Innst. 416 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Dokument 8:111 S (2012–2013)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om de naturlige arbeidsmarkedsregionene, og natur- representantforslag fra stortingsrepresentantene lige samarbeidsregioner mellom kommunene. , Laila-Marie Reiertsen og Vigdis 4. Stortinget ber regjeringen innen utgangen av Giltun om et mer helhetlig, effektivt og bruker- 2013 fremme forslag om oppretting av Nav-om- vennlig Nav bud etter modell fra pasient- og brukerombudet. 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan brukerne sikres rett til å bytte veileder i Til Stortinget arbeids- og velferdsetaten, samt at det gis mulig- het i helt spesielle tilfeller for brukerne til å kunne skifte Nav-kontor. Sammendrag 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som I dokumentet fremmes følgende forslag og nye sikrer en helhetlig kompetansestrategi for ar- tiltak: beids- og velferdsetaten, og at Stortinget blir ori- entert gjennom de årlige budsjettproposisjonene. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at 7. Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig dagens partnerskap i Nav endres, slik at man utvalg (NOU) som får til mandat å gjennomgå oppnår en sammenslåing av den statlige og kom- dagens ytelser og tiltakskjede i Nav. Utvalget gis munale delen, og at Nav omdannes til én statlig videre mandat til å fremlegge forslag om hvordan enhet, innen utgangen av 2014. Dette innebærer man kan forenkle dagens regelverk og tiltakssys- blant annet tem slik at man sikrer redusert byråkrati, raskere – at den kommunale sosialhjelpen gjøres til et saksbehandling og bedre brukeroppfølging, samt statlig ansvar under Nav, og at man innfører sikre næringslivet økt tilgang på kvalifisert ar- normerte satser likt over hele landet beidskraft. – at ansvaret for kvalifiseringsprogrammet til- 8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bakeføres fra kommunene til Nav 2. Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige sikrer raskere og mer effektiv saksbehandling for forslag som sikrer tilbakeføring av kompetanse funksjonshemmede som trenger hjelpemidler, og vedtaksmyndighet til Nav-lokalt når det gjel- samt forslag om forenkling for vedlikehold og re- der de «brukernære» ytelsene. Dette innebærer at parasjon av allerede innvilgede hjelpemidler. man foretar en ny oppgavefordeling som sikrer et 9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om klart grensesnitt, slik at de ulike nivåene vet hva nye og forpliktende saksbehandlingsfrister innen de skal gjøre innenfor de ulike ytelser. Navs ytelsesforvaltning.» 3. Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som legger til rette for sammenslåing av Det vises til dokumentet for nærmere rede- små Nav-kontor, og at de nye enhetene bygger på gjørelse for forslaget. 2 Innst. 416 S – 2012–2013

Komiteens behandling Fremskrittspartiet gjennomføre store endringer i or- ganiseringen uten forutgående prosesser med ansattes Komiteen ba i brev av 29. april 2013 om stats- representanter, høring i brukerorganisasjonene eller rådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev innhenting av faglige råd. Det er urovekkende. av 13. mai 2013 følger vedlagt. K o m i t e e n er opptatt av at Navs effektivitet skal knyttes til kvalitativt godt arbeid. Brukere skal få riktige vedtak til riktig tid og arbeidslinjen skal Komiteens merknader være sentral. Brukere skal motta tjenester med bak- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- grunn i kvalifisert faglig vurdering og utøvelse av partiet, Tove Linnea Brandvik, Thor godt faglig skjønn. Nav er og skal være en helhetlig Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari velferdsforvalter. Henriksen og , F l e r t a l l e t viser til at en så stor omstilling på så fra Fremskrittspartiet, lederen Robert kort tid, uten forutgående utredning av konsekvenser, Eriksson, og Laila Marie vil etter f l e r t a l l e t s syn svekke effektivitet og kva- Reiertsen, fra Høyre, og litet i Nav og vil kunne sette utviklingen tilbake. Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Stortingsflertallet har sluttet opp om måten Nav er Venstreparti, Frøydis Elisabeth Sund, organisert på. Formålsparagrafene i lov om arbeids- fra Senterpartiet, , og velferdsforvaltningen og lov om sosiale tjenester og fra Kristelig Folkeparti, Laila i Nav peker på det todelte ansvarsområde Nav har. D å v ø y , viser til Representantforslag 111 S (2012– Begge legger partnerskapet til grunn. For brukere 2013) hvor Fremskrittspartiets fremmer ni forslag med omfattende og sammensatte behov er det viktig at om et mer helthetlig og effektivt Nav. ansatte i de forskjellige andre velferdstjenestene i kommunen samarbeider bredt. F l e r t a l l e t viser til Komiteens flertall, medlemmene fra at nærhet til saksbehandlere er viktig, spesielt for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- brukere med behov for koordinerte og samordnede p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at Prop. 1 S tjenester. Det er viktig at brukere med sammensatte (2012–2013) Statsbudsjettet for 2013 har grundig behov møter ansatte som kan bruke sin faglige kom- omtale av blant annet partnerskap og organisering. petanse og utøve godt faglig skjønn på en god måte. F l e r t a l l e t registrerer at Stortinget tidligere har av- F l e r t a l l e t vil også peke på at det er tatt flere andre vist forslag om statliggjøring av sosialkontorene, grep for å bedre kvaliteten og effektiviteten i Nav, som Fremskrittspartiet fremmet i forbindelse med som redusert byråkrati i næringslivet, digitaliserings- Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 47 (2005–2006) prosjekter i statlig forvaltning, Ny Giv og ny modell Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- for velferdsutdanninger for å nevne noe. og velferdsforvaltningsloven), jf. Innst. O. nr. 55 (2005–2006), og forslaget fra Høyre, Kristelig Fol- Komiteens medlemmer fra Frem- keparti og Fremskrittspartiet i forbindelse med Stor- s k r i t t s p a r t i e t viser til at intensjonen med Nav- tingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013), jf. reformen er å sikre at brukere med behov for Innst. 15 S (2012–2013), om innføring av Nav-om- sammensatte tjenester får en bedre og mer effektiv bud og fra Fremskrittspartiet om å kunne skifte Nav bistand i arbeidsrettede prosesser med sikte på mer kontor og statliggjøring av kvalifiseringsprogrammet varig deltakelse i arbeidslivet. i Nav. D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til Nav-re- Forslagene om statliggjøring av sosialhjelp og formens tre vedtatte hovedmål: om Nav-ombud er nedstemt i forbindelse med Stor- tingets behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 3 (2009– – Flere i arbeid – færre på stønad. 2010), jf. Innst. 15 S (2009–2010), og forslaget om – Enklere for brukerne og tilpasset brukernes be- statliggjøring av kvalifiseringsprogrammet ble ned- hov. stemt i forbindelse med Stortingets behandlingen av – En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsfor- Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. S 15 (2012–2013). valtning. F l e r t a l l e t mener det oppsiktsvekkende å fremme så mange og omfattende forslag og krav om D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at Ar- en stor omorganisering innen utgangen av 2014, uten beids- og velferdsetaten representerer kjernen i det forutgående utredning eller ivaretakelse av tre-parts- norske velferdssamfunnet, og at mange hundre tusen rettighetene. Forvaltningsreformen er en av de stør- menneskers hverdag er avhengig av at denne etaten ste reformer i norsk velferdsforvaltning. Ansatte har fungerer og leverer tjenester i tråd med vedtatte lover stått på for brukerne og bidratt til å utvikle Nav til en og rettigheter. Selv om det i en reformfase vil måtte mer effektiv og brukervennlig organisasjon. Nå vil brukes mer midler enn under ordinær virksomhet, er Innst. 