SIGNALER Medlemsblad for Rolf Jacobsens Venner | 1.2014

Hamar | 6.–9. mars 2014 Programmet vedlagt – se også samtidspoesifestival.no Hemmelig liv 60 år etter side 7 på Tom Gundersens tresnitt fra 1994. Logoen til Rolf Jacobsens Venner er basert INNHOLD LEDEREN HAR ORDET

3 Lederen har ordet Rolf Jacobsens Venner leverte i oktober 2013 Her har vi greid å skape et helt sær­egent et notat til kultursjefen i Hamar kommune. festivalmiljø, mye takket være det stor­artede Mitt Rolf Jacobsen-dikt: Her ble det skissert planer for et framtidig samarbeidet vi har med Turné­kompaniet 4 Durita Brattaberg velger Rolf Jacobsen-senter med utgangspunkt i (søsknene Kippersund). Det er uvisst hva «Vent på meg»/«Bíða eftir mær» Jacobsens leilighet i Skappels gate 2. I hoved­ som vil skje med denne bygningen, og om sak bygger dette på planene som RJV la fram vi også kan få arrangere poesifestival der i Asbjørn Aarnes: for kommunen og fylkeskommunen allerede i årene som kommer. Vi håper det beste for 7 En virkelig dikter slutten av 1990-årene. byens alternative scene og at vi også i 2015 Odd Solumsmoen: 18. desember vedtok kommunestyret å kan invitere til festival i Hamar Teater. 10 En kresen dikter bevilge kr 50 000 til «Prosjekt Rolf Jacobsen / Men nå står først 2014-festivalen for tur! Skappels gate 2». Videre ble følgende for­ Litteratur­seminaret under festivalen har Skappels gate 2 Paal Brekke: slag vedtatt: «Skappels gate 2, dikteren denne gang barnelyrikk som tema, andre 2317 Hamar 12 Rolf Jacobsens nye dikt Rolf Jacobsens hjem pa Hamar, er et viktig program­poster kan dere lese om i vedlagte rolf-jacobsen.no kulturminne. Kommunestyret ber om at det program og på festivalens nettsider: www. Ola Jonsmoen: igangsettes en utredning om bygningsmessig samtidspoesifestival.no Styret: 14 På bakgardsfest med Rolf Jacobsen status og ulike alternativer for a drifte Rolf Jacobsen for sjuende fortsetter dette Gunnar Brox Haugen (leder) bygningen pa en mate som sikrer ivaretakelsen skoleåret, også i år er prosjektet et samarbeid Steinar Laberg (nestleder) Notiser av denne delen av Hamars kulturarv.» mellom RJV, Høgskolen i Hedmark og Den Olav Skipnes (kasserer) 20 Steinar Laberg: Formannskapet var på befaring i Skappels kulturelle skolesekken i Hamar kommune. Alle Gunvor Sjølie (sekretær) Samtale mellom ord og bilde gate 2 15. januar. Der fikk de en orientering kommunens sjuendeklassinger skal få møte Hanne Lillebo (styremedlem) om både husets historie og venne­foreningens Rolf Jacobsens poesi under et besøk i Skappels Anne Lillevold Jacobsen (varamedlem) 22 Salg av bøker, plakat og tresnitt arbeid. Vi er optimistiske og håper kommune­ gate 2. Sammen med Turnéorganisasjon for Margret Eylands (varamedlem) styrevedtaket i desember er starten på et økt Hedmark arbeider RJV også for å utvikle et politisk engasjement for dikter­hjemmet i et av undervisningsopplegg om Rolf Jacobsen for Hamars eldste hus. sjuendeklassinger i Hedmark fylke. SIGNALER Hamar kulturhus står ferdig og tas i bruk i Det er i år 60 år siden Hemmelig liv ble disse dager. Salene i huset har fått navn etter utgitt, diktsamlingen som Rolf Jacobsen Redaksjonen: kjente kulturpersoner fra Hamar-regionen, og selv kalte sitt andre gjennombrudd, og som Gunnar Brox Haugen klubbscena i første etasje med biblioteket og blant annet inneholder diktene «Pavane», Steinar Laberg restauranten som nærmeste naboer, heter «Lyktestolpen», «Den ensomme veranda», Hanne Lillebo Rolf Jacobsen. Her vil Litteraturscena holde «Tømmer», «Mørk saga» og «Landskap med Design: AVRANDEN&CO til, og ellers blir dette en sal med mulig­heter gravemaskiner». Danske Poul Borum mente Trykk: Allkopi for allsidig bruk. Alle salene i kultur­huset den var Jacobsens egentlige gjennombrudd; Opplag: 400 vil i løpet av våren 2014 få egne «dåps­ «de gode digte er i overtal, og hele bogen er arrangementer», og RJV deltar i plan­leggingen skrevet på et overskud af humor og ømhed». Vi Redaksjonen takker de som har bidratt av arrangementet som skal være i Rolf markerer jubileet med å trykke opp igjen tre av til dette nummeret av Signaler. Jacobsen-salen. Dato er foreløpig ikke bestemt. anmeldelsene fra 1954, og anbefaler samtidig Stoff til neste nummer må være sendt Årets Nordisk samtidspoesifestival | Rolf et gjensyn med denne flotte dikt­samlingen. redaksjonen innen 1. august: Jacobsen-dagene nærmer seg. Vi gleder oss til Vi ses på festival i mars! [email protected] igjen å innta Hamar Teater i Strandgata 23, GUNNAR BROX HAUGEN slik vi har gjort siden festivalen startet i 2007.

2 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 3 MITT ROLF JACOBSEN-DIKT

