Folkeparti (KrF), som hun hevder støtter eller i hvert fall ikke motsetter seg snikislamisering. Partiet har visstnok sagt fra seg rollen som kristen forsvarer. Og selvsagt var “offeret” Jan Hanvold med, hvor det holder å henvise til dette innlegget:

Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!” og innlegg skrevet av Jan Otto Reberg pr. 1.9.2021.

Litt sarkasme: Stakkars konservative kristne! De begynner å nesten føle seg forfulgte pga. sine synspunkter. Ytringsrommet blir trangere for konservative kristne blir det hevdet, og de opplever et økende press mot kristne med et konservativt syn på kjønn og samlivsetikk. Neste steg er ifølge enkelte av dem forfølgelse av konservative kristne.

Her klarer jeg ikke å vise noen som helst form for sympati! Konservative kristne sin dømming av andre og deres moralisering vil jeg ha meg totalt frabedt. De konservative kristne har ikke den eneste fasiten eller monopol på den ultimate sannheten. Og sannelig må de tåle å bli motsagt for sin forkynnelse som for lengst har gått ut på dato (kaldt gufs fra fortiden).

Nei, dette arrangementet har jeg liten sans for. Klientellet er så som så, og det blir en meget skjev fordeling og representasjon av det angivelige kristenfolket. Blant annet er det tynt i rekkene fra kirkeledelsen (Den norske kirke), i form av biskoper osv. Videre har arrangementet langt framskreden allergi mot alt som lukter av rødgrønn politikk.

Kanskje jeg som fulgte for dårlig med, eller så var sigarføringen noe lavere i 2021 enn tidligere? Jeg har lest og hørt lite om arrangementet i forhold til tidligere år.

Verdt å lese:

Vårt Land: Kristenkonservativt symposium i motvind

Politisk ståsted

Mitt ståsted politisk sett er nok rødgrønt. Jeg er kristen og jeg er opptatt av at kristendommen fortsatt skal få ha sin rolle i samfunnet. Imidlertid sliter jeg med “Kristenfolket” sitt anti-ståsted mot rødgrønn politikk og sosialisme, og ikke minst alt det de prøver å gi den rødgrønne sida skylda for. Kristensosialist aksepteres ikke i den gjengen, nei.

Valg 2017: Stortingsvalget 2017 ble avholdt med elendig resultat. Se min Valg 2017-artikkel her i bloggen. I forbindelse med Oslo Symposium 2015 skrev Alf Gjøsund i Vårt Land en veldig bra kommentar som jeg har tatt meg den frihet å “stjele” noen sitater fra: • Deltakerne på samlingen: Kristen-Norges outsidere. De som aldri gir opp. De har ikke fulgt med i tiden. • TV-stasjonen til en av symposiets talere, Jan Hanvold, har kanskje skremt flere bort fra kristendommen enn Human-Etisk Forbund. • Ifølge deltakerne på konferansen: Norge er fullt av fiender. De heter homobevegelse, statsfeminisme og islam, og alt omfavnes av “venstresiden”. • Lovene som tillater abort og homofile ekteskap, må oppheves. Gudsfrykten må tilbake, svarer de. • Dette er mennesker som tror at Norge kan bli et homogent, kristent samfunn igjen, slik det var for 100 år siden. • Når temaet blir islam og muslimer blir ordene harde og latteren og den ivrige applausen mer usmakelig. (Som forventet (?) fikk kommentatoren en del “pepper” for sitt innlegg. Usmakelig kommentar, dette kan ikke være skrevet av en troende skribent, Vårt Land kan ikke være en kristen avis osv. Det er tydeligvis ikke rom for å stille høyst betimelige spørsmål uten at de konservative kristne går i sine skyttergraver.) I Norge har vi heldigvis ytrings- og religionsfrihet. Det gjelder å utnytte denne friheten for å få spredt Guds ord. Vi kristne må fungere i dagliglivet som formidlere av Guds ord. Å beskylde en bestemt politisk retning for avkristning er ikke særlig fruktbart etter mitt syn. Jeg har heller ikke noen tro på at alt vil bli så meget mye bedre med borgerlig eller høyrevridd regjering slik vi nå har.

I forbindelse med Oslo Symposium 2017 hadde Helge Simonnes et interessant innlegg i Dagsavisen, Nye meninger. Tittelen på innlegget var: “Guds vilje på Oslo Symposium”. Jeg gjengir følgende sitat fra nevnte innlegg: • “Det er knapt mulig å finne noe politisk-religiøst arrangement som er så inspirert av den amerikanske høyresiden som dette. Budskapet er ikke til å ta feil av: En venstreside i maktposisjon er en ulykke for Norge.” Med andre ord: En konferanse med et svært høyrevridd syn på verden, med en noe tvilsomme (sammen)blanding mellom religion/tro og politikk. Jesusfolket

Jeg er enig i det som tidligere stod på Jesusfolkets nettside: “Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.”

Kristenfolket, som Bjarte Ystebø med venner står bak, skal ifølge sin nettside blant annet jobbe for: “Kristenfolket – felles samling for kristne verdier. Vi er en grasrotorganisasjon som tror på et Norge bygget på kristendom og kristne verdier. Gjennom flere tiltak arbeider vi for å vise hvordan kristendommen har vært en velsignelse for landet, og hvorfor vi fortsatt må bygge på den arven.” Selv om jeg er kristen kjemper “Kristenfolket” for verdier og har en virkelighetsforståelse som ikke jeg kjenner meg igjen i. De får ikke min støtte!

Det er frekkhetens nådegave og identitetstyveri å kalle en politisk bevegelse for Kristenfolket. Kristenfolket er en ekstrem og politisert gruppe som stjeler kristenidentiteten fra oss andre. Ellers er konservative kristne flinke til å innta offerrollen, selv om de tross alt i det kristne landskapet er en solid maktgruppering som trør andre flatt. De mer eller mindre påberoper seg den eneste sanne lære og tro. Gruppa oppfører seg som om de har enerett på sannheten og den eneste riktige troen, dvs. en oppførsel ikke så ulikt en sekt. Alt i alt har jeg liten tro på at det finnes et felles verdisett som alle kristne kan enes om. Kristne er ikke en ensartet homogen gruppe. Politisk sett finnes det kristne i alle politiske leirer. Bibelen gir heller ikke klare (verdimessige) svar på alle livets spørsmål.

I starten av 2017 er det i gang et arbeid for å få stiftet “Frimodig kirke” (FK). “Frimodig kirke” skal visstnok være et “nettverk for bekjennelse og fornyelse i Den norske kirke”. De hevder: “Innføringen av en ny lære om ekteskapet i Den norske kirke (2017) medfører et brudd med det læregrunnlaget som er entydig ut fra Den hellige Skrift og den økumeniske tradisjon og utfordrer derfor selve bekjennelsen.”

Stønn. Altså nok en konservativ bevegelse som har “enerett” på alle de korrekte svarene. Navnevalget er også etter mitt syn ganske så tåpelig. Konservative kristne er altså “frimodige” mens liberale kristne ikke er det? Navnet sier lite om hva slags “mørkemannsbevegelse” nettverket er.

En del konservative kristne representerer en kristendiktatorisk bevegelse, hvor et mer eller mindre kristendiktatur forfektes. De ønsker at landet vårt skal være kristent styrt, uten å ta hensyn til ytrings- og religionsfriheten til ateister, agnostikere, humanister og mennesker med andre religioner og trosretninger.

Jeg ser det som særdeles viktig å respektere ytrings- og religionsfriheten, hvor vi kan leve et liv i frihet og gjøre våre egne personlige og selvstendige valg på det religiøse området. Å påtvinge religiøsitet eller kristendom på et helt lands befolkning er ikke ønskelig sett fra mitt ståsted. Religionstvang er misforstått kristendom, og det representerer en teokratisk, diktatorisk og autoritær tankegang/tankesett som ikke passer inn i dagens moderne Norge. En slik religionstvang er noe som tilhører en fortid som vi er lite stolte av. Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller “overåndelige” vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom med tilhørende verdier skal få styre. Jeg slår heller et slag for dagens delvis sekulære samfunn hvor det er en viss avstand mellom politikk og kristendom, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke- troende.

De konservative bedehusmiljøene

En bok som jeg ikke har lest, men som sannsynligvis hadde vært en interessante bok å lese, erboka “Guds lobby” (2015) skrevet av Ingrid Vik. Ifølge bokens bakside: “I ‘Guds lobby’ møter vi mennesker som jobber mot abort og for Israel, og som har utnevnt venstresiden til sin fremste fiende.” Videre litt fritt gjengitt: Kristenkonservative har hatt bedehusene som sin hovedarena, men nå har de blitt politiske og trer inn i offentligheten med sterke og tette koblinger mot politikkens borgerlige side (blå politikk). De kjemper med bruk av moderne strategier, men med mål om å få gjennomslag for gammelt tankegods. De tror selv på at de kjemper en kamp i tråd med Guds vilje, og målet er å forandre Norge. Grøss og gru, jeg håper de ikke får stort gjennomslag med sin fortids kalde gufs av en politikk!

Hva jeg ærlig og oppriktig synes om heledet konservative bedehusmiljøet framgår av artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom” og underpunktet“Angående det konservative bedehusmiljøet”. Jeg er absolutt ikke begeistret for deres konservative tilnærming med all sin dom og bud. F. eks. har jeg ikke noen særlig sans for det følgende organisasjoner står for: Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Indremisjonsforbundet (ImF) og til dels Normisjon. Selv er jeg troende, men jeg sluker ikke alt som skjer i kristendommens regi rått. Enkelte konservative kristne prøver å vinne gjennom med sitt tankesett gjennom diverse konspirasjonsteorier. Personlig er jeg ikke særlig glad i ønskene til enkelte konservative kristne at deres vridde kristendom skal få en sentral plass i samfunnet inkludert i politikken. Forhåpentligvis vil dette aldri finne sted.

Kristenkonservative prøver innimellom å framstå som forfulgte ofre, en liten minoritet som stadig blir overkjørt (offerrollen). I realiteten begynner de å bli en relativt sterk maktgruppe med politiske koblinger mot politikkens høyreside. Konservative kristne har fram til nå vært en relativt marginal og lite betydningsfull gruppe, men jeg frykter altså at dette er i ferd med å endre seg.

Slike kristne – konservative kristne og Oslo Symposium- sympatisører – forventer å bli vist respekt og toleranse, men selv har de ikke særlig mye av dette overfor dem som tenker annerledes enn dem selv. F. eks. er det ikke populært å være kristen og samtidig flagge sin støtte for rød-grønn politikk.

Det virker som om miljøene som støtter opp om Oslo Symposium har en helt annen virkelighetsforståelse enn oss andre. De driver en form for kulturkrig, og de prøver å framstå som martyrer og inntar ofte offerrollen. De påstår gjerne at de blir forfulgt og motarbeidet for sin “rette” tro. Venstresiden, og da spesielt Arbeiderpartiet, er utpekt som folkefiende nummer en i slike miljøer. Støtte av Israel og kampen mot abort er også sentralt for slike miljøer. En helt i slike miljøer er personer slik som Sylvi Listhaug, og ganske mange sympatiserer med Fremskrittspartiet (FrP).

Konservativ kristendom forbinder jeg ofte med masse menneskeskapte bud og regler. Bibelen er ikke bra nok i seg selv. I tillegg må man ha en hel rekke tilleggsregler for riktig livsførsel for å kunne kalle seg en ekte kristen. Man bør være en dyster mørkemann for å passe inn, og det meste som er gøy er forbudt. Man skal skikkelig skille seg ut fra og ta avstand fra verden rundt for å kunne være en ekte konservativ Bibeltro (“bokstavtro”) kristen. Abort, “uryddige” familieforhold, “trusekanten” og homofili er typiske fy-fy saker for slike kristne.

Jeg vil overhodet ikke innordne meg under deres snevre og gammeldagse regelsett, kristendommens versjon av Sharia- lovgivning.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Espen Ottosen

NLM er en frittstående kristen, luthersk misjonsorganisasjon, og den er vel pr. dags dato Norges største misjonsorganisasjon (målt i medlemmer). Selv hevder de vel å stå for tradisjonell eller konservativ kristendom. Blant annet er de “kjent” for å kjempe for et klassisk kristent syn på samliv og ekteskap, og for sin motvilje mot likestilling og likeverd mellom kjønnene.

En sentral person i alt dette er informasjonsleder Espen Ottosen. Selv opplever jeg ham som en noe “slitsomme mørkemann”, og jeg har vel strengt tatt problemer med å forstå at noen “gidder” å høre på ham. Ganske så teologisk trangsynt det som ofte presenteres.

Det er greit nok i seg selv at han og organisasjonen har et konservativt syn. Dette er selvsagt fullt lovlig i religionsfrihetens navn. Det jeg ikke kan godta er hans og organisasjonens generaliserende dom og død over oss andre som ikke deler hans / deres snevre Bibelfortolkning. Det blir for meg en simpel form for hersketeknikk de prøver å nyttiggjøre seg av.

Nei, NLM er IKKE plassen for meg! Mer om NLM-sekten har jeg skrevet om i artikkelen “Sekt og sekterisme – Norge og utlandet”.

Nettavisen “Fri tanke” eid og finansiert av Human-Etisk Forbund har innimellom noen interessante artikler og vinklinger. I en god del saker er jeg nok mer enige med Human- Etisk Forbund enn med enkelte kristne grupperinger. I starten av november 2019 publiserte “Fri tanke” en artikkel om det kristenkonservative europeiske nettverket “Agenda Europe“. De – “Agenda Europe” – prøver å vinne gjennom med sin konservative kristentilnærming, blant annet innenfor det politiske. Nettverket opererer delvis det skjulte.

Noen av deres saker: De kjemper for et“tradisjonelt” familiesyn (kun ekteskap mellom kvinne og mann, restriksjoner på skilsmisse, skeptiske til prevensjon osv.), nei til abort, kjempe mot like rettigheter på tvers av kjønn og seksuell legning og kamp mot aktiv dødshjelp, surrogati og alle former for bioteknologiske inngrep. Videre ønsker de åmisbruke “religionsfriheten” (frikort) for å kunnediskriminere . Nettverket jobber for å reversere liberale lovreformer og å returnere til det de anser er en “naturlig” tilstand der homofili er synd og abort er drap.

Fysj og fy, altså.Dette tar kaka innenfor mørk kristengalskap. Videre skal man heller ikke kimse av eller å glemme det internasjonale nettverket til Kristen Koalisjon Norge (KKN), som delvis står for noe av det samme.

Når jeg først skriver om konservativ kristendom er det vel vanskelig å komme unna pietismen, som til tider er en styggedom i dagens moderne verden. Pietismen har fremmedgjort mange fra den kristne troen, og til og med fradømt / tatt troen fra enkelte (menneskelagde lister – moralbud – over ditt og datt som må til for å kunne kalle seg en ekte kristen). Mye rart finner også sted innenfor Bibelbeltet (i området fra Agder til Møre og Romsdal, eller kysten av Vestlandet og Sørlandet), som i hovedsak er et område som samsvarer med den verste og mest negative utgaven av praktisk pietisme i dagens samfunn.

En del konservative kristne støtter nokdet stiftelsen MorFarBarn står for. Spesielt står den konservative troen – pietismen – seg fortsatt godt i Bibelbeltet. En god beskrivelse av falskheten og dobbeltmoralen innenfor konservativ kristentro finner man i sangen “Fru Johnsen”:

Fru Johnsen (Inger Lise Rypdal)

Jeg vil fortelle hva som hendte på et sted, helt innerst i en fjord. Der bodde tusen frelste, pluss en tenåring, og hennes unge mor. Da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren løpende som gal, og hun sa: mamma, her er brev til deg fra tilsynet for høg moral.

I brevet sto: Fru Johnsen, De fostrer dårlig dotter Dykkar sjølv, Ja de har altfor korte skjørt, og det seiast at De stundom drikker øl. De må kome på eit møte, det er no ikveld, i Bedehusets sal. Vi må ta dotter Dykkar frå Dykk, helsing Tilsynet for høg moral.

Klokken syv den samme kvelden startet møtet, og med ett så smalt en dør. Og like inn i salen kom Fru Johnsen, kledd i miniskjørt som aldri før. Først da hun nådde prekestolen, snudde hun, og så ut på den fulle sal og sa: Jeg har litt å si til Dere, voktere av stedets moral.

Der på første benk er bygdas lærer, flere ganger var han på min dør, og om hans kone var alene når han trodde? Gå spør han, de som tør… Og sekretæren Deres doktor, kan De si oss hvorfor hun dro bort så brått, og kan de reise Dem, herr ordfører, og si hvor mange drinker De har fått.

Vår kjære pastor og herr lensmann, de som står i spissen for moralen vår, det var vel altervin på flaskene som Dere bar inn bakveien i går? Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til??? – fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til.

Ja på denne måten hendte det, jeg vet det for jeg var i samme sal, og jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”.

Jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”

Moralen kan være så som så i enkelte miljøer av de som beskrives i dette innlegget, og det er heller ikke så veldig uvanlig med en porsjon dobbeltmoral. Nevnte sang tar en del av dette på kornet. Visstnok er sangen ganske så direkte oversatt fra amerikansk, men treffer likevel spikeren på hodet når det gjelder norske forhold. Sangen skapt visstnok en viss debatt da den i sin tid ble lansert (1968).

Konservative kristne påstår ofte at deres ytrings- og religionsfrihet er truet og stadig blir innskrenket. Det snakkes om at kun “eliten” og de med “politisk korrekte” meninger slipper til i debatten. De konservative kristne blir mer eller mindre utsatt for forfølgelse hevdes det. Takk og pris at folket har våknet opp og ikke lenger aksepterer slik dømmende virksomhet som konservative kristne bedriver.

Kirken i eksil

Noe usikker på om Ludvig Nessa med støttespillere – og deres “Kirken i eksil” – best passer inn her i denne artikkelen som omhandler konservativ kristendom, eller om han med sine venner bør flyttes over til de ekstrem-karismatiske. Uansett velger jeg å skrive noen ord om han her.

Noen stikkord om karen:

Presteutdannet (teologiutdannet). Avsatt som prest i Den norske kirke på 1990-tallet pga. sine ekstreme aksjonsformer. Presenterer en ekstrem og politisert kristentro. Kompromissløs abortmotstander Trump-sympatisør eller blodfan. Anerkjenner ikke Biden som USAs legitime president. Vaksinemotstander (korona). Livredd islam, og ser nesten på denne religionen som en pest. Tror på QAnon. Støtter andre konspirasjonsteorier. Støtter Eurabia-teorier. Har vist helhjertet støtte til SIAN. Sympatiserer politisk sett med ytterste høyre fløy. Opptatt av endetid.

Nei, ingen grunn til å støtte opp rundt disse vrangforestillingene og dette sirkuset.

Børre Knudsen kunne også ha vært nevnt, som tidligere kompanjong til Ludvig Nessa. I og med at han – Børre – er død tenker jeg at jeg ikke sier mer om ham i denne omgang.

Avsluttende kommanterer

Selvsagt må jeg akseptere at det finnes konservative kristne. Det jeg derimot ikke helt klarer å godta er deres behov for å generalisere og mene at deres kristenforståelse og syn er det eneste riktige som alle kristne bør dele. Andre annerledestenkende kristne blir dømt som ikke kristne nok eller ikke Bibeltro nok. De konservative kristnes kristendomsforståelse og trosfortolkning skal for enhver pris tres ned over ørene på oss andre, noe jeg ikke finner meg i! Alle kristne har ikke et felles verdigrunnlag som man kan enes om. Bibelen er og blir en tvetydig bok. Jeg klarer heller ikke å se den bevisste rødgrønne politikken for avkristning som de hevder har funnet sted.

Igjen: Konservativ kristendom, nei takk! Flere lenker:

Agenda Magasin: Hundre prosent martyr Vårt Land: Arbeiderpartilederen kritiserer Ystebøs kristne budskap Vårt Land: Høyeste ønske: KrF i regjering Vårt Land: Tag Oslo Symposium blogg.brr.no: Fortsatt skeptisk til KrF blogg.brr.no: Kristne politiske partier, nei takk! blogg.brr.no: Nei til Visjon Norge! blogg.brr.no: Ekstrem karismatikk, skeptisk blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom blogg.brr.no: Lei av menneskelagde regler blogg.brr.no: Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne blogg.brr.no: Kategori protest kristendom Dagen: Oslo Symposium Vårt Land: Alle flytter på kristenarv – også de blå Verdidebatt.no: Høgrekristendom og politikk (Emil André Erstad) Lederskap: Sæle: – Sosialismen er Norges største feilsteg Vårt Land: Tro & Kirke: – Konservative kristne er ikke ofre, men en solid maktgruppering Wikipedia: Konservativ kristendom Kristne Arbeidere Vårt Land: De nye vekkelsespredikantene (Islamkritikk, Islamisering, Eurabia) Verdidebatt.no (Levi Fragell): Hvor skiller vi lag, kristenfolk? (Om Oslo Symposium og om sammenfallende/ikke- sammenfallende etikk og verdier blant ateister, humanister og kristne.) Fri tanke (Even Gran): Ytterliggående kristne organiserer seg i Europa Vårt Land kommentar (Berit Aalborg): Nykonservativ

kvinnemotstand (En voksende understrøm av kristenkonservative, unge menn er kritiske

til kvinnelige ledere og pastorer) VG kronikk (Idar Kjølsvik): Ramsalt konge-kritikk fra kristen-høyre Vårt Land kommentar (Bjørn Kristoffer Bore): Dagblad- redaktøren som vil dømme levende og døde | Det pietistiske synet på religion har funnet et nytt hjem i Dagbladet. Bergens Tidende kommentar (Emil André Erstad): Eg levde stereotypen av kristenkonservativ mørkemann fullt ut | La mørkemenn få sjå lyset. Dagsavisen kommentar (Helge Simonnes): “Gud elsker drama” | Hvor lenge kan Kjell Ingolf Ropstad stå på samme talerstol som Jan Hanvold?

Publisert første gang 3. mars 2013, senere oppdatert og utvidet.

Protest mot enkelte former for kristendom

(Utvidet versjon av min tidligere nettside http://protest.brr.no/, tittel “Konservativ kristendom? NEI takk!”)

Protest kristendom. Konservativ kristendom? NEI takk! Kritisk kristen, det er meg, det!

Jeg anser meg selv som personlig eller troende kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne artikkelen anlegger jeg et kritisk skråblikk mot enkelte kristne uttrykksformer som jeg reagerer negativt på. Jeg er og blir en kritisk kristen.

Jeg har ikke problemer med Bibelen eller den treenige Gud (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) i seg selv. Derimot er jeg enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør medenkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet. Sagt med andre ord: “Jeg tror på den treenige Gud, men jeg har ikke alltid tillit til / tro på alle personer som påstår at dejobber for ham eller representerer ham”.

Bibelen er en spennende bok som krever tolkning, og jeg har ofte liten tro på og sans for personer som mener å ha funnet den eneste mulige fortolkning eller sannhet til et vers. Masse rart kan hevdes ved å anlegge en litt kreativ og tvilsomme lesing av boka. At enkelte hevder å være helt Bibeltro eller forholde seg til boka helt objektivt er i mine øyne en stor løgn. Protest kristendom

Det skjer masse i kristendommens navnsom jeg ikke tror på. Det skjer mye i troens og “Guds” navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Det enkelte trekker fram som “grunnsannheter” eller viktige verdier innenfor troen er jeg ikke alltid enig i.

– Protest mot enkelte former for kristendom! Jesus og tro kontra kristendom/religion og tradisjoner.

Innimellom føler jeg meg som den oransje femkantede figuren i tegningen nedenfor. Jeg passer ikke alltid inn i menighetens trange firkant da jeg liker og ønsker å tenke selv. Jeg lar meg ikke ukritisk diktere av en prest, pastor, forstander eller menighetsmedlemmer som mener at jeg ukritisk skal gjøre og tro det ene eller det andre. Jeg forbeholder meg retten til selv å tenke, veie, vurdere og prøve den forkynnelsen som kommer fra talerstolen. Menigheten og meg

Ny versjon, noe mindre firkantet:

Menigheten og meg (ny / redigert versjon). Jeg passer ikke inn!

Jeg er ikke teologisk utdannet, men pga. blant annet akademisk utdannelse er nok min kritiske sans relativt skjerpet. All forkynnelse og kristen virksomhet blir ikke oppfattet av meg som god fisk! Spørsmålet “hvorfor” kan det ofte være helt naturlig å stille.

Denne artikkelens oppdeling:

Ingress Introduksjon Angående Den norske kirke (les: den tidligere statskirken som nå er “Folkekirken”) + Mer om kirkevalget. Karismatiske frimenigheter Hanne Nabintu Herland og kirken Angående det konservative bedehusmiljøet Rar tenkning i enkelte miljøer, menigheter og bedehus/frimenigheter Frelsesarmeen og Fretex Hillsong Norway Kristen Koalisjon Norge (KKN) + Jan-Aage Torp Den katolske kirke Hellige bygninger, rom og altere Jesus i fokus i stedet for å holde liv i “kristne” tradisjoner Kristne skoler Sex Humanisme og Human-Etisk Forbund (HEF) Islam og andre religioner Nei til kristent hemmelighetskremmeri, lukkede og ekskluderende miljøer Israel og jødene Nei til religion, ja til evangeliet Kristen begrepsbruk Annet Lenker

Introduksjon

Framstillingen nedenfor er sterkt preget av undertegnede sine subjektive meninger, holdninger og opplevelser. Jeg skriver i hovedsak ut fra mine erfaringer med oppvekst på det pietistiske sørvest-landet plassert midt i Bibelbeltet (les: Egersund) med mange sekter og konservative forsamlinger. Jeg innrømmer med en gang at jeg til tider “smører tykt på” (dvs. overdriver)! Jeg er vel enkelt og greit møkka lei av mørkemannskristendommen som blant annet fantes i Egersund.

Jeg er ikke all verdens godt kjent med og bevandret i menighetslivet i mitt nåværende nærområde, så jeg skal dermed la være å komme med for bastante påstander om tingenes tilstand på kristenfeltet. I kommunene Selje (der jeg bor) og Vågsøy (Måløy, der jeg jobber) finnes det noen kirker, konservative bedehus, Frelsesarmeen og noen karismatiske menigheter. Brunstad Christian Church (“Smiths venner”) står visstnok også ganske sterkt i området. Så langt har jeg ikke latt meg friste til å engasjere meg noen av disse stedene.

Tilbakemeldinger jeg har fått viser at enkelte overhodet ikke kjenner seg igjen i min framstilling, mens andre har gitt meg ros for å ha satt ord på slik de selv har opplevd (deler av) kristen-Norge. Dette at det finnes en del mennesker som kjenner seg igjen i mine framstillinger forteller at det er liv laget for denne kritisk kristne protestsiden!

Jeg er selvsagt klar over at det er farlig å generalisere da det forekommer store geografiske forskjeller. Jeg er videre klar over at ulike personer oppfatter ting på ulik måte. Jeg forventer ikke at alle skal være enige i det jeg skriver! Jeg skildrer mine opplevelser og erfaringer, og disse kan ingen ta fra meg.

Denne artikkelen har pre år 2000-opphav, selv om den siden den tid har blitt kraftig utvidet og forbedret. Enkelte har vel trodd at jeg skulle bli mindre kritisk med årene, noe som ikke har skjedd. Jeg ønsker ikke å være dømmende eller kverulerende med mine uttalelser. Det som får meg til å være en såpass kritisk kristen er i hovedsak dette at jeg ikke kan akseptere at enkelte prøver å tamonopol på den eneste rette trosutøvelse og fortolkning av Bibelen. Hyklere og dobbeltmoral i kristen regi er jeg også skeptisk til.

Jeg vet at jeg selvsagt kaster stein i glasshus eller skyter meg selv i foten med deler av kritikken. Jeg er også deltaker (aktiv eller passiv) i en god del av de uheldige sidene med kristen virksomhet og tro som tas opp. Selv om deler av kritikken rammer meg selv hardt ønsker jeg likevel å framsette den.

Jeg mener ikke å være dømmende mot den kristne aktiviteten som utøves i Norge. Jeg ønsker kun å sette tankene i sving og å skape et grunnlag for debatt rundt dagens måter å gjøre ting på! Av og til kan det være på sin plass å foreta endringer i gamle rutiner og skikker!

Det skjer ufattelig masse rart innenfor kristendommens rekker. Penge- og mirakelpredikanter “herjer” på, det dannes tvilsomme allianser (Oslo Symposium osv.), det utøves motstand mot homofile og mot abort, enkelte går i kristendommens navn til krig mot barnevernet, usunn utenlandsk teologi og forkynnelse importeres til vårt land, TV Visjon Norge lever ennå, det finner sted sexovergrep i stor skala mot barn og unge hos katolikkene, ekstrem-karismatikken lever i beste velgående, de konservative kristne (“mørkemennene”) står på med sitt, mye rart skjer innenfor Den norske kirke osv. osv. Enkelte hevder med stor overbevisning:

Religion er roten til alt vondt!

Jeg forstår godt at enkelte hevder dette. Masse konflikter, kriger, maktmisbruk, sosial kontroll, motarbeidelse av vitenskapen og andre onde ting har funnet sted i kristendommens eller andre religioners navn. Imidlertid kan religion også være det stikk motsatte: Et gode, en glede og en trygghet for folket og samfunnene / nasjonene.

Takk og pris at vi lever i den tiden vi gjør. I tidligere tider hadde vel en del av mine meninger medført at jeg hadde blitt anklaget for blasfemi eller kjetteri (vranglære, avviker). Blasfemi kan defineres som: “Gudsbespottelse, også annen nedsettende eller foraktelig tale om det som (av noen) anses hellig”. Blasfemi var ulovlig i Norge frem til den nye Straffeloven av 2005 trådte i kraft 29. mai 2015.

Store deler av den konservative kristendommen; Fysj og fy!

Selv vil jeg i kristen regi slippe “å måtte gå med maske” innenfor den kristne forsamlingen eller lokalmenigheten. Det må være rom for at jeg får være meg selv, og at jeg kan framstå som et ærlig og oppriktig menneske med mine styrker, svakheter/skrøpeligheter og feil uten å måtte forfine/skjule ting. Jeg vil ikke la andre detaljstyre mitt liv og si hvordan jeg skal leve for å være en “god kristen”. Det må være rom for å være noe spørrende og små-kritiske.Menneskebud og leveregler er jeg ikke interessert i. Likeså er jeg totalt uinteressert i åndelige ekstremiteter.

En bok jeg anbefaler alle å lese er boka til Hans Eskil Vigdel med tittelen “Ingen introverte i himmelen”. Det finnes introverte og ekstroverte mennesketyper eller personligheter (personlighetstyper), og tradisjonelt har menighetslivet vært best tilpasset ekstroverte mennesker. Det har vært heller dårlig med “plass” for introverte personer.

Forfatteren er visstnok innom Jesus Revolution Army og Frelst- debatten i boka, og gjengir litt av sine erfaringer fra sin tid i bevegelsen. Han tar også fatt i temaet “den skjulte menigheten”, dvs. de som velger bort fellesskapet blant annet pga. manglende rom for ulike personligheter.

Kun meg personlig kan stilles til ansvar for ytringene i denne artikkelen. Alle ytringer og meninger er mine personlige og jeg uttrykker meg ikke på vegne av arbeidsgiver eller de foreninger jeg er/har vært medlem av. Mange av mine meninger deles ikke av familien (nær og fjern) eller av venner og bekjente. Jeg uttaler meg heller ikke på vegne av noen spesifikke kristne organisasjoner. Det er også viktig å få understreke et jeg IKKE er noe talerør for min kone som er kateket i Den norske kirke.

Min troshistoriske eller konfesjonsmessige bakgrunn

Min bakgrunn angående kristen tilhørighet:

Jeg vokste opp i et ikke-kristent hjem med foreldre som ikke var aktive i kristent arbeid (ikke-kristne). Generasjonen før, dvs. besteforeldre-generasjonen på begge sider (både mors og fars foreldre), var kristne. Hjemmefra er / var jeg ikke vant med bordvers og å “tenke kristent”. Ble likevel som liten sendt på søndagsskole, barnelag, guttelag og skolelag. Jeg har vært Jesus-troende fra ganske tidlige år uten noen revolusjonerende før- og etter frelsesopplevelse (omvendelse). I ungdomsåra gikk jeg en del på Egersund bedehus og deltok i ungdomsarbeid i regi avNorsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet (ImF), som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI). Havnet etter hvert over i Egersund Misjonshus og Det Norske Misjonsselskap (NMS) som holdt til der. Aktiv både i ungdomsarbeid og senere unge-voksne arbeid her. Jeg har hatt diverse mindre styreverv både i Bedehuset og Misjonshuset. I studietiden gikk jeg som menig møtedeltaker (ikke medlem) på en del møter i regi av stedets pinsemenighet: Filadelfia Hønefoss, Ringerike. Frivillig medhjelper som lydtekniker (PA og i nærradioen Filadelfia Radio, FM 103,5 MHz) i menigheten. Aktiv i det kristne studentlaget på høgskolen: I gamle dager – i studietiden på starten av det magiske 1990-tallet – var jeg del av høgskolen sitt kristelige studentlag som vanlig medlem. I praksis var dette et ganske så økumenisk fellesskap. Mange ulike kristne “grupperinger” fant sammen. Noen av erfaringene fra denne tiden var at det kan være vanskelig å kommunisere med og å ha en skikkelig dialog med ekstrem-karismatikere og de veldig-konservative. Vi befant oss ikke på samme planet, og alle diskusjoner endte ofte med at de “super-kristne” ble belærende, moraliserende og brukte hersketeknikker slik som at “ja, men det står jo klart i Bibelen” (Bibeltroskap). Min kone jobber som kateket i Den norske kirke, noe som medfører at jeg har fått med meg en del gudstjenester og arrangementer i kirkelig regi. Pr. dags dato er jeg ikke-aktiv i kristelig arbeid. Trenger jeg virkelig noen menighet? Sannsynligheten for at jeg vil finne på å engasjere meg sterkt i en menighet igjen er vel minimal. Har et noeanstrengt forhold til organisert menighetsliv basert på tidligere erfaringer. Aktiv menighetsdeltakelse frister meg ikke på nåværende tidspunkt, blant annet pga. tidligere negative opplevelser av kristne miljøer jeg har tilhørt: Lav eller liten takhøyde, trange rammer hvor det ikke er rom til å være seg selv fullt ut. Klikkete miljøer med klikker (hierarki med “de kule” og “gjeve” på toppen), og noelukkede miljøer. Dobbeltmoral og falske miljøer. Dømmende miljøer med klassifisering av kristne som A- eller B-kristne. Enkelte familier og personer var mer verdt og høyere verdsatt enn andre, ut fra sin familiære bakgrunn. Noen “gjenger” (interne uformelle smågrupper, vennegrupper) var mer gjeve / høyere rangert i hierarkiet enn andre, og det var ikke fritt fram å velge gjeng. Det var ikke rett fram, normalt eller akseptert med utstrakt kommunikasjon og kontakt på tvers av gruppene eller gjengene (“sub-kulturene”, klikkene). Det fantes diverse “småkonger” som ble opphøyet og andre “menige” medlemmer som ble tråkket ned. Hvis de riktige personene snakket hørte alle på hva de hadde å si, mens andre som prøvde å ta ordet blir oversett og utestengt (bevisst og ubevisst utfrysing og tiet i hel). Mye baktaling og sladder. Tendenser til uskrevne regler, menneskebud og kutymer som måtte etterleves. Lite støttende og inkluderende miljøer overfor enkelte “outsidere” eller annerledestenkende/kritikere. Lite Jesus-fokus, mye miljøkristendom og sosiale koseklubber-tendenser. Noe mørkemannsforkynnelse (ekstrem-konservativ forkynnelse) har jeg blitt utsatt for. Det understrekes at mye av mine erfaringer kommer fra det “ekstremt” pietistiske Sør-Vestlandet hvor mørkemannskristendommen rår, midt i det“Bibeltro” Bibelbeltet. I hovedsak er det Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening jeg har “tilhørt”, og et “opprør” mot dette miljøet tok jeg i gamle-bloggen som jeg ennå har liggende ute på nettet en PDF-versjon av. I en annen artikkel her i bloggen har jeg skrevet følgende om Misjonshuset i Egersund: “Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet?” Viktig: Jeg har ikke hatt noe med Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening (EMF) å gjøre siden år 2008, og vi har også flyttet bort fra Egersund våren 2014. Det som presenteres her om dette miljøet er ikke ny og oppdatert kunnskap / informasjon. Rett skal være rett: Jeg har også hatt ganske mange positive opplevelser i kristen regi, bestående av blant annet god forkynnelse, vennskap, sosiale happeninger osv.

