Naturtypekartlegging I Kristiansand Kommune 2009 Prioritert I 2009

Ekstrakt Biofokus-rapport 2010-18 BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder kartlagt naturtyper i Kristian- Tittel sand kommune. Totalt 66 naturtyper ble kartlagt og Naturtypekartlegging i Kristiansand kommune 2009 prioritert i 2009. Disse forde- ler seg på 10 lokaliteter med A verdi, 39 med B verdi og Forfattere 17 med C verdi. Hovednatur- Torbjørn Høitomt og Jon T. Klepsland typen skog er fullstendig dominerende både når det gjelder areal (96 %) og an- Dato tall (75 %). 21.04.2010

Nøkkelord Vest-Agder Antall sider Kristiansand 41 sider Naturtypekartlegging Verdisetting Edelløvskog Publiseringstype

Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Omslag denne rapporten ”levende” linker. FORSIDEBILDER

Øvre (Liten praktkrinslav, foto: Torbjørn Høitomt). Oppdragsgiver Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen Midtre (Rikt strandberg ved Un- nevika, foto: Torbjørn Høitomt). Tilgjengelighet Nedre (Gammel edelløvskog fra Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Randesund, foto: Jon T. Kleps- land). Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm

LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk

BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 ISSN: 1504-6370 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no ISBN: 978-82-8209-115-2

Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder foretatt kartlegging av naturtypelokaliteter i deler av Kristiansand kommune. Pål Klevan har vært vår kontaktper- son hos oppdragsgiver. Jon T. Klepsland har vært prosjektansvarlig hos BioFokus. Torbjørn Høitomt, Arne E. Laugsand og Stefan Olberg, BioFokus, samt Asbjørn Lie fra Agder Natur- museum har også deltatt i arbeidet.

Denne rapporten har som mål kort å oppsummere dagens status for naturtypekartleggingen i Kristiansand kommune, beskrive hvilke oppgaver som er gjort og peke på kartleggingsstatus for de enkelte hovednaturtyper.

Oslo, 22. april 2010

Forfatterne

Sammendrag

BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder foretatt en kartlegging av naturtypelokaliteter i Kristiansand kommune. Innsatsen har primært vært rettet mot kartlegging av nye naturtypelokaliteter, men kvalitetssikring av gamle lokaliteter ble gjort der slike fore- kom innenfor arealer angitt som godt kartlagt. Gamle avgrensninger fra førstegenerasjons naturtypekartlegging stammer for en stor del fra Lie (1996), men det finnes også en rekke andre avgrensninger basert på flere nyere rapporter. Flere av disse nye avgrensningene er foreløpig ikke tilgjengelig i Naturbase.

66 lokaliteter er kartlagt av BioFokus i 2009, hvorav 56 er nykartlagt og 10 er videreført etter kvalitetssikring. I tillegg er tre lokaliteter slettet. Av disse 66 er 10 vurdert som svært viktige (A verdi), 39 som viktige (B verdi) og 17 som lokalt viktige (C verdi). Hele 50 av lokalitetene er registrert under hovednaturtype skog og disse utgjør til sammen 96 % av avgrenset areal.

Tabell 1: Fordelingen av hovednaturtyper på areal.

Hovednaturtype Areal (daa) Andel (%) Ferskvann/våtmark 21,70 0,80 Kulturlandskap 56,32 2,09 Kyst og havstrand 17,01 0,63 Skog 2586,80 95,80 Marint 4,47 0,17 Myr og Kilde 13,75 0,51 Totalt 2700,08 100

Innhold

1 INNLEDNING/BAKGRUNN...... 6 2 GJENNOMFØRING ...... 6

2.1 PRIORITERTE OMRÅDER ...... 6 2.2 TILRETTELEGGING FOR NATUR2000...... 6 2.3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER ...... 7 2.4 BEHANDLING AV GAMLE NATURTYPEDATA...... 7 2.5 RØDLISTEARTER...... 8 3 RESULTATER ...... 9

3.1 OVERSIKT OVER KARTLAGTE NATURTYPER ...... 9 3.1.1 Artsmangfold...... 9 3.2 LOKALITETSBESKRIVELSER ...... 16 3.3 REGISTRERINGSSTATUS ...... 37 3.3.1 Status for de ulike hovednaturtypene...... 38 4 DISKUSJON...... 40

4.1 ANSVARS-NATURTYPER I KOMMUNEN ...... 40 5 LITTERATUR ...... 41

Flere steder i Randesundområdet finnes større arealer med gammel edelløvskog. -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

1 Innledning/bakgrunn

I forordet til første utgave av naturtypehåndboka (Direktoratet for Naturforvaltning 1999) står følgende: ”Det er et politisk mål at alle landets kommuner skal gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer (St. meld. nr. 58 (1996/97) 1996-97). Den kommunale kartleggingen omfatter naturtyper, vilt, rødlistearter, ferskvannslokaliteter og marint biologisk mangfold.”

Arbeidet som er gjort i denne forbindelse er finansiert med midler fra Fylkesmannen i Vest- Agder. Avtalens økonomiske ramme lå på 400.000 inkludert moms, og omfattet kartlegging av Kristiansand og Søgne kommuner.

Feltarbeidet ble gjort på forsommeren i 2009 med påfølgende rapportering høsten 2009 og vinteren 2010. Feltarbeid knyttet til dette prosjektet er blitt utført av Jon T. Klepsland (pro- sjektleder), Torbjørn Høitomt, Arne E. Laugsand, Stefan Olberg, alle BioFokus, samt Asbjørn Lie fra Agder Naturmuseum. Data er systematisert i Natur2000 (Borch og Wergeland Krog 2009).

Metoden for kartlegging følger DN håndbok 13, revidert utgave (Direktoratet for Naturfor- valtning 2007). Det henvises til denne og da spesielt kapitlene 1-4 og 6 for en nærmere re- degjørelse av kriterier for utvelgelse av naturtyper og verdisetting av dem.

I forbindelse med oppdateringen og samordningen av data i en felles database har BioFokus produsert sosifiler for naturtypetemaet. Disse er oversendt Fylkemannens miljøvernavdeling sammen med egenskapsdataene. Fylkesmannen vil på dette grunnlag oppdatere Naturbase i samarbeid med DN.

2 Gjennomføring

2.1 Prioriterte områder

På grunn av begrensete midler tilgjengelig måtte det foretas en prioritering m.h.t. hvordan og hvor grundig kartleggingsarbeidet skulle utføres. Vi valgte å prioritere områder sør for E18. Arealet sør for E18 og øst for Topdalsfjorden/Østergapet er med unntak av noe areal ved Søm samt øyene, godt kartlagt. I vest ble Rossevannområdet prioritert, men dette om- rådet kan ikke sies å være systematisk kartlagt på samme måte som området øst i kommunen. (se for øvrig dekningskart; figur 6).

Hovedfokuset i arbeidet var kartlegging av nye naturtypelokaliteter, men det ble også utført en kvalitetssikring og evt. endring av førstegenerasjons naturtypelokaliteter der dette syn- tes nødvendig for at kvaliteten på alle avgrensninger innenfor kartlagt areal skulle kunne anses som god. 10 av de totalt 66 lokalitetene er tidligere avgrensete lokaliteter som er kvalitetssikret av Biofokus i 2009.

2.2 Tilrettelegging for Natur2000

Alle tidligere kartlagte lokaliteter, inkludert de som ble kvalitetssikret i 2009, er tildelt ny lokalitets ID nummer i serien 1-400. Nykartlagte naturtypelokaliteter fra 2009 er gitt nytt nummer fra 500 og oppover. Nummerserien er ikke sammenhengende fordi flere registranter har arbeidet med innlegging av naturtypedata i Natur2000-basen samtidig, og derfor tildelt romslige nok nummerserier til å unngå risikoen for at to eller flere registranter ville opprette samme lokalitetsnummer på ulike naturtypelokaliteter.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 6 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

2.3 Tidligere undersøkelser

Det er fra tidligere avgrenset i overkant av 230 naturtypelokaliteter (ekskl. marine lokaliteter) i Kristiansand kommune. Det er ikke tidligere utført en heldekkende, enhetlig naturty- pekartleggig i kommunen og førstegenerasjons avgrensninger stammer derfor fra flere kilder. Mye gammel informasjon ble imidlertid samlet og systematisert gjennom Lie (1996). Når det gjelder nye lokaliteter opprettet de siste ti årene, finnes slike spredt i flere rapporter. Forsvarsbygg gjennomførte i perioden 2001-2006 naturtypekartlegging innenfor forsva- rets forvaltningsområder i Kristiansand. Disse arbeidene resulterte i en rekke avgrensninger som foreløpig ikke er lagt inn i Naturbase (se Solvang og Heggland 2003, 2004a og 2004b). Det finnes også andre mindre arbeider som avgrenser og/eller beskriver naturtypelokaliteter for mindre områder i kommunen (se Kårbøl m.fl. 2007, Lie 2007ab, Blindheim (red) 2008, Lie 2008 og Svalheim 2008). Også fra disse arbeidene finnes det data som ikke er tilgjengelig i Naturbase.

2.4 Behandling av gamle naturtypedata

Tidligere avgrensete naturtypelokaliteter som er kvalitetssikret i 2009 er som alle andre gamle lokaliteter gitt en ny lokalitets ID mellom 1 og 400. 13 lokaliteter ble kvalitetssikret eller slettet. Behandlingen av disse er angitt i tabell 2. Tre lokaliteter skal slettes på grunn av innlemmelse i annen lokalitet og 10 lokaliteter skal videreføres etter kvalitetssikring.

I Randesundområdet finnes en del store ferskvannsavgrensninger. Disse er ikke kvalitetssikret eller endret av BioFokus i 2009, men det er laget nye lokaliteter som berører allerede avgrenset areal. Dette har skjedd fordi de gamle avgrensningene, som for en stor del er rike kulturlandskapssjøer, er svært unøyaktig avgrenset. I tilfeller der nye lokaliteter helt eller delvis ligger over en av disse gamle ferskvannslokalitetene skal ny avgrensning klippes mot den gamle.

Eldre naturtypeavgrensinger som ikke er kvalitetssikret i 2009 skal bestå inntil en eventuell fremtidig kvalitetssikring er foretatt. Feltarbeidet i 2009 har vist et stort forbedringspotensial m.h.t. presisjon i avgrensing og verdivurdering i hht. oppdaterte kriterier i metodikk for kartlegging av naturtyper.

Tabell 2: Behandling av kvalitetssikrete lokaliteter.

Nr. i Naturbase Lokalitetsnavn Ny lok ID Naturtype Verdi Behandling Slettet fordi innlemmet i an- BN00005406 Vatnevassdraget 163 Viktig bekkedrag B nen lok Slettet fordi innlemmet i an- BN00005425 Pålsdalen, Stølekilen 257 Strandeng og strandsump B nen lok Slettet fordi innlemmet i an- BN00005381 Ikke navngitt i Naturbase 283 Strandeng og strandsump C nen lok Videreført med endring etter BN00005314 Lykkedrang, strandeng 20 Strandeng og strandsump B kval.sikring Videreført med endring etter BN00005286 Dolsvann, sør 90 Gammel fattig edellauvskog A kval.sikring Videreført med endring etter BN00005366 Kvarenesvann, øst for 92 Naturbeitemark B kval.sikring Videreført med endring etter BN00005365 Selåsen 93 Gammel fattig edellauvskog A kval.sikring Videreført med endring etter BN00005290 Vassvannbekken 133 Viktig bekkedrag C kval.sikring Rona, Dolvågki- Videreført med endring etter BN00005403 len/Kvarenes 158 Grunne strømmer B kval.sikring Videreført med endring etter BN00005457 Ådnevikneset 238 Andre viktige forekomster C kval.sikring Videreført med endring etter BN00005372 Dolsvågkilen 276 Strandeng og strandsump B kval.sikring

- BioFokus-rapport 2010-18, side 7 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Nr. i Naturbase Lokalitetsnavn Ny lok ID Naturtype Verdi Behandling Videreført med endring etter BN00005302 Dolsvågkilen, ved 279 Andre viktige forekomster B kval.sikring Videreført med endring etter BN00005441 Drangemyra 317 Intakte lavlandsmyrer A kval.sikring

2.5 Rødlistearter

Spesielle arter som er kartlagt gjennom prosjektet vil bli tilgjengelig i Artskart (Artsdata- banken & GBIF 2010). Legg merke til at rødlisteartene listet opp i tabell 4 både er artsfunn BioFokus har gjort i 2009 og eldre artsfunn som allerede ligger inne i Artskart.

Grov eik forekommer spredt. Her fra et kolleparti i Randesundområdet.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 8 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

3 Resultater

3.1 Oversikt over kartlagte naturtyper

I dette kapitelet gis en enkel oppsummering av resultatene fra registreringene. Tabell 5 oppsummerer fordelingen av verdi og areal på ulike hovednaturtyper og naturtyper, og figur 2 viser den geografiske fordelingen av lokalitetene. I tabell 6 gis en oversikt over de registrerte lokalitetene, mens det i kap. 3.2 gis en fullstendig områdebeskrivelse fra hver av de 85 lokalitetene. Figur 3 og 4 viser fordelingen av biotoparealer i kommunen på henholdsvis verdi og ulike arealklasser.

Av de 66 registrerte lokalitetene er 10 vurdert som svært viktige (A verdi), 39 som viktige (B verdi) og 17 som lokalt viktige (C verdi). Lokalitetene som er verdisatt som viktige (B- verdi) utgjør det største arealet både i antall og areal. Hovednaturtypen skog utgjør det al- ler meste av arealet med sine 95,8 %. Skog har også de fleste lokalitetene med 50 lokaliteter (75 %). Se tabell 5 for en fullstendig fordeling av antall og arealer for ulike naturtyper. Figur 5 viser fordelingen av hver av de 14 forskjellige registrerte naturtypene på deres verdi.

Tabell 3: Data om naturtypens størrelse.

Gjennomsnitt alle lokaliteter 40,91 Dekar Trimmet snitt med 5% 38,08 Dekar Totalareal 2700,08 Dekar

3.1.1 Artsmangfold Det er registrert totalt 17 rødlistearter i de til sammen 66 registrerte naturtypelokalitetene (tabell 4). Disse er fordelt på i alt 25 ulike funn. Enkelte arter går litt igjen, men ingen arter ble funnet på flere enn fire lokaliteter (alm). Figur 1 viser fordelingen av de 17 artene på rødlistekategori.

Kristtorn forekommer flere steder vanlig i Kristiansand.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 9 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Figur 1. Viser fordelingen av de 17 rødlistear- tene på rødlistekategorier.

Tabell 4. Oversikt over registrerte rødlistearter knyttet til naturtypelokalitetene.

Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistekategori Antall funn Karplanter Dryopteris cristata Vasstelg EN 1 Odontites vernus ssp. litoralis Strandrødtopp VU 1 Thelypteris palustris Myrtelg EN 1 Ulmus glabra Alm NT 4 Trifolium campestre Krabbekløver VU 2 Carex punctata Prikkstarr NT 1 Eleocharis multicaulis Buntsivaks NT 1 Lav Bacidia absistens Rognelundlav VU 1 Melanohalea elegantula Kystbrunlav VU 1 Cetrelia olivetorum Praktlav VU 1 Parmotrema chinense Liten praktkrinslav VU 1 Pachyphiale carneola VU 3 Sopp Fistulina hepatica Oksetungesopp NT 2 Skeletocutis odora Sibirkjuke VU 1 Xylobolus frustulatus Ruteskorpe NT 2 Skeletocutis lenis Tyrikjuke NT 1 Insekter Orchesia luteipalpis VU 1 Totalt antall funn 25

- BioFokus-rapport 2010-18, side 10 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Naturtypelokaliteter i Kristiansand kommune

Figur 2. Geografisk fordeling av de 66 naturtypelokalitetene merket med lokalitetsnummer.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 11 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Tabell 5. Oversikt over fordelingen av de ulike naturtypene på hovednaturtype, naturtype, areal og verdi.