416 S – 2012–2013 3 det også viktig å peke på at en gjennom Nav-refor- mot inntektssikring som virkemiddel fremfor å hjel- men har vært opptatt av en mer effektiv velferdsfor- pe det enkelte menneske tilbake til arbeid. valtning. Disse medlemmer konstaterer på bakgrunn Komiteens medlemmer fra Høyre og av både merknader fra Riksrevisjonen gjennom de Kristelig Folkeparti vil peke på at Nav-refor- årlige budsjettkontroller og gjennom henvendelser mens overordnede målsetting var flere i arbeid og fra brukere, at det fortsatt er slik at alt for mange av færre på trygd. Det skulle bli enklere for brukerne, og brukerne ikke kommer i kontakt med sitt lokale Nav- organiseringen skulle tilpasses brukernes behov, kontor, og sin saksbehandler. samt at man skulle forme en helhetlig og effektiv ar- Riktignok varierer dette fra kontor til kontor. beids- og velferdsforvaltning. Dette er målsettinger Men d i s s e m e d l e m m e r vil også understreke at som fortsatt ligger fast. det jevnlig meddeles i media om ulike brukeres opp- D i s s e m e d l e m m e r mener de siste årene har levelser med Nav som gir grunnlag til å tro at situa- vist at Nav har stått overfor en rekke utfordringer, og sjonen fortsatt er svært krevende, innen mange ytel- at målsettingene langt fra er innfridd. Det er imidler- sesområder, både for de ansatte og ikke minst for tid gledelig å spore forbedringer når det gjelder bedre brukerne. kontroll og kortere saksbehandlingstider, men d i s - Disse medlemmer viser også til Riksrevi- s e m e d l e m m e r vil samtidig understreke at det sjonens rapport, jf. Dokument 1 (2012–2013) om den fortsatt er betydelige utfordringer som gjenstår, både årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011, hvor når det gjelder utbetalinger av ytelser og når det gjel- det nok en gang ble avdekket store feilutbetalinger i der formidling til arbeid. velferdsytelser. For arbeidsavklaringspenger var 13 D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er godt do- pst. av de kontrollerte sakene feil, slik at brukerne kumentert at Nav på flere områder fortsatt fungerer fikk enten for mye eller for lite utbetalt, og for syke- unødig byråkratisk. Dette har i stor grad sammen- penger var 11 pst. av de kontrollerte sakene feil. I til- heng med det detaljerte målstyringsregimet man bru- legg til disse feilene viser Riksrevisjonens kontroll at ker til å styre etaten. D i s s e m e d l e m m e r mener Nav har store utfordringer med å beregne riktig pen- man bør vurdere innføringen av langt enklere målsty- sjon. ringsverktøy som i større grad måler resultater og i Disse medlemmer vil peke på at mange av mindre grad måler prosess enn det som er tilfelle i feilutbetalingene fører til at et betydelig antall bruke- dag. re ikke får utbetalt korrekt ytelse, noe som også på- D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at Bonde- virker størrelsen på ytelsen til livsopphold for en sår- vik II-regjeringens opprinnelige forslag til organise- bar gruppe. D i s s e m e d l e m m e r mener mye av ring av arbeids- og velferdsapparatet innebar en re- skylden for de utfordringer og problemer Nav har form som ville ha gitt mindre støy i organisasjonen stått overfor er feilorganisering, manglende politiske enn den som Stortingets flertall til slutt vedtok. D i s - styringssignaler fra ulike arbeidsministre, manglende s e m e d l e m m e r vil likevel understreke at en vide- kompetansebygging internt i Nav, samt mangelfull reutvikling av Nav må ta hensyn til Nav-reformen kontroll og oppfølging fra regjeringens side. slik den ble vedtatt og slik den ble gjennomført. Disse medlemmer vil påpeke at Nav-refor- D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke behovet men har gitt så skjematiske måter å arbeide på at de for en kontinuerlig evaluering av enkeltelementene i ansatte har mindre tid til dem som trenger det mest: Nav-reformen og for en kontinuerlig forbedring av rusavhengige, personer med psykiske lidelser og an- etaten til det beste for brukeren. dre med sammensatte problemer. Dette bekreftes i en doktorgradsavhandling, som ble offentlig kjent høs- ten 2012, ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Til Forslag 1 Ut fra de mange henvendelser d i s s e m e d - Komiteens flertall, medlemmene fra l e m m e r har mottatt fra både ansatte og brukere, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- kan det tyde på at resultatet av Nav-reformen har ført p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at forslaget til enda mer byråkrati, papirarbeid og tungrodde sys- om statliggjøring av kvalifiseringsprogrammet i Nav temer. Tilbakemeldingene gir et klart bilde av at det ble nedstemt i forbindelse med Stortingets behand- fortsatt er mange teoretiske størrelser som preger ling av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 15 S (2012– rapporteringen, man rapporterer på måter som ikke 2013). F l e r t a l l e t er av den oppfatning at dette egentlig sier noe om kvalitet eller resultater av arbei- ikke er tidspunktet for å sette i verk nye organisato- det. Altså, man måler bare inngangen i systemene, og riske endringer. F l e r t a l l e t vil avvente igangsatte ikke utgangen. evalueringer og foreta en grundig vurdering av hvor- Disse medlemmer mener at det kan tyde på dan Nav skal utvikles videre. Trepartssamarbeidet at Nav i altfor stor grad har rettet oppmerksomheten må ivaretas i dette arbeidet. 4 Innst. 416 S – 2012–2013

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene færre på trygd. Det skulle bli enklere for brukerne, og fra Fremskrittspartiet, mener en statliggjøring ikke er organiseringen skulle tilpasses brukernes behov, svaret på de utfordringer mottakere av sosialhjelp og samt at man skulle forme en helhetlig og effektiv ar- deltakere i kvalifiseringsprogrammet har. beids- og velferdsforvaltning. Dette er målsettinger som fortsatt ligger fast. Komiteens medlemmer fra Frem- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeids- og s k r i t t s p a r t i e t viser til at forslaget omhandler velferdsdirektoratet besluttet i april 2007 lokalisering endringer i partnerskapet i Nav, og at et slikt forslag av nye spesialenheter for forvaltning (heretter kalt ikke er behandlet av Stortinget, hverken i forbindelse forvaltningsenheter) etter at et forslag om lokalise- med behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), eller i ring hadde vært på høring både blant arbeidstakeror- andre saker etter at Nav-reformen trådte i kraft. ganisasjonene og kommunene. Våren 2008 ble for- Disse medlemmer viser til at man har mot- valtningsenhetene opprettet. tatt en rekke henvendelser både fra Nav-ansatte, D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at formålet saksbehandlere, lokale ledere og fylkesdirektører med etableringen av forvaltningsenheter var å frigjø- som har påpekt at dagens fragmenterte organisering re tid i Nav-kontorene til mer individuell veiledning og partnerskap med kommunen fremstår utfordren- og oppfølging, samt å sikre økt kvalitet og effektivi- de, og hvor det er kommet tilbakemelding på at man tet i saksbehandlingen. En premiss for opprettelsen kunne tenkt seg endringer i dagens partnerskap. var at det for brukeren ikke skulle oppstå nye koordi- Disse medlemmer vil videre vise til innspill neringsbehov mellom Nav-kontor og forvaltningsen- mottatt fra NTL-Nav og Parat som også har gitt til- heter, og at Nav-kontoret skulle være brukerens kon- bakemeldinger om at man ønsker endringer i dagens taktpunkt med arbeids- og velferdsforvaltningen. partnerskap. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at resultatet i Disse medlemmer har valgt å lytte til de mange tilfeller har vist seg snarere å bli det stikk mot- innspill man har mottatt fra både brukere, ansatte og satte, og viser til Arbeidsforskningsinstituttets (AFI) de ansattes organisasjoner. rapport 5/2011 hvor det påpekes følgende, sitat: Disse medlemmer fremmer på den bak- grunn følgende forslag: «Nav-ansatte mener at resultatene av opprettelse av forvaltningsenheter har vært negative eller at de ikke har ført til bedringer for brukere eller Nav-sys- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at temet. Et flertall av medarbeiderne mener at forvalt- dagens partnerskap i Nav endres, slik at man oppnår ningsenhetene har ført til tap av kompetanse i Nav- en sammenslåing av den statlige og kommunale de- kontorene, at servicen til brukerne har blitt dårligere, at det har blitt mer dobbeltarbeid i saksbehandlingen len, og at Nav omdannes til én statlig enhet, innen ut- og at saksbehandlingen ikke går raskere nå enn tid- gangen av 2014. Dette innebærer blant annet: ligere.»

