Hans J. Røsjorde D Agsorden (Nr. 40): 1. Interpellasjon Fra

1999 14. jan. – Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Erling Norvik 1511

Møte torsdag den 14. januar kl. 10 Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Erling Norvik President: Hans J. Røsjorde Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Erling Norvik døde Dagsorden (nr. 40): plutselig nyttårsaften, 70 år gammel. Erling Norvik var født 9. april 1928 i Vadsø. Etter ek- 1. Interpellasjon fra representanten Tore Nordtun til mil- samen artium og handelsgymnasiets studentfagkurs og jøvernministeren: kortere engasjementer i arbeidslivet ble han allerede i «Nord-Jærenregionen er i en fase hvor presset på å 1948 – bare 20 år gammel – redaktør i avisen Finnmark ta i bruk arealer til bolig og industriområder er svært Tidende i Vadsø. Dette ble starten på et livslangt enga- stort. Presset på grenser innen hver kommune for fy- sjement i norsk politikk og samfunnsliv. sisk vekst er ved å bli nådd. Det har blant annet vist seg I 1961 ble Erling Norvik innvalgt til Stortinget fra at interkommunale boligbyggingssamarbeid ikke er Finnmark, som representant for Høyre. Han etterfulgte politisk gjennomførbart, etter de forsøk som er gjort. sin far, Erling Norvik senior, som trakk seg tilbake etter Regionens hovedstad, Stavanger, vil vanskelig kunne tre perioder på Stortinget. Også Erling Norvik kom til å utvikle sin rolle som administrativt og kulturelt fylkes- sitte på Stortinget i tre perioder, fram til stortingsvalget i senter, oljehovedstad og hovedmotor for næringsut- 1973. På Stortinget var Erling Norvik medlem av hen- vikling i regionen uten at det blir gitt overordnede holdsvis protokollkomiteen, skog-, vassdrags- og industri- langsiktige forutsetninger. komiteen og sjøfarts- og fiskerikomiteen. Han var også Hva vil statsråden gjøre for å tilrettelegge for en utvik- varamedlem til den utvidede utenriks- og konstitusjons- ling som ivaretar en helhetlig og strukturmessig tilret- komiteen. telegging?» Det vil føre altfor langt å gi noen detaljert oversikt over 2. Interpellasjon fra representanten Erna Solberg til bar- alle Erling Norviks verv og oppgaver i politikken og sam- ne- og familieministeren: funnslivet. La meg derfor bare nevne tre som peker seg ut: «Både politi og barnevern møter i dag flere og flere Etter at han i 1970 ble valgt til første viseformann i barn under den kriminelle lavalder som begår alvorlige Høyre og i årene 1971-1974 hadde vært generalsekretær kriminalitets- og voldshandlinger. Politiet kan ikke i Høyre, var han i årene 1974-1980 og 1984-1986 for- gjøre noe fordi barna er under den kriminelle lavalder mann i Høyres Hovedorganisasjon. og barnevernet selv mener de har få virkemidler å sette Da Kåre Willoch dannet sin rene Høyre-regjering høs- inn hvis ikke utøveren har et rus/narkotika-avhengig- ten 1981, var Erling Norvik selvskreven som statsråd, hetsproblem. Ved utformingen av den nye loven om hvis han selv hadde villet. Han ønsket imidlertid en noe barnevernstjenester ble det åpnet for at barn som har mer tilbaketrukket post og ble isteden statsministerens vist alvorlige atferdsvansker ved alvorlig og gjentatt absolutt nærmeste medarbeider som statssekretær ved kriminalitet, plasseres på institusjon uten eget samtyk- Statsministerens kontor. Hans formelle posisjon var presse- ke i opp til fire uker, og utover dette i en behandling el- talsmannens, men hans reelle innflytelse var en ganske ler opplæringsinstitusjon. annen. Tidligere statsminister Willoch har selv karakteri- Mener statsråden at barnevernet i dag har tilstrekkelige sert Erling Norviks posisjon i regjeringen som en slags virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd, uoffisiell visestatsminister. og er statsråden fornøyd med det oppfølgingsarbeidet I 1986 ble Erling Norvik utnevnt til fylkesmann i Øst- som skjer?» fold. Fra første dag viste han at han ikke betraktet fylkes- 3. Interpellasjon fra representanten Kristin Halvorsen til mannstillingen som en hvilepost for «gamle» politikere, barne- og familieministeren: men som en viktig posisjon i arbeidet for å fremme fyl- «I Sverige arrangerte Folkhälsoinstitutet i 1997, på kets ve og vel. Hans ettermæle blant innbyggerne i Øst- oppdrag fra den svenske regjering, en offentlig høring fold etter 12 år som fylkesmann viser at han maktet å føl- med tema homofile og barn. En slik høring bidrar til å ge opp sine intensjoner. skaffe informasjon og fakta om en sak der mange til nå Erling Norvik la aldri skjul på at han mange ganger har hevdet at de mangler slik informasjon, og vil bidra syntes det var vanskelig å se konkrete resultater av arbei- til å gi alle parter mer innsikt. Det er et faktum at les- det på Stortinget. Han var altfor handlingsrettet til helt å biske og homofile allerede i dag har, og også i fremti- kunne slå seg til ro med Stortingets arbeidsformer. Alli- den kommer til å få barn. Det er viktig at vi ser på disse kevel er det neppe tvil om at en uhildet vurdering vil barnas rettigheter, og samtidig får mer informasjon om bringe Erling Norvik ganske høyt opp på listen over lesbiske og homofile som omsorgspersoner for barn. «vellykkede» representanter, enten det gjelder arbeids- Dette gjelder både i forhold til egne barn og i forhold innsats eller resultater. Både industrikomiteen og fiskeri- til adopsjon. komiteen representerte saksområder som lå Erling Nor- Vil statsråden bidra til å øke kunnskapsnivået hos po- vik på hjertet, også fordi disse områdene var av særlig litikere og andre ved å arrangere en høring, lik den i stor betydning for hans egen landsdel, Nord-Norge. For Sverige, i løpet av våren 1999?» selv om Østfold etter hvert fikk en stor plass hos Erling 4. Referat Norvik, var det aldri noen tvil om hvor han kom fra. Han 1512 14. jan. – Interp. fra repr. Nordtun om utviklingen av Nord-Jærenregionen 1999 var og ble finnmarking, alltid engasjert i Finnmarks og Stavangers boligpolitikk baserer seg på tre hovedpo- hele Nord-Norges utvikling. eng. Det er: betydelig kommunal styring, 50 pst. av bo- På Stortinget demonstrerte Erling Norvik til fulle de ligbyggingen som fortetting og to boliger pr. dekar i nye samme egenskaper og kvaliteter som har gjort hans navn utbyggingsområder. Dette har gjort Stavanger til Norges nærmest til allemannseie: Han var seg selv, med et tetteste by og den eneste byen som de siste 25 år gradvis uoppslitelig pågangsmot og ståpåhumør for de saker og er blitt tettere. de verdier han trodde på, med en sjelden evne til å forstå Stavanger innser fullt ut at grensen for fysisk byvekst og til å engasjere seg i enkeltmenneskers hverdagspro- er ved å bli nådd. Samtidig er det klart at etablering av blemer. Han var også sine venners venn – og i Stortin- en storkommune dessverre ikke kommer med det første. get hadde Erling Norvik bare venner, uansett hvor gnis- Det er like klart at interkommunalt boligbyggingssamar- trende uenig man kunne være politisk. beid ikke er politisk gjennomførbart – det er gjort forsøk Vi minnes Erling Norvik for hans virke på Stortinget, på dette – noe som Stavanger kommune har tatt konse- og lyser fred over hans minne. kvensen av i sin arealpolitikk. Representantene påhørte stående presidentens minnetale. Stavanger vil vanskelig kunne utvikle sin rolle som administrativt og kulturelt fylkessenter, oljehovedstad og Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader: hovedmotor for næringsutvikling i regionen dersom by- Fra representantene Gunnar Halvorsen og Bjørn Her- styrets vedtak blir satt til side, slik Miljøverndepartemen- næs i tiden fra og med 19. januar til og med 21. januar – tet legger opp til skal bli en realitet. begge for å delta i kurs ved Wilton Park i Storbritannia. Vi må i en slik debatt også ha blikket rettet mot regionen i sin helhet hvor det inngår flere kommuner. I 1970 Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: var folketallet i denne regionen ca. 165 000. I 1997-98 1. Søknadene behandles straks og innvilges. var folketallet ca. 245 000. Det er en reell vekst på 2. Vararepresentantene, for Aust-Agder fylke May Britt 80 000 innbyggere på 28 år. Det antas at regionen vil få Lunde og for Hedmark fylke Magnhild Afseth Olrud, en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 1 pst. pr. år. innkalles for å møte i permisjonstiden. Da vil vi i år 2020 ha ca. 305 000 innbyggere. Følgelig må det også skapes ca. 35 000 nye arbeidsplasser. Dette må vi ta høyde for i vår framtidsplanlegging. Vi må vi- Sak nr. 1 dere ta innover oss at i denne regionen opereres det med Interpellasjon fra representanten Tore Nordtun til mil- ett arbeidsmarked og ett boligmarked. jøvernministeren: Kommunen har i samråd med jordbrukssjefen og «Nord-Jærenregionen er i en fase hvor presset på å ta landbruksdirektøren lagt stor vekt på at de områdene som i bruk arealer til bolig og industriområder er svært stort. foreslås utbygd, har karakter av en arrondering av by- Presset på grenser innen hver kommune for fysisk vekst er messig bebyggelse i forhold til landbruket. Det er samti- ved å bli nådd. Det har blant annet vist seg at interkom- dig lagt stor vekt på å finne naturlige og endelige grenser munale boligbyggingssamarbeid ikke er politisk gjen- mellom by og landbruk. nomførbart, etter de forsøk som er gjort. Stortingets hensikt med plan- og bygningsloven § 20-5 Regionens hovedstad, Stavanger, vil vanskelig kunne var, etter det jeg kan forstå, ikke å gå inn i en ren detalj- utvikle sin rolle som administrativt og kulturelt fylkessen- korrigering av kommunale planer, slik det nå er gjort i ter, oljehovedstad og hovedmotor for næringsutvikling i Stavangers tilfelle. Dette gjelder desto mer når det dreier regionen uten at det blir gitt overordnede langsiktige for- seg om en plan utarbeidet i full forståelse med de lokale utsetninger. statlige sektormyndigheter. De statlige lokale myndighe- Hva vil statsråden gjøre for å tilrettelegge for en utvik- ter har gitt sine kommentarer og godkjent planen uten ling som ivaretar en helhetlig og strukturmessig tilrette- innsigelser. legging?» Generelt bør Stortinget være tilbakeholdent med å overprøve Regjeringen på områder der Regjeringen har Tore Nordtun (A): Først vil jeg ta opp det forslaget fullmakt til å ta avgjørelser. Denne saken er imidlertid som jeg og mine medrepresentanter fra rogalandsbenken av så stor betydning for en hel region at den må prøves Jan Simonsen og Jan Johnsen har fremsatt. på ny. Miljøverndepartementet har underrettet Stavanger Stavanger fikk i regjeringens storbymelding i 1995 kommune om at kommuneplanens arealdel, egengod- honnør for denne politikken, som har motvirket opphop- kjent i bystyret den 29. september 1997, nå må endres. ing av dårlige levekår. Dersom kommunen tvinges til å Jeg har vanskelig for å forstå at en omdisponering av legge om sin boligpolitikk og samtidig redusere bolig- 425 dekar landbruksområde til byggeområde kan karak- byggingen langt under hva det reelt er behov for, vil dette teriseres som en sak av stor nasjonal interesse. Har det gi store negative virkninger i form av høye boligpriser, vært i Stortingets ånd å gå inn i en ren detaljkorrigering i segregering og svekkede sosiale nettverk, og på litt sikt plan- og bygningsloven § 20-5 av kommunale planer? forgubbing og svakere kommunal økonomi. Som kjent er Stavanger en av Norges tetteste byer, Stavanger kommune ser sitt regionale ansvar som ad- med 2,7 personer pr. 1 000 m2 tetthetsareal, og den ministrativt hovedsenter og næringsmessig lokomotiv. eneste norske by som stadig har økt tettheten. Dette vil kun gjelde så lenge planer og administrativ 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Nordtun om utviklingen av Nord-Jærenregionen 1513 struktur for en regional byvekst er på plass. Nå vil på Stavanger ser sin byplanmessige situasjon som meget ubestemt tid kommunen fratas mulighet til å følge opp vanskelig, dette også sett på bakgrunn av at nabokommu- sitt ansvar etter plan- og bygningsloven for å tilrettelegge nene ikke engang har ønsket at problemstillinger knyttet for en arealbruk og bebyggelse til størst mulig gagn for til en storkommune utredes. den enkelte og for samfunnet. En har vanskelig for å for- Vi tar disse forhold konkret opp i vårt forslag i dag. stå at det i påvente av en regional løsning skal gjelde en Jeg antar at det blir flertall for det, og da må også Regje- form for unntakstilstand hvor lokaldemokratiet knyttet til ringen nå bli pålagt å gå aktivt inn sammen med lokale byutvikling settes til side, og vil på det sterkeste proteste- myndigheter for å få de tingene som jeg har pekt på, på re mot en slik form. Stavanger vil vanskelig kunne ut- plass. vikle sin rolle som administrativt og kulturelt senter, oljehovedstad og hovedmotor for næringsutvikling i regio- Presidenten: Hr. Nordtun har tatt opp det forslag han nen i tider som kommer, skulle Miljøverndepartementets refererte til. innsigelser bli stående. Boligbyggingen må økes også i nabokommunene. Statsråd Guro Fjellanger: Det er vel kjent at Regje- Disse kommunene har de siste ti år hatt en dobbelt så stor ringen setter distriktspolitikken høyt og ønsker en mer befolkningsvekst som Stavanger. En ytterligere økning balansert regional utvikling. Samtidig fører Regjeringen vil være meget problematisk i forhold til arealtilgang og en meget aktiv politikk for at våre byer skal kunne utvi- miljømessige konsekvenser også i disse kommunene. kles til å bli gode byer, byer som er gode for miljøet og Det har vært og er et godt interkommunalt samar- gode å bo i. Det sier seg selv at det først og fremst er by- beid. Dette gjelder spesielt tomter til industri, eksem- områdenes egen befolkning og politikere på kommunalt pelvis Forus Industritomteselskap. Men nå ser vi at det- og fylkeskommunalt nivå som må lede denne utviklin- te selskapet også nektes å utvide sine arealer, arealer gen. Men staten skal gi de nødvendige rammer og fjerne som har vært helt nødvendige for arbeidsplassutviklin- unødvendige hindringer. gen i regionen, og som det har vært felles interkommu- Regjeringen legger også vekt på å styrke lokaldemo- nal enighet om. kratiet. Beslutninger skal i utgangspunktet tas på kom- Det vi ser, er at pendlingen inn til Stavanger også munalt nivå. Noen problemstillinger må imidlertid løses øker. Stavanger har eksempelvis et sterkt næringsliv. Al- på regionalt nivå eller gjennom interkommunalt samar- lerede nå pendler ca. 40 000 arbeidstakere inn til byen. beid. Ingen ønsker at staten griper inn uten at nasjonale Lokalisering av arbeidsplasser i Stavanger ses for øvrig i hensyn tilsier det. en transportsammenheng som svært gunstig, nær regio- Regjeringen har nylig opprettet Samarbeidsforum for nens viktigste kollektivtilknyttingspunkt. storbyutvikling. I forumet deltar de fire største byene Skulle Miljøverndepartementets vedtak bli stående, samt Tromsø og ni departementer. Hensikten er å drøfte må kommunen gi opp eller omarbeide sin sosiale, kost- og avklare byenes spesielle problemstillinger og få til en nadskritiske boligpolitikk som er basert på mer samordnet og effektiv bruk av virkemidler og sty- – boligbygging noenlunde likt fordelt mellom kommu- ringsredskaper for å oppnå ønsket byutvikling. Problem- nale felt og privat utbygging stillinger som er reist i miljøbyarbeidet, vil bli ført videre – boligbygging noenlunde likt fordelt på bydelene i samarbeidsforumet. Presset i boligmarkedet vil kunne øke, og boligprisene Vi har allerede tatt avgjørende grep som vil revitalise- vil kunne gå ytterligere opp. Det vil bli vanskeligere for re byene og skape grunnlaget for en bedre utvikling av unge å etablere seg i Stavanger, mens eldre med nedbe- byregionene. Jeg vil her bare kort nevne den midlertidige talte boliger kan ventes å bli boende. Dette gir en forgub- etableringsstoppen for såkalt eksterne kjøpesentre, som bingstendens, som ikke er positivt. Det vil også føre til det ser ut til å bli en meget positiv mottakelse av, og en negative kommunaløkonomiske konsekvenser på utgifts- byutviklingsorientert forvaltning av statens egne eien- og inntektssiden, konferer de fremtidsbilder som er utre- dommer i byene. det i kommuneplanens arealdel 1994-2005. Ved behandlingen av St.meld. nr. 29 for 1996-97 om De sosiale og økonomiske fordeler som knytter seg til regional planlegging og arealpolitikk gav Stortinget sin at vesentlig flere unge i Stavanger enn i andre norske tilslutning til den nasjonale arealpolitikken. Blant de na- storbyer bosetter seg nær sine foreldre, kan gå tapt med sjonale interesser som skal tillegges økt vekt – og som er en slik politikk. spesielt aktuelle på Nord-Jæren – er hensynet til jord- Ved Miljøverndepartementets pålegg hindres Stavan- vern, utbyggingspolitikk og transportsystem. Stortings- ger kommune i å føre en ønsket arealpolitikk til fordel meldingen fokuserer også på fylkesplanleggingen som et for sine innbyggere, og må alene bære konsekvensene av verktøy for å finne løsninger som ivaretar både lokale, at kommunegrensene på Nord-Jæren er uhensiktsmessi- regionale og statlige interesser. Særlig i forhold til areal- ge og lite fremtidsrettede, noe som går ut over arealplan- utvikling og transportsystem er det behov for løsninger legging og planlegging av felles infrastruktur, bedre sam- på tvers av kommunegrensene. ordning av offentlige tjenester etc. Etter min oppfatning Vi arbeider med å videreutvikle metoder og prosesser er det vår oppgave å gripe inn på en slik måte at våre re- for fylkesplanleggingen. Dette gjøres både gjennom di- gioner får utvikle seg for å tilrettelegge for fremtidssam- rekte økonomisk støtte til fylker og kommuner, gjennom funnets ulike oppgaver. forskning og gjennom vurderinger av lovgrunnlaget. I 1514 14. jan. – Interp. fra repr. Nordtun om utviklingen av Nord-Jærenregionen 1999 nær framtid vil et nytt rundskriv om fylkesplanleggingen siering av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren like før jul. bli sendt ut. Dette tar bl.a. opp fylkeskommunens og sta- Dette er et eksempel på regionalt samarbeid som resulte- tens rolle i fylkesplanarbeidet. rer i gjensidige avtaler mellom kommunene, fylkeskom- Både St.meld. nr. 29 for 1996-97 og de rikspolitiske munen og staten. Transportpakken, som vil være ferdig retningslinjene for samordnet areal- og transportplanleg- utbygd i 2009, vil gi regionen og ikke minst Stavanger ging gir føringer for utbyggingspolitikken. I byområdene «overordnede langsiktige forutsetninger» som grunnlag bør utbyggingen skje mer konsentrert for å økonomisere for videre planlegging. med de knappe arealressursene, begrense transportbeho- De problemstillingene som er knyttet til vekst og ut- vet og stimulere til mer bruk av miljøvennlige transport- vikling på Nord-Jæren, er svært lik dem vi ser i de andre former. Potensialet for ny bolig- og næringsutbygging på byområdene, som f.eks. i Hamar-området og i Vestfold. gamle industri- og lagertomter, godsterminaler og andre Oslo og Akershus er også en region med sterk befolk- trafikkområder, samt i dårlig utnyttet bygningsmasse i de nings- og aktivitetsvekst. Her har et eget offentlig utvalg, sentrale delene av byene, er stort. Hovedstadsutvalget, konkludert med at det er et betyde- Bedre arealutnyttelse er politisk kontroversielt mange lig behov for reformer i planleggingen og gjennomførin- steder, men potensialet er altså stort. Det er viktig å be- gen av oppgaver som går på tvers av kommunegrensene. holde de kvaliteter vi har i byene. Grøntarealer og gode Dette gjelder særlig arealdisponering, utbyggingspolitikk bomiljøer er grunnleggende stikkord også ved fortetting. og samferdselspolitikk. Utvalget foreslo at det på disse Miljøverndepartementet har i samarbeid med seks kom- områdene burde utarbeides felles planer for regionen, muner og andre departementer startet et prosjekt som som et grunnlag for en helhetlig avveining om arealbruk skal utvikle politikk og virkemidler for en bedre arealut- og utbyggingsmønster. nyttelse. Det er lagt særlig vekt på å finne nødvendige La meg oppsummere: virkemidler for å øke arealutnyttelsen, samtidig som vik- For kommunene på Nord-Jæren ligger svaret i et nært tige kvaliteter ivaretas i eksisterende byggeområder. Pro- interkommunalt og regionalt samarbeid. De nødvendige sjektet vil gi anbefalinger om behov for endringer i juri- langsiktige løsningene som området trenger, må formes diske, økonomiske og organisatoriske virkemidler. lokalt. Nord-Jæren og Stavanger-området er et av de område- Jeg har tillit til at de nødvendige grep for håndtering ne i landet hvor behovet for regionale løsninger er stort. av videre vekst på Nord-Jæren og i Stavanger kan løses Regionen er i sterk vekst, og tettstedene er i ferd med å gjennom regionalt samarbeid. Jeg vil derfor oppfordre vokse sammen til et sammenhengende byområde. Samti- både Stavanger og de andre kommunene til å delta aktivt dig er Nord-Jæren et område med en stor andel av Nor- i det fylkesdelsplanarbeidet som Rogaland fylkeskom- ges viktigste jordbruksområder, og derfor er hensynet til mune er i gang med, og bidra til at de løsninger en finner jordvern også viktig. i fellesskap, blir respektert og innarbeidet i det kommu- På Nord-Jæren har det pågått et kontinuerlig utred- nale planarbeidet. nings- og plansamarbeid i lang tid. En hovedoppgave i Jeg vil på min side sørge for at den statlige bypolitik- dette arbeidet er å finne langsiktige regionale løsninger ken blir videreutviklet, spesielt i forhold til transport og for utbyggingsmønsteret. Fylkeskommunen har forbil- arealplanlegging. Jeg vil også love å tillegge de løsninge- ledlig tatt initiativ til et fylkesdelsplanarbeid for areal- ne man kommer fram til regionalt, f.eks. gjennom fylkes- planlegging og langsiktig byutvikling, hvor spørsmålene planprosessen, stor vekt når det kommer opp enkeltsaker om vern og vekst står sentralt. Miljøverndepartementet til avgjørelse hos meg. og Landbruksdepartementet har på bakgrunn av søknad fra fylkeskommunen gitt økonomisk støtte til planarbei- Tore Nordtun (A): Jeg takker for svaret. Slik jeg det. oppfattet det, gikk det bare i én retning, nemlig at her Kommunene i regionen må sammen med fylkeskom- skulle man stimulere og ta initiativ til interkommunalt munen bidra til at dette arbeidet gir de omforente løsnin- samarbeid. Det har det heldigvis vært i denne regionen ger som området trenger. Rammebetingelser for areal- over lang tid. bruk, jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling Men for Stavanger kommune var svaret meget svakt. må avklares kommunene i mellom. Jeg oppfatter at plan- Det var et svar som sa nei til mulighetene for å utvikle arbeidet er i godt gjenge, og at det holder et høyt faglig nye arealer, både til boligbygging og til industri. I spørs- nivå. målet om den fjerde største byen i Norge skal kunne utvi- Arbeidet med en nasjonal transportplan er i full gang, kle seg og gi et tilbud, er da svaret: Bygg ned, dere har og denne skal erstatte de tidligere sektorplanene. I denne ikke noen fremtid i denne byen! Det synes jeg er meget revisjonen av den nasjonale transportpolitikken er det alvorlig. Jeg må spørre landbruksministeren – unnskyld, spesielt fokusert på de store byområdene. Både Stavan- miljøvernministeren; det var mye landbruk i svaret – ger kommune og fylkeskommunene er blitt invitert til om det er slik at Stavanger nå skal prioritere jordbruks- samarbeid med de statlige transportetatene om å vurdere områdene og være som en jordbrukskommune, om det er lokale utfordringer og prioriteringer på transportområdet. det som er svaret. Et viktig grunnlag for dette er transportplanen for Nord- Som sagt er det vilje til interkommunalt samarbeid, Jæren, med tilhørende handlingsplan. Regjeringen frem- men i denne regionen støter man på en del ting, spesielt met en stortingsproposisjon om delvis bompengefinan- innenfor landbruk og også miljømessig, som er av et slikt 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Nordtun om utviklingen av Nord-Jærenregionen 1515 omfang, og som er så viktig å få løst, at det må overord- ikke er forenlig med de kommunale, skal staten ved Mil- nede grep til for å sette tingene på plass, og det ber nes- jøverndepartementet gripe inn. Dette gjøres i svært få til- ten et enstemmig Stavanger bystyre om. Det som er det feller i landet vårt. Bare 1 pst. av de kommunale planved- gode her, er at Stavanger bystyre har vist retningen, og takene blir virkelig overprøvd av Miljøverndepartemen- det må vi ta inn over oss og tilrettelegge for. tet. Det må jo være i fellesskapets ånd å skape en bære- Når det gjelder bompengefinansiering og slike ting, kraftig utvikling også i storbyene. skal vi komme tilbake til det i senere debatter. I St.meld. nr. 58 for 1996-97 Miljøvernpolitikk for en Igjen viser vi til at denne regionen viser vilje. Men vi bærekraftig utvikling legges det opp til at Regjeringen må være klar over at vi har ett boligmarked og ett ar- utarbeider en handlingsplan for storbyutvikling. Det er et beidsmarked her, og det er da viktig for oss at vi ser det i samarbeid mellom byene og staten som munner ut i en sammenheng og finner løsninger der vi kan drive en stør- bærekraftig byutvikling. re og mer aktiv planlegging for hele Nord-Jæren. Det er Når det gjelder Stavanger, er den byen tettest befolket det som er viktig, og jeg er redd for at med den passive i hele landet, og fortsatt forventer man 1 pst. befolk- holdningen Regjeringen viser, vil mye bli forskuslet på ningsvekst pr. år fremover. Da blir det helt nødvendig å Nord-Jæren – og spesielt i Stavanger vil tiden bli satt til- finne løsninger over kommunegrensene og ta i bruk hele bake. regionen. St.meld. nr. 58 henviser til viktigheten av interkom- Statsråd Guro Fjellanger: Det er ingen tvil om at munale og regionale løsninger. I slike prosesser er det Stavanger både har og bør ha en framtid. Det er heller in- mange hensyn å ta, både miljømessig og menneskelig. gen tvil om at Stavanger er en by i sterk utvikling, og det En ting som er svært viktig, er å forene næringsliv og er en by som har behov for nye boliger, ikke minst til bostruktur, men like viktig er det å redusere støy og foru- ungdom. Derfor kunne jeg skjønne indignasjonen til in- rensning i boligområdene. Da bør vi ikke være nødt til å terpellanten hvis det var sånn at Regjeringen hadde gre- sette oss i en bil for å nå offentlige og private tjenester el- pet inn i forhold til dette området i en situasjon hvor det ler for å kjøpe oss en liter melk. Stavanger er nå så pres- ikke fantes arealer til disposisjon. Det stemmer ikke. Sta- set at det er riktig å stille spørsmål til miljøvernministe- vanger legger selv opp til at det skal bygges ca. 625 boli- ren om hvordan man i fremtiden ivaretar både de men- ger pr. år de kommende ti årene og forutsetter at 300 bo- neskelige, miljømessige og de næringslivsmessige utvik- liger bygges som fortetting, mens 325 boliger bygges i lingsmulighetene som man ennå har i dette området, nye felt. Det betyr at det trengs ca. 162 daa nytt areal til dersom man ser hele regionen under ett. boliger pr. år. Interkommunale løsninger vil bidra til fleksibilitet og Tomtereservene i planperioden, inklusive Tasta, er på en framtidsrettet planlegging som også ivaretar de miljø- 1 750 daa. Det vil si at hvis Stavanger klarer å bygge så messige hensyn som regjering og storting er enige om i mange boliger som de selv legger opp til i sin egen plan, forbindelse med St.meld. nr. 58, der det er satt opp føl- vil de ikke ha fylt det arealet som allerede nå er til dispo- gende mål: sisjon, før det er gått ti år. Det tror jeg det er viktig å hus- – å skape sosial utjevning, ved å gi likeverdig mulighet ke. Det ville vært helt uakseptabelt av Regjeringen å gri- for alle for god livskvalitet knyttet til god miljøkvalitet pe inn i forhold til disse dekarene vi har grepet inn i, hvis – å forebygge helseproblemer og sosiale problemer det var sånn at det ikke fantes andre alternativer for bo- – bedrede oppvekstvilkår for barn og unge ligbygging – men det gjør det heldigvis. – bedrede forhold for eldre og funksjonshemmede Representanten Nordtun sa noe som er svært viktig, – å styrke næringslivsutviklingen og som også ligger til grunn for det behovet vi ser for en Dette er målene for fremtiden i byer og tettsteder. regional plan, nemlig at regionen har ett arbeidsmarked Men skal vi lykkes med dette i Stavanger og Jæren-om- og ett boligmarked. Nettopp derfor er det også så utrolig rådet, stilles det nå store krav til samarbeidet mellom det viktig å få på plass en regional plan for utviklingen av offentlige næringsliv og befolkningen, noe som statsrå- området, før man begynner å bygge på den beste matjorda den har vært inne på. Da må det utarbeides overordnede nasjonen har. Og det arbeidet er heldigvis godt i gang i langsiktige planer for en bærekraftig utvikling som om- samarbeid med fylkeskommunen på regionalt plan. Jeg handler mye mer enn bare Stavanger by. har store forhåpninger til det som kommer ut av dette arbeidet. Vi ser at det er god vilje til å undersøke ulike løs- Øyvind Vaksdal (Frp): I likhet med interpellanten ninger, bl.a. når det gjelder gode løsninger på boligbyg- Tore Nordtun er jeg også bekymret for Stavangers fram- ging koblet opp mot transportsystemet. Det ser også ut tid dersom denne saken ikke finner en snarlig løsning. I som at det er god grunn til å tro at planen kommer på Stavanger er det for tiden mangel på boligtomter, og plass i god tid før Stavanger har bygd ut de arealene de presset i boligmarkedet medfører at flere og flere som allerede nå har til disposisjon. har sitt arbeid i byen, må bosette seg i de omkringliggen- de kommuner. Endringer i selskapsskatten vil i tillegg til Torny Pedersen (A): Ved innføringen av plan- og boligmangel medvirke til at kommunen vil tape betydeli- bygningsloven i 1985 ble departementets myndighet til å ge skatteinntekter i fremtiden. Stavangers politikere har fatte bindende arealplanvedtak lagt til kommunene, som på en utmerket måte forsøkt å løse disse problemene i sin en hovedregel. Men når hensynet til nasjonale interesser arealplan. De har utarbeidet et kompromiss i samarbeid 1516 14. jan. – Interp. fra repr. Nordtun om utviklingen av Nord-Jærenregionen 1999 med regionale landbruksmyndigheter, regionale miljø- Dersom den situasjonen får utvikla seg at landbruket vernmyndigheter og fylkesmannen. I dette kompromisset må vika bit for bit, får ein det me ser eksempel på i dag: forblir det alt vesentlige av byens landbruksarealer ståen- forslumming av område og spekulasjon – ein usikker side urørt. Det er dette kompromiss som departementet set- tuasjon for ei viktig næringsgrein. Derfor bør bit for bit- ter til side. Man kan stille spørsmål om hva man egentlig politikken vera historie. skal med lokalt selvstyre, dersom sentrale myndigheter Eg føler at ei grensejustering mellom Sandnes og Sta- så suverent tilsidesetter de vedtak som fattes på det loka- vanger, der Stavanger får tilstrekkeleg bustadareal, er ei le plan, av politikere som kjenner de lokale problemer og sak som bør kjørast fram, og at leiinga i dei to kommu- vet hvor skoen trykker. Denne fremgangsmåte er etter nane bør sikra at dette skjer. Eg har òg stor tru på at det mitt skjønn lite akseptabel. planarbeidet som går føre seg i regi av Rogaland fylkes- Jeg finner det også merkelig at en regjering bestående kommune om ei varig grense mellom landbruks- og by- av partier som har flagget veldig sterkt hvor viktig det er område, kan lukkast. at man har et livskraftig lokaldemokrati, vil vedkjenne Eg ser ikkje på det føreliggjande forslaget, som er seg denne fremgangsmåte, som nettopp overkjører det fremma av Tore Nordtun, som eit pålegg til departemen- lokaldemokratiet som de i partiprogram og valgtaler tet om å endra si haldning – eg viser til det Dokument nr. snakker så varmt for. Det er tydeligvis stor forskjell mel- 8-forslaget som Stortinget før jul avviste å ta under be- lom liv og lære i regjeringspartiene. Det er direkte opp- handling. Eg vil håpa at den fylkesplanlegginga som går siktsvekkende at partiet Venstre står i spissen for denne føre seg, kan føra til ei betre løysing for framtida for tilsidesettelsen av lokale vedtak. Også Senterpartiet sier i Nord-Jæren, frå år 2010 og framover. sitt program at kommunene bør gjøres mindre avhengige av staten, og at lokale folkevalgte organer må gis økt Jan Johnsen (H): Jeg blir mer og mer overgitt i den- myndighet og ansvar. Jeg forventer derfor at de i praksis ne saken. Nå hører vi at Gjedrem fra Kristelig Folkeparti i løpet av denne debatten viser at de mener dette. legger vekt på at Stavanger bys befolkning må snu og Fremskrittspartiet vil ikke akseptere den fremgangs- komme seg ut i distriktene, og derfor mener Kristelig måte som departementet her har benyttet. Vi står derfor Folkeparti at denne planen som er vedtatt av Stavanger bak det forslaget som representanten Tore Nordtun har kommune, ikke bør gjennomføres. Det er fantastisk å fremmet. Vi anbefaler forslaget på det sterkeste og håper høre slike ord fra Stortingets talerstol. selvfølgelig at et stort flertall i denne sal støtter det, slik Jeg syns også det er fantastisk å høre en miljøvernmi- at Stavanger kan få en fremtidsrettet utvikling til beste nister som ikke har forstått de signalene som er gitt i det- for både næringsliv og innbyggere. te stortinget. Først har altså Stavanger vedtatt denne planen med et veldig stort flertall. Den er gjennomarbeidet – Olaf Gjedrem (KrF): Interpellasjonen reiser eit vik- i Stavanger – sammen med fylkets landbruksmyndighe- tig tema for Rogaland og Nord-Jæren spesielt. Jæren er ter, ja sågar fylkesmannen har akseptert denne planen. det beste landbruksområdet me har i landet, og derfor er Og hva opplever vi? Jo, vi opplever i realiteten at miljø- det naturleg at det blir ein konflikt i den situasjonen me vernministeren avsetter fylkesmannen – for det var det har hatt gjennom dei seinare generasjonane, med utvik- som hadde skjedd dersom det var en privat bedrift, hvis ling av sterke bysenter i det mest verdifulle landbruks- staten etterpå hadde gjort det som Miljøverndepartemen- området landet har når ein tek omsyn til jordkvalitet og tet her har gjort. klima. Vi har hatt denne saken oppe til debatt – jeg tror tre Normalt er eg samd i at lokale vedtak skal respekte- ganger. Miljøvernministeren har fått klare signaler hver rast og gjennomførast. Men Stortinget har sagt at staten i eneste gang, og fremdeles forstår hun ikke hva det er ein del tilfelle kan overprøva desse når nasjonale omsyn flertall for i denne salen, noe som helt sikkert vil komme tilseier det. Jordvernomsynet er så pass tungtvegande at til uttrykk ved avstemningen i dag. eg finn det rimeleg at det kan gjerast i denne saka. Og så opplever jeg å høre representanten Gjedrem si Sandnes-Stavanger-området er ein magnet i Roga- at han ikke oppfatter det som et pålegg hvis vi nå blir eni- land, og i for sterk grad skjer det ei sentralisering mot ge her og får et flertall for forslaget fra Simonsen, Nord- dette sentrumet. Eg skulle ynskja at bysentra kunne visa tun og meg selv! Dette kan bli en meget artig sak i fort- større vilje til å spela på lag med distrikta – i og med at settelsen, og jeg ber miljøvernministeren ved neste tale rundt halvparten av kommunane i Rogaland har ein be- fra denne stolen om å gi klar beskjed om hvorvidt hun folkningsnedgang – og taka ein større del av den veksten akter å bøye seg for det flertallet som måtte komme i sa- som Rogaland samla sett har og vil få i framtida. Her ligg len i dag, eller om hun fortsatt vil kjøre med full speed det ei sterk oppmoding til Nord-Jæren om i større grad å mot veggen i Stortinget. Og som jeg sa i mitt innlegg pleia sitt positive forhold til andre regionar når det gjeld forrige gang, er den noe hardere enn hodet til miljøvern- vekst i befolkning og næringsliv – eg viser då til andre ministeren. byar som i større grad får til eit samspel med distrikta Representanten Kvassheim har karakterisert oss som rundt seg. Eg vil òg nemna eit anna eksempel på byutvik- de tre bukkene Bruse. Og det er en god beskrivelse. Jeg ling: Trondheim utviklar no store næringsareal utan par- håper bare at representanten Kvassheim og miljøvernmi- keringsplassar og får ei intensiv utnytting av verdifulle nisteren er klar over hva som skjedde i eventyret til slutt. areal. De tre bukkene Bruse vant fram. Og det kan gå miljø- 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Nordtun om utviklingen av Nord-Jærenregionen 1517 vernministeren ille hvis hun ikke skjønner det flertallet Presidenten: Det har presidenten dessverre oppdaget som er på vei til å komme i salen. for sent, og beklager det. Vi kan ikke døpe noen om, så det skal bli korrigert i henhold til dåpsattest.