Hovednaturtype Naturtype A B C Total Areal (daa) Ferskvann/våtmark Viktig bekkedrag 1 1 21,7 Kulturlandskap Artsrik veikant 1 1 0,4 Naturbeitemark 2 2 27,3 Slåttemark 1 1 2 5,0 Småbiotoper 1 1 2 20,3 Store gamle trær 1 1 2 3,3 Kyst og havstrand Rikt strandberg 3 3 3,1 Strandeng og strandsump 1 1 13,9 Skog Gammel barskog 1 1 3 5 459,9 Gammel fattig edellauvskog 4 12 1 17 1618,1 Rik edellauvskog 4 16 6 26 473,1 Rik sumpskog 2 2 35,6 Bløtbunnsområder i strandso- Marint nen 1 1 4,5 Myr og Kilde Intakte lavlandsmyrer 1 1 13,8 Totalt 10 39 17 66 2700,1

Figur 3. Fordelingen av antall lokaliteter og areal lokaliteter i dekar for de respektive verdi- klassene

- BioFokus-rapport 2010-18, side 12 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Figur 4. Fordelingen av de 66 lokalitetene på 5 arealklasser.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 13 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Figur 5. Viser fordelingen av ulike naturtyper på verdi og antall. Blå farge angir A verdi, lilla angir B verdi og gul farge angir C verdi.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 14 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Tabell 6. Alfabetisk lokalitetsoversikt over de 66 lokalitetene. NR korresponderer til num- mereringen på oversiktskartet og på nummeret i lokalitetsbeskrivelsene. Lokalitetsnavn NR Naturtype Utforming Verdi Areal (daa) Beinestad I 522 Rik sumpskog Rik sumpskog B 30,2 Beinestad II 523 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 24,4 Beinestad III 524 Småbiotoper Åkerholmer C 20,2 Bispebekken 605 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 10,0 Bjorstøltjønna V 606 Gammel fattig edellauvskog B 27,2

Bjørkestøl V 559 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 21,5 Bjørnestad N 526 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 2,5 Dalane Kjos 601 Rik edellauvskog Alm-lindeskog A 44,5

Dollsvatnet N 533 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 39,7 Dolsvann S 90 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog A 207,7

Dolsveten NØ 534 Gammel barskog Gammel furuskog B 125,4 Dolsvågkilen 276 Rik sumpskog Svartor-strandskog B 5,5

Drange 554 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 3,0 Drangemyra 317 Intakte lavlandsmyrer A 13,8 Eftevåg 581 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 1,8

Fjortjønnåsen V 560 Gammel barskog Gammel furuskog C 5,3 Flauåsen 584 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 57,5

Fosseviga 600 Rikt strandberg Sørlig B 0,7 Godthola 603 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 14,9 Gribbåsen 528 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 133,3 Grønevoll 582 Rik edellauvskog Alm-lindeskog C 8,9 Høgheia 527 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog C 90,5 Karuss V 607 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 8,7

Kvaren N 507 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 28,1 Kvaren NV 508 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 3,7 Kvarenes 510 Småbiotoper Kantsamfunn B 0,1 Kvarenes SØ 509 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 20,5

Kvarenes, vestre 511 Store gamle trær Skjøttet/styvet B 2,9 Kvarenesvann N 279 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 262,7 Kvarenesvann, øst for 92 Naturbeitemark C 11,4 Lona Kjosdalen 602 Rik edellauvskog Alm-lindeskog A 15,7

Lykkedrang 557 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 4,3 Lykkedrang S 555 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 8,4 Lykkedrang Ø 556 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog A 48,5 Lykkedrang, strandeng 20 Strandeng og strandsump B 13,9 Myra N 564 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 4,8

Myra V 565 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog A 22,0 Neset 566 Rikt strandberg Sørlig B 1,9 Neset V 567 Slåttemark Våt/fuktig, middels B 3,1 næringsrik eng Randesund N 532 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 6,8 Rona, Dolvågkilen/Kvarenes 158 Bløtbunnsområder i strandsonen Strandflater med bløtt C 4,5 mudder i beskyttede områder Rosåsen 558 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog A 44,7

Rørvika S 551 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 10,6 Rørvikåsen 552 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 14,0 Røyrvann N 553 Gammel fattig edellauvskog Forekomst av lind B 17,7 Sandvannet S 562 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 14,5

Sandvatnet NØ 561 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 4,5

- BioFokus-rapport 2010-18, side 15 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Lokalitetsnavn NR Naturtype Utforming Verdi Areal (daa) Selåsen 93 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog A 227,2 Sjøstrand 604 Rik edellauvskog B 30,3 Sodefjed 512 Artsrik veikant C 0,4 Sommarro 525 Gammel barskog Gammel furuskog C 63,8 Sotefed NV 504 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 22,7 Sotefed S 505 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 18,5 Sotåsen S 502 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 80,5 Stangenestjønn N 503 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 95,1 Stemvollen 583 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog A 108,0 Strømme Ø 521 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 11,3 Stølekilen SV 500 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 234,7 Sukkestøl I 529 Store gamle trær Gammelt tre C 0,3

Sukkestøl II 530 Rik edellauvskog Or-askekog B 35,6 Sukkestøl III 531 Naturbeitemark Frisk fattigeng C 15,8 Unnevika 563 Rikt strandberg Sørlig B 0,5 Vadvika NØ 501 Gammel barskog Gammel furuskog C 29,8 Vassvannbekken 133 Viktig bekkedrag Bekk i intensivt drevne B 21,7 jordbrukslandskap Vågen V 506 Slåttemark Våt/fuktig, middels C 1,9 næringsrik eng Ådnevikneset 238 Gammel barskog Gammel furuskog A 235,6

3.2 Lokalitetsbeskrivelser

20, Lykkedrang, strandeng - KYST OG HAVSTRAND, Strandeng og strandsump - Verdi B

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtypelokalitet med identitetsnummer BN00005314, Lykkedrang, strandeng i DNs naturbase. Den nye avgrensningen skal erstatte det gamle polygonet. Lokaliteten er avgrenset på nytt, men ikke godt kartlagt. Kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innerst i brakkvannsfjorden Drangsvatna.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen strandeng og strandsump. Dette er en relativt stor strandsumplokalitet i et brakkvansområde. Lokaliteten er takrørdominert med med innslag av pollsivaks, fjøresivaks og noe havsivaks, og ligger ved et bekkeutløp. Lokaliteten er uten tekniske inngrep.

Artsmangfold: Lokaliteten er hekkeplass for knoppsvane.

Verdisetting: Dette er en relativt stor brakkvannssump/-strandeng uten inngrep. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi).

90, Dolsvann S - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi A

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Deler av området er også tidligere avgrenset som naurtypelokalitet med identitetsnummer BN00005286 i DNs Naturbase. Denne nye naturtypeavgrensingen skal erstatte det gamle polygonet. 3 Mis-biotoper inngår i avgrensingen. Kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten dersom funnet relevant.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et større gammelskogsområde sør og sørvest for Dolsvannet. Lokaliteten er avgrenset mot dyrket mark, åpent vann og skogsmark med lavere naturverdi grunnet ulike inngrep. Avgrensingen er noe usikker i sørøst.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 16 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

lavere nedbrytningsstadier, men eldre dødvedrester finnes også. I området er også en del yngre eikegadd. Nevneverdige inngrep omfatter en gammel dam med oppbygd voll i forkant (nordøst i området), og eutrofiering av skogsmarken lengst vest i området grunnet tilført gjødsel og overskuddsfór. Noen traktorveier og stier gjennomløper avgrensingen.

Artsmangfold: Området er besøkt av biologer ved flere anledninger tidligere, og en rekke relativt krevende gammelskogsarter er blitt dokumentert. Spesielt er mangfoldet av oseaniske lavarter høyt. De mest krevende artene er funnet på gammel eik i nordøstre halvdel av området. Mangfoldet av kontinuitetskrevende vednedbrytere er lavere. Mosefloraen er i liten grad kjent, men trolig ganske ordinær. Av spesielle funn nevnes oksetungesopp, ruteskorpe, rognelundlav, kystbrunlav, praktlav, Pachyphiale carneola, sølvnever, kystnever, lungenever og skrubbenever (Kastanjefiltlav og skorpefiltlav er tidligere feilaktig angitt herfra). Ved befaring i 2009 ble det observert territoriehevdene og trolig hekkende dvergspett sentralt i området, og dvergspett er også rapportert herfra tidligere.

Verdisetting: Dette er et ganske stort og velarrondert gammelskogsområde med flere viktige naturkvaliteter. Av truete vegeteasjonstyper inngår noe lågurt-eike(-linde)skog. Skogen er relativt gammel og fleraldret med innslag av grovvokst eik og furu. En rekke krevende gammelskogsarter er dokumentert herfra, spesielt av oseaniske lavarter (4 av disse i kategori sårbar). Utviklingspotensialet m.h.t. mer krevende gammelskogsarter anses som godt grunnet områdets ganske store naturvariasjon, velutviklete skogstruktur og nærhet til andre gammelskogsområder med lignende utforming. På bakgrunn av artsinventar, lokalitetens størrelse og skogstruktur vurderes den som svært viktig.

92, Kvarenesvann, øst for - KULTURLANDSKAP, Naturbeitemark - Verdi C

Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen.Kunnskap fra tidligere naturtypekartlegging er inkludert i teksten. Gammel avgrensing i DNs Naturbase med id_nr BN00005366 skal erstattes av nytt polygon.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et område med hestebeite beliggende øst for Kvarenesvann og nord for Kystveien, ca 9 km øst for Kristiansand sentrum. Lokaliteten grenser i sør mot vei og er ellers omkranset av eikeskog og noe furuskog, og grenser i nord mot lokalitet 279 (Dolvågkilen, ved).

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Urterik beite med bl.a. myske i skogkanten. Lokaliteten er muligens artsrik med tanke på karplanter, men ingen spesielt sjeldne arter er registrert. Bakkeveronika ble registrert her i 1996 som den eneste fremhevede arten. Lokaliteten ser ut til å bære preg av gjødsling, med forekomst av flere nitrogenkrevende arter, og lokaliteten er i så fall ikke så interessant. Området beites av hest, og har vært beitet i lang tid.

Artsmangfold: En stær (NT) ble sett foragerende på beitemarken. Myske vokser i skogkanten. Lokaliteten bør undersøkes med tanke på kravstore beitemarkssopp.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har i lang tid vært beitet av hest og ser ut til å være i god hevd.

Verdisetting: Et område som i lang tid har vært holdt i hevd med hestebeite og som kan inneha interessante beitemarkssopp. Naturverdiene er foreløpig dårlig dokumentert, og lokaliteten vurderes som lokalt viktig inntil videre.

Hensyn og skjøtsel: Fortsatt skjøtsel i form av et lett hestebeite. Bruk av kunstgjødsel må ikke forekomme.

93, Selåsen - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi A

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Deler av området er også tidligere avgrenset som naurtypelokalitet med hhv identitetsnummer BN00005365 og BN00005425 i DNs Naturbase. Denne nye naturtypeavgrensingen skal erstatte de gamle polygonene. 4 Mis-biotoper inngår i avgrensingen. Kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten dersom funnet relevant.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et større gammelskogsområde kalt Selåsen. Området ligger mellom Frikstad kirkegrend og Stølekilen. Lokaliteten er avgrenset mot dyrket mark, veier og bebyggelse i nord og øst, mot kraftgate i sør, og noe yngre gammelskog med antatt lavere naturverdi mot vest. Avgrensingen er noe usikker mot vest.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Området er ganske kupert og topografisk variert med koller, sprekkedaler og slakere lisider. Avgrensingen omfatter en mosaikk av flere prioriterte naturtyper. Mindre areal av ikke-prioriterte typer inngår av arronderingsmessige årsaker. Bl.a. inngår enkelte små granplantefelt i nordøst. Området er dominert av eldre furu-eikeskog på blåbærmark. Flekkvis opptrer fattige lågurt-utforminger med bl.a. lundrapp, lundhengeaks eller liljekonvall. Stedvis er forsumpete forsenkninger med mannasøtgras, sennegras og slåttestarr. Foruten furu og eik er lind mange steder vanlig, særlig tilknyttet skrenter. Bjørk opptrer også spredt til vanlig. Kristtorn og vivendel er lokalt vanlig i blåbær-eik-furuskogen. Lengst sørøst (ved Stølekilen) er en fuktig bekkedal med dels lågurtskog med både eik, osp, lind, ask, hassel og bjørk. Ytterst mot kilen står noe svartor ("svartorstrandskog"). Også en smal strandsone med saltsiveng inngår. Herfra er notert fjøresaulauk, myrsaulauk, saltstarr, gåsemure, småsivaks og rustsivaks. Lengst nord i området er et større parti med rikere lågurt-eikeskog og eik-lindeskog. Krattlodnegras og liljekonvall er vanlig i feltsjiktet, og stedvis inngår myske. Langs h.h.v. stier og bekker i sør inngår f.ø. litt slakkstarr, bleikstarr og fagerperikum. Skogen i området er relativt gammel og fleraldret. Skogstrukturen er best utviklet mot toppen av Selåsen, samt i deler av den nordvendte lia nord i området. Mot toppen av Selåsen er skogen furudominert, men det inngår også edelløv og kristtorn, og tross dels grunnlendt terreng er produktiviteten forholdsvis høy. Dimensjonsspredningen på furua er god, og mange er relativt storvokste; 50-60 cm dbh, enkelte er inntil 70-80 cm dbh. Dødvedmengden er lav til moderat. Yngre gadd og læger dominerer, men enkelte eldre, ganske godt nedbrutte læger av mindre dimensjoner forekommer. De eldste furutrærne er trolig over 200 år, muligens nær 300 år. I nordhellingen mot nord overtar eik og lind dominansen i tresjiktet. Skogen er overveiende godt flersjiktet, og både alders- og dimensjonsspredningen også relativt god. Mange eiketrær er 50-70 cm dbh, enkelte er inntil 90 cm dbh. Enkelte eik har trolig utviklet stammehulheter. Dødvedmengden er imidlertid lav, og dødvedkontinuiteten brutt. Spredt i omådet finnes ganske storvokst lind, ofte inntil 40 cm dbh. Noen har utviklet enda grovere stammesokler, trolig etter tidligere lauving/styving. Disse er antageligvis også endel eldre enn lind uten sokkel. Ellers i området er gammelskogen svakere aldersspredd med overvekt av "halvgamle" trær med typisk stammediameter 30-50 cm dbh, og anslått alder 70-120(-150) år. I likhet med nesten all annen skogsmark i nemoral sone bærer Selåsen preg av tidligere teigrydding og intensivt utmarksbeite og hogst. Sør i området inngår noen brede, ganske velbrukte stier og kjerreveier. Området er fritt for tyngre tekniske inngrep.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 17 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Artsmangfold: Området er besøkt av biologer ved flere anledninger tidligere, og flere relativt krevende gammelskogsarter er blitt dokumentert. Spesielt er mangfoldet av suboseaniske lavarter i lungeneversamfunnet relativt høyt. De mest krevende artene er funnet på gammel eik lengst nord i området. Lobarion-arter forekommer imidlertid også i andre deler av området. Mangfoldet av kontinuitetskrevende vednedbrytere er lavere, men det er samlet en poresopp som er bestemt til å være den sjeldne sibirkjuke. Mosefloraen er i liten grad kjent, men trolig ganske ordinær. Av spesielle funn nevnes oksetungesopp, Pachyphiale carneola, sølvnever, kystnever, lungenever, vanlig blåfiltlav og Mycobilimbia pilularis/Biatora sphaeroides (Kastanjefiltlav og skorpefiltlav er tidligere feilaktig angitt herfra).

Verdisetting: Dette er et ganske stort og velarrondert gammelskogsområde med flere viktige naturkvaliteter. Av truete vegeteasjonstyper inngår betydelig areal med lågurt-eike(-linde)skog, og innslag av svartorstrandskog. Av særlig stor naturverdi er forekomst av flere grovvokste og gamle eik, lind og furutrær. Furuskogen mot toppen av Selåsen er trolig noe av det eldste i regionen. Flere krevende arter er påvist, inkludert rødlistearter. Utviklingspotensialet m.h.t. mer krevende gammelskogsarter anses som godt grunnet områdets store variasjon, velutviklete skogstruktur og nærhet til andre gammelskogsområder med lignende utforming. På dette grunnlag vurderes lokaliteten som svært viktig.

133, Vassvannbekken - FERSKVANN/VÅTMARK, Viktig bekkedrag (Bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtypelokalitet med identitetsnummer BN00005290 i DNs naturbase. Også tidligere lokaliteter BN00005406 og BN00005381er innlemmet i nytt polygon. Den nye avgrensningen skal arstatte disse gamle polygoner.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder Vassvannbekken med kantsoner fra utløpet i Vassvatnet og Stemvatnet ned til utløpet i sjøen nord for Grønevoll, ca 9 km øst for Kristiansand sentrum.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: I nedre (østre) halvdel er lokaliteten dominert av takrør og kan betegnes som takrørsump, der takrør dominerer vegetasjonen fullstendig. Her er bekken nesten stillestående og med gjørmete bunn. I denne delen grenser mye av lokaliteten mot skog, og er lite påvirket av nyere inngrep. I øvre (vestre) halvdel grenser lokaliteten mot en mosaikk av dyrket mark, plen, vei og bebyggelse, i tillegg til noe skog i midtre del. Ovenfor midtre del krysses lokaliteten av hovedveien og her deler bekken seg mot Stemvannet/Eidsvannet/Røyrvannet og mot Vassvannet. Bekken er her steinsatt gjennom dyrket mark. Bekken mot Vassvannet må karakteriseres som ei grøft gjennom et brakklagt jorde og langs gressplen. Bekken har i øvre del likevel en frodig og til dels rik vannplantevegetasjon med bl.a. kjempepiggknopp, vassgro, takrør, brei dunkjevle og mannasøtgras.

Artsmangfold: Ål (CR) er påvist i Stemvatnet (1975) og i Vassvatnet (1994) (Artskart 2010), og som eneste bekk ut i sjøen er Vassvannbekken derfor viktig for en katadrom fisk som ål.

Bruk, tilstand og påvirkning: Kantsonene langs bekken i nord er marginale og uten et busk- og tresjikt. Dyrket mark og gressplen grenser helt opp til lokaliteten. Lengre ned er det bredere kantsoner uten tekniske inngrep, men dette er antagelig tidligere dyrket mark som er gjengrodd.

Verdisetting: Lokaliteten bør undersøkes bedre, spesielt med tanke på vannlevende organismer, som verken ble undersøkt nå eller ved forrige vurdering. Kantsonenaturen er stedvis negativt berørt, men nedre deler har forholdsvis intakt kantskog og sumpvegetasjon. Bekkedraget er antagelig ørretførende og ikke minst viktig for ålens adkomst til sjøen. Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling uten inngrep. Kantskog med hjemmehørende treslag bør få utvikle seg der dette mangler og kantsonen i øvre del kan med fordel økes i bredden. Mulig at deler av bekkedraget i øvre (vestre) del bør graves opp og utbedres, da det kan se ut som bekkedraget stedvis er i ferd med å gro helt igjen.

158, Rona, Dolvågkilen/Kvarenes - MARINT, Bløtbunnsområder i strandsonen (Strandflater med bløtt mudder i beskyttede områder) - Verdi C

Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Lokaliteten er undersøkt tidligere (Lie 1996) og er nå avgrenset på nytt. Gammel avgrensing i DNs Naturbase med id_nr BN00005403 skal erstattes av nytt polygon.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder det smale innløpet til Dolsvågkilen, inkludert noen smale kanter med strandeng, beliggende rett sør for Romstøl ca 9 km øst for Kristiansand sentrum.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten ble kun overlatisk undersøkt og ingen marine arter eller naturtyper ble registrert. Beskrivelsen er i stor grad hentet fra Lie 1996. Langs de ytre delene finnes det små strandengarealer med mye strandkjeks, litt myrsaulauk og saltstarr. Ellers er det løvskog eller furubevokst berg som går ned mot sjøkanten.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble påvist, men arter i vannet ble ikke kartlagt.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, med en oppbygd kanal som går under veien innerst i kilen, båtplasser med tilhørende brygge, massedumping/oppmudring for å lage gangsti midt i kilen, og noe dumping av masse i skråningen ned mot kilen. Alt er lokalisert til den indre delen av kilen.

Verdisetting: Ingen spesielle arter ble påvist og det er en betydelig menneskelig påvirkning innenfor lokaliteten. Lokaliteten kan likevel inneha viktige kvaliteter i forhold til brakkvannsarter som krever et beskyttet miljø. Lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (C-verdi) inntil videre, men den bør undersøkes nærmere.

Hensyn og skjøtsel: Ingen nye inngrep bør foretas før lokaliteten er godt undersøkt for marine verdier.

