2012 Kristiansund kommune Visjon Kristiansund kommune I medvind uansett vær

Grunnverdier

SAMHANDLING Vi skal alltid stå sammen - vi er lyttende og inkluderende - - sammen utvikler vi Nordmøre - - samhandling skal være vår rettesnor - - vi er rause både mot nye ideer og mennesker -

NYSKAPING Hos oss er alt mulig - vi skal være Norges mest kreative og nyskapende kommune - - vi skal gi dristige ideer en sjanse - Kristiansund - by ved hav - du skal ha god grunn for å si nei - - ja kommune, nei har besvisbyrden -

OPTIMISME Byen fikk kjøpstadsrettigheter 29. juni 1742 og samtidig ble byvåpenet utformet. Vi har glimt på alle øyer Kristiansund er regionssenteret på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 131 innbyggere. - i Norges polykrome by er det glede, optimisme og positivitet som driver utviklingen fremover - Kommunen er omgitt av hav og fjorder, og har fastlandsforbindelse via undersjøiske - vi skal bli berømt for vår gjestfrihet og vårt gode humør - tunneler og broer.

En kristiansunder omtaler gjerne hjembyen som byen med fire land: Kirkelandet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet. Verdens eldste kollektive transportmiddel - RAUSHET Sundbåten - bringer deg mellom ”landene”. Sundbåten har vært i kontinuerlig drift siden Vi har bruk for alle 1876. - vi skal bli best i landet på positivt mangfold vi er avhengig av for å lykkes - 2 - i møte med mennesker er vi romslige og villige til å gi av oss selv - Byen ligger ut mot havet på en rekke øyer med et totalt areal på 87 km . Ikke alle øyene er - vi unner alle suksess - bebodd. Frei er den største øya, Nordlandet den nest største. Her er blant annet flyplass og byens - det som er godt for naboen er godt for oss - industrisentrum. Kirkelandet er fra gammelt av ”hovedøya” og kommunesenter, mens Innlandet er den fjerde største øya. Disse fire øyene er bundet sammen av broer. Øya Grip som ligger nord for byen er også en del av Kristiansund kommune.

Det er havna, og plasseringen langs skipsleia, som har skapt byen Kristiansund. Byen har vokst fram gjennom trelasthandel, fiskeri og klippfiskproduksjon mens dagens økonomi er mer sentrert rundt olje- og gassvirksomhet i Norskehavet.

Kristiansund ble etter 2. verdenskrig gjenreist som en by med markant gjenreisningsarkitektur i en nøktern funkisstil. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt omregulert. Leveregler Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Et bredt tilbud av idrettsarenaer; badeland, golf, kunstisbane, skatebane, Oss i mellom alpinbakke, fotball- og idrettshaller med mer sørger for fysiske utfordringer for byens befolkning. - vi holder ord - - vi gir ros - Foruten Sundbåten har byen flere kulturminner - vi griper hverandre i å lykkes - • Vågen - et havneområde med kulturminner og museer fra byens store periode som fiskeriby - vi snakker med hverandre, ikke om - • Gjenreisningsbyen - et av landets mest særegne i sitt slag - vi har humør og temperament - • Stormvarselet - eneste gjenværende av et tidligere internasjonalt værvarslingssystem - vi gjør hverandre gode - Kristiansund har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Forord Innhold

Årsrapporten er rådmannens tilbakemelding til bystyret for året som har gått. Årsrapporten skal også formidle informasjon til kommunens innbyggere og brukere om hva kommunen Hendelser 6 produserte av tjenester i 2012, samt angi noen sentrale Kommunen utfordringer for fremtiden. Organisering 8 Ordførerens kommentar 10 Rådmannens kommentar 11 StyringsverktøyÅrshjul 1212 Virksomhetsstyring 16

Ved utgangen av 2012 hadde Kristiansund Årsrapporten gir en totaloversikt over den kommune 24 131 innbyggere. Dette er en kommunale tjenesteproduksjonen, samt en befolkningsvekst på hele 318 innbyggere fra året analyse av de aktiviteter som er gjennomført i før, og er uttrykk for en svært positiv og gledelig året. Et viktig moment i dette er evaluering i Demografi 22 utvikling. Kristiansund er regionsenter på forhold til måloppnåelse på de mål for leveranse Kristiansund som regionsenter 24 Nordmøre, og har målsetninger om positiv og videreutvikling av de kommunale tjenester STRATEGI utvikling i egen kommune så vel som i kommunen har vedtatt. Rapportering på Næringsutvikling 28 nabokommunene på Nordmøre. For å bidra til en deltakelse i prosjektarbeid skal bidra til å få frem Samferdsel 30 fortsatt positiv utvikling i lokalsamfunnet har viktigheten av økt brukerfokusering og Idrett, kultur, omdømme og identitet 32 kommunen fokus på god omdømmebygging. mulighetsorientering i organisasjonen. Befolkning og levekår 34 I medvind uansett vær Kompetanse 40 SNOR-verdierKristiansund kommune har en visjon- Årsrapporten for 2012 har fullstendig - og et verdigrunnlag kalt tallmateriale for fem år. By- og arealutvikling 44 . SNOR-verdiene er samhandling, nyskaping, optimisme Oss og i raushet. mellom - Internt i Kommunen ble i 2012 for andre gang evaluert organisasjonen er disse støttet opp under ved ved bruk av kommunekompasset. Resultatet fra utvikling av levereglene - . Summen denne evalueringen fremkommer under det InnbyggereInnbyggere og brukere 4646 Brukere 48 av dette skal være Kristiansund kommunes vilje aktuelle området i årsrapporten. Tilbake- Samfunnssikkerhet og beredskap 52 og evne til å bygge opp og videreutvikle et godt meldingene fra slike evalueringer gir verdifulle perspektiv Klima og miljø 53 omdømme. Verdigrunnlaget skal gi forutsigbarhet bidrag til videreutvikling av de kommunale for profesjonell og mulighetsorientert behandling tjenester. OrganisasjonKommunen som og arbeidsgiver personale 5656 ved henvendelser til kommunen fra innbyggere, Medarbeidere 58 næringsliv og andre aktører. Kristiansund kommunes egen virksomhet Kompetanse og rekruttering 62 Helse, miljø og sikkerhet 64 rapporteres utførlig i dokumentet, i tillegg til at Vernetjenesten og tillitsvalgte 65 Innholdet i årsrapporten er skrevet av ansatte og kommunale foretak og heleide aksjeselskaper er ledere som alle har brukeren i fokus i sin tatt med i årsrapporten. Rapportering for øvrige Informasjon og kommunikasjon 68 virksomhet. Rapporten er omfattende og til dels selskaper som Kristiansund kommune har detaljert, for å sikre et best mulig analyse- og eierinteresser i, omhandles i kommunens beslutningsgrunnlag for kommunens eierskapsmelding. beslutningstakere. For kommuneorganisasjonen skal årsrapporten, foruten å være en evaluering Årsrapporten har i 2012 bygd videre på målet om av året som har gått, også fungere som grunnlag å sikre en klar kobling mellom kommunens økonomi ÅrsberetningDriftsregnskap 7071 Rammeområdene 73 for videre planlegging og utvikling av kommunens overordnede styringsdokumenter. Blant annet er Lånegjeld og finansutgifter 74 tjenester og tilbud. sentrale satsingsområder i kommuneplanens Arbeidskapital 76 samfunnsdel tatt inn i dokumentet som Investeringsregnskap 78 Årsrapporten er bygd opp slik at en beskrivelse fremtidige utfordringer. Strukturen og den Finansanalyse 80 av kommunens styringssystemer for grunnleggende oppbyggingen er også innarbeidet virksomheten og de mer overordnede i øvrige styringsdokumenter, slik som budsjett og tilbakemeldinger kommer først i dokumentet. økonomiplan. Deretter følger en strategisk del med demografi, mål og strategier, samt en perspektivdel med fokus på innbyggere, brukere og organisasjon. Styringsdata rapporteres gjennom økonomiske Rådmannens ledergruppe 86 Politisk styring 87 analyser og utvalgte KOSTRA-data på respektive Virksomheten tjenesteområder. Til sist kommer rapporten fra Per Sverre Ersvik Sentraladministrasjonen 91 alle kommunens enheter, hvor det i 2012 er lagt Økonomisjef Oppvekst 99 vekt på tjenesterapportering og avviksforklaring. Kultur, næring og idrett 127 Helse og sosial 135 Pleie og omsorg 141 Tekniske tjenester 159 Andre selskap 167 Kommunen6 Kommunen7

Hendelser Kommunen

Historiske hendelser 1742 – 1899 1900 – 1949 1950 – 1974 1975 – 1999 2000 – 2011

29. juni 1742 fikk Kristiansund bystatus av den Lokalavisen Tidens Krav ble grunnlagt i 1906. De Byggingen av det nye fylkessykehuset starter i Stortinget utpeker byen som hovedservicebase I 2003 er det slutt på all skipsbygging ved dansk/norske kongen Christian VI. Bystatusen neste årene ferdigstilles Festiviteten, Nordlandet 1952. Det nye rådhuset innvies i 1953. I 1955 for oljeleting nord for 62. breddegrad. Det inngås Sterkoder Mekaniske. I løpet av perioden åpner ble gitt ved kongelig resolusjon. Stedet Lille- kirke, Storkaia, Gomalandet, Allanengen og bygges Stella Maris barnehage, og Frei markerer en samarbeidsavtale mellom kommunen og Den Kringsjå og Bergan sykehjem, Atlanterhavsbadet Fosen fikk da navnet Christiansund. Bynavnet ble Bolgen skoler. I 1910 blir de første kvinnene valgt 1000-årsminnet for slaget på Rastarkalv. Norske Stats Oljeselskap AS om bygging av samt Atlanten ungdoms- og kulturskole. Både senere modernisert til Kristiansund. Bystatusen inn i bystyret og Kitty Williamsen (V) blir første forsyningsbasen Vestbase. Byen får helikopter- Tahitifestivalen og Nordic Light fotofestival ser markerte starten på en betydelig vekst og kvinne i formannskapet. I årene som følger åpner Frei alders- og kvileheim, terminal og Vestbase etableres, samtidig som dagens lys. I september 2006 går første salve av utvikling av lokalsamfunnet. 29. juni markeres Dalabrekka barne- og framhaldsskole tas i bruk lete­aktiviteten starter på Haltenbanken. I 1976 til det som skal bli Atlanterhavstunnelen og hvert år som byens fødselsdag. Kristiansund Elektrisitetsverk etableres i 1920. I og gassverket legges ned. møter 12 000 personer fram på Kongens Plass for Kongen åpner Storkaia etter en omfatte 1921 må formannskapet be staten om bistand å kreve fastlandsforbindelsen realisert snarest, byggeperiode. Perioden fra 1742 til 1814 preges av britiske fordi kommunen ikke greier sine forpliktelser. Kirkelandet kirke blir innviet i 1964 og markerer men først ni år etter vedtar Stortinget å bygge ut innflytteres initiativ og betydelig økonomisk Ideen om å etablere en opera i byen blir unnfanget på sett og vis at gjenreisningen av byen er fullført. KRIFAST, og i 1992 er prosjektet ferdig. Folkeavstemmingen om kommunesammenslåing ekspansjon, handelsvirksomhet og eksport av i 1928 og den første operaforestillingen settes mellom Frei og Kristiansund kommuner i 2004 trelast og fiske. opp i november. Året etter står aldershjemmet i Dale og Grip innlemmes i Kristiansund kommune, I løpet av perioden tas Barmannhaugen eldre- gir følgende resultat: Frei 51,5 % Ja-stemmer Clausensgata ferdig og kinohallen blir innviet. Innlandet skole og den nye navigasjonsskolen tas senter, Nordlandet psykiatriske senter og Dale (67,6 % oppmøte), Kristiansund 95,5 % Ja- I årene 1807–1814 preges byen av krig og nød. i bruk. Freiøya blir samlet til en kommune da barneskole i bruk. Også gamlehjemmet i stemmer (39,5 % oppmøte). Per Kristian Øyen I perioden 1932-1935 er byen satt under offentlig nordsiden ble avgitt fra Bremsnes. Clausensgaten tas i bruk etter å ha blitt ombygd (Ap) blir første ordfører i den sammenslåtte Frei kommune ble opprettet i 1837 og omfattet administrasjon. En rekke bro- og veiprosjekt til omsorgs­boliger. Byens første kjøpesenter kommunen. Kommunesammenslåing trår i kraft også Bergsøy, Aspøy og deler av Straumsnes. I åpnes og byen får buss- og fergeforbindelse til Kristiansund musikkskole starter opp, åpner i 1989. Samme året er grunnskolen i fra 1.1.2008. løpet av perioden ble Frei skole og nye Frei kirke omlandet. I tillegg lander det første ruteflyet i Kvernberget flyplass åpnes av Kronprins Harald, Kristiansund 150 år. bygd, og det første telefonsambandet med Kristiansund. byen får eget oljeutvalg, AS Fastlandsfinans I 2010 blir Helseminister Anne Grete Strøm telefonstasjon på Frei og i Kristiansund ble opprettes og Røsslyngveien skole tas i bruk. Byen feirer sitt 250-års jubileum i 1992. Erichsen møtt av et folkehav som krever at etablert. I tillegg ble det bygd vei mellom Frei og I årene 1940-1945 preges byen av krig og Inngangen på året blir tøff for byens befolkning sykehuset i Kristiansund skal få opprettholde Bolga samt bro over til Flatsetsundet. okkupasjon, og i 1946 starter arbeidet med Som den eneste kommunen i Møre og Romsdal og nyttårsorkanen fører til at byen er uten strøm akuttilbudet og barne- og fødeavdelingen. Om lag Gjenreisningsbyen. Nordlandet barneskole tas i sier Kristiansund ja til EF (51,5 %) under i flere dager. Sundbåten blir valgt til årets 10 000 innbyggere fra hele Nordmøre deltar i Grip ble egen kommune i 1897. bruk i 1949. folkeavstemmingen i 1972. kulturminne i 1998. aksjonen.

Året 2012

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

Rammeplan for Christine Reitan blir Kommunen innfører Kommunen KollektivstrategiKommunen avgir for sin Kommunen inngår ny Bystyret Nettstedet Eksempel Kommunen deltar på Bystyret vedtar at det Bystyret vedtar å Den lokale beredskap- helhetligBystyret godkjennerROS-analyse kommunens første papirløse møter for imøtekommer Møreuttalelse og Romsdal til avtale med Atlanten egengodkjenner, i kommune vurderer fylkeskommunens skal etableres 6 bevilge inntil 13,9 en i Kristiansund for Kristiansund kvinnelige formannskapet i henvendelsen fra IMDi 2012-2021 Kunstis AS om leie og medhold av plan- og alle Norges offisielle fellesstand under leiligheter for mill. kroner til fungerer godt ved kommune kommunalsjef. perioden 2012-2014, om bosetting med videreført drift av bygningsloven, facebooksider, og messen Nor Fishing funksjonshemmede på ferdigstillelse av redningsaksjonen når med intensjon om inntil 40 flyktninger . Kristiansund reguleringsplan med kårer facebooksiden 2012 i Trondheim, og kommunal tomt i forprosjektet til nytt 336 oljearbeidere blir . Ungdomsrådet får utvidelse av per år i perioden kunstisbane. bestemmelser for til Kristiansund som markedsfører Roligheten. opera- og kulturhus. nødevakuert fra en talerett i bystyret og ordningen til å gjelde 2012-2014. Kommunen får Skorpa og Meløya den mest Kristiansund som lekk boligplattform. Etter om lag 20 år ungdommens time alle utvalg etter en overlevert 11 elbiler. Kommunen blir tildelt samt Port Arthur - engasjerende i juli logistikk-knutepunkt Kommune stiller seg Kommunen blir tildelt med bompenge- innføres. evaluering høsten Kommunen god- Innkjøpet av elbilene midler til en 100 % havn øst. måned.Tekst og totalleverandør av positiv til å inngå IA-utmerkelsen 2012 Kommunal beredskap innkreving på Krifast 2012. kjenner forslag til er et av tiltakene i kreftkoordinator- tjenester for fiskeri-Utfordringer avtaler om overtakelse for ”det eksemplariske deltar som observatør blir kommunen Bystyret vedtarLevekårs- selskapsavtale for kommunens miljø- stilling finansiert av Kommunen tegner 22. juli avduker og havbruksnæringen. av justeringsrett og arbeidet under OFFB - endelig bomfri. prosjektetforslag til hoved- Kommuneregnskapet Nordmøre Krisesenter plan. Kreftforeningen. medlemskap i NFKK kommunen et nytt justeringsplikt etter virksomheten har Operatørenes prosjekt for for 2011 viser et IKS. - Nettverk fjord- og minnesmerke i Over 600 elever deltar merverdiavgiftsloven gjort i forhold til å få Forening For Kunnskapsminister i perioden overskudd på 9,8 mill. Anskaffelsesstrategi Årets hovedopptak til TilflytterkveldenServicekontoret kystkommuner. Kristiansund etter på den årlige og merverdiavgifts- personer med Beredskap - sin Kristian Halvorsen 2012-2015. kroner. Dette med- forBystyret Kristiansund vedtar barnehagene blir arrangerer den første terrortragedien i presentasjonsdagen i forskriften kapittel 9 i redusert arbeidsevne katastrofeøvelse i besøker Allanengen fører at kommunen kommune gjennomført. Alle for å Bystyret vedtar utkast Regjeringskvartalet og Braatthallen, hvor 37 sammenheng med helt eller delvis tilbake Kristiansund. skole og skolens Kristiansund og meldes ut av ROBEK. søkere med lovfestet presentere byen og til samarbeidsavtale på Utøya. lag og organisasjoner overtakelse av teknisk i arbeid gjennom innføringsklasse for å Averøy avholder felles . rett og som har søkt kommunens tjenester om etablering og drift fra Kristiansund infrastruktur fra samarbeidsavtalen om Kommunen få informasjon om formannskapsmøte. FritidsArena innen fristen, blir for nye av øyeblikkelig hjelp PartnerskapKommunen deltarfor på presenterte sine private utbyggere. et mer inkluderende Sammengjennomfører skal vi få køa hvordan kommunen Oppstart av tildelt plass. Opptaket kristiansundere. døgnopphold i barnetskonferansen beste tilbud for ungdom arbeidsliv”. mindreholdningskampanjen jobber med Bystyret vedtar sam- – et nytt er samordnet og kommunene Averøy, som starter på Kronprins Haakon nyankomne arbeidsavtalen frem- tilbud for unge i omfatter samtlige 22 Gjemnes, Tingvoll og i videregående skole i Magnus besøker Offisiell åpning av , som et minoritetsspråklige forhandlet mellom aldersgruppen 15-30 barnehager i Kristiansund. Russland, et byen. Atlanten videregående rullebaneutvidelsen strakstiltak for å elever. kommunene i Møre og år med psykiske kommunen, både samarbeidsprosjekt i skole i anledning ved Kristiansund redusere trafikk- Romsdal og Helse utfordringer. kommunale og regi av Kompetanse- skolens Global Dignity lufthavn, Kvernberget. problemene ut av Møre og Romsdal HF. private. senter rus. Day. sentrum i rushtiden. Kommunen8 Kommunen9

Organisering

BYSTYRET.

Kontrollutvalg Bystyre Kristiansund bystyre består av 45 medlemmer. Medlemmer med uthevet skrift sitter også i formannskapet. Gruppelederne er merket med *. Ordfører er Per Kristian Øyen (Ap). Varaordfører er Line Hatmosø Hoem (Ap).

Formannskap

Hovedutvalg Per Kristian Line H. Kjell Kirsti Bjarne S. Øyen Hoem Neergaard * Dyrnes Elde Steinar Magne Maria Kjell Terje Råd og utvalg Arbeiderpartiet Betten Dahl Fevåg SKOLE - BARNEHAGE - KULTUR

Hovedutvalg ELDRERÅDET UNGDOMSRÅDET

HELSE - OMSORG - SOSIAL RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Anne Elisabeth ADMINISTRASJONS- OG Nilssen Hovedutvalg Per Einar Steinar H. Hivzija Astrid Helge Hedda E. Sara Benedikte K. Sven Erik LIKESTILLINGSUTVALGET Honstad Høgsve Kazinic Krane Kruse Nielsen Nilsen Olsen NÆRINGSUTVALGET MILJØ - TEKNISKE TJENESTER OLJE- OG ENERGIUTVALGET Hovedutvalg SAmferdselsutvalget VILTUTVALGET

Ragnhild PLAN- OG BYGNINGSRÅDET Helseth * Kirsten Irene Harald Martin Olaf Ole Marius Martin Andreas Christanse R. Pål Skaret Stokke Torvik Torvik Unger Yttervik Venstre Farstad

Rådmann

Åge Rita Austheim * Høgseth Fremskrits- Steinar Roy Olav Steve Runar Geir Anette Ole Henning partiet Berge Holten Kalvøy Nordli Thomsen Ødegård Økonomisjef Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunalsjef Personalsjef

Sidsel Roger Arild Sæterøy * Kjøl sykehjem politisk sekretaRiat Høyre Knut Gunnar Owe Anton Dagfinn Helge Kirsti Trond barnehager Garshol Gundersen Monge Ripnes Sevaldsen Sæterøy hjemmetjenester ikt og dokumentsenter barne- og økonomiseksjonEN bo- og dagtilbud servicekontor ungdomsskoler personalseksjonEN kommunale opptreningssenter kultur-næring-idrett opplæringssenter eierinteresser fellestjenester barn-familie-helse pp-tjenesten nav kristiansund tekniske tjenester fagstab fagstab fagstab Maritta B. Kristelig Bernhard Sosialistisk Viggo Kjell Bjarne Bystyret Senterpartiet Ohrstrand * Folkeparti Lillevik * Venstreparti Jordahl * Rødt Dahl * per 31.12.2012 Kommunen10 Kommunen11

Ordførerens kommentar Rådmannens kommentar

Året 2012 ble et nytt svært godt år for mange næringsbransjer i Kristiansund opplevde en betydelig Kristiansund. Stor optimisme har preget byens næringsliv. Lav befolkningsvekst i løpet av 2012, arbeidsledighet, god skatteinngang og befolkningsvekst er og hadde ved utgangen av året stikkord som vi sitter igjen med når status skal gjøres opp. 24 131 innbyggere.

Den store samferdselssaken i året som gikk er at Kommunen innførte løsning for papirløse møter etter om lag 20 år med bompengeinnkreving på for formannskapet for perioden 2012-2014,og Krifast ble kommunen endelig bomfri. Dette er etter en prøveperiode med påfølgende evaluering forventet å gi ytterligere ferdsel og aktivitet. er dette nå utvidet til å gjelde alle politiske utvalg. Levekårsprosjektet Etter gjennomført forprosjekt vedtok bystyret I 2012 fikk ungdomsrådet talerett i bystyret, og hovedprosjekt for i januar. ungdommens time ble innført. Dette gir HovedprosjektetFritidsArena startet opp 1. februar 2012 og kommunens ungdommer en fin anledning til å skal gå frem til 2015. Et annet viktig tiltak er komme i direkte dialog med politikerne i bystyret. oppstart av – et nytt tilbud for unge i aldersgruppen 15-30 år med psykiske Takk til alle som er med på å utvikle denne byen utfordringer. og regionen. Det være seg idrettslag, festival- arrangører, velforeninger eller enkeltpersoner. Også 2012 har vært preget av et omfattende Takk for godt og viktig samarbeid med LO ytre Kristiansund er regionsenter på Nordmøre. Lokalsamfunnet er i konstant beredskap i Øyvind Solskjær og Bjørg Hammervold hadde i arbeid for å sikre fortsatt livskraft og videre Nordmøre, Kom Vekst, Bølgen og Nordmøre Ekstra gledelig er det derfor at også flere av de arbeidet for å opprettholde og videreutvikle 2012 hatt kommunen som arbeidsgiver i 50 år. utvikling av Kristiansund sykehus. Næringsråd. Takk til politiet og kirken. Takk til de omkringliggende kommunene har hatt positiv sykehustilbudet og gi befolkningen i regionen et ansatte på sykehuset og deres tillitsvalgte som folketallsutvikling. Vi er blitt flere nordmøringer forsvarlig og best mulig tilbud. En viktig Vi takker lederne, gründerne, ildsjelene, ansatte Kronprins Haakon Magnus besøkte Atlanten arbeider med byens viktigste sak på mange år. Og i 2012. beslutning i 2012 var helseforetakets beslutning og innbyggere for et godt år, hvor lokalsamfunnet videregående skole i anledning skolens Global ikke minst takk til alle ansatte og tillitsvalgte i kommunekompasset om ett nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og og regionen sammen går fremover. Dignity Day, der Kronprinsen er nasjonal stifter. Kristiansund kommune for det gode arbeidet Kristiansund kommune ble i 2012 på nytt vurdert Romsdal. Det er alltid flott å få besøk av representanter for dere utfører. Knappe økonomiske ressurser, og ved hjelp av verktøyet . det norske Kongehuset. hele tiden fokus på innsparinger, vil naturligvis Kommunen scorer totalt 507 poeng av 800 Driftsbudsjettet for kommunen var i 2012 på om slite på mange av dere. Takk til bystyret for mulige. Dette er helt i toppen av de norske lag 1,6 mrd. kroner. Kommunen driver I en by med fortsatt optimisme er det svært konstruktivt og godt samarbeid og til kommunens kommunene som har blitt målt. Resultatet ligger virksomhet innenfor et svært bredt fagområde, gledelig at Kristiansund kommune i 2012 ble dyktige administrasjon. godt over gjennomsnittet blant kommuner med og den økonomiske situasjonen er utfordrende meldt ut av ROBEK. Kristiansund kommune mer enn 10 000 innbyggere, som er evaluert ved blant annet som følge av stort press på de Just Ingebrigtsen leverte i 2012 et regnskap i balanse, etter to år Et nytt spennende år møter oss i 2013. hjelp av kommunekompasset. kommunale tjenestene. Etter to år med Rådmann med overskudd. En utfordrende økonomisk overskudd, ender regnskapet for 2012 i balanse. situasjon medfører at fokus på økonomi og For å bidra til videre utvikling av Nordmøre må Kristiansund kommune ble meldt ut av ROBEK i økonomistyring fortsatt må ha høy prioritet for alle kommuner samarbeide om gode løsninger. 2012. den politiske og administrative ledelse. Skal vi IKT, innkjøp, legevakt, barnevern, PPT, fortsatt levere gode tjenester til befolkningen skatteoppkrever og arbeidsgiverkontroll er Samlet sykefravær for 2012 utgjorde 8,85 %. framover, så må vi har orden i eget hus. eksempler på områder hvor vi har utviklet gode Dette er en markertIA-utmerkelsen nedgang i 2012forhold til 2011, Per Kristian Øyen og velfungerende samarbeid. hvor sykefraværet utgjorde 9,78 %. Kommunen Vi har i dette året hatt særlig fokus på Ordfører ble tildelt for ”det • innføring av samhandlingsreformen Arbeidet med utvidelsen av rullebanen ved eksemplariske arbeidet virksomheten har gjort i • næringsrelaterte saker Kristiansund lufthavn, Kvernberget ble ført til forhold til å få personer med redusert • arbeidet med å sikre Kristiansund og mål med offisiell åpning av rullebaneutvidelsen i arbeidsevne helt eller delvis tilbake i arbeid Nordmøre et tilfredsstillende sykehustilbud oktober 2012. En viktig milepel er også at etter gjennom samarbeidsavtalen om et mer for fremtiden 20 år med bompengeinnkreving på Krifast ble inkluderende arbeidsliv”. • arbeidet med nytt opera- og kulturhus kommunen bomfri. Dette er hendelser som er • skoletilbud og eldreomsorg viktige i videreutviklingen av Kristiansund som I 2012 markerte Juulenga barnehage regionsenter. 40 års jubileum, Frei ungdomsskole Vi samarbeider godt på Nordmøre. Et eksempel 30 år, Rensvik barnehage 25 år, er arbeidet med innføring av samhandlings- Samhandlingsreformen har medført at det i 2012 Fosna barnehage 20 år, reformen, hvor både kommuner og helseforetak har vært initiert enda flere områder hvor behovet Kristiansund service- aktivt har bidrattøyeblikkelig til å finne somatisk løsninger. hjelpEt annet med er for tett samarbeid naboer imellom er nødvendig. kontor 10 år og døgnoppholdinngåelse av samarbeidsavtale om etablering og Det utføres et svært godt arbeid med Kringsjå syke- drift av implementering av reformen, men det er grunn hjem 10 år. i kommunene Averøy, Gjemnes, til å påpeke at kommunen påføres betydelige Tingvoll og Kristiansund. merutgifter. Kommunen12 Kommunen13

Styringsverktøy

Arbeidet med å utvikle og ta i bruk velfungerende styrings- systemer er en prioritert oppgave.

Årshjul

Planstrategi. Plansystem.

Årshjulet er kommunens overordnede verktøy gjennomføres og beslutninger fattes. Figuren er utenfor sirkelen. Årshjulet for 2012 er Arbeidet medPlanstrategi ny planstrategi for Kommunens plansystem skal og handlingsplaner som har et kortere for styring og utvikling, herunder også utvikling nedenfor viser Kristiansund kommunes årshjul etterlevd i den grad de nevnte hendelser har vært Kristiansundble igangsatt kommune i slutten 2012-2015. av 2011 og i september ivareta kommunens langsiktige planlegging, tidsperspektiv, og som hovedsakelig er innrettet av kvalitet og effektivitet i tjenestene. Årshjulet for 2012. Administrative oppgaver fremkommer satt i funksjon. 2012 vedtok bystyret samt nasjonale og regionale mål og interesser. mot gjennomføring av tiltak fastsatt i overordnede synliggjør når ulike prosesser og oppgaver skal på og innenfor sirkelen, mens politiske oppgaver Plansystemet skal være forankret i planer. Her er også rapporteringssystemer, kommuneplanen, og all kommunal planlegging regnskap og andre dokumenter som skal sikre Den kommunale planstrategien skal være et skal ivareta mål og visjoner fastsatt i denne. læring i organisasjonen. Prioritering av tiltak hjelpemiddel for bystyret til å avklare hvilke Hensyn til beredskap og samfunnssikkerhet, vedtatt i kommunens plansystem, og Behandlingi bystyret 18. desember planoppgaver kommunenen skal prioritere i kommuneøkonomi og miljø skal ivaretas og innarbeidelse av nødvendige drifts- og Januar valgperioden, og er et egnet verktøy for å vurdere forslag til medvirkningsopplegg skal omtales i investeringsutgifter søkes gjennomført i Budsjett og økonomiplan 2013-2016 kommunens plansystem, planressurser og alle planprogram. I tillegg skal folkehelse- forbindelse med behandling av årlige budsjett- samlede planbehov knyttet til kommunedelplaner, perspektivet vurderes. og økonomiplaner. Behandling i formannskapet tema- og sektorplaner. 15. januar Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Formannskapets Kommunens plansystem er todelt. Den ene delen Av tabellen under fremgår det at rullering av forslag til budsjett Økonomiplan og økonomiplan til 2012-2015 til Planstrategiarbeidet skal styrke kommunens omfatter overordnede og langsiktige kommunale kommunens plandokumenter er en kontinuerlig Fylkesmannen Rådmannens offentlig ettersyn Gjennomgang regionale posisjon, trekke fram sentrale planer som legger opp mål, strategier og tiltak for prosess. Tabellen viser hvilke planer som skulle utkast til budsjett lederavtaler og utviklingstrekk og utfordringer på Nordmøre, og kommunens samlede utviklingsarbeid og vært utarbeidet eller revidert i 2012. Dette og økonomiplan til medarbeider- formannskapet samtaler involvere flest mulig i tenkingen rundt tjenesteyting. Her er kommuneplandokumentene arbeidet ble i all hovedsak gjennomført, men noe endringsbehov i kommunen. samt andre overordnede tema- og sektorplaner. gjenstår innenfor enkelte områder før disse Administrativt Den andre delen omfatter budsjett, økonomiplan planene kan behandles politisk. arbeid med 15. februar Behandling i bystyret budsjett, Årsregnskap 2011 Plandokument Vedtak 2012 2013 2014 2015 Merknad økonomi- og KOSTRA-tall 2011 tiltaksplaner Eierskapsmelding 2011 Behandling i bystyret X X X X Kommuneplan for Kristiansund 2008–2020, samfunnsdelen 2007 Videreføres, nye mål og strategier vedtatt i 2012. X Foreløpig årsregnskap Økonomiplan / årsbudsjett Årlig Vedtatt 18.12.2012. X Helhetlig ROS-analyse for Kristiansund kommune samt forslag til Eierskapsmelding Plan for samfunnssikkerhet og beredskap - ny/revidert plan for kommunal kriseledelse ferdigstilles i 2013. X 2. tertialrapport 2011 ferdigstilles Plan for brannordningen Interkommunal 2012 31. mars Årsrapport 2011 Strategisk IKT-plan - X Kommuneplanens arealdel 2009 – 2020 2011 Videreføres Oktober MÅNEDSRAPPORTERING X Gjennomføre alle enheter 15. mars - 15. april April Kommunedelplan for Kristiansund sentrum 1994 Forslag til planprogram er sendt på høring. medarbeider- og Kvalitetssikre brukerundersøkelser RULLERING KOSTRA-data Klima- og energiplan 2009 PLANDOKUMENTER Kommunedelplan for avløp og vannmiljø 2012 Videreføres X Lønns- Kommunedelplan for vannforsyning 2010 Videreføres forhandlinger Forslag til planprogram er utarbeidet. Prosess pågår for å avklare Bypakke Kristiansund (flere planer) - utredningsbehovet før planprogrammet sendes på høring i 2013. X Trafikksikkerhetsplan 2012 Videreføres X Hovedplan for avfall - Oppstart budsjett- og Enhetenes Parkeringspolitisk plan 2007 økonomiplan X arbeid med 2013-2016 Kulturplan 2012 Videreføres budsjett, X økonomi- og Plan for fysisk aktivitet og friluftsliv 2010 Dialogmøte X tiltaksplaner Strategisk næringsplan - ferdigstilles X Markaplan - Rammer og føringer for budsjett 2013 X Strategier for planperioden 2013-2016 Spor – styringsdokument grunnskole 2009 X Oppstart 1. juni Småspor – styringsdokument barnehage 2009 årsrapport 2012 X Årsregnskap og Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene 2009 Vedtatt 4.12 2012. årsrapport til X Administrativt Fylkesmannen Plan for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming 2009 Revisjon gjennomføres i 2013. arbeid med eierskapsmelding Plan for psykiatritjenesten 2009 Revisjon gjennomføres i 2013. 2011 Behandling i bystyret 19. juni X Plan for habilitering og rehabilitering 2011 Utredning og organisering av tilbud gjennomføres i 2013. Plan for den kommunale legetjenesten 2009 Videreføres Juli Årsregnskap og årsrapport 2011 Årsregnskap/årsrapport andre selskap Boligsosialt handlingsplan 2012 Videreføres X Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012 Videreføres X 1. tertialrapport Interkommunale plan for sjøområdene Interkommunal 2012 Interkommunal strategisk næringsplan Interkommunal Kommunen14 Kommunen15

Rapportering. Den nasjonale rapporteringen Dialogmøter. Kompetansekartlegging.

Kommunens rapporterings- via KOSTRA gir en Det har i 2012 vært gjennomført Kommunens system skal bidra til effektiv budsjettoppfølging samlet og systematisk tilgang til en stor del av dialogmøter i henhold til kommunens årshjul. kompetansekartleggingssystem er et viktig og sikre læring i organisasjonen. Det har i 2012 dataene som rapporteres fra kommunen til ulike Dialogmøtene skal sørge for en tidlig og grundig verktøy for å kunne nå målene i arbeidsgiver- Månedsrapporteringenvært rapportert i henhold til kommunens årshjul. statlige organer. Ved hjelp av en kombinasjon av kommunikasjon mellom politisk og strategien som handler om å fremstå som en regnskapsdata, data om aktiviteten og om administrativt nivå i budsjettprosessen. attraktiv arbeidsgiver gjennom å rekruttere, skal gi enhetene oversikt kommunens behov gir systemet informasjon om utvikle og beholde arbeidstakere. Systemet gir en over økonomiske nøkkeltall, prognoser og avvik , produktivitet, kommunens prioriteringer og Dialogmøtet med bystyret omfatter årsrapport oversikt over organisasjonens kompetanse- samt gi rådmannen mulighet for tettere omfanget av tjenestetilbudet. Systemet fungerer og revidert nasjonalbudsjett, mens møtet med beholdning samtidig som det er et godt oppfølging og målstyring av de ulike enhetene som styringsverktøy både som en sentral kilde til formannskapet omfatter en presentasjon og ledelsesverktøy for å systematisere kompetanse- innenfor sine virksomhetsområder. Rapporter- nyttig styringsinformasjon, men og gjennom dialog med alle rammeområdene. Fokus skal planlegging og sikre god gjennomføring av ingen omfatter også sykefravær og er et nyttig hvordan det påvirker den interne rapporteringen være på tjenesteinnhold med tilhørende medarbeidersamtalene. redskap i det løpende arbeidet med å forbedre i kommunen. Den tette koblingen mellom muligheter og utfordringer, ikke på salderings- Tertialrapporteringentjenesteproduksjonen. regnskapsdata og data om aktiviteten i KOSTRA messige forhold, og skal ta utgangspunkt i Systemet som benyttes til kompetansekartlegging gir kommunen store muligheter for å analysere relevante KOSTRA-data og vedtatte er en lokalt utviklet løsning og rådmannen KOSTRA skal gi bystyret bedre egne utgifter opp mot egen aktivitet samtidig styringsdokumenter. vurderer nå om kommunen skal få på plass en KOmmune-STat-RApportering innsikt i, og fundament for, politisk vurdering som standardiseringen muliggjør nyttige standardisert løsning. med tanke på behandling av rammer og føringer i sammenligninger av kommunens resultater med Det har vist seg utfordrende å få dialogmøtene til Et nasjonalt informasjonssystem som gir budsjettprosessen, samt oppfølging av tiltak og andre kommuner. Systemet hjelper til å rette å fungere på en optimal måte, og nye styringsinformasjon om kommunal virksomhet, Årsregnskapeteventuelle omdisponeringer. fokus mot de områdene hvor vi har utfordringer innfallsvinkler bør forsøkes for å øke felles administrert og tilrettelagt av Statistisk og bidrar til mer effektiv styring. nytteverdi av slike prosesser. sentralbyrå (SSB). skal gi relevant og pålitelig informasjon om kommunens resultat, finansielle Alle data som rapporteres som en del av KOSTRA undersøkelser. medarbeider- Årsrapportenstilling og utvikling. er offentlige og benyttes av en stor gruppe undersøkelser Kristiansund kommune hadde ved utgangen av året 24 131 aktører. I tillegg til at kommunen lager interne Interne innbyggere. Kristiansund havner dermed i kommunegruppe 13 skal tydeliggjøre sammenhengen til analyser basert på KOSTRA-data, lages det mange skal, i tillegg til å gi kunnskap om (K13) som består av de 45 største kommunene i Norge, bortsett kommunens planverk og gi politikere, innbyggere eksterne analyser av blant annet ulike statlige de ansattes oppfatning om hvorvidt kommunen fra de 4 største byene. Kristiansund har vært i kommunegruppe og ansatte grundig informasjon om kommunen, organer, interesseorganisasjoner og media. driver en helhetlig og samordnet tjenesteyting, 13 siden kommunesammenslutningen mellom Kristiansund og både når det gjelder overordnet styring, Analysene brukes som beslutningsgrunnlag og også gi kunnskap om organisasjonens evne til Frei i 2008. I utgangspunktet anbefales det at kommunen ressursbruk og resultater innenfor ulike områder. som informasjon om kommunens aktivitet. omstilling,bruker- fornyelse og innbyggerundersøkelserog utvikling. forholder seg til den KOSTRA-gruppe den tilhører. Det ligger en For kommuneorganisasjonen skal årsrapporten, Offentliggjøring av standardiserte data fungerer grundig vurdering av forhold som inntektspotensiale, foruten å være en evaluering av rapporteringsåret, dessuten som et styringsverktøy i seg selv fordi Eksterne skal utgiftsbehov, demografiske og geografiske forhold med mer til også fungere som grunnlag for videre planlegging eksterne aktører til enhver tid kan vurdere benyttes som kartleggings-, dokumentasjons- og grunn for at en kommune blir satt i en KOSTRA-gruppe. I Kommunensog utvikling aveierskapsmelding kommunens tjenester og tilbud. kommunens tjenester basert på en stor mengde forbedringsverktøy på ulike tjenesteområder for KOSTRA-sammenheng sammenlignes derfor Kristiansund data. Som en del av KOSTRA-rapporteringen må å måle objektiv og brukeropplevd kvalitet på kommune med kommunegruppe 13 samt gjennomsnitt av alle skal være bystyrets alle regnskapsdata i kommunen gi standardisert kommunale tjenester. Tilsvarende skal interne kommuner i Norge utenom Oslo. redskap for utøvelse av en målrettet, langsiktig informasjon om hva utgiftene og inntektene er undersøkelser for stabs- og støttefunksjonene og forutsigbar eierskapspolitikk. Meldingen skal gått til. Ettersom kommunen har et svært bredt kartlegge samspill og servicenivå innad i sikre nødvendige styringssignaler til selskapene spekter av tjenester, samt at disse er organisert organisasjonen. og tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Den er forskjellig i den enkelte kommune, er denne også ment å være et dynamisk og offentlig informasjonen verdifull som styringsgrunnlag. Repeterende undersøkelser skal gi svar på dokument som kan og skal endres ved behov. om tjenesten forbedres som følge av tiltak Eierskapsmeldingen omfatter kommunens De utfordringer som er påpekt stiller betydelige etter kartlegging. Gjennomførte eierstyring og eierskap samt handlingsplan. krav til etablering av gode rapporteringsrutiner undersøkelser i 2012 er omtalt Kommunens eierskap rulleres årlig, mens for så vel økonomiske styringsdata som for annen under området ”Innbyggere hovedrullering av hele eierskapsmeldingen skjer tjenesterapportering. Det viser seg også ved og brukere” i perspektiv- i bystyret hvert fjerde år i forbindelse med valg. fastlegging av de kommunale inntekts- delen. Ved behandlingen av kommunens siste forutsetninger at bruk av KOSTRA blir stadig mer eierskapsmelding høsten 2012, ga bystyret klare sentralt. Dette krever at kommunen på lokalt føringer for en mer aktiv tilbakemelding fra plan også retter større oppmerksomhet mot selskaper kommunen er medeier i overfor bearbeidelse og bruk av disse data. formannskapet. Kommunen16 Kommunen17

Virksomhetsstyring

Kommunekompasset. aktivitet styring kontroll Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig vurdering av situasjoner og handlinger som tar ”Administrasjonssjefen skal sørge for at Kommunekompasset styring og utvikling basert på bruker-, Figuren nedenfor viser resultatene for , og som er innrettet høyde for rettslige, etiske og omdømmemessige administrasjonen drives i samsvar med lover, er et verktøy for strategisk utvikling av den medarbeider-, og innbyggerundersøkelser, og Kristiansund sammenlignet med gjennomsnittet mot å iverksette politiske vedtak, prioriteringer, internkontrollforhold. . forskrifter og overordnede instrukser, og at den kommunale organisasjonen og for vurdering av sette dette inn i et helhetlig styrings- og for alle norske kommuner som er målt. mål og føringer, og å skape best mulige resultater. er gjenstand for betryggende kontroll.” forvaltningspraksisen. Verktøyet tar utgangs- utviklingsperspektiv for således å styrke Internkontroll er en del av punkt i at en kommune er en sammensatt KSårshjulstankegangen. EffektiviseringsNettverkene Anbefalingen ble fulgt opp Sammenligning av resultat ved gjennomførte I et helhetlig virksomhetsperspektiv er risiko- et kvalitetssystem og handler om kommunens Det ligger således til rådmannen å sørge for at organisasjon med fire hovedoppgaver: ved at kommunenbedrekommune i 2011 ble deltaker i Offentlighetundersøkelser og i 2010demokrati, og 2012 for Kristiansund. reduksjon gjennom styrket internkontroll bare interne styring og egenkontroll. Internkontroll er regelverket følges og at kommunen har 1. Kommunen som politisk/demokratisk arena. og tok i bruk PåLederskap, områdene: ansvar og delegasjon ett av flere viktige siktemål. Andre viktige et hjelpemiddel for styring og utvikling av den betryggende kontroll innenfor 2. Kommunen som ansvarlig for verktøyet til måling av Utviklingsstrategi og lærende organisasjon siktemål er fokus på strategisk ledelse, levering • økonomiforvaltning tjenesteproduksjon overfor innbyggerne. tjenestekvalitet, bruker- og medarbeider- samt av resultater i tråd med vedtatte mål og • personalforvaltning 3. Kommunen som myndighetsutøvende organ i tilfredshet. Videre har kommunen ved utgangen kontinuerlig kvalitetsforbedring i tjeneste- • anskaffelser henhold til lover og forskrifter. av 2012 sagt ja til å være med på anskaffelse av et er fremgangen markant. Dette viser at målrettet produksjonen. • IKT- styring og informasjonssikkerhet 4. Kommunen som samfunnsutvikler. felles kvalitetssystem for ORKidé-kommunene, Tilgjengelighet,innsats siden forrige innbygger måling harog bruker- gitt resultater. • tjenesteproduksjon Kommunekompasset er utviklet for å avspeile med opsjon på utvidelse av systemet til å omfatte orienteringPå områdene: Kommunen har per i dag ikke et • saksbehandling og kompleksiteten i disse oppgavene. helhetlig virksomhetsstyring. Kommunen som arbeidsgiver helhetlig elektronisk system som myndighetsutøvelse samt ivaretar dette. Kommunen vedtok i 2009 å ta i bruk En ny evaluering av kommunens forvaltnings- Kommunen har tatt i bruk kommunekompasset som en del av kommunens praksis er gjennomført i 2012. Kristiansund oppnår vi noe lavere skår, selv om tilbakegangen interne løsninger og håndbøker virksomhetsstyring. KS-Konsulent ble engasjert oppnådde 507 av 800 mulige poeng. Dette er det er svært moderat. Dette betyr ikke nødvendigvis Etikk. Mål- og innenfor flere tjeneste- til å bistå i dette arbeidet, og i 2010 ble det beste resultatet i landet av de kommuner som har at kommunen har blitt dårligere innenfor disse Kommunens visjon, resultatstyring områder. Både økonomi- og gjennomført en evaluering av forvaltnings- gjennomført måler ved hjelp av kommune- områdene. Samfunn, Politikk og grunnverdier og leveregler personalseksjonen har praksisen i kommunen. Resultatene var stort sett kompasset i 2012. Tilsvarende resultat i 2010 var innbyggere og rammer utgjør kommunens verdi- utarbeidet omfattende gode, men fastslo at de system, rutiner, 442 poeng, noe som betyr at vi har forbedret oss Kommunekompasset er et dynamisk verktøy og næringsliv Ressurser grunnlag. Summen av (disponere og utvikle) håndbøker som er til- arbeidsform og prosedyrer som kommunen med 65 poeng. Hovedkonklusjonen er derfor at viser at kommunen ved å gjøre det samme i 2010 dette skal være gjengelig på kommunens jobber etter, fortsatt har et forbedringspotensiale. kommunen på de 8 fokusområdene som og 2012, det vil si ikke utvikler, endrer og/eller kommunens vilje og evne intranettløsning. I 2012 kommunekompasset måler oppnår svært gode fornyer vil få litt dårligere skår for hvert år som til å bygge opp og ble det i tillegg utarbeidet KS-Konsulent anbefalte at kommunen først resultater, både nasjonalt og sammenlignet med går. videreutvikle et godt en innkjøpshåndbok som startet med å utvikle et helhetlig system for oss selv over tid. omdømme. skal ivareta kommunens 1 Offentlighet og demokrati anskaffelsesprosess. Det 100 Etisk bevissthet skal er også utarbeidet løsning- knyttes til handlinger i er for pleie og omsorg, 8 Kommunen som 80 2 Tigjengelighet, innbygger samfunnsutvikler og brukerorientering forbindelse med skole, barnehage og HMS 60 kommunens økonomi, Internkontroll generelt. anskaffelser, miljø og sosiale 40 forhold for at kommunen skal De fleste løsningene er bygd være i stand til å opptre lokalt. Selv om disse fungerer 20 7 Utviklingsstrategi og 3 Politisk styring samfunnsansvarlig. Kommunen Verdigrunnlag og etikk godt, er det utfordringer med 0 har etiske retningslinjer for koordinering, videreutvikling og lærende organisasjon og kontroll folkevalgte og ansatte. Etisk kvalitet på oppgradering når det ikke er et helhetlig tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en elektronisk system vi benytter. De lokale forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til løsningene ivaretar ikke dokumentstyring, kommunen. Målet er at alle kommuneansatte avvikshåndtering og risikovurderinger på en skal være seg dette bevisst. tilfredsstillende måte. 6 Kommunen som 4 Lederskap, ansvar arbeidsgiver og delegasjon God etisk standard skal prege ansatte, både i daglige driften. Hensikten med internkontroll er møte med brukere, kunder, leverandører, å oppnå kvalitetsforbedring og sikre at 5 Resultatfokus og effektivitet arbeidskollegaer og folkevalgte, samt i etter- kommunen ivaretar sine oppgaver i samsvar levelse av regelverk og kontrollsystemer. Egne med kravene i lovgivingen. retningslinjer for korrupsjonsforebyggende Gjennomsnitt Norge Kristiansund tiltak ble innført i august 2012. Disse skal gjøre Formelle krav om egenkontroll er hjemlet i det lettere å håndtere etiske dilemmaer i Kommunelovens § 23 (2), hvor det står: Kommunen18 Kommunenl19

KOMMUNEKOMPASSET FOKUSOMRÅDE 3- POLITISK STYRING OG KONTROLL KOMMUNEKOMPASSET FOKUSOMRÅDE 7 - UTVIKLING AV VIRKSOMHETEN Kommunens styringssystem, hvordan er transformasjonen fra politiske vedtak og ut i Hvordan kommunen jobber med utvikling, fornyelse, innovasjon og organisatorisk læring organisasjonen, samt tilbakerapportering til politisk nivå

Styrker Utfordringer Svakheter Styrker Utfordringer Svakheter

• Kommunen har en tydelig og felles • Revitalisere kommunens visjon • Mangler tydelige resultatindikatorer i • Kommunen har en helhetlig plan/ • Ta i bruk et felles kvalitetsverktøy for • Har ikke en oppdatert IKT-strategi eiet verdiplattform styringsdokumentet og i den system for utviklingsarbeid hele organisasjonen • Ha fokus på å få til en helhetlig strategiske dialogen om resultater • Spisser ikke utviklingsarbeidet • Tydelig beskrevet styrings- og styrings- og oppfølgingsmodell som • Det pågår et sammenhengende og • Har ikke et system som tilrettelegger gjennom å jobbe for eksterne oppfølgingsmodell (årshjul) inkluderer mer enn bare økonomi • Gjennomfører ikke dialogseminar aktivt utviklingsarbeid i kommunen og stimulerer medarbeiderne til utmerkelser mellom politikere, virksomhetsledere kreativitet og nytenkning • God eierskapsmelding for styring av • Utvikle systematikken og innholdet i og tillitsvalgte • Kommunen gjennomfører jevnlig IKS, KF, etc rapporteringen til politisk nivå på ekstern egeninitiert • Sørge for at alle ansatte får tilgang til resultatoppnåelse gjennom året • Folkevalgtundersøkelser kvalitetsvurdering pc • Gjennomført og helhetlig gjennomføres ikke delegasjonsreglement • Utvikle et enda bredere grunnlag for • Samhandler systematisk med • Alle ansatte har ikke kommunal sammenligninger med andre eksternt kompetansemiljø e-postadresse • Gode rapporteringsrutiner kommuner • Belønner gode ideer og godt arbeid • Har jobbet en god del med å integrere • Systematisk forvaltningsrevisjon • Utvikle videre sammenheng mellom IKT som en basisferdighet/krav til resultat og ressursbruk • Flinke til å spre de gode historiene ledelsen på lik linje med krav til fag, • God sammenheng mellom de personal og økonomi, men det politiske ambisjonene og tilgjengelig • I større grad å diskutere resultater • Gode på administrative gjenstår fortsatt en del. ressurser gjennom året og ikke bare i støttesystemer og integrert årsrapporten programvare (IKT) • Ryddige og klare linjer i samspillet mellom politikk og administrasjon • Vurder om politikerne i større grad burde dra på tjenestebesøk/befaring ute i tjenestene

• Holde fokus på folkevalgtopplæring gjennom hele perioden 20Kommunen Kommunen21

EffektiviseringsNettverk.

Kommunenes I løpet av 2012 er det gjennomført to samlinger á lave netto driftsutgifter på de andre Sentralforbund (KS) har i lang tid drevet et to dager i hvert av nettverkene for grunnskole og tjenesteområdene. effektiviseringsnettverk for de 10 største pleie/omsorg. Effekten av å arbeide sammen • Kristiansund har lavere ressursbruk og INDEKS kommunene i landet. Formålt med slike nettverk med andre kommuner oppleves som betydelig og lavere produktivitet enn gjennomsnittet Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget er å få deltakerkommunene til sammen å skape verdifull. Kommunen har i samarbeid med KS innenfor pleie/omsorg og helsetjenestene. Stiftelsen Allforsk den første kommunale en arena for analyse, erfaringsutveksling, fremskaffet og bearbeidet data som gir et • Kristiansund har høyere ressursbruk enn produksjonsindeksen i 2001, hvor formålet var å benchlæring og forbedringer. Metoden innebærer forbedret grunnlag for å ta riktige strategiske gjennomsnittet i grunnskolen, sosialtjenesten lage et samlemål for kommunenes tjenestetilbud. i korte trekk at kommunene valg for videre utvikling av tjenestene. og barnevernstjenesten, men lavere • kartlegger tjenestedata på utvalgte områder produktivitet enn gjennomsnittet. Produksjonsindeksen er basert på produksjonsindikatorer for • sammenligner effektivitet og kvalitet Arbeidet i nettverkene ble avsluttet i 2012, og de • Kristiansund har høyere ressursbruk og utvalgte sektorer og sier noe om nivået på produksjonen i • utveksler erfaringer og finner beste praksis overordnede resultater ble presentert på en høyere produktivitet enn gjennomsnittet forhold til størrelsen på målgruppen for tjenestene. Indeksen • setter mål på forbedringer rådmannssamling i januar 2013. I den avsluttende innenfor barnehagetjenesten. er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til rapporten som KS presenterte fremkommer innbyggerne i ulike målgrupper sammenlignet med andre KS etablerte i 2011 et eget effektiviseringsnettverk blant annet: Grafen på forrige side viser sammenhengen kommuner. Tjenestene som inngår i produksjonsindeksen er for kommuner med mer enn 20 000 innbyggere • 20+ kommunene har i gjennomsnitt lavere mellom produktivitetsindeks, driftsutgifter og barnehager, grunnskole, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg, (20+ kommuner), og kommunen har siden disponibel inntekt enn resten av landet. effektivitet for Kristiansund kommune samholdt barnevern, sosialtjenester og kultur. Disse tjenestene utgjorde starten deltatt i dette nettverket innenfor • Forskjeller i effektivitet gjør at forskjeller i med landsgjennomsnittet for 2011. om lag 75 % av kommunenes brutto driftsutgifter i 2011. For tjenestene grunnskole og pleie/omsorg. netto driftsutgifter ikke slår direkte ut i Kristiansund utgjorde de samme tjenestene i underkant av forskjeller i tjenesteproduksjon. 77 % av brutto driftsutgifter i 2011. Gjennom arbeid i nettverket, og i egen kommune • Deltakerkommunene har svært lav ressurs- mellom samlingene, har en fått økt innsikt i flere bruk på administrasjon og gjennomgående sentrale drivere og styringsparametre innenfor tjenesteområdene. Kommunen har gjennom Kommunal- og regionaldepartementet benytter ikke produksjons- bedrekommuneprosessen gjennomført flere bruker- indeksen til utmåling av rammetilskudd, skjønnstilskudd og andre undersøkelser, og ved bruk av verktøyet midler som overføres til kommunene fra staten. Indeksen brukes har kommunen startet arbeidet kun til informasjon for departementet, og er med på å øke med systematisk måling av tjenestekvalitet. Dette kunnskapen om hvordan ressursene i kommunene blir utnyttet og er imidlertid et område hvor forbedrings- hva innbyggerne får igjen av tjenester. potensialet er betydelig, og arbeidet med systematisk gjennomføring av medarbeider- og brukerundersøkelser må få større fokus fremover. Det har de siste årene blitt økt fokus på internkontroll i det offentlige for å sikre at regelverk og interne 115 retningslinjer overholdes, samt avdekkeUtfordringer eventuelle områder hvor man ikke er gode nok til å 110 dokumentere prosesser. For å lykkes med systematisk egenkontroll kreves det en fastlagt systematikk som utvikler kompetanse, forståelse og lojalitet i organisasjonen. Innføring av et helhetlig elektronisk 105 system, som tilfredsstiller interne krav samt lover og forskrifter om internkontroll innenfor alle 100 kommunens tjenesteområder, vil være av stor betydning for videre utvikling. Ansatte møter også 101,4 daglig utfordringer og problemstillinger knyttet til etikk i sitt arbeid. For å øke den etiske kompetansen

ks 95 98,7 97,9 96,9 i kommunen må områdene etikk, antikorrupsjon og internkontroll ha særlig oppmerksomhet i tiden de 95,3 95,3 96,3 In 90 fremover. 85 Hvis kommunen ønsker å utvikle seg videre på de fokusområdene som kommunekompasset vurderer, 80 anbefaler KS-konsulent at kommunen i første rekke får på plass et helhetlig system for i langt større grad å innhente brukernes og de ansattes opplevelser av kommunen gjennom bruker- og 75 medarbeiderundersøkelser. Denne styringsinformasjonen må inngå i et styringssystem hvor 70 kommunen tydeliggjør sine målsettinger, basert på en forbedring av resultatene kommunen får Grunn- Pleie og Helse- Sosial- Barne- Barne- Sum igjennom bruker-, medarbeider- og innbyggerundersøkelser. Kombinert med objektiv informasjon/ skole omsorg tjenesten tjenesten vern hager indikatorer om kvalitet og økonomi, vil kommunen kunne videreutvikle seg i et resultat- og effektivitetsperspektiv. - Lands- indeks gjenomsn. Kommunens valg om å innføre et helhetlig elektronisk kvalitetssystem og virksomhetsstyring er således i tråd med både lovverk og KS–konsulent sine anbefalinger. Strategi22 Strategi23

Demografi STRATEGI

Kristiansund skal ha en langsiktig befolkningsvekst på linje med de andre byene i fylket, og legge aktivt til rette for høy livskvalitet for sine innbyggere.

Netto driftsutgifter til pleie og omsorg

Hvordan innbyggerne vil oppleve tjenestene i Utviklingen ser ut til å være svært positiv da Prognosene er sårbare for utviklingen i Kommunens samlede utgifter tilknyttet pleie- og antallet reduseres til 811, mens det med 3% 2030 er helt avhengig av hvordan kommunen netto innflytting til Kristiansund de siste tre innvandring og fødselstall. Med et lavt anslag på omsorgssektoren ligger i dag på omlag 320 mill. mill. kr reduksjon vil reduseres til 648. utvikler tjenesteproduksjonen i årene framover. årene er den høyeste noen gang. Den viktigste innvandring og lave fødselstall vil utgiftene øke kroner, fordelt på pleie i hjemmet og pleie i 600 Det vil være avgjørende at tjenesteproduksjonen årsaken til den positive nettoinnflyttingen er til 218 mill. kroner, mens ved høye anslag vil institusjon. Skal Kristiansund kommune kunne Prognosene over er relativt sikre i forhold til er mest mulig kostnadseffektiv og at tilflytting fra utlandet, samtidig som Kristiansund lønnsutgiften forventes å øke til 290 mill. kroner. opprettholde dagens tjenestetilbud og omfang vil 400 befolkningsutviklingen, men det er betydelig organisasjonen er omstillingsdyktig for å møte i perioden 2008-2012 var en av de kommunene i Forskjellen på 72 mill. kroner viser usikkerheten det kreve en betydelig vekst i sektoren. Basert på usikkerhet omkring kostnadene ved å tilby endrede krav og behov i befolkningen. Møre og Romsdal med størst innenlandsk i prognosene som følger av usikkerheten i befolk- dagens andel mottakere av pleie- og 200 tjenestene som i stor grad vil bestemmes av tilflytting. ningsveksten i den unge delen av befolkningen. omsorgstjenester, og dagens kostnader med å lønnsutviklingen i omsorgsyrkene samt hvordan Befolkningsutvikling 2010-2030. Aldersgruppe 0-15 år. levere tjenestene, forventes utgiftene å øke med 0 tjenesteproduksjonen utføres. Økningen i antall elever i grunnskolen vil også 62 % til 518 mill. kroner fram mot 2030 som 2010 2015 2020 2025 2030 Prognoser Antall barn i alderen kunne medføre investeringer i bygningsmasse, følge av befolkningsutviklingen. Prognosen Årlig reduksjon 1 % I bystyret er det vedtatt flere planer som er fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen i 0-15 år har samlet sett holdt seg på omlag samme men omfanget er mer usikkert. Dette vil være forutsetter at de reelle kostnadene ved å tilby Årlig reduksjon 3 % knyttet til befolkningsutvikling og levekår. Plan Kristiansund forventes å øke. Det forventes at det nivå de siste årene. Aldersgruppen 0-5 år og avhengig av hvordan skolestrukturen styres. I tjenesten er de samme i 2030 som i dag, samt at Dekningsgrader som i dag for videre utbygging og utvikling av pleie- og vil være nærmere 30 000 innbyggere i år 2030, 13-15 år har steget noe, mens aldersgruppen dag er presset på flere av skolene i kommunen andelen i hver aldersgruppe som mottar tjenester Prognosene er baser på informasjon om dagens dekningsgrader omsorgstjenestene 2009–2024 er den mest for aldersgruppene, samt reknskapsinformasjon. I beregningene noe som er en økning på omlag 27 % i forhold til 6-12 år har gått noe ned. Fram mot 2030 relativt stort. Dersom boligutbyggingen rundt er de samme som i dag. forutsettes det at utgiftene er fullstendig variable med antallet omfattende av disse planene, og er direkte år 2010. Dette vil i stor grad være positivt for forventes aldersgruppen 0-15 år å øke med disse skolene fortsetter, kan dette løses på to mottakere. knyttet til endringen i befolknings- kommunen, men vil kunne gi utfordringer knyttet nærmere 26 % i forhold til år 2010. Antall barn måter; enten at flere elever må gå på skole Begge disse forholdene er usikre. En hypotese sammensetningen og en stor økning i antall til kommunens tjenestetilbud.Prosentvis vekst fra 0-5 år forventes å øke med 25 % til 398 barn utenfor nærområdet sitt eller investering i ny går på at den eldre befolkningen blir friskere slik eldre. Det legges her opp til en betydelig fram til 2030 i forhold til år 2010. I 2012 var bygningsmasse. at det blir relativt færre mottakere av pleie- og Med dagens nivå på tjenestene vil utgiftene øke utbygging av heldøgnsplasser, omsorgsboliger, andelen barn fra 0-5 år med barnehageplass omsorgstjenester. I 2030 vil dessuten gruppen av til 370 millioner i 2020. Deretter vil veksten øke hjemmetjenester, dag- og aktivitetstilbud, % 78 %. Dersom kommunen skal oppfylle kravet Aldersgruppe 16-66 år. eldre 80 år og over ha en lavere gjennomsnittsalder betydelig, ettersom antallet 80 år og eldre vokser legetjenester samt fysio- og ergoterapitjenester. 100 om full barnehagedekning, vil det være behov for enn i dag. Dette kommer av at de som kommer mer. Med dagens nivå vil antallet mottakere som 80 å bygge ut 257 nye barnehageplasser i Aldersgruppen inn i denne gruppa rundt 2030 er flere per årskull er 80 år eller eldre i 2030 forventes å være 905 60 Kristiansund innen 2030. 16-66­­ år forventes å øke med 16 % i befolknings- enn de som var der. Basert på det kan vi forvente mot dagens 494. Med 1 % reduksjon i andelen framskrivingen i forhold til år 2010. I dag er at andelen mottakere i denne gruppen, blir færre. som mottar tjenester hvert år fra 2020, vil 40 Antallet barn mellom 6-15 år vil etter prognosene andelen av befolkningen i Kristiansund som er i 20 øke med 26 % fra 2010 til 2030. Dette betyr at yrkesaktiv alder på 67 %. Denne andelen 0 det vil være 721 flere elever i grunnskolen i forventes å bli redusert til 62 % i 2030. Andelen 2010 2015 2020 2025 2030 Kristiansund i 2030 enn det er i dag. Med dagens eldre fra 67 år og oppover forventes å øke fra 0-15 år 16-66 år lærerdekning på gjennomsnittlig 7,70 elever per 14 % i år 2012 til 19 % i 2030. Dette vil isolert 67-79 år 80 år og eldre årsverk vil utviklingen medføre et behov for 94 sett resultere i at det er mindre skatteinngang til Befolkningsutviklingen fram mot 2030 viser at det i all hovedsak er økningen i andelen eldre som vil gi flere årsverk i 2030 sammenlignet med i dag. kommunen ettersom pensjonsinntektene i Norge Kristiansund de største utfordringene,Utfordringer spesielt knyttet til kommuneøkonomien. Det er ikke bare Lønnsutgiftene utgjør omkring 91 % av utgiftene beskattes med omlag halvparten av skatte- Kristiansund som vil oppleve denne endringen i befolkningssammensetningen, men utviklingen på rammeområdet grunnskole. Med dagens prosenten for de yrkesaktive. Hvordan inntektene forventes å være sterkere i Kristiansund enn i landet som helhet. Per 31.12.2012 hadde Kristiansund 24 131 inn- lærerdekning og lønnsnivå forventes disse, som gjennom skatt og rammetilskudd til kommunen byggere. Dette er en økning på 318 personer i følge av flere elever, å øke fra dagens 202 mill. vil bli totalt sett, avhenger av hvordan staten Skjev aldersfordeling kan gi skjevheter mellom utgifter og inntekter, men i den grad utgiftsutjevningen forhold til 2011. Det er to faktorer som påvirker kroner til 252Lønnsutgifter mill. kroner i grunnskolen i 2030. bidrar gjennom inntektssystemet. i inntektssystemet treffer, vil demografiendringer i prinsippet ikke ha betydning for kommunens folketallet i kommunen; fødselsoverskudd og økonomiske handlefrihet. Gjennom utgiftsutjevningen skal det sikres at kommunene er i stand til å nettoinnflytting. Det siste tiåret har det i Aldersgruppe 67 år og over. tilby befolkningen et likeverdig tjenestetilbud gjennom utjevning av ufrivillige kostnader. gjennomsnitt vært født i underkant av 250 barn mill. kr Utgangspunktet er derfor at endringer i innbyggertall og alderssammensetning vil føre til endringer i hvert år i Kristiansund, hvor 2009 hadde høyest 400 Befolknings- etterspørsel og at dette i neste omgang vil føre til tilsvarende endringer i kommunens rammetilskudd. antall fødsler med 282. I samme periode har 300 veksten vil hovedsakelig komme i den eldre delen Dette er under forutsetning av at staten har klart å bygge opp handlefriheten i den økonomiske fødselsoverskuddet vært positivt hvert år, av befolkningen, først i gruppen 67-79 år og politikken for å ta høyde for økte utgifter som følge av befolkningsendringene. bortsett fra i 2001. I 2012 ble det født 264 barn i 200 deretter i gruppen over 80 år. Det er spesielt de Kristiansund, og dette medførte at det ble et 100 store kullene som ble født etter 2. verdenskrig Innvandrerbefolkningen i Kristiansund vokser og er den største enkeltfaktoren til veksten i folketallet. fødselsoverskudd på 44 personer. som forklarer denne utviklingen. I motsetning til I 2008 var 1 198 innbyggerne i Kristiansund av utenlandsk opprinnelse, i 2012 var tallet 1 971. 0 den noe usikre utviklingen i fødselstall og Innvandrerne kommer hovedsakelig fra Europa og Asia. Innvandringen kan gi kommunen nye 2010 2015 2020 2025 2030 Nettoinnflyttingen har stort sett vært positiv i innvandring, som bestemmer veksten i den yngre utfordringer på flere områder, men er også en viktig ressurs. Uten tilflytting fra utlandet ville det Lave fødselstall og lav innvandring perioden 2000-2012. I 2012 hadde Kristiansund Høye fødselstall og høy innvandring delen av befolkningen, er veksten i gruppen av allerede vært vanskeligheter med bemanning innenfor pleie og omsorg. Mangel på arbeidskraft innen en netto tilflytting på 274 personer. Av de 1 220 Middels fødselstall og innvandring eldre sikrere, fordi denne gruppen allerede bor i pleie og omsorg vil øke i årene framover, og utenlandsk arbeidskraft er helt nødvendig for å kunne som flyttet til Kristiansund kom 372 fra utlandet. kommunen og i mindre grad flytter enn yngre. opprettholde og utvikle tjenestetilbudet. 24Strategi Strategi25

Kristiansund som regionsenter Kristiansund skal være et sterkt, raust og inkluderende regionsenter for hele Nordmøre.

samarbeid.

felles ledermøter For å styrke samarbeidet mellom Andre regionale utviklingsprosjekterNordmøre byene Molde og Kristiansund gjennomføres det KemnerkontorKristiansund har tatt initiativ til i 2012 er blant Strategier på rådmannsnivå. Her diskuteres annet en ytterligere utvidelse av  felles utfordringer, og det søkes etablert konkrete gjennom overtakelse av samarbeidsprosjekter. I 2012 ble det blant annet skatteoppkreverarbeidet for Gjemnes kommune.  Kristiansund skal initiere, lede der vi må, og delta i regionale og interkommunale utviklingsprosjekter og tiltak. igangsatt felles utdanningstilbud i prosessledelse Kristiansund har også rekruttert inn en ny og prosjektledelseByer i Midt-Norge med deltakere fra begge kommuneadvokatadvokattjenester til advokatkontoret, og inngått Kristiansund skal tydeliggjøre og forsterke sin rolle som regionsenter gjennom dialog og samarbeid med kommuner. Kristiansund er også aktivt med i avtale medbyggesakskontroll flere andre nordmørskommuner om å nordmørskommunene, og som aktiv deltaker i regionale samarbeidsorganer som ORKidé, Samspleis, Kristiansund samarbeidet , som fokuserer på tilby også til disse kommunene.  og Nordmøre Havn IKS og Destinasjon Kristiansund og Nordmøre. regionale utfordringer og muligheter. Felles for ORKidé er også IKT ORKidé etablert i løpet av 2012. Kristiansund kommune skal bidra til et best mulig samarbeid mellom nærliggende byer, og utvikle et godt I løpet av 2012 er samarbeidet gjennom  samarbeid med naboregionene. , hvor 4 av 7 personer i driftsteamet er fra Kristiansund, ytterligere utviklet og forsterket. Regionsenteret-- har et særlig ansvar for å bidra med Det er blant annet igangsatt anbudskonkurranse -- for å anskaffe felles lønns-, økonomi- og -- et mangfoldig og omfattende kulturtilbud personalsystem (LØP) for 10 av kommunene på -- et variert og spennende handelstilbud samt godt utbygde private og offentlige servicetilbud Nordmøre. Etablering av felles teknisk plattform -- gode helsetilbud og sykehustjenester åpner muligheter for utredning av fremtidig -- et godt høyskoletilbud tjenestesamarbeid innenfor flere fagområder. et robust og bredt sammensatt næringsliv Høgskolesenteret i Kristiansund et attraktivt sentrum Kristiansund har i 2012 hatt fokus på videreutvikling av , blant annet gjennom å beslutte utredning av et Nettverkeget ingeniørtilbud. Nordmøre planstrategi. samhandlingsreformen. , felles planlegging av kurs- og Planstrategiarbeidet skal Kommunen skal For Kristiansund viser en kartlegging kompetansedager for barnehage og grunnskole, styrke kommunens regionale posisjon, trekke være aktiv i innføringen av samhandlings- gjennomført ved rullering av kommunens pleie- er videreført i 2012. Det er også utviklet et fram sentrale utviklingstrekk og utfordringer på reformen og utvikle et godt samarbeid med og omsorgsplan at flere konkrete tiltak er lederutviklingsprogram som tilbys andre Nordmøre, og involvere flest mulig i tenkingen nabokommunene basert på kommunens iverksatt i 2012 Nordmørskommuner. Dette prosjektet kan på rundtPlanstrategi endringsbehov for Kristiansund i kommunen. kommune 2012- regionsenterrolle. • prosjektledelse – gjennomføring av reformen sikt gi muligheter for interkommunalt samarbeid 2015 • demenskoordinator og demensteam om utvikling av ledertalenter. Ny I Kristiansund er det etablert et omfattende • 6 nye korttidsplasser Kringsjå sykehjem ble vedtatt i bystyret 25.9.2012. I arbeidet samarbeid mellom kommunen og helseforetaket • rekrutterings- og kompetansetiltak Det ble i 2011 etablert et innledende samarbeid med planstrategien har Kristiansund gjennomført innenfor elektronisk samhandling, behandlings- • styrking av hjemmetjenestene med Averøy om brann- og redningstjenester. felles informasjons-/diskusjonsmøte hvor alle plasser, helsepedagogikk med mer. • velferdsteknologiske tiltak Dette er videre utredet i 2012 med sikte på nordmørskommunene deltok. Formålet var både • styrking av tildelings- og etablering av felles brann- og redningsvesenbrannsamarbeid for å dele kunnskap og tilby bistand til deltaker- I forhold til våre nabokommuner samarbeides koordineringsfunksjoner de to kommunene. Videre er det tatt initiativ til å kommunene, men også å skape en arena for det blant annet om legevakt, utvikling av Rokilde • styrking av legetjenester i institusjon utrede mulighetene for et utvidet videre plansamarbeid. utviklingssenter for sykehjem, pasient- og på hele Nordmøre.samferdselsprosjekter brukeropplæring samt ACT-team (oppsøkende behandling i psykisk helsevern). Arbeidet med Ulike har hatt utvikling av nye og bedre helhetlige pasientforløp oppmerksomhet i 2012. Kristiansund deltar i innen eldremedisin og smertebehandling er Samspleis AS, og utvidet sin aksjekapital i prioritert i 2012. Dette er et samarbeidsprosjekt Snarveien AS med ytterligere 0,25 mill. kroner. mellom helseforetaket, Høgskolen i Molde og Nordmøre kommunene Kristiansund, Averøy, Gjemnes, KrisesenterEt langvarig IKS samarbeid om krisesenter er i 2012 Tingvoll og Smøla. formalisert gjennom etablering av . Krisesenteret etablerte seg i løpet av året i nye lokaler i Tempoveien 23. 26Strategi Strategi27

KOMMUNEKOMPASSET FOKUSOMRÅDE 8 - KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER Kommunens arbeid som en samfunnsaktør gjennom systematisk samfunnsutvikling

Styrker Utfordringer Svakheter

• Har en oppdatert kommuneplan • Jobbe mer systematisk med det • Markedsfører ikke kommunen internasjonale perspektivet i egen internasjonalt • Samhandler godt med lokale krefter tjenestetenkning/ utvikling/læring om utvikling av lokalsamfunnet • Jobber enda mer aktivt ovenfor • Støtter opp om lokal frivillighet innbyggerne mht bærekraftig utvikling • Har eget forum for lokale aktører som er opptatt av samfunnsutviklingen • Få enda mer ut av arbeidet i internasjonale kommunale eller Fylkesplanen for Møre og Romsdal sier at ”den største utfordringa er å utvikle vekstkraftige regionar • Gir oppdrag til frivillige organisasjoner regionale nettverk som sikrar livsgrunnlag, trivsel og vidareUtfordringer verdiskaping”. Kristiansund slutter seg til målsettingene i for å støtte opp rundt virksomheten planen om å utvike velfungerende bo-, service og arbeidsmarkedsregioner som kan framstå som attraktive for tilflytting. • Kommunen stiller lokaler til rådighet for lag og organisasjoner Kommunen må arbeide videre for at regionsenteret skal styrke sin rolle som motor i utviklingen av regionen, leve opp til SNOR-verdien raushet og legge til grunn at det som er godt for naboene våre også • Jobber aktivt for å etablere samarbeid er godt for oss. mellom egen virksomhet og næringsliv Nordmørskommunene skal, i samarbeid med fylkeskommunen, i løpet av 2013 kartlegge aktuelle • Gode på kompetansegivende felles planutfordringer og -muligheter. Der det er felles ønsker og ambisjoner kan det settes i gang prosjekter for lokalt næringsliv plansamarbeid mellom en eller flere kommuner. Organiseringen må bestemmes av deltakerne og aktuelt tema. Eksempler på slike tema er strategisk næringsplan, eventuelt med arealdel, felles • Har midler til å støtte nyetableringer kystsoneplan, samferdsel og felles boligbyggeprogram. øyeblikkelig • Gode på kulturarbeid somatiskSamhandlingsreformen hjelp med døgnopphold gir kommunen store utfordringer. I forbindelse med innføringen av reformen har stortinget blant annet bestemt at kommunene har plikt til å etablere tilbud om • Har idrettsråd og musikkråd . Kristiansund som regionsenter og vertskommunerask psykisk helsehjelp har tatt på seg ansvaret med å etablere og drive tilbudet somfrisklivssentral omfatter kommunene Averøy, Gjemnes og Kristiansund. • Deler årlig ut flere kultur-/ildsjelpriser Helsedirektoratet har gitt tilsagn om midler til etablering av tilbudet , og det planleggesPlan å etablere for pleie- dette og sammen omsorgstjenestene med en 2013–2016 i 2013. • Tar initiativ til/støtter lokale festivaler I revidert må det innarbeides forslag til langsiktige • Har en klima- og energiplan satsinger, herunder samarbeid med nabokommuner/- helseforetak om tiltak og tjenester.