Unn Aarrestad (Sp): Representanten Nordtun gir Hallgeir H. Langeland (SV): Det set eg pris på. seg ikkje. Får han det ikkje som han vil, tek han det opp Så til interpellasjonen – først desse draumane om stor- att igjen og igjen. Nordtun reknar med at sidan Stavan- kommune som Stavangers politikarar her utviser nok ein ger er oljehovudstad og administrativt fylkessenter, må gong, utan å ha dekning i sin region. Dei drøymer om det tenkjast stort og etter andre reglar enn i landet elles. ein storkommune, men veit at i nabokommunen sit dei Ein kan undrast på om det skal vera ein annan politikk same partia og vil ikkje ha den. Då synest eg at dei bør for Stavanger enn for andre stader i landet som også kan legga vekk storkommuneargumentet til dei har rydda opp vise til sine særinteresser. i eigne parti. Nordtun påstår at samarbeid over kommunegrensene Så til dette med interkommunalt samarbeid, der eg er ikkje er politisk mogleg å gjennomføra. Det er berre sant einig med miljøvernministeren. Det er nemleg slik at dei dersom viljen manglar. Derfor må det nå tenkjast nye politikarane som her nå for tredje gongen gjer ein heroisk måtar å samarbeida på for å løysa felles utfordringar. innsats for å få øydelagt noko av Noregs beste matjord, Utfordringane i samband med jordvern, vekst og areal- representerer dei same partia som i si tid gjekk i front og bruk til bustader og næringsliv treng ei avklaring raskt klarte å legga ned det interkommunale samarbeidet på for å unngå nedbygging. Her finst også noko av den bes- boligpolitikkområdet. Til og med er det nokre av dei te jordbruksjorda i landet, med opptil ein meter mold- same personane som nå krev å få gjera noko med jord- jord, som ein nå vil byggja ned – i dette landet, der snautt bruksjorda. Så dette er forunderleg. Dersom ein meiner 4 pst. av arealet er dyrkbart og berre ein tredel av dette alvor med interkommunalt samarbeid, må ein òg fronta igjen eignar seg til matproduksjon. dette med boligpolitisk samarbeid. Veksten i Stavanger-området er stor av mange grun- SV er ikkje nådig i kritikken av denne regjeringa i nar. Men det handlar ikkje om arealmangel, men om are- miljøpolitikken, fordi me meiner Regjeringa ikkje tar alkonfliktar. miljøet på alvor. Men nå har me altså ei sak der me vil Nå er ein fylkesdelplan i Rogaland under arbeid, og gje honnør til Regjeringa for at dei står på for det som denne vil også kunna føra til større samarbeid. I denne faktisk eit fleirtal i Stortinget har vedtatt. Våren 1997 planen for Jæren-regionen skal ein koma fram til felles stod det i ei innstilling frå energi- og miljøkomiteen at retningsliner for transport og utnytting av areal, noko det komiteens fleirtal, som bestod av Arbeidarpartiet, SV, truleg vert semje om i Rogaland. Alle kommunar på Jæ- Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, merka seg spe- ren, inkludert Stavanger, har mykje å samarbeida om. sielt at Regjeringa «legg sterkare vekt på behovet for ei Det finst nemleg uproduktive område i nabokommunane. berekraftig utvikling og eit sterkare jordvern». Dette var Heile området er eit felles bustad- og arbeidsområde. altså Arbeidarpartiet einig med SV og andre parti i for Derfor må behovet for nye utbyggingsområde løysast halvanna år sidan. Arbeidarpartiet har nå altså skifta syn, gjennom samarbeid mellom kommunane. Det vil tena og det er forunderleg – og sørgjeleg. For SV sin del er heile regionen. I tillegg vil dagens innbyggjarar i Stavan- det prinsippet som fleirtalet i Stortinget slo fast for hal- ger vera glade for framleis å ha grøne lunger rundt seg. vanna år sidan, gjeldande ennå. SV har følgt opp dette lo- Føresetnaden for eit samarbeid er at det finst vilje kalt gjennom bl.a. følgjande argumentasjon: Jordvern- også frå Stavanger si side. omsyna er openberre, utbyggingsretninga er feil og i strid Om 30 år vil folket i Stavanger og på Jæren vera takk- med så vel jernbanetraseen mellom Stavanger og Sand- same dersom politikarane i dag har kraft til å stå imot dei nes som ein framtidig bybane. enkle løysingane, som her er nedbygging av dyrka jord La meg til slutt seia at dersom Stavanger og Forus eller tvangssamanslåing av kommunar. Eg trur at det vil Industritomteselskap og andre hadde vist den same glø- verta teke som eit teikn på framsyn og klokskap dersom den for å bygga ein bybane som dei har gjort for å bygga også kommunegrensene får bestå, slik at den lokale kon- motorvegar, trur eg at ein del av jordvernargumenta gjen- trollen over lokale saker får halda fram samstundes som nom traséval kunne ha falle vekk dersom det låg eit skik- innbyggjarane kjenner nærleik og tilhøyrsle til kommu- keleg kollektivtilbod på plass. Det er mi oppmoding til nen dei bur i. dei lokale myndigheitene i denne saka. Elles er eg einig med miljøvernministeren, som er re- striktiv her. Det har også tidlegare miljøvernministrar vore, frå både Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet. Gunnar Kvassheim (V): Nord-Jærenregionen har et stort utviklingspotensial på en rekke områder. Som region- hovedstad vil og skal Stavanger spille en hovedrolle når Presidenten: Neste taler er Hallvard H. Langeland. dette potensialet skal utnyttes. Jeg deler interpellantens ønske om overordnede, lang- Hallgeir H. Langeland (SV): Sidan du så ofte korri- siktige forutsetninger som bidrar til å legge forholdene til gerer meg, vil eg gjerne korrigera deg – eg heiter nemleg rette for den ønskede utviklingen. Stavanger skal utvikles Hallgeir H. Langeland. som fylkessenter, oljehovedstad, høyskoleby og kultur- 1518 14. jan. – Interp. fra repr. Nordtun om utviklingen av Nord-Jærenregionen 1999 senter. Da må det legges til rette for boligbygging og næ- sitt fyrste svar var ytterlegare fortetting, og det var lite ringsutvikling i byen og regionen. nytt å høyra her i dag. Slik fortetting har sin pris, både for Under behandlingen av Stavangers arealplan har Miljø- det fysiske og for det sosiale miljøet. Stavangerfolk verndepartementet også lagt til grunn overordnede mål treng som andre litt luft rundt seg der dei bur og plass ute for jordvern, som har fått bred tilslutning i Stortinget. der dei kan røra på seg. Om dei treng landbruk i ein så Departementets ønske om en overordnet arealplan før en tett kommune, må det vera lov å stilla spørsmål om. tar stilling til eventuell frigivelse av mer av det omdisku- Kommunen sin arealplan gjev framleis plass for land- terte arealet, er godt forankret i vedtak gjort i Stortinget. bruk, men tek omsyn til at kommunen treng areal til bu- Boligbygging og næringsutvikling kan fortsette på Nord- stader og til næringsverksemd. Planen er utvikla i eit tett Jæren og i Stavanger og er ikke avhengig av frigivelse av samspel med statlege styresmakter i Rogaland, og det er de omstridte arealene. Det er betydelige muligheter til- nær uforståeleg for meg at miljøvernministeren finn å gå gjengelig, og det kan åpnes for flere, bl.a. gjennom inter- lenger enn sine lokale representantar. kommunalt samarbeid i regionen. Stavangers framtid er Min spådom er at me kjem til å få fleire konfliktar selvfølgelig ikke avhengig av utnyttelsen av disse drøyt mellom kommunale og statlege styresmakter framover 400 dekar som i dag har blitt saken. Stavanger har et be- når det gjeld arealbruk. Det skuldast m.a. at me ikkje har tydelig større potensial i seg enn ved å være knyttet opp tilstrekkelege verkemiddel til å sjå til at arealbruken vert til disse arealenes skjebne. fornuftig på tvers av kommunegrensene. Staten kan seia Det forslaget som er lagt fram, er rundt og generelt nei til utbygging, men kan ikkje, så vidt eg har forstått, formulert. Det er uklart hva det innebærer. Dersom det påleggja nokon å skaffa tilstrekkeleg areal til f.eks. næ- betyr at en vil pålegge Regjeringen å omgjøre sitt vedtak, ringsverksemd. Når selskapsskatten no er gjort statleg, vil jeg minne om det stortingspresidenten sa da en refe- med Arbeidarpartiet si støtte ut frå eit fordelingssyns- ratsak angående et likelydende forslag ble behandlet den punkt, kan me risikera at kommunane heller vil nytta are- 17. november i fjor: alet til bustader som gjev skatteinntekter, og at dei over- «At Stortinget skal gripe inn og overprøve Regjerin- lèt «problemet» med å skaffa næringsareal til nabokom- gen på dens myndighetsområde når man ikke liker munen. Dette er sjølvsagt i verste fall når ein ikkje får til noe som Regjeringen har et ansvar for, er etter min eit frivillig samarbeid om fornuftige løysingar der det er mening en uskikk.» teke omsyn til både jordvern, behov for bustader, behov Jeg synes vi skal holde fast på at oppgavene Stortin- for næringsareal og utvikling av arbeidsplassar der folk get har delegert til og bestemt skal være Regjeringens an- bur. Men det er i slike tilfelle ein treng at ein kan gripa svar, er Regjeringens ansvar. inn frå høgare nivå og ta omsyn til alle sider av ei sak, Arbeiderpartiet fulgte presidentens anmodning den ikkje bare til jordvern. 17. november og avviste behandling av Dokument nr. 8- Stortingsfleirtalet har så langt lova ikkje å slå saman forslaget. Stemmer Arbeiderpartiet for forslaget i dag, kommunar utan at alle er samde. Denne saka avdekkjer betyr det at man enten har skiftet holdning, eller så tolker veikskapen i dette. Ein kan spørja seg om ikkje departe- man ikke forslaget som inngripen i en enkeltsak, men av mentet si overprøving av Stavanger sine planar er eit vel mer generell karakter, slik det også er formet. så stort «overgrep» overfor Stavanger som eit eventuelt Etter Tore Nordtuns innlegg kan det være betimelig å vedtak om kommunesamanslåing ville vera mot nabo- spørre: Er forslaget primært et innspill med sikte på å ta kommunane som ikkje ynskjer dette. I tillegg til å gjera et initiativ når det gjelder kommunesammenslåing, eller om vedtaket er det for Stavanger sin del i alle fall viktig å er det rettet mot et enkeltvedtak som gjelder drøyt 400 få greidd ut korleis ein skal sikra at arealbruken vert føre- dekar? målstenleg både i kommunar og i regionar, slik at det vert ein rimeleg balanse mellom ulike omsyn. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Det var ikkje særleg mykje nytt i statsråden sitt svar her i dag, trass i at det er L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi- fremja eit forslag som har eit klart fleirtal bak seg i Stor- dentplassen. tinget. Det er hevda at det er stortingsregjereri å gripa inn i denne saka, slike detaljsaker skal ikkje Stortinget blanda Tore Nordtun (A): La meg først svare på det som seg i. Saka kan kanskje verka som ein detalj, men ho er Gunnar Kvassheim spurte om. Han karakteriserte forsla- det ikkje. get som i dag er framsatt av meg, som rundt og generelt. For det fyrste handlar det om å gje den fjerde største Jeg vil da presisere innfallsvinkelen til forslaget, nemlig byen i landet høve til å utvikla seg med ein god balanse at man ber departementet gjøre en ny vurdering. Man vi- mellom bustad, arbeidsplassar og landbruk. Og for det ser samtidig til Stavanger bystyres vedtak, og der står det andre har saka viktige prinsipielle sider knytte til areal- helt klart og tydelig hva som ligger i det. Jeg skal love én bruk og reiser viktige spørsmål knytte til arealbruk i om- ting, at hvis Regjeringen ikke nå tar et initiativ, som jeg råde der kommunegrensene ikkje er naturlege skilje, som regner med at et flertall gir beskjed om i dag, så kommer gjev høve til gode heilskapsløysingar. selvfølgelig denne saken opp på nytt i Stortinget. Det er Stavanger er den kommunen i Noreg der folk bur egentlig det som ligger i denne saken, og det bør det ikke tettast, og den skal bli endå tettare. Miljøvernministeren herske tvil om.