238, Ådnevikneset - SKOG, Gammel barskog (Gammel furuskog) - Verdi A

- BioFokus-rapport 2010-18, side 18 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Den vestre delen av lokaliteten er tidligere avgrenset som uprioritert annen viktig forkomst, trolig på grunn av kristornforekomstene, og med identitetsnummer BN00005457 i DNs Naturbase. Denne nye lokaliteten erstatter det gamle polygonet.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter hele Ådnevikneset samt åsdraget vestover til omlag rett nord for Unndalen. Her grenser lokaliteten mot en markert, mer påvirket sprekkedal og ei høgspentlinje. Avgrensningen strekker seg i sør helt ned til Unndalen gård.

Naturtyper og utforminger: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel barskog med utformingen gammel furuskog i mosaikk med naturtypen gammel edelløvskog med utformingen eikeskog. Mer eller mindre hele avgrensningen er dominert av furuskog (<60 cm dbh.) på relativt skrinn, hovedsaklig blåbær-røsslyngmark. Mye av denne furuskogen er over 200 år gammel, kanskje med enkelttrær opp mot 300 år. I små sprekkedaler er vegetasjonen noe rikere med innslag arter som vivendel og einstape. I disse litt fuktigere søkkene, samt i de sørvendte liene står også noe eik, til dels ganske gammel. Langs veien finnes noe lind og noen mindre flekker med rik edelløvskog. Her finnes arter som myske, blodstorkenebb og liljekonvall. Det finnes en del dødved, mest i østlige deler og kontinuiteten i dødved her er relativt god uten at dette resulterte i noen spennende artsfunn. Lokaliteten huser også en del kristorn og er en av de østligste virke store forekomstene i Norge av arten. Rett over bukta i nord ligger et naturreservat som antas å huse den østligste populasjonen av kristorn som overlevde den strenge vinterend 1939/40. De store kristornforekomstene på Ådnevikneset har dermed stor biologisk verdi.

Artsmangfold: Den sårbare arten liten praktkrinslav (VU) ble påvist på ei 20 cm tykk eik i furudominert blåbærskog rett nord for Unndalen. Arten har sin hovedutbredelse i ytre deler av Rogaland og vestre deler av Vest- Agder og er fra før kun kjent fra en liten håndfull lokaliteter øst for Farsund.

Verdisetting: På bakgrunn av gammelskogsverdier, stor kritornforekomst og funn av en regionalt svært sjelden og oseanisk lavart, vurderes lokaliteten som vikrig til svært viktig (B/A-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

276, Dolsvågkilen - SKOG, Rik sumpskog (Svartor-strandskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av BioFokus ved Arne Laugsand den 11.06.2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtype med identitetsnummer BN00005372 i DNs Naturbase. Kunnskap fra tidligere registrering er inkludert i teksten.

Beliggenhet/avgrensning/naturgrunnlag: Avgrensningen gjelder svartorstrandskog og strandeng og strandsump innerst og nord i Dolsvågkilen

Naturtyper/vegetasjonstyper: Stort flott variert strandengområde i nordøst med strandberg (grisnestarrlokalitet) og svartorstrandskog med frodig strandeng med knortestarr og mye havstarr, strandkryp og fjøresaulauk. Svartor med brysthøydediameter på rundt 30 cm. Havgras i grunn mudderbukt som beies av knoppsvanefamilie med 3 unger. Bukt med båthus med frodig takrørbestand og frodig eng bakom.

Artsmangfold: Knortestarr og grisnestarr. En ungfugl av teist observert 21. august 1996.

Påvirkning/bruk/trusler: Utenom et båthus er området nærmest urørt.

Verdisetting: Svartor-strandskog er en truet vegetasjonstype og her er utformingen fin, med overgang fra strandsump. Den vurderes derfor til viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

279, Kvarenesvann N - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Deler av området er også tidligere avgrenset som naurtypelokalitet med identitetsnummer BN00005302 i DNs Naturbase. Denne nye naturtypeavgrensingen skal erstatte det gamle polygonet. 2 Mis-biotoper inngår i avgrensingen. Kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten dersom funnet relevant.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et større gammelskogsområde mellom Kvarenesvann og Dolsvågkilen-Romstøl. Lokaliteten er avgrenset mot åpent vann og skogsmark med lavere naturverdi grunnet ulike inngrep. Avgrensingen er noe omtrentlig i vest og øst.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Området er ganske kupert og topografisk variert med koller, sprekkedaler, slakere lisider og flatmark. Avgrensingen omfatter en mosaikk av flere prioriterte naturtyper. Mindre areal av ikke-prioriterte typer inngår av arronderingsmessige årsaker. Bl.a. inngår enkelte små granplantefelt der disse ligger omsluttet av verdifull gammelskog. Området er dominert av eldre blåbær- eik-furuskog. Lind er også vanlig i eikedominert skog flere steder, spesielt i nordvest. Flekkvis opptrer fattige lågurt-utforminger med bl.a. smyle, gulaks, storfrytle, lundhengeaks eller liljekonvall. Sjeldnere inngår fagerperikum, krattlodnegras, sanikel, myske, tannrot og kusymre. Den rikeste lågurtskogen står helt nordvest i avgrensingen. Der er også flekker med gjengroende kulturmark. En liten bekk forbinder Dolsvågkilen og Kvarenesvann, og i dette området står en fuktigere, dels forsumpet blandingsskog av bjørk, eik, furu og noe svartor. Kristtorn og vivendel er vanlig i store deler av området. Osp, hassel, rogn, spisslønn forekommer mer spredt til sjeldent. Lengst nordvest i området finnes også noen få barlind. Skogen i området varierer noe i alder og struktur avhengig av påvirkningsgrad og naturgitte forhold. I stor grad er skogen likevel relativt gammel, flersjiktet og fleraldret. Deler av fattig-sumpskogen ved bekken mellom vannene er middelaldret og nesten ensaldret. Deler av denne sumpskogen er derimot tydelig fleraldret med ganske høy tetthet av gammel, storvokst bjørk, og dødvedelementer av denne. Mot toppen av flere koller i området er skogen småvokst, krokete og ofte glissen, men relativt gammel. Normalt er både eik og furu inntil 50 cm dbh, men spredt finnes også eik på 60-70 cm dbh. Ovenfor Kvarenesvannet finnes det også noen eik og lindetrær på grovvokste, men korte stammesokler. Største målte lindesokkel er over 100 cm i diameter. Typisk har sokkeltrærne også stammehulheter. Dødvedelementer forekommer spredt i området, med enkelte konsentrasjoner. Dette gjelder både bjørk, eik, furu og lind. Dødvedkontinuiteten er svak. Lægerne er stort sett smådimensjonerte og i lavere nedbrytningsstadier, men eldre dødvedrester finnes også. I området er også en del yngre eik- og furugadd. Området er uten vesentlige tekniske inngrep.

Artsmangfold: Spesielt er at flere regionalt sjeldne, noe basekrevende plantearter inngår i avgrensingen, selv om dette kun gjelder små areal. Kusymre er sjelden i Kristiansand. Under nykartleggingen ble det påvist noen krevende suboseaniske lavarter på eik. F.ø. er det ikke påvist krevende gammelskogsarter. Av spesielle funn nevnes kusymre, sanikel, barlind, Pachyphiale carneola, vanlig blåfiltlav, flishinnelav og lungenever.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 19 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Verdisetting: Dette er et stort og ganske velarrondert gammelskogsområde med flere viktige naturkvaliteter. Av truete vegeteasjonstyper inngår noe lågurt-eike(-linde)skog, dels av regionalt sjelden utforming med kusymre. Skogen er relativt gammel og fleraldret med innslag av grovvokst eik, lind og furu. Et lite knippe krevende lavarter er dokumentert. Ingen krevende dødvedarter. Utviklingspotensialet m.h.t. mer krevende dødvedarter anses som rimelig godt grunnet områdets ganske store naturvariasjon, velutviklete skogstruktur og nærhet til andre gammelskogsområder med lignende utforming. Noe sparsom forekomst av tydelig gamle trær, død ved og få krevende arter påvist begrenser verdivurderingen til viktig.

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til egenskaper ved gammelskogen, slik som gamle trær, dødvedelement og stabilt skogklima. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. Unntak gjelder granplantefelt, som bør fjernes dersom dette kan gjøres skånsomt i fht gammelskogen omkring.

317, Drangemyra - MYR OG KILDE, Intakte lavlandsmyrer - Verdi A

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtypelokalitet med identitetsnummer BN00005441, Drangemyra i DNs naturbase. Den nye avgrensningen skal erstatte det gamle polygonet. Lokaliteten er ikke godt kartlagt og kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten. Fokus ble satt på å kunne angi status for de tidligere registrerte rødlisteartene.

Beliggenhet/avgrensning/naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter det forsumpete området nordvest for Drangetjønn og grenser mot dyrket mark rundt det hele.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen intakt lavlandsmyr i mosaikk med naturtypen rik sumpskog med utformingen viersump i lavlandet. Lokaliteten er konsentrert rundt en bekk som renner ut fra Drangetjønn. Dette er et område med krattsumpskog langs bekken og mer åpne myr-/engpartier på sidene.

Artsmangfold: De to sterkt truete rødlisteartene myrtelg (EN) og vasstelg (EN) har tidligere blitt registrert i området, første gang på 60- og 70- tallet. Begge artene ble registrert med gode bestander i området også i dag. Særlig bestandene av vasstelg er gode, men myrtelg ble også registrert på to steder. Begge disse artene har på nasjonal basis gått sterkt tilbake de senere år.

Påvirkning/bruk/trusler: Opprensking og ny dreneringsgrøft gjennom Høvågveien.

Verdisetting: Lokaliteten er en intakt lavlandsmyr og huser gode bestander av to sterkt truete arter. Avgrensningen vurderes dersom svært viktig (A-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Lokaliteten bør settes av til fri utvikling. De to rødlistede artene bør overvåkes.

500, Stølekilen SV - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. 2 Mis-biotoper inngår i avgrensingen.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et større gammelskogsområde vest og sørvest for Stølekilen, nordøst for Kongshavn, i Randesund-Frikstad området. Lokaliteten er avgrenset mot åpent vann i nordøst, mot kraftgate i nord og mot annen naturtypelokalitet i sørøst. Mot vest grenser lokaliteten til veier, bebyggelse, noe dyrket mark, og ellers mer påvirket skog med gjennomsnittlig lavere alder og naturverdi. Avgrensingen er noe omtrentlig, spesielt mot sørvest.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Området er ganske kupert og topografisk variert med koller, sprekkedaler og slakere lisider. Avgrensingen omfatter en mosaikk av flere prioriterte naturtyper. Området er dominert av eldre furu-eikeskog på blåbærmark. Vest for Stølekilen er en ganske markert kolle med bratte skrenter og markerte sprekkedaler hvor lind stedvis overtar dominans. Parti med lågurtskog er konsentrert til dette området. Vanligst er fattigere lågurt-utforminger med bl.a. lundrapp, lundhengeaks eller liljekonvall og gjøksyre. Rikere lågurt- eikeblandingsskog med innslag av tannrot er også påvist. Lind inngår f.ø. spredt i mye av området tilknyttet små skrenter o.l. Bjørk er vanlig flere steder, mens selje og osp opptrer mer lokalt. Stedvis inngår også kristtorn, krossved, trollhegg, hassel og morell. Noen steder opptrer forsumpete forsenkninger med f.eks. mjødurt, mannasøtgras, lyssiv, sennegras og slåttestarr. Skogen er overveiende relativt gammel og betydelig fleraldret. Skogbildet er flersjiktet og dimensjonsspredningen er god til moderat. I snitt ser furua ut til å være eldst, og furua er også gjennomsnittlig mer storvokst enn andre treslag. Mange furutrær er 50-60 cm dbh, og ikke få er også 70-80 cm dbh. Eik er ofte inntil 50 cm dbh. Eik over 60 cm dbh er sjeldne, men det inngår minst én på 90 cm dbh. i noen områder er det ganske høyt innslag av grovvokst bjørk; inntil 50-60 cm dbh. Ospa er mindre storvokst, men amå parti med trær på +50 cm dbh finnes. I lindeskrentene i nordvest finnes flere gamle lindetrær på grove, og dels hule stammesokler. Deriblant en kjempelind med stammediameter på +100 cm ved hodehøyde. Dødvedmengden i området er generelt lav, men i noen partier betydelig høyere. Noen steder finnes konsentrasjoner av ospelæger av middels dimensjoner. Andre steder er tettheten av gadd og høystubber av bjørk ganske høy. I enkelte furudominerte områder inngår en del gadd og forholdsvis grove læger av furu. Dødvedelementer av eik forekommer spredt, men bare av små dimensjoner. Kontinuiteten er i alle tilfeller svak m.h.t. ulike treslag og dødvedkvaliteter, selv om det forekommer dødvedrester i flere nedbrytningsstadier.

Artsmangfold: Ingen spesielt sjeldne eller krevende arter er påvist. Skogstrukturen tilsier imidlertid at det kan være grunnlag for enkelte slike. Av arter med noe signalverdi er påvist grønt eikefly (nattfly), naftalinlærsopp, Skeletocutis cf lenis og Pertusaria hemisphaerica.

Verdisetting: Dette er et ganske stort og velarrondert gammelskogsområde med flere viktige naturkvaliteter. Av truete vegeteasjonstyper inngår noe lågurt-eikeskog og (alm)-lindeskog. Forekomst av gamle, grovvokste trær (eik, lind, bjørk og furu) med stammehulheter, og dødvedelementer av slike er av særlig stor verdi. Utviklingspotensialet m.h.t. noe krevende gammelskogsarter anses som godt grunnet områdets ganske store naturvariasjon, velutviklete skogstruktur og nærhet til andre gammelskogsområder med lignende utforming. Noe svak kontinuitet i gammelskogselement og få kravfulle arter påvist begrenser verdivurderingen noe. Samlet vurderes lokaliteten som viktig. Bedre undersøkelser kan gi grunnlag for oppjustering av verdien.

501, Vadvika NØ - SKOG, Gammel barskog (Gammel furuskog) - Verdi C

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Lokaliteten er tidligere avgrenset som Mis-biotop.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 20 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en markert, men grunn sprekkedal med slak, bred dalbunn og bratte sidekanter. Lokaliteten strekker seg fra fylkesvei i sørvest til Stølekilen i nordøst. Den er avgrenset mot annen naturtypelokalitet i vest og nordvest, og til blåbærskog med antatt lavere naturverdi mot øst og sørøst.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Dalbunnen er slak med et ganske tykt lag brunjord, og bærer preg av tidligere slåttehevd og beitehevd. Noe har muligens også vært dyrket opp tidligere. Ett mindre parti er kultivert i nyere tid. Tross tidligere kulturpåvirkning er vegetasjonen dominert av hjemlige skogs- og engarter. Vanlig er storfrytle, liljekonvall, skogfiol, knollerteknapp, gjerdevikke, tveskjeggveronika og lundhengeaks. Engarealene er dels åpne, dels i ulik grad av gjengroing. I engkanten og i dalskrentene står middelaldret til halvgammel løvblandingsskog på fattig lågurtmark, storfrytlemark eller blåbærmark. Treslagsvariasjonen er ganske stor. Både eik, lind, hassel og osp er vanlig. Osp er dels dominerende på gjengroende eng. Hegg og selje inngår stedvis. Vivendel er vanlig i mark- og busksjiktet. Vegetasjonen er rikest og mest variert langs vestsiden av dalen. Unntaksvis inngår mer basekrevende arter som brunrot og myske. Flere middels høye bergvegger inngår (2-8 meter høye). Disse er fattige og har få påvekstarter. Tydelig gamle trær mangler. Dominerende tredimensjon er 20- 30 cm dbh. I skrentene inngår eik og lind på inntil 40(-50) cm dbh. Spredte tynningslæger forekommer. Dødvedkontinuiteten er brutt m.h.t. de fleste dødvedkvaliteter.

Artsmangfold: Ingen spesielt sjeldne eller krevende arter er påvist.

Verdisetting: Lokaliteten er avgrenset på grunn av ganske stor (primært topografisk betinget) naturvariasjon, variert løvdominans og høy dekning lågurtvegetasjon. De gjengroende engarelene har en viss kulturbetinget naturverdi, men den ekspanderende løvskogen vurderes å ha større naturverdi på kort og lang sikt, spesielt ettehvert som dødvedproduksjonen øker. Foreløpig er forekomsten av viktige gammelskogselementer liten, og i mangel på påviste kravfulle arter vurderes lokaliteten som lokalt viktig.

Hensyn og skjøtsel: Naturlig suksesjon mot gammelskog med økt dødvedproduksjon og fremvekst av gamle trær er vurdert å gi størst fremtidig naturverdi.Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep.

502, Sotåsen S - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et større gammelskogsområde sør for Sotåsen ved Frikstad-Støle. Lokaliteten er i all hovedsak avgrenset mot skogsmark med antatt lavere naturverdi av naturgitte årsaker eller inngrep (ungskog o.l.). Avgrensingen er litt omtrentlig i søndre halvdel. Lokaliteten har en overordnet sørlig eksposisjon. På mer detaljert nivå inngår flere små, men skarpt nedskåret sprekkedaler. Mye av terrengeter imidlertid nærmest horisontalt.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Skogen nede i sprekkedalene er løvdominert. Noe av dette er blåbær-storfrytle-skog med eik og osp. Andre steder opptrer lågurt-vegetasjon med liljekonvall, ormetelg, knollerteknapp og lundhengeaks. Vivendel inngår ofte. Sanikel forekommer unntaksvis. I skrenter inngår gjerne lind og hassel. Noen parti er forsumpet og tresjiktet er dominert av svartor og bjørk, i feltsjiktet inngår gjerne skogsnelle, gråstarr eller slåttestarr. Utenfor sprekkedalene dominerer blåbær-furuskog og blåbær-eik-furuskog. Kristtorn er påfallende vanlig i området, spesielt i sprekkedalene. Skogen er overveiende relativt gammel, flersjiktet og fleraldret. Dimensjonsspredningen for eik og furu er god inntil ca 50 cm dbh. Vesentlig større trær så ut til å mangle. Ellers er notert bjørk til 50 cm dbh, osp til +40 cm dbh, svartor ca 30 cm dbh. Spesielt er at det inngår flere ganske grovvokste kristtorn; inntil 30 cm dbh. Dødvedelement forekommer sparsomt til spredt. Dette gjelder både av eik, furu, bjørk, svartor og osp. Kontinuiteten i død ved er imidlertid svak. En kryssende kraftgate utgjør et betydelig negativt inngrep.

Artsmangfold: Ingen spesielt krevende eller sjeldne arter ble påvist ved befaring. NOF har imidlertid i flere år registrert dvergspett i området, også territoriehevdene individer.

