0677t GR/åv

SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG

594 KONGSMOELVA

Ol SKOGAFOSSEN

HØYLANDET KOMIvlUNE

APRIL 1984 ISBN 82-7243-418-0 Forord

Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet.

Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene ved ei eventuell utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla

Plan~medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjekt~t i Samla Plan for vassdrag.

Steinkjer, mai 1984 ~~~ Geir Rannem (

2 INNHOLD: l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlag

1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Is og vasstemperatur 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjoner 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vassforsyning 2.6 Vern mot forurensing 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport

3 3 VASSKRAFTPROSJEKTET

3.1 utbyggingsplaner i KongsmoelvajFolldalselva 3.1.1 Kraftverksprosjektet 3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg 3.3 Vassveger og fallhøgder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3.8 Kostnader 3.9 Anleggsperioden

4 VIRKNINGER AV UTBYGGING

4.0 Virkninger for naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 vilt 4.4 Fisk 4.5 Vassforsyning 4.6 Vern mot forurensing 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi

5 OPPSUMMERING

6 KILDER - BIDRAGSYTERE

4 Fortegnelse over kartbilaq

TEMA KARTBILAG NR:

Utbyggingsplan 3.2A/3.2B Anleggsveger, tipper, linjer 3 • 3

Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk 9 Reindrift 9 Flom- og erosjonssikring 9 Is/vasstemperatur/klima la

*For denne/disse interessene er det ikke utarbeida temakart.

Alle kartbilaga er samla bakerst i rapporten, med unntak av bilaga 3.2A/3.2B og 3.3 som følger etter kap. 3.

5 l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlaget

1.1.1 ~e1igg~n~e!

Skogafossen er et markert fall fra Folldalselva til Skogaelva som begge er deler av Kongsmoelva.

Kongsmoelva ligger i Høylandet kommune, og har utløp i Indre Follafjorden.

1.1.2

Kongsmodalen (dalføret sørover fra Kongsmoen) ligger i kambrosiluriske sedimentbergarter. Disse er sterkt omvandla. Her finnes også en del gneisbergarter av injeksjonsgneis-karakter. Folldalen, og resten av vassdraget, fra sørvest-enden av Stormyra, ligger i sure bergarter, overvegende granitter.

1.1.2.2 Geomorfologi/storforrner

Vassdraget strekker seg sørover fra Kongsmoen i en forholdsvis rettlinja, åpen dal. Dalsidene når opp i fjellpartier med topper på vel 700 m.o.h.

Rett nord for vass-skillet ved Meidalen dreier vassdraget mot øst og nordøst, opp Folldalen. Folldalen tilhører i utgangspunktet et dalsystem uavhengig av dalgangen mellom Kongsmoen og øysvatnet. Disse to dalsystemene har i dag forbindelse via en trang forbindelsesdal fra sørenden av Stormyra til Skogafossen.

Folldalen er også en åpen dal. Denne skjæres i nordøst av Urdalen, en godt mårkert forkastningssone som går NV-SØ. Vassdraget fortsetter mot nordøst, via Øysterdalen, inn til fjellområdene rundt Folldalsvatnet (487 m.o.h) .

6 Heile vassdraget bærer preg av breerosjon i utforminga. ALle dalene har u-forma tverrprofil og terskler og basseing i lengdeprofilene. Flere av bassengene er sedimentfyllte og oftest myrdekka.

Folldalen er hengende i forhold til Skogaelvas dalgang.

Heile vassdrgets nedslagsfelt er prega av åpne, avrunda former uten store høgdeforskjeller. Stedvis kan terrenget være småkupert slik som langs ø~tsida av SkogaelvajLonaelva.

1.1.2.3 Kvartærgeologijlausmasser

Under maksimum av siste nedising lå brefronten ute på kontinentalsokkelen og heile dette området var nedisa. Først l tida som fulget etter den siste kalde perioden, Yngre Dryas (1100-10000 år siden), ble området gradvis isfritt. Den heildekkende brekappen smelta ned og gikk etter hvert over i en dalbrefase.

Fra Kongsmoelva smelta en brearm tilbake sørover mot øysvatnet.

Etter som brefronten smelta tilbake langs skogaelva~ dalgang fulgte fjorden etter.

Brenært, ved kortere eller'lengre stopp av isen, ble det avsatt sandig, grusig materieie (grovere materiale). Disse sand- og grusavsetningene ble ofte bygd opp til avsetningstidas havnivå. Områder lenger fra breranden ble dekka av finere materialer som silt og leire.

Begge disse typene avsetninger ligger i veksling langs heile dalføret fra Kongsmoen til Meidalen. Seinere har så elvene gravd i disse avsetningene. Finere materiale er frakta ut i fjorden, mens de grovere er blitt avsatt i elvesletter og deltaet ved Kongsmoen.

7 I en sein fase av avsmeltinga ser det ut til at det også lå en dalbre i Folldalen. på et tidspunkt har denne breen demma en bresjø i området mellom Grønliskaret og dalgangen mot Hundsåvatnet. Finkorna bresjøsedimenter i dalsida viser dettel.

Dalbreen har så smelta tilbake opp Folldalen. I en fase har stormyra vært en innsjø med vass-stand 4-5 m over dagens myrnivå. Stormoen er en sandig, grusig breelvavsetning med skrålag ut dalen. Denne må være avsatt fra nordøst ut i denne innsjøen. Hvor breen lå på det tidspunktet er noe usikkert.

Hvordan den videre avsmeltinga har forløpt er de kjente data for dårlige til å utrede.

Heile Folldalen inneholder delvis store mektigheter mea morene. Overflaten i slakere partier er oftest myrdekka. Det samme er tilfelle i Øysterdalen.

Urdalen er trang med bratte dalsider. Disse er sterkt prega av skredmateriale.

1.1.3 ~lim~,_hyd~olo~i~k~ ~g_limQolo~i~k~ io~h~13'

I~ ~g_v~s~t~mEe~a~u~.

1.1.3.1 Klima

Generelt: Området ligger i en overganssone mellom maritimt og kontinentalt klima. Standard klassifiseringsregler gir det et kontinentalt klima, men særlig om hausten og vinteren er det stor maritim påvirkning ved at fuktige, maritime luftmasser kommer inn over området.

Normal årsnedbør er 1200 - 1500 mm. Nedbøren er fordelt over heile året uten noen spesiell tørr periode. Normalt er det minst nedbør om våren og mest om hausten og vinteren. Det er i gjennomsnitt ca. 200 døgn i året som det forekommer nedbør i.

8 Normale månedsmiddeltemperaturer varierer i løpet av året mellom 15.50 C og -SoC. Minimumtemperaturer lågere enn -300 C kan forekomme om vinteren, og om sommeren kan det forekomme o maksimumtemperaturer høgere enn 30 C.

1.1.3.2 Hydrologiske forhold

Kongsmoelva/Folldalselva er stort sett et ""elvevassdrag" uten større innsjøer/vatn i vassdraget. Nord-øst i vassdraget ligger noen små vatn; Tverråtjønna og Folladalsvatnet.

2 Nedbørsfeltet er på totalt ca. 122,5 km , hvorav Folldalselvas 2 felt på 70,4 km tenkes utnytta til kraftverksproduksjon.

Spesifikt avløp er anslått tilSI 1/s.km2 , som tilsvarer en nedbørhøgde på ca. 1600 mm/år.

Midlere vassføringa i Folldalselva ved Skogafossen er på 3,S 3 3 m /s, og ved utløp Kongsmoelva 6,2 m /s.

1.1.3.3 Limnologiske forhold

Det er ikke kjent utført systematiske limnologiske/hydrologiske registreringer i Kongsmoelva/Folldalselva.

Det er ingen fast menneskelig aktivitet i Folldalen, og meget spredt landbruksbebyggelse langs Kongsmoelva (Skogaelva/Lona/Kongsneselva) for selve Kongsmoen. Forurensningsbelastninga bør være beskjeden på vassdraget.

Toalt sett vil antas at de limnologiske forhold i vassdraget er karakterisert ved næringsfattige og låg biologisk produksjon.

1.1.3.4 Is og vasstemperatur

Folldalselv har forholdsvis stabile isforhold.

9 I Skogaelva/Lona/Kongsmoelv er det noe mindre stabile isforhold. Det er svært vanlig med vårisganger der og ofte blir isen brutt opp også midtvinters i forbindelse med mildvær og regn.

på Indre Follafjorden er det nesten årvisst noe is. Blir denne av noe mektighet, kommer det isbryter og bryter opp isen.

1.1.4

Skoggrensa i området går ved ca. 330 m.o.h. Områdene under skoggrensa domineres av granskog. I Folldalen er det store myrer. Store areal innenfor nedslagsfeltet består av snaufjell med alpin vegetasjon. Nedenfor Skogafossen er det noe kulturmark langs vassdraget.

Vegetasjonen langs de nedre deler av elva er forholdsvis variert. Området har et svakt kystpreg, med arter som bjønnkam og romeo Skogtypene varierer i rikhetsgrad, med forholdsvis rike forekomster enkelte steder. Springfrø er nevnt som interssant art.

Myrene innover Folldalen preges av fattig vegetasjon. Intermediær vegetasjon dekker små areal. Det forekommer alm i rasmarka på vestsida av Folldalen. Sannsynligvis forekommer også annen krevende vegetasjon i tilknytning til samme område.

2 Tabell 1.5.1. Arealfordeling (km ) innen Kongsmoelva/Folldalselva, og for Høylandet kommune.

Kongsmoelva/ Høylandet Folldalselva kommune

Restfelt 56,5 km 2 Dyrka mark 1,5 " Produktiv skog 22,0 " 188 " Myr, fjell, annet 104,0 " 515 " Totalt 127,5 km2 720 km2

10 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1. 2.1 ~eiolk~i~gL Eo~e!tin~ ~g_k~m~u~i~a~j~n_

Befolkningsutviklinga fram til 1982 framgår av tabell 1.2.1 for Høylandet kommune og regionen. Høylandet kommune har hatt en meget stabil befolkning sida 1950, med et folketall på vel 1400, og med en forsiktig vekst siste 10-15 år.

For regionen som heilhet har det vært en betydelig befolkningsauke sida år 1900, men den største delen av denne auken skjedde før 1946. Etter 1946 har befolkningsauken vært mer moderat, og i hovedsak tilkommet kommune og tildels kommune.

Il Aksen Il Namsos-Overhall-Gl~ong er i fylkesplan for Nord-Trøndelag for 1984-87 skissert som det sentrumsområde i søndre og midtre Namdal hvor fortsatt vekst og befolkningsauka forventes å skje, tildels på bekostning av mer utkantstrøk i .

Framskriving av folketallet er vis~ i tabell 1.2.3. Det framgår av tabellen at for Namsos, Overhal~a og tildels Høylandet kommuner forventes en moderat auke i befolkninga. For og Nærøy kommuner forventes nedgang.

Det vil presiseres at trend-bakgrunnsmateriale siste 3 år vil gi ekstra stor usikkerhet fqr små/middels store, og kanskje ekstra IIfølsomme", kommuner som Høylandet, Grong og Nærøy. For Høylandet kommune viser f.eks. tabell 1.2.4 nedg~ng i totalt antall sysselsatte på 10 % for perioden 1970-80, til tross for positiv befolkningsutvikling ellers og relativt låg arbeidsløshet også etter 1980.

Bosettinga i Høylandet kommune er i hovedsak spredt bebyggelse (ca. 80 %) knytta tillandbruksbebyggelse langs Søråa og Kongsmoelva. Kommunesentret og tettstedet Høylandet har ca. 240 innbyggere, og med en god del av den spredte bebyggelsen i nær tilknytning til selve tettsteder (bl.a. Tyldum og Skerland). I nedbørsfeltet til prosjektvassdraget Kongsmoelva er bosatt ca. 120 personer, inklusive Kongsmoen ved Indre Folla.

Il Kommunikasjonsmessig has Rv. 17 fra Namsos gjennom Høylandet til /Nærøy og videre i Nordland fylke. Rv. 760 fra Foldereid til /Nærøy og Rørvik/. Fv. 413 går fra Høylandet tettsted til Salsbruket/Nærøy. Ved Kongsmoen has også kaianlegg for utskipning av konsentrat fra Skorovas gruber. Fv. 396 går fra Høylandet tettsted til E6 og Grong/Øvre Namdal.

Antall sysselsatte, fordeling på næringssektorer og arbeidskraftregnskap er vist i tabell 1.2.4 og 1.2.5, for Høylandet kommune, regionen og fylket. Det framgår av tabellen at Høylandet kommune har hatt en klar tilbakegang i totalt antall sysselsatte fra 1970-1980 (knapt 10 %), og at nedgangen finnes både blant kvinnelige og mannlige sysselsatte. Ellers i regionen og fylket har sysselsetting for kvinner auka, og representert heile auken i totalt antall sysselsatte.

Fordel t på næringsgrupper viser tabell 1. 2.4 at pr imærn~r ingene fortsatt har en sterk dominans (35 %) i Høylandet kommune, selv om antall sysselsatte innen jordbruk/skogbruk er omlag halvert fra 1970-80. 60 % av gårdsbruka henter over halvparten av familieinntekta fra bruket, i tabell 1.2.6.