Denne gangen har utfordringen gått til Durita Brattaberg, kulturhusleder i Hamar kulturhus. Mange kjenner henne også fra RingsakerOperaen, der hun i flere år var operasjef. Durita Vent på meg Bíða eftir mær Brattaberg er fra Færøyene, og valget hennes falt på et av Jacobsens dikt som også finnes i Vent på meg sier sneglen. Ta det litt rolig da. Bíða eftir mær sigur snigulin. Hav ikki færøysk språkdrakt: «Vent på meg» / «Bíða eftir mær». Og se dere for. Jeg er våt på bena. sovorðnan skund. Flere diktvalg kan leses på venneforeningens nettsider: rolf-jacobsen.no Og hygg niður fyri teg. Eg eri vátur um beinini. Ho-ho sier gjøken, blåser i sitt horn. Vent vent. Det er noe vi har glemt. Ho-Ho sigur geykurin, blæsur í horn sítt. Bíða Bíða. Vit hava gloymt okkurt. Vent litt på meg sier sneskavlen på fjellet. Jeg må smelte først. Bíða eitt sindur eftir mær sigur skalvurin á fjallinum. Eg má Heihei vent nå roper vinden, det kommer et fyrst bráðna. Durita Brattaberg velger dikt lavtrykk til og jeg skal velte en lysmast i Valsøyfjord. Heihei bíða nú rópar vindurin, eitt lágtrýst Karsten Hoydal (1912–90) er født i Tórshavn Kristensen, Frederico García Lorca, Pablo kemur afturat og på Færøyene. Han tok landbruks- og fiskeri­ Neruda og Walt Whitman til færøysk. (Kilde: Vent vent på meg sier barnet ditt. Jeg ser deg eg skal koyra ein ljóssteyra um koll í Valsøfirði. utdannelse i Danmark og jobbet senere for Den Store Danske Gyldendal) ikke blant andre FN i Ecuador. Som politiker Og han gjendiktet Rolf Jacobsen. Boken lenger. Jeg er redd. Bíða eftir mær sigur barn títt. Eg síggji teg ikki representerte han Tjóðveldisflokkurin Frændarøddir (1977) inneholder Hoydals longur. Eg eri bangin. (Republikanerne) og var blant annet medlem gjendiktninger av de islandske forfatterne Vent mine venner vent sier gamle Jorden. Jeg av Færøyenes landsstyre- og lagting. Hoydal Einar Bragi og Stéfan Hørður Grímsson og har Bíðið vinir mínir bíðið sigur gamla jørðin. Eg var også initiativtaker og medstifter av de norske forfatterne Rolf Jacobsen og Knut mine tider å passe. Mange land som skal ha havi Mentunargrunnur Føroya (Færøernes kultur­ Ødegård. I Frændarøddir beskriver Hoydal sitt daglige lys. tíðir mínir at røkja. Nógv lond sum skulu hava fond) i 1946. Han debuterte i 1946 og utga tre et besøk han og kona gjorde sammen med sítt dagliga ljós. diktsamlinger. I tillegg er han kjent for sine Knut Ødegård hos Rolf Jacobsen på Hamar Vent på oss sier de fillete og de sultne folkene. mange nasjonale sangskatter. i august 1974. På en gåtur langs Mjøsa, som Alt Bíðið eftir okkum siga tey illa kløddu og Det skjønnlitterære forfatterskapet inngår Hoydal syntes var så stort som et hav, fortalte på jorden hører jo dere til. Tenn iallfall en svongu fólkini. Alt som et betydningsfullt ledd i den mangfoldige Jacobsen om domkirkeruinene, og om Sigrid lampe á jørðini er tykkara ogn. Tendrið í hvussu er virksomheten hans. Diktene er preget av Undset og boken hun har skrevet om Olav så vi kan se hvor vi er. fantasi og gir spesielt maktfulle uttrykk for Audunsson. Hoydal glemmer aldri Jacobsens eitt ljós dikterens varme, ofte ekstatiske naturfølelse helt spesielle formidlingsevne – myk, litt so vit kunnu síggja hvar vit eru. som både omfatter hans forhold til det forsiktig – og de mange vakre fortellingene Vent på oss sier ordene. Ikke så fort. Dette hjem­lige jordnære og det kosmiske. Et tema mens de spaserte der ute på Domkirkeodden. skal bli et dikt. Bíðið eftir okkum siga orðini. Havið ikki i diktene er mot­setningen mellom lys og Hoydal skriver videre at når man leser Rolf sovorðnan skund. mørke, håp og destruksjon. Karakteristisk Jacobsens dikt, får man ofte følelsen av at Hetta skal verða ein yrking. for poesien hans er en rik naturmetaforikk dikteren står ved siden av en og hvisker en i og en undrende, men også kritisk holdning øret vakre og dyptgående bilder av mennesket (GJENDIKTET AV KARSTEN HOYDAL) til natur og vitenskap. Karsten Hoydal var en og dets kompliserte eksistens i vår tid. betydnings­full kulturpersonlighet, litteratur- Diktet jeg har valgt, er høyst aktuelt også for og kunstkritiker, tidsskriftredaktør m.m. vår tid. Han oversatte og gjendiktet blant andre Tom

4 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 5 HEMMELIG LIV | 60 ÅR ETTER ASBJØRN AARNES|MORGENBLADET 11.11.1954

En virkelig dikter

Allerede i Rolf Jacobsens debutbok Jord og – den samme dans som Spanias dronning jern, som kom i 1933, kunne man merke et danset særpreget lyrisk talent. Man møtte en dikter med hjertet tungt av frykt og halvt som gav inntrykk av å ha tenkt alvorlig forstenet over diktekunstens problemer, både de av tung brokade, pomp og etikette formelle og rent menneskelige. Det var en lik hård emalje om det ville hjertet, eksperimenterende lyriker, sterkt opptatt – er det den samme dans som havet danser av modernistiske ideer – egentlig var vel med skyene derute, denne stumme Jacobsen den første modernist i norsk lyrikk forstemte lek med skyers påfuglhaler – men man skjønte straks at det mer var et og havets brutte skritt i tung brokade bestemt sinnelag enn en uttrykksmåte, en mot øde himmelhvelv – slik danser havet teknikk, han søkte. til dump musikk en ødslig dans med skyer. De to diktsamlinger som er kommet siden debutboken, Vrimmel i 1935 og Fjerntog i Det finnes nok dikt hvor Jacobsen ennå tumler 1951, har i høy grad bekreftet dette positive med ideer, meninger, mer enn med syner, inntrykk. Hans talent har vært i stadig vekst, men jeg synes at han kommer forbausende klarere og klarere er hans egenart kommet godt fra det, selv der hvor han nokså åpent frem, og for hver gang er versets problemer går til felts mot ting i tiden, som teknikk og blitt løst på en mer tilfredsstillende måte. videnskap. Saken er at ingenting kan bli helt I denne nye samlingen, Hemmelig liv, abstrakt og alminnelig for hans blikk. Ser han fremtrer Rolf Jacobsen som en moden for eksempel en gravemaskin, blir den straks lyriker, ennå noe ujevn, men med glimt av det et fabeldyr, og selv «Fluen i teleskopet» legger usedvanlige. Bare åpningsdiktet er nok til å ingen demper på gleden ved å lese Jacobsens plasere ham i særklassen av våre nulevende diktsamling. Man tilgir ham også at han, lyrikere. Man må gå til Emil Boyson, Claes men noen arbeidere, litt asetylén og en flau Gill, Herman Wildenvey, Alf Larsen eller reklameplakat om Skotsk Whisky, ødelegger Gunnar Reiss-Andersen for å finne noe bedre. «Den ensomme veranda» – denne yndige Det er i disse linjer en enestående rytme og et veranda «som aldri noe menneske hadde besettende syn: satt sin fot på / fordi det var så dypt ned og så kaldt derute» – og som i stille søndags Pavanen, denne sære påfugldansen eftermiddagstimer «tenkte hvorfor kan ikke som infantinnen Isabella danset den gode Gud hjelpe mig, / han er jo også med don Juan Fernandez av Castilien høyt oppe / og han kunde bruke mig som en den siste natt før døden gjestet slottet liten hylle til å legge sine små ting på». Som et – likblek og merket alt av kalde fingrer uvesentlig intermesso må man også betrakte men kledt i påfuglprakt og med de stive «Piken på boblen», men hun blir jo borte bizarre skritt som om de alt var døde ganske av seg selv – blant svanene.

6 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 7 «Butikk-kvartalet» er et halvt humoristisk To av disse diktene heter «Sorgfulle tårn» dikt, men man stanser ved det og leser det og «Midtsommernattens lys». Man skal feste om igjen. La oss følge trollmannen på hans seg ved disse, særlig det siste, for det er lenge vandring: Først kommer han til glassbutikken mellom hver gang noe slikt blir til: hvor man «selger usynlige varer» som «pinkler som spinettmusikk / og er skjøre som Midtsommernatten er ikke en riktig natt, bobler av tang». Så er det isenkramhandleren det er en galskap i den, en is rundt hjertet hvor de hellige kar troner, og garnhandleren: fra en angst ute bak skogene et sted, noen som vil skrike men kan ikke få frem Garnhandelen er vår lille kafé et ord. for kjærlighetsaffærer. Den tjener derfor livets bevarelse. Måltrostens vanviddsfløyte Det kan være adskillig omfavnelse tørster efter salighet men kan ikke få den. i blanke strikkepinner Lyset er fylt av noen som vil gråte i det, og dyp hengivelse som har lagt blomstene igjen på marken i en jumper og et grønt skjerf. og skjuler det hvite ansikt i hendene.