Trykt 22/1 1999 Forhandlinger i Stortinget nr. 102 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Erna Solberg om virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd mv. 1519

(Nordtun) Presidenten: Dermed er debatten om sak nr. 1 slutt. Så ble det sagt fra andre representanter at vi drømmer, (Votering over forslag, se side 1535) og man snakket om bærekraftig utvikling og sterkere jordvern. Ja, det er fine tanker. Det er fint å drømme en Sak nr. 2 og annen gang også, men for Stavanger kommune og for Nord-Jæren er det en realitet at det er kontinuerlige kon- Interpellasjon fra representanten Erna Solberg til flikter her. Da må man stoppe opp og se hvilken vei man barne- og familieministeren: skal ta inn i framtiden. Det er det som er realiteten – det «Både politi og barnevern møter i dag flere og flere er realiteten for folk når de ikke får steder å bo i denne barn under den kriminelle lavalder som begår alvorlige kommunen, og kommunens politiske administrasjon må kriminalitets- og voldshandlinger. Politiet kan ikke gjøre si dessverre. Siden det også er en realitet at man innen år noe fordi barna er under den kriminelle lavalder og bar- 2020 må skaffe 35 000 nye arbeidsplasser, så er det også nevernet selv mener de har få virkemidler å sette inn hvis en realitet at vi må ha områder til å legge disse arbeids- ikke utøveren har et rus/narkotika-avhengighetsproblem. plassene på. Vi kan ikke bare trekke oss tilbake og si nei, Ved utformingen av den nye loven om barnevernstjenes- det er overordnet osv., for så å lage nye utredninger for ter ble det åpnet for at barn som har vist alvorlige atferd- nye felter. Realiteten i lokalsamfunnet er noe annet. svansker ved alvorlig og gjentatt kriminalitet, plasseres Når det så gjelder drømmene som Hallgeir H. Lange- på institusjon uten eget samtykke i opp til fire uker, og ut- land snakket om, om storkommune osv., må jeg spørre over dette i en behandling eller opplæringsinstitusjon. om det er forbudt å ha perspektiver i en slik retning. Mener statsråden at barnevernet i dag har tilstrekkeli- Hallgeir H. Langeland vet meget godt hva som er årsa- ge virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd, ken til at det boligpolitiske samarbeidet falt litt sammen, og er statsråden fornøyd med det oppfølgingsarbeidet nemlig fordelingen mellom skatter og inntekter. Det er som skjer?» klart at vi kan ikke få en kommune langt sør for byen Stavanger til å utvikle både skoler og barnehager når folk Erna Solberg (H): I løpet av november og desember bor et helt annet sted. Hvis man ikke er villig til å ta disse før jul eksploderte debatten knyttet til barnekriminalitet – utfordringene innover seg og se perspektivene, så går kriminell atferd begått av barn under den straffemessige man, som jeg sa tidligere i mitt innlegg, til de grader med lavalder. Ikke minst ble det fokusert på mangelen på til- ryggen mot framtiden, og som tillitsvalgt både for lokal- tak for å kunne imøtegå denne økningen i barnekrimina- samfunnet og på nasjonalt plan har man plikt til å se litt litet. lenger enn til sin egen navle. Det er ikke et nytt tema som er blitt tatt opp. Jeg synes det mest interessante med debatten i kjølvannet av den Statsråd Guro Fjellanger: Det er flere ting som er store medieoppmerksomheten, var at det for første gang kommet fram i debatten, som jeg skal prøve å kommen- kom meget klare signaler både fra barnevernet, og også tere på mine 3 avsluttende minutter. fra politiet om behovet for å ha bedre tiltak å sette inn Jeg tror vi alle har en felles interesse av å prøve å sva- overfor barn under 15 år for å motvirke at disse barna re på hvordan vi kan ivareta utviklingsmulighetene fram- virkelig faller inn på en kriminell løpebane. Et samfunn over, ikke minst i Stavanger. Jeg kan vanskelig skjønne som ikke reagerer når et barn har kriminell atferd selv at svaret på det er noe annet enn at vi i tiden framover må om det ikke er blitt strafferettslig ansvarlig, svikter det ha et interkommunalt og regionalt samarbeid, og ikke barnet, det svikter samfunnet for øvrig, og det svikter of- minst utnytte de arealene som allerede er frigitt til bolig- feret for barnets gjerninger. bygging. I Høyre har vi lenge vært klar over behovet for sterke- Forslaget som er framlagt, understreker behovet for at re tiltak også for barn under 15 år. Da vi behandlet den man trenger en helhetlig vurdering av konsekvensene. Så nye loven om barnevernstjenester i 1992, fikk Høyre vidt jeg har oppdaget, er ingen i denne salen uenig i det. med seg alle andre partier enn Arbeiderpartiet og SV på Det er vel også et forsøk på å svare på den utfordringen at man ønsket flere tiltak, bl.a. muligheten til å pålegge at man har satt i gang arbeidet med en ny fylkesdelsplan barn under 15 år å gjøre opp for seg, og å gjøre konflik- for Nord-Jæren. Vitsen med en fylkesdelsplan er jo nett- trådsordningen obligatorisk for barn under 15 år. Dess- opp å avveie kommunale, regionale og statlige interesser. verre har dette flertallet smuldret opp senere fordi Kriste- Jeg har også lyst til å understreke veldig tydelig at det lig Folkeparti og Senterpartiet ikke lenger støtter de for- er uhyre sjelden at Regjeringen velger å sette til side ved- slagene de faktisk støttet i 1992. tak som er fattet lokalt, og sånn skal det også være. De Noen av de viktigste endringene som ble gjort av eneste gangene det skjer, er for å følge opp Stortingets Stortinget i forhold til arbeiderpartiregjeringens forslag i presisering av hva som er nasjonale interesser, og dette 1992, var å utvide partsrettighetene i den nye barneverns- stortinget har selv utpekt jordvern som en av dem. loven når det gjaldt barn som ble underlagt § 4-24, para- Selvsagt vil Regjeringen og Miljøverndepartementet grafen som hjemler tvangstiltak. følge opp Stortingets vedtak, også et eventuelt vedtak her Det eneste området i barnevernslovgivningen nå hvor i dag, men jeg må få lov til å si at det ville gjort miljø- barn automatisk har fulle partsrettigheter, er spørsmål vernministerens jobb en smule enklere hvis det var litt som er knyttet til atferdsvansker når det gjelder alvorlig tydeligere hva Arbeiderpartiet la i forslaget. kriminalitet, rusmidler eller andre sosiale problemer. Når