– at den kommunale sosialhjelpen gjøres til et stat- Og videre slås det fast, sitat: lig ansvar under Nav, og at man innfører normer- te satser likt over hele landet «Ikke i noen av enhetene mener et flertall at Nav- – at ansvaret for kvalifiseringsprogrammet tilbake- kontorene har fått frigjort tid til å veilede og følge opp brukerne.» føres fra kommunene til Nav.» D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at det å innfø- Til Forslag 2 re forvaltningsenheter var noe som ble fremmet av Komiteens flertall, medlemmene fra etaten selv, og som ikke lå i noe oppdrag/mandat gitt Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- av Stortinget i sin opprinnelige beslutning. Etter eta- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til flertallsmerk- bleringen av forvaltningsenheter har denne organise- nader vedrørende organisering internt i Nav i forbin- ringen vært oppe til debatt ved flere anledninger. delse med behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), D i s s e m e d l e m m e r er videre kjent med at det jf. Innst. 15 S (2012–2013), under kap. 605 og kap. fra 1. januar 2013 ble gjennomført en ny omorganise- 3605. ring av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Om- F l e r t a l l e t mener at forbedringer i organiserin- organiseringen innebar blant annet at man samlet for- gen må ta utgangspunkt i tidligere fattede vedtak, vist valtningsenhetene under én ledelse lagt til spesialen- til i dette dokumentet og at ansatte og brukere må heten. Bakgrunnen for forslaget var ønsket om å legge være deltakende i slike prosesser. bedre til rette for at det skal være mulig å ta ut effek- tiviseringsgevinster gjennom IKT-moderniseringen Komiteens medlemmer fra Frem- samtidig som kvaliteten i ytelsesforvaltningen øker. skrittspartiet viser til at Nav-reformens over- D i s s e m e d l e m m e r viser til Stortingets be- ordnede målsetting var flere mennesker i arbeid – handling av St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- Innst. 416 S – 2012–2013 5 og velferdsforvaltning, og vil understreke at stor- Nav. Statlige direktiv om strammere organisering vil tingsflertallet påpekte viktigheten av at de lokale kunne bremse de lokalt voksende samarbeidsmåter. Nav-kontorene skulle fremstå som «myndige» lokal- F l e r t a l l e t viser til at lokalkontorene skal sikre kontor med stor veiledningskompetanse slik at bru- nærhet til brukerne av Nav. Det ble allerede i Ot.prp. kerne skulle kunne få en raskere, mer effektiv, og ko- nr. 47 (2005–2006) Lov om arbeids- og velferdsfor- ordinert oppfølging og hjelp, jf. Innst. S. nr. 198 valtningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven), (2004–2005). I forbindelse med Stortingets behand- jf. Innst. O. nr. 55 (2005–2006) lagt til grunn at alle ling av St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse om kommuner skulle være dekket av Nav-kontor. Dette situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen, jf. er fulgt opp, og flere kommuner har funnet samar- Innst. S. nr. 190 (2008–2009). Endringer og forbe- beidsløsninger. dringer av måten Nav skal organiseres på, må etter d i s s e m e d l e m m e r s mening ta utgangspunkt i Komiteens medlemmer fra Frem- dette. s k r i t t s p a r t i e t viser til at utgangspunktet for da- Disse medlemmer mener det derfor er vik- gens organisering innebærer at det skal være ett Nav- tig at man blant annet sørger for: kontor i hver kommune, og at minimumsbemannin- gen på det statlige Nav-kontoret skal være tre års- – Tilbakeføring av kompetanse til førstelinjen/ verk. Nav-kontorene, slik at man sikrer god nok bi- D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at mange stand og oppfølging av brukerne, samt flytte mer brukere med sammensatte lidelser ikke får den hjelp vedtaksmyndighet fra forvaltningsenhetene og og veiledning som man burde ha krav på. Dette skyl- ned til Nav-kontorene. Grensesnittet må hindre des i stor grad at det er en utfordring ved små lokal- dobbeltarbeid. kontor å få rekruttert ansatte med tilstrekkelig kom- – Tettere kontakt med arbeidslivet og økt samar- petanse for denne gruppen. beid med næringslivet slik at det blir mulig for D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke at flere å delta i arbeidslivet. i små lokalkontor med få ansatte i små kommuner – Kompetanseløft som sikrer en bedre helhetlig hvor «alle kjenner alle», er det lett for at det kan opp- opplæring. stå situasjoner som går utover brukersikkerheten. – Tydeligere oppgavedeling og grensesnitt. Det er D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å leg- helt avgjørende at man har et klart grensesnitt ge til rette for robuste og sterke Nav-kontor som kan slik at de ulike nivå vet hva de skal gjøre innenfor gi den enkelte riktig hjelp og veiledning, samt riktig de ulike ytelsene. ytelse til riktig tid. – Innføre én styringslinje fremfor to. Dagens part- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- nerskap med kommunene har vist seg å være kre- grunn følgende forslag: vende og utfordrende. «Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendi- Disse medlemmer fremmer på denne bak- ge forslag som legger til rette for sammenslåing av grunn følgende forslag: små Nav-kontor, og at de nye enhetene bygger på de naturlige arbeidsmarkedsregionene, og naturlige «Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendi- samarbeidsregioner mellom kommunene.» ge forslag som sikrer tilbakeføring av kompetanse og vedtaksmyndighet til Nav-lokalt når det gjelder de Til Forslag 4 'brukernære' ytelsene. Dette innebærer at man foretar Komiteens flertall, medlemmene fra en ny oppgavefordeling som sikrer et klart grense- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- snitt, slik at de ulike nivåene vet hva de skal gjøre p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at forslaget er innenfor de ulike ytelser.» avvist i forbindelse med Stortingets behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 15 S (2012–2013). I Til Forslag 3 flertallsmerknadene i denne innstillingen vises det til Komiteens flertall, medlemmene fra at det er viktig å utvikle kvaliteten i Nav og at det i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- 2013 settes i gang toårige prøveprosjekter i fire fyl- parti og Senterpartiet, har merket seg at det ker med utvidet informasjon og veiledning til søkere er flere måter å organisere samarbeidet på mellom og mottakere av sosiale tjenester. Det er viktig at Nav kommunene. Disse er vokst frem nedenfra, med ut- lærer av sine feil, og at kvalitet og utviklingsarbeid gangspunkt i behov hos ansatte og ledere, ut fra en går hånd i hånd med praksis og teori- og metodeut- vurdering av hva som er det beste for brukerne og vikling. F l e r t a l l e t konstaterer at Fremskrittsparti- den faglige kvaliteten på arbeidet. Dette viser at det et ikke er interessert i å avvente resultatene av disse ligger store muligheter i rammeverket som styrer prosjektene. 6 Innst. 416 S – 2012–2013