Tilslutt et besøk i farvehandelen som «ut­ Midtsommernattens lys leverer jordens hemmelige medisiner, / gul skingrer bak skogene og over sjøenes is oker, terpentin og blå leire». Her får man høre som de glitrende øynene på den avsindige, historien om en farvehandler som ektet en som steg og steg svimlende gjennem sol garnjomfru: og blomstenes røk, men kjenner først i natt i denne time i sitt kjøds begjær Det var en farvehandler en gang at han er av dødens ætt. som ektet en garnjomfru. De ble et edelt gobelin For å hente frem disse skatter har nok og meget gamle. Vevde sig i hverandre dikteren måttet både dypt ned og høyt opp, og med lyse og mørke tråder til et billede av man føler takknemlighet fordi han har satt oss hjorter istand til å gjøre hans åndelige eventyr efter. under eketrær, og grånet sammen Hemmelig liv er en diktsamling som høyner i sølv og grønt. begrepet poesi.

Men det er først mot slutten av boken at det  vidunderlige virkelig setter inn for alvor. Her Mellem oss sagt – var et nyhetsbrev Gyldendal toner det fra alle kanter i et selsomt kor – her sendte ut til landets bokhandlere for å informere mumles latinske bønner, her synger sirenene – om forlagets nyeste utgivelser. 6. oktober 1954 mens landskap efter landskap – månemarker ble fire bøker presentert: Størst oppmerksomhet – rulles opp for det indre øye, og man griper fikk Sigurd Hoels nye roman Stevnemøte med glemte år. Bokhandlerne kunne også bestille seg i å spørre, med forfatteren, for liksom å eksemplarer av Erik Maria Remarques roman undersøke hvor dypt forhekselsen går: Først elske – siden dø, Gunvor Hofmos diktsamling Vet jeg hva virkeligheten er? I en våkenatt – og Rolf Jacobsens Hemmelig liv.

ASBJØRN AARNES (1923–2013) var professor i europeisk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo. Han skrev en rekke bøker om norsk og fransk litteratur, bl.a. Stadier i fransk idéliv (1998), Poesien hos Olav Nygard. Et dikteralbum (2004) og Lyset i nord. Et Snorre-album (2008), samt oversatte flere franske og tyske forfattere. Aarnes var redaktør av Thorleif Dahls Kulturbibliotek og preses i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. I 1967 redigerte han sammen med Emil Boyson Rolf Jacobsens Dikt i utvalg til Jacobsens 60-årsdag.

8 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 9 HEMMELIG LIV | 60 ÅR ETTER ODD SOLUMSMOEN | ARBEIDERBLADET 11.11.1954

En kresen dikter

Det fins dikt som gårgjennom skjemaene. Som lyd». Kanskje det er Stavangerensemblet han november», atter igjen «det store duvende kledebon, opphøyer det anorganiske til om de var luft. Skjemaene altså. Og kanskje tenker på. jule­treet med boraks på alle grenene». Diktet er organisk, altså besjeler. Det brenner også en det er det de er. Gud vet om vi ikke levde i et Det antitetiske er i det hele tatt et stilmiddel disse bildene. Utover dem kommer det ikke. Det annen sommer på jorden, sier dikteren en slags poesiens skjemavelde før i verden. Nå Rolf Jacobsen nytter med forkjærlighet, som er imagisme av reneste springvann. Merkeligere steds. – Den, som vokser nedover, i mørket. har vi et annet skjemavelde etter hva vi hører. i «Den ensomme veranda». «Monumentet» er da det presise vesle diktet om kråkene – her Vet vi hva virkeligheten er? Er vi rot eller Det er vel derfor vi slipper det i poesien. Det er diktet om den som fikk øynene murt igjen er bildene fullkomne formidlere for tanken. krone? Er vi ikke – under overflaten – også rare er at de som raser verst over skjemaene med syenitt og som da til gjengjeld oppdaget Mer alminnelig er Rolf Jacobsen i de som «vridd som av hemmelige vinder» i det offentlige liv, raser verst over at de «det innvendige i verden». Men det er ikke diktene hvor han dommedagfilosoferer, som i bestrålt av stjerner, «av svakt lysende sten?». mangler i – poesien. De mener vel som så at Milton Rolf Jacobsen har tenkt på. Han var «Mørk saga». Her er noe storartet ved bildene. Så avslutter han da sine dikt med «Stav­ mottoet bør være «rette ting på rette plass det tapte paradisets dikter. Rolf Jacobsens De gjentar hverandre med små variasjoner i kirker», symbolet på alt hemmelig liv – på alt –». Rolf Jacobsen er «modernist» – for så steinstøtte blir, i sin blindhet, fordi den kan se mange strofer. Linjenes retoriske prakt virker det som overlever oss, det som er evighet, mot vidt som han ikke uten store betenkeligheter det kommende, «en fakkel for fremtiden». underlig selvmotsigende. Det er ikke poesiens våre sekunder – – – skriver i tradisjonelle former. Han bruker I dikt etter dikt arbeider Jacobsen med språk, men det la Cour i Fragmenter kaller Hemmelig liv er en raffinert diktsamling. gjerne frie rytmer og nødig enderim. Viktigere motsetningene, også i det morsomme «din ærgjerrighets funn». Nå er ikke Rolf Den pådytter oss ingen floskler, plager oss ikke enn at han vraker de fleste ytre karakteristika «Arkeologen» hvor siste strofe forresten Jacobsen bare en virtuos utnytter av antitesen. med noe følelsessvindel. Og slipper vi ikke for «vanlig» poesi, er det at han har et syn kunne vært skrevet av Ernst Orvil: Like gjerne bruker han personifikasjonen samtidig å høre et hjerte banke? Men kanskje på stoffet som er «moderne». Skeptisk, uten som virkemiddel. Han ifører det døde livets det er en feil på anmelderens hørsel – – – fakter, vemodigironisk slår han fast at alt er Senere gravde han frem en paraply relativitetsteorier. Og han gjendriver snakket fra en tid de ikke hadde paraplyer, om det modernistiske diktets substansløshet og en månedsbillett til Blommenholm med å skrive «Lyktestolpen» som overlyser men den var visst hans egen. mangt et tradisjonelt tramtataramdikt: Rolf Jacobsen har også tidligere skrevet Så isnende alene i natten min lyktestolpe. beåndet om buffeene fra den gangen begrepet De små brosten hviler hodene tett omkring «spisestue» var en integrerende del av enhver den anstendig leilighet. Buffeene på to etasjer har der den holder sin lysparaply opp over dem overhodet hans tro, disse sørgmodige montre så ikke det vonde mørket skal komme nær. som vi «puttet puddinger i om søndagene og linduker, hvite som misjonærer». Vi er alle langt hjemmefra, sier den. Det er ikke håp mere. Men nå er ekkoet fra det store mahognyskapet ODD SOLUMSMOEN (1917–86) var fra Hamar der han i en årrekke var ligningsfullmektig ved forstummet, og lukten av kanel fra majeste­ Hamar ligningskontor. Denne stillingen kombinerte han med å være forfatter og kritiker. Han var Vittig er antitesen dikteren stiller opp i «Fluen tiske hyller forduftet. – litteraturkritiker i Arbeiderbladet med lyrikk som hovedområde. Solumsmoen utga romaner, noveller og dikt. Essaysamlingen Bokormens forsvarstale og andre essays kom i 1977. Han skrev Det rikeste eksempel på Rolf Jacobsens i teleskopet». I «De store symfoniers tid» også innføringer i forfatterskap, Cora Sandel, en dikter i ånd og sannhet (1957) og Kristofer Uppdal, heter det at de steg mot himmelen «som billed­skapende evne finner vi kanskje i «Vinden domkirkebyggeren (1959), og redigerte flere antologier, bl.a. Dette står jeg inne for. Nordiske solskimrende skyer med torden i […] Nu og fontenen» hvor det heter om denne siste at lyrikere velger dikt (1969). Odd Solumsmoen ble en nær venn av Rolf Jacobsen, og han fortsatte å strømmer de ned igjen som regn, […] og den snart kan være «en nonne mellem barn anmelde Jacobsens diktsamlinger. dekker jorden som en våt frakk, en sekk av en mild september», snart «et vått vindu i

