i ksom E oq A E 2
Statistisk S A iS iSk SE A y i rb 8 Ep., 00 O l sentralbyrå E E O : 22 86 4 00, ElEfAx: 22 86 4 , ElEx: 202 SS Forord
Statistisk sentralbyrå har gjennom mange år utarbeidet "Melding om virksomheten", som har gitt oversikt over oppgaver som er utfort i løpet av året. Det har også blitt utarbeidet årlige arbeidsprogrammer, som de siste årene har kommet i form av virksomhetsplaner. Dette er en kortfattet samlet oversikt over virksomheten i 1992 og planene for 1993. En tilsvarende publikasjon foreligger for hver av de fem avdelingene. Den som ønsker mer detaljert informasjon, vil få de avdelingsvise utgavene ved henvendelse til SSB.
Oslo, 18. januar 1993
Hermod Skinland Svein Longva
Styreleder Adm. direktør
3 4 Innhold
Side
1. SSBs ansvarsområde og mål for virksomheten . OOOOO • • • 7
2. Styringsorganer, organisasjon og ressurser
3. Forhold til brukerne og oppgavegiverne • • . .••••••• OOOOO 13 3.1 Samarbeid med brukerne 13 3.2 Forholdet til oppgavegivere 13
4. Statistikkvirksomheten • • . OOOOO ...... 14 4.1 Tverrgående prosjekter 14 4.2 Prioriterte statistikkområder 16
5. Effektivisering av datainnhentingen ...... • • 19
6. Forskningsvirksomheten 21
7. Internasjonalt statistisk samarbeid 22
8. Informasjon og formidling 23
Vedlegg
1. Statistisk sentralbyrås styre 26 2. Oversikt over regnskap og budsjett ..... • • • • 27 3. Rådgivende utvalg 28 4. Publikasjonsoversikter 32 5. Statistisk oversikt over publikasjoner utgitt i 199237 6. Årsverkstabell ...... • • ...... • • • • • • • • . • 38
5 6 1. SSBs ansvarsområde og mil 3) SSB har ansvaret for statistikken som for virksomheten publiseres, og når den skal publiseres
Virksomhetsideen for SSB er i hoved- For å få full nytte av statistikk, må den trekk nedfelt i Statistikkloven fra 1989 ofte bearbeides videre i mer eller mindre som fastslår at SSB er det sentrale organ kompliserte analyser. SSB har derfor et for utarbeiding og spredning av offisiell ansvar for at forskere og samfunns- statistikk. Loven pilegger SSB spesielt A: planleggere får de data de trenger. Uten å ha noen ekslusive rettigheter på dette Kartlegge og prioritere behov for området, skal dessuten SSB selv drive offisiell statistikk forskning og analyse på de data som er Samordne omfattende statistikk som samlet inn. Forskningsvirksomheten i SSB blir utarbeidet av forvaltningsorganer har Økonomisk og sosial samfunnsplan- Utvikle statistiske metoder og utnytte legging og samfunnsforståelse som sikte- statistikken til analyse og forskning punkter. Gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og offentlig planleg- Hovedmilene for statistikkvirksom- ging heten kan sammenfattes på denne maten: Ha hovedansvaret (fra norsk side) for internasjonalt statistisk samarbeid 1) Statistikkvirksomheten skal bidra til A, dekke samfunnets behov for kunn- Den offisielle statistikken skal, sammen skap om samfunnets struktur og ut- med annen informasjon, gi et tilstrekkelig vikling grunnlag for å overvåke den økonomiske og sosiale tilstand og utvikling i samfun- 2) Statistikkvirksomheten skal bidra til net. Dette omfatter også viktige sider ved det datamessige og begrepsmessige naturmiljøet. Kunnskap om disse forhol- grunnlaget for samfunnsplanlegging dene er nødvendig for at myndigheter og samfunnsforskning, og sorge for at skal kunne planlegge samfunnsutviklingen norsk offisiell statistikk danner en og for at allmennheten skal kunne delta samordnet og dekkende helhet i samfunnsdebatten og påvirke samfunns- utviklingen. 3) Statistikkvirksomheten skal omfatte utarbeiding av statistikk for interna- Statistikkloven fastslår at SSB faglig sett sjonal bruk og bidra til utvikling av er en uavhengig institusjon, men under- et koordinert og velutviklet intema- lagt de overordnede retningslinjer og sjonalt statistisk system finansielle rammer regjering og storting til enhver tid setter for virksomheten. Dette innebærer at: Hovedmilene for forsknings- virksomheten kan formuleres slik: 1) SSB står for utformingen av det samlede statistikkprodukt innenfor de 1) Forskningsvirksomheten skal omfatte retningslinjer og budsjetter som over- utvikling av analyseverktøy for sam- ordnede organer fastlegger funnsplanlegging
2) SSB fastsetter de statistiske metoder 2) Forskningsvirksomheten skal omfatte som skal legges til grunn ved utarbei- analyse av SSBs statistikk dingen av en gitt statistikk
7 3) Forskningsvirksomheten skal omfatte nistrative grupper. I 1992 ble Seksjon for oppbygging av høy vitenskapelig bedriftsregister i sin helhet flyttet til kompetanse på de feltene der SSBs Kongsvinger, og i 1993 vil lonnsstatistik- forskning foregår ken som horer inn under Seksjon for inntekt og lønn bli flyttet fra Oslo til SSB har videre ansvar for at statistikk og Kongsvinger. Ved utgangen av 1993 vil analyseresultater blir spredt slik at de blir dermed Avdeling for næringsstatistikk ha kjent og tilgjengelige for brukere som har alle sine seksjoner i sin helhet plassert i behov for slik informasjon i sin virksom- Kongsvinger. het eller for alminnelig orientering. Kartet på side 12 viser organisasjon pr. februar 1993. 2. Styringsorganer, organisasjon og ressurser I forarbeidene til omorganiseringen av SSB fra årsskiftet 1990/1991 ble det Statistisk sentralbyrå er admininstrativt forutsatt at den valgte organisasjons- underlagt Finansdepartementet og ledes losningen skulle evalueres i 1993. I til-- av administrerende direktør som er ansatt legg skulle enkelte trekk ved arbeidsdelin- åremålsstilling for en periode på seks år. gen mellom Oslo og Kongsvinger tas opp Administrerende direktor Svein Longva til ny vurdering. En slik vurdering vil bli tiltrådte i januar 1991. SSB har et styre gjennomført i 1993. Ledelsens foreløpige som oppnevnes av Finansdepartementet. vurdering er at desentraliseringen etter Sentralbanksjef Hermod Skånland er hvert ser ut til å begynne å virke etter styreformann i inneværende periode. hensikten, og at den var både riktig og Styret legger fram planer og meldinger nødvendig. Enkelte trekk ved den valgte om virksomheten for Finansdepartemen- organisasjonsløsningen kan det likevel tet. Styrets sammensetning pr. desember reises spørsmål ved og vurderingen som 1992 står i vedlegg 1. skal gjennomføres i 1993, kan fore til endringer i dagens avdelingsinndeling. Organisasjon Interne utvalg og rid I løpet av 1991 ble det gjennomfort en omfattende omorganisering av SSB. SSB Beslutninger av overordnet og prinsipiell har ni tre statistikkavdelinger, en for- karakter fates i ukentlige ledermøter skningsavdeling og en avdeling med an- (Mandagsmote), hvor administrende di- svar for administrasjon og fellestjenester. rektor innhenter rid fra avdelingslede rne. Personal- og budsjettansvar og EDB- og publiseringsvirksomhet er i stor grad Koordineringsutvalget for statistikk (Sta- desentralisert til avdelingene som dermed tistikkmøte) er det viktigste forum for har det samlede resultatansvar for sin drøfting, samordning og beslutninger om virksomhet innenfor de rammer og ret- den statistikkfaglige virksomheten i SSB. ningslinjer som etatens ledelse trekker Arbeidsutvalget for statistikkmotet vil fra opp. Koordineringen av personal- og årsskiftet bestå av de tre fagdirektørene budsjettarbeidet, publiseringsvirksomheten som leder statistikkavdelingene. og sentrale stabs- og støttefunksjoner er lagt til Avdeling for administrasjon og SSB har et eget Sikkerhetsutvalg som har fellestjenester. I løpet av 1992 er Avde- ansvaret for at SSB har en tilfredsstillen- ling for administrasjon og fellestjenester de EDB- og organisatorisk sikkerhet ved omorganisert ved at det er opprettet en å utarbeide nødvendige regler, retnings- egen driftsseksjon for EDB og to admi- linjer og instrukser for behandling av statistiske data. Sikkerhetsutvalget rappor- Sjøfartsbygningen i Rådhusgata. terer direkte til Mandagsmotet. I 1992 ble det utarbeidet et egen håndbok i sikkerhet Personalet som blir brukt som utgangspunkt for opplæring av alle ansatte i sikkerhets- Ved utgangen av 1992 var det ansatt 868 rutiner. Håndboka skal ajourføres i 1993. personer i SSB, fordelt med 525 i SSB- Oslo og 343 i SSB-Kongsvinger. I alt 224 Administrasjonsutvalget (ADU) som ledes av de 868 arbeider deltid. Det ble utfOrt av økonomi- og personaldirektøren og tilsammen 772 årsverk i 1992. I 1993 er ellers har kontorsjefene ved avdelingene det planlagt utfort 764 årsverk. I tillegg som medlemmer, fungerer som saksfor- kommer intervjuerorganisasjonen med ca. bereder for Mandagsmotet i administrati- 300. ve saker, og som beslutningsorgan i saker som Mandagsmotet har delegert til ADU. Kvinneandelen blant de ansatte er om lag Utvalget skal også sorge for nødvendig 62 prosent, og om lag 70 prosent er i koordinering mellom avdelingene i saker alderen 30-49 år. I alt 6 prosent er i der myndighet er delegert til avdelings- alderen 60 år og over og 14 prosent er nivå. under 30 år.
