Klimatilpasningskonferansen 2018 Samarbeid nasjonalt - styrke lokalt

Blå parallellsesjon – vann og mere vann

Kartlegging av kritiske punkt – erfaringer fra Torsdag 29. nov. 2018 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Kartlegging av kritiske punkt – erfaringer fra Hordaland

• Kommunalt samarbeid - kommunegeolog • Kartlegging av kritiske punkt Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog , , , , , , , Kartlegging av kritiske punkt – erfaringer fra Hordaland

Kommunegeolog Vertskommune: Kvam herad Kommunegeolog: Tore Dolvik, 100% stilling som rådgjevar

Bilaterale avtaler med samarbeidande kommunar (3år) *Samarbeidsavtale *Samarbeidsplan

Mål: • Å styre arealbruken i kommunane gjennom regulering og byggesakshandsaming slik at ein unngår at nye bygg og anlegg hamnar i flaum- og skredutsette område • Å gje kommunane rett kompetanse for å vere ein god støttespelar i saker som gjeld kartlegging og avklaring av farenivå i flaum- og skredutsette område Kartlegging av kritiske punkt – erfaringer fra Hordaland

Kommunegeolog

Skredprosjekt 2009 Tilskot frå Hordaland Fylkeskommune Kvam, Fusa, Ullensvang, Ulvik, Jondal, , , Osterøy,

Skredsamarbeid 2010-2011 Tilskot frå Hordaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og kommunal- og regionaldepartementet Kvam, Fusa, Ullensvang, Ulvik, Jondal, Granvin, , ,

Kommunegeolog 2012- Kvam, Fusa, Jondal, Ullensvang, Ulvik, Kvinnherad, Odda (2016-), Samnanger (2016-), Eidfjord (-2016), Masfjorden (-2015), Modalen (-2015) Kartlegging av kritiske punkt – erfaringer fra Hordaland

Kommunegeolog Ein stor del av kommunegeologen sitt arbeid er å hjelpe kommunen (og private) ved planarbeid eller byggesak (munnleg, e-post, notat, rapport) •Aktsemdkart for skred / Faresonekart (skred og flaum) •Skred- og flaumhendingar •TEK17 (§ 7) – F1, F2, F3 og S1, S2, S3-tiltak •NVE sine retningslinjer

•Utgangspunkt for tiltak som ligg i aktsemdområde er geoteknisk rapport som viser til TEK17 (etter NVE sine retningslinjer) •Kommunegeologen kan hjelpe til med å finne argument for at rapport ikkje er nødvendig (t.d. for S1-tiltak), men som oftast så er rapport nødvendig. Kartlegging av kritiske punkt – erfaringer fra Hordaland

Kommunegeolog

Steinskred Jordskred (utrykking) Jordskred KV Liavegen, Samnanger, 12. sep. 2018 KV Liavegen, Samnanger, 26. sep. 2018 Hagabakkane, Samnanger, 13. okt. 2018 (FOTO: Samnanger kommune) Kartlegging av kritiske punkt – erfaringer fra Hordaland

Kommunegeolog

Flaumskred og flaum Steinskred (brot i kabel) Jordskred Eitrheim, Odda, 10.08.2018 og 26. sep. 2018 Oddadalen, 8. okt. 2018 , Ullensvang, okt. 2018 Kartlegging av kritiske punkt – erfaringer fra Hordaland

Kommunegeolog

Flaum Sørpeskred Kvamskogen,22. mars 2011 Mjølsølvegen, 16. jan. 2011 Flaum Movatnet, 28. okt. 2014 Kartlegging av kritiske punkt Kartlegging av kritiske punkt

Tilskotsordning frå NVE (2018) • Kvam herad • Fusa kommune • Kvinnherad kommune • Odda kommune • Jondal kommune • Ullensvang kommune Kartlegging av kritiske punkt

Ullensvang kommune (1.1.2020) - Odda, Ullensvang, Jondal • Prosjekt ‘Plan for flom- og skredfare i Odda kommune’ (støtta av miljødirektoratet (MD)) • Målet var at prosjektet skulle koordinere kartlegginga av kritiske punkt for Jondal og Ullensvang • Det gjekk ikkje heilt som planlagt pga. mangel på nøkkelpersonell, men kommunegeologen og Odda kommune har vore med i prosessen vidare i dei andre kommunane. Kartlegging av kritiske punkt Grovkartlegging (kartanalyse) – utført av geolog (Siri Vaagan) – del av prosjektet ‘Flom og skred’ • Mogleg kritiske bekkar/vassdrag (Svært aktuell – aktuell - uaktuell) – Mogleg utsette bygg (Svært aktuell – aktuell - uaktuell) – Det tok ca. ein arbeidsdag å utføre grovkartlegginga for kvar kommune

Kvam Odda Ullensvang Jondal Grovkartlegging 105 54 110 40 - mogleg kritiske vassdrag (22-55-28) (9-35-15) (43-56-11) (14-22-4) Grovkartlegging (bygg) 1291 266 786 291 - mogleg utsette bygg (448-462-381) (74-181-11) (465-290-31) (181-106-4) Kartlegging av kritiske punkt