Verdisetting: Dette er et ganske stort gammelskogsområde med flere viktige naturkvaliteter. Av truete vegeteasjonstyper inngår litt lågurt- eikeskog. Treslagsvariasjonen i området er ganske stor. Spesielt er forekomst av relativt storvokst kristtorn. Begrensende for verdivurderingen er at ingen spesielt krevende arter (utenom dvergspett) er påvist, forekomsten av tydelig gamle trær og død ved er sparsom, og kryssende kraftgate utgjør betydelig negativt inngrep. Lokaliteten vurderes som mellom lokalt viktig og viktig.

503, Stangenestjønn N - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et gammelskogsområde nord(øst) for Stangenestjønn. Lokaliteten er i all hovedsak avgrenset mot skogsmark med antatt lavere naturverdi av naturgitte årsaker eller inngrep (ungskog o.l.). Avgrensingen er litt omtrentlig mot nordvest og sørvest. Lokaliteten har en overordnet sørlig eksposisjon. På mer detaljert nivå inngår flere små, men skarpt nedskåret sprekkedaler.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Skogen nede i sprekkedalene er løvdominert. Deler av sprekkedalene er forsumpet med svartordominert skog. På mer veldrenert mark er det mye lind, oftest i blanding med eik, og stedvis osp. Ask forekommer sjeldnere. Utenom sprekkedalene dominerer blåbær-eik-furuskog. Mindre parti er av lågurt-utforming med noe lundrapp, lundhengeaks og krattlodnegras. Kristtorn er ganske vanlig i området, både på tørr og forsumpet mark. Skogen er ganske gammel, flersjiktet og fleraldret. Øvre stammediameter for både furu og eik er omtrent 50 cm dbh. Et parti svartorsump er ganske storvokst med svartor til 40 cm dbh. Stedvis finnes storvokst lind til 45 cm, sjeldent inntil 70 cm dbh, de største har stammehulheter. Dødvedelementer forekommer spredt til ganske frekvent av de fleste treslag. Kontinuiteten i død ved er trolig svak, men tilsynelatende noe bedre for osp. En kryssende kraftgate utgjør et betydelig negativt inngrep.

Artsmangfold: Enkelte moderat krevende gammelskogsarter er påvist. Begerfingersopp er funnet på osp. Muslinglav på eldre eik.

Verdisetting: Området er pga sprekkedalene ganske variert med bl.a. ganske stor treslagsvariasjon. Dette er positivt sett i sammenheng med atskogen er relativt gammel og fleraldret. Av truete veegtasjonstyper inngår litt lågurt-eikeskog. Enkelte krevende arter er påvist. Områdets noe beskjedne størrelse og lave innslag av spesielt gamle trær begrenser verdivurderingen noe. Det samme gjør kryssende kraftgate som anses som et betydelig negativt inngrep. Lokaliteten vurderes på dette grunnlag som viktig.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 21 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

504, Sotefed NV - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. 2 Mis-biotoper inngår i avgrensingen.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et parti med eldre eikeblandingsskog. Lokaliteten er avgrenset mot granplantefelt i sørøst, og f.ø. stort sett til furublandet gammeskog med lavere naturverdi. Området er småkupert med skrenter og småkoller.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter flere utforminger. Mye av arealet kan betraktes som lågurt-eikeskog, noe som alm- lindeskog (uten alm). Andre deler av området er blåbær-eik-furuskog. Noen parti er dominert av store bregner som ormetelg, sauetelg og einstape. Lågurtskogen er grasrik og bærer preg av tidligere intensivt utmarksbeite. I feltsjiktet er det mye lundrapp, lundhengeaks, vivendel, gjøksyre og liljekonvall. Stedvis inngår knollertekapp, gjerdevikke og tveskjeggveronika. Sjeldnere fagerperikum, brunrot og myske. Lind er vanlig i skrenter og urer. Osp opptrer mer lokalt. Også selje og hegg forekommer, og i sør finnes litt spisslønn. Der inngår også en åpen fuktsump med fredløs, lyssiv og bregner. Kristtorn finnes spredt. Skogen er moderat aldersspredd og svakt til rimelig godt flersjiktet. Dødvedelementer forekommer generelt sparsomt, men visse konsentrasjoner finnes tilknyttet bergvegger/urer o.l. Både furu og eik oppnår 50 og 60 cm dbh i området. Også enkelte bjørk, selje og lind er inntil 50 cm dbh. Lengst sør finnes en tidligere styvet eik med hul stamme på 80-100 cm dbh.

Artsmangfold: Ingen spesielt krevende arter er påvist. På den hule eika vokser vanlig rurlav.

Verdisetting: Lokaliteten er variert med flere viktige naturkvaliteter og jevnt over ganske høy skogalder. En stor andel kan betraktes som lågurt-eikeskog (kategorisert som truet). Spesielt verdifullt er forekomst av grov, hul eik og flere halvstore eik og lind med tilløp til stammehulheter. På grunnlag av skogtilstand og høy andel truet vegetasjonstype anses lokaliteten som viktig.

505, Sotefed S - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi C

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et parti med eldre eikeblandingsskog. Lokaliteten er avgrenset mot vei i sørvest, og f.ø. til skog av lavere naturverdi (dels kratt). Avgrensingen omfatter en sprekkedal, men også slake parti.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Flere utforminger inngår. Dels er det eldre blåbær-eik-furuskog. Vanligere er gras-lågurtutforminger med dominans av enten krattlodnegras eller lundhengeaks. Ormetelg og vivendel er vanlig. Foruten eik og furu er det lokalt mye osp, hassel og dels bjørk. Skogen er moderat til godt fleraldret og flersjiktet. I enkelte områder er rådende stammediameter 20-30 cm dbh, mens dimnesjonsspredningen andre steder er god inntil 50 cm dbh. Furu og hengebjørk på 60 cm dbh inngår. Største eik er ca 50 cm dbh, mens ospa er slankere. Dødvedmengden i området er generelt lav, men lokalt opptrer endel ospelæger.

Artsmangfold: Ingen spesielt krevende arter er påvist, men gammelskogsarten stor ospeildkjuke er påvist.

Verdisetting: Lokaliteten er liten i areal, men ganske variert, og skogstrukturen relativt velutviklet. Positivt er forekomst av truet vegetasjonstype (lågurt-eikeskog), relativt grove trær og eldre ospesuksesjon. Med hensyn til påvist artsmangfold og arealstørrelse vurderes lokaliteten som lokalt viktig.

506, Vågen V - KULTURLANDSKAP, Slåttemark (Våt/fuktig, middels næringsrik eng) - Verdi C

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en fukteng nordøst for Østre Buene. Lokaliteten grenser mot fastmarksskog, dels granplantefelt, og driftsveier.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Fuktig, middelsrik eng dominert av stedegne arter og gamle kulturmarksarter. Mannasøtgras, hanekam, krypsoleie og slåttestarr dominerer. I tillegg inngår bl.a. skogsnelle, engkarse, fredløs, myrtistel, lyssiv, harestarr og kvein (Agrostis sp).

Påvirkning/bruk/trusler: Deler av enga har dype, ganske nye kjørespor etter traktor. Midt i enga er en gjengroende grøft.

Verdisetting: Urterike fuktenger av denne typen med dominans av stedegne arter er blitt sjeldne. Likevel er det ikke påvist spesielt krevende arter. Gammel grøft og nye kjøreskader etter traktor begrenser verdivurderingen til lokalt viktig.

Hensyn og skjøtsel: Kjøresporene og den gamle grøfta bør på skånsomt vis jevnes ut, eventuelt la gro igjen på egen hånd. Arealet bør slås på tradisjonelt vis med lett utstyr på ettersommeren/høsten ca annenhvert år. Kjøring bør unngås.

507, Kvaren N - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en bred liten dalsenkning nord for Kvaren. Lokaliteten grenser mot granplantefelt i øst og dels i nord, og til vei i vest og sør.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 22 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Naturtyper/vegetasjonstyper: Noen mosekledde bergvegger og litt ur inngår, ellers er terrenget ganske slakt. Skogen er eikedominert med innslag av lind, spesielt i skrentene. Hele arealet kan betraktes som lågurteikeskog med dominans av ormetelg, vivendel, krattlodnegras, lundhengeaks og lijlekonvall. Stedvis inngår knollerteknapp, myske og sanikel. Brunrot og maurarve i ur under lind. Skogen er halvgammel med litt svak vertikalsjiktning og litt homogen aldersfordeling. Spredningen på dimensjoner er likevel Dimensjonsspredningen er og noe svakt ormetelg, skog med noe furu og lind. Noen mosekledde bergvegger og litt ur inngår. I nordre del er det lågurtvegetasjon (lågurt-eikeskog) med vivendel, liljekonvall, lundrapp og lundhengeaks. Det er likevel brukbar spredning på dimensjoner, og flere eiker er forholdsvis store; inntil 60 og 70 cm dbh. Minst én eik har også hul stamme med rødmuld. Største lind er +50 cm dbh. Liggende død ved finnes nesten ikke.

Artsmangfold: Utenom interessante karplanter som myske og sanikel er ingen spesielt krevende eller uvanlige arter påvist.

Verdisetting: Ganske stort areal med lågurt-eikeskog (truet vegetasjonstype) i naturskogsnær tilstand. Dette tilsier ganske høy verdi, men grunnet få påviste ggammelskogsarter vurderes lokaliteten foreløpig som mellom lokalt viktig og viktig.

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til egenskaper ved gammelskogen, slik som gamle trær, dødvedelement, uforstyrret lågurtvegetasjon og stabilt skogklima. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep.

508, Kvaren NV - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en langstrakt bergrygg med eldre skog, inkludert skrentene rundt. Lokaliteten grenser mot yngre skog (dels helt ung skog) og åpen, tidligere dyrket mark. I nord grenser lokaliteten til småveier.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Eikedominert skog med noe furu og lind. I nordre del er det lågurtvegetasjon (lågurt-eikeskog) med vivendel, liljekonvall, lundrapp og lundhengeaks. I tillegg inngår litt knollerteknapp, tveskjeggveronika, skogsalat, brunrot (i skrent), sanikel, og noen individer vanlig nattfiol. I søndre del dominerer blåbærvegetasjon. Skogen er fleraldret og flersjiktet med innslag av tydelig gamle eiketrær. Både lengst nord (ved veien), og langt sør i avgrensingen finnes eik på 80 cm dbh. Minst ett eiketre i sør har innhul stamme. F.ø. er innslaget av død ved sparsomt.

Artsmangfold: Utenom interessante karplanter som vanlig nattfiol og sanikel er ingen spesielt krevende eller uvanlige arter påvist.

Verdisetting: Lokaliteten er liten, men har viktige naturkvaliteter i form av rik lågurteikeskog og forekomst av gamle, dels innhule eiker. På dette grunnlag vurderes den som lokalt viktig til viktig.

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til egenskaper ved gammelskogen, spesielt forekomst av gamle trær og uforstyrret lågurtvegetasjon. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep.

509, Kvarenes SØ - SKOG, Rik edellauvskog (Alm-lindeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. 2 Mis-biotoper inngår i avgrensingen.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder deler av en ås med bratte skrenter mot sørvest. Terrenget er ellers småkupert. Lokaliteten grenser mot driftsvei og dyrket mark i sørvest, og f.ø. til gammelskog med tilsynelatende lavere naturverdi. Avgrensingen er noe usikker mot øst.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter flere prioriterte naturtyper; både alm-lindeskog, gammel edelløvskog (eikeskog) og gammel lauvskog (ospeholt). Skrenten mot sørvest karakteriseres best som alm-lindeskog (uten alm). Lind og eik dominerer tresjiktet. Feltsjiktet preges av lundhengeaks, krattlodnegras og lundrapp. Skogen er halvgammel, men med flere tydelig gamle, tidligere lauva/styvete lind og eik. Største lind er målt til ca 100 cm dbh, og største eik til ca 70 cm dbh. Flere av disse har innhul stamme. Oppå åsen står en ganske gammel, men småvokst furublandet blåbær-eikeskog. Innslaget av tydelig eldre trær er sparsomt. Flekkvis går blåbærskogen over i fattig lågurt. I nord (Mis-figur) er et parti med osp og litt lind sammen med eik på lågurtmark. I feltsjiktet inngår bl.a. liljekonvall, lundhengeaks, ormetelg og fagerperikum. En del dødvedelementer av osp inngår også der.

Artsmangfold: Ingen spesielt krevende gammelskogsarter er påvist. Ned mot traktorveien i sørvest finnes imidlertid agderstarr.

Verdisetting: Ganke brokete avgrensing med varierende naturkvalitet. Størst verdi har skrenten i sørvest med gamle, tidligere lauva lind og eik. Innslag av truete vegetasjonstyper (alm-lindeskog og lågurt-eikeskog) teller også positivt. Lokaliteten er imidlertid ganske liten, og ingen spesielle arter er påvist. Foreløpig vurderes lokaliteten derfor som mellom lokalt viktig og viktig.

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til egenskaper ved gammelskogen, slik som gamle trær, dødvedelement og stabilt skogklima. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. Et mulig unntak gjelder deler av skrenten i sørvest hvor noen av de gamle, tidlige lauva trærne med fordel kan fristilles dersom dette gjøres etter anerkjente metoder. Middelaldrete lindetrær egner seg samtidig til førstegangslauving.

510, Kvarenes - KULTURLANDSKAP, Småbiotoper (Kantsamfunn) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en grunnlendt tørrbakke og kantsamfunn mellom grusei/traktorvei og skog ved Kvarenes. Lokaliteten grenser mot småveier, skog og plantasje.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Arealet er størst og artsdiversiteten høyest tilknyttet en liten bergknaus lengst nordvest i avgrensingen. Et stort bestand krabbekløver inngår. I tillegg inngår musekløver, kystbergknapp, bakkeveronika, sølvmure, natt og dag, prestekrage, smalkjempe, dvergsmyle og agderstarr. Rødsvingel dominerer deler av knausen. Langs traktorveien mot sørøst står det mye agderstarr, og i tillegg noe blodstorkenebb.

Artsmangfold: Voksested for flere krevende tørrbakkearter. God bestand av sjeldenhetene krabbekløver og agderstarr.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 23 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Påvirkning/bruk/trusler: Bakenfor bergknausen med krabbekløver m.fl. er plantet inn fremmede treslag som edelgran og bergfuru. På sikt truer dette tørrbakkesamfunnet. Næringstilførsel fra veier og åker kan også virke negativt inn.

Verdisetting: God forekomst av truet art (krabbekløver) tilsier høy verdi. Lite areal begrenser verdien til viktig.

Hensyn og skjøtsel: Fremmede treslag bak tørrbakkeveegtasjonen bør fjernes. Fordelaktig om dette partiet også holdes åpent på lengre sikt. Tørrbakkevegetasjonen og kantvegetasjonen langs traktorveien bør hevdes ved manuell slått på sensommeren/høsten ca annenhvert år. Avfallet fjernes umiddelbart.

511, Kvarenes, vestre - KULTURLANDSKAP, Store gamle trær (Skjøttet/styvet) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et område med flere gamle, tidligere lauva/styvete ask. Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av forekomst av slike trær og kun trærne er interessante i denne sammenheng.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter minst 5 asketrær. De står dels i en hage, dels på en bergrygg på motsatt side av privat vei. Trærne er tidligere lauvet/styvet. Noen (alle?) har hul stamme. Største ask er ca 80 cm dbh.

Artsmangfold: Ingen spesielt krevende arter er påvist, men det kan godt være grunnlag for slike. Lokaliteten er ikke undersøkt godt.

Påvirkning/bruk/trusler: Næringstilførsel fra hage og veier kan være negativt m.h.t. epifyttvegetasjonen.

Verdisetting: Gamle, hule asketrær er sjeldne og representerer viktige kontinuitetselement og potensielt levested for krevende arter. I mangel på påviste krevende arter vurderes lokaliteten foreløpig som viktig.

Hensyn og skjøtsel: Trærne bør holdes fri for oppslag omkring og nær stammen. Lauving kan muligens med fordel gjenopptas dersom dette gjøres av folk med kunnskap om emnet. Hvis ikke bør trærne få utvikle seg fritt uten andre inngrep enn fristilling.

512, Sodefjed - KULTURLANDSKAP, Artsrik veikant - Verdi C

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en artsrik veikant og restfragment av fuktig eng ved Sodefjed. Lokaliteten avgrenses av veier og hekk/krattskog.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Fuktengfragmentet er større i areal enn den artsrike veikanten. Fuktengen er dominert av krypsoleie, mannasøtgras, englodnegras og timotei. I tillegg inngår hanekam, gulflatbelg, duskstarr og knereverumpe. Veikanten er artsrik og preges av tørrbakkearter; bl.a. engtæreblom, sandkarse, vårskrinneblom, kystbergknapp, harekløver, musekløver, tofrøvikke, blåmunke, prikkperikum, sølvmure, smalkjempe, hårsveve og lodnefaks.

Påvirkning/bruk/trusler: Plengras er dumpet i veikanten over deler av tørrbakkesamfunnet. Dette vil føre til at næringskrevende ubikvister fortrenger tørrbakkeartene.

Verdisetting: Samlet sett et areal med høy diversitet av stedegne arter og gamle kulturmarksarter. Arealet er imidlertid ganske lite og noe negativt påvirket, derfor vurderes lokaliteten som lokalt viktig.

Hensyn og skjøtsel: Dumping av plengras med mer må ikke forekomme. Gammelt avfall bør fjernes. Både fuktengen og veikanten bør slås på ettersommeren/høsten ca annhvert år. Avfallet etter slått må umiddelbart fjernes.

521, Strømme Ø - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en kolle med lågurt-eikeskog øst for Strømme på sørsiden av Drangsvann. I øst grenser lokaliteten til et granplantefelt, i nord til kantsonen til Drangsvann og i sør til dyrket mark og bebyggelse.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Lågurt-eikeskog med stort innslag av andre treslag. Eik med brysthøydediameter på 40 cm, furu (40), hassel, ask, morell, selje, bjørk, rogn. Gran i busksjiktet. Feltsjiktet er rikt med myske, liljekonvall, knollerteknapp og lundhengeaks.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter foruten rikindikatorer registrert.

Verdisetting: Lokaliteten er liten og alder/kontinuitet i skogen er lav. Lågurt-eikeskog er en truet vegetasjonstype og det teller positivt at lokaliteten danner overgang til kantsonen ved Drangsvann. Den vurderes derfor til viktig (B-verdi).