Komiteens medlemmer fra Frem- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på den bak- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke- grunn følgende forslag: p a r t i har merket seg at regjeringen ved flere anled- ninger siden 2009 uttalt at man vil vurdere innførin- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gen av Nav-ombud, og at man vil fremlegge en egen hvordan brukerne sikres rett til å bytte veileder i ar- sak for Stortinget om dette. Fire år er snart gått uten beids- og velferdsetaten, samt at det gis mulighet i at regjeringen har fremlagt egen sak om Nav-ombud. helt spesielle tilfeller for brukerne til å kunne skifte Disse medlemmer mener det er behov for et Nav-kontor.» Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombu- det, og for å legge til rette for dialog mellom Nav og Til Forslag 6 brukerne, og sikre at ikke mangelfull oppfølging og bistand skal føre til et for dårlig tilbud til brukerne. K o m i t e e n viser til at det er betydelig kompe- Disse medlemmer fremmer på denne bak- tanse hos ansatte i Nav. Både omstillingskompetanse grunn følgende forslag: og erfaring, og teoretisk kompetanse innen Navs uli- ke velferdsområder. K o m i t e e n mener kompetan- «Stortinget ber regjeringen innen utgangen av sestrategien skal ivareta og bygge på eksisterende 2013 fremme forslag om oppretting av Nav-ombud kompetanse, samt å utvikle ny. Summen må være til- etter modell fra pasient- og brukerombudet.» passet dagens og fremtidens oppgaver. K o m i t e e n legger til grunn at statsråden følger opp dette på en Komiteens medlemmer fra Frem- hensiktsmessig måte i de årlige budsjettprosessene, s k r i t t s p a r t i e t mener derfor at et Nav-ombud bør slik hun skriver i sitt svar av 13. mai 2013 til komiteen. opprettes fra januar 2014. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Til Forslag 5 mene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser også til Komiteens flertall, alle unntatt medlem- at det er tatt grep fra regjeringen for å få en mer hel- mene fra Fremskrittspartiet, viser til at gjeldende lov- hetlig utdanning innen velferdsfagene, jf. Meld. St. verk forbyr i dag ikke bytte av saksbehandler. F l e r - 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, Innst. 320 S t a l l e t mener det er viktig at ansatte utøver godt fag- (2011–2012). Dette er et viktig bidrag for å ta tak i de lig skjønn i sin kontakt med brukere. Bytte av saks- fremtidens utfordringer innen endringer i sykdoms- behandler er mulig, og skal skje ved inhabilitet etter bilde, samhandling, samarbeid og en felles forståelse gjeldede regelverk. Det er muligheter til å søke om av velferdsstatens overordnede oppgaver og behov bytte av Nav-kontor. F l e r t a l l e t er enig i at dette er for kompetanse. et viktig forhold og forventer at ansatte praktiserer mulighetene på en smidig måte og at brukere opp- Komiteens medlemmer fra Frem- lyses om hvilke muligheter som gjelder. s k r i t t s p a r t i e t viser til at det er betydelig kompe- tanse hos ansatte i Nav. Men vil påpeke at etablerin- Komiteens medlemmer fra Frem- gen forvaltningsenheter og spesialenheter førte til at s k r i t t s p a r t i e t erkjenner videre at i enkelte situa- mye kompetanse ble flyttet fra førstelinjen og over til sjoner kan forholdet mellom bruker og saksbehand- disse enhetene. Det er fortsatt et kompetansegap i ler/veileder bli så anstrengt at det blir vanskelig å få førstelinjen som etter disse medlemmers me- til et konstruktivt samarbeid. Det er derfor nødvendig ning må tettes og som gjør det nødvendig med en å sikre at brukerne i slike tilfeller kan få rett til å skif- kompetansestrategi. te saksbehandler/veileder. Det er viktig at mulighe- D i s s e m e d l e m m e r viser også til under- ten til å bytte saksbehandler/veileder ikke overlates søkelser utført av blant annet sivilombudsmannen og til skjønnsmessig behandling hos den enkelte saksbe- handler/veileder eller det lokale Nav-kontor. I tillegg opplysninger fra Funksjonshemmedes fellesorgani- vil det være behov for å legge til rette for at brukerne sasjon (FFO) om at det fortsatt er manglende kompe- i helt spesielle tilfeller kan få rett til å bytte Nav-kon- tanse når det gjelder personer med sammensatte lid- tor. elser, utfordringer og behov. Disse medlemmer er kjent med at gjeldende D i s s e m e d l e m m e r fremmer på den bak- lovverk ikke forbyr det å bytte saksbehandler, slik grunn følgende forslag: flertallet påpeker, men vil understreke at det er en vesentlig forskjell mellom det at det ikke er noe for- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bud mot skifte av saksbehandler, og det å sikre retten sikrer en helhetlig kompetansestrategi for arbeids- og til den enkelte bruker å kunne få skifte saksbehand- velferdsetaten, og at Stortinget blir orientert gjennom ler, slik d i s s e m e d l e m m e r ønsker. de årlige budsjettproposisjonene.» Innst. 416 S – 2012–2013 7

Til Forslag 7 Komiteens medlemmer fra Høyre og Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti mener det ikke er behov Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- for en ytterligere utredning på dette feltet nå. p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til statsrådens sv- Til Forslag 8 arbrev om av hva som er gjort på disse områdene. F l e r t a l l e t vil peke på at det er en grense også for Komiteens flertall, medlemmene fra hvor mange endringer etaten kan leve med, uten at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- praksis og brukere blir skadelidende. F l e r t a l l e t p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at rask og slutter seg til de vurderinger statsråden gir i sitt svar, effektiv saksbehandling av hjelpemidler er viktig for alle viktige forhold for å få ned byråkrati, sikre bru- den enkelte. Det handler om trygghet og tillit til eta- kermedvirkning og gjøre saksbehandlingen mer ef- ten. Effektiv saksbehandling og god service signali- serer forståelse for at hjelpemidler er viktig for den fektiv. Allerede i St.prp. nr. 51 (2008–2009) Rede- enkelte. Noen hjelpemidler er viktigere enn andre. gjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvalt- Unødig venting og ineffektivitet kan oppleves van- ningen og forslag om tilførsel av ressurser til Ar- skelig for mange som er svært avhengig av hjelpe- beids- og velferdsetaten, Innst. S. nr. 220 (2008– midler. 2009), jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009), ble det foku- F l e r t a l l e t er tilfreds med at registrering av sert på tiltak for å øke saksbehandlingskapasiteten ventetider og saksbehandlingstid går i riktig retning med sikte på å bygge ned restanser og redusere saks- og har merket seg at statsråden vil følge utviklingen behandlingstiden. Driftsbevilgningen ble styrket fle- nøye. Det er positivt. re ganger og i tillegg er det gjort en rekke interne grep i etaten for å få opp effektiviteten. F l e r t a l l e t Komiteens medlemmer fra Frem- viser til at det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke- skal fastsette hvor i etaten vedtak om ytelser fattes. p a r t i har også mottatt en rekke henvendelser fra Brukerne og brukerorganisasjonene må være aktive funksjonshemmede personer med behov for hjelpe- medspillere i disse prosessene. F l e r t a l l e t viser til midler som opplever et rigid, tungrodd og byråkra- at de store grepene som Fremskrittspartiet foreslår, tisk system, både når det gjelder å få innvilget hjelpe- vil, etter f l e r t a l l e t s mening, kunne redusere den midler man har krav på, og når det gjelder å få repa- kreativiteten og de mulighetene som nå ligger i orga- rert og tilpasset innvilget hjelpemiddel. nisasjonen. F l e r t a l l e t er sterkt i tvil om en ytter- D i s s e m e d l e m m e r viser videre til sine inn- ligere statliggjøring av oppgaver og ytelser, vil føre ledende merknader og de tilbakemeldinger man har til mindre byråkrati og bedre tjenester. mottatt fra en rekke brukere. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- Komiteens medlemmer fra Frem- grunn følgende forslag: s k r i t t s p a r t i e t viser til oppslag i Aftenposten 28. mai 2013, hvor foreløpig resultater fra evaluerin- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gen av Nav-reformen, utført av forskere ved Frisch- sikrer raskere og mer effektiv saksbehandling for funksjonshemmede som trenger hjelpemidler, samt senteret, viser ingen tegn til at målsetningene om fle- forslag om forenkling for vedlikehold og reparasjon re i arbeid, og færre på trygd er nådd. av allerede innvilgede hjelpemidler.» Disse medlemmer viser videre til at for- skerne ved Frischsenteret har gjennomgått data for Til Forslag 9 1,7 millioner mennesker fra 1993 til 2010, og at ett av funnene viser at alt for mange mennesker havner i Komiteens flertall, medlemmene fra den lange vandring mellom ulike tiltak og ytelser. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, merker seg at Frem- Disse medlemmer fremmer på den bak- skrittspartiet ikke har konkrete endringsforslag til de grunn følgende forslag: normer for saksbehandlingstid som Nav følger. F l e r t a l l e t er enig i at det er viktig med effektiv «Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig saksbehandling og at det er viktig for mange å få hur- utvalg (NOU) som får til mandat å gjennomgå da- tige avgjørelser. Imidlertid må dette veies opp mot gens ytelser og tiltakskjede i Nav. Utvalget gis videre kvaliteten på selve vedtaket. Det er ikke heldig der- mandat til å fremlegge forslag om hvordan man kan som feilprosenten stiger selv om saksbehandlings- forenkle dagens regelverk og tiltakssystem slik at tiden går ned. Sakene er forskjellige og noen saker er man sikrer redusert byråkrati, raskere saksbehand- mer kompliserte enn andre. Det avgjørende må være ling og bedre brukeroppfølging, samt sikre nærings- å finne den gode balansen mellom riktig vedtak og livet økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft.» effektiv saksbehandling. F l e r t a l l e t viser til de til- 8 Innst. 416 S – 2012–2013 tak som er iverksatt og at disse gir positive resultater. Det er viktig å overvåke utviklingen kontinuerlig. – at den kommunale sosialhjelpen gjøres til et stat- Det er viktig at Nav bruker disse registreringene til å lig ansvar under Nav, og at man innfører normer- lære, slik at man ser en utvikling der kvaliteten på te satser likt over hele landet vedtakene blir bedre slik at feilutbetalinger reduseres – at ansvaret for kvalifiseringsprogrammet tilbake- og grunnlag for klager som følge av feil saksbehand- føres fra kommunene til Nav. ling reduseres. Forslag 4 Komiteens medlemmer fra Frem- Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige s k r i t t s p a r t i e t konstaterer at det fortsatt er slik at forslag som sikrer tilbakeføring av kompetanse og svært mange brukere blir rammet av lang saksbe- vedtaksmyndighet til Nav-lokalt når det gjelder de handlingstid, feilutbetalinger, ett tungrodd byråkrati, «brukernære» ytelsene. Dette innebærer at man fore- som igjen fører til at alt for mange ikke får riktig yt- tar en ny oppgavefordeling som sikrer et klart grense- else til riktig tid. snitt, slik at de ulike nivåene vet hva de skal gjøre Disse medlemmer mener derfor det er be- innenfor de ulike ytelser. hov for at man på nytt foretar en gjennomgang av da- gens saksbehandlingsfrister innen Navs ytelsesfor- Forslag 5 valtning, og at man får mer ansvarliggjørende og for- Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige pliktende saksbehandlingsfrister. forslag som legger til rette for sammenslåing av små Disse medlemmer fremmer på den bak- Nav-kontor, og at de nye enhetene bygger på de na- grunn følgende forslag: turlige arbeidsmarkedsregionene, og naturlige sam- arbeidsregioner mellom kommunene. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nye og forpliktende saksbehandlingsfrister innen Forslag 6 Navs ytelsesforvaltning.» Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan brukerne sikres rett til å bytte veileder i ar- beids- og velferdsetaten, samt at det gis mulighet i Forslag fra mindretall helt spesielle tilfeller for brukerne til å kunne skifte Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Nav-kontor. Folkeparti: Forslag 7 Forslag 1 Stortinget ber regjeringen fremme forslag som Stortinget ber regjeringen innen utgangen av sikrer en helhetlig kompetansestrategi for arbeids- og 2013 fremme forslag om oppretting av Nav-ombud velferdsetaten, og at Stortinget blir orientert gjennom etter modell fra pasient- og brukerombudet. de årlige budsjettproposisjonene. Forslag 2 Forslag 8 Stortinget ber regjeringen fremme forslag som Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig ut- sikrer raskere og mer effektiv saksbehandling for valg (NOU) som får til mandat å gjennomgå dagens funksjonshemmede som trenger hjelpemidler, samt ytelser og tiltakskjede i Nav. Utvalget gis videre forslag om forenkling for vedlikehold og reparasjon mandat til å fremlegge forslag om hvordan man kan av allerede innvilgede hjelpemidler. forenkle dagens regelverk og tiltakssystem slik at man sikrer redusert byråkrati, raskere saksbehand- Forslag fra Fremskrittspartiet: ling og bedre brukeroppfølging, samt sikre nærings- Forslag 3 livet økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at dagens partnerskap i Nav endres, slik at man oppnår Forslag 9 en sammenslåing av den statlige og kommunale de- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om len, og at Nav omdannes til én statlig enhet, innen ut- nye og forpliktende saksbehandlingsfrister innen gangen av 2014. Dette innebærer blant annet: Navs ytelsesforvaltning. Innst. 416 S – 2012–2013 9

Komiteens tilråding vedtak: K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- Dokument 8:111 S (2012–2013) – om represen- ser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt tantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila-Marie Reiertsen og Vigdis Giltun om et mer helhetlig, effektivt og brukervennlig Nav – bi- falles ikke.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 4. juni 2013

Robert Eriksson leder ordfører 10 Innst. 416 S – 2012–2013

Vedlegg

Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 13. mai 2013

Representantforslag 111 S (2012-2013) Utviklingen av etatens kvalitetssystem og den Jeg viser til brev fra arbeids- og sosialkomiteen igangsatte IKT-moderniseringen forventes også etter av 29. april 2013 med anmodning om min vurdering hvert å bidra til ytterligere forbedringer i form av re- duserte saksbehandlingstider og bedre kvalitet på de av representantforslag 111 S (2012-2013) fra stor- tjenester som etaten produserer. tingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie NAV-reformen har muliggjort helhetlig bistand Reiertsen og Vigdis Giltun om et mer helhetlig, og oppfølging uavhengig av om behovet er arbeid, effektivt og brukervennlig Nav. Representantforsla- trygd, sosialfaglig oppfølging eller pensjon. Parallelt get er oppsummert i 9 punkter. med gjennomføringen av NAV-reformen er det også Før jeg kommenterer de ulike forslagene, vil jeg innført store endringer i mange av forvaltningens tje- kort redegjøre for hvordan jeg ser på situasjonen i ar- nester og virkemidler. beids- og velferdsforvaltningen og vesentlige sider Ved inngangen til 2013 er resultatforbedringen ved NAV-reformen per i dag. Jeg er enig med for- merkbar innen områder som har vært under stort slagsstillerne i at NAV-reformen i perioder har vært press. I 2012 så vi også en klar forbedring på resulta- mer krevende å gjennomføre enn det man i utgangs- tene fra etatens brukerundersøkelser. punktet så for seg. I dag mener jeg allikevel at situa- Det store bildet nå er at etaten er i god utvikling. sjonen er langt lysere enn det bildet forslagsstillerne Det er positivt at resultatene, bl.a. slik de uttrykkes legger til grunn som bakgrunn for sine forslag. gjennom løpende statistikk i virksomhetens årsrap- NAV-reformen var en betydelig organisatorisk port for 2012, er i god utvikling. Omfanget av opp- reform som skulle gjennomføres relativt raskt, sam- følgingsaktivitetene øker for flere grupper. Antallet tidig med en rekke velferdspolitiske reformer. Etaten som har gjennomgått en arbeidsevnevurdering har klarte frem mot høsten 2007 å gjennomføre flere vik- økt, samtidig som direktoratet har satt fokus på å for- tige reformaktiviteter parallelt med å opprettholde bedre kvaliteten i den brukerrettede oppfølgingen. stabil drift av etatens tjenester. Det er imidlertid grunn til å være bekymret for Reformarbeidet ga etter hvert større utfordringer resultatene knyttet til overgang til arbeid, både for or- enn forventet. Saksbehandlingstidene for en rekke dinære arbeidssøkere og for personer med nedsatt ar- ytelser økte særlig sterkt fra våren 2008. Økningen beidsevne. Det er derfor en klar ambisjon i det videre må ses i sammenheng med etableringen av forvalt- arbeidet å forsterke den planmessige forbedringen av ningsenheter. Med bl.a. økende ledighet som følge av brukeroppfølgingen. Arbeids- og velferdsetaten ar- finanskrisen var også restansenivået høyt våren beider målrettet for at så mange som mulig skal kun- 2009. ne delta i arbeidslivet, både gjennom den generelle St.prp. nr. 51 (2008-2009) ble lagt frem i mars arbeidsrettede brukeroppfølgingen, og gjennom egne 2009. I proposisjonen drøftet departementet situasjo- ordninger for enkelte grupper som er særlig utsatte. Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjons- nen som hadde oppstått med mangelfull oppfølging evne, forsøk med arbeidsavklaringspenger som av brukere, svakere service og forsinket behandling lønnstilskudd og garantiordninger for ungdom er og utbetaling av ytelser. Etaten fikk styrket sitt drifts- noen eksempler på tiltak som er satt i verk. budsjett, og det ble iverksatt en rekke tiltak som har IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdseta- gitt resultater. ten er helt nødvendig for at de overordnede målene Det har vært et betydelig fokus på restansened- med NAV-reformen skal nås, ikke minst for at bru- bygging siden 2009, og situasjonen i ytelsesforvalt- kerne skal få bedre tjenester. I Revidert nasjonalbud- ningen er nå vesentlig bedret selv om saksbehand- sjett for 2012 ga Stortinget sin tilslutning til å starte lingstidene fortsatt er for lange for enkelte ytelser. opp Prosjekt 1 med en varighet på 2,5 år. Utviklings- Det er videre lagt ned et omfattende arbeid med aktivitetene startet opp i september 2012. Dette før- å bedre etatens kvalitet i saksbehandlingen. I lys av ste prosjektet skal blant annet omfatte nye løsninger at Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til for uføretrygd, innsyn i egen sak, bedre sikkerhets- regnskapene for 2008 og 2009, har det skjedd en be- løsninger og bedre integrasjon med viktige fellesløs- tydelig forbedring når det gjelder resultatene fra revi- ninger på tvers av offentlig sektor. Det siste betyr sjonen for både 2010 og 2011. ikke minst at IKT- moderniseringen i NAV også er et Innst. 416 S – 2012–2013 11 viktig element i oppfølgingen av regjeringens digita- givningen ansett som et viktig tillegg til de øvrige liseringsprogram som ble lagt frem i 2012, bl.a. når mer generelle ordningene for sikring av livsopphold det gjelder å ta i bruk nasjonale felleskomponenter i velferdssystemet. For bl.a. å motvirke ubegrunnede som elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå og digital stønadsforskjeller mellom kommunene, har staten postkasse. gitt veiledende retningslinjer for stønadsutmåling, og i 2011 ble det også lovfestet et krav om at stønaden Representantforslagene skal dekke et forsvarlig livsopphold. 1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Økonomisk sosialhjelp er ment å være en korttid- dagens partnerskap i Nav endres, slik at man sytelse. Likevel er det personer som av ulike årsaker oppnår en sammenslåing av den statlige og kom- mottar sosialhjelp over lengre tid og da gjerne som et munale delen, og at Nav omdannes til én statlig supplement til andre inntekter. Arbeidsdepartemen- enhet, innen utgangen av 2014. Dette innebærer tets evaluering av ordningen med veiledende ret- blant annet ningslinjer (2007), viste at langtidsmottakere av sosi- – at den kommunale sosialhjelpen gjøres til et alhjelp i gjennomsnitt har betydelig høyere inntekter statlig ansvar under Nav, og at man innfører enn summen av veiledende sats og nøkterne boutgif- normerte satser likt over hele landet ter skulle tilsi. Det må forstås slik at det i praksis ut- – at ansvaret for kvalifiseringsprogrammet til- øves skjønn i det sosiale arbeidet i NAV-kontorene bakeføres fra kommunene til Nav (slik loven forutsetter), og at skjønnet har en positiv innvirkning på stønadsnivået. Felles statlig-kommunale NAV-kontor er en mo- Etter min vurdering er det per i dag ikke noe dell som ble valgt etter en grundig politisk prosess. grunnlag for å endre partnerskapet som utgjør funda- Det siste kontoret ble etablert så sent som i 2011, og mentet i NAV-kontoret. Det er imidlertid behov for å NAV-reformen har i en forvaltningssammenheng hatt videreutvikle NAV-kontorene, slik at den samlede kort virketid. statlige og kommunale innsatsen fører til at flere bru- Målet med felles statlige-kommunale kontorer er kere kommer i arbeid og aktivitet. En ny organisering å gi brukerne bedre og mer helhetlig oppfølging og av NAV-kontorene vil lett kunne flytte fokuset bort bistand. Hensynet til de brukerne som står lengst fra dette viktige arbeidet. unna arbeidsmarkedet og har størst behov for sam- mensatte tjenester har stått sentralt. 2. Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige Statliggjøring av NAV-kontorene vil, som repre- forslag som sikrer tilbakeføring av kompetanse sentantene påpeker, medføre at økonomisk sosial- og vedtaksmyndighet til Nav-lokalt når det gjel- hjelp og kvalifiseringsprogrammet også må statlig- der de "brukernære" ytelsene. Dette innebærer at gjøres. Brukere som har behov for disse ordningene, man foretar en ny oppgavedeling som sikrer et har ofte også behov for andre kommunale tjenester. klart grensesnitt, slik at de ulike nivåene vet hva En viktig begrunnelse for at det ikke ble foreslått en de skal gjøre innenfor de ulike ytelser. statliggjøring av de kommunale tjenestene som ble lagt til NAV-kontoret, var nettopp at mange av bru- Som kjent ble det våren 2008 etablert egne for- kerne også ville ha behov for andre kommunale tje- valtningsenheter for saksbehandling av ytelsene som nester (habilitering, rehabilitering, helse, bolig mv). Arbeids- og velferdsetaten forvalter. Formålet med En statliggjøring av alle tjenestene i NAV-kontoret etableringen av forvaltningsenheter var å frigjøre tid vil dermed kunne redusere samarbeidet med andre i NAV-kontorene til mer individuell veiledning og kommunale tjenester. oppfølging, samt å sikre økt kvalitet og effektivitet i I tillegg er det et selvstendig argument at kom- saksbehandlingen gjennom mer robuste kompetanse- munene bør ha et økonomisk sikkerhetsnett for sine miljøer. Tilbakemeldinger bl.a. om uklare grensesnitt innbyggere. Ved at økonomisk sosialhjelp dekkes mellom NAV-kontorer og forvaltningsenheter, førte gjennom kommunenes frie midler har kommunene til at min forgjenger nedsatte en ekspertgruppe som også et økonomisk insentiv til å styrke det forebyg- avla sin rapport i 2010. Departementet har bl.a. på gende arbeidet slik at kommunens innbyggere ikke bakgrunn av anbefalingen i denne rapporten lagt til kommer i en situasjon der de har behov for ordninge- grunn at opprettelsen av forvaltningsenheter var et ne. riktig grep for å nå de overordnede målene med Når det gjelder forslaget om å innføre normerte NAV-reformen. satser likt over hele landet, vil jeg vise til at økono- Den interne organiseringen av virksomheten er misk sosialhjelp i dag utmåles på grunnlag av en in- delegert til Arbeids- og velferdsdirektøren gjennom dividuell og konkret behovsvurdering. Et behovs- arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Direktøren prøvd sikkerhetsnett som tar sikte på problemløsnin- har nylig besluttet å endre organiseringen av ytelses- ger på individnivå, ble ved utforming av sosiallov- forvaltningen, bl.a. ved å spesialisere saksbehandlin- 12 Innst. 416 S – 2012–2013 gen ytterligere gjennom oppgavedeling mellom for- det praktiseres lokalt. Avtalen angir også temaer som valtningsenhetene. Denne endringen skal forberede er sentrale for videreutvikling av NAV-kontoret. organisasjonen på å ta imot nye IKT-løsninger, kunne Jeg registrerer at nylige kartlegginger viser stor hente ut effektiviseringsgevinster, og bygge sterke variasjon i kommunal tjenesteportefølje, og at det lø- fagmiljøer som skal sikre effektivitet, kvalitet og pende vurderes hensiktsmessig lokal organisering av likebehandling. NAV-kontorene. Kartlegginger viser også at det flere Organisering, oppgavedeling, grensesnitt/sam- steder utvikles ulike interkommunale samarbeidsfor- handling er noe Arbeids- og velferdsdirektoratet ar- mer og felles tjenesteområder basert på naturlige beider med kontinuerlig for å sikre effektiv drift, og samarbeidsregioner. Etter min vurdering gir dette god kvalitet på tjenester og ytelser til brukerne. Ek- grunn til å mene at det er lagt til rette for at man kan sempelvis har direktoratet nylig gjennomgått ar- utnytte handlingsrommet til å finne løsninger basert beidsprosesser i NAV-kontoret og forvaltnings- på lokale forhold og initiativ. enhetene på uføreområdet, og endret organiseringen, nettopp for å ivareta dette. Hensikten med en god 4. Stortinget