10 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 11 HEMMELIG LIV | 60 ÅR ETTER ordene få komme mellom seg og det han vil slutten av boken, i dikt som «Tømmer», ha sagt. «Harpen i jorden», «Alderdommen», PAAL BREKKE | VERDENS GANG 19.11.1954 Men vi finner også andre, mer poetisk «Midtsommernattens lys». Her er det ikke bærende bilder, slike som ikke bare forteller den ungdommelige, litt utvendige suksess- noe om en ting, heftet til tingen som lyrikeren vi møter. Heller ikke den usikkert beskrivende signalement, men som forteller famlende fra forrige diktsamling. Nå synes det seg selv: som løfter fram av ordene sin som Rolf Jacobsen har nådd fram, både til det syntese av menneskelig sammenheng, som høye overblikk og den dypere menneskelige gir oss tanke og følelse, de skilte erfaringer, modenhet. Rolf Jacobsens nye dikt forenet i det sette. Kanskje er det særlig mot

Rolf Jacobsen er blitt betegnet som «en Men det som i dag gjør sterkest inntrykk i PAAL BREKKE (1923–93) var forfatter, gjendikter og litteraturkritiker. Han debuterte i 1942, som av våre tidligste modernister». Og det Rolf Jacobsens ungdomsproduksjon, på meg flyktning i Sverige, med diktsamlingen Av din jord er vi til, og utga senere en rekke diktsamlinger, frapperende ved hans to første diktsamlinger iallfall, er dels naturlyrikken, dels de diktene bl.a. Skyggefektning (1949) og Roerne fra Itaka. En ring av dikt (1960), og tre romaner. Tildelt da de kom ut i begynnelsen av 30-årene, var fra byen som uten å virke altfor frapperende, Kritikerprisen i 1972 for diktsamlingen Aftenen er stille. Brekke gjendiktet bl.a. T.S. Eliots Det golde landet og andre dikt (1949), og redigerte flere antologier med oversatt lyrikk, bl.a. Modernistisk jo nettopp dette at han i sine motiver, og i forteller om levende mennesker. lyrikk fra 8 land (1955). Han var dessuten redaksjonssekretær i Samtiden 1947–53, redaktør for selve ordvalget, syntes å gjengi en ny og meget Og det er på en sammensmeltning av tidsskriftet Diktets venner 1958–62 og redaktør for serieutgivelsen Nordisk Poetisk Årbok1963–67. tidstypisk virkelighetsopplevelse. Også formelt disse to linjene han går videre, og langt var det delvis noe nytt han kom med. Selv de videre, i sin nye samling nå i år. Kunstnerisk rent typografiske muligheter eksperimenterte overbevisende, innlevd, og ikke bare artistisk han med, og det ble stort sett godtatt, en fått-til, står alltid mennesket i sentrum av syntes liksom at det hørte med. Han var hans naturlyrikk. Dets drøm og higen speiler «Å si at Hemmelig liv er en ujevn diktsamling er som å si at et krater­ simpelthen en «modernist» med suksess! seg i disse landskaper, det selv er med og landskap er ujevnt. Leseren opplever svimlende fall ned i avgrunnen, men Men en av grunnene til det var vel også at former med sin evne til å se. Som når han taler « også storartede utsyn og hete pust fra ilden. Likegyldig er Rolf Jacobsen hans budskap meget lite var preget av den om tømmeret, det som «har brødets farve og aldri. Og i sine beste dikt viser han at han er en betydelig lyriker.» egentlige modernismens protestholdning. Det kvinnekroppens og den skinnende viljen i sig CARL KEILHAU, DAGBLADET 3.11.1954 var snarere til noe visst profetisk aksepterende som kanskje kommer av stor kjærlighet». Han han lot seg inspirere av sine bensindunster ser det flyte «sakte rundt store nes i en stille «Sammenliknet med andre norske lyrikere, Jan Magnus Bruheim eller og jernbaneskinner. I enkelte av disse diktene rytme som minner om dans». Og han kan Tor Jonsson eller Inger Hagerup, er Jacobsen eksklusiv. Han undrer kunne han minne om en Walt Whitman, med slutte diktet med sin viten om, at «Det er disse seg i sin egen verden og ser. Somme tider blir det litt vrient å følge ham. sin allfavnende velde og sin beskrivende ord­- ting stjernehimmelen er satt over: De dødes Somme tider gir han det enestående. Perler som skinner helt av seg selv. glede. Men han manglet det som hos Whitman ensomhet, ungdommens mot og tømmer som Alle som er glad i lyrikk burde lese Hemmelig liv.» var det vesentlige: den menneskelige inder­ føres langsomt avsted på store elver». Slik NILS BRAANAAS, NIDAROS 13.11.1954 ligheten, den barnlige, nesten uropp­rinnelige lar han nå symbol og idé gå sammen i det naiviteten. Forsøkte han seg på den, kunne det poetiske bildet. «For en dikter! Når man møter et av Rolf Jacobsens vellykte dikt, er man føre til den banaleste sentimen­talitet – som vi Og slik har han også kommet lenger i sin ikke et øyeblikk i tvil: her er en av poesiens storfolk på ferde. Et dikt av så i hans forrige (og tredje) samling i 1951. rent formelle evne. Han er en av de meget Jacobsen er en så særpreget foreteelse, en så fantasifull lek med tanker Det han hadde i stedet var en artistisk få her hjemme som virkelig mestrer det frie og ord at man blir helt fjetret. Undrende og lykkelig står man igjen og overlegenhet, som den gamle amerikaneren verset, fordi han bruker den frie rytmen, mumler for seg selv: og så var det noen som sa at vi ikke har diktere her saktens ikke hadde. Med et lite formelt han har en hensikt med den, og fordi han til lands.» ESPEN SKJØNBERG, GUDBRANDSDØLEN 3.12.1954 kunstgrep kunne han få en til å smile, selv når mestrer bildets teknikk. Riktignok er han han skildret vår moderne tids gassmaskerade, ikke alltid like heldig. Og riktignok kan «Til dem som kjenner Rolf Jacobsen fra før vil jeg gjerne si: Hemmelig som i diktet «Arv og miljø» i 1935. Men leser han ennå føle seg litt for tilfreds med det liv betyr en fullstendig fornyelse og et gjennombrudd for dikteren. – vi det i dag, er det nettopp for dette artisteriets umiddelbart slående, som dette om «linduker, Denne diktsamlingen er en gave til de elskere av poesi som har bevart sitt skyld det synes foreldet. Liksom all hans hvite som misjonærer», eller dette om det barnesinns undrende åpenhet.» elektriske pianoet: «en musikk som knust is». glede over stål, betong og harde ting kan virke CARL FREDERIK PRYTZ, AFTENPOSTEN 3.1.1955 utvendig og underlig fjern – også, eller ikke Slike bilder løser bare diktet opp i adskilte minst, når diktet tonte bort i en litt konturløs pussigheter. Og ennå i denne samlingen idéverden. Selvfølgelig var der unntagelser. har nok Rolf Jacobsen adskillige ganger latt

12 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 13 OLA JONSMOEN Foto: Geir Vestad

På bakgardsfest med Rolf Jacobsen

Å kome frå nord i Østerdalen til stiftsstaden Hamar er noe nær ei klassereise, slik det verke­leg var den tid tog på Rørosbanen hadde kupé og sete etter lommebok, og valget for mitt vedkomande naturleg nok fall på 3. klasse.