522, Beinestad I - SKOG, Rik sumpskog (Rik sumpskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand, Jon T. Klepsland og Torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder rik sumpskog som grenser i nord til Drangsvann nord for Beinestad. I vest er det hogstpåvirket yngre eikeskog og i øst grenser lokaliteten til fattigere blandingskog. Sørover fra Drangsvann, inkluderes sumpskog-partier og noe rik edelløvskog. Ned mot Drangsvann utvides lokaliteten til å inkludere kantsone/blandingsskog ved Drangsvann.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Mosaikk av svartor sumpskog og lågurt-eikeskog med innslag av hassel, lønn og lind (50 dbh). I sumpskogen vokser svartor med brysthøydediameter på 40 cm. Feltsjiktet her har mye slakkstarr. Feltsjiktet i lågurt-eikeskogen har myske, liljekonvall og

- BioFokus-rapport 2010-18, side 24 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

fingerstarr. Sørover inkluderes sumpskog i forsenkning mellom koller. Her ble det imidlertid ikke funnet rikindikatorer, men det er en del gadd og død ved.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert.

Verdisetting: Både svartor-sumpskog og lågurt-eikeskog er truede vegetasjontyper. Her har man også overgang mellom vegetasjonstyper og beliggenheten som inkluderer kantsonen til Drangsvann teller positivt. Lokaliteten vurderes til viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

523, Beinestad II - SKOG, Rik edellauvskog (Alm-lindeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder rik edelløvskog i østvendt li nord for Beinestad ved Drangssvann. Ned mot Drangsvann inkluderes bregnerik or-askeskog fra gammel naturtypeavgrensning. I Vest på toppen av kollen er det fattigere skogtyper. I øst, i bunnen av lia, avgrenses langs skogsbilvei og mot granplantefelt og hogstpåvirkede områder.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Mosaikk av or-askeskog ned mot Drangsvann og alm-lindeskog i bratt liside. I alm-lindeskogen er det en god del sokkellind og rettstammede med bryshøydediameter på 50 cm. Alm og ask opptil 40cm dbh. Der det finnes jordsmonn er feltsjiktet sparsomt, men rikt med blandt annet myske, geittelg og lundhengeaks. Sør i lokaliteten er det større innslag av lønn og eik.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert.

Påvirkning/bruk/trusler: Granplantefeltet i bunnen av dalen utgjør en trussel da gran kan spre seg inn i naturtypen.

Verdisetting: Lokaliteten er middels stor. Or-askeskog er en truet vegetasjonstype, men den er hogstpåvirket. Vegetasjonstypen alm- lindeskog er rødlistet og her er det lind i grove dimensjoner. Lokaliteten vurderes til viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

524, Beinestad III - KULTURLANDSKAP, Småbiotoper (Åkerholmer) - Verdi C

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder småbiotop med rik edelløvskog og eldre trær ved Beinestad ved Drangsvann. I nord grenser lokaliteten til Drangsvann, i sør og vest til plen og i øst til fuktig eng.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Vestre del av lokaliteten er mosaikk av blåbær-eikeskog og noe rikere partier med blandt annet liljekonvall og firkantperikum. Øst i lokaliteten står noen eldre ask (50cm dbh) og eik (40cm dbh)i kant mot fukteng. Trærne er muligens tidligere styvet.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert.

Verdisetting: Lågurt-eikeskog er en truet vegetasjonstype. Her er imidlertid ikke særlig rik utforming. De eldre trærne står noe skyggefullt til. Arealet må ses i sammenheng med kantsonen til Drangsvann. Lokaliteten vurderes til lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Eventuelt rydd kratt rundt eldre trær, øst i lokaliteten.

525, Sommarro - SKOG, Gammel barskog (Gammel furuskog) - Verdi C

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder gammel barskog øst for Sommerro ved Drangsvann. Lokaliteten grenser til Drangsvann i nord. I vest går grensen langs steingjerde mot yngre skog. I øst er avgrensningen usikker.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Gammel blåbær-furuskog med stort innslag av yngre eik og stedvis dominerer gran. Godt med gadd av furu, men generelt lite liggende død ved. Furu opptil 80 cm i brysthøydediameter.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert.

Verdisetting: Viktigste kriterium for prioritering av gammel barskog er kontinuitet og denne er brutt i dette området. Lokaliteten er relativt stor og død ved mengden vil øke raskt. Lokaliteten vurderes til lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

526, Bjørnestad N - SKOG, Rik edellauvskog (Alm-lindeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en liten rest av alm-lindeskog nord for Bjørnstad og sør for Drangevann.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Alm-lindeskog i blokkmark under sørvendt bergskrent hvor det finnes lindesokler som måler over en meter i diameter ved basis. Feltsjiktet er rikt med fagerperikum, gulaks og lundhengeaks. Godt med død ved. Det er hogd inn til foten av skrent

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert, men potensial for insekter som utnytter død ved av lind.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 25 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Verdisetting: Lokaliteten er liten, men det er flere fine gamle lindetrær her. Lokaliteten vurderes derfor til viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

527, Høgheia - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi C

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder gammel fattig eikeskog ved Høgheia øst for Sukkevann.I vest avgrenses mot granskog. I sør mot Sukkevann, I øst mot granskog og i nord mot mer hogstpåvirkede områder mot RV401.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Gammel fattig blåbær-eikeskog med innslag av furu og bjørk. Eik med brysthøydediameter opp til 60 cm men stort sett rundt 40 cm, og bjørk rundt 50 cm dbh og en del furu rundt 60 cm dbh. Kontinuiteten i eik er brutt. Enkelte gran og stedvis gran i busksjikt. Foreløpig er det mest kontinuitet i bjørk og det er stedvis tett med gadd og læger, feks øst i lokaliteten som er registrert som MIS- figur.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert, men potensial for insektfauna knyttet til død bjørk og på litt lengre sikt furu og etterhvert eik.

Påvirkning/bruk/trusler: Granplantefeltet vest for lokaliteten utgjør en trussel mot eikeskogen. Det går en trafikert tursti gjennom lokaliteten.

Verdisetting: Lokaliteten har foreløpig liten verdi vurdert i forhold til kontninuitet i gammel edelløvskog. Verdien ligger foreøpig i kontinuitet i bjørk. Lokalitetens grense mot Sukkevann teller positivt. Det går en trafikert tursti gjennom lokaliteten. Den vurderes til lokalt viktig (verdi C).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling. Men følg med om gran overtar og eventuelt fjern gran.

528, Gribbåsen - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 10. og 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et middels stort område med gammel fattig eikeskog ved Gribbåsen øst for Sukkevann. I vest, nord og øst avgrenses mot yngre, hogstpåivrket skog og granplantefelt. I sør inkluderes bergskrent med rik edelløvskog ned mot dyrket mark og granplantefelt.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Gammel blåbær-eikeskog med aldersspredning på eik. Spesielt oppe på kollene finnes eik i grovere dimmensjoner og det ble registrert to hule eiker under befaringen. I den ene ble det funnet ruteskorpe. rundt kollene er det større hogstpåvirkning og yngre eik, men eik og bjørk med brysthøydediameter på rundt 45 cm er vanlig. Enkelte gran i busksjiktet. Vest i lokaliteten er det en kolle med høy tetthet av gadd og læger av furu. Oppe på kollene er det stedvis mer gras en blåbærdominans uten at det ble registrert rikindikatorer, men i øst ble fagerperikum registrert på en kolle med stort innslag av bjørk. Sør i lokaliteten under bergskrent er det rik edelløvskog med eik på 50 cm dbh og lind på 30 cm dbh. Sparsomt men rikere feltsjikt. Det er plantet gran ved foten av denne sørvendte lisida som gir mye skygge.

Artsmangfold: Ruteskorpe.

Påvirkning/bruk/trusler: Det ble registrert granplantefelt i nord, sør og øst og det er fare for spredning av gran.

Verdisetting: Lokaliteten er relativt stor. Kontinuiteten i eik er brutt i lokaliteten og det er lite død ved av eik i grovere dimmensjoner. Men det finnes enkelte hule trær i lokaliteten og det er i tillegg aldersspredning i eik som gir potensial for framtidig kontinuitet. Det ble funnet ruteskorpe, en nær truet art knyttet til eik. Lokaliteten vurderes til viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling. Følg med at gran ikke sprer seg .

529, Sukkestøl I - KULTURLANDSKAP, Store gamle trær (Gammelt tre) - Verdi C

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder gammel ask ved Sukkestøl øst for Sukkevannet.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Ask med brysthøydediameter på rundt 1 m på hovedstammen.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert.

Påvirkning/bruk/trusler: Komposthaug inntil stammen kan skade treet.

Verdisetting: Ingen hulheter eller spesielle arter ble registrert. Treet har lokal verdi (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Komposthaug bør fjernes og i framtiden bør krattvegetajon holdes unna treet slik at det blir soleksponert.

530, Sukkestøl II - SKOG, Rik edellauvskog (Or-askekog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder mosaikk-artet skog som grenser til østsiden av Sukkevann ved Sukkestøl. I øst inkluderes noe blandingskog og grensen går mot dyrket mark/bebyggelse.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 26 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Naturtyper/vegetasjonstyper: Mosaikk av svartor-sumpskog med takrørsump utenfor og innenfor rik edelløvskog som ikke føres til noen utforming. Små partier kunne kanskje føres til or-askeskog og lågurt-eikeskog. I skråningene dominerer eik og lind. og på “høydene” er det eik og furu som dominerer. Mange treslag i grovere brysthøydediameter (cm): Ask (40), lind (60), svartor (60), eik (50), bjøk (40), furu (40) og osp (40). Lengst vest mot vannet på yttersiden av liten kolle er det større grad av påvirkning. Det er etablert et leirsted med lavo og helt ytterst er det hustufter og rester av hagevegetasjon, blandt annet blodbøk, tuja og akeleie. Bergflette klatrer her på bjørk. Hassel finnes spredt.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert. Men området er variert og har en funksjon for faunen i kantsonen til Sukkevann

Påvirkning/bruk/trusler: En tursti og et steingjerde krysser lokaliteten langs vannet. Leirstedet kan føre til en viss tråkkslitasje i området og fjerning av død ved iforbindelse med bålbrenning.

Verdisetting: Svartor-sumpskog er en truet vegetasjonstype. Grovere dimensjoner av svartor, lind og eik teller positivt. Beliggenheten i kantsonen til Sukkevann øker verdien. Ingen spesielle arter er imidlertid registrert og ingen ren utforming av naturtyper. Lokaliteten er ikke stor. Den vurderes med tanke på vegetasjonstype, beliggenhet og tredimmensjoner til viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

531, Sukkestøl III - KULTURLANDSKAP, Naturbeitemark ((D04) Frisk fattigeng) - Verdi C

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder naturbeitemark ved Sukkestøl øst for Sukkestølvannet. I vest grenser lokaliteten til gårdstun/vei, men en liten knaus på vestsiden av vei hvor det ble funnet agderstarr inkluderes. I nord og øst til vei og i sør til bekkedrag so mtidligere er registrert som naturtypen viktig bekkedrag (BN00005310).

Naturtyper/vegetasjonstyper: Som nevnt ble det funnet agderstarr vest i lokaliteten. Ellers meget fuktig eng med blandt annet lyssiv, brunrot, firkantperikum, hundekjeks og enkelte tørrere knauser med engtjæreblom og småsmelle.

Artsmangfold: Agderstarr. Ellers ingen spesielle arter registrert, men slike lokaliteter kan ha høyt artsmangfold av insekter.

Påvirkning/bruk/trusler: Opphør av beite eller slått.

Verdisetting: Lokaliteten er middels stor. Foruten agderstarr ble ingen uvanlige arter registrert ved befaring. Potensial for biologisk mangfold innen insekter teller positivt. Lokaliteten vurderes til lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Oppretthold tradisjonell drift med beite eller slått.

532, Randesund N - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder rik edelløvskog nord for Randesund og øst for Frikstadtjønna, i en sørvendt li, ned mot bekk. Grenser til smådimensjonert blåbær-eikeskog på oversiden av lia i nord.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Lågurt-eikeskog med innslag av ask og osp. Eik og osp med brysthøydediameter rundt 35 cm og ask opptil 40 cm. Det er god alderspredning i tresjiktet og en del stående og liggende død ved. Stedvis sparsomt feltsjikt, men lundhengeaks, fagerperikum, knollerteknapp, liljekonvall, skogsalat og vivendel ble notert.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter foruten rikindikatorer ble registrert.

Verdisetting: Lågurt-eikeskog er en truet vegetajonstype. Ingen spesielle arter ble registrert. Med vekt på vegetasjontype og størrelse på lokaliteten vurderes den til viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

533, Dollsvatnet N - SKOG, Rik edellauvskog (Alm-lindeskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder rik edelløvskog nord for Dollsvatnet. Nedenfor avgrensningen mot Dollsvatnet ligger en husmannsplass med engarealer. Ellers er det avgrenset mot sterkt hogstpåvirket skog. Noe ung rik sumpskog og mosaikk av blåbær- og lågurt-eikeskog inkluderes i vest.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Alm-lindeskog i sørvendt blokkmark hvor det er lindesokler med diameter over en meter ved basis. Ellers alm, ask, eik (50cm dbh), spisslønn og hassel. Feltsjiktet er sparsomt men rikt med sanikel, vårmarihånd, myske, lundhengeaks, skogsvingel, storfrytle og vivendel. Fleraldret tresjikt og en god del død ved i ulike stadier. Vestre del av lokaliteten er yngre enaldret sterkt hogstpåvirket mosaikk av svartor sumpskog og blåbær- og lågurt-eikeskog. Svartor med sokkeldannelser og med brysthøydediameter rundt 30 cm. Ned mot kraftlinje i sørvest er det liljekonvall og storfrytle i feltsjiktet i lågurt-eikeskog.

Artsmangfold: Sanikel, myske, vårmarihånd.

Verdisetting: Alm-lindeskog er en rødlistet vegetasjonstype. Fin utforming med flere rikindikatorer og en god del død ved øst i lokaliteten. Lågurt-eikeskog og svartor sumpskog er truede vegetasjonstyper, men her vest i lokaliteten er de sterkt hogstpåvirket og feltsjiktet virker ikke å være spesielt artsrikt. Samlet sett vurderes lokaliteten til viktig (B-verdi).

- BioFokus-rapport 2010-18, side 27 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

534, Dolsveten NØ - SKOG, Gammel barskog (Gammel furuskog) - Verdi B

Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Arne Laugsand den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Området ligger innenfor et verneforslag for barskog (Haugset og Whist 1997). Lokaliteten inneholder en MIS-figur. Naturtypen ligger nær flere andre gammelskogs-lokaliteter av stor verdi.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Området ligger nordøst for Dolsveten mellom Røyrvann og Dolsvågkilen og avgrensningen gjelder gammel skog. I vest avgrenses mot yngre sterkere hogstpåvirkede områder. I nord avgrenses mot Røyrvann. I sør mot naturtypelokalitet for svartor-strandskog i Dolsvågkilen. I øst er avgrensningen usikker da befaringen måtte avbrytes. Kjerneområdene i verneforslaget ligger i øst og er avgrenset som tre egne naturtyper. Antagelig har området rundt kjerneområdene tilsvarende kvaliteter som området som avgrenses i Dolsveten NØ.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Mosaikk-artet område med røsslyngdominert blandingsskog av furu og eik oppe på kollene. I hellingene er det blåbær-furu-eikeskog og i dalen mellom Røyrvann og Dolvågkilen er det tilnærmet sumpskog med mye gadd og læger av bjørk, furu, gran og svartor. Ved høyde 80 vest i lokaliteten er det furu med brysthøydediameter på rundt 60 cm og vridd vokseform og eik på rundt 35 cm dbh det er en del gadd her, men lite læger. Nede i lia øst for høyde 80, er det furu på 80 cm dbh og eik på 45 cm dbh. På nordsiden av høyde 80, er det eldre trær enkeltvis og stedvis godt med død ved spesielt i MIS-figur. En sokkellind (antagelig tidligere styvet) som måler 1,5 m i diameter ved basis og eik på rundt 80 cm dbh ble notert. I dalen mellom Røyrvann og Dolsvågkilen er det blandingsskog. Der hvor det er tilnærmet sumpskog er det høy tetthet av gadd og læger av bjørk, furu, gran og osp. Sør i lokaliteten mot Dolsvågkilen er det et område med eik på rundt 50 cm dbh og innslag bjørk på rundt 50 cm dbh med sprekkebark. Barlind vokser spredt i området.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert under befaringen.

Verdisetting: Relativt stor og variert skoglokalitet. Kontinuiteteten i død ved av eik og furu er stort sett brutt. Området har imidlertid en del eldre furu og eik. I tillegg er det høy tetthet av død ved i tilknytning til sumpskog. Området må ses i sammenheng med svært viktige gammelskogslokaliteter i nærheten siden denne kan bidra til en mer solid kontinuitet i landskapet på litt lengre sikt. Lokaliteten vurderes derfor til viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

551, Rørvika S - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. 1 En Mis- biotop inngår i avgrensningen som for øvrig grenser inntil en eksisterende strandengavgrensing.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for østre ende av Drangsvatna, rett ved Løkkedragne. Lokaliteten er konsentrert rundt ei slukt der bekken faller ned for så å renne ut i Drangsvatna, samt en liten dal noe lenger øst. Deler av lokaliteten er bratt og ei lita steinur inngår i vestlige deler.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utformingen lågurt-eikeskog i mosaikk med naturtypen rik sumskog med utformingen svartor-strandskog. I de relativt tørre sørvestre delene av lokaliteten er vegetasjonen sparsom på grunn av tett kronedekke av eik, osp, lind og noe hassel. I feltsjiktet finnes arter som myske, ormetelg, hengeving og lundrapp. I øvre deler av lokaliteten blir det fattigere og blåbærvegetasjon og spredt furu kommer inn her. I dalen lengst i øst er vegatsjonen fattigere men noe frodigere. Litt høyere tetthet av dødved her enn ellers. Ned mot Drangsvatna blir det fuktigere og skogen er helt dominert av svartor. I feltsjiktet her dominerer takrør, fredløs, sautelg, geittelg, gråstarr og myrfiol. Skogstrukturen i lokaliteten bærer preg av tidligere tiders utnyttelse, men det finnes trær, særlig eik, opp mot 40 cm dbh og noen eldre linder. Noe dødved forekommer også, hovedsaklig av lind, osp og svartor.

Artsmangfold: Falkbregne ble påvist langs bekken i den rikeste delen av lokaliteten.