• Energieffektiviserende tiltak innenfor Et systematisk arbeid for å opprettholde og videreutvikle sykehustilbudet og andre spesialist- egen virksomhet helsetjenester for Nordmøres befolkning må ha førsteprioritet også i årene fremover. Strategi28 Strategi29

Næringsutvikling

Kristiansundsområdet skal være et allsidig og attraktivt arbeidsmarked.

Strategier 

Styrke de sentrale næringsklyngene petroleum og energi, marin og maritim sektor, kultur og reiseliv samt handel og service-- gjennom fem strategier -- -- tilrettelegge for gründere og innovasjon -- videreutvikle kompetansen i regionen -- øke tilgangen på risikokapital styrke infrastruktur og arealutnyttelse  skape felles positive holdninger i og til regionen  Tiltrekke seg en høyere andel av arbeidsplassene innen statlig og regional offentlig forvaltning. Opprettholde og videreutvikle arbeidsplasser innen landbruket.

JA kommune Kristiansund er en aktiv næringskommune og samarbeid som er med på å gjøre byen bedre og Kristiansund kommune vektlegger å være en gjennomfører regelmessig næringslivs- dermed trekke til seg kunder og arbeidskraft. med fokus på å utnytte de muligheter undersøkelser i regi av Møreforskning og som finnes innenfor vedtatte planer og rammer. Høgskolen i Molde. Kommunen er medlem eller Kommunenriggsatsing har ogsåinternasjonal jobbet i team skole med øvrige Langsiktig tilrettelegging av areal for næringslivet medeier i aktive næringsfora/næringshager og næringsaktører og næringslivet med prosjekt har medført etablering av nye bedrifter innenfor har et tett samarbeid med næringsforeningene. som og , og er i varierte næringer i kommunen Det i som 2012. er gang med en større kartlegging av nærings- godtKristiansund for naboen kommune er godt for blir oss verdsatt som Kommunen har bidratt til en styrking av utviklingsarbeidet på Nordmøre i samarbeid regionsenter, og vårt verdigrunnlag næringsklyngene gjennom flere strategier og med aktører som Møre og Romsdal , gir positive Kommunen har i dag en rekke politiske organer, også interkommunale, som arbeider med tilrettelagt for innovasjonHoppid og gründere gjennom fylkeskommune og KOM Vekst. ringvirkninger i en optimistisk region. næringsrelaterte saker. I tillegg har Utfordringer kommunen også en rekke planer som styrer delerDen av • samarbeid med Bølgen Næringshage næringsarbeidet.interkommunale næringsplanen Arbeidet med en felles regional næringsplan er påbegynt etter initiativ fra innenfor konseptet Kommunen har representertONS Kristiansunds-Nor- Kristiansund kommune, noe som vil sikre en ytterligere styrking av næringsklyngene i regionen. • samarbeid med og styreverv i regionenFishing ved en rekke arrangement og messer, mellom Averøy og Kristiansund skal revideres. Her er alle Knudtzonsenteret AS – inkubator og blant annet oljemessen i Stavanger og nordmørskommunene invitert til å delta i et interkommunalt samarbeid. støttespiller for innovasjonsprosjekter i Trondheim. Kommunen har ogsåFiskeri- lagt innenfor petroleumsklyngen i Kristiansund konferansenaktivt til rette Oljens for en dag rekke arrangement for Når det gjelder næringsutvikling vil det være essensielt å tilrettelegge for de aktørene som ønsker å • et proaktivt forhold til Innovasjon Norge næringsliv og publikum, deriblant etablere seg i vår region. For å være i stand til det, er det viktig å være en synlig og profesjonell og . kommune, som inviterer til dialog, samhandling og løsning. På den måten kan kommunen ivareta både I tillegg har kommunen et kommunalt innbyggerne og tilflytterne sine behov. Fokus må fremdeles være å utvikle, samtidig som man ivaretar næringsfond og et regionalt næringsfond i Sett utenfra, og gjennom Kommunen vurderingen som av den rollen man har oppnådd. samarbeid med Averøy kommune, som deler ut samfunnsutviklerKristiansund kommune i Kommunekompasset støtte til nyetableringer og prosjekter etter for 2012 med tema Et innsatsområde blir å se helheten i næringsarbeidet i kommunen og regionen, samt å finne gode søknad. , skårer KristiansundGullstjerne kommune samarbeidsformer for alle aktørene innen dette feltet. Videre vil det bli stadig viktigere å se på bransjer meget høyt, og høyest av samtlige kommuner. KS ut over petroleumsnæringen, for slik å styrke næringsutviklingen på andre viktige områder parallelt Kommunen har etablert flere fora for å samle sier at området fremstår som en i med denne. aktører som er engasjert i utviklingen av Kommunekompasset og er til inspirasjon for lokalsamfunnet.By’n oss Gjennom aktiviteter som andre kommuner. Vi har kunnskap om at Kristiansund har relativt sett få statlige arbeidsplasser, sett i forhold til de andre byutviklingskonferanse, bymagasin med mer, er byene i fylket. Vi må arbeide med en strategisk tilnærming hvor innsatsen for å få etablert flere nettverket et godt eksempel på arbeidsplasser innen statlig og regional forvaltning koordineres. Strategi30 Strategi31

Samferdsel SYKLE GÅ Kristiansund skal ha et godt utbygd, tilgjengelig, miljøvennlig og BUSS sikkert samferdselstilbud som styrker regional og lokal utvikling.

KOMPIS- SUNDBÅT KJØRING

Sammen ska vi få køa mindre

Strategier I perioden 26. – 30. november 2012 ble holdningskampanjen gjennomført.  Tiltaket ble utviklet som et strakstiltak for å redusere køtrafikken inn og ut av sentrum i rushtiden. Kampanjen omfattet miljø, trivsel og helse og en oppfordring til kommunens innbyggere om å sykle/ Kristiansund kommune skal styrke samferdselstilbudet på Nordmøre i samarbeid med nabokommuner og andre gå, ta buss, sundbåt eller kompiskjøre til/fra jobb/skole. Kampanjen var et samarbeid mellom myndigheter-- Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen, -- Nettbuss og Tidens Krav. Kommunen har ikke konkrete tall på endringene i perioden, men tidsbruken -- utbedring av og fergefri E39, samt utbedring av RV 70 på strekningen Tingvoll - Ålvundfossen gikk ned i tidsrommet kampanjen pågikk. fylkesveiprosjekter og båtforbindelser  gjennomføre Bypakke Kristiansund Kristiansund som havneby og nye havneterminaler skal videreutvikles gjennom Kristiansund og Nordmøre Havn IKS.  Indre havn i Kristiansund skal fortsatt ha en sterk samferdselsfunksjon og funksjon som stamnetthavn. Kristiansund kommune skal bidra til videreutvikling av Kristiansund lufthavn med moderne fasiliteter og gode  flytilbud, samt en oppgradering av helikopterbasen for Norskehavet og andre operative tjenester. Kristiansund skal i samarbeid med nabokommunene, fylkeskommunen og transportselskapene bidra til utvikling av Kommunen vedtar overordnede mål og strategier som skal legges til grunn i kommuneplanens  et robust og attraktivt kollektivtilbud i byen og mellom Kristiansund og omliggende kommunesentre. samfunnsdel. Kommunedelplan eller områdeplanUtfordringer er aktuelle plantyper for sentrumsplana. Deler av innfartsveien med omland kan detaljplanlegges med utgangspunkt i dagens kommuneplan, kanskje  Byutviklingen skal stimulere og tilrettelegge for økt gang- og sykkeltrafikk. må det også utarbeides en eller flere kommunedelplaner. Opplegg for gjennomføring av planleggingen skal avklares gjennom behandling av planprogram. Gjennomføring av planarbeidet vil bli komplekst og Alle tekniske anlegg skal universelt utformes. omfattende, og det må innhentes eksterne analyser på flere fagfelt i planarbeidet. Statens vegvesen har sammen med Kristiansund kommune satt i gang et arbeid for å løse trafikk-, miljø- og sikkerhetsutfordringer knyttet til innfartsveien. Bypakken forutsetter delvis bompenge- finansiering, samt at minst 20 % av investeringene skal brukes på kollektiv-, gang- og sykkelløsninger. Det arbeides med parallelle prosesser i Molde og Ålesund, og vegvesenet tar sikte på en felles Å utvikle Kristiansund til å bli et bedre fungerende Rensvik knyttes bedre sammen, samtidig som en bedre fremkommeligheten for bussene, flere og stortingsbehandling for de tre bypakkene. og mer attraktivt trafikknutepunkt for omlandet forsterket Rv70 ikke skal bli en barriere gjennom bedre busskur med videre krever store og egne innbyggere er en kontinuerlig oppgave. bydelene. Løsningen skal ivareta både investeringsmidler, hvor bypakken vil være Spesielt Rv70 har en rekke strekninger med store behov for utbedring for å få en god transport- og kommunens identitet og styrke Kristiansund viktigste finansieringskilde. Et godt eksempel på miljøstandard, både innenfor og utenfor kommunen. Det er behov for ny innfartsvei over Frei og inn til Kommunens samferdselsutvalg har i 2012 sendt som regionsenter. Sak vedrørende traséalternativ bedring av kollektivtilbudet var omleggingen av sentrum. Også en fergefri forbindelse mellom Kristiansund og Aure er viktig både for byen og deler av innspill til Statens vegvesen og Møre og Romsdal vil bli fremlagt til politisk behandling i rutetilbudet og innføring av 15 minutters omlandet vårt. Dette vil dessuten gi en fergefri forbindelse til Trondheim. Opprettholdelse av en god fylke om utbedring av E39 samt Rv70 Tingvoll – begynnelsen av 2013. avganger på den nye ruten Dale – Vikan – daglig hurtigbåtforbindelse mellom Kristiansund og Trondheim ser ut til å være betinget av at dette Ålvundfossen. Samferdselsutvalget har behandlet sentrum, som ble opprettet i august 2012. Denne forblir høyt prioritert også av Kristiansund kommune. flere saker vedrørende andre fylkesveier, Som et ledd i utbedringsarbeidet på innfartsveien ruten gir også bedre kollektivtilbud til flyplassen. båtforbindelser, havnBypakke og flyplass.Kristiansund Viktige saker i til Kristiansund ble fotgjengerundergangen ved Kristiansund havn er i stadig utvikling. Blant de største utfordringene kan man peke på prosjektmidler 2012 har vært behandling av køproblematikk på Atlanten ferdigstilt i slutten av 2012. Prosjektet Planleggingen av offentlig havn på Husøya kom et til realisering av offentlig kai på Husøya. Avklaring vedrørende utdyping av farled for store rigger til innfartsveien og . omfatter 28 meter fotgjengerundergang med godt stykke videre i 2012. Offentlig kai på Husøya Dalasundet samt klarlegging av andre lokaliteter i nærheten av regionsenteret for vedlikehold av store tilhørende gang- og sykkelveger. 350 meter av er tiltenkt som nødvendig avlastning av den rigger, er en annen utfordring. I mai 2012 gjennomførte Statens vegvesen og riksveien ble lagt om for å tilpasse veien til den sentrale havneterminalen på Devoldholmen. Kristiansund kommune sammen med lokale nye undergangen. Anlegget oppfyller kravene til Åpningen av en betydelig utvidet Kristiansund Lufthavn, Kvernberget, gir nye muligheter. Fortsatt aktører det første ”bypakkemøtet”. Tema for universell utforming. I tillegg ble også busskurene I oktober 2012 ble rullebaneutvidelsen ved gjenstår omfattende utviklingsarbeid i regi av Avinor ved lufthavnen, noe som vil øke attraktiviteten møtet var framtidig og helhetlig løsning for langs riksveien skiftet til en type som oppfyller Kristiansund lufthavn, Kvernberget offisielt ytterligere. Kristiansund kommune, i samarbeid med Kvernberget Vekst og andre aktører, må nå transportsystemet i Kristiansund og hvordan kravene til universell utforming. åpnet. Til sammen er rullebanen forlenget til arbeide aktivt for å utvikle de mulighetene denne oppgraderingen gir for byen og regionen. vegvesenet og kommunen i samarbeid kan 2000 meter. Dette gir kommunen og regionen nye utforme framtidig løsning for veitrafikk, Arbeidet med å utvikle et stadig bedre tilbud til muligheter for utvikling av et enda mer helhetlig Kristiansund som regionsenter er i utvikling. Det er forventinger om effektiv og miljøvennlig transport kollektivtrafikk, gang‐ og sykkeltrafikk, på en kollektivreisende skjer i stor grad gjennom flytilbud. til/fra og gjennom byen. Det anses som viktig at køer fjernes og at det tilrettelegges for mer miljøvennlig måte som bidrar til at byområdet Kirkelandet til planleggingen av bypakken. Fysiske tiltak for å transport. Dette kan komme til å bli vektlagt også i forbindelse med plassering av fremtidig sykehus. 32Strategi Strategi33

Idrett, kultur, omdømme og identitet Kristiansund skal være en ledende kulturby med et mangfoldig tilbud for Kristiansund og regionen.

Kristiansund kulturskole Opera i sykehjem er en stor og viktig gjenspeile det som allerede er etablert i og museum, og bidratt til at Nordic Light Events AS bidragsyter til barn og unges kulturtilbud både i utenfor egen kommune. i regi av kan kjøpe sitt eget bygg for utstillinger med mer. Strategier skoleverket og i det lokale kulturlivet. Tilbudene Operaen i Kristiansund er en årlig tradisjon der Dette er med på å sikre fremtidige kultur-  omfatter både musikk, teater og Eldremusikken kunst. I tillegg operaen gir minikonserterBarnas Festuker til beboere som har arbeidsplasser og en bredde også i det Ungdommenshar skolen tilbud kulturmønstring til eldre som spiller instrument vanskeligheter med å oppsøke de ordinære profesjonelle kunst- og kulturfeltet.  Vi skal ha et mangfoldig, spennende og aktivt kulturliv som omfatter både profesjonelle og amatører. eller synger gjennom . forestillingene. med en rekke er en arena for teateroppsetninger av og for barn, er også en Omdømme og identitet.  Barn og unge må få utvikle sine talenter ved å ta del i et aktivt idretts- og kulturliv. kultur-/egenaktivitet for aldersgruppen 10-20 år, årlig tradisjon i regi av Operaen i Kristiansund i hvor de kan framføre sine kulturuttrykk for et samarbeid med kommunen. Omdømme er i stor  Idretts- og kulturlivet skal utvikles i samarbeid med frivillige. stort og ungt publikum. Den arrangeres årlig, opera- og kulturhus grad avhengig av kommunens evne til å utføre med om lag 180 deltakere.Den Kommunen kulturelle skolesekken har ansvar Kommunen overtok i desember 2012 som sine tjenester, hvordan ansatte opplever egen  Idretts- og kulturlivet skal utvikles i samarbeid med næringslivet. for gjennomføring og finansiering. Gjennom byggherre i arbeidet med nytt arbeidssituasjon samt hvordan kommunen kommunens satsing på i Kristiansund. Det har i hele 2012 vært jobbet fremstår overfor andre i og utenfor regionen. I  Arbeide for å etablere flere kulturarbeidsplasser. får alle grunnskoleelevene møte profesjonell svært godt i samarbeid med Operaen i januar 2011 oppnevnteKommunekompasset formannskapet en kunst og kultur. Ved at dette skjer i skoletiden får Kristiansund, Nordmøre museum, bibliotek og Kommunaltarbeidsgruppe omdømme som Nordmøre, skulle vurdere  Arbeide for regionalt samarbeid for samhandling og utvikling av kulturlivet. alle barn og unge i denKulturgruppa aktuelle aldersgruppen kulturskole for å komme frem til en optimal omdømmerapportene og den samme kulturopplevelsen, uansett sosial og løsning på prosjektet. Forprosjektet skal være og foreslå  Markedsføre byens og regionens fortrinn for å styrke vårt omdømme. økonomisk bakgrunn. i kommunen ferdig 1. februar 2013. konkrete vedlikeholds- og forbedringstiltak i tilbyr tilrettelagte arrangement til alle sykehjem, forhold til kommunens omdømme på bakgrunn  Vi skal ha både bredde- og toppidrett. omsorgsboliger og Barmanhaugen seniorsenter. Kommunen har i løpet av 2012 også gått inn med av disse. Forslaget fra arbeidsgruppen ble vedtatt Målsetningen er at dette kulturtilbudet skal driftsavtale og økt støtte til Stiftelsen Nordmøre i formannskapet 4.9.2012. Legge forholdene til rette for at Operaen i Kristiansund befester sin rolle som den ledende distriktsoperaen i Norge.

opera- og kulturhus Idrett og kultur. Kristiansund frivilligsentral Markaplan Videre arbeid med nytt vil være den største enkeltsaken. Søknad skal fremmes for Kommunen har et ansvar er eksempler på Det er i 2012 ervervet 4 000 mål fra Statskog som stat, fylkeskommune og kommune forKommunedelplan finansieringUtfordringer av for prosjektet. kunst og kultur for bredden og mangfoldet når det gjelder samarbeidsforum for frivillig arbeid. Kommunen skal danne grunnlaget for utvikling av Kulturminneatlas og -plan fritidstilbud. Som produsent av aktiviteter og har i 2012 utviklet et forslag til samarbeidsavtale for regionsenteret, og det er utarbeidet drifts- Kommunen har vedtatt overordnet i 2012. En vil i den kommende opplevelser er frivillige lag og organisasjoner med idrettsrådet, og planlegger å gjøre det planer for alle kommunens friluftsområder. perioden gå inn i arbeidetPlan for med fysisk aktivitet og friluftsliv 2011-2018,. samt næringslivet viktige samarbeidspartnere. samme med musikkrådet. Frivilligmelding for Kulturplan For å få en effektiv og utfyllende utnyttelse av Kristiansund, Kristiansund er en ledende kulturby for hele Bystyret har vedtatt som blant annet angir langsiktige både kommunale og ikke-kommunale ressurser, Kommunen behandlet i 2012 regionen, og det er utarbeidet en egen behov for idrettsanlegg, friluftsområder og aktivitetsrettede tiltak i ti til tolv år fremover. Et godt og Opplevelseskorteter det derfor inngåttIdrettsskolen samarbeidsavtalerÅpen om dør drift som viser en bredde og et for kommunen. Kommunen har et tett samarbeid bredspektret tilbud innen organisert idrett og kultur er viktig for barn, unge og eldre, men kommunen av aktiviteter i tilleggmusikkbinger til ordinær aktivitet. engasjement i kommunen ut over det vanlige. I Byermed kulturavdelingeni Midt-Norge i fylkeskommunen, andre må også ha fokus på tilbud til den uorganiserte delen av ungdomsmiljøet og legge til rette for et bredt , og i 2012 ble det utbetalt om lag kommuner i fylket, kultursjefene i nettverket utvalg av lavterskeltilbud. Fritidstilbudet til funksjonshemmede barn og unge bør utvides med flere Braatthallen samt ved Atlanten 18,3 mill. kroner til frivilligheten i Kristiansund samt med private aktører og aktiviteter eller ordninger som gjør at de kan integreres i ordinære aktiviteter. Vi er også et flerkulturelt videregående skole er alle gode eksempler på kommune i form av øremerkede midler, generelle næringsliv for å utvikle det regionale samfunn og må ha fokus på hvordan mangfoldet kan styrke kultur- og omdømmearbeidet. Det er dette. kulturtilskudd og diverse andre tilskudd. kulturtilbudet. Kommunen støtter aktivt opp om spesielt viktig å bygge opp en positiv identifikasjon hos barn og unge for å sikre at de forblir i kommunen Kommunen jobber proaktivt med å sikre det flere kulturarrangement og festivaler som eller velger å komme tilbake fra utdannelse og jobberfaringer andre steder. Det nedlegges mye innsats I Kristiansund er det om lag 310 registrerte lag og økonomiske grunnlaget for frivilligheten,Tilskuddsportalen blant arrangeres årlig. Dette er både Tahiti-festivalen, i frivillig arbeid i lag og organisasjoner, og det er viktig at kommunen stimulerer den frivillige innsatsen. organisasjoner som har et stort og mangfoldig annet gjennom ulike kurs, konkret søknadshjelp Kristiansund kirke-, kunst- og kulturfestival, tilbud til kommunens innbyggere. Kommunen og generell rådgiving tilknyttet . Nordic Light International Festival of Et viktig element i Kristiansunds arbeid med omdømme er å fremstå mer attraktiv for omkringliggende har et vidt spekter i kulturlivet med mange Photography, Operafestukene med flere. kommuner. I dette ligger å være på tilbudssiden i forhold til utvikling av nye områder og samarbeide ildsjeler og frivillige. I tillegg har kommunen Ulike tilbud i tilknytning til idretts-, nærmiljø- og om viktige samfunnsoppgaver, samt å være positive deltakere og bidragsytere i forhold til initiativ som idretts- og friluftsmiljøer som er preget av stort friluftsanlegg skal bidra til et aktivt idrettsliv som Kommunen jobber med å sikre tilgang til kultur våre nabokommuner tar. I tillegg må kommunen systematisere arbeidet med service internt gjennom mangfold og høyt aktivitetsnivå. DisseKristiansund er også ivaretar både bredde og topp. Kommunen har for alle samt å finne en god infrastruktur for fokus på identitet og den gode opplevelsen/serviceleveransen. Her er det viktig å arbeide med den idrettsrådviktige sosialeKristiansund arenaer, hvor musikkråd dugnadsånd og blant annet fattet vedtak om tilskudd som sikrer breddekulturen gjennom å tilby rimelig tilgang til enkelte ansatte for å bevisstgjøre på serviceperspektivet/ansvaret man har som ansatt i kommunen. Ut sosialt fellesskap står i fokus. Både realisering av ny stadion for Kristiansund kommunale kulturbygg som Festiviteten og over dette har kommunen også en utfordring i det å benytte mangfoldet i egen organisasjon som , og Ballklubb og med det spill i Adeccoligaen. Caroline. ressurs i kommunens servicearbeid. 34Strategi Strategi35

Befolkning og levekår

Kristiansund skal ha en langsiktig befolkningsvekst og legge aktivt til rette for høy livskvalitet for sine innbyggere.

• Tempokjelleren med et spesielt fokus rettet mot barn og unge av målgruppene i prosjektet. Innen utgangen av • Fritidsklubber innvandrere. 2015 skal rådmannen legge fram et forslag for Strategier • Barmanhaugen seniorsenter bystyret om hvordan prosjektets arbeid skal  • Eldres hus Det er vesentlig at enheter og tjenester opplever videreføres i vanlig drift. • Tirsdagstrimmen at de tiltakene og delprosjektene som blir  Kommunen skal yte tjenester av god kvalitet, som baseres på forebygging framfor reparasjon. • Den kulturelle spaserstokk utprøvd gjennom prosjektet er nyttige for deres Planer. • Tilrettelagt miljøarbeidertjeneste i brukere og kan gi kunnskap og erfaringsoverføring  Barn og unge skal sikres et godt oppvekstmiljø som gir trygghet, omsorg og utvikling i lokalmiljøet. omsorgsboliger tilbake til enhetene og tjenestene. Ansatte er Innenfor pleie- og omsorgsområdet er • Kul Kultur derfor definert som en egen målgruppe i det vedtatt ulike planer som gir føringer for  Friluftsliv skal være et satsingsområde for alle befolkningsgrupper, med særlig vekt på barn og eldre. prosjektet med fokus på fag- og organisasjons- prioritering av tiltak. Levekårsprosjektet. utvikling. Prosjektledelsen har også lagt vekt på Boligsosialt program med handlingsplan for  Kommunen skal gjennomføre og videreutvikle levekårsprosjektet. at berørte enheter og tjenester skal få være med å perioden 2011–2014 Kristiansund har de bestemme både mandatet og sammensetning av  Mål og strategier for en god samfunnsutvikling vurderes bredt i et folkehelseperspektiv. senere årene hatt flere positive utviklingstrekk. arbeidsgruppene i prosjektet. I alt 15 enheter og Økt tilflytting, et blomstrende kulturliv og vekst i tjenester har vært invitert til å delta i dette Forslag til revidert plan ble vedtatt av bystyret i  Kommunen skal drive aktiv tilrettelegging for nærings- og boligutvikling. nye etableringer tyder på at Kristiansunds arbeidet gjennom ressursgruppe-møter med desember 2011. I denne planen er det innarbeidet attraktivitet er styrket som bo - og arbeidssted. enhets- og tjenesteledere. en rekke tiltak og føringer for å utvikle Arbeide for regionalt samarbeid for samhandling og videreutvikling av helsetilbud. Like fullt har Kristiansund i en årrekke hatt kommunens boligsosiale tilbud og tjenester. vesentlige levekårsutfordringer som har gitt Nå er det nedsatt fem bredt sammensatte Planen inneholder også en helhetlig plan for de ulike helsemessige, sosiale problem og behov i arbeidsgrupper for perioden 2013-2014, som kommunale boligene i Tollåsenga, og det er deler av befolkningen. Blant annet har dette ført blant annet skal foreslå konkrete tiltak og skissert et arbeid som strekker seg over flere Folkehelse. til en dåelig score på SSB´s indeks over delprosjekter som skal prøves ut i prosjektet. I faser med en tidshorisont på 5 til 6 år. Dette vil levekårsproblemer. Selv om kommunen har første omgang gjelder dette for barn i alderen innebære en gradvis omstilling av boliger og Det er inngått en partnerskaps- sykdommer og kreftsykdommer, samt psykisk er plassert i alle kassene. Frivillige, velforeninger kommet noe bedre ut de siste årene, har 0-13 år og deres foreldre innenfor følgende bomiljø i dette området for de nærmeste Godavtale Helse mellom programmet Møre og Romsdal fylkeskommune lidelser er utfordringer vi har fremover. Klarer vi og kommunen samarbeider om aktiviteten. Det Kristiansund fortsatt den dårligste gjennom- målgrupper: årene. I første fase er følgende oppgaver og Kristiansund kommune om gjennomføring av å forbedre innbyggernes helse og funksjonsnivå, skal byttes ut turmål til konkurransestart i 2013, snittsindeksen av kommunene i fylket. • Barn og unge av foreldre med psykiske prioritert: for perioden 2013-2016. vil det kunne redusere behovet for pleie- og og det er et mål at flere barn og unge skal være lidelser eller rusproblemer. Formålet med programmet er å bidra til utvikling omsorgstjenester. I tråd med samhandlings- med. Fagpersoner fra både Kultur og næring, Kommunen har derfor igangsatt et omfattende • Barn og unge i minoritetsgrupper - her av et godt folkehelsearbeid i kommunen. reformens intensjoner om tverrsektorielt Park og idrett, folkehelsekoordinator og levekårsprosjekt. I januar 2012 vedtok bystyret forstått som utsatte barn, unge og deres Folkehelsekoordinatoren er sentral i dette Frisklivssentralfolkehelsearbeid, og målsettingen om å forebygge Nordmøre og Romsdal Friluftsråd samarbeider at arbeidet fra forprosjektet skal videreføres i et familier innenfor flyktning- og arbeidet. fremfor å reparere, er etablering av tett om ulike satsingerLokalsamfunn innenfor friluftsliv. med MOT. hovedprosjekt. Levekårsprosjektet er en innvandrerbefolkningen. et viktig bidrag fremover. Bystyret omfattende breddesatsing for utsatte barn, unge lovFolkehelse om folkehelsearbeid er befolkningens helsetilstand og vedtok i desember 2012 etablering av en Kristiansund er et I løpet og deres familier. Prosjektperioden for Tiltakene og delprosjektene skal omfatte så vel hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Ny Aktivfrisklivssentral på dagtid med oppstart i 2013. av 2012 ble det skolert 4 nye Mot-informatører. hovedprosjektet strekker seg fra februar 2012 til organisering av arbeidet, kunnskap om utvalgte ble gjeldende fra 1. januar MOT er en holdningsskapende organisasjon som desember 2015. I henhold til bystyrets vedtak er målgrupper, styrking av tjenestetilbudet, 2012, og loven skal medvirke til en samfunns- er tilrettelagt, fysisk aktivitet på jobber for og med ungdom. Frei ungdomsskole den overordnede målsettingen med prosjektet ”å samarbeid med frivillige og privat sektor, samt utvikling som styrker folkehelsen og utjevner dagtid for alle som mottar en eller annen form for startet opp med skoleprogrammet i både 8. og gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte tiltak som kan styrke barn og unges deltakelse og sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal trygd eller sosial stønad, og som er mellom 18-67 9. trinn fra høsten av. Til sammen har kommunen de mekanismene som produserer og innflytelse. foregå på tvers av kommunens sektorer, slik at år. Treningstilbudet består av saltrening og 9 MOT-informatører ved Nordlandet og Frei reproduserer helsemessige og sosiale både sykdom forebygges og helse fremmes. Den vannaktivitet. Interessen har vært økende for ungdomsskole. Kommunalsjef Christine Reitan belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte I 2015 vil prosjektet, på bakgrunn av nye folkehelseloven gir kommunene plikt til å ha hvert år. I 2012 ble det også startet et eget tilbud ble kommunens MOT-leder fra våren 2012. Det er barn, unge og deres familier”. erfaringene fra dette arbeidet, prøve ut oversikt over helsetilstanden til innbyggerne og for unge voksne 18–30 år. Dette er et samarbeid et mål at alle ungdomsskolene skal ha tiltak for barn og unge på ungdoms- hvilke faktorer som kanfolkehelseprofilen virke inn på denne. For at mellom kommunen og frivillige lag og skoleprogrammet MOT i 2013. I det første året av hovedprosjektet har det vært skole og videregående nivå, og kommunene skal skaffe seg en oversikt over organisasjoner. Stikk ut! viktig å arbeide for å etablere et godt samarbeid videre vurdere om og hvordan helsetilstanden ble utviklet Folkehelsearbeidet omfatter hele befolkningen. med aktuelle samarbeidsparter både innenfor og man kan styrke sam- våren 2012. Dette gir oss en oversikt over de Turkonkurransen har engasjert både Sosial isolasjon, manglende sosial deltagelse og utenfor kommuneorganisasjonen. Ikke minst har arbeidet og ko- store linjene i befolkningens helse. unge, voksne og eldre. 11 turmål var i 2012 støtte kan gi fysisk og psykisk dårlig helse. det vært viktig å knytte kontakter opp mot ordineringen av fordelt over hele Kristiansund – fra det laveste Tilgang til og deltagelse i sosiale nettverk er forskning og utdanningsinstitusjoner. I denne tjenestetilbudet Flere helseutfordringer påvirker våre levevaner, sted i Klubba og til topps på Freikollen. Klubba svært viktig. Eksempler på gode møteplasser og sammenhengen har eksempelvis Møreforsking til de andre som risikofaktorene kosthold, alkohol, tobakk og var det turmålet som hadde flest registreringer tiltak i kommunen som skaper god helse er: Molde vært involvert i forhold til å kartlegge barn fysisk inaktivitet. En økning i kroniske på nett, men langt flere skriver seg i bøkene som og unges deltakelse i organiserte fritidstilbud 36Strategi Strategi37

Tollåsengaakademiet Arbeidet med å etablere campinghytter, hotell og lignende. Med bakgrunn ulike former for avlastning. I løpet av første tiltakene skal kunne gjennomføres innenfor en er også i dette vedtok formannskapet i juni 2012 å øke kvartal 2013 vil det bli igangsatt et arbeid for å realistisk økonomisk ramme og innarbeides i kommet godt i gang, og det er innsatsen for å skaffe flere midlertidige boliger. revidere eksisterende plan for boliger og budsjett og økonomiplan. Arbeidet ble gjennomført en rekke tiltak for å Dette har resultert i at kommunen nå har avsatt tjenester. Gjennom dette arbeidet skal behovene gjennomført med bred involvering og deltakelse forbedre tilbudet til beboere og involvere flere tomtearealer til dette formålet og at det kartlegges og det skal utarbeides forslag til tiltak fra aktuelle politiske utvalg, enheter, fagmiljøer Tempokjellerenansatte og naboer i dette arbeidet. En viktig del etter hvert vil bli etablert ulike midlertidige og løsninger for å dekke behovene fremover. og tillitsvalgte. av dette arbeidet er å videreutvikle boliger for å dekke dette behovet fremover. Når Plan for videre utbygging og utvikling av pleie til et aktivitets- og treffsted for det gjelder de mer langsiktige løsninger vil og omsorgstjenestene 2009–2024 Den reviderte planen ble vedtatt av bystyret i beboerne i området. En annen viktig del av arbeidet med å etablere flere og mer tilpassede desember 2012 og inneholder en rekke føringer arbeidet med å utvikle Tollåsengaakademiet er kommunale utleieboliger bli prioritert. og tiltak for å møte kommunens utfordringer på også samarbeidet med NTNU- SamfunnsforskningStolt beboer, Plan for boliger og tjenester for personer med Et sentralt mål for utvikling og utbygginger på dette området de nærmeste årene. Dette gjelder og Husbanken. Dette samarbeidet har resultert i utviklingshemming 2009–2016 pleie- og omsorgsområdet har vært å etablere blant annet: et eget prosjekt som har fått navnet tilbud med tilstrekkelig kapasitet og variasjon for • Gjennomføre utbyggingen av Tempoveien 23 hvor hovedmålet er å øke kunnskapene om det å dekke ulike behov i befolkningen. Økt standard og øke antallet heldøgnsplasser for pleie- og boligsosiale arbeidet og med særlig vekt på For perioden 2009–2012 inneholder denne og kvalitet på sykehjemsplassene, utbygging av omsorg. prosessene i forbindelse med innflytting og planen fire ulike boligtiltak. Av disse tiltakene er Planomsorgsboliger for videre utbygging og styrking og utvikling av ulike av pleie tilbud og • Øke kapasiteten i hjemmetjenestene og senere ivaretakelse av en ny bolig. Dette skal ett tiltak - Breilisikten borettslag - gjennomført i omsorgstjenesteneinnenfor hjemmebaserte 2009-2024 tjenester. Kommunens dag- og aktivitetstilbudene. gjøres ved å utvikle og teste ut læringsprogrammer 2009. De øvrige tiltakene er bofellesskap for 8 • Flere tiltak for å rekruttere og beholde samt prøve ut nye former for samordning av personer på Frei, samlokaliserte boliger for 5 ble vedtatt av personell. tjenester. Arbeidet med å utvikle en mer beboere på Kirkelandet og økte tjenestebehov bystyret i august 2009. Det ble lagt ned et • Økte legetjenester i institusjon. samordnet tjeneste har startet og skal prøves ut i knyttet til brukere med et tilrettelagt botilbud. betydelig arbeid i forbindelse med utarbeidelse • Iverksette flere forebyggende tiltak rettet • Detaljprosjektering av boligfellesskap med løpet av 2013. Boligsosial Det er foreløpig ikke avsatt driftsmidler i av denne planen, og utgangspunktet var et mot utsatte brukergrupper. 10 plasser og klargjøring for byggestart av handlingsplan økonomiplanen til disse 3 tiltakene. Derimot er langsiktig planperspektiv for å identifisere behov dette og resten av Bendixensgt. 39 (bygg B). I tilknytning til behandling av det innarbeidet til sammen 15 mill. kroner i og tiltak, og for å møte de omfattende Gjennomføringen av utbyggingen av • Etablering av Tollåsengaakademiet samt ble det bevilget 1,8 mill. kroner til investeringsmidler. Av dette er 2 mill. kroner utfordringene på området. heldøgnsplasser i Tempoveien 23 er det mest utarbeide og gjennomføre omflyttingsplan småhus i 2012 og det samme i 2013. Det er bevilget i 2012 og 5 mill. kroner i 2013. Det er omfattende tiltaket i de nærmeste årene. for området. etablert 2 nye småhus i 2012. Behovet for slike forutsatt at bevilgningene som er avsatt er For perioden 2009–2014 inneholder denne Forslaget i planen forutsetter at disse plassene • Starte prosjektering frem til forprosjekt av boliger er stort. Bystyret bevilget også 5 mill. tilstrekkelig til å finansiere prosjektering og planen en rekke tiltak som spenner fra etablering spesialiseres og brukes til ulike korttidsformål. øvrige bygninger (bygg A og C). kroner årlig i økonomiplanperioden for å bygging av alle boligene som foreslås i denne av heldøgnsplasser for pleie- og omsorg til Dette vil gi den mest effektive utnyttelse både • Kartlegge brukertjenester og starte anskaffe boliger til flyktninger. I tillegg ble kvoten perioden. hjemmetjenester, lege-, fysio- og ergoterapi- bygningsmessig, økonomisk og faglig. samordning av disse. for startlån økt med 10 mill. kroner for 2012. tjenester med videre. Siden pleie og Spesialisering av heldøgnsplassene var også et Startlån skal bidra til at vanskeligstilteFra leie til eie. Kommunen har kjøpt tomt beregnet for omsorgsplanen ble vedtatt i 2009 har det blitt sentralt mål i den vedtatte planen. Prosjekteringen Som et ledd i den videre detaljprosjekteringen boligsøkere kan finansiere sin egen bolig. I 2012 bofellesskap for 8 personer på Frei. I samsvar etablert få nye plasser for heldøgns pleie og viser at det er mulig å etablere 35–40 nye ble NTNU og SINTEF engasjert til å utrede er det også startet et eget prosjekt med bystyrevedtak i sak ”PS-11/4 Disponering omsorg, og det har vært en begrenset styrking av korttidsplasser i Tempoveien 23. Ved å samle alternative energiløsninger og forslag til Prosjektet skal bidra til at leietakere i kommunale av areal i Roligheten”, ble det høsten 2011 startet de hjemmebaserte tjenester. Samtidig har det flest mulig av kommunens korttidsfunksjoner til universell utforming. Dette arbeidet ble noe utleieboliger får mulighet til overgang til egen prosjektering av 5 samlokaliserte boliger på vært en økning i etterspørselen etter pleie- og denne institusjonen vil en også ha grunnlag for forsinket og har påvirket fremdriften i selveid bolig, og at også søkere til kommunale denne kommunale tomten. Prosjekteringen av omsorgstjenester i de siste årene. Dette har en ny gjennomgang og fordeling av kommunens prosjekteringen. Arbeidet med å klargjøre utleieboliger får hjelp til vurdering, støtte og boligene i Roligheten er snart gjennomført, og sammenheng med den demografiske utviklingen, øvrige heldøgnsplasser. Målet med dette er å få grunnlaget for byggestart er kommet i gang, og veiledning til finansiering av egen bolig. byggestart er beregnet til høsten 2013 med og utviklingen av sykdomsbildet i befolkningen. en best mulig utnyttelse av kommunens plasser. det er forutsatt at byggestart for første del av ferdigstillelse høsten 2014. Når det gjelder Overføring av store og viktige oppgaver fra Bystyret har også vedtatt at det startes rehabiliteringen for området vil starte høsten Etter at boligsosial handlingsplan ble vedtatt driftsutgifter til nødvendige tjenester for de spesialisthelsetjenesten i forbindelse med prosjektering av nye heldøgnsplasser for brukere 2013. Brutto investeringer for å gjennomføre høsten 2011 er det gjennomført kartlegginger planlagte tiltakene, utgjør dette til sammen samhandlingsreformen vil også stille større krav med demens på tomt vest for Frei første fase er beregnet til 6,8 mill. kroner. I som viser en ytterligere økning i antall personer omlag 10,2 mill. kroner årlig, fordelt på til utformingen av tjenestetilbudet de nærmeste administrasjonsbygg. forbindelse med behandling av planen vedtok som trenger både varig og midlertidig bolig. henholdsvis 7,2 mill. kroner til bofellesskap på årene. Bruk av velferdsteknologi, forebygging av bystyret å bevilge de nødvendige investerings- Mangel på ordinære boliger medfører at personer Frei, 2 mill. kroner for boligene i Roligheten og sykdom og nye innovative løsninger i forhold til midler til en etappevis gjennomføring av ”plutselig” står uten bolig. Nødløsninger hos slekt om lag 1 mill. kroner til øvrige tiltak. organisering og bemanning vil i stor grad prege rehabiliteringen av de kommunale boligene i og venner er ”brukt opp”, og behov for midlertidig utviklingen fremover. Tollåsenga. Brutto investeringer for å bolig må vurderes. Manglende tilgang på Det er registrert et økende antall personer med gjennomføre rehabiliteringen er foreløpig kommunale, midlertidige boliger har medført at utviklingshemming som har behov for tilpasset I 2012 ble det igangsatt et arbeid for å revidere beregnet til 12 mill. kroner i 2013, 16,6 mill. NAV i stadig større grad må henvise til eksterne bolig og tjenester i forbindelse med dette. I tillegg kommunens pleie- og omsorgsplan. I føringene kroner i 2014 og 36 mill. kroner i 2015. og kostnadskrevende boløsninger som hospits, registreres også en økende etterspørsel etter for dette arbeidet ble det spesielt lagt vekt på at 38Strategi Strategi39

Legevaktsamarbeid. sykehusteam Legevakt drives i dag institusjoner og i hjemmetjenestene. Det er drifte dette døgntilbudet. Også Tingvoll av Kristiansund kommune for innbyggerne i etablert et eget kommunalt som kommune ønsker å slutte seg til dette Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Kristiansund. vurderer alle utskrivningsklare pasienter og som samarbeidet. Det er foreslått at dette tilbudet i Legevakten drives alle dager etter kontortid og i tilrår videre oppfølging og forløp i forbindelse første omgang lokaliseres på Barmanhaugen alle helger og høytidsdager, og er lokalisert ved med utskrivningen. De foreløpige tall for 2012 2. etasje. Dette vil kunne gi flere driftsmessige Det skal arbeides målrettet med både folkehelseprofilene, statistikk og analysearbeid i 2013. Kristiansund sykehus. Evalueringer fra viser at i underkant av 1 000 pasienter er meldt fordeler og et robust tilbud med god kompetanse. Kommunen har så langt arbeidet med enUtfordringer rekke tiltak som tar sikte på å tilrettelegge for fysisk aktivitet kommuneoverlegene i deltakerkommunene og utskrivingsklare, og av disse er kommunen ilagt Fremdriften tilsier oppstart av 4-5 korttidsplasser og påvirke faktorer som virker negativt inn på helse og trivsel. På alle nivå er det imidlertid behov for fra eiermøter viser god faglig tilfredshet og at betalingsdøgn for 170 pasienter. I budsjettet for for øyeblikkelig hjelp allerede våren 2013, og at en større systematisering av innsatsene, og ikke minst ivareta disse hensynene bedre i alt plan- og tilbudet er robust. Felles legevakt er langt 2012 ble det satt av 3,5 mill. kroner til betaling dette i sin helhet finansieres med driftstilskudd tiltaksarbeid. billigere å drive enn om hver kommune skulle ha for utskrivingsklare pasienter, og budsjettet Styrkingfra staten/samarbeidende av det forebyggende kommuner. arbeidet hatt egen legevakt. Lokalisering ved Kristiansund holdt. En antar på bakgrunn av dette at Gjennom levekårsprosjektet er det nedsatt fem bredt sammensatte arbeidsgrupper, for perioden sykehus gjør det også mulig å samhandle med kommunen nå er i stand til å ta imot 2013-2014. Disse skal foreslå konkrete tiltak og delprosjekter som skal prøves ut i prosjektet. Tiltakene helseforetaket om pasienter på en effektiv og utskrivningsklare pasienter innenfor akseptable Et sentralt mål med samhandlingsreformen er å og delprosjektene skal omfatte så vel organisering av arbeidet, kunnskap om utvalgte målgrupper, faglig god måte. Samarbeidet om legevakt har tidsfrister. Fristen i Kristiansund ligger under prioritere det helsefremmende og forebyggende styrking av tjenestetilbudet, samarbeid med frivillige og privat sektor, samt tiltak som kan styrke barn også vært med på å legge grunnlaget for et sammenlignbare kommuner som Molde og arbeidet. Den nye folkehelseloven skal danne og unges deltakelse og innflytelse. samarbeid om etablering av øyeblikkelig hjelp MedfinansieringÅlesund. av sykehustjenester grunnlag for en bred samfunnsrettet innsats i tilbud for kommunene. folkehelsearbeidet. I den nye helse- og Innenfor pleie- og omsorgsområdet er det vedtatt ulike planer som har gitt føringer for prioritering av omsorgstjenesteloven styrkes ansvaret for det tiltak i budsjett- og økonomiplanperioden 2012–2015. Det er gjennomført vesentlige revideringer av Samhandlingsreformen. Fra 1. januar 2012 skal kommunene også bidra til forebyggende helsearbeid, og at forebygging blir noen av planene i 2012 og som legger sentrale føringer for utvikling av tiltak og tjenester i de nærmeste å betale for innbyggernes forbruk av en naturlig del av de ulike tjenester. årene. Kommunens mulighet for å sikre fremdrift og gjennomføring av disse planene vil ha avgjørende Reformen ble spesialisthelsetjenester. Plikten til kommunal innvirkning på tilbudet til befolkningen. Innenfor pleie- og omsorgsområdet er det en rekke innført med virkning fra 1. januar 2012. medfinansiering gjelder somatiske spesialist- Det er vesentlig at erfaringene fra første fase av utfordringer som vil kreve at en utvikler heldøgnsplasser med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til Hovedmålene for reformen er blant annet: helsetjenester. Beregnede kostnader for gjennomføringen av samhandlingsreformen å dekke økte behov og nye oppgaver. Samtidig må stadig flere brukere få mer og bedre tilrettelagte • Gi helsetjenesten en ny retning med vekt på kommunens medfinansiering ble anslått til vel evalueres systematisk, og at det foretas tjenester i hjemmet. Ved hjelp av ny kunnskap, organisasjonsutvikling, teknologi og hjelpemidler er helsefremmende og forebyggende arbeid. 27,7 mill. kroner for 2012. Regnskapet for 2012 justeringer dersom tiltak og prioriteringer ikke målsettingen at den enkelte kan bo vesentlig lengre i eget hjem enn hva man gjør i dag. Utvikling av • Dempe veksten av sykehustjenester ved at en viser at faktiske utgifter for ordningen ble på har den ønskede effekt. Foreløpige evalueringer velferdsteknologi og innovasjon i omsorgstjenestene må få mer fokus for å skape større trygghet og en større del av tjenestene ytes av omlag 33 mill. kroner i 2012. De betydelige av de tiltakene som ble iverksatt i 2012 viser at bedre hverdag for mange brukere. kommunehelsetjenesten. merutgiftene har sammenheng med at vår de har hatt en positiv effekt og at de videreføres. • Mer helhetlige og koordinerte tjenester til kommune, i likhet med en del andre Det er viktig at gjennomføringen av samhandlingsreformen sees i sammenheng med øvrige tiltaksbehov pasienter og brukere – helhetlige vertskommuner for sykehus, har et relativt stort på pleie - og omsorgsområdet, og at en sikrer en god koordinering av arbeidet. For å forebygge økte pasientforløp. forbruk av sykehustjenester. Kommunen har i utgifter som følge av reformen må kommunen på kort sikt satse på: • Tjenestene skal flyttes nærmere der folk bor. samarbeid med blant annet KS iverksatt et • Fortsette arbeidet med å etablere flere og mer differensierte korttidsplasser i sykehjem. • Flere oppgaver til kommunene og penger til å utredningsarbeid for å kartlegge sammenhengen • Utvikle og styrke hjemmetjenestene med større vekt på rehabilitering og egenmestring. utføre dem. mellom medfinansieringskostnader og praksis/ • Fortsette arbeidet med å sikre samordning av tilbud og tjenester - styrke enhet for tildeling og • Det skal bli lettere å få helsehjelp lokalt med endret praksis når det gjelder sykehustjenester. koordinering med ressurser til dette arbeidet. et bredere tilbud i kommunene. Dette utredningsarbeidet kan gi nærmere • Systematisere og øke den forebyggende innsats mot utvalgte pasientgrupper. Pliktforklaringer til å påetablere de økte utgifter.øyeblikkelig hjelp på • Utvikle samarbeidet med nabokommuner og sikre en god organisering av gjennomføringen av Kommunens sentrale oppgaver ved innføring av døgnbasis reformen. reformen har i første omgang vært knyttet til 4 Mottakområder: av utskrivingsklare pasienter fra I tillegg til et likeverdig samarbeid med helseforetaket vil reformen også kreve at kommunens interne helseforetakene (sykehusene) Med virkning fra senest 2016 skal kommunene samhandling videreutvikles. Det er derfor vesentlig at kommunen samordner utviklingsinnsatser og at etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Det er disse organiseres under samme ”paraply”. Det er nå opprettet en felles prosjektgruppe for alle avsatt midler på statsbudsjettet allerede fra utviklingsprosjekter innenfor pleie - og omsorgsområdet, og det vil bli nedsatt ressursgrupper på Kommunen skal ta i mot utskrivingsklare 2012, slik at kommuner har anledning til å starte viktige områder som demens, rekruttering og kompetanse, forebygging og velferdsteknologi. Dette er pasienter fra første dag. For utskrivingsklare planlegging og etablering av slike tilbud. nødvendig for å sikre en god koordinering og nødvendig fagkompetanse til arbeidet med pasienter som blir liggende på sykehus betaler Kristiansund kommune har i samarbeid med tjenesteutviklingen. Det er fortsatt en del uklarheter når det gjelder de statlige overføringer til kommunene en døgnsats på 4 000 kroner. For å nabokommunene Gjemnes og Averøy sendt gjennomføring av reformen. Et misforhold mellom overføringene, økte oppgaver og ansvar for kunne ta i mot disse pasientene er det lagt ned et søknad om etablering av et slikt tilbud fra 2013. kommunene vil kunne påvirke utbyggingen av det kommunale tjenestetilbudet. For å gjennomføre betydelig arbeid for både å styrke samarbeidet Denne søknaden baserer seg på at Kristiansund reformen er utviklingen av et forpliktende faglig og økonomisk samarbeid med helseforetaket av med helseforetaket, vurdering/kartlegging av kommune blir vertskommune og står avgjørende betydning. Dette krever et integrert samarbeid på alle nivå, med avklaring av langsiktige den enkelte pasient og oppfølgingstiltak både i administrativt og faglig ansvarlig for å etablere og mål, ansvar og felles innsatser. 40Strategi Strategi41

Kompetanse

Kristiansund må sikre og videreutvikle et utdanningstilbud og en yrkeskompetanse som kan møte framtidens utfordringer og næringslivets etterspørsel.

Ny Giv Kristiansund kommune har deltatt i prosjektet det foretrukne traineeprogram i Norge. Kom siden starten i 2010. Prosjektet ble startet Trainee er regionens viktigste bedriftsnettverk Strategier som et ledd i regjeringens satsing for å bedre med 24 medlemsbedrifter som dekker ulike  gjennomføringen i videregående opplæring. bransjer. Sammensetningen av store og små, Prosjektet retter seg mot et nærmere definert offentlige og private aktører gjør Kom Trainee  Arbeide med å videreutvikle Høgskolesenteret i Kristiansund og andre høyere utdanningstilbud i regionen. utvalg av elever som følges tett fra siste halvår i unik som traineeordning. NOU 2011:3 10. trinn og i videregående opplæring. “Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst  Bidra til å utvikle og forsterke tilbudet innen fagskolen og den videregående utdanning i Kristiansund. Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest i hele landet” evaluerte regionale trainee- presterende elevene etter første termin i 10. ordninger, inklusive Kom Trainee, som et meget  Styrke etter- og videreutdanning tilpasset næringslivet. trinn. Gjennom målrettet tilbud til denne godt og målrettet tiltak nettopp til å rekruttere gruppen, både i ungdomstrinnet og i kompetansearbeidskraft til hele landet. Etter 7  Stimulere kontakt mellom kompetansebedrifter og unge arbeidssøkende. videregående opplæring, legges det et grunnlag års drift har Kom Trainee ansatt 38 traineer. En som bedrer mulighetene for å gjennomføre Kom Trainee arbeider i 3 ulike bedrifter á 8 Arbeide for et grunnskoleløp som sikrer at elevene har gode lese-, skrive- og regneferdigheter etter fullført 10-årig videregående opplæring. Tiltakene er lagt opp måneder i løpet av 2 år. I tillegg til å få rik  løp. slik at de både skal øke motivasjonen for, og arbeidserfaring i løpet av de 2 årene, får traineene evnen til, å gjennomføre videregående opplæring. også tilgang til et godt fagprogram, coaching og Arbeide for at det etableres en samlet høyskole i Møre og Romsdal med avdelinger i Kristiansund, Molde, Ålesund Kristiansund har hatt elever gjennom dette en egen utviklingsplan. En stor andel av traineene og Volda. prosjektet siden skoleåret 2010/2011, og har nå blir værende i regionen og går over i viktige tredje kull inne i ordningen. Resultatene av kompetansestillinger etter at traineeperioden er Høgskolesenteretprosjektet er gode. i Kristiansund over. Nettverksdagen Regionsenter. er ingen høyskole, men har høyskoletilbud. Senteret har primært er et årlig arrangement i regi av For å sikre regionen et utdanningstilbud og en Resultatene fra nasjonale prøver har vist god Kristiansund kommune har, som mål å drive utdanning i regionen i samarbeid Kom Trainee. Målet med arrangementet er å yrkeskompetanse som kan møte framtidens fremgang de siste årene, og denne gode trenden som samfunnsutvikler og Nordmøres største med høyere utdanningsinstitusjoner både i Møre skape en møteplass for unge med høyere utfordringer og næringslivets etterspørsel, må har også fortsatt i 2012. Resultater fra nasjonale kompetansearbeidsplass, en viktig rolle i å bidra og Romsdal og ellers i landet. utdanning/studenter under høyere utdanning og kommunen jobbe med dette både i rollen som prøver i 2012 viser blant annet at Kristiansunds til å sikre regionen et utdanningstilbud tilrettelagt bedrifter/arbeidsgivere i Kristiansund og omegn. tjenesteleverandør og i rollen som 5. klassinger har den største andelen av elever på for fremtidens etterspørsel. I dette arbeidet har • Høgskolen i Molde er På nettverksdagen legges det opp til en uformell samfunnsutvikler. nivå 3 (det høyeste mestringsnivået) i Møre og kommunen også i 2012 arbeidet tett opp mot hovedsamarbeidspartner for og annerledes kontakt mellom arbeidssøker og Romsdal, både i lesing og i matematikk. videregående skoler, høyere utdannings- Høgskolesenteret i Kristiansund, og er også arbeidsgiver. Deltakerne får se mulighetene som Tjenesteproduksjon. institusjoner og andre kompetanse- og ansvarlig for de to hovedtilbudene Bachelor i finnes i Kristiansund og arbeidsgiverne får møte Andre viktige satsningsområder i grunnskolen er Atlantenrekrutteringsprogrammer. videregående skole sykepleie (heltid) og bachelor i etterspurt kompetanse ansikt til ansikt. Et grunnskoleløp som å få til en dreining av ressurser fra spesial- petroleumslogistikk (heltid). I tillegg har Arrangementet legges alltid tett opp til jul slik at sikrer at elevene har gode lese-, skrive- og undervisning til ordinær tilrettelagt tilbyr utdannings- Høgskolen i Molde tilbud om årsstudier i tilreisende studenter og arbeidssøkere kan regneferdigheter etter fullført grunnskole er et undervisning. KommunenRiktig hardiagnose, startet men denne feil program innenfor petroleumslogistikk og beredskapsledelse kombinere dette med juleferie hjemme på kontinuerlig arbeid. medisindreiningen ved et bredt og langsiktig arbeid • studiespesialiserende fag (deltid). Nordmøre. gjennom prosjektet • gründerlinje realfag • Høgskolen i Ålesund har et kull som tar en Barnehagene og skolene har blant annet følgende i regi av PPT for ytre Nordmøre. Tallene • idrettsfag bachelor i handels- og serviceledelse (deltid) satsingsområder: viser nedgang de to siste årene, men Kristiansund Kristiansund• musikk, dans videregåendeog drama skole som er ferdig i 2013. • Systematisk språklig arbeid og kartlegging i ligger fortsatt høyt både i forhold til fylkes- og • Høgskulen i Volda har Høgskolesenteret i barnehagene. landsgjennomsnittet. For å få til en ytterligere tilbyr Kristiansund som base ved regionale • Minoritetsspråklig veileder i barnehagene. nedgang trengs det mer fokus, kompetanse og utdanningsprogram innenfor samlinger i arbeidsplassbasert • Overgangsplaner og samarbeid mellom veiledning på klasseledelse i fortsettelsen. • studiespesialisering førskolelærerutdanning (deltid), der det går barnehager og barneskoler. Kristiansund• yrkesrettede tekniske fag fagskole totalt tre kull. • Utarbeidelse og implementering av Nye valgfag er innført på 8. trinn fra høsten 2012. leseplaner. Det er vanskelig å måle resultat av dette på så tilbyr fagskole- Kristiansund kommune er en av eierne i • Utdanning av leseveiledere i skolene. kort tid. Men vi har stor tro på at valgfagene, med utdanninger innen Høgskolesenteret i Kristiansund med fast sin praktiske innretning, skal kunne føre til økt • helsefag Komstyrerepresentasjon. Trainee Resultatene i nasjonale prøver har i motivasjon for læring og mer tverrfaglig fokus. • tekniske fag satsingsperioden bedret seg – ikke bare i norsk • petroleumsfag skal bidra til økt rekruttering av lesing, men også i matematikk og i engelsk. • yrkessjåførutdanning høyt kvalifiserte kandidater til regionen og være Strategi42 Strategi43

USH Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal er en status som er gitt til Rokilde sykehjem. Fra og med skoleåret 2012/13 er det innført valgfag på ungdomstrinnet. Valgfagene innføres trinnvis og skal ha et totalt omfang på 171 timer Utfordringerover 3 år, noe som betyr 57 timer per trinn og gjennomsnittlig Helsedirektoratet har i strategidokumentet for utviklingssenter for sykehjem Utvikling gjennom kunnskap, 1,5 klokketime per uke. Læreplanene skal kunne brukes av aldersblandede elevgrupper. Valgfagene spesifisert at utviklingssentrene skal ha en særskilt rolle som pådriver for utvikling av kunnskap og kvalitet i skal være praktisk innrettet og føre til økt motivasjon og læring. De skal være tverrfaglige og ha helse- og omsorgstjenesten i sitt fylke: innholdselementer fra minst to fag. Kartleggingen av hvilke fag som kan tilbys på den enkelte skole er • Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder. gjennomført, og utfordringen er å gi elevene et optimalt tilbud tilpasset lærernes kompetanse og • Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. skolenes opplæringslokaliteter. • Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. • Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenesten. I statsbudsjettet for 2013 ble det gitt tilskudd for økt lærertetthet. Dette er en fireårig forsøksordning med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Tilskuddet blir gitt til skoler som i skoleåret 2011/12 hadde Nettverksarbeid er et sentralt mål i strategidokumentet og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenesten er ansvarlig for det en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i ordinær undervisning, og faglige nettverket i Møre og Romsdal. Nettverket har kontaktpersoner i alle fylkets 36 kommuner. grunnskolepoeng under snittet for landet. Målet med tilskuddet for økt lærertetthet er at dette skal gi elevene økt læringsutbytte og læringsresultater, og at tiltaket skal bidra til redusert behov for spesialundervisning. Ordningen skal evalueres, og det er også en forutsetning at tilskuddet skal brukes til å øke lærertettheten ut over ressursnivået slik dette var for skoleåret 2011/2012. I Kristiansund Prioriterte satsningsområder i 2012 har vært kommune kan det søkes om tilskuddsmidler til henholdsvis 4, 3 og 3 nye årsverk ved ungdomsskolene • legemiddelhåndtering Atlanten, Frei og Nordlandet. SPOR • lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase SMÅSPOR • aktiv omsorg Ved rullering av de overordnede styringsdokumentene for utdanning og oppvekst, henholdsvis • forebyggende tiltak i sykehjem og hjemmetjenesten (skole) og (barnehage) i 2013, må det innarbeides forslag som sikrer at elevene har gode lese-, skrive- og regneferdigheter etter fullført 10-årig skolegang. I tillegg må det utarbeides et I løpet av 2012 har Utviklingssenteret for sykehjem hatt anslagsvis 20 prosjekter innen forskjellige innsatsområder. Måloppnåelsen på de forskjelligeRiktig styringsdokument for voksenopplæring i planperioden. legemiddelbrukutviklingsprosjektene i sykehjem er bra. Regionsmessig bør initiativ til og iverksetting av lederutdanning til personell i helse- og omsorgssektoren fremheves. Her deltar flere av våre nærmeste nabokommuner. USHAktiv er omsorg med i den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen innenfor innsatsområdet Kristiansund har en todelt utfordring i forhold til videregående utdanning. For det første har vi en Hospitering, og i løpet ved lindrende av 2013 skalenhet senteret arrangere læringsnettverk for samtlige kommuner i fylket. I tillegg til dette har lavere andel av elevkullet som starter på videregående utdanning enn gjennomsnittet både for fylket utviklingssenteret levert bidrag til den nasjonale siden , samt planlagt en to dagers Midt-Norskkonferanse sammenVelferdsteknologiprosjekt med Fylkesmannen. USH har og nasjonale mål. Det har likevel vært en nedgang i denne andelen i Kristiansund. For det andre er de siste tre årene hatt som et samarbeidsprosjekt med Ålesund kommune, hvor helsepersonell ved de respektive frafallet fra videregående skole en utfordring både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommunen har i avdelingene i regionen tilbys kompetanseheving og hospitering. Ellers deltar senteret i , som eretisk et tillegg en viktig jobb med å legge til rette for at de videregående skolene og teknisk fagskole samarbeidsprosjektkompetanseheving, med Fylkesmannen i Nord- og Sørtrønderlag samt Møre og Romsdal. Parallelt med dette arbeides det på prosjektstadiet med opprettholder og utvikler sine utdanningsprogram. utvikling av andre praksismodeller for sykepleierstudenter i samarbeid med Høgskolen i Molde. USH deltar også i KS sitt program om og har sammen med Fylkesmannen planlagt spredning av etikkunnskaper til både fylket og internt i egen kommune, med For å bidra til økt rekruttering av høyt kvalifiserte kandidater til regionen må kommunen videreutvikle oppstart i februar 2013. samarbeidet med Kom Trainee om gode traineeordninger. På visse kompetanseområder, for eksempel rekruttering av sykepleiere, lærere og førskolelærere, har Kom Trainee så langt ikke vært det optimale Utfordringene til USH har vært knapphet på menneskelige ressurser og økonomisk ramme. I 2012 ble imidlertid senteret styrket med to programmet. Denne utfordringen må derfor kommunen løse på annet hold eller gjennom et utvidet prosjektmedarbeidere i tidsrommet 2012–2015; kreftkoordinator i 100 % stilling delfinansiert av Kreftforeningen og forsknings- og samarbeid med Kom Trainee. utviklingsmedarbeider i 50 % stilling delfinansiert av Høgskolen i Molde. Det legges økende vekt på både betydningen og viktigheten av rollen som Utviklingssenteret har, både i egen kommune og i fylket. Dette medfører store utfordringer med henblikk på økonomiske rammer, da basistilskudd Det er siden oppstarten i 2007 arbeidet aktivt for at Høgskolesenteret i Kristiansund skal få innpass på fra helsedirektoratet ikke strekker til. statsbudsjettet, slik at det kan etableres en langsiktig og forutsigbar finansiering av tilbudet. Det er ikke vist vilje til å prioritere studiesentre fra statsrådens side, og utfordringene fremover ligger derfor i å sikre finansieringen utenfor statsbudsjettet. Her vil både kommunen og Møre og Romsdal fylkeskommune ha en sentral rolle i fremtiden. Andre utfordringer er å få etablert flere studietilbud av nasjonal og internasjonal interesse i Kristiansund, og legge til rette for at studentene i Kristiansund får muligheter til å videreutvikle sitt gode studentmiljø. Høgskolesenteret i Kristiansund, kommunen og Møre og Romsdal fylkeskommune er klar på at den mest hensiktsmessige struktur for høyere utdanning i fylket for fremtiden er å få etablert en høgskole i Møre og Romsdal med fire campus – i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Dette blir et viktig arbeid å støtte opp om fremover.

Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal er en status som er gitt til Rokilde sykehjem. Det ansvar kommunen har påtatt seg medfører forpliktelser som det er viktig å være bevisst i det videre arbeidet med kvalitetssikring og videreutvikling av tjenestene vi yter innen dette området. 44Strategi Strategi45

By- og arealutvikling

Kristiansund kommunes areal- og utbyggingspolitikk skal være bærekraftig med sikte på langsiktig verdiskaping.

Strategier 

 Arealbruken skal utvikles i dialog med nabokommuner og slik utvikle felles interesser. Bysentrum skal utvikles til en regionalt attraktiv, tett og urban bolig-, handels- og kulturby med gode bymessige  kvaliteter. Framkommeligheten i kommunen skal sikres gjennom helhetlig transportplanlegging som vektlegger effektiv trafikkavvikling, gode alternative tilbud for kollektivreisende, syklister og gående, trygg framkommelighet og  tilgjengelighet for alle. Det skal tilrettelegges nye attraktive bolig- og næringsarealer i tilstrekkelig omfang, samtidig som eksisterende  bebyggelse omformes etter nye behov. Offentlige bygg og anlegg skal ha god og varig kvalitet, estetikk og miljøvennlige løsninger skal prioriteres.  Vedlikehold av offentlige anlegg styrkes. Arealplanleggingen skal ta klimahensyn og skal sikre gode natur- og friluftslivsopplevelser, det biologiske mangfoldet, kulturlandskapet, landbrukets produksjonsgrunnlag og en god strandsoneforvaltning.

Kommunens utfordringer er knyttet til gjennomføringen av Kommuneplanens arealdel. Planen innebærer at kommunen i perioden fram mot år 2020 legger til rette for å • bygge 2 300 nye boliger Utfordringer • ta i bruk nye 950 mål til næringsutvikling Kommuneplanens arealdel har avsatt Flere boligprosjekt sentralt på Kirkelandet og • utvikle en ny offentlig havneterminal på Husøya utenfor sentrum, eventuelt til fordel for en mulig tilstrekkelige arealreserver til forventet behov i langs indre havn ble enten avklart gjennom transformasjon av Devoldholmen til byutviklingstiltak planperioden. I den nye arealdelen av reguleringsplan eller fysisk igangsatt i 2012. • bygge ut innfartsveien til en framtidsrettet 4-felts vei kombinert med omfattende kollektivtiltak, kommuneplanen, som ble vedtatt i 2011, er alle Dette bygger opp omkring den ”kompakte byen”, herunder en ambisiøs sykkelstrategi hensyn avveid med hensyn til ulike fremtidige som styrker grunnlaget for buss, sundbåt, sykling • sikre store grøntområder for landbruk, natur- og friluftslivsbruk gjennom å fortette og samfunnsfunksjoner. Det er fastlagt revisjon av og gåing. Kommunedelplankonsentrere nye for utbyggingsområder Kristiansund sentrum til etablerte utbyggingsområder og samferdselsårer flere relevante planer i planstrategien. Forprosjektet til nytt opera- og kulturhus skal har ikke vært revidert siden slutten av 1980-tallet. I Nordmørsk samling om kommunale plan- danne grunnlaget for beslutning om en eventuell mellomtiden har byen og utfordringene endret seg, og en rekke nye bygge- og anleggsprosjekter er strategier i mars 2012 la grunnlaget for oppstart realisering av prosjektet. Et regionalt kulturbygg gjennomført. Samtidig har det vært en pågående diskusjon om sentrumsutvikling og attraktivitet sett av planer for både sjøområder og vil være et verdifullt bidrag til Kristiansund som i lys av utbyggingen på Løkkemyra og byens regionale rolle. Det må nå prioriteres å ta tak i disse, og næringsutvikling i regi av ORKidé. Samlingen ga kulturby. tilgrensende utfordringer, i nært samarbeide med næringslivet og byens brukere.Trafikksikkerhetsplan også verdifulle innspill til utarbeidelse av for Kristiansund kommune 2012-2016 planstrategi for kommunene på Nordmøre. Kommunen har som mål å arbeide for bedre trafikksikkerhet på vei- og gatenettet. ligger til grunn for kommunens trafikksikkerhetsarbeid i Planprogram for ny sentrumsplan er utarbeidet, perioden. Markaplana og samferdsel er satt opp som sentralt tema. Sentrumsplanen skal rulleres i løpet av 2013. Ved rullering av i 2013 må det innarbeides forslag til langsiktige satsinger som sikrer gode Bypakke for framtidsrettede samferdsels- natur- og friluftsopplevelser med mer. løsninger er under utarbeiding, der innfartsvei, kollektivløsningerBy’n oss og gang-/sykkelløsninger skal Bykommunen vokser også som regionsenter gjennom tettere og mer forpliktende samarbeid med utvikles. Det er i tillegg etablert samarbeidsforum nabokommunene på hele Nordmøre. Her må Kristiansund kommune ta ansvar for at de positive med og med fylkeskommunen. prosessene ikke mister framdrift, i tett dialog med ORKidé og de andre kommunene. Perspektiv46 Perspektiv47

Innbyggere og brukere perspektiV

Gjennom blant annet ulike tester, spørreundersøkelser, intervju, brukermøter og innbyggerdialog får kommunen verdifull informasjon om ekstern opplevelse av ulike tjenester og tilbud. Deltagelse i prosjekt- og utviklingsarbeid er også viktig i søken etter kontinuerlig effektivisering og forbedring av kommunale tjenester og tilbud. Innbyggere

KOMMUNEKOMPASSET FOKUSOMRÅDE 1 - OFFENTLIGHET OG DEMOKRATI Kommunen har som mål å styrke saker. I 2012 var det 92 personer som fikk hjelp Opplæringssenteret bistår også kommunale og Kommunens kontakt med innbyggerne i et demokratiperspektiv lokaldemokratiet ved at det legges bedre til rette hos advokatvakten. Både advokatene og brukerne private barnehagerLær meg i arbeidet norsk førmed skolestart tilbud knyttet for informasjon om kommunens virksomhet, har gitt tilbakemeldinger om at dette er et nyttig til minoritetsspråklige barn ved bruk av samtidig som det inviteres til en bredere og mer og viktig lavterskeltilbud. metodikken , med aktiv deltakelse i kommunale planleggings- og det formål å integrere disse best mulig. I tillegg beslutningsprosesser. INNBYGGERUNDERSØKELSER. yter senteret tjenester til førskolebarn med funksjonsvansker og multifunksjonshemmede hjemmesider,Kommunens innbyggere informeres om saker og Kommunen har elever. Kristiansundpolitiske vedtak gjennom kommunens ikke en helhetlig rutine for gjennomføring av og den månedlige publikasjonen innbyggerundersøkelser. Kun sporadiske Samarbeidsprosjektet ved Bergan sykehjem, er viktig i denne sammenhengen. undersøkelser gjennomføres. Det er i 2012 ikke hvor NAV Kristiansund, Kristiansund Styrker Utfordringer Svakheter Den inneholder positive og viktige tema som har gjennomført innbyggerundersøkelser. opplæringssenter, Varde AS og Bergan sykehjem skjedd i kommunen og i kommunal sammenheng, er aktører, ble videreført i 2012. I hovedsak årsrapportensamt informasjon om viktige hendelser, frister, Mangfold. omfatter prosjektet språkopplæring og arrangementer med mer frem i tid. Gjennom arbeidspraksis i forhold til pleie- og informeres innbyggerne om Kommunen gjennomfører hvert år omsorgsarbeid. Målsettingen er å redusere • Har en oppdatert informasjons-/ • Bli bedre på å markedsføre politiske • Har ikke en egen strategi for utvikling folkemøterkommunens måldialogmøter og resultater. Innbyggerne får ta et introduksjonsprogram for Kristiansund gruppene arbeidsledigheten blant fremmedspråklige og kommunikasjonsstrategi møter overfor innbyggerne av demokratiet dokumenterdel i sentrale til offentlig beslutningsprosesser ettersyn gjennom opplæringssenterarbeidsinnvandrere, familiegjenforening og samtidig tilføre ny arbeidskraft i tråd med økende , og ved utlegg av flyktninger. Gjennom enheten behov, hovedsakelig innen eldreomsorg. Denne • Møteinnkallinger, saksutredninger og • Få på plass et elektronisk • Ingen overføring av politiske møter . gir kommunen årlig målsettingen jobbes det mot ved å gi deltakerne protokoller ligger i sin helhet internkontrollsystem på internett eller andre medier norskopplæring og tilbud om opplæring på bærekraftig og tverrfaglig opplæring som senere tilgjengelig på kommunens Kommunens servicekontor yter førstelinjeservice grunnskolenivå til personer som har annen skal styrke dem i møtet med det norske internettsider • Kommunisere kommunens resultater • Lager ikke sammendrag/ til publikum,Ny og biståri Kristiansund med veiledning og etnisk bakgrunn enn norsk og som bosetter seg i arbeidslivet. Per i dag innehar prosjektet mer systematisk ut til innbyggerne kortversjoner av politiske saker informasjon om kommunale tjenester. Gjennom kommunen. Senteret bistår i arbeidet med å deltakere fra Burma, Eritrea og Somalia. • Gode på bruk av sosiale medier prosjektet ivaretar kvalifisere innvandrere for arbeid eller utdanning (Facebook/ Twitter) • Tilgjengeliggjøre resultatet fra • Har ikke lenger elektronisk servicekontoret også tilflytternes behov for gjennom utprøving og dokumentasjon av forvaltningsrevisjonen på en bedre forslagskasse fra innbyggerne til informasjon ved ankomst til Kristiansund. Her er forskjellige metoder og arbeidsmåter som kan • Har gjennomført innbygger- måte politikerne det etablert egne temasider på internett, og det benyttes til dette. undersøkelse én gang er i løpet av året gjennomført egne informasjons- Ny sjanse • Utvikle innbyggerdialogen videre for • Sammenstiller ikke, sammenligner kvelder for innflyttere. Kontoretgratis har i juridisk tillegg I 2012 fikk opplæringssenteret tildelt midler til • Meget god kontaktinformasjon til å involvere innbyggerne i ikke og presenterer ikke resultatene veiledningavtale med Advokatforeningen om rullerende etablering av tilbudet for innvandrere, politikerne på nettsiden beslutningsprosesser systematisk for innbyggerne vaktordning for å kunne yte og valgte å fokusere på hjemmeværende kvinner til innbyggerne i Kristiansund, Aure, som ikke mottar sosialhjelp. Som deltaker i Ny • Har egen kommuneavis/ • Systematisere arenaer hvor • Bruker ikke resultatene som Averøy, Gjemnes, Halsa, Smøla og Tingvoll. sjanse gis det tilbud om kvalifiseringsløp som gir informasjonsblad innbyggerne kan komme i kontakt fremkommer til systematisk dialog Tilbudet er åpent for alle og gjelder alle typer mulighet til å komme i arbeid eller utdanning. med politikerne med innbyggerne for å skape • Etiske retningslinjer er godt kjent engasjement

• Ingen etablerte eksterne kanaler for prosjekt- og utviklingsarbeid. tips om etiske betenkelig forhold

Deltagelse i prosjekt- og utviklingsarbeid er ikke bare viktig, men også nødvendig for å kunne oppnå stadig effektivisering og forbedring av kommunens tjenester og tilbud. I tillegg til målet om bedre ressursutnyttelse oppnår kommunen også positive effekter gjennom erfaringsutveksling, kompetanseheving og økt kunnskap innen-/ på tvers av fagfelt.

Rådmannen har i 2012 gjennomført en kartlegging av alle aktive prosjekter hvor kommunale medarbeidere er deltakere. Formålet med kartleggingen var å få oversikt over eventuelle varige økonomiske konsekvenser, sikre god implementering av resultater fra utviklingsprosjekter i ordinær drift og unngå prosjekter som overlapper hverandre unødvendig. Kartleggingen viser stor aktivitet og resultatene forventes å gi positiv effekt for kvaliteten i de kommunale tjenestene. Perspektiv48 Perspektiv49

Brukere brukermedvirkning. BRUKERUNDERSØKELSER. Læringsmiljøet Barnetrinnet Elevundersøkelsen Medvirkning skal en eventuelt henviser til andre instanser. Elever Kommunen har i grunnskolene i Kristiansund blir bidra til kvalitet på kommunens tjenester og økt som har eller skal få IP - individuell plan - ivaretas ikke en helhetlig rutine for gjennomføring av målt gjennom . Elevene på 7. og 0 5 e innflytelse på egen livskvalitet for brukerne. gjennom dette systemet. I 2012 har det vært brukerundersøkelser. I løpet av 2012 er det 10. trinn deltar i undersøkelsen. Figurene til Sosial trivsel Brukerne representerer en betydelig ekspertise arbeidet med å innføre modellen i førskole- gjennomført brukerundersøkelser innenfor noen høyre viser elevenes opplevelse av sitt lærings- Trivsel med lærern og kompetanse på det å være bruker. Gode og sektoren og kommunens barneskoler. Modellen av kommunes virksomhetsområder. Under- miljø. Elevene svarer blant annet på spørsmål om Mestring aktive relasjoner mellom brukere og ansatte er er også innført i ungdomsskolene som et prosjekt. søkelsene varierer i omfang og kompleksitet trivsel, mobbing, mestring samt faglig veiledning Elevdemokrati grunnleggende for at kommunen skal lykkes. Hele ordningen vil bli evaluert våren 2013. avhengig av nivå og tilgjengelige verktøy. og utfordring. Både på barne- og ungdomstrinnet n BPA- Fysisk læringsmiljø Kommunen praktiserer brukermedvirkning på brukerstyrt personlig assistanse viser elevundersøkelsen bedring eller samme ulike måter og ulike nivå, og rommer alt fra En annen form for brukermedvirkning er Det er ikke gjennomført interne undersøkelser resultat på de fleste områder i forhold til tidligere Mobbing på skole Motivasjon brukerdeltagelse i kommunale råd til det at . Dette er en for stabs- og støttefunksjonene om samspill og år. Undersøkelsen viser gjennomgående svært ne brukerne gir uttrykk for ønsker og behov i det ordning for personer med sterkt nedsatt servicenivå innad i organisasjonen. høy trivsel mellom elevene, stor grad av Faglig veiledning Kristiansund kommu Møre og Romsdal fylke Nasjonalt daglige stellet på et sykehjem. funksjonsevne, der brukeren selv har rollen som Oppvekst motivasjon og tilfredshet med lærerne. frie brukervalg arbeidsleder for hjelperen(e). Innenfor de Opplevelsen av motivasjon, mestring og faglig Innenfor barnehager og sykehjemstjenestene er timerammer som kommunens vedtak om veiledning viser positiv utvikling på Ungdomstrinnet det mulig med så fremt det er praktisk bistand angir, kan brukeren i prinsippet De fleste barnehagene har gjennomført ungdomstrinnet, mens opplevelsen av sosial plass. Brukerne kan også i noen grad selv styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva brukerundersøkelser angående foresattes trivsel, trivsel med lærerne og faglig læringsmiljø bestemme omfanget på tjenestene de mottar. assistenten(e) skal gjøre, samt hvor og til hvilke tilfredshet med, og forventninger til, barnehage- viser positiv utvikling på barnetrinnet. Det er e 0 5 Dette gjelder først og fremst på barnehageområdet tider hjelpen skal gis. tilbudene, informasjon, pedagogisk innhold og gledelig at elevene rapporterer om høy grad av Sosial trivsel og innenfor skolefritidsordningen. trivsel. Resultatene viser at brukerne er meget Trivselsprogrammettrivsel og fin fremgang når det gjelder trivsel med Trivsel med lærern brukerutvalg brukerråd SnekkerbodenKommunen har flere aktiviseringstiltak hvor godt fornøyd, og at kommunen er kommet langt i lærerne. Noen skoler har valgt å ta i bruk Mestring Elevdemokrati Noen av kommunens enheter praktiserer brukermedvirkning er sentral. Et eksempel er å skape brukervennlige barnehager. Ønsker og som et ledd i forebygging n medvirkning gjennom og . . Dette er en sosial arena spesielt endringsforslag fra foresatte blir tatt opp til mot mobbing, gjennom tilrettelegging for Fysisk læringsmiljø Blant annet har Rokilde sykehjem hatt brukerråd tilrettelagt for menn innenfor psykisk helse. drøfting på personalmøter for å kartlegge aktiviteter i friminuttene med elevene som Mobbing på skole Motivasjon siden 2009, og har gode erfaringer med dette. Tilbudet betjenes av mannlige tjenesteutøvere og forbedringspotensial og muligheter for endring. aktivitetsledere. Elevundersøkelsen viser Faglig veiledning Brukerrådet fungerer som et rådgivende organ kan kun benyttes av menn. Aktivitetene tilpasses derimot at det er et stykke frem til lokale mål, og Karriereveiledning ne for ledergruppen. USH - Utviklingssenteret for i samarbeid med brukerne. aktiv Rapporten omTilstandsrapporten tilstanden i opplæringen skal utfordringene er størst på områdene fysisk Kristiansund kommu Møre og Romsdal fylke Nasjonalt sykehjem - har tilbudt de andre sykehjemmene i involvering omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø og medbestemmelse. Tallene for kommunen hjelp til opprettelse av brukerråd. Kommunen har god erfaring med at læringsmiljø. for grunnskolen Læringsutbyttekommunen skjuler variasjoner mellom skolene. Frei sykehjem var de første til å ta utfordringen, og medvirkning fra beboere/brukere i Kristiansund viser resultat på de fleste og har siden utgangen av 2012 jobbet med dette. er et viktig virkemiddel for å utvikle større måleindikatorer som er omtrent på nivå med for elever måles gjennom Målet for USH er å vurdere om det kan utvikles en boevne, bedre mulighetTollåsengaakademiet for deltagelse i aktivitet, gjennomsnittet av nasjonale resultat. Unntaket er nasjonale prøver og eksamensresultater. felles modell for brukerråd i sykehjem. samt forebygge institusjonsopphold. Gjennom grunnskolepoeng, hvor kommunen ligger noe Nasjonale prøver gjennomføres i lesing og Kristiansund deltar som pilotkommune innenfor utviklingsprosjektet har under snittet for fylket og nasjonaltSPOR nivå, på tross regning på 5., 8. og 9. trinn og i engelsk på 5. og 8. området brukermedvirkning i den 3-årige kommunen som mål at metoder og aktiviteter av fremgang de siste 4 årene. Lokale mål er trinn. Resultatene på nasjonale prøver viser at nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som som utvikles på sikt skal tas i bruk for alle vedtatt i styringsdokumentet og resultatene elevene på 5. og 9. trinn presterer bedre enn pågår. I pilotperioden skal det fokuseres på personer som bor i kommunalt disponerte i undersøkelsen indikerer at målene nok er for Fralandsgjennomsnittet ord til handling i lesing. Dette kan ses i etablering av robuste strukturer for samarbeid boliger eller har tilrettelagteTempokjelleren tjenester gjennom høye på enkelte områder. sammenheng med leseopplæringsprogrammet med pasienter og pårørende. kommunen. Med utgangspunkt i møte- og og den systematiske satsingen medbestemmelse forsamlingsstedet har det Kommunen har en lærertetthet som er dårligere som har vært på lesing som grunnleggende Kommunens felleskjøkken praktiserer kommet informasjon og innspill fra beboerne om enn landsgjennomsnittet, men lærertettheten er ferdighet gjennom flere år. Elevene i Kristiansund brukermedvirkning gjennom i ulike behov for kompetanse som kan bedre bedret i 2012. Dette kan ha positiv betydning for presterer bedre enn landsgjennomsnittet i SamBade ulike menyutvalgene– Sammen om som barna tilbys. bosituasjonen for den enkelte. Dette er første tidlig innsats på barnetrinnet, og frafalls- regning på alle årstrinn. I lesing og engelsk på 8. steg i kommunal etablering boligskole, av beboergrupper/utvalg som problematikken i forbindelse med overgangen til trinn presterer elevene litt under er en del av skal ha en aktiv og medvirkende rolle i utviklingen videregående skole. landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene viser kommunens forebyggende arbeid rettet mot av en hvor gruppene skal at Kristiansund ligger over landsgjennomsnittet i skolebarn på 1. – 7. trinn med psykososial delta i utvikling, planlegging og gjennomføring av norsk og matematikk muntlig. I matematikk og problematikk. SamBa er en tverrfaglig møtearena kurs. engelsk skriftlig ligger elevene på på skolen hvor brukermedvirkning står i fokus. landsgjennomsnittet, mens de i norsk skriftlig Eleven, sammen med sine forsatte, er (hovedmål og sidemål) og i engelsk muntlig hovedpersonene. Målet er å løse utfordringene ligger under landsgjennomsnittet. med tverrfaglig innsats på lavest mulig nivå, før 50Perspektiv Perspektiv51

KOMMUNEKOMPASSET FOKUSOMRÅDE 2 - TILGJENGELIGHET OG BRUKERORIENTERING Det er viktig å presisere at det er forskjeller i videregående opplæring var lavere enn snittet utvalgte personene besvarte, noe som tilsvarer Kommunens kontakt med innbyggerne i et tjenesteperspektiv oppnådde resultater mellom skolene på for fylket og nasjonalt nivå. Undersøkelsene sier en svarprosent på 81. nasjonale prøver og eksamensresultater. Skole- ikke noe om hvor storNy Giv gjennomføringsgraden i er eier vil følge opp dette, blant annet gjennom for elever i videregående opplæring. Kommunen Undersøkelsen fokuserte på følgende forhold: samtaler, evalueringer og ulike skole- deltar i prosjektet samarbeid med Møre resultat for brukerne utviklingsprosjekter. og Romsdal fylke. Prosjektet har som målsetting • trivsel å bedre overgang fra grunnskole til videregående • brukermedvirkning Vi vet at skolens bidrag har betydning for skole og hindre frafall i videregående skole. • respektfull behandling elevenes utvikling. Gode lærere, som kan bygge • tilgjengelighet relasjoner med enkeltelever, og som sørger for et Kartleggingen innenfor IKT som ble gjennomført • informasjon læringsmiljø med høy trivsel, samt faglig i 2010, viste at kommunen hadde forbedrings- Styrker Utfordringer Svakheter dyktighet hos læreren til å lede klasser, er viktigeTa potensiale innenforAksjon alleskole områdene.2010 – handlingsplan Etter at På en skala fra 1-6, hvor 6 er best og 1 er dårligst, Grepskolebidrag til gode resultat. For å bedre elevenes forkartleggingen IKT i skolene ble gjennomført har det skjedd ppnådde avdelingen et samlet snitt på 5 poeng. læringsutbytte deltar kommunen i prosjektetVurdering for mye. Prosjektet Gjennomsnittet for landet er 5,2 poeng. Høyest læring som har fokus på klasseledelse, i tillegg til startet våren 2011. Prosjektet score oppnådde kommunen for respektfull deltagelse i den nasjonale satsingen går over 4 år, og kommunen har ansatt egen behandling med 5,9. Trivsel scorer også høyt med • Vurderer nettsidene jevnlig ut i fra et • Videreutvikle kommunens nettsider • Det finnes ingen egen strategi for . Denne deltagelsen omfatter 3 barneskoler prosjektleder for å sikre gjennomføringen. 5,4 poeng. Undersøkelsene viser at kommunen bruker-/ innbyggerperspektiv med sikte på fullført saksbehandling brukerorientering og alle ungdomsskolene i kommunen. FronterNødvendig teknisk infrastruktur er kommet på stort sett ligger på landsgjennomsnittet. på alle områder gjennom e-Service plass, den pedagogiske læringsplattformen Undersøkelsen viser at kommunen har • Universell utforming på nettsider og • Opplærer ikke systematisk de ansatte Med bakgrunn i en bekymringsfull utvikling i er tatt i bruk ved alle skoler og felles forbedringspotensiale, særlig på området informasjonsmateriell • Sette service som egen dagsorden for i møte med brukerne/ omfanget av spesialundervisningRett diagnose, men satte feil PPT medisin, Ytre digital plan for bruk av IKT i opplæringen er på informasjon. På bakgrunn av resultatene fra alle avdelinger serviceholdninger Nordmøre i samarbeid med eierkommunene i plass. I 2012 er lokalt mål om 3,6 elever per pc undersøkelsen vil kommunen også å se nærmere • Godt servicekontor gang et prosjekt nådd, og det er nå 3 elever per pc på ungdoms- på aktivitetstilbudet i avdelingen opp mot • Tydeliggjøre og ta i bruk service som • Måler ikke systematisk opplevelse av som belyser bruken av spesialundervisning, trinnet og 4 elever per pc på barnetrinnet. brukernes ønsker og forventninger. kriterium i lønnspolitisk tilgjengelighet og service tilpasset opplæring og tidlig innsats. Fokus og Kultur, næring og idrett Tekniske tjenester retningslinjer resultater fra dette prosjektet, sammen med • Legger ikke til rette for sammen- målrettet arbeid fra alle nivå i barnehager og • Innhente brukernes synspunkter ligninger av resultatene fra skoler har gitt resultater gjennom en klar Kultur og næring har gjennomført en enkel Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i gjennom mer systematisk bruk av brukerundersøkelsene mellom nedgang i antall elever som mottar undersøkelse blant ungdom som benytter seg av 2012. brukerundersøkelser enhetene i kommunen spesialundervisning de siste to årene. Det kommunens fritidsklubber. Bakgrunnen for gjenstår fortsatt mye arbeid før alle målsetninger undersøkelsen var ny organisering av klubbene. • Få på plass systematikk for å innhente • Kommunen har ikke et helhetlig er nådd, menOvergang kommunen fra grunnskole er på rett til vei. vgs Målet var å få informasjon om hvilket tilbud det brukernes synspunkter i hele system for å innhente synspunkter og var mest ønskelig å få i fritidsklubbene. På kommunen gjennom brukerråd/ håndtere klager/tilbakemeldinger bakgrunn av tilbakemeldingene, og med dialogmøter

% utgangspunkt i et vesentlig mer omfattende • Bruker ikke serviceerklæringer som 100 undersøkelse foretatt i 2011, ble tilbudet som gis • Vurdere om man er flink nok til å gi verktøy for servicefokus i fritidsklubbene tilpasset. For å opprettholde tjenester ut i fra individuelle behov 98 interessen for fritidsklubbene er det viktig at det • Finnes ikke alternative tilbydere til de 96 foretas løpende tilpasning av hvilke aktiviteter • Premierer ikke eksplisitt avdelinger kommunale tjenestene (der hvor det som tilbys til ungdommen som benytter tilbudet. eller enkeltpersoner som lykkes i god kunne ligge til rette for det) 94 Pleie og omsorg brukerbehandling/service 92

90 Høsten 2012 ble det gjennomført en 2008 2009 2010 2011 2012 brukerundersøkelse ved etterbehandlings- Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt tilbudet på Barmanhaugen. Undersøkelsen ble gjennomført basert på intervju av brukere som har vært på etterbehandlingsopphold i perioden Når det gjelder overgangen fra grunnskole til 1.1-15.7.2012. I den aktuelle perioden hadde 58 videregående skole, viser resultatene at andel personer opphold, og av disse ble 43 personer elever fra Kristiansund som startet opp med valgt ut til å svare på undersøkelsen. 35 av de Perspektiv52 Perspektiv53

Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø

MÅL. Klima- og energiplan 2009-2012

Kristiansund skal være en trygg kommune å leve aktiveres når det er behov for psykososial 6 personer som har fått spesiell opplæring i CIM. har en Det gjennomføres løpende vurderinger for å Klima og miljøkonsekvenser vurderes i alle saker og virke i. Kommunen skal til enhver tid ha et oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer. Både verktøyet og gruppen vil være viktig i visjon for klima- og energiarbeidet i kommunen redusere energiforbruket i kommunens VAR- som fremmes for politisk behandling ved at den planverk som sikrer innbyggerne og de som Gruppen består av ulike fagpersoner knyttet til kommunens fremtidige krisehåndtering. som skal være et retningsgivende fremtidsbilde, sektor. I alle pumpestasjoner legges det til rette enkelte saksbehandler må kvittere ut dette oppholder seg her på en best mulig måte. Alle blant annet fysisk og psykisk helse, barnevern, og skal inspirere til endringsprosesser for alle for turtallsdrevne pumper som automatiserer punktet på en sjekkliste før saken godkjennes. kommuner har en lovfestet beredskapsplikt, et sorgarbeid, omsorg, skole, barnehage og NAV. I Gode trafikksikkerhetsplaner er en viktig del av som er involvert i planen. Kommunen bruker styringen og reduserer energiforbruket. generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta 2012 satte rådmannen i gang et arbeid for å ulykkesforbyggende helsearbeid. Ny trafikk- SNOR-verdiene som grunnlag for kommunens Mål for Kristiansund som samfunn: innbyggernes sikkerhet og trygghet. Kommunene imøtekomme forventningene til en kommunal sikkerhetsplan er under bearbeidelse av klima- og energiarbeid. Målene for klima- og Energibruk i skoler og barnehager har et konstant • Elektrisitetsbruken hos hver husstand skal i utgjør på denne måten det lokale fundamentet i døgnberedskap for kriseteamet. Denne byingeniøren. Skolenes undervisning i trafikk- energiarbeidet i kommunen er forankret i fokus, både generelt og i prosjektsammenheng. snitt reduseres med 5 % fra 1990 til 2012, og den nasjonale beredskapen. DSB - Direktoratet beredskapen er forventet å være på plass i atferd gir også økt samfunnssikkerhet. visjonen. De skal være ambisiøse, men samtidig Blant annet har 9. trinnet ved Frei ungdomsskole med 20 % innen 2020, uten at andelen for samfunnssikkerhet - er pådriver og veileder februar 2013. Som et ledd i dette arbeidet ble det realistiske, og er forsøkt basert på målbare i samarbeid med NEAS besøkt vindmølleparken fornybar energi reduseres. både for regional og kommunal beredskap. i 2012 avholdt beredskapskurs for kriseteam. parametre, slik at en kan vurdere måloppnåelsen på Smøla for å studere fornybar energi. • Innen år 2020 skal Kristiansund redusere Kurset var i regi av Fylkesmannen. i slutten av perioden. I planen er det utviklet utslippene av klimagasser tilsvarende 10 % Fylkesmannen har som oppgave å samordne strategier og tiltak som skal medføre at Det ligger en stor utfordring i å ha tilfredsstillende av Kristiansunds utslipp i 1990. samfunnssikkerhetsarbeidet i fylkene og et Kriseplanen og kriseberedskapen skal revideres Kristiansund når målene, reduserer klimagass- kunnskap og moderne varme- og ventilasjons- • Alle nye bygg og større rehabiliteringer skal særlig ansvar for oppfølging og veiledning av hvert 4 år. Det er utarbeidet en rammeplan for utslippene og øker kompetansen om klima og system, for så å kunne styre varme og luft slik at tilrettelegges for fjernvarme der det er kommunene. Kristiansundkrisebredskapsplanene kommune er en del av revidering, som ble godkjent av bystyret energi. en oppnår både økonomiske (energimessige) tilgjengelig. dette sikkerhetssystemet, et arbeid vi tar med 4.12.2012. Arbeidet skal ferdigstilles i 2013 og gevinster uten at det går på bekostning av • Arealplanleggingen skal vektlegge behovet stort alvor. Tidligere var i innehar alle elementer en helhetlig kommunal Mål for Kristiansund kommune: helsemessige forhold. for å minimalisere samlet større grad fokusert på krig og forsvar. I nyere tid risiko- og sårbarhetsanalyse, krever. • Kommunen skal redusere spesifikk energi- transportarbeid i kommunen. er dette endret med større fokus på andre typer bruk i egne bygg med 10 % innen 2012, og med Ved alle innkjøp vektlegges miljøhensyn. I • Kommunens bedrifter, politikere kriser, blant annet ulykker og naturkatastrofer. Kristiansund sykehus er viktig for beredskapen i 20 % innen 2020. konkurranser gjennomført i 2012 er det bedt om og innbyggere skal kjenne til Følgeskadene etter orkanen i 1992 var en av Norskehavet og inngår naturlig som en • Fornybar energi og/eller fjernvarme skal medlemskap i grønt punkt eller tilsvarende miljøkonsekvensene av sin årsakene til dette. Her ble vi i særlig grad rammet, bærebjelke i arbeidet med beredskap og dekke minimum 5 % av kommunens returordning som kvalifikasjonskrav i en rekke adferd og men gjorde samtidig så godt arbeid at vi ble brukt samfunnssikkerhetNIUA - Nordmøre interkommunale i Kristiansund utvalg og mot på energibehov innen 2015 og 10 % innen 2020. konkurranser. Det er etterspurt miljømerkede virksomhets- som eksempel for andre.kriseledelse akuttNordmøre. forurensning, I tillegg er kommunen vertskommune • Kommunen skal redusere spesifikk mobil produkter, som ”Svanemerket” eller tilsvarende. deltakelse. for fossil energibruk med 5 % innen 2015 og 10 % Dette er evaluert under tildelingskriteriene og Kommunen har en som på kort varsel som også er en del av det innen 2020. vektlagt ved valg av leverandør. Det vurderes ved innkalles når det oppstår en hendelse med slik Lovtotale om beredskapsapparatet kommunal beredskapsplikt i regionen. • Alle nye kommunale biler, med unntak av alle anskaffelser hvordan man skal ta miljøhensyn karakter og omfang at de ordinære innsats- laste- og brannbiler,2 skal ha mindre utslipp i forhold til hvor langt utviklingen er kommet på organene og det normale apparatet må ha stiller store enn 100 gram CO per km innen 2015. det aktuelle området. Innkjøpstjenesten vurderer bistand. I slike situasjoner stilles det store krav til krav til øvelser og dokumentasjon på avholdte • Kommuneorganisasjonen skal ha fokus på i hver konkurranse hvordan miljøkrav skal kommunen, også utover det å stille ressurser til øvelser. I 2012 ble det avholdt 2 store øvelser miljøkonsekvensene i sin funksjon og vektlegges i forhold til om det vil kunne utelukke disposisjon. Kriseledelsen ledes av ordfører/ som involverte kommunens kriseledelse. Øvelsen opptreden. konkurranse eller om det kan være svært rådmann og består i tillegg av varaordfører, ”Njord” var en samarbeidsøvelse med Statoil, kostnadsdrivende. kommunalsjefene, beredskapsleder og NOFO - Norsk Oljevernforening For Operatør- Kommunens formålsbygg i Kristiansund har fått informasjonsleder. Andre fagpersoner kan selskap - og NIUA. Øvelsen omhandlet en installert energioppfølgingssystem. Det første knyttes til ved behov. Det er vedtatt egen plan for ukontrollert utblåsning fra et oljefelt i registreringsåret var 2011. I tillegg gjennomføres kriseledelsens oppgaver og funksjon. Krise- Norskehavet, med mulig landpåslag. Øvelsen målrettede investeringer som prioriteres i ledelsen har konstant ”hvilende beredskap”, og ”Fårikål” omfattet hele Møre og Romsdal, og var forhold til hva som forventes å gi størst kalles inn ved behov, uavhengig av dag og tid. igangsatt av Fylkesmannen. Temaet for øvelsen energireduserende effekt, og som har den Kriseledelsen har god kommunikasjon med var forurenset vannforsyning for 30 % av raskeste inntjeningstiden. kommunens alarmsentral, politiet, brannvesenet, kommunens innbyggere. I tillegg er det i 2012 AMK og Forsvaret. Kriseledelsen har de senere avholdt beredskapsøvelser i noen av kommunens NEAS fjernvarme har signalisert at utbyggingen årene vært aktivert i forbindelse med flere enheter. av fjernvarme vil bli vesentlig redusert i forhold dramatiske hendelser, og i 2012 var det spesielt CIM til konsesjonen. NEAS arbeider imidlertid evakueringen fra boligplattformen Floatel Kristiansund kommunene har i 2012 tatt i bruk innenfor begrensede områder med fjernvarme- Superior som fikk størst fokus. Tilbakemeldingene direktoratets elektroniske kriseverktøy . Det løsninger for noen utvalgte bygg. Det er konkrete på innsatsen var svært positive. er en nettbasert database som inneholder samtaler med kommunen i forhold til psykososialt kriseteam beredskapsplaner og fungerer som et fjernvarmeforsyning for sykehjemsområdet, I tillegg til kriseledelsen er det opprettet et eget loggføringsverktøy under en hendelse. For å Clausensgate. . Beredskapsgruppen sikre en god tjeneste er det etablert en gruppe på Perspektiv54 Perspektiv55

De fleste bygninger i Kristiansund har fått • Uttalelser vedrørende regulerings- og installert energioppfølgingssystem i 2011. kommunale planer. • Tilsyn av nedbørsfelt til drikkevannskilde. Kommunen har i dag 11 elbiler, og i den • Behandling av klagesaker vedrørende støy, forbindelse er det bygd ladestasjoner ved flere lukt og forsøpling. kommunale bygg, blant annet rådhuset, • Prosjekt om innemiljø i skolen. helsehuset og Festiviteten. • Radonprosjekt - undersøkelser og tiltak skal innen januar 2014 være utført i skoler/ Fremdrift i etablering av fjernvarmeanlegg har barnehager og andre kommunale bygg. stor betydning for videre arbeid med strategien • Tilsyn etter krav i forskrift om miljørettet om reduksjon av energiforbruk i Kristiansund helsevern. som samfunn. • Rådgivning vedrørende miljø og helse ved forespørsel. Ved gjennomføring av planlegging og tiltak i vedtatt arealplan legges det stor vekt på Biologisk mangfold. transportløsningene. Alternative energiløsninger skal vurderes i regulerings- og byggesaker. I For å sikre at våre arealdelen av kommuneplanen er framtidige naturverdier, det biologiske mangfoldet, blir utbyggingsområder for boliger og nærings- tilstrekkelig ivaretatt i vår planlegging og virksomhet konsentrert i nordre del av forvaltning, må vi se på om våre rutiner er gode kommunen for å redusere det samlede behovet nok på dette området. for transportarbeidet. Det er også lagt føringer i retning av å legge til rette for økt boligbygging i En supplerende naturtypekartlegging er foretatt Kristiansund kommune driver prosjekt- og utviklingsarbeid i et omfattende omfang. Å sikre forankring sentrum. Dette er viktige bidrag for å redusere i 2011 – 2012. Kartfestede data om verdifulle i kommuneorganisasjonen blir viktig slikUtfordringer at resultatene som oppnås letter lar seg implementere i den klimagassutslipp. naturtyper og viltområdekartleggingen er viktig ordinære virksomheten. grunnlagsmateriale i planlegging og saks- Miljørettet helsevern. behandling. Erfaringer og forventninger etter naturkatastrofer og terrorhandlinger, samt overføring av meransvar etter ny lovgivning, tilsier at kommunen må øke innsatsen innenfor området samfunnssikkerhet og Miljørettet Kommunen fikk i 2012 en større rolle i forvaltning beredskap. Det interkommunale samarbeidet innen beredskap må styrkes. Kristiansund kommune helsevern er en lovpålagt kommunal oppgave av arter som elg og hjort etter at ny har tatt Klima-initiativ og til energiplan og fått tildelt for midler Kristiansund fra Fylkesmannen kommune for å utrede et slikt samarbeid. som innbærer at kommunen skal ha kunnskap og hjorteviltforskrift trådte i kraft. Forskriften oversikt over positive og negative faktorer i fremhever en mer planmessig forvaltning av Vedtatt inneholder flere ambisiøse målsetninger for miljøet som kan innvirke på befolkningens helse. hjorteviltet. Med denne bakgrunnen har endringer i energibruk, både for kommunen selv og for Kristiansund som lokalsamfunn. Det er viktig Dette omfatter blant annet kjemiske, biologiske, kommunen vedtatt mål for hvordan at disse målene omsettes i konkrete tiltak slik at ønskede effekter oppnås. Konkret må det jobbes for å fysiske og sosiale miljøfaktorer. Enheten Barn, hjorteviltbestanden skal utvikle seg. Målene er etablere en intensjonsavtale som sikrer bygging av fjernvarmeløsning i regi av NEAS. familie og helse ved kommuneoverlegen har utgangspunkt for jaktrettshaverne i Kristiansund Aksjon skole 2010 – handlingsplan for IKT i ansvaret for tjenesten. hjorteviltområde sin første bestandsplan med Resultateneskolene i tilstandsrapporten for grunnskolen viser at det har vært en god utvikling og at flere avskytingsplan for hjort og rådyr i årene 2012, sentrale mål er nådd, blant annet gjennom iverksetting av Kommunens ledelse har stimulert til tverrfaglig 2013 og 2014. . Utfordringen her blir å opprettholde kvaliteten på det som er oppnådd i prosjektperioden når samarbeid mellom enhetene. Ulike kommunale vi i går over i ordinær driftsfase. Rett diagnose, men feil medisin enheter har ansvar innen hvert sitt lovverk som sier noe om kommunalt miljøarbeid. Dette Med utgangspunkt i resultatene fra prosjektet må det arbeides samarbeidet er ønskelig å styrke ytterligere for å systematisk og målrettet for å sikre at de funn som gjøres blir omsatt i faktisk endring. gi en helhetlig saksbehandling. Samtidig vil dette gi bedre utnyttelse og styrking av fagressurser. På bakgrunn av gjennomført brukerundersøkelse ved etterbehandlingsavdelingen ved Barmanhaugen, skal det i 2013 arbeides med videreutvikling av aktivitetstilbudet for brukerne av avdelingen. Viktige aktiviteter innen miljørettet helsevern i 2012: Utfordringen knyttet til brukermedvirkning er å sørge for balanse mellom mer effektive og tilpassede • Delaktig i oppstartsmøter ved ulike tjenester på den ene siden, og økte forventninger og kostnadsvekst ved utvidelse av tjenestetilbud på reguleringsplaner. den andre siden. Perspektiv56 Perspektiv57

Organisasjon og personale

Kommunen skal fremstå som en attraktiv arbeidsgiver både internt og eksternt. En ønsker å utvikle virksomheten som en attraktiv arbeidsplass med et mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø.

Kommunen som arbeidsgiver

Stamina Hot, KOMMUNEKOMPASSET FOKUSOMRÅDE 6 - KOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER Kommunen skal rekruttere, utvikle og beholde Kommunen er tilsluttet bedriftshelsetjenesten Hvordan kommunen jobber med arbeidsgiverrelaterte spørsmål kvalifisert personell, samt fremme nye leder- og alle ansatte er omfattet av talenter. Dette er avhengig av gode personal- tjenesten. Kommunen har med utgangspunkt i politiske tiltak, og at disse blir brukt i tråd med lov og avtaleverk etablert gode forutsetningene og gir de ønskede resultater. personalforsikrings-/pensjonsordinger for sine ansatte. Kommunen har i samarbeid med de ledelse. ansatte også etablert fritidsdekning i sine personalforsikringer som et ekstra personalgode. ledelsesutvikling Ledelse er en nøkkelfaktor for å kunne omgjøre overordnet strategi til handling. Ledelse Kommunen har jobbet spesielt aktivt for å og utgjør derfor et viktig ledd i redusere sykefraværet/styrke nærværet de siste Styrker Utfordringer Svakheter kommunens organisasjonsutviklingsarbeid. årene, og har oppnådde betydelig framgang på Kommunalsjefene skal inngå lederavtaler med dette området også i 2012, mye takket være et ”sine” enhetsledere med hovedvekt på svært godt samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. organisasjonens/enhetens mål, objektive og målbare kriterier for måloppnåelse, tydelig- For å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver har • Har en egen rekrutteringsstrategi • Følge opp og ta i bruk • Kommunen har ikke en helhetlig gjøring av ansvar, hvorvidt målsettingene er kommunen blant annet lagt vekt på helse- miljø kompetansekartleggingen som er personal/arbeidsgiverstrategi tidsbestemt og realistiske i forhold til gitte og sikkerhet i virksomheten, samt et godt • Gjennomfører årlige medarbeider- gjennomført rammer, og hvorvidt lederavtalen er utviklende trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver, samtaler etter et fastlagt system • Kommunen gjennomfører ikke for enhetslederne. tillitsvalgteA-utmerkelsen og vernetjenesten. 2012 for Møre Kommunen og Romsdal. har • Gjennomføre systematisk medarbeiderutvikling/ vært IA-bedrift siden 2002, og mottok høsten • Finnes et system med budsjettering medarbeiderundersøkelser med god medarbeiderskap medarbeidere. 2012 I og rapportering på oppfølging i etterkant i hele Kommunen fikk utmerkelsen for ”det kompetansemidler organisasjonen • Vektlegger i liten grad belønning av medarbeiderutvikling Medarbeidersamtaler eksemplariske arbeidet kommunen har gjort i individuelle prestasjoner i lokale benyttes som verktøy i forbindelse med forhold til delmål 2 i samarbeidsavtalen om et • Har et godt ”friskliv”-tilbud til egne • Leve ut den lønnspolitiske planen lønnsforhandlinger . Samtalene er en årlig inkluderende arbeidsliv”. DelmålAktiv 2 i IA-avtalenkommune. ansatte aktivitet forankret i kommunens årshjul. Målet er innebærer å få flere med redusert arbeidsevne • Tilby lønnssamtaler systematisk til • Har ingen andre goder ut over godt at alle ansatte skal ha dette. tilbake i arbeid, jamfør prosjektet alle ansatte arbeidsmiljø for å styrke spesielle yrkers attraktivitet lønn. Aktiv kommune • Ta i bruk flere verktøy for arbeid med Lønnspolitisk plan arbeidsmiljøutvikling • Ansatte belønnes i praksis i liten grad Kommunens lønnspolitikk er regulert er et samarbeidsprosjekt mellom for resultat- og måloppnåelse gjennom og har som mål å Kristiansund kommune, NAV Kristiansund og • Ta i bruk individuelle karriereplaner • bidra til oppnåelse av kommunens Varde AS. Prosjektet ble igangsatt i 2010. Det har for flere ansatte • Kommunen har ingen systematiske målsetninger, herunder utvikling av de vist seg å være vellykket i forhold til hovedmålene aktiviteter gående for å motvirke kommunale tjenester om reduserte utgifter til sosialhjelp til unge • Jobbe enda mer aktivt med å diskriminering og særbehandling • sikre de ansatte en rettferdig og forståelig mennesker og få ungdommer i kommunen i markedsføre seg som en attraktiv blant kommunens ansatte lønnsutvikling aktivitet med sikte på formidling til arbeid, arbeidsgiver • gjøre kommunen konkurransedyktig i alternativt overgang til utdanning eller avklaring forhold til å rekruttere og beholde nødvendig til ulike typer tiltak/stønader innenfor NAV- • Ta i bruk mangfold som en fagkompetanse systemet. Aktiv kommune avsluttes nå som systematisk ressurs i arbeidsmiljøet prosjekt og etableres som eget tiltak i samarbeid arbeidsgiverstrategi. med NAV.

Kommunen har ikke utarbeidet et eget arbeidsgiverstrategisk dokument, men kommunen har en rekke planer, reglement og retningslinjer som skal ivareta en helhetlig arbeidsgiverstrategi. Arbeidet med å få på plass en overordnet arbeidsgiverstrategi er tenkt påbegynt våren 2013. Perspektiv58 Perspektiv59

Medarbeidere

Dyktige medarbeidere er kommunens viktigste Kommunen hadde 43 flere fastansatte ved Ved utgangen av 2012 er det kun en kvinne i I perioden 2008-2012 har kommunen lykkes i å ressurs og helt avgjørende for at vi kan ivareta utgangen av 2012 enn i 2011, mens antall rådmannens ledergruppe. På mellomledernivå er få en dreining bort fra små stillingsstørrelser oppgavene våre på en betryggende måte. midlertidig ansatte i faste stillinger gikk ned med kjønnsfordelingen tilnærmet lik, men med en under 40 %, ogUønsket da spesielt deltid innenfor området Ansatte og årsverk 3 personer. Antall personer i delvis svangerskaps- liten overvekt av kvinner. ”Helse og sosial/pleie og omsorg” gjennom blant permisjon er 9 færre enn 2011. Totalt økte antall Stillingsstørrelser annet prosjektet . Området har 826 fast ansatte med 115 personer i perioden 2008- fast ansatte, hvorav hele 749 er kvinner. antall 2012. Antall personer midlertidig ansatt i fast Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner er 2500 stilling ble redusert med 21 i samme periode. Det I grunnlaget for telling av stillingsstørrelser er 71,6 %. Tilsvarende for menn er 80,3 %. Både 2000 er ønskelig at antall midlertidig ansatte er færrest alle fast ansatte tatt med. Av 1 785 ansatte i 2012 kvinner og menn har økt sine stillingsstørrelser mulig, men grunnet både permisjoner, sykdom og er 1 680 fast ansatt. noe fra 2011, men gjennomsnittlig stillings- Uønsket deltid. 1500 vakanser er stillinger i perioder midlertidig Antall personer per stillingsprosent størrelse er fremdeles lavest innenfor dette 1000 besatt. En del av disse er fast ansatte som området sett i forhold til alle kommunens fire Kommunen har behandlet problemstillinger tilknyttet uønsketøkt grunnbemanning deltid i flere midlertidig er ute av sine faste stillinger. områder. Menn har større stillingsstørrelser enn omgangerstyrt ressursbruk siden 2005. Dagens prosjekt har, sitt utspring i vedtakvikarpool fattet i administrasjons- og 500 % 100 kvinner innenfor alle områdene, selv om likestillingsutvalget (AMU). Prosjektet omfatter nå utvidelse og videreutvikling av 0 Nytilsatte. økningen i stillingsstørrelser er høyest for og ved Rokilde sykehjem samt utprøving av ved henholdsvis Bergan 2008 2009 e2010 2011 2012 80 kvinner. En nærmere analyse av hvem som sykehjem og Tunet bo- og avlastning. Felles mål for enhetene er å finne gode driftsmessige og I 2011 ble det utarbeidet et innehar de aller minste stillingene viser at de økonomisk forsvarlige løsninger som gjør det mulig å øke stillingsprosenten for ansatte. Dette vil også Ansatt Årsverk introduksjonsprogram for nytilsatte 60 fleste er nyansatte, studenter/elever eller ansatte gi gevinst på andre områder, som økt kvalitet på tjenestene og en mer stabil vikartilgang for medarbeidere og ledere. Dette har vist seg som har to stillinger. arbeidsgiver. 40 Ved utgangen av 2012 var det 1 785 ansatte i verdifullt av flere grunner. For det første blir den Kjønn per tjenesteområde kommunen. Hele 1 373 er kvinner. Totalt antall nytilsattes kompetanse kartlagt, og det kan 20 Kommunen søkte i 2011 om statlige prosjektmidler og fikk et tilskudd på til sammen 2,4 mill. kroner årsverk var 1 423. Fra 2011 til 2012 økte antall legges til rette for et skreddersydd opplæringsløp til utprøving av pilotprosjektet vikarpool. Det er ansatt to prosjektkoordinatorer som har ansvaret for antall ansatte med 31 personer og 33 årsverk. At slik at nye medarbeidere raskt settes i stand til å 0 ne nn 800 den daglige driften av vikarpoolene fra september 2012. Hovedmålet for vikarpoolene er å foreta økningen i årsverk er høyere enn personer, utføre sitt nye arbeide. For det andre bidrar det til 10 -39 40 -59 60 -79 80 -99 100 langtidsplanlegging og fordele ledige vakter til ansatte med ubunden arbeidstid. I vikarpoolene ved skyldes at flere ansatte har fått utvidet sin å sikre at den nye medarbeideren blir ivaretatt og Kvin r Me 600 Tunet bo- og avlastning og Bergan sykehjem er det per i dag 22 fastansatte som har fått tilbud i stillingsprosent. Antall menn økte med fulgt opp den første tiden etter tiltredelse. vikarpool med en forventet økning av ytterligere 7 fastansatte ved Tunet bo- og avlastning innen henholdsvis 1 person og 3 årsverk i forhold til Om lag halvparten – 49,8 % - av alle fast ansatte 400 utgangen av februar 2013. 2011. Tilsvarende tall for kvinner var en økning har deltidsstillinger, det vil si en stillingsprosent Likestilling. Plan for likestilling – 200 på 30 personer og 30 årsverk. I perioden 2008- arbeidsgiverrollen mindre enn 100 % ved utgangen av 2012. Dette Ansettelsene i vikarpool har fulgt kommunens rutiner ved ansettelser, og tillitsvalgte har vært med 2012 har antall ansatte økt med 88 personer og er kun en marginal forbedring fra 2011, hvor e under hele prosessen. Det er fagarbeidere, miljøterapeuter og sykepleiere som har fått tilbud om 0 en antall årsverk med 93. Antall menn i kommunen er rammen for kommunes tilsvarende tall var 50,3 %. Det er stor forskjell på Stab og Barnehage, Hels og Tekniske henholdsvis 10 % og 20 % økning i stillingsstørrelse. Ved Bergan sykehjem er det 2 årsverk som er er stabil, mens økningen skjer blant kvinner. Den likestillingsarbeid. Kommunen skal legge til rette menn og kvinner når det gjelder fullstilling. Ved støtte skole, kultur sosial, pleie tj ester fordelt på ansatte i vikarpool og ved Tunet bo- og avlastning er det 1,7 årsverk som er fordelt. ne og omsorenng totale andelen kvinner og menn ved utgangen av for at alle medarbeidere skal ivaretas og gis like utgangen av 2012 har 85 % av menn fullstilling, Kompetanse, enhetens behov og ansiennitet er vektlagt ved ansettelsene. Det ble søkt Arbeids- og 2012 var henholdsvis 76,9 % og 23,1 %. Det har muligheter og samme rettigheter. Fremme av tilsvarende tall for kvinner bare er 39,5 %. Kvin r M velferdsdirektoratet om en forlengelse av prosjektet grunnet sen oppstart. Prosjektet ble innvilget en kun vært marginale endringer i den kjønns- likestilling er kun mulig gjennom planmessig forlengelse på 3 måneder, det vil si ut mars 2014. messige fordelingen i perioden 2008-2012. arbeid, og at dette arbeidet integreres i Fra 2011 til 2012 økte andelen kvinner med til Stillingstype kommunensForutsetninger for ordinære tallmaterialet: virksomhet. Stillingsprosent sammen 30 personer. Økningen var størst Rokilde sykehjem har deltatt i prosjekt Uønsket deltid med tiltaket økt grunnbemanning og bruk i • Fremstillingen er satt opp likt i perioden fra 2008 ved innenfor de tradisjonelle områdene ”Barnehage, 2012. Sykehjemmet skal fortsatt være en del av prosjektet i 2013. Sykehjemmet har i løpet av 2012 sammenslåing av kommunene Frei og Kristiansund og fram til skole, kultur” samt ”Helse og sosial/pleie og lykkes med å gå fra prosjekt til implementering for en avdeling. Ved implementering viser dette at 18 og med 2010. For 2011 er det foretatt en justering hvor tre 1000 antall omsorg” med henholdsvis 12 og 20 personer. viljen hos arbeidsgiver er til stede og at uønsket deltid er redusert ved avdelingen. Implementeringen 87 politikere med fast lønn er medregnet. Andelen kvinner ble redusert med 4 personer kan også ha en positiv effekt for andre avdelinger ved sykehjemmet som fortsetter sine prosjekt i • Tellingstidspunkt 1. desember 2012. 800 innenfor området ”tekniske tjenester”. 2013. Dette bidrar til god omdømmebygging for både Kristiansund kommune og Rokilde sykehjem. • Alle som er registrert som faste, midlertidige eller med delvis Tilsvarende for menn var en økning med kun 1 600 svangerskapspermisjon og har lønn fra en stilling med person totalt. Andelen menn gikk ned innenfor stillingsnummer i lønnssystemet, stillingsprosent > 10 %. områdene ”Barnehage, skole, kultur” samt ”Helse 400 • Personer med ansettelse i midlertidige stillinger er tatt bort. og sosial/pleie og omsorg” med henholdsvis 2 og • Noen personer har flere faste deltidsstillinger. De framkommer 4 personer. Andelen menn økte mest innenfor 168 0 200 flere ganger i statistikken. ”tekniske tjenester” med 6 personer. Innenfor n 0 ”Stab, støtte og utvikling” økte både menn og Fast Midlertidig Delvis svangerskaps- 10 -39 40 -59 60 -79 80 -99 100 kvinner sine andeler med henholdsvis 1 og 2 permisjo 200 8 200 9 201 0 201 1 201 2 personer. Perspektiv60 Perspektiv61

Lønnsutvikling og likelønn Seniorer.

området ”Stab, støtte og utvikling”. Dette gjelder Kvinner tjener fortsatt mer enn menn i GR1 – de Kommunen har en egen seniorplan I 2012 hadde kommunen et hovedoppgjør med både siste år og i hele perioden 2008–2012. I lavest lønte i kommunen. I 2012 tjente kvinner med et sett av tiltak for å beholde sine lokale forhandlinger. Det ble gjennomført dette tjenesteområdet finner vi mange stillinger bedre enn menn også i GR4/5, K3 og i UV1/5. arbeidstakere lengst mulig i arbeid. Tiltakene i forhandlinger for alle ansatte og kapitler i hoved- med krav til høy kompetanse. Lønnspresset øker Barns og barnepassers sykdom planen er rettighetsbaserte og kjønnsnøytrale. tariffavtalen. Helårsvirkningen av oppgjøret var merkbart i slike stillinger, ofte erfart ved Fravær ved barns og barnepassers sykdom Planen og tiltakene i den gjelder for ansatte fram en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,81 % for alle nytilsettinger. I løpet av 2012 har kvinner hatt en til fylte 70 år. Ved å tilby en litt mindre belastning ansatte. Kvinner hadde en litt bedre utvikling enn gjennomsnittlig bedre lønnsutvikling enn menn. for de som ønsker det, håper kommunen at flere dager menn; 6,04 % mot 5,31 %. Fortsatt er det likevel slik at menn tjener bedre 6 vil jobbe frem til de når pensjonsalder. I tillegg Lønnsutvikling enn kvinner innenfor alle tjenesteområder. Størst håper en at ordningen bidrar til redusert forskjell er det innenfor ”Stab, støtte og utvikling” sykefravær og uførhet i denne aldersgruppen. n der forskjellen i 2012 er kroner 89 900. Minst 4 Seniorpolitiske tiltak i et kjønnsperspektiv tuse kr forskjell er det innenfor ”Helse og sosial, pleie og 500 omsorg” hvor forskjellen er kroner 21 800. 400 Kvinners lønn i forhold til menn 2 Ved utgangen av 2012 hadde kommunen 113 senioravtaler. Dette er 28 flere enn i 2011. Av 300 disse er det 27 ansatte som har stillingsreduksjon, % 120 0 og 86 ansatte står i full stilling med lønnstilskudd. 200 ne nn 2008 2009 2010 2011 2012 Tilsvarende tall for 2011 var henholdsvis 23 og 100 Kvin r Me 62. Andelen som velger lønnstilskudd fremfor 100 stillingsreduksjon er høyest blant menn. 0 ne nn en Ansatte hadde i snitt 3,46 dager fravær i Stillingsreduksjon og lønnstilskudd 2008 2009 2010 2011 2012 forbindelse med barns og barnepassers sykdom i Kvin r Me Gj nomsnitt 80 2012. Fraværet utgjorde totalt 1 177 dager, fordelt på 340 ansatte. Tilsvarende tall for 2011 antall 60 Gjennomsnittslønnen økte med kroner 22 100 L var 1 295 dager og 392 ansatte, med andre ord en 60 50 fra 2011, hvorav lønn kvinner økte med kroner GR1 GR2 GR3 neGR4/5K 3-5U nnVE reduksjon på 118 dager. Selv om antall fraværs- 22 300 og lønn menn med kroner 22 100. dager totalt er redusert, økte gjennomsnittlig 40 Kvin r Me Gjennomsnittslønnen har i perioden 2008–2012 antall dager per ansatt med 0,16 i forhold til 30 steget med nesten kroner 62 000. Om lag 85 % av Forklaring: 2011. Det er fremdeles kvinner som har det 20 kommunens ansatte får sin lønn fastsatt gjennom GR1 - stillinger uten krav til fagutdanning, høyeste fraværet ved denne type hendelser. Av 10 ne nn ne nn sentrale forhandlinger. Lønnsutviklingen vil GR2 - fagarbeidere eller tilsvarende, totalt 340 ansatte i 2011 var hele 291 kvinner. 0 GR3 - høyskole, Kvin r Me Kvin nnr Me derfor totalt sett være preget av at 2012 var et GR4/5 - høyskole med tilleggsutdanning eller master Disse var i snitt borte 3,63 dager, mens tilsvarende K3- ledergruppe (lokale forhandlinger) Stillingsreduksjon Lø stilskudd hovedoppgjør. K4 - de fleste ansatte (sentrale og lokale forhandlinger) for menn var 2,47 dager. Menn tenderer til å K5 - spesialiserte stillinger (lokale forhandlinger) Lønn per tjenesteområde UV1/5 - undervisningsstillinger nærme seg gjennomsnittet til kvinner, men 200 8 200 9 201 0 201 1 201 2 EL - enhetsledere antallet menn er veldig lavt i forhold til kvinner. n Foreldre- og pappapermisjon tuse kr Samlede utgifter til seniorpolitiske tiltak økte 800 Kvinners lønn i forhold til menn hadde i 2011 en foreldrepermisjon med 0,1 mill. kroner fra 2011 og utgjorde totalt 600 negativ utvikling i de fleste lønnsgrupper. I 2012 I løpet av 2012 tok 42 kvinner og 7 menn ut 4,0 mill. kroner i 2012. Om lag 3,9 mill. kroner har kvinners lønn i forhold til menn en noe mer . Tilsvarende tall for 2011 var gikk til lønnstilskudd og vikarutgifter i 400 positiv utvikling. Lønn for enhetsledere var et 50 kvinner og 8 menn. De 7 mennene tok ut forbindelse med stillingsreduksjon. Vel 120 000 prioritert satsingsområde i 2011, og kvinnelige permisjon på til sammen 324 dager, det vil si et kroner ble utbetalt som tilskudd til trim og 200 enhetsledere økte da sin lønn med 12,2 %. uttak på 46 dager i gjennomsnitt. Tilsvarende tall trening for 49 kvinner og 20 menn i 2012. e Tilsvarende tall for 2012 er 5,87 %. Kvinnelige for 2011 var 26 dager. Dermed økte gjennom- 0 PL en enhetsledere tjener nå 91,9 % i forhold til menn i snittlig uttak for menn med 20 dager i 2012. Stab, støtte Barnehage, Hels og Tekniske pappapermisjon skole, kneultur sosialnn, O tj ester samme lønnsgruppe. 7 menn tok i 2012 ut på i alt 68 Kvin r Me Hvis en sammenligner lønn for kvinner og menn dager. Tilsvarende tall for 2011 var 7 menn og innenfor de forskjellige lønnsgruppene, finner vi 106 dager. I snitt utgjorde dette 9,7 dager i 2012 Innenfor de fire tjenesteområdene har både den beste prosentvise lønnsutviklingen for mot 15,1 dager i 2011. Lengden på pappa- kvinner og menn beste lønnsutvikling innenfor kvinner i GR4/5. Tilsvarende for menn er i GR3. permisjoner er dermed reduserti forhold til 2011. Perspektiv62 Perspektiv63

Kompetanse og rekruttering

KOMMUNEKOMPASSET FOKUSOMRÅDE 4 - LEDERSKAP, ANSVAR OG DELEGASJON Kommunen har store utfordringer innen de fleste lederutdanning i kommunehelsetjenesten med • eventuelt andre tjeneste-/fagområder etter Hvordan lederskap, ansvar og delegasjon forvaltes og etterleves i kommunen fagfelt når det gjelder kompetanse og avslutning våren 2014. Lyst på ledelse nærmere avtale rekruttering. Problemet vil være økende i årene fremover som en følge av blant annet naturlig Internt lederutviklingsprogram Kommunen tegnet lærekontrakt med 10 avgang. Befolkningsutvikling og sammen- ble utviklet i 2011, men programmet er ikke lærlinger høsten 2012, 9 innen helsearbeiderfaget setningen av denne vil også ha betydning for igangsatt. og 1 innen kontor- og administrasjonsfaget. Dette kommunens kompetanse- og rekrutteringsbehov er 1 mer enn i 2011. 6 lærlinger ble oppmeldt til i fremtiden. Det er derfor viktig å jobbe Medarbeiderutvikling. fagprøve i 2012, og alle er bekreftet å ha bestått systematisk og innovativt med temaet for å prøven. beholde, utvikle og rekruttere den Innenfor de fleste yrkeskompetansen kommunen til enhver tid områdene er det behov for at ansatte styrker sin Ved utgangen av 2012 hadde kommunen i alt 20 Styrker Utfordringer Svakheter trenger. kompetanse for å kunne nå målene kommunen lærlinger fordelt på har satt. Stipendordningen er et av virkemidlene • helsearbeiderfaget – 15 personer I rekrutteringsarbeidetKristiansund benyttes blant annet kommunen har for å påvirke den enkelte • barne- og ungdomsarbeiderfaget – 1 person kommunens nettside, stillingsannonser i media, arbeidstaker til kompetanseheving. I 2012 har • kontor- og administrasjonsfaget – 1 person info-bladet , samt deltagelse på kommunenretningslinjer gitt støttefor etter- til og bådevidereutdanning. etter- og • feierfaget – 2 personer • Har en tydelig lederplattform • Holde kontinuerlig fokus på å • Benytter ikke andre verktøy for utdanningsmesser og arbeidslivsdager på enkelte videreutdanning på alle nivå. Kommunen har • institusjonskokkfaget – 1 person beskrive tverrsektorielle prosesser og systematiske lederevalueringer (ut høyskoler. Kommunen ansatte i 2012 egen egne Mangfold. • Bred delegasjon av fullmakter til prosjekter slik at man til en hver tid over lederavtalen) fagkonsulent for rekruttering/fagopplæring Disse omhandler blant annet lønnstillegg som lederne har oversikt over pågående arbeid innen pleie og omsorg som følge av utfordringene følge av kompetanseheving. Kommunen bruker i Kommunen er opptatt av å • Lederavtalen er ikke tydelig på at det i blant annet samhandlingsreformen. I tillegg ble en viss grad individuelle karriereplaner som stimulere til mangfold. Det rekrutteres jevnlig • System for fremføring av mer-/ • Bli enda bedre og tydeligere på å kan få konsekvenser for egen det opprettet en egen rekrutteringspatrulje som verktøy for medarbeiderutvikling ved ønske om søkere med ulik etnisk bakgrunn, og som IA- mindreforbruk belønne gode lederprestasjoner funksjon hvis man ikke leverer fungerer som ”ambassadører” for helsefaget og videreutdanning. bedrift legger kommunen til rette for å rekruttere sykepleierutdanningen. flere med nedsatt funksjonsevne. Mangel på • Gode på å beskrive pågående • Arbeider ikke for å identifisere, Traineeprogram arbeidskraft innen blant annet pleie og omsorg prosjekter utvikle og rekruttere ledertalenter i Kommunen behandlet 848 arbeidsavtaler i 2012. KOM Trainee vil øke i årene framover, og utenlandsk egen organisasjon Av dette var 267 faste tilsettinger mens 581 var . Kommunen er aktiv arbeidskraft er helt nødvendig for å kunne • Har lederavtaler midlertidige vikariater og prosjektstillinger. Av deltaker i , som er et etablert opprettholde og utvikle tjenestetilbudet. dette utgjorde interne forflytninger 88 %. partnerskap mellom private bedrifter og offentlig • Driver et helhetlig og forvaltning i Kristiansund og Averøy. KOM Kommunen har tatt aktive grep for å øke sammenhengene lederutviklings- Kompetanseplan. Trainee skal bidra til økt rekruttering av høyt mangfoldet i organisasjonen, og utarbeider årlig arbeid i samarbeid med ekstern kvalifiserte kandidater til regionen. Kristiansund en likestillingsrapport hvor status og behov for partner Alle enheter har ansvar for kommune har hatt 2 traineer i 2012 - innenfor kompenserende tiltak fremkommer. I tillegg har å arbeide med kompetanse- og fagutvikling innen henholdsvis økonomi og informasjon/ kommunen egen likestillingspolitisk plan og • Ledelsesstrukturene er egen enhet, og alle enhetsledere må utarbeide en kommunikasjon. Ordningen med mottak av administrasjons- og likestillingsutvalg. hensiktsmessige og velfungerende prioritert lærings- og utviklingsplan. Kommunens traineer har vært et positivt tilskudd til kartleggingsverktøy danner grunnlaget for organisasjonen, og kommunen vil være vertskap • Synlig og tydelig rådmann og utarbeidelsen. Lærings- og utviklingsplanen er et for 1 trainee i 2013. ledergruppe viktig strategisk dokument for videre utvikling av enheten, for lokal kompetanseutvikling av Lærlinger • Gode støttefunksjoner til fagområdet samt grunnlagsdokument for en ledelsesrelaterte problemstillinger samlet kompetanseplan for kommunen. . Kommunen ønsker å rekruttere lærlinger og utdanne fagarbeidere. Dette er et • Har gode lederarenaer Lederutvikling. ledd i kommunens rekrutteringsstrategi. Læreplass kan gis innenfor • Gode på lederutvikling i samarbeid I samarbeid med Molde • helse (sykehjem, tiltak for med flere eksterne partnere kommune og Lederskap AS ble det høsten 2012 funksjonshemmede, psykisk helse, satt i gang et studium innen prosjektledelse og bofellesskap, hjemmetjenester og -sykepleie) prosessledelse. Prosjektledelse avsluttes i • skole og barnehage februar 2013, og prosessledelse i mai 2013. I • institusjonskjøkken tillegg ble det startet en toårig praktisk • kontor og administrasjon Perspektiv64 Perspektiv65

Helse, miljø og sikkerhet Vernetjenesten og tillitsvalgte

Sykefravær totalt Vernetjenesten. Tillitsvalgte.

