Naturvernforbundet møte 10/10 -17 : Arealplanlegging i Bærum – vinner eller taper natur og kulturlandskap?
Arthur Wøhni – kommunaldirektør Samfunn
1872 – 1. verdenskrig fra 6-14.000
Fossum
Lommedalen
Eiksmarka Østerås Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Skui Kolsås Haslum Bekkestua Lysaker Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Rud Løkeberg Blommenholm Fornebo ‘Evje Høvik Snarøya Jong Sandvika
Slependen iiii iiiiii iiii i = 1000 innbyggere Mellomkrigstiden fra 14 - 30.000
Fossum
Lommedalen
Eiksmarka Østerås Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Skui Kolsås Haslum Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Lysaker Rud Løkeberg Blommenholm Fornebo ‘Evje Høvik Sandvika Snarøya Jong
iiiiiiiiii Slependen iiiiii iiii iiiiii iiii i = 1000 innbyggere Etterkrigstiden 1945 – 1965 fra 30 – 60.000
Fossum
Lommedalen
Eiksmarka Østerås Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Skui Kolsås Haslum Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Lysaker Rud iiiiiiiiii Løkeberg Blommenholm Fornebo iiiiiiiiii ‘Evje Høvik iiiiiiiiii Sandvika iiiiiiiiii Jong iiiiiiiiii Slependen iiiiiiiiii iiiiiiiiii
i = 1000 innbyggere Planlegging i bilens tidsalder 1965 – 1985 fra 60 – 85.000 Fossum
Lommedalen
Eiksmarka Østerås Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Skui Kolsås Haslum Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk iiiii Lysaker Rud iiiiiiiiii Løkeberg Blommenholm iiiiiiiiii Fornebo ‘Evje Høvik iiiiiiiiii Sandvika iiiiiiiiii Jong
iiiiiiiiii Slependen iiiiiiiiii iiiiiiiiii iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere
Etter 1985: Private initiativ fra 85 – 123.000
Fossum
Lommedalen
Eiksmarka Østerås Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn iiiiiiiiii Nadderud Jar Skui Kolsås Haslum iiiiiiiiii Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk iiiiiiiiii Lysaker iiiii Rud iiiii iiiiiiiiii Løkeberg Blommenholm Fornebo iiiiiiiiii ‘Evje Høvik iiiiiiiiii Sandvika iiiiiiiiii Jong iiiiiiiiii Slependen iiiiiiiiii iiiiiiiiii iiiiiiiiii i = 1000 innbyggere
Status 2017 : Spørsmål: Arealplanlegging i Bærum – vinner eller taper natur og kulturlandskap?
Svar: Natur og kulturlandskapet vinner mye , men taper også litt
Viktig premiss arealplanlegging: Kommuneplanens arealdel er styrende for utviklingen i Bærum Hva er en kommuneplan?
Et krav i Plan- og bygningsloven (§ 11-1)
Samfunnsdel med handlingsdel Arealdel Planen bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen
Samfunnsdel og arealdel skal vurderes revidert hvert 4. år (planstrategi) Handlingsdel rulleres årlig
Planstrategi for Bærum vedtatt i juni 2016 Plansystemet (forenklet)
Kommuneplanens arealdel Områderegulering
Detaljregulering
Gjennomføring av tiltak Kommuneplanens arealdel
Viser sammenheng mellom samfunnsutvikling og arealbruk Angir hovedtrekkene i arealdisponeringen Gi rammer og betingelser for nye tiltak
Viktigste dokumenter: • Plankart • Bestemmelser og retningslinjer
Hvorfor er kommuneplanens arealdel viktig?
Med unntak av Fornebu kommer all ny utbygging i Bærum i allerede bebygde områder
Ny utbygging starter som oftest med arealdelen
Når et område er godkjent i arealdelen, må det lages reguleringsplan. Spørsmålet om utbygging eller ikke er avgjort. Reguleringsplanen bestemmer detaljene.
Bærum i verden - utfordringsbildet
Regionen vokser – 300 000 nye innbyggere i Oslo og Akershus innen 2030 Bærum vokser – 40 000 nye innbyggere i 2040
Klimautfordringen – 40% kutt i CO2 innen 2030 Klimatilpassing
Økt transportbehov – veksten skal tas ved hjelp av «grønn mobilitet» - kollektiv, sykkel og gange Trengsel på transportnettet Arealknapphet – behov for nye (bymessige) løsninger
Demografiske endringer Folkehelse – muligheter for fysisk aktivitet
Veksten utfordrer vern – kulturvern, jordvern, vern av grønnstruktur
Regional plan for areal og transport
Prioriterte vekstområder i Bærum - Regional by (Sandvika) - Prioritert lokal by (Fornebu) - Regionalt område for arbeidsplasskrevende virksomheter (Sandvika, Fornebu, Lysaker) - Bybåndet (del av byggesonen med god kollektivdekning)
- Mål: 90% av veksten skal til prioriterte vekstområder
Fordeling av veksten
• Fornebu + Lysaker 40% • Sandvika 30% • Bekkestua + Høvik 10% • Fossum 5% • Sentre og knutepunkter i bybåndet 10%
Hvordan styres arealutviklingen 1. målrette ny utbygging i - og nær sentrumsområdene, 2. krav til minimum tomtestørrelse for ene- og tomannsboliger, 3. en svært streng praksis med hensyn til videre fortetting i allerede utbygde områder med konsentrert småhus- og blokkbebyggelse 4. klare grenser mellom sammenhengende landbruks- og naturområder og byggesonen og de nye vekstgrensene Dette er de 4 viktigste grepene, - som alle er nedfelt i kommuneplanen og som blir strengt praktisert i enkeltsaksbehandling.
Boligbygging perioden 2000-2011
• Kun ca 30% av boligbyggingen innenfor hovedutbyggingsretningene • Kun 23% av boligbyggingen innenfor gangavstand (500 meter) fra en banestasjon
Boligbygging innenfor knutepunktsområdene
2014 : 66% 2015 : 83% 2016: 70%
Styre veksten til knutepunkt - pågående større områdeplaner Fossum
Bekkestua Sør Ballerud Kleivveien
Lysaker - VPOR
Franzefoss
Sandvika Øst Industriveien Hamang Stabekk E18 Fornebu: Rev KDP 2 Flere områdeplaner Langsiktig vekstgrense
Oppfølging av regional plan for areal og transport
Gjelder hovedutbyggingsretningene
Viser hvor den langsiktige by- eller tettstedsveksten i hovedutbyggingsretningene bør komme
Fortetting i sentre og knutepunkter utenfor grensen anses for å være i Sandvika tråd med RATP
Grensen vurderes ved revisjon av arealdelen Østre Jong/Bjørnegård – innsigelse fra Fylkesmannen og Akershus fylkeskommune
Styrke den blå-grønne strukturen
Arealstrategien:
Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden.
Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv.
Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres Styrking av vern i forslag til ny arealdel
(2017): 16 biologisk viktige områder foreslås sikret som grønnstruktur
10 høydedrag foreslås sikret som landskapsområder
10 områder foreslås for bekkeåpning
4 områder foreslås sikret som smett/snarvei Områder med særlige landskapshensyn
SANDVIKA Områder med særlige landskapshensyn
HOSLE LYSAKER
JAR Stille områder
Et stille område er et areal som i dag har verdifulle kvaliteter for rekreasjon, friluftsliv og/eller kulturaktiviteter i omgivelser som er skjermet eller i god avstand fra dominerende lydkilder. De stille områdene er allment tilgjengelige rekreasjonsområder som vi ønsker skal forbli stille også i framtiden Bedre vern av grønnstrukturen
I 2015 planen ble grønnstrukturen kartlagt og vist i arealplanen
20 nye arealer vist som grønnstruktur
Viktige turveier vist på kartet
Markagrensa ivaretatt (med 2 unntak)
Omfattende innspill fra Naturvernforbundet langt på vei tatt inn i planen
Kulturvern
Kulturminneverdier sikres gjennom bruk av hensynssoner
7 kulturlandskap og 13 større kulturmiljøer er avgrenset i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Disse er avsetta som hensynsoner i arealdelen
Kulturminnene gis sikring i bestemmelsene (generelle bestemmelser + retningslinjer for hensynssoner)
Strandsonen
Kommuneplanen legger opp til økt vern av strandsonen mot nedbygging
Dagens byggegrense mot sjø (30 meter) videreføres.
Byggegrensen i KP gjelder foran byggegrense i eldre reguleringsplaner (eldre enn 1993 - ikrafttredelse av RPR for Oslofjorden).
For nyere planer (etter 1993) gjelder byggegrense i reguleringsplan.
Forslaget vurderes som nødvendig for å oppfylle Statlige planretningslinjer for strandsonen (SPR)