Jondal kommune Kontaktperson: Torkjell Tolo • Grovkartlegging (Siri) • Møter • Erfaring frå drift (veg), plan, byggesak og kommunegeolog • Innspel frå innbyggjarar (media) • Rapport frå Norconsult (Under arbeid) Kartlegging av kritiske punkt

Ullensvang herad Kontaktperson: Margit Børve • Grovkartlegging (Siri) • Møter med tilsette i kommunen • drift (veg) + fleire + kommunegeolog • Synfaring og kartlegging (Margit + drift) • Moglege kritiske punkt • Analyse • Forslag til tiltak • Excel-ark, perm med kart og bildemappe Kartlegging av kritiske punkt

Odda kommune Kontaktperson: Eirik Lia (/Tore Dolvik) • Grovkartlegging (Siri) • Erfaring frå drift (VA og veg) • Sjekkliste (oppdatert) • Rapport frå Asplan Viak (ikkje ferdig) (overvassplan) - synfaring • Frå teori til praksis • Hendingar i haust • Hjelp av Norconsult med å oppsummere og digitalisere

Mål • Digitalt kartlag Kartlegging av kritiske punkt

Kvam herad Kontaktperson: Tore Dolvik • Grovkartlegging (Siri) • Workshop (drift, plan, kommune- geolog) • Erfaring frå drift (veg) lagt inn i GIS • Analyse + forslag til tiltak • Erfaring frå kommunegeolog • Synfaring (kommunegeolog + drift) • Kritiske punkt • Tidlegare hendingar og hendingar i haust • Analyse • Registrering i GIS Kartlegging av kritiske punkt

Kvam herad

Mål • Sjekkliste (oppdatert) • Tiltaksliste (oppdatert) • Beredskapskart • Digitalt kartlag • Gemini portal (VA, veg) • Kommuneplan • Sakshandsaming Kartlegging av kritiske punkt

Fusa kommune Kontaktperson: Helle H. Bruland • Erfaring frå plan og drift (møte) • Moglege kritiske punkt • Tidlegare hendingar • Hendingar i år • Registrert i kart • Innspel frå innbyggjarar (sms + media) • (rapport til NVE ikkje godkjent av NVE  utbetaling utsett)

Mål • Konsulent (synfaring, analyse, tiltak) Kartlegging av kritiske punkt

Kvinnherad kommune Kontaktperson: Hildegunn Furdal • Møte med VA, veg og plan (kritiske og mogleg kritiske punkt) • Kartanalyse (moglege kritiske punkt) • Synfaring • Moglege kritiske punkt • Tidlegare hendingar • Hendingar i haust • Analyse og vurdering av tiltak • Registrering i GIS, Excelark og bildemappe Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring • Det er mange moglege kritiske punkt i kommunen (elvar, bekkar, stikkrenner, røyr, slukar, bruer med meir) • Utfordring å få ein oversikt (VA, drift, FKB-data, erfaring, synfaring) • Utfordring å vite kva punkt som bør vere med i kartlegginga og om det er nokre punkt som ikkje treng vere med.

• Hausten 2018 og tidlegare erfaring viser at både mindre inntak og større inntak kan gå tett. • Erfaring viser og at det er overraskande mykje vatn som kjem på avvegar når bekkeinntak går tett (meir enn ein skulle tru) • Det er derfor viktig at kommunen (og innbyggjarane i kommunen) har beredskap til å grøfte og reinske inntak (t.d. ved NVE flaumvarsel). Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring • Det er mange måtar å kartlegge kritiske punkt i kommunen • Gjere sjølv • Studentjobb (t.d. sommarjobb) • Bruke konsulent Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring • Det er mange måtar å kartlegge kritiske punkt i kommunen • Gjere sjølv • Studentjobb (t.d. sommarjobb) • Bruke konsulent

• Eg meiner at kommunen fint kan gjere kartlegginga sjølv. • Kommunen har lokalkunnskapen, erfaringa og har ofte tenkt gjennom kva tiltak som er nødvending. • Det som kommunen kanskje manglar kan vere tid og kunnskap for å systematisera funna av kritiske punkt, mangel på erfaring med klimaendringar og andre endringar (t.d. ny utbygging oppstraums), og tid til å gjere kartlegginga i tillegg til vanlege arbeidsoppgåver. Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring • Det er mange måtar å kartlegge kritiske punkt i kommunen • Gjere sjølv • Sommarjob (t.d. studenter) • Bruke konsulent

• Eg har stor tru på at studentar kan gjere ein god jobb (t.d. synfaring og analyse). • Kommunen bør ha kapasitet til oppfølging (før, undervegs og i etterkant) for å få eit betre resultat. • Me hadde dessverre ikkje kapasitet til å følgje opp sommarjobbar, så me måte droppe det. • Resultatet kan variere. Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring • Det er mange måtar å kartlegge kritiske punkt i kommunen • Gjere sjølv • Studentjobb (t.d. sommarjobb) • Bruke konsulent