Kommunen arbeider aktivt, både internt og i Kommunen har over 80 Tillitsvalgtes rettigheter og samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten, i 20 % verneombud fordelt på de forskjellige enhetene. plikter reguleres gjennom hovedavtalen. I forhold til HMS og sykefravær. Innsatsen er rettet En av de viktigste oppgavene for hoved- kommunen er det 5 arbeidstakerorganisasjoner mot å forebygge sykefravær, øke jobbnærværet, 15 verneombudet er å ha tid til å støtte og bistå de med frikjøp; Fagforbundet 2 årsverk, 10,63 unngå uønskede hendelser samt å forebygge 9,95 9,78 andre verneombudene i arbeidet og å være Utdanningsforbundet 1 årsverk, Norsk 9,17 8,85 arbeidsskader. Målet er å ha et arbeidsmiljø hvor 10 talerør for de ansatte i arbeidsmiljøutvalget. I sykepleierforbund 0,4 årsverk, Delta 0,4 årsverk ingen blir skadet eller syke som følge av forhold løpet av året har hovedverneombudet hatt mange og Fellesorganisasjonen 0,2 årsverk. Kommunen på arbeidsplassen. 5 henvendelser fra verneombudene. Ombudene har ansatte med tilknytning til 22 ulike har blitt flinkere til å markere seg i miljøet og har organisasjoner, 15 lokale tillitsvalgte samt Enhetenes HMS-grupper har fokus på utviklingen derfor fått flere saker å arbeide med. Dette er kontaktpersoner i organisasjoner som ikke har 0 i sykefraværet og eventuelle sammenhenger med 2008 2009 2010 2011 2012 viktig i forhold til arbeidsmiljøet i den enkelte tillitsvalgte. arbeidsmiljøet, samt registrering og oppfølging enhet. av HMS-avvik og uønskede hendelser. Gruppene Kort Lang Totalt I tillegg til å være pådrivere for å bevare og vektlegger partssamarbeid, og det at ansatte skal Verneombudets oppgaver og arbeidet i enhetenes utvikle trygge og gode lønns- og arbeidsvilkår for informeres, involveres og ansvarliggjøres i Økningen i nærvær fra 2009 til 2012 tilsvarer en HMS-grupper er noen av temaene som medlemmene, ønsker arbeidstaker- arbeidet med HMS. Det har i 2012 vært god gevinst på 13,5 årsverk i perioden. Dette er vernetjenesten har arbeidet med i 2012. Stadig organisasjonene å bidra til å utvikle et godt aktivitet i de fleste av de lokale HMS-gruppene, positivt for både kommunens økonomi, flere enheter har HMS-grupper som fungerer samarbeid på alle nivå i kommunen. men det vil alltid være behov for revitalisering og tjenesteproduksjon, ressursbruk og arbeids- etter intensjonen. Samarbeidet mellom enhets- opplæring for at denne delen av det systematiske miljøet generelt. I forhold til 2011 er gevinsten på leder og vernetjenesten er bra. Alle verne- Arbeidstakerorganisasjonene har deltatt aktivt i arbeidet med HMS skal fungere. 8,4 årsverk. Tendensen og resultatene er såpass ombudene i kommunen er pålagt å gjennomføre omstillingsprosesser som har vært iverksatt både Sykefravær per kvartal tydelige at det er grunn til å tro at innsatsen som et 40 timers kurs, og via Bedriftshelsetjenesten fra administrativt og politisk hold i er gjort lokalt og sentralt gjennom oppfølgings- har det i 2012 vært kommunale verneombud på organisasjonen. arbeid og fokus på fravær på individ- og to grunnkurs. 20 % organisasjonsplan, har bidratt til denne gunstige Arbeidstakerorganisasjonene blir av arbeidsgiver utviklingen. I løpet av fjoråret hadde hovedverneombudet tre involvert i ulike drøftinger. Arbeidstaker- 15 møter med verneombudene, ett fellesmøte under organisasjonene vurderer dette samarbeidet I tillegg til fokus på arbeidet med forebygging og temaet ”arbeidsmiljøkonflikter” og to møter for med arbeidsgiver som nyttig, men ser også at 10 oppfølging av sykefravær og sykmeldte, ønsker hvert virksomhetsområde. Viktige tema på samarbeidet kan utvikles mer. 8,5 kommunen å prøve ut tiltak som kan medvirke til virksomhetsmøtene var erfaringsutveksling og 5 tidligere avklaringer og tettere oppfølging av informasjon fra hovedverneombudet. I 2012 ble det avholdt lokale forhandlinger for arbeidstakere som har et langt fraværsforløp. alle kapitler i hovedtariffavtalen. I forkant av 0 Kommunen startet derfor sent i 2012 et prosjekt Hovedverneombudet har deltatt på to nettverks- forhandlingene var det samarbeid mellom de Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 e i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. samlinger for hovedverneombud på Nordmøre. forskjellige arbeidstakerorganisasjonene. Dette 201 1 201 2 Mål IA-avtal Utprøvingen dreier seg om tiltak for å få en Begge samlingene ble avholdt i Kristiansund. I samarbeidet var konstruktivt og ga tillitsvalgte raskere avklaring og vurdering av tiltak som kan tillegg ble det i november avholdt en samling for en større forståelse for den økonomiske rammen få ansatte tidligere tilbake i yrkesaktivitet, over i alle hovedverneombudene i fylket, hvor blant rundt lokale forhandlinger. Før forhandlingene Utviklingen gjennom 2012 har vært positiv, med behandling, endret stilling, omplassering, annet samhandlingsreformen og rusforebygging i startet ble det gjennomført lønnspolitiske økende grad av nærvær. I tredje kvartal var utprøving med videre. I dag er det, formelt sett, arbeidslivet var viktige tema. drøftingsmøter. Disse var nyttige for det videre fraværet nede i 7,63 %. På tross av økningen i ingen oppfølging fra dialogmøte etter 7 uker og løpet i forhandlingene. Arbeidstaker- fjerde kvartal ble det samlede fraværet i 2012 på fram til NAV innkaller etter 26 uker med fravær. Hovedverneombudet har vært på flere organisasjonene fikk før forhandlingene startet 8,85 % – det laveste som er registrert siden 2009. Ved å legge inn system for møter underveis vil enhetsbesøk gjennom året. Det har vært til dels og underveis i forhandlingene tilgang på alle Både kort- og langtidsfraværet er redusert i kommunen kunne bruke tiden aktivt, få tidligere mye arbeid i noen av enhetene i kommunen, relevante lønnsopplysninger. Forhandlingene ble forhold til 2011. avklaringer og muligheter for utprøving mens spesielt psykososiale utfordringer. Noen av gjennomført i en god tone, og partene forholdt ansatte fortsatt har rettigheter til sykelønn. En enhetene har gjennomført arbeidsplass- seg profesjonelt til retningslinjene for god viktig del av prosjektet er også å avdekke mulige undersøkelser med fokus på arbeidsmiljøet i forhandlingsskikk. sammenhenger mellom fravær og belastninger i samarbeid med hovedverneombudet. arbeidsmiljøet/tjenesteproduksjonen, slik at det Hovedverneombudet har også deltatt på noen inngår som en del av HMS-arbeidet generelt. personalmøter og snakket om blant annet; Prosjektet skal evalueres i mai/juni 2013. Hvis arbeidsmiljøfaktorer, kommunikasjon, arbeids- erfaringene er gode vil kommunen vurdere å takers plikter samt verneombudets oppgaver og etablere tilsvarende rutiner ved alle enheter. rettigheter. Perspektiv66 Perspektiv67

Organisasjonstilpasning 2013 Rådmannen foreslår at det foretas en evaluering og gjennomgang av kommunens administrative Det er tilsatt to prosjektkoordinatorer til å følge opp dette arbeidet. I løpet av 2012 er det gjennomført organisasjonsstruktur i løpet av 2013. ProsjektetUtfordringer blir organisert under en større kartlegging av uønsket deltid i hele pleie- og omsorgsområdet. Det kan på bakgrunn av denne ledelse av rådmannen og vil bli gjennomført med bred medvirkning fra medarbeidere, tillitsvalgte og kartleggingen bli aktuelt å invitere flere enheter med i prosjektet. Det som kan vise seg å bli en politikere. Det legges opp til en fremdrift som sikrer at sluttrapport fra arbeidet skal foreligge i god tid utfordring er å videreføre tiltakene fra prosjektperioden innenfor de rammer den enkelte virksomhet før budsjettet for 2014 skal vedtas. En evaluering av kommunens nåværende organisasjonsstruktur har. innebærer blant annet å vurdere styrker/svakheter ved to-nivåmodellen ”flat struktur”, samt å vurdere kommunens lederstruktur og sammensetningen av antallet enheter. I kommunens videre arbeid med sykefravær og nærvær vil en fortsatt satsing på vedlikehold av aktiviteter knyttet til tett oppfølging i tidlig fraværsfase være viktig. Langtidsfravær utgjør størstedelen Kommunens ønske om å fremstå som attraktiv arbeidsgiver både internt og eksternt krever av kommunens totale fravær, og økt fokus på dette er derfor av stor betydning for videre utvikling. I kontinuerlig videreutvikling, hvor blant annet helse- miljø og sikkerhet, bedre kompetanse, økt tillegg må en se etter andre og nye tiltak som kan bidra til å øke nærværet ytterligere i årene som rekruttering samt etikk er viktige elementer. Kommunen må også vurdere å innføre goder utover lønn kommer. for å styrke spesielle yrkers attraktivitet. I tillegg må kommunen jobbe for at alle personer som er eller blir ansatt skal ha like arbeidsvilkår og ikke forskjellsbehandles på grunnlag av kjønn, funksjonsevne, Elementet ”konflikthåndtering” i arbeidsmiljøet blir et viktig satsingsområde innenfor HMS og etnisk bakgrunn, religion eller seksuell orientering. Utfordringen videre i et likestillingsperspektiv arbeidsmiljø. En bevisst og systematisk aktivitet rettet mot forebygging og håndtering av konflikter, ligger i å minske lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i lønnsgruppene fagarbeider (GR2), samt psykososialt arbeidsmiljø, vil stå sentralt i HMS-arbeidet framover. Et viktig element i denne høyskoleutdannede (GR3), inspektører (K4) og enhetsledere som ikke er tilsiktet ut fra ansvar, sammenhengen blir å gjennomføre arbeidsplassundersøkelser i planperioden. arbeidsoppgaver eller lignende.

En systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet er også av stor betydning fordi det er sammenheng mellom de ansattes trivsel og motivasjon, og innholdet i de tjenester som kommunen leverer sine brukere. Kommunen må derfor prioritere å gjennomføre medarbeiderundersøkelser for alle ansatte. Sammen om en bedre kommuneFor å imøtekomme utfordringene innenfor kompetanse og rekruttering har kommunen besluttet å søke kommunal- og regionaldepartementet om å få delta i utviklingsprogrammet . Programmet tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren • sykefravær • heltid/deltid • kompetanse og rekruttering • omdømme Kommunen har kommet godt i gang med arbeidet innenfor sykefravær, heltid/deltid og omdømme, og en ønsker derfor å fokusere på kompetanse og rekruttering. Kommunen må velge dataverktøy for kompetanseregistrering i løpet av våren 2013 og valg av felles system for lønn, økonomi og personal (LØP) for IKT ORKidé vil være avgjørende.

Kommunen har i dag 20 lærlingeplasser, men de statlige målsetningene og behovet for læreplasser tilsier at det er behov for å ta imot vesentlig flere lærlinger i årene som kommer. Det arbeides med muligheter for å etablere et opplæringskontor, gjerne interkommunalt, som kan sette oss enda bedre i stand til å ivareta ansvaret somkompetanseplan lærebedrift på en god måte.

Ved rullering av kommunens må det innarbeides forslag som ivaretar behovet for nyrekruttering, videreutvikling av kompetanse/kompetansearbeidsplasser og videre karriere i organisasjonen. Uønsket deltid

I gjennomføringen av prosjektet legges det opp til at kostnadene skal dekkes både ved særskilte bevilgninger fra bystyret og ved eksterne tilskudd. Det forutsettes også at vesentlige prosjektkostnader kan dekkes innenfor enhetenes vedtatte budsjettrammer. Det ble innvilget statlig tilskudd til Bergan sykehjem og Tunet bo- og avlastning på totalt 2,4 mill. kroner for en prosjektperiode fra høsten 2011 og ut året 2013, øremerket prosjekter med vikarpool. Perspektiv68 Perspektiv69

Informasjon og kommunikasjon Informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør en betydelig del av hverdagen for både ansatte og innbyggere i Kristiansund. Bruken av IKT i kommunens virksomhet bidrar til effektive og rasjonelle arbeidsprosesser og saksgang, samtidig som den gir utfordringer med hensyn til tilgjengelighet, informasjons- sikkerhet og integritet.

Teknologi. eFaktura IKT ORKidé. Nye og mer komplekse fagsystemer, Tilrettelegging for å motta via den innført i løpetServicedesk av første halvår 2013. formannskap vedtok å fremme forslag om Kristiansund deltar i kommunesamarbeidet IKT ORKidé, og har god nytte av det som nye muligheter, krav og forventninger hos samme elektroniske løsningen vil avhenge av utvidelse av ordningen for bystyret. Ordningen finnes av fellesløsninger for nordmørskommunene. Samarbeidet gir kommunen tilgang til større og kommunens enheter, innbyggere og sluttbrukerapplikasjon. Erfaringer og Begrepet ble tatt i bruk av IKT og innebærer en mer effektiv og rasjonell formidling bedre løsninger og infrastruktur enn vi ville hatt mulighet til alene. Infrastrukturen mellom kommunene samarbeidspartnere setter økte krav til dokumenter som utarbeides i denne forbindelse dokumentsenter i 2012 for å beskrive førstelinje- av sakspapirer, møtebøker og informasjon til muliggjør større fagmiljøer, ikke bare for IKT, men også for andre tjenestesamarbeid der det er vilje til kommunens IT infrastruktur og IKT systemer. eByggskal kunne benyttes av de andre kommunene. tjenesten og brukerstøttesystemet for IT-tekniske kommunens folkevalgte, i tillegg til en det. Det at kommunens egne løsninger er samlokalisert med fellestjenestene gjør oss i stand til å være Kommunen jobber kontinuerlig med å møte disse forespørsler og feilmeldinger. IT-avdelingen er i effektivisering av det praktiske arbeid for politisk langt framme både på kompetanse og teknologi. Ved å være vertskommune og knutepunkt for IKT utfordringene for å sikre brukertilfredshet, omfatter til sammen 33 kommuner og er et gang med å omorganisere IT-brukerstøtten for sekretariat rundt produksjon og distribusjon. I ORKidés felles maskinpark har kommunen muligheten til å være premisslegger, samtidig som vi optimal utnyttelse og effektiviseringsgevinster. samarbeid mellom regionene ORKidé på ansatte, med mål om å gi rask og god faglig støtte dette ligger det også en økonomisk og miljømessig forplikter oss til å holde kompetanse og ferdigheter på et høyt nivå. Nordmøre, SÅTE i Østerdalen, Smartkommune i ved feil og andre forespørsler. Omorganiseringen gevinst. All korrespondanse av inngående og utgående Stavangerregionen og Fagforbundet. eBygg har vil fortsette inn i 2013, og vil gi et merkbart løft brev, samt interne notater, kvalitetssikres ved gjennom flere år jobbet målrettet med å tilby for brukertilfredsheten blant kommunens styringsdokument. ePhortekommunens dokumentsenter før dokumentene bedre nettbaserte tjenester innen plan- og databrukere. papirløse møter Kvalitet på nett blir journalført i kommunens sak-/arkivsystem byggesaksområdet. Kommunene i ORKidé- Kommunen har ikke en Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) på den . Kommunen praktiserer meroffentlighet regionen har inngått avtale med Norconsult om I februar 2012 ble det innført for egen IKT-strategi, menStrategisk benytter IKT-plan seg av den som årlige testen intranett. og legger daglig ut kommunens postjournal på utvikling av en nettbasert løsning forPlan- dialog og i formannskapet i perioden 2012-2014, med en er utviklet felles for samarbeidet i IKT-ORKidé. nett. Det legges til rette for en åpen forvaltning, byggesaksdialogenplan- og byggesaker til bruk for både innbyggere, intensjon om utvidelse av ordningen til å gjelde MåletArkivplanen er å utarbeide for Kristiansund kommune i 2013. Kommunen benytter i økende grad som og dokumentsenteret behandler daglig næringsliv og offentlige etater. alle utvalg etter en evaluering høsten 2012. felles kommunikasjonsplattform innen og forespørsler fraeInnsyn politikere, media og kommunens er planlagt ferdig utviklet og Evalueringen var positiv, og et enstemmig er en mellom enhetene. Mange enheter har brukt tid innbyggere om innsyn fra kommunens totalplan for organisering av arkivtjenesten, og på til å holde informasjonen oppdatert, og har postjournal. erstatter fra januar 2013 angir hvilke rutiner som gjelder for etablering, merket at denne ressursbruken betaler seg. I den gamle postlisten. Utseende og bevaring og bruk av arkiver. Planen er et redskap tillegg til intranett har kommunen også tilgang til søkefunksjonalitet er endret, og publikum får for å kvalitetssikre arkivfunksjonene i felles ekstranett for styre, arbeidsutvalg og mulighet til å søke direkte i postlisten. kommunen. faggrupper i kommunesamarbeidet IKT ORKidé. Dokumenter som ikke er unntatt offentlighet Facebook Twitter ligger da ute i sin helhet. Digitale medier. Kommunen er til stede for innbyggerne og andre, elektronisk samhandling Med økt bruk av IKT følger kravet om at IKT-løsningene skal fungere og være tilgjengelige for brukerne. både på og . Facebookprofilen Kristiansund kommune er ledende innenfor Stadig flere ansatte har datamaskinen som et nødvendig verktøy i sitt arbeid, og kommunen taper Kommunen ønsker å være har vist seg å få mange treff, og er en betydelig mellom helseforetak, dermed verdifull arbeidstid når datamaskinerUtfordringer eller infrastruktur ikke fungerer. IKT-avdelingen jobber tilstede på arenaer der brukerne og kommunikasjonskanal sammen med hjemme- kommune og fastleger. Elektronisk samhandling kontinuerlig for å vedlikeholde systemene og hjelpe til når noe går galt, men har ikke klart å gi den interessentene er. Dette for å gi service, informere, siden. Profilen overvåkes og oppdateres av er en av flere avgjørende faktorer for å kunne graden av støtte som er ønskelig. Det jobbes kontinuerlig for å finne gode løsninger for å bedre reklamere og øke dialogen. Riktig bruk av sosiale kommunens informasjonsleder. Biblioteket, oppfylle intensjonene i samhandlingsreformen responstiden og sørge for god kommunikasjon med brukerne. I tiden fremover vil det derfor legges medier øker synligheten og gjør flere klar over AtlanterhavsbadetRetningslinjer og flere barnehagerfor bruk av har sosiale også på en god og effektiv måte. Kristiansund er ifølge vekt på å utvikle enkle bruksanvisninger i form av små videosnutter som gjøres tilgjengelig gjennom tjenestetilbudene til kommunen.kristiansund.no medieregne facebooksider i Kristiansund og nårkommune med dette andre helsedirektoratet helt i front på landsbasis med intranett. Dette gjøres fordi mye tid går med på sporadisk veiledning og opplæring i bruk av de målgrupper. overføring av laboratorie- og røntgensvar fra forskjellige systemene. Video er sånn sett en effektiv og brukervennlig måte å tilby opplæring på. Kommunens nettsted er den omhandler sykehus til sykehjem. Samhandlingen omfatter viktigste informasjonskanalen for våre mange og kommunens regler for deltagelse i sosiale medier helsesøstertjenesten, som overfører informasjon Kommunen har svært mange ulike fagsystemer som benyttes i kommunal forvaltning og saksbehandling. ulike målgrupper. Websidene er blitt et sentralt samt generelle råd på området til ansatte og om vaksiner til det nasjonale vaksinasjons- Fagsystemene har ofte kompleks funksjonalitet, og flere leverer datagrunnlag inn til overliggende verktøy for å oppnå stadig bedre kundeservice og folkevalgte. registeret, og jordmortjenesten, som overfører hovedsystemer som Ephorte. I det enkelte fagsystem ligger omfattende og viktig dokumentasjon om økt effektivisering, og kommunen jobber med å refusjonskrav til helseøkonomiforvaltningen i brukere, tjenester og andre forhold, men ofte er arkivdelen i systemene ufullstendig. Dette kan medføre tilby ulike elektroniske tjenester og selv- Nettselskapet ”I all offentlighet” gjorde i 2012 en helsedirektoratet. eHandel at oppbevaring ikke skjer på en forskriftsmessig måte. betjeningsløsninger. Det gjenstår fortsatt mye analyse av alle Norges 171 offisielle facebooksider arbeid med å bytte ut kommunens mange og laget en 10-på-topp liste. Kristiansund er blant Det overordnede målet med innføring av En av de store utfordringene vi ser i digitale løsninger er altså mangel på samhandling løsningene papirskjema med digitale skjema som skal de 10 beste på 5 av de 7 kriterieområdene i er å oppnå bedre, enklere og sikrere imellom. I kommunen foregår det blant annet vedlikehold av persondata i flere separate systemer, hvor sendes inn elektronisk. analysen. Analysen var basert på undersøkelser i innkjøpsprosesser. Dette skal skje gjennom å økt grad av integrasjon ville gitt bedre kvalitet og mindre manuelt dobbeltarbeid. perioden 12. mai til 8. juni i 2012. I tillegg ble innføre elektronisk handel via plattformen - Ved utgangen av 2012 hadde kommunens kommunens facebookside kåret til den mest ehandel.no. Kristiansund og Eide kommuner sine Integrasjoner mellom fagsystemene, og med sak/arkivsystemet, er blitt et fokusområde ved alle hjemmesider 126 162 unike besøkende, 335 096 engasjerende siden i juli måned av nettstedet erfaringer skal danne grunnlaget for iverksetting innkjøp av nye digitale løsninger. Det jobbes også med å opprette slike integrasjoner for eksisterende besøk og 1 014 277 sidehenvisninger. 88 % var ”Eksempel kommune”. av valgte løsninger til de andre nordmørs- løsninger der det er mulig. Ofte kan den enkelte kommune oppleve å ha begrenset påvirkning på besøk fra Norge. Blant de resterende var kommunene. Målet er at store deler av leverandører av tekniske løsninger når det gjelder integrasjon mellom ulike løsninger. En bedre Tyskland, Sverige og USA topp 3. Kommunen er bestillingene via rammeavtalene blir utført samordning kommunene imellom vil kunne bidra til større innflytelse på nye løsninger som utvikles av fortsatt belønnet med 6 av 6 stjerner av gjennom standardiserte elektroniske løsninger. aktuelle leverandører, og slik gi kommunene mer helhetlige IKT-løsninger i fremtiden. Økonomi70 Økonomi71

Årsberetning økonomi

Kristiansund kommune ble i 2012 meldt ut av ROBEK, og både drifts- og investeringsregnskap ble avsluttet i balanse.

Driftsregnskap Kristiansund kommune hadde i 2012 et negativt Kristiansund er en minsteinntektskommune med Kostnader som ikke er spesielt omtalt i Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett netto driftsresultat på 17,9 mill. kroner. Drifts- en skatteandel på omlag 87 % av lands- statsbudsjettet, men som også må finansieres av (tusen kr) 2008 2009 2010 2011 2012 2012 regnskapet er gjort opp i balanse, det vil si et gjennomsnittet i 2012. Dermed kompenseres vekst i kommunens frie inntekter, er lønnsvekst regnskapsresultat lik 0, etter netto bruk av bare omlag 90 % av differansen mellom eget nivå og økte pensjonskostnader. Vedlikeholdsetterslep Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -202 515 -226 348 -226 563 -235 691 -232 949 -218 624 avsetninger på 17,9 mill. kroner. Regnskapsmessig og landsgjennomsnittet med inntektsutjevning. må også finansieres av økte frie inntekter. Overføringer og refusjoner -227 207 -257 480 -241 126 -216 122 -223 794 -145 899 overskudd fra 2011 på 9,8 mill. kroner er én av Kommunen fikk en inntektsutjevning på Alternativet er at kommunen effektiviserer eller Rammetilskudd og andre statlige tilskudd -289 604 -358 464 -400 847 -537 979 -576 468 -562 325 brukte avsetninger i 2012. Det var vedtatt at 23,6 mill. kroner i 2012. Skattøret for 2012 ble reduserer i allerede etablerte tjenester. dette i sin helhet skulle øke disposisjonsfond. På økt med 0,3 prosentpoeng fra 2011 til 11,6 %, og Inntekts- og formueskatt -444 934 -477 356 -520 805 -481 508 -518 637 -521 456 grunn av strykningsbestemmelsene i Forskrift kommunens skatteinntekter ble 518,6 mill. Lønns- og prisveksten legger alene beslag på en EiendomsskattSum driftsinntekter -1 210-45 255995 -1 370-50 162514 -1 440-51 644303 -1 523-51 234933 -1 609-58 872024 -1 505-57 836532 om årsregnskap og årsberetning - § 9, ble denne kroner i 2012. I forhold til budsjett opplevde betydelig del av realveksten i frie inntekter. Alle avsetningen redusert med 0,4 mill. kroner til 9,4 kommunen en merinntekt på skatt og løpende rammeområder ble kompensert for effekten av mill. kroner. Kommunen har investert 113,4 mill. inntektsutjevning med omlag 7 mill. kroner. lønnsoppgjøret i 2012. I tillegg ble enhetene Lønn og sosiale utgifter 806 998 869 569 901 396 975 476 1 045 975 1 007 799 kroner i bygg og anlegg. Tilsvarende tall for 2001 delvis kompensert for prisstigningen. Kjøp av varer og tjenester 294 561 339 518 368 945 388 955 451 566 289 811 var 129,8 mill. kroner. Investeringsregnskapet er Det ble skrevet ut eiendomsskatt med 3,45 ‰ i Kommunens betalingssatser ble også justert for Overføringer og fordelte utgifter 51 845 71 868 69 795 49 903 58 454 141 218 avsluttet i balanse. Kristiansund kommune ble i 2012, noe som ga en inntekt på 58 mill. kroner. lønns- og prisforutsetninger der det var mulig. Sum driftsutgifter 1 204 055 1 332 181 1 396 678 1 472 921 1 616 663 1 496 429 2012 meldt ut av ROBEK. Avskrivninger 50 651 51 226 56 543 58 586 60 668 57 601 Rammetilskuddet i 2012 ble 518,1 mill. kroner, Kommunen budsjetterer forventet premieavvik hvorav innbyggertilskudd 20,9 mill. kroner, med utgangspunkt i beregninger foretatt av våre Rammebetingelser. Brutto driftsresultat -6 201 -37 982 -43 966 -50 313 6 791 -9 407 utgiftsutjevning 212,7 mill. kroner og skjønns- pensjonsleverandører. For 2012 viste ramme- I statsbudsjettet for midler 1,4 mill. kroner utgjorde 235 mill. kroner. området et positivt resultat på 41,8 mill. kroner Netto rente og utbytte 29 852 32 305 33 957 35 283 33 985 36 926 2012 la regjeringen opp til en realvekst i Fordeling av kommunes innteketer i prosent inklusive arbeidsgiveravgift, noe som er hele Netto avdrag 34 357 39 098 45 000 41 800 37 827 45 350 kommunesektorens inntekter på 5 mrd. kroner 16,8 mill. kroner mer enn budsjettert. Motpost avskrivninger -50 651 -51 226 -56 543 -58 586 -60 668 -57 601 eller omlag 1,4 % i forhold til revidert nasjonal- e nn Netto driftsresultat 7 357 -17 804 -21 552 -31 816 17 936 15 268 budsjett 2011, hvorav omlag 1,3 % skulle komme Brukerbetalinger og årsregnskapet. som frie inntekter. andr salgsi tekter Bruk av avsetninger -15 351 -9 813 -20 061 -31 507 -47 355 -28 015 4 Årsregnskapet omfatter 14 Overføringer og Overført til investeringsbudsjettet 0 0 2 558 7 264 6 270 0 Det er i statsbudsjettet lagt klare føringer for refusjoner Kristiansund kommune. I tillegg avlegges eget bruken av den totale realveksten, og økningen i regnskap for Kristiansund havnekasse som har Avsatt til dekning av tidligere års underskudd 0 1 767 0 14 777 0 0 32 e frie inntekter er forutsatt å finansiere krav/ 14 Rammetilskudd og samme organisasjonsnummer. Kommunen har Avsatt til disposisjonsfond og bundne fond 11 164 25 850 24 682 31 486 23 149 12 747 forventninger til befolkningsutvikling, lønns- og andr statlige tilskudd også to heleide aksjeselskaper - Kristiansund prisvekst samt ulike oppgaveendringer knyttet til parkering AS og Frei administrasjonsbygg AS Regnskapsmessig mindreforbruk 0 14 372 9 795 0 0 Inntekts-o g den kommunale tjenesteytingen: formueskatt samt ett kommunalt foretak - Kristiansund Regnskapsmessig merforbruk 3 170 en • årsverk dagaktivitetstilbud demente 36 kommunale Sundbåtvesen KF. I tillegg er • samhandlingsreformen Ei domsskatt kommunen deltaker i fire interkommunale • uendret foreldrebetaling i barnehage selskaper. Disse leverer egne regnskaper. Det er • tilrettelegging for flere barnehageplasser Fordeling av kommunes utgifter i prosent bare transaksjoner mellom selskapene og driftsregnskap. Brutto driftsresultat Driftsutgifter og driftsinntekter Netto driftsresultat • endringer i kontantstøtteordningen Kristiansund kommune som inngår i årsregnskapet. viser viser hvor mye som kan I statsbudsjettet defineres frie inntekter som resultatet av driften før finansposter. I 2012 ble mill.kr disponeres til avsetninger og investeringer etter nn e 200 summen av skatt og rammetilskudd. I tillegg har Vi opererer med løpende priser og har ikke brutto driftsresultat negativt med 6,8 mill. at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For å Lø og sosial eiendomsskatt, tilskudd til flyktninger og 4 benyttet noen prisjusteringsfaktorer på de kroner. I 2011 var det positivt med 50,3 mill. sikre en forsvarlig formuesforvaltning er det 4 utgifter ne 150 kompensasjonstilskudd for investeringer samme historiske tallene. kroner, mens det i 2010 var positivt med 43,9 anbefalt at netto driftsresultat skal være funksjon, siden de ikke budsjetteres på Varer og tje ster mill. kroner. Korrigert for avskrivinger er brutto minimum 3 % av sum driftsinntekter. For å rammeområdene. Det ble i 2012 lagt til grunn en 28 driftsresultat i 2012 positivt med 53,9 mill. 100 opprettholde et stabilt investeringsnivå uten gjennomsnittlig realvekst i frie inntekter på 1,3 % Overføringer kroner. Tilsvarende for 2011 var 108,9 mill. reell økning av gjelden, er det nødvendig at netto e sett i forhold til 2011. Statsbudsjettets kroner og 100,5 mill. kroner for 2010 50 driftsresultat i prosent av driftsinntektene holder 64 forutsetninger ble benyttet for kommunens Rent og avdrag seg på et relativt høyt nivå. Kristiansund inntektsanslag til beregning av skatt og I forhold til 2011 var veksten i driftsinntektene 0 kommune har store investeringsbehov som er rammetilskudd. på 5,69 %, mens veksten i driftsutgiftene var 2008 2009 2010 2011 2012 innarbeidet i økonomiplanen for 2013-2016, og 9,76 %. Tilsvarende vekst fra 2010 var Driftsinntekter Driftsutgifter bør tilstrebe en høy egenfinansieringsgrad i henholdsvis 5,73 % og 5,46 %. investeringene. Økonomi72 Økonomi73

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Rammeområdene Overskudd i drift fra 2011 er i sin helhet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett % inntektsført med 9,8 mill. kroner. Det er foretatt (tusen kr) 2008 2009 2010 2011 2012 2012 netto avsetning til disposisjonsfond med 6,6 mill. 4 3% kroner, mot 16,7 mill. kroner, i 2011. 10 Politisk styring 12 427 18 329 24 773 13 963 14 146 13 367 2,1 Driftsregnskapet er gjort opp i balanse det vil si 12 Sentraladministrasjonen 64 704 66 151 70 846 69 199 75 943 74 723 1,5 2 1,3 regnskapsresultat lik 0. 17 Premieavvik -32 864 -26 147 -25 966 -36 219 -41 810 -25 000 Regnskapsresultat drift 18 Felles mva-kompensasjon -34 169 -45 864 -41 830 -40 778 -36 520 -40 800 0 19 Felles avsetninger -4 373 2 682 -6 990 -76 38 213 34 690 -0,6 mill. kr -1,1 20 PP-tjenesten 5 397 5 797 6 805 7 533 7 990 8 107 -2 20 21 Grunnskoler 204 565 211 266 220 281 234 272 251 799 252 868 2008 2009 2010 2011 2012 14,4 23 Barnehager 6 166 7 094 2 885 134 085 143 043 139 449 9,8 10 25 Kultur og næring 35 668 34 968 35 291 37 462 38 907 38 981 Netto driftsresultat utgjør minus 17,9 mill. kroner, mot revidert budsjett som la opp til minus 30 Fellestjenester pleie og omsorg 22 820 24 356 24 646 9 714 9 782 10 527 0,0 0,0 15,3 mill. kroner. Det vil si at netto driftsresultat 0 31 Sykehjem 112 544 114 806 119 863 124 238 137 030 134 317 er 2,6 mill. kroner svakere enn budsjettert. Netto 32 Hjemmetjenester 68 207 74 549 78 778 101 734 111 480 106 315 driftsresultat utgjør minus 1,1 % av drifts- -3,2 inntektene. Det er anbefalt at netto driftsresultat -10 33 Psykisk helse 3 877 20 297 20 394 23 236 26 113 25 674 bør utgjøre 3 % av driftsinntektene for å ha en 2008 2009 2010 2011 2012 34 NAV Kristiansund 38 454 50 561 49 606 51 021 51 051 48 961 buffer mot sviktende inntekter og/eller økte 35 Barn, familie, helse 55 431 61 133 63 018 69 036 69 360 69 668 utgifter. Dette tilsvarer 48,3 mill. kroner. I forhold Kristiansund kommunes regnskap for 2012 viser til målet ligger vi 66,2 mill. kroner dårligere an. et driftsregnskap i balanse det vil si regnskaps- 36 Bo-/ dagtilbud/ oppfølging 83 722 83 950 96 302 98 497 108 964 104 597 resultat lik 0. 45 Eksterne enheter 14 734 15 420 15 879 20 648 20 927 20 750 Det er inntektsført 34,8 mill. kroner fra bundne 60 Byingeniøren -14 005 -10 123 -16 053 2 440 4 523 2 781 fond, mot 17,1 i 2011, og foretatt avsetning med 13,7 mill. kroner til bundne fond, mot 14,8 i 2011. 62 Plan og bygning 4 990 4 307 3 999 6 287 8 513 8 285 Netto er det brukt 21,1 mill. kroner av bundne 64 Bygg og eiendom 18 017 16 119 25 152 26 745 31 727 29 577 fond, mot 2,3 i 2011. Det er overført 6,3 mill. kroner fra driftsregnskapet til investerings- 65 Brann og redning 18 642 18 329 18 720 20 988 22 040 17 685 regnskapet vedrørende mva-kompensasjon fra 66 Park og idrett 4 216 4 175 5 327 5 519 5 576 5 665 investeringer, mot 7,3 mill. kroner i 2011. 70 Skatt, rammetilskudd m.v. -689 171 -752 155 -791 726 -979 545 -1 098 797 -1 081 187 Totalt 0 0 0 0 0 0

Rammeområdene KOSTRA - netto driftsresultat i prosent av % driftsinntekter . Den kommunale tjeneste- merforbruk på 4,4 mill. kroner i forhold til isolert sett. Følgelig vil arbeidet i 2013 og videre 5 produksjonen har et netto merforbruk på revidert budsjett, mens tjenesteområdet med inn mot økonomiplan for 2014-2017 bli 3 17,4 mill. kroner i forhold til budsjett. Hvis vi størst mindreforbruk har et mindreforbruk på utfordrende med tanke på å finne gode korrigerer for inntekter fra momskompensasjon 1,1 mill. kroner. 22 av kommunens enheter har driftsmessige tilpasninger som enten reduserer Netto driftsresultat har de tre siste år vært og premieavvik, vil merforbruket i den interne positivt resultat. Dette er viktig å understreke de kommunale kostnader eller øker kommunens 0 positivt og stigende, men er i 2012 negativt og kommunale tjenesteproduksjonen sett opp imot som eksempler på at det nytter å levere inntekter. En nærmere beskrivelse av resultatene kraftig svekket. De kommuner vi sammenligner tildelt budsjett øke betydelig. Det er også slik at forventede tjenester og samtidig drive i for den enkelte enhet er i virksomhetsdelen. oss med har alle positive resultat. Vi har svekket selv om netto merforbruk er relativt høyt, er det økonomisk balanse. e vår økonomiske handlefrihet i 2012. viktig å være klar over at avvikene for enkelte -5 rammeområder er betydelige. Årets resultat viser at det er betydelige Kristiansund Mold Ålesund SeK13 utfordringer med å drive den kommunale 200 8 200 9 201 0 201 1 201 2 ntralt mål Tjenesteområdet med størst merforbruk har et tjenesteproduksjonen i økonomisk balanse Økonomi74 Økonomi75

Lånegjeld og finansutgifter

(tusen kr) 2008 2009 2010 2011 2012 Lånegjeld per 31.12 1 167,70 1 205,20 1 302,5 1 337,1 1 594,1 *) Verdi VARFVARF iper % av31.12 lånegjeld per 31.12 18,8%219,3 20,2%243,8 20,6%268,1 21,5%287,9 20,1%320,9

Driftsinntekter 1 210,30 1 370,20 1 440,6 1 523,2 1 609,9 Renteutgifter og og avdrag avdrag i drift i prosent av driftsinntekter 7,5%90,6 6,4%88 6,6%95,5 6,1%92,6 5,7%92,0 EGENKAPITAL- GJELDSGRAD Total gjeld i prosent av egenkapitalen lånegjeld og finansutgifter. Viser hvor mye av eiendelene som er finansiert med gjeld i Økningen i vidt det er lønnsomt med rentebinding får en forhold til egenkapital. Gjeldsgraden bør være så lav som driftsinntekter fra 2011 til 2012 utgjør 86,7 mill. først svar på i ettertid. En forsiktig økonomisk NIBOR - Norwegian Inter Bank Offered Rate 3 PROSENT mulig. Det er vanlig å bruke dette nøkkeltallet for å se på kroner, det vil si 5,7 %. Dette skyldes i stor grad handleregel gjør at vi rentesikrer deler av gjelden måneder, det vil si at det fastsettes ny rente hver Egenkapital i prosent av totalkapitalen utviklingen over år i kommunen. rammetilskudd fra staten samt inntekts- og over ulike rentebindingsperioder og lar resten av 3. måned basert på denne offisielle renten som formuesskatt. Kommunens lånegjeld har økt med låneporteføljen ha en mer flytende rente. Ved benyttes mellom banker og andre aktører. Viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med Gjeldsgraden uttrykker forholdet mellom gjeld og 257 mill. kroner i forhold til 2011. Avdragene er utgangen av 2012 var 55,2 % av lånemassen egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, jo mer solid er egenkapital, og forteller hvor mange kroner det er i gjeld per redusert med 3,9 mill. kroner i forhold til 2011. rentebundet i mer enn ett år, mot 62,2 % i 2011. kommunen. krone egenkapital. En økende gjeldsgrad svekker soliditeten. Samtidig økte renteutgiftene med 3,3 mill. kroner Denne andelen hadde en gjennomsnittlig i forhold til 2011. Summen av renter og avdrag er gjenstående rentebindingsperiode på 5,9 år, mot Fond. derfor redusert med 0,6 mill. kroner. Reduserte 3,9 år i 2011. Resterende 44,8 % av lånemassen avdrag skyldes store investeringer i bygg og hadde mindre enn ett år igjen til renteregulering. Netto reduksjon i bundne driftsfond % verdi anlegg med lang avskrivningstid. Andel En stor del av disse lånene er knyttet til NIBOR - I utgjør 21,1 mill. kroner, mot 3,0 mill. kroner i 15 30 renteutgifter og avdrag i % av driftsinntekter er 2012 ble det også benyttet en del sertifikatlån. 2011. Dette viser at aktivitet tidligere avsetninger redusert med 0,4 prosentpoeng fra 2011 og viser Disse har også rentemessig grunnlag i NIBOR 3 til fond er koblet til er gjennomført. Den største den laveste andelen i hele perioden i tabellen. måneder. frihetsgraden er representert ved disposisjons- 10 20 minste tillatte avdrag fond, etter som det kan benyttes fritt i driften Betalte avdrag er basert på bestemmelsen om Gjennomsnittlig rentesats for hele lånemassen dersom bystyret vedtar dette. Fondet har økt . En høy gjeld medfører også ved utgangen av 2012 var 3,52 %. Tilsvarende for med 6,6 mill. kroner siste år og utgjør 25,1 mill. 5 10 stor grad av rentefølsomhet. For å redusere tidligere år var 4,18 % i 2011, 4,01 % i 2010 og kroner per 31.12.2012. rentefølsomheten kan det foretas rentebinding 3,74 % i 2009. for å ha en mer forutsigbar rente. Forutsigbarhet 0 0 og risikospredning er viktig med det fokus en Beregningene2008 200 er foretatt9 201 med0 bakgrunn2011 i tall som201 er2 Beregningene2008 200 er foretatt9 201 med0 bakgrunn201 1i tall som2012 er korrigert i tråd med anbefaling fra NKK (Norges kemner- og korrigert i tråd med anbefaling fra NKK (Norges kemner- og kommune har på budsjett og økonomiplan. Hvor kommuneøkonomers forbund). kommuneøkonomers forbund).

KOSTRA - renteutgifter i prosent av % driftsinntekter Tallene viser en betydelig forverring av kommunens egenkapital- Tallene viser en betydelig forverring av kommunens gjeldsgrad de 5 prosent de 2 siste årene i perioden. 2 siste årene i perioden.

Renteutgiftene har etter å ha vært tilnærmet uforandret i tre år, gått noe ned i 2012. Dette skyldes lavere gjennomsnittsrente på innlån og lav investeringstakt. Renteutgiftene har også 0 e gått ned i kommunene vi sammenligner oss med. Kristiansund Mold Ålesund K13 200 8 200 9 201 0 201 1 201 2 Økonomi76 Økonomi77

Arbeidskapital

(tusen kr) 2008 2009 2010 2011 2012 Omløpsmidler 320,7 300,2 348,3 338,2 538,7 KortsiktigArbeidskapital gjeld -153,2167,5 -177,4122,8 -197,9150,4 -199,3138,9 -239,3299,4

Premieavvik pensjon inklusive arbeidsgiveravgift 94,3 120,4 146,4 182,6 198,1 LIKVIDITETS- UbrukteKorrigert lånemidler arbeidskapital inklusive startlån -11,284,4 -49,151,5 -61,965,9 -100,857,1 -132,3233,6 GRAD Arbeidskapital og likviditet. Omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Endring i ubrukte lånemidler. Dette er gjennomførte hvert år. Dette gir stor grunn til bekymring og må arbeidskapitalen, basert på beløp fra balansen, låneopptakStartlån som skal finansiere vedtatte, men tas alvorlig om kommunen skal unngå Sier noe om evnen til å betale regninger etter hvert som de viser endringene for ulike kategorier av ennå ikke gjennomførte investeringer og videre økonomiske problemer. forfaller. Man bør ha en viss ”reserve” for å dekke svingningene omløpsmidler og kortsiktig gjeld. De enkelte utlån - . Dersom en korrigerer den i likviditeten gjennom året. Et mye brukt nøkkeltall er deler er stort sett likvide, bortsett fra premieavvik definerte arbeidskapitalen med disse to Arbeidskapitalen ovenfor er en observasjon ved likviditetsgrad 1. Det er anbefalt at dette skal være større enn 2. pensjon inklusive arbeidsgiveravgift. Dette er komponentene, vil en se et nivå og en utvikling utgangen av regnskapsårene. Likviditeten vil beløp som er innbetalt til pensjonsselskapene, og som illustrerer de likviditetsmessige svinge betydelig i løpet av året, spesielt ved hvert års premieavvik skal kostnadsføres lineært utfordringene som kommunen må håndtere. utbetalinger av lønn, skattetrekk, arbeidsgiver- i løpet av de påfølgende 15 år, 10 år for nye avgift, fakturaer fra pensjonsselskaper og verdi premieavvik fra og med 2011. Det er nå ”bundet” I de første månedene av 2012 var kommunen terminforfall lån. De største innbetalingene er 1,5 et så vidt stort beløp i premieavvik, samtidig som fortsatt på ROBEK-listen og måtte avvente overføringer fra skatteregnskapet, ramme- dette har økt betydelig fra år til år, at det medfører låneopptak til fylkesmannens godkjennelse tilskudd og kommunale eiendomsgebyrer. likviditetsmessige utfordringer for kommunen. forelå. Da var likviditeten anstrengt. Ved Utviklingen er bekymringsfull og viser at arbeidet 1 utmeldingen av ROBEK, kombinert med en ny med å bedre kommunens økonomi må ha høyeste Arbeidskapitalen, definert som omløpsmidler bankavtale og innskuddsrente høyere enn prioritet. Regnskapsresultat og likviditet for minus kortsiktig gjeld, skal angi kommunens kortsiktig lånerente, har kommunens likviditet kommende år er avhengig av at driften balanseres 0,5 betalingsevne på kort sikt. Premieavvik er en del vært behagelig. En har tjent penger på tidlige uten for stor påvirkning av premieavvik. av omløpsmidlene, men er i realiteten bundet og låneopptak, som ikke har gått til å finansiere dermed av langsiktig karakter. Premieavvik er vedtatte investeringer på grunn av forsinkelser, 0 ikke likvid, det vil si at dette ikke kan omgjøres i men stått plassert med en gunstig bankrente. Beregningene2008 200 er foretatt9 201 med0 bakgrunn201 1i tall som2012 er betalingsmidler på samme måte som en kortsiktig Denne situasjonen vil imidlertid være av korrigert i tråd med anbefaling fra NKK (Norges kemner- og fordring som etter en tid blir betalt. Videre er nå begrenset varighet. Tabellen under viser at den kommuneøkonomers forbund). store deler av omløpsmidlene bundet opp i korrigerte arbeidskapitalen har blitt forverret

KOSTRA - arbeidskapital i prosent av Kommunens likviditetsgrad 1 er langt lavere enn måltallet på 2, % 40 driftsinntekter men høyere i 2012 enn de foregående årene. Forklaringen på dette er hovedsakelig at det i 2012 er en betydelig høyere andel ubrukte lånemidler som inngår i omløpsmidlene enn tidligere. Når disse 30 blir brukt til å finansiere investeringer, vil likviditetsgrad 1 bli Arbeidskapitalen korrigert for premieavvik og langt lavere. Dersom vi korrigerer omløpsmidlene i 2012 for 20 ubrukte lånemidler er forverret. Dette gir ubrukte lånemidler, vil likviditetsgrad 1 være 0,48. kommunen likviditetsmessige problemer når vi 10 kommer ajour med våre investeringsprosjekter. e Tiltak må iverksettes for å styrke arbeids- 0 kapitalen i kommende periode. Kristiansund Mold Ålesund K13 200 8 200 9 201 0 201 1 201 2 Økonomi78 Økonomi79

Investeringsregnskap Investeringer.

Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Kommunen hadde i 2012 en kroner (tusen kr) 2008 2009 2010 2011 2012 2012 samlet investeringskostnad på 113,4 mill. kroner. • Mottatte avdrag på utlån og refusjoner - 32,4 Dette beløpet er 225,0 mill. kroner lavere enn mill. kroner Salg av driftsmidler og fast eiendom -11 966 -10 538 -14 994 -7 601 -1 261 -7 500 budsjettert, og 16,4 mill. kroner lavere enn • Andre inntekter - 4,5 mill. kroner Andre salgsinntekter -1 957 -2 304 -3 212 -1 046 -4 454 0 samlede investeringskostnader i 2011. Årsaken • Overført fra driftsregnskapet, Refusjoner og statlige overføringer -20 201 -21 303 -18 749 -23 133 -10 116 -16 350 til at forbruket er vesentlig lavere enn budsjettert merverdiavgiftskompensasjon investeringer Sum inntekter -34 123 -34 178 -36 990 -31 821 -15 879 -23 850 skyldes forsinkelser i oppstart og gjennomføring - 6,3 mill. kroner Renteinntekter og utbytte 0 -34 -35 -41 -47 0 av vedtatte investeringer. Ved utgangen av 2012 • Bruk av fond og avsetninger - 13,7 mill. er det opptatt 223,6 mill. kroner i lån til kroner Lønn og sosiale utgifter 769 1 455 1 633 1 354 868 0 investeringstiltak som ikke er gjennomført, helt eller delvis. Totalt 195,1 mill. kroner. Kjøp av varer og tjenester 94 638 140 696 134 519 124 734 111 871 338 360 Renteutgifter og overføringer 1 370 2 442 2 072 3 729 621 0 Noen store prosjekt i 2012: Investeringsregnskapet for 2012 er avsluttet i • Forprosjekt opera og kulturhus - 12,3 mill. balanse. FordelteSum utgifter utgifter 96 7760 144 5930 138 2250 129 8170 113 37312 338 3600 kroner • Renovering av Festiviteten - 8,2 mill. kroner Kristiansund kommune har en forholdsvis høy Avdrag på lån 6 154 19 015 7 289 27 071 19 110 0 • Riksvei 70 undergang, utskifting av lånegjeld etter å ha gjennomført omfattende og vannledning og avløp - 10,2 mill. kroner nødvendige investeringer de senere årene. Tre år Utlån og aksjekjøp 30 771 37 058 48 470 37 054 40 710 35 250 • Yttervågen, ny vei, vann, avløp - 8,3 mill. i ROBEK har imidlertid medført redusert Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 7 127 7 948 0 kroner investeringstakt, men kommunens lånegjeld gjør AvsattSum finanstransaksjoner til ubundne kapitalfond 4912 023099 7822 611538 7519 264505 8312 450198 8113 709942 35 2500 • Krisesenter Tempoveien 23 - 7,1 mill. kroner likevel kommunen sårbar for renteøkning. Noe av renteutgiftene dekkes i gebyrgrunnlaget, av Utlån, kjøp av aksjer og andeler. rentebærende utlån og med rentekompensasjon. Finansieringsbehov 111 676 189 027 176 499 181 446 179 204 349 760 Netto finansutgifter i driftsregnskapet utgjorde Overført fra driftsregnskapet 0 0 -2 558 -7 264 -6 270 0 Startlån 71,8 mill. kroner. Dette er en nedgang på 5,3 mill. er videreutlån av midler fra Husbanken til kroner fra 2011. Bruk av lån -48 656 -128 532 -133 829 -110 503 -136 902 -337 117 etablering og utbedring av boliger. I 2012 er det Aksjesalg og mottatte avdrag -12 711 -8 353 -14 825 -17 123 -22 353 -5 500 utbetalt nye lån med i alt 39,0 mill. kroner, mot Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 -2 003 0 0 28,5 mill. kroner i 2011. Det har vært en betydelig økning i etterspørselen etter startlån etter at Bruk av fond -49 395 -36 582 -18 159 -36 605 -13 679 -7 143 Finanstilsynets krav til egenkapital ved kjøp av Bruk av Likviditetsreserve 0 -15 632 0 0 0 0 bolig ble innskjerpet og økt fra 10 til 15 %. Samlet resultat 2007 Kristiansund/Frei -2 845 Startlån kan innvilges som toppfinansiering i stedet for egenkapital. Sum finansiering -113 607 -189 098 -169 372 -173 499 -179 204 -349 760 Udisponert 1 931 71 0 0 Det er i tillegg foretatt følgende andre utlån samt Udekket 7 127 7 948 kjøp av aksjer og andeler: • Kristiansund Kirkelige Fellesråd, utbedring Kirkelandet kirke - 1,0 mill. kroner • Egenkapitalinnskudd KLP - 0,4 mill. kroner • Snarveien AS, aksjekjøp - 0,3 mill. kroner

Finansiering.

Årets investeringsregnskap har et samlet finansieringsbehov på 195,1 mill. kroner.

Dette er dekket slik: • Bruk av lånemidler - 136,9 mill. kroner • Salg av bolig- og næringstomter - 1,3 mill. Økonomi80 Økonomi81

fra Nordea til Fokus Bank, som i november endret 31.12.2011 30.4.2012 31.8.2012 31.12.2012 navn til Danske Bank. Den nye bankavtalen Innskuddsmidler i bank og fondsplasseringer NOK NOK NOK NOK Avdrag. medfører en bedre rentemargin for kommunen. % % % % Avkastningen på innskuddsmidlene vil avhenge mill. mill. mill. mill. av rentenivået, ikke bare margin i forhold til INNSKUDD HOVEDBANKFORBINDELSE Nordea - Danske Bank fra 27.3.2012: I henhold til referanserenten NIBOR 3 måneder, og Ulike driftskonti 15,2 28,4 20,3 32,4 202,8 82,7 197,7 82,9 vedtatt budsjett innskuddsmidler. skal betaling av Andelskapital i pengemarkedsfond ------avdrag baseres på I deler av 2. tertial og hele 3. tertial 2012 har Fond 1 ------bestemmelsene om mini- innskudd på kommunens driftskonto vært Fond 2 ------minste mumtillatte nivå avdrag på avdrag i forhold betydelig, jfr tabellen på neste side per 31.8.2012 til eiendeler og restgjeld, såkalt og 31.12.2012. Årets budsjetterte låneopptak er Innskudd i andre banker ------. Beregning av foretatt og plassert til forrentning i bank. Direkte eie av verdipapirer ------minste tillatte avdrag viser at avdrag Kommunen har behov for lån til å finansiere Samlet kortsiktig likviditet 15,2 28,4 20,3 32,4 202,8 82,7 197,7 82,9 måtte utgjøre 37,8 mill. kroner, det vil si investeringer, og for å utnytte en positiv 7,6 mill. kroner lavere enn budsjettert. differanse mellom innskudds- og lånerente er BUNDNE RENTEBÆRENDE BANKINNSKUDD: alle låneopptak gjennomført tidlig i året. Nordea/Danske Bank, eks. skattetrekkskonto 4 7,4 3,9 6,2 5,3 2,2 4,9 2,1 Avkastning av bankinnskudd og andre Nordea/Danske bank, skattetrekkskonto 32,3 60,3 37,3 59,5 37,1 15,1 34,7 14,5 renteinntekter. Det har ikke vært noen endring i kommunens risikoeksponering i løpet av 2012. Det er ikke DNB/Danske bank, strømbørskonto 2,1 3,9 1,2 1,9 0 0 1,3 0,5 Det var budsjettert avvik mellom faktisk forvaltning og Alle innskuddsmidler og fondsplasseringer 53,6 100 62,7 100 245,2 100 238,6 100 inntektsrenter fra bankinnskudd og mottatte risikorammene i finansreglementet for Finansanalyse forsinkelsesrenter på til sammen 4,6 mill. kroner kommunens innskuddsmidler. Avkastning siden 31.12.2010 NOK 2,59 mill. - - - Avkastning siden 31.12.2011 - NOK 0,44 mill. NOK 3,01 mill. NOK 5,58 mill. for 2012. Disse inntektene ble 6,2 mill. kroner, 1) det vil si 1,6 mill. kroner bedre enn budsjettert. Avkastning siden 31.12.2010 2,85% - - - Mottatte renter vedrørende utlån var budsjettert 1) Renter på innlån. Avkastning siden 31.12.2011 - 2,48% 3,11% 3,05% med 5,5 mill. kroner. Regnskapet viser 6,1 mill. 2) Kommunens kroner, det vil si en merinntekt på 0,6 mill. kroner. Avkastning benchmark (ST1X) 2,19% - - - 3) lånegjeld ved utgangen av 2012 var Dette gjelder i hovedsak startlån samt utlån til Avkastning benchmark (ST1X) - 1,65% 1,60% 1,61% 1 594,1 mill. kroner, mot 1 337,1 mill. Havnekassen, Sundbåtvesenet og Fellesrådet. kroner ved utgangen av 2011. 55,2 % av Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med ≤ 20 % BIS vekt Ja Ja Ja Ja lånegjelden hadde gjenstående rentebindings- Generalforsamlingen i NEAS vedtok å dele ut Bekreftelse på enkelteksponering ≤ 2 % av forvaltningskapital Ja Ja Ja Ja periode på mer enn ett år, mot 62,2 % ved 25 mill. kroner i utbytte i 2012. Kristiansund Bekreftelse på fondseksponering ≤ 5 % av forvaltningskapital Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt utgangen av 2011. kommunes eierandel er 30,4 %, tilsvarende 7,6 mill. kroner i utbytte. Beløpet er i samsvar Bekreftelse på enkeltpapir ≤ 12 måneders løpetid Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Den gjennomsnittlige renten på kommunens med kommunens reviderte budsjett. Største tidsinnskudd NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. innlån var 3,52 %, mot 4,18 % ved utgangen av 1) Årsrente 2) Største enkeltpapirplassering NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. 2011. I det opprinnelige budsjettet for 2012 ble Inntekter fra Kristiansund Parkering AS utgjør Gjennomsnitt årsrente fra 31.12.2010 3) Gjennomsnitt årsrente fra 31.12.2011 det lagt til grunn en gjennomsnittlig flytende knapt 2,9 mill. kroner. Det er som budsjettert. rente på 3,00 % for året. Kommunens lån med Tabelen over er noe mer detaljert enn det som er angitt i vedtatt finansreglement. Dette er gjort for å få frem mer relevant informasjon. mindre enn ett års gjenstående rentebinding Rapportering etter vedtatt finans- hadde ved utgangen av 2012 en gjennomsnittlig reglement. rente på 3,56 %, mot 3,82 % for 2011. Dette inkluderer lån som har hatt rentebinding i mer De bundne midlene er angitt fordi enn 1 år, men hvor det nå er mindre enn 1 år igjen de er rentebærende med samme vilkår som av rentebindingsperioden. bankavtalen angir, men inngår ikke som kortsiktig likviditet. Driftsregnskapet viser renteutgifter på 54,1 mill. kroner. Det er 0,5 mill. kroner lavere enn Avkastningen på kommunens innskuddsmidler budsjettert. vurderes som tilfredsstillende. I 1. tertial 2012 ble det foretatt bytte av hovedbankforbindelse Økonomi82 Økonomi83

31.12.2011 30.4.2012 31.8.2012 31.12.2012 I løpet av 2012 er det opptatt 4 nye lån til ut når rentebindingsperiodene utgår. Deler av Lån NOK NOK NOK NOK henholdsvis startlån 35 mill. kroner, og årets lånegjelden er også knyttet opp mot kommunale % Dur. % Dur. % Dur. % Dur. investeringer inklusive rest udekket fra 2011 på eiendomsgebyrer, rentebærende utlån og mill. mill. mill. mill. totalt 278,4 mill. kroner. Sum nye låneopptak rentekompensasjonsordninger. Disse Lån med pt (flytende) rente 92,8 6,9 0,04 91 6,9 0,04 102,6 6,6 0,04 0,4 0 0,04 1) utgjør 313,4 mill. kroner. Det er betalt avdrag komponentene vil bidra til å dempe nettoeffekten Lån med NIBOR- basert rente 3 mnd 886,8 66,3 0,14 875,9 66,3 0,13 1 105,6 71 0,06 1 223,6 76,8 0,12 med 37,3 mill. kroner i driftsregnskapet og av renteendringer. 19,1 mill. kroner i investeringsregnskapet, totalt Lån med fast rente 357,5 26,8 2,49 352,6 26,7 2,17 347,9 22,4 1,82 370,1 23,2 3,9 56,4 mill. kroner. Dermed er summen av Kommunen har ingen avtaler om finansiell RENTEBYTTEAVTALER: langsiktige lån til finansiering av investeringer og leasing. Avtaler med mottatte renter -602,6 -45,1 0,18 -625 -47,4 0,15 -625 -40,2 0,06 -825 -51,8 0,15 utlån økt fra 1 337,1 mill. kroner per 31.12.2011 til 1 594,1 mill. kroner per 31.12.2012. Netto Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og Avtaler med avgitte renter 602,6 45,1 4,05 625 47,4 3,65 625 40,2 3,31 825 51,8 4,65 økning er 257,0 mill. kroner. Antall lån er i løpet risikorammene i finansreglementet for Finansielle leasing ------av 2012 redusert fra 43 til 32 som følge av kommunens lån. Langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser 1 337,1 100 2,51 1 319,5 100 2,33 1 556,1 100 1,76 1 594,1 100 3,32 innfrielser, nye låneopptak og sammenslåing av lån. Alle vedtatte låneopptak er foretatt. Kommunens låneportefølje forvaltes i henhold til Effektiv rentekostnad siden 31.12.2010 NOK 50,8 mill. - - - finansreglementets punkt 7. Bortsett fra

Effektiv rentekostnad2) siden 31.12.2011 - NOK 17,6 mill. NOK 34,9 mill. NOK 54,1 mill. Rentebytteavtaler benyttes for å foreta rente- ovennevnte endringer for rentebytteavtaler har binding av lån som har kort rentebinding det ikke vært andre større endringer i Effektiv rentesats 3) 4,13% 3,95% 3,57% 3,69% tilsvarende 3 måneder. Dette er finansielle kommunens risikoeksponering, gjenværende Avkastning (kostnad) benchmark (ST4X) 2,37% - - - 4) avtaler, ikke nye lån. Kommunen hadde 8 rente- rentebinding og rentebetingelser i løpet av 2012. Avkastning (kostnad) benchmark (ST4X) - 1,68% 1,55% 1,54% bytteavtaler ved inngangen til 2012, total Gjenværende bindingstid, litt forenklet sagt lik Antall løpende enkeltlån 43 43 36 32 hovedstol 602,6 mill. kroner. I løpet av året utløp durasjonen, reduseres selvsagt fortløpende om 1) Inkl. sertifikatlån 1 avtale på 27,6 mill. kroner, mens 2 nye avtaler det ikke foretas nye bindinger. 2) ÅrsrenteStørste enkeltlån NOK 253 mill. NOK 250 mill. NOK 243 mill. NOK 241 mill. 3) Gjennomsnitt årsrente fra 31.12.2010 på henholdsvis 50 og 200 mill. kroner ble 4) Gjennomsnitt årsrente fra 31.12.2011 etablert. Ved utgangen av 2012 hadde kommunen Norges Banks styringsrente var 1,75 % ved 9 løpende rentebytteavtaler og total hovedstol inngangen til 2012. Styringsrenten ble satt ned til 825 mill. kroner. 1,50 % i rentemøtet 14.3.2012. Siden har denne renten vært holdt uendret. I 2012 er det inngått 3 rentebytteavtaler som ikke var aktive ved utgangen av 2012. Alle 3 Den korte pengemarkedsrenten NIBOR 3 avtalene er inngått med DNB etter innhenting av måneder var 2,89 % per 30.12.2011. Renten falt tilbud fra flere banker: nokså jevnt ned til 2,56 % per 14.3.2012, det vil si • Avtale 1 har grunnlag 200 mill. kroner for dagen da Norges Bank satte ned styringsrenten. perioden 1.7.2013 - 30.6.2020 og fast rente Påfølgende dag var NIBOR 3 måneder falt til 2,866 %. 2,33 %. Nivået på 2 % ble brutt 10.09.2012, og • Avtale 2 har grunnlag 220 mill. kroner for renten kom ikke over 2 % i resten av 2012. Per perioden 1.7.2013 - 30.6.2019 og fast rente 31.12.2012 var NIBOR 3 måneder 1,83 %. 2,727 %. Tidligere signaler om økning i det generelle • Avtale 3 har grunnlag 170 mill. kroner for rentenivået lar dermed vente på seg. Dette perioden 1.7.2014 - 30.6.2018 og fast rente skyldes i stor grad internasjonale forhold. 2,733 %. Norge kan ikke operere med et rentenivå som Dersom det generelle rentenivået endres med 1 ligger vesentlig over det som er nivået i andre prosentpoeng, vil virkningen isolert sett medføre land. Dette skyldes blant annet hensynet til at renteutgiftene endres med 15,9 mill. kroner på kronekurs og forholdene for norske eksport- årsbasis ut fra lånevolumet per 31.12.2012. Dette bedrifter. På sikt ventes det at rentenivået i Norge indikerer imidlertid ikke en øyeblikkelig vil stige, men når og i hvilken takt er det vanskelig konsekvens for kommunens netto driftsresultat å ha noen klare formeninger om. Det er mange og regnskapsresultat. Det skyldes at deler av som mener at rentenivået vil holde seg lavt i flere lånegjelden har langsiktig rentebinding. For slike år fremover. lån og rentebytteavtaler vil renteendring først slå Kapittel84 Økonomi85

KOMMUNEKOMPASSET FOKUSOMRÅDE 5 - RESULTAT OG EFFEKTIVITET Hvordan kommunen jobber med å koble ressursinnsats og resultater som oppnås, det vil si effektiviteten i organisasjonen

Kristiansund kommune står overfor store utfordringer i forhold til at fremtidige inntekter ikke Styrker Utfordringer Svakheter forventes å være tilstrekkelige til å dekke utgiftsbehovet. Etterspørselen etter utvidelse og utvikling av det kommunale tjenestetilbudet er stor,Utfordringer og kommunen er avhengig av effektivisering og annen driftstilpasning for å kunne gjennomføre ønskede tiltak i årene fremover. Kommunen bør derfor ha en langsiktig strategi for å bygge opp reserver for å takle uforutsette hendelser i driften og samtidig bygge egenkapital til nødvendige fremtidige investeringer. • Kostnader konteres og belastes på • I større grad å skaffe seg informasjon • Har ikke en eksplisitt strategi for tjenestesteder (man følger KOSTRA) om hva de enkelte tjenestene koster resultatstyring og effektivitet Den utfordrende økonomiske situasjon kommunen befinner seg i har gjort det svært vanskelig å og legge dette til grunn for innarbeide nye tiltak i økonomiplanperioden 2013-2016, og kommunens tjenestetilbud videreføres i • Systematisk oppfølging av avvik på aktivitetsnivået i budsjettet • Kommunen har i liten grad et all hovedsak som i 2012. Det er likevel grunn til å understreke at iverksetting av samhandlingsreformen økonomi resultatfokus, men tiltaks- og må gjennomføres, og dette vil medføre en betydelig videreutvikling av de kommunale tjenester i • Utnytte bedre de etablerte arenaer, på økonomifokus økonomiplanperioden. • Samarbeider mye med tvers av enheter, for å diskutere nabokommuner for å dele på helhetlig ressursbruk og • Jobber i liten grad med systematisk Regjeringen legger opp til en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 5,1 % sett i forhold kostnader og øke kvaliteten i resultatoppnåelse prosessoptimalisering til revidert nasjonalbudsjett 2012, mens nominell vekst fra anslag på regnskap for 2012 forventes å bli tjenestetilbudet om lag 4,1 %. Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i frie inntekter • I større grad å sammenligne seg • Har ikke et system som muliggjør for på om lag 3,7 %. Det er i statsbudsjettet lagt klare føringer for bruken av den totale realveksten, og systematisk med andre for å kunne utenforstående å følge med på økningen i frie inntekter er forutsatt å finansiere krav/forventninger til demografi, lønns- og prisvekst avdekke forskjeller i kvalitet, resultat ressursbruk og resultater samt ulike oppgaveendringer knyttet til den kommunale tjenesteytingen. Samlet gir dette derfor en og effektivitet økonomisk uttelling som i beste fall gir grunnlag for videreføring av dagens aktivitet.