Offentlig/privat tjenesteyting har omlag dobla sin sysselsetting. Bygg og anlegg har fortsatt relativt stor andel av sysselsettinga, sett i regional og fylkessammenheng. Dette skyldes stor bygg~virksomhet innen den offentlige sektor, men også innen industrietablering av trevareindustri og service-bedrifter (verksted og handel) .

Innen regionen har Namsos og Overhalla kommuner hatt god vekst innen næringsliv og sysselsetting. Namsos har en spesielt sterk stilling innen industri, varehandel og offentlig/privat tjenesteyting (bl.a. som skole- og helsesenter for heile Namdalen). Nærøy og Grong kommuner har hatt en viss nedgang i sysselsetting fra 1970-80.

12 For den framtidige utvikling inne sysselsetting og næringsliv vil forventes at fortsatt vekst i stor grad vil komme "aksen" Namsos-Overhalla-Grong tildel, delvis på bekostning av svakere utkantområder. Slike svakere kommuner antas å være sterkere følsomme for fortsatt strukturendringer/rasjonalisering innen jordbruk/skogbruk, og tildels være avhengig av "ytre" forhold for å kunne opprettholde dagens sysselsetting og bosetting. Både Høylandet, Nærøy og tildels Grong (?) står i en slik situasjon.

1.2.3 Kommunale ressurser

Kommuneregnskaper for 1981 er vist for Høylandet kommune, regionen og fylket i tabell 1.2.6.

Det framgår av tabellen at innen regionen har spesielt Høylandet, Nærøy og Overhalla låg inntekt fra skatter og alm. avgifter. Disse kommunene (og spesielt Høylandet) mottar store skatteutjamningsmidIer og høgt %-tilskott til undervisningssektoren.

For Høylandet kommune har seinere års store investeringer innen offentlig sektor (kommunale boligfelt, avløpsrenseanlegg, sykeheim, administrasjonsbygg og etablering av industriområder) ført til stor gjeldsbelastning. Disse investeringene har ennå ikke fullt ut slått ut i det kommunale regnskap, hvor renter og avdrag utgjør kun 19 % av skatter og skatteutjamningsmidIer.

En slags kommunal ressurs ligger også i den rimelige nærhet til "sentrums-områdene" Namsos-Overhalla-Grong og Rørvik-Kolvereid, og utnytting av denne ved akseptering av ikke-byrdefull pendling.

13 UtbvQcinQskommune er H0YLANDET "Fylk.et"'i t"bellene et' NORD-TRØNDELAG

Tabell 1.2.1: Ut!.dklin.,~ i folket.allet. fr-a 1900 ft-a.m til 19:::2. . utga~gen-au iret . Namsos Grong Høylandet Ouerhalla Nærøy A t-

_.f --:-/!...,. c:/-r/ 1900 6027 .L~"1"1 ,_,r,:t I (~ 17555 '",,:. ,-, .' ,-, -t .'! ,-,! ,-";,,,,,:, .' 1 '14~. ::::31 Z ~7r;.7 J. ., .:'Q .,;. ...:' "-'';:' /~.787 23:;::::0 .-,,~. .' - lnO 11125 27:30 1411 -.,:'l4.,c!-/ 59D:3 244:31;. C' ,-, ~ ,-, ,oo:'C" .-; ••-:.-, -t ,1 19:;:0 11796 a.07 i ""t._==­I ._1 :;:551 ._II~ l. .:. i.. ... I~L I 1::',-,'-,--:. 19:32 11:37'1' 1462 :3;;.54 ._I'=,.~L.. 25450

Kilde: Sta.tistisk 5entralbvr~

Tabell 1.2.2: Natut-li,~ tilvekst. flyttin,~ (Iq samla tilvekst. i i:. gjennom~nitt for iren~ 198b-:3t . Høylandet Overhalla Nærøy FYlket

Natur-lig ~, r. '= n i til. i)i? kst 0.3 0.3 u'"' • ..:· u. ,_, u. oL 0.3 Ne t t Cl n ~. flyttin9 O. .! U.L.. O. 1 0.4 O. 1 0.2 Samla tiluekst 0.4 0.4 0.4 0.9 O. 1 0.4

Kilde: Statist.isk sentralbyr~

Tat'ell1.23: FCIHet.allet. i kommunene pr 31.12.1982 09 ft-amskt-i,lin9 av folketallet i kommunene. f6rdelt. Di aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilu~kst pluss' flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år. 1982 1990 2000

Tot 15 66 67+ Tot Tot

~ '-:-C":II NaiiJsos 25 63 12 .L ...:.,._1/ 7 22 1;.4 14 1:'::202 22 64 14 <"':'! 'i"'-, Gron9 ~QL·';t 20 ,::':3 16 2527 20 61 l't 20 61 19 Høylandet 1462 Z7 59 14 1507 22 62 16 1533 21 65 13 '-,' 1:'." .-,~,-.-'"':, '-'I-'~' , O~Jerhalla .~/;:.._I"'" 26 60 14 .~ I .~i.. n 63 14 ~7L..O 22 65 1 :~: co ,-,..-,..-;. I:' ! C',-, Nærøy __ iQ.;..:.. 25 60 16 57:32 22 ;':'1- 17 __ 10,_10 22 61 1 t. 25450 25 62 14 26127 22 63 15 FYlket 126696 25 62 13 131073 22 64 15 135415 22 64 14

14 TiLt.ell1.2.4:Yrkesakti\'e. båt" ';O'l ·jver. etter nærin.) ("l k..iønn. 1970 li pare~t s) og i98o. bver 500 tlme~. . . Prosent i næringsgrupDer

----Frlmir-r,ergv:-r,ygg7--Qareh:Transp:vrr7~riv KommunE Menn Kv i r;ner Totalt næring indust.anlegg m.m. tjEneste

Namsos 28071 2:::51 ) 1,35'1 ( 1414) 4M6( 42(5) 6 ( 12) 18(22) 10 ( 10) 15 ( 15) ~,( 10) 43(2'1) Gr.H"J· 6'14( 75:3 ) 335( 289) lo29( 10471 22(32) 10 ( b) lE: ( 18) 7 ( 5) 13 ( 13) 31(24) Høylåndet 365( 40:3 ) 1b6( 180) 531( 588) 35(54) 11 ( 7l 14 ( 12) 5( 5) 6( 7) 27 ( 13) Overhalla 913( '130 ) 479( 318) 1:;:n( 1248) 26(40) lb ( 15) 11 ( 11 ) 10( 7l 6 ( 8) 31(171 NærØY 1275( 1570) 673( 637) 1'7'4:;: 1 2207) 26(40) 16(17l 11 ( 8) :::( 6) 13 (12) 25 (14) ------Regionen 6054( (517) 351Z( 2838) '1566 ( 9355) 16(27) 16(17) lIlla) 11(10) 9(11) 35(22)

Fv Het 30733( 31'7"7'0) 16605( 13248) 473:;::;:( 45238) 19(:31i 1'''1171 10(10) 11(10) 81 '1) 33(211

TabelI1.2.5:Arbeidskr"ftre9nskap for r;(.rllmuner,e. Alle tall f.;or 1980 Høylandet Overhalla Nærøy

Tilbud art·.kraft 4759 1051 541 1412 2002 ..,...-;. - Arbeidsliishet '13 <-<- 10 20 54 Syssel satte b(,- satt i kommunen 4666 1029 5:-:1 1392 1948 - Utpendling 217 144 59 376 161 + Innpendling 561 ...,'"/.,) 22 104 68 Ettusp. Hb.kraft 5010 960 494 1120 1855 ------~------Kilde: Folke- og boligtellinga 1980~ SSB

15 N a.m S (I S Høvl~ndet Overh~ll~ Nærøv Fylket

F cd k e tall --:-! --r-"":­ C''''':''­ :;:1.12.1'7';:::1 11810 i...,,;,,';'L.. 3607 __ il c.' / (Kr pr. innbygger) Skatter og .~-~ I"" !::" .... --I ~ ~lm. al.JQift ~:960 .L.. I c.' / 3119 2981 ...).,.';' l Skatteut.:ia.mn 677 760 124:::: 1 :3'7'0 201:::: G\h?rf til ~ =n I underl.Jisn. 10'1':3 1116 J. ._'1..1,;. 1334 15:34 19/~,/~, ,,-,.-, .' ~ ;-: -, ,ol! f""": Driftslnnt * ! "[';'0 J.u/'"'1U 1 D:~,41 9450 15270 ". r,·~, ~ ol ,-, ,-,,;,, ,-, ~ 1::"'-,'--::'; DnftsuH ** 7270 lL'L.-,L l '-/ ,.;i I i ':' 7 I 7 .L ,_, ,;",L.. .I Uig. nyc'Y99/ .. -,! . ",:, ~ -: t:" '-l .1 ,-o .",: . nye HJle'hl** /t":,j.;. Li:', 7 t':, L.. Jo J ,_l .':''"'1.:'L C'"~;r! ,-,.; ." ,-, Lå.rre~J ..i e l (~ ,_'U.I (;, 7 ! "t,;, 7:::00 :::422

Ren t e tO ; a l) dr. i i: a. \J ska. t. t e j"" O:"~ ska t t. e u t. .j • 19 i- ,_I 1 '7" 26 i. tilskudd ..,,., Undervisn. fU 70 Kilde: Sta.t.istisk sentralbvri * Inkl. skatter. overføri~Qer. ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretning~drift

Nøkkeltall for primærnærinaene. Samletall for regionen.

- Totalt jordbruksareal er 130867daa. Av dette er ca. 97. prosent fulldyrket. Gjennomsnittlia bruksstørrelse er ca. 105. daa. 43. prosent av·brukene har mer enn 100 daa jordbr~ksareal. 49. prosent au eiendommene har mindre enn 250 daa. produktivt skogareal, mens 19. Drosent har mer enn 1000 daa skogareal.

Antall Andel av familiens nettointekt som kommer fra bruket bruk prosent <10 10-49 50 - ::::9 '7'0+

------1235 249 249 198 539 Kilde: Landbrukstellinga 1979

16 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur (kartbilag 10)

Bruk av isen: Hittil har isen vært brukt bl.a. for å komme fra Rv. 17 over til Statens skoger på andre siden. I nær framtid, muligens innen et år, vil det bli veg på begge sider og isen vil da ikke bli brukt.

Det er reindrift i området, men om reinen er der vinterstid er ikke kjent.

Det foregår kistransport med båt. Fra 01.05.1984 er imidlertid Skorovas gruber nedlagt, og da blir det slutt med kistransporten og dermed også med aen faste båttrafikken. Det blir drevet litt fiske til privat bruk i fjorden.

2.1 Naturvern (kartbilag 2)

2.1.1 ~g~n~r!

De lågereliggende delene av nedbørsfeltet er oppgitt å ligge i naturgeografisk region 39b; Møre og Trøndelags kystskogregion, Fosen-Brønnøytypen. Grensa til region 34a; Skogen nord til Hattfjelldal i Nordland går litt lenger sør. Det granskogdominerte landskapet nederst i vassdraget er relativt typisk for regionen.

Folldalselva drenerer forøvrig de sørligste delene av fjellområdet mellom Høylandet og , som igjen utgjør den sørligste utløperen av region 36a; Børgefjell og låglandsområdene i vestre Lappland. Denne regionen strekker seg til Narvik i Nordland. Fjellområdet mellom Namsskogan og Høylandet adskiller seg fra tilgrensede fjellområder i region 35h; Trøndelags fjellområder, gjennom et mer oppbrudt preg, med dype daler som skjærer seg inn i fjellpartiet. Området preges imidlertid av samme avrunda formasjoner som fjella i 35h.

17 Folldalen preges av store og flate myrer i dalbotnet. Dalsidene er bratte og delvis vegetasjonsdekt, bl.a. med forekomster av alm. Landskapet er variert og kontrastrikt og har estetiske kvaliteter (området er vakkert). Folldalen er særegne i forhold til andre områder i Høylandet kommune. I den naturgeografiske regionen er det mange markerte dalføre, om enn av annen karakter enn Folldalen.

Den biologiske produksjon og mangfold synes å ligge på et middels nivå i forhold til regionene.

2.1.2 Referanseverdi

Vassdraget er på det nærmeste uberørt og har referanseverdi for regionene. De nedre delene preges av noe hogst. Som påpekt i kap. 2.4 har vassdraget stor fiskeribiologisk referanseverdi, ved å være nabovassdrag til og ha felles utløp i sjøen med landets sørligst registrerte vassdrag med naturlig fast gytende bestand av sjørøye.

Kongsmoelvas utløp i sjøen danner et rikt våtmarksområde. Myrene i Folldalen er registrert verneverdige i gruppe 2-3, dvs. lokal/regional verneverdi. Det anbefales imidlertid ikke ensidig vern av myrene i dette området, med det framholdes at dalen kan være aktuell som typeområde.

Som et av fylkets få lett synlige fossefall, har Skogafossen verdi som naturminne.