Påvirkning/bruk/trusler: Det går en traktorvei gjennom lokaliteten og ned mot en åker som lokaliteten grenser mot i nordøst. Det er blant gran øst for avgrensingen og noen små granplanter har spredd seg inn i lokaliteten.

Verdisetting: Dette er en relativt liten, men rik edelløvslokalitet med innslag av viktige naturkvaliteter. Av truete vegetasjonstyper dekkes hele arealet av endten lågurt-eikeskog eller svartor-standskog. Lokaliteten har god variasjon og godt restaureringspotensiale med tanke på etablering av gammelskogsarter. Avgrensningen vurderes derfor som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling. Gran bør bekjempes.

552, Rørvikåsen - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. To Mis- biotoper inngår i avgrensningen.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensningen ligger vest for veien mellom Drange og Lykkedrange og omfatter østlige deler av Rørvikåsen. Østgrensa følger veien som er nevnt over. Lokaliteten er for det meste grunnlendt og består av en del steinur og små skrenter.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder for en stor del naturtypen rik edelløvskog, men den er veldig vanskelig å plassere i noen utforming på grunn av stor heterogenitet og kulturpåvirkning.Vegetasjonen veksler mellom å være tørr og rik med innslag av arter som myske og tannrot og mer fuktig med arter som vendelrot, ormetelg og mye buskformet hegg. I de høyestliggende delene av lokaliteten er vegetasjonen fattigere, dominert av blåbær-eikeskog. I denne delen finnes det i tillegg til blåbær en den liljekonvall og vivendel. Skogen her plasseres i naturtypen gammel fattig edelløvskog. Skogen i de rikere partiene er varierende hva struktur angår, men flere steder finnes både lind, lønn og ask over 60 cm dbh. Eik inngår også, men er kun dominerende i de fattigste partiene. Hassel danner stedvis nærmest rene bestander, men dette er trolig nærmest en gjengroingssuksesjon på tidligere kulturmark. Det finnes en del dødved av de fleste treslag og kontinuiteten er relativt god.

Artsmangfold: Av arter med noe signalverdi kan kystårenever, lønnekjuke, sokk-kjuke, tannrot og myske nevnes.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 28 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Påvirkning/bruk/trusler: Store deler av lokaliteten er tidligere kulturpåvirket. Dette er tydlig gjennom noen nesten helt gjengrodde åker striper med tette bastander av hegg og stornesle.

Verdisetting: Lokaliteten er rik og har innslag av både grove trær og en del dødved. Flere kontinuiteteskrevende arter ble påvist og potensialet for videre restaurering er godt. Avgrensningen vurderes derfor som viktig til svært viktig (B/A-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

553, Røyrvann N - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Forekomst av lind) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. En Mis- biotop inngår i avgrensningen.

Beliggenhet/avgrensning/naturgrunnlag: Avgrensningen ligger i nordenden av Røyrvann og omfatter en liten dal dominert av eik og lind. I øst grenser lokaliteten mot et hogstfelt.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel fattig edelløvskog med en mosaikk av utfomingene forekomst av lind og eikeskog. Selv om det er eik som dominerer avgrensningen, er de store lindeskorsteinene og lindetrærne som er det viktigste nøkkelelementet på lokaliteten. Flere av disse er opp mot 1m i diameter, mens eika ikke er grovere enn 35 cm dbh. Feltsjiktet er stort sett sparsomt utviklet, men der det finnes dominerer blæbær, storfrytle, skogburkne og lundhengeaks. Ned mot Røyrvann kommer det inn noe svartor (<50 cm dbh) og bjørk (<60 cm dbh). Grønnstarr ble påvist her.

Artsmangfold: Det er tidligere påvist buntsivaks (NT) innenfor lokaliteten.

Verdisetting: Relativt gammel eikeskog med innslag av en del gamle, grove lindeskorsteiner gjør at lokaliteten verdsettes som viktig (B- verdi).

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

554, Drange - SKOG, Rik edellauvskog (Alm-lindeskog) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensning/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett vest for gården Drange og omfatter en smal sørvestvendt stripe skog mellom en vei/telefonlinje og en bergvegg i bakkant.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med tresjikt dominert av ask, alm og lønn. Det finnes en del grove trær, deriblant flere asketrær <60-70 cm dbh og en alm på ca. 1 m dbh. Deler av denne almen har falt ned og har delvis blitt hogd opp. Det finnes en del dødvedelementer, særlig inn mot bergveggen. Vegetasjonen er rik med arter som tannrot, vendelrot, hvitveis, lundrapp og lundhengeaks. Det ligger en del grove steinblokker i lokaliteten.

Artsmangfold: På den store almen vokser lodnevrenge. I tillegg ble agderstarr påvist langs traktorveien helt i nedkant av lokaliteten.

Påvirkning/bruk/trusler: Søndre deler av lokaliteten er litt påvirket av hogst i sammenheng med ei kryssende telefonlinje.

Verdisetting: Lokaliteten domineres av flere grove trær, særlig av ask, men også en alm. Samtidig er det rik vegetasjon med innslag av blant annet tannrot. Avgrensningen er imidlertid veldig liten og sterkt påvirket ut mot veien. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som lokalt viktig til viktig (C/B-verdi)

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

555, Lykkedrang S - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi C

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nede ved Drangsvatna rett sørvest for midtre Lykkedrang. Avgrensningen grenser mot hytter og jordbruksarealer i øst, mot yngre skog i nord og mot Drangsvatna i sørvest.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utformingen lågurt-eikeskog. Vegetasjonen er middel rik med arter som skogsvingel, ormetelg, liljekonvall og litt tannrot i tillegg til noe blåbær. Skogen er relativt åpen, eikedominert med en del hassel i busksjiktet. Eika oppnår en diameter på ca 40 cm, men er vanligere noe tynnere. Helt i vest, i en liten trang dal, finnes noe lind.

Påvirkning/bruk/trusler: Lokaliteten ligger rett nedenfor ei mye brukt hytte, og det er anlagt ei steintrapp fra hytta, gjennom lokaliteten, og ned til vannet. Nede ved vannet finnes en enkel rasteplass/båtplass.For øvrig er det kastet en del søppel helt i vest, hovedsaklig gammelt jernskrap.

Verdisetting: Dette er en relativt liten lokalitet, med halvgammel, strukturfattig, eikedominert skog på en fattig utforming av lågurt-eikeskog. Avgrensningen vurderes derfor å være lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

556, Lykkedrang Ø - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi A

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 29 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter nedre deler av den sørvendte lisida øst for østre Lykkedrang. Grensa trekkes mot fattigere skogtyper i nord samt ut mot dyrket mark i sør. Kantsona mot jordbruksarealene er imidlertid så artsrik at den er inkludert i avgrensningen som dermed er en mosaikk.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder en mosaikk mellom rik edelløvskog med utformingen lågurt-eikeskog, gammel fattig edelløvskog med utformingen eikeskog og småbiotoper med utformingen åkerreiner. Kanten ut mot åkeren, som for øvrig brukes til grønnsaksdyrking er sværts artsrik med blant annet korsved, krabbekløver, gulflatbelg, agderstarr og norsk asal. Innenfor kantsona starter ei bratt liside som er dominert av eik, lind, ask, lønn, alm og hassel, der flere trær oppnår en diameter på opp mot 50 cm. I mellom åkerkanten og edelløvskogslia finnes et tett kratt dominert av hassel. Det finnes en del dødvedelementer i lia, men noe kontinuitetspreg å snakke om finnes ikke. Skogen blir noe yngre østover i lia, men rikheten avtar ikke. Vegetasjonen er rik bestående av store mengder myske, tannrot, krattlodnegras, liljekonvall, lundrapp og lundhengeaks.

Oppover i lia og innover på toppen blir vegetasjonen fattigere og tresjiktet eikedominert med innslag av lind og furu. Eika oppnår her en diameter på ca. 40 cm, mens de spredte furutrærne er opp mot 60 cm. En grov lindesokkel på over 2 m i diameter ble observert. Det finnes også noe osp i området. Spredte dødvedelementer finnes, først og fremst av osp. Vegetasjonen her er blåbærdominert, men i tillegg finnes arter som liljekonvall, lundhengeaks, lundrapp og knollerteknapp i litt rikere partier.

Artsmangfold: Den rødlistede krabbekløver (VU) ble registrert i åkerkanten sør i lokaliteten. På samme sted ble mange tuer med agderstarr også påvist. Skrubbenever ble funnet på fire 50 cm dbh eiker vest i avgrensningen. I den ene av de grove furutrærne på toppen av lia ble det sett et tomt rovfuglreir, muligens laget av hønsehauk.

Påvirkning, bruk og trusler: Hele området med unntak av de mest grunnlendte, glissent tresatte partiene på brekket, ser ut til å være sterkt påvirket gjennom hogst fra gammelt av. Særlig øst i området er hogstsporene tydelige. Store deler av skogen har allikevel et noe urørt preg, selv om dødvedmengden er beskjeden. Forekomsten av krabbekløver og agderstarr er avhengige av den hevden som drives rundt grønnsaksåkrene.

Fremmede arter: Det er plantet mye edelgran på hele eiendommen her, og spredte trær er også å finne innenfor lokaliteten helt i vest. Vanlig gran finnes også spredt.

Verdisetting: Dette er en stor, heterogen lokalitet med kvaliteter knyttet til både rike edelløvskogsvegetasjon, gammel fattig eikeskog og artsrike kantsamfunn. Lokalitetens størrelse og urørthet, stor dekning av rødlistete vegetasjonstyper og funn av en gode bestander av flere sjeldne karplanter gjør at lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Forekomsten av krabbekløver og agderstarr er avhengige av den hevden som drives rundt grønnsaksåkrene. For øvrig bør spredning av gran hindres. Bortsett fra disse tiltakene bør lokaliteten settes av til fri utvikling.

557, Lykkedrang - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi C

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. To MiS-biotoper inngår i avgrensningen.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett vest for den østligste av gårdene med navnet Lykkedrang. Avgrensningen går helt ned til gården og omrfatter en sørvestvendt liten liside samt nedre deler av en liten dal. I nord og vest grenser lokaliteten til skrinnere mark.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utformingen lågurt-eikeskog. Tresjiktet er eikedominert med trær opp mot 60 cm dbh. Det finnes ogsp noe lønn i mindre dimensjoner, samt litt hassel og alm i busksjiktet. Det er sparsomt med dødved og det som finnes er stort sett i små dimensjoner. Feltvegetasjonen er rik, dominert av myske, liljekonvall, knollerteknapp, ormetelg, lundhengeaks og lundrapp.

Påvirkning/bruk/trusler: Lokaliteten ligger nær en gård og er tydelig påvirket av hogst i eldre tider.

Verdisetting: Selv om lokaliteten er rik og har enkelte grove trær, er den såpass liten og sterkt påvirket at verdien ikke kan settet høyere enn lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

558, Rosåsen - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi A

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensningen er konsentrert rundt toppen av Rosåsen som ligger rett vest for Sandvatnet. I øst grenser lokaliteten mot et ungskogsfelt, for øvrig er grensene trukket mot mer påvirket skog.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel fattig edelløvskog med utformingen eikeskog. Skogen er dominert av eik med innslag av furu. Eika har vanlig en diameter på ca 35-40 cm, men opp mot 70 cm dbh finnes spredt. Ei helt hul eik på 150 cm dbh ble observert. Det finnes en del dødved både av furu og eik og kontinuiteten er relativt god. Vegetasjonen er er fattig, blåbærdominert og kun nøysomme arter ble observert.

Artsmangfold: Lungenever ble påvist på et titalls trær. I tillegg ble skrubbenever funnet spredt, mens vanlig rurlav ble påvist på den grove, hule eika.

Verdisetting: Gammel eikeskog slik man ser i denne avgrensningen er ikke vanlig. Her finnes eik i flere dimensjonsklasser og funn av flere arter vitner om kontinuitet. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som svært viktig (A-verdi)

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 30 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

559, Bjørkestøl V - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Én MiS- biotop inngår i avgrensningen.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter deler av den sørvendte lia sør for Rosåsen og strekker seg frå ovenfor Bjørkestøl og nedover mot hovedveien. Kulturmark og et grustak er ikke inkludert i avgrensningen som dermed får en litt uheldig arrondering.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med en mosaikk av utformingene lågurt-eikseskog og alm- lindeskog. Tresjiktet er dominert av eik, alm, lind, ask og lønn. Eika oppnår det største dimensjonene, 60-70 cm hos de alle groveste. De rikeste delene er dominert av alm, lind, ask og lønn, mens eik og furu dominerer i litt fattigere deler. Morell finnes spredt. Det finnes lite dødved, noe som tyder på sterk grad av påvirkning fra tidligere tider, selv om nyere hogstspor knapt finnes. Vegetasjonen i de rikeste delene er middels krevende med arter som ormetelg, skogburkne og korsved. Myske finnes sparsomt. Eller er storfrytle vanlig over store arealer og det samme er blåbær.

Påvirkning/bruk/trusler: Lokaliteten er dårlig arrondert og kanteffekter virker betydelig inn. Særlig er et gammet grustak midt inne i lokaliteten i vest, uheldig.

Verdisetting: Lokaliteten huser en del grove trær av forskjellige treslag. Variasjonen i vegetasjon er også god. På den annen side er arronderingen dårlig og det samme er kontinuiteten og dermed også utvalget av gammelskogsarter. Lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig til viktig (C/B-verdi)

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

560, Fjortjønnåsen V - SKOG, Gammel barskog (Gammel furuskog) - Verdi C

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Én MiS- biotop inngår i avgrensningen.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Fjortjønnåsen og omfatter en liten søkk som i vest grenser mot ei høgspentlinje.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel barskog med utformingen gammel furuskog. Dette er en liten lokalitet som er dominert av furu (<70 cm dbh.) og eik (<50 cm dbh.). Snaut ti av disse furuene er døde eller døende, men det finnes lite liggende dødved, dermed er kontinuiteten dårlig. Vegetasjonen er fattig, dominert av blåbær, vivendel, tepperot, bjønnkam og einstape.

Verdisetting: Lokaliteten er liten, men har god tetthet av grov furu, både levende og stående døde. Avgrensningen vurderes som lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

561, Sandvatnet NØ - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Én MiS- biotop inngår i avgrensningen.

Beliggenhet/avgrensning/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom den nordøstlige delen av Sandvatnet og høgspentlinja og omfatter en lite søkk med eldre skog. I vest grenser lokaliteten mot en takrørskog ut mot Sandvatnet.

Naturtyper og utforminger: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel fattig edelløvskog med utformingen eikeskog i mosaikk med naturtypen gammel barskog med utformingen gammel furuskog. Vegesjonen er for det meste blåbær-eikeskog/blåbærskog med nøysomme arter. Det finnes imdlertid mindre flekker med noe rikere vegetasjon der arter som lundhengeaks og lundrapp kommer inn. Tresjiktet er dominert av furu og eik. De største furuene er ca 40 cm dbh, men er nok ganske gamle fordi de står på veldig grunnlendt, skrinn mark. Det finnes ei eik på ca 80 cm dbh, men eiketrærne for øvrig er omtrent like grove som furutrærne. Det finnes en del dødved både av eik og furu, mest nede i søkket.

Verdisetting: Lokaliteten er liten, men har god variasjon og huser en del naturverdier knyttet til gamle trær og dødved. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

562, Sandvannet S - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Sandvatnet omfatter en liten del av den nordvendte lia nord for Storåsen. Lokaliteten grenser mot et hogstfelt i sørøst, ellers mot mer triviell skog.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel fattig edelløvskog med utformingen eikeskog. Furuinnslaget er også betydelig, men ikke nok til å lage en mosaikk. Furua oppnår de største dimenesjonene (<60 cm dbh.), men eika er også relativt gammel (<40 cm dbh.). I tillegg finnes noe bjørk og spredt osp. Nede mot vannet finnes en del rogn og einer i busksjiktet. Det finnes en del dødved av alle treslag, både som læger og stående gadd. Vegetasjonen er blåbærdominert, og med innslag av andre nøysomme arter som vivendel, einstape og smyle.

Artsmangfold: Av arter med noe signalverdi kan stor ospeildkjuke nevnes spesielt.

Verdisetting: Lokaliteten har et fint kontinuitetspreg. Dette er verdifullt i et landskap er det meste av den produktive skogen er sterkt påvirket. Avgrensningen vurderes derfor som viktig (B-verdi).

- BioFokus-rapport 2010-18, side 31 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

563, Unnevika - KYST OG HAVSTRAND, Rikt strandberg (Sørlig) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av den innerste kilen i Unnevika og omfatter en 4-6 meter høy sørvendt bergskrent.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rikt strandberg, sørlig utforming. Det sørvendte berget huser arter som blodstorkenebb, bjørnebær sp., tiriltunge, smørbukk, harekløver, smalkjempe, småbergknapp, engtjæreblom, vivendel, tofrøvikke, kystbergknapp, sølvmure, prikkperikum, sandkarse, dvergsmyle, jonsokkoll, bleikstarr, flekkgrisøre, strandløk, svartburkne og legeveronika. På toppen av berget vokser noe osp, einer og småfuru. Den nedre delen av bergskrenten er rikest.

Påvirkning/bruk/trusler: Lokaliten grenser i sør mot en smal vei som går imellom berget og sjøen. Dette er en gangvei som fører ut til noen sjøboder.

Verdisetting: Rike strandberg er en rødlistet vegetasjonstype. Denne lokaliteten er artsrik og inneholder flere ganske krevende arter. Avgrensningen vurderes derfor som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Lokaliteten bør settes av til fri utvikling.

564, Myra N - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Én MiS- biotop er inkludert i avgrensningen.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Myra gård, på nordsida av veien som går ned til Unndalen, . Avgrensningen omfatter en smal stripe edelløvskog som grenser mot fattigere skogtyper og mer triviell skog i bakkant.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utformingen lågurt-eikeskog. Eikedominert skog med innslag av lind, lønn, morell og hassel i tresjiktet. Eika oppnår en diameter på ca 70 cm, men er vanligere 30-40 cm. Skogen er åpen grunnet regelmessig veghogst. I feltsjiktet dominerer typiske edelløvskogsarter som sanikel, myske, lundhengeaks og lundrapp. Feltsjiktet er stedvis dårlig utviklet på grunn av grov blokkmark.

Påvirkning/bruk/trusler: Store deler av lokaliteten blir brukt til vedhogst. Dette er selvsagt negativt med tanke på skoglig kontinuitet og generell urørthet, men siden grunneier sa at han alltid sparer de grove trærne kan dette på sikt føre til gamle, grove trær som blir fine nøkkelelementer i landskapet.