Min tro kan dere lese mer om her (link), inkludert noen ord om den “rette” tro og trosutøvelse.

Tilbake til toppen. Angående Den norske kirke (les: den tidligere statskirken som nå er “Folkekirken”)

I hele 480 år, helt siden reformasjonen i 1537 og fram til inngangen av 2017 har Norge hatt en statskirke. Fra 1.1.2017 ble prosessen med løsriving av kirka fra staten sluttført. Løsrivelsen har sine fordeler og ulemper. Kirka sin historie som maktapparat for staten (statens forlengende arm) er over. Det har blitt et tydeligere skille mellom stat og kirke. Personlig tror jeg lite på at dette skillet vil bety så mye fra eller til i den daglige driften. Diskusjoner og krangler har det uansett vært store doser av allerede før skillet. “Skilsmissen” vil nok fortsatt medføre masse diskusjoner, konflikter, splid og dårlige kompromisser/beslutninger. Jeg tror ikke kirkesystemet (“folkekirken” / “folkekirka”) er forberedt og modne nok til jobben som selvstendig kirke. Beslutninger rundt ledelse, finansiering og økonomi (offentlig finansiering og/eller medlemsfinansiering) blir også en utfordring. Alle disse trivielle og praktiske problemstillingene vil neppe bidra til at flere blir frelst eller får møte Bibelens Gud. Ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå) hadde kirka 3 686 715 medlemmer i 2019, noe som utgjør ca. 71 % av alle nordmenn. Forslag til ny tros- og livssynslov og Opplysningsvesenets fond (OVF)

Før sommerferien 2019 ble (endelig?) forslag til ny tros- og livssynslov (trossamfunnsloven) presentert. Samtidig kom det også en stortingsmelding som tok for seg eierskapet og framtiden til Opplysningsvesenets fond (OVF). Kirka konkluderer i begge disse sakene om at de presenterte skissene representerer et godt grunnlag for å være folkekirke framover.

Kirken vil fortsatt ha en særstilling, ikke minst pga. den er grunnlovsfestet. Penger vil fortsatt komme “dryssene” fra kommuner og stat, og finansieringen – finansieringsspørsmålene – er langt på vei i boks, besvart og sikret.

Når det gjelder Opplysningsvesenets fond (OVF) legges det opp til å dele fondet mellom kirken og staten, men på en slik måte at hele verdien skal komme Den norske kirke til gode. Statens del skal brukes til å rehabilitere og sikre kirkebygg av kulturhistorisk betydning. Mange vil vel se på dette som en minnelige løsning, mens enkelte “onde tunger” sier at dette i hovedsak er en seier for kommunene og staten. Et stort fond i bakhånd kan bli en “sovepute” for det offentlige til å ikke øremerke og å bruke “friske” penger på kirka.

Pga. samfunnsutviklingen og et mer multikulturelt samfunn går kirkeoppslutningen nedover. Både antall døpte, gudstjenestebesøk, konfirmanter og gravferder viser nedadgående tendenser. Denne utviklingen vil nok fortsette i tiden framover. Ny kirkeordning kan se ut for å innebære mer byråkratisering og sentralisering av makt, og lite fokus på lokaldemokratiet og en levende tro. Generelt sett en alt forhierarkisk og arkaisk (gammeldags) kirke. I kirken og da spesielt under gudstjenester er det lite rom for spontanitet og glede over Bibelens budskap. Enkelte deler av Bibelen gjelder visstnok heller ikke for Folkekirken (f. eks. “liker” ikke kirka de Bibelversene som omhandler tungetale, helbredelse osv.) For liten fokus på å vinne nye mennesker for Jesus. Kirka har på mange måter gjort seg selv irrelevant for “folk flest”. Kirka klarer ikke alltid å kommunisere med sine medlemmer på en tilfredsstillende måte. Kirka må bli mye mer relevant for både barn, unge og voksne. Innenfor faget markedsføring fokuseres det på viktigheten av at leverandører tilbyrprodukter tilpasset kundenes behov. Kirka er IKKE flink med “markedstilpassede produkter”. Servicenivået til kirka overfor sine “kunder” er til tider utrolig dårlig og lite nytenkende. Innenfor handel og service sies det at“Kunden har alltid rett”. Dette kunne kirka ha lært litt av! Kirka kan bli flinkere med å ha “kunden” i sentrum og tilby “kundene” sine de produkter de ønsker å bli tilbudt. Kirka kan ha god nytte av å lære av og å benytte seg av verdslig eller sekulær vitenskap og fagkunnskap. Blant annet bør kirkas tilbud eller produkt være tilpasset folkets ønsker og behov (jf. markedsføringen), kommunikasjonen må være informative / treffende, strategiene og langtidsplanene som legges må være godt gjennomtenkte og merkevarebyggingen (“branding”) må være gjennomført på en bevisst måte. På mange måter må kirka (delvis) drives som en hvilken som helst annen bedrift, men hvor trosaspektet og det åndelige kommer i tillegg.

Tanker etter å ha lest artikkelen “NRK Sogn og Fjordane: Besøkstala stuper: – Det er ikkje så viktig at mange går i kyrkjene” (desember 2018):

Kirkebesøkene eller besøkstallene i kirkene stuper i hele landet. Ifølge artikkelen: «Sidan 2011 har over 800.000 færre nordmenn brukt kyrkjene utanom jul og høgtider…» Holdningen til presten som er intervjuet skremmer meg. Han er ikke opptatt av besøkstall og av å gi folket slike gudstjenester som de ønsker. Underforstått: Kirka skal fortsette i samme tralten som fram til nå, og det er folket som må tilpasse seg til kirka og ikke motsatt. (Holdninger av typen “kom som du er, men bli som oss” HATER jeg!) En kirke som ikke er “kundetilpasset” og som virker fremmed på mange er ingen god folkekirke etter mitt syn. Folket i vårt land vet hva kirkene har å tilby, og de velger å svikte kirka da de ikke får det tilbudet og produktet som de ønsker. Kirken bør så langt mulig er ha plass til “bredden”, og ikke bare “dybden”. Med bredden tenker jeg på at kirka skal ha plass til flest mulig mennesker, mennesketyper og meninger, ideelt sett “alle”. Med “nei” til dybden tenker jeg på at kirka ikke bare skal være et sted for sære / spesielt utvalgte.

Folkekirke-begrepet kan fort benyttes til åsplitte befolkningen og til å skape splittende populisme. Det blir “oss” som er del av kirka og “dem” som ikke er del av kirka, noe som kan virke svært ekskluderende. Kirka vil aldri bli en plass for hele folket! Kirka har gitt seg selv enerett på enkelte sakramenter. I min Bibel finner jeg ikke dekning for at kun en ordinerte prest kan forrette nattverd. Det skulle vært naturlig i ethvert kristent forsamlingshus å avholde nattverd selv om ingen prest er til stede. Min klare mening: Vi kan alle feire nattverd sammen, uavhengig av om vi har med oss prest eller ei. Det teologiske innholdet i sakramentene dåp og nattverd kan diskuteres. Her er jeg nok på kollisjonskurs med kirka. Jeg ser på slike handlinger som symbolske, uten å legge noen dypere betydning i form av frelse eller tilgivelse for synder i dem.

Kirkens nattverd: Noe mer enn et rent minnemåltid. Et sakrament, hvor nattverden gir oss del i Kristi legeme og blod. Guds nåde og syndenes forlatelse fås i nattverden. Videre ser mange på nattverden som en bekjennelse av tro.

Kirkens dåp: Ses på som et sakrament og en hellig handling. Primært praktiseres barnedåp, hvor dåpsbarnet gis tilhørighet til den den kristne troen og blir medlem av kirka. Dåpen frelser og gir syndenes tilgivelse forkynnes også.

Gudstjenester burde også i mye større grad ha blitt avholdt uten prest til stede. Lekgudstjenester kan være vel så bra som prestestyrte arrangementer. Til tider for mye forkynnelse rundt synd og gammeltestamentlige tekster! Mer forkynnelse rundt Guds store nåde, kjærlighet og den hellige ånd er etter mitt syn ønskelig! Dette at kirka har et opplegg der de følger kirkeårets tekster har også sine fordeler og ulemper. Man unngår at presten kun forkynner rundt sin “kjepphest”. En ulempe er at man som kirkegjenger innimellom merker at temaet som forkynnes er noe som ikke interesserer presten i noen særlig stor grad. Prekenen blir lite inspirerende å høre på. Et irritasjonsmoment er alt av aktiviteter som skal presses inn i rammene påordinære Gudstjenester. Gudstjenester er ikke noe som appellerer til den gjennomsnittlige moderne nordmann, med sinrigide liturgi og stive form. For mye fokus på ordinære gudstjenester av typen høymesser/hovedgudstjenester. Jeg skulle ønsket meg mer alternative opplegg/andre arrangementsformer. Kirkas bygningsmasse er en annen historie. Mange kirkebygg er både dyre å vedlikeholde og ikke minst upraktiske i bruk (dårlig tilpasset dagens bruk). En del bygg skulle nok ha vært tatt ut av bruk og blitt museer mens kirka fikk seg nye og mer velegnede bygg. I enkelte bygder og bydeler bør nok kirka også legge ned sin virksomhet da folk er mer mobile enn i tidligere tider. Hvert eneste nes eller dal trenger ikke sin kirke! Presteutdannelsen og hva som vektlegges i denne er jeg noe skeptisk til. Pedagogikk, administrasjon, økonomi og ledelse burde ha vært en (større) del av utdanningen. Jeg forstår ikke hvorfor språkfagene fortsatt har så stor plass i utdannelsen. Trenger hver eneste av landets prester å være i stand til å lese Bibelen på grunnspråkene hebraisk og gresk? Det kan virke som om prestestudiet er lagt opp slik at det favoriserer teoretiserte bokormer som ikke nødvendigvis klarer å kommunisere på noen god måte med sine menighetsmedlemmer. Kommunikasjonsevner og pedagogiske formidlingsevner er vel så viktige egenskaper dyp teologisk og språkmessig fordypning. Muligens på høy tid å slippe til andre yrkesgrupper til tjeneste som prester, og ikke bare dem som har “gammeldags og avdanket” presteutdannelse. Sagt rett ut om presteutdannelsen: Ting tider på at det er alt for mye akademisk “pissprek” og forskningsfokus i utdannelsen. Hva med misjonering og kommunikasjon med vanlige mennesker som ikke vektlegges noe særlig høyt? Helt siden reformasjonen ble innført i Norge i 1537 og fram til vår tid har kirken vært en betydelig maktfaktor (statsmakt) i samfunnet. Kirken har vært en sentral og tydelig statsinstitusjon med sineembets- eller statstjenestemenn. I sin tid hadde prestene monopol på all forkynnelse (jf. konventikkelplakaten på blant annet Hans Nielsen Hauge sin tid som satte klare restriksjoner på lekfolks forkynnelsesvirksomhet). Rester av denne preste- og kirkemakten kan vi ennå se tegn på. Jordnære prester som er “på kanal” med vanlige folk kunne ha vært ønskelig. Prestene bør også legge av seg sin tro på at de er overmennesker (arroganse) og mer verdt enn andre mennesker. Enkelte lever ennå i den gamle tid hvor presten var en sentral maktperson i samfunnet (borgerskapet, statstjenestemann). Presterollen: Jeg har vært borti en del prester som jeg vil kalle dårlige eller middelmådige i Gudstjenestesammenhenger. Mine minimumskrav for å kunne kalle en prest tålig god: Presten må kunne kommunisere med folk flest, ha et treffende budskap å komme med, behandle andre som likeverdige, behandle alle med grunnleggende respekt, empati og i det hele tatt ha beina godt plantet på jorda. Forsøk på å tviholder på gammel storhet, arroganse og makt fører ingenting godt med seg. Prestene er lønnsmessig overbetalte i forhold til pastorer og ledere i landets frimenigheter. (Deler av kirka lever ennå i fordums tid og storhet.) En del direkte udugelige prester (og andre ansatte) i kirka og dårlige eller fraværende systemer for å sile dem. ut. Det virker som om enkelte prester er mer opptatt av makt, maktkamp, bruk av hersketeknikker (eller herskeskikker), å være psykopater og prestisje enn forkynnelse av Bibelens ord. Enkelte prester hevder at de har fåttet kall fra skaperen selv om å bli prest. Innimellom er jeg skeptisk til denne kallstanken, og over hvor ekte kallene virkelig er. Det finnes en god del prester som i hovedsak driver med splitt og hersk i stedet for å forkynne Bibelens ekte budskap. Enkelte mannlige prester og teologistudenter klarer den dag i dag fortsatt å hevde atpresteyrket kun er forbeholdt menn, og at kvinner som slår inn på denne veien kan ende opp i helvete. Hjelpes meg at man ikke har kommet lengre! Kvinnelige prester har rett og slett vært en stor berikelse for kirka, og bidratt til forbedringer og fornyelse!

Finnes det brukbare prester? Presterollen!

Av og til undres jeg: Finnes det normale prester eller til og med gode / dyktige / dugende / dugelige prester i vårt land i det hele tatt? Jeg har i hvert fall vært i befatning med mange dårlige og rare prester. En normal prest etter mitt syn: En prest som ikke praktiserer standard prestearroganse, og hvor vedkommende er i stand til å kommunisere med normale folk uten bruk av nedlatende hersketeknikker og maktspråk. Rett og slett en arbeider i Guds rikes sak som kan kommunisere og som påtar seg en tjeners ydmyke skikkelse, jf. Bibelen.

Videre bør vedkommende klare å engasjere med sin tale, ikke være for monoton og kjedelig i snakket, være en god samtalepartner (sorgsamtaler, sjelesorg osv.), kunne jobbe selvstendig og være en tålig grei organisator/administrator.

Prestene har et langt utdannelsesløp, men du verden hvor lite man får igjen for denne utdannelsen innimellom. Har hørt masse grunn og dårlig forkynnelse – hvor typiske stridstemaer unngås – utført av velutdannede prester. Noe av det samme står å lese i dette innlegget:

Vårt Land kommentar (Tomm Kristiansen): – Teologi er ikke for fromme pyser | Gjennom år har jeg sittet i kirkebenken og lyttet med undring: Har denne forkynneren virkelig sju års akademisk utdannelse?

Min hypotese eller ikke-begrunnede påstand, i form av en aldri så liten brannfakkel:

Presterollen trenger å bli modernisert og utfordret. Det må bli slutt på at geistligheten ser på seg selv som mer verdifulle og viktigere enn andre mennesker. Prester bør normalt sett heller ikke gå inn i ledende og administrative stillinger, da de fleste av dem slettes ikke har de egenskaper som skal til i slike stillinger. Alt for mange prester har for høye tanker om seg selv og hvor fantastiske de er. Denne yrkesgruppa hadde muligens trengt å bli litt jekket ned av janteloven.

En god del prester er svært uselvstendige i sitt arbeid. De er avhengig av å ha kirketjener, andre kirkelige ansatte og frivillige som sine “slaver” for å komme i havn med jobben de skal gjøre. Imidlertid tar de gjerne på seg hele æren selv når ting går bra uten at statistene får sin del av den velfortjente rosen.

Etter mitt syn skorter det på evnen til åkommunisere og pedagogiske ferdigheter hos veldig mange prester. Ofte er ikke kommunikasjonen utformet på et passende språk overfor tiltenkte målgruppe. Dette sammen med at enkelte prester oser av arroganse, stort selvbilde, maktsyke og kontrollfreak- tendenser gjør ikke situasjonen bedre.Teologien / forkynnelsen kan også være så som så, hvor man enten gjør ting for teoretisk, forenkler budskapet for mye eller pakker det inn i bomull for å ikke støte noen.

En brannfakkel til: Trenger vi prestene i det hele tatt i vårt moderne samfunn? Prester anser jeg NESTEN som en unødvendig og overflødig yrkesgruppe. I tidligere tider var prestene de lærde og oss andre de leke i samfunnet. Nå er utdannelses- og kunnskapsnivået blant folk flest såpass høyt at prestene ikke lengre har sin tidligere kunnskapsmessige maktposisjon. En del prester har egentlig et skuffende lavt kunnskapsnivå, og de klarer ikke å tilfredsstille kresne og opplyste mennesker med sin forkynnelse.

Flere momenter:

Det kan virke som om presteutdannelsen trekker til seg feil mennesketyper. Teoretiske bokormer blir “favorisert” slik studiet er bygget opp. (Prestekall meg her og der!) En god del av de med ordinær presteutdannelse (candidata/candidatus theologiae) er alt annet en flinke på kommunikasjon med folk flest. Men makten (maktsyke?) holder de “gamle” prestene på, og også troen på sin egen fortreffelighet er stor og arrogansen overfor andre likeså stor. En del prester er dårlige forkynnere (forkynnelse) og kommunikatører (kommunikasjon). Det kan oppleves som ganske langt mellom de gode forkynnerne innenfor prestestanden. (Har hørt bedre forkynnelse via andre frikirkelige organisasjoner og lekmannsbevegelsene enn via kirka.) Prester som aktivt motarbeider dem som erhomofile , dømmer dem som har tattabort , ikke aksepterer skilsmisse (skilte), dømmersamboere og ikke aksepterer kvinneprester kunne godt ha fått sparken. Flere yrkesgrupper med ulike bakgrunn som praktiserende prester hadde vært en kjempegod ide. Jeg forstår ikke frykten enkelte har for at dette skal gå ut over teologien og teologisk nivå. Høyt teologisk nivå får man uansett ikke praktisert i ordinær kirkevirksomhet. Det er direkte latterlig å snakke om prestemangel når tilgjengelige ressurser ikke utnyttes. Pedagoger, lærere, organisasjons- og administrasjonsutdannede, diakoner, kateketer m. m. med et visst minimum med teologi (en årsenhet holder!) kunne ha blitt utmerkede prester – etter å ha fullført noen kortere kurs. Det virker som om det er lettere å være prest enn f. eks. å jobbe som diakon, kateket, kantor/organist eller menighetspedagog. Prestene har et bra støtteapparat rundt seg og faste ritualer og prosedyrer å forholde seg til, og tilnærmet alle har respekt for presten og sier ikke imot eller klager på vedkommende. Andre yrkesgrupper blir utsatt for mer kritikk og må ofte drive et større sololøp enn prestene kan det virke som. Enkelte prester opptrer somveldig kontrollerende overfor andre medarbeidere og yrkesgrupper. De dreper andres arbeidslyst, og de bidrar til å sette i gang meningsløse maktkamper og tullete detaljstyring. Dette medfører et surt og dårlig arbeidsmiljø. Enkelte har liten tro på andre, dvs. de har et meget negativt menneskesyn.

Enkelte prester ser ut til å ha fått sitt “prestesertifikat” pr. postordre. Arroganse, rangering / klasseskille, maktmisbruk, personer som herser med andre, dårlig kommunikasjonsevne og belærende / dikterende tone vil jeg ha meg frabedt fra prestens side. Noen prester framstår også som de reneste psykopatene, sosiopatene, tyrannene og/eller diktatorene. Drittsekker og idioter finnes over alt, også innenfor den “hellige” prestestand. Utvelgelse av de beste / mest “normale” til prestetjeneste basert på egnethet ser ut til å være helt fraværende, med liten eller ingen siling underveis i utdannelsesløpet og/eller før ansettelse.

Utdannelsen av prester, ja. Teori og praksis er ikke alltid forenlige størrelser når det gjelder bakgrunn, jobbutførelse og utdannelse. Det teoretiske, akademiske og teologiske teorigrunnlaget er nok helt sikkert bra i seg selv, men det forbereder prestene i liten grad på kommunikasjonen og møtene med vanlige folk og menigheter. Pedagogisk innsikt og litt peiling på psykologi er også ofte en mangelvare i prestestanden. Det har vært litt debatt rundt veien til prestetjenesten på Verdidebatt våren 2018.

Prestene (noen utvalgte) streiker desember 2020, hvor streiken går på forhold slik som lønnsnivå for nyutdannede, betingelser og et midlertidig lønnstillegg (botilskudd) som ikke ønskes videreført fra KA sin side. Jeg må vel bare innrømme at jeg personlig har liten sympati med prestene og deres bruk av streikemiddelet. Streik som virkemiddel i seg selv er helt greit, men det må da være en sak verdt å streike for.

I mine øyne er prestene en overbetalt yrkesgruppe som jeg ikke synes noe særlig synd på, og som jeg nesten vil gå så langt å kalle for en overbetalt lønnsadel. Eller muligens enda styggere og kvassere: Prestene framstår som noen overbetalte slasker!

Prestene tar for mye plass

Et annet irritasjonsmoment er “hvor mye plass” prestene tar, og det store prestefokuset eller personfokuset på prest. I menighetsblader, avisannonser og på nettet er det i forbindelse med annonsering av Gudstjenester som skal avholdes som oftest stort fokus på hvem som skal være prest. Det står ofte listet opp f. eks. “Prest: Ola Normann”.

Andre som deltar i Gudstjenesten er sjeldent nevnt. Hva med alle de andre som blir “glemt”, eller i hvert fall får liten oppmerksomhet og ære?

I en del tilfeller har presten kun en «birolle» i Gudstjenesten som liturg, mens det er andre personer og yrkesgrupper som har hovedansvaret og trekker i de “tyngste” trådene. Det være seg barne- og ungdomsarbeider, menighetspedagog, kateket, diakon, kantor, organist/annen kirkemusiker, klokker, kirketjener, kirkevert og andre “lekfolk”. Likevel er det som oftest presten som – ganske så ufortjent – får æren for hele greia.

Jeg liker dårlig inndelingen i kategorier slik som geistlig, lærd og lek/lekfolk. Å sette merkelapper på folk på denne måten er helt unødvendig bruk av maktspråk, arroganse og inndeling i tullete båser. I dagens samfunn har presten utdannelsesmessig lite å fare med i forhold til andre yrkesgrupper og profesjoner. Mange blant oss har vel så mye utdannelse og er vel så lærd som en prest.

Det kan virke som om det har gåttinflasjon i utnevnelsene av spesialprester, f.eks. barne- og ungdomsprester, dialogprester, diakonprester osv. Rangering av personer der noen er mer verdt enn andre, ikke ulikt et kastesystem. Presten (“de geistlige”) er av ukjente årsaker langt hevet over andre i kirka, både andre ansatte (kateketer, diakoner, kantorer osv.) og “grasrota” (menigheten og lekfolket). Prestestanden har gitt seg selv en del privileger og særrettigheter som vanskelig kan begrunnes i Bibelen. Lite minner om Bibelens ord om å ta på seg en tjeners skikkelse. Frivillige og andre ansatte settes til å gjøre “drittjobbene” mens prestestanden tar æren. Profesjonsstrid mellom ulike yrkesgrupper i kirka tjener ikke saken. Prestene tviholder på sine særrettigheter og fordums makt. F. eks. har ikke vigslede kateketer, diakoner eller kirkemusikere (kantorer) sånt uten videre lov til å forrette nattverd eller dåp (sakramenter). Sett fra mitt ståsted hadde det tjent kirka å slippe til flere yrkesgrupper fullt og helt. Geistligheten og embetsmakta til prestene har heldigvis mistet mye av sin betydning og glans. For mange prester velger ut sinesnevre satsningsområder/grupper, gjerne seremonier og de eldre. Andre ting bryr deg seg lite om. F. eks. blir ofte barne- og ungdomsarbeidet (trosopplæringen) lidende under dette. Og jeg som trodde at prestene og kirka skulle være for alle generasjoner og livssituasjoner. Maktstrukturene innenfor kirka gir liten/ingen plass til læren om det virkeligealminnelige/allmenne prestedømmet, hvor alle kristne kan anses som prester. Prestenes mistolkning av taushetsplikt er også alt annet enn bra. Prestene og kirka bidrar i enkelte tilfeller til å beskytte overgrep og overgripere under skalkeskjul av taushetsplikt.

Kirkeillustrasjon

Hva med byråkratiet og alle de ansatte? Har ikke kirkesystemet blitt litt vel stort i forhold til oppslutningen? Kirka har etter mitt syn også en litt vel rigide organisasjonsstruktur med mye byråkrati og lite “action” (handling). Det er mange instanser, utvalg, komiteer, store staber, mange ansatte, konsulenter og saksbehandlere (utredere) som ikke direkte bidrar til kirkas hovedoppgave med å formidle Guds ord (såkalte byråkrater og papirflyttere). “Farsotten” kommunikasjonsrådgivere har også nådd kirka. Angående byråkrati: Trenges så mange gallionsfigurer om vi har pr. dags dato, dvs. biskoper? Hva med alle de ansatte på bispekontorene med konsulenter for både det ene og det andre? Masse tid benyttes til å dokumentere og melde inn både det ene og det andre til bispekontorene i stedet for å få jobbet med praktisk trosformidling. Sagt på en annen måte: Kirken oppleves som en topptung organisasjon, hvor alt for mye penger forsvinner i sentralisert administrasjon og byråkrati. Pengene kunne i stedet ha gått til lokale tiltak rettet ut mot medlemmene i de lokale kirkene, prostiene og soknene. Lite kvalifiserte og lav profesjonalitet blant enkelte av landets menighetsråd/sokneråd (og fellesråd). Det er lite attraktivt å sitte i slike råd, og de som blir valgt inn er i en del tilfeller feil personer / personlighetstyper. Masse rart finner sted via slike råd (menighetsråd og fellesråd). Maktmisbruk kan forekomme, og tåpelige / dårlige beslutninger som fattes går ut over både ansatte i kirken, kirkevirksomheten, menighetene og de frivillige. Noen medlemmer av slike råd kan man begynne å lure på om de er drevet av pur ondskap, og om de representerer Satan / djevelen selv. Medlemmer i kirkelige styrer og råd kan i noen tilfeller være drevet av makt, gleden over å kunne herse med andre, praktiserer splitt og hersk og opptrer som meget egoistiske / opportunistiske. Lite som tyder på at enkelte er drevet av Gud og nestekjærlighet.

Framtidig organisering av kirken

Framtidig kirkelig organisering blir et stort tema i 2020, og spesielt vil det nok bli en del diskusjoner rundt ledelse og organisering av de tilsatte. I dag finnes det to arbeidslinjer, som jeg opplever som en helt ok løsning:

De geistlige: Prestene ledes av proster og biskoper, og de må forholde seg til lokalt menighetsråd og bisperåd. De ikke så geistlige: Andre tilsatte (kateketer, menighetspedagoger, trosopplærere, diakoner, kantorer, organister, kirketjenere, klokkere, kontorpersonell, kirkegårdsarbeidere osv.) ledes av kirkevergene og fellesrådene.

Enkelte hevder at to slike parallelle arbeidslinjer medfører konflikter. Jeg tror heller det motsatte er tilfelle.

I mine øyne er prester som oftest lite egnede personer til å lede andre. De er ikke kvalifiserte, og det vil medføre trangsynt tenkning til gagn kun for prestene og ikke for helheten (menighetene og andre ikke-geistlige tilsatte). Presteledelsen kan fort bidra til å legge lokk over konflikter (feie under teppet) som oppstår, men dette vil ikke innebære at konfliktene og motsetningene ikke er der.

Bommet på årstallet

Jeg bommet på årstallet og tidsaspektet. Først nå våren 2021 kom det en rapport fra et utvalg som har jobbet med problematikken, og tidligst under Kirkemøtet i 2022 kan det bli fattet noen vedtak. I minst 16 år har det blitt snakket om at kirka trenger en ny struktur, men det går sannelig ikke fort unna i dette systemet. Ting tar tid (TTT) innenfor kirka!

Artikkel (beklageligvis!) bak betalingsmur som beskriver prosessen og situasjonen ganske greit:

Vårt Land: Kirken er “overmoden” for en ny struktur. Men det er stor uenighet om hvordan den skal se ut | Den norske kirke er komplisert sammensatt, og i minst 16 år har man sett behov for å rydde opp.

Det står blant annet å lese: “Nå vil DNK rigge seg for en mer effektiv organisering i møte med fremtidens folkekirke.” Mon tro om dette slår til. Selv frykter jeg enda mer administrasjon og byråkrati, og med liten eller ingen forbedring av ledelses- og styringssituasjonen.

Ett av forslagene går ut på å opprette instansen Prostifellesrådet. Dette blir et nytt nivå mellom bispedømmet og soknet, hvor diverse arbeidsoppgaver flyttes fra dagens fellesråd til det nye rådet og likeså fra bispedømmet til det nye rådet. Noen frykter at biskopenes rolle svekkes, gjennom at en slik organisering medfører at biskopene ikke lenger blir arbeidsgiver for prestene. Selv tenker jeg denne bisperedselen er det minste problemet med den nye organiseringen. Jeg frykter mer mange beslutningsledd, pulverisert ansvar, mer byråkrati, enda mer administrasjon og enda flere (skjulte) konflikter. Enda mer avstand, interessekonflikter og gnisninger mellom grasrota (lokalmenigheten med sine medlemmer) og ledelsesleddene over kan dessuten oppstå.

Det diskuteres framtidig organisering av kirka. I framtiden kan et mulig scenario blien felles arbeidslinje. Hvis så skjer krysser jeg fingre og tær for at det ikke blir de geistlige (prest, prost, biskop, bispemøtet, kirkemøtet) som får hele styringen! De er i hovedsak IKKE kompetente for slike lederoppgaver, og de vil fort se alt fra et rent presteperspektiv. Pr. dags dato er det masse konflikter og problemer som unngås eller “reddes” av fellesrådene og kirkevergene.

Arbeidskonflikter og kirka som arbeidsgiver

Ut fra diverse saker som har nådd mediene kan det se ut til at kirka er dårlig på å håndtere arbeidskonflikter (delvis en dårlig arbeidsgiver). Varslere blir ikke alltid trodd, og gjerne er det til slutt varslerne som sitter igjen med svarte-Per. Enkelte arbeidsgivere er konfliktsky og alt for trege til å gripe tak i og å ordne opp i alvorlige konflikter på et tidlig stadium. Masse maktkamper – inkludert “åndelig krigføring” – og maktspill finner også sted innenfor slike miljøer.

Til tider kan det se ut for at kirka ikke har skjønt seg på eller fullt ut tar på seg sitt ansvar som seriøs og proff arbeidsgiver. Arbeidsgiverpolitikken kan framstå som noe kyniske, og det er lite fokus på kirkas samfunnsansvar og sitt oppdrag om å ta seg av de “svake” i samfunnet og i arbeidslivet. Arbeidstakere måles i verdi ut fra sin arbeidsinnsats, og det finner sted det som nesten kan ses på som en stygg utnyttelse av arbeidstakere. Kirketopper kan til tider være dårlige medmennesker og dårlige forbilder.

Man skulle tro at arbeidsmiljøet og det psykososiale miljøet i kirka var tipp-topp, hvor det utvises stor grad av empati, kjærlighet, diplomati, overbærenhet og medmenneskelighet. Liv og lære burde henge i hop slike steder, og kirka burde klare å leve opp til folks høye forventninger om at man lar Bibelske prinsipper om nestekjærlighet m. m. få styre. I virkeligheten er det nok beklageligvis mye råttent også innenfor dette systemet.

For å spinne ennå mer videre på dette temaet i stikkordsform; Til tider preges kirka av forhold slik som:

Maktkamper Konflikter Bruken av hersketeknikker Maktmisbruk Misbruk av Bibelens ord for å trumfe gjennom sitt eget syn i en sak osv. Enkelte blir herset med Liv og lære henger ikke alltid sammen Ikke alltid at kirkas folk er gode mot hverandre og behandler nesten sin på en god måte Ikke alle i kirkesystemet er gode mennesker / medmennesker Fortsatt kan kvinnelige prester oppleve å bli mobbet, utfryste osv. Dobbeltmoral Alle er ikke like mye verdt

Man skal ikke ha lest avisen Vårt Land lenge for å se at det finner sted masse rart innenfor kirkesystemet, som slettes ikke er nestekjærlighet.

Hovedproblemet er NEPPE den todelte arbeidslinjen. Det finnes problemer internt i begge linjene eller leirene, og ikke “bare” konflikter på kryss og tvers mellom de to linjene. Maktkamper og åndeliggjøring av konflikter finner sted uavhengig av organisering.

Til tider utvises det manglende evne til å løse alvorlige konflikter, og varslere og varslingene blir heller ikke alltid tatt på alvor. Spesielt innenfor Sjømannskirken har det visstnok vært en del “krig”. Min påstand rundt dette: Å bruke prester og/eller teologer til å lede er nok mer eller mindre synonymt med katastrofe og dårlig ledelse. Få av dem har nødvendig kompetanse til å kunne gjøre en bra jobb innenfor ledelse (teologiutdannelsen kvalifiserer dem IKKE, og noen korte kurs i etterkant er neppe nok!). Manglende kirkedemokrati. Kirka hevder selv å ha en form for demokrati, men i forbindelse med bispeutnevnelser har vi fått sett hvordan dette virker i praksis. Hva geistligheten og kirkerådet på riksplan mener har mye større betydning enn hva den lokale grasroten ønsker og mener. Valgordningen i forbindelse med kirkevalgene til menighetsrådene og bispedømmerådene er også høyst spesiell med flere parallelle valg, vanskelig forståelig ordning og rar vekting.

Mer om kirkevalget

Kirkevalg – som holdes samtidig / parallelt med kommunestyre- og fylkestingsvalg – er en historie for seg selv. Det er snakk om et håpløst system som har blitt gjort mye mer komplisert og byråkratisk enn nødvendig. Prosessen er lite demokratisk, og dette med flere parallelle valg samtidig er “sært”. Nå når det er flere lister blir hele valget polariserende og splittende som bare det i tillegg.