S 102 1998-99 1520 14. jan. – Interp. fra repr. Erna Solberg om virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd mv. 1999 dette ble innført, er jeg ikke i tvil om – bl.a. fordi jeg del- iverksette disse tiltakene og under hvilke lover. Det hol- tok under hele behandlingen i komiteen på dette området der ikke bare å stemme ned alle konstruktive forslag for å – at det også var inspirert av en oppfatning av at denne gjøre noe med barnekriminaliteten og så tillegge seg selv paragrafen skulle brukes mer knyttet til alvorlig barne- en bekymret mine! kriminalitet. I dag vil alle saker om barn som har begått noe krimi- Det tok ikke lang tid etter at loven var trådt i kraft før nelt, men som ikke er strafferettslig ansvarlig for det for- tvilstilfellene dukket opp og ledet til en debatt om lovens di de er under 15 år, bli overført til barnevernet. Og det er hovedformål, nemlig barnets beste, og at det at man skulen helt vilkårlig oppfølging i barnevernet. Det er avhen- le ilegge tvangstiltak for behandling og opplæring, fak- gig av det enkelte barnevernets ressurser, kreativitet og tisk var begrensende for om man kunne fatte rene beva- interesse, og det er ganske få retningslinjer knyttet til ringstiltak – altså oppbevaring av barn for f.eks. å få dem hvordan slike saker skal håndteres. ut av et miljø. Politiet viser til at de overfører barn til barnevernet, Det er en kjent sak at filosofien er svært ulik på ulike og så hører de ikke noe mer. I saker hvor faktisk de mest barnevernskontor knyttet til bruk av tvangstiltak, og at fi- aktive gjerningsutøvere er under 15 år, opplever andre losofien i fylkesnemndene på samme måte kan være som akkurat har passert 15-årsgrensen, å få strenge straf- svært ulik. Loven gir også lite veiledning. Derfor er det fer. Det oppleves ikke rimelig for kameratene, det opple- her ulike krav, og det legges ulik vekt på hvor sterkt kra- ves ikke rimelig for offeret, og det burde ikke oppleves vet til opplæring og tilbud skal være. Dette har igjen ført rimelig for oss som samfunn ellers. Men mest av alt me- til at svært mange av dem jeg har snakket med, som har ner jeg dette er et svik mot de barna som er på vei inn i en jobbet i nærheten av og tilknyttet fylkesnemndene, sier at kriminell løpebane, og som aldri blir møtt med en sam- dette er en paragraf som i dag først og fremst brukes funnsmessig reaksjon før de kanskje er kommet så langt overfor barn med rusmiddel- og narkotikaproblemer og ut at det er vanskelig å komme tilbake. dermed av og til også tilhørende kriminalitet, men som i Min utfordring til statsråden gjennom denne interpel- liten grad brukes når det gjelder rene kriminalitetsspørs- lasjonen har vært å spørre om hun mener at barnevernet mål. har tilstrekkelig med virkemidler til å håndtere disse Jeg ville selvfølgelig helt klart si at det er til barnets spørsmålene, og om hun er fornøyd med det barnevernet beste f.eks. å bli trukket ut av et gjengmiljø og bli satt på faktisk gjør. Jeg vet at statsråden i fjor vår fremmet en en annen livsbane, og at det derfor burde hjemles også odelstingsproposisjon, Ot. prp. nr. 61 for 1997-98, som tvangstiltak hvis det er nødvendig utover det som i dag bl.a. berører et tidligere forslag knyttet til samme tema. faktisk gjøres. Men det er ikke nødvendigvis filosofien Jeg synes det er skuffende at statsråden i denne proposi- rundt omkring på barnevernskontorene eller den rettslige sjonen faktisk avfeier en hvilken som helst endring ut- oppfatning som fylkesnemndene har. Jeg har merket meg over det at de som skal bli underlagt tvangstiltak, skal få at statsråden på mange måter er enig i dette i et intervju i en mer strukturert behandling. Kanskje problemet er at Aftenposten, hvor hun sier at det kan hende vi trenger en for få møter en reaksjon eller kommer til å bli underlagt lovgjennomgåelse, men poenget er at det å gripe til tvangstiltak i det hele tatt. tvangstiltak er å beskytte barnet mot seg selv og derved Finnes det andre virkemidler som barnevernet i dag beskytter vi også samfunnet. Jeg tror det er få tilfeller der kan ta i bruk? Svært få faktisk. De fleste virkemidler som det ikke er til barnets beste å gripe inn. barnevernet i dag kan ta i bruk, er i mye større grad knyt- Men spørsmålet er: Hvordan er statsrådens, og kan- tet til omsorgssvikt fra foreldrene enn til atferdsproble- skje stortingsflertallets, tro gjennomført ute i barnever- mer blant barn. Men hver gang spørsmålet om å senke net, i fylkesnemndene og reflektert i loven? Er det reflek- den kriminelle lavalder tas opp, kommer det ganske greie tert i loven eller trengs det klarere lovanvendelse? svar, som f.eks. at vi ikke kan sende barn i fengsel. Og Høyre har i årene etter den nye barnevernsloven trådte jeg har lyst til å si at jeg er enig i at fengsel i veldig man- i kraft gjentatte ganger tatt opp forslag knyttet til spørs- ge tilfeller er en dårlig reaksjonsform overfor unge lov- målet om reaksjoner overfor barnekriminalitet. Et av brytere. Men jeg har lyst til å minne om at det finnes al- dem har vært å senke den kriminelle lavalder til 14 år, ternativer, ikke minst har Stortinget nettopp vedtatt å ha som den var i veldig mange år. Et annet har vært å gjøre forsøk med elektronisk husarrest. Men det å si nei til å konfliktrådene obligatorisk for kriminell atferd for dem senke den kriminelle lavalderen, det å si nei til å gjøre under 15 år. Og vi har foreslått å øke foreldrenes erstat- konfliktrådet obligatorisk, og det å si nei til å gjøre end- ningsplikt. ringer for å gi barnevernet flere tiltaksmuligheter på det Dette er ikke fullgodt for å løse alle problemene. Vi individuelle plan, slik som statsråden har gjort, betyr i mener også at barnevernet må fungere annerledes i disse praksis at man sier nei til å gjøre noe som innebærer indi- sakene enn det det gjør i dag. Men når stortingsflertallet viduell oppfølging av og reaksjon overfor det enkelte gang på gang har nedstemt disse forslagene, samtidig barn før man er kommet inn i en situasjon med alvorlig som man hver gang mediedebatten starter uttrykker be- kriminalitet. Er det egentlig tilfredsstillende? Mener kymring over økende barnekriminalitet og at samfunnet statsråden faktisk at det ikke skal være et mer strukturert må finne tiltak å reagere med, da påligger det dette stor- opplegg for individuell reaksjon? Har hun ingen tiltak å tingsflertallet også å komme med forslag til tiltak og å foreslå for hvordan dette skal gjøres hvis man samtidig tenke gjennom spørsmålene knyttet til hvem som skal avviser spørsmålet om å senke den kriminelle lavalder 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Erna Solberg om virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd mv. 1521 eller gjøre konfliktråd obligatorisk? Høyre har tatt opp 22.00. Også konfliktrådshandsaming kan vera eit godt dette spørsmålet og forslag om tiltak i forbindelse med et verkemiddel dersom dei involverte partar samtykker i Dokument nr. 8-forslag som er til behandling i justisko- slik handsaming av saka. miteen. Der har vi tatt opp igjen gamle kjente forslag om Eg forstår representanten Solberg sitt spørsmål slik at å senke den kriminelle lavalder og å øke erstatningsplik- ho fyrst og fremst er opptatt av barnevernstenesta sine et- ten for foreldre, men også forslag om å nedsette et barne- terfylgjande verkemiddel, med andre ord dei verkemidla kriminalitetsutvalg som kan se på en del av de innspille- eller tiltaka som blir sette inn etter at born har gjort seg ne som er kommet fra barnevernsvaktene og politiet i de skuldige i kriminelle handlingar. Eg trur likevel ikkje re- senere månedene. presentanten Solberg er ueinig med meg i at den førebyg- I tillegg har vi i denne debatten to forslag som jeg tar gande verksemda er minst like viktig. Målet må fyrst og opp her, og som er delt ut. Det ene gjelder å få en mer fremst vera å skapa så gode levekår for born at dei ikkje systematisk reaksjonsform, at Regjeringen skal utrede utviklar åtferdsvanskar som igjen fører til kriminalitet el- det. Det andre gjelder å vurdere om man ikke også tren- ler andre asosiale handlingar. Barnevernet kan ikkje ger å vektlegge et samfunnsansvar og ikke bare barnas åleine skapa gode levekår for alle born. Alle private og beste, for å sikre at man hjemler straffereaksjoner. offentlege instansar som har med born sin oppvekst å gjera, må ta eit ansvar. Og dei fleste kommunar har i dag laga førebyggingsplanar for å motverka problemutvik- Presidenten: Representanten Erna Solberg har teke ling blant born og unge. opp dei forslaga ho refererte til. Når born under den kriminelle lågalder gjer lovbrot, er det fyrst og fremst foreldra sitt ansvar å reagera. Vi Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Fyrst finn veit likevel at det ikkje er alle foreldre som – av ulike år- eg grunn til å opplysa om at Ot.prp. nr. 61 for 1997-98, saker – maktar å fylgja opp borna sine godt nok. Då vil som m.a. inneheld ei rekkje forslag til endringar i barne- det offentlege hjelpeapparatet, og ikkje berre barneverns- vernslova, òg inneheld ei omtale av spørsmålet om å en- tenesta, men òg skule, PP-teneste og barne- og ungdoms- dra barnevernslova med sikte på å førebygga kriminalitet psykiatrien, ha eit ansvar. Barnevernstenesta har i slike eller som eit ledd i ein etterfylgjande reaksjon på krimi- høve eit ansvar for å undersøka barnet og familien sin si- nelle handlingar. Bakgrunnen for at dette temaet er tuasjon, for å samordna innsatsen frå hjelpeapparatet og/ handsama i proposisjonen, er at Stortinget den 11. febru- eller setta inn tiltak. Barnevernstenesta kan setta inn til- ar 1997 fatta eit vedtak der Regjeringa vart beden om å tak som ho sjølv rår over, eller ta initiativ til at barnet får vurdera om det er naudsynt å endra lova. tiltak frå andre delar av hjelpeapparatet, som m.a. frå PP- Bakgrunnen for dette vedtaket var eit forslag frå stor- tenesta eller barne- og ungdomspsykiatrien. Ved mindre tingsrepresentantane Anders C. Sjaastad og Kjellaug alvorlege forhold vil det i fyrste rekkje vera aktuelt å set- Nakkim. Det vart samstundes fremma eit forslag om ta inn frivillige hjelpetiltak. Barnevernstenesta kan setta senking av den kriminelle lågalder til 14 år, eit forslag inn ei rekkje ulike tiltak, alt frå oppnemning av støtte- som vart avvist. kontakt til å føreslå at barnet får bu i fosterheim eller in- I proposisjonen har departementet, slik Stortinget har stitusjon ein periode. bedt om, drøfta om barnevernslova bør endrast eller gje- Når eit barn har vist alvorlege åtferdsvanskar m.a. ved rast klarare for at barnevernet i større grad skal kunna fø- alvorleg eller gjentatt kriminalitet, kan barnet plasserast i rebygga kriminalitet, eller for at tiltak etter barnevernslo- institusjon. Det kan skje både med og utan samtykke frå va skal kunna brukast som ein etterfylgjande reaksjon på barnet og foreldra. Ein føresetnad for tvangsplassering kriminelle handlingar. I proposisjonen, som førebels er at problema ikkje kan løysast ved frivillige tiltak. ikkje er handsama av Stortinget, har departementet kon- Utan samtykke kan barnet plasserast for observasjon, un- kludert med at det ikkje vil foreslå slike endringar. Fordi dersøking eller korttidsbehandling i opptil fire veker. spørsmålet til representanten Solberg heng så nøye Plasseringstida kan forlengast med opptil fire nye veker. saman med dei vurderingane som er gjorde i proposisjo- Har barnet behov for meir langvarig behandling, kan han nen, vil eg koma inn på ein del spørsmål som òg er om- eller ho plasserast i ein opplærings- eller behandlingsin- tala der. stitusjon i opptil 12 månader. Plasseringstida kan i sær- Fyrst vil eg likevel presisera at det ikkje er rett at poli- lege høve forlengast med opptil 12 nye månader. tiet ikkje kan gjera noko når born under den kriminelle Det er fylkesnemnda som skal treffa vedtak om plas- lågalder gjer kriminelle handlingar. Politiet kan setta i sering i institusjon utan samtykke etter forslag frå barne- verk etterforsking, og det kan føretakas ransaking, beslag vernstenesta. Hastar det å få plassert barnet, kan barne- og kroppsleg undersøking av barnet. Politiet kan òg inn- vernstenesta og påtalemakta treffa eit førebels vedtak dra ting som skriv seg frå ei elles straffbar handling. Vi- som skal godkjennast av fylkesnemnda sin leiar. Vilkå- dare kan politiet bringa inn born til politistasjon i inntil ret for å treffa hastevedtak er at barnet kan bli vesentleg fire timar m.a. når vedkomande forstyrrar ro og orden på skadelidande om ikkje vedtaket blir fatta og sett i verk offentleg stad, eller vedkomande blir observert på ein straks. stad der det er truleg at det har skjedd ei kriminell hand- Eit grunnvilkår for å setta inn tiltak etter barne- ling rett før. Politiet kan òg visa eller bringa heim born vernslova er at tiltaket er til barnet sitt beste. Dette prin- under 15 år når dei driv omkring på eiga hand etter kl. sippet inneber at tiltak etter barnevernslova ikkje skal 1522 14. jan. – Interp. fra repr. Erna Solberg om virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd mv. 1999 settast inn for å verna andre interesser enn barnet sine. I departementet har utarbeidd, og med vidare utvikling av førearbeidet til lova er det m.a. sagt om dette at det ikkje tiltaka. Konsultasjonstenestene som blir etablerte i regi skal vera barnevernstenesta si oppgåve å ta hand om bar- av fylkeskommunane, er viktige for å gjera kommunane i net for å verna samfunnet. stand til å avhjelpa og hindra vidare utvikling av alvorle- Det er ikkje berre barnevernslova som set skrankar for ge åtferdsvanskar hos born og unge. kva for reaksjonar som kan brukast for born som har Som eit ledd i handlingsplanen har departementet frå gjort kriminelle handlingar. Reaksjonar som i det ve- 1. januar 1998 finansiert ei forskareining ved Psykolo- sentlegaste skal fylla dei same føremål som straff, kan gisk institutt, Universitetet i Oslo, for ein femårsperiode. som konsekvens av den kriminelle lågalderen ikkje bru- Denne forskareininga skal ta initiativ til eiga forsking av kast for born under 15 år. Slike tiltak kan også koma i førebygging og behandling av åtferdsvanskar ved sida av konflikt med både Grunnlova § 96 om at ingen må straf- å driva grunnopplæring og etter- og vidareutdanning i fast utan etter dom og med internasjonale plikter som behandlingsarbeid for akkurat denne gruppa. Forskar- m.a. FN sin konvensjon om born sine rettar. Barnekon- eininga vil starta utprøving av nokre behandlingsmetodar vensjonen art. 40 stiller m.a. krav om at «ethvert barn som kan visa til dokumenterte og lovande behandlingsre- som blir beskyldt for eller anklaget for å ha overtrådt sultat. Mellom anna er det etablert eit samarbeid med straffelovgivningen» m.a. har rett til «å bli ansett uskyl- Oregon Social Learning Center om ein metode som går dig til skyld er bevist i henhold til lov». Eg skal ikkje gå ut på trening av foreldre og fosterforeldre i samspel med nærare inn på desse spørsmåla her, men vil visa til omta- born for å fremma positiv og redusera negativ oppførsel. len i proposisjonen. Ein annan metode, som også kjem frå USA, og som vil Eg meiner prinsippet om omsynet til barnet sitt beste bli vurdert brukt i Noreg, rettar seg mot dei mest krimi- er eit veldig viktig prinsipp. Sjølv om føremålet med dei nelt belasta med alvorlege åtferdsvanskar. Denne meto- tiltaka som blir brukte, skal vera til barnet sitt beste, ty- den går ut på sterk involvering av foreldre, lærarar og der ikkje det at dei tiltaka som blir nytta i dag, ikkje sam- nærmiljø. Behandlinga skal altså skje i heimemiljøet. stundes har som effekt at samfunnet blir verna. Det vil Heilt til slutt: Det er viktig å fastslå og innsjå at desse vera til barnet sitt beste å setta inn tiltak som hindrar bar- problema ikkje kan løysast berre av barnevernet, og at net frå å gjera alvorlege kriminelle handlingar. Det vil det ikkje finst enkle eller einsarta tiltak som kan løysa ikkje vera i samfunnet si interesse å bruka tiltak som dei. Vi må ha ein heilskapleg politikk på området, og det ikkje har ein positiv effekt på barnet si vidare utvikling. er det vi òg prøver å ha. Målet må vera å hindra vidare negativ utvikling, ikkje berre å utsetta ho. Erna Solberg (H): Lyttende til statsråden kan man Barnevernet har på lovsida verkemiddel til å fylgja gjerne si at man har en imponerende lang liste over ting opp born med kriminell åtferd. Eg meiner at desse verke- som skjer, planlegges og gjøres. Spørsmålet er: Virker midla er tilstrekkelege under føresetnad av at intensjona- de? Fungerer det slik ute? Er statsrådens oppfatning av ne i lova blir fylgde. Det er såleis ikkje naudsynt å endra inngripen til barnas beste i tråd med det som faktisk skjer lova for å fylgja opp born med kriminell åtferd. Eg er li- i barnevernet og i fylkesnemnda? kevel ikkje nøgd med situasjonen slik han er no. Statsråden har en fortolkning av «barnets beste» som På tiltakssida er det ei kjensgjerning at tilbodet ikkje grunnlag for tvangstiltak som jeg synes er helt grei, at det alltid er bra nok. I høve til varige åtferdsvanskar der den i de fleste tilfeller er til barnets beste å bli dratt ut av en unge i tillegg er kriminelt belasta, er det naudsynt med eit slik situasjon. Men dette er neppe i tråd med mye av det omfattande behandlingstilbod med høg spesialisert kom- som foregår ute i barnevernet, og mye av den tankegan- petanse, anten behandlinga skjer i heimemiljøet til den gen som ligger til grunn. Det er ikke noen spesielle fø- einskilde eller i institusjon. Kompetansen er ikkje god ringer i loven som i disse tilfellene egentlig definerer nok på dette området i dag. Dette har som konsekvens at barnets beste. Spørsmålet til statsråden blir da: Vil stats- ikkje alle born og unge med åtferdsvanskar får den hjelpa råden ta noe initiativ til å få definert nærmere i loven pre- dei treng. Å bygga ut og utvikla gode tiltak for born med misser for inngripen med tvangstiltak som er nærmere slike problem er både ressurs- og tidkrevjande. knyttet til barnets beste, som ikke bare går på behand- All dokumentert forsking viser at tidleg intervensjon ling, men på å bli tatt ut av en gitt situasjon og bli under- er viktig for å førebygga åtferdsvanskar, og at føresetna- lagt tvangstiltak? dene for å påverka åtferda blir mykje mindre jo eldre bar- I tillegg har jeg et konkret spørsmål: I forbindelse net er. Vi veit òg at det beste er om tiltaka kan settast inn med at departementet har gjennomgått behovet for flere i barnet sitt vante miljø i eit nært samarbeid med familien virkemidler og tiltak har departementet – ved tidligere og skulen. Dette – og at foreldra blir direkte involverte – statsråd Sylvia Brustad – sendt ut dette på høring til en er dei viktigaste føresetnadene for å lukkast. Det er òg lang rekke barnevernsinstitusjoner, og barnevernspeda- viktig at desse borna og ungdomane har ei tilknyting til goger og en lang rekke instanser. Men ikke et eneste po- born og unge i nærmiljøet sitt som ikkje er kriminelt be- litikammer stod på listen over høringsinstanser. Når lasta. statsråden nå sier at man har gode nok virkemidler, og Denne kunnskapen ligg til grunn når fylkeskommu- man samtidig hører fra politiet at man ikke har det, er nane no arbeider med gjennomføringa av handlingspla- mitt spørsmål: Har statsråden også tenkt å gjennomgå nen for born og unge med alvorlege åtferdsvanskar, som sitt synspunkt med hensyn til at det ikke trengs sterkere 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Erna Solberg om virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd mv. 1523 virkemidler, ved kontakt med dem som i første instans Så har eg lyst til å minna om at no ligg denne proposi- møter mange av barna med kriminell atferd, og som opp- sjonen i Stortinget, og då har stortingskomiteen høve til å lever å møte dem igjen uten at det har skjedd noe, uten at invitera ulike grupperingar på høyring som kan gi inn- det har vært noen særlig oppfølging i barnevernet? spel til den vidare behandlinga av proposisjonen. Så får Det er også slik at høringsuttalelser i forbindelse med eg i samarbeid med Stortinget vurdera eventuelt dei for- den odelstingsproposisjonen som skal behandles, gir et slaga som kjem inn. Dette blir faktisk berre ein fyrste de- klart uttrykk for at terskelen for å benytte tvang synes for batt om ei ganske viktig problemstilling, som vi vil ha høy, og at det hadde hatt mer effekt hvis man kunne satt ein endå breiare debatt om når denne proposisjonen blir inn tvangstiltak tidligere. For unntatt det som går på al- behandla i Stortinget ein eller annan gong i løpet av vå- vorlige atferdstiltak og også på bevaring og flytting på ren. institusjon, er det faktisk lagt til grunn frivillighet ved alle andre tiltak. Jon Olav Alstad (A): Vold blant barn og unge som Det er klart at ungdom som står og ler av politiet fordi blir kriminelle, er et tema som er satt sterkt i fokus både i de er under 15 år og vet at de ikke har straffeansvar, ikke media og på Stortinget den senere tiden. er de første som melder seg hos barnevernet for å få hjelp Det er de færreste av oss som ønsker å behandle barn til å komme ut av situasjonen. Da trengs det kanskje som voksne som utfører volds- og kriminalitetshandlin- sterkere tvangstiltak og lavere terskel, også for å gi hjelpe- ger. Derfor er det viktig å understreke at barnevernet tilbud gjennom tvangstiltak. ikke må brukes som straff, det skal være et hjelpetiltak for de barna som har behov for det. Det bør nå settes Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Representan- sterkere søkelys på hva som kan gjøres for de barna som ten hadde ein del oppfylgingskommentarar og oppfylgings- er såpass sterkt utsatt at de havner i kriminalitets- og spørsmål som eg skal prøva å kommentera og svara på. voldsspiralen. Der er det mye som kan gjøres med den For det fyrste var spørsmålet om dei tiltaka som eg situasjonen som barn vokser opp i. nemnde i innlegget mitt, verkar. Eg trur alle saman som Først og fremst hadde det vært greit nå å få et sterkere er opptatt av denne problemstillinga, er klare over at til- søkelys på den volden som utføres i hjemmet. Dette har tak som blir sette i gang, må ha noko tid på seg for å ver- vært tabubelagt og lite fokusert fra det politiske miljøet. ka. Planlegginga i forhold til å få opp kompetansen spesi- Men vi ser at det er klare sammenhenger mellom den elt ved behandlinga av dei verste tilfella, trur eg er eit volden som skjer i hjemmet, og vold hos barn, som adop- veldig viktig tiltak. Eg har stor tru på at tiltaka vil verka terer det samme voldsmønsteret. på sikt, men det skjer ikkje over natta. Det er viktig med rollebilder som kan lære våre gutter Det har vore veldig mykje mediefokusering på vald at det ikke er maskulint å bruke vold som konfliktløs- blant ungdom og born i det siste. Det har òg kanskje ning, og dermed trene dem i andre måter å løse konflikter gjort debatten varmare enn den eigenleg treng å vera. på. Nettopp derfor har Arbeiderpartiet også tatt initiativ Men likevel må vi sjølvsagt ta dette på alvor. til en sterkere satsing på dette, og vi foreslo før jul en Når det gjeld høyringsrunden og det som har skjedd kraftig satsing rettet mot den volden og kriminaliteten med ting som er sende ut frå departementet før, skal eg som utføres av barn. Men stortingsflertallet har ennå ikkje på nokon måte kommentera kva folk har gjort før ikke vært klar til å bli med på denne offensiven. meg. Men eg synest òg det er viktig å få inn signal frå Det er også nødvendig å satse sterkere på måten det politisektoren i forhold til problemstillinga. Eg har ingen- offentlige møter barn på som har behov for hjelp. Et ek- ting imot å få inn dei signala. Samtidig vil eg understre- sempel er behovet for sterkere samarbeid mellom de uli- ka at tiltak som å senka den kriminelle lågalder eller ke offentlige institusjonene som har ansvar for å stille eventuelt auka foreldra sitt ansvar på det økonomiske opp og hjelpe barn. I ytre Namdalen har skolen/barneha- planet, er tiltak som ikkje hjelper borna. Dei hjelper gen, politiet og barnevernet sammen med de andre berør- samfunnet og vernar samfunnet, men dei hjelper absolutt te instansene utviklet et samarbeid som bedrer mulighe- ikkje borna som har problem. For meg er det veldig vik- ten til å hjelpe de barna som er utsatt, på et tidligere sta- tig å seia at det er borna tiltaka fyrst og fremst må retta dium. seg mot. Senkar ein den kriminelle lågalder, vil ein få 13- Det jeg er redd for, er at slike debatter som den i dag, åringar som står og lurer på kvifor det skjer noko med der vi får inntrykk av at barnevernet skal brukes som 14-åringar, men ikkje med dei. Ein senkar berre pro- straff, skal bidra til ytterligere å forverre muligheten til blemgrensa. samarbeid. I tillegg bør en del av det hjelpeapparatet vi Vi veit at det einsidig å foreslå fengslingstiltak ikkje har, som f.eks. krisesentrene, utvikles til også å kunne gi er det som hjelper born ut av problem. Det er behandling barn et hjelpetilbud. På denne måten kan vi bidra til å og hjelp dei treng. Det bygger vi no opp ein kompetanse snu den utviklingen som nå skjer. på, som eg trur òg vil få positive verknader på sikt. Men Men det er mye mer vi kan bidra med. Egentlig kan det skjer ikkje over natta, og det trur eg heller ikkje inter- jeg bare henvise til den voldspakken som Arbeiderpartiet pellanten trur det vil gjera. fremmet i forbindelse med behandlingen av barne- og fa- Men å få innspel frå politiet har eg ingenting imot – miliebudsjettet i høst, som gikk spesifikt på barn. sjølvsagt ikkje. Eg ynskjer all den erfaring og kunnskap Det blir ofte sagt at lediggang er roten til alt ondt. som er til stades på området. Med det utgangspunktet kan det være greit å minne de 1524 14. jan. – Interp. fra repr. Erna Solberg om virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd mv. 1999 borgerlige i denne salen om det som skjedde i Oslo for få på dette området, men da må vi også innse det og sette i år siden, da flertallet systematisk la ned gode ungdoms- verk tiltakene istedenfor å pøse inn større ressurser på tilbud som nettopp hadde som formål å integrere og å gi den samme medisinen som vi har brukt over lang tid. et tilbud til unge i byen. Det er ikke uten en viss sammenheng med dette vi nå ser en oppblomstring i barne- Ola T. Lånke (KrF): Interpellasjonen fra represen- kriminalitet og vold. Her har kommunepolitikerne et tanten Erna Solberg berører et svært viktig tema. Det har klart ansvar for utviklingen, og det ser ut som om stor- også vært mye oppmerksomhet mot dette problemkom- tingsflertallet nå er i ferd med å gjøre den samme feilen, plekset de siste månedene, selv om problemet jo ikke er for de bidragene vi har gitt til arbeid blant barn og unge, nytt. På dette området har det vært prøvet og feilet gjen- ble for bare en måned siden kuttet. Samtidig roper de nom mange år, som professor Thomas Mathiesen ved samme politikerne på mer politi og bruk av barnevernet Universitetet i Oslo skrev i Aftenposten sist mandag: som straff. Dermed bidrar det politiske flertallet til å «Fra gamle Bastøy til nye Kristinelundveien går en puste ytterligere liv i den volds- og kriminalitetsspiralen lang historie i fallitt. Kristinelundveien ble nylig ned- som en del barn og unge er i. Dersom det er vilje i dette lagt fordi det «tette, kompetente miljøet» var en total huset til å gjøre noe med problemene, har vi muligheten fadese.» til å gjøre nettopp det. Så langt professor Mathiesen. Historien og erfaringen gjør at vi iallfall vet en del om Per Sandberg (Frp): Det som interpellanten her tar hva som ikke virker. Men derfor er det fortsatt avgjøren- opp, er et interessant tema og et tema som har vært en de at det brukes ressurser på forskning for å komme fram gjenganger i lang tid nå. Det som er gjentatt av dem som til nye og bedre metoder for behandling, og det er også har hatt ordet, som også statsråden la veldig vekt på, og derfor positivt at statsråden og departementet involverer som selvsagt skal være det grunnleggende prinsippet i seg så vidt sterkt når det gjelder utprøving av nye meto- barneloven, er barns beste. Men når vi nå beveger oss der, for å vinne enda større innsikt i hva som virker på inn på dette problemet, og siden vi har sett en meget dette området. sterk utvikling i negativ retning, særlig i 1998, må jeg si Så er det viktig at det stilles spørsmål, slik Erna Sol- at jeg føler på at statsråden kanskje er lite grann defensiv berg gjør i dag. Det er en nødvendig del av den kontinu- i forhold til at også her må vi beskytte samfunnet og ta erlige vurderingen av barnevernsloven og håndteringen hensyn til ikke minst andre barns beste mot alvorlig, av den, ikke minst for å sikre rettssikkerheten til barn og gjentatt og vedvarende kriminalitet fra unges side. At det foreldre som berøres av den. Barnevernsloven dekker også er noen som fortsatt mener at barneloven er tilstrek- kanskje de mest private og ømtålige områdene i våre liv. kelig til å fange opp barn med kriminell atferd, er også Jeg er spesielt glad for at statsråden i sitt svar under- defensivt. streker den forebyggende virksomheten, at den er minst Fremskrittspartiet har behandlet dette i gruppen. Det like viktig som tiltak etter barnevernsloven, der barn har gjorde vi i november i fjor, og vi vil komme med forslag gjort seg skyldig i kriminelle handlinger. Målet må nett- til noen grunnleggende endringer i løpet av kort tid i et opp være å skape så gode levekår for barn at de ikke utvik- Dokument nr. 8-forslag. Det er klart at vi er nødt til å ler atferdsvansker som igjen fører til kriminalitet og an- gjøre noen grunnleggende endringer for å komme pro- nen negativ utagering. Når det gjelder barnevernsloven, blemet til livs. får vi god anledning til å diskutere denne i forbindelse Akkurat når det gjelder barnets beste, vil vi at også med behandlingen av den fremlagte lovproposisjonen. barnelovens formål må utvides til å beskytte samfunnet Jeg merket meg at statsråden uttrykte at det sett fra lo- mot alvorlig, gjentatt og vedvarende kriminalitet fra un- vens side var tilstrekkelig med virkemidler til å følge opp ges side. Et annet punkt vi må gå vesentlig inn på, er å barn med kriminell atferd, og at det avgjørende er opp- styrke foreldrenes ansvar for sine barns oppførsel. For å følging av lovens intensjon, men jeg merket meg også at gjøre det må foreldreansvaret i barneloven styrkes. Kan- statsråden sa at hun ikke var fornøyd med situasjonen skje burde vi gå så langt som å ta i bruk en form for bøte- slik den nå er. legging for brudd på dette. Det kan bl.a. innføres en sær- Til slutt noe Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av regel for utenlandske familier bl.a. som kan utvises eller og vil være i tiden fremover, og det er kvaliteten på det erklæres uønsket i Norge som følge av kriminalitet utført offentlige forebyggende arbeidet med dets menneskesyn, av barn og unge. verdiforankring og metodegrunnlag, altså selve innhol- Vi har også vært inne på tanken om etablering av min- det. Dette betyr ikke nødvendigvis økte ressurser, men dre internatskoler eller skolemiljøer som er rømnings- økt fokus på kvalitetssikring innenfor det forebyggende sikre. Det er mange områder å gripe fatt i. Det er bekla- arbeid. gelig at man, ikke minst fra Arbeiderpartiets side fortsatt Jeg vil sitere sosialantropolog og pedagog Odd Erik viser til den planen og de forslag til tiltak som de la fram Germundsson, som har flere års erfaring i forebygging i i forbindelse med budsjettbehandlingen, som fortsatt er flerkulturelle ungdomsmiljøer, fra en kronikk i Aften- en styrking av gammel medisin. Det er endringer i prak- posten den 8. desember 1998: sis og holdninger innenfor barnevernet som må på plass. «…det er møtet med voksne som bryr seg om ung- Det er ikke nok å styrke krisesentre og barnevernets dommene som teller.»…«Møtet med voksne som struktur slik som den bevares i dag. Vi må få en endring kommuniserer aksept, kjærlighet og respekt med hele 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Erna Solberg om virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd mv. 1525