Verdisetting: Lokaliteten er smal og sterkt påvirket av hogst. Dette kan på sikt skape skikkelig grove trær dersom disse ikke hogges. Grove trær er sjeldne i landskapet og lokaliteten vurderes ut i fra framtidspotensial som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Med tanke på å øke diameteren på de allerede halvgamle eikene anbefales fortsatt vedhogst på lokaliteten. Det er imidlertid viktig at alle de strøste trærne får stå urørt, samt at etterveksten også sikres.

565, Myra V - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi A

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. To MiS- biotoper er inkludert i avgrensningen.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger et par hundre meter nordvest for gården Myra og grenser mot hovedveien i nord og fattigere skogtyper i de andre himmelretningene. Lokaliteten er konsentrert rundt et stort, fuktig, flatt område som ligger lavt i terrenget. Grenser mot grøftet myr og granplantefelt i nord.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utformingen lågurt-eiksekog. Treslagssammensetningen er veldig variert, men eik og svartor er kanskje vanligst. I tillegg finnes en del bjørk, lind, ask, alm, hassel og litt furu i de tørrste partiene. Lind, eik og furu er vanligst i sidene, mens svartor og bjørk er vanligst på flata. Noe sokkeldannelse finnes. Noe av bjørka er svært grov, dimensjoner opp til 80 cm dbh ble registrert. En ask med samme dimensjon ble også påvist. Foruten disse er det mange trær mellom 30-50 cm dbh. Det finnes mye dødved i hele lokaliteten og kontinuiteten er god. Vegetasjonen er varierende fra middels rik og tørr oppe i bakkene til fuktig og svært rik nede på flata. Arter som myske, geittelg, sauetelg, ormetelg, skogburkne, tannrot, skogsvingel og trollbær forekommer vanlig. I litt fattigere partier oppe i sidene kommer blåbær, fugletelg og hengeving inn. En del kristorn ble observert.

Artsmangfold: Foruten de overnevnte krevende karplanteartene, ble lungenever og kystnever påvist på det store asketreet.

Påvirkning/bruk/trusler: Et steingjerde går gjennom lokaliteten.

Verdisetting: Lokaliteten er svært rik og fuktig, har relativt gammel skog og god kontinuitet i dødved. Sammen med god variasjon både når det gjelder vegetasjon og treslagsfordeling gjør dette at lokaliteten verdsettes som svært viktig (A-verdi).

Hensyn og skjøtsel: I tillegg til rikhet er naturverdiene primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

566, Neset - KYST OG HAVSTRAND, Rikt strandberg (Sørlig) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 32 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ytterst på Neset, sør for Unnevika.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rikt strandberg, sørlig utforming, i mosaikk med små fragmenter av naturtypen strandeng og strandsump med utformingen kortvokst, åpen, artsrik saltsiveng på skjellsand. Godt utviklet strandbergvegetasjon med arter som blodstorkenebb, kystbergknapp, smalkjempe, strandløk, skjørbuksurt, tiriltunge, engstorkenebb (trolig naturalisert), klengemaure og strandsmelle. Bergene er stedvis noe fuglegjødslet. Saltsivengene i mellom er kun små fragmenter, men med intakt vegetasjon. Arter som gåsemure, saltsiv, strandkryp, strandstjerne, rødsvingel, hanekam og fjæresaulauk finnes her.

Påvirkning/bruk/trusler: Området ligger nedenfor ei hyttegrend og arealene langs sjøen er sterkt påvirket av ferdsel fra hytteeiere og andre. Båter ligger i opplag, det er satt opp brygger, en trampoline og små buer. Dette gjør at naturverdiene er oppstykket.

Verdisetting: Lokaliteten er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Bergene er imidlertid såpass artsrike og trolig dermed en sjelden naturtype i landskapet. Avgrensningen vurderes derfor som lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Ferdselen på de rike strandbergene bør reduseres.

567, Neset V - KULTURLANDSKAP, Slåttemark (Våt/fuktig, middels næringsrik eng) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 11.06.2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Neset og omfatter to slåttenger som er bundet sammen med en smal korridor.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen ståttemark med utformingene våt/fuktig, middels næringsrik eng og frisk fattigeng. Lengst østt ligger den fuktige, middels næringsrike utformingen. Her dominerer arter som hanekam, krattlodnegras, myrfiol, harestarr, gulaks, engelodnegras, rødsvingel, knappsiv, engfrytle og veikveronika. Her finnes også et oppslag av ørevier, osp og bjørk. Den vestlige delen er tørrere og noe fattigere. Her finnes arter som prestekrage, rødkløver, hvitkløver, smalkjempe, kystgrisøre, tiriltunge, rødsvingel, snauveronika, småsyre, samt litt blodstorkenebb i en liten skrent i kanten av enga. Deler av enga er gjerdet inn med et steingjerde.

Påvirkning/bruk/trusler: Den tørre, veslige delen av enga blir i dag slått, trolig med plenklipper. Enga var nyklipt på kartleggingstidspunktet. Den fuktigere, østlige delen blir ikke lenger hevdet og gjengroingen har startet. Dersom skjøtsel ikke gjenopptas her vil enga gro helt igjen.

Verdisetting: Lokaliteten omfatter to utforminger av naturtypen slåttemark. Den ene halvdelen er veldhevdet, trolig vel intensivt hevdet, mens den andre delen ikke lenger blir hevdet. Begge delene har innslag av intakt, hevdbetinget kulturmarksvegetasjon. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Det bør gjennopptas slåttevirksomhet på den østlige enga, mens slåtteintensiteten på den vestlige delen bør senkes. Slått èn til to ganger per sesong er optimalt. Helst ingen slått før første halvdel av juli.

581, Eftevåg - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi C

Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et lite område på nordøstsiden av Eftevågveien ved Eftevåg, ca 9 km øst for Kristiansand sentrum. To til dels overlappende MiS-figurer er tegnet inn på lokaliteten.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ca 20 halvgrove til grove eiktrær står langs veien ved Eftevåg sammen med noe lind i øst og en del ung ask, kristtorn og vivendel i busksjiktet. Lågurtvegetasjon preger området med blant annet teiebær, knollerteknapp, skogsalat, hengeaks, lundhengeaks og mye liljekonvall i feltsjiktet. Eiketrærne er ikke styvet og er uten synlige hulheter og ligger på mellom 40 og 65 cm i dbh. Det er ikke noe død ved på lokaliteten.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble påvist, men det kan være interessante arter knyttet til eikene eller den rike marken.

Bruk, tilstand og påvirkning: Nærhet til vei og bebyggelse vises gjennom mye tråkk og rydding av skogbunnen nærmest veien.

Verdisetting: Selv om det ikke ble registrert noen rødlistede arter på lokaliteten, så er eiketrærne viktig for etterveksten av gamle, hule eiketrær i området. I tillegg er bakken på lokaliteten rik og kan ha verdifulle arter knyttet til seg. Lokaliteten vurderes derfor å være lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

582, Grønevoll - SKOG, Rik edellauvskog (Alm-lindeskog) - Verdi C

Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en vestvendt skrent beliggende 100 øst for trafostasjon ved Grønevoll, på nordsiden av Kvarenesfjorden, ca 9 km øst for Kristiansand sentrum.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten utgjør en vestvendt blokkmark som grenser mot et jorde i vest og furu/eikeskog i øst. Tresjiktet er totalt dominert av ung til middels gammel lind med noe hassel innimellom og med dominans av storfrytle i feltsjiktet. Enkelte lindesokler har begynt å dannes og største lind er på 45 cm dbh. Det er kun noen få døde trær på lokaliteten og skogen er ensjiktet. Vegetasjonen er rik med forekomst av blant annet myske, vendelrot, lundehengeaks, skogfaks, stankstorkenebb, skogsalat og kratthumleblom.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 33 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert, men det er et potensial for interessante markboende sopp på lokaliteten og flere rødlistede hakkespetter er registrert i nærområdet (Artskart 2010).

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ikke spesielt gammel og har et tydelig brudd i kontinuiteten.

Verdisetting: Lokaliteten består av en forholdsvis ung skog uten påviste rødlistearter. Rike edelløvskoger skal kartlegges og lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling. Alle former for terrenginngrep og hogst bør unngås.

583, Stemvollen - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi A

Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder området beliggende mellom Vassvatnet, Eidsvatnet, Stemvatnet og Eftevågveien, 500 m vest for Eftevåg og ca 9 km øst for Kristiansand sentrum.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Stemvollen er et variert og småkollet skogsområde med innslag av flere naturtyper og mange grove gamle edelløvtrær. Toppene på de små kollene er dominert av furuskog med einer, røsslyng og smyle, som i noe fuktigere partier går over i blåbærskog med furu, eik og noe spredte osp og bjørk. Furuskogen er svakt flersjiktet, 30-40 cm i dbh i snitt, men på flere plasser finnes trær over 50 cm. Enkelte læger og gadd av større dimensjoner og varierende alder av furu forekommer spredt på lokaliteten. På en grov, middels nedbrutt furulåg ble gulrandkjuke påvist. Blåbærskogen blir stedvis erstattet av rikere partier med bl.a. knollerteknapp, lundhengeaks, skogfiol og skogsalat. Her kommer noe vivendel og enkelte bjørk, osp og lind inn i busk- og tresjiktet. Stedvis er det også dominans av gjøksyre og hvitveis i feltsjiktet. Eikeskogen er flersjiktet, dominert av middels grove trær, med enkelttrær opp mot 60-70 cm i dbh. En del død ved av små og midlere dimensjoner forekommer noe klumpvis fordelt. Ingen hule eiketrær ble observert. I de sørvendte skrentene ned mot flere av søkkene innenfor lokaliteten, er det blokkmark med til dels grov lind og med storfrytle som dominant i feltsjiktet. Enkelte lindetrær har antatt enorme dimensjoner (største registrerte var på over 150 cm dbh) og flere har utviklet hulheter og har døde greiner eller døde veddeler liggende på marken. I bunnen av de søkkene hvor det ikke er plantet gran, er det små partier med svartorsumpskog, ofte dominert av ormetelg og med kun noen få gamle svartor og noe grovere bjørk i tresjiktet. Svartoren var i hovedsak grove og med dødvedpartier og hulheter i stammen. På en grov svartor ble larver og pupper av den sårbare billen Orchesia luteipalpis funnet inne i orekjuker. Lavfloraen ble i liten grad undersøkt. Små granplantefelt og enkelttrær av gran finnes i noen av de små sprekkdalene og søkkene med høyere bonitet. Grantrærne er i varierende alder, fra små busker opp mot 65 cm i dbh, og enkelte eldre granfelt er i ferd med å kollapse.

Artsmangfold: Orchesia luteipalpis (VU) og gulrandkjuke ble påvist. Dvergspett (VU), hvitryggspett (NT), gråspett (NT) og bøksanger er alle observert i nærheten i løpet av de siste 7 årene (Artskart 2010). Det er sannsynlig at det forekommer interessante insekter og lav knyttet til de gamle, hule lindesoklene og svartorsoklene som finnes på lokaliteten.

Bruk, tilstand og påvirkning: I sørøst grenser lokaliteten til en eng som er i ferd med å gro igjen. De lett tilgjengelige delene av området har tidligere vært hogd, men ingen stubber ble observert innenfor lokaliteten. Yngre granplantefelt bør vurderes tatt ut, og ny granplanting i området må ikke forekomme.

Verdisetting: Den varierte skogen med forekomst av flere til dels meget grove edelløvtrær med utviklede hulheter og stedvis en skog som er i ferd med å få et naturlig preg, er meget verdifullt når lokaliteten i tillegg ligger i nemoral sone. Forekomst av en sårbar art, prioritert naturtype og beliggende i et område med flere andre tilsvarende naturtyper av høy verdi, gjør at lokaliteten vurderes som meget viktig (A- verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling. Alle former for terrenginngrep og hogst bør unngås.

584, Flauåsen - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder en skogkledt kolle nord for Kvarenesfjorden, i området mellom Skyldviktjørna, Stemvatnet og Eftevåg, ca 9 km øst for Kristiansand sentrum. I nord er en del av skogen nylig hogd, og grensen til lokaliteten går langs kanten av denne hogstflaten.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en mosaikk av ulik skognatur. På bergtoppene nord for midtre del av lokaliteten, er skogen dominert av furu på skrinn mark med røsslyng og einer i busk- og feltsjiktet. Det er en del gamle furutrær innenfor lokaliteten, med diameter på opp mot 65 cm. Sjiktningen er ensartet og det er lite dødved av furu, men enkelte tørrtrær og et par læger ble observert. Eik kommer raskt inn og overtar dominansen rundt toppene, og blåbærlyng overtar i større grad på marken. Mye av eikeskogen er ung til middels gammel med lite død ved, selv om det enkelte steder er en del død ved av mindre dimensjoner. Enkelte eldre eiketrær forekommer, med diameter opp mot 75 cm. Et hult eiketre (70 cm dbh) med bla lungenever står NV i lokaliteten. I et par små hellinger med antydning til blokkmark, kommer det inn noe lind, og i nord i kanten av hogstflaten står det en stor gammel, hul lind (90 cm dbh) med mye død ved. Noe osp og bjørk forekommer spredt på lokaliteten, med forekomst av noe død ospeved i sør. Helt i sør er det et rikere parti med lågurtskog hvor ask, hassel og lind finnes sammen med eik, og hvor det bla vokser ramsløk. Generelt er skogen middels gammel, svakt flersjiktet og med noe manglende dødved-kontinuitet.

Artsmangfold: Lungenever ble observert på en hul eik og noe ramsløk vokser sør i lokaliteten. Skeletocutis lenis er funnet rett utenfor lokaliteten i 1997, og flere rødlistede hakkespetter er observert i nærområdet og kan tenkes å bruke lokaliteten (Artskart 2010). Rustkjuke med angrep av kjukeboreren Ennearthron cornutum ble registrert på en eikelåg.

Bruk, tilstand og påvirkning: Det er nylig foregått hogst i nordøst og avgrensingen mot denne hogstflaten er noe usikker.

Verdisetting: Forekomst av gammel furuskog og gamle og hule enkelttrær av lind og eik er verdifullt, og kan huse interessante arter av trelevende insekter, lav og sopp. Et lite parti med lågurteikeskog trekker også opp verdien på området. Skogen er derimot ikke gammel nok og har ikke god nok kontinuitet til å oppnå høyeste verdi. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling. Alle former for terrenginngrep og hogst bør unngås.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 34 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

600, Fosseviga - KYST OG HAVSTRAND, Rikt strandberg (Sørlig) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Asbjørn Lie, Agder Naturmuseum, i forbindelse med naturtypekartlegging i regi av Biofokus.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Fossevika, et par kilometer sør for Voiebyen i Kristiansand kommune.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjeler naturtypen rikt strandberg, sørlig utforming. Lokaliteten er først og fremst avgrenset på grunn av forekomst av rødlistearten prikkstarr (NT). Kristiansand må bestegens som kjerneområde for denne arten i Norge.

Verdisetting: Forekomst av rødlisteart gjør lokaliteten viktig.

601, Dalane Kjos - SKOG, Rik edellauvskog (Alm-lindeskog) - Verdi A

Innledning: Naturtypen ble registrert av Asbjørn Lie, Agder naturmuseum 17. juni 2009 i forbindelse med supplerende naturtypekartlegginger i Kristiansand og Søgne i regi av Biofokus.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Naturtypen ligger sørvendt mot bebyggelsen i Kjos Hageby i Vågsbygd i kanten av kulturlandskapet med fulldyrket eng inn fra Kjos gård i ytre Vågsbygd. Rik edelløvskog med gammel eik, rik karplanteflora med overgang mot berg, knausskog og blåbæreikeskog. Lokaliteten ligger i kantakt med turveien inn til Storevann

Naturtyper og utforminger: Rik edelløvskog, alm lindeskog med gamle lauvingstrær av alm, lind (også ask), lågurteikeskog med overganger mot blåbær-eikeskog. Lokaliteten ligger i tilknytning til dyrket mark og inneholder elementer fra eldre høstingskog med lauvingstrær. Nærhet til bebyggelse og dyrket mark gjør at naturtypen er påvirket av fremmede arter. Rik karplanteflora, gamle trær, område med kulturlandskapspreg som har fått utviklet seg til fleraldret skog.

Artsmangfold: Rik karplanteflora med myske, skogsvingel, knollerteknapp, tveskjeggveronika, sanikel, kratthumleblom,mjødurt, storfrytle, lundhenjeaks, skogsivaks, lundgrønaks - stort mangfold i treslag: alm, lind, ask, eik, hassel, lønn, hegg, svartor, søtkirsebær mm. Fremmede arter som parkrapp (spredt fra hageanlegg på Kjos gård, er vanlig i nedre delen av naturtypen)og skvallerkål, veikantsplanter.

Påvirkning/bruk/trusler: Nærhet til vei, bebyggelse og gjør påvirkningen av fremmende arter inn i lokaliteten mye større enn en lokalitet inne i et skogsområde. Skogen i naturtypen er lite påvirket av hogst siden tradisjonell drift er opphørt. Kantskogen langs Kjosbekken er kraftig tynnet i nedre del.

Fremmede arter: Parkrapp, skvallerkål, ulike ugrasarter.

Verdisetting: Rik og variert edelløvskog med stort artsmangfold av karplanter. Området framtrer som skog etter at mer tradisjonelle driftsformer er opphørt, stor variasjon av trær og ulik aldersgrupper, gamle store trær, inkluder lauvingstrær. Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi) til tross for kulturpåvirkningen .

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

602, Lona Kjosdalen - SKOG, Rik edellauvskog (Alm-lindeskog) - Verdi A

Innledning: Naturtypen er registrert av Asbjørn Lie i forbindelse med supplerende naturtypekartlegginger i Søgn og Kristiansand kommuner i regi av Biofokus.

Sammendrag: Naturtypen utgjøres av et gammelt felt med lauvingstrær langs veien inn Kjosdalen til Storevann. Lokaliteten har rik karplanteflora.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Naturtypen ligger i Rossevannsområdet inn fra Kjos gård i Ytre Vågsbygd. Lokaliteten kjennetegnes av gamle lauvingstrær av lind som har vokst til og blitt til skog. Grenser opp mot brattheng i vest og strekker seg ned mot ei myr i øst. Geologien i området er dominert av amfibolitt, men med soner med båndgneis og rosa gneis

Naturtyper/vegetasjonstyper: Rik edelløvskog , alm-lindeskog

Artsmangfold: Rik bakkevegetasjon med skogsvingel, myskegras, sanikel i uret område inn mot heia med ormetelg, ask og hassel, lite felt med storfrytle.