I Kirkevalget 2019 blir det:

Valg av representanter til landets mange menighetsråd. Valg av representanter til bispedømmerådene (og til Kirkemøtet).

Valg av medlemmer til bispedømmerådene og Kirkemøtet er for “sikkerhetsskyld” oppdelt i tre valgordninger:

Valg av leke medlemmer Valg av prester Valg av leke kirkelige tilsatte

Sært system som bare det!

I de fleste bispedømmer blir det i 2019 tre valgalternativer eller valglister:

Nominasjonskomiteens liste Åpen folkekirke Bønnelista

Spar meg for sistnevnte! På mange måter blir dette en videreføring av “Levende folkekirke” – nå nedlagt – som stilte lister i 2015. Bønnelista er konservative og “Bibeltro” som fy!

Vet ikke om jeg “gidder” eller “orker” å stemme i dette valget. Det betyr så lite fra eller til, og uansett går vel kirkas utvikling i feil retning (mer og mer sentralisering, mer og mer rigid styringsform).

Oppdatering: Jeg valgte til slutt likevel å stemme i kirkevalget, og da både på lokalt menighetsråd og på regionalt bispedømmeråd. Kirkevalget fikk elendig oppslutning, og valget var preget av mangelfull informasjon, udemokratisk valg, dårlig kommunikasjon, halvhjertet valgkamp og håpløse valgordning. HELDIGVIS ble Åpen folkekirke vinneren på regionalt / nasjonalt nivå, selv om også Bønnelista og nominasjonskomiteenes lister fikk en viss oppslutning. Se ellers valg 2019-artikkelen min for mer om valget, inkludert kirkevalget.

Frivillige og frivillighet er fine ord. I praksis er det ikke alltid så lett å finne alle de frivillige som det snakkes om i festtaler. Frivillige krever også oppfølging! Mye pengesløseri i kirka! Hvorfor skal hver minste kirke ha sitt eget kirkeorgel? Hadde ikke et elektrisk piano / elektrisk orgel av god kvalitet vært tilstrekkelig? Og trenger man fullt av arbeidskirker og småkirker rundt forbi? Kirkekunst og arkitekttegnede bygg koster også masse penger. Kirka vil nok alltid være plaget med dårlig økonomi. Det er grunn til å frykte at prestene blir beskyttet mot nedskjæringer til “the bitter end”. I stedet er det typisk at eventuelle kutt rammer yrkesgrupper slik som trosopplærere. Det virker som viktigere for kirka å verne om seremonier og tradisjonelle gudstjenester enn å vinne nye i form av trosopplæring. Mye krangling i kirka rundt bagateller (homofile/homofili, sex, hvilken bispekandidat som er best skikket for en stilling etc.) leder oppmerksomheten bort fra det sentrale! Kirkens oppgaver er å forkynne Bibelens budskap og ikke å krangle! Ikke merkelig folk får kirka i vrangstrupen når kirka hele tiden holder på med interne trivielle krangler! Mange “skriftlærde” og “fariseere” i kirka som påtar seg oppgaven med å dømme andre. Andre blir beskyldt for å drive med vranglære. De hudfletter sine medmennesker for deres synder, mens de er blinde for sin egen synd. Og hvem har sagt at f. eks. synden homofili er så mye større enn utroskap? Og hvorfor er bruk av alkohol så mye verre enn baktalelse av sine medmennesker? Forkynnelse rundt pengebegjær og mammon er det lite plass til, selv om dette hadde vært på sin plass i rike Norge. Vi har en kirke bestående avslitte kirkebygg, statsfinansierte penger og mange ansatte, men med få faste og trofaste kirkegjengere (seremonier ikke medregnet). Kirkene fungerer (delvis) ikke lenger som tiltenkte samlingspunkter og kraftstasjoner for troende. Ekte tro og bekjennelse er det lite av Enkelte konservative “fariseere” snakker om folkekirkens forfall og frafallskirken / frafallen kirke, eventuelt apostat-kirken. Noen bruker også uttrykk slik som “horekirken” eller “homsekirken“. Det tenkes da på kirkas åpning for de homofile, manglende støtte overfor Israel og generelt det enkelte kaller forliberal teologi. I slike sine øyne: Kirken har forlatt den rette troen og forkastet Bibelen (ikke Bibeltro, følger ikke Bibelen) som øverste autoritet. Gjerne også oppfordring om å melde seg ut av kirka fortest mulig. (Jeg er IKKE enig i disse utsagnene, selv om jeg også er kritisk til deler av kirkens virke.) Den norske kirker presenterer visstnok også skammens“ kristendom” (“vranglære”), i og med ikke alle av kirkens medlemmer eller ansatte (prester, biskoper og andre med mer eller mindre teologisk utdannelse) vektlegger skillet mellom himmel og helvete sterkt nok. Kirken har for lite fokus på det enkle og radikale evangeliet den fikk i oppdrag å formidle. Det blir mange avsporinger hvor tradisjoner og riter har blitt vel så viktig som Bibelens og Jesus ord. Det blir til tider for lite Jesus- og evangeliefokus. Sang og musikk i kirka er et kapittel for seg selv. Ofte er kirkemusikk synonymt med kirkeorgel (pipeorgel), trauste salmer og klassisk musikk. En del organister og kantorer er også kunstnertyper som i liten grad klarer å kommunisere musikalsk sett med folk flest. Jeg skulle så gjerne ha sett litt mer moderne sang- og musikkformer (pop/rock) og andre instrumenter i bruk i kirka. Musikken og sangene i kirka er fremmed for mange. Gamle og trege salmer med vanskelig og gammeldags språk fenger ikke alle lengre! Kan ikke også moderne musikkformer benyttes til å formidle det kristne budskapet? Artister som Bjørn Eidsvåg har enkelte vanskelig for å godkjenne til bruk i kirka, mens salmediktere som levde et utsvevende liv for flere hundre år tilbake i tid aksepteres. For min egen del synes jeg sang og musikk blir for mye vektlagt (får for mye plass). Muligens tar kirka etter karismatikerne og prøver å synge seg inn i en eller annen form for ekstase? Den nylig gjennomførte Gudstjenestereformen har ikke akkurat bidratt til en revolusjonerende fornying av Gudstjenestene. Reformen er mer av den kosmetiske art (flytting av noen ledd, litt omformuleringer m. m.). Ekte fleksibilitet og modernisering kan man se langt etter. Gudstjenester er og blir noen rigide og stivbeinte greier, som i liten grad treffer det moderne mennesket. Trosopplæringsreformen for barn og unge (0-18 år) er en fin satsing i utgangspunktet. Imidlertid har det litt vel mye snakk, byråkrati og litt lite “action”. Trosopplæring er noe en kateket, menighetspedagog eller trosopplærer jobber med mens prestestanden og andre ikke interesserer seg eller engasjerer seg i arbeidet utenom i festtaler. Trosopplæringsreformen og trosopplæringstiltak er en start, men det må også skje større endringer i resten av kirkesystemet for å få flere med i arbeidet på fast basis og ikke bare som deltakere på enkeltarrangementer. Hele kirka og kirkesystemet trenger å “reformeres” for å kunne dekke det moderne menneskets behov for åndelighet og tro. Det er ofte en lang prosess å få til større endringer. Alt må begrunnes grundig, utredes i det vide og brede, diskuteres, stemmes over og harde kamper må utkjempes. Status quo (uendret status) derimot stilles det imidlertid lite spørsmålstegn ved. Er dagens status alltid så perfekt og så samsvar med Guds vilje som enkelte vil ha det til? Den norske kirke (DnK) har en gammeldags liturgi som virker fremmed for en del av dagens mennesker. Mye oppmerksomhet ledes hen mot den gammeldagse liturgien og de faste leddene som gjentas i hver Gudstjeneste, noe som igjen medfører at man ikke få med seg budskapet som Gudstjenesten forsøker å formidle. Kanskje kunne liturgien (møteformen, ikke budskapet) ha blitt fornyet og tilpasset dagens samfunn? Form≠Innhold: Enkelte setter likhetstegn mellomform (høykirkelig “stiv” liturgi) oginnhold (selve evangeliet, budskapet). Dette blir rett og slett noe søkt. Formene kan gjøre det vanskelig eller umulig å få kommunisert evangeliet ut til folket. Det må være mulig å tilpasse og modernisere uttrykksformene uten å gå på kompromiss med (hoved)budskapet.

Form ikke lik innhold

I kirka er det etter mitt synfor liten plass til evangeliet og Jesus, og ofte gjøres form viktigere enn innholdet. Gudstjenesteformen på en standard gudstjeneste treffer ikke mange av dagens mennesker. For mye fokus på å presse alle mulige ting inn på de vanlige kjedelige søndagsgudstjenestene. Hva med å tilby andre former for arrangementer enn vanlige stive gudstjenester? Hva med f. eks. å tilby arrangementer på andre dager enn søndag, f. eks. arrangere i større grad dåp på lørdager? Kirka virker som om den er mest opptatt av å være en seremonikirke (dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse). Seremonier blir prioritert på bekostning av å være en kirke for det moderne menneske som søker det åndelige i dagliglivet (åndelig kraftverk). Det er i realiteten alt for lite fokus på rekruttering av nye til kirka, og da spesielt barn og unge. Selv er jeg lite glad i liturgiske klær som brukes av prest med venner. Slike klær bidrar til å skape synlig avstand mellom vanlige folk (allmuen) og kirkas ansatte (“de geistlige” med flere). Jeg tenker på klær slik som albe/alba, stola, messehagel, prestesnipp osv. Rent personlig er jeg ikke noen tilhenger av uniformsbruk i det hele tatt. Bruken av preste-uniform – dvs. liturgiske klær slik som alba og stola – gjør meg enkelt og greit noe utilpasset og vekker ikke tillit og/eller troverdighet hos meg. Jeg har vel tilnærmet “angst” overfor personer eller personell som bruker uniform. Har nok litt å gjøre med min tidligere militærnekting, og mine “problemer” med å godta autoriteter som ikke fortjener respekt og støtte.

Prest (illustrasjon hentet fra Pixabay). Muligens ikke helt norsk standard på alba og stola.

Prester og andre kirketilsatte er alt for lite aktive i nettdebatter og i media når det pågår diskusjoner rundt religiøse spørsmål. De kunne med fordel ha tatt litt mer oppgjør med galskap som finner sted i Guds navn. I stedet bruker de tid på: Til tider er kirka, og da spesielt enkelte av biskopene, for politiske. De blander seg både inn i miljøpolitikk, asylpolitikk, støtter opp rundt kirkeasyl og støtter arbeiderbevegelsen gjennom å holde 1. mai taler. Jeg synes ærlig talt at det er nok å få orden på innenfor kirka (interne kirkeforhold) før de begynner å bruke energi på rikspolitikk. Biskopene kler dårlig rollen som politiske aktivister. I andre sammenhenger er biskopene feige gallionsfigurer, som nødig går inn i aktuelle debatter og diskusjoner. F. eks. utøvelse av usunn kristentro, konspirasjonsteorier i kristen regi og ekstrem-karismatikk kunne de med fordel ha ment noe offisielt om. Pomp og prakt-tullet til biskopene og bispekollegiet, inkludert visitasordningen, blir bare tull i mine øyne. Denne dyrkingen av biskopene hvor de gis nesten-konge- status kunne vi ha vært foruten. Kirkas forsøk på å være motkultur og politisk aktør kan fort medføre at kirka får mange av medlemmene imot seg. Eksempler på politikk kirka har ment noe om: Raus asylpolitikk, restriktiv bioteknologilovgivning, nei til tidlig ultralyd, reservasjonsrett for leger, ambisiøs klima/miljøpolitikk og nei til søndagsåpne butikker. Av og til er det best å ikke blande religion og politikk. Børs og katedral i en salig blanding blir det bare “krig” av. Politisk høyreside har i den senere tid hevdet at vi har en venstrevridd kirke som ikke er for alle. Enkelte kaller liberal teologi for åndelig gift. Jeg vil heller ta del i denne “åndelige giften” enn å bli utsatt for den frastøtende teologien som mørkemennene innenfor konservativ teologi presenterer. Nå har jeg valgt å framsette en god del kritiske momenter mot kirka. Likevel er det nok kirka jeg i størst grad identifiserer meg med innenfor kristenheten. Det er her jeg er medlem. Det er kun i kirka det er stor nok takhøyde for slike som meg. Det er lov og plass for uenigheter og ulikheter, kritikk og konstruktive diskusjoner. Kirka er også relativt demokratisk oppbygd. En utfordring for kirka er mange passive medlemmer. For enkelte er kirkemedlemskap og kirke i hovedsak tradisjon og kulturbærer (kulturkristne eller nominelle kristne), altså ikke aktiv deltakelse og tro. Leste et sted at ca. 48 % av medlemmene ikke definerer seg som kristne. Ca. 71 % av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke. Enkelte hever at hvis vi vil ha og beholde en kirke må vi bruke den. Imidlertid passer kirka slettes ikke for alle med sin høytidelige og stive liturgi, teologi m. m. Støttes IKKE av meg: Noen påstår at det (nesten) ikke er kristne eller rettroende igjen i kirka. Opplysningsvesenets fond (OVF) er kirkas “pengebinge” og eiendomsselskap. Mangt og mye kunne nok ha vært sagt om administrering, prioriteringer og valg som foretas her.

Mer kirkekritikk, hvor det nok blir noen gjentakelser av det som tidligere har blitt nevnt:

Kirka har vært en maktinstitusjon og til tider drevet med mer eller mindre maktmisbruk og hersketeknikker. Kirka har vært en del av det mektigestatlige maktapparatet, de har vært del av den dømmende øvrigheten. Kirka har “trødd” på mange. Enkelte maktsyke prester (psykopater etc., som har misbrukt kristen snillisme) har misbrukt sine stillinger gjennom å herse med andre. Kirkesystemet har slettes ikke alltid vært påde svakestes side. Prester som har “snakket over hodet” på sine menigheter og menighetsmedlemmer (høyttravende teologi), spesielt i tidligere tider før det menige medlem hadde dagens relativt høye utdannelsesnivå. Falsk prektighet og dobbeltmoral har blitt praktisert. Aktiv rangering av synder (store og små), og subjektive vurderinger av viktigheten til ulike Bibel-vers. Kirka har nektet enkelte å bli konfirmerte, noe som var den reneste katastrofen for noen generasjoner siden. Uten å være konfirmert var man ikke “skikkelig voksen” med muligheter for å få seg jobb. Nektet giftemål/kirkelig vielse for enkelte, spesielt i forbindelse med gjengifting. Motstanden mot kvinnelige prester har funnet sted fram til dags dato. Homofili som den store kardinalsynden. Kirken – til tider et mørkt og dystert sted med mange mørkemenn. Synd, dommedag og helvete forkynnes, med mål om å skremme folk til omvendelse. Fele, trekkspill, trommer og dans var lenge bannlyst. Lite plass for det morsomme, lek, moro og humor. Alt kirkelig skulle være så alvorlig. Å gå på kino var lenge ekstra syndig. Unødvendig mye sensur av sang og musikk, gjerne relatert til kirkekonserter. Lenge nulltoleranse mot alkohol. Å være kristen var synonymt med å være avholdsmann/kvinne, selv om dette neppe er spesielt Bibelsk. Enkelte prester var under 2. verdenskrig nazister eller NS-sympatisører. Kirka kan innimellom bli noefor politiske, jf. kirkeasyl, miljøkamp, politiske sympatier i enkelte saker, kirkelige støtteerklæringer rettet mot enkeltpersoner som er i en juridisk prosess (f. eks. anklaget for spionasje osv.). Den dag i dag mange prester som erdårlige til å kommunisere med vanlige folk på en god og grei måte.

Endelig har det også blitt rom for de homofile. På kirkemøtet 30. januar 2017 ble vigselsliturgi for likekjønnede par som ønsker å gifte seg i Den norske kirke vedtatt. I debatter etter “homovedtaket” hevdes det blant annet følgende fra den konservative fronten:

Vranglærene vedtak har blitt fattet, og sannheten har blitt forlatt. Den norske kirke er ikke lenger et alternativ for troens folk. Kirka har forlatt Jesus og har en lære som bryter med evangeliet. Kirka har en splittende vranglære. Det er på tide å melde seg ut av og forlate kirka. Den norske kirke, apostatkirken (frafallskirken).

Det oppfordres i enkelte miljøer, organisasjoner og frimenigheter til å ikke samarbeide med liberale prester og menigheter. Dette kaller jeg enkelt og greit for dobbeltmoral. Fei for egen dør først! I slike miljøer utenfor kirka har de som oftest nok av uheldige ting som de kan og bør rydde opp i innenfor egne rekker. Det er slettes ikke uvanlig at miljøene preges av: Pengegriskhet, dømming av medkristne, baktalelse, utestenging, maktmisbruk, ser ned på andre som ikke lever likt dem selv, påstår selv at de er svært Bibeltro, har gjerne en hel rekke med menneskelagde bud og regler og de har mer eller mindre tatt “monopol” den den eneste riktige troen.

“Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.” (Joh. 8, 7)

Kirka har til tider opptrådt respektløst og arrogant overfor sine “kunder”, og ikke minst tatt seg selv alt for selvhøytidelig. Det forutsettes mer eller mindre at medlemsmassen er en homogen masse (grå masse?) som kan dikteres og styres, og hvor alle antas å ha tilnærmet like ønsker og behov. Alle skjæres over en kam, og må fint innordne seg kirka sine foretatte valg.

Tidvis kan man møte en belærende tone med krav om tilpasning til kirken i stedet for å dekke de behov og ønsker folket virkelig har. Rett og slett hønen og egget-situasjon, hvor enkelte ønsker at folket skal være til for kirka og ikke kirka til for folket som er det korrekte. Vi skal ha en tjenende kirke, og ikke en kirke som påtvinger andre en uønsket levemåte eller tilbud. Kom som du er men bli som oss – innenfor trange rammer – passer ikke alle av oss.

Behov for å tenke nytt

Denne artikkelen fikk meg til å himle med øynene og gav meg nesten latterkrampe:

Vårt Land: Korona har gitt kirken aha-opplevelser – Vi har oppdaget at det er en kirke der ute som ikke kommer i kirken

Latterlig! Tidenes selvfølgeligheter tilfeldigvis oppdaget! Måtte virkelig korona-katastrofen til for å få kirka til å innse noe så selvfølgelig? Har de virkelig ikke før nå oppdaget at veldig mange velger å IKKE komme i kirka, selv om det finnes mange mennesker og kirkemedlemmer med en tro innerst inne? Har virkelig ingen reflektert over den store hjemmesitter-menigheten eller sofamenigheten?

Å tenke nytt og alternativt burde ha blitt gjort for lenge siden! Det har i mange år vært tildels trange rammer og lav takhøyde i kirka, med tildels mange medlemmer som ikke passer inn eller finner seg til rettes som faste / aktive deltakere. Dessuten er terskelen for i det hele tatt å oppsøke en kirke alt for høy for mange. Kirka har i alt for liten grad vært fokusert på å dekke behovene til sine medlemmer.

Mottoet har mer eller mindre vært: “Kom som du er, men bli fortest mulig slik som oss.” Det har blitt utvist liten evne til nyskapning og fleksibilitet, og det har tydeligvis ikke vært viktig å dekke / møte brukerbehovene og ønskene. Tradisjoner og å gjøre ting slik som de “alltid” har blitt gjort har vært det viktigste kan det virke som. Liturgi, møtestil og musikkstil er fjernt fra det vanlige livet vi ellers lever.

Under korona tok mange menigheter i bruk nye plattformer for formidling, f. eks. videogudstjenester / nettgudstjenester og podcasts. Dette slo bra an i en god del tilfeller, med positive tilbakemeldinger og mange lyttere og/eller tittere. Endelig mestret kirken å være til stede der folk er, og kirken klarte å gjøre seg relevant for folk flest eller for vanlige folk. Vi får håpe at noe av denne lærdommen og erfaringene tas med videre.

Fint hvis korona har gitt kirka en oppvekker eller oppvåkning. Det kan dette systemet virkelig trenge!

I mine øyne har kirka en relativt lang vei å gå når det gjelder digitalisering og dette å nå sine kunder via digitale kommunikasjonsløsninger. Noen gode prosjekter finnes her og der, men alt i alt er totalbildet noe begredelig. Det nytter ikke bare å sette strøm (video, strømming) på en vanlig Gudstjeneste med all sin liturgi. Det må tenkes litt mer ut av boksen enn dette for å få til et bra resultat (tenke nytt og alternativt, og benytte andrekommunikasjonsformer , tilpasset kanalvalget). God kvalitet er en mangelvare i en del tilfeller. Men: Tingene står slettes ikke bedre til innenfor frimenighetene. Høy dørterskel er absolutt noe de også sliter med.

Dagsaktuell sak våren 2020 – korona og kirkens rolle: Jeg mener ærlig og oppriktig atkirkas tilstedeværelse i koronakrisen våren 2020 står til stryk jevnt over – med noen hederlige unntak. Til tross for smittevernstiltak og krav om sosial distanse har det vært et visst handlingsrom, som har blitt dårlig utnyttet. Kun fokus på prest, presterollen, begravelser og gudstjenester via video er et alt for snevert og defensivt / passivt fokus. Kirka har mer eller mindre gått i dvale og gjemt seg, og de har ikke bidratt til å skape en viss grad av ro og trygghet i en vanskelig situasjon. Om enn litt andre ord og annen vinkling kan det være verdt å lese: Vårt Land: Savner debatt om kirkestenging (teologiprofessor Marius Mjaaland).

På en del områder har nok kirka en relativt lang vei å gå relatert til behandlingen av enkelte grupper.Rapporten “Å være en sak – LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i kirken” bør være en vekker for mange. Man bør ikke slå seg til ro og å bare leve med at en av fem respondenter med LHBT-identitet har opplevd diskriminering i kirka. Undersøkelsen har blitt gjennomført blant ansatte. Slik diskrimering bør man virkelig få slutt på. Det finnes også vanlige heterofile kvinner som også opplever diskrimering og manglende likestilling i kirka, og dette er heller ikke akseptabelt.

Til ettertanke:

Vårt Land: Den norske kirkes uunngåelige spagat (behov for intern religionsdialog for å bevare kirkas enhet, da det virker som om folk er på to ulike planeter)

Selv har jeg tross alt fått ekstra lyst (for en gangs skyld) til å forsvare kirken. Jeg er fortsatt en kritisk troende kristen – inkludert kritisk til deler av kirka – men jeg ser ingen problemer med å likevel tilhøre kirka. Jeg klarer heller ikke å se at vedtak rundt homofili etc. er i konflikt med Bibelens budskap. En sneversynt og såkalt Bibeltro forkynnelse som ekskluderer homofile og andre marginale grupper kan jeg ikke støtte opp om. Tross alt er det kirka som gir meg som kristen størst takhøyde. Se ellers egen artikkel (lenke) som er den reneste støtteerklæringen av folkekirken.

Ja til folkekirken! (Jeg ❤ folkekirken!)

Kristne kategoriseres ofte som enten konservative eller liberale. Jeg håper at det vil bli god plass for de liberale i kirka, gjerne på bekostning av de konservative hvis de ikke kan leve side ved side med de liberale. Det finnes nok av andre kirkesamfunn og organisasjoner for de konservative. Stort sett er alle andre kristne sammenhenger konservative, så det er bra hvis kirka kan bli en trygg og god havn for ikke- konservative.

I tillegg til inndelingen av liberale og konservative kan det innenfor kirka se ut for å være en “kamp” mellom det høykirkelige og det lavkirkelige. De høykirkelige er gjerne opptatt av forhold slik som: Enhetlighet, gjenkjennelse, fast (traust) liturgi og ledd, tradisjoner, høykultur og høytidelighet. Den “andre siden” – de lavkirkelige – er opptatt av ting slik som: Å stå i vekkelsestradisjonen, spontanitet, mindre høytidelighet og å ha en fri “bedehusstil” / frimenighetsstil. Tilbake til toppen.

Karismatiske frimenigheter

Hva? Hører jeg noen mene at deltakelse eller medlemskap i en frimenighet innenfor (ekstrem) karismatisk leir er det rette for meg? Det overrasker vel ingen når jeg også har kritikk å framsette mot slike organisasjoner? Stikkordsmessig har jeg følgende innvendinger mot disse typene organisasjoner:

Ofte alt for sterk personfokusering rundt en forstander / lederskikkelse, som gjerne har en autoritær lederstil. Udemokratisk oppbygde organisasjoner med et eldsteråd som sammen med forstander har all makt. Mangel på demokrati, åpenhet, menneskerettigheter og likestilling. Demokrati er riktignok ikke et Bibelsk prinsipp, men likevel er det naturlig og hensiktsmessig å bruke denne styringsformen også i menighetssammenhenger. Det forventes gjerne at medlemmene skal la seg lede (blindt) av pastor og eldsterådet. En slik hyrde- og saueflokkmentalitet kan ha sine uheldige sider med maktmisbruk osv. Trosbevegelsen (og andre ekstremt karismatiske forsamlinger) har hatt en del ledelsesmessige skandaler. Det hevdes gjerne at lederen har sin autoritet fra Gud, og et strikt hierarki og en autoritær ledelsesstil utøves. (Ofte blir det nok i praksis en dårlig «miks» av det som kommer fra Gud og lederens personlige meninger/tanker, gjerne spedt ut med litt hersketeknikk og maktmisbruk). En slik måte å lede på kan fort medføre behov for oppgjør, splittelser samt at dype konflikter oppstår. Liten plass for kritisk tenkning og personer som måtte mene eller tenke noe annet enn menighetens ledelse. Alt (inkludert konflikter) “åndeliggjøres”. Mye (for mye!) fokus på personlige opplevelser, den hellige ånd, tungetale, profetier, helbredelser m. m. Mange “oppkomlinger” av noen forkynnere som slenger ut tullete profetier over en lav sko. Ukritisk henting av inspirasjon og import av “rare” karismatiske bevegelser og strømninger/motefenomener fra USA. For lite misjonsengasjement? Mye “pengemas” (masete kollekt-taler) og “krav” om at man gir tienden til menigheten. Frelse og velsignelse mot betaling blir forkynt i enkelte sammenhenger.

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

(Figur laget til kritisk artikkel mot TV Visjon Norge. Gjelder i like stor grad relatert til andre sammenhenger. Kanalen kan erstattes med menigheten eller forsamlingen.)

“Opp-pisking” av stemningen på (etter)møtene “Dyrking” av Israel. Enkelte av disse miljøene står for enkristen fundamentalisme som har mye til felles med islamsk fundamentalisme. “Tvilsomme teologi” på enkelte punkter. “Riktig” tro eller store nok kollektgaver løser ikke i praksis alle jordiske problemer. Ekstrem karismatikk, herlighetsteologi og/eller trosbevegelse appellerer ikke til meg og min tro. Pinsevennene og andre karismatikere vil jeg nesten beskylde for å ha “ødelagt den hellige ånd”. Åndens virke har blitt snevret inn, og det har blitt mye fokus på det overnaturlige inkludert tungetale og åndsdåp. Personlig tror jeg at ALLE KRISTNE har del i den hellige ånd, til og med trauste kirke- og bedehusfolk. Til tider for mye fokus på og lengsel etter vekkelse. Krampaktig kjemping for å oppleve vekkelse (og fin statistikk for menigheten) gjør at mange avsporinger og rare prioriteringer foretas på bekostning av det sentrale Jesus-budskapet. Diverse strømninger/moter og tvilsomme bevegelser slukes rått i jakten på vekkelse. Ser ned på andre kristne. Andre kristne (les: barnedøpte) er B- eller C-kristne eller ikke “skikkelig kristne” i det hele tatt. Karismatisk møtestil som i hvert fall ikke appellerer til meg. Noe av det største våset jeg hører er når frimenigheter påstår at de ikke har en fast liturgi (en fast måte å gjennomføre gudstjenestene/møtene på). Stort sett foregår hvert møte også innenfor frimenigheter etter en mer eller mindre fastsatt mal med faste ledd/programposter, f. eks. noen bolker med sang, innledning, tale, noen mer eller mindre faste personer framfører tungetale og (langvarige) ettermøter. Det er i praksis ikke alltid den store spontaniteten og impulsiviteten i møtene og møtestilen som de selv tror det er. Politisk sett ofte veldig “høyrevridde”. Jeg er ikke noe særlig glad i orgelspilling i kirka. Imidlertid synes jeg heller ikke noe om mye av den platte, innadvendte, repeterende, innholdsløse og meditative lovsangen i karismatiske miljøer. En del meningsløse, monotone og repeterende lovsanger med platte tekster og musikk som gir meg lite eller ingenting. Muligens skal lovsangen være et middel for å oppnå en eller annen form for ekstase som jeg ikke forstår meg på. Mye “amen” og “herlig å være frelst” utsagn på møter. Frelst fra hva? Her i Norge kan man absolutt ha det bra uten å være kristen! Enkelte personer blir “overåndelige” med liten eller ingen kontakt med bakken og verden rundt seg (innesluttede miljøer, ghettoer, parallellsamfunn, ekkokammer). Noen tar det litt vel bokstavelig ordene om “i verden, men ikke av verden” (Johannes 17). Innimellom blir dette snudd helt på hodet. Kirken blir av verden (sekularisert, tannløs og isolert), men ikke i verden (ikke tilgjengelig for folk flest med sitt budskap og annerledes verdier). Rasisme og fremmedfrykt er visstnok helt ok i enkelte kristne miljøer. Forstå det den som kan, kristne som bør være gode medmennesker og vise nestekjærlighet ifølge Bibelen! Oss barnedøpte blir gjerne regnet som “mindreverdige kristne”. Troens dåp eller voksendåp regnes visstnok som mer Bibelsk enn barnedåp. I enkelte miljøer er det mye fokus på det “perfekte” (materialistiske). Dyre merkeklær, massiv sminkebruk og fokus på tekniske duppeditter (“gadgets”) er et “must” for å passe inn i miljøet. Man må ha en del kapital og være ganske så perfekt ytre sett for å passe inn. Slike menigheter er neppe plassen for personer med psykiske problemer eller andre alvorlige personlige problemer. Alt skal jo være så perfekt, og psykologer og tilsvarende behandlere (terapi og terapeuter) er ofte ikke særlig aksepterte i slike miljøer. Det er lite rom for fokus på personlige problemer og verdslig legedom. Forkynnelsen om at alt blir ordet bare man tror, ber “riktig” og ber “nok” vil ikke løse alle psykiske eller alvorlige personlige problemer, heller tvert imot! Jeg får ofte inntrykk av at enklere sjeler som ikke er alt for intelligente og/eller lavt-utdannede er de som passer best inn i slike miljøer. For meg blir forkynnelsen for grunn og ukritiske som ikke appellerer til selvtenkende akademikere. Ikke alle forstandere og forkynnere er noe særlig belærte og beleste rent skolemessig. De kan vel mer kalles for “halvlærte røvere” akademisk sett. Dessuten har det til tider vært vanlig i slike miljøer å se ned på skolelærde teologer. (Men: Selvsagt kan det finnes gode forkynnere som ikke har mye formell utdannelse.) Det kan bli for mye forkynnelse rundt endetid og dom. Barnevernsmotstandere (og motstandere/skeptikere mot en del andre verdslige offentlige myndigheter), konspirasjonsteorier, lite lydhøre for saklig informasjon og motforestillinger, misbruk av Bibelsitater og ensidig skremselspropaganda for sitt syn. Ta f. eks. en titt på http://www.sokelys.com/ for å få et innblikk i en forskrudd tankeverden. Oase er strengt tatt ikke en karismatisk frimenighet, det er en luthersk økumenisk bevegelse/stiftelse som i stor grad appellerer til den karismatiske fløy innenfor Den norske kirke. Mye av den samme kritikk som kan stilles til ekstrem karismatisk virksomhet kan rettes mot Oase. Etter mitt syn har de alt for mye vektlegging på åndelige opplevelser samt “import” av småtvilsomme forkynnere (fra USA m. m.) og forkynnelse til deres sommerstevner. Innenfor karismatiske miljøer spesielt har det vært en del saker i den senere tid om “brente barn” (kristne som har gått på en smell pga. den karismatiske livsførselen). Enkelte menigheter har i de senere år utvist det jeg vil kalle stormannsgalskap rundt bygging av forsamlingslokaler. Flotte, romslige og dyre lokaler som “bygges i tro” alt for store, men som skal ha rom for vekkelse og vekst i medlemsmassen. Det kan være en stor utfordring å få økonomien til å gå rundt i slike prosjekter, og da spesielt hvis profetiene rundt vekkelser og kollekt ikke slår til. Stort spillerom for hyklere, hykleri og dobbeltmoral: Enkelte ting (“avvik” fra normalen) slås det hardt ned på, andre ting ignoreres. Det blir ofte kraftige reaksjoner (dømming) mot dem som ikke følger flokkens vei/det allment aksepterte. Flokkens eventuelle kollektive feil overses. (Majoriteten mot minoritet.) En del karismatiske forkynnerne fra utlandet inviteres innimellom til Norge. Spesielt kommer det en del slike “kjendiser”/profilerte forkynnere fra USA, og en god del av disse vet virkelig å berike seg selv (“næringsvett”). De tar gjerne hysterisk skyhøye honorarer (samt reise, kost og losji) og representerer dermed en meget usunn honorarpraksis. Lite nøysomhet og forsakelser i misjonens og evangeliets tjeneste med andre ord. Å bruke innsamlede midler på slike selvoppnevnte griske “stjerner” i misjonens navn finner jeg svært betenkelig.

Se også min artikkel med tittelen“Ekstrem karismatikk, skeptisk” som delvis omhandler samme tema.

Pinsebevegelsen er ikke død

Men den tradisjonelle pinsebevegelsen var ikke død, selv om det en stund så ut for at den ville dø ut. De nye pinsevennene og pinsemenighetene lever i beste velgående. Nye generasjoner og nye menigheter har dukket opp innenfor pinsebevegelsen.

Alle av dem er ikke nødvendigvis ekstrem-karismatiske. Det som mer preger dem er det jeg anser som en noe utvannet/”innpakket” teologi og et stort fokus på å nå det moderne menneske. Det kan virke som om de er svært opptatt av menighetsvekst, dvs. det kvantitative (antallet nye) er vel så viktig som kvaliteten.

Møtene kan være noe show-pregede og med en nesten-verdslig stil. Alt skal være så urbant og moderne. Høy musikk er ofte også et kjennetegn. Atmosfæren og ånden er av en slik form at man kan begynne å tvile på om Jesus hadde vært bekvem med møteformen. Ofte styres slike menigheter av et autoritært (og egenrådig?) pastorektepar på toppen.

En representant for de nye pinsevennene erSalt- menighetene/kirkene. Om kritikken framsatt ovenfor passer på disse menighetene har jeg ikke nok innsikt i til å kunne bedømme. For meg er Salt-nettverket ganske så ukjent uten at jeg har tilgang på førstehånds informasjon. Se også skriveriene mine om Hillsong (tidligere Intro).