EDB-utvalget består av lederne for de Ansienniteten er høyere blant kvinner enn sentrale og desentrale edb-gruppene. blant menn med henholdsvis • 67 og 45 EDB-utvalget har beslutningsmyndighet i prosent som har vært ansatt i SSB i 10 år mange av sakene som ligger inn under eller lenger. I alt 21 prosent av alle an- dette fagområdet, og forbereder saker for sane har arbeidet i SSB i 20 år eller mer Mandagsmøtet. og 25 prosent har vært ansatt i kortere tid enn fem år. Likestillingsutvalget fullførte tidlig i 1992 en Handlingsplan for likestilling i SSB. I alt 30 prosent av de ansatte har høyere Utvalgets oppgaver i 1993 vil bestå i å utdanning. Av ansatte uten høyere utdan- ivareta de funksjoner som er fastsatt i ning har 29 prosent gjennomfort Byrå- Likestillingsloven og Særavtale om like- skolen som er SSBs etatsopplæring. An- stilling, bl.a gjennom å opprette kvinne- delen med høyere utdanning er klart nettverk, arrangere temadager og lage stone blant menn enn blant kvinner. I alt informasjonsbrosjyre for nyansatte. 55 prosent av menn ansatt i SSB har høyere utdanning sammenliknet med 14 Det er fem tjenestemannsorganisasjoner prosent blant kvinner. representert i Statistisk sentralbyrå. For- holdet til tjenestemannsorganisasjonene Kompetanseoppbygging blir ivaretatt i samsvar med Hovedavta- lens paragraf 1. Samarbeidet mellom Statistisk sentralbyrå har egen etatsskole SSBs ledelse og fagforeningene både "Byråskolen", som i mer enn 30 år har sentralt og lokalt må kunne karakteriseres arrangert saksbehandleropplæring med som godt. preg av allmennutdanning for kontor- funksjonærgruppen. Av de ansatte i no- Geografisk lokalisering vember i 1992, har 177 gjennomført denne skolen, fordelt på 138 kvinner og SSB er delt mellom Oslo og Kongsvinger. 39 menn. I november ble det bestemt at SSB Oslo skal flytte til nye lokaler i løpet av første Dagens personalsituasjon er preget av at halvår 1994. De nye lokalene ligger nyrekruttering skjer på akademikemivå,
9 og at et stort antall personer har en annen faktaunderlag for samfunnsdebatt og kompetanse enn virksomheten vil ha bruk alminnelig informasjon om samfunns- for framover. Byråskolens tilbud er i ferd utviklingen. Denne delen av virksomheten med å endres for å tilpasse seg de nye faller innenfor det vi kaller statsopp- forholdene. I medarbeidersamtalene som draget. ble gjennomfort i forbindelse med arbei- det med virksomhetsplanen, ble det lagt En stor del av den offisielle statistikken vekt på å kartlegge behovet for kompe- er overgripende, den er sammensatt, tanseoppbygging. spenner over flere sektorstatistikker, og er helt nødvendig som grunnlag for myndig- Ved opprettelsen av dr. polit. ordningen hetenes styring. Slike statistikker må, ved det samfunnsvitenskapelige falctultet prioriteres. Det gjelder Nasjonalregnska- la Forskningsavdelingen forholdene til pet, statistikk over levekår, miljø- og rette for at studier kunne gjennnomfores ressursforhold, arbeidsmarked og befolk- i tilsettingsforhold på nærmere angitt ning. betingelser. En betydelig del av doktor- gradsstudentene i sosialøkonomi og de Den offisielle statistikken dekker også en som har avlagt doktorgrad hittil, har vært mengde enkeltstatistikker eller emner som knyttet til Forskningsavdelingen i SSB. er viktig å få belyst både for offentlige For tiden er det åtte doktorgradsstudenter myndigheter og for allmennheten. Slik i SSB. statistikk blir også prioritert. Eksempler på slik statistikk er utdannings-, helse- og SSB etablerte i fjor en egen stipend- sosialstatistikk. ordning som skal kunne gi anledning for avdelingene å få erstattet lønnsutgiftene Utover dette skal SSB yte statistikk- ved ansettelse av vikar, når fast ansatte er tjenester til brukere som er villige til å på lengre studieopphold. Beløpet som er betale merkostnadene. I tillegg er • store satt av vil kunne dekke omtrent to hele deler av SSBs analyse - og forsknings- årsverk. virksomhet fmansiert av brukerne. Slik tilleggsstatistikk og - analyser blir som I regi av Eurostat er det opprettet et kurs- regel gjort offentlig kjent. tilbud som er lagt til rette for ansatte i de statistiske sentralbyråene. Training Euro- Budsjett og regnskap pean Statisticians (TES) har et stort tilbud innenfor de fleste statistikkområder og Etter at SSB gjennom flere Ar har fått andre tilliggende områder. Det var først i redusert sin ordinære budsjettramme over 1992 at SSB deltok i dette kurstilbudet, statsbudsjettet, Økes den ordinære bud- og det er lagt opp til flere deltakere i sjettrammen for 1993 med vel 4 millioner 1993. Statistisk sentralbyrå skal stå som kroner. Denne økningen er helt ut begrun- arrangør av et TES-kurs i 1993. net med de krav til statistikkutbygging som en E0S-avtale forutsetter. De kostna- Statsoppdrag og tilleggsoppgaver dene som forutsettes A påløpe i 1993 er anslått til 4,7 millioner kroner. Ved utbygging og drift av offisiell statis- tikk står SSB overfor store prioriterings- SSBs budsjettramme over statsbudsjettet vansker. Innenfor de tildelte ressursene varierer også over tid som en fOlge av at legger vi vekt på å prioritere statistikk behovet for årsverk i ulike tellinger veks- som er særlig viktig som underlag for ler. Nedtrappingen av tjenesteyting til planlegging og vedtak, og som er sentralt Tollvesenet, som følge av innføring av
10 TVINN (system for elektronisk toll- net og avslutningen av folke- og bolig- behandling), fortsetter med nye 10 årsverk tellingen og landbrukstellingen, sammen i 1993. Dessuten vil alle tellingstillinger, med store budsjettkutt over flere år har- både knyttet til Folke- og boligtellingen fort til at SSB har og vil få et Økende og Landbrukstellingen, falle bort i 1993, overtallighetsproblem for ansatte i kontor- til sammen vel 20 stillinger. På plussiden sjiktet. I tillegg til denne overtalligheten kommer at SSB får Okt omfang av de som er knyttet til budsjettsituasjonen, har spesielle sysselsettingstiltakene på Kongs- SSB også Økende overtallighet knyttet til vinger fra sju til 10 stillinger. utdanningsstrukturen blant de ansatte og som har utgangspunkt i teknologiske Reduksjonen i budsjettet over stats- endringer og endringer i arbeidsopp- oppdraget fram 1992 har blitt kompensert gavene. ved okt oppdragsvirksomhet og salg av publikasjoner. Antall årsverk i oppdrags- Staben i kontorsjiktet er i løpet av 1992 virksomheten har Okt fra om lag 80 på redusert med alle med midlertidige anset- midten av 1980-tallet til 110 i 1992. I telsesvilkår, og arbeidstiden er redusert 1993 er virksomheten planlagt med 140 ned til avtalefestet arbeidstid for deltids- årsverk fmansiert ved oppdragsvirksomhet ansatte med midlertidig utvidet arbeidstid,. eller ved publikasjonsinntekter. Dette Dette har vært en smertefull omstillings- dreier seg dels om forsknings- og analy- prosess både for de berørte ansatte og for seprosjekter, dels at brukerne finansierer SSB. Det er inngått avtale mellom SSB statistikkutarbeiding og at stillinger fman- og tjenestemannsorganisasjonene som sieres ved abonnementsinntekter eller salg regulerer hvordan eventuelle oppsigelser av statistikk. skal gjermomfores.
Regnskapet for 1992 inklusive merinn- Det ser ut til at SSB vil mine gå til opp- tekter og overskridelsesfullmakter, tilsva- sigelser av ordinært tilsatt personell, men rer nesten 286 millioner kroner. Det er dette vil ikke få virkning for mot slutten, samme nivå som året for. Nettobelast- av 1993 pga. at tilgang på oppdrags- ningen over statsbudsjettet ble redusert fra midler på områder hvor det er mulig A, å 245 til 232 millioner kroner fra 1991 til utnytte den overtallige arbeidskraften. 1992, mens inntekter av spesialoppdrag Dette gjelder blant annet et prosjekt som og salg av publikasjoner ate fra 41 til 54 er satt i gang for å evaluere skatterefor- millioner kroner. men. Prosjektet er fmansiert av Finansde- partementet. Det reviderte budsjettet for 1993 har en ramme på 294 millioner kroner. Et eget utvalg kartla i 1992 den faktiske oveltallighetssituasjonen og det er oppret- Oversikt over regnskap og budsjett fordelt tet et omplasseringsråd med medlemmer på ulike poster står i vedlegg 2. fra administrasjonen og tjenestemanns- organisasjonene som vil arbeide med Overtallighet oppgaver knyttet til overtallighets- problemet og med intern og ekstern om- Nedtrappingen i behovet for stillinger plassering av ansatte. knyttet til registreringsarbeid for Tollvese-
11 S A IS ISK SE A Y ÅS O GA ISAS O . E UA
SS s S Y E r d S nl nd
0 A m. i ek e Sv n n v
A EU G: 20 0 40 0 60 øko omisk e so g:wi gs o sk i gs A mi is as o og s a is ikk s a is ikk s a is ikk a e i g e es e es e
G l S n G nv r Iv r n l v rd nd Ol v j r h ft l S nd
SEKS O : 2 0 0 4 0 0 6 0 as o a emog a i og e i s O e ig øko omi og eg ska e ekå egis e e so mo e e E U ik i g
v bb l t d S p n r ø tb n Ol r th Ol v j n St n rt ø rd
220 20 420 20 620 essu s eg ska e o k i g, u a i g I ek og essu s og I o mas o og og mi ø og egio a e o o ø mi øa a yse u ise i g n Sæbø l In S v r d f K rb l Kn t . Alf n Ann S r n fj ll
2 0 0 4 0 0 6 0 I us i og e se, yg og im Øko omisk a og u e iks a e sosia e o o i ge a a yse u s e
jørn l t d r t Otn S rd n dn C pp l n h r S. h r ld n
240 40 440 40 6 0 Ko u k u e og I e u Sam e se , Mik o isi ekse u e søke se ygg og a egg øko ome i E i n r And r n G t v r ld n f n Er t d hn v nt n l
2 0 0 4 0 O e ige i a se Me o e og a a og k e i ma ke s a a e egis e i g Ann n Ib h n Ev Ott rd l M ll r
260 A ei s ma ke l h r
G U E: 202 02 402 02 602
r A mi is as o A mi is as o A mi is as o A mi is as o A mi is as o o a i g Os o Ann r tt Sv nn t Gr lv r n S ndr r nn n t d .. .. G t n En l t d
20 0 40 0 60 A mi is as o E E E E o a i g Ko gs i ge n GIø r n r l Andr n r St n r ll t d ård n r Ol v øvb 3. Forholdet til brukerne og Det er planlagt noen tiltak med virkning oppgavegiverne alt fra 1993. Tiltakene går bl.a. ut på A sorge for at oppgavegiveme blir tilstrek- 3.1 Samarbeid med brukerne kelig representert i rådgivende utvalg, og at SSB skal forsOke å kartlegge hvor mye Etter statistikkloven har SSB plikt til å tid oppgavegiveme bruker på data- kartlegge behovet for offisiell statistikk, rapporteringen. SSB skal også gi opp- og prioritere den statistiske dekningen av gavegiveme bedre informasjon om formå- ulike områder. Ved at brukerne gir ut- let med datainnsamlingen. I tillegg vil trykk for hva slags statistikk de har mest store foretak få en samlet oversikt over behov for, er det mulig for SSB å stille hva SSB vil ettersorre av oppgaver i opp brukertilpassede mål for virksomhe- løpet av året, og i sammenheng med at ten. statistikkopplegget innenfor et område revideres, skal det legges vekt på å fors0- Kunnskap om brukernes statistikkbehov ke å redusere oppgavebyrden, særlig for og prioriteringer formidles gjennom direk- små og mellom-store bedrifter. te kontakt mellom brukere og saksbe- handlere i SSB. Mer formell kontakt er SSB vil videre fortsette arbeidet med å etablert gjennom de rådgivende statistikk- redusere den skjemabaserte oppgave- utvalg hvor de viktigste brukergruppene innhentingen overfor næringslivet, dels er representert. Slike utvalg er opprettet gjennom en bredt anlagt registersatsing, innenfor de fleste viktige emneområder dels ved å heve størrelsesgrensen for og har som oppgave å gi råd om mål og bedrifter som skal gi oppgaver, jfr. at prioriteringer innen sine egne statistikk- industristatistikken hever minstegrensen felter. Oversikt over rådgivende utvalg for bedrifter som skal gi detaljerte oppga- står i vedlegg 3. SSB får også råd om ver fra minst 5 til 10 årsverk (2300 be- prioriteringer mellom de ulike emne-. drifter). Det vil også bli satset på forskjel- områdene ved hyppig kontakt med depar- lige former for EDB-baserte innsamlings- tementer, næringsorganisasjoner og fors- losninger (EDI). kningsinstitusjoner. Det er imidlertid viktig å være klar over 3.2 Forholdet til oppgavegiverne at skjemabasert innsamling i mange år fortsatt vil utgjøre ryggraden i nærings- Det er i tråd med Strategiplan 1991- å ha statistikken, og de krav EØS-statistikken et ryddig forhold til oppgavegiverne og i stiller vil bidra til å Øke oppgavebyrden størst mulig grad lette arbeidsbyrden ved på flere områder. datarapporteringen. Gjennom 1992 har det vært arbeidet med å bevisstgjøre hele organisasjonen når det gjelder de byrder vi påfører våre oppgavegivere. Det er også planlagt konkret arbeid på prosjekter med sikte på forbedringer og lettelser. Dette arbeidet vil bli intensivert i 1993.
