Årsrapport Kortversjon 2011

Splitter nytt! Etter arbeider i 2011 er 60 % av jernbanenettet sentralt i Oslo totalfornyet.

på skinner 2009 | 1 «En mild start på vinteren 2011/2012 gjorde at man kunne forlenge arbeidsperiodene og Innhold få gjennomført flere prosjekter.» leder Om Jernbaneverket 2 Leder 2 Drift og vedlikehold 3 Punktlighet og regularitet Drift og vedlikehold i togtrafikken 4 Kundetilfredshet 6 Jernbaneverket fikk en bevilgning på 5 059 millioner til drift og vedlikehold i 2011. Sikkerhet 8 Større utgifter til drift og vedlikehold som følge av vær, ytre forhold og uforutsette Miljø 10 hendelser gjorde det nødvendig å redusere omfanget av planlagte arbeider. Bemanning og kompetanse 11 En mer pålitelig jernbane Utredninger og planer 12 millioner mer enn budsjett Programområder 14 Jernbaneverket har i 2011 brukt betydelige midler på drift og vedlikehold av gikk med til drift, jernbanenettet. Dette har vært medvirkende til at punktlighet og regularitet i blant annet som Tall 16 togtrafikken bedret seg i forhold til fjoråret. Vinterberedskapen er styrket, og den følge av brannen 28på Hallingskeid stasjon og flommen på omfattende fornyelsen i Oslo-området har bidratt til en mer pålitelig jernbane. Dovrebanen i juni og august. Behovet for å prioritere feilretting og arbeider i etterkant av større skader og hendelser, or å gjennomføre forny- «Jevnt stigende resulterte i at det ble brukt 22 millioner elsesarbeidene i Oslo- mindre enn budsjett til forebyggende området ble store deler av punktlighet vedlikehold i 2011. Oslo S stengt for togtrafikk er gledelig og En mild start på vinteren 2011/2012 i seks uker sommeren 2011. viktig for oss.» gjorde at man kunne forlenge arbeids- DetF er byttet sviller og pukk, spor- periodene og få gjennomført flere veksler og kontaktledning på Oslo S prosjekter. Dette medførte at 58 og gjennomført omfattende millioner mer enn budsjett gikk med arbeider i Oslotunnelen. En tilsvarende til fornyelser. stenging vil skje sommeren 2012 for å Jernbaneverket har igangsatt flere fullføre arbeidene. tiltak på bakgrunn av hendelsene i Til tross for framgangen ble 2011, og har innskjerpet rutinene for målene for punktlighet, regularitet beredskap ved store nedbørsmengder. og oppetid ikke nådd. Perioder med Forsterkninger og utvidelse av fyllinger ekstremvær vår og høst førte til ras og som jernbanesporet ligger på, økt flom, og Bergensbanen ble rammet av dimensjonering av stikkrenner og brann på Hallingskeid. Dette påvirket grøfter til fjellsikring, samt sikring av regulariteten og gikk spesielt ut over sideterreng er noen av tiltakene. Flere godstrafikken som ikke lett kan over- omfattende tiltak er også innarbeidet i føres til andre transportmidler. forslag til NTP 2014-2023. På vei mot nullvisjonen er målet dobbeltspor på strekningen Holm- Hendelsene i 2011 ga konsekvenser Om Jernbaneverket innen sikkerhet å oppnå en reduksjon Holmestrand-Nykirke pågår for fullt. for framdriften av planlagte vedlike- på 4,5 prosent i antall drepte og hardt Jernbaneverkets totale kostnader holdsarbeider, blant annet arbeidet Jernbaneverket er en statlig etat under- skadde hvert år. Det er spesielt ulyk- og investeringer i 2011 utgjorde med ballastrensing på Bergensbanen lagt­ Samferdselsdepartementet. ker knyttet til personer som oppholdt 10 078 millioner kroner. Det er 800 og Dovrebanen. Arbeidet med ombyg- Jernbaneverket skal på vegne av staten drifte, vedlikeholde og bygge ut statens seg i og ved sporet, som gjorde at den millioner kroner mer enn i 2010 og ging av innkoplings- og utløsningsfelt Elmontør fra Strukton Rail kobler til sporveksel på Oslo S jernbaneinfrastruktur med tilhørende forutsatte forbedringen ikke ble nådd 228 millioner kroner mer enn samlet for veisikringsanlegg ved planoverganger sommeren 2011. anlegg og innretninger. Jernbaneverket i 2011. bevilgning. Det har vært et merfor- ble mer omfattende enn forutsatt, har ansvaret for trafikkstyringen på det Tre store investeringsprosjekter bruk på 417 millioner kroner på drift og har medført at Jernbaneverket nasjonale jernbanenettet. Denne omfatter ble fullført i 2011. Gevingåsen tunnel og vedlikehold og et mindreforbruk ligger etter planen på enkelte bane- og frostsikring. Disse arbeidene vil I Oslo-tunnelen ble kontaktledningen kapasitetsfordeling/ruteplanlegging og operativ trafikkstyring, herunder togledelse på Nordlandsbanen ble ferdig som på 189 millioner kroner på investerin- strekninger. fortsette i 2012. erstattet med fastmontert strømskinne. og publikumsinformasjon på stasjonene. planlagt i august. Dette er den største ger i forhold til budsjett. Store deler av fornyelsesarbeidene investeringen i midt-norsk jernbane Drift og vedlikehold Gardermobanen. Prosjekt Stor-Oslo. Jernbanens som ble utført i Prosjekt Stor-Oslo i Jernbaneverket har hovedkontor i Oslo, på 40 år. Nytt dobbeltspor fra Lysaker Utbetalingene til drift og vedlikehold infrastruktur i Oslo-området har et stort 2011 ble gjennomført i en seks ukers ledes av Jernbanedirektøren og består av til Sandvika ble åpnet i september. av Gardermobanen beløper seg til 89,3 behov for fornyelse. Denne fornyelsen­ periode sommeren 2011 mens deler av Banedivisjonen, Utbyggingsdivisjonen samt Dette gir en vesentlig kapasitetsøkning Oslo, 9. mars 2012 millioner mot et budsjett på kr 101,3 skjer over flere år. I 2011 ble det blant Oslo S og Oslotunnelen ble stengt for Trafikk og markedsdivisjonen. Overordnet myndighet fastsetter omfanget av jernba- på strekningen Lysaker-Asker. millioner. Dette skyldes i hovedsak for- annet skiftet ut 36 sporveksler, 3 togtrafikk. Arbeidene ble gjennom- nenettet og bevilger midler til drift, vedlike- Barkåker-Tønsberg ble åpnet for sinkelser i forbindelse med fornyelses­ sporkryss, 4 km spor og strukket ny ført som planlagt, og vil føre til bedre hold av og investeringer i jernbanenettet. trafikk i november. Byggingen av nye Jernbanedirektør arbeider som utskifting av fiberkabel kontaktledning på deler av Oslo S. punktlighet i Oslo-området.

