Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal Rådhus Dato: 08.06.2015 Tidspunkt: 16:30

Møteinnkalling

Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 08.06.2015 Tidspunkt: 16:30

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl 1500. Bevertning kl 1600.

Framlagte saker er godkjent av rådmann.

Støren, den 290515

Erling Lenvik ordfører

-1- -2- Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkiv- saksnr saksnr Saker til behandling PS 40/15 Referatsaker RS 9/15 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal 2015/393 kommune - 300415 Saker til behandling PS 41/15 Kommunens likvide situasjon 2015/545 PS 42/15 Årsregnskap 2014 - Midtre Gauldal kommune 2015/1150 PS 43/15 Årsmelding 2014 for Midtre Gauldal kommune 2015/1337 PS 44/15 Finansrapport 1/2015 2015/1641 PS 45/15 Ny brannstasjon i Moøya. Tilleggsbevilgning. 2013/3387 PS 46/15 Handlingsprogram med økonomiplan- Nye registrerte 2014/1617 tiltak i 2015 PS 47/15 Midtre gauldal Næringsselskap KF - Årsmelding, 2015/1356 årsregnskap med revisjonsberetning - 2014 PS 48/15 Budal flerbrukshus AS - vedtektsendring 2015/1280 PS 49/15 Justering av eierbrøk for eierskap i Gauldal brann og 2015/1421 redning IKS PS 50/15 Tilsyn med kommunal beredskapsplikt - Midtre Gauldal 2014/1452 kommune - helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse PS 51/15 Egenandel for deltakelse på dagsenter - Budal bo- og 2015/1480 dagsenter PS 52/15 Organisering av næringsutviklingsarbeid 2015/659 PS 53/15 Endring av selskapsavtalen - Interkommunalt arkiv 2015/1555 Trøndelag IKS PS 54/15 Delegeringsreglement - Oppfølging av vedtak i 2015/1019 kommunestyresak 32/15 PS 55/15 Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal 2015/367 kommune - 010715-300619 PS 56/15 Fylkesmannen vurderer lovlighetskontroll på eget tiltak - 2015/691 behandling av budsjett og økonomiplan - formannskapets vedtak 70/14 - Midtre Gauldal PS 57/15 Bemannings- og kompetanseplan - PP-tjenesten i Midtre X 2015/1550 Gauldal PS 58/15 Kommunale avgifter og gebyrer 2015 - Enhet for Pleie og 2015/1347 omsorg - mat Interpellasjon FO 5/15 Interpellasjoner til kommunestyremøte 080615 - Fornyelser 2015/1587 i organisasjonsstrukturen og vedrørende gaver til

-3- kommunen FO 6/15 Svar på interpellasjon fra FRP - Vedrørende fornyelser i 2015/1587 organisasjonsstrukturen - Organisering av skoleeier sitt støtteapparat PPT FO 7/15 Interpellasjon - vedrørende gaver til kommunen 2015/1587 FO 8/15 Svar på interpellasjon fra FRP - ad gaver og skulder ved 2015/1587 skulder FO 9/15 Interpellasjon - Kommunestyrets vedtak av 081214 - 2015/1589 sentralisering av lønns- og personalfunksjonen, organisasjonsendring FO Svar på interpellasjon fra Høyre til møte i kommunestyret 2015/1589 10/15 080615

Mulige andre saker.

-4- Sakertilbehandling

-5- PS40/15Referatsaker

-6-

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møtedato/tid: 30.04.2015 kl. 11:00 – 13:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Møtende Per Bjarne Bonesvoll, leder medlemmer: Guri Kosberg Høen, nestleder Ann Karin Haugen Helge A. Halvorsen Martin E. Martinsen

Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Ola Wang, daglig leder M.Gauldal Næringsselskap KF (sak 13, 9 og 10) Ingrid Berit Sørløkken, regnskapsleder, (sak 11 og 12) Knut Dukane, rådmann (sak 13) Wenche Holt, revisor, Revisjon Midt-Norge IKS (sak 13, 9, 10, 11 og 12) Eva J. Bekkavik, kontrollutvalgssekretær, KonSek Midt- Norge IKS

Saker til behandling: 009/15 - 015/15 Arkivsak: 15/58

Saksliste

009/15 Godkjenning av protokoll fra møte 05.03.2015 010/15 Regnskap og revisjonsberetning 2014 Midtre Gauldal Næringsselskap KF - Kontrollutvalgets uttalelse 011/15 Regnskap og revisjonsberetning for 2014 – Kontrollutvalgets uttalelse 012/15 Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune 013/15 Tilsynsrapport Kommunal beredskapsplikt - Orientering til kontrollutvalget 014/15 Referatsaker 015/15 Eventuelt

Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: 13-09-10-11-12-14-15

-7-

Sak 009/15 - Godkjenning av protokoll fra møte 05.03.2015 Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015

Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 05.03.2015 godkjennes.

Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 05.03.2015 godkjennes.

Sak 010/15 - Regnskap og revisjonsberetning 2014 Midtre Gauldal Næringsselskap KF - Kontrollutvalgets uttalelse Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015

Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal Næringsselskap KF sitt årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken.

Protokoll Per-Bjarne Bonesvoll ba kontrollutvalget vurdere sin habilitet pga. at samboer til Bonesvoll sin sønn sitter i styret for Midtre Gauldal Næringsselskap KF. Bonesvoll forlot møtet og kontrollutvalget diskuterte habiliteten jf. Forvaltningsloven §6, kontrollutvalget anser Bonesvoll som inhabil jf. Forvaltningsloven §6b.

Ola Wang, daglig leder Midtre Gauldal Næringsselskap KF, orienterte om regnskap og årsberetning for 2014 og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal Næringsselskap KF sitt årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken.

Sak 011/15 - Regnskap og revisjonsberetning for 2014 – Kontrollutvalgets uttalelse Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015

Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal kommunes årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken.

-8- Protokoll Ingrid Berit Sørløkken, regnskapsleder, orienterte om regnskap og årsberetning for 2014 og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Wenche Holt, oppdragsansvarlig revisor, ga en orientering om revisors arbeid med regnskapet for 2014.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal kommunes årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken.

Sak 012/15 - Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015

Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering og oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar revisors redegjørelse til orientering.

Protokoll Wenche Holt, oppdragsansvarlig revisor, ga en orientering og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Ingrid Berit Sørløkken, regnskapsleder, svarte på spørsmål fra kontrollutvalget.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering og oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar revisors redegjørelse til orientering.

Sak 013/15 - Tilsynsrapport Kommunal beredskapsplikt - Orientering til kontrollutvalget Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015

Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar saken til orientering.

Protokoll Knut Dukane, rådmann, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Det jobbes nå i forhold til ny veileder for å få plass en Helhetlig ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse). ROS-analysen vil bli forelagt kommunestyret på junimøtet. Evakueringsplan, som bygger på ROS-analysen, er lagt inn i kriseplanen.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: Kontrollutvalget tar saken til orientering.

-9-

Sak 014/15 - Referatsaker Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015

Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering.

Protokoll Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. NKRF eINFO 15/2 – Regler og prosedyrer for unntak fra offentlighet og lukking av møter 2. Er en toppolitiker gift med en toppleder i et selskap som leverer til kommunen, blir politikeren automatisk inhabil - men bare når sakene angår selskapet sterkt. 3. Det er ikke nok bare å se på enkeltdetaljer for å vurdere om saksbehandler eller politikere er habile, for eksempel i saker som berører selskaper de folkevalgte selv er i konkurranse med. 4. En som opphever det offentliges taushetsplikt, bestemmer selv hvor langt samtykket rekker. 5. Et sammendrag fra sluttrapporten fra prosjektet «Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap» som NIBR har gjennomført i 2014 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering.

Sak 015/15 - Eventuelt Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015

Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak.

Protokoll Ingen saker.

Vedtak: Ingen vedtak.

-10-

-11- -12- Sakertilbehandling

-13- Sakertilbehandling

-14- Saksframlegg

Arkivnr. 033 Saksnr. 2015/545-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 41/15 08.06.2015 Saksbehandler: Margret Innset Buberg

Kommunens likvide situasjon

Dokumenter i saken: 1 I Interpellasjon til kommunestyrets møte Kommunestyregruppene BL, SP, H og FRP 020315 2 U Svar - interpellasjon til kommunestyrets Kommunestyrets medlemmer møte 020315 3 U Interpellasjon til kommunestyrets møte Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS 020315 - Kommunens likvide situasjon 4 I Sak fra kontrollutvalget til kommunestyret - Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune

Saksopplysninger Bakgrunn for saken

Kommunestyret i Midtre Gauldal kommune har bedt kontrollutvalget om å vurdere innholdet i interpellasjonen fra kommunestyregruppene BL, Sp, H og FrP til kommunestyrets møte 02.03.15.

Revisors skriv av 050515 samt vedtak i kontrollutvalget følger vedlagt.

Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar revisors redegjørelse til orientering.

-15- -16- -17-

Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune

Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015 012/15

Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033, Arkivsaknr.: 13/92-12

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering og oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar revisors redegjørelse til orientering.

Vedlegg Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune Interpellasjon til kommunestyrets møte 020315 - Kommunens likvide situasjon Interpellasjon vedr. Midtre Gauldal kommunes likviditetssituasjon

Saksutredning Kommunestyret i Midtre Gauldal kommune har bedt kontrollutvalget om å vurdere innholdet i interpellasjonen fra kommunestyregruppene BL, Sp, H og FrP til kommunestyrets møte 02.03.15.

Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget bes vurdere innholdet i interpellasjonens pkt. 4.

Kontrollutvalgets sekretariat har bedt oppdragsansvarlig revisor om å se på likvidsituasjonen for Midtre Gauldal kommune. Vedlagt følger revisors tilbakemelding. Revisor vil også delta i kontrollutvalgets møte og svare på eventuelle spørsmål utvalget måtte ha.

Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon

-18- Kontrollutvalgets sekretariat viser til revisors skriftlige tilbakemelding, samt orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering og oversende saken til kommunestyret for endelig behandling.

-19- Saksframlegg

Arkivnr. 210 Saksnr. 2015/1150-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/15 11.05.2015 Kommunestyret 42/15 08.06.2015 Saksbehandler: Frode Larssen

Årsregnskap 2014 - Midtre Gauldal kommune

Dokumenter i saken: 1 I Revisjonsberetning 2014 Revisjon Midt-Norge IKS 3 I Tilbakemelding etter årsrevisjonen 2014 Revisjon Midt-Norge IKS 4 S Årsregnskap 2014 - Midtre Gauldal kommune

Vedlegg 1 Regnskapshefte

Saksopplysninger I følge § 10 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: - Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni. - Årsberetningen er tatt inn i årsmeldingen og behandles som egen sak. - Driftsregnskapet for 2014 er avlagt med et 0-resultat etter bruk av fonds og strykninger.

Investeringsregnskapet for 2014 er avlagt med et merforbruk på Kr. 11.643.670.

Forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9 sier at dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å: 1. Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av Kommunestyret selv. 2. Stryke eventuelle avsetninger til fonds når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter og innbetalinger. 3. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger.

-20- Driftsregnskapet viste et regnskapsmessig underskudd før strykninger på Kr. 65.092.

I henhold til Forskrift om årsregnskap og Økonomireglementet er følgende strykninger foretatt: Flyktningefond Kr. 65.092 Strykningen ble foretatt mot avsetning foretatt under sak 2014/3259. (kr. 800.000)

(Uttalelse fra revisor og kontrollutvalg fremlegges ved behandling i kommunestyret)

Vurdering: Driften på rammeområder 1 – 8 viser i 2014 et samlet budsjettavvik på Kr. 509.525 (etter strykninger nevnt ovenfor). Rammefordelt Regnskap Budsjett Avvik R1; Folkevalgte/stab 27,541 29,013 -1,472 R2; Oppvekst 106,670 107,233 -0,563 R3; Kultur, fritid, voksenopplæring 11,424 11,333 0,091 R4; Pleie og omsorg 112,445 105,655 6,790 R5; NAV/Helse og familie 35,300 35,834 -0,534 R6; Næring, plan og forvaltning 6,833 7,888 -1,055 R7; Eiendom og Kommunalteknikk 34,950 33,358 1,592 R8; Spesielle tiltak og tjenester 4,086 8,425 -4,339 Totalt 339,249 338,739 0,510

Investeringsregnskapet viser også et regnskapsmessig merforbruk. Dette skyldes hovedsakelig noen større enkeltposter, bl.a. avvik i forhold til budsjett i investeringene til Soknedal Barnehage, Sykehjemmets avdeling «Blå», samt makeskifte av eiendom finansiert ut over budsjett. For utdypende kommentarer til regnskapene henvises det til egen sak; Årsmeldingen, hvor årsberetning for 2014 er inntatt. I løpet av året har kommunens likvide situasjon forverret seg med Kr. 20,9 mill. Orientering om dette er gitt Formannskapet i møtet 16.03.15.

Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Saken påvirker ikke kommunens overordnede mål og strategier/samfunnsplan.

Rådmannens innstilling: 1. Midtre Gauldal Kommunes årsregnskap for 2014 godkjennes. 2. Midtre Gauldal Kommunestyre vedtar at investeringsregnskapets udekkede beløp, Kr. 11.643.670, føres opp til inndekking i investeringsbudsjettet for 2015.

Saksprotokoll i Formannskapet - 11.05.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

-21- Vedtak 3. Midtre Gauldal Kommunes årsregnskap for 2014 godkjennes. 4. Midtre Gauldal Kommunestyre vedtar at investeringsregnskapets udekkede beløp, Kr. 11.643.670, føres opp til inndekking i investeringsbudsjettet for 2015.

-22- -23- -24- -25- -26- -27- -28- -29- -30- -31- -32- -33- -34- -35- -36- -37- -38- -39- -40- -41- -42- -43- -44- -45- -46- -47- -48- -49- -50- -51- -52- -53- -54- -55-

Regnskap og revisjonsberetning for 2014 – Kontrollutvalgets uttalelse

Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015 011/15

Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 216 Arkivsaknr.: 13/176-6

Protokoll Ingrid Berit Sørløkken, regnskapsleder, orienterte om regnskap og årsberetning for 2014 og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Wenche Holt, oppdragsansvarlig revisor, ga en orientering om revisors arbeid med regnskapet for 2014.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal kommunes årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken.

Vedlegg Revisjonsberetning 2014 Uttalelse om regnskapet for 2014

Utrykt vedlegg Årsberetning og årsregnskap for 2014 for Midtre Gauldal kommune (utsendt direkte fra kommunen tidligere).

Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsmelding og svare på spørsmål.

Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Midtre Gauldal kommune for 2014 i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk og vedtatte revisjonsstandarder.

-56- Revisjonsberetning er avgitt 14.04.2015. Revisor konkluderer med at regnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen per 31. desember 2014.

Regnskapet for Midtre Gauldal kommune viser et resultat som går i null. Resultatet før finanstransaksjoner (brutto driftsresultat) viser et negativt resultat på i overkant av 11,8 millioner kroner. Resultatet før regnskapsmessig bruk og avsetninger til fond (netto driftsresultat) viser et negativ resultat på i overkant av 3,3 millioner kroner.

Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til revisors beretning og det foreliggende årsregnskapet for Midtre Gauldal kommune for 2014.

Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Under henvisning til forholdene som er omtalt ovenfor er kontrollutvalgets sekretariat av den oppfatning at årsregnskapet og årsrapporten for Midtre Gauldal kommune gir et forsvarlig uttrykk for kommunen sin virksomhet i 2014 og Midtre Gauldal kommunes økonomiske stilling pr. 31.12.2014.

Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å avgi en uttalelse til årsregnskapet for Midtre Gauldal kommune for 2014 som det fremgår av innstillingen i saken.

-57- Saksframlegg

Arkivnr. Saksnr. 2015/1337-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 39/15 18.05.2015 Utvalg for oppvekst og kultur 15/15 01.06.2015 Utvalg for helse og omsorg 19/15 02.06.2015 Eldres råd 8/15 04.06.2015 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapet 30/15 11.05.2015 Kommunestyret 43/15 08.06.2015 Administrasjonsutvalget 3/15 01.06.2015 Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Årsrapport 2014 for Midtre Gauldal kommune

Dokumenter i saken: 1. Årsmelding 2014, hefte

Saksopplysninger

I følge § 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik:  Årsregnskapet skal være framlagt av fagsjef innen 15. februar året etter regnskapsåret.  Regnskapet legges fram som egen sak.  I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen.  Årsberetningen er tatt inn som eget kapitel i årsrapporten.  Årsberetning og årsregnskap skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte.  Årsberetning ble behandlet i kontrollutvalget 30.04.15.

-58- Årsrapporten inneholder:  Rådmannens kommentarer til kommunens virksomhet i 2014 med vurdering av situasjonen. Styringsinformasjon og utfordringer for planperioden 2016-2019 presenteres i et eget utfordringsdokument.  Årsberetning med hovedtall, økonomisk analyse og sentral økonomisk informasjon.  Årsrapporten med rapport i forhold til mål og strategier i Kommuneplanen som omhandler utviklingen av lokalsamfunnet og driftsrapport for den kommunale organisasjonen. Driftsrapporten inneholder nøkkeldata for tjenesteområdene og status for vedtatte målsettinger.  Oversikt over prosjekter med ekstern finansiering.

Vurdering Årsrapporten synliggjør at kommunen har et mangfold av roller og oppgaver, samt at det ytes tjenester på mange områder i Midtre Gauldalsamfunnet. Rapporten synliggjør samtidig flere dilemmaer og prioriteringer som må gjøres i tida framover.

En videreutvikling av kommunens rolle som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent vil betinge samhandling med andre kommuner, og Kommunereformen åpner for nye muligheter til å utnytte eksisterende ressurser og utvikle kompetanse i fellesskap med andre. Et hovedspørsmål blir hvilke valg kommunen vil gjøre for å utnytte de muligheter som gis og for å komme mest mulig styrket ut av pågående prosess.

Områder for særskilt oppfølging og videreutvikling er:  Kommunens økonomi med vekt på robusthet og handlingsrom, herunder tiltak som kan bidra til at kommunen har et tilfredsstillende inntektsnivå.  Kommunens tjenesteproduksjon med vekt på å utnytte muligheter for effektivisering og kvalitet som ligger i digitalisering og bruk av moderne velferdsteknologi.  Kommunens rolle som samfunnsutvikler gjennom å bruke de styringsmuligheter som ligger i plan- og bygningsloven; gjennom langsiktig og overordnet planlegging legge til rette for boligbygging og næringsetablering/næringsliv. Herunder en videreutvikling av Støren som et kraftsentrum i kommunen.

Det er økende barnetall i kommunen, noe som gjør at det fortsatt er behov for nye investeringer på områdene barnehage og skole. Det foretas også investeringer innenfor pleie og omsorg, samt på områdene vann, avløp og renovasjon. Det er likevel fortsatt behov for ressurser mht. infrastruktur. Det samme gjelder bygningsmessig vedlikehold – etterslepet er økende. For å finansiere framtidige investeringer og helt nødvendig vedlikehold, må driften være så kostnadseffektiv som mulig. Det er derfor et kontinuerlig behov for fornyelse og endringer i hele organisasjonen.

Innbyggernes forventninger til både omfang og kvalitet på kommunens tjenester er store. Det vil være viktig ikke å spenne forventningene for høyt, men utrede og kommunisere utad hva kommunen faktisk kan yte med tilgjengelige ressurser.

Skal inntektspotensialet utvides er fortsatt tilrettelegging for og utvikling av næringslivet i kommunen en sentral faktor. Arbeidet med infrastruktur, næringsarealer, veier, bruer og boligområder bør fortsatt prioriteres.

Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune.

-59- Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø - 18.05.2015 Torstein Rognes presenterte et tilleggspunkt til saken, vedrørende utredning rundt kommunalt eiendomsselskap.

I skrivet legges det frem flere momenter som taler for en slik etablering samt forslag på noen funksjoner et slikt selskap kan ivareta og utvikle. Jfr. eget dokument.

Gunhild Talsnes ba om en habilitetsvurdering i saken.

Utvalget erklærte Gunhild Talsnes som habil.

Rådmannens innstilling med tilleggspunkt, enstemmig vedtatt.

Vedtak Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune. Utvalget ber om en utredning rundt etablering av et kommunalt eiendomsselskap.

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur - 01.06.2015

Vedtak

Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg - 02.06.2015

Årsmelding 2014 tas til orientering. Enstemmig

Vedtak Årsmelding 2014 tas til orientering.

Saksprotokoll i Eldres råd - 04.06.2015 Eldres råd tar årsmelding fra 2014 til etterretning.

-60- Vedtak Eldres råd tar årsmelding fra 2014 til etterretning.

Saksprotokoll i Formannskapet - 11.05.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune.

-61- ÅRSRAPPORT 2014

-62- Årsrapport 2014

Innhold Rådmannens kommentarer...... 3 1 Innledning...... 4 2 Årsberetning...... 4 2.1 Innledning...... 4 2.2 Statlige styringssignaler...... 6 2.3 Behovsendringer (demografi)...... 6 2.4 Sentral økonomisk informasjon...... 8 2.5 Hovedtall finansforvaltning...... 11 2.6 Kommunale nøkkeltall ...... 12 2.7 Investeringsregnskapet 2014 ...... 12 2.8 Likestilling i kommunen...... 13 2.9 Etisk standard...... 14 2.10 Diskrimineringsloven...... 14 2.11 Interkommunalt samarbeid...... 14 3 Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel...... 15 3.1 Fokusområde: Samfunn/utvikling av lokalsamfunnet...... 15 3.1.1 Natur og miljø...... 15 3.1.2 Befolkningsutvikling og bosetting...... 15 3.1.3 Verdiskaping /Næringsliv...... 16 3.1.4 Sosial trygghet og folkehelse...... 16 3.1.5 Kultur og fritid...... 18 3.1.6 Demokrati og samhandling...... 18 3.1.7 Infrastruktur og samfunnssikkerhet...... 18 3.2 Fokusområde: Brukere og medarbeidere/driftsrapport...... 19 3.2.1 Rammeområde 1 – Folkevalgte og stab ...... 19 3.2.2 Rammeområde 2 – Grunnskole og barnehage...... 23 3.2.3 Rammeområde 3 – Kultur fritid og voksenopplæring...... 27 3.2.4 Rammeområde 4 - Pleie og omsorg...... 31 3.2.5 Rammeområde 5 – helse og familie ...... 33 3.2.6 Rammeområde 5 – NAV...... 37 3.2.7 Rammeområde 6 – Næring, plan og forvaltning ...... 39 3.2.8 Rammeområde 7 – Eiendom og kommunalteknikk ...... 42 3.3 Fokusområde: Økonomi...... 45 1 Prosjekter og tiltak 2014 – ekstern finansiering...... 45

-63- Årsrapport 2014

Rådmannens kommentarer Kommunestyret behandlet i fjor 84 saker og saksfremleggene utgjorde samlet sett 2450 sider. Saksspennet er meget stort og favner omfattende planer og avtaler til organisasjonsstruktur og kommunereform. Det er helt klart en stor utfordring for mange medlemmer å finne tid og rom til å sette seg inn i og behandle alle saker slik at vedtakene blir så gode som mulig. En viktig oppgave for folkevalgte er å se og forstå et helhetsbilde. Administrasjonen, i samarbeid, med de folkevalgte avsatte derfor i 2014 betydelig tid og ressurser på å implementere et velfungerende styrings – og rapporteringssystem; - «Helhetlig styring», og etter min oppfatning er vi kommet meget langt og er godt i gang.

Kommunen må ha et langsiktig plangrunnlag som premissgrunnlag for nåværende og fremtidig oppgaveutførelse, forvaltning og samfunnsutvikling. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 2014 – 2030 ble gjennomført i 2014, og det er denne som beskriver retningsvalg og prioriterte områder i årene som kommer. I de årlige «Handlingsprogram med økonomiplan» prioriteres tiltak for å oppfylle målsettingene innenfor mulige økonomiske rammer.

Arealplanlegging er og et meget viktig styringsverktøy, og i 2014 ble bl.a. kommunedelplan Støren vedtatt.

For Norsk Kylling var markedssituasjonen utfordrende i 2014, men i næringslivet forøvrig skjedde det mye positivt, og næringsforeningen etablerte og kontor i kommunen med en heltidsansatt.

Prosessen med å utrede mulig ny kommunestruktur ble og påbegynt i 2014. Kommunestyret var klare på at det er viktig å involvere innbyggere, næringsliv, ansatte, ungdom og brukergrupper i denne prosessen. Det ble derfor bl.a. arrangert folkemøter i Singsås, Budal, Soknedal og Støren for å få informert om reformen, og ikke minst få innspill fra innbyggerne. Gode og konstruktive tanker og innspill kom frem, og disse medtas i det videre arbeidet med reformen.

Regnskapet for 2014 kom ut i balanse. Dette var bedre enn forventet, men arbeidet med kostnadsreduksjoner og effektivisering av driften må fortsette.

Rådmannen angir ikke spesielle forhold vedrørende driften, men henviser til etterfølgende kapitler i årsmeldingen.

Avslutningsvis takker jeg folkevalgte, innbyggere, ledere, ansatte, gründere og ildsjelene for arbeidet og engasjementet som legges ned for å utvikle kommunen vår videre.

-64- Årsrapport 2014

1 Innledning

Årsrapporten for 2014 omfatter også årsberetningen. Den inngår som en egen, selvstendig del og er utarbeidet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning.

Årsrapporten er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året som har gått. Rapporten skal også formidle informasjon til kommunens innbyggere og brukere om hva kommunen produserte av tjenester i 2014 og hvilket resultat som ble oppnådd på utvalgte områder.

I 2014 har arbeidet med å utvikle og ta i bruk et velfungerende styrings- og rapporteringssystem vært en prioritert oppgave. Helhetlig styring er valgt som system, et system for resultatledelse, dialog og kontinuerlig kvalitetsforbedring gjennom åpne og forutsigbare prosesser. Systemet handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser og analysere resultatene som grunnlag for styringen og utviklingen av kommunen. Som et ledd i arbeidet med helhetlig styring revideres også alle kommunens styringsdokumenter, og årsrapporten for 2014 bærer preg av overgangen mellom gammelt og nytt system.

Årsrapporten er bygd opp slik at det rapporteres i forhold til økonomiske rammer og handlingsmål i det fireårige Handlingsprogrammet med økonomiplan 2014-2017, både i forhold til utvikling av lokalsamfunnet og brukere og medarbeidere/driftsrapport. All økonomisk rapportering er samlet i årsberetningen. Som ledd i overgangen til helhetlig styring er det i driftsrapporten også tatt inn et styringskort for den enkelte enhet. Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som gir angir prioriteringer og som gir oppdatert styringsinformasjon om den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet samfunn komme inn i styringskortene.

Til slutt kommer en oversikt over prosjekter og tiltak med ekstern finansiering.

Tidligere årsmeldinger har, foruten å være en evaluering av året som har gått, også fungert som grunnlag for videre planlegging og utvikling av kommunens tjenester. Denne styringsinformasjonen formidles nå gjennom et eget utfordringsdokument. Utfordringsdokumentet ferdigstilles til 1. mai hvert år og danner utgangspunkt for dialogen mellom politikere, administrasjon og brukere og markerer starten på arbeidet med neste periodes Handlingsprogram med økonomiplan.

2 Årsberetning

2.1 Innledning

Årets regnskaper er fremlagt med et 0-resultat. Det regnskapsmessige merforbruket i driften på Kr. 0,250 mill. ble kompensert med tilsvarende merinntekter.

Det har igjennom året vært stor usikkerhet til skatteinngangen. Netto ble skattesvikten for vår kommune Kr. 2,0 mill. Denne skattesvikten, samt økte avdragskostnader på Kr. 2,0 mill. ble i stor grad kompensert ved økt avkastning på finansmidlene med Kr. 3,2 mill.

Driften av kommunens tjenesteytende sektorer har stort sett løpt som planlagt. Det er fortsatt utfordringer innen pleie og omsorg som har et betydelig merforbruk. Det er forhåpninger om at innføringen av den såkalte «Trondheimsmodellen» vil kunne bidra til en bedre styring av økonomien innen de hjemmebaserte tjenestene.

-65- Årsrapport 2014

Kommunens likvide situasjon har vært utfordrende, men situasjonen er nå løst med et likviditetslån. Kommunen har bl.a. Kr. 35 mill. i bokført premieavvik, som har vært benyttet til å balanse budsjetter og regnskaper, men som har tæret på de likvide beholdninger. Det synes klart at det vil måtte være et betydelig større fokus på likviditet fremover.

Sykefraværet er vedvarende høyt. I 2014 var fraværet på 8,4 % og kommunen tapte i underkant av 8.600 dagsverk i fravær. Mens fraværet i industrien er stadig synkende og er på om lag 4,5 %, ligger det gjennomsnittlige sykefraværet i kommunal sektor på ca. 10% til tross for IA-avtale og stort fokus. Fraværet er utfordrende både av hensyn til medarbeidernes helse, utøvelse av tjenesteytingen og økonomi.

På investeringssiden har hovedtyngden av investeringene vært i forbindelse med ombygging av Helsesentrets avdeling «Blå» Investeringene i dette prosjektet var i 2014 på Kr. 21 mill. På Soknedal Barnehage er det utført investeringer med Kr. 5 mill. Av andre betydelige investeringer er rehabilitering av ventilasjonsanlegget i svømmehallen med Kr. 4 mill. Også innen de selvfinansierende områdene (VA) er det i løpet av året foretatt betydelige investeringer (Kr.13 mill.)

Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapets avslutning som indikerer vesentlige endringer i kommunens økonomiske eller finansielle situasjon. Det er heller ingen uløste rettslige tvister.

Regnskapene viser følgelig et korrekt bilde av kommunens økonomiske og finansielle situasjon.

Knut Dukane Frode Larssen Rådmann Økonomisjef

-66- Årsrapport 2014

2.2 Statlige styringssignaler

I Statsbudsjettet for 2014 er det en rekke endringer som påvirker kommunenes økonomi. De omfattende skattelettelsene fikk stort fokus. Tilskudd som Skjønnstilskudd og Distriktstilskudd Sør- Norge ble videreført. Videreført ble også Husbankens kompensasjonsordninger for investeringer i skoler og omsorgsboliger.

Av andre viktige forhold var: - Videreføring av maksimalpris for 2013 i barnehagene. - Økt kommunalt tilskudd til private barnehager. Midtre Gauldal Kommune har 100% kompensasjon. - Innføring av valgfag i 10. trinn - Kulturtilbud i skole/SFO. Videreføring av vedtak fra 2013. - Ekstra satsing på fysio (kompensert i rammetilskuddet)

Kommunens utgiftsbehov er beregnet til Kr. 46.609/innbygger hvilket tilsvarer et totalt utgiftsnivå i kommunen på Kr. 296 mill.

2.3 Behovsendringer (demografi) I.h.t. tall fra SSB, har kommunen veksten i antall innbyggere nå stanset opp. Veksten fra 01.01.2014 – 01.01.2015 er på -0,4 %. Innvandringen til kommunen er fortsatt stor (+2 %) og andelen av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn er nå 12%. Av 782 personer med innvandrerbakgrunn, hadde 651 europeisk bakgrunn, 63 afrikansk og 48 asiatisk. Veksten i antall innbyggere opprettholdes av innvandring. Bakgrunnsmateriale viser en stor fraflytting fra kommunen, som trolig er den yngre del av befolkningen.

Utviklingstrenden i befolkningen er færre menn og flere kvinner.

-67- Årsrapport 2014

Utviklingen i den delen av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn, kan det tyde på at det er en større andel familier, ettersom andelen menn og kvinner nå er nærmest lik. Den store innvandringen i kommunen stiller store krav til tilrettelegging både hva angår barnehage, skole, arbeidsliv og bosetting. Av hensyn til kommunens videre utvikling og vekst, er det svært viktig å lykkes i denne tilretteleggingen.

For å opprettholde livskraftige lokalsamfunn og fortsatt vekst, er den videre utvikling av næringslivet svært viktig.

Utviklingen i befolkningens sammensetning, viser en sterk økning i antall barn i alderen 0-5 år, fall i aldersgruppen 6-15 år, og en økning i den voksne befolkning. Andel av befolkningen 67-79 øker sterkt og her vil planlegging i forhold til pleie og omsorgstjenester være viktig. For aldersgruppen 0-5 år vil dimensjonering av barnehagetilbud være viktig samt planlegging av fremtidig skoletilbud. Tilgjengelige tall fra 2011 viser at 41 % av kommunens innbyggere bor i tettbygd strøk, mens 59% bor i spredtbygde strøk. Tatt i betraktning kommunens store utstrekning, stiller dette spesielle krav til kommunens tjenesteyting. Implementering av ny teknologi og bedre organisering, kan være svar på disse utfordringene.

30 % Utvikling i befolkningen 2009-2015 28 % 25 %

20 %

15 % 14 %

10 % 10 % 0- 5 6-15 5 % 16-18 4 % 19-24 1 % 0 % 25-66 2010 2011 2012 2013 2014 67-79 -5 % -5 % > 80

-10 %

-13 % -15 % Grafen viser endring i befolkningssammensetningen fra 2009

-20 %

Pr. 01.01 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0- 5 344 355 381 395 428 436 440 6-15 812 774 750 748 744 732 706 16-18 263 262 251 246 240 259 266 19-24 477 509 536 544 540 519 496 25-66 3077 3130 3130 3234 3303 3376 3387 67-79 600 606 606 625 643 685 683 > 80 377 376 361 361 368 354 358 Totalt 5950 6012 6015 6153 6266 6361 6336 Herav innvandring 343 411 407 553 684 766 782 6 % 7 % 7 % 9 % 11 % 12 % 12 %

Grafene viser befolkningsutviklingen over tid og er en indikasjon på hvordan kravene til kommunens tjenesteyting utvikler seg. Grafene viser f.eks. at det for aldersgruppen 0-5 år er 28 % flere barn ved

-68- Årsrapport 2014 inngangen til 2015 enn det var ved inngangen til 2009. Siden 2009 har andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn doblet seg.

2.4 Sentral økonomisk informasjon

Årets regnskapsresultat

Årets resultatregnskap er gjort opp med et 0-resultat og det er gledelig selv om den underliggende drift fortsatt er negativ. Brutto driftsunderskudd ble Kr. 11,8 mill, mens netto driftsunderskudd ble Kr. 3,3 mill. Netto bruk av avsetninger ble kr. 3,3 mill. Svikt i skatteinntektene er bekymringsfull, og skatt og skatteutjevning viser en svikt i forhold til budsjett på Kr. 2 mill. Finansinntektene (aksjeutbytte, renteinntekter og finansavkastning) har gitt et verdifullt bidrag til driften.

Hovedtallene er slik: Regnskap Budsjett Avvik Frie inntekter -331 336 -333 463 2 127 Netto finanskostnader 17 655 20 353 -2 698 Netto avsetninger -5 256 -5 578 322 Til fordeling drift -318 937 -318 688 -249 Fordelt på rammeområdene 339 249 338 739 510 Frie inntekter ført på R9 -20 312 -20 051 -261 Totalt fordelt 318 937 318 688 249 Merforbruk - - -

-69- Årsrapport 2014

Detaljer fra driften fremgår av tabellen nedenfor. Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2014 Budsjett 2014 Oppr.budsj-14 Regnskap 2013 Brukerbetalinger -19 419 -18 200 -18 169 -18 713 Andre salgs- og leieinntekter -50 051 -48 733 -48 699 -49 919 Overføringer med krav til motytelser -68 083 -57 181 -54 972 -69 423 Rammetilskudd fra staten -209 080 -211 833 -211 833 -198 197 Andre statlige overføringer -11 323 -11 765 -9 528 -9 539 Andre overføringer -4 362 -517 -527 -2 873 Skatt på inntekt og formue -117 036 -116 285 -116 285 -112 751 Eiendomsskatt -1 667 -1 700 -1 700 -1 756 Andre direkte og indirekte skatter -1 128 -712 -712 -1 081 Sum driftsinntekter -482 149 -466 925 -462 425 -464 252 Lønnsutgifter 253 110 242 195 240 291 239 507 Sosiale utgifter 69 395 74 352 74 097 65 180 Kjøp som inngår i kommunal prod. 68 172 66 190 66 179 63 612 Kjøp som erstatter egen prod. 48 585 44 161 29 260 41 487 Overføringer 31 172 28 545 43 452 28 902 Avskrivninger 25 829 9 014 9 014 24 300 Fordelte utgifter -2 285 -415 -1 821 -2 418 Sum driftsutgifter 493 978 464 042 460 472 460 569 Brutto driftsresultat 11 829 -2 883 -1 953 -3 683 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -5 970 -3 184 -3 184 -8 404 Gevinst på finansielle instrumenter -6 386 -3 121 -3 121 -8 292 Mottatte avdrag på lån -15 -17 -29 -27 Sum eksterne finansinntekter -12 371 -6 322 -6 334 -16 723 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 14 524 13 455 13 455 14 531 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 836 Avdragsutgifter 15 245 13 203 13 203 15 020 Utlån 0 12 12 33 Sum eksterne finansutgifter 29 769 26 670 26 670 30 419 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 17 398 20 348 20 336 13 696 Motpost avskrivninger -25 829 -10 642 -10 642 -24 300 Nettodriftsresultat 3 398 6 823 7 741 -14 287 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forbruk 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -6 501 -6 456 -6 456 -760 Bruk av bundne fond -4 592 -3 112 -2 328 -2 028 Bruk av likviditetsreserve 0 Sum bruk av avse tninger -11 093 -9 568 -8 784 -2 788 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 6 964 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 3 227 Avsetninger disposisjonsfond 735 1 540 166 708 Avsetninger til budne ford 6 960 1 206 877 6 176 Sum avse tninger 7 695 2 745 1 043 17 075 Regnskapsmessi g merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0

-70- Årsrapport 2014

Inntekter Regnskap Budsjett Avvik Skatt på inntekt og formue -117,036 -116,285 -0,751 Ordinært rammetilskudd -209,080 -211,808 2,728 Skatt på eiendom -1,667 -1,700 0,033 Konsesjonavgifter -1,128 -0,712 -0,416 Andre generelle statstilskudd -2,425 -2,958 0,533 Sum frie disponible inntekter -331,336 -333,463 2,127 Renteinntekter og utbytte -5,724 -3,184 -2,540 Gevinst finansielle instrumenter -6,386 -3,121 -3,265 Renteutgifter 14,520 13,455 1,065 Avdrag lån 15,245 13,203 2,042 Netto finanskostnader 17,655 20,353 -2,698 Avsetninger 1,200 0,878 0,322 Bruk av avsetninger -6,456 -6,456 0,000 Netto avsetninger -5,256 -5,578 0,322 Til fordeling drift -318,937 -318,688 -0,249

Svikten i de frie disponible inntektene er på Kr. 2,1 mill. Hovedelementet er skattesvikt (i inntektsutjevningen) som er vist sammen med rammetilskuddet. Andre generelle statstilskudd har en svikt på Kr. 0,5 mill. Dette er rentekompensasjon fra Husbanken og ordningen er knyttet til rentenivået. Med fallende rentenivå, vil også tilskuddet bli mindre.

Rammefordelt Regnskap Budsjett Avvik R1; Folkevalgte/stab 27,541 29,013 -1,472 R2; Oppvekst 106,670 107,233 -0,563 R3; Kultur, fritid, voksenopplæring 11,424 11,333 0,091 R4; Pleie og omsorg 112,445 105,655 6,790 R5; NAV/Helse og familie 35,300 35,834 -0,534 R6; Næring, plan og forvaltning 6,833 7,888 -1,055 R7; Eiendom og Kommunalteknikk 34,950 33,358 1,592 R8; Spesielle tiltak og tjenester 4,086 8,425 -4,339 339,249 338,739 0,510 R9; renter 0,001 0,000 0,001 R9; kalk. Renter og avdrag -8,851 -8,866 0,015 R9; Konsesjonskraft, netto -1,938 -2,100 0,162 R9; Rentekomp, overført 0,150 0,421 -0,271 R9; Pensjonspremieavvik -9,674 -9,506 -0,168 -20,312 -20,051 -0,261 Fordelt på rammområdene 318,937 318,688 0,249

Som det vil fremgå av tabellen ovenfor, har flere rammeområder mindreforbruk. Dette gjelder R1, R2, R5, R6 og R8. Hovedårsaken til mindreforbruket på R1, R2, R5 og R6 er økte inntekter i form av tilskudd og sykepengerefusjoner. For R8 er hovedårsaken relatert til pensjonsordningene og representerer avkastning på premiefond samt tilbakeføring av tidligere belastninger for bl.a. AFP-ordningen.

-71- Årsrapport 2014

Rammeområder med merforbruk er R4 og R7. For R2 er det økte bemanningskostnader hovedsakelig innen de hjemmebaserte tjenestene. Kostnadene er delvis relatert til ikke gjennomførte strukturtiltak samt høyt sykefravær og stort vikarbruk. For R7 er avviket hovedsakelig relatert til vannskadene 2013 på sykehjemmet, GSK (tilbakeføring av midler til Fylkeskommunen), samt administrasjon EKT (justering av kostnadene relatert til de selvfinansierende tjenestene).

2.5 Hovedtall finansforvaltning Kommunens finansforvaltning er regulert i Finansregulativet. Finansregulativet som omfatter både gjeld og finansplasseringer, skal vedtas av Kommunestyret i hver valgperiode. Rapportering skjer til Kommunestyret 3 ganger årlig, og for detaljer omkring kommunens finansforvaltning i 2014, henvises det til «Finansrapport 3/2014».