13 4. Statistikkvirksomheten I 1992 har det vært nedlagt mye innsats i å informere forvaltningen om disse opp- 4.1 Tverrgiende prosjekter gavene som SSB er blitt pålagt, og samarbeid med departementer og etater, Selv om statsoppdraget ble redusert både er det laget avtaler om oppfølgingen av 1991 og 1992, - og med unntak av disse bestemmelsene. Det har gått senere EOS-midlene - er uendret i 1993, er det enn planlagt å få til avtaler med enkelte visse områder som SSB forsøker å tilføre av etatene og en del av dette arbeidet vil ressurser eller skjerme for nedskjæringer. fortsette ut i 1993. De fleste av disse er omtalt i den enkelte avdelings arbeidsprogrammer. Her skal vi bare omtale enkelte sentrale tverrgående Bruk av administrative data prosjekter og noen statistikkområder. I 1991 og 1992 ble det foretatt en ressurs- Administrative registre med permanente messig opptrapping på noen områder og identifikasjonsnummer blir i Økende grad denne opptrappingen blir viderefort i tatt i bruk i administrative rutiner. Dette virksomhetsplanen for 1993. gjør det mulig å hente administrative data fra slike registre og rutiner både til ajour- Samordning av statistikk hold av de statistiske registrene og til produksjon av statistikk. I personstatistik- Statistikkloven pålegger SSB et ansvar for ken er dette den dominerende datakilde i å samordne statistikk. Når forvaltnings- dag. Denne utviklingen har sammenheng organer skal gjennomføre statistiske un- med bruk av fødselsnummer og stadig dersokelser, skal melding om dette på Økende omfang av EDB-teknikk i admi- forhånd sendes Statistisk sentralbyrå. SSB nistrative rutiner. kan innhente tilleggsopplysninger og kan også fremme forsalg om hvordan opplys- Utviklingsarbeidet med sikte på økt bruk ningene skal hentes inn og om hvordan av administrative data er organisert i et statistikken skal utarbeides for å ivareta eget program. Programmet startet i 1992. statistikk- og samordningshensyn. Det prioriterte prosjekt innen programmet i 1993 er arbeidet med å etablere Enhets- Den nye statistikkloven pilegger bl.a. registeret i Brønnøysund. Det er lagt opp SSB et ansvar for å sikre at administrati- til en stram tidsplan, registeret skal være ve datasystemer blir lagt opp på en måte etablert i 1994. SSB skal bl.a. ha ansvaret som også ivaretar statistikkhensyn. Etter for arbeid med linker mellom ulike regis- loven plikter forvaltningsorganer å sende tre. Sysselsettingsmidler tilsvarende 10 melding til SSB om etablering av og årsverk skal brukes på arbeid for Enhets- endring i stone administrative datasyste- registeret. mer. I 1992 har SSB arbeidet på flere felter for å gjøre loven til et viktig instru- Enhetsregisteret vil medføre en samord- ment i effektiviseringen av statistikk- ning av enhetene (juridiske personer) som produksjonen. Dette arbeidet vil fortsette nyttes i ulike datasystemer og bruk av et i 1993. felles organisasjonsnummer. Det felles organisasjonsnummer vil gi bedre mulig- SSB arbeider med å etablere et register heter enn nå for A stille sammen data fra over alle store administrative datas- ulike kilder på en pålitelig mite, og slik systemer. I løpet av 1992 ble ca. 200 sett gjøre det lettere å få til økt bruk av administrative datasystemer fordelt på ca. administrative data i statistikkproduk- 40 etater registrert. sjonen.
14 Arbeidet med å utvikle Bedriftsregisteret Formålet med prosjektet er å skaffe bedre har som mål at vedlikeholdet av registeret informasjon om sammenhengene mellom stow grad enn for skal baseres på ad- ressursbruk og tjenesteyting i offentlig ministrative data og arbeidet skal sam- forvaltning, resultater av aktivitetene, ordnes med Enhetsregisteret. samt fmansiering og utvikling i fmansiell stilling. Innen skatteetaten er det nå en sterk utvikling i omlegging til EDB-rutiner. Utformingen av prosjektet krever en Dette vil få betydning for viktige datafiler utstrakt kombinasjon og sammenstilling i registerprogrammet, ligningsregisteret, av data fra økonomisk statistikk og per- Lønns- og trekkoppgave (LT0)-registeret, sonstatistikk, og det er derfor organisert arbeidstakerregisteret i Rikstrygdeverket som et tverrgående prosjekt i SSB. (RTV), og MOMSregisteret. Det er pla- nen at sjolmeldingsdata, regnskaper og Siktemålet er presentasjon av mer rele- næringsoppgaver skal legges om til EDB- vant og systematisk informasjon for bru- filer. Når dette er gjennomfort vil også kere i allmennmarkedet, og prosjektet tar dette bli viktige data i programmet. derfor konkret sikte på å skaffe fram denne informasjonen ved utforming av Registerprogrammet har så langt weft nye publikasjoner, som også skal kunne rettet mot økonomisk statistikk. Noen av formidles elektronisk til brukerne. de viktige datafiler for økonomisk statis- tikk er basert på aggregering av person-. Utbyggingsprogrammet for offentlig data på bedrift/foretaks-nivå, arbeidstaker- forvaltning vil i 1993 ha følgende forhold og lønnsposter i LTO. Av hensyn til økonomisk statistikk er det nødvendig I 1993 vil arbeidet under programmet A trekke inn opplysninger om demografi være konsentrert om bedre utnyttelse av og utdanning, og prosjekter med dette datagrunnlaget for helsetjenester og ut- siktemål er kommet med i programmet i donning, med sikte på visse forbedringer 1993. Det vil bli vurdert om programmet statistikkgrunnlaget. skal utvides til å også å omfatte person- statistikk. Det er ønskelig å starte arbeid Det vil bli utarbeidet en ny oversikts- med en trygde- og inntektsfil i 1993. publikasjon om utdanning og Økonomi, Dette skal avklares i løpet av 1. kvartal der alle skoleslag og utdanningsretninger 1993. er representert. Data fra den vanlige utdanningsstatistikken vil bli kombinert Etter planen er sluttproduktet i register- og sarnmenstilt med Økonomisk statistikk, programmet et system av mikrofiler for særlig fra stats- og kommuneregnskaper. økonomisk statistikk, eventuelt også personstatistikk. Dette systemet skal Arbeidet innenfor helsestatistikken vil i effektivisere statistikkproduksjonen. 1993 bli konsentrert om utvikling av bedre og mer relevant statistikk for fyl- Okt bruk av administrative data vil redu- keskommunalt og statlig helsevesen, med sere behovet for å hente inn data på stati- sikte på å utarbeide nye tabellpublika- stikkskjema. sjoner. Statistikkgrunnlaget for aktivitet (pasientbehandling etc.) vil stilt sammen Statistikk om offentlig forvaltning med ressursindikatorer og kostnader, både for å framstille et tverrsnittsbilde mellom Utbygging av statistikk om offentlig sykehus og et tidsforløp for sektoren. forvaltning er et av de prioriterte sats- Videre vil det i 1993 være sentralt å ningsområdene til SSB i årene framover. planlegge justeringer i nytt opplegg for
15 innhenting av statistikk om helsetjenester, 1993 skal utrede arbeidet med en modell- herunder kommunehelsetjenesten. befolkning.
I tillegg til disse områdene vil det foregå En modellbefolkning er et mikrodatasett viktig arbeid knyttet til folgende enkelt- for personer/husholdninger. Datasettet prosjekter: skal være brukervennlig organisert og være tilpasset bruken i en mikrosimu- Sluttforing av offentlig forvaltning i leringsmodell. Det skal videre inneholde bedrifts- og foretaksregisteret i SSB, kjennetegn som gjor det mulig å studere fordeling ned på de enkelte virksom- proveny og fordelingsvirkninger av end- heter (skoler, barnehager, biblioteker ringer i offentlig politikk, eller studere helseinstitusjoner mv.). inntektsfordelingen og provenyendringer av endrede Økonomiske eller sosiodemo- Undersokelse om sammensetningen grafiske rammebetingelser. I praksis betyr av vare- og tjenesteforbruket i offent- det at modellbefolkningen skal bygge på lig forvaltning, som er et engangs- data for et utvalg av individer, og at prosjekt av hensyn til nasjonalregn- utvalget skal være trukket slik at en på skapet og hovedrevisjonen av den grunnlag av dette kan si noe om hele statistikken. populasjonen.
- Kartlegging av utestående skatte- Alle persondata kan være datakilder for fordringer i offentlig forvaltning, bl.a. en modellbefolkning; registre, skjema- til bruk i fmansielle sektorbalanser. undersøkelser, folketellinger og intervju- undersøkelser. Disse persondata kan inne- holde sensitive opplysninger og hensynet Arbeidet med statistiske standarder til personvern vil derfor bli tillagt stor vekt. Samtidig er noe av poenget med å I 1993 skal det sentrale informasjonssys- koble sammen opplysninger i en helhetlig tern over standarder bygges videre ut. Det datamasse at informasjon fra ulike kilder skal bl.a. utarbeides et dokumentasjons- skal kunne utnyttes optimalt og på en system for de kjennemerkene som kom- tverrgående måte. mer med i basen av mikrofiler for økono- misk statistikk og etablere et felles- opplegg for bruk av standarder. 4.2 Prioriterte statistikkområder
En ny norsk næringsstandard basert på De tverrgående satsningsområdene er NACE (EFs næringsstandard) ble avslut- prioriterte felter ved alle avdelingene. tet i 1992. En dokumentasjon av sammen- Særlig er det mange seksjoner som har hengen mellom den forrige standarden oppgaver og prosjektlederansvar for ulike ISIC (FNs næringsstandard) og NACE ble deler av register programmet. Arbeidet også sluttfort i 1992. Dette arbeidet er med statistikk for offentlig forvaltning er viktig både av hensyn til implementerin- konsentrert til to seksjoner ved Avdeling gen av NACE i bedrifts- og foretaks- for personstatistikk. Omlegging av statis- registeret og ut fra sammenlikningsformål. tikk som følge av E0S-avtalen er også prioriterte områder. Dette er omtalt i kapittel 7 om internasjonalt samarbeid. Modellbefolkning
Det er nedsatt et internt utvalg som
16
Blant områder ellers kan nevnes: Arbeidsmarkeds- og sysselsettings- - statistikk Nasjonalregnskapet I 1993 vil arbeidet med å få en register- Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet er et basert sysselsettingsstatistikk som dekker prioritert område også i 1993. Hoved- alle næringer bli fullfOrt. revisjonen av regnskapets tallserier og tilpasning av regnskapssystemet til nye Ny næringsstandard (NACE) internasjonale retningslinjer (Revidert SNA) startet i 1991 og ble viderefort i NACE er navnet på den nye nærings- 1992. Framdriften i 1993 vil bli avgjøren- standarden som skal tas i bruk til erstat- de for at reviderte tall for real-, inntekts- ning for ISIC (FNs næringsstandard). og kapitalregnskapet for årene 1988-1991 NACE er EF-landenes felles nærings- og reviderte foreløpige tall for real- og nomenklatur. Den norske versjonen av inntektsregnskapet for 1992 skal kunne standarden er godkjent av Eurostat. I publiseres som planlagt i forste halvår 1993 vil SSB arbeide med å legge de nye 1994. Arbeidet med hovedrevisjonen NACE-kodene inn i vårt sentrale bedrifts- forutsetter samordnet innsats ved flere og foretaksregisteret. Resultatet vil danne seksjoner, f. eks. når det gjelder arbeidet grunnlaget som skal sikre at statistikkene med finansielle sektorbalanser. for oppgaveåret 1993, blir presentert etter NACE-inndelingene. Statens og kommunenes skatte- fordringer. Fra EF sin side er målet at omleggingen skal være sluttfort for oppgaveåret 1995- Opplysningene om skattegjeld i finansiel- som det seneste. le sektorbalanser er svært usikre, basert på gamle nøkkelfordelinger og antakelser. Den nye standarden avviker i betydelig SSB vil arbeide med skatteoppkrevernes grad fra den som til nå er brukt, noe som halvårsregnskap for å få fram et mer vil vanskeliggjøre sammenliknbarhet med korrekt bilde av statens formuesstilling. tidligere resultater. Foruten en oppsummering av måneds- tallene for innbetalte og fordelte skatter, Skattereformprosjektene gir halvårsregnskapene viktig tilleggsin- formasjon med status på ulike konti, bl.a. SSB har fått i oppdrag å skaffe til veie om utestående skatterestanser og fordrin- datagrunnlag for evaluering av skattere- ger vis-a-vis skattekreditorene. formen. Dataene skal omfatte bade selskaps- og personbeskatning. Prosjektet Miljø- og ressursstatistikk startet i 1992 og skal være avsluttet våren 1994. Det omfatter data fra det siste året Publikasjonen "Naturmiljøet i tall 1993" før og det forste året etter at reformen ble vil kreve innsats over hele feltet av i verksatt (1991 og 1992). Datagrunn- ressurs- og miljøsaker. Publikasjonen vil laget, som innhentes fra ligningskontore- komme ut i forste halvår 1994. I tillegg ne, er selvangivelse, saldoskjema, næring- vil innsamling og vurdering av areal- soppgave, regnskapsoppgave og aksjonær- statistkk og relevant statistikk om miljO- beskamingsskjema. vernkostander bli prioritert i 1993. Sats- ningen på nye områder innen Prosjektet har følgende komponenter: statistikk vil stort sett baseres på uttak fra - en utvalgsundersøkelse for personlig administrative registre. næringsdrivende og deres husholdnin- ger (IFN), i alt 16000 personer