2 | Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 | 3 «Jernbaneverket har igangsatt flere tiltak på bakgrunn av hendelsene i 2011, og har innskjerpet rutinene for Punktlighet og regularitet beredskap ved store nedbørsmengder.»

I første kvartal 2011 fikk Jernbaneverket sin første punktlighetsleder. Sivilingeniør Tone Norløff tok utfordringen.

Punktlighet og regularitet i togtrafikken I ni av årets måneder var punktligheten bedre enn i 2010. Av alle persontog var 88,6 % i rute.

ernbaneverkets mål er at 90 % gere til bedre punktlighet gjennom Jernbaneverket gjennomfører der- Dovrebanen i juni 2011 ved av godstogene, 90 % av redusert omfang av saktekjøringer. for kartlegging av utsatte strekninger. Melumsåe, Otta persontogene og 95 % av Etter avtale med Jernbaneverket Kartleggingen skal gi et grunnlag flytogene til Gardermoen skal har også NSB og CargoNet satt mål for videre prioritering av tiltak for å ankomme endestasjonen i for reduksjon av sine forsinkelsesår- redusere infrastrukturens sårbarhet for Jrute.1 Målene er fortsatt ikke oppnådd, saker og har oppnådd disse med god ekstremvær og klimarelaterte forhold. men punktligheten i togtrafikken i margin. Dette har vært viktige bidrag Antallet innstillinger som følge av 2011 viser en klar forbedring fra 2010. til det samlede punktlighetsbildet. signalfeil har økt med 68 % fra 2010 For godstrafikken registreres også noe til 2011. Innføring av akseltellere framgang i 2011, selv om punktligheten Toginnstillinger. Jernbaneverkets mål forventes å redusere antall signalfeil. her fortsatt er svakere enn for person- for regulariteten2 i togtrafikken i 2013 Jernbaneverket har et program for de tog. Flytoget hadde høyere punktlighet er at minst 99,0 % av togene skal kjøre nærmeste årene for å implementere i 2011 enn i 2010. For persontog i Oslo i i henhold til ruteplanen. Etappemålet bruk av akseltellere. rushtrafikken ble resultatet også bedre på 98,5 % for 2011 ble ikke nådd. sammenliknet med 2009 og 2010. Regulariteten endte på 97,6 %, som Planlagte driftsavvik. I forbindelse Etter en utfordrende vår, med bl.a. er likt med resultatet i 2010. Ved ana- med de omfattende, planlagte arbei- saktekjøringer pga. dyp tele, var det lyse av årsaksforholdene ser vi likevel dene i Prosjekt Stor-Oslo sommeren gjennom høsten en stor framgang i en underliggende forbedring. 2011 var Oslo S og Oslotunnelen 1 I rute defineres som punktligheten på nesten alle strekninger. Uvanlig mye nedbør i 2011 utløste stengt i seks uker. I denne perioden innenfor 3:59 minutter En begynner nå å se resultater av flom og ras som førte til perioder var det etablert et ruteopplegg for lokaltog og region- den store satsingen i og rundt Oslo. med stengte baner. Til sammen er der togene vendte på henholdsvis tog Østlandet og 5:59 Eksempelvis er antall tilfeller av jord- det registrert 108 ras/utglidninger i Lillestrøm, Bryn, Grefsen, Skøyen minutter for fjerntog og feil som er en stor kilde til driftsfor- 2011. I tillegg medførte brannen på og Drammen. Dette innebar at det godstog. styrrelser, betydelig redusert. Hallingskeid en rekke innstillinger. ble minimalt med forsinkelsestimer Punktligheten er også forbedret for Det ble i 2011 registrert over 6 300 i forbindelse med disse arbeidene 2 Med regularitet menes mellomdistansetog og for lokaltog- innstillinger som skyldtes feil ved selv om de reisende fikk en len- det antall tog som blir trafikken rundt de store byene. Ulike infrastrukturen, hvorav ca. 2 200 var gre reisetid på grunn av alternativ kjørt som planlagt i vintertiltak, både i form av styrket knyttet til ytre forhold. Tilsvarende transport til de nye endestasjonene. rutetabellene. Tog som beredskap og tiltak i sporet, har tall for 2010 var 4 770 totalt og 223 Denne gjennomføringen har bidratt lang tid i forveien er bidratt til den positive utviklingen. knyttet til ytre forhold. For gods­ vesentlig til den gode utviklingen i planlagt innstilt som Gjennomført forebyggende arbeid trafikken har dette hatt store negative forsinkelses­timer som følge av plan- følge av sporarbeider, mot telehiv forventes å bidra ytterli- konsekvenser. lagte arbeider. tas ikke med.