seg. Som kommuniserer budskapet «Du har verdi!» nets behov for adekvate tiltak – behov for at de tiltakene ved å møte barn og unge med positive forventninger som iverksettes rundt et kriminalitetsbelastet barn, (pre- og tydelige krav til å ta et ansvar for eget liv.» sidenten klubber) virkelig har effekt i forhold til barnets «Barn og unge har et budskap til oss: «Vi trenger å utvikling? Det er det vi etterspør. Vi etterspør ikke feng- bli sett, hørt og forstått!» Voksne bør ha ett eneste sel. Det er ikke der vi vil ha dem. (Presidenten klubber budskap til disse barn og unge: igjen.) Vi vil ha tiltak som virker i forhold til et barn på «Du har verdi, for du er fremtiden!». Formidling av avveier. konstruktive voksenverdier skaper økt livskvalitet og gjør storbyen til en tryggere by.» Presidenten: Presidenten vil nok ein gong gjere Dette gjelder ikke bare storbyen, men det gjelder også merksam på det han sa ved avslutninga av Ola T. Lånkes allment. innlegg. Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at ta- letida er 3 minutt, og ber om at det blir respektert. Unn Aarrestad (Sp): Eg forstår at representanten Solberg er oppteken av barnevernets verkemiddel og av Inger Stolt-Nielsen (H): Det er ingen som betviler tiltak som vert sette inn etter at borna har gjort seg skul- verdien av kriminalitets- og voldsforebyggende arbeid. dige i kriminelle handlingar. Det er me alle. Derfor er det Heller ikke Høyre har satt spørsmålstegn ved det. Jeg tror viktig å gjera dette på ein rett måte, ikkje minst i høve til heller ikke Fremskrittspartiet har satt spørsmålstegn ved dei borna det gjeld. det. Alle anerkjenner verdien av det, men vi må også ta Men den førebyggjande sida er like viktig. Målet må konsekvensen av at det er en god del barn og unge som er jo først og fremst vera å skapa gode levekår for born, slik i en kriminalitetsfase, og det er jo dem denne interpella- at dei ikkje utviklar åtferdsvanskar, som igjen fører til sjonen dreier seg om – det er ikke hva vi skal gjøre for å kriminalitet. Her er òg grensesetjing viktig. Men dette forebygge kriminalitet, men hva vi nå gjør med dem som kan ikkje barnevernet gjera åleine. Alle private og offent- faktisk er kriminelle. lege instansar som har med born å gjera, må her ta eit an- Det fremgår av Ot.prp. nr. 61 for 1997-98 at samfun- svar. nets reaksjon på barnekriminalitet er uforutsigbar. Den I tillegg har me ofte hatt i tanken nabokjerringa, som varierer fra kommune til kommune. Så det barnet som ofte før i tida var den som ordna opp når heimen eller kommer inn under barnevernets ansvar, inn under barne- samfunnet elles ikkje makta det. Eg trur me må bry oss vernets tiltak, vet i utgangspunktet ikke hva som kan meir om kvarandre og om korleis naboungane og ungdo- komme til å skje. Det vet heller ikke foreldrene. Når den mane der har det. Framandgjeringa av lokalsamfunnet er kriminelle lavalder fører til mangel på forutsigbare reak- derfor negativ òg på dette området. sjonsmønstre fra samfunnets side, kan det umulig være Eg trur elles at førebygging handlar om eit breitt spek- til barnets beste. Tvert imot ser vi at både eldre ungdom ter av enkelttiltak som åleine ikkje kan snu valdsspiralen. og voksne spekulerer i mangel på tiltak i forhold til barne- Men tiltak som konfliktrådgiving, mobbestafett, tiltak kriminalitet. De utnytter barns kriminelle lavalder. Vi ser mot vald i media og valdsførebyggjande tiltak i skulen er senest i avisene i dag at voksne utnytter det faktum at viktige hjelpetiltak. samfunnet ikke har et reaksjonsmønster i forhold til barne- Elles veit eg at Regjeringa òg har i gang eit arbeid for kriminalitet. Derfor må vi få et reaksjonsmønster som ein aktiv oppvekstpolitikk, der ein gjennom ulike støtte- både barn og unge kan forholde seg til. Dét er forebyg- ordningar stimulerer frivillig innsats og positive opp- gende tiltak. vekstmiljø som verkar førebyggjande på vald, mobbing, I Ot.prp. nr. 61 uttaler departementet: rus og rasisme. Dette gjeld både for storbyar og distrikt. «… plasseringer etter barnevernloven §§ 4-24 og 4-26 Elles er det klart at når eit barn har synt alvorlege åt- skjer uten at ungdommens samlede behov er tilstrek- ferdsvanskar med gjenteken kriminalitet, kan barnet kelig vurdert på forhånd, og uten at det i tilstrekkelig plasserast i institusjon både med og utan samtykke frå grad er lagt til rette for en planmessig ivaretakelse av barnet og foreldra. Sjølvsagt må det vera ein føresetnad de ulike behovene barnet kan ha. Dette kan gjelde for tvangsplassering at problema ikkje kan løysast med både i forhold til ulike behandlingsbehov- og tiltak, frivillige tiltak. Ei slik plassering kan i særlege høve gje- behov for skolegang/arbeid, kontakt med biologisk fa- rast i opptil to år. Det er lenge i eit barneliv. milie o.s.v. Det har videre vist seg at mange av disse Likevel kan det vera nyttig å sjå på enkelte område på plasseringene ikke følges godt nok opp med tanke på nytt. Eg er samd med representanten Solberg i at alt ikkje jevnlig evaluering av hvorvidt tiltakene gir de ønskede er bra i dag. Nå ligg Ot.prp. nr. 61 for 1997-98 til handsa- resultater.» ming i familiekomiteen. Den skal handsamast ferdig i Det er departementets ord. Det er deres vurdering av slutten av februar. Den inneheld ei rekkje endringar i barne- hvordan barnevernstiltak virker i dag. Og det synes jeg vernslova, òg omtale av å endra lova med sikte på å føre- oppriktig talt er meget forstemmende lesing. Har ikke byggja kriminalitet og reaksjonar på kriminelle handlin- barn på vei inn på en kriminell løpebane, barn som er på gar. Her reknar eg med at me får høve til å diskutera des- vei til å ødelegge sin fremtid, krav på at samfunnet har et se problemstillingane på eit mykje breiare grunnlag. Eg forutsigbart reaksjonsmønster, som faktisk ivaretar bar- ser fram til det. 1526 14. jan. – Interp. fra repr. Erna Solberg om virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd mv. 1999

Ågot Valle (SV): Også vi i SV mener at det er et al- Denne gangen er representanten Solberg opptatt av vorlig tema som interpellanten har tatt opp, og som kre- om barnevernet har tilstrekkelige virkemidler til nettopp ver vår fulle oppmerksomhet. Vi skjønner at folk blir å følge opp de kriminelle barna. Jeg skulle ønske at Høyre urolige når de hører om gjenger som oppfattes som trus- hadde vært like opptatt av det da de drev budsjettfor- sel mot egen trygghet, og om ungdom som blir brakt inn handlinger med sentrumsregjeringa. Både forskning og til politiet gang på gang og tilsynelatende viser null re- erfaring viser at det er en klar sammenheng mellom sam- spekt eller forståelse for at de har gjort noe galt. funnsstruktur, samfunnsutvikling, oppvekstmiljø og kri- Derfor er det så utrolig viktig at Stortinget både disku- minalitet. Det å sikre barn og unge gode oppvekst- og le- terer og fatter vedtak som virker, og som ikke er symbol- vekår er et viktig virkemiddel for å forebygge og be- politikk. SV oppfatter forslagene som Høyre har lagt kjempe barne- og ungdomskriminalitet. Og selv om fa- fram nå, som forslag om bruk av feil medisin, tiltak som milien er den sentrale rammen om et godt oppvekstmiljø, vi vet ikke virker, og som dermed er symbolpolitikk. er det viktig at det offentlige er med på å sørge for gode Jeg har gjort litt eget feltarbeid – jeg har faktisk hos- rammebetingelser for oppvekstmiljøet. Det betyr også at pitert i barnevernet i det siste. Det som går igjen her, er man må sette inn hjelpetiltak når familieomsorgen svik- at det sies at det er ikke lovverket det er noe galt med, ter. men det er mangel på tiltak. Det er helt klart at unge Også jeg synes det er viktig å understreke at barne- som gjentatte ganger begår kriminelle handlinger, har vernsloven ikke er en straffelov, og den må heller aldri krav på og trenger rask reaksjon og tett oppfølging. Det bli det. Barnevernstiltak skal settes inn for å hjelpe barn betyr at fylkeskommunale barnevernsinstitusjoner må og deres familie og ikke for å straffe dem. Barnevernet bygges ut, og det må settes inn brede, individuelle tiltak må alltid være en aktiv deltaker i forhold til å sikre barn som kan hjelpe ungdommer med alvorlige atferdsvan- omsorg og gode oppvekstvilkår og hjelpe til når familien sker, når problemene melder seg. I Hordaland refereres trenger det. det stadig til Øvsttunsenteret, som er en veldig god in- Det har blitt hevdet i denne debatten at vi må finne stitusjon, men som har lang venteliste. Det betyr at fyl- nye tiltak for å hindre en kriminell løpebane hos barn. keskommunene må få økonomiske rammer som gjør Det er selvfølgelig Arbeiderpartiet enig i, og da trengs iverksettelse av disse tiltakene mulig. Videre må vi se det bl.a. forskningsmidler. Men så har jo Høyre og sen- på fylkesnemdenes praksis. Det er viktig at de reagerer trumspartiene redusert bevilgningene til nye tiltak i bar- raskt, og at de utnytter bedre de mulighetene som forene- og ungdomsvernet med ganske store beløp. Tillat ligger. meg likevel å si at jeg er glad for at Høyre i alle fall i SV har flere ganger satt søkelyset på kompetansen i denne omgang ikke har fremmet forslag om senking av barnevernet. Det gjelder både i den fylkeskommunale den kriminelle lavalder for å løse problemet. barnevernstjenesten og i fylkesnemndene, og det gjelder i aller høyeste grad kompetansen og ressursene som lig- H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt ger i den kommunale barnevernstjenesten. Én av fem presidentplassen. barnevernsarbeidere har under ett års ansiennitet, og dette er alvorlig både i forhold til hvordan barnevernet kan Grethe G. Fossum (A): Jeg tror at vi har et lovverk fungere under slike tøffe forhold, og i forhold til at de som er et tilstrekkelig virkemiddel til å hjelpe barn under skal utvise både kreativitet og modenhet når det gjelder den kriminelle lavalder. Men jeg tror ikke at vi har funnet de tiltakene som skal settes i verk. Derfor er vi opptatt av fram for evig og alltid til de helt klare målrettede tiltake- at dette må tas på alvor. Kompetansen i barnevernet må ne for å hindre at barn og unge kommer i risikosonen for utvikles. å utvikle en kriminell løpebane. Uakseptabel opptreden Så er vi helt enig i at vi må rette søkelyset mot det og kriminelle handlinger skal det alltid reageres på, men forebyggende arbeid, som kan drives av mange – fra po- senket kriminell lavalder og strengere straffer er ikke liti til skole, til barnehage og til andre institusjoner i nær- veien å gå, slik Høyre hele tiden foreslår. miljøet. Men det betyr at vi må være villig til å gjøre noe La oss være enige om at barn trenger reaksjoner på med skolen, gjøre noe med hele den kommunale tiltaks- sine handlinger, men forslag nr. 1 fra Høyre dreier seg kjeden, slik at disse problemene blir tatt på alvor. om at Regjeringen skal utrede et fastere system for opp- følging og reaksjoner overfor barn under den kriminelle Gunn Olsen (A): Det er med interesse jeg har fulgt lavalder som begår alvorlige lovbrudd. Det betyr at man debatten i forbindelse med interpellasjonen fra represen- skal ha et slags straffesystem som er likt for alle barn i tanten Solberg om barnevern, for for hver gang vi har hele landet, og det skal bli interessant å høre hva slags hatt en bølge av alvorlig kriminalitet og voldshandlinger straffesystem man vil foreslå for å følge opp alvorlige i samfunnet vårt begått av barn under 15 år, har Høyre – lovbrudd. som representanten Solberg selv sa – fremmet et Doku- Etter Arbeiderpartiets oppfatning er det slik at barne- ment nr. 8-forslag om senking av den kriminelle laval- vernsloven er til for barns beste, og den skal ikke gi ut- der. Det er derfor noe nytt at høyrerepresentanten ikke trykk for et fast system for hvordan problemene skal lø- lenger er sikker på at det alene å senke den kriminelle la- ses. For barn er barn. Man skal hele tiden søke å finne en valderen er et virkemiddel for å hindre alvorlig krimina- løsning til barnets beste, og da kan man ikke ha et fast litet og voldshandlinger. system som skal virke over hele landet. 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Erna Solberg om virkemidler til å følge opp barn med kriminell atferd mv. 1527