17 - selvangivelsesdata fra alle lignings- Sosialt utsyn kontor som har selvangivelsen på EDB Arbeidet med manus til den nye utgaven utvalgsundersøkelse for selskap (IFS), av Sosialt utsyn vil aysluttes tidlig i 1993. fra alle næringer (ca 7000) I 10 oversiktsartikler og nærmere 20 korte - aksjonærbeskatningsskjema for et un- spesialartikler belyses levekårene i Norge, derutvaig av IFS med vekt på utviklingen etter 1980. De fleste bidragene skrives ved de enkelte Den ordinær inntekts- og formues- fag- og forskningsseksjoner, og noen ved undersøkelsen for husholdninger (IF) den sentrale redaksjon. Publikasjonen vil inngår også i datagrunnlaget. foreligge ferdig trykket i løpet av somme- ren, kanskje publisert som SSBs forste Tjenesteyting Fagbok. Denne utgaven vil få eget ved- legg med flere tabeller og annen doku- Den Økonomiske statistikken for tjeneste- mentasjon, beregnet først og fremst for yting ble i 1992 utvidet med nye nærings- forskere. Vi planlegger også en engelsk grupper innen personlig tjenesteyting og kortutgave. transport og for reisebyråer. Dessuten ble det i 1992 etablert en kvartalsvis omsetn- ArbeidslivsundersØkelsen 1993 ingsindeks for forretningsmessig tjeneste- yting. I 1993 vil det bli etablert en om-. SSB gjennomførte en undersøkelse av setningsindeks for hotellenes losji- arbeidsmiljøet i bedrifter i 1989. Den omsetning og for omsetningen ved restau- bygde på intervju med bedriftsledelse, rantene. Dessuten skal statistikk- fagforeningsrepresentanter og arbeidstake- dekningen for de tjenesteytende næringer re. I 1993 er det planlagt en undersøkelse i EF kartlegges i 1993, med sikte på blant arbeidstakere som bygger på resulta- skape bedre grunnlag for en vurdering av ter fra 1989. Mens formålet med den den norske statistikkdekningen på områ- fOrste undersøkelsen var å belyse arbeids- det. miljoet fra flere synsvinkler, blir poenget denne gangen å studere endringer. Bruktbolig Valgundersøkelsen 1993 Opplegg for en prisindeks for omsetnin- gen av bruktboliger ble etablert i 1992. SSB har i samarbeid med Institutt for De forste resultatene blir publisert i be- samfunnsforskning gjennomfort intervju- gynnelsen av 1993. Statistikken vil bli undersøkelser i forbindelse med valgene. publisert hvert kvartal. Siktemålet er A En slik undersøkelse er også planlagt i vise prisutviklingen etter boligtype og 1993. Formålet er å analysere valgresulta- etter geografiske regioner. Statistikken tet nærmere og se dette i forhold til aktu- bygger delvis på opplysninger fra GAB- elle tendenser i norsk politikk. Underso- registeret og delvis på oppgaver direkte kelsen gjør det også mulig å studere fra boligkjøperen. Blant annet hentes det endringer forhold til tidligere valgresul- inn opplysninger om boligens kvalitet, og tat. datagrunnlaget vil være mer omfattende enn ved tilsvarende undersøkelser som Helse- og sosialstatistikk utarbeides av andre. Dette området har vært under utbygging over lang tid, men målene er ennå ikke nådd. Det vil særlig bli lagt vekt på å sette inn storre ressurser innenfor helse-
18 statistikken. I 1993 vil det bli satt inn 1-2 kende til statistisk bruk. Det er et mål at årsverk for å utvikle statistikk over helse- denne innsamlingen skal skje så kostands- og omsorgstjenester som viser sammen- effektivt som mulig. Det er derfor av stor hengen mellom ressursinnsats og aktivite- betydning å fa til effektiv drift av inter- ter på dette området. Dette er et ledd i vjuvirksomheten og å ta i bruk ny tekno- SSBs satsing på bedre statistikk for of- logi i innsamling og bearbeiding av de fentlig forvaltning. I tillegg vil det bli tatt statistiske oppgavene. i bruk nye forenklede skjema for års- verksinnsatsen i fylkeshelsetjenesten. Det Omorganisering og effektivisering av er et mål å forenkle og sanere dagens intervjuvirksomheten datainnhenting og prove ut nytt innhold i datainnhentingen fra helsetjenesten Intervjuvirksomheten i SSB ble evaluert kommunene, med sikte på å ha nytt data- i 1992. Evalueringsrapporten foreslo tiltak grunnlag fra statistikkåret 1993 eller for å gjøre intervjuvirksomheten i SSB 1994. mer brukerorientert og kostnadseffektiv, samtidig som kvaliteten Økes. Gjennomfø- Bedre vare- og tjenestespesifikasjon i ringen av disse forslagene skal starte i offentlig forvaltning. 1993 med en omorganisering av Seksjon for intervjuundersøkelser. Ved siden av Nåværende opplegg for varefordeling er intern omorganisering vil også intervjuer- basert på fjorårets fordeling, som i sin tur korpset bli omorganisert og redusert i viser tilbake til en undersøkelse foretatt antall. Utvalgsplanen skal legges om slik rundt 1960. Mangelfull og svak informa- at det kan bli gitt fylkestall, dersom det er sjon om varesammensetningen påvirker hensiktsmessig ut fra konstnadshensyn. kvaliteten på varekryssløpet i nasjonal- regnskapet generelt, og forer spesielt til EDB-assistert intervjuing er et viktig usikker volumomregning av vareinnsatsen effektiviseringstiltak som dessuten kan og dermed av bruttoproduksjon og offent- bedre kvaliteten og race kontroll- lig konsum. mulighetene. SSB har allerede en del efaring med å gjennomføre EDB-assistert intervjuing og arbeidet med A opprette en 5. Effektivisering av datainn- sentral intervjuerenhet for denne typen hentningen virksomhet vil bli gjennomfort i 1993.
SSB har som ett av sine mål at data- Optisk lesing fangsten skal skje til så lave kostnader som mulig for oppgavegiverne og for Teknologien med optisk lesing av skjema- SSB. I det ligger at bruken av administra- er for merkegjenkjenning har hittil vært tivt materiale (sekundaerstatistisk materia- mest benyttet i folke- og boligtellingene. le) vil bli okt dersom det er tjenlig som I 1992 er teknikken også prøvd ut i tre grunnlag for offisiell statistikk. Okt bruk andre undersokelser med gode resultater, av administrative data er et satsnings- og det er et mål for 1993 å utvide antall område og er omtalt i aysnittet ovenfor. undersøkelser som benytter denne teknik- SSB skaffer seg imidlertid i stor grad data ken. til statistikkproduksjonen direkte fra opp- gavegiverne. Dette gjøres enten postalt Vi vil videre arbeide med optisk lesing av eller ved hjelp av intervjuere som kontak- maskin- og håndskrevet alfanumerisk ter oppgavegiverne ved personlig besøk informasjon. Teknologi for å lese maskin- eller over telefon. Dette er primær- skrevet alfanumerisk tekst er avansert og statistisk materiale som hentes inn uteluk- meget anvendelig. Hovedmengden av
19 skjemaopplysningene som SSB samler inn brukt for å øke presisjonen eller redusere er imidlertid utfylt for hind. Så langt har kostnadene ved statistikkproduksjonen. Til teknologien ikke vært avansert nok til nå har hovedvekten weft lagt på person- automatisk gjennkjenning av tall og bok statistikken. I tiden framover vil det bli stayer med de krav til hastighet og nøyak - satset mer på kvalitetsforbedringer i den tighet som vi stiller. Det ser nå ut til at Økonomiske statistikken. teknologien er i ferd med å tilfredsstille våre kray. Vi tar derfor sikte på å ta I samarbeid med Toll- og avgiftsdirekto- teknologien i bruk i løpet av 1993. ratet vil vi søke å få til kvalitets- forbedringer av utenrikshandelsstatistik- Elektronisk datautveksling ken (bake kontrollrutiner) og videreutvik- ling (f. eks. når det gjelder periodisering Elektronisk datautveksling (EDI) tas av denne statistikken). bruk på stadig flere områder innenfor næringslivet. Den nødvendige infrastruk- Arbeidet med forbedring av produksjons- turen etableres for å erstatte papirflyten indeksen la beslag på betydelige ressurser på viktige områder. Gjennom dette legges i 1992, og vil bli fort videre i 1993. grunnlaget for at innrapportering av data Utvalget av bedrifter og indikator- til det offentlige kan skje ved hjelp av grunnlaget vil bli okt, bl.a for å tilpasse EDI, uten særlige tilleggsinvesteringer for oss de statistiske forpliktelsene gjennom den næringsdrivende. Utviklingen på dette EOS-avtalen. området tilsier at deler av den papir- baserte datainnsamlingen i SSB etter Et opplegg for behandling av selveier- hvert vil kunne erstattes av EDI. Dette vil gruppen innen boligdelen i konsumprisin- kunne redusere oppgavebyrden og øke deksen skal være klart tidlig i 1993. Det kvaliteten på statistikken. vil da bli foretatt en endelig vurdering av når og hvordan de nye rutinene for be- EDI vil også kunne anvendes for utveks- handling av selveiere skal tas inn i indek- ling av statistisk informasjon, både inter- sen. nasjonalt til andre statistikkbyråer og organisasjoner, og nasjonalt til tunge Fra 1990 har SSB hatt mulighet for å brukere av statistikk og som tilbakemel- ilegge tvangsmulkt ilår oppgaveplikten er ding til oppgavegivere. hjemlet i Statistikkloven, og oppgaven mangler ved fristens utløp. Tvangsmulkt SSB vil kartlegge mulighetene for bruk er blitt brukt på enkelte områder og har av EDI på flere områder, både i data- resultert i betydelig bedre svartilgang. fangsten og for utveksling av statistikk. Dette har også Okt statistikkens pålitelig- Vi vil også folge nøye det internasjonale het og aktualitet. arbeidet på dette området. På kort sikt vil vi fullfore de pågående pilotprosjektene SS13s korttidsstatistikker (måneds- eller innenfor konsumprisindeksen, detalj- kvartalsstatistikker) har gjennomgående omsetningsindeksen og investerings- en aktualitet som brukerne kan være statistikken for oljevirksomheten for å tilfredse med. Produksjonstiden er imid- hoste nødvendig erfaring med teknologi- lertid for lang for enkelte av årsstati- en. stikkene og statistikker med lengre perio- disitet, selv om aktualiteten er i blitt noe Tiltak for fi Øke kvaliteten bedre på noen områder f. eks. for ut- danningsstatistikken og kriminalstatistik- SSB vil fortsatt arbeide med å sikre at ken. gode utvalgs- og estimeringsmetoder blir
20 6. Forskningsvirksomheten godt over 40 prosent. Statsoppdraget er imidlertid fortsatt den viktigste finansie- Forskningsvirksomheten i SSB er rettet ringskilde. Den eksterne fmansiering mot et bredt spekter av problemstillinger fordeler seg mellom forskningsråd og og bygger på flere fagdisipliner. Viktige oppdragsmidler fra departementene, mens stikkord i dag er makroøkonomisk analy- bidragene fra næringslivet er av liten se, konjunkturanalyse, mikrookonometri, betydning. olje- og energiøkonomi, ressurs- og miljøøkonomi, analyser av skatter og Forskningsvirksomheten i 1992 har vide- overforinger, kommunal Økonomi, regio- refort og bygd opp ny kompetanse på alle nal økonomi, utdanning og arbeidsmar- forskningsområdene. Valg av forsknings- ked, befolkning og levekår. Forsknings- oppgaver har skjedd ved å tilpasse innsat- virksomheten foregår i Forsknings- sen til Ønsker og prioriteringer gitt av avdelingen (fire seksjoner) og i Seksjon offentlige myndigheter og forskningsråd. for demografi og levekir i Avdeling for Forskningsrådene er omorganisert med personstatistikk. virkning fra årsskiftet 1992/93, men vi regner ikke med at dette vil få vesentlig Forskningsvirksomheten har som overord- betydning for arbeidsoppgavene våre. net formål å bidra til okt kunnskap om det norske samfunn hos allmennhet og Hovedlinjene i de siste års satsing har myndigheter. Ett av målene kan sies vært viderefort gjennom arbeidet med en være å forske for samfunnsplanlegging, bedre utnytting av mikrodata, analyser av noe som gjor det viktig å sikre brede sammenhengen mellom Økonomi og brukerkontakter. Skal forskningen kunne Økologi, forbedret regionaløkonomisk bidra med okt og dypere innsikt, må modell, skatteanalyser, analyser av offent- arbeidet også sikres et høyt faglig nivi. lige utgifter, analyser av makrookono- Dette må nås gjennom grundig arbeid, misk utvikling, arbeidsmarked og vel- langsiktig kompetanseoppbygging, rekrut- ferdsstaten, forbedrede modeller for tering og faglig utvikling av medarbeider- framskrivinger av befolkning og analyser ne. Forskningen skal bidra til at data av befolkning og levekår. Hovedlinjene innsamlet i SSB blir utnyttet til forskning vil bli viderefort i 1993. Arbeidet på og bidra til et bedre statistikkprodukt enkelte områder, deriblant regional Øko- gjennom tilbakemeldinger til data- nomisk analyse kan imidlertid bli endret innsamlingen. i 1993.