At eg opnar på 3. klasse med tog er naturlegvis ken flamme, hvilken kraft, hvilke stormer av eit uttrykk for ei slags kledeleg beskjedenheit. rolig lys? Men det er attåt noe anna og meir substansielt, rett og slett eit forsøk på å etablere eit spor Fjerntoget 1256, åtte sotsvarte boggier, til den diktaren eg spinn noen ord omkring. Svinger mot nye, ustanselig ukjente Ei slags påstigning kanskje, og kvifor ikkje grender. bruke dei opp. Det er derfor eg dessverre deler i si verd, både i form, biletbruk og meining, ty til toget slik Rolf Jacobsen gjorde den tid Kilder av lys bak rutene, usette brønner av skjebne med dei fleste i mitt grannelag, livredd at dei kjenner han som sin. For dei som krev han begynte si livsreise gjennom sitt og vårt kraft langsmed fjellene for å vere sentimental, enda eg eigentleg er eit komplekst og komplisert poetisk landskap landskap, det inste og det ytste, korngylte reiser vi forbi, haster vi forbi, bare fire så lettrørt som ei maibrur. Men ingen skal få å vandre i, inviterer han også inn til det. Dei åkrar, fjell og hav, mørke tunellar, krappe minutter forsinket til sjå at eg græt. Enda godt at det meste av verdi einaste eg kjem på som kanskje kunne ønskje kurver, trege sporvekslar og farvel på ein siste Marnardal. foregår innvortes. seg ein annan Rolf Jacobsen, må vere dei som stasjon. Eg bør kanskje få sagt at eg ikkje kjente på død og liv skal gjere lesing av lyrikk til ein Fjerntog, altså, for mitt vedkomande òg? Det er ikkje snakk om Sørlandsbanen, enda Rolf Jacobsen personleg. Så når eg forsiktig kamp med forstanden, og som gler seg mest Både ja og nei. Det er iallfall ikkje lenger slik at mindre om Rørosbanen, ikkje eingong om er innom dikta hans og indirekte opphavs­ når dei etter kampen, ukjørte, kan konstatere ein fer med fjerntog om ein snakkar om Røros­ Hamar stasjon. Men det dreiar seg om eit mannen, er det snakk om ein litterær relasjon. at diktaren vann. Heller ikkje denne gongen banen. Der ligg skilnaden i tid og sinn, men knutepunkt, og det er Rolf Jacobsen. Ein lesars reaksjon skulle eg vel ha sagt, og makta eg å forstå det uforståelege! Ein kan neppe i draum: Eg treng ikkje seie det her, men eg seier må legge attåt ikkje eingong ein studerande nesten tru at folk med forsett gjer sjøl det det lell: Han er ein forfattar ein blir glad i. Eg lesars, for det er år og dag sia eg som hovud­ enkle komplisert for å få ein grunn til å vere Fjerntoget 1256 jager langs bortgjemte, har fleire eg beundrar, set pris på, synes både fags­student ved Universitetet i Oslo, las lyrikk offer, ja martyr. Er det av denne grunn at så avlåste grender. er engasjerande og opprørande. Men ein blir som pensum og analyserte kvart ord som var få menneske les lyrikk? Eg veit ikkje, og har Hus efter hus vandrer forbi, gråbleke, ikkje glad i dei. Det må vere noe med Rolf det gull. Det eg kjem til å seie er ein med­ eigentleg ikkje tenkt så nøye etter. Men det er hutrende, skigarder, knauser og sjø Jacobsens lyriske dikting som har ein annan opplevande lesars synsing. (I parentes sagt, faktisk slik at ein av og til kan treffe folk som og de lukkede grindene. Da må jeg tenke i psykisk temperatur enn mye av det som blir rart så mye forakt folk legg i synsing, som om kjenner seg såra etter sine første fektingar med morgendemringen: skrive av dikt. Temperatur er forresten eit feil det var noe latterleg innhaldslaust.) I opp­ poesien. Det hjelper ikkje å tilkalle Røde Kors Hva ville skje om noen fikk åpne for ord, det er både for lunt og husvarmt og for levinga av diktekunst vil eg påstå at evna til eller andre redningsselskap heller. hjertenes ensomhet? meteorologisk. Kanskje kunne eg rett og slett å synse er vel så viktig som evna til å forstå. Det eg slik prøver å seie er at å lese dikt er ei Mennesker bor der, ingen kan se dem, de snakka om varme, menneskeleg 36,8, og av og Vår forstand – tilslipt rasjonell og målretta personleg sak. Ein må iallfall i utgangspunktet går over gulvene, til for ikkje å overdrive, ei lesarglede som er på materialistisk etter år under pedagogisk tilsyn sjå det som står. For den enkle opnar Jacobsen inne bak dørene, nøden, stengte i øynene, kanten av feber. – er ein overvurdert reiskap til innsikt. beredvillig og generøs eit fabelaktig univers. hårde av elskov de ikke Som nordøsterdøl skal eg ikkje overgå mitt Rolf Jacobsen er tilgjengeleg. Dermed er det For den krevande og kompliserte er det meir kan gi og som ingen får gi dem. eige temperament. Vi verken ler eller græt så ikkje sagt at han er enkel, men han er ein grei enn nok å hente, og for den lærde anten han er Hva ville stige høyere her enn fjellene, – andre ser det. Det gjeld å rasjonere kjensler, diktar, som slepper alle inn til si dikting. For forfina av natur eller arkeologisk av filosofi og Skarvangkampene, hvil- trur me, redde for at ein kan kome i skade for å dei som liker det enkle er han slik samansett filologi, er Jacobsen ensyklopedisk til overmål.