Jeg er kristen i den forstand at jeg tror på treenigheten (Bibelens Gud, Jesus og Den hellige ånd), og jeg vil ikke kirkesystemet eller frimenighetene til livs. Jeg ønsker at det kristne budskapet fortsatt skal bli forkynt utover vårt land. Budskapet i Bibelen står fast, men kanskje er det rom for å tenke i litt nye baner for å få kirka, frimenighetene, bedehusene og annen kristen virksomhet til å gå mer i takt med dagens samfunn? Kanskje er det også rom for dem som tenker litt annerledes enn det som er “standard kristen tenkning”?

Tilbake til toppen.

Hanne Nabintu Herland og kirken

Ifølge hennes egne utsagn er hun en religionshistoriker, religionsforsker og en reflektert kritiker. Selv må jeg si at hennes akademiske bakgrunn ikke akkurat er særlig imponerende (“halvstudert røver” med “bare” en mastergrad), og jeg oppfatter henne ofte som en noe løs kanon med en politisk- konservativ agenda. Det er mye synsing og personlige subjektive meninger ute og går når hun uttaler seg, som hun prøver å generalisere til å bli objektive sannheter. Hennes utsagn er ikke akkurat akademisk-vitenskapelige.

I enkelte sammenhenger tituleres hun med religionsforsker. Dette må virkelig kunne kalles en noe tvilsom selvtitulering. Det er ikke akkurat seriøs forskning hun driver på med.

Uansett har hun innimellom noen interessant utspill. I forbindelse med hennes åpne ordveksling/brevveksling med biskop Tor B. Jørgensen våren 2015 har hun hatt enkelte interessante betraktninger. Noen sitater som jeg er helt eller delvis enig i er samlet nedenfor:

”….å sitte i kirkerommet er rett og slett gørr kjedelig.” ”Den politiserte «snille» kirke i Norge har synkende tilslutning.” ”Det er behov for ny vekt på kirkens åndelighet som kan hjelpe oss til å løfte blikket utover det rent politiske.” ”Kirken som åndelig rettleder, ikke politisk klubb” ”Er Norge blitt et anti-kristent samfunn som mobber de troende til taushet?” ”Vi (les: Hanne med sine konservative meningsfeller) har altså fått en følelse av at biskopene gjerne snakker om det man vet faller i god jord blant elitene, – gode ting for all del, klima, naturen etc., men tier om de grunnleggende kristne sannheter som irriterer dagens anti-kristne system, tema som nettopp har kraft til å gjenoppvekke interessen for kirkebenken. Nettopp Kirkens åndelighet kan hjelpe mennesker til å løfte blikket utover det rent politiske.”

Kilde: http://www.verdidebatt.no/hanne_nabintu/ og http://www.hannenabintuherland.com/ Innimellom virker det som om dama går til krig mot alt og alle (Herland mot “røkla”). Det kan virke som om hun liker å male fanden på veggen og at hun er kritisk til det meste i samfunnet og samfunnsutviklingen. I den forbindelse var det en interessant kommentar i avisen Vårt Land:

Vårt Land: Herland mot røkla, samfunnet en fiende

Selv har jeg mistet litt av respekten for henne da hun kun virker interessert i å høre sin egen stemme og sin versjon av sakene hun tar opp til debatt. Hennes overdrivelser og krisemaksimering kan bli i meste laget.

Hanne Nabintu Herland er igjen i fokus høsten 2017, etter å ha “ertet” på seg det norske vikingmiljøet. Miljøet føler seg misbrukt og lurt av dama.

Noen kritiske punkter rundt det Herland står for:

Ser fanden eller spøkelser på høylys dag. Overdrivelser og krisemaksimering benyttes flittig. Hun presenterer alternative sannheter og en alternativ virkelighet, som mange ikke vil kjenne seg igjen i. Hun virker skråsikker på å selv ha funnetde eneste korrekte svarene på sakene hun engasjerer seg i. (Noe høy på seg selv og sine teorier/meninger.) Det virker som om hun er sterkt påvirket av (kristne) konspirasjonsteorier – landets nye konspirasjonsdronning? Hun virker til å tro på at en “elite”/”maktelite” prøver å manipulere og føre oss bak lyset. Dama er også til tider sterkt preget av konspirasjonsteorier mot den norskevenstresiden (Arbeiderpartiet m. m.) innenfor politikk. Norge er et bra land å bo i. Likevel “gnåler” dama om at vi trenger et oppgjør med janteloven og det knugende konsensustyranniet i vårt land. Ifølge henne er dette visstnok et av hovedproblemene vårt land har pr. dags dato. Det er visstnok vanskelig å bryte med politisk korrekthet og med rådende oppfatninger. Hun vil ha mindre jantelov, mer frihet og uten den knugende frykten for det ondsinnede bygdedyret og sladderen. Hun påstår at Janteloven og konsensustyranniet (bygdedyrets konsensustyranni) er noen av hovedproblemene i Norge i dag. Selv om det er en viss grad av sannhet i noen av det hun sier vil jeg heller ha dagens status enn de høyrevridde alternativer og verdisett (norske verdier) hun framsetter. Ting var visstnok så mye bedre før, f. eks. i vikingtiden: Hun har lansert en TV-serie (Youtube-kanal) med tittelen: “Fryktløse Nordmenn”, og denne serien blir også sendt via TV Visjon Norge. Serien “hyller vikingtid og norsk ekspansjon, åndelig tro og vår storhetstid”. Serien har en vel nasjonalistisk vinkling og dyrking av norsk historie. Vikingene blir romantisert, mens de negative sidene med vikingtiden ikke tillegges nevneverdig vekt. Nasjonalromantikk på steroider kan dyrkingen av kulturen fra vikingtiden muligens kalles. (Vikingene var blant annet: Pirater, brutale krigere, de plyndret hemningsløst, drepte, blodtørstige voldsmenn, fryktløse barbarer, ekstrem oppvisning av maskulinitet m. m.) Det norske vikingmiljøet føler seg imidlertid misbrukt og lurt av Hanne med hennes vinklinger rundt herskerfolk-propaganda, høyrevridd fryktretorikk, fremmedfiendtlig, rasistisk og politisk propaganda. Hun proklamerer også entillitskrise mot norske media. Hun hevder at meningsmangfold har blitt en folkefiende som forsøkes strupet, og beskylder enkelte for å bruke politisk korrekt maktretorikk. Ytringsfriheten er visstnok truet av sensur. Mediene blir beskyldt for å drive med mediasensur og desinformasjon, og de prøver å strype ned meningsmangfoldet. Mediene beskyldes for å være partiske, ikke-objektive og med en skjult agenda (min ordbruk, hun bruker litt andre formuleringer selv). Det kan ikke akkurat sies at Herland er mer balansert selv. Hun presenterer mer eller mindre en kristenfundamentalistisk tankegang og sterkt høyrevridd tankesett/retorikk. Hun nevner forhold slik som “dagens knugende politiske- korrekthet” og “samtidens intolerante eliter” som preger tiden vi befinner oss i. Eksempel på artikkel-overskrift fra hennes blogg: “Medieelitens kronisk ondsinnede forvrenging av budskapet til opposisjonelle illustrerer årelang innsnevring av ytringsretten”. Det hun formidler skal være “kjemisk fritt for politisk korrekthet og den politiske sensur som nå i stor grad preger media.“ Hun skriver selv blant annet følgende om sin Facebook- side “The Herland Report NORSK”: “Herland, som er kjent fra media som en fryktløs kritiker av politisk- korrekthet, hevder at våre demokratier er tatt over av en ekstrem-liberal elite som ikke lenger lytter til folket. Vi ønsker å vise flere sider av en sak, og unngå den nåværende ensrettetheten vi lider under i våre sterkt sensurerte mainstream medier.” Hun skriver også: “Tenk selvstendig, bryt med Janteloven og likhetstyranniet.” Jeg stusser av og til litt på hvem (hva slags personer) hun velger ut som “sannhetsvitner” for sine saker og syn. Det hun driver med er alt annet enn vitenskapelig og akademisk. Masse synsing, dårlig argumentasjon og subjektive meninger presenteres som sannhet for hennes disipler. Bare dette at hun er sympatisør med TV Visjon Norge gjør meg skeptisk. Skal være forsiktig med å gå til personangrep, men jeg må innrømme at jeg av og til tenker og lurer på: Har hun blitt splitter pine gal og sprø? Hun skryter selv av høye besøks- og seertall (flere millioner) på “The Herland Report”. VG har hatt en kommentar desember 2017 der de delvis går til “motangrep” mot Herland og hennes disipler. Jeg er i høy grad enig i et innlegg på DagensDebatt.no hvor det hevdes at hennes mange utspill ikke bidrar positivt til den offentlige samtalen/debatten. Hennes småparanoide virkelighetsbilde hvor det er fiender over alt som må tråkkes ned og stemples bidrar ikke til en positiv samfunnsutvikling. Til tider føler hun seg visstnok sensurert av norske etablerte medier, som ikke lar hennes “grums” alltid slippe gjennom den journalistiske kvalitetssjekken. Hun bruker sin plattform (nettside, sosiale medier og YouTube) til å framstå som et nytt, alternativt media til de etablerte mediene. Hennes angrep mot media er direkte latterlig, med uttalelser slik som: “Norge er helt klart Europas mest lukkede land med et mediekorps som notorisk kulturradikalt fremmer ateismen og kronisk hetser de troende”. Lite med vitenskap og fakta det hun driver med, mens det er store doser med konspirasjoner og konspirasjonsteorier.

Jeg TRODDE at jeg var “ferdig” med Hanne Nabintu Herland, men den dama fornekter seg ikke. Hun har deltatt som en av talerne på Oslo Symposium 2019, som blant annet har blitt omtalt i kvasiavisen Norge IDAG. På deres Facebook-side har det blitt litt debatt og kommentarer til det hun sa i sin tale. Temaet hennes var visstnok: “- En totalitær makt på bekostning av folkets interesse”. Til det hun sa har jeg følgende kommentarer:

Hun hevder at totalitær makt eller regime i Norge tar makta på bekostning av folkets interesser (vanlige folk). Hun er innom noen av kjepphestene sine:Eliten- og medier – begrepene og debatten. Det uttrykkes bekymring for en globalistisk økonomisk modell og en globalistisk elite, som kun gagner og tjener de som allerede er styrtrike. Globalismens kapitaleiere overtar styringen og makta samtidig, med at vi (nasjonen Norge og vesten forøvrig) av-demokratiseres i rekordfart. Ubalansert kritikk av Hillary Clinton (korrupsjon m. m.), mens Trump er redningen. Angivelig et økende hat mot kristendommen (kristne verdier) og tradisjonelle verdier (norske / vestlige verdier). Snakker også om en angivelig “hets” mot TV Visjon Norge. Hun slenger med leppa hit og dit. Litt krig mot alt og alle samtidig, hvor noe kan støttes og andre ting mer eller mindre er ikke-dokumenterte konspirasjonsteorier.

“Redselen” mot globalisering er jeg delvis enige i, men jeg har INGEN tro på at hennes høyrevridde tankegods ispedd konspirasjonsteorier er de ultimate løsningen på utfordringene. Litt av ei smørje av et budskap hun presenterte!

Om TV-punktet: Hun liker ikke velbegrunnet og saklige kritikk mot TV Visjon Norge, og hun framsetter en tåpelig sammenlikning mellom NRK og TV Visjon Norge (som begge trenger penger for å leve). Slik jeg ser det driver førstnevnte med allmennkringkasting og har et klart og viktig samfunnsoppdrag, inkludert kunnskapsformidling. TV Visjon Norge på sin side driver med indoktrinering og manipulering for en snever gruppe kristenfundamentalister. Wikipedia: Hanne Nabintu Herland

Hun er også i farten desember 2019. Denne gangen kom hun med et latterlig og tullete angrep mot TV 2, basert på syltynne resonnementer og begrunnelser:

Norge I DAG: Hanne Nabintu Herland: Vil ha boikott av TV2 og Kadafi Zaman

Noe av det hun lirte av seg (sitater m. m.):

“- TV2 demoniserer kristne i en frekk dokumentar”. Dokumentaren det er snakk om: “Norge bak fasaden”, som blant annet “angrep” TV Visjon Norge. “kanalen opptrer religionsfiendtlig”, kanalen utviser visstnok en religionsfiendtlig trend. “den ny-marxistiske mediekontrollen er total i Norge” “Norge er helt klart Europas mest lukkede land med et mediekorps som notorisk kulturradikalt fremmer ateismen og kronisk hetser de troende.” “I norsk likhetstyranni skal alle tvinges inn i den samme formen og tenke og mene det samme.” “til de grader ateistisk jernteppe i norske medier” “For et trangsynt medielandskap og stakkars det norske folk som punger ut milliarder i året for å holde liv i dette kulturradikale monsteret.”

Latterlige og useriøse greier! Klarer ikke helt å forstå hvordan hun klarer å dikte opp slikt vås uten forankring i virkeligheten.

Mer om henne (“objektive fakta”): Wikipedia | Hanne Nabintu Herland.

Tilbake til toppen.

Angående det konservative bedehusmiljøet

ADVARSEL: For dem som ikke måtte forstå det på egen hånd; Overdrivelser og sarkasme er flittig brukte språklige virkemidler i framstillingen nedenfor:

Bedehusmiljøet er i hovedsak opptatt av en ting: SYND! Hva med nåden og den hellige ånd? Er disse kapitlene visket ut av Bibelen til dem som tilhører det konservative bedehusmiljøet? Bedehusminen! Det gjelder å se mest mulig trist ut! Kun de som klarer dette er ekte Bedehusgjengere! Enkelte i dette miljøet har visstnok ikke hørt om Guds store nåde! Alt er forbudt! Mennesket må for all del ikke ha det gøy eller glede seg over å være frelst! Alt skal være tørt og kjedelig! Å leve skal være et ork! All makt til de gamle mannegrisene! Kvinnen skal for enhver pris undertrykkes. Når jeg ser hvordan Bedehusmiljøet behandler kvinnene tror jeg ikke at vi leser i den samme Bibelen. Jeg klarer i hvert fall ikke å finne støtte i Bibelen for det gammeldagse kvinnesynet Bedehusmiljøet har! Treg og kjedelig form på møtene. Alt skal være slik som det var for 100 år siden. For i gamle dager var alt så mye bedre! Nye ting er farlige! Djevelen bor visstnok fortsatt i trommene og i den moderne musikken. Kun sanger som er trege og nesten umulige å synge godtas i Bedehusmiljøet. Enkelte selvoppnevnte “fariseere” og skriftlærde av typen mannfolk som har hele fasiten over hva som kan tillates og ikke tillates innenfor miljøet. De fungerer ofte som dommere over dem som ikke gjør som de har bestemt. De ser flisen hos sine medmennesker mens de ikke ser bjelken i sitt eget øye. Bedehusmiljøet har funnet den riktige veien! Metodister, pinsevenner etc. vil gå fortapt! Nåde den av bedehusets “medlemmer” som våger å oppsøke en annen menighet! Mye baktalelse og sladder. Dette er visstnok ikke synd eller forbudt i Bedehusmiljøet. Mennesker kan via baktalelse bli hudflettet uten at dette gjør noe, men hvis en av “klubbens” medlemmer våger å gå på kino vil han / hun gå fortapt! Noen synder er verre enn andre i Bedehusmiljøet. Dette å drikke alkohol, sex før ekteskap, danse og å la kvinnene få makt er visstnok verre synder enn baktalelse og seksuelle overgrep fra ledere i miljøet. Den aller største synden er fortsatt homofili. Nok en gang begynner jeg å lure på om vi bruker den samme Bibelen… Bedehusmiljøet leser kun de deler av Bibelen som passer for dem. Den Hellige Ånd er f. eks. helt glemt hos dem i dette miljøet. Selv påstår de å være “Bibeltro“, hvor de leser Bibelen objektivt uten å fortolke den. Død over prestasjonskristendommen med mye forkynnelse rundt synd og dom, ja tilnådeforkynnelsen og kjærligheten i stedet. Hvis Jesus hadde kommet “en tur på besøk” hadde han nok blitt kastet på dør pga. hans radikale måte å være på og å omgås mennesker på! Mange menneskeskapte regler og bud som jeg ikke finner støtte for i min Bibel. Bibelen er visstnok for snill med sitt budskap om nåde, kjærlighet og tilgivelse, og må suppleres med egne menneskelagde regler og bud. Det kan være en del hykleri, hyklere, lurendreiere, kverulanter, psykopater og fariseere i pietistiske indremisjonsmiljøer. Lite rom for det kreative, humørfylte og den enkeltes egne selvstendige tanker. Mye dømming av andre, selv om det strengt tatt kun er Gud som kan dømme. Sterke lederskikkelser fordømmer ofte andre. Fokus på satan, djevelen, dommedag, fortapelsen, helvete, regler og synd. All kritisk tenkning kommer fra djevelen, noe som selvsagt skremmer folk til å holde kjeft. Moralisme Griskhet Fundamentalisme Lite plass tilnestekjærlighet, romslighet og nytenkning. Ofte trangsynt og foreldet tilnærming til begrepet familie. A4 kjernefamilie som det eneste godkjente. En del saueflokkmentalitet der alle følger lederne og/eller massen blindt, i stedet for å være selvtenkende individer. I slike forsamlinger er det ofte lav takhøyde, lite rom for kritisk tenkning og ikke ønskelig med for mange spørsmål. Den som ikke 100 % deler deres selvkonstruerte Bibelsyn og lista med menneskelagde regler passer ikke inn i deres sammenhenger. Bedehusene er sikkert fine koseklubber for dem som passer inn, men samtidig veldig ekskluderende mot dem som blir stående (ufrivillig) utenfor. Enkelte konservative kristne er flinke til å ta på seg offerrollen eller martyrrollen. Det høres nesten ut for at de blir forfulgt for sin tro og sine meninger. Imidlertid kan de ikke forvente annet enn å motta kritikk så lenge de bruker all sin makt til å påtvinge sitt snevre syn på alle andre rundt seg. Deres pøbeloppførsel vil helt naturlig møte motstand og har liten sammenheng med Bibelverset “Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.” (2.Tim. 3, 12). Den enkelte kan så gjerne være en konservativ kristen, men jeg sier nei takk til å bli påtvunget deres syn via deres bøllete pøbeloppførsel for å kunne kalle meg en ekte kristen. Konservative bedehusmiljøer med deres talsmenn (les: Espen Ottesen og tilsvarende likemenn) “prakker” på sine egne forsamlinger og medlemmer sin snevre fortolkning av Bibelen. Dette er vel akseptabelt nok. Det som ikke er så greit er at de også prøver å instruere både kirke og andre kristne personer, organisasjoner og kirkesamfunn utenfor sine egne rekker om hva de anser som rett kristelig livsførsel. Jeg vil ikke bli fortalt av slike snevre mørkemenns-personer hva som er rett og galt! Hvem “skjuler” seg bak begrepet “det konservative bedehusmiljøet”? Den første og største organisasjonen jeg tenker på er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), og jeg kan heller ikke unngå å nevne Indremisjonsforbundet (ImF) (tidligere: Det Vestlandske Indremisjonsforbund). Enkelte karismatiske miljøer ligger også tett opp mot det samme tankegodset. I forbindelse med at kirken har gått inn for kirkelig vigsel av likekjønnede er NLM igjen ute med sine kraftuttrykk. Sentrale ledere har kalt kirken for en “løgnkirke”. Arrogansen mot andre og troen på selv å ha funnet den eneste riktig vei tar visstnok aldri slutt for NLM. Selv har de vist liten vilje og treghet med å gå i rette med utførte krenkelser og overgrep mot barn og annen maktmisbruk innenfor egen organisasjon. (Dobbeltmoral og rangering av synder, det kan de!) Forresten: Utenom litt ulike uttrykksformer er forskjellen mellom konservative bedehusmiljøer og karismatiske frimenigheter ofte forsvinnende liten. Nesten to sider av samme sak. Bjørn Eidsvåg har vært en glimrende norsk “gallionsfigur” for bedehuskritikk. Han har i mange sammenhenger beskrevet sin oppvekst på bedehuset i Sauda, inkludert en god del negative erfaringer han fikk av denne oppveksten.

Jeg er dypt skeptisk til utstrakt samarbeid mellom kirka og enkelte av de kristne lekmannsorganisasjonene. Flere av disse organisasjonene er super-konservative, og de har en teologi og tro som bryter mot kirkas relativt høye takhøyde. Blant annet har jeg minimal sans for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Normisjon (inkludert Acta) og Indremisjonsforbundet (ImF). Enkelte av disse har i “protest” mot “vranglæren” i Den norske kirke (DNK) blitt egne kirkesamfunn / trossamfunn, noe som gjør det enda mindre aktuelt i mine øyne med massivt samarbeid. Jesusbilde

Noe bedre er det med Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Norges KFUK-KFUM. Disse to kan jeg “godta” samarbeid med.

NLM har hatt litt negativt fokus rettet mot seg høsten 2020. De “beskyldes” fordårlig håndtering avvarslere, varslingssaker og andre arbeidskonflikter. Konflikter får en noe mangelfull, tilfeldig og vilkårlig behandling, deler av behandlingen er ikke grundig nok og det ser ut for at virkemidlene som velges ikke alltid er sterke nok (og kommer på et alt for seint tidspunkt når konflikten har vokst seg stor). Muligens også diverse habilitetsproblemer i behandlingen. Kjennskap, vennskap, status i organisasjonen og familieforhold vektlegges, og dette medfører at ulike personer ikke får lik behandling (trynefaktoren teller). En viss ukultur råder innenfor deres rekker.

Jeg er kristen og ønsker fortsatt å være det, men jeg er ikke enig i alt som skjer i regi av Statskirka, Bedehusmiljøet og karismatiske forsamlinger. Det finnes andre måter å leve som kristen på! Selv om Statskirka og Bedehusmiljøet måtte tro det, er det ikke slik at de har monopol på kristendommen og kristen livsførsel! Jeg ønsker å få være meg selv som kristen med mine positive og negative egenskaper, inkludert min kritiske tenkning. Det burde ikke være nødvendig å spille skuespill eller gå med maske for å passe inn. Guds nåde og raushet er stor nok for meg også.

JA TIL KRISTENDOMMEN, MEN NEI TIL REGELKRISTENDOMMEN HVOR DET IKKE ER ROM TIL SELV Å BRUKE HODET!

Tilbake til toppen.

Rar tenkning i enkelte miljøer, menigheter og bedehus/frimenigheter

Enkelte forsamlinger fungerer som reneghettomiljøer (les: sekt). Livet leves på den “trygge” innsiden av forsamlingshuset. Alt utenfor er farlig og man er redd for påvirkning utenfra, eller at å “menge” seg med ikke- kristne skal føre til at man selv blir frafallen. Enkelte ber om større frimodighet og vekkelse. Hva skal man med slike ting når man er skeptisk til alle som ikke tenker likt som man selv tenker? Mange forsamlinger er ikke klar til å ta imot nyfrelste personer fra utsiden som måtte tenke litt annerledes enn de “sosialiserte” (eller hjernevaskede) på innsiden. For å få med seg nye mennesker på veien (troens vei til himmelen) må man gå ut og oppsøke folk. Til og med i Norge må man misjonere. Det er lite realistisk å forvente at folk på egen hånd skal ramle inn dørene til bedehuset/forsamlingshuset. Det sies ofte at barn og unge er framtiden. Det er vel og bra å satse på barn og ungdom, men også andre grupper er viktige. Alle aldersgrupper og folketyper bør nås med det kristne budskapet, uavhengig av alder og personlighetstype. Det bør være plass for alle som søker forsamlingen, ikke bare spesielt utvalgte personer, etniske grupper og personlighetstyper. Det kan virke som om pengegriskheten har tatt mange kristne miljøer. Det begynner å bli vanlig med inngangspenger på både enkelte møter og sommerstevner, og disse inngangspengene kommer i tillegg til kollekten. Kristentroen er ikke for hvem som helst lengre (ikke gratis). Man må være bemidlet og tilhøre middelklassen for å kunne passe inn. Stakkers den som er fattig eller i hvert fall sliter litt økonomisk. Egoisme og opportunisme har fått rikelig med plass og rom blant oss troende.

Fra et debattinnlegg med kommentarer på DagensDebatt.no rundt “avisen” Norge IDAG har jeg hentet inspirasjon til lista nedenfor. Typiske trekk ved ved kristensionister / pro- Israelske støttespillere:

1. Sekulære media og meningsmotstandere lyver, presenterer falske nyheter eller er ensidige i sin dekning. 2. Den som ikke ensidig støtter dagensIsrael (den Israelske stat og politikk) er under Guds forbannelse. 3. Eneste politiske syn som er lovlig ligger langt til høyre for sentrum. 4. Enkelte personer er innsatt av selveste Gud, f. eks. den republikanske USA-presidenten Trump samt diverse “apostler” og “profeter”. 5. Kritikk blir tolket som satans angrep eller forfølgelse av de “rettroende”. Nåde den som kritiserer “Guds utvalgte”. Kritikk tåles og aksepteres ikke. 6. Offerrollen er god å ha når det stormer som verst. 7. Den eneste rette vei er funnet. Andre tar feil hvis de ikke deler synet eller ikke vil innordne seg under de selvoppnevnte “hyrdene” / “mørkemennene”.

Lista gjelder i grove trekk både for ekstreme karismatikere og dypt konservative kristne. Både miljøet rundt Norge IDAG og TV Visjon Norge praktiserer denne lista.

Tilbake til toppen.

Frelsesarmeen og Fretex

Frelsesarmeen (FA, internasjonalt “The Salvation Army“) er en organisasjon og et kirkesamfunn som gjør mye bra. Blant annet viser de omsorg for hele mennesket (i rekkefølgen suppe, såpe og frelse) i form av alt sitt humanitære/sosiale arbeid overfor samfunnets “outsidere” osv.

På tross av all “goodwill” forrige punkt gir bevegelsen kan det også overfor denne organisasjonen stilles noen småkritiske kommentarer:

Frelsesarmeen er offentlig godkjent som eteget trossamfunn/kirkesamfunn, og de bør dermed tilby hele spekteret av tilbud og tjenester som andre kristne menigheter tilbyr. Men: Det er ikke rom for dåp og nattverd i deres lære, selv om Bibelen er ganske så klar på at disse sakramentene skal praktiseres. Snodige fortolkninger av Bibelen – relatert til hva som er vesentlig og ikke-vesentlig – i deres teologi og forkynnelse. Lavt teologisk nivå blant ledelsen. De påstår selv: “Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse og en del av den universelle kristne kirke. Budskapet bygger på Bibelen.” (The Salvation Army International Mission Statement). De bygger også på diverse kjente trosbekjennelser. Likevel klarer de å kutte ut sentrale deler av Bibelens budskap rundt dåp og nattverd. En rar prioritering spør du meg, som jeg ikke klarer helt å forstå at de klarer å begrunne på noen god måte teologisk sett. Grunnleggerne Catherine og William Booth sine opprinnelige tanker og ideer er visstnok viktigere enn Bibelens ord. En del medlemmer av trossamfunnet velger å “snylte” på andre menigheter angående dette å få utført dåp og nattverd for seg og sine. Enkelte forsamlinger “jukser” med å avholde kjærlighetsmåltid, som kan ses på som nattverd “lite”. På samme måte blir barnevelsignelse avholdt for delvis å dekke mangelen på dåp innenfor organisasjonen. Som pasifist og militærnekter gjør bruk avuniformer (soldatuniformer) / uniformsbruk og benyttelse av diverse militære begreper (grader etc.) meg noe utilpasset i møtet med Frelsesarmeen. Deres system for rangordning og autoritær ledelse er jeg generelt skeptisk til. Generelt sett virker deres teologi og lære til å være litt “tynn”, “enkel” og “hjemmesnekret”, i hvert fall sett fra utsiden. Ingen stor teologisk tyngde som ligger bak deler av deres lære. Trosmessig er det snakk om en konservativ bevegelse. Blant annet på samlivsfronten forfektes et tradisjonelt syn som det eneste riktige. Homofile og homofili er det lite rom for i deres rekker. For meg framstår organisasjonen som en noe striks og dømmende organisasjon med smale rammer, som slettes ikke har plass til alle i “høyere” verv (f. eks. som soldater). Frelsesarmeen framstår som en organisasjon som er opptatt av å inkludere og å bry seg om alle, nestekjærlighet, ikke-diskriminering og at alle har sin egenverdi. Likevel har de sitt diskriminerende og negative menneskesyn på de homofile (LBHTI). Til tider er dobbeltmoral og doble standarder “ute og går”. Det har vært noen “episoder” hvor artister har trukket seg fra samarbeid med Frelsesarmeen. Det har vært i forbindelse med julegryteaksjoner (Håp i ei gryte m. m.) og juleplater til inntekt for Frelsesarmeens humanitære arbeid. Enkelte artister har med god grunn ikke ønsket å bli identifisert med armeens trangsynte og gammeldagse syn på homofile. Personlig kunne jeg aldri ha blitt soldat hos armeen. Soldatpakten som må undertegnes er ganske så omfattende med klare føringer til livsførsel. Blant annet må soldatene være totalavholdende (tobakk, alkohol og andre rusmidler). De som velger kun å bli tilhørig til Frelsesarmeen har noe “friere tøyler”. Muligens litt vel mye detaljstyring fra London i England (opphavsland og hovedkvarter) overfor den norske avgreningen av Frelsesarmeen? For å bli offiser i armeen må man gå på deres egen offiserskole. Å lede et lokalt korps (menighet) er en stor og omfattende oppgave. Det kan muligens stilles spørsmålstegn med om deres kortvarige offiser-utdannelse er tilstrekkelig til å bli i stand til å dekke alle aspekter rundt korpsledelse. Det finnes “råtne egg” innenfor deres rekker, til og med på tilhørig-, soldat-, offiser- og (topp)ledernivå. Ikke alltid liv og lære stemmer overens. Ellers er det noe rart at en såpass “gammeldags” og konservativ organisasjon som Frelsesarmeen har såpass stor støtte og “goodwill” i befolkningen. Enkelte har uttalt at de har blitt utstøtt eller frosset ut fra organisasjonen. Ikke alltid takhøyden er så høy som man først kan få inntrykk av. Deres syn på helliggjørelse har jeg ikke fått satt meg skikkelig inn i. Jeg finner deres økonomiske styring som noe uryddig og hemmeligholdt. Det er lite muligheter for detaljert innsyn i økonomien og regnskapene for oss vanlig dødelige. Hvordan innsamlede penger/midler benyttes, og ikke minst fordelingen mellom sentral og lokal bruk/fordeling er ikke kjent for folk flest. En positiv side med Frelsesarmeen er at de fra dag 1 har åpning for kvinner i alle verv (likestilling). (Men hvor “dypt” likestillingen sitter kan absolutt diskuteres!) Leste et sted at noen mener følgende om organisasjonen Frelsesarmeen: Preges avmangel på åpenhet, kommunikasjon og demokrati. Krigsropet er deres tannløse propagandamagasin, som ikke tar opp konfliktfylte forhold. Fretex, attførings- og bruktkjeden til Frelsesarmeen, kan det også sies to ord om. I utgangspunktet gjør de mye bra, men jeg er noe skeptisk til at de har blitt relativt kommersielle og opptatte av lønnsomhet. Butikker som ikke har kastet mye av seg har blitt lagt ned igjen enkelte steder i landet. Det meldes juni 2019 at Fretex skal legge ned åtte butikker pga. manglende lønnsomhet (flere år med underskudd). Det skyldes blant annet på økt konkurranse fra netthandelen. Jeg tenker et annet problem er at de har blitt alt for kommersielle med for stive og høye priser på de gamle “rapene” som de prøver å “prakke på” folket. Tidligere var Fretex tro motsamfunnsoppdraget (miljøoppdraget) med å ta seg av brukte klær og sko (tøyinnsamling, resirkulering). Etter hvert har det blitt mer og mer butikk og økonomi, hvor de slettes ikke ønsker å ta imot alle typer klær, tekstiler og sko lenger. Fretex styres muligens (?) i for stor grad av “blåruss” (økonomer) samt maktkåte ledere med sine personlige opportunistiske agendaer? Kristne verdier og det Frelsesarmeen i utgangspunktet står for (“positive verdier”) kan i en slik setting bli underordnet og “drukne” i verdslige ledelsesprinsipper og personlige maktkamper. Det kan virke som om det i Fretex-systemet ikke lenger er stor plass til de opprinnelige visjoner og kjerneverdier. Menneskeligheten er så og si borte, og kun kyniske økonomiske og administrative- /ledelsesmessige vurderinger råder grunnen. Lite rom for å komme med kritikk og varsler, som blir tatt på alvor og behandlet seriøst. Når det gjelder både innsamling av brukte klær og bruktbutikker har heldigvis Fretex etter hvert fått god konkurranse fra mer seriøse aktører. Jeg skal ikke sitte her å påstå hardnakket at de to organisasjonene (Fretex + Frelsesarmeen) har begått grove lovbrudd. Imidlertid er noen av de tingene organisasjonene foretar seg (jf. forholdene omtalt av Monsens Revelje, se nedenfor) lite forenelig med kristne verdier / verdisett (“lite kristelig”), og ikke minst et brudd mot normalt “bondevett”, etikk og moral. Videre har de en teologi / troslære (se nedenfor!) som ikke henger helt på greip (f. eks. dette at de ikke bryr seg om nattverd og dåp).

Selv har jeg vært speider i regi av Frelsesarmeen (3. Egersund FA) i min barndoms- og ungdomstid. Utenom dette har deres snevre konservative tilnærming, tynne teologi og bruken av krigsspråk (soldater, offiserer, uniformer, grader osv.) ført til at jeg har holdt meg langt unna bevegelsen.

Mer om troslæren til Frelsesarmeen

På Verdidebatt.no i april 2017 skrev min eks-Facebook-venn (mine meninger ble visstnok for “ekstreme” for henne for noen år tilbake) Solveig Jørgensborg Egebakken et innlegg om Frelsesarmeen med tittel “På tide at Frelsesarmeen kommer ut av skapet”. Fritt gjengitt, fortolket og noe omskrevet av meg var hun opptatt av forhold slik som:

Hun hevder at det er “På tide at Frelsesarmeen kommer ut av skapet” og “Jeg mener at FA seiler under falskt flagg”. Ganske kraftige anklager! Det virker som om hun føler seg lurt eller i hvert fall feilinformert om Frelsesarmeen. Armeen er muligens ikke åpne og informative nok om sin troslære og sine avvik fra det “normale”. Dette gjelder blant annet synet på sakramenter, hvor Frelsesarmeen ikke praktiserer dåp og nattverd. De påstår at de opererer i henhold til den nikenske trosbekjennelsen, noe som bare delvis stemmer i og med at de hopper bukk over dåpen. Bevegelsen opererer medde elleve trosartikler/læresetninger, med forklaringer som angivelig ikke alltid er helt i samsvar med Bibelens lære. (Her har jeg ikke gjort noe “dypdykk” inn i materien!) De opererer også med de tre søyler, som har en noe tynn begrunnelse i forhold til Bibelen. Hun hevder vel enkelt og greit følgende på sin egen blogg: “Det finnes ikke noe i Bibelen som gir grunnlag for læren om tre søyler.” De tre søylene: Bibelens lære, Den hellige ånds direkte veiledning og samstemmigheten blant de kristne. Helliggjørelsen nevner hun også, men der klarer jeg vel ikke helt å gripe tak i hva hun mener og ikke mener om Frelsesarmeens lære.