Forskningsvirksomheten har i stigende Viktige prosjekter i 1993 er Sosialt utsyn grad gått over til I bygge på ekstern som utgis i løpet av året og bl. a. oppstar- fmansiering med en oppdragsandel på ting av et prosjekt om konjunkturhistorie.
21 7. Internasjonalt statistisk sam- E0S-avtalen vil utvide og formalisere arbeid dette samarbeidet til langt flere statistikk områder. ifølge E0S-avtalens bestemmel- Tradisjonelt har det vært et betydelig ser om overgangstid, skal den statistikken internasjonalt samarbeid både innenfor som omtales i avtalen, senest være utar- statistikk og forskning. Samarbeidet har beidet for statistikkåret 1995. Som en del foregått med den statistiske enheten av EOS-avtalen skal det utarbeides et ECE (The European Commission for felles statistikkprogram for årene 1993- Europe), statistikkontoret i FN (UNSO), 1997 for å sikre produksjon og spredning med OECD/TEA og i forhold til Verdens- av sammenliknbar statistisk informasjon. banken og IMF (Det internasjonale peng- E0S-avtalen forer til at Statistisk sentral- efondet). Samarbeidet har på statistikk- byri må bygge ut og legge om statistikk siden både wen konsentrert om å rappor- for flere områder, spesielt den okonomis- tere statistiske oppgaver for internasjonale ke statistikken. Fra 1993 vil følgende sammenlikninger og analyser, deltakelse prosjekter komme i drift: Godstransport i metodeorienterte prosjekter for å komme på vei, utvidet dekning for produksjons- fram til felles standarder og defmisjoner ideksen, og kvartalsstatistikk for timeverk, og å utvikle statistikksystemer, f. eks. sysselsetting og samlet lønnssum etter nasjonalregnskapssystemet. næring. Følgende prosjekter vil kreve planlegging i 1993: Tilpasning av Ar- På nordisk nivå har samarbeidet mellom beidskraftundersØkelsene (AKU), tilpas- de ulike lands statistiske byråer også lang ning til nytt industridirektiv, dokumenta- tradisjon. Dette samarbeidet ble tatt opp sjon av datagrunnlag og beregningsmeto- til bred drøfting i 1992 på det nordiske der i nasjonalregnskapet, og ny lOnnsstati- sjefstatistikermotet i Island, og med virk- stikk. ning fra 1993 skal det etableres en ny form for samarbeid gjennom omfattende Det statistiske samarbeidet i EF foregår i kontaktnett av arbeidsgrupper på konkrete stor grad i komiteer og arbeidsgrupper i områder. Motevirksomheten skal imidler- Eurostat i Luxembourg. I 1992 deltok tid avgrenses til et fåtall prosjekter som SSB på en rekke moter innenfor de ulike sjefsstatistikerne fastlegger hvert år. fagområdene og på sjefsstatistiskennoter. Når E0S-avtalen trår i kraft vil SSB delta fullt ut også i de overordnede komiteene. Samarbeid under E0S-avtalen En viktig del av det statistiske samarbei- Det internasjonale statistiske samord- det vil være utplassering av EFTA-ek- ningsarbeidet er vesentlig utvidet i de sperter i Eurostat med varighet ett til to siste årene. Som en del av samarbeidet k. For 1993 er det aktuelt med om lag 20 mellom EF og EFTA knyttet til Luxem- eksperter fra EFTA-landene utplassert på burgprosessen, har EF-kommisjonens denne måten. Vi regner med at fire av statistiske kontor (EUROSTAT) tatt initi- disse ville være norske. ativ til samarbeid med EFTA-landenes statistiske institusjoner på flere statistikk- EF og EFTA-landene har et felles samar- områder. Dette gjelder befolkningsstatis- beidsprosjekt som har til hensikt å stone tikk, miljøstatistikk, finansstatistikk, trans- det statistiske arbeidet i landene i Sentral- portstatistikk, turiststatistikk og annen og Østeuropa. SSB har i oppgave å bidra tjenestestatistikk, forskning og utvikling i dette arbeidet overfor de baltiske lande- og innovasjoner. ne på områdene jordbruksstatistikk og
22 utenrikshandel i tillegg til A ha det gene- Det er derfor viktig å spre informasjonen relle ansvaret for Litauen. Dette samarbei- på flere miter og via ulike kanaler. Publi- det begynte i 1992 og vil fortsette i 1993. sexing og formidling skjer på en rekke ulike miter. Trykte publikasjoner, elektro- nisk publisering formidlet on-line, via Bistand til utviklingsland databaseverter, disketter eller CD-rom, pressemeldinger til media, og muntlig og Flere av SSBs medarbeidere har i perio- skriftlig formidling ved henvendelser til der vært engasjert i bistandsarbeid i utvi- SSB klingsland innenfor statistiske utviklings- prosjekter. Dette engasjementet er nå I 1992 ble pressesamarbeidet forbedret. formalisert ved at det i 1992 ble inngått Det ble gjennomfort opplæring av ale en rammeavtale mellom Utenriksdeparte- som skriver pressemeldinger i SSB. Dis- mentet/ Norad og SSB. Det konkrete inn- tribusjonen av pressemeldingene ble lagt holdet i avtalen er ennå ikke fullstendig om til satelittchstribusjon via NTB direkte klarlagt. De viktigste u-landsrelaterte til mediene dataanlegg og telefax til andre enkeltprosjektene i 1992 var samarbeid mottakere. med det statistiske sentralbyrået i Zambia om analyser av fattigdom og fordeling, og Dagens publikasjonsportefolie ble gjen- en fortsettelse av et mangeårig samarbeid nomgått i 1992, og det ble utarbeidet en med det kinesiske statistiske sentralbyrået. plan for gjennomforingen av endringer i Andre eksempler er ressurs- og miljø- publikasjonene. Et forste ledd i denne relaterte prosjekter i Indonesia og Nicara- omleggingen var lanseringen av Ukens gua. statistikk som kom i uke 44. Ukens statis- tikk skal være SSBs ansikt utad og SSBs viktigste organ for en forste presentasjon 8. Informasjon -og formidling av ny statistikk og nye analyseresultater. øvrig publiserftigsvirksomhet skal tilpas- SSB har blitt kritisert for mangelfull ses to hovedretninger etter bruker- informasjonsvirksomhet, for dårlig kon- gruppenes behov; høy aktualitet og lav takt med brukere og oppgavegivere, og bearbeidingsgrad - og lav aktualitet og foreldede publiseringsformer. SSB er enig høy bearbeidingsgrad. I 1993 skal publ- i deler av denne kritikken, og informasjon ikasjonsvirksomheten gi som vanlig inntil og publisering har de siste par årene wen hver serie blir endret etter de beslutninger et satsningsområde i SSB. Denne sat- som etter hvert fattes. Store enkeltprosjek- sningen fortsetter i 1993. ter i 1993 er først og fremst Statistisk årbok, Sosialt utsyn og Historisk statis- SSB får informasjon om brukernes stati- tikk. stikkbehov og prioriteringer ved kontakt mellom brukere og saksbehandlere i SSB, Satsingen på elektronisk formidling har rådgivende utvalg og kontakt forøvrig nedfelt seg i et eget program, SSB-data- med departementer, organisasjoner og programmet. Programmet omfatter arbei- oppdragsgivere. det med etablering og drift av SSBs felles statistiske referansebaser, dvs. baser med SSBs informasjon og publisering skal godkjent statistikk, og utvikling tilfredsstille en brukergruppe som er svært av produkter på grunnlag av basene, både sammensatt. Den omfatter myndighetene, for intern utnytting til oppdrag og publi- stats- og kommuneforvaltningen, forsk- sering, og for ekstern distribusjon on-line ningsinstitusjoner, universiteter og hOy- og via PC-produkter. I 1992 ble arbeidet skoler, organisasjoner, næringsliv og med on-line distribusjon av aktuell statis- skoler og den allminnelige offentlighet. dick og nasjonale nokkeltall gjennomført.
23 I 1993 viderefores arbeidet med etable- ring av en referansebase for tidsserier, vedlikehold av referansebase med regio- nale data, utvikling av on-linetilbud på ny teknologisk plattform og utvikling av elektroniske produkter på disketter/CD- rom.
SSB skal få ny visuell profil. Dette arbei- det prioriteres i 1993 og vil fore til at SSB får et mer moderne og samordnet ansikt utad. Profilendring gjennomføres som ett av flere tiltak for å nå de mål SSB har satt for virksomheten.
24 VEDLEGG
2 5 Vedlegg 1
Statistisk sentralbyrås styre
Styret skal behandle og fastsette SSBs utviklingen av norsk statistikk og med strategiplan, budsjettforslag, årlig virk- virksomheten i SSB. Admininstrerende somhetsplan og årsmelding, etter forslag direktor skal legge fram for styret ale fra administrerende direktør. Styret skal saker av storre betydning for norsk statis- legge disse sakene fram for departemen- tikk og for SSBs virksomhet. tet. Videre skal styret fore tilsyn med
Styret hadde folgende sammensetning Varamedlemmer: pr. 31.12.92 Ekspedisjon Sigurd Tveitereid Sentralbankesjef Hermod Skinland, leder Gruppesekretær Ellen Fjeldstad Adm. direktor Thorleif Borge Forsker Hege Torp Trygdedirektør Eva Birkeland Forsteamanuensis Linda Sang°lt Hjortland Siviløkonom Kristin Krohn Devold Kontorsjef Rune Gløersen Førsteamanuensis Arild Henrik Professor Kari Wærness Førstekonsulent Reidar Waaler
26
Vedlegg 2
Regnskap for SSB for 1991 og 1992, og revidert budsjett for 1993. Millioner kroner.
Regnskapsposter Regnskap Budsjett 1991 1992 1993
1. Utgifter i alt 285,7 285,6 294,2 1.1 Lønn og godtgjørelser 150,6 156,1 157,6 1.2 Varer • og tjenester 76,1 64,1 69,3 1.3 Spesielle driftsutgifter 55,7 59,1 60,0 1.4 Store nyanskaffelser, nybygg m.m. 3,3 6,3 7,3
2. Inntekter i alt 285,7 285,6 294,2 2.1 Nettobelastning på statsbudsjettet 244,6 231,8 234,2 2.2 Inntekter av spesialoppdrag og salg 41,1 53,8 60,0 av publikasjoner - Inntekter av spesialoppdrag 34,2 44,5 51,0 - Saigsinntekter 6,9 9,3 9,0
I tillegg blir inntektene av tvangsmulkt fort opp under SSBs budsjett i statsbudsjettet, men SSB disponerer ikke disse inntektene.