Kongsmoelva utgjør et relativt uberørt vassdrag innenfor regionne 39b og 36a, og har referanseverdi. Vassdraget er imidlertid neppe noe typisk vassdrag for region 36a, som har sine kjerneområder lenger nord.

18 Nabovassdraget i sør, Høylandsvassdraget, er i forbindelse med undersøkelsene i midlertidig verna vassdrag funnet å ha høge naturfaglige verdier. Vassdraget er foreslått varig verna i 5perstadutvalget, gjennom Verneplan Ill. Høylandsvassdraget ligger i naturgeografiske regioner 34a og 35h.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

2.2.1 ~g~e!h~t

Kongsomelva er lakseførende i nedre deler. Folldalen har brukbar molteforekomster og er egna for bærplukking, skiturer, jakt og fotturer. I kommunal sammenheng er dalen særegen og har opplevelsesverdi. Elva gjennom Folldalen har over en strekning på flere kilometer nesten ikke fall, men er antakelig for grunn for padling. Det er gode fiskemuligheter i fjella omkring. Vassdraget har nordover kontakt med store, uberørte fjellområder, og det er gode muligheter for lengre turer.

Selve vassdragsområdet er berørt ved nedlagt taubane som krysser området. Det går veg fra Kongsmoen til øvre Folldal. Vegen er ikke vedlikeholdt, og er neppe egna for biltrafikk. Det går skogsbilveger mot de sørvestlige delene av Folldalen.

2.2.2 Bruk

Området har stor verdi for småviljegerne. Området utnyttes også til fiske og bærplukking. I Kongsmoelva fiskes det etter laks og sjøaure. Området utnyttes til frilUftsliv først og fremst fra øvre Høylandet, og belastninga sies å være liten.

Folldalen utgjør i første rekke et lokalt utfartsområde for øvre Høylandet, men har betydning for heile kommunen på grunn av sin egenart. Det viktigste friluftsområdet i kommunen er Nordåvassdraget, som er foreslått varig verna mot kraftutbygging.

19 2.3 Vilt (kartbilag 4)

Generelt De nedre deler av området har gode bestander av ~ og rådyr. Det går viktige sesong trekk for elg langs dalen nedenfor Skogafossen. Gaupe har fas t tilhold i området. Det finnes enkelte gode biotoper for storfugl og orrfugl, og Folldalen med tilliggende fjellområder har svært gode biotoper for lirype og fjellrype. Kongeørn hekker regelmessig. Stormyra i Folldalen er dårlig undersøkt, men må antas å være tilholdssted for enkelte arter vadefugl.

BeEr~s~n!a!iyi!e! Sparsomt datagrunnlag vanskeliggjør ei vurder ing av dette formål, men de vanligste viltartene i regionen er tilstede. Området mangler imidlertid Inntrøndelags tette hjorteviltbestander samt østlig innvandrete arter. De t kan imidlertid sies å være representativt for ytre Namdal.

Referanseverdi Allerede i utgangspunktet tilsier FOlldalens uberørthet en viss verdi som referanseområde. En forholdsvis sjelden art som kongeørn og en mulig vadefuglfauna på det store myrkornplekset Stormyra må også tillegges vekt for dette formål.

frQd~k~jQn~v~rii Området har stor produksjonsverdi med hensyn til hønsefugler og muligens vadefugler i feltets øvre deler, og en viss verdi med hensyn til hjortevilt i de nedre deler.

Bruksverdi Et betydelig antall elgjegere bruker området og det har derfor for dette formål verdi. For småviltjegerne har spesielt Folldalen stor bruks verd i.

~a~l~ ~e~div~r~e~i~g Etter foreliggende opplysninger synes Kongsmoelvas nedslagsfelt i regionssammenheng å ha stor verdi med hensyn til viltinteressene.

20 2.4 Fiske (kartbilag 5,

Generelt Kongsmoelva er lakseførende ca. 13 km opp til Skogafossen, men størsteparten av fisken stopper ved en mindre foss knapt l km opp for munninga. Det meste av fisken bli derfor fanget nederst i vassdraget.

I perioden 1975-81 ble det i gjennomsnitt fiska 419 kg laks og sjøaure, og i perioden 1963-71 var gjennomsnittet 184 kg. 90 % av fisken er laks. I de siste åra (fra 1980) har fisket gått sterkt tilbake, og forurensing opplyses å være en av årsakene til dette~

Fisket i vassdraget er ikke organisert.

Namdallaksestyre har i en årrekke satt ut laksyngel i elva (ca. 10.000).

Det foreligger ingen planer om å bygge laksetrapp i Skogafossen i den hensikt å føre laks videre opp i vassdraget

I vassdraget ovenfor Skogafossen gis det muligheter for innlandsfiske, men dette er begrensa og blir i dag lite utnytta.

BeEr~s~n!a!i~i!e! Vassdraget har tre av regionens vanlige fire fiskearter (røye synes å mangle), og utmerker seg ellers ikke på spesiell måte. Det kan sies å være relativt representativt for området.

Referanseverdi Nabovassdraget fører sjørøye, en art som mangler i Kongsmoelva. Da disse vassdraga her felles utløp i sjøen, må referanseverdien for Kongsmoelva sies å være stor med tanke på populasjonsundersøkelser for denne arten.

21 ~r~d~k~j~n~v~rQi Vassddragets produksjon er liten, og selv om laksen på langt nær utnytter elva fullt ut, så må produksjonsverdien totalt sett sies å være begrensa.

Bruksverdi laksefisket er i første rekke begrensa til den nederste del av elva, men dette har utviklingsmuligheter. Innlandsfisket i vassdraget har liten betydning. Kongmoelva representerer ett av de få tilbud i området m.h.t. laksefiske, og dette auker bruksverdien . Totalt sett må denne sies å være liten til middels.

~a~l~ ve~dlv~rQe~i~g~ Områdets representativitet, bruksverdi og produksjonsverdi er begrensa, mens vassdragets referanseverdi må sies ~ være stor. Vurdert samla kan derfor verdien av områdt betegnes som middels.

22 2.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

Det er ingen fast bosetting i de øvre deler av vassdraget (Folldalselva) .

Etter samløp med Kongsmoelva has bebyggelse ved Rosendal (campingplass), Lona og Armoen, før utløp i Indre Folla ved Kongsmoen.

Gårdsbebyggelsen lang Kongsmoelva har egne brønner. Gården Rosendal, med campingplass, tar vatn fra et oppkomme på østre side av Kongsmoelva. Deler av Kongsmoen forsynes fra Kongsmoen vassverk (40 p) . Det foreligger planer om utvidelse av forsyningsområdet til heile Kongsmoen-området og langs Kongsmoelva opp til Lona/Nygård. Vassinntaket vil da flyttes lengre opp i Kvernelva.

2.6 Vern mot forurensing (kartbilag 7)

Tilsammen ca. 20 gårdsbruk og bebyggelse drenerer/har utløp til Kongsmoelva. Ved Kongsmoen går størsteparten av husholdningsavløp via egne anlegg ut i Indre Folla. Boligfeltet Saur (20 p.e.) har avløp via infiltrasjonsanlegg.

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

2.7.1 Qm~å~e! ~ege~elt på Meimoen ved Rosendal er det registrert et felt med 3 gravhauger som viser at det var fast bosetning fra jernalderen. Litt lengre sør ligger 4 fangstgroper. Det er sannsynlig at man i Folldalen kan finne kulturminner fra ulike etniske grupper som kan belyse utmarksbruk i jernalder/middelalder, som jernvinneplasser, kullmiler og fangstgrper o.l.

23 Området har norsk gårdsbosetting langs hoveddalen med en del stedstypisk gårdsbebyggelse fra nyere tid. Rosendal må trolig ha ligger øde en gang i middelalderen, og er kjent som "rydningsplads" fra 1659. En må regne med å kunne finne kulturminner i utmarka etter gårdenes bruk av denne. En del skogsdrift er blant anna drevet i Folldalen, og tømmer er blitt fløyta ned gjennom Skogafossen.

Her er tradisjonelt samisk bruksområde, og tallrike gammetufter er registrert i Folldalen og ved Mehatten i hoveddalen. Høgere opp i området finnes melketanger og samlingsplasser for rein, her er også graver til å oppbevare reinmelk i over vinteren. Området inngår i Ekornen reinbeitedistrikt, samt er gjennomflyttingsområde for Frøynibgsfjell reinbeitedistrikt.

Området har en kulturminnebestand med kunnskapsmessig, opplevelsesmessig og pedagogisk verdi, de samiske har også identitetsverdi og er ledd i levende kultur. Kulturminnene er knytta til ulike etniske gruppers ressursutnyttelse over et langt tidsrom.

2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

~a~dQr~k~m~s~i~ ~k!i~i!e! ~g_u!vlk!i~g~vll~å~ Området som sokner til vassdraget tilhører den delen av kommunen som har svakest næringsgrunnlag, og det er lite næringsvirksomhet utenom primærnæringene. Bruka er relativt små.

24 Tabell 2.8.1: Data for landbruket i Kongsmoelvaj Folldalselva, og for Høylandet kommune.

Kongsmoelvaj Høylandet Folldalselva kommune

Antall eiendommer 35 214 Antall eiendkommer med over 50 % inntekt fra bruket 9 87 Dyrka mark, da 1. 530 17.000 Prod. barskog , da 22.000 188.000 3 Avvirkning, m 2,500 22.000 Antall mjølke kyr 58 1.193 Antall ungdyr 103 1. 656 Antall v . f. sau 305 1.511

Statens Skoger eier 5.300 da av den produktive skogen , og står for ei årlig avvirkning på ca. 800 m3 • De fleste gårdsskogene fåpr driftsplan i løpet av 1984. Det er trulig rom for en auke i avvirkning opp mot 3.500 m3/år. Det meste av ·området har status som skogreisningsstrøk med 75 % tiskott til skogkultur.

utviklingsvilkåra i jordbruket er forholdsvis små t da de enkelte bruk har små dyrkingsressuser. Om rådet er også det mi nst guntige i kommunen klimamessig, og produksjonsopplegget er fastlåst til grasproduksjon og husdyrbruk.

Utmarksaktiviteter Storviltjakt: Ca. 8 elger felles pr. år. Grunneierjakt. Småviltjakt :.Rypejakt på Folldalsfjellet og Arfjellet. Laksefiske Laks og sjøaure går opp til under Skogafossen, er avhengig av bra vaSSføring. Anna fiske I Folldalelva har- det i perioder vært bra aurefiske. Folldalen er kjent for å ha bra molteterreng.

25 2~9 Reindrift (kartbilag 9)

Reguleringsområdet ligger nordøst i reinbeitedistrikt 13 Ekornen som er en del av fellesdistriktet Vestre Namdal. Vestre Namdal har to driftsgrupper med tilsammen seks driftsenheter og ca. 1700 rein. utbygginga berører først og fremst den ene reindriftsgruppa.

Reguleringsområdet har særverdi som tidlig vår- og forsommerbeite, men det brukes også om hausten - bl.a. til oppsamling. To flytteleier krysser den vestlige delen av det planlagte magasinområdet. Disse brukes vår og haust.

Heile dalføret fra Skogafossen og oppover langs Folldalselva har særdeles gode og tidlige beiter. Ved Folldalsvatnet har dessuten reindrifLsgruppa boplass og beitehage med merke-, skille- og slakteanlegg.

2.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 10)

De næringsinteresser i Rosendalselva/Kongsmoelva som er av så stor betydning at flom-og erosjonsskader økonomisk forsvarer sikringstiltak, er vesentlig jordbruk. 3 tiltak er uført og l er under utførelse for statsmidler på vassdragsbudsjettet. Forøvrig foreligger det 3 planer om tiltak 30m ikke er kommet til utførelse. Kfr. temakart med tilhørende liste over utførte og planlagte tiltak.

2.11 Transport

Ingen interesser.

26 3 VASSKRAFTPROSJEKTET

3.1 Utbyggingsplaner

Kongsmoelva har sitt utspring i Folldalsvatnet ca. 23 km fra utløpet ved Kongsmoen. Elva skifter navn til Loneelva, Skogaelva nedenfor Skogafossen, og Folldalselva ovenfor Skogafossen. 2 Nedbørsfeltet ovenfor Skogafossen er 75 km , og fallet i selve fossen er ca. 20 m. Vassdraget er tidligere uberørt av reguleringer eller kraftutbygging.

Vassdraget er vurdert utbygd etter to alternativer. Alternativ A med inntak i en ca. 45 m høg dam ved kote 170 utnytter fallet over samme distanse som under alternativ B. Alternativ B med inntak på ca kote 170 og utnytter fallet ned til Rosendal på kote 45.

Hoveddata, alt. A Installasjon 8,1 MW Produksjon 40,7 GWh Utbyggingskostnad 96,2 mill. kr

Hoveddata, alt. B Installasjon 8,3 MW Produksjon 24,7 GWh Utbyggingskostnad 54,6 mill. kr

3.1.B Kraftverksprosjekt Alt. A

Bilag 3.2.A Kart

Etter alt. A utnyttes fallet fra kote 170 til kote 45. Vass-standen heves med 40 m med en betongdam. Dette vil gi et 3 magasin på 25 mill. m og en midlere brutto fallhøgde på 161 m ved 10 m regulering. Vatnet blir tatt inn i en 210 m lang sjakt, og tunnelens lengde blir 1850 m.