I forslag nr. 2 ber Stortinget Regjeringen utrede en tross for det viser det seg at det er noen som faller uten- endring av lovverket som hjemler tvangstiltak mot barn for, og det er reaksjonene mot dem vi nå må ta hånd om. under den kriminelle lavalder. Jeg er veldig spent på Når statsråden igjen sier at det er barna vi skal beskyt- hvilket lovverk man da tenker på. Er det barnevernsloven te og ikke samfunnet, er det også vanskelig å forstå. Det som nå igjen skal gjøres til en kriminell straffelov for er heldigvis i motstrid til det statsråden sa i et intervju i barn, så er Arbeiderpartiet imot det. Aftenposten, for det er selvfølgelig ikke noen uoverens- Med en utvikling av kriminelle handlinger utført av stemmelse mellom det å beskytte samfunnet og det å be- barn, kreves det av oss alle at vi prøver kreative, nye løs- skytte barna. Et trygt samfunn blir selvfølgelig også et ninger, og da må vi ha virkemidler til forskning og utvik- trygt sted for de barna som man tar sikte på å beskytte. lingsarbeid. Jeg tror at det er lett å rope på mer politi når de kriminelle handlingene kommer, men jeg tror også at Grethe G. Fossum (A) (fra salen): President! Til en det bare er gjennom hardt slit, nitidig arbeid og målrettet åpenbar misforståelse! Det er bare ett ord jeg har lyst til å hjelpearbeid på de stedene hvor slike ting utvikler seg, at si. vi kan hindre kriminelle løpebaner. Jeg skal ikke rippe opp i Arbeiderpartiets voldsplan til Presidenten: Presidenten antar at muligheten for å 50 mill. kr, men jeg har lyst til å understreke at vi alle må oppklare eventuelle misforståelser er til stede, og lar repre- gå i oss selv, også i budsjettsammenheng, når vi skal prø- sentanten Fossum få sjansen. Presidenten vil minne om at ve å finne løsninger på vanskelige problemer. Vi må sen- det da bør dreie seg om det som har med misforståelser å ke terskelen for å få barnevernet inn i hjemmet, vi må gjøre. mobilisere oss selv som voksne, og vi må gå inn i de skoler og de miljøer der problemene finnes. Det nytter ikke å Grethe G. Fossum (A): Representanten Bjørn Hernæs sitte på utsiden. refererte til meg og sa at jeg mente at lovverket var tilstrekkelig til å gjøre dette. Så sa jeg også at jeg tror ikke Bjørn Hernæs (H): Vi har et tilstrekkelig lovverk, vi vi har de målrettede tiltakene for å hindre barn og unge, har målrettede tiltak, det skal reageres når barn gjør noe her må vi bruke fantasi. Det er det lille ordet «ikke» jeg galt, sa nettopp Grethe G. Fossum. Jeg har lyst til å spør- tror at representanten ikke oppfattet. re: Hva i all verdens rike har hindret Arbeiderpartiets re- gjeringer i mesteparten av etterkrigstiden i å bruke disse Erna Solberg (H): Alle barn trenger både kjærlighet, målrettede tiltakene innenfor dette lovverket som ifølge snille foreldre og gode oppvekstvilkår – de trenger mas- henne selv er nærmest fullkomment? se. Og vi trenger selvfølgelig mye mer kunnskap om hva Representanten Gunn Olsen henviser til budsjettfor- som er de beste tiltakene for å hjelpe barn som kommer handlingene – at det var der det skulle gjøres. Nå skal det skjevt ut. Men situasjonen er slik at folk, og også barn, innrømmes at jeg tilhører dem som mener at denne regje- faller utenfor. De gjør det uansett hvor mye vi ønsker at ringen på vesentlige områder er betydelig bedre enn et de ikke skulle gjøre det, og vi kommer neppe noen gang alternativ fra Arbeiderpartiet. Men at den er så god og så til å få det perfekte samfunn hvor vi gjennom forebyg- effektiv at den siden budsjettforhandlingene i desember gende tiltak har kurert ethvert behov for å gjøre noe over- nærmest skulle få rasert hele det glitrende byggverk som for ungdom og barn som begår kriminelle handlinger el- Arbeiderpartiet har bygd opp gjennom mange år, er den ler som får et rusmiddelproblem. Jeg synes derfor at en dog ikke. Derfor er jeg litt overrasket over at regjerings- del av innleggene, spesielt fra Arbeiderpartiet i dag, har partiene også på vesentlige områder identifiserer seg vært preget av en utrolig grad av naivitet, en utrolig grad med resultatet av denne mislykkede politikken som Ar- av ansvarsfraskrivelse og et svik mot de barna som fak- beiderpartiet først og fremst står som eksponent for. Og tisk får problemer. For når Grethe Fossum sier at det skal jeg er overrasket over at representanten Lånke vil bruke alltid reageres, så har mitt spørsmål i denne debatten professor Thomas Mathiesen som sannhetsvitne for den- vært: Hvem sikrer at det skjer, hvordan og på hva? ne politikkens fortreffelighet. Uten at vi skal gå altfor Forslag nr. 1 dreier seg om at det skal reageres, og om mye inn på enkeltpersoner, er det vel få som symbolise- spørsmålet om vi skal ha et fastere system for at vi skal rer en mislykket kriminalpolitikk mer enn professor vite at det reageres. Så kan vi bestemme oss for innholdet Thomas Mathiesen. i reaksjonsformene og hvordan de tas opp. Men skal det Statsråden sa at denne debatten er varmere enn den være vilkårlig, avhengig av det enkelte barnevernskon- kanskje behøvde å være, og henviste til at pressen har økt tors prioriteringer og muligheter, eller skal det være et temperaturen. Dette er jeg grunnleggende og dypt uenig fastere system slik at det alltid reageres, og at barn med i. Pressen refererer den faktiske voldsutviklingen i sam- kriminell atferd møtes med grensesetting fra samfunnets funnet, som vi må ta på alvor. Å forsøke å late som det er side når foreldrene faktisk svikter? pressen som har skapt dette bildet av kriminalitet, er å Jeg synes at Arbeiderpartiet ikke adresserer noen av skyte langt utenfor det som etter min mening er målet. de viktigste spørsmålene her, og en tidligere taler fra Ar- Selvsagt skal vi alle bruke forebyggende tiltak, men beiderpartiet sa at hver gang det var omtale i avisen, så jeg hadde da ikke med min beste vilje kunnet forestille kom det et Dokument nr. 8-forslag fra Høyre. Vi har sys- meg at det er noe annet vi har forsøkt i alle år – la meg tematisk siden 1992 jobbet med spørsmålet om barnekri- holde meg til årene etter krigen. Vi har forsøkt det, og til minalitet på langt flere temaer enn bare å senke den kri- 1528 14. jan. – Interp. fra repr. Kristin Halvorsen om å øke kunnskapsnivået, 1999 ved ev. å arr. en høring med tema homofile og barn minelle lavalder. Blant annet har vi ønsket å ha mer obli- Men sjølvsagt vil det òg vera til samfunnets beste når eit gatorisk konfliktrådsbruk, rett og slett fordi det betyr at barn får hjelp, slik at det er veldig god logikk i å ta ut- man møter den man har begått en gjerning mot, tyveri el- gangspunkt i barnet. Når barnet får hjelp, er det òg til ler vold, og man faktisk får en reaksjon uten at det er samfunnets beste. Det ein gjer for barnet, vil då bli på- straff. fylgt av at samfunnet blir påverka av det. Men utgangs- Men det har blitt avvist hver eneste gang av et flertall punktet må vera barnets beste, slik eg sa i intervjuet i som ikke har andre svar. Det må jeg si har skuffet meg i Aftenposten, og som eg òg har sagt i innlegget mitt i dag. denne debatten. Så kunne vi ha gjort dette til ein budsjettdebatt. Det Så har jeg opplevd at statsråden på en måte sier noe har ein heldigvis ikkje gjort. Men det eg har lyst til å annet her enn det hun sa i det intervjuet med Aftenposten seia, er at vi var nøydde til å legga fram eit stramt bud- som jeg nevnte i mitt innlegg tidligere. Hvis det fremde- sjett. Det har vi argumentert for før, men då er det i alle les er slik det stod i Aftenposten, er det et håp om at vi fall viktig at vi brukar dei ressursane vi har, på ein effek- kanskje kan få til et system hvor det blir mindre vilkår- tiv måte. (Presidenten klubbar.) Det er altså mi klare lighet i oppfølgingen, hvor det altså blir en mer gjennom- oppfatning at den lova vi har i dag, er god nok, og så får gående struktur med hensyn til hvordan man skal be- vi heller diskutere verkemidla. Vi vil koma tilbake til det handle dette – i tråd med forslag nr. 1. Videre kan man i ein breiare debatt seinare. også få klarere retningslinjer for vurderingen av barnets beste i disse sakene, slik at det ikke blir avhengig av den Presidenten: Da er også tidsressursene oppbrukt. filosofi eller de uklarheter som jeg faktisk mener ligger i (Votering over forslag, se side 1535) loven og i regelverket, hvor barnets beste i disse sakene ikke er definert, og hvor oppfatningen ute er helt annerledes enn den oppfatningen som jeg mener burde vært rik- Sak nr. 3 tig, og hvor den oppfatningen som jeg mener statsråden Interpellasjon fra representanten Kristin Halvorsen til har gitt uttrykk for, er at det er til barnets beste å reagere barne- og familieministeren: ved kriminell atferd uansett og bli tatt ut av miljøene. «I Sverige arrangerte Folkhälsoinstitutet i 1997, på oppdrag fra den svenske regjering, en offentlig høring Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Debatten et- med tema homofile og barn. En slik høring bidrar til å ter interpellasjonen frå representanten Erna Solberg har skaffe informasjon og fakta om en sak der mange til nå vel gått etter dei linjene som desse debattane veldig ofte har hevdet at de mangler slik informasjon, og vil bidra til går. Det har ikkje vore noko oppsiktsvekkande innlegg å gi alle parter mer innsikt. Det er et faktum at lesbiske og som har vist at nokon av partia har endra standpunkt i homofile allerede i dag har, og også i fremtiden kommer denne debatten. til å få barn. Det er viktig at vi ser på disse barnas rettig- Men eg har lyst til å kommentera nokre av dei innleg- heter, og samtidig får mer informasjon om lesbiske og ho- ga som har kome her. Eg trur vi kan slå fast at alle er ei- mofile som omsorgspersoner for barn. Dette gjelder både nige om at den situasjonen som vi har i dag, ikkje på no- i forhold til egne barn og i forhold til adopsjon. kon måte er tilfredsstillande, og at vi gjerne kan diskutera Vil statsråden bidra til å øke kunnskapsnivået hos po- ulike former for reaksjonsmønster og behandlingsmåtar litikere og andre ved å arrangere en høring, lik den i Sve- for dei borna som treng hjelp. Og som representanten rige, i løpet av våren 1999?» Stolt-Nielsen sa: Vi må ha tiltak som verkar. Men poenget er vel at vi har tru på ulike tiltak og kva som verkar. Eg synest Stolt-Nielsen hadde eit veldig godt argument Kristin Halvorsen (SV): Bakgrunnen for å ta opp mot f.eks. å senka den kriminelle lågalderen, der repre- denne interpellasjonen er en tro på at kunnskap, synlig- sentanten beskriv korleis desse borna blir utnytta av dei gjøring og kjennskap bryter ned fordommer og skaper som er litt eldre. Skal vi flytta det presset endå lågare mer toleranse og et romsligere samfunn. Det gjelder på ned? Det er jo det som vil skje om ein senkar den krimi- de fleste områder, men ikke minst i forhold til homofile. nelle lågalderen. Då blir det presset som eventuelt blir La meg starte denne debatten med kort å slå fast at når utøvt av litt eldre born og ungdommar, faktisk flytta til det gjelder diskriminering av homofile, toleranse overfor endå yngre born, og dei er i alle fall ikkje sterkare når det menn og kvinner med en annen seksuell legning enn fler- gjeld å ta det presset som eventuelt eldre ungdommar tallet, når det gjelder homofiles muligheter til å leve et måtte utsetta dei for. Det ein gjer ved å senka den krimi- godt liv og rett til ikke å bli diskriminert, har det skjedd nelle lågalderen, er altså å senka aldersgrensa for når ein en enorm forandring i Norge og de fleste andre vestlige kan fengsla born eller ungdommar. Og ein senkar også land i løpet av de siste 25-30 årene, og økt toleranse har mogningsgraden for desse borna og gjer moglegheita for ført til lovendringer, og vice versa: Lovendringer har ført effektiv behandling mindre, fordi fengsel blir ei enklare til økt toleranse. løysing. Men den er ikkje framtidsretta. Inntil 1972, da var jeg 12 år, var det forbudt å være Når det gjeld det intervjuet som var med meg i Aften- homofil i Norge. Forbudet gjaldt bare for menn, for posten for ei tid tilbake, understreka eg der veldig sterkt, kvinner hadde jo ikke engang seksualitet på den tiden, i og det har eg òg gjort i innlegget mitt i dag, at den lova vi hvert fall ikke ifølge lovverket, og derfor var ikke kvin- har, skal vera til barnets beste, ikkje til samfunnets beste. ner omfattet. 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Kristin Halvorsen om å øke kunnskapsnivået, 1529 ved ev. å arr. en høring med tema homofile og barn I 1981 kom antidiskrimineringsparagrafen, som skal Gjennom denne høringen ble det f.eks. slått fast: hindre diskriminering på bakgrunn av seksuell legning – Homofile og lesbiske er ikke mer ustabile eller har fle- og sikre homofile og lesbiske samme rettigheter som re psykiske problemer enn heteroseksuelle, slik mange andre. tror. Det kan være at de har en vanskeligere pubertet og I 1993 vedtok Stortinget partnerskapsloven, som gav ungdom, på leit etter sin egen identitet, men det er også homofile og lesbiske samme rett til å sikre sitt samliv og noe man kan vokse på og bli klokere av, og som ikke hverandre samme rettigheter som heterofile, med unntak skaper større problemer i deres voksne liv. av rett til adopsjon. Partnerskapsloven er bygd på ek- – Homofile og lesbiske foreldre og heterofile foreldre teskapsloven, med det ene klare unntaket, som kjent. oppdrar sine barn ganske likt – det er i hvert fall ingen Selv om disse lovendringene har vært kontroversielle på forskjeller å finne ut fra seksuell legning hos foreldre- det tidspunktet de har vært til debatt og blitt vedtatt – ne, slik mange tror. selv partnerskapsloven ble vedtatt i Stortinget med et – Lesbiske mødre er ikke mer forskjellige overfor barna meget knapt flertall – virker det ikke som om de som var sine enn heterofile mødre, og at homofile fedre er ikke motstandere den gang, anser det som dagsaktuell politikk noe særlig annerledes enn heterofile fedre overfor sine å fjerne loven igjen. Det er altså slik at de nye seirene barn. som vinnes for homofiles rettigheter, fører til at intole- – Barn med homofile foreldre blir ikke kjønnsforvirret. ranse og motkrefter bygges ned. For få år siden var det De blir f.eks. ikke homofile av det, hvis det er noen oppsiktsvekkende, kontroversielt, sjokkerende og merke- som skulle fryktet det. lig å se to av samme kjønn kysse hverandre. I dag leer de – Barns problemer overfor omverdenen på grunn av for- færreste på et øyelokk når de går forbi Tinghuset og ser eldrenes seksuelle legning er som regel små, men de et lykkelig par av samme kjønn feires på tinghustrappen finnes, og de lar seg bekjempe. etter at de har inngått partnerskap – i hvert fall er det slik – Barn som helt fra fødselen vokser opp med lesbiske i Oslo, og i hvert fall er det slik at toleransen blant de yn- mødre, utvikler seg ikke noe annerledes enn barn som gre er større enn i de eldre aldersgruppene. Jeg skal ikke er født og vokst opp i heterofile familier. rosemale altfor mye, men det er viktig å oppsummere Det er begrenset hva som finnes av norsk forskning på hva salgs seire som er oppnådd på dette feltet. dette området. Det er under arbeid en generell leve- Det er liten tvil om at debatten om homofile og adop- kårsundersøkelse om homofiles forhold i Norge. Meg be- sjon avslører at det både er kunnskapsløshet og fordom- kjent kan den forventes ferdig om ikke så altfor lenge. Vi mer igjen i det norske samfunnet overfor homofile. Fak- har også forhåpninger om at ett av temaene som blir tatt tisk er det det, og ikke de reelle forholdene for barn med opp i en slik levekårsundersøkelse, dreier seg om homo- homofile foreldre, som er den hovedutfordringen vi har i file og barn. I tillegg finnes det amerikansk og engelsk årene framover. På dette området har jeg tro på at vi må forskning, både av nyere og tidligere dato, og det finnes ta noen skritt av gangen. annen nordisk forskning. Dette er kunnskap som vil være En offentlig høring, som det tas til orde for i denne in- overførbar til norske forhold, og som kan bidra til å bryte terpellasjonen, vil vise offentligheten – folk flest, politi- ned fordommer i det norske samfunnet. Den svenske hø- kere og lovgivere – at det faktisk finnes ganske mange ringen viste at barn med homofile foreldre kan ha ett pro- barn som har homofile foreldre i Norge i dag. Så langt i blem, og det er dumhet og intoleranse fra omgivelsene. den offentlige debatten har dette vært en kjensgjerning Det beskrives ikke som et stort problem – det er andre som nesten har vært helt usynlig. Vi vet ikke akkurat forhold som f.eks. avgjør om noen utsettes for mobbing. hvor mange barn og foreldre det dreier seg om. Men hvis Men i den grad det er et problem, er det et problem som vi omregner svenske forsiktige anslag til norske forhold, kan bekjempes, og som storsamfunnet har et ansvar for å er det mulig – men et lavt tall – at dette dreier seg om for- bekjempe. Dette dreier seg altså faktisk om levekår og holdene for 20 000 norske barn – de fleste av dem barn oppvekstmiljø for minst 20 000 barn i Norge. som er født i heterofile forhold, men der en av foreldrene Familiemønstrene er generelt i kraftig forandring. Det etterpå har erkjent sin homofile legning og lever i tråd er ikke mer enn to generasjoner siden det var vanskelig å med den. være enslig mor, ikke bare økonomisk, men også når det Vi tror at mer kunnskap, mer kjennskap til og synlig- gjaldt aksept fra omgivelsene. Det er heller ikke lenge si- gjøring av disse barna, av foreldrene og familiene både den det var en skam å være skilt. Nå er holdningene kraf- vil skape et romsligere samfunn for dem og vil gjøre det tig forandret, og det er svært få som opplever at det er en enklere for barn og familier som kommer etter dem. I moralsk belastning i forhold til omgivelsene. Denne stør- Sverige ble det gjennomført en slik høring i regi av det re romsligheten må utvides til også å gjelde barn med ho- svenske Folkhälsoinstitutet i 1997 på initiativ fra den mofile foreldre, og da kan vi starte med forholdene for de svenske regjering. Den inviterte svenske og internasjona- barna som faktisk finnes og lever under slike forhold alle forskere og fikk dokumentert de faktiske forhold som lerede. gjaldt barn med homofile og lesbiske foreldre, og fikk Denne interpellasjonen tar ikke opp forslag om homo- generell kunnskap om adopterte barn, siden det ikke var file og adopsjon – verken generelt eller når det gjelder mulig å lage noen undersøkelse om homofile som har stebarnsadopsjon. Men det er klart at mange av argumen- adoptert barn. Det finnes noen få av dem, men for lite tene i denne debatten kan bli godt belyst av å heve det grunnlag til å lage en skikkelig undersøkelse. generelle kunnskapsnivået om barn og homofile og les- 1530 14. jan. – Interp. fra repr. Kristin Halvorsen om å øke kunnskapsnivået, 1999 ved ev. å arr. en høring med tema homofile og barn biske foreldre. At ikke barn med homofile foreldre skal saman med si lesbiske mor og eventuelt hennar partnar. ha samme rett og mulighet til å bli adoptert og ha samme Det ser ut til at homofile og heterofile foreldre, slik òg sikkerhet som andre barn, er en urimelighet og diskrimi- interpellanten sa, oppdreg borna sine ganske likt, og at nering av barn som det er enkelt å rette opp, og som jeg lesbiske mødrer og homofile fedrar ikkje skil seg frå ikke kan se kan være en vanskelig politisk sak hvis det er heterofile foreldre i mors- respektiv farsrolla. Vidare ser barns beste man er opptatt av. det ut til at borna ikkje har meir psykiske eller sosiale Jeg er en ukuelig optimist, og jeg føler meg ganske problem enn andre born. sikker på at hvis man ser tilbake på denne debatten som Rapporten viser at det enno er mykje forskarane og foregår her i dag, og som man vil komme tilbake til i andre sakkunnige ikkje veit – særleg om lesbiske/homo- Stortinget i flere runder, tror jeg man vil se på den på file par som saman fostrar eller adopterer eit barn ingen samme måte som når vi ser tilbake på lovforbudet mot av dei er biologisk forelder til. Ikkje noko land i Norden homofili, som gjaldt for norske menn fram til 1972, med tillet to kvinner eller to menn å saman adoptere eit barn vantro og forundring. ingen av dei er biologisk forelder til. Også i Noreg gjer vi noko for å bidra til å auka kom- Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ein av petansen om homofile og born. grunnpilarane i FNs konvensjon om born sine rettar, som På oppdrag frå Barne- og familiedepartementet har Noreg har slutta seg til, er at barnets beste skal leggast til Norsk institutt for velferd, oppvekst og aldring, NOVA, grunn i alle saker som gjeld born. Dette er noko eg har gjennomført ei undersøking om levekåra til homofile tatt fatt i fleire gonger. Ikkje minst er eg opptatt av å menn og kvinner. Gjennom deira forskingsprosjekt «Le- trygga rettane til dei borna som lever i familiar som på vekår og livskvalitet for homofile» vil vi tidleg i 1999, ulike vis har ein utsett posisjon i samfunnet vårt. når resultata er klare, få meir kunnskap om homofile og Sjølv om eg meiner det er best for born å veksa opp om homofile og born. Undersøkinga vil gi ein peikepinn med ei mor og ein far, veit vi at det ikkje alltid er mog- på kor mange homofile som lever med born i hushaldet, leg, og at ein del vel annleis for borna sine. Når det gjeld og dei homofile sine ynske om eigne born. Dette er så rettstryggleiken for born som lever med lesbiske/homofi- langt eg veit, kunnskap vi ikkje har frå før. Undersøkinga le foreldre, har eg peika på at denne ikkje er god nok. tar òg opp haldninga dei homofile sjølve har når det gjeld Som ein konsekvens av det greier departementet no ut høve til ulike befruktningsopplegg, å vera fosterforeldre spørsmålet om korleis rettane til born som bur saman og rett til adopsjon. med ein homofil forelder og hans/hennar partnar, best I samanheng med adopsjon vil eg òg nemna forsk- kan sikrast. Det arbeidet er altså alt i gang. ingsprosjektet om adopsjon frå utlandet, som no er i Som Kristin Halvorsen peikar på i spørsmålet sitt, ar- sluttfasen. Prosjektet tar for seg spørsmål knytte til utan- rangerte Folkhälsoinstitutet i Sverige i mars 1997 ei høy- landsadopterte born og unge i Noreg, m.a. deira identitets- ring. Bakgrunnen var at det også i Sverige dei siste åra utvikling og skuleprestasjonar, generelle levekår og livs- har vore mykje diskusjon både om born som lever saman kvalitet. Prosjektet vil kunna gi svar på kva for utfordrin- med homofile foreldre, og om homofile og adopsjon. Ein gar adoptivborn frå utlandet kan møta i Noreg. var samd om at kunnskapen på området var for liten, og Mange born har i dag ein ny og uvant livssituasjon noka svensk forsking om borna sin situasjon fanst ikkje. som fylgje av endringane i familiemønsteret. Kva for Ved å ta utgangspunkt i forsking frå USA og andre vest- konsekvensar dette får her i Noreg, er det òg naudsynt å europeiske land hadde ein eit ynske om å stimulera til få auka kompetanse om, t.d. gjennom fleire utgreiingar svensk forsking. Inviterte forskarar og svenske sakkun- og meir forsking. Det er viktig å setta temaet homofili nige forelas om forskinga si og røynslene på området. og born inn i ein slik større samanheng. Uansett må vi Høyringa retta seg i fyrste rekkje mot riksdagspolitikarar søka å koma i møte dei gode intensjonane som FNs barne- og interesseorganisasjonar, og var meint som eit under- konvensjon har sett som mål for oss, nemleg at det er lag for vidare diskusjonar. Det er skrive ein rapport frå barnet sitt beste som skal settast i høgsetet. Når resultata høyringa, kalla «Tema homoseksuella och barn». Rap- frå den norske forskinga ligg føre, vil eg vurdera om ei porten inneheld innlegga til dei fem foredragshaldarane, norsk høyring vil kunna vera med på å auka kompetan- spørsmåla frå salen og svara frå innleiarane. Det kjem sen om temaet homofile og born ytterlegare, eller om det her fram viktig informasjon og kunnskap. er andre verkemiddel som kan vera meir tenlege, t.d. å få Eit av innlegga i rapporten gir ei oversikt over forsk- laga ein eigen kunnskapsstatus om temaet. Fordi vi i dag ing om born i homofile familiar. Rapporten seier også veit meir om temaet enn Sverige gjorde i 1997, og fordi noko om korleis det er, eller kan vera, for born å veksa vi om ikkje lenge får meir kunnskap gjennom den nor- opp hos homofile foreldre. Når det gjeld adopsjon, tar ske forskinga som snart vil vera klar, vil eg ikkje gå inn eitt av innlegga opp nokre av dei generelle problema og for ei høyring med tema homofile og born etter svensk utfordringane som familiar med born adopterte frå utlan- modell. det kan møta. Rapporten tar òg opp om det er i samsvar med barnet sitt beste at homofile par der ingen er i biolo- Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en gisk slekt med barnet, får løyve til å adoptera. taletid på inntil 3 minutter. Slik eg forstår rapporten frå høyringa, tar det meste av Presidenten vil også gjøre interpellanten oppmerksom forskinga utgangspunkt i familiar der barnet/borna bur på at det nå vil være god anledning til å fremme forslag. 