Påvirkning/bruk/trusler: Gamle lauvingstrær er utsatt for kutting av knuter, området er en mye benyttet tursti.

Verdisetting: Alle lokaliteter med lind- og eikeskoger på amfibolitt skal registreres som svært viktig (A-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

603, Godthola - SKOG, Rik edellauvskog (Lågurt-eikeskog) - Verdi C

Innledning: Lokaliteten er registrert i felt av Asbjørn Lie, Agder naturmuseum 28. november 2009 i forbindelse med supplerende naturtyperegistreringer i Søgne og Kristiansand kommuner i regi av Biofokus.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Rossevannsområdet sør for E39 i Vågsbygd vest i kommunen. Lokaliteten ligger langs bekkedraget mellom Bjorstøltjønna og Bukkesteinsvannet. Natyrtypen ligger i et område med øyegneis, jf geologisk kart på turkart Rossevannet.

Naturtyper og utforminger: Rik edeløvskog, liten lokalitet med eik, hassel og osp, litt svartor langs bekk. Lågurt-eikeskog.

Artsmangfold: Rikere område med skogsvingel, vivendel, hassel,

- BioFokus-rapport 2010-18, side 35 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Verdisetting: Lokaliteten er liten og dårlig utviklet. Den vurderes derfor som lokalt viktig (C-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

604, Sjøstrand - SKOG, Rik edellauvskog - Verdi B

Innledning: Naturtypen ble registrert av Asbjørn Lie, Agder naturmuseum 11. september 2009 i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Kristiansand og Søgne kommuner i regi av Biofokus.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Naturtypen ligger i Ytre Vågsbygd i nærområdet til Sjøstrand barneskole, området et tidligere kulturlandskap med små enger son nå er i ferd med å gro til med skog (osp, ask). Ved sjøen ligger det et gammelt båthus med brygge, et mindre bygning ved de gamle engene. En tursti er lagt gjennom naturtypen (fra Ternevik til Måkeveien). Berggrunnsgeologien består av båndgneis, området ligger under marin grense som gir rik strandvegetasjon

Naturtyper/vegetasjonstyper: Rik edelløvskog, lavurteikeskog , svartorstrandskog, også fattigere vegetasjonstyper som litt knausskog (furu) ut mot sjøen og de høyeste områdene. Vegetasjonen er variert og vanskelig å plassere entydig til vegetasjonstyper. Litt standeng finnes.

Artsmangfold: Variert lauvskog og strandeng, spesielle arter er strandrødtopp (rødlistet), slakkstarr (svartorstrandskog), fingerstarr og havstarr, rik parteier med mjødurt. Lokaliteten grenser til våtmarksområde med hekkeholmer for sjøfugl, makrellterne hekker her med rundt 20 par, noen få par med hettemåke, en større fiskemåkekoloni, årsviss hekking av tjeld , siland og knoppsvane, vadere på trekket (spesielt gluttsnipe, strandsnipe). Flaggspett hekker i området. Det står mye død ved i området, furugadd, død ved i bjørk. Skogen er fleraldret ved at tidligere åpnere skog har fått grodd til, en del kristtorn mot Terneviga.

Påvirkning/bruk/trusler: Utkast av hageavfall, turløype, noen få båtplasser, uteområde for skole, området er ellers lite brukt. Parkifisering av området ned mot sjøen.

Fremmede arter: Bulkmispel, klistersvineblom

Verdisetting: Variert område som på sikt vil utvikle seg mot edelløvskog, oppslag av ask er typisk i deler av den tidligere innmarka, lågurt- eikeskog, alm-lindeskog (knauset område med gamle lauvingstrær av lind), litt svartorstrandskog. På bakgrunn av flere truete vegetasjonstyper vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

605, Bispebekken - SKOG, Rik edellauvskog (Alm-lindeskog) - Verdi B

Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av Asbjørn Lie, Agder naturmuseum 17. juni 2009 i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Søgne og Kristiansand i regi av Biofokus.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Naturtypen ligger i Rossevannsområdet sør for E39 i Vågsbygd, området ligger innefor Svingervann naturreservat.Området ligger i et småkupert skogsområde med lauvskog i dalgangene og mer skrinne heier med knausskog dominert av furu. Geologien i området er øyegneis, forholdsvis grnnnlendt

Naturtyper /vegetasjonstyper: Rik edelløvskog, alm-lindeskog dominert av lind (lauvingstrær).

Artsmangfold: Lind (styvingstrær som har fått utvikle seg fritt etter lauving er opphørt, trolig tilbake til 1950 tallet eller tidligere).

Trusler: Naturtypen igger innenfor et naturreservat, beveren har felt store deler av skogen rundt.

Verdisetting: Forekomst av en truet rik edelløvskogstype gjør at lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

606, Bjorstøltjønna V - SKOG, Gammel fattig edellauvskog - Verdi B

Innledning: Naturtypen ble undersøkt av Asbjørn Lie, Agder naturmuseum 28. november 2009 i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Søgne og Kristiansand kommuner i regi av Biofokus.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Naturtypen ligger sør for Fiskåvannet i Rossevannsområdet i Vågsbygda, vest i Kristiansand koummune sør for E39. Lokaliteten ligger under nordvendt brattheng som gir fugtig lokalklima, med storblokket ur og myr- og sump. Lokaliteten utgjør en fuktig dal parallelt med Sandkleivdalen. Glissen åpen skog.

Naturtyper//vegetasjonstyper: Gammel fattig edellauvskog i nordvendt blokkrikt område, stor variasjon i treslag, store gamle svartor, større eiketrær og spredte forekomster av lind gjør det vanskelig å plassere til utforming. Moserikt og fuktig biotop.

Artsmangfold: Moserikt fuktig klima, bl.a. mye kystjamnemose, forkomst av lusegras er typisk for litt fuktige norhellinger i området.

Trusler: Beliggenheten til området gjør området marginalt i forhold til skogbruk, det er heller ikke utbyggingsplaner knyttet mot området.

Verdisetting: Alle forekomster av gammel fattig edellauvskog skal verdisettes høyt. Spesielt en del av svartora er av større dimensjoner og det finnes også en del død ved. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

607, Karuss V - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B

- BioFokus-rapport 2010-18, side 36 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Innledning: Naturtypen ble registrert av Asbjørn Lie 28. november 2009 i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Søgne og Kristiansand i regi av Biofokus.

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Liten trang dal i østenden av Fiskåvannet i Rossevannsområdet i Vågsbygd. Naturtypen ligger tett inn mot bebyggelsen i Vågsbygd, i forlengelsen av kunstgressbanen på Karuss. Relativt skrint jordsmonn. Geologien er dominert av amfibolitt/båndgneis jf. turkartet Rossevannet.

Naturtyper/vegetasjonstyper: Gammel fattig edellauvskog med eik av store dimensjoner, reinere blåbæreikeskog over vannskillet mot Fiskåvannet. De groveste trærne i dalen mot kunstgressbanen.

Artsmangfold: Innslag av lundhengjeaks og vivendel

Trusler: Mindre plantefelt av gran, spredning i blåbæreikeskogen mot Fiskåvannet.

Fremmede arter: Gran.

Verdisetting: Liten lokaliteten, men med forekomst av relativt grov eik, samt noe dødved. Avgrensningen vurderes derfor som viktig (B- verdi).

Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling.

3.3 Registreringsstatus

I følge naturtypehåndboka (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) kap. 7.7 er det en mål- setting at kommunen skal ha en oversikt over hvilke arealer som er godt kartlagt og hvilke som ikke er godt kartlagt. I et prosjekt med begrensede midler vil man ikke kunne kartleg- ge alt areal innen en kommune. I henhold til kontrakten har BioFokus valgt å konsentrere seg om deler av kommunen med stort press på naturområdene. Kartleggingsinnsatsen i 2009 ble derfor konsentrert sør for E18, der det meste av arealet øst for Østerga- pet/Topdalsfjorden nå kan regnes som godt kartlagt. Unntaket er arealene rundt Søm og på øyene. Deler av området som er markert som godt kartlagt, er tidligere registrert av BioFo- kus i forbindelse med ordningen ”frivillig vern” (se Blindheim (red) 2008). Det ble også lagt ned noe feltinnsats i Rossevannområdet, men det ble ikke gått systematisk til verks og dette området kan foreløpig derfor ikke betegnes som godt kartlagt. Forsvarsbygg kartlagte for en tid tilbake naturtyper på sine forvaltningsområder. Dette arbeidet er av høy kvalitet og særlig Gimlemoen bør trekkes frem. Dette er et relativt stort skogområde som virker å være godt kartlagt (se Solvang og Heggland 2003).

Selv om hovedfokus i prosjektet ble lagt på nykartlegging, viste det seg også å være et stort behov for kvalitetssikring av førstegenerasjons naturtypeavgrensninger (Lie 1996). Avgrensningene er ofte svært upresise og beskrivelsene mangelfulle. Dette betyr at det ved eventuelle framtidige kartleggingsrunder både er behov for nykartlegging og kvalitetssikring.

Når det gjelder førstegenerasjons naturtypeavgrensninger er disse som nevnt svært upresise og dårlig dokumentert. De ligger i tillegg spredt og omfatter ofte hele innsjøer eller hele øyer. Enkelte arealer, for eksempel nær bykjernen og langs Otra ser ut til å være noe mer systematisk dekket og med større presisjon på avgrensninger gjennom tidligere kartleg- ginger, men også her er det stort forbedringspotensial. Dersom man ser alle gamle avgrensninger under ett, ser det ut til at karplanter og fugl er godt dokumentert. Andre arts- grupper er generelt svært dårlig dokumentert, selv om det finnes spredte funn av insekter, lav og sopp. Under følger en redegjørelse for kartleggingsstatus for de delene av kommunen som totalt sett er vurdert som godt kartlagt. Resten av kommunen anses som dårlig kartlagt for alle naturtyper, selv om mindre områder kan være godt kartlagt i forbindelse med småprosjek- ter. Vurderingen er fordelt på 4 kategorier (i hht naturtypehåndboken); fullstendig kartlagt,

- BioFokus-rapport 2010-18, side 37 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 - godt kartlagt, dårlig kartlagt, og ikke kartlagt (kategoriene samsvarer med dekningskartet, fig. 6)

3.3.1 Status for de ulike hovednaturtypene Myr og kilde: Det ble foretatt kvalitetssikring av én myrlokalitet i dette prosjektet. Denne lokaliteten huser to sterkt truete rødlistede bregnearter som fortsatt viste seg å ha gode populasjoner. Andre forekomster av myrer og kilder inngår som mindre elementer innenfor andre hovednaturtyper; typisk store skoglokaliteter. Potensialet for aktuelle kartleggingsobjekter i denne delen av kommunen anses som lavt eller ikke-eksisterende. Æ Kartleggings- status: Godt kartlagt.

Sørvendt berg og rasmark: Ingen lokaliteter er kartlagt under denne hovednaturtypen. Elementer av sørvendte berg, rasmark og kantkratt inngår imidlertid i flere andre hovednaturtyper; typisk i ”skog” og dels i ”kyst og havstrand”. Potensialet for aktuelle kartleggingsobjekter i denne delen av kommunen anses som lavt. Æ Kartleggingsstatus: Godt kartlagt.

Kulturlandskap: Det ble registrert flere kulturmarkslokaliteter i denne kartleggingen. Artsrik veikant, naturbeitemark, slåttemark, store gamle trær er blant naturtypene som er registrert. Til sammen er snaut 10 kulturmarkslokaliteter registrert og ingen av disse er gitt høy- este verdi. Potensialet for flere kartleggingsobjekter i denne delen av kommunen anses som lavt, selv om mindre verdifulle arealer trolig forekommer spredt. Æ Kartleggingsstatus: Godt kartlagt.

Ferskvann/våtmark: I likhet som for myr og kilde skulle ikke hovednaturtypen ferskvann og våtmark prioriteres i denne omgang. Det ser imidlertid ut til at de viktigste lokalitetene innenfor denne hovednaturtypen ble fanget opp i forrige kartleggingsrunde, selv om avgrensningene er unøyaktige, særlig for de store kulturlandskapssjøene. Disse avgrensningene er ikke kvalitetssikret i dette prosjektet. Æ Kartleggingsstatus: Dårlig kartlagt.

Skog: Det er kartlagt relativt mange skoglokaliteter i dette prosjektet, spesielt som ”gammel fattig edelløvskog” og ”rik edelløvskog”. Flere av disse er avgrenset som relativt store mosaikkenheter, hvor det av arronderingsmessige årsaker av og til også inngår mindre areal uprioriterte naturtyper uten spesiell naturverdi. Alternativet ville vært å avgrense flere ”renere” naturtyper som i mange tilfeller ville grenset inntil hverandre. Dette er imidlertid mer ressurskrevende og gir ikke nødvendigvis bedre oversikt over verdiene. Trolig er de største og mest verdifulle skoglokalitetene i området fanget opp, men det er nok fremdeles et visst potensial for endringer i verdivurdering og avgrensing ved bedre kartlegging. Æ Kartleggingsstatus: Godt kartlagt.

Kyst og havstrand: Det ble kartlagt få lokaliteter under denne hovednaturtypen. Dette skyl- des trolig for det meste at ulike miljøforhold gjør at denne naturtypen ikke er særlig vanlig i kommunen når man ser bort i fra Topdalsfjorden (topografi, berggrunnsforhold med mer.) Dette gjelder særlig strandenger. Strandberg forekommer vanligere, men de fleste er fattige. De viktigste lokalitetene innen denne hovednaturtypen i denne delen av kommunen er trolig fanget opp. Æ Kartleggingsstatus: Godt kartlagt.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 38 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

Dekningskart for Søgne kommune

Figur 6: Kartleggingsstatus for ulike områder i Kristiansand kommune. Arealer uten skravur ansees som ”dårlig kartlagt”, dvs. ikke systematisk kartlagt av Bio- Fokus eller andre aktører. Gule felter viser førstegenerasjons naturtypeavgrensninger.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 39 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

4 Diskusjon

4.1 Ansvars-naturtyper i kommunen

Kapittelet er ment å fokusere på helt spesielle naturkvaliteter som kommunen kan sies å ha et spesielt ansvar for i et regionalt til nasjonalt perspektiv. Siden BioFokus kun har god oversikt over en mindre del av kommunen er det vanskelig å trekke konklusjoner for hele kommunen som enhet. Det er allikevel enkelte naturkvaliteter som skiller seg ut.

Randesundområdet skiller seg ut ved at det finnes relativt store arealer med gammel edel- løvskog. Deler av dette området er i tillegg så fuktig at det er stort potensial for hyperosea- niske lavarter. Pachyphiale carneola (VU) og liten praktkrinslav (VU) er to slike arter som ble påvist i området. Artsrike lungeneversamfunn ble også registrert flere steder. Deler av de mest sammenhengende skogområdene her har tidligere blitt vurdert i vernesammen- heng (Blindheim (red.) 2008). Området kalt Nedre Timenes er gitt nasjonal verdi (***) i denne kartleggingen.

Ved Drangsmyra finnes livskraftige bestander av de to sterkt truete bregnene myrtelg (EN) og vasstelg (EN). Begge disse artene er i sterkt tilbakegang og Kristiansand danner vest- grensa i Norge for begge artene. For myrtelg sin del er forekomsten på Drangsmyra trolig den eneste vest for Arendal.

Kristiansand er også den østligste kommunen (kanskje så vidt inn i Lillesand), man kan finne virkelig gammel kristtorn. Videre østover frøs all kristtorn en kald vinter på 1940-tallet.

Det er videre vanskelig å uttale seg om verdier i andre deler av kommunen som ikke ble kartlagt i 2009.

Gammel kristtorn forekommer stedvis, som her ved Unndalen.

- BioFokus-rapport 2010-18, side 40 - -Naturtyper i Kristiansand kommune 2009 -

5 Litteratur

Blindheim, T. (red), Abel, K., Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Gaarder, G., Heggland, A., Hof ton, T.H., Klepsland, J.T., Larsen, B.H, Reiso, S. og Røsok, Ø. 2008.: Skogregist- reringer på utvalgte eiendommer i 12 fylker under ordningen med ”frivillig vern” i 2006 og 2007. NINA rapport nr 354, 333 s.

Direktoratet for naturforvaltning. 2006. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-Håndbok 13-1999 (rev. 2006).

Kårbøl, A., Groven, R. og Rolstad, E. 2007. Naturfaglige registreringer av skog på Opplys- ningsvesenets fonds eiendommer i Øst-Norge. Registrering og vurdering av verneverdier for utvidet skogvern. Prevista, Rapport 3 – 2007.

Lie, A. 1996. Biologisk mangfold i Kristiansand. Feltregistreringer 1996. Rapport fra Agder Naturmuseum.

Lie, A. 2007a. Biologisk mangfold, Hamresanden-Kjevik, Kristiansand kommune. Notat: Verdier og konsekvenser i forhold til en utvidelse av Kjevik flyplass. Agder Naturmuseum og botaniske hage.

Lie, A. 2007b. Biologisk mangfold, naturtyper. Reguleringsplan for Kristiansand Dyrepark (område for utvidelse av eksisterende park). Agder Naturmuseum og botaniske hage.

Lie, A. 2008. Biologisk mangfold, Massedeponi Ålefjær, Kristiansand kommune. – Regule ringsplan. Agder naturmuseum og botaniske hage.

Solvang, R & Heggland, A. 2003. Biologisk mangfold på Gimlemoen øvings- og sky tefelt, Kristiansand kommune, Vest-Agder. BM-rapport nr. 31-2003. Forsvars- bygg. Eiendomsforvaltning.

Solvang, R & Heggland, A. 2004a. Biologisk mangfold på Kjevik, Kristiansand kommune, Vest-Agder. BM-rapport nr. 63-2004. Forsvarsbygg. Eiendomsforvaltning.

Solvang, R & Heggland, A. 2004b. Biologisk mangfold i Kvevika, Kristiansand kom mune, Vest-Agder. BM-rapport nr. 62-2004. Forsvarsbygg, Eiendomsforvaltning.

Svalheim, E. 2008. Registrering av biologisk mangfold, med vekt på karplanter for Bjørnda len, Kristiansand. Bioforsk-notat.

Artskart 2010. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/

Naturbase 2009. Direktoratet for Naturforvaltning. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/NB3_viewer.asp

- BioFokus-rapport 2010-18, side 41 -