Det kan sies at Solveig er pensjonist, og hun er i utgangspunktet godt bevandret i kristne kretser og kristen tro. Det er litt rart at hun har blitt så sjokkert over Frelsesarmeens lære først nå. Hennes utgangspunkt må vel kunne sies å ha vært litt naivt og lite oppdatert på hva Frelsesarmeen står for. Uansett støtter jeg i stor grad hovedpoengene hennes.

Organisasjonens syn på homofile er noe spesielt og lite logisk:

Vårt Land: Skeive er “varmt velkomne”, men ikke som uniformerte

Frelsesarmeens og spesielt Fretex sitt omdømme kan potensielt få seg en (velfortjent) knekk nå.Varslingssaken i Fretex startet av Per-Yngve Monsen ender i retten (januar 2019). Mandag 14. januar 2019 starter rettssaken, som er forventet å vare i ca. 2 uker. Vårt Land har skrevet en artikkel (bak betalingsmur) om saken som vel er relativt balansert:

Vårt Land: Suppe, såpe og en varslingssak

Det skal vel litt til at Monsen vinner rettssaken, men han har uansett fått fram i lyset en del kritikkverdige forhold inkludert ukultur i Fretex- og Frelsesarmeen sine systemer.

Per-Yngve Monsen går til rettssak mot Fretex pga. han mener å ha blitt utsatt for ugyldig/usaklig oppsigelse. Han mener at han mistet jobben som følge av sin varsling om konsernsjefens (påståtte) trakassering av en (tidligere) ansatt. Fretex på sin side sier at en omorganisering gjorde jobben hans overflødig og ikke har sammenheng med varslingen, og han skal ha fått tilbud om annen jobb (lavere type stilling, mindre ansvar). Selve varslersaken og det personalmessige tar jeg i liten grad stilling til.

Uansett utfall av rettssaken (oppdatering: det ble tap, i to instanser) kommer det fram kjedelige ting om organisasjonene:

Kritikkverdig og amatørmessig ledelse og saksbehandling i forbindelse med varslingssaken og en gjennomført omorganisering. Omorganiseringer og innsparinger (ubegrunnede?) foretas hvor enkelte mister jobben eller tilbys en dårligere jobb. Hvem som har blitt informert om hva, kommunikasjonen generelt etc. har neppe gått helt “etter boka” eller gjort på en etisk forsvarlig måte. Det virker som om penger og makt styrer, og ikke kristentroen eller fokus på de svake som de ønsker å hjelpe (attføringstiltak). Bruk av tvilsomme metoder for å stoppe uønskede diskusjoner og kommunikasjon. Ytring av egne meninger og kritikk kan få konsekvenser for arbeidsforholdet, bruk av represalier mot dem som går sine egne veier. Det er et stykke mellom liv og lære (teori og praksis) innenfor toppledelsen + styret, hvor f. eks. “vende det andre kinnet til” er noe de ikke har hørt om. Lukket ledelse, små muligheter for ekte dialog. Organisasjonen ledes med jernhånd av en liten “bande” ledere som ingen tør å si imot. Ufin bruk av hersketeknikker og maktmisbruk. Verdigrunnlaget og verdiene til organisasjonen etterleves i liten grad i toppledelsen + styret. Kameraderi mellom enkelte i ledelse + styre. Enkelt og greit: Et tafatt styre (ledelse), som lar rå maktkamp og forretningsdrift få styre alt. Diverse tvilsomme valg har blitt foretatt (pengebruk på aksjespekulasjoner, bruk av dyre hoteller til møter, dyre advokater, skatteplanlegging etc.). Forsøk på å tie ting i hel, dysse det ned, feie saken under teppet, fryse folk ut, utpressing osv. Uproff behandling av hele varslersaken og generelt slett personalpolitikk/personalbehandling. Det har blitt brukt masse penger og tid av Fretex sine midler på en dyr og partisk advokatrapport (ikke objektiv) for å renvaske ledelsen og styret. Fryktkultur internt. Overvåkning av ansatte (ledelsen følger med på private ytringer på sosiale medier m. m.). I ledelsen av Fretex kan det se ut for at man har helt mistet gangsynet og fokus på verdigrunnlaget. Verdien ydmykhet kan se ut for å være ganske fraværende i toppledelsen. Jeg vet i hvert fall etter dette hvilken kleskontainer som jeg ikke skal nyttiggjøre meg av for innlevering av klær til gjenbruk eller hvilke bruktbutikker jeg ikke skal oppsøke.

Monsens revelje – bloggen og nettsiden til Per-Yngve Monsen – anbefales lest. Monsen argumenterer på en troverdig måte, så jeg har nok tro på at det er en del ukultur i Frelsesarmeen og Fretex-systemet – og generelt vanskelige kår for varslere – slik som han påpeker. Et sitat fra et av hans innlegg i sin egen blogg:

“Jeg har lært å kjenne Frelsesarmeens øverste ledelse som mennesker som ikke vender det annet kinn til. Det er vel ikke i annet enn bønn og overfladiske samtaler at fernissen av ekte kristen atferd kommer til uttrykk.”

Etter min mening: Helt typisk at en slik sak rammer en kristen organisasjon, da de er tilnærmet et “paradis” eller “mekka” for slikt. Ofte er det slike steder dårlig med rutiner, regler og prosedyrer når ulike former for overgrep, trakassering, hersketeknikker eller andre typer maktmisbruk finner sted. Ellers er det typisk med misforstått kristen snillisme hvor ingen griper inn, da man alltid tror det beste om den anklagede maktpersonen. Det er stor lojalitet mot toppleder og toppledelse nesten uansett hva som skjer.

Ut fra Monsens revelje kan det se ut til at Frelsesarmeen + Fretex sine ledelser innimellom lyver, bedrar, undertrykker personer som oppfattes som trusler mot ledelsen, driver med uredeligheter, forsøker å kneble kritikere, foretar tvilsomme økonomiske prioriteringer, praktiserer delvis fryktkultur og ikke nødvendigvis er så flinke med å vektlegge menneskelige hensyn relatert til sine ansatte. Virksomhetene drives som ordinære virksomheter hvor økonomi og makt råder, og uten at moral og etikk fra Bibelen blir nevneverdig vektlagt.

Oppdatering pr. medio februar 2019: I varslersaken mot Fretex tapte Monsen første runde (tingretten), om enn med dissens. Håper han anker og får en mer rettferdig behandling i neste runde. Ny oppdatering mars 2019: Han har – heldigvis – valgt å anke avgjørelsen for lagmannsretten, så da blir det en ny rettsrunde på ham i januar 2020. Fram til den tid står han faktisk i jobb hos Fretex.

Oppdatering høsten 2019: “Vårt Land: Monsen og Fretex vurderer forlik“. (Som det ikke ble noe av.)

Oppdatering pr. media februar 2020: Saken har nå blitt behandlet av lagmannsretten og dom foreligger, og kortversjonen er vel at han har tapt. Han ble vurdert som en forsvarlig, rettmessig varsler i aktsom god tro, men han fikk ikke støtte i å ha blitt utsatt for gjengjeldelser fra tidligere arbeidsgiver. Han sitter igjen uten å ha jobb å gå til og med vanvittig regning for dekning av saksomkostninger (begge sider) og tilleggsstraff pga. “feilaktige” beskyldningene om gjengjeldelse. Resultatet er svært trist og skuffende sett med mine øyne. Dårlige kår for varslere, og varslere om høyst kritikkverdige forhold uønsket i norsk arbeidsliv.

Oppdatering mars 2020: Per-Yngve Monsen skriver i sin egen blogg – Monsens revelje | Varsleren i Fretex – del 68 – at anke har blitt sendt til Høyesterett. Det skal vel mye til for at han får saken gjennom nåløyet der, men jeg forstår godt at han prøver. Han har vel ikke de helt store forhåpningene selv heller, til tross for de urimelige vurderingene og dommene han så langt har blitt utsatt for. Oppdatering april 2020: Han skriver i sin blogg 19.04.2020 – Monsens revelje | Varsleren i Fretex – del 69 – blant annet følgende: “Et råttent system! Denne uken ble det klart at Høyesteretts ankeutvalg har avslått min søknad om anke av den varslerfiendtlige lagmannsrettsdommen fra februar i år.” Den eneste muligheten som gjenstår nå er vel menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Trist at det skulle gå slik!

Han har både mistet sin jobb og sitter igjen med store saksomkostninger (både sine egne og motparts). Som en liten hjelp til sistnevnte har en kar med navnet Mattis Birger Thørud (ikke ham selv!) startet kronerulling med mål om å samle inn ikke mindre enn kroner 1.500.000,-:

Spleis.no: Kronerulling for Fretex-varsleren Per-Yngve Monsen – Målet for kronerullingen er å dekke Monsens saksomkostninger

Tidligere: Per-Yngve Monsen gav min blogg generelt og dette kapittelet om Frelsesarmeen og Fretex spesielt oppmerksomhet i sin blogg 27.02.2019: Monsens Revelje: Del 50 – Frelsesarmeen og Fretex.

Lenke: Monsens Revelje: Varsleren i Fretex – del 50 – Frelsesarmeen og Fretex. Kjekt at jeg ble “oppdaget”!

Han – Per-Yngve Monsen – skrev 26.07.2020 følgende på Facebook: “Monsens Revelje har fått ny nettside! Med denne overgangen har jeg benyttet anledningen til å rense alle de tidligere innleggene rundt VARSLEREN I FRETEX.” Dette medfører igjen at lenken ovenfor er “død”, samt diverse andre lenker til hans blogg. Ellers planlegger han å gi ut bok, og denne vil jeg absolutt vurdere å kjøpe samt lese.

Jeg ser fra kommentarene til Monsen sitt innlegg at jeg indirekte mottar litt kritikk samtidig med ros fra en person som har kommentert: “Vedkommende har ikke greit å skille mellom organisasjonen og Trossamfunnet. Likevel setter han fingeren på mange viktige og ømfintlige punkter.” Her kan jeg bare først som sist “legge meg flat”! For meg framstår Frelsesarmeen og Fretex som svært komplekse organisasjoner.

Det blir mer eller mindre en “smørje” for meg, og jeg har neppe nok kunnskaper om skillelinjene mellom de enkelte delene. Man har: Organisasjonen, trossamfunnet, humanitært arbeid, Fretex med sine underselskaper, attføring, kommersiell butikkvirksomhet, jobb- og oppfølging, nasjonal- og internasjonal styring og forhold (norsk hovedkontor, divisjoner, internasjonal ledelse), lokale menigheter med ulikheter seg imellom, betalt og ikke-betalt frivillige/personell osv.

For all del: Det skjer masse bra på grasrota, og det finnes mye gode folk (frivillige og tilsatte) innenfor Frelsesarmeen og Fretex. Imidlertid kan det virke som om toppledelsen samt styret (sammensetningen) både innenfor Frelsesarmeen og Fretex med fordel kunne ha vært en del bedre, og sannsynligvis med fordel ha vært skiftet ut.

Lenker:

Aftenposten meninger februar 2016 (Terje Carlsen): Tør vi kritisere Frelsesarmeen? (Og Fretex) Dagsavisen (desember 2013): Oppgjør med Frelsesarmeen (Lars Vaular sitt oppgjør med Frelsesarmeens homosyn)

Tilbake til toppen. Hillsong Norway

Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene iIntro- nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år.

Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med:

De har etter mitt syn ALT FOR stort fokus på sang og musikk. Sang og musikk ser ut for å være så i fokus at den tradisjonelle forkynnelsen kommer litt i bakkant. Det musikalske fortrenger rett og slett god gammeldags forkynnelse. Etter mitt syn er forkynnelsen MYE viktigere enn det musikalske. En Hillsong-gudstjeneste minner vel så mye om en konsert som en vanlig gudstjeneste. Underholdning og scenekirke vektlegges. Musikken benyttes for å skape den rette stemning og en form for massesuggesjon oppnås. Lovsangsleder får en vel så framtredende rolle som den forkynner/predikant har. Musikkstilen er noe ensrettet og monoton. Det er moderne lovsang med innslag fra pop- og rockemusikk. Sangene er polert og fengende, men det innholdsmessige kan diskuteres. Sangene har sin gjenkjennelige “sound”. Som noen skrev et sted på nettet: Hillsong sin sang/musikk (lovsang) er “Coldplay på lykkepille”. Enkelte har hevdet at Hillsong også står for innslag av usunn framgangsteologi. Den enkelte lokale menighet har liten makt. Hillsong har en sentralisert maktstruktur der ting bestemmes fra toppen. Media, og da gjerne spesielt NRK, har omtalt og skrevet lite om Hillsong-konseptet, med sine fordeler og ikke minst ulemper og negative sider. Hele Hillsong minner litt om en kommersiell pengemaskin. Det kommersielle kan fort komme i veien for det ekte budskapet og forkynnelsen. Se ellers artikkelen “Lovsang-skeptiker” som omtaler mitt syn på lovsang, noe som i høy grad også “rammer” Hillsong Norway. Menighetene prøver å framstå somhippe, moderne og urbane, men strengt tatt er det kun snakk om mørkemannskristendom (konservativ kristendom) i ny innpakning. Altså: “Same shit, new wrapping” eller på dårlig oversatt norsk: “Samme skitt, ny innpakning”. Det forventes fra ledelseshold at den enkelte innordner seg under et lederskap og et hierarki. Selv er jeg mer tilhenger av å være solokristen enn å bli en indoktrinert del av en usunn og nedbrytende menighetsstruktur hvor den råe maktkamp og hersketeknikker regjerer. Menighetene praktiserer underordning i både ekteskap og menighetsliv. (Og de hevder at det “Bibelsk”.) Nettverket ønsker seg i hovedsak pastorpar til å lede den enkelte menighet, hvor mannen er sjefen. Kvinner er underordnet mannen, og mannen er den reelle og entydige lederen. Hillsong er i utgangspunktet en “utenlandsk kjede” (franchising-liknende opplegg). Jeg er skeptisk til å bare helt ukritisk importere det de står for her til Norge. Kulturpåvirkningen og deres verdier er neppe 100 % kompatible med norsk tenkning. I en periode har toppsøk ifølge min blogg sin statistikk vært: “hillsong norge kritikk” og “hillsong og vranglære”. Tydeligvis andre enn meg som interesserer seg for temaet. Den internasjonale Hillsong Church-bevegelsen blir nøye studert og fulgt med argusøyne av bloggen/nettsiden “Hillsong Church Watch“. Den engelskspråklige nettsiden sitt mål er blant annet: “This blog exists solely to warn people of the dangerous Hillsong Church.” Blant annet blir det på “søstersiden” ChurchWatch Central advart mot Hillsong-kulten. En seniorpastor i Hillsong London har hatt følgende høyst tvilsomme og diskriminerende uttalelsen: “Hillsong tells elderly that if they don’t like loud music at church, they’re selfish and need to get over it.” Med ord-for-ord-oversettelse via Google Oversetter (Translate) blir dette: “Hillsong forteller eldre at hvis de ikke liker høy musikk i kirken, er de egoistiske og trenger å komme over det.” Hillsong er neppe menigheten for introverte og personer som ikke liker høy musikk (støy). Ikke alle – uavhengig av alder – setter pris på larmen og det ekstremt høye volumet på lovsangsmusikken. Personlig er jeg ikke så glad i alt for høy musikk, men litt volum kan jeg gå med på hvis det er fin musikk. Å høre på kjedelig Hillsong-musikk/sanger av typen pop- lovsanger er etter mitt syn ikke særlig givende, og det høres for meg ut til å være en lidelse (straff) jeg helst vil unngå. Noen steder oppfattes dette åstille spørsmål med lederne og ledelsen som respektløst. De har en vei å gå for å behandle sine frivillige bedre, og dette inkluderer dette å praktisere likebehandling uavhengig av personlighet, bakgrunn, kjønn og etnisitet. Noen ser på hele organiseringen av Hillsong som en giftig struktur som rommer masse ukultur. Mer transparente og mindre manipulerende driftsform kan ha noe for seg. Litt vel mye fokus på at medlemmene skal framstå som perfekte mennesker / skapninger, moteriktig antrukket, sminket og striglet på alle måter.

Hovedpastor i Hillsong Norway er var Jostein Krogedal, sammen med sin kone Brit Krogedal. Noen kritiske kommentarer knyttet til hans rolle som talsmann for menighetsnettverket:

Selv synes jeg han har hatt noen smårare uttalelser i media og debatter/debattforum. Han liker blant annet ikke kristne media sin til tider negative dekning (negativitet) av kristen virksomhet. Det kan virke som om han er lite interessert i å gi rom og muligheter for saklig debatt og diskusjoner. I DagensDebatt.no skrev han blant annet et innlegg 25. juli 2017 med tittelen “Tidstyver”. I utgangspunktet et OK tema, men jeg er skeptisk til deler av hans vinkling. Det virker som om han tar til orde foret selektivt fokus på kun det som behager ham i media og debatter. Andre synspunkter og synsvinkler enn dem han er enig i slipper ikke til i hans verden. Slik ekkokammer-tenkning anser jeg som svært betenkelig og uheldig. Et lite forbehold: Muligens leser jeg litt vel mye mellom linjene, men så langt har hanskommunikasjon “skurret” litt. Nytt januar 2019 – varslinger mot Jostein Krogedal: Rundt 20 personer har ifølge Vårt Land varslet om kritikkverdige forhold relatert til oppførselen og væremåten til Jostein Krogedal. Varslenes innhold ifølge avisa: Han har oppført seg ufint, nedsettende, brukt hersketeknikker og vært manipulerende. En fryktkultur har oppstått, og folk har blitt dypt såret. Han er for konfronterende i enkelte sammenhenger. Ifølge Korsets Seier har det nå kommet opp i 25 varslinger. Det nevnes at hans lederstil er preget av fryktkultur, utskjellinger, latterliggjøring, uthenging, andre hersketeknikker, manipulasjon, sinne, tåler ikke kritikk eller å bli sagt imot og for kravstor overfor sine medarbeidere. Medarbeidere blir sykemeldte, og med fare for å bli utbrente. Det er grunn til å tro på varslerne. Hva hadde de tjent på å henge ham ut uten grunn? Hans stilling bør seriøst vurderes, og muligens bør han gå av? Enkelte varslere mener i hvert fall dette. Tilliten til ham er uansett brutt og uopprettelig skadet. Siste nytt høsten 2019: Vårt“ Land: Har behandlet varslene. Nå er Krogedal tilbake.” (Altså: Tilnærmet gjort INGENTING i varslingssaken!) Ny runde høsten 2020, hvor hovedpastor Jostein Krogedal igjen er i fokus: Sensommeren og høsten 2020 er det igjen litt “murring” i Hillsong sine rekker. Flere sentrale ledere og lederpersoner trekker seg fra sine verv, og blant annet er det en bunke med frivillige ledere som gir seg. Det snakkes om en intern fryktkultur, og at man ikke har nok lokal påvirkningskraft i menighetene. Manglene tillit til toppledelsen nevnes også. Det kan virke som om enkelte føler seg såret av og tråkket på av ham (Jostein) og hans oppførsel / væremåte. Respekt for andre og selvinnsikt mangler nok. Enkelte mener at han bør “ta sin hatt” og gå. Nå i første omgang er han høsten 2020 ute av styret og tar pause fra å være hovedpastor, mens undersøkelser og kartlegging foretas av det nye styret. At Hillsongs grunnlegger og øverste leder Brian Houston (Australia) sier at han har full tillit til Jostein og Brit er mindre interessant. Han kjenner neppe norske forhold noe særlig godt. Tilliten til topplederen og toppledelsen kan se ut for å være helt tynnslitt. Muligens manglende habilitet, interessekonflikter og rolleblanding hos topplederne / ledelsen i Hillsong Norge. Det er tydeligvis mangel på åpenhet og ærlighet, og manglende fokus på å få til en sunn kultur. Selvsagt er det lederatferden til Jostein Krogedal som diskuteres, og ikke hans personlighet. Personangrep fører ikke til noe bra. Å rette fokus mot en slik sak er tydeligvis ikke godkjent i alles øyne. Noen synes at det er feil å rette negativ oppmerksomhet mot kristen virksomhet, det er feil å kritisere “Guds salvede”, det er en personalsak som ikke skal fram i offentlighetens lys og til slutt er det noen som vil kalle det forfølgelse. Jeg for min del synes det er positivt at det legges opp til åpenhet, og at potensielt maktmisbruk + hersketeknikk kommer fram i lyset. Berettiget kritikk og kritiske vinklinger bør være en positiv ting for å få has på usunne tendenser, og for å ta varslerne på alvor. Enden på visa ble ifølge avisen Vårt Land: “Hillsong har ikke tillit til Jostein og Brit Krogedal. Nå trekker de seg som hovedpastorer“. Dette er nok en minnelige løsning.

Mitt inntrykk av Intro før de ble del av Hillsong Norway:

De la seg på en ungdommelig, hipp og moderne profil/stil i sine møter. Jeg synes personlig det ble litt for mye fokus på at man skulle være hipp, kul og vellykket. Tror ikke menigheten nødvendigvis passer for eller har plass til hvem som helst av problemkasus, personlighetstyper og aldersgrupper. I hvert fall i Intro Egersund fikk jeg inntrykk av at det var litt vel mye fokus på sminke, “kul” bekledning, status og image. På mange måter representerer de en mørkemannskristendom i fin ny innpakning (gammel dritt, ny innpakning). F. eks. er de fortsatt motstandere av homofili. Litt vel mye “plukk og velg”-kristendom. Mye fokus på enkelte Bibelske sannheter mens andre ting ikke er så viktige.

Jeg har vært til stede på noen møter i regi av Intro Egersund for noen år side. Ja, jeg er fullt klar over at punktene ovenfor bygger på mine personlige erfaringer på et noe snevert og foreldet faktagrunnlag.

Forresten er bloggen “Bygge mennesker” til Sjur Jansen interessant. Han skriver om hvordan de første kristne møttes, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger. Det han skriver om møteform blant de første kristne står i grell kontrast til både Hillsong sitt hierarki og de fleste andre menigheter og forsamlinger nevnt i denne artikkelen. Jeg har tidligere omtalt og lest en av Sjur sine bøker.

Filmen Disco og Hillsong

Kinofilmen Disco kunne ha vært artig å få sett (men dukker neppe opp på noen kino i nærheten av der jeg bor). Oppdatering – videoutleie reddet meg!: “Siden sist” har jeg fått sett filmen via Get filmleie, og for meg framstår filmen som svært troverdige og interessante. En sekterisk prestasjonsarena av en fiktiv (ekstrem-)karismatisk menighet med sterk sosial kontroll blir ifølge omtale presentert i filmen. Visstnok skal frikirkenHillsong være en av inspirasjonskildene til dem som har laget filmen. Selv abonnerer jeg ikke på Dagens Næringsliv, men overskriften / innledningen til en artikkel om filmen lyder slik:

“Sekt in the city: I Hillsong skuffer hipsterpastorer inn penger på kristenrock og kollekt. Nå kommer filmen “Disco”, inspirert av franchisetakerne i Norge.”

Resten av artikkelen befinner seg bak betalingsmuren, og denne delen har jeg ikke fått lest. Vårt Land har også hatt en omtale av filmen bak sin betalingsmur:

Vårt Land: Disco-regissør: – I noen religiøse miljøer finnes det sterk sosial kontroll

Nå sier jeg meg ikke enig i at musikken som framføres der er av typen kristenrock. Det er nok mer nærmere blankpolert og kommersiell popmusikk og EDM-musikk, dvs. i praksis “moderne” monoton lovsang pakket inn i en konsertliknende opplevelse.

Fra og med desember 2020 og ut oktober 2021 ligger Disco- filmen gratis tilgjengelig for visning i en periode via NRK TV. Bør ses av alle som er opptatt av usunn utøvelse av kristentro.

Noen lenker rundt Hillsong Norway (Norge).

Stavanger Aftenblad meninger: Hillsong-menighet diskriminerer homofile til allsang og kul beat (Asbjørn Rake) Vårt Land: Kvinner underordner seg i Norges hippeste menigheter – pastorpar er den nye trenden Fritanke: Internasjonal halleluja-kirke sprer seg i Norge Vårt Land kommentar: Baksiden av Hillsong-suksessen | Har den verdensomspennende pinsekirken Hillsong blitt offer for sin egen suksess?

Tilbake til toppen. Kristen Koalisjon Norge (KKN)

Noen punkter om “folkebevegelsen” KKN:

Kristen Koalisjon Norge kaller seg selv for en verdibasert folkebevegelse. De skal visstnok bygge på judeo-kristne fundamenter/arv (kristendommens jødiske røtter). Koalisjon kalles opplegget for, noe som tyder på at det er snakk om en (større)allianse, sammenslutning og/eller fellesskap. I utgangspunktet – ut fra navnet – høres det for å være noe samlende for kristne, men i realiteten er det snakk om en bevegelse som er snever, polariserende og splittende. De påstår selv at de taler der andre tier. Noen av deres “kampsaker”: Ensidig positivt syn påIsrael (dyrking), motstandere mot abort, imot homofile, imot barnevernet og ser ut til å kalle all konstruktiv kritikk for forfølgelse (og nok en gang inntakelse av offerrollen når det stormer litt). De er tilhengere av TV Visjon Norge og Jan Hanvold. De ønsker at kristendommen skal ha sentral plass i Grunnloven, og de jobber for at kristendommen skal få gjennomsyre landet vårt. (Kristendommens utgave av Sharia-lovgivning?) De virker til å være skeptiske til EU og EØS. Når det gjelder kampen mot barnevernet skriver de selv at de ønsker å gjeninnføre det biologiske prinsipp i omsorgen for Norges barn, dvs. noe tilsvarende som MorFarBarn.no kjemper for. Selv synes jeg at barnevernet gjør en FANTASTISK god og viktig jobb, og jeg har i hvert fall ingen tiltro til at KKN presenterer den objektive sannheten i barnevernssaker. Barns beste er slettes ikke alltid å bo hos sine biologiske foreldre. De har Hans Nielsen Hauge som et forbilde og mener vel å representere den moderne tids Hans Nielsen Hauges ånd. Registrerer at KKN prøver å snu det hele til at det er venstresiden og avisen Vårt Land (og avisen Dagen) som driver med konspirasjonsteorier. Det påstås at de fordomsfrie og respektfulle samtaler (de gode samtaler) finner sted via kanaler slik som Norge IDAG og TV Visjon Norge. Trodde først det var ironi eller sarkasme, men må vel innse at de faktisk mener og tror på dette våset (egenkonstruert virkelighet/sannhet). Kristen Koalisjon Norge, og da spesielt lederen (Torp), virker til å ha stor tro på (veien til) seier i Europa og Norge for det bevegelsen står for. Denkristen- konservative bevegelsen snakker omden kristne reformasjonen og vekkelsen som de tror på skal finne sted “snart”. For meg framstår KKN som skikkelig mørkemannskristendom med en svært belærende og dømmende tone. De er dessuten mest opptatt av perifere saker og ikke kjernebudskapet i den kristne troen. De presenterer en kristentro som jeg ikke kjenner igjen eller tror på. Forfølgelseskortet dras! Ordinære diskusjoner og kritikk av kristen virksomhet kalles forden “ moderne forfølgelse“. Trosheltene deres kan ikke diskuteres og kritiseres via konstruktiv kritikk, da alt slik kalles for forfølgelse. Patetisk. Blant annet er KKN “blodfans” av TV Visjon Norge. Det påstås at TV Visjon Norge har utviklet seg til å bli den ledende og eneste reelle konkurrenten til de ordinære og etablerte TV-kanalene (NRK, TV 2 osv.). Brennpunkt sine avsløringer rundt Jan Hanvold (“tilrane” seg personlig rikdom via kanalens virksomhet), grunnleggeren av TV Visjon Norge, blir ignorert, avvist og latterliggjort. Bevegelsen kommer med advarsel mot ogvarsler krig mot kritikere. De truer med å eksponere og straffe “den moderne forfølgelse”, inkludert kamp mot såkalte tyveri av åndsverk og brudd på opphavsrettslig beskyttelse. Det virker som om de rett og slett er motstandere mot reell ytringsfrihet, sitatrett og den frie og konstruktive debatten.

Fortsettelse på den generelle omtalen av KKN:

Lite kristelig sinnelag presenteres, hvor Bibelens ord (Matteus 5, 39) om å vende det andre kinnet til åpenbart er glemt eller gjort ugyldig. Selv om jeg anser meg selv som troende ser jeg slettes ikke noe poeng i eller ønske om å støtte det de står for. Man blir ikke “mer kristen” av å støte deres (rare) tankegods, og man forfølger heller ikke Gud eller troen med å ta avstand fra bevegelsen. Etter mitt syn er bevegelser slik som KKN med på å ødelegge den sunne kristentroen med sin uheldige trosutøvelse. Med sin snevre (smale) og fordømmende framtoning, ispedd mørkemannskristendom, moralisme og ekstrem-karismatikk, framstår ikke KKN som en samlende bevegelse for landets kristne. Mange vil med stor selvfølgelighet ta avstand fra det bevegelsen står for. Fra headingen (toppen) eller banneren til KKN sin nettside pr. februar 2019 hang jeg meg opp i følgende argumenter: “Vi står opp for kristenfolket og verdiene.” og “Vi bygger på klassisk kristen tro.“. Denne argumentasjonen er jeg dypt uenig i. KKN representerer bare en snever del av kristen-Norge, og deres sære “kristne” verdier kan de ha for seg selv. Troen de forfekter minner vel heller ikke så særlig mye om klassisk kristen tro. Litt humor fra satirebloggen Smyrna Menighet: “KKN står for Guds ord og vil derfor avskaffe det norske demokratiet.“ Kvasi-sammenslutningen KKN kan jeg spare min begeistring for. Sentrale personer i bevegelsen har vært / er Jan-Aage Torp (fortsatt aktiv) og Finn Jarle Sæle (tidligere aktiv). Deres kristne verdier, Bibeltroskap, forsøk på å generalisere kristne/kristentroen, forsøk på å ta monopol på den eneste rette tro, deres snevre kristendomsforståelse og prioriteringer tar jeg sterk avstand fra. KKN har et visst samarbeid med kontakter (og myndigheter / myndighetspersoner) i f. eks. Ungarn og Polen, som er land hvor demokratiet og demokratisk styring er på vikende front. En mer autoritær retning er i ferd med å velges fra politikernes og styresmaktenes side i disse to landene. Kanskje er KKN imot demokratiet vårt og har styresettet fra de nevnte landene som forbilde? Det snakkes om krigen for Norge og Europa, og om den kulturelle og åndelige framtiden. Bevegelsen har et samfunnsreformatorisk sikte, med ønsker om å forvandle Norge og Europa basert på forsvar av og bygging på Europas judeo-kristne arv. Selv ville jeg ikke ha likt å være del av et samfunn der denne “gjengen” med frie tøyler fikk styre og diktere. Deres trange rammer med autoritær “Bibelsk” loviskhet passer ikke for det moderne og selvtenkende mennesket. Da er det faktisk mye bedre med et sekularisert samfunn eller et samfunn der humanistiske verdier er i førersetet. Jeg sier nei takk til å være del av deres trangsynte verden og verdensbilde. KKN og lederen Jan-Aage Torp bidrar ikke akkurat til noe bedre verden med mindre splittelse. Verdt å lese: Verdidebatt.no (Oddbjørn Johannessen): Kristen Koalisjon Norge, Polen og “familielobbyen”.

Jeg har tidligere en gang skrevet følgende om KKN i min artikkel “Ting jeg IKKE tror på”:

Kristen Koalisjon Norge (KKN) har fram til nå (desember 2016) gått under min “radar”. KKN skal visstnok være en verdibasert folkebevegelse ifølge deres nettside: “Vi søker å mobilisere verdibevisste kristne, samt mennesker med lignende verdier, til engasjement for å bygge Norge på kristen tro og etikk.”

Noen sentrale aktører i bevegelsen er Jan-Aage Torp og Finn Jarle Sæle. De er blant annet imot abort og jobber imot barnevernet. De er som forventet opptatt av og uttrykker sin støtte til staten Israel og jødene. De ønsker at kristendommen skal gjennomsyre hele samfunnet, og de kaller mer eller mindre all motstand for forfølgelse. Deres konservative tilnærming får ikke min støtte!

De ser på seg selv som en folkebevegelse, og det virker som om de selv tror på at de presenterer verdier og meninger som kristne flest kan enes om. Dette er enkelt og greit vrøvl sett med mine øyne. Med sin smalsporede konservative tilnærming vil neppe bevegelsen få noen stor, bred og unison oppslutning blant landets kristne miljøer og hos troende flest. Forhåpentligvis forblir de en uvesentlig nisjebevegelse for sine likesinnede med liten grad av maktpåvirkning overfor storsamfunnet.