Ved årets utløp var den samlede gjelden til drift og investeringer Kr. 383 mill., hvorav Kr. 73 mill. var sertifikatlån, Kr. 150 mill. var obligasjonslån mens det resterende var ordinære lån. Av gjelden var 68 % lån med fast rente. Låneopptaket i 2014 var på Kr. 38 mill., og nedbetaling av gjelden i 2014 utgjorde Kr. 16 mill.

Kommunen besitter en betydelig finansportefølje bestående av aksjer og obligasjoner. Porteføljen forvaltes av eksterne, og har i 2014 gitt en avkastning på til sammen Kr. 6,4 mill.

Kommunens har en trekk-rettighet i Nordea på Kr. 30 mill. Den likvide situasjonen har vært krevende og ved årets utløp var Kr. 28 mill. av denne rettigheten benyttet.

-72- Årsrapport 2014

2.6 Kommunale nøkkeltall

Noen viktige nøkkeltall:

Som det vil fremgå av ovennevnte, er driftsresultatet ikke tilfredsstillende. (1 % mot anbefaling 3%). Likviditetsgrad 2 viser med all tydelighet de likvide utfordringer kommunen har hatt. Gjeld pr. innbygger er tilfredsstillende og har siden nedbetalingen i 2013 vært stabil.

2.7 Investeringsregnskapet 2014 I 2014 er det foretatt betydelige investeringer, til sammen Kr. 66,7 mill. Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket finansiering på Kr. 11 mill. I hovedsak skyldes dette forserte investeringer bl.a. til Soknedal Barnehage og avdeling «Blå» med Midtre Gauldal Sykehjem.

Oversikten over de enkelte investeringsprosjekter fremkommer i tabellen nedenfor:

-73- Årsrapport 2014

Prosjekt nr. Prosjekt Regnskap Regulert Oppr. budsj Regnskap 1101201 IKT-Felles 2012 0 0 0 1 173 1101301 IKT-Felles 2013 1 703 1 790 0 1 707 1101401 IKT-Felles 2014 1 709 2 163 4 250 0 2630900 Soknedal skole, rehabilitering 2009 0 0 0 30 2640900 GSK 0 70 - 362 6620000 St.vassv. - Utbygging 0 0 0 2 084 7101001 Singsås kirke - Parkeringsplass 0 70 0 261 7101006 Utbygingsarealer 0 0 0 10 7101012 Kloakkrenseanlegg Forsetmoen og Budal 4 142 3 810 0 183 7101014 Vannverk Rognes, Bonesplassen 409 305 0 1 695 7101103 Singsås barnehage 0 0 0 32 7101104 Budal skole og barnehage 212 212 0 6 306 7101109 Prosjektering/opprusting av bruer 1 650 1 643 0 0 7101114 Kloakkledning 30 31 0 260 7101115 Utskiftning hovedvannledning 173 34 0 1 626 7101205 Kommunale utleieboliger (Lysgården) 0 4 0 0 7101206 Soknedal barnehage 5 130 1 900 20 700 136 7101208 Kommunale veier og sikkerhet 0 0 0 4 303 7101209 Boliger ihht innvandrerplan 2 747 2 770 0 2 799 7101212 Soknedal Tjenestesenter- Ombygging 143 0 0 3 453 7101213 Svartøymoen omsorgsboliger, byggetrinn 1 793 0 0 20 788 7101214 Vannrenseanlegg,basseng 189 190 0 38 7101215 Støren vannverk. Frøset h.basseng 348 360 0 5 590 7101303 Arbeidsbil snekker/vaktmester 0 0 0 299 7101304 Budal - Kloakkledning 5 314 4 599 0 343 7101305 Soknedal vannverk - ny vannkilde 859 650 0 92 7101306 Singsås boligfelt - Avløp 1 959 1 960 0 233 7101307 Vannmålere 34 30 0 0 7101308 Biler hjemmetjenesten 0 0 0 2 163 7101309 Oppgradering driftskontrollanlegg 516 517 0 653 7101311 Fredheim boliger - Ny brannseksjonering/elinnt 132 169 0 310 7101312 Rådhuset -Brannvarslingsanlegg - nytt låsesyst 0 0 0 315 7101313 Helsesenteret -Blå avdeling. Ombygging 20 756 18 080 0 956 7101314 Støren barnehage - utvidelse 000 1 252 7101316 Svartøymoen omsorgsboliger. Byggetrinn 2 6 856 8 100 0 2 922 7101317 Bakkely Soknedal 0 0 0 151 7101319 Renholdssoner Støren barneskole 0 0 0 240 7101401 Kommunale biler EKT 784 560 400 0 7101402 Rådhuset/Legekontoret-sikkerhetstiltak 343 350 500 0 7101404 Støren barneskole-lagerbygg 0 0 235 0 7101406 Utbedring kommunale bygg -2014 0 0 3 150 0 7101407 Kommunale veier og sikkerhet -2014 0 0 2 500 0 7101408 FV656 Fossum-Holtmoen, tillegg 0 0 1 750 0 7101409 Erverv Statoil stasjon 2 051 2 050 0 0 7101410 Veivedlikeholdsmaskin 0 0 2 500 0 7101411 Ny barnehage Støren 0 0 4 000 0 7101413 Sykehjemmet - ombygging avdeling Blå 0 0 12 000 0 7101414 Sykehjemmet - ombygging av kjøkken 0 0 1 000 0 7101416 Støren barnehage - parkeringsplass 220 148 250 0 7101417 Rassikringstiltak Spjelddalen 0 0 500 0 7101418 Boliger funksjonshemmede 0 0 12 000 0 7101419 Boligtomter Nyhus, Soknedal 0 0 2 500 0 7101421 Idrettsanlegg/svømmehall - ventilasjonsanlegg 20144 306 4 158 0 0 7101422 Riving gamle Singsås skole og nytt lager 911 950 0 0 7101423 Rivning av bygninger Korsen 104 0 0 0 7101426 Sykehjemmet - ombygging avdeling Rød 223 0 0 0 7101428 Makeskifte gnr 45/bnr 338 og gnr 45/ bnr 1 1 600 0 0 0 8101301 Støren kirkelig fellesr. Tilskudd 0 0 0 200 8101401 Støren kirkelig fellesr. Tilskudd 400 400 200 0 66 748 58 073 68 435 62 966

2.8 Likestilling i kommunen Midtre Gauldal Kommune er en organisasjon med sterk overvekt av kvinnelige medarbeidere. I de senere år har kvinneandelen vært økende. I ledende stillinger har kvinner også en liten overvekt. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å utjevne kjønnsbalansen mellom kommunens medarbeidere.

-74- Årsrapport 2014

Tekst 2014 2013 2012 Antall årsverk 428 455 423 Antall ansatte 539 620 637 Antall kvinner 461 538 547 % andel kvinner 85 87 85 Antall menn 78 82 90 % andel menn 15 13 15 Antall kvinner ledende stillinger 8 8 8 % andel kvinner i ledende stillinger 57 53 47 Antall menn i ledende stillinger 6 7 9 % andel menn i ledende stillinger 43 47 53

Tekst 2014 2013 2012 Antall deltidsstillinger 319 467 245 Antall ansatte i deltidsstillinger 318 363 459 Antall kvinner i deltidsstillinger 306 350 427 % andel kvinner i deltidsstillinger 96 96 93 Antall menn i deltidsstillinger 12 13 32 % andel menn i deltidsstillinger 4 4 7

2.9 Etisk standard Kommunen har et eget regelverk «Etiske retningslinjer» som revideres jevnlig. Formålet med dette regelverket er å sikre en høy etisk standard i alt kommunen foretar seg. Det skal således ikke kunne reises tvil om upartiskhet, habilitet eller objektivitet hverken blant folkevalgte, ansatte eller de beslutninger som fattes. Åpenhet er en viktig nøkkel til dette. For å holde en nødvendig avstand til kommunens samarbeidspartnere, praktiseres deltakelse på arrangementer med samarbeidspartnerne svært strengt. Hva angår anskaffelser og kommunale innkjøp, er dette i hovedsak regulert av innkjøpsavtaler som er fremforhandlet av Fylkeskommunen. Ved større anskaffelser benyttes offentlige anbud. På oppdrag fra Kommunestyret foretar revisjon fra tid til annen forvaltningsrevisjon for å forsikre at anskaffelsene foretas forskriftsmessig.

2.10 Diskrimineringsloven Det er ikke iverksatt tiltak for å fremme diskrimineringsloven i 2014. Kommunen er en IA-bedrift. Ved ansettelser legges det vekt på kvalifikasjoner, ikke kjønn. Tilrettelegging gjennomføres så langt som mulig i forhold til målene i IA-avtalen og lov-verket.

2.11 Interkommunalt samarbeid Kommunen har interkommunalt samarbeid på en rekke ulike områder. Hovedkontorene for alle de interkommunale samarbeidene kommunen deltar i er i andre kommuner. Interkommunalt samarbeid er gjennomført på følgende områder: - Kemnerfunksjonen - Arbeidsgiverkontrollen - Renovasjon - Brann og redningstjeneste - Næringsutvikling (Trondheimsregionen)

-75- Årsrapport 2014

3 Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel

3.1 Fokusområde: Samfunn/utvikling av lokalsamfunnet Kommunen spiller en viktig rolle når det gjelder utviklingen av lokalsamfunnet. Utviklingen må skje i et samspill med andre aktører både internt i kommunen og i økende grad med instanser utenfor kommunen. Utviklingen i landsdelen og regionen som helhet er også av stor betydning for Midtre Gauldal, og det er derfor viktig å erkjenne at kommunen er en del av en større bo-, arbeids- og serviceregion.

3.1.1 Natur og miljø Hovedmål: Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner.

Forvaltning av verneområder Nasjonalparkstyret har politisk sammensetning og er forvaltningsmyndighet for Forollhogna nasjonalpark. Ordfører deltar på vegne av Midtre Gauldal. Rådmannen deltar i arbeidsutvalget og har sammen med de andre aktuelle kommunene en rådgiverfunksjon for Nasjonalparkstyret. Utover dette har kommunen ansvaret for motorferdsel i landskapsvernområder samt forvaltning av ulike tilskuddsordninger, inklusive forvaltning av tilskudd til utvalgte kulturlandskap i seterdalene i Budal.

Vanndirektivet Regional plan for vannforvaltning ble utlagt til høring og offentlig ettersyn 1. juli 2014. Kommunen har vært representert i arbeidsutvalget samt i vannregionutvalget. Regional plan forventes vedtatt i 2015.

Energi- og klimaplan Energi- og klimaplanen gjelder for alle enheter i Midtre Gauldal kommune, og mange av tiltakene inngår i den daglige forvaltningen.

Miljøfyrtårn Det er bestemt at kommunen ikke lenger skal være en del av ordningen Miljøfyrtårn. Etablerte Miljøfyrtårn er derfor ikke resertifisert.

3.1.2 Befolkningsutvikling og bosetting Hovedmål: Skape levende og attraktive lokalsamfunn i alle deler av kommunen samtidig som Støren styrkes som kommunesenter.

Midtre Gauldal har i de siste 10 årene hatt en befolkningsvekst på 9 %. Veksten skyldes i hovedsak innvandring fra Europa. Siste halvdel av 2014 ser vi imidlertid tendensen til nedgang i antall innbyggere i kommunen (-12 personer i 2. og 3. kvartal). Befolkningsprognosene viser likevel en vekst fremover i Støren og Soknedal. I Budalen er det stabilt, mens det i Singsås er en befolkningsnedgang.

Vekst i Kommunesentret Støren vil ha positive ringvirkninger for resten av kommunen. Kommunedelplan for Støren ble vedtatt i 2014 med hovedfokus på tilrettelegging for bolig- og næringsutvikling. Samordnet areal- og transportplanlegging, fortetting samt tydeliggjøring av Støren som sentrum, har vært hovedprinsipper i målet om å skape et attraktivt lokalsamfunn og et styrket kommunesenter. Grønnplan Støren er ytterligere et ledd i arbeidet med å utvikle et mer attraktivt lokalsamfunn.

-76- Årsrapport 2014

3.1.3 Verdiskaping /Næringsliv Hovedmål: Å bidra til utvikling av lokalt næringsliv i henholdt til Strategisk næringsplan i Trondheimsregionen med hensyn til verdiskaping basert på kommunens ressursgrunnlag.

Mange av tiltakene i vedtatt næringsplan er realisert. Kommunen er fra høsten 2014 uten næringsrådgiver og det har oppstått et vakum i arbeidet. Løpende forvaltning av næringssaker har til en viss grad fungert, men utviklingsarbeid er satt på vent. Trondheim Sør Utvikling, TSU – samarbeidet med Melhus og Klæbu er avviklet. Trondheim næringsforening har bidratt til etablering av en egen næringsforening på Støren, og daglig leder ble tilsatt høsten 2014.

3.1.4 Sosial trygghet og folkehelse Hovedmål: Å bidra til folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids- og samfunnsliv.

Sosial trygghet Gjennom lov om sosiale tjenester i NAV har kommunen ansvar for viktige velferdstjenester til innbyggerne. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Kommunen skal gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig, og bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom tjenesteytingen skal kommunen bidra til likeverd og likestilling, og til å forebygge sosiale problemer.

Fattigdom er et sammensatt problem, både på samfunns- og individnivå. Ansvaret for å bekjempe fattigdom er delt mellom flere sektorer og ulike forvaltningsnivåer. Kommunens innsats i samarbeid med andre aktører, som frivillige organisasjoner, er en viktig forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Kommunen har et særlig ansvar for å samordne tiltak overfor barn og unge, slik at de ikke blir kasteballer mellom ulike instanser.

Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønader er et av regjeringens viktigste tiltak for å fremme overgang til arbeid og for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot mennesker med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Alle som fyller vilkårene for deltakelse skal tilbys et individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram, jfr. Lov om sosiale tjenester i NAV § 29. Kvalifiseringsprogrammet skal være helhetlig og individuelt tilpasset, og skal utarbeides i samarbeid med den enkelte deltaker. Programmet skal bestå av tiltak i regi av kommune, stat og eventuelt andre aktører.

Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Det er viktig at tjenestene ytes i samsvar med regelverket, slik at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig tjenestetilbud. Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlig hensyn til deres behov i alle vurderinger som foretas. I forbindelse med søknad om økonomisk sosialhjelp blir barn og ungdoms behov ivaretatt via kartlegging av familiens helhetlige situasjon. Det blir særlig tatt hensyn til at barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi.

Utsatt ungdom Andelen ungdom som står utenfor skole, opplæring og arbeid, er høyt i Norge. Flere av ungdommene som ikke fullfører videregående opplæring har sammensatte problemer og vil profitere på god koordinert hjelp fra instanser som barnevern, helse og skole. Statistikk viser at Midtre Gauldal kommune har bedre resultater enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall elever som dropper ut av videregående skole. Nav har tett oppfølging av denne gruppen i samarbeid med oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen. Det er opprettet et ungdomsteam i Midtre Gauldal kommune som arbeider tverrfaglig for å følge opp de ungdommer som trenger bistand og tilrettelegging for blant annet å fullføre videregående skole. Teamet består av representanter fra skole, Nav, helse og familie, herunder psykiatri og helsesøster.

-77- Årsrapport 2014

Nav Midtre Gauldal har hatt et spesielt samarbeid med Nav Arbeidsrådgiving rettet mot målgruppen ungdom. Dette arbeidet startet med en individuell kartlegging (trekantsamtale), og fortsatte med tre gruppesamlinger. Dette har bidratt til å avklare behov ift videre plan og flere av ungdommene har kommet i aktivitet/tiltak. Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, skal få tilbud om arbeidsrettede tiltak.

Å bedre levekårene for de vanskeligst stilte Det er en politisk målsetting at kommunene har et godt tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Nav Midtre Gauldal har hatt stor pågang av brukere som ønsker økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning. Flere brukere har søkt offentlig gjeldsordning. NAV jobber med hele spekteret av saker, alt fra å gi brukerne enkle økonomiske råd – disponeringsproblemer til tunge sammensatte gjeldsproblemer.

Ved siden av gjeldsordningsloven er økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning de viktigste offentlige tiltakene i arbeidet med å motvirke økonomiske problemer blant privatpersoner. Gjeldsordningsloven skal fange opp tunge gjeldsproblemer. NAV Midtre Gauldal har mottatt prosjektmidler fra 2010 for å kunne prioritere å jobbe med dette området spesielt. I prosjektet samarbeider vi med NAV Oppdal/Rennebu og lensmannsetaten. Politidirektoratet har utarbeidet et undervisningsopplegg i privatøkonomi som skal benyttes i den videregående skolen i kommunen. Midtre Gauldal kommune har fra 2013 lagt inn gjeldsrådgiver i 50 % stilling i driftsramma. Den nasjonale økonomirådstelefon i NAV, 800GJELD (80045353), bidrar til å øke tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning i NAV. Tjenesten er et lavterskeltilbud og fungerer som supplement til kommunenes rådgivningsarbeid.

Folkehelse Ny lov om folkehelse trådte i kraft 01.01.12. Loven pålegger kommunen å legge til rette for en utvikling og drift som fremmer helse og trivsel. Videre skal kommunen ha en oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, og vurdere årsaker og konsekvenser. Ut fra oversikten skal nødvendige tiltak iverksettes, samt at det skal føres tilsyn med faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid indirekte eller direkte kan ha innvirkning på helsen. Folkehelsearbeidet er et felles ansvar for hele den kommunale ledelsen, ikke et særegent ansvar for helsesektoren. Tverrsektorielt samarbeid og samordning er en viktig suksessfaktor. Det gjøres mye godt folkehelsearbeid i form av enkelttiltak ved mange av kommunens enheter. Det er også tilsatt folkehelsekoordinator og frisklivssentral er etablert.

Noen folkehelsefaktorer i Midtre Gauldal:

Miljø Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være lavere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser.

Levevaner Røyking ser ut til å være et mindre problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon.

Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.

-78- Årsrapport 2014

3.1.5 Kultur og fritid Hovedmål: Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen.

Det er gjennomført mange større og mindre arrangement i løpet av året rettet mot alle innbyggerne, dog er barn og unge spesielt prioritert. Det er satset aktivt på å kunne gi et kultur- og fritidstilbud preget av kvalitet, mangfold og bredde. Ansatte ved kulturavdelingen, kulturhuset, biblioteket og kulturskolen har vært sentrale aktører. Aktiviteten i 2014 var spesielt stor på grunn av gjennomføring av flere jubileum.

3.1.6 Demokrati og samhandling Hovedmål: Bidra til engasjement, deltagelse og samhandling både internt i kommunen og utad overfor andre samarbeidspartnere.

I kommunen er det inngått avtale om trepartssamarbeid. Det har vært vektlagt å involvere politikere, tillitsvalgte og medarbeidere i de ulike utviklings- og utredningsoppgavene som har vært i gang. Eksempler på slikt samarbeid er deltakelsen i programmet Saman om ein betre kommune med satsing på områdene heltid/deltid og reduksjon av sykefraværet. Enhetsledere og tillitsvalgte har også vært aktivt involvert i et relativt bredt arbeid med revidering av ulike prosedyrer og reglement på personalområdet, samt utarbeiding av ny kommuneplanens samfunnsdel og visjon.

Midtre Gauldal kommune er medlem av Trondheimsregionen. Regionen består av 10 kommuner og Sør- Trøndelag fylkeskommune. Målet med samarbeidet er å styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur og tjenester til befolkningen.

Forollhogna Nasjonalpark ble opprettet i 2011, som landets 19. nasjonalpark. Den dekker et område på 1 062 km² innenfor kommunen Tynset, Tolga, Os, Holtålen, Rennebu og Midtre Gauldal. Erling Lenvik fungerer som leder i Nasjonalparkstyret for perioden 2011 - 2015.

Samarbeidet med kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu og Melhus i forhold til oppfølging av Samhandlingsreformen, felles legevaktordning, m.m. har vært meget positivt for kommunen. Det samme er samarbeidet i Gauldalsregionen når det gjelder kompetanseutvikling i skole og barnehage. Dette samarbeidet gir store gevinster når det gjelder å kunne utnytte de begrensede statlige midlene kommunene får til etterutdanning av lærere og personalet i barnehagene.

3.1.7 Infrastruktur og samfunnssikkerhet Hovedmål: Tilrettelegge for en effektiv og sikker infrastruktur og ivareta materielle verdier samt liv og helse.

Infrastruktur Flere aktører har delansvar for infrastruktur i kommunen samt for samfunnssikkerhet. Fylkeskommunen reviderer sin fylkesveiplan årlig med prioritering av de ulike veistrekningene.

Arbeidet med å utvikle Trønderbanen og sikre at togtilbudet fra Støren bedres er et viktig tema i Trondheimsregionsamarbeidet.

-79- Årsrapport 2014

Når det gjelder brann- og redningstjeneste blir dette ivaretatt gjennom ”Gauldal brann og redning” som er et IKS kommunen har sammen med Melhus kommune. Gjennom dette samarbeidet oppfyller kommunen statlige krav på området.

Renovasjon ivaretas gjennom ”Envina IKS” som betjener innbyggerne i Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal. Envina IKS ble etablert i 2004 og skal ivareta eierkommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal sine renovasjonsoppgaver. Selskapet skal i samarbeid med eierkommunene fremme bevisste holdninger til ressursbruk i samfunnet, gjennom å legge til rette for kildesortering, ombruk og gjenvinning av ulike fraksjoner av avfall. Hovedkontoret ligger i Melhus.

Samfunnssikkerhet og beredskap Arbeidet med systematisk samfunnssikkerhet og beredskap handler mye om forebyggende arbeid. Herunder faller beredskapsplaner for å håndtere uheldige hendelser, og ikke minst å øve relativt regelmessig. ROS – analyse og plan for forebyggende og skadereduserende tiltak blir ferdigstilt nå og legges fram for Kommunestyret våren 2015.

Det elektroniske krisestøtteverktøy CIM er tatt i bruk, men det gjenstår opplæring og trening før en kan si at dette er et verktøy som organisasjonen vil ha nytte av under en eventuell krisesituasjon. Kommunen arbeider ellers fortløpende med risiko- og sårbarhetsanalyser som utgår fra bestemmelser i plan- og bygningsloven.

3.2 Fokusområde: Brukere og medarbeidere/driftsrapport

3.2.1 Rammeområde 1 – Folkevalgte og stab Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte 2013 2013 2014 2014 Folkevalgte 2 1,5 2 1,5 Økonomikontoret 10 9,2 9 8,9 IKT – kontoret 4 4 5* 5* Organisasjon- og personal-avdelingen (inkl. rådmannen) 7 6,8 9** 8,3** Informasjonsavdelingen (servicetorget og sentralt arkiv) 6 5,5 6 5,5 Totalt 28 26,15 31 29,2 * 1 stilling lønnes over rammeområde 2 (ikke tatt med i 2013) ** 1 lærling i 100% og 1 prosjektmedarbeider 50%

Nøkkeltall 2012 2013 2014 Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret 10 96 9 94 10 83 Formannskap 19 84 14 109 15 70 HO-utvalget 14 40 8 30 9 25 OK-utvalget 9 41 7 32 9 48 NPM-utvalget 13 82 11 110 12 155 Kontrollutvalg 5 32 8 7 Adm.utvalg 8 19 5 8 4 7 Eldres råd 9 20 6 23 4 9 Overf.mynderi 17 33 5 15 Overført fylkesm. Lønns og trekkoppgaver 1 134 1 081 1 101 Journalførte dokument i Ephorte 13 752 13 153 14 289 Delegerte saker 647 702 729 Dokumenter gitt innsyn 139 271 55

-80- Årsrapport 2014

Styringskort for Folkevalgte og stab Fokus- Status Status Status Status Måleindikator områder 2011 2012 2013 2014 Brukere Brukertilfredshet – interne tjenester (2014) Opplevd Interne tjenester, IKT x x x 5,0 kvalitet Interne tjenester, økonomi x x x 4,9 Interne tjenester, regnskap x x x 5,2 Interne tjenester, lønn x x x 5,0 Interne tjenester, personal x x x 4,5 Interne tjenester, arkiv x x x 5,4 Interne tjenester, servicetorg x x x 5,1 Faglig kvalitet Målt Kritiske henvendelser helpdesk 24 10 5 7 kvalitet Antall feilmeldinger helpdesk x x 1191 1365 Kostnad pr. bruker x x 7 843 7734 «Ren» revisjonsberetning Ja Ja Ja Ja Avvik i forhold til budsjettramme – hele 2,0% -1,3% 0,0% 0,0% kommunen Netto driftsutgifter til administrasjon og 11,2 10,9 9,8 8,1% styring i % av totale utgifter Nærvær – hele kommunen 91,3% 91,5% 91,8% 91,8% Overholdelse av frister for utsendelse av x x x 95% politiske dokumenter Med- Medarbeidertilfredshet – medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) arbeidere Opplevd Innhold i jobben x 5,0 x 5,1 kvalitet Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,9 x 5,2 Faglig og personlig utvikling x 4,7 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,8 x 5,0 Målt Nærvær kvalitet Nærvær 94,5 95,5 92,1 94,2 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x x 93% 94% Økonomi Målt Forsvarlig utgiftsnivå kvalitet Utgift i forhold til budsjett 98,5 % 98,5 % 101,0 % 98% Inntekt i forhold til budsjett 115,3 % 108,1 % 115,5 % 118% Årsresultat i forhold til budsjett 95,9 % 96,8 % 98,8 % 95%

Kommentar på avvik økonomi Utgifter: Midler til gode på folkevalgte: tapt arbeidsfortjeneste og skyss. Stab: Lønnsposter: pensjon og arbeidsgiveravg. avgifter og lisenser. Inntekter: sykelønn, tilskudd (bedre styring).

Folkevalgte Handlingsmål Resultat 2014 Utrede muligheter som kan finnes for utvidet interkommunalt samarbeid på flere Ikke gjennomført, ses i sammenheng med arbeidet med tjenesteområder/stabsområder Kommunereformen. Etablering av et kommunalt eiendomsselskap utredes Ikke gjennomført. *Kommuneplanens samfunnsdel ferdigstilles Planen ble sluttbehandlet i kommunestyret 02.03.15.

-81- Årsrapport 2014

*Det gjennomføres minst to temamøter årlig i Det er ikke avholdt egne temamøter, men det orienteres Kommunestyret med vekt på vesentlige utfordringer og jevnlig om pågående arbeid, utfordringer og muligheter på muligheter innenfor de store tjenesteområdene mange av de områdene der kommunen har en rolle og skal løse oppgaver/levere tjenester. Dette skjer som regel i starten av kommunestyremøtene. *Kommunestyret gjennomfører minst to bedriftsbesøk/treff med bedrifter pr. år Ikke gjennomført. Tilretteleggingen for den politiske aktiviteten vurderes og Gjøres kontinuerlig. Blant annet har implementeringen av videreutvikles systemet Helhetlig styring bidratt til en aktivisering av politikerne gjennom dialogmøter og strategikonferanse.

Rådmannens stab; organisasjon og personal Handlingsmål Resultat 2014 Utviklingsarbeid Oppfølging av den enhetsvise videreføringen av Den enhetsvise videreføringen av medarbeiderskap er ikke Medarbeiderskap og gjennomføring av et oppsamlingskurs fulgt opp med spesielle tiltak, men forventningen om aktivt i løpet av året medarbeiderskap målbæres i alle personalrelaterte samtaler og saker. Oppsamlingskurs gjennomført høsten 2014. System for kvalitetsmålinger implementeres Systemet består i hovedsak av at det systematisk gjennomføres brukerundersøkelser på utvalgte tjenesteområder; kartlegging av brukernes opplevde kvalitet. I tillegg benyttes objektive måleindikatorer i form av KOSTRA-tall, nøkkeltall, nasjonale prøver, osv. Resultatene registreres i den enkelte enhets styringskort. *Kommunekompasset gjennomføres Vil bli gjennomført i april 2015. De viktigste arbeidsprosessene innenfor samtlige tjenesteområder skal være dokumentert og registrert i Ikke systematisk gjennomført for hele kommunen. kvalitetssystemet Lean - opplæring av utvalgte medarbeidere i staben To av medarbeiderne er i gang med slik opplæring, blant annet hvert på besøk i Melhus kommune for erfaringsoverføring og læring. En helhetlig kompetanseplan utarbeides og vedlikeholdes Arbeidet pågår. Personal Overordna arbeidsgiverstrategi implementeres Arbeidet pågår. Handlingsplan for nærværsarbeidet implementeres Nærværsarbeidet pågår kontinuerlig, blant annet er arbeidsmiljøgrupper etablert ved alle enheter. Lønnsplaner for alle fag-/tjenesteområder utarbeides Arbeid påstartet i 2014, men stilt i bero i påvente av innføring av nytt sentralt lønnssystem fra 01.05.15. Strategidokument for kommunens lønnspolitikk Dokumentet ble gjennomgått og revidert i samarbeid med videreutvikles tillitsvalgte i forkant av lønnsoppgjøret. Prosjekt fulltidsorganisering videreføres Konkrete tiltak vedtatt i kommunestyret, forsøkes implementert og prøvd ut i 2015. Prosjekt arbeidsglede og nærvær videreføres Det jobbes kontinuerlig med ulike tiltak; mer praktiske/konkrete tiltak som går på saksbehandling, rutiner for oppfølging av sykmeldte og for å redusere fravær, samt holdningsskapende arbeid. Samfunnssikkerhet og beredskap Bruken av CIM-krisestøtteverktøy videreutvikles Ikke gjennomført. Beredskapsrådet avholder et årlig møte Møtet avholdt. Kriseledelsen avholder øvelse Øvelse knyttet til strømbortfall gjennomført. Kriseberedskapsplanen revideres Det gjennomføres øvelse – trusselsituasjon – Ikke gjennomført. barnehage/skole

Økonomiavdelingen Handlingsmål Resultat 2014 Elektronisk dokumenthåndtering E-faktura gjennomført Gjennomgang av eksisterende innkjøpsavtaler Ikke utført Revidering av finansreglementet Gjennomført Videreutvikling av rapporterings- og prognoseverktøy Gjennomført – løper videre i 2015

-82- Årsrapport 2014

*Styrking av den faglige kompetansen i avdelingen Gjennomført planlagt kursvirksomhet *Eiendomsskatt verker og bruk – retaksering Ikke gjennomført – vil bli foretatt sammen øvrig taksering i 2015 Kompetanseheving merverdiavgift - lovverk, forskrift og Gjennomført kursvirksomhet rutiner

Informasjonsavdelingen Handlingsmål Resultat 2014 Prosjekt for bortsettingsarkiv Pågår Sikring av gamle skole- og barnehagearkiver og etablering Veileder sendt enhetene, men det er ikke jobbet med de av felles rutiner for ny arkivdanning lokale rutinene. Ta i bruk minst fem nye elektroniske skjema for større Vurdert, men det er ikke funnet andre relevante skjema grad av døgnåpen forvaltning* enn dem vi allerede har i drift. Kommune-TV* Utredet, men ikke avsatt midler SvarUT – digital forsendelse av post – tas i bruk* Etablert Utrede løsning for felles elektronisk arkivkjerne for Utredet i forhold til sakarkivet, men ikke budsjettert for i kommunen etter NOARK 5-standarden 2015. Kommunen setter NOARK5-arkiv i drift på områdene sosiale tjenester, flyktningetjenesten og barnevern 12. mars 2015 Utrede ny løsning for hjemmesider og intranett Pågår Skanning av byggesaksarkivet* Ikke budsjettert for i 2015

IKT-avdelingen Handlingsmål Resultat 2014 Tilpasse kapasitet i kommunens IKT-infrastruktur Vi har nådd målet. Vi har utøket serverkapasitet og lagringskapasitet for kommunen. Det er oppgradert nettverk på utelokasjoner og utvidet dekning på trådløst nettverk. Utvikle nettjenester på internett og intranett, teknisk Ingen større endringer. Planlagt stor oppgradering i 2016. tilrettelegging Gjennomføre årlig temadag IKT for å synliggjøre Ikke gjennomført. muligheter med IKT i kommunens ulike virksomheter Bistå pleie og omsorg og oppvekst med IKT-planlegging Innen oppvekst er det påbegynt et prosjekt for å og gjennomføring av utviklingsprosjekt modernisere skole- og barnehageadministrative fagsystem. Velferdsteknologi, vurdere muligheter og planlegge Innen pleie og omsorg er det utvidet bruk av Mobil Pleie, implementering elektronisk meldingsutveksling, eLink og digitalisering av arkiv for barnevern, sosialtjenesten og flyktningetjenesten. Digitalisering av offentlig sektor, i h. h.t. ny strategi Vi har startet et prosjektarbeid for å heve kompetanse i organisasjonen samt konkretisere tiltaksforslag. Implementering av ny IKT-strategi Skjer fortløpende. Det er stort behov for å forankre planer og strategi i hele organisasjonen. Vurdere arbeidsprosesser i kommunen som kan Ikke gjennomført. digitaliseres Optimalisere bruk av telefonisystem, ta i bruk nye tekniske Ikke gjennomført. og avtalemessige muligheter på en mer kostnadseffektiv måte

-83- Årsrapport 2014

3.2.2 Rammeområde 2 – Grunnskole og barnehage Rammeområdet 2 omfatter kommunens 4 barnehager og 5 grunnskoler. Barnehagen og skolene presenteres samlet sett på kommunenivå.

Barnehagene i Midtre Gauldal pr.31.12.14

Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte 2013 2013 2014 2014 Budal barnehage 8 5,4 7 4,5 Fagerlia barnehage 15 12,25 14 12,3 Singsås barnehage 13 8,43 12 9 Støren barnehage 28 23,6 31 26,3* Kommunale barnehager 64 49,68 64 52,1 Private barnehager 34 29,9 35 28,1 Totalt 98 79,58 99 80,2 * 2,7 årsverk i tillegg til ordinær bemanning (lærlinger og miljøarbeider)

Nøkkeltall brukere 2012 2013 2014 Budal barnehage, antall barn 26 25 18 Fagerlia barnehage, antall barn 49 57 62 Singsås barnehage, antall barn 48 45 44 Støren barnehage, antall barn 92 102 99 Private barnehager, antall barn 106 114 110 Totalt antall barnehagebarn 321 343 333 Tilskudd til private barnehager, kr. 11 330 770 13 113 378 16 555 640 Antall minoritetsspråklige barn 26 35 41

Styringskort for barnehagene i Midtre Gauldal Fokus- Status Status Status Status Måleindikator områder 2011 2012 2013 2014 Brukere Brukertilfredshet – foreldre i barnehagen (skala 1-6) Opplevd Resultat for bruker x 4,9 x 5,0 kvalitet Respektfull behandling x 5,0 x 5,2 Informasjon x 4,6 x 4,7 helhetsvurdering x 4,9 x 5,0 Faglig kvalitet Målt «Alle med» skjema brukes på alle barn x x 80% 100% kvalitet Andel skolestartere som mestrer sitt Registreres fra 2014 aldersnivå i «Alle med» skjema Andel ansatte med barnehagelærer- 37,0 34,9 35,8 38,8 utdanning Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen 54,8 62,3 61,1 78 pedagogisk utdanning Med- arbeidere Opplevd Innhold i jobben x 5,1 x 5,0 kvalitet Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,4 x 5,3 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,8 Helhetsvurdering x 5,0 x 4,7 Målt Nærvær kvalitet Nærvær 90,5 % 90,5 % 90,0 % 89% Heltid-Deltid

-84- Årsrapport 2014

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 71% 73% 81% 81% Økonomi Målt Forsvarlig utgiftsnivå kvalitet Utgift i forhold til budsjett 103,6 % 103,6 % 103,9 % 103,9 % Inntekt i forhold til budsjett 111,1 % 116,8 % 120,1 % 118,0 % Årsresultat i forhold til budsjett 101,9 % 100,9 % 100,9 % 101,3 %

Kommentar på avvik økonomi Avvik på utgifter skyldes økt tilskudd til private barnehager. Avvik på inntekter skyldes økte refusjoner.

Handlingsmål 2014 Resultat 2014 Brukerundersøkelse gjennomført våren 2014. Barnehagene Gjennomføre og følge opp resultater i brukerundersøkelse jobber videre med oppfølging av resultatene bl.a. gjennom foreldremøter. Utvikle en målrettet, systematisk og langsiktig Arbeidet med kompetanseplan har startet på kompetanseplan og rekrutteringsplan kommunenivå. *Tiltak for å gi tilbud til unge gutter/menn Ikke startet opp pga. manglende økonomi Begrepene og verdiene rammeplanenes formål har Utarbeide en pedagogisk plattform for Midtre- gjennom 2014 blitt drøftet videre som en del av å få Gauldalbarnehagen som bygger på formålsparagrafen etablert en felles pedagogisk plattform for barnehagene i kommunen Plan for overgangen fra barnehage og skole følges opp og Planen for overgang barnehage og skole har vært benyttet. implementeres. Progresjonsplaner utarbeides Planen er revidert i 2014. *Tiltakene i Handlingsplan for IKT i skolene og Alle pedagogiske ledere har nå egen pc og alle ansatte har barnehagene gjennomføres kommunal e- post adresse. Det er en pc på hver avdeling. Prosjekt ”Ekstern vurdering” videreføres i samarbeid med En barnehager har hatt ekstern vurdering våren 2014 og to Nea. Ekstern vurdering av alle barnehagene i løpet av barnehager har hatt ekstern vurdering høsten 2014. perioden Følger Helsedirektoratets forskrifter om sunn mat i *Økt kvalitetssikring med mat og måltider barnehagen . Egne hms /haccp planer som skal sikre kvalitet på renhold, lagring og tilberedning. Prosjektet avsluttes i løpet av 2014 men arbeidet *Videreføring av prosjektet ”Fra magefølelse til handling” videreføres gjennom «sirkelmøter» i barnehagene i samarbeid med PPT. *Anskaffelse av nytt barnehageadministrativt program Arbeidet startet høsten 2014 De to store barnehagene deltar i den nasjonale satsningen Utarbeide strategi for kommunens arbeid med «Kompetanse for mangfold» knyttet arbeid med minoritetsspråklige barn minoritetsspråklige barn.

Skolene i Midtre Gauldal Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte 2013 2013 2014 2014 Budal skole m. SFO 10 8,4 8 7,30 Singsås skole m. SFO 11 9,2 12 10,78 Soknedal skole m. SFO 29 22,86 28 25,36 Støren barneskole m. SFO 34 25,8 33 27,98 Støren ungdomsskole 38 30,5 39 29,51 Totalt 122 96,76 120 100,93

Nøkkeltall elever 2012 2013 2014 Budal skole 55 51 48

-85- Årsrapport 2014

Singsås skole 62 64 63 Soknedal skole 140 145 151 Støren barneskole 210 206 207 Støren ungdomsskole 270 256 239 Totalt 737 722 708 Antall minoritetsspråklige elever i kommunen 35 52 56 Antall gjesteelever i kommunen x 25 26

Styringskort for skolene i Midtre Gauldal Status Status Status Status Måleindikator Fokus- 2011 2012 2013 2014 områder Brukere Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Opplevd Støtte fra lærerne 4,4 kvalitet Mestring Ikke sammenlignbart, endret 4,1 Motivasjon undersøkelse 4,3 Mobbing på skolen 1,1 Elevundersøkelsen 10.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 3,8 Mestring Ikke sammenlignbart, endret 3,8 Motivasjon undersøkelse 3,6 Mobbing på skolen 1,2 Brukertilfredshet – Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning 3,7 Utviklingssamtalen Ikke sammenlignbart, endret 4,0 Dialog og medvirkning undersøkelse 4,0 Trivsel, læring og utvikling 4,3 Faglig kvalitet Målt Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under x 13,1% 12,4% 13.2 % kvalitet kritisk grense Regnekartlegging 2.trinn, andel elever x 11,0% 9,4% 29.9 % under kritisk grense Nasjonale prøver, lesing 5.trinn 1,7 2,2 1,9 1,8 Nasjonale prøver, regning 5.trinn 1,8 1,8 1,8 1,6 Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn 1,7 - 1,8 1,6 Nasjonale prøver, lesing 8.trinn 2,9 2,6 2,8 3,1 Nasjonale prøver, regning 8.trinn 3,0 2,7 2,9 2,8 Nasjonale prøver, engelsk lesing 8.trinn 2,7 2,5 2,5 2,5 Nasjonale prøver, lesing 9.trinn 3,3 3,4 3,2 3,0 Nasjonale prøver, regning 9.trinn 3,3 3,4 3,0 3,1 Grunnskolepoeng, gutter 33,4 35 35,2 34,4 Grunnskolepoeng, jenter 42,7 42,5 44,4 41,0 Med- Medarbeidertilfredshet – medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) arbeidere Opplevd Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 kvalitet Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 x 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,9 x 4,9 Målt Nærvær kvalitet Nærvær 93,2 % 94,1 % 92,5 % 95,1 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x 82% 79% 84% Økonomi Målt Forsvarlig utgiftsnivå kvalitet Utgift i forhold til budsjett 101,1 % 101,1 % 106,1 % 101,2 % Inntekt i forhold til budsjett 129,7 % 109,8 % 129,6 % 114,2 % Årsresultat i forhold til budsjett 96,5 % 99,4 % 101,6 % 98,3 %

-86- Årsrapport 2014

Kommentar på avvik økonomi

Det positive avviket på inntektsiden skyldes at det er svært vanskelig å budsjettere refusjoner for elever fra andre kommuner som kommer til beredskapshjem og fosterhjem i Midtre Gauldal kommune. Det er spesielt mange beredskapshjem i kommunen, og særlig i Soknedal og på Støren. Det spesielle ved beredskapshjem er at her skal barn/ungdom bo over kortere tid, inntil de kan plasseres i fosterhjem (gjerne i andre kommuner). Det er graden av gjennomstrømning i disse beredskapshjemmene som ingen kan forutsi. Når et barn flytter, kommer et nytt inn. Mange av disse elevene har spesialundervisning i skolene, så det kan følge med dem flere hundretusen i refusjon fra hjemkommunen. Disse refusjonene garanteres fra barnets hjemkommune etter flytting og refunderes i desember hvert år.