27 Vedlegg 3
Rådgivende utvalg oppnevnt av Statistisk sentralbyrå
RÅDGIVENDE UTVALG FOR Norges Lastebileier-Forbund: Finn Halling ARBEIDSMARKEDSSTATISTIKK Samferdselsdepartementet: Per-Andre Torper Teledirektoratet: Terje Haufrnann Miljøverndepartementet: Harald Noreik Transportøkonomisk institutt: Arne Rideng Landsorganisasjonen i Norge: Ellen Homeland Norges Statsbaner: Egil Strand Arbeids- og administrasjonsdep: Ola Ribe Luftfartsverket: Terje Hansen Kommunaldepartementet: Kirsten Agerup Postdirektoratet: Klaus Johnsen Finansdepartementet: Inge Skeie Norges Rederiforbund: Finn Arne Johansen Næringslivets Hovedorganisasjon: Norges Automobilforbund: Øystein Langgåt Norsk institutt for by og regionforskning: Kjetil Sørlie Institutt for samfunnsforskning: Hege Torp RÅDGIVENDE UTVALG FOR Arbeidsdirektoratet: Hans Kure REISELIVSTATISTIICK Akershus fylkeskommune: Kjetil Kristiansen NORTRA: Håvard Saunes Næringsdepartementet: Lars Brinanger og RÅDGIVENDE UTVALG FOR Tore Bjerke LØNNSSTATISTIKK Norsk Hotell-og Restaurantforbund: Bjørn Ketilsson Landsorganisasjonen i Norge: Stein Gunnes Forbundet for overnattings- og serveringsnæringen: Næringslivets Hovedorganisasjon: Bjarne Thuv Jostein Hansen Handelens Hovedorganisasjon: Thorstein Larsen Transportøkonomisk Institutt: Viggo Jean-Hansen Arbeids- og administrasjonsdepartementet: østlandsforskning: Peter Von Larithen Tormod Belgum Den Norske Reisebransjeforening: Rolf Forsdahl Kommunenes Sentralforbund: Eirik Solberg Institutt for samfunnsforskning: Geir Høgsnes Sosialøkonomisk institutt: Steinar Holden RÅDGIVENDE UTVALG FOR UTENRIKS SJØFART
RÅDGIVENDE UTVALG FOR INNTEKTS - Utenriksdepartementet: Rikke Eeg-Henriksen og OG FORMUESSTATISTIKK Sigrid Eide Skipsfartsøkonomisk Institutt: Finansdepartementet: Tore Eriksen Siri Pettersen Strandenes Barne- og familiedepartementet: Roger Gunnarson Norges Rederiforbund: Finn Arne Johansen Sosialøkonomisk institutt: Hilde Bojer Norges Bank: Yngvar Holm Skattedirektoratet: Reidar Nybø Norsk Sjømannsforbund: Erik Bratvold Institutt for samfunnsforskning: Arne Mostekaasa Norsk Skipsmeglerforbund: Erik Orbeck Senter for anvendt forskning: Emil Steffensen Feamleys A/S: Forskningsavdelingen Næringslivets hovedorganisasjon: Oddbjørn Eidem v/Erik Ørbeck Landsorganisasjonen i Norge: Stein Regård Handelshøyskolen BI: Helge W. Nordvik Institutt for samfunnsforskning: Arne Mastekaasa Finansdepartementet: Håvard Røyne Arbeids- og administrasjonsdepartementet: RÅDGIVENDE UTVALG FOR STATISTIKK Marit Wånun OVER OLJEVIRKSOMHETEN
Finansdepartementet: Morten Lindback RÅDGIVENDE UTVALG FOR Norges Bank: Marit Hoel SAMFERDSELSSTATISTIKK Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning: Kjell Sunnevåg Kommunenes Sentralforbund: Kari Guttormsen Oljedirektoratet: Kjell Reidar Knudsen Kystdirektoratet: Ole Petter Ingvaldsen Olje- og energidepartementet: Kjetil B. Solbrække Vegdirektoratet: Robert Hofstad Oljeindustiens Landsforening: Frode Bohm Frakterfartøyenes Rederiforening: Karl A. Olsen Statoil: Terje Tengsdal Norske Transportbedrifters Landsforening: Tor H. 01
28 RÅDGIVENDE UTVALG FOR VAREHANDEL RÅDGIVENDE UTVALG FOR INDUSTRISTATISTIKK Norsk Institutt for Markedsforsk: Fred Selnes Handelens Hovedorganisasjon: Tore Kvarud Næringslivet Hovedorganisasjon: Einar Jakobsen Finansdepartementet: Erik Bruce Møre og Romsdal distriktshøgskole: Næringsdepartementet: Roy Skulbru Anders Dedekam jr. Norges Koperative Landsforbund: Geir Myklebust Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning: Handelens og servicenæringenes hovedorganisasjon: Rolf Golombek (Oslo) og Arne Eidsheim (Bergen) Børre Berg-Hansen Næringsdepartemetet: Tone Tinnes Handelens og servicenæringenes hovedorganisasjon: Finansdepartementet: Sigrid Russwurm Per Polden Teknologibedriftenes landsforening: Geir Pedersen Norges Tekstilforbund. Leif Olsen Byggeindustriens landsforening: Agder distriktshøyskole: Arild Sæther Holm Chr. Matheson
RÅDGIVENDE UTVALG FOR RÅDGIVENDE UTVALG FOR KONJUNKTURSTATISTIKK ICREDITTIVIARICEDSSTATISTIKK
Næringsdepartementet Utrednings- og Norges Bank: Jan Tore Larsen planlegginsseksjonen: Rolf Rotnes Kredittilsynet: Erik Lind Iversen Landsorganisasjonen i Norge: Stein Gunnes Den Norske Bankforening: Knut H. Jellum Næringslivets Hovedorganisasjon Seksjon for Sparebankforeningen i Norge: Jan Digranes Samfunnsøkonomi: Torill Lødemel Finansdepartementet: Ola Storeng Finansdepartementet realøkonomisk seksjon: Finansieringsselskapenes Forening: Frank Myhre Inge Skeie Postsparebanken: Nils Kårstad Norges Bank: Arent Skjæveland og Kredittforetakenes Forening: Torstein Olsen Hans Petter Wilse Norges Forsikringsforbund: Olav Vannebo Handelens Hovedorganisasjon: Thomas Angell og Verdipapirsentralen: Svein Borgersen Tore Kvarud Handelens Forsknings- og utredningsinstitutt: Per Polden RÅDGIVENDE UTVALG FOR UNDERSØKELSER AV LEVEKÅR
RÅDGIVENDE UTVALG FOR Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste: PRISINDEKSER Atle Alvheim Rådet for funksjonshemmede: Prisdirektoratet: Eystein Westgaard Anne Margrete Brandt Arbeids- og administrasjonsdepartementet: Sosialdepartementet: Jorunn Fryjordet Ingunn Asia INAS: Lars Gulbrandsen Næringslivets Hovedorganisasjon: Miljøverndepartementet: Hilde Hansteen Oddbjørn Eidem Institutt for sammenliknende politikk: Landsorganisasjonen i Norge: Stein Gunnes Stein Kuhnle Forbrukerrådet: Lasse Rosing Finansdepartementet: Kjell Slyngstad Finansdepartementet: Kyrre Amdahl Barne- og familiedepartementet: Gerd Vollset Arbeids- og administrasjonsdepartemetet: Marit Wårum RÅDGIVENDE UTVALG FOR ENERGISTATISTIKK RÅDGIVENDE UTVALG FOR Miljøverndepartementet: Petter Koren HELSESTATISTIKK NVE: Kjell Thorsen Olje- og energidepartementet: Bjorn Strugstad Sosialdepartementet: Ellen Amundsen Energiforsyningens Forskningsinstitutt: Helsedirektoratet: Elin Sæther Bjorn Grinden Kommunenes Sentralforbund: Kari Rolstad Finansdepartementet: Carl Jakob Mittun Norsk gerontologisk institutt: Odd H. Guntvedt Norsk Petroleumsinstitutt: Institutt for forebyggende medisin: Tor Bjerkedal Inger Lise Melbye Nøstvik Statens institutt for folkehelse: Arild Bjørndal Troms Kraftforsyning: Bjorn Kristiansen Norsk institutt for by- og regionforskning: Lars B. Kristofersen
29 Norsk Institutt for Sykehusforskning: Ola Kindseth Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: Institutt for sosialforskning: Jon Ivar Elstad Per Eivind Hem Funksjonshemmedes fellesorganisasjon: Prosjektleder Lisbeth Myhre RÅDGIVENDE UTVALG FOR RETTSSTATISTIKK
RÅDGIVENDE UTVALG FOR Politiets datatjeneste: Jan Arne Gundersen BEFOLKNINGSSTATISTIKK Riksadvokaten: Tor-Geir Myhrer Institutt for kriminologi og strafferett: Kommunaldepartementet: Pil Ranes Ragnar Hauge Sosialdepartementet. Jon-Olav Aspåsaan Tvedt Kriminalpolitisentralen: Kai Erik Tørdal Barne- og familiedepartementet: Gerd Vollset Justisdepartementet, Finansdepartementet: Kjell Slyngstad Politiavdelingen: Ellen Aimfelt Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi: Plan- og administrasjonsavdelingen: Dag Ivar Frønes Strømsnes Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR): Sivilavdelingen: Odd Storm Paulsen Kjetil Sane NHH/Universitetet i Bergen, Institutt for geografi: Jens Christian Hansen RÅDGIVENDE UTVALG FOR Oslo kommune, Finansdirektøren: Geir Thorsnms SKOGSTATISTIKK
Norsk Skogbruksforening: Jens Kolstad RÅDGIVENDE UTVALG FOR Norsk institutt for skogforskning: Bjørn Tveite UTDANNINGSSTATISTIKK Institutt for skogfag: Birger Solberg Landbruksdepartementet: Rune Nordrum Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet: Fylkeslandbrukskontoret i Oppland: Toril Johansson, Johan Raaum, Fred-Arne Odegaard Kjell Olav Hoelsæter og Harald Bue Skogetaten i Ringerike/Hole: Hans Olav Bergan NAVF's utredningsinstitutt: Per 0. Aamodt Norges Skogeierforbund: Erik Bjorå Universitetet i Trondheim: Tore Lindbekk Direktoratet for naturforvaltning: Lars Lofaldli Næringslivets hovedorganisasjon: Sven Erik Skønberg RÅDGIVENDE UTVALG FOR JORDBRUKSSTATISTIKK RÅDGIVENDE UTVALG FOR SOSIALSTATISTIKK Statens fagtjeneste for landbruket: Even Bratberg Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Barne- og familiedepartementet: Bjorn Bredesen (NILF): Olaf Godli og Agnar Hegrenes Sosialdepartementet: Ellen Seip Norges Landbrukshøgskole: Normann Aanesland Rusmiddeldirektoratet: Ingvild Hoel Landbruksdepartementet: Heidi Garberg Institutt for sosialforskning: Lars Inge Terum Fylkeslandbrukskontoret i Oppland: Kommunenes sentralforbund: Magne Hustad Nils Hesthagen Norsk Sosionomforbund: Sverre Nesheim Landbrukskontoret i Bodo: Inger Teigstad Norsk helse- og sosialsjeflag: Johan Hagerup Statens forurensningstilsyn: Janne Rønning Barnevemets Utviklingssenter: Sturla Falck Norges Bondelag: Finn Edland Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: Norsk bonde- og småbrukarlag: Anne Lise Aas Guri Dyrendahl Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NUOS): Ragnar Emmerhoff
RÅDGIVENDE UTVALG FOR TRYGDESTATISTIKK RÅDGIVENDE UTVALG FOR FISKERISTATISTIKK Finansdepartementet: Årstein Risan Barne- og familiedepartementet: Einar Bye Norges Fiskarlag: ailing Holmeset jr. Sosialdepartementet: Odd Helge Askevoll Garantikassen for fiskere. Leif Harald Hanssen INAS: Bjørn Hvinden Norges Råfisklag: Alf Eirik Veipe Rikstrygdeverket: Grete Michalsen Fiskeoppdretternes Salgslag AL: Olav Jamtøy Norsk gerontologisk institutt: Per Erik Solem Fiskeridepartementet: Dag Ove Bannen
30 Fiskeridirektoratet: Grethe Kuhnle RÅDGIVENDE UTVALG FOR BYGGE- OG Norges Sildesalgslag: Sverre Viddal ANLEGGSSTATISTIKK