4 | Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 | 5 «Jernbaneverket har som mål at 50 % av stasjonene skal være Kundetilfredshet tilgjengelige for alle i 2012.»

Kundetilfredshet Jernbaneverket arbeider aktivt for å gjøre oppholdet på stasjonene mer tiltalende og effektivt.

undeundersøkelser har Jernbaneverket i 2011 kartlagt viser en bedre tilfreds- fasilitetene på alle stasjoner. Videre het med informasjonen har Jernbaneverket overtatt ansvaret på stasjons­områdene i for assistansetjenesten fra NSB og har normalsituasjoner, men utarbeidet en bestillingsordning for ogsåK at Jernbaneverket har utfordrin- denne tjenesten. ger med å gi god nok informasjon i avvikssituasjoner. Tilgjengelighet og universell I 2011 har 29 stasjoner som ikke utforming. Universell utforming tidligere hadde dynamiske informa- innebærer fellesløsninger som gir sjonssystemer, fått anvisere og/eller alle lik tilgjengelighet til jernbanens monitorer. I tillegg har Jernbaneverket alminnelige funksjoner inkludert prioritert å skifte til nye anvisere på informasjons- og kommunikasjonstek- stasjoner med et stort kundegrunnlag. nologi (IKT), uavhengig av brukernes I dag er 41 % av alle stasjoner utstyrt funksjonsevne. Tilgjengelighet for alle med monitorer og/eller anvisere. har ikke like strenge krav og betegner Prosjektet Effektive stasjonsopphold løsninger som inkluderer tilpassinger (ESO) har som mål å bedre punkt- eller hjelpemidler. Tilgjengelighet ligheten på stasjoner. Det vil blant for alle er et delmål på veien mot annet bli mulig å vise togets sammen- universell utforming. setning, slik at de reisende vet hvor Jernbaneverket har som mål at 50 % på plattformen vognen de har billett av stasjonene skal være tilgjengelige til, stopper. Løsningen testes nå ut på for alle i 2012. Nationaltheatret stasjon. Ved utgangen av 2011 var 109 av Den største enkeltutfordringen i 357 stasjoner tilgjengelige for alle. avvikssituasjoner er å samle tilstrekke- lig korrekt informasjon om situasjon Samarbeid med togselskapene. og tiltak fra flere involverte aktører Som ett av flere tiltak vil Jernbaneverket i og utenfor Jernbaneverket, samt å etablere kontaktpersoner for bedre videreformidle enhetlig informasjon å kunne følge opp hvert enkelt tog- gjennom de ulike informasjonskana- selskap og deres behov. lene som brukes av kundene. Gjennom prosjektet ESO søkes det å Gjøre data offentlig tilgjengelig. gi de reisende relevant og oppdatert Jernbaneverket distribuerer i dag informasjon ved avvik, eksempelvis rådata til blant annet Trafikanten ved å vise hvor toget befinner seg og/ og NSB. Dette er data som viser eller fortelle forventet ankomsttid. rutetider og sanntidsinformasjon På flere stasjoner er det foretatt en om togtrafikken. Disse rådataene rekke mindre tiltak, som oppussing av er de samme som blir presentert

venterom, nye sykkelhus, nye ruteta- på Jernbaneverkets nettsider og på Avgangshall Oslo S: Etter 6-ukersstengingen sommeren bellstativer og utbedringer av eksis- mobil. Jernbaneverket publiserer 2011 ble de reisende ønsket velkommen tilbake med terende parkeringsplasser. Som ledd ukentlig nye tall for punktligheten sjokolade, kaffe og informasjon om fornyelsene. i større grad av universell utforming i togtrafikken.