27 3.1.B Kraftverksprosjekt Alt. B

Bilag 3.2.B Kart

Etter alternativ B utnyttes fallet fra kote 170 ti kote 45. Det forutsettes en llten inntaksdam med høgde ca. 13 m og inntak i sjakt. Lengde på sjakt og tunnel blir henholdsvis 185 m og 1850 m. Kraftstasjonen legges ved Rosendal med utløp direkte i elva. Bruttofall blir 135 m.

3.2 Hydrologi - Reguleringsdam 3.2.1 Vassmerker

Det foreligger ikke hydrologiske målinger i vassdraget, men etter anbefaling tra :NVE-Hydrologisk avdeling er VM 685 øyungen brukt i beregningene. Dette ligger ca 85 km sør-vest for Skogafossen og har like nedbørdata. Midlere vassføring er beregna med grunnlag i isohyda tkar t.

3.2.2 Magasiner

Etter alternativ A blir det bygd en 45 m høg betongdam hvor vass-stanaen er tenkt regulert la m. Dette vil gi et magasinvolum på 25 mill. m3 eller 9,4 GWh. Etter alternativ B blir inntak en låg betongdam og ikke magasin forøvrig.

Felt Inntaks - Areal Spesif. Avlop Midlere avlop kote km 2 avlop m3/s mill. m3 1/s1 km 2 , pr. år Folladalsel va 170 70,9 51, ° 3,6 113,9

Rest Skoga - 4,4 51, 0,22 7, 1 fossen °

Bilag 3.4 •. Elveprofil.

28 Alternativ A: Restvassføring i Skogafossen blir som for alternativ B. Magasinet

vil dempe flommene, og en vil få overløp og større vassfØring l korte flomperioder i sommerhalvåret når magasinet er fullt.

Alternativ B: Restvassføringa i Skogafossen blir 220 lis eller 6 % av midlere vassføring. I flomperioder vil den imidlertid komme opp mot normal vassføring.

3.3 Vassveger

3.3.1 Qv~r!ø~i~g~r_

Det er ikke vurdert overføringer for noen av alternativene.

Alternativ A:

Fra -ti l Type Lengde m Tverrsn . Falltap m/100m

Inntak- tunnel sjakt 210 ø =1800mm 0,5 Sjakt-kraftst. tunnel , 1850 6 m2 0,05 Tunnel-kr. st. ror 200 ø = 1600mm 0,5

Alternativ B.

Fra - ti l Type Lengde m Tverrsn. Falltap m/100m

Inntak- tunnel sjakt 185 Ø=1800mm 0, 5

Sjakt-kraftst. tunnel 185 O 6 m2 0, O5

Tunnel- kr. st. ror 200 Ø=1800mm 0,5

Merknader: Tilløpstunnelen blir identisk for begge alternativene. Sjakta er tenkt boret, og blir for alternativ A noe lenger enn for alternativ B. Det er forutsatt frittliggende stålrør den siste delen av tunnelen mot kraftstasjonen på grunn av eventuelle trykkproblemer. 29 Alternativ A Alternativ B

Overvatn max/min kote 210/200 180/179 Undervatn 45 45 Brutto fall 165 135 Brutto fall, middel 161 134,6 Netto fall, middel 158 131

3.4 Kraftstasjonen

3.4.1 ~k~g~f~s~e~ ~r~f!v~r~

Kraftstasjonen er for begge alternativene tenkt lagt i dagen ved Rosenaal, ca. l km nedenfor Skogafossen. Utløpet går direkte i elva på kote 45. Avstand til RV 17 på andre side av elva er mindre enn 200 ffi.

Tekniske data: . Turbiner Kraftstasjon An tall. Type Slukeevne Innstall. Brukstid 3 m /s I MW I timer Skoga.fossen, A 1 Vertik. 6,0 I e,1 5020 Francis I Skogafossen, B 2 Verti k. 1,8 + 5,6 2 + 6,3 3140 Franc is

Alternativ A forutsettes kjørt med jamn drift, og oppfylling av magasinet i vår/sommerperioden. Alternativ B er et reint elvekr aftver k og .for u tset tes kjør tet ter tils iget.

30 Produksjonen er beregna med grunnlag av varighetskurver og relative overføringskapasiteter for VM 685 øyungen. Alternativ A er simulert ved bjelp av VU's beregningsmodell "Flerverk".

Kraftverk

Alternativ A Alternativ B

1. O. TILLØPSDATA 2 Nedbørsfelt (km ) 70,9 70,9 Midlere tilløp, inkl. 3 flomtap mill. m /GWh 113,9/41,8 114,9/35,5 3 Magasin mill. m /GWh 25/9,4

2.0. STASJONS DATA Midlere bruttofall (m) 161 134,6 3 Midlere energiekv. kWh/ffi 0,376 0,312 Installasjon ved midlere fallhøgde (MW) 8,1 8,3 Maksimal slukeevne ved 3 midlere fallhøgder (m /s) 6,0 7,4 Brukstid (timer) 5020 3140

3.0. PRODUKSJON Midlere vinterprOd . (GWh) 28,8 13,9 Midlere sommerprod. (GWh) 11,9 10,8 Midlere produksjon (GWh) 40,7 24,7

4.0. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbygginskostnad inkl. 7 % rente i byggetida. Kostnads­ nivå 1.1.82, mill. kr. 96,2 54,6 Utbyggingspris (kr/kWh) 2,36 2,21 Kostnadsklasse (I-IV) III III Byggetid (ca. år) l 1/2 l 1/2

5.0. NEDENFORLIGGENDE VERK 3.5 Anleggsveger - Tipper - Anleggskraft - Samband

Bilag 3.3.

For atkomst til inntak/dam er det nødvendig med opprusting av 3 km skogsbilveg samt nybygging av ca l km veg. Atko~st til stasjonsområdet krever ca. 200 m veg fra RV 17, samt bru over elva.

Massene fra tilløpstunnelen er tenkt tippet i et våtmarksområde på østsida av riksvegen, ca. 500 ro sør for kraftstasjonen. Forøvrig kan noe av massene tenkes lagra for bruk til vegformål.

For kraft og samband fram til inntak/dam kreves en 3 km linje/­ kabel. Kraftstasjonsområdet ligger ca 200 m fra eksisterende forsyning.

3.6 Kompenserende tiltak 3.6.1 Terskler

Det er ikke ansett for aktuelt med terksler i den berørte elvestrekninga nedenfor Skogafossen.

Det forusettes pussing og isåing rundt de enkelte anleggsdeler samt steintipp.

Begge alternativene er prosjektert uten restriksjoner med hensyn til minstevassføring.

32 3.7 Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning

Det går en 20 kV-linje forbi den planlagte kraftstasjonen. Denne må forsterkes for å ta imot 8 MW. Avstanden til 60 kV-linjen på Høylandet er ca 10 km. NTE har planer om en tranformatorstasjon i området.

3.8 Kostnader pr 1.1.82 (7 % ente i byggetida) 3.8.2 Skogafossen kraftverk, alternativ A

l. Dam 35,0 mill kr 2. Driftsvassveg 12,5 " Il 3. Kraftstasjon-bygningsmessig 2,5 " Il 4. Kraftstasjon-maskiner og el. teknisk 12,0 " Il 5. Transportanlegg-Anleggskraft 3,5 " Il 6. Boliger-Verksteder 1,0 " Il 7. Landskapspleie 1,0 " " 8. Uforutsett 12,0 " Il 9. Investeringsavgift 6,6 " ;1 10. Planlegging-Administrasjon 4,0 " '1 Il. Erstatninger (ervervelser etc) 1,5 " il 12. Finansieringsutgifter 4,6 " fl

Sum utbyggingskostnad 96,2 mill kr

Kostnadsklasse Ill, 2,36 kr/kWh. Beregna etter midlere årlig produksjon.

33 1. Inntak 3,6 mill kr 2. Driftsvassveg 12,5 Il Il

3. Kraftstasjon-bygningsmessig 3,0 n "

4. Kraftstasjon-maskiner og el.teknisk 14,0 " Il 5. Transportanlegg-Anleggskraft 3,0 Il Il 6. Boliger-Verksteder 0,5 Il Il 7. Landskapspleie 0,5 Il Il 8. Uforutsett 7,5 Il Il 9. Investeringsavgift 3,8 Il Il 10. Planlegging-Administrasjon 3,0 n Il 11. Erstatniner (ervervelser etc) 0,5 Il n 12. Finansieringsutgifter 2,7 Il ..

Sum utbyggingskostnad 54,6 mill kr

Kostnadsklasse Ill, 2,21 kr/kWh. Beregna etter midlere årlig produksjon.

34 VU-PROSJEKTTEGNINGER - Karttegn. SYMBOL Delvis Ikke TEKST EKSEMPEL' Utbygd utbyad utbvad Kraftverk III o Nr., navn, maks. ytelse til 04 GRAVFOSS 28.6 (18.6) I MW mIl desimal. For Pumpekraftverk e. CD pumpekraftverk: Turbin­ O 02 JUKLA (35.0/35.0) ytelse/pumpeytelse. Pumpe O O 14 STØlSDAL 4.0 • Utbygd ytelse i parentes . Navn, magasinvolum Regulert vatn i mill.m3 m. 1 desimal, EIAVATN 11.0 (6.0) HRV-LRV.Utbygd • magasinvolum og 139.0-134.0 (139.0-137.5) Kontur som ved HRV HRV-LRV i parentes.

Uregulert vatn ~ .- _...... (~--·"""·1 Navn, areal i km 2 I .r;-VERRANA ."'. Nedbørfelt 3 ,-,.~.-,J midlere årsavløp i rnill.m . '" 1.9/4.2 .) . ~ ..."" ...... ~ . Vassveg med

Bilag___ ~.2.A o

N A

x

x • .' .... x ) •

x .' .. ' x •., I • •

A \ • o 2 Jkm /"'" t· t I . f~' • •

59 Kon smoelva 01 Skogafossen Alt. A T n:,1 Z6.OI.lr Kfr.: , 2' AI. Samlet Plan. for vaaskraft ' NVE VASSDRAGSDIREKTORATET ' Avd. for vasskrafttJndersokelser 36 ~. "~-~ ,Bilag . 3~2.8 -

-, .....

N

o 2 3km )!!!)~~iiiiiiiiiiiii'~~1

59 01 Alt. B Samlet Plan for vasakraft ' NVE VASSDRAGSDIREKTORATET Avd. for vasskraftundersokelser 37 Tegn .. g 2D,oI_IJY ":u ~/.fC{

38 Elvoprofll 594 Kongsmoolv8

~ m.o.h. I ~ c.- ~ Cl> 200 ~ - ,.. ~ --- -o ~ ~ ~ ~ ii or 100 ~ ,I ~ ~ I

18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 1 o Km fra fjorden 6 % røstvassf~ Alternativ B . Uberørt nomvassføring Uendret vassfGr'Wlg Alternativ A . Uberørt Neddeml 6 % restvassføriog Lavere &Or'TW'l\8N8ssfCJring noe flomvatn H,jyere vlntervaaaføring ro Il> w

4.0 Virkninger på naturgrunnlaget 4.0.1 Arealkonsekvenser

Alt. B vil landbruksmessig sett medføre små arealkonsekvenser, ca. 20 da skrapskogjimpediment ved neddemmes.

Alt. A vil medføre betydelig større konsekvenser, ialt 3200 da neddemmes, derav 1.100 da produktiv skog. Av arealet er 1.100 da dyrkbart.

For øvrig knytter arealkonsekvensene seg til bygging av 1,2 km anleggsveg (bru over Skogselva) , ca. 200 m 22 kV-linje, og ca. 200 m rørgate i dagen.

Tippmasser fra tunneldrift er tenkt henlagt 500 m sør for kraftstasjonsområdet, øst for Rv. 17.

4.0 . .2 ~li.m~ (kartbilag 10)

Alternativ A. Det kunstige magasinet Follsjøen vil gi lokale klimaendringer langs breddene. Når det er isfritt vil det gi lågere lufttemperaturer langs breddene om våren og høgere om hausten. Om sommeren vil det være lågere lufttemperaturer langs breddene enn tidligere. Om vinteren vil isflata ligge høgere enn den tidligere dalbotn. Det vil i værsituasjoner med inversjon over vatnet føre til lågere lufttemperaturer enn tidligere langs sidene av sjøen. Vindforholda vil bli noe endra.

Nedstrøms kraftverket er det mulig at elva blir gående mer åpen enn tidligere om vinteren. Hvis dette blir tilfelle, vil det bli oftere muligheter for dannelse av frostrøyk. Hvor langt nedover dette vil gjelde er vanskelig å vurdere før bedre opplysninger foreligger.