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Kristin Halvorsen om å øke kunnskapsnivået, 1531 ved ev. å arr. en høring med tema homofile og barn Kristin Halvorsen (SV): Det er jeg klar over, og det mitt svar i denne debatten, synest eg faktisk er litt på er ikke glemt, president. kanten. Eg vil vera så frimodig å seia at i den grad borna Jeg prøvde å merke meg nyansene i avslutningen på har ein god far og ei god mor, så vil eg framheva det som statsrådens innlegg i forhold til om det var en imøtekom- eit godt oppvekstmiljø for born. Samtidig har eg ustanse- melse av det ønsket interpellasjonen reiser. Jeg tror jeg leg og mange gonger sagt at det finst mange einslege for- velger å tolke henne i den retning at hun sier at et forslag sørgjarar som gjer ein kjempejobb for borna sine. Eg har om en høring ikke avvises, selv om hun ikke har tenkt å òg vore med og kjempa for rettane deira her i Stortinget gjøre det etter svensk modell. Men jeg oppfatter statsrå- saman med interpellanten. den slik at hun vil bidra til, og at det er et poeng, at det Eg har òg lyst til å streka under at det finst òg mange som fins av forskning og kunnskap om norske forhold, foreldre som vel alternativt. Vi veit at det er mange born og som hun selv refererte til i sitt svar, eventuelt utdypet som bur saman med homofile foreldre, som oftast si les- med internasjonal forskning, kommer fram i den norske biske mor. Rettane til desse borna skal sikrast. Det arbei- debatten på en slik måte at mange får del i den kunnska- det har eg sett i gang i departementet. Eg vonar at ein når pen vi faktisk får. Da kan jeg avvente å ta opp dette kon- ein høyrer alt eg seier, ikkje berre plukkar ut ei setning krete forslaget om en høring til jeg ser på hvilken måte og seier at eg framhevar berre ekteskap og mor og far statsråden har tenkt å sørge for at kunnskapen blir spredt. som det einaste saliggjerande. Eg veit korleis samfunnet Nå synes jeg at statsråden i forhold til det som har er, eg veit korleis situasjonen er for borna. Det er mange vært debatten tidligere, holdt et rimelig nyansert innlegg. born som opplever altfor store omskiftingar i barndomen Men jeg må si at i utgangspunktet å slå fast med bred sin fordi dei får «ulike» foreldre oppover. Det er mange pensel at barn nesten alltid har best av å vokse opp med born som lever i omgjevnader som mange av oss er be- mor og far, det er en sannhet med modifikasjoner. Det er kymra for, og derfor bør då òg politikken vår prøva å leg- ganske mange barn som har en vanskelig oppvekst med gja til rette for så trygge oppvekstkår som mogleg. Då må sin egen biologiske mor og far. Det er også bakgrunnen ein ta utgangspunkt i det som er best for borna, og prøva for at mange familier lever på en annen måte enn i den å ha ein politikk som gjer det mogleg for foreldra å velja tradisjonelle kjernefamilien. De barna som vokser opp dei beste løysingane for borna sine. Det vil vera mitt ut- med en voldelig far, for å sette det helt på spissen, har gangspunkt heile tida når eg òg tek ulike standpunkt i uli- ikke godt av å leve i en tradisjonell kjernefamilie, selv ke politiske saker i forhold til oppvekstkåra til borna. om det er det Kristelig Folkeparti helst ønsker seg. For den virkeligheten som fins rundt omkring i mange kjerne- familier, er ikke så rosenrød som man ofte kan få inn- Grete Knudsen (A): Kvaliteten på samfunnet vårt trykk av når familien og kjernefamilien hylles. Derfor blir i våre dager på mange måter avgjort i forholdet vårt tror jeg det er et poeng for en barne- og familieminister til minoriteter. Fordommer synes å stå for fall, noe Ar- og for alle andre som deltar i debatten, å nyansere det bil- beiderpartiets landsmøte viste ved at 2/3-deler stemte for det, og si at her er det om å gjøre at man sier at det viktig- at det å bli vurdert som adoptivforeldre også skal gjelde ste og vesentlige er at barns oppvekst og rettigheter sik- homofile og lesbiske. Dette er fordi virkeligheten har vist res, at de sørges for, og at det er flere personer enn deres oss at mange familiemønstre kan gi gode oppvekstvilkår, egne foreldre hver dag som kan sikre det. Jeg tror rett og både med enslige og med to av samme kjønn som an- slett at barne- og familieministeren har et stort ansvar for, svarlige for barns oppvekst. enten det gjelder barn av homofile foreldre eller andre, å En gjennomgang av adopsjonsloven, med friske øyne, åpne familiebegrepet og ikke bare holde én familieform vil videre avklare hvilke kriterier som skal være avgjø- og én samlivsform opp som det store idealet. Jeg tror det rende, og hvilke som er av underordnet betydning. Ett er kan skape bedre oppvekstmuligheter for flere barn. imidlertid sikkert: Målet er at helt andre kriterier enn seksualitet og samlivsform må avgjøre hvem som kan Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Som eg sa i være adoptivforeldre. innlegget mitt, er eg sjølvsagt interessert i at den kunn- Arbeiderpartiet vil gi ros til interpellanten fordi hun skapen som kjem fram, skal koma ut til folk. Men eg vil bidrar til åpenhet gjennom høringer, som er foreslått, ba- streka under at born har ulike oppvekstkår, eg gjorde det sert på kunnskap og fakta. Arbeiderpartiet støtter all al- i innlegget mitt, og eg har gjort det mange gonger. Eg minneliggjøring, åpenhet og debatt, for diskriminering trur at dersom vi eventuelt skal ha ei høyring, noko som har sin basis i at vi ikke setter oss inn i andres situasjon eg for så vidt i denne omgangen seier nei til, så er det fordi vi faktisk ikke kjenner den. viktig at vi kanskje får ei breiare høyring for å sjå på bor- Svært mange barn lever i dag i homofile familier. De na sine oppvekstkår. Eg vonar at interpellanten la merke skal ha samme behandling og rettssikkerhet som andre til at i innlegget mitt begynte eg faktisk med å nemna barn og unge. Saken haster, og jeg er glad for at statsrå- FNs barnekonvensjon og borna sitt beste. den er i full gang med det arbeidet som gjelder ste- Så synest eg faktisk at det er best å veksa opp med ei barnsadopsjon. Så må man videre ta for seg alle andre mor og ein far i den grad mor og far fungerer godt lovparagrafer som er diskriminerende. Statsråden kan i saman, sjølvsagt, og det må eg streka under, for det er in- tillegg gjøre en stor jobb fra sin unike posisjon ved å iva- gen som ynskjer at ein skal veksa opp med ein valdeleg reta alle familiers og barns tarv og trygghet. Hun kan ak- far. Berre det å bruka det som eit eksempel i forhold til tivt gå i rette med enhver form for mobbing som homofile 1532 14. jan. – Interp. fra repr. Kristin Halvorsen om å øke kunnskapsnivået, 1999 ved ev. å arr. en høring med tema homofile og barn og lesbiske utsettes for. Dette kan gjøres gjennom infor- opp, og at barna blir brukt som et virkemiddel for å opp- masjon og aktiv solidaritet fra barneministerens side. Og nå dette. jeg forstår at hun vil det. Først da vil Regjeringens poli- Det dreier seg om barna, og Fremskrittspartiet mener i tikk på dette området bli troverdig, for den må, som Svar- den sammenheng at barn har best av å ha to foreldre av stad Haugland sier, settes inn i en større og helhetlig sam- forskjellig kjønn. Nå ønsker altså noen en utvikling på menheng. Vi har alle så altfor lenge tålt så inderlig vel tvers av dette, og dette i en tid hvor utviklingen når det den urett som ikke har rammet oss selv. Fordi vi er ekte gjelder oppløste hjem og brutte forhold, er sterkere enn og ærlig bekymret, er jobben nå først og fremst å sikre noensinne. Når familiemønsteret i et samfunn rakner, er disse barna de samme juridiske rettigheter som heterofiles barna alltid de svakeste, de som rammes. Skal barna fra- barn. tas retten til mor og far? Nei, mener Fremskrittspartiet. Når jeg legger så stor vekt på både åpenhet og debatt, Når det gjelder forslaget til SV, som er omdelt, vil er det fordi rettferdighet og beskyttelse aldri kan lovregu- Fremskrittspartiet stemme imot dette. leres fullt ut. Nettopp derfor må vi sette vår lit til den al- minnelige, daglige menneskeverdpolitikken som prakti- May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Kristeleg seres, og som myndighetene kan styrke. Folkeparti er oppteke av at alle barn og unge skal ha ein Til slutt: Slik jeg ser det, bør alle lover om menneske- god oppvekst. På landsmøtet til Kristeleg Folkeparti skal rettigheter inneholde en formulering om at diskrimine- vi handsame eit eige oppvekstmanifest. Vi er opptekne ring på grunnlag av seksuell orientering er og blir uak- av at alle barn og unge skal føle seg aksepterte og respek- septabelt. En nedfelling av et slikt prinsipp vil da måtte terte. Mange barn og unge har spesielle behov, det kan innebære at man måtte begrunne hvorfor man diskrimi- gå på fysiske, psykiske, kulturelle eller sosiale forhold. nerer, og hvorfor det har vært og fremdeles er nødvendig Foreldra er i ein stor del av livet dei viktigaste perso- overfor homofile og lesbiske spesielt. nane for barna. Kristeleg Folkeparti meiner det er best for barna å vekse opp med ei mor og ein far der forholdet Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet har hatt fungerer. Men av ulike grunnar er det ikkje alltid slik, og tilnærmet samme spørsmål oppe i stortingsgruppen, og det var framme eit eksempel her med ein valdeleg far, el- der var det tilslutning til at Fremskrittspartiet ikke ønsker ler det kan vere ei valdeleg mor. Sjølvsagt meiner ikkje en ytterligere utvikling i retning av å gjøre kjernefami- vi at ein skal halde saman i eit ekteskap for ein kvar pris. lien mindre betydningsfull. Den som trur det, må verkeleg høyre betre etter når vi Fremskrittspartiet ønsker å bevare familielovene i til- snakkar om kva vi står for på dette området. nærmet eksisterende form. Et restriktivt lovverk om Ein del menneske vel andre samlivsformer. Kristeleg f.eks. adopsjon er nødvendig. Det er også viktig å få Folkeparti er oppteken av barna sin situasjon og opp- fram at det ikke er noe forbud mot at enslige får adoptere. vekst, utan omsyn til korleis foreldra innrettar livet sitt. Det kan gjøres visse unntak, og det ønsker Fremskritts- Foreldrerolla kan ikkje definerast og bestemmast gjen- partiet å bevare. Dette er i tilfeller hvor barnet på for- nom politiske vedtak og ordningar i samfunnet. Det er hånd er knyttet til eller kjenner søkeren. viktig for dei som er foreldre, at dei har tid til å vere Denne debatten er ganske typisk, og den har utviklet saman med barna og vere modellar for dei. Ordningar seg og kommet inn på et spor som ikke omfatter hva som frå samfunnet si side må i hovudsak vere ei støtte for for- er det beste for barn uansett om man er adoptert eller eldra, og ikkje eit alternativ. Mange foreldre er usikre på ikke. Derimot diskuteres det hvorvidt de homofile/lesbis- rolla si og korleis dei skal vere til beste for barna sine. I ke skal få lov til å ha barn på lik linje med par hvis man regi av helsestasjonar, barnehagar og frivillige organisa- oppfyller de krav til ressurser og omsorgsevne som man sjonar kan det etablerast nettverk der foreldra hjelper stiller til foreldre. Det er her Fremskrittspartiet gjør sin kvarandre i dette viktige arbeidet. Foreldrekurs og pap- vurdering. Utgangspunktet må alltid være det som er til pakurs som gir auka kompetanse, er positivt. Vidare er beste for det barnet eller de barna det gjelder. Her dreier det positivt at ein utarbeider eit temahefte om foreldre- det seg ikke om enkelte gruppers rettigheter, eller om rettleiing i eit minoritetsperspektiv. Eit fleirkulturelt enslige og homofile kan være gode oppdragere og om- samfunn gir også nye utfordringar både for barn og forel- sorgspersoner eller ikke. dre. Og det er positivt at departementet er i gang med Fremskrittspartiet blir litt betenkt når man leter etter dette. argumenter for å finne omsorgsformer for barn som til- Mange barn og unge veks opp i ein familiesituasjon nærmelsesvis skal være like gode som det å vokse opp i med berre ein omsorgsperson. For Kristeleg Folkeparti et hjem med vanlige familieforhold. er det viktig å gi hjelp og støtte til dei om lever åleine Å argumentere med at alternativene for utenlandske med barn. adoptivbarn er et barnehjem eller gaten, er en total av- Kristin Halvorsen tek i sin interpellasjon opp det fak- sporing. Når Norge påtar seg slike forpliktelser, plikter tumet at lesbiske og homofile har barn, og ønskjer ei of- man også å påse at disse barna får samme levevilkår som fentleg høyring der ein ser på barna sine rettar og samti- gjennomsnittet av norske barn. dig får meir informasjon om lesbiske og homofile som Det kan virke på Fremskrittspartiet som debatten blir omsorgspersonar. Barne- og familieministeren har teke preget av at de homofiles status på en måte skal justeres initiativ til å få greidd ut i departementet spørsmålet om korleis rettane til barn som bur saman med ein homofil 1999 14. jan. – Interp. fra repr. Kristin Halvorsen om å øke kunnskapsnivået, 1533 ved ev. å arr. en høring med tema homofile og barn forelder og hans/hennar partnar, best kan sikrast. Og på færre juridiske og økonomiske rettigheter fordi de i man- oppdrag frå Barne- og familiedepartementet har Norsk ge tilfeller kun har én kjent biologisk forelder, men også institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, fordi det i Norge ikke er adgang til stebarnsadopsjon for NOVA, gjennomført ei undersøking om levekåra til ho- homofile som lever i partnerskap. mofile menn og kvinner. Gjennom deira forskingspro- Jeg er derfor glad for at statsråden følger opp Venstres sjekt om levekår og livskvalitet for homofile vil ein, som program, idet hun har tatt initiativ til å utrede spørsmålet statsråden nemnde, få meir kunnskap om homofile, også om hvordan rettene til barn som vokser opp i en homofil om homofile og barn. Generelt er det viktig å sette søke- familie, best kan sikres. Homofile har i dag ikke anled- lys på barnas situasjon og barna sine rettar. Når det gjeld ning til å bli vurdert verken som stebarnsforeldre eller barn som har homofile eller lesbiske foreldre, er departe- som foreldrepar i en generell adopsjonssituasjon. Mange mentet som nemnt i gang med eit arbeid, og det vil vere har stilt spørsmål ved denne begrensningen, og ønsker nyttig å få meir informasjon om dette. Dersom ein skal spørsmålet vurdert med sikte på å få klarlagt om en slik ha ei høyring, synest vi i Kristeleg Folkeparti at det kun- grensegang er riktig. ne vere positivt å ha ho på ein breiare basis og ikkje berre Venstre vil understreke at ingen har rett til å få eller ha retta inn mot foreldre som lever i homofile eller lesbiske barn. Adopsjon er ikke en rettighet for barnløse, verken forhold. for heterofile eller homofile som ønsker å bli foreldre, men en institusjon til barnets beste. Derfor må det være barns økonomiske, juridiske og sosiale trygghet som må Inger Stolt-Nielsen (H): Når vi nå har fått høre at stå i fokus når vi diskuterer spørsmål om homofile skal man anslår at flere tusen barn i Norge lever sammen med ha mulighet til å adoptere. sin biologiske homoseksuelle eller lesbiske forelder, sy- Venstre mener det er grunnleggende viktig at debatten nes jeg det forteller meg at det faktisk er lite fordommer i om homofile og barn blir en saklig og verdig debatt fordi Norge mot homofile og lesbiske som foreldre, og det for- temaet i sin natur er ømtålig. Det handler om barn, og det teller meg at seksuell holdning i liten grad blir brukt som handler om en gruppe i samfunnet som har vært diskri- moment i barnefordelingssaker. Og med dette som ut- minert i mange år. Det er derfor viktig å få fram kunn- gangspunkt ber en altså om å få en høring som skal be- skap om disse spørsmålene. Som statsråden pekte på i sitt lyse lesbiskes og homofiles evne som omsorgspersoner for innlegg, er det de siste årene blitt gjort utredninger og barn. Jeg har ikke hørt at noen har betvilt at de er gode forskning i forhold til homofile og barn, men så langt er omsorgspersoner. Det er for meg et aldeles utrolig ut- kunnskapen ikke blitt sammenholdt og systematisert i en gangspunkt at lesbiske og homofile som gruppe skal vur- norsk sammenheng. deres som omsorgspersoner. Er det noen som vurderer Venstre tolker statsråden dit hen at hun ønsker å sam- snekkere som omsorgspersoner? Er det noen som vurde- menstille forskningen og utredningene fra Norge og an- rer sjøfolk som omsorgspersoner? Eller barnehageassi- dre land, og ser dette som et riktig skritt i en retning for å stenter? Men lesbiske og homofile skal altså som gruppe redusere fordommer og for å øke kunnskapen om barn og vurderes som omsorgspersoner. Å være en god omsorgs- homofile. person er høyst individuelt og kan ikke knyttes opp til Venstre mener det er viktig at denne kunnskapen blir gruppetilhørighet, ikke til om en er lesbisk, ikke om en er mange til del, f.eks. ved at det arrangeres en åpen og bred døv, ikke om en er halt, ikke om en er helt normal på alle høring. andre områder – hva som nå måtte være det normale. Å Det er også naturlig at Stortinget blir gjort kjent med vurdere mennesker, menneskers egenskaper på bestemte den kunnskapen som kommer fram, og Venstre forventer områder ut fra gruppetilhørighet – ja, det synes jeg er en at Regjeringen legger fram en egen sak om rettighetene fornærmelse mot den gruppen det gjelder. Og jeg synes til barn som lever i stebarnslignende situasjoner i homo- at hvis over 20 000 barn i Norge lever sammen med sine file familier, slik Venstres landsstyre har bedt om. lesbiske/homofile foreldre, forteller det meg at vi som samfunn ikke har fordommer mot lesbiske/homofile som Odd Roger Enoksen (Sp): Det spørsmål som inter- omsorgspersoner for egne barn. Jeg er ikke et øyeblikk i pellanten tar opp, berører ett av mange tema som er vikti- tvil om at den som har en god forelder, heteroseksuell, ge for barns oppvekstvilkår og for barns rettigheter og homoseksuell eller lesbisk, er best tjent med å vokse opp rettssikkerhet i ulike oppvekstsituasjoner. sammen med sin egen forelder og den denne forelderen Jeg synes det er positivt at departementet har tatt initi- lever i godt samliv med. Jeg kan ikke skjønne at det skal ativ til en utredning om hvordan disse spørsmålene best være nødvendig med noen høring for å få bekreftet det. kan ivaretas. Men det er også mer enn et spørsmål om Jeg tror ikke noen hittil har dradd det i tvil. dette. Det er et faktum at samlivsmønsteret har endret seg, og at homofile og lesbiske, slik interpellanten sier, Helene Falch Fladmark (V): I løpet av de siste årene allerede har barn og også i fremtiden vil få barn. Det er det blitt stadig flere homofile par som lever sammen, dreier seg altså om samfunnets syn på om mennesker og som har barn. Barna er som oftest kommet til i tidlige- som lever i slike parforhold, er egnet som omsorgsperso- re heterofile forhold, og i noen tilfeller ved inseminasjon ner. Jeg skal ikke gå inn på realitetene i saken, men vil li- eller etter avtalt foreldreskap. Barna i slike familier står i kevel si at min klare oppfatning er – på samme måte som fare for å oppleve mer utrygghet enn andre barn. De har flere av debattantene har sagt – at det er andre forhold 1534 14. jan. – Interp. fra repr. Kristin Halvorsen om å øke kunnskapsnivået, 1999 ved ev. å arr. en høring med tema homofile og barn enn seksuell legning som er avgjørende for om mennes- Jeg har lyst til å be SV om å gjøre om forslaget sitt til kene er egnet som omsorgspersoner eller ikke. et oversendelsesforslag, og jeg vil be statsråden om å ta Jeg mener at det utvilsomt vil være en fordel om vi nå signalene fra Stortinget om at kunnskap, forskning og kunne gå et skritt videre i forhold til både å skaffe oss holdningsarbeid (presidenten klubber) må settes i sys- innsikt i og sørge for å få fram informasjon om lesbiske tem, og gi det ut til hele den norske befolkning, ikke bare og homofile som omsorgspersoner, og om barn som vok- til stortingsrepresentanter. ser opp i slike parforhold. Jeg er uenig med representanten fra Høyre i at det ikke er behov for det. Etter å ha hørt Kristin Halvorsen (SV): Ja, det ønsket fra represen- Fremskrittspartiets representant, er det tydelig at det fort- tanten Fossum vil jeg gjerne etterkomme, og jeg tar her- satt gjenstår en del fordommer som tilsier at det temaet ved opp forslaget fra SV med følgende endring i innled- som interpellanten tar opp, er viktig å få belyst på en ningen: «Det henstilles til Regjeringen ..», slik at det blir skikkelig måte. Jeg tolker også statsråden slik at hun er et oversendelsesforslag. positivt innstilt i forhold til å få fram slik kunnskap. Jeg Jeg tror at bare debatten i dag har bidratt til at det er er godt fornøyd med dette, og jeg vil gi statsråden honnør spredd litt mer kunnskap og blitt litt mer interesse rundt for at hun har tatt på alvor at foreldre velger forskjellig, dette spørsmålet. Jeg oppfatter også at det er en bred og at man har ulike samlivsmønstre i dagens samfunn. enighet i Stortinget om at vi ønsker mer, hva skal man si, Jeg tolker statsråden slik at hun vil finne en egnet måte å offentlig kunnskap, kunnskap for folk flest, kunnskap for komme tilbake til dette spørsmålet på. beslutningstakere, kunnskap som forskere er kommet fram til om disse spørsmålene, framover. Sånn sett har Grethe G. Fossum (A): Jeg er enig med statsråden det jo vært et oppsiktsvekkende lavt konfliktnivå i denne og representanten Halvorsen i at vi på ingen måte har den diskusjonen. Det betyr, tror jeg, at man kan bekjempe informasjon og de kunnskaper vi burde ha om homofili fordommer mot homofile gjennom å ta utgangspunkt i og barn. Det er faktisk slik at representanten fra Høyre det som er virkeligheten for ganske mange barn som fak- som sist hadde ordet, burde sitte på første benk og lytte tisk lever slik pr. i dag. på den åpne høringen når det gjelder hvilke rettigheter Nå må jeg si til Høyres representant at meg bekjent homofile og lesbiske har. Jeg tror ikke hun har fått med har det aldri vært forbudt å være snekker i Norge. Hvis seg alle kunnskapene. man ikke skjønner noe av historien om diskrimineringen Gjennom en debatt og gjennom kunnskaper utfordrer av homofile, er man litt blank. En av de tingene de fak- man faktisk ganske sterke krefter. Og de sterke kreftene tisk fant fram i den svenske undersøkelsen, var at det – motstandskreftene mot homofile og lesbiske – lever i mange tror når de argumenterer mot at homofile skal ha de såkalte norske kjernefamiliene. Dette bildet står ikke mulighet til å vurderes som adoptivforeldre, nemlig at bare sterkt hos barne- og familieministeren, men også i barna deres blir kjempemobbet, det er ikke sant. Men det store deler av den norske befolkning. Bildet av kjernefa- er sant at noen blir litt mobbet, og derfor kunne kanskje milien, med mor, far og to barn, er kjent og trygt. Tanken representanten fra Høyre hørt litt etter, for dette er faktisk på at barn skal vokse opp i annerledes familier – homofi- et levekårsproblem for noen barn, som det er viktig at le familier – bryter nettopp med dette bildet. Det er kan- storsamfunnet er med på å bekjempe. skje et lite tankekors at når vi snakker om å få mer kunn- Jeg er noe usikker på om det vi nå får av initiativ fra skap om homofile familier, så burde vi også få mer kunn- familieministeren til en høring om barns oppvekstvilkår skap om funksjonsdyktigheten i de norske kjernefamilie- eller en annen form for initiativ i forbindelse med dette, ne, for situasjonen er nok ikke så rosenrød som alle vil ha vil bety at barn med homofile foreldre synliggjøres, eller det til. om de gjemmes bort i en bred høring. I SV er vi for at Familiemønstrene forandrer seg, de har forandret seg mest mulig kunnskap om flest mulig barn spres til flest de siste tjue årene, og vi trenger kunnskap om dette. Alle mulig – i det hele tatt syns vi at de fortjener en mye større fremskritt utfordrer noe kjent og trygt. Jeg tror at repre- oppmerksomhet i den politiske debatten. Men vi ønsker sentanten Bredvold vil få problemer når han går ut og også at det skal gjøres på en sånn måte at barn som har sier at barn har det best hos mor og far. Da vil han nok homofile foreldre, synliggjøres og ikke gjemmes bort i tråkke veldig mange familier på tærne, bl.a. enslige for- en liten krok av en slik høring. Og det skal vi passe på sørgere. Men det er jo ikke så uvanlig at Fremskrittsparti- framover. Vi skal gi statsråden en sjanse til å finne sin et tråkker på dem som ligger nede. form for hvordan hun har lyst til å gjøre dette, men vi I Arbeiderpartiets debatt om homofiles rett til å bli kommer ikke til å finne oss i at dette betyr at disse barna vurdert som adopsjonsforeldre, er det viktig, også for re- blir gjemt bort. Hvis vi ser at det er fare for det, hører presentanten Bredvold, å merke seg at man hele tiden har statsråden fra oss igjen. vært på barnas side. Vi mener at for å oppnå en vellykket barneoppdragelse og en vellykket barndom trengs det Presidenten: Representanten Kristin Halvorsen har tålmodighet, kjærlighet, tid, ressurser og omsorg. Når tatt opp det forslag hun refererte til, og samtidig gjort det barn skal adopteres, skal familiene vurderes etter disse om til et oversendelsesforslag. kriteriene, og da er det kanskje litt uvesentlig på hvilken måte de lever sammen.