6 | Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 | 7 «I løpet av 2011 har det blitt gjennomført flere ledersamlinger Sikkerhet med sikkerhet som tema.»

Sikkerhet

Jernbaneverket har en nullvisjon for antall drepte og skadde.

løpet av 2011 har det blitt gjen- nomført flere ledersamlinger med sikkerhet som tema. Alle ansatte har vært på 1-dags Isikkerhetssamling. Skader. På vei mot nullvisjonen er målet innen sikkerhet å oppnå en reduksjon på 4,5 prosent i antall drepte og hardt skadde hvert år. I 2011 mistet seks personer livet og fem ble alvorlig skadd i tilknytning til jernbanevirksomheten. Ingen av de seks som omkom, var ansatte i en jernbanevirksomhet eller reisende, men personer som av ulike årsaker befant seg i eller nær sporet. Alle var enkeltstående hendelser.

Samfunnssikkerhet og beredskap. Jernbaneverket har systemansvar for samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til jernbaneinfrastruktur i Togleder Øystein Bergseng på Norge, og koordinerer arbeidet mot vakt på togledersentralen i Oslo. togselskapene på et overordnet nivå.

8 | Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 | 9 «Jernbaneverket har fornyet avtalen med NAV om inkluderende arbeidsliv Miljø Bemanning og kompetanse for perioden 2011 – 2013.»

Ganddal godsterminal Signalingeniørene Snorre Stuen og mars 2011. Solbjørg Engeset i relérommet.

Bemanning og kompetanse Økt aktivitetsnivå gir behov for flere medarbeidere i jernbanesektoren. Jernbaneverket har sektoransvar for kompetanseutviklingen og utarbeidet i 2011 en Miljø kompetansestrategi for jernbanen i Norge.

n rekke tiltak og prosjekter 6 % i 2004. Målet er at sykefraværet Jernbanen gir med sine miljøfordeler mulighet til å knyttet til kompetanse skal under 4,5 % i løpet av 2012. øke transportarbeidet uten at det går ut over miljøet i og kapasitet er nedfelt i Det pågår et systematisk HMS strategien: internasjonali- arbeid i Jernbaneverkets enheter, og samme grad som ved andre transportformer. sering, overganger mellom det er god praksis med å tilrettelegge Eny og gammel teknologi, sektormar- for medarbeidere som har eller får kedsføring, effektivisering, formalise- redusert arbeidsevne. et arbeides mulig å gjøre valg for å redusere ring og standardisering av kompe- kontinuerlig med å klimabelastningen. tanseutvikling, høyere utdanning, Lærlinger. Jernbaneverket er knyttet redusere de negative etter- og videreutdanning og videre til Opplæringskontoret for jernbane- miljø­påvirkningene Biologisk mangfold og dyrepåkjørsler. satsning på Norsk Jernbaneskole. sektoren og har de siste årene hatt en ytterligere. I 2011 er det arbeidet kontinuerlig I tillegg er det er utarbeidet et sterk økning i antall lærlinger for D med bekjemping av fremmede og verktøy for estimering av fremtidig å møte den økte aktiviteten og for å Klima. I forbindelse med Nasjonal skadelige arter (planter på svartelista). kapasitetsbehov i sektoren som det redusere det høye aldersgjenom- transportplan 2014-2023 har Handlingsplan mot dyrepåkjørsler ble vil bli jobbet videre med i 2012. snittet innenfor tradisjonelle jern- Jernbaneverket beregnet klimagass- oversendt Samferdselsdepartementet banefag. Jernbaneverket tok i 2011 utslipp fra bygging, drift og vedlike- 1. mars 2011. Inkluderende arbeidsliv. inn 71 lærlinger og øker inntaket i hold av store investeringsprosjekter. Jernbaneverket har fornyet avtalen 2012 til 75 lærlinger. Høyhastighetsutredningen ble over- Støy. Kartlegging og utredninger i med NAV om inkluderende arbeidsliv levert Samferdsels­departementet 25. 2010 av innendørs støy for hele Norge for perioden 2011 – 2013. Bemanningsutvikling. Ved utgangen januar 2012, og viser at høyhastig- avdekket fem boliger som er tiltaks­ IA-avtalen forutsetter at virksom- av 2011 hadde Jernbaneverket 3 904 hetskonsepter kan bli klimanøytrale pliktige etter forurensningsforskriften. hetene har fokus på å redusere ansatte mot 3 679 året før. Dette gir i løpet av 40 til 60 år, avhengig av To av disse boligene er privateide, og sykefraværet, øke avgangsalderen i en netto økning på 245 ansatte. Det banestrekning. Den beregnings­ tiltak er planlagt gjennomført i 2012. arbeidslivet og sikre rekrutteringen av er økningen i aktivitetsnivå som gir metoden som benyttes i det tverr Skinnesliping reduserer støy og personer med nedsatt funksjonsevne. behov for økning i antall medarbei- etatlige NTP-samarbeidet gir klima­- gjennomføres i omtrent samme I desember 2011 ble det besluttet at dere. Det økte antall ansatte fordeler nøytralitet etter 15 til 27 år. Utbyg- omfang hvert år. Dette innebærer om Jernbaneverkets seniorpolitikk skal in- seg med 119 ansatte i Oslo og 114 i ging av dobbeltspor i Intercity- lag 400 km spor hvorav ca. 20 % ligger tegreres i etatens ordinære personal­ resten av landet. Den største økningen området og mer gods fra vei til bane i tettbygd strøk. Generelt vil fornyelse politikk i 2012, og ikke lenger være en har skjedd i Trøndelag med 31 ansatte, vil også bidra positivt til klimaet. av infrastruktur og innføring av nye del av IA-avtalen 19 i Buskerud, 12 i Nordland og 11 i Ved å integrere klimaanalyser i tidlig togsett (NSB Flirt) også føre til reduk- Det samlede sykefraværet i Østfold. Av det totale antall ansatte er planlegging av nye prosjekter er det sjon av støyplage. Illustrasjonsfoto Jernbaneverket for 2011 var 4,6 % mot 21,1 % kvinner og 78,9 % menn.