ber regjeringen innen utgangen av oppgavefordeling i etaten er å sikre at brukere med 2013 fremme forslag om oppretting av Nav-om- behov for bistand for å løse sammensatte problemer bud etter modell fra pasient- og brukerombudet. får den oppfølging de har krav på fra det lokale NAV- kontoret. Regjeringen har etter en grundig gjennomgang Selv om ansvaret for den interne organiseringen av rettssikkerhetsordningene i forvaltningen, konklu- av etaten ligger hos Arbeids- og velferdsdirektøren, dert med at det nå ikke er grunnlag for å opprette et holder jeg meg løpende orientert om vesentlige en- velferdsombud eller NAV-ombud. I 2013 er det dringsprosesser og vedtak som fattes. Dette bl.a. for igangsatt et to-årig forsøk ved tre fylkesmannsembe- å forsikre meg om at organiseringen av etaten følger ter (Oslo og Akershus, Rogaland og Østfold) med ut- de overordnede rammer som er gitt av Stortinget. videt informasjon og veiledning til søkere og mot- Etter min vurdering er det ikke noe som tilsier at det takere av sosiale tjenester. Formålet med forsøket er nå er saklig grunnlag for at departementet skal gripe å styrke rettssikkerheten for denne gruppen. inn i direktoratets beslutninger knyttet til organise- For å bedre kvaliteten i behandlingen av service- ringen av etaten, herunder organisering av og grense- klager har Arbeids- og velferdsetaten endret rutinene snitt mellom forvaltningsenheter og NAV-kontor. for behandling av slike klager. Det overordnede an- svaret for behandlingen av serviceklager er lagt til 3. Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige NAV Klageinstans. Dette gir grunnlag for raskere, forslag som legger til rette for sammenslåing av bedre og mer enhetlig kvalitet i saksbehandlingen. små Nav-kontor, og at de nye enhetene bygger på de naturlige arbeidsmarkedsregionene, og natur- 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lige samarbeidsregioner mellom kommunene. hvordan brukerne sikres rett til å bytte veileder i arbeids- og velferdsetaten, samt at det gis mulig- I arbeids- og velferdsforvaltningsloven legges het i helt spesielle tilfeller for brukerne til å kunne det til rette for at NAV-kontor kan etableres i tråd skifte Nav-kontor. med ulike former for interkommunalt samarbeid. Jeg mener det fortsatt skal legges til grunn at partnerska- Gjeldende regelverk gir ikke brukeren betingel- pet mellom kommune og stat skal bygge på at kon- sesløs rett til å bytte saksbehandler. I visse situasjo- krete organisatoriske og praktiske løsninger for slikt ner, som for eksempel ved spørsmål om habilitet, vil samarbeid bestemmes lokalt. Utvikling av lokalt saksbehandler ha plikt til å overlate saken til en an- samarbeid kan neppe oppnås gjennom detaljerte sen- nen saksbehandler. Arbeidsdepartementet oppfordrer trale beslutninger om organisering og aktiviteter. for øvrig etaten til å finne smidige ordninger der det Et velfungerende partnerskap og samarbeid på kan være ønskelig å bytte saksbehandler av hensyn til lokalt plan mellom stat og kommune er avgjørende tilliten mellom saksbehandler og bruker. Bruker har i for at NAV-kontoret skal kunne tilby gode, helhetlige dag bl.a. mulighet til å søke NAV fylke om å bytte tjenester til brukerne. Arbeidsdepartementet og KS- NAV-kontor. Kommunesektorens organisasjon inngikk i august 2012 en utviklingsavtale om partnerskapet hvor for- 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som målet er å understøtte samarbeidet mellom stat og sikrer en helhetlig kompetansestrategi for ar- kommune og bidra til videreutvikling av NAV-konto- beids- og velferdsetaten, og at Stortinget blir ori- rene. Partene er enige om at det er behov for å styrke entert gjennom de årlige budsjettproposisjonene. kunnskapen om partnerskapet generelt og hvordan Innst. 416 S – 2012–2013 13

Høy og riktig kompetanse er en forutsetning for saksbehandling og bedre brukeroppfølging, samt å løse arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver sikre næringslivet økt tilgang på kvalifisert ar- på en kvalitativt god og effektiv måte. Med et stort beidskraft. antall enheter over hele landet er det en utfordring å rekruttere, utvikle og beholde både nødvendig bred- De overordnede målene med NAV-reformen er at de og dybde i kompetanse ved alle enheter. flere skal komme i arbeid, at brukerne skal oppleve I forbindelse med behandlingen av NAV-refor- en enklere forvaltning tilpasset deres behov og at for- men ble behovet for kompetanseheving i arbeids- og valtningen skal være helhetlig og effektiv. Den orga- velferdsforvaltningen understreket (jf. St.prp.nr.46 nisatoriske reformen er i stor grad også fulgt opp ved (2004-2005) og Innst. S. nr 198 (2004-2005)), bl.a. flere store reformer av ytelsene med sikte på å for- for å ivareta målene med reformen, imøtekomme nye sterke arbeidslinjen og forenkle mulighetene til å krav til oppgaveløsning, nye arbeidsmåter og ny for- kombinere arbeid og trygd. Dette har vært en plan- valtningsorganisering. Som bl.a. NAV-evalueringen messig oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Ar- også har påpekt, er det en hovedutfordring for NAV beid, velferd og inkludering som presenterte hoved- å utvikle yrkesrollen med nye kompetansekrav knyt- linjene i strategien for å få flere i arbeid og færre på tet til individuell oppfølging av brukere der etaten stønad. skal veilede, koordinere og motivere den enkelte Regjeringen la her opp til at en måtte legge større med sikte på arbeid og aktivitet der forutsetningene vekt på tidlig innsats og på forebygging. Videre at en ligger til rette for det. måtte legge mer vekt på den enkelte brukers gjenvær- Arbeids- og velferdsetaten har derfor siden eta- ende arbeidsevne enn på helsemessige og sosiale bleringen brukt betydelige ressurser til kompetanse- hindringer, og at det derfor legges økt vekt på tett og heving. Departementet har i budsjettproposisjonene individuelt tilpasset oppfølging. Dette er bl.a. fulgt og de årlige tildelingsbrevene lagt vekt på at etaten opp ved aktivt IA-arbeid, innføring av kvalifiserings- utvikler en samlet kompetansestrategi som gir en hel- programmet, arbeidsavklaringspenger, lovbestemt hetlig tilnærming til de løpende tiltakene som iverk- rett til behovsvurdering og arbeidsevnevurdering, settes på ulike nivåer i organisasjonen. pensjonsreformen, ny uføretrygd, jobbstrategi for I Prop. 1 S (2012-2013) ble det orientert om at personer med nedsatt funksjonsevne, koordinert inn- etaten i 2012 vedtok sin kompetansestrategi basert på sats overfor ungdom og ulike forsøk for å øke effek- etatens virksomhetsstrategi. Kompetansestrategien ten av brukeroppfølging og tiltak. skal gi en tydeligere retning på det samlede kompe- Reformene er vedtatt etter grundig utredning og tansearbeidet og danne grunnlag for klare prioriterin- forankret i en helhetlig strategi for arbeidsretting av ger i tråd med de utfordringer etaten står overfor. For ytelser og bedre oppfølging av brukere med sammen- å sikre bred forankring av strategien ble den forelagt satte behov. I 2010 ble utvalget for arbeidsrettede til- KS, fylkesmenn, brukerorganisasjoner og arbeidsgi- tak oppnevnt (Brofoss-utvalget). De leverte sin utre- verorganisasjoner. Med opprettelsen av forvaltnings- ding i februar 2012 (NOU 2012: 6 Arbeidsrettede til- enhetene og et tydeligere fokus på at NAV-kontoret tak). Brofoss-utvalget tar opp en rekke ulike spørs- skal rendyrke de arbeidsrettede oppgavene, vil kom- mål knyttet til dagens tiltakssystem. På mange områ- petansestrategien bl.a. legge til rette for en utvikling der var utvalget samstemt i sine anbefalinger, blant av yrkesrollen i NAV-kontorene med vekt på arbeids- annet økt innsats på forskning og evaluering av tiltak markedskompetanse, veiledning og individuell opp- for personer med nedsatt arbeidsevne og økt oppføl- følging. Dette bidrar til at det lokale NAV-kontoret ging i det ordinære arbeidsliv. Utvalget ba om at de- kan ha fokus på helhetlige, brukerrettede og arbeids- partementet utredet videre forholdet til regelverket rettede tjenester. for offentlig anskaffelse og statsstøtte. Utvalget men- Jeg legger stor vekt på at det i tiden fremover ar- te også at det burde utvikles bedre systemer for å vur- beides systematisk med kompetanseutvikling i Ar- dere kvaliteten på tiltaksarbeidet. Flere av anbefalin- beids- og velferdsforvaltningen i tråd med det grunn- gene er allerede fulgt opp fra regjeringens side, andre laget som er lagt i kompetansestrategien, og vil ori- arbeides det videre med. Disse spørsmålene vil bli entere Stortinget om dette på en hensiktsmessig måte omtalt nærmere i en melding til Stortinget om bl.a. i de årlige budsjettproposisjonene. arbeidsrettede tiltak. I St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og vel- 7. Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig ferdsforvaltning lå det også til grunn vesentlige for- utvalg (NOU) som får til mandat å gjennomgå utsetninger for at forvaltningen gradvis skal kunne dagens ytelser og tiltakskjede i Nav. Utvalget gis opptre helhetlig, brukerrettet og effektivt. En del av videre mandat til å fremlegge forslag om hvordan den kritikken som har fulgt NAV-reformen om man- man kan forenkle dagens regelverk og tiltakssys- glende tilgjengelighet, uoversiktlig byråkrati, sen tem slik at man sikrer redusert byråkrati, raskere saksbehandling og sviktende kvalitet skyldes at det 14 Innst. 416 S – 2012–2013 har tatt tid å etablere gode systemer tilpasset en ny or- beidsplassen er saksbehandlingstiden noe lenger. ganisasjon og nye teknologiske muligheter. I tråd Dette skyldes blant annet behovet for uttalelser fra med det som ble skissert i proposisjonen, har NAV andre samarbeidspartnere. Gjennomsnittlig behand- gjennomført IKT Basis og utviklet et helt nytt pen- lingstid har på dette området gått ned fra 28 dager i sjonssystem. I 2012 startet utviklingsarbeidet i Pro- 2011 til 22,5 dager i 2012. Selv om utfordringene er sjekt 1 av IKT-moderniseringsprogrammet som etter større på dette området, vurderer jeg også her saksbe- hvert gir NAV en fullverdig og integrert IKT-løsning. handlingstiden som akseptabel. Dette arbeidet er helt nødvendig og viktig for å Det arbeides kontinuerlig med å utvikle hjelpe- redusere byråkrati, gi raskere saksbehandling og for- middelområdet, deriblant tiltak for å effektivisere sterke brukeroppfølgingen. Etter hvert som moderni- saksbehandlingen. For å få ned saksbehandlingstiden serte løsninger settes i verk vil brukerne kunne benyt- er det innført flere forenklinger der hjelpemiddelbe- te elektroniske løsninger og dialoger som gir innsyn hovene ikke gjennomgår en formell søknadsbehand- i egen sak og en rekke selvbetjeningsløsninger. I til- ling. Disse administrative forenklingene har bidratt legg vil innføringen av EDAG (elektronisk dialog til en nedgang i saksbehandlingstiden. med arbeidsgiver) gi løpende og oppdaterte inntekts- Når det gjelder reparasjon og vedlikehold av opplysninger som vil redusere byråkrati og forenkle hjelpemidler, så er brukerne i utgangspunktet selv brukernes dokumentasjonskrav. I forbindelse med ansvarlig for vanlig vedlikehold. Kommunen ivare- dette arbeidet pågår det også løpende arbeid for å for- tar enkel montering/demontering, samt enkle repara- enkle regelverk og tilpasse brukermøtene til den en- sjoner og vedlikehold som krever teknisk kompetan- keltes behov for rask og sikker saksbehandling, sam- se. Staten ved hjelpemiddelsentralen har ansvar for tidig som NAV kan frigjøre tid og styrke kvaliteten i montering/demontering, reparasjon og service som oppfølgingen av brukere som trenger bistand for å krever kompetanse som kommunen ikke har. løse sammensatte behov. Hjelpemiddelsentralene har god måloppnåelse Jeg mener det er viktig nå å arbeide systematisk for reparasjon av hjelpemidler. I 2012 ble nær 90 pro- videre etter de strategier og tiltak som ligger til grunn sent av alle akuttreparasjonene utført innen fristen på for reformarbeidet og som over tid gir resultater i tråd 24 timer. For reparasjoner av prioritet 2 ble 80 pro- med NAV-reformens overordnede mål. En egen sent av oppdragene utført innen fristen på 7 dager. offentlig utredning (NOU) nå med det mandatet for- Min vurdering er at dagens ansvarsfordeling slagsstillerne skisserer, vil etter min vurdering ikke mellom stat og kommune fungerer tilfredsstillende bidra til fart og trygghet i den krevende implemente- på dette området, noe jeg mener at saksbehandlings- ringen av reformer og vedtatte tiltak for å styrke ar- tidene også viser. beidslinja og forvaltningen. 9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om 8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som nye og forpliktende saksbehandlingsfrister innen sikrer raskere og mer effektiv saksbehandling for Navs ytelsesforvaltning. funksjonshemmede som trenger hjelpemidler, samt forslag om forenkling for vedlikehold og re- Situasjonen i ytelsesforvaltningen i Arbeids- og parasjon av allerede innvilgede hjelpemidler. velferdsetaten er vesentlig bedret sammenlignet med de første krevende reformårene. I perioden 2007 til Rask og effektiv saksbehandling for funksjons- våren 2009 økte saksbehandlingstiden og antall saker hemmede som trenger hjelpemidler er en viktig sak til behandling i et slikt omfang at regjeringen så det for meg, og utviklingen på dette området er noe de- nødvendig å fremme forslag om å styrke etatens partementet følger tett i dialog med etaten. Saksbe- driftsbevilgning. Etaten har utnyttet ressursstyrkin- handlingstiden på søknader om hjelpemidler per i gen gjennom målrettet arbeid med å bedre kapasite- dag vurderer jeg som tilfredsstillende. Ifølge Ar- ten og kvaliteten i ytelsesforvaltningen, og blant an- beids- og velferdsetatens interne retningslinjer skal net er det iverksatt en rekke tiltak for å redusere saks- 75 prosent av søknadene være avgjort innen 3 uker. I behandlingstidene. Som et resultat av dette blir en 2012 ble nærmere 90 prosent av sakene i dagliglivet større andel av sakene nå behandlet innen etatens og nærmere 80 prosent av sakene om tilrettelegging krav til normert tid1. I samme periode har etaten også på arbeidsplassen behandlet innen normtiden. arbeidet målrettet for å øke kvaliteten i ytelsesfor- Gjennomsnittlig behandlingstid for saker om valtningen. Det har vært viktig å finne en god balanse hjelpemidler i dagliglivet, som utgjør den klart stør- mellom kravene til kvalitet og kontroll i saksbehand- ste andelen av sakene, var i 2012 på 9 dager. Dette er en liten nedgang fra 2011. Jeg vurderer saksbehand- 1. Normert tid viser hvor stor andel av sakene det er fattet ved- tak i innen en gitt frist satt for hver enkelt ytelse. Etatens lingstiden på dette området som meget tilfredsstill- eget mål er at minst 75 prosent av sakene skal behandles ende. For saker som gjelder tilrettelegging av ar- innen den angitte fristen. Innst. 416 S – 2012–2013 15 lingen og kravene til effektiv produksjon. På enkelt- har fulgt utviklingen på ytelsesområdet tett de siste områder er saksbehandlingstiden fortsatt for lang eller årene, og har på bakgrunn av den positive resultat- varierende, noe som følges tett opp av departementet viklingen ikke sett det nødvendig å utforme egne i den løpende styringsdialogen med Arbeids- og vel- krav til saksbehandlingstid for de enkelte ytelsene ferdsdirektoratet. I tildelingsbrevet ber jeg direktora- som Arbeids- og velferdsetaten forvalter. I forbin- tet om tertialvis rapportering av saksbehandlings- delse med innføring av nytt saksbehandlingssystem i tiden for de mest sentrale ytelsene, antall saker til be- ytelsesforvaltningen, samt spesialisering av forvalt- handling og antall saker over ytre grense2. Videre er ningsenhetene, er det forventet at saksbehandlings- det formulert et generelt krav i tildelingsbrevet om at tidene vil kunne reduseres ytterligere etter hvert som etaten skal arbeide målrettet for å overholde etatens tiltakene settes i verk. interne krav til saksbehandlingstider. Departementet Jeg har på denne bakgrunn ikke planer om å fremme forslag om nye og forpliktende saksbehand- 2. Ytre grenser” er saker til behandling (restanser) som har lig- lingsfrister innen NAVs ytelsesforvaltning. get lenger enn direktoratets fastsatte grense. Grensen varie- rer mellom ytelsene. www.stortinget.no 07 Media – 07.no