Opplæringen Handlingsmål Resultat 2014 Overgangene: Samarbeidsprosjekt mellom alle skoler og barnehager med fokus på overgangen fra barnehage og skole videreføres. Overgangsplan revidert. *Samarbeidsprosjekt mellom lærere i mellomtrinn og Fagnettverk etablert. ungdomstrinn igangsettes. Indikator for måloppnåelse: Elevene i 8.trinn oppnår Mål ikke nådd for regning og lesing, men nådd for lesing. resultater som gjennomsnittet for fylket i nasjonale prøver i skoleåret 2014/15. Tidlig innsats: Tiltak for lesing videreføres. Undervisningsstandard for 1.- Arbeidet fortsetter i fagnettverk og med arbeid for 4.trinn utvikles. progresjonsplaner og lokale læreplaner i den enkelte skole. *Tiltak for regning utvikles og igangsettes, nettverksgrupper for lærere etableres og utprøving av nye Som over. læringsmetoder starter. *Tiltak for engelsk utvikles og igangsettes. Som over. Indikator for måloppnåelse: Antall elever i 2.trinn som får resultater på laveste mestringsnivå i basisfag Måles i mai. halveres ift. 2012/13. Resultatene fra nasjonale prøver i 5.trinn holder nivået fra 2012/13 eller blir bedre. Mål ikke nådd. Nivået gikk ned 0,1-0,2 i 2014. Læringsmiljøet: *LP-modellen (verktøy for utvikling og forbedring av læringsmiljøet i klassene) implementeres i skolene. Prinsippene fra prosjektet Vurdering for læring videreføres. Tiltak videreført. Indikatorer for måloppnåelse: Resultatene fra Elevundersøkelsen (på områdene mestring, faglig Mål nådd, både for 7. og 10.trinn. utfordring, trivsel med lærerne og sosial trivsel) blir bedre enn i 2012/13. Minoritetsspråklige: *Kommunen får flere lærere med spesialkompetanse på Morsmålslærere og tospråklige assistenter mangler i slik undervisning. Det er behov for tospråklige assistenter. skolene. Indikatorer for måloppnåelse: Minoritetsspråklige elever behersker dagligspråket og skolespråket slik at Mål ikke nådd. Elevene overføres til klasseopplæring de med forsvarlighet kan innføres i de vanlige gradvis, men for alle fag først etter et år. klassene etter et halvt til trekvart skoleår.

Personalet Handlingsmål Resultat 2014 Personalet besvarer Lærerundersøkelsen og Medarbeiderundersøkelsen hvert år. Tiltakene gjennomført. Lederne får veiledning i bruk av prøvetid for nyansatte. Lederne skal ha faste møter med tillitsvalgte og verneombud. Mål nådd. (Fraværsprosent er 4,9 i gjennomsnitt for Mål: Nærværsprosenten skal være 95. skolene..) Brukere Handlingsmål Resultat 2014

-87- Årsrapport 2014

Foreldrene blir gjort kjent med betydningen av involvering i barns/unges skole og læringsarbeid. Foreldres medvirkning styrkes gjennom aktiv bruk av Iæringsplattformen It`s Learning. Alle foreldre får tilganger til plattformen. Foreldrearbeidsutvalgene på skole og kommunalt nivå bidrar til at bruken av plattformen utvikles. Tiltak gjennomført. Alle foreldre blir informert om sine barns/unges resultater på kartlegginger og nasjonale prøver. De blir også gjort kjent med gjennomsnittlig resultatnivå for skolen/fylket og Mål ikke nådd. landet. Foreldrene anmodes om å besvare foreldreundersøkelsen, Mål nådd. og skolene/FAU legger til rette for at flest mulig gjør dette. Indikatorer for måloppnåelse: 60 % av foreldrene besvarer foreldreundersøkelsen. På spørsmålene i undersøkelsen om dialog / medvirkning og støtte fra foresatte oppnår kommunen vesentlig bedre resultat enn i 2012/13.

Utstyr *Tiltakene i Handlingsplan for IKT i skolene og barnehagene gjennomføres så langt det er økonomisk Utskifting på Støren barneskole ligger etter planen. mulig. *Det investeres i nytt administrasjonsprogram for skolene. Administrasjonssystem utredes i egen prosjektgruppe.

SFO Handlingsmål Resultat 2014 Øke andelen brukere av SFO Andelen øker. Videreutvikle aktivitetsplaner for SFO Tiltak utført. Videreutvikle ordningen med leksehjelp Ny sentral forskrift om leksehjelp innført i 2014. Gammel ordning brukes ut året. Skolens plan for sosial ferdighetslæring implementeres i Tiltak utført. SFO

3.2.3 Rammeområde 3 – Kultur fritid og voksenopplæring

Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte 2013 2013 2014 2014 Kulturskolen 11 6,38 9 6,1 Voksenopplæring, flyktninger/innvandrere 6 4,2 5 4,2 Det generelle kulturområdet 3 1,9 3 1,8 Kulturhuset 5 1,5 4 1,6 Biblioteket 1+ 1,3 3 1,4 Lysgården 6 4,56 6 4,56 Totalt 29 19,84 31 19,66

Nøkkeltall 2012 2013 2014 Kulturskolen 300 279 268 Voksenopplæring 13 16* 37+22 Flyktninger/innvandrere 26+21 22 dag Grunnskoleopplæring for voksne flyktninger 4** Lysgården 15 17

-88- Årsrapport 2014

Utlån bibliotekene 13 450 14 607 13598 Utlån fra fylkesbiblioteket v. bokbussen 3 706 2 268 2425 Utlån fra andre bibliotek 689 838 799 Besøk bibliotek (årlig trafikk) 25 704 21 850 27 894 Ungdommens kulturmønstring 68 66 66 Barnas kulturmønstring 150 140 80 ”Gaularock” - rockekonsert 7 band 8 band 7 band Kinobesøk 7 622 8 574 7225 Kinoforestillinger 342 358 387 Ca. 8 000 7908 Besøkende kulturarr. på Støren Kulturhus (egne/eksterne) Ca. 8 000 (1472/6436) Kulturarrangement på Støren Kulturhus – med billettsalg 51 45 Ca. 40 (egne/eksterne) (14/31) Kulturarrangement på Støren Kulturhus – uten billettsalg 20 (egne/eksterne) (10/10) Utleieforhold (ikke kulturarr) Ca. 40 Ca. 35 38 Gratishendelser/rombookinger Ca. 450 Ca. 720 Ca 840

*Kun 5 med rett til voksenopplæring etter opplæringsloven § 4.2 **Kjøpt tjeneste fra Orkdal og Trondheim kommune

Styringskort for kultur, fritid og voksenopplæring Fokus- Status Status Status Status Måleindikator områder 2011 2012 2013 2014 Brukere Brukertilfredshet – bibliotek (skala 1-6) Opplevd Service x x 5,2 x kvalitet brukermedvirkning x x 5,3 x Informasjon x x 4,9 x Helhetsvurdering x x 5,6 x Brukertilfredshet – Foresatte kulturskolen (skala 1-6) Resultat for bruker x x 4,7 x Respektfull behandling x x 5,4 x Informasjon x x 4,0 x Helhetsvurdering x x 4,7 x Brukerundersøkelse – voksenopplæringen (skala 1-5) Hvor fornøyd er du med x x 4,5 4,2 norskopplæringen? Hvor fornøyd er du med x x 4,8 4,0 samfunnsfagopplæringen? Faglig kvalitet Målt Andel elever som fortsetter i kulturskolen 83% 63% 62% 76% kvalitet fra ett år til neste Kinobesøk pr. år 9 004 7 622 8 574 7225 Andel bestått i den obligatoriske Obligatorisk prøve innført fra 2014 100% Norskprøven (for flyktninger) Med- Medarbeidertilfredshet – medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) arbeidere Opplevd Innhold i jobben x 4,8 x 5,1 kvalitet Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,7 x 4,5 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,5 x 4,6 Målt Nærvær kvalitet Nærvær 92,1 % 94,8 % 87,6 % 87,2% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 59% 59% 68% 63% Økonomi Målt Forsvarlig utgiftsnivå

-89- Årsrapport 2014

kvalitet Utgift i forhold til budsjett 105,5 % 105,5 % 104,8 % 111 % Inntekt i forhold til budsjett 154,9 % 105,0 % 109,7 % 125 % Årsresultat i forhold til budsjett 85,8 % 105,9 % 100,8 % 100,8 %

Kommentar på avvik økonomi Større inntekt enn budsjettert skyldes: Sykemeldinger, utleie av utstyr, mange arrangement,

Kulturskolen Handlingsmål Resultat 2014 Forbedret info til brukerne Kontinuerlig *Anskaffelse av nytt fagprogram Ikke utført Utvikle samarbeidet med/i skolenettverket Kontinuerlig Lage bedre rutiner for starten av skoleåret med tanke på Gjennomført ut- og innmelding og timeplanarbeid for lærerne Gjenoppta tilbudet om musikkaktivitet ved Midtre Gauldal Gjennomført sykehjem Utvikle fagplaner ut ifra rammeplan for Kulturskolen Gjennomført *Oppgradering av instrument/utstyr Kontinuerlig

Voksenopplæring Handlingsmål Resultat 2014 Etablere et tett samarbeid mellom voksenopplæringen, Under arbeid Lysgården og boveiledertjenesten Videreutvikling av samarbeidet mellom Frivilligsentralen, Kontinuerlig norskopplæringen og flyktningetjenesten Videreutvikle samhandling med Gauldal videregående Under arbeid skole og utnytte dette potensialet Utvikle og videreføre norskopplæring på Under arbeid praksisplassen/arbeidsplassen til innvandrere Etablere møteplass for flyktninger/innvandrere på Ikke gjennomført kveldstid en gang i uka *Flytting av Lysgården til et mer egnet lokale Under arbeid Skaffe språktreningsplass til alle elevene i løpet av det Under arbeid første opplæringsåret Alle våre elever i norskopplæringen skal opp til språkprøve Under arbeid A1 muntlig og skriftlig 90 % av våre elever skal opp til språknivå A2 muntlig og Under arbeid 65 % opp til språknivå A2 skriftlig 90 % av våre elever i norskopplæringen skal klare Gjennomført (ikke nasjonal prøve) samfunnskunnskapsprøven Arrangere kveldskurs for arbeidsinnvandrere 2 ganger pr år Ikke gjennomført (annonsert men ikke nok påmeldte)

Det generelle kulturfeltet Handlingsmål Resultat 2014 Utarbeide kulturplan Ikke utført Bedre rammvilkårene for kulturlivet* Ikke utført Etablere Kulturfond * Ikke utført Pilegrimsleia – videreutvikle informasjonsmateriellet, utvikle et nytt markedsføringstiltak, gjennomføre Gjennomført langvandring og ”pilegrimsstafett”. Etablere Skårvold som en stiftelse * Ikke utført

-90- Årsrapport 2014

Biblioteket Handlingsmål Resultat 2014 Bokprat for elevgrupper i biblioteket på bestilling Gjennomført Arrangere 1 eventyrstund for småbarn pr. år Gjennomført Formidle flerspråklig litteratur til innvandrere Gjennomført Organisere minst 2 litterære arrangement i samarbeid med Gjennomført lag/org./kulturhuset årlig Bidra til Kulturonsdagsarrangementer Gjennomført Samarbeide med lag og organisasjoner om arr. i biblioteket Gjennomført (bl.a. Nordisk bibliotekuke) Arrangere debattmøter/diskusjonskvelder Ikke gjennomført Utarbeide utviklingsplan for biblioteket Under arbeid Formalisere samarbeidet med Gauldal vgs Ikke gjennomført Få lagt inn sms-varsling av lånere i MM3 Gjennomført Videreutvikle allerede etablert aktivitet Kontinuerlig

Støren kulturhus Handlingsmål Resultat 2014 Utleiereglement revideres Gjennomført *Flytte administrasjonskontoret sammen med biblioteket Under arbeid Øke besøket og aktiviteten i Kulturkafeen Under arbeid Mål for kinotilbudet: 6 vanlige visninger per uke, Delvis gjennomført Seniorkino en gang pr mnd(10 i året) Mål for kulturprogrammet: arrangere 10 profesjonelle konserter pr år, arrangere 3 til 4 teater-, revy-, og danseforestillinger pr år, arrangere 4 Delvis gjennomført teater/musikkarrangement for barn pr år, arrangere 2 foredrag pr år, månedlige arrangement gjennom Den Kulturelle Spaserstokken *Opprette en merkantil stilling Delvis gjennomført *Opprette fast stilling knyttet til kafedriften (kiosken) Under arbeid *Økt bemanning ved kveldsarrangement Under arbeid *Gjennomføre tiltak i Markedsføringsplan Under arbeid

Lysgården verksted – arbeids og aktivitetssenter Handlingsmål Resultat 2014 Skaffe nye samarbeidspartnere, både interne og eksterne Under arbeid *Øke bemanningen/heve kompetansen (3-årig Ikke gjennomført høgskoleutdanning) Planlegge nye lokaler/innhente ideer Under arbeid Organisere minst 2 litterære arrangement i samarbeid med Gjennomført lag/org./kulturhuset hvert år Arrangere ”Bibliotekonsdag” Gjennomført Benytte IKT i markedsføring og til produksjon Delvis gjennomført

-91- Årsrapport 2014

3.2.4 Rammeområde 4 - Pleie og omsorg

Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte 2013 2013 2014 2014 Midtre Gauldal sykehjem 119 68,11 119 69,49 Hjemmetjenesten 166 87,68 159 90,43 Totalt 285 155,79 278 159,92

Nøkkeltall 2012 2013 2014 Midtre Gauldal sykehjem: Ordinære plasser 53 43 44 Psykogeriatri 6 6 6 Senil demens 8 8 8 Rehabilitering / korttidsopphold 9 9 8 Akuttplass 0 0 0 Avlastning/ korttidsopphold * * * I alt 76 66 66

Hjemmetjenesten: Hjemmesykepleie (pleie og omsorg utenfor institusjon) 248 208 231 Hjemmehjelp(praktisk bistand: daglige gjøremål) 219 194 186 Brukerstyrt personlig assistent 0 0 0 Trygghetsalarmer 72 72 80 Støttekontakter 4 24 26 Omsorgs- og trygdeboliger 76 100 102 Langtidsplasser 2 0 0 Matombringing 102 122 132 Boveiledning (praktisk bistand: opplæring daglige gjøremål) 17 18 18 Dagsenter 13 15 x Avlastning utenfor institusjon 4 7 8 *Ved behov for avlastningsplass/flere korttidsplasser har det blitt brukt ledige langtidsplasser. x Tjenesten ytes av en annen enhet

Styringskort for Pleie og omsorg Fokus- Status Status Status Status Måleindikator områder 2011 2012 2013 2014 Brukere Brukertilfredshet – Institusjon, pårørende (skala 1-6) Opplevd Resultat for bruker 3,0 x x x kvalitet Respektfull behandling 3,6 x x x Informasjon 3,0 x x x helhetsvurdering 3,4 x x x Brukertilfredshet – Institusjon, beboere (skala 1-2) Jeg får den hjelpen jeg har behov for x x 1,9 x De ansatte behandler meg med respekt x x 2,0 x De ansatte snakker klart og tydelig slik at x x x 2,0 jeg forstår dem Alt i alt, jeg er fornøyd med x x x 2,0 sykehjemmet/omsorgsboligen der jeg bor Faglig kvalitet Målt Andel årsverk i enheten m/fagutdanning x x 91 95,29 kvalitet fra videregående skole Andel årsverk i enheten m/fagutdanning x x 49,17 52,36

-92- Årsrapport 2014

fra høyskole/universitet Antall dager betalt for overligging på x 18 102 208 sykehus Antall mottatte klager på tildelte tjenester x 1 1 0 Antall avvik på matprøver MGS, avd. Registrering startet i 2014 0 kjøkken Med- Medarbeidertilfredshet hjemmetjenesten – medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) arbeidere Opplevd Innhold i jobben x 4,8 x 4,7 kvalitet Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 x 4,8 Faglig og personlig utvikling x 3,3 x 3,0 Helhetsvurdering x 4,1 x 3,6 Medarbeidertilfredshet sykehjemmet – medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,7 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,9 x 5,3 Faglig og personlig utvikling x 3,4 x 3,0 Helhetsvurdering x 4,3 x 3,6 Målt Nærvær kvalitet Nærvær 88,6 % 88,2 % 90,2 % 88,5% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 60% 53% 55% 58% Økonomi Målt Forsvarlig utgiftsnivå kvalitet Utgift i forhold til budsjett 113,6 % 113,6 % 106,1 % 107,8 % Inntekt i forhold til budsjett 115,1 % 142,4 % 102,1 % 112,5 % Årsresultat i forhold til budsjett 113,1 % 104,6 % 107,4 % 106,4 %

Kommentar på avvik økonomi Høyere utgifter enn budsjettert skyldes i hovedsak drift av dag- og kveldsbemanning ved Støren , Singsås og Soknedal bo- og dagsenter 2. halvår 2015 samt lønnsutgifter i forbindelse med sykefravær. Merinntekter skyldes høyere brukerbetaling, salgsinntekter på mat, sykelønnsrefusjoner og refusjon fra Staten enn budsjettert.

MG kommune mottar tilskudd til KAD ø.hjelp-seng og miljørettet helsevern(ber deg kontakte helsefaglig rådgiver ang. dette), utover det er jeg ikke kjent med at vi har noen prosjekter og tiltak i 2014 med ekstern finansiering.

Midtre Gauldal sykehjem Handlingsmål Resultat 2014 Gerica eLink taes i bruk Iverksatt *Oppfriskningskurs i legemiddelhåndtering Gjennomført *PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleien) anskaffes og tas i Ikke anskaffet bruk HACCP taes i bruk Delvis innført Jobbrotasjon for medarbeidere mellom sykehjemmet og Ikke iverksatt hjemmetjenesten *Benytte velferdsteknologi-hjelpemiddel Ikke iverksatt

Hjemmetjenesten Handlingsmål Resultat 2014 Gerica E- link innføres Iverksatt PPS tas i bruk Ikke anskaffet Bruk av velferdsteknologi utredes Pågår Ny boveilederplan utarbeides Pågår Jobbrotasjon mellom ansatte på sykehjemmet og Ikke iverksatt hjemmetjenesten gjennomføres

-93- Årsrapport 2014

3.2.5 Rammeområde 5 – helse og familie

Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte 2013 2013 2014 2014 Administrasjon/merkantil ressurs 2 1,4 2 1,4 Pedagogisk psykologisk tjeneste, inkl. logoped 5 3,67 5 3,7 Psykiatritjeneste/ Dagsenter 8 6,4 8 6,4 Barneverntjeneste 6 5 7 6 Helsesøster-/jordmortjeneste 5 3,8 5 3,8 Fysio-/ergoterapitjenesten 3 3 3 3 Legetjenesten 6 5,6 6 5,4 Ungdomsklubb 2 0,55 2 0,55 Ruskoordinator 1 0,5 1 0,5 Folkehelse/friskliv 1 1 1 1 Totalt 39 30,92 39 31,75

Nøkkeltall 2012 2013 2014 Barnevern Undersøkelser etter barnevernloven 73 96 87 Barn med tiltak i løpet av året 112 104 100 PPT Aktive elevsaker 254 252 200 Sakkyndige vurderinger 93 63 45 Legetjenesten Konsultasjoner på dagtid 27 115 30 221 28 857 Konsultasjoner på legevakt (lokal bakvakt/dagvakt) 2 146 1 640 319 Jordmortjenesten Individuelle konsultasjoner gravide 876 852 846 Hjemmebesøk etter fødsel 2 0 2 Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Fødte 82 71 70 Første gangs hjemmebesøk til nyfødte innen 2 uker 37 47 52 Ergoterapi/Fysioterapi F198 F219 F216 Henvisninger E106 E182 E301 Gruppetrening F258 E15 F147 E33 F153 E33 Tekniske hjelpemidler, søknad, mottak, utprøving 244 242 532 Psykisk helsearbeid Brukere med individuell terapeutisk bistand 245 234 253 Gj.snitt besøk dagsenter 12 13 13 Rusomsorg Brukere med vedtak om bistand 10 8 8

Styringskort for Helse og familie Fokus- Status Status Status Status Måleindikator områder 2011 2012 2013 2014 Brukere Brukertilfredshet – ergo/fysioterapi (skala 1-6) Opplevd Resultat for bruker 4,7 x x x

-94- Årsrapport 2014

kvalitet Respektfull behandling 5,8 x x x Informasjon 4,8 x x x helhetsvurdering 5,6 x x x Faglig kvalitet Målt Unders. i barnevernet gj.ført innen frist 68,1 66,1 77,0 98 kvalitet Psykisk lidelse, legemiddelbrukere inkl.sovemedisin, pr.1000 innb. - 113 (131) 111(131) 112(136) Gj.snitt for landet i parantes Andel nyfødte med jordmorbesøk innen * 60 45 66 0 1-3 dager etter hjemkomst Gj.ført målretta helseundersøkelser skole ** 100 100 100% 100% Skolestart 3.trinn 100 100 100% 0 8.trinn 100 100 100% 100% 1.trinn videregående 0 0 0 0 Andel overvekt i 3.klasse (KMI >25) - - 29,9 32,7 Andel av elever som får vedtak om 13,3 8,9 8,5 6% spesialundervisning Antall henviste til PPT 49 53 59 51 Andel barn i barnevernet med tiltaksplan 93% 95% 93% 100% Med- Medarbeidertilfredshet – medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) arbeidere Opplevd Innhold i jobben x 5,1 x 5,0 kvalitet Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,2 x 4,8 Faglig og personlig utvikling x 4,9 x 5,1 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Målt Nærvær kvalitet Nærvær 96,8% 94,2% 96,8% 97,4 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79% 73% 79% 81,4% Økonomi Målt Forsvarlig utgiftsnivå kvalitet Utgift i forhold til budsjett 94,5% 94,5% 101,7% 106% Inntekt i forhold til budsjett 95,3% 97,2% 107,7% 129% Årsresultat i forhold til budsjett 94,3% 93,8% 100,0% 100%

PPT Handlingsmål Resultat 2014 *Å videreutvikle læringsmiljøet i skolene etter at PPT har vært aktive bidragsytere til utvikling av et godt implementeringsperioden for LP er over*. læringsmiljø, gjennom veiledning i LP-grupper i skolene. Implementeringsperioden avsluttes våren 2015 og skolene trekker inn sin ytelse på 50% stilling til dette formålet. Bruken av spesialpedagogiske ressurser skal effektiviseres. PPT har jobbet aktivt med systemretta arbeid for å styrke Dvs. at tilpasset opplæring styrkes og antall IOP reduseres. tilpasset opplæring. Antall IOP er redusert fra 13.3 % i 2010/11 til 6 % i skoleåret 2013/14. Opprette og videreutvikle ”mestringsgrupper” på skolene Antall elever som får muligheter til å delta i ”mestringsgrupper” for barn i mellomtrinnet er stigende. Det rapporteres om gode effekter på elevenes tilgjengelighet for læring etter slike ”kurs”. Skoleåret 13/14 gjennomgikk i tillegg alle elever i en 8. klasse et slikt opplegg, med rapportert suksess. Videreutvikle 1. klasseopplegget til også å omfatte faglige Alle skoler deltar med opplegget ”Å bo i skole” for opplegg 1.klasse. I tillegg er enkelte skoler ivrige til å utvikle en bedre begynneropplæring i tall og bokstaver, med veiledning fra PPT. Etablere og videreutvikle program i barnehagen som Prosjektet ”Stein på stein for utvikling og læring” fortsetter belyser og hvordan barnehagen organiserer læring for barn og skal være ferdigutviklet årstrinnene 2-6 år i løpet av 2015. Prosjektet har styrket den didaktiske kunnskapen hos barnehagepersonalet. Testkompetansen ved PPT styrkes, spesielt i forhold til Vi fortsetter med styrking av testkompetanse og annen

-95- Årsrapport 2014

relasjonelle problemer og reduksjon av ulike former for kompetansebygging. atferdsvansker.

Psykisk helsearbeid Handlingsmål Resultat 2014 *Utvikle prosjekt lavterskeltilbud til ungdom 16-26år med Kursrekke med i alt 21 brukere er gjennomført og med rus/psykiske problem i samarbeid med NAV-helsestasjon- veldig gode tilbakemeldinger. Det søkes prosjektmidler slik ruskoordinator. at det kan videreføres i 2015.

Ferdigstille serviceerklæring og presentasjon for bruk på Serviceerklæringen og informasjonsfolder er ferdig. kommunens hjemmeside samt produsere informasjonsfolder

* Internkurs i Gerica / E-link for ansatte Kurs er gjennomført og E.link er fortsatt i implementeringsfasen.

Fysio og ergoterapitjenesten Handlingsmål Resultat 2014 Videreføre livsstilgruppen for voksne Etter noen år uten livsstilsgruppe er dette startet opp igjen i samarbeid med frisklivssentralen Videreføre fallforebyggende gruppe for eldre Videreført og videreutviklet. Deltagerne får trening to ganger i uken i bolker på ca. 8 uker. Videreføre samarbeidet med jordmor om gravidsvømming Gravidsvømming ukentlig i samarbeid med jordmor Videreføre aktivitetsgruppen for barn Gjennomført for barn i 1. og 3. klasse gjennom prosjekt i samarbeid med helsestasjonen og frisklivssentralen. I tillegg gjennomført aktivitetsgruppe for litt eldre Videreføre bassenggrupper To bassenggrupper med mange deltakere gjennomført på mandager. Utvikle prosedyrer for evaluering av grupper. Gruppetilbudet evaluert 2 ganger årlig, for å kunne Videreutvikling og kvalitetssikring av tilbudene. videreutvikle tilbudet. Skissere plan for samlokalisering av kommunal fysio- og Dette er ikke aktuelt slik det ser ut nå. Det finnes ikke ergoterapitjeneste og Støren fysioterapi. egnede lokaler. Støren Fysioterapi har også ytret ønske om å bytte lokaler pga stor tilgang av pasienter og for smått lokale slik det er nå. Etablere et godt samarbeid med Frisklivssentralen både i Samarbeid er etablert med fast møtepunkt en gang i uken. planlegging og drift av tiltak Få en tilfredsstillende organisering av tekniske Prøveordning med velferdstekniker i 100% stilling fra hjelpemidler* høste 2014.

Helsesøster og jordmortjenesten Handlingsmål Resultat 2014 Videreføre helseopplysning til gravide om viktigheten av Kosthold og livsstil i svangerskapet er tema i gode matvaner og fokus på fysisk aktivitet gjennom svangerskapskontrollene. Mange av de gravide deltar på gravidsvømming og babysvømming gravidsvømming. Antall barn som har deltatt på babysvømming har ligget jevnt på 24-28 per gang. Hjemmebesøk til alle nyfødte innen 2 uker både fra Andelen hjemmebesøk har økt noe fra tidligere år, men det jordmor og helsesøster i henhold til helsedirektoratets er fortsatt 25 % som ikke får hjemmebesøk. anbefaling Det er ikke gjennomført hjemmebesøk fra jordmor grunnet manglende ressurser. Faglig oppdatering for jordmor gjennom hospitering på Gjennomført, men uten full utteling fødeavdelingen, forutsatt økt stillingsressurs Ha fokus på godt samspill mellom barn/foreldre i barnets ASQ-SE er ikke benyttet fullt ut til alle barn ved 6 mnd første leveår gjennom å benytte kartleggingsverktøyet grunnet tidsnød. ASQ-SE ved 6 mnd alder Følge faglige retningslinjer for vekt/lengdemåling i Alle barn har blitt veid og målt ved skolestart samt i 3. og skolehelsetjenesten 8. trinn for inneværende skoleår.

-96- Årsrapport 2014

I 2014 var det 23,2 % av til sammen 211 elever i 1., 3. og 8. trinn som ble kartlagt med overvekt og som har krav på et tilbud om oppfølging. Videreføring av tilbud om oppfølging av barn som Det ble i vårhalvåret gjennomført et prosjekt med kartlegges med vektproblemer ved førskoleundersøkelsen, aktivitetsgruppe 1 time i uka til alle barn som ble kartlagt målrettet helseundersøkelse i 3. og 8.trinn. med overvekt i 3.trinn samt noen fra 1.trinn. I tillegg fikk (Forutsetter videreføring av prosjektstilling og styrking av foresatte delta på 5 temakvelder. Av 29 som fikk tilbud om helsesøsterressurs i skolehelsetjenesten å delta, var det kun 7 som takket ja og deltok i prosjektet.

Høsten 2014 ble det gitt et tilbud til både 1., 3. og 8. trinn. Det ble kartlagt 49 barn med overvekt. Av disse var det 14 som takke ja til å delta. De får et tilsvarende opplegg våren 2015. Øke kunnskapen til foreldre og barn med vektproblemer Alle som var med i prosjektet våren 2014 fikk tilbud om å gjennom å tilby ”Bra matkurs” i samarbeid med delta på «Bra mat» kurs, men ingen takket ja. Helsesøster Frisklivssentralen. har imidlertid hatt to « Bra mat» kurs sammen med Frisklivskoordinator til andre grupper av kommunens innbyggere. * Øke jordmorressursen med 40 % stilling Ingen stillingsøkning i 2014. * Øke helsesøsterressursen med 170 % stilling totalt i Ingen stillingsøkning i 2014. perioden * Merkantil ressurs tilsvarende 50 % totalt over de tre Ikke fått fast merkantil ressurs til helsestasjonen. første år * Videreføre prosjektstilling for barn/unge med overvekt Videreført frem til ut juni 2015 30 %

Barnevernstjenesten Handlingsmål Resultat 2014 *Foreldreveiledningskurs skal tilbys hver vår og høst Der er gjennomført kurs vår og høst med god deltakelse og gode tilbakemeldinger *Minst en ansatt får tilbud om videreutdanning årlig To personer er i videreutdanning * Tiltaksapparatet og egen kompetanse skal bygges ut i takt Avventer tydelig beskjed fra Bufetat om hvilke tiltak som med at oppgaver overføres fra Bufetat til den enkelte faller bort og må erstattes. Oppbygging av kommune. spesialkompetanse må ses i sammenheng med kommende kommunereform. Det skal utarbeides gode rutiner for å koordinere tiltak for Avventer etablering av omsorgskontor/ koordinerende funksjonshemmede i overgangen fra barn til voksen enhet i hht.vedtatt plan. sammen med de som skal overta

Legetjenesten Handlingsmål Resultat 2014 Oppdatere kvalitetssystemet Løpende oppdatering *Oppstart av interkommunal legevakt fra 01.01.14. Dette Interkommunal legevakt videreføres med bakvakt på forutsetter kommunal bakvakt 4,5 timer på hverdager med ukedager fram til kl.20.00 en årlig utgift på ca. 120 000 Oppgradering av IKT Interkommunal legevakt videreføres med bakvakt på ukedager fram til kl.20.00 *Ombygging av inngangsparti/ytterdør legekontor. Løsninger er vurdert med arbeidet er ikke igangsatt *Bedre utforming av resepsjonen Løsninger er vurdert med arbeidet er ikke igangsatt. Etablering av betalingsautomat for egenandeler har lettet presset på skranken. Utarbeide avtaler om offentlig legearbeid mht. innhold og omfang, samt avtaler mellom legene og andre kommunale Under arbeid helsetjenester.

-97- Årsrapport 2014

Rusomsorgen Handlingsmål Resultat 2014 *Gjøre koordinatorstilling om til fast 100 % stilling Koordinatorstilling er fortsatt 50% Utarbeide tjenestebeskrivelse for hva som skal prioriteres/ Tjenestebeskrivelse foreligger tillegges den faste 50 % stillingen *Videreutvikle prosjektet lavterskel tilbud til personer med rus/psykiske problemer med en tydeligere innretning på Lavterskeltilbudet startet i april ved hjelp av prosjektmidler ungdom.

Basmoen ungdomsklubb Handlingsmål Resultat 2014 Delta i nettverk og samarbeid for ungdomsklubber Nettverket er ikke oppe å gå men har en del samarbeid med andre ungdomsklubber Arbeide for å engasjere ungdommene enda mer til å ta Ungdommene deltar i matlaging initiativ til å skape en god og attraktiv ungdomsklubb Å øke deltakelsen i klubben ved å informere/invitere via Veldig god respons spesielt fra 8.trinn skolen ved skolestart om høsten.

Folkehelse Handlingsmål Resultat 2014 Folkehelsekoordinator skal delta i kommunens utviklings- Folkehelsekoordinator tar videreutdanningen Helse i Plan og planarbeid og bidra til at folkehelseperspektivet blir og har arbeidet med folkehelsemeldingen. hensyntatt i alle beslutninger der det er relevant Frisklivssentralen skal i løpet av første halvår kunne tilby Frisklivssentralen har oppfølging i form av kurs, konkret helsehjelp innenfor sentralens kjerneoppgaver veiledning, samtaler både individuelt og i grupper både til grupper og enkeltpersoner, samt sørge for at alt forebyggende helsearbeid får en oversiktlig og effektiv struktur Folkehelsekoordinator skal etablere kontakt med eksterne Det er etablert kontakt med frivillige organisasjoner, samarbeidspartnere både i privat og offentlig sektor for å folkehelseforum for kommunene i Sør Trøndelag, samarbeide om utvikling av helsefremmende tiltak folkehelsekoordinator i fylkeskommunen, St.Olavs hospita og ulike forskningsmiljøer ved NTNU.

3.2.6 Rammeområde 5 – NAV

Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte 2013 2013 2014 2014 Nav, kommunal ressurs 7 5,6 7 6,1

Nøkkeltall 2012 2013 2014 Sosialtjenesten Sosialhjelpsmottakere 115 126 121 Flyktningtjenesten Enkeltvedtak introduksjonsprogrammet 12 43 40 Antall deltakere i introduksjonsprogrammet 31.12 15 18 18 Antall deltakere i introduksjonsprogrammet i løpet av året 19 20 23 Antall deltakere som har avsluttet sitt program 4 >4 5 Antall deltakere som er i lønnet arbeid etter avsluttet IP og ordinær 3 9 4 utdanning Antall bosatt som utløser tilskudd 37 46 44 Antall bosatt fra mottak 16 8 8

-98- Årsrapport 2014

NAV Handlingsmål Resultat 2014 Delta i arbeidet med Boligsosial handlingsplan sammen Boligsosial handlingsplan ferdigstilt 2014 med rådmannsnivået og andre kommunale enheter Med utgangspunkt i resultater etter den årlige brukerundersøkelsen, utarbeides tiltak som gjør oss enda Tiltak er utarbeidet og er en del av den årlige VPL’en bedre i møte med brukerne Med utgangspunkt i resultater etter den årlige medarbeiderundersøkelsen, utarbeides tiltak som skal gi Tiltak er utarbeidet og er en del av den årlige VPL’en oss enda mer «energi» til å gjøre en god jobb i NAV Informasjon om Navs tjenester på kommunens hjemmeside skal fortløpende oppdateres og på Fortløpende www.nav.no Profilere nav i media og på andre arenaer Fortløpende Brukere som mottar økonomisk sosialhjelp skal gis bistand Etablering av «Jobbhuset» er et tiltak for å bistå brukere til å finne løsninger slik at de blir økonomisk selvhjulpne slik at de blir selvhjulpne. For øvrig er det tett oppfølging av brukere som mottar økonomisk sosialhjelp Målkravet for antall brukere i kvalifiseringsprogrammet Måloppnåelse pr. 31.12.14 innfris Utnytte tiltaksbudsjettet fra NAV fullt ut (tiltaksplasser) Utnyttet Fortløpende bistå arbeidsgivere som har arbeidskraftbehov Det gjøres fortløpende Fortløpende bistå arbeidsgivere som trenger bistand i Fortløpende – pr. 3 kvartal er sykefraværet i kommunen sykefraværsoppfølgingen det samme som 3. kvartal 2013 Tilby inntil fire arbeidsmøter/konferanser med 3 møter/konferanser er gjennomført i 2014 arbeidsgivere med tema som er aktuelle for dem NAV har fokus på «arbeid først» og skal bistå arbeidssøk- Gjøres fortløpende ere til å finne ledige stillinger gjennom å utføre «jobbsøk» Gjeldsrådgiver skal gjennomføre et undervisningsopplegg i Videregående gjennomført i 2014 – ungdomsskolen får privatøkonomi for videregående skole og ungdomsskole tilbud våren 2015 sammen med politiet Gjeldsrådgiver i 40 % stilling inn i driftsramma* Den er på plass Moderniseringsprogram av IKT som gjelder i perioden Det arbeides fortløpende med dette programmet 2012 – 2018 Etablere tiltak/oppfølging av ungdommer under 25 år i samarbeid med Familie og Helse, videregående skole og NAV Sør-Trøndelag. En omfordeling av midler fra Tiltaket ble etablert våren 2014 prosjektet «Korsen» - en kostnad som allerede ligger i ramma.

Flyktningarbeidet Handlingsmål Resultat 2014 Få større gjennomstrømming i kommunale boliger, særlig 5 kommunale boliger hvor det har bodd flyktninger har for flyktninger med lengre botid enn tre år. blitt frigjort i løpet av 2014. 3 av disse hadde en lengre botid enn 3 år. Vurdere om det er aktuelt med et interkommunalt Vurdert som ikke aktuelt i 2014. Den beste løsningen var å samarbeid om grunnskole for voksne innvandrere. kjøpe 3 plasser ved grunnskolen i Orkdal kommune. Flyktninger skal i større grad delta i samfunnet gjennom Bolystprosjektet startet 1.4.14. Det er gjort en kartlegging ordinære fritidsaktiviteter. av deltakelse i ordinære fritidsaktiviteter, og det skal jobbes videre med å stimulere til deltakelse i 2015. Ta i bruk saksbehandlingssystem for oppfølging av Utsatt til 2015 pga. innføring av fullelektronisk arkiv fra flyktninger og saksbehandling etter introduksjonsloven. mars 2015. Vurdere hvordan arbeidet med bosetting og Gjennomført. Ny medarbeider har fått et særlig ansvar for introduksjonsprogram kan forbedres ved tilsetting av ny oppfølging av flyktningfamilier og koordinering av medarbeider i 50 % stilling fra 01.01.14* ansvarsgrupper rundt disse. 60 % av deltakerne i introduksjonsprogram skal over i 80 % av de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014 ordinært arbeid/utdanning innen 3 mnd etter avsluttet gikk direkte over i ordinært arbeid. program. 80 % av flyktningene som ikke er i arbeid skal være i 91 % av flyktningene som ikke var i arbeid var i kvalifiserende aktivitet. kvalifiserende aktivitet, herunder blant annet introduksjonsprogram, kurs og praksisplass.

-99- Årsrapport 2014

3.2.7 Rammeområde 6 – Næring, plan og forvaltning Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte 2013 2013 2014 2014 Enhetsleder 1 1 1 1 Kart og oppmåling 2 2 2 2 Plan- og byggesaker 3 3 3 3* Kommuneplanlegging - - - -* Landbruk/skogbruk 3 3 3 Næring 1 1 1 1* Prosjektstilling – Sentrumsprosjekt og Bygdeutvikling 2 2 2 2 * Totalt 12 12 12 12* *Dekningsgraden har variert til dels betydelig pga. fødselspermisjoner, oppsigelser og endrete oppgaver. Antall årsverk er derfor i realiteten noe mindre, men vanskelig å tallfeste nøyaktig.