14 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 15 Bøkene hans utgjer ein poesiens marknad. hverdagens alfabet ikke strekker til», skriv dikt plassert stillferdig i einsemd. Det vil seie i over telefon – det vart kommunikasjonsmåten Dermed gjer eg han verken meiningslaus eller Rolf Jacobsen. Som skundar seg med å tosemd, tosomheit. i dei siste åra – eg hadde med min gode venn retningslaus, han veit det han veit og han vil punktere alle fine forklaringar inkludert si Eg må tilstå at eigen alder etter kvart nok gjer og sambygding Kjell Aukrust. Etter innfløkte det han vil. eiga, og seier om dikta sine at «det skulle seg meir og meir gjeldande i det eg les, utan vandringar i psykologi og somatikk der han Eg tenker tilbake til mine studiedagar. Rolf ikke være nødvendig å leie dem i hånden, så at eg eit sekund vil innrømme at eg dermed er skildra sine besvær frå grå stær til prostata, Jacobsen vart frå første stund, med første bok skrøpelige bør de ikke være». psykisk og mentalt avleggs, og inntørka i mi med hjarte og sjel inniblanda, stansa han Jord og jern i 1933, rekna som modernist, og Nei, så skrøpeleg er dei ikkje. Det spen­ evne til å oppleve poesi. Eg finn forresten tidleg alltid opp, nølte som om han stod lengst ute i det med rette. Det høvde inn i 30-åra, da det nande med dei, som gjer at han skil seg ut, teikn på Rolf Jacobsens overberande innsikt i universet, ved fattegrensa, og spurte: Ja men, nyaste da som no, var det mest moderne, og er at mange av dikta hans faktisk er lyriske alderdom, eller rettare i at åra går og menneske Ola, attom der at, da? Attom der att? Eg er for det modernistiske spreidde seg som begrep i kommentarar, innsiktsfylte med ettertankar går i same takt, eller utakt. Vi dreg på åra, blir lettrørt i kropp og hue og tanke til å forkynne amerikansk og europeisk lyrikk. Det er ingen og hjartelag og kunnskapsbasert vett, til det sagt, eller åra dreg på oss, for ikkje å seie stødige refleksjonar om samanhengen mellom tvil om at Rolf Jacobsen var moderne, fordi sentrale karakteristika ved samfunnsliv og dreg frå oss, og vi kjenner suget frå 25-meters barndom og alderdom, men det forekjem han så sterkt kom til å finne uttrykk for si tids samværsliv,­ til natur, til utvikling og avvikling, langtransport som sprenger alle 80-soner for å meg at evna til undring begynner tidleg, avtar puls utan å bli moterett. Han braut dessutan til stadige endringar. Denne modernisten er nå Trondheim før kveld eller evigheit. Eller vi midtvegs i livet der alle menn, især menn, veit med rytme og rim slik desse elementa vart ikkje utdatert. Han fins, nær oss. Det er noe merkar for eksempel det frostbleike gufs frå ein alt og meistrar alt, til dei begynner å undrast oppfatta som poetisk berande tradisjon, fascinerande og sjarmerande med kloke folk lyktestolpe som står att når gata er tom og alt på nytt. og skreiv ikkje regelbunde strofisk, men i som ikkje prøver å belære andre, men gjer det folket søv. Diktet «De gamle damer» er trykt i diktboka kortform symfonisk. likevel. Diktaren pyntar ikkje på det. Lyktestolpens Hemmelig liv frå 1954, men uttrykker seg Eg veit ikkje om det eigentleg var eit Etter mi oppfatning, men det er ingenting skjebne er uavvendeleg: underfundig om dei store samanhengar i eit bevisst opprør mot det den tids store namn å skrive heim om, syns eg det er faretrugande liv. Rolf Jacobsen kjem ofte tilbake til dei, men representerte. Det var iallfall først seinare lite humor i lyrikken, akkurat som i Bibelen og Så isnende alene i natten min lyktestolpe. her seier han: Arnulf Øverland og hans gelikar tok dei som andre store litteraturar. Det kjem av at alvoret […] skreiv annleis enn han sjøl, i streng skole. I er tillagt mest prestisje. Folk elskar å pine seg Vi er alle langt hjemmefra, sier den. De unge kvinnene med lynsnare føtter, mi studietid vart Jacobsen hyppig anvendt i med sørgelege omstende, fordi dei elskar å Det er ikke håp mere. hvor blir det av dem. einkvar diskusjon som modernist, anten han synes synd i seg sjøl. De som har knær som små kyss og var det eller ikkje. Men så kjem det underlege: Det gjer ikkje Rolf Jacobsen. Til gjengjeld er Eg prøver å halde all pessimisme i sjakk, om sovende hår? I dag er han visst framleis modernist. Han må han ofte og på uventa stader – eit trekk ved all eg ikkje tenkjer så positivt som ein sterk nord­ med andre ord vere ein slags evig modernist. humor – humoristisk. Også ironisk, satirisk, østerdøl som fekk pacemaker som 95-åring, og Rolf Jacobsen fann dei att, eller rettare fann Det er reint forbløffande om ein tenkjer slik, men mest humørfylt. Det er urovekkande mye vart vilt begeistra over bruksanvisninga som ho att. «Det var her –», seier han i Nattåpent for dermed vil han vere framfor si tid mange år alvor i humor. Slik sluttar diktet «Mennesker i i klartekst fortalte at han slapp å bytte batteri frå 1985, altså 41 år seinare: enno. Samtidig med oss, ja og framfor oss. rulletrappen»: på 15 år. Men det er no ein gong slik med fleire Eg tok for sterkt i: evig modernist? Eg enn meg at vi har meir tid til dei undringar Det var her. Akkurat her burde vere forsiktig, for med alderen opplever Slik blir det efterhvert en helvetes sak som Rolf Jacobsen illustrerer, for eksempel ved bekken og det gamle nypekjerret. eg at lite varer evig, bare eit par decennium å rives ut av likegyldigheten i diktet «Pusteøvelse», der han pressar oss i Sen vår iår, rosene er bleke ennå, eller så. Kanskje kunne eg i staden seie at og drømmene. Eftersom rulletrappene vår nære kunnskap med refrenget «hvis du nesten som kinnet ditt det er i modernisten Rolf Jacobsen at eg når så sjelden (bært bært) får motorstopp kommer langt nok ut», og seier det slik til sist: den første morgenen bak døden. att meg sjøl og fattar at det han seier til meg underveis. Men det kommer, i si form, sine motiv, si livskjensle, stadig Hvis du kommer langt nok ut bare lyset, bare duften, bare gleden kjennes moderne i mi bevisstheit. Det er godt Eg har for lengst oppdaga at dette visst blir får du se Universet selv, kommer ikke. gjort, anten eg no skal takke Jacobsen eller meir enn tenkt, om meg sjøl. Eg håpar det alle lysår-milliardenes summer av tid, meg sjøl for det. Lærde vil prosedere på ulike ikkje går ut over Rolf Jacobsen, slik at hans bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt Men det var her måtar å sjå det på. Kanskje moderniteten dikt tar skade av det. Det er forresten ikkje til som juninattens stjerne og det var kveld og måne, spring ut av det Rolf Jacobsen sjøl seier, at å unngå at ein reint personleg kjem inn i bildet hvis du kommer langt nok ut. bekkesildr diktet er ei forlenging av journalistikken, gir når ein har med lyrikk å gjere. Ein er tvungen Og ennu, min venn, hvis du kommer langt sånn som nå. Ta hånden min, nyheitene forstand, så å seie. «Diktet begynner til å snakke om sine eigne opplevingar. Bare nok ut legg armen der. der hvor avisene slutter. Det forsøker å tøye av og til, ved store nasjonale mønstringar, er du bare ved begynnelsen Så går vi da linjene enda litt lenger ut. Som musikken, er dikt ei slags fellesoppleving og nærast sammen i sommernatten, tause som maleriet, som matematikkens tegnspråk, ein massesuggesjon som får oss til å bryte – til deg selv. mot det som prøver det å utvide vår erkjennelse, vår ut i sunn patos, eit ja vi elsker, eller eit Åge ikke er. horisont og våre protester, til områder der Aleksandersensk refereng. For det meste er Det minner meg om mange og lange samtaler