• I større grad utvikle tjenestenes I forbindelse med samhandlingsreformen er kommunene pålagt en rekke nye oppgaver. nettverksdeltakelse til også å bli Gjennomføringsoppgavene er mange, og representerer betydelige utfordringer for kommunen, både effektivitetslærende nettverk med faglig og økonomisk. Som det fremgår av registreringene knyttet til revisjon av kommunens pleie- og utviklingsfokus gjennom bruk at omsorgsplan er det en rekke kapasitetsutfordringer på pleie- og omsorgsområdet, og reformen vil i nøkkeltall og sammenligninger første omgang forsterke disse. Det er derfor viktig at gjennomføringen av reformen ses i sammenheng med øvrige tiltaksbehov på pleie- og omsorgsområdet, og at en sikrer en god koordinering av arbeidet. • Samarbeide ytterligere med frivilligheten for å utvikle kvaliteten For å kunne møte uforutsette utgifter og svikt i inntekter bør kommunen ha som mål at netto og effektiviteten i tjenestetilbudet. driftsresultat skal utgjøre 3 % av totale inntekter. Det synes ikke mulig og nå et slikt mål i økonomiplan- perioden, selv om det er lagt opp til å påbegynne dette arbeidet. Økte utgifter til renter og avdrag, og • Har gode interne møtefora for å driftsutgifter i forbindelse med planlagte investeringer, reduserer handlefriheten og gjør økonomien diskutere ressursbruk og sårbar. Det er få reserver i økonomiplanen til å ta uforutsette ting. Hovedbudskapet for driftsøkonomien måloppnåelse – men disse må brukes er budsjettdisiplin og tilpasning av aktivitetsnivå til vedtatte rammer. enda bedre Også for 2013 er de økonomiske rammene for rammeområdene så stramme at en eventuell styrking av • Trekke de ansatte mer med i et rammeområde må skje gjennom en tilsvarende reduksjon i et annet. Alternativt må kommunens diskusjonen omkring ressursbruk og inntekter økes. resultater gjennom året For 2013 har kommunen lagt opp til et ekspansivt investeringsprogram. Renovering og oppgradering av Nordlandet ungdomsskole og Tempoveien 23 er satt opp som prioritert investeringstiltak i 2013 og 2014, sammen med flere andre større og mindre tiltak. Virksomheten86 Virksomheten87

Rådmannens ledergruppe Virksomheten

Rådmann, 4 kommunalsjefer, økonomisjef og personalsjef utgjør rådmannens ledergruppe. Ledergruppen har ansvaret for den helhetlige driften av kommunen.

Politisk Rådmannen Kommunalsjefene overordnede mål for rådmannens ledergruppe er kommunens øverste har den overordnede Det er vedtatt styring administrative leder. Rådmannens ledergruppe ledelsen for kommunens samlede virksomhet. som i hovedsak er har de overordnede administrative leder- Medarbeiderne i stab og støtte er organisert som innrettet mot den indre kommunale Rådmannensfunksjonene i kommunen. ledergruppe fagstab under ledelse av den aktuelle virksomheten: kommunalsjef. I tillegg har den enkelte • Aktiv fokus på og utøvelse av kommunens leder og bistår kommunalsjef ansvar for fagområdene som hører visjon, SNOR - verdier, Oss i mellom og kommunens tjenesteproduserende enheter, og til følgende politiske hovedutvalg: lederplattform. legger til rette for og bistår til utvikling av • Hovedutvalg skole, barnehage og kultur • Ansvar for tverrsektoriell samhandling og demokrati og deltakelse i samfunnsbyggingen. • Hovedutvalg helse, omsorg og sosial helhetlig tilbud til kommunens innbyggere. Kommunen driver samfunnsutvikling gjennom • Hovedutvalg miljø og tekniske tjenester • Fokus på HMS, redusert sykefravær og ledelse av den største organisasjonen i regionen. • Hovedutvalg plan og bygningsrådet nullmål på skader og uønskede hendelser. Rådmannens ledergruppe har overordnet • Forbedre kommunens miljøresultater. økonomistyring av kommunen og driver aktivt En kommunalsjefstilling var ved utgangen av • Jobbe aktivt for å rekruttere og beholde informasjonsarbeid både eksternt og internt i 2012 ubesatt. Stillingen holdes vakant til motiverte medarbeidere. kommunen. De sørger også for at kommunens Økonomisjefen1. september 2013. • Jobbe aktivt for å få frem nye ledertalenter. visjon og grunnverdier er basis for all virksomhet • Sikre god og riktig informasjonsflyt i i kommunen. Ledergruppen er også delegert har hovedansvaret for organisasjonen. ansvaret for den daglige oppfølging av politisk økonomiarbeidet i kommunen. Økonomisjefen • Overholde budsjett og gjennomføre vedtatte sekretariat. har også hovedansvaret for oppfølging av tiltak og politiske beslutninger. kommunens eierinteresser, herunder • Overholde frister og levere til rett tid. Målgruppen er kommunens overordnede utarbeidelse og rullering av kommunens • Tillitsvalgte skal involveres tidlig i alle Sekretariatstjeneste politiske organ, enheter og kommunens eierskapsmelding. Økonomisjefen rapporterer prosesser. medarbeidere samt kommunens innbyggere og Personalsjefendirekte til rådmannen. næringsliv. Måloppnåelse rapporteres under respektive har hovedansvaret for kapitler i årsrapporten. personalarbeidet i kommunen. Personalsjefen rapporterer direkte til rådmannen. 88Virksomheten Virksomheten89

Virksomhetsområdet omfatter 0,9 % kommunens sekretariats- tjeneste.

Ressursinnsatsen til virksomhetsområdet utgjør 15,0 mill. kroner av totalt 1,6 mrd. kroner.

Politisk sekretariat. Kontrollutvalgssekretariat. KOSTRA. Nettoutgifter per innbygger

Sekretariatet yter Sekretariatet Under politisk styring gir KOSTRA kr tjenester til politisk virksomhet og har en sentral er et interkommunalt samarbeid som betjener 8 informasjon om to grupper av utgifter. Den ene 600 rolle for å tilrettelegge for virksomheten til kommuner. Sekretariatet har ansvar for å yte inkluderer lønn og godtgjørelser til folkevalgte, ordfører, varaordfører og andre sentrale tjenester til kontrollutvalgene i alle de utgifter til politiske møter og reiseutgifter for 400 politikere. De mest sentrale utvalg er bystyre, samarbeidende kommunene. Tjenesten er politisk ledelse. Den andre gruppen inkluderer Prosjekt-formannskap og utviklingsarbeidog hovedutvalg. lovregulert. utgifter til kontrollutvalg og revisjon. 200 Innføring av papirløse møter Kristiansund hadde i 2012 netto driftsutgifter til e Enheten har i 2012 medvirket i de to gruppene på 12,2 mill. kroner. Disse fordelte 0 . Utviklingsarbeidet er beskrevet seg med 9 mill. kroner til den første gruppen, og Kristiansund Mold Ålesund K K under området ”Informasjon og kommunikasjon” 3,2 mill. kroner til kontroll og revisjon. Til Politisk styring Kontroll og revisjon i perspektivdelen. sammen utgjorde det 506 kroner per innbygger. Gj.snitt 13 Gj.snitt 13 På dette området er det ingen inntekter av betydning, og brutto driftsutgifter ligger på samme nivå. Figuren viser utvikling i utgiftsnivået for Nettoutgifter per innbygger Kristiansund og et gjennomsnitt av kommunene i K13. Utgiftene for Kristiansund har økt mens

kr gjennomsnittlige kostnader har gått ned for 94 600 kommunene i K13. Samtidig har andelen som går BYSTYRET til lønn vært stabil for kommunene i K13, mens den har avtatt i Kristiansund. avholdt 10 møter og 400 behandlet 94 saker i 2012. En skal være forsiktig med konklusjoner på Tilsvarende tall for 2011 var 10 200 KOSTRA- funksjoner som favner om små grupper møter og 71 saker. KONTROLL- av utgifter. Dette kommer av at små forskjeller i regsnkapsføring mellom kommunene vil kunne 0 en K få store relative utslag. Tallene gir likevel signal 2010 2011 2012 nn nn om at Kristiansund har høyere utgifter enn andre Kristiansund Gj nomsnitt 13 UTVALG sammenlignbare kommuner på dette området. Lø Lø

I tråd med kommunelovens § 77 skal kommunene ha et 168 Figuren viser at Kristiansund har høye utgifter til kontrollutvalg som skal føre løpende tilsyn og kontroll med den FORMANNSKAPET kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. politisk styring og kontroll sammenlignet med Kontrollutvalget skal påse at kommunens regnskaper revideres andre kommuner i kommunegruppe 13 (K13). avholdt 22 på en betryggende måte, at det gjennomføres forvaltnings- Gjennomsnittet for kommunene ligger på møter og behandlet 168 saker i 2012. revisjon og at det føres kontroll med forvaltningen av 301 kroner per innbygger for begge områdene, Tilsvarende tall for 2011 var 16 kommunens interesser i selskaper. Kontrollutvalget er ikke et som er langt lavere enn 506 kroner i Kristiansund. møter og 149 saker. klageorgan, og kan dermed ikke behandle klager på enkeltsaker. Med samme utgiftsnivå som snittet av K13 ville På den annen side kan kontrollutvalget på eget initiativ eller på utgiftene i Kristiansund vært 5,0 mill. kroner bakgrunn av konkrete saker vurdere om kommunens egne lavere. Forskjellen kan i noen grad forklares med retningslinjer og sentrale lover/forskrifter følges av at Kristiansund er blant de minste kommunene i forvaltningen. gruppen og en skulle vente at det er stordriftsfordeler både på revisjon og knyttet til 30 godtgjørelse av folkevalgte. Ser vi på snittet av alle kommunene i gruppen som har under 30 000 UNGDOMSRÅDET I følge forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. innbyggere, ligger det på 333 kroner, som ikke er § 20 skal kommunestyret sørge for at kontrollutvalget har langt unna snittet for hele gruppen. Snittet for avholdt 10 møter sekretariatsbistand som til enhver tid tilfredsstiller utvalgets behov kommuner med mer enn 50 000 innbyggere er på og behandlet 30 saker i 2012. 285 kroner og ikke nevneverdig lavere. Tilsvarende tall for 2011 var 7 møter og 30 saker. 90Virksomheten Virksomheten91

Politisk sekretariat

Enheten og tjenestene

Ansvarsområdene omfatter ordførerens kontor samt sentrale politiske råd og utvalg. I tillegg har Bysekretær Eldbjørg Hogstad enheten ansvar for gjennomføring av kommune- styrevalg i Kristiansund. Politisk sekretariat er støtteapparat og Sentral- tjenesteyter overfor ordfører, varaordfører, Netto resultat utvalgslederne og øvrige folkevalgte. Sekretariatet står for planlegging, tilrettelegging administrasjonen og oppfølging av det politiske systemet. Dette mill. kr omfatter blant annet reglement, godtgjørelser og 30 0,5 opplæring. Sekretariatet sørger også for 1,6 forberedelser til, avvikling og oppfølging av møtevirksomheten i de folkevalgte organene - 20 0,4 -0,8 møteplaner, innkallinger, protokoller, oppfølging -1,8 av vedtak, kunngjøringer, medie- og publikumskontakt med videre som samordnes 10 med Kristiansund Servicekontor. I tillegg til sekretariatsfunksjonene omfatter funksjonen også generelle saksbehandlingsoppgaver. 0 2008 2009 2010 2011 2012 Analyse Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Økonomi Sykefravær . Enheten hadde i 2012 et merforbruk på 779 000 kroner. Merutgiftene er hovedsaklig knyttet til revisjonstjenester med 700 000 kroner % og manglende evne til å betjene overført andel av Advokattjeneste 20 merforbruk fra 2011 med 400 000 kroner. Merinntektene kommer i all hovedsak fra Mål og måloppnåelse Fagstab 15 Srefusjonykefrav sykelønn.ær. Bidra til at Nordiske dager i Hærnøsand blir Servicekontor 8,2 10 Det samlede sykefraværet har vellykket for deltakerne fra Kristiansund – hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- og for hele arrangementet: fraværet er stabilt og ubetydelig, men enheten 2,8 5 har hatt økning i langtidsfraværet. Økningen er 0,6 0,2 0,3 ikke arbeidsrelatert. Det er ikke gjennomført Nordiske dager i Härnösand ble vellykket og 0 Aspesiellensatte arbeidsmiljøtiltak og årsverk i 2012. deltagerne fra Kristiansund deltok på en positiv 2008 2009 2010 2011 2012 måte. Vi kan være stolt av våre deltagere. Kort Lang Totalt . Enheten har 2 ansatte i Arrangementet ble gjennomført innenfor 100 % stilling. Bemanningen på sekretariatet har Biståvedtatt folkevalgte budsjettramme. organer og administra- Ansatte og årsverk vært uendret i mange år. sjonen med god saksbehandling og effektiv - gjennomføring av møtevirksomhet, samt - initiere oppfølging av vedtakene gjennom antall 10 saksbehandlersystemet: S

ekretariatet har bistått folkevalgte og Sørgeadministrasjonen for at ansatte på ener fagliggod måte. godt oppdatert: 5

Ansatte har deltatt på de få faglige konferanser som har vært gjennomført.

0 2008 2009e 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk 92Virksomheten Virksomheten93

Virksomhetsområdet omfatter 5,5 % kommuneadvokat, stabs- funksjoner samt servicekontor.

Ressursinnsatsen til virksomhetsområdet utgjør 89,0 mill. kroner av totalt 1,6 mrd. kroner.

KOMMUNEADVOKAT. KOSTRA. Andel kommunale årsverk i administrasjonen

Tjenesten skal ha en fri og under områdene ”Organisasjon og personale” og I KOSTRA er administrasjon definert selvstendig rolle og på en objektiv måte gi råd og ”Informasjon og kommunikasjon” i som ledere som leder andre, støttefunksjoner % 20 betenkninger om juridiske og tilgrensende perspektivdelen. knyttet til disse og fellesfunksjoner. Den største administrative og økonomiske spørsmål rundt delen er støttefunksjoner for rådmannen og ulike 15 aktuelle saksområder i den kommunale Administrativ fagstab har medvirket i ulike fellesfunksjoner som IKT, økonomi og personal. virksomheten. Kommuneadvokaten rapporterer prosjekter og utviklingsarbeid knyttet til For Kristiansund var netto utgifter til direkte til rådmann i administrative spørsmål. oppvekst, pleie og omsorg, folkehelse, administrasjon 70,5 mill. kroner i 2012. Av disse 10 Rådgiving og prosedyre utøves på uavhengig samfunnssikkerhet og beredskap samt media og var 59,5 mill. kroner lønn og sosiale utgifter. faglig grunnlag innenfor rammen av kommunikasjon. Disse er beskrevet under ulike Samlede netto driftsutgifter per innbygger var 5 advokatetiske prinsipper. områder i årsrapporten. 2 920 kroner. Dette er noe lavere enn gjennom- e 0 snittet av kommunene i kommunegruppe 13 en K (K13) på 2 981 kroner per innbygger. Kristiansund Mold Ålesund STABSFUNKSJONER. KRISTIANSUND SERVICEKONTOR. Gj nomsnitt 13 Nettoutgifter til administrasjon per innbygger Kommunens fagstab skal Kontoret bistå og yte tjenester til kommunens politiske skal være et tilbud for bedre tilgjengelighet til Ser vi bort fra at en del forskjeller skyldes ulik organ, rådmannen og hans ledergruppe, alle offentlig informasjon og god service for kr rapportering, er det betydelige ulikheter i 4 000 kommunale virksomheter, innbyggere, nærings- Prosjekt-innbyggerne og iutviklingsarbeid kommunen. utgiftsnivå mellom kommunene. Både regnskaps- liv, frivillige lag og organisasjoner samt offentlige og sysselsetningsdataene viser at Kristiansund av 800 poeng Fri rettshjelp 3 000 507 instanser. Oppgavene omfatter: Ny i Kristiansund ligger noe lavere enn gjennomsnittet i K13. Hvis • utarbeide tilfredsstillende Enheten har i 2012 medvirket i og Kristiansund eksempelvis hadde utgifter på nivå Kristiansund 2 000 beslutningsgrunnlag til folkevalgte . Prosjektene er beskrevet under med gjennomsnittet av kommunene i K13 ville er helt i toppen av • overordnet planleggings-, utrednings- og området ”Innbyggere og brukere” i utgiftene til administrasjon i Kristiansund vært 1 000 samtlige kommuner som har analysearbeid perspektivdelen. 1,5 millioner høyere. gjennomført Kommunekompass- • utøvelse av kommunens personal-, e 0 evalueringer etter 2010. Utviklingen arbeidsgiver- og lønnspolitikk Kristiansund Moen ld K Ålesund fra 2010 til 2012 er på 65 poeng. • effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning og anskaffelser av varer og tjenester Gj nomsnitt 13 • ivareta skatteoppkreverfunksjon for kommune, fylkeskommune, stat og folketrygd Regelverket tilknyttet hva som skal regnes som • leveranse og utvikling av tjenester innen IKT administrasjon har i det siste blitt mer og arkiv omfattende. Dette har ført til en del forskjeller i 88 % • bistå innenfor oppvekst, helse-, omsorg- og regnskapsføring for Kristiansund i 2012 KEMNERKONTORET sosialområdet sammenlignet med tidligere år. Det er trolig at en • initiere og medvirke til kompetanseutvikling del andre kommuner og har endret sin praksis. innfridde • ivareta kommunens samfunnssikkerhets- og Figuren over viser de rapporterte forskjellene i kravet om innfordring av restskatt på beredskapsarbeid utgifter til administrasjon mellom kommunene. 76 %. Kontoret nådde alle oppsatte • initiere og koordinere folkehelsearbeid Ettersom det i en kommune ofte vil være mål for Kristiansund kommune per • tilrettelegge for bosetting og vanskelig å skille tydelig mellom hva som er ren 31.12.2012. næringsutvikling administrasjon og hva som er utgifter mer direkte • internt og eksternt informasjonsarbeid tilknyttet tjenesteproduksjon, er det utfordrende • ivareta kommunens regionsrolle å sammenligne denne typen utgifter.

Kommunens arbeidsgiverkontroll, innkjøps- For å unngå noe av støyen som skyldes ulik 1.900 tjeneste og IKT-tjenester er knyttet til praksis i regnskapsrapportering kan vi se på Prosjekt-interkommunale og utviklingsarbeid samarbeid. antallet årsverk. Figuren til høyre viser årsverk i IT-AVDELINGEN kommuneadministrasjonen i prosent av alle Uønsket deltid Systematisk oppfølging av ansatte i kommunen fratrukket lange fravær. Den servet om lag 1 900 langtidssykemeldteI 2012 har Personalseksjonen medvirketeHandel i viser at Kristiansund ligger lavere enn brukere og mottok rundt 10 000 Aksjon skole og gjennomsnittet. forespørsler i 2012. , Økonomiseksjonen i og IKT i . Prosjektene er beskrevet 94Virksomheten Virksomheten95

Personalseksjonen Økonomiseksjonen

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Seksjonen yter hoveddelen av sine tjenester ikke være arbeidsmiljørelatert. Det er gjennom- Økonomiseksjonen er del av kommunens sentral- miljøet, og sykefraværet vurderes å ikke være internt i kommunen, aktiviteten utad kommer ført medarbeidersamtaler. administrasjon samt skatteoppkrever for arbeidsplassrelatert. Det er i 2012 gjennomført Personalsjef Nils T. Walseth oftest til uttrykk i stillingsannonser og Økonomisjef Per Sverre Ersvik kommunen, fylkeskommunen, staten og en felles strategisamling samt medarbeider- rekrutteringssammenheng samt gjennom Ansatte og årsverk folketrygden. Seksjonen ivaretar kommunens Asamtalensatte med og alle. årsverk samarbeid med offentlige institusjoner. vertskommuneansvar i interkommunale Seksjonen har ansvar for kommunens lønns- . Seksjonen har 11,7 samarbeid innenfor innkjøp og arbeidsgiver- . Seksjonen har 22,5 arbeid, herunder rapportering til pensjonsselskap årsverk fordelt på 12 ansatte. Bemanningen ved kontroll. Seksjonen har ansvar for regnskapsførsel årsverk fordelt på 23 ansatte, hvorav 1,5 årsverk Netto resultat og refusjon av sykepenger. Utover dette utøver seksjonen har vært stabil helt siden Netto resultat for kommunens legater, Kristiansund kommunale er knyttet til skatteoppkreverfunksjonen for seksjonen generell saksbehandling innen kommunesammenslåingen. Økningen fra 2011 Sundbåtvesen KF, Nordmøre Krisesenter IKS og Averøy og Halsa, og 3 årsverk til interkommunalt personalområdet, drøftinger og forhandlinger i til 2012 skyldes overføringen av stilling som Frei Administrasjonsbygg AS. Det gis også faglig samarbeid om innkjøp og arbeidsgiverkontroll. mill. kr samsvar med lov- og avtaleverk, veiledning i kompetanseleder fra fagstab til personal- mill. kr bistand til Kristiansund kirkelige fellesråd. I Det er i 2012 etablert felles arbeidsgiverkontroll 15 15 0,3 0,0 HMS-arbeid og IA-avtalen. Lønnsforhandlinger seksjonen fra 1. august 2012. første halvår av 2012 har seksjonen i tillegg for hele Nordmøre, og dette har finansiert krever en betydelig ressursinnsats, likeså 0,2 0,0 ivaretatt økonomifunksjonen for en kommune. utvidelse med ett nytt årsverk som skatterevisor. 0,1 oppfølging av langtidssyke, herunder dialogmøter Videre er det opprettet en ny økonomi- 10 10 0,3 -0,1 med NAV og leger. Ansettelsesrutiner, endring av Økonomiseksjonen yter tjenester til den rådgiverstilling som skal styrke analyse, 0,0 -0,1 0,1 stillinger, omplassering av ansatte utgjør en stor kommunale tjenesteproduksjonen innenfor utrednings og saksbehandlerkapasiteten på del av de daglige gjøremål. regnskaps-, innkjøps- og økonomiområdet. I økonomiområdet. Seksjonen har i 2012 solgt 5 5 tillegg ytes tjenester til innbyggere, folkevalgte, økonomitjenester til Smøla kommune tilvarende Målgruppen for seksjonens tjenestetilbud er næringsliv og sentrale myndigheter. 60 % stilling. Videre har seksjonen en 100 % enhetsledere, tillitsvalgte og verneombud, prosjektstilling knyttet til eHandel som arbeider 0 rådmann og kommunalsjefer, alle ansatte, 0 Økonomiseksjonen omfatter arbeidsområdene for alle deltakerkommunene i Nordmøre 2008 2009 2010 2011 2012 partssammensatte utvalg og folkevalgte organer. 2008 2009 2010 2011 2012 skatt, arbeidsgiverkontroll, innfordring, innkjøp, Interkommunale Innkjøpssamarbeid (NII). Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Seksjonen er sekretariat for Arbeidsmiljø- Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk budsjett og regnskap. Seksjonen skal bidra til Denne stillingen er finansiert av Direktoratet for utvalget (AMU) og Administrasjons- og effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i forvaltning og IKT (DIFI). Seksjonen har også likestillingsutvalget (ADMU). kommunen og gi de folkevalgte et godt vært vertskap for en trainee i 2012. Sykefravær Sykefravær beslutningsgrunnlag i økonomisaker. Målet er å Seksjonen skal utvikle og gjennomføre gi enhetene bistand slik at de blir selvstendige og kommunens strategiske arbeidsgiverpolitikk og Mål og måloppnåelse kompetente i økonomispørsmål. Positive og % overordnede personalforvaltning, samt etablere % løsningsorienterte medarbeidere i økonomi- 20 20 Mål og måloppnåelse velfungerende system, prosedyrer og retnings- Økt innsats for rekruttering av nye seksjonen vil gi økt motivasjon og trivsel, og øke linjer for å ivareta dette. Riktig lønn og medarbeidere gjennom større aktivitet mot muligheten for å finne effektive løsninger. I Gjennomføre forprosjekt for innføring av 15 godtgjørelser skal utbetales til avtalt tid. utdanningsinstitusjoner og andre 15 samhandling med politikere og innbyggere skal eHandelsløsning i Kristiansund og Eide på Seksjonen skal utføre løpende støttetjenester seksjonen fremstå som rettferdig og konsekvent, 8,8 kompetansemiljøer for ”å selge inn” vegne av Nordmøre Interkommunale 10 innen arbeidsgiver- og personalområdet overfor kommunen som karrierearena: 10 7,2 samt synliggjøre en høy kompetansegrad. Som Innkjøpssamarbeid: 5,9 enhetene, bidra til økt tjenestekvalitet gjennom del av seksjonens interne utviklingsarbeid har vi 4,5 4,7 Fagkunnskap gir trygghet! aktiv veiledning og lederstøtte på personalledelse 4,0 3,9 derfor utviklet et motto for økonomiseksjonen: 5 3,0 5 3,2 1,7 og bistå i rekrutteringen av nødvendig Opprettet egen rekrutteringspatrulje for Forprosjektet er gjennomført og det er kompetanse til organisasjonen. I tillegg skal helsefaget; besøkt ungdoms- og videregående utarbeidet sluttrapport. Forberedelser til 0 seksjonen utvikle et godt partssammensatt og skoler, benyttet som veiledere til ansatte i 0 Analyse innføring av løsningen for de andre 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 velfungerende forhold mellom kommunen og opplæring samt dialog med studenter på Implementerenordmørskommunene organisasjonsmessige er igangsatt. til- Kort Lang Totalt representanter for ansatte samt gjennomføre Høgskolen i Molde. Deltatt på nettverksdag i Kort Lang Totalt Økonomi pasninger i økonomiseksjonen etter vedtak fattet i folkevalgte organer. Gjennomføreregi av KOM Trainee. 2 opplæringssamlinger for gjennomført endringsprosess høsten 2011: Ansatte og årsverk enhetsledere i lønn-/personalarbeid: Ansatte og årsverk . Enheten hadde i 2012 et mindre- Analyse forbruk på 27 000 kroner. Aktiviteten i 2012 har vært omtrent som foregående år. At brutto Ny struktur med en klarere ansvarsdeling og antall Ikke gjennomført egne opplæringssamlinger i antall driftsutgifter og brutto driftsinntekter er tydeligere faglig presisjon er implementert og 25 Økonomi 25 2012. Nytilsatte enhetsledere har fått tilbud om vesentlig høyere enn budsjettert skyldes i Arbeideoperativ. aktivt med økonomisk 20 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk Øktopplæring innsats etter oppfølging behov/ønske. av sykemeldte: 20 hovedsak to forhold. Økonomiseksjonen har hatt internkontroll og systemet for intern på 91 000 kroner. Merinntektene er i sin helhet en prosjektstilling på eHandel som er finansiert økonomioppfølging: 15 knyttet til refusjon sykelønn. Merutgiftene er 15 med tilskudd fra DIFI i hele 2012. I tillegg har vi knyttet til lønn og sosiale utgifter. Dette skyldes Videreført prosjektet som ivaretar tett solgt tjenester til Smøla kommune for å ivareta 10 delvis at ny kompetanseleder organisatorisk ble oppfølging tidlig i fraværsforløpet. Iverksatt et 10 Sderesykefrav økonomifunksjonær. i første halvår 2012. Det er arbeidet aktivt med oppdatering av Soverførtykefrav til æPersonalseksjonenr. i 2012. utvidet prosjekt med oppfølging av økonomihåndboken. Det er utarbeidet nye 5 langtidssykemeldte. Veiledet og skolert 5 Det samlede sykefraværet har retningslinjer for styring av store og små Det samlede sykefraværet har enhetsledere i denne type arbeid samt hatt en positiv utvikling fra 2011. Både korttids- investeringsprosjekter, samt egne retningslinjer 0 hatt en positiv utvikling fra 2011. Både kort- og opprettholdt fokus sammen med verneombud 0 og langtidsfraværet er redusert. Sykefraværet er for korrupsjonsforebyggende tiltak. e e 2008 2009 2010 2011 2012 langtidsfraværet er redusert. Sykefraværet ved og tillitsvalgte. 2008 2009 2010 2011 2012 delvis knyttet til en medarbeider i svangerskaps- Ansatt Årsverk personalseksjonen er lavt og lett identifiserbart Ansatt Årsverk permisjon, samt annet omsorgsansvar. Det er med så vidt få ansatte, og fraværet vurderes å også i 2012 arbeidet systematisk med arbeids- 96Virksomheten Virksomheten97

IKT og dokumentsenter Kristiansund servicekontor Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Ny i Kristiansund

Enheten er delt i en IKT-avdeling og en dokument- forklaringen på de økte driftsutgiftene er økte Servicekontoret er med i det nasjonale forum for stilling knyttet til . Enheten har og arkivavdeling. Drift av felles datarom for lisenskostnader. Dette er en konsekvens av at offentlig service. Lederen ved Kristiansund også vært læreplass for en lærling i 2012. Enhetsleder Arild Ovesen Kristiansund og IKT ORKidé ledes av Kristiansund kommunen har fått større maskinpark og at Enhetsleder Annette Gundersen servicekontor er nestleder i forumet. kommune, og utgjør en Portal stor del IKT av arbeids- stadig flere tjenester digitaliseres. De økte hverdagen for de som inngår i driftsteamet. To av driftsinntektene kommer fra økt utleie av Servicekontoret har ansvar for ulike fagområder IKT ORKidés faggrupper, og ledes av Smedarbeidereykefravær .til IKT ORKidé i andre halvår. og de ansatte jobber som generalister. Lokalene medarbeidere på IKT-avdelingen. har universell utforming og er godt tilrettelagt for Netto resultat Det samlede sykefraværet har Netto resultat ansatte og brukere. Enheten har ansvar for kommunens IKT- hatt en negativ utvikling i 2012. Korttidsfraværet løsninger og sentrale arkivtjenester. Enheten er stabilt, mens langtidsfraværet har økt. Kontoret gir førstelinjeservice til publikum. mill. kr drifter dagens løsninger samt sørger for videre- Økningen er ikke arbeidsrelatert. Det er ikke mill. kr Oppgavene omfatter sentralbordtjeneste, 15 15 0,4 0,1 utvikling av tjenestene. Det er IKT-avdelingens Agjennomførtnsatte og spesielle årsverk arbeidsmiljøtiltak i 2012. informasjon, bistand ved utfylling av diverse 0,2 0,0 oppgave å sørge for at nødvendig IKT-verktøy er skjema, saksbehandling, ledsagerbevis, bostøtte, -0,1 tilgjengelige og fungerer, for at ansatte i . Enheten har 10 årsverk startlån/tilskudd, kassefunksjon, byggesaker, 10 kommunen skal få utført sine oppgaver. Vi hadde fordelt på 10 ansatte. Bemanningen er uforandret 10 søknad om barnehageplass, søknad om pleie- og 0,1 -0,3 i nærheten av 10 000 henvendelser til fra 2011. Enheten leverte i 2012 tjenester til IKT -0,1 omsorgstjenester, matombringing, hjelpemidler, brukerstøtte i løpet av 2012, og ser at det er ORKidé tilsvarende 1,7 årsverk. I dette ligger 0,1 -0,3 etablererprøven og kunnskapsprøven i 5 5 utfordrende å håndtere brukerstøtte og samtidig driftsledelse, prosjektdeltakelse,IKT kundestøttePortal og alkoholloven, søknad om kommunal bolig, drive utviklingsarbeid og innovasjon. Det jobbes vedlikehold av infrastruktur og fagsystemer, tilflyttertjenester, gratis juridisk bistand for 7 iherdig med å forbedre tjenestetilbudet. samt ledelse av faggruppene og . Utover kommuner, forbrukerinformasjon med mere. 0 Dokumentsenteret er sentralt i all dokument- dette har enheten en 100 % prosjektstilling 0 2008 2009 2010 2011 2012 behandling i kommunen, og driver opplæring for knyttet til IKT i skoleverket. Deler av denne 2008 2009 2010 2011 2012 Kundepc kan benyttes av besøkende. Aktuelle Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk alle ansatte med arkivansvar. I 2012 har det vært stillingen har vært utleid til IKT ORKidé. Videre Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk utstillinger er plassert i publikumsområdet. jobbet med å rydde i gamle papirarkiv og har enheten en person på arbeidsavklaring forberede overlevering til interkommunalt arkiv i tilsvarende 0,3 årsverk. Antall henvendelser har vært økende siden Sykefravær Ålesund. Kommunens arkiv er i hovedsak Mål og måloppnåelse Sykefravær oppstarten i 2002. Dette gjelder både fullelektronisk, men det foregår fortsatt mye telefonhenvendelse, kontakt via e-post og saksbehandling i fagsystemer som ikke er Effektivisering av drift i utdanningssektoren: personlig oppmøte. Servicekontoret skal gjøre % integrert mot kommunens elektroniske arkiv. % hverdagen enklere for innbyggerne, ved god 20 20 Ett sted – ett telefonnummer. service og økt tilgjengelighet til offentlig Kommunen får i stadig større grad stordrifts- Skolene er blitt utstyrt for selv å kunne stille informasjon: 15 fordeler på IKT-tjenestene gjennom IKT ORKidé- Pc’er tilbake til fabrikkinnstillinger. IKT- 15 Mål og måloppnåelse samarbeidet. Kommunen har et uttalt mål om å kontaktene har fått opplæring, og har med 10,9 9,1 Analyse være regionsenter, og enheten jobber dette redusert behovet for hjelp fra IKT- 10 10 6,8 Gi tilflyttere informasjon - lage elektronisk kontinuerlig for å dyrke fram nye gode løsninger avdelingen. Dette gjør det også mulig å få levert 6,0 4,4 Økonomi informasjonshefte og arrangere to 4,0 3,7 3,7 innenfor samarbeidet. Løsningene er moderne, utstyr direkte til skolene uten klargjøring i IKT- 5 5 informasjonskvelder: 0,8 0,9 bygger på industristandarder og er i stadig Tydeliggjøreavdelingen før ansvarsforholdlevering. og oppgaver i . Enheten hadde i 2012 et merforbruk New in Kristiansund utvikling. Rollen som vertskommune for den samråd med enheter som benytter på 295 000 kroner. Det har vært en stor økning i 0 tekniske driften av IKT ORKidés tjenester gir oss avdelingens tjenester: 0 arbeidsmengden knyttet til saksbehandling av På vår hjemmeside ligger nå 2008 2009 2010 2011 2012 stor innflytelse på prosesser og prosjekter i 2008 2009 2010 2011 2012 Husbanken og helse/samhandlingsreformen, og med linker til kommunens hjemmeside og Kort Lang Totalt samarbeidet. Enheten ser verdien i å jobbe i store Kort Lang Totalt merutgiftene er knyttet til innleie av kvalifiserte andre aktuelle sider. Arrangert en tilflytter- fagmiljøer, og kompetansetiltak er viktig for å få Har utarbeidet serviceerklæring for IKT- vikarer for å utføre dette arbeidet. De økte kveld, hvor kommunens tjenester ble Ansatte og årsverk en god utnyttelse av våre løsninger, samt bygge avdelingen. Denne skal avgrense og tydeliggjøre Ansatte og årsverk driftsinntektene skyldes i sin helhet refusjon Videreutviklepresentert. vårt 24-timers nettbaserte fagmiljø. Det er fortsatt mye å hente på felles ansvar og oppgaver, og skape felles forståelse Ssykelønn.ykefravær. tilbud ved økt aktivitet på sosiale medier: kompetanseheving med de andre kommunene. for hva IKT-avdelingen skal arbeide med. antall Flere prosjekter er godt i gang med å gi skoler og Serviceerklæringen er gjennomgått i antall Det samlede sykefraværet har 15 15 helsesektoren et digitalt løft, både på utstyrs-, rådmannens ledergruppe og med enhets- hatt en positiv utvikling fra 2011. Både kort- og Kommunens facebookside har 1 500 ”liker” og kompetanse- og tjenestesiden. Selv om enheten lederne. Erklæringen må følges opp med langtidsfraværet har gått ned. Det har i 2012 vært Synliggjøreflest “liker” i fylket.vårt tjenestetilbud400 følgere på Twitter. på steder er en stabs- og støtteenhet for Kristiansund avtaler og restrukturering av arbeidet. Dette gjennomført flere tiltak i forhold til arbeidsmiljø 10 10 hvor folk ferdes: kommune, tilbyr vi også tjenester til andre Videreutviklearbeidet er ikke eksisterendesluttført. helpdesk med og medarbeidertilfredshet. Det har vært foretak, som Kristiansund Kirkelige Fellesråd og mer system- og brukerfokus: gjennomført månedlige møter mellom enhets- Nordmøre Krisesenter IKS. leder, tillitsvalgt og verneombud. Vi har hatt Må jobbe videre med presentasjoner som kan 5 5 ukentlige personalmøter hvor blant annet vises på skjermer hvor folk ferdes som Analyse Har tatt i bruk nytt helpdesksystem for å evaluering av prosedyrer/rutiner og kompetanse- Atlanterhavsbadet, NAV med videre. systematisere brukerstøtten og bedre Ahevingnsatte prioriteres. og årsverk. 0 kontakten/kommunikasjonen med brukerne. 0 e Økonomi e 2008 2009 2010 2011 2012 Det gjenstår mye arbeid, både i enheten og ut 2008 2009 2010 2011 2012 Enheten har 8,3 årsverk Ansatt Årsverk . Enheten hadde i 2012 et mindre- mot brukerne før vi når målene i Ansatt Årsverk fordelt på 10 ansatte. Bemanningen er uforandret forbruk på 110 000 kroner. Den viktigste serviceerklæringen. fra 2011. Videre har enheten en 20 % prosjekt- 98Virksomheten Virksomheten99

Oppvekst

S

Barnehager Barne- og ungdomsskoler Opplæringssenter PP-tjeneste 100Virksomheten Virksomheten101

Virksomhetsområdet omfatter barnehager, barne- og 30,2 % ungdomsskoler, opplærings- senter og PP-tjeneste for Ytre Nordmøre.

Ressursinnsatsen til virksomhetsområdet utgjør 489,7 mill. kroner av totalt 1,6 mrd. kroner.

BARNEHAGE. Minoritetsspråklig veileder, Arbeidsretting og praksisnær norskopplæring for innvandrere Kommunen er ansvarlig for behov kan søke plass fra 5. - 7. årstrinn. Det er Grunnleggende ferdigheter voksne Totale utgifter tilknyttet undervisning i Lønnskostnadene for undervisning utgjør for godkjenning av barnehager, gi veiledning, føre foreldrebetaling i skolefritidsordningen. samt kommunale grunnskoler var 236,8 mill. kroner. I Kristiansund 91,7 % av totale utgifter til tilsyn med barnehagene etter barnehageloven, Betalingssatsene vedtas årlig av bystyret. Det er . Prosjektene er 2012 var det 2 857 elever i grunnskolen i undervisning i grunnskolen, som er tilsvarende samordne opptak og sikre barns lovfestede rett ingen ventetid for plass i skolefritidsordningen. beskrevet under området ”InnbyggereComenius og Kristiansund. Utgiftene per elev var 82 886 for snittet av kommunene i K13. Sammenlignet til barnehageplass etter barnehagelovens § 12a. Per 1. oktober var det 710 elever som benyttet brukere” i perspektivdelen. I tillegg deltar kroner. Dette er 7 870 kroner høyere enn med kommunene i K13 har Kristiansund 8 175 Kommunen har også ansvar for økonomisk Prosjekt-seg av tilbudet, og utviklingsarbeid hvorav 406 på helplass. Bekkefaret spesialskole i EU-prosjektet , gjennomsnittet av kommunene i kommune- kroner mer i lønnskostnader per elev enn snittet likebehandling av kommunale og private SAMBA ungdom, hvor formålet er å utveksle erfaringer om forhold gruppe 13 (K13) og 8 966 kroner høyere enn og 11 281 kroner mer enn Molde. Gitt en lik barnehager. Barnehagene skal gi et pedagogisk Trivselsprogrammet, Fra ord til handling, Ta Grep, knyttet til tjenester til funksjonshemmede Ålesund sitt utgiftsnivå. Utgiftsnivået er gjengitt i lønnskostnad per elev lik gjennomsnittet i K13 tilbud for barn under opplæringspliktig alder. VurderingSkolene har for i 2012læring, medvirket Rett diagnose, i men feil skolebarn. figuren under. ville besparelsen vært på om lag 23,4 mill. kroner. Kommunen er eier av 10 kommunale barnehager medisin, Ny Giv Aksjon skole Utgifter per elev/barnehageplass og tilsynsmyndighet for samtlige 10 kommunale PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE FOR n og 12 private barnehager. Ved starten på nytt og . Prosjektene er YTRE NORDMØRE. barnehageår i 2012 var det 621 kommunale beskrevet under området ”Innbyggere og tuse kr 200 barnehageplasser i Kristiansund. Tilsvarende tall brukere” i perspektivdelen. Den enkelte skole har PPT er en interkommunal Prosjekt-for 2011 var og 604. utviklingsarbeid ikke deltatt i alle prosjektene, men kanaliserer tjeneste som betjener 4 kommuner på Ytre 150 Fra ord til medvirkning ut fra behov og midler. En skole har Nordmøre samt Møre og Romsdal fylke. Tjenesten handling Minoritetsspråklig veileder deltatt i et nordisk samarbeid innen administrerer også syns- og audiopedagog- 100 Barnehagene har i 2012 medvirket i leseopplæring og spesialpedagogikk- tjenesten for Nordmøre. Tjenesten er lovpålagt 91 % samt og organisering. Prosjektet ble finansiert av midler og er kommunens sakkyndige instans når det 50 I ALDERSGRUPPEN metodikken ”Lær meg norsk før skolestart”. fra NordPlus. Utover dette er det gjennomført Prosjekt-gjelder spesialpedagogiske og utviklingsarbeid tiltak. e 0 Prosjektene er beskrevet under området ulik grad av prosjekt- og utviklingsarbeid ved den Ta Grep Rett e e Kristiansund Mold Ålesund 1-5 år hadde ”Innbyggere og brukere” i perspektivdelen. enkelte skole for å bedre læringsmiljøet og K K diagnose, men feil medisin Skol Barnehag 91 % barnehageplass, noe som Utover dette er det gjennomført ulik grad av læringsutbytte for elevene. Tjenesten har i 2012 medvirket i og Gj.snitt 13 Gj.snitt 13 tilsvarer gjennomsnittet for utviklingsarbeid ved den enkelte barnehage . Prosjektene er sammenlignbare kommuner. innen områdene IKT, kommunikasjon, kvalitets- KRISTIANSUND OPPLÆRINGSSENTER. beskrevet under området ”Innbyggere og sikring og HMS. brukere” i perspektivdelen. Senteret Zippys Med de samme utgiftene per elev i Kristiansund GRUNNSKOLE. har ansvar for å gi barn, unge og voksne et I tilleggvenner, har tjenesten: som i Ålesund ville utgiftene til undervisning i spesialpedagogisk opplæringstilbud. Ansvaret • veiledet i undervisningsprogrammet Kristiansund vært 25,6 mill. kroner lavere. Kommunen har ansvar for å legge omfatter også grunnskoleopplæring til voksne, hvor målsetting er å lære barna å Utgiftene per elev i Kristiansund økte fra 2011 til til rette for et godt og tjenelig grunnskoletilbud. norskopplæring til voksne innvandrere samt identifisere og snakke om følelser, mestre 2012 med 5 469 kroner mens den gjennom- 53 Alle barn bosatt i kommunen, har rett og plikt til logopedhjelp. Senteret er sentralt i flere store dagliglivets problemer og hvordan en kan snittlige økningen i K13 var 3 300 kroner. For Kristiansund Opplærings- grunnskoleopplæring fra det året de fyller 6 år og utviklings-/kompetansesatsinger innen området støtte andre som har detDe vanskelig utrolige årene barnehage viser figuren over utgiftene til drift av senter til de har fullført tiende skoleår. Tjenesten språk, og har oppgaver som involverer alle skoler • testet ut ved en barnehage skole- og kommunale barnehager per barn. Utgiftene i omfatter 9 barneskoler, 3 ungdomsskoler og 9 og barnehager i Kristiansund. Senteret har barnehageprogrammet , Kristiansund var 154 565 kroner noe som er ga norskopplæring til 349 skolefritidsordninger. Et basisteam bestående av ansvaret for kommunal voksenopplæring både i som skal hjelpe personalet å møte Lønnsutgifter per elev voksne fra 53 ulike nasjoner. familieterapeut og miljøterapeuter representerer Kristiansund og Averøy, og er med i ei fylkes- atferdsproblemer n Tilsvarende tall for 2011 var 345 et tverrfaglig samarbeid mellom grunnskolen, arbeidsgruppe som koordinerer og gjennomfører tuse kr voksne og 47 nasjoner. skolehelsetjenesten og barneverntjenesten i kompetansetiltak for lærere/ledere i kommunal kostra. 80 kommunen. Teamet samarbeider med familiene voksenopplæring i Møre og Romsdal. I løpet av til barn fra 5. - 10. klassetrinn ved alle grunn- 2012 har 66 førskolebarn mottatt spesial- Oppvekstområdet består hovedsakelig 75 skolene og er et frivillig lavterskeltilbud til barn, pedagogiske hjelp i regi av KO. 20 voksne har fått av undervisning i barne- og ungdomskolen og unge og deres foreldre. Fire innføringsgrupper, grunnskoleopplæring og 30 spesialpedagogisk barnehager. Netto driftsutgifter til grunnskole- 70 tre for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet, opplæringstilbud. 349 voksne fra 53 ulike sektoren i Kristiansund var i 2012 på 278 mill. 65,4 % 65 sørger for at barn med minoritetsspråklig nasjoner har fått norskopplæring. Totalt 115 kroner. Av disse var 232 mill. kroner direkte 710 elever bakgrunn får konsentrert norskopplæring før barn og voksne har fått logopedhjelp og 5 barn/ tilknyttet undervisning. Resten er kommunens 60 ordinær opplæring i grunnskolen. Per 1. oktober ungdommer har fått opplæring ved Bekkefaret andel av utgiftene til skolefritidsordning, utgifter e Å benyttet seg av tilbudet var det 2 849 elever i grunnskolen. Alle spesialskole. til skolebygg, skoleskyss og voksenopplæring. 55 Prosjekt- og utviklingsarbeid Kristiansund Moen ld K lesund om SFO. Dette utgjør 65,4 % av barneskoler har skolefritidsordning for 1. – 4. Ny sjanse, Utgiftene til barnehagesektoren var 163,6 mill. kommunens innbyggere i alders- årstrinn. Skolefritidsordningen er et frivillig kroner hvorav 86,4 mill. kroner var overføring til Gj nomsnitt 13 gruppen 6-9 år. omsorgs – og tilsynstilbud. Barn med særskilte Senteret har i 2012 medvirket i private barnehager. 102Virksomheten Virksomheten103

Dale barnehage Fløya barnehage

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Barnehagen ble etablert i 1988 på Torvhaugan, følge av flere barn med spesielle behov. Barnehagen ligger i sentrum og ble bygd i 1970. ved byens største boligområdeUt og lek og og lær, nær i Bemanningen består av pedagogiske ledere, Barnehagen bruker nærmiljøet aktivt, gjennom Enhetsleder Bente B. Olsen allfriluftsområdene slags vær. Voldvannet, Kvernberget og barne- og ungdomsarbeidere samt assistenter. Enhetsleder Monica Heggdal turer til Vanndamman, Fløyaskogen, Varden, Draget. Barnehagens visjon er Litjsand og byområdet. Den er også flittig bruker Satsningsområdene er natur- og Høsten 2013 skal Dale barnehage utvides med en av ulike kulturtilbud i sentrum. friluftsliv, språkstimulering og IKT i ny paviljong hvor det skal være 4 avdelinger for barnehagehverdagen. Det tilrettelegges for at barn 0-3 år. Hver avdeling vil ha plass til 9 barn. Barnehagen har 47 plasser for barn i alderen Netto resultat store deler av dagen tilbringes ute og i kontakt Fra medio august vil derfor bemanningen øke til Netto resultat 0–5 år fordelt på avdelingene Blomsterenga og med naturen. Nærområdene brukes aktivt. 35,4 årsverk. Bikuben. To dager i uken er barna inndelt i alderslike lekegrupper på tvers av huset. De mill. kr Barnehagen har 82 plasser i aldersgruppen 1-6 mill. kr resterende dagene er avdelingsdager. Det er faste 10 -0,9 10 -0,1 år, fordelt på 5 avdelinger på hovedhuset ved turdager, både på avdelingene og på Torvhaugan. Av disse er det 60 plasser for barn i lekegruppene. alderen 3–6 år samt 22 plasser for barn i alderen 0-3 år. For driftsåret 2012/13 har vi 2 midlertidige Vår pedagogiske plattform bygger på danning 5 avdelinger med 18 plasser i alderen 0-3 år ved 5 gjennom omsorg, lek og læring, for derigjennom 0,5 0,0 0,0 0,3 Kitty Williams gate. å gi alle gode utviklingsmuligheter og et godt -0,1 pedagogisk tilbud. Barnehagen har stort fokus på Barnehagen drives store deler av dagen ute i 0,0 0,0 0,1 språkstimulerende aktiviteter tilpasset barnas nærmiljøet til barnehagen. Barnehagen driftes alder og modenhet. I tilegg er vi opptatt av fysisk 0 deler av dagen med åpne dører mellom de ulike 0 aktivitet og allsidig bevegelse. Vi vektlegger et 2008 2009 2010 2011 2012 avdelingene. Barna har medbestemmelse på valg 2008 2009 2010 2011 2012 sunt kosthold med frukt og grønnsaker til alle Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk av aktiviteter og lekekamerater gjennom hele Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk måltider, og serverer varmmat hver fredag. barnehagehverdagen. Barnehagen skal i sam- arbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas Analyse Sykefravær behov for omsorg og lek, og fremme læring og Sykefravær danning som grunnlag for allsidig utvikling. Økonomi Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier % i kristen og humanistisk arv og tradisjon. % . Enheten hadde i 2012 et merforbruk 20 20,7 19,7 18,1 20 på 1 000 kroner. Merutgifter og merinntekter skyldes utvidelse av plasser til 100 % plasser og Analyse 14,5 Mål og måloppnåelse 15 12,9 12,4 12,8 økt assistentressurs som følge av dette. 2 15 Økonomi småbarnsplasser har blitt økt fra 50 % til 100 % Videreføre prosjektet Fra ord til handling 8,8 8,5 10 8,5 når storbarn har flyttet. I september hadde vi en Mål og måloppnåelse 10 ved å implementere språk-/begrepsplan i . Enheten hadde i 2012 et merforbruk justering av antall voksne i forhold til antall barnehagens arbeid med barna: på 884 000 kroner. Merforbruket skyldes Bevisstgjøring av ansvar for egen helse ved plasser, slik at vi økte assistentressursen med 5 5 vedtaket om å etablere drift av 18 barnehage- trening i arbeidstiden: 45 % gjennom ansettelse i en stilling som har plasser i Goma IL sine lokaler på Goma underlagt Sståttykefrav ledig. ær. Vi har kommet godt i gang. Arbeidet med dette 0 Dale barnehage. Dette tilbudet er planlagt som et 0 prosjektet vil bli videreført i barnehagen, for å 2008 2009 2010 2011 2012 midlertidig tilbud frem til Dale barnehage er Ikke gjennomført på grunn av høyt fravær hos 2008 2009 2010 2011 2012 Det samlede sykefraværet har sikre at vi holder fortsatt fokus på språk- og Kort Lang Totalt ferdig utbygd. Dale barnehage ble ikke tilført Øktansatte. kunnskap om egen Kort Lang Totalt hatt en positiv utvikling fra 2011. Både korttids- Startebegrepsarbeid arbeidet med med barna. bruk av overgangsplan Sbudsjettmidlerykefravær. til drift av dette tilbudet i 2012. kommunikasjonsmodell ved veiledning: og langtidsfraværet er redusert. Enheten har tett barnehage/skole: Ansatte og årsverk Ansatte og årsverk oppfølging av sykemeldte, og fokus på fravær i Det samlede sykefraværet har AHMS-gruppennsatte og årsverkog på personalmøter.. hatt en positiv utvikling fra 2011. Både korttids- God måloppnåelse - fokus på alle personalmøter Arbeidet er godt i gang. Noen justeringer vil antall og langtidsfraværet er redusert. Det arbeides og planleggingsdager. antall Enheten har 8,6 årsverk nok komme i løpet av 2013, etter hvert som vi 30 Innføre tegn til tale som støttesspråk i 30 kontinuerlig med fokus på økt nærhet og redusert barnehagehverdagen: fordelt på 12 ansatte. Bemanningen er uendret Kompetansehevingevaluerer planen sammen for med personalet skolen(e). på fravær, men erfaringen er at dette arbeidet fra 2012. Barnehagen har 3 årsverk som språkområdet: vanskeliggjøres av store problemer med å skaffe pedagogiske ledere og 4,58 stillinger som barne- 20 20 nok vikarer. Dette har gitt en merbelastning på Underveis - bevisstgjøring hos ansatte på å og ungdomsarbeidere/assistenter. bemanningen som kan ha gitt utslag på fraværet. bruke tegn til tale ”løfte hendene” aktivt inn på Vi deltar på kurs/nettverk i forhold til Det er ikke gjennomført spesielle arbeidsmiljø- avdelingene. minoritetsspråklige barn. Vi har også intern 10 10 Atiltaknsatte i 2012. og årsverk kursing/kollegaveiledning i forhold til språk- og begrepsarbeid i barnehagen. . Enheten har 28,6 0 årsverk fordelt på 29 ansatte. Økningen i 0 e e 2008 2009 2010 2011 2012 bemanning er knyttet til drift av midlertidig 2008 2009 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk avdeling på Goma, samt flere medarbeidere som Ansatt Årsverk 104Virksomheten Virksomheten105

Fosna barnehage Heinsa barnehage

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Barnehagen ble etablert i 1992 og ligger på Barnehagen åpnet i 1973. I 2005 ble den påbygd Røssern, like ved Futurasenteret, høyskole- med to avdelinger og samtidig modernisert. Enhetsleder Veronica Breivik senteret og flere store bedrifter. Natur- og Enhetsleder Ann Kristin Dybvik Barnehagen ligger på Innlandet, nær Skjæra. I friluftsliv er en del av hverdagen, og det er nærhetenFrihet og ligger glede i Bautaen positivt miljø. og Skjærtangen som opparbeidet baseområde med gapahuk som begge er fine friluftsområder. Barnehagens visjon brukes til turer og ekskursjoner. Barnehagen har er tilgang til flotte turområder som Kvernberget, Netto resultat Vollvatnet og steinalderboplassen som navnet på Netto resultat Barnehagen har 54 barn i alderen 1–5 år inndelt i barnehagen har sitt utspring i (Fosnakulturen). 3 avdelinger, henholdsvis 2 storbarnsavdelinger og 1 småbarnsavdeling. mill. kr Barnehagen har 47 plasser for barn i alderen 0-6 mill. kr 10 10 år, fordelt på en småbarnsavdeling med 9 barn, Heinsa er en kulturbarnehage som legger vekt på en småbarnsavdeling med 10 barn og en utvidet musikk, forming og drama. Barnehagen skal 0,3 0,3 storbarnsavdeling med 28 barn. Barna deles inn i 0,1 støtte nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og mindre lekegrupper ut fra alder og modning. Nytt gi utfordringer med utgangspunkt i barnas 0,1 5 i år er at halve storbarnsavdelingen alltid er ute i 5 interesser, kunnskaper og ferdigheter. natur og utegruppe. Barnehagen tilbyr både hel- 0,1 Barnehagen vektlegger også arbeid med språk ut og deltidsplasser. 0,3 -0,2 fra alder og modning på barna. Vi ønsker å 0,3 0,4 -0,2 tilrettelegge for at barn kan ta i bruk sin fantasi, Barnehagen gir barn under opplæringspliktig kreative tenkning og skaper glede, slik at de 0 alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i 0 gjennom dette opplever at de mestrer ulike 2008 2009 2010 2011 2012 samarbeid med hjemmet. Den gir barna grunn- 2008 2009 2010 2011 2012 uttrykksformer. De voksne legger vekt på å være Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk leggende kunnskap og støtter deres nysgjerrighet, Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk oppmerksomme og lyttende til hva barna ønsker kreativitet og vitebegjær. Søker å gi barna og støtte dem i ulike ytringsformer. Å gi estetiske utfordringer med utgangspunkt i deres interesser, opplevelser innebærer at barna blir kjent med Sykefravær kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen har Sykefravær sine egne følelser enten de er redde, glade, sinte særlig fokus på språkstimulering og natur og og lignende. miljø. % % 21,5 17,9 20 17,4 17,0 Analyse 20 17,3 Analyse 15,6 15,0 Økonomi 15 15 12,0 Økonomi Mål og måloppnåelse 10,1 . Enheten hadde i 2012 et mindre- . Enheten hadde i 2012 et mindre- Mål og måloppnåelse 10 forbruk på 268 000 kroner. Dette skyldes Profilering av barnehagen innad og utad - 10 forbruk på 288 000 kroner. Økte driftsutgifter og hovedsaklig at sykevikarer i gjennomsnitt hadde 5,3 hjemmeside og facebook: driftsinntekter er i all hovedsak knyttet til vikarer Implementere språkplanen i barnehagens lavere lønn enn faste ansatte. Refusjon sykelønn 5 5 ved fravær og refusjon sykelønn. Inntak av flere daglige drift: ble derfor betydelig høyere enn utgifter til Sbarnykefrav har ogsåær gitt. økt foreldrebetaling. vikarer. I tillegg kommer økt foreldrebetaling ved Vi er kommet på facebook. Gjennomgått 0 0 Satykefrav det er flereær barn. over 3 år og færre under 3 år. opplæring for å ivareta ajourhold slik at vi kan 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Det samlede sykefraværet har Språkplanen er implementert og brukes Arbeidelegge inn medselv påpedagogisk hjemmesiden. dokumentasjon Målet er nådd. og Kort Lang Totalt hatt en negativ utvikling fra 2011. Økt korttids- Tilpasseukentlig til driften planlegging etter søkermassen:og evaluering. Kort Lang Totalt Det samlede sykefraværet har refleksjon. Prosess i personalgruppen hvor fravær skyldes i hovedsak flere ansatte med små hatt en positiv utvikling fra 2011. Det har vært en det pedagogiske grunnsynet blir forankret: Ansatte og årsverk barn og fravær ved barns sykdom. Det økte Ansatte og årsverk liten økning i korttidsfraværet, men en markert langtidsfraværet blir fulgt godt opp med samtaler Gjøres hvert år ved opptak og gjennom året ved nedgang i langtidsfraværet. Enheten har i en 2 års og tilrettelegging for medarbeiderne gjennom Revidereledige plasser. kvalitetsperm - gjennom daglige periode vært med på prosjekter i forhold til økt Å forankre det pedagogiske grunnsynet er noe antall tilpasning av arbeidsoppgaver og drift. antall nærvær og redusert fravær, og det er flott å se at utfordrende i en situasjon med utskiftinger i 25 situasjoner og nedfelle tegn på god praksis: 25 Arbeidsplassvurdering er foretatt og hjelpemidler Adetnsatte gir resultater. og årsverk. personalgruppen, men dokumentasjons- 20 innkjøpt og tatt i bruk. Det er i tillegg arbeidet 20 Ivaretaarbeidet de er utført.gode overgangsrutinene mellom Amednsatte det psykososiale og årsverk arbeidsmiljøet. Arbeidet er påbegynt, fortsetter i 2013. Tatt inn Enheten har 13,5 barnehage og skole: 15 i halvårsevalueringen for barnehagen for å 15 årsverk fordelt på 17 ansatte. Bemanningen er . Enheten har 12,8 sikre videreutvikling og kontinuitet. redusert fra 2011 ved at ansatte som har gått i 10 årsverk fordelt på 13 ansatte. Bemanningen er 10 reduserte stillinger har fått økt sin Barnehage og skole har et nært og godt uendret fra 2011. og består av pedagogiske stillingsprosent. Pedagogiske ledere, fag- samarbeid: Det målet har vi nådd. 5 ledere, fagarbeidere og assistenter. 5 av de 5 arbeidere og assistenter utgjør bemanningen. ansatte, inkludert enhetsleder, er utdannet 0 førskolelærer. 0 2008 2009e 2010 2011 2012 2008 2009e 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk 106Virksomheten Virksomheten107

Juulenga barnehage Karihola barnehage

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Juulenga barnehage ble bygd i 1972 og ligger på Barnehagen er stasjonert i to hus. Hovedhuset Nordlandet. Den ble senere påbygd med ble etablert i 1984 som en kommunal barnehage Enhetsleder Kari Leren personalfløy i 1993. BarnehagenEt godt sted har å et være flott – Enhetsleder Unni K. Westad med en avdeling. Frem til kommunen overtok i etuteområde, godt sted åsamt lære” et flittig brukt naturområde like mars 2008 var huset eid av Menighetspleien. Det ved. Barnehagens visjon er har vært flere ut- og ombygginger i løpet av årene som har gått. Det minste huset ligger ved KFK- banen og var i utgangspunktet en privateid Netto resultat Barnehagen har 45 plasser fordelt på to Netto resultat barnehage, bygd i 1991. Barnehagen ble senere avdelinger. Alderssammensettingen i begge kjøpt av Kristiansund kommune. Fra 1.8.2010 ble gruppene er 2-5 år. To ganger per uke har Lilleputten barnehage og Karihola barnehage mill. kr barnehagen aldersinndelte grupper. Barnehagen mill. kr slått sammen til en enhet. Husene ligger i flotte 10 10 har et stabilt, kompetent og motivert personale omgivelser i Karihola. I nærområdet er detI to skog, hus som setter brukerne i fokus. fjære og svaberg som gir oss unike turmuligheter. -0,1 0,0 skal vi skape en god barnehage for små og store vedHovedmål å dele felles og visjon aktiviteter for barnehagen og opplevelser. er: Barnehagen har stort fokus på samarbeid mellom hjem/barnehage og barnehage/skole, slik at vi Det er 5 -0,1 -0,1 5 sammen kan skape gode vilkår for barna. hele tiden fokus på å styrke barnehagen som en Språkutvikling er et av barnehagens satsings- 0,1 -0,6 enhet. 0,0 0,0 0,0 områder. Respekt, anerkjennelse og likeverd er 0,0 de grunnverdiene vi jobber etter. Hos oss skal alle Barnehagen har i utgangspunkt 66,2 plasser, 0 få mulighet til å bli den beste utgaven av seg selv. 0 hvorav 15,2 plasser for barn under 3 år og 51 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 plasser for barn over 3 år. Fordelingen av plasser Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Analyse Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk over og under 3 år tilpasses søkermassen. Personalgruppen har lang erfaring og oppleves Økonomi som stabil. Sykefravær Sykefravær . Enheten hadde i 2012 et merforbruk Barna er delt inn i lekegrupper ut fra alder og på 141 000 kroner. Merutgiftene er knyttet til modning. Barnehagen legger vekt på språk, sosial % økte lønnskostnader, samt 40 000 kroner for % kompetanse, natur og uteliv, og ønsker at det skal 20 20 flytting av teknisk skap på kontor på grunn av for 16,7 være god plass for lek, glede og humor. 15,2 høyt støynivå. Mindreinntektene er knyttet til 14,1 15 redusert foreldrebetaling grunnet flere barn 15 11,0 Analyse under 3 år. 8,7 Sykefravær. Mål og måloppnåelse 10 Mål og måloppnåelse 10 Økonomi 5,8 Det samlede sykefraværet har 5,0 Jobbe videre med overgang barnehage/ 4,4 hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- . Enheten hadde i 2012 et mindre- 5 Aktiviteter som er nedfelt i Plan for 5 skole og språk: fraværet er uendret, mens langtidsfraværet har forbruk på 1 000 kroner. Økte driftsutgifter og 0,3 0,6 overgang fra barnehage til skole skal økt. Økning er ikke arbeidsrelatert. Det er ikke gjennomføres og evalueres: driftsinntekter skyldes refusjon sykelønn og 0 Agjennomførtnsatte og spesielle årsverk arbeidsmiljøtiltak i 2012. 0 vikarutgifter ved sykefravær. Enheten leverer et Deltar i minoritetsspråklig veiledning. Arbeidet 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Sbudsjettykefrav i balanse.ær. må styrkes ytterligere, for å gi barna et best Kort Lang Totalt . Enheten har 9,4 årsverk Aktiviteter i årshjulet nedfelt i planen er Kort Lang Totalt Arbeidemulig utgangspunkt med brukertilfredshet: for videre læring. fordelt på 11 ansatte. Bemanningen er økt for å gi gjennomført og evaluert. Samarbeidet mellom Det samlede sykefraværet har Ansatte og årsverk tilbud til flere barn med spesielle behov. Språkplanbarnehagene for og enhetenskolen i ”klynga” med mål fungerer og tiltak, bra. Ansatte og årsverk hatt en negativ utvikling fra 2011. Både korttids- Bemanningen består av pedagogiske ledere, skal brukes som verktøy for å sikre og langtidsfraværet har økt. Det er ikke Gjennom foreldresamtaler og daglig kontakt, assistenter og ekstrahjelp. progresjon i språkutviklingen: Agjennomførtnsatte og spesielle årsverk arbeidsmiljøtiltak. E i 2012. uttrykker foreldre tilfredshet. Arbeidet antall antall videreføres. Gjennomføre brukerundersøkelse 20 20 nheten har 15,7 Deltavåren 2013.i prosjektet Fra ord til handling: Evaluering viser at språkplanen er godt årsverk fordelt på 19 ansatte. Pedagogiske ledere 15 implementert i personalgruppen og er blitt et 15 utgjør 5 årsverk, assistent og fagarbeiderressurs nyttig verktøy i arbeid med språkutvikling, som 8,7 årsverk. I tillegg har barnehagen fast tilsatt 2 Videreføres, vi har enda et stykke arbeid å 10 er vårt satsningsområde. 10 assistenter i 50 % stillinger for barn med spesielle gjøre. behov. Antall årsverk er uendret.