10 | Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 | 11 «Jernbaneverket har et tett samarbeid med de sentrale Utredning og planer jernbanevirksomhetene.»

1 4

I februar mottok samferdsels­minister Magnhild Meltveit Kleppa (til venstre) Intercity-utredningen og tilhørende T-skjorte fra en entusiastisk jernbane- direktør Elisabeth Enger (foran) og 1 Nytt kontaktlednings­ prosjektleder Anne Siri Haugen. Investeringsarbeider – anlegg: Master og auto- status store prosjekter transformator monteres på strekningen Barkåker-Tønsberg få uker før åpning. Barkåker-Tønsberg Det nye dobbeltsporet Barkåker- 2 Borerigg ved den nordre Tønsberg ble tatt i bruk 7. november inngangen til Holmestrand- tunnelen i januar 2011. 2011, som planlagt. Utredninger og planer 3 Holmestand stasjon Holm-Holmestrand-Nykirke vil ligge inne i fjellet med inngang diskret plassert i ter- Det er inngått kontrakt for alle fem renget og atkomsttunneler til Jernbaneverket har i 2011 hatt en rekke større utredninger og kartlegginger. I Jernbaneverkets entreprisene på strekningen 2 stasjonshallen fra sør og nord. Holm-Holmestrand-Nykirke. plan- og utredningsarbeid legges det stor vekt på å benytte åpne og inkluderende prosesser 4 Fellesprosjektet: Anleggsarbeidene startet sommeren Annleggsarbeid mellom som fanger opp felles interesser og lokale behov. 2010 og tunneldrivingen har god Minnesund og Espa side framdrift på tre av entreprisene. om side med passerende Tunnel og stasjonshall i Holmestrand, godstog. ernbaneverket har deltatt funnene knyttet til jernbanen er det InterCity-området er i oppstartfasen, som planlagt. i det tverretatlige arbeidet vesentlig for Jernbaneverket med Lillehammer

med forslag til Nasjonal et godt samarbeid med lokale og Moelv Eidsvoll-Hamar (Eidsvoll-Langset, transportplan 2014-23 (NTP). regionale myndigheter og togsel- Brummundal Langset-Kleverud, Kleverud-Sørli) I tillegg har Jernbaneverket skaper. Knutepunktutvikling og defi- Framdrift for dobbeltsporutbyg- Ji 2011 gjennomført flere store utred- nering av målsettinger for jernbane- Hamar gingen på strekningen Langset- ningsarbeider som viktig grunnlag strekningene er to sentrale temaer. Tangen Kleverud, som gjennomføres som et for NTP-forslaget. I mars 2011 ble Kommunene og fylkeskommunene fellesprosjekt med Statens Vegvesen, rapporten «En jernbane for fram­ har faste kontaktpunkter i er i henhold til plan. Hovedplaner for tiden - perspektiver mot 2040» lagt Jernbaneverkets planavdeling. Eidsvoll Eidsvoll-Langset og Kleverud-Sørli er

fram. Den definerer jernbanens rolle Jernbaneverket har et tett samarbeid Gardemoen planlagt ferdigstilt i slutten av 2012. i transportsystemet og peker på de med de sentrale jernbanevirksom­ 3 markeder og det potensial jernbanen hetene for å kunne utvikle jernbane­ Lillestrøm Gevingåsen tunnel Lysaker har i Norge i et lengre perspektiv enn tilbudet videre til kundenes beste. Sandvika Oslo S Utbyggingsprosjektet ble gjennom- Asker

planhorisonten for NTP. Samarbeidet med NSB er særlig Drammen ført innenfor prosjektets kostnads- I tillegg har høyhastighetsutredningen viktig, blant annet med felles dialog Ski ramme, og Gevingåsen tunnel ble

og konseptvalgutredningen for med pendlere og kontinuerlig utvik- Sande åpnet 15. august 2011, som planlagt.