Landsforeningen for bygg og anlegg: RÅDGIVENDE UTVALG FOR Kjell Senneset BYGGEKOSTNADSINDEKSER Næringsdepartementet: Harald Garstad Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS: Norges byggforskningsinstitutt: Hans Petter Sundh Tor Backe Prisdirektoratet: Eistein Westgaard Bygghåndverksfagenes Landsforening: Statens bygge- og eiendomsdirektorat: Finn Kaare Østdahl Gunnar Torsnes Byggeindustriens Landsforening: Landsforeningen for bygg og anlegg: Holm Christian Matheson Johan W. Sverdrup Norges byggforskningsinstitutt: Rolf Barlindhaug Norges Byggmesterforbund: Invald Schjøtt Iversen A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund: Byggherreforeningen: Arnulf Melbye Bjørg Ofstad Norges byggstandardiseringsråd: Per Gripp Kommunaldepartementet: Tore Kiøsterud Vegdirektoratet: Robert Hofstad Vassdragsregulantenes Forening: Eystein Kallhovde RÅDGIVENDE UTVALG FOR FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING
RÅDGIVENDE UTVALG FOR Statsautoriserte Revisorers Forening: Farstad JAKTSTATISTIKK Kontor og Datateknisk Forening: Per Morten Hoff Den Norske Advokatforening: Harald Halvorsen Norges Jeger- og fiskerforbund: Siri Parmann Norges Eiendomsmeglerforbund: Hildur Høyland Direktoratet for naturforvaltning: Peik Bendixen Norges Praktiserende Arkitekter: Fylkesmannen i Hedemark: Hans Haagenrud Carl Wilhelm Tyren Norsk institutt for naturforskning: Rolf Langvatn Servicebedriftenes Landsforening: Petter Furulund Norges Skogeierforbund: Vidar Holthe Reklamebyriforeningen: Svein Erik Andersen Rådgivende Ingeniørers Forening: Dag Mortensen
31 Vedlegg 4
PUBLIKASJONER UTGITT I 1992
Norges offisielle statistikk - NOS Utenrikshandel 1991 (NOS; C 035). Sidetall 375,125 kr ISBN 82-537-3691-6 ISSN Statistisk årbok 0802-9571
Statistisk årbok 1992 111. årgang (NOS; C 032). Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen Sidetall 494, 95 kr ISBN 82-537-3687-8 1992 Tillegg til Månedsstatistikk for ISSN 0377-8908 utenrikshandelen 1992 og Utenrikshandel 1992 (NOS; C007) Sidetall 172, 0 kr Nasjonalregnskap ISBN 82-537-3625-8 ISSN 0802-9571
Kvartalsvis nasjonalregnskap 1978 - 1990 Commodity List in English of Statistisk (NOS; B 997). Sidetall 206, 105 kr varefortegnelse for utenrikshandelen 1992 (NOS; ISBN 82-537-3597-9 ISSN 0800-9783 008) Sidetall 141, 0 kr ISBN 82-537-3626-6 ISSN 0333-2896 Industri og utenrikshandel Offentlige finanser og kredittmarked Elektrisitetsstatistikk 1990 (NOS; C 034). Sidetall 96, 65 kr ISBN 82-537-3690-8 De offentlige sektorers finanser 1986-1991 • ISSN 0333-3799 (NOS; C 054). Sidetall 144, 85 kr ISBN 82-537-3776-9 ISSN 0550-0508 Energistatistikk 1991 (NOS; C 050). Sidetall 87, 65 kr ISBN 82-537-3748-3 ISSN 0333-371X Strukturtall for kommunenes Økonomi 1990 (NOS; C 011). Sidetall 160, 80 kr Industristatistikk 1990 Næringstall (NOS; C ISBN 82-537-3630-4 ISSN 0333-3809 036). Sidetall 123, 75 kr ISBN 82-537-3692-4 ISSN 0800-580X Arbeidsmarked
Olje- og gassvirksomhet, 3. kvartal 1991, Arbeidsmarkedstatistikk 1991 (NOS; C 020). statistikk og analyse (NOS; C 003). Sidetall 73, Sidetall 196, 85 kr ISBN 82-537-3659-2 60 kr ISBN 82-537-3619-3 ISSN 0802-0477 ISSN 0078-1878
Olje- og gassvirksomhet 4. kvartal 1991 Demografi og levekår Statistikk og analyse (NOS; C 019). Sidetall 64, 55 kr ISBN 82-537-3657-6 ISSN 0802-0477 Levekårsundersøkelsen 1991 (NOS; C 043). Sidetall 226, 105 kr ISBN 82-537-3735-1 Olje- og gassvirksomhet 1. kvartal 1992 ISSN 0800-7233 Statistikk og analyse (NOS; C 033). Sidetall 73, 55 kr ISBN 82-537-3688-6 ISSN 0802-0477 Befolkning, utdanning og regionale forhold
Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 1992 Barnehager og tilbud til 6-åringer i skolen 1991 Statistikk og analyse (NOS; C 049). Sidetall 66, (NOS; C 053). Sidetall 73, 65 kr 55 kr ISBN 82-537-3747-5 ISSN 0802-0477 ISBN 82-537-3773-4 ISSN 0803-4664
Olje- og gassvirksomhet 1 kvartal 1992 Befolkningsstatistikk 1991 hefte III oversikt Statistikk og analyse (NOS; C 061). Sidetall 119, (NOS; B 988). Sidetall 143, 70 kr 55 kr ISBN 82-537-3806-4 ISSN 0802-0477 ISBN 82-537-3582-0 ISSN 0801-6704
Regnskapsstatistikk 1990 Industri og varehandel Befolkningsstatistikk 1992 Hefte I Endringstal (NOS; C 021). Sidetall 145, 75 kr for kommunar 1990-1992 (NOS; C 026). Sidetall ISBN 82-537-3661-4 ISSN 0802-684X 53, 65 kr ISBN 82-537-3670-3 ISSN 0801-6682
32 Befolkningsstatistikk 1992 Hefte II Folkemengd Inntekt og lønn 1. januar (NOS; C 040). Sidetall 145, 75 kr ISBN 82-537-3730-0 ISSN 0801-6690 Lønnsstatistikk 1991 (NOS; C 046). Sidetall 143, 75 kr ISBN 82-537-3741-6 ISSN 0078-1916 Utdanningsstatistikk Grunnskolar 1. september 1991 (NOS; C 029). Sidetall 104, 75 kr Lønnstelling for arbeidere i oljeutvinning, ISBN 82-537-3679-7 ISSN 0332-804X bergverksdrift og industri 3. kvartal 1990 (NOS; C 006). Sidetall 145, 80 kr Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler ISBN 82-537-3623-1 ISSN 0803-6012 1. oktober 1990 (NOS; C 042). Sidetall 124, 75 kr ISBN 82-537-3732-7 ISSN 0300-5631 Primærnæringer
Utdanningsstatistikk videregående skoler 1. Fiske og oppdrett av laks mv. 1990 (NOS; C oktober 1991 (NOS; C 047). Sidetall 98, 65 kr 056). Sidetall 86, 65 kr ISBN 82-537-3779-3 ISBN 82-537-3742-2 ISSN 332-8031 ISSN 0801-8197
Helse, trygd og sosiale forhold Fiskeristatistikk 1989 - 1990 (NOS; C 004). Sidetall 139, 75 kr ISBN 82-537-3621-5 Dødsårsaker 1990 Hovedtabeller (NOS; C 015). ISSN 0333-3728 Sidetall 172, 85 kr ISBN 82-537-3642-8 ISSN 0550-032x Jaktstatistikk 1991 (NOS; C 041). Sidetall 57, 65 kr ISBN 82-537-3731-9 ISSN 0550-0400 Helseinstitusjoner 1990 (NOS; C 013). Sidetall 106, 70 kr ISBN 82-537-3632-0 ISSN Jordbruksstatistikk 1990 (NOS; C 001). Sidetall 0333-3701 135, 80 kr ISBN 82-537-3602-9 ISSN 0078-1894 Helsestatistikk 1990 (NOS; C 025). Sidetall 108, 75 kr ISBN 82-537-3636-3 ISSN 0332-7906 Landbruksteljing 1. juni 1989 Hefte III Investeringar - Maskinar - Bygningar (NOS; C Kriminalstatistikk 1990 Lovbrudd anmeldt 052). Sidetall 108, 75 kr ISBN 82-537-3772-6 Forbrytelser etterforsket Reaksjoner Fengslinger (NOS; C 002). Sidetall 151, 80 kr Landbruksteljing 1. juni 1989 Hefte V Husdyr ISBN 82-537-3605-3 ISSN 0333-3914 (NOS; C 030). Sidetall 95, 75 kr ISBN 82-537-3680-0 Sosialstatistikk 1990 (NOS; C 016). Sidetall 91, 65 kr ISBN 82-537-3643-6 ISSN 0333-2055 Landbruksteljing 1. juni 1989 Hefte VI Hagebruk (NOS; C 055). Sidetall 155, 85 kr Trygdestatistikk Enslige forsørgere 1988-1990 ISBN 82-537-3777-7 (NOS; C 018). Sidetall 84, 65 kr ISBN 82-537-3649-5 ISSN 0800-4064 Landbruksteljing 1. juni 1989 Hefte I Eigedomar - Arealressursar (NOS; C 023). Sidetall 161, 85 Trygdestatistikk alderspensjonister 1988-1990 kr ISBN 82-537-3663-0 (NOS; C 022). Sidetall 93, 75 kr ISBN 82-537-3662-2 ISSN 0800-4064 Landbruksteljing 1. juni 1989 Hefte II Alder - Inntekt - Sysselsetjing - Fagutdanning (NOS; C 012). Sidetall 117, 70 kr ISBN 82-537-3631-2 Intervjuundersøkelser Landbruksteljing 1. juni 1989 Hefte IV Jordbruk Arbeidsmiljø 1989 (NOS; C 009). Sidetall 120, (NOS; C 024). Sidetall 143, 85 kr 75 kr ISBN 82-537-3628-2 ISBN 82-537-3664-9
Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90 (NOS; C Landbruksteljing 1.juni 1989 hefte VII Skogbruk 010). Sidetall 232, 105 kr ISBN 82-537-3637-1 - Utmarks- ressursar (NOS; C 005). Sidetall 130, 70 kr ISBN 82-537-3622-3
33 Skogavvirkning Til salg og industriell Folke- og boligtelling produksjon 1990/91 (NOS; C 044). Sidetall 58, 65 kr ISBN 82-537-3739-4 ISSN 0800-3637 Folke- og boligtelling 1990. Kommunehefter, fylkeshefter og landssammendrag. 1992-16561s. Skogstatistikk 1990 (NOS; C 017). Sidetall 131, 75 kr ISBN 82-537-3648-7 ISSN 0468-8155 Sosiale og økonomiske studier - SOS Veterinærstatistikk 1990 (NOS; C 031). Sidetall 92, 65 kr ISBN 82-537-3681-9 ISSN 0303-6561 Gustav Haraldsen og Hege Kitterød: Døgnet rundt Tidsbruk og tidsorganisering Samferdsel, bygg og anlegg 1970-90. SOS 76. 185s. 189 kr ISBN 82-537-3639-8 Bygge- og anleggsstatistikk 1990 (NOS; C 037). Sidetall 81, 65 kr ISBN 82-537-3693-2 ISSN 0550-029x Jan Erik Lystad, Norsk hotellnæring 1950 - 1990. SOS 77. 174s. 115 kr ISBN 82-537-3677-0 Byggearealstatistikk 4. kvartal 1991 (NOS; C 027). Sidetall 55, 55 kr ISBN 82-537-3671-1 Olav Ljones, Bjørg Moen og Lars østby (red): ISSN 0550-7162 Mennesker og modeller Livsløp og kryssløp. SOS 78. 336s. 165 kr ISBN 82-537-3699-1 Byggearealstatistikk 1991 (NOS; C 028). Inger Gabrielsen: Sidetall 70, 65 kr ISBN 82-537-3678-9 ISSN Det norske skattesystemet 1992 The Norwegian 0550-7162 Tax System 1992. SOS 79. 175s. 115 kr ISBN 82-537-3728-9 Byggearealstatistikk 1. kvartal 1992 (NOS; C 038). Sidetall 52, 55 kr ISBN 82-537-3697-5 Einar Bowitz: ISSN 0550-7162 Offentlige stønader til husholdninger En Økonometrisk undersøkelse og modellanalyse. Byggearealstatistlick 2. kvartal 1992 (NOS; C SOS 80. 119s. 100 kr ISBN 82-537-3785-8 051). Sidetall 52, 55 kr ISBN 82-537-3769-6 ISSN 0550-7162
Byggearelstatistilck 3. kvartal 1992 (NOS; C Rapporter fra statistisk sentralbyrå - 062). Sidetall 52, 55 la ISBN 82-537-3809-9 RAPP ISSN 0550-7162 Børge Strand: Forretningsmessig tjenesteyting 1990 (NOS; C Personlig inntekt, formue og skatt 1980-1989 048). Sidetall 73, 65 kr ISBN 82-537-3744-0 Rapport fra registerbasert skattestatistikk. ISSN 0800-4056 RAPP 91/18. 50s. 60 kr ISBN 82-537-3618-5
Reiselivsstatistikk 1991 (NOS; C 063). Sidetall Arne S. Andersen: 159, 70 kr ISBN 82-537-3810-2 ISSN Familiesituasjon og økonomi En sammenlikning 0333-208X av husholdningers levestandard RAPP 91/19. 705. 80 kr ISBN 82-537-3627-4 Samferdselsstatistikk 1990 (NOS; B 977). Sidetall 201, 80 kr ISBN 82-537-3569-3 ISSN Naturressurser og miljø 1991. RAPP 92/1. 0468-8147 154s. 100 kr ISBN 82-537-3651-7