5 5

0 0 2008 2009e 2010 2011 2012 2008 2009e 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk 108Virksomheten Virksomheten109

Myra barnehage Rensvik barnehage

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Barnehagen startet våren 1979, ved at Barnas Barnehagen åpnet i september i 1987. hus flyttet midlertidig til lokalene. Flyttingen ble Hovedbarnehagen ligger i Skoleveien sentralt på Enhetsleder Reidun Vullum permanent fra høsten 1980. Barnehagen har fire Enhetsleder Heidi Kleivli Rensvik og har fjell, vann, skog og sjø i avdelinger i hovedbygningen. Myra familie- gangavstand. Høsten 2009 etablerte Vi vi utvikler en ny barnehage ble etablert i 2001 og fra 2005 ble den ossavdeling sammen. for barn fra 0-6 år i Stubben, rett ved en ordinær avdeling under Myra barnehage.I Myra Rensvik skole. Barnehagens visjon er barnehageFamiliebarnehagen tar vi vare holder på individualiteten til i et eldre koseligtil det Netto resultat enkeltebolighus barn like ved hovedbygget. Visjonen Netto resultat Barnehagen har 6 avdelinger, hvorav 4 avdelinger er styrende for barnehagens arbeid. i Skoleveien og 2 avdelinger i Stubben. Hver mill. kr mill. kr avdelig ledes av en pedagogisk leder. Vi er fordelt 15 15 Barnehagen har 66 barn. I hovedbygningen er det på 3 ulike bygg. Barnehagen har inntil 100 to avdelinger for barn i alderen 0-3 år, med plass 0,1 plasser, men er fleksibel i antall plasser fra år til Familiebarnehagentil 18 barn. Vi har to avdelinger for barn over 3 år, 0,1 år ut ifra søkermassen. Barnehagen er inndelt i 10 0,1 0,0 med til sammen 36 plasser. Avdelingen 10 avdelinger, men er en virksomhet. Det er mye gir tilbud til 12 barn. 6 barn samarbeid på tvers av avdelingene og alder på under 3 år og 6 barn over 3 år. Hver avdeling har barna. 5 0,0 0,1 0,0 5 en pedagogisk leder Barnehagen har en stabil 0,1 0,1 personalgruppe, med mange års erfaring. -0,1 Barnehagen ønsker å gi barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nært samarbeid med 0 Barnehagen ønsker å skape et spennende og 0 hjemmet. Barnehagen ønsker at barna skal 2008 2009 2010 2011 2012 utviklende barnehagemiljø, der det enkelte barns 2008 2009 2010 2011 2012 medvirke i utformingen av sin hverdag sammen Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk individualitet blir ivaretatt på best mulig måte. Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk med personalet. Det unike ute- og nærmiljøet Barnehagen legger vekt på et godt foreldre- benyttes aktivt. Barnehagen gir også et tilrettelagt samarbeid og satsingsområdene er natur, tilbud til barn med spesielle behov av ulik Sykefravær samfunn og helse, sosial kompetanse og språk, Sykefravær karakter. Dette gjøres i nært samarbeid med tekst og kommunikasjon. I samarbeid med hjemmet og andre tjenester i kommunen. foreldrene har barnehagen laget en egen % leirplass, som er en naturlig base for mange av % 20 20 Analyse turene våre. 16,1 Mål og måloppnåelse Økonomi 15 12,8 15 13,1 11,6 Analyse 12,1 9,8 Øke bruken av digitale verktøy i arbeidet . Enheten hadde i 2012 et mindre- Mål og måloppnåelse 8,3 10 Økonomi med barna: 10 7,8 7,4 forbruk på 55 000 kroner. Økte driftsutgifter og 6,1 økte driftsinntekter skyldes vikarutgifter ved Styrke arbeidet med bruk av digitale . Enheten hadde i 2012 et sykefravær og refusjoner fra NAV. 5 5 Sykefravær. verktøy i planlegging og pedagogisk mindreforbruk på 45 000 kroner. Økte Alle avdelinger bruker digitale verktøy sammen dokumentasjon: driftsutgifter skyldes innleie av vikarer ved med barna, men det er fortsatt ønske om å bli Det samlede sykefraværet har 0 sykefravær. Økte driftsinntekter skyldes i Etbedre, fysisk og ogde psykososialtansatte har behov miljø for som opplæring. fremmer 0 hatt en negativ utvikling fra 2011. Både korttids- 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Shovedsakykefrav refusjonær. sykelønn. både trivsel og helse for oss voksne i og langtidsfraværet har økt. Det er ikke gjennom- ØkeMålet erpersonalets ikke oppnådd. kompetanse innenfor Kort Lang Totalt barnehagen: Kort Lang Totalt Aførtnsatte spesielle og arbeidsmiljøtiltak årsverk. i 2012. området lek og læring: Det samlede sykefraværet har Ansatte og årsverk hatt en negativ utvikling fra 2011. Kortidsfraværet Ansatte og årsverk Enheten har 21,8 har gått litt ned, mens langtidsfraværet har en Fraværsregler er utviklet, for å sikre best mulig årsverk fordelt på 32 ansatte. Bamanningen er Har brukt personalmøter og planleggingsdager markant økning. Oppfølgingssamtaler med de hjelp til de som har fravær. Disse ser ut til å uforandret fra 2011. på dette temaet og er godt i gang med et antall langtidssykemeldte viser at fraværet ikke er fungere godt. Vi må arbeide videre med å se på antall kompetanseløft innenfor området. 40 40 Samarbeide med foreldre om barnehagens arbeidsrelatert. Brukerundersøkelser og Habarnehagen mer fokus som påen, ikkeoppfølging som flere av avdelinger. tiltak på uteområde: medarbeidersamtaler viser også at trivsel på enkeltbarn: 30 30 arbeidsplassen er god. Vi har i løpet av året TRAS utarbeidet ”regler” for hvordan vi avlaster Har vært i god dialog med FAU dette året, og det 20 Ahverandrensatte vedog fravær.årsverk Verktøyet benyttes på alle barn for å 20 vil skje noen endringer våren 2013. avdekke områder som behøver tiltak. Videre . Enheten har 17,6 arbeid må fokusere på å skriftliggjøre tiltakene 10 10 årsverk fordelt på 22 ansatte. Enhetsleder og og evalueringer av tiltak. pedagogressurser utgjør 6, assistenter/barne- og 0 ungdomsarbeidere 9,65 årsverk og 1,91 årsverk 0 e e 2008 2009 2010 2011 2012 på barn med spesielle behov. Antall årsverk er 2008 2009 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk tilnærmet uforandret. Enheten har også vært Ansatt Årsverk læreplass for en lærling i 2012. 110Virksomheten Virksomheten111

Røsslyngveien barnehage Stella Maris kulturbarnehage Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Barnehagen ble etablert i 1978, og har siden hatt tilnærmet uendret fra 2011. Enhetsleder og Barnehagen ble bygget i 1955 av den katolske Aergometrisknsatte og utstyr. årsverk. to utbygginger, i henholdsvis 1998 og 2005. pedagogressurser utgjør totalt 6 årsverk, kirke og er byens eldste barnehage i fortsatt drift. Enhetsleder Elin Roll Elgsaas Barnehagen er lys og trivelig med et stort og fagarbeider- og assistentressurser 9,2 årsverk, Enhetsleder Reidun Myrstad I 1971 tok kommunen over driften. Barnehagen Enheten har 7,8 årsverk allsidig uteområde. Folkeparken er nærmeste øvrige årsverk er ekstrahjelpressurs. har vært i stadig utvikling, og er i dag Reggio fordelt på 11 ansatte. Bemanningen er redusert turområde. Vi har en stabil og positiv personal- Emilia inspirert med et syn på barn som gjør på grunn av færre barn med spesielle behov. gruppe med god aldersspredning, som vi demokrati og delaktighet til viktige begrep. opplever som en styrke. Personalet følger sin Barnehagen tar utgangspunkt i det barnet er Netto resultat barnegruppe, så vi har en form for jobbrotasjon Netto resultat opptatt av. Sentralt er at alle sanser, fornuft, mellom basene. Dette er med på å styrke fantasi og kreativitet som oppøves ved stadig opplevelsen av at barnehagen er et stort hus, med stimulering. Barnehagen bruker barnehagens mill. kr et felles ansvar for alle barn og driften av mill. kr uteområde og ”Stella-plassen” i Vanndamman til 15 15 barnehagen. naturopplevelser.

Barnehagen har 65 plasser hvorav 22 plasser er Barnehagen hadde i 2012 totalt 45 plasser. Barna 10 for barn under 3 år og 43 plasser for barn over 3 10 er delt inn i tre aldersgrupper med faste baserom. 0,1 0,3 år. Barna er delt inn i to baser ”småbarn 0-3 år” Faste voksne følger gruppene gjennom hele og ”storbarn 3-5 år”. Barna er inndelt i alders- -0,2 barnehageåret. I gruppene blir det tilrettelagt 5 5 0,0 0,5 homogene grupper deler av dagen med faste aktiviteter ut fra alder og modning i forhold til 0,0 0,1 -0,1 voksne. Gruppene har fuglenavn. Barnehagen -0,4 -0,1 barnehagens satsningsområder. Barnas behov på ligger vegg-i-vegg med Gomalandet skole, og vi ulike utviklingstrinn tilgodeses gjennom ulike 0 har et godt samarbeid med dem. Vi låner 0 prosjektarbeid. Lekegruppene vektlegger å skape 2008 2009 2010 2011 2012 gymsalen og deltar på samlingsstunder og kultur- 2008 2009 2010 2011 2012 helhet for barnet, hvor det blir vektlagt å jobbe i Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk aktiviteter sammen med skolen. Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk dybden fremfor bredden, og hvor barnehagen tenker tverrfaglighet ut fra rammeplanens HMS-arbeid for barn og ansatte har høy prioritet. fagområder. Det blir tatt utgangspunkt i barnas Sykefravær Vår viktigste oppgave er å gi barna et allsidig og Sykefravær ressurser og kompetanse og bygd videre på det. godt barnehagetilbud, hvor barna trives og foreldrene er godt Hvertfornøyd enkelt med barn tilbudet har kravsom påvi Barnehagens oppgave er å tilrettelegge for best % tilbyr. Vår grunnfilosofi og aller viktigste oppgave % 19,5 mulig utvikling ved å la barnet få utforske og 20 og fortjener å bli sett, hørt og bekreftet hver dag! 20 Mål og måloppnåelse kan ordsettes slik: 17,2 tolke omgivelsene rundt seg. Barnet er kompetent og medskaper av kultur og kunnskap. Pedagogisk Kompetanseutvikling med fordypning i 15 Fellesskapsfølelse og helhetlig tenking drøftes 15 dokumentasjon er viktig del av arbeidet for å 11,2 Mål og måloppnåelse nasjonal rammeplan med implementering 9,6 kontinuerlig i lederteamet, på personalmøter og i synliggjøre og bevisstgjøre barnehagens indre liv, av danningsbegrepet: 8,4 8,9 10 7,3 hverdagen. Endringskompetanse, både evne og Alle ansatte skal delta på førstehjelpskurs 10 7,9 prosesser og pedagogisk innhold. Sammen med 5,6 vilje, er synlig og tilstede i vår personalgruppe. Vi innen 31.12. 2012: barnet brukes dette til å reflektere over vil ha et spesielt fokus på personalsamarbeid oppdagelser, erfaringer samt videre læring og God måloppnåelse - har hatt personalmøter 5 2,6 5 fremover. Vi har arbeidet mye med voksenrollen løsninger. hvor dette har vært fokus, alle har fått økt knyttet til barna tidligere, og mener den måten å Utsatt til april 2013 jmf avtale med Videreførekompetanse. arbeidet med pedagogisk 0 arbeide på er overførbar til personalsamarbeidet. Bevisstgjøringbedriftshelsetjenesten av personalets Stamina Hot.daglige dialog 0 Analyse dokumentasjon og refleksjon: 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 med barn, personal og foreldre: Kort Lang Totalt Analyse Kort Lang Totalt Økonomi Bruker digitale verktøy i større grad enn Ansatte og årsverk Økonomi God måloppnåelse - arbeidet videreføres første Ansatte og årsverk . Enheten hadde i 2012 et merforbruk tidligere. Det pedagogiske grunnsynet er Gjennomførehalvår 2013. brukerundersøkelse - på 202 000 kroner. Økte driftsutgifter skyldes forankret i personalet. Bruker refleksjon i . Enheten hadde i 2012 et formidler vi barnehagens pedagogiske vikarbruk ved sykefravær og vedlikehold av grupper. Arbeidet er en kontinuerlig prosess antall mindreforbruk på 69 000 kroner. Økte drifts- antall bygningsmassen. I tillegg ble det en svikt i med synliggjøring og bevisstgjøring. Arbeidet 30 arbeid til foreldregruppen informativt og 30 utgifter og driftsinntekter er i all hovedsak godt?: foreldrebetalingen. Økte driftsinntekter skyldes i Lærblir derfor meg videreført.norsk før skolestart - utarbeide knyttet til vikarer ved fravær og refusjon Shovedsakykefrav refusjonær. sykelønn. språkplan og overgangsplan barnehage/ sykelønn. 20 Sykefravær. 20 skole: Brukerundersøkelse gjennomført våren 2012. Det samlede sykefraværet har Det samlede sykefraværet har Gode tilbakemeldinger. Må spisse spørsmålene hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- hatt en negativ utvikling fra 2011. knyttet til pedagogisk arbeid enda mer på neste fraværet har hatt en moderat økning, mens Språkplan og overgangsplan er utarbeidet, 10 Korttidsfraværet har gått litt ned, mens undersøkelse. 10 utviklingen i langtidsfraværet er en større implementering pågår. Personalet har fått økt langtidsfraværet er økt. Fraværet er ikke utfordring. Deler av langtidsfraværet skyldes kompetanse på barns språkutvikling. Svært arbeidsrelatert. Det er ikke gjennomført spesielle belastningskader/slitasje. Svært mange har godt samarbeid med skolen vedrørende 0 arbeidsmiljøtiltak i 2012. 0 arbeidet lenge i barnehagesektoren, og overgangsplan. e Ansatte og årsverk e 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 bygningsmassen er fysisk utfordrende. Det er Ansatt Årsverk . Enheten har 15,9 Ansatt Årsverk iverksatt tiltak i forhold til tilrettelegging av det årsverk fordelt på 21 ansatte. Bemanningen er fysiske miljøet og det er blant annet kjøpt inn Virksomheten112 Virksomheten113

Allanengen skole

Enheten og tjenestene

Ansatte og årsverk.

Skolen ble tatt i bruk i 1919. Skolen har i senere Enheten har 42 årsverk år vært gjennom omfattende rehabilitering. fordelt på 45 ansatte. Bemanningen er økt på Enhetsleder Sveinung Solberg Klassene har egne baserom. I tillegg er det grunn av flere barn med spesielle behov. Om lag spesialrom som kultur- og musikkrom, 0,4 årsverk er knyttet til undervisningssavtalen naturfagrom, bibliotek, og egne rom for elever med Kristiansund sykehus. med spesielle behov. Skolen har også avdelinger for kroppsøving, kunst og håndverk, samt mat og Netto resultat helse

Med oppstarten av 1. trinn innføring har vi startet mill. kr oppbyggingen av et eget “begrepsrom” bestående 30 -0,5 av mange ulike artikler og møbler som alle er -0,5 merket på norsk. Med det store omfanget av -0,1 GNO-undervisning har vi videre tatt i bruk 20 -0,6 lokalene til SFO som undervisningsrom. Vi har i -1,1 tillegg et eget GNO-rom i 4. etasje. Uteområde er lite, men det er etter forholdene godt utstyrt. 10 Planen for uteområdet er ikke ferdigstilt. Skolen fikk installert heis i 2011.

0 Skolen har 272 elever inndelt på 14 klasser og 3 2008 2009 2010 2011 2012 innføringsgrupper. Vi har hatt to innførings- S Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk grupper over tid, 2. – 4. trinn og 5. – 7. trinn. Det nye i år er oppstarten av 1. trinn innføring. Dette N er elever fra hele kommunen som er 1. Sykefravær klasseelever. Alle klassene inkludert innførings- gruppene har sine kontaktlærere, totalt 17 personer. SFO har per i dag over 100 barn. Vi har % nylig skiftet navn på koordinator for 20 Mål og måloppnåelse innføringsgruppene til fagleder. Personen er den samme. Fagleder inngår i administrasjonen Utarbeide ny lese- og språkopplæringsplan 12,5 15 sammen med rektor, inspektør, SFO-koordinator og gjøre personalet kompetent for å bruke 10,2 og skolekonsulent. 9,0 8,6 den: 10 7,4 Skolen skal gi et godt grunnskole- og skolefritidstilbud til barn i alderen 6-13 år som Skolen er meget godt fornøyd med sin leseplan 5 Vibor leker, i Allanengen vi lærer, vi trives. skole sitt nærområde. Ved som har vært i funksjon siden starten på Allanengen skole ønsker vi at alle skal kunne si: inneværende skoleår. Vi samlet personalet til 0 en meget konstruktiv kurskveld tidlig etter 2008 2009 2010 2011 2012 Innføreskolestart. ny Den læringsplattform er i bruk på alle trinn.Fronter - og Kort Lang Totalt Analyse gjøre elever, lærere og foreldre i stand til å bruke den: Ansatte og årsverk Økonomi

. Enheten hadde i 2012 et merforbruk Har gjennomført kurs for alle lærere i bruk av antall på 528 000 kroner. Økte driftsutgifter skyldes fronter. Lærerne har videre hatt en 60 bruk av vikarer ved sykefravær samt økt innsats grunnopplæring av elevene. Det gjenstår ennå 50 for elever med spesielle behov. Økte drifts- noe for å gjøre foresatte i stand til å bruke inntekter skyldes i all hovedsak refusjon læringsplattformen. 40 Innføre nytt verdihjul på hvert trinn og Ssykelønn.ykefravær. implementere disse i skolens årshjul: 30 Det samlede sykefraværet har 20 hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- Verdihjulet er godt innarbeidet i alle klasser, 10 fraværet har gått noe ned, mens langtidsfraværet synes på alle klasserom, og henger strategisk til har økt. Her er blant annet liten tilgang på ved hver av skolens innganger. 0 kvalifiserte vikarer med på å skape en større e 2008 2009 2010 2011 2012 belastning på gjenværende personell. Dette kan Ansatt Årsverk resultere i økt sykefravær. Det er ikke gjennomført spesielle arbeidsmiljøtiltak i 2012. 114Virksomheten Virksomheten115

Bjerkelund skole Dalabrekka skole

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Skolen ble tatt i bruk høsten 1978. Den ble Skolen ble tatt i bruk i 1959. Skoleåret 1998-99 påbygd i skoleåret 1998/1999. Skolen tilbyr ble det foretatt en mindre påbygging, 4 klasserom, Enhetsleder Gunnar Haugan funksjonelle og lyse klasserom til alle trinn. I Enhetsleder Paul T. Søvik samt en større ombygging/rehabilitering av tillegg disponerer skolen gymsal med hevbar deler av skolen. Ventilasjonsanlegg kom på plass scene, formingsavdeling, skolekjøkken og i 2001. Senere har det blitt bygd nye toalett- musikkavdeling. Gruppe- og fagromkapasiteten fasiliteter. Alle trinn disponerer egne baserom. I er god, men det begynner å bli litt trangt. tillegg er det spesialrom for musikk/kultur, Netto resultat Inneværende år må vi bruke musikkrom som Netto resultat bibliotek, heimkunnskap, natur og miljø, samt klasserom. SFO disponerer egne lokaler i egne avdelinger for kroppsøving og forming. nybygget i tilknytning til småskoletrinnene. Uteområde innehar et stort friområde sør for mill. kr Uteområde er relativt stort, med egen ballslette mill. kr skolen, lekeområde for småskolen, samt en 25 25 og ballbinge. Vi mangler ennå en del lekegrind/ballbinge. Skolen har oppgradert hele -0,4 aktivitetsapparater, de er innkjøpt, men ennå 0,0 lekeplassområdet, skiftet ut gammelt og utslitt 20 20 -0,8 -0,9 -0,4 ikke montert opp. Reasfaltering av skoleplana ble utstyr med nytt, samt rehabilitert de øvrige. 15 utført i mai 2011. 15 Lekeplassen er godkjent. Ballbingen er 0,1 0,0 -1,0 -0,2 0,2 rehabilitert, og framstår som ”ny”. Skolen legger 10 Skolen har 150 elever fordelt på 1. – 7. trinn. 10 stor vekt på trafikksikkerhet. Gjennomsnittlig klasse- og trinntall er 21,4 5 elever. SFO er et tilbud for elever i 1. – 4. trinn. 60 5 Skolen har 279 elever inndelt i 13 grupper fordelt elever benytter tilbudet. Leksehjelp inngår som på 7 trinn. SFO er et tilbud for elever i 1. – 4. trinn. 0 et frivillig tilbud for elever på 1. – 4. trinn. 0 105 elever benytter tilbudet. Leksehjelp inngår 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 som et frivillig tilbud for elever på 1. – 4. trinn. Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Skolen skal gi et godt grunnskole- og Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Alle trinn ved skolen er delt opp i mindre grupper skolefritidstilbud til barn i alderen 6-13 år i i fagene norsk, matematikk og engelsk. Gruppene skolekretsen. Skolen prioriterer tidlig innsats og er organisert med hver sin kontaktlærer. SFO- Sykefravær tilpasset opplæring. I tillegg til faglige hoved- Sykefravær koordinator og assistenter er ansatt i skole og i målsettinger i tilknytning til kunnskapsløftet og SFO. Dalabrekka har ansvaret for kommunens lokale fag- og utviklingsplaner, legges det ned totale sommer SFO. % mye innsats innen kultur og helse, miljø og % 20 20 sikkerhet. Mål og måloppnåelse Skolen skal gi et godt grunnskole- og 13,6 skolefritidstilbud til barn som bor i områdene 15 Analyse Ferdigstille en helhetlig leseplan og 15 Myra, Karihola, St. Hanshaugen og Dalen. SFO har 10,1 implementere denne for alle parter ved et variert tilbud og organiserer barna etter aktivitetsønske. Barna på SFO har tilbud om 10 7,0 Økonomi skolen: 10 6,8 6,0 varmmåltid. Det legges vekt på personlig 4,5 5,0 5,0 . Enheten hadde i 2012 et mindre- 3,9 3,7 utvikling gjennom lek og aktiviteter, samt 5 5 forbruk på 4 000 kroner. Økte driftsutgifter Plan er ferdigstilt, målsettinger anses i store utvikling av samhandling barna imellom. Mål og måloppnåelse skyldes bruk av vikarer ved fravær. Økte trekk som gjennomført. Har fremdeles litt 0 driftsinntekter skyldes refusjon sykelønn samt gjenstående arbeid med implementering av 0 Analyse Videreføre satsingen på norsk, matematikk 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Søktykefrav foreldrebetalingær. SFO. Oppgradereplan, spesielt vedrørendeleke- og foresatteaktivitetstilbudet ved skolen. i og engelsk: Kort Lang Totalt uteområde ved skolen: Kort Lang Totalt Økonomi Det samlede sykefraværet har en Ansatte og årsverk positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet er Ansatte og årsverk . Enheten hadde i 2012 et merforbruk DreiningSatsingen aver gjennomførtspes.ped. til somstyrking: planlagt. stabilt. Langtidsfraværet har gått markant ned, Dissestativer og basketkurver ok. Innkjøpte på 383 000 kroner. Økte driftsutgifter skyldes økt og er i 2012 lavt. Det er ikke gjennomført spesielle aktivitetsapparater ikke montert opp ennå. tilrettelegging for barn med spesielle behov samt antall arbeidsmiljøtiltak i 2012. Klatrevegg under rehabilitering - snart antall bruk av vikarer ved fravær. Økte driftsinntekter Det har vært en tydelig dreining i 2012, men 50 Ansatte og årsverk 50 ferdigstilt. Aktivitetstilbud ved skolen i senere Sskyldesykefrav i hovedsakær. refusjon sykelønn. dette er et kontinuerlig arbeid som videreføres 40 . Enheten har 18 årsverk tid har delvis vært ”berget” av aktiviteter i 40 i 2013. fordelt på 21 ansatte. Bemanningen er tilnærmet Implementeringtrivselsprogrammet. av IKT-plan og fronter: Det samlede sykefraværet har 30 uforandret. Personalet ved skolen består av 30 hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet rektor, 11 kontaktlærere, 1 timelærer, 6 har økt marginalt, mens langtidsfraværet er 20 assistenter, SFO-koordinator, og kontor- IKT-plan tatt i bruk, litt gjenstående arbeid 20 redusert moderat. Det er ikke gjennomført fullmektig. vedrørende integrering av målsettinger IKT- Aspesiellensatte arbeidsmiljøtiltak og årsverk. i 2012. 10 plan i årsplaner. Fronter tatt i bruk i personalet. 10 Enheten har 28,4 0 0 årsverk fordelt på 39 ansatte. Bemanningen er e e 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 redusert med bakgrunn i færre barn med Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk spesielle behov. Enheten har vært læreplass for en lærling i 2012. 116Virksomheten Virksomheten117

Dale barneskole Frei skole

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Skolen som ble tatt i bruk i 1988, har 12 store Nye Frei skole ble tatt i bruk i 1999. Alle trinn har rom fordelt på 3 fløyer. Hvert trinn har egen egne baserom. Gruppene på småskoletrinnet har Enhetsleder Knut E. Olsen inngang og garderober. I 1. etasje ligger aktivitets- Enhetsleder Otto Knudsen egne garderober og toalett. Skolen har spesialrom fløya. Sentralt er mediateket med flott scene. for musikk, mat og helse, kunst og handverk, Samlingsstund for alle elever der elevene opptrer, kroppsøving og bibliotek/mediatek. Skolen har er ofte et høydepunkt for barna og også for flere grupperom til blant annet spesial- foreldre. I 1993 ble paviljong med rom til 1. trinn undervisning. Skolen har et funksjonelt Netto resultat og baserom til SFO tatt i bruk. Kroppsøvings- Netto resultat uteområde med ballbinge, ballslette og klatre-/ undervisning foregår i Dahlehallen. Barna har aktivitetsjungel. Dette, samt nærhet til flotte gode muligheter til allsidige fysiske aktiviteter og natur- og friluftsområder, inspirerer og muliggjør mill. kr lek både i skolen og SFO. Uteområde er stort og mill. kr fysisk aktivitet og lek i hverdagen. 25 Karma 25 -0,2 inneholder blant annet fotballbane og bingen 0,1 0,0 . Skolen har 166 elever, fordelt på 8 grupper fra 20 0,0 20 -1,3 1. – 7. trinn. SFO er et tilbud for elever i 1. – 4. 15 Skolen har 300 elever fordelt på 15 grupper fra 15 0,1 0,0 0,1 0,1 trinn. 77 elever benytter tilbudet. Leksehjelp 1. – 7. trinn. Gruppene har hver sin kontaktlærer. -0,2 inngår som et frivillig tilbud ved skolen for elever 10 SFO er et tilbud for elever i 1. – 4. trinn. Om lag 10 på 1. – 4. trinn. SFO-leder og assistenter er ansatt 105 elever benytter tilbudet. Leksehjelp inngår både i skolen og i SFO. 5 som et frivillig tilbud for elever på 1. – 4. trinn. 5 SFO har egen SFO-koordinator. Assistentene er Skolen skal gi et godt grunnskole- og 0 ansatt både i skolen som hjelp til barn med 0 skolefritidstilbud til barn som bor i områdene 2008 2009 2010 2011 2012 spesielle behov, og i skolefritidsordningen. 2008 2009 2010 2011 2012 Bjerkestrand, Or, Frei, Storbakken, Flatsetøya og Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Møst. Skolen legger vekt på tidlig innsats, og Skolen skal gi et godt grunnskole- og småtrinnet er prioritert med hensyn til ressurser. skolefritidstilbud til barna som bor i området Det legges vekt på et variert tilbud med ulike Sykefravær Gløsvågen, Dale og Torvhaugan. Skolen vektlegger Sykefravær aktiviteter, både ute og inne. fellesskap og satser mye på et positivt skolemiljø. Skole og SFO arbeider sammen for god utvikling Analyse % hos barna. % 20 Mål og måloppnåelse 20 Økonomi Analyse Alle elever, foresatte og ansatte skal bruke 13,2 15 11,9 læringsplattformen Fronter jevnlig: 15 . Enheten hadde i 2012 et mindre- 10,0 Økonomi 9,8 forbruk på 70 000 kroner. Avviket for både brutto Mål og måloppnåelse 8,5 8,3 driftsutgifter og driftsinntekter skyldes i 10 7,0 10 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk Dette målet er nådd, men vi har fortsatt fokus 5,8 hovedsak svært lav budsjettering av kostnader og 4,6 4,9 Ta i bruk/implementere Trivselsleder- på 249 000 kroner. Økte driftsutgifter og på det. inntekter (refusjoner) i forbindelse med 5 Utvikle alle elever til å bli bedre lesere - 5 programmet på alle trinn: driftsinntekter skyldes i hovedsak bruk av ligge under 15 % på nivå 1 og over 40 % på sykefravær, samt igangsatte tiltak rundt elever vikarer ved fravær og refusjons sykelønn. nivå 3 på nasjonal prøve i lesing: med spesielle behov som har generert både 0 Merforbruket forklares delvis med skifte av 0 Skostnaderykefrav ogær inntekter. (refusjoner). StandardisereEr tatt i bruk på alleog trinn,videreutvikle god måloppnåelse. skolens 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 kunstgress i skolens ballbinge. Dette påførte vurderingsverktøy: Kort Lang Totalt Sskolenykefrav uforutsetteær. utgifter med 116 000 kroner. Dette er et ”hårete mål”, men vi har greid det to Kort Lang Totalt Det samlede sykefraværet har år på rad. Lesing har vært et satsingsområde i hatt en svært positiv utvikling fra 2011. Korttidsf- Ansatte og årsverk Det samlede sykefraværet har Liggemange underår, og vil landsgjennomsnittet være det i årene framover. når det Ansatte og årsverk raværet har gått noe ned, mens langtidsfraværet Har jobbet frem felles kriterier på tvers av hatt en positiv utvikling fra 2011. Både korttids- gjelder mobbing - 1, 2 eller bedre på har blitt kraftig redusert. Medarbeidersamtaler, klasser og trinn som er i tatt i bruk, god og langtidsfraværet har gått ned. Det er ikke Elevundersøkelsen: arenaer for medbestemmelse,Oss arbeidsplass- i mellom Implementeringmåloppnåelse. av lese- og skriveplan samt antall gjennomført spesielle arbeidsmiljøtiltak i 2012. antall undersøkelser og tett oppfølging av sykemeldte 50 Ansatte og årsverk 50 optimal utnyttelse av leseveilederressurs: har vært viktige bidrag i så måte. blir 40 . Enheten har 34,5 Vi har hatt en gradvis nedgang når det gjelder 40 Aaktivtnsatte brukt og i det årsverk daglige! . årsverk fordelt på 40 ansatte. Bemanningen er mobbing, og det er vi glade for, men dette må vi Alle lærere er bevisstgjort sin rolle som 30 tilnærmet uforandret fra 2011. selvsagt ha fokus på i årene framover også. Vi 30 Enheten har 20,8 leselærere uansett fag, plana brukes av alle på ligger nå på landsgjennomsnittet, men ønsker å årsverk fordelt på 26 ansatte. Økningen i ansatte/ alle trinn. God måloppnåelse. 20 jobbe mot en nullvisjon. Vi har utarbeidet en 20 årsverk skyldes i all hovedsak tiltak knyttet opp handlingsplan mot mobbing og vi har tatt i mot elever med spesielle behov. 10 bruk et lekeprogram for å øke trivselen og 10 elevaktiviteten i friminuttene. 0 0 2008 2009e 2010 2011 2012 2008 2009e 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk 118Virksomheten Virksomheten119

Gomalandet skole Innlandet skole

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Ansatte og årsverk.

I 1990 flyttet Gomalandet skole fra Goma Skolen ble tatt i bruk i 1963, og forbereder Enheten har 14,1 sentrum til nåværende lokaler i enden av 50 års-jubileum i 2013. Skolen har tatt initiativ til årsverk fordelt på 17 ansatte. Bemanningen har Enhetsleder Kjell Arne Haugan Røsslyngveien. Her grenser skolen mot Enhetsleder Tove Johannessen en jubileumskomité, Innlandet 2013, som økt som følge av elever med spesielle behov. Folkeparken, Dunkarsundet og Skorpa på øst og samkjører alle jubilanter - skole, barnehage, brua Enheten har også vært læreplass for en lærling i nordsiden av Wilhelm Dalls vei og Stortuaområdet og gravstedet på Innlandet i 2013. Det er også 2012. på sørsiden. Alle klasser har egne klasserom. opprettet en side på facebook. Skolens ansatte, Skolen har egne avdelinger til forming og elever og FAU er godt i gang med arbeidet og Netto resultat kroppsøving. Gymsalen har scene som jevnlig blir Netto resultat forberedelsene til 2013. Et år i begeistringens brukt til forestillinger. På skolen er det også egen tegn! klatrevegg, grusbane, sykkel- og trimløype samt mill. kr akebakke. Svært mange elever deltar i skolekoret. mill. kr Alle trinn har egne baserom, og skolen har 15 15 0,1 spesialrom for kunst og håndverk samt kombinert -0,1 -0,2 -0,3 Skolen har om lag 165 elever, fordelt på 9 grupper rom for bibliotek/data. Skolen har eget amfi med -1,2 fra 1. – 7. trinn. Hver gruppe har egen 0,2 0,1 plass til alle elever, og der har elevene ulike 10 10 0,0 kontaktlærer. SFO er et tilbud for elever i 1. – 4. 0,0 -0,2 framføringer. Det er egen ballbinge på skolen og trinn. Om lag 70 elever benytter tilbudet. et lite lekeareal. Leksehjelp inngår som et frivillig tilbud for elever 5 på 1. - 4. trinn. SFO-leder og assistenter er ansatt 5 Skolen har 107 elever, og gruppestørrelsen både i skolen og i SFO. varierer fra 11 - 21 elever. Hver gruppe har sin kontaktlærer. SFO er et tilbud for elever i 1. – 4. 0 Gomalandet skole skal gi et godt grunnskole- og 0 trinn, og inneværende skoleår er det 46 barn som 2008 2009 2010 2011 2012 skolefritidstilbud til barn som bor på Gomalandet. 2008 2009 2010 2011 2012 benytter tilbudet. SFO har egen koordinator. De Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Skolen legger vekt på tidlig innsats, og småtrinnet Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk øvrige assistentene jobber både i skole og i er prioritert med hensyn til ressurser. Det legges skolefritidsordning. Leksehjelp inngår som et vekt på godt læringsmiljø og sosial kompetanse. frivillig tilbud for elever på 1. – 4. trinn. Sykefravær Skolefritidsordningen arbeider med samme mål Sykefravær for en positiv utvikling hos elevene. Beliggenheten Skolens ansatte er aktive i forhold til gir elevene gode utviklingsmuligheter med utviklingsarbeid, og jobber med implementering % hensyn til både lek og læring. % av kommunens IKT-plan, samt temaet ”skriving 20 20 17,2 som grunnleggende ferdighet”. Mål og måloppnåelse Analyse Mål og måloppnåelse 13,7 15 15 11,6 Skolen skal gi et godt grunnskole- og Kompetanseheving innenfor området Økonomi Videreutvikling og implementering av skolefritidstilbud til barn som bor på Innlandet. språkutvikling, med hovedvekt på skriving 8,4 7,6 7,6 Skolen har som mål å være en aktiv og lærende 10 6,9 skolens plan for lesing i alle fag: 10 6,9 Innlandet skole, et godt sted å lære, og et godt sted som grunnleggende ferdighet: 5,5 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk 5,8 åorganisasjon. være! To av våre kjerneverdier er på 212 000 kroner. Avvik i brutto driftsutgifter og 5 Kompetanse for kvalitet 5 drifts inntekter knyttes i hovedsak til tre forhold. Skolen arbeider kontinuerlig med lesing i alle Personalet har jobbet målrettet med dette som er et videre- og fag. Skolen har egen leseveileder og Tidligfeltet. Arbeidet innsats videreførespå alle områder i 2013. - styrking, 0 etterutdanningsløp for lærere. Her leies det inn leseverksted. Arbeidet med leseplan fortsetter i 0 Analyse tilpasset opplæring, spesialundervisning, 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 personell i den delenBedre av stillingenarbeidsmiljø som den Tilpasset2013. opplæring, satsing på læringsmiljø medvidere: Kort Lang Totalt enkelte lærer er ”frikjøpt” hvilket medfører økte læringsstrategier: Kort Lang Totalt Økonomi utgifter. Prosjektet har Rett diagnose, men feil medisin Ansatte og årsverk virkning med refusjon av kostnader i etterkant. Ansatte og årsverk . Enheten hadde i 2012 et mindre- Skolen prioriterer tidlig innsats, og omfordeler Det tredje forholdet er anskaffelse av stoler og Skolen er del av forbruk på 55 000 kroner. Økte driftsutgifter ressurser etter behov. Timeplanen for de pulter til noen klasserom samt nye der ressurser søkes vridd fra spesial- skyldes i hovedsak økte lønnsutgifter etter ansatte endres jevnlig for å imøtekomme antall lærerarbeidsplasser til samtlige lærere. undervisning til større grad av tilpasset antall lønnsoppgjør, samt tilrettelegging for barn med elevenes behov. 30 Sykefravær. 30 Ivareta gode overgangsrutiner mellom opplæring. Læringsstrategier er en naturlig del spesielle behov. Økte driftsinntekter skyldes barnehage og skole. Jobbe videre med Det samlede sykefraværet har av undervisningen gjennom blant annet økning av antall barn i SFO med tilhørende økt overgangsrutiner mot ungdomsskole: hatt en positiv utvikling fra 2011. Enheten har skolens plan for lesing i alle fag. foreldrebetaling. 20 Ta i bruk Fronter: 20 Sykefravær. nedgang i bådeBedre korttids- arbeidsmiljø og langtidsfraværet. Enheten har i løpet av året arbeidet med Det samlede sykefraværet har Overgangsrutinene mellom barnehage og skole prosjektet . Prosjektet Fronter er tatt i bruk – vi har bruksområder vi hatt en svært positiv utvikling fra 2011. Enheten er godt ivaretatt. Vi jobber videre med å 10 10 Avidereføresnsatte og i 2013. årsverk er gode på, men også områder vi skal utvikle har fortsatt høyt langtidsfravær, selv om det er systematisere rutinene mellom barne- og oss på i tiden som kommer, gått markant ned fra 2011. Dette fraværet er ikke ungdomstrinn. . Enheten har 21 årsverk relatert til forhold ved arbeidsplassen. 0 fordelt på 26 ansatte. Enheten har også vært 0 Korttidsfraværet har økt noe. Det er ikke e e 2008 2009 2010 2011 2012 læreplass for en lærling i 2012. 2008 2009 2010 2011 2012 gjennomført spesielle arbeidsmiljøtiltak i 2012. Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk 120Virksomheten Virksomheten121

Nordlandet barneskole Rensvik skole

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Ansatte og årsverk.

Skolen ble tatt i bruk i 1950. Skolen har i senere Skolen ble tatt i bruk i 1968. I tillegg til ordinære Enheten har 34,5 år vært gjennom omfattende rehabilitering. Alle klasserom er det spesialrom for mat og helse, årsverk fordelt på 41 ansatte. Bemanningen er Enhetsleder Harald Møst trinn ved skolen har egne baserom. I tillegg er det Enhetsleder Maritta B. Ohrstrand kunst og håndverk og kroppsøving. Skolen har økt for å gi tilbud til flere barn med spesielle fire grupperom og følgende spesialrom; musikk-/ også en egen SFO-avdeling. Uteområdet har et behov, samt for å erstatte lærere med redusert festsal, formingsavdeling med sløyd- og stort fri- og skogsområde, lekeområde for leseplikt (senior). Enheten har vært læreplass for tekstilrom, naturfagrom, heimkunnskapsrom, småskolen, fotballbaner og klatrejungel. en lærling i 2012. bibliotek/datarom og gymsal. Uteområde Uteområdet skulle ha vært under videre fornying Netto resultat omkranser skolen og innehar blant annet Netto resultat i samarbeid med FAU. Dette arbeidet har ballbinge og ulike felt til ballspill. Skolen har imidlertid stanset opp. Den asfalterte skoleplana leseverksted. Skolen og skolefritidsordningen og bygning fra 1983 - gymbygget trenger mill. kr har hatt fokus på uteområde i 2012. mill. kr omfattende renovering. Det er satt inn 30 30 varmepumpe i gymsalen, men dårlig drenering Skolen har 241 elever, fordelt på 13 grupper fra rundt bygget kan påvirke luftkvaliteten. Gymsalen 0,1 0,1 1. – 7. trinn. Alle grupper har egen kontaktlærer. -1,0 -0,8 0,2 er brukt til en del fritidsaktiviteter for barn og 20 0,0 0,1 20 0,0 -0,1 SFO er et tilbud for elever i 1. – 4. trinn. Om lag 80 unge på ettermiddags- og kveldstid. I løpet av -0,5 elever benytter tilbudet. Leksehjelp inngår som 2012 er det rundt skolen lagt 9 forskjellige løyper et frivillig tilbud for elever på 1. – 4. trinn. SFO har som kan brukes til fysisk aktivitet i og utenom 10 egen koordinator. Assistenter arbeider stort sett 10 skoletid. både i skolefritidsordningen og i skolen samt med leksehjelp. Skolen har 260 elever fordelt på 14 grupper fra 0 0 1.–7. trinn. SFO er et tilbud for elever på 1.– 4. 2008 2009 2010 2011 2012 Skolen skal gi et godt grunnskole- og 2008 2009 2010 2011 2012 trinn. 84 elever benytter tilbudet. Leksehjelp Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk skolefritidstilbud til barn som bor i området Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk inngår som et frivillig tilbud for elever på 1. – 4. ”gamle” Nordlandet med yttergrensene Seivika trinn. Alle trinn er delt opp i 2 grupper. Gruppene og Demningen. Spesialundervisning gis i fagene er organisert med hver sin kontaktlærer. SFO har Sykefravær norsk, engelsk og matematikk. SFO er et frivillig Sykefravær egen leder under rektor. Assistenter og tilbud som skal dekke barnas behov for tilsyn før fagarbeidere er ansatt i skole og SFO. og etter skoletid. Det legges vekt på lek, sosial % læring, ansvarslæring og aktiviteter etter barnas % Skolen skal gi et godt grunnskole- og 20 20 ønsker. skolefritidstilbud til barn som bor i områdene 13,7 Vadsteinsvik, Bolga, Rensvik og deler av 15 Analyse 15 Omsundet. Skolefritidsordningen har et variert 9,2 tilbud og organiserer barna etter aktivitetsønske. 10 7,4 7,6 Økonomi Mål og måloppnåelse 10 7,9 Det legges vekt på personlig utvikling gjennom Mål og måloppnåelse 6,2 6,6 lek og aktiviteter, samt utvikling av samhandling 4,9 4,6 . Enheten hadde i 2012 et mindre- 4,1 mellom barna. I tillegg legger skolen vekt på et 5 Oppgradere skolens uteområde, trinn 2 - 5 Videre arbeid med skolens IKT-plan og forbruk på 70 000 kroner. Økte driftsutgifter samarbeid skole, SFO og FAU - fortsettelse godt samarbeid med foreldrene. innføring av elektronisk læringsplattform skyldes vikarbruk ved fravær. Økte driftsinntekter fra 2011: Fronter: 0 skyldes økt foreldrebetaling i SFO og refusjon 0 Analyse 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Ssykelønn.ykefravær. Kort Lang Totalt Prosjektet er snart ferdigstilt, fullføres våren Kort Lang Totalt Økonomi TrivselslederprogrammetFronter er nå i bruk på alle trinn.skal tas i bruk på Det samlede sykefraværet har Ferdigstille2013. lese- og skriveplan som skal tas samtlige trinn ved skolen: Ansatte og årsverk hatt en negativ utvikling fra 2011. i bruk i januar 2012: Ansatte og årsverk . Enheten hadde i 2012 et mindre- Korttidsfraværet har gått noe ned, mens langtids- forbruk på 146 000 kroner. Økte driftsutgifter fraværet har økt betydelig. Fraværet er ikke skyldes bruk av vikarer ved fravær. Økte Trivselsprogrammet er i godt gjenge, og et antall arbeidsrelatert. Det er gjennomført oppfølgings- Språk- og leseplan ferdigstilt og tatt i bruk. Ikke antall driftsinntekter skyldes refusjon sykelønn samt tilbud for alle elever. 50 50 Elevsamtaler skal gjennomføres etter egen samtaler og utarbeidet oppfølgingsplaner i tråd Fronterutarbeidet skal skriveplan. være tatt i bruk av alle lærere i Søktykefrav foreldrebetalingær. SFO. mal på små- og mellomtrinn: 40 Amednsatte regelverket og årsverk for oppfølging av sykemeldte. 2012, gjennomføre internkurs: 40 Det samlede sykefraværet har 30 . Enheten har 28 årsverk 30 hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet Dette er gjennomført med gode erfaringer både fordelt på 32 ansatte. Bemanningen er økt i I bruk i noe varierende grad. har økt betydelig, men dette er undersøkt og for elever, foreldre og lærere. 20 forbindelse med tilrettelegging for barn med 20 forklart. Langtidsfraværet viser en tilsvarende spesielle behov. betydelig reduksjon. Det er gjennomført 10 10 medarbeidersamtaler hvor sykefravær har hatt fokus, og konklusjonen er at det ikke er grunn til 0 0 å tro at fraværet er relatert til det psykososiale e e 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 miljøet ved skolen. Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk 122Virksomheten Virksomheten123

Atlanten ungdomsskole Frei ungdomsskole

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Sykefravær. Sykefravær.

Ungdomsskolen ble tatt i bruk høsten 2005 og er Det samlede sykefraværet er Ungdomsskolen ble tatt i bruk i 1982. Skolen ble Det samlede sykefraværet viser en moderne skole. Den er bygget som en base- tilnærmet uforandret fra 2011. Korttidsfraværet renovert i 2006. Skolen har fine undervisnings- en svært positiv utvikling fra 2011. Korttids- Enhetsleder Einar Lilleby skole og er samlokalisert med Kulturskolen med har gått litt ned, mens langtidsfraværet har gått Enhetsleder Gunn Otnes lokaler og en flott aula. Hvert klassetrinn har sin fraværet er redusert, men særlig har en fin, felles aula som også er mye benyttet av litt opp. Korttidsfraværet de siste fire årene er base med tre klasserom og et større baserom. langtidsfraværet en tydelig nedgang. Det er ikke forskjellige grupper innen musikk og kultur. relativt stabilt men synkende. Langtidsfraværet Ungdomsskolen er kjent for sitt gode musikk- Agjennomførtnsatte og spesielle årsverk arbeidsmiljøtiltak. i 2012. Skolen disponerer nå to naust, et i Jentebukta og er ikke knyttet til arbeidsrelaterte forhold. faglige miljø. De siste årenearbeidslivsfag, har det også utviklet det andre i Lasken. Naustet i Jentebukta inne- Enheten har gjennomført en psykososial seg en filmfaglig tradisjon ved skolen. Skolen har Enheten har 37,6 Netto resultat holder blant annet klasserom og et par båter. Aundersøkelsensatte og blantårsverk alle ansatte. Netto resultat i to år deltatt i forsøk med Ny Giv og fra og årsverk fordelt på 43 ansatte. Enheten har i 2012 Området nede ved naustene brukes spesielt om med dette skoleåret tilbyr vi faget på alle tre fungert som nærskole for elever i institusjon, og våren og i høstmånedene. I løpet av våren skal det . Enheten har 36 årsverk trinn. På 10. trinn har vi tilbud om for et har hatt økt bemanning på grunn av dette. mill. kr bygges toalett og vaskerom til naustet i Jente- fordelt på 43 ansatte. Økningen i antall ansatte mill. kr utvalg av elever. Dette er en del av et vellykket Enheten har også en klasse mer i 2012, og mange 30 -0,1 30 0,0 Levendebukta. Dermed Vågen kan bygget brukes året rundt. kan delvis forklares med at Levende Vågen er lagt 0,7 samarbeid med videregående skole for å hindre elever som har behov for særskilt oppfølging. -0,2 -1,0 inn under Atlanten ungdomsskole. Men spesielt 0,1 -0,1 frafall av elever. Skolen organiserte lesekurs. og Innføring av valgfag og utvidelse av timetallet har -0,5 -1,2 -0,8 er et skoletilbud tilpasset elever behovet for flere assistenter, har sammenheng Fronterhar utarbeidet egen plan for lesing. Denne er i også ført til økt bemanningsbehov. Det er to 20 som har behov for et mer praktisk tilrettelagt med at skolen det siste året har hatt en del elever 20 implementeringsfasen. Skolen har tatt i bruk kontaktlærere knyttet til hver klasse. Administra- undervisningsopplegg. Elever fra alle de tre med store hjelpebehov. , og er i implementeringsfasen for sjonen består av rektor, kontorsekretær og ungdomsskolene i Kristiansund kan få hele- eller kommunenes IKT-plan. Skolen samarbeider med inspektør. Skolen har to rådgivere og en 10 deler av sin undervisning lagt til Levende Vågen. 10 PP-tjenesten i prosjektet hvor vi gjennom å koordinator for spesialpedagogiske tiltak samt Atlanten ungdomsskole har nå både personal- og fremheve bruken av tilpasset opplæring for en personalressurs knyttet til institusjons- økonomiansvar for dette tilbudet. elevene samtidig redusererSAMBA-ungdom bruken av spesial- undervisning. I tillegg til skolens 4 faste 0 0 undervisning. Vi deltar også i et tverrfaglig sam- assistenter, har vi ansatt midlertidige som ekstra 2008 2009 2010 2011 2012 Atlanten ungdomsskole er en skole i stadig 2008 2009 2010 2011 2012 arbeid for å utvikle og et prosjekt assistenthjelp. Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk utvikling og fornyelse. De ansatte arbeider for at Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk som setter fokus på bekymringsfullt fravær. dette skal komme elevene til gode, og for at de foresatte skal få innsynFronter i det arbeidet som gjøres Skolen gir grunnskoleopplæring til elever på Sykefravær på skolen. I dette arbeidet benyttes en digital Sykefravær 8. - 10. trinn, og er en ungdomsskole med omlag læringsplattform . Det er også innført et 293 elever tilsvarende 11 klasser hvor to IT- basert testsystem som brukes for å teste ”klasser” er slått sammen til en stor gruppe med % elevene i norsk, matte og engelsk. Ved hjelp av % opplegg for deling på 10.trinn. 20 20 dette kartleggingssystemet prøver skolen å gi elevene den tilpassede opplæringen de har krav Mål og måloppnåelse Frei ungdomsskole er nærskole for elever i 15 på. Målet er en effektiv ressursutnyttelse og et 15 institusjon. Denne undervisningen har økt, og godt læringsmiljø. finansieres gjennom inntekter fra Fylkes- Utvikle biblioteket til et aktivt lærested for 9,1 8,4 7,8 kommunen. Skolen har i den forbindelse 10 6,8 6,7 elevene, og avslutte bibliotekprosjektet 10 6,7 7,1 6,2 Skolen har i år 314 elever fordelt på 12 klasserer utarbeidet Freisenter-modellen sammen med 4,7 med klare mål for videre arbeid: fra 8. – 10. trinn. Hvert av de 3 trinnene arbeider 4,0 eksterne samarbeidspartnere, og er nå i ferd med 5 5 Mål og måloppnåelse i team. De 3 teamene er knyttet sammen i en å institusjonalisereLevende Vågen denne. I tillegg til styringsgruppe som består av rektor, inspektør Bibliotekprosjektet er avsluttet og vi har klart undervisning ved skolen har vi stor nytte av å Implementere plan for lesing og 0 og tre teamledere. Alle teamene har felles møter mål for å videreutvikle biblioteket til et godt 0 bruke som undervisningsarena. Vi læringsstrategier: 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 med innlagt informasjon og pedagogisk forum Implementerested å lære. leseplan på alle trinn og i alle har også stor nytte av samarbeidet med Basis- Kort Lang Totalt hver uke. Skolen har også en ressursgruppe som fag: Kort Lang Totalt teamet i arbeidet for elevene. I gymnastikkbygget møtes hver uke. Gruppen har overoppsyn med har skolen en treningsleilighet som brukes til TaImplementeringen i bruk Fronter i er fag: kommet godt i gang. Ansatte og årsverk det spesialpedagogiske arbeidet. Ansatte og årsverk ADL-trening. Tunet bo- og avlastning er også Arbeidet er i gjennomføringsfasen og må bruker av leiligheten. Et godt læringsmiljø ved Elevene kommer fra Allanengen, Dalabrekka og Elevenevidereføres. skal delta i planlegging, utførelse og skolen står sentralt i arbeidet vårt,MOT og skolen har FullføreFronter er nåorganisasjonsutviklingsprosjekt et daglig hjelpemiddel ved skolen. antall Innlandet. I tillegg kommer noen elever fra Goma, antall et godt samarbeid med FAU på dette området. Vi 50 dokumentering av oppgaver/prosjekter i 50 Nærskole for Freisenteret: med Teistholmveien som skille i opptaksområdet. arbeidslivsfag og nye valgfag: har også startet opp arbeid med ved skolen. 40 40 Analyse Levende Vågen Analyse Fullført og tatt i bruk. 30 Dette er også et kontinuerlig arbeid som det er 30 Økonomi satt fokus på. utarbeidet for Økonomi 20 eksempel en utstilling med bildedokumentasjon 20 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk i forbindelse med levekårsprosjektet i . Enheten hadde i 2012 et mindre- 10 på 91 000 kroner. Merforbruket skyldes at Kristiansund. Elevene er aktiviserte i arbeidet. 10 forbruk på 675 000 kroner. Økte driftsutgifter og etableringen av tilbudet Levende Vågen ikke fikk driftsinntekter skyldes bruk av vikarer ved 0 tilført tilstrekkelige ressurser til drift. Det ble 0 fravær og refusjon sykelønn. Mindreforbruket e e 2008 2009 2010 2011 2012 tilført ressurser til nødvendig bemanning, men 2008 2009 2010 2011 2012 skyldes at enheten har styrt mot balanse uten å ta Ansatt Årsverk andre driftsutgifter har gitt merforbruk for Ansatt Årsverk høyde for tilførsel av midler til inndekking av enheten. årets lønnsoppgjør. 124Virksomheten Virksomheten125

Nordlandet ungdomsskole Kristiansund opplæringssenter Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene Analyse

Økonomi

Skolen ble tatt i bruk høsten 1968. I tillegg til Kristiansund opplæringssenter (KO) har 3 . Enheten hadde i 2012 er merforbruk undervisningsrom har skolen idrettshall. Skolen avdelinger plassert på tre ulike steder i byen. på 235 000 kroner. Inntektene til enheten er Enhetsleder Gry Rossing har ansvar for ordinær opplæring av elever på Enhetsleder Helge Hansen Tjenesteledere har ansvar for å ivareta og usikre og følgelig vanskelige å forhåndsestimere. 8. - 10. trinn. I tillegg har skolen ansvaret for gjennomføre tjenester som hver avdeling gir. Om Økt aktivitet gir økte inntekter og utgifter. De opplæring av minoritetsspråklig ungdom 13–18 lag 600 barn, unge og voksne har fått opplæring/ svingninger som kommer frem i 2012 gjennom år samt økonomi- og personalansvar for Førskoleteamethjelp/bistand fra KO i 2012. økte driftsutgifter og driftsinntekter er for store, Basisteamet. Dette teamet er et samarbeid og det er blant annet tilsatt en ny medarbeider Netto resultat mellom grunnskolen, skolehelsetjenesten og Netto resultat gir hjelp til førskolebarn etter som skal gi bedre oversikt og kontroll på de barneverntjenesten. § 5.7 i oppll. Hjelp gis der barna er, i barnehager Søkonomiskeykefravæ forutsetningerr. for kommende år. eller hjemme. Et stortLogopedteamet spekter av tilbud, fra mill. kr 0,3 Skolen har omlag 290 elever fordelt på 13 mill. kr uttalevansker til store utviklingshemninger. 66 Det samlede sykefraværet har 30 30 -1,6 -0,1 grupper, hvorav 12 grupper omfatter 8. – 10. barn fikk hjelp i 2012. dekker alle hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- 0,0 -0,1 trinn og 1 gruppe for minoritetsspråklige elever. aldersgrupper etter §§ 4 og 5 i oppll. Tilbudet gis fraværet er relativt stabilt, mens det er langtids- Ungdom og familier Basisteamet arbeider med, -0,2 ved oppmøte ved KO, i barnehager, på skoler, fraværet som har økt. Det økte fraværet er ikke 20 får individuell bistand. Elevene kommer fra Dale, 20 1,1 1,6 institusjoner og hjemme. Logopediske områder arbeidsrelatert. Det er ikke gjennomført spesielle Nordlandet og Gomalandet barneskoler. -0,1 -0,1 omfatter blant annet afasi, språk-, stemme- og Aarbeidsmiljøtiltaknsatte og årsverk i 2012. taleflytvansker, lese- og skriveinnlæring, samt 10 10 Analyse lese- ogVoksen skrivevansker. spesialpedagogiskteam Både direkte arbeid og . Enheten har 41,9 systemarbeid. 115 barn og voksne fikk hjelp i årsverk fordelt på 52 ansatte. Bemanningen er Økonomi 2012. gir hjelp til økt som følge av at flere førskolebarn mottar 0 0 voksne etter § 4A i oppll. Grunnleggende spesialpedagogiske hjelp. Om lag 2 årsverk er 2008 2009 2010 2011 2012 . Enheten hadde i 2012 et mindre- 2008 2009 2010 2011 2012 ferdigheter, lese-, skrive- og matematikkvansker, knyttet til voksenopplæringsavtalen med Averøy Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk forbruk på 310 000 kroner. Økte driftutgifter er Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk lærevansker, afasi,Minoritetsspråklig psykisk utviklingshemming, veileder kommune, og 1,7 årsverk til enhetens knyttet til lønn og bruk av vikarer ved fravær. psykiske vansker, samt fagvansker. 30 voksne prosjektarbeid. Økte driftsinntekter skyldes refusjon sykelønn og fikk hjelp i 2012. er en Sykefravær refusjoner fra andre kommuner. Mindreforbruket Sykefravær tjeneste for å gi barnehagene kunnskap, metodikkTidlig Sskyldesykefrav økteæ inntekter.r. Innsatsog konkret bistand i arbeid med tilbudet til minoritetsspråklige barn. Tverrfaglig % Det samlede sykefraværet har % innebærer at KO har spesialpedagog 20 20 hatt en negativ utvikling fra 2011. Både korttids- knyttet til helsestasjonen for tidlig å kunne bistå i fraværet og langtidsfraværet har økt. Fraværet er et tverrfaglig samarbeid med helsestasjon og 15 ikke arbeidsrelatert. Fraværet er drøftet i 15 fysioterapeut. 11,0 Bekkefaret skole enhetens arbeidsmiljøgruppe (AMU) og det er Mål og måloppnåelse 8,4 8,3 10 gjennomført medarbeidersamtaler hvor 10 7,3 er et spesialskoletilbud for barn Mål og måloppnåelse 6,4 5,4 5,6 Amedarbeidertilfredshetnsatte og årsverk har vært tema. med store funksjonsvansker og dekker alle Samle KO, avdeling Goma og avdeling 3,9 4,3 4,1 alderstrinn. Spesialpedagoger fra skolen har også 5 Gi alle elever grunnleggende kunnskaper 5 Trappehuset, i et felles senter/hus: . Enheten har 35,6 for å mestre videre liv, deltakelse og blitt leid ut til barneskoler i kommunen. Flere av årsverk fordelt på 37 ansatte. Bemanningen er utvikling i samfunnet: elevene ved Bekkefaret skole går videregående 0 tilnærmet uendret fra 2011. 0 skole på Bekkefaret. Totalt 5 barn/ungdommer.norskopplæring til Prosess igangsatt, men samling ikke 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 voksne innvandrere Økegjennomført. spesialkompetansen på spesial- Kort Lang Totalt GiGod alle måloppnåelse elever kvalitativt god opplæring i Kort Lang Totalt Norskopplæring (NFI) gir pedagogiske områder og på norskopplæring samsvar med Kunnskapsløftet: i Kristiansund og Averøy for minoritetsspråklige: Ansatte og årsverk Ansatte og årsverk etter læreplanen i Introduksjonsloven. Norskopplæringen er bygd opp etter det Minoritetsspråklig GiGod alle måloppnåelse elever tilgang til et inkluderende europeiske rammeverket for språk. KO har veilederKompetanseheving er gjennomført for flere antall antall ansvar for de statlige språkprøvene for voksne medarbeidere, og prosjektet 60 fellesskap med deltakelse sosialt, faglig og 60 kulturelt: Grunnskolefor hele Nordmøre. for voksne 349 voksne fra 53 ulike Minimum er videreført.et 2-årstilbud til de som trenger nasjoner har fått slik opplæring i 2012. grunnskole for voksne: omfatter fagene norsk, 40 40 God måloppnåelse matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag etter § 4A1 i oppll. Aldersgruppe fra 16 til omlag Tilbudet er ikke fullt ut etablert. 40 år. Deltakere på to nivå inneværende skoleår. 20 20 Alle deltakerne er minoritetsspråklige. 20 voksne har fått slik opplæring. Gjennom samarbeid med IntroduksjonsprogrammetNAV gjennomfører senteret noen tiltak for 0 0 flyktninger utenom ordinær norskopplæring. e e 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 innbefatter blant Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk annet tilbud i skoleferier. 126Virksomheten Virksomheten127

PP-tjenesten

Enheten og tjenestene

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) for Ytre Nordmøre er en interkommunal tjeneste som Enhetsleder Tormod Sandvik betjener de fire kommunene Averøy, Aure, Kristiansund og Smøla, samt Møre og Romsdal fylke. Tjenesten er lokalisert i Kristiansund, som også er vertskommune. Fylket kjøper sin Kultur, næring PP-tjeneste av kontoret med tre årsverk. Syns- og Netto resultat audiopedagogtjenesten for Nordmøre er også lagt til kontoret med to stillinger. Tjenesten er og idrett organisert i tre team; førskole-, grunnskole- og mill. kr videregående team. 10 0,1 0,2 0,0 PPT er en lovpålagt tjeneste som skal hjelpe 0,7 0,4 skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen 5 bedre til rette for elever med spesifikke behov. I tillegg skal tjenesten sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Målgruppen er barn, unge og voksne med spesifikke opplæringsbehov i og utenom førskole, 0 grunnskole og videregående opplæring. 2008 2009 2010 2011 2012 Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Analyse

Økonomi Sykefravær . Enheten hadde i 2012 et mindre- Mål og måloppnåelse forbruk på 117 000 kroner. Budsjettet er % kompleks for PPT sin del, som følge av at det er 20 Videreføre kompetansen på alvorlige Idrettspark mange eiere og eierkommunene kan komme noe atferdsvansker internt og eksternt, samt ulikt ut i forhold til budsjett på grunn av styrke tidlig innsats: Bibliotek 15 12,1 svingninger i elevtall. Fylkeskommunens bidrag 11,1 Zippys venner 10,5 kan også svinge noe fra år til år. Økte brutto Kulturskole 10 7,6 driftsinntekter skyldes hovedsakelig vakanser og DetTa grep forebyggende tiltaket er 5,5 Ssykepenger.ykefravær. videreført. Undervisningsopplegg i prosjektetDe Kultur og næringsenheten er utarbeidet og deler av dette arbeidet 5 utrolige årene Det samlede sykefraværet har er tatt i bruk ved flere skoler. Programmet hatt en negativ utvikling fra 2011. Kortidsfravær er gjennomført ved en barnehage. 0 har gått noe ned. Langtidsfraværet har etter flere VidereføreEvalueringen prosjektet viste at dette Rett var sværtdiagnose, nyttig. men 2008 2009 2010 2011 2012 års reduksjon, igjen økt. Enheten har gjennomført feil medisin, hva skyldes økningen av Kort Lang Totalt arbeidsmiljøundersøkelse som viser stor tilfreds- spesialundervisning: het med arbeidsmiljøet, men sterk bekymring for Ansatte og årsverk Aarbeidsbelastningen.nsatte og årsverk Antall vedtak om spesialundervisning er . Tjenesten har 16,6 redusert med om lag 20 %. Utarbeidet og tatt i antall årsverk fordelt på 18 ansatte. Bemanningen er bruk en felles mal for kartlegging av ressurs- 20 uforandret fra 2011. Alle stillingene i PPT er brukfordeling innenfor hver skole. Gjennomført interkommunale. Om lag 4 årsverkTa er Grep knyttet til kvalitetsforbedring av dokumenter vedrørende 15 Kristiansund kommune. Videre harRett tjenesten diagnose, en henvisning, kartlegging, utredning, evaluering men100 %feil prosjektstilling medisin. knyttet til og en Dreieog vedtak mer i enkeltsaker.av ressursene mot systemarbeid 10 50 % prosjektstilling knyttet til overfor skole og barnehage: De utrolige 5 årene Skole-Ta grep og barnehageprogrammet er utprøvd ved en barnehage. Prosjektet 0 ble startet opp høsten 2012. Kurs er e 2008 2009 2010 2011 2012 gjennomført på flere skoler. Ansatt Årsverk Virksomheten128 Virksomheten129

Virksomhetsområdet omfatter 4,8 % idrettspark, bibliotek, kultur- skole samt enheten kultur og næring.

Ressursinnsatsen til virksomhetsområdet utgjør 77,8 mill. kroner av totalt 1,6 mrd. kroner.