Intercity-området blitt gjennomført. ling og forbedring av kundeservice, Holmestrand Moss Rygge trafikkinformasjon og stasjonsfasiliteter. Skoppum Råde Oslo-ski, inkludert Ski stasjon Sarpsborg Samarbeid for å skape gode Tønsberg Det har vært lavere produksjon enn Stokke Fredrikstad tog­tilbud Skien planlagt i prosjektet grunnet utset- Torp Halden Sande ord For å skape gode og helhetlige løs- Porsgrunn telse av arbeider knyttet til henset- ninger for kollektivtrafikk i lokalsam- Larvik tingssporene på Ski stasjon.

12 | Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 | 13 Programområder

Programområder Jernbaneverket klassifiserer sine forbedringstiltak i ulike tiltakskategorier kalt programområder.

Programområde sikkerhet og miljø impregneringsverket. 2012 kobles hele strekningen fra Rassikring Oppryddingen av forurensning Bergen til Hønefoss inn. Det er utført omfattende rassikrings- etter Killingdals gruvers virksomhet tiltak i 2011, blant annet på Vossebanen, på Jernbaneverkets tomt ved Ilsvika i Programområde stasjoner Flåmsbana, Kleven (Bergensbanen), Trondheim kommune ble også ferdig. og knutepunkter Skogstunnelen (Dovrebanen), Grong, Prosjektet var et samarbeid mellom I 2011 ble det gjennomført en rekke Rana og Ofotbanen. Rassikring på Klima- og forurensningstilsynet, tiltak for å forbedre publikums- Grong er ferdigstilt, og tiltakene på Trondheim kommune, Rom eiendom rettede fasiliteter på stasjoner og Kleven er inne i sluttfasen. De andre og Jernbaneverket. knutepunkter, med vekt på sikkerhet, prosjektene videreføres i 2012. Det ble gjennomført støyisolering kundeinformasjon, universell Etableringen av 31 værstasjoner er av ti boliger i Bergen etter pålegg fra utforming og tilgjengelighet for godt i gang. 22 stasjoner er ferdigstilt. helseetaten i Bergen. alle, samt annen service. Tiltakene har som mål å bidra til at flere reiser Sikring og sanering planoverganger Programområde kapasitet kollektivt. Dette omfatter også I 2011 har Jernbaneverket sikret om Jernbaneverket har som mål å øke kapa- plattformforlengelser i henhold til lag 60 planoverganger og har lagt siteten på det eksisterende jernbanenet- sikkerhetsforskriften. ned om lag 50. Sikringstiltakene tet for både gods- og persontransport. Åndalsnes stasjon er én av stasjonene omfatter blant annet arbeid med Dette gjøres ved forlengelse av eksiste- som ble oppgradert i 2011, og i juni sikringsanlegg, skilting, vei- og siktut- rende og bygging av nye kryssingsspor, foretok samferdselsminister Magnhild bedrende tiltak. modernisering av driftsbanegårder og Meltveit Kleppa den offisielle åpnin- godsterminaler, tekniske tiltak i signal- gen av stasjonen. I løpet av året har Tunnelsikkerhet anlegg, bedret banestrømsforsyning, også Lilleby holdeplass på Trønder- Tiltakene for bedre tunnelsikkerhet om- profilutvidelser (lasteprofiler for gods- banen og Hauerseter holdeplass på fatter nødlys, skilting, rømningsveier og transport), tiltak for økt lasteevne mv. Hovedbanen blitt fornyet. I september brannhemmende tiltak. Det var i 2011 I januar 2011 ble det forlengede krys- satte samferdselsministeren i gang forsinkelser i framdriften blant annet på singssporet på Ualand tatt i bruk. Dette anleggsarbeidene på Voss stasjon. grunn av manglende interne ressurser. er det første av en rekke tiltak som skal Opppussing av venterom, nye gjennomføres for å legge til rette for sykkelhus, nye rutetabellstativer og Miljø og støyreduserende tiltak flere og lengre godstog på Sørlands- utbedring av eksisterende parkerings- Jernbaneverket fullførte i 2011 et banen. I januar 2012 tas det ferdig for- plasser er eksempler på mindre tiltak omfattende oppryddingsarbeid lengede kryssingssporet på Nodeland, som er gjennomført flere steder. Åndalsnes stasjon med fornyet mellom Hommelvik og Mostadmarka, som også er på Sørlandsbanen, i bruk. På Oslo S er tuber til fire spor for- stasjonsbygning, spor, plattformer som var et av Norges mest foruren- Fjernstyringsanlegget på Bergens- nyet innvendig, og det er tilrettelagt og jernbanepark er godt rustet til sede områder. I tillegg ble det ryddet banen skal fornyes. Det nye anlegget bedre for avvikling av ”buss-for-tog” å ta i mot både sommerturister og på en eiendom i Mostadmarka hvor ble i år satt i drift på strekningen fra på spor 19 gjennom monitorer/ andre reisende på Raumabanen. det tidligere ble deponert kreosot fra Bergen til Myrdal, og i løpet av mai anvisere og køsystemer.