40 Det vil ikke bli merkbare lokale klimaendringer langs elva mellom dammen og utløpet fra kraftverket.

Alternativ B: Det vil sannsylnligvis ikke bli noen merkbare lokale klimaendringer ved ei utbygging etter alternativ B.

Forslag om spesielle undersøkelser: Ut fra reine lokalklimatologiske vurderinger vil det ikke foreslås spesielle meteorologiske undersøkelser i vassdraget på grunn av utbygginga.

Magasinprosenten i Folldalsmagasiner er ca. 20 for alt. A, og vil i betydelig grad regulere vassføringa mot mindre somrnervassføring og større vintervassføring. For øvrig vil de hydrologiske endringene være knytta til reguleringsmagasinet i Folldalen, tørrlegging av elvestrekninga mellom inntaket og kraftstasjonen (inklusive Skogafossen).

De limnologiske endringer vil være knytta til vassføringsendringer på elvestrekninga fra vassinntak til kraftverksutløpet ved Rosendal. Ved Rosendal vil midlere vassføring utgjøre ca. 0,4 m3/s, i tillegg kommer overløp ved flomforhold sommerstid. Nedstrørns Rosendal kommer driftsvassføringa i tillegg.

Totalt sett vil antas små endringer i de limnologiske forhold nedstrøms Rosendal i Kongsmoelva.

For alt. A vil det bli heilt nye limnologiske forhold i reguleringsmagasinet, uten at virkningene kan vurderes på forhånd.

41 Konsekvenser for vasstemperaturen (alt. A): Reguleringa vil føre til at vasstemperaturen i elva nedstrøms Skogafossen kraftstasjon, vil bli noe lågere om sommeren og høgere om vinteren. Om sommeren kan det dreie seg om inntil 7-SoC (fra lS-160C til S-9 0 C) kaldere ved utløpet av kraftstasjonen og om vinteren inntil 3 0 C om forvinteren og l-2 0 C på seinvinteren. Disse forskjellene vil gradvis avta nedover elva, slik at ved utløpet i fjorden er sommerdifferansen redusert til S-6 0 C og vinterdifferansen til l-O,SoC.

Konsekvenser for isforholda (alt. A): Den planlagte utbygging vil føre til at isforholda på elva mellom Skogafossen og Follafjorden vil endres meget. Elva vil stort sett bli gående åpen heile strekninga.

Inntaksmagasinet vil bli heilt islagt. Der strendene er bratte kan sprekker i strandsoneisen vanskeliggjøre trafikk til og fra isen. på Indre Follafjorden kan den auka ferskvasstilførselen føre til auka isdannelse og isproduksjon.

Samla konsekvensvurdering: Utbyggingsprosjektet (alt. A) antas å medføre små negative konsekvenser for is og vasstemperatur.

4.1 Naturvern (kartbilag 2)

Vassdraget er uberørt og har referanseverdi. Folldalen har landskapsmessige kvaliteter, mens Skogafossen utgjør et iøyenfallende landskapselement.

Ei regulering etter Alt. A innebærer etablering av ca. S km langt kunstig magasin i Folldalen. Mellom magasinet og kraftstasjonen tørrlegges elva. Landskapet i Folldalen vil totalt endres, og området vil miste sin landskapsverdi og særpreg. Reguleringssoner og eventuell flytetorv vil skjemme landskapet.

42 Områdets verdiendring blir stor, og vassdraget vil miste sin referanseverdi. Skogafossen vil tørrlegges. I forhold tI områdets nåværende kvaliteter og verdi er konflikten stor.

Ved Alt. B utnyttes kraftpotensialet gjennom et elvekraftverk ved Skogafossen. Regulering av vassføring skjer gjennom et mindre inntaksmagasin. Det planlegges ikke inngrep i Folldalen. Dette alternativ medfører vesentlig mindre veridendring enn Alt. A , både med hensyn til landskapsverdi og referanseverdi. Folldalens landskapsverdi vil ikke endres, men Skogafossen tørrlegges o~så ved dette alternativ.

4.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

4.2.1 ~e~diegd~igg

Folldalen utgjør i dag et særegent friluftsområde for Høylandet kommune. Området benyttes mest fra øvre Høylandet, og belastninga sies å være liten.

Ei regulering etter Alt. A endrer totalt betingelsene for friluftsliv i Folldalen. Landskapet vil forandre karakter, Folldalen mister sin uberørthet og særpreg - og dermed sin opplevelsesverdi. Dalen kan bli vanskelig å ta seg fram i, f.eks. i forbindelse med jakt. Disse sørlige delene av fjellområdet mellom Namsskogan og Høylandet har et relativt oppbrudt preg, og vassdragsområdet er berørt ved gammel veg og taubane gjennom øvre Folldalen. Ei eventuell regulering får derved neppe noen vesentlig innvirkning på større tilgrensende områder.

Ei eventuell regulering etter Alt. B medfører vesentig mindre konflikt med friluftlivet enn Alt. A. Folldalen blir ikke berørt og får ingen verdiendring. De tekniske anlegg konsentreres til et bortgjemt og uutnytta område. Eneste konsekvens for friluftlivet ved dette alternativ synes å være redusert opplevelsesrikdom gjennom tørrlegginga av Skogafossen.

43 4.2.2 Fordeler

Det kunstige magasinet vil antakelig gi godt fiske de første åra. Vanligvis pleier imidlertid den såkalte oppdemmingseffekten i reguleringsmagasin å være av midlertidig karakter, og på sikt går fisket tilbake.

Eventuelt minstevassføring i Skogafossen.

4.3 Vilt (kartbilag 4)

Alt. A Alternativet omfatter neddemming av heile dalbunnen i Folldalen. Området blir totalødelagt for vadefugler. elg og rådyr forsvinner, samt at vinterområdet for lirype-bestanden i stor grad blir neddemma. Kongeørn-forekomster vil forsvinne. Både storvilt- og småviltjakt blir svært vanskeliggjort i Folldalen. Totalt har dette alternativ stor konflikt med viltinteressene.

Alt. B utbyggingsplanene går ut på et elveinntak ved nedre ende av Stormyra og tilløpstunnel delvis under jorda ned til kraftverket som er tenkt plassert nedstrøms Skogafossen, ei strekning på 1,6 km. Hvis det ikke skal demmes noe ved inntaket vil utbygginga ha liten direkte konflikt med viltinteressene. Der tilløpstunnel blir liggende oppå jorda vil den stedvis kunne utgjøre et vandringshindre for elg under sesongtrekk. Det ville vært en fordel om tunnelen i sin heilhet ble liggende under overflata. Anleggstrafikk vil kunne forstyrre den faste kongeørnforekomsten i feltet.

Totalt må imidlertid utbygginga etter de foreliggende opplysninger sies å ha liten konflikt med viltinteressene.

44 4.4 Fiske (kartbilag 5)

~f!e~t~n_a~ ~tEy~gin~a utbygging etter alternativ A innebærer opprettelse av magasin i Folldalselva. Det vil her kunne etableres et nytt fiske,' særlig hvis røye settes ut. Utbygging etter alternativ B vil ikke gi forandringer i Folldalselva.

Fra inntaket og ned til Skogafossen vil ei kortere elvestrekning bli tørrlagt. Nedenfor vil den lakseførende strekninga blir forkortet med noen få hundre meter. Ved valg av alternativ A vil kjøringa av kraftverket kunne virke inn på vassføringa nedenfor.

!o~p~n~a~jQn~til!a~ Pålegg om minstevassføring i Skogaelva~Kongsmoelva samt utsettingspålegg i magasinet kan bli aktuelt dersom alternativ A blir valgt.o

~e!.die.Q.d!.i.Q.g~r Verdiendringene synes å bli små uansett alternativ, men alternativ B vil være å foretrekke framfor alternativ A.

4.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

Alternativ A: Regulert vassføring vil gi lågere sommervassføring og høgere vintervassføring i Kongsmoelva. Kraftverksutløpet er like ved Rosendal.

Det antas liten endringer i grunnvassnivået langs Kongsmoelva, restfelt vil ved Rosendal utgjøre ca. 7 %, og ved Kongsmoen ca. 43 %.

Eventuell utbygging etter alt.oA antas å medføre ingen konsekvenser for vassforsyningsinteressene.

Alternativ B: Foreliggende planskisse antas å medføre ingen konsekvenser for drikkevassinteressene.

45 Alt. B er et elvekraftverk, med liten innvirkning på vassføringa i Kongsmoelva. Senkning av grunnvass-standen med eventuell påvirkning av gårdsbrønner m.m. er uaktuelt.

4.6 Vern mot forurensing

Alternativ A: Utnyttelse av FOlldalselva/Skogafossen etter alt. A er skissert med en magasinprosent på ca. 20. Restvassføring ved 3 Skogafossen/Rosendal vil være ca. 0,4 m /s (middel over året). Nedstrøms Rosendal vil driftsvatnet fra kraftverksutløpet, og avrenning fra Kongsmoelvas restnedbørsfelt (52 km 2 ) komme i tillegg.

Med tanke på den relativt beskjedne foru rensing sbelastning til Kongsmoelva, antas utbygging etter alt. A å medføre ingen konsekvenser for brukerinteressen vern mot forurensing.

Alternativ B: Utnyttelsen av Folldalselva/Skogafossen et~er alt. B, er skissert uten magasinetablering. Dette vil medføre minimal effekt på vassføringa i Kongsmoelva.

I tillegg mottar Kongsmoelva idag kun mode rate tilførsler av forurensninger.

Eventuell utbygging etter alt. B vil medføre ingen konsekvenser for brukerinteressen vern mot forurensing.

4.7 Kulturminnevern (kartbilag B)

4.7.1 Qr~n~l~g _ fQr _v~r~e~i~g~

For vurderinga av prosjektet for Samla Plan er området ved Skogafossen befart av etnolog, området omkring Mehatten er, befart for samiSk etnografi. Området er også befart av arkeolog. Alle befaringer er gjort ut fra tidligere planer der alt. A ikke inngår. Dagens bebodde områder i Høylandet kommune er ØK-registrert.

46 4.7.2 Konfliktområder

Alternativ A: Det kunstige Follsjømagasinet med 45 m oppdemming vil ødelegge kulturminner. Kraftstasjon, dam, anleggsveger og tipp vil kunne berøre kulturminner. Kulturlandskapet blir forringa.

Alternativ B: Inntaksdam, krafstasjon, anleggsveger og tipp vil kunne berøre kulturminner.

Alternativ A: Reduksjon av kunnskapsverdi, stor reduksjon av opplevelsesverdi og pedagogisk verdi samt identitetsverdi. Kulturminner vil bli ødelagt, og kulturlandskapet blir forringa.

Alternativ B:

Mulig reduksjon av kunnskapsverdi, noe redusert opplevelsesverd:L f pedagogisk verdi og identitetsverdi. Kulturlandskapet blir forringa.

4.7.4 Behov for videre undersøkelser

Det er behov for systematiske registreringer.

47 4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) 4.8.1 Arealkonsekvenser

utbygging etter alt. B gir ubetydelige arealkonsekvenser. Alt. A gir følgende arealtap ved nedemming:

Middelsbon. Lågbon. Sum da da da

Produktiv skog hkl. IV og V 280 830 1.100 Imp. og myr 2.100 Sum 3.200 Herav dyrkbart 1.100

Skog og beite bak magasinet vil miste sin bruksverdi.

Konfliktområde: Alt. A gir sannsynlig bortfall av lakse- og sjøaurefisket i heile vassdraget

Reguleringa (Alt. A) blir også.skjemmende for landskapet i Folldalen med stort areal i reguleringssonen og sannsynligvis mye myr som flyter opp. Plassering av kraftstasjonen nært gårdstunet på Rosendal kan gi ulempe.

Kompensasj onstil tak: . Veg over demninga for skogbruk, beiterett m.v. Terskler fra Skogafossen og nedover for å sikre· eventuelt noe aure i elva og bedre landskapsbildet sommers tid.

Verdiendringer: Alt. B får positiv verdiendring pga. bedre adkomst for skogsdrift, og eventuelt dyrking. I negativ lei virker bortfall av fiske fra Skogafossen til kraftstasjoene.

48 Neddemming etter alt. A gir betydelig verdireduksjoner med en redusert produksjonsevne i skogen på 200-250 m3~ tapte dyrkings- og beitemuligheter og tapte bærområder. Det medfører dessuten tap av lakse- og sjøaurefisket i Lonaelva og Skogaelva, kanskje Kongsmoelva. Rekreasjonsverdiene i Folldalen reduseres.

Klimaendringer: Utslipp av vatn fra kraftstasjonen ved Rosendal må ventes å gi frostrøykproblemer i området, særlig merkbart for ett gårdbruk. Campingplass på Rosendal ligger også utsatt til. Utbygging etter alt. B gir rimeligvis mindre frostrøykproblemer.

Samla vurdering: Alt. A store negative konsekvenser for jordbruk og skogbruk. Alt B små positive konsekvenser for jordbruk og skogbruk.

4.9 Reindrift (kartbilag 9)

Alternativ A Det store beitetapet i magasinområdet er svært uheldig på grunn av den høge beiteverdien her. Magasinet vil også sperre flytteleiene på og rett vest for Teigmyra, og om våren vil det være farlig for rein som befinner seg i området.