16 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 17 Det er det med dikt at ein kan lese dei og opp­ og kan tas med en plenklipper ho snudde og pilte tilbake der ho kom frå Den frodige bildebruken grensar av og til til leve dei på fleire nivå, alt etter korleis ein sjøl tidlig en søndag formiddag. og ut av mitt synsfelt. Eg glømmer det aldri, ein kåsørs måte å illustrere sine poeng på, er innretta, i hue og i evne til medoppleving, Eller hva tror du? forventninga, og undringa. men er langt meir disiplinert, og dristig. Rolf kanskje kan ein snakke om medkjensle. Ein Dette er ein digresjon, og kanskje ein Jacobsen forsøker – og lykkas – å bryte seg kan sikkert også nemne lysten til å fabulere, Det er slikt noen kunne tenke seg å drive illustrasjon. Naturlegvis er det slik med oss gjennom den fornuftsdefinerte virkeligheit, evna til å gi rom for fantasi. Det kan vel òg vere valkamp på, gjere distriktspolitikk av, eller at vi hugsar og bruker det vi set pris på. Eg effektiv, rasjonell, kjøleg, for å falle oss trygge spørsmål om trening, for ikkje å seie dagsform. som eg, bruke til styrke for eigen identitet stel ikkje, men ser eg noe eg liker, tek eg besteborgarar i ryggen med ny innsikt og Legg forresten merke til, eg er ikkje eingong i mi utkantgrend, der eg strir midt mellom det, sa fanten, i eit gammalt ordtak. Ein stor plagsam ettertanke. Rolf Jacobsen smalfilmar på fornamn med Rolf Jacobsen, av respekt, overmot og mismot. Og løfter meg sjøl etter diktar må finne seg i å bli husert med. Han synsinntrykk og foreinar det med alt han kan, kanskje bare av aldersbestemt ordbruk. Men nakken i glede over at rundt einsemda går elg er hjelpelaus på legd og i vår varetekt. No er har studert. like fullt, Rolf Jacobsens lyrikk er ein eigedom og ekorn, og dagsaviser frå langt ifrå kjem i det vi som rår med hans poetiske utsegner, og Alt han har sett og/eller lese seg fram til, som er min, enda eg er glad for at eg deler han postkassa kvar einaste kvardagsmorgon, og tolkar hans idéar, hans visjonar, og gler oss slik at smalfilmen, ja endatil ørsmå snapshots, med mange. mobiltelefonen lever halvstum i teknologisk ved hans ordkunst. i våre auge blir eit drama i tre dimensjonar: Det kjennes av og til nesten som eit slags skygge. Og så slår eg opp i Rolf Jacobsens Alle «Han kan få sagt det», er eit forsiktig «Undergrunnsbanene, fremskrittes mete­ overgrep å gjere ein diktar til sin. Diktaren sjøl mine dikt og får eit nødvendig vitaminsjokk: rosande ord på mine ordsnaue kantar av marker / gjennemhuller cementjorden som er hjelpelaust i mine klør, forsvarslaust kasta kloden. Rolf Jacobsen kan få sagt det. Som en ost». for løvene, fortært om ikkje sundriven. Det er Det er ikke nødvendig sagt, han knyter ei heilt livsperspektiv til eit Mange dikt er bygd opp av det eg, som slik eg prøver å fortelje om nærleik og storleik. å bo i slike digre byer. attkjenneleg glimt av erfaring: sagt, er freista til å kalle kåserande bilder Rolf Jacobsen har ei brystvidde som ruver Det er ikke nødvendig med så eksplosiv muskelmasse at dei driv og ei uttrykkskraft som femner ulike nyansar å rope høyt fra talerstoler Å sitte fastklemt, med knærne under haken, lesaren frå linje til linje. Om det ikkje verkar av mitt kjensleregister. Eg trur det må kome for å bli hørt. høyt over tordenværene og ripsbuskene, diskriminerande, i ei eller anna lei, vil eg av det den kanadiske multikunstnaren Carl Det er ikke nødvendig slik blir vår skjebne når vi vil til de fjerne samanlikne det med å sitte med ein veldreid Beam omtalar som The Poetics of Being. Slik stadig å tenke andres tanker kyster. krim i handa, spent på neste linje, men i eg opplever det har Rolf Jacobsen ei nesten eller å snakke med andres munn. motsetnad til krimsjangeren mest spent på utruleg evne til å finne innfallsvinklar som Slik er opninga i diktet «Fasten your seatbelts kolon framfor eige etterarbeid. utdjupar vår eksistens. Er det for rumlande Rart land, det her, –», eit langt dikt fylt av menneske i presset frå Rolf Jacobsen komprimerer vår skjebne stort å seie det slik, og bruke meg sjøl for – bortafor Grorud. tidsdifferensar, urolege ved eit tikk-tikk-takk og plassering på verdenskartet, i biologien, ikkje å misbruke andre uskyldige? Eg som på som forøvrig er eit tilbakevendande Jacobsensk arkeologien, demografien for den del, set mange vis identifiserer meg med fjellbygda Eg er glad i store byar, så tette av folk og signal for tidsforløp, myldrande refleksjonar 15 kvardagane inn i eit kulturhistorisk perspektiv, som kvardagens navle, eit bittelite midtpunkt eksos at ein må puste med gjeller. Eg er glad i 000 fot over Atlanteren, og til sist dette: og gir oss dikt som stadig skaper undring, i verda, men mitt, har funne ein meiningsfelle New York. Første gongen eg var der, og det er forundring og lange ettertankar. i diktaren frå Skappels gate; Oslo-guten som mange år sia, brukte eg noen dollar eg hadde No smoking allowed. vart Hamars poetiske fyrtårn og ein av Norges att siste kvelden, til å gå på fin restaurant, Please fasten your seatbelts. Kåseri laurdag 31. august 2013, og Nordens største diktarar, var samtidig i i 23. etasje om det ikkje var i 39. Iallfall Og så ned på jorden, til regnværet, Tante Gerda, Hamar stand til å dimensjonere sin kunst slik at det høgt. Og det var storveges elegant, romsleg rulletrappene og drosjekøene. kunne treffe ein alvdøl i solar plexus. mellom borda, selskapskledde menneske, kvit Det er livet ditt Han er alvorleg nok, men som ofte elles, damask. Ved eitt bord eit stykke unna meg, jeg skriver om. det glimtar muntert av alvoret for eksempel i med eit blankpolert stykke parkett imellom, diktet «Om å vokse nedover»: sat eit ungt par, anten første date eller eitt års bryllaupsdag. Ikkje veit eg, men det eg såg, OLA JONSMOEN (f. 1932) er fra Alvdal. Han Foto: Håvard Lillebo Jo større byene blir var ein nydeleg, vippande legg under den kvite debuterte i 1959 med diktsamlinga Dagen, jo mindre blir menneskene. duken, ein elegant sko, vippa, vippa. Og så vinden og hjartet, og har siden vært en allsidig Jo høyere husene stikker mot skyene skjedde det. Over den nyvoksa parketten kom forfatter. Det har blitt flere diktsamlinger, jo lavere blir de som må bo der. ei lita mus, trippande. Ho tok peiling på den novellesamlinger, romaner, essays og en rekke barnebøker og morobøker. Mange kjenner ham vippande foten. I New York er du bare 10 cm. også som artikkelforfatter og kåsør. De siste I London og Singapore kanskje en Ei mus, her, på fin restaurant 39 etasjar utgivelsene hans er novellesamlinga Betonggras engelsk fot. over havet? Og eg såg for meg korleis dette (2012), skuespillet Nesting (2013) og bildeboka Og byene vokser og vokser ville ende, med ei vakker kvinne som sprang Johannes og bjørnen (2013), sistnevnte i og livet ditt blir mindre og mindre verd. opp med eit hyl, løfta skjørtet og klatra til samarbeid med Unni-Lise Jonsmoen. Snart er vi høye som gresstuster bare, topps på stolen. Men nei, det var ei dum mus,