14 | Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 | 15 tall Nøkkeltall for norsk jernbane per 31.12. 2011 økonomi

Jernbanenettets omfang Finansielle nøkkeltall (millioner kroner)

Utdrag fra kontantregnskap Utdrag fra periodisert regnskap EL Bane Km bane Herav antall km (linjekilometer) dobbeltspor 2011 2010 2009 2011 2010 2009 Nordlandsbanen 726 Drift og vedlikehold 5 586,50 5 315,40 4 575,50 Sum driftsinntekter 5 820,43 4 400,60 4 360,00 Sørlandsbanen 549 14 Drift og vedlikehold Sum driftskostnader 6 022,90 4 925,10 4 475,60 Dovrebanen 485 4 Gardermobanen 89,30 97,70 91,90 Sum finansielle og andre poster -1,37 -1,10 -2,40 Rørosbanen 382 Investeringer i linjen 4 402,90 3 864,90 3 134,00 Årsresultat -203,84 -525,60 -118,00 Bergensbanen 371 Utgifter over statsregnskapet 10 078,70 9 278,00 7 801,30 Østfoldbanen vestre linje 171 64 Bevilgningsandel (i prosent) 87,1 80,8 84,9 Vestfoldbanen 138 25 Kjørevegsavgifter 27,90 104,00 86,70 Lønnsandel (i prosent av drifts- og ­investeringskostnader) 22,3 21,9 22,5 Gjøvikbanen 123 2 Videresalg av elekt. til togdrift 296,80 318,40 224,80 Antall årsverk i Jernbaneverket 3 547 3 275 3 066 Kongsvingerbanen 116 Andre inntekter 404,10 265,80 338,80 Raumabanen 115 Inntekter over statsregnskapet 728,80 688,20 650,30 Solørbanen 94 Hovedbanen 68 20 Statsregnskapet er basert på kontantprinsippet og i henhold til inndeling i statsbudsjettet. Årsresultatet er i henhold til periodisert regnskap. Meråkerbanen 70 Gardermobanen 64 60 Østfoldbanen østre linje (Ski-Sarpsborg) 78 Randsfjordbanen (Hokksund-Hønefoss) 54 Bratsbergbanen 47 Ofotbanen 43 Drammenbanen 42 42 Arendalsbanen 36 Roa-Hønefossbanen 32 Flåmsbana 20 Askerbanen 15 15 Spikkestadbanen 13 Tinnosbanen (Hjuksebø-Notodden) 10 Brevikbanen 9 Stavne-Leangenbanen 6 Godssporet Alnabru-Loenga 7 Alnabanen 5 TRAFIKK Skøyen-Filipstad 2 1 Sum baner med regulær trafikk 3 891 247 Sidebaner uten regulær trafikk 244 Tog totalt per døgn i Oslo området Totalt 4 135 247

Elektrifisert Ikke elektrifisert Roa 54

Grefsenn 8 Grorud

152 68 152

309 Gardermoen Oslo S Asker Skøyen Lillestrøm Drammen 302 418 600 848 391 Eidsvoll 106

72 Årnes Miljø 241

Spikkestad 52 2011 2010 2009 Ski Ryddige spor (%) 87 85 82 Ryddige stasjoner (%) 88 97 97 42 Mysen Antall lokaliteter med forurenset grunn 43 55 76 Antall dyr påkjørt av tog 2 050 2 292 1 796 Elektrisitetsforbruk i Jernbaneverket (GWh)1 95,8 108,1 88,7 103 Moss

1 Totalt elektrisitetsforbruk uten korrigering

16 | Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 | 17 tall Trafikk SIKKERHET

Millioner tonnkilometer1 Sammenstilling av driftsulykker 2011 • Driftsulykker etter type ulykke 2006 2007 2008 2009 2010 2011 • Driftsulykker etter UIC Safety Database definisjoner med kostnad per hendelse der tog er direkte involvert >150.000 euro, død, alvorlig skadd, eller total forsinkelse i togtrafikken på mer enn 6 timer. Driftssatt jernbane. Lokal togtrafikk i Norge 2 380 2 453 2 599 2 464 2 157 2 089 Av dette: CargoNet AS 2 356 2 430 2 466 2 429 2 113 2 049 Andre 24 23 133 35 44 40 Type ulykke Antall Døde Alvorlig skadde Sammenstøt 15 0 0 Samtrafikk med utlandet2 972 1 002 956 813 1 065 1 367 Av dette: - Togframføring (tog–tog) 0 0 0 - Togframføring (tog–objekt) 15 0 0 CargoNet AS 274 283 234 204 255 182 - Skifting 0 0 0 LKAB Malmtrafikk AS 621 633 558 494 683 696 Avsporinger 9 0 3 Andre 77 86 164 115 127 489 - Togframføring 7 0 3 Totalt 3 352 3 455 3 555 3 277 3 222 3 456 - Skifting 2 0 0 Kilde: NSB AS, Cargo Net AS, MTAS (Malmtrafikk AS), Tågåkeriet AB, Ofotbanen AS, Green Cargo, Peterson Rail AB, CargoLink Planovergangsulykker 1 1 0 1 AS, Railcare tåg AB, TX Logistikk AB - Sikret med bom, lys og lyd 0 0 0 - Sikret med grind 1 0 1 Data fra HectorRail AB mangler for 2009-2010, data fra CargoLink mangler for 2009-2010 Andre planovergangsulykker 1 1 0 1 Tonnkilometer: Betegnelse for transport av ett tonn last i én kilometer. Branner i rullende materiell 0 0 0 2 Tonnkilometer, beregnet på strekninger i Norge for grenseoverskridende trafikk. Andre ulykker 2 7 5 1 Totalt 33 6 5