Anleggsområdet ved dammen og vegen fram hit vil også beslaglegge beite og virke forstyrrende for flytting, trekk og oppsamling.

Det vil bli svært vanskelig å utnytte området under anleggsperioden. Noe av ulempene kan imidlertid dempes dersom anleggsvirksomheten planlegges i samråd med de berørte reineierne.

Alt i alt vil utbygginga vesentlig redusere verdien av et område som er svært viktig for Vestre Namdal distrikt.

49 Alternativ B Dette er klart mindre skadelig for reindrifta, men betongdammen og eventuelt endra isforhold ved inntaket kan sperre flytteleia her. Forøvrig er konsekvensene beskrevet i de to miderste avsnittene under alternativ A.

4.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 10)

Ved alt. A vil flommene dempes noe, men flommer på fullt magasin i sommerhalvåret vil også forekomme etter eventuell utbygging. Ved utbygging etter alt. B vil en ikke få merkbar reduksjon av flommene.

4.11 Transport

Ingen interesser.

4.12 Regional økonomi

4.12.1 !nnl~d~i~g

Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er behefta med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I seinere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag prosjektene imellom.

Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 -Samfunn og samfunnsutvikling.

50 Blant utbyggingsalternativene vurderes i denne sammenheng det mest omfattende alternativ når det gjelder utbyggingskostnad og produksjon, det vil si alt. A . Alt. B er noe mindre enn dette.

Sysselsetting ved anlegget: Byggetid for anlegget er antatt å være 2 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 155 årsverk gjennom heile perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

Tabell 4.12.1: Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l 2 anl. år

Dammer 75 Kraftst., rørgate m.v. 15 Tunneler 25 Veger, brakkeleir m.v. 10

Antall Gjennomsn.syssels. over året årsverk l 2

Anleggsarbeidere 125 63 62 Brakkepersonale * 12 6 6 Funksjonærer * 18 9 9

Sum 155 78 77

* 10 % av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15 % for funksjonærer.

51 I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettinga over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jamn aktivitet gjennom heile året. Unntatt er dambygginga, som må foregå i sommerhalvåret. Det forutsettes at denne går over 2 sesonger. Det er betongdammer som skal bygges. Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsetting ikke behøver bli så store, i det den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjørere, sjåfører m.v.) kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret.

4.12.2 ~o~al ~e~r~t!e~i~gL ilyt!i~gL Ee~dli~g_u~d~r a~l~ggsEe~i~d~n

Anleggsarbeidere og brakkepersonell: Anlegget vil 'i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. vi antar følgende rekruttering regionalt: - 50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 25 prosent av tunnelarbeidere - 90 prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.) .

Den regionale rekruttering' av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. 1,1 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde eller auke dagens sysselsettingsnivå i bygge- og anleggsbransjen.

52 Tabell 4.12.2: Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år.

Type Regional Anleggsår personale re k. % l 2

Brakkepersonale 90 5 5 Anleggsarbeidere 45 29 26

Sum 34 31

Anslagsvis vil 4-8 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie.

Funksjonærer: De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 50 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

A. Under anleggsperioden: Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0,15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som heilhet vil dette utgjøre ca. 11 arbeidsplasser pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +/- 33 prosent vil utgjøre ca. +/- 4 arbeidsplasser for regionen som heilhet.

53 B. Etter anleggsperiodens slutt: Størstedelen av denne virkninga vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering.

4.12.4 fo~d~lin~ ~v_r~gio~al ~e~r~t!e~i~g_o~ ~vleQa_sys~els~t!i~g p~ ~o~m~n~n~.

Den regionale sysselsettinga vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 4.12.3 har vi, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelinga. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen.

Tabell 4.12.3: Fordeling av regional rekruttering, avleda sysselsetting og innflytting mellom kommunene.

Reg. rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. l 2

Høylandet 15 7 7 Øvrige kommuner 85 38 38

Sum 100 45 45

Beregna befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette.

54 A. Under anleggsperioden: Anleggsvarer. Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 10 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samla svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 6.0 mill. kr. Omsetninga vil være fordelt over heile anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer. For regionen vil anlegget føre til en omsetningsauke for disse varer på ca. 2,1 mill. kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Høylandet vil få størstedelen av denne omsetninga.

B. Etter anleggsperiodens slutt: Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B.

A. Under anleggsperioden: Inntektsskatt. De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For heile regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 0.3 mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 2 år.

Høylandet O.l mill. kroner pr. år Øvrige kommuner 0.2 mill. kroner pr. år.

For alle kommunene vil skatteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter, mindre enn 5 prosent. Skatteauken vil ikke overstige de skatteutjamningsmidler kommunene idag får. Den økonomiske effekt for kommunene kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutujamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter auker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer. 55 B. Etter anleggsperiodens slutt: Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget. Anleggets bruttoformue er beregna til ca. 46.0 mill. kroner. Omtrent heile nedslagsfeltet ligger i Høylandet kommune, og de årlige skatteinnteker for denne kommunen vil utgjøre:

Formueskatt fra kraftanlegget 0.2 mill. kr. pr. år Innteksskatt fra kraftanlegget 0.3 " " " " Eventuell eiendomsskatt 0.1-0.3 " " " " Sum skatteinntekter 0.5-0.7 mill. kr. pr. år

Dette utgjør ca. 5 prosent av de samlede skatteinnteker kommunen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatteutjamningsmidler i 1981. Nettoeffekten kan således bli omtrent lik null, dersom skatteutjamningsrnidlene etter utbygging blir redusert tilsvarende.

Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upåvirka av k~aftutbygginga, mens derimot det generelle tilskott kan bli redu~ert som følge av at kommunens egne skatteinntekter auker.

Næringsfond: Konsesjonsavgift er ikke beregna. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. "Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskott. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregna på tilskott til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskott til nydyrking, vatningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet.

56 5. OPPSUMMERING

5.0 Utbyggingsplan

Skogafossen er et markert fall fra Folldalselva til Skogaelva som begge er deler av Kongsmoelva.

Kongsrnoelva ligger i Høylandet kommune, og har utløp i Indre Follafjorden.

Utbyggingsplaner er bearbeida i 2 alternativ:

Alt. A: Oppdemming av Folldalselva ved kt. 170 for oppretting av kunstig reguleringsmagasin. Utnyttelse av fall fra kt. 170 til kt. 45.

Alt. B: Utnyttelse av fall fra kt. 170 til kt. 45 uten reguleringsmagasin, d.v.s. et reint elvekraftverk.

Kraftverket er kalt Skogafossen kraftverk, og er for begge alternativ plassert i dagen ved Rosendal, ca. l km nedstrøms Skogafossen, med utløp direkte i elva på kt. 45.

Ved alterntiv A bygges det en 45 m høg betongdam i Folldalselva, og man oppnår en kunstig sjø (40 m hevning av vass-speilet) med et magasin på 25 mill. m3 . Denne sjøen reguleres 10 m.

Ved alternativ B bygges bare en inntaksdam med høgde 13 m.

Vassvegen blir den samme for begge alternativ med tunnel/sjakt ca. 2 km, Dg rørgate ca. 200 m.

Det må bygges ca. 1,2 km veg, med bru over Skogaelva, samt ca. 200 m 22 kV-linje.

Brutto fallhøgde for de to alternativene blir henholdsvis 161 og 134,6 m. Det installeres turbin med effekt henholdsvis 8,1 og 8,3 3 MW, ved største driftsvassføring på 6,0 eller 7,4 m /s. Midlere årsproduksjon vil være 40,7 GWh (alt. A, 71 % vinterkraft) , eller 24,7 GWh (alt. B, 56 % vinterkraft) . 57 Utbyggingskostnadene er beregna 96,2 mill.kr. for alt. A, og 54,6 mill. kr. for alt. B. Dette tilsvarer henholdsvis 2,36 kr/kWh og 2,21 kr/kWh. Kostnadsklasse Ill.

5.1 Naturgrunnlaget

5.1.1 Areal

Kongsmoelva/Folldalselva har et nedbørsfelt på 122,5 km 2 ved utløp i Indre Follafjorden. Avløpet fra 70,4 km 2 kan reguleres til kraftproduksjon.

Ved alt. A etableres et kunstig reguleringsmagasin på Stormyra i Folldalen, ved bygging av 45 m høg dam. Reguleringsmagasinet blir ca. 5 km lang. Alt. B er uten dette magasinet.

Alt. B vil landbruksmessig sett medføre små arealkonsekvenser, ca. 20 da skrapskog/impediment vil neddemmes.

Alt. A vil medføre betydelig større konsekvenser, ialt 3200 da neddemmes, derav 1.100 da produktiv skog. Av arealet er 1.100 da dyrkbart.

For øvrig knytter arealkonsekvensene seg til bygging av 1,2 km anleggsveg (bru over Skogaelva), ca. 200 m 22 kV-linje, og ca. 200 m rørgate i dagen.

Tippmasser fra turineIdrift er tenkt henlagt 500 m sør for kraftstasjonsområdet, øst for Rv. 17.

5.1.2 ~lim~ (kartbilag 10)

Området ligger i en overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. Standard klassifiseringsregler gir det et kontinentalt klima, men særlig om hausten og vinteren er det stor maritim påvirkning ved at fuktige, maritime luftmasser kommer inn over området.

58 For alt. A vil det kunstige regulerignsmagasintet i Folldalen medføre lokalklimatiske endringer langs strandbredden, med lågere luft-temperaturer om våren, sommeren og vinterstid, og med høgere luft-temperaturer om hausten. Også vindforholda vil bli noe endra.

For alt. B vil eventuell utbygging sannsynligvis ikke medføre noen merkbare lokale klimaendringer.

Kongsmoelva/Folldalselva er stort sett et ""elvevassdrag" uten større innsjøer/vatn i vassdraget. Nord-øst i vassdraget ligger noen små vatn; Tverråtjønna og Folladalsvatnet.

2 Nedbørsfeltet er på totalt ca. 122,5 km , hvorav Folldalselvas 2 felt på 70,4 km tenkes utnytta til kraftverksproduksjon.

2 Spesifikt avløp er anslått tilSI 1/s.km , som tilsvarer en nedbørhøgde på ca. 1600 mm/år.

Midlere vassføringa i Folldalselva ved Skogafossen er på 3,8 3 m /s, og ved utløp Kongsmoelva 6,2 m3/s.

Magasinprosenten i Folldalsmagasiner er ca. 20 for alt. A, og vil i betydelig grad reulere vassføringa mot mindre sommervassføring og større vintervassføring. For øvrig vil de hydrologiske endringene være knytta til reguleringsmagasinet i FOlldalen, tørrlegging av elvestrekninga mellom inntaket og kraftstasjonen (inklusive Skogafossen).

De limnologiske endringer vil være knytta til vassføringsendringer på elvestrekninga fra vass inntak til kraftverksutløpet ved Rosendal. Ved Rosendal vil midlere vassføring utgjøre ca. 0,4 m3/s, i tillegg kommer overløp ved flomforhold sommerstid. NedstrømsRosendal kommer driftsvassføringa i tillegg.

59 Totalt sett vil antas små endringer i de limnologiske forhold nedstrøms Rosendal i Kongsmoelva.

For alt. A vil det blir heilt nye limnologiske forhold i ieguleringamagasinet, uten at virkningene kan vurderes på forhånd.

Folldalselv har forholdsvis stabile isforhold.

I Skogaelva/Lona/Kongsmoelv er det noe mindre stabile isforhold. Det er svært vanlig med vårisganger der og ofte blir isen brutt opp også midtvinters i forbindelse med mildvær og regn.

på Indre Follafjorden er det nesten brvisst noe is. Blir denne av noe mektighet, kommer det isbryter og bryter opp isen.

Den planlagte utbygginga (alt. A) vil føre til at vasstemperaturen nedstrøms Skogafossen vil bli lågere om sommeren (5-So C) og høgere om vinteren (3-loC).

Isforholda nedstrøms Skogafossen vil endre seg radikalt. Elva vil stort sett gå åpen heilt til fjords.

Inntaksmagasinet vil bli islagt. Sprekker i strandsoneisen kan vanskeliggjøre trafikk til og fra isen der strendene er bratte og kuperte. på fjorden vil sjansen for auka isdannelse og isproduksjon vokse.

5.2 Øvrige brukerinteresser

Vassdraget ligger i de natrugeografiske regioner 39b og 36a. Landskaper er i stor målestokk ganske representativt for disse regionene. Fjellområdene preges dog av overgangsformer mot region 35h.

60 Folldalen har estetiske kvaliteter. Området er uberørt og har referanseverdi. Utløpet i sjøen danner et rikt våtmarksområde, Skogafossen kan være aktuell som naturminne og Folldalen er påpekt som mulig typeområde. Vassdraget grenser til Høylandsvassdraget, som er foreslått varig verna mot krafutbygging.