Mer om Jan-Aage Torp

Mer informasjon om mannen, som vel er en ganske objektiv gjengivelse: Jan-Aage Torp – Wikipedia. Hva Jan-Aage Torp virkelig står for har vi fått godt innblikk i via hans ordkriger med sin egen sønn og via boken til sønnen – Anders Torp. Man får også et lite innblikk i hans (rare) tankesett og virkelighetsfortolkning gjennom hans blogg, hans offentlig person Facebook-side, hans private Facebook- profil samt hans skriverier via Kristen Koalisjon Norge (KKN). Han har i hvert fall tidligere forfektet enekstrem- karismatisk tro og forkynnelse. Koblinger mot NAR (New Apostolic Reformation). Mannen har ikke vist noen villighet til å ta et oppgjør med usunne (historiske) ting innenfor den ekstrem- karismatiske leiren. Lånt fra Facebook: PJAT (“Pastor” Jan-Aage Torp). Det blir neppe korrekt å kalle ham en pengepredikant. Tittelen ekstrempredikant (“pastor”) passer bedre. Han framstår for meg som en selvutnevnt apostel, som mer eller mindre hevder å ha enerett på den evige og eneste sannhet. Forutsatt at opplysningene på Wikipedia om Jan-Aage Torp stemmer: Det må nesten være lov til å kalle mannen for en “halvstudert røver” (halvlært røver) når det gjelder utdannelse. Han har visstnok et mellomfag i nordisk språk og litteratur, og en ikke-fullført mastergrad i misjonsvitenskap. Han framstår slettes ikke som noen fagperson, ekspert eller noen stor teolog på områdene han utviser interesse for. Han vet å smykke seg med pastor-tittelen og med diverse leder-verv. “Prestesnippen” (+ “presteskjorten”) er ofte framme, og “pastor-tittelen” framheves / benyttes. Sukk! Pastoren og apostelen har visstnok nå også blitt utnevnt til å være ambassadør (diplomat) for fred via GSFEN (Global Socio-Economic and Financial Evolution Network). Muligens kan han beskrives som en (potensielle) barnemishandler (jf. beskrivelsene i den nevnte boka til hans sønn)? Det er selvsagt helt greit at Torp og hans disipler har sin tro og religion, men det blir noefeil når det prøves på generalisering og belæring av andre. Han har ingen autoritet eller troverdighet for det enkelte menneskes tro eller ikke-tro – jeg anser ikke ham som en troverdig kristenleder eller hyrde. Budskapet som forkynnes ser ut til i hovedsak å være hans egen personlige agenda, og ikke så veldig mye Guds agenda og planer. Jan-Aage Torp har kommet med noen generaliserende uttalelser der han blant annet har hevdet at kristenfolket har mistet troen på noen av de kristne dagsavisene/mediene – Dagen og Vårt Land. Redningen er visstnok markedsmakta til TV Visjon Norge, Norge I DAG og andre nye aktører (alternative medier). Muligens stemmer dette for ham og hans venner, men det er ikke akkurat hele kristenfolket han har i ryggen og som støtter slike uttalelser for å si det slik. Han viser også liten tiltro og tillit tiletablerte medier (MainStream Media, MSM). Hans støtte av og samarbeid med TV Visjon Norge og Jan Hanvold er økende. De ekstreme finner sammen og forsvarer hverandre. Han erimot barnevernet oghar diverse konspirasjonsteorier mot denne etaten. Bibelen er en “farlig” bok som kan misbrukes i hånden på slike personer som den omtalte, hvor tekster og enkelt- vers tas ut av sin sammenheng og kontekst. Versene og Bibel-tolkningene benyttes som argumentasjon og begrunnelse for “forvridde” tanker og ideer. Bruker Bibelen på en ufin måte som et skarpt våpen mot sine “fiender”. Det kan virke som om han til tider lever i sin egen alternative virkelighet eller ekkokammer, hvor han og hans disipler har sine særegne forklaringsmodeller og syn på det som skjer i samfunnet og innenfor de kristnes rekker. Å gå i debatt med mannen anbefales ikke da dette fort kan gi en legitimeringseffekt av hans religiøse ekstremisme. Han utviser en svært umoden, bøllete, desperat og furtende oppførsel mot kritikere. Ufine midler og metoder tas ofte i bruk, f. eks. kritikere, meningsmotstandere og spørsmålsstillere blir blokkert, han driver med sensur hvor kritikk og kritikere blir fjernet, enkelte blir totalt ignorert eller kollektivt stemplet, noen blir uthengt og enkelte blir latterliggjort fra hans offentlige og/eller private Facebook-profil. En del klanderverdig oppførsel fra hans side. Selv blir han lett krenket! Den minste bagatell rettet mot ham selv blir oppfattet som krenkelser. Til tider stygg retorikk. Berettiget kritikk mot ham selv eller hans profetvenner er ikke lov. Han tolererer rett og slett ikke berettiget og konstruktiv kritikk og kritiske spørsmål. Stygg oppførsel mot sine “motstandere”, hvor de blir dømt og kallet både det ene og det andre. Flis og bjelke-tenkningen og forståelsen er nok ganske så fraværende hos ham (jf. Bibelen om å fjerne bjelken i eget øye før man påpeker andres flis, Matt. 7, 3-5). Bibelens oppfordring om å være god mot alle mennesker (Gal. 6, 10) og å vende det andre kinnet til (Matt. 5, 39) blir vel heller ikke etterlevd. Nestekjærlighet, respekt, omsorg og medfølelse noe fraværende til tider. Å elske sin neste som seg selv burde også ha vært mer vektlagt. Han beskylder andre for å bedrive hets og mobbing, men gjør i høyeste grad akkurat det samme selv mot sine “kritikere”. Torp senior er kjapt ute med å anklage dem som kommer med kritikk for å drive medforfølgelse, mobbing, trakassering, hets og sjikane. Blant støttespillerne blir nok det han formidler i hovedsak stående uimotsagt. Forakt for antikarismatikken (oss troende som ikke støtter ekstrem-karismatisk forkynnelse), og hevder at denne er i ferd med å spille fallitt. En “sekterisk“ og delvis “lukket” kristendom presenteres, og troen er langt fra “mainstream”. Mange uvesentligheter og avsporinger er i fokus, ispedd ekstrem-karismatikk. Selv anser jeg hans skriverier på nettet for HUMOR. Han lever i sin egen snodige fantasiboble og fantasiverden. Til tider er det nesten underholdende – ufrivillig komisk – å lese om hans forvridde virkelighetsbilde og virkelighetsoppfatning. Har muligens manglende evne til å se noe særlig lengre enn sin egen nesetipp (og lommebok). Selvgodhet og selvdyrkelse er sannsynligvis noen av hans (“beste”) egenskaper. Broiler-aktige oppførsel til tider. Muligens driver han med det som i psykologien kalles for projisering? Opptrer med en viss grad feighet, da han ofte sletter eller “gjemmer” (tilgangsstyring) sine tidligere skriverier – spesielt når det begynner å storme litt. Den engelskspråklige nettsiden Church Watch Central hevder i sin artikkel “Who is Jan-Aage Torp?” følgende: “Jan-Aage Torp is a fraud” (svindler / bedrager). Enkelte (ikke jeg!) har kalt mannen for “horkarl” og en narreapostel eller falsk lærer som farer med falsk lære / vranglære. Noen har også hengt seg opp i at han er gjengiftet. Viktig poengtering: Det er ikke personen Torp senior jeg kritiserer. Det er hans mange utspill (meninger og holdninger) i det offentlige rom som er på agendaen for kritikken. Det er ikke netthets eller injurierende / ærekrenkende personangrep jeg driver med, eller det er i hvert fall ikke ment som dette. Hets, hat og stygge personangrep er selvsagt ikke greit mot senior Torp eller andre. Imidlertid når ordet og forkynnelsen som går ut er tvilsomme eller “helt på jordet” må konstruktiv og begrunnet kritikk være på sin plass. Det er ikke selve religionen eller troen hans som angripes. Det er klovneriet“ ” til en mann i offentligheten som er i fokus for berettiget kritikk. Kritikken min er ikke ment som surmaget kritikk, eller som ubegrunnet kritikk bare for å være stygg. Selvsagt skal jeg heller ikke utdele forslag eller hentydninger til (psykiske) diagnoser (narsissisme m. m.), selv om det kunne ha vært fristende. Han har også indirekte “engasjert” seg iMoon- bevegelsen/sekten – “Den forente familie” – i og med hans deltakelse på “deres” konferanse (Seoul, Sør-Korea) høsten 2018. Arrangøren – Universal Peace Federation International – finansierer turen og deltakelsen. Nok en gang er det hans sykelige (?) vendetta mot barnevernet som “trigger” ham. Det har blitt nevnt noen ganger av ham selv at offentlig person-siden til Jan-Aage Torp har flere likere enn statsministeren. Pr. april 2020 har han nærmere 500.000 personer som liker hans side. Dette tallet er veldig høyt, men engasjementet på hans side fra de besøkende er ikke akkurat kjempestort. Få likes på de enkelte innlegg, og egentlig få kommentarer sett opp mot medlemstallet. Stort sett bare monolog som ikke gir mye engasjement eller dialog. Muligens er liker-databasen kjøpt og betalt av mannen? Ellers skryter han innimellom fælt av European Apostolic Leaders (EAL), hvor han visstnok er president. Han er ganske “flink” med å nyttiggjøre seg av diverse hersketeknikker. Bibeltroskap-kortet “dras” innimellom, og noe av det ha foretar seg kan minne om maktmisbruk. Han presenterer og representerer et verdisett og en kristendomsforståelse (tro) som jeg ikke vil han noen befatning med. Han representerer IKKE kristne flest med sine mange sære utspill. KKN m/Torp i spissen hevder at de over tid har bygget opp sitt juridiske kontaktnett, og at de er villige å kjempe for kristnes rettigheter, mot anklager etc. via rettsvesenet med juridisk bistand fra tilknyttede jurister / advokater. De truer kritikere til taushet gjennom sine skremsler og nesten-trusler om rettslig forfølgelse og saksøking. Sannhet og redelighet, fremmedord for hovedpersonen nevnt her? Det virker i helhet som om han er lite opptatt av Jesus, nåden og kjærligheten. Det er merperifere og uvesentlige saker som virker til å være i hovedfokus. Selvoppnevnt / selvutnevnt pastor Jan-Aage Torp framstår til tider som noe ekstrem og med et oppblåst selvbilde. Hvem som helst kan vel (nesten) kalle seg for pastor (ikke-beskyttet tittel uten spesifikke krav knyttet opp mot seg). Disponert for å overvurdere seg selv og sine venners / kontaktpersoners betydning innenfor kristenlivet? Er veldig selvhøytidelig og overvurderer sterkt betydningen av egen person. Hva med litt mer selvinnsikt og selvkritikk? Litt av en humorist! Selv har han påstått at han er en relasjonsbygger. Han er opptatt av å vise igjen og få oppmerksomhet, være i rampelyset (egoistiske tendenser, ønsker om makt). “Folkebevegelsen” KKN er vel i hovedsak et enmannsforetak og enmannsshow for pastoren. Anders Torp gikk til relativt harde angrep mot sin egen far under takketalen i forbindelse med at han ble kåret til “Årets ateist 2020” (av Ateistene). Et sitat fra det han der sa: “Personer som har begått handlinger som min far, Jan-Aage Torp, hører hjemme ifengsel .” Dette begrunner han med den psykiske volden og destruktive kristendommen som han ble utsatt for som barn. Anders Torp har fortalt en god del om en problematisk oppvekst sammen med sin far Jan-Aage Torp. Nå har lillesøsteren til Anders,Christine Josephine Andreassen, også tatt bladet fra sin munn. Hun kan fortelle om skremmende demonutdrivelser og frykt i sin oppvekst, men likevel har hun ikke sviktet troen og er i ferd med å bli utdannet prest. Torp senior kjører som forventet på med sine små-skitne motangrep mot sine egne barn. Ifølge Anders Torp har både han og hans lillesøster blitt utsatt for slibrige angrep fra sin egen far gjentatte ganger – dette pga. de har ytret seg. Relativt titt og ofte proklamerer og påstår han at veien til seier er nær i Oslo, Norge og Europa. Litt vel overfokusert pådemoner, demonutdrivelse, eksorsisme, åndskrefter og åndsgaver. Det er slettes ikke uvanlig at han dømmer andre kristne gjennom å kalle dem antikristelige og komplett totalt useriøse. Torp senior opptrer svært dømmende overfor andre kristne som tenker annerledes enn ham selv. Hans stygge behandling av kritikere er ikke en kristenleder verdig. Hva med å vise litt mernåde og overbærenhet + tilgivelse overfor andre? Hva med å stille litt større krav til seg selv (kvalitetskrav) og det man driver med? Han oppfører seg innimellom som en påfugl som bruser med fjærene sine. Høy på seg selv. Flere ganger murret over og gått til kamp / krig mot Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!”, som han beskylder for å blant annet drive med “lovbrudd” og “hets mot pinsekarismatikere som folkegruppe”. Ifølge hansReinspikka hatprat-, hets- og mobbegruppe – per definisjon. April 2020 annonserer han at han visstnok vil gå til anmeldelse av hedersmannen Levi Fragell med venner. Det hevdes at politianmeldelse er veien å gå for å få stoppet hets, hatprat og personforfølgelse. (En og annen kommentar kan ha vært over streken, men Levi er etter min mening kjapp med å rydde opp i slikt med sletting eller redigering.) Grei nok gjengivelse av “saken”: Søkelys: Jan-Aage Torp vurderer sterkt en politianmeldelse av Levi Fragell for hatefulle ytringer på Facebook. Senere har han visstnok gått tilbake på dette, pga. Levi sin høye alder. Flaut og pinlig den kampen han nå har startet. Også “interessant” tolkning han har av hets, hatprat og personforfølgelse. Hatefulle ytringer bør selvsagt unngås. Imidlertid har jo pastor Torp selv vært ganske så krenkende mot Levi Fragell med venner med karakteristikker av Levi som “kristendomshater” og “gammelkommunist”. Vennekretsen har blitt stempler som kyniske, uærlige og uredelige “fragellister”. Den mannen er ikke sann. Påberoper seg selv beskyttelse i form av tros- og religionsfrihet samt ytringsfriheten. Når andre benytter seg av de samme rettighetene trues det med politianmeldelse. Han kan ikke diktere og bestemme hva andre skal skrive og mene, så lenge ting skjer innenfor lovlighetens rammer. Reglene gjelder begge veier, og ikke kun når det gagner ham. Han – Mr. T – prøver å gi inntrykk av å være et åpent og tolerant menneske, noe som ikke alltid stemmer særlig bra med virkeligheten. Kritikere beskyldes gjerne for å ville kneble det frie ord, men med en gang han får noe kritikk han ikke liker er han kjapt ute med å blokkere folk fra ordskiftet via sosiale medier og det blir innimellom truet med både politi og PFU. Det frie ord, liksom. Det har altså ofte blitt truet medpolitianmeldelser eller innrapportering til Pressens Faglige Utvalg (PFU) – for brudd på god presseskikk – av høyst berettiget og konstruktiv kritikk. Andres ytringsfrihet står lavt i kurs hos ham. Igjen, nesten til det kjedsommelige (skrevet mange ganger før her i bloggen): Det er ikke Bibelens Gud eller den kristne troen i seg selv jeg går til “angrep” mot. Det er gjerningene, praktisk teologi og valgene til en konkret “oppblåst fotsoldat” – som tror at han er en general, hovedhyrde, konge eller guds stedfortreder med ubegrensede fullmakter til å kommandere alle andre rundt seg – som kritiseres og drøftes. Selv har jeg en tro, men jeg tror ikke på det gudsbildet / troen som skapes av personen som her debateres. Aktuell sannhet her: Kristenhatet“ – hatet blant kristne“. Han mener at andre bør lære segmedieetikk og personvernregler. Tviler på at han er helt stødig selv her. Det tales til dels med to tunger (doble standarder, dobbeltmoral?): Mannen selv påstår i forbindelse med TV- programmet “Hovedstaden med pastor Torp” (TV Visjon Norge) at programmet setter standarden for hvordan meningsfeller og meningsmotstandere kan møtes til respektfull samtale. Han påstår selv at han holder en høy standard i livet. For en humorist! Han forsøker å framstå som “stueren” og brobyggende via sin programserie “Hovedstaden” på TV Visjon Norge. Mange ulike personligheter med ulikt teologisk ståsted stiller opp til intervju, og de blir alle som en utsatt for pastorens ledende / styrende spørsmål og til å legitimere pastoren selv. En plass blir TV-programmet Hovedstaden“ ” presentert som: “Pastor Jan-Aage Torp inviterer tilden gode samtalen, men han stiller også de krevende spørsmålene. Skinndialog kan vel slikt kalles. Han får med seg på “galeien” en del maktpersoner, samfunnstopper og framtredende personligheter, spesielt via sine TV-programmer (engangsopptredener riktignok). Han er ikke noen god og representativ representant for kristen-Norge. Han bidrar mer til å bygge vegger og ikke broer mellom kristne. Masse møkk og mørke spres fra den kanten, og ikke minst gjøres stygge forsøk på å stoppe kritikeres munn. Meningsmotstandere blir mer eller mindre “truet” eller i hvert fall skremt til taushet. Lavmål bruk av hersketeknikker! En del kristenhat, dømming, forsøk på å svekke andres troverdighet og latterliggjøring av meningsmotstandere derifra, ja. Mannen støtter visstnok løgnhalsen Donald Trump til “the bitter end”. På KKN sin engelskspråklige nettside presenterer han seg selv som: “Jan-Aage Torp er i brede kretser ansett som en ledende talsperson for karismatisk kristendom i Europa.” Snakk om å overdrive sin rolle og betydning! I hvert fall i Norge er det mange kristenledere som ikke vil ta i ham med ildtang en gang. Den uvesentlig “nobody”-personen Jan-Aage Torp får “passet påskrevet” via en Twitter-tråd i regi av Erlend Friestad (lenke).

Wikipedia: Jan-Aage Torp (pr. 11.04.2020).

Torp skryter fælt av sitt samarbeid med TV Visjon Norge og Jan Hanvold mai 2020: Skryt: Jan-Aage Torp, TV Visjon Norge og “Hovedstaden med Pastor Torp”.

Angående trusler om politianmeldelse (og rettssak) mot kritikere

Noen av kritikerne eller “motstanderne” er FAKTISK kristne. I den forbindelse kan det være på sin plass å gjengi følgende vers fra Bibelen:

“At dere har rettssaker mot hverandre, er i seg selv et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor ikke heller lide tap?” (1. Kor. 6, 7.)

Det kan vel nesten hevdes å være ubibelsk å gå til anmeldelse og rettssak, slik som vedkommende truer med.

Facebook:

Min kommentar på Facebook sommeren 2019 til at Jan-Aage Torp har så mange likere og følgere: “Mange likere, men et svært beskjedent engasjement fra dem. Få kommentarer og få liker- klikk på enkeltinnlegg. Virkelig en død og passiv “beundrerskare” han har. Engasjementet og gnisten imponerer ikke. Hele greia blir i hovedsak et enmannsshow.”

Avisen Vårt Land har ENDELIG i juni 2021 skrevet litt små- kritisk om deler av virksomheten til Jan-Aage Torp:

Vårt Land: Den polske organisasjonen Ordo Iuris | De har foreslått å fengsle kvinner som tar abort. | Pastor Jan- Aage Torp har blitt døråpner og mellommann for dem. Vårt Land leder: Torp og Ordo Iuris former en problematisk allianse | Den polske organisasjonen Ordo Iuris, støttet av pastor Jan-Aage Torp, står for verdier og politikk ingen kristne bør stille seg bak. Norske kristenledere har et ansvar for å tale dem imot. Den polske organisasjonen Ordo Iuris står for ekstremt konservative eller ultrakonservative familieverdier. De er totalt imot abort, og de motarbeiderbarnevernet . Den biologiske familiens egenverdi er høyt vektlagt (“hellig”) av “banden”. Organisasjonen har utspring fra konservative katolske kristenmiljøer.

Enkelt og greit skremmende holdninger og meninger det den polske organisasjonen står for, og – slik jeg ser det – det er høyst uønsket at slikt tankegods får innpass i Norge.

Også en grei oppfølging eller videreføring i august og september 2021 fra avisen Vårt Land:

Vårt Land: Utenlandske ambassadører har særlig god kontakt med én kirkeleder i Norge: Jan-Aage Torp Vårt Land kommentar (Alf Gjøsund): Tausheten om Torp | Ifølge sin egen organisasjon er han en ledende representant for den karismatiske kristenheten. Men nesten ingen kristne ledere vil snakke med ham. Hvorfor ikke?

Her rettes det fokus mot “European Apostolic Leaders (EAL)” hvor Torp er president, og hans nettverksbygging overfor utenlandske ambassadører i Norge.

Bør også leses, da det “pirkes” borti noe vesentlig:

Vårt Land verdidebatt (Sigmund Voll Ådnøy): Jan-Aage Torp er en brobygger? Hva så? | Vårt Lands “angrep” på Torp gjør psykologspesialist Einar Salvesen litt paff. Eg skriv, altså er eg | Sigmund Voll Ådnøy sin blogg: Vårt Land og TV-pastor Torp Eg skriv, altså er eg | Sigmund Voll Ådnøy sin blogg: Uverdig syt fra pastor Torp Oddbjørn Johannessen (Facebook): Pastor Jan-Aage Torp til krig mot Vårt Land

Og neste person er: Mer om Finn Jarle Sæle

Sæle vil vel enkelte kalle for en kristen-konservativ “mørkemann”, og han er avisredaktør for ukeavisen Norge I DAG. En urokråke i kristen-Norge? Han har i hvert fall gått “til krig” mot mangt og mange. Finn Jarle Sæle var sjefredaktør i den kristne dagsavisen Dagen, men ble sparket fra denne stillingen tilbake i 1999. Gift med Anita Apelthun Sæle, også en kjent og noe omstridt skikkelse innenfor kristen-Norge. Ukeavisen Norge IDAG framstår for meg som tilnærmet et makkverk av en avis. Etter mitt syn er avisen preget av ubalansert og dårlig/amatørmessig journalistikk og radikalisert teologi. Mer informasjon: Finn Jarle Sæle – Wikipedia. Usikker på hvor engasjert han for tiden er i KKN. Det har vært få innspill fra hans side.

Tilbake til toppen.

Den katolske kirke

Min kjennskap til Den romersk-katolske kirken (DKK) er heller begrenset. Likevel har jeg tenkt å sette opp noen kritiske punkter rundt dette kirkesamfunnet nedenfor:

“Avgudsdyrkingen” av paven forstår jeg meg ikke på. Dyrking av helgener er også fjernt for slike som meg, inkludert dyrkingen av Jomfru Maria. Tilsynelatende er kirkastor motstander mot modernisering og andre større endringer. Muligens angst mot endringer? Tradisjoner og pavemakten er viktigere enn hva Bibelen sier. Ritualer, liturgi og makt viktigere enn levende tro. Det er ikke rom for likestilling. Damer kan f. eks. ikke bli prester. Et veldig hierarkisk system/strukturer med masse ledd hvor paven er på toppen. Under paven er det både patriarker, kardinaler, ulike biskoper, ordener osv. Demokrati er det lite av. For stor makt til de geistlige, inkludert prestene. De anerkjenner ikke fullt ut oss andre kristne. Det er f. eks. ikke greit at en ikke-katolikk deltar i deres nattverd. Pr. dags dato ønsker ikke den katolske kirke å ha felles nattverdsfeiring med protestantiske kirkesamfunn pga. ulike syn på hva nattverden innebærer. Hva som legges i nattverden er noe annerledes enn hos oss protestantisk kristne. Visstnok ikke lov til å bruke oblater under nattverd som er glutenfrie. (Hvis så skjer er ikke nattverden “gyldige”!) Skriftemål-praksisen virker rar. Gammeldags etikk, moral og leveregler. På kollisjonskurs med hvordan folk flest lever sine liv i dag. Forkynnelsen rundt skjærsilden anser jeg som “rar”. Enkelte kaller enkelt og greit katolikkene for medlemmer i “Skjøgekirken” (den frafalne kristne kirken). Prester og ordensfolk (munker, nonner osv.) må leve i sølibat (ugifte og i seksuell avholdenhet). Den katolske kirken kan til tider virke som å være den reneste overgriperkirken. Den ene rystende historien etter den andre har blitt framsatt. Overgrep har blitt begått av mange prester (geistlige) mot en lang rekke barn, inkludert mot altergutter m. m. Det selvpålagte sølibatet der i gården er tydeligvis lite verdt i praksis. Sakene har i flere tilfeller blitt forsøkt dysset ned. Generelt virker det som om kirka fortsatt tar litt for lett på overgrep (seksuelle overgrep m. m.), uten vilje til en god og grundig nok opprydning. Å beholde kirkens “gode” rykte har tradisjonelt blitt satt foran overgrepsofrenes sak. Kategorisk nei til bruk av prevensjon og konsekvent imot abort. Klosterlivet, munker og nonner forstår jeg meg i liten grad på. Kirka har hatt en del uheldige saker rundtovergrep, korrupsjon og andre økonomiske og ledelsesmessige skandaler. Vatikanet (Vatikanstaten) – katolikkenes “høyborg” – er visstnok ifølge enkelte informanter fullt avrykter, dobbeltmoral, hykleri, løgn, overgrep (sex) og maktkamper. Den katolske kirke (DKK) i Norge – spesielt Oslo katolske bispedømme – har drevet medpengerot, medlemsjuks og bedrageri. Kirka har – basert på telefonkatalogen – “tvangsinnmeldt” personer med “katolske” navn og opprinnelse (personer med utenlandsk opprinnelse, fra katolske land). Pga. kunstig høye medlemstall har de fått alt for mye i støtte fra staten, og staten har krevd og vunnet fram via rettssak (2017) om at kirkesamfunnet (Oslo katolske bispedømme) må tilbakebetale ca. 40 millioner kroner + dekke statens saksomkostninger + foretaksbot på ca. 2 millioner kroner for grovt bedrageri. Januar 2019 pågikk detvisstnok ankesak i lagmannsretten, da katolikkene nektet å betale tilbake pengene. Oslo katolske bispedømme tapte ankesaken mot staten mars 2019, men DKK gav seg ikke da de anket dommen til høyesterett. Anken til høyesterett ble avvist, og endelig punktum ble satt for medlemsrotsaken. Oslo katolske bispedømme må totalt tilbakebetale ca. 100 millioner kroner fått som statlig og kommunal støtte. Telefonkatalog-metoden til katolikkene (medlemsjuks!) var ikke lønnsomme framgangsmåte i lengden. Ifølge dem er katolske døpte personer reelle medlemmer av kirka okkesom, selv uten aktiv innmeldelse i DKK i Norge.

Tilbake til toppen.

Hellige bygninger, rom og altere

Det kan hevdes med rette at dette medhellige rom, vigslede bygg (kirker, katedraler osv.) og egne gudshus er en avsporing. I utgangspunktet er det ikke noe spesielt hellig med et kirkerom, det er ikke mer hellig enn et hvilket som helst bygg eller rom.

– Kirken/kirkerommet er ikke mer hellig enn et do (utedo).

Et vers fra Bibelen: “Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” (1. Kor. 3,16). Har du Guds Ånd, er du Guds hus/tempel. Vi skal i hovedsak bygge mennesker, ikke bygninger. Å vigsle bygninger kan hevdes å være ukristelig. Gud bor ikke mer i slike bygninger enn andre plasser hvor kristne samles. Blant de første kristne og i urmenighetene var menigheten/kirken menneskene som var tilstede, ikke bygningene. Vi lever ikke etter den gamle pakt. Vi lever etter den nye pakt, hvor forhenget i tempelet for lengst er revnet og er borte. Det finnes ikke noen hellighet som er forbeholdt bare spesielt utvalgte hus eller mennesker. Ærefrykt og følelsen av hellighet i mektige/storslagne rom har ingenting med Gud å gjøre. Det er menneskelige følelser som også kan oppnås i andre typer bygninger. Guds nærvær er tilgjengelig for hvem som helst, når som helst og hvor som helst. Gud bor ikke og er ikke avgrenset av hus bygget av menneskehender. Bygninger, utsmykking, altere, uttrykksformer osv. har i en del tilfeller nesten blitt somavguder og avgudsdyrking for oss. Virkemidlene har blitt selve målet eller budskapet vårt. Bygninger og andre ytre faktorer har blitt viktigere enn selve menneskene og troen. Enkelte behandler alteret og alterringen som noe spesielt hellig, gjerne forbeholdt presten som “tumlingsrom”. Hvor kommer den Bibelske dekningen for dette med å gi presten slike særrettigheter/enerettigheter samt at man i det hele tatt behandler alterringen som noe spesielt hellig? Bygging, utsmykking og vedlikehold av kirkebygg og andre gudshus koster astronomiske pengesummer. Disse pengene kunne ha vært anvendt på mye bedre formål. Noe dobbeltmoralsk er jeg. En del kirkekonserter kunne med fordel ha funnet sted andre steder enn i kirka. I et kaldt land som Norge med varierende vær trenger vi selvsagt et rom/bygg å møtes i for å feire Gudstjeneste og for å avholde møter. Imidlertid kunne byggene ha vært mye mindre prangende, og med fordel kunne gjerne andre eksisterende bygg (skoler, samfunnshus, kulturhus, idrettshaller, grendehus osv.) ha blitt benyttet i stedet for egne kirkebygg. Sakrale bygninger med overdådig utsmykking samt mektige rom og bygg fungerer ikke på meg. Jeg blir ikke mer troende eller mer kristen av slikt.

Tilbake til toppen.

Jesus i fokus i stedet for å holde liv i “kristne” tradisjoner

Av og til blir de “kristne” tradisjonene viktigere enn selve Jesus og troen. Fra Davids liv (David Åleskjær sin blogg) har jeg hentet inspirasjon til lista nedenfor over ting som kan VURDERES barbert bort fra vår kristne tradisjon. David kaller det selv et tankeeksperiment (kjettersk sådan). Muligens litt vel drastisk og overdrevet riktignok.

Følgende punkter inngår i bort med-lista:

Pave og andre tilsvarende maktpersoner,f. eks. de maktutøvende gallionsfigurene av noen biskoper. Bort med all kjendisstatus og idoldyrkelse i menigheten! Hva med en flatere organisasjonsstruktur med mer makt til vanlige medlemmer? Åndelige “show” og overdådige sceneshow. Behovet for (egne) prester. Liturgiske plagg. Kirkebygg og bedehus (fokus på mennesker, ikke bygg). Dagens tåpelige nattverd. Bør være et reelt måltid med noe annet enn en tørr oblat og et medisinglass med vin. “One-man-show” (enveiskommunikasjon) fra presten eller forstander. Flere (alle) bør få delta i Gudstjenesten. Søndag som spesielt hellig dag. Gjentakende ritualer og fast liturgi. Prestens ene-rettigheter til å utføre ting (sakramenter m. m.), f. eks. dåp. Hvem som helst kan foreta dåp eller forrette nattverd. Alle menneskebud og enhver form for loviskhet. Dømming av de andre på utsiden. Arrangement av bryllup og begravelser i kirkelig/kristen regi. Dette er statlige oppgaver og ikke en kirkelig oppgave. Det samme kan sies ombegravelser og kirkegårdsadministrasjon.

Jeg støtter mye av det han uttaler. På det kirkelige og kristelige området er jeg muligens en aldri så liten anarkist?

En del oppleste og vedtatte kristne verdier og sannheter (Bibeltro, bokstavtro) kan med fordel kastes over bord i samme slengen.

Tradisjoner og kultur dyrkes av og til som selvstendige verdier og mål. Det blir viktigere å opprettholde det tradisjonelle enn å nå ut med evangeliet. Historien og tradisjonene får sin egenverdi som er høyere og viktigere enn misjon og det kristne budskapet. Mer av det tradisjonelle vil neppe trekke mer folk til kirkene og forsamlingslokalene. Endringer må til!

Hva om vi rett og slett blåste en lang marsj i alt som het tradisjon, nullstilte oss fullstendig, og utelukkende fokuserte på å nå ut med budskapet til den kulturen vi befinner oss i?

Sitat fra innlegg på Davids liv – David Åleskjærs blogg.

Tilbake til toppen. Kristne skoler

Det virker nesten som om kristne grunnskoler dukker opp som paddehatter rundt forbi her i vårt land. Selv er jeg dypt skeptisk til slike egne kristne skoler. Også kristne bør være til stede i det offentlige rom og på de vanlige grunnskolene, slik at man kan nå nye mennesker med evangeliet. Å samle seg i egne bobler etter gettoer bidrar ikke akkurat til utbredelsen av kristendommen.

Å være lærer eller elev i vanlig (offentlig) grunnskole bør være malen for kristne. Dette å møte ikke-kristne i hverdagen og “infiltrere” samfunnet rundt oss gir muligheter for både forkynning og trosforsvar (opplæring og praksis), og ikke minst får man innsikt i hvordan verdenen utenfor bedehuset er og tenker. Å tilbringe sitt liv kun i kristne sammenhenger vil ikke bidra til at den enkelte blir særlig rustet til å kunne få spredt det kristne budskapet til samfunnet og medmenneskene rundt oss.

Også barna av “super-kristne” trenger å bli integrert i det normale storsamfunnet, noe som blir vanskelig når de hoper seg sammen på egne ghetto-skoler for likesinnede.

Kristne grunnskoler, nei fri og bevare meg for dem! Slike ghettoer trenges ikke i det norske samfunn!

Tilbake til toppen.

Sex

Kristne forsamlinger har ofte vært svært sexfikserte, på en negativ måte. Det blir mye snakk om hvor galt det er og framstilles gjerne som den største synd man kan gjøre. Sex har blitt gjort til noe skittent, tabubelagt, syndig og kun en nødvendighet for forplantningens skyld innenfor ekteskapets rammer. Ve den som faller i synd og hopper til sengs uten å være gift. Mennesker framstilles som tikkende ikke-styrbare bomber som hopper til sengs med hvem som helst etter å ha kommet i snakk med en av det motsatte kjønn (eller eget kjønn for den saks skyld hvis man er lesbisk/homofil).

Det er heller ikke maken til hva slags straffedomonani, masturbasjon og selvtilfredsstillelse på det seksuelle området kan medføre. Våre iboende drifter gis ingen plass i enkelte kristne miljøer. Troen skal visstnok være i stand til å oppheve naturlovene.

Det er etter mitt syn ok at kristne forsamlinger blir en aldri så liten motpol til storsamfunnets sexifisering. Imidlertid må det da være måte på dømming og nedsnakking av en fin gudeskapt ting som sex og seksualitet. Greit nok at det kan være gunstig at sex finner sted innenfor trygge rammer og ikke som one- night stands (engangsligg), men det må da være mulig å få et litt mer nyansert og balansert syn på tingene enn kun å gjøre det til noe som er helt fy-fy.

Av og til lurer jeg på om pornoindustrien eller kristen virksomhet er verst? Kristen virksomhet har bidratt til å gjøre sex til noe skittent og til dels ekkelt, noe som kun er nødvendig for å lage barn. Kvinner ses på som individer som leder og frister menn inn i synd og fristelse. En god del kristne påstår med Bibelen i hånda at boka forbyr eller umuliggjør likestilling, noe som virkelig er kreativ og fantasifull fortolkning av boka.

Et eksempel på kristnes rare syn på sex henter jeg fra boka til Stephan Christiansen (1996) “Ny standard for en ny generasjon”:

“Alt du trenger å vite om sex er dette: Sky det som pesten til den dagen du er gift […] Det er like greit å innse det med en gang. Så lenge du ikke er gift, så er ikke sex noe for deg! […] Som gutt skal du se for deg at det står skrevet det samme på jenta som på høyspentledningen: Berøring livsfarlig. Med andre ord: Hold fingrene av fatet.”

(Sitat hentet fra Internett. Jeg har ikke lest boka, men jeg forutsetter at sitatet er korrekt gjengitt fra boka.)

Boka er riktignok 20 år gammel nå, men mye tyder på at noe av den samme grunnholdningen lever den dag i dag i mange kristne miljøer.

For ca. 20 år siden (slutten av 1990-tallet) var det en del fokus på den kristne avholdenhetskampanjen “Verd å vente på”. Nå etterpåklokskapens navn kan denne kampanjen på mange måter oppsummeres som mislykket. Enkelte “falt i synd” og slet med dårlig samvittighet og andre problemer i etterkant, og enkelte har også fått et litt vridd syn på hele sexen og fått et noe problematisk forhold til romantikk, sex og kjærlighet.

Den moderne nettsiden «GuttogJente.no» formidler også et tvilsomt syn på sex, der en del tips og råd er “politisk korrekte” innenfor en kristen setting, men hvor rådene neppe er i samsvar med medisinvitenskapen og/eller psykologien.

Tilbake til toppen.