1 1 Gjelder sammenstøt mellom vegkjøretøy og skinnegående materiell Millioner personkilometer 2 Gjelder øvrige ulykker som medførte døde eller alvorlig skadde

2006 2007 2008 2009 2010 2011 Lokal togtrafikk i Norge 2 764 2 895 3 047 3 070 3 082 3 091 Av dette: NSB AS 2 485 2 561 2 698 2 738 2 737 2 732 NSB Gjøvikbanen AS 25 55 57 59 59 61 Flytoget AS 244 268 282 273 286 298 Flåm Utvikling AS 10 11 10 Linx AB VEDLIKEHOLD Andre 0 0 0

Samtrafikk med utlandet2 37 61 67 69 72 74 Av dette: Prisnivå for vedlikehold og fornyelser Noen av vedlikeholdsarbeidene NSB AS 29 32 33 68 71 72 Linx AB 8 29 34 1 1 2 per meter hovedspor i 2011 Totalt 2 801 2 956 3 114 3 139 3 154 3 165 Banestrekning Drift, korrektivt og Fornyelse inkl. Tiltak Mengde Enhet Kilde: NSB AS, NSB Gjøvikbanen AS, Flytoget, Ofotbanen Drift AS, SJ AB forebyggende Oslo-prosjektet vedlikehold (kroner per Ballastrensing 36 hovedsporkilometer 1 Personkilometer: Antall reisende mulitiplisert med kjørt avstand. (kroner per meter) meter) Forberedelser til ballastrensing 75 hovedsporkilometer 2 Personkilometer, beregnet på strekninger i Norge for grenseoverskridende trafikk. Hovedbanen inkl. Oslo-området 1 494 4 062 Svillebytte 88 400 stk Drammenbanen 668 940 Skinnebytte 72 hovedsporkilometer Punktlighet persontog Regularitet persontog Gardermobanen 673 85 Sporvekselbytte 62 stk Kongsvingerbanen 325 345 Kontaktledningsfornyelse 14 hovedsporkilometer 2010 2011 2010 2011 Gjøvikbanen 468 219 Sporjustering, gjennomgående 1 012 sporkilometer 95 % 100 % Østfoldbanen vestre linje 597 422 99 % Vestfoldbanen 272 334 90 % 98 % Sørlandsbanen 375 203 Bergensbanen/Randsfjordbanen 526 407 85 % 97 % Dovrebanen 581 422 96 % Rørosbanen 243 117 80 % 95 % Nordlandsbanen 235 124 Ofotbanen 1 109 1 658 75 % 94 % Øvrige baner 170 44 93 % 70 % Uspesifisert og Banedivisjonens staber 20 18 92 % Gjennomsnitt i 2011 436 420 65 % 91 % Tallene gjelder Banedivisjonen og er delvis basert på kalkulatoriske fordelinger. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Gjennomsnitt 2010: 85,5 %, 2011: 88,5 % Gjennomsnitt 2010: 97,3 %, 2011: 97,6 %

18 | Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 | 19 Kontakt oss Jernbaneverkets enheter er lokalisert på flere steder i landet. For nærmere informasjon besøk våre nettsider eller ring vårt landsdekkende sentralbord.

05280 Fra utlandet (+47) 22 45 50 71

Postadresse Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar E-post [email protected]

Jernbaneverkets kundesenter kan kontaktes på flere måter: e-post: [email protected] SMS/MMS: Send kodeord JBV til 26112 Sosiale medier: Twitter og Facebook eller på telefon 477 70 098 Kundesenteret administrerer også Assistansetjenesten – en service på jernbanestasjonen og til og fra tog for personer med redusert fremkommelighet. Assistansetjenester kan bestilles elektronisk fra våre hjemmesider.

Utgitt av: Jernbaneverket, Oslo, juni 2012 Opplag: 3 000 Layout og design: REDINK Foto forside: Øystein Grue Øvrige fotografer: Freddy Fagerheim, Øystein Grue, Ronald Holmstrøm, Bjørn Iversen, Hilde Lillejord og Njål Svingheim Illustrasjon: Public Arkitekter Trykk/produksjon: RK Grafisk www.jernbaneverket.no