Utbygging etter Alt. A medfører stor verdiendring av vassdraget. Etablering av kunstig magasin ødelegger Folldalens særpreg, og vassdragets referanseverdi vi gå tapt. Alt. B synes å medføre vesentlig mindre konflikter, da vassføringa blir regulert gjennom et lite inntaksmagasin. Folldalen blir ikke berørt, mens referanseverdien berøres i noen grad. Ved begge alternativ vil Skogafossen tørrlegges.

Kongsmoelva er lakseførende i nedre deler. Folldalen er egna for bærplukking, jakt, skiturer og fotturer, mens det er gode

muligheter for-fiske i fjella omkring. Folldal~n har

opplev~lsesverdi. Vassdraget har nordover kontakt med større uberørte områder, og det er muligheter for lengre turer. Vassdraget er berørt gjennom taubane og gammel veg i nordre del.

Vassdragsområdet utnyttes til bærplukking, jakt, fiske og noe -skigåing. Utøverne kommer mest fra øvre Høylandet, og belastninga sies å være liten. Det viktigste utfartsområdet i Høylandet er Nordåvassdraget sentralt i kommunen.

Ei regulering etter Alt. B får små konsekvenser for friluftslivet, da de tekniske inngrep konsentreres til et bortgjemt og uutnytta område. Folldalen forblir urørt. Regulering etter Alt. A endrer totalt betingelsene for friluftsliv i Folldalen. Det kunstige magasinet vil ødelegge Folldalens uberørthet og s"ærpreg og vil i stor grad redusere områdets opplevelsesverdi.

61 5.2.3 Vilt (kartbilag 4)

Området inneholder gode bestander av elg, rådyr og hønsefugler. Kongeørn har fast tilhold. Storrnyra antas å være en god vadefuglbiotop. Et betydelig antall jegere bruker området, elg og ryper er de viktigste jaktobjekt. Tilløpstunnel vil stedvis kunne hindre sesongtrekk for elg. Anleggstrafikk vil blant anna kunne forstyrre kongeørnforekomsten.

Alt. A vil dessuten ha store konflikter med mange viltarter ved at store deler av Folldalen neddemmes.

5.2.4 ~i~k~ (kartbilag 5)

Kongsmoelva er 1akseførende ca. 13 km opp til Skogctfossen, men det meste av fisket foregår på de første 0,5 km. Det fiskes årlig noen få hundre kilo laks og sjøaure, hvorav det aller meste er smålaks.

Vassdraget nyttes til yngelutsettihng av laks. Det foreligger ingen planer om å føre laksen ovenfor Skogafossen. Innlandsfisket ovenfor Skogafossen er av relativ liten interesse.

Områdets representativitet, produksjonsverdi og bruksverdi er relativt liten, mens elvas referanseverdi er betydelig, idet nabovassdraget fører sjørøye. Totalt sett må verdien av området betegnes som middels.

Effekten av utbygginga vil bli små, men alternativ B er å foretrekke framfor alternativ A. Pålegg om minstevassføring og utsetting av fisk kan bli aktuelt ved valg av alternativ A.

Verdiendringene vil bli små, og konfliktgraden vil være relativt liten uansett valg av alternativ.

Kongsmoen får vassforsyning gjennom Kongsmoen vassverk, med inntak utenfor dette prosjektvassdraget. Gårds- og boligbebyggelse har vassforsyning fra egne brønner. 62 Eventuell utbygging etter både alt. A og alt. B antas å medføre ingen konsekvenser for vassforsyningsinteressene langs Kongsmoelva.

Kongsmoelva mottar idag moderate forurensingsmengder fra landbruk og bebyggelse. "Tettstedet" Kongsmoen har utløp via egne anlegg til Indre Folla.

Foreliggende planskisse i to alternativ vil i ubetydelig grad endre vassføringa i Kongsmoelva (for alt. B), eller i moderat grad (for alt. A). Eventuell utbygging antas å medføre ingen konsekvenser for brukerinteressen vern mot forurensing, for begge alternativene.

5.2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

I området er det kulturminner som kan belyse fast bosetting og

utmarksbruk i jernalder/middelalder. Kulturminnene fra nyer~ tid er knytta til norsk gårdsbosetting og samisk reindrift. Ei utbygging ved alt. A vil ødelegge kulturminner og redusere de kulturhistoriske verdier. Alt. B vil muligens berøre kulturminner.

5.2.8

Landbruk Landbruk utgjør det vesentligste av næringsvirksomheten i området som sokner til vassdraget.

I alt 35 gårdsbruk med ca. 1500 da dyrka mark, og 22 000 da produktiv skog finnes innen nedbørsfelt til Kongsmoelva/Folldalselva. utbygging eller alt. A med betydelig neddemming gir tap av skogproduksjonsevne på 200-250 m3 , tap av dyrkingsarealer (1.100 daa) og beite, bærarealer, rekreasjons- og landskapsverdier. Fisket etter laks og sjøaure kan bli ødelagt.

63 En må frykte frostrøykproblemer på Rosendal, kanskje også lenger

ut, særlig ved utbygging etter alt. A~

Alt. A vurderes å medføre store negative konsekvenser for jordbruk- og skogbrukinteressene.

Utbygging etter alt. B gir visse små negative konsekvenser, men bedrer adkomsten til arealene. Totalt sett vurderes alt. B å medføre små positive konsekvenser for jordbruks- og skogbruksinteressene.

5.2.9 Reindrift (kartbilag 9)

Reguleringsområdet ligger nordøst i Ekornen reinbeitedistrikt l fellesdistriket Vestre Namdal. Området har særverdi som tidlig vår- og forsommerbeite, og her foregår også flytting og oppsamling.

Utbyggi?g etter alternativ A vil først og fremst innebære et betydelig beitetap og sperring av viktige flytteleier. Områdets verdi vil bli vesentlig redusert. Alternativ B er klart mindre skadelig for reindrifta.

Ved utbygging etter alt. A vil det oppnås en viss flom- og erosjonsdempende virkning i Kongsmoelva, men neppe av særlig stor økonomisk betydning. Utbygging etter alt. B vil ikke få merkbar virkning på flom- og erosjonsfoholdene.

Ingen konsekvenser

64 Ei utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for regionaløkonomien. Dette gjelder også for Høylandet kommune. I inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Høylandet får mellom 0.5 og 0.7 mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjarnningsmidler. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, i det en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 32 personer fra Høylandet og regionen for øvrig.

65 OMRADEKLASSIFISERING, FORElØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlat plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 594 Ol Skogafossen Alternativ: A Va~sdrag: 594 KongSllDelva Fylke(r): Nord-TrØndelag Kommune(r):Høylandet

Maks. ytelse (MW): 8,1 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,36 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 40,7 Kostnadsklasse: III

B rukeri nteresse/tema , Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av ~vt. utbygging lag

Naturvern xx [Store neaative kons B/C.

Friluftsliv XX IM-;~~""l", negative kons. B/C Vilt xxx IScore negative kons. B

Fisk XX ISmå .1< .~ . i VP knn~pkv C

Vannforsyning lInaen konsekvenser B Vern mot forurensning 'II.Æ Ingen konsekvenser B

Kulturminnevern ~ XXX ~e neaative kon~ c. Jord- og skogbruk tZ2tiYii?1~i;t; Store neqative kons. B Reindrift XXXX IStore negative kons. B

Flom- og erosjonssikring ;Srnå 1Xlsitive knnc;PKv' C

Transport Ingen konsekvenser C I Is og vanntemperatur ~~ norr;::,-!-'; "'"' lr"..-.C',..,1r-.-T P. I -' Klima •t?{~M;ff:i'l Små neoative knll.sekv. C I Regionaløkonomi

, Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når proSlektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER '.-lEGt: NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDDELS SMA KONSEKVENSER SMA I.'IJDELS STO·,E S'ORE I I I I I I I I I ! .. NEGATIVE KONSEKVENSER POSIT!VE KONSEKVENSER •

3 Klassifisering av datagrunnlag, Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B Godt. e: Middels. D': Mindre tilfredsstillende. OM RAOEKLASSIFISERING, FORELOPI G KONSEKVENSKLASSIFI SERING, )omJc:t plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 594 Ol SkClg'afossen Alternativ: B Vassd rag:S94 Kongsrroelva Fylke(r): Nord-TrØndelag Kommune{r): Høylandet

Mai(s. ytelse (MW): 8,3 Spesifikk kostnad (kr./kWh) :2, 21

Midlere årsproduksjon (GWh/ år) : 24 , 7 Kostnadsklasse: III

Bru ker in! ere sse/t ema , Områdets 2 Foreløpige 3 Data- I 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern XX """ Blc Friluftsliv XX ~ BIC Vilt XXX ~ konsekv. B Fisk Ixx Små C Vannforsyning , .'. ,".,. .. ,. .'. . ' ... B '" - Vern mot forurensning ~'.,,:' .": B Kulturminnevern r I Jord- og sk ogbruk B Reindrift ~o:~H kons. B

Flom- og erosjonssikring Irnopn r . Tra nspon . .'. C i'. Is og vanntemperatur ... ,.. Kli ma "~ .. C

Reg ionaløkonomi

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle KlassifiseringsnDkkel: verdi/bruk sett uavhengig av ;:>rosjektel. En slik prosjekt uavhengig områdevurdering •••• Meget hoy verdi er el nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Hoy verdi nat urvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ ingen verdi

2 Fore/Dpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderin gene er foreløpige og basert på en vurdermg av prosjektet isolert, Konsekvensvurderingene vil/ kan for flere interesser/ t emaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende ktassifiseringsnokke! blir brukt:

INGEN POSITIV ! nUll .... r G!1 N(GA1 IV ! ~"::(,El SIOII ! SIOII( MIODUS 'M' ~ O NSHvrNSEIl sv. .. ",IODHS S'O'lE S T O ~, I 1 1 1 1 1 1 1 I • N'GATIV E ~ ONS HVENSEII pOSlr'v( ~ ONS (KVENSEII •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A : Meget godt. B: Godt. e: M iddels. D': M indre tilfredsstillende. 6 KILDER - BIDRAGSYTERE

Vassdragsrapporten bygger på fagrapporter/fagbidrag for de forskjellige brukerinteressene. For opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene/fagbidraga. Fagrapporter og bidragsytere er:

Fagrapport om naturgrunnlag: Prosjektmedarbeider G. Rannem, Nord-Trøndelag fylkeskommune, og naturvernkonsulent E. Ryan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om is og vasstemperatur: Overingeniør S. Roen, NVE -

Fagrapport om klima: Statsmeteorolog E.J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo.

Fagrapport om naturvern og friluftsliv: Naturvernkonsulent E. Ryan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om vilt: Viltkonsulent K. Einvik, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om fisk: Fiskerikonsulent I. Korsen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Fagrapport om vassforsyning/Vern mot forurensning: Prosjektmedarbeider G. Rannem, Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Fagrapport om kulturminnevern: Arkeolog L. Gustavsson, DKNVS-Museet i , og prosjektleder A.B.Ø. Borchrevink, Miljøverndepartementet.

Fagrapport om jordbruk og skogbruk: Fylkesskogmester E. Weiseth, Fylkeslandbrukskontoret i Nord-Trøndelag.

67 Fagrapport om reindrift: Konsulent S. Hermansen, Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta.

Fagrapport om flom- og erosjonssikring: Overingeniør J. Singsaas, NVE-Trondheim.

Fagrapport om transport: Overingeniør I.M.Sæveraas, NVE-Oslo utbyggingsprosjektet (Kap.3): Overingeniør B. Aspen, NVE-Oslo

Regional økonomi: Asplan A/S, Sandvika.