Nøkkeltall 2012 2013 2014 Alle typer plansaker inkl. dispensasjoner 6 33 54 Klagesaker - plan 9 12 Delegerte saker – byggesak inkl. delingssaker 120 270 282 Oppmåling (mottatte rekvisisjoner) 89 114 118 Oppmåling (ferdige matrikkelbrev) 93 98 74 Aktive bruk – jord og skog 284 279 277 BU- midler til tradisjonelt jordbruk, antall saker 6 9 11 BU- midler til tilleggsnæring 2 1 SMIL – antall saker 15 15 15 Søknader om deling etter jordloven § 12 (inkl. omdisponering) 23 39 37 Søknader om fritak fra boplikt (varig og tidsbegrenset) 0 1 2 Antall registrerte bedrifter x x x

Styringskort for Næring, plan, forvaltning Fokus- Status Status Status Status Måleindikator områder 2011 2012 2013 2014 Brukere Brukertilfredshet – byggesak (skala 1-6) Opplevd Resultat for bruker x x 4,9 x kvalitet Respektfull behandling x x 5,4 x Informasjon x x 5,0 x helhetsvurdering x x 5,1 x Faglig kvalitet Målt Saksbehandlingstid byggesak, der x x x 3 uker kvalitet søknaden er komplett Saksbehandlingstid byggesak, avhengig av x x x 12 uker andre myndigheter eller planavklaring Saksbehandlingstid dispensasjon 12-16 x x x uker Saksbehandlingstid private 6 x x x reguleringsplaner måneder Saksbehandlingstid oppmåling x x x 16 uker Saksbehandlingstid landbruk/skogbruk x x x 10 uker Leveranse geodata/kart x x x 1 uke Antall innsigelse pr. plan fremmet til kommune(del)planer og x x x 3 områdereguleringer

-100- Årsrapport 2014

Med- Medarbeidertilfredshet – medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) arbeidere Opplevd Innhold i jobben x 5,2 x 5,1 kvalitet Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,6 x 5,4 Faglig og personlig utvikling x 4,2 x 4,8 Helhetsvurdering x 3,6 x 4,9 Målt Nærvær kvalitet Nærvær 94,7 % 96,5 % 98,1 % 98% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 97% 96% 100% 100% Økonomi Målt Forsvarlig utgiftsnivå kvalitet Utgift i forhold til budsjett 137,7 % 137,7 % 113,2 % 117,4% Inntekt i forhold til budsjett 268,8 % 210,0 % 148,3 % 155,2% Årsresultat i forhold til budsjett 91,7 % 97,7 % 86,3 % 86,6%

Kommentar på avvik økonomi To medarbeidere har sluttet i løpet av året, samt reduserte stillinger. Det er spart inn på opplæring og kurs, og det er ikke brukt penger på konsulenttjenester for egne planer. Sistnevnte årsaker er at enhetens medarbeiderne og leder ikke har hatt kapasitet til deltagelse og iverksettelse. Bedre gebyrinngang enn forventa – ofte usikkert i forkant forventet byggeaktivitet. Forbruk på samfunnsdelen lavere enn forventet pga. egeninnsats.

Kommuneplanlegging Handlingsmål Resultat 2014 Utarbeide og vedta ny kommunedelplan Støren Vedtatt 23. juni 2014 Følge opp tiltaksplan i Sentrumsprosjekt Støren Mange tiltak ivaretatt i den juridisk bindende kommunedelplan Støren. Arbeidet med Grønnplan Støren påstartet. Gjennomføre delrevisjon av og vedta kommuneplanens arealdel innen LNF-områder for spredt bolig- fritids- og Ikke påbegynt næringsutvikling Oppstart og utarbeide nye delplaner for Enodd og Singsås Selve forarbeidene påbegynt november 14. Planoppstart / eventuelt områdereguleringer januar 2015 Utarbeide og vedta egne reguleringsplaner for kommunens Løpende vurdering. egne løpende behov (f.eks. barnehage /områderegulering Soknedal oppvekstsenter vedtatt i mars 2014 for deler av Støren sentrum, m.m.) Engan områderegulering fornyet oppstart des. 14 Etablere et oppdatert forvaltningsregime for motorferdsel i utmark i kommunen med tanke på både faglige Avventer ny lov som ikke er vedtatt enda vurderinger og kvalitetssikrede, brukervennlige prosedyrer for søknadshåndtering og arkivering. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag – lage Fylkesdelplan blir endelig vedtatt i 2015 tiltaksplan for oppfølging av fylkesdelplan

Plan og byggesak Handlingsmål Resultat 2014 Digitalisering av byggesaksarkiv Opprydding forut for digitaliseringen er ferdigstilt. Kartverket har sendt ut på anbud. Brukerundersøkelse byggesak (hvis dette ikke blir Ikke gjennomført i2014 gjennomført i 2013) Etablere Byggsøk – digitale byggesøknader og integrere Ikke gjennomført dette i ephorte Utarbeide rutiner for fortløpende registering av Arbeider med forbedring av rutiner. Avhenger av blant rapporteringsdata i tilknytning til delings-, bygge- og annet kart og matrikkelføringen plansaker Utarbeide og implementere tilsynsstrategi etter pålegg i ny Igangsatt samarbeid med flere kommuner om å ha en pbl og forurensningslov samordnet tilnærming til temaet. Reguleringsplan for Engan – sluttføring Reguleringsplan – Bones-Kjelden – sluttføring Avsluttet Områderegulering Langvatnet – se i sammenheng med Ikke videreført

-101- Årsrapport 2014

hyttestrategi Etablere avløps/utslippsregister (samarbeid med EKT) og Ikke aktivt etablere rutiner for løpende ajourhold Plandialog - Planarkiv – Planregister – Fortsettelse av Avventer kartverket digitaliseringsarbeidet

Kart og oppmåling Handlingsmål Resultat 2014 Kvalitetssikker håndtering av delingssaker og Ferdig i 2013-14 men må revurderes igjen. oppmålingsforretninger – utarbeide prosedyrer Plandialog – utvikle plandialog som verktøy for Plandialog avventer digitalt planarkiv som nå er lagt ut på kvalitetssikker etablering av nye plandata (digitalt anbud hos kartverket. Det er brukt betydelig innsats å planregister) og ajourhold og presentasjon av historiske rydde i planarkivet for digitalisering i 2014 plandata Matrikkelen – Kvalitetsheving. *Løpende kvalitetsheving i matrikkelen. Jordskiftesaker Tiltaksdatabase etter nye geodata i 2011 ferdig i 2014 – deler av 0/0-eiendommer er ferdig – SiM- Større veiprosjekt prosjektet forventes sluttført i 2015. Bygningspunkt *NM2000-overgang sluttført i 2014 *FKB-veinett oppdatert for grunnlag vegadressering *Bygningspunkt tas ifm. eiendomsskatt Tildeling av offisielle adresser for hele kommunen - *Forprosjekt sluttført i 2014. Anslått kostnad Adresseringsprosjekt hovedprosjektet er 2,5 – 3 mill.

Landbruk Handlingsmål Resultat 2014 Miljømuligheter i landbruket –, gjødselhåndtering og biogass - Gjennomføre prosjekt i samarbeid med Ikke arbeidet med dette i 2014 forsøksringen Utvalgte kulturlandskap Budal – videreutvikle en målrettet Kontinuerlig utvikling foregår. Årlig evalueringsmøte er virkemiddelbruk sammen med Fylkesmannen, faglag og gjennomført rettighetshavere; samt i lys av Forollhogna nasjonalpark Utarbeide Hovedplan for skogsbilveger Arbeidet fortsetter og avsluttes i 2015 Skogbruksfag i ungdomsskolen – videreføre prosjektet fra Gjennomført i 2014 ungdomsskolen overtar i 2015 2012 Bestandsplan for hjortevilt – revidere/utarbeide ny Avsluttes 1. halvår 2015 Landbruksplan – revidering av gjeldende plan eventuelt ny Ikke påbegynt plan

Næring Handlingsmål Resultat 2014 Gjennomføre tiltakene ihht. tiltaksplan for Tiltakene er delvis gjennomført. Arbeidet er nå i en sårbar næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune 2013-2016 fase uten næringsrådgiver Skaffe oppdatert oversikt over kommunalt eid areal og utvikle strategier for kommunens framtidige håndtering av Ikke systematisert disse arealene. Etablere en felles næringsforening i Midtre Gauldal Gjennomført. Ny daglig leder ansatt kommune Satse på utvikling innen innovasjon og bedriftsutvikling i TSU nedlagt i 2015 Næringshage Trondheim Sør AS. Etablere treklynge og gjennomføre bolystprosjektet Resultert i 3 underprosjekter med egne prosjektledere Gjennomføre prosjektet “bærekraftig reisemålsutvikling” i Videreført gjennom Gaula Natursenter kommunen Entreprenørskap - lage rutiner for innarbeiding i skolen og Næringslivskontakt er etablert men ikke videre kommet motiveringstiltak for gründere igang

-102- Årsrapport 2014

3.2.8 Rammeområde 7 – Eiendom og kommunalteknikk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte 2013 2013 2014 2014 Administrasjon/merkantil 4 3,6 4 3,6 Eiendomsforvaltning 42 32,43 41 33,56 Vei og trafikksikkerhet 2 2 2 2 Vann og avløp 4 4 4 4 Brannvesen 1 1 1 1 Totalt 53 43,03 52 44,16

Nøkkeltall 2012 2013 2014 Total m2 bygningsmasse 76 726 76115 F130 administrasjonslokaler m2 4 308 5696 F221 Førskolelokaler m2 2 790 2964 F222 Skolelokaler (inkl. Hauka og Korsen med 6250 m2) m2 26 649 19618 F261 Institusjoner m2 (Midtre Gauldal helsesenter) 8 268 8268 F381Kommunale idrettsbygg m2 4 115 3915 F386 Kommunale kulturbygg m2 4 652 4559 Kommunale utleieboliger helse (HO boliger) m2 11 777 11476 Kommunale utleieboliger m2 5 870 6050 Dagtilbud (Spjeldet og Lysgården) m2 970 956 Andre bygg (Industribygg, lager, kommunaltekniske bygg) m2 7 327 12613 Antall km veg 102 102 Antall km asfaltert veg 41 42.1 42,8 Antall km grusveg 61 59.9 59,9 Antall km med gatelys 26 26,7 Antall km gang- og sykkelveier 13,1 13,8 Tilskudd til private veger. Antall søkere 20 Tilskudd private veger. Antall kilometer 21,6 Abonnenter kommunal kloakk 1117 1 167 1185 Abonnenter kommunalt vann 1139 1 192 1203 Antall slamtanker 1725 1 779 1721 Salg av kommunale boligtomter 2 1 0 Besøkende i svømmehallen – voksne 3 800 3903 Besøkende i svømmehallen – Barn 1 600 1753 Besøkende gratis svømming, barn under skolepliktig alder- (anslag) 1 400 1458 Skoler dag (antall elever) Størenhallen 18 900 18300 Hall på kveld og helg 22 550 32000 Antall utleieboliger 50 50 Antall HO - boliger 118 119

Styringskort for EKT Fokus- Status Status Status Status Måleindikator områder 2011 2012 2013 2014 Brukere Brukertilfredshet (interne undersøkelser 2014) Opplevd Interne tjenester, renhold x x x 4,9 kvalitet Interne tjenester, vaktmester x x x 4,7 Faglig kvalitet Målt Antall vannprøver med avvik fra krav x x x 1 kvalitet Antall avløpsprøver med avvik fra krav x x x 7 Antall hovedledningsbrudd vann x x 0 0 Antall tilstopping og tilbakeslag i x x 2 0

-103- Årsrapport 2014

avløpsledninger Antall stenginger kommunal veg x x x 3 Antall utgående fakturaer x x Ca 7 500 CA 7 500 Antall inngående fakturaer (regninger for x x Ca 4 500 CA 4 500 behandling) Antall husleieavtaler (nye og forlengelser) x x 64 54 Med- Medarbeidertilfredshet – medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) arbeidere Opplevd Innhold i jobben x 5,0 x 4,9 kvalitet Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,3 x 4,8 Faglig og personlig utvikling x 4,1 x 4,0 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,7 Målt Nærvær kvalitet Nærvær 88,2 % 89,9% 91,5 90,4 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 80% 79% 81% 84,9% Økonomi Målt Forsvarlig utgiftsnivå kvalitet Utgift i forhold til budsjett 108,3% 108,3% 98,9% 105% Inntekt i forhold til budsjett 100,7% 115,1% 98,0% 105% Årsresultat i forhold til budsjett 120,8% 98,4% 100,4% 105%

Kommentar på avvik økonomi Resultat 5 % merforbruk. Forklares med at utgifter i forbindelse med utbedring av vannskade på Midtre Gauldal sykehjem er ført på driftsbudsjettet. Regner med at «merforbruk» på ca. 570.000 kroner dekkes av forsikringsoppgjør i 2015. Økonomiavdelingen har rettet tidligere feilpostering, fond GSK. Utgjør ca kr. 920.000,- på driftsbudsjettet for EKT i 2014.

Administrasjon og merkantil Handlingsmål Resultat 2014 Videreføring boligmøtene med NAV Gjennomføres månedlig, fungerer bra Kurs byggeforskrifter, husbankordninger Kurs byggeforskrifter gjennomføres ikke. Oppdatering på Husbank regler gjennomført Kurs veglov og vegtrafikklov med skiltforskrifter Ikke gjennomført pga. økonomi og kapasitet. Arbeidsmiljøgruppe etableres Etablert pr. januar 2015

Eiendomsforvaltning Handlingsmål Resultat 2014 Revisjon utleiereglement og husleieavtaler Avventer resultat av forvaltningsrevisjon kommunale utleie boliger Lysgården Verksted - nybygg. Planlegging og Avventer politisk avklaring stedsvalg før prosjektering kan gjennomføring* begynne Svartøymoen – 6 omsorgsleiligheter med fellesrom etter Ferdig sommeren 2014 Pleie og omsorgsplanen Ombygging sykehjemmet Blå avdeling Ferdig nov. 2014 Ombygging sykehjemmet rød avdeling Prosjektering påstartet 2014. Byggestart 2015. Soknes leir. Utbedring personalavdeling. Ikke gjennomført Avventer avklaring i arealplan. Bygningsmessig utbedring og ENØK tiltak i Størenhallen Nytt ventilasjonsanlegg Størenhallen og nytt avfuktingsanlegg i svømmehall er ferdig. Branntetting, nye himlinger i korridorer pågår. Brannsikringstiltak i flere bygg. Lukke avvik. Gjennomføres fortløpende Kjøp av utbyggingsarealer til boliger, nærings- og offentlige Avventer planavklaring. formål Soknedal barnehage planlegging, bygging Bygging igangsatt høst 2014 Ny Støren barnehage Utgår, utsatt i politisk vedtak. Ny brannstasjon på Støren Under planlegging.

-104- Årsrapport 2014

Hauka skole, avklare framtidig bruk, eventuelt salg Kor drifter ny del. Gammel del vann avstengt og strøm utkoblet Ekstra bygningsmessig vedlikehold Nytt utvendig tak og maling utvendig 3 leiligheter Brunkåsa 7 Frøset, ombygging HC-tilpasset bad, nytt kjøkken i en leilighet trygdebolig Singsås Baneskillere (hevevegger) i Størenhallen er skiftet ut. Utleieboliger (vedtatt mottak av flyktninger) Soknes 5 er kjøpt, 2 leiligheter er tilpasset flyktninger. 4 småhus i Moøya er sanert. ”Korsen” riving, klargjøring av tomt Tilbyder er valgt, avventer politisk klarsignal på hvilke bygninger som skal bestå. Inngangskontroll, sikring av legekontor og rådhus. Det er foretatt sikkerhetstiltak av servicetorget Rådhuset og legekontoret. Singsås skole. Riving gammelskolen. Nytt driftsbygg og le- Singsås skole riving av gammel skole og bygging av ny skur. driftsbygg vaktmester. Oppgradering kommunestyresal Nytt parkettgulv, oppmaling, nye gardiner og nye møbler. Radonmåling Gjennomført våren 2014 Opplæring av driftspersonell Legionellakurs utført 2014 Kommunalt ansatte Brannopplæring og øvelser

Vei og trafikksikkerhet Handlingsmål Resultat 2014 Trafikksikkerhetsplan rullering Ikke gjennomført Gjennomføring av tiltak i henhold til trafikksikkerhetsplan. Gang og sykkelveg Budal. Fartshumper i Kjørkvollvegen Prosjektering og gjennomføring av arbeider på Granøien og Reppe bru. Gangbruer Spjeldbakken og Reppe bru ferdig sommer 2014, resten 2015 Plasshaugbekken bru. Fortsette prioritering oppgradering bæreevne/fast dekke Avsatte midler i 2014 benyttet til bygging av gang- og av kommunale veger sykkelveg, Enodd Budalen.

Vann og avløp Handlingsmål Resultat 2014 Nytt kloakkrenseanlegg Enodd – planlegging/bygging/ Under bygging. Ferdig våren 2015 ledningsnett Nye kloakkrenseanlegg Forsetmoen Avventer revisjon av kloakkrammeplan, behovsvurdering. Singsås boligfelt avløpsanlegg for klargjøring av regulerte Ferdig i 2014 tomter Hesthagen-Spjelddalen – avløpsledninger Kost/nytte vurdering tilsier at tiltaket ikke er nødvendig nå. Soknes – Kalvtrøa – avløpsledninger Avventer reguleringsplan Soknes. Sanering av avløpsledninger og avløpskummer Pågår fortløpende Slamhåndtering Moøya RA. Tilbygg Under planlegging, oppstart i løpet av sommer 2015 Soknedal vannverk. Oppgradering ledningsnett Pågår Soknedal Vannverk, videre undersøkelse om mulige Prøvepumping pågår i 6 brønner grunnvannskilder. Rognes vannverk – utbygging ny grunnvannskilde Ferdig 2014 Gjennomføre brukerundersøkelser for VA-anlegg Planlegges utført i 2015 Innføring av vannmåler for alle abonnenter Bare delvis gjennomført. Vurderer organisering som prosjekt pga. kapasitetsproblemer.

Boligtomter i kommunale boligfelt Handlingsmål Resultat 2014 Utbygging boligtomter i kommunale boligfelt, Igangsettes våren 2015 Soknedal og Støren

-105- Årsrapport 2014

3.3 Fokusområde: Økonomi Se årsberetningen kap. 2

4 Prosjekter og tiltak 2014 – ekstern finansiering

Navn/innhold prosjekt Evt. stillingsressurs Ekstern finansiering Kronebeløp tildelt/brukt R1/NAV: 50% prosjektmedarbeider fra Kommunal og Bolyst-prosjektet «Skape stedstilhørighet for 01.04.2014 – 31.12.2015 regionaldepartementet innvandrere i Midtre Gauldal kommune” kr. 450 000 R1: Helhetlig styring KS-OU-midler kr. 374 000 R1: Saman om en bedre kommune Kommunal og regionaldepartementet kr. 300 000 R1: Fylkesmannen Etablering av SvarUt, sikker digital forsendelse til kr. 51. 000 innbyggere og bedrifter R2: Frikjøp av Kunnskapsdepartementet «Kompetanse for mangfold» , kompetanseheving prosjektmedarbeidere i kr. 400 000 for ansatte i skoler og barnehager barnehage/skole R2: 20% i 2014 Interkommunalt, Malvik, God skolestart for barn i beredskaps og fosterhjem Trondheim og Midtre Gauldal kr. 100 000 R3: Trondheim kommune «Metusalemfestivalen» kr 50 000 R3: Det Kongelig Den kulturelle skolesekken Kulturdepartement. kr. 77 952 R3: Det Kongelig Den kulturelle spaserstokken Kulturdepartement kr. 40 000 R3:Gaularock Sponsing kr 30 000 R5: 80 % kr 260 000/ 427 000 «Stein på stein» for utvikling og læring i barnehagene R5: 60 % kr 384 000/ 371 000 «Jobbhuset» R5: 50 % kr 340 000/ 310 000 Folkehelse/Livsstil

-106- Saksframlegg

Arkivnr. Saksnr. 2015/1641-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 36/15 15.06.2015 Kommunestyret 44/15 08.06.2015 Saksbehandler: Frode Larssen

Finansrapport 1/2015

Dokumenter i saken: 1 S Finansrapport 1/2015 2 X Finansrapport 1/2015

Vedlegg 1 Finansrapport 1/2015

Saksopplysninger Finansrapporten er hjemlet i Finansreglementet. Rapportering skal skje 3 ganger årlig. Finansrapport 1/2015 som denne saken omhandler, dekker perioden januar – april 2015.

Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Saken påvirker ikke kommunens overordnede mål og strategier/samfunnsplan.

Økonomiske konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser

Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Finansrapport 1/2015 til etterretning.

-107- Finansrapport 1/2015 Side 1

-108- I N N H O L D S F O R T E G N E L S E:

Side 3: Finansreglementet.

Side 4: Gjeld og rentesikring

Side 6: Finansformuen og avkastning

Side 7: Likviditet

Finansrapport 1/2015 Side 2

-109- Finansreglementet.

Finansreglementet er vedtatt av Kommunestyret. Nåværende reglement ble siste revidert i desember 2014 og vedtatt i sak 69/14. Nåværende reglement trådte i kraft pr. 01.01.2015.

Finansreglementet regulerer både kommunens gjeldsportefølje og finansformuen.

Reglementet gir dessuten viktige føringer for administrasjonens spillerom i forvaltningen.

Rapportering skal skje to ganger årlig samt ved årets utløp.

Hovedtrekkene i Finansreglementet er slik:

Portefølgeelementer Strategi Frihetsgrad Gjeld Lån i NOK 100 % Lån i utenlandsk valuta ikke tillatt Andel lån basert på flytende rente eller NIBOR inntil 6 mndr. 0% - 100% Andel lån basert på fast rente 0% - 75% Finansplassering Aksjer 25 % Tillates variert mellom 35% og 5% Rentebærende papirer 75 % Tillates variert mellom 65% og 95%

Finansrapport 1/2015 Side 3

-110- Gjeld og rentesikring. I slutten av januar ble det tatt opp et sertifikatlån på Kr. 65 mill. Lånet, som er et likviditetslån, var basert på likviditetseffekten av budsjettene for 2015 samt kommunens krevende likvide situasjon for øvrig. (Ref. likviditet nedenfor)

Lånegjelden blitt betjent i.h.t. avtaler og nedbetalingsplaner.

For perioden januar – april tilsier dette avdrag med Kr. 1,4 mill.

Pr. 31.05.2014 er kommunenes samlede lånegjeld slik:

Gjeld - saldo og betingelser Anmerkninger Saldo 30.04.15 Rentesats nå Saldo 31.12.14 Husbanken Dekket av renteswap 112 473 1,990 % 112 473 Husbanken Nordea 1238207 og 2 322 406 1,990 % 2 322 406 Husbanken Nordea 1238208. 4 448 841 1,990 % 4 448 841 Husbanken (Fastrente solgt til Nordea) 4 605 867 1,990 % 4 605 867 Kommunalbanken 689 990 2,000 % 804 990 Kommunalbanken 26 804 360 2,000 % 26 804 360 Kommunalbanken 24 819 040 2,000 % 24 819 040 Kommunalbanken 18 457 200 2,000 % 18 713 550 Kommunalbanken 74 307 100 2,000 % 75 311 250 Husbanken 2 258 281 2,480 % 2 258 281 Husbanken 5 000 000 2,485 % Nordea Bank Norge Sertifikatlån 65 000 000 1,350 % Nordea Bank Norge Sertifikatlån 38 392 000 1,580 % 38 392 000 Nordea Bank Norge Sertifikatlån 35 000 000 1,420 % 35 000 000 Norsk Tjenestmann/Nordea Obligasjonslån 150 000 000 1,745 % 150 000 000 452 217 558 383 593 058

Den gjennomsnittlige, veide rentesats på hele porteføljen er nå 1,527%.

Av gjelden er Kr. 261.760.422 dekket av såkalt rentebytteavtaler. Dette tilsvarer 58% av låneporteføljen og rentesikringen er således innenfor Finansreglementets bestemmelser.

Løpende rentebytteavtaler (fastrenteavtaler) ser nå slik ut: Renteswap - saldo og betingelser Anmerkninger Saldo 30.04.15 Rentesats Nordea 1238208/1649539 Opphør 01.08.2018 4 561 316 1,300 % Nordea 1238207/1649538 Opphør 01.08.2018 7 199 106 1,300 % Nordea 1144984/1482994 Opphør 31.12.2018 50 000 000 3,850 % Nordea 1144986/1483001 Opphør 30.12.2019 50 000 000 3,890 % Nordea 1144987/1483002 Opphør 30.12.2020 50 000 000 3,890 % Nordea 1144990/1483012 Opphør 30.12.2021 50 000 000 3,940 % Nordea 1144993/1483016 Opphør 30.12.2022 50 000 000 3,990 % 261 760 422

Veid, gjennomsnittlig rentesats på rentebytteavtalene er 3,795%.

Finansrapport 1/2015 Side 4

-111- Renteutviklingen (3 mndrs NIBOR) har vært slik:

Den røde grafen viser utviklingen i 3 mndrs NIBOR i 2014 og hittil i 2015. Norges Bank har i 2015 hold styringsrenten på 1,25%. (den grønn linja)

Finansrapport 1/2015 Side 5

-112- Finansformuen – avkastning.

Kommunen besitter en betydelig formue plassert i aksjer og obligasjoner. Formuen forvaltes av Grieg Investor AS. Grieg Investor AS’ forvaltningshonorar ble reforhandlet i april 2013, og de nye satsene ble vedtatt i sak. 2013/1223.

Realisasjon av avkastning for 2014 med Kr. 6,3 mill. ble foretatt i januar.

Avkastningen totalt har vært tilfredsstillende, til tross for et verdifall på Kr. 330.000 i april. Utviklingen hittil i 2015 viser en marginal avkastning på obligasjonene, mens aksjeporteføljen viser god avkastning.

Akkumulert avkastning på h.h.v. aksjefond og rentebærende papirer ser slik ut:

Jan Feb Mar Apr Avkastning Aksjefond 480583 886860 1391796 1213436 akkumulert Rentebærende papirer 556281 374785 435569 283838 Totalt 1036864 1261645 1827365 1497274

Utviklingen er nedenfor vist grafisk. Totalverdien på finansmidlene er vist på aksen til venstre, mens avkastningen relaterer seg til den høyre aksen. Totalverdi pr. 30.04.2015 er kr. 64.708.233.

Finansrapport 1/2015 Side 6

-113- Totalavkastningen pr. 30.04.2015 er på 7,2%.

Likviditet.

Ved utløpet av 2014 ble likviditeten svært anstrengt og kommunen var ikke i stand til å dekke sine løpende forpliktelser. Medvirkende årsaker til dette var bl.a. ikke-finansierte investeringer samt pensjonspremieavviket på til sammen Kr. 35 mill.

Kommunestyret vedtok i januar å foreta et låneopptak på Kr. 65 mill. Basis for låneopptaket var en likviditetsprognose. De vedtatte budsjettene for 2015 er svært likviditetskrevende, bl.a ved at salgsinntekter for eiendomssalg er brukt som finansiering av nye investeringer. Det er derfor av den aller største viktighet at salgene gjennomføres som planlagt. Dersom dette ikke skjer, vil kommunen påny få store likvide utfordringer.

Likviditetsutviklingen følges nå nøye, og rapportering skjer også månedlig i forbindelse med regnskaps- og prognoserapportering.

Likviditetsutviklingen ser slik ut:

Finansrapport 1/2015 Side 7

-114- Inn og utbetalingene er forventet å svinge i utakt. (se grafisk fremstilling nedenfor). Dette medfører at disponibel likviditet vil svinge sterkt gjennom året. August og November er forutsatt å bli krevende perioder.

Kommunen har i utgangspunktet en trekk-rettighet på Kr. 20 mill. i Nordea. Denne ble utvidet med Kr. 10 mill. i desember 2014 og forutsettes opprettholdt med en limit på Kr. 30 mill. i hele 2015.

Finansrapport 1/2015 Side 8

-115- Saksframlegg

Arkivnr. 614 Saksnr. 2013/3387-14 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 38/15 27.04.2015 Kommunestyret 45/15 08.06.2015 Saksbehandler: Stein Roar Strand

Ny brannstasjon i Moøya. Tilleggsbevilgning.

Dokumenter i saken: 1 S Støren industribygg, Moøya. Overdragelse til Hugaas gruppen. Makeskifte ny brannstasjon. 2 X Særutskrift - Støren industribygg, Moøya. Overdragelse til Hugaas gruppen. Makeskifte ny brannstasjon. 3 U Støren industribygg, Moøya. Oppsigelse av leieavtale. Norsk Kylling AS 4 S Støren industribygg, Moøya. Godkjenning av avtale. 5 X Særutskrift - Støren industribygg, Moøya. Godkjenning av avtale. 6 X Ny brannstasjon på Støren. Intensjonsavtale. 7 U Tinglysing av makeskifte mellom eiendommen 45/377, Tinglysingen Hønefoss 45/378 og 2/33 8 I Dokumentet har mangler og kan ikke tinglyses - gbnr Statens kartverk Eiendom 45/377 og 45/378 9 I Dokumentet har mangler og kan ikke tinglyses - gbnr 2/33 Statens kartverk Eiendom 10 U Tinglysing av makeskifte mellom eiendommen45/377, Tinglysingen Hønefoss 45/378 og 2/33 11 I Retur av tinglyst dokument - skjøte - gbnr 2/33 Statens kartverk tinglysing 12 I Retur av tinglyst dokument - skjøte - gbnr 45/377 og Statens kartverk tinglysing 45/378 13 U Oversender ferdig tinglyst skjøte Ola Wang 14 S Ny brannstasjon i Moøya. Tilleggsbevilgning.

Saksopplysninger I sak 83/13, den 09.12.2013, godkjente kommunestyret et eiendomsbytte mellom Støren industribygg i Moøya og nytt råbygg for ny brannstasjon på Støren.

I tråd med kommunestyrets vedtak ble avtalen godkjent av formannskapet i sak 22714, den 17.03.2014.

-116- I forbindelse med økonomiplanvedtaket for ble det for år 2015 vedtatt at også nytt bygg for sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe (FIG-gruppen) skal bygges sammen med brannstasjonen. Til bygging av bygg for FIG-grupen og til innredningsarbeider etc. i ny brannstasjon ble det avsatt kr. 6.500.000,- .

Bakgrunn for saken

I forbindelse med detaljprosjektering av bygg for ny brannsatsjon viste det seg at uteområdet på tiltenkt plassering (i felles bygg med nye kontorer for Støren stål Eiendom A/S (Hugaasgruppen) og en utleiedel) ble for lite for brannvesenets behov og øvrig parkeringsbehov. Det var også satt av areal for videreføring av kommunal veg i Moøya til nytt kryss med fylkesvegen.

Samtidig valgte Hugaasgruppen å gå inn i nytt fellesskap med øvrige etablerere i Moøya og bygge sine nye kontorer i nytt kontor og forretningsbygg på annen tomt som kjøpes av kommunen.

Behovet for tomteareal ble større i og med at nytt bygg også skulle gi rom for FIG-gruppen.

Alternative plassering er av ny brannstasjon og bygg for FIG-gruppen er vurdert. Plassering ved avløpsrenseanlegget og valgt plassering på kommunal grunn vis a`vis Europris ved krysset med fylkesvegen i Moøya.

Faktiske opplysninger

Detaljplaner for ny brannstasjon i nytt bygg på valgt tomt er utarbeidet. Det er innhentet priser på tekniske fag for innredning av nytt bygg. Opparbeidelse av uteområde og ny øvingsplass for brannvesenet er kalkulert. Brannvesenet har deltatt i utarbeidelse av detaljplanene.

Rivingsarbeider/klargjøring av Støren industribygg er påbegynt, resterende arbeider er kostnadsvurdert.

For realisering av prosjektet, gjennomføring av makeskiftet (eiendomsbytte) er det behov for en tilleggsbevilgning på kr. 2.000.000,-.

Vurdering Bygg for ny brannstasjon, med tilbygg for FIG-gruppen, får en god, sentral, plassering på valgt tomt. Bygget for en grunnflate på 750 m2 og et totalt areal på 1050 m2. Makeskifteavtalen er reforhandlet til å omfatte nytt bygg, komplett med tekniske fag med unntak av tømrerarbeider (innvendige vegger og overflater i sosiale rom) og opparbeidelse av uteområde og ny øvingsplass.

Innhenting av priser viser at kostnadsanslaget må økes fra kr. 6.500.000 til kr. 8.500.000,-. Dette inkluderer opparbeidelse av øvingsplass som ikke var med i tidligere kalkyler.

Gjennomføring av makeskiftet slik det nå foreligger vil gi tilfredsstillende «betaling» for Støren industribygg som bytteobjekt og del-finansiering av ny brannstasjon.

Økonomiske konsekvenser

-117- Tilnærmet selvfinansierende, drifts og kapitalkostnader beregnes inn i husleiegrunnlaget for den husleie som Gauldal Brann og redning IKS skal betale.

Rådmannens innstilling

1. Midtre Gauldal kommunestyre gir en tilleggsbevilgning på 2 millioner kroner til etablering av ny brannstasjon og nytt bygg for FIG-gruppen . 2. Beløpet finansieres ved låneopptak og skal inngå i husleiegrunnlaget for den husleie som Gauldal Brann og Redning skal betale.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.04.2015 Torstein Rognes og Eli Moen er medlemmer i styret for Gauldal Brann og Redning og kommunestyret erklærte begge inhabile. Bente Næsgård og Gjertrud Kjønnås tok plass.

Erling Lenvik fremmet forslag om at saken utsettes.

Utsettelsesforslaget – enstemmig vedtatt.

Vedtak Saken ble utsatt.

-118- Notat

Til: Knut Dukane Fra: Stein Roar Strand

Referanse Dato 2013/3387-16 28.05.2015

Ny behandling, k.sak 38/15. Ny brannstasjon i Moøya. Tilleggsbevilgning.

Nye saksopplysninger.

Formannskapet har godkjent ny, revidert makeskifteavtale.

Som grunnlag for formannskapets beslutning ble det gitt en detaljert orientering om planene for ny brannstasjon og nye lokaler for sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe (FIG), og tilhørende uteområde og øvingsplass.

Øvingsplassen skal skjermes for innsyn og inngjerdes for å sikre at uvedkommende, f.eks. barn, ikke kan komme inn, fare for å skade seg på øvingsbiler etc. Det skal ikke foregå aktivitet som gir fare for forurensing eller andre ulemper for omgivelsene. Det vises for øvrig til den muntlige orientering om planlagt øvingsaktivitet som ble gitt av brannsjefen i formannskapsmøtet.

Det skal settes ned oljeutskiller som dekker både garasjene og avrenning fra uteområdet.

Tilleggsbevilgning.

I vedtatt makeskifteavtale skal Støren industribygg Moøya byttes mot råbygg for ny brannstasjon. I økonomiplanen er det avsatt kr. 6.500.000,- til innredningsarbeider i ny brannstasjon og til klargjøring/rivingsarbeider i Støren industribygg.

I forbindelse med detaljprosjektering av nytt bygg med garasje for FIG er arealene i 2 etasje øket i forhold til opprinnelige planer. Videre er det nå funnet plass til øvingsplass på samme tomt som ny brannstasjon.

-119- Kostnadsoverslag.

Råbygg sivilforsvarsgarasje ( 150 m2) Kr. 2.500.000,- Tekniske fag: Rør, El, ventilasjon Kr. 2.760.000,- Detaljprosjektering Kr. 220.000,- Klargjøring Støren industribygg Kr. 400.000,- Bygningsmessige innredningsarbeider Kr. 710.000,- Opparbeidelse uteområde og øvingsplass Kr. 210.000,- Sum eks. mva Kr. 6.800.000,- 25 % merverdiavgift Kr. 1.700.000,- Sum Kr. 8.500.000,- I økonomiplanen er det tidligere avsatt kr. 6.500.000,-. Behov for tilleggsbevilgning kr. 2.000.000,-

Kostnadsoverslaget er stramt vurdert. Det er basert på å benytte egne mannskaper på deler av klargjøringsarbeidene i Støren industribygg og noe innsats fra brannmannskapene i forbindelse med maling, inngjerding etc.

Anbefaler at saken legges fram for ny behandling med opprettholdelse av innstilling.

Med hilsen

Stein Roar Strand Enhetsleder Eiendom og kommunalteknikk

Side 2 av 2

-120- Saksframlegg

Arkivnr. 145 Saksnr. 2014/1617-30 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 46/15 08.06.2015 Saksbehandler: Knut Dukane

Handlingsprogram med økonomiplan- Nye registrerte tiltak i 2015

Dokumenter i saken: 1 N Innkalling til dialogmøte vår 2014 Målfrid Bogen m.fl. 2 X Utfordringsdokument Hovedutvalg for oppvekst og kultur m.fl. 3 X Begrensninger innkjøp og ansettelser 4 X Notat ad arbeid med HP 5 X Rammefordeling - vedlegg til notat 6 X Referat fra dialogmøte i utvalg for Næring, plan og miljø 10.06.2014 7 X Referat fra dialogmøte i utvalg for Helse og omsorg 10.06.2014 8 X Referat fra dialogmøte i Formannskapet 16.06.2014 9 X Referat fra dialogmøte i utvalg for Oppvekst og kultur 16.06.2014 10 I Rundskriv - Kommuneproposisjonen 2015 og Revidert Kommunal- og nasjonalbudsjett 2014 moderniseringsdepa rtement 11 U Handlingsprogram m. økonomiplan 2015 - 2018 - Innkalling til Kommunestyrets strategisamling medlemmer 12 I Oversendelse av vedtak om budsjett og renovasjonsgebyr 2015 Envina IKS 13 S Handlingsprogram med økonomiplan 2015 - 2018 - Årsbudsjett 2015 14 I Forslag til økonomiplan 2015 - 2018 med budsjett for 2015 for Kontrollutvalgssekr kontrollutvalget etariat Midt-Norge IKS 15 I Forslag til representantskapet - Budsjett 2015 og økonomiplan 2015 Gauldal brann og - 2018 redning IKS 16 I Investeringsbehov - økonomiplan 2015 - 2018 Støren kirkelige fellesråd 17 I Fordelingsmodell for skatteoppkreverfunksjonen, budsjett 2015 Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal 18 I Budsjett 2015 - Kirkelig administrasjon Støren kirkelige

-121- fellesråd 19 X Eiendomsskatt Knut Dukane 20 I Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved Legekontoret kommunens sykehjem. 21 X Avgifter og gebyrer 2015 22 I Brev til politikere i Midtre Gauldal Singsås oppvekstområde - FAU Barnehage m.fl. 23 X Referat fra drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte 26 nov 2014 24 S Handlingsprogram med økonomiplan 2015 - 2018 - Forslag om nedsalg av kommunens finansportefølje til finansiering av økte rammer R 2 25 X Særutskrift - Handlingsprogram med økonomiplan 2015 - 2018 - Årsbudsjett 2015 26 U Handlingsplan med økonomiplan for perioden 2015-2018 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 27 X Særutskrift - Handlingsprogram med økonomiplan 2015 - 2018 - Forslag om nedsalg av kommunens finansportefølje til finansiering av økte rammer R 2 29 X Referat fra drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte onsdag 7 januar 15 30 S Handlingsprogram med økonomiplan- Nye registrerte tiltak i 2015

Saksopplysninger Grunnlaget for god økonomistyring og fastsettelse av kommunens tjenestetilbud vedtas i de årlige «Handlingsprogram med økonomiplan» Terskelen for å behandle og eventuelt vedta nye tiltak som medfører økte utgifter bør være høy om ikke tiltaket kan balanseres mot nye inntekter. I løpet av året kommer det mer eller mindre fortløpende inn nye ønsker. Hver for seg trenger ikke disse å utgjøre en stor sum, men når en summerer tiltakene kan beløpene ofte bli betydelige. Inneværende år er det og registrert nye behov, og noen av disse legges frem i denne saken nå på grunn av bl.a oversendelsesforslag og politiske signaler i utvalg og fra kommunestyret.

Vurdering Kommunens økonomiske handlefrihet er begrenset, og ser en økonomiplanperioden under ett er det særs lite trolig at nye og friske midler vil tilflyte kommunen. Det er derfor nødvendig å prioritere hvilke nye gode tiltak kommunen kan iverksette, og det vil og kunne bli nødvendig å redusere/endre kvaliteten og innretningen på tjenestetilbudet på noen områder.

I det etterfølgende vil følgende tiltak bli omhandlet: - Utvidet taksering og andre tilleggstjenester ift eiendomsskatt - Stilling eiendomsskattekontor - Stilling kirke - Redusert halleie - Reduserte kostpriser pleie og omsorg

a. Utvidet taksering og andre tilleggstjenester

-122- Det er inngått kontrakt mellom Midtre Gauldal kommune og Eskan AS om taksering for eiendomsskatt. I den opprinnelige kontrakten er det tatt forbehold om at landbruksbygg ikke skal takseres. Sel er ansett som landbruksbygg. I diskusjon med sakkyndig nemnd og administrasjon i kommunen har det fremkommet at det er mange «vanlige» fritidshytter som per i dag er registrert som sel til landbruket. Totalt er det ca. 500 registrerte sel i kommunen. Sakkyndig nemnd ønsker likebehandling. Det er de som står ansvarlig for takseringen, og således bestemmer hvilke prinsipper som skal legges til grunn. Sakkyndig nemnd ønsker at alle sel befares og registreres, slik at de basert på den innsamlede informasjon kan taksere disse objektene på en korrekt måte. Likebehandling vil være sentralt. Det er med dette ikke sagt at alle sel skal få en eiendomsskattetakst og skatt. Gjennomføring: På bakgrunn av nemndas ønsker befarer Eskan AS i forbindelse med hovedtakseringen også alle registrerte sel. Det vil tas bilder av objektene, og man vil i samråd med sakkyndig nemnd finne frem til en metode å registrere/kategorisere selene på, slik at disse blir behandlet i samsvar med sakkyndig nemnds ønsker og rammer og retningslinjer for takseringen. Denne delen av prosjektet vil sys sammen med resten av prosjektet, og prosjektet vil fortsatt bli ferdigstilt til tidligere angitt tid, det vil si 15. september. En del av selene ligger lett tilgjengelig fra bilvei og vil kreve ca. samme ressursbruk som taksering av hytter. Andre sel er observert til å ligge et stykke fra allfarvei, og er antatt og vil være blant de objektene som krever noe mer ressursbruk i form av å komme seg til objektet. Pris: Eskan kan påta seg dette tilleggsoppdraget for 350 000 kr. eks. mva. Prisen inkluderer utgifter til reise, kost og losji. Andre tilleggstjenester: Målsettingen er å sende ut faktura mht eiendomsskatt ila september. Kommunen må da påregne en del henvendelser og klager. Rådmannen mener at kommunen selv skal håndtere forhold som anrører eiendomsskatt, og noe senere i dette saksfremlegget er dette belyst nærmere. Det vil imidlertid være utfordrende at kompetansen er på plass ila september, og kommunen vil da måtte kjøpe ekstra tjenester av Eskan en periode. Kostnadene stipuleres til 150.000,- b. Stilling eiendomsskattekontor Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe for å komme med en anbefaling for hvorledes kommunen selv kunne håndtere eiendomsskatt fremover. Arbeidsgruppens svar på dette er slik: «Organisering av eiendomsskattekontor i Midtre Gauldal kommune Bakgrunn På bakgrunn av at kommunestyret har vedtatt det skal kreves inn eiendomsskatt f.o.m. 2015 for hele eiendomsmassen i kommunen må det på plass en organisering av nødvendige arbeidsoppgaver. Både i innføringsprosjektet samt etterfølgende drift- og forvaltningsfase av arbeid med innkreving av skatten. Fakturering av eiendomsskatt må skje før 15.09.15 skal avgiften kunne innkreves inneværende år. Rådmannen har på bakgrunn av dette gitt oppdrag til ei arbeidsgruppe om å fremme anbefaling på organisering av arbeidet. Herunder kompetansebehov, IT-system, organisatorisk plassering og rutinebeskrivelse i grovt. Frist innen 8. mai.