Humanisme og Human-Etisk Forbund (HEF)

Human-Etisk Forbund (HEF) er en “liten” og “marginal” gruppe som innimellom lager masse støy i forhold til sin “lave” oppslutning. Ifølge Regjeringens nettside hadde de 93.276 medlemmer i 2020. De er (og blir?) en miniputt i forhold til kirka, som i år 2019 haddenesten 3,7 millioner medlemmer (ca. 71 % av alle nordmenn). . (Til sammenlikning hadde Den norske kirke 3 724 857 medlemmer eller tilhørige ved utgangen av år 2018, hvor kun bosatte i Norge har blitt regnet med.) Deres “oppdrag” er blant annet å presentere religionskritikk når religion bidrar til å diskriminere eller å undertrykke (maktmisbruk). Blant annet kjemper de formenneskerettigheter og likeverd for livssyn. HEF som livssynsorganisasjon fører stadig en krig mot trosorganisasjoner/religiøse organisasjoner som tror på en gud. Humanisme framstår som et eget frittståendelivssyn . Vitenskapen har sin plass i deres tro, mens gud ikke er en del av deres verden. Mennesket står i sentrum. HEF sitt livssyn er alt annet enn verdinøytralt. Begreper som de selv bruker om sin “tro” er “livssynshumanisme” eller “sekulær humanisme”. Det blir vel ikke helt feil å kalle de ateister heller. De hevder innimellom å representere et livssynsnøytralt alternativ. Etter mitt syn er det de presenterer alt annet enn nøytralt med sin massive motstand mot at det finnes noen gud eller noe annet overnaturlig. Selv om de tror at kristendom bare er tom overtro har de fått helt angst og fobi mot alt kristent og kristenmannsblod. Hva skader det med en sang med kristent innhold eller en skolegudstjeneste når de likevel ikke tror på budskapet? Til tider utviser de littfor stor berøringsangst overfor det religiøse, og de virker livredde for ethvert religiøst symbol. De skal vise respekt for andre menneskers livssynsvalg, selv om de ikke selv tror på noen guder. Denne respekten uteblir innimellom i deres argumentasjon. De påstår å kjempe for religionsfrihet, men den sterke antipatien de har mot religion ødelegger for frie religionsvalg. Uten å få høre ordet er det ikke mulig å ta et aktivt valg for eller imot en tro, f. eks. kristendommen. Det kan virke som om HEF prøver å ta monopol på innholdet i humanisme-begrepet. HEF kjører en intens og aktiv krig mot kristendommen og kristne uttrykksformer begrunnet i humanisme, selv om humanisme i seg selv slettes ikke trenger å stå i et motsetningsforhold med kristen tro. Det finnes faktisk en egen retning for kristen humanisme. Å få til en helt livssynsnøytral religionsundervisning i skolen anser jeg som en utopi og umulighet (verden er subjektiv og ladet, en helt objektiv nøytral gjengivelse er umulig). HEF sin sterke tro på vitenskapen og det gode i mennesket klarer jeg ikke å dele. Både vitenskapen og mennesket feiler for ofte til at jeg klarer å dele entusiasmen deres. Deres (over)tro på vitenskap, nøytralitet og mennesket er vel så sterk som den sterkeste religiøse troen. De påstår at “Mennesker er frie, bevisste og ansvarlige.”. HEF med venner er i mine øyne VIRKELIG sterkt troende! De tror tilnærmet 100 % på vitenskapen og mennesket, hvor de mer eller mindre tror og hevder at de fleste mennesker er gode på bunnen og kan ta fornuftige beslutninger. Når jeg ser ut over all ondskapen i verden mister jeg helt troen på det gode i mennesket. Man ser både f. eks. krig (borgerkrig), sult, utnyttelse (slaveri), vold, kriminalitet, skadelig egoisme, rasisme og flyktningekatastrofer som vi mer eller mindre blunder øynene for. Og for all del: Det er også en god porsjon med ondskap og hat innenfor de kristnes rekker. Selvsagt respekterer jeg deres eksistens, men enkelte av deres medlemmer blir litt vel militante og negative i sine utsagn. Det må være lov for andre å ikke dele deres syn uten å bli hudflettet for dette. Jeg synes deres redsel for skolegudstjenester og religion i skolen og ellers i samfunnet er litt vel overdreven. Litt for mye gammel bitterhet mot kirka og andre kristne organisasjoner preger argumentasjonen. Ingen tar skade av en skolegudstjeneste eller to. Presentasjon av den kristne kulturarven og dette å bli kjent med trossamfunn og kirke i nærmiljøet bør være lovlig innenfor skolens rammer (KRLE-faget). Bare for å få det sagt: Jeg er selvsagt IKKE tilhenger av at elever stilles på store trosmessige valg innenfor skoletiden. Å skremme med helvetet for dem som ikke tar et aktivt trosvalg bør absolutt ikke finne sted innenfor skolens rammer. Innimellom irriterer deres dårlige oppfinnsomhet meg. De har “stjålet” kristne seremonier og gjort dem ikke- kristne. De tilbyr blant annet “Humanistisk konfirmasjon”, en nesten blåkopi av kirka sin konfirmasjon hvor Gud har blitt kastet ut. Kunne de ikke i stedet ha funnet på noe kreativt og nytt selv? For å si litt imot meg selv: Levi Fragell har jeg til tider sansen for. Han tar opp mange interessante temaer innenfor religiøse overtramp. Etter mitt syn: For all del bedre at folk engasjerer seg i HEF enn isekter , TV Visjon Norge, usunne kristenkonservative miljøer og/ellerekstrem- karismatiske miljøer! Det er også bedre at folk lever ut sitt engasjement via HEF enn bare å utvise ren likegyldighet. På en god del områder – utenom Gudstroen – deler kristne og humanetikere / humanister mange verdier. En lillebror til HEF er Humanistene (Humanistforbundet) med sine ca. 3.420 medlemmer. Her er siste nytt at de åpner opp for medlemmer med religiøs tilhørighet. De er altså ikke-ateistiske humanister. Jeg synes at HEF har en litt vel krampaktig kamp mot all religion. I så måte har jeg mer sansen for lillebroren Humanistene, som har et litt mer spørrende og «friere syn» på dette området. Som troende kan jeg ikke være medlem av HEF, selv om jeg ser at organisasjonen kjemper for mange gode saker hvor jeg deler syn med dem.

Jeg støtter sitatet til David Åleskjær i hans blogg: «Det finnes ikke noe som heter livssynsnøytralt. Det finnes bare livssynsåpent eller totalitært.»

Når alt dette her har blitt sagt: Ofte er jeg mer enig med og har meninger mer på linje med HEF enn med enkelte kristne grupperinger. Som sagt før føler jeg ofte atekstrem- konservative og ekstrem-karismatiske kristne befinner seg på en helt annen planet enn den jeg bor på. Usikker på om vi en gang tro på den samme guden.

Tilbake til toppen.

Islam og andre religioner

Islam: Kunnskapsnivået mitt om Islam og Allah er heller moderat. Skal være forsiktig med å være for bastant i mine uttalelser rundt denne religionen. Men:

Som kristen tror jeg selvsagt ikke på den muslimske troen, Koranen, Allah og Muhammed. Islam og den muslimske læren presenteres innimellom som fredens religion. Mon tro om dette stemmer helt med virkeligheten? Enkelte kaller Islam for sverdets (krigens) religion. Kristendommen kalles av de samme menneskene for kjærlighetens religion. Dette er en kraftig forenkling, men muligens er det også litt sannhet i det sett ut fra nåtid? Så vidt jeg forstår finnes det masse vold og krig nevnt i både Koranen og beslektede skrifter. Islam kan i praksis oppleves som en svært voldelig/krigens religion. Profeten Muhammed var også en krigsmann. Det finnes mange fredelige muslimer, men det finnes også det motsatte (f. eks. IS-sympatisører). Enkelte ekstreme islamister (Mulla Krekar, Ubaydullah Hussain m. m.) som har kommet til Norge har beklageligvis ødelagt ryktet til vanlige fredelige muslimer. På samme måte har enkelte terroraksjoner (selvmords- og bombeaksjoner) i utlandet heller ikke styrket muslimenes rykte. De få ødelegger som kjent for de mange. Innføring av Sharialov er IKKE noe jeg ønsker meg i Norge eller i andre europeiske/vestlige land. At karikaturtegninger av den islamske profeten Muhammed skal medføre fare for livet (Fatwa, dødsdom) til den/de ansvarlige for tegningene kan ikke aksepteres. Muslimene kan oppfatte tegningene som blasfemi og gudsbespottelse, men det gir dem likevel ikke noen rett til å selv å straffe andre mennesker med døden til følge. Bruk av nikab, burka og hijab klarer å provosere enkelte nordmenn. Enkelte muslimers manglende respekt og toleranse overfor oss “vantro” oppfatter jeg som et relativt stort problem. Enkelte muslimers forfølgelse og undertrykking av kristne og andre ikke-muslimske religiøse grupper kan på ingen måte aksepteres. Æresdrap og blodhevn kan ikke tolereres. (Mer kultur enn selve religionen Islam.) Menneskerettighetene og likestillingen står svakt i enkelte muslimske miljøer.

Andre verdensreligioner som buddhisme, hinduisme etc. kunne også ha vært omtalt. Imidlertid faller dette utenfor mitt kunnskapsnivå og interessefelt. Ulike sekter kunne også ha vært omtalt.

Tilbake til toppen.

Nei til kristent hemmelighetskremmeri, lukkede og ekskluderende miljøer

Kristne aktiviteter bør i utgangspunktet være åpne for alle i aktuell målgruppe. Alle bør som hovedregel inkluderes. Å holde enkelte på utsiden, ekskludere og sortere mennesker, er ikke i god kristen ånd.

Type losjer og ordener:

Personlig mener jeg at lukkede miljøer av typen losjer, eksklusive klubber, ordener, frimurere osv. ikke bør støttes av kristne – eller av folk flest i det hele tatt. Kristne organisasjoner/menigheter bør ikke ta imot økonomiske midler eller drive med andre former for samarbeid med slike lukkede miljøer, da dette vil bidra til å legitimere virksomheten. Lukkede miljøer basert på invitasjon, kun utvelgelse av personer som er “gode nok” til å bli medlemmer og masse hemmelighetskremmeri synes jeg ligger langt unna Bibelens idealer. Kameraderi (medlemmene støtter hverandre i tykt og tynt på bekostning av ikke-medlemmer) innenfor slike miljøer liker jeg heller ikke. Medlemmene støtter hverandre i tykt og tynt, og de hjelper hverandre opp og fram. Noen påberoper seg til og med Guds navn, selv om de driver med ikke-kristen seleksjon av personer. Beslutninger fattes og makt utøves innenfor lukkede kretser og rom (uoffisielle arenaer). Det er ikke verdig det norske demokratiet å ha slike organisasjoner. Eksempler på organisasjoner, losjer og ordener av den tvilsomme typen: Frimurerlosjen / Den Norske Frimurerorden, Rotary, Lions, Round Table og Odd Fellow Ordenen. Alle disse er vel forbeholdt menn. Det finnes også en delkvinnevarianter , blant annet: Zonta, Rebekkaloger og Maria-Ordenen. Losjene driver gjerne med litt veldedighet og veldedige tiltak / prosjekter, som et “skalkeskjul”, rettferdiggjøring og “hvitvaskingstiltak” for hovedaktivitetene. Jeg er selv oppvokst med at mine foreldre skulle på “losjen”, men dette var en litt annen form for losje som jeg ikke reagerer på. De var nemlig medlemmer iIOGT (godtemplarlosjen/godtemplarordenen), en totalavholdsbevegelse. IOGT er åpne for alle som ikke bruker rusmidler. Ungdomsorganisasjonen Juvente driver i “samme gate”.

Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, har skrevet et innlegg med tittelen: “Prester bør ikke være frimurere”. Jeg er helt enig i hans konklusjon og det meste han ellers skriver om temaet.

Prester/pastorer og kirke/forsamlinger/menigheter bør IKKE ha noen nære koblinger mot frimurere og/eller eksklusive losjer.

Frimurerne representerer et gammeldags system for elitisme hvor kun menn og kun samfunnseliten kan bli invitert. Det er snakk om lukkede brorskap med hemmelighold hvor også kvasi- religiøse ritualer finner sted. Koblingen mellom slik virksomhet og kristen tro er problematisk, da det mer framstår som noe okkult enn som noe kristent.

Andre forsamlinger og miljøer:

Det finnes også andreekskluderende miljøer/lukkede miljøer. F. eks. har jeg hørt om både kvinneforeninger, Bibelgrupper og hus-fellesskap/cellegrupper som er svært tilbakeholdne for å åpne opp for nye medlemmer. Enkelte forsamlinger og menigheter kan også være svært så “klikkete” (klikker). Det er ikke gitt at hvem som helst kan bli inkludert i miljøet. Noen steder er enkelte familier og personer mer verdt enn andre, ikke ulikt et kastesystem. I sin tid skrev jeg en del kritiske kommentarer om Misjonshuset i Egersund (PDF-fil) rundt disse temaene m. m.

Tilbake til toppen.

Israel og jødene Hoveddelen av teksten er nå flyttet til en egen selvstendig artikkel her i bloggen (lenke). Israel: Selv er jeg sterk motstander mot antisemittisme mot jøder, men jeg trenger ikke som troende å være en konservativ kristenfundamentalist eller kristensionist. Jeg kan ikke for enhver pris støtte den sekulære staten Israel i tykt og tynt. Også palestinere bør behandles som verdifulle mennesker og være et misjonsmål for oss kristne. Mye som blir gjort i Israel er neppe Guds vilje, og det fortjener ikke kristnes blankotillatelser eller legitimering.

Israel patriotisme

Synet på Israel er ikke – og bør ikke være – en viktig sak eller spørsmål innenfor de kristnes rekker. Israel-saken er til syvende og sist en perifer og uvesentlig sak innenfor troen for oss her i Norge. Ensidig og ukritisk støtte av Israel (og jødene) kan jeg ikke stå inne for, hvor staten Israel dyrkes som en egen gud! Les mer: blogg.brr.no: Israel og jødene

Tilbake til toppen. Nei til religion, ja til evangeliet

Ja takk til evangeliets kraft og Jesus-troen, nei takk til alle former for religion.

Usunne sider med religion:

Religion dreper og ødelegger! Nei takk til religion, ja takk til evangeliet! En del krig og elendighet som inntreffer i vår verden begrunnes med religion (eller mistolkning/misbruk av religion). Fritt gjengitt etter Karl Marx: “Religion er opium for folket”. Dette kan jeg i hovedsak si meg enig i. Imidlertid vil jeg fort føye til: Gi dem Kristus og evangeliet i stedet for død religion. Henrik Johan Ibsen sitt kjente sitat “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme” fra Vildanden kan også overføres til religion. Enkelte benytter “falsk” religionen som et halmstrå til å holde seg fast i på veien gjennom livet. Å “punktere” religionen kan gi vedkommende store personlige problemer og livskrise. Religion er menneskers forsøk på å nå opp til Gud i form av loviskhet, leveregler, menneskebud og dømming av andre mennesker. Evangeliet er Guds forsøk på å komme ned til menneskene, jf. Jesus sitt frelsesverk og nådebudskapet. Tro er alt som skal til. Det er ikke bra at evangeliet og Jesus- troen/kristendommen ofte blir hovedsaklig forbundet med moralisme, religiøse bud, streng etikk, lover, menneskeregler og trauste tradisjoner/ritualer. Det er ikke dette som er ekte kristentro eller det sentrale i evangeliet. Frelsen og nåden er så mye viktigere! Religion kan fungere som et åk eller tvangstrøye over livet. Man blir ufrie og hemmet, mister glede og livslyst. Kan fungere som et hinder for naturlig omgang med andre mennesker. En evig konflikt med seg selv kan oppstå. Man dras mellom egen personlighet og urealistiske ytre forventninger. Man må prøve å innfri andres forventninger. Dette kan bidra til at man “mister seg selv” i og med at man ikke får lov til å være seg selv med sin personlighet (må opptre med maske). Ofte klarer ikke alle å leve opp til forventningene fra seg selv, ledelsen, medmennesker eller fra “Gud”. Religion kan medføreselvopptatthet eller lavt selvbilde, og i andre tilfeller psykiske problemer. Masse leveregler og menneskebud må etterleves. Andre har betydelig kontroll over det enkelte medlems adferd (indoktrinering). Sanksjoner mot dem som ikke lever opp til reglene. Selektiv Bibeltroskap. Gjerne en sterk autoritær ledelse som ikke kan motsies. Usunn religion kan medføre “brente barn“. Det kan bli et motsetningsforhold mellomJesus og evangeliet kontra kristendom, religion og tradisjoner. Alle som tror kan bli en Jesus-troende disippel. I Guds plan og frelse er det plass for oss ikke-perfekte, normale, tvilende og snublende mennesker. Man trenger ikke å leve et “prektig” liv etter strenge regler for å kunne være en troende på evangeliet om Jesus. Unngå å oppsøke religion, ta imot evangeliet i stedet!

Inspirasjon til denne tematikken har blitt hentet fra “Davids liv | David Åleskjærs blogg”. Bibelen

Tilbake til toppen.

Kristen begrepsbruk

En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Noen aktuelle begreper:

✞ Frelst ✞ Frimodighet ✞ Vekkelse ✞ Helvete ✞ Dommedag og endetid ✞ Åndsdøpt ✞ Nådegaver ✞ Tungetale ✞ Nattverd ✞ Sakramenter ✞ Halleluja ✞ Forfølgelse ✞ Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk ✞ Helbredelse ✞ Bibeltro ✞ Predikantstemme ✞ Åndeliggjøring av alt ✞ Diverse “grunnsannheter”. Se ellers egen artikkel rundt dette temaet for mer detaljer.

Tilbake til toppen.

Annet

Min skepsis mot KrF er allerede utførlig behandlet i bloggartikkelen “Fortsatt skeptisk til KrF”. “Kristen” TV kanalen TV Visjon Norge er heller ikke min venn og jeg er dypt skeptisk mot en del av den karismatiske forkynnelsen. Se ellers opprinnelig nettside –http://protest.brr.no/ – angående “andre ting” og artikkelen “Ja, jeg er en kritisk kristen!” her i bloggen. Av nyere artikler (sommeren 2016) innenfor kategori protest kristendom kan jeg blant annet nevne: “De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne” og “Ting jeg IKKE tror på”.

For noen år siden hadde jeg et leserinnlegg i lokalavisa om kirka mens jeg ennå bodde i Eigersund. Innlegget stod på trykk 16. september 2002 i avisa Dalane Tidende (lokalavis i regionen Dalane, Sør-Rogaland) med tittelen: “Kirka – en plass for spesielt utvalgte?” (lenke til skannet kopi av innlegget). I innlegget var jeg blant annet opptatt av vanskelig menighetsråd, kirkeorgel som uegnet instrument (kirkeorgel som torturens instrument), kjedelig og stiv liturgi og at fornyelse av uttrykksformene på gudstjenestene ønskes. I grove trekk kan jeg vel den dag i dag stå inne for det jeg da skrev. Den gjennomførte “gudstjenestereformen” har heller IKKE bidratt til store forbedringer.

Fra et innlegg på DagensDebatt.no henter jeg følgende sitat som jeg sier meg svært enig i: «…vi trenger å utvikle flere sunne og livskraftige menigheter som formidler budskapet klart og tydelig, samtidig som de våger å tenke nytt i måten dette gjøres på.» Sagt med mine egne ord: Det grunnleggende budskapet står fast, men uttrykksformene kan og bør endres og tilpasses til den tiden vi lever i. Hvis ikke tilpasninger gjøres vil det sannsynligvis etter hvert bli ganske så glissent i våre kristne forsamlinger når det gjelder møtedeltakere og medlemmer.

På den annen side kan kristne forsamlinger bli for showpregede og oppleves som rene scenekirker. Hvis uttrykksform blir det viktigste og innholdet underordnet er ikke dette heller særlig bra for utviklingen. Bibelens budskap bør ha en sentral plass uavhengig av innpakning (møteform og uttrykksmåter). Kristen virksomhet må ikke ende opp med kun å bli overflatisk enveiskommunikasjon av kultur og underholdning. Det må også være rom for de alvorlige temaene,ekte trosutøvelse og trosopplæring.

Det misbrukte begrepet avkristning av Norge: Jeg er møkka lei av begrepet avkristning av Norge. Det er alt for lett å skylde på enkelte politiske partier, muslimene eller liberale kristne for at kristentroens plass i samfunnet er på vikende front. Sannheten er heller at vi kristne har blitt “daffe” med å fungere som lys og salt i våre omgivelser. Vi “gjemmer oss” på bedehusene, kirkene og forsamlingshusene og stønner og sier huff om den fæle verdenen på utsiden, i stedet for å gå ut og misjonere for våre naboer og medmennesker. Fremmed kristen terminologi, mange menneskeskapte leveregler/bud samt krav om “bibeltro” livsførsel fungerer heller ikke særlig bra for å trekke til seg nye troende.

Med vår dømmende og «prektige» livsførsel:

“Vi norske kristne avkristner Norge daglig. Men vi innrømmer det ikke.” (Rune Edvardsen, daglig leder i Troens Bevis, fra DagensDebatt.no)

Kristendommen har i mange århundrer vært en sentral del av vår kultur og historie. Det kristne budskapet burde dermed ha vært av allmenn interesse for det norske folk. Beklageligvis er vel neppe engasjementet så stort i praksis. Tro har blitt en privatsak som det snakkes lite om.

Jeg har liten eller ingen respekt og tillit til dem som hevder å være “Bibeltro” og/eller “rettroende”, og som gjerne også dømmer andre for å ikke være kristne nok. Bibelen må tolkes og kan ikke leses objektivt bokstav for bokstav uten fortolkning ut fra vår forståelsesramme (kultur, historie, språk, personlige forhold etc.).

Skapelsen: Jeg tror ikke nødvendigvis at vi skal tolke skapelseshistorien i Bibelen bokstavelig med at alt ble skapt i løpet av seks dager (1 Mos 1). Etter mitt syn kan skapelsesberetningen i Bibelen godt være en symbolsk fortalt (billedlig/metaforisk) fortelling uten at dette ødelegger for min gudstro og Bibelens troverdighet.

I enkelte kristne miljøer har ikkelikestillingen mellom kjønnene kommet særlig langt. Enkelte steder i kristen regi ligger enda det dårlig begrunnede “Kvinner skal tie i forsamlinger”-spøkelset og lurer. Veien er lang for full likestilling innen kristen-Norge. Ikke alle verv og forkynnende/ledende funksjoner kan innehas av kvinner. Lederverv med “åndelig læreansvar” er gjerne forbeholdt menn. Den Bibelske begrunnelsen for å ikke slippe kvinner til er etter mitt syn syltynn. (Man leser Bibelen slik fanden gjør det, helt ut av sin sammenheng.)

Enkelte miljøer: Grusomme overgrep begått av sentrale menn i lederposisjoner i kristne sammenhenger blir dysset ned og kommer ikke fram i offentlighetens lys. Slike menn må på bekostning av ofrene av ukjente årsaker for enhver pris forsvares.

Forfølgelse: I enkelte menighetssammenhenger vil en slik nettside som denne bli tolket som “forfølgelse”. All konstruktiv kritikk og spørrende spørsmål av typen “hvorfor” tolkes av noen kristne som forfølgelse. Man er satans sendebud og motarbeider kristentroen ved å stille spørsmål I stedet ønskes det at man er en dum sau som frivillig lar seg lede av hyrden (pastoren eller tilsvarende). Min oppriktige mening: Opplyst religionskritikk, med fornuftig form og innhold, må være fullt lovlig.

Ekte forfølgelse: I 2019 var det ifølge Åpne Dører / World Watch List (WWL) ca. 245 millioner kristne som opplevde “høy grad av forfølgelse” (EKTE og alvorlige forfølgelse!). Det er slettes ikke en spøk eller dans på rosene å være kristen i en del av verdens land.

Maktmisbruk: Mange saker om maktmisbruk, hersketeknikker (herskeskikker) om “brente kristne”/”brente barn” har i 2016 kommet til overflaten. Selvsagt tar jeg sterkt avstand mot slikt misbruk av Guds navn. Enkelte psykopater, narsissister og personer som lider av psykopati finnes også innenfor de kristnes rekker, og pga. “god kristen” snillisme blir ofte slike personer stoppet alt for seint.

Kristne sammenhenger bør fungere som en kraftstasjon eller kraftsenter hvor man kan hente påfyll og inspirasjon. Den enkelte bør kunne komme slik som vedkommende er med sine styrker og svakheter, og det bør ikke være behov for å dra på seg en “vellykket-maske”. Beklageligvis kan enkelte kristne miljøer virke helt motsatt. Man blir tappet for krefter og energi, og det er ikke “lov” til å være åpne og ærlige om sine problemer i livet. Det perfekte dyrkes og svakheter undertrykkes.

Om enn slettes ikke en Bibelsk tekst liker jeg følgende sitat fra diktet “Du må ikke sove” av Arnulf Øverland (1936):

“Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!” Dømming av andre som ikke rettroende eller kristne nok synes til å være en sentral “hobby/interesse” for en god del kristne. Ofte blir det en veldig polarisering mellom “oss” på innsiden og “dem” på utsiden. Alt for mange ganger har kristne med Bibelen i hånden dømt andre til død og pine pga. avvikende syn i enkeltsaker. Majoritetene har gått til angrep på minoritetene pga. småting. Ofte har det blitt hevdet at ditt og datt står helt klart i Bibelen, og at man er Bibeltro og handler på vegne av Gud når man går til “angrep” på og tråkker på uskyldige ofre og svake grupper. Slik urett er kristne lite verdig.

Enkelte kristne har klokketro på at det finnes en fellesliste med verdier, kristne verdier, som alle kristne kan enes om. Støtt og stadig hører man snakk om at de “kristne verdiene” må vernes for enhver pris. Denne troen på at alle kristne er en ensartet og homogen gruppe deler jeg ikke.

I yngre år, hovedsakelig under studietiden og rett etterpå, prøvde jeg å være medlem av noen bibelgrupper og jeg deltok også på et Alpha-kurs. Dette gikk vel mindre bra hvis jeg skal si det selv! Mine “medlemskap” ble heller kortvarige. Ofte ble det svært ensporede diskusjoner og tilnærmet unison enighet om hva som var den universelle og eneste sannhet i slike settinger. Det var lite rom for tvil (veksling mellom tro og tvil), ærlighet og kritiske diskusjoner rundt troen og fortolkningen av Bibelen. Det var lite plass for kritiske fritenkere som meg.

I stedet for Bibel- og bønnegrupper hadde det muligens vært bedre med en Bibel- og bannegruppe. Ja, jeg skrev BANNEGRUPPE. I stedet for ferdigtygde og udiskutable svar på alt kan det innimellom være vel så naturlig å være litt sint, klagende og kritisk til troen (og Gud).

Inndeling av kristne: Kristne settes gjerne i “bås” av andre med-kristne. Konservative kristne kontra liberale kristne, hvor enkeltsaker slik som homofili avgjør om man tilhører den ene eller den andre båsen. En annen måte å dele kristne inn i er høykirkelighet/sakramentalisme eller lavkirkelighet/anti- sakramentalisme, jf. Davids blogg. For de høykirkelige er nattverd og dåp en nødvendig del av frelsen, mens for de lavkirkelige er nattverd og dåp mer symbolske handlinger. Uansett pleier slike inndelinger av kristne i lag eller båser som oftest bli brukt som et maktmiddel eller hersketeknikk for å kunne slå med Bibelen i hodet på meningsmotstanderne. Klassifiseringer og inndelinger samler ikke akkurat de kristne.

Misjon og norske misjonærer: Norge har vært et stolt land når det gjelder misjon og utsendelse av misjonærer. Misjonering er fint og bra med god Bibelsk dekning, men medaljens bakside har vært forhold slik som: Til tider litt for stor kulturpåvirkning/samfunnspåvirkning av de land/samfunn som har blitt oppsøkt som misjonsmål. Vestlige verdier har blitt “påtvunget” enkelte samfunn på bekostning av deres tradisjonelle verdier. Konflikter har oppstått mellom etablerte verdier og misjonærenes medbrakte verdier.

Enkelte misjonærer har utvist stor grad av rasisme og nedlatende syn på misjonslandenes verdier. Noen misjonærer har drevet med den reneste diskrimieringen og apartheid-liknende syn. Det har lyst (strålet ut) hvit overlegenhet / overmakt fra dem, og de har sett ned på eventuelle lokale (fargede) kristenledere og samarbeidspartnere.

Som et indirekte resultat/konsekvens avpinsekarismatisk forkynnelse/misjon og menigheter i Afrika har svært negative bieffekter oppstått nå i de senere år: Barn utstøtes pga. de anklages for hekseri. Det er forbud mot homofile i enkelte land, men enkelte steder er det og fare for angrep, forfølgelse og drap på homofile. Demoner, demonbesettelse og demonutdrivelser finner også sted. Mottakeligheten for religiøs påvirkning er stor i Afrika, men hvor også negative effekter kan oppstå. Enn så lenge har jeg ikke laget en egen inndeling for å omtale Kristent Nettverk / Kristent Fellesskap. Også dette nettverket kunne ha vært verdt litt flere ord enn pr. dags dato her i bloggen. Jeg har skrevet litt om fellesskapet eller nettverket i artikkelen “De “frafalne” og “brente” kristne”. Min hovedkritikk er skepsisen rundt: Alle kristne må finne sin plass i en menighet og underordne seg et et lederskap. Denne underordningstanken liker jeg heller dårlig. Også lite rom for likestilling.

Enkelte oppfatter nok kristendommen som en “pekefingerreligion”. Denne opplevelsen kan jeg godt forstå. Enkelte kristne er svært kjappe til å dømme og å sette andre i bås.

Jeg er skeptisk til “Mindfulness” i kristen regi. Det er litt for mye fra New Age i teknikkene. Jeg har vel heller ikke sansen for yoga, og poenget med retreat i kristen regi forstå jeg overhodet ikke hensikten med.

Engleskolen: Som kristen tror jeg på engler og åndsmakter/åndskamp, men jeg kan ikke støtte opp rundt det Soulspring driver med.(Soulspring = Den tidligere engleskolen, drives av Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng). Deres sterke fokus på engler, kommunikasjonen med de døde og å gjøre dette til et kommersielt levebrød er tvilsomt i samsvar med den kristne tro. Nå er vel engleskolen tilnærmet historie.

Sjaman i kirka: Märtha Louise fortsetter med sitt “tullball”. Jeg gjentar noe av det jeg har skrevet i artikkelen “Julekonserter i kirkene“:

“Kirke i Stavanger – St. Petri kirke – vil slippe til en sjaman i kirka, i tospann med eks-kongelig prinsesse Märtha Louise. Den amerikanske sjamanen går visstnok under tittelen Shaman Durek, og er tydeligvis eks-kongelig høyhet sin arvtaker nå når hennes engleskole utgår.” Og: “Jeg kan svært godt forstå dem som er skeptiske til et slikt arrangement og en slik bruk av et kirkelokale. Selv har jeg absolutt ikke sansen for dette som har blitt annonsert.”

Og som avslutning av dette temaet for denne gang: “Nei, dette er skuffende av folkekirken. En slik avgudsdyrkelse og et slikt arrangement som dette har INGENTING i en kirke å gjøre. Misbruken av sin tidligere kongelige status er også en tvilsomme side med hele saken.”

Oppdatering, mai 2019: Biskopen – Anne Lise Ådnøy – tok i siste liten “til vettet”, og hun satte ned foten og stengte kirka for prinsesse Märtha Louise og sjamanen Durek Verrett og hans show. Takk og pris at “enden på visa” ble slik.

Koranen og kirka: Bare så det er sagt har jeg heller ingen sans for dem som i enkelte anledninger vil dra Koranen inn i kirka. Religionsdialog kan være en fin ting, men jeg synes likevel ikke muslimenes hellige bok har noe i en kirke å gjøre.

ENKELTE begravelsesbyråer og deres praksis: Utnytter sørgende på det groveste, skor seg på andres ulykke, tenker alt for mye på egen profitt, tar seg til rettes, holdet et alt for høyt prisnivå, overselger og tilbyr mange unødvendige tilleggsprodukter. Deres ekstremt kommersielle fokus ødelegger til tider verdigheten rundt en begravelse, for stort business- og salgsfokus. Noen begravelsesbyråer minner mest om utkrøpne parasitter og blodsugere. Det innholdsmessige kan også kritiseres i enkelte tilfeller, hvor det som presenteres er alt annet enn kristent i sin form og heller mer går i retningen av New Age og andre uønskede tilnærminger. Kritikkverdig at f. eks. kirka har sluppet det så løst!

Noe fornuftig kunne nok ha vært sagt her om Martin Luther, reformasjonens “far”. Hans kamp for å avskaffe avlatshandelen og kritikken mot datidens pavemakt var nok høyst berettiget. Det er også fint og flott at han var en av bidragsyterne til at Bibelen og forkynnelsen ble oversatt til folkespråk. Imidlertid hadde han også en del kritikkverdige sider, f. eks. hans hat mot jøder (antisemittisme), hekser, bønder og funksjonshemmede.

Hvis ikke annet fører fram velger enkelte kristne å framsette tvilsomme konspirasjonsteorier. Alle virkemidler tas i bruk i kampen for å oppnå noe Sharia-liknende, men med kristent fortegn. Forhåpentligvis er gruppen med “sprø kristne” for liten til i noen stor grad få lov til å prege vår politikk.

Språkbruken i kristne sammenhenger er et kapittel for seg selv. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk og internsjargong. Terminologien og språket/kommunikasjonen er ganske så fremmed og uforståelig for dem som ikke er indoktrinert av miljøet over lang tid.

Troende er dumme: Forskning viser attroende/religiøse mennesker i gjennomsnitt er mindre intelligente enn ikke- troende/ateister. Troende tenker ikke så mye selv, da de drives av instinkter og lar seg ukritisk lede. Muligens er det også en egen mennesketype som i hovedsak havner inn i religiøs virksomhet.

Alt det rare og ekstreme som finner sted i Guds og kristendommens navn er ødeleggende for alle med en “normal” tro (kristentro). Mye av det tvilsomme som skjer gagner ikke Bibelens sak, og man oppnår kun at mange sekulære/ikke- troende får et rart og skeptisk syn på kristen trosutøvelse. Kristne får et dårlig og tvilsomt rykte pga. de få som ødelegger for de mange troende. Av og til kan menigheten virke mer nedbrytende enn oppbyggende, og i enkelte tilfeller er det bare sunt med en splittelse i stedet for å stå sammen i en tvilsomme og nedbrytende åndelig enhet.

Ytrings- og religionsfriheten og vår kristne arv (jf. Grunnloven m. m.) er sentraleverdier/verdigrunnlag i Norge, men det er da måter på hvordan dette blir utnyttet av enkelte. At enkelte ekstremkristne også fort inntar offerrollen og påberoper seg forfølgelse for berettiget kritikk har jeg heller liten sans for.

Arbeidsplass og arbeidstaker i kristelig virksomhet: Selv må jeg bare innrømme at jeg er ekstremt glad for at jegikke jobber i kristelig eller kirkelig virksomhet. I en del tilfeller er forventningene slike steder helt hinsides. Først skal man jobbe mot lønn innenfor vanlig arbeidstid, og så forventes det enkelte av disse plassene at man i tillegg stiller opp som frivillig og som deltaker på fritiden (“gratis overtidsjobbing”).