ATLANTEN IDRETTSPARK. KOSTRA. opera og kulturhus Idrettsparken kulturskolen i kommunens prosjektering av nytt Kristiansund hadde i 2012 nettoutgifter Figuren under viser scoren for Kristiansund inneholder idrettshall, badeland og kafé. . til kultur og idrett på 43,2 mill. kroner. Av disse sammenlignet med Molde og Ålesund. Trenings- og fysioterapisenter er tilknyttet gikk 28,1 mill. kroner til kulturområdet og 15,1 til Kristiansund har lavere score på de fleste parken gjennom utleie. Parken skal gi KULTUR OG NÆRING idrett. områder noe som i hovedsak skyldes at byen har innbyggerne i regionen og tilreisende gjester et Nettoutgifter per innbygger færre etablerte kulturinstitusjoner. tilbud innen idrett, helse, velvære og trivsel. I Kulturaktivitet løpet av 2012 var det 90 000 besøkende i badet. Enheten har som oppgave å utvikle kommunen kr e Da er ikke skolesvømming, svømmeklubber og både som tjenesteleverandør og som 2 500 gruppetrim medtegnet. Antall utleietimer i tilrettelegger for kultur- og næringsutvikling, Kunstner 2 000 idrettshallen var 5 243 og 42 lag og organisasjoner samt styrke Kristiansund som regionssenter og Frivillighet Museum en benyttet seg av parkens tilbud. Tilsvarende tall videreutvikle kommunens attraktivitet som bo- 1 500 for 2011 var 4 358 timer og 48 lag og og arbeidssted. Enheten forvalter et kommunalt Sc ekunst Kino organisasjoner. Lag som leier Kunstgressbanen næringsfond og et regionalt næringsfond i 1 000 e og Atlanten stadion er ikke medregnet. fellesskap for Kristiansund og Averøy kommuner. S Kulturskol + 500 Bibliotek Administrasjon av Caroline kino- og Se DK e Å KRISTIANSUND BIBLIOTEK. konferansesenter, Festiviteten og andre sentrale 0 ntrale kultur- og fritidstilbud er innenfor enhetens Kristiansund Mold lesund Musikk en K en K e tildelinger Tjenesten består ansvarsområde. I tillegg er enheten sekretariat Kultur Idrett Gj nomsnitt 13 Gj nomsnitt 13 Kultur- 85.412 av et hovedbibliotek samt en filial. Biblioteket Prosjekt-og rådgiver og for utviklingsarbeid ulike råd og utvalg. e arbeider BIBLIOTEKET skal være en kultur- og kunnskapsformidler i Mold Ålesund Kristiansund lokalsamfunnet. Tilbudet er gratis og tilgjengelig opera og kulturhus Figuren over viser nettoutgifter til kultur og hadde 85 412 besøk i for alle. Biblioteket har 24 000 registrerte lånere. Enheten har i 2012 medvirket i forprosjektet til idrett per innbygger. Kristiansund brukte mer 2012. Dette er en nedgang på 718 I 2012 var det 85 412 besøkende og utlånet var nytt . Prosjektet er beskrevet penger på kultur og idrett enn snittet i Figuren viser noe av aktiviteten tilknyttet besøk i forhold til 2011. på 96 702 enheter. I 2012 har det vært gjennom- under området Aktiv ”Idrett, ungdom kultur, omdømme og kommunegruppe 13 (K13), men lavere andel på kommunens del av kulturtilbudet. I snitt kan vi si ført til sammen 41 små og store arrangement ved identitet” i strategidelen. Enheten har vært kultur. Av utgiftene til kultur var det drift av at hver innbygger gikk 2,5 ganger på kino og biblioteket, med til sammen 2 124 frammøtte. prosjektleder i – utvikling av bibliotek og kulturskole samt støtte til ulike besøkte biblioteket 3,5 ganger i 2012, noe som er ungdomsprosjekter og gruppeutvekslinger i EUs arrangement som var de største utgiftspostene. litt under snittet. På dette området vil kommuner KRISTIANSUND KULTURSKOLE. program for ikke formell læring for unge. Utgiftene til kultur økte noe i Kristiansund fra som har mange tilreisende besøkende få høye tall • Riggprosjektet 2011 til 2012. og for kommunene i K13 gjelder det de fleste. Skolen skal I tillegg har enhet vært prosjektdeltaker i: være et kulturelt ressurssenter for kommunen og , som skal kartlegge Kristiansund har 88 lag og foreninger som mottar 90.000 regionen. Tilbudet omfatter instrumental og mulighetene for en målrettet satsing mot tilskudd av kommunen og i forhold til størrelsen ATLANTERHAVSBADET vokal opplæring, samspill i band og orkester, riggmarkedet internasjonalfor å oppnå økt skole er dette høyt. Målt antall innbygger per forening opplæring i kunst samt Scenario musikktaterskole konkurransekraft i regionen som mottar tilskudd, rangeres Kristiansund som hadde i samarbeid med Operaen i Kristiansund. Per • Etablering av i nummer 5 innad i K13 med 274 innbyggere per 90 000 besøk i 2012. Dette er en 1. oktober 2012 hadde skolen 445 elevplasser, • KulturminnenæringKristiansund for å øke konkurranseevnen i forening hvor Stjørdal kommune topper med 207 økning på 2 000 besøk i forhold til samtidig stod 202 elever på venteliste. Elevopptak forhold til internasjonal rekruttering innbyggere per forening. Foruten kino og 2011. Prosjekt-til ledige plasser og utviklingsarbeid forgår fortløpende. , utvikling av bibliotek er kulturskolen en betydelig del av det Kulturlauget kulturnæring basert på kulturminner i kommunale kulturtilbudet. Skolen har 395 elever, – den kulturaktive eleven regionen Bud – Atlanterhavsveien noe som utgjør 9 % av alle innbyggere mellom Kulturskolen har i 2012 medvirket i - Kristiansund 6-20 år, hvor tilsvarende gjennomsnitt i K13 er , hvor målet er å utvikle 9,6 %. kulturverksteder for grunnskolen. Norsk kultur- I 2012 iverksatte enheten arbeidet med å 445 skoleråd og fylkeskulturavdelingaKorps-/orkester er ansvarlig i skolen for kartlegge ringvirkningene av petroleums- Hvert år publiserer Telemarksforskning ”Norsk prosjektet. Skolen har også gjennomførtKulturskoleutvikling et prøve- næringen i kommunen/regionen for å kulturbarometer”, som er en oppsummering av KULTURSKOLEN prosjektSamarbeid på Dale kulturskole/grunnskoleskole - markedsføre og videreutvikle petroleums- tilgjengelig statistikk for hver kommune på samt videreført prosjektene regionen Kristiansund. Utover dette har enheten kulturområdet. Basert på dataene regnes det ut hadde per og . I den drevet utviklingsarbeid innenfor flere områder en score relatert til den beste kommunen for 1. oktober 2012 445 elevplasser. forbindelse gjennomførte kulturskolen den gjennom deltagelse i ulike formelle/uformelle hvert område. Detteer en nedgang på 45 plasser i 10. teateroppsettingen i samarbeid med nettverk, arrangement og messer. forhold til 2011. Dalabrekka skole i 2012. Utover dette deltar 130Virksomheten Virksomheten131

Atlanten idrettspark Kristiansund bibliotek

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Atlanten Vi skal gjøre Idrettspark folk glade. fremstår som en Enheten omfatter hovedbibliotek og en filial. Kristiansund bibliotek i 2012 bistått ekstra på utviklingsorientert aktivitetspark. Parkens visjon Biblioteket er en viktig kultur- og kunnskaps- Gjemnes folkebibliotek på grunn av sykefravær. Enhetsleder Per Inge Storvik er Idrettsparken ønsker å Enhetsleder Elisabeth Soleim formidler i lokalsamfunnet. Tilbudet er gratis og Det er blant annet holdt 8 eventyrstunder. tilby innbyggere i regionen og tilreisende gjester Voksenavdelingentilgjengelig for alle. Merutgifter er knyttet til innleie av vikarer ved et optimalt tilbud av tjenester med høy kvalitet. sykefravær og innkjøp av en del nytt inventar til Enheten innbefatter idrettshall, badeland, har en stor samling med bibliotekets barneavdeling. Det har ikke vært badetøybutikk, kafé og solarium. Trenings- og Musikkavdelingenskjønn- og faglitteratur og et godt utvalg av mulig å skaffe kvalifiserte vikarer til å dekke opp Netto resultat fysioterapisenter er tilknyttet anlegget gjennom Netto resultat lydbøker, dvd-filmer, tidsskrifter og aviser. for alt fraværet, dette har ført til et mindreforbruk Idrettshallenutleie. har bøker, noter og cd-plater. Sforykefrav enheten.ær. Lokalsamlingen inneholder lokalhistorisk mill. kr er tilpasset de fleste idrettsgrener mill. kr litteratur, lokalaviser på mikrofilm og et Det samlede sykefraværet har 10 10 Atlanterhavsbadetsamt skoleidrett. omfattende lokalhistorisk arkiv. Skipshistorisk hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- samling inneholder bøker relatert til norsk og fraværet er lavt, langtidsfraværet står for -0,8 0,0 ble åpnet i 2005 og har vært et internasjonal skipsfartshistorie. Samlingen som økningen. Det har ikke vært gjennomført 0,1 0,2 0,1 -1,1 kjempeløft for både Nordmøre og Romsdals 0,0 0,0 0,1 tilhører Norsk Skipsfartshistorisk forening, er spesielle arbeidsmiljøtiltak i 2012. Regelmessige -0,7 barne- og ungdoms- 5 regionen. Badet har fasiliteter som familie-, 5 avdelingplassert ved biblioteket og kan brukes av alle personalmøter og medarbeidersamtaler med alle velvære og idrettsavdeling. I tillegg til vanlige interesserte. Bibliotekets Aansattensatte har og vært årsverk gjennomført.. badeaktiviteter er det fast utleie til svømme- består av bøker, lydbøker, dvd-filmer og klubber, dykkerklubb, revmatikere, helsesports- cd-plater for barn i alle aldre. Biblioteket har i Enheten har 7,3 årsverk lag og babysvømming. Badet tilbyr også 2012 kjøpt inn en del dataspill for PC og PS3, fordelt på 8 ansatte. Bemanningen er uforandret 0 forskjellige typer gruppetrim, bursdagsfeiring, 0 både for barn og voksne. fra 2011. Gjemnes kommune kjøper 20 % 2008 2009 2010 2011 2012 Funballz, skliekonkurranser og vanndisco. Badet 2008 2009 2010 2011 2012 biblioteksjefressurs fra Kristiansund bibliotek Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk benytter kameraovervåking for å ivareta sikker- Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk I tillegg til å låne ut materiale fra egen samling, for å oppfylle kravene i Bibliotekloven om heten til publikum. tilbyr biblioteket publikum hjelp til å finne biblioteksjef med fagutdanning. relevant litteratur og informasjon de har behov Sykefravær Atlanterhavsbadet er av Forbrukerrådet kåret til Sykefravær for til studier, jobb og fritid. det fjerde beste badet i Norge, og beste badeland i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag med Av bibliotekets mange tilbud kan nevnes: Besøk % terningkast 5 av Sunnmørsposten. % av tre forskjellige klassetrinn i grunnskolen med 20 17,5 20 16,6 16,5 informasjon om biblioteket og litteratur- Analyse 14,7 formidling, lesestunder for barn, orientering om 15 11,8 15 lesing og litteratur på foreldremøter i barnehager 9,3 Økonomi 9,7 og på skoler, bokprat for voksne ”Bokfredag”, 8,5 10 Mål og måloppnåelse 10 egen hjemmeside med informasjon om . Enheten hadde i 2012 et mindre- 5,6 biblioteket, bokomtaler og månedlig nyhetsbrev Mål og måloppnåelse forbruk på 137 000 kroner. Økte driftsutgifter til Kvalitetssikre og utvikle tjenestetilbudet: samt at biblioteket også har sin egen side på 5 5 2,1 sykevikar og tilsvarende økte driftsinntekter fra Facebook. Biblioteket har datamaskiner med Indeksering og tilgjengeliggjøring på refusjon sykelønn utgjør den største delen av internett, skanner og skriver og trådløst nett til internett for deler av det lokalhistoriske 0 avviket. Enøk-tiltak og moderate strømpriser i ØkteGjennomført reklameinntekter: brukerundersøkelser. 0 bruk for publikum. Det gis brukeropplæring og arkivet etter Einar Thurn Christensen: 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 S2012ykefrav sørgeræ forr. et mindreforbruk i enheten. bokprat på forespørsel. Kort Lang Totalt Kort Lang Totalt Det samlede sykefraværet har ØkeIkke kompetansenutført. til ansatt: Kristiansund bibliotek er en del av en transport- OminnredningFerdigstilt, lanseres av våren bibliotekets 2013. barne- Ansatte og årsverk hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet Ansatte og årsverk ordning for bibliotekene i Møre og Romsdal. avdeling for å tilrettelegge for nye tilbud: har økt, mens langtidsfraværet er betydelig Samtidig med et felles katalogsøk for bibliotekene redusert. Det har vært fokus på tett oppfølging Ansatte har vært på flere forskjellige kurs og i Norge, har dette ført til at biblioteket opplever antall ved sykefravær, men det er ikke gjennomført konferanser - matmesse, badeteknisk messe, antall økt etterspørsel etter materiale fra våre Ominnredningen er fullført. 50 50 Sluttføre arbeidet med registrering av Aspesiellensatte arbeidsmiljøtiltak og årsverk utover dette i 2012. salg og service samt teknisk kurs. Alle ansatte samlinger fra andre bibliotek, både i Møre og bøker i magasin på Frei filial: 40 inkludert vikarer har vært gjennom HLR 40 Romsdal og landet for øvrig. . Enheten har 20,4 (hjerte-lunge-redning), hjertestarter og 30 årsverk fordelt på 40 ansatte. Reduksjon i årsverk førstehjelp. 30 Analyse Arbeidet er sluttført. skyldes en nedbemanning i cafévirksomheten. 20 20 Økonomi

10 10 . Enheten hadde i 2012 et mindre- forbruk på 114 000 kroner. Økte inntekter 0 0 kommer som en følge av sykelønnsrefusjon og e e 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 ekstrainntekter ved salg av bibliotektjenester til Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk Gjemnes kommune. I tillegg til salg av 20 % biblioteksjefstilling til Gjemnes kommune har 132Virksomheten Virksomheten133

Kristiansund kulturskole Kultur og næring

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Kulturskolen ble etablert høsten 1969 og på Frei være mindre avvik i forhold til behov for tjenester Enheten driver kommunens kultur- og videreformidling av spillemidler med 5 100 000 i 1998. Skolens hovedmålgruppe er barn og unge fra samarbeidsparter. Administrasjonen består i næringsarbeid med en ambisjon om å styrke kroner og andre mottatte refusjoner med krav Enhetsleder Ørnulf Michelsen som ønsker opplæringstilbud innen musikk, skoleåret 2012/2013 av enhetsleder i 100 % Enhetsleder Eigunn Stav Sætre regionen som et godt og inspirerende sted å bo om motytelser. Enhetens merforbruk skyldes økt teater og kunst. Elevene undervises enkeltvis stilling, nestleder i 40,42 % stilling, og og leve. Enheten kombinerer en bredde av tilskudd livssyn på 208 000 kroner og dekning av eller i grupper. Lærerne er ansatt i Kristiansund undervisningsinspektør i 100 % stilling. forvaltnings- og utviklingsoppgaver innen utlegg, forsikring, refusjoner og skadesoppgjør kommune eller hos en samarbeidspartner. Stillingen som nestleder er i kombinasjon med områdene næring, kunst, kultur og fysisk for kunstisbanen med til sammen 367 000 undervisnings- og dirigentstilling, og i inspektør- aktivitet, og med et spesielt fokus på frivilligheten. Skroner.ykefrav ær. Netto resultat Kulturskolen har utviklet seg fra musikkskole til ressursen ligger også musikkoordinatorfunksjon.- Netto resultat En viktig dimensjon i arbeidet er kultur som en å omfatte musikk, teater og visuelle kunstfag. vesentlig kilde til god helse for alle mennesker. Det samlede sykefraværet har Skolen hadde i en periode også et sirkustilbud. Gjennom faglig og økonomisk samarbeid innen hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- mill. kr Det er etablert samarbeidsavtaler og samarbeids- mill. kr en rekke prosjekter og satsinger, etablerer fraværet er redusert, mens langtidsfraværet har 25 25 ordninger, også utenfor kommunegrensene. I 0,5 enheten gode arenaer og muligheter for økt. Sykefraværet er ikke arbeidsmiljørelatert. 0,5 -0,5 Opplevelseskortet tillegg til å drive egen virksomhet samarbeider 0,1 målgrupper med ulike forutsetninger og behov. Enheten har arbeidet kontinuerlig med å 20 20 -0,3 kulturskolen med skoleverket, lokalt kulturliv, Enheten drifter blant annet i redusere sykefraværet gjennom faglig utvikling, 15 blant annet 5 korps, Operaen i Kristiansund, 15 samarbeid med NAV, tilrettelegger for kulturelle Ateamarbeidnsatte og og årsverk andre tiltak.. Møre og Romsdal fylkeskommune og Averøy opplevelser for eldre, utviklingshemmede og 0,4 0,3 0,1 0,3 10 0,1 kommune. Bak dette ligger intensjonen om 10 fremmedkulturelle, og stimulerer til et rikt Enheten har 12 årsverk kulturskolen som kulturfaglig ressurs- og kulturliv for barn og unge ved å utvikle og drive fordelt på 13 ansatte. Økt bemanning skyldes 5 servicesenter for det lokale kulturliv, i samsvar 5 rusfrie kultur- og fritidstiltak for målgruppen i ansettelse av egen teknisk leder, basert på behov Kulturskoleløftetmed alle sentrale planer og utredninger som er tett samarbeid med andre aktører. for en spesifikk kompetanse og kapasitet i 0 kommet de seneste år, blant annet 0 Festiviteten i anledning drift og utleie. Ett årsverk 2008 2009 2010 2011 2012 fra september 2010. 2008 2009 2010 2011 2012 Enheten skal bidra til å sikre alle innbyggere god er knyttet til prosjektet Kristiansund kirke, kunst Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk tilgang til bredden av kulturfeltet, både som og kulturakademi. Enheten har i 2012 også solgt I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å publikum og utøvere, og legger opp til en styrket kompetanse til Averøy kommune for å bistå i bevilge 73,8 mill. kroner til en uketime med satsing for å skape funksjonelle og tilgjengelige behandlingen av spillemidler. Sykefravær kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden på barne- Sykefravær øvings- og fremføringslokaler med moderne og Mål og måloppnåelse trinnet fra høsten 2013. Bakgrunnen er ønsket praktiske fasiliteter. Enheten drifter Festiviteten om å gjøre kulturskoletilbuet tilgjengelig for alle, Mål og måloppnåelse og Caroline kino- og konferansesenter, og skal i Strategisk videreutvikling av kultur- og % og ordningen er tenkt som et samarbeid mellom % tilknytning til disse og eventuelt nye lokaliteter 20 20 næringsområdet i tett samarbeid med kulturskolen og skole/SFO. Det vil bli vurdert om Fullføre første skoleår med utviklings- utvikle en drift som er kompetent, imøte- lokale/regionale partnerskap, med fokus kulturskolen skal tillegges ansvaret for prosjektet Kulturlauget – den kulturaktive kommende og fleksibel. på kulturbasert samfunnsutvikling: 15 planlegging, organisering og gjennomføring av eleven: 15 9,5 tiltaket i nært samarbeid med skole/SFO. Enheten jobber mot mange ulike fagmiljøer og 8,8 7,7 utviklingsaktører, og er aktiv innen ulike formelle Ferdigstilt forprosjektet for opera- og kulturhus 10 6,7 10 Byer i Midt-Norge 6,5 1. prosjektår ble avsluttet med 4 2-dagers 5,9 og uformelle nettverk Gjennom kultur- i tett samarbeid med Operan i Kristiansund, 5,1 Analyse verksteder på 3 barneskoler. Kulturskolen 4,3 samarbeidet i nettverket Nordmøre museum, bibliotek og kulturskole. 5 5 2,6 3,1 Tilrettelegging for vekst av lokalt og Økonomi presenterte verkstedet sitt på kulturtorget i samarbeider vi med Trøndelagsbyene om viktige regionalt næringsliv med spesiell fokus mot Molde i februar og deltok i referansegruppen kulturpolitiske satsinger. Enheten deltar også i underleverandørindustrien, petroleums- 0 . Enheten hadde i 2012 et mindre- på fylkesplan. Det ble laget presentasjon i 0 Kulturnett Nordmøre og har faste møter med næringen, marin sektor og reiseliv: 2008 2009 2010 2011 2012 forbruk på 296 000 kroner. Det negative avviket i fellesbrosjyre for fylket og utarbeidet egen 2008 2009 2010 2011 2012 kulturenhetene i Ålesund og Molde. I tillegg Kort Lang Totalt brutto driftsutgifter skyldes vikarordninger og Kartleggeinformasjonsfolder årsaker tilfor utskifting lokalt bruk. i elevmassen: Kort Lang Totalt arbeider enheten med prosjekter, rådgivning og lønnsøkninger hos samarbeidsparter, samt økte annet arbeid med grenseflate mot kulturminner Igangsatt en rekke prosjekter, etablering av Ansatte og årsverk driftsutgifter ved Atlanten ungdoms- og Ansatte og årsverk og kulturminnevern. faste kontordager for Innovasjon Norge, økt kulturskole. På inntekstsiden ble salg av varer og Brukerundersøkelse i forhold til elever som satsing på samarbeid med Bølgen næringshage, tjenester svakere enn antatt, men økte refusjoner slutter ble utarbeidet høsten 2012, men den Enheten er sekretariat og rådgiver for ulike råd Knudtzonsenteret, KOM vekst, Nordmøre antall fra NAV og andre samarbeidspartnere førte tekniske løsningen ble ikke ferdig. antall og utvalg og forvalter kommunalt og regionalt næringsråd, By’n Oss Kristiansund, Destinasjon 30 30 Slikevelykefrav til atæ enhetenr. fikk positivt resultat i 2012. OrganisasjonskulturGjennomføring planlegges – utviklingsprosjekt våren 2013. i næringsfond. I tillegg er enheten kommunens Kristiansund og Nordmøre, Kristiansund og samarbeid med Atlanten videregående saksbehandlere for tilskudd til frivilligheten. Som Nordmøre havn samt Møre og Romsdal Det samlede sykefraværet har en forlengelse av dette arbeidet jobber vi aktivt fylkeskommune. 20 skole og Operaen i Kristiansund: 20 Videreutvikling av Kristiansund som hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet med å innhente ytterligere midler gjennom regionsenter innenfor kultur- og er gått noe ned i forhold til 2011, mens langtids- regionale og nasjonale tilskuddsordninger. næringsområdet med fokus på samhandling fraværet er uendret. Enheten har gjennomført De tre partene innledet gjennomgang av med ulike og relevante samarbeidsparter / 10 10 både tilretteleggingstiltak og tett oppfølgning. samarbeidet rundt musikerordning. I tillegg Analyse kommuner: Enheten igangsatte høsten 2012 et arbeidsmiljø- igangsatte kulturskolen i samarbeid med Aprosjektnsatte i samarbeid og årsverk med bedriftshelsetjenesten. bedriftshelsetjenesten et gruppebasert Økonomi 0 prosjekt rundt arbeidsmiljø. 0 Samarbeid med Kulturnett Nordmøre og Byer i e e 2008 2009 2010 2011 2012 . Enheten har 18,1 2008 2009 2010 2011 2012 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk Midt-Norge, spesielt samarbeid initiert med Ansatt Årsverk årsverk fordelt på 27 ansatte. Bemanningen har Ansatt Årsverk på 471 000 kroner. Avvik i brutto driftsinntekter Averøy kommune i forbindelse med økt med 0,3 årsverk fra 2011. Det vil hvert år og driftsutgifter skyldes blant annet mottak og ”bolystsatsing”. 134Virksomheten Virksomheten135

Helse og sosial

O S N

Barnevern Helsestasjoner Skolehelse Legetjenester Miljørettet helsevern NAV-kontor 136Virksomheten Virksomheten137

Virksomhetsområdet omfatter 9,3 % barnevern, helsestasjoner, skolehelsetjenester, legetjenester, miljørettet helsevern samt NAV-kontor.

Ressursinnsatsen til virksomhetsområdet utgjør 151,7 mill. kroner av totalt 1,6 mrd. kroner.

BARN, FAMILIE, HELSE. • Koordinerende tillitsperson rus • Forsterket helsestasjon Samordning av tjenester rusproblemer og psykisk sykdom som skal bidra K13. Fra 2011 til 2012 økte antallet klienter i Andelen utgifter som går til råd og veiledning i og tiltak til barn, unge og familier er en viktig - sikre likeverdig til at personer med rusrelaterte problemer Kristiansund med 26 til 327 barn. Antallet Kristiansund er på 56 %. Dette er på nivå med oppgave for kommunen. Barneverntjenesten er tilbud til flyktninger, med ønske om å utvide • Økonomiskskal få et mer rådgivning tilgjengelig, helhetlig og undersøkelser økte med 32 til 231 i samme Molde og Ålesund som har henholdsvis 64 % og et interkommunalt samarbeid som betjener 2 målgruppen til minoritetsspråklige og barn individuelt tilpasset tjenestetilbud periode. 48 %, men høyere enn gjennomsnittet i K13 som kommuner. Tjenesten skal sikre at barn og unge av rus og psykisk syke foreldre • Fagutvikling i NAV hvor formålet er å Barnevernsklienter og undersøkelser ligger på 34 %. får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bedre rutiner og praksis innenfor området bidra til trygge oppvekstvilkår. Enheten har ansvaret for å utarbeide kommunal i samarbeid med NTNU % handlingsplan for arbeid med vold i nære 10 Barnevernets ansvar og oppgaver er lovfestet. relasjoner, samt forestå oppbygging av Utover dette samarbeider enheten med Det kom inn 241 nye meldinger til barnevernet i psykososialt kriseteam. Utover dette har enheten Høgskolene i Trondheim og Volda ved å gi praksis 8 2012. Dette er 29 flere enn i 2011. Helsestasjons- gjennomført ulik grad av fagutvikling samt drevet for bachelor studenter samt bidra til bedre 6 tilbudet omfatter i hovedsak barn fra 0-5 år og utviklingsarbeid innenfor flere områder gjennom undervisning ved skolene. deres foreldre/foresatte. Helsestasjonen er et deltagelse i ulike nettverk og samarbeid. 4 lavterskeltilbud som har til hensikt å fremme KOSTRA. 2 psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljø- e NAV KRISTIANSUND. 0 messige forhold samt forebygge sykdommer og Innefor området helse og sosial ligger Kristiansund Mold ÅlesUnund skade. Tilbudet omfatter også helsestasjon for Kontoret utfører oppgaver barneverntjenesten, kommunehelsetjenesten og Sn Sn ungdom i alderen 13-20 år. Skolehelsetilbudet som kommunen er pålagt i henhold til ulike sosialtjenesten. Netto utgifter på området var i Klienter dersøkelser 241 omfatter barn fra 6-20 år og deres foreldre/ lovverk og organiserer tjenester som tidligere var 2012 på 40,4 mill. kroner til barnevern, 38,5 mill. itt K13 itt K13 BARNEVERNET foresatte. Skolehelsetjenesten er en videreføring hos sosial, trygde- og arbeidskontoret. Kontoret kroner til sosialtjenesten og 47 mill. kroner til av helsestasjonstilbudet og skal i samarbeid med har også ansvar for kommunens flyktningtjeneste, kommunehelse. Kristiansund hadde noe lavere fikk inn 241 nye skolens personell, elever og foreldre skape en samt tjenester fra Husbanken. utgifter per innbygger enn snittet i K13 innefor Omkring halvparten av utgiftene til meldinger i 2012. Dette er en økning helsefremmende skole, med vekt på helse, trivsel sosialtjenesten (1 596 kroner mot 1 805 kroner), sosialtjenesten går til råd og veiledning gjennom på 29 meldinger i forhold til 2011. og sikkerhet. Helsetjenesten har egen kommune- NAV sin strategi er først og fremst å bidra til at like utgifter for kommunehelse med 1 810 kroner NAV-kontoret, mens resten er utbetaling gjennom psykolog. Kommuneoverlegen ivaretar flere kommer i arbeid. I tillegg er NAV spesielt og noe høyere utgifter til barnevern (1 674 ulike støtteordninger. Figuren under viser kommunens ansvar for samfunnsmedisin og opptatt av at ungdom fullfører videregående kroner mot 1 452 kroner) for K13. andelen sosialhjelpsmottakere i prosent av alle miljørettet helsevern, herunder kommunens skole, slik at de kommer seg inn på arbeids- innbyggere mellom 20-66 år. I Kristiansund var legevaktordning som er et interkommunalt markedet. Ved utgangen av 2012 var det 75 Hoveddelen av kommunehelsetjenesten knytter 4,1 % av denne aldersgruppen mottakere av Prosjekt-samarbeid og for utviklingsarbeid 4 kommuner. personer med sosialhjelp som hovedinntekts- seg til helsestasjon, legetjeneste, fysioterapi og sosialhjelp, noe som er like over snittet for K13. Levekårsprosjektet kilde, en nedgang på 10 personer fra 2011. Antall rehabilitering. Av kommunens utgifter på 47 mill. Andelen er betydelig høyere enn andelen i Molde sosialhjelpstilfeller totalt i 2012 var 609. Av disse kroner var 19,7 mill. kroner tilknyttet og Ålesund. Kristiansund hadde 26 årsverk i 8,57 % Enheten har i 2012 medvirket i . var hele 179 mellom 18-24 år. Tilsvarende tall for helsestasjon, skolehelse og forebygging, mens sosialtjenesten mot 104 i Molde og 79 i Ålesund. ANDEL FRISTOVERSITTELSER Prosjektet er beskrevet under området 2011 var 619 og 177. Det ble utbetalt 17,7 mill. 27,3 mill. kroner knyttet seg til fastlege, Andel sosialhjelpsmottakere ”Befolkning og levekår” i strategidelen. kroner i sosialhjelp i 2012 mot 19,1 mill. kroner i fysioterapi og diverse andre kommune- i Tverretatlig og tverrfaglig 2011. I enheten samarbeides det om å benytte helsetjenester. Kristiansund ligger rundt barnevernet er redusert fra 36 % i I tillegg har enheten medvirket i: både statlige og kommunale virkemidler til beste gjennomsnittet med 8,7 fastleger og 9,0 % samarbeid for ungdom 5 2010 til 8,57 % i 2012. Det er en svak • Prosjektet for innbyggerne. Samarbeidet er nedfelt i en fysioterapeuter per 10 000 innbyggere. økning fra 2011 hvor andelen – lavterskeltilbud som Prosjekt-samarbeidsavtale og utviklingsarbeid vedtatt av bystyret. 4 fristoversittelser var på 7,36 %. skal sikre samarbeidBekymringsfullt og koordinering fravær i for Aktiv kommune Barnevernet arbeider med hjelpetiltak for barn i 3 ungdomsskolenungdom med lettere psykiske plager Berganprosjektet opprinnelig familie, oppfølging og tiltak overfor • Prosjektet Enheten har i 2012 medvirket i barn der barnevernet har overtatt omsorgen, 2 - sikre systematisk tidlig og . Prosjektene er beskrevet samt undersøkelser opp mot utsatte barn. intervensjonForeldreskolen med felles tiltakskjede for under områdene ”Organisasjon og personale” og Klientandelen, gjengitt i figuren til høyre, måler 1 ungdom som er i faresonen ”Innbyggere og brukere” i perspektivdelen. hvor stor del av kommunens barn mellom 0-17 år e 75 0 • Prosjektet - sikre likeverdig • Starter’n som enten mottar hjelp i familien eller er under Kristiansund Moenld K Ålesund veiledning i praktisk oppfølgning av småbarn I tillegg har enheten gjennomført: barnevernets omsorg. Figuren viser at ANTALL PERSONER Tidlig intervensjon Gj nomsnitt 13 i det norske samfunn • Arbeidsrelaterte hvor ungdom tiltak for formidles ungdom til med aktivitet/ Kristiansund har en høy klientandel sammen- med sosialhjelp • Opplæringsprogrammet rusproblematikkavklaring innen 3-5 dager lignet med snittet av kommunene i K13. som hovedinntektskilde var 75 i - sikre opplæring til alle ansatte i tidlig Kristiansund hadde en klientandel på 6,4 % 2012. Dette er en nedgang på 10 intervensjon knyttet til risikogruppene barn som skal styrke muligheten hvorav 17 % var barn hvor barnevernet hadde personer i forhold til 2011. som pårørende av foreldre med for å komme i arbeid overtatt omsorgen, tilsvarende gjennomsnittet i 138Virksomheten Virksomheten139

Barn, familie, helse NAV Kristiansund

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Enheten har flere tjenesteområder. Barnevern- Sinntekterykefrav i æformr. av refusjoner og salgsinntekter. I NAV Kristiansund samarbeides det om å benytte fraværet har vært stabilt, mens langtidsfraværet tjenesten er interkommunal med Averøy, og både statlige og kommunale virkemidler til beste har økt. Sykefraværet følges opp jevnlig av både Enhetsleder Åse Bjerkestrand Kristiansund er vertskommune. Tjenesten er Det samlede sykefraværet har Enhetsleder Geir Obed Nordli for innbyggerne. Samarbeidet er nedfelt i en ledelse og lokalt AMU (arbeidsmiljøutvalg ved lokalisert på Frei med en fast kontordag per uke hatt en positiv utvikling fra 2011. Både korttids- samarbeidsavtale vedtatt av bystyret. Mål- NAV). Arbeidspresset ved NAV generelt kan i på Averøy. Helsestasjon og skolehelsetjenesten og langtidsfraværet er redusert. Det har vært gruppen ytes helhetlige tjenester som innebærer noen grad ha medvirket til sykefravær. Lokalt med to helsestasjoner, en på Frei og en i sentrum, gjennomført målrettede tiltak for økt nærvær. både kommunale og statlige virkemidler. De AMU har imidlertid vurdert situasjonen slik at helsestasjon for ungdom er lokalisert i Myra. I Det er gjennomført faste HMS-møter i begge de kommunalemottaksavdeling, tjenestene er oppfølgingsavdelingintegrert i en helhetlig fraværet i liten grad skyldes forhold ved Netto resultat tillegg ivaretar enheten skolehelsetjeneste. største tjenesteområdene. Tiltak som er Netto resultat lokal vdeling NAV-organisasjon. for stab/støtte/utvikling. NAV Kristiansund er arbeidsplassen. I samråd med vernetjenesten Kommuneoverlege med miljørettet helsevern har gjennomført er tilbud om trening i arbeidstiden, inndelt i og gjennomføres det årlige medarbeider- tilhold på Frei. Interkommunalt legevakt- HMS-/arbeidsmiljødager, ulike sosiale arrange- en a Ut over undersøkelser. Pålegg fra Arbeidstilsynet er fulgt mill. kr samarbeidet med Gjemnes, Tingvoll og Averøy. ment. IA-oppfølging i tråd med retningslinjene. mill. kr dette er det en rekke team og funksjoner. opp og lukket. 80 0,3 80 Ansatte og årsverk. -1,1 -4,0 Kristiansund er vertskommune. Administrasjon Alle ansatte i barneverntjenesten mottar ekstern Organisasjonen har til sammen 56 faste stillinger. -5,6 av interkommunalt voldteksmottak. Enhetsleder Aveiledningnsatte i oggruppe. årsverk Enheten har 28,5 60 60 -1,5 -7,5 er leder for kommunens kriseteam. Kommune- -8,4 -4,0 -2,1 NAV Kristiansund utfører de oppgaver årsverk fordelt på 29 ansatte. Bemanningen er psykologen og familieterapeut har det faglige . Enheten har 50,5 -0,9 kommunen er pålagt i henhold til ulike lovverk. uforandret fra 2011. Utover dette har enheten om 40 Barneverntjenestenansvaret i tett samarbeid med 2. linjetjenesten. årsverk fordelt på 55 ansatte, hvorav 5,6 årsverk 40 Sentral lovgivning er lov om sosiale tjenester i lag 0,5 årsverk knyttet til interkommunalt er knyttet til interkommunalt samarbeid om NAV, lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og samarbeid med NAV-kontorene i Averøy, Smøla, skal sikre at barn og unge får barnevernstjenester. Den moderate økningen i introduksjonsloven. Sentrale oppgaver i henhold Gjemnes og Aure innenfor området økonomisk 20 nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, trygge bemanningen fra 2011 er knyttet til barnevern- 20 til sosialtjenesteloven er råd og veiledning, rådgivning. I tillegg hadde enheten i 2012 tre oppvekstvilkår, samt drive forebyggende og tjenester. Videre har enheten 0,3 årsverk knyttet avklaring, bistand til å komme i arbeid og prosjektstillinger innenfor rusfeltet med fokus på 0 tverrfaglig arbeid. Tjenesten gir råd og veiledning, til interkommunalt legevaktsamarbeid og 0 aktivitet, inntektssikring, gjeldsrådgivning, arbeid/aktivitet. Enheten har også vært læreplass 2008 2009 2010 2011 2012 undersøkelser, iverksetter og følger opp hjelpe- interkommunalt voldteksmottak. Om lag 1,1 2008 2009 2010 2011 2012 rehabilitering og individuell oppfølging. I for en lærling i 2012. Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk og omsorgstiltak. Tjenesten er organisert i to årsverk har vært benyttet til prosjektarbeid i Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk henhold til introduksjonsloven yter NAV team - mottak samt undersøkelse/hjelpe- og enheten hele eller deler av 2012. Kristiansund tjenester til nyankomne flyktninger omsorgstiltak. Tjenesten utreder søknaderHelsestasjon- om på en slik måte at den enkelte skal bli selvhjulpen Sykefravær adopsjon.og skolehelsetjenesten Tjenesten har nært samarbeid med Mål og måloppnåelse Sykefravær og være i stand til å benytte ordinære muligheter kommunens kommuneadvokater. i lokalsamfunnet. NAV Kristiansund retter seg driver helsestasjon for Barneverntjenesten - dreie fokus mer over mot et mangfold av brukere med ulike Mål og måloppnåelse % barn og unge, skolehelsetjeneste på 9 grunnskoler % oppfølgingsbehov, fra midlertidig inntektssikring 20 på forebygging og tiltak i hjemmene: 20 og 2 videregående skoler, vaksinasjonskontor, De (sosialhjelp), til planmessig oppfølging gjennom Antall personer som mottar sosialhjelp som 14,0 helsetilbud til flyktninger med forsterket utrolige årene kvalifiserings- og introduksjonsprogram og hovedinntektskilde skal reduseres med 15 helsestasjon, svangerskapsomsorg, fysioterapi og Videreført foreldreveiledningskurset 15 12,2 annen type tett individuell oppfølging. 11,5 10,9 30 %: 9,6 familieteam med kommunepsykolog. Tjenesten og samarbeidet med Sødalen 10,2 8,9 9,2 jobber forebyggende og tverrfaglig i forhold til motor. Barnevernet deltar i en rekke ulike 10 6,7 10 Analyse 6,4 barn, unge og familier. Deler av tjenesten gir også tverretatlige samarbeidsfora. Kompetanse- Antall personer som har mottatt sosialstønad behandling. Tjenesten fikk ansatt kommune- heving gjennom implementering av Kvello- har kun hatt en minimal nedgang fra 2011 til 5 legetjenesten 5 Økonomi psykolog fra 2012. Enheten administrerer også modellen for undersøkelser og evaluering av 2012 – fra 85 til 75 personer tilsvarende 12 %. som omfatter kommunalt hjelpetiltak. Miljøterapeutstilling vedtatt . Enheten hadde i 2012 et merforbruk ØktMåloppnåelsen kvalitativ vurderesoppfølging som av bra. brukere som 0 legearbeid for barn og unge, fastlegeordningen Helsestasjon-/skolehelsetjenesteopprettet i mai 2013. - utvikle 0 på 2 090 000 kroner. Antall sosialstønads- har krav på kommunale tjenester: 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 og turnuslege. Voldtektsmottaket ble videreført i samarbeidsrutiner for elever i ungdoms- og mottakere har gått betydelig ned fra 2009, men Kort Lang Totalt 2012. Kommuneoverlegen har ansvar for videregåendeskole i samarbeid med andre. Kort Lang Totalt det har vært kun en minimal nedgang fra 2011 til samfunnsmedisin, miljørettet helsevern og AMK. Økt fokus på fraværsoppfølging i skolen: 2012. Det har videre vært en faktisk reduksjon i Gjennom iverksetting av nye tiltak både for Ansatte og årsverk Det er tilsatt egen legevaktsansvarlig lege. Tverrfaglig samarbeidsrutiner Ansatte og årsverk utgifter til sosialhjelp med 1,4 mill. kroner fra ungdom og fremmedspråklige, samt at vi har Miljørettet helsevern skal ha oversikt og tilsyn 2011 til 2012, men likevel har det vært et fått en mer stabil bemanning, har også med alle forhold innen miljø og helse og kan gi Prosjektet for overforbruk i forhold til budsjettet. Starter´nReduksjon i kvaliteten på tjenester fått et løft. Likeledes har antall utbedringspålegg. elever i ungdom- og videregående skole ble antall sosialhjelpsutgifter har blant annet sin årsak i vi innenfor området økonomisk rådgivning fått 60 Fraværsoppfølging i skolen 60 igangsatt, men ikke ferdigstilt i 2012. Prosjektet satsing på forebyggende tiltak som og til bedre rutiner og virkemidler. Måloppnåelsen Analyse ble gjennomført og innleie av spesialist (konsulenttjenester) til Samarbeidvurderes som god.med kommune, tiltaks- rutiner utarbeidet, ansvar for oppfølging ble særskilt vanskelige saker innen rus/psykiatri. 40 40 arrangører og lokalsamfunn for økt Økonomi Legetjenesteoverført til kommunalsjef - innarbeide for bedre skole. rutiner for Merforbruket skyldes betydelige kostnader til deltakelse i arbeid/samfunn: informasjon og kommunikasjon mellom eksternt kjøp av midlertidige opphold/bolig . Enheten hadde i 2012 et mindre- fastlegene og kommunen: (camping, pensjonat og hotell), på grunn av 20 forbruk på 308 000 kroner. Enheten ble tilført 20 manglende kommunale akutt-boliger. Særskilt 2012 har vært en videreføring og forsterking av 4 mill. kroner i løpet av året gjennom budsjett- merforbruk knyttes også mot bruk av kommunal de gode tiltakene som ble iverksatt i 2011. justeringer i bystyret. 1 mill. kroner til legevakt, Samarbeid med legene som har kommunalt ordning/forpliktelse som KVP - kvalifiserings- Måloppnåelsen vurderes som god. 0 2,5 mill. kroner til barnevern og resten fordelt legearbeid tilknyttet helsestasjon-/skolehelse- 0 program. e e Sykefravær. 2008 2009 2010 2011 2012 over flere tjenesteområder. Stor aktivitet og økte tjeneste ble satt i system. De øvrige kommunale 2008 2009 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk utgifter i flere tjenester blant annet barnevern, legeoppgaver er lagt til kommuneoverlege for Ansatt Årsverk Det samlede sykefraværet har vaksinasjon og legevakt, har også medført økte sykehjemmene. hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- 140Virksomheten Virksomheten141

R

Pleie og omsorg

O S N

Sykehjem Hjemmetjenester Bo-, dag- og oppfølgingstilbud Opptreningssenter Fellestjenester 142Virksomheten Virksomheten143

Virksomhetsområdet omfatter sykehjem, somatiske og 30,6 % psykiatriske hjemmetjenester, bo-, dag- og oppfølgingstilbud, opptreningssenter og fellestjenester.

Ressursinnsatsen til virksomhetsområdet utgjør 496,4 mill. kroner av totalt 1,6 mrd. kroner.

SYKEHJEM. BRASEN OPPTRENINGSSENTER. Utgifter til pleie og omsorg per tjenestemottaker n Tjenestens hovedmål er å gi et Prosjektet er beskrevet under området Enheten gir kommunen. Til sammenligning brukte tuse kr variert pleie- og omsorgstilbud av høy kvalitet ”Kristiansund som regionsenter” i strategidelen. I varierte tjenester for voksne over 18 år innenfor kommunene i kommunegruppe 13 (K13) mellom 500 tilpasset den enkelte pasients sykdom og livs- tillegg har D2 innført bruk av Multidose e-melding for habilitering og rehabilitering, fysio- og ergoterapi. 19 % og 39 % av totale netto driftsutgifter på situasjon. Kommunen driver 4 sykehjem med til raskere kommunikasjon mellom behandlings- Kommunens seniorsenter og miljøarbeider- pleie og omsorg, hvor gjennomsnittet var 30,8 %. 400 sammen 200 heldøgnsplasser, hvorav 41 er for nivåene, og D1 og D3 har innført for å tjeneste er også underlagt enheten. I tillegg Forklaringen på variasjonen mellom kommunene kortidsopphold, 5 for lindrende/palliativ be- bedre kvaliteten på medikamenthåndteringen. ivaretar enheten 3 dagtilbud for eldre. ligger hovedsakelig i ulik alderssammensetingen 300 handling, 6 for etterbehandling og 49 plasser er Dagtilbudet omfatter 28 plasser, hvorav 8 plasser i befolkningen. I tillegg vil politiske prioriteringer BO- OG DAGTILBUD. 200 spesielt tilrettelagt for personer med demens. Prosjekt-er tilrettelagt og utviklingsarbeidfor personer med demens. og økonomisk handlefrihet ha betydning. Resterende plasser er ordinære langtidsplasser. Tjenesten er organisert i 4 Helhetlig pasient- 100 Antall sykehjemsplasser har økt med 6 i forhold enheter og gir et variert tilbud til funksjons- forløp Variasjonen finner vi igjen i figuren under som e til 2011. I tillegg har tjenesten 23 heldøgnsplasser hemmede. De mest omfattende tilbudene til Enheten har i 2012 medvirket i viser utgiftene til pleie og omsorg per innbygger i 0 en K i boligfellesskap for brukere med ulike pleie- og denne brukergruppen er knyttet til tjenester i . Prosjektet er beskrevet under området forhold til andelen i kommunen som er 80 år eller Kristiansund Mold Ålesund Gj nomsnitt 13 omsorgsbehov. Etterbehandlingstilbudet er et sam- bolig. Botilbudene er organisert som bofellesskap ”Kristiansund som regionsenter”Lyst på livet i strategidelen. I eldre. Kristiansund ligger like over gjennomsnittet arbeid mellom kommunen og helseforetaket og eller samlokaliserte boliger med felles personal- tillegg til utviklingsarbeid har enheten deltatt i både for andelen eldre og for utgiftsnivå. Ser vi på gis til mennesker som har behov for rehabilitering base. Brukerne får tilrettelagt bo-/avlastnings- gjennomføringen av Lev som du er et kurstilbud for andelen eldre var det flere kommuner som hadde Omkring 84 % av utgiftene til pleie- og samtidig som medisinsk behandling påbegynt i tilbud med døgnkontinuerlige tjenester. pensjonister, hvor målet er å fremme egen helse omtrent like stor andel som Kristiansund, men de omsorgssektoren er lønnsutgifter. I Kristiansund sykehus videreføres. Helseforetaket har sagt opp Tjenesten driver også dag- og arbeidstilbud med og livskvalitet samt et lærings- og fleste av disse kommunene hadde lavere utgifter er 710 årsverk tilknyttet pleie- og omsorgs- Prosjekt-avtalen og ogdet utviklingsarbeid arbeides med å erstatte plassene. Prosjekt-varierte aktiviteter og utviklingsarbeid for funksjonshemmede. mestringstilbud for personer i aldersgruppen per innbygger. Forskjellen henger sammen med sektoren. Med til sammen 1 177 mottakere av 79 % 30-60 år med nevrologisk skade og sykdom høyere dekningsgrad og høyere utgifter per tjenesten gir det 1,66 brukere per årsverk. Snittet ANDEL ÅRSVERK Uønsket deltid TILDELING OG STØTTETJENESTER. mottaker i Kristiansund. for K13 er 1,77 og kommunene varierer fra 1,37 Ulike prosjekt- og utviklingsarbeid ved Rokilde Tunet bo- og avlastning har i 2012 medvirket i Utgifter til pleie og omsorg per innbygger til 2,29 brukere per årsverk. I tillegg ligger i brukerrettede Uønsket(USH) erdeltid beskrevet under ”Kompetanse” i . Prosjektet er beskrevet under Tjenestene lønnsutgiftene i Kristiansund noe over gjennom- tjenester med fagutdanning utgjør strategidelen. Bergan har i 2012 medvirket i området ”Organisasjon og personale” i utfører sentrale fellesoppgaver som er avgjørende snittet. Kommunen hadde en samlet lønnsutgift 79 %, hvor gjennomsnittet for og i et samarbeidsprosjekt med perspektivdelen. Videre ble arbeidet med å for god samordning og koordinering av 10 80 år+ % på 559 000 kroner per årsverk, mens snittet var kommunegruppe 13 ligger på 73 %. NAV vedrørende fremmedspråklige. Prosjektene videreutvikle tilbud/tjenester ved Grunden kommunens pleie- og omsorgstilbud. Tildeling 1 100 kroner lavere. er beskrevet under områdene ”Organisasjon og omsorgsboliger, påbegynt i 2012. og koordinering skal sikre at kommunens inn- Kristiansund 4,51 % personale” og ”Innbyggere og brukere” i PSYKISK HELSE. byggere får nødvendig hjelp når det trengs og 16 429 kr I forhold til år 2011 har andelen mottakere i perspektivdelen. Krigsjå har medvirket i tilbudet med en kvalitet som er innenfor rammen av gruppen over 80 år vært stabil for kommunene i om etterbehandling . I tillegg har enheten gjennom- Tjenesten skal bidra til å sikre gjeldende lovverk. Støttetjenestene omfatter 5 K13 og Kristiansund, både for institusjon og ført fagutvikling innen tvang. et godt kommunalt omsorgs- og behandlingstilbud områdene kjøkken, vaskeri, vaktmester, transport hjemmetjenester. HJEMMETJENESTER. til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og hjelpemiddelformidling. Om lag 2 800 vedtak 1.117 samt mennesker med alvorlige rusutfordringer. om tildeling av pleie- og omsorgstjenester ble Driftsutgiftene for kommunen per beboer i Tjenesten skal bidra til at Tilbudene omfatter hjemmebaserte tjenester, fattet i 2012. institusjon er i Kristiansund nesten 973 000 ANTALL MOTTAKERE Prosjekt- og utviklingsarbeid 0 kommunens innbyggere kan bo hjemme så lenge bofellesskap, dagtilbud og rustjeneste og hele 5000 10000 15000 20000 kroner, mens det for mottakere av hjemme- av pleie- og som mulig til tross for sykdom, funksjonshemming 475 personer er mottakere av de ulike tilbudene. Levekårsprosjektet Tollåsengaakademiet tjenester er 241 000 kroner. Hver omsorgstjenester var 1 117 personer eller alderdomssvekkelse. Kommunens hjemme- Prosjekt-Tilsvarende og tall utviklingsarbeid for 2011 var 387. Tildeling og koordinering har i 2012 medvirket i institusjonsplass eller mottaker av i 2012. Dette er en økning på 35 tjeneste er organisert i 3 distrikt, som blant annet Tollåsenga- og . hjemmetjenester vil ha stor betydning personer i forhold til 2011. gir sykepleietjeneste, hjemmehjelp og praktisk akademiet Prosjektene er beskrevetKunnskap under forebygger området Kristiansund har en litt høyere andel mottakere i for kommunens driftsutgifter og bistand. I tillegg betjener hjemmetjenesten Enheten har i 2012 medvirket i underernæring”Befolkning og levekår”i sykehjem i strategidelen. Interne aldersgruppen 80 år og over samt noe under for derfor er andelen som mottar trygghetstelefoner til 342 personer. Hjemme- . Prosjektet er ACT-team beskrevet Nordmøre under tjenester har medvirket i mottakere av hjemmetjenesten i tilsvarende tjenester i ulike aldersgrupper, tjenestene har felles sykepleier som jobber området ”Befolkning og levekår” i strategidelen. I , hvor en sentral aldersgruppe. For øvrig ganske lik fordeling av dekningsgraden, viktig å koordinert mot sykehuset om utskrivingsklare tillegg er enheten en del av oppgave var å lage en undervisningspakke til mottakere i forhold til aldersgruppe sett opp mot følge med på. pasienter samt diabetessykepleier i 50 %, som – behandlingstilbud til personer med alvorlige bruk i sykehjemmene. snittet i K13. 2.800 jobber forebyggende og veiledende mot diabetes- psykoselidelser,Rask Psykisk Målet helsehjelp er å sikre at prosjektet blir KOSTRA. pasienter. Tjenestene er døgnkontinuerlige og et varig tjenestetilbud. Videre har enheten startet Figuren til høyre viser at utgiftene per mottaker DET BLE FATTET har baser i tilknytning til alders- og omsorgs- opp - et kommunalt Nettoutgifter til pleie og omsorg i av kommunale tjenester i Kristiansund ligger noe boliger. Om lag 760 brukere er mottakere av de lavterskel behandlingstilbud for menneskerMultidose over Kristiansund utgjorde 396,4 mill. kroner i 2012, over gjennomsnittet. Utgiftene per mottaker om lag 2 800 Prosjekt-ulike tjenestene. og utviklingsarbeid 18 år. Målet er innfasing som varig tiltak. Utover fordelt på 174,7 mill. kroner til institusjon, 198,5 avhenger av hvor stor andel som bor på sykehjem vedtak om tildeling av pleie- og Helhetlig pasientforløp dette har enheten innført bruk av samt mill. kroner til hjemmetjenestene og 23,2 mill. i forhold til andelen som mottar hjemmetjenester, omsorgtjenester i 2012 mot 2 343 gjennomført utviklingsarbeid for ungdom med kroner til andre områder. Områdets utgifter produktiviteten i de ulike tjenestene og kvaliteten vedtak i 2011. D2 har i 2012 medvirket i . psykiske utfordringer. utgjorde 33,8 % av totale netto driftsutgifter for på dem. 144Virksomheten Virksomheten145

Bergan sykehjem Frei sjukeheim

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Uønsket deltid – vikarpool Sykehjemmet ble tatt i bruk oktober 2003 og dobbeltrom og prosjektet Sykehjemmet ble tatt i bruk i oktober i 1985 og ligger vakkert til med utsikt over havet. Det er . Enheten har også vært læreplass for en ligger tilbaketrukket til i naturlige omgivelser Enhetsleder Bill Tomelthy moderne utstyrt, og har gode fellesarealer, både lærling i 2012. Enhetsleder Christina Swan Olen med flott utsikt ut mot Freifjorden. Sykehjemmet inne og ute. Det er opparbeidet eget skjermet er bygd etter gammel modell med en lang uteområde i tilknytning til dementavdelingene. korridor med stuer i hver ende. Det vil si at alle Sykehjemmet har egen aktivitørtjeneste som har beboere har sine rom og det som behøves for den ansvar for en rekke arrangement og tiltak i og daglige funksjon og aktivitet samlet på ett plan. Netto resultat utenfor huset. Frisør og fotterapeut er tilgjengelig Netto resultat Sykehjemmet har aktivitør i avdelingen. Det er for pasientene. også tilbud om frisør og fotpleie.

mill. kr Sykehjemmet har 55 plasser fordelt på 15 mill. kr Sykehjemmet har totalt 28 plasser fordelt på 4 40 40 korttidsplasser, 24 somatiske langtidsplasser, og korttidsplasser og 24 langtidsplasser. Pasientene 1,2 0,9 -0,5 -1,8 16 plasser for pasienter med demens. Alle har er fordelt på 3 grupper. Enheten har 2 dobbeltrom -2,8 30 enerom med bad. De tre avdelingene på huset har 30 og resten enerom. Avdelingssykepleier har det hver sin avdelingssykepleier. Disse organiserer faglige ansvar. arbeidet i avdelingen og har det sykepleiefaglige 20 20 -0,2 -0,5 -0,9 ansvaret. Hver avdeling har egen tilsynslege noen -1,1 -1,1 Sykehjemmet skal gi et individuelt tjenestetilbud timer per uke. Det er 8 dagplasser for eldre utarbeidet i samråd med pasient og pårørende, 10 lokalisert ved enheten, disse er administrativt 10 og være et hjem for mennesker med omfattende underlagt Brasen opptreningssenter. behov for pleie og omsorg. Frei sykehjem skal 0 0 være et sted hvor trivsel, behandling og omsorg 2008 2009 2010 2011 2012 I løpet av 2013 vil det opprettes 9 nye plasser i 2008 2009 2010 2011 2012 for beboerne står i sentrum. Frei sykehjem skal Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk dobbeltrom ved sykehjemmet, som et ledd i Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk være en trygg og god arbeidsplass for hver enkelt gjennomføringen av samhandlingsreformen. arbeidstaker, slik at alle yter sitt beste overfor beboerne og kolleger. Sykefravær Sykehjemmet har som oppgave å gi et helse- Sykefravær fremmende heldøgns pleie- og omsorgstilbud til Analyse eldre mennesker som av helsemessigeEn god hverdag årsaker i % % 19,6 tryggehar så storeomgivelser. hjelpebehov at de ikke kan bo i eget Økonomi 20 16,9 20 16,0 hjem. Sykehjemmets visjon er 14,4 14,0 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk 13,3 Mål og måloppnåelse 15 12,8 15 12,3 på 852 000 kroner. Økte brutto driftsutgifter 10,3 skyldes først og fremst høyt sykefravær og 9,1 Analyse Mål og måloppnåelse Utarbeide ny revidert informasjons hefte og 10 10 manglende rekruttering til vakante stillinger og opplæringsplan for nytilsatte og tilkallings- Økonomi Redusere uønsket deltid: vikariater, noe som har medført bruk av vikarer ved enheten: vikarbyrå. Det har også vært økte utgifter til 5 Uønsket deltid - 5 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk vikarpool strøm, mat og medisiner. Økte brutto på 536 000 kroner. Merforbruket skyldes Har i 2012 startet prosjektet driftsinntekter skyldes først og fremst refusjoner Det er utarbeidet et forslag som ferdigstilles og 0 endringer i pasientgrunnlaget som har krevd for Økt å grunnbemanning redusere uønsket med deltid.styrte 0 Sfraykefrav NAV. ær. Fokustas i bruk på, i løpetog aktivt av første arbeide del av med,2013. uønsket 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 innleie av ekstrahjelp over et lengre tidsrom. Det ressurserProsjektet er på mange måter en videreføring i deltid og tilstrekkelig grunnbemanning: Kort Lang Totalt er også økte driftsutgifter knyttet til etablering av arbeidet med Kort Lang Totalt Det samlede sykefraværet har dobbeltrom. Disse utgiftene var ikke medtatt i , hvor et stort antall ansatte fikk økt hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet Ansatte og årsverk Sbudsjettet.ykefravær. Sikresine stillingsstørrelser. tilstrekkelig rekruttering til enhetens Ansatte og årsverk har økt, mens langtidsfraværet er redusert. Arbeidet med å finne løsninger på disse fagstillinger for å kvalitetssikre Enheten har arbeidet mye i forhold til forebygging, Følgeutfordringene opp fortsetterfunn avdekketogså i 2013. gjennom Det samlede sykefraværet har tjenestetilbudet: tilrettelegging og tiltak opp mot langtids- arbeidsplassundersøkelsen som ble antall hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- antall sykemeldte. Målet er å få den sykemeldte raskere 100 100 gjennomført i 2011: fraværet er relativt stabilt, og økningen i langtids- tilbake i arbeid. Det er ikke gjennomført spesielle fravær er ikke knyttet til arbeidsmiljømessige Deltatt i arbeid med ulike tilnærminger til Aarbeidsmiljøtiltaknsatte og årsverk i 2012. . 75 forhold. Det er ikke gjennomført spesielle hvordan tilstrekkelig rekruttering kan sikres, 75 Har i samarbeid med bedrifthelsetjenesten Aarbeidsmiljøtiltaknsatte og årsverk i 2012. spesielt innenfor sykepleierfaget, både på Enheten har 25,1 gjennomført gruppesamtaler med alle ansatte, 50 enhets- og kommunenivå. 50 årsverk fordelt på 43 ansatte. Det er 19,2 årsverk der kommunens SNOR-verdier har vært . Enheten har 51,5 til pleie. Øvrige stillinger er 0,5 merkantil, 1,4 utgangspunkt for samtalene og vil være årsverk fordelt på 80 ansatte. Fra 2011 har kjøkkenpersonell, 0,5 aktivitør, 1,5 renhold, 1,0 grunnlaget for enhetens videre arbeid med 25 Økt grunnbemanning med styrte 25 ressurser.bemanningen økt med 1,9 årsverk som følge av avdelingssykepleier samt enhetsleder. Det er arbeidsmiljøet. prosjektet ingen endring i forhold til bemanningen. Enheten 0 Omlag ¾ av årsverkene er hjelpepleiere, 0 har vært læreplass for en lærling i 2012. e e 2008 2009 2010 2011 2012 resten er sykepleiere. I tillegg har enheten 0,8 2008 2009 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk årsverk helsesekretær. Utover dette har enheten Ansatt Årsverk 2 årsverk knyttet til henholdsvis utredning av 146Virksomheten Virksomheten147

Kringsjå sykehjem Rokilde sykehjem

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Sykehjemmet ble tatt i bruk i juni 2002 og var det Dette har medført store driftsendringer samt en Sykehjemmet ble tatt i bruk i 1986, som alders- første som ble bygget med bakgrunn i handlings- del bygningsmessige endringer. Enheten har økte hjem og er senere omgjort til sykehjem. Syke- Enhetsleder Merete M. Sandvær planen for utvikling av pleie- og omsorgstjenesten. inntekter på refusjoner fra NAV og vederlags- Enhetsleder Stephanie Helland hjemmet ligger flott til med utsikt over havet. Både pasienter og personell ble overflyttet fra betaling. Ved Barmanhaugen 2. etasje. var det et Kristiansund sykehjem. Alle brukerne ved Smindreforbrukykefravær. på 142 000 kroner. Sykehjemmet har 70 døgnplasser fordelt på fire institusjonens dement- og langtidsavdeling har avdelinger som lindrende enhet, aldersdemens store tidsmessig utstyrte enerom. Ved korttids- Det samlede sykefraværet har og somatiske avdelinger. Enheten har spiss- Netto resultat avdelingen er det 4 enerom og 6 dobbeltrom. hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- Netto resultat kompetanse innen smertebehandling, palliasjon, Felles- og servicearealet er tilpasset en fleksibel fraværet har gått noe ned, mens langtidsfraværet ernæring, eldre og aldring, omsorg ved alvorlig og framtidsrettet drift. I 2009 ble det opprettet har økt. Fraværet er ikke arbeidsrelatert. Det sykdom og død. Sykehjemmet er opptatt av å mill. kr korttidsavdeling ved Barmanhaugen 2. etasje jobbes kontinuerlig med oppfølging av syke- mill. kr kunne gi et godt medisinsk og faglig forsvarlig 50 50 med 8 plasser. I september 2010 ble driften fraværet, og de fleste langtidssykemeldte har tilbud til alle sine pasienter. Rokilde sykehjem 0,2 -1,2 -0,8 endret til en korttids- og etterbehandlingsavdeling kommet helt eller delvis tilbake i jobb. Vi har -1,0 har også ansatt faglig koordinator. 40 40 -4,2 USH - Utviklingssenter for sykehjem i Møre og -0,6 og utvidet til 12 plasser. Dette tilbudet er et stort fokus på oppfølging av sykemeldte og jobber 0,9 Romsdal 30 -1,4 samarbeid mellom kommunen og helseforetaket mye med tilrettelegging for at arbeidstakere skal 30 -1,8 og drives som prosjekt ut 2012. Akunnensatte fortsette og i årsverkjobb. er lokalisert ved Rokilde sykehjem. Her -2,8 20 20 driver man i stor grad med mange spennende Sykehjemmet har tilbud om fysio- og ergoterapi, . Enheten har 53,2 utviklings- og forbedringsprosjekter, hvor flere 10 frisør, fotpleie og tannlege. Sykehjemmet er først årsverk fordelt på 83 ansatte. Økningen i antall 10 av dem er direkte knyttet til nye nasjonale og fremst tiltenkt ”spesialfunksjoner” når det ansatte og årsverk fra 2011 er knyttet til utvidelse føringer. I tillegg til fagutviklingssykepleier har 0 gjelder utvikling av ulike typer korttidsopphold, av institusjonens korttidsavdeling. 0,8 årsverk 0 man i et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i 2008 2009 2010 2011 2012 og et skjermet tilbud til mennesker med demens. har vært benyttet til utbyggingen av Tempoveien 2008 2009 2010 2011 2012 Molde knyttet til seg en forsknings- og Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk I planleggingen var det lagt vekt på å skape en 23 og evaluering av etterbehandlingsavdelingen. Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk utviklingsmedarbeider. Kristiansund kommune driftseffektiv institusjon med små og oversiktelige Enheten har også vært læreplass for en lærling i har også sammen med Kreftforeningen ansatt avdelinger. 2012. kreftkoordinator som er tillagt USH. Sykefravær Sykefravær Utviklingssenteret skal drive med kontinuerlig Sykehjemmet har 35 plasser fordelt på 3 fagutvikling, kompetanseheving, forskning og avdelinger hvorav 9 er på dementavdelingen, 10 spredning i egen kommune og fylket for øvrig. % på langtidsavdelingen og 16 på korttids- % 19,2 20 20 avdelingen. Korttidsavdelingen er i løpet av 2012 16,1 15,1 Analyse utvidet med 6 plasser. Disse har vært i drift fra Mål og måloppnåelse 14,2 Mål og måloppnåelse 15 15 12,5 11,9 11,6 1.9.12. Alle avdelingene har en avdelings- 10,8 Økonomi 9,8 sykepleier som har det sykepleiefaglige ansvaret Øke grunnbemanning på hverdager dagtid Utvikle en bedre samordning av enhetens 8,6 10 for ”sin” avdeling.Barmanhaugen I tillegg korttids- administrerer og for å få økt fokus på fag, redusere sykefravær 10 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk sykepleieressurser ”riktig kompetanse på etterbehandlingsavdeling.sykehjemmet 6 korttids- og 6 etterbehandlings- og bedre tjenesteyting.: på 764 000 kroner. Merforbruket skyldes rett sted til rett tid”: plasser på endringer i pasientgruppen som har gitt behov 5 5 Uønsket deltid for økt bemanning. Deltakelse i prosjektet Spart en god del innleie ved ferie, sykdom og har også gitt økte lønnsutgifter. Utarbeidet nye turnuser hvor man ser på 0 Sykehjemmet skal være et individuelt tjeneste- kurs på korttidsavdelingen grunnet økt grunn- 0 Økte driftsinntekter er blant annet knyttet til sykepleierressursene under ett på enheten. 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 tilbud utarbeidet i samråd med pasient og bemanning alle hverdager. Økt grunnbemanning Srefusjonykefrav sykelønn.ær. KartleggeKan fremdeles og utarbeide utvikles videre. kvalitetsindikatorer Kort Lang Totalt pårørende, og et hjem for mennesker med 2–3 dager ved de andre avdelingene har gitt Kort Lang Totalt på tjenesten vi gir: omfattende behov for pleie og omsorg. Det skal Øketilnærmet sekretærressurser samme virkning. for å bedre Det samlede sykefraværet har Ansatte og årsverk være et korttidstilbud med et individuelt tilrette- fordelingen av oppgaver. Ansatte og årsverk hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet lagt rehabiliteringstilbud, og et etterbehandlings- har økt moderat, mens langtidsfraværet er Har startet med systematiske kvalitetsmålinger. tilbud til mennesker som har behov for betydelig redusert. Enheten har arbeidet ArbeideArbeidet viderføres.for å få opprettet en FOU-avdeling antall rehabilitering samtidig som medisinsk Ikke oppnådd. antall kontinuerlig med oppfølging av sykefraværet. Det 120 Fokus på samarbeid internt i kommunen og 120 Uønsket deltid ved Rokilde utviklingssenter for sykehjem i behandling påbegynt i sykehus videreføres. med helseforetaket for god utnyttelse av kan også være slik at deltakelse i prosjektet Møre og Romsdal: korttids- og etterbehandlingsplassene: med styrkede ressurser har 90 Analyse 90 medført en bedre arbeidshverdag for ansatte og Aderavnsatte reduksjon og årsverki sykefraværet.. Har ansatt FoU-medarbeider i samarbeid med 60 Økonomi Videreført et godt samarbeid internt og 60 Høgskolen i Molde og kreftkoordinator i eksternt selv om tilbud om etterbehandlings- Enheten har 64,5 samarbeid med Kreftforeningen. Arbeidet skal . Enheten hadde i 2012 et merforbruk plasser ikke videreføres. årsverk fordelt på 104 ansatte. Bemanningen har utvikles videre. 30 30 på 647 000 kroner. Ved Kringsjå sykehjem var økt med 1,5 årsverk fra 2011. Økningen er knyttet merforbruket på 788 000 kroner, og hoved- til kreftkoordinator og FoU-medarbeider ved 0 årsaken er innleie av vikarer fra byrå. Det har 0 Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal. e e 2008 2009 2010 2011 2012 vært et mindreforbruk på ferievikarer på grunn 2008 2009 2010 2011 2012 Stillingene er delfinansiert av henholdsvis Ansatt Årsverk av økt grunnbemanning ved korttidsavdelingen. Ansatt Årsverk Kreftforeningen og Høgskolen i Molde. Enheten Korttidsavdelingen er utvidet fra 10 til 16 plasser. har også vært læreplass for en lærling i 2012. 148Virksomheten Virksomheten149

Hjemmetjenesten D1 Hjemmetjenesten D2

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Sykefravær.