-123- Arbeidsgruppen har bestått av Gøran Johansson, leder, Helen Dragset, Roger Monsen, Christina Karlsaune, Tore Wolden og Hubertina Doeven og har hatt 4 arbeidsmøter siden 13. april. Gruppa fremmer i denne forbindelse følgende vurderinger og forslag.

Status Følgende ble vedtatt i KS sak 76/14: «Vi foreslår å innføre eiendomsskatt i hele kommunen men kun innenfor rammen av det som er lovens minimum, nemlig 2 promille. Det forutsettes taksering av fritidseiendommer og våningshus samt eiendommer som ikke er bebodd. Vi har en intensjon om å gjøre det mulig å fjerne denne delen av eiendomsskatten i løpet av økonomiplanperioden, fortrinnsvis i 2017. Når det gjelder verker og bruk så har det gått lang tid siden forrige taksering og det er en rekke objekter som ikke er skattlagt. Taksering gjennomføres så snart som mulig.» Dette innebærer taksering av alle boliger, fritidshus, våningshus og ubebodde eiendommer samt verker og bruk. Prosjektet er godt i gang. Datasystem er valgt for håndtering av eiendomsskatteberegning og Norkart har installert «Komtek» for drifting av eiendomsskatteinnkrevingen på Rådhusets serverpark. Eskan AS har egne matrikkelførere som korrigerer deler av bygningsdelen i Matrikkelen for slik å legge til rette for takseringsarbeidet. Matrikkelen er grunnlag for å gjennomføre takseringsarbeid og kartlegging av alle eiendommene. Kommunens matrikkelinformasjon er delvis av lav kvalitet, noe som gjør at kommunen får utfordringer med å få eksakt grunnlag for eiendomsskatteberegning til den enkelte. Utbedringen av kommunens matrikkelinformasjon har vært nedprioritert siden den nye matrikkelloven trådde i kraft, og gir derfor store utfordringer i så måte. Eskan har gjennomført opplæring av sakkyndig nemnd og arbeider sammen med denne for å fastlegge retningslinjer for takseringsjobben. De har forøvrig begynt med rekruttering av folk som skal gjennomføre den fysiske kartleggingen av eiendommer i perioden 22.06-28.08. Et første infoskriv ble sendt ut til alle i kommunen uke 18. Takstnemnda ønsker at også alle setrene takseres for å få en god oversikt over bruksområde, dvs. om de er brukt som driftsbygninger knyttet til gårdsbruk eller som fritidseiendommer. Det innebærer et utvidet oppdrag ift avtalen med Eskan og krever tilleggsbevilgning til prosjektet.

Vurderinger Forvaltning og drift av eiendomskatteinnkreving kan organiseres med egne ressurser eller outsources. Eksempelvis Melhus kommune har organisert arbeidet med eiendomsskatt med egne ressurser. Malvik har satt bort arbeidsoppgavene til Eskan AS, men støtter seg i tillegg til fellesressurser de har i Værnesregionen. I vedtaket fra kommunestyret er intensjonen å avslutte eiendomsskatten i 2017. Dette forholdet vanskeliggjør arbeidsgruppas arbeid. Isolert sett er det fristende å fremme forslag om ren outsourcing idet arbeidet med innkrevingen skal skje kun for 2015 og 2016. Men arbeidsgruppen har valgt å se bort i fra dette kortsiktige perspektivet og planlegger for en mer varig ordning. Det er viktig å bygge opp egen kompetanse og beholde den internt, dette er også noe som Eskan anbefaler. Arbeidsgruppa vurderer det som kritisk å få på plass en stilling så snart som mulig. Bekymringen er tidsperspektivet for prosjektet. Vi anser det for sannsynlig at kommunen vil motta en stor mengde klager på skattesedlene når innbyggerne mottar denne i september. Da må et apparat være på plass for å kunne håndtere tilbakemeldinger og klagebehandling. Et nytt fagsystem krever en superbruker som har gode kunnskaper om datasystemet. Med tanke på opplæring og forvaltning av fagsystemet Komtek eiendomsskatt må det slik gruppa ser det uansett rekrutteres en ressurs til organisasjonen i løpet av kort tid. På sikt har man mulighet til å velge et mer hensiktsmessig system som går bedre sammen med dagens avgiftsinnkrevingssystem ved EKT.

-124- Eskan oppdager fortløpende mangler på ting i kommunens registre og arkiv. En stor mengde avvik og ulovligheter vil bli avdekket ved takseringen, og de krever oppfølging. Det er ressurser organisasjonen pr i dag ikke har. Arbeidsgruppa ser behov for en prosjektstilling i anslagsvis 2-3 år. En prioritering av dette arbeidet vil gi inntekter i form av større avgiftsgrunnlag og gebyrer ved saksbehandling. Arbeidsoppgaver, kompetanse og ressursbehov Arbeidsoppgavene kan deles opp i følgende: Oppgaver knyttet direkte til eiendomsskatt under innføringsprosjektet, årlige oppgaver knyttet til forvaltning av eiendomskatteinnkreving i driftsfasen, samt ressurs for oppfølging av avvik og ulovligheter. Arbeidsoppgaver  1. linje for eiendomskattehenvendelser

 Prosjektleder/koordinator i innføringsfasen

 Kommunal saks-/klagebehandling ifm eiendomsskatt

 Nemndssekretær

 Superbruker Komtek eiendomsskatt

 Løpende oppdatering av grunnlaget for eiendomsskatt for de enkelte eiendommer, og fastsette ny takst

 Innkreving og fakturering i samarbeid med økonomikontoret Kompetanse  Byggteknisk innsikt og matrikkelforståelse

 Generelt gode datakunnskaper

 God kunnskap om saksforvaltning i offentlig sektor og lov om eiendomsskatt

 Personlig motivasjon og egnethet Forslag til organisering Arbeidsgruppa foreslår følgende organisasjonsmodeller ved løpende innkreving av eiendomsskatt: 1. Hele forvaltningen og faktureringen settes bort til ekstern leverandør, for eksempel Eskan AS

2. Ansvar for håndtering av eiendomsskatt legges spredd i flere enheter i kommunen knyttet ulike typer arbeidsoppgaver. NPF, EKT, Økonomi, IKT, Servicetorg, stab.

3. Forvaltning av eiendomskatteinnkreving samordnes med eksisterende avgiftskontor på EKT og tilføres ressurser for dette.

4. Oppgavene deles mellom fakturering i et avgiftskontor, og forvaltning av eiendommer i en egen avdeling.

Arbeidsgruppa anbefaler enstemmig en samorganisering av tjenestene eiendomsskatt og innkreving av dagens kommunale avgifter i et nytt avgiftskontor tilknyttet EKT jfr. modell 3. Konklusjon Arbeidsgruppa forslag er følgende: 1. Nyoppretting av stilling i 100 % «Saksbehandler eiendomsskatt» må plass snarest

-125- 2. Er det vanskelig å få på plass egen ressurs i rett tid, kan forlengelse av bistand avklares med Eskan.

3. Samlokalisering avgiftskontor. Innkreving av eiendomsskatt sees i sammenheng med dagens innkreving av avgifter ved EKT

4. Behov for tidsbegrenset 100 % prosjektstilling med byggesak og matrikkelkompetanse, med tanke på oppfølging av avvik/ulovligheter som avdekkes i forbindelse med prosjektet. Avventer tilsetting av denne ressursen til Økonomiplan/handlingsprogram 2016-19.

Arbeidsgruppens anbefaling ble lagt frem for formannskapet i møte 11 mai og formannskapet vedtok at saksbehandlerstilling kunne utlyses med forbehold om kommunestyrets godkjenning. Rådmannen har i ettertid kommet frem til å avvente eventuell utlysning til kommunestyret har behandlet saken. Arbeidspresset er og meget stort på NPF og en ser etter mulighet til å kunne få etablert prosjektstilling innen enhetens rammer inneværende år.

Kostnad for stillingssressurs i 2015 stipuleres til kr 150.000,- og helårsvirkning 600.000,- c.Stillingsressurs kirke

Kommunestyret vedtok i møte 27 april at rådmannen skulle utrede mulighetene for å utvide rammen til fellesrådet slik at en 20% stilling som kirketjener/klokker kunne komme på plass. Aktuell lovgivning har medført at ansettelse ble foretatt allerede 1 mars og kostnadene for 2015 er beregnet til ca 100.000,- d.Redusert halleie

Støren Sportsklubb arrangerte 4.juledagsfest. Et bra tiltak for både innbyggere og at klubben kan få inntekter til å utføre gode tiltak for barn og unge. Inntekter av billettsalg utgjorde 560.669,.- og utgiftene, inklusive halleie på kr 80.500, utgjorde 384.989,-

Sportsklubben satt således igjen med et overskudd på kr 175.680,- Arrangementet kan ikke bli til uten vesentlig dugnadsinnsats og klubben søkte om å få refundert utgifter til halleie. Dette ønsket er ikke imøtekommet av rådmannen.

Halleien ble utregnet etter gebyrregulativet (Utleiepriser Størenhallen pkt 1.42)slik:

- 10% av 35.000,- kr 3500,-

- 20% av 385.000 kr 77.000,-

Med utgangspunkt i at Sportsklubben utfører et meget positivt arbeid, som for en stor del er basert på dugnad, og også er viktig i et folkehelseperspektiv mener rådmannen at kommunen i kommende handlingsprogram med økonomiplan tar en vurdering på om endringer kan foretas i gebyrregulativet slik at utleiesatsene kan endres til gunst for Sportsklubben. d. Reduserte kostpriser mat innen pleie og omsorg.

Egen sak om dette fremmes for utvalg for Helse og omsorg, Eldres råd og formannskapet, men kommunestyret bør være kjent med forholdet og rådmannens innstilling. Saksfremlegget følger i nedunder:

-126- «Kommunale avgifter og gebyrer 2015 - Enhet for Pleie og omsorg – mat»

Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunale avgifter og gebyrer for 2015 ble vedtatt av Kommunestyret 08.12.14(K-sak 76/14). I brev datert 13.03.15 ber Pårørendeforeningen ved Soknedal bo- og dagsenter om at saken tas opp på nytt og at vedtaket blir revurdert. Brevet fra pårørendeforeningen ble behandlet som referatsak(RS 3/15 og 4/15) i Utvalget for helse og omsorg 07.04.15. Uttalelse fra HO: Utvalget for helse- og omsorg tar henvendelsen fra pårørendeforeninga ved Soknedal Bo- og dagsenter om økning i matpriser til orientering. Utvalget ser ingen mulighet for å endre de vedtatte avgifter og gebyrer i 2015, men vil ta det med i vurderingen til neste års budsjett. Vedtak: Referatsaken tas til orientering. Videre ble brevet fra pårørendeforeningen behandlet som referatsak(RS 59/15)i Formannskapet 13.04.15 hvor Kåre Merket ba rådmannen legge fram sak vedr. prisfastsetting mat PLO. Enstemmig vedtatt.

Faktiske opplysninger Prisene på middag solgt i kantina ved Midtre Gauldal sykehjem er prisjustert fra 2014 til 2015. Prisjusteringen er gjort med hele 5-kroner, da enheten må betale gebyr for antall mynter som leveres etter det daglige kassaoppgjøret til nattsafen. Til og med 2014 har enhet for Pleie og omsorg i sin helhet betalt for utkjøring av varm middagsmat til de som er mottakere av tjenesten matombringing. Dette er en ikke lovpålagt tjeneste som Kommunestyret har vedtatt at Midtre Gauldal kommune skal yte. Fra 2015 er kostnaden med utkjøringen av varm middag lagt til i prisen per porsjon som tjenestemottakeren betaler. Pris per porsjon er lik uavhengig av hvor i kommunen tjenestemottakeren bor(likhetsprinsippet). Midtre Gauldal kommune har fornyet avtalen med utkjører av varm middag. Prisveksten i den nye avtalen er ikke lagt på prisen per porsjon for inneværende år. Dette medfører at selv om utkjøringskostnadene er lagt inn i pris per porsjon fra 01.01.15, så dekker dette ikke hele kostnaden med utkjøringen av varm middag. Enheten vil måtte dekke differansen som har oppstått etter fornyelse av avtalen med utkjører.

De vedtatte prisene er:

Tørrmatabonnementet ble prisjustert fra 2014 til 2015, og fra 01.01.15 gjelder dette for beboere ved Singsås, Soknedal og Støren bo- og dagsenter. Tørrmatabonnementet består av frokost, formiddagskaffe, ettermiddagskaffe, kveldsmat, drikke til hvert måltid samt frukt. Melhus kommune tar kr 150,- per dag i fullkost og kr 86,- per dag i middag. Det vil si at tørrmat er beregnet til å koste kr 64, - per dag(kr 1920, - per måned). Rennebu kommune tar kr 32,- per dag for enten frokost eller kveldsmat. For Midtre Gauldal kommune er prisen fastsatt til å være kr 64,30 per dag(kr 1928,- per måned) for tørrmat inneværende år.

-127- Ved Soknedal bo- og dagsenter er det personalet der som foretar innkjøp og tilberedning av måltidene(både varm mat og tørrmat). Midtre Gauldal sykehjem, avd. kjøkken foretar innkjøp av maten(både varm mat og tørrmat) og tilberedning av varm mat til beboerne ved Støren bo- og dagsenter. Personalet ved Støren bo- og dagsenter bistår ved måltidene og tilbereder tørrmaten. Ved Singås bo- og dagsenter skal personalet der foreta innkjøp og tilberedning av tørrmaten, mens Midtre Gauldal sykehjem, avd. kjøkken står for innkjøp og tilbereder varm maten.

Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Matombringing er ikke en lovpålagt tjeneste, men et lavterskel-tilbud som skal bidra til at brukerne av tjenesten er i stand til å bo hjemme lengst mulig. At Midtre Gauldal kommune tilbyr matombringing er i tråd med vedtatte Pleie- og omsorgsplan 2013 – 2020(Egenmestring – Trygghet – Livskvalitet) samt det overordnete målet om å gi tjenester på lavest mulig nivå i omsorgstrappa. Utlevering av varm middagsmat kan forhindre feilernæring og underernæring hos hjemmeboende eldre. Dersom kommunen ikke hadde hatt tjenesten matombringing ville flere hatt behov for praktisk bistand for å tilberede maten, og behovet for hjemmesykepleie og institusjonsopphold ville kunne oppstått på et tidligere tidspunkt. Tørrmatabonnementet vil også bidra til en god ernæringstilstand hos brukeren samt at det gir mulighet til å spise i felleskap med andre.

Økonomiske konsekvenser De økte inntektene som følge av vedtatte Kommunale avgifter og gebyrer for 2015 er lagt til grunn for enhetens detaljbudsjett for 2015. Dersom kommunen dekker utkjøringskostnaden vil prisen per porsjon med varm middag være kr 90,- for brukeren inneværende år. Jf. ny avtale om utkjøring av varm middag utgjør kostnaden kr 500 000,- i 2015. Enheten har ikke rom for å dekke denne utgiften innenfor egen ramme.

Tørrmatabonnementet videreføres som vedtatt og får ingen økonomiske konsekvenser.

Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune foretar ikke endringer i inneværende års gebyrregulativ ift fastsatte priser for mat men vurderer om det vil være rom for lavere satser i kommende handlingsprogram med økonomiplan.»

Finner kommunestyret at rådmannens innstilling ikke bør tas til følge, så bør kommunestyret behandle og dette forholdet i møte 8 juni på grunn av kostnadsbildet.

Finansiering av omtalte tiltak:

Foretas en summering av ovennevnte forhold fremkommer følgende regnestykke:

- Tilleggsarbeid taksering: 350.000,-

- Mulige andre tilleggstjenster fra Eskan: 150.000,-

- Stilling eiendomsskattekontor: 150.000 (kostnad 2015)

- Stillingsressurs kirke: 100.000,-

- Redusert halleie, inntil: 80.500,-

- Reduserte kostpriser: 500.000,-

SUM: 1.330.5000

-128- Finansieringsmulighet: Som kjent hadde kommunen i 2014 en betydelig ekstraordinær inntektspost, «Arbeidsgivers andel» som innbefatter avkastning på pensjonspremiefond samt korreksjoner i tidligere innbetalinger.

Kommunen har anmodet sin pensjonsleverandør KLP om et anslag på denne posten for 2015. De anslag KLP har gitt, er beheftet med stor usikkerhet. I tillegg har KLP opplyst at premieavviket, som kommunen allerede har benyttet som finansiering i budsjettene for 2015, vil bli lavere enn tidligere opplyst.

De siste oversikter fra kommunens finansforvalter viser dessuten en negativ verdiutvikling på finansformuen.

Prognose pr. mars viser i tillegg et forventet merforbruk i 2015 i størrelsesorden av Kr. 5 mill,

Budsjettposter som er avsatt til juridisk bistand er og for knappe.

Rådmann har store betenkeligheter med å anbefale bruk av mulige ekstraordinære poster som «Arbeidsgivers andel» til finansiering av økte driftsutgifter. Rådmannen vil likevel foreslå at dette brukes for å kunne etablere følgende tiltak;- Tilleggskontrakt Eskan ift taksering (350.000,-), mulig tilleggsarbeid Eskan (150.000,- ), bemanning eiendomsskattekontor (150.000,- i 2015) og kirketjener 20% stilling (100.000,- i 2015) Når dette allikevel foreslås, er det i mangel av andre finansieringsalternativer. (Ut over «Flykningefondet» har kommunen nå praktisk talt ingen ubundne driftsfond som kan anvendes). Skulle posten «Arbeidsgivers andel» bli større enn ovennevnte finansieringsbehov, foreslår Rådmann at det overskytende settes av til fonds/benyttes til dekning av merforbruk.

Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar følgende bevilgninger: a. Tilleggskontrakt Eskan, inntil Kr. 500.000 b. Bemanning 2015 eiendomsskattekontor Kr. 150.000 c. Kirketjener 2015 20% stilling Kr. 100.000 Totalt : 750.000,- 2. Bevilgningen finansieres via kto 112099 korrigeringer, ansvar 888900 korrigeringskonto og reguleringer foretas mot «arbeidsgivers andel» når denne er avklart. 3. Helårseffekt av pkt b og c innarbeides i Handlingsprogram med økonomiplan for 2016 - 19

-129- Saksframlegg

Arkivnr. 212 Saksnr. 2015/1356-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/15 11.05.2015 Kommunestyret 47/15 08.06.2015 Saksbehandler: Knut Dukane

Midtre gauldal Næringsselskap KF - Årsmelding, årsregnskap med revisjonsberetning - 2014

Dokumenter i saken: 1 I Kontrollutvalgets uttalelse til Midtre Gauldal Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Næringsselskap KF sitt årsregnskap for 2014 2 I Kontrollutvalgets møte 30.04.2015 - Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS ettersendelse av sak 10-2015 3 S Midtre gauldal Næringsselskap KF - Årsmelding, årsregnskap med revisjonsberetning - 2014

Vedlegg 1 Sak 10-2015 Regnskap og revisjonsberetning 2014 Midtre Gaudlal Næringsselskap KF - Kontrollutvalgets uttalelse 2 Særutskrift sak 10-15 Regnskap og revisjonsberetning 2014 Midtre Gauldal Næringsselskap KF - Kontrollutvalgets uttalelse 3 Kontrollutvalgets uttalelse vedr. Midtre Gauldal Næringsselskap KF sitt årsregnskap 2014

Saksopplysninger Mg næringsselskap KF er et kommunalt foretak heleid av MG kommune. Styret i KF er direkte underlagt kommunestyret og fristilt fra den øvrige kommunale administrasjon. Før styret treffer vedtak i saker som skal behandles i kommunestyret, skal rådmannen være gitt anledning til å uttale seg om saken.

Kontrollutvalget har ingen merknader til regnskap og årsberetning og rådmannen anbefaler at kommunen godkjenner fremlagte meldinger.

-130- Rådmannen finner det og positivt at selskapet leverer et utbytte på kr 300.000,- til kommunen.

Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre godkjenner fremlagte årsmelding og årsregnskap for regnskapsåret 2014.

Saksprotokoll i Formannskapet - 11.05.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak

Midtre Gauldal kommunestyre godkjenner fremlagte årsmelding og årsregnskap for regnskapsåret 2014.

-131- Regnskap og revisjonsberetning 2014 Midtre Gauldal Næringsselskap KF - Kontrollutvalgets uttalelse

Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015 010/15

Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 216 Arkivsaknr.: 13/176-7

Vedlegg Regnskap og årsberetning 2014 Revisjonsberetning 2014 Uttalelse om regnskapet Midtre Gauldal Næringsselskap for 2014 Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaker. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven avgi en uttalelse om årsregnskapet for kommunale foretak før regnskapet vedtas av kommunestyret. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak gir bestemmelser om dette:

§ 16. Regnskapsfrister og behandling av særregnskap og årsberetning Særregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Vedtaket må angi foretakets anvendelse av regnskapsmessig mindreforbruk, eventuelt positivt årsresultat, eller dekning av regnskapsmessig merforbruk, eventuelt negativt årsresultat.

Kontrollutvalgets uttalelse er basert på selskapets regnskap for 2014, styrets beretning, revisjonsberetningen og eventuelle andre forhold som har kommet til kontrollutvalgets kunnskap. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret.

Fristene for avleggelse av regnskap og årsberetning fremgår av forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak: § 16. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars året etter regnskapsåret.

Fristene er satt med utgangspunkt i at revisor kan avgi sin beretning innen fristen som er den 15. april. Dette for å sikre en betryggende behandling av årsregnskapet og årsberetningen i kontrollutvalg, formannskap og kommunestyre før utgangen av juni.

Regnskapet er avlagt av foretakets styre og daglig leder. Styret har behandlet regnskapet 13.04.2015. Årsberetningen er avlagt 13.04.2015

-132- Regnskapet for Midtre Gauldal Næringsselskap KF viser et regnskapsmessig overskudd på kroner 650.053.

PricewaterhouseCoopers AS har gjennomført årsrevisjonen for Midtre Gauldal Næringsselskap KF for 2014 i samsvar med regnskapsloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god revisjonsskikk i Norge og vedtatte revisjonsstandarder. Revisjonsberetning er avgitt 24.04.2015. Revisor konkluderer med at regnskapet er avlagt i samsvar med lov, forskrifter og god regnskapsskikk i Norge og gir uttrykk for kommunens drift gjennom året og kommunens økonomiske stilling pr. 31.12.2014.

Kontrollutvalgets sekretariat har merket seg at revisor ikke har gitt uttalelse vedr. budsjett for 2014 i sin revisjonsberetning. Dette er likevel ikke til hinder for at kontrollutvalget kan gi sin anbefaling til kommunestyret om å godkjenne regnskapet for 2014.

Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsberetning, samt å svare på spørsmål fra utvalget.

Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til revisors beretning og det foreliggende årsregnskapet for Midtre Gauldal Næringsselskap KF for 2014.

Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Under henvisning til forholdene som er omtalt ovenfor er kontrollutvalgets sekretariat av den oppfatning at årsregnskapet og årsrapporten for Midtre Gauldal Næringsselskap KF gir et forsvarlig uttrykk for selskapets sin virksomhet i 2014 og selskapets økonomiske stilling pr. 31.12.2014.

Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å avgi en uttalelse til årsregnskapet for Midtre Gauldal Næringsselskap KF for 2014 som det fremgår av innstillingen i saken

-133- -134- -135- -136- -137- -138- -139- -140- -141- -142- -143- -144- -145- -146- Til kommunestyret i Midtre Gauldal kommune

KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM MIDTRE GAULDAL NÆRINGSSELSKAP KF SITT ÅRSREGNSKAP FOR 2014.

Kontrollutvalget har i møte 30.04.2015, sak 10/2015 behandlet Midtre Gauldal Næringsselskap KF sitt årsregnskap for 2014.

Årsregnskapet består av driftsregnskap, balanseregnskap, noteopplysninger. Regnskapet er avgitt av selskapets styre og daglig leder 13.04.2015 . Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetning datert 24.04.2015 og styrets årsberetning. I tillegg har daglig leder supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget.

Årsregnskap og årsberetning ble avlagt 13. april. Fristen for avleggelse av årsregnskap og årsberetning er henholdsvis 15. februar og 31. mars. Revisjonsberetningen er avlagt 24.04.2015, frist for avleggelse er 15. april.

Årsregnskapet for Midtre Gauldal Næringsselskap KF for 2014 er avlagt i samsvar med lov og forskrifter og viser et årsresultat på kroner 650.053.

Kontrollutvalget mener at regnskapet, sammen med årsberetningen, gir informasjon om selskapets økonomiske drift i 2014 og den økonomiske stillingen pr 31.12.2014.

Kontrollutvalget forutsetter at det arbeides for at årsregnskap og årsmelding avlegges rettidig, for kommende år.

Ut over ovennevnte har kontrollutvalget ikke merknader til Midtre Gauldal Næringsselskap KF sitt årsregnskap for 2014 og anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Kommunestyret anbefales videre å vedta at årsresultatet disponeres på følgende måte: kroner 650.053 avsettes til annen egenkapital.

Støren den 30.04.2015

Per Bjarne Bonesvoll leder av kontrollutvalget

Kopi: Formannskapet

-147-

Regnskap og revisjonsberetning 2014 Midtre Gauldal Næringsselskap KF - Kontrollutvalgets uttalelse

Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 30.04.2015 010/15

Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 216 Arkivsaknr.: 13/176-7

Ola Wang, daglig leder Midtre Gauldal Næringsselskap KF, orienterte om regnskap og årsberetning for 2014 og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vedlegg Regnskap og årsberetning 2014 Revisjonsberetning 2014 Uttalelse om regnskapet Midtre Gauldal Næringsselskap for 2014

Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaker. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven avgi en uttalelse om årsregnskapet for kommunale foretak før regnskapet vedtas av kommunestyret. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak gir bestemmelser om dette:

-148- Kontrollutvalgets uttalelse er basert på selskapets regnskap for 2014, styrets beretning, revisjonsberetningen og eventuelle andre forhold som har kommet til kontrollutvalgets kunnskap. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret.

Regnskapet er avlagt av foretakets styre og daglig leder. Styret har behandlet regnskapet 13.04.2015. Årsberetningen er avlagt 13.04.2015

Regnskapet for Midtre Gauldal Næringsselskap KF viser et regnskapsmessig overskudd på kroner 650.053.

Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsberetning, samt å svare på spørsmål fra utvalget.

Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til revisors beretning og det foreliggende årsregnskapet for Midtre Gauldal Næringsselskap KF for 2014.

Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Under henvisning til forholdene som er omtalt ovenfor er kontrollutvalgets sekretariat av den oppfatning at årsregnskapet og årsrapporten for Midtre Gauldal Næringsselskap KF gir et forsvarlig uttrykk for selskapets sin virksomhet i 2014 og selskapets økonomiske stilling pr. 31.12.2014.

Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å avgi en uttalelse til årsregnskapet for Midtre Gauldal Næringsselskap KF for 2014 som det fremgår av innstillingen i saken

-149- -150- Saksframlegg

Arkivnr. 614 Saksnr. 2015/1280-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 48/15 08.06.2015 Saksbehandler: Knut Dukane

Budal flerbrukshus AS - vedtektsendring

Dokumenter i saken: 1 I Budal flerbrukshus - referat fra styremøte 120315 Budal flerbrukshus 2 S Budal flerbrukshus AS - vedtektsendring

Vedlegg 1 Budal flerbrukshus - referat fra styremøte 120315 2 Vedtekter Budal flerbrukshus

Saksopplysninger Styret i Budal flerbrukshus avholdt møte 12 mars 2015. På møtet ble vedtektene behandlet og styret fremmer forslag til endringer. Rådmannen har ingen merknader til fremlagte endringsforslag.

Styret i Budal flerbrukshus innstilling: Midtre Gauldal kommunestyre vedtar endringer i vedlagte vedtekter som foreslått fra styret i møte 12.03.15

-151- -152- -153- -154- -155- -156- -157- Saksframlegg

Arkivnr. 026 Saksnr. 2015/1421-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 49/15 08.06.2015 Saksbehandler: Knut Dukane

Justering av eierbrøk for eierskap i Gauldal brann og redning IKS

Dokumenter i saken: 1 I Forslag om endring av eierbrøk for Gauldal brann og Gauldal brann og redning IKS redning IKS 2 S Justering av eierbrøk for eierskap i Gauldal brann og redning IKS

Saksopplysninger Bakgrunn for saken Styret og representantskapet i GBR har vedtatt at eierbrøken for Gauldal Brann og redning IKS endres. Likelydende saksfremlegg legges frem for kommunestyrene i Melhus og Midtre Gauldal:

Vurdering: Gauldal Brann og Redning IKS, GBR, ble etablert 01.01.2006. I utredninga som lå til grunn var det tatt høyde for at Midtre Gauldal hadde med seg mindre verdier inn i selskapet enn Melhus Kommune, sett i forhold til folketall. Verdiene var i hovedsak brannbiler og annet materiell. Dette betydde at det måtte gjøres større investeringer for å få oppdatert materiellet i Midtre Gauldal enn i Melhus. En beregning var gjort som viste at ved å bruke eierskapsfordelingen Melhus (63,8)/Midtre Gauldal (36,2) kunne man utjevne denne ulikheten på 10 år. Ved årsskiftet 2015/2016 vil disse 10 årene ha gått. Det er i perioden gjort investeringer slik at materiellet i de to kommunene nå er på likt nivå. Det er derfor på tide å gjøre en ny vurdering av eierbrøken.

I den opprinnelige utredninga før etableringen av GBR ble det tatt utgangspunkt i folketall som grunnlag for eierskapsfordeling. Det var den gangen kun ulikheten i eierdelene inn i selskapet som førte til at det ble valgt en eierbrøk som avvek fra folketallsfordelinga. Ingen andre forhold ble drøftet som grunnlag for å avvike fra dette. Ved årsskiftet 2014 – 2015 var det 71,5 % av befolkningen som bodde i Melhus og 28,5 % i Midtre Gauldal.

-158- Dersom man skal avvike fra folketallet som grunnlag må man se etter faktorer som kan tilsi at kostnadsfordelingen ikke blir riktig hvis bare folketallet legges til grunn. Faktorer som er verdt å nevne er husleiekostnader, kostnader til hel- og deltidspersonell og kostnader til brannbiler, fordi disse er de største postene.

 Husleiekostnader:

Det er fire brannstasjoner i hver av kommunene. Arealene og leieprisene fordeler seg slik at for å ivareta de tjenestene som kreves i hver kommune så er det husleiekostnader som ikke avviker vesentlig fra folketallsfordelinga. (2014: 70,8 % i Melhus og 29,2 % i Midtre Gauldal). Det skal bygges nye brannstasjoner i begge kommunene, men det kan forventes at økninger i leiekostnader vil fordele seg likeens som før. Det kan derfor være akseptabelt å ha eierbrøk i henhold til folketallsfordeling, for å få en rettferdig fordeling av husleiekostnadene.

 Kostnader til heltidspersonell:

Heltidsstillingene er beregnet ut fra folketall og kostnadene til dem fordeler seg derfor nøyaktig i henhold til folketallsfordelinga.

 Kostnader til deltidspersonell:

Det er like mange deltidsmannskaper i hver kommune. I Melhus tettsted er det dreiende ukevaktordning med fire deltidsmannskaper. På Støren er det kun vaktordning med to mann i helger og dette er langt rimeligere. Kravet om overordnet vakt er også knyttet til Melhus tettsted. Lønnskostnadene knyttet til beredskap fordeler seg med cirka 68 % for Melhus og 32 % for Midtre Gauldal. Kostnadene til deltidspersonell fordeler seg altså slik at det kan være riktig å gjøre en liten justering i eierbrøken, for å kompensere ujevnhet i lønnskostnad til beredskapsavdelingen.

 Kostnader til brannbiler:

I Melhus er det åtte biler knyttet til brannvesenet. I Midtre Gauldal er det fem. I tillegg er det en vaktbil, en servicebil, en beltevogn og en reserve brannbil, som betjener begge kommunene. Av de fem bilene i Midtre Gauldal er det tre tankbrannbiler og to store mannskapsbiler. Ved utskifting av bilen i Soknedal kan det forsvares å anskaffe brukt bil, fordi det er lavt aktivitetsnivå der. Av bilene i Melhus er det fire tankbrannbiler og en stor og tre små mannskapsbiler.

Innhentede markedspriser viser at for tida koster en ny mannskapsbil cirka 3,8 mill. kroner. Brukt mannskapsbil (til Soknedal) kan anskaffes for cirka 1,5 mill. kroner. En branntankbil koster cirka 1,5 mill. kroner og små mannskapsbiler kan skaffes for cirka 1,5 mill. kroner. En oversikt over forholdsmessige kostnader til brannbiler blir da som følger; (OBS! Det benyttes her forholdstall for å synliggjøre en kostnadsfordeling. Tallene er ikke nødvendigvis et riktig bilde av framtidig kostnad. Kvalitetsnivået på bilene er i dag jevnt. Investeringer kan derfor forutsettes å ville fordele seg i henhold til forholdstallene).

Melhus: 1 x stor mannskapsbil = 1 x 3,8 = 3,8 3 x liten mannskapsbil = 3 x 1,5 = 4,5 3 x branntankbil = 3 x 1,5 = 4,5 Sum Melhus = 12,8

-159- Midtre Gauldal: 1 x stor mannskapsbil = 1 x 3,8 = 3,8 1 x brukt mannskapsbil = 1 x 1,5 = 1,5 3 x branntankbil = 3 x 1,5 = 4,5 Sum Midtre Gauldal = 9,8

Forholdet mellom investeringsbehov til brannbiler i eierkommunene blir da; Bidrag til bilkostnad fra Melhus = 100 x 12,8/(12,8+9,8) = 56 % Bidrag til bilkostnad fra Midtre Gauldal = 100 x 9,8(12,8+9,8) = 44 % Det er altså høyere bidrag til bilkostnader fra Midtre Gauldal enn folketallet tilsier.

Planlagte avskrivninger er for 2016 på 869.000,- kroner. Rentekostnaden er for 2016 på 150.000,- kroner. Planlagt investeringskostnad for 2016 er da 1.019.000,- kroner. I de ti første årene har det stort sett vært kjøpt brukte biler. I neste tiårsperiode må man regne med å kjøpe nye biler, fordi det er vanskelig å oppnå god kvalitet med kun kjøp av brukt materiell. (Det er vanskeligere å finne gode bruktbiler). Investeringskostnadene vil da øke. Det er også klart at det må påbegynnes nye investeringer i biler fra 2016. Her velges derfor å kalkulere med investeringskostnad på cirka 1,8 mill. kroner per år. Ulikheten utgjør da cirka 280.000,- kroner per år, altså cirka 1,5 % av driftsbudsjettet. Det kan derfor være riktig å gjøre en justering i eierbrøken som tar hensyn til at det også i framtida vil være «skjevt» investeringsbehov mellom eierkommunene.

 Eierbrøk og ny kostnadsfordeling:

Styret og representantskapet i GBR har vedtatt at eierbrøken for Gauldal Brann og Redning IKS endres. Eierbrøken foreslås i henhold til folketall i eierkommunene, men med en liten justering. Justeringen tar hensyn til at Midtre Gauldal tilgodeses med noe mere lønnskostnader til beredskap og investeringskostnader til brannbiler, enn hva Melhus får. Eierbrøken bør tas opp til vurdering med noen års mellomrom og selskapsavtalen må da vedtas på nytt ved endring. Det kan være tilstrekkelig å gjøre dette hvert 6 – 8 år. I forbindelse med valgperiodene til representantskap, som er fireårsperioder, må det innsendes ny registermelding til Brønnøysundregistrene. Det er da fornuftig å gjøre vurdering av eierbrøk samtidig, for å unngå stadig nye registermeldinger. Eierbrøken bør derfor vurderes hvert fjerde år, med neste vurdering i 2019. (Virkning fra årsskiftet 2019/2020). Det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor stor justeringsfaktoren bør være, men en plass mellom 1 og 2 % vil være riktig. Folketallet i Melhus var 15916 per 01.01.2015. Folketallet i Midtre Gauldal var 6336 per 01.01.2015.

Fordeling i henhold til folketall blir 71,5 % for Melhus kommune og 28,5 % for Midtre Gauldal kommune. Justeringsfaktoren foreslås satt til 1,5 %. Den nye eierbrøken blir da at Melhus kommune eier 70 % og Midtre Gauldal eier 30 %.

Basert på budsjettall fra økonomiplanen for 2015 – 2018 blir da endringene i eierbidrag for 2016 slik; Eierbidrag 2016 fra Melhus kommune øker med 1.106.680,- til 12.495.280,- kroner. Eierbidrag fra Midtre Gauldal kommune reduseres med 1.106.680,- til 5.355.120,- kroner.

-160- Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar ny fordelingsnøkkel for eierskapet i Gauldal Brann og Redning IKS. Eierbrøken endres slik at deltakerne fra 1. januar 2016 bidrar med en eierandel i henhold til folketallet i kommunene, men med en justeringsfaktor som tar hensyn til forhold som slår skjevt ut i forhold til folketallsfordelingen. Midtre Gauldal kommune skal eie 30 % av selskapet og Melhus kommune 70 %, med virkning fra 1. januar 2016. Eierbrøken skal revideres hvert fjerde år, med neste vurdering i 2019 med virkning fra 1. januar 2020.

-161- Saksframlegg

Arkivnr. X20 Saksnr. 2014/1452-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 50/15 08.06.2015 Saksbehandler: Knut Dukane

Tilsyn med kommunal beredskapsplikt - Midtre Gauldal kommune - helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse

Dokumenter i saken: 1 I Tilsyn med kommunal beredskapsplikt - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Midtre Gauldal kommune 2 I Tilsyn med kommunal beredskapsplikt – Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Midtre Gauldal kommune 16.09.2014 3 I Foreløpig rapport etter tilsyn med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kommunal beredskapsplikt Midtre Gauldal kommune 16.09.2014 4 U Tilsyn med kommunal beredskapsplikt - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Midtre Gauldal kommune 5 I VS: Rapport etter tilsyn med kommunal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag beredskapsplikt Midtre Gauldal kommune 16.9.2014 6 I Orientering til Kontrollutvalget - kommunal Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS beredskapsplikt 7 U Oppfølging av rapport etter tilsyn med Fylkesmannen i Sør - Trøndelag kommunal beredskapsplikt Midtre Gauldal kommune 8 S Tilsyn med kommunal beredskapsplikt - Midtre Gauldal kommune - helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse

-162- Saksopplysninger Fylkesmannen i Sør – Trøndelag gjennomførte tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Midtre Gauldal kommune 16 juni 2014.

Hovedkonklusjonen fra fylkesmannen etter gjennomført tilsyn er: «Samfunnssikkerhetsarbeidet i Midtre Gauldal kommune blir håndtert tilfredsstillende og kommunen har et tydelig fokus på utvikling av sitt arbeid med beredskap. Kommunen fremstår med høy bevissthet på beredskap, og jobber systematisk og kontinuerlig med forbedring innen sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Midtre Gauldal kommune har en risiko- og sårbarhetsanalyse som ikke tilfredsstiller sivilbeskyttelsesloven § 14 da den ikke er revidert og behandlet i kommunestyret siste fire år. Kommunens beredskapsplan har ikke en evakueringsplan som er basert på kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og som derfor ikke tilfredsstiller sivilbeskyttelsesloven § 15.»

Vurdering Saksforholdet er et tiltak til å oppfylle samfunnsdelens overordnede mål om at kommunen skal ivareta trygghet og sikkerhet gjennom arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Kommunen startet allerede på midten av 1990 – tallet med risiko og sårbarhetsanalyser, og det er videre en del av kommunens løpende arbeid ift tiltak som faller inn under bl.a plan og bygningsloven. Videre nevnes politirådet hvor ulike forebyggende tiltak drøftes og iversettes.