En annen side ved slike jobber er den åndelige dimensjonen, der det forventes ditt og datt da enkelte hevder at Gud har talt til dem om at slik skal det være. Mange mener mye om hvordan den kristelige jobben skal utføres, og det er slettes ikke uvanlig at man har noen formeninger og den ansattes privatliv i tillegg. Ikke rart at enkelte blir helt utbrente i slike sammenhenger.

Alt som gjøres (såkalt) i Guds navn er ikke nødvendigvis bra eller i samsvar med Guds vilje. Masse elendighet har funnet sted og finner sted hvor Gud gis “skylda” eller misbrukes som begrunnelse for galskapen.

Mye galskap har funnet sted i kristendommens navn, hvor blant annet følgende kan nevnes:

Den voldelige kristningen av Norge på slutten av vikingtiden. Voldelige korstog i middelalderen mot ikke-kristne land og landområder er det liten grunn til å være stolt av sett med dagens briller. Personer som ble lyst i bann i kirka i tidligere tider. Enkelte personer har i tidligere tider blittnektet konfirmasjon og nattverd. Diverse former forovergrep og maktmisbruk på misjonsmarka. Dagens maktmisbruk, sosial kontroll og hersketeknikker i enkelte menigheter.

Bekymringsfulle “tegn” i tiden:

Det er en generell åndelig taushet blant folk flest. Lite snakk om tro i det offentlige rom. Samtidig er det en liten gruppe med høyrøstede kristne som forfekter sitt syn i offentligheten. De framstår som om de har monopol på sannheten, selv om det de presenterer ofte er en usunn/uønsket teologi. Eksempel: TV Visjon Norge. Den marginale gruppa medhøyrøstede kristne representerer ikke oss kristne flest. Mange sliter med å kalle seg kristne da de ikke lever opp til idealene til de “superkristne”. Populisme, nasjonalisme og polarisering får fotfeste blant kristne. Kunnskapsløsheten blant folk flest rundt tro og religion kan se ut for å være sterkt voksende.

Inspirasjonskilde til lista ovenfor: Bergens Tidende debatt: Skaper større avstand mellom folk og kirke (Helge Simonnes)

Alle menigheter og kirkesamfunn / trossamfunn har sine feil og mangler. Dette med feil og systemsvikt/svakheter bør det være rom for å ha søkelys på, i stedet for å drive med fortielse, fornektelse og sanksjoner mot eventuelle varslere. Medmenneskelighet og kjærlighet i praksis – med stor takhøyde og vide rammer – bør være malen, hvor det også er villighet til å lære av feil og innrømme tidligere feilvurderinger.

Andre artikler i samme sjanger som denne artikkelen er tilgjengelig i kategori protest kristendom her i bloggen. Se artikkelen “Min tro” for å finne litt tanker rundt hva jeg oppfatter som den rette tro og trosutøvelse.

Tilbake til toppen.

Lenker

Lenker til noen utvalgte artikler fra kategoriarkivet protest kristendom her i min blogg, blogg.brr.no:

Protest mot enkelte former for kristendom (Konservativ kristendom? NEI takk!) Sekt og sekterisme Tar sterkt avstand fra MorFarBarn.no! Ja til liberalisering av bioteknologiloven! Åndelig Vær Varsom-plakat for Kristen-Norge (om boka “En Gud for de mange”, Helge Simonnes) Kirkemusikk og kirkeorgel Lovsang-skeptiker Ting jeg IKKE tror på De “frafalne” og “brente” kristne Kristenkritikk Nei til TV Visjon Norge Kritisk kristen Konservativ kristendom, nei takk! Ekstrem karismatikk, skeptisk Fortsatt skeptisk til KrF og Kristne politiske partier, nei takk! Bibeltro En kritisk kristen Kristendom: Lei av menneskelagde regler Fra gamlebloggen: Ja, jeg er en kritisk kristen! Djevelen bor ikke i musikken Kristen begrepsbruk

“Protest mot enkelte former for kristendom”. Enda flere artikler er tilgjengelig i kategoriarkivet protest kristendom.

Noen nye artikler våren 2017-juni 2020 innenfor protest kristendom:

(Jeg) Vil neppe noensinne passe inn i en menighet igjen Blandingen religion og politikk – farlig samrøre (basert på bok og foredrag av Helge Simonnes) Paulus er en problematisk Bibelforfatter Nei til TV Visjon Norge – Mine sitater Penge- og mirakelpredikanter: Kampen er ikke over! Og det mener jeg! (St. David Åleskjær) Veivalget til KrF – politisk valg av side Boka “Tier der andre taler” (Sigmund Voll Ådnøy) Kristenhatet – hatet blant kristne Ingen introverte i himmelen Kristne må stå sammen uansett – eller? Kristentroen blir ødelagt av uheldig trosutøvelse Megakirker – hvorfor velger mange disse? Kirkelige helligdager som fridager, ja takk! Uklar og tåpelig kristen begrepsbruk Trenger man menigheten? Vekkelse Israel og jødene Skammer vi oss over evangeliet? Guds straffedom, dommedag og endetid Bruken av hersketeknikker i kristne sammenhenger Hvordan kan kristne stemme FrP? Småskeptisk til Hillsong Norway Konspirasjonsteorier i kristen regi Forsvarstale for barnevernet Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne Kristne stjeler som ravner! Troende er dumme Sekt og sekterisme Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep Avkristning av Norge

Tilbake til toppen.

Kritisk kristen (fortsatt!)

Kors og Bibel

Hvis noen skulle lure: Ja, jeg er fortsatt en kritisk kristen. En av mine “kjepphester” her i bloggen har vært å skrive artikler innenfor kategorien “protest kristendom”. Som forklarende tekst til kategorien står det å lese:

“Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.”

Fra et annet innlegg vil jeg føye til: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!”

Det varierer litt hvor stort tilsiget er av nye artikler innenfor denne kategorien eller teamet. Imidlertid er dette fortsatt et av mine hovedtema, hovedfokusområde eller interessefelt. Støtt og stadig blir jeg påminnet om all galskapen som skjer i Guds navn ved å titte innom / lese avisen og nettsiden til Vårt Land, nettsiden til Dagen, Norge IDAG og ikke minst ved å sveipe innom TV Visjon Norge. I tillegg til nye artikler blir det stadig gjort “flikkinger” og forbedringer i tidligere skrevne innlegg.

Jeg har “gjenoppdaget” en gammel nettside som jeg har hatt liggende på nettet i mange år (tror den opprinnelig ble utarbeidet i 1998):

https://protest.brr.no/

Nettsiden har tittelen “Konservativ kristendom? NEI takk!”. Selv om hoveddelen av nettsiden ble utarbeidet for lenge siden og kun mindre tilføyinger og korrigeringer har blitt gjort etter den tid står jeg fortsatt inne for hovedbudskapet. Jeg har fortsatt mine kritiske ankepunkter mot kirka, konservative bedehusmiljøer, karismatiske frimenigheter og KrF. Oppdatert og utvidet versjon av denne protestsida er også tilgjengelig som artikkel her i bloggen:

blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom Kirkeillustrasjon

Å være en kritisk kristen er lite populært. Brødre og søstre i troen skal visstnok ikke kritiseres. Enkelte “slenger fort i bordet” følgende vers fra Bibelen:

Salmene 105, 15: “Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!”

Til mitt forsvar vil jeg hevde at følgende vers er like viktig:

1. Johannes 4, 1: “Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.”

Jeg er redd for at en del ting som skjer i Guds navn bidrar mer til å føre vill enn til å frelse og å bevare troen. I den forbindelse er det noen passende sitater fra Matteus som kan nevnes:

Matteus 24, 4: Jesus tok til orde og sa: “Pass på at ikke noen fører dere vill!” Matteus 24, 11: Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matteus 24, 24: For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill.

Jeg mener at det må være fullt lovlig å stille litt krav til kristen virksomhet og ikke minst å komme med konstruktiv kritikk. Ikke alt som tilsynelatende er gjort til Guds ære er så fint og flott når alt kommer til et stykke.

Jeg ønsker også å trekke fram fra glemselens hav følgende tidligere bloggede artikler innenfor temaet protest kristendom:

blogg.brr.no: Nei til Visjon Norge! blogg.brr.no: Ekstrem karismatikk, skeptisk blogg.brr.no: Klikk blogg.brr.no: Sekt og sekterisme blogg.brr.no: Bibeltro blogg.brr.no: Ja, jeg er en kritisk kristen! blogg.brr.no: Kristendom: Lei av menneskelagde regler blogg.brr.no: Kristenkritikk blogg.brr.no: Ting jeg IKKE tror på blogg.brr.no: Komplett kategoriarkiv, protest kristendom blogg.brr.no: De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne blogg.brr.no: Konservativ kristendom, nei takk! blogg.brr.no: Fortsatt skeptisk til KrF blogg.brr.no: Skapelsen og evolusjonsteorien blogg.brr.no: Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep blogg.brr.no: Kirkemusikk og kirkeorgel blogg.brr.no: Tar sterk avstand fra MorFarBarn.no! blogg.brr.no: Lovsang-skeptiker

Andre lenker:

Min tro bloggartikkel eller opprinnelig min tro nettside Min protestartikkel mot enkelte former for kristendom eller opprinnelig protestside mot konservativ kristendom

Tilføying: En sak jeg godt kunne ha skrevet noen ord om er det kristne ungdomsnettstedet guttogjente.no som framsetter en del feilaktige påstander, f. eks. sex før ekteskap kan være skadelig, homofile forhold må unngås og at onani kan fungere som et rusmiddel. I stedet for å skrive noe om dette henviser jeg til et glimrende innlegg skrevet av Anders Sundnes Løvlie på Verdidebatt.no.

Noen tanker etter å ha sett Amish på TV

Amish

På TV har jeg innimellom sett diverse “dokumentarer” om trosretningen Amish og det amiske levesettet borte i USA. Amish er en sektliknende bevegelse i USA bestående av en gruppe mennesker på ca. 300.000 medlemmer som er veldig tradisjonstro kristne. Det som blant annet kjennetegner deres måte å leve på er:

1) Enkelt og gammeldags levesett: Gammeldags bondesamfunnsliv med liten bruk av moderne hjelpemidler og teknlogi. Hest og kjerre er framkomstmiddelet, mens dette å eie bil er forbudt. Innlagt strøm, telefon og bruk av datateknologi er heller ikke vanlig eller tillatt.

2) De må følge mange menneskeskapte regler, bud og lover. Brudd på reglene kan få alvorlige konsekvenser, f. eks. utestenging.

3) Karakteristisk gammeldags bekledning med tydelige kjønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn.

4) Medlemmene har som oftest lite med formell utdannelse. Etter åtte års skolegang (13-14 år gamle) på deres egne skoler er det bondelivet med hard jobbing som venter de fleste. Damene blir ofte underkuede bondekoner med store barneflokker.

Spesielt punkt 2 har jeg hengt meg litt opp i. Hvordan kan folk være så “dumme” at de lar andre styre deres liv på den måten som er tilfelle i denne sekta? Hvordan kan en lederelite eller myndighetspersoner (les: biskop, pastor, eldsteråd eller hva det nå måtte hete) få så mye makt over store grupper med tenkende mennesker? Hvorfor vil vanlige mennesker la seg innordne i et slikt rigid og meningsløst system?

Slik jeg ser det har mange av Amish sine leveregler tynn eller totalt manglende begrunnelse i forhold til Bibelens lære. Dette å ekskludere mennesker som ikke følger reglene står også i grell kontrast til Bibelens kjærlighetsbudskap.

Himmel, fjell og kors

Folk på utsiden (de vantro) kalles for “English” (engelsk) eller engelskmenn. Noen nevneverdig omgang med disse er ikke- ønskelig sett fra amisk ståsted. Det amiske samfunnet er ganske lukket og spesielt avvisende og ekskluderende mot de som har blitt utstøtt.

I tillegg til ulike retninger og oppdelinger innenfor Amish finner man både Mennonittene og Hutterittene. I hvert fall førstnevnte lever et noe mer moderne liv enn Amish.

USA er religiøst sett rart land. I det offentlige rom framstår samfunnet som svært sekulært. Likevel er det en god del rare og til dels ekstreme trossamfunn, sekter og kirker. Blant annet finnes det en del kristne som går gode for Ku Klux Klan (KKK) eller støtter Tea Party-bevegelsen.

Tilbake til norske forhold. Er egentlig Amish så veldig annerledes enn en gjennomsnittlig norsk menighet når det kommer til punkt 2 ovenfor? Selv har jeg i hvert fall fått det inntrykk at mange norske menigheter og forsamlinger har en del både skrevne og ikke minst uskrevne regler for “slik gjør vi det her”. Om man ikke direkte blir kastet ut hvis reglene brytes blir man alt annet enn populær hvis grensene tøyes for langt. Utkasting er gjerne erstattet med uformelle prosesser for utfrysning eller tap av status i forsamlingen.

Ofte har menigheter et styre, eldsteråd, pastorer, biskoper, prester eller andre myndighetspersoner som er satt der for å styre, eventuelt selvutnevnte sterke personligheter eller grupper som tar styringen. Mye makt gis til slike instanser mens de på “grasroten” må innordne seg de innfall som måtte komme fra ledelsen. Å ha meninger som går på tvers eller kolliderer med det allment aksepterte (det politisk korrekte) blir ofte veldig dårlig mottatt.

For å rettferdiggjøre tvilsomme beslutninger og maktmisbruk kan det åndelige blandes inn. Hvis noen sier at Gud har talt til dem om at i denne saken må vi gjøre det slik og slik er det vanskelig å gå imot beslutningen. Jo da, Gud kan tale direkte til personer, men i enkelte tilfeller kan det virke som om det blir en ”herlig blanding” av Guds tanker og egne personlige og egoistiske tanker.

Normalt sett pleier jeg ikke å se på meg som en anarkist som vil bygge ned alle former for maktstrukturer. Imidlertid er jeg muligens litt preget av anarkisme innenfor menighetsliv? Jeg synes i hvert fall at den “religiøse makteliten” har fått alt for stor makt i forhold til vanlige medlemmer. Det må være mulig for “vanlige folk” å både stille spørsmålstegn med beslutninger og regler som vedtas og ikke minst ha lov til å være seg selv. Å klistre på seg en væremåte eller maske for å passe inn i en menighet er ikke bra.

Det er tid for en liten “avsporing” over til scientologi:

Jeg har også sett en dokumentar om scientologitroa. Det kan virke som om scientologien eller Scientologikirken er enda særere enn f. eks. Amish. Tvilsom, tynn og sprø tro som bygger på noen science fiction “åpenbaringer” som grunnleggeren L. Ron Hubbard fikk. Troen består blant annet av fantasifulle historier om romvesener og Xenu. Det finnes ulike nivåer i troen som kan oppnås ved å klatre oppover “broa”. Muligens var Hubbard i psykisk ubalanse da han “utarbeidet” trosgrunnlaget (Hubbards lære) til sekta?

Sekta kan se ut til å være preget av uheldige verdier slik som personlighetstester (auditering og e-meter), personlighetsutviklingsprogrammer, løgn, trakassering, undertrykkelse, autoritært, antidemokratisk, kommersielt med pengeutpressing (“obligatoriske donasjoner”) og maktmisbruk. Dagens leder David Miscavige virker til å være en autoritær, maktsyk, karismatiske og farlige person. Nå er ikke scientologene i den kristne leiren, så muligens blir det feil å dra dem inn her i denne artikkelen som hovedsaklig havner om kristne sekter.

(Muligens min indre pasifist ispedd litt anarkisme som ikke vil la seg innordne under noen “jyplinger” som har noen vinkler eller stjerner? I kristne sammenhenger er det ikke snakk om reelle vinkler og stjerner, men enkelte i den religiøse maktelite har av ukjente årsaker blitt gitt mer makt, troverdighet og påvirkningskraft enn det som sunt er. Og mange mener jo at dette å være kristen innebærer at man er deltaker i en åndelig krig.)

Jeg synes Bjørn Eidsvåg hadde noen uttalelser til VG Nett som jeg er veldig enige i. Gjengir noen små utdrag nedenfor:

“Det er en alarm som går når folk sier de er hellig overbevist om noe” og “De som ikke deler den samme overbevisningen ser man automatisk ned på og tenker at de må omvendes og overbevises, sier Eidsvåg.”

Det er mye sant i det han uttaler. I kristne sammenhenger finnes det ofte personligheter som på død og liv skal tvinge sine meninger nedover hodet på andre og som selv mener at de har funnet den eneste riktige sannhet. Og hvis man ikke aksepterer dette blir man ofte stemplet som ikke rettroende eller Bibeltro nok. Dobbeltmoral fra de sterke personlighetene derimot er akseptert og likeså at de kan overse sentrale deler av Bibelen når dette passer seg.

Menigheten og meg

Låner et sitat fra et tidligere innlegg i min blogg: “Jeg anser meg som et intelligent menneske som kan tenke selv. Jeg har ikke behov for at andre (les: f. eks. pastor, forstander, eldsteråd etc.) til enhver tid skal gi meg detaljerte regler for hvordan jeg skal leve som kristen. Jeg er i stand til å lese og tolke Bibelen selv.” Vennskapelig rettledning og konstruktive diskusjoner sier jeg ja takk til, men det er ikke greit sett fra mitt ståsted at andre personer ukritisk skal tre sine regler, tolkninger og levesett nedover hodet på meg. Jeg kan ikke uten videre godta “kom som du er, men bli som oss”. Jeg har også tidligere hevdet at jeg ikke er noen dum sau som må innordne meg under tvilsomme hyrdepersoner.

Jeg bruker på nytt en figur (se til venstre / ovenfor) jeg har brukt noen ganger tidligere her i bloggen som viser meg kontra menigheten. Føler meg ofte som en mangekantet figur som ikke passer inn i menighetens trange firkant med sine menneskebud og regler og klare svar på rett/galt og ja/nei som gjelder for menighetslivet.

Les også: Sekt og sekterisme som omtaler norske forhold rundt temaet.

Jeg avslutter der jeg startet: Jeg vil påstå at mange norske menigheter og forsamlinger i større eller mindre grad har snev av Amisk tankegang (sekteriske trekk) med seg i sin menighetsdrift. Mye styres av menneskelagde regler, bud og lover. Arbeidet i menigheten og den videre menighetsutviklingen styres gjerne av en utvalgt maktelite. Det er lite muligheter som enkeltperson å stille kritiske og konstruktive spørsmål uten at dette får negative konsekvenser for spørsmålsstilleren.

Noen lenker:

VG Nett: Bjørn Eidsvåg: Jeg har aldri følt meg så ensom som nå blogg.brr.no: Jeg er ingen sau! blogg.brr.no: Sekt og sekterisme blogg.brr.no: Sekterisme blogg.brr.no: Klikk blogg.brr.no: Kristendom: Lei av menneskelagde regler blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom blogg.brr.no: Ja, jeg er en kritisk kristen! blogg.brr.no: Bibeltro blogg.brr.no: Alle innlegg i kategori protest kristendom Wikipedia: Amish Wikipedia: Anarkisme Wikipedia: Pasifisme Store norske leksikon: Amish Church Davids liv: David Åleskjær sin blogg Eivind Andreas Endresen blogg: Forskjell amish og sektene Kristiansand-Egersund

De kristnes utfordring

Himmel, fjell og kors

Av og til trenger man ikke å skrive så mange ord selv. Det finnes mange andre personer der ute som er mye bedre enn meg til å formulere artikler og treffe spikeren på hodet. Et innlegg jeg nylig leste som jeg gjerne skriver under på og som nesten får en rolige lutheraner som meg til å rope ut “amen” og “halleluja” er skrevet av Hanne Nabintu Herland. I Aftenposten Meninger har hun hatt ”på trykk” et innlegg med tittelen “De kristnes utfordring” (lenke “død” pr. 01.11.2020).

Stikkordsmessig oppsummering av noen av de temaene hun er inni i sin artikkel:

Representerer dagens “kristne miljøer” de genuint kristne verdiene? Svaret er nok nei. Jakten på lykke, seg selv nok, egosentriske utvikling og individuell frihet har stor fokus i mange kristne miljøer. Det eksisterer enkelte plasser kritikkverdige sekteriske utstøtelsesmekanismer. Mangel på empati overfor samfunnet, isolasjonistisk vranglære. Det snakkes om “De kristne verdiene”. I praksis: Summen av de praktiserte verdier blant altfor mange er sladder, ondsinnet snakk om andre, utstengsel av fremmede, feighet, falskhet, dobbeltmoral og “snakkesalighet”. Altså stikk motsatte verdier av dem som Jesus selv anbefalte. Det er ofte store sprik mellom ideal og praksis. Mangel på solidarisk samfunnsengasjement

Hun avslutter med å skrive: “I dag er det kanskje slik at den argentinske paven, Frans I, formidler essensen i hva som er det genuint kristne: Det handler om menneskeverd, respekt for forskjellighet, å gi noe til andre og å være ærlig.”

Oppdatering 14.06.2013: Hanne Nabintu Herland har også skrevet en interessant kronikk i Dagen.no (lenke “død” pr. 01.11.2020). Der skriver hun blant annet:

“Kristne ledere som så gjerne sitter på første benk i lokalene og smykker seg med all slags selvutnevnte religiøse titler, bærer hovedansvaret for avkristningen. En rekke tradisjonelt religiøse miljøer har således blitt bærere av en aktiv anti-kristen holdning og representerer på mange måter stikk motsatte holdninger av hva Jesus selv anbefalte. Men det finnes heldigvis unntak til de selvdestruktive tendensene blant enkelte kristne. Det bør komme et alvorlig selvransakende oppgjør med de kjetterske læresetningene som legitimerer kristnes rett til å forbli egoistisk isolert og kalde i møtet med samfunnsutviklingen.”

Har også notert meg at Hanne Nabintu Herland har skrevet sammen med diverse bidragsytere en ny bok med tittelen “Ny vind over Norge”. Det er ikke sikkert jeg kommer til å lese denne, da den ser ut til å ha en politisk vinkling der konservativ politikk (blå politikk) er løsningen på alt. Selv er jeg ikke så sikker på at den egoistiske politikken som blå side representerer løser alle “verdensproblemer” vi har i Norge.

Føyer til for egen del at det blir litt for enkelt å skylde på politikere og styresmakter når det gjelder avkristning av Norge. Det er den enkelte kristne som skal vinne folk for Bibelens Gud. Når mange kristne isolerer seg på sine bedehus og ikke lengre er interesserte i verden utenfor blir det avkristning. Det er kristne som har oppdraget med å aktualisere Bibelens budskap og ta det med seg ut til folket! Ekte tro, nåde og kjærlighet kan fungere den dag i dag, mens fullt av menneskelagde regler og bud neppe vil frelse noen.

Lenke:

blogg.brr.no: Hanne Nabintu Herland: Alarm! Tanker om en kultur i krise blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom – Hanne Nabintu Herland og kirken Se også tidligere innlegg her i bloggen i kategori protest kristendom. Hanne Nabintu Herland, offisiell hjemmeside Verdidebatt.no: Hanne Nabintu Herland

En liten notis til slutt: En av mine “kjepphester” er protest kristendom. Som jeg har skrevet annet sted i denne bloggen: “Anser meg selv som kristen, men synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot saker jeg reagerer på.” Ja til Bibelen og den treenige Gud, nei til enkelte kristnes fortolkning og praktisering av budskapet.

Forkvaklet åndelighet

Menighet

I det siste (tilbake i år 2006 og de etterfølgende årene) har det i kristne kretser vært noe fokus på hva som har skjedd i kjølvannet av at menigheten Levende Ord i Bergen raknet helt. Godt over 1000 medlemmer forsvant ut av organisert menighetsliv etter at menigheten begynte å vakle.

David Åleskjær hadde i sin blogg en interessant artikkel om denne saken med tittelen “Forkvaklet åndelighet”. Han tok i sitt innlegg et oppgjør mot menneskelige hersketeknikker, usunn kristenkultur, kulturfiendtlighet (alt er synd), falsk gladkristendom, overdreven fokus på åndsmakter (demoner og åndskrefter) og diverse andre usunne elementer som har preget Levende Ord og andre tilsvarende karismatiske menigheter. Beklageligvis har han tatt bort innlegget nå.

Nå her David som plan å skrive en halvdokumentarisk bok “om folk som har forsvunnet fra ulike menigheter gjennom årene fordi de har brent seg på en skakkjørt form for radikalisme og ‘hellighet'”. Bokprosjektet hans var omtalti denne oppstillingen (Works in progress) i Davids blogg (lenke), men er nå borte vekk.

Slike menigheter har etterlatt seg mange“brente barn”. Menighetene har vært som sekter der menneskebud har fått styre. Galskap og sprøyt har blitt satt i system. De som har prøvd å forlate forsamlingene og fellesskapene har ofte opplevd å bli kalt svikere og blitt truet med at de vil bli straffet av Gud eller ramler utenfor Guds nåde.

Pastorer og andre sterke personer i menighetenes ledelse har prøvd å detaljstyre medlemmene. Det har vært mer fokus på menneskeskapte bud og regler enn på hva Bibelen sier. Bibelens nådebudskap har også hatt liten plass.

Heldigvis har mange menigheter og sentrale lederpersoner i disse karismatiske miljøene i stor grad allerede tatt et grundig oppgjør med den usunne forkynnelsen. Beklageligvis er det ennå noen gufs av denne forkynnelsen å spore i kristen- Norge, og personlig er jeg mest skremt over at slike usunne elementer i en viss grad nå har funnet innpass i enkelte lutherske forsamlinger. Enkelte ekstrem-karismatiske miljøer lever i beste velgående, også her i Norge. Mon tro om vi noen gang i kristne miljøer blir i stand til å lære av tidligere feil? Uansett: Dette med usunn forkynnelse og forkvaklet åndelig er etter mitt syn et interessant tema og problemstilling!

Hva er målet til menigheten?

Kirkeillustrasjon

I organisasjon og ledelse samt i andre økonomisk- administrative fag var det i min studietid en del fokus på dette å utarbeide visjoner, strategier og mål, samt å velge riktige virkemidler for å nå de oppsatte målene. Å skape eierforhold, involvering, velge passende kommunikasjonsstrategier, markedsføring og informasjon er også viktige beslutninger innenfor dette fagfeltet. I tillegg til verdslig vitenskap må selvsagt noenteologiske valg og vurderinger også foreligge.

En del av denne tenkningen med bruk av kunnskaper fra verdslige fagdisipliner har selvsagt funnet veien over til menighetslivet. Å bruke slik verdslig kunnskap i kristent arbeid kan selvsagt fungere bra forutsatt profesjonell gjennomføring. Mange menigheter klarer å sette seg noen visjoner og mål, men er de konkrete nok og blir de bra nok kommunisert ut til at alle vet hvilken retning man skal gå i? Og kan alle enes om retningen?

Selv vil jeg nok si at jeg tviler på at dette fungerer helt bra i praksis i alle landets menigheter. Det er nok grunn til å tro at i enkelte menigheter benyttes det masse tid på hårete visjoner og strategier som kun havner i en skuffe etter utarbeidelsen og ikke får nevneverdig praktisk betydning for den daglige driften.

Hovedfokus til alle kristne menigheter og forsamlingshus bør være å få formidlet Guds og Bibelens ord til flest mulig samt legge til rette for at folk blir “frelst” (komme til tro på den treenige Gud og Bibelens ord) og får del i det evige liv sammen med Gud. Evangelisering og misjonering bør ha stort fokus.

Skammer vi oss over evangeliet? Enkelte menigheter ser ut for å være redde for å forkynne det klare kristne budskapet da noen kan bli støtt. I stedet rettes all fokus mot aktiviteter eller å drive fritidsklubb. Budskapet blir ikke lengre i fokus. Aktiviteter og underholdning blir det viktigste, gjerne med begrunnelse av at det skal være et lavterskeltilbud. De besøkende får liten eller ingen forkynnelse og kan bli forledet til å tro at de er i et aktivitets- eller kulturhus og ikke en kirke.

Andre forsamlinger er opptatt av at alt skal være så proft. Topp lyd, scene, sceneshow, sang, musikk og underholdning. Det er lite rom for selvlærte amatører.Scenekirken er en realitet. En slik tilnærming er underholdende, men den skaper mye enveiskommunikasjon fra scene til sal som igjen kan gi passive møtedeltakere som kun kommer på møte for å bli underholdt.

Fagfeltet pedagogikk kan også bringes inn. Predikanter som traver rundt på scenen som en gamp samtidig som de roper og skriker med “utestemme” for å påkalle forsamlingen og Gud har jeg liten sans for. Gud er neppe tunghørt, og slik massesuggesjon og oppisking av stemningen passer ikke for meg. De nærmest skriker fra scene, lydnivået er overdøvende høyt, de går ofte mye fram og tilbake oppe på scenen, endrer stemmeleie opp og ned, bruker “predikantstemme”, blåkopi framferd “stjålet” fra andre forkynnere, fektende/urolig kroppsspråk osv. osv. De bryter stort sett med alle grunnleggende pedagogiske prinsipper jeg har lært og hørt om for god undervisning.

Fra min artikkel “Ingen introverte i himmelen” gjengir jeg følgende:

Med ekstroverte i møteledelsen kan samlingene bli preget av mye “hopp og sprett”, høyt tempo, kjappe overganger fra det ene til det andre, overfladisk og på sparket forkynnelse og underholdning. I en slik setting er det lite plass til ettertenksomhet, det dype og det rolige.

Å bli mer opptatt av å etterleve menneskeskapte bud og regler + væremåter enn å ha en levende tro kan også bli en avsporing. Loviskhet og sterk fokus på å følge organisasjonens, forkynnerens, pastorens eller styrets / eldsterådets påbud og regler hvor Bibelen kommer i andre rekke kan finne sted. Man blir en passiv robot – eller dum sau som lar seg blindt lede – som ikke selv tenker over og leser det som står i Bibelen, og man ender opp med en ikke-levende tro (jf. fariseere og skriftlærde i Bibelen). Loviskhet ogBibeltroskap / bokstavtroskap kan komme i veien for det levende evangeliet og troen bestående av Jesus, frelse, nåde, kjærlighet m. m. En annen fallgrube kan være å havne i leiren innenfor det litt for ekstreme.

Rom for ekte evaluering og tilbakemeldinger (varsling) uten at dette får negative konsekvenser for den som eventuelt stiller konstruktiv kritikk må man vel ofte se langt etter. I en del tilfeller benyttes ganske så simple og primitive hersketeknikker (og maktmisbruk) for å få alle til å gå den vei ledelsen ønsker. Ledelsen er ikke direkte innsatt av Gud, og noen ganger kan de ta feil i sine valg eller ha annen agenda enn menighetens beste.

En menighet eller bevegelse kan ofte vurderes ut fra hvordan den styres – demokratisk eller autoritært, med eller uten muligheter for innspill og involvering – og ikke minst ut fra hvordan kritikk mot foretatte valg og ledelse blir behandlet. F. eks. Fretex (og Frelsesarmeen) kan se ut for å stå for en elendig behandling av slike ting. Det kan virke som om det som får råde hos Fretex er forhold slik som: Ekstremt fokus på inntjening, økonomi, maktmisbruk, ukultur, inkompetent ledelse og lite fokus på et godt arbeidsmiljø.

Leder og ledelse er sentralt, hvor det ikke alltid er Guds rikes sak som kommer mest i høysetet. Bibelens ideal om å ikle seg en tjenerskikkelse og fungere som tjenende ledelse blir ikke alltid etterlevd. Predikanter og ledelse kan drives av lysten på penger. Noen andre faktorer som kan drive dem: Ønsker om makt, ha sin “glede” i å drive med trakassering og mobbing av andre for egen personlig vinning og jakten på det det sensasjonelle.

Det finnes ledere som i stor grad lar seg drive av egoisme eller opportunisme, og det kan også finnes dem med psykopatiske trekk og/eller narsissisme. Det kan også forekomme misbruk av åndelige åpenbaringer, hvor det personlige blandes inn og hvor man skylder på Gud for å rettferdiggjøre de valg som tas.

En utfordring med ledelse i kristne sammenhenger er misforstått kristen snillisme og saueflokkmentalitet. Ledere blir dyrket som helter og avguder, ingen sier imot dem, man adlyder dem blindt, autoritær ledelse er tilnærmet et ideal og man tror alltid det beste om andre mennesker inkludert om ledelsen. Man har alt for stor respekt for det lederne og lar seg lede av dem uten protester.

Noen menigheter ser ut til å fungere mer somsekt enn menighet. Menigheten har blitt fine sosiale koseklubber for utvalgte likesinnede personer “på innsiden” som ikke lengre brenner for å få med seg flere på veien av “dem på utsiden”. Det er ikke lett (eller mulig) å komme fra utsiden og bli akseptert av menigheten da man har andre måter å tenke eller være på enn dem på innsiden. Enkelte kan også underveis oppleve å gå på en smell og bli et brent barn eller frafallen kristen pga. det usunne miljøet og fokuset. Kristentroen og menighetene blir til tider tilnærmetødelagt av uheldig trosutøvelse hvor det sentrale ikke er i sentrum.

Også innenfor menigheter kan “blårussen” (les: økonomene) få litt for stor makt. Det blir et alt for stort fokus på økonomi, penger og inntjening. Alt skal være så effektivt og rasjonelt, noe som kan gå utover ikke-målbare verdier (kvalitative). Et godt og inkluderende miljø og/eller trosutvikling kan f. eks. ofte ikke måles i kroner og øre på noen god måte.

For noen menigheter ser det ut for at det viktigste er et fysisk stort og fint menighetsbygg, forsamlingshus eller kirke. Mye av menighetens innsats går med til å få ting til å gå rundt økonomisk. Mye dugnadsinnsats fra medlemmene “utmatter” dem slik at det ikke blir mye tid til å fokusere på misjon eller evangelisering i lokalsamfunnet.

Selv forventer jeg å få et klart og Jesus-sentrert budskap som utfordrer meg hvis (når) jeg oppsøker en menighet. Beklageligvis kan det virke som om dette har gått ut på dato i enkelte menigheter pga. diverse avsporinger underveis. En del menigheter bør nok ta en diskusjon rundt hva som er hovedvisjonen og målet for menigheten samt tenke nøye gjennom hvordan man når disse i det praktiske arbeidet. Å pakke inn budskapet i bomull med begrunnelse lavterskeltilbud med fokus kun på aktiviteter, underholdning, sosial koseklubb og/eller loviskhet/etablerte regler fører neppe til mange frelste! Menighetens oppgave er tross alt å bidra til klar forkynnelse og budskap om frelse!

Lenker:

Andre artikler i denne blogg innenfor kategori protest kristendom. blogg.brr.no: Skammer vi oss over evangeliet? blogg.brr.no (PDF-fil): Hvordan overleve som kristen i usunne menigheter? Monsens revelje (innlegg skrevet av anonym ansatt i Fretex): Glorie vs neonlys