Tjenesten er geografisk organisert med ansvar Enheten har ansvar for brukere som bor i øvre Det samlede sykefraværet har for Innlandet og deler av Kirkelandet. Enheten er bydel, Det er omlag 270 brukere som mottar hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- Enhetsleder Ragnhild Svardal delt i to hjemmesykepleieroder og to hjemme- Enhetsleder Reidun Nogva tjenester. Enheten er delt i 2 roder og avdelings- fraværet er uforandret, mens langtidsfraværet hjelpsgrupper med geografisk nedslagsfelt. I sykepleiere koordinerer tjenestetilbudet innen- har økt. Fraværet vurderes ikke å være arbeids- tillegg har enheten ansvar for Barmanhaugen for sin rode. I tillegg har enheten to relatert, selv om høyt arbeidspress kan medvirke bofellesskap, som er en heldøgns bemannet hjemmehjelpsgrupper. Hjemmetjenestene om- til korttidsfravær. Enheten følger retningslinjene omsorgsbolig. Enheten yter sykepleietjeneste, handler hjemmesykepleie og hjemmehjelp, og i IA-avtalen om oppfølging av sykemeldte. Det er Netto resultat hjemmehjelp, praktisk bistand, trygghetstelefon Netto resultat skal dekke behov for helsehjelp og praktisk ikke gjennomført spesielle arbeidsmiljøtiltak i med mere. Tjenesten er døgnkontinuerlig. bistand. Det er mye koordinerende arbeid for at A2012.nsatte og årsverk. brukerne skal få et riktig og godt tilbud. Tjenesten mill. kr Hjemmetjenesten skal gi kvalitetsmessig pleie, mill. kr har heldøgnsbemanning, og betjener også Enheten har 45,2 40 -3,1 40 0,2 -1,9 omsorg og behandling til brukere med mange og -1,2 kommunens trygghetstelefoner. årsverk fordelt på 65 ansatte. Enheten har hatt 0,1 ulike behov. Brukerne spenner fra personer med 0,8 1,0 -0,3 administrativt ansvar for 1 årsverk sykepleier i 30 omfattende somatiske sykdommer til mennesker 30 -1,2 Spesialsykepleier i lindrende behandling og sykehusteamet i 2012, samt 0,5 årsverk diabetes- -3,0 med demens, psykiatriske sykdommer, kreft- pleie, er en fellesressurs for de tre hjemme- sykepleier. Begge disse er en felles ressurs for 20 sykdommer, rusavhengige og andre kronisk syke 20 tjenestedistriktene, og er tilrettelegger for hjemmetjenestene, på lik linje med kreft- med omfattende pleiebehov og tap av funksjoner tjenestetilbudet til kreftsyke og andre som sykepleier. I tillegg er enhetens merkantil stilling og ferdigheter. I de senere år har det vært en trenger lindrende behandling. Tilbudet gis også økt med 0,5 årsverk på grunn av nye oppgaver i 10 økning av antall brukere og søkere til ulike 10 til kreftsyke funksjonshemmede som bor i forbindelse med overtakelse av BPA (brukerstyrt tjenester, noe som samsvarer godt med den tilrettelagte boliger. personlig assistent)-ordningen. Økningen er 0 demografiske utviklingen. 0 finansert innenfor egne rammer. Enheten har 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Samhandlingsreformen har medført større også vært læreplass for en lærling i 2012. Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Analyse Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk brukerutfordringer. Utskriving skjer raskt og forløpet hjemme er kompleks- og kompetanse- Økonomi krevende. Faglig sett er enheten godt rustet på Sykefravær Sykefravær kompetanse, men det er et tydelig press i forhold . Enheten hadde i 2012 et merforbruk til økt brukerantall og lav grunnbemanning. på 3 529 000 kroner. Økte driftsutgifter skyldes Spesielle sykdommer som kreft, kols/ lunge- % høyt forbruk av vikarbyråtjenester og overtid hos % sykdommer, behandlende oppgaver, demens, rus 20 20 16,4 15,8 fast ansatte på grunn av liten eller ingen tilgang 16,0 og psykiatri krever mye oppfølging og sam- Mål og måloppnåelse 14,6 14,8 på lokale vikarer. I tillegg har det vært behov for 14,5 handling tverrfaglig. Enheten har avgitt 20 % 13,4 15 innleie på grunn av høyt sykefravær og økt 15 stilling til demensteamet for å komme i gang med Mål og måloppnåelse 11,5 Kartlegge ernæringsstatus til våre brukere tilførsel av pasienter som ikke kan betjenes arbeidet til en svært stor brukergruppe. 9,1 jfr. nye nasjonale faglige retningslinjer: 10 innenfor gjeldende bemanningsplan. Økte Innføring av nytt medisinhåndteringssystem 10 8,1 Sinntekterykefrav skyldesær. refusjon sykelønn. Multidose for 100 brukere innen 30.5.2012: Samhandlingsreformen og den demografiske utviklingen har medført en økt utfordring i form Enheten har startet arbeidet med kartlegging 5 5 Det samlede sykefraværet har av flere eldre og langt flere behandlingskrevende av ernæringstilstand til mange brukere og hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet Innført på de brukere hvor dette er mulig. Nye brukere. Kommunens lave tilgang på behandlende brukt screeningsmetoden etter mal fra 0 har økt, mens langtidsfraværet har gått noe ned. Lagebrukere internkontrollsystem vurderes fortløpende. i enheten som 0 institusjonsplasser gjør at en ikke får satt i gang Bidrautviklingssenteret. til raskt mottak Arbeidet av fortsetterutskrivingsklare i 2013. 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Langtidsfraværet har vært stabilt høyt i flere år. sikrer at pasientjournalene til enhver tid er effektive tiltak raskt nok, og knapphet på pasienter fra sykehus for å redusere Kort Lang Totalt Det er ikke gjennomført spesielle arbeidsmiljø- oppdater, innen 1.3.2012: Kort Lang Totalt tilgjengelige ergo- og fysioterapiressurser til kostnader: Atiltaknsatte i 2012. og årsverk hjemmebehandling forsinker rehabiliterings- Ansatte og årsverk Ansatte og årsverk prosessen. En stor og økende utfordring er . Enheten har 49,4 Ikke fullt ut oppnådd, og arbeidet fortsetter i knapphet på helsepersonell, som har resultert i Hjemmetjenestene prioriterte 1 årsverk årsverk fordelt på 81 ansatte, og er styrket med Tilpasse2013. tjenesten til endringer som følge av økende behov for innleie fra vikarbyrå. sykepleier av styrkingsmidler felles til antall 0,5 årsverk i 2012. Enheten har vært læreplass antall opprettelse av sykehusteamet som jobber 100 samhandlingsreform og demografisk 100 for en lærling i 2012. utvikling, innen 31.12.2012: Analyse direkte i sykehuset med utskrivingsklare Arbeidepasienter. med Sikrer etablering raskt og koordinert av demensteam mottak. - 75 75 Økonomi kartlegge, systematisere, implementere og Bidradd til opprettelse av sykehusteam og forebygge med tidlig innsats: 50 ansettelse av diabetessykepleier. Jobber 50 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk kontinuerlig for å bedre rutiner for mottak av på 1 216 000 kroner. Enhetens merforbruk pasienter. skyldes hovedsakelig innleie fra vikarbyrå, der Enheten avga 0,2 årsverk sykepleierressurs i 25 25 merforbruket er på vel 1,5 mill. kroner. Mangel på desember 2012 for oppstart demensteam. søkere til ledige vikarstillinger, langtidsfravær og 0 0 mangel på kvalifiserte vikarer har økt behovet for e e 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 innleie fra byrå hele året. I tillegg er det påløpt Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk utgifter både til bolig og reiser for disse. De økte inntektene skyldes refusjon sykelønn. 150Virksomheten Virksomheten151

Hjemmetjenesten D3 Bekkefaret bo- og dagtilbud Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Tjenesten er geografisk organisert med ansvar Enheten består av 3 omsorgsboliger, hvorav en er for bydel Frei. Roden er delt i to grupper hvor tilrettelagt for døvblinde personer. Hver bolig Enhetsleder Ragnhild Svardal enheten praktiserer primærsykepleie. En Enhetsleder Else Kulø består av 4 leiligheter samt et fellesareal. I hjemmehjelpsgruppe betjener hele Frei. Enheten boligene bor voksne personer med utviklings- yter sykepleietjenester, praktisk bistand, hemming, multifunksjonshemming, utagerende trygghetstelefon, med mer. Tjenesten ytes atferd og store hjelpebehov. Enheten har også døgnkontinuerlig. Enheten har også ansvar for ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring av Netto resultat Roligheten omsorgsbolig for mennesker med Netto resultat dag- og avlastningstilbud for en hjemmeboende demens. bruker.

mill. kr Hjemmetjenesten skal gi individuelt tilpassede mill. kr Vernepleier 1 har det daglige og faglige ansvaret. 40 40 tjenester av god kvalitet til brukere med mange Ellers består personalgruppen av miljøterapeuter, -1,3 og ulike behov. Alt fra mennesker med omfattende -1,0 -0,5 hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og assistenter. 30 2,4 1,2 0,0 somatiske sykdommer til mennesker med 30 -0,1 1,0 demens, psykiatriske sykdommer, kreft, rus- -1,1 Tilbudet er individuelt og spesielt tilrettelagt for -0,7 20 avhengige og andre kronisk syke med store tap av 20 den enkelte. Alle beboerne har dagtilbud ved ferdigheter og funksjoner. Mange av disse har Dale Dagsenter, som ligger i umiddelbar nærhet. omfattende behov for stell, pleie og omsorg De fleste av beboerne faller inn under betegnelsen 10 10 Rolighetengjennom hele omsorgsbolig døgnet. ”ressurskrevende brukere”, og har et stort behov for bistand og oppfølging. Alle har fastsatt 0 er et bo- og tjenestetilbud 0 tjenesteomfanget etter enkeltvedtak som kan 2008 2009 2010 2011 2012 for mennesker med demens omgitt av ansatte 2008 2009 2010 2011 2012 påklages til Fylkesmannen. Kommunen fattet i Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk med høye faglige kvalifikasjoner. Boligen som Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk 2008 vedtak om bruk av tvang for deler av ligger på Kirkelandet, styres administrativ av tjenesten. Lovverket krever at i slike tilfeller skal distrikt 3. Roligheten er et flott tilbud til beboerne ha 2 personer tilgjengelig hele døgnet. Sykefravær mennesker med demens som ikke har behov for Sykefravær sykehjemsplass, men som er for preget av Analyse sykdommen til å bo i eget hjem. Der er det også % en sansehage som beboere og ansatte bruker % 20 20 Økonomi 15,6 flittig. Roligheten har egen boleder. 15,0 14,7 14,7 14,6 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk 13,1 15 12,0 15 på 1 322 000 kroner. Merforbruket i enheten Analyse 10,9 Mål og måloppnåelse 10,6 skyldes en utfordrende driftssituasjon for 10 8,1 Økonomi 10 enheten med stort press på tjenesten. Økte drifts- Gradvis innføring av multidose i enheten: utgifter er i all hovedsak knyttet til nødvendig . Enheten hadde i 2012 et merforbruk innleie av vikarer ved fravær og ekstra bemanning 5 5 på 38 000 kroner. Økte driftsutgifter skyldes bruk i spesielle situasjoner. Inntektsøkningen kommer Mål og måloppnåelse av vikarbyrå da det er svært vanskelig å skaffe Innført på de brukere hvor dette er mulig. Nye i all hovedsak fra refusjon for sykelønn, men 0 vikarer ved fravær. Økte driftsinntekter skyldes Kartleggebrukere vurderes ernæringsstatus fortløpende. hos brukere og 0 denne økningen dekket i 2012 ikke økningen i 20 ansatte skal gjennomføre opplæring i 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Srefusjonykefrav sykelønn.ær. lage system og prosedyrer for å følge opp Sutgifter.ykefravær. § 4A i sosialtjenesteloven: Kort Lang Totalt dette, jfr nye retningslinjer: Kort Lang Totalt Det samlede sykefraværet har Det samlede sykefraværet har Ansatte og årsverk hatt en positiv utvikling fra 2011. Både korttids- Ansatte og årsverk hatt en negativ utvikling fra 2011. Langtids- ElektroniskGjennomført. pasientjournal skal være og langtidsfraværet har gått betydelig ned. Gjennomført hos alle pasienter. Innført som en fraværet er uforandret, mens korttidsfraværet innført for alle beboere: Enheten har jobbet kontinuerlig med å redusere del av prosedyren når vi starter opp tjenester har økt moderat. En gjennomgang av fraværet antall langtidsfraværet. Det er uttalt godt arbeidsmiljø i hos nye brukere. antall viser at det aller meste ikke er arbeidsrelatert. 80 Tverrfaglig samarbeid for å opprette 80 enheten og vi har en aktiv HMS gruppe som demensteam. Lage system for tidlig Det legges ned et stort arbeid i oppfølging av Innført og brukes daglig. jobber bra. Det er ikke gjennomført spesielle kartlegging, forebygging og tidlig innsats: sykemeldte, og det er et prioritert arbeidsområde. 60 60 Aarbeidsmiljøtiltaknsatte og årsverk i 2012. Oppfølgingen skjer i samsvar med retningslinjene som følger av IA-avtalen. Det er ikke gjennomført 40 . Enheten har 31,5 Demensteam i drift. Prosedyrene satt ut i 40 nye tiltak i forhold til arbeidsmiljø i 2012, men årsverk fordelt på 43 ansatte. Bemanningen er praksis. Aarbeidsmiljønsatte og er jevnligårsverk et tema. på personalmøter. økt gjennom tilførsel av 1,2 nye årsverk og større 20 20 stillingsstørrelser i 2012. Enheten har vært Enheten har 43,4 læreplass for en lærling i 2012. årsverk fordelt på 69 ansatte. Det er ingen 0 0 endring i bemanningssituasjonen fra 2011. e e 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Enheten har vært læreplass for en lærling i 2012. Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk 152Virksomheten Virksomheten153

Dale bo- og dagtilbud Stortua bo- og arbeidssenter Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Enheten består av bofellesskapene Bekkefaret 12 Enheten gir bo- og arbeidstilbud til voksne og Smørsoppen 30, Dale dagsenter, Skytterveien funksjonshemmede og utviklingshemmede. Det Enhetsleder Andor Osborg 28-30, Nummedalsveien/Utsikten og Roligheten. Enhetsleder Bernt Pedersen gis tilbud i bolig til 14 personer ved Grunden 3 og Målgruppen er funksjonshemmede som har 7 personer ved Eventyrveien 4-10. Dag- og behov for oppfølging i bolig og ved dagtilbud. arbeidstilbud gis til 23 personer ved Stortua Avdelingen i Roligheten har i tillegg oppgaver arbeidssenter og til 7 personer ved Morbærtreet med oppfølging av nye brukere med bistands- utsalg og verksted i Storgata 8-10. Netto resultat behov som bor i egen bolig. Samlet gir enheten Netto resultat Daletilbud dagsenter i bolig og oppfølging i bolig til 38 personer. Ved hver boavdeling og ved arbeidstilbudet er det opprettet stilling for daglig leder. mill. kr gir arbeidstilbud ved mediegruppa mill. kr 40 40 og kantine – herunder også kantinedrift ved Frei Ved botilbudene gis det opplæring og bistand i -2,6 -1,5 Administrasjonsbygg samt dagtilbud til eldre dagliglivets aktiviteter og gjøremål. Det legges til 30 30 funksjonshemmede. Øvrige tilbud på dagsenteret -0,3 -0,5 rette for deltakelse på fritidsaktiviteter og sosiale -0,3 -0,3 er tilrettelagt av aktivitør og drives med -0,6 -0,1 -0,6 aktiviteter i den utstrekning det er ønskelig for 20 oppfølging av ansatte i bofellesskapene. Med 20 den enkelte. Målsettingen er at den enkelte skal -2,1 dagsenteret sin minibuss gir vi tilbud om kunne fungere mest mulig selvstendig i egen transport av funksjonshemmede til dagtilbud ved bolig. Aktivitetene ved dag- og arbeidstilbudene 10 Dale dagsenter, Stortua arbeidssenter, 10 omfatter alt fra kantinedrift, vedproduksjon, Morbærtreet og Varde sine avdelinger ved enklere vedlikeholdsarbeid til produksjon av 0 Tollåsenga og Sødalen. 0 ulike produkter av tre og tekstiler. Målsettingen 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk Analyse Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk forhold til arbeidsoppgavene.

Økonomi Analyse Sykefravær Sykefravær . Enheten hadde i 2012 et merforbruk Økonomi på 2 588 000 kroner. De økte driftsutgiftene % 20,9 skyldes økt bemanning på kveld og natt uten % . Enheten hadde i 2012 et merforbruk 19,5 20 20 tilførsel av økte driftsrammer. I tillegg er det på 513 000 kroner. Økte driftsutgifter skyldes påløpt husleie for ledig leilighet i Utsikten med merutgifter til sykevikarer og ferievikarer med 14,5 14,7 Mål og måloppnåelse 13,5 15 12,3 12,5 15 75 000 kroner og økte transportutgifter til 11,6 tilhørende sosiale utgifter. Økte driftsinntekter brukere. Økte driftsinntekter skyldes i hovedsak 9,3 Sskyldesykefrav i allæ hovedsakr. refusjon sykelønn. Forbedre tilbud og tjenester ved Grunden 3: refusjon sykefravær grunnet mange 7,8 10 10 Slangtidssykemeldte.ykefravær. Det samlede sykefraværet har hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet Boenheten er blitt tilført 1,8 årsverk. Den 5 5 Det samlede sykefraværet har har økt marginalt, mens langtidsfraværet er vernepleiefaglige kompetansen er blitt styrket hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet Mål og måloppnåelse redusert. Gjennom oppfølgingssamtaler er det samt bemanningen på helg og kveldstid. Dette 0 er noe redusert, mens langtidsfraværet har hatt 0 ikke fremkommet indikasjoner på at fraværet er har gitt beboerne et mer variert og bedre 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 en markant nedgang. Arbeidsmiljøundersøkelser Dokumentere tjenester vi gir i profil og knyttet til arbeidsoppgaver eller det fysiske og Videreføretilbud. HMS arbeidet og derigjennom Kort Lang Totalt er gjennomført ved alle avdelinger og med elektronisk pasientjournal: Kort Lang Totalt psykososiale arbeidsmiljøet innen enheten. Det arbeide for et godt fysisk- og psykososialt positive tilbakemeldinger i forhold til er ikke gjennomført spesielle arbeidsmiljøtiltak i arbeidsmiljø: Ansatte og årsverk Aarbeidsmiljønsatte og og trivsel.årsverk Ansatte og årsverk A2012.nsatte og årsverk. BrukerundersøkelseGjennomført og brukes gjennomføres i det daglige arbeidet. i 2012: . Enheten har 46,1 Enheten har 38,8 Enheten har i 2012 hatt fokus på å gjennomføre antall årsverk fordelt på 68 ansatte. Økningen fra 2011 antall årsverk fordelt på 53 ansatte. Bemanningen er egenvurderinger i forhold til risiko- og 80 80 til 2012 skyldes økt bemanning på kveld og natt. Er ikke gjennomført. økt med 1,8 årsverk fra 2011. Enheten fikk tildelt trivselsfaktorer. Det er ikke avdekket alvorlige Enheten har vært læreplass for en lærling i 2012. ekstrabevilgninger i forbindelse med utvikling av Utviklingforhold som kreverav Thorleifvangen umiddelbare tiltak. som et 60 60 I tillegg har enheten arbeidsgiveransvar for tilbudet for beboerne ved Grunden boliger. attraktivt landssted, feriested: assistentene til 3 personer som har fått innvilget Enheten har vært læreplass for en lærling i 2012. 40 brukerstyrt personlig assistent (BPA). 40 Det er foretatt videre utbedringer av stedet i løpet av 2012 og det har vært en økning i 20 20 forhold til antall utleiedøgn.

0 0 2008 2009e 2010 2011 2012 2008 2009e 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk 154Virksomheten Virksomheten155

Tunet bo- og avlastning Psykisk helse

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Ansatte og årsverk.

Det er i alt 6 avdelinger tilknyttet enheten. Enheten yter tilbud til 230 personer i form av Enheten har 52,3 Avdelingene er geografisk spredt fra Breilisikten hjemmebaserte tjenester ved basene Sæther- årsverk fordelt på 62 ansatte. Ingen endring i Enhetsleder Vanja Knudtsen på Frei til Sildstimen i Karihola. Enheten gir Enhetsleder Elisabeth Iversen haugen og Kaptein Bødtkersgate 22. Dagsenter- bemanningen i 2012. Enheten har vært læreplass tilbud til barn, unge og voksne som etter helse- og tilbud ytes til 155 personer. Aktivitetene ved for en lærling i 2012. omsorgstjenesteloven mottar tjenester som dagsenteret er samlokalisert med basene til støttekontakt, BPA – brukerstyrt personlig hjemmebaserte tjenester. Bo- og boligveiledning assistent, barnebolig, avlastning og bolig med ytes til 30 personer ved henholdsvis Bergan Netto resultat tjenester. Administrasjonen er lokalisert i Frei Netto resultat boligfellesskap og Ivar Aasen boligfellesskap. administrasjonsbygg. Rustjenesten er lokalisert med base i Dalegt. 52, og yter et tilbud i form av boligsosial bistand og mill. kr Tjenestene består i å yte et faglig forsvarlig tilbud mill. kr oppfølging til 60 personer. Boligfellesskapene er 50 50 -4,7 som er tilpasset den enkeltes behov for bistand organisert med hver sin boleder. Dagsentret har -2,1 gjennom bolig, dagtilbud og fritid samt å avlaste egne aktivitetsledere. Rustjenesten er organisert 40 40 -0,6 -1,7 familier med sammensatte og krevende med egen fagleder. -0,4 30 omsorgsoppgaver. Det er for tiden fullt ved begge 30 -1,3 -2,4 0,6 avlastningsavdelingene. Flere voksne med behov -1,6 Enheten skal bidra til å sikre et godt kommunalt 20 for bistand har vedtak om avlastning i påvente av 20 omsorgs- og behandlingstilbud til mennesker at nye boliger skal komme på plass. Mange nye med alvorlige psykiske lidelser, samt mennesker 10 barn med omfattende bistandsbehov har fått 10 -0,8 med alvorlige rusutfordringer i Kristiansund. vedtak på avlastning i 2012. Enheten har Enheten er utviklet i samsvar med opptrappings- 0 tilknyttet omlag 200 støttekontakter og private 0 plan for psykisk helse. Tjenesten er godt etablert, 2008 2009 2010 2011 2012 avlastere. Mange av enhetens ansatte er 2008 2009 2010 2011 2012 og er en sentral og naturlig støttespiller for Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk koordinatorer og samarbeider nært med Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk tjenestemottakere, pårørende, og sentrale familiene, andre enheter og andrelinjetjenesten. samarbeidspartnere. Enheten yter tjenester som psykososial oppfølging og tilrettelegging, Sykefravær Analyse Sykefravær forbygging og ettervern, veiledning, medisinsk- faglig oppfølging, dag- og aktiviseringstilbud, Økonomi koordinerende tjenester og tiltak, bo- og % % boligveiledning samt kurs i depresjonsmestring 20 20 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk til målgruppen. Rustjenesten yter boligsosial på 4 724 000 kroner. De økte driftsutgiftene Mål og måloppnåelse bistand, og oppfølging av helse til mennesker Mål og måloppnåelse 15 13,0 15 11,4 skyldes flere forhold. Avlastningstjenesten har med særlige rusutfordringer. 11,3 10,7 11,2 10,3 hatt store utfordringer gjennom et krevende Prøve ut tiltak for å redusere uønsket deltid: 10,0 Arbeide for et inkluderende arbeidsmiljø, avlastningsbilde med atferdsutfordringer og 7,9 10 10 6,8 Analyse med fokus på nærvær: komplekse diagnoser. De praktiske 5,9 konsekvensene av dette er økt bemanningsfaktor Vi er godt i gang med utprøving av tiltak og vil 5 5 Økonomi per bruker. Oppstart av ny bolig med heldøgns- Øktvidereføre kompetanse dette i 2013. i forhold til de ulike Det har vært et vesentlig fokus på nærvær, tjenester knyttet til ny bruker er gjennomført i utfordringene i støttekontakt-, bolig- og . Enheten hadde i 2012 et merforbruk gjennom fagutvikling, kompetanseheving samt 0 2012. I et av bofellesskapene er det innført avlastningstjenesten: 0 på 439 000 kroner. Det store avviket i drifts- Videreutvikleintern og ekstern tilbudet kursing avrustjenesten ansatte. yter 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 døgnbemanning. Vanskelig tilgang på arbeids- utgifter og driftsinntekter skyldes budsjett- mot tjenestemottakerne: Kort Lang Totalt kraft har ført til bruk av overtid. Økte inntekter LØFT Kort Lang Totalt justeringer i forhold til ressurskrevende brukere. Sskyldesykefrav refusjonær. sykelønn. Det har vært gjennomført kurs i ulike Merforbruket er knyttet til lønnsutgifter ved Ansatte og årsverk diagnosegrupper samt kurs i som Ansatte og årsverk Tollåsengaakademiet, samt ekstra innleie av Tilbudet er ikke utviklet som ønsket da Det samlede sykefraværet har løsningsfokusert metode for å møte daglige personell på døgnbasis til ressurskrevende prosjektets omfang er redusert i forhold til hatt en negativ utvikling fra 2011. Både korttids- Sikreutfordringer kontinuitet i den enkelteog forutsigbarhet avdeling. både for Shjemmeboende.ykefravær. forutsetningene. Arbeidet videreføres med antall og langtidsfraværet har økt. Det har vært høyt antall sterkt fokus i 2013. 80 ansatte og brukere gjennom rekruttering og 80 Arbeide for å sikre at etableringen av fokus på nærvær i enheten og engasjementet har god praksis i alle avdelinger: Det samlede sykefraværet har prosjektet ACT-team Nordmøre blir et varig vært stort gjennom hele året. Tilbakemeldingene hatt en svært positiv utvikling fra 2011. Korttids- tjenestetilbud til den enkelte 60 60 tilsier at det er god trivsel. Det er ikke gjennomført fraværet er stabilt lavt, mens langtidsfraværet er tjenestemottaker: Aspesiellensatte arbeidsmiljøtiltak og årsverk i 2012. Økt forutsigbarhet via evaluering, dokumentert redusert. Det har vært jobbet kontinuerlig over 40 opplæring og tydeliggjøring av prosedyrer og 40 tid med fokus på nærvær i personalgruppen. . Enheten har 47,4 arbeidsinstrukser. Unge arbeidstakere med Dette har resultert i en positiv utvikling gjennom Arbeidet er igangsatt, men ikke sluttført. årsverk fordelt på 72 ansatte. Økt bemanning fra interesse for faget er tatt inn som vikarer i fokus på arbeidsglede, medarbeiderskap, team- Evaluering skal bidra til å sikre et varig 20 20 2011 skyldes ny 50Uønsket % stilling deltid i– vikarpool. Breilisikten avdelingene. building og kommunikasjon. Personalgruppen tjenestetilbud til målgruppen for prosjektet. boliger. Utover dette har enheten 1 årsverk har fått et eierskap til at hele enheten er en felles 0 knyttet til prosjektet 0 arbeidsplass for alle. 2008 2009e 2010 2011 2012 2008 2009e 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk 156Virksomheten Virksomheten157

Brasen opptreningssenter Tildeling og koordinering

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Gjennom habilitering, rehabilitering, ergo- og kommune hatt mindre lønnsutgifter enn Tildeling og koordinering er kommunes fysioterapi bistår enheten voksne over 18 år som Sbudsjettert.ykefravæ r. koordinerende enhet. Enheten har ansvaret for Enhetsleder Bente Åsbø har medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse, Enhetsleder Pål Jakobsen tildeling av pleie- og omsorgstjenester, boliger sykdom eller skade. Målet er å understøtte den Det samlede sykefraværet har samt helse- og sosialtjenester. Enheten sam- enkeltes egeninnsats til å oppnå best mulig hatt en negativ utvikling fra 2011. Korttids- arbeider tett med servicekontoret i forbindelse funksjons- og mestringsevne for selvstendighet fraværet har gått ned og er i praksis ubetydelig, med mottak av søknader og informasjon om og deltakelse sosialt og i samfunnet. Enheten mens langtidsfraværet har økt betydelig. pleie- og omsorgstjenester til byens innbyggere. Netto resultat veileder, trener, behandler individuelt og i Økningen er ikke arbeidsrelatert. Det er Netto resultat Enhetens sykehusteam samarbeider tett med grupper, samt bistår med kompenserende tiltak gjennomført utviklingssamtale med alle med- avdelingene på sykehuset, pasient og pårørende som tilrettelegging/ hjelpemiddelformidling der arbeidere og gjennomgangstonen er at ansatte angående kommunale tjenester ved utskrivelse. mill. kr tapt funksjon ikke kan gjenvinnes. Habilitering og trives godt i jobben sin. Det er også gjennomført mill. kr Saksbehandlerne innstiller til vedtak etter en 25 25 3,2 rehabilitering er en tidsavgrenset, planlagt HMS-undersøkelse med fokus på arbeidsplass- kartlegging og faglig vurdering av søkers behov. prosess med klare mål og virkemidler, der ulike vurdering og utbedringstiltak. Tildeling av tjenesten er organisert i egne 20 0,2 0,2 Ansatte og årsverk 20 tjenesteområder samarbeider om å gi nødvendig inntaksråd som er sammensatt av representanter 0,6 0,3 15 assistanse til borgerens egen innsats. Det ytes . Enheten har 21,2 15 fra enhetene innen området. bistand i borgerens hjem, som dagrehabilitering, årsverk fordelt på 24 ansatte. Brasen har i 2012 -0,4 0,2 0,4 10 gruppetrening eller som døgntilbud. hatt en 100 % prosjektstilling finansiert av Helse- 10 -0,5 Enheten fatter om lag 2 800 vedtak i forhold til Barmanhaugen eldresenter 0,0 direktoratet, for å utvikle lærings- og ansvarsområdet i løpet av et år og koordinerer 5 er et aktivitetssenter mestringstilbud for personer med nevrologiske 5 tjenestetilbudet til personer som har behov for et for kommunens innbygger, primært 60+. Senteret skalder og sykdommer. Nedgangen i antall sammensatt og langvarig tjenestetilbud og 0 har et variert trim- og aktivitetstilbud for de som ansatte skyldes at denne stillingen var medtatt i 0 behandler vederlag/betaling for opphold og 2008 2009 2010 2011 2012 ønsker å delta. Filosofisk samtalegruppe er blitt fjorårets oppstilling. Kommunen har 13,4 årsverk 2008 2009 2010 2011 2012 klagebehandling i forhold til alle pleie- og Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk et meget populært tilbud hvor den gode samtalen fysioterapi med kommunal driftsavtale fordelt på Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk omsorgstjenester. Enheten har også opplæring- er i fokus. Senteret er åpent for alle voksne. Det er 14 personer organisatorisk knyttet til Brasen. Profilog veiledningsansvar overfor ansatte innen Iplospleie syns- og hørselskontaktRehabiliteringstjenesten som kan bistå med Disse kommer i tillegg til antall ansatte/årsverk. og omsorg i forhold til saksbehandlersystemet Sykefravær veileding, søking, opplæring og montering av Mål og måloppnåelse Sykefravær samt kartleggingsverktøyet , hjelpemidler. har et tett assistenter innen ordningen BPA (brukerstyrt samarbeid med senteret og tilbyr forebyggende Tilpasse tjenesteprofil i forhold til føringer personlig assistent) og støttekontakter. I tillegg % gruppetilbud, temadager og kurs med mer. I % har enheten det overordnede faglige ansvaret 20 som legges til grunn for innføring av 20 Mål og måloppnåelse tillegg til frisør og fotterapeut har senteret egen samhandlingsreformen: med hensyn til bruk av tvang i forhold til personer Miljøarbeidertjenestenkafé med salg av hjemmelaget mat. med utviklingshemming. Kompetanseheving innenfor fagfeltet 15 15 saksbehandling med spesielt fokus på omfatter trivsels- og Enheten har differensiert sine oppgaver, 8,9 9,0 Analyse samhandlingsreformen: 8,2 10 7,2 aktivitetstilbud for eldre som bor i omsorgs- etablert tverrfaglig utredningsteam, ”blålys- 10 6,0 boliger i kommunen. Dette er et tilbud for å tjeneste” og utarbeidet saksbehandlingsrutiner Økonomi 4,6 4,2 4,5 opprettholde sosiale relasjoner og selvstendig på ergo- og fysioterapi. Deltatt i interkommunalt 3,5 Alle saksbehandlere har gjennomført saks- 5 5 2,7 deltagelse i et felleskap. Arrangementene er i stor samarbeid i utarbeidelse/utprøving av pasient- . Enheten hadde i 2012 et mindre- Markedsførebehandlerkurs enheten i regi av fylkesmannen.internt i kommunen: grad brukerstyrt. Enheten utøver også forløp for KOLS og FCF. Etablert forebyggende forbruk på 192 000 kroner. Reduserte drifts- 0 Dagtilbudmiljøarbeidertjenester for eldre i Tollåsenga. Videreføregruppetilbud prosjekt og drevet Helhetlig utviklingsprosjekter. rehabilitering 0 utgifter skyldes mindre bruk av brukerstyrt 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 og implementere rehabilitering som personlig assistent. Merinntektene skyldes Gjennomført informasjonsmøter, opplæring og Kort Lang Totalt er åpent alle hverdager. Målet tjeneste i tverrfaglig arbeid: Kort Lang Totalt Srefusjonykefrav sykelønn.ær. veiledning med ansatte i ulike kommunale med tjenesten er å tilby hjemmeboende med rehabilitering i enheter i forhold til: Ansatte og årsverk behov for et tilrettelagt dagaktivitetstilbud, sosial hjemmet hverdagsrehabilitering Ansatte og årsverk Det samlede sykefraværet har • ansvarsområdet til Tildeling og stimulering og aktivisering. Dette for å hjelpe den Utarbeidelse av tjenestene hatt en svært positiv utvikling fra 2011. Korttids- koordinering enkelte med å opprettholde og ivareta funksjon og ikke fullført fraværet har vært stabilt, mens langtidsfraværet • individuell plan antall samt understøtte evnen til mestring, slik at den ved samarbeidene enheter. Implementering av antall har gått vesentlig ned. Det er gjennomført • saksbehandlingssystemet Profil 40 40 enkelte kan fortsatt bo hjemme med kvalitet. tverrfaglig journal samt opprettelse og drift av vernerunde med fokus på tilrettelegging av det • kartleggingsverktøyet Iplos tverrfaglig sykehusteam er gjennomført. Ergo- fysiske arbeidsmiljøet. Alle ansatte i enheten har • saksbehandling bruk av tvang i forhold til 30 30 Analyse og fysioterapi og døgnrehabilitering har bidratt Atilbudnsatte om trening/fysiskog årsverk. aktivitet i arbeidstiden. Settepersoner tjenesten med utviklingshemming ”koordinering” på Etableretil sirkulasjon lavterskeltilbud i korttidsplassene og forebyggendei sykehjem. dagsorden: 20 Økonomi tjenester for målgruppen å understøtte 20 Enheten har 10 årsverk hjelp til selvhjelp: fordelt på 11 ansatte. Bemanningen er økt ved at . Enheten hadde i 2012 et mindre- enheten er tilført 50 % stilling i forhold til Utarbeidet forslag til etablering av et tverrfaglig 10 Aktiv på dagtid 10 forbruk på 155 000 kroner. De økte driftsutgiftene samhandlingsreformen. Samtidig er samlet og tverretatlig koordineringsutvalg med skyldes blant annet økning i kommunens kostnad Gjennomført . Etablert fore- stillingsressurs redusert med 10 % i forbindelse mandat til å tildele individuell plan og 0 på driftsavtaler for fysioterapi i privat praksis. byggende treningstilbud for vedlikeholds- 0 med sammenslåing av 2 stillinger til en 100 % koordinator. e e 2008 2009 2010 2011 2012 Økte driftsinntekter skyldes hovedsakelig trening til utsatte grupper, samt planlagt 2008 2009 2010 2011 2012 stilling. Ansatt Årsverk refusjon sykelønn. Som følge av rekrutterings- etablering av miljøarbeidertjeneste. Ansatt Årsverk problemer til vikariater i ergo- og fysioterapi har 158Virksomheten Virksomheten159

Interne tjenester

Enheten og tjenestene

Interne tjenester er lokalisert i de gamle lokalene til Kristiansund sykehjem. Enhetsleder Kjetil Leirbekk Enheten har ansvar for produksjon av middagsmat til sykehjemmene, hjemmeboende og enkelte av kommunens kantiner, vask av alt Tekniske tøy for sykehjem og beboere, samt ansatte ved Netto resultat kjøkken og rehabilitering. I tillegg ytes vaktmestertjenester, transporttjenester, hjelpe- tjenester middelformidling til sykehjem, hjemmeboende mill. kr og dagsenter innenfor pleie- og omsorgstjenesten. 25 Enheten har også ansvar for alt av -0,5 hjelpemiddelforvaltning, både i forhold til det 20 -1,2 -0,7 -1,0 -1,8 ansvar som ligger under hjelpemiddelsentralen 15 og det ansvar som ansees som kommunalt, samt oppfølging i forhold til en del sentrale innkjøps- 10 avtaler for helse- og omsorgsområdet.

5 Analyse 0 2008 2009 2010 2011 2012 Økonomi Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk . Enheten hadde i 2012 et merforbruk på 455 000 kroner. Økte driftsinntekter skyldes i Sykefravær all hovedsalg økt matsalg fra felleskjøkkenet. Økte driftsutgifter og netto merforbruk skyldes økte driftsutgifter og økt utgift til syke- og % ferievikarer. 20 Sykefravær. Brann og redning Det samlede sykefraværet har Bygg og eiendom 15 hatt en negativ utvikling fra 2011. Både korttids- 10,3 og langtidsfraværet har økt. Enheten har ikke Byingeniør 8,5 10 7,4 7,6 Agjennomførtnsatte og spesielle årsverk arbeidsmiljøtiltak i 2012. 4,7 Park og idrett . Enheten har 21,1 5 årsverk fordelt på 24 ansatte. Bemanningen er Plan og bygning uforandret. Enheten har vært læreplass for en Mål og måloppnåelse 0 lærling i 2012. 2008 2009 2010 2011 2012 Levere gode og stabile tjenester til de øvrige Kort Lang Totalt enheten innefor helse og omsorg: Ansatte og årsverk Leveranser fra kjøkken, vaskeri og transport har vært i henhold til bestilling, Leveranser antall innenfor hjelpemiddelområdet har ikke vært 30 tilfredsstillende på grunn av lang ventetid.

20

10

0 2008 2009e 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk 160Virksomheten Virksomheten161

Virksomhetsområdet omfatter 17,4 % enhetene brann og redning, bygg og eiendom, byingeniør, park og idrett samt plan og bygning.

Ressursinnsatsen til virksomhetsområdet utgjør 283,1 mill. kroner av totalt 1,6 mrd. kroner.

TEKNISKE TJENESTER KOSTRA

. Innenfor selvkostområdet ligger Selv om Kristiansund har relativt lave utgifter til Tjenesten skal bistå og yte tjenester til gebyrinntektene for i Kristiansund rundt vei er utgiftene til samferdsel totalt høyere, kommunens innbyggere, næringsliv og gjennomsnittet for de enkelte områder, sett i 19,1 mill. kroner eller 790 kroner per innbygger. kommunale enheter. forhold til kommunene i kommunegruppe 13 For de fleste kommunene er andelen av utgiftene (K13). Et av formålene med selvkostberegningen til samferdsel som brukes på vei nærmere 100 % Ansvaret omfatter: er å holde gebyret rimelig upåvirket av kortsiktige eller over, ved at kommunen tjener på andre • at kommunens beredskapstjenester er aktive svigninger i kostnadene. Siden inntektene samferdselstiltak. For Kristiansund var andelen hele døgnet i forhold til brann, vanntilførsel, samtidig er bundet av at de kun skal dekke 73 %. Årsaken til den lave andelen til vei i avfallshåndtering, avløpssystem og kostnadene er det fornuftig å se på inntektene i Kristiansund er 1,9 mill. kroner i tilskudd til snøbrøyting sammenligninger mellom kommunene. Havnevesenet og 3,2 mill. kroner til drift av • forvaltning av kommunale verdier gjennom Sundbåten. bygg- og eiendommer både formålsbygg som Kostnadene med levering av vann var i 2012 skoler, barnehager og utleieboliger, vei- og beregnet til 31,8 mill. kroner i Kristiansund. I 2012 mottok Kristiansund 885 søknader og ledningsnett, kjøretøy og andre tekniske Sammenlignet med K13 ville kostnadene vært meldinger tilknyttet eiendom. Dette er svak innretninger 5,1 mill. kroner lavere om kostnadene var på nivå nedgang på 85 i forhold til 2011, men vitner om • forvaltning av parker, grøntanlegg og med snittet av kommunene i K13. Fra 2011 til høy byggeaktivitet i kommunen. Ser vi i forhold kommunale idrettsanlegg 2012 økte kostnadene med for renovasjon med til totalt antall eiendommer i kommunen var • at kommunens innbyggere og næringsliv 10 % mens de andre områdene holdt seg rimelig Kristiansund klart på topp blant kommunene i 620 opplever god behandling gjennom tildeling stabile. Gjennomsnittet av kommunene i K13 K13 i forhold til søknadsmengden rettet mot KOMMUNEN av boligtomter, utleieboliger, byggesak, hadde en reduksjon i kostnadene til vannlevering plan- og bygningsavdelingene. Ser vi bort fra reguleringssak og kartforretning på 1 % samt en økning på 6 % og 2 % for levering innteketene fra byggesaksgebyrer var utgftene til disponerer 620 boliger, • at kommunen utvikler seg som samfunn av avløp og renovasjon. plan- og byggsaksbehandling i 2012 kroner 529 tilsvarende 26 boliger per 1 000 gjennom planer og areal avsatt til boliger, per innbygger, som er 107 kroner lavere enn innbygger. Gjennomsnittet i næringsliv og offentlig formål Figuren under viser utgiftene til vei i Kristiansund gjennomsnittet for K13. Utgiftene var kommunegruppe 13 ligger på 19 sammenlignet med andre kommuner i K13. hovedsakelig fordelt mellom boliger per 1 000 innbygger. Flere av tjenestens oppgaver er pålagt/regulert Figuren viser at Kristiansund hadde relativt lave byggesaksbehandling, kart og oppmåling og Prosjekt-gjennom lov. og utviklingsarbeid både drifts- og investeringsutgifter i 2012. plansaksbehandling. Kristiansund har riktignok få kilometer Utgifter til plan- og byggesaksbehandling brannsamarbeid kommunale veier ettersom kommunen er en del per innbygger Enheten Brann og redning har i 2012 medvirket i mindre enn mange andre i gruppa, men utgiftene utviklingen av ulike . Arbeidet er per kilometer vei er 126 000 kroner for snittet av 1.300 beskrevet under området ”Kristiansund som K13 og 95 000 kroner for Kristiansund. kr 1000 BRANNVESENET regionssenter” i strategidelen. Utgifter til vei per innbygger 800 utførte om lag Utover dette er det gjennomført ulik grad av kr 600 1 300 tjenester til byens befolkning utviklingsarbeid i enhetene. 2 500 og næringsliv i 2012. 2 000 400

1 500 200 e 1 000 0 en K Kristiansund Mold Ålesund 500 Gj nomsnitt 13 e 100 % 0 Kristiansund Mold Ålesund ALLE INNBYGGERNE en K en K Drift Investering tilknyttet det Gj nomsnitt 13 Gj nomsnitt 13 kommunale vannverket fikk levert drikkevann som tilfredsstilte kravene med hensyn på leveringssikkerhet, pH, farge og lave nivåer av E.coli-bakterier. 162Virksomheten Virksomheten163

Brann og redning Bygg og eiendom

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Enheten er tredelt; utrykningsstyrke, Enheten er fordelt på områdene vaktmester- alarmsentral og forebyggende avdeling med tjeneste i skole og omsorgsboliger, drift og Enhetsleder Knut Larsen ansvar for beredskap mot og utrykning til alle Enhetsleder Arne Andresen vedlikehold, renhold og byggherreoppgaver i typer ulykker. Dette omfatter brann, bilulykker, eksisterende og nye bygg. Verksted/lager er forurensningsuhell, oversvømmelser samt alle lokalisert til Hagelin2 og Sødalen. Kommunen har andre typer ulykker som krever rask og effektiv omlag 190 000 m bygg. Oppgavene tilknyttet hjelp for å avverge skader eller minimalisere enheten gjelder i stor grad interne tjenester til de Netto resultat følgene. Brannvesenet er medansvarligNIUA - Nordmøre for at Netto resultat fleste av kommunens enheter. I tillegg til InterkommunaleKristiansund kommune Utvalg mot oppfyller Akutt forurensning. sitt verts- leieavtaler med i overkant av 600 leiligheter/ kommuneansvar ovenfor boliger. mill. kr mill. kr 40 40 Samarbeidet omfatter alle nordmørskommunene. Enheten forestår kommunens byggherrefunksjon -2,2 0,1 og utfører forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling 30 Enheten er pålagt forebyggende tilsynsarbeid 30 0,1 og service på kommunens bygningsmasse. Dette mot brann i 200 bygg/anlegg etter et differensiert omfatter prosjektering, prosjektstyring, tilrette- -0,8 -3,8 -4,4 -3,1 -1,0 0,2 20 system. I tillegg til lovpålagte oppgaver knyttet til 20 -2,2 legging og byggeledelse samt renholds- og brann og feiervesen drifter enheten alarm- vaktmestertjeneste i skoler, barnehager og sentralen i Kristiansund. Sentralen betjener omsorgsboliger. I tillegg ivaretar enheten politisk 10 brannalarmtilknytninger fra § 13 - bygninger 10 saksbehandling, administrasjon av serviceavtaler, som sykehjem, hoteller, forsamlingslokaler med skadeforsikringer og husleieavtaler. Her inngår 0 videre, boligalarmer samt andre alarm- 0 også kjøp og salg av bebygde eiendommer og 2008 2009 2010 2011 2012 tilknytninger fra Kristiansund. I tillegg til dette er 2008 2009 2010 2011 2012 deltakelse i styremøter for borettslag med Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk trygghetsalarmer fra omlag 850 kunder i 5 Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk omsorgsboligstandard samt saksbehandling for kommuner tilknyttet sentralen. styret i Peter og Elisabeth Grimsteads stiftelse (Langveien 10-12). Sykefravær Det er formulert intensjonsavtale/midlertidig Mål og måloppnåelse Sykefravær samarbeidsavtale med Averøy kommune. Avtalen Analyse omhandler blant annet ledelsesansvar, Oppnå sentral målsetting om gjennomføring % slokkebistand og gjennomføring av lovpålagte % 20 av lovpålagte branntilsyn i egen kommune: 20 Økonomi tilsyn i Averøy kommune. 14,1 . Enheten hadde i 2012 et merforbruk 13,1 13,0 13,6 15 Målsetting er ikke oppnådd i egen kommune, 15 11,9 12,5 på 2 150 000 kroner. De økte driftsutgiftene og Analyse 10,7 Mål og måloppnåelse 9,5 men tilsvarende tjeneste er levert 100 % av 10,0 merforbruket skyldes økt vikarbruk i renholds- 10 Økonomi OpprettholdeKBV til Averøy kommune.et høyt nivå på maskiner, 10 tjenesten og ekstrautgifter til kommunalt Aktiv energioppfølging: 5,1 utstyr og biler så vel som å se til at vedlikehold. De økte inntektene skyldes refusjon . Enheten hadde i 2012 et merforbruk sykelønn. 5 mannskaper gis nødvendig øvelser og kurs 5 Sykefravær. på 4 355 000 kroner. Det har ikke lyktes å nå for å takle de utfordringer de møter: Arbeidet pågår, men investeringsprosjekter blir målet om at alarmsentralen skulle få en drift i Det samlede sykefraværet har Ferdigstilleprioritert foran. vedlikeholdsplanen for 0 økonomisk balanse. Forventede inntekter fra 0 hatt en positiv utvikling fra 2011. Både korttids- resterende bygg og bruke tiltakene i planen 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 samarbeid med Averøy kommune var for Mannskaper med behov for, og tildelt plass på og langtidsfraværet er redusert. Fraværet har aktivt i prioritering av vedlikeholds- Kort Lang Totalt optimistisk budsjettert, og medførte inntekts- lovpålagt kurs i regi av brannskolen, har Kort Lang Totalt gått ned både i renholdstjenesten, i vedlikeholds- oppgavene: svikt. For å opprettholde minimumsbemanning i gjennomført disse. 3 ansatte i KBV deltar i avdelingen og i administrasjonen. Fraværet er Ansatte og årsverk beredskapssammenheng og i overensstemmelse beredskapsstudie. På utstyrssiden er nivået Ansatte og årsverk ikke arbeidsrelatert. Det er ikke gjennomført med lovverk ved sykefravær, ferier og kursfravær brukbart på landsiden, mens det på sjøside er Aspesiellensatte arbeidsmiljøtiltak og årsverk. i 2012. Arbeidet er godt i gang. Boligene og har overtidskostnader og innleie av ordinære svakt. Gjennomført betydelig kompetanse- administrasjonsbyggene er det som gjenstår og antall tilkallingsvikarer med nødvendig fagkompetanse heving knyttet til etablering av urban antall Enheten har 62,7 prioriteres. 100 100 Gjennomføre tiltak som sikrer godkjenning i utrykningsstyrken ført til overskridelse på Videreutvikletauredningsgruppe samarbeid i KBV. i Nordmøre årsverk fordelt på 85 ansatte. Antall årsverk er av bygg og installasjoner ved gjennomføring Slønnsbudsjettet.ykefravær. interkommunale utvalg mot akutt noe redusert da det har vist seg vanskelig å av myndighetskontroll: 75 75 forurensing (NIUA) og forsterke samarbeid rekruttere kvalifisert personale. Det samlede sykefraværet har om kompetanseoppbygging, opplæring og 50 hatt en svært positiv utvikling fra 2011. Både felles øvelser: 50 Tiltak er gjennomført i henhold til avtalt Akorttids-nsatte og oglangtidssykefravær årsverk er redusert. fremdrift for pålegg. 25 25 . Enheten har 36,3 Gjennomført felles lederøvelse for nordmørs- årsverk fordelt på 37 ansatte. Bemanningen er kommunene samt en stor samøvelse for 0 redusert med en brannkonstabel i utryknings- nordmørskommunene og NOFO. NIUA- 0 e Brannsamarbeid over kommunegrenser e 2008 2009 2010 2011 2012 styrken. Enheten har vært læreplass for en plattformen er brukt til å løfte frem prosjektet 2008 2009 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk lærling i 2012. ,. Ansatt Årsverk 164Virksomheten Virksomheten165

Byingeniøren Park og idrett

Enheten og tjenestene Enheten og tjenestene

Merkantil avdeling Enheten omfatter 4 avdelinger Planavdelingen med hver sin er uendret, mens langtidsfraværet er redusert. Enheten har forvaltningsansvaretparkavdeling for parker og avdelingsleder. støtter andre Enheten har et jevnt fokus på arbeidsmiljø og idrettsavdelinggrøntanlegg, og kommunale idrettsanlegg. Enhetsleder Eivind Raanes enheter innen tekniskeAnleggsavdelingen tjenester. trivsel. Forholdene vurderes som gode ut fra Enhetsleder Tore Aukan Enheten har to avdelinger - og prosjekterer nye tiltak, følger oppDriftsavdelingen konsulenter og tilbakemeldinger fra ansatte gjennom blant . Enheten har kontor på private utbyggere. utfører Aannetnsatte medarbeidersamtaler og årsverk og vernerunder. brannstasjonen, parkavdelingen har base på anlegg og prosjekter i egenregi. Hagelin, mens idrettsavdelingen fortsatt har sin er største avdeling og drifter vei, vannforsyning, . Enheten har 90,2 base ved Atlanten idrettspark. Målgruppen for Netto resultat avløp, innsamling husholdingsavfall og øvrige årsverk fordelt på 94 ansatte. Bemanningen er Netto resultat enhetens tjenester er brukerne av våre anlegg, og renovasjonstjenester. økt med 2,9 årsverk fra 2011. Den økte omfatter kommunens egne innbyggere, turister bemanningen skyldes særlig økt aktivitet og andre besøkende. mill. kr Enheten har ansvar for forvaltning, planlegging, innenfor vann- og avløpsområdet. mill. kr 15 15 3,1 prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av Enhetens hovedoppgaver er vedlikehold, drift og -1,7 kommunaltekniske anlegg. Dette omfatter veier, utvikling av kommunens parker og grøntanlegg, 5 gatelys, vannforsyning, avløpsanlegg og avfall. kommunale lekeplasser og badeplasser, frilufts- 1,1 -5,9 1,5 Enheten utfører utbygging av bolig- og 10 områder samt idrettsanleggene Atlanten stadion, 0,1 -5 næringsområder. Enheten bistår private 0,1 0,0 kunstgressbanen, soneanlegg, nærmiljøanlegg, utbyggere, spesielt på planlegging. Oppgavene 0,0 0,1 ballsletter og Freikollheisen. Til oppgavene hører omfatter også saksbehandling og utredning 5 også planlegging, opparbeidelse og utvikling av -15 innen samferdsel og kommuneplanarbeid. nye anlegg. I tillegg til egne oppgaver utføres grøntfaglige tjenester for andre kommunale -25 Realkapitalen av tidligere investering til vei, 0 enheter og eksterne oppdragsgivere. Dette 2008 2009 2010 2011 2012 vannforsyning, avløp og renovasjonsanleggene 2008 2009 2010 2011 2012 gjelder både faglig veiledning, planlegging, Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk anslås til om lag 5 mrd. kroner. Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk opparbeidelse og drift. Som grøntfaglig enhet med kompetanse innenfor både planlegging, Analyse opparbeidelse og drift av ulike typer grøntanlegg Sykefravær Sykefravær gir vi også råd og veiledning til kommunens Økonomi innbyggere og øvrige brukere.

% . Enheten hadde i 2012 et merforbruk % 20 Mål og måloppnåelse 20 Analyse på 1 742 000 kroner. Både økte driftsutgifter og driftsinntekter er knyttet til høyere aktivitet enn Vannforsyning - utskifting/fornyelse av Økonomi 15 budsjettert innenfor selvkostområdene. Større minst 2 km av ledningsnettet: 15 driftsutgifter enn budsjettert veies for en del opp . Enheten hadde i 2012 et mindre- 8,8 10 7,8 7,3 7,8 av økte inntekter. Merutgiften skyldes blant 10 forbruk på 89 000 kroner. Økte driftsutgifter 6,5 annet ekstraordinære kostnader til full Det ble lagt 1,8 km ny vannledning samt utført 5,6 5,1 skyldes stor aktivitet på grunn av utvidet Mål og måloppnåelse renovering av pumpestasjonen for avløp i mange reparasjoner av punktlekkasjer. ansvarsområde, elektroutbedringer på Idrett og i 5 5 2,6 2,8 3,0 Nerparken, ekstraordinære kostnader på Reduksjon av vannlekkasjene medførte at Freikollheisen, manglende inntjening ved Økt vedlikehold på kommunale lekeplasser: reparasjon vannledning i Nergata/Markussundet Avløpvannproduksjonen og avløpsrensing kunne reduseres - utskifting/ 15 %. Freikollheisen og fornying av driftsmateriell. De 0 samt ved administrasjonsbygg Statoil/Aker i fornyelse av minst 2 km av ledningsnettet: 0 økte driftsutgiftene er dekket opp ved økt salg av 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Omagata. Merutgifter renovasjon skyldes mer Stjenester,ykefrav interntær. og eksternt. Ikke tilfredsstillende på grunn av manglende Kort Lang Totalt avfall i dunkene og høyere driftskostnader etter Kort Lang Totalt Øktkapasitet. vedlikehold på kommunale idretts- omlegging av miljøstasjonen på Hagelin som Det ble lagt 3,4 km nye avløpsledninger. Full Det samlede sykefraværet har anlegg: Ansatte og årsverk følge av ny boliggate i området. Reparasjonene på overhaling av pumpestasjon i Nerparken og Ansatte og årsverk vist en negativ utvikling fra 2011. Korttidsfraværet avløp og vannforsyning var viktige for å redusere 90 % fullføring av stasjon ved Rensvikvatnet har gått noe ned, mens langtidsfraværet har økt. fare for ledningsbrudd og lekkasjer. medførte stor reduksjon av lekkasjer på Sykefraværet er ikke relatert til forhold på GrønneTilfredsstillende lunger på utvikling. alle land: antall avløpsnettet. antall arbeidsplassen. Det er ikke gjennomført spesielle 100 Renovasjon - innføring av ny ordning for 100 Kommunaltekniske tjenester som veier, gatelys innsamling av glass- og metallemballasje Aarbeidsmiljøtiltaknsatte og årsverk i 2012.. og næringsavfall hadde et samlet mindreforbruk per. 1.7.2012: Ikke tilfredsstillende på grunn av manglende 75 på om lag 1,4 mill. kroner. 75 Enheten har 9 årsverk kapasitet og nødvendige anleggsmidler. fordelt på 9 ansatte. Bemanningen er uforandret 50 Årsaken til at det samlet sett blir et merforbruk Ordning for glass- og metall ble innført på 50 og består av parksjef, oppsynsmann parkavdeling, er at det er fakturert for lave gebyrer innenfor Innlandet, Kirkelandet og 30 % av Frei. Resten formann idrettsavdeling og 6 parkarbeidere/ selvkostområdene, og vi oppnår dermed ikke å av kommunen tas 1. halvår 2013. I 2012 økte servicearbeidere. Utover dette utgjør skole- 25 25 drive tjenestene til 100 % selvkost. Tapte innsamlingen av glass og metall med 28 tonn, ungdom 1,5 årsverk i sommersesongen. inntekter vil i samsvar med gjeldende regler bli hvilket utgjør 11 %. 0 Sutlignetykefrav overæ rde. kommende 5 år. 0 2008 2009e 2010 2011 2012 2008 2009e 2010 2011 2012 Ansatt Årsverk Det samlede sykefraværet har Ansatt Årsverk hatt en positiv utvikling fra 2011. Korttidsfraværet 166Virksomheten Virksomheten167

Plan og bygning

Enheten og tjenestene

Enheten forvalter plan- og bygningsloven, viltutvalget og utgiftene til dette har vært om lag naturmangfoldsloven, jordloven, konsesjons- S150ykefrav 000 æ kronerr. større enn tidligere år. Enhetsleder Geir Aakvik loven, eierseksjonsloven, geodataloven og matrikkelloven og forestår kommunens Det samlede sykefraværet har myndighetsutøvelse i medhold av disse. Alle hatt en positiv utvikling fra 2011. Både korttids- innbyggere er enhetens målgruppe, men det er i og langtidsfraværet er redusert. Sykefraværet er første rekke grunneiere, eiendomsmeglere, ikke knyttet til forhold på arbeidsplassen. Det er Netto resultat utbyggere og planleggere som nyttiggjør seg ikke gjennomført spesielle arbeidsmiljøtiltak i Andre selskap tjenestene. Enheten tilrettelegger viktige saker A2012.nsatte og årsverk for avgjørelse i plan- og bygningsrådet, mill. kr landbruks- og viltutvalget og bystyret. Enheten . Enheten har 20 årsverk 10 0,7 -0,2 består av 3 avdelinger samt et felles sekretariat fordelt på 21 ansatte. Bystyret opprettet en ny for forvaltning, forføyning og arkivering. 2 byggesaksbehandlerstilling med full virkning fra 0,7 personer besørger det sistnevnte mens de øvrige 1.7.2012. -0,3 0,4 er tilsatt innenfor plan, byggesak og oppmåling/ 5 geodataforvaltning.

Enheten er ansvarlig for samordningen og utarbeidelsen av kommuneplanleggingen, herunder ivaretakelse av overordnede miljøvern- 0 hensyn, samt forestå utrednings- og analyse- 2008 2009 2010 2011 2012 Reguleringsavdelingenarbeid av overordnet karakter. Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk behandler regulerings- Byggesaksavdelingenplaner og søknader om deling av grunneiendom. Sykefravær behandler alle søknader om bygg, anlegg og seksjoneringer og registrerer alle % data i matrikkelen. Avdelingen har tilsyn med 20 Frei administrasjonsbygg AS byggesaker og forestår eventuell juridiske oppfølging i medhold av plan- og bygningslovens. Kristiansund parkering AS 15 Avdelingen er også sterkt engasjert i utbyggings- Oppmålingsavdelingenog næringslivssaker. Kristiansund Havnekasse 10 6,8 Mål og måloppnåelse har ansvar for kart- og 4,5 Kristiansund Kommunale 3,4 3,5 delingsforretningene og forvaltningen av det Fullføre etterslepet på 28 midlertidige 5 2,2 Sundbåtvesen KF digitale kartverket for grunn- og eiendomsdata. forretninger innen utgangen av 2012 Avdelingen er kommunens oppmålingsmyndighet (nasjonal frist): 0 og har fra 1.1.2010 fått forvaltningsansvar for ny Kristiansund Kirkelig Fellesråd 2008 2009 2010 2011 2012 matrikkellov som erstatter tidligere delingslov. Kort Lang Totalt KommunalFullført. planstrategi skal foreligge Enheten er kommunens eiendomsskattekontor, vedtatt innen utgangen av året: Ansatte og årsverk og forestår besiktigelse, saksbehandling og tilretteleggelse for taksering av eiendommer, samt eventuell klagebehandling på fastsatt takst GjennomsnittligVedtatt av bystyret 25.9.2012.behandlingstid for antall og utskriving av eiendomsskatt. 30 byggesaker skal vesentlig ned: Analyse Enheten har ikke eksakte tall for utviklingen, 20 Økonomi men reduksjonen antas å ligge på omlag 15 %.

. Enheten hadde i 2012 et merforbruk 10 på 228 000 kroner. Enheten har hatt omfattende vakanse i flere stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer. Det har medført 0 betydelige mindreutgifter på lønn, men også e 2008 2009 2010 2011 2012 omtrent tilsvarende mindre gebyrinntekter. Ansatt Årsverk Enheten fikk i 2012 overført finansierings- ansvaret for plan- og bygningsrådet og 168Virksomheten Virksomheten169

Frei Administrasjonsbygg AS, Kristiansund Selskapet forvalter kommunens parkeringsareal, utfører vedlikehold av båter og materiell. Båtene Parkering AS, Kristiansund Havnekasse, og betaler en fast leie til Kristiansund kommune Rapp og Angvik alternerer i daglig rute, mens Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF og for denne rettigheten. Det er i tillegg opprettet et Angvik i tillegg benyttes mye i utleie. Kristiansund Kirkelige Fellesråd er egne eget datterselskap, Kristiansund Privatparkering virksomheter. Hovedmålet for kommunen er at AS, som forvalter parkeringsareal for privat- Den 16. juni 2012 ble Framnæs døpt og tatt i bruk disse selskapene tilbyr innbyggerne et optimalt personer og bedrifter. på havna i Kristiansund. Kristiansund tilbud av sine respektive tjenester, og at drift og Kommunale Sundbåtvesen har stått for drift av økonomiske bidrag står i forhold til hverandre. Kristiansund Havnekasse Framnæs i 2012 etter en avtale med Stiftelsen Kommunen skal medvirke til at kommunens Framnæs som fikk båten bygd, og er eier av båten. visjon og SNOR-verdier blir en viktig del av . Havnekassen er selskapenes drift. For fullstendige opplysninger bindeleddet mellom Kristiansund kommune og Kristiansund Kirkelige Fellesråd. og resultater vises til de omtalte selskapenes Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (KNH). egne årsmeldinger for 2012. Kommunen har overdratt disposisjonsretten Fellesrådet er et selvstendig organ som opptrer Kommunens eierskapsmelding omhandler alle over havneanleggene til KNH, men ikke på vegne av soknene. selskaper som kommunen har eierinteresser i, eiendomsretten og gjeld knyttet til disse. Dette er uavhengig av eierstruktur. En nærmere gjort gjennom en egen avtale. Disposisjonsretten Kirkene i Kristiansund ligger i Møre bispedømme, beskrivelse er lagt til området ”Styringsverktøy” i skal utøves med sikte på best mulig og består av 3 menigheter: 11.774 kommunedelen. ressursutnyttelse for det interkommunale • Nordlandet menighet – 5 600 innbyggere KRISTIANSUND OG NORDMØRE samarbeidet som helhet. KNH betaler leie til • Frei menighet – 5 700 innbygger HAVN Frei Administrasjonsbygg AS Havnekassen for disposisjonsretten lik renter og • Kristiansund menighet – 12 700 innbyggere avdrag på Havnekassens lån. KNH har videre hadde hadde 11 774 . Selskapet er inngått avtale med Havnekassen vedrørende drift Dette er også kirkens 3 sokn. Virksomheten er registrerte havnebåtanløp i år 2012, 100 % eid av Kristiansund kommune. Selskapet av Storkaia. underlagt Kirkeloven og Gravferdsloven. hvorav 14 cruisebåtanløp. har som formål å eie, drive og leie ut administrasjonsbygget. Kommunens eierstrategi Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF. Fellesrådet har ansvar for økonomiske og er effektivisering av tjenesteproduksjon. administrative oppgaver, samt arbeidsgiveransvar for lokalt kirkelige ansatte. I henhold til Per i dag huser byggene blant annet personell Sundbåtvesenet er et kommunalt foretak eid av Kirkeloven § 17 er kirker soknets eiendom, og innen enhetene Barn, familie, helse og Tunet bo- Kristiansund kommune, med bystyret som videre framgår det av lov om kirkegårder at og avlastning. I tillegg til legesenter, bibliotekfilial øverste organ. Foretakets formål er å sikre og kirkegårder også er soknets eiendom. Fellesrådet 84.586 og helsestasjon har også Frei menighet sine videreutvikle sundbåtens posisjon som forvalter derfor alle kirkebygg og kirkegårder. SUNDBÅTEN fraktet administrative funksjoner i bygget. I lokalene er kollektivselskap og som kulturminne for Kirken yter i tillegg følgende tjenester til det etablert felles kursrom, slik at bygget også Kristiansund. Foretaket skal ivareta de befolkningen: gudstjenester, dåp, konfirmasjon totalt 84 fungerer som kurs- og opplæringssenter for administrative og forretningsmessige oppgaver og konfirmasjons-undervisning, vielser, sjelesorg, 586 passasjerer i 2012. Dette er en kommunen. Det drives kantine i bygget i regi av med driften av sundbåten i Kristiansund samt forrettei begravelser samt konsertvirksomhet. nedgang på 5 550 passasjerer i Dale bo- og dagtilbud. sørge for en forretningsmessig rasjonell og forhold til 2011. Dette sees i sammen- effektiv drift av båtene som et attraktivt heng med redusert rutetid i 2012. Kristiansund Parkering AS. transporttilbud i byens nærområde. For å opprettholde og videreutvikle sundbåtens Selskapet er driftsgrunnlag, kan foretaket engasjere seg i organisert som et aksjeselskap og er 100 % eid av samarbeide med andre virksomheter når dette er Kristiansund kommune. Selskapet har ikke fordelaktig og hensiktsmessig for Sundbåt- 664 erverv som formål. Selskapets formål er å utøve vesenet. Kommunens eierstrategi er kommunens parkeringspolitikk, drive offentlig effektivisering av tjenesteproduksjon. DET BLE GJENNOMFØRT parkeringsvirksomhet, bidra til gjennomføring av miljøtiltak i Kristiansund, samt annet som Sundbåtene i Kristiansund har gått i kontinuerlig 664 naturlig hører inn under parkeringsselskapet. drift siden 1876 og er derfor verdens eldste kirkelige handlinger i 2012. Dette er Kommunens eierstrategi er effektivisering av kollektive transportmiddel. Selskapet har 2 en økning på 38 handlinger i forhold tjenesteproduksjon. sundbåter, tre faste førere samt daglig leder i til 2011. 100 % stilling. De faste førerne betjener ruta og Utgiver

Kristiansund kommune Postboks 178 6501 Kristiansund N Telefon: 71 57 40 00 [email protected] Ansvarligwww.kristiansund.no redaktør

Redaktør,Rådmann Just layout Ingebrigtsen og design

FotoController Vibeke Grønvik

TrykkKristiansund kommune

Trykkpartner AS