Før gjennomført tilsyn hadde kommunen utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse hvor 32 uheldige hendelser var analysert. Hendelser som var analysert spente fra bortfall av strøm i hele kommunen, vold trussel i skolen og til leteaksjoner. Som påpekt av fylkesmannen var ikke denne lagt frem for kommunestyret, men var kjent i kommunens beredskapsråd. Det nevnes og at beredskapsrådet gjennomførte møte høst 14 hvor hovedtema var mulige konsekvenser at et strømbortfall på 8 – 10 dager.

Forbedringspunktet i utarbeidet ROS – analyse var at hendelsene ikke var analysert i forhold til hverandre,- gjensidig påvirkning.

Direktoratet utgav i okt 14 en ny veileder for ROS – analyser.

Det understrekes der at følgende hendelser skal analyseres: - Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser - Uønskede hendelser som berører flere sektorer/ansvarsområder og som krever samordning - Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste - Uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen

Av dette kan sluttes at tidligere utarbeide ROS – analyse var noe for detaljert. Det er større hendelser som skal analyseres.

Veilederen innebar og en endret metodikk i arbeidet.

Kommunen avholdt derfor møte med fylkesmannen 25 mars hvor metodikken ble gjennomgått.

-163- Rådmannen sluttet etter gjennomgangen med fylkesmannen at arbeidet med ROS – analyser gjennomføres slik: En prosjektgruppe bestående av rådmann, assisterende rådmann, enhetsleder NPF, informasjonsansvarlig, økonomisjef og IT – sjef gjennomfører en «første» ROS – analyse for å svare opp fylkesmannens tilsyn. Deretter planlegges en større revisjon, hvor og beredskapsrådet innkalles til dialog og innspill. Dette arbeidet bør være avsluttet ila 2016.

Kommunen vil, inntil det større revisjonsarbeidet er avsluttet, kunne anvende tidligere utarbeidede ROS – analyse, ROS – Trøndelag, samt de uheldige hendelsene som prosjektgruppen har analysert.

Prosjektgruppen vil i utgangspunktet ferdigstille og oversende til Fylkesmannen følgende hendelser - Ekstremvær (flom) - Farlig gods og gasslekkasje - Alvorlige smittsomme sykdommer på husdyr og fugl og sykdom og skadedyr på planter - ABC- hendelser - Svikt i telekommunikasjon/sammenbrudd i datasystemer - Svikt i finansinntekter - Organisert kriminalitet - Togulykke - Pandemi - Vold og trusler mot ansatte

Analyserte hendelser legges ikke frem for kommunestyret nå, men i det nedenstående vises et eksempel på metodikken:

Nr. 8 Uønsket hendelse Lekkasje av sensitiv informasjon Beskrivelse av uønsket hendelse og lokale forhold Sensitiv informasjon fra kommunens elektroniske informasjonssystem eller papirarkiver kommer på avveie. Årsaker Uforsiktig/ukyndig behandling av egne systemer/arkiver Villet handling av ansatt Hacking/ekstern inntrenging Identifiserte eksisterende tiltak Fokus på arbeid med Kvalitetssystem for informasjonssikkerhet (KIS). Rutiner for tildeling og sperring av tilganger til informasjonssystemer Internkurs (KS) i informasjonssikkerhet Oppdaterte brannmurer Sannsynlighet A B C D E Forklaring

X 1 gang i løpet av 10 – 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Kompleksiteten av informasjonssystemene og stort antall brukere gir mange faktorer der noe potensielt kan glippe. Sårbarhetsvurdering

-164- Nr. 8 Uønsket hendelse Lekkasje av sensitiv informasjon Informasjonssystemet i virksomheten blir mer og mer komplekst, og det er økte krav til kommunikasjon mellom ulike systemer. Større kompleksitet gir økt sannsynlighet for at noe kan glippe.

I noen tilfeller må data sendes fysisk mellom virksomheter (f.eks ved deponering). Da er det viktig at materialet pakkes grundig.

Mange ansatte jobber mot disse systemene, og de må samtidig forholde seg til stadig flere systemer.

Det er også viktig at de ansatte har generell god kunnskap om informasjonssikkerhet. Alle ansatte skal sette seg inn i kommunens retningslinjer (Databrukeravtalen) før de blir gitt tilgang.

Det er også nødvendig å ha fokus på rutiner i forhold til tildeling av riktig tilgang for hver ansatt og ikke minst utmelding når tilgangen ikke lengre er aktuell (f.eks ved avslutning av arbeidsforhold).

Når det gjelder eksterne trusler (hacking) er det viktig at kommunen har oppdaterte versjoner av brannmurer o.a.

Papirarkiver som inneholder sensitive personopplysninger må til enhver tid være fysisk sikret.

Verdensbildet viser en økende grad av eksterne trusler mot offentlige informasjonssystemer.

Konsekvensvurdering

Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvens- Forklaring kategori

1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X Skader og sykdom X En kan tenke seg at vissheten om at sensitiv informasjon er på avveie og kan dukke opp i offentligheten kan være en påkjenning for enkelte Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende X behov Forstyrrelser i X Kommunen må beregne økt pågang fra dagliglivet media og privatpersoner. Natur og miljø Langtidsskader - X naturmiljø Langtidsskader - X kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X verdier Samlet begrunnelse av konsekvens

Potensielt store konsekvenser for den som blir berørt som person. Omdømmesvikt for kommunen.

Behov for Offentligheten må gjøres kjent med hendelsen, på kommunens initiativ. befolkningsvarsling De enkelte berørte må, så langt det er mulig, kontaktes personlig.

Behov for evakuering Ingen

-165- Usikkerhet Middels Begrunnelse

Det er mange faktorer som kan spille inn og forårsake lekkasje av personopplysninger. Det er vanskelig å holde oversikt og kontroll og forutsi hvordan det kan skje.

Styrbarhet Høy Begrunnelse

Grundig arbeid med rutiner, ROS-analyser og kunnskapsspredning kan i høy grad styrke den samlede informasjonssikkerheten i kommunen.

Forslag til tiltak

Det må gjennomføres ROS-analyser i forhold til systemene kommunen bruker ved behandling av personopplysninger.

God brukeropplæring må til enhver tid være i fokus.

Kurs i informasjonssikkerhet rulles ut for hele virksomheten. Overførbarhet

Tilsynet påpekte og at kommunen ikke hadde utarbeidet evakueringsplan. Evakueringsplanen, som tar høyde for å møte ulike hendelser, er nå utarbeidet og ligger som et vedlegg i kommunens overordnede kriseplan. Evakueringsplanen er uttrykt slik: «Evakueringsplan I gitte situasjoner kan personer måtte flyttes fra et farlig til et trygt område. Det kan være fordi det ikke er mulig å forsyne dem med nødvendige tjenester (vann, strøm mv.), fordi det medfører fare å oppholde seg på stedet (brann, eksplosjon, lekkasje av farlige stoffer mv.) eller at deres tilstedeværelse forstyrrer redningsarbeid for øvrig. Evakuering av personer fra et skadeområde eller et utsatt område i kommunen til et annet område i eller utenfor kommunen iverksettes og ledes av politiet/LRS. I en krigssituasjon kan også Fylkesmannen iverksette evakuering. LRS varsler kriseledelsen som igjen varsler støtteapparat for evakuering. Oppgaven til kommunens støtteapparat er først og fremst å sørge for registrering og evt. innkvartering og å bistå politiet/LRS i evakueringsarbeidet.

Organisering av evakueringsarbeidet Kommunens støtteapparat i forbindelse med evakuering/innkvartering bistår politiet/LRS. Støtteapparatet ledes av utpekte personer som skal opprette og drifte mottakssenter i samarbeid med beordret annet personell. Støtteapparatet for evakuering sørger sammen med LRS for nødvendig transportkapasitet. Ved evakuering etableres mottakssentraler ved Støren barneskole og eventuelt GSK Kommunens kriseledelse har ansvar for å rekvirere nødvendig innkvarteringskapasitet. Støtteapparat for evakuering tar seg av den tekniske sida av innkvarteringen etter behov. For forpleining mv. på mottakssentraler og evt. på innkvarteringssteder kan Norske Kvinners Sanitetsforening avd. MG bistå. Det kan evt. også Sivilforsvaret ved FIG og Røde kors som kommunen har avtaler med. Ved behov for psykososial støtte, kontaktes legevakt/psykososialt kriseteam.

Oppgavene til kommunens støtteapparat for evakuering  Sammen med LRS å skaffe til veie nødvendig transportkapasitet fra skadested/omgivelser til mottakssentraler og evt. videre til innkvarteringssted.  Varsle mottakssted og etablere mottaksapparat på en av to aktuelle mottakssentraler.

-166-  Samle alle evakuerte på den aktuelle mottakssentralen.  Registrere de som evakueres og eventuelt hvem som innkvarteres hvor, hvem som flytter på egen hånd m.m.  Samarbeide nært med kriseledelsen og LRS.  Sørge for å innkalle aktuelle støttespillere for forpleining og forlegning.  Evt. trekke inn med kommunens psykososiale kriseteam og nødvendige støttespillere for omsorgsfunksjoner.

Aktuelle arbeidsoppgaver og rollefordeling under evakuering

Oppgaver Roller Merknader Veilede evakuerte og styre dem til rett Ordensvakter Henvise presse til rådhuset. sted utenfor Sørge for ro og orden ute. mottakssentral Sørge for at uvedkommende ikke – 1-2 personer kommer inn i lokalene Ordne registreringsplass Innregistrering Det er av stor betydning at evakuerte Registrere alle på eget skjema. - 2 personer blir nøye kategorisert og henvist til Lose de registrerte til avsatte rom riktig sted. Sammenblanding av evakuerte skaper uro. Ordne registreringsplass. Utregistrering Viktig logistikk for Registrere alle som forlater - 1 person evakueringsledelsen. mottakssentralen særskilt. Myndighet til å bestemme om noen kan forlate GSK/Støren barneskole,….. eller Støren hotell og gir da beskjed til den som registrer ut Loggføre alle formelle henvendelser og Loggfører Viktig dokumentasjon på alle avgjørelse/beslutninger. - 1 person hendelser. Loggen er også viktig for - 1 reserve evaluering av katastrofe/øvelse. Tilrettelegge lokalene som skal brukes. Tilrettelegger av Viktig at den digitale infrastrukturen Klarlegge behovet for lokaler og fungerer. ressurser utenfra: Mat, transport, utstyr ressurser for øvrig Evakueringsledelsen må disponere et for øvrig. - 2 personer kontor som er avskjermet, men Delegasjon for rekvisisjonsmyndighet sentralt beliggende i mottakssentralen. for slike oppgaver. Ivareta evakuerte som har behov for Bistand og Fortløpende gi evakueringsledelsen bistand og omsorg knyttet til hendelser omsorg status for evakuerte. Sørge for å være de ulike evakuerte har vært igjennom. - 3-6 personer tidlig ute med behov for ytterlige Ved behov gis leder bistand og omsorg ressurser. Raskt orientere og informere delegasjon for å rekvirere ekstern innregistrering om det viser seg at feil bistand. innregistrering har skjedd.

-167- Holde oppsyn med at det er ro og Ordensvakt inne Viktig at ordensgruppa holder god orden inne i mottakssentralen. - 1-4 personer kontakt med innregistrering og utregistrering slik at kategorier evakuerte Ved behov gis leder orden blir plassert riktig på mottaket delegasjon til å rekvirere politi. Sørge for kommunikasjon mellom Kommunikasjon Ha oppmerksomhet rettet mot alle evakuerte og for eksempel mellom evakuerte og kategorier evakuerte. Gi fortløpende pårørende. utenverden: informasjon begge veier. Bistå evakuerte med å få kontakt - 1 person med sine pårørende. Observere under hele evakueringen. Observatør Gi evakueringsledelsen råd under - 1 person evakueringen. Lage rapport om evakueringen som overleveres ledelsen.

Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre godkjenner orienteringen og rådmannens anbefalinger om oppfølging av Fylkesmannens tilsyn ift kommunal beredskapsplikt. 2. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar at revidert helhetlig ROS – analyse fremlegges for kommunestyret i løpet av 2016. Beredskapsrådet skal involveres i dette arbeidet.

-168- Saksframlegg

Arkivnr. 231 Saksnr. 2015/1480-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 18/15 02.06.2015 Eldres råd 10/15 04.06.2015 Kommunestyret 51/15 08.06.2015 Saksbehandler: Hege Almås

Egenandel for deltakelse på dagsenter - Budal bo- og dagsenter

Dokumenter i saken: 1 S Egenandel for deltakelse på dagsenter - Budal bo- og dagsenter

Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok 08.12.14 at det skulle igangsettes dagtilbud i Budal fra 01.05.15, jf. K-sak 76/14. Egenandel for deltakelse på dagsenter(dagtilbud) er ikke tatt med i vedtatte Kommunale avgifter og gebyrer for 2015(K-sak 76/14).

Faktiske opplysninger Etablering av dagtilbud i form av dagsenter ved kommunens bo- og dagsenter har vært utredet tidligere, men enhet for Pleie og omsorg har ikke funnet rom innenfor sin økonomiske ramme til å iverksette drift.

Dagsenteret ved Budal bo- og dagsenter vil holde åpent 2 – 3 dager per uke, inntil 5 timer hver dag for hjemmeboende eldre personer med en lett til moderat demens. Det vil være inntil 6 plasser til disposisjon hver dag. Tilbudet gis ikke under ferieavviklingen om sommeren. Tildeling av plass ved dagsenteret skjer etter søknad og individuell vurdering. Aktivitetene planlegges av aktivitør og skal være tilpasset brukerne. Det kan være inneaktiviteter som bingo, bowling, lesing, trim o.l., og uteaktiviteter tilpasset årstiden for eksempel gåturer i nærområdet. Egenandelen vil dekke kaffe/kaffebrød, innkjøp av diverse varer knyttet til aktivitetene samt gevinster til bingo. Egenandelen blir etterskuddsvis fakturert via kommunens faktureringssystem. Dersom det er ønskelig med kjøp av middag må tjenesten matombringing benyttes. Bruker må selv besørge transporten til og fra dagsenteret.

-169- Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Etablering av dagtilbud for hjemmeboende eldre er i tråd med vedtatte Pleie- og omsorgsplan 2013 – 2020(Egenmestring – Trygghet – Livskvalitet). Enhetens helsefremmende og forebyggende innsats vil styrkes ved å etablere et dagsenter. Brukeren av dagsenteret vil kunne få et mer aktivt og sosialt liv, noe som kan bidra til at brukeren kan bo lengre hjemme og utsette evt. behov for institusjonsinnleggelse. Dagsentertilbudet kan i tillegg fungere som et avlastningstiltak for pårørende. Egenandelen som dekker utgifter knyttet til mat og aktiviteter fastsettes årlig av Kommunestyret. Saksbehandler foreslår en egenandel på kr 75,- per dag for deltakelse på dagsenter ved Budal bo- og dagsenter inneværende år.

Egenandelen innarbeides for neste år som en del av Kommunale avgifter og gebyrer for 2016.

Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar at egenandel for deltakelse på dagsentret ved Budal bo- og dagsenter fastsettes til kr 75,- pr dag for 2015. 2. Bruker må selv besørge transport til og fra dagsenteret. 3. Tilbudet gis ikke under ferieavviklingen om sommeren.

Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg - 02.06.2015 Rådmannens innstilling vedtatt. Enstemmig.

Vedtak 4. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar at egenandel for deltakelse på dagsentret ved Budal bo- og dagsenter fastsettes til kr 75,- pr dag for 2015. 5. Bruker må selv besørge transport til og fra dagsenteret. 6. Tilbudet gis ikke under ferieavviklingen om sommeren.

Saksprotokoll i Eldres råd - 04.06.2015 Eldres råd slutter seg til innstillingen fra rådmannen og utvalg for helse- og omsorg.

Vedtak Eldres råd slutter seg til innstillingen fra rådmannen og utvalg for helse- og omsorg.

-170- -171- Saksframlegg

Arkivnr. U00 Saksnr. 2015/659-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 44/15 18.05.2015 Formannskapet 31/15 11.05.2015 Kommunestyret 52/15 08.06.2015 Saksbehandler: Knut Dukane

Organisering av næringsutviklingsarbeid

Dokumenter i saken: 1 X Midlertidig avtale vedrørende behandling av næringssaker i Midtre Gauldal kommune 2 X Notat vedrørende organisatoriske endringer ved NPF 3 S Organisering av næringsutviklingsarbeid

Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i sak 7/15 – Fremtidig utvikling av Trondheim Sør Utvikling AS (TSU) å ikke gå inn i selskapet og reduserte i samme vedtak rammen for næring-plan og forvaltning med kr 400.000,- for året 2015. TSU er nå avviklet.

Etter vedtaket har rådmannen vurdert hvordan arbeidet med næringsutvikling kan skje på en god måte.

Faktiske opplysninger For å bibeholde kompetansen til næringsrådgiver og utføre saksbehandling er midlertidig avtale inngått med tidligere næringssjef Ola Wang.

Det er videre avholdt samtaler med leder av næringsforeningen samt daglig leder for Nasjonalparken næringshage for å få innspill til hvordan kommunen kan organisere næringsutviklingsarbeidet.

-172- Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Saksforholdet utredes med bakgrunn i kommuneplanens overordnede målsetting om at «Det er attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i Midtre Gauldal» .

Rådmannen vurderer at følgende to faktorer er viktige å legge til grunn for vurderingen: a. Ha tilgang til et så bredt kompetansemiljø som mulig ift næringsutvikling b. Ha muligheter til å få tilgang til regionale utviklingsmidler

Kommunestyret vedtok som tidligere angitt å redusere rammen til NPF med 400.000,- Lønnsmidler til næringsrådgiver var budsjetter med ca 800.000,-. Reduksjonen innebærer at en kan ansette eller kjøpe tjenester for ca 400.000,-

Alternativet med å ansette en person fast gir iht budsjett muligheter for en stilling på ca 40%. Dette vil medføre følgende utfordringer: - Rekruttering, ikke spesielt interessant å søke på - Tilgjengelighet for næringsliv og administrasjon - Bredt kompetansetilfang - En ansatt i kommuneadministrasjonen vil ikke i seg selv gjøre at kommunen kan søke på regionale utviklingsmidler

Kommunen vil og kunne leie inn konsulenter til å utrede ulike tiltak. Den enkelte utredning vil ofte være god, men utfordringen med en slik modell er å opprettholde et bredere oversiktsbilde og kompetanse. Anbefales derfor ikke.

Rådmannen tok derfor kontakt med Nasjonalparken næringshage med henblikk å få en avklaring på hva en avtale med den kunne gi av muligheter.

Etter samtaler ser en at følgende bl.a vil kunne utføres for kommunen: - Informasjon og veiledning ifm etablering av ny virksomhet, utvikling av eksisterende virksomhet og spørsmål knyttet til finansiering, herunder kommunale fond og øvrig virkemiddelapparat - Forberedende saksbehandling fram til klargjort vedtak for Konsesjonsavgiftsfond, kommunalt næringsfond/regionale utviklingsmidler og RDA – midler, i tråd med vedtatt strategiske næringsplaner og kommunale retningslinjer - Utarbeide næringsstatistikk for kommunen - Prosjekt, utviklings og tilretteleggingsarbeid - Oppfølging av regionale utviklingsoppgaver etter avtale med kommunen og STFK - Rapportering ift ressursbruk og resultater hvert halvår

Det er videre sjekket ut med STFK og SIWA at det er tilstrekkelig med en samarbeidsavtale for å bli en del av næringshage/nettverk. Kommunen kan vurdere på et senere tidspunkt å eventuelt gå inn som aksjonær.

Daglig leder for næringsforeningen, som kjenner godt til Nasjonalparken Næringshage`s virkeområde og kompetanse, anbefaler at kommunen inngår avtale.

Slutning: Ift avsatte midler på budsjett synes det beste alternativet for å arbeide med næringsutvikling å være å formalisere et samarbeid med Nasjonalparken næringshage.

-173- Om kommunestyret slutter seg til anbefalingen vil rådmannen legge arbeidet med næringsutvikling til «Rådmannens stab», og det må vedtas rammeoverføringer fra NPF (R 6) til R-1. Bygdeutviklingsmidler og skogbruksmidler gjøres det ingen endringer ift. (Mht overføringen skal ikke NPF belastes ytterligere for utgifter som er gått til næringsutviklingsarbeid så langt i 2015)

Årlig behandling av handlingsprogram med økonomiplan avklarer hvor stort rom kommunen har til å kjøpe tjenester, men etter rådmannens oppfatning bør det ikke være større svingninger fra år til år. Dette for å sikre forutsigbarhet for begge parter og næringslivet.

Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar at Midtre Gauldal kommune inngår avtale med Nasjonalparken Næringshage for arbeid med næringsutvikling i kommunen. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å utarbeide forslag til avtale som godkjennes av formannskapet 3. Kommunestyret vedtar rammeoverføring av kr 400.000,- fra R- 6 til R-1 4. Rammereduksjon på kr 400.000,- vedtatt i sak 2014/2932 overføres til ubundne disposisjonsfond.

Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) 101010 661000 325 - 800.000.00 155020 661000 400.000.00 137090 111099 325 400.000.00

Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø - 18.05.2015 Torstein Rognes påpekte feil i saksframlegget: «Daglig leder for Næringsforeningen anbefaler sammenslåing med nasjonalparken næringshage». Det understrekes at daglig leder fraråder en slik sammenslåing.

Torstein Rognes fremmet et alternativt forslag til Rådmannens innstilling:

«Utvalg for næring, plan og miljø ønsker ikke å støtte Rådmannens innstilling, slik den foreligger per i dag. Utvalget foreslår at det utredes et samarbeid med NiT – Midtre Gauldal, for videre arbeid med næringsutvikling i kommunen.

Utvalget ønsker en fortløpende orientering i prosessen».

Først ble det stemt over Rådmannens innstilling, som falt enstemmig.

Deretter ble det stemt over alternativt forslag til Rådmannens innstilling, som ble enstemmig vedtatt.

Vedtak Utvalg for næring, plan og miljø ønsker ikke å støtte Rådmannens innstilling, slik den foreligger per i dag. Utvalget foreslår at det utredes et samarbeid med NiT – Midtre Gauldal, for videre arbeid med næringsutvikling i kommunen.

Utvalget ønsker en fortløpende orientering i prosessen.

-174- Saksprotokoll i Formannskapet - 11.05.2015 Liv Pallin fremmet på vegne av Arbeiderpartiet følgende forslag:

Saken utsettes. Midtre Gauldal kommune tar opp saken i eget møte med Sør-Trøndelag fylkeskommune der ordfører, rådmann og Nit i Midtre Gauldal deltar for å avklare hvordan tilskuddsordningen fungerer og om det er mulighet for å legge arbeidsoppgavene til Nit avdeling avd. Midtre Gauldal.

Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og AP’s forslag ble AP’s forslag vedtatt mot 3 stemmer.

Vedtak Saken utsettes. Midtre Gauldal kommune tar opp saken i eget møte med Sør-Trøndelag fylkeskommune der ordfører, rådmann og Nit i Midtre Gauldal deltar for å avklare hvordan tilskuddsordningen fungerer og om det er mulighet for å legge arbeidsoppgavene til Nit avdeling avd. Midtre Gauldal.

-175- Kommunestyret

Deres ref: Vår ref Dato 2015/659-4 29.05.2015

Organisering av næringsutviklingsarbeidet. Tilleggsinformasjon basert på vedtak fattet i formannskapet i møte 11 mai.

Det vises innledningsvis til vedtak fattet i Utvalg for næring, plan og miljø og formannskapet. Torstein Rognes påpekte under utvalgsbehandlingen at det var feil i saksfremlegget, at daglig leder anbefaler sammenslåing med nasjonalparken næringshage. Dette er korrekt og rådmannen informerte og om dette i formannskapets møte.

Formannskapet vedtok utsettelse av saken og at kommunen tar opp saken i eget møte med Sør- Trøndelag fylkeskommune for å avklare hvordan tilskuddsordninger fungerer og om det er mulig å legge oppgavene til NIT avdeling Midtre Gauldal.

Møte med Sør – Trøndelag fylkeskommune ble avholdt mandag 18 mai. På møtet deltok Gleny Fossli. Ole H. Hansen fra STFK, Tina L. Selbæk fra Nasjonalparken næringshage, undertegnede og Hans P. Ø. Kvam fra næringsforeningen siden Aina M. Reppe var forhindret fra å møte.

Møtet var konstruktivt og avklarende, og kort oppsummert fremkom det klart at næringshager er et av de verktøyene FK benytter og at NIT som interesseorganisasjon ikke vil kunne ivareta samme rolle og oppgaver.

Dette var det omforent enighet om og Næringsforeningen oversendte følgende melding til kommunen 19 mai: «Har informert Aina om gårsdagens møte. For at den videre prosessen skal gå mest mulig smidig gjennom politisk behandling, mener vi det er viktig at forslaget som presenteres fra Rådmannen inneholder en «støtte» fra både NiT Midtre Gauldal og Nasjonalparken Næringshage. Med det som grunnlag kan du Tina gjerne føre følgende inn i referatet fra gårsdagens møte: «NiT Midtre Gauldal er positive til å arbeide sammen med Rådmannen og Nasjonalparken Næringshage for å tilrettelegge best mulig for kommunens næringsliv, vi understreker viktigheten av klar rolledeling. NiT foreslår et oppstartsmøte for å gjøre avklaringer, og i tillegg oppdatere Næringshagen på arbeid som NiT er involvert i, Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290 STØREN 72 40 30 00 72 40 30 01 6402 05 02272 970187715 E-post: [email protected] www.midtre-gauldal.kommune.no

-176- og har gjennomført siste periode. I tillegg mener vi det er fornuftig at Næringshagen inviteres til vår årlige Gauldalskonferanse (heldags næringskonferanse på Støren for næringslivet i kommunen) for å holde et innlegg til lokalt næringsliv om hvilken rolle Nasjonalparken Næringshage skal utfylle i Midtre Gauldal, og hvilke muligheter dette gir for næringslivet. Vårt fagråd, som består av 12 bedriftsleder i Midtre Gauldal, bør også få en gjennomgang av denne løsning så snart som mulig.»

I mailen tok og næringsforeningen opp organisering av samarbeid, tilgjengelighet og andre forhold som det vil være nødvendig og hensiktsmessig å avklare når kommunestyret har fattet vedtak i saken.

Via tilskuddsordninger som har til formål å skape utvikling og vekst i distrikts-Norge mottar Næringshagen tilskudd på over 1 million kroner. Disse midlene skal brukes på bedrifter innen næringshagens område, og ved en organisering som foreslått av rådmannen vil og Midtre Gauldal kommune bli en del av dette virkemiddelapparatet.

Rådmannen har og bedt Nasjonalparken Næringshage om en utdypning om hva et samarbeid med næringshagen og kommunen kan medføre og uttalelsen er slik:

Side 2 av 2

-177- Møtet med STFK var som tidligere angitt avklarende i forhold til spørsmål reist i formannskapet, og basert på ovenstående mener rådmannen at opprinnelig innstilling i saken står ennå sterkere og opprettholder denne.

Rådmannens innstilling:

Side 3 av 3

-178- 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar at Midtre Gauldal kommune inngår avtale med Nasjonalparken Næringshage for arbeid med næringsutvikling i kommunen. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å utarbeide forslag til avtale som godkjennes av formannskapet 3. Kommunestyret vedtar rammeoverføring av kr 400.000,- fra R- 6 til R-1 4. Rammereduksjon på kr 400.000,- vedtatt i sak 2014/2932 overføres til ubundne disposisjonsfond.

Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) 101010 661000 325 - 800.000.00 155020 661000 400.000.00 137090 111099 325 400.000.00

Med hilsen

Knut Dukane rådmann

Dette dokumentet er elektronisk signert og har derfor ingen håndskreven signatur.

Side 4 av 4

-179- Saksframlegg

Arkivnr. 026 Saksnr. 2015/1555-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 53/15 08.06.2015 Saksbehandler: Margret Innset Buberg

Endring av selskapsavtalen - Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS

Dokumenter i saken: 1 I Endring av selskapsavtalen - Interkommunalt Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS arkiv Trøndelag IKS

Saksopplysninger Trondheim kommune har sagt opp sitt deleierforhold i Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS med virkning fra 010116. Endring av selskapsavtalen må vedtas av samtlige eiere og kommunestyret må selv vedta avtalen. Eierandelen som fremkommer etter Trondheim kommunes uttreden av selskapet vil bety at eierandelen for den enkelte eier vil øke noe, men det har ikke praktisk betydning det årlige driftstilskuddet eller eiernes stemme i representantskapet.

Vurdering Rådmannen har ingen merknader og tilrår at kommunestyret godkjenner forslag til ny selskapsavtale.

Økonomiske konsekvenser

Saken har ingen økonomiske konsekvenser.

Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner vedlagte selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS.

-180- 1

Selskapsavtale for

Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS

§ 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag Iks er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999. Fylkeskommunene og kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag og interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet.

Selskapets firma er ”IKA Trøndelag Iks”.

Selskapet har følgende eiere: 1. Agdenes kommune 23. Os kommune 2. Bjugn kommune 24. Osen kommune 3. Frosta kommune 25. Rennebu kommune 4. Frøya kommune 26. Rissa kommune 5. Grong kommune 27. Roan kommune 6. Hemne kommune 28. Røros kommune 7. Hitra kommune 29. Røyrvik kommune 8. Holtålen kommune 30. Selbu kommune 9. Høylandet kommune 31. Skaun kommune 10. Inderøy kommune 32. Snillfjord kommune 11. Klæbu kommune 33. Snåsa kommune 12. Leksvik kommune 34. Steinkjer kommune 13. Levanger kommune 35. Stjørdal kommune 14. Lierne kommune 36. Tydal kommune 15. Malvik kommune 37. Verdal kommune 16. Meldal kommune 38. Verran kommune 17. Melhus kommune 39. Ørland kommune 18. Meråker kommune 40. Åfjord kommune 19. Midtre Gauldal kommune 41. Nord-Trøndelag fylkeskommune 20. Namsskogan kommune 42. Sør-Trøndelag fylkeskommune 21. Oppdal kommune 22. Orkdal kommune

§ 2 Rettslig status Virksomheten er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Virksomheten skal registreres i Foretaksregisteret.

§ 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim kommune.

§ 4 Formål og ansvarsområde

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-181- 2

Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål.

Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør- og Nord-Trøndelag fylker og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene.

Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål.

Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne eller andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver

§ 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal være folketallet ved siste årsskifte og en fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. For nye deltakere og eksisterende som ikke kan legge folketallet til grunn, for eksempel Iks, fastsettes årlig innskudd av representantskapet. Oppgaver over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelt deltaker. Eierandelen er utreknet i prosent og gir slik fordeling:

Deltakere/eierandel

1. Agdenes kommune 1,53 23. Os kommune 1,57 2. Bjugn kommune 2,07 24. Osen kommune 1,37 3. Frosta kommune 1,70 25. Rennebu kommune 1,69 4. Frøya kommune 2,06 26. Rissa kommune 2,29 5. Grong kommune 1,68 27. Roan kommune 1,36 6. Hemne kommune 2,02 28. Røros kommune 2,17 7. Hitra kommune 2,05 29. Røyrvik kommune 1,26 8. Holtålen kommune 1,58 30. Selbu kommune 2,00 9. Høylandet kommune 1,42 31. Skaun kommune 2,40 10. Inderøy kommune 2,30 32. Snillfjord kommune 1,37 11. Klæbu kommune 2,21 33. Snåsa kommune 1,61 12. Leksvik kommune 1,89 34. Steinkjer kommune 3,32 13. Levanger kommune 3,20 35. Stjørdal kommune 3,40 14. Lierne kommune 1,45 36. Tydal kommune 1,34 15. Malvik kommune 2,86 37. Verdal kommune 2,94 16. Meldal kommune 1,98 38. Verran kommune 1,69 17. Melhus kommune 3,00 39. Ørland kommune 2,12 18. Meråker kommune 1,69 40. Åfjord kommune 1,83 19. Midtre Gauldal kommune 2,25 41. Nord-Trøndelag fylkeskommune 6,84 20. Namsskogan kommune 1,35 42. Sør-Trøndelag fylkeskommune 12,07 21. Oppdal kommune 2,31 22. Orkdal kommune 2,76 100,00

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-182- 3

Eierandel blir justert hvert 4. år ut i fra innbetaling, basert på folketall og oppgaver, første gang i 2010. Tilskudd pr. innbygger justeres årlig i tråd med beregnet lønns- og prisstigning i inneværende års statsbudsjett. Eierandelen skal likeens justeres ved inn- og utmelding.

§ 6 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf. § 5.

§ 7 Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organ: - Representantskapet - Styret - Daglig leder

§ 8 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 – en – representant.

Valget gjelder for den kommunale valgperioden.

Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder.

Deltakerne har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret.

§ 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakerne varsles.

Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen

Representantskapets leder kaller inn representantskapet. Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning.

Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller ett/flere representantskaps- medlem(mer) ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette.

Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett.

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-183- 4

Representantskapet er vedtaksfør når minst halvdelen av medlemmene er tilstede, og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene.

Ved votering har hvert medlem en stemme hver.

§ 10 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår.

Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i deltakernes økonomiplan, skal representantskapet og deltakerne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten.

Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes deltakerne innen 1. mars. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utvikling av kostnader og konsekvenser for driften i en fire årsperiode. Denne skal godkjennes av representantskapet og oversendes deltakerne som grunnlag for deltakernes økonomiplaner.

Budsjett som forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke endelig før deltakernes budsjett er behandlet etter kommunelovens §45, for så vidt gjelder tilskuddet.

Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter.

§ 11 Styret Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år.

De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3. vara.

En representant for Statsarkivet skal ha møte- og talerett i styret.

Daglig leder eller representantskapsmedlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Spørsmål om fritak av styremedlem behandles av representantskapet. Ansattes representant trer ut av styret ved ansettelsesforholdets opphør. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden.

Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår.

Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret sørger for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-184- 5 representantskapets vedtak, men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet.

Styret tilsetter personalet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret kan delegere til daglig leder å ansette vikarer, ekstrahjelp og prosjektmedarbeidere for inntil 1 år.

Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder.

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap.

12 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes ved styremøtets avslutning.

Kommunelovens regler i § 40 nr 3 om habilitet skal gjelde ved behandling av saker i styret og i representantskapet.

De ansattes representant har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler.

§ 13 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret.

Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte.

§ 14 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne.

§ 15 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Det interkommunale selskap skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner.

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-185- 6

Reglene i forvaltningsloven skal gjelde for selskapet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. Reglene i kommunelovens §31 om åpne eller lukkede møter skal gjelde for møtene i representantskapet.

§ 16 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjett; jf selskapsavtalen § 24.

Virksomheten skal følge et økonomireglement vedtatt av representantskapet.

§ 17 Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på kr 5 000 000 for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan og tas opp lån til likviditetsformål, men slike lån må gjøres opp før regnskapsavslutningen.

Representantskapet vedtar nærmere rammer for virksomhetens låneopptak innenfor totalrammen vedtatt i selskapsavtalen.

Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf kommuneloven § 50 nr. 1.

Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger.

Dersom det blir krevd at deltakerne stiller garanti for låneopptak til virksomheten, må vedtak om dette gjøres av de respektive kommunestyrer/- fylkestinget. Den enkelte deltaker garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierdelen. Det er en forutsetning at eventuelt garantitilsagn skjer i samsvar med reglene i kommunelovens §51 nr. 2.

§ 18 Arbeidsgivertilknytting Virksomheten kan være medlem av Kommunenes Sentralforbund.

§ 19 Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret.

§ 20 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte.

§ 21 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet.

§ 22 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter m.v. til leder og medlemmer av styret bli utbetalt etter reglement fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommunelovens §41.

§ 23 Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av det interkommunale selskapet, skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltakerne

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-186- 7 grunnlag for å forfølge saken, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette det påklagede forhold.

Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av daglig leder.

§ 24 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet.

Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og fastsettes av representantskapet. Revisor velges også av representantskapet.

§ 25 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For deltakere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet.

Endring i selskapsavtalen som gjelder punktene som lov om interkommunale selskap §4 setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at deltakerne gjør et likelydende vedtak om dette.

Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene.

Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av deltakerne.

Styret skal i alle tilfelle få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne.

Nye medlemmer taes opp etter nærmere bestemmelser i representantskapet. Søknad må foreligge innen 1. juli.

§ 26 Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakerne enstemmig vedta at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper § 31.

Den enkelte deltaker kan med minimum 1 ½ års skriftlig varsel ensidig si opp sin deltakelse etter reglene i lov om interkommunale selskap § 30. Oppsigelsen må være styret i hende senest 1. juli.

Forslag til oppløsning av samarbeidet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet.

Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper § 30. Gjennomføring og avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper §§33-38 og eventuelle forskrifter fra departementet.

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-187- 8

Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret.

§ 27 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. Tvisten skal først forsøkes løst gjennom forhandlinger mellom partene.

§ 28 Andre regler For område som ikke er direkte regulert gjennom stiftelsesavtalen, gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper.

§29 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt og underskrevet av samtlige deltakere

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-188- 9

Eiere/deltakere Dato Underskrift Agdenes kommune Bjugn kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Klæbu kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namsskogan kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Os kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Tydal kommune Verdal kommune Verran kommune Ørland kommune

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-189- 10

Åfjord kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune

Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

-190- Saksframlegg

Arkivnr. 044 Saksnr. 2015/1019-7 Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget 5/15 01.06.2015 Kommunestyret 54/15 08.06.2015 Saksbehandler: Knut Dukane

Delegeringsreglement - Oppfølging av vedtak i kommunestyresak 32/15

Dokumenter i saken: 1 S Delegeringsreglement for Midtre Gauldal kommune - gjeldende fra 010615 2 X Særutskrift - Delegeringsreglement for Midtre Gauldal kommune - gjeldende fra 010615 3 X Delegeringsreglement for Midtre Gauldal kommune - gjeldende Arnfinn Solem m.fl. fra 010615 4 I Brudd på drøftingsplikten i forhold til vedtak gjort i Fagforbundet m.fl. Kommunestyret 27.04.15 angående delegeringsreglementet for Midtre Gauldal kommune 5 U Svar - Brudd på drøftingsplikten i forhold til vedtak gjort i Fagforbundet Kommunestyret 27.04.15 6 X Delegeringsreglement - Midtre Gauldal kommune - vedtatt i kommunestyret 270415 - sak 32/15 7 S Delegeringsreglement - Oppfølging av vedtak i kommunestyresak 32/15

Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunestyret behandlet forslag til nytt delegeringsreglement i møte 27 april. Som opplyst i K-sak 32/15 var rådmannen klar over at det i ettertid kunne oppdages områder som burde ha vært delegert til rådmannen, men som fortsatt ligger til kommunestyret. Vi har pr d.d. oppdaget to slike områder: Begge paragrafer gjelder tilsyn som kommunen skal føre.

 Tobakkskadelovens § 29 – Tilsyn med tobakksforbudene

-191- Første ledd lyder:

Kommunen skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av §§ 25, 26 første ledd og 27 første og annet ledd overholdes. Dreier det seg om arbeidslokaler, føres tilsynet av Arbeidstilsynet.

 Barnehagelovens § 16 - Tilsyn

Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov.

Kommunestyret vedtok videre tilleggspunkt som nødvendiggjorde en prosess med henblikk på avklaringer. Vedtaket var slik: «Pkt. 2: Administrasjonsutvalget delegeres tilsettingsmyndighet for enhets- og mellomledere. Spørsmål om stillinger skal besettes, utlysningstekst o.l. avgjøres av administrasjonsutvalget. For stillinger som betjener ledelse og rådgiving (herunder PPT) skal bemanning- og kompetanseplan for virksomheten godkjennes av administrasjonsutvalget før tilsetting. Generelt: Et mindretall i administrasjonsutvalget (2 medlemmer) kan klage vedtaket inn for formannskapet. Klage har oppsettende virkning.»

Faktiske opplysninger Rådmannen har i etterkant av vedtaket avholdt møter med formannskapet og gjennomført drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene. Tema i møtene og drøftingene har vært: - Drøftingsplikt - Ankeadgang - Administrasjonsutvalgets rolle og medvirkning i tilsettingsprosesser - Definisjon av mellomledere - Personalpolitiske forhold

Vurdering Etter gjennomførte møter og drøftinger trekkes følgende poenger frem: a. Drøftingsplikt Drøftingsplikten bygger på prinsippet om at de tillitsvalgte som representanter for de ansatte gjennom drøftinger skal kunne påvirke beslutninger før arbeidsgiver treffer avgjørelse. Kommunestyrets kompetanse til å fatte vedtak går langt, og rådmannen har kommet frem til å forstå at forslaget ikke bevisst ble fremmet med hensikt å omgå drøftingsplikten. Forslaget burde imidlertid ha kommet opp i forutgående behandling i f.eks administrasjonsutvalget hvor tillitsvalgte er representert, og dette hadde ledet til en ryddigere og bedre prosess.

b. Ankeadgang (klage) I utgangspunktet er det ikke klageadgang i ansettelsessaker etter forvaltningsloven. I tidligere Hovedavtaler mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene var det avtalt mindretallsankeordninger, at behandlingen overføres til overordnet organ om en ikke var enig i vedtaket det ble lagt opp til. Dette er nå tatt ut av Hovedavtalen , men den enkelte kommune kan vedta slike ordninger lokalt. Kommunestyret har derfor fattet et «lovlig» vedtak ift «klage» (anke), men utfordringen personalpolitisk er at dette kun gjelder ansatte hvor tilsettingsmyndigheten er lagt til administrasjonsutvalget. Etter avholdte møter med formannskapet og drøftinger med organisasjonene er rådmannens anbefaling at ankeadgang kun gjelder i de tilsettingssakene som administrasjonsutvalget behandler.