Sjøfart 1991 (NOS; C 045). Sidetall 142, 75 kr Natural Resources and the Environment 1991. ISBN 82-537-3740-8 ISSN 0800-9848 RAPP 92/1A. 159s. 100 kr ISBN 82-537-3668-1
Veitrafikkulykker 1991 (NOS; C 039). Sidetall Arne Ljones, Runa Nesbakken, Svein 106, 75 kr ISBN 82-537-3729-7 ISSN Sandbakken og Asbjørn Aaheim: 0468-8198 Energibruk i husholdningene Energi- undersøkelsen 1990. RAPP 92/2. 106s. 90 la ISBN 82-537-3629-0
34 Knut Mourn: Petter Jakob Bjerve: Klima, Økonomi og tiltak (KLOKT) RAPP 92/3. Utviklingshjelp til offisiell statistikk- i 97s. 90 kr ISBN 82-537-3647-9 Bangladesh. RAPP 92/16. 22s. 75 kr ISBN 82-537-3683-5 Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen 1986-1989. RAPP 92/4. 34s. 75 kr Anne Brendemoen, Solveig Glomsrød og Morten ISBN 82-537-3633-9 Aaserud: Miljøkostnader i makroperspektiv. RAPP 92/17. Tom Granseth: 46s. 75 krISBN 82-537-3684-3 Hotelløkonomi og overnattinger En analyse av sammenhengen mellom hotellenes lønnsomhet Ida Skogvoll: og kapasitetsutnytting mv. RAPP 92/5. 53s. 90 Folke- og boligtelling 1990 Dokumentasjon av kr ISBN 82-537-3635-5 kontroll- og opprettingsregler for skjemakjenne- merker. RAPP 92/18. 48s. 75 kr ISBN Liv Argel: 82-537-3694-0 Informasjonen om Folke- og boligtelling 1990 massemediene. RAPP 92/6. 68s. 90 kr ISBN Ida Skogvoll: 82-537-3645-2 Folke- og boligtelling 1990 Dokumentasjon av kodeopplegget i Folke- og boligtelling 199a Adne Cappelen, Tor Skoglund og Erik Storm: RAPP 92/19. 27s. 75 kr ISBN 82-537-3695-9 Samfunnsøkonomiske virkninger av et EF-tilpasset jordbruk. RAPP 9217 51s. 75 kr Tor Arnt Johnsen: ISBN 82-537-3650-9 Ressursbruk og produksjon i kraftsektoren. RAPP 92/20. 35s. 75 kr ISBN 82-537-3696-7 Finn Gjertsen Dødelighet ved ulykker 1956 - 1988. RAPP Kurt Age Wass: 92/8. 1992-127s. 100 kr ISBN 82-537-3652-5 Prisindeks for ny enebolig. RAPP 92/21. 43s.75 kr ISBN 82-537-3734-3 Koxnmunehelsetjenesten Årsstatistikk for 1990. RAPP 92/9. 1992-56s. 90 kr ISBN Knut A. Magnussen, Terje Skjerpen: 82-537-3653-3 Consumer Demand in MODAG and KVARTS. RAPP 92122. 73s. 90 kr ISBN 82-537-3774-2 Pasientstatistikk 1990. RAPP 1992-73s. 90 kr ISBN 82-537-3654-1 Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene 1975-1992. RAPP Jan Lyngstad: 92/23. 70s. 90 kr ISBN 82-537-3778-5 Økonomiske levekir for barnefamilier og eldre 1970-1986. RAPP 92/11. 80s. 90 kr ISBN Pasientstatistikk 1991. RAPP 92/24. 76s. 90 kr 82-537-3660-6 ISBN 82-537-3780-7
Odd Frank Vaage: Astrid Busengdal og Ole 0. Moss: Kultur- og mediebruk 1991. RAPP 92/12. 64s. Avfallsstatistikk Prøveundersøkelse for 100 kr ISBN 82-537-1111-1 kommunalt avfall og gjenvinning. RAPP 92/25 37s. 75 kr ISBN 82-537-3782-3 Offentlig forvaltning i Norge. RAPP 92/13. 72s. 90 kr ISBN 82-537-3674-6 Nils Øyvind Mæhle: Krysslosdata og kryssløpsanalyse 1970-1990. Else Helena Flittig: RAPP 92/26. 232s. 140 kr ISBN 82-537-3783-1 Folketrygden Utviklingen fra 1967 til 1990. RAPP 92/14. 52s. 90 kr ISBN 82-537-3675-4 Terje Erstad og Per Morten Holt: Selskapsbeskatning Analyse og statistikk. RAPP Lasse Sigbjørn Stambøl: 92/27. 118s. 100 kr ISBN 82-537-3786-6 Flytting og utdanning 1986-1989. RAPP 92/15. 73s. 90 kr ISBN 82-537-3682-7
35 Terje Skjerpen og Anders Rygh Swensen: John K. Dagsvik: Estimering av dynamiske utgiftssystemer med Intertemporal discrete Choice, random Tastes feiljusteringsmekanismert. RAPP 92/28. 140.90 and functional Form. DP 77. 31s. kr ISBN 82-537-3792-0
Tom Kornstad: Reprint series - REPR Typehusmodellen ODIN. RAPP 92/29 35s. 75 kr ISBN 82-537-3797-1 Olav Ljones og Kyrre Aarndal: Demographic Changes and Local Public Karl Owe Aarbu: Expenditure in a Macroeconomic Perspective. Avskrivningsregler for kapital 1981-1992. RAPP Some Norwegian examples. Reprint from: G. 92/30. 43s 75 kr ISBN 82-537-3807-2 Hinteregger (editor) Statistical Journal of The United Nations Economic Commission for Europe Volume 8, Number 1, 1991. REPR 57.
Discussion papers - DP 15s.
Brita Bye: Lasse Stambøl: Modelling Consumers' Energy Demand/ Brita Migration Projection in Norway: A Regional Bye. DP 68. 33s. Demografic-Economic Model. Reprint from: John Stillwell and Peter Congdon (editors) Knut H. Alfsen, Anne Bredemoen og Solveig Migration Models. Macro and Micro Glomsrod: Approaches, 1991 by permission of Belhaven Benefits of climate policies: Some tentative Press. REPR 58. 28s. calculations. DP 69. 35s. Ådne Cappelen, Nils Petter Gleditsch and Olav Rolf Aaberge, Xiaojie Chen, Jing Li og Xuezeng Bjerlcholt: Li: Guns, butter and growth: the case of Norway. The Structure of Economic Inequality among Reprint from: Steve Chan and Alex Mintz Households Living in Urban Sichuan and (editors) Defense Welfare and Growth Liaoning, 1990. DP 69. 45s. Perspectives and Evidence. REPR 59. 83s.
Knut H. Alfsen, Kjell Arne Brekke, Frode Tidsskrifter. Brunvoll, Hilde Lurås og Karim Nyborg: Environmental Indicators. DP 71. 45s. Statistisk månedshefte 1992. 1992-1569s. 55 kr ISBN 82-537-3644-4 Brita Bye og Erling HolmOy: Dynamic Equilibrium Adjustments to a Terms of Statistisk ukehefte 1992. 1992-1876s. 35 kr Trade Disturbance. DP 72. 45s. Ukens statistikk. 1992-249s. 35 kr. ISSN 0804-0524 Odd Aukrust: The Scandinavian Contribution to National Månedsstatistikk over utenrikshandelen 1992. Accounting. DP 73. 59s. 1992-981s. 35 kr. ISSN 0332-6403
JOrgen Aasness, Erling Eide og Terje Skjerpen: Bank- og kredittstatistikk Aktuelle tall 1992. A Criminometric study using Panel Data and 1992-823s. 35 kr. ISSN 0333-1504 latent Variables. DP 74. 61s. Regionalstatistikk 1992. 1992 - 4101s. Rolf Aaberge og Xuezeng Li: The Trend in Income Inequality in Urban økonomiske analyser 1 - 9, 1992. Sichuan and Liaoning,1986-1990. DP 75. 34s. ISSN 0800-4110
John Dagsvik og Steinar Strom: Economic Survey 1 - 4, 1992. 40 kr Labor Supply with Non-Convex Budget Sets, ISSN Hours Restriction and Non-Pecuniary Job-Attributes. DP 76. 49s. Samfunnsspeilet nr. 1 - 3, 1992. ISSN 0801-7603
36
Vedlegg 5
Oversikt over publikasjoner utgitt av Statistisk sentralbyrå 1992, etter serie, sider og opplag.
Publika- Antall sjoner sider Prosent Opplag
I ALT 783 39 870 100.0 556 120
STATISTIKKPUBLIKASJONER 394 24 063 60.3 234 200
Norges offisielle statistikk (NOS) 59 7 500 18.8 110 150 Folke- og boligtelling 1991, kom- munehefter, bydelshefter, fylkes- hefter og landssammendrag 335 16 561 41.5 124 050
ANALYSEPUBLIKASJONER 69 5 138 12.9 42 990
Sosiale og Økonomiske studier (SOS) 5 989 2.5 7 MO Rapporter fra Statistisk sentralbyrå (RAPP) 33 2 484 6.2 28 470 Reprint Series(REPR) 3 126 0.3 450 Discussion Paper(DP) 10 459 1.2 3 340 Interne notater(INO) 18 1 080 2.7 3 530
TIDSSKRIFTER 320 10 669 26.8 278 930
Statistisk månedshefte(SM) 12 I. 569 3.9 38 350 Statistisk ukehefte(SU) 41 1 876 4.7 68 650 Ukens statistikk 8 249 0.6 45 200 Økonomiske analyser 9 795 2.0 22 700 Economic Survey 4 139 0.3 4 710 Månedsstatistikk over utenriks- handelen(MU) 13 981 2.5 13 700 Bank- og kredittstatistikk Aktuelle tall(BK) 33 823 2.1 16 300 Samfunnsspeilet 3 136 0.3 11 800 Regionalstatistikk 198 4 101 10.3 57 520
37 Vedlegg 6
A S E K A E . . . . SEKS O
as e e i gs i s e O S A s e k A e i ge s i i gs iam e g a se e ag e gas e eks a 2 a iem e s i U gs e e em e
A mi is e e e i ek ø ( 0 6, , ,0 0,
Am e i g o . ko omisk a is ikk (200) . , . 0 0 , ,0 ,
A e i gs e e se (20 ,0 2,0 2,0
G u e o a mi is as o (202 6,0 ,0 6,0 ,0 G u e o E (20 0,0 ,0 0,0 ,0
Seks o . as o a eg ska (2 0 2 , 2 , 2 ,0 ,0 2,0 0, ,0 Seks o . essu s eg ska og mi ø (220 2,0 4,0 ,0 ,0 Seks o . i us i og u e iks a e (2 0 4 ,0 46, 2,0 4,0 0, Seks o . ko u k u e og isi ekse (240 20, 20, 8, ,0 ,0 Seks o . o . i a se og k e i ma ke (2 0 2 ,0 24,0 2 , , ,0 Seks o . a ei sma ke (260 ,0 8, ,0 4,0 ,
.. ii iiiiiiis ikkk Y MW. • . 00 08, .. . . 0 • 2,
A e i gs e e se ( 0 ,0 ,0 ,0
G u e o a mi is as o ( 02 ,0 0, 8, , 0, G u e o E ( 0 ,0 0, ,0 2,0 ,
Seks o . emog a i og e ekå ( 0 4,0 4,0 ,0 4,0 ,0 Seks o . e o k ., u ..og eg. o o ( 20 28,0 2 ,0 2 , ,0 0, o ke e i gsko o ( 2 4,0 Seks o . e se, yg og sos. o o ( 0 6, , 2, ,0 4,0 Seks o . i e uu e søke se ( 40 , 8, 22,0 ,0 ,0 0, Seks o . me o e og s a a e ( 0 0,0 ,0 ,0 ,0 ,0
e g ø w i gss a s kk4OOMM W 2 . 220 .. " :. 82,. : • ,. 0 0 0 . 24 : . . . 2 0 n
A e i gs e e se (40 ,0 ,0 4,0 ,0
G u e o a mi is as o (402 6,0 6,0 6,0 G u e o E (40 • ,0 ,0 6,0 ,0
Seks o . e i s egis e (4 0 , 26,0 24,0 2,0 Seks o . i ek og ø (420 0, 8,0 24,0 ,0 2,0 ,0 Seks o . ima a i ge (4 0 , , 6,0 , Seks o . sam e se , ygg og a egg (440 ,0 40,0 4,0 4,0 2,0 Seks o . a a egis e i g (4 0 8 ,0 8 ,0 68,0 ,0 0,0 . .t6 t t e i .. -- ::: • :: : :::: :::::::::::::::M.:::::::I:::::::M: ::::: 44. : , .. ::::::::::: :.::.. 0
A e i gs e e se ( 0 ,0 ,0 ,0
G u e o a mi is as o ( 02 , , 6, ,0 G u e o E og ma ema . og. ( 0 8,0 8,0 ,0 ,0
Seks o . o . øko omi og e so mo e e ( 0 8,0 8,0 0,0 8,0 Seks o . essu s og mi øa a yse ( 20 2 ,0 2 ,0 0,0 ,0 0,0 Seks o . øko omisk a a yse ( 0 26,0 26,0 ,0 0,0 ,0 Seks o . mik ooko ome i ( 40 ,0 ,0 6,0 ,0
A e i for a m 0 e es e es e 4 0 2 0 o 0 0 0 6 0,0 ,
A e i gs e e se (60 ,0 ,0 ,0
G u e o a m o ., Os o (602 24, 0, , ,0 G u e o a m o ., Ko gs i ge (60 , ,0 ,0 ,
Seks o . E (6 0 , 4,0 2,0 2,0 Seks o . i o mas o og u ise i g (620 6,0 , 4 ,0 , ,0 Seks o . a og u s e (6 0 ,0 ,0 ,0 ,0 ,0 Seks o . i (6 0 24,0 22,0 ,0 ,0
SUM O E , 4, , ,0 ,0 40,0 ,0 24,0 U o e 0,0 0,0 U S E 2,0 64,0 ,0 ,0_ ,0 40,0_ ,0 38