68 TEGNFORKLARING """', ...

ØOSETTIHGSSIRKl(ll o o

,"-r-- -H--- TEONFORKLAR ING """''''''

Got" .. '011 "'OH.'''' 1 ~ ..., "".,,,,, I ...... "" ..... " .. "'" ALT. A •.. ".,u...... ,...... "."" ""ULE., ...... ""', • ..... IT...... , ...... ,"", ..... ,,"_ '''''. O 7 , 706 ".. ,...... " ' _.,." ...... • • . ""'" 00 li. ... ' lO0V w_ .~ ....,.,.u.ootoO'. BOSETTINGI ...... 'u"'-" ==~=::-3__, '­

'"' ...... " ----; _'.!l_ ..... _"'" ...... KOMMUNEGRENSER ...... '.,... .. ,,- ._, .. -"-'­T.""', lQI ,...... , r---"' '_o! 1 ---- - ~ - .... TU_~' TEGNfORKLARING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Nord·Trøndelag: SKOGAFOSSEN ALT. A @_... .,...... ,.. NP _Ol. .... F(>R(.OMST: 594 KONGSMOELVA NR ... '_ ..... , Z TEMANAVN: (!]!JIIIII "~,.,~,, M ~'.. , oklc, 1: ' 00000. ""OMoA", ...... " -- NM .. ,""""' ... G o,''''''' , , ,,- ,..,.o .. ,,, .. OMST ...."""' .. .._011 .. @ LV F ...... ,,"SIOOI.OOI NATURVERN .~"'UT_ ,'''''M'''''''''_'...... '- '".~ ,'- PF B 00,.., •• ...... ".... 11\_ " ...... ".""-_.~ T ~... ' @ I.""...... , ...... '"","OM" DF .,."".""""'..,...... L LANou.. 2 -_ - "'-"" "ON'''''''''''''' ,.. U,.,""""'.....,.., .. '" '''NU, ... ,. .. "" •• ' U" ...,,: NGO. ....1. M711 , bI. ~ 'e" IV '-l '.'!li, r " l ! . ",' -,- T- • ,°1

0.-..' ,

.~ i~' --,-• L

TEGNfORk LARING ~MDI:~ DI:~ ~"[IITLICI KIlljHlllr Ull EI< OI'l'IIr' kU' U., MfD IIIIDT SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~ .. ,._, Nord·Trøndelag: SKOGAFu~St:N ALT. A 594 KONGSMOELVA ~ ~, TEMANAVN: r '-" ----::=.::...... _ """'_ ~." ..n If] _..u. ,-""" .. , • ... æJ ...... _­ FRILUFTSLI V u.'u.. _ ...... , @..-.,---.. ,...... ~ .., Tn ....-...... ' .. -.. ,.- -'-'-, •• 'u"' I!!!!I! 'u,"""'"", ,_... 3 ..... - ... : 1100, _ M'" , ....., -_ 'oow_.....-nr.U'O_..-.. .. TET ...... ' ..... '_... , .. _ tø." '. ~ •• ", > 1, ·-,

TEGNFORKLARING

OMIlAOU DEll YESli.HTLlQ ~ON~lIKT ...... N H R Ha 0'PS1A MAIIKUU MED UDT O

VI ~T IG VllTOMAAD~ ' V'l'ARTER FI)N~SJON ' . ----, , R~G'5IR(RTE ARTER ER I)NO(RSTR~~ET , å M.WSOU ...... ~._--) E Ali. RY·'" R LR ~ S """"'._... '" ... h "",,""' ..... "" O FR ~ H M"'.I V .,... _ .... '" V ... ,.... SF~ vi .ARo ...... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ".,."', '''''01' ulf. ST 0100 ..... ' .., B '"o ALT. A ...... - OF_H.ol. Nord-Trøndelag: SKOGAFOS Ha .... + ...... , ..,., OM .....,. JE ...... 594 KONGSMOELVA O O". ++ ..oooow., _'.. OM .... '" VA ...... ++ ••"""' .. , ...,,"'''''' .... ''' TEMANAVN; 06 LO 'OMU'. MÅ :0::::. M I ~.loI;k: 1: 100000. ,.,,".~ '00 ",OO"l t GH ...... G •• AF ...... •.... ' ,.-----''-----'" . AN •• "'...... tut'-""", DU """ UTl''""".00 __..... "'" lO. '" VILT SV '''·,· SPE .... " •• ,...... ,""-, ...... _'1_'_ ' ..... ,,- ...... , GJ - SP ...... -.uuG, ,. .... EN ...... KF·.... • ... ,..,' "_... 4 Oy"'····· FK .00000000l 8 ..,.-.." N(lO •••',. "11'. 1>104 182~- lY '--- QfOIlAClfR Clfll VESfNnlCllOHfllU KAN ~ R , _ OI'PS,A...... ,..VOU .'0 ..111 " SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Nord·Trøndelag: SKOGAFOSSEN ALT. A ·... .., ...... 594 KONGSMOELVA ..... ,...... TEMANAVN : ~,- ...... ' ''1(111000. • , ,,- ....ruT • ....-' FISK -,-.,-...... ,,- ,.... , '''-o., 5 1 ••1_, NGO. _ .711. blH "Z.---- IV TEGNFGRKLARING

OIUIAIlU DU YUrllffuø. .IlNH.. I UH '_TA ..... ~~(.fI ""D Mot CD Y4/

OMIlADlER DIER ynUITlIO ~OfI HlIC l kAN Ek " O ~"".1. M.IIKEII" MED MOl F"'I' . ST FOflUflEN$N'..a, VANNFORSYNI..a:

A ...... UfSEAHl ...... N• ...... ,...... ""'''DIS''''. V • .....AHLroG, A. .00. Il...... ' .n.... , -,A ...... L ...... r ...... ,,_ O'LAHUo(l' ~,"'.~~, VD ., ...... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG K ~ ..IISONE _-,.... ALn ... -~ " Nord·Trøndelag: SKOGAFOSSEN IILT. A M ...... N...... ST ."' .. , A AL ...... , ... • .os••• ~"- 594 KONGSMO ELVA SV .:~::::~~ F .u",.... ,"" B """'00'" "'N"· D D...... "" TEMANAVN: 1'00$'" A ..ALL ......

~._, ... _ ...... N.. . AFT UOG" I .. 'u_ N ~I.. toU:' , :100000. " ...... -. "OL'" ,,- U'...... , . a ...... ". , .. VERN MOT AF'i7 "' ...... ' ....'.,,• ..._I'l10, IL...... -. FORURENSN ING -,-....,- + ..U_UTSA tt."" {l --,a ...... N_n•• ...... ' ...... ,,- _)- .'SL .... ,...... ' .....STttUIG •• * ",..".0 ...... i ..".,- to""": .... .- • ...... '.HOI ._ .. , 7 -_._- '"0 ...... - ,o. ",.v __on, ''''NU, •••, ...... N"' B• • lol.rt, NOO. _ "''' ...... 102' lY TEGN FOAlIlAAI NG

o.u ,ADf:II OU YIHIITI.IO ~OIlHIIH KA" E~s ; ~lrA M... IIUIIU MlD l1li01 o • •" ...... 00<0UI., ...... • _ ...... _ ...... 0 ..",,'.Jlu.• ...... 'U<., ...... u,_ ,st• ..-• ...... L."". ,_. OOI'\.A'" • ...... M..... -...U • ...... IIG, .....I.O X ...... 'u...... "" """'- """' ...... , •. a... ,"",u". O ...... " .. ~:::;.':..."':-:'~~::: .-...... • •• ".0'-..... 8 ... a.'...... , .._ ...... ' 0fI, O,...,· ...• Q ...... JUN ...... K"" "", M...... N AU", ...... • ""... ,ot. M.... • "...... ".... u. 'U_N•• iiI Hm"IIlU'" .U" .•OLOOOl' . O .""" ...... , ...... u. H''''''''U ~ 'OL"~ ' . 'OL<>'<" I.. " ...... -~ il ...... "".... ,_ K"'""". ' - -, ""'"''''''.... o ...... < ...... uOO ...... ",, "'u.. ... rPL~ "".'"",,"""'" ~ Nord-Trønde l ag: I AlT.A • o.u... "''''' OVN. """UM_O • N ...N'NDU .... {%:; ~~.";"'''::''''''' . () :'~~~~~~~~ 59 • )( .....'u""'"" .--,'u. ,..... -9-" .....,..... '"..,""""' .. '. 'OHaUNlI""- ...... ~ ,_.LUOWKM...... ,,, ...... ""'HN...... O ...... OHN . .. HAIIG...... * ...... u, .., ...... <:f 0Y.us...... ·...,...... _, .. . , ...... "LL ".0.61. AH'OLL ".".. ... ""100101<1: 1 : 10000II...... """', ..... • .. . -tt :::~~::".::.."':.":;.":'!':'J~ .. ..._ .... • ...... "...... _- KULTURMINNEVERN .... ""' .. -""":.... ,- O "'0''000l0, ."" ...... ,,"-''''' • ,,_ ...nno, -,-...... ,...... ,.-. ,.... , • ''''''''''''M..""""'0 ...... Of'.'''''- _."'. '-'"'' '-". 8 """...... N

'I " l c la,:' -;:.0-:;" .. /-"\ :/ ,( " 11 ~A KOLBOTN . 'I " ,/ \I •

, . • l " •

d- , l Il ~. ... t· , 'I' i ' , , ,.... " ;J. ,. I , " " ,. '. . f" ~ '

l. \.~'r;, t 'I; ...... , . ~, , f r

1 ''''! .... "'i'~I- ..... " ", I f , .. ~ ,.. "" • -, ' :.~"::J. • • • "'y " • • TEGNFORKLARING '''NØ'''' o .. ftJ,O[~ [Ii[~ YESEOlTlIG KOHFlI~T KAN o","srA ..... RkEIIES MfO MDOT E~ I : ~ ..~ l ""' .... GJ." .. TEGNFORKLARING o",!!Aon lIV! Vf:H~ ' ua KONfukT ~ .... ~ OH'STJ. "ARMERES "(Ol ""'OT Ilt ~.~~:~ O ...... ,...... m,. .. _ ''-'''"Ul' M""""""" • '. ---®- 'Ul'''''' _-__~_ ...... ,-at. . ,,','"' " .. ,...... ,...... ' -.0''.''" .. _ .... m ...... ,., ' •• ~ ---- .""""." ~ ...... ,., o ...... '" .------. '00 , ...... ,.., .. ~ " .- EIl ...... 5 ...... l< ....''0 ...... ,.~ ••"""""""" TN. L1T.I'OO""'~''''' ...... s I ....., ...... N" ,

TEGNFORKLARING .....-_ OfIIftADI!II DEll VlHlIlllG "ONFUn!VIN OP'.T.lMUKlIIU MED MDT .IOR08RUKSAA~AL: SKOOAREM: ...... """" = ...... _000 U ","um",.. "" OOO ••" ...... A-.. = "~ 00 F ..... 'u, ..." TEMANAVN: '11 * ...... '00 ' _ .....NO === .. ·.· .. O) LWYSI[OQ Miiel101

'. • , , • ) /I l. • " " * " * •

! , • ,. ...,.,,j. '.' • ~- .. -v p ... ~ ,.. 41 ~. -I L;,. -:o . ~ . ', (. I .....- ~t * , , ".: , " ~, Ij.-;rlj_ll.j , " • , ,. l T .. • j vt , , *' • 1 )io? ,. {I' .. • "'-'-" ...•~, ,....-,~,• • • • • TEGNFORKLARING _.

OIIIMou OI!II ftHlllUO lONf'UU lAH 00..1A 1014llKUn MOI MOT .' .. -- ++++H++ =..-:::. ~-, ..... - TEGNFORIILA'UHG f1.QO/--' 16ØYEI =":'.=:: -t--+-+ ::::,..... - OIIIfIAO(JI Olll VUtJ

.IOfIOØllUKSARUl , SKOOAREAL " 594 KONGSMOELVA =_'0' ...... _ ... U ...... '00""",,-...... = "" .... .".,...... - "_00 F ...... u' .." TEMANAVN: "'11"'<1 'oo.~ === * ~~ "11o.,oU: 1 :10000II. .... "'...... '"'" --.." "-.no,, LANQBRUK *01 • ...-... ·Æ;: . L __.L __ -'''· "!l' " =" \ REINDRIFT • ...... OOH"El$ANONElSE """,.,.-' , ,_ ANNA .....- [ ... L -,,-....,­ _._,., FLOM· OG DYRK,NGSQMAAOElI • •• ...... '_.,,­ ~-- EROSJONSSIKRING ~. . , ~* _.AIIUI. 1111111111-----· """_'''00, ...." ....-..0, ...... ,", ... _.9 ,.--._ ...... " ,.-...'..-01...... ,_ 1M' ---- TEGNFORKLARING "..... m..... 'u • ...... ,... .,. ••.n, • •.-._ ..,...... A ...... Tl ... . A ....., ....Ho.' -,,, , "'" O ,,, ...... > T' ...... > ._""00'"''''.. ... _.. • .... IOM...... "" .....' . , _ ,.... TEGNFORKLARING ...... ,...... " ...... ,_a.- ..... '"01'_'''''_"""""'" ."", .... T" 1OII-, ...... ,...... A_Ol , .... "'" ...... > • lll.<...... OG ••'" " ,...... ,...... IOM_ '«I.'0MUMfQ'" ~ " ''''IHO_''' ' ...... ,.... ' __ ' ,.>+ ...... l ••'_ """""",.""-­...... 1'001'_'''''_ ...... __ .. • ,• TI.ONQ."""--TC..tTUuTfl_ 00 ••'" SAMLET PLAN FOR VASSDRAG l.&-' ...... e..... ", ...... 00 '...... ' ...""" O _...... ',.,., Nord·Trøndelag; SKOGAF ALT. A ... LOo._on...... ' ...... "'. _"n .. 594 KONGSMOELVA ...... M • ., ...· l.&' ...... 00II>I0l0 , . .. u,· TEMANAVN; O ...... (u.. _LO...... "" "'. ... _.n .. "' .... '_tu. VIRKNING pA .. ll.. , okk: . :.00000. , .,.,.... , , ,,- -> "'''''''_NIOM...... ,S • ,...... ,.. ~, VANNTEMPERAnjA ...'u""""'_' "li ...... KLIMA ,,~"'''''''''''' '- % -- Q .l. -'."K, "- '- ._*.10 ...... "ON.o' ..II, ...... ,o. "'.""" INO •....,... •• ,...' - - .INN", ••• " ... ., ... , B.. ,.k. ", NGO. _ 1011 •. bl.d . 1201 lY