-192- a. Oppsigelse/suspensjon og avskjedmyndighet Vedtaket omhandler ikke disse forholdene. Vanligvis følger oppsigelsesmyndighet tilsettingsmyndigheten. I suspensjon og avskjedssaker er tidsfaktoren vesentlig og en må sikre seg at slike prosesser kan utføres raskt. En bør så langt som mulig opprettholde de vanlige prinsippene. Rådmannens anbefaling er derfor at oppsigelse/suspensjon og avskjedsmyndighet legges til administrasjonsutvalget (arbeidsgiverrepresentantene) der hvor administrasjonsutvalget har tilsettingsmyndighet.

b. Administrasjonsutvalgets rolle og medvirkning i tilsettingsprosessen Med utgangspunkt i nedenstående «Retningslinjer for rekruttering – og bemanningsprosessen i MG» og avholdte drøftinger med organisasjonene er rådmannens anbefaling slik: Når en stilling/funksjon blir ledig og hvor tilsettingsmyndigheten er lagt til administrasjonsutvalget gjennomføres prosessen slik: a. Administrasjonsutvalget blir forelagt forslag til utlysningstekst og bakgrunn for at stillingen skal lyses ut b. Rådmannen og organisasjonene gjennomfører utlysning, intervjuer osv iht fastlagte prosedyrer c. Når rådmannen har gjennomført dette fremmes en sak for administrasjonsutvalget med en innstilling på hvem som bør få stillingen og administrasjonsutvalget fatter vedtak. (Kan eventuelt ankes til formannskapet) d. Ansettelsesbrev og lønnsinnplassering utføres av rådmannen.

c. Mellomledere I utgangspunktet defineres følgende funksjoner som mellomlederstillinger: - Assisterende enhetsledere - Avdelingsledere i pleie og omsorg, helse og familie, KFV og rådmannens stab - Ledende vaktmester og ledende renholder.

Definert som rådgivere er følgende: - Rådgivere i rådmannens stab og noen ansatte i enhet NPF og EKT.

I drøftinger med organisasjonene var Delta, Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund av den oppfatning at administrasjonsutvalget kun skulle foreta tilsettinger av enhetsledere. Rådmannens er falt ned på, etter møter i formannskapet, å anbefale at administrasjonsutvalget gis tilsettingsmyndighet for enhetsledere og assisterende enhetsledere, og videre at bemannings- og kompetanseplaner for hele organisasjonen legges frem for administrasjonsutvalget årlig.

d. Personalpolitiske forhold Vedtaket skapte uro og usikkerhet i administrasjonen. Etter avholdte møter med formannskapet, organisasjonene, og samtaler med enkeltpersoner, er dette forholdet nå mer avklart. Eventuell detaljinformasjon kan gis i lukket møte.

Rådmannens innstilling

1. Midtre Gauldal kommunestyret vedtar at myndighet etter følgende paragrafer delegeres til rådmannen:

 Tobakkskadelovens § 29  Barnehagelovens § 16

-193- 2. Kommunestyret vedtar videre mht oppfølging av pkt 2 i kommunestyrets vedtak i møte 27.04 i sak delegeringsreglement følgende:

- Ankeadgang i tilsettingssaker gjelder kun i de tilsettingssakene som administrasjonsutvalget behandler - Oppsigelse/suspensjon og avskjedsmyndighet legges til administrasjonsutvalget (arbeidsgiverrepresentantene) der hvor administrasjonsutvalget har tilsettingsmyndighet - Administrasjonsutvalgets rolle og medvirkning i tilsettingssaker er slik:

a. Administrasjonsutvalget blir forelagt forslag til utlysningstekst og bakgrunn for at stillingen skal lyses ut

b. Rådmannen og organisasjonene gjennomfører utlysning, intervjuer osv iht fastlagte prosedyrer

c. Når rådmannen har gjennomført dette fremmes en sak for administrasjonsutvalget med en innstilling på hvem som bør få stillingen og administrasjonsutvalget fatter vedtak. (Kan eventuelt ankes til formannskapet) d. Ansettelsesbrev og lønnsinnplassering utføres av rådmannen.

- Administrasjonsutvalget gis tilsettingsmyndighet for enhetsledere og assisterende enhetsledere, og bemannings- og kompetanseplaner for hele organisasjonen legges frem for administrasjonsutvalget årlig.

-194- Retningslinjer for rekruttering- og bemanningsprosessen i Midtre Gauldal

(Ikke oppdatert iht nytt delegeringsreglement)

Gjelder for alle stillinger.

Rådmannen er delegert all tilsettingsmyndighet, og har gitt delegasjon videre til enhetsledere og stabsledere. Jf. Delegasjonsreglement 16/2-08.

I tilsettinger hvor avgjørelsesmyndighet er fastsatt i kommuneloven foretas tilsetting i kommunestyret. (Rådmann.)

Tillitsvalgte skal medvirke i hele bemanningsprosessen jf. HA del B, §§ 3-1 og

3-2.

Tilsettingsutvalg bestående av aktuelle tillitsvalgte, personalleder og enhetsleder/stabsleder sammenkalles der det er oppstått uenighet om tilsetting mellom leder og tillitsvalgt. Ingen ankerett.

Trinn i prosessen Ansvarlig Maler som brukes Merknad

1 Enhetens Ledere og Mal for bemanningsplan bemanningsplan plasstillitsvalgte/ revideres . hovedtillitsvalgte Stillingsanalyse:

Prosentvis behov for opp- eller nedbemanning fastslås. Deltidsstillinger vurderes tillagt stillinger som ønskes utvidet. AML § 14-3.

Kravspesifikasjon for hver stilling Kravspesifikasjonsskjema utarbeides med egnethetsbeskrivelse

Fortrinnsrett Se vedlegg som

-195- vurderes. heter fortrinnsrett

2 Økonomigrunnlag Enhetsleder/stabsleder Arena budsjett for bemanning

Ved bemanningsbehov:

3 Opprette Lederne Se veileder for ansettelsessak i skriving av Ephorte ansettelsessak

4 Utlysning av Spesifikk stillinger: utlysingstekst utarbeides i Mal for generell Informasjonsavd. samarbeid med utlysningstekst legger ut annonse i tillitsvalgte lokalavisene, på finn.no, nav Se veileder for spesifikk hjemmesiden til utlysingstekst MGk Lederne sender spesifikk utlysingstekst til personal og organisasjonsavd. Leder får tilbakemelding fra Personal og org.avd., og sender så utlysingsteksten til informasjonsavd. Leder sender spesifikk utlysningstekst til informasjonsavd.

5 Søkerliste skrives ut Leder Søkerlistene skrives

ut fra Ephorte dagen Møter avtales med plasstillitsvalgte/ etter fristens utløp.

hovedtillitsvalgte Kopi sendes tillitsvalgte

-196- 6 Dager/ datoer for Lederne ( ev. i intervju avtales nettverksmøte)

Tillitsvalgte

7 Utvelgelse av Lederne kandidater som er aktuelle for intervju Tillitsvalgte En ukes innkallingsfrist til intervju

Innkallinger til intervju utsendes

8 Intervju Lederne Se intervjuguide. gjennomføres , basert på Basis for intervju: kravspesifikasjoner og krav til egnethet Tiilitsvalgte Skjema for kravspesifikasjon, og

Attester Referansenotat krav til personlig medbringes av egnethet, søker føres. utlysingstekst. Se mal

Referanser skal brukes

9 Vurdering av Lederne . Vurderingen søkere baseres på utlysningstekstens og tilsetting innhold, intervjuet Tillitsvalgte og referansenotatene

10 Det sendes ut tilbud Lederne Kommunal mal for tilbud Maks.10 dagers om stilling til om stilling: Ephorte svarfrist, søker/e standardbrev underskrevet (arbeidsavtalen) arbeidsavtale (arbeidsavtalen) returneres til leder

-197- 11 Søkerne svarer

12 Eventuelt ny runde Ledere med tilbud ift. suppleantliste Tillitsvalgte

(som i 10)

13 Andre søkere Ledere Ephorte standardbrev informeres om at stilling er besatt

Tillitsvalgte informeres om hvem som har takket ja til stilling

14 Innhenting av Enhetsleder innhenter Se prosedyre politiattest politiattest fra søker som skal tilsettes Lønn utbetales ikke (gjelder skole, før underskrevet barnehage, ppt, arbeidsavtale barnevern, foreligger på funksjonshemmede) lønnsavdelingen

15 Plan for Lederne Prosedyre for prøvetidssamtalene oppfølgingssamtaler Nytilsatte utarbeides

Ev. tillitsvalgte

16 Gjennomføring av Lederne Bakgrunn for samtalene: 1.prøvetids- prøvetidssamtaler. Standarder i enhetens virksomhetsplaner, samtale og Verdiplakaten, Krav til arbeidstakers Nytilsatte personlig egnethet i «Kravspesifikasjon for vurdering etter ca. stilling» og ev. andre 3 mnd. interne plattformer. Referat fra disse skal skrives og Ev. tillitsvalgte 2. prøvetidssamtale undertegnes av etter enhetsleder, arbeidstaker og 5 mndr. ev.tillitsvalgte. Se Prosedyre for

-198- oppfølgingssamtaler

17 Konklusjoner etter Lederne prøvetid Ev. tillitsvalgte

Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 01.06.2015 Votering: Punkt 1 – enstemmig vedtatt Punkt 2 – a, b og d enstemmig vedtatt Punkt 2c – vedtatt mot 1 stemme

Vedtak

3. Midtre Gauldal kommunestyret vedtar at myndighet etter følgende paragrafer delegeres til rådmannen:

 Tobakkskadelovens § 29  Barnehagelovens § 16

4. Kommunestyret vedtar videre mht oppfølging av pkt 2 i kommunestyrets vedtak i møte 27.04 i sak delegeringsreglement følgende:

e. Administrasjonsutvalget blir forelagt forslag til utlysningstekst og bakgrunn for at stillingen skal lyses ut

f. Rådmannen og organisasjonene gjennomfører utlysning, intervjuer osv iht fastlagte prosedyrer

g. Når rådmannen har gjennomført dette fremmes en sak for administrasjonsutvalget med en innstilling på hvem som bør få stillingen og administrasjonsutvalget fatter vedtak. (Kan eventuelt ankes til formannskapet) h. Ansettelsesbrev og lønnsinnplassering utføres av rådmannen.

-199- - Administrasjonsutvalget gis tilsettingsmyndighet for enhetsledere og assisterende enhetsledere, og bemannings- og kompetanseplaner for hele organisasjonen legges frem for administrasjonsutvalget årlig.

-200- Saksframlegg

Arkivnr. 082 Saksnr. 2015/367-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 55/15 08.06.2015 Saksbehandler: Margret Innset Buberg

Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune - 010715- 300619

Dokumenter i saken: 1 S Oppstart av arbeidet med revidering av reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune - 010715-300619 2 X Særutskrift - Oppstart av arbeidet med revidering av reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune - 010715-300619 3 U Oppstart av arbeidet med revidering av reglement for godtgjørelse til Eli Moen m.fl. folkevalgte i Midtre Gauldal kommune - 010715-300619

Saksopplysninger I henhold til vedtatt reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune skal reglementet opp til rullering senest juni i valgåret. Formannskapet nedsatte derfor i møte 160315 ei arbeidsgruppe bestående av Odd Vårvik, Liv Pallin og Kåre Merket som skulle komme med forslag til revidert reglement. Arbeidsgruppe har hatt ett møte og foreslår noen endringer i forhold til gjeldende reglement. (Endringene er merket rødt i forslaget).

Vurdering Slik rådmannen ser det, har siste vedtatte reglement fungert godt. Det ble nylig gjort en endring i reglementet, da kommunestyret vedtok at ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste kan utbetales til kl 2100. Denne endringen bør også gjelde i nytt reglement.

Rådmannen har for øvrig ingen merknader til forslaget.

-201- Økonomiske konsekvenser

Det er kun foreslått beskjedne økninger i godtgjørelsene, og disse vil ikke føre til vesentlige ekstra utgifter.

Arbeidsgruppas innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar framlagte reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune for perioden 010715-300619.

-202- Forslag til revidert reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune 011015-310919

1. Ordfører Ordførers lønnsutvikling reguleres i takt med lønnsutviklingen i Hovedtariffavtalens Kap. 4. Virkningstidspunktet settes til 0101 hvert år. Godtgjøringen dekker nødvendig kontortid, møter i kommunestyret, formannskap og andre styrer og råd, representasjon og evt andre oppdrag i egenskap ordfører. Ordfører gis ettergodtgjørelse ved ordinær valgperiodes utløp. - I inntil 1,5 mnd begrenset til inntreden i ny stilling og senest 0112 dersom vedkommende inntrer i ny stilling etter valgperioden. - I inntil 3 mnd begrenset til 3112 dersom vedkommende ikke inntrer i ny stilling etter valgperioden. 2. Varaordfører Varaordfører gis i inneværende periode 2011-2015 en godtgjørelse på 50% av ordførers godtgjørelse pr. 0101 hvert år. Godtgjøringen dekker nødvendig kontortid, møter i kommunestyret, formannskap og andre styrer og råd, representasjon og andre oppdrag. 3. Formannskap Formannskapets fast møtende medlemmer, unntatt ordfører og varaordfører, får en fast godtgjøring på 3 % av ordførers godtgjøring pr år. Godtgjøringen dekker alt arbeid vervet medfører. Møtende varamedlemmer gis godgjøring på kr 500,- pr møte. Eventuell tapt arbeidsfortjeneste utbetales i tillegg. 4. Kommunestyre Kommunestyrets faste medlemmer får fast godtgjøring på 0,5 % av ordførers godtgjørelse pr år. Eventuell tapt arbeidsfortjeneste utbetales i tillegg. 5. Ledere av hovedutvalg (OK, NPM,HO) Leder av hovedutvalg får en fast godtgjøring på 3 % av ordførers godtgjøring pr år. Godtgjøringen dekker alt arbeid vervet medfører. Inne i denne ligger også eventuelle adhoc utvalg som vervet medfører. Eventuell tapt arbeidsfortjeneste utbetales i tillegg. 6. Faste medlemmer av OK/HO/NPM/ADM/Kontrollutvalg Faste medlemmer av overnevnte utvalg, unntatt ledere, får en fast godtgjøring på 0,5 % av ordførers godtgjørelse pr år. Møtende varamedlemmer gis godtgjøring på kr. 300,- pr.møte. Eventuell tapt arbeidsfortjeneste utbetales i tillegg. 7. Kontrollutvalgets leder Leder av kontrollutvalget får en fast godtgjøring på 1 % av ordførers godtgjøring pr år. Eventuell tapt arbeidsfortjeneste utbetales i tillegg. 8. Øvrige møtegodtgjørelser For øvrige møter gjelder følgende: Godtgjørelse til ledere av andre utvalg (inkl-ad hoc Kr. 600,- pr møte utvalg) f.eks eldres råd, plan og byggekomite osv. Godtgjørelse til medlemmer av andre utvalg( inkl adhoc Kr. 300,- pr møte utvalg) Fjernmøte skriftlig saksbehandling jfr. Kr. 300,- pr møte

-203- Kommunelovens § 30 pkt. 2 honoreres som ordinært møte Møtende vararepresentanter skal ha møtegodtgjøring Kr. 300,- pr møte

9. Tapt arbeidsfortjeneste a. Legitimert i. Maks timesats settes til 300,- pr time. Beløpet er inklusive feriepenger ii. For beregning av timer legges følgende til grunn 1. Møtevarighet 2. Medgått tid til kjøring, begrenset oppad til to timer en vei. 3. Hvis vedkommendes arbeid er av en slik art at en må kjøpes fri hele dagen, kan tapt arbeidsfortjeneste innvilges ut arbeidsdagen. 4. Disse forutsetningene gjelder også for legitimert tapt arbeidsfortjeneste. iii. Ett av følgende krav til dokumentasjon må foreligge: 1. Arbeidsgiver viderefakturerer tapt lønn 2. Erklæring fra arbeidsgiver om trekk i lønn 3. Regning fra stedfortreder 4. Kopi av timeliste fra vikar b. Ulegitimert i. Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste godtgjøres med 185,- pr time i medgått møtetid inklusive reisetid begrenset oppad til 1400,- pr møtedag. Beløpet er inklusive feriepenger. Møtetid avrundes til nærmeste halvtime. Det forutsettes at de folkevalgte fakturerer kun faktisk tapt arbeidstid. c. Det kan kreves tapt arbeidsfortjeneste for gruppemøter i tilknytning til kommunestyremøter og for kurs/konferanser knyttet til utvalgsarbeid. Kursaktivitet må på forhånd godkjennes av utvalgsleder. d. I utgangspunktet kan tapt arbeidsfortjeneste kun utbetales i tidsrommet 08.00-21.00. Hvis den folkevalgte kan fremvise dokumentasjon på f.eks avvikende turnus, kan tapt arbeidsfortjeneste også utbetales utenfor dette tidsrommet. 10. Omsorgsgodtgjøring a. For medlemmer av styrer/råd /nemnder/utvalg som har tilsyn og/eller omsorgsforpliktelser, ytes godtgjøring etter følgende retningslinjer: i. Til enslige som 1. forsørger barn under 12 år, eller 2. forsørger funksjonshemmede barn, eller 3. har ansvar for eldre eller syke hjemmeværende som trenger tilsyn/pleie, kan det ved deltakelse i kommunale møter, mot legitimasjon, tilstås godtgjøring for til syn/barnepass med kr. 350,- pr. dag eventuelt med tillegg av arbeidsgiveravgift.

-204- ii. Til ektefelle/samboende gis godtgjøring under samme vilkår som pkt. a når begge deltar i kommunale møter til samme tid, eller når møtet berammes i den andre ektefelles/samboers arbeidstid. iii. Godtgjøring etter pkt i. og ii. tilstås ikke dersom tilsyn eller barnepass utføres av ektefelle/samboer eller barnets søsken. iv. Dersom tilsyn/omsorg med sterkt pleietrengende fører til legitimerte kostnader over maks.beløp, blir dekning vurdert i hvert enkelt tilfelle av rådmannen. 11. Diverse godtgjøringer a. Skyss/Kost og reisegodtgjørelse ytes etter statens regulativ b. Ordfører får dekket alle mobiltelefonutgifter som påløper i forbindelse med ordførervervet. Dette innebefatter kjøp av mobiltelefon samt alle månedlige utgifter. c. Ved oppnevnelse i andre verv/midlertidige utvalg, skal det i det politiske vedtaket framgå om vervet gir rett til møtegodtgjørelse/tapt arbeidsfortjeneste i tillegg til det som allerede er innvilget i andre kommunale verv.

12. For å kunne ta imot og lese møteinnkallinger og sakspapirer elektronisk tildeles politikere i kommunestyret og de utvalg som bruker elektronisk møteinnkalling, hvert sitt lesebrett. Nettbrettene “avskrives” etter 4 år og politikerne får beholde “sitt” nettbrett etter valgperiodens slutt hvis det er ønskelig. Hvis en folkevalgte trer ut av vervet i løpet av perioden, skal nettbrettet innleveres, eventuelt kan det kjøpes etter fastsatt restverdi. Nye folkevalgte får tildelt nettbrett så snart de er valgt. Folkevalgte som tidligere har fått nettbrett, får skiftet disse når det er nødvendig.

Det forutsettes at politikere bruker eget bredbånd i hjemmet. Helt unntaksvis kan andre løsninger avtales.

13. Utbetaling m.v Ordførers og varaordførers faste godtgjøring samt skyssgodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste utbetales månedsvis. Andre faste godtgjøringer utbetales i mars. Hvis en folkevalgt trer ut av vervet, må utbetalt godtgjørelse tilbakebetales forholdsmessig etter hvor lenge det gjenstår av perioden.

Øvrige krav fremsettes på eget skjema med attestasjon av enten utvalgsleder eller utvalgssekretær. Det fylles ut eget skjema for hvert utvalg. Faste godtgjøringer fremmes det ikke egne krav på. Krav må fremmes hver måned.

Myndigheten til å avgjøre fortolkningsspørsmålet/andre problemstillinger til de ulike punkter i disse bestemmelsene, legges til formannskapet.

-205- Ved fortolkningsspørsmål, må det fremvises dokumentasjon som viser faktisk tap, gjennom lønnsslipp/utfakturert timesats fra regnskapsfører.

Reglementet skal opp til rullering senest i juni valgåret.

-206- Saksframlegg

Arkivnr. 145 Saksnr. 2015/691-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 56/15 08.06.2015 Saksbehandler: Knut Dukane

Fylkesmannen vurderer lovlighetskontroll på eget tiltak - behandling av budsjett og økonomiplan - formannskapets vedtak 70/14 - Midtre Gauldal

Dokumenter i saken: 1 I Fylkesmannen vurderer lovlighetskontroll på eget tiltak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - behandling av budsjett og økonomiplan - formannskapets vedtak 70/14 - Midtre Gauldal 2 U Fylkesmannen vurderer lovlighetskontroll på eget tiltak Fylkesmannen i Sør -Trøndelag - behandling av budsjett og økonomiplan - formannskapets vedtak 70/14 - Midtre Gauldal 3 I Vedtak i sak om lovlighetskontroll - Formannskapets Fylkesmannen i Sør-Trøndelag behandling av forslag om nedsalg av kommunens finansportefølje - Fylkesmannen opphever kommunens vedtak 4 S Fylkesmannen vurderer lovlighetskontroll på eget tiltak - behandling av budsjett og økonomiplan - formannskapets vedtak 70/14 - Midtre Gauldal

Vedlegg 1 Vedtak i sak om lovlighetskontroll - Formannskapets behandling av forslag om nedsalg av kommunens finansportefølje - Fylkesmannen opphever kommunens vedtak 2 Handlingsprogram med økonomiplan 2015 - 2018 - Forslag om nedsalg av kommunens finansportefølje til finansiering av økte rammer R 2

Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag dat 28.05.15, og vedlagte sak i formannskapet 70/14 – Handlingsprogram med økonomiplan 2015 – 2018 – Forslag om nedsalg av kommunens finansportefølje til finansiering av økte rammer R 2.

-207- Vurdering Fylkesmannen opphever vedtak i sak 70/14 og dette vedtaket kan ikke påklages. Fylkesmannen forutsetter videre at kommunen følger opp vedtaket.

Fylkesmannens vedtak følges opp ved at kommunestyret på møte 8 juni forelegges F- sak 70/14 og vurderer om vedtaket skal opprettholdes.

Rådmannen fremmet ikke innstilling i sak 70/14 og formannskapets vedtak ift finansiering fremmes som innstilling nå.

Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre følger opp Fylkesmannens vedtak om å oppheve fattet vedtak i formannskapet i sak 70/14 slik: a. Kommunestyret opphever vedtak i sak 70/14 i formannskapet. b. Med henvisning til kommunestyrets behandling og vedtak av Handlingsprogram med økonomiplan 2015 – 2018 i møte 8 desember 2014 vedtar kommunestyret at rammeøkning på R2 på 1.5 mill kr finansieres ved å høyne avkastningskravet fra 3 mill kr til 4.5 mill kr.

-208- -209- -210- -211- -212- -213- Saksframlegg

Arkivnr. 145 Saksnr. 2014/1617-24 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 70/14 15.12.14 Saksbehandler: Knut Dukane

Handlingsprogram med økonomiplan 2015 - 2018 - Forslag om nedsalg av kommunens finansportefølje til finansiering av økte rammer R 2

Dokumenter i saken: 1 N Innkalling til dialogmøte vår 2014 Målfrid Bogen m.fl. 2 X Utfordringsdokument Hovedutvalg for oppvekst og kultur m.fl. 3 X Begrensninger innkjøp og ansettelser 4 X Notat ad arbeid med HP 5 X Rammefordeling - vedlegg til notat 6 X Referat fra dialogmøte i utvalg for Næring, plan og miljø 10.06.2014 7 X Referat fra dialogmøte i utvalg for Helse og omsorg 10.06.2014 8 X Referat fra dialogmøte i Formannskapet 16.06.2014 9 X Referat fra dialogmøte i utvalg for Oppvekst og kultur 16.06.2014 10 I Rundskriv - Kommuneproposisjonen 2015 Kommunal- og og Revidert nasjonalbudsjett 2014 moderniseringsdepartement 11 U Handlingsprogram m. økonomiplan 2015 - Kommunestyrets medlemmer 2018 - Innkalling til strategisamling 12 I Oversendelse av vedtak om budsjett og Envina IKS renovasjonsgebyr 2015 13 S Handlingsprogram med økonomiplan 2015 - 2018 - Årsbudsjett 2015 14 I Forslag til økonomiplan 2015 - 2018 med Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS budsjett for 2015 for kontrollutvalget 15 I Forslag til representantskapet - Budsjett Gauldal brann og redning IKS 2015 og økonomiplan 2015 - 2018 16 I Investeringsbehov - økonomiplan 2015 - Støren kirkelige fellesråd 2018 17 I Fordelingsmodell for Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og skatteoppkreverfunksjonen, budsjett 2015 Midtre Gauldal

-214- 18 I Budsjett 2015 - Kirkelig administrasjon Støren kirkelige fellesråd 19 X Eiendomsskatt Knut Dukane 20 I Konsekvenser av ytterligere reduksjon av Legekontoret antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. 21 X Avgifter og gebyrer 2015 22 I Brev til politikere i Midtre Gauldal Singsås oppvekstområde - FAU Barnehage m.fl. 23 X Referat fra drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte 26 nov 2014 24 S handlingsprogram med økonomiplan 2015 - 2018 - Forslag om nedsalg av kommunens finansportefølje til finansiering av økte rammer R 2

Saksopplysninger I kommunestyrets møte 08.12.14 ble det fremmet et forslag om salg av kommunens finansportefølje i den hensikt å bruke de frigjorte midlene til egenfinansiering av investeringer og derigjennom finansiere en rammeøkning i R2 med Kr. 1,5 mill.

De vedtatte investeringene i 2015 krever imidlertid kun Kr. 2,6 mill. i nye låneopptak. En eliminering av dette låneopptaket vil i 2015 kun medføre inn kostnadsreduksjon på kr. 0,073 mill., mens inntektsbortfallet for tilsvarende beløp vil være Kr. 0,132 mill. Dette vil således ikke frigjøre midler, men påføre kommunen ytterligere kostnader og er derfor ikke å anbefale.

Kommunens finansportefølje, vil pr. 31.12.14, være ca. Kr. 70 mill.

Et salg av kommunens totale finansportefølje med gjeldsnedbetaling, vil heller ikke kunne frigi de nødvendige midler i 2015, ettersom Kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag vil måtte legges til grunn. For 2015 vil minimumsavdraget være ca. Kr. 15 mill. basert på en forenklet beregningsmodell, og det vil derfor ikke være noen besparelser å hente i mindre avdrag. På rentesiden vil det kunne være en total kostnadsreduksjon i størrelsesorden Kr. 1,5 mill. Dette beløp må imidlertid ses i sammenheng med den tapte finansavkastningen som i budsjettene utgjør Kr. 3,0 mill. Netto tap i 2015 på denne transaksjonen vil følgelig være Kr. 1,5 mill., og vil følgelig ikke være å anbefale.

For hele planperioden sett under ett, vil heller ikke et salg av kommunens portefølje være økonomisk lønnsomt. I budsjettene er minimumsavdrag beregnet, slik at resultatvirkningen blir endring i rentekostnader sammenholdt mot tapte forventede finansinntekter. Rentebesparelsen vil utgjøre Kr. 6,1 mill. i planperioden, mens tapte finansinntekter vil utgjøre Kr. 12,9 mill. Netto vil kommunen følgelig tape Kr. 6,8 mill. i planperioden, og dette vil følgelig heller ikke være å anbefale.

Når det gjelder reglene omkring minimumsavdrag er disse for øvrig inngående beskrevet i Flertallsgruppens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan 2013- 2016. Ref. PS 87/12 (2012/3509).

-215- For å finansiere de økte rammene på R2 gjenstår da å oppjustere forventet avkastning på finansmidlene. For at dette eventuelt skal kunne la seg realisere, må porteføljens sammensetning endres, noe som vil øke kommunens risiko. Rådmann vil ikke anbefale at dette gjøres.

Formannskapet må behandle denne saken etter kommunelovens § 13 – «Hasteparagrafen» og rådmannen fremmer ingen innstilling.

-216- Saksframlegg

Arkivnr. 034 Saksnr. 2015/1550-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget 6/15 01.06.2015 Kommunestyret 57/15 08.06.2015 Saksbehandler: Oddveig Børset

Bemannings- og kompetanseplan - PP-tjenesten i Midtre Gauldal

Dokumenter i saken: 1 S Bemannings- og kompetanseplan - PP-tjenesten i Midtre Gauldal

Vedlegg 1 Bemannings- og kompetanseplan - PP-tjenesten i Midtre Gauldal

Saksopplysninger Bakgrunn for saken

Kommunestyret behandlet Delegasjonsreglement for Midtre Gauldal i møte 27.04.15. Under behandlingen ble det fremmet og vedtatt et tilleggsforslag med følgende ordlyd:

«Administrasjonsutvalget delegeres tilsettingsmyndighet for enhets- og mellomledere. Spørsmål om stillinger skal besettes, utlysningstekst o.l. avgjøres av administrasjonsutvalget. For stillinger som betjener ledelse og rådgiving (herunder PPT) skal bemanning- og kompetanseplan for virksomheten godkjennes av administrasjonsutvalget før tilsetting. Generelt: Et mindretall i administrasjonsutvalget (2 medlemmer) kan klage vedtaket inn for formannskapet. Klage har oppsettende virkning.»

Faktiske opplysninger

Det er ikke angitt i vedtaket hva som forventes av omfang eller detaljeringsnivå på en slik plan, og det foreligger heller ingen slike planer i tjenesten fra før som kan legges til grunn. Det er imidlertid på gang et arbeid med å utforme en strategisk kompetanseplan i Personal- og organisasjonsavdelingen. Denne er ennå ikke ferdigstilt og vedtatt i kommunestyret, men i mangel på andre føringer tas det her utgangspunkt i planforslagets hovedprinsipper for kompetanseutvikling i Midtre Gauldal kommune slik de er gjengitt nedenfor.

-217- • Kompetanseutvikling er et av kommunens sentrale virkemidler for å sikre god kvalitet på tjenestene og effektiv ressursutnyttelse, både på kort og lang sikt. • Kompetanseutviklingen skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov og de mål som er vedtatt for å oppfylle disse behovene. • Strategien for kompetanseutvikling omfatter alle medarbeidere i kommunen. Alle medarbeidere har også et eget ansvar for å holde seg faglig oppdatert og delta i tiltak som pålegges av arbeidsgiver. • Kompetanseutvikling i Midtre Gauldal kommune skal primært rettes mot å styrke og videreutvikle medarbeidernes kompetanse som organisasjonen trenger for best mulig måloppnåelse.

Videre utformes forslaget til bemannings- og kompetanseplan i PPT i tråd med gjeldende Lovverk samt tjenestens beskrivelse av mål og behov i arbeidet både på individ og systemnivå.

PPT´s arbeidsinstruks er hjemlet i Opplæringslovens § 5-6, andre ledd: « Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særleg behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta»

Forskriftskompetansen til departementet er avgrensa til å gi forskrifter om andre oppgaver for pp- tjenesten. Forskriftskompetansen gjelder derfor ikke nærmere krav til størrelse, kompetanse eller organisering. Det kravet som stilles er at det skal være en viss kontinuitet i personalet og organisering.

I Midtre Gauldal er pedagogisk- psykologiske tjeneste organisert som en kommunal tjeneste, nåværende stillingshjemmel er på 3,7. Det er en forutsetning at den kommunale pp-tjenesten er organisert slik at den er tilgjengelig for de gruppene den særlig skal stå til tjeneste for, det vil si barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov i kommunen.

Tilpasset opplæring er forankret i de sentrale prinsippene om fellesskolen, som inkluderende opplæring og likeverdsprinsippet. Prinsippet om tilpasset opplæring favner både om ordinær opplæring og spesialundervisning.

I tråd med sentrale føringer har ppt i MG som mål, sammen med skolene; å bidra til at det ordinære opplæringstilbudet skal romme flere elever og at segregerte tilbud i form av spesialundervisning skal begrenses.

I 2010/ 11 satte skolen og ppt på fullt trykk i forhold til en «snuoperasjon» for å redusere antall elever med spesialundervisning og bidra til å styrke de tiltakene som skolene setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Dette krever tidlig innsats på alle områder og styrking av læringsaspektet også i barnehagen. Ppt har endret fokus og retter arbeidet mer inn på områder som er knytta til organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon, samt tilbud om foreldrerådgivning (systemretta arbeid). I tillegg er vi forpliktet til å arbeide med utredninger og sakkyndighetsarbeid (individretta arbeid).

PPT i MG satser derfor på å inneha en bred og god formell kompetanse på masternivå som omfatter det spesialpedagogiske og psykologiske området, I tillegg vektlegger vi kompetanse i rådgivning, veiledning, organisasjonsutvikling og endringsarbeid.

-218- PPT tilstreber også å inneha bred og god fagkompetanse på ulike utviklingsforstyrrelser, ha god utredningskompetanse og være tilgjengelig for det mangfold av barn som har utviklet seg i vår kommune.

I en såpass liten tjeneste er vi avhengige av fleksibilitet, og kan derfor ikke satse på at ansatte har kun spisskompetanse som fører til at de kan utføre oppgaver bare på ett fagområde. Ppt vektlegger at tilsatte har god og allsidig utrednings- og kartleggingskompetanse av barn i alderen 0-16 år, samt realkompetanse/erfaring fra barnehage og skole. I særlige tilfeller der pp-tjenesten selv ikke har nok fagkompetanse i en sak, må det innhentes kompetanse utenfra, f.eks. fra de statlige kompetansesentra eller spesialisthelsetjenesten.

Det vil være tjenestens samlede kompetansebehov som vektlegges både ved nytilsettinger og ved de prioriteringer som blir gjort ved kompetanseheving hos de ansatte i form av kurs, videre- og etterutdanning.

For at vi skal kunne vektlegge og videreutvikle vårt systemretta fokus på tidlig innsats, utvikling av et godt læringsmiljø og systemer for lokalt arbeid med læreplaner, har vi behov for å styrke bemanningen i ppt med 30% stilling, fra 3,7 stillingshjemler til 4 sth. Muligheten til å tilby hele stillinger bidrar også til større stabilitet og kompetanse i bemanningen.

Vurdering

Den framlagte bemannings- og kompetanseplanen anses å være et godt verktøy for arbeidsgiver utarbeidet i tråd med de føringer som ligger i forslag til strategisk kompetanseplan, gjeldende lovverk og de forhold og behov som beskriver status i Pp-tjenesten pr.dags dato.

Rådmannens innstilling

Framlagte forslag til bemannings- og kompetanseplan for Pp-tjenesten i Midtre Gauldal godkjennes og gjøres gjeldende fra 01.06.15.

Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 01.06.2015 Bjørn Enge fremmet følgende forslag: Saken utsettes under forutsetting av at det fremlegges en vurdering for kommunestyre 18.06.15 av kompetansebehov og stillingsprosent til utlyst stilling.

Forslag til Bjørn Enge fikk 2 stemmer og falt.

Rådmannens innstilling vedtatt mot 2 stemmer.

Representantene Bjørn Enge og Tor Flagestad forlangte saken fremmet for kommunestyret i medhold av punkt 5 i retningslinjer gitt i gjeldende delegasjonsreglement.

-219- Vedtak Framlagte forslag til bemannings- og kompetanseplan for Pp-tjenesten i Midtre Gauldal godkjennes og gjøres gjeldende fra 01.06.15.

-220- HELSE OG FAMILIE

Bemannings- og kompetanseplan PPT

1. Enhetens mål og oppgaver

Lovgrunnlag og overordnet mål PPT´s arbeidsinstruks er hjemlet i Opplæringslovens § 5-6, andre ledd:

Pp-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Forskriftskompetansen til departementet er avgrensa til å gi forskrifter om andre oppgaver for pp-tjenesten, og gjelder ikke for nærmere krav til størrelse, kompetanse eller organisering. Langsiktige mål At ppt til enhver tid innehar den kompetanse slik at den er

-221- tilgjengelig for de grupper en særlig skal stå til tjeneste for, det vil si barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov i kommunen. Å styrke fokuset på et helhetssyn på barns utvikling som bygger på anerkjennelse og respekt i god samhandling med foresatte og andre tjenester i kommunen.

Å bidra til at det ordinære opplæringstilbudet i skolen skal tilpasses hver enkelt elev og at segregerte tilbud i form av spesialundervisning skal begrenses.

At ppt skal komme tidlig inn i samarbeid med skole og barnehage for å utvikle gode systemer for tidlig intervensjon av spesielle utfordringer.

At ppt innretter arbeidet mot områder som er knytta til organisering av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon, samt tilbud om foreldrerådgivning.

Kortsiktige mål Å fullføre prosjektet «Stein på stein for bedre utvikling og læring» og bidra til å videreutvikle programmet i barnehagen.

Å bidra aktivt i gjennomføring av spesielle opplegg i skolen, som «mestringsgrupper» og «å bo i skole», intensivkurs i lesing, skriving og studieteknikk.

Å gjennomføre og utvide med deltagelse av helsesøster i

-222- refleksjonsmøter «Sirkelsamtaler» spesielt i barnehagene.

Å hjelpe skolene med utredninger av lese-og skrivevansker og bistå med forslag til hensiktsmessige hjelpestrategier.

Å etablere kompetansenettverk på området språkvansker.

Å delta i ulike nettverk som; ledernettverk i skole og barnehage, matematikknettverk og lesenettverk.

At ppt til enhver tid ligger i front i forhold til kunnskap om spesialpedagogiske og psykologiske fagfeltet.

Spesielle oppgaver Å bygge gode selvfølelser gjennom anerkjennelse og respekt for barn og voksne som vi samhandler med.

-223- 2. Personalressurs i enheten pr.juni 2015 Stillings- Prosent kategorier Formell komp./ studiepoeng Kurs/ annen utdanning Ansiennitet/ relevant praksis årsverk

Førskolelærer 180 15 t. – skriftspråkutvikling 1977 - Førskolelærer/ spesial.ped. 100% Pp-rådgiver/ leder Spes.ped 1 og 2 60 50 t. – veiledning 1991 –99 Barnehagkonsulent Brit Gurli Dragset Ex.phil 20 90 t. – Etatsopplæring PPT 1991 PP-rådgiver Barn av psyk.syke 5 50 t. – Samtak Org.analyse 5 50 t. – Fase 1-2-3 50 t. – Trøndlagsprosjektet 21. – Veileder Webster Stratton Lærer i psykologi - 240 100 t.Psykoterap.kommunikasjon 1988 – Pp-rådgiver ( Murmansk) 100% Pp-rådgiver Rådg.og veiledning 87 t. Kompetanseutvikling Pp-rådgiver 2013 – Pp-rådgiver Midtre Gauldal Svetlana Rognes for PPT, del 1 - 15 50 t. Dramaterapi 6,5 t. SMART – forebygge og behandle emosj.probl.hos ungdom Annen utd. – jus 240 std.p Førskolelærer - 180 100% Pp-rådgiver Spes.ped 1 og 2 - 60 Trude Riset Vit.teori og forskn.metode - 15 Anvendelse av metode - 7,5 70% Vakant

370% Sum totalt antall årsverk

-224- 3. Rekrutterings- og kompetansebehov i enheten (på kort og lang sikt)

Stillings- Ønsket kompetanse Merknader Prosent årsverk kategorier

Pp-rådgiver Master i spes.ped Ønsket fagområde er logopedi/ 70% Stillingen er ledig fra 01.08.15 språkvansker/ språkutvikling

Pp-rådgiver Master i spes.ped/ spesialpedagog Veiledningkompetanse 30% Har pr. i dag ikke avsatt ressurser til mtp.viderføring av LP-modellen stillingen

Ny leder fra juli 2016 Master i spes.ped Formell lederutdanning og 100% Lederstilling i kombinasjon med ledererfaring fra kommunal pp-rådgiver Pp-tjeneste

Sum totalt antall årsverk 400%

-225- Notat

Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen

Referanse Dato 2015/1550-2 03.06.15

Vurdering av kompetansebehov og stillingsstørrelse i utlyst stilling PPT

Administrasjonsutvalget behandlet i møte 01.06.15 Bemannings- og kompetanseplan for PPT.

Rådmannen la fram saken med følgende innstilling:

Bjørn Enge fremmet følgende forslag:

Saken utsettes under forutsetning av at det framlegges en vurdering for kommunestyret den 8.06.15 av kompetansebehov og stillingsprosent til utlyst stilling.

Forslaget falt med 5 mot 2 stemmer.

Rådmannens forslag ble vedtatt mot 2 stemmer.

Representantene Bjørn Enge og Tor Flagestad forlangte saken fremmet for Kommunestyret i medhold av punkt 5 i retningslinjer gitt i gjeldende Delegasjonsreglement.

I dette notatet legger rådmannen fram sin vurdering av kompetansebehov og stillingsstørrelse i utlyst stilling i PPT.