Trykt 22/1 1999 Forhandlinger i Stortinget nr. 103 1999 14. jan. – Voteringer 1535

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er ein Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte ting eg ikkje er redd for, og det er at eg ikkje skal høyra presidenten: Stortinget går da til votering over sakene frå Kristin Halvorsen igjen. Det er heilt klart. på dagens kart. Eg synest det har vore ein konstruktiv debatt, men eg har lyst til å understreka ein del ting, fordi dei som har Votering i sak nr. 1 deltatt i debatten, har blanda saman fleire forhold. Debat- ten om adopsjon er ein ting. Den har vi faktisk ikkje tatt i Presidenten: Under debatten har Tore Nordtun satt dag, det var ikkje meininga ut frå interpellasjonsteksten å fram et forslag på vegne av Jan Simonsen, Jan Johnsen og ta den i dag. Eg har ikkje på grunn av f.eks. høyringa i seg selv. Forslaget lyder: Sverige og andre kunnskapar eg har på området, endra «Stortinget ber Regjeringen ta en ny vurdering av standpunkt i spørsmålet om om homofile skal få adoptera hvilken virkning Stavanger kommunes arealplan med born, berre så det er sagt. Men eg har tatt på alvor det utgangspunkt i en helhetlig vurdering av de konse- faktum, som også Kristin Halvorsen har nemnt, at det er kvenser som er gjort av Miljøverndepartementet, vil få mange born som i dag bur saman med sine lesbiske mø- for Stavangerregionen jf. vedtak av bystyret 29. sep- drer – som regel – eller homofile fedrar. tember 1997.» Eg må ærleg innrømma at eg sit med litt blanda kjens- ler og høyrer på Grete Knudsen når ho seier at vi skal Votering: ikkje tåla så inderleg vel den urett som ikkje rammar oss sjølve. Desse foreldra har ikkje dukka opp i dei 13-14 Forslaget fra Tore Nordtun, Jan Simonsen og Jan John- månadene eg har vore statsråd. Dei foreldra har vore der i sen bifaltes med 66 mot 32 stemmer. mange år mens Grete Knudsen var statsråd, og hennar (Voteringsutskrift kl. 13.12.48) regjering la ikkje to pinnar i kors for å få på plass noko eller få kunnskap om eller få veta noko meir om kva som Votering i sak nr. 2 skjedde på det området. Det snakka ikkje Grete Knudsen noko om, og det skjønar eg godt at ho prøver å gløyma. Presidenten: Under debatten har Erna Solberg satt Eg står fast på det faktum at vi må få fram rettane til fram to forslag på vegne av Høyre. desse borna uavhengig av kva synspunkt ein har på fami- Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslagene. lierelasjonane, fordi det er borna som står i fokus. Samti- Grethe G. Fossum får ordet til stemmeforklaring. dig vil eg understreka mitt standpunkt at i den grad mor og far fungerer, er det den beste ramma for born. Det vil Grethe G. Fossum (A): Jeg anbefaler medlemmene òg ligga til grunn for mine standpunkt når det gjeld å leg- fra Arbeiderpartiet å stemme mot forslag nr. 1 på bak- ga til rette for adopsjon, og i høve til kva slags heimar vi grunn av at barn er barn og skal ha individuelle løsnin- skal skaffa i samband med utanlandsadopsjonar. Ste- ger, ikke faste systemer, også når de begår lovbrudd. barnsadopsjon og dei andre tinga er faktisk ein annan de- Forslag nr. 2 anbefaler jeg også Arbeiderpartiet å av- batt. vise, fordi man her ønsker å gjøre barnevernsloven om til Eg har òg lyst til å kommentera Grethe Fossum sitt en straffelov, og det er Arbeiderpartiet imot. innlegg. Eg er så inderleg einig med henne i at vi òg må få meir informasjon om kjernefamilien sin funksjonsdug- Erna Solberg (H): Basert på at statsråden i debatten leik eller kjernefamilien sine kår. Det er noko av poenget har understreket at hun ikke er fornøyd med barneverns- for meg. Eg trur ikkje at det er born som lever med sin tjenesten og oppfølgingen av disse spørsmålene, og at det lesbiske foreldre her i samfunnet, som har det verst reint kanskje er behov for å gjøre behandlingen mindre vilkår- sosialt sett. Eg trur det er mange born i Noreg som har lig, vil jeg få lov til å gjøre forslag nr. 1 om til et oversen- andre problem å stri med som kan vera like store og endå delsesforslag til Regjeringen, slik at man kan se på det. større. Eg sa i mitt førre innlegg litt om at heller ikkje Også ut fra at Arbeiderpartiet i debatten har kommet til å alle born som lever saman med mor og far, har det godt. tolke dette som et mye videre forslag enn det er ment Det er mange kompliserte familieforhold for born som som, syns vi det kan være greit at Regjeringen går igjen- lever opp i Noreg. Eg kan nok tenkja meg å sjå på eit litt nom problemstillingen, siden statsråden har innrømmet større utsnitt av born enn akkurat berre dei som lever at det er behov for det. saman med lesbiske eller homofile foreldre. Så sa representanten Grethe Fossum til Framstegspar- tiet sin representant når det gjeld einslege forsørgjarar, at Presidenten: Presidenten har merket seg at forslag nr. Framstegspartiet plar trakka på dei som ligg nede. Då har 1 fra Høyre er gjort om til et oversendelsesforslag. Forsla- eg lyst til å understreka at einslege forsørgjarar rett og get lyder i endret form: slett ikkje ligg nede. Det er mange sterke, flotte einslege «Det henstilles til Regjeringen å utrede et fastere forørgjarar som gjer ein kjempejobb for borna sine. system for oppfølging og reaksjoner overfor barn under den kriminelle lavalder som begår alvorlige lov- Presidenten: Debatten under sak nr. 3 er dermed omme. brudd, slik at oppfølging ikke blir vilkårlig avhengig (Votering, se side 1536) av den enkelte barnevernstjenestes prioriteringer.»

S 103 1998-99 1536 14. jan. – Referat 1999

Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin- Votering i sak nr. 3 gen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt. Presidenten: Under debatten har Kristin Halvorsen Forslag nr. 2 fra Høyre tas opp til votering. Forslaget satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. lyder: Forslaget er under debatten blitt omgjort til et oversendel- «Stortinget ber Regjeringen utrede en endring av sesforslag. Forslaget lyder i endret form: lovverket som hjemler tvangstiltak mot barn under den «Det henstilles til Regjeringen i løpet av 1999 å ar- kriminelle lavalder ikke bare ut i fra barnets beste, men rangere en offentlig høring med tema homofile og også med vektlegging av hensynet til samfunnets be- barn. Høringen skal belyse ulike aspekter i forhold til hov for å verne potensielle ofre fra voldsutøvere.» lesbiske, homofile og barn og rettigheter og plikter.» Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin- gen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 71 mot 29 stemmer ikke Sak nr. 4 bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.15.24) Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.

Møtet hevet kl. 13.20.

Trykt 22/1 1999