• Ein konsulent kan ha god erfaring med teoretiske avrenningslinjer, analysere lågpunkt, vurdere flaumvegar (teoretiske kritiske punkt) og berekne kapasitet, vurdere ROS og systematisere funna. Det er viktig med synfaring (bilde av inntaka/kritiske punkt). • I dei kommunane eg har vore involvert i, så har me berre erfaring med ein konsulentrapport (utkast, ikkje ferdig). For Odda så har dei fått mykje god informasjon ved å bruke konsulent. Kommunen har eit godt dokument for vidare arbeid med kritiske punkt i kommunen. • Det er nok mange konsulentføretak som no har fått prøvd ut metodar for å kartleggje kritiske punkt (med tanke på tilskotsordninga frå NVE). Eg antar derfor, og håpar, at kommunen får det dei treng om dei bestiller ein kartlegging av kritiske punkt hos eit konsulentføretak. Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring • Det eg kan trekke ut for kartlegginga i seks kommunar i Hordaland i 2018 er:

• Kommunane kan fint klare å gjere kartlegginga sjølv (t.d. Ullensvang og Kvinnherad)

• Nok kapasitet (tid) er ein utfordring Utfordringane er å ha nok kapasitet (tid) til å gjere kartlegginga. Det å gjere kartlegging av kritiske punkt samtidig med sine vanlege arbeidsoppgåver kan til tider vere vanskeleg. I tillegg så er ikkje kartlegging ein vanleg oppgåve. Det kan derfor ta litt tid å kome seg inn i arbeidsoppgåvene (litt prøving og feiling).

• Vurdere kritiske punkt kan vere eit utfordring Det kan vere vanskeleg å vurdere kor kritiske eit punkt kan vere ved lite vassføring. Det er klart lettare å vurdere kritiske punkt under eller like etter ein flaumhendingar (NVE flaumvarsel). Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring • Det eg kan trekke ut for kartlegginga i seks kommunar i Hordaland i 2018 er:

• Få oversikt over tidlegare hendingar (kritiske punkt) Alle kommunane har involvert drift (VA, veg) for å kartlegge tidlegare flaumhendingar frå kritiske punkt (tette rist, røyr, bekkeinntak med meir), noko som eg trur har vore ein fordel. Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring • Det eg kan trekke ut for kartlegginga i seks kommunar i Hordaland i 2018 er:

• Bruk av konsulent For mange av dei seks kommunane så hadde det vore ein fordel å hatt inne ein konsulent i tillegg til den jobben dei har gjort sjølv. Ein konsulent har meir erfaring og kan dermed gjere jobben raskare og betre enn ein planleggjar/byggjesakshandsamar/driftansvarleg på enkelte område. • Nyttige verktøy • GIS-analyse (avrenningslinjer, lågpunkt, flaumvegar) • Synfaring og bilde • Berekne kapasitet til kritiske punkt (klimapåslag), systematisere og analysert funna (ROS, tiltaksliste) Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring • Min oppfordring til andre kommunar er derfor:

• Sett av nok tid (altså frigje kartleggjarar frå «vanlege» arbeidsoppgåver) • Involver plan, byggesak, beredskap og drift (VA og veg) i kommunen (lokal kunnskap) • Spør gjerne innbyggjarar om hjelp (sms, media med meir) • Prøv å gjere mest mogleg av kartlegginga sjølv, men bruk konsulent der det er nødvendig (teoretisk tilnærming/kunnskap) • Det er ein fordel med teoretisk tilnærming i tillegg til praksis (tidlegare hendingar) Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring Forslag til gjennomføring av kartlegginga ut frå erfaringa frå 6 kommunar i Hordaland:

• Prosjektgruppe (t.d. frå plan, byggesak, beredskap, teknisk (t.d. veg, VA), konsulent?) • lokal erfaring og kunnskap, fordele kunnskap i kommunen

• Grov kartanalyse (t.d. elvar og bekkar som renn i bustadområde – sommarjobb?)

• GIS-analyse (avrenningslinjer, lågpunkt) er ein fordel for å finne potensielle kritiske punkt • Konsulent eller kanskje kommunen har nok kompetanse til gjere det sjølv?

• Synfaring (t.d. ein frå plan og ein frå drift (veg), og/eller konsulent eller kanskje nokon studentar (sommarjobb)) • Bilde av bekkeinntak (målestokk), oppstraums og nedstraums, og kor vatnet vil renne om bekkeinntaket går tett Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring Forslag til gjennomføring av kartlegginga ut frå erfaringa frå 6 kommunar i Hordaland:

• Vurdere kor kritiske punktet er (ROS) – helst dei som har vore på synfaring • Kor stor sannsyn er det at bekkeinntaket går tett, kor stor er skadepotensialet (bygg, infrastruktur). Berekne kapasitet?

• Vurdere tiltak og lage tiltaksliste

• Rapportering (internt + til NVE) Kartlegging av kritiske punkt

Erfaring

Takk for meg!