Kompetansebehovet

Vurdering av behov for kompetanse framgår av utlysningsteksten. Tiltredelse er planlagt til 01.08.15.

Det søkes etter pedagogisk psykologisk rådgiver med hovedfag/master i spesialpedagogikk, helst i kombinasjon med logopedutdanning. Det er åpnet for at søkere med annen relevant utdanning med

-226- solid og allsidig utrednings- og kartleggingskompetanse i forhold til barn i alderen 0-16 år også vil bli vurdert. Kompetanse på språkutvikling/språkvansker og lese/skrivevansker vil bli spesielt vektlagt.

Hovedprinsippet bør være at alle i PPT har mastergrad i spesialpedagogikk eller psykologi. I denne sammenheng vil rådmannen bemerke at det nå legges fram forslag fra Kunnskapsdepartementet om at alle nye lærere fra 2017 skal ha mastergrad. PPT bør ligge i front med en slik utvikling.

Tjenesten har i dag en solid psykologisk kompetanse (alle ansatte innehar slik kompetanse). Det er derfor nødvendig å rekruttere ny medarbeider med spesialpedagogisk kompetanse

PPT i Midtre Gauldal er ressursmessig/bemanningsmessig en relativt liten tjeneste. Dette gjør at det ikke er rom for å tilsette medarbeidere med spisskompetanse på kun ett enkelt fagområde, som for eksempel logopedi. Det er helt nødvendig med solid og allsidig utredningskompetanse for barn i alderen 0-16 år. Det er for tiden spesielt behov for kompetanse på området språkutvikling/språkvansker og lese- og skrivevansker.

Det har meldt seg 17 søkere til stillingen. Av disse har 8 søkere mastergrad i spesialpedagogikk, og to av disse har en kombinasjon med logopedutdanning. Fire søkere er invitert til intervju – som nå er i gang.

I intervjuene vektlegges særlig behovet for kompetanse i rådgivning, veiledning, organisasjonsutvikling og endringsarbeid, slik at PPTs oppdrag/mandat om å arbeide systemrettet overfor skoler og barnehager kan realiseres. Det vises til opplæringsloven § 5-6 andre ledd:

«Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov».

Gjennom denne lovbestemmelsen gir lovgiver uttrykk for at PPT i tillegg til individperspektivet i større grad skal bidra systemrettet og hjelpe skolene i arbeidet med å skape et kvalitativt bedre læringsmiljø for elevene. Systemrettet arbeid er arbeid rettet mot systemet, for eksempel mot skolen som organisasjon eller mot klassen/gruppen som helhet.

PPT i Midtre Gauldal vektlegger arbeid med tidlig innsats, læringsmiljøutvikling og tilpasset opplæring på grunnlag av kunnskapsbasert analyse. Det vises her til Kunnskapsdepartementets høringskonferanse om NOU 2015:02 «Å høre til». Her ble nettopp disse områdene vektlagt som viktige satsingsområder for PPT i framtida. PPT i Midtre Gauldal ligger i front på dette området. Tjenestens innsats i implementeringsfasen av LP i Midtre Gauldal har gitt gode resultater i så måte.

Stillingsstørrelsen

PPT er nå inne i en periode der det er mange enkeltsaker/individsaker som skal behandles. Dette gjør at det er kritisk viktig å få på plass ny medarbeider fra 01.08.15. Muligheten for å få dette til anses som god ut fra søkermassen.

PPT er en av flere virksomhets-/fagområder i enhet helse og familie, og muligheten for stillinger på de enkelte områder må vurderes i en helhet. Ut fra dagens budsjettramme er det rådmannens vurdering at det er 70 % stillingsressurs som er mulig og riktig på nåværende tidspunkt. Det er andre områder enn PPT som har større behov for styrking akkurat nå. Dette gjelder bl.a. jordmortjenesten, som i dag ikke har kapasitet til å gjennomføre barselomsorgen i tråd med helsedirektoratets retningslinjer. Det gjelder også fysioterapitjenesten, som i følge Kostra har en betydelig lavere bemanning enn andre kommuner, noe som er uheldig bl.a. med tanke på folkehelsesatsingen.

Side 2 av 2

-227- For å kunne følge opp de føringene som gis i utredningen av virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, jfr. NOU 2015:2, vil det på lengre sikt være behov for å styrke bemanningen i PPT. Et av de foreslåtte tiltakene i utredningen er å styrke det lokale støtteapparatet, samt at PPTs mandat endres slik at de lovfestede oppgavene knyttet til kompetanse- og organisasjonsutvikling skal gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet for alle elever. Dette signalet er helt i tråd med kommunens egne prioriteringer. Kunnskapsdepartementet blir bedt om å utarbeide en veiledende norm for bemanning i PPT, og tjenesten foreslås styrket med 300 årsverk på landsbasis. Det legges dermed opp til en opptrapping etter samme mønster som helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barneverntjenesten, som begge har fått styrking over statsbudsjettet de siste årene. Utredningen sendes på høring i disse dager. Forslaget inneholder både forslag til lovendringer, organisatoriske endringer, og nyutvikling av kompetanse. De foreslåtte endringer vil kreve finansiering, noe som innebærer at en utvidelse av PPTs mandat neppe vil bli en realitet før tidligst om to år. Rådmannens anslag om at det på sikt vil være nødvendig med en 30 % økning er derfor usikker både mht. tidspunkt og omfang. Det er likevel naturlig og nødvendig å planlegge for en økning fram i tid som et resultat av ovennevnte utredning, og at stillingsutvidelsen vil bli finansiert med midler fra staten.

Side 3 av 3

-228- Saksframlegg

Arkivnr. Saksnr. 2015/1347-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 20/15 02.06.2015 Eldres råd 9/15 04.06.2015 Kommunestyret 58/15 08.06.2015 Saksbehandler: Hege Almås

Kommunale avgifter og gebyrer 2015 - Enhet for Pleie og omsorg - mat

Dokumenter i saken: 1 S Kommunale avgifter og gebyrer 2015 - Enhet for Pleie og omsorg - mat

-229- Midtre Gauldal kommune har fornyet avtalen med utkjører av varm middag. Prisveksten i den nye avtalen er ikke lagt på prisen per porsjon for inneværende år. Dette medfører at selv om utkjøringskostnadene er lagt inn i pris per porsjon fra 01.01.15, så dekker dette ikke hele kostnaden med utkjøringen av varm middag. Enheten vil måtte dekke differansen som har oppstått etter fornyelse av avtalen med utkjører.

De vedtatte prisene er:

Ved Soknedal bo- og dagsenter er det personalet der som foretar innkjøp og tilberedning av måltidene(både varm mat og tørrmat). Midtre Gauldal sykehjem, avd. kjøkken foretar innkjøp av maten(både varm mat og tørrmat) og tilberedning av varm mat til beboerne ved Støren bo- og dagsenter. Personalet ved Støren bo- og dagsenter bistår ved måltidene og tilbereder tørrmaten. Ved Singås bo- og dagsenter skal personalet der foreta innkjøp og tilberedning av tørrmaten, mens Midtre Gauldal sykehjem, avd. kjøkken står for innkjøp og tilbereder varm maten.

-230- varm middag utgjør kostnaden kr 500 000,- i 2015. Enheten har ikke rom for å dekke denne utgiften innenfor egen ramme.

Tørrmatabonnementet videreføres som vedtatt og får ingen økonomiske konsekvenser.

Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg - 02.06.2015

Rådmannens innstilling vedtatt. Enstemmig.

Vedtak 2. Midtre Gauldal kommune foretar ikke endringer i inneværende års gebyrregulativ ift fastsatte priser for mat men vurderer om det vil være rom for lavere satser i kommende handlingsprogram med økonomiplan.

Saksprotokoll i Eldres råd - 04.06.2015 Eldres råd tar rådmannens innstilling som orientering.

Vedtak Eldres råd tar rådmannens innstilling som orientering.

-231- Interpellasjon

-232- Interpellasjon

-233- Frp`s kommunestyregruppe v/ Tor Flagestad

Støren 22. mai 2015

Ordfører Erling Lenvik Rådmann Knut Dukane Rådhuset 7290 Midtre Gauldal

Interpellasjon Vedr. fornyelser i organisasjonsstrukturen. - Organisering av skoleeier sitt støtteapparat PPT

Det er nå gått 8-10 år siden kommunen gjennomførte en omfattende endring i organisasjonsstrukturen. I budsjettbehandlingen sist høst ble det ytret klare ønsker om at deler av organiseringen ble vurdert/endret.

Ved endringene i organisasjonstrukturen ( 2005-09) ble bl. annet pp-tjenesten tatt ut av skoleorganisasjonen og samorganisert med barneverntjenesten/ helse og familie. Selv om pp-tjenesten og barnevernet har et naturlig samarbeid er det forbundet med utfordringer av ulike slag (bla. fagmiljø og personvern) at et en skoletilknyttet tjeneste som PPT er tilknyttet samme administrasjon som barnevernet. Pp-tjenesten er forankret i opplæringsloven § 5-6: «- Den skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre tilrette for elever med særskilte behov.- ». Fagmiljøene forutsetter bl.a. ulik kompetanse og har ulike ståsteder for samarbeidet med foreldrene. Dersom fagmiljøene i Pp-tenesten blir for små, kan kommunene organisere tjenesten i samarbeid med andre kommuner og ved kjøp av tjenester. Organisasjonsmodellen for PPT i vår kommune er atypisk for kommuner av vår størrelse og er ikke i samsvar med intensjonen i lovverket. Den generelle utviklingen av organiseringen av PPT går heller ikke i retning av at dette tjenestetilbudet samordnes med barneverntjenesten. I forarbeidene til ny stortingsmelding vedr. temaet, NOU 2015:2 «Å høre til» sier utvalget i kap. 17 «Skoleeiers styring og støtte»: «PP-tjenestens mandat endres slik at arbeidet med kompetanse- og organiseringsutvikling knyttes til opplæring og det psykososiale skolemiljøet for alle elever.» Føringene for organiseringen av PP-tjenesten legger opp til en sterkere skoletilknyttet tjeneste som i større grad skal favne om alle barn og voksne med rett til opplæring.

Hvilke konkrete planer har rådmannen generelt til fornyelser i organisasjonstrukturen? Hvilke planer har rådmannen i forhold til organiseringen av Pp-tjenesten ?

Tor Flagestad gr.leder Frp

-234- Side 1 av 1

God morgen ! Ber om at dette reg i ephorte. Takk 

Fra: Tor Flagestad [mailto:[email protected]] Sendt: 25. mai 2015 19:07 Til: Lenvik Erling; Dukane Knut Emne: Interpellasjoner til komm.st. møte 08.06.2015

Ordfører Erling Lenvik Rådmann Knut Dukane

Vedlagt følger to interpellasjoner vi ønsker besvart i kommunestyrt 08.06.15. Tidligere har jeg ikke vært klar iver at innsendingsfristen for interpellasjoner var 14 dager før møtedato. Selv om interpellasjonene er blitt seriøst behandlet og besvart har dette ofte medført at svarene ikke ble kjent før møtedato. Da har det vært vanskelig å følge opp med adekvate kommentarer og spørsmål. Jeg ber derfor om at svarene blir kjent i god tid før møtet, helst i forbindelse med utsending av møtepapirer/saklist.

Tor Flagestad Gr.l. Frp

-235- file:///C:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE/175573_FIX.HTML 26.05.2015 Svar på interpellasjon fra FRP

Vedrørende fornyelser i organisasjonsstrukturen- Organiseringen av skoleeier sitt støtteapparat PPT

Kommunestyremøte 08.06.15

Innledning

Innledningsvis henvises det til svar på interpellasjon reist av FRP i kommunestyremøte 27 april. Det fremkommer der at rådmannen har hatt fokus på å følge opp forbedringspunkter som angitt av revisjonen da «to – nivå» modellen ble evaluert i 2011. Videre har rådmannen ansett det som viktig å følge opp utfordringspunkter som ble avdekket ved Kommunekompassundersøkelsen i 2010. Da undersøkelsen ble gjennomført på nytt vår 2015 oppnådde kommunen 374 poeng mot 287 poeng i 2010,- en betydelig og gledelig forbedring. Omfattende organisasjonsendringer trekker erfaringsmessig store ressurser og tar tid å implementere. Kommunestyret har ikke vedtatt at det skal foretas en evaluering og eventuell endring av «to-nivå»- modellen, og rådmannens målsetting er derfor kontinuerlig å gjøre administrasjonen mest mulig effektiv innen denne hovedstrukturen. Av større endringer ift «to-nivå» modellen siden etablering er det gjennomført en sammenslåing av sykehjemmet og hjemmetjenesten og «Lysgården» er overført til KFV. Inneværende år er det pleie og omsorgsenheten som bruker mest tid på organisasjonsvurdering, bemanningsplaner, turnuser osv. Kommunestyret/rådmannen har ikke planlagt eller avsatt ressurser til større organisasjonsgjennomganger i 2015, men lønns og personalkontorets rolle gjennomgås iht kommunestyrets vedtak høst 14.

Rådmannen er av den mening at strukturene i en organisasjon skal være klare, men mest viktig er det å arbeide med verdier, holdninger, kompetanseutvikling, samarbeidsmønstre, oppgaveutførelse osv med menneskene som er i organisasjonen. For å lykkes er arbeidet med kontinuerlig ledelse og medarbeiderutvikling viktig, og kommunen er aktiv ift å søke om OU – midler på relevante prosjekt. Et viktig element i arbeidet er og å ha fokus på og å arbeide med de såkalte nærværsfaktorene slik at sykefraværet kan holdes lavest mulig.

Rådmannen har og ansett det som vesentlig å kunne legge et best mulig grunnlag for politiske beslutninger. Dette ift enkeltsaker, men spesielt relatert til strategiske og overordnede forhold. Rådmannen ser det som viktig at kommunestyret ser «hele bildet», og i 2014, og også inneværende år, er det derfor nedlagt et betydelig arbeid for å utvikle «Helhetlig styring»

1. Samorganisering av PPT, barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og psykiatritjenesten i Midtre Gauldal, - mål og hensikt.

I tidsperioden fra siste halvdel av 1990-tallet og fram til i dag er det et tydelig utviklingstrekk at flere og flere barn og unge får sosiale, emosjonelle og psykiske vansker, og at andelen barn med spesifikke lærevansker avtar. Barn og unge får dårlig læringsutbytte som følge av sine sosiale, emosjonelle og psykiske vansker. Dette har vært og er situasjonen også i Midtre Gauldal kommune.

-236- Hensikten med opprettelsen av enhet for Helse- og familie var å utvikle støttesystemer som kunne samarbeide om tiltak overfor familien, barnet/ungdommen/eleven. Organiseringsmodellen som ble vedtatt i 2007, hadde som mål å styrke det helhetlige og tverrfaglige arbeidet for alle barn og unge i kommunen. Hensikten var å utvikle det forebyggende arbeidet gjennom tidlig tverrfaglig innsats. Ved hjelp av en samlokalisering av selvstendige faglige enheter skal samarbeidet føre til mer effektiv tiltaksutvikling, slik at rett fagavdeling kommer tidligere i gang med støttetiltak, og at avdelingene kan fordele og koordinere tiltakene. I tillegg arbeider avdelingene med elev og klientgruppene som har spesifikke vansker.

2. Skole og støttesystem, ulike roller

Politikere og rådmann er skoleeiere i Midtre Gauldal, og har ansvar for å legge til rette for at ledere og lærere utvikler skolen på best mulig måte etter de rammer som er lagt av sentrale myndigheter. Sentrale rammer er lov og forskrifter, og nasjonalt vedtatte føringer og satsinger. Utdanningsdirektoratet og fylkesmannen har på hvert sitt nivå ansvar, og skal føre tilsyn med regelverksetterlevelse og legge til rette for at skoleeierne i kommunene gjør sin del av jobben. Universiteter og høyskoler skal være faglige støtte- og veiledningssystem for skoleutvikling i kommunene.

Kommunene har egne støttesystem som skal hjelpe skolene og barnehagene i arbeidet med barn og unge. PPT er på linje med helsesøstertjeneste, psykiatritjeneste og barneverntjeneste, og utgjør førstelinjen i kommunen. Førstelinjen har plikter etter egne lovverk og veiledere, men skal også fungere i et samarbeid som støttesystem. PPT s arbeid med utredning og tilråding av behov for spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven, men mandatet er bredere og omfatter også systemrettet arbeid overfor skoler og barnehager.

3. Hva er oppnådd i Midtre Gauldal kommune?

Kunnskapsdepartementet hadde høringskonferanse om NOU 2015:02 «Å høre til»(om nasjonale tiltak for å forebygge mobbing og trakassering i skolen) i Trondheim 26.05.15. Her framhevet utvalgsleder Øystein Djupedal nettopp at PPT er en del av det tverrfaglige, kommunale støttesystemet, som arbeider forebyggende for alle barn, og at det derfor er mest nærliggende å utvide PPTs mandat for arbeid med forebygging av mobbing og krenkelser, og styrking av det systematiske arbeidet i skolene. Utvalget foreslår at det overføres midler til PPT, som i dag ligger i Statpedsystemet. (Statlige kompetansesenter.) På denne måten vil utvalget styrke tidlig innsats og forebygging, læringsmiljøarbeid og skolemiljøutvikling. Dette ligner den suksessrike finske modellen.

Det er tett samarbeid mellom PPT i Midtre Gauldal kommune og Oppvekstsektoren. PPT har fast plass i skolenes og barnehagenes ledernettverk, og dette samarbeidet har ført til at PPT (og indirekte avd. Helse og familie) har arbeidet mer systemrettet i skole og barnehage enn noensinne før. Systemrettet arbeid er å utvikle personalene ved å implementere gode modeller og oppskrifter på hvordan de skal håndtere ulike elevgrupper slik at læring kan skje. (Systemrettet i motsetning til individrettet innsats.) Visjon, kvalitetsstandard, mål og utviklingstiltak i Midtre Gauldalskolen og

-237- barnehagene er forankret både i PPT og skole/barnehage: Tidlig innsats, læringsmiljøutvikling og tilpasset opplæring på grunnlag av kunnskapsbasert analyse. Enhetene (Helse/familie – PPT, og skole – barnehage) har de samme målsettinger og står sammen om tiltak for tidlig innsats og forebygging.

Samarbeidsmodellen mellom Oppvekst og Helse/familie har hatt vesentlig betydning for at Midtre Gauldal har fått søkelys på seg fra Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen i Sør - og Nord Trøndelag, andre kommuner og pressen. Skolene har lyktes med læringsmiljøutvikling der PPT har veiledet lærergrupper i tre år. (LP- modellen.) Midtre Gauldalskolen har arbeidet målrettet med styrking av tidlig innsats og tilpasset opplæring gjennom fem år, slik at andelen spesialundervisning nå er på nasjonalt nivå. Som del av tidlig innsats er det startet utviklingstiltak i barnehagene (" Stein på Stein"). PPT og skoleadministrasjonen i Midtre Gauldal har fått forespørsler om å formidle kommunens utviklingstiltak, og stille seg til rådighet for følgeforskning fra NTNU og Forskningsstiftelsen Imtec. Fylkesmannen har oppmuntret og understøtter vårt utviklingsarbeid. PPT og skoleadministrasjonen har redegjort for Midtre Gauldals organiseringsmodell, og de tiltak som er igangsatt, til andre kommuner (Brønnøysund og Stjørdal m.fl.) Ordføreren var selv til stede på møtet med representantene fra Stjørdal kommune.

Samlokaliseringen i en tverrfaglig enhet har medvirket til at Midtre Gauldal ligger i forkant m.h.t. forebyggende arbeid, tidlig og tverrfaglig innsats, og med tiltaksutvikling for barn og unge i skole og barnehage. Kommunen har et tverrfaglig støttesystem som har bidratt til at en grunnmur er på plass, slik at elevenes læringsutbytte kan videreutvikles. Gode læringsmiljø er en viktig forutsetning for læring. I april hadde Fylkesmannen nasjonalt skoletilsyn i Midtre Gauldal, og framhevet i avslutningsmøtet at denne grunnmuren var synlig og tydelig. I 2014 var Barneverntjenesten i Midtre Gauldal gjenstand for tilsyn, og avvik ble ikke funnet. Det er sjelden at kommuner ikke får avvik, særlig i sammenheng med barnevern.

4. Styringssignaler fra sentrale myndigheter og forskningsmiljø

Fylkesmannen som tilsynsmyndighet, med plikt til å overvåke lov- og regelverksetterlevelsen, har ingen innsigelser mot at kommuner organiserer sine støttesystemer slik Midtre Gauldal kommune har gjort. Tvert imot er slike løsninger ønskelige fordi forskning fastslår at dette er gode og effektive organiseringsmodeller med forebyggende fokus mht. psykiske lidelser, frafall i videregående skole osv.

Professor dr. philos. Arne Holte fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, uttaler på KS- samling 16.12.14 : «Slutt å sektorisere hodene til ungene våre. Slå sammen PPT og skolehelsetjenesten. Dyrk fram høykvalitetsbarnehager. Flytt helsestasjonskontroll til barnehagen. Få «Familiens hus» i alle kommuner». (Samlokaliserte /samorganiserte enheter.) Han refererer til et bredt utvalg av forskere som konkluderer med at forebyggende og tverrfaglig arbeid er den mest effektive modellen for å forebygge psykiske vansker og frafall fra videregående skole.

5. Utviklingen i andre kommuner

På denne bakgrunnen, og på bakgrunn av at de fleste kommuner nå etablerer samlokaliserte tverrfaglige støttesystemer (PPT, barnevern, helsesøstertjeneste og psykiatritjeneste), vil det være et tilbakeskritt, og stikk i mot nasjonale satsinger og statlig initiert utvikling, å endre organiseringen av Helse- og familieenheten i Midtre Gauldal kommune. Staten bevilger store summer til kommuner

-238- som setter i gang prosjekter for å samlokalisere støttesystemene for barn og unge. Ved å søke nettinformasjon om Familietjenesten, « Barnas Hus» eller « En dør», finner en prosjektene til en lang rekke kommuner, både store og små. KS initierer og støtter de fleste av disse.

Ordfører setter pris på skoleeiers kritiske blikk og interesse for arbeidet med barn og unge, og særlige omsorg for skolenes utvikling. Når det gjelder organiseringen og det tverrfaglige arbeidet i avdeling for Helse- og familie, mener ordføreren at kommunen har bred støtte for den valgte organiseringsformen fra nasjonale myndigheter, og sett i lys av oppnådde resultater.

Erling lenvik

Ordfører

-239- Frp`s kommunestyregruppe v/ Tor Flagestad

Støren 22. mai 2015

Ordfører Erling Lenvik Rådmann Knut Dukane Rådhuset 7290 Midtre Gauldal

Interpellasjon Vedr. gaver til kommunen

Fra tid til annen mottar kommunen gaver. Det kan t.eks.være innsamlede midler i forbindelse med gravferd, gaver til sykehjemmet eller penger som er gitt til støtte for særskilte formål eller innkjøp. Vi hører at folk etterlyser en form for bekreftelse for at pengene som er gitt er brukt til formålet som giveren hadde tiltenkt. Mange frykter for at penger som blir gitt i gave kan gå til andre formål i kommunen sin drift. Dersom det ikke kommer klart fram for giverne hvordan pengene blir brukt, undergraver dette givergleden blant folk og tilliten til at kommunen forvalter gavene på tilfredsstillende måte. .

Hvordan kan givere få bekreftet at midlene når det formål de er gitt til? Kan rådmannen bekrefte at all midler som er gitt til gode formål i kommunen er/blir benyttet til de formål gaven var tiltenkt?

Til prosjektet «Skulder mot skulder» bevilget kommunen for ett par år siden kr.250.000,-. (?) Ett av tiltakene her var å få etablert et opplegg der en kunne overføre kulturarrangementer og gudstjenester m.m. til sykehjemmene. Rotary i Midtre Gauldal avsatte kr 30.000,- til dette formålet. Hvor står denne saken?

Tor Flagestad gr.leder Frp

-240- Side 1 av 1

God morgen ! Ber om at dette reg i ephorte. Takk 

Fra: Tor Flagestad [mailto:[email protected]] Sendt: 25. mai 2015 19:07 Til: Lenvik Erling; Dukane Knut Emne: Interpellasjoner til komm.st. møte 08.06.2015

Ordfører Erling Lenvik Rådmann Knut Dukane

Tor Flagestad Gr.l. Frp

-241- file:///C:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE/176659_FIX.HTML 05.06.2015 Kommunestyret

Svar på interpellasjon fra FRP ad gaver og skulder ved skulder.

Gaver

Som angitt i interpellasjonen mottar kommunen gaver, og disse kan utgjøre bidrag for å bedre tjenestetilbudet. I hovedsak er det enhet pleie og omsorg som mottar gaver. Når enheten får melding om at noen ønsker å gi gave så er det utarbeidet egne rutiner for mottak. Den som ønsker å gi gave fyller ut skjema som beskriver hva en ønsker at gaven skal benyttes til, og det er avdelingslederne som oppbevarer disse, og har ansvar for at gaven benyttes i tråd med angitte ønsker. Det blir og sendt takkebrev. Ved pengegaver blir og beløpene angitt spesifisert i kommunens regnskapssystem, inn og utgående med benevnelse. Noen ganger kan det ta lang tid før gaven blir benyttet. F.eks når en sparer til anskaffelse av dyrt medisinsk utstyr. Dette er en grunn til at det ikke er utarbeidet rutine for å sende melding til giver når gaven er benyttet. Eksempel på retningslinjer følger i avslutningen av dette svarnotatet.

For noen år siden var det relativt vanlig at bedrifter og andre brakte gaver/oppmerksomheter gjennom året, og særlig i tilknytning til julen. Praksisen ift mottak av slike typer gaver er betydelig innskjerpet, og i kommunens etiske retningslinjer fremkommer bl.a følgende:»Ansatte og folkevalgte skal unngå personlige fordeler som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelse eller vedtak. Dette gjelder allikevel ikke gaver av ubetydelig verdi, så som reklamemateriell, blomster o.l. Gaver omfatter ikke bare materielle gjenstander, men også andre fordeler, f.eks i form av personlige rabatter ved kjøp av varer og tjenester. Mottar en gaver som ikke er iht retningslinjer så skal disse returneres sammen med et brev som redegjør for kommunens regler om dette.»

Rådmannen har ingen grunn til å tro at gaver ikke blir brukt til tiltenkt formål med de rutiner som anvendes. Revisjonen har heller ikke så langt anført dette som et utfordringstema. I offentlig forvaltning hender det at ansatte utfører ulovlige handlinger. Rådmannen kan ikke garantere for at dette ikke vil kunne skje i vår kommune, men å bygge opp et kontrollapparat som skal kunne fange opp alle hendelser vil bli uforholdsmessig kostnadskrevende.

Skulder ved skulder

Formål

Tiltaket har to hovedformål, overføring av kulturarrangement til eldreinstitusjoner og tiltak som medfører at eldre som ønsker det kan bo hjemme lengst mulig. Sistnevnte tiltak arbeides det fortløpende med, men kommunen har ikke ennå etablert de systematiske forebyggende helsesamtalene med f.eks alle som fyller 75 år. Ift fremvisninger er statusen slik nå:

Det er gjort innkjøp av filmutstyr og pc med nødvendig programvare til produksjon av filmer. Filmutstyret er testet og tatt i bruk. 17.mai-feiringen på Støren er det siste som ble filmet. I tillegg er opptak av en del tidligere kulturarrangement tilgjengelig på dvd. Her kan nevnes 150- årsfeiringen av Størenbanen 16.august 2014, Tolv lodd sølv, teaterforestilling fra Budalen og opptak fra Bør Børson Jr på Støren fra 2013. I tillegg har vi noen korte natur/turfilmer fra Midtre Gauldal.

Noe av ideen bak kulturformidlingen fra kulturhuset til institusjonene var å formidle konserter. Våren 2015 har det ikke vært egnede konserter/arrangement for målgruppen. Dette kan endre seg senere.

-242- Utstyr Filmutstyret og programvaren som er innkjøpt er lett og betjene, slik at amatører enkelt kan benytte utstyret. KFV kan med enkle grep utvide og utvikle utstyrsparken. Videre tenker vi at elever på kulturskolen skal utvikle en kompetanse som gjør at de på sikt kan stå for produksjonen. Kompetansen innen video/filmproduksjon er forholdsvis lav her i distriktet, og det vil derfor være nødvendig og heve denne med kurs og opplæring. Det skal være et todagers kurs for ungdommer, 26. – og 27.juli 2015. Noe av midlene i prosjektet må brukes til kurs/opplæring. Del 1 av prosjektet er nå i gang og fungerer slik som forespeilet.

Visning Det er enhetsleder for Midtre Gauldal sykehjem som er ansvarlig for Del 2 av prosjektet, det vil si å legge til rette for visning av det ferdige produktet på institusjonene.

Kostnader

Filmutstyr 32 432 PC med programvare 13 285 Minnekort 2 354 Kurs/opplæring 50 000 Sum 98 071

Bevilget beløp 250 000 Gave LHL 5 000 Gave Lions 3 000 Tilsagn Soknedal sparebank 10 000 Kurs og utstyr 98 071 Til gode 169 929

Resterende beløp settes av til vedlikehold av utstyr og fornying/forbedring av utstyret og kursing av nye brukere. Rotary har og signalisert at prosjektet vil kunne støttes med inntil kr 30.000,-

Erling Lenvik Ordfører

RETNINGSLINJER FOR GAVEMIDLER SOM ØNSKES GITT TIL MIDTRE GAULDAL SYKEHJEM

Dersom giver ønsker å øremerke gavemidler til et bestemt formål, bør dette skje skriftlig.

-243- Nærmere beskrivelse av ønsker fra beboer/pårørende:

Jeg/vi ønsker at gaven skal benyttes

til spesielle formål:

til en spesiell avdeling/gruppe:

til generelle trivselstiltak for beboere ved sykehjemmet:

Dato og sted:______

Signatur:______

Hvis giver ikke øremerker gavemidlene til et bestemt formål, skal gavemidlene benyttes til trivselsfremmende tiltak og sosiale formål for beboerne ved sykehjemmet.

-244- TAKK FOR MINNEGAVE Midtre Gauldal sykehjem vil med dette rette en hjertelig takk for minnegaven som ble gitt i forbindelse med

______sin bortgang og begravelse.

Vi på sykehjemmet verdsetter slik oppmerksomhet.

Pengene settes inn på en egen gavekonto som disponeres av sykehjemmet. Vi vil etter beste evne benytte pengene til noe som kan bli til glede og trivsel for både beboere og ansatte ved sykehjemmet, med mindre dere som pårørende har noe bestemt ønske om hva pengene skal brukes til.

Med vennlig hilsen for Midtre Gauldal sykehjem

Hege Almås Enhetsleder Pleie og Omsorg Avdelingsleder

-245- -246- Høyres Kommunestyregruppe v. Bjørn Enge

Støren 24. mai 2015

Ordfører Erling Lenvik

Rådmann Knut Dukane

Interpellasjon vedrørende Kommunestyrets vedtak av 8. des.2014, sentralisering av lønns – og personalfunksjonen, organisasjonsendring.

Det er pr. dags dato ikke fremlagt skriftlig materiale i saken. Rådmannen har redegjort muntlig ved en anledning i Formannskapet og denne redegjørelsen forstås dithen at det kun legges opp til å foreta rutinemessige endringer uten å iverksette en organisasjonsendring.

I kommunestyrets vedtak står følgende: «Det foreslås tiltak i to elementer. For det første må Kommunen gjennomføre en organisasjonsendring som innebærer at lønns- og personalfunksjonen sentraliseres. Hensikten med dette er å sørge for god og forutsigbar personalpolitikk og personalstyring som vil gi bedre ressursutnyttelse og rasjonell drift. I den grad en slik organisasjonsendring medfører økt ressursbehov ved rådmannens stab skal Kommunen bruke egne ressurser uten å opprette nye stillinger. Rådmannen må utrede og legge frem forslag til prosess for denne organisasjonsendringen»

Det har nå gått et halvt år siden vedtaket ble fattet og jeg ber om svar på følgende spørsmål:

Er det foretatt utredning som vedtaket innebærer og når blir det fremlagt forslag til prosess?

Midtre Gauldal Kommune har i dag en to nivå organisasjonsmodell. Vedtaket i Kommunestyret 8 des har lagt til grunn at organisasjonsendring som medfører sentralisering av lønns- og personalfunksjonen kan gjennomføres uten at vi må endre vår organisasjonsmodell. Jeg ber om en vurdering på dette tema.

Mvh

Bjørn Enge, gruppeleder Høyre

-247- Kommunestyret

Svar på interpellasjon fra Høyre til møte i kommunestyret 8 juni 2015

Sentralisering av lønns – og personalfunksjonen.

Innledningsvis vises det til skriftlig redegjørelse utsendt til møte i formannskapet 16 mars samt interpellasjon fra FRP som ble behandlet i kommunestyret 27 april. Notat som ble utsendt til møte i formannskapet 16 mars ble gjennomgått på møte 13 april i formannskapet. Rådmannen fikk ikke med seg at det ble gitt merknader knyttet til arbeidet og tankene omkring etablering av felles lønns - og personalkontor på dette møtet, og heller ikke når interpellasjonen ble behandlet 27 april. Utdrag fra notatet/interpellasjonen:

a. «Sentralisering av lønns og personalfunksjonen.

Oppfølging av dette punktet må sees i lys av prinsippene og kriteriene som ligger i «To- nivå» modellen ift oppgavefordeling mellom stab og enhetsledere. Enhetsledere har et fullstendig resultat og personalansvar.( Det foretas ikke en utredning av «To- nivå» modellen`s ulemper og fordeler sett ift andre måter å organisere administrasjonen på i dette notatet) Revisjonen foretok en evaluering av « To- nivå modellen» i 2011 og om kommunen har organisert seg i samsvar med prinsippene. Konklusjonen var at kommunen var kommet langt på vei. Enhetsledere og hovedtillitsvalgte foretok og en evaluering av modellens sterke og svake sider, muligheter og utfordringer mv i juni 14. Oppsummeringsnotat er vedlagt.

Sistnevnte evaluering anfører at lønns og personalavdelingen bør styrkes slik at den kan håndtere saksbehandling knyttet til ansettelser og lønnsplassering.

Med utgangspunkt i denne evalueringen samt vedtak i kommunestyret har organisasjon og personalavdelingen sett på muligheter og utfordringer, og fremmet anbefalinger i notat til rådmannen 5 mars.

Rådmannen slutter seg til forslagene som er angitt i notatet. Det viktigste feltet er ansettelsesprosedyrer og lønnsfastsettelser. ( De årlige lønnsforhandlingene er hele tiden kjørt sentralt.)Det anbefales at lønns og personalavdelingen skal kvalitetssikre utlysningstekster samt foreta arbeidet med lønnsfastsettelse og ansiennitetsberegning. Denne anbefalingen vil rådmannen gjennomføre. Det må foretas en noe nærmere vurdering av saksbehandlingen ift ansettelser. Enheter som håndterer ephorte relativt jevnlig har ingen utfordringer med å opprette saksmapper osv selv, men enheter som sjelden oppretter ansettelsessaker kan streve med dette. Stab skal støtte, men hvor langt støtten skal gå, må vurderes noe nærmere. Dette fordi organisasjonen samlet sett må kunne håndtere en større mengde ansettelsessaker samtidig (eks vår med ferievikarer, læreransettelser o.a), samtidig som ikke for mye ressurser avsettes permanent for å kunne håndtere slike «topper». Avklaring ift dette vil og foretas i nær fremtid, men ved å iverksette anbefalingene i notat fra organisasjon og personalavdelingen er rådmannens oppfatning mht lønns og personalkontorets rolle og oppgaver innenfor en «To – nivå» modell og kommunestyrets vedtak oppfylt. (Understreket av rådmannen 01.06))

NOTAT

Dato: 05.03.14

-248- Til: Rådmannen

Fra: Organisasjon- og personalavdelingen v. Bodil

Tema: Handlingsprogram m. økonomiplan 2015-2018, oppfølging av vedtak

I forbindelse med kommunestyrets behandling av Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 ble følgende vedtatt:

«Det foreslås tiltak i to elementer. For det første må kommunen gjennomføre en organisasjonsendring som innebærer at lønns- og personalfunksjonen sentraliseres. Hensikten med dette er å sørge for god og forutsigbar personalpolitikk og personalstyring som vil gi bedre ressursutnyttelse og rasjonell drift. I den grad en slik organisasjonsendring medfører økt ressursbehov ved rådmannens stab skal kommunen bruke egne ressurser uten å opprette nye stillinger. Rådmannen må utrede og legge fram forslag til prosess for denne organisasjonsendringen».

Organisasjon- og personalavdelingen har drøftet oppfølging og gjennomføring av vedtaket, og vil med dette melde sine synspunkter til rådmannen.

Til grunn for de vurderinger som avdelingen har gjort ligger en forståelse av at gjeldende prinsipper for organisering i Midtre Gauldal kommune skal videreføres; en har ikke forstått flertallsgruppen i kommunestyret slik at disse prinsippene skal fravikes, og rådmannen har i samtaler vært tydelig på at disse prinsippene skal videreføres.

Gjeldende prinsipper for organisering er ment å fremme en effektiv og brukerorientert organisasjon blant annet gjennom:

To administrative ledernivå; kommunen organiseres med to ledernivå.

Klarhet i myndighet og ansvar; enhetsleder har delegert myndighet innenfor drift, økonomi og personal som gjør det mulig å ta et fullstendig resultatansvar.

Felles stabs- og støttetjenester; stabsressursene brukes samlet med tanke på best mulig effektivitet for kommunen som helhet. Arbeids- og ansvarsfordeling mellom enhetene og de sentrale stabstjenestene tar utgangspunkt i at myndigheten ligger hos rådmannen og enhetslederne og at stabsapparatet på best mulig måte skal understøtte drift og utvikling.

Overordnet ledelse ivaretas av rådmannen sammen med stabslederne. Leder for organisasjon- og personalavdelingen er assisterende rådmann, og har sammen med rådmannen et overordnet ansvar på alle områder.

Kvalitet og forutsigbarhet i arbeidet på personalområdet er av aller største betydning når det gjelder kommunens effektivitet, ressursbruk og omdømme. Det er viktig at kommunen framstår som en organisasjon/bedrift med en felles/omforent personalpolitikk. Dette krever felles prosedyrer og rutiner for alle ledd i arbeidsprosessene på området. Som kjent utgjør lønn til ansatte ca. 70-80 % av kommunens budsjett, noe som innebærer at det meste av det som gjøres på personalområdet har betydning for kommunens pengebruk. Med dette som bakteppe synes det naturlig og nødvendig at rådmannen utøver sin overordnete ledelse på personalområdet gjennom organisasjon- og personalavdelingen v. ass. rådmann og at avdelingen får myndighet til å utøve kontroll.

-249- Rent konkret foreslås at kommunestyrets vedtak følges opp gjennom følgende presisering/klargjøring av avdelingens oppgaver og myndig på personalområdet:

 Hver enhet pålegges årlig å utarbeide bemanningsplaner ut fra vedtatt budsjett. Bemanningsplanene sendes organisasjons- og personalavdelingen til informasjon og gjennomsyn.

 Bemanningsplanene danner utgangspunkt for all nyrekruttering; det skal synliggjøres at tilsettinger skjer i henhold til bemanningsplan og ligger innenfor gjeldende økonomisk ramme.

 Ansettelser foretas av enhetsleder i henhold til felles, kvalitetssikret prosedyre. Enkelte trinn/aktiviteter i denne prosessen er imidlertid mer kritisk enn andre; utarbeiding av utlysningstekst (juridisk bindende) og lønnsfastsettelse. Det foreslås derfor at personalavdelingen får myndighet til å kvalitetssikre utlysningstekster og i sin helhet gjennomføre arbeidet med lønnsfastsettelse/ansiennitetsberegning. Deltakelse fra avdelingen ved gjennomføring av intervju vurderes i det enkelte tilfelle/etter behov og ønske fra enhetsleder.

 Oppfølging av sentrale bestemmelser i AML («4 årsregelen» og «1 årsregelen»/retten til utvidet stilling) håndteres helt og holdent av personalavdelingen. Dette for å sikre felles og omforent forståelse og anvendelse av bestemmelsen i kommunen.

 Nedbemanningsprosesser krever god kunnskap om regelverk og pålagte prosedyrer. Slike prosesser bør i sin helhet håndteres av personalavdelingen.

 Arbeidsfordelingen innenfor rammen av to-nivåmodellen krever at det er nødvendig med kompetanse på personalområdet på den enkelte enhet. Det foreslås at organisasjon- og personalavdelingen får en tydeliggjort rolle og myndighet i forhold til dette – at det kan organiseres/legges til rette for kompetansehevende tiltak der avdelingen/ass. rådmann kan pålegge enkeltmedarbeidere ved enhetene å delta. «

I interpellasjonen anføres det at sentralisert lønns- og personalfunksjon kan gjennomføres uten at kommunen må endre organisasjonsmodell, og denne tanken støtter rådmannen fullt ut. Videre må en søke å holde administrative utgifter så lave som mulig, og ved å etablere rutiner og arbeidsmønstre som angitt i notatet fra Bodil B. Alsvik unngår en i utgangspunktet å styrke organisasjon – og personalavdelingen for å løse oppgaver iht vedtakets intensjoner.

Erling Lenvik

Ordfører.

-250- -251-