18 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 19 NOTISER STEINAR LABERG

Foto: Arve Stensrud Samtale mellom ord og bilde

På ny har fotograf Arnfinn Johnsen fått med seg elever han underviser på Medie- og kommunikasjonslinjen ved Hamar katedralskole, til å skape et fotografi som så er montert til et Jacobsen-dikt. Eline Adolfsen, Vil du vite mer om Rolf Simen A.L. Dølbakken, Sina H. Gulbrandsen, Marte Sandberg og Anne Petra Østli har Jacobsen og hans diktning? gått sammen om å lage montasjen som nå Rolf Jacobsens Venner kan tilby kåserier, henger sentralt i Tante Gerdas kafé i Hamar. foredrag og forelesninger for store og små Elevene har valgt å bruke diktet «Ventetid» grupper i lag, foreninger, bedrifter og skoleverk. fra samlingen Headlines fra 1969. Prosjektet er resultat av et samarbeid mellom Hamar Ta kontakt for nærmere avtale: katedralskole, Tante Gerdas kafé og Rolf [email protected] Jacobsens Venner. Et par ganger om året får nye elevgrupper den samme utfordring – å eller finne et dikt som Rolf Jacobsen har skrevet, Gunnar Brox Haugen, telefon 958 87 695. for å så å koble det sammen med et fotografi de selv står for. utsnitt. Slik er det også med fotografiet som de tid: kronos og kairos. Kronos er et kvantitativt På én side sett kan det virke liketil å skulle fem elevene fra Katta har skapt. Det avbilder tidsbegrep. Det handler om tiden vi alle er så Om medlemskap sette et fotografi til et dikt, men ved nærmere en situasjon et sted på et gitt tidspunkt. Folk opptatt av å måle i det moderne samfunnet. ettertanke vil man kanskje kunne akseptere som kjenner Hamar, forstår at bildet er tatt på Kairos viser på den annen side til noe Medlemskap i Rolf Jacobsens Venner koster at det slett ikke er så enkelt. Skal fotografiet jernbanestasjonen. På bakveggen ser en skilt kvalitativt: til det betydningsfulle øyeblikket, kr 200 per år. Som medlem får du tilsendt illustrere noe i diktet – eller skal det supplere som viser til de rette sporene og til heisen – noe vi kan se for vårt indre øye og huske. medlemsbladet Signaler 1–2 ganger i året, diktet og tilføre noe? Vi kan ideelt sett kanskje koordinater i et uklart og omskiftelig liv der Fotografiet som elevgruppen har laget, syns og du kan bl.a. kjøpe billetter til Nordisk se for oss at det er – eller bør være – en slags mennesker kommer og går. På vårt fotografi jeg illustrerer – og kanskje kommenterer – samtidspoesifestival | Rolf Jacobsen-dagene dialog mellom kunstformene? Kan i så fall så avtegner det seg konturer av mange skikkelser. disse to ulike tidsforståelsene. Til venstre og til redusert pris. Se nettsidene våre for mer ulike uttrykksformer «snakke sammen»? Bildet har i så måte noe felles med Jacobsens sentralt i bildet ser vi bevegeligheten, det som informasjon om foreningen og medlemsfordeler. Skjønnlitterære tekster handler om noe – dikt som sirkler om det som «hender hver skjer. Det er flytende og uklart. Til høyre står Send e-post til [email protected] om hendelser og handlinger som har funnet dag», om det «som kan hende» og om det en ung kvinne forventningsfull, ventende. eller betal til bankkto.nr. 1800 15 43497. sted eller finner sted. De viser til tidsforløp. «som aldri hender». Hun er i fokus. Hun er den «noen» Jacobsen Husk å oppgi navn og adresse. Bilder derimot, de konserverer glimt av tid – Antikkens grekere hadde to begreper for omtaler i «Ventetid». Slik ser jeg det.

20 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 21 SALG AV BØKER, PLAKAT OG TRESNITT

Fra Rolf til Petra. Lapp funnet i notisblokk i Skappels gate 2.

Rolf Jacobsen: En liten kvast med tusenfryd og Plakat illustrert av Anne-Lise Knoff Tom Gundersens karakteristiske fire rare løk. Ukjente dikt og tekster 1925–1993 Høsten 1994 ble konserten Rolf portrett av Rolf Jacobsen Gyldendal 1996 (red. Hanne Lillebo) Jacobsen i ord og toner holdt i Vang Rolf Jacobsens Venner formidler salg Inneholder dikt, gjendiktninger, komposisjoner, kirke med Lise Fjeldstad, Sinikka av Tom Gundersens tresnitt fra 1994. sang- og slagertekster, artikler, noveller og andre Langeland, Tom W. Rustad og Sven Portrettet er laget i to størrelser og prosatekster. Nyhus med Hedmark Spellmanslag. selges uten ramme. Arrangører var Hans Kolstad, Hanne 30 x 40 cm: kr 2 500 pr. stk. (opplag: 75) Hanne Lillebo (red.): Stier med lavmælt lys. Lystad, Geir Løvold og Jørgen Østvang. 64 x 80 cm: kr 5 000 pr. stk. (opplag: 50) Vil du støtte Om Rolf Jacobsens diktning Anne-Lise Knoff laget et bilde spesielt Gyldendal 2007 for plakaten til denne konserten, Bestilling sendes: [email protected] Rolf Jacobsens Essays og artikler av Steinar Opstad, Torben Brostrøm, inspirert av «den himmelske harpe», Tom Gundersen (f. 1951 i Skien) er Marit Grøtta, Nils-Øivind Haagensen, Hanne Lillebo, et motiv Jacobsen har benyttet i flere utdannet ved Statens håndverks- Venner Christer Eriksson, Kirsten Marian Krog, Knut Ødegård, dikt, bl.a. «Regn» fra debutsamlingen og kunstindustriskole og Statens Roger Greenwald, Henning Howlid Wærp, Staffan Jord og jern. Plakaten kan ses i farger Kunstakademi. Han har hatt en rekke med din Söderblom, Jan Erik Vold, Erling Aadland og Eldrid i venneforeningens nettbutikk: www. separatutstillinger, og verkene hans Lunden. rolf-jacobsen.no/nettbutikk.html er kjøpt inn av blant andre Kunst på Grasrotandel? arbeidsplassen, Norsk kulturråd, Museet Ordinær pris kr 150,- pr. bok Plakaten måler 34 x 60 cm og selges for samtidskunst, Nasjonalgalleriet, Medlemspris kr 100,- pr. bok uten ramme. Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Hamar kommune og Gravdahl Tipping, hvor du som registrert spiller Ordinær pris kr 150,- Bokhandel. kan velge ett lag eller én forening som du Medlemspris kr 100,- ønsker å støtte – din grasrotmottaker. Vi opp­fordrer deg til å støtte Rolf Jacobsens Venner! Ved forsendelse kommer porto i tillegg. Bestilling sendes: [email protected]

22 SIGNALER 1.2014 1.2014 SIGNALER 23 Sett av dagene!

Hamar | 6.–9. mars 2014

rolf-jacobsen.no

